coundrel.oldnorwegian.0.2.1.source-code.old-norwegian-dictionary.json Maven / Gradle / Ivy
Go to download
Show more of this group Show more artifacts with this name
Show all versions of oldnorwegian Show documentation
Show all versions of oldnorwegian Show documentation
Old Norwegian to Norwegian Dictionary for Kotlin / Java. From "Dictionary of the Old Norwegian Language".
[{"a":"-æri","b":"uten ordklasse","c":"-æri (af ár dvs. Aar) i hallæri."},{"a":"-æringr","b":"uten ordklasse","c":"-æringr (af ár dvs. Aare) i sexæringr, átt-æringr, teinæringr."},{"a":"-æsting","b":"uten ordklasse","c":"-æsting i taksæsting."},{"a":"-æta","b":"uten ordklasse","c":"-æta i mannæta."},{"a":"-æti","b":"uten ordklasse","c":"-æti i úæti."},{"a":"-bœr","b":"m","c":"stefnubýr eller -bœr, m. Gaard paa hvilken der holdes, pleier at holdes stefna 2(som det synes kun om Tingsteder paaØstlandet eller i det søndenfjeldske Norge).DN. I, 796. 860. II, 219. 296. 403. 456.619. 709. 724. 739. 762. 768. 770. 803.III, 134. 169. 171. 544. 710. 783. 797.866. 932. V, 148. 196. 286. 372. 435.445 fg. 505. X, 2214; Eids. 1, 333."},{"a":"-bœr","b":"m","c":"þingbýr eller -bœr, m. Gaard paa hvilkender holdes Ting. DN. I, 486."},{"a":"-byggi","b":"m","c":"-byggi, m. (G. -ggja) = -byggr; forekommerkun i Plur. Melbyggja (Gen.) DN. I,8314; Sparbyggja skipreiða DN. II,182 jvf Bolt. 1818; Robyggja skipreiðaBolt. 241; Robyggjalög DN. I, 5853.7142. IV, 636. Jvf. aptrbyggjar, fram-byggjar, dalbyggjar."},{"a":"-byggr","b":"m","c":"-byggr, m. Person som har sit Hiem paa eteller andet Sted, = búi; kun i Sammen-sætning: Bjarni Selbyggr (dvs. fra Selabú)DN. II, 2357; Melbyggir (fra Melr áTinni jvf DN. I, 3554) DN. I, 8231."},{"a":"-byggvi","b":"m","c":"-byggvi, m. = -byggi; Sparbyggvar OHm.10419 jvf 379."},{"a":"-dyri","b":"n","c":"-dyri, n. i anddyri."},{"a":"-dýri","b":"n","c":"-dýri, n. i bjarndýri, rauðdýri."},{"a":"-eln","b":"adj","c":"-eln, adj. i tvíeln, þrieln."},{"a":"-elningr","b":"m","c":"-elningr, m. i eggelningr."},{"a":"-endr","b":"adj","c":"-endr, adj. (af önd dvs. Aand) i íendr,örendr."},{"a":"-eyringr","b":"m","c":"-eyringr, m. i tolfeyringr, tvíeyringr."},{"a":"-firðingr","b":"m","c":"-firðingr, m. Mand som er fra, hørerhjemme i Fjord af en vis Beskaffenhed elleret vist Navn; innfirðingr Sturl. I, 16829;vestfirðingr Sturl. I, 3645; vatzfirðingrSturl. I, 7514; Steingrimsfirðingr Sturl.I, 38620; breiðfirðingr Isl. 2 (516)."},{"a":"-firzkr","b":"adj","c":"-firzkr, adj. fra en Fjord eller Fjorde afen vis Beskaffenhed, af et eller andetNavn; f. Ex. austfirzkr Eb. 36 (647);breiðfirzkr Fbr. 51; skagfirzkr Sturl. I,1694; vestfirzkr Mork. 7319."},{"a":"-flogi","b":"adj","c":"-flogi, adj. i dómflogi, fuðflogi."},{"a":"-gi","b":"uten ordklasse","c":"-gi (forstærket til ki efter s, f. Ex. einskis,mannskis se under eingi, manngi; ogefter t f. Ex. eitki, etki) Suffix (= ginse dette Ord) der tilføies 1) ubestemteeller relative Pronomina og Adverbier, og da har Betydningen: som helst (lat. cunque), f. Ex. aldrigi, eigi, eingi,hvargi, hvergi, nærgi, se disse Ord. 2) Nomina, Pronomina og Adverbiermed nægtende Betydning: a) hvor deri Sætningen ogsaa forekommer en an-den Nægtelse, f. Ex. nú sjá þeir flokkeigi miklugi minna, en þeir höfðusjalfir Heið. 29 (36017); ætlu vér, ateigi munu aðrir meirr eiga eptir sínumhlut at sjá, eðr öðrum muni stórugimeiri harma leitat en mér Heið. 35(3844); við hleifi mik seldo né við horn-igi Hm. 140 (139); b) uden at deri Sætningen forekommer nogen andenNægtelse; sýnist honum þvigit (dvs. þvigiat) vænni sínn kostr, ef hann verðrfundinn Fbr. 10321; konungr hafðiþá löngugi (dvs. ikke paa lang Tid) burt-reið framda Konr. 8120; ef þyrftag atmálungi (dvs. málum-gi) Hm. 66 (67);ulfgi (dvs. ulfr eigi) hefir ok vel Lok. 39; eftir andar uppriso Saulus es svámargt sagt ok sýnt í kröftom hansok kenningum, at halftki má óstyrkþór (dvs. vár) bera (dvs. eg at vor Skrøbe-lighed ikke kan fatte, bære Halvdelenderaf, = lat. post resurrectionem animæ(nl. Sauli dvs. efter hans Opstandelse fraden aandelige Død) capere nostra infir-mitas non valet, quanta in sacro elo-quio de Pauli virtutibus dicuntur)Heilag. I, 22820 (Gregor. Dialog. lib.3 c. 17); hví gegnir þat, er góðir mennlifa stundgi, (mods. stundum) í þessomheimi ok finnast trautt þeir, es monn-om megi duga í kenningum eþa í góþomdœmom (= lat. quidnam, qvæso te, esseexistimas, quod boni quique subtra-huntur, et qui vivere ad ædificationemmultorum poterant, aut penitus inven-iri nequeunt aut certe jam omnimodorarescunt Heilag. I, 23322 = Leif.12213 (Gregor. Dialog. lib. 3 c. 37);margr konungr er svági vel sem þúert mannaðr Mork. 8323; bifðist svágimjök þá, er í brjósti lá Ghe. 25; ekvið Þjóðrek þatki áttak Guðr. 3, 3;ef hann gerir þatki Homil. 1152. -Om Forekomsten, Anvendelsen og Betyd-ningen af -gi henvises desuden til Ar-tiklerne aldrigi, eigi, eingi, ekki, etki,hvargi, hvárgi, hvargis, hvarki, hvárki,hvárrgi, hvártki, hvegis, hvergi, hverrgi,hvertki, manngi, vættki, ævagi."},{"a":"-gin","b":"uten ordklasse","c":"-gin, Suffix, = gi, se dette Ord (jvf got. hun, lapp. gen, kv. kaan; se DGr. III,33 fg. 220; Bopp vergl. Gramm. II,212-214). Paa Grund af de tilsva-rende Former i andre Sprog maa ginansees for den oprindelige Form, hvoraf gi er opstaaet ved Bortkastelsen af n.Forekomsten af gin kan dog neppe paa-vises udenfor Forbindelsen aldrigin, somikke kan ansees for eller kaldes en senereForm, naar den forekommer Elucid.139 fg; Gul. 1222. 5. 2894; Hom. 2215.3615. 15523; ligesom i hvárgin DN. IV,28315; hvárginligr SE. II, 216; medensen Bortfalden af n i Enden af gi eranalogt med, at gin er den almindeligeForm i det gamle svenske Sprog, somogsaa ellers har beholdt n i Enden afOrd der, hvor det i det gamle norskeSprog er bortfaldet."},{"a":"-gjörð","b":"f","c":"undirgerð eller -gjörð, f. hvad der lægges under Sadelen, mellem denne og HestensRyg; undirgjörð söðuls var af hinubezta guðvefjarpelli Klm. 44016; Flov.1312."},{"a":"-hagr","b":"adj","c":"þjóðhagi eller -hagr, adj. særdeles kunst- færdig; þeir vóru vaskligir menn okþjóðhagir Sturl. II, 256; Mag. 1459."},{"a":"-ifli","b":"uten ordklasse","c":"-ifli forekommer som sidste Halvdel af sam-mensatte Ord, stundom i Formen yfli;hvorom se under innyfli."},{"a":"-ingr","b":"m","c":"-ingr, m. betegner som Afledningsendelseen Person, der har sit Hjem paa det Sted, som angives ved den foregaaendeDel af Ordet, f. Ex. Íslendingr, Fljóts-hlíðingr, Lindeimingr (DN. II, 226),innfirðingr."},{"a":"-ki","b":"uten ordklasse","c":"-ki se -gi."},{"a":"-kundr","b":"adj","c":"-kundr, adj. = kunnr, kunnigr; i troll-kundr; se K. Gislason i AnO. 1881S. 208."},{"a":"-kvæðr","b":"adj","c":"-kvæðr, adj. i dróttkvætt, samkvætt."},{"a":"-látr","b":"adj","c":"-látr, adj. forekommer jevnligen som densidste Halvdel af dermed sammensatteAdjektiver, der skulle betegne den Egen-skab hos en Person, at han i sit Ydre,sin Opførsel eller Adferd lader nogetsaadant komme tilsyne, som angives vedden første Halvdel, f. Ex. fálátr, lítil-látr, mikillátr."},{"a":"-loki","b":"m","c":"-loki, m. i dritloki."},{"a":"-mæltr","b":"adj","c":"-mæltr, adj. i lágmæltr, langmæltr, létt-mæltr, margmæltr, stuttmæltr."},{"a":"-máli","b":"adj","c":"-máli, adj. i úmáli."},{"a":"-máll","b":"adj","c":"-máll, adj. i einmáll, hjámáll."},{"a":"-megð","b":"f","c":"-megð f. se úmegð."},{"a":"-mel","b":"n","c":"stefjamál eller -mel, n. d. s.; er rétt atsetja kvæðit með svá mörgum stefja-melum, sem hann vill, ok er þat tíðastat hafa öll jafnlöng, en hvers stefja-mels skal stef upphaf ok niðrlag SE.I, 68614 fg jvf &vl 9 og 11."},{"a":"-menningr","b":"m","c":"-menningr, m. i almenningr, fermenningr,tvimenningr."},{"a":"-mennr","b":"adj","c":"-mennr, adj. i fjölmennr, margmennr."},{"a":"-móðr","b":"adj","c":"-móðr, adj. i sorgmóðr, þolinmóðr; jvfmóðr (m.)."},{"a":"-na","b":"uten ordklasse","c":"-na er en Partikel, som tilføies Enden afet andet Ord for derved at fremhævedette eller den deri liggende Betydning,f. Ex. hérna, þarna, svána, gærna, núna,hvilke Sammensætninger ere opførte somsæregne Ord hver paa sit Sted i Ord-bogen, til hvilke Artikler henvises forderes Vedkommende. Men desuden fore-kommer -na ogsaa tilføiet Pronomina ogVerber i deres forskjellige Kasus og Tem-pora, ja endogsaa til en i Sætningenforekommende Præposition, f. Ex. erþatna dvs. netop dette er Tilfælde, justsaaledes forholder det sig: postolinnmælti: hví er hann (nl. boginn) eigiupp bendr? leikarinn svaraði: eigi máþat (nl. vera) fyr því, at or dregrstaðinn allan or honum þá; postolinnsvaraði: er þatna Post. 45921; er Feimakom inn í hellinn, heilsuðu þau henniok spurðu, hvar K. systir hennar væri;hún svarar: gettu (dvs. get þú) þessnaFld. II, 14718; þá mælti Styrkárr:viltu selja kösunginn? búandi! hannsvarar: eigi þérna! þú mont vera Norð-maðr Mork. 12017 (Fm. VI, 4225); vartuá land upp? sagði Oddr; þat varna(= þat var satt Örv. 265; já Örv. 274)Fld. II, 17413 (Örv. 2630); þat hefi ekspurtna dvs. det har jeg just hørt, netopfaaet at vide Flat. I, 43329; þar hneitviðna Fm. III, 739."},{"a":"-nættr","b":"adj","c":"-nættr, adj. i einættr."},{"a":"-nefr","b":"adj","c":"-nefr, adj. i bjúgnefr, langnefr, mjónefr,rauðnefr; jvf nefjaðr."},{"a":"-nyrðingr","b":"m","c":"-nyrðingr, m. Vind som blæser fra Nord;i landnyrðingr, útnyrðingr."},{"a":"-orðr","b":"adj","c":"-orðr, adj. i fjölorðr, góðorðr, íllorðr,margorðr, skjótorðr, stórorðr."},{"a":"-reitinn","b":"adj","c":"-reitinn, adj. i málreitinn."},{"a":"-reki","b":"m","c":"-reki, m. i erendreki, hjarðreki, landreki,nautreki, sauðreki."},{"a":"-rétti","b":"n","c":"-rétti, n. i fullrétti, halfrétti, jafnrétti,vanrétti."},{"a":"-riða","b":"adj","c":"-riða, adj. i tröllriða."},{"a":"-riða","b":"f","c":"-riða, f. i kveldriða, myrkriða, tröllriða,túnriða."},{"a":"-riða","b":"f","c":"-riða, f. i þráðariða; jvf ríðanda ræxn?"},{"a":"-risa","b":"adj","c":"-risa, adj. i blóðrisa."},{"a":"-rœnn","b":"adj","c":"-rœnn, adj. i aldrœnn, einrœnn, fjall-rœnn, hérrœnn, norðrœnn, suðrœnn,austrœnn, vestrœnn."},{"a":"-sagning","b":"uten ordklasse","c":"-sagning i tilsagning."},{"a":"-seld","b":"f","c":"-seld, f. i matseld."},{"a":"-sendir","b":"m pl","c":"-sendir, m. pl. i Rauðsendir dvs. Mænd fra Rauðsandr. Sturl. II, 1971."},{"a":"-sessa","b":"f","c":"-sessa, f. betegner som anden Del af sam-mensatte Ord et Fartøi med saa mangeRum eller Sæder for Rorskarlene, somden første Del angiver, f. Ex. þréttan-sessa, tvitugsessa; se Gul. 3151. 4 fgg. Jvf.gsv. nu skiutær man skipi ut af lunnumfiæþærtiughre sæssu Østg. Bygd. 431."},{"a":"-seti","b":"m","c":"-seti, m. forekommer som sidste Del af de sammensatte Ord beðseti, dróttseti, há-seti, landseti, vetrseti."},{"a":"-sjá","b":"f","c":"-sjá, f. i ásjá, umsjá o. s. v."},{"a":"-sjáll","b":"uten ordklasse","c":"-sjáll i forsjáll, se dette Ord."},{"a":"-sjó","b":"f","c":"skuggsjá eller -sjó, f. Speil hvori man ser skuggi 2 (jvf got. skuggva; t. sachsen-spiegel, schwabenspiegel; sp. especulo,espejo som Navn paa den første Sam-ling af Alfons den vises Love; jvfspeculum historiale); mun hann þarfinna ok sjá í bókinni svá sem margarlíkneskjur eða allskyns smíði í skírriskuggsjá Kgs. 234; konungs skuggsjáKgs. 235; vatnker gört af skuggsjákvenna Stj. 31516; nú góði herra! sjáití skuggsjána Klm. 2177; þá leit Karla-magnús í skuggsjá landtjaldsins Klm.32428, jvf speculum landtjalds L. 20;í þeim (nl. heilögum ritningum) mámaðr líta sik sjalfan svá sem í nökk-urri skuggjó, hvílíkr hann sé Hom. 710."},{"a":"-skapr","b":"uten ordklasse","c":"-skapr, i bóndaskapr Bp. I, 5909."},{"a":"-skár","b":"adj","c":"-skár, adj. forekommer kun som sidste Del af flere sammensatte Ord, saasom: folk-skár, herskár, níðskár, orðskár, upp-skár; jvf Herv. 36220."},{"a":"-skjalf","b":"uten ordklasse","c":"-skjalf, i hliðskjalf, valaskjalf = ags. scylf,scylfi, scelfi? Se S. Bugge i Tidsskr. f. Philol. og Pædag. VIII, 44."},{"a":"-skoti","b":"uten ordklasse","c":"-skoti i andskoti."},{"a":"-skræmiligr","b":"uten ordklasse","c":"-skræmiligr i afskræmiligr."},{"a":"-sögull","b":"uten ordklasse","c":"-sögull, i sannsögull."},{"a":"-spilda","b":"f","c":"-spilda, f. i flagspilda."},{"a":"-spónn","b":"m","c":"silfrspánn eller -spónn, m. Sølvske. DN.I, 43215. II, 468 (36510); silfrspónn meðlangt skapt DN. II, 627 (46910). IV,16920; þrír silfrspœnir DN. IV, 2338.46719. XI, 9324. 26; Kalfsk. 31b15; silfr-spænir þrír ok tuttugu Bp. I, 87430;piltr hefir silfrspón í hœgri hönd Post.5046."},{"a":"-stafa","b":"uten ordklasse","c":"-stafa i samstafa."},{"a":"-stark","b":"uten ordklasse","c":"-stark, se ofstark, n."},{"a":"-steggi","b":"uten ordklasse","c":"-steggi i andarsteggi"},{"a":"-stó","b":"f","c":"-stó, f. Sted? i eldstó; jvf nattsto hos Aasen 754a."},{"a":"-stœðiligr","b":"adj","c":"-stœðiligr, adj. i gagnstœðiligr."},{"a":"-stœðligr","b":"adj","c":"-stœðligr, adj. i gagnstœðligr."},{"a":"-stœðr","b":"adj","c":"-stœðr, adj. i hagstœðr, hugstœðr."},{"a":"-stofnan","b":"f","c":"-stofnan, f. i ráðastofnan."},{"a":"-stoli","b":"uten ordklasse","c":"-stoli, i hamstoli."},{"a":"-stolinn","b":"uten ordklasse","c":"-stolinn, i hamstolinn, vitstolinn. Jvf.máttstolinn Fornsv. Legend. III, 49129."},{"a":"-stopi","b":"m","c":"-stopi, m. i ofstopi."},{"a":"-stýra","b":"f","c":"-stýra, f. i bústýra."},{"a":"-sýnd","b":"uten ordklasse","c":"-sýnd i ásýndar, tilsýndar."},{"a":"-sýni","b":"f","c":"-sýni, f. i sannsýni, skamsýni."},{"a":"-synningr","b":"uten ordklasse","c":"-synningr, i landsynningr, útsynningr."},{"a":"-tálmi","b":"m","c":"-tálmi, m. i farartálmi."},{"a":"-teiti","b":"adj","c":"-teiti, adj. i einteiti."},{"a":"-togi","b":"m","c":"-togi, m. forekommer i hertogi, leiðtogi."},{"a":"-toskr","b":"m","c":"-toskr, m. i Ratatoskr Grimn. 32 (se NFkv. S. 82b Anm.)."},{"a":"-tugu","b":"num card","c":"sextigi, -tugu, num. card. sexti, tredsinds- tyve; sex merker ok sextigi merkerDN. IV, 3999; næri um sextigi ár DN.I, 28711; næri fyrir sextigi vetrum DN.I, 28717; um þær sextigi markar pen-inga DN. XI, 7027."},{"a":"-tveggi","b":"uten ordklasse","c":"-tveggi, i annartveggi, hvártveggi."},{"a":"-úð","b":"uten ordklasse","c":"-úð = -hugð."},{"a":"-uggr","b":"uten ordklasse","c":"-uggr i öruggr."},{"a":"-und","b":"f","c":"-und, f. i öfund."},{"a":"-unning","b":"uten ordklasse","c":"-unning, fe eiðunning."},{"a":"-væpni","b":"n","c":"-væpni, n. i alvæpni."},{"a":"-verðr","b":"adj","c":"-verðr, adj. sammensættes med Adv. innan,útan, austan o. desl. for at danne Ad-jektiver, der betegne mod hvilken Kantnoget vender eller strækker sig."},{"a":"-veri","b":"uten ordklasse","c":"-veri, eller det dertil svarende Nom. Plur.-verjar betegner som den sidste Del afsammensatte Ord (f. Ex. skipverjar, Róm-verjar, Víkverjar) Mænd som indehavenoget, have et Sted eller en Egn i sinBesiddelse som sammes Indbyggere, jvfG. d. d. Spr. 781 n."},{"a":"-verskr","b":"adj","c":"-verskr, adj. i Rómverskr, Víkverskr o.desl."},{"a":"-vetna","b":"adv","c":"-vetna, adv. hænges i Enden af Pronom.hvat (hvet) og Adv. hvar i Betydningen: som helst og synes være en forkortetForm af Gen. Plur. med bestemt Artikkelvættanna (af vættr); jvf ekki vettannaDidr. 29932."},{"a":"-vetr","b":"adj","c":"-vetr, adj. i tvívetr, þrívetr."},{"a":"-viði","b":"n","c":"-viði, n. i smáviði."},{"a":"-viðri","b":"n","c":"-viðri, n. i farviðri, ofviðri, hafviðri, heið-viðri, landviðri, vátviðri."},{"a":"-virða","b":"f","c":"-virða, f. i svívirða, vanvirða."},{"a":"-ýðgi","b":"f","c":"-ýðgi, f. Substantivers Endelse svarer til -úðigr i Adjektiver."},{"a":"-yrðast","b":"v r","c":"-yrðast, v. r. i skattyrðast."},{"a":"-yrði","b":"n","c":"-yrði, n. i fáyrði, stóryrði o. s. v."},{"a":"-þingi","b":"n","c":"-þingi, n. i alþingi."},{"a":"-þýða","b":"f","c":"-þýða, f. i alþýða."},{"a":"-þykki","b":"uten ordklasse","c":"-þykki, i samþykki, sundrþykki."},{"a":"= þat","b":"uten ordklasse","c":"þet, = þat, 1) som Pronomen: þet visstuþeir fyrir sannyndi DN. X, 8914; þetsama samþykkti G. DN. X, 9012. 2) som Conj. = at, t. dass: heyrðu þeirþess getit, þet - DN. X, 8919; gékkoptnefndr O. tolfr mannæ svøre - pethann var - DN. X, 9017."},{"a":"á","b":"f","c":"á, f. (G. ár, N, Pl. ár & áir) Aa, Elv.Grg. I, 123; Landsl. I, 45, 48; Eg.39; Hb. 106; at ósi skal á stemmaSE. I, 288; stemma heldr í bekkinumen í ánni DN. III, 752; áin helga(Navnet paa en Aa i Skaane) OH.16331. 1648; hertoganum Waldemarifyrir sunnan á í Jutlandi DN. III,6116. Ordet (= got. ahva, ght. ahaGraff I, 110 Jvf. ach Schmeller I, 16 fg;au Schmeller I, 2; ohe Schmeller I,40; mht. ahe Mhd. Wb. I, 13 b. nt.aa, au Berghaus I, 1139 fg; Jahrb. desVereins für niederd. Sprachforschung1879 S. 12310), der svarer til lat. aqua,bruges i de germaniske Sprog altid omflydende Vand, Elv eller Flod, forekom-mer jevnligen som sidste Del af sammen-satte Elvenavne, f. Ex. eitrá (dvs. denkolde Aa, jvf eitrkaldr SE. I, 42) SE.I, 205; et Navn, som bæres af flerenorske Elve (se H. Strøms Beskrivelseover Søndmøre II, 139. 149) og svarertil Elvenavnet Etran, Ätran i Halland,ligesom denne Elv i to latinske BreveDN. IX, 81 (897. 10), 82 (10033. 35) kaldesaqua Ether, Ethre, idet á her synes at væregjengivet med det latinske Ord aqua (jvf aqua dicta Albia (Lappenberg Hamburg.Urkunden Nr. 28612. 29212) = Albia flumen(Ad. Brem. Gesta Hamaburg. eccl. lib. 3,c. 26). - Som Stedsnavn eller Navnpaa Jordeiendom forekommer Ordet delsi Sing., f. Ex. DN. I, 35910, men isæri Plur., da det i det mindste ofte beteg-ner et Sted, som ligger mellem tvendeAaer ved deres Sammenløb = ámót,f. Ex. DN. II, 267; DN. III, 151. 463.469 fg; DN. IV, 93. 178; EJb. 1226."},{"a":"á","b":"f","c":"á, f. (G. ár, N. Pl. ár) Hunfaar, = ær.Fsk. 6317; jvf slagá."},{"a":"a","b":"nægtende Verbalsuffix","c":"a, nægtende Verbalsuffix; era úmakligtat - Mork. 529; svá esa þat undarligt,þótt - Heilag. I, 22530; máttia sofnafur hræzlo Heilag. I, 22313; muna hannvín drekka Homil. 115; þá verðra ho-num gagn at ljósi kenninga Homil.1428; era hlums vant Fm. VII, 19;era hera at borgnara Fm. VII, 116."},{"a":"á","b":"præp","c":"á, præp. svarer til þaa (dvs. upp á, sedette), da det (= nht. an, eng. on, got.ana) betegner en Væren ovenpaa ellerKommen hen paa noget og saaledes for-holder sig til í paa samme Maade som af til ur, eller til af paa samme Maadesom í til ur. Den angiver 1) Stedeta) hvorpaa noget er eller sker, m. Dat.f. Ex. á landi, vatni dvs. til Lands, til Vands. DN. II, 257; er fátt á bókumsagt Post. 84212; jvf Elucid. 714; leikaá velli Heilag. I, 28621; þá lá prestrá ströndu Heilag. II, 18023; vera áhimni Heilag. I, 2439; vera á bátiFld. II, 25311; bera góðan ávöxt ásér Heilag. I, 28630; binda hey á hestNj. 47 (741); dúnklæði á hest dvs.saa mange dunfyldte Sengklæder, som kunde føres paa en Hest Sturl. II, 924;á öðrum löndum Homil. 9330; og saale- des med Stedsnavne, saavel Landes ogLandskabers eller Egnes, som Gaardesog lignende Navne, i hvilken Forbin-delse dog bruges í lige saa vel som á;f. Ex. sú borg stendr á Italia í Róma-ríki Heilag. I, 36526. Som mange Gaards- navne ere dannede af eller hentede fraOrd, der betegner det Steds naturligeBeskaffenhed, paa eller ved hvilket Gaar-den ligger, saaledes forbindes á meddeslige Ord eller Navne ikke alene i Til-fælde, hvor der er Tale om, at nogetder er eller sker, men det tjener endogligesom andre Præpositioner f. Ex. at, í,undir, austan, sunnan, til, forbundet medet saadant Ord, at danne selve Gaards-navnet, f. Ex. á litlum bœ er heitirá Kalfskinni OH. 7611, hvoraf igjen følger, at der oftere forekommer Udtryk som:roá til bœjar er heitir á SæheimrauðuHeilag. II, 18023; kom á þann bœ erá Eyri heitr Bp. I, 62127; om Udtryk- kene ofan á e-t, á e-t upp, se underofan, upp; b) hvorpaa noget ved detsBevægelse kommer, m. Akk. f. Ex. faraá Finnmörk Flat. I, 4237; stíga á bátEg. 32 (6531): kasta á glœðr reykelsiHeilag. I, 4356; rennr fram á torgHeilag. I, 6821; engill minnti Josefat flýja á Egiptaland Hb. 3419; komá Eyjarsanda Sturl. I, 23428; þeir fóruá land at skemta sér Fld. II, 24415;gengu þeir á skip Heilag. II, 2515;féll ek á ána Heilag. II, 2826; absol. leitaði ráðs, hvert á skyldi snúa Sturl.II, 1226; komast á fœtr Nj. 59 (922).Hertil maa ogsaa henføres: lét ekki ásik finna at- Nj. 75; sýndi á sik mikitgaman Fm. X, 329 (jvf slá e-u á sik,slær e-u á e-n) men forskjelligt fra: fann lítt á honum, hvárt honum þóttivel eðr illa Eb. 15; þú skalt öngvafáleika á þér sýna Nj. 7. 2) Gjernin- gen a) hvormed nogen er sysselsat, m. Dat.: falla á sínum verkum Eg. 86;vera á bœnum Heilag. I, 25315; takae-n á orku, á stuld Eids. 2, 9; Hak.Ív. 24113; afla sér fjár á holmgöngumEg. 67; taka e-n á rás Flat. II, 8620;komast undan á flótta, hlaupi Eg. 4;Hkr. 3417. b) som man vil foretage sig, m. Akk.: ganga á fang við e-n; faraá fund e-s, á veiðar, á sund; bregðae-m á eintal Fm. VI, 11; leiða e-n áeinmæli Nj. 6. 3) Retningen hvori noget gaar, m. Akk. á tvær hliðar, áymsar hliðar, gefa á tvær hendr, áaðra hönd e-m, á hæl eller hæli, gékkveðr á land (jfr. veðr var á af suðri);á breidd, lengd (breiðan, langan) Fm.VIII, 416; úvitandi á hvern hann stefndiStj. 60727; ogsaa saaledes, at der ikkejust behøver at være Tale om nogenvirkelig Bevægelse, men derved kun ud-trykkes Opmærksomhedens eller TankensRetning mod noget (med Udgangspunktetpaa det Sted, hvor den Talende er elleri Tanken har hensat sig, jvf heyra, sjáe-t til e-s staðar, se under til 2): þeirsá boða mikinn inn á fjórðinn Nj. 124;sem vér snerim annan veg á eyna Herv.2094; fénaðr gékk þar á land upp (dvs.oppe paa Land) Flat. I, 5454; til sætraá fjall upp (dvs. oppe paa Fjeldet) Gul.84; eru víða fjallbygðir upp á mörkinaEg. 14; gerðust dunur miklar út áeyna (dvs. ude paa Øen) Herv. 21116;sitja á miðjan bekk Nj. 50. Om Tan-kens Henvendelse paa noget som Maaletfor ens Bestræbelser bruges ogsaa Ud-trykket vera á e-s skaða Mar. 75323;Stj. 192. 4) Maaden, hvorpaa nogetsker, m. Akk.; m. Subst. leið, lund, vegr;hafði klæðabúnað á forneskju Fris.38137; mæla á allar tungur Heilag. I,2439; þat köllum vér á norrœnu kyn-dilmessu Mar. 2048. 5) Tiden, naarnoget sker, m. Dat. á gamals, tvitugsaldri; þá var hann á átta ári inssjaunda tigar Sturl. I, 37617; á nökkurritíð gerði N. för sína til Jorsala Heilag.II, 2913; jvf 2928; á dögum Hákonarhins ríka Eg. 89; jvf Heilag. I, 2535;á 5ta ári ok 20 míns virðuliga herra&c. DN. VIII, 259; á hinum átta vetriþangatkomu heilags Mauri var klaustritalgert Heilag. I, 66927; á nökkurum, ein-um tíma Post. 912. 32; á því ári Bp. I, 6794;m. Dat. Plur., hvor der er Tale om Tider,paa hvilke noget gjentager sig, pleier atforegaa (jvf um 12 b): á öptnum dvs.om Aftnerne Hitd. 23; m. Akk. á hvernhelgan dag er þeir ero í úhlýðni DN.II, 95; mátti hann ok eigi fœzlu neytanema á aptantíma Heilag. II, 3488;at nóni á laugardaginn Sturl. I, 23428;ef nökkurr gengr á daginn (dvs. om Dagen)Heilag. I, 5228 (jvf II, 9); á laugar-daginn næsta eptir hlaupársmesso DN.VIII, 1943; á morgin; krossmessa ávárit (jvf Magnúsm. um várit Eids.2, 8); Landsl. 7, 10; m. Akk. Plur. (som Dat. Plur.) verðr ekki svefnsamtá nætrnar Nj. 133; standa þar yfirvötn á vetrinn, en á várin er ísa ley-sir. Eg. 84 (2115); aldri á mína dagaHitd. 8. 6) Tidsrummet, henigjennemhvilket noget foregaar eller udstrækkersig, m. Akk.; líðr á langa föstu, æfi e-s,náttina Flat. II, 4128; Fm. VII, 171;er leið á daginn Fld. II, 24426; talaðihann allan daginn ok allt á nóttina tilmiðrar nætr Post. 2544. 17) Afstandeni Rum eller Tid, m. Dat. á hinni þriðjumílu frá Róma (dvs. i en Afstand af 3Mile fra Rom) Post. 12428, jvf 1252;svoro, at þeir heyrðu á sjau náttum idag (dvs. for 7 Dage siden) DN. VIII,19413. 8) Tidsrummet inden hvis Udløbnoget sker, m. Dat. var hann á fámdögum alheill Heilag. II, 16313; á fjor-tán nóttum enum næstum Grg. II, 144;á einum missarum, þrim árum Flat.I, 14813. 15; á viku fresti Flat. II, 33114;er nökkurr sá -, er meira hafí á degivaxit en við brœðr OH. 2024. 9) denved et tilføiet Ordenstal betegnede høiereEnhed, inden hvis Omfang et Tal erat finde, m. Dat. var Egill á níunda tigi (dvs. ældre end 80, men yngre end 90 Aar) Eg. 89; jvf Sturl. I, 3255,37620; konungr hafði þá á öðru hun-draði skipa (dvs. flere end 100, men færreend 200 Skibe) Fm. X, 126, jvf Sturl.I, 2279. 32214. 27. 32923. 3644; kom þarsaman á þriðja hundraði manna Sturl.I, 39028, jvf II, 6127; þeir sátu báðirí S. hríðfastir á fjórða tigi mannaSturl. I, 38735, jvf 39512. 10) Gjen-standen, som er bebyrdet med eller under-given noget, m. Dat. engi sök er áErlingi um þat mál Fm. IV, 259; eigamál, rétt á e-m (dvs. Tiltale til, Sagmed, Ret til Bøder hos en) Nj. 71. 11) Gjenstanden, som noget gaar ud over,m. Akk. bera (sök) á e-n, bera fé á e-n,telja á e-n, leita á e-n, vinna á e-n,kaupa gæzlu á kú, Grg. I, 12927; kjósafeigð á e-n SE. I, 120; kalla, líta,skora á e-n. 12) hvad der lider Over-last, bebyrdes eller krænkes ved en Hand-ling, m. Akk. ganga, leita á e-t; sá ergengr á sætt eða vegr á veittar trygðirGrág. 40526, jvf Gul. 32, Heið. 33. 13) Gjenstanden eller Personen, hvorpaader hviler eller hvortil der knytter sigen vis Ret, en Forpligtelse eller et An-svar, m. Dat. þræll á baugs helgi ásér ef- Gul. 198; eiga, taka rétt á sérGul. 186, 200; Nj. 71; eiga rétt, eyri&c. á konu, ambátt, þræli Gul. 197 fg;202; á engi maðr rétt á því Gul. 195;eigi á konungr (sök) á því (dvs. Tiltaletil nogen for den Sags Skyld) Gul.204. 209, jvf 211; Fm. IV, 258; sekjastá gerð Grg. I, 11216; eigi er sök áErlingi (dvs. der paahviler ikke E. nogetAnsvar) um þetta mál Fm. IV, 259. 14) Tilstanden, Stillingen, Forholdet,hvori noget er eller kommer, m. Dat.á laun, launungu á lífi, vera á valdí e-s,á vist, á kosti e-s, hafa í griði meðsér Gul. 197. m. Akk. ganga á mála,ganga, koma á vald e-s, koma á griðGrg. I, 151; verða á veg fyrir e-mHeilag. I, 6824; koma á stefnu DN.VIII, 2715. 15) Gjenstand, ved hvisHjælp eller Anvendelse man opnaar ellerudretter noget, m. Dat. dró han mikinnauð á smíð sínni Post. 22316; með féþví er þeir taka - á verkum sínumElucid. 15612 fg; taka fé á konum tilsaurlífis (dvs. Kvinder som de overgivetil Utugt) Heilag. I, 43515; tóku þeirþat (fé) at röngu eða á sökum Elucid.15619 fg; sælast á fátœkum Heilag. I,68213; kvezt þar vánda menn á matala er þeir voru Fm. XI, 370; vildi eigialast á öðrum (dvs. at andre skulde fødeham) svá at hann ynni ekki til Post.25119. 16) hvad man sætter i Pant foreller paa Spil (veð) ved noget; m. Akk.flytr (dvs. beretter) á sína sál (dvs. idet hanved sin Sjæls Salighed indestaar derfor)Thom. 43523; þótt hann hafði haftlögligt vald &c., hafði hann á sítt lífeigi verit svá djarfr at kjósa &c. Thom.3137; skyldi ek halda hann upp tilríkis á mítt líf ok limar Thom. 31234;þeirri þrælkan sem þeir voru þvin-gaðir með upp á þeirra sáluháskaThom. 27520. 17) hvad man paaberaa-ber som tjenende a) til Bestyrkelse af etUdsagn, m. Akk. ek játaði á vígslu mínaok prestdóm ok mína kristiliga trúDN. VIII, 50 (S. 7412 jvf 756. 16); eigifyrr en þú játar oss á þín sannyndiat segja hana (dvs. sýnina) engum manniThom. 3951; vér vitum þat sannyndivera á eið várn DN. I, 313; segir áeið sínn at - DN. VIII, 63. b) Begrun-delse af et Bud eller Forbud, m. Akk. bjóðum vér upp á hlýðni, prestvígsluyðra o. dsl. DN. VIII, 16. 76; Thom.19924, 4271; jvf í krapti hlýðninnar,undir háska vígslunnar Thom. 3481. 18) Gjenstanden, med Hensyn til hvil-ken noget finder Sted, hvortil en Virk-somhed eller Egenskab er indskrænket,m. Dat. kunna á skíðum Fm. VIII,120; hafa metnað á e-u Flat. I, 11120;verða einn á sínu máli Heilag. I, 2533hafa elsku á e-m Fm. IX, 242; eigavald á e-m Nj. 6; rjúfa sætt á e-mNj. 69; hefna meingerðar á e-m Flat.I, 471; m. Akk. á alla atgerfi var hannumfram alla jafnaldra sína Hkr. 7194;þá er hann skorti vetr á tvítugan (dvs.da han manglede en Vinter paa at være20 Aar gammel) Sturl. I, 3517; hagr ájarn, tré Gisl. 18; Bp. II, 146; hagrá hendr Harð. 1; dökkr, jarpr á hár,Nj. 25; sáttr á e-t Flat. I, 28320; frœði-maðr á kvæði Fm. VI, 391; meistariá þá list sem á allar aðrar Heilag. I,12725 fg; vísdómr á mannligar bóklistirPost. 2507; nefna e-n á nafn (lat. pernomen) Heilag. I, 19812. 19) Gjenstan-den, som noget tilhører, idet Præp. ásaaledes benyttes til Omskrivning af Ge-nitiv; m. Dat. snýr upp á sér maganumRidd. 117; hann rétti á sér fingrnadvs. sine Fingre, Bp. I, 62830; leggr hanní fótinn á honum Vem. 2841; koma útfœtrnir á Vídförli Mag. 3012; nefit ásteðjanum Jomsv. 7317; hafði knýtt halasaman á öllum nautum Dropl. 29; hannbatt saman halana á hverjum tveimrStj. 41237 fg; mældi hann grundvöllhúsgjörðarinnar með aurfalnum á spjótisínu Flat. I, 439. 20) uden noget føl-gende af Præpositionen afhængigt Ord,idet a) Præp. dels staar absolut, saa atGjenstanden maa underforstaaes ellersuppleres af Sammenhængen, eller og-saa ved Præpositionen er udtrykt, atnoget er, kommer tilstede, f. Ex. bera,koma, leggja, vera, verða á. b) eller der efter á tilføies en anden Præp. med et deraf hængende Ord, der ligesaa gjernekunde have været forbundet umiddelbartmed á, f. Ex. legg ek þat á við þik(= þat á þik) Nj. 6."},{"a":"áauki","b":"m","c":"áauki, m. Tilvæxt, Afkastning, Udbytte, =ávöxtr. Heilag. II, 4082. 4211. 6. 6524;á. dauðs fjár JKr. 55 (3813)."},{"a":"áaustr","b":"m","c":"áaustr, m. nærgaaende Tale (jvf ausae-m í auga upp); hvárt þetta er san-nendi eðr áaustr vándra manna Æf.85 b89."},{"a":"ábarning","b":"f","c":"ábarning, f. 1) Slag, = bardagi 1, Sturl. II,20723; 2) = bardagi 2, Lidelse, Plage;á úvinarins (dvs. paaført af Djævelen,lat. impugnatio) Heilag. II, 496 jvf51211. 55915. 63612; ábarningar heyrnar,máls ok sýnar, dvs. Fristelser, for hvilkeHørelsen, Mælet, Synet tjene til Middel.Heilag. II, 6692."},{"a":"ábati","b":"m","c":"ábati, m. Overskud, Udbytte Fm. XI, 441."},{"a":"abbadís","b":"f","c":"abbadís, f. (Dat. -i, N. Pl. -ar) Abbedisse,lat. abbatissa. Frost. 13, 15; Bp. I,60; Stat. 281; DN. III, 35; V, 987."},{"a":"abbadisustofa","b":"f","c":"abbadisustofa, f. Abbedissens Stue (jvfábótastofa); a. í Nunnuklaustri í OsloDN. V, 985."},{"a":"abbast","b":"v r","c":"abbast, v. r. (að) bryde sig ind paa en medfiendtlig Hu eller Adferd (jvf ama);abbast við e-n Fm. VII, 166; Post.17835; spurði, hví hon abbaðist upp áarfasátuna (som hun havde slaaet ogbandet) Nj. 125."},{"a":"abbati","b":"m","c":"abbati, m. Abbed, lat. abbas (almindeli-gere: ábóti) Leif. 9631. 10024; Heilag.II, 452."},{"a":"abbendi","b":"uten ordklasse","c":"abbendi (for afbendi), s. Stoltvang, =lat. tenesmus (afbendi er þegar mannifinnzt sér vera sífellt mál at gangaþarfinda sínna en lítit eitt verðr ágengtefter Svein Pálsson i Isl. Lærdómslista félagsrit IX, 185) Hm. 138."},{"a":"abbragð","b":"uten ordklasse","c":"abbragð, abburðr &c. for afbragð, afburðr &c."},{"a":"abburðarmaðr","b":"m","c":"abburðarmaðr, m. se afburðarmaðr."},{"a":"abburðr","b":"uten ordklasse","c":"abbragð, abburðr &c. for afbragð, afburðr &c."},{"a":"áberging","b":"f","c":"áberging, f. Smagen paa, Smag. Barl. 72."},{"a":"ábersemi","b":"f","c":"ábersemi, f. Tilbøielighed til at gjøre no-gen Beskyldninger. Hom. 12232."},{"a":"áblásinn","b":"adj","c":"áblásinn, adj. (eg. Part. Præt. af blása á)= lat. inspiratus; bók guðliga áblásinHom. 238."},{"a":"áblásning","b":"f","c":"áblásning, f. 1) Paablæsen; dœma kykvaok dauða ok allan heiminn með eldsáblásning Post. 31235. 2) Aspiration iUdtalen SE. II, 70. 86. 88. 3) Inspi-ration, = áblástr 2; á. heilags andaFm. X, 371."},{"a":"ablástarfreistni","b":"f","c":"ablástarfreistni, f. onde Indskydelser, hvor-ved et Menneske fristes; smiðbelgir hans(ero) áblástarfreistni Elucid. 1363."},{"a":"áblástr","b":"m","c":"áblástr, m. 1) Blæsen paa noget; nærþótti falla fyrir honum ok hans áblæstrifjöldi manns, Fm. X, 210; 2) Inspira-tion, Indskydelse af Tanke eller Forsæt;fúss af áblæstri heilags anda Flat. I,51211; af djöfulsins áblæstri Flat. II,39133; fyrir áblástr saurlífis Post. 32223."},{"a":"ábœli","b":"n","c":"ábœli, n. Gaard, Jord, som en bebor,hvorpaa han har sin Husholdning. Rb.29; især om Gaard som Presten har til Beboelse: Stat. 264; DN. IV, 525;Kalfsk. 41a."},{"a":"ábœtr","b":"f pl","c":"ábœtr, f. pl. (G. ábóta). 1) hvad der udkræ- ves til at afhjælpe Manglerne ved enTing; þar er honom þótti ábóta vant(dvs. at det ikke var, som det burde) umkristnihaldit, Fm. IV, 144 (jvf dogávanr); ábœtr jarðar dvs. hvad der iJordebytte gives til Mellemlag med denringere Jord for at opveie den bedresVærði. DN. IV, 121. 2) = yfirgjöf,ámunsaurar (se min Afh. i ChristianiaVidenskabsselsk. Forh. 1880 Nr. 16C. 6 fg) gaf - H. fornæmdom Olaf íábœtha 1 mark gulz ok 7 alnæ nærsthí stadhfæsnigh firi sama jordhæbythæDN. IX, 40718."},{"a":"ábótadœmi","b":"n","c":"ábótadœmi, n. 1) Abbedværdighed. Bp. I,84024. 2) hvad der er undergivet enAbbeds Styrelse. Mar. 115730."},{"a":"ábótafrændi","b":"m","c":"ábótafrændi, m. Abbeds Slægtning; somØgenavn Mk. 8217."},{"a":"ábótakosning","b":"f","c":"ábótakosning, f. Valg af Abbed. Æf. 2641;Mar. 49714."},{"a":"ábótaligr","b":"adj","c":"ábótaligr, adj. som tilhører en Abbed,Mar. 19725."},{"a":"ábótastofa","b":"f","c":"ábótastofa, f. Abbedens Stue (jvf abba-disustofa); (á Möðruvöllum): Sturl. II,22634."},{"a":"ábóti","b":"m","c":"ábóti, m. Abbed, = abbati Bp. I, 84023;Sturl. II, 22625; DN. I, 2402. 1452. 2303."},{"a":"ábreiða","b":"f","c":"ábreiða, f. hvad man breder over sig,Sengedække, Aaklæde. Stj. 304; El. 75 D5."},{"a":"ábreizl","b":"n","c":"ábreizl, n. d. s. Str. 5; DN. II, 147. III,94; El. 757; Mar. 1174."},{"a":"ábreizla","b":"f","c":"ábreizla, f. d. s. Leif. 19614."},{"a":"ábrot","b":"n","c":"ábrot, n. for afbrot (jvf ábrýði for afbrýði).Bolt. 139 o. fl. St. Ogsaa: obrot."},{"a":"ábrúðigr","b":"adj","c":"ábrúðigr, adj. skinsyg, jaloux (jvf afbrýða)Str. 5. 75."},{"a":"ábrýði","b":"n","c":"ábrýði, n. Skinsyge, = afbrýði. Fris. 5716.(Hkr. 7315)."},{"a":"ábúð","b":"f","c":"ábúð, f. 1) Beboelse, = ábúnaðr. Barl. 27;DN. V, 28626; ábúð heimilar tekju enlandskyld lóð Landsl. 7, 1; skal þingathverfa í þá kvísl óðol sem lotin erobæði at boðom ok at ábúð Gul. 282;þá óðlast hann leigu en hinn ábúðGul. 283. 2) Bosted, = ábœli. Mk.85; ábúð prestsins EJb. 169. 315. 317.41819. 3) Beboerens, Leilendingens For-pligtelse med Hensyn til Jordens for-svarlige Brug og Husenes tilbørlige Ved-ligeholdelse; ef umboðsmaðr konungsbyggir jarðír hans - þá skal þat hal-dast eptir þeirri ábúd ok landskyldsem leiguliði fær vitni til. - njótiarfi hins dauða vátta sínna, at land-skyld er lokin, ok svá um alla ábúðjarðar. - sveri arfi - at eigi standiábúð jarðar eptir eðr landskyld Jb.208. 210; vér höfum bygt þeima manni- eptir þeirri landskyld ok ábúð semvárir umboðsmenn gera rád fyrir. DN.II, 26; skal ek ok hafa áseto á -meðan ek orkar ábúðena ok halda uppejördenne DN. II, 731; meðan hann or-kar ábúð ok landskyld uppi at haldaDN. III, 156; skyldi hann svara allriábúð ok öllum húsum leigufœrum uppihalda Mk. 87: skulo þeir allri ábúðuppi halda á sínum kosti ok at hússé þá eigi verri, er þeir skiljast viðrMk. 85; væri ábúðin betri gjörð en skildvar, þá - DN. V, 28627. 4) = ábúða-fall? DN. IX, 31924. 5) ? EJb. 42020."},{"a":"ábúða","b":"v","c":"ábúða, v. (að) foretage Istandsættelse; kir-kjan geti eigi látit um sik ábúða DN.II, 449. Jvf. DN. IX, 32217."},{"a":"ábúðafall","b":"n","c":"ábúðafall, n. Besidderens Forsømmelse af Pligten at holde sin Gaard i forsvarlig Stand, = ábúðarfall. DN. II, 213.IX, 31911. 14."},{"a":"ábúðarfall","b":"n","c":"ábúðarfall, n. d. s. DN. II, 183."},{"a":"ábúðarmaðr","b":"m","c":"ábúðarmaðr, m. Beboer. Stj. 368."},{"a":"ábúðarskylda","b":"f","c":"ábúðarskylda, f. = ábúð 3. Jb. 211."},{"a":"ábúnaðr","b":"uten ordklasse","c":"ábúnaðr, Beboelse, = ábúð 1. Mk. 115."},{"a":"áburðarkona","b":"f","c":"áburðarkona, f. = áburðarsöm kona Þ.hræð. 18."},{"a":"áburðarmaðr","b":"m","c":"áburðarmaðr, m. = áburðarsamrmaðr Fsk.72; Fm. VII, 357; OHm. 6; Eb. 40.E. var á. mikill, ok því var han kallaðrE. prúði Þ. hræð. 30; farið eigi meðlangmæli í bœn yðvarri sem áburðar-menn biðjask fyrir þeir, er sénir viljaverða löngum á bœn sínni Homil. 19526.Ordet har i Haandskrifterne let kunnet forvexles med abburðarmaðr Didr. 245jvf &vl = afburðarmaðr, og er vist- nok oftere blevet forvexlet dermed."},{"a":"áburðarmikill","b":"adj","c":"áburðarmikill, adj. = áburðarsamr Flat.II, 22733."},{"a":"áburðarsamligr","b":"adj","c":"áburðarsamligr, adj. saadan at derved vises áburðr 4; áburðarsamligr met-naðr Kgs. 9615."},{"a":"áburðarsamr","b":"adj","c":"áburðarsamr, adj. tilbøielig, vant til saa- dan Optræden hvorved man giver ellertilvender sig Anseelse blandt sine Om- givelser (jvf berast mikit á). Kgs. 92.96.; Fsk. 152."},{"a":"áburðr","b":"m","c":"áburðr, m. 1) at der, hvad der lægges eller bæres paa noget; á eða smyrsl tillækidóma Bp. II, 180. 2) Anklage, Be-skyldning (jvf bera e-t á e-n). Mar. II,3720; Grett. 200, 203; Bp. I, 704, 717. 3) Angreb (jvf bera vápn á e-n) Gisl.65. 4) saadan Optræden, hvorved mankan eller vil give sig Anseelse (jvfáburðarsamr, áburðarmikill)."},{"a":"áburðsklæði","b":"n pl","c":"áburðsklæði, n. pl. Stadsklæder, prægtigeKlæder. Bær. 9322."},{"a":"ábygð","b":"f","c":"ábygð f. = ábúð 1) Beboelse af et Sted (e-s); á. ennar iðri eyðimerkrinnar.Variant til bygð Heilag. II, 36413 iCod. Am. 234 fol. efter Prof. Ungers Meddelelse."},{"a":"ábýr","b":"m","c":"ábýr, m. (G. ábjár) Gaard (býr) som ligger ved Aa (á); som Stedsnavn: EJb. 215. 33.226. 634 Ábjárgren EJb. 2114."},{"a":"ábyrgð","b":"f","c":"ábyrgð, f. Ansvar for Feil, som findes, eller for Skade, som kan opstaa, med Ansvar forbunden Omsorg Sturl. I, 22424;vera or ábyrgð guðs dvs. i den Stillingat Gud ikke har noget Ansvar for en, Hb. 323; vera or ábyrgð um e-t dvs. væreansvarsfri for en Sag, Fm. IV, 26615;vera með mikilli ábyrgð dvs. være en vanskelig, farlig Sag, Fm. VI, 350. 377jvf Heilag. I, 4391; e-t er í ábyrgðumvið mik dvs. Ansvaret for en Sag hviler paa mig, Gul. 87, jvf Heilag. I, 43827;ef þú skalt nú deyja, þá er þér því betrasem þú átt færrum ábyrgðum at svaraSturl. II, 1303; lögðust þau ábyrgðirsaman dvs. det Ægteskab stiftedes, Bær.10325; fela e-m ábyrgð (máls) á hendidvs. paabyrde en Ansvaret gjøre en an- svarlig for noget, Gul. 5721; Fm. IV, 19516;halda ábyrgð á = ábyrgjast, Gul. 57;hafa mikit í ábyrgð dvs. resikere meget, Fm. X, 357."},{"a":"ábyrgðarfullr","b":"adj","c":"ábyrgðarfullr, adj. forbunden med Ansvar,som paadrager meget Ansvar. Heilag.I, 44212."},{"a":"ábyrgðarhlutr","b":"m","c":"ábyrgðarhlutr, m. Ting, hvormed Ansvarer forbundet. Band. 18; Heilag. II, 8117."},{"a":"ábyrgðarlaust","b":"adv","c":"ábyrgðarlaust. adv. uden derved at paa-drage sig Ansvar, Heilag. I, 48331."},{"a":"ábyrgðarlítill","b":"adj","c":"ábyrgðarlítill, adj. forbunden med ringeAnsvar eller Fare. Flat. I, 404."},{"a":"ábyrgðarmaðr","b":"m","c":"ábyrgðarmaðr, m. ved Skrivfejl for áburð-armaðr Leif. 1595 (Matth. 6, 5)."},{"a":"ábyrgðarráð","b":"n","c":"ábyrgðarráð, n. ansvarsfuldt Foretagende. Post. 72928."},{"a":"ábyrgja","b":"f","c":"ábyrgja, f. = ábyrgð; halda ábyrgju e-udvs. være ansvarlig, bære Ansvar, Resiko for noget, f. Ex. skipi, se Grg. II, 6910. 14624:þessa heims ábyrgjur Heilag. I, 38013."},{"a":"ábyrgja","b":"v","c":"ábyrgja, v. (gð), gjøre en ansvarlig fornoget (e-m e-t). Landsl. 7, 31; DN. X,1709; Gul. 698; a. á hendi e-m d. s. Heilag. II, 2095. ábyrgjast, v. r. væreansvarlig, staa til Ansvar for noget, Gul.823; Fm. VI, 928. 3617. IV, 83."},{"a":"ábyrgr","b":"adj","c":"ábyrgr, adj. saadan at man derfor er an- svarlig; hafa e-t ábyrgt, = ábyrgjaste-t Frost. 14, 28."},{"a":"ábyrgsla","b":"f","c":"ábyrgsla, f. = ábyrgð. DN. VI, 303."},{"a":"aðal","b":"n","c":"aðal, n. Natur, Væsen, Beskaffenhed (jvfeðli) Lok. 23. Som første Del afsammensatte Ord fremhæver aðal det vedden sidste Del betegnede, som det væsent-lige, der i Betydenhed overgaar alt andetaf samme Slags. Saa i Stedsnavnene:Aðalbýr EJb. 223; Aðaldalr EJb. 68;Aðaleiðangr EJb. 23."},{"a":"aðalakkeri","b":"n","c":"aðalakkeri, n. det største Anker, til hvilketman maa sætte sin Lid, naar Uveiretsynes for stærkt, til at de andre kunneholde Fartøjet. Fm. X, 136; Bp. I,756."},{"a":"Aðalból","b":"n","c":"Aðalból, n. Hovedgaard, Gaard som Eierenselv bebor. Hrafnk. 45; Grag. 4153."},{"a":"aðalborinn","b":"adj","c":"aðalborinn, adj. ægtefødt, = arfborinn,eðli borinn (jvf óðalborinn). Eg. 9."},{"a":"aðalbygð","b":"f","c":"aðalbygð, f. Hovedbygd, anseligste ellerbedst befolkede Del af en Eng eller etLand. DN. VI, 238."},{"a":"aðalfestr","b":"f","c":"aðalfestr, f. feilagtigt for alaðsfestr Nj.145 (24024) jvf K. Gislason i An O.1881 S. 224 fg, idet nemlig aðal veden Omsætning af ð og l er forvexletmed alað (af Verbet ala), ligesom det af alað dannede eldi er forvexlet med eðli."},{"a":"aðalfylking","b":"f","c":"aðalfylking, f. Hoveddelen (Centrum) af den i Slagorden opstillede Hær, mods.fylkingar armr. OH. 21437."},{"a":"aðalhaf","b":"n","c":"aðalhaf n. det aabne Hav i Modsætningtil det langs Kysterne liggende eller afLande indesluttede. Fm. IV, 177."},{"a":"aðalhenda","b":"f","c":"aðalhenda, f. = aðalhending; hin minniaðalhenða kaldes et vist Versemaal. SE.I, 634."},{"a":"aðalhending","b":"f","c":"aðalhending, f. Helrim, at to Stavelser isamme Verslinje have samme Vokal,med samme Konsonant efter, men for-skjellig Konsonant foran Vokalen, mods.skothending. SE. I, 598. 654. II, 82."},{"a":"aðaliga","b":"adv","c":"aðaliga, adv. ret, egentlig, tilfulde, fuldtud; sem þeir komu aðaliga fram áfjörðinn Grett. 18316; tóku aðaliga atilma grösin Konr. 7112; á dauðr Post.3114; a. kurteiss Konr. 5258."},{"a":"aðalkelda","b":"f","c":"aðalkelda, f. Hovedkilde, fortrinlig Kilde.Klm. 42231."},{"a":"aðalkirkja","b":"f","c":"aðalkirkja, f. den egentlige Kirke, mods.forkirkja. Sturl. I, 24627."},{"a":"aðalmerki","b":"n","c":"aðalmerki, n. Hovedbanner, HovedfanePr. 177."},{"a":"aðalritning","b":"f","c":"aðalritning, f. Hovedskrift, Skrift som erdet fornemste, fortrinligste i sit Slags.Kgs. 4."},{"a":"aðalskáli","b":"m","c":"aðalskáli, m. den egentlige Skaale, mods.forskáli, forhús. Eb. 43."},{"a":"aðaltré","b":"n","c":"aðaltré, n. Stammen af et Træ, modsatkvistir. OHm. 6."},{"a":"aðaltröll","b":"n","c":"aðaltröll, n. fuldstændigt tröll, mods. half-tröll, blendingr. Fld. III, 179."},{"a":"aðaltuft","b":"f","c":"aðaltuft, f. Tomt paa hvilken Hovedbyg-ningen staar eller har staaet. Eids. I, 11."},{"a":"aðaltulkr","b":"m","c":"aðaltulkr, m. den tulkr, som er den bedste,gjør mest Nytte. Bp. I, 4454."},{"a":"aðaltunglkoma","b":"f","c":"aðaltunglkoma, f. den første, fornemsteNymaane. Stj. 278 &vl 9."},{"a":"áðan","b":"adv","c":"áðan, adv. 1) før, = áðr 1, Sig. 3, 11;löngu áðan Gisl. 29. 2) nys, nylig.Frost. 13, 1; Fbr. 88; Flat. I, 365.403. 471. 553."},{"a":"aðild","b":"f","c":"aðild, f. Ret eller Pligt til som aðili atoptræde i en Sag; aðild vígsakar eptirHrafn Bp. I, 675; eptir víg Arnkelsvoru konur til erfðar ok aðildar Eb. 38."},{"a":"aðildarmaðr","b":"m","c":"aðildarmaðr, m. = aðili. Sturl. II, 21021.25536."},{"a":"aðili","b":"m","c":"aðili, m. (N. Pl. aðilar Bp. I, 6763; Nj.132 (20716); men ogsaa aðilja Grg. I,4710. 10926. 14719. 17012; Dat. & Akk.Sing. aðilja Grg. I, 475. 12712). Hoved-manden i en Retssag, hvem det isærpaaligger eller tilkommer at fremme den;aðili sakar, máls Grg. I, 147; Fbr. 44;aðili at sök Grg. I, 109. Jvf. sakar-aðili, sóknaraðili, varnaraðili."},{"a":"adj","b":"uten ordklasse","c":"dumbr, adj. = dumbi; dumbir ok daufirHeilag. II, 1286; gaf hann dumbummál, en daufum heyrn Heilag. I, 28319;jvf Klm. 47015; Barl. 1715. 12232. 1442;dumb kvikindi Barl. 13814; Alex. 16623;dumbar höfuðskepnur Homil. 582;dumbr stafr (dvs. Bogstav) SE. II, 7413."},{"a":"áðr","b":"adv","c":"áðr, adv. (compar.), 1) tidligere, før; takihann tvenn gjöld áðr en í biskupsgarð falli Frost. 2, 4311; alllítill munrmun vera, at nú sé lægra í hornum enáðr (var) SE. I, 15613; Birkibeinar höfðutekit hann litlu áðr Fm. VIII, 13020. 2) førend, = áðr en: kölluðu allir áðrhöggnir væri: heyr þú &c. Heilag. I,36732; dóu margir áðr þeir kœmi tilfyrirheitsjarðar Elucid. 15716; en áðrhann géngi í einsetu tók hann sóttHeilag. I, 24932; áðr M. kœmi eigi mið-leiðis, þá kenndi - Heilag. I, 62129;sá er fyrir veit alla hluti áðr verðiHeilag. I, 32023; fór sagan fyrir í hvertþorp áðr hann kœmi sjalfr Heilag. I,25925; áðr þessi kvennaflokkr fór ibrott - þá féll - Heilag. I, 3761;þeir komu þar árdegis áðr menn voruuppstaðnir Sturl. II, 2418; er barni verðalestir áðr þat er 16 vetra gamalt, þá- Grg. II, 226; áðr þeir géngu frá,gerðu þeir mikinn grjóthaug Stj. 36411. 3) tilforn, fordum, i gamle Dage; Alivar áðr öflgastr manna Hyndl. 14. 4) allerede; ek hefi áðr ráðit bruðlaupmítt Nj. 2 (144); ek má vel eta eplit,því at ek em eigi at sekari - þar semek em áðr í fullri reiði guðs Kgs. 1145jvf 11416. 20. 5) indtil, indtil at; varþá eigi langt áðr bygðin tók viðr Eg.46 (902); þat var svipstund áðr stofanbrann Eg. 46 (9323). 6) i andet Til-fælde, ellers, i Forbindelsen sem áðr dvs.ligefuldt, desuagtet: ek vilda nú reynaafl þítt ok stóð ek viðr sem fastast,en þú settir fram (ferjuna) sem áðrFld. II, 11226; fékk (Ólafr) þaðan (dvs.af Noregi) þá eina spurn at úfriðsam-ligt mundi þangat at fara -; hannhafði einráðit at fara með liði sínusem áðr Flat. II, 32632 (jvf OH. 2006);hun bað hann þat eigi gera, en hanntekr hana sem áðr Fld. I, 231."},{"a":"ádreifing","b":"f","c":"ádreifing, f. Besprengen, Bestænken mednoget (e-s) Stj. 7819; Post. 88720."},{"a":"áðrnefndr","b":"adj","c":"áðrnefndr, adj. førnævnt, = ánefndr, fyrr-nefndr. DN. I, 24112. II. 15419; Bp.I, 81332. 87220."},{"a":"ádrykkja","b":"f","c":"ádrykkja, f. Handlingen at drikke en til (drekkja á e-n); sitja fyrir ádrykkju e-sdvs. sidde ligeoverfor en, som drikker hamtil, Fm. VI, 391. 439; Bp. I, 19; Eg. 48."},{"a":"ádrykkr","b":"m","c":"ádrykkr m. Søstyrtning, = áfall, (jvfdrekkr á) Kgs. 537; Bard. 167."},{"a":"æ","b":"adv","c":"æ, adv. 1) altid, = ey 1, ei 1; þat erkallat ey eða æ er aldri þrýtr SE. II,366; Hjörv. 6; Hom. 14616. 18933; æ okæ dvs. uafladeligen, Fm. VII, 270; Klm.18118; Mar. 5409; Heilag. I, 1736. II,5869; æ med Komp.: hlutr ykkarr feðgamun æ því verri, er deildir várar standalengr Eg. 86 (22022); Stj. 40. 69; æ foransem tjener til at forstærke Udtrykket saa-ledes at derved betegnes, at Forholdet ersaa nøie overensstemmende med dets Be-tegnelse som muligt: æ sem fyrst dvs.saasnart som muligt, Stj. 22132; DN. II,44915; æ sem tíðast dvs. saa tidt sommuligt, Klm. 240; vóru menn greiddirtil at taka þá æ (dvs. just, efterhaanden)sem þeir kœmi inn Klm. 2028; æ foran et spørgende Pronomen eller pronominaltAdverbium tjener til saaledes at forstærkeUdtrykket, at derved tilkjendegives at alleTing eller Tilfælde tages med i Bereg-ningen: allt vaxit sem fellr, æ hversoþat til kæmr EJb. 18725; hvat er þér,Atli! æ, Buðla son Guðr. 3, 1. 2) i hvilket som helst Tilfælde, hvorledes detsaa end gaar; æ verðr þú at leysa vápnherra míns Didr. 14323; ef þann mannfinn ek er þat sverð berr, þá verðumvið æ nökkot við at talast Didr. 15412;æ mun ek þora nú at sjá vápn á lopti,þó at ek mega lítit vinna með þeimat svá búnu Alex. 2. 3) ikke, = eigi,ægi (jvf aldri = aldrigi). Vafþr. 36;Hom. 313."},{"a":"æ","b":"Interjection","c":"æ, Interjektion som udtrykker Beklagelse; æ er veinan SE. II, 50 jvf Jómsv. 764."},{"a":"æð","b":"f","c":"æð, f. Aare, = æðr; af sannri lífs æðBarl. 8410; sumar æðer Barl. 724 (jvfvazæðer 721)."},{"a":"æðablóð","b":"n","c":"æðablóð, n. Blod som rinder i Aarerne; maðrinn hefir í sér líkindi fjögurrahöfuðskepna, ok má þat marka á æða-blóði Anal.2 20233."},{"a":"æðarblóð","b":"n","c":"æðarblóð, n. d. s.; taka e-m æðarblóð dvs.aarelade en, Bp. I, 644."},{"a":"æðarfugl","b":"m","c":"æðarfugl, m. Edderfugl, = æðr. Fld. I, 485."},{"a":"æðr","b":"f","c":"æðr, f. (G. æðar, Dat. & Akk. æði, N. Pl. æðar) Aare. a) Blodaare; er blóð hansvar allt ór æðum runnit - Fld. I,4261; vindr náði þá smám ok smámat renna í æðarnar Alex. 2332; æðr súer pulsus heitir Alex. 16132; Rafn tókhenni æðablóð í hendi, í æði þeirri,er hann kallaði þjótandi Bp. I, 64414.b) Vandaare; skipaði guð grundvöllujarðar með tilsogligum æðrum, at fljót-andi vötn mætti fremja úaflátliga boðitembætti Kgs. 13730; Stj. 15; Barl. 16511."},{"a":"æðr","b":"f","c":"æðr, f. (G. æðar, N. Pl. æðar) = æðar-fugl. SE. II, 489; Fld. I, 485 &vl;Grág. 50720."},{"a":"æðra","b":"f","c":"æðra, f. Frygt, Betænkelighed, Mangel paa Frimodighed; höldum svá fram búandahernum, at þeir megi eigi á oss finnaæðro OH 21425; Heilag. I, 447; mælaæðru = mæla æðruorð Nj. 130 (2001);þú munt úsigr fá, hvárt sem þú hættirá æðru eðr dul Gyð. 448 jvf 10714."},{"a":"æðrast","b":"v r","c":"æðrast, v. r. (að) finde eller føle Betænke- ligheder ved noget, saa at man derved af-holdes fra at befatte sig dermed; ef véræðromk nú nökkut, er helzt skolumvera forstjórar liðs várs - OH. 21411;Baglar réðust at um uppgönguna, okvarð þat drjúgara, at þeir æðruðustFm. VIII, 37617; æðrast í e-u OH. 1618;æðrast med Inf. Fm. II, 101."},{"a":"æðruorð","b":"n","c":"æðruorð, n. Ord som røber Frygt, Æng- stelse; þikkir reynt, ef engi þeirra mæliræðruorð þegar þeir sjá banann opinnfyrir sér Flat. I, 19733 jvf Fm. XI,148."},{"a":"æfa","b":"adv","c":"æfa, adv. 1) nogensinde. Ghe. 39 (jvf æ,got. aiv DGr. III, 30. 51) se hvaðan æfaunder hvaðan. 2) aldrig, = æfagi.Hm. 28; Skírn. 26; Völ. 39. 3) ikke. Vsp. 3; Gísl. 332."},{"a":"æfagi","b":"adv","c":"æfagi, adv. aldrig. Hým. 31; Hm. 201."},{"a":"æfar","b":"adv","c":"æfar, adv. = afar; æfar vel Flat. III, 401;æfar íllt Klm. 4048. 529; æfar reiðrRidd. 1644; eigi æfar langt Didr. 165."},{"a":"æfi","b":"f","c":"æfi, f. (G. æfi & æfar) 1) Liv, Levetid; ásíðasta vetri konungs æfar Landsl. 2,12; um æfi Ólafs ens helga konungsOH. 310; hafði verit í hernaði hinnfyrra hlut æfi sínnar Vatsd. 1 (37); vilek at þú segir okkr frá æfi þínni hvatþar hefir um liðit Flat. I, 13415; þáer upp leið á æfi gyðinga Pr. 8213; atöndurðri æfi Abrahams Pr. 7124; fullraf æfi ok ellidögum Stj. 19027; lauksvá hans æfi Pr. 15625; kveðja e-n fráæfi dvs. lade en tage af Dage, Flat. I,29727. 2) Tid, Tidsalder; kennimanns-skapr hófst í inni fornu æfi, síðan Aaronvar biskup kallaðr yfir gyðingum -;í inni nýju æfi var fyrstr í biskups-veldi Jakob postoli Pr. 106; sú fyrriæfi = hin forna æfi, Hom. 18828; allaæfi dvs. altid, Pr. 10913; DN. III, 34(S. 3734). 35 (S. 3923); aldr ok um æfid. s. DN. III, 35 (S. 4038); um aldr okæfi d. s. DN. III, 35 (S. 3915); langaæfi OH. 6829. 319; Post. 14213; jvf járn-æfi, úæfi. 3) = æfisaga; hann ritaðisvá sem hann sjalfr segir æfi Noregskonunga OH. 111; Stj. 63014; Vatsd. 9(1732); Mar. 6222."},{"a":"æfidagr","b":"m","c":"æfidagr, m. Levedag; sjá upprisa varprófuð með sannindum ok öllum lífs-mörkum ok með löngum tíma eptir-komandi æfidaga Heilag. I, 5255."},{"a":"æfiliga","b":"adv","c":"æfiliga, adv. evindeligen, til evig Tid, =æfinliga. Stj. 20933. 43119."},{"a":"æfiligr","b":"adj","c":"æfiligr, adj. evigvarende. Stj. 11536."},{"a":"æfilok","b":"n pl","c":"æfilok, n. pl. Livsende, Afslutning af ensLivsløb. Alex. 366; þau vóru æfilokhans at - Fm. V, 181; Nj. 160; atþví sem æfilok hans urðo, þá starfaðihann meirr af nauðsynjom í jarðligrisýslo en af fýst sínni, en es nálgaðiskandlát hans, þá - Heilag. I, 24331 (Leif.13727)."},{"a":"æfin","b":"uten ordklasse","c":"æfin og æfins (jvf got. aiveins) sættes foranSubstantiver og Adjektiver med Betyd-ning af æfinligr, æfinliga."},{"a":"æfinleikr","b":"m","c":"æfinleikr, m. Evighed. Leif. 19730."},{"a":"æfinlengð","b":"f","c":"æfinlengð, f. Levetids Længde; þat semaf æfinlengð ok ellidómi hinna fyrrimanna finnst skrifat Stj. 6536."},{"a":"æfinliga","b":"adv","c":"æfinliga, adv. = æfiliga, æverðliga. Stj.641; DN. I, 8. 174; Landsl. 2, 3."},{"a":"æfinligr","b":"adj","c":"æfinligr, adj. stedsevarende. Flat. I, 1284;Stj. 46. 279; Fm. X, 114."},{"a":"æfinrúnar","b":"f pl","c":"æfinrúnar, f. pl. Runer som ere stedseva- rende eller angaar hele Menneskets Leve- tid? æfinrúnar ok aldrrúnar Ríg. 40."},{"a":"æfinsáttr","b":"adj","c":"æfinsáttr, adj. forligt for stedse, med urokke-ligt Forlig; aldrsáttr ok æfinsáttr DN.I, 200."},{"a":"æfinsborg","b":"f","c":"æfinsborg, f. = lat. manens civitas Hebr.13, 14; enga höfu vér hér æfinsborg,heldr leitu vér hinnar er úkomin erHeilag. I, 4543."},{"a":"æfinsdagar","b":"m pl","c":"æfinsdagar, m. pl. Evighedens Dage; umaldr ok æfinsdaga DN. V, 533."},{"a":"æfinsskipti","b":"n","c":"æfinsskipti, n. Deling der skal have stedse- varende Gyldighed; skiptr til æfisskiptisDN. II, 444. IV, 334."},{"a":"æfinsvist","b":"f","c":"æfinsvist, f. stedsevarende Ophold; þá erheimili þítt fyrir höndum, er við þértekr til æfinsvistar Heilag. I, 45035;vel þér til æfinsvistar eilifa fóstrjörðHeilag. II, 44818."},{"a":"æfintrygðir","b":"f pl","c":"æfintrygðir, f. pl. trygðir som skulle være af urokkelig Bestandighed; aldrtrygðirok æfintrygðir Grág. 4066 (Ísl. s. II,49123)."},{"a":"æfintýr","b":"n","c":"æfintýr, n. (fr. aventure, mnl. âventûre,mht. âventiure Mhd. Wb. I, 67 fg) 1) hvad et Menneske oplever, hvad der hæn-des det i Livet, Livshændelser; þeir vissueigi sítt eptirkomanda æfintýr dvs. sin tilkommende Skjæbne, Stj. 717; réð hannokkra drauma eptir þí sem hvárs okk-ars auðna ok æfintýr gékk síðan Stj.20013. 2) Begivenhed, hvad der er, an- tages eller udgives for at være skeet. Pr.38116; þessi Jonithus sá fyrir nökkurþau tíðindi ok æfintýr, er löngu síðarrkómu fram Stj. 6437; sagði henni mörgæfintýr þau sem útanlands höfðu gerztFlat. I, 5073. 3) Gjerning, = athöfn;fékk ek henni eigi síðr önnur æfintýr,at hón ynni mér Heilag. II, 6292. 4) Fortælling om virkelige eller opdigtede Be- givenheder. Flat. I, 3532. II, 22621; Post.4916. 70719; Heilag. II, 9528. 5) hvad nogen har sagt, siger, har at sige; munek frétta þik at hváru eins æfintýrs,þess er í guðspjallinu er skrifat Heilag.II, 52416; hvé nær sem brœðr kómu atfrétta hann eptir um æfintýr Heilag.II, 5683."},{"a":"æfintýrr","b":"m","c":"æfintýrr, m. = æfintýr 2. Flat. I, 20731.II, 13613; Klm. 55118."},{"a":"æfinvist","b":"f","c":"æfinvist, f. = æfinsvist; buðu allir (hon-um) sínn kost ok klaustr til eiginligraræfinvistar Heilag. II, 46016."},{"a":"æfisaga","b":"f","c":"æfisaga, f. Levnetsbeskrivelse; segja sínaæfisögu Flat. I, 13417; Mar. 6226."},{"a":"æfr","b":"adj","c":"æfr, adj. se œfr; jvf NFkv. 421a."},{"a":"áeggja","b":"v","c":"áeggja v. (að) 1) tilskynde (mods. afeggja,se eggja á under eggja); eigi áeggjarhon (heilög skript) ok eigi afeggjarhun, at nökkorr prestr syngi hverndag messu Thom. 3311; áeggja þeirhonum - at hann gefi - Thom. 9718. 2) paatrænge en noget, for at han skal faa det (e-m e-t); áeggjandi mínum vitum- ymisligar sjónhverfingar Heilag. II,37012; kemr hann ok áeggjar sömuhjalp sem fyrr Heilag. I, 6848; allt ateinu at hann áeggi þeim - vel at geraThom. 16414 jvf 19022."},{"a":"áeggjan","b":"f","c":"áeggjan, f. Tilskyndelse, = eggjan, ateggjanFm. IV, 161; Barl. 46."},{"a":"áeggjanargrein","b":"f","c":"áeggjanargrein, f. Maade, Middel, somanvendes for derved at tilskynde, over-tale en til noget. Heilag. II, 823."},{"a":"áeggjanaróp","b":"n","c":"áeggjanaróp, n. Raab, hvorved man søgerat drive en frem, tilskynde ham til noget.Heilag. II, 9814."},{"a":"áeggjari","b":"m","c":"áeggjari, m. Person, som tilskynder en tilnoget (e-s); áeggjari allra glœpa Mar.90510 jvf, 110728."},{"a":"ægir","b":"m","c":"ægir, m. 1) Havet; sér hón upp komajörð ór ægi Rig. 40; sól gengr í ægiAlex. 67; Flat. II, 434; ægis sandr Stj.21129. 2) Havjætten (Havguden); ægisdœttr dvs. Bølgerne, SE. I, 324; Hund.1, 26."},{"a":"ægisandr","b":"m","c":"ægisandr, m. Havsanden, = ægis sandr.Barl. 2620; Pr. 7516; Stj. 18325."},{"a":"æja","b":"v","c":"æja, v. (áði) hvile med sine Heste og der-under lade dem græsse. Grág. 4323 fgg;Heið. 33; med tilføiet Dat.: hrossumsínum Bp. I, 86; hestum sínum Vatsd.35 (3730); hesti sínum Flat. II, 1614;jvf Mar. 398; Laxd. 84 (235)."},{"a":"ælífliga","b":"adv","c":"ælífliga, adv. = æfinliga, æverðliga. Hirð-skrá 1; DN. I, 8."},{"a":"ælífr","b":"adj","c":"ælífr, adj. evig; ælíf lög dvs. Naturens Lov,mods. Guds- eller Mose-Lov. Elucid.11721."},{"a":"æligr","b":"adj","c":"æligr, adj. ringe, ussel; drápu allt þatsem var afleitt eða ælegt, hrumt eðaherfiligt Stj. 45631; munt þú þá minn-ast, hvat ek hefi nú talat ok veita mérmiskunn þínni æligri ambátt Stj. 48411;Hom. 1917."},{"a":"ænta","b":"uten ordklasse","c":"ænta, se œnta."},{"a":"ær","b":"f","c":"ær, f. (Dat. & Akk. á, N. Pl. ær, Dat. Pl. ám) Hunfaar. Gul. 149; Grg. II, 193.195; Bp. I, 334; Jómsv. 764; Grág. 231.23618."},{"a":"æra","b":"f","c":"æra, f. Ære. NL. II, 46915; sœmd okæra Pr. 40415; DN. VIII, 118; heiðrok æra DN. VII, 89."},{"a":"æra","b":"v","c":"æra, v. (rð) ære, hædre; æra ok sœmaDN. VIII, 117 (1321)."},{"a":"æra","b":"v","c":"æra, v. (rð) frugtbargjøre; upers. því veldrár, at ærir akr búmanna spakra SE.II, 21610 jvf ært."},{"a":"æra","b":"v","c":"æra, v. (rð) ro (af ár dvs. Aare); æra verðrmeð árum undir dolga fundi SE. II,216; fig. æra undan e-m dvs. vige for enog saaledes undvige Sammenstød med ham: Hkr. 75034 (Mork. 23414); Sturl.I, 55 jvf &vl. 4; gengr inn til valdsherra Alexander páfi, er ávint mun æraum söxin bæði af ofbeldi Rómverja okþeim stormi, er standa mun norðanaf Anglia Thom. 30135."},{"a":"ærendi","b":"n","c":"ærendi, n. se erendi."},{"a":"ærgin","b":"s","c":"ærgin, s. er en Fornorskning af gael.airidhean, Flertal af airidh, n. Sæter;til auðnaselja nökkurra þeirra er heitaÁsgríms ærgin Flat. II, 51125; se S.Bugge i AnO. 1875 S. 241 jvf An-derson Orkneyinga s. S. 187."},{"a":"æriligr","b":"adj","c":"æriligr, adj. hæderlig, = ærligr; æriligrmaðr DN. IV, 141; ærilig frú DN. VII, 89."},{"a":"æring","b":"f","c":"æring, f. Ære. Leif. 19814."},{"a":"ærliga","b":"adv","c":"ærliga, adv. hæderligen; taka ærliga viðe-m Fm. VIII, 203 &vl"},{"a":"ærligr","b":"adj","c":"ærligr, adj. hæderlig, anselig; æ. slektNS. V, 133; ærligr maðr DN. III, 493."},{"a":"ærr","b":"adj","c":"ærr, adj. af en vis Beskaffenhed med Hen- syn til Aarets Grøde; sagði sem sattvar at hallæri mikit var norðr í landit,en oss er sagt, at hér sé vel ært Flat. II, 2282; þá var ært ílla í landi Nj. 6."},{"a":"ærr","b":"n","c":"ærr, n. Ar, = örr. OHm. 109 (Hom. 15612)."},{"a":"ærtog","b":"f","c":"ærtog, f. Tredjedelen af eyrir saavel i Vægt som Penge, = ertog, œrtog, örtog.Gul. 227 fg. 232. 234 fg; at, eptir att-ærtoga (dvs. átta ærtoga) smœri, til att-ærtoga smœrs DN. III, 141. V, 61. 69;at tíu ærtoga salti DN. II, 119, jvf 160(135)."},{"a":"ærtogr","b":"m","c":"ærtogr, m. d. s. Frost. 6, 6."},{"a":"ærulauss","b":"adj","c":"ærulauss, adj. æreløs, uærlig. Grett. 19428."},{"a":"æruligr","b":"adj","c":"æruligr, adj. = ærligr; æ. líf Frump. CVI14."},{"a":"æs","b":"f","c":"æs, f. Hul i Kanten for Traaden hvormedman syr. SE. I, 346."},{"a":"æsta","b":"v","c":"æsta, v. (st) begjære; æsta e-n e-s dvs. be-gjære noget af en, Hamd. 25; Gul. 81;æsta e-m e-s dvs. begjære noget for en, Heilag. I, 55010; Post. 5019; Homil. 5320;þeir gleymdu at æsta sér guð undan-kvámu dvs. de forsømte at udbede sig Frelse af Gud, Heilag. I, 54927; æstu gud gjafarvið sik Post. 1406."},{"a":"ætíð","b":"adv","c":"ætíð, adv. altid. Kgs.* 307; Magn. 46417;fann Þorgils at hann vill ætíð ríðaseinna Frs. 1707."},{"a":"ætla","b":"v","c":"ætla, v. (að) 1) forestille sig noget i Tan- kerne, tænke sig; ætlom vér hve fegnirvér monom verða Homil. 5218; muntuþat ætla mega, at alt man svá farasem Njáll hefir sagt Nj. 76 (11220); þatmá eigi ætla (dvs. derpaa kan man ikke tænke) meðan hundrinn lifir Nj. 72 (1075);hann sagði henni ok í trúnaði af ferðþeirra Bjarnar ok erendum ok spyrr,hvat hón ætlaði, hversu Svía konungrmundi taka því máli Fm. IV, 13822;trautt kann ek at ætla, hversu rassinnmundi sveitaz ok erfitt hafa orðit íþessi ferð Ljósv. 1913. 2) beregne; eigi komtú fyrr en ek ætlaða Ljósv. 1910; hann gékk til kistu einnar ok laukupp ok ætlaði sér byrði af gulli okgóðum klæðum Klm. 236; er þat eng-um manni bleyði, at hann ætli hóffyrir sér ok sínum mönnum Fm. X, 349;sýndist öllum, at guð hefði nær ætlat,hvat hann mundi bera mega Bp. I,13919. 3) overveie, betænke; eigi ætlalærisveinar Krists lengi fyrir, hvat þeirskulu tala í augliti ríkismanna Heilag.II, 23130. 4) mene, holde for; ek ætla,at ek muni eigi þurfa - Flat. II, 6322;ef ek á svá mikit vald á þér sem ekætla Nj. 6 (1014); þat hafða ek ætlat,at þessi kumpánn mínn skyldi nærrkoma Þóru Skagadóttur Flat. I, 1995;nú var eigi þat, at þú - ætlaðir, athann mundi vera svá mikill ættleri,at - Eg. 86 (21930); ætlaði hón, atværi mundi hundr eða köttr Bp. I,33629; ætla ek (dvs. det er min Mening),at þú skalt hafa 2 hluti Flat. II, 18123;ætla ek, at hann hafi siglt vestr tilEnglands Eg. 17 (3217). 5) anse, agte; ætla þú eigi mik ambátt þína sem ein-hverja af dœtrum eða blótkonum BilialStj. 42829; Heli ætlaði hana vínóða Stj. 42823; tóku margir meinsamir menn atætla munkinn eptir sér (dvs. at bedømme Munken efter som de selv vare) Heilag. II, 52217. 6) have noget i Sinde; kvezthafa ætlat ferð sína til Róms Fm. VII,1551; spurði Þórarinn Glúm, hvárt hannætlaði útan sem hann var vanr Nj. 13(2221); er þeir vóru þar komnir okætluðu yfir fjörðinn Flat. I, 1029; þeirætluðu ekki lengra í kveld Nj. 147(25227); eigi er þat eyrindi mítt tilkirkjunnar at ætla í kirkjuna Heilag.I, 4032; hann ætlaði, at hann skyldiriðit hafa með honum Nj. 41 (6310);eigi þarftu nú at ganga yfir ána, efþú ætlar at eigi skuli harðna sættinþín ór því sem þú játar nú Sturl. I,40513; þú ætlar eigi þítt mál rœðamega Kgs. 6534; ætlaði at drepa þáalla eptir um morguninn Nj. 157 (2735);ek ætla nú ór vöndu at ráða Nj. 147(22215); hann ætlaði at biðja IngigerðarOH. 5714; Oddr ætlar at drepa þikBand. 1415; maðr einn skauzt at okætlaði at höggva fót undan Kára Nj. 151 (26219); hann varð við þat reiðrmjök ok ætlaði at láta meiða eða drepaossa landa fyrir Ísl. 7 (1013). 7) be- slutte, bestemme; strákar þrír er ætlaðirvóru til at geyma hesta Sturl. II, 1271;sagði honum hvat ætlat var Nj. 10 (17);hitt hafða ek heldr ætlat at hætta kaup-ferðum Nj. 13 (22); eftir því sem hannhafði ætlat DN. VIII, 113 jvf VII, 160;især om Skjæbnens Bestemmelse med Hen-syn til et Menneskes Livsløb eller Livs-gang; þat verðr hverr at vinna semætlat er Nj. 6 (107); þótti þat mönnumvera fyrirspá mikil, þá er þat kom framum hvárn þeirra er ætlat var Sturl. I,949; allt mun þat ætlat fyrir Sturl. I,20718; þat mun verða um forlög okkursem áðr er fyrir ætlat Sturl. I, 20819;ef guð hefir svá fyrir ætlat Fm. IX,507; ekki man mér þat stoða -, efmér er dauðinn ætlaðr Nj. 41 (6219). 8) tildele en noget, tiltænke en noget (e-me-t) som det han har at gjøre; hann æt-laði þrælum sínum dagsverk Flat. I,5385; þér ætla ek at fyrirkoma Hem-ingi á sundi í dag Flat. III, 4077; þarsem menn veittu veizlor várum herraJesu Kristo, var Martha köllut tilþjónostu af allra hendi, þvíat hón æt-laði svá kost sem hin visasta húsfrúok hin röksamasta ráðskona Heilag. I,51417; om Skjæbnen: Þorgilsi var lengralíf ætlat Flóam. 13 (13125). 9) til- tænke en noget som det han skal faa ellerudføre; keypti þar pell ágætt, er hannætlaði Ólafi konungi sér til tignar-klæða Flat. II, 5513; hann ætlaði hennilíf en sér dauða Sturl. II, 1658; þettaer hit versta verk orðit, hafða ek Oddiætlat en eigi þér (sagde Uspakr til Vale,da han havde tilføiet Vale et Hugsaar som var tiltænkt Odd) Band. 1419; þatsæti eptir hans dag ætlaði sér hverrsona hans, en hann sjalfr ætlaði þatEiríki, en Þrœndir ætlaðu (þat) Halfdanisvarta Fris. 5815 fgg; legg ek þat á viðþik, at þú megir engri munuð framkoma við konu þá er þú ætlar þér áÍslandi Nj. 6 (1015); þarftu þat ekkiöðrum mönnum at ætla (dvs. have an- dre mistænkt derfor) Eg. 85 (21422); þérmundi þat engi maðr ætla dvs. det skulde ingen have væntet af dig, Nj. 76 (11220);alla hluti ætluðu þeir guði (dvs. tilskreve de Gud som Ophavsmand) Post. 8743. 10) ætla sér eller ætlast dvs. agte sig tilat gjøre noget, have i Sinde; ef hannætlar sér at keppa við oss Flat. II,12222; hann skyldi eigi ætla sér þatat fara norðr til sveita Sturl. I, 2789;B. gékk tregligar at öllu sáttmáli, enmælti þat eina um at hann ætlaði athalda Flat. II, 18015; ek ætlaðist atfara niðr á Egiptaland Stj. 16211; hannætlast at fara til Jómsborgar Fm. XI,8811; suðr ætla ek mér at ganga Flat.III, 41015; þangat ætlar hann sér Heilag.I, 66637; Ljósv. 18; hann ætlaði séreigi aptr inn næsta vetr Sturl. II, 22415;þá ætlaðisk flokkrinn at brenna bœinnupp at hringom Fm. X, 38831; ef þúætlast því at fella ást á þessa hlutiHeilag. I, 45421. 11) give noget (e-u)en vis Bestemmelse; hristir digrt spjótok ætlar því gegnum Balam Stj. 19832;Sturla sendi þau orð Órœkju, at hannþóttist þess víss orðinn at honum varætlat norðr með Kolbeini mági sínumSturl. I, 4059. - Med Præp.: eptir:ætla eptir dvs. gjøre sine Beregninger,Slutninger angaaende en forefalden Be-givenhed efter de forhaandenværende Om-stændigheder: ef maðr verðr þrimr vápn-um úsambærum veginn, þá má eptir-ætlandi kenna þat víg þrimr mönnumFrost. 4, 23; jvf Heilag. II, 52217 under Nr. 5 - fyrir: 1) ætla fyrir sér dvs.forestille sig, tænke sig forud: þat er þósatt at mart verðr annan veg en maðr-inn ætlar fyrir sér Flat. I, 1994 jvf Fm.VII, 1419. 2) ætlast e-t fyrir dvs. have iSinde at gjøre noget: vér skulum haldatil njósn, hvat Ólafr ætlast fyrir Flat.II, 4014 jvf Nj. 153 (26616); ritninginsegir sjalfan guð samvinnanda veraþeim öllum, er gótt ætlast fyrir Heilag.I, 6410; spurði B., hvat hann ætlaðistfyrir Eg. 32 (6517). - til: 1) ætla tile-s staðar dvs. agte sig hen til et Sted:sigldu nú ok ætla til Myklagarðs Flat.I, 2918; Helgi hljóp upp í því er hannvarð varr við ófriðinn, ok ætlaði tilduranna Sturl. II, 349; hann vissi hvarskip stóð ok ætlaði hann þar til Sturl.II, 4320. 2) ætla til e-s dvs. agte sig tilnoget som man vil gjøre: A. - léztekki til brautlaups ætla Fm. V, 265; erþann veg búinn sem þá er hann mundiætla til stórræða nökkurra Háv. 2431;hafði lið þat ætlat til fundar við Þor-olf Eg. 22 (421); hann ætlaði til upp-göngu Fm. VII, 254. 3) ætla til e-s dvs.gjøre Regning paa noget: þá minntisthann hvar til trausts var at ætla Mar.1325; ætlom enn til þess at svá munivera meðan heimrinn stendr Homil.16620 jvf 2127; þar skulu ætla til heysen eigi til haga, svá sem þeir ætlaréttast Grág. 5035 fg jvf Hœnsn. 5 (140);eigi þarf þú til þess ætla, at ek gangavið frændsemi við yðr Fm. XI, 617;ekki er til þess at ætla at Fm. XI,381; ætla sér til e-s dvs. gjøre sig Haab om at faa noget, Sturl. I, 3079."},{"a":"ætlan","b":"f","c":"ætlan, f. 1) Forestilling som man gjør sig om noget (jvf ætla 1); meiri fjöldi enhœgt væri at telja eða ætlan á komaStj. 36523; svá langt umfram í öllumhlutum, at öngri má samvirðingu tilkoma ok öngva má ætlan á hafa Mar.556. 2) Mening, Tanke; ef ek skalsegja mína ætlan, þá hygg ek at -Flat. II, 24021; hverja ætlan hafi þérum úfrið þenna Flat. II, 5632; skildiaf því at honum hvarfaði hugrinn okþvískiptist í ætlaninni dvs. vidste ikke hvad han skulde tænke, Fm. X, 27018. 3) Tænkeevne; hann (guð) gaf þér vit,ætlan ok minni Heilag. I, 46032; hanngaf þér ætlan at hyggja gótt ok viljaat vinna ok megin Heilag. I, 46816. 4) Bestemmelse om hvad man vil gjøre;síðan keyptu þeir sér skip gótt ok réðuþar menn til, ok sigla nú til Noregs,ok kómu í Sogn til Galta ok sögðuhonum sína ætlan Frs. 856; brást súætlan sem áðr var gjör um atlögunaFm. IX, 50721; þá tóku þeir ætlan sína,ok sú laukst ílla er verr var Klm. 48810. 5) Klogskab, klog Adfærd; þat er engiætlan, segir Ölvir Nj. 29 (4128); er þatmikil ætlan skynlausrar skepnu, at sjásvá vel við komanda stormi um vetr-inn Kgs. 1212. 6) Anordning f. Ex. ved et Gjæstebud til Gjæstens Modta-gelse, Beværtning; nú koma menn tilbrúðhlaups, þá mælti Þorkell til Ormsfóstra síns: ek mun vinna mönnumbeina ok vera fyrir starfi ok til ætlanarVatsd. 44 (721)."},{"a":"ætlanarmaðr","b":"m","c":"ætlanarmaðr, m. Person som har Styrelse i Huset og over Husfolkene (jvf ætlan 6)navnligen at ætla mönnum verk ok mat(jvf ætla 8), = bryti, ráðsmaðr, ræðis-maðr? Flat. III, 3536 (Mork. 6717)."},{"a":"ætlanarverk","b":"n","c":"ætlanarverk, n. Gjerning som er en tildelt, som det der er ham paalagt at udføre;hann ætlaði þrælum sínum dagsverk,ok gaf þeim síðan stundir til ok orlof,at þeir vynni sjalfum sér, þá er þeirhöfðu lokit ætlanarverki Fm. III, 189."},{"a":"ætni","b":"f","c":"ætni, f. Begjærlighed efter at æde, Graa- dighed, Fraadseri; hann býðr sér fyrir-búa dýrligri fœzlor en beiði nauðsynlíkams eða tignar hans, eða hann tekrmeira í áti eða í drykk fyri girndóstillingar sínnar en stoði heilsu hans;af þeirri ætni gerisk óstilt gleði Hom.4910; Kgs. 11524."},{"a":"ætnilöstr","b":"m","c":"ætnilöstr, m. Fraadseri; hafði hann svásterkan búk til bindendi allar stundirsíðan, at eptir 2 daga samfasta fýstihann eigi til fœðu; fékk hann þessumhætti yfirstigit ætnilöstinn - Heilag.II, 49219."},{"a":"ætr","b":"adj","c":"ætr, adj. spiselig, som kan eller tør spises.Grág. 3745; Grg. II, 1657; Bárð. 3227;fyrr skal hér í garðinum etið ok drukkitallt þat er ætt er í garðinum - Sturl.II, 11611; tvá titlinga þá er ætir væri,skyldi fœra lifandi í fórn Stj. 3188;sópaðist hón um fast, tók bein ok alltþat, er henni þótti ætt, ok sló í munnsér Flat. II, 2747."},{"a":"ætt","b":"f","c":"ætt, f. 1) Himmelegn, = átt; meðan sólveltist um 8 ættir Kgs. 149 fg; eptir þatsá þeir sól, ok mátti þá deila ættir Flat.I, 43122; drífr snær ór öllum ættum SE.I, 186 &vl. 5; flugu þau í brott bæðisamt í sömu ætt Gunl. 2 (1964 jvf 6. 15).Jvf. höfuðætt, norðrætt, suðrætt, austr-ætt, vestrætt. 2) Slægt, Slægtlinje;þaðan eru komnar þræla ættir Ríg. 13;þá er þeir Angantýr ættir rekja Hyndl.44; öll þótti ætt sú með yfirmönnumHyndl. 13; hann er orðinn stórum kyn-sæll, þvíat til hans telja ættir (dvs. regnesin Herkomst) flestir inir göfgustu menná Íslandi Eb. S. 1264; leiða e-n í ætt(= ættleiða) Gul. 581. 7; saman bjogguþau ok sér undu, ættir jóku ok aldrsnutu Ríg. 37; stríddi hón ætt BuðlaAm. 72; Þrym drap hann fyrstan,þursa dróttin, ok ætt jötuns alla lamdiHamh. 31; eru frá honum komnir As-birningar í Skagafirði ok mikil ættEb. 65 (12321); þrælborinn í allar ættirOH. 11213; sambornir í báðar ættirFlat. I, 7824; hann var sœnskr at ættÞorskf. 5322; hón spurði hann at nafnieða ætt SE. I, 1788; kvað hann í mestalagi ór sínni ætt dvs. at han i det meste vanslægtede fra sine Forfædre, Sturl. I,1019; fig. níunda er þat at reka tilhinnar fimtu kenningar, en ór ættumer ef lengra er rekit SE. I, 612. 3) Slægtled; ek em dróttinn guð yðvarrstyrkr kappi, vitjandi íllzku feðra á son-um ok í ætt ina þriðju ok ina fjórðuþeirra er mik hata (Vulg. in tertiamet quartam generationem) Stj. 3012 (2Mos. 20, 5); þá skolu þínir synir allttil fjórðu ættar eignast ríki ok sitjayfir tignarsæti Ísraels Stj. 6306 (2 Kong.10, 30)."},{"a":"ætta-","b":"m","c":"ætta- eller ættarbalkr, m. = ættleggr;játtaðo allir fyrrnefndir þrír ættabolkirat allir o. s. v. DN. II, 226 (191)."},{"a":"ættaðr","b":"adj","c":"ættaðr, adj. ved sin Herkomst udgangen fra et Sted, en Person eller Familie, =æzkaðr; ættaðr af Auströgðum Flat.II, 542; hón var ættuð ór Morstr Fris.611; alla þá menn er þaðan eru ætt-aðir Flat. III, 2552; vel ættaðr dvs. afgod Herkomst, SE. I, 742."},{"a":"ættarbalkr","b":"m","c":"ætta- eller ættarbalkr, m. = ættleggr;játtaðo allir fyrrnefndir þrír ættabolkirat allir o. s. v. DN. II, 226 (191)."},{"a":"ættarbœtir","b":"m","c":"ættarbœtir, m. Person som bidrager til at sørge for Slægtens Anseelse, mods. ættar-spillir; svá sem Gregorius var ættstórrok kyngöfugr, þá gerðist hann þó ennmesti ættarbœtir í alla staði Heilag. I,37929; sjá enn helgi ættarbœtir ClemensPost. 14230."},{"a":"ættarbragð","b":"n","c":"ættarbragð, n. Familietræk, noget som vi- ser at man tilhører sin Slægt; þetta erættarbragð en eigi œsku Fm. VI, 220;þú hefir mikit ættarbragð af móðurþínni dvs. du slægter meget paa din Moder, Laxd. 21 (5229)."},{"a":"ættarferð","b":"f","c":"ættarferð, f. Herkomst, Slægtskabsforhold;gjörðu þat þeir menn, er tœðu máliÞorsteins at vilja Gests, er vissu ættar-ferð Þorsteins Ísl. s. II, 481b."},{"a":"ættarfœrsla","b":"f","c":"ættarfœrsla, f. = ættfœrsla. Stj. 431 &vl"},{"a":"ættarfylgja","b":"f","c":"ættarfylgja, f. Skytsaand som tilhører enSlægt. Þ.hræð. 31; saadanne Skyts-aander omtales Flat. I, 42033; Fld. II,448; Vatsd. 36; Vígagl. 9; Ljósv. 30."},{"a":"ættargipt","b":"f","c":"ættargipt, f. Lykke, Held som tilhører, føl-ger en Slægt; mun nú verða at vita,hvárt ek hefi nökkut af ættargipt várriFld. II, 1708; jvf 50918."},{"a":"ættargripr","b":"m","c":"ættargripr, m. Familiestykke, i Slægten ned-arvet Klenodie. Blauss."},{"a":"ættarhaugr","b":"m","c":"ættarhaugr, m. Høj, Haug hvori en Slægthar sin Familiebegravelse; engi á atgrafa í annars ættarhaug, nema vilisekjast öfundarrétti við erfingja hinsdauða Eids. 2, 39."},{"a":"ættarhögg","b":"n","c":"ættarhögg, n. Hug hvorved er frembragt ættarskarð. Þ.hræð. 483."},{"a":"ættarmót","b":"n","c":"ættarmót, n. Slægtskabsforbindelse; er þatættarmót með okkr Fm. VI, 388; efmaðr gengr konu at eiga, hann skaleið vinna at hann veit eigi ættarmótmeð þeim Grg. II, 373."},{"a":"ættarnafn","b":"n","c":"ættarnafn, n. Navn, Værdighed som til-hører ens Slægt; nú vil ek beiða ættar-nafns af yðr, en veita yðr þar í mótmítt traust Fm. VI, 5415."},{"a":"ættaröx","b":"f","c":"ættaröx, f. Øx som har tilhørt en Familie,er gaaet i Arv; Þ. gaf - Ólafi í vin-semd 1 breiðöxi, sem hafði verit fyrr-nefnds Ólafs ættaröx DN. X, 203."},{"a":"ættarréttr","b":"m","c":"ættarréttr, m. Ret som følger Slægten; tilríkis eftir Hákon jarl steig Ólafr Trygg-vasonr -, er ættarrétt átti af Haraldihárfagra Fm. X, 39010."},{"a":"ættarríki","b":"n","c":"ættarríki, n. Rige som tilhører ens Slægt;þá er guð sendir mik aptr í Franz okek kem í mítt ættarríki Klm. 28723."},{"a":"ættarskarð","b":"n","c":"ættarskarð, n. at der (ved Drab eller Døds-fald) bortrykkes en af Slægten. Frost.Indl. 8; ef hinn ágjarni ok hinn úspakiverðr drepinn fyrir sína ágirnd, þávirða svá heimskir frændr, þeir er eptirlifa, at þeim sé í því görr mikill skaðiok ættarskarð Kgs. 7730."},{"a":"ættarskömm","b":"f","c":"ættarskömm, f. Person som beskjæmmerhele sin Slægt. DN. II, 226 (19113); ekhefi sýnt þér nú bœkr, ok hefi ek þessarflestar allar numit, ok veit ek, ef þúvilt eigi vera grey eða ættarskömm,þá munt þú nema vilja þvílíka atgjörfisem hefir einn kvennmaðr Ridd. 14133;með því at þú vill halda á þessi villulengr, þá send þú heim ættarskömmþá, er ílla er at manni orðin þar hjáþér Ridd. 14928. Jvf. frændaskömm."},{"a":"ættarspillir","b":"m","c":"ættarspillir, m. Person der forringer sinSlægts Anseelse, mods. ættarbœtir; sváíllt ok svívirðiligt sem þat var at seljasínn dróttin, þá var hitt halfu háðu-ligra at gerast svá íllr ættarspillir okskemdarfull skræfa at vilja eigi aptrhverfa til sannynda Flat. I, 3238 (jvfFm. II, 47)."},{"a":"ættarsvipr","b":"m","c":"ættarsvipr, m. Familielighed, Lighed somviser at nogen hører til samme Slægt (ætt); mér sýnast lík augu þeirra okmikill ættarsvipr með þeim Ridd. 7110;vera kann þat - at nökkvarr ættar-svipr væri með okkr Tryggva konungiMork. 10321 (Flat. III, 37914)."},{"a":"ættartal","b":"n","c":"ættartal, n. Slægtregister, Genealogi, Op- regning af ens Herkomst; vér finnomættartal várt til þeirra ritat í annálumAlex. 2923; jvf Fsk. S. 12."},{"a":"ættartala","b":"f","c":"ættartala, f. d. s.; skrifaða ek þessa ofet sama far fyr útan ættartölu okkonunga æfi Ísl. Indl.; þetta er kyn bi-skopa Íslendinga ok ættartala Ísl. 11;DN. III, 122; vera í ættartölu við e-ndvs. at kunne regne sin Herkomst, Slægtfra en (= telja ætt sína til e-s) Fm. X,1310; eiga ættartölu til e-s d. s. Fm. X,255; vera í annarri ættartölu dvs. høretil en anden Slægt, Fm. X, 273."},{"a":"ættbalkr","b":"m","c":"ættbalkr, m. Slægt, de som høre dertil, = frændbalkr; allt forellri Alfhildarmóður hans ok allr ættbalkr (var) kom-inn frá Alfi gamla Fld. I, 38732; vóruþeir ok svá margir ættmenn Bjarnar,at engi ættbalkr var þá jafnmikill íBreiðafirði Eb. 9 (104)."},{"a":"ættbarmr","b":"m","c":"ættbarmr, m. (for ættbaðmr, jvf höfuð-barmr) d. s. SE. I, 534 jvf &vl"},{"a":"ættbogi","b":"m","c":"ættbogi, m. Slægt, Slægtlinje; S. varútlendr at ættboga Heilag. II, 28716 jvf1462; var þessi ættbogi þá mestr okgöfgastr á Hörðalandi, er kominn varaf ætt Hörðakára Flat. I, 28734; sonBárðar var Þórarinn, en dóttir hansGuðný, er átti Hallr son Víga-Styrs,ok er frá þeim kominn mikill ættbogiLaxd. 25 (6521)."},{"a":"ættborinn","b":"adj","c":"ættborinn, adj. 1) ved sin Herkomst be-rettiget til noget (til e-s); var ekkiundarligt, at landsmenn væri þeim lýð-skyldir, er þeir vóru hér ættbornir tilríkis Flat. II, 4937; ættborinn til landsFm. VII, 1828. 241; ættborinn til kon-ungdóms í Noregi Fm. VII, 2803. 2) = ættaðr; ættborinn af þeirri borgPost. 115; ættborinn í Þrándheimi Fm.IX, 231; vel ættborinn = vel ættaðrdvs. af god Herkomst, Familie, Fris. 613;þó at mér þykki -, sem Ásgerðrmuni þykkja ættborin miklu betr enGunnhildr kona þín Eg. 56 (12220). 3) ved sin Fødsel tilhørende en Familie; sonr skal taka arf eptir föður sínn, efat sköpum ferr, ok svá ættleiðingr semættborinn, en ef ílla verðr, þá tekrfaðir eptir son sínn, ef hann á eigiborinn arfa Frost. 8, 1; ættborinn maðrGul. 71; kona ættborin Gul. 63. 259;Frost. 2, 1; Bjark. 127; jvf frjálsborinn,arborinn, arfborinn."},{"a":"ætterni","b":"n","c":"ætterni, n. 1) Herkomst; sygnskr, suðr-eyskr at ætterni Vatsd. 7 (151). 40 (6311);telja ætterni til e-s dvs. regne sin Her- komst fra en, Fm. X, 389. 2) Slægt, Familie, de dertil hørende Personer; varþar nökkut ætterni hans Fm. X, 3915;þar var ok mikit ætterni hans umFoldina OH. 304; eigi er þat siðr ætt-ernis várs at gefa ok taka aptr Bær.9332; þar er ætterni hans alt dvs. der har han hele sin Slægt, Eg. 12 (234)."},{"a":"ættfœrsla","b":"f","c":"ættfœrsla, f. Adoption; nú nálgast þeirdagar, segir dróttinn, er ek man eyðaok af nema þínn frændastyrk ok ætt-fœrslo föðurhúss þíns Stj. 43123."},{"a":"ættfolk","b":"n","c":"ættfolk, n. = ætterni 2; var hann sváfullr af æfi ok ellidögum fluttr ok fœrðrtil síns ættfolks ok jarðaðr af sunumsínum Stj. 19028."},{"a":"ættfróðr","b":"adj","c":"ættfróðr, adj. som har Kundskab om Slæg- ter og Slægtregistre; þeir sjá ekki lengií augu mönnum, ok vápn þeirra eruekki ættfróð Fm. VIII, 235 &vl 9."},{"a":"ættgangr","b":"m","c":"ættgangr, m. Arvefølge; Herodes skiparok ekki byskupinn eptir ættgang eðrlögum Gyðinga Gyð. 816."},{"a":"ættgeigr","b":"m","c":"ættgeigr, m. Skade, Ulykke som vedligeholdersig i eller følger en Slægt. Vápnf. 5."},{"a":"ættgengr","b":"adj","c":"ættgengr, adj. som følger, holder sig eller sædvanlig forekommer i ens Slægt; e-ter e-m ættgengt Flat. II, 26435; Bp.I, 11923; er Agli of mjök ættgengt atsjást lítt fyrir ok verða fyrir reiði kon-ungs Eg. 45 (897)."},{"a":"ættgœði","b":"f","c":"ættgœði, f. god, fornem Herkomst. Magn.434 (c. 2)."},{"a":"ættgöfugr","b":"adj","c":"ættgöfugr, adj. af anselig Herkomst. Ghe."},{"a":"ætthagi","b":"m","c":"ætthagi, m. Egn hvorfra en er ættaðr eller hvorfra han har sine fleste Slægtninge; ætlar nú - at gera Sigurð Hranasonútlægjan þar norðr í sjalfs síns ætt-haga Fm. VII, 13412; Veseti lítli okÞorgisl slyðra báðu hertogann faraaustr í Vermaland í ætthaga þeirraFm. IX, 52618; Didr. 14920."},{"a":"ætthringr","b":"m","c":"ætthringr, m. Slægtregister; þenna ætt-hring skrifuðum vér fyrir því, at þeimer eptir oss koma verði kunnigr sínnættbogi Ísl. s. I, 35716."},{"a":"ættingi","b":"m","c":"ættingi, m. Slægtning, = áttungi, ætt-maðr; heldr vil ek þetta manndrápbœta við guð en verða fyri hatri okhafnan allra mínna ættingja Str. 1632.4825; fari Aaron nú til framliðinna ætt-ingja sínna Stj. 33215; Klm. 31832."},{"a":"ættjörð","b":"f","c":"ættjörð, f. Fædreland, Land hvor man har sin Slægt og Familie, Egill var núvinr konungsins ok fór til ættjarðarsínnar OHm. 55 (4139)."},{"a":"ættkvísl","b":"f","c":"ættkvísl, f. Slægtlinje, Gren af en Familie.Landsl. 5, 72 (jvf 6, 1)."},{"a":"ættland","b":"n","c":"ættland, n. = ættjörð. Flat. I, 20616;Fm. VI, 21; Post. 50339."},{"a":"ættlegð","b":"f","c":"ættlegð, f. sú er mikil virðing þessamanns Philippi, ef hann hefir hannfyrstan kallaðan til föruneytis af engriættlegð Post. 73535."},{"a":"ættleggr","b":"m","c":"ættleggr, m. Slægtlinje. Landsl. 6, 8 fgg;DN. I, 157. X, 97; Stj. 4337."},{"a":"ættleiða","b":"v","c":"ættleiða, v. (dd) lyse (uægte Barn) i Kuldog Kjøn, = leiða e-n í ætt (Gul. 58).Landsl. 5, 8; DN. I, 253. V, 169."},{"a":"ættleiðing","b":"f","c":"ættleiðing, f. Handlingen at lyse i Kuldog Kjøn. Landsl. 5, 8; Gul. 58; Frost.9, 1; DN. I, 253. V, 169."},{"a":"ættleiðingarbréf","b":"n","c":"ættleiðingarbréf, n. skriftligt Dokument omat nogen er lyst i Kuld og Kjøn. DN.I, 253."},{"a":"ættleiðingr","b":"m","c":"ættleiðingr, m. = ættleiddr maðr. Frost.8, 2. 9, 1; Landsl. 5, 72. 8; DN. I, 253.V, 169."},{"a":"ættleifð","b":"f","c":"ættleifð, f. hvad der er eller skulde være gaaet i Arv til en fra hans Forfædre, isærom Land eller Jord; þeir menn hafasetit yfir eignum várum ok ættleifðFlat. I, 24117; óðalborinn til ættleifðarFlat. II, 5128. 1806; Heilag. II, 29340;erfð himneskrar ættleifðar Fm. X, 280."},{"a":"ættlera","b":"adj","c":"ættlera, adj. vanslægtet. Bret. 19 (S. 188);lítils háttar konungr muntu þikkja okmjök ættlera, ef þú þorir eigi at haldasœmd þínni firir öðrum höfðingjumFlat. I, 47221."},{"a":"ættleri","b":"m","c":"ættleri, m. Person som vanslægter fra sine Forfædre; hitt var miklu herfiligra atgerast svá mikill ættleri ok skræfaat vilja ekki aptr hverfa til sannindaFm. II, 473. 2927; mínir frændr þeirer mannvænligir hafa verit, skulu núvera svá myklir ættlerar, at öngrarsvívirðingar skal reka þeirrar er á ættvárri er ger Flat. I, 8522; verðum véreigi þeir ættlerar, at Eymundr þurfioss ráð at kenna Flat. I, 17237; Alex.2; Stj. 6425; Heilag. II, 23315."},{"a":"ættmaðr","b":"m","c":"ættmaðr, m. = ættingi, kynsmaðr; þarvar ok mart ættmanna hans um FoldinaFlat. I, 3324; satt er þat at mjök erniðrfallit ríki Haralds hins hárfagra,er engi hans ættmaðr er yfirkonungrí Noregi Flat. I, 3715; Stj. 6425. 4144.49622. 50226."},{"a":"ættnafn","b":"n","c":"ættnafn, n. Navn som tilhører ens Slægt; ekki er þat várt ættnafn Flat. II, 23711."},{"a":"ættrif","b":"n","c":"ættrif, n. Slægt, Afkom; ættrif þeirraAdams ok Evo Mar. 282; Homil. 230;en þeir, er sem beinbrot hafi, er mis-þyrma frændkonum sínum, af því atþat eru bein vár er várt ættrif er, okskamt á hvártveggi til eins manns attelja Frump. LXXII15."},{"a":"ættska","b":"uten ordklasse","c":"ættska, ættskaðr, se æzka, æzkaðr."},{"a":"ættskaðr","b":"uten ordklasse","c":"ættska, ættskaðr, se æzka, æzkaðr."},{"a":"ættsmár","b":"adj","c":"ættsmár, adj. af ringe Herkomst, tilhørende en uanselig Slægt, mods. ættstórr; Þórirvar maðr ættsmár Flat. II, 22732; Eg. 77 (1025); Fm. VII, 166."},{"a":"ættstœri","b":"f","c":"ættstœri, f. Ætstorhed, fornem Herkomst; síðan kallaði hann til sín leyniliga einnhöfðingja, er honum var mjök kjærbæði firir ættstœri[s] sakar ok vitrleiksBarl. 18916."},{"a":"ættstórr","b":"adj","c":"ættstórr, adj. tilhørende en fornem, anseligSlægt; ættstórr maðr ok auðigr Eg.23 (4420); Flat. II, 543; Fm. VII, 103."},{"a":"ættvíg","b":"n","c":"ættvíg, n. Blodhevnsdrab. Fm. X, 15215."},{"a":"ættvísi","b":"f","c":"ættvísi, f. genealogisk Kundskab, Kjendskab til Slægtskabsforhold; mannfrœði okættvísi Fm. VII, 1022; Bp. I, 9124."},{"a":"ævangr","b":"m","c":"ævangr, m. = áivangr; som Stedsnavn: EJb. 179; DN. I, 151. III, 201; Kalfsk.75a28."},{"a":"æverðliga","b":"adv","c":"æverðliga, adv. for stedse, til evig Tid, =æfiliga, æfinliga. DN. I, 287."},{"a":"æverðligr","b":"adj","c":"æverðligr, adj. evigvarende. DN. II,226."},{"a":"ævi","b":"uten ordklasse","c":"ævi, ævinligr o. s. v. se æfi, æfinligr o. s. v."},{"a":"ævinligr","b":"uten ordklasse","c":"ævi, ævinligr o. s. v. se æfi, æfinligr o. s. v."},{"a":"æzka","b":"f","c":"æzka, f. Slægtskab; vera í æzku við e-nFm. IX, 390."},{"a":"æzkaðr","b":"adj","c":"æzkaðr, adj. = ættaðr. OH. 4916; Pr. 45716; Post. 22716; Hom. 14622."},{"a":"æzli","b":"n","c":"æzli, n. Føde, Mad. Guðr. 2, 8; nú erörninn gamli floginn á æzlit á Örlygs-staði Eb. 37 (6622); hann fal öngulþann, er horfinn var agni ok eigi sjámátti, í æzlino því er í gildrona varlagit Heilag. II, 430."},{"a":"af","b":"præp","c":"af, præp. af, udtrykker oprindelig en TingsFjernelse fra en Gjenstand, paa hvisOverflade den tidligere var, og forholdersig saaledes til ur som á til í, eller til á paa samme Maade som ur til í, menhar dog faaet en mere udstrakt Anven-vendelse; idet af, altid forbundet med Dativ, angiver 1) Stedet, hvorfra noget fjernes, som noget forlader, hvorfra nogetudgaar ved en eller anden Bevægelse:fara, ríða af þingi Grg. I, 4413.27; sýn-dist sem hinn helgi Ólafr - géngi útaf kirkjunni Fm. VII, 10720; þat gerahér ungir sveinar at hefja upp af jörðukött mínn SE. I, 15817; engi riddari(var) þann dag af baki felldr Partalop.394; hratt hann þeim af sér svá atþeir hrukku í sætin af honum Sturl.II, 3410; sendi henni fullting ok liðsaflaaf sæti sínu Heilag. I, 67914; af þeimheilaga stað er - var þegar svarat:lætabuntur etc. Heilag. I, 65511; fyrirhelgan anda, er fram ferr af feðr oksyni Heilag. I, 2824 jvf 28129; skilstsálin af líkamanum Leif. 19142 jvf 41;nær hann mundi af þessum heimi kal-laðr vera Heilag. I, 1166; G. hjó báðarhendr af honum Sturl. I, 37825; absol.uden tilføiet Dat. beit hann höndinaaf SE. I, 9812; hvarf sótt sú af öllHeilag. I, 38924 jvf SE. I, 1564 fgg. fauk af höfuðit Nj. 63. 2) Stillingen,Tilstanden, Forholdet, som nogen for-lader, f. Ex. frjálsa e-n af e-u; taka e-naf lifi, lífdögum, taka e-n af starfi,bœta e-m af sótt, fara af sundi, rísaaf dauða, láta af e-u. 3) Stedet, hvor-fra en er fjernet ved en større ellermindre Afstand, som en har forladt;sá staðr var svá mjök af manna vegiat - Heilag. I, 55817; þá eru þeir afþingi, er þeir eru af þingmarki Grg. I,4429; af er fótrinn Nj. 63. 9717. 4) Tiden,som en har overskredet, er kommen ud-over: vera af barns, œsku aldri Jomsv.6020; Eg. 43; vera af léttasta skeiðiHáv. 40; af stundu dvs. efter en kortTids Forløb, Heilag. I, 28722. 5) Ste-det, hvor en har sit Hjem (jvf at 21):erkibiskup af Niðarósi DN. II, 171. 181. 6) Tingen, som man skiller en af med,berøver ham, som han ikke længer har;ek skal stefna þér af konunni Nj.8 (1528); varð hann alheill af sínummikla höfuðverki Heilag. I, 65516; þáskaltu af allri fjárheimtunni Nj. 88;þá skal hann af allri þeirri gift, erhann skuldi taka Borg. I, 12; þá eruþeir úlagir ok af goðorði sínu Grg.I, 4324 (jvf or goðorði Grg. I, 4314);þá er hann af því legkaupi Eids. I,48 jvf SE. I, 1366; þeir brœðr voruaf klæðunum dvs. havde kastet Klæderneaf sig, Háv. 2424. 7) Personen, hvem nogetfratages: þú skalt hnykkja (smíðinu)af honum Nj. 22; hann tók af þérkonuna Nj. 22. 8) Tingen hvorframan bortvender sin Opmærksomhed, sine Tanker, sin Virksomhed; hyggja af e-u;hvílast, létta af e-u; varla máttu véraf henni sjá hinni fögru mey Didr.364. 9) Udgangspunktet i Rum eller Tid,hvorfra noget tager sin Begyndelse, ud-gaar: a) af fjósi gékk forskáli inn ímannahús Dpl. 28; gengr þar af Meðal-fellsströnd Laxd. 5; sá undarliga stjörnuok af sem skapt væri Fm. IX, 482;b) upp af þessu dvs. fra nu af DN. II,89; af því dvs. fra den Tid af, Heilag.I, 5222; af hinum fyrsta degi ok tilþessa hins ógurliga dags Barl. 124;er af unga aldri hafði í guðs þjónustustaðit Heilag. II, 53810. 10) Stedet,hvorfra man beregner den Retning, hvorinoget gaar eller ligger; upp af (dvs. oven-for) konungs herbergjum Fm. X, 153;innarr af seti Gunl. 11; suðr af þvílandi liggr Arabia Stj. 742; sem liggraustr af Rýginabergum DN. II, 341;veðr stóð af landi Post. 15325; vindrvar af landsuðri Sturl. II, 22327; 11) Gjenstand, som er beliggende ved Sidenaf en anden, saa at de tilsammen medflere danne en Række; tók at loga hvataf öðru Stj. 4135; hleypr stein af steiniBp. I, 461; hleypr búk af búki Troj.34; lét hann kalla skip af skipi (= fráskipi OH. 183; Flat. II, 308); Fm.V, 1025; gékk svá skip af skipi flóttinnJatv. 10; ferr ek stað af stað dag oknætr Heilag. II, 44310; var hon seldland af landi OT. 9. 12) Himmelegnen,hvor noget findes, sees (jvf á 3, til 2);Asia hefir endimark af austri (dvs. i Øst)undir sólinnar upprás, af suðri endirhana úthafit, en fyrir vestan miðjarðar-sjór, en af norðri endist hon við á þá,er Tanais heitir Stj. 681 fg. 13) Stand-punktet, hvorfra noget sees; hengdu þáþar, er sjá mætti útan af firði af þjóð-leið OH. 468. 14) Tingen, hvoraf nogethar sin Oprindelse; var þess ván, at íllrávöxtr mundi upp renna af íllri rótHeilag. I, 32413; sýnist mér sem málþetta sé komit í ónýtt efni, ok er þatat líkendum, því at af íllum rótumhefir upprunnit Nj. 123; hann gatson af sér Heilag. I, 28128; eingetinnaf feðr Heilag. I, 2823; kom af ÖgmundiÁsa - ok af henni komo síri N. okHalvarðr DN. IV, 403; af þeim þjóðum,er komnar voru af þeim sama ChanaanStj. 7515; hafði upp vaxit af sœmiligumfrændum Heilag. I, 12834; var A. afsmærrum ættum en Augistinus Heilag.I, 12833; af geirum geislar stóðu Hund.I, 15; ógn, gagn, hjalp stendr af e-uFlat. I, 5214; Barl. 3919. 1896; grunarat æ mundi þó af góðu Barl. 138. 15) Materien, hvoraf noget gjøres, ellerdet, som gjøres til noget andet, end detfør var: gera flaka af viðum Fm. VIII,429; líkneskja af vaxi ger Mar. 72319;hvárt af osti væri gjör akkeri vár Fm.VI, 253; húsit var gert af timbrstok-kum stórum Eg. 46; ari af gulli Fm.X, 1513; hvat af Pilato eða Gyðingumskal gera Post. 15819; jvf Njardv. 376;skal gera þat af þessu máli sem beztgegnir Nj. 50; hvat er af fénu verðrdvs. hvad der saa end bliver af, hvorledesdet end gaar med Godset Post. 15511;hvat af motrinum er orðit Laxd. 46(1383); varð ekki á þeima vetri af þvíFris. 34831; gera mikit af sér se under gera; er þá var munkr orðinn af verald-ligum manni Mar. 15220: verðr hannaf hörðum harðari ok af vándum verriThom. 38916, jvf Bp. II, 65; Heilag.II, 62115. Saa og: gsv. gera fult affagro Siälinna thröst 355 jvf 30817;gfr. vous a -t- elle fait venir de vertu-eux vicieux, et de bon mauvais, etd'homme bête cruelle Contes de lareine de Navarre 70. 16) Indholdet,hvormed noget er fuldt eller fyldes, hann(dvs. silfrbollinn) var fullr af silfrpeningumOH. 13518; fullr af fnyk ok fýlu Heilag.II, 5465; fullr af djöfli en eigi af guðiPost. 18932; vár - ástundan er - at- vora undirmenn vísa gera af þeimlutum, sem þeim væri nytsamligir atvita Stat. 22918; tóku vazkeröld okfylldu upp af spónum Flat. I, 11217;hlóð hann skip sítt af korni ok maltiFm. VI, 258; tré alskipat af eplumStj. 73. 17) hvad der ligger til Grundfor, er Aarsagen til noget; af slíku meguþér vel skilja Barl. 13118; at þeir trýðiaf jartegnum, því at þeir vildu eigitrúa af orðum Post. 17837; af þínu vitikennum vér nú sannan guð Barl. 19335;af þeirri ást, sem allir höfðu til hans,þá þótti þeim svá sem - Barl. 19327;þá skulu allir góðir menn skína af sínnisælu Barl. 19318; gaf mörgum gjafirok fékk af hina mesta sœmd Nj. 56(8819); liggr úbygðr af frosti ok kuldaFris. 312; lét drekinn mik lausan afbœnum yðrum Heilag. I, 25127 jvf61024; af guðs miskunn ok árnan Gre-gorii hvarf sú sótt af öll Heilag. I,38921; sá staðr var -, er menn hugðuhelgan af grefti guðs píningarváttaHeilag. I, 61133; af því dvs. derfor, Nj.50 (7813); Heid. 31 (3673); af því at -dvs. fordi, Grg. II, 1319; Sturl. I, 3412;af því er - d. s. Grett. 4613; af hverjudvs. hvorfor: B. vissi áðr þeir kœmi okaf hverju þeir fóru Heilag. I, 66027. 18) Midlet, hvorved man opnaar ellerudretter noget; hann sneri hjörtu útrú-aðra manna eigi miðr af jarteignumen af kenningum Heilag. I, 31422;aðrir menn komust af hlaupi undanFm. VIII, 5818; svá at hann megi sérmat geta af sínu fé eða verkum Grág.14510; þat er hann klæðir meistarligaaf þvi likamsformi, er - Heilag. I,67826. 19) Personen, som man har attakke for noget, af hvilken man faar,venter noget, gjøres til noget, Tingen,som skaffer en noget; ágætr bæði afætt ok af sjalfum sér Fris. 18614;óðr af djöfli Heilag. I, 56733; er sárrvarð af Órœkju Sturl. I, 40230; B.sendi mik at verða víss af þér, hvárthann má heill verða Stj. 62332; Þ.verðr sárr af því Fbr. 4130; þeir vorumjök vinsælir (dvs. yndede) af kaup-mönnum ok öðrum landsmönnum Sturl.I, 38032, jvf Gunl. 1 (1907); Hard.23 (736); gengr allhörð hríð af hvár-umtveggja Sturl. I, 2479; fékk fylkiþat af (dvs. som Udbytte af) hernaðiFris. 2938; var gótt matar at afla afeyjum ok sjófangi Eb. 4 (710); er eigiörvænt, at ek hafi ámæli af konu mínniNj. 43 (653); hans frændum var mikiterfiði ok þungt af honum Mar. 96623;ámæltu hertoganum at ekki yrði (dvs.intet blev udrettet) af honum ok liðihans Fris. 19512; bréf af (udsendt af)páfa, Magnúsi konungi Fm. X, 6; Bp.I, 712; auðn Jerusalem af (dvs. som vargjort af) Babilonsmönnum Elucid. 1585;sæta afarkostum, þiggja gjöf, þola brunaaf e-m. 20) det logiske Sybjekt ellerPersonen, der betegnes som den hand- lende eller virkende i en passiv Sæt- ning; hann var þangat fœrðr af tveimungum mönnum Mar. 90411; at eigiverða ek saurguð af honum Post. 32216;at eigi væri stolit af flokki hans Sturl.I, 29320; ek em sendr af Starkaði Nj.60. 21) det hele, hvoraf noget udgjør,betegnes som en Del; hann lét þá ekkihafa af föðurarfi sínum Eg. 9; ef í einnihverri tunnu væri nökkut af víni Heilag.II, 2273; at þú eignist slíkt af fé okkrusem þú vilt Nj. 60; af mylnuleigu 6aura ból EJb. 22916; af Dolini 6 spannsmœrs EJb. 2864; einn af þeim Barl.94 jvf, Heilag. I, 60915; Elucid. 15625;hit fyrsta tákn af þessum Heilag, I,5151; þú ert nú mesti atgjörvismaðraf íslenzkum mönnum kallaðr Grett. 9032; þykkir oss nú engi slíkr af ungummönnum sem þú ert Grett. 823; eruþeir (tveir biskupsstólar) af (dvs. iblandt)þeim tíu, er undir lúta erkistólinn íNiðarósi Bp. II, 531; ertu eigi af læri-sveinum Jesu? Post. 1627; féll martlið af Hákoni (dvs. paa Haakons Side,af hans Mandskab) Fris. 3634; jvfGrett. 5718; Sturl. I, 24714. II, 6127;Vigagl. 2784; er af myndi þriðjungraf nótt Grett. 8324; er 3 vikur væri afvetri eða mánaðr (dvs. naar 3 Uger eller 1Maaned af Vinteren vare forløbne) Nj. 93jvf Grg. I, 4320; þegar lítit er af vetriSturl. I, 6918. 22) Beskaffenheden af etForhold: eigi standa þín orð af lítlufári Völs. 15313 (c. 29); M. var af hinummesta fjándskap til Petrs Fm. IX, 220;af hve miklum skörungskap G. rakeyrindi þat Heilag. I, 38637; girnastþeir af allri ást at þjóna dróttnivárum J. K. Heilag. I, 42828; hafði hannklappat nunnunni af blíðlæti Heilag. I, 22324; mildr af smyrslum Ridd. 1128; íllir af mat, mildir af gulli Flat.I, 5528; mildr af fé Fm. VIII, 197; góðraf fé d. s. Band. 217; góðr af (dvs. villigtil at bruge, ikke spare) sér, hestinumHrafnk. 7; Nj. 58 (909); mikill afsjalfum sér Nj. 8; frægr af hinumbeztum lutum Heilag. I, 12726; ek gerðaþik sem mestan mann af öllu (dvs. jegomtalte dig som den ypperste Mandi alle Henseender) Nj. 50; ligesom afmed et følgende Adj. eller Subst. jevn-ligen anvendes til Dannelsen af et adver-bialt Udtryk, f. Ex. af nýju, af hljóði,af launungu, af skyndingu. 23) Sagen,hvorom der handles, er Tale; segja,mæla, hugsa af e-u Stj. 7; Barl. 130;Stj. 2133; bók ger af ást ok elskhugaFlor. 5; sagnar ritaðar af hans verkumHeilag. I, 6552; var honum vitrat af sínumdauða Heilag. I, 1165; hafði jafnan sam-tal af mörgum vöndum spurningum viðþá Heilag. I, 12831; hvat sem hannsá eða las af - musica íþrótt, aftölu list, skildi hann &c. Heilag. I,12520; hann skyldi gjalda keisaranumskynsemd af utöluligu fé Barl. 583;þetta þótti þeim undarligt af jafn-mörgum mönnum sem þar voru samankomnir, at ekki var spjótskapt brotitPartalop. 399. 24) Tingen, som staartilbage for, er ringere end noget andet,ved Komparativ: en þaðan af es þettaenn œðra ok enn dýrligra Bp. I, 34031;jvf Nj. 143 (23623); DN. V, 15617;hann undraðist - hví hann tók svábrátt svá mikit megin, som þá þóttisthann hafa af (dvs. fremfor, større end)jafnlitlum mætti sem hann hafði áðrhaft Heilag. I, 38118; því öllu afleit-ligri - var hans klæðnaðr nú - af þvísem allra annarra munka Heilag. II,54710. 25) absolut eller uden tilføietDativ: Tilendebringelsen af en Hand-ling f. Ex. róa af fjörðinn Fm. IX, 502;sofa af nóttina Fm. II, 98; dvelja afstundir Band. 8. - Som første Del afsammensatte Ord forekommer af ikke alenemed de fleste ovenangivne Betydninger,men ogsaa a) forstærkende, f. Ex. afgamall,afát, afdrykkja; jvf ámáttigr; b) be-nægtende; f. Ex. afhentr, afheyrandi(jvf örgrynni = úgrynni)."},{"a":"áfa","b":"f","c":"áfa, f. fornærmelig Tale, deraf følgendeKlammeri. Lok. 3; Am. 1."},{"a":"afæta","b":"f","c":"afæta, f. voldsomt, overmodigt Menneske.Flat. I, 41027; Fm. XI, 111."},{"a":"áfall","b":"n","c":"áfall, n. 1) Overskylling (af Vand); varðmikit áfall af því at steinninn kom niðr(i Vandet) Fld. II, 451; vötn árinnarNil þau er eptir höfðu staðit hennaráfalls Heilag. II, 4879; om Søstyrtning,der falder ind over et Fartøj: Nj. 154;Fm. III, 26; Bp. I, 4224; Kgs. 5216.Partalop. 3215. 2) at noget rammer ensaa, at han ubehagelig berøres deraf, kom-mer til at lide derunder; á. allskonarfreistni Magn. 15; om Straf, som idøm- mes en: Grg. I, 7626 fg; á. sektar Grg.1, 1234. 3) = áfelli. Homil. 1063. 7;Alex. 8226."},{"a":"áfallsdómr","b":"m","c":"áfallsdómr, m. Straffedom. Homil. 669;sá hverr, er bergir úmakliga guðs holdiok hans blóði, hann etr ok drekkr sérmikinn áfallsdóm Frump. LXXX3."},{"a":"áfang","b":"n","c":"áfang, n. 1) at man lægger Haand paaen, lader ham vederfares voldsom Be-handling, = átak 3. Fm. VI, 203. 209;Post. 48726. 2) uretmæssig Tilegnelseeller Benyttelse af noget, Bøder, somman derfor bliver skyldig. Gul. 92;Frost. 10, 43. 3) Plur. áföng: Tiltaletil nogen (á e-m) for en eller anden Sag. DN. IV , 11726. 18015. 51317. 51415."},{"a":"áfangi","b":"m","c":"áfangi, m. = áfang 2. Grág. 24111."},{"a":"áfangr","b":"m","c":"áfangr, m. = áifangr, áivangr. Fbr. 5724."},{"a":"afar","b":"adv","c":"afar, adv. sættes i forstærkende Betydningforan et Adjektiv eller andet Adverdium;særdeles: a. vel Fm. XI. 23; a. illaFris. 11626; a. breitt SE. I, 6813;a. fagr SE. II, 3602; a. fast Æf. 1332;a. sœtt Kgs. 114. Som første Del afet sammensat Ord betegner det en Over-skridelse af, hvad der er ret eller passende."},{"a":"áfár","b":"uten ordklasse","c":"áfár, se under fár 2."},{"a":"afarkostalaust","b":"adv","c":"afarkostalaust, adv. uden at lide Over-last, Uret. Sturl. I, 26327."},{"a":"afarkostr","b":"m","c":"afarkostr, m. haarde Vilkaar, slem Be-handling. Stj. 446; Flat. II, 12014."},{"a":"afarligr","b":"adj","c":"afarligr, adj. overordentlig, hævet overdet almindelige. Nj. 183 &vl"},{"a":"afarmenni","b":"n","c":"afarmenni, n. overmodigt Menneske. Flat. I, 24935. II, 47230; Gunl. 1 (1906)."},{"a":"afarorð","b":"n","c":"afarorð, n. overmodigt, saarende eller kræn- kende Ord. Bp. II, 936; setja e-m afar-orð (Plur.) Thom. 33434."},{"a":"afarúðigr","b":"adj","c":"afarúðigr, adj. overmodig. Fm. VII, 20 &vl"},{"a":"afaryrði","b":"n pl","c":"afaryrði, n. pl. overmodig Tale, voru þarafaryrði með mönnum at lyktum Sturl.II, 17715; gjalda e-m afaryrði Flat.II, 4776."},{"a":"áfastr","b":"adj","c":"áfastr, adj. fast, forenet, sammenhængendemed noget (e-u). Stj. 78, 352; Stat.281; Nj. 48; ogsaa áfastr við e-tKgs. 4234."},{"a":"afát","b":"n","c":"afát, n. = ofát. Hom. 4818. 6216. 874. 10723."},{"a":"afauðinn","b":"adj","c":"afauðinn, adj. nægtet, forholdt af Skjæb-nen, modsat auðinn; þess var afauðitdvs. det skulde nu efter Skjæbnens Viljeikke saa være, Alex. 130; afauðit verðross mjök um þetta mál dvs. Skjæbnener os meget imod i denne Sag, Gisl. 61."},{"a":"afblaðning","b":"f","c":"afblaðning, f. Indsamling, Uddrag (jvf bleðja) som er hentet fra noget (e-s);a. sögu Heilag. II, 1535."},{"a":"afblómga","b":"v","c":"afblómga v. (að) skille af med Blade ogBlomster, fig. berøve en Ting hvad derudgjør dens Pryd og giver den Anseelse. Post. 57124. 63037; Mar. 4583."},{"a":"afboð","b":"m","c":"afboð, m. Paastand, hvorved man benægter,bestrider en andens Adkomst til noget (jvf bjóða af); slær í afboð með þeim.Flat. I, 57735."},{"a":"afbragð","b":"n","c":"afbragð, n. hvad der udmærker sig frem-for andet af samme Slags; med denGjenstand tilføjet i Gen., som ved Sam-menligning maa staa tilbage derfor: Konr. 5745; Fld. II, 4649; Sturl. I,31735; þat kalla menn konungs ger-semi, ef nökkut er annars afbragð,en þér er nú brugðit nökkut Fld. II,342; a. annarra manna í ráðum okharðfengi Fm. VI, 144; afbragð er ie-u dvs. noget udmærker sig, Grett. 141;Gen. afbragðs sættes foran andre Sub-stantiver i Betydning af særdeles, ud-mærket: afbragðs vænleikr Stj. 195;afbragðs maðr Grett. 130."},{"a":"afbragðligr","b":"adj","c":"afbragðligr, adj. udmærket fremfor andre. Eb. 50; Pr. 250; Konr. 4820."},{"a":"afbrigð","b":"n","c":"afbrigð, n. Afvigelse, Overtrædelse; a. lagaPost. 23016."},{"a":"afbrigðartré","b":"n","c":"afbrigðartré, n. Kundskabens Træ, som gav Anledning til de første MenneskersSynd eller Fald. Heilag. II, 638."},{"a":"afbrigði","b":"n","c":"afbrigði, n. 1) Forandring; eftir ályktar-dóminn, er þá gerizt, þá mego engiafbrigði gerazt Barl. 33. 2) Afvigelsefra det rette, Overtrædelse, Synd (jvf afgerð). Flat. I, 51537; Guni. 3; Sturl.I, 30626; Heilag. I, 4701."},{"a":"afbrot","b":"n","c":"afbrot, n. Overtrædelse, Forseelse, For-brydelse: Fm. XI, 433; DN. VII, 8625;Heilag. I, 46235."},{"a":"afbrugðning","b":"f","c":"afbrugðning, f. Afvigelse, Udskeielse, Over-trædelse; af afbrugðningu líkamansgetzt saurgunin (= lat. de corruptionenascitur pollutio) Post.72919."},{"a":"afbrýða","b":"v","c":"afbrýða, v. være skinsyg = vandlæta (jvfábrúðigr) Stj. 9422."},{"a":"afbrýði","b":"n","c":"afbrýði, n. Skinsyge, = ábrýði, Gudr. I,10; Post. 14431. 14522."},{"a":"afbrygði","b":"n","c":"afbrygði, n. = afbrýði Fm. I, 9 &vl"},{"a":"afburðarmaðr","b":"m","c":"afburðarmaðr, m. udmærket Mand (erberr af öðrum) Flat. II, 1364 ; Heilag.II, 4615 ; Homil. 1231 ; skrevet abburðar-maðr Didr. 245 &vl o. fl. St."},{"a":"afburðarsamr","b":"adj","c":"afburðarsamr, adj. tilbøjelig til at villeudmærke sig. Flat. III, 29323."},{"a":"afburðarskip","b":"n","c":"afburðarskip, n. udmærket Fartøi. Fld.III, 106."},{"a":"afburðr","b":"m","c":"afburðr, m. at noget overgaar, overvinderet andet; Karl eggjar Ljótolf út-göngu ok kvað honum eigi annat vænnatil afburðar Svarfd. 19; sá hann atenginn varð afburðrinn Sturl. I, 25926; Gen. afburðar sættes foran Adjektiverog Adverbier i samme Betydning som afar (dvs. særdeles, overmaade); a. mikill Fm. V, 181; a. vænn Fld. I, 182; a.digr, sterkliga, Didr. 24. 108."},{"a":"afdalr","b":"m","c":"afdalr, m. afsides liggende Dal Stj. 38724; Fm. V, 18312 ; Heilag. II, 15821."},{"a":"afdeilingr","b":"m","c":"afdeilingr, m. Indrømmelse; féngu Jóninökkurn afdeiling sínnar beizlu því athann var mjök bráðlyndr, ef eigi varsvá gjört sem hann vildi, Bp. I, 801."},{"a":"afdœma","b":"v","c":"afdœma, v. (md) ved Dom berøve ennoget (e-n e-u) Bp. II, 9119. 2) vedDom afskaffe, forbyde; þessir vanar erubölvaðar siðleysur ok afdœmdar allriguðs kristni Thom. 3757."},{"a":"afdráttr","b":"m","c":"afdráttr, m. 1) at man stiller en af mednoget. Heilag. I, 67821; veita e-mafdrátt (e-s) dvs. gjøre en Afbræk, For-fang med Hensyn til noget, DN. VII,8632. 896. 2) = lat. subtractio (i Reg-ning). Algor. 35625."},{"a":"afdrif","b":"n pl","c":"afdrif, n. pl. hvad der bliver af en, hvaden bliver til; líkligr til stórra afdrifadvs. som ser ud til, at der kan blive nogetstort af ham, Flat. I, 25229; lítil verðae-s afdrif dvs. der bliver ikke stort af en, Flat. I, 134; Fld. III, 249; váru þessarhans kynferðir ok afdrif Stj. 19124;er eigi getit at meiri afdrif hafi orðitSigmundar Brestissonar eðr afkvæmishans Flat. II, 4045."},{"a":"afdrykkja","b":"f","c":"afdrykkja, f. = ofdrykkja. Hom. 10723."},{"a":"afeggja","b":"v","c":"afeggja, v. (að) fraraade (mods. áeggja). Thom. 3312. 16219 ; Fm. IX, 352. m. Inf. Æf. 6874. 85 a46."},{"a":"afeigna","b":"v","c":"afeigna, v. (að) skille en af med noget, saaat det ikke længere tilhører ham; afeignarsér alla hlýðni við Rómakirkju Thom.38228."},{"a":"afeista","b":"v","c":"afeista, v. (að) gilde Bp. II, 1181."},{"a":"áfelli","b":"n","c":"áfelli, n. Lidelse, Plage, Ulykke, Straf, somrammer en. Fm. IV, 146. VI, 147.VII, 107; Sturl. II, 2269 ; Heilag. I,71516. II, 4987; hit tíunda áfelli, Heilag. I, 64412 (jvf Stj. 2773. 28112); snúa máli til áfellis e-m Band. 12; bannsáfelli Stat. 236."},{"a":"áfellisdómr","b":"m","c":"áfellisdómr, m. Straffedom. Bp. I, 576."},{"a":"áfellissár","b":"n","c":"áfellissár, n. straffende, plagende Saar. Stj. 27325."},{"a":"áfenginn","b":"adj","c":"áfenginn, adj. stærk, berusende (om Drik,er fær á e-n) Stj. 409; Fm. VIII, 447; Æf. 8915 &vl"},{"a":"áfengr","b":"adj","c":"áfengr, adj. d. s. Fsk. 275; Æf. 8915."},{"a":"aferfa","b":"v","c":"aferfa, v. (fð) gjøre arveløs. Ridd. 13029."},{"a":"afeyringr","b":"m","c":"afeyringr, m. en, hvis Øre er afskaaret;om Faar: Bp. I, 723; om Menneske: Háv. 5026 jvf 492."},{"a":"affall","b":"n","c":"affall, n. Afgang i Værdi, Afslag i Pris;a. jarðar dvs. Jords Forringelse DN. IV,207; byggja með affalli dvs. med Ned-sættelse af Landskylden, Stat. 264; jvf DN. IX, 120; eigi nenni ek at seljahana með afföllum Svarfd. 28."},{"a":"affaradagr","b":"m","c":"affaradagr, m. Dag, paa hvilken man reiserbort, eller noget tager Ende (jvf afgön-gudagr); a. veizlu Flat. I, 25623; a.jóla dvs. sidste eller tyvende Dag i Julen, Fm. VII, 184. 272."},{"a":"affarakveld","b":"n","c":"affarakveld, n. Aften, paa hvilken manreiser bort; a. veizlu Fm. XI, 424."},{"a":"affari","b":"adj","c":"affari, adj. = offari. Fm. VIII, 237 &vl"},{"a":"affeðrast","b":"v r","c":"affeðrast, v. r. (að) vanslægte fra sin Fader. Fm. XI, 423."},{"a":"afferma","b":"v","c":"afferma, v. (mð) losse (Fartøi) , stille afmed farmr. Fld. II, 4487."},{"a":"affletta","b":"v","c":"affletta, v. stille en af med noget (e-n e-u) Heilag. I, 71415 ; jvf fletta."},{"a":"affletting","b":"f","c":"affletting, f. Berøvelse, at man skilles afmed noget (e-s); hafandi affletting allrasínna peninga Post. 68817."},{"a":"afflutningr","b":"m","c":"afflutningr, m. 1) Tale, hvormed man søgerat nedsætte en, forringe hans Anseelse. Bp. I, 70716. 7147. 2) Tale, hvorvedman fraraader noget, overtaler en tilat undlade noget. Heilag. II, 4712 fg"},{"a":"afflytja","b":"v","c":"afflytja, v. (flutti). 1) tale til Skadefor en (fyrir e-m). Fm. X, 41; Grett.49. 2) ved sin Tale søge at nedsætte eni nogens Omdømme (fyrir e-m, við e-n). Sturl. II, 26932 ; Gyð. 321 ; Grett. 92. 3) fraraade noget. Heilag. II, 47015(jvf 47013)."},{"a":"afgamall","b":"adj","c":"afgamall, adj. meget gammel, udlevet Flat. I, 37123; Fm. V, 327; Heilag. II, 5629;Homil. 1231."},{"a":"afganga","b":"f","c":"afganga, f. 1) Digressjon, Afvigen fraTalens egentlige Æmne. SE. II, 210. 2) Afvigelse fra den rette Vej (e-s); i moralsk Betydning (jvf affari): Thom.31731; a. guðs laga Thom. 10610; fyrirþá hlýðni, af hverrar afgöngu er Adammislíkaði guði. Stj. 11621."},{"a":"afgangr","b":"m","c":"afgangr, m. 1) Overskud. Pr. 75; hafðihey með afgöngum (dvs. tilovers) Flat. I,5234; hafa e-t afgangs (dvs. tilovers)Heilag. II, 61419. 2) Afregning; geralögligan afgang með e-m DN. II, 233. 3) Død. Fld. III, 596."},{"a":"afgelja","b":"f","c":"afgelja, f. Snakk, Snakken. SE. I, 5445."},{"a":"afgerð","b":"f","c":"afgerð, f. Gjerning, hvorved man afvigerfra, hvad der er Pligt eller Ret (se geraaf 3), = afbrigði 2. FM. VII, 108;Barl. 92; Kgs. 78."},{"a":"afgipt","b":"f","c":"afgipt, f. 1) Eftergivelse, Tilgivelse; gefanökkurar afgiftir synda ok aflát (omAflad given St. Nikolai Gilde i Øystu-syn i Hardanger) DN. VIII, 410; lutta-karar verða - þeirra stórra afgifta okparduna, sem páfarnar hafa gefit öllumþeirra hjalparum DN. VIII, 9422; máengi maðr gefa afgiptir opinberliga íkirkju, nema biskup ok upp ífrá Stat. 2884;viljum vér yðrar kirkjur heiðra meðafgiptum DN. IX, 186 (jvf 18921); erki-biskup gaf 100 daga í afgipt hvers-dagliga öllum þeim &c. Bp. I, 712. 2) = afgjöf. AKr. 170."},{"a":"afgiptarbréf","b":"n","c":"afgiptarbréf, n. Afladsbrev. Bp. I 699."},{"a":"afgiptarfé","b":"n","c":"afgiptarfé, n. Gods, som ingen vil ved-kjende sig, og som derfor tilfalder Kon-gen; ef svá er, at hvárki (dvs. hverkenKjøber eller Sælger) kennir sér þanngrip, þat heitir a., þat á konungr.Bjark. 110."},{"a":"afgiptuvika","b":"f","c":"afgiptuvika, f. = gagndagavika. DN.X, 1499."},{"a":"afgiptuþórsdagr","b":"m","c":"afgiptuþórsdagr, m. Kristi Himmelfartsdag,þórsdagr í afgiptuviku, = parduns-þórsdagr DN. V, 3734; se pardunsþórs-dagr."},{"a":"afgjarn","b":"adj","c":"afgjarn, adj. begjærlig efter at kommebort; afgjarnt er öfundarfé Fld. II, 332."},{"a":"afgjöf","b":"f","c":"afgjöf, f. Afgift, som ydes af noget (e-s);afgjafir heilagra daga veiða Bp. I, 718(jvf Grg. I, 35; AKr. 170)."},{"a":"afglapa","b":"v","c":"afglapa, v. (að) forstyrre, gjøre, at nogetikke kan bestaa eller have Fremgang; efmenn afglapa gerð allir þeir, er tilvoru teknir Grg. II, 19020: ef várþingverðr svá afglapat, at eigi megu mállúkast þar fyrir þeim sökum Grg. I,10016."},{"a":"afglapan","b":"f","c":"afglapan, f. Forstyrrelse; þings afglapanGrg. I, 10012."},{"a":"afglapi","b":"m","c":"afglapi, m. fjantet Menneske, Person afliden Forstand, som ikke ved at skikke sigiblandt Folk, = heimskr maðr Fm. VI,207; fífl ok (eðr) afglapi Flat. I, 3896;Gisl. 46; skiptingr eðr afglapi Fm.XI, 56."},{"a":"afgöngudagr","b":"m","c":"afgöngudagr, m. = affaradagr. Fld. III,600."},{"a":"afgreizla","b":"f","c":"afgreizla, f. Utgift (mods. inntekja). DN.II, 93."},{"a":"afhæra","b":"v","c":"afhæra, v. (rð) skille af med Haarene.Post. 4767."},{"a":"afhallr","b":"uten ordklasse","c":"afhallr, aðj. nedadhældende. Eg. 52 (1062)."},{"a":"afhaugr","b":"m","c":"afhaugr, m. et dybere inde i Haugen værendesærskilt Rum. Hard. 5."},{"a":"afhefð","b":"f","c":"afhefð, f. at man forholder en hans ret-mæssige Ejendom. DN. IV, 881."},{"a":"afhegna","b":"v","c":"afhegna, v. (nd) afsondre og beskytte moduberettigedes Indtrængen. DN. III, 774."},{"a":"afheima?","b":"uten ordklasse","c":"afheima? Frost. 4, 52."},{"a":"afheimis","b":"adv","c":"afheimis, adv. uden at det har nogensteds hjemme, har nogen Hjemmel eller Grund (jvf eiga heima 2 under heima, n.);kostar úvinrinn á - at maðrinn - teliþat sem optast i huginn, at kristnirmenn ok skírðir megi ekki fyrirfarast,þó at lærðir menn geri grýlur afheimisok segi slíkt er þeim líkar Heilag. I,68332 jvf Hom. 24225 fg"},{"a":"afhenda","b":"v","c":"afhenda, v. (nd) 1) overlevere. Flat. I,25430; Fm. III, 183; hvad en Afdødhavde borttestamenteret, paalaa det Ar-vingerne at afhenda (lat. tradere) EJb.1131 fg. 11618; afhenda sér dvs. udlevereDN. XI, 289. 2) afgjøre en Forplig-telse saaledes, at den ikke paahvileren; a. /s/kuld Þ. hvit. 41; a. heit Bp. I,121."},{"a":"afhending","b":"f","c":"afhending, f. Gjentagelse i den følgendeVerslinje af samme Rimstavelse, som eranvendt i den forgaaende 1ste eller 3dje.SE. I, 660."},{"a":"afhendis","b":"adv","c":"afhendis, adv. saa at man ikke har meredermed at gjøre, = af höndum; segjasér afhendis Frost. 5, 16; Prost. 55."},{"a":"afhendr","b":"adj ","c":"afhendr, adj. skilt fra, uden Forbindelsemed (mods. áhendr); m. Dat. sagði sikafhendan allri fornri villu Barl. 184;segi ek mér afhent (2 marka ból) DN.II, 29; leitt er mér at segja þik afhendan,því at þat hefi ek aldri gert, ef ekhefi við manni tekit Vatsd. 21 (3429); sáer eigi má eiði firi koma (svein sinn),segi þræl afhendan sér Gul. 1633."},{"a":"afhentr","b":"adj ","c":"afhentr, adj. upassende, utjenlig, ubelejlig= úhentr (se hentr 2). Fm. VII, 21:OHm. 75 (jvf Side 9515)."},{"a":"afheyrandi","b":"adj","c":"afheyrandi, adj. som ikke hører (mods.áheyrandi); hvárt sem hann mæliráþéttarord við mann áheyranda eðaafheyranda Grág. 39011."},{"a":"afheyris","b":"adv","c":"afheyris, adv. uden at man hører (mods.áheyris); sagði öllum sínum sökudolgummeð bréfum afheyris ok með sjalfssíns erendi þar á þingum áheyris Bp.I, 77126."},{"a":"afhlaðning","b":"f","c":"afhlaðning, f. Udtagen og Henlæggen. NL.I, 41024. jvf 4205."},{"a":"afhlaup","b":"n","c":"afhlaup, n. hvad der bliver tilovers, Over-skud, = afgangr 1. Fm. IV, 236; Landsl.7, 14; Algor. 370."},{"a":"afhlutr","b":"m","c":"afhlutr, m. Udbytte, hvad man faar; hafðimikinn fjár afhlut Fld. III, 198."},{"a":"afhlýðast","b":"v r","c":"afhlýðast, v. r. (dd) vægre sig, undslaasig for noget (e-s); afhlýddist þá Þ. upp-lyktar landskyldar DN. II, 193."},{"a":"afhöfða","b":"v","c":"afhöfða, v. (að) halshugge. Flat. I, 23811;El. 725; skal ek afhöfða þínn bann-setta búk Stj. 46428."},{"a":"afhögg","b":"n","c":"afhögg, n. 1) Afhuggen, Afhugst. Alex.3419; Post. 50018; ef maðr höggr höndeða fót af manni eða hvert afhögg erhann veitir Frost. 4, 421 jvf Gul. 179. 2) Affald ved Hugst, hvad der afhugges.Flat. I, 28937; Post. 50019."},{"a":"afhrapi","b":"m","c":"afhrapi, m. Forarmelse = afrapi; svávarðar þeim, er við honum (dvs. búðsetu-manni) tekr, ok ræðr hann sér einumá hendr afhrapa hans dvs. paadragersig Forpligtelsen at forsørge ham, naarhan forarmes, Grág. 1465. Jvf. gsv.afhrapæ hlaz dvs. Læs af fattige Folk,som kjøres afsted, Helsing. L. köpm. 7."},{"a":"afhroð","b":"n","c":"afhroð, n. Bortryddelse, Nederlag (jvfhroð); sögðu at þeir myndi mikit af-hroð gjalda áðr þeir væri drepnir Grett.59; gerði mikit afhroð í sinni vörnFld. III, 169; var þat veitt þar umfyrsta afhroð, at hans náfrændi - varsettr undir öxi Bp. II, 7113. DetteOrd eller afroð er vistnok kun et for-vansket afráð, hvoraf det er opstaaetved manglende Forstaaelse af dettes Be-tydning under dets Anvendelse i Udtryksom de her anførte."},{"a":"afhuga","b":"adj","c":"afhuga, adj. som har vendt sit Sind bortfra, ikke mere tænker paa eller brydersig om en Ting (e-u) Gunl. 13; Heilag.I, 8835. 37426; Ridd. 16733; Stj. 212.verðum eigi a. at vér erum þjónustu-menn guðs Heilag. 6335."},{"a":"afhugaðr","b":"adj","c":"afhugaðr, adj. d. s.; a. við e-t Fld. II, 336."},{"a":"afhugast","b":"v r","c":"afhugast, v. r. (að) vende Sind og Tankerbort fra noget (e-u); afhugast alls-valdanda guði Fm. VIII, 252."},{"a":"afhús","b":"n","c":"afhús, n. afsides, særskilt Rum eller Væ-relse (jvf afhaugr). Eb. 4; SE. I, 146;Heilag. I, 1544."},{"a":"afhvarf","b":"n","c":"afhvarf, n. Afvigelse fra den lige Vei,Afstikker. Hm. 35."},{"a":"afhýða","b":"v","c":"afhýða, v. (dd) hudstryge tilfulde Grett.136."},{"a":"afhylja","b":"v","c":"afhylja, v. (huldi) afdække, blotte. Mar. 112435."},{"a":"afhyrning","b":"f","c":"afhyrning, f. afsides Hjørne, Afkrog. Mar.5556."},{"a":"afi","b":"m","c":"afi, m. 1) Bedstefader, lat. avus (jvf amma).SE. I, 534; om Farfader: Fm. IV,288. VI, 346; Heilag. I, 30533 (jvf 3055);Vafþr. 29; om Morfader: Fm. XI, 6. 2) Mand, got. aba (jvf NFkv. 90 b).Skirn. 1 fg; þat hefir fylgt afi eptirafa (dvs. Mand efter Mand) DN. IV,848; sú er ein (Odelsjord), er afi hefirafa leift. Gul. 270."},{"a":"afkárr","b":"adj","c":"afkárr, adj. vanskelig at komme tilrettemed. Ghe. 38. 41; Am. 70; Fld. II, 2377."},{"a":"afkaup","b":"n","c":"afkaup, n. ufordelagtigt Bytte eller Handel(mods. hagkeypi). Flat. II, 7515."},{"a":"afkeri","b":"n","c":"afkeri, n. = akkeri. Byl. 9. 15 fg. 20."},{"a":"afklæðast","b":"v r","c":"afklæðast, v. r. (dd) afføre sig sine Klæder.Mött. 72; Heilag. II, 4791; Æf. 2127."},{"a":"afkleyfisorð","b":"m","c":"afkleyfisorð, m. Ord som er overtalligt iVerslinjen eller Metret. SE. I, 690."},{"a":"afkleyfissamstafa","b":"f","c":"afkleyfissamstafa, f. i Verslinjen over-tallig Stavelse. SE. I, 684."},{"a":"afkœmi","b":"n","c":"afkœmi, n. = afkvæmi Stj. 227; DN.III, 157. 164. 175."},{"a":"afkœmismaðr","b":"m","c":"afkœmismaðr, m. Person som hører til ensAfkom. Stj. 39. 160."},{"a":"afkvæmi","b":"n","c":"afkvæmi, n. Afkom. Fm. V, 322 VI,268; DN. III, 15736."},{"a":"afkvistr","b":"m","c":"afkvistr, m. Forgrening. Flat. II, 2998."},{"a":"afkynjaðr","b":"adj","c":"afkynjaðr, adj. vanslægtet. Post. 63620."},{"a":"afkynjast","b":"v r","c":"afkynjast, v. r. (að) vanslægte; afkynjastsínu foreldri Thom. 42414 jvf 44118;afkynjast frá e-m Post. 47438."},{"a":"afl","b":"m","c":"afl, m. (G. -s). 1) Ildsted, hvori Metal glø-des eller smeltes, Esse. Völ. 7; Heilag.I, 19436; Fm. VIII, 8; Stj. 3124; hannhafði þau (dvs. vápnin) niðr grafit un-dir sína aflhellu, ok þar sagði hannút fara vind en inn vatn, ok þat var þáer hann kœldi afl sinn Didr. 95. 2) Ildsted i Almindelighed; ef tveir menneigu afl einn, gjaldi báðir eitt bœar-gjald. Bjark. 136. Jvf. gd. arngiald,arnægjald i Flensb. Stadsret § 63;Slesv. g. Stadsret § 29."},{"a":"afl","b":"n","c":"afl, n. 1) Legemsstyrke, Kræfter. Flat. I,52135 fg; Nj. 22; afl fylgir aldri mannsStj. 396. 2) Magt, Overmagt, Vold; taka með afli Stj. 430; bjóða e-m afldvs. tilføje en Vold Bp. II, 106. 3) Stem-meflerhed; ef gerðarmenn verða eigiásáttir, ok skal afl ráða Grág. 28512jvf Grág. I, 20817; Nj. 98 (15027). 4) Kraft, Virksomhed, Evne til at ud-rette, bevirke noget; afl dauðfœrandigrasa Post. 46328; önd vár hefir 3 öflí sér,. þat er minni, skilning ok viliHb. 3720 jvf 24."},{"a":"afla","b":"v","c":"afla, v. (að) 1) udføre, udrette m. Dat. OH.13123; Hom. 18314; Heilag. I, 44814. 2) til-veiebringe, forskaffe, erhverve; m. Akk.Sturl. II, 1115; Barl. 89; Klm. 347; Bp. II,125; afla sem flestar sálur sjalfum guðiHeilag. II, 1135; J. heyrði, at hveitimátti aflast í Egipto Heilag. II, 29418;m. G. aflaði til (brúðlaups síns) á Eng-landi þeirra fanga, er torfengust voru íNoregi Flat. II, 31910; afla e-m frægðarFlat. I, 48011 jvf Eb. 25 (399); þérmegut áminnast - hvers hon (dvs. of-drykkjan) aflar eða hverju hon týnirFm. VIII, 25116."},{"a":"aflætast","b":"v r","c":"aflætast, v. r. (tt) skille sig ved, lade gaafra sig. DN. IX, 118."},{"a":"aflafár","b":"adj","c":"aflafár, adj. fattig paa Kræfter, svag; e-m verðr aflafátt dvs. en kommer tilkortpaa Kræfter Flat. I, 52936: Gyð. 10329."},{"a":"aflag","b":"n","c":"aflag, n. at man skiller sig af med noget (jvf aflát 3); bað biskup ráðsmann atleggja af margan fénað, því at líttvar heyjat með staðnum - - minntibiskup enn á um aflögin Bp. I, 913."},{"a":"aflaga","b":"adv","c":"aflaga, adv. ulovligen, mod Lov og Ret. Fm. VII, 292. 305. VIII, 279."},{"a":"aflaga","b":"v","c":"aflaga, v. (að) = afleggja 2. Heilag. I, 44738."},{"a":"aflagliga","b":"adv","c":"aflagliga, adv. d. s. Heilag. II, 10115."},{"a":"aflalítill","b":"adj","c":"aflalítill, adj. svag, af ringe Kræfter Stj. 374. 61414."},{"a":"aflamikill","b":"adj","c":"aflamikill, adj. 1) stærk, i Besiddelse afstore Kræfter Bp. I, 6357. 2) i Besid-delse af stor Magt Sturl. I, 23422."},{"a":"aflamunr","b":"m","c":"aflamunr, m. Overmagt. Alex. 110; Sturl.I, 2038."},{"a":"aflan","b":"f","c":"aflan, f. Fordel, Erhverv. Kgs. 53; OH. 134; Post. 25321; Heilag. I, 47317 fg"},{"a":"aflanarmaðr","b":"m","c":"aflanarmaðr, m. Person, som er dygtig tilat erhverve. Sturl. II, 1114."},{"a":"aflaskortr","b":"m","c":"aflaskortr, m. Underlegenhed i Magt ellerStyrke. Bp. I, 5259."},{"a":"aflastund","b":"f","c":"aflastund, f. Næringstid, Tid, i hvilkender falder Erhverv. Bp. II, 179."},{"a":"aflát","b":"n","c":"aflát, n. 1) Ophør, Afladelse. Kgs. 134;Barl. 45; aflát misverka Bp. II, 119;án afláti Bp. I, 97. 2) Opladen, atman giver noget fra sig, afstaar noget. Landsl. 7, 14. 3) = afgipt 1, aflausn 2;aflát synda, misgerninga Hom. 19915.2016; absol. om Aflad, Indulgens DN. VIII, 410. IX, 186."},{"a":"afláta","b":"v","c":"afláta, v. (lét) ophøre, m. Inf. Stj. 44922."},{"a":"aflátsvegr","b":"m","c":"aflátsvegr, m. Vei, paa hvilken man afladerfra, ophører med noget (e-s); a. syndaBarl. 19031."},{"a":"aflausn","b":"f","c":"aflausn, f. 1) hvad der frigjør en fra Kraveller Forpligtelse; ek vil gefa upp gjörðþessa, en þit gjörit aflausn slíka semþit vilit, má þá eigi nauðung metastSturl. II, 12316. 20835; framarr hefir þúþá gert um vígin á Grœnlandi, en fiski-maðrinn kallar aflausn vera fiskinnar;þvi at hann kallast leysa sik, ef hanndregr fisk fyrir sik, en annan fyrirskíp sítt, þriðja fyrir öngul, fjórðafyrir vað Fbr. 107. 2) Forladelse, Efter- givelse, = afgipt 1, aflát 2; a. syndaBarl. 45; Hom. 20221; absol. om kirke-lig Aflad, Indulgens; gaf til mikla aflausnæfinliga Fm. X, 13."},{"a":"afleggja","b":"v","c":"afleggja, v. (lagði) 1) lægge fra sig, bort-lægge; skal hann þann liminn afleggja,er þeir segja glœpinn gjört hafa Post.50017. 2) tilsidesætte; þó at lagavegrsýndist aflaginn Bp. II, 12534. 3) ladenoget falde, opgive det; eigi gjarn atafleggja sítt mál þótt við aflamun væriat etja Bp. II, 1130."},{"a":"afleiðing","b":"f","c":"afleiðing, f. 1) Maade hvorpaa man kom-mer udaf det med en, det Udfald somdet faar med et Mellemværende; varðmeð B. ok Þ. engir margleikar, en þógóðar afleiðingar Sturl. II, 1092. 2) falsk Udseende, som man giver det vir-kelige Forhold. Barl. 36. 57. 173. 3) sidste Ord i et foregaaende Vers, naardette, hvad Meningen og Ordføjningenangaar, hænger sammen med Begyndel-sen af det følgende. SE. I, 620 jvf. 636. "},{"a":"afleiðingr","b":"m","c":"afleiðingr, m. = afleiðing 1; skildu góðanafleiðing. Sturl. II, 11412."},{"a":"afleiðis","b":"adv","c":"afleiðis, adv. paa en Vei, som afviger fraden rette, gaar i en utilbørlig Retning; a) i eg. Betydning, sigla a. Svarfd.14 (1461); b) fig. hverfi aptr sá er a.gékk dvs. den som er kommen paa Afvei,vende om fra sin Vildfarelse, Leif. 8427;börðumst ek við hugrenningar mínar,þvi at önnur dró mik aptr á leið, enönnur afleiðis Heilag. I. 43928; konungrmælti við hann: ertu sá maðr, er snerira. bróður mínn? postulinn mælti: eigia., heldr áleiðis Post. 76411; taldi hona. þoka of kurteisi karlanna er - Bp.I, 3402; snúa, draga, fœra e-t afleiðisdvs. mistyde noget, stille det i et falskLys: draga spott mikit at kvæðumþeim, er S. hafði ort um jarlinn oksneru afleiðis Sturl. I, 24424; þat erhennar (dvs. öfundarinnar) sýsla at dragaa. þat, er hon má eigi dylja, at öðrumberi vel Alex. 15318; allt þat er hanngerði eða mælti, þá fœrðu þeir afleiðisVígagl. 324 jvf Bp. I, 735; Homil. 958."},{"a":"afleif","b":"f","c":"afleif, f. Levning; bús afleifar Grg. II,2417; afleifar heiðins siðar Bp. I, 23726."},{"a":"afleitinn","b":"adj","c":"afleitinn, adj. utækkelig. Fld. II, 32914."},{"a":"afleitliga","b":"adv","c":"afleitliga, adv. paa en utækkelig, afskyeligMaade. Stj. 14331; Post. 42929."},{"a":"afleitligr","b":"adj","c":"afleitligr, adj. utækkelig. Alex. 965; Heilag.II, 43013. 5479. 63923."},{"a":"afleitr","b":"adj","c":"afleitr, adj. 1) d. s. Fm. VII, 2969; Stj.2238. 45631; Heilag. I, 5768 (hvor aflettrstaar for afleitr). 2) forkastet; afleitrhamingjunni dvs. som Lykken har vendtRyggen, Stj. 421."},{"a":"aflendis","b":"adv","c":"aflendis, adv. udenlands, = örlendis.Frost. 13, 17."},{"a":"aflendr","b":"adj","c":"aflendr, adj. fjernet fra Land; grœr þvískjótara gulit sem meirr er aflent Bp.II, 47. "},{"a":"afletja","b":"v","c":"afletja, v. (latti) fraraade; afletr hannmik at veita ykkr nökkura viðsœmingBp. I, 396 jvf Thom. 2187; Post. 24318;aflatti hann mjök fyrir sér ferðina, enfleiri vinir hans fýstu hann mjök atfara Fm. IX, 437."},{"a":"aflétta","b":"v","c":"aflétta, v. (tt) ophøre, tage Ende (jvf léttaaf). Stj. 59."},{"a":"afléttr","b":"adj","c":"afléttr, adj. som man kan faa til, ellergjøre til, hvad man vil, = ofléttr, lat.facilis; þeir skyldu vera honum afléttirbæði um þjónustu ok ef hann vildi þásenda Fm. IV, 134; ef þu stingr miksnart ofan, þá muntu úafléttr vera, hvarsem þú kemr með hinum beztum mönn-um Trist. 7."},{"a":"aflfár","b":"adj","c":"aflfár, adj. = aflafár Flat. I, 41515; Fm.I, 155."},{"a":"aflgróf","b":"f","c":"aflgróf, f. Fordybning i Jorden, der erindrettet til eller bruges som Smedje.Didr. 72."},{"a":"aflhella","b":"f","c":"aflhella, f. flad Sten, hvormed Esse ellerIldsted er belagt. Didr. 95 (se under afl)."},{"a":"afli","b":"m","c":"afli, m. 1) Magt, Stridskræfter. Fm. VIII,119; borgarmenn sá eigi sin afla ímóti þessum her Stj. 368. 2) Erhverv,Udbytte af Formue eller Virksomhed.Frost. Indl. 12; JKr. 15, 18; NL. II,327; Heilag. II, 13327. 50815. 3) Middeltil Erhverv eller Underholdning; réttihöndina til bogans: - hér er mínnafli ok atvinna. Post. 47328."},{"a":"aflima","b":"adj","c":"aflima, adj. udygtig til sin Gjerning, tilat gjøre hvad man vilde eller skulde;verða aflima Heilag. II, 55020. 5678;Post. 43128."},{"a":"aflima","b":"v","c":"aflima, v. (að) skille en af med et ellerflere Lemmer (jvf hamla). Bp. II, 75;Fld. III, 345. 566; Heilag. II, 66113;Hak. 312."},{"a":"afliman","b":"f","c":"afliman, f. Lemlæstelse. Bp. II, 75."},{"a":"afllauss","b":"adj","c":"afllauss, adj. kraftesløs. Mar. 78318."},{"a":"aflleysi","b":"n","c":"aflleysi, n. Kraftesløshed, Mangel paaKræfter. Heilag. II, 11728."},{"a":"afllítill","b":"adj","c":"afllítill, adj. = aflalítill. Fm. VII, 207."},{"a":"aflmikill","b":"adj","c":"aflmikill, adj. = aflamikill. Bp. I, 3914."},{"a":"aflofa","b":"v","c":"aflofa, v. (að) forbyde. DN. V, 401; Rb.13 (§ 11)."},{"a":"áflog","b":"n","c":"áflog, n. Overfald (jvf fljúgast á), =áhlaup. Fm. VI, 361."},{"a":"aflögliga","b":"adv","c":"aflögliga, adv. ulovligen, = aflaga. DN.I, 80; Post. 8822."},{"a":"aflögligr","b":"adj","c":"aflögligr, adj. ulovlig. Post. 49927; Thom.3841."},{"a":"afloka","b":"v","c":"afloka, v. (að) oplukke. Post. 38414; Thom.301; Æf. 2453."},{"a":"aflskortr","b":"m","c":"aflskortr, m. Mangel paa Kræfter, = afla-skortr. Flat. 3524."},{"a":"aflsmaðr","b":"adj","c":"aflsmaðr, adj. stærk, kraftig Person; kapp-gjarnir ok alfsmenn (for aflsmenn) íguðu verki Leif. 1811."},{"a":"aflsmunr","b":"m","c":"aflsmunr, m. = aflamunr; gera e-m afls-mun dvs. overvinde en. Mar. 18716."},{"a":"aflvani","b":"adj","c":"aflvani, adj. som mangler tilstrækkeligeKræfter. Flat. I, 33820. 38126."},{"a":"aflvöðvi","b":"m","c":"aflvöðvi, m. den udvendige Armmuskel, lat.musculus biceps. Laxd. 19 (1172);Sturl. II, 444; Fld. II, 344; Trist. 7."},{"a":"afmá","b":"v","c":"afmá, v. (áð) udslette, afskaffe, udrydde.Stj. 2083. 346; eyða ok afmá Stj. 23."},{"a":"afmœðing","b":"f","c":"afmœðing, f. Afvænnen fra Moderen, f.Ex. lamba. Oxf."},{"a":"afmœðra","b":"v","c":"afmœðra, v. (að) vænne af fra Moderen;fyrir hana (dvs. hlýðni) fá allir helgiralgerleik ok afmœðrast heiminnm Hei-lag. II, 65823."},{"a":"afnám","b":"n","c":"afnám, n. 1) Tab, Savn. Fm. VII, 244. 2) at noget udtages forlods, førend heleMassen deles; at afnámi dvs. forlodsEg. 14; DN. I, 249. 3) hvad der blivertilovers. Heilag. II, 4524. 4) Bort-ryddelse, Udryddelse, Tagen af Dage.Stj. 50210 (2. Sam. 4, 11)."},{"a":"afnámsfé","b":"n","c":"afnámsfé, n. Gods, som udtages forlods.Fm. IV, 28."},{"a":"afnámsgripr","b":"m","c":"afnámsgripr, m. værdifuld Ting, som ud-tages forlods. Fm. X, 214."},{"a":"afnefjaðr","b":"adj","c":"afnefjaðr, adj. berøvet Næsen, næseløs.Stj. 3533."},{"a":"afneita","b":"v","c":"afneita v. (að & tt) 1) frasige sig, hvadman har havt eller brugt, m. Dat. af-neita sínum eignarvilja Heilag. II, 62337;eigi má sá vera mínn lærisveinn, semeigi afneitar öllum hlutum þeim, erhann á Heilag. II, 699; afneita veröldinniHeilag. I, 35514; a. tiltekinni trú Flat.I, 51312. 2) afslaa, vægre sig ved at gjøre,hvad der kræves, m. Dat. Vatsd. 5 (1121).Grett. 164. 3) sige sig fri for noget(sér e-t), sige, at man ikke har noget:eigi vil ek mér afneita þau mannlýtier -, þvi at ek þykkjumst allra þeirrasekr Heilag. II, 5187; vil eigi þú atafneita þér guðs gjöf (= lat. negaregratiam dei) Heilag. II, 3478."},{"a":"afneitan","b":"f","c":"afneitan, f. Selvfornægtelse, Fornegtelse afKjødets Tilbøjeligheder. Heilag. II, 6464 fg"},{"a":"afneyzla","b":"f","c":"afneyzla, f. Benyttelse. Nj. 50; Frs. 125."},{"a":"áfœra","b":"v","c":"áfœra, v. (rð) dadle, laste. Fm. V, 90."},{"a":"áfœri","b":"n","c":"áfœri, n. et Slags Forbrydelse; ef tveirmenn fella einn við jörðu, þá skalannarr þeirra bœta rétt fyrir því atþat verðr a. at lögum Bjark. 26."},{"a":"áform","b":"n","c":"áform, n. Skik, Ordning, Bestemmelse.HE. II, 167."},{"a":"áforma","b":"v","c":"áforma, v. (að) skikke, ordne, bestemme.Fm. VI, 342. VII, 89; Æf. 85 b48."},{"a":"afr","b":"s","c":"afr, s. et Slags Drikk, uvist hvilket. Eg.43 (847)."},{"a":"áfrá","b":"præp","c":"áfrá, præp. = frá 3. 4. 5; upp áfrá linda-stað OHm. 14; nautin snerust fyrstáfrá Fm. X, 4045 (Agr. 5925); skaltelja frá hinni mestu tá sem áfrá þumal-fingri Frost. 4, 46; svá bótlaust áfall,at hann mátti engan veg áfrá slitastHom. 1621; áfrá þeim degi OHm. 116;áfrá því er hann spyrr Frost. 4, 54;hann lét frá válöðum mönnum berastheldr en áfrá auðgum Hom. 99 &vl;falla áfrá dvs. dø Fm. X, 408 (Agr. 7010);NL. II, 514."},{"a":"afráð","b":"n","c":"afráð, n. (jvf gsv. afraþ, hvorom se Ryd-qvist II, 118; Schlyter 13 b) Afgift, somdet synes af forskjellig Slags, (jvf afræði2; hér hefr upp réttarbœtr þær erkonungr gáfu, Sigurðr konungr, Eysteinnok Ólafr gáfu öllum lögunautum, þater fyrst gjafir allar nýjar ok fornar,reykmæla ok afráð landaura allaFrost. 16, 1. Som her maa væreTale om en Skat eller Afgift til Kon-gen, synes det samme at være Til-fældet med det afráð, der forekommeri følgende Forbemærkninger til en iNorske Rigsarkiv opbevaret Jordebogfor Buskeruds Fogderi af Aaret 1617:Herforuden er at agte att af SigdallsPrestegjeld wdgiffuis nogit Korn somkalldis affradt hvilcket oppeberris ochberegnis efter det maal, der vdi giell-dit brugeligt er, och det Altidt saa-ledis haffuer verrit vdgiffuidt och leffue-ridt, Regnendis paa hver thøne afsamme korn 18 Settinger. De andreSteder, hvor der er fundet omtalt en Afgiftmed dette Navn, tilhøre Breve fra Jæmt-land, nemlig: skal ok arleka aff thesama goze gøras 2 gil skin til skathok ængin mere thunge i afrade ællirlandskyldo konungenum æller krononeDN. III, 4087; skiptir hon (dvs. Bækken)til þes er viðr taka Landogs afrad oksua i Bælzsjo og sua aptr i Kialamyra-bækken ok i afradzgildihus AsmannaDN. III, 41610; - og efter Hülphers (Sam-linger till en beskrifning öfver Norr-land, 2dra Samlingen om Jämtland,Side 13 fg, 213 fg) maa ved afrad derforstaaes den Afgift som udrededes til Kronen for Rettigheder indrømmede Al- muen eller enkelte i Kongens Almenningog ved afradsland Dele af samme, somnogen havde i Brug, eller endog selveAlmenningen, hvor der havdes saa-danne Brugsrettigheder; gjalda afráðbruges ofte i den figurlige Betydning, atlide Skade, Tab ved Afgjørelsen af sitMellemværende med en anden: munuvér at sœkja þótt þeir standi úti, enþat afráð munu vér gjalda, at margirmunu eigi frá kunna segja, hvárir sigrastNj. 129 (19727); sagði Flosi nú, atþeir hefði mikit afráð goldit þegar Nj.147 (25422 jvf 25413); Lýtingr mun þyk-kjast mikit afráð goldit hafa í látibrœðra sínna Nj. 100 (15527); kvaz (Ha-raldr konungr) þat gjarna vilja myndo,at þeir gerði lítt forverkum at hefnaþeim Dönum spottsins, en allr herrinnlét vél yfir því, þó at Danir gyldinökkut afráð Mork. 5119 (Fris. 24916):þóttust þeir mikit afráð hafa goldit(da Jarnskeggi var dræbt) Fm. X, 3243;um þat gættust, hvárt skyldu æsirafráð gjalda eða skyldu goðin öll gildieiga Vsp. 27 (NFkv. 5 a1). I denneBetydning og Forbindelse forekommerofte afhrod eller afrod i Stedet for afráð,se under hine Ord. Jvf. Þorgeirr afráðs-kollr OH. I12."},{"a":"afræði","b":"n","c":"afræði, n. 1) Raadighed over, Benyttelseaf noget. DN. II, 338. 446. IV, 350.359. 2) Afgift (jvf afráð); halft Goða-ruð, gaf S. svá at af gengi 2 aura fornaok ekki annat afræði EJb. 14310; hafðiselt Arnsteini - eyris ból í Móe -ok afræði af hæfseldu bóli í sömu jörðDN. IV, 310."},{"a":"áfram","b":"præp","c":"áfram, præp. 1) fremover, = framá medAkk. réðu þeir áfram leiðina OT. 3129;ogsaa brugt som Adverbium med Betyd-ning: i Retningen fremad, fremover; erhann kom nær steinkast frá hellinumtóku fótleggir hans ok lærleggir atskjalfa - en þá er hann sneri aptr,mátti hann ganga hvert er hann vildi;en þá er hann sneri áfram, voru allirhans limir afsettir sinum öflum, sváat vanmegin hans bannaði honum áframat fara Heilag. I, 53810 fg. falla áframdvs. falde fremover Grett. 9923; Stj. 4653;ogsaa om Tiden: líðr nú áfram dvs. derhengaar nu nogen Tid, Finb. 7811; ásumarit áfram dvs. fremover paa Som-meren, Finb. 5115."},{"a":"afrapi","b":"m","c":"afrapi, m. = afhrapi: var torfœra -ófœrum mönnum eða svá þeim, er meðafrapa fóro Homil. 13023."},{"a":"afreið","b":"f","c":"afreið, f. Riden afsted fra Hjemmet. Sturl.I, 36436."},{"a":"afreiða","b":"v","c":"afreiða, v. (dd) 1) bortfjerne en Ting franoget (e-t e-u); at þú mant hans ánauð-arok reka brott ok afreiða þínumhalsi Stj. 1688; afreiddir samkunduengilligrar skemtunar Stj. 5314. 2) over-levere, afhende som Betaling. DN. I,28310. III, 1477. XI, 2918. 3212. 3) af-ferdige, expedere en saaledes, at manikke har mere med ham at gjøre; afreiddihann með einum tersel. með einumhvítum formel dvs. lod ham faa med sig,reise af med en &c. DN. VIII, 9627. 30;þessar jarðir váru þá eftir úskiptar,en Norheimr var afreiddr ok hinaránefndar, er í móti komu, Viðrnes,Sexsin ok Olvikar, ok eftir þœma af-reiddum þá laut &c. DN. II, 8116 fg"},{"a":"afrek","b":"n","c":"afrek, n. udmærket Gjerning. Am. 103;Fsk. 118; Didr. 7. 13; Hkr. 68414;Heilag. I, 59830; Sturl. II, 26720."},{"a":"afreka","b":"v","c":"afreka, v. (að) udrette (om noget mere endalmindeligt). Fld. III, 221; a. mikitFld. II, 185; Ljósr. 12."},{"a":"afreksgripr","b":"m","c":"afreksgripr, m. særdeles værdifuld Ting. Laxd. 36."},{"a":"afreksmaðr","b":"m","c":"afreksmaðr, m. Person, som hæver sig overdet almindelige. Eg. 1; Gunl. 1."},{"a":"afreksverk","b":"n","c":"afreksverk, n. Gjerning, hvorved man ud-mærker sig. Didr. 7. 13; Alex. 30."},{"a":"afrendi","b":"n","c":"afrendi, n. Styrke, Kræfter. Hym. 30."},{"a":"afrendr","b":"adj","c":"afrendr, adj. stærk (= afreyndr Flat. I, 341;= afrhendr Mork. 21331; af hvilke detførste vel er en Forvanskning, men af-rendr, afrhendr staar for afarhendr).Ljósv. 29; a. at afli Dpl. 7; Fm. II,87, X, 321."},{"a":"afrétt","b":"f","c":"afrétt, f. fælles Græsgang, = afréttr. Grg.II, 11312."},{"a":"afréttardómr","b":"m","c":"afréttardómr, m. Ret, der paakjender Tvi-stigheder mellem Lodejerne angaaendederes Del i fælles Græsgang. Grág.49218. 49313."},{"a":"afréttarmaðr","b":"m","c":"afréttarmaðr, m. Lodejer i fælles Græs-gang. Grg. II, 121."},{"a":"afréttr","b":"m","c":"afréttr, m. fælles Græsgang (þat er a. ertveir menn eigo saman eða fleiri Grg. II, 1203: Grág. 4795) Grg. II, 113 fgg.120."},{"a":"afri","b":"m","c":"afri, m. = hafri. Flat. III, 512."},{"a":"afroð","b":"n","c":"afroð, n. = afráð, afhroð (da afroð, af-hroð, som om det var et af hryðja,ryðja afledet Ord, kun er et misforstaaetafráð) guldum vér þá afroð 12 manna(dvs. da mistede vi 12 Mænd) Heilag. I,44031; öld hefir afroð (= afráð Mork.11922) goldit Hkr. 62157; því skuluhefjast í hans eptirmál fullar mann-hefndir í garð biskups, var þat veitt þarum fyrsta afroð (afhroð Bp. II, 7113),at hans náfrændi - var settr undiröxi Hb. 4631."},{"a":"afrœkja","b":"v","c":"afrœkja, v. (kt) forsømme, = úrœkja; a.boð e-s HE. I, 257; afrœkjast, v. r.d. s. m. Dat. Alex. 4; m. Akk. Klm.189; m. Inf. Eids. I, 36 fg; Landsl.4, 2010."},{"a":"afróg","b":"m","c":"afróg, m. Retfærdiggjørelse, Undskyldning.Str. 71."},{"a":"afruðningr","b":"m","c":"afruðningr, m. Bortryddelse; er hann lítilltil afruðnings ef víkingar kunnu komatil lands Pr. 4259 (Æf. 813)."},{"a":"afrunr","b":"m","c":"afrunr, m. (A. Pl. -i) Forurettelse; gera,veita e-m afrun, afruni DN. III, 367.V, 323. IX, 168; bíði bráða bót afrunaMerl. 2, 103; umbót ok iðran afrunametzt við góð verk Messask. 1749;pínir sik í iðrun fyrir gjörva afruniMessask. 17419."},{"a":"áfrýja","b":"f","c":"áfrýja, f. Bebrejdelse, at der lægges ennoget til Last. Pr. 177; Bp. I, 622."},{"a":"áfrýja","b":"v","c":"áfrýja, v. (frýði) = frýja á e-n Fld. I,103."},{"a":"afsáð","b":"n","c":"afsáð, n.? Frost. 13, 116."},{"a":"afsæll","b":"adj","c":"afsæll, adj. som ingen Lykke har med sig;afsælt verðr annars glys jafnan Stj. 785."},{"a":"afsaka","b":"v","c":"afsaka, v. (að). 1) undskylde, forsvare,retfærdiggjøre (mods. ásaka jvf Post.4618). Post. 1412: Stj. 3738; Heilag. II,2884; Sturl. II, 14524; afsaka e-n meðe-u (som Grund) AKr. 230; afsaka e-nmeð e-m (dvs. hos en) DN. VIII, 99;afsakast fyrir e-t dvs. have, finde sinUndskyldning, Retfærdiggjørelse i noget, Stj. 16818; ogsaa: afsaka e-t dvs. anførenoget til sin Undskyldning, Post. 63012. 2) fritage, = afsegja 2; m. Inf. afsa-kist enginn - þenna dyrka, lofa okvegsama Heilag. I, 71233."},{"a":"afsakan","b":"f","c":"afsakan, f. Undskylden, Forsvar, Retfær-diggjørelse. Post. 4618; Barl. 7631;DN. I, 21618."},{"a":"afsakni","b":"m","c":"afsakni, m. Savn, Tab; þá mælti hann viðráðgjafa sína: mikill afsak(n)i er mérat þessom enum ungom mönnom (lat.cum. D. doleret quod tales juvenes perdi-disset S. 2419) Heilag. II, 23823; lige-som Jöfraskinna har (efter Prof. Un-gers Meddelelse) afsakni hvor Hkr. 48118har missa."},{"a":"afsanna","b":"v","c":"afsanna, v. (að) godtgjøre Urigtigheden afnoget, modbevise. Barl. 170; Flat. I,88; Post. 26125. 5008."},{"a":"afsegja","b":"v","c":"afsegja, v. (sagði). 1) nægte, afslaa hvadman ikke vil lade en faa; afsögðu leið-angr úti at hafa Þ. Jon. 4620; jvf Fld.II, 66; þá skal hann afsegja honumþat borð er sett er í þat helga húsKgs. 17428; afsagði hann sér heiminnBarl. 21016. 2) = afsaka 2, Heilag.I, 71241."},{"a":"afsetning","b":"f","c":"afsetning, f. Afsættelse. Stat. 288,"},{"a":"afsiða","b":"adj","c":"afsiða, adj. afvigende fra det sædvanligeeller tilbørlige. Grg. II, 47."},{"a":"afsíða","b":"adv","c":"afsíða, adv. tilside. Krok. 10."},{"a":"afsifja","b":"v","c":"afsifja, v. (að) afstaa, levere fra sig (sére-t). DN. I, 141; Jb. 163; jvf Vidal. 84."},{"a":"afskapligr","b":"adj","c":"afskapligr, adj. afvigende fra NaturensOrden og Tingenes almindelige Gang,utilbørlig. Flat. I, 43712; Stj. 9028;Post. 50123; Heilag. II, 49029 fg"},{"a":"afskeiðis","b":"adv","c":"afskeiðis, adv. bort fra den rette Vej, =afleiðis, afvegis; ganga afskeiðis dvs. haveen urigtig Gang, saa at dermed ikkegaar som det skulde, Pr. 131; Post.7632; hrinda e-m afskeiðis dvs. føre enpaa Afveie, DJ. I, 259 (HE. I, 252)."},{"a":"afskipan","b":"f","c":"afskipan, f. Udelukkelse; a. af embættisbeneficio DN. III, 34."},{"a":"afskipta","b":"adj","c":"afskipta, adj. tilsidesat. Hrafnk. 14."},{"a":"afskiptalauss","b":"adj","c":"afskiptalauss, adj. fri for alt Samkvemmed noget; gera sér afskiptalaust viðe-n Flat. I, 392."},{"a":"afskiptalítill","b":"adj","c":"afskiptalítill, adj. som kun lidet giver sigaf med noget (um e-t). Fm. VII, 28."},{"a":"afskiptasamr","b":"adj","c":"afskiptasamr. adj. = afskiptinn; úafskipta-samr = afskiptalítill, Mork. 22920."},{"a":"afskipti","b":"n pl","c":"afskipti, n. pl. at man giver sig af mednoget (skiptir sér af e-u); veita e-uafskipti dvs. give sig af med noget, Flat.I, 402; veita sér afskipti um e-t d. s.Fm. VI, 204; Grág. 37228."},{"a":"afskiptinn","b":"adj","c":"afskiptinn, adj. tilbøjelig til at give sigaf med noget. Laxd. 19."},{"a":"afskræmiliga","b":"adv","c":"afskræmiliga, adv. 1) vederstyggeligen, for-færdeligen, = áskrámliga; láta afskræmi-liga OH. 1881; Eb. 63 (&vl öskurliga) 2) særdeles meget; óttast a. Stj. 10117;a. mikit. Grett. 83."},{"a":"afskrámligr","b":"adj","c":"afskrámligr, adj. vederstyggelig = áskrám-ligr (jvf afskræmiliga); afskrámligt ill-virki AKr. 1225."},{"a":"afskrýða","b":"v","c":"afskrýða, v. (dd) afføre en hans skrúð.Klm. 549."},{"a":"afskurðr","b":"m","c":"afskurðr, m. at der, hvad der afskjæres.Bp. II, 134."},{"a":"afskyld","b":"f","c":"afskyld, f. Forpligtelse som hviler paanoget (e-s). DJ. I, 273."},{"a":"afslíðra","b":"v","c":"afslíðra, v. (að) drage (sverð) af Skeden.Æf. 1519. 2289."},{"a":"afsmekkr","b":"m","c":"afsmekkr, m. Smag, Fornemmelse af noget(e-s); þá er hugskotit hefir átekit af-smekk hins innra manns sœtleika Leif.16129."},{"a":"afsnið","b":"n","c":"afsnið, n. afskaaret Stykke. Pr. 41211; Thom.44416; Klm. 54615."},{"a":"afsniðis","b":"adv","c":"afsniðis, adv. saaledes at man skjærertværs over noget (um e-t). Bp. I, 388."},{"a":"afsniðning","b":"f","c":"afsniðning, f. Bortskjæren; betra ok bœtameð afsniðning eiginlig úkynni Heilag.II, 4916."},{"a":"afsniðningarjarn","b":"n","c":"afsniðningarjarn, n. Jern hvormed manafskjærer noget. Mar. 45627."},{"a":"afspraki","b":"m","c":"afspraki, m. Underretning, = afspurn. Fm.I, 187."},{"a":"afspringi","b":"m","c":"afspringi, m. hva der fremgaar, udsprin-ger af noget. Barl. 13223."},{"a":"afspringi","b":"n","c":"afspringi, n. 1) = afspringr 1, afspringi m.Flat. I, 1047. 2) Afkom, = afspringr2, afkvæmi. Fm. VIII, 237; Kgs. 1213;DN. I, 81 &fg. . I, 4."},{"a":"afspringr","b":"m","c":"afspringr, m. 1) = afspringi 1. Flat. I,382; Sturl. II, 13920; hvad der voxer paa Jorden kaldes dens afspringr Heilag. I, 47237. 2) Afkom, = afspringi 2. Kgs.8016; Fm. VI, 237. 3) Underretning, =afspraki. Fm. VIII, 160."},{"a":"afspurn","b":"f","c":"afspurn, f. Underrretning. Flat. I, 216."},{"a":"afstaða","b":"f","c":"afstaða, f. saadan Beskaffenhed ved enTing, at der kommer noget ud deraf, atman kan uddrage noget deraf (jvf standaaf): máttu nökkut þess mæla er afstaðasé? (lat. tu saltem potueris sapienterdare responsum)? höfuðœrr þykkir mérvera bróðir þínn Heilag. I, 28615."},{"a":"afstigr","b":"m","c":"afstigr, m. mindre Vej som fører bort fraHovedvej. Vatsd. 3; Flat. I, 144."},{"a":"afstopi","b":"m","c":"afstopi, m. = ofstopi. Hom. 112 &vl."},{"a":"afstúka","b":"f","c":"afstúka, f. afsides, særskilt Rum, Udbyg-ning. Fld. III, 213; Mar. 6183; Gyð. 661."},{"a":"afstyrmi","b":"n","c":"afstyrmi, n. Pusling. Heilag. I, 18714;hvor dette Ord maa ansees udtrykke detsamme, som menes med lat. pusillusvalde, de homine nihil habet Greg.Dialog. lib. 1 c. 3."},{"a":"afsvar","b":"n","c":"afsvar, n. Pl. afsvör dvs. Afslag paa frem-kommen Begjæring. Þ. hvit. 38; veitae-u afsvör dvs. afslaa noget, = afsvarae-u, Laxd. 29; Fld. I, 444; afsvara ume-t Sturl. II, 11039."},{"a":"afsvara","b":"v","c":"afsvara, v. (að) svara nej til noget (e-u),= veita e-u afsvör. Fld. I, 528; Herv.22930; Frs. 17324; afsvara um e-t dvs.give et benægtende Svar med Hensyntil en Sag, hvorom der er Spørgsmaal:sögðust eigi mundu af svara um sam-farar þeirra (dvs. ækteskabelige Forbin-delse) Vallalj. 132; afsvara e-m e-u dvs.nægte en noget, Sturl. II, 11039."},{"a":"afsveipa","b":"v","c":"afsveipa, v. (að) tage Svøb af noget (e-t).Post. 65310."},{"a":"afsýnis","b":"adv","c":"afsýnis, adv. ude af Syne. Fm. VIII, 344."},{"a":"aftak","b":"n","c":"aftak, n. 1) Borttagelse, Fratagelse; a.prestligs embættis DN. IV, 48 jvf V,158; lífs aftak ok lima Heilag. I, 4452. 2) Drab, at man tager en af Dage (jvftaka e-n af). Fm. VII, 360; DN. I,349."},{"a":"aftaka","b":"f","c":"aftaka, f. 1) = aftak 1; hversu mikil a.ok missa Ásunum var í fráfalli BaldrsSE. I, 174; er til hennar losti þvimeiri, er meiri er aftaka. Heilag. I,4601 jvf 45936. 2) = aftak 2. Fm.IV, 212."},{"a":"aftakalítill","b":"adj","c":"aftakalítill, adj. ordknap, faatalende, saaat man udtaler sig lidet om en Sag,tekr lítit af e-u (se taka af 9). Fm.I, 139."},{"a":"aftakamaðr","b":"m","c":"aftakamaðr, m. Person som med mere ellermindre Iver udtaler sig om en Sag; a.mikill um e-t OH. 51."},{"a":"aftan","b":"m","c":"aftan, m. se aptan."},{"a":"aftekja","b":"f","c":"aftekja, f. Indtægt. Bp. I, 69230. 7527."},{"a":"aftekning","b":"f","c":"aftekning, f. = aftak 1. SE. II, 9814."},{"a":"aftekt","b":"f","c":"aftekt, f. 1) = aftekja. Flat. II, 1223;Mar. 45413; Thom. 30938; Fm. XI, 441. 2) = aftak 2; manna aftekt Mag. 11516."},{"a":"aftelja","b":"v","c":"aftelja, v. (taldi) fraraade, fremstille nogetsom utilraadeligt; aftelje e-t fyrir e-mHeilag. II, 62536; Post. 11230."},{"a":"aftigna","b":"v","c":"aftigna, v. (að) skille en af med hans Vær-dighed, Anseelse. Kgs. 52; prestr skalaftignast allri sínni sœmd Thom. 33121."},{"a":"aftœkiligr","b":"adj","c":"aftœkiligr, adj. som man bør vælge (takaaf), tilraadelig. Fm. VIII, 348."},{"a":"aftœkr","b":"adj","c":"aftœkr, adj. som kan komme til Afdrag,bør fradrages. Fm. V, 341."},{"a":"aftœma","b":"v","c":"aftœma, v. (md) tømme aldeles: fara -ok aftœma gröfina Pr. 4137; lét öndhans aftœmast illum hlutum Heilag.I, 12915 fg"},{"a":"aftr","b":"adv","c":"aftr, adv. se aptr."},{"a":"aftrúa","b":"f","c":"aftrúa, f. Vantro, = útrúa. Post. 19617;Heilag. II, 3945. 12. 46812."},{"a":"aftrúa","b":"v","c":"aftrúa, v. (að) skille nogen af med hansTro, bringa ham til Affald derfra; af-trúaðu folkit ok heiðnaðu Gyð. 1132;vanstilltr ok aftrúaðr Post. 73529; kallarþá menn aftrúast er þvílíkum hlutum(dvs. saadan Overtro) veita sínn trúnaðBp. II, 18124."},{"a":"afugr","b":"adv","c":"afugr, adv. se öfugr."},{"a":"afund","b":"f","c":"afund, f. se öfund."},{"a":"afusa","b":"f","c":"afusa, f. se öfusa."},{"a":"afvænn","b":"adj","c":"afvænn. adj. = úvænn. Fld. II, 552."},{"a":"afvaldr","b":"adj","c":"afvaldr, adj. som giver Anledning, er Aar- sag til noget; m. Dat. Fm. VII, 32.VIII, 299; m. Gen. Fm. VI, 380."},{"a":"afvega","b":"adv","c":"afvega, adv. ud af den rette Vej, = af-leiðis, afvegis; Hun (dvs. ærin) var elt af-vega Svarfd. 15; þvers afvega Mar.60933 (= afleiðis 60917)."},{"a":"afvega","b":"v","c":"afvega, v. (að) føre paa Afveje. Mar. 41131."},{"a":"afvegar","b":"adv","c":"afvegar, adv. d. s.; var hans greinum okframferðum heldr vikit afvegar dvs. derblev talt værre end tilbørligt om hanso. s. v. (jvf fœra afleiðis orð e-s), Bp.II, 92."},{"a":"afvegis","b":"adv","c":"afvegis, adv. d. s.; ganga afvegis dvs. gaafrem paa en utilbørlig Maade, DN.IX, 92."},{"a":"afvelta","b":"adj","c":"afvelta, adj. falden omkuld saaledes atman ikke kan reise sig (= aalvelt hosAasen). Háv. 15."},{"a":"afvensla","b":"f","c":"afvensla, f. Udgift, = afvinna. Bp. I, 136."},{"a":"afvík","b":"n","c":"afvík, n. 1) = afhvarf; hann skyldi eigaa. nökkut (dvs. gjøre en Afstikker) austrtil hafs Didr. 13718. 2) Sted som lig-ger afsides, hvortil man kommer ved atvige af; í helvíti var þá góðra mannastaðr langt i brott ok fjarlægr illramanna píningarstöðum, sem fyrir hvíl-dar sakir, náða ok fráskilnaðar öðrumþeim var sinus kallaðr; en þat er svásem nökkut a., svá sem vér köllumfjörð eðr vík á sjó Stj. 195."},{"a":"afvinna","b":"f","c":"afvinna, f. Udgift, = afvensla (mods.atvinna) Bp. I, 94. 99."},{"a":"afvirða","b":"v","c":"afvirða v. (rð) nedsætte noget med Hensyntil Værdi, dets Anseelse i eget eller andresOmdømme. Barl. 21. 57. 123. 190; Hei- lag. II, 45310. 58417. 66617; Mar. 62030;afvirða ódáðir = lat. horrere malaHeilag. II, 6041 fgg; afvirða fyrir e-mdvs. nedsætte, kaste Skygge paa en, Flat.III, 42036; afvirðast, v. r. holde sig forgod til, lat. dedignari, m. Inf. Stj. 483;Heilag. I, 7719; afvirðast við e-t dvs.holde sig for god til noget, f. Ex. villu-mannsnafnit Heilag. II, 5191. - Somen forvansket Form af dette og derafafledede Ord forekommer ikke aleneauvirða o. s. v., men ogsaa auðvirða."},{"a":"afvirðiligr","b":"adj","c":"afvirðiligr, adj. 1) foragtelig, forkastelig.Barl. 7512. 15922. 2) tilbøjelig til atnedsætte andre; afvirðilig öfund Heilag.I, 35215 (jvf Heilag. II, 52517)."},{"a":"afvirðing","b":"f","c":"afvirðing, f. at man nedsætter noget vedufordelagtig Omtale eller i sit eget Om-dømme. Thom. 347. 34; Heilag. II, 52517;Bp. II, 18127."},{"a":"afvöxtr","b":"m","c":"afvöxtr, m. Tab, mods. ávöxtr. Frost.9, 226."},{"a":"áfýsi","b":"f","c":"áfýsi, f. Lyst, Attraa. Fm. VI, 1651."},{"a":"afþokka","b":"v","c":"afþokka, v. (að) = afvirða (jvf afflytja);afþokkast e-m dvs. mishage en, Heilag.II, 56019; afþokka fyrir e-m dvs. søge atskille andre af med Menneskenes Yndesteller Agtelse, Flat. I, 37925; Flat. III,25238; Heilag. II, 57413. 60420."},{"a":"afþokkan","b":"f","c":"afþokkan, f. 1) nedsættende Bestræbelse.Heilag. I, 13918. II, 66618. 2) Mishag.Leif. 16022."},{"a":"afþváttr","b":"m","c":"afþváttr, m. Aftoen, Renvasken. Barl. 45;Bp. II, 9635."},{"a":"afþýða","b":"v","c":"afþýða, v. (dd) = afvirða afþokka. Bp.II, 932."},{"a":"aga","b":"v","c":"aga, v. (gð) upers. der er Ufred, Fare paaFærde. Flat. III, 44928."},{"a":"ágæta","b":"v","c":"ágæta v. (tt) rose, berømme. Fm. VI, 71;Grett. 185; Sturl. II, 1635."},{"a":"ágæti","b":"n","c":"ágæti, n. Berømmelse, Berømmelighed,hvad der er berømmeligt; leita sér ágætisFm. I, 162; strengja heit sér til ágætisFlat. I, 18012; hefir hverr til síns ágætisnøkkut Nj. 78; mikit ágæti Fm. I,191 jvf IV, 139; til ágætis sigrs síndvs. forat rose sig af sin Sejer, Fbr. 77;gera e-t at ágætum dvs. rose, berømmenoget, Fm. VII, 147. VIII, 139; gerðustnökkurar jarteignir í burð hans; sjauágæti urðu Elucid. 11817. - ForanSubstantiver, Adjektiver og Adverbiersættes Gen. Sing. og Plur. ágætis og ágæta for at betegne, at noget er ud-mærket i sit Slags, f. Ex. ágætisakrHeilag. II, 7023; ágætisgripr Fm. IX, 4164; ágætismaðr Fm. VI, 268. VII,102; ágætisorð Mar. 16623; ágætis-steinn Flov. 14235; ágætis siðsamr Mar. 2577; ágætisverk Mar. 2583; ágæta-góðr Sturl. II, 27111; agæta gripr Fm.II, 70; ágæta naut Eb. 63; ágætaskjótr Fm. VII, 169; ágætasteinn Konr.7825; ágæta vel Nj. 136."},{"a":"ágætingr","b":"m","c":"ágætingr, m. = ágætr maðr, ágætis-maðr. OHm. 55."},{"a":"ágætleikr","b":"m","c":"ágætleikr, m. fortrinlig Beskaffenhed, ud-mærkede Egenskaber. OT. 2712."},{"a":"ágætliga","b":"adv","c":"ágætliga, adv. særdeles vel. Fm. VI, 307.VII, 197; Kgs. 13620."},{"a":"ágætligr","b":"adj","c":"ágætligr, adj. fortrinlig, udmærket frem-for andre; á. maðr Fm. X, 223: á.hús, pell, klæði Kgs. 13618; Fm. X,2311; OH. 5025; á. verk Pr. 9118."},{"a":"ágætr","b":"adj","c":"ágætr, adj. fortrinlig, udmærket; á. höfð-ingi Flat. I, 783; á. gimsteinn Flat.I, 4617; á. pell, borðbúnaðr Flat. II,5512 fg; at engi konungr væri yðr ágæ-tari Fm. IV, 139 jvf Nj. 160; ágætraf mönnum en góðr fyrir guði Mar.95421."},{"a":"ágætsamliga","b":"adv","c":"ágætsamliga, adv. = ágætliga. Thom. 81."},{"a":"agalauss","b":"adj","c":"agalauss, adj. 1) fri for Ufred; var núenn allt kyrt ok agalaust 40 ára Stj.397. 2) ustraffet. Mar. 46331."},{"a":"agan","b":"f","c":"agan, f. Ufred, Fare (jvf aga, agi). Stj.5619 (&vl ágangr)."},{"a":"áganga","b":"f","c":"áganga, f. Ulempe, Fortræd, Forurettelse;veita e-m ágöngu Mk. 9; DN. II, 133.IV, 5414."},{"a":"ágangalauss","b":"adj","c":"ágangalauss, adj. fri for Paatale = ágöngu-lauss, ákærulauss. DN. XI, 568."},{"a":"ágangandi","b":"m","c":"ágangandi, m. = ágöngumaðr. DN. X,25113."},{"a":"ágangr","b":"m","c":"ágangr, m. 1) = áganga; þeir efldu hanntil ágangs við sína brœðr Stj. 402;kvazt eigi vilja hafa ágang hans Fm.VI, 6; frjáls af ágangi konunga okillræðismanna Vatsd. 10; veita e-mágang ok bana Heilag. I, 4322; hafaágang af e-m Sturl. II, 13718 (jvf 13913);ágangr múgsins dvs. Ulempe, hvorunderFolket lider, Fris. 29127 jvf Hkr. 6751. 2) Paatale, = ákæra. DN. IX, 285."},{"a":"ágangsamr","b":"adj","c":"ágangsamr, adj. forulempende, fortrædi-gende. Fm. VI, 106; Kgs. 208."},{"a":"ágangsmaðr","b":"m","c":"ágangsmaðr, m. Voldsmand, som trængersig ind paa andre og foruretter dem Stj. 6527; med Personen som det gaarud over, tilføiet i Gen. Ljósv. 2389."},{"a":"agasamr","b":"adj","c":"agasamr, adj. urolig, ufredelig; agasamtmun þá verða í heraðinu Eb. 44; hennilétz þykkja agasamligt ok kvað þareigi kvenna vist Fm. VII, 274."},{"a":"ágauð","b":"f","c":"ágauð, f. Begjøen (af geyja), Udskjælden;veita e-m mikla ágauð Gisl. 53 jvf13926."},{"a":"agði","b":"m","c":"agði, m. forekommer som Øgenavn: Garðrer kallaðr var agði, Garðr agði Flat.I, 2235 fg jvf 232. Den Agði som næv-nes Mork. 9320 (Fm. VI, 39024) var velen Dverg, som antoges at holde til i etFjeld eller en Sten ved Agðanes; jvfStedsnavnet Agðastein i Aarlands Sognpaa Stord."},{"a":"ágengiligr","b":"adj","c":"ágengiligr, adj. 1) let at gaa paa. Barl.69. 2) som man godt kan indlade sigpaa, tillokkende. Grett. 171."},{"a":"ágengr","b":"adj","c":"ágengr, adj. udsat for ágangr. Finb. 39;Stj. 61330."},{"a":"ágerð","b":"f","c":"ágerð, f. = ávöxtr. Bp. I, 4269."},{"a":"agi","b":"m","c":"agi, m. 1) Uro, Ufred; konungr sat viðengan úvina aga Kgs. 163; agi ok úfriðrFlat. I, 4461; Fm. VI, 286. 298. 2) Frygt, Skræk; stendr agi af e-m Fm.X, 406; a. ok ótti Fm. VI, 442: a. okhræzla Barl. 63; Kgs. 146; lát aldrigihug þínn útan guðs aga ok hræzlu Kgs.80. 3) Tugt, = ráðning. Kgs. 34. 718."},{"a":"ágildi","b":"n","c":"ágildi, n. hvad der er af lige Værd medet Hunfaar (ær; jvf kúgildi) Oxf."},{"a":"ágildr","b":"adj","c":"ágildr, adj. af lige Værd med et Hunfaar.Grg. II, 24719. 19325."},{"a":"ágirnast","b":"v r","c":"ágirnast, v. r. begjære, attraa, m. Akk.Fm. I, 76; Flat. I, 55832; m. Inf.OH. 92."},{"a":"ágirnd","b":"f","c":"ágirnd, f. egenkjærlig Lyst, som driver entil med Hensynsløshed at gjøre alt for dens Tilfredsstillelse. Elucid. 11316; Kgs.16118; Fm. VII, 129. IX, 470; Stj. 14524. 14629; DN. VI, 69; á ok ofrkappFm. VI, 161; á. ok ofsi Fm. VIII,195; á. ok újafnaðr Kgs. 7617."},{"a":"ágirndarbál","b":"n","c":"ágirndarbál, n. egennyttig BegjærlighedsIld. Mar. 28419."},{"a":"ágirndarbroddr","b":"m","c":"ágirndarbroddr, m. egennyttig Begjærlig-heds Tilskyndelse (lat. stimulus). Heilag.II, 13030."},{"a":"ágirndareldr","b":"m","c":"ágirndareldr, m. = ágirndarbál. Post.50229."},{"a":"ágirndargall","b":"n","c":"ágirndargall, n. egennyttig BegjærlighedsGift. Heilag. II, 13518."},{"a":"ágirndarlogi","b":"m","c":"ágirndarlogi, m. = ágirndarbál. Heilag.II, 8317."},{"a":"ágirndarlöstr","b":"m","c":"ágirndarlöstr, m. egennyttig BegjærlighedsLast. Stj. 14324; Heilag. II, 8310."},{"a":"ágirni","b":"f","c":"ágirni, f. Begjærlighed som aldrig faarnok. Heilag. II, 836; Elucid. 679; OH.86. 13121; ágirni er mikil girnd atsamna auðœfum Hom. 5012; ágirni súer eigi seðst af gnótt né minkast afvolaði Heilag. I, 483."},{"a":"ágirni","b":"n","c":"ágirni, n. d. s. OHm. 29."},{"a":"ágirnisfullr","b":"adj","c":"ágirnisfullr, adj. begjærlig, havesyg, egen-nyttig. Mar. 80611."},{"a":"ágjarn","b":"adj","c":"ágjarn, adj. 1) begjærlig, havesyg til Ufor-nøielighed; á. til fjár, peninga Mar.10704. 94017; á. til ríkis Hkr. 62616. 2) tilbøjelig til at forurette andre, gaadem for nær, og derved tilfredsstille sineLidenskaber. Flat. I, 55824 fgg; Nj. 139;Fm. XI, 294. 3) modig eller rask til attrænge frem eller gaa paa i Strid, =framgjarn. Fm. VIII, 253. X, 179."},{"a":"ágjarnliga","b":"adj","c":"ágjarnliga, adj. 1) med Begjærlighed, Iver,Kraft; berjast á. Ridd. 865. 2) medHavesyge; sá maðr er á. hirðir auðœfisvá at hann ætlar eigi at neyta Leif.1631."},{"a":"ágjarnligr","b":"adj","c":"ágjarnligr, adj. som udgaar fra, er Vidnes-byrd om, at en er ágjarn; á. girnd Stj. 480; á. rán Kgs. 7618."},{"a":"agn","b":"n","c":"agn, n. Agn, Mading, Lokkemad, især tilat hænge paa Fiskekrog. Hym. 18. 22;Barl. 123; agn dauðans, dvs. DødensBytte, Klm. 525 (Heilag. I, 69220)."},{"a":"agnahaugr","b":"m","c":"agnahaugr, m. Dynge af Agner (se ögn).Homil. 16721."},{"a":"agnarr","b":"m","c":"agnarr, m.? som Øgenavn: Magnus ag-narr Sturl. II, 2624."},{"a":"agnör","b":"f","c":"agnör, f. Hage, saadan som paa Fiskekrogfastholder Agnet. Kgs. 89."},{"a":"agnsax","b":"n","c":"agnsax, n. Kniv, hvormed Fiskeren afskjærereller tildanner Agnet. SE. I, 170; Nj.11 (192)."},{"a":"ágóðahlutr","b":"m","c":"ágóðahlutr, m. = ágóði. Grág. 51442."},{"a":"ágóði","b":"m","c":"ágóði, m. Fordel, Udbytte af noget, =ávöxtr 4, góði 2. Mag. 113; HE. II,120; DI. I, 476."},{"a":"ágöngulauss","b":"adj","c":"ágöngulauss, adj. fri for at forulempes af nogen; ágöngulaust adv. = almaga-laust, ákærulaust dvs. frit for al Paatale, DN. II, 443."},{"a":"agöngumaðr","b":"m","c":"agöngumaðr, m. Person, som forulemperandre, hindrer dem i uforstyrret Besid-delse eller Brug af deres Ejendom ellerRet. DN. II, 4."},{"a":"ágrip","b":"n","c":"ágrip, n. Omfang; lítit ágripum dvs. lidetaf Omfang. DN. IV, 99."},{"a":"áhald","b":"n","c":"áhald, n. 1) at man lægger Haand paaen, ved tilføjet Voldsomhed forbrydersig mod ham (jvf áfang 1); Plur. áhöldom gjensidige Haandgribeligheder, Eb. 30, Fld. I, 92; Bp. I, 6356. 2) Besid-delse, at man har noget i sin Besiddelse (jvf halda á), = áheldi. DN. IV, 648;hafa nökkut áhalds dvs. i sin Besiddelse,i Behold, Æf. 8716; veita áhald e-u dvs.tilegne sig, sætte sig i Besiddelse af noget, Fm. X, 393; Band. 432; veita áhölde-u d. s. Heilag. II, 108; veita áhald áe-t d. s. DN. III, 682; gera áhald ume-t d. s. Fm. X, 70 &vl; þótti leik-dómrinn meira áhald hafa á kirkjunumen lærdómrinn dvs. syntes, at Kirkernemere tilhørte Lægfolket end Geistligheden, Bp. I, 750. 3) Plur. áhöld: hafa áhöldvið e-n um e-t dvs. kunne maale sig, værejevngod med en i noget, Mag. 953. 57. 1041;Eg. 49 (10021)."},{"a":"áhankast","b":"v r","c":"áhankast, v. r. (að) upers. vænna þykkirmér at Sveini konungi muni áhan-kast dvs. at det mest vil gaa ud overKong Sven (naar vi skulle trække Krog,prøve Styrke) , Fm. VI, 312."},{"a":"áheit","b":"n","c":"áheit, n. Paakaldelse af, Bøn til Gud eller andet høiere Væsen, saasom Helgen (jvf heita á e-n). SE. I, 96; Bp. I, 134."},{"a":"áheldi","b":"m","c":"áheldi, m. = áhald 2. DN. V, 787."},{"a":"áhenda","b":"v","c":"áhenda, v. (nd) faa lagt Haand paa for atgribe og fastholde. Flat. II, 30325."},{"a":"áhendr","b":"adj","c":"áhendr, adj. som er i ens Magt, somnogen har i sine Hænder (mods. afhendr).Eg. 33; Sturl. I, 34813; Heilag. I,19632."},{"a":"áheyrandi","b":"adj","c":"áheyrandi, adj. eg. Part. Præs. af heyra á (jvf at öllum boðsmönnum áhey-randum Fm. 1, 248), som hører paanoget, mods. afheyrandi, se under detteOrd; forekommer ogsaa som Subst. Hei-lag. II, 60419."},{"a":"áheyriliga","b":"adv","c":"áheyriliga, adv. paa saadan Maade atman kan høre derpaa. Flat. I, 762."},{"a":"áheyriligr","b":"adj","c":"áheyriligr, adj. som man kan, bør hørepaa. OH. 5416 ; Sturl. I, 30929; Heilag. I, 46920."},{"a":"áheyris","b":"adv","c":"áheyris, adv. i ens Paahør, mods. afheyris;se dette Ord."},{"a":"áheyrsi","b":"adj","c":"áheyrsi, adj. = áheyrandi; er S. varðþess áheyrsi Fm. II, 295."},{"a":"áheyrsli","b":"adj","c":"áheyrsli, adj. d. s. Mork. 3718; Sturl.I, 1825."},{"a":"áhlaup","b":"n","c":"áhlaup, n. 1) Anfald, Overfald (jvf áflog).Stj. 450; OH. 684. 2) Haft, Ilfærdig-hed; gera e-t með áhlaupum Fm. IX,252. 3) Bespringen, Bedækken; gefaþeim rakkana upp til áhlaups ok sam-búðar Stj. 71."},{"a":"áhlaupamaðr","b":"m","c":"áhlaupamaðr, m. = áhleypinn maðrKorm. 81."},{"a":"áhlekking","b":"f","c":"áhlekking, f. Fald; svarer til lat. ruinadejectio Heilag. II, 5028. 5937; drepafótum í áhlekkingar dvs. snuble og falde Heilag. I, 51723."},{"a":"áhleypinn","b":"adj","c":"áhleypinn, adj. hidsig, heftig til at an- gribe. Kgs. 85; Hirdskr. 29."},{"a":"áhlýðast","b":"v r","c":"áhlýðast, v. r. (dd) laane Øre til noget; á. ummæli e-s Flat. III, 27323; a. viðe-n Flóam. 20 (14115); Heilag. II, 5408."},{"a":"áhlýðinn","b":"adj","c":"áhlýðinn, adj. villig til at give Agt paahvad andre har at sige. Fm. IV, 431;Fsk. 24. 28."},{"a":"áhöfn","b":"f","c":"áhöfn, f. 1) Ladning som indeholdes i etFartøj. Fld. II, 511. 2) Gods, som dender har taget far paa et Fartøj, førermed sig ombord. Fm. V, 235; Byl. 9,1. 12. 23."},{"a":"áhögg","b":"n","c":"áhögg, n. Nedslagtning af Hunfaar (ær).Sturl. I, 537."},{"a":"áhrinsorð","b":"n","c":"áhrinsorð, n. Ord som gaar i Opfyldelse (jvf hrína á Laxd. 37 under ákvæði).Þ. hræð. 59; Fld. II, 432."},{"a":"áhugafullr","b":"adj","c":"áhugafullr, adj. bekymret; a. við e-n dvs.for hvad en kan ville gjøre, Fris. 9824."},{"a":"áhugalítill","b":"adj","c":"áhugalítill, adj. utilbøielig til at indladesig paa store, vanskelige eller voveligeTing. Fm. IV, 77."},{"a":"áhugamaðr","b":"m","c":"áhugamaðr, m. Person, der gjerne tænkerpaa, stunder efter, og indlader sig paastore Ting; á. mikill (= áhugamikillmaðr) Bp. I, 6868."},{"a":"áhugamikill","b":"adj","c":"áhugamikill, adj. tilbøjelig til at give sigaf med store og vanskelige Foretagender.Fm. VIII, 266."},{"a":"áhugasamr","b":"adj","c":"áhugasamr, adj. tankefuld, bekymret; varLaurentio þá áhugasamt, hvar hannmundi niðr koma Bp. I, 82634."},{"a":"áhugastórr","b":"adj","c":"áhugastórr, adj. = áhugamikill. H. Iv. 24516."},{"a":"áhugi","b":"m","c":"áhugi, m. 1) hvad en har i Sinde. Fm.VI, 33; Heilag. I, 5045; Hom. 1036;e-m er e-t í áhuga dvs. en har noget iSinde, Heið. 27. 2) Mod, Dristighed tilat tænke paa og vove noget stort. Fm.VI, 151; Nj. 90; mikill áhugi mods.lítilmennska OH. 3235. 3) = áhyggja2. Flat. I, 3804; fær honum mikilsáhuga, hvat - Klm. 54213."},{"a":"áhúsan","b":"f","c":"áhúsan, f. Bebyggelse; áhúsan tufta klaustr-sins DN. X, 388."},{"a":"áhyggja","b":"f","c":"áhyggja, f. 1) at man har sine Tankeralvorligen henvendt paa noget. Kgs. 81;Stat. 229. 2) Omsorg; bera áhyggjufyrir e-m dvs. sørge, bære Omsorg for en Heilag. I, 8513. 3) Bekymring. Flat.8122; OH. 19710; fá, bera áhyggju dvs.blive, være bekymret, OHm. 42; Fm.V, 195; e-m fær áhyggju dvs. en bliverbekymret, Fm. IV, 181; þessir hafa öngvaáhyggju fœzlu né klæðnaðar Heilag.II, 3382 (Matth. 6, 25). 4) Fortrædelig-hed, som volder Bekymring; hinar ýtriáhyggjur = lat. externae molestiaeHom. 213."},{"a":"áhyggjast","b":"v r","c":"áhyggjast, v. r. (að) bekymre sig, bæreOmsorg for noget (um e-t). Stj. 4439;Pr. 307; Heilag. I, 7916. II, 57311; og-saa áhyggjast e-t d. s. Heilag. I, 775;áhyggjast vel lifa Heilag. I, 769 fg"},{"a":"áhyggjufenginn","b":"adj","c":"áhyggjufenginn, adj. bekymret. Mar. 24320."},{"a":"áhyggjufullr","b":"adj","c":"áhyggjufullr, adj. bekymret. Stj. 444;Heilag. I, 825."},{"a":"áhyggjumikill","b":"adj","c":"áhyggjumikill, adj. meget bekymret; upers. e-m er áhyggjumikit dvs. en er megetbekymret, Bp. I, 32816."},{"a":"áhyggjusamliga","b":"adv","c":"áhyggjusamliga, adv. med alvorsfuldt Sind. Flat. I, 11831; Sturl. I, 26235."},{"a":"áhyggjusamligr","b":"adj","c":"áhyggjusamligr, adj. af bekymringsfuldtUdseende. Sturl. I, 30933."},{"a":"áhyggjusamr","b":"adj","c":"áhyggjusamr, adj. 1) bekymret, tankefuld, Hom. 274; Heilag. II, 20116; Sturl. II,205. 2) omhyggelig for eller i at gjørenoget, med Inf. Leif. 15830; áhyggju-samt, er þér dvs. du er bekymret, Leif.15410."},{"a":"áhyggjusvipr","b":"m","c":"áhyggjusvipr, m. bekymret, tankefuldt Ud-seende. Fm. VI, 239. VIII, 30."},{"a":"ai","b":"interj","c":"ai, interj. = ay. Sinfjötlalok."},{"a":"ái","b":"m","c":"ái, m. Oldefader (jvf edda). Ríg. 3; SE.I, 534."},{"a":"áifangi","b":"m","c":"áifangi, m. = áivangr, áfangr. Flat. II,3407; Sturl. I, 3608; Heilag. I, 38528;taka áifanga e-n stað Sturl. II, 527."},{"a":"áifangr","b":"m","c":"áifangr, m. d. s. Grg. I, 16017; Grág. 2473. 32116."},{"a":"áifóðr","b":"n","c":"áifóðr, n. Hvilefoder. Stj. 214."},{"a":"áivangr","b":"m","c":"áivangr, m. Hvileplads, hvor man ladersine Heste hvile eller fodrer dem (jvfæja), = áifangr, áfangr, som ere for-vanskede Former. DN. I, 545, En andenForm ævangr forekommer i mange norskeStedsnavne: Kalfsk. 75 a; EJb. 179og Ævang i Hofs Sogn paa Þótn, afhvilke de 2 sidstnævnte nok høre til deSt. Olaf helligede, og til Benyttelse forhans Pilegrime udlagte, Hvilepladse, seRb. 8. 67."},{"a":"aka","b":"v","c":"aka, v. (að) d. s.; akast undan Fsk. 262."},{"a":"aka","b":"v","c":"aka, v. (ek, ók, ekinn). 1) bevæge, flyttefra et Sted til et andet, m. Dat. ókhann af sér fjötrinum Fld. II, 537;ekr Oddr sér þar er - Fld. II, 3373;G. ókst undan agugr (dvs. öfugr) upp ípallinum DN. I, 35927; gengust á okbörðust með sveitir sínar ok ókust útfyrir Þrælaberg Fm. VIII, 2781; akaseglum dvs. brase (jvf aktaumar), Fm.VII, 94; VIII, 131; Byl. 9, 18; akastí tauma, se under taumr. 2) kjøre, vedKjørsel føre frem eller afsted, m. Dat.ók skarni á hóla Nj. 44; ók heyjumsínum á yxnum Fbr. 43; jvf Eb. 30;m. Akk. ók saman heyit, töðu sína Heið.19; Landsl. 2, 10; jvf, Eb. 30; ekr fé sítttil skógar Gísl. 121 (jvf 36) a. húsGrág. 4488; aka vist ok drykk Fm. X,186; yxn þeir er Þórolfr var ekinn áEb. 34; jvf Heið. 19; Fbr. 43; Hei-lag. I, 61820. Som Dyret eller Kjøre-redskabet, efter hvad anførte Exemplervise, kan tilføjes ved Hjelp af Præp. áeller í, findes aka ogsaa forbundet meddisse i Dat. saasom: aka þrennumeykjum Eb. 30; líltu síðarr er þannsama veg fram ekit mörgum yxnumfyrir stórum vögnum Heilag. II, 1381;gótt er heilum vagni heim at aka Alex. 61 (jvf sýndist heldr heilsuligt heimat aka Heilag. II, 48610); aka vögnumá víxl OH. 20; ved hvilke Exemplerman ikke behøver at tænke sig andet iKjøreredskabet end selve den Kjørendeeller Styrende. Saaledes eller i intran-sitiv Betydning, = vehi er aka brugt ifølgende Exempler: Freyr ók í kerruSE. I, 176 jvf 90; med Veien tilføjet iAkk. óku úrgar brautir Ríg. 36; medTidens Varighet betegnet ved et tilføietAkk. óku nóttina alla OH. 14330. Hvadman har med sig naar man saaledeskjører, findes tilføjet ved Hjælp af Præp.með, f. Ex. lögðu hann í vágir ok ókumeð hann í Ás Sturl. I, 23826. 35 jvfGyð. 2513; ekr til skógar með fjárhlutsínn Gisl. 3628; bœndr /s/kulu hafafrjálsan veg - til skipa at fara, riða,ganga ok aka með þeim varningi semþeir þar kaupa DN. I, 682. 3) bevægesig, = akast; óku þeir þá aptr undirmerkit Klm. 3657; ók hann upp meðánni Rín til móts við Ásmund Fld. II,484; svá ágjarnliga börðust þeir athvárrgi ók (dvs. veg) fyrir öðrum Ridd.865; aka at e-m dvs. trænge ind paa en:er sóttin ók at þeim fast Heilag. I,37819; aka undan dvs. trække sig tilbageFm. VII, 317. X, 193; láta aka undan(nl. skipin) dvs. trække sig tilbage medSkibene, Fsk. 61; aka bug (Akk.) á e-mdvs. bringe en til at vige (= aka e-m ábug) fig. vinde Bugt med en, Fm. VIII,412; upers. e-m verðr nær ekit dvs. enkommer i Knibe, i en betrængt StillingFM. IX, 485 &vl; Fld. II, 409; ekr(hart, mjök) at e-m d. s. Gisl. 52;Hænsn. 4 jvf Heilag. I, 65135."},{"a":"ákæra","b":"f","c":"ákæra, f. Paatale, Anklage, især hvorvedman anfægter ens Ret eller Besiddelse. Bp. I, 8523; DN. VII, 10420; beraákæru á e-n DN. X, 25; veita e-mákæru DN. II, 23115."},{"a":"ákæra","b":"v","c":"ákæra, v. (rð) paatale, = kæra á e-t.Thom. 16910."},{"a":"ákærari","b":"m","c":"ákærari, m. Anklager. Heilag. II, 41719."},{"a":"ákæri","b":"f","c":"ákæri, f. = ákæra. DN. VI, 136. VIII, 832."},{"a":"ákærsla","b":"f","c":"ákærsla, f. d. s. DN. I, 255; Thom. 1155.10920; Heilag. II, 36816."},{"a":"ákærslulauss","b":"adj","c":"ákærslulauss, adj. fri for Paatale, upaa-talt, = ákallaðalauss, almagalauss.DN. II, 117."},{"a":"ákærslumaðr","b":"m","c":"ákærslumaðr, m. Anklager, Person somoptræder med Paatale i en Sag, =ákærumaðr. DN. II, 21713."},{"a":"ákærulauss","b":"adj","c":"ákærulauss, adj. = ákærslulauss. Mk.153. 157; DN. VIII, 35228."},{"a":"ákærumaðr","b":"m","c":"ákærumaðr, m. Anklager. Stj. 42; Mar. 109925."},{"a":"ákafamaðr","b":"m","c":"ákafamaðr, m. Person som med Hidsighedeller med megen Iver kaster sig paa,tager sig af noget; hon var á. mikill umþetta mál. Fm. IV, 126."},{"a":"ákafast","b":"v r","c":"ákafast, v. r. (að) blive voldsom; tekr hafitat ákafast Heilag. II, 9640; ákafandiœði Thom. 43816; ogsaa: med Hidsig-hed, Iver kaste sig paa, tage sig afnoget; á. á e-t Mar. 55616; Fm. XI,20; á. at e-u Pr. 327."},{"a":"ákafi","b":"m","c":"ákafi, m. Hidsighed, Heftighed, Iver, Vold-somhed. OH. 318. 5422. 8839; Nj. 41;Gen. ákafa sættes foran Adjektiver iforstærkende Betydning (dvs. særdeles),f. Ex. meybarn á. fagrt Gunl. 3; á.fjölmennir Hænsn. 14; á. kátr Fm.VII, 126; á. reiðr Fm. VI, 126; á.feginn Konr. 7829; á. vífinn Konr. 5437;á. þykkr Konr. 724."},{"a":"ákafleikr","b":"m","c":"ákafleikr, m. Voldsomhed, Heftighed. Fm.X, 324."},{"a":"ákafliga","b":"adv","c":"ákafliga, adv. 1) hidsigen, ivrigen, = meðákafa. OH. 137; Fm. VI, 123; Bev.2203. 22249; vera eigi metnaðarmaðr- - né á. gerr (= né ákafr?) Homil.14224. 2) meget, særdeles; ríkir á. okkynstórir Fm. IV, 204; á. reiðr Kgs.14760; létt á. Fm. X, 308."},{"a":"ákafligr","b":"adj","c":"ákafligr, adj. heftig, voldsom; ákaflig reiðiKgs. 1476; ákafligr bardagi FM. X,308; hafði ákafligt mein í kviði Heilag.I, 947."},{"a":"ákaflyndi","b":"n","c":"ákaflyndi, n. ivrigt, hidsigt Sind, som ikkevil give sig Tid eller lade sig styre.OH. 14435."},{"a":"ákaflyndr","b":"adj","c":"ákaflyndr, adj. heftig, ivrig til Sinds.Flat. I, 76; Fm. VIII, 447; Sturl. II,11040."},{"a":"ákafr","b":"adj","c":"ákafr, adj. heftig, ivrig, voldsom; áköforrosta Mag. 4161; Fm. IV, 97; vorubœndr mjök ákafir at hann væri (dvs.ivrige for at han skulde være) formaðrþeirra Sturl. II, 18124; áköf rás Fm.X, 308; áköf vella (i en kogende Kjedel)Nj. 146; ogsaa: þenna dag var veizlanallra áköfust dvs. paa sit høieste, Fm.XI, 331; var ákaft um vináttu þeirradvs. deres Venskab var stort, stærkt, Nj.98; láta ákaft um e-t dvs. drive stærktpaa med noget, DN. III, 80. 100. -ákaft, adv. = ákafliga Fbr. 75; semákafast Mar. 52914."},{"a":"ákall","b":"n","c":"ákall, n. 1) Raaben. Fm. IX, 510 &vl;Alex. 32. 2) Paakaldelse, hvorved mananraaber en om Hjælp. Fm. V, 163;Bp. 18017. 3) Krav paa noget (til e-s).Fm. IX, 324; OH. 9717."},{"a":"ákallaðalauss","b":"adj","c":"ákallaðalauss, adj. uanfægtet, som ikkegjøres en stridig ved Krav eller Paatale (jvf ákærulauss), = ákallslaus. Mk.140."},{"a":"ákals","b":"n","c":"ákals, n. = ákall 3. Fm. II, 269; á. ume-t Fm. VI, 238."},{"a":"ákalsaðalauss","b":"adj","c":"ákalsaðalauss, adj. = ákallaðalauss. Mk. 58."},{"a":"akarn","b":"n","c":"akarn, n. Frugten af vilde Træer, som Ego. desl. Guðr. 2, 23; SE. I, 18. 148."},{"a":"ákast","b":"m","c":"ákast, m. 1) Paakasten. Kgs. 8820. 2) Paa-virkning udenfra, som medfører at engjør eller lider noget (jvf ábarning,álag). Heilag. II, 63710; er af djöfulsákasti Heilag. II, 6542 jvf 4999. 3) An-greb, Overfald. Hom. 284. 4) Tiltale (jvf kasta orðum á e-n), især om uven-lig, nærgaaende Tiltale. Alex. 42; Sturl.I, 188."},{"a":"ákastan","b":"f","c":"ákastan, f. Paakasten; á heiptugri hendiFrost. 4, 19."},{"a":"ákastasamr","b":"adv","c":"ákastasamr, adv. tilbøjelig, vant til atbruge nærgaaende Tale mod andre.Vígagl. 1723. 10324."},{"a":"akbraut","b":"f","c":"akbraut, f. opbrudt Kjørevej (jvf ekju-vegr). OH. 154; Flat. I, 144."},{"a":"ákefð","b":"f","c":"ákefð, f. = ákafi. Fm. VI, 123. VII, 18;Kgs. 36."},{"a":"ákefðarorð","b":"n","c":"ákefðarorð, n. Ord talt i Hidsighed ellerIvrighed. Mar. 52915."},{"a":"ákefðarótti","b":"m","c":"ákefðarótti, m, heftig, stærk Frygt (= ákafrótti). Heilag. II, 10414."},{"a":"ákenning","b":"f","c":"ákenning, f. 1) Kjende, Mundsmag, saa-meget af noget (e-s), at man derved faaren Fornemmelse deraf. Bp. I, 13420. 2) Behandling, hvorved man lader enlide Straf for noget; lézt vilja göraþeim nökkura ákenning sínna verkaSturl. I, 5313."},{"a":"ákenningr","b":"m","c":"ákenningr, m. = ákenning 2. Bp. I, 3417."},{"a":"ákeypi","b":"n","c":"ákeypi, n. Forkjøbsret; skildi L. sér á.á þeirri jörð, ef henni - kynni meirafalt verða í þeirri jörðu eftir fornulandkaupi DN. II, 178 jvf X, 27. XI,2519."},{"a":"akfœri","b":"n","c":"akfœri, n. Kjøreredskab. Flat. I, 5221.Nj. 99."},{"a":"akkeri","b":"n","c":"akkeri, n. Anker, Skipsanker; kasta akkeridvs. kaste Anker, OH. 1367; leggjast með,um akkeri dvs. lægge sig for Anker, Bp.I, 484; OH. 1369; liggja um akkeri dvs.ligge for Anker, Fbr. 821; heimta uppakkeri dvs. lette Anker, Fm. IV, 302;akkeri hrífr við dvs. griber fast, faar Tagi Bunden, Laxd. 21. - Som Dele afakkeri nævnes fleinn, leggr, stokkr."},{"a":"akkerisfleinn","b":"m","c":"akkerisfleinn, m. Ankerklo. Kgs. 27; Flat.II, 232."},{"a":"akkerislægi","b":"n","c":"akkerislægi, n. Ankerplads. Mar. 105414."},{"a":"akkerisleggr","b":"m","c":"akkerisleggr, m. den Del af Ankeret, somforbinder dets fleinar med dets stokkr.Flat. II, 48431."},{"a":"akkerissæti","b":"n","c":"akkerissæti, n. = akkerissát. Byl. 9, 15."},{"a":"akkerissát","b":"f","c":"akkerissát, f. Ankerplads. Grg. II, 7120.19521."},{"a":"akkerisstokkr","b":"m","c":"akkerisstokkr, m. Ankerstokk. Flat. II,48433."},{"a":"akkerisstrengr","b":"m","c":"akkerisstrengr, m. Ankertaug. Flat. I, 307."},{"a":"akkeristog","b":"n","c":"akkeristog, n. Ankertaug. Mar. 105414."},{"a":"áklæði","b":"m","c":"áklæði, m. Sængedække, Sængetæppe. Bolt.167; DN. I, 887. 1008. IV, 432. 475;engilst á. DN. III, 707; bukkans á.DN. III, 803."},{"a":"áklagan","b":"f","c":"áklagan, f. Klage over noget, Paatale.DN. XI, 22919."},{"a":"ákneiki","b":"n","c":"ákneiki, n. Vanære, Forringelse af ensAnseelse, mods. sœmd; gat hverjum hlutsnúit sér til sœmdar en Konráði tilákneikis (hneisu &vl) Konr. 8352."},{"a":"ákoma","b":"f","c":"ákoma eller ákvama, f. 1) at noget kom-mer i Berørelse med en Ting. Bp. II,2935; Post. 70122; engi andskoti eðaúfriðar ákvama sturlar mik Stj. 56112. 2) Saar, legemlig Beskadigelse, Lidelse,Sygdom. Landsl. 4, 16; Flat. I, 33415;DN. IV, 90 (893. 35); Heilag. II, 4606."},{"a":"ákönnulauss","b":"adj","c":"ákönnulauss, adj. = ákærslulauss. DN.II, 89."},{"a":"akr","b":"m","c":"akr, m. (G. -rs, N. Pl. -rar). 1) Jord,Jordstykke, som Mennesker anvende til sin Nytte, som de paa en eller anden Maadegjøre sig indbringende, jvf ekra, lat. ager.Heilag. I, 60239; staðr sá er heiðnir mennkalla údáins-akr (hvoraf vi sandsynlighave en Forvanskning eller Feilskrivning iStedsnavnet ódáðinsakr EJb. 265) enkristnir menn kalla jörð lifandra mannaFlat. I, 2911; hvilken Betydning Ordetmaa have havt, hvor det forekommersom Stedsnavn f. Ex. Akr DN. 1915.1677. 341; EJb. 87 fg; Akrinn DN. I,326 (26719); EJb. 355; Akrar DN. IV,288; EJb. 47022. 22113. 294. 30710; Ljósv.1326 jvf S. 25811; og som anden Delaf sammensatte Stedsnavne f. Ex. Alms-akr DN. I, 81; Bringakr EJb. 76.187; Eyríakr DN. II, 254; FlatakrEJb. 58. 216; Golfakr DN. II, 16113;Geldakr DN. II, 9936; Grindarakr DN.II, 13037; Grafarakr Bolt. 62 fg; Guð-akrs þinghá DN. II, 7092; HausakrDN. II, 2068; Heitakr DN. II, 618;EJb. 251; Jafnakr DN. IV, 4232; EJb.23420. 3089; Kaldakr EJb. 7125. 14519;Leifsakrar EJb. 64 fg. 71; LínakrarEJb. 44414. 45225; Meðalakr EJb. 8720;Ringisakr EJb. 29828; DN. IV, 4216.5269. 5493. V, 472; Sandakr EJb. 738 fg; Ufinsakr DN. II, 9327; Ullinsakr DN.II, 21919; Þrælakrar EJb. 2116. 2821;Þyrnisakr EJb. 2205. 26726. Jvf. Ullar-akr i Sverige OH. 65 fg. e ogsaa akrsefni. 2) Jord som bruges til Korn-avl; 5 stanga akr DN. XI, 10728; helgitúns ok akra ok engja Bp. I, 71921;þá er hvárki er akr né eng Grg. I,8422 jvf Hrafnk. 218; bleikir akraren slegin tún Nj. 26; fé kemr, gengrí akr eða engjar, í akr eða í engiGrág. 4306 fg; tiúnd skal á akri geraEids. I, 32. 3) den paa Ageren op-voxne, staaende Sæd, Grøde; sá hinngóði akr, er upprann af þeirri hinnigóðu jörð Hom. 10317; þeir höfðu niðrtroðit ok brotit akra hans alla - reiðkonungr til þar er akrinn hafði staðitOH. 20312; er hann óð rugakrinn full-vaxinn þá tók niðr döggskórinn ásverðinu akrinn upp standanda Völs.1351 (c. 22); hann skyldi fœra verk-mönnum sínum fœzla þeim, er skáruakr hans Hb. 2215 jvf Stj. 42215. -Ordet skrives ogsaa aakr i Overens-stemmelse med Udtalen i det nuværende Folkesprog (sv. åker) f. Ex. DN. II, 1088.Paa mange Steder er det vanskeligt atafgjøre, i hvilken af de to førstnævnteBetydninger Ordet er brugt, f. Ex. DN.IV, 90 (8740. 885. 893) og Bolt. 2629 fgg. e opinakrstíund."},{"a":"akrakarl","b":"m","c":"akrakarl, m. = akrkarl. Æf. 461; ogsaa:Mand fra et Sted, som kaldes Akrar.Ljósv. 1226 jvf S. 25811."},{"a":"akramerki","b":"n","c":"akramerki, n. Grænse, som skiller den enesAger fra den andens. Mar. 10420."},{"a":"akraskipti","b":"n","c":"akraskipti, n. Deling mellem grannar,hvorved hver faar sin Ager særskilt forsig. Landsl. 7, 18."},{"a":"akraspillir","b":"m","c":"akraspillir, m. Person, som gjør Skadepaa Ager, f. Ex. ved at færdes, tagesig Vej derover (DN. III, 9817); somØgenavn: Ögmundr a. Fld. II, 3621. 9jvf NS. VI, 189."},{"a":"akrdái","b":"m","c":"akrdái, m. et Slags Ugræs (Halekro, Ager-pibe, galeopsis. Stj. 66522."},{"a":"akrdeili","b":"n","c":"akrdeili, n. Agerstykke eller Agerskifte?DN. II, 123."},{"a":"akrfæri","b":"m","c":"akrfæri, m. et Stykke Ager. DN. I, 55516. 20."},{"a":"akrfor","b":"f","c":"akrfor, f. Fure som er oppløjet i Ager.Heilag. I, 32035."},{"a":"akrgerðarmaðr","b":"m","c":"akrgerðarmaðr, m. Agerdyrker, Karl, somudfører Arbejde paa Ager. Nj. 36."},{"a":"akrgerði","b":"n","c":"akrgerði, n. indhegnet Stykke Ager. Fm.VII, 178."},{"a":"akrhœna","b":"f","c":"akrhœna, f. Agerhøne. Pr. 430; dermedoversættes lat. coturnix Stj. 292."},{"a":"akrhöfuð","b":"n","c":"akrhöfuð, n. Ende af Ager, eller den For-højning, som der danner sig ved JordensBearbeidelse, som endnu i Folkesprogetpaa Lister; jvf ht. fürhaupt SchmellerII, 22414 fgg; DWb. IV, 1, 7 44) DN.II, 770."},{"a":"akrjarn","b":"n","c":"akrjarn, n. Jern, Jernredskab, hvormed akr afmejes. Heilag. II, 8917 jvf 8922."},{"a":"akrkál","b":"n","c":"akrkál, n. Agerkaal, brassica campestris;tjener til at oversætte Vulg. herbaecampestres Stj. 61519 (2 Kong. 4, 39)."},{"a":"akrkarl","b":"m","c":"akrkarl, m. = akrgerðarmaðr. Hirdskr.28; Barl. 200; i foragtelig Betydning,ligesom kotkarl, lat. rusticus Str. 45. 49."},{"a":"akrkarlalífi","b":"n","c":"akrkarlalífi, n. raat, vildt, ukultiveret Liv;heiðnir menn, þeir - er af akrkallalífisnúast til trú Leif. 539, hvor det svarertil agrestis usus i den latinske Text."},{"a":"akrkvísl","b":"f","c":"akrkvísl, f. Møggreb = mykikvísl OT. 824."},{"a":"akrlægi","b":"n","c":"akrlægi, n. = akrland. DN. IX, 194."},{"a":"akrland","b":"n","c":"akrland, n. Agerland. Flat. I, 5387; Bp.I, 348; Grg. II, 106; Mar. 10418; Hei-lag. I, 28638."},{"a":"akrlengd","b":"f","c":"akrlengd, f. en Agers Længde; skiptistherrinn sundr í tvá staði, svá at a.var í millum þeirra Bev. 24250."},{"a":"akrlykkja","b":"f","c":"akrlykkja, f. = akrgerði. DN. II, 296."},{"a":"akrmaðr","b":"m","c":"akrmaðr, m. = akrkarl, akrgerðarmaðr.Stj. 255; Fm. VI, 187."},{"a":"akrplógsmaðr","b":"m","c":"akrplógsmaðr, m. d. s. Stj. 255."},{"a":"akrrein","b":"f","c":"akrrein, f. Grænseskjel, Jordstrimmel, derbegrænser Jordstykke eller Ager, dannerGrænsen mellem samme og tilstødendeLand (jvf markrein, reint ok steint).DN. II, 56122. IV, 90 (8816)."},{"a":"akrsáð","b":"n","c":"akrsáð, n.? Kalfsk. 17 b."},{"a":"akrsefni","b":"n","c":"akrsefni, n. forekommer som Gaardsnavn(jvf bœjarefni) DN. XI, 213."},{"a":"akrskipti","b":"n","c":"akrskipti, n. Agers Deling. Fm. XI, 441(Æf. 2824)."},{"a":"akrskurðarmaðr","b":"m","c":"akrskurðarmaðr, m. Person som er syssel-sat med at afskjære det modne Korn paaAgeren, = kornskurðarmaðr. Mar.88211."},{"a":"akrsúra","b":"f","c":"akrsúra, f. Agersyre, rumex acetosella?Hom. 11816."},{"a":"akrtíund","b":"f","c":"akrtíund, f. Tiende som betales af Ager.Eids. I, 48."},{"a":"akrverð","b":"n","c":"akrverð, n. hvad der betales, er betalt forsolgt Ager. Post. 283."},{"a":"akrverk","b":"n","c":"akrverk, n. Arbejde paa Ageren. Fm. VI,182; Stj. 42220; Mar. 48029; Heilag.II, 8821."},{"a":"akrverksmaðr","b":"m","c":"akrverksmaðr, m. = akrgerðarmaðr. Pr. 68."},{"a":"akrvinna","b":"f","c":"akrvinna, f. = akrverk. DN. IV, 114."},{"a":"akta","b":"v","c":"akta, v. (að) 1) regne; nú byggir maðr dýrraen vandi hefir á verit, akti því dýrraok framarr til leiðangrs ok landvarnarsem leiga er meiri á lögð Landsl. 7,710 jvf Stj. 54612. 2) undersøge; aktiðþér ok inniliga öll leyni þau er hannmá felast í Stj. 4795 (1 Sam. 23, 23): var- aktat af leikmanna hendi, hversuprestar höfðu af stöðum gengit Bp. I,73524. 3) give sig af med, være syssel-sat med, bære Omsorg for noget; aktaðimjök ymisligar íþróttir, hagleik okáskurð ok trésmíði allt Bp. I, 68021;nú sem þetta var aktat (dvs. besørget,udført) géngu menn til lögréttu ok léthverr upp þat sem ritat hafði Bp. I,71925; skipstjórnarmenn allir - skoðiok akti, at svá greiða allir skipararfullkomliga JKr. 19 (355 &vl 17); og-saa akta til e-s d. s.: lézt þá þegarí stað skyldu akta til gjaldsins dvs. sørgefor Betalingen af hvad han skyldte,Heilag. II, 61519. 4) tilveiebringe; athon mátti auðmjúkligar akta þá luti,er hinum sjúka hentu (lat. ut ministra-ret ei quæ necessaria ægritudini ejusvidebantur) Heilag. II, 52210; akta siktil verks = lat. elocare operam suam,Heilag. I, 4526; akta e-t inn dvs. sørgefor at noget kommer ind, skaffe til Veje: hér mátti sjá brunna - ok aðra luti- eigi eptir nauðsyn at eins, heldrnógliga inn aktaða (lat. abundanterprovisa) Heilag. II, 45017; er engi vánat vér - neytim þeirra girniligu krásaer inn eru aktaðar í himneska paradísHeilag. II, 53614; hversu sú renta okviðværi aktist inn ok geymist, at þagatliggr, með réttri skipan Thom. 32328."},{"a":"aktamr","b":"adj","c":"aktamr, adj. tæmmet til Kjørsel; om grið-ungr Grág. 37219."},{"a":"aktan","b":"f","c":"aktan, f. Tilsyn, Eftersyn, Omhu. Stat.229; DN. IX, 126."},{"a":"aktaumr","b":"m","c":"aktaumr, m. Bras, Reb fæstede i Segl-raaens begge Ender for dermed at kunnevende den, lapp. aftan (jvf aka segli).Frost. 7, 4; Byl. 9, 8; Bær. 9232;Fld. III, 118; sitja í aktaumum dvs.med Brasen i Haanden, Flat. II, 2967;Þórarinn stýrði ok hafði aktaumana umherðar sér því at þröngt var á skipinuLaxd. 18; fig. vera einn í aktaumumdvs. raade ene i eller for en Sag, Harð. 25."},{"a":"ákúfóttr","b":"adj","c":"ákúfóttr, adj. kuglerund. Kgs. 1386."},{"a":"ákvæðalauss","b":"adj","c":"ákvæðalauss, adj. uden særegne ved ens ákvæði paaførte eller tillagte Egenskaber;om Vaaben: Fld. III, 230."},{"a":"ákvæði","b":"n","c":"ákvæði, n. udtrykkelig, i bestemte Ord af-given Erklæring, Forklaring eller deslige, = ummæli. Nj. 124 (1898); Stj. 20828;hefi ek sýnt þér - með ákvæðum - nær mér sýndist ráðuligast at farayfir hafs háska Kgs. 547; hann kvaðþat ákvæði M. konungs at biskup ætti&c. Bp. I, 70634 jvf Stj. 21226; mjökþykkir þetta ákvæði á hafa hrinit Laxd.37 (1013 jvf 10032)."},{"a":"ákvæðisteigr","b":"m","c":"ákvæðisteigr, m. Slaattetejg, Engstykke,hvis Afmejning tildeles en Mand somhans Dagsarbeide. Flat. I, 52227."},{"a":"ákvæðisverk","b":"n","c":"ákvæðisverk, n. forelagt Arbejde, som skaludføres inden en vis Tid eller af envis Person. Flat. II, 35232."},{"a":"ákvama","b":"f","c":"ákoma eller ákvama, f. 1) at noget kom-mer i Berørelse med en Ting. Bp. II,2935; Post. 70122; engi andskoti eðaúfriðar ákvama sturlar mik Stj. 56112. 2) Saar, legemlig Beskadigelse, Lidelse,Sygdom. Landsl. 4, 16; Flat. I, 33415;DN. IV, 90 (893. 35); Heilag. II, 4606."},{"a":"ákvama","b":"f","c":"ákvama, f. = ákoma. Heilag. II, 4606."},{"a":"ákviðr","b":"m","c":"ákviðr, m. kviðr som fremføres af en Sag- søger for at overbevise den anklagede; vildi hann láta bera ákviðu á Snorraá alþingi - - þá lét hinn heilagi Þor-lákr bera kviðinn af Snorra Bp. I, 4395."},{"a":"ákynnis","b":"adv","c":"ákynnis, adv. i Besøg. Svarfd. 18."},{"a":"al- ","b":"i","c":"al- i Sammensætning betegner Fuldkom-menhed, Fuldstændighed og forekommerikke alene i en Mængde sammensatteOrd, men kan ogsaa sættes foran ethvertPræs. Participium i den nævnte Betyd-ning, i Lighed med ný- og flere lignendeStavelser, f. Ex. alrudd Heilag. II,6529; albitinn Vem. 2330; albœttr Hei-lag. I. 9618; allokit Bp. I, 19813."},{"a":"ál","b":"f","c":"ál, f. (G. álar, Dat. ál eller álu, N. Pl. álar)Skindrem; húð hans (dvs. rostungs) ergóð ok þykk til reipa, ok rísta mennþar af sterkar álar svá at vel dragasex tigir manna eitt reip eða fleiri okgeta þó eigi slitit Kgs. 1426; tók hanntil at leysa baggann - þar var umál löng ok var seint at leysa Fm. VI,37821 (Mork. 10625. 28; Flat. III, 38233 fg);skarpar álar þóttu þér Skrýmis veraLok. 62 (jvf SE. I, 14626); Þ. tókhöfuð Bjarnar ok batt við álar (jvfslagálar) ok lét þar hanga við söðulsínn Hitd. 6714; Marcus segir ok, atJohannes gyrði sik með ál um lendar(lat. zona pellicea circa lumbos ejus)Post. 8722 (Marc. 1, 6); af ál hafðihann belti um lendar sér Post. 84433;hann var í brynju ok grám kufli okhafði gyrðan sik með álu Sturl. I,40132."},{"a":"al","b":"s","c":"al, s. forekommer som Navn paa et Slagskostelig Drik: eigi vantaði þar hinndýraste drykk al ok enskan mjöð.Fld. III, 359."},{"a":"ala","b":"v","c":"ala, v. (el, ól, alinn). 1) avle, = geta 2(jvf byrja, gera barn); börn þau, erhann elr við þeirri konu Grg. I, 22614;ól Ulf Loki við Angrboða en Sleipnigat við Svaðilfara Hyndl. 37; elr viðkván kona þar til er mög um getrHerv. 3675; börn ólu þau Ríg. 12. 21jvf Hyndl. 15; barn þat er þau ala(= barn þat er þau geta Grg. I, 22418)Grág. 6821; hversu mundu menn aukasteða alast í paradíso Elucid. 645; justusheitir forað, þat elsk í kviði eins dýrsPr. 47222; fig. nú elr hverr þessa stafaníu annan staf undir sér, ef hann verðrí nef kveðinn SE. II, 187. 2) føde tilVerden, = geta 3, fœða 2. Eids. I,8; Grg. I, 35; svein ól móðir Reg. 31jvf 218; ól kona hans (dvs. þrælsins)son jafnframt því er dróttning varðléttari Sturl. I, 1717 (jvf 111); Þóra ólbarn um sumarit ok var þat mær Eg.35 (697); hefir húsfrú þín alit þérdóttur Heilag. I, 50712; þá ól hin sælaMaria at miðri nótt son sínn Mar. 272jvf &vl & Homil. 13421; ferr þessufram langar stundir, at hun fær eigialit barnit Völs. 8613 (c. 2); ala barndautt Eids. I, 71; ef barn elsk (dvs. fødes)Grág. 617; Grg. I, 712; dróttning ólsveinbarn í heim (dvs. til Verden) Mag.618; fœða skal barn hvert er boritverðr í þenna heim - nema þat er meðörkumblum alit Borg. I, 13; í efri vörvar skarð þat, er hann var alinn meðSturl. II, 10417; en hann er hér álandi alinn ok uppfœddr Grág. 4116;ef barn elsk í úteyjum Grg. I, 55;alnir ok úalnir (&vl úbornir) Landsl.2 12; jvf Kalfsk. 10 a27; fœddirok úfœddir, alnir ok úalnir DN. IX,167; barn til arfs alit Grg. I, 17022. 3) føde, opføde, ernære ved at give,meddele det til Livets Ophold fornødneala (= fœða Borg. I, 1) skal barnhvert er borit verðr Eids. 1, 1 jvf 2,5; ef svá berst, at barn er með öfgulíki alin ok hafa þau manns höfuðok manns raust, þau skal ala ok tilkirkju fœra Eids. I, 53; ala barn ábrjósti Alex. 12116; kvezt þar vandamenn á mat ala er þeir váru Fm. XI,37019; postolanna kenning er svá hjalp-vænlig, at í henni of fær hverr, semnæmr er til, þat er sumir alast á, ensumir verða feitir Leif. 45; alast áöðrum dvs. leve paa andres Bekostning,Laxd. 84 (2368); hann lét taka hvala,en suma lét hann brenna, at eigi skyldiÞórðr ala sik við þat Sturl. II, 6321;Adam skyldi ala önd sína við víl okerfiði Pr. 6729; Rútr segir: þat er semmælt er, at illt er þeim, er á úlandier alinn (dvs. den er ilde faren, som skalleve, have sit Ophold udenfor sit egetLand) Nj. 6 (101); tekr V. til sín yxninok lætr ala til jóla Vem. 1160; einnlítinn smásauð er hann - ól heima íhúsi sínu með börnum sínum Stj. 5765;ala upp dvs. opføde fra Fødselen til denvoxne Alder: om Dyr Eb. 13 (11617);om Børn: hvárt sem þat er, skal eigiupp ala, heldr skal bera út þetta barnFinb. 411. Herhen hører paa en visMaade Anvendelsen af Verbet ala i Til-fælde hvor der er Tale om a) at viseGjæstfrihed mod en rejsende Mand ogdet har samme Betydning som at gefae-m vist, f. Ex. búandi er skyldr atala þann mann, er lík fœrir til kirkju,með fimta mann - ef hann synjarþeim, ok er hann þá útlagr 3 mörkum,ok á sá sök er vistar er synjat Grg.I, 185 (Grág. 97); jvf Grg. I, 510 (Grág.319); sagði biskup at hann mundi hendameira misfelli á þeim misserum, enþótt hann œli biskup við þriðja mannSturl. I, 24016; ala gest ok gangandatil guðs þakka Homil. 1236; gestr varek ok ólut þér (Vulg. collegistis) mikHeilag. I, 35523 (Matth. 25, 35); b) om atunderholde Fattige: útanhreppsgöngu-menn skal enga ala ok eigi gefa mat(hvilket altsaa her ikke indbefattes under ala) hvártki meira eða minna Grág.14516 jvf 23; ala e-n í eitt mál, í tvaumál Grág. 14519. 72; þar er ekki gestaeldi mælt, ala hvern at ósekju, er vilDI. I, 19930 jvf 16934. c) om björg,som ydes en fredløs: ef ármaðr kennirþat manni, at hann hafi alit (= fœddan2024) úglagan mann Gul. 2021; kennirármaðr þat manni, at hann hefir alitútlagan mann í skógi Gul. 2027 jvfFrost. 4, 41; Grg. I, 10811. 14517. -Fremdeles er Verbet ala brugt i føl-gende Forbindelser, som ikke vil kunneindordnes under nogen af de foran an-førte Betydninger: ala sút dvs. sørge, =sýta: mildir, frœknir menn bazt lifa,sjaldan sút ala, en ósnjallr maðr uggirhotvetna, sýtir æ glöggr við gjöfumHm. 47; ala aldr, ala aldr sínn dvs. hen-leve sin Tid, sine Levedage: ek muneigi þar (dvs. á Íslandi) aldr ala okmun ek auka ætt mína annars staðarFlóam. 24 (1463); al þar aldr þínn sválengi sem auðit verðr Fld. III, 24921;ala aldrinn með hugleysi Pr. 2997. -ala önn of e-t dvs. gjøre sig Umage fornoget, lat. operam dare rei: of þatskolom önn ala, at vér næðim föður-leifð várri Homil. 225; til slíks fagnaðarskyldi hverr maðr langa ok of þat önnala, at eigi misti hann Homil. 5536;ala önn at e-u d. s.: þakkir geri ekþínni ást, er þú elr svá mikla önn atmínum hag Heilag. II, 52619. - alae-m e-t dvs. bevirke, at en faar noget: al þú oss várkunn (dvs. fortænk os ikkederi, hold os det til gode) þótt vér vilimbrott Pr. 38025; ala sér harm, sorg ate-u, um e-n dvs. gjøre sig Sorger overnoget, sørge over en Ting, for ensSkyld: margir ala sér harm at slíkuHeilag. I, 45016; ólu þeir sér um mikmikla sorg, hvat þess skyldi fyrir mérráðast, at - Heilag. I, 43725. - ala e-teptir e-m dvs. finde sig i, at en gjørnoget (jvf láta e-t eptir e-m): Jóan(baptista) gékk á berhögg at bannaallar þær úhœfur er honum voro mjøkí nánd at heimvistum, ok ól hann eptirengum mönnum ódáðir (&vl engummanni vildi hann þola údáðaverk Cod.Am. 235 fol.) Post. 84627. - ala á e-t= ala önn at e-u, of e-t dvs. tage sig afnoget, gjøre sig Umage for at det kan vinde Fremgang; nú elr Gunnarr á málitvið Þorð ok segir, at honum lízt þettaráð allsœmiligt Hænsn. 11 (1634) jvf4 (13315); Karl elr á málit, at Gunnarrmundi til hans fara Svarfd. 11 (12119)."},{"a":"alað","b":"n","c":"alað, n. (af ala) læser K. Gislason (AnO.1881 S. 224 fg) efter Jöfraskinna Hkr.2325 istedetfor aðal, som findes i de andreHaandskrifter. En Forvexling af disseOrd har vi ogsaa i aðalfestr for alaðs-festr og en lignende i eðli for eldi."},{"a":"álaðsfestr","b":"f","c":"álaðsfestr, f. kaldes en eyrir af fjörbaugr,eller den mörk lögaura, der ved féráns-dómr skulde betales den goði, som nefndiféránsdóminn Grg. I, 8810 jvf aðalfestr."},{"a":"álægja","b":"adj","c":"álægja, adj. hestevild, brunstig; om merr:Grág. 23617."},{"a":"álafiski","b":"f","c":"álafiski, f. Aalefiskeri. DN. II, 501. V,754."},{"a":"álag","b":"n","c":"álag, n. 1) Stik, Stød med visse SlagsVaaben. Bjark. 15; Kgs. 847. 2) hvadder paaligger en og han derfor har atgjøre. Mag.* 12. 3) hvad der er lagtpaa en som en Plage, Lidelse, Trængsel. Stj. 1066. 64716 (2 Kong. 21, 13); Fm.VIII, 18 (Flat. II, 539); Fld. I. 50; Flat.I, 28137; Landn. 4, 15; Flóam. 2 (12024). 4) Udredsel, som er nogen paalagt afØvrigheden, = álaga 1. Fm. XI, 224;Mork. 2724. 5) Straf. Hitd. 71; isærhvad der skal betales tilligemed Gjæld,naar denne ikke er betalt i rette Tid. Grg. II, 1313. 1411. 14510. 6) hvad derved et Slags Trolddom eller Forgjørelseer lagt paa en Person eller en Tingsom en Egenskab, der følger samme, enSkjæbne, som den skal undergaa ellergaa imøde (jvf sköp); þat er á. mítt.at þat skip skal aldri heilt af hafikoma Landn. 4, 5; Óðinn segir, athon skal þat aldri fá - nema þú orkirþví at þeir konungar tveir - verðamissáttir ok berist með þeim álögumok atkvæðum, at þeir skulu jafnskjóttupp standa ok berjast sem þeir áðrfalla Flat. I, 27624 jvf 28022. 36; hunsegir at hann skyli verða at einumhíðbirni - ok aldri skaltu ur þessumálögum fara Fld. I, 50; verða fyrirstjúpmœðra álögum Fm. VIII, 18; þauálög fylgja ok þessum gripum, at þeimmanni, er þá hefir á sér, má eigigranda sjór eðr vatn Þ. Jon 9. 7) Be-gyndelsesord i en Verslinje, der, hvad Ord-føjningen og Meningen angaar, henhørertil en foregaaende SE. I, 610."},{"a":"álaga","b":"f","c":"álaga, f. 1) Henlæggen, Oplæggen paa etSted. DN. I, 682. 2) Udredelse som eren paalagt af Øvrigheden. OH. 931. 12629;Fm. VI, 37."},{"a":"álagarðr","b":"m","c":"álagarðr, m. Gjærde opsat tvers over enBæk for der at indrette Aalefiske. DN.II, 501."},{"a":"álagsbœtr","b":"f pl","c":"álagsbœtr, f. pl. Bøder for gjort Beskyld-ning. Bjark. 35."},{"a":"álagsháttr","b":"m","c":"álagsháttr, m. et Slags Versemaal, naar2den og 4de Verslinje altid begyndermed et Enstavelsesord, der hvad Menin-gen og Ordføjningen angaar tilhører denforegaaende Linje (jvf álag 7), medensderimod de 5 følgende Stavelser udgjøreen Mening for sig selv. SE. I, 636,II, 178."},{"a":"alamandr","b":"m","c":"alamandr, m. Mandel, eng. almond. Rb. 78.Ogsaa: alemandr, alemandr, alemandel,ammandal."},{"a":"álamerki","b":"n","c":"álamerki, n. Grænseskjel (jvf álbera). DN.III, 273."},{"a":"alamnnaleið","b":"f","c":"alamnnaleið, f. Alfarvej. Ljósv. 1029;Vallalj. 5114. 119."},{"a":"alauðn","b":"f","c":"alauðn, f. fuldkommen Ødelæggelse. Didr.233."},{"a":"alauðr","b":"adj","c":"alauðr, adj. aldeles øde. NL. II, 49023."},{"a":"álaveiðr","b":"f","c":"álaveiðr, f. Aalefiske. Landsl. 7, 48."},{"a":"álavirki","b":"n","c":"álavirki, n. = álagarðr. Landsl. 7, 48. &vl"},{"a":"álbelti","b":"n","c":"álbelti, n. Læderbelte. Stj. 60628 (2 Kong.4, 8)."},{"a":"álbera","b":"v","c":"álbera, v. (bar) opmaale (Jord) med Reb,rebe. Gul. 87."},{"a":"albitinn","b":"adj","c":"albitinn, adj. bidt (af bíta) overalt. Vem.2330 (jvf 28)."},{"a":"albjartr","b":"adj","c":"albjartr, adj. helt igjennom skinnende.Elucid. 5725."},{"a":"alblóðugr","b":"adj","c":"alblóðugr, adj. blodig overalt, over dethele. Gunl. 13 (27115); Nj. 41 (6216);var (spjótit) alblóðugt upp at höndumFlat. I, 12822"},{"a":"albreiðr","b":"adj","c":"albreiðr, adj. som har fuld Bredde; albreittlérept. Jb. 348."},{"a":"albrotinn","b":"adj","c":"albrotinn, adj. aldeles itubrudt (af brjóta).Fm. II, 246."},{"a":"albrynjaðr","b":"adj","c":"albrynjaðr, adj. brynjeklædt fra Top tilTaa. Fm. VII, 45."},{"a":"albúa","b":"v","c":"albúa, v. (-bjó) gjøre fuldfærdig, med altTilbehør; a. kirkju Eids. I, 352; jvfGyð. 1719; albúinn Part. Præt. fuldtfærdig, om Person: Nj. 6; Eg. 32. þessalbúinn dvs. fuldt færdig dertil, Eg. 18;Nj. 63; albúinn til bardaga Fm. XI,22; m. Inf. Fm. VII, 243."},{"a":"álburðr","b":"m","c":"álburðr, m. Opmaaling ved at álbera,Rebning (jvf taumburðr). Gul. 87."},{"a":"albygðr","b":"adj","c":"albygðr, adj. tilfulde bebygget. Hrafnk. 3."},{"a":"alda","b":"f","c":"alda, f. voldsom Bølge (jvf bára, boði,bylgja, kolga, unn) Post. 69021; Mar.60510; Konr. 7636. 7710; fig om en paa-kommen Fare eller Ulempe: reis miðilþeirra svá hörð alda (dvs. Uvejr, Uven- skab), at erkibiskup varð at rýma landThom. 27928; hvaðan rann sjá aldaundir Ölk. 1832 jvf Laxd. 65."},{"a":"aldæli","b":"adj","c":"aldæli, adj. som ikke volder nogen Van-skelighed, som man let kan komme udafdet med. Jomsv. 6731."},{"a":"aldafarsbók","b":"f","c":"aldafarsbók, f. Saa kaldtes Bedas Bogde ratione temporum (Ebert, Gesch.der Literatur des Mittelalters I, 606 fg);svá segir heilagr Beda prestr í alda-farsbók þeirri, er hann gerði um landa-skipan í heiminum, at Tile &c. Flat.I, 24717 (= Landnámabók prologus)."},{"a":"aldamót","b":"n","c":"aldamót, n, synes at maatte betegne denTid, da to aldir mœtast, og en saadanTid nævnes Rimb. 6116. 20 med følgendeOrd: nú at því, at hon (dvs. páskaöld)kennir til þess, hve páskadagr skalverða misseri hver svá lengi sem heimr-inn stendr, þá er hon af því kölloðpáskaöld ok skolo þá mœtast, es sjáöld hefr, báðar aldir sólaröld oktunglöld, ok fara allar saman meðanen fyrsta tunglöld vinnst; og denneTid synes at maatte være ment, naardet heder: þá ero þrir vetr eptir tilaldamóts Rimb. 6215. Kan den ogsaavære ment Isl. 10 (1819) hvor der siges:á því ári eno sama obiit Paschalissecundus pape - ok Baldvine Jórsala-konungr ok Arnaldus patriarcha í Híerú-salem ok Philippus Svíakonungr (seHerv. 29816 fg), en siðar et sama sumarAlexius Grikkjakonungr - en 2 vetromsiðar varð aldamót? Da Kong Balduinog Pave Paschalis secundus døde i Aaret 1118 (se C. D. Beck, Anleitung zurKenntniss der allg. Welt- und Völker-geschichte III, 309, 484), kan aldamótikke her tages i Betydningen af Grændse-punktet mellem 2de Aarhundreder, hvil-ken Betydning Ordet har i nyere Islandsk."},{"a":"aldaóðal","b":"uten ordklasse","c":"aldaóðal, se under öld."},{"a":"aldareðli","b":"n","c":"aldareðli, n. evig Ejendom, = alda óðal;með því at þá væri eigi leyst, þa féllallt at aldareðli í konungs garð Fm.VIII, 300."},{"a":"aldarfaðir","b":"adj","c":"aldarfaðir, adj. en af det gamle Testa-mentes Patriarker, = höfuðfaðir. Elucid.15821; Hom. 736. 8418; Heilag. II, 27311."},{"a":"aldarfar","b":"n","c":"aldarfar, n. Verdens Gang. SE. I, 26416;Merl. I, 503."},{"a":"aldarmál","b":"n","c":"aldarmál, n. urokkelig, eviggjældende Be-stemmelse, = aldrmáli; gera aldarmálum gjafir sínar Fm. VII, 139 fg"},{"a":"aldarmenn","b":"m pl","c":"aldarmenn, m. pl. de første Mennesker, frahvilke vi og alle andre nedstamme; sváero guðs lög at maðr eigi eina konosvá sem hinir fyrstu aldarmenn várirgörðu Elucid. 1462."},{"a":"aldarrof","b":"n","c":"aldarrof, n. Tidens Ophør eller Ende.Hund. 2, 39."},{"a":"aldarróg","b":"n","c":"aldarróg, n. Strid, Tvist som gaar gjen-nem hele Verden, altid finder Sted.Hm. 32."},{"a":"aldartal","b":"n","c":"aldartal, n. 1) Aar hvormed man nævnerens Alder; gamall at aldartali SE. 1, 4. 2) Fortælling om aldarfar. SE. I, 204&vl 12."},{"a":"aldartrygðir","b":"f pl","c":"aldartrygðir, f. pl. Forsikring om evigFred; tekr í mót aldartrygðir ok æfin-trygðir Grág. 4065 jvf 4074."},{"a":"aldarþopti","b":"m","c":"aldarþopti, m. = aldarvinr. Fm. III, 72."},{"a":"aldaskipti","b":"n","c":"aldaskipti, n. Omvexling af Tider og Til-stande. Fm. VIII, 99."},{"a":"aldatal","b":"n","c":"aldatal, n. 1) Opregning af de forskjellige Tidsaldre, Tidsregning. Flat. III, 4764. 2) Beregning af Forhold med de for-skjellige kronologiske Cykler: Beda sagðisvá at Adam væri skapþr föstodag semværi 2 nóttom fyrir Mariomesso offösto ok beri svá aldatal sem þá væriet 17 ár sólaraldar en enn 13 pacta-aldar Rimb. 49 a12."},{"a":"aldauði","b":"adj","c":"aldauði, adj. uddød, saa at der ikke findesmere tilbage. Fm. VI, 37. XI, 37; Hkr.58121; aldauða arfr dvs. Arv, hvortil derikke findes lovlige Arvinger i Live, Gul.1063."},{"a":"aldavinr","b":"m","c":"aldavinr, m. stadig, uforanderlig, trofastVen (jvf alda ástvinr). Fm. VI, 198;Eg. 27; Grett. 28; Bp. I, 426; Flat.III, 27535; Gyð. 641."},{"a":"aldin","b":"n","c":"aldin, n. (saa og Upl. Wiþærb. 14: 11jvf 8) Træfrugt (jvf akarn, epli, lat.glans, gr. ), især spiselig. Kgs.106; Landsl. 9, 9; Alex. 18. 164; Str.25; Stj. 32533; OT. 39; Post. 1548;DN. II, 166; Heilag. II, 18514. 30; Grg.I, 3613; NL. I, 45719; aldin Pr. 675= epli Pr. 6710; upp runnu 3 tein-ungar or munni Adams ok stóðu meðgrœnu aldini bæði vetr ok sumar Heilag.I, 30027; þat aldin er daktill heitir.Heilag. I, 4846 jvf Herodot I, 193;ogsaa om Livsfrugt; blezat sé a. kviðarþíns Hom. 6131."},{"a":"aldinberandi","b":"adj","c":"aldinberandi, adj. frugtbærende; a. viðrKgs. 1389; aldinberandi palmr Post.71418."},{"a":"aldinfalda","b":"adj","c":"aldinfalda, adj. iført kvindelig Hoved-bedækning efter gammeldags Skik. Rig. 2;"},{"a":"aldingarðr","b":"m","c":"aldingarðr, m. Frugthave. Fm. III, 194;DN. I, 356. III, 428. IV, 506. 519.848. IX, 275; Stj. 441; Mar. 10260."},{"a":"aldini","b":"n","c":"aldini, n. = aldin. Fm. XI, 440 (Æf. 1910)."},{"a":"aldinlauss","b":"adj","c":"aldinlauss, adj. uden Træfrugt; aldin-laust tré Leif. 8532."},{"a":"aldinn","b":"adj","c":"aldinn, adj. gammel. Hm. 64; Skirn. 25."},{"a":"aldinn","b":"m","c":"aldinn, m. = aldin. Fld. III, 6708."},{"a":"aldinsgarðr","b":"m","c":"aldinsgarðr, m. = aldingarðr. Landsl.9, 9."},{"a":"aldinskógr","b":"n","c":"aldinskógr, n, Skov af frugtbærende (aldin-berandi) Træer. Stj. 413; Heilag. I,3143."},{"a":"aldintré","b":"n","c":"aldintré, n. Frugttræ, frugtbærende Træ.Stj. 31. 451; Pr. 6528; Heilag. I, 28624."},{"a":"aldinviðr","b":"m","c":"aldinviðr, m. coll. Frugttræer. Kgs. 25;Stj. 14; Fm. IX, 265."},{"a":"aldr","b":"m","c":"aldr, m. (G. -s) 1) Alder, hvori nogen erved et vist Tidspunkt af sit Liv; þú ertá þeim aldri, er þér berr þat at geraBarl. 1720; svá aldri kominn (dvs. saa gammel) sem þú ert Heilag. II, 6202;var 17 vetra at aldri OHm. 222; ungrat aldri Ghv. 2; á gamals, tvitugs,þritugs aldri dvs. paa sin gamle, i sit20de, 30te Aars Alder, Stj. 1397; Fm.III, 71; Flat. I, 52525; OH. 1133; á,frá unga aldri dvs. i, fra sin Ungdom, OH. 1025; Fm. IV, 84; Homil. 1820;Heilag. I, 4430; af unga aldri dvs. fra sinUngdom af, Heilag. II, 53810; á ungumaldri dvs. i sin Ungdom, Flat. I, 21121;Mar. 1988; Homil. 1919; á léttasta aldridvs. i sin rørigste Alder, OH. 21323; áörvasa aldri, se under örvasi; á fulltíðaaldri Homil. 1922. jvf 1920; á barnsaldri dvs. i sin Barndom, OHm. 2215;hniginn á efra aldr, kommen temmeliglangt til Aars, Flat. I, 33216. 38012;hniginn at aldri d. s. Fm. VI, 5 fg;mjök á aldr siginn d. s. Str. 720. 2) Liv, Levetid; ala aldr se under ala; nærallan mínn aldr Post. 29223; skapa e-maldr dvs. bestemme hvorledes det skal gaaet Menneske i Livet, SE. I, 7213. 74;Skirn. 13; Nj. 38 (579); spá e-m aldrFlat. I, 3585; nema, ræna e-n aldridvs. berøve en Livet, Guðr. 2, 31; Vegt. 13 fg; synja e-m aldrs d. s. Fafn. 36;Sig. 2, 15; týna aldri dvs. miste Livet;Sig. 3, 60; slíta aldri d. s. (jvf aldrslit)Helr. 14; Frs. 11427; aldr ferr, fœristyfir e-n dvs. en bliver ældre, ældes, OH. 12320; Flat. I, 98; Hb. 284; aldr fœristá e-n, d. s. Sturl. I, 129; heimtast framat aldri dvs. ældes, Fm. X, 192; líða uppá aldr d. s. Didr. 14529. 3) Alderdom;vera við aldr dvs. være gammel, til Aars, Trist. 3; OH. 102; Sturl. II, 1669;Ölk. 152; aldri farinn dvs. gammel, Mork.15110; aldri orpinn d. s., Heilag. I, 4913.44218; Fm. XI, 21 (Jomsv.* 1732); Fld. I, 143; Stj. 421. 4) Tidsalder, Tidsrumaf lang Varighed; at yður nöfn ok virk-tir megi aldr boða dvs. at enhver Tidkan kundgjøre eders Navne og Gjernin-ger, Post. 49935; aldr heims = heims-aldr, Flat. III, 4769; eptir marga vetrok mikinn aldr Barl. 31; allan aldrdvs. altid, Pr. 295; Frost. 5, 41; af aldridvs. af Alders Tid, fra gammel Tid, DN.II, 501; of aldr, um aldr dvs. i al Evig-hed, saalænge Verden staar; Guðr. 2,32; aldrigi eller aldri um aldr dvs. aldrignogensinde, Didr. 187; Klm. 143; Stj.135. 275; at þrenning í einingu okeining í þrenningu lofaðist ok dýrka-ðist af englum ok mönnum of aldr Fld. III, 66327; dog saa at det i nægtendeSætning faar Betydningen af, eller maaoversættes ved \"nogensinde\": eigi erþat sýnt, at annar fœðist upp jafn-góðr riddari í Franz um aldr Klm.9713; þvílíka görsemi höfum vér eigisét um aldr Mött. 1118; og at det efter hverr, hvar giver disse Spørgeord enforstærkende Betydning: hverr um aldr(dvs. hvem i al Verden) var svá djarfrat þér gerði meingerð Mar. 14517;hverr um aldr skal þora dauðligramanna disputanargreinir fram seljayfir þínum almættisverkum Heilag. II,645; hverr heyrði enn um aldr þauandsvör er - Barl. 1146; lystir mik atspyrja - hvat skorti um aldr þennaeinsetumann Heilag. I, 1928; hvarman finnast sá maðr um aldr er - Stj. 20621; um aldr ok æfi, um aldrok um æfi dvs. i al Evighed, = um aldr,Gul. 5822; Barl. 151; NL. II, 45615;DN. III, 35. 115; aldr ok um æfi d. s DN. III, 34, 35."},{"a":"aldraðr","b":"adj","c":"aldraðr, adj. gammel, = aldinn. Flat,I, 7329; Fm. VI, 65."},{"a":"aldrdagar","b":"m pl","c":"aldrdagar, m. pl. = aldr 4; um aldr-daga = um aldr, Vsp. 64; Vafþr. 16."},{"a":"aldrfremd","b":"f","c":"aldrfremd, f. uforgjængelig Ære. Elucid. 7417."},{"a":"aldri","b":"adv","c":"aldri, adv. 1) nogensinde (nemlig i næg-tende Sætninger og efter Komparativmed følgende en), = um aldr; sem engiþeirra hefði aldri fyrr sét hann El. 123; fyrr sé ek óð ok œr - en Juliengamli taki aldri sínum skjalfandihöndum á mínum líkam El. 886; skalek gera - halfum vexti digrara allanhann en aldri var hann fyrr El. 592;er nú örvænt at vér munum aldri dýrfá skotit i degi Fld. II, 26419. 2) aldrig; aldri kemr þú þar er þú sýslir einsúbúins penings, nema þú - El. 15 D2; þér mæltuð strítt um, at aldri um aldrskylda ek sofa í þínum heiðarligum her-bergjum El. 93; aldri skal ek héðanganga fyrr en hann ríss upp Mar. 10116.Jvf. Leif. 15830; DN. I, 12234; SE. I,208; Kgs. 812. 3) ikke; aldri bíðr heiltá honum Mar. 10112; stöndum a. sválengr hér, því at hverjum er víss dauði,sem eigi leitar undan Klm. 24821."},{"a":"aldrigi","b":"adv","c":"aldrigi, adv. 1) = aldri 1. Oddr. 11.22; Barl. 126. 2) = aldri 2; dýrðuppslitningarlífs fyrirferst aldrigi Leif.1557. 15827; berr hana (dvs. Petrsmessu)aldrigi svá optarr í öldinni Rimb. 63 b7;ek hefi svá marga - gimsteina sét, atþat kann ek aldrigi þér at segja, enþann stein er -, þá heyrði ek aldrigienn getit ok aldrigi hefi ek enn sétBarl. 1722 fg"},{"a":"aldrigin","b":"adv","c":"aldrigin, adv. 1) = aldri 2, aldrigi 2.Gul. 12225; Hom. 2215. 3628. 15523 ;Elucid. 13913. 20. 1405; OHm. 2234. 10922 ;JKr. 6527; DN. I, 12238. 2) = aldri3; aldrigin var þar drjúgum nökkuthús at eigi lægi nökkurr dauðr maðrStj. 28134; verði aldrigin bótamaðr síðanDN. VII, 2794."},{"a":"aldrlag","b":"n","c":"aldrlag, n. (= ags. ealdrlagu, feorhlaguse Soph. Bugge i Tidskr. f. Philol. og Pædag. VIII, 69; jvf ags. metodsceaft, seA. Köhler i Pfeiffer Germania XIII,130 fg) 1) Menneskets beskikkede Livs-vilkaar. Pr. 36624; Sig. 3, 5 (jvf Skirn.13; Sig. I, 23). 2) Livsende, Død. Vafþr.52; Hat. 30; Hamd. 8; Alex. 98. 106."},{"a":"aldrlok","b":"n pl","c":"aldrlok, n. pl. Livsende, Endeligt. Hund.2, 10."},{"a":"aldrmáli","b":"m","c":"aldrmáli, m. Fæste der gjælder for ensLevetid, mods. Aaremaal, (jvf aldarmál).DN. V, 134. 156. X, 3410."},{"a":"aldrnari","b":"m","c":"aldrnari, m. poetisk Benævnelse paa Ilden (se min Afhandl. derom i Christiania Vid. S. Forhandl. 1871 S. 426 fgg). SE.II, 48618; Vsp. 56."},{"a":"aldrœnn","b":"adj","c":"aldrœnn, adj. gammel, = aldinn, aldraðr.Harb. 42; Fm. VI, 65. 96; Gyð. 1024;Heilag. I, 60810."},{"a":"aldrrúnar","b":"f","c":"aldrrúnar, f. Livet bevarende Runer. Ríg. 40."},{"a":"aldrsáttr","b":"adj","c":"aldrsáttr, adj. forligt for evig (jvf aldar-trygðir); a. ok æfinsáttr DN. I, 200."},{"a":"aldrslit","b":"n pl","c":"aldrslit, n. pl. Livets Ende; til aldrslitadvs. saa længe som en lever, Sturl. II,22041; hvat sem mér verðr at aldrslitumHeilag. I, 71523."},{"a":"aldrsmáli","b":"m","c":"aldrsmáli, m. = aldrmáli. EJb. 39018."},{"a":"aldrsmunr","b":"m","c":"aldrsmunr, m. Forskjel i Alder; gera e-maldrsmun dvs. lade en føle, at han er denældre, Heilag. II, 7310."},{"a":"aldrstamr","b":"adj","c":"aldrstamr, adj. standset i Livets Brug.Ghe. 42."},{"a":"aldrtili","b":"m","c":"aldrtili, m. Livets Ende eller Tab, Død (jvf aldrlag, aldrlok). Hb. 313; isærom voldsom Død: Fm. VIII, 153; Eg.6; Heilag. II, 6111; Sturl. I, 26634;Post. 3817; Troj. c. 15; Heilag. II, 611;om aandelig, evig Død: Heilag. I, 53019.II, 4812."},{"a":"aldrtregi","b":"m","c":"aldrtregi, m. hvad der skader ens Liv. Hm. 50."},{"a":"aldyggiligr","b":"adj","c":"aldyggiligr, adj. paalidelig; góðir mennok i sínum verkum aldyggiligir Mar.58621."},{"a":"aldyggliga","b":"adv","c":"aldyggliga, adv. med Trofasthed, Stand-haftighed. Hom. 17912"},{"a":"aldyggr","b":"adj ","c":"aldyggr, adj. trofast, paalidelig. Barl. 5."},{"a":"aldz","b":"conj","c":"aldz, conj. da (for alls). Elucid. 667."},{"a":"áleiðis","b":"adv","c":"áleiðis, adv. 1) fremad paa Veien, afsted;þær runnu þá áleiðis - til lærisveinaKrists Heilag. I, 52930; fóru á. til skipasínna Flat. I, 11626; vildu snúa á. försínni Heilag. I, 62213; komast nú eigilengra á. en fyrr Fm. II, 127; er þeirkomu langt á. (&vl á leið) frá bor-ginni Post. 8018; fluttu á (&vl á veg)til síns lands Post. 12439; fig. komae-u á. dvs. udrette noget, faa en Sagfremmet, Gísl. 541; snúa e-u á. d. s.Vallalj. 656; Ingjaldr ferr til rekkjuHelga ok spyrr hvárt honum létti nökkut;hann kvað áleiðis snúast dvs. at det gikfremad, blev bedre, Gísl. 48; þeirrasiðu ok meðferðir draga á. til betranarStat. 229; sneri hann á. (dvs. han for-fremmede) staðinum með fé ok at hús-um Bp. I, 488; víkja á. með e-m,hælde til ens Parti, begunstige ens Sag,Sturl. II, 7622. 2) paa ret Vej, mods.afleiðis; konungr mælti við hann: ertþú sá maðr er snerir afleiðis bróðurmínn? postulinn mælti: eigi afleiðis,heldr áleiðis Post. 76410; snúa e-máleiðis dvs. omvende en, Bp. I, 10522;Post. 4277. 83427; snúum áleiðis hugvárum ok hjörtum ok atferð Heilag.I, 38831; snúa ráði e-s áleiðis 1) for-bedre ens Stilling, Fm. VII, 21; Sturl.I, 20933; Bp. I, 17125. 2) forbedre ens Omgjængelse, Bp. I, 1029; fœra orð e-sáleiðis dvs. optage, udtyde ens Ord paaden rette Maade (mods. fœra orð e-safleiðis), Homil. 411."},{"a":"aleiga","b":"f","c":"aleiga, f. alt hvad en ejer, hans hele For-mue. Bp. II, 66; Mar. 105013; Frs.23734; Flat. III, 41120."},{"a":"aleigumál","b":"n","c":"aleigumál, n. Sag hvorved ens hele Gjen-dom forbrydes, den af deslige Sagerfaldende Indtægt. Frost. Indl. 8; DN.I, 161. 24110. XI, 58."},{"a":"aleigusök","b":"f","c":"aleigusök, f. d. s. OH. 10130."},{"a":"áleiksi","b":"adj","c":"áleiksi, adj. tabende i Strid. (jvf leikst áe-n). Bret. 20 &vl"},{"a":"alein?","b":"uten ordklasse","c":"alein? (at alein) DN. VIII, 90."},{"a":"áleita","b":"v","c":"áleita, v. (að) fortrædige, gaa en for nær,= leita á e-n. Heilag. II, 66238; Mar.116710."},{"a":"áleitiligr","b":"adj","c":"áleitiligr, adj. saadan at man derpaa kanfinde noget at udsætte. Leif. 4524."},{"a":"áleiting","b":"f","c":"áleiting, f. Angreb, hvorved man vil trængesig ind paa en og tilegne sig hvad dertilkommer ham. DN. VIII, 104."},{"a":"áleitinn","b":"adj","c":"áleitinn, adj. tilbøjelig til at angribe, for-urette, laste andre. Flat. I, 36336; Fm.VII, 210; Homil. 10728."},{"a":"áleitni","b":"f","c":"áleitni, f. Forsøg paa at gaa en (við e-n)for nær. Fm. VI, 209. VII, 1652; veitae-m áleitni DN. VIII, 138; fá áleitniaf e-m Heilag. II, 63411; verðr illa viðhvert orð þat er honum er til áleitnilagt Homil. 10729; þar mátti engasanna áleitni finna í gegn honum Heilag.I, 55739 jvf II, 5184."},{"a":"alemandel","b":"uten ordklasse","c":"alemandel, alemandr, = alamandr. Rb.114. 69."},{"a":"alemandr","b":"uten ordklasse","c":"alemandel, alemandr, = alamandr. Rb.114. 69."},{"a":"álengðar","b":"adv","c":"álengðar, adv. (eg. Præp. á med Akk.Plur. lengðar, se lengð) for længere Tidfremad, fremdeles. Mork. 6331; Flóam.23; Þ.hræð. 24; til sanns vitnisburðarálengðar DN. II, 87. 89."},{"a":"álengr","b":"adv","c":"álengr, adv. 1) = álengðar Bp. I, 53315;Grg. I, 10320; Homil. 15336; fyrst skalmaðr elska dróttin, sínn guð - - ená. skal maðr eigi vega mann Homil.1425. 2) álengr er = lengr er: a) saa snart som: Grg. I, 95. 2147. II, 144;Homil. 11830. b) eftersom: Homil. 1568."},{"a":"aleyða","b":"f","c":"aleyða, f. 1) fuldkommen Tomhed; þarvar aleyða at vígum mönnum dvs. derfandtes ikke en eneste kampdygtig Mand,Fm. V, 53; jvf a. vígra manna Herv.27511; var víða aleyða (dvs. Tomhed forMennesker) í bygðinni OH. 12132, jvfvar þar aleyða af mönnum Hkr. 6417. 2) fuldkommen Ødelæggelse; lét hannbrenna heröðin ok gerði aleyðu Fm.VI, 340; ger svá mikla aleyðu úfagn-aðarfolki því, at - Stj. 456."},{"a":"aleyða","b":"v","c":"aleyða v. (dd) ødelægge aldeles. Pr. 108;Klm. 370; Fld. II, 3002; gerir mjöksvá aleyða landit Fris. 2019 (jvf Hkr.265)."},{"a":"alfa","b":"f","c":"alfa, f. = halfa. Mar. 4667."},{"a":"alfablót","b":"n","c":"alfablót, n. Offring til Alfernes Ære.Konr. 2181; OH. 8032; jvf dísablót."},{"a":"alfakyn","b":"n","c":"alfakyn, n. Alfeslægt. Fld. II, 384 jvfalfr."},{"a":"alfar","b":"n","c":"alfar, n. Hovedløb; at a. vatzins ok fiska-ferð skyldi renna á hvárstveggja eignKalfsk. 119. Dog maaske rettere: álfaraf áll."},{"a":"alfari","b":"adj","c":"alfari, adj. eller Dat. Sing. af et Subst. alfar, kun i Forbindelser som: fara alfaridvs. rejse bort for Alvor, for ikke at kommetilbage, Fld. I, 249; Flat. I, 209; Troj.31; koma alfari Bp. I, 48115; Grg. I,17321; ríða í brott alfari Nj. 76."},{"a":"alfarinn","b":"adj","c":"alfarinn, adj. aldeles forkommen (jvf farinn2). Stj. 20722."},{"a":"alfjöf","b":"f","c":"alfjöf, f.? DN. I, 16015. Jvf. ársgjöf."},{"a":"alfkona","b":"f","c":"alfkona, f. kvindelig Alf (jvf alfr) Fld.I, 32. III, 27625; Str. 123; hun varofin i jörd niðr af fjörum alfkonum þarer aldri kom dags ljós Erex. 4216; jvfMött. 99. 24. 909; El. 869; hvor Ordetligesom El. 656 svarer til fr. fée."},{"a":"alfkunnigr","b":"adj","c":"alfkunnigr, adj. af Alfers Slægt (jvfgoðkunnigr). Fafn. 13."},{"a":"alfkunnr","b":"adj","c":"alfkunnr, adj. d. s. SE. I. 72."},{"a":"alföðr","b":"m","c":"alföðr, m. (jvf feðr, herföðr, valföðr)alle Tings Fader; om Odin: Grímn.48; Hund. I, 38; SE. II, 25426. 47218. 555."},{"a":"alfr","b":"m","c":"alfr, m. (G. -s, N. Pl. -ar) Alf, et Væsen, hvilket man forestillede sig som forskjelligtfra Menneskene men dog tildels af men-neskelig Natur, saa at det ikke alene vistesig i Skikkelse som et Menneske, menman ogsaa holdt for, at Menneskenestundom avlede Børn med AlfernesKvinder (alfkonur) Fld. 1, 30 fgg især329 jvf 9620, og deres Mænd medMenneskenes Kvinder Didr. 17017 fggisær 17027. Fortidens Forestillinger omAlferne falde ikke alene i denne Hen-seende sammen med Nutidens om deUnderjordiske, men ogsaa deri, at deantoges at have sin Bolig i Høje, se Korm. 216; Flat. I, 2546 fg. 42119;Fm. III, 17610 fg (jvf djúplendingr,skurfuottr), at man ikke maatte gjøredem Fortræd ved Støj eller Urenlighedovenover deres underjordiske Boliger (sealfrek), at man stundom kunde se demride i Flok og Følge: voru sénir alfareðr aðrir kynjamenn at ríða samanmargir í flokki Bp. I, 4172 (Sturl. I,9323), at deres Kvinder i Barnsnød søgteFødselshjælp hos Menneskene Fld. III,27613 fg; at de havde sine egne Husdyrligesom Menneskene Fld. III, 2769, ogat de, naar de aabenbarede sig for Men-neskene pludseligen kunde forsvinde igjeneller gjøre sig usynlige; hverfr þessialfr sem skuggi Didr. 17031; þóttikonungi einn alfr eðr andi koma inní húsit ok þó at luktum dyrum Nornag.476 jvf 4819 (Flat. I, 34612). At man veddisse alfar har tænkt sig de afdøde, der somsaadanne troedes at føre et andet Liv oghave sit Tilhold i Fjeld, Sten, o. desl. elleri den Høj, hvori de vare begravne, kansees af Fortællingen om Þórolfr Mostrar-skegg Eb. 4 (71 fg); Landn. 2, 12, dertroede, at han og alle hans Frænder,naar de døde, skulde fara í Helgafell,og derfor vilde, at Næsset, hvorpaa detteFjeld stod, skulde være saadan helgistaðr,at eigi skyldi þar alfrek ganga (jvfFortællingen Yngl. c. 15 om Svegdir,der ved sin Død hljóp í stein), saa ogaf Ordene i Korm. 21614: hóll er skamthéðan er alfar búa í, og Fortællingenom Ólafr Geirstaðaalfr Flat. II, 7.Om deres Dyrkelse ved Offringer se alfablót og Korm. 216 fg, hvor Þórdísgiver det Raad, at man skulde smøreBlodet af en slagtet graðungr udenpaaden Høj (hóll), hvori alfar sagdes at búa, en gera alfum veizlu (dvs. blót-veizlu) af slátrinu. Jvf. rauðalfr."},{"a":"alfrek","b":"n","c":"alfrek, n. eller alfreki, m. eg. hvad derjager Alferne bort, fordi de ikke kunnetaale det; kun i Forbindelserne: gangaalfrek, alfreka, at alfreka dvs. gaa henfor at gjøre sine Fornødenheder, Eb. 4;Fm. IV, 308; Barð. 7; hafa alfrekae-s staðar dvs. benytte et Sted til derat gjøre sine Fornødenheder, Landn.2, 12."},{"a":"alfrjáls","b":"adj","c":"alfrjáls, adj. aldeles ubunden, tøjlesløs; a. skemtan Kgs. 1369."},{"a":"alfróðr","b":"adj","c":"alfróðr, adj. begavet med fuld Kundskab,Indsigt. Kgs. 818."},{"a":"alfröðull","b":"m","c":"alfröðull, m. poetisk Benævnelse paa Solen.Skírn. 4; Vafþr. 42; SE. I, 412."},{"a":"alfsmaðr","b":"m","c":"alfsmaðr, m. for alfsmaðr. Leif. 1811."},{"a":"alfúinn","b":"adj","c":"alfúinn, adj. aldeles raadden. Fm. VI, 164."},{"a":"alfullr","b":"adj","c":"alfullr, adj. aldeles fuld eller fuldstændig.Leif. 4410. 12."},{"a":"alfúss","b":"adj","c":"alfúss, adj. fuldt ud villig. Heilag. I, 2909."},{"a":"algæft","b":"adv","c":"algæft, adv. tilfulde. Homil. 10533."},{"a":"algangsa","b":"adj","c":"algangsa, adj. almindelig, overalt fore-kommende. Kgs. 48."},{"a":"algeldr","b":"adj","c":"algeldr, adj. aldeles ufrugtbar (om Dyr).Grg. II, 19324."},{"a":"algera","b":"v","c":"algera eller algjöra, v. (rð) fuldføre, gjørefuldkommen. Fm. VI, 440; Hom. 8019;Leif. 15828."},{"a":"algerleikr","b":"m","c":"algerleikr eller algjörleikr, m. Fuldkom- menhed. Stj. 21. 347; Heilag. II, 4191.4419; sýndu mér, dróttinn! ef mérvantar nökkut á algerleik. Heilag. II,66636."},{"a":"algerliga","b":"adv","c":"algerliga eller algjörliga, adv. tilfulde, tilFuldkommenhed. Stj. 56822; Leif. 15823;Heilag. I, 30318; Hom. 6921."},{"a":"algerligleikr","b":"m","c":"algerligleikr, eller algjörligleikr, m. =algerleikr. Post. 5134."},{"a":"algerningr","b":"m","c":"algerningr, m. Fuldkommengjørelse, Fuld-førelse. Leif. 15826."},{"a":"algerr","b":"adj","c":"algerr eller algjörr, algörr, adj. fuldfærdig,fuldkommen. Heilag. II, 3579; Leif.5820; SE. I, 2015; mods. halfgörr, van-görr Leif. 4611. 13."},{"a":"algervi","b":"f","c":"algervi eller algjörvi, f. 1) Fuldkommen-hed. Stj. 376; Heilag. II, 3509. 4825. 2) fuld Dragt eller Rustning. Kgs. 68."},{"a":"algildi","b":"n","c":"algildi, n. fuld Erstatning. Landsl. 7, 35."},{"a":"algildisvitni","b":"m","c":"algildisvitni, m. fuldgyldigt Vidne. Frost.9, 10."},{"a":"algjafta","b":"adj","c":"algjafta, adj. fuldt fremfødt over Vinteren;om Kvæg: Hænsn. 5."},{"a":"algjöra","b":"v","c":"algera eller algjöra, v. (rð) fuldføre, gjørefuldkommen. Fm. VI, 440; Hom. 8019;Leif. 15828."},{"a":"algjörleikr","b":"m","c":"algerleikr eller algjörleikr, m. Fuldkom- menhed. Stj. 21. 347; Heilag. II, 4191.4419; sýndu mér, dróttinn! ef mérvantar nökkut á algerleik. Heilag. II,66636."},{"a":"algjörliga","b":"adv","c":"algerliga eller algjörliga, adv. tilfulde, tilFuldkommenhed. Stj. 56822; Leif. 15823;Heilag. I, 30318; Hom. 6921."},{"a":"algjörligleikr","b":"m","c":"algerligleikr, eller algjörligleikr, m. =algerleikr. Post. 5134."},{"a":"algjörr","b":"adj","c":"algerr eller algjörr, algörr, adj. fuldfærdig,fuldkommen. Heilag. II, 3579; Leif.5820; SE. I, 2015; mods. halfgörr, van-görr Leif. 4611. 13."},{"a":"algjörvi","b":"f","c":"algervi eller algjörvi, f. 1) Fuldkommen-hed. Stj. 376; Heilag. II, 3509. 4825. 2) fuld Dragt eller Rustning. Kgs. 68."},{"a":"algleyming","b":"f","c":"algleyming, f. fuld Lystighed; slá á algley-ming við e-n Sturl. II, 10628."},{"a":"algleymr","b":"adj","c":"algleymr, adj. fuld af bare Glæde. Eb.13; Heilag. I, 3828."},{"a":"algóðr","b":"adj","c":"algóðr, adj. fuldgod; þessi hestr er al-beztr (dvs. den allerbedste) í öllum Bor-garfirði Laxd. 22 (5728)."},{"a":"algöra - algörvi","b":"uten ordklasse","c":"algöra - algörvi, se algera o. s. v."},{"a":"algörr","b":"adj","c":"algerr eller algjörr, algörr, adj. fuldfærdig,fuldkommen. Heilag. II, 3579; Leif.5820; SE. I, 2015; mods. halfgörr, van-görr Leif. 4611. 13."},{"a":"algrár","b":"adj","c":"algrár, adj. aldeles graa. Karlsefn. 10."},{"a":"algullinn","b":"adj","c":"algullinn, adj. gylden, forgyldt over dethele. Hym. 8."},{"a":"alheiðinn","b":"adj","c":"alheiðinn, adj. aldeles hedensk. Landn.5, 15."},{"a":"alheilagr","b":"adj","c":"alheilagr, adj. fuldt ud hellig; a. semsunnudagr Frost. 2, 31."},{"a":"alheill","b":"adj","c":"alheill, adj. 1) aldeles hel. Stj. 439. 2) aldeles sund og frisk. Fm. II, 232;Stj. 26027; Heilag. I, 1465."},{"a":"alheilsa","b":"f","c":"alheilsa, f. fuld Helbred. Post. 2425;Bp. I, 313 &vl; Heilag. I, 9016. 9525."},{"a":"alhenda","b":"f","c":"alhenda, f. = aðalhenda; minni alhendaSE. I, 656; full alhenda = alhentSE. I, 656."},{"a":"alhendr","b":"adj","c":"alhendr, adj. med Helrim i hver Vers-linje; Snorri hafði ort um jarlinn tvaukvæði alhend Sturl. I, 24412; alhentdvs. saadant Versemaal = full alhenda,SE. I, 656."},{"a":"alhœgr","b":"adj","c":"alhœgr, adj. som ikke er forbunden mednogensomhelst Vanskelighed. Fld. II, 65;alhœgt tungubragð SE. II, 482."},{"a":"alhreinn","b":"adj","c":"alhreinn, adj. aldeles ren. Hom. 14524;Heilag. I, 6378."},{"a":"alhugaðr","b":"adj","c":"alhugaðr, adj. alvorligen ment, besluttet; föður hans var alhugat at drepa DavidStj. 473; blanda hégóma við alhugatAlex. 71. - alhugat, adv. for AlvorKgs. 9, 771; vil hann heyra bœnirvárar a. Hb. 3321."},{"a":"alhugi","b":"m","c":"alhugi, m. Alvor, alvorlig Mening ellerHensigt, = alvara, mods. hégómi. Fm.II, 94. VIII, 186; Gunl. 5; Stat. 229;Heilag. I, 12622; Leif. 131."},{"a":"alhugliga","b":"adv","c":"alhugliga, adv. for Alvor, oprigtigen, =alhugat. Post. 86418; Heilag. I, 5043.II, 61518. 65330."},{"a":"alhugligr","b":"adj","c":"alhugligr, adj. oprigtig; eigi þótti merÓlafr, fostri várr, í dag alogligr Sturl.I, 6321."},{"a":"alhungraðr","b":"adj","c":"alhungraðr, adj. udhungret. Barl. 200."},{"a":"alhúsa","b":"v","c":"alhúsa, v. (að) fuldstændigen bebygge. Fm.X, 153."},{"a":"alhvítr","b":"adj","c":"alhvítr, adj. aldeles hvid. Stj. 26025."},{"a":"alhýsa","b":"v","c":"alhýsa, v. (st) = alhúsa. Sturl. I, 523."},{"a":"alhýsi","b":"n","c":"alhýsi, n. alle de Huse tilsammentagne, somhøre til en Gaards fuldstændige Bebyg-else. Fld. III, 1; Gísl. 38; Bp. I, 144."},{"a":"alibjörn","b":"m","c":"alibjörn, m. Bjørn som holdes, fødes af Men-nesker, Grg. I, 1562; a. hvítr Grg. II, 188."},{"a":"áliðinn","b":"uten ordklasse","c":"áliðinn, se under líða."},{"a":"alidýr","b":"n","c":"alidýr, n. Husdyr. Finb. 361; a. þat semver köllum búsmala Stj. 18."},{"a":"alifiskr","b":"m","c":"alifiskr, m. Fisk som holdes, fødes af Men-nesker. Þorskf. 45."},{"a":"alifugl","b":"m","c":"alifugl, m. Husfugl. Didr. 79; Stj. 560;Leif. 733; Hom. 1631."},{"a":"aligás","b":"f","c":"aligás, f. tam Gaas. Fm. VI, 347."},{"a":"alihafr","b":"m","c":"alihafr, m. Buk, som holdes og fødeshjemme ved Huset. OHm. 7."},{"a":"alikarl","b":"m","c":"alikarl, m.? forekommer som Øgenavn:Þorgrimr a. Sturl. I, 10113. 22616."},{"a":"alin","b":"f","c":"alin, f. Alen = öln, med hvilket Ord alinhar de fleste Kasus tilfælles. DN. IV, 19;alin vaðmáls OH. 14126; heimti hannhverja alin þá er hann átti at heimtaLjósv. 839. Som Ordet nævnes blandtá heiti SE. I, 57617. II. 4805. 56326;kan ogsaa Forekomsten af alin eller ölnsom Elvenavn paavises i Norge, danemlig \"Alneelven\", der har sit Udløbfra Alunsjøen, løber forbi Gaarden Alnaog falder ud i Fjorden ved Oslo, næv-nes i \"Nogre Artikler af Borgermester,Raad og Menighed\" (i Oslo) vedtagne iAaret 1595 og trykte i Meddelelser fradet norske Rigsarkiv I, 297 fgg. § 4, ogda dette Ord som Elvenavn udgjør denførste Del af Stedsnavnet Alnarós(nu Ånrås i Tanum Sogn af Bohuslen)EJb. 3877 jvf 3868; DN. I, 453. VI.480; ligesom Gaarden Alnedal ved Ha-raldseid i Skjolds Sogn, StavangerAmt, vistnok har faaet sit Navn af denlille Aa, der løber forbi samme ud iAalfjorden. Jvf. Sophus Bugges Be- mærkning i AnO. 1875. S. 220 fg"},{"a":"alisauðr","b":"m","c":"alisauðr, m. Faar som opfødes hjemme iGaarden eller ved Huset. Stj. 516."},{"a":"alisvín","b":"n","c":"alisvín, n. tamt Svin, mods. Vildsvin. Stj. 80."},{"a":"álit","b":"n","c":"álit, n. 1) Udseende, = ásjón 2. Heilag.I, 56918. 57226; komu til hans djöflarí áliti himneskrar herferðar Heilag. II,3766; hans (dvs. Krists) álit flýði dauðinnKlm. 28039; hestar - heyrðu hvárki nésá gnegg tabúra né álit skrimsla Sara-cina Klm. 28216; hann var heldr ljótren góligr at áliti svá sem ritit es:vér sém hann eigi hafa fegrð né álitElucid. 6814 (Esai. 53, 2); ljótr atáliti Heilag. I, 53734. 57913; vænn atáliti Nj. 20; fagr álitum SE. I, 461;fagr áliti Hom. 1722; dökkr, réttr álitsFm. VI, 229; Bp. I, 74339. 2) Seenpaa noget (e-s), Betragtning, Overveielse,Eftertanke (jvf athugi); eldr brann íbrjósti hans í áliti konu þeirrar Heilag.I, 20219; taka ráð e-t með skjótu áliti(dvs. uden modent Overlæg) Kgs. 1 jvf Ljósv. 13; hefir hann þetta mælt meirraf ákefð en álitum Stj. 454 jfv. Flat.III, 32013; gera e-t at álitum dvs. tagenoget i Overveielse, Nj. 2. 3) Omdømme,Mening; allra var einn vili ok eitt álitat Marteinn væri - Heilag. I, 57910;at réttsýnna manna áliti Fm. V, 240;eru engi álit í þessu uppkasti Bp. II,121. 4) Udsigt, Haab; mennirnir munuengi álit eða ván hafa, at nökkurrheilagr maðr biði fyrir þeim, ef þeirfá enga hjalp af þér Mar. 7691."},{"a":"álita","b":"f","c":"álita, f. = álit 2. ef þér vilit nökkuraálitu á þí hafa dvs. tage det i nogen Be-tragtning, under nogen Overveielse, DN. IX, 133."},{"a":"álita","b":"v","c":"álita, v. (að) betragte. Heilag. I, 8926."},{"a":"álitaleysi","b":"n","c":"álitaleysi, n. Ubetænksomhed. Fm. VIII,326."},{"a":"álitalítill","b":"adj","c":"álitalítill, adj. ubetænksom, ubesindig. Fld. II, 388."},{"a":"álitamál","b":"n","c":"álitamál, n. Sag som tages i Overveielse;gera e-t at álitamálum = gera e-t atálitum, Ljósv. 5."},{"a":"álitari","b":"m","c":"álitari, m. den som efter foregaaende Over-veielse bestemmer om noget (e-s); S.neita, at getnaðartími ráði né eitt néhimintungla gangr, en segja guð veraálitara allra hluta Post. 87416 jvfHeilag. I, 69421."},{"a":"álithgr","b":"adj","c":"álithgr, adj. betænksom, vel overlagt; á.áhugi (= lat. considerata diligentia)Hom. 573; álitlig undirstaða Post. 38333."},{"a":"álitliga","b":"adv","c":"álitliga, adv. uden Forekomst af noget, dervidnede om Ubesindighed eller kunde giveAnstød; taka e-m álitliga, skiljast álit-liga Fm. X, 132; Hitd. 8; Sturl. II,23738; á. var með þeim Sturl. II, 15529;fór allt á. með þeim en eigi sem þáer blíðast var Fm. XI, 454."},{"a":"álitning","b":"f","c":"álitning, f. Hensyn, at man har tagetnoget for Øje og skjænker det sin Op-mærksomhed; á. himinríkis fagnaðar Post.12527."},{"a":"aljafn","b":"adj","c":"aljafn, adj. aldeles lig (e-m) Heilag. I,52915; Leif. 1525."},{"a":"aljárnaðr","b":"adj","c":"aljárnaðr, adj. overalt besat med Jern, (om Hest:) forsynet med Jernsko paa alleBen; heyra menn brökun mikla - þílíkast sem þá er riðit er aljárnuðumhestum á svelli Mag. 3064."},{"a":"áljót","b":"f","c":"áljót, f. eller áljótr, m.? (G. -ar, Dat. áljót)Lyde, Vanzir; ef maðr bíðr annanmann fara til áverka með sér eða tilfárs manni, eða til áljótar við manneða ræðr hann áljótsráðum um mannGrg. II, 2469; yggja sér áljót Grg. II,18920; hyggja sér hætt við áljót Grg. II,19119; ef maðr bregðr manni brigzlomeða mælir honom áljót Grg. II, 18216."},{"a":"áljótseyrir","b":"m","c":"áljótseyrir, m. Bøder som skal udredesfor ethvert Saar, der er en Mand til-føjet paa saadant Sted, som hverkenkan skjules med Haar eller Klæder. Frost. 4, 45; Bjark. 38."},{"a":"áljótsráð","b":"n","c":"áljótsráð, n. hvad man foretager sig, forat der kan blive nogen paaført áljót,uden dog med egen Haand at gjøredette. Grág. 3704. 10; Grg. I, 183 fg"},{"a":"alka","b":"f","c":"alka, f. Alke (alca torda). SE. II, 48826."},{"a":"alkeyptr","b":"adj","c":"alkeyptr, adj. som dyrt maa betales, =fullkeyptr. Fm. IX, 302; Eb. 51 (9713);Vígagl. 1813 (jvf S. 1057)."},{"a":"alklæðnaðr","b":"m","c":"alklæðnaðr, m. fuld, fuldstændig Klædning.Nj. 47; Bp. I, 655. 876; Post. 36826;Eg. 70 (1687)."},{"a":"alkristinn","b":"adj","c":"alkristinn, adj. aldeles kristen. Flat. I,27435."},{"a":"alkristnaðr","b":"adj","c":"alkristnaðr, adj. tilfulde kristnet. Fm. X,273; OH. 11012."},{"a":"alkunna","b":"adj","c":"alkunna, adj. almindelig, tilfulde bekjendt.OH. 1715; Fm. XI, 201; Vegt. 8. 10. 12."},{"a":"alkunnigr","b":"adj","c":"alkunnigr, adj. d. s. OH. 1976; Stj. 42;DM. II, 56; Post. 3138."},{"a":"alkunnr","b":"adj","c":"alkunnr, adj. d. s. Fm. V, 40."},{"a":"alkuungi","b":"m","c":"alkuungi, m. Alkeunge. Flóam. 24 (14720)."},{"a":"alkyrra","b":"adj","c":"alkyrra, adj. aldeles stille. Fm. XI, 72."},{"a":"all-","b":"uten ordklasse","c":"all- kan sættes foran saagodt som ethvertAdjektiv eller Adverbium i Betydningen:særdeles, overmaade, meget, saa at der-ved udtrykkes det samme, som ved tilAdjektivet eller Adverbiet at føje et mjök,heldr, f. Ex. allmannskœðr Fm. II,312 = mjök mannskœðr Flat. I,48733 fg; allvinsæll Fm. I, 18414 =mjök vinsæll Flat. I, 20611; allú-máttulig Fm. IV, 31822 = heldr úmát-tulig Flat. II, 2649; ligesom det sammeudtrykkes ved dertil at føje et einkar.Forbindes et sammensat Adjektiv ellerAdverbium, hvis første Del er all-, medet Nægtelsesord som eigi, har dette all- Betydningen af \"ikke saa ret meget,men dog noget\", f. Ex. ekki alllág dvs.ikke saa meget, men dog noget lav; mikilskessa ok ekki alleldilig dvs. og ikke saameget, men dog noget gammelagtig; langskip ekki allfá dvs. ikke just særdelesfaa Langskibe, men heller ikke mange; eigi er allauðveldligt (dvs. det er ikke saa ganske let, om det end kan lade sig gjøre) at koma yfir fjörðinn, ligesom flereExempler derpaa kan findes under de idet følgende anførte med all- sammen-satte Adjektiver og Adverbier. Et til-svarende Udtryk er: kurteis kona okekki einkar væn Fbr. 3621."},{"a":"áll","b":"m","c":"áll, m. (G. -s, N. Pl. -ar). 1) Aal, lat. anguilla. Korm. 236; Stj. 69. 2) Spire,udspringende Frøblad (Folkespr. aal 1 Aa-sen 3028). SE. II, 493. 3) Aal, dyb Rendei Elv, Sund eller Fjord. Fld. III, 6207;Sturl. I, 21030; SE. I, 5755; Fris. 22433;jvf áráll; ligesom Ordet vel med denneBetydning forekommer i Stedsnavnet Vestráll Bolt. 147. 4) dyb Dal ellerIndsænkning mellem Fjelde eller Højde-strækninger. I denne Betydning er Ordetformentlig brugt i et jemtlandsk Brev DN. III, 273, hvor der tales om Græn-sen mellem Mørsild, Undesakr og Aar-bygd og Kongens Almenning sunnanfirir ok vestan, en norðan firir Als-byggjaál. Naar Folket i Ásarál, DN. IV, 792. VIII, 469, nu kaldes Aas- døler, hentyder ogsaa dette paa, at áll er = dalr. Det forekommer somNavn paa Bygder i Hallingdal: DN. II,99. 100 fg. 357. III, 414; i FaabergPrestegjeld af Gudbrandsdal: DN. I,556. V, 84. 375. 405. 445. 453. VII,472. 351. VIII, 364. 386; i Romedalpaa Hedemarken: DN. I, 783; i Løi-tens Sogn paa Hedemarken: DN. IV,164. 980. VII, 318; i Gauldal: Fm. IX,236; paa Hadeland: DN. I, 531. III,388. IV, 296; og desuden i de sammen-satte Bygdenavne Ásaráll (se ovenfor);Duráll paa Romerike DN. I, 199.274. 450: Fryáll i Land DN. I, 141;Skapáll paa Hedemarken: DN. I, 612;Ullaráll paa Ringerike. Gaardsnavnet Áll forekommer i Sóknadal i Sogn Kalfsk. 35 a11; i Vefring Sogn af Søndfjord Kalfsk. 23 b12. 5) Fure, Stribe langsDyrs Ryg; deraf: bleikálóttr, móálóttr."},{"a":"allágætr","b":"adj","c":"allágætr, adj. saadan som omtales særde-les meget med fordelagtigt Omdømme; þat verðr mönnum allágætt Flat. I,3392."},{"a":"alláhyggjusamliga","b":"adv","c":"alláhyggjusamliga, adv. med særdeles be-tænksomt Alvor; svarar M. konungr a.Fm. VI, 1848."},{"a":"allákafliga","b":"adv","c":"allákafliga, adv. med megen Iver, = meðmiklum ákafa. OH. 316."},{"a":"allákaft","b":"adv","c":"allákaft, adv. med megen Iver for atkomme frem eller faa gjort noget; ríðaallákaft Nj. 137 (1962)."},{"a":"allannr","b":"adj","c":"allannr, adj. saadan, som er en særdelesmagtpaaliggende; yðr mun allannt tilvera at taka af þeim &c. Flat. I, 31812jvf 38218."},{"a":"allapr","b":"adj","c":"allapr, adj. meget bitter, streng; váruallöpr tilbrigðin Didr. 896."},{"a":"alláræðiliga","b":"adv","c":"alláræðiliga, adv. paa en meget træffendeMaade; slíkt er a. talat Flat. I, 55615."},{"a":"alláræðislítill","b":"adj","c":"alláræðislítill, adj. meget utilbøjelig tilat foretage sig noget. Fm. VI, 217."},{"a":"allástúðligr","b":"adj","c":"allástúðligr, adj. meget kjærlig; var meðþeim allástúðligt Flat. I, 30825."},{"a":"allauðsóttligr","b":"adj","c":"allauðsóttligr, adj. meget let at gjøre, faa. Vatsd. 24 (406)."},{"a":"allauðveldliga","b":"adj","c":"allauðveldliga, adj. med megen Lethed,uden stor Vanskelighed; a. tekr þú á umferðina dvs. du taler om Reisen, som omdet var en let Sag, OH. 5229."},{"a":"allauðveldligr","b":"adj","c":"allauðveldligr, adj. meget let at gjøre. Flat. II, 2149; Fm. V, 3319."},{"a":"allbeinn","b":"adj","c":"allbeinn, adj. 1) meget ivrig, virksom forat se ankommen Gjest tilgode. Flat. I,3436. 2) saadan at der vises megenGjestmildhed; voru þeir í allbeinum staðEb. 51 (9423); um kveldit er þeim all-beint dvs. nyde de megen Gjestmildhed, Flat. II, 4018."},{"a":"allbeiskr","b":"adj","c":"allbeiskr, adj. meget misfornøjet, meget ildetilmode; Rafn varð við allbeiskr Sturl.II, 14513."},{"a":"allbitr","b":"adj","c":"allbitr, adj. meget hvas, skarp; allbitregg Kgs. 117 &vl 4."},{"a":"allbjartr","b":"adj","c":"allbjartr, adj. meget glimrende; allbjörtjartegn Fm. VIII, 3614 fg"},{"a":"allblár","b":"adj","c":"allblár, adj. meget blaa. Vígagl. 2747."},{"a":"allblíðliga","b":"adj","c":"allblíðliga, adj. med megen Venlighed.Flat. I, 3646; Fld. III, 63625."},{"a":"allblíðr","b":"adj","c":"allblíðr, adj. meget venlig. Svarfd. 18(1484); allblíðr byrr Flat. I, 22921; allblítt, adv. = allblíðliga, Bp. II, 4532."},{"a":"allbráðgjörr","b":"adj","c":"allbráðgjörr, adj. særdeles rask eller hur-tig til at modnes, komme sig op ellerfrem; var þessi sveinn allbráðgjörrEb. 7 (91)."},{"a":"allbráðliga","b":"adv","c":"allbráðliga, adv. meget hurtigen, megetsnart. Jomsv.* 433."},{"a":"allbráðum","b":"adv","c":"allbráðum, adv. inden meget kort Tid. Jomsv.* 11729 (Fm. XI, 13913)."},{"a":"allbrosligr","b":"adj","c":"allbrosligr, adj. meget latterlig; þótti þérþetta allbrosligt er ek féll áðan Flat.I, 2535."},{"a":"alldár","b":"adj","c":"alldár, adj. saadan, som gjør et stærktIndtryk; varð þar mönnum alldátt umHeilag. II, 834 jvf 1419. 1717."},{"a":"alldigr","b":"adj","c":"alldigr, adj. meget tyk eller hoven, over-modig; alldigr orð Nj. 143 (23617)."},{"a":"alldjarfliga","b":"adv","c":"alldjarfliga, adv. med stor Dristighed ellermegen Iver for at trænge sig frem; fóra. Fm. X, 1412; barðist a. Flat. I,48325. 48820."},{"a":"alldræmr","b":"adj","c":"alldræmr, adj. lystig triumferende (jvf ags.dreám); létu alldræmt yfir sér Sturl.I, 24432."},{"a":"alldrengiliga","b":"adv","c":"alldrengiliga, adv. paa saadan Maade, atman derved viser mikinn drengskap.Flat. I, 48827; Sturl. I, 24729; Ljósv.3220."},{"a":"alldýrr","b":"adj","c":"alldýrr, adj. meget dyr eller kostbar. Flat.I, 50926."},{"a":"alleiguligr","b":"adj","c":"alleiguligr, adj. saadan som det maa synesmeget ønskeligt at eje. Svarfd. 14 (14623)."},{"a":"alleinarðliga","b":"adv","c":"alleinarðliga, adv. med megen Paalide-lighed, Troværdighed. Laxd. 78 (2248)."},{"a":"alleins","b":"adv","c":"alleins, adv. aldeles enig, overensstem-mende; vera alleins Flat. III, 24721. Jvf.verom allir einna manna OHm. 35."},{"a":"alleldiligr","b":"adj","c":"alleldiligr, adj. meget gammel af Udseende.Flat. I, 25833."},{"a":"allfagrt","b":"adv","c":"allfagrt, adv. meget vakkert; mælti a.Sturl. I, 5520."},{"a":"allfámálugr","b":"adj","c":"allfámálugr, adj. meget ordknap eller faa-mælt. Flat. I, 2011; Jomsv. 651."},{"a":"allfámennr","b":"adj","c":"allfámennr, adj. forsynet med meget faa-talligt Mandskab. Sturl. I, 29734."},{"a":"allfár","b":"adj","c":"allfár, adj. i Plur. meget faa: Fm. VI,36015; Heið. 27 (3564); Laxd. 63 (18712);Eg. 69."},{"a":"allfárœðinn","b":"adj","c":"allfárœðinn, adj. meget ordknap (jvf all-fámálugr); Ólafr konungr var allfá-rœðinn um þetta mál OH. 1418."},{"a":"allfast","b":"adv","c":"allfast, adv. i meget høj Grad; var drukkitallfast Flat. II, 4018."},{"a":"allfastorðr","b":"adj","c":"allfastorðr, adj. meget paalidelig i sinTale, saa at der kan stoles paa ensOrd. Fm. VII, 12024."},{"a":"allfeginn","b":"adj","c":"allfeginn, adj. meget glad. Eg. 46 (9328).Laxd. 77 (22131)."},{"a":"allfeginsamliga","b":"adv","c":"allfeginsamliga, adv. med megen Glæde.Eg. 8 (1215); Fris. 1116."},{"a":"allfeigligr","b":"adj","c":"allfeigligr, adj. saadan, hvis Udseendemeget røber, at hans Død er nær fore-staaende. Sturl. II, 20436."},{"a":"allfeitr","b":"adj","c":"allfeitr, adj. meget fed. Fm. X, 3039."},{"a":"allfémikill","b":"adj","c":"allfémikill, adj. særdeles værdifuld. Laxd.69 (1993)."},{"a":"allferliga","b":"adv","c":"allferliga, adv. paa en Maade, som i højGrad er afvigende fra det almindelige.Fm. IV, 26326."},{"a":"allfjarri","b":"adv","c":"allfjarri, adv. meget langt borte; er þata. at - det er langt derfra, der fattesmeget derpaa, at - OH. 1508; eigi væria. at - dvs. det kunde ikke være saa langtfra at - Flat. II, 961; ekki er mérallfjarri skapi at minnast þín dvs. jeghar ikke saa særdeles meget imod at -Fbr. 101."},{"a":"allfjartekinn","b":"adj","c":"allfjartekinn, adj. saadan at man tagernoget fra et meget fjernt Sted; er eigiallfjartekit til þess vaxtar honum dvs.saadan dens Skikkelse er ikke hentet sær-deles langveis fra, SE. II, 4220."},{"a":"allfjölgr","b":"adj","c":"allfjölgr, adj. meget talrig. Kgs. 32 &vl 5."},{"a":"allfjölkunnigr","b":"adj","c":"allfjölkunnigr, adj. særdeles kyndig ogvirksom i Udøvelsen af Trolddom. Flat.I, 39326."},{"a":"allfjölmennr","b":"adj","c":"allfjölmennr, adj. 1) særdeles rigeligenforsynet med Mandskab; var Oddr all-fjölmennr Eg. 85 (2165); jvf Fris. 1115;Laxd. 23 (614); voru þar bœndr komnirallfjölmennir (= allfjölmennt Fm. I,3626) Flat. I, 5717. 2) saadan, hvorvedder er særdeles mange Mennesker til-stede; allfjölmennr knattleikr Eg. 40(7713); var þar allfjölmennt á þinginuFlat. I, 5518."},{"a":"allfjölrœddr","b":"adj","c":"allfjölrœddr, adj. særdeles meget omtalt, = allmargrœddr; upers. er um þettaallfjölrœtt Nj. 74 (10927)."},{"a":"allföðr","b":"m","c":"allföðr, m. Navn, som gives Odin fyrirþví at hann er faðir allra guðanna okmanna ok alls þess, er af honum okhans krapti var fullt gert SE. I, 54.84 jvf 36."},{"a":"allforsjáll","b":"adj","c":"allforsjáll, adj. meget forsigtig; systur áttuþeir fríða heldr - en eigi þó allforsjálavið úorðani vándra manna Hom. 15434."},{"a":"allfrægr","b":"adj","c":"allfrægr, adj. meget omtalt, vide bekjendt.Flat. I, 48820; OH. 11523; Laxd. 38(7921)."},{"a":"allfrekliga","b":"adv","c":"allfrekliga, adv. med særdeles nærgaaendeBegjærlighed, Virksomhed; mæla a. tile-s Fld. I, 245."},{"a":"allfrekr","b":"adj","c":"allfrekr, adj. meget nærgaaende i sineBegjæringer, sin Fremfærd; þótti þessiskírsla allfrek Fm. VII, 16426."},{"a":"allfríðr","b":"adj","c":"allfríðr, adj. særdeles vakker. Eg. 7 (1026);Flat. I, 3927."},{"a":"allfróðligr","b":"adj","c":"allfróðligr, adj. saadan, som røber megenfróðleik; nu veit ek eigi at allfróðligsé spurning mín Kgs. 708."},{"a":"allfrœkiliga","b":"adv","c":"allfrœkiliga, adv. med stort Mod ellermegen Djærvhed; berjast a. Flat. I,10820."},{"a":"allfrœkn","b":"adj","c":"allfrœkn, adj. særdeles modig, tapper iStrid. Fris. 12319."},{"a":"allfúss","b":"adj","c":"allfúss, adj. meget begjærlig efter noget(til e-s). Eg. 65 (15413). 67 (16011)."},{"a":"allfýsiligr","b":"adj","c":"allfýsiligr, adj. meget ønskværdig, saadansom man har stor Grund til at værebegjærlig efter. Eg. 6 (911)."},{"a":"allgagnsamr","b":"adj","c":"allgagnsamr, adj. saadan, som gjør megenNytte, hvoraf man har stor Fordel.Harð. 18 (5617)."},{"a":"allgamall","b":"adj","c":"allgamall, adj. meget gammel; varð all-gamall dvs. opnaaede en høj Alder, Fris.1724 (Yngl. 29)."},{"a":"allgemsmikill","b":"adj","c":"allgemsmikill, adj. meget tilbøjelig tilKaadhed, Overgivenhed. Sturl. I, 24433."},{"a":"allgerla","b":"adv","c":"allgerla, adv. meget vel, meget nøje, =allgörla; þetta veit ek a. Fris. 23314."},{"a":"allgerviligr","b":"adj","c":"allgerviligr, adj. meget dygtig, særdelesflink. Fm. II, 2825."},{"a":"allgestrisinn","b":"adj","c":"allgestrisinn, adj. meget gjestfri. Háv. 74."},{"a":"allgeysiligr","b":"adj","c":"allgeysiligr, adj. saadan, som stikker sigmeget frem, vækker stor Opsigt, tilvendersig stor Opmærksomhed; þessi floti varallgeysiligr Fm. X, 81 &vl"},{"a":"allgiptusamliga","b":"adv","c":"allgiptusamliga, adv. meget heldigen. Fm.X, 534."},{"a":"allglaðliga","b":"adv","c":"allglaðliga, adv. með megen Glæde; látaa. dvs. vise sig meget glad, røbe megenGlæde, Ljósv. 1732; taka a. Við e-m dvs.modtage en med stor Glæde, Flat. I,41032."},{"a":"allglaðr","b":"adj","c":"allglaðr, adj. 1) meget lys eller klar; ljósbrann allglatt Konr. 5254. 2) megetglad eller fornøjet. Eg. 33 (6729); Laxd.40 (11639)."},{"a":"allglæsiligr","b":"adj","c":"allglæsiligr, adj. meget glimrende, prægtig;söðull allglæsiligr Eb. 13 (151); flotiallglæsiligr Fm. X, 813; hof allglæsi-ligt Fld. III, 62614; var þessi skipan(atlögunnar) allglæsilig á at sjá Fm.IX, 4301."},{"a":"allgleymr","b":"adj","c":"allgleymr, adj. meget glad, lystig, fornøjet,munter; verða allgleymr við e-t Eb.13 (1516); Sturl. II, 1327."},{"a":"allglöggsær","b":"adj","c":"allglöggsær, adj. meget tydelig at se.Karlsefn. 3 (Aa. 111)."},{"a":"allglöggt","b":"adv","c":"allglöggt, adv. meget tydeligt: vita e-t a.Hkr. 67432."},{"a":"allgóðr","b":"adj","c":"allgóðr, adj. meget god. Eg. 9 (171).41 (8123); OH. 1318; Ölk. 2124."},{"a":"allgóðvænliga","b":"adv","c":"allgóðvænliga, adv. paa en Maade som giver de bedste Forhaabninger: láta a.Grett. 10217."},{"a":"allgöfugr","b":"adj","c":"allgöfugr, adj. meget anselig; allgöfgastrbœr á öllu Islandi Bp. I, 6023."},{"a":"allgörla","b":"adv","c":"allgörla, adv. = allgerla. Jomsv.* 138."},{"a":"allgreiðr","b":"adj","c":"allgreiðr, adj. som har let og uhindretFremgang; om ferð Eb. 51 (9724)."},{"a":"allgrimmr","b":"adj","c":"allgrimmr, adj. meget slem, grusom. Fris.2511."},{"a":"allgrunsamliga","b":"adv","c":"allgrunsamliga, adv. saaledes som manhavde meget Grund eller Anledning tilat formode, mene. Heið. 30 (3643)."},{"a":"allhæðiligr","b":"adj","c":"allhæðiligr, adj. meget beskjæmmende ellerforhaanende; níð allhæðiligt Finb. 649."},{"a":"allhældreginn","b":"adj","c":"allhældreginn, adj. meget langsom i sinGang, saa at en ligesom drager sig frempaa Hælene. Band. 282."},{"a":"allharðligr","b":"adj","c":"allharðligr, adj. af meget haard eller skarpBeskaffenhed; var þeirra skipti allharð-ligt Fld. I, 38225."},{"a":"allharðr","b":"adj","c":"allharðr, adj. meget haard, streng, vold-som; allhörð hríð (dvs. Kamp) Sturl. I,2472; allhörð atsókn Sturl. I, 24729."},{"a":"allhart","b":"adv","c":"allhart, adv. paa saadan Maade, at manlider meget ondt derved; kom ek allhartniðr Nj. 107 (16516); þótt þeir (dvs.göngumenn) sé allhart út fœrðir (afBoden, hvori de vare komne ind) Grág.12313."},{"a":"allháskasamligr","b":"adv","c":"allháskasamligr, adv. saadan, som givermegen Anledning til Fare for noget, tilat befrygte noget; upers. var allháska-samligt (háskasamligt Flat. II, 37927)at - dvs. der var megen Anledning tilFrygt for at - Fm. V, 13524."},{"a":"allheimskliga","b":"adv","c":"allheimskliga, adv. meget taabeligen. OH.11726."},{"a":"allheimskr","b":"adj","c":"allheimskr, adj. meget taabelig, ufornuftig;þú mant vera allheimskr maðr Eg. 60(13413); engi er allheimskr ef þegjamá Grett. 19821."},{"a":"allhermannliga","b":"adv","c":"allhermannliga, adv. paa saadan Maade, at man viser sig som en god, dygtighermaðr; E. barðist a. Fm. XI, 2339."},{"a":"allhjaldrjúgr","b":"adj","c":"allhjaldrjúgr, adj. meget snaksom. Ljósv.1839."},{"a":"allhœgliga","b":"adv","c":"allhœgliga, adv. = allhógliga; svara a.Fm. XI, 38917."},{"a":"allhógliga","b":"adv","c":"allhógliga, adv. med megen Sagtmodig-hed, = allhœgliga; svara a. Fm. XI,24016."},{"a":"allhræddr","b":"adj","c":"allhræddr, adj. d. s. Fm. VI, 15511."},{"a":"allhræðinn","b":"adj","c":"allhræðinn, adj. meget bange. Fbr. 4925;Fm. VI, 155 &vl 1."},{"a":"allhraustliga","b":"adv","c":"allhraustliga, adv. med stor Uforfærdet-hed. Fm. VIII, 28917. 317 &vl 13."},{"a":"allhraustr","b":"adj","c":"allhraustr, adj. meget uforfærdet i Kamp. Fm. VIII, 267 &vl 15."},{"a":"allhreystimannliga","b":"adj","c":"allhreystimannliga, adj. = allhraustliga.Jómsv.* 8124."},{"a":"allhrumliga","b":"adv","c":"allhrumliga, adv. paa saadan Maade, somTilfældet er med den haardt medtagne,meget svage. Fld. II, 914."},{"a":"allhugsjúkr","b":"adj","c":"allhugsjúkr, adj. meget bedrøvet eller be-kymret. OH. 1332."},{"a":"allhvass","b":"adj","c":"allhvass, adj. meget skarp; var allhvasstá norðan dvs. der blæste en stærk Norden-vind. Fm. IX, 20."},{"a":"allhyggiligr","b":"adj","c":"allhyggiligr, adj. meget forstandig, meget fornuftig; allhyggiligt ráð Fld. III, 6102."},{"a":"allíðinn","b":"adj","c":"allíðinn, adj. meget virksom; allíðinn tilat ríta helgar bœkr Bp. I, 27821."},{"a":"allíkr","b":"adj","c":"allíkr, adj. aldeles lig. Post. 84619."},{"a":"allilla","b":"adv","c":"allilla, adv. meget ilde; allilla staddrGrett. 9021; var þá sagt Arnóri oklíkaði honum a. Sturl. I, 2402; þessibarngetnaðr eirði Bergþóri a. Sturl. I,25731; undi a. við Nj. 145 (24215); erkonungi a. til hans Eg. 73 (17616)."},{"a":"allillr","b":"adj","c":"allillr, adj. meget ond, meget stridendemod hvad man kunde ønske, eller hvor-ledes det burde være; þú ert allillrhöfðingi Fld. I, 273; þótti þeim all-illt félát sítt Sturl. I, 23628; þessi ferðer allill Eg. 46 (9224)."},{"a":"allillt","b":"adv","c":"allillt, adv. = allilla; hugði hann a. tildvs. han syntes ilde derom, Grett. 20226."},{"a":"allkærr","b":"adj","c":"allkærr, adj. 1) meget elsket eller yndet; varð þessi vísa allkær í hirð Haraldskonungs Fm. I, 14815; hann hataðistvið þá menn, er hann vissi, at þeimhöfðu allkærir verit í vináttu Eg. 30(6014). 2) særdeles kjærlig; var þar all-kært í fóstbrœðralagi Eg. 25 (515)."},{"a":"allkappsamliga","b":"adv","c":"allkappsamliga, adv. med stor Iver forat gjøre det meste eller bedste som mankan i et vist Øjemed; a. mælir þú tilþessa Laxd. 69 (1985); var veitt a. dvs.der var gjort de største Anstrængelser foren god Beværtning, Laxd. 68 (19430);OH. 1319; Fris. 1415."},{"a":"allkarlmannliga","b":"adj","c":"allkarlmannliga, adj. saaledes, at manderved tydelig viser sig som en ret karl-maðr, = alldjarfliga. Fm. X, 141 &vl 2."},{"a":"allkátligr","b":"adj","c":"allkátligr, adj. meget fornøjelig eller mor-som. Grett. 9717."},{"a":"allkátr","b":"adj","c":"allkátr, adj. meget munter, lystig, oprømt.Eg. 56 (12017); Nj. 10 (183); OH. 1334."},{"a":"allkaupmannliga","b":"adv","c":"allkaupmannliga, adv. paa saadan Maade,at derved vises stor Begjærlighed efter atfaa gjort en Handel; sýndist Hróa sema. mundi vera viðboðit Flat. II, 7519."},{"a":"allkerskiligr","b":"adj","c":"allkerskiligr, adj. særdeles fornøjelig ellermorsom. Sturl. I, 35624."},{"a":"allknáliga","b":"adv","c":"allknáliga, adv. med meget stor Dygtig-hed. Vem. 26130."},{"a":"allkynliga","b":"adv","c":"allkynliga, adv. paa en højst besynderligeller forunderlig Maade; a. leizt þér áþetta at gipta eigi dóttur þína Ind-riða Harð. 19 (583); þótti bónda all-kynliga Grett. 20021 efter Cod. 10 qv.Delag. Ups., se AR. II, 306."},{"a":"allkynligr","b":"adj","c":"allkynligr, adj. særdeles forunderlig. Grett.20021 efter Cod. AM. 152, se AR. II, 306."},{"a":"alllágr","b":"adj","c":"alllágr, adj. meget lav. Fbr. 3623."},{"a":"alllangr","b":"adj","c":"alllangr, adj. meget lang; var þat alllangtsund Háv. 2828."},{"a":"alllaust","b":"adv","c":"alllaust, adv. meget løst (mods. allfast);heldr hann nu eigi a. konunginumJómsv.* 8823 (Fm. XI, 1036)."},{"a":"alllengi","b":"adv","c":"alllengi, adv. meget længe. Grág. 5417."},{"a":"allléttbrúnn","b":"adj","c":"allléttbrúnn, adj. meget tilfreds; var E.allléttbrúnn við gjöfina Laxd. 23 (619)."},{"a":"allléttliga","b":"adv","c":"allléttliga, adv. med megen Raskhed; H.bjó sik til glímu a. Fld. III, 61210."},{"a":"allléttmæltr","b":"adj","c":"allléttmæltr, adj. talt saaledes, at detfalder en særdeles let; var honum all-léttmælt þar um Fm. IV, 26119."},{"a":"alllíkliga","b":"adv","c":"alllíkliga, adv. paa saadan Maade, at manikke kan andet end være meget vel til-freds dermed; talast við a. sín á millumFld. I, 842."},{"a":"alllíkligr","b":"adj","c":"alllíkligr, adj. saadan som man kan findehøjst antagelig, sandsynlig; þat er all-líkligt, at þat land hafi góða stjórn er- Kgs. 14618; þykki mér alllíkligt atek muni vinna meira þrekvirki en þúFld. II, 24728."},{"a":"alllíkr","b":"adj","c":"alllíkr, adj. meget lig. Kgs. Brenn. 3433;alllíkt er þetta róm þeim er - Svarfd.19 (16023); þið eruð alllík Fld. III, 5796."},{"a":"alllítilfjörligr","b":"adj","c":"alllítilfjörligr, adj. saadan som ser ud tilat have meget lidet Liv (fjör). Háv. 4226."},{"a":"alllítt","b":"adv","c":"alllítt, adv. i meget liden Grad; a. lætrþú mik njóta mágsemdar Nj. 88 (13014);a. fyrnist mér þat enn Korm. 172;alllítt sér þat á at -, dvs. man ser lidetTegn til at -, Nj. 73 (1089)."},{"a":"allljóss","b":"adj","c":"allljóss, adj. meget lys; þá var dagrallljóss ok sól farin Eg. 45 (8719)."},{"a":"alllyginn","b":"adj","c":"alllyginn, adj. meget løgnagtig; nenningar-lauss maðr ok eigi alllyginn Fbr. 9212."},{"a":"allmakligr","b":"adj","c":"allmakligr, adj. meget passende eller tjen-lig; sé ek allmakligan mann til atmoka kvíarnar Hítd. 2225."},{"a":"allmál","b":"n","c":"allmál, n. netop ret Tid; allmál er nú(lat. tempus est) at vér leitim Heilag.II, 4416."},{"a":"allmálugr","b":"adj","c":"allmálugr, adj. meget snaksom. Frump.LXXIV9."},{"a":"allmannhættr","b":"adj","c":"allmannhættr, adj. særdeles farlig forMennesker; mun sýnast galginn eigiallmannhættr Fld. III, 345 fg"},{"a":"allmannskœðr","b":"adj","c":"allmannskœðr, adj. saadan som i højGrad tilføjer Mennesker Skade, udsætterdem derfor. Fm. II, 312."},{"a":"allmannvænligr","b":"adj","c":"allmannvænligr, adj. som synes give megetHaab om at ville blive en dygtig Mand;þótti allmannvænligr í uppvexti Flat.II, 22629."},{"a":"allmannvænn","b":"adj","c":"allmannvænn, adj. d. s.; þótti a. í upp-vexti, OH. 11229."},{"a":"allmargliga","b":"adj","c":"allmargliga, adj. saaledes at der finder særdeles megen Omgjængelse Sted (mods.allfáliga); fór þá enn eigi a. með þeimGísla Sturl. II, 233."},{"a":"allmargmæltr","b":"adj","c":"allmargmæltr, adj. meget snaksom. Sturl.I, 34326."},{"a":"allmargr","b":"adj","c":"allmargr, adj. meget talrig; i Plur. Grg.I, 19618. 19714; Kgs. 7435; Sturl. I,24730; Nj. 22 (3228); Landsl. 7, 18."},{"a":"allmargrœddr","b":"adj","c":"allmargrœddr, adj. særdeles meget om-talt; var þar allmargrœtt um þautíðendi Fm. VIII, 275 &vl 9."},{"a":"allmáttfarinn","b":"adj","c":"allmáttfarinn, adj. særdeles magtesløs. Fld. II, 36510."},{"a":"allmáttlítill","b":"adj","c":"allmáttlítill, adj. meget svag af Kræfter. Flat. I, 17710 jvf 17635."},{"a":"allmeginlauss","b":"adj","c":"allmeginlauss, adj. meget magtesløs; erhann nú eigi allmeginlauss Jómsv.*8822 (Fm. XI, 1036)."},{"a":"allmikill","b":"adj","c":"allmikill, adj. meget stor, særdeles megen. Flat. I, 48233; Gunl. 12 (26912); all-mikill kærleikr Eg. 8 (1325), allmikitfé Eg. 9 (189)."},{"a":"allmikilmannliga","b":"adv","c":"allmikilmannliga, adv. saaledes at man derved i høj Grad viser sig som mikil-menni. Sturl. I, 283."},{"a":"allmisjafnt","b":"adv","c":"allmisjafnt, adv. med stor indbyrdes For-skjel, den ene meget anderledes end denanden. Flat. I, 841; Fm. VII, 1103;Eg. 47 (9413); Laxd. 40 (1094)."},{"a":"allmjök","b":"adj","c":"allmjök, adj. særdeles meget; a. drukkinnOH. 1324; a. reiðr Nj. 89 (13418); félluþá a. menn Hákonar Fm. I, 17319."},{"a":"allmjór","b":"adj","c":"allmjór, adj. meget smal; allmjótt ermundangshófit Landsl. 7, 119."},{"a":"allmœðiliga","b":"adv","c":"allmœðiliga, adv. med stort Besvær. Fm.IX, 1614."},{"a":"allmyrkr","b":"adj","c":"allmyrkr, adj. meget mørk; var allmyrktFm. IX, 2310."},{"a":"allnær","b":"adv","c":"allnær, adv. meget nær; prestr var engiá eyjunni ok engi allnær Fm. IV, 3187;sá hann enga sína menn eðr skip all-nær Fm. VII, 289."},{"a":"allnærri","b":"adv","c":"allnærri, adv. d. s. K. var hjá, ok þóeigi a. Laxd. 46 (1341)."},{"a":"allnáinn","b":"adj","c":"allnáinn, adj. meget nær beslægtet; efengir lifa allnánir Kgs. 7513."},{"a":"allnauðigr","b":"adj","c":"allnauðigr, adj. haardt tvungen, megetmod sin Vilje; fór hann út or skála-num ok allnauðigr Grett. 18324."},{"a":"allnauðuliga","b":"adv","c":"allnauðuliga, adv. i en meget betrængtStilling; a. staddr Flat. II, 3894."},{"a":"allníðskár","b":"adj","c":"allníðskár, adj. meget tilbøjelig til atdigte Nidviser. Flat. I, 30219 (Fm. II, 713)."},{"a":"alloðinn","b":"adj","c":"alloðinn, adj. lodden overalt eller over dethele. Flat. I, 25820."},{"a":"allœfr","b":"adj","c":"allœfr, adj. meget hidsig og ustyrlig. Flat.I, 28135; Gunl. 11 (2589); Ljósv. 18111."},{"a":"allœgiligr","b":"adj","c":"allœgiligr, adj. meget frygtelig; ekkihræðumst ek þessi hót, þótt þau séallœgilig Dpl. 1820."},{"a":"allœstr","b":"adj","c":"allœstr, adj. meget ophidset (af Verbetœsa). Nj. 143 (23125)."},{"a":"allógurligr","b":"adj","c":"allógurligr, adj. særdeles frygtelig. SE.I, 1887."},{"a":"allolmliga","b":"adv","c":"allolmliga, adv. paa en Maade som viserTilbøjelighed til Overfald; láta a. (omHund) Fld. III, 54617."},{"a":"allopt","b":"adv","c":"allopt, adv. meget ofte; veitir þat a. at - Landsl. 4, 163."},{"a":"allorðfár","b":"adj","c":"allorðfár, adj. meget ordknap; gerðu menneigi um þat allorðfátt Hítd. 3115."},{"a":"allöruggr","b":"adj","c":"allöruggr, adj. meget paalidelig. Bp. I,6245."},{"a":"allr","b":"adj","c":"allr, adj. 1) hel, fuldstændig, jvf fullr,lat. totus; allr (mods. halfr) vinr Æf. 9138. 921; S. þótti vera hinn vitrastimaðr ok var eigi þar allr sem hannvar sénn Fm. XI, 15716; allr biskupligrskrúði Mar. 19927; dagleið alla Gyð.1035; þriðja dag var þar allr maðrSE. I, 4613; allan halfan mánað Nj. 3;eigi öllum vetri síðarr Heilag. I, 3723;allr eykjareiði DN. I, 321; af öllumhug dvs. af fuldt, af vort hele Hjerte, Homil. 13516; allt mannkyn dvs. heleMenneskeslægten, Hom. 6022; í allri ver-öld dvs. i hele Verden, Heilag. I, 12811;allt Italíaland Heilag. I, 3713; dómandiallrar aldar Hom. 7428; konungr allsheimsins Hom. 6112; einvaldi alls ríkissíns SE. I, 51212; allan daginn dvs. heleDagen, Post. 2544; tók undir sik alltlandit Flat. II, 5176; alla æfi dvs. heleTiden, altid, Homil. 623; allr lýðr dvs. heleFolket, Homil. 1745; allt líf hennar Homil.54; urðu 6 mílor allar at bera vatn ábaki sér Post. 14823; D. var keisarieigi alla (dvs. ikke fulde) 2 vetr Pr. 938jvf Hkr. 75732. 81012; Fris. 34821; allanmánað, allt ár dvs. en hel Maaned, ethelt Aar, Mar. 68025; Heilag. I, 26. 8521.í allan dag, í alla nótt dvs. den heleDag, Nat, Heilag. I, 63411. II, 37016;Sturl. II, 194; alla tolf mánaðr dvs. ethelt Aar, Didr. 75; klæði öll dvs. fuldKlædning, Flat. I, 34016; þat er hinntíundi hlutr allra missara dvs. Tiende-delen af et helt Aar, Hom. 10812; medtilføiet í samt, saman: viko alla í samtPost. 15027; um þenna hernað allansaman kvað H. Flat. I, 12021 jvf Homil.1547; ofte med saa godt som adverbialBetydning (= með öllu): þar váru öllönnur (dvs. ganske andre) himintungl en ísjalfri Rómaborg Pr. 2365; þikkir núþegar allr annarr maðr Mork. 3936;sá er allr einn ok (dvs. aldeles den sammesom) gestr er talaði við oss í kveldFlat. I, 37621 jvf Nj. 135; eigi er allrí senn ungr ok gamall Hirdskr. 25;klofnaði hann allr i sundr Nj. 131;um nóttina snerist allr villumaðrinn tiliðranar Heilag. II, 6498; vér héldumhann (dvs. Lazarus) hér 4 daga aptr íböndum, ok var hann þegar þá (dvs. saa-snart Jesus kaldte ham ud) kykr á jarð-ríki allr á brautu frá oss Heilag. II, 47;villast allr dvs. tager aldeles fejl, Laxd. 27;var allr í brottu dvs. var aldeles borte, saa at man ikke saa noget til ham, Nj.89; Eb. 61; með öllu dvs. aldeles Nj. 99;Barl. 12223; með öllu ekki létu þeireptir Stj. 38922; með öllu eigi dvs. aldelesikke, paa ingen Maade. Heilag. I, 64935;Hb. 3513. 2) al, enhver, lat. omnis;við öllum úreinum losta Hom. 643;of allt þats oss er misbúit Homil.10725; nóttmesso skal syngva fyrirallt dagsljós Hom. 737; vætta sérallrar hjalpar Homil. 13617; es allaþjóð mundi í sínni píning leysa Homil.13518; Plur. þessi verk eru öll and-ligar fórnir Homil. 8120; Nom. Sing. alltforbindes stundom med Gen. saaledes,at derved udtrykkes det samme, som omdet i Genitiv satte Ord var brugt isamme Kasus med den dertil svarendeForm af allr, f. Ex. allt missara = öllmissari Hom. 10816. Saa har ogsaa allt Betydningen af alle Ting (allir hlutirHom. 13724): í öllu hví dvs. i alt muligt,allehaande Ting Rb. 26 (832, &vl íöllum fjárlut DN. II, 93 (8012); þvíöllu foran Kompar.: nú svá ríkr semhann hafði áðr verit, er honum því ölluþungbærri gipta sín, ef - Heilag. II,1341; hér es skammætt allt Homil. 8822; fræknir um allt Nj. 58; honomat öllu þokkuð Homil. 3229; alls ráð-andi Hom. 13433; eigi er enn þeirraallt dvs. endnu har de ikke vundet alt, Nj. 143; allt saman dvs. alt tilsammen-taget, Stj. 4197; DN. II, 93; allt = allir(dvs. alle Mennesker): þá var allt við þáhrætt Flat. I, 3576; (Nornag. 754) jvfFld. II, 2428; allt annat flýr undanGyð. 134; varð allt hrætt þat, er ínánd bygði Gyð. 2729; Plur. allir(allar, öll) dvs. alle, lat. omnes: allaraldir, tungur Homil. 13427; Hom. 6512;allir þeir er svá gera Hom. 6522; ogallir bruges uden nærmere Bestemmelsei Betydning af alle Mennesker: Nj. 50;Hom. 10813; med tilføjet saman dvs. alle til-sammentagne Homil. 11115; Nj. 80; OH.4030. Gen. allra bruges forstærkende vedSuperlativer, ikke alene Adjektiver, men og-saa Adverbier, som i allra sýnst Laxd. 13(2122); allra helzt Heilag. II, 3902; Homil.320. Paa lignende Maade eller i lig-nende Betydning forbindes ogsaa Gen.Sing. Neutr. alls ikke alene med følgendeSuperlativer med og uden et foranstaaende sem, men ogsaa med et følgendeNægtelsesord, som: alls fyrst dvs. allerførst, Hamh. 2 fg; alls mest dvs. allermest Fm. II 137; alls sem bezt Fm. VII, 27;alls engi dvs. aldeles, slet ingen Hárb. 28;OH. 14520; Flat. I, 41310; junkherraEiríkr þóttist ekki hafa ok kallaði sikalls ekki Fm. X, 1609; er hann allsekki (dvs. aldeles ikke) falr Flat. I, 807;alls hvergi dvs. ingensteds i Verden, Gunl.9. 3) tilendebragt, saa at intet merestaar tilbage; áðr sá dagr var allr Flat.I, 31616. 47714; var þá öll þeirra vin-átta dvs. da var det forbi med deresVenskab, Fm. IX, 428; allt er númítt megin El. 7114. Jvf. ht. al DWb.I, 210-212. 4) død (jvf lat. con-ficere, fr. achever dvs. dræbe en, gjøredet af med ham) Grág. 5; Fm.. X, 95;Stj. 66. 100. 1395. 1406. 4054. - For-uden i de ovennævnte, forekomme Gen.Sing. alls og Neutr. Sing. allt i flereandre Forbindelser og Betydninger, somville blive behandlede under disse Artik-ler alls og allt. Som Øgenavn: Hlifolfrhinn alli. Flat. II, 517."},{"a":"allráðlauss","b":"adj","c":"allráðlauss, adj. meget raadløs eller for-legen for Raad, Udvej. Grett. 1826."},{"a":"allráðligr","b":"adj","c":"allráðligr, adj. meget tilraadelig; þeirkváðu þat allráðligt Grett. 16322."},{"a":"allraheilagramessa","b":"f","c":"allraheilagramessa, f. = allraheilagra-messudagr. DN. II, 265."},{"a":"allraheilagramessudagr","b":"m","c":"allraheilagramessudagr, m. Allehelgensdag,1ste November. Sturl. II, 23029."},{"a":"allrammliga","b":"adv","c":"allrammliga, adv. paa saandan Maade atdet er meget vel eller fyldestgjørende. Flat. I, 52014."},{"a":"allrammskipaðr","b":"adj","c":"allrammskipaðr, adj. = allrammligaskipaðr. Fm. III, 134."},{"a":"allrauðr","b":"adj","c":"allrauðr, adj. meget rød; (hon) gékk ábrott ok var allrauð Laxd. 42 (1219)."},{"a":"allreiðiligr","b":"adj","c":"allreiðiligr, adj. af Udseende som man ermeget vred. Fm. IV, 16116."},{"a":"allreiðr","b":"adj","c":"allreiðr, adj. meget vred. Fris. 22127;SE. I, 2724; Nj. 89 (1355)."},{"a":"allreiðuligr","b":"adj","c":"allreiðuligr, adj. = allreiðiligr. Vígl. 5915."},{"a":"allríkmannligr","b":"adj","c":"allríkmannligr, adj. af Udseende som en meget fornem Mand eller som tilhørendeen saadan; hvárt þat (dvs. herbergit) erallríkmannligt Flat. I, 23616."},{"a":"allríkr","b":"adj","c":"allríkr, adj. særdeles fornem eller mægtig; allríkr konungr Fm. I, 11516."},{"a":"allröskliga","b":"adj","c":"allröskliga, adj. med megen Raskhed, Fri-modighed, Uforfærdethed; géngu upp a.Fm. VIII, 317 &vl 13."},{"a":"alls","b":"Gen Sing af","c":"alls, Gen. Sing. af allr. 1) det hele til-sammentaget; voru þar drepnir 20 mennalls Fm. VII, 271; er in summa út-greitt alls ok gefit DN. II, 93; þatverða 12 dagar alls Hb. 3631; G. jarlhafði alls eigi færa en átte hundruðmanna Sturl. II, 26013; þrysvar allsMar. 2729. 2) tilfulde, i alle Maadereller Henseender; alls skyldastr Kgs.13925; alls geldr Grg. II, 19321. 1941;alls vesall Nj. 84; hann var eigi allstvitugr Sturl. I, 19518; alls engi dvs. sletingen. Klm. 13619; alls vesöld Pr. 673;eigi alls (dvs. ikke ret, ikke just) fyrirlangri stundu Didr. 113. 3) altfor;alls til lengi Helr. 14; alls of lengiFlat. I, 11812; alls til lítill Fm. VI,35; alls of angrsamir Klm. 28317; allsof ágjarn Klm. 29021. 4) da, fordi,efterdi a) med følgende Relativ er: Flat.I, 29729; Fm. II, 265; Stj. 39021; b) udenfølgende Relativ: Leif. 932. 15514; Elucid.667; Homil. 789. 887. 14; alls þú ert góðrdrengr kallaðr Heið. 30; alls Barðr vareigi bitr á fébœtr Heið. 35 jvf Vafþr. 1.24; Hárb. 57; Fm. VIII, 362; Klm. 853;Flat. I, 45936; Stj. 39021 &vl; alls þóhefir þetta með meirum fádœmumgengit heldr en hvert annarra, þá vilek bjóða o. s. v. Band. 32 fg"},{"a":"allsættarfúss","b":"adj","c":"allsættarfúss, adj. meget tilbøjelig til, be-gjærlig efter Forlig. Sturl. II, 16 &vl 1."},{"a":"allsannligr","b":"adj","c":"allsannligr, adj. saadan, som maa anseesfor meget rigtig, sandsynlig; þótti þettavera allsannligt Fm. IV, 2704 (jvf OH.12029)."},{"a":"allsáttfúss","b":"adj","c":"allsáttfúss, adj. meget tilbøjelig til, be-gjærlig efter Forlig. Sturl. II, 1612."},{"a":"allsáttgjarnliga","b":"adv","c":"allsáttgjarnliga, adv. paa en Maade, somviser stor Tilbøjelighed til Forlig. Sturl.II, 35127."},{"a":"allseinn","b":"adj","c":"allseinn, adj. meget langsom i sin Frem-gang; allseinn þótti vera batinn Bp.I, 19212; allseint, adv. stumraði hannnú a. Grett. 20227."},{"a":"allsháttar","b":"uten ordklasse","c":"allsháttar, se under háttr."},{"a":"allsherjar","b":"uten ordklasse","c":"allsherjar, se under herr."},{"a":"allsigrsæll","b":"adj","c":"allsigrsæll, adj. meget heldig til at vindeSejer. Fris. 1428 (Yngl. 24)."},{"a":"allskammr","b":"adj","c":"allskammr, adj. meget kort; var allskammtí milli Fm. IV, 32925; svá allskammastund Nj. 152 (2643); gengr - eigi all-skammt Finb. 717; allskömmu dvs. for meget kort Tid siden, ganske nylig, Mar.42711."},{"a":"allskapþungr","b":"adj","c":"allskapþungr, adj. meget tung, mismodigtil Sinds; Haraldi konungi var allskap-þungt OH. 147."},{"a":"allskeinuhættr","b":"adj","c":"allskeinuhættr, adj. saadan som udsætterandre meget for at blive saaret; Þ. skautaf handboga ok var allskeinuhættrSturl. I, 3546."},{"a":"allskemtiligr","b":"adj","c":"allskemtiligr, adj. meget underholdende;þótti Snorra allskemtiligt at tala viðhann Sturl. I, 26135."},{"a":"allskillítill","b":"adj","c":"allskillítill, adj. meget uretskaffen. Sturl.I, 702."},{"a":"allskjallkœnliga","b":"adv","c":"allskjallkœnliga, adv. paa en meget ind-smigrende Maade; lét a. dvs. viste enmeget indsmigrende Adferd, Grett, 12724."},{"a":"allskjótt","b":"adv","c":"allskjótt, adv. meget snart. Nj. 143 (23616)."},{"a":"allskonar","b":"uten ordklasse","c":"allskonar, se under konar."},{"a":"allsköruliga","b":"adv","c":"allsköruliga, adv. paa en saadan Maade,at ens skörungskapr derved meget kommertilsyne, vel dermed kan bestaa; sögðu þá a. riðit þó at han riði vestr umsvá, at hann ætti ekki við þá Sturl. II,185; bar járnit a. Fm. IX, 56."},{"a":"allsköruligr","b":"adj","c":"allsköruligr, adj. saadan som viser mikinnskörungskap; veizla allskörulig Laxd.23 (617)."},{"a":"allskrautligr","b":"adj","c":"allskrautligr, adj. med megen Pragt ud-styret; dreki allskrautligr Fld. II, 3662."},{"a":"allskyldr","b":"adj","c":"allskyldr, adj. 1) saadan, hvortil man ermeget stærkt forpligtet. Kgs. 10316; Landsl.2, 714. 2) meget nær beslægtet, Jómsv.*644 (Fm. XI, 7527)."},{"a":"allskyndiliga","b":"adv","c":"allskyndiliga, adv. med stor Hast; fara a.Heilag. I, 25813."},{"a":"allskyndis = allskonar","b":"uten ordklasse","c":"allskyndis = allskonar, se under kyndi."},{"a":"allskyns","b":"uten ordklasse","c":"allskyns, d. s., se under kyn."},{"a":"allskynsamliga","b":"adv","c":"allskynsamliga, adv. med stor Indsigt ogOmhu; söng biskup tíðir a. Sturl. II,1404."},{"a":"allslæliga","b":"adv","c":"allslæliga, adv. paa en saadan Maade, somi høi Grad viser Svaghed, Mangel paaKraft eller Mod; a. hefir hann framgengit. Grett. 5125."},{"a":"allsmár","b":"adj","c":"allsmár, adj. meget liden eller ringe, uan-selig; sem þú mynir vera nokkurraeigi allsmárra manna Jómsv.* 5112 (Fm.XI, 6117)."},{"a":"allsnarpliga","b":"adv","c":"allsnarpliga, adv. paa saadan Maade, atder vises megen Kraft og stort Mod tilat kjæmpe; lögðu a. undir vápn þeirraFm. VIII, 24618."},{"a":"allsnarpr","b":"adj","c":"allsnarpr, adj. meget skarp eller haardmed Hensyn til Angreb eller Modstandmod Fienden; varð orrosta allsnörpFlat. I, 5811."},{"a":"allsnemma","b":"adv","c":"allsnemma, adv. meget tidlig paa Dagen;a. um morguninn Flat. I, 4366."},{"a":"allsnjallr","b":"adj","c":"allsnjallr, adj. meget flink, klog eller dyg-tig. Fm. VIII, 36721."},{"a":"allsnöfrmannligr","b":"adj","c":"allsnöfrmannligr, adj. saadan, som harUdseende af at være meget flink, rask,dygtig (snófr). Jómsv.* 673 fg (Fm. XI,791)."},{"a":"allsœmiliga","b":"adv","c":"allsœmiliga, adv. paa en meget hædrendeMaade. Hkr. 1436."},{"a":"allsœmiligr","b":"adj","c":"allsœmiligr, adj. meget hæderlig, som bliveren til megen Ære; lízt þetta ráð (dvs.Giftermaal) allsœmiligt Hænsn. II, 1635."},{"a":"allspakliga","b":"adv","c":"allspakliga, adv. meget stilfærdigen. Hkr.24518."},{"a":"allspakr","b":"adj","c":"allspakr, adj. meget stilfærdig; allspak-ligt bjarndýr Fm. VI, 29822."},{"a":"allsslœgliga","b":"adj","c":"allsslœgliga, adj. med megen Sluhed, Klog-skab. Heilag. II, 18736."},{"a":"allsstaðar","b":"adv","c":"allsstaðar, adv. se under staðr."},{"a":"allstarsýnn","b":"adj","c":"allstarsýnn, adj. meget tilbøjelig til atfæste sine Øjne stivt paa noget; varallstarsýnn á þá menn er - Fm. VI,2039."},{"a":"allsterkliga","b":"adj","c":"allsterkliga, adj. med megen Kraft, i megethøj Grad; takast fangbrögðum a. Fld.III, 61211."},{"a":"allsterkligr","b":"adj","c":"allsterkligr, adj. meget stærk af Udseende;allsterkligr var hann (dvs. uxinn) Vapnf.218."},{"a":"allsterkr","b":"adj","c":"allsterkr, adj. meget sterk; V. var all-sterkr maðr Fris. 12315; hjalmr all-sterkr Eg. 53 (10913)."},{"a":"allstilliliga","b":"adv","c":"allstilliliga, adv. med megen Besindighed,Selvbeherskelse; svarar a. Laxd. 74 (21232)."},{"a":"allstirðr","b":"adj","c":"allstirðr, adj. meget stiv, ubevægelig i sineLemmer. Háv. 2021."},{"a":"allstórhöggr","b":"adj","c":"allstórhöggr, adj. saadan som gjør megetstore Hugg. Fm. I, 17122."},{"a":"allstórlátr","b":"adj","c":"allstórlátr, adj. meget storagtig, hovmodigi Væsen, Opførsel. Flat. I, 3928."},{"a":"allstórliga","b":"adv","c":"allstórliga, adv. med stort Hovmod; láta a.Laxd. 40 (11032); svara a. OH. 4526."},{"a":"allstórmannliga","b":"adv","c":"allstórmannliga, adv. paa en Maade, hvor-ved man vil vise sig som en mere endalmindelig Mand, gjøre sig stor; þettaer a. launat Fld. III, 458; sá maðrsvaraði a. ok kvað hann þat engu skipta(hvad Mand han var) Svarfd. 14 (14625)."},{"a":"allstórorðr","b":"adj","c":"allstórorðr, adj. saadan, som fører storeOrd i Munden, er hovmodig i sine Udta-talelser. Eg. 57 (12325); Laxd. 14 (2417)."},{"a":"allstórr","b":"adj","c":"allstórr, adj. meget stor, som i høj Gradovergaar, hæver sig over det almindelige; bæði er, at þú ert mikils verðr, endagerist þú nú allstórr Laxd. 72 (213)2.- allstórum, adv. svelgr allstórumSE. I, 1569."},{"a":"allstyggr","b":"adj","c":"allstyggr, adj. meget uvenlig. Grett. 5732."},{"a":"allstyrkliga","b":"adv","c":"allstyrkliga, adv. med megen Kraft; barðista. (= Vulg. pugnabat fortiter) Stj.40213 (Domm. 9, 52)."},{"a":"allstyrkr","b":"adv","c":"allstyrkr, adv. = allsterkr. Fm. I, 177."},{"a":"allsvaldandi","b":"adj","c":"allsvaldandi, adj. almægtig, som raaderover alt (eg. Part. Præs. af valda m.Gen.). Fm. I, 245; Flat. III, 24737.I, 32127."},{"a":"allsvaldari","b":"m","c":"allsvaldari, m. almægtig Hersker, som raa-der over alt. Leif. 828."},{"a":"allsvaldr","b":"adj","c":"allsvaldr, adj. = alsvaldandi. Flat. I, 365."},{"a":"allsvesall","b":"adj","c":"allsvesall, adj. stedt i en i alle Henseenderulykkelig Stilling; málamaðr sjá er alls-vesall ok á engan pening Flov. 15226."},{"a":"allsvesöld","b":"f","c":"allsvesöld, f. fuldkommen Ulykke. Homil.16920."},{"a":"allsvinnliga","b":"adv","c":"allsvinnliga, adv. med megen Klogskab;oss muni ekki a. tiltekizt hafa Fld. I,951."},{"a":"allsvinnligr","b":"adj","c":"allsvinnligr, adj. saadan, som røber megenKlogskab; kom þeim í hug at eigi væriallsvinnlig veðjan þeirra orðin Fld. II,26620."},{"a":"allsvöldugr","b":"adj","c":"allsvöldugr, adj. = allsvaldr. Klm. 1;Flat. III, 24728."},{"a":"allt","b":"uten ordklasse","c":"allt, Akk. Neutr. Sing. af allr. 1) overaltEg. 45 (871); OH. 772. 605; Didr. 15825;Alex. 723. 2) i alle Henseender, aldeles; allt eru úsköp Hm. 98; komu allt áúvart þeim Híða Fm. VIII, 329; viljaat honum allt lifa en færra at sjalfumsér Homil. 13719; især ved et følgendeKomparativ: allt hefi ek aðra skyldarisýslu Barl. 58; talaði allt mjúkara tillandsmanna en hinn fyrra dag Fm. VI,45 jvf Flat. I, 32218; Stj. 393; Sturl.I, 21316. 3) allerede; voru allt kominfyrir hann bréf Fm. VII, 207; var alltskipat liðinu til fylkingar Fm. VII,295. 4) helt, lige, alt; hefir verit alltút í Miklagarð Fm. II, 7; allt til endaHom. 7514; allt hingat til Heilag. I,417; áðr þeir kœmi allt heim Heilag.I, 65926 jvf 5766; allt út dvs. helt tilEnden, Mar. 1458; allt austr til ElfarOH. 49; komu allt at bœnum Nj. 50;ferr allt til þess er hann kemr til Ver-nizuborgar Mag.* 57; kesja blóðug alltupp á skaptit Fm. VIII, 352; allt jafntdvs. uafbrudt, altid, Osv. 286. 7813. 5) alt-for, = alls 3; þú ert allt of heimskrKlm. 30126; þín glyslig orð muni allttil langt hafa mik í þetta mál framleitt Klm. 251."},{"a":"alltíðrœddr","b":"adj","c":"alltíðrœddr, adj. særdeles, meget gjerneeller ofte omtalt; upers. var mönnumalltíðrœtt um þú ferð Eg. 23 (4424);jvf Sturl. I, 2076."},{"a":"alltíðvirkr","b":"adj","c":"alltíðvirkr, adj. særdeles ivrig for at faagjort noget; alltíðvirkir eru þér - erþér grafið þá fyrr en þeir eru dauðirFm. XI, 33714."},{"a":"alltillátsámr","b":"adj","c":"alltillátsámr, adj. meget føjelig. Þ.hræd. 1220."},{"a":"alltorfœrr","b":"adj","c":"alltorfœrr, adj. meget ufremkommelig, saa-dan at det falder meget vanskeligt atkomme frem; var þeim alltorfœrt Eg.74 (1783)."},{"a":"alltorfyndr","b":"adj","c":"alltorfyndr, adj. særdeles vanskelig at finde,udfinde; þat mundi hann vilja at mér yrðieigi alltorfynt Fm. VII, 3567."},{"a":"alltortryggiliga","b":"adv","c":"alltortryggiliga, adv. meget mistænkeligt,saaledes at det falder meget vanskeligat tro sig sikker. Sturl. I, 23629."},{"a":"alltrauðr","b":"adj","c":"alltrauðr, adj. meget uvillig til noget, med Inf. Jómsv. 336 (Fm. XI, 392)."},{"a":"alltregr","b":"adj","c":"alltregr, adj. meget uvillig, meget vanskeligat bevæge til noget (til e-s). Fm. II,11223."},{"a":"alltrúr","b":"adj","c":"alltrúr, adj. meget paalidelig; ef þat ereigi alltrútt, at þér hafit keypt viðFinna Fm. VI, 37721."},{"a":"allúbeinskeytr","b":"adj","c":"allúbeinskeytr, adj. meget udygtig til vedsit Skud at træffe Maalet; gerðumstek brátt eigi allúbeinskeytr Fm. II,1032."},{"a":"allúbragðligr","b":"adj","c":"allúbragðligr, adj. meget ubrugbar ellerutjenlig; mér sýnist lið yðvart lítit okilla búit, en eigi allúbragðligt ok eigiallfeigligt Sturl. II, 20436."},{"a":"allúdæll","b":"adj","c":"allúdæll, adj. meget vanskelig at kommetil rette med, uomgjængelig, uforligelig.Sturl. I, 7835."},{"a":"allúfagr","b":"adj","c":"allúfagr, adj. saadan som fattes megetpaa at være vakker (fagr). Fm. III, 154&vl 2."},{"a":"allúfimliga","b":"adv","c":"allúfimliga, adv. meget ubehændigen, paaen Maade som viser, at man i høiGrad mangler Indsigt eller Færdighedtil at gjøre noget som man skulde. Fld.II, 54315."},{"a":"allúfrægr","b":"adj","c":"allúfrægr, adj. meget ufordelagtigen om-talt; varð sjá ferð allúfræg Fm. IV, 25922."},{"a":"allúframliga","b":"adv","c":"allúframliga, adv. med stor Mangel paaFrimodighed; komu stundum í stufuok luku upp hurðu ok skygndu í stuf-una a. Fbr. 215."},{"a":"allúfríðr","b":"adj","c":"allúfríðr, adj. som fattes meget paa atvære vakker (fríðr); allúfríðr sýnum Fm.XI, 22714."},{"a":"allúfrýnn","b":"adj","c":"allúfrýnn, adj. meget uvenlig. Eg. 71 (17029)."},{"a":"allúglaðr","b":"adj","c":"allúglaðr, adj. meget forstemt eller ildetilmode. Fm. VII, 2534 (Fris. 34726)."},{"a":"allúhöfðingligr","b":"adj","c":"allúhöfðingligr, adj. saadan som har megetlidet Udseende af at være Høvding, sommeget lidet passer for en saadan. Finb.112."},{"a":"allúkátr","b":"adj","c":"allúkátr, adj. = allúglaðr. SE. I, 16822;OH. 8230; Eg. 45 (8821); Flat. I, 5722."},{"a":"allúknár","b":"adj","c":"allúknár. adj. saadan som fattes megetpaa at have gode Kræfter. Bp. I, 4618."},{"a":"allúkonungligr","b":"adj","c":"allúkonungligr, adj. saadan som har megetlidet Udseende af at være Konge, sommeget lidet passer for en Konge; all-úkonungligt sýnist mér þat Fm. VIII,1581."},{"a":"allúlífligr","b":"adj","c":"allúlífligr, adj. saadan som ser meget lidetud til at kunne leve. Hkr. 36521."},{"a":"allúlíkligr","b":"adj","c":"allúlíkligr, adj. saadan som synes megetlidet tjenlig; var hon (dvs. Vatsdalsá)allúlíklig til yfirferðar Finb. 6213; all-úlíkligt þykki mér þetta Svarfd. 5(12326)."},{"a":"allúlíkligr","b":"adv","c":"allúlíkligr, adv. saaledes, at der er liden Ud-sigt til, liden Sandsynlighed (for atnoget kan ske eller være Tilfældet); látaallúlíkliga, at nökkurr viti, hverr -Gísl. 246."},{"a":"allúlíkr","b":"adj","c":"allúlíkr, adj. meget ulig. Vígagl. 174."},{"a":"allúmáttuliga","b":"adv","c":"allúmáttuliga, adv. paa en Maade somvidner om stor Afmagt, meget smaaKræfter. OH. 12235."},{"a":"allúmáttuligr","b":"adj","c":"allúmáttuligr, adj. saadan som ser ud tilat være meget svag, have meget smaaKræfter. OH. 1231; Fm. IV, 31822."},{"a":"allundarligr","b":"adj","c":"allundarligr, adj. meget underlig. Flat.I, 38218."},{"a":"allúráðinn","b":"adj","c":"allúráðinn, adj. meget uvis, ubestemt, uaf-gjort. Ljósv. 323 &vl"},{"a":"allúsæligr","b":"adj","c":"allúsæligr, adj. meget uanselig. Heilag.II, 87."},{"a":"allúsælligr","b":"adj","c":"allúsælligr, adj. d. s. Heilag. II, 1621."},{"a":"allúsannligr","b":"adj","c":"allúsannligr, adj. saadan som synes megetuoverenstemmende med Ret og Sandhed.Fm. VII, 14112."},{"a":"allúsáttfúss","b":"adj","c":"allúsáttfúss, adj. meget utilbøjelig tilForlig. Sturl. II, 24022."},{"a":"allúskyldr","b":"adj","c":"allúskyldr, adj. liggende meget udenforens Forpligtelse eller Skyldighed; hittætla ek mér allúskylt Eg. 3 (51)."},{"a":"allúspakr","b":"adj","c":"allúspakr, adj. meget urolig, ustyrlig.Sturl. I, 2493."},{"a":"allúsváss","b":"adj","c":"allúsváss, adj. meget umild, som berørerpaa en meget ubehagelig Maade; varþá veðr úsvást Bp. I, 50919."},{"a":"allúsýnn","b":"adj","c":"allúsýnn, adj. meget uviss, meget ubereg-nelig. Vígagl. 1167; Sturl. I, 8330 fg"},{"a":"allútírligr","b":"adj","c":"allútírligr, adj. d. s. Heilag. II, 1329."},{"a":"allúvænliga","b":"adv","c":"allúvænliga, adv. paa en Maade som givermeget slette Udsigter; a. þykkir mérveðjat vera Fld. II, 26622."},{"a":"allúvænligr","b":"adj","c":"allúvænligr, adj. saadan som synes haveeller give meget slette Udsigter eller For-haabninger; allúvænligt þótti Illugaum ferð hans Grett. 16929."},{"a":"allúvænn","b":"adj","c":"allúvænn, adj. 1) saadan, som har, givermeget slette Udsigter eller Forhaabnin-ger: koma í allúvænt efni Gunl. 7(22513). 2) meget hæslig; við erum all-úvæn bæði Fld. I, 233 fg"},{"a":"allúvænt","b":"adv","c":"allúvænt, adv. = allúvænliga; þykkirhonum a. horfa málit Jómsv.* 11511(Fm. XI, 134)."},{"a":"allúvinsæll","b":"adj","c":"allúvinsæll, adj. meget ilde lidt eller an-seet, var þat verk allúvinsælt af liðs-mönnum Fm. IV, 3695."},{"a":"allúvísliga","b":"adv","c":"allúvísliga, adv. meget uforstandigen. Heilag.II, 628. 1212."},{"a":"allúþarfr","b":"adj","c":"allúþarfr, adj. meget skadelig, som volderen (e-m) stor Skade; ætla ek hannmunu vera oss allúþarfan OH. 14927;jvf Eg. 77 (1863)."},{"a":"allvænliga","b":"adv","c":"allvænliga, adv. paa en Maade som givermeget gode Udsigter; létu a. (yttrede sig,lode, som der var gode Udsigter til) atþar mundi Fm. IX, 488 &vl 2; leiztþeim a. stofnat Vígagl. 1015."},{"a":"allvænligr","b":"adj","c":"allvænligr, adj. saadan som har et megetgodt Udseende, som man kan synes godt om; maðr ríðr - allvænligum hesti Flat.II, 16725; hvárt sýnist þér hann all-vænligr ok eiguligr Flat. II, 7721."},{"a":"allvænn","b":"adj","c":"allvænn, adj. saadan som maa give megetgode Udsigter, som man maa synes meget godt om; kom ekki gerð i mungátt enefni þótti allvæn vera Bp. I, 34017;þykkir nú mörgum allvænt um FreyFlat. I, 3393. - allvænt, adv. = all-vænliga: O. konungr tók þessu a. OH.8133."},{"a":"allvaldr","b":"m","c":"allvaldr, m. Hersker. Fris. 702; Mork.144 (Fris. 27015). 14511 (Fris. 27112).14933 (Fris, 27416); heilir allvaldir báðir!Mork. 3116 (Flat. III, 32120 fg); ofveikrallvalds bogi! Fris. 16416 (Flat. I,48636); því heitir hann allvaldr at hanner einvaldr alls ríkis síns SE. I, 5122;sá inn ríksti allvaldr (dvs. Kristus) Heilag.II, 428. 1020. 204. Jvf. alvaldr."},{"a":"allvaldskonungr","b":"m","c":"allvaldskonungr, m. d. s. Fm. X, 37810(Ágr. 36)."},{"a":"allvandlátr","b":"adj","c":"allvandlátr, adj. meget nøjeregnende ellervanskelig, saa at man ikke let lader sigovertale eller bevæge; er þú allvandlátrum þínn kveðskap Fm. VI, 3871."},{"a":"allvandliga","b":"adv","c":"allvandliga, adv. med stor Nøiagtighed,Omhu. Kgs. 14421."},{"a":"allvandr","b":"adj","c":"allvandr, adj. meget vanskelig, farlig; erþeim mönnum allvant um, er svá þung-liga leita annarra Nj. 137 (2215)."},{"a":"allvápndjarfr","b":"adj","c":"allvápndjarfr, adj. meget uforfærdet til atbruge sine Vaaben i Strid til Angrebeller Forsvar. Fris. 19731."},{"a":"allvaskr","b":"adj","c":"allvaskr, adj. meget tapper; allvaskr íviðrtökunni Fm. VIII, 22617."},{"a":"allveðrlítill","b":"adv","c":"allveðrlítill, adv. meget lidt blæsende; varallveðrlítit dvs. det blæste kun meget lidt,Fm. VI, 36015."},{"a":"allvegliga","b":"adv","c":"allvegliga, adv. paa en Maade som giverstor Anseelse; bjó hans ferð a. Flat.I, 4910."},{"a":"allvegligr","b":"adj","c":"allvegligr, adj. meget anselig; var þarveizla allveglig Eg. 55 (12017); var súbrenna ger allveglig Fris. 86."},{"a":"allvel","b":"adv","c":"allvel, adv. særdeles vel, saa at der inteteller meget lidet findes at udsætte paaTingen: a) ljósit brann a. Konr. 5256;hon kvað sér a. líka Grett. 20717; tókG. því a. Svarfd. 18 (1606); tók viðhenni a. Nj. 7 (1214). b) a. skotfœrrFld. II, 2667; a. dýrr (= alldýrr) Flat.I, 50925 fg"},{"a":"allvesæll","b":"adj","c":"allvesæll, adj. meget ussel; allvesæll ertuer þú sitr hjá, en nú er veginn E.húsbóndi þínn Nj. 63 (9720) &vl"},{"a":"allvíða","b":"adv","c":"allvíða, adv. i stor Udstrækning eller Om- kreds. Fris. 23734."},{"a":"allvígligr","b":"adj","c":"allvígligr, adj. saadan som synes at havemegen Lyst og Dygtighed til at bruge sine Vaaben (vega). Fld. II, 11229."},{"a":"allvígmannliga","b":"adv","c":"allvígmannliga, adv. saaledes at man synes allvígligr; létu a. Fld. III, 15025."},{"a":"allvingjarnliga","b":"adv","c":"allvingjarnliga, adv. meget venskabeligen.Sturl. I, 3356 fg"},{"a":"allvingóðr","b":"adj","c":"allvingóðr, adj. meget venskabelig; varmeð þeim allvingótt Flat. II, 20335."},{"a":"allvinsæll","b":"adj","c":"allvinsæll, adj. meget yndet; var hansríki allvinsælt Flat. I, 31921; var hannallvinsæll við (dvs. af) Upplendinga Fris.2355 jvf Fm. I, 18414."},{"a":"allvirðiligr","b":"adj","c":"allvirðiligr, adj. meget anselig (jvf allveg-ligr). Konr. 5245."},{"a":"allvirðuligr","b":"adj","c":"allvirðuligr, adj. d. s.; om gjöf: Fm. X,843; om veizla: Bp. I, 838."},{"a":"allvíss","b":"adj","c":"allvíss, adj. meget viss; þat er allvístdvs. er temmelig sikkert Kgs. 1117."},{"a":"allvitr","b":"adj","c":"allvitr, adj. meget forstandig. Kgs. 815."},{"a":"allvitrliga","b":"adv","c":"allvitrliga, adv. paa en meget forstandigMaade. Fld. II, 6610."},{"a":"allvörpuligr","b":"adj","c":"allvörpuligr, adj. af meget fordelagtigt,anseligt Udseende. OH. 1559."},{"a":"allvöxtuligr","b":"adj","c":"allvöxtuligr, adj. særdeles velvoxen afUdseende. Fld. III, 62711."},{"a":"allþakksamliga","b":"adj","c":"allþakksamliga, adj. paa en Maade somviser megen Tilfredshed, Taknemmelig- hed. Flat. I, 1086; Laxd. 69 (19926 fg)"},{"a":"allþarfliga","b":"adv","c":"allþarfliga, adv. meget indstændigen, medTilkjendegivelse af sin store Trang; bíðra. örninn friðar SE. I, 21010."},{"a":"allþrekligr","b":"adj","c":"allþrekligr, adj. meget stærk efter Udseen-det at dømme. Hkr. 21910."},{"a":"allþröngr","b":"adj","c":"allþröngr, adj. meget trang. SE. I, 1306 fg"},{"a":"allþungliga","b":"adv","c":"allþungliga, adv. med stort Misnøje, saa-ledes at man meget vanskeligen kan bæreeller taale noget; S. tók a. þeirra máliSturl. I, 19617."},{"a":"allþungr","b":"adj","c":"allþungr, adj. 1) meget ubehagelig, megetvanskelig at taale; þótti honum þatallþungt Sturl. II, 785; hafði af þvíallþungt orð, er hann varð at önguliði frændum sínum Sturl. I, 24926;allþungt = allþungliga: lá R. ok skyldiléttari verða ok var a. haldin OH.1442. 2) meget uvenlig sindet; hon erallþung til þín Eg. 56 (12021); hefir áhonum allþungan hug OH. 21320."},{"a":"allþykkr","b":"adj","c":"allþykkr, adj. 1) meget tyk. Fld. I, 3392. 2) meget tæt samlet; féllu þeir allþykktFm. VII, 7022."},{"a":"almæli","b":"n","c":"almæli, n. hvad der siges almindeligen,af alle med en Mund. Fm. VII, 273;Bp. I, 837; þat skal almæli dvs. det vilalle Mennesker sige, Æf. 7830."},{"a":"almæltr","b":"adj","c":"almæltr, adj. 1) som har fuldkommentMæle, kan tale rent og forstaaeligt.Laxd. 13. 2) hvad alle taler om, hvadder er i alles Munde; var þat almælt,at - Bp. I, 1298; spyrjast almæltratíðenda dvs. spørge hinanden om nyt, hvadder er at fortælle, Nj. 140; Bard. 21;Harð. 17."},{"a":"almætti","b":"n","c":"almætti, n. = almáttr. SE. II, 14; Heilag.I, 6988."},{"a":"almættisverk","b":"n","c":"almættisverk, n. Gjerning, som viser dengjørendes Almagt. Heilag. II, 646."},{"a":"almaga","b":"v","c":"almaga v. (að) gjøre Paastand eller Paa-tale paa noget, for saaledes at gjøre enformentlig Ret gjældende, = ámálga(hvoraf det formentlig er opstaaet vedOmsætning), ámága, ákæra. DN. II,167."},{"a":"almagaðalauss","b":"adj","c":"almagaðalauss, adj. fri for al Paatale, =ákærulauss. DN. IV, 26610. 15. XI, 1911."},{"a":"almagalauss","b":"adj","c":"almagalauss, adj. d. s. DN. II, 92."},{"a":"almandr","b":"uten ordklasse","c":"almandr = alamandr. Rb. 897."},{"a":"almannabygð","b":"f","c":"almannabygð, f. Hovedbygd, stærkt befolketBygd. Fld. III, 3."},{"a":"almannafæri","b":"n","c":"almannafæri, n.? lagði heiptugar hendrá síra Arna ok vildi með valdi í kir-kju ok almannafæri taka af síra Arnaþau sömu bréf. DN. VIII, 6716 jvf665 fgg 12. 6724."},{"a":"almannalof","b":"n","c":"almannalof, n. almindelig Berømmelse.Nj. 146 (25115); Heilag. II, 59214."},{"a":"almannaskriptargangr","b":"m","c":"almannaskriptargangr, m. Skriftemaal,som alle maa gjøre; er ok tviðr (dvs.tvinnr) skriptargangr, annarr fyrir hvers-dagssyndir, þat er a., en annarr skalvera einkaskriptargangr fyrir höfuð-syndir Hom. 10917."},{"a":"almannastofa","b":"f","c":"almannastofa, f. Storstue, Stue til alleFolks Brug, mods. lítla stofa Sturl. I,32312. II, 1693. 17221."},{"a":"almannatal","b":"m","c":"almannatal, m. 1) almindelig Regning,Beregning; hann andaðist á öðru árikonungdóms. Foco keisare, dciiij vetromeptir burð Krists at almannatali Isl. 10;= alþýðutal (se dette ord): sól gengrþá næst fyr oxamerke, þar keomr hon8 nóttom fyr gagndaginn eina at al-mannatale Rimb. 65 a5; þá gengr honnæst fyr tveggja tvibura merke, þarkeomr hon 15 náttom eptir crucismesso at almannatale Rimb. 65 a11 (paahvilke to Steder almannatal synes mod-sat rímtal Rimb. 65 b3: eptir þatgengr sól fyr skálamerke þar keomr hon3 nóttom eptir crucismesso þá er jamn-deogre á því merke at rímtale). 2) al-mindeligt Mandtal (jvf manntal). Gul.298. 3) = almannaþing, þjóðarmálDN. V, 44."},{"a":"almannavegr","b":"m","c":"almannavegr, m. Alfarvej, Hovedvej, =þjóðvegr, hervegr. Nj. 151; Fm. II,9913; Hrafnk. 19; Sturl. II, 225; Flat.I, 43530; DN. X, 1688. 21611; Bolt.2627; þat er mítt ráð at vér ríðimeigi almannavegu, heldr leynistiguFlov. 13535."},{"a":"almannaþing","b":"n","c":"almannaþing, n. = almenniligt þing(mods. þing eller stefna som holdes ien eller anden særskilt Anledning, oghvori kun de som dertil særligen ereforpligtede, have at deltage). DN. II,28725. Jvf. gd. allmænningsthing Er.sj. Lov. 2. 49."},{"a":"almannligr","b":"adj","c":"almannligr, adj. = almenniligr; almann-lig stefna, se under stefna."},{"a":"almáttigr","b":"adj","c":"almáttigr, adj. almægtig; a. guð Flat.I, 2453; OH. 24534; Homil. 13714; Heilag.II, 414; hinn almáttki áss Flat. I, 24921;Landn. 4, 7."},{"a":"almáttr","b":"m","c":"almáttr, m. Almagt. Flat. I, 24237; Klm.14118."},{"a":"almbogi","b":"m","c":"almbogi, m. 1) Bue af Almetræ, = almr3. Mork. 7818. 2) = ölnbogi SE. I,542."},{"a":"almenni","b":"n","c":"almenni, n. Folk i Almindelighed, Almue.Rb, 22."},{"a":"almenniliga","b":"adv","c":"almenniliga, adv. i Almindelighed, mods.einsliga. Stat. 23526; DN. VI, 16732."},{"a":"almenniligr","b":"adj","c":"almenniligr, adj. 1) almindelig, mods. sær-egen (einkannligr); almennilig stefna,se under stefna; almenniligt þing, se under þing; almenniligr réttr DN.II, 2898; almennilig kristni Æf. 2218;almennilig trú Heilag, I, 13529. 14512;almennilig púta (jvf sú er öllum erheimul Heilag. I, 45518; gd. alminds-qvinde DGl. 34; almenningkvinde Aars-beretn. fra det kgl. d. GeheimearkivV, 8210) Rb. 364; ganga þann samaveg um dauða dyrr sem almenniligrer hverju holdi Heilag. II, 7536; skjóttminkast almennilig féhirzla (lat. the-saurus manifestus) Heilag. II, 5932. 2) almindelig bekjendt, = alkunnigr. Post.3119 (jvf &vl)"},{"a":"almenning","b":"f","c":"almenning, f. = almenningr. Hák. 1097. 12."},{"a":"almenningr","b":"m","c":"almenningr, m. (gsv. almænninger Schlyter23 a) 1) hvad der ligger til fælles almin-delig Benyttelse for dem, der henhøre tilet større eller mindre Samfund; þó atnafn sé heldr á, at konungs skuggsjónsé kallat, þó er skipað öllum at heim-ild svá sem almenningr Kgs. 38; sær-lig: a) større Territorium, inden hvilketSamfundets Medlemmer hadde Ret til atnyttiggjøre sig hvad deri fandtes eller fore-kom, modsat privat Ejendom: Gul. 145;Frost. 14 7 fg; Landsl. 7, 61 fg;Hák. 109 (jvf gd. Sk. L. 4, 6); saadan f. Ex.som nævnes DN. I, 241 jvf DN. VIII,381 hvor Vaage Almue i Gudbrands-dalen taler om sin almenning; og somfor de større mellem Bygderne liggendeØdemarkers Vedkommende ansaaes forKongens Ejendom (jvf konungs mörkFm. XI, 225 og Steenstrups Studier overKong Valdemars Jordebog S. 354 fg)og derfor kaldtes konungs almenningr,idet nemlig ingen der maatte tilegnesig udelukkende Ret til Benyttelse afnogen Del eller Herlighed uden hansIndrømmelse, som gjerne gaves modaarlig Afgift (afráð, Engeskat o. desl.).f. Ex. DN. I, 315. III, 873. VI, 238 18. 36;jvf II, 1144; þeim var mistrunædh á,at E. kalladhe sik (dvs. sér) heimrastinn i konungs almennig lengræ eenhonom til rettæ burde DN. III, 717;kærði fyrr nefndr Þorleifr af sina vægnaok Þorðar föðurbróður síns, at Amundrhafði tekit ruðstað af konungs umboðs-mönnum í haga þeirra ok sezt í, oksagði A. þeim, at þat var konungs al-menningr, sám vér þá bréf Auðunarlénsmans - - at fyrr nefndr ruðstaðrlá í skógshaga til eigna þeirra Þórðarok Þorleifs &c. DN. VI, 1316 fgg.b) aaben Gade eller Plads til alminde-lig Færsel eller Brug i Kjøbstad (jvfalmenningstræti) Byl. 6, 3 (&vl 2820).4; DN. II, 108; hverr almenningr erliggr um þveran bœ várn Byl. 6, 39;flere Bergens almenningar nævnes Byl.68; jvf DN. II, 5135; almenningrinn íTunsberg DN. I, 306; Klemetsalmenn-ingrinn i Oslo EJb. 28211; biskups al-menningr i Oslo Byl. 6, 3 &vl 283;medens det ikke er klart, hvorledes detskal forstaaes naar E. játaði Dagfinniallan garð Belginn (i Oslo) - meðtuftum, húsum, garðsrúmi, stræti, al-menning, heitugögnum &c. DN. III,131; hann gaf kórsbrœðrum i Staf-angri tuptir þær sem liggja í almenn-ingi hans austr frá Maríukirkjugarðimeð settum engjamerkjum DN. IV,5410; c) offentlig Plads ved Kirke, Lan-dingssted o. desl., ellers ofte kaldet vangr,völlr, f. Ex. ved Levangers Kirke Bolt.2629 jvf L. M. B. Auberts Bidrag tilKundskab om Almenningerne (Aftryk af Ugeblad for Lovkyndighed) , 1ste Hefte S. 784. 21 ligesom der endnu givessaadan Almenning ved Slyngstad Kirkepaa Søndmøre og Aalmerke ved OddaKirke i Hardanger, foruden sandsynligvispaa flere Steder. 2) den almindeligeMand, Folket i Almindelighed, Almue.Stj. 2929. 49316; Bp. I, 680; II, 5. 179. 3) alle Mand, alle Mennesker; hannmun upp rísa er almenningr ríss uppHeilag. I, 52230 (Joh. 11, 24); væriok uppi almenningr þegar sú njósnkœmi at Þorðr væri nökkur í nándþeim Sturl. II, 402 jvf 23829. 4) den fulde Udrustning af Krigsfolk, Skibe og Proviant, som Kongen var berettiget tilat opbyde i Leding; almenningr at liðiok skipum Fm. IV, 142 (jvf OH. 58);almenningr at liði ok vistum Fm. VI,54; fullr almenningr Gul. 297; halfralmenningr Byl. 3, 1."},{"a":"almenningsdrykkja","b":"f","c":"almenningsdrykkja, f. Drikkelag, hvoriFolk i Almindelighed, en større Forsam-ling deltager. Bp. I, 10815."},{"a":"almenningsfar","b":"n","c":"almenningsfar, n. Færge, Færgested tilBrug for alle og enhver. Landsl. 7, 47."},{"a":"almenningsfolk","b":"n","c":"almenningsfolk, n. Folk i Almindeligheduden Forskjel. Post. 4737; Æf. 85 b58."},{"a":"almenningsgata","b":"f","c":"almenningsgata, f. = almenningsvegr,almennilig gata. DN. I, 9307."},{"a":"almenningsglófar","b":"m pl","c":"almenningsglófar, m. pl. simple Hansker,saadanne som bruges af Folk i Almin-delighed. Rb. 2, 10."},{"a":"almenningsmörk","b":"f","c":"almenningsmörk, f. Almindingsskov. Landsl.7, 627."},{"a":"almenningsöl","b":"m","c":"almenningsöl, m. almindeligt, simpelt Øl(jvf almenningsglófi). DN. XI, 6026."},{"a":"almenningsskógr","b":"m","c":"almenningsskógr, m. d. s. konungs almen-ningsskógr sem Kolvazskógr heitirDN. IV, 1578 jvf gd. Sk. L. 11, 5."},{"a":"almenningsstræti","b":"n","c":"almenningsstræti, n. = almenningr 1 b, elleroffentlig Gade i Almindelighed. Grett.195. 202."},{"a":"almenningstrú","b":"f","c":"almenningstrú, f. den almindelige (kristelige,katholske) Tro, = almennilig trú. Post.48019."},{"a":"almenningsvegr","b":"m","c":"almenningsvegr m. = almannavegr. DN.II, 28917. VI, 1675; Mar. 6737."},{"a":"almennisstefna","b":"f","c":"almennisstefna, f. = almennilig stefna.DN. III, 70815."},{"a":"almennr","b":"adj","c":"almennr, adj. = allmenniligr. DN. IV,99; allmennt dvs. alle Mand, = almenn-ingr 3; almennt skyldi til kirkju at komaDN. XI, 13919."},{"a":"almerki","b":"n","c":"almerki, n. Alminding, = almenningr 1.(Folkesprogets aalmark, aalmerkje, hvil-ket sidste med denne Betydning forekom-mer ogsaa i Hardanger, hvor det i Be-synderlighed bruges som Navn paa denoffentlige Plads, almenningr 1, ved Kirkeni Odda; gsv. aalmark, almark Diplom.Dalekarlicum Nr. 149 i Brev fra 6te Decbr.1492, hvilket Ord som Nom. propr. med Urette er optaget i Registret over Steds- navne, hvor det angives at betegne denDel af Åhls socken som gränser modKopparbergs och Aspeboda socknar, lige-som der i samme Værk ogsaa skal ifølgenævnte Register forekomme et Almarkendvs. et råmärke emellan Morkarleby ochWika fjerdingar i Mora socken); tið-nempder grafuer (dvs. Elggrave) liggiæ iretto almerke ok eig synizt oss at ænghhefuer veret uttan rettar marksteinar okfynderprof anners finnest DN. I, 67622.I Aslak Bolts Jordebog findes vedhenved halft Hundrede af de der opførteEjendomme tilføjet Bemærkningen autti almerki som Bolt. 82. 136. 1413. 153. 9. 15.286. 294. 13. 315. 14. 342. 359. 3813. fg 19.401. 4229. 4313. 445. fg. 497. 11. 31. 514. 15.5321. 5413. 561. 6313. 641. 656. 7414. 764.762. 817. 967. 1049. 1097. 1114. 7. 12. 1297."},{"a":"almr","b":"m","c":"almr, m. (G. -s) 1) Almetræ, lat. ulmus.Klm. 310. 2) Bue (jvf almbogi). Hund.1, 16; Fm. VI, 171; Ríg. 25. 32. 3) poet.Mand. Hund. 1, 9. - Ordet i dets først-nævnte Betydning forekommer som Steds- navn f. Ex. i Østerdalen DN. I, 314; paa Hadeland DN. II, 44. 130; i SognDN. I, 432; Kalfsk. 41 a o. s. v.; saa og som første Del af sammensatte Steds-navne, f. Ex. Almþveit EJb. 27; Alm-liðir DN. V, 228; Almsakr DN. I,151; Mk. 149 fg; i hvilket Tilfælde Almoft er udtalt Ám, noget som ofte er kommet tilsyne i Skrivemaaden, f. Ex.Almdalir og Ámdalir EJb. 174. 26 fg;Mk. 35 fg. 174; jvf Almdalr EJb. 21;Almstokkr (nu Omstokk) EJb. 5114; Alm-lið (nu Omlid) í Bergs sokn á NesinoEJb. 2921 jvf Ámlið á Borro EJb.18426; Ámlið, Ámliða sókn í Robyggja-lagom DN. V, 652."},{"a":"almsveigr","b":"m","c":"almsveigr, m. Almegren. Fld. I, 271."},{"a":"almtré","b":"n","c":"almtré, n, = almr 1. Klm. 166."},{"a":"almúgi","b":"m","c":"almúgi, m. Folkets Masse, Almue. Stj. 58."},{"a":"almúgr","b":"m","c":"almúgr, m. d. s. Stj. 4007. 53633; Bp. II,895 fg"},{"a":"almusa","b":"f","c":"almusa, f. Almisse, Gave til trængende, =ölmusa 1. DN. II, 16. III, 165."},{"a":"almusuhús","b":"n pl","c":"almusuhús, n. pl. Hospital, Hus eller Væ-relser til deri at indtage Fattige. DN.X, 46."},{"a":"almviðarskógr","b":"m","c":"almviðarskógr, m. Skov af Almetræer.Klm. 1991."},{"a":"alnalag","b":"n","c":"alnalag, n. en Alen Vadmels Værdi.DN. IV, 372."},{"a":"alnamál","b":"n","c":"alnamál, n. Maalen i Alnevis eller Alne.Grg. II, 25023."},{"a":"alnamálssök","b":"f","c":"alnamálssök, f. Retssag, hvori nogen an-klages for Brug af urigtig Alnemaal(rangar alnar). Grg. II, 24920."},{"a":"alnarkefli","b":"n","c":"alnarkefli, n. Stykke Træ af en AlensLængde. Grág. 50122; Laxd. 74 (21230)."},{"a":"alnasök","b":"f","c":"alnasök, f. = alnamálsök. Grág. 2633."},{"a":"alnaváð","b":"f","c":"alnaváð, f. Not, Vad som bruges til Ma-krelfiske? DN. II, 85."},{"a":"alnavágr","b":"m","c":"alnavágr, m. Vaag, Bugt, hvor Makrel (jvf ölun) søger ind og man har Anled-ning til at fange den? Mk. 116. 143."},{"a":"alnefndr","b":"adj","c":"alnefndr, adj. eller præt. part. for ánefndr(dvs. benævnt, navngiven). DN. I, 29511.Jvf. almaga."},{"a":"alnöktr","b":"adj","c":"alnöktr, adj. aldeles nøgen. Vem. 2155;Bp. II, 13623."},{"a":"alnýr","b":"adj","c":"alnýr, adj. aldeles ny. Fm. VIII, 61."},{"a":"alogaðr","b":"adj","c":"alogaðr, adj. = alugaðr, alhugaðr. Mork.4737. 14211; Leif. 1112."},{"a":"alogi","b":"m","c":"alogi, m. = alhugi (jvf alugaðr, umbogi).Flat. II, 39918."},{"a":"alogligr","b":"adj","c":"alogligr, adj. = alhugligr. Sturl. I, 6326."},{"a":"alpan","b":"f","c":"alpan, f. tosset Adfærd. Mork. 3713."},{"a":"alpiafjall","b":"n","c":"alpiafjall, n. = alpinarfjall. AR. II, 4391."},{"a":"alpinarfjall","b":"n","c":"alpinarfjall, n. = mundiufjall, AlpernesFjeldrække? Post. 27815."},{"a":"alpt","b":"f","c":"alpt, f. (G. -ar, N. Pl. alptir & elptr)Svane, vel især Hunsvane, = elptr, jvfsvanr (ght. albiz, slav. labôdi). Gunl. 2;Flóam. 24; Grág. 5016; Landn. 1, 19;Klm. 51."},{"a":"alptarhamr","b":"m","c":"alptarhamr, m. Svaneham. Völ.; Fld.II, 37328."},{"a":"alptarhreiðr","b":"n","c":"alptarhreiðr, n. Svanerede. DI. I, 404."},{"a":"alptarlíki","b":"n","c":"alptarlíki, n. Svaneskikkelse. Fld. II, 37425."},{"a":"alptveiðr","b":"f","c":"alptveiðr, f. Svanefangst. Landn. 4, 12."},{"a":"alr","b":"m","c":"alr, m. Syl, Pren eller andet Redskab aflignende Form. SE. I, 132; Stj. 3025;Fld. III, 621 &vl Jvf. bragðalr, grafalr."},{"a":"alr","b":"s","c":"alr, s. Or, Older, Elle, lat. alnus, (jvfFolkespr. older, sv. alder Rietz 6 b;ags. alr, ælr, mnt. elre, mht. erle, ght. erila Mhd. Wb. I, 446 b; DWb. III,894) forekommer i det dermed sammen-satte Alrey (nu Aarø, ligesom OreyDN. V, 579 sandsynligvis staar for Árey dvs. Alrey) EJb. 6529. 20613; og aarkjörr for alrkjörr DN. VII, 352,jvf alriskógr under alri. Se alri."},{"a":"alráðinn","b":"adj","c":"alráðinn, adj. fuldt, endeligen besluttet (af ráða). Fm. VIII, 145."},{"a":"alránn","b":"adj","c":"alránn, adj. aldeles udplyndret. Harð.31 (93)."},{"a":"alrauðr","b":"adj","c":"alrauðr, adj. aldeles rød, rød over dethele. Vem. 23."},{"a":"álreip","b":"n","c":"álreip, n. Reb af Skind (jvf ál). DN.I, 359."},{"a":"alreyndr","b":"adj","c":"alreyndr, adj. tilfulde forsøgt. Fm. XI,442."},{"a":"alri","b":"n","c":"alri, n. Oldertræ, Oretræ, Elletræ (svarendetil alr som birki til björk o. s. v.);forekommer i Stedsnavnene AlridalrKalfsk. 18 a5; Alriskógar (med Urettei Overskriften opfattet som Alreks-skogar, og hvorved maa menes en afde 3 Gaarde af Navnet Aarskog somfindes paa Søndmøre, nemlig i Røvde,Hareids og Jørundfjords Sogne). DN.II, 4330."},{"a":"alrœmdr","b":"adj","c":"alrœmdr, adj. som er i alles Munde, for-tælles af alle. Nj. 49; Fm. VII, 113;Heilag. 5933."},{"a":"alroskinn","b":"adj","c":"alroskinn, adj. fuldvoxen. Flat. I, 4126;a. at aldri (= lat. provectus ætate).Heilag. II, 43720."},{"a":"alsæll","b":"adj","c":"alsæll, adj. fuldt ud salig. Homil. 2931."},{"a":"alsætt","b":"f","c":"alsætt, f. fuldstændigt Forlig, = alsátt.Frost. Indl. 3; DN. II, 15530, IV, 189.IX, 133; Nj. 64."},{"a":"alsætti","b":"n","c":"alsætti, n. d. s. DN. V, 8821. X, 5017."},{"a":"alsagðr","b":"adj","c":"alsagðr, adj. sagt af alle. Flat. I, 32532."},{"a":"alsátt","b":"f","c":"alsátt, f. fuldstændigt Forlig; vera alsátt-um sáttir dvs. være aldeles forligte, DN.II, 15529; Mk. 157; sættast alsáttumGrág. 38825."},{"a":"alsáttr","b":"adj","c":"alsáttr, adj. aldeles forligt. Nj. 87; DN.IV, 189."},{"a":"alsekr","b":"adj","c":"alsekr, adj. fredløs, som aldeles har for-brudt sin Fred og sit Gods, er blevenskógarmaðr. Grág. 26318; Hítd. 73;Hrafnk. 18; Vígagl. 1992."},{"a":"alsiða","b":"adj","c":"alsiða, adj. herskende som ene gjældendeRegel for Menneskenes Maade at levepaa. Post. 79529; kristnin var alsiðaFlat. II, 69."},{"a":"alskipaðr","b":"adj","c":"alskipaðr, adj. fuldt besat med Folk; omFartøj: OH. 285; Hkr. 1171; Nj. 159."},{"a":"alskírr","b":"adj","c":"alskírr, adj. aldeles ren, ubesmittet. Post. 13."},{"a":"alskjaldaðr","b":"adj","c":"alskjaldaðr, adj. besat med Skjolde rundtom, overalt. Landn. 2, 31; se atskjaldaðr."},{"a":"alskotinn","b":"adj","c":"alskotinn, adj. som har skudt Ax overalt;rugakr alskotinn Didr. 18023."},{"a":"alskygn","b":"adj","c":"alskygn, adj. fuldt seende. Bp. II, 10336."},{"a":"alskyldi","b":"adj","c":"alskyldi, adj. = alskyldr. Homil. 8810."},{"a":"alskyldr","b":"adj","c":"alskyldr, adj. 1) fuldt ud pligtig til noget,m. Inf. Homil. 19833. 2) saadan atman dertil er fuldt ud pligtig. Homil.19815."},{"a":"alslíkr","b":"adj","c":"alslíkr, adj. aldeles, fuldt saadan. Fm.IV, 157 (jvf OH. 663)."},{"a":"alsmíðaðr","b":"adj","c":"alsmíðaðr, adj. fuldført (om Arbeide).Fm. XI, 436."},{"a":"alsnauðr","b":"adj","c":"alsnauðr, adj. saa fattig, at man intet har. Heilag. II, 4620."},{"a":"alsnotr","b":"adj","c":"alsnotr, adj. tilfulde vis. Hm. 54."},{"a":"alspakr","b":"adj","c":"alspakr, adj. alvis. Eg. 65."},{"a":"alstórmannligr","b":"adj","c":"alstórmannligr, adj. anselig i alle Hen-seender; þú hefir engan mann sét al-stórmannligra Konr. 5123."},{"a":"álstrengr","b":"m","c":"m. Snor af Skind. Klm. 211."},{"a":"alstýfðr","b":"adj","c":"alstýfðr, adj. som har mandlige Enderimi alle Verslinjer. SE. I, 664."},{"a":"alstýfingamark","b":"n","c":"alstýfingamark, n. Mærke, Mærkning, sombestaar i aldeles at afskjære begge Øren.Grág. 2364."},{"a":"alstýfingr","b":"m","c":"alstýfingr, m. Dyr paa hvilket begge Ørener aldeles afskaarne, = afeyringr (jvfstúfa Gul. 259). Grág. 2366. 9."},{"a":"alsveittr","b":"adj","c":"alsveittr, adj. gjennemsved, ganske vaad afSved. Alex. 22; Gísl. 5127."},{"a":"alsveitugr","b":"adj","c":"alsveitugr, adj. d. s. Gísl. 137."},{"a":"alsviðr","b":"adj","c":"alsviðr eller alsvinnr, adj. fuldklog. Vafþr.6. 34."},{"a":"alsvinnr","b":"adj","c":"alsviðr eller alsvinnr, adj. fuldklog. Vafþr.6. 34."},{"a":"alsykn","b":"adj","c":"alsykn, adj. = alvirkr; alsykn dagr DN.X, 235."},{"a":"alsykn","b":"adj","c":"alsykn, adj. aldeles fri for Straf. Grg. I,18725; alsykn saka Sturl. I, 26326."},{"a":"alsykna","b":"f","c":"alsykna, f. fuldkommen Frihed for Straf.Grág. 1917"},{"a":"altarablæja","b":"f","c":"altarablæja, f. = altarisblæja. DI. I, 404."},{"a":"altaraklæði","b":"n","c":"altaraklæði, n. Alterklæðe, Klæðe som læg-ges paa Alteret. Fm. III, 28; DN. I,266."},{"a":"altarasteinn","b":"m","c":"altarasteinn, m. en liden i Alteret ind-fældt Sten, som dækkede et derunder væ-rende Rum med de deri nedlagte Reli-kvier, og hvorpaa Hostien havde sin Plads.(se HE. I, 173. IV, 135 Anm. b). DI.I, 26611. 27827. Jvf. altarissteinn."},{"a":"altari","b":"m","c":"altari, m. d. s. DN. II, 412; Stj. 30933;3115."},{"a":"altari","b":"n","c":"altari, n. Alter, lat. altare. DN. II, 65;Mar. 78328; Stat. 258; Stj. 13226; fyriraltari var tabolam gert af gulli oksilfri (som Antependium) Fris. 3026."},{"a":"altarisblæja","b":"f","c":"altarisblæja, f. = altarisklæði, altaris-dúkr. Mar. 78328. 9255; Stat. 258; Post.68327."},{"a":"altarisbúnaðr","b":"m","c":"altarisbúnaðr, m. hvad der hører til etAlters Udstyr. HE. I, 489."},{"a":"altarisburðr","b":"m","c":"altarisburðr, m. Offer paa Alteret? eftirsængaferð, er kona gengr í kirkju,fyrir ljós ok offr tvær alnar (lérepts)en alterisburð eftir vilja sínum DN.V. 4314."},{"a":"altarisdagr","b":"m","c":"altarisdagr, m. Aarsdagen for et AltersIndvielse (jvf kirkjudagr). HE. I, 3108."},{"a":"altarisdúkr","b":"m","c":"altarisdúkr, m. Alterklæde, = altarisblæja,altariskæði. Mar. 78330; DI. I, 244."},{"a":"altarisembætti","b":"n","c":"altarisembætti, n. Forretning, Tjenestesom en Geistlig udfører ved Alteret, =altarisþjónasta. Heilag. II, 8433."},{"a":"altarisfórn","b":"f","c":"altarisfórn, f. hvad der offres paa Alteret,om Messeoffer: bletsa a. Heilag. I,56521. 62122."},{"a":"altarisgolf","b":"n","c":"altarisgolf, n. Rum hvori der staar etAlter; fyrir altarisgolf skulo men tylftar-eið sverja ok hafa messubók í hendiFrost 4, 8."},{"a":"altarishorn","b":"n","c":"altarishorn, n. Alterhjørne. Fm. XI, 444;Heilag. II, 13433."},{"a":"altarishús","b":"n","c":"altarishús, n. Hus, Rum, hvori der staaret Alter (jvf altarisgolf). Mar. 92513;Bp. II, 8034."},{"a":"altarisklæði","b":"n","c":"altarisklæði, n. Alterklæde, = altaraklæði,altarisdúkr. Fm. VI, 185; DN. I, 278;Flat. I, 53626 (Frs. 1158)."},{"a":"altarismessa","b":"f","c":"altarismessa, f. Messe som holdes ved etAlter. Bp. II, 81."},{"a":"altarisstaðr","b":"m","c":"altarisstaðr, m. Sted, hvor der staar etAlter. Eg. 89."},{"a":"altarissteinn","b":"m","c":"altarissteinn, m. = altarasteinn. Akr.2810."},{"a":"altarisþjónustumaðr","b":"m","c":"altarisþjónustumaðr, m. Person som harForretning at udføre ved Alteret. Heilag.II, 12420."},{"a":"altera","b":"n","c":"altera, n. = altari. Heilag. II, 4220. 432."},{"a":"altíð","b":"f","c":"altíð, f. den Dag i Aaret, paa hvilkender skal holdes aarlige Bønner, Sjæle-messer for en Afdød, saavelsom selvedisse Bønner m. m., lat. anniversarium,= ártíð (se DN. III, S. 3628. 397), =jafnlengð 2. DN. II, 42. 93. 703. IV,311 m. fl. St.; halda, halda uppi a.e-s DN. II, 45. 194. IV, 55. 115; lýsaa. e-s DN. II, 194."},{"a":"altíðabók","b":"f","c":"altíðabók, f. Bog, hvori er optegnet (skráð)deres altíð, for hvilke der skal holdesaarlige Bønner eller Sjælemesser. DN.III, 660."},{"a":"altíðahald","b":"n","c":"altíðahald, n. at man holder ens altíð, =ártíðahald, altíðarhald. DN. II, 212.III, 660. XI, 94."},{"a":"altíðakaup","b":"n","c":"altíðakaup, n. Kjøb af, Betaling for altíða-hald. DN. II, 70."},{"a":"altíðakerti","b":"n","c":"altíðakerti, n. Voxlys, som bruges vedaltíðahald. DN. III, 34."},{"a":"altíðardagr","b":"m","c":"altíðardagr, m. Dag paa hvilken ens altíðholdes, = ártíðardagr. DN. IV, 115.169."},{"a":"altíðarhald","b":"n","c":"altíðarhald, n. = altíðahald. DN. II, 90.IV, 169."},{"a":"altjaldaðr","b":"adj","c":"altjaldaðr, adj. forsynet med fuld Bedæk-ning af Tæpper (tjöld); skáli altjaldaðrok stofa Sturl. II, 16870."},{"a":"alúð","b":"f","c":"alúð, f. (for alhugð) Venlighed, oprigtigVelvilje eller Kjærlighed, = alvara 3,öluð. Fm. VI, 120; Pr. 731; Hítd. 53."},{"a":"alúðarmaðr","b":"m","c":"alúðarmaðr, m. Person som er venlig-, kjærligsindet imod en. Fm. VI, 32."},{"a":"alúðarvinr","b":"m","c":"alúðarvinr, m. oprigtig, kjærlig Ven. Pr. 73."},{"a":"alugaðr","b":"adj","c":"alugaðr, adj. = alhugaðr, alogaðr. Nj. 33."},{"a":"alúskotbragðligr","b":"adj ","c":"alúskotbragðligr, adj.? XYZZYLjósv. S. 2679."},{"a":"álútr","b":"adj","c":"álútr, adj. fremover bøjet. Thom. 37816."},{"a":"alvænn","b":"adj","c":"alvænn, adj. aldeles vakker. Post. 50221."},{"a":"alvæpni","b":"n","c":"alvæpni, n. fuld Bevæbning. Nj. 61. 72;OH. 1211. 9522; Sturl. II, 9529."},{"a":"alvaldr","b":"m","c":"alvaldr, m. = allvaldr (hvoraf det synesat være en mindre rigtig Skrivemaade).Flat. I, o48 (= allvaldr Fris. 702);Fm. VI, 19510 fg (= allvaldr Mork.14913; mikit er alvalds raun ok mörgkonungs ráð Ljósv. 3252. Jvf. ags.alvalda, gsax. alowaldi (om Gud)."},{"a":"alvápnaðr","b":"adj","c":"alvápnaðr, adj. fuldt bevæbnet, fuldt rustet.Eg. 63 (146). 64 (15217); stóðu þarmenn Þorkels alvápnaðir (= með alvæpniOH. 9522) Fm. IV, 221."},{"a":"alvara","b":"f","c":"alvara, f. (jvf nht. alber DWb. I, 201) 1) Alvor, Sandfærdighed, Paalidelighed,mods. hégómi. Mar. 27514; G. segirsér þat alvöru (= alhugat) Nj. 33;mods. váðaverk om tilføjet Slag Þ.stang.50; segja, birta e-m sína alvöru dvs. ud-tale sig for en med Oprigtighed, aabnesit Hjerte for en, Stj. 4163. 41724.kenndu hans insigli vera með alvöru dvs.at det virkelig var hans Indsegl, DN.II, 6324; ætlum satt vera með alvöruDN. III, 34. 2) Stadighed, Bestandig-hed; var þat mjök alvara veðrfalls atliggja í landnorðri Bp. II, 48. 3) Hjer-tets Velvilje eller Kjærlighed, = alúð.Stj. 927. 1327; snúa sínni alvöru til e-sStj. 398; hafa e-s alvöru Mar. 27422."},{"a":"alvarliga","b":"adv","c":"alvarliga, adv. 1) med Alvor. Gyð. 1413. 2) kjærligen, hjerteligen. Grett. 42; Thom. 41217. 3) tilfulde, aldeles; sýndi sik a.hreinan Bp. II, 24 jvf Heilag. I, 71412.II, 8311; Æf. 1622. 8716."},{"a":"alvarligr","b":"adj","c":"alvarligr, adj. kjærlig, hjertelig; alvarligvinátta Flat. I, 37919."},{"a":"alvaskligr","b":"adj","c":"alvaskligr, adj. fuldkommen i vaskleikr.Laxd. 45 (12930)."},{"a":"alvátr","b":"adj","c":"alvátr, adj. aldeles vaad, gjennemvaad.Fbr. 13; Sturl. II, 1714. 11222."},{"a":"alvaxinn","b":"adj","c":"alvaxinn, adj. fuldvoxen, velvoxen. Laxd.33 (862); Didr. 24930."},{"a":"alverki","b":"adj","c":"alverki, adj. aldeles, allevegne betagen afVerk eller Smerte. Fm. V, 223."},{"a":"alverkja","b":"adj","c":"alverkja, adj. d. s. Bp. I, 615."},{"a":"alvirkr","b":"adj","c":"alvirkr, adj. paa hvilken der kan gjøreshvilketsomhelst Arbeide; om Dag: JKr.59; SKr. 74; DN. XI, 664."},{"a":"alvíst","b":"adv","c":"alvíst, adv. med fuld Vished. Ridd. 18439."},{"a":"alvitr","b":"adj","c":"alvitr, adj. ret, tilfulde forstandig; hvártkiþú né annarr maðr má a. vera, nemahann skili þat &c. Post. 13631 jvfSturl. I, 6618."},{"a":"alvöruliga","b":"adv","c":"alvöruliga, adv. med Alvor og Oprigtighed.Fm. II, 211 (Flat. I, 42832)."},{"a":"alvöruligr","b":"adj","c":"alvöruligr, adj. = alvarligr; alvöruligvinátta Fm. II, 14426; alvörulig ástundanStj. 1049; Heilag. II, 54315."},{"a":"alvörusamliga","b":"adv","c":"alvörusamliga, adv. = alvarliga 1; kalla a.á guðs miskunn Klm. 180."},{"a":"alvörusamligr","b":"adj","c":"alvörusamligr, adj. alvorlig, oprigtig;alvörusamlig þjónasta Bp. I, 3833."},{"a":"álygi","b":"f","c":"álygi, f. Løgn, hvorved man paadigter en noget, hvad man paalyver en. OH. 14032.Vígagl. 7; Sturl. II, 12911."},{"a":"álykt","b":"f","c":"álykt, f. endelig Afgjørelse. Landsl. 1, 7."},{"a":"ályktan","b":"f","c":"ályktan, f. d. s. Sturl. II, 15431."},{"a":"ályktaráminning","b":"f","c":"ályktaráminning, f. sidste, endelig Paamin-delse eller Advarsel. DN. III, 101. IV,242, VII, 178."},{"a":"ályktardómr","b":"m","c":"ályktardómr, m. endelig Dom, Afgjørelse.Anecd. 16; DN. IV, 242. VII, 198.X, 2515. 369."},{"a":"ályktarorð","b":"n","c":"ályktarorð. n. Ord hvormed man sluttersin Tale, sammenfatter dens Resultat,giver endelig Besked. OH. 13214; Fm.VII, 116; Eg. 58."},{"a":"ályktarstefna","b":"f","c":"ályktarstefna, f. sidste, yderste Varsel.DN. V, 158."},{"a":"ályktarvitni","b":"n","c":"ályktarvitni, n. Vidne, Vidnesbyrd, somgjør Udslaget i en Sag; þat heitir á.,þar skal eigi andvitni móti komaLandsl. 8, 2."},{"a":"ályktaþing","b":"n","c":"ályktaþing, n. d. s. s. fylkisþing? jvflyktarþing; skal flytja dóm eptir þeim- af hölfuþingi ok til fylkisþings eðaályktaþings, af fylkisþingi ok til 3fylkna þings NL. II, 523."},{"a":"alyrkr","b":"adj","c":"alyrkr, adj. = alvirkr. Frost. 3, 19."},{"a":"alþiljaðr","b":"adj","c":"alþiljaðr, adj. forsynet med fuld Panelingeller Bordvegg; þar voru öll hús mjökvönduð at smíð. forskálar allir alþiljaðir(&vl alþildir) til stofu at ganga Sturl.II, 16829."},{"a":"alþingi","b":"n","c":"alþingi, n. 1) = almenniligt þing, almanna-þing. DN. I, 770. II, 49. III, 185;NL. II, 48913. 2) Islands Alting, iModsætning til Fjerdingstingene og Bygde-tingene. Isl. 3."},{"a":"alþingis","b":"adv","c":"alþingis, adv. aldeles. Stat. 267; DN.I, 272. 341. II, 301. XI, 7026."},{"a":"alþingisdómr","b":"m","c":"alþingisdómr, m. Domstol som er nedsat,Dom som er fældet paa Altinget. Grg.I, 8724. 11624."},{"a":"alþingisför","b":"f","c":"alþingisför, f. Rejse til Altinget. Hák. 4."},{"a":"alþingislof","b":"n","c":"alþingislof, n. Samtykke givet paa Altinget. Grg. I, 19418."},{"a":"alþingismál","b":"n","c":"alþingismál, n. Rettergangsmaade som bru-ges paa Altinget. Grg. I, 9826."},{"a":"alþingisnefna","b":"f","c":"alþingisnefna, f. Udnævnelse af Dommeretil Besættelse af Retten paa Altinget.Grg. I, 21121."},{"a":"alþingisreið","b":"f","c":"alþingisreið, f. Riden til Altinget. Grg. I,17511; Nj. 135 (21420). 136 (2183. 11)."},{"a":"alþingissátt","b":"f","c":"alþingissátt, f. Forlig som er sluttet paaAltinget. Grg. I, 2449."},{"a":"alþingissáttarhald","b":"n","c":"alþingissáttarhald, n. Efterkommelse, Op-fyldelse af alþingissátt. Grág. 9328;Sturl. I, 5013."},{"a":"alþjóð","b":"f","c":"alþjóð, f. = alþýða. Fm. VII, 240; vatn-fasta skyldi jafnan fyrir Ólafsmessuina fyrri alþjóð manna á Islandi Sturl.II, 25914 fg; var miklo meira háttar ena. manna Sturl. II, 10624; var drukkitnökkut af alþjóð Sturl. II, 20026."},{"a":"alþýða","b":"f","c":"alþýða, f. 1) alle Mennesker; bauð hannalþýðu ríkis síns at göfga líkneskjunaElucid. 15013; alþýðu upprisudagr dvs.den Dag, da alle Mennesker skulle opstaa,Mar. 573. 2) Mængden af Folket; meirihlutr manna er alþýða heitir Homil.11125; alþýða fór til seiðkonunnar Fld.II, 16620; var þat heit þá fest ok játataf allri alþýðu Sturl. II, 25915; hafa ásér alþýðu hátt dvs. være som Folk er flest, Fld. II, 330; gerði hann sik léttanvið alþýðu ok átti hann alþýðu gleðiBp. I, 68015; vera lítt við alþýðu skapVatsd. 40; især om Almuen, den almin-delige Mand, i Modsætning til dem,der ved sin Personlighed eller Stillingrage op over Mængden: Nj. 124; Eg.52; OH. 32 fg; ánauð ok úfrelsi gékkyfir folk allt, bæði ríka menn ok alþýðuOH. 23214; alþýða manna = alþýða,Eg. 40; Fm. IV, 80. VII, 242; Fld.II, 50722."},{"a":"alþýðast","b":"v r","c":"alþýðast, v. r. (að) slutte sig til en medVelvilje og Hengivenhed, = þýðast. Fm. VI, 135."},{"a":"alþýði","b":"f","c":"alþýði, f. = alþýða. NL. II, 481."},{"a":"alþýðisfolk","b":"n","c":"alþýðisfolk, n. Almuesfolk. Bp. I, 805."},{"a":"alþýðligr","b":"adj","c":"alþýðligr, adj. 1) af Natur som et almin-deligt Menneske; ef ek væri alþýðligrmaðr (= mennskr maðr), en nú em ekeigi síðr andi en maðr Fld. II, 25129;líkari mátti hann segjast risa en alþýð-ligum manni Klm. 14125. 2) almindelig,lat. communis SE. II, 2325; alþýðligtmál mods. skaldskapr SE. II, 9618.11219; alþýðligt boð (= lat. convivium)Heilag. II, 44420."},{"a":"alþýðudrykkja","b":"f","c":"alþýðudrykkja, f. Drikkelag hvori alþýðaeller alþýðisfolk deltager. Sturl. I, 3971;Jvf. alþýðligt boð."},{"a":"alþýðuhagr","b":"m","c":"alþýðuhagr, m. Staten, = lat. respublica(Sallust). Pr. 174. 345."},{"a":"alþýðuleið","b":"f","c":"alþýðuleið, f. Alfarvej, = almannaleið,þjóðvegr, alþýðuvegr. Eg. 78."},{"a":"alþýðuréttr","b":"m","c":"alþýðuréttr, m. = alþýðuhagr. Pr. 346."},{"a":"alþýðurómr","b":"m","c":"alþýðurómr, m. hvad alle Mennesker sige;var þat alþýðurómr at fáir væri hanslíkar Hrafnk. 2510; hefir síðan hal-dizt sá alþýðurómr, at þeir menn hafiflutt Ólaf konung lifanda brott meðsér, þó at nökkurir menn hafi því ímóti mælt Flat. I, 49528."},{"a":"alþýðutal","b":"n","c":"alþýðutal, n. den almindelige, populæreTidsregning, den Maade hvorpaa Folki Almindelighed regner, beregner ellerangiver Tiden, som det synes = almanna-tal (Isl. 10; Rimb. 65 a5. 11), men mods.rímtal (Rimb. 65 a3); fimm eru föstu-gangar at viknatali, en halfr fjórði tigrat daga (nl. tali), en viknatal eitt þarftil alþýðutals Rb. 59 b1; þaðan gengrsól fyr krabbamerki, þar keomr honviko fyr jóansmesso at alþýðotale Rimb.65 a18."},{"a":"alþýðuvápn","b":"n","c":"alþýðuvápn, n. almindeligt Vaaben, somhver Mand bruger eller kan bruge. Fld.III, 660."},{"a":"alþýðuvegr","b":"m","c":"alþýðuvegr, m. = alþýðuleið. Hkr. 54615."},{"a":"alþykkr","b":"adj","c":"alþykkr, adj. aldeles tyk; veðr alþykktdvs. aldeles overskyet Vejr, Stj. 39416."},{"a":"ama","b":"f","c":"ama, f.? ama varnings DN. II, 468 (3662)."},{"a":"ama","b":"v","c":"ama, v. (að), bryde, ulejlige, forulempe; eigi skolu þér ama Ruth Stj. 4235;amast v. r. 1) bryde sig, give sig af, indladesig med: amast við e-t, e-n Fm. VII,166 &vl; Flat. II, 19337; Nj. 88. 125;m. Inf. ek skal eigi amast undan víkja,heldr vinna hvat ek kann Klm. 170; 2) føle, vise Uvilje mod en eller noget,fordi man finder sig forulempet deraf;amast við bygð e-s Svarfd. 11; þartil er ek finn þann bónda er eigi amastvið mik Stj. 4224 (Ruth 2, 3)."},{"a":"ámæla","b":"v","c":"ámæla, v. (lt) tale ilde om, dadle, bebreide(e-m). Eg. 34; Pr. 234; Nj. 7; Str. 1622. 26."},{"a":"amælandi","b":"m","c":"amælandi, m. (eg. Præs. Part.) Bagtaler,Person som taler ilde om en, laster ham (e-s). Post. 5167."},{"a":"ámæli","b":"n","c":"ámæli, n. 1) ufordelagtig Omtale, Bebrei-delse, med Personen, som gjør en tilGjenstand derfor, i Gen. Str. 1634; Heið.22; leggja e-m e-t til ámælis Fm. IV,297; Vatsd. 25; hafa ámæli til e-s dvs.fremføre Bebreidelser mod en, Fm. V,102; fá, hafa á. dvs. blive Gjenstand forBebreidelse, Nj. 22. 120. 5) Paatale,hvorved tilsigtes at rokke et bestaaendeForhold, = ákæra. Str. 5217."},{"a":"ámælislaust","b":"adv","c":"ámælislaust, adv. uden Anledning til Be-breidelse. Harð. 17."},{"a":"ámælisorð","b":"n","c":"ámælisorð, n. nærgaaende, krænkende Ord.Vallalj. 593. &vl"},{"a":"ámælissamr","b":"adj","c":"ámælissamr, adj. som paadrager en Be-breidelser eller ufordelagtig Omtale.Vígagl. 9; Hrafnk. 11."},{"a":"ámælisskor","b":"f","c":"ámælisskor, f. átta bera ámælisskor dvs.naar der er 8, kaldes det á. (jvf skorFrost. 7, 14), SE. I, 532."},{"a":"ámælisverðr","b":"adj","c":"ámælisverðr, adj. dadelværdig. Vallalj.765; Bev. 25055."},{"a":"ámága","b":"v","c":"ámága, v. (að) gjøre Fordring eller Paa-tale paa noget under Bestridelse af andenMands Ret dertil, for ámálga, = almaga.DN. I, 657. 784. III, 474. V, 122. 128."},{"a":"ámágalauss","b":"adj","c":"ámágalauss, adj. = almagalauss, ámál-gaðalauss, ákærulauss. DN. II, 501."},{"a":"ámágan","b":"f","c":"ámágan, f. Paatale, = ákæra. DN, XI,22924."},{"a":"amalera","b":"v","c":"amalera, v. (að) emaljere. Fm. XI, 427;Rb. 39."},{"a":"ámálga","b":"v","c":"ámálga, v. (að) paatale, = ámága. Landsl.7, 22."},{"a":"ámálgaðalauss","b":"adj","c":"ámálgaðalauss, adj. = ámágalauss. DN.IV, 266."},{"a":"ámálgalauss","b":"adj","c":"ámálgalauss, adj. d. s. DN. II, 19."},{"a":"ámátligr","b":"adj","c":"ámátligr, adj. overordentlig, rædsom? við-kvöð ámátligust Flat. II, 2721; om Per- soner: Hund. I, 38; Fld. II, 149 fg;Finb. 84; Mag. 3444."},{"a":"ámátr","b":"adj","c":"ámátr, adj. d. s. Herv. 21218 jvf 352."},{"a":"ámáttigr","b":"adj","c":"ámáttigr, adj. d. s. om Person: Hjörv.14; især af Jotunslægt: Vsp. 8; Grímn.11; Skírn. 10; Hjörv. 17. Som ámáttHerv. 212 er = atalt Herv. 217, saaer ogsaa ámáttigr Hjörv. 14 = atallHjörv. 15; ligesom ötul, ámátlig Hund.I, 38 synes være 2 sammenstillede Ordaf en paa det nærmeste ensartet Betyd-ning. Til ámátlig Finb. 84 svarer Va-rianten endemilig (dvs. eindœmilig). Jvf.mnt. amaktig Mnd Wb. I, 66; jvf Gött.gel. Anzeigen 1872 S. 449; eller skuldedet i ámáttigr forekommende á staa foraf i den forstærkende Betydning, medhvilket det forekommer i afgamall, afát,o. desl. (jvf ábrúðigr, ábrýði, áburðrfor afbrúðigr o. s. v.)?"},{"a":"ambætti","b":"n","c":"ambætti, n. = embætti. DN. VII, 1456."},{"a":"amban","b":"f","c":"amban eller ambun, f. Løn, Gjengjældelse,= ömbun. Fm. VII, 61; DN. I, 88."},{"a":"ambana","b":"v","c":"ambana eller ambuna, v. (að) lønne, gjen-gjelde, med baade Lønnen og Personeni Dat., men det lønnede i Akk. Fm. VII,158; Heilag. II, 13338; Klm. 154; DN.I, 107; ogsaa: ambuna e-t í móti e-udvs. give noget i Gjengjæld, til Løn fornoget, Bp. I, 872."},{"a":"ambátt","b":"f","c":"ambátt, f. (N. Pl. -ir Gul. 198; -ar Gul.223. 259; -or Eids. I, 50). 1) Træl-kvinde,= þý. Gísl. 132 jvf 46; Sturl.I, 117; Hamh. 2628; Gul. 61. 64. 198.259; Frost. 2, 16; Grg. I, 191. II, 16516;Fld. I, 146; dœmi Asgerði ambáttkonungs því at hon var svá getin, atfaðir hennar ok móðir voru í útlegðkonungs Eg. 57 (1255); guðs ambáttHeilag. I, 43513. 2) Frille, Kvinde medhvilken en Mand lever som om det varhans Ægtehustru, uden dog at værekommen i Ægteskab med hende paa lov-lig Maade; Ólafr átti fyrst frillu erhét Eðla, dóttir jarls af Vindlandi,hon hafði verit hertekin ok var firiþví kölluð konungs ambátt OH. 7713.Naar der sagdes om Þóra hlaðhönd, athun var hernumin en tekin síðanfrillutaki ok ekki at frænda ráði okflutt land af landi, da havde dettesamme Betydning, som at hun var am-bátt kölluð Eg. 57; hon (Þóra mostr-stöng) var kvenna vænst ok mest okvel ættborin - en þó var hon kölluðkonungs ambátt Fm. I, 14 (Flat. I,45; Hkr. 7810) jvf OH. 12227."},{"a":"ambáttafang","b":"n","c":"ambáttafang, n. Brydning, Fangtag mel-lem Trælkvinder; þeir takast fangbrögð-um ok glíma lengi þar til ambátt einkom í stofudyrnar ok kallar þettaambáttafang; er hvárrgi féll Svarfd.12 (14929)."},{"a":"ambáttarbarn","b":"n","c":"ambáttarbarn, n. Trælkvindes Barn. Flat.I, 476; OT. 634."},{"a":"ambáttarligr","b":"adj","c":"ambáttarligr, adj. af Udseende eller Væsensom Trælkvinde. Fld. I, 244."},{"a":"ambáttarmót","b":"n","c":"ambáttarmót, n. Udseende som viser, at enKvinde er ambátt; er eigi ambáttarmótá henni Völs. 10919 (c. 12)."},{"a":"ambáttarsonr","b":"m","c":"ambáttarsonr, m. Trælkvindes Søn. Gul.104; Grag. 1948; Laxd. 20 (4432). 24(6313); Sturl. I, 124."},{"a":"amboð","b":"n","c":"amboð, n. = andboð, annboð Landsl.7, 10 &vl"},{"a":"ambun","b":"f","c":"amban eller ambun, f. Løn, Gjengjældelse,= ömbun. Fm. VII, 61; DN. I, 88."},{"a":"ambuna","b":"v","c":"ambana eller ambuna, v. (að) lønne, gjen-gjelde, med baade Lønnen og Personeni Dat., men det lønnede i Akk. Fm. VII,158; Heilag. II, 13338; Klm. 154; DN.I, 107; ogsaa: ambuna e-t í móti e-udvs. give noget i Gjengjæld, til Løn fornoget, Bp. I, 872."},{"a":"ámeðal","b":"uten ordklasse","c":"ámeðal, se under meðal."},{"a":"ámeðan","b":"adv","c":"ámeðan, adv. 1) = meðan 1. Klm. 494. 2) = meðan 2. Klm. 283."},{"a":"amendasnót","b":"f","c":"amendasnót, f. = alamandr. Klm. 279."},{"a":"ametta","b":"f","c":"ametta, f. det inderste af de til den præste-lige Dragt hørende Klædningsstykker,mlat. amictus mods. vestitus Zeitschr.f. d. Alt. X, 456; fr. amict, amit, seV. Gay Glossaire archéologique I, 28fg. 83a22 fg ; DI. I, 243 (HE. IV, 154)."},{"a":"amía","b":"f","c":"amía, f. Kjæreste, = unnasta, fr. amie.Játv. 1. Jvf. gsv. amia, der i Betyd-ning af Concubine modsættes dels aþal-kona Bjark. 28; Siälinna thröst. 242;dels skökja Hels. Manh. 7 pr."},{"a":"ámilli","b":"uten ordklasse","c":"ámilli, se under milli."},{"a":"áminna","b":"v","c":"áminna, v. (nt) paaminde, lat. monere.Hom. 101."},{"a":"áminniligr","b":"adj","c":"áminniligr, adj.? áminnilig rödd Thom.3397."},{"a":"áminning","b":"f","c":"áminning, f. 1) Paamindelse. OH. 23940;Fm. IV, 226. V, 214; med Gjenstanden,hvorom en paamindes, tilføjet i Gen. Stj. 11632: Heilag. II, 51112; Leif. 742;gjörðust menn til áminningar við kon-ung (dvs. mindede Kongen om), hvar Kalfrhafði verit Hkr. 52421 jvf OH. 237;Fm. XI, 286; gera e-m áminning (før-end han excommuniceres eller hjemsøgesmed den kirkelige Straf) Bp. I, 852;DN. IX, 113; guðs áminning Pr. 686;fjandans áminning Fm. VIII, 54; og-saa om noget, som indtræffer og kantjene til en Paamindelse om, hvad mankan vente sig: Mork. 6034 (Fm. VI, 282&vl). 2) Ihukommelse. Kgs. 769; herraJón Þ. góðrar áminningar DN. II,449; jvf DN. III, 116. 3541. 3) Gavehvorved man vil bringe eller bevare sigi ens venlige Erindring DN. II, 91.IV, 35024; om aarlig Afgift: DN. III,89616. XI, 26214."},{"a":"áminningarmaðr","b":"m","c":"áminningarmaðr, m. Person som gjør andrePaamindelser; gerast áminningarmaðrvið e-n dvs. paaminde en om noget (ume-t), = gerast til áminningar við e-n,Fm. V, 125; þar er engi til hugganaráminningarmaðr Heilag. II, 6269."},{"a":"áminningarorð","b":"n","c":"áminningarorð, n. Ord hvorved den paa- mindes om noget. Fm. VI, 44; Heilag.II, 7417; Stj. 15723."},{"a":"áminningarvísa","b":"f","c":"áminningarvísa, f. Vise hvorved noget brin-ges i Erindring; yrkja áminningarvísurum þau tíðindi, er þá mundu bráttat höndum bara OH. 206."},{"a":"áminningarvitni","b":"n","c":"áminningarvitni, n. Udsagn, Vidnesbyrdsom bringer noget i Erindring; berafram áminningarvitni guðligra ritningaHeilag. II, 49912."},{"a":"amma","b":"f","c":"amma, f. Bestemoder (jvf afi). SE. I, 538;saavel om Farmoder Nj. 80, som om Mormoder Nj. 130; forekommer som skólanafn (dvs. Øgenavn som en faar iSkolen) Bp. I, 82416."},{"a":"ammandal","b":"s","c":"ammandal, s. = alamandr. Rb. 114."},{"a":"ámót","b":"n","c":"ámót, n. Sammenstød af flere Aaer ellerElve, Sted hvor saadant sker; forekom-mer ofte som Stedsnavn EJb. 636;DN. II, 3599. IV, 4157 o. m. fl. St."},{"a":"ampli","b":"m","c":"ampli, m. = ampúll; lítit ker með vatnþat er a. heitir Post. 32633 jvf 365&vl; Æf. 9413."},{"a":"ampúll","b":"m","c":"ampúll, m. Kar til Opbevaring af flydendeSager, lat. ampulla (fr. ampoule V.Gay Glossaire archéol. I, 30 fg), =ampli. Mar. 87119; lítit vatzker þat erampúll heitir Post. 36512."},{"a":"ampulla","b":"f","c":"ampulla, f. d. s. Heilag. I, 6267. II, 22623."},{"a":"ampulli","b":"m","c":"ampulli, m. d. s. Post. 36519; Kalfsk. 31 b14."},{"a":"ampullr","b":"m","c":"ampullr, m. d. s. mun ek senda þér am-pull fullkominnar heilsu með oleo Mar.81417."},{"a":"amra","b":"v","c":"amra, v. (að) jamre: tóku kettirnir atamra ok illa láta Vatsd. 28."},{"a":"ámunr","b":"adj","c":"ámunr, adj. fiendtlig imod en (e-m). Völ.16; Hund. 2, 9."},{"a":"ámunsaurar","b":"m pl","c":"ámunsaurar, m. pl. hvad der ved Opgjør,Betaling ydes en udover hans egentligeTilkommende, = yfirgjöf, ábœtr (se minAfh. i Christiania VidenskabsselskabsForhandl. 1880 Nr. 16, S. 6 fgg); DN.IV, 942. VII, 729."},{"a":"ámusótt","b":"f","c":"ámusótt, f. Rosen. Sturl. I, 22920."},{"a":"an","b":"conj","c":"an, conj. (opstaaet af þann ligesom at af þat) end, som Sammenligningspartikelefter Komparativ, = en, hvoraf det eren ældre Form, dog saaledes, at manogsaa i de ældste Haandskrifter finderbegge Former brugte om hinanden, idet,som det synes, Hensyn til Vellyden harværet det afgjørende Moment ved Val-get. Rimb. 50 b22. 52 b6. 8. 16 fgg 19. 27. 29.53 a5. 5624. 60 a1. 64 b28. 65 a29. 66 b31. 42;Elucid. 511. 22. 60 a26. 6421. 657. 679 (jvf11317. 6812. 86 fg o. fl. St.; Heilag. I,2009. 22316. 23713. 2282; Homil. 9841 o. fl. St.; Hom. 3419 o. fl. St. Naar an fore-kommer i nogen anden af de Partikelen en tilhørende Betydninger (Homil. 11316)maa det ansees for en Feiltagelse."},{"a":"án","b":"præp","c":"án, præp. uden, = ón (nht. ohne) a) m.Gen. Elucid. 12015; Kgs. 5231; Alex.17123; Str. overalt. b) m. Dat. Alex.29. 162; Nj. 25; Hítd. 71; Bp. I, 97.c) m. Akk. Grg. II, 4512; Kgs. 11216.13416. 13717; Heilag. I, 38717; án vera dvs.undvære, = missa: med Gen. Heið. 22;Hkr. 69613; m. Akk. OH. 4912; Grág.1346; slíkt sem þykkir betra at hafaen án vera Stj. 59620; jvf Landsl.7, 28; DN. VIII, 2; Alex. 7."},{"a":"ánafnaðr","b":"adj","c":"ánafnaðr, adj. omtalt ved Navn (jvfánefndr)? Heilag. II, 64211."},{"a":"ánamaðr","b":"adj","c":"ánamaðr, adj. d. s. DN. III, 357."},{"a":"ánauð","b":"f","c":"ánauð, f. 1) Nød, Trængsel. Fld. I, 151;Kgs. 15 &vl Fm. X, 129 &vl 2) Tvang.Sturl. II, 18326 (jvf 18232. 18314); ánauðþola vil ek aldregi at mannskis munomSkírn. 24. 3) Trældom. Barl. 6928;Fm. X, 224; OH. 21522. 4) Under-trykkelse, streng Behandling, Paalæg aftunge Byrder, der gjør ens Tilstand ligTrællens, = áþján. Fm. X, 399. 416."},{"a":"ánauðarok","b":"n","c":"ánauðarok, n. Trældomsaag. Stj. 168.43416; Thom. 31030."},{"a":"ánauðga","b":"v","c":"ánauðga, v. (að) 1) bringe i Trællestand,gjøre til Træl, m. Dat. Eb. 43. 2) under-trykke, tyrannisere (jvf ánauð 2). Landsl.2, 2."},{"a":"ánauðigr","b":"adj","c":"ánauðigr, adj. som er i Trældom. Am.68; Gul. 64; Grg. I, 16514."},{"a":"ánauðr","b":"m","c":"ánauðr, m. = ánauð 1. Heilag. II, 18229."},{"a":"and-","b":"uadskillelig Partikel","c":"and-, uadskillelig Partikel som danner denførste Del af sammensatte Ord, med Be-tydning af en Modsætning, eller at noget er modvendt, er stillet ligeoverfor noget andet."},{"a":"anda","b":"v","c":"anda, v. (að) 1) aande, leve. Bp. I, 2247;Klm. 95. 2) andast, v. r. opgive Aan-det, dø, = sálast. OH. 6326; Nj. 18;Mar. 72010; andast or veröldu, af þessiveröld Mar. 72031. 33 jvf 77519; veraandaðr dvs. være død, Laxd. 7."},{"a":"andæra","b":"f","c":"andæra, f. Modgang, Modstand (jvf and-streymi). Heilag. II, 63411. 64929."},{"a":"andæris","b":"adv","c":"andæris, adv. imod en saaledes, at hanlider Skaðe eller Fortræd deraf; gangamun ykkr andæris Am. 14."},{"a":"andagift","b":"f","c":"andagift, f. Mandens Gave; fullr af guðsandagift (om Josef) Stj. 20326."},{"a":"andakristr","b":"m","c":"andakristr, m. Antikristen (mht. endekrist).Elucid. 1566. Jvf. antikristr."},{"a":"andalauss","b":"adj","c":"andalauss, adj. uden Aandedræt; lifaandalauss Herv. 2411. 9 jvf SE. I, 10819."},{"a":"andaliga","b":"adv","c":"andaliga, adv. aandeligen, mods. líkam-liga; stríða a. móti fjandanum Flat.VI, 2392."},{"a":"andaligr","b":"adj","c":"andaligr, adj. aandelig; andalig (mods.líkamlig) fœða Stj. 15725; andalig (mods.veraldlig) málefni NL. I, 45214."},{"a":"andarauga","b":"n","c":"andarauga, n. aandeligt Øie. Mar. 100229."},{"a":"andarávöxtr","b":"m","c":"andarávöxtr, m. aandelig Frukt, AandensFrukt. Heilag. I, 66935."},{"a":"andardauði","b":"m","c":"andardauði, m. aandelig Død. Post. 1787;Mar. 9628."},{"a":"andardráttr","b":"m","c":"andardráttr, m. Aandedræt. Barl. 112. 122."},{"a":"andaregg","b":"n","c":"andaregg, n. Andeæg. Eg. 31."},{"a":"andargjöf","b":"f","c":"andargjöf, f. = andargipt; sýn er sá íandargjöf N. biskup Bp. II. 1111."},{"a":"andargustr","b":"m","c":"andargustr, m. Vindpust. Stj. 1714. 32."},{"a":"andarheilsa","b":"f","c":"andarheilsa, f. aandelig Velfærd eller Frelse.Thom. 3896; Post. 33219."},{"a":"andarkraptr","b":"m","c":"andarkraptr, m. Sjælsstyrke, aandeligKraft. Bp. II, 1531."},{"a":"andarrúm","b":"n","c":"andarrúm, n. Rum til at aande i, Puste-rum. Fm. VII, 21."},{"a":"andarsár","b":"n","c":"andarsár, n. Sjælesaar. Bp. I, 105;Mar. 113737."},{"a":"andarsteggr","b":"m","c":"andarsteggr, m. Hanfugl blandt Ænderne,Andrik. Klm. 260."},{"a":"andarsýn","b":"f","c":"andarsýn, f. Syn, Aabenbaring, Vision.Klm. 553; Bp. II, 119."},{"a":"andartak","b":"n","c":"andartak, n. Aandedræt. Anal.2. 20113."},{"a":"andarvani","b":"adj","c":"andarvani, adj. = andarvanr. Herv.25315."},{"a":"andarvanr","b":"adj","c":"andarvanr, adj. uden Aandedræt, død.Herv. 33719."},{"a":"andblásinn","b":"adj","c":"andblásinn, adj. opblæst af Vind eller Luft.SE. II, 44."},{"a":"andboð","b":"n","c":"andboð, n. Redskab, = annboð. Landsl.7, 10; DN. III, 54. IX, 15527."},{"a":"andbrotsmaðr","b":"m","c":"andbrotsmaðr, m. Fiende, Modstander. Klm.9027."},{"a":"anddyri","b":"n","c":"anddyri, n. Forstue, Forgaard, det foranIndgangen til Huset værende Rum, =fordyri. Grett. 84. 151; Bp. I, 804;Nj. 92 (169. 16); Njarðv. 25322; Sturl. II,19123. 36; anddyri it syðra Sturl. II, 16424."},{"a":"anddyrr","b":"f pl","c":"anddyrr, f. pl. = anddyri. Sturl. I, 27633.II, 191 &vl 9."},{"a":"andfælur","b":"f pl","c":"andfælur, f. pl. Forskrækkelse (jvf fælast,fælinn); vakna með andfælum Fld.III, 256."},{"a":"andfang","b":"n","c":"andfang, n. 1) Modtagelse, nht. empfangVafþr. 8. 2) tvende Fartøiers Sammen-stød ved Paasegling. Byl. 9, 18."},{"a":"andfœtingr","b":"m","c":"andfœtingr, m. 1) Person, som har Fød-derne vendte i en Retning, som er mod-sat den rette eller almindelige; antipodeseru þar (í Libia) ok, hverja er nök-kurir menn kalla andfœtinga; þeimhorfa fœtrnir ok ristrnar á bak aptr okhafa 8 tær á hvárum fœti Stj. 94;liggr hinn fjórði heimsins partr okhalfa til suðrs öðrum megin hins meiraúthafsins, í hverri er heiðnir mennsögðu, ok þó með falsi ok hégóma, atþar bygði andfœtingar Stj. 99. 2) Anti-poder, Mennesker, som opholde sig paa deindbyrdes modsatte Sider af Jordklo-den; á sólna koma flestir nytjom, okþó ero ræntir aðrir andfœtingar hen-nar ljósi þá er aðrir hafa Homil. 1212."},{"a":"andhlaup","b":"n","c":"andhlaup, n. at man mister Aanden, kvæ-les (jvf andsyptir). Eg. 74; Heilag.II, 4875."},{"a":"andhvalr","b":"m","c":"andhvalr, m. et Slags Hval (se Kgs.* 123Anm.). Vafþr. 8; Kgs. 29. 31."},{"a":"andi","b":"m","c":"andi, m. Aandedræt, Aande; lífs andi ermeð honum Mar. 63713; SE. I, 10819;andi Ingimundar er ekki góðr (dvs. stin-ker) Sturl. I, 21; tala með hörðumanda Klm. 20716; andi var í brjóstihonum at eins dvs. det fattedes kun lidetpaa, at han havde opgivet Aanden, Sturl. I, 25115. 2) Bevægelse; hœgir þúgrimd hans (dvs. sjófarins) með andahandar þínnar (lat. nutu manus tuæ)Heilag. II, 21625. 3) Spiritus, Aspira-tion i grammatikalsk Betydning; linr,skarpr andi dvs. lat. spiritus lenis, asperSE. II, 70. 4) Aand, Sjel, = önd;féll á hann ómegin ok sá hann meðandanum Mar. 88614; gjalda guði sínnanda dvs. dø Mar. 18927. 5) aandeligEvne eller Gave; í krapti ok andaHelie Hom. 14311; ef guð hefir þannanda þér gefit, at þú kunnir rétt atskilja Kgs. 1214; hafa spakleiks andaPost. 24721; se fitonsandi. 6) Aand,aandeligt Væsen. Stj. 418; Flat. I, 3423;þótti konungi einn alfr eðr andi nökkurrkoma inn í húsit Flat. I, 34612; úhreinnandi Flat. II, 1359. III, 2394; Post.24725; af krapti heilags anda Landsl.2, 1; trúa á anda helga, helgan andaNj. 164; Landsl. 2, 1; með helgumanda Mar. 26025; í nafni andans helgaBorg. I, 2; Eids. I, 2; í nafni heilagsanda Eids. 2, 2."},{"a":"andkæta","b":"f","c":"andkæta, f. vellystigt Forhold ligeoverforen anden Person. Flat. II, 33431."},{"a":"andkostr","b":"n","c":"andkostr, n. se annkostr."},{"a":"andlæt","b":"n","c":"andlæt, n. for andlet dvs. andlit Hom. 1410 jvf 1427."},{"a":"andlát","b":"n","c":"andlát, n. Opgivelse af Aanden, Død. Klm.29; Heilag. I, 44717. IV, 63326. - Naar andláta forekommer som Objekt for Ver-bet fregna Heilag. I, 26931 maa det,hvis det ikke er Skrivfeil, være enten Akk. af et andláti (m.) eller Gen. Plur.af andlát (n.)."},{"a":"andlátsdagr","b":"m","c":"andlátsdagr, m. Dødsdag. Bp. I, 4667;Fm. V, 22511."},{"a":"andlátstið","b":"f","c":"andlátstið, f. Tid, da en opgiver Aanden Heilag. I, 63511. 67428."},{"a":"andlátstími","b":"m","c":"andlátstími, m. d. s., Dødstid. Stj. 925."},{"a":"andlauss","b":"adj","c":"andlauss, adj. 1) uden Sjæl. Heilag. I,23733 2) livløs. Elucid. 574; Heilag.I, 176. II, 22610."},{"a":"andliga","b":"adv","c":"andliga, adv. aandeligen, paa aandeligMaade, = andaliga; skilja orð e-s a.Leif. 4015."},{"a":"andligr","b":"adj","c":"andligr, adj. 1) aandelig, = andaligr.Elucid. 107; Flat. III, 2394. 2471;eptir því sem andligir synir ero skyl-dugir andligum föður sínum at geraDN. IX, 113; hans andligr bróðir kaldesden ene Biskop af den anden. DN. I,1071. 2) som har Livsaande; a. hlutrSE. II, 158."},{"a":"andlit","b":"n","c":"andlit, n. 1) Aasyn, Ansigt, lat facies, =álit (ags. andvlite, got. andavleizns).Gul. 212; OH. 7029; Nj. 8 (162); Heilag.II, 23827. 2) Billede (= lat. imago1 Mos. 1, 26 fg) Leif. 19327."},{"a":"andliti","b":"n","c":"andliti, n. = andlit 2. Leif. 19010."},{"a":"andlitsbjörg","b":"f","c":"andlitsbjörg, f. Ansigtsskjærm, Visir paaHjelm. Kgs. 881."},{"a":"andlitsblíða","b":"f","c":"andlitsblíða, f. Venlighed i Aasyn, Miner. Æf. 555."},{"a":"andlitsfegrð","b":"f","c":"andlitsfegrð, f. vakre, skjønne Ansigtstræk. Æf. 4845."},{"a":"andlitslitir","b":"m pl","c":"andlitslitir, m. pl. Ansigtsfarve; skiptaandlitslitum sínum Mött. 137."},{"a":"andlitsmein","b":"n","c":"andlitsmein, n. Skade i Ansigtet. Sturl.I, 34826."},{"a":"andlitsskepna","b":"f","c":"andlitsskepna, f. Ansigtsform, Ansigts-dannelse. Str. 3836."},{"a":"andlitssköp","b":"n pl","c":"andlitssköp, n. pl. Ansigtsform. Borg. 1,1; var vel andlitssköpum Fm. VIII, 238."},{"a":"andlitsvænn","b":"adj","c":"andlitsvænn, adj. vakker af Ansigt. Jvk. 3215."},{"a":"andlitsvöxtr","b":"m","c":"andlitsvöxtr, m. Ansigtsform. Heilag. I,2819."},{"a":"andmálugr","b":"adj","c":"andmálugr, adj. tilbøielig til at modsigeandre. Fm. II, 154 (Flat. I, 387)."},{"a":"andmarki","b":"m","c":"andmarki, m. se annmarki."},{"a":"andnes","b":"n","c":"andnes, n. fremstikkende Næs. Flat. I,140. II, 331. 54127; Fld. II, 24630:Heilag. II, 15821."},{"a":"andœfa","b":"v","c":"andœfa, v. (fð) ved Aarerne holde Baadenliggende paa samme Sted tiltrods forVind og Strøm, andøve (jvf andóf). Sturl. I, 2972; andœfast v. r. = and-stefnast, maa antages at staa for and-œpast Heilag. I, 13639."},{"a":"andœpa","b":"v","c":"andœpa. v. (pt) raade imod, tage til Gjen-mæle mod noget; ekki er þess getit atÞ. andœpti þessarri vísu Sturl. 1, 197."},{"a":"andóf","b":"n","c":"andóf, n. at man ved Hjelp af Aarerneholder Baaden stille, saa at den ikke dri-ver afsted for Vind eller Strøm (jvfandœfa). Fris. 2556. 29."},{"a":"andófsgola","b":"f","c":"andófsgola, f. Vind, mod hvilken man kanholde Fartøiet saaledes med Aarerne,at det ikke driver af for Vinden? Skikkjurímur 1, 6 (Mött. 5112 jvf 78)."},{"a":"andorða","b":"adj","c":"andorða, adj. som er kommen til at tvistesmed en i Ord. Vem. 23; Sturl. I, 11414;Korm. 110; Æf. 887."},{"a":"andrammr","b":"adj","c":"andrammr, adj. som har en stinkende Aande.Sturl. I, 1725."},{"a":"andri","b":"m","c":"andri, m. et Slags Skid, = öndurr (se P. A. Munch i AnO. 1846 S. 39 fgeller Saml. Afh. I, 184 fg og den der-fra afvigende Beskrivelse hos Aasen under onder, jvf sv. andur Rietz 9 a-b).Fm. VII, 20."},{"a":"andrjá","b":"f","c":"andrjá, f. Tumult, Oprør, Støi. Æf. 9084."},{"a":"andróði","b":"m","c":"andróði, m. Roning mod Vinden; eiga,róa, taka andróða Fm. VI, 379. VII,310. VIII, 435; fig. þeir leita heimsdýrðar ok finna eigi, ok er þá semþeir hafi andróða ok verða ávalt aptr-reka til sömu strandar Leif. 5318 jvfHeilag. II, 45230."},{"a":"andróðr","b":"m","c":"andróðr. m. d. s. Fsk. 91. 272; Fm. VIII,13117."},{"a":"andsaka","b":"v","c":"andsaka, v. (að) irettesætte en, gjøre hamBebreidelser. Alex. 10; Sturl. II, 10520."},{"a":"andsakan","b":"f","c":"andsakan, f. Irettesættelse, Bebeidelse. Heilag. II, 128."},{"a":"andskoti","b":"m","c":"andskoti, m. 1) Fiende (lat. adversarius).Gul. 148, Kgs. 128; Flat. II, 11929. 2) Djævel, = fjandi 2, úvinr 2 (jvf Matth.13, 39) Post. 24727. 29; viðrœður þeirraandskota (dvs. andskotanna) Heilag. II,1011 jvf 416; andskotinn dvs. DjævelenFlat. II, 39222. 24; Bp. I, 68711; Stj.14610; Klm. 33320; Hom. 164 fg; Leif.1619; sá ek andskota svá sem eldingaf himni Leif. 18029 (Luc. 10, 18); hinnfrumgetni andskoti (= hinn forni fjandi)Leif. 1832."},{"a":"andsœlis","b":"adv","c":"andsœlis, adv. i Retning mod Solen, frahøire til venstre, mods. réttsœlis. Vats d.36; Grett. 177."},{"a":"andspilli","b":"n","c":"andspilli, n. Samtale. Skirn. 11 fg Sig.3, 45."},{"a":"andspjall","b":"n","c":"andspjall, n. 1) = andspilli. Völs. 15416(c. 29). 2) Plur. Svar. Guðr. I, 12;Herv. 2679. 34715."},{"a":"andstefja","b":"v","c":"andstefja, v. svare, falde ind med sit Svar (responsorium), naar en anden har sagteller sunget noget, = andstefna, and-svara (jvf stefja 2); sá siðr er þar til,at einn segir salm en aðrir heyra eðaandstefja Heilag. II, 4731. Jvf. and-stefna. Et tilsvarende Subst. andstefgjenkjendes i det anstö, som med Betyd-ningen af Omkvæd endnu forekommer iFolkesproget efter Urskogs Beskrivelse af A. Heyerdahl (Kristiania 1882) S.1597."},{"a":"andstefna","b":"v","c":"andstefna, v. (nd) d. s. Fld. III, 5023;skildu þeir svá talit, at klerkar voruseinni at andstefna með biskup, því atþeir skildu hann eigi vanbúinn viðandsvörum Bp. II, 94; engi prestrskal dirfast messo at syngja, útan hann- hafi - klerk þann, er honum and-stefni (&vl andsvari) Stat. 26623; sváandstefnast þeir við með versaskiptiallan þenna lofsöng til lykta Heilag.I, 1361. Jvf. andstefja og antefna, lat.antiphona."},{"a":"andstreymi","b":"n","c":"andstreymi, n. Modstand, Modgang, Uven-skab (eg. Modstrøm, jvf andróði, and-viðri). DN. IX, 100; Heilag. II, 50712."},{"a":"andstreymr","b":"adj","c":"andstreymr, adj. 1) som er, gaar (eg.strømmer) en (e-m) imod. Alex. 69; Bp.I, 12815; Sturl. I, 23213: 2) som er ud-sat for Modstand, Modgang (eg. Mod-strøm). OHm. 28."},{"a":"andstygð","b":"f","c":"andstygð, f. 1) Vederstyggelighed; e-m erandstygð af e-u Pr. 2659; Flat. III,25615. 2) hvad der er vederstyggeligt.Flat. II, 33217; Heilag. II, 1220."},{"a":"andstyggr","b":"adj","c":"andstyggr, adj. vederstyggelig, afskyelig.Stat. 30031; Kgs. 115; Konr. 30; Heilag.I, 7025. II, 2147; erfi andstyggra ok ennefsti liðr djöfuls! Heilag. II, 2147."},{"a":"andsvar","b":"n","c":"andsvar, n. Svar paa Tiltale, Spørgs-maal eller Begjæring. Fm. VI, 354;Fbr. 18; især Pl. Fm. VI, 25; og deti Besynderlighed om Tilsvar, Forsvar iRetssager: Gul. 265 fg; NL. I, 46230;Rb. 19 a; dvergmálinn siges veita hljóð-unum andsvör Alex. 35."},{"a":"andsvara","b":"v","c":"andsvara, v. (að) 1) svare, give Svar, Be-sked; andsvara e-m Heilag. II, 41616;vér (siger Kongen) höfunn fengit herraN. merkismanni várum fullkomit valdok umboð til - - at andsvara eptir lögumþeim málum sem á oss kunnu kærastRb. 19 a. 2) falde ind med responso-rium i kirkelig Sang (jvf andstefja, and-stefna); héldu þeir heilagar bœkrí höndum sér fyrir syngjandi, enaðrir andsvarandi ok eptir syngjandifluttu þessa þjónustu Heilag. I, 5439. 3) svare, staa til Rette for, være an-svarlig; kölluðum - herra Bjarna - -at andsvara þeim hlutum sem hannhefði gert á mót heilagri kirkju DN.III, 308; dœma sem ek vil andsvara fyrirguði Landsl. 2, 11 jvf DN. I, 13712."},{"a":"andsvaramaðr","b":"m","c":"andsvaramaðr, m. Person, som har at giveTilsvar i paastævnt Sag. DN. IV, 9023;Thom. 34227."},{"a":"andsyptir","b":"uten ordklasse","c":"andsyptir (for andsviptir), m. at man harondt for at aande, er nær ved at misteAanden (jvf andhlaup 4). Hom. 16134."},{"a":"andvaka","b":"f","c":"andvaka, f. 1) Søvnløshed. Flat. I, 8123;Bp. I, 251. 2) Aarvaagenhed. Hom. 1473."},{"a":"andvaki","b":"adj","c":"andvaki, adj. søvnløs. Alex. 71; Barl.10; Mag. 2452."},{"a":"andvani","b":"adj","c":"andvani, adj. blottet for noget, = vanr;m. Gen. Hund. 2, 31; Flat. I, 21114;Heilag. II, 1987. 44311; Leif. 4132. 647."},{"a":"andvanr","b":"adj","c":"andvanr, adj. d. s. Hund. 1, 5."},{"a":"andvaragestr","b":"m","c":"andvaragestr, m. Person, hvis Ankomstvolder Bekymring, Angst (mods. öfusu-gestr). Fbr. 72. 24."},{"a":"andvaralauss","b":"adj","c":"andvaralauss, adj. fri for Bekymringer.Homil. 4517."},{"a":"andvarða","b":"v","c":"andvarða, v. (að) overlevere, overdrage, =afhenda. DN. I, 390. 405 &fg. . , 8427.XI, 6111; EJb. 19317; Mar. 10152."},{"a":"andvari","b":"m","c":"andvari, m. Angest, Bekymring, Skræk.Homil. 459; ek em þurftugr svá at eksit aldrigi yfir mínum mat útan and-vara ok áhyggju Heilag. II, 51415; erengi ván þess - at vér sém hér útanandvara ok áhyggju Heilag. II, 59820."},{"a":"andvarp","b":"n","c":"andvarp, n. 1) Pust, Aandedrag. Kgs. 5219;Fld. I, 201 (Völs. 15823). 2) Suk. Flat.II, 39219."},{"a":"andvarpa","b":"v","c":"andvarpa, v. (að) puste, blæse ved at drageAande, = varpa öndinni. Kgs. 522; a.þungliga Flat. II, 7720."},{"a":"andvarpan","b":"f","c":"andvarpan, f. Pusten. Barl. 16117."},{"a":"andvarpligr","b":"adj","c":"andvarpligr, adj. forbunden med Stønnen,Sukken; andvarplig iðran Heilag. II,64439."},{"a":"andvegi","b":"n","c":"andvegi, n. = öndvegi. Frost. 10, 2. 8."},{"a":"andverði","b":"n","c":"andverði, n. = andvirði. Post. 56913;Heilag. II, 65937."},{"a":"andverðr","b":"adj","c":"andverðr, adj. = öndverðr. Str. 113."},{"a":"andviðri","b":"n","c":"andviðri, n. Modvind. Fm. VI, 340."},{"a":"andvígr","b":"adj","c":"andvígr, adj. som kan maale sig med, be-staa sig mod en (e-m) i Strid. Fm. II,165; Bp. I, 649; Post. 60322; Heilag.II, 6416."},{"a":"andvirða","b":"v","c":"andvirða, v. (rð) fortjene (sér e-t). Thom.29630."},{"a":"andvirði","b":"n","c":"andvirði, n. hvad der gives i Betalingfor noget som man faar, kjøber. Gul.40; DN. V, 158; a. himinríkis dvs. dethvormed man fortjener, tilkjøber sigHimmerige, Homil. 4410. 10738."},{"a":"andvirki","b":"n","c":"andvirki, n. 1) Arbeide af Menneskehaand,især paa hvad der hører til en GaardsDrift; etja andvirki á jörð Landsl. 7,16 jvf 44 &vl; fig. legit hafa mérandvirki nærr garði en at berjast viðþik Grett. 73. 2) hvad man behøvereller bruger til sin Gaardsdrift ellerHusholdning og de dertil hørende Ar-beider; ef menn brenna a. manna, vönd,staura &c. Frost. 13, 13; nú brennrmaðr sel í almenningi, eða smiðju, eðatorfvirki, eða veiðibúðir, eða andvirkimanna hvatki sem er Frost. 148 ; Landsl.7, 62; manni er rétt at fara, þóttdróttinsdagr sé, til sels með byttur,eða með sleða, eða með a. sítt, hvertkier er, þess er hann þarf í gegn at hafaskrúði því, er hann vil or selinu fœraeptir helgina. Manni er rétt at fara- - í skóga, ef hann á, með andvirki síttþat, er hann þarf í gegn at hafa viðieða kolum &c. Grg. I, 24. 3) Avling,som falder eller er falden, indhøstet paaen Jordeiendom. Grág. 4307; skolu þeirábyrgjast hverr sínn garð þann er umandvirki stendr Gul. 82; sú er hinþriðja, er hefst þá, er andvirki er ígarði Landsl. 7, 44; nema griðungrsé aktamr ok reiði maðr með honumsaman meira hlut andvirkis síns Grág.37320 jvf Eb. 30; andvirki (dvs. Foder);gékk þar upp fyrir hestum Fm. IX,35417."},{"a":"andvitni","b":"n","c":"andvitni, n. Vidne, Vidnesbyrd som striderimod et andet, og hvorved dette søgessvækket eller kuldkastet. Grg. I, 68; Grág.4586 ; Landsl. 5, 17 &vl 8, 2."},{"a":"ánefna","b":"v","c":"ánefna, v. (nd) nævne ved Navn eller ud-trykkeligen. DN. I, 28612. XI, 9229; þéránefnið mik til, herra, at ek skyli segja- Fm. IX, 330; ánefndr DN. I, 23811.4767. XI, 9232; í ánefndom peningom,jörðom DN. IX, 163. 191; ánefnt adv. udtrykkeligen; tölum ver þetta ei tilyð(a)r, útan ánefnt til brœðra yðra DN. VII, 16615. Jvf. nefna á."},{"a":"ánetja","b":"v","c":"ánetja, v. (að) indvikle i noget (som i etGarn); þér skulut neita - allri skurð-goðavillu, er fjandinn hefir yðr ánetjat Flat. I, 28431; ánetjast e-s banni Bp.I, 14131; ánetjast djöfuls svikum Heilag.I, 7539 (jvf í vefjast sviksamliga neti Heilag. I, 785)."},{"a":"áneyða","b":"v","c":"áneyða, v. (dd) bringe i en ufri Stilling (jvf ánauðga); konungr á jafnan atáneyða sik undir guðs oki Kgs. 13610."},{"a":"ang","b":"n","c":"ang, n. behagelig Fornemmelse (jvf angan,angi); fjóta með ang ymisrar gleði Bp. II, 10."},{"a":"anga","b":"v","c":"anga, v. (ad) lugte, give Lugt fra sig; ilmrhinn ágætasti angar mjök sœtliga Mar.20913 ; ogsaa med Objekt: anga sœtleik Post. 61214."},{"a":"angan","b":"f","c":"angan, f. = ang. Vsp. 53 (NFkv. 10 a jvf Anm.)."},{"a":"angi","b":"m","c":"angi, m. Brodd. Bp. II, 52."},{"a":"angi","b":"m","c":"angi, m. Lugt. Stj. 21. 31. 51. 55. 106.114."},{"a":"angist","b":"f","c":"angist, f. Angest (mht. angest, ght. angust, lat. angustia). Stj. 21. 31. 51. 55. 106.114."},{"a":"angistartími","b":"m","c":"angistartími, m. Bekymringstid. Stj. 188."},{"a":"angistast","b":"v r","c":"angistast, v. r. (að) ængstes, bekymres. Stj. 121."},{"a":"angr","b":"m","c":"angr, m. (G. -s) Fortræd, Skade, Bedrø-velse Stj. 21510 ; Mar. 112616; gera e-mangr Str. 2526; Gul. 851; Ridd. 578;vera e-m at angri = angra e-n, Klm.19019."},{"a":"angr","b":"m","c":"angr, m. Fjord, Bugt, forekommer dogkun i Stedsnavne (jvf Rydqv. V, 31), dels enkelte, saasom: Angr i Vestfold DN. I, 188; i Hardanger DN. I, 385 (p. 296). VI, 167; paa Søndmøre: Fm.VIII, 256. 340. IX, 20. 448 (jvf P. A. Munch Norges Beskr. S. 9410); et Stedi det nordenfjeldske Norge Fld. II, 199; og benyttet til en Tvetydighed i Friðþjófs Ord: í Angri var ek uppfœddr Fld. II,91; dels sammensatte, saasom Brimangr DN. II, 386; Eiðangr EJb. 2312. 2411;Langangr (i Eidangers Sogn) DN. IX,295 (27225); Harðangr Fris 1039;Maurangr Kalfsk. 66 a25; Samnangr Kalfsk. 66 a8; Málangr DN. VI, 228 fg"},{"a":"angr","b":"n","c":"angr, n. d. s. Bp. I, 1952; Str. 81. 1324."},{"a":"angra","b":"v","c":"angra, v. (að) 1) fortrædige, plage, skade,m. Akk. Finb. 1624; Str. 4; Flat. I, 33023;enginn hlutr angrar hann meir, en sákaðall er liggr at brjóstum Mar. 63714;angraði hann þá mœði Sturl. II, 2186;ef hann (dvs. Lucifer) væri lauss, þámundi hann angra ok fyrirfara allanheiminn ok himininn ok allt helvítiHeilag. I, 35025; hun var öngruð (omKvinde i Barnsnød) Mar. 104122; settihann þann skildaga at ef hann reistiupp hinn dauða, skyldi folkit drepaPetrum, er hann hafdi angrat sítt hittmikla vald í meingerðum Post. 8625;m. Dat. Stj. 59; angra hug e-s, sínnhug dvs. volde en, gjøre sig Bekymringer Mag.* 6420. 75. 1220. 2) volde Bekymringeller Bedrøvelse, gjøre bedrøvet m. Akk. Str. 554. 8210; m. Dat. Sig. 1, 34. 3) være bedrøvet, sørge over noget; eigiangraði hann þeirra dauða Klm. 183;hann angraði at hann hafði í svá fyr-dœmdan glœp fallit Thom. 2692; angr-andi El. 15 D 5 (= angraðr El. 155).- angrast v. r. være heftig bevæget,oprørt i Sindet; hann angraðist meðgalli hinnar beiskustu reiði Mar. 75729(jvf Heilag. I, 3 508); angrast af e-u dvs.være bedrøvet, bekymret over noget, Mar.1584. 103920; angrast við 1) e-n dvs.lægge sig ud, i Uvenskab med en, Str. 34. 2) e-t dvs. vise sig misfornøiet med, viseUvilje over noget, Fbr. 50; Heilag.I, 7918."},{"a":"angraðr","b":"adj","c":"angraðr, adj. ilde tilmode. Str. 720. 7117;El. 155."},{"a":"angran","b":"f","c":"angran, f. Bedrøvelse, Sorg. Bp. II. 66;Thom. 11210."},{"a":"angrfullr","b":"adj","c":"angrfullr, adj. bedrøvet, ilde tilmode. Str. 55; Post. 9220; Leif. 1913."},{"a":"angrgapi","b":"n","c":"angrgapi, n. letsindigt, ubesindigt Men-neske. Sturl. II, 11821; Bp. I, 807; Mar.2144."},{"a":"angrlauss","b":"adj","c":"angrlauss, adj. sorgfri, fri for al Fortræd.Hund. 2, 45."},{"a":"angrleikr","b":"m","c":"angrleikr, m. Bedrøvelse, Bekymring, Mis-mod. Heilag. I, 3481."},{"a":"angrligr","b":"adj","c":"angrligr, adj. sørgelig. Bp. II, 16329;Thom. 39214."},{"a":"angrljóð","b":"n","c":"angrljóð, n. Sørgesang. Hund. 2, 44."},{"a":"angrlyndi","b":"n","c":"angrlyndi, n. Misnøie, Utilfredshed. Gisl. 85."},{"a":"angrmœðast","b":"v r","c":"angrmœðast, v. r. betages af Sorg ellerBekymring. Mar. 3930."},{"a":"angrmœði","b":"f","c":"angrmœði, f. Bekymring, Ængstelse. Æf.1434."},{"a":"angrœði","b":"f","c":"angrœði, f. Sindelag som driver en til atgjøre andre Skade eller Sorg. Ridd. 7019."},{"a":"angrsama","b":"v","c":"angrsama, v. (að) gjøre fortrædelig, smerte-lig; hárklæði þat er af öðru var eigiminnr meinsamat ok angrsamat ensnarpleika Thom. 27415."},{"a":"angrsamliga","b":"adv","c":"angrsamliga, adv. paa saadan Maade, atman derved føler Bedrøvelse. Mar. 1141.29018."},{"a":"angrsamligr","b":"adj","c":"angrsamligr, adj. som volder Fortræd,Sorg, Bekymring. Stj. 55. 131."},{"a":"angrsamr","b":"adj","c":"angrsamr, adj. 1) som volder Skade, For-træd, Sorg, Bekymring; a. fluga Stj. 27020;a. meinlætislíf Barl. 11127; a. áhyggjaBarl. 230; e-m er angrsamt dvs. en er ildetilmode, Fm. VIII, 29. 2) tilbøielig til attage sig nær enhver Modgang. Klm. 283."},{"a":"angrsemd","b":"f","c":"angrsemd, f. Bedrøvelse, Mismod. Mar.42618."},{"a":"angrsemi","b":"f","c":"angrsemi, f. Fortræd. Pr. 6516; Homil. 4523."},{"a":"áníðast","b":"v r","c":"áníðast, v. r. forringes, forfares; ræðis-maðr - viti sik skyldugan - at sjáglöggliga, at eigi áníðist hús DN.II, 16."},{"a":"áning","b":"f","c":"áning, f. Hvilen med Hefte underveis (af æja, jvf áivangr). Grág. 4329."},{"a":"ankannafullt","b":"adv","c":"ankannafullt, adv. paa en saadan Maadeat der klages, haves Anledning til Klage. Kgs. 76 &vl"},{"a":"ankannalaust","b":"adv","c":"ankannalaust, adv. upaaklaget, upaatalt. Fsk. 128; Fm. X, 413."},{"a":"anna","b":"v","c":"anna, v. (að) være istand til at taale ellergjøre noget (e-u); hvárt hann fær annatskriptinni eðr eigi Heilag. I, 406; vitaþann annan stilli, er óðríkr anni framaslíkum Rekstefja 32 (Scripta historicaIslandorum III, 267). Jvf. annast."},{"a":"annálabœklingr","b":"m","c":"annálabœklingr, m. liden Aarbog ellerAnnal. AR. 443 a1."},{"a":"annáll","b":"m","c":"annáll, m. (G. -s, N. Pl. -ar) Aarbog,Krønike. Alex. 29; Pr. 403."},{"a":"annanig","b":"adv","c":"annanig, adv. anderledes (for annan veg).Homil. 945."},{"a":"annarligr","b":"adj","c":"annarligr, adj. 1) = annarr 1. Flat. 1,4215; Bp. II, 149. 2) fremmed, som til-hører andre, = lat. alienus. SE. II, 158;Heilag. I, 7917. 9516. II, 65438; Stj. 18822. 42626. 47214; eigi nú sem annar-ligr freistninni, heldr sem eigin djöful-sins Post. 55620 jvf Heilag. II, 3568."},{"a":"annarr hvárr","b":"pron indef","c":"annarr hvárr, pron. indef. en af to, denene af to, = annarrtveggja, hvárr 2;var þetta skilorð á gert, at, ef önnurhvár jörð verðr úfrjáls fyrir öðrumhvárum, annat hvat (for hvárt) at óðals-menn finnist til elligar öðru vís DN. I,12410 fg jvf DN. V, 9411; þat vil ek,at þit hagit svá til - at þit fáit dre-pit annan hvárn þeirra sona Skalla-grims, ok bazt at báðir væri (nl. drep-nir) Eg. 49 (9829) væntir mik nú - ataðra hvára skipan taki brátt (dvs. atdet snart tager en Vending enten tilLiv eller Død) Fm. VIII, 44423; í þvíþarf eigi at ifast, at önnur hvár munheyra orðin (17310 fgg eller 17317 fgg)hverr sá, er skynsemdar verðr krafðrfyrir sína sýslu ok skyldu Kgs. 17322;ef afls þurfti við, þá voru allir saman,en ef kvittir komu &c., þá fóru aðrirhvárir (dvs. et af de to Partier hvori Hæ-ren var delt, se 2765) Pr. 2767; báðuhann göra annat hvárt at minka sætt-ina eðr vinna eið Sturl. I, 17333; menannat hvárt med følgende eða brugesogsaa, ligesom annat tveggja, som Adver-bium i Betydningen: enten - eller -f. Ex. vík þú þér af, annat hvárt til hœgrihandar eða vinstri Stj. 49723; at öðruhváru dvs. af og til (jvf Sturl. I, 17120under annarr 6): S. mælti ar sjá skyldiút at öðru hváru Sturl. I, 6325."},{"a":"annarr hverr","b":"pron indef","c":"annarr hverr, pron. indef. hver anden;jáði optnefndr J. Brynildi kyrtil okhettu á öðru hverju ári DN. V, 29813;skal hann lúka halft fimta kyrlag fyrirannat hvert mánaból (dvs. mánaðar-matarból) en annat hvert 5 DN. X,58; hverr er segir, at oss muni fylgja,þá mun sá annarr hverr, er oss muneigi tiltak í vera, ef - Fris. 17024 fg;at öðru hverju dvs. af og til, = at öðruhváru: Eg. 12 (2332); Fbr. 944; Heilag.II, 18737; dragast nú með jöklunumfram ok á ísinn at öðru hverju dvs. snartden ene Vei og snart den anden, Flóam.24 (17714)."},{"a":"annarr tveggi","b":"pron indef","c":"annarr tveggi, pron. indef. hvoraf denførste Del annarr bøies paa sædvanligMaade og den anden tveggi som etsvagt Adjektiv, = annarr tveggja. Grg.II, 58 &vl; Klm. 45814; Heilag. II, 28217."},{"a":"annarr tveggja","b":"pron indef","c":"annarr tveggja, pron. indef. hvoraf denførste Halvdel annarr bøies paa sæd-vanlig Maade, men den anden som Gen.af Talordet tveir bliver uforandret, enaf to, den ene af to, = annarr hvárrmods. báðir tveggja; nú mælir annarrtveggja svá Gul. 892; nú eiga þau félagsaman ok deyr annat tveggja Gul.11516 jvf Grg. II, 58; Grág. 10618.10823; hvat man því valda at -, útanannat tveggja, at kumpánn þínn N. annþér miklu minna en þú ætlar, eða erhann eigi svá sterkr - sem - Heilag.II, 1412; kvað þá annat tveggja geraskyldu at fá sér vistir sjalfir eða farahvergi ella Flat. I, 16810 jvf Klm. 3795;aðrir tveggja - aðra = aðrir - aðra:nema aðrir tveggju stigi yfir aðra Heilag.II, 28217 (jvf 25810); annattveggja - eða- (avd.) dvs. enten - eller - : nú skilrmenn á markreinu a. á akr eða á eng Gul.891 jvf Klm. 39924. 40112; ek skal fœraþik Sibylju (Dat.) yfirkominn a. kvikaneða dauðan Klm. 40613; um tvá kostier at velja, a. drekk af kerinu, elladrep ek þik Heilag. II, 61719; ogsaaannattveggja - eða - eða saa at Ordetbruges endog der, hvor der er flere dis-junctive Led end to: Heilag. I, 38122."},{"a":"annarr","b":"uten ordklasse","c":"annarr (f. önnur, n. annat), adj., pron.indef. og num. ord. (ght. andar, got. anþar, gsax. oðar, ags. oðer; saavelForm som Betydning er oprindeligenkomparativisk, jvf skr. antara, gr. ligesom Ordet i Lighed med andre Kom-parativer oftere har efter sig Partiklen en med et følgende Sammenligningsled). 1) følgende i Tiden næst efter en andenaf samme Slags; annan vetr en Austr-vegskonungar komu, nær jafnlengðinnidvs. Vinteren efter at de hellige tre Kon- ger vare komne, henved Aarsdagen der-efter. Gyð. 8114; hvern er Sara manþér annat ár þenna tíma (dvs. næste Aarpaa denne Tid, Vulg. tempore isto inanno altero) fœða Stj. 1166 (1 Mos. 17,21); at öðru hausti dvs. til næste Høst,Gunl. 7 (2285); annat sumar eptir dvs.næst følgende Sommer, Bp. I, 4151; Fm.I, 23718; önnur misseri eptir Bp. I,4178. 43726; hann fréttir þá, at E. ætlarannan (dvs. næste) dag til laugar Sturl.I, 622; annarr er - dvs. næst efter at-: ek komomst brott á annarri nótt er(dvs. Natten efter at) ek hafða barnitfœtt Bær. 8855. Til denne Betydningmaa vistnok henføres den Anvendelse af annarr, hvorved det tilføies en Jord-eiendoms Navn, sandsynligvis for at be-tegne den Halvdel af samme, som senerehar faaet særskilt Bebyggelse og saaledeser bleven udskilt fra den Del, som førstblev bebygget, f. Ex. Alfr Ö. bjó í Fagra-dal öðrum Sturl. I. 418; jvf annarrBreiðabólstaðr Kaalund I, 320; íöðru Ruði Kalfsk. 67 a18; hvormedkan sammenholdes, at man fordum be-tegnede de to Dele af Gaarden Østbyi Tjødling Sogn ved Larvik med Nav-nene første og andre Østby jvf annarrgarðr Bolt. 1813. 716. 1024. 10419. 1382.1513; í öðrum húsum Kalfsk. 67 a5. 67 b6. 2) en som er, eller kommer til, foruden (en) den, som ellers nævnes, er nævnteller forhaanden; er þat satt at annatlíf er en þetta? Heilag. I, 28114 jvf2819 fg; í þessu athlaupi féllu tíu mennaðrir en Ari Sturl. I. 9125; Oddr brattrhét maðr er sárr var af Orœkju, sváat eigi var fœrr, annarr en Kjartan(jvf S. 40015) Sturl. I, 40230; hann skal11 menn nefna aðra en sik Grg. I, 672;eigi vissa ek vánir þess lends mannsí Noregi, at 3 lenda menn þyrfti imóti aðra en oss Mork. 1374; Hæringibróður sínum seldi hann í hendr 40hundraða 3 alna aura annat en stað-festu Flóam. 20 (17126); fékk konungrhonum veizlur miklar aðrar en áðrhafði hann haft Eg. 8 (1217); högg þúannat (dvs. eg Hugg til) Sturl. I, 31125;Þ. laust Þorgils annat högg í höfuðitSturl. II, 12215; annat ætla ek þat eittgert er lítillar umrœðu sé vert dvs. hvaddesuden er gjort, fortjener efter minMening lidet at nævnes, Sturl. II, 11522;ok annarr dvs. og endnu en: konungrdvaldi um dag ok annan at veita Mar-tin þat er hann bað Heilag. I, 59821;með mikit áfall ok þegar annat Bp.I, 38431; Þorðr fékk Guðbrandi hæf-sældu ból í Hunastöðum ok annat íLangæruði DN. V, 1689; Þ. Bassasonhljóp at ok vann á honum ok annarrmaðr með honum Sturl. I, 17125; okannarr med et følgende til annarr føietSubstantiv dvs. og desuden: tók hannráðagerð við dróttningina ok aðra höfð-ingja sína Hkr. 51415; hann vann Púlallan ok lagði undir sik, og margar aðrarstóreyjar í Griklandshafi Hkr. 66618 (jvfFris. 2855); ok (eller en) þat (eller hitt)annat dvs. og dernæst det (idet þat annatstaar som Subjekt eller Objekt): langrvani - heldr mér aptr - ok þat annatat - Flat. I, 11817; þat berr þar til (dvs.dertil bidrager det) at þér hafit ekki fyrrkomit - en þat annat, at - Flat. I,4604; ok þat annat dvs. dernæst (idet þatannat er brugt som Adverbium): en meðþví at A. var nauðuliga kominn, okþat annat at hon vissi - Flat. I, 20722;ef hann hefir til þess vitni, at hannhefir þeim þannig stefnt ok þat annatat mál hafi þannig farit Hák. 6; kastarMimungi undir smiðbelgi sína ok tekrhitt annat sverðit ok skýtr í umgerðinaDidr. 825; ok hitt annars; d. s. f. Ex.nú kemr at því sem mælt er, - optverðr villr er geta skal, ok hitt annarsat hverjum bergr nökkvat, er eigi erfeigr Fbr. 1011; með því at - ok hittannars at - Mar. 16426; þess ok annarsd. s. af því at - þess ok annars at -DN. II, 196. VI, 23810; eftir bréfunuminvyrðiliga yfirlesnum ok málunum gör-samliga athugðum á hvár(r)atveggjavegnæ, en þess ok anners dœmdommér þá Þorere allan Jónsgarð DN.XI, 9223. 3) den anden i Talrækken (eg. den som kommer den første nærmest,følger umiddelbart efter den første; jvf annarr fyrsti (dvs. den næst første) dagrMarcii mánaðar DN. VIII, 667; einn,annarr, þriði (dvs. den første, den anden,den tredie) Vafþr. 22; Grímn. 31;Fjölsv. 39; Barl. 1316 fg; Grág. 2416;komu tveir menn, einn prestr er Albertrhét, og annarr kaupmaðr Engelbertrde Wersten DN. VIII, 145; annarrdagr viku OHm. 110; aðra nótt vikuSturl. II, 13815; jóladagr fyrsti okannarr dagr jóla Bp. I, 38716; þrenniskyns er í þeima heimi; einir ero þeirer með yðr ero kallaðir guða þjónu-stumenn, þá ero Gyðingar aðrir, krist-nir menn ero hinir þriðju Barl. 1314;fyrst ok í annan stað (dvs. for det andet)Mork. 115; hins ok annars dvs. og for detandet: fyr því at - hins ok annars at -þess hins þriðja at - DN. III, 10121 -jvf Hák. 6. 4) den, som kommer ennærmest, som vel staar tilbage for ham,men heller ikke for nogen anden: annarrbekkr = úœðri bekkr, Sturl. I, 10716.1222; annat þat sem - dvs. det næstbedste som -: var hennar athæfi annatþat sem röskva ok mikils háttar meymá prýða, svá at hon gékk næst drótt-ningu Mag. 36*; ek hefi engan virði-ligra litinn né vænna ok at öllu kur-teisara annan en þann (dvs. paa den nær,naar den undtages), er sitr et næstahonum Konr. 5111; Nemes hafði skjó-tastan hest annarr en (dvs. dog saaledesat han stod tilbage for) KarlamagnusKlm. 197; sagðist þat viðkveð heyrthafa armligast annat en (næst det som)margýgrin hafði haft Fm. IV, 588 jvfFlat. II, 2721; hann var annarr maðr enBrandr (dvs. han var næst B.) mest virðraf Norðlendingum Sturl. II, 1916; hannvar mestr hafðr í orðstefi, þá er -,annarr manna en Klængr Sturl. I, 2721;Ívarr var annarr mestr höfðingi í Bor-garfirði en Þórsteinn Gunl. 4 (2029)þikkir nú hann annarr mestr maðr íDanmörk, ok ríkastr ok bezt at vitibúinn annarr en konungrinn (= þegarer konunginn líðr sjalfan Jómsv.* 4310)Jómsv. 6024; hann þótti mestrar náttúruí Vatnsdœla kyni annarr en Þ. Vatsd.45 (7615); hann var einn hverr ster-kastr at leikunum annarr en Gísli (dvs.var en af de stærkeste - næst G.); Gísl.3216; er mest tíðindi höfðu þá önnurorðit hér á landi Sturl. II, 7718; varA. þó sterkastr at leikum, en sá -var annarr sterkastr er hét F. Eb. 31(5429). 4) en anden, som er forskjelligfra, ikke den samme som en, hvormedden sammenlignes: en ek vilja annanmann eiga en þik Klm. 12112; ætlaek þik annan mann en þú segir Fm.XI, 19214; Þ. lýsti þvi fyrir góðummönnum at V. - var hvatki ráðandieðr valdandi at drápi Halvarðs kanks,annarr heldr en hann einn dvs. at V.var hverken - - men ingen anden end han (Þ.) alene, DN. VII, 29719; ernú ekki annat bjargráð nema þat at- Heilag. II, 27431; ekki eigoþ it annattil, nema at biþja postolann at - Post. 46133; eigi á önnur mál at deilaí kirkju nema biðja fyrir sér &c. Hom.6516; ek sá ei annat sannare ok eiprófaðist fyrir mér útan (dvs. end at)þeir brœðr væri fulluliga óðalsmenn tilDN. II, 32; aðrir kölluðu þá saklausaútan Martinus Heilag. I, 6322; fjandr fýsasvik ok saurlífi &c. sem ekki (er) annaten heimr þessi Heilag. I, 68327; í annatsinn dvs. en anden Gang, Nj. 50 (7817);mun oss eigi annarr fyrir hendi Mar. 11815; þær eignir hennar aðrar sem þáváru frjálsar DN. II, 6813; verðr sájafnsekr um nautnina sem aðrir mennGrág. 24018; hann var góðr drengrok umfram alla menn aðra þar í sveitEb. 12 (141); at þeir gjörði lönd sínhelgari en aðrar jarðir í BreiðafirðiEb. 9 (1612); engi annarra dvs. ingenanden, Post. 8462; Gul. 11515; martannarra kvenna dvs. mange andre Kvin- der, Nj. 24 (5011); er annat öðrum (=ymist ymsum) varðveitt í jartegnumdvs. de forskjellige Mennesker gives derforskjellige Jertegn, saa at de ikke alle faa de samme, Bp. I, 1806; annarr nærdvs. en anden, hvilken som helst (jvfendra nær), f. Ex. jafnvel jóladag okpáskadag sem aðra nær NBKr. 2;annarr slíkr sem - dvs. en anden, derer lige saa god som - f. Ex. aldri fyrrsá ek annan slíkan sem þessi er El.9513; annat slíkt dvs. lige saa meget ellergodt, Magen dertil (jvf gfr. altre tel,ital. altro tale, gspan. otro tal) Gul.18913; gull vissa ek ekki á Gnítaheiðiþat er ver ættim annat slíkt Ghe. 6;þetta - verk - er annat slíkt var fyrrúheyrt dvs. hvis Mage man ikke før havde hørt, Thom. 26913; gef bónda fyrir mathans 100 skillinga, en annat slíkt (dvs.og ligesaa meget) fyrir hest hans Klm.43830. Efter en disjunctiv Partikel som eða eller né sættes annarr ofte foranet Substantiv for at betegne Tingen somuensartet med den førnævnte, saa at eða, né annarr kan oversættes ved \"ellerogsaa\" f. Ex. skyldi hverr bera til kasta-lans 5 vápnsteina eða aðra 5 stauraHkr. 70116; henni líkaði illa þat er A.dróttning var í nökkuru meira metinen hon í sessi eða annarri (dvs. eller ogsaa i ) þjónustu Frs. 1728; funnu þarhvárki vað né annan farkost Klm. 4439.Ved Sammenligning mellem tvende Gjen=stande af forskjellig Beskaffenhed, sættes annar ofte foran det andet Led alenefor at betegne denne Ulighed, saa at detkan siges at være overflødigt, f. Ex. hann kól sem aðra hundtík Vatsd. 44(7126); at eigi væri þær helgari enönnur porthús Fm. VIII, 360; sá atþeir (dvs. de fremmede Nordmænd) vorusterkari en vel flestir aðrir landsmennFlat. I, 2928; eiga þá sonu, er ekkiþykkir meiri karlmennska yfir, en þarsé konur aðrar Gísl. 868; undruðuster svá göfugr maðr skyldi hafa þjónatsem annarr fátœkr Heilag. II, 19937;hvormed kan sammenholdes Folkesprogetsho tuta som ein annan unge Aasen11; gsv. ther var stort folk som andrejätta Siälinna thröst. 52525; og hvad der er anført om lignende Udtryksmaaderi det tydske Sprog af J. Grimm i hansReineke Fuchs CCLVII Anm.; DWb.I, 309 Nr. 4 og Fr. Woeste i Zeitschr.für d. Philol. IV, 110 under Ordetander. 5) af anden Beskaffenhed; þauhöfðu annan átrúnað Eb. 5 (716); öl erannarr maðr Grett. 4329; þú skallt allrannarr vera fyrir kveld, ef þú gerir mínnvilja El. 752; þú verðr allt annat attala El. 6212; þá lék konungr fingr-brjót mikinn, þá skekti jarl af honumriddara; konungr bar aptr tafl hansok sagði at hann skyldi annat leikaOH. 16722; ef sá maðr tekr arf eptirmann er menn ætla réttan erfingja,enda verði kyn annarstveggja þeirraannat síðan Grág. 7621. 6) den ene,den anden af to (jvf annarrtveggja,annarr hvárr) lat. alter; Egill þessihefir aðra hönd ok er kallaðr einhendrFld. III, 368; rak hann niðr annatkné á arinhellu Bp. 68028; hafði ekkiskóklæði á öðrum fœti Bp. I, 387;Kolbeinn - var annat skeið i Eyjar-firði (dvs. var i Øfjord af og til, denene Stund der, den anden andensteds(jvf at öðru hváru Sturl. I, 6325));Sturl. I, 17120; annat augat betyderdels: det ene Øie Fm. I, 6123, dels:det andet Øie Fm. II, 6029. 616. 626.jvf Flat. I, 331; Frs. 98 fg; Þ. kastaðiþá fyrir borð öndvegissúlum sínum -þar var Þórr skorinn á annarri Eb. 4(528); því (dvs. hví) föður þínum þykkirbetra at týna bæði sér ok ríkinu enöðru einu (dvs. kun den ene af begge Ting)Partalop. 1412; Þ. hljóp til ok bráskildi yfir Þórð - en annarri hendi hjóhann til Þorleifs Eb. 45 (689); sá,þessi annarr dvs. den ene af dem, af disse,Fld. II, 1712; Didr. 168; annarr -annarr - dvs. den ene - den anden, Gul.681 fg; hét annarr Sörli en annarrÞorkell Sturl. I, 17119; enn forni fjándiöfundaði ást annars en fœzlu annarsHeilag. I, 20725; hann tók annarri hendikápuermina, en annarri hendi hnefaðihann knífinn Eb. 47 (9024 fg); gullkrossá öðrum en ari af gulli á öðrum Fm.X, 1513; annat var orð Finns harðaraen annat Flat. II, 36018 fg; hverjanótt aðra sem aðra Mar. 15931; gékkannarr til at öðrum (dvs. den ene efterden anden gik) at biðja hann Bp. I, 128jvf Post. 34211 fg; kvað þar ríða annanflokk at öðrum Sturl. II, 194; mennaðrir stíga yfir aðra í sínni trú eða mál-sannan Heilag. II, 25810 (jvf 28217); af detvende til hinanden svarende annarr ude-lades stundom det første, f. Ex. at auga-bragði skalat maðr annan hafa Hm. 29;kaldr geirr(mun) koma við annan Herv.2712 jvf 36315 fg; aðrir - aðrir - dvs.nogle, andre: aðrir (maurar) báru frjómeð munni, aðrir fluttu mold or holinuHeilag. I, 44334 fg; einir ok aðrir dvs.nogle og andre, forskjellige: um einahluti ok aðra Stj. 8110; funnu sér tilþessa einar afleiðingar ok aðrar Barl.36; af hverjum er einir ok aðrir ýmis-ligir orskurðir mega vel gjörast Stj.3 jvf 24913; ymsir ok aðrir dvs. vexelvisden ene og den anden, = einir ok ymsir,f. Ex. at þeir skuli heita á helga mennok nefna upp ymsa ok aðra Mar. 78820;- hverr ok annarr dvs. den ene medden anden, f. Ex. slík sorgfullig orð mæltihverr ok annarr Barl. 1944; - hvárr- annan dvs. den ene, den anden, hver-andre, hinanden, f. Ex. eggjar hvárr várrannan Barl. 106: mæltu hvárir þá velfyrir öðrum Flat. I, 33; hétu hváriröðrum atförum Eb. 9; hverr - annarrd. s. f. Ex. hvat at öðru dvs. det ene efterdet andet, Stj. 413; hvarf hverr þeirratil annars ok skildust siðan Pr. 39327;þykkir mönnum nú hvert vandræðikoma á bak öðru Klm. 262; hvermisseri frá öðrum Post. 34298; - ymsir- aðra dvs. hinanden vexelvis, f. Ex.fœrðu ymsir aðra niðr Flat. I, 4623;jafnan þágu þessir riddarar veizlur ymsirat öðrum Mar. 51418. 7) enhver af to;skiptu þeir (dvs. de to Brødre) herfangi- þá laut annarr þeirra tuttugu &c.Sturl. I, 39. 8) hin, den anden, besyn-derligen brugt ligesom hin i Folkesproget(Aasen 291 b14) til dermed at betegne enTing, man paa Grund af dens Beskaf-enhed nødig vil nævne med dens retteNavn, som en saadan, idet man tilligeantyder, at det nok vil skjønnes, hvadeller hvilket der menes (jvf DWb. I,31012 fgg); f. Ex. annat hús (= náðhús,salerni, kamarr) Flat. II, 8716 jvf 875 fg; OH. 7238. 3912 ; hvormed kan sammen-holdes, at man undertiden faar høre demenneskelige Excrementer i Folkemundeomtalt under Navn af \"det hitt og detandre\"."},{"a":"annarra brœðra","b":"indecl","c":"annarra brœðra, indecl. Beslægtede i fjerdeLed, Firmenninger (jvf næsta brœðra,þriðja brœðra) Grg. I, 1944. II, 2611.316 ; DI. I. 241. Af denne Form, somegentlig kun er et elliptisk anvendt Gen.Plur., er afledet en Nominativform ann-arra brœðri: eigi er maðr skyldr attaka við þeim mönnum, er honum ermanni firnari en næsta brœðri eðaannarra brœðri Grg. II, 2527 jvf 264. 6; eigi skal maðr eiga þá konu er frændihans hefir átt manni firnari en annarrabrœðri eðr nánari Grág. 20613; annarrabrœðra ens vegna skolo taka örtogens þriðja eyris af annarra brœdrumveganda Grg. I, 1945."},{"a":"annars","b":"adv","c":"annars, adv. (eg. Gen. Sing. af annarr). 1) iøvrigt. Flor. 3; ek vil ríða til þingsins,hvat sem annars er, Sturl. I, 345. 2) paa anden Maade, anderledes; hannbygði skipit fyrir sextán lestir ok eyannars DN. IV, 2607. 9. Jvf. annarsunder annarr 2."},{"a":"annarsligr","b":"adj","c":"annarsligr, adj. af anden Beskaffenhed.Fm. II, 261."},{"a":"annarstaðar","b":"adv","c":"annarstaðar, adv. andensteds, = annarsstaðar (se under staðr 7). Stj. 60920;Mork. 8327; Bp. I, 78220; Heilag. I,2185."},{"a":"annast","b":"v r","c":"annast, v. r. (að) tildele noget sin Op-mærksomhed eller Omsorg, tage sig afnoget; annast mál dvs. tage sig af enSag, for at vedkommende ikke skal haveUlempe deraf, Vígagl. 1445; annast vegualla (saa at ingen skal kunne ubemærketpassere dem), Sturl. II, 20639; annaste-n (i Kamp ved at angribe ham) Heið.27 (35612 fg); annast ómegð e-s dvs. for-sørge en, da han ikke kan hjælpe sig selv,Vem. 28; annast sjalfr sik dvs. hjælpesig selv, sørge for sig selv, Mork. 3732;annast börn, hjón, ómaga dvs. underholde,føde, = fœra fram, Grág. 1096: Sturl.12054. 854. 6; ogsaa om andres Under-holdning: Mag. 1455. 1656; annast ume-t dvs. tage sig af noget, sysle dermed,f. Ex. bú Vígagl. 723; matreiðu Nj.48 (756). Jvf. anna."},{"a":"annboð","b":"n","c":"annboð, n. Redskab, Husgeraad, = andboð.Landsl. 7, 10 &vl; DN. V, 23613;VIII, 127."},{"a":"annboði","b":"m","c":"annboði, m. d. s., DN. V, 5410."},{"a":"annfriðr","b":"m","c":"annfriðr, m. Vaaraansfreden, den Tid underVaararbeidet, da ingen Retsager skulleforetages. Rb. 4, 31. 32."},{"a":"annkostr","b":"m","c":"annkostr, m.? = önnkostr; haffwum vi- vægha böther hem i bygdhen - somær Swndhebro - oc Fynnebro - som- vi haffwum ankosth a DN. VIII,381 (Brev fra Vaage i Gudbrandsdalene);fyrir annkost dvs. med Flid eller Forsæt, Fm. VIII, 367. Jvf. gsv. the formotteey nidher tagha likamæn oc iorda hanty ath the haffdo ey makteno ellerannkosth ther til Fornsv. Leg. III, 966."},{"a":"annkvista","b":"v","c":"annkvista, v. forsørge. Grág. 44418."},{"a":"annmarki","b":"m","c":"annmarki, m. 1) Modgang, Fortræd, hvadder gjør en ondt eller vil have en skadeligIndvirkning paa ham; eigi má í því einureyna manninn, hversu harðr hann erí anmarka eða (h)raustr í bardaga, eigireynir síðr manninn sótt en orrosta,þrek manns reyna bæði vápn ok rekkjaHeilag. I, 44928; þú gaft mér varygðí farsælu, huggan í annmarka Heilag.I, 46922; flestar skepnur hafa meðnáttúru verki nökkura hjalp mót sínumanmarka: næfr hylr tré, fjöðr fuglinn&c. Heilag. I, 47310. 2) hvad mankan have at udsætte paa en Ting, hvadder forringer dens Anseelse eller Værd, = lýti; talaði þar hverr konunga slíkter sýndist, löttu sumir en sumir fýrstu,ok varð engi orskurðr ráðinn, tölduþeir á hvárutveggja sýna annmarkaOH. 619: en þó at jarli þœtti á hváru-tveggja annmarkar, þá tók hann þannkost at - OH. 9637; setjom vér fyrirhugskoz augu oss annmarka óra okþar með ógn dómadags Homil. 604;nú ef vér pínom sjalfir oss í tárumfyrir annmarkana, þá víkst dómandinntil hógværis Homil. 608."},{"a":"annr","b":"adj","c":"annr, adj. kun upers. e-m er annt dvs. enhar noget som han tænker paa, syslermed, stunder efter, som er ham magt-paaliggende; síðan er honum þat annastat byrgja bæði augu Mar. 10524; K.lét sér svá annt til borgarinnar atfara, at hann kvez eigi mundu dagsat bíða Konr. 7755; hvat er nú anntmínum einga syni dvs. hvad ligger numin eneste Søn paa Hjerte, Gróg. 2;sagði sér annt (dvs. at han havde travelt)um daga Vem. 4; mörgum var anntheim dvs. længtes efter at komme hjem, Fm. XI, 278; hann tók til hans (somvilde søge Tilflugtssted i Kirken) ok kvaðhonum eigi annt í kirkjuna, en annarrhjó til hans Sturl. II, 16627; ekki erannt um þat dvs. det haster ikke dermed,det er ikke magtpaaliggende, Svarfd. 22;hví er ykkr allannt til at deyja Flat. I,38219 jvf 31812; með engu móti máÓlafi konungi vera annara til at þatverði framgengt Flat. I, 31611; varhonum til þess annast at afhendaknöttinn Fm. III, 187."},{"a":"annríkr","b":"adj","c":"annríkr, adj. som giver en meget at tænkepaa, sysle med; eiga annríkt dvs. havetravelt, Vem. 1812."},{"a":"annsamligr","b":"adj","c":"annsamligr, adj. brydsom; annsamligtstarf Kgs. 11724."},{"a":"annsamr","b":"adj","c":"annsamr, adj. = annríkr; e-m er ann-samt Vem. 1822."},{"a":"annsemd","b":"f","c":"annsemd, f. ivrig Omsorg, brydsom Virk-somhed; bera mikla annsemd fyrir e-ueller e-t Bp. I, 69013; Heilag. I, 52027."},{"a":"ánœgja","b":"v","c":"ánœgja, v. (gð) = nœgja; láta sér e-tvel ánœgja dvs. give sig tilfreds mednoget, Osv. 544."},{"a":"ansa","b":"uten ordklasse","c":"ansa (eller anza, annza), v. (að) 1) bryde sig om, ænse, m. Dat. annza e-s hugg-anarorðum, boðskap Stj. 1959. 2745;báðu konung - ríta við honum tilpáfa. Konungr ansaði því ekki Fm.IX, 3392; hinum kastar hann brott okannzar ekki vetta sem ættlerum Stj.8125; eigi anzar hann sínum guði.Heilag. II, 13521 jvf 13417; Stj. 9575;Mar. 48724; ogs. med Præp. til: ansaðiekki til meira at sinni Flor. 20 (5230);med Præp. um: anzit eigi um ógnirhans Thom. 4303. 2) lade sig mærkemed noget (e-u), der viser, hvorledes manoptager en andens Gjerning, Tiltale;M. sat ok heyrði til rœðu hennar okannsaði fá, en þó fannst honum mikitum Ridd. 1428. Jvf. enza."},{"a":"antefna","b":"f","c":"antefna, f. et Slags ved Gudstjenestenbrugelig Sang, lat. antiphona, ags. antefn,eng. anthem. Heilag. I, 3240; jvf and-stefja, andstefna."},{"a":"antemna","b":"f","c":"antemna, f. d. s. Heilag. I, 2486."},{"a":"antikristr","b":"m","c":"antikristr, m. Antikristen (1 Joh. 2, 18).Homil. 1559. 16. Ogsaa: antakristr Frump.123. Jvf. andakristr."},{"a":"ánýja","b":"v","c":"ánýja, v. (að) fornye, gjøre ny; ánýja sárHomil. 562."},{"a":"anza","b":"v","c":"anza, v. se ansa."},{"a":"apa","b":"v","c":"apa, v. (að) gjøre til api 2 ved at 1) for-føre, bedrage, Sol. 34; apast at óheillumSol. 62. 2) spotte Pr. 30017."},{"a":"apaldr","b":"m","c":"apaldr, m. (Gen. -drs, -ds, -dar) 1) Æbletræ (jvf Hehns. 537, sydtydsk affalter BartschGermania XIV, 25232). Fld. III, 60;Kgs. 25; svá fögr sem apaldrs flúrKlm. 200. 311. 2) ogsaa om størrefrugtbærende Træer i Alm. Cypressus,er öllum apöldum þefkar betr Heilag.I, 30013 (jvf gsv. huggær ek ælla apaldbærændz træ Östg. Bygn. 31 pr. jvfSöderm. Bygn. 17. 5) og derfor =eik Fld. I, 120. Jvf. Stedsnavnene íApaldrum Kalfsk. 80 b6; ApaldrshúsKalfsk. 74 a11; Apaldrsrjóðr DN. II,326; Apaldssætr DN. IV, 165; Apal-darsætr Kalfsk. 9 a; Apaldanes EJb.95 jvf 14 o. fl."},{"a":"apaldrsgarðr","b":"m","c":"apaldrsgarðr, m. Æblehave, Frugthave(jvf aldingarðr). Didr. 5717; Klm. 3982;DN. IV, 908. 910; Heilag. I, 1635.28639."},{"a":"apaldrsklubba","b":"f","c":"apaldrsklubba, f. = apaldrskylfa. El. 665."},{"a":"apaldrskylfa","b":"f","c":"apaldrskylfa, f. Kølle gjort af apaldr (jvfeikikylfa). El. 66 D6."},{"a":"apaldrstré","b":"n","c":"apaldrstré, n. Æbletræ. Didr. 58."},{"a":"apalgrár","b":"adj","c":"apalgrár, adj. abildgraa, fr. pommelé.Nj. 158; Klm. 42623; Landn. 2, 10.Laxd. 31."},{"a":"api","b":"m","c":"api, m. 1) Abe, Hym. 20; DjævelensAabenbarelse i apa mynd omtales ofterei Mar. f. Ex. 1766. 4704 jvf apynja. 2) naragtigt, taabeligt Menneske. Hm. 76."},{"a":"apinja","b":"f","c":"apinja, f. = apynja. Barl. 1395."},{"a":"apli","b":"m","c":"apli, m. Tyr, = þjórr, graðungr. SE.I, 58716; Heilag. I, 6945; forekommersom Personnavn Flat. II, 53424. 593."},{"a":"apnast","b":"v r","c":"apnast, v. r. (að) = aptnast. Heilag. I,22310."},{"a":"appella","b":"v","c":"appella, v. (að) appellere, indstevne tilhøjere Ret (især Paven) for af denne atse en Sag endeligen afjort. Fm. IX,339 &vl 486 &vl; Flat. III, 1376."},{"a":"appellera","b":"v","c":"appellera, v. (að) d. s. H. appelleraðierkibiskup til páfa Fm. X, 99; appel-lerum erkibiskup þenna fyrir honumHeilag. II, 66114; hann appelleraðisínumáli til keisarans Post. 26415;(jvf skaut 2649); uden Objekt: Fm. IX,486; DN. III, 30."},{"a":"apr","b":"adj","c":"apr, adj. 1) slem, haard. OT. 59; Didr.89. 183. 2) ilde medtagen, smerteligberørt af noget, i mislig Stemning. Fm.VI, 237."},{"a":"apt","b":"præp","c":"apt, præp. = eptir; om denne gamle ogsom det synes oprindelige Form (jvffur, fyr = fyrir, og und = undir) se Soph.Bugges Afh, om Røkstenen S. 116 fg.vf. ept."},{"a":"aptan","b":"adv","c":"aptan, adv. 1) bagfra, bagtil (mods. framan).Alex. 168; Eg. 88; fyrir aptan dvs.bagenfor, m. Akk. Nj. 61; Fld. II, 52313. 2) = aptr (jvf framan 2); á skammristundu höfðu þeir ruddan drekann aptanat lyptingunni Fld. II, 5227."},{"a":"aptandrykkja","b":"f","c":"aptandrykkja, f. Drikkelag, som holdesom Aftenen. Pr. 419."},{"a":"aptanlangt","b":"adv","c":"aptanlangt, adv. saa længe som Aftenenvarer. Klm. 95."},{"a":"aptann","b":"m","c":"aptann, m. (G. -s; Dat. aptni, apni o. s. v.;ofte aftann, stundom ogsaa æptann, æftannOHm. 100; DN. VIII, 116125; Eids.1, 8. 2, 7; Borg. 1, 4. 2, 1; o. m. fl.St.) 1) Aften, Tiden fra Kl. 3 omEftermiddagen (eykt, nón) til DagensEnde (kveld); at aptni dags (= lat.hora nona) dvs. da Aftenen begyndte,Elucid. 6524; óðinsdaginn at aptni Fm.VIII, 2015; jvf 228 &vl 20; Grg. I,1292; of aptan er myrkt var OH. 13921(= um kveldit er myrkt var orðitFlat. II, 24316; um aptaninn síð ermyrkt var orðit Fm. IV, 30825); síðum aptaninn þá er flestir menn höfðulagzt til svefns Sturl. I, 3613; einn aptanat kveldi dvs. da Mørket allerede var be-gyndt at indtræde, SE. I, 166; umaptaninn (forud) mods. of daginn eptirFm. XI, 11326. 33 (Jómsv.* 982. 5); ígjáraptan dvs. igaar Aftes, Flat. II, 3722;of apna Grág. 4262; miðr aptann dvs.Tiden ved Kl. 6 om Aftenen (Folkespr.midaftan Aasen 496 a; gsv. miþer aptan,midaptan Schlyter 31 b. 441 b; gd. medaftan, meraften) Nj. 99 (1536). 125(19220); Hrafnk. 713. 94. 2) Dagen føren Helligdag eller Messedag (fordi enstørre Helligdag regnedes at begyndefra den foregaaende Dags Eftermiddag,se nónhelgr, jvf Gul. 16 fg). Katerinarmessu æftann DN. VIII, 116; Laurentiusmesso aptann Mork. 7817 jvf jóla-aptann, páskaaptann, palmsunnuaptann."},{"a":"aptansöngr","b":"m","c":"aptansöngr, m. Aftensang i den romerskeKirkes Gudstjeneste (forskjellig fra kveld-söngr; uagtet det Mar. 54424 heder: til aptansöngs um kveldit). Bp. I, 179;DN. VIII, 125."},{"a":"aptansöngsmál","b":"n","c":"aptansöngsmál, n. Tid, da der holdes aptansöngr. Klm. 2909. 43310."},{"a":"aptanstjarna","b":"f","c":"aptanstjarna, f. Aftenstjerne, Stjerne somlyser om Aftenen, Hesperus. Alex.543;Stj. 9220; sú stjarna (dvs. fispena, þrek-stjarna) er annan vetr morgonstjarnaen annan vetr aptanstjarna Rimb. 67 b8."},{"a":"aptantíðir","b":"f pl","c":"aptantíðir, f. pl. = aptansöngs tíðir. Flat. III, 4138."},{"a":"aptantími","b":"m","c":"aptantími, m. Tid, da det er aptan. Heilag.II, 3488."},{"a":"aptarla","b":"adv","c":"aptarla, adv. bag. Hjörv. 20."},{"a":"aptarr","b":"adv comp","c":"aptarr, adv. comp. (jvf aptr, aptan) læn-gere tilbage; illt er at setjast aptarrniðr en hann ríss upp Flat. III, 1984."},{"a":"aptna","b":"v","c":"aptna, v. (að) upers. blive Aften; synes ide her anførte Exempler at være brugti Betydningen af at blive kveld: Fm.III, 181; Post. 2547; ogsaa aptnast v. r.d. s. Post. 25436; Trist. 10."},{"a":"aptr","b":"adv","c":"aptr, adv. 1) tilbage (mods. fram): gangaaptr SE. I, 14816; líta aptr Hym. 34;gékk aptr eptir skipi til lyptingarSturl. II, 27011 jvf 27039; bað beraaptr frá siglu allan þunga Fld. II,52312; setja hnakkann á bak sér aptrdvs. bøje Nakken tilbage (for at kunne seop i Højden) SE. I, 15018; hverfa aptrSE. I, 15010; skreiðast aptr af hesti-num Vatsd. 40 (659); skal prestr eigiganga svá langt frá kirkju at hann megieigi heyra klokkur aptr Borg. I, 12(34732); fig. hann setti þá harðliga aptralla, er á Þráin leituðu Nj. 83 (12320);er menn kaupa saman at lögum, þá skalaptr ganga oftala en fram vantala þartil er þeir hafast réttar tölur við Frost.5, 42. 2) bag, bag til, mods. frammi(ligesom fram = frammi); þat (dvs. finn-galkn) er maðr fram en dýr aptr Anal.224612; fitjar aptr ok sundhreifar frammiKgs. 4120; var ausit (i Fartøjet) bæðifram ok aptr Fm. IX, 3103; Sigurðrsat aptr á kistunni Fm. VII, 301; aptrvið (e-t) dvs. bagenfor, paa Bagsiden af?Inlagin sem ligger after viðer Tona íRamnes sokn DN. XI, 1258. 3) atter igjen, paa ny, anden Gang; Freya vaknarok snerist við ok sofnar aftr Flat. I, 27615. 4) igjen, saa at derved udtrykkes en saadanTilbagegang, at en Tilstand ophører ellerophæves, Virkningen af en Gjerning til-intetgjøres (jvf lat. re- i recantare , re-nodare, renunciare) et tidligere Forholdgjenoprettes, i Forbindelse med forskjelligeVerber: bœta e-m hús sín aptr dvs. til-bage i deres forrige Tilstand, hvori de vare inden de kom i Forfald, Byl. 6,12 jvf aptrgera DN. III, 409; vinnaríki aptr Bev. 24437; ef staðir násteigi aptr Bp. I, 7526; gjalda aptr Bp.I, 7522; taka við e-u aptr dvs. tage noget tilbage igjen, Heilag. II, 4354. 8; faldafald (som var opstaaet ved at faldaskyrtuna saman) aptr Str.934 jvf 931 fg; kalla e-u aptr dvs. tilbagekalde som ugyldigt, hvad tidligere er bestemt eller lovet, Rb.70; segja friði aptr dvs. opsige Fred, saaat der i Fredens Sted indtræder Ufred, Gul. 3149; ogsaa uden Objekt: segja,mæla aptr dvs. tage sine Ord i sig igjen, fragaa hvad man engang har sagt, Hým. 32; Band. 338; taka aptr gjöf, heit,kaup, þat sem áðr er talat Frost. 9,3; Bp. I, 63115; Nj. 22; Flat. I, 4719;eigi má aptr taka unnit verk Flat. I,49637. 5) igjen, saa at der ikke findes nogen Aabning; þessi er sá paradisus er-, aptr stengðr fyrir mannsins afbrigðHeilag. II, 688; var haugrinn (der varaabnet) aptr lokinn Eg. 3; lúka aptr(mods. lúka upp) fjósi Krók. 3; látaaptr virki Landn. 2, 33 (162); lúka hurðuaptr (mods. lúka hurðu frá Harð. 15;upp Vallalj. 570); Flat. II, 17722; kippaaptr hurðu Fm. VI, 188; reka aptrhurð Þorskf. 10; Hænsn. 10. Ogsaa: hlið, port, hurð er aptr dvs. er igjen, ertillukket, Didr. 2549; Thom. 11113;Grett. 102; Harð. 11; Þorskf. 10;Heilag. I, 62434."},{"a":"aptra","b":"v","c":"aptra, v. (að) trække, tage, holde tilbage;m. Dat. a. e-m (som vil gaa frem) Þ. hvit. 43; a. ferð sínni Fm. X, 17 &vl aptra(dvs. tilbagekalde, = kalla aptr) ummælumsínum, boði Heilag. I, 4013; Vallalj. 360; a. ráði (Beslutning) Flor. 7: a. sérdvs. trække sig tilbage, gjøre Tilbageskridt i figurlig Betydning, Grett. 88; Bp. I, 741."},{"a":"aptrbati","b":"adj","c":"aptrbati, adj. som er i Bedring, kommersig igjen; verða, vera aptrbati Heilag.II, 5674; Alex. 1504."},{"a":"aptrbati","b":"m","c":"aptrbati, m. Bedring; vera í aptrbata dvs. komme sig igjen af sin Sygdom, Fld. III, 524."},{"a":"aptrbeiðiligr","b":"adj","c":"aptrbeiðiligr, adj. gjensidig, lat. reciprocus.SE. II, 162."},{"a":"aptrborinn","b":"adj","c":"aptrborinn, adj. født paa ny, = endrborinn.Sig. 3, 44."},{"a":"aptrbyggi","b":"m","c":"aptrbyggi, m. (G. -gja) en af dem som have sin Plads i Skibets bagerste Del, mods. frambyggi. Fm. VII, 94."},{"a":"aptrbyrgja","b":"v","c":"aptrbyrgja, v. (gð) tillukke. Heilag. I,11415."},{"a":"aptrdráttr","b":"m","c":"aptrdráttr, m. Tilbagetrækning; a. hafsins(mods. þrútnan) om Ebben: Barl. 130;om Tilbagehenting af bortfarne Men- nesker: Heilag. I, 4452."},{"a":"aptrdrepa","b":"f","c":"aptrdrepa, f. Stød, Slag som virker Til-bagegang. Bp. I, 75219; Finb. 6411."},{"a":"aptrferð","b":"f","c":"aptrferð, f. Tilbagegang, Tilbagerejse. Klm. 307."},{"a":"aptrfœrsla","b":"f","c":"aptrfœrsla, f. Tilbagebringelse. Landsl.7, 18."},{"a":"aptrför","b":"f","c":"aptrför, f. = aptrferð. Ridd. 785."},{"a":"aptrganga","b":"f","c":"aptrganga, f. Gjengangeri, at de døde gaa igjen, vise sig for eller færdes blandt de levende. Eb. 54; Laxd. 24. 38;Flóam. 22 (1443 fgg); Flat. II, 24915."},{"a":"aptrgangr","b":"m","c":"aptrgangr, m. d. s. Grett. 78."},{"a":"aptrgera","b":"v","c":"aptrgera, v. (rð) opføre (Bygning) fra nyt igjen. DN. III, 4099."},{"a":"aptrgjald","b":"n","c":"aptrgjald, n. Tilbagebetaling. Bp. I, 7349."},{"a":"aptrhald","b":"n","c":"aptrhald, n. Tilbageholden."},{"a":"aptrhaldsamr","b":"adj","c":"aptrhaldsamr, adj. paaholden, uvillig tilat slippe noget fra sig. Barl. 13413."},{"a":"aptrhaldsband","b":"n","c":"aptrhaldsband, n. Baand, hvormed noget(e-s) holdes tilbage. Barl. 6930."},{"a":"aptrhaldsmaðr","b":"m","c":"aptrhaldsmaðr, m. Person, som lægger Hindringer i Vejen for noget (e-s) saa at det ikke faar Fremgang eller Indfly- delse. Bp. I, 73332."},{"a":"aptrhlaup","b":"n","c":"aptrhlaup, n. Tilbageløben, Tilbagefart. Flóam. 32."},{"a":"aptrhnekking","b":"f","c":"aptrhnekking, f. Tilbagestød. Fm. IX, 509."},{"a":"aptrhuppr","b":"m","c":"aptrhuppr, m. den umiddelbart til Laaretstødende Del af et Dyrs Side. Vígl. 60."},{"a":"aptrhvarf","b":"n","c":"aptrhvarf, n. 1) Tilbagevenden. Fm. VII,.325. VIII, 226; Sturl. I, 2254; Barl.4112. 12316; heimsins aptrhvarf dvs. Til-bagevenden til Verden (fra Munkelevnet)Heilag. II, 63931. 2) Apostasi, Tilbage-venden fra Kristendom til Hedenskab.Flat. I, 32412. 3) Omvendelse fra Syndeller Vildfarelse. Stat. 2372."},{"a":"aptri","b":"adj comp","c":"aptri, adj. comp. = eptri. Fld. III, 244."},{"a":"aptrkall","b":"n","c":"aptrkall, n. Tilbagekaldelse, f. Ex. af tid-ligere Udsagn, Løfte o. desl. DN. II, 224."},{"a":"aptrkast","b":"n","c":"aptrkast, n. Modstand, Modgang. Bp. I,79629; Stj. 23322; Heilag. II, 57411;Æf. 9599."},{"a":"aptrkaup","b":"n","c":"aptrkaup, n. 1) Tilbagekjøp af hvad dertidligere er en frakommet. Stj. 48. 2) Indkjøb af Varer i de afhændedes Sted.Rb. 49."},{"a":"aptrkoma","b":"f","c":"aptrkoma eller aptrkvama, f. Tilbage-komst. Fm. XI, 312; Stj. 421."},{"a":"aptrkvæmr","b":"adj","c":"aptrkvæmr, adj. saadan, at der er Mu-lighed for at kunne komme tilbage; e-mer aptrkvæmt dvs. en har Adgang ellerUdsigt til at komme tilbage, Fm. VIII,19; Vígagl. 441; eiga aptrkvæmt Grág.18213."},{"a":"aptrkvama","b":"f","c":"aptrkoma eller aptrkvama, f. Tilbage-komst. Fm. XI, 312; Stj. 421."},{"a":"aptrlag","b":"n","c":"aptrlag, n. Tilbagegivelse af noget (e-s).Thom. 4215."},{"a":"aptrlaga","b":"f","c":"aptrlaga, f. Tilbagebetaling af hvad nogentidligere har faaet mere, end der vedSkifte skulde tilfalde ham i Arv. (jvfaptrleggja, framlaga DN. IX, 15529. 32).DN. IX, 15510. 12."},{"a":"aptrlausn","b":"f","c":"aptrlausn, f. Indløsning, Gjenløsning, atman ved Betaling af Værdien skaffersig tilbage, hvad der er en frakommet.Landsl. 6, 13; DN. II, 31. 122."},{"a":"aptrleggja","b":"v","c":"aptrleggja, v. (lagði) tilbagebetale (seaptrlaga). DN. IX, 15529."},{"a":"aptrmund","b":"f","c":"aptrmund, f. Savn, Længsel, = eptirsjá 1(jvf munda); sú gjöf es hver óþægguþe es a. es á l/ao/g (læs lögð?), þóttfyrst sé með allgóþom vilja unnet Homil.1159 jvf Heilag II, 382."},{"a":"aptrmundr","b":"m","c":"aptrmundr, m. d. s. er mér mikill aptr-mundr at gripum þeim, er í hauginnfóru Fld. III, 278."},{"a":"aptrreka","b":"adj","c":"aptrreka, adj. tilbagedreven; om Fartøj,Reisende, som, istedetfor at naa frem,drives tilbage til det Sted, hvorfraReisen er udgaaet: Flat. I, 14723. 36720;Fm. VIII, 263; Leif. 5318; ogsaa omFartøj, som kommer tilbage efter fuld-ført Rejse: Bp. I, 8385."},{"a":"aptrrekstr","b":"m","c":"aptrrekstr, m. Tilbagedriven. Grág. 40811."},{"a":"aptrsjá","b":"f","c":"aptrsjá, f. = eptirsjá 2; þar er sá karler mér er aptrsjá at, ok betr væridrepinn Fld. III, 5262."},{"a":"aptrskipan","b":"f","c":"aptrskipan, f. Restauration, Indsættelseaf noget (e-s) i dets forhenværende Stil-ling. Thom. 41825."},{"a":"aptrvelting","b":"f","c":"aptrvelting, f. Tilbagerullen. Stj. 49."},{"a":"apynja","b":"f","c":"apynja, f. = api (jvf gd. epin Flensb.Stadsret 43, eg. vel Hunabe, ligesomvargynja af vargr, men i Lighed medlat. simia brugt om Aber i Alm.). Stj.6830. 9519; Barl. 1395 &vl 4; Kgs. 2731;Mar. 11432. 11457. 11632; Partalop. 338."},{"a":"ár","b":"adv","c":"ár, adv. = í ár 1) fordum. Hym. 1;Ghv. 1. 2) tidlig om Morgenen. Hm.59 fg; Hund. 2, 34; ár um morguninnGrg. II, 9425."},{"a":"ár","b":"f","c":"ár, f. (N. Pl. -ar) Aare; draga (skip) áárum dvs. ro frem et Fartøj, Fm. IV,95; þungr undir árum dvs. tung at rofrem, Fm. VI, 262; ljósta árum í sjódvs. lægge Aarerne ud, begynde at ro,Fm. VIII, 144; Gísl. 61; hafa árarnarí Sturl. II, 5828; halda upp árum dvs.standse Roningen, Fld. II, 51712; fallavið árar dvs. lægge sig vel bagover underRoningen, idet man drager Aarerne (jvfbakfall), Fm. XI, 103; koma sínni árfyrir borð dvs. faa sin Vilje frem, opnaasin Hensigt, Eb. 33; Fld. III, 268 &vl;draga árar um e-t dvs. søge at faa nogetfrem, drive det igjennem (have sine Aarerude om noget), Flat. I, 550; nökkorirso menn hafa sik til þess lagt várriáro at róa firir várom virðiligum herrakonunginum oss til framarra únáða okúróar DN. VIII, 1469."},{"a":"ár","b":"n","c":"ár, n. 1) Aar, = tolf mánaðir. Frost. 2, 18;ársins kringla dvs. Aarets Kreds, Kredsløb,Heilag. II, 14025; í ár dvs. i dette Aar (mods.í fjorð), DN. I, 947; annat ár dvs. næsteAar, Stj. 116; at ári dvs. til næste Aar,Herv. 20816; ár eptir ár dvs. det ene Aarefter det andet, DN. III, 195. 2) godAaring, god Tid (mods. árgalli, úáran).Kgs. 7330; Frost. 2, 32; Hb. 3632;þá var ár gótt, mikit Eg. 9; OH. 7130;fékk hann mikit ár ok margfaldanávöxt Hom. 10316; létu hlaða mörgskip af korni ok annarri gœzku okflytja svá ár í Danmörk Fm. XI, 8(Jómsv.* 611); allir eiga árs at njótainnan lands ef guð gefr Frost. 5, 431;at þessu efni verðr at taka ár semgengr dvs. man maa tage det som detfalder, finde sig i Omstændighederne,Sturl. I, 4065. 3) Runen SE. II, 72."},{"a":"ár","b":"n","c":"ár, n. Begyndelse, første Tid; ár var aldaVsp. 3; Hund. I, 1; at morgins áriStj. 122; um morguninn í ár = árlaum morguninn Fld. I, 503; Hænsn. 11."},{"a":"arabiagull","b":"n","c":"arabiagull, n. Guld fra Arabien. Æf. 6342."},{"a":"arabiahestr","b":"m","c":"arabiahestr, m. arabisk Hest. El. 6710."},{"a":"áraburðr","b":"m","c":"áraburðr, m. Aarers Førelse, Roning; fig.ráðast, koma undir e-s áraburð dvs.give sig, komme i Afhængigheds Forholdtil en, Hrafnk. 30; Laxd. 35; Bp. I,335. 661."},{"a":"áræðamikill","b":"adj","c":"áræðamikill, adj. fortagsom, driftig. Sturl.II, 181."},{"a":"áræði","b":"n","c":"áræði, n. 1) Angreb, Anfald. El. 66 D8;veita e-m áræði dvs. angribe en, DN. IV,90 (893); Hom. 11218; Flov. 16427; gerae-m áræði El. 8910. 2) Dristighed tilat foretage noget voveligt. OH. 20124;Nj. 149; Eg. 1; Alex. 919."},{"a":"áræðiliga","b":"adv","c":"áræðiliga, adv. se alláræðiliga."},{"a":"áræðiligr","b":"adj","c":"áræðiligr, adj. 1) antagelig, sandsynlig.Gísl. 601; Post. 13210; Vígagl. 244; 2) som man kan eller tør give sig i Kast med, anfalde, kaste sig over. Fm. VIII,64 &vl 2) dristig, vovelig, farlig. Fld.III, 165."},{"a":"áræðinn","b":"adj","c":"áræðinn, adj. dristig, fortagsom. Kgs. 6826."},{"a":"áræðisfullr","b":"adj","c":"áræðisfullr, adj. d. s. Völs. 86 (c 2); Post.14632."},{"a":"áræðisgóðr","b":"adj","c":"áræðisgóðr, adj. = áræðinn, góðr áræðis(Heið. 16). Þ.Jon. 39."},{"a":"áræðislítill","b":"adj","c":"áræðislítill, adj. forsagt, ængstelig for atindlade sig paa noget vanskeligt eller vove-ligt. Fm. VI, 217."},{"a":"áræðismikill","b":"adj","c":"áræðismikill, adj. = áræðinn. Vem. 1865."},{"a":"áræðisraun","b":"f","c":"áræðisraun, f. Vovestykke, voveligt Fore-tagende. Fm. VI, 66."},{"a":"áræðissnarr","b":"adj","c":"áræðissnarr, adj. = áræðinn. Alex. 920."},{"a":"áragangr","b":"m","c":"áragangr, m. Aarernes Bevægelse underRoning. Fld. II, 114."},{"a":"áraglamr","b":"m","c":"áraglamr, m. den ved Aarernes Bevægelse,Roningen foraarsagede Lyd eller Larm.Fld. II, 238; Fbr. 103; Heilag. I,6383."},{"a":"arahreiðr","b":"n","c":"arahreiðr, n. Ørnerede. Fsk. 2151."},{"a":"áralag","b":"n","c":"áralag, n. Maade at lægge, føre Aarernepaa, naar man ror. Þ.hræð.* 96."},{"a":"áráll","b":"m","c":"áráll, m. Elveløb (jvf áll 3). Hkr. 59020."},{"a":"árangr","b":"m","c":"árangr, m. (G. -s) Aaring, Aarets Beskaf-fenhed med Hensyn til Grøde eller andre Næringsveje og Folkets Udkomme, = árferð 1. Landsl. 3. 1; Byl. 3, 1;Karlsefn. 3 (111)."},{"a":"árarhlumr","b":"m","c":"árarhlumr, m. Haandtag paa Aare, Vígagl.2780 &vl; Sturl. II, 5822."},{"a":"árás","b":"f","c":"árás, f. Angreb, Anfald, = áhlaup, atrás.OH. 17635. 21530."},{"a":"áratal","b":"n","c":"áratal, n. Aarenes Antal; fyrr algjörrat öllum þroska en at áratali Flat. I,89; áttrœðr at áratali dvs. 80 Aar gammel, Stj. 267."},{"a":"áratala","b":"f","c":"áratala, f. 1) = áratal; þróast bæði atvexti ok áratölu Mar. 1602; gamall atáratölu Mar. 18323; þótt gömlummanni sé œskilig hvíld eptir langterfiði, þá sigrar þó hugrinn áratölunaHeilag. I, 63613. 2) Aarenes Regningeller Beregning. Pr. 2527; Stj. 279."},{"a":"árbakki","b":"m","c":"árbakki, m. høi Aabred, Elvebakke. Fm.VI, 406; Kgs. 35; Stj. 184; Symb.3110; Heilag. I, 62928. II, 19718. 4306;Sturl. II, 21832; som Stedsnavn: Mk.376 jvf 17116."},{"a":"arborinn","b":"adj","c":"arborinn, adj. = arfborinn; sá er arborinn,er kominn er til alls réttar Byl. 4, 3;jvf Landsl. 4, 3; arborinn maðr =bóndi Frost. 4, 45. 9, 10. 10, 353;NGKr. 8."},{"a":"árbót","b":"f","c":"árbót, f. Aarets eller Aargangens For-bedring (jvf ár 2). Flat. I, 3386; OH.10235; forekommer som Øgenavn Flat.I, 57620."},{"a":"árbrot","b":"n","c":"árbrot, n. Flom i en Aa, at den brydersig frem med voldsom Fart og stor Vand-mængde. Bp. II, 37."},{"a":"árbrú","b":"f","c":"árbrú, f. Bro over Aa. Herv. 3344."},{"a":"árbúinn","b":"adj","c":"árbúinn, adj. tidlig færdig eller beredt. Kgs. 51."},{"a":"árbýll","b":"adj","c":"árbýll, adj. forsynet med det nødvendigetil Husets Ophold. Fm. V, 314."},{"a":"arbyst","b":"s","c":"arbyst, s. Stangbue, = armbrist (gd. & gsv. arborst jvf DGl. I, 44, mlat. arcu-balista, arbalista, fr. arbaléte, se V. GayGloss. archéologique I, 41. 50). Thom.25211; El. 12722."},{"a":"árdagar","b":"m pl","c":"árdagar, m. pl. fordums Dage; í árdaga= ár, í ár, Vsp. 61; Vafþr. 55; Grímn.3 fg. 43; Lok. 9. 25. 48; Skírn. 57;Jvf. ags. in, on geardagum Beow. 2.2908. jvf J. Grimm til Andr. (1519)S. 133."},{"a":"árdalr","b":"m","c":"árdalr, m. Dal som gjennemstrømmes afen Elv (á); forekommer som Stedsnavn Kalfsk. 41 b; DN. III, 260. IV, 392.472. 572."},{"a":"arðarleiga","b":"f","c":"arðarleiga, f. Aars Leje af Jord. Landsl.7, 1."},{"a":"arðarmáli","b":"m","c":"arðarmáli, m. Aaremaal, Overenskomstenom at skulle bruge Jorden i et Aar (örð). Frost. 9, 15; Landsl. 6, 17. 7, 1."},{"a":"árdegis","b":"adv","c":"árdegis, adv. tidlig paa Dagen, ved Dag-gry. Grg. I, 12617; Eg. 1 (121); Didr.30016."},{"a":"arðga","b":"v","c":"arðga, v. (að) se örðga. Mork. 1907."},{"a":"arðr","b":"m","c":"arðr, m. (Gen. arðrs) Ard, Al (= lat.aratrum Heilag. I, 6433. 43913; jvf sv. år Rietz 848 a; gsv. arþer Schlyter 36;gd. aarer, aarbille A. Berentsen Danm.og Norges frugtb. Herlighed II, 1031 fgg),Redskab til dermed at opbryde (erja) denJord, man vil tilsaa. Ríg. 19; Fm. I, 240(Landn. I, 6); Landsl. 7, 17; Alex. 52;Klm. 4711; Mar. 50820; um allt þat, ermiklu varðar, er betri sígandi arðr ensnúandi Bp. I, 13928. - Arðr var vel dettil Jordens Opbrydning tidligst brugteRedskab, uden de Forbedringer, som deni Norge endnu brugelige Ard eller Alsenere modtog (jvf mlat. uncus), medensderimod plógr betegner et Redskab afanden Form, hvis Brug tilligemed Nav-net er indført fra Udlandet. Det kandog være, at begge Benævnelser brugtesiflæng."},{"a":"arðrfor","b":"f","c":"arðrfor, f. Fure som er gjort af arðr.Stj. 59321; Heilag. I, 32035."},{"a":"arðrgangr","b":"m","c":"arðrgangr, m. Skjærejern paa arðr. Rb. 110."},{"a":"arðrjarn","b":"n","c":"arðrjarn, n. et paa arðr anbragt Jern; arðrjarn þat er ristill heitir Stj. 386."},{"a":"arðruxi","b":"m","c":"arðruxi, m. Oxe som bruges til at trække arðr. Grg. II, 19319; Sturl. I, 36220;fjórir arðreyxn Sturl. II, 921."},{"a":"arðsgeldingr","b":"m","c":"arðsgeldingr, m. d. s. Fm. VII, 21."},{"a":"arðskafi","b":"m","c":"arðskafi, m.? forekommer som Øgenavn: Grímr arðskafi Hyndl. 22."},{"a":"áreið","b":"f","c":"áreið, f. Angreb til Hest. Fm. VII, 56."},{"a":"áreitingr","b":"m","c":"áreitingr, m. Bevægelse (jvf reiting, reitistá under reita), hvad der bevæger en tilnoget, gjør ham tilbøjelig dertil, ledertil at noget sker. Finb. 6211."},{"a":"árenniligr","b":"adj","c":"árenniligr, adj. angribelig. Bp. I, 667;Heilag. II, 9036."},{"a":"áreyðr","b":"f","c":"áreyðr, f. Rør eller reyðr som lever i Aa. Landn. 5, 12."},{"a":"áreyrr","b":"f","c":"áreyrr, f. Sandbanke, Øre ved Udløbet afen Aa. Fris. 3035."},{"a":"arfa","b":"f","c":"arfa, f. kvindelig Arving. Gul. 2751."},{"a":"arfagarðr","b":"m","c":"arfagarðr, m. Dødsbo, som Arving tager i Besiddelse. DN. II, 23222."},{"a":"árfar","b":"n","c":"árfar, n. Vandløb i en Aa. DN. VIII, 284."},{"a":"árfarvegr","b":"m","c":"árfarvegr, m. d. s., = árvegr. Stj. 611."},{"a":"arfasáta","b":"f","c":"arfasáta, f. Saate, Dynge af Arvegræs (alsine media, jvf Folkesp. arve Aasen14 b, 3; nt. arve Berghaus I, 55 b).Nj. 125."},{"a":"arfaþáttr","b":"m","c":"arfaþáttr, m. Del af Lovbogen som inde-holder Regler for Arvegangen, = erfða-þáttr. Grg. I, 2181."},{"a":"arfborinn","b":"adj","c":"arfborinn, adj. ved sin Fødsel berettigettil at være arfgengr eller berettiget tilat tage Arv (jfv. ala börn, eiga börntil arfs síns Gul. 532 fgg; til arfs alinnGrág. 6416; eðli borinn Laxd. 26 (6632);OH. 8613. 876 fg; skilgetinn til arfsDN. X, 8913; ættborinn Gul. 631. 5.7114. 2591; Frost. I, 13. 122. 166; paahvilket sidste Sted et Haandskrift derforhar arborinn), og som for at kunne tageArv ikke behøver, at nogen leiðir ham íætt ok til arfs Gul. 5817 eller at nogen kaupir ham arf Gul. 663 ei heller atkaupa af sér þyrmslar ok vanærðFrost. 9, 14; Ordet som, ved Bort-falden af det mellem tvende Konsonanterstaaende f, ofte er blevet til arborinn(jvf vanærð for vanerfð) forekommer iden fuldstændige Form paa følgendeSteder: Haraldr konungr - er maðrgamall en á þann einn son (nemlig Svein Saumæsu son) er hann ann lítitok þó eigi arfborinn Fm. I, 868 (=Flat. I, 8331); ef arfborinn maðr á þvímáli (dvs. landráðasök) at svara, þá skalnefna bóndason or hirð, ef hann ertil, ok hafi rit ok insigli konungs oksœki þat mál at lögum, en sá er arf-borinn, er kominn er til alls réttar.Landsl. 4, 35 fg jvf &vl (= Byl. 4, 3;Jb. 60); hvortil kan bemærkes, at derforkaldes den arfborinn, er kominn er tilalls réttar, fordi Ret til arfr og Ret tilBøder var knyttet til de samme Betin-gelser, eller den, som var i Besiddelse afden ene, ogsaa havde den anden, seGrág. 7416. 18. 20; Sturl. I, 31229."},{"a":"arfdeild","b":"f","c":"arfdeild, f. Arveskifte, = arfskipti. DN.II, 446."},{"a":"árferð","b":"f","c":"árferð, f. 1) Aaringens Beskaffenhed, jvfárangr. SE. I, 1411; OH. 10225; Flat.I, 633. 2) Held, Lykke. Grett. 14222."},{"a":"arferni","b":"m","c":"arferni, m. Arvegods, Arvegaard? þá skuldihans arfuærn væra DN. III, 41813."},{"a":"arfgengr","b":"adj","c":"arfgengr, adj. berettiget til at tage Arv;ef hann á sunu enga arfgenga Frost.9, 16; nú leikr á tveim tungum, hvártmaðr er arfgengr eða eigi, stemniþeim til þings, er honum stendr fyrirarfi Gul. 1241 fg; Landsl. 5, 191; densom ikke var frjálsborinn var efter sinFødsel eller Herkomst heller ikke arfgengr:þat annat er meira, þóttu hafir fengitambáttar, at kalla hana arfgenga Eg.57 (1253); fjarri er þat mínum vilja atÓlafr (som Höskuldr havde avlet medsin ambátt Melkorka) sé arfgengr gjörr(= gjörr til arfs) Laxd. 26 (677); men eigi ero allir menn afrgengir þótt frjáls-bornir sé Grág. 666 jvf 687 fg 10 fg.frjálsborinn maðr ok arfgengr Grág.634. 648; hvilke ikke ere arfgengir þóttfrjálsbornir sé, nævnes Grág. 667 fg.7013. 19; Eids. I, 226; et Tilfælde, hvorien ikke ansaaes for arveberettiget, fordihan ikke var skilgetinn, nævnes Sturl.I, 5827 jvf 10; men der kunde dog givesTilfælde hvori han var det: ef maðrbýr við friðlu sínni 20 vetr eða 20vetrum lengr, gengr í ljósi í hvíluhennar, verðr engi skilnaðr þeirra áþví meli ok koma þar engar lýsingará aðrar á þeim 20 vetrum hinum fyrstum,þá ero börn þeirra arfgeng Gul. 125."},{"a":"arfi","b":"m","c":"arfi, m. 1) Arving, Person som er beret-tiget til at arve en (e-s), tage i Arv,hvad han ved sin Død efterlader sig (e-s); biðja sér börn eða rétta arfaStr. 3819; ef hann á eigi borinn arfaHák. 55; sá tekr arf, er sýnn er arfiFrost. 9, 27; bróðir verð bróður arfiLandsl. 5, 7 (8120); móðir verðr magararfi Gul. 1036; verðr hvár annarrararfi Landsl. 5, 7 (838); kallar BirningrÞorleik arfa sínn Sturl. I, 7412; þessmanns arfar næstir, er son sínn leiðirí ætt Frost. 9, 12; verðr hon aura arfien hann óðla Gul. 1034 jvf 8. 1042 (jvfLaxd. 26 Side 6818); kallaði Sturla, athon væri arfi at halfum OddastaðSturl. I, 35718. Naar Hertugen El. 31siger: hvat helzt hlýðir ok dugir umforsjó arfa ok erfingja mínna, da menerhan derved baade sin Søn og sin Datter,men dog siger han El. 413 fg: sunr mínnviti, at han afli sér með vápnum, semek aflaða mér, alda óðal, arf ok eignir,því at aldregi fær hann af því, er eká, einn pening, því at dóttir mín skalhér búa í þessu ríki - skal hon veraarfi ok eigandi allt þat er ek sótta,medens Moderen derimod siger El. 95:vit eigum engan son né arfa nemaþenna einn, er vel er mannaðr. 2) iBesynderlighed den, der som Hovedarvingskal træde i Besiddelse af Hovedgaarden(arfr jvf föðurleifð Laxd. 26 Side 6818):nú er maðr dauðr, arfi skal í öndvegisetjast &c. Gul. 1151; Landsl. 5, 123;jvf Homeyer der Dreiszigste S. 201-207; Þorðr Sturluson tók sótt á föstunni,er á leið; var þá sent eptir Böðvarisyni hans ok þá voru þar allir synirhans ok margir vinir; - - Þ. baðHauk prest Audunarson vita við Böð-var hvernig honum væri gefit um til-skipan hans, \"því at hann er arfi mínn\";en Böðvarr bað hann skipa öllu semhonum líkaði, hvorefter Þ. delte sine Gjen-dele mellem Sønnerne. Sturl. I, 35010."},{"a":"arfkaup","b":"n","c":"arfkaup, n. hvad nogen har betalt somGodtgjørelse for arfván; eigi á maðrat selja arfván, ef sá segir ósátt sínaá, er næstr stendr, nema jafnmæli berist;þar er maðr kaupi arfván at öðrum,þá á þat at haldast hvarvetna þess,er þeir kaupa saman véllaust ok brek-laust, ef þeir eigo viðr at skiptast eðaþeirra erfingjar; nú andast sá, er arfinnseldi, ok standa aðrir menn til arfsins,en þeir, er kaupit áttust við eða þeirraerfingjar; þá skal arfr sá svá fara semekki væri um mælt, en arfkaupit áaptr at hverfa undir þann, er reitthafði eða hans erfingja Grág. 83 (Grg.I, 236 jvf Oversættelse I, 223 fg) - Ianden Betydning findes neppe Ordetarfkaup anvendt i det gamle norske Sprog,medens der dog er Tale om et andetarfkaup, som ofte nævnes i de beslægtedeSprog, naar der Gul. 6613 siges, at kaupamá leysingi arf börnum sínum (jvf kaupaaf sér vanærð). Ved dette arfkaup op-naaede den, der før ikke var í lögumvið aðra menn, en saadan Stilling athan var kominn til alls réttar somaðrir lögunautar (ligesom Paulus saa-ledes erhvervede sig romersk Borgerret:þetta varð ek miklu fé at kaupa, atek fengi rómverskan rétt mér til handaPost. 2579), hvorfor saadant Arvekjøb,Flensb. gl. Stadsret § 11 (p. 60), Haders-lev Stadsr. § 11, ogsaa med et andet Ordkaldes lagkjöb, Slesv. gl. Stadsret § 29,hvilke tvende Udtryk fornemmeligen bru-ges om det Tilfælde, hvorved en Frem-med erhvervede sig fuld Borgerret i enKjøbstad, men ogsaa om hvad der, naar enFremmed døde i Kjøbstaden uden at haveerhvervet sig fuld Borgerret, maatte ud-redes af hans Arvinger for at de kundekomme i Besiddelse af hans Efterladen-skaber, som ellers skulde tilfalde Lands-herren."},{"a":"arfleiða","b":"v","c":"arfleiða, v. (dd) under visse foreskrevneBetingelser og med visse foreskrevne Cere-monier meddele en Arveret som sin ægte-fødte Søn, = leiða til arfs, ættleiða.Rb. 50; DN. II, 426. IV, 294."},{"a":"arfleiðing","b":"f","c":"arfleiðing, f. Handlingen at arfleiða. DN.I, 253."},{"a":"árfljótr","b":"adj","c":"árfljótr, adj. let under Aarerne, let at ro;om Fartøj: Fm. VIII, 382."},{"a":"árfors","b":"m","c":"árfors, m. Foss, Vandfald i en Aa. Barl.109; Heilag. II, 1127."},{"a":"arfr","b":"m","c":"arfr, m. (G. -s) 1) hvad der ved ens Dødgaar eller er gaaet ud af hans (e-s)Besiddelse; Fafnis arfr dvs. hvad der havdetilhørt Fafnir medens han var i Live,SE. I, 36411; Völs. 15015 (c. 29); Nifl-unga skattr eða arfr SE. I, 366; ala,eiga börn til arfs síns dvs. avle, haveBørn som ere berettigede til at arve enGul. 533 fg; ef synir ero til arfs alnirGrág. 6416 jvf 9917; taka arf sonarsíns dvs. tage Arv efter sin Søn, Frost.9, 113; standa til arfs e-s dvs. væreberettiget til at tage Arv efter en, Gul.532; hon (dvs. Brynildr Josefsdóttir) gaffyrr nefndum börnum allan þann réttsem fyrr nefnd hústru Brynildr hafðitil arfs Sigríðar Þorsteins skalla dótturDN. II, 5188; kemr hvárrtveggjaþeirra til annars arfs Gul. 653; nú færleysingi leysingju ok er gert frelsisölhennar en eigi hans, þá koma börntil hvárskis arfs, en ef hans frelsisöler gort en hennar eigi ok játtir þóskapdróttinn hennar ván (dvs. arfván)undan sér, þá koma börn til beggjaarfs Gul. 637 fg jvf 6312; sá maðr, ermanni gefr frelsi, hann skal fœra frambörn hans, jafnt er þat sem um arf (dvs.det forholder sig med Pligten at forsørgehans efterladte Børn som med Rettentil at tage hans efterladte Ejendom iBesiddelse, hvilke begge tilhørte skap-dróttinn); þat er um þræla, at sá maðrskal þá fram fœra, er fé á at (dvs. eptirþeim) Grág. 18914. 2) hvad nogen (e-s)har som Arving at tage i Besiddelseefter Arveladerens Død; taka þeir báðireins manns arf (dvs. saa megen Arv som til-falder en Person), ef svá berr at Gul.1037; var þat tilskipan Sæmundar, atSolveig skyldi hafa jafnmikinn arf semeinnhverr sona hans Sturl. I, 26125;arfr siges at tœmast, naar Arveladerendør, Grág. 6920. 729 og tœmast (þeim)manni, der som Arving har Ret dertil. Frost. 9, 294; Grág. 6518; arfr sigesogsaa dáinn ved Arveladerens Død (jvfverstorbene erbe C. W. Pauli Lübecki-sche Zustände I, 112); arf skal þarsœkja í því fylki, sem arfr er dáinnGul. 1201 fg jvf 12410; Landsl. 5,161 fg; den arfr siges aldauða, hvortilingen lovlig Arving haves: nú verðrþar aldauða arfr í leysings kyni ok erengi sá maðr, er þar er í erfðatali viðhann, er andaðr er or leysings kyni,þá skal hinn, er or skapdróttinskvísl er, taka til níunda knés fyrr enundir konung gangi Gul. 106 (jvf gsv.dana arver Schlyter 116 fg); hér erarfrinn veginn kallaðr sá, er maðr varfrá veginn sá, er með réttu hélt, er þeirtóku, er hann drápu SE. II, 19812;alinn til arfs Grág. 6416 (jvf arfborinn);skilgetinn til arfs DN. X, 8913; görrtil arfs Hak. 748 (Frost. 9, 78); kominntil arfs dvs. berettiget til Arv, Gul. 1211.1223; Frost. 9, 72; Landsl. 5, 7 (8112);Eg. 57 (12410); fullkominn til arfs Fsk.55 jvf Fris. 2529; koma fyrri til arfsdvs. være fortrinsberettiget til Arv frem-for en anden, Frost. 9, 83; standa tilarfs (dvs. være berettiget til at tage Arv)eptir e-n Eg. 20 (37); Grág. 835;Landsl. 5, 7 (839) jvf Gul. 532; veratil arfs d. s. Grág. 6311; Landsl. 5, 7(8025); DN. XI, 6013; nærri, næsti arfidvs. nærmere, nærmest berettiget til enArv, Grág. 8519; Gul. 1249 (jvf Gul.582. 17. 11518. 1182. 6; Landsl. 5, 82. 153;Grág. 6311); vega e-n til arfs dvs. dræbeen for derved at komme i Besiddelse afArv, Frost. 814; Hák. 67; Landsl. 7,9; gera e-n til arfs dvs. gjøre en beret-tiget til at arve, f. Ex. ved ættleiðing,Gul. 5817; hon á allan arf eptir mikdvs. hun er min eneste Arving, skal havealt hvad jeg ved min Død efterladermig, Nj. 2 (319); taka e-t at arfi dvs.arve, faa noget i Arv, Frost. 9, 301;taka arf dvs. faa, tage Arv, Grág. 6822;skal sá arf taka ok bœtr, er næstr ertil taldr eptir Grág. 7416 fg; taka arfeptir e-n dvs. arve en, være ens Arving,Grág. 728. 744. 751. 3; Landsl. 5, 78018 fg. 8320); Flóam. 4 (12318); takaarf at e-n d. s. Grág. 633. 734. 837;men taka arf bruges ogsaa i Betydningaf at tage en Arv i Besiddelse; sváfremi á karlmaðr arf at taka, er hanner 16 vetra gamall Grág. 6913 jvf6915 fg 20; ef sá er úmagi er fé á, þáer þat tekinn arfr, ef því er á þingilýst, at þeir hafi þeim úmögum skiptGul. 127; nú taka várir landar fyrstarf eptir útlenda menn hér, en frændrhans koma til siðan &c. Grág. 755;ef sá tekr arf eptir mann, er mennætla réttan erfingja, enda verði kynannarstveggja þeirra annat siðan, þá- Grág. 7621 jvf 7625; eiga arf dvs.være berettiget til at tage Arv: þá eigoarf ok bœtr samþingisgoðar hansGrág. 7418 jvf Sturl. I, 31229; eiga íarfi dvs. være berettiget til Arv: fyrirþat at hann hafði lagt dóm fyrir arfþann, er hann átti ekki í Gul. 1216;eiga lut í arfi dvs. være Lodejer i Arv:nú eigu menn arfi at skipta, þá er vel,ef þar fara til allir, er lut eigu í Gul.1231; e-m berr e-t í arf dvs. noget til-falder en som hans Arvedel, DN. X,9717; berr e-m arf eptir e-n dvs. dertilfalder en Arv efter nogen: allan þannarf sem Eilino bar eptir Sigriðo DN.XI, 1279 fg; berr arf undir e-n dvs. dertilfalder nogen en Arv: ef - ok berrsiðan arf eða réttarfar undir þann, erómagi var Landsl. 5, 232; arfr berste-m til handa d. s. Frost. 9, 27; fœrasik til arfs dvs. godtgjøre sin Ret til Arv,Gul. 1249; Landsl. 5, 195; þegja yfirarfi dvs. undlade at gjøre Krav paa en (sig tilkommende) Arv, Gul. 122; kallatil arfs dvs. gjøre Krav paa tilfaldenArv, Gul. 1222; Frost. 9, 71; Landsl.5, 112. 181; sœkja arf d. s. Gul. 1201.1224; Frost. 7, 291; kveðja arfs d. s.Frost. 9, 77; ganga til arfs dvs. tiltræde,komme i Besiddelse af Arv: ef maðrkallar til föðurarfs síns ok hinn játarþví -, þá má hann ganga til föðurarfssíns, en sá fari hinn áfrá, er kallaðihann eigi arfa vera Frost. 9, 73; hver-vitna er jafnnánir ero hinom dauðakarlmaðr ok kona, þá skal karlmaðrganga til arfs, en kona ífrá Frost. 9,82; setjast í arf dvs. sætte sig i Besiddelseaf Arv, Gul. 119; sitja í arfi dvs. værei Besiddelse af, sidde inde med Arv,Gul. 1191. 1211; Frost. 9, 272; Landsl.5, 171; standa e-m fyrir arfi dvs. bestrideens Ret til Arv: nú leikr á tveimtungum, hvárt maðr er arfgengr eðaeigi, stefni þeim til þings, er honumstendr fyrir arfi Gul. 1242; Landsl.5, 191 fg; krefja e-n arfs ok orfarar dvs.gjøre Paastand paa, at en skal fravigeden Arv, hvormed han sidder inde, Gul.1212; Landsl. 5, 17; fara or arfi dvs.fravige Arv, hvormed o. s. v. Gul. 1231. 6;fœra e-n or arfi dvs. tvinge en til at fara or arfi Gul. 1217; Landsl. 5, 17;dœma e-m arf dvs. tildømme en Arv, vedDom erklære en berettiget dertil: þáeigu þingmenn honum arf at dœmaGul. 1215. 1248; Landsl. 5, 175. 195;deila e-m arf = dœma e-m arf: sámaðr er ok eigi arfgengr, er eigi veit- en ef hann er hyggnari, þá skalhonum arf deila Grág. 6615; taka e-taf údeildum (= úskiptum) arfi dvs. afArv, førend den deles mellem Arvin-gerne Grág. 656; skipta arfi (mellemArvingerne): nú eigu menn arfi atskipta Gul. 123; Landsl. 5, 184; jafntskal arfi skipta í alla knérunna Grág.6410; þar er menn drukkna, þá ersvá sem allir deyi senn eða þar ereitt gengr yfir alla, ekki skiptir þatarfi (= engi skal peirra arf taka eptir annan Grág. 953. 9813) Grág. 7125; selja arf = selja arfván, Grág. 835 (Grg. I, 2367); gefa arf undan e-m (dvs.saaledes at en derved berøves sin Arve- ret) Gul. 588; Landsl. 5, 121; skal sáarf taka ok bœtr, er næstr er til (erfðar)taldr eptir Grág. 7416 jvf Sturl. I,31229; eptir firnari menn ero skírgetnirmenn tíl arfs ok til ómegðar ef -Grág. 6311 jvf 18917. 3) Arveret; verafyrri í arfi (= koma fyrri til arfs)Frost. 9, 84; kaupa má leysingi arfbörnum sínum (nemlig Ret til den Arv,som ellers skulde tilfalde skapdróttinn;jvf ef maðr vil kaupa þyrmslir af sérok vanærð Frost. 9, 14 coll. 11) Gul. 6613. 4) Jordejendom, paa hvilken Æt-tens Hovedmand har sit Sæde, og somved hans Død tilfalder Hovedarvingen, = föðurleifð Laxd. 26 (6818) (gsv. arfI Schlyter 33; ærfd Schlyter 776 a;t. erbe DWb. III, 70931 fgg; mht. erbeMhd. Wb. I, 439; nt. arve Berghaus I, 56 a8); var hann leystr af arfi þáer hann kvændist, ok bjó hann atHólum í Eyjafirði meðan hann lifðiVígagl. 511; ligesom arfr i Forbindelsenarfr Snorra Sturl. I, 39418. 20. 4033. 40727. 31formentlig maa have samme Betydning; Udtrykket arfr ok eigin Eg. 65 (15321. 31),arfr ok eignir El. 414 synes ligesom t. erbe und eigen (se DWb. III, 71012) at bruges saaledes om Jordejendomme, atved arfr betegnes arvet, men ved eiginerhvervet Gods; hvor der er Tale om ættleiðing og Udtrykket arfr ok óðalforekommer, men der tillige skjelnes mellem arfr og óðal Gul. 58; Hak. 70; Landsl. 5, 85, synes Forholdet ikke ret klart (jvf dog Hülphers Samlinger til en Be- skrifning öfver Norrland 2dra Sam- lingen om Jämtland S. 12 Anm. 3);den her under No. 4 anførte Betyd-ning synes Ordet at maatte have, naar det forekommer som sidste Halvdel af sammensatte Navne paa Jordejendommei Lom (gl. Lóar) i Gudbrandsdalen, f. Ex. Blakararfr DN. I, 90. VIII, 153;Brandsarfr DN. II, 159; Gauparfr DN. III, 156. 204; Geisarfr (paa Aabostran- den; = Kauparfr DN. III, 304?) DN.V, 219. VIII, 281; Holsarfr á Hof-ströndinni (= Hofsarfr í Norðheraðiá Lóm DN. V, 373) DN. I, 447;Hjaltarfr DN. IX, 104; Skalsarfr DN.IX, 104; Skamarfr DN. III, 143; Skæræs-arfr DN. III, 800; Vágsarfr DN. III,402. 598; ligesom der forekommer 26Navne af samme Beskaffenhed i Krö- ningssverd & Lidéns Dipl. Dalekar- licum Nr. 47. 56 fg. 68 fg. 81 fg 85. 87.96. 105. 122. 182. 194. 226. 269. 285.288-291. 293-295. 306. 636. 642. 657 fg.699. 736: jvf Bengtsarffet og Haralds-arffet paa Sollerøn; og 182 saadanne i Snöbohms Gottlands Land och Folk (Örebro 1871) Register öfver Orts-namn."},{"a":"arfræning","b":"f","c":"arfræning. f. d. s. Mar. 369. 3759."},{"a":"arfræningr","b":"m","c":"arfræningr, m. Person som berøves denham tilkommende Arv. Alex. 105."},{"a":"arfrán","b":"n","c":"arfrán, n. at man skiller nogen af medden ham tilkommende Arv. Háv. 3618."},{"a":"arfsal","b":"n","c":"arfsal, n. Overenskomst, hvorved nogen indsætter en til sin Arving mod Ret forsin Levetid at underholdes af ham (se V. Finsen i AnO. 1849 S. 306 fg);Vápnf. 13; Grg. I, 247 &fg. . I, 3; Grág.8520 fg. 996 fg 10. 10016 fg"},{"a":"arfsalsmaðr","b":"m","c":"arfsalsmaðr, m. Person, som har indsat nogen til sin Arving mod at under- holdes af ham. Sturl. I, 2956; Þ.hræð. 50."},{"a":"arfsalsmáldagi","b":"m","c":"arfsalsmáldagi, m. Overenskomst om arfsal.Grág. 1013."},{"a":"arfsalsómagi","b":"m","c":"arfsalsómagi, m. = arftaksómagi. Grág. 1078."},{"a":"arfskipti","b":"n","c":"arfskipti, n. = arfdeild. Klm. 551; Gul. 123; Grág. 6415; Hák. 564."},{"a":"arfskot","b":"n","c":"arfskot, n. Handling, hvorved en til For- del for Fremmede skiller sin rette Arvingved den Arv, han i sin Tid vilde komme til at efterlade ham. Grg. I, 2497;Grág. 8313. 1005; Eb. 35."},{"a":"arfsókn","b":"f","c":"arfsókn, f. at man søger at komme i Be-siddelse af tilfalden Arv. Frost. 9, 29;Gul. 120."},{"a":"arfsskipti","b":"n","c":"arfsskipti, n. = arfskipti. Landsl. 5, 18."},{"a":"arfsvik","b":"n","c":"arfsvik, n. Arvesvig. Gul. 589."},{"a":"arfsvipting","b":"f","c":"arfsvipting, f. = arfskot; gera a. viðsína erfingja dvs. berøve sine Arvinger hvad de skulde faa i Arv, Stj. 425."},{"a":"arftak","b":"n","c":"arftak, n. 1) Handlingen at tage en tilsin arfsalsmaðr; taka e-n arftaki Grg.II, 39. 1718 fg (Grág. 1049. 1283 fg 12).2 = arftaka. Frost. 9, 6."},{"a":"arftaka","b":"f","c":"arftaka, f. Arven, at man tager Arv, er arftakari efter nogen. Frost. 10, 4711;Klm. 434; telja e-n til arftöku Grág.7417,"},{"a":"arftaka","b":"v","c":"arftaka, v. (tók) tage i Arv. Hkr. 6113;Jómsv. 581."},{"a":"arftakari","b":"m","c":"arftakari, m. = arfi. Barl. 109."},{"a":"arftaki","b":"m","c":"arftaki, m. = d. s. Frost. 9, 303. 11, 192;Leif. 19331."},{"a":"arftaksómagi","b":"m","c":"arftaksómagi, m. den ómagi, som nogen har tekit arftaki. Grg. II, 1718."},{"a":"arftekja","b":"f","c":"arftekja, f. = arftaka. Grág. 959. 9917."},{"a":"arftekjuland","b":"n","c":"arftekjuland, n. Land som en har faaeteller skal have i Arv. Fm. I, 117."},{"a":"arftœki","b":"n","c":"arftœki, n. = arftaka. Stj. 232."},{"a":"arftœkr","b":"adj","c":"arftœkr, adj. = arfgengr. Eg. 57 (12429);verða arftœkr e-s dvs. faa noget i Arv, Heilag. I, 70320."},{"a":"arftökukarl","b":"m","c":"arftökukarl, m. Mand som er arfsalsmaðr.Háv. 17."},{"a":"arftökumaðr","b":"m","c":"arftökumaðr, m. = arftakari. OH. 2066."},{"a":"arftuft","b":"f","c":"arftuft, f. Tomt hvor Arv er falden (dáinn)?DN. III, 41810. V, 948."},{"a":"arfuni","b":"m","c":"arfuni, m. = arfi. SE. I, 53412. 561;jvf skaparfuni."},{"a":"arfván","b":"f","c":"arfván, f. Udsigt til Arv, Arv som kanventes. Heilag. I, 23013; Frost. 9,118; Grág. 8310 (Grg. I, 23612); kaupaarfván at e-m Grág. 8321 (Grg. I, 2364)."},{"a":"arfþegi","b":"m","c":"arfþegi, m. = arftakari. Hyndl. 19."},{"a":"argafas","b":"s","c":"argafas, s. ef maðr hleypr at manni okheldr hann sér sjalfr ok verðr eigiskírskotat, þat er a., ok er þat sekta-laust. Frost. 4, 8; Landsl. 4, 21;jvf Vidal. 88 fg"},{"a":"árgali","b":"m","c":"árgali, m. den tidligt galende, = hani.Fm. VI, 251."},{"a":"árgalli","b":"m","c":"árgalli, m. Uaar, = úáran, mods. árbót.Kgs. 85."},{"a":"árgangr","b":"m","c":"árgangr, m. Aar, Aars Løb. Mar. 61716;Post. 38314. 4825; Æf. 2410; Bp. II,238; á þeim, hverjum árgangi Fm. XI,441; DN. II, 169. 347. III, 249; halfanannan árgang, tíu árganga, um tváárganga DN. I, 145. III, 115; jvf IV,6. 117. 204. 231."},{"a":"árgarðr","b":"m","c":"árgarðr, m. Gaardsplads, indhegnet Pladsmed dertil hørende Bygninger for enBondes Husholdning, som er beliggendeved en Aa (med dertil hørende Jord);af Brattahlið við árgarða Bolt. 12510;af œfstahúsum við árgarða Bolt. 426.I de her anførte Exempler synes árgarðaroprindeligen at have betegnet de flereBosteder af en Landejendom (bœr 2) derhavde den angivne Beliggenhed, men senereat være blevet Navnet paa en eller flereDele af samme, medens Fællesnavnet forhele Landejendommen for disses Vedkom-mende gik af Brug eller i Forglemmelse."},{"a":"argaskattr","b":"m","c":"argaskattr, m. Betaling som gives nogenfor at lade sig misbruge til Sodomiteri (jvf argr 3). Ölk. 1923."},{"a":"arghola","b":"f","c":"arghola, f. løsagtig Kvinde. Hb. 3123."},{"a":"árgljúfr","b":"n","c":"árgljúfr, n. brat Fjeldskard, hvorigjennemen Aa bryder frem og styrter ned. Grett.115; Flat. I, 135; Vem. 2674."},{"a":"árgœzka","b":"f","c":"árgœzka, f. Velsignelse med gode Aaringer.SE. I, 1415; Thom. 3295."},{"a":"argr","b":"adj","c":"argr, adj. (jvf ergi, ergjast) = ragr. 1) umandig, uvirksom, lat. ignavus (Tacit.Germ. 12), iners (Paul Diac. 6, 24), =blauðr 1; þræll einn hefnist, en argraldri Grett. 28; sem fyri ulfi örg geitrynni Fld. II, 29117 med &vl (jvf ragr sem geit Klm. 3989) jvf úargr. 2) af Hunkjøn, = blauðr 2; átta vetrvartu - kýr mólkandi ok kona okhefir þú þar börn of borit ok hugðaek þat args aðal Lok. 23 jvf 33;hvormed kan sammenholdes Beskyldningenfor at vera kona níunda nótt hverja(ok hafa barn borit) Gul. 138 jvf 196;Krók. 7; Pr. 4910 (= Anal. 17526);jvf Nj. 124; mik munu æsir argankalla ef ek bindast læt brúðar líniHamh. 19. Som ragr har vistnok ogsaa argr været brugt om molles viri jvf argaskattr. 3) som giver sig af medTrolddom; vítka líki fórtu verþjóð yfirok hugða ek þat args aðal Lok. 24.At argr her er brugt i denne Betydning,kan saa meget mindre være tvivlsomt, somTrolddom (seiðr eller fjölkyngi) Chron.Norv. 1215 (Monum. hist. Norv. 1094)kaldes inertissimae artis ignominia (jvfHkr. 75; Flat. I, 43 fg), og det tilligebestyrkes ved følgende Ord i Fris. 634(Yngl. 7): þessi fjölkyngi fylgir svámikil ergi, at eigi þótti karlmönnumskammlaust með at fara ok var gyðjunumkennd sú íþrótt; jvf Gul. 31. 4) beher-sket af ustyrlig og hensynsløs Vellyst (jvf ergi Barl. 1389), hengiven til saa-dan Utugt; hon (dvs. Venus) var svámanngjörn ok svá örg ok svá íll athon lá með feðr sínum ok með mörg-um mönnum ok hafðist svá sem port-kona. Hb. 1614 jvf argar konor 1619.Hermed kan sammenholdes: Jupiter varsvá kvennsamr ok dáðalauss (= argr)at hann hafði systur sína at konu sérHb. 1527. 5) arg, arrig, ond, slem,skadelig; þá sannast hit fornkveðna atþar var örg vættr sem hún var nefnd(dvs. naar man taler om Fanden, saa erhan nærmest) Fld. II, 254; hinn argidjöfull Hom. 19330; at engi maðr muniverri ok engi stafkarl argari ok djarfariÆf. 42 b129; þú hitt argasta dýr Flóam.24 (1478). Hvor argr forekommer i denneBetydning, kan man fristes til at ansedet for en Forvanskning af arðigr, örðigr(se Sophus Bugge i NFkv. 389 a. 401 b).Herimod taler dog den Omstændighed,at örg vættr maa opfattes paa sammeMaade, som naar Loke (Lok. 58) og Óðinn (Herv. 26339) kaldes rög vættr,da argr forholder sig til ragr som arstil rass, hors til hross o. s. v.; men ragr kan intet have med arðigr at gjøre.Som rög vættr brugt om Óðinn Herv. 26329 maa have samme Betydning som íll vættr Herv. 26310 og falder saa megetnøjere sammen med hinn ragi karl Mork. 18731 (= fjandinn Fm. VII, 123), somHedningernes Óðinn blev til de Kristnes\"Fanden\", saa er det derimod sandsyn-ligt, at Óðinn kaldtes saa, fordi hangav sig af med saadan Trolddom, der Lok. 24 kaldes args aðal jvf Yngl. 7,som og at et Skadedyr eller skadeligtVæsen i Almindelighed kaldes argt, fordiman tænkte sig saadanne ved Trolddom (blótan, magnan) satte i Besiddelse afsine lige fordærvelige som overordentligeKræfter; jvf Korm. 2228."},{"a":"argskapr","b":"m","c":"argskapr, m. hvad der ikke sømmer sig foren Mand. Herv. 2635; jvf ragskapr."},{"a":"árguð","b":"m","c":"árguð, m. Gud som skaffer Menneskenegodt Aar, gode Tider. SE. I, 262."},{"a":"árheimr","b":"m","c":"árheimr, m. Bolig, Hjem ved Aa; Plur.som Stedsnavn: Herv. 34524."},{"a":"árhlíð","b":"f","c":"árhlíð, f. Fjeldside, der strækker sig langsen Elvs Løb; som Stedsnavn: Bolt. 7721."},{"a":"árhúsar","b":"f pl","c":"árhúsar, f. pl. Bygninger, Værelser, somere opførte ved en Aa; som Stedsnavn (jvf árgarðr, ártún) Kalfsk. 7410."},{"a":"ari","b":"m","c":"ari, m. Ørn, = örn. Skirn. 27; Hund.2, 1; Fsk. 215; Fm. X, 15; Herv.2097 jvf 5; Alex. 21; Klm. 18; Stj. 71;Bev. 22339."},{"a":"áriða","b":"f","c":"áriða, f. Paasmørelse, Paagnidning. Bp.I, 610."},{"a":"arindómr","b":"m","c":"arindómr, m. hvad Menneskene sige undersin Samtale ved den paa Arnen bræn-dende Ild. Leif. 135."},{"a":"arineldr","b":"m","c":"arineldr, m. Ild som opgjøres, brænderpaa Arne eller Ildsted; þrír eru arin-eldar at lögum Landsl. 7, 27."},{"a":"arinelja","b":"f","c":"arinelja, f. Medhustru, Frille, som Man-den lader fortrænge sin egen Hustrueller gaa hendes Rettigheder for nær(jvf elja); ef hann tekr konu aðra okleggr íhjá sér, setr hana innan hús séreða henni, þat heitir a. Borg. 2, 83;ef maðr hefir ambátt sína við sínakonu ok hefir inni arinelju, eða hverjasem hann hefir at meinkonu við sínakonu Gul. 25."},{"a":"aringreypr","b":"adj","c":"aringreypr, adj. Ildstedet omgivende; omBænke Ghe. 1; om Hjelme (ophængtelangs Væggene?) Ghe. 3. 6."},{"a":"arinhella","b":"f","c":"arinhella, f. Stenhelle oprejst paa denmod Døren vendende Side af Ildstedet,Aarhelle, Blekkesten? (se Folkevennen 1861 S. 333). Bp. I, 680."},{"a":"arinn","b":"m","c":"arinn, m. (G. -s) 1) Forhøjning, Stillads.Fm. V, 339 (Flat. II, 29736). VIII, 429;Klm. 190; paa Fartøj: SE. I, 585. 2) Arne, Ildsted. Yngl. 33; Sturl. I,2824; OH. 2277; eldr var á arni Ljósv.S. 27018; hverr er sá húsbóndi, er -sitr einn við arinn sínn eða er einbúií húsi sínu Heilag. I, 45724."},{"a":"arinnefja","b":"f","c":"arinnefja, f. Kvinde som \"rotar med nasani elli\" (Landstads n. Folkeviser S. 244)?som Personnavn: Ríg. 13; Fld. III, 37220."},{"a":"arinsjarn","b":"n","c":"arinsjarn, n. Jern som hører til, brugesved Ildstedet; karlmaðr skal ganga tilarinsjarns en kona til ketiltaks Eids.I, 42 jvf Frost. 3, 15."},{"a":"arinsluti","b":"m","c":"arinsluti, m. kaldtes en Del af GaardenUlfaldastaðir (nu Ullestad) paa Voss.DN. I, 555."},{"a":"áríss","b":"m","c":"áríss, m. Is, hvormed Aa eller Elv erbelagt. Sturl. I, 20324."},{"a":"arka","b":"f","c":"arka, f. = örk; deraf örkufótr dvs. et afde Ben, hvorpaa en Kiste staar, OH. 15218."},{"a":"arka","b":"v","c":"arka, v. (að); arka at auðnu dvs. gaa, skride frem efter som Skjæbnen vil have det. Am. 96; Nj. 121 &vl"},{"a":"arkarsmíð","b":"f","c":"arkarsmíð, f. Bygning af Noa Ark. Alex.643."},{"a":"árkjörr","b":"m","c":"árkjörr, m. Orekrat, Olderkrat Ellekrat,(jvf alr). DN. VII, 35225; som Steds-navn: EJb. 359 fg"},{"a":"árkvísl","b":"f","c":"árkvísl, f. en af de Grene, hvori et Elve-løb deler sig, og som tilsammen danneret Delta; árkvíslar om Nilens Delta.Hb. 98; AR. II, 439 a17; som Steds-navn: Árkvísl EJb. 9315. 2156. 35220."},{"a":"árla","b":"adv","c":"árla, adv. tidligen, aarle; einn morginnárla; Flat. II, 12726; á hvern árlamorgin Heilag. I, 68315; árla dags Fm.X, 218; ogsaa árla alene, i samme Be-tydning Stj. 2083; þessi dœmi váruárla (dvs. for lang Tid siden, i gamleDage) skipuð Kgs. 10619."},{"a":"árla","b":"f","c":"árla, f. den Del af Elvens eller AaensVand som er Landet nærmest (jvf lá 1)?Plur. árlár forekommer som StedsnavnKalfsk. 51 b11."},{"a":"árland","b":"n","c":"árland, n. Landstrækning som ligger veden Aa eller Elv; som Stedsnavn: Kalfsk.69 a; Mk. 128."},{"a":"árlangt","b":"adv","c":"árlangt, adv. et Aars Tid; skal halfalandskyld upp bera hvárr þeirra árlangtDN. IV, 316."},{"a":"árlengis","b":"adv","c":"árlengis, adv. d. s. DN. III, 166; núárlengis: 1) for et Aars Tid herefter, DN. I, 588. 2) for et Aars Tid siden,DN. VIII, 1947."},{"a":"árliga","b":"adv","c":"árliga, adv. 1) = árla. Hm. 32; Hund. I, 16. 2) aarligen. Heilag. II, 2296; Post. 70434."},{"a":"árligr","b":"adj","c":"árligr, adj. aarlig. Fm. X, 183; Æf. 7881;Post. 50735."},{"a":"árligr","b":"adj","c":"árligr, adj. tidlig. Hárb. 4."},{"a":"arma","b":"f","c":"arma, f. Nød, Elendighed; dróttinn sáörmu á mannkyni Hom. 13511. M. sáörmu i heranum því at hann var arm-vitigr Heilag. I, 5686. Jvf. auma."},{"a":"ármaðr","b":"m","c":"ármaðr, m. Person, som staar i anden Mands (dróttins) Tjeneste (ármenning)og har at bestyre hans Anliggender, for-valte hans Ejendom, opkræve hans Ind-tægter, omtrent d. s. s. umboðsmaðr,lénsmaðr. Frost. 4, 574; DN. I, 1685;Stj. 4414. Saadanne ármenn havdeKongen paa sine Gaarde til at bestyre disse, paase Efterlevelsen af hans Bud.indkassere hans Indtægter: OH. 11326;Gul. 198. 200. 202; Frost. 4, 571.5, 435; jvf OH. 11424. 12026; de vare for-skjellige fra hans sýslumenn, skjønt demed disse regnedes til hans umboðs-menn Frost. Indl. 12. Saadanne ármennhavde ogsaa Biskop og Erkebiskop i lig-nende Hensigt, besynderligen for at paase,at han fik de Indtægter som tilfaldtham i Bøder for Kirkelovens Overtræ-delse Bjark. 3; Frost. 4, 57. 59; NL.I, 4639. II, 486; DN. I, 314. III, 658.IV. 803. 829. Naar der Bp. I, 5 for-tælles, at Kodran havde en ármann somboede i en Sten, da menes dermed enalfr, Nisse, Dverg, der gjorde ham mangeSlags Tjenester; jvf Fjeldnavnet Ár-mansfell paa Island."},{"a":"ármannsstarf","b":"n","c":"ármannsstarf, n. = ármenning. DN. IV,80318."},{"a":"armbaugr","b":"m","c":"armbaugr, m. Armring. Lok. 13."},{"a":"armbrist","b":"f","c":"armbrist, f. Stangbue, = arbyst. Fld.I, 503; DN. III, 793. 808."},{"a":"ármegn","b":"n","c":"ármegn, n. Hovedstrømmen, Hovedløbet ien Aa. Stj. 251."},{"a":"ármenning","b":"f","c":"ármenning, f. den Stilling, Forretning,som ármaðr har. Hkr. 2049; OH. 1207;ganga í ármenning Frost. 4, 524. 592;hafa erkibiskups ármenning DN. III,28; jvf I, 6543."},{"a":"armfylking","b":"f","c":"armfylking, f. = fylkingararmr. Fm. X,403 (Ágr. 5915)."},{"a":"armingi","b":"m","c":"armingi, m. ulykkeligt, nødlidende Men-neske, = aumingi. Hom. 15122. 15925."},{"a":"árminni","b":"n","c":"árminni, n. Aamunding, Elvs Udløb. DN.II, 496."},{"a":"armleggr","b":"m","c":"armleggr, m. = armr 1 (jvf handleggr).Klm. 512; Grett. 1505; kom á hœgriöxl ok renndi ofan eptir armlegginumok at ölnboga Sturl. I, 5418; armleggrscorpionis Pr. 4795."},{"a":"armligr","b":"adj","c":"armligr, adj. ynkelig, rædsom; sá - at maðrarmligt, hverr er þat sá - at Guðr. 3,11; armligt (jvf ámátligt Flat. II, 27)viðkveð Fm. IV, 588."},{"a":"armœða","b":"f","c":"armœða, f. Møie, Besvær. Bp. I, 849;Flat. I, 246. 282."},{"a":"armœðast","b":"v r","c":"armœðast, v. r. (dd) besværes, bemøjes. Æf. 1093."},{"a":"ármór","b":"m","c":"ármór, m. sandig Slette, Flade (mór), derligger ved en Aa; som Stedsnavn: E. íÁrmóm EJb. 14822."},{"a":"armr","b":"adj","c":"armr, adj. 1) ulykkelig, mods. heill; létsítt arma líf Fld. I, 60; þær örmusálar Hom. 2129; især i Udtryk hvorman ønsker ondt over en, f. Ex. höggþú manna armastr (dvs. gid du maatte faa en Ulykke for dit Hugg) OH. 184;jvf Eg. 82; Flat. II, 39713; bað hannfara þræla armastan Finb. 6014 jvfFm. XI, 141 (Jómsv.* 1191); kvennaörmust farandi Háv. 2112; sit hér armi!(dvs. Stakkel) Ljósv. S. 2719. 2) forbandet,som man ønsker Ulykke over; Sigurðrmælti, at þat væri hitt versta verkok þat man hinn armi (dvs. den for-bandede) Bjargrimr unnit hafa ok þyk-kjast nú hefnt hafa fóthöggsins Flat.II, 39622; hin arma kerlingin Grett.8524; er mér forvitni á - at vita hvártþegar dettr líf or mér, er ek kem þarsem sagði völvan arma Flat. I, 52537;hverir þá? armi! Háv. 86. 3) Ulykkebringende eller varslende; ílt ráð okarmt (mods. heilt ráð se under heill 5)hafi þér með höndum Klm. 416."},{"a":"armr","b":"m","c":"armr, m. (G. -s) 1) Arm. Skírn. 6;leggja arma um, yfir e-n dvs. tage isin Favn (om Kvinde), Hm. 108; Lok.17; verja e-n armi d. s. Hm. 164; Hjörv.42; koma á arm, sofa á armi e-m, ellere-rrar, e-rri Fm. XI, 100 (Jómsv.* 8621jvf Jómsv. 6826); Helr. 13; Fjölsv.41 fg; tekr barnit á arm sér Æf. 2131. 2) Yderdel, Yderkant f. Ex. fylkingarOH. 21622; Fm. VI, 315; Flat. I, 140;borgar Flat. II, 12430; búðar Bp. I,5095; bylgju Bp. II, 5020; rár Mag.* 6;tangar Didr. 96."},{"a":"armskapaðr","b":"adj","c":"armskapaðr, adj. ulykkelig, elendig. Hom.15422; Heilag. II, 46629."},{"a":"armvitigr","b":"adj","c":"armvitigr, adj. barmhjertig, = mildr.Bp. I, 3564; Vem. 26; Heilag. I, 5686(62328); Sturl. II, 18222; úarmvitigrDidr. 1185; hinn úarmvitki Post. 76837."},{"a":"armvitki","b":"f","c":"armvitki, f. Barmhjertighed. Homil. 644."},{"a":"árna","b":"v","c":"árna, v. (að) 1) udrette, opnaa, vinde;m. Akk. Skírn. 42; Am. 34. 87; Ljósv.12; Bp. I, 35216; Heilag. I, 62719 2) tilvende, skaffe en (e-m) noget (e-s) Sturl.I, 37916; var fleiri manna vili at árnaGissuri kvánfangs Flat. II, 1130; árnae-m leiðréttu dvs. bringe en til Omven-delse, Heilag. I, 476; især ved sine Bønnertil Gud: á. e-s við guð Bp. II, 32;á. e-s af guði Hom. 18310."},{"a":"árna","b":"v","c":"árna, v. (að) fare, færdes. Gróg. 7;Fjölsv. 1."},{"a":"árnaðarmaðr","b":"m","c":"árnaðarmaðr, m. Forbeder, Talsmand.Bp. II, 31."},{"a":"árnaðarorð","b":"n","c":"árnaðarorð, n. Bistand, Hjælp som Hel-gener gjøre Menneskene ved sin Forbønhos Gud. Flat. II, 38619. 38915; Mar.XXI5; Homil. 837. 1014. 199. 8410."},{"a":"árnaðr","b":"m","c":"árnaðr, m. Forbøn, Intercession. Mar.XXI27. 10877."},{"a":"árnæmi","b":"n","c":"árnæmi, n.? árnæmi um skuldafar; NL.I, 1776."},{"a":"árnan","b":"f","c":"árnan, f. d. s. Flat. II, 20316; især omEngles og Helgeners Forbøn hos Gud:Fm. VI, 352; Bp. I, 180; Heilag. I38924."},{"a":"árnandi","b":"m","c":"árnandi, m. (eg. Part. Præs. af árna,N. Pl. árnendr) = árnaðarmaðr. Hom.16811; Homil. 4318; Messusk. 16919;Heilag. I, 6401; Leif. 4512. 18."},{"a":"arnarhamr","b":"m","c":"arnarhamr, m. Ørneham. SE. I, 72. 80."},{"a":"arnarhreiðr","b":"n","c":"arnarhreiðr, n. Ørnerede, = arahreiðr.Bret. 30 (9331)."},{"a":"arnarkló","b":"f","c":"arnarkló, f. Ørneklo. Bev. 25734."},{"a":"arnarungi","b":"m","c":"arnarungi, m. Ørneunge; som Øgenavn:Þorbjörn a. Sturl. II, 16017."},{"a":"árnes","b":"n","c":"árnes, n. Næs, Odde, som en Aa dannerenten ved sit Udløb eller ved en Bøjningi sit Løb. DN. I, 27516; som Steds-navn: Fm. VI, 198 (22810). IX, 191;Sturl. I, 14515. II, 604."},{"a":"arning","b":"f","c":"arning, f. Pløjning. Bp. I, 35029; Mar.10706."},{"a":"arnsúgr","b":"m","c":"arnsúgr, m. Brag i Luften af ØrnensFlugt; tekr hann (dvs. Þjassi) arnar-haminn ok flýgr eptir Loka ok dróarnsúg í flugnum SE. I, 21212."},{"a":"árœðisskortr","b":"m","c":"árœðisskortr, m. Mangel paa Foretag-somhed. Grett. 1841."},{"a":"árofi","b":"m","c":"árofi, m. en af de Mænd, der føres somVidner i en Odelstvist, og som 20 vetravoru þá, er faðir þeirra andaðist, okþar óðalbornir í því fylki ok þat íeiði hafa, at þeir skolu bera orð föðursíns ok enskis manns annars. Landsl.6, 8 (jvf Gul. 266. 281); Rb. 48; DN.III, 122."},{"a":"áróss","b":"m","c":"áróss, m. Aamunding, Elvs Udløb i elleraf en større Vandsamling. Barl. 122;som Stedsnavn: DN. I, 29111; EJb. 29.1166. 29932; OH. 8818; Fris. 1852."},{"a":"árr","b":"adj","c":"árr, adj. tidlig; stóð upp þegar á árumdegi Hom. 16121."},{"a":"árr","b":"m","c":"árr, m. (N. Pl. árar & ærir A. Pl. áru;jvf K. Gislason i AnO. 1866 S. 280). 1) Tjener, Sendebud, = erindreki; sendiAtli áru sína Oddr. 25; jvf Hund. I,21; ærir guðs Leif. 6110 fg; Homil.898: guð gerir anda áro sína Leif.6110; Homil. 897; fjandinn ok hansárar Fm. VII, 37 jvf Flat. I, 37513;ærir fjandans (&vl englar fjandans)Post. 19516 jvf 31029; Heilag. I, 5719;helvízkir árar Æf. 48166. 2) Engel,som tilhører en vis af de 9 Engleskarer(fylki); þat (nío engla sveitir) ero ærirok kraftar, veldisenglar ok höfuðenglar,dróttnar ok stólar, cherubim ok sera-phim Homil. 4012 jvf 8827; ærir okhöfuðærir Leif. 6028. 6111 fg (jvf Homil.88 fg)"},{"a":"árreitr","b":"m","c":"árreitr, m. Del, Afdeling af en Aas Løb.Bp. II, 1415 jvf 1453."},{"a":"árrisull","b":"adj","c":"árrisull, adj. som staar tidlig op. Fm.VI, 241."},{"a":"ars","b":"m","c":"ars, m. = rass, Endetarmens Aabning,lat. anus. Sturl. I, 22530. 23014."},{"a":"ársæli","b":"f","c":"ársæli, f. Lykke til at faa, skaffe godeAaringer. Fsk. 4."},{"a":"ársæll","b":"adj","c":"ársæll, adj. velsignet med gode Aaringer;mun ok þat ríki vera ársælt öllu lands-folkinu Fm. V, 34423; Eirikr hinn ár-sæli Hkr. 6855."},{"a":"ársáinn","b":"adj","c":"ársáinn, adj. tidlig tilsaaet. Hm. 87 (88)."},{"a":"ársali","b":"m","c":"ársali, m. Sængomhæng. SE. I, 106 jvfassali."},{"a":"ársalr","b":"m","c":"ársalr, m. d. s. Guðr. 2, 25; SE. II, 271;Eb. 50. 51. 53. 55."},{"a":"ársamr","b":"adj","c":"ársamr, adj. frugtbar; ársamr vetr Pr. 759."},{"a":"ársdagr","b":"m","c":"ársdagr, m. Dag, paa hvilken et Aar erforløbet (jvf jafnlengð). DN. XI, 29.33. 35."},{"a":"ársgjöf","b":"f","c":"ársgjöf, f.? forekommer DN. I, 731. II,2345 om Gave af Jordegods, som den ene Ægtefælle giver den anden. Jvf.algjöf."},{"a":"árskyld","b":"f","c":"árskyld, f. aarlige Afgifter. DN. III, 195."},{"a":"árstraumr","b":"m","c":"árstraumr, m. Strømløb i en Aa. Fm.VII, 257; Barl. 179."},{"a":"árströnd","b":"f","c":"árströnd, f. Aabred. Stj. 26817; Heilag.II, 23138; Anal.2 2503."},{"a":"arta","b":"f","c":"arta, f. formentlig = sv. ärta, anas quer-quedula L. SE. II, 488."},{"a":"ártal","b":"n","c":"ártal, n. Tidens, Aarets Beregning (jvfáratal). Vafþr. 23. 25."},{"a":"árteigr","b":"m","c":"árteigr, m. Jordstykke, Jordstrimmel, somligger ved, støder til Aa eller Elv; somStedsnavn: DN. VIII, 286 (3202)."},{"a":"ártekja","b":"f","c":"ártekja, f. aarlig Afgift, hvad der hvertAar skal oppebæres. DN. IV, 231."},{"a":"ártíð","b":"f","c":"ártíð, f. 1) = altíð (gd. artið Dgl. 8; H. Rør-dam Kjøbenhavns Kirker. Till. S. 3322.6412; t. jahrzeit). DN. IV, 440; haldaártíð e-s DN. II, 627. 629. IV, 56;halda ártíð e-s með sálatíðum ok sála-messu á hvern ártíðadag hans DN. II,243; meðan ártíðin ok sálamessursegjast DN. II, 243. 2) den Dag iAaret paa hvilken en er død, Aarsdagenefter ens Død; ártíð Hektoris Troj.26; var þat í lög tekit at halda hei-lagt um allan Noreg ártíð Olafs kon-ungs, var sá dagr - svá haldinn semenar hæstu hátíðir OH. 23533."},{"a":"ártíðadagr","b":"m","c":"ártíðadagr eller ártíðardagr, m. Dag paahvilken ens ártíð skal holdes. DN. II,91. 243. III, 2. 158."},{"a":"ártíðahald","b":"n","c":"ártíðahald, n. Højtideligholdelse af ens ártíð med Sjælemesser m. m. DN. II,243."},{"a":"ártíðakerti","b":"n","c":"ártíðakerti, n. = Altíðakerti. DN. III, 359."},{"a":"ártíðarbók","b":"f","c":"ártíðarbók, f. Bog, hvori deres ártíð eroptegnet, som ere berettigede til ártíða-hald. DN. IV, 20217."},{"a":"ártíðardagr","b":"m","c":"ártíðadagr eller ártíðardagr, m. Dag paahvilken ens ártíð skal holdes. DN. II,91. 243. III, 2. 158."},{"a":"ártíðardagr","b":"m","c":"ártíðardagr, m. se ártíðadagr."},{"a":"ártíðasilfr","b":"n","c":"ártíðasilfr, n. Sølv, Penge som betalesfor ártíðahald. DN. II, 5616. III, 348."},{"a":"artikulera","b":"v","c":"artikulera, v. (að) 1) særskilt angive, op-regne; samsetr hann bréf ok artiku-lerar upp, í hverju hann var lýttr Bp.II, 121. 2) artikulere, udtale tydeligt:artikulerat orð Stj. 70."},{"a":"ártún","b":"n","c":"ártún, n. = árgarðr; ártúnit í HjordalDN. XII, Brev af 10de Septbr. 1347."},{"a":"áruni","b":"m","c":"áruni, m. Angreb, = árás. Heilag. I,67923."},{"a":"árvað","b":"n","c":"árvað, n. Vad, Vadested over Aa. Stj.18412."},{"a":"árvænn","b":"adj","c":"árvænn, adj. som giver Haab om godtAar. Kgs. 76; Fris. 387."},{"a":"árvakr","b":"adj","c":"árvakr, adj. aarvaagen, som vaagner tidlig.Kgs. 5; Hirdskr. 29."},{"a":"árvegr","b":"m","c":"árvegr, m. Elveløb, Flodvej. Herv. 2365.3344."},{"a":"árvík","b":"f","c":"árvík, f. Vig, liden Bugt af Vand ellerSø, hvori en Aa falder ud. Som Steds- DN. III, 429. VI, 198 (22810); Pl. árvíkrKalfsk. 68 a8."},{"a":"árvöxtr","b":"m","c":"árvöxtr, m. Tilvæxt, Opsvulmen af Vandeti en Aa. Flat. I, 28717; Heilag. I,3877. 5366."},{"a":"ásaka","b":"v","c":"ásaka, v. (að) beskylde, anklage, bebrejde(mods. afsaka Mar. 109926); ásakaði hannmjök er hann hafði orðit samþykkr &c.Flat. I, 43710 jvf Fm. VII, 128; hannásakar sik mjök af (dvs. gjør sig storeBebrejdelser for) hinni fornu villuBarl. 1846."},{"a":"ásakan","b":"f","c":"ásakan, f. Bebrejdelse, Beskyldning. Stj.4283; Flat. III, 31320; Mar. 106117;Heilag. II, 10537; halda með sér ásakandvs. gaa i Rette med sig selv, Heilag. II,63034."},{"a":"ásakanarorð","b":"n","c":"ásakanarorð, n. anklagende Ord. Stj. 5005;Heilag. II, 10117."},{"a":"ásakari","b":"m","c":"ásakari, m. Anklager, Modstander; forná. brœðra várra (dvs. Djævelen) Mar.17614 jvf Heilag. I, 71216; óvinr allsmannkyns ok kristinna manna ásakariMar. 114525."},{"a":"ásáttr","b":"adj","c":"ásáttr, adj. forligt, = sáttr, idet dog detderi liggende á burde være behandletsom et særskilt Ord, nemlig som denPræp. der med følgende Akkusativ angiverGjenstanden, hvorom man kommer over-ens, men ogsaa kan staa absolut, idetGjenstanden underforstaaes af Sammen-hængen (hvilket bliver klart ved at sam-menholde ásáttir Grg. I, 20817 med sáttirá 20814 og sáttir á einn mann 20810);þeir urðu nú eigi ásáttir um (= sáttirá) ríkin sín á milli Flat. II, 1204 jvfFm. V, 19217."},{"a":"ásauðr","b":"m","c":"ásauðr, m. Hunfaar. Stj. 8028; coll. fimm-tigi ásauðar (jvf Hrafnk. 624. 820) -kallaði hann leynt hafa ásauðnum (dvs.Hunfaarene) Dpl. 141. 19."},{"a":"ásdrengr","b":"m","c":"ásdrengr, m. Aasstump, kort Aas (jvfdrengr 5 & áss II). Byl. 9, 18."},{"a":"ásendi","b":"m","c":"ásendi, m. Ende af Aas (áss II). Laxd. 64(187)."},{"a":"áseta","b":"f","c":"áseta, f. 1) Sidden paa et Sted. Heilag.II, 4309; Mar. 7086. 2) Beboen af Jord(á jörð, jvf landseti). DN. II, 731.III, 452; EJb. 30217."},{"a":"ásetning","b":"f","c":"ásetning, f. Paasætten, Paasættelse; stól-unnar ásetning Flat. I, 51338."},{"a":"ásetugarðr","b":"m","c":"ásetugarðr, m. = ábœli. DN. IV, 581."},{"a":"ásgarðr","b":"m","c":"ásgarðr, m. Æsernes Bolig eller Hjem.Hamh. 8; SE. I. 3633. 624. 210 fgg"},{"a":"ásgrindr","b":"f pl","c":"ásgrindr, f. pl. Gitterværk som omgiverásgarðr (se grind). SE. I, 21220."},{"a":"ásigling","b":"f","c":"ásigling, f. Paasegling. Byl. 9, 18."},{"a":"ásjá","b":"f","c":"ásjá, f. (G. -ár) 1) Udseende, Skikkelse.Fm. I, 97. 2) Tilsyn, Omsorg, Hjælp.Bp. I, 8212; Nj. 15; Flat. II, 7722;Fm. VI, 34."},{"a":"ásjáligr","b":"adj","c":"ásjáligr, adj. af godt Udseende, = sjáligr.Barl. 8; Gunl. 5 (208 &vl)"},{"a":"ásjámál","b":"n","c":"ásjámál, n. Sag, som fortjener Overvejelse(jvf álitamál). Hænsn. 10; Band. 15."},{"a":"ásján","b":"f","c":"ásján, f. = ásjón 2. Bp. II, 957."},{"a":"ásjána","b":"f","c":"ásjána, f. = ásjóna 2. Bp. II, 9516; Stj. 40920."},{"a":"ásjó","b":"f","c":"ásjó, f. = ásjá. Hom. 676. 20511; Homil.1271."},{"a":"ásjón","b":"f","c":"ásjón eller ásýn, f. 1) Anskuelse, Betragt-ning, Bedømmelse; þegar guð sér slíkamisdœming gjörva með úráði af rangriásýn. Kgs. 77. 2) Udseende, Skikkelse,= ásjá 1. Kgs. 11314; guðs hold okblóð - - í ásýn brauðs ok víns Stat.2996. 3) = lat. persona; engi er virðandiásjón manna í dómum Hom. 3817. 4) Paaskud, Udseende, som man giveren Sag for derved at skjule dens virke-lige Beskaffenhed, = ásjóna 3, ásýnd;undir þeirri ásýn sem hann vildi spa-cera Mar. 3129."},{"a":"ásjóna","b":"f","c":"ásjóna, f. 1) Udseende, Skikkelse, = ásjón2. Bp. I, 8026; Stj. 28813. 904 &vl;í ásjónu eins ungs sveins Heilag. II,6275 jvf I, 1753; engi ásjóna er í guðiHeilag. II, 3555. 2) Aasyn, Ansigt. SE. I, 52; Stj. 1853. 3) hvad der ersynligt, det ydre; om Huden som Lege-mets Overflade: Fld. II, 256. 4) =ásjón 4; þótt þeir verndi sik með þeirriásjónu, at þat sama góz hafi þeir gefitfátœkum Thom. 45739."},{"a":"aska","b":"f","c":"aska, f. Aske. Fm. VI, 366; Nj. 133;OH. 13533; Hkr. 737 (Fris. 599); Hb.2119."},{"a":"askasmiðr","b":"m","c":"askasmiðr, m. Baadbygger eller Spyd-arbeider? Oddbjörn askasmiðr Eg. 23(Fld. II, 156; Landn. 5, 3)."},{"a":"askaspillir","b":"m","c":"askaspillir, m. Baades eller Spydes Øde-lægger? Vígagl. 5."},{"a":"áskelling","b":"f","c":"áskelling, f. Tiltale, hvori man farer løspaa en. Heilag. II, 129."},{"a":"áskeyti","b":"n","c":"áskeyti, n. Angreb. Thom. 32838."},{"a":"áskilnaðargrein","b":"f","c":"áskilnaðargrein, f. Tvist, Tvistemaal. Heilag. II, 8237."},{"a":"áskilnaðr","b":"m","c":"áskilnaðr, m. 1) Adskillelse, Forskjel; meðtvennum áskilnaði dvs. paa 2 forskjelligeMaader, Stj. 13037. 2) Uenighed, Tvist (jvf skilr þá á um e-t) DN. I, 213.IX, 119; Rb. 25; verðr þeim at áskil-naði dvs. de blive uenige, Grett. 12."},{"a":"asklimar","b":"f pl","c":"asklimar, f. pl. Asketræets Grene. Hund.2, 48; Sig. 2, 22."},{"a":"askmaðr","b":"m","c":"askmaðr, m. = víkingr (jvf askr 3;mlat. askomanni Du Cange I, 350);som Øgenavn: Alfr askmaðr Hkr. 10417;og som Personnavn (ligesom Víkingr)Þorskf. 5512. 59 fg"},{"a":"áskora","b":"f","c":"áskora, f. = áskoran. Fsk. 258."},{"a":"áskoran","b":"f","c":"áskoran, f. indtrængende Begjæring ellerOpfordring. Nj. 149; Vatsd. 12."},{"a":"áskot","b":"n","c":"áskot, n. Skyden paa noget, Angreb medSkudvaaben. Kgs. 8913; Fm. VIII, 210."},{"a":"askr","b":"m","c":"askr, m. (G. -s, N. Pl. -ar) 1) Asketræ,lat. fraxinus. Str. 18; Pr. 421; Hund.2, 36; i denne Betydning den førsteMands Navn Askr, ligesom den førsteKvinde kaldtes Embla (af almr) SE. I,52. Som Stedsnavn forekommer Ordeti denne Betydning, saavel enkeltstaaende Askr Eg. 37; EJb. 96. 273. 410. 44;Askar EJb. 107. 112; DN. V, 267. 318som i Sammensætning: Askheimr EJb.134. 142 fg. 220; DN. V, 118; AsklandKalfsk. 55 b. 2) Spyd, oprindeligenbestaaende af et dertil dannet Stykke Asketræ (jvf skapt, kefli); askr er meirrhafðr til spjótskapta ok þykkir öruggrien annarr viðr Pr. 4314; þat spjót-skapt er hátt ok svá dígrt at í þrjúer klofinn askrinn ok hans spjótskapter einn hlutrinn af hinum dígra askiDidr. 30426; jvf La Chanson deRoland ed. L. Gautier v. 720; A.Schultz das höfische Leben II, 17, n. 1;gsv. takæ ma mæþ ask ok ændæ ok öxæskapti Upl. Manh. 12. 4; at nama til mæþspiuts aski (= spiuzskapte) Söderm.Manh. 27, 2; ags. æsk, gr. jvf Preller gr. Myth.2 I, 43 n); Ríg. 39 (41); Ghe. 4. 3) lidet Fartøj, Baad (mgr. , mlat. askus i Lex salica 21, 4; jvf askmaðr; ligesom endnu efter Schmeller I, 122 Saltbaadene paa Salzach,Inn og Donau kaldes asch). Herv. 30210;Fld. II, 20617; 5503. 4) lidet Kar, Ask (jvf eski), som i kirnuaskr, skyraskr;om Gjemme til Opbevaring af Breve:DN. III, 202. 5) Maal for flydendeVarer = 4 bollar = 16 justur (gd. ask DGl. I, 50). Fm. VII, 203; Bjark.132; Landsl. 8, 29. Jvf. karlaskr og kvennaaskr Jb. 375."},{"a":"askrakki","b":"m","c":"askrakki, m. Maar (paa Grund af at denhar Tilhold i hule Trær, jvf melrakki)?Eg. 14."},{"a":"áskrámliga","b":"adv","c":"áskrámliga, adv. = afskræmiliga. OHm. 73; Barl. 53. 56; Hom. 19521."},{"a":"áskrámligr","b":"adj","c":"áskrámligr, adj. = afskrámligr. Alex.14217; jvf OHm. Ordregister under áskrámliga."},{"a":"askran","b":"f","c":"askran, f. Rædsel (jvf öskra, eiskra).DN. III, 1986."},{"a":"áskunnigr","b":"adj","c":"áskunnigr, adj. af Aseslægt (jvf alfkunnigr).Fafn. 13."},{"a":"áskunnr","b":"adj","c":"áskunnr, adj. d. s. Ghe. 27."},{"a":"askviðr","b":"m","c":"askviðr, m. Asketræ. Str. 17."},{"a":"áskynja","b":"adj","c":"áskynja, adj. begavet med Kundskab til,Indsigt i noget; m. Gen. Fm. II, 270;Kgs. 7; m. Dat. Flat. I, 46228."},{"a":"áskynjandi","b":"adj","c":"áskynjandi, adj. d. s. Barl. 24."},{"a":"áslátta","b":"f","c":"áslátta, f. Skade, Lidelse, der paaføres enaf nogen (e-s); kalla þat ílla atkvamook áslátto djöfuls Hom. 1036; ekkiveld ek þesskonar ásláttu Heilag. I,7833 jvf Heilag. I, 6634. 8633."},{"a":"ásliðar","b":"m pl","c":"ásliðar, m. pl. Æsernes Følgesvende. Skírn.34."},{"a":"ásmegin","b":"n","c":"ásmegin, n. den Æserne ejendommeligeStyrke, Kraft. Hým. 31; SE. I, 146.170. 286. 288."},{"a":"ásmegir","b":"m pl","c":"ásmegir, m. pl. Æsernes Sønner (jvfmögr). Vegt. 7; Fjölsv. 33."},{"a":"ásmóðr","b":"m","c":"ásmóðr, m. Iver for, Lyst til at vise denKraft hvoraf en áss eller Gud er i Be- siddelse (jvf jötunmóðr); sá hann þáÞór í ásmóði SE. I, 27419."},{"a":"asna","b":"f","c":"asna, f. Aseninde. Stj. 80. 18331. 334."},{"a":"asnasvipa","b":"f","c":"asnasvipa, f. Svøbe, som bruges til atdrive frem Æsler. Er. 312."},{"a":"asni","b":"m","c":"asni, m. Asen, Æsel, lat. asinus. Barl. 130; Pr. 47714; þú hefir eigi vit til,heldr en uxi eða asni Band. 354."},{"a":"ásœkni","b":"f","c":"ásœkni, f. Tilbøjelighed til at overfalde,fortrædige andre (jfv. ásókn), = áleitni.Finb. 2020 &vl"},{"a":"ásókn","b":"f","c":"ásókn, f. 1) Angreb, Overfald (jvf ofsókn).Thom. 9219. 2) Anklage for Retten.Thom. 5918; Post. 88214."},{"a":"ásóknarmaðr","b":"m","c":"ásóknarmaðr, m. Sagsøger, Anklager, =sóknari. Thom. 572 (jvf 5617); ásóknar-maðr meinleysis Thom. 9037."},{"a":"áss","b":"m","c":"áss, m. (G. áss & ásar, N. Pl. æsir, A. Pl. ásu) en af Nordens gamle Guder iAlmindelighed, eller af de Nordens Guderisær, der adskille sig fra og modsættes Vanir. SE. I, 230; Lok. 6. Med Be- tydningen af Gud i Almindelighed fore-kommer dette Ord i sólaráss (dvs. Sol- gud) Post. 72519; Heilag. I, 1657. 2093;jvf Svínfellsáss Nj. 124 (19028)."},{"a":"áss","b":"m","c":"áss, m. (G. áss, N. Pl. ásar; men ogsaa æsir, Post. 14236. 14631. 147) 1) Aas,tyk Stok, Bjælke. Fm. VIII, 54; Kgs. 9025; dreki einn svá mikill sem ássdígr væri Heilag. I, 3876; f. Ex. underen Bro: Fm. IX, 512; om Tagaas: Vatsd. 39; Nj. 78; Laxd. 64; sofa undirsótkan áss (jvf undir sótkan rapt, skjønt raptr ifølge Hom. 13319. 1351 er for-skjellig fra áss) Fris. 2220 (Yngl. 34);om Stang, som bruges til Skibs underSeilads (jvf beitiáss, gsv. sighlir skipor hampnum æller ror sva at sea maass at borþe Bjark. 20 pr.): Byl. 9, 18(&vl ásdrengr) Frs. 11325 (jvf Flat. I,53526); Yngl. 51 (Hkr. 3915). Saadan ásser = den trabs, der forekommer hos Alex.Neckam de nominibus utensilium i Jahrbuch für roman. u. engl. Lit. VII,16521, hvor det heder: inferior autempars veli trabibus e transverso ductissocietur 2) Bjergaas, Landhøjde. Kgs. 138; Fm. VIII, 176; Eg. 77; somStedsnavn ofte, se f. Ex. EJb. 639 fgog i Sammensætning: Ásgarðr EJb.638; Ásheimr Kalfsk. 34 b. 80 a; Ás-land EJb. 26."},{"a":"ass","b":"m","c":"ass, m. Eneren i Terningspil (fr. as. eng. ace, mht. esse, nht. as, es DWb. I,578. III, 1139); kasta daus ok asSturl. I, 27723; 32816. Jvf. daus."},{"a":"assætti","b":"n","c":"assætti, n. for alsætti. DN. X, 5027."},{"a":"assali","b":"m","c":"assali, m. = arsali. Frost. 9, 9; Hak.75."},{"a":"ásstubbi","b":"m","c":"ásstubbi, m. Stump, Stykke af en Aas (áss 1). Svarfd. 5 (12533)."},{"a":"ást","b":"f","c":"ást, f. (N. Pl. -ir) Kjærlighed (for anst af unna) til nogen; heit kann verða höfðin-gja ástin (dvs. Kjærligheden til sin Høvding)Flat. I, 49929; sé við meyjar ást okmanns konu (dvs. vogt dig for Kjærlig- hed til nogen Pige eller en Mands Hustru jvf Sigdrif. 32) Völs. 13214 (Fld. I, 171); fella ást til e-s dvs. fatte Kjærlighed til en, Trist. 3; fyrir ást hertogans dvs.af Kjærlighed til Hertugen, Heilag. I,54720; jvf Str. 838; fella ást við e-nHeilag. I, 45931; leggja ást við e-nd. s. Fm. VI, 121; Þorskf. 5723; haldaást við e-n dvs. holde fast ved sin Kjær- lighed til en, Mar. 12923; hafa ást áe-m dvs. have, føle Kjærlighed til en, Fm.IV, 182; Alex. 126; Flov. 13029; Heilag.I, 64018; e-m leikr ást á e-m dvs. føler Kjærlighed til nogen, Barl. 101; hafaást e-s dvs. være i Besiddelse af ens Kjærlighed (jvf vili), Trist. 3; ástþeirra berr í sundr dvs. det bliver forbi med deres Kjærlighed, Trist. 3; eignastástir e-rrar dvs. vinde ens Kjærlighed, SE. I, 174 jvf Hamh. 29; geta ástire-rrar Vem. 3035; Pl. ástir ellers om indbyrdes Kjærlighed mellem Mand og Kvinde; vel er um ástir okkrar Nj.15; takast þar með þeim ástar miklarLaxd. 24. 69 (19913); með þeim tókustupp ástir góðar ok brátt gátu þauson saman Jómsv. 608; var þeirra hjú-skapr jafnan úhœgr og sögðu menn, athon ylli því meirr en hann, en þóvoru ástir miklar af henni; þeim varðnú barns auðit Sturl. I, 30229; hér ernú ástin mín dvs. dette er min Yndling, Sturl. I, 26223."},{"a":"ástaða","b":"f","c":"ástaða, f. Paastand som fremsættes af en,hvor man tvistes i en Sag. Thom35928; Post.70617; löglig ástaða Thom. 31017; 33733. Pl. ástöður dvs. Tvistigheder. Flat. III, 57715. Jvf. afboð."},{"a":"ástafr","b":"m","c":"ástafr, m. Grænsestolpe (jvf endistafr.hornstafr). DN. III, 717."},{"a":"ástalauss","b":"adj","c":"ástalauss, adj. blottet for, berøvet Kjær-lighed, Helr. 5."},{"a":"ástarandi","b":"m","c":"ástarandi, m. Kjærlighedsaand. Stat. 23827."},{"a":"ástarangr","b":"m","c":"ástarangr, m. Elskovssmerte. Str. 559."},{"a":"ástarauga","b":"n","c":"ástarauga, n. kjærligt Øje, Øje hvori der aabenbarer sig Kjærlighed; líta, rennaástar augum til e-s Fm. XI, 22724;Gunl. 3 (1995)."},{"a":"ástarband","b":"n","c":"ástarband, n. Elskovsbaand. Str. 5510;vil ek gefa honum belti til ástarbandsFlov. 15453."},{"a":"ástarboð","b":"n","c":"ástarboð, n. Budskab om, Tilbud af Kjær-lighed, som en giver en anden. Æf. 6710."},{"a":"ástarboðorð","b":"n","c":"ástarboðorð, n. Kjærlighedsbud, Bud sompaabyder Kjælighed. Homil. 1534."},{"a":"ástarbragð","b":"n","c":"ástarbragð, n. Kjærlighedsbevisning. Mar.10023."},{"a":"ástarbrími","b":"m","c":"ástarbrími, m. Kjærlighedsild, = ástareldr.Flov. 15159; sýktist af hennar ástar-bríma dvs. af brændende Kjærlighed til hende, Stj. 51921."},{"a":"ástardrykkr","b":"m","c":"ástardrykkr, m. Drik som fremkalder Kjær-lighed. Heilag. I, 12519."},{"a":"ástareldr","b":"m","c":"ástareldr, m. Kjærlighedsild. Barl. 160;Heilag. I, 71224."},{"a":"ástarembætti","b":"n","c":"ástarembætti, n. Kjærlighedstjeneste. Hei-lag. II, 3684."},{"a":"ástarfélag","b":"n","c":"ástarfélag, n. kjærlig Forening. Heilag.I, 4557."},{"a":"ástarfundr","b":"m","c":"ástarfundr, m. Sammenkomst, hvorved manmødes i Kjærlighed. Fm. XI, 310."},{"a":"ástarfýst","b":"f","c":"ástarfýst, f. kjærlig Tilbøjelighed eller Lyst.Heilag. I, 47135 (Anal.2 26230)."},{"a":"ástargerningr","b":"m","c":"ástargerningr, m. Kjærlighedsgjerning.Heilag. II, 24716."},{"a":"ástargrein","b":"f","c":"ástargrein, f. Art, Slags af Kjærlighed.Heilag. I, 4557."},{"a":"ástargyðja","b":"f","c":"ástargyðja, f. Kjærlighedsgudinde. Alex.613; SE. I, 18."},{"a":"ástarhiti","b":"m","c":"ástarhiti, m. Kjærligheds Varme, varmKjærlighed. Leif. 3218; Stj. 820."},{"a":"ástarhugi","b":"m","c":"ástarhugi, m. = ástarhugr; lagði hannmeira ástarhuga á Guðmund - okvatn hans Bp. I, 4469."},{"a":"ástarhugr","b":"m","c":"ástarhugr, m. kjærligt Sind, Kjærligheds- følelse, = ástuð; leggja, renna ástarhugtil e-s = leggja ást við e-n, Flat. I,564; Stj. 12525."},{"a":"ástarhygli","b":"f","c":"ástarhygli, f. kjærligt Sindelag. Bp. I, 4811."},{"a":"ástarilmr","b":"m","c":"ástarilmr, m. Fornemmelse af Kjærlighed.El. 725."},{"a":"ástarkveðja","b":"f","c":"ástarkveðja, f. kjærlig Hilsen. Sturl. I,34836."},{"a":"ástarkveika","b":"f","c":"ástarkveika, f. hvad der optænder Kjær-ligheds Ild. Alex. 571."},{"a":"ástarlauss","b":"adj","c":"ástarlauss, adj. uden Kjærlighed. Heilag.I, 45331."},{"a":"ástarleysi","b":"n","c":"ástarleysi, n. Mangel paa Kjærlighed;engi má við ástarleysi búa dvs. ingenkan være uden Kjærlighed, Heilag. I,45415."},{"a":"ástarlof","b":"n","c":"ástarlof, n. Lovprisning af ens (e-s) Kjær-lighed; til ástarlofs Jesu Kr. er hannveitti sínum frænda dvs. til Lovprisningaf den Kjærlighed som J. Kr. viste, &c.Post. 51018."},{"a":"ástarlogi","b":"m","c":"ástarlogi, m. Kjærlighedslue. Homil. 682."},{"a":"ástarmark","b":"n","c":"ástarmark, n. Tegn hvorved en (e-s) læggerfor Dagen sin Kjærlighed. Heilag. I,45523."},{"a":"ástarœði","b":"f","c":"ástarœði, f. rasende Kjærlighed; tók hanafast ástarœði við Bæring Bær. 9732."},{"a":"ástarsnæðingr","b":"m","c":"ástarsnæðingr, m. Mad, hvormed manbeværter nogen i Kjærlighed, lat. escacaritatis. Heilag. II, 5537. 58018."},{"a":"ástarvárkunn","b":"f","c":"ástarvárkunn, f. Indrømmelse, Overbæren-hed, som udgaar af Kjærlighed. Leif.13031 (jvf 1 Cor. 9, 22)."},{"a":"ástarvél","b":"f","c":"ástarvél, f. Middel, Kunstgreb, som hjælperen til at vinde og nyde Kvindernes Kjær-lighed; svá sem Ovidius kennir í bókástarvéla (dvs. de arte amandi) Str. 62;Bp. I, 2382 fg"},{"a":"ástarverk","b":"n","c":"ástarverk, n. Kjærlighedsgjerning. Kgs.14723."},{"a":"ástarvili","b":"m","c":"ástarvili, m. kjærlig Vilje. Homil. 11726."},{"a":"ástarþjónasta","b":"f","c":"ástarþjónasta, f. Kjærlighedstjeneste, Tje-neste som gjøres af Kjærlighed, = ástar-embætti. Hom. 52."},{"a":"ástarþokki","b":"m","c":"ástarþokki, m. Kjærlighed. Str. 61. 267.276; Klm. 283."},{"a":"ástavili","b":"m","c":"ástavili, m. Kjærlighedsbegjæring; hon festihonum ástavilja hans (dvs. lovede hamat han skulde faa den Kjærlighed, hanbegjærede, jvf hafa vilja konu) en hannjátaði henni sjalfan sik Stj. 273."},{"a":"ástblindr","b":"adj","c":"ástblindr, adj. blind af Kjærlighed. Málsh.201."},{"a":"ástbundinn","b":"adj","c":"ástbundinn, adj. forelsket i en (af e-m).Str. 36. 55."},{"a":"ástemma","b":"f","c":"ástemma, f. Opdæmning af Vandet i enAa. DI. I, 2805."},{"a":"ástfenginn","b":"adj","c":"ástfenginn, adj. ved Kjærlighed bundentil en; á. við Maríu Mar. 13421."},{"a":"ástfólginn","b":"adj","c":"ástfólginn, adj. elsket, omfattet med Kjær-lighed af en (e-m). Str. 38; Fm. VI,45; Stj. 397; Sturl. II, 1329."},{"a":"ástfóstr","b":"n","c":"ástfóstr, n. Opfostring, som ydes af, medKjærlighed; leggja ástfóstr við e-n dvs.opfostre en med Kjærlighed, Flat. I,20820. 25234; fœða e-n upp ástfóstriFm. X, 218."},{"a":"ástfrændkona","b":"f","c":"ástfrændkona, f. kjær kvindelig Slægtning.Homil. 7215."},{"a":"ástgjöf","b":"f","c":"ástgjöf, f. Kjærlighedsgave, Gave som givesaf Kjærlighed. Stj. 820. 34513; Klm. 54729;Barl. 1395."},{"a":"ástgóði","b":"m","c":"ástgóði, m. Yndling; hann þótti öllummönnum ástgóði (&vl ástgóðr). Bp.I, 1379."},{"a":"ásthollr","b":"adj","c":"ásthollr, adj. kjærlig sindet mod en (e-m).Stj. 54735."},{"a":"ásthúð","b":"f","c":"ásthúð, f. = ástúð (for ásthugð). Post.1438; Homil. 1961."},{"a":"ásthugi","b":"m","c":"ásthugi, m. Kjærlighed til en eller noget(e-s). Homil. 4932. 8812; Leif. 1113."},{"a":"ástig","b":"n","c":"ástig, n. Træden paa noget; slétt strætitil ástigs Kgs. 8626; skal höfuð þíttok hals mœta þeirra ástigum Kgs.11522; ganga með þungu ástigi Kgs. 1381."},{"a":"ástkynni","b":"n","c":"ástkynni, n. Besøg som foregaar i Kjær-lighed. Am. 14."},{"a":"ástlausliga","b":"adv","c":"ástlausliga, adv. uden Kjærlighed; þat erá. er gort Homil. 1163."},{"a":"ástlauss","b":"adj","c":"ástlauss, adj. uden Kjærlighed. Hom. 763."},{"a":"ástleiki","b":"m","c":"ástleiki, m. Kjærlighed. Mar. 101013."},{"a":"ástleysi","b":"n","c":"ástleysi, n. Mangel paa Kjærlighed, ukjær-ligt Sindelag, mods. ástríki. Harð. 8;Mar. 997; fá, hafa á. af e-m dvs. blive,være lidet elsket eller yndet af en, Svarfd.1; náungs ástleysi dvs. Mangel paa Kjær- lighed til Næsten, Heilag. II, 8236."},{"a":"ástmaðr","b":"m","c":"ástmaðr, m. Ven. Fm. IV, 204; Stj.237; Pr. 421; Heilag. I, 6396."},{"a":"ástráð","b":"n","c":"ástráð, n. venligt, kjærligt Raad. Hým.4, 30; OH. 12430."},{"a":"ástríðari","b":"m","c":"ástríðari, m. Modstander, Bekjæmper. Hei-lag. I, 6805. II, 63434."},{"a":"ástríki","b":"n","c":"ástríki, n. megen, stor Kjærlighed. Grett.195; Mar. 957. 2578; Heilag. II, 13940;hafa á. af e-m dvs. være meget elsket afen, Flat. I, 52125; Fld. II, 326."},{"a":"ástríkr","b":"adj","c":"ástríkr, adj. kjærlighedsfuld; ástríkt hug-skot Mar. 33813; rétti sína hœgri hönd- yfir sínum bletsaðum frænda okástríkum postola Post. 47618; ástríkre-m dvs. fuld af Kjærlighed til en, Mar.3283; ástríkr til e-s d. s. Heilag. II,6522. 14018."},{"a":"ástsæld","b":"f","c":"ástsæld, f. Yndest. Isl. 10."},{"a":"ástsæll","b":"adj","c":"ástsæll, adj. elsket, yndet af en (e-m, afe-m). Isl. 10; OH. 2402; Fm. V, 131.VII, 102."},{"a":"ástsamliga","b":"adv","c":"ástsamliga, adv. kjærligen. Fm. IV, 82.IX, 434."},{"a":"ástsamligr","b":"adj","c":"ástsamligr, adj. kjærlig; ástsamligt fóstrSturl. I, 10819; ástsamlig miskunnHom. 32."},{"a":"ástsamr","b":"adj","c":"ástsamr, adj. kjærlig sindet mod en (viðe-n). Hom. 9218; Pr. 251."},{"a":"ástsemd","b":"f","c":"ástsemd, f. Kjærlighed, kjærligt Sindelag.Fm. VI, 72. 186."},{"a":"ástsemdarfrændsemi","b":"f","c":"ástsemdarfrændsemi, f. kjærligt Slægt- skabsforhold. Sturl. I, 26530."},{"a":"ástsemdarráð","b":"n","c":"ástsemdarráð, n. kjærligt Raad. Anecd. 7."},{"a":"ástsemdarverk","b":"n","c":"ástsemdarverk, n. Kjærlighedsgjerning, =ástarverk. Kgs. 14731."},{"a":"ástsemdarvinátta","b":"f","c":"ástsemdarvinátta, f. kjærligt Venskab. Kgs.16135."},{"a":"ástsemi","b":"f","c":"ástsemi, f. = ástsemd. Klm. 28411. 46714."},{"a":"ásttryggr","b":"adj","c":"ásttryggr, adj. trofast i Kjærlighed. Str.2629 jvf 2632."},{"a":"ástúð","b":"f","c":"ástúð, f. (for ásthúð, ásthugð) Kjærlighed,= ástarhugr; leggja ástúð til e-s dvs.satte Kjærlighed til en, Fm. VI, 120;e-m er ástúð til e-s dvs. en har Kjærlig-hed til nogen, Þ.hræd.* 108."},{"a":"ástúðarfrændsemi","b":"f","c":"ástúðarfrændsemi, f. kjærligt Forhold mel-lem Slægtninge (jvf ástfrændkona).Sturl. I, 26530."},{"a":"ástúðarvinr","b":"m","c":"ástúðarvinr, m. = ástvinr. Flat. III,3238."},{"a":"ástúðigr","b":"adj","c":"ástúðigr, adj. elsket, yndet af en (e-m).Fm. I, 55. 81; var ástúðigt með þeimdvs. der var et kjærligt Forhold mellemdem, Sturl. I, 8837; brœðrum er ástúðigttil - erkibiskups Heilag. II, 1545."},{"a":"ástúðligr","b":"adj","c":"ástúðligr, adj. elskværdig. Flat. I, 813;Sturl. I, 116."},{"a":"ástugr","b":"adj","c":"ástugr, adj. kjærligsindet. Vsp. 17."},{"a":"ástunda","b":"v","c":"ástunda, v. (að) være begjærlig efter, ivrigtil noget, = stunda á.; m. Jnf. Stat.28229; á. til hlýðni konungsins boð-orða Heilag. I, 3394."},{"a":"ástundan","b":"f","c":"ástundan, f. 1) Opmærksomhed; hafa sínaástundan til himintungla gangs Stj.101. 2) Attraa, Bestræbelse. Alex. 1639;öll þeirra ástundan var alla tíma tilíllra hluta Stj. 557; hvervetna þess ereitt folk er skipt í marga staði meðhöfðingja ástundan Kgs. 7637 jvf 794. 3) Hensigt; atvik ok ástundan (lat. in-tentio) dœmir alla hluti Bp. II, 9738;hver ástundan hefir fylgt verkinu, erguði kunnigt Bp. II, 9822; ástundanyðvars erfiðis ok starfs Heilag. II, 37916;ástundan hyggjunnar (= lat. intentiomentis) Heilag. II, 33715."},{"a":"ástvina","b":"f","c":"ástvina, f. Kvinde, til hvilken en staar iKjærlighedsforhold. Mar. 11913; Thom.30035."},{"a":"ástvinátta","b":"f","c":"ástvinátta, f. inderligt, hjerteligt Venskab. Eg. 85."},{"a":"ástvinr","b":"m","c":"ástvinr, m. oprigtig Ven. Fsk. 39; aldaástvinr, Flat. III, 3792."},{"a":"ástþokki","b":"m","c":"ástþokki, m. = ástarþokki. Fm. VI, 341."},{"a":"ásýn","b":"f","c":"ásjón eller ásýn, f. 1) Anskuelse, Betragt-ning, Bedømmelse; þegar guð sér slíkamisdœming gjörva með úráði af rangriásýn. Kgs. 77. 2) Udseende, Skikkelse,= ásjá 1. Kgs. 11314; guðs hold okblóð - - í ásýn brauðs ok víns Stat.2996. 3) = lat. persona; engi er virðandiásjón manna í dómum Hom. 3817. 4) Paaskud, Udseende, som man giveren Sag for derved at skjule dens virke-lige Beskaffenhed, = ásjóna 3, ásýnd;undir þeirri ásýn sem hann vildi spa-cera Mar. 3129."},{"a":"ásýn","b":"f","c":"ásýn, f. se ásjón."},{"a":"ásýna","b":"v","c":"ásýna, v. (nd) vise, lægge for Dagen. Fm.IV, 79. V, 345."},{"a":"ásýnd","b":"f","c":"ásýnd, f. 1) Beskuen, Seen, Betragten. Mar. 18127. 2) Udseende, Skikkelse, =ásjón 2; ágætr maðr bæði at ætt okásýndum Fm. I, 101. 3) Aasyn, Ansigt,= ásjóna 2, Stj. 431. 3) hvad mankan se af en Ting, dens Overflade, =ásjóna 3. Stj. 2763. 5) = ásjón 4,ásjóna 4. Mar. 105830."},{"a":"ásýniligr","b":"adj","c":"ásýniligr, adj. iøjnefaldende, fortjent tilOpmærksomhed. Heilag. I, 45316. 47326;Barl. 5521."},{"a":"ásýnis","b":"adv","c":"ásýnis, adv. af Udseende, at se til. Fm.X, 284; Pr. 186; fríðr á. Flov. 1437;varð hon svá á. sem sá maðr, er blóð-rás mœðir Flov. 1432."},{"a":"ásynja","b":"f","c":"ásynja, f. en af de kvindelige Æser, elleraf de hedenske Gudinder. SE. I, 82. 114."},{"a":"ásýnn","b":"adj","c":"ásýnn, adj. synlig, som kan sees. Kgs.4234; Grg. 14915. 18; Grág. 30119."},{"a":"at tvoru","b":"uten ordklasse","c":"tvoru, at tvoru for at hváru se underhvárr 4."},{"a":"at","b":"demonstrativ og relativ Partikel","c":"at, demonstrativ og relativ Partikel (frem-kommen af þat ved Bortkastning af þ, ligesom an af þann jvf Axel Koch omnågra atona S. 2 fgg; Rydqv. IV, 402) 1) demonstrativ: saa meget, = þess, þvíforan Komparativ (jvf eng. the), isærmed et følgende relativt at eller þó at,sem, er, ef foran det andet Sammenlig-ningsled; era hera at borgnara athœna beri skjöld Mork. 1739 jvf Fm. VII, 16. VIII, 276; Grett. 9030; er méreigi at betri mín von eða kvöl, at þérséuð drepnir með mér El. 477; er hanstign at meiri at hans aflan er meðviti, en þeirra með gjöf Heilag. I, 47318;er at sannara at nýnæmligt er Homil.1123; þú ert skauð at meiri at þú getreigi sótt &c. Flat. I, 1298; fylgjumjarli at betr at engi sé vápnin Sturl.I, 9113; gerði hann góðan mann (eigi)at minna at fátœkr væri, né illanat meira at auðigr væri Heilag. II,31614; leggit á at betra hug, at þat erlíkligast at ek unna mér landa Mork.15316; nú máttu at heldr trúa því - at þetta verðr nú þegar sem ek segiMar. 63 jvf Leif. 936; hitt er rétt atganga léttliga undir þat allt ok at heldr(dvs. og det saa meget mere) at sá skrífarþat allt fyr syndir órar Leif. 926; atsiðr voru menn sjálfráða fyrir honumat engi réð á hvern trúa skyldi Flat.II, 3735; jvf Heilag. II, 51616. 52110;eigi er slíks manns at hefndra - þótt þeir komi allir fyrir Fris. 257;jvf Ljósv. 1921 fg; Didr. 111; Mar.3277; sögðu at sér væri eigi at borg-nara, hvat er verit hafði, ef þá væritil einkis at taka Grett. 90; þú ertmaðr at verri er þú hefir þetta mæltNj. 110 jvf Mork. 16827; tildels meden yderligere Bestemmelse af Gradfor-skjellen udtrykt ved et foran at staaendeGenitiv eller Dat. (jvf þess, því foranKompar.): f. Ex. hvárt hyggit þér manninökkurs at auðnara, at hann fái knútaþessa leyst Alex. 19; bjartr dagr ermiklu at þekkri, at hann komi eptirmikit myrkr Pamfil. 14118; og saaledesfindes endogsaa þess, því sat foran at,uagtet de ikke udtrykke andet eller mere,end hvad der allerede ligger i at: grátrkonunnar aukast þess at meirr af þes-sum atburð því at hun pínir sítt hug-skot Mar. 32624; þess at merkri varhans útferð sem hann var kunnari Bp.I, 4335 jvf Sturl. II, 17625. 18828; Homil.520; Leif. 1728. 221; Heilag. I, 5892;taka þess at þyngri kvalar er þeirstandast meiri freistni Elucid. 15816jvf Heilag. I, 24724; Sturl. II, 1024;naar som i det ovenanførte Sted Mar.326 som og Heilag. II, 28828; Jómsv. 7333 findes et því foran det andet ellerrelative at, der tjener til at forbindebegge Sammenligningsled, kan det op-fattes, som om det egentlig tilhørte detdemonstrative at, eller ligesom det Grett.70 forekommende ef forklares af, at detandet Sammenligningsled virkelig inde-holder en Grund eller Betingelse ogderfor kan forbindes paa en saadanMaade, som tydeligere udtrykker dette,end det blotte at (er, sem). Stundomforekommer dette Demonstrativ at foranKomparativ uden at der følger noget andetved en relativ Partikel med det foregaa- ende forbundet Sammenligningsled, hvilketda maa opfattes som et elliptisk Udtryk,idet andet Sammenligningsled i Tankenkan suppleres af Sammenhængen, f. Ex. Baglar reru þá engum mun at minna(nl. at Birkibeinar reru eptir &c.) Fm.IX, 50; eru Guðrunar grœti at fleiri(nl. at öll ætt Sigurðar er farin) Sig.2, 5; þeir skunduðu þess at meirr ferðsínni (som de nu havde faaet høre omDionysius) Heilag. I, 31528; jvf Jómsv.7010; Ölk. 2029; Sturl. I, 3122; þykkimér ok þann veg at eins verk þetta,er þú hefir unnit, at kalla þik ekki atverra dreng Laxd. 14 (268); ef hannverðr sannr at því, greiði - ok heitidrengr at verri Landsl. 5, 328 jvf Frost.II, 96; ligesom dette at endogsaa ofte erbrugt saaledes, at det kan ansees somaldeles betydningsløst, f. Ex. dó hannþá eigi, at heldr (dvs. meget mere, tvert-imod) játti hann ávalt dróttni Heilag.I, 3186; noget som ogsaa kan siges atvære Tilfælde, hvor der foran sammegaar et þess eller lignende. 2) relativ,svarende til at foran Komparativ ogdermed forbindende det andet af tvendeSammenligningsled, hvorom se underNr. 1. 3) relativ, svarende til et demon-strativt Pronomen eller Adverbium i enforegaaende Sætning og tjenende til der-med at forbinde en følgende demonstrativ (jvf eng. that, nht. dasz): a) svarende til et forangaaende þat: þat var á palm-dróttinsdag at Ólafr konungr gékk útium stræti Flat. I, 44727; þat mun þósannast at - Fm. VI, 9524; þat ermælt, at fjórðungi bregðr til fóstrsNj. 42 (644); hvormed kan sammenholdesAnvendelse af den oprindelige Form þati følgende Exempler: þat má ek velgera at segja þér þat hann hyggr atvera keisari yfir Miklagarði Partalop.3420; vitnum þet með várum insiglum- þet mit aldri höyrdo þess getit atDN. VIII, 131 jvf Rydqv. V, 40237 fgg;Schlyter 765 a12. b) svarende til en elleranden Form af et demonstrativt Pronomen,da det gjør Tjeneste som et indeklinabeltrelativt Pronomen: allt þat at minna eren guð, þá er þat eigi guð Leif. 1322;en þat at auk, at mest er Flat. I, 364;hvárt þú unnir þeirri konu nökkut, atþú nefndir fyrir likneskjunni Flat. I,40819; sú renta - at (dvs. som) þagatliggr með réttri skipan Thom. 32328;þetta var i borg þeirri - at Parisheitir Mar. 10616 jvf 6192. 8493; gangaþeir - í lopthús nökkut at hærra baren önnur herbergi Heilag. I, 67933;þeir allir, at þau tiðindi heyrðu Flat.I, 405 jvf Klm. 23529. 24831; Didr. 113.35912; El. 3610 ; játa ek þér þessaskikkju -, at svá er ágæt at - Mött.3128; sem þeim er títt at kaupferðirreka Æf. 4842 (jvf Det skjönne Gyl-denstykke at Christi Brud stafferesmed; den samme Krop at Jesus fik,da ham hans Moder avled Peder Dasssamlede Skrifter II, 18418. 39610 fg).c) svarende til et demonstrativt Adver-bium eller adverbialt Udtryk, som inde-holder en Steds- eller Tidsbestemmelse,en Angivelse af Grunden eller Aarsagentil noget: komu þar at, at (dvs. hvor)tolf menn eru bundnir Svarfd. 14 (14617),(jvf i Huset der at Kongen laa PederDass samlede Skrifter II, 86); andlitkonungsins var svá fagrt sem þá at(dvs. som naar) hann svæfi OH. 21936(Heilag. II, 1694); Karli réð þá skipiat rúnir voru ristnar Svarfd. 14 (14611)jvf Pr. 8028; þegar at (dvs. saa snartsom) Finnr sá hann, þá kastaði hann -Flat. II, 3608; hversu hann skyldigeyma konu sínnar þegar at hannfengi nökkura Æf. 689; þar til at hannkom fyrir öndvegit Vígagl. 649 (jvf denDag at Solen paa Korset gik ned PederDass s. Skrifter II, 2731); því at (dvs.fordi) hana kann engi maðr at metameð réttu verði Mött. 3129 jvf Nj. 42(645); af því at þér erot í einum hreppallir Grg. II, 1319. d) svarende til etforegaaende demonstrativt Adverbium elleradverbialt Udtryk, som betegner Maadeneller Beskaffenheden ved noget: galt hannþeim svá þungan mála, at aldri krafðihann annars El. 11110; mun nú verðasvá at þú munt verða píndr til sagnaFm. VI, 147; svá er sagt (dvs. der for-tælles) at - Flat. I, 44726; ogsaa foran oratio directa eller selve Ordene, somsiges, udsiges: skal hann - mæla sváat ek fœri yðr (á hendr ómagann) afþví at - Grg. II, 1319 jvf I, 436;erfingi skal þenna eið sverja - ateigi var sú skuld svá at ek vissa Landsl.8, 64. e) svarende til et demonstrativt þó (dvs. alligevel, uagtet) eller andet Ud-tryk af lignende Betydning: svarar hannþó rétt, at hann svari svá, at ek emí þingi &c. Grg. I, 436; ok at þeirsamþykktist allir, at því sem sýnist,ok -, þá eru þeir þó með ymissumháttum sundrþykkir sín í milli (dvs. omde end tilsyneladende vare enige og -,saa ere de alligevel indbyrdes uenige)Post. 1173 fg; þat veit guð - þó atek hefði eigi fleira manna með méren - þá skyldu &c. El. 73 D1; nú athváru (&vl nú þó) at vér sém lítt verð-ugir - Heilag. II, 3352. 4) = þat ati Begyndelsen af en objektiv Sætning:vér hyggjum, at sá einn hafi þá inn-hýst Fm. VI, 14; hann sá, at hannhélt spjóti sínu til lags El. 5615; þatvilda ek, at þú réðist austr í fjörðu at(= til þess at) eigi skapi Hallgerðrþér aldr Nj. 38 (578). 5) for at, paadet at, = til þess at (Stj. 1766. 8). Nj.38 (578); skáru fyrir þá (dvs. hestana)melinn at þeir dœi eigi af sulti Nj.133 (26515); skal ek þá afhöfða þínnbannsetta búk, -, at öll veraldarbygðinviti, at dróttinn guð er með Israelsfolki Stj. 46430 (1 Sam. 17, 46). 6) relativ efter et spørgende Pronomen ellerAdverbium i Begyndelsen af en objektiv Spørgesætning, som derved forbindes med Hovedsætningen; eigi þykkir mér skipta,í hvárra flokki at (dvs. i hvilket PartisSkare) ek er Fm. V, 52; Ólafr spurðihvern styrk at (dvs. hvilken Hjælp) hannmátti fá honum Fm. V, 44; spurðihversu mart væri at um ástir þeirraGríss Flat. I, 44926; veit sá einn, ermissir síns lánardróttins, hversu heitat verða kann höfðingjaástin Flat.I, 49928; jvf spörg hvad Himmel atChristus indgik P. Dass samlede Skrif-ter II, 27518 jvf 6318. 25826. 44017 fg. 7) relativ efter et spørgende Pronomen,som derved faar Betydning af et relativt;sýndi oss mikla dásamliga hluti - afhverjum at eigi at eins rynni oss upp(dvs. af hvilke ikke alene skulde fremgaafor oss) heilsu sök, heldr - Heilag. II,3358; tekr hann fullkomna vináttu atsjalfum guði -; hvar fýrir at honomhlýtr (dvs. hvorfor tilfalder ham) svámikil sœmd - at - Heilag. II, 912;hvar fyrir af sínni mikilli miskunsemiat hann (dvs. hvorfor han af sin storeBarmhjertighed) setti þau lög at - Æf.842 jvf det Verk, hvorved at Sol iStrimi P. Dass saml. Skrifter II, 2658;Dagen, paa hvilken at Jesus - kom-mer l. c. II, 27824 jvf 41520. 8) = an,en efter Komparativ; eigi má langtlíða áðr at (dvs. førend) Ólafr sjalfr munbera sér vitni, hverr maðr hann erFm. XI, 247; annan veg hafði gefiztÓlafi konungi Tryggvasyni þá er hannlagði fáliða til orrostu við Dani at(= en OH. 16937; Flat. II, 28573) þeirþyrði þá eigi at berjast Fm. IV, 37027."},{"a":"át","b":"n","c":"át, n. 1) Æden, Spisen. Stj. 4028; Heilag.II, 5561; hafna átinu dvs. ikke ville spise, Bp. I, 194; at öldri né áti Gul. 54jvf Grg. I, 2064; Heið. 33 (3803); DN.VIII, 3317; eiga át ok drykkju við e-nFld. II, 55210; standa sem harðast íátinu Mar. 105610. 2) Mad. Leif. 5215;Post. 6515; Æf. 988."},{"a":"at","b":"n","c":"at, n. Hidsen, Ophidsen til Kamp; oddaat dvs. Anvendelse af Spyd til Strid,brugt poet. om Strid mellem de ind-byrdes kjæmpende, = Kjæmpevisens odda-strid: Eg. 63 (Höfuðlausn 9); jvfhestaat. 2) Pl. aut (dvs. öt) om skarpeætsende Ting, der anvendes som Læge-middel: sem sýn þróast með þeimblindum manni, sem eigi sér þat ljós,sem honum er hjá veranda, fyrr enkœnn læknir berr aut ok lækningar-lyf á auga hans svá at þaðan af vexhans skygnleikr Post. 8982."},{"a":"at","b":"nægtende Verbalsuffix","c":"at, nægtende Verbalsuffix, = -a (seAxel Kock, om några atona (Lund 1879) S. 13-19; f. Ex. sá - at maðrarmlikt hverr er þat sá - at Guðr.3, 11; monnat þú í því flóði vera Heilag.I, 2438; ef þú mátt höggva, þá monkaþek banna Heilag. I, 22614. Se mereom dette Ords Forekomst Frump. 222-226."},{"a":"at","b":"præp","c":"at, præp. (af Islendingerne allerede tid-ligen udtalt og skrevet aþ f. Ex. Post.14011; Herv. 2228; men i Norge át f. Ex. DN. I, 5137. IV, 374. V, 61. 88; hvilketsidste stemmer overens med den endnuder og i Sverige brugelige Udtale åt;det falder i Betydningen for en storDel sammen med eptir, ept og kanderfor saa meget heller antages, somen Afændring af apt, at staa i Forbin-delse med aptr, der jo i Sverige er blevet til åter). 1) efter, naar det er forbi,har taget Ende med noget, saa at intetmere deraf er tilbage, m. Akk. = eptir1, dels a) saaledes, at der til Gjenstan-den, hvormed det er forbi, tilføjes isamme Kasus et Part. Præt. eller etAdj. der betegner at, eller hvorledes deter forbi med samme: at liðinn fylkiHjörv. 42; jvf Post. 92211; at Gamlafallinn, Fm. X, 382; at Hrungni dauðanHárb. 14; jvf Guðr. 1, 5. 19; 2,25; at svá búit (jvf at svá búnu) Ridd.16314; dels b) uden dette: taka arf atföður sínn Grg. I, 2183; leifa at sikdvs. efterlade sig, Fld. I, 442; ef férans-dómr er áttr at þann mann, er sekrer orðinn skógarmaðr ferjandi Grg. I,896; at þat dvs. derefter, Ríg. 6. 9. 18.30; siðan at þat Völ. 3; meirr at þatRíg. 2. 4. 6. 9. 18. 30. 2) i Retninghenimod, m. Dat. skeiðgata liggr atlœknum ok svá frá honum Heið. 22;á þann arminn, er vissi at sjónum Fm.VIII, 115; skaut at Gunnari, hleypr atHallkatli Nj. 54; rann Karli at Joma-lanum OH. 13523; sneri hjöltum sverðs-ins at konungi Flat. I, 4618; sól gengrat vatni Grg. I, 284; safna at sérmönnum Laxd. 84; vildi þá setjast atlandi ok létta af hernaði Flat. I, 8130;geystist at því allr landsmúgr OH.3415; ogsaa med Gen. i Udtrykket gangaat staðar Frost. I, 29. 3) efter, i uaf-brudt Følge med, m. Dat. gékk hanninn í stuðium sítt ok byrgði sjalfr atsér dvs. lukkede selv Døren efter sig, Bp.I, 44727; skildu menn at þessu Sturl.II, 1202; látit nú draga þá kvika athestahölum í sundr Klm. 31916; ár atári (= ár frá ári) dvs. Aar efter Aar, DN. III, 655; gera fimt aðra at annarriEids. I, 38 hún segir at máttr skalat magni um liðveizlu hennar OH. 14419;hverr at öðrum dvs. den ene efter denanden, Grett. 163; Eb. 53. 54. 55; atþví dvs. derefter; at því komu aðrarmeyjar Messusk. 16610 (Matth. 25, 11). 4) efter, for at faa eller hente noget, =eptir 4, m. Dat. ganga at sínu Laxd.46; ríða at sauðum Nj. 49; leita ate-u Heilag. I, 30321. 3048. 64124; grafaat e-u Heilag. I, 30411; spyrja at e-uHeilag. I, 17736. 30532; fréttir hann eptir,at hví eða hvaðan vér komum (= lat.unde vel cur advenerimus) Heilag. II,34816; áðr ek gengr at hennar orskurðPost. 50536. 5) til, hentil saa at maner lige ved noget, m. Dat. komu atlítlum húsabœ ok géngu þar inn OH.15236; koma jafnsnemma at hliðinuFm. IV, 299; kom at ánni Heilag. I,49220; er för hans spurðist at bœnumHeilag. I, 25817; allr var (akrinn) atjörðu lagðr Flat. II, 33112; absol. hvaðanhann kœmi at (dvs. tilstede) Nj. 12; erBirkibeinar komu at Fm. IX, 5123;fig. komast at e-u dvs. komme i Besid-delse af noget, Flat. II, 6217. 7919;komast at keyptu Eg. 16; Klm. 4017;Mag.* 23. 6) til, hvor der er Tale omOvergang fra en Tilstand eller Tilværelsei en anden, m. Dat. brenndu borgina atösku Flat. I, 942 jvf SE. I, 3811;brenna at köldum kolum Flat. I, 20920;verða at gjalti Post. 2008; mældu atþessir steinar verði at brauði Post.74725; ef oss at spökum yrði Hárb.17. 7) til, hvor der er Tale om det,hvortil noget skal tjene, hvorfor det skalregnes eller gjælde, m. Dat. þau ero atvettugi nýt Heilag. I, 28017; gefa e-me-t at jólagjöf, at sök Eg. 70; Flat. I,5728; fá e-m e-t at láni OH. 4531; takae-t at erfð, at herfangi Grg. II, 15822;Fm. VII, 8; hafa möttul at yfirhöfnFm. VII, 201; eiga þræl at einkavinNj. 77; eiga frændkono sína at konosér Gul. 241; eiga mikil auvirði atfrændum Hrafnk. 115; gera þeir hannat munk Heilag. II, 60111; sýna þatkarmanni at öðrum vætti Eids. 2, 3;tolf alnar eru at legkaupi Eids. I, 48;mér lízt, sem yðr þykki sumt ekki atmönnum en sumt ofjarlar Fris. 18026(Hkr. 53128); kalla ek þann ykkarnekki at manni vera, er - Fm. IV, 148;reyndr at góðum manni Flat. I, 67;er eyrir (brennds silfrs) at (dvs. jevngodmed) mörk lögaura Grg. II, 1416; varðþá at halfri mörk vaðmála eyrir Grg.II, 19211; þrjár alnar - skolo vera athalfri mörk þriggja alna aura ok verðrþá aln at fjórum alnum Grg. II, 2475 fg;ef nökkverjo þeirra varð nökkut atmeini (= til meins Heilag. I, 2594)Heilag. I, 25716; m. Gen. þykkir þúmér ekki at manna, ef þú lætr hannsigla í gegnum ríki þítt Fm. II, 292;kann ek ekki við því, at yðr þykkisumt ofjarl en sumt ekki at mannaFm. VI, 53 jvf Flat. I, 4734. 8) til,om det hvortil noget anvendes, bruges,m. Dat. prestr - skal ábyrgjast eldþann, er hann hefir at embætti sínuEids. I, 35; engi maðr má hafa atlíkamslosta guðsifja sínn Eids. 1, 53. 9) for, om Prisen hvorfor man kjøbernoget, m. Dat. skal kaupa jarðar vígsluat mörk sá, er blóð vekr Borg. 1, 18. 10) hos, ved, i Nærheden af, m. Dat.at baki, se under bak 1; ef fé er áskipi eða at skipi Grg. I, 23815 jvf2434; at himins enda Hým. 5; djúp atlandinu Pr. 29325; þú skalt at mérlifa Hund. 2, 16; prestr sitr at kirkjudvs. har sin Bolig ved (og sine Forret-ninger i) en Kirke, Eids. I, 35; jarðae-n at kirkju Gunl. 12; hvilket Udtrykbruges endog i det Tilfælde, at Ligetbegraves inde i selve Kirken, Fm. VII,251; heima skal sök gefa at húsi (jvfGul. 37. 266) Eids. I, 42; er rétt atstefna honum at því heimili eða atfestarhælum Grg. I, 1316; hversu þérskulut hvert hús setja at þeim staðHeilag. I, 17115; eigi má ek hér veraat hýbýlum mínum ok verð ek nú atflýja frá heimili mínu Flat. II, 31414jvf OH. 1883; saaledes i Gaardsnavne,f. Ex. setti þar bœ ok kallaði at BorgEg. 28 (578); þar er nú kallat atHaugum Eg. 29 (598); setti þar bústaðer heitir at Varmalœk Eg. 29 (5929);fóru til bœjar þess er at Straumiheitir Dpl. 1818; þar er at Kambi heitirSturl. I, 483; á þeim bœ er at Höfðaheitir Vem. 144 jvf Sturl. II, 309. 4211;hann bjó at Veisu Ljósv. 22; at Stein-kerum, Hlöðum OH. 371. 10; þar lét hannhafa sæði ok kallaði at Ökrum Eg. 29;til Ólafs at Dröngum Landn. 2, 30 (jvf atlögbergi Grg. I, 397; Grág. 23013); ihvilke Tilfælde dog det Ord, der betegnerGjenstanden, ved hvilken Gaarden ellerdeslige laa, kan være gaaet over til atblive selve Navnet, som da kan forbin-des med en anden Præposition efterOmstændighederne; sjelden med Akk. attvær hliðir Þori OH. 21432. 11) til- stede ved, sysselsat eller samtidigen med,m. Dat. at dómi Grág. 1655; at féráns-dómi, þingi (dvs. naar, hvor der holdes féránsdómr, þing) Grg. I, 8910. 1263;at þeirri stefnu Gul. 6; at öldri ok atáti Gul. 54; vera at námi Bær. 9047 fg;var aldri fundinn at stuld síðan Heilag.I, 1857; eigi yngri en at öðrum kalfiGul. 4317 jvf Jb. 346; eru þeir atallan daginn at taka hestinn Didr.1703; ef hann væri at um ljósan dag(at brjóta hofit) Stj. 39118; nú at því(dvs. om end saa er, desuagtet) ver hér ídag Stj. 51327; at hváru, þó at hváru,se under hvárr 3; i Besynderlighed med etSubstantiv og dertil føjet Participium:at upprennandi sólu dvs. naar Solenstaar op, Hárb. 56; at henni þar kom-andi Flat. I, 153; at þeim ásjándumdvs. i deres Paasyn, Heilag. I, 28412;at honum önduðum dvs. da han var død, Fm. VI, 93; at áliðnum degi dvs. da det var ledet ud paa Dagen, Fm. VI,319. 12) til, ved, hvor der tales omIndtrædelsen af et vist Tidspunkt ellerTidsrum, m. Dat. at ári dvs. til Aars,til næste Aar, ad Aare, Herv. 20816;at sumri dvs. til næste Sommer (mods. ísumri), Flat. I, 52; Eg. 85; at nóniGul. 16; at páska aptni Eids. 2, 7;at fimt, sjaund Eids. I, 39. 48; atkveldi, at öðrum aptni, at þriðja morni,at miðjum degi, at miðri nótt, at haustiHm. 81; Hamh. 24; Hým. 16; Hyndl.41; Heilag. I, 8834; þrenn blót hvernvetr, eitt at vetrnóttum, annat atmiðjum vetri o. s. v. OH. 11234; kon-ungr kom at nefndum degi Heilag. I,67015. 13) efter, med, om det som mangriber, tager fat i, naar man skrider tilUdførelsen af en Handling, m. Dat. dróbjörninn at hlustunum Fld. II, 237;tóku þeir þá ok leiddu út at hárinuSturl. II, 474; taka við sverði at hjöl-tunum Flat. I, 4622; kastar honum athöfðinu Nj. 54; fengu einn manninnat fótunum Fm. VIII, 363; hefja töluat e-u Grg. I, 4711 jvf Grág. 1656. 14) efter, hvor der er Tale om Udgangs-punktet for noget, om hvad der læggestil Grund for ens Dom, har den afgjø-rende Indflydelse paa ens Beslutning,m. Dat. kjósa mann at afli ok álitumGrett. 8; falla at jarnburði Eids. I,457; kjósa sér mann at fótum SE. I,2141; ryðja kvið at frændsemi Grg. I,623; ryðja dóm at mægðum Grg. I,4727; lifðu at fimm líkams vitum eptirþví sem hugr ok munnr (munr?) teygðutil Messuskyr. 1715; þú munt vera atþví (dvs. naar saa er, naar man skalslutte derfra) mikill frœðimaðr á kvæðiFm. VI, 391; sem eigi má undarligtþykkja at þí (naar man ser hen til det)sem eptir ferr Stj. 41323; lítit bú atþví sem fyrr hafði á verit Sturl. II,2613; þat kvikendi er mjök langfœttat þí sem annarr vöxtr þess er Stj.2761; þarf engi at kenna þér ráðat slíkum her ok þínu skaplyndiHerv. 22723; halffertugt at rúmataliok mikit at því Fris. 22528. 15) hos,om Personen der er i Besiddelse af, oghos, fra hvilken man faar noget, m.Dat. konungi var at engum mannistyrkr jafnmikill sem at Erlingi OH.11216; þótti at henni lítil ríkis stjórnPartalop. 18; meiri sœmd er at þéreinum, en at mörgum öðrum Ljósv.1350; þótti flestum þá lítit at honum(dvs. at der var liden Livskraft hos ham),Fld. II, 397; ekki er mark at drau-mum Sturl. I, 37313; lítit, mikit marker at því SE. I, 125. 128. 158; heimtakaupa, nema, þiggja e-t at e-m, eigafé at e-m. 16) i samme Retning som,m. Dat. ganga at sólu dvs. med Solen (mods. andsœlis) Flat. II, 29812; fig.gaa efter Ønske: Bp. I, 705. 1376. 17) langs med, henad, = eptir 5; S. rœrofan at ánni Bær. 11830; dreki er niðrfór at ánni fyrir strauminum Bær. 8642.Þ. gékk at stræti með konungi Fm.VI, 361; ikorni er renna skal at askiYggdrasils Grimn. 32: dró hörpu atísi Fm. VII, 19 jvf 246; er hann hafðiriðit at (dvs. gjennem) skóginum Str. 959;hann skal ríða at þjóðveg miðjumLandsl. 7, 469; fellr blóð bæði at nösumok munni Didr. 20224; mæla at hryggGrg. I, 498; Grág. 28815 18) i Over- ensstemmelse med, = eptir 6, m. Dat.sœkja, dœma at lögum Borg. I, 17;OH. 3514; lifðu at hennar dœmumHeilag. I, 23014; at hennar beiðniStj. 418; at enom sama hætti Grg. I,902; at líkindum Homil. 87; Band. 2825;Bp. I, 5295; at sögn Ara prests Flat.I, 6424; at því er skald yður segja Hei- lag. I, 28732; at fornu dvs.. efter gammelSædvane, OH. 4534; þat er kinnar-kjalki at norrœnu Stj. 413. 19) til, ved, naar der ved Verber skal betegnesden Gjenstand, som Handlingen gaar ud over, m. Dat. vega at konu Grg. I,17021; vinna at e-m Flat. III, 24411;ljúga at e-m Heilag. I, 1863; gera,hyggja, hlæja at e-m; ogsaa: gerastillvirki at fé manna Grág. 23011; kærr,elskr at e-m. 20) i Henseende til, m.Dat. især som nøjere Bestemmelse, Be-grændsning ved et foregaaende Adjektiveller Adverbium; heill at höndum enhrumr at fótum Fm. VII, 12; heillat viti, krankr at líkam DN. I, 1942;spakr at viti Fris. 9113; gætinn atgeði Hm. 6; voru berastir at því, atþeir vildu Fm. IV, 106; at engu sjalf-ráði OH. 14328; sannr at sök Fm. VII,141; Þorðr var vænn maðr ok vask-ligr gjörr at sér Laxd. 32; þeir höfð-ingjar er svá vel voru at sér at - Nj. 129; vitr maðr ok vel at sér Nj.3; ogsaa ved et foregaaende Substantiveller Verbum: ef landgangr verðr atfiskum Grg. I, 323; niðrfall at sökumNj. 12; spekingar at viti Flat. I, 6528;skal hann nefna vátta at því Grg. II,1325; þar - es hann hvílir at líkamHeilag. II, 4513; hvorved at kommer til at blive brugt paa en saadan Maade,at det tjener til Omskrivning af Genitiv, f. Ex. faðir at barninu Fm. IV, 247(= faðir barnsins OH. 12230) jvf Sturl.I, 9329; yfirkonungr at Noregi Fm. IV,84; óðalsmaðr at kvernafossinum DN. VIII, 286 (S. 3196); faðir at Ólafi DN.VIII, 296. 21) Stedet, hvor en har sithjem, eller hvortil hans Stilling knytter ham, = af 5; páfin aat Róm DN. IV,14134; profastr, prestar aat postola kir-kju DN. IV, 1415. 18; prestr aat lítzluKristkirkju DN. IV, 141 (13326). 22) Tingen, hvorpaa man har noget at ud-sætte; se finna at, vera at 3, þykkja at. 23) m. Dat. af et følgende Adj. ellerSubst. tjener det ligesom með til atdanne et adverbialt Udtryk: at frjálsu= frjálsliga; at flærðlausu = flærð-laust; at eilífu = eilífliga; at réttu =réttliga; at hófi dvs. tilbørligen. 24) m.Gen. af et Substantiv, der betegner en Person, forbindes det ligesom frá paa en saadan Maade, at et Dat. húsi eller heimili (jvf Nr. 10) maa underforstaaeseller tænkes udeladt (jvf gsv. at bondansUpl. Kirk. 12: 1; gd. hemæ at annærsmanz Sk. L. 7, 6. 18); Ástríðr - fœddistupp at göfugs manns, er Egill hétOH. 7721; Þóroddr var við annan mannat Þórars OH. 15124; stendr önnurkýr at Auðunnar - en önnur atEiriks Kalfsk. 60 a16 fg; kýr á hón (dvs. kirkjan) fjórar ok standa at prestens. 80 a;Kalfsk16 at hans gisti fjölmennimikit . 48 (74);Nj10 er hann leit skálanökkurra brœðra, skundar þagat, athvílast at þeirra . II, 368;Heilag1 áttiöl mikit heima at sín . 59 (132);Eg28leyndist áðr at síns sjalfs . I,Heilag187 jvf II, 386;2117 út at Jakobs varein húsfreya rík . 154;Mar3 sú klokkavar norðr at hins heilaga Ólafs kon-ungs í Niðarósi . VI, 63;Fm13 höfðumenn þat fyrir satt, at þá væri mönnumvel fagnat at Ránar, ef sjódauðir mennvitjuðu erfis síns . 54 (100). Eb6 25)foran Infinitiv i Lighed med nt. & mnl. te, to, zu;eng.nht. jvf te = at 812 b fgg;Folkespr. og SvenskseAasen15. IV. 424 fg. II, 2, 1155.Rydqve ogsaaWiegand Deutsches Wörterbuch32"},{"a":"áta","b":"f","c":"áta, f. 1) Æden; áta hins bannaða eplisHeilag. I, 53016; beztr átu Kgs. 321;betri átum Kgs. 325. 2) Føde, Aat.Kgs. 4034; sá hafi húð ok átu (dvs. hvadder er spiseligt af et dræbt naut) er áttiFrost. 13, 21; sat (hrafn) á hám meiðiandvanr átu Hund. 1, 5; skýtr maðrá hval í átu (dvs. naar den gaar i Aateller Stime af deslige Smaadyr, somtjene den og Fiskene til Føde jvf Kgs.2934 o. s. v.) ok hnekkir guðs gæfi Gul.149."},{"a":"ata","b":"v","c":"ata, v. (að) 1) ophidse, oplive? þau vil erfúnat hafa at sællífis krásum, ati núharðr drykkr til saðrar heilsu Leif.117 (hvilket skal gjengive lat. inque putresfibras descendat cura medentis, utblandum morbum pellat amica salus(Prosperi Aquitanensis EpigrammataXLII de impunitate peccantium). 2)atast (v. r.) á e-n dvs. kaste sig over enfor at holde fast paa ham og ikke slippeham? líkþrá Naamans skal atast á þíkok þína ætt at eylífu (= Vulg. lepraNaaman adhærebit tibi et semini tuousque ad sempiternum) Stj. 61820 (2Kong. 5, 27)."},{"a":"átak","b":"n","c":"átak, n. 1) Berørelse, Tagen fat paa; jafn-skjótt eptir þess helga manns átakifékk hann svá bráðar bœtr OHm. 109;þat ætluðu menn helzt at þat væriaf sjaldsénum fuglum ók svá átakssem skinn Flov. 14230; sýnandi fríttátak svá at þegar gengr hellan framMar. 63630; veita steini átak (for atbevæge den) Heilag. I, 70726. II, 12231. 2) Foretagende, Gjerning; sögðu atebreskar konur váru miklu kœnni okklókari þess háttar gjörðum ok átökumStj. 248. 3) = áfang 1. Fld. III, 503."},{"a":"átaka","b":"f","c":"átaka, f. = átak 1. Hom. 33."},{"a":"átala","b":"f","c":"átala, f. ufordelagtig Omtale, Bebrejdelse.Fm. VII, 243; veita e-m átölu OH.5126; átölur þær er hinn taldi á hendrbiskupi Heilag. I, 19621."},{"a":"atall","b":"adj ","c":"atall, adj. slem, fortrædelig (jvf ags. atol,eatol, se J. Grimm til Andreas S. 96)Hjörv. 15; Hund. 1, 38. 2, 3; Ríg. 31;Sig. I, 38; Am. 46; Gróg. 6; Herv.2177. 31811."},{"a":"átan","b":"n","c":"átan, n. spiselig Ting, Føde (jvf úátan).Gul. 316."},{"a":"atatata","b":"interj","c":"atatata, interj. der udtrykker Følelsen afen Gysen, Skræk, Forfærdelse, = hutu-tutu. Flat. II, 47432."},{"a":"atbeini","b":"m","c":"atbeini, m. Hjælp, Bistand. Fm. VI, 66;Didr. 93; Karlsefn.3."},{"a":"atblástrarmaðr","b":"m","c":"atblástrarmaðr, m. Person som ved sineTilskyndelser fremkalder, foraarsager noget(e-s). Post. 3816."},{"a":"atburðalauss","b":"adj ","c":"atburðalauss, adj. fri for indtrædende Be-givenheder, især af fiendtlig Beskaffenhedeller forbundne med Strid, Kamp (jvfatburðr 1 & 4); var nú atburðalausthéðan frá um þarvist Þorgils svá atvér vitum frá at segja Sturl. II, 10912(jvf 10811)."},{"a":"atburðr","b":"m","c":"atburðr, m. 1) Begivenhed, Tildragelse,noget som foregaar eller indtræffer. Fm.IV, 11029; Sturl. II, 10811. 729; Mar.10711; Heilag. II, 26635. 38; hann taldihenni alla atburða sína Str. 353; verðrsá atburðr at - Nj. 36; Sturl. II, 1059;Mar. 1373; segja atburð e-s, til e-s dvs.fortælle hvorledes det er gaaet til mednoget, Heilag. I, 2978; Mar. 1007;skrífa atburð tíðenda þeirra er verithafa fyrr í heiminum Hb. 53; meðatburð dvs. saaledes at der sker, gjøresnoget, Pamfil. 13613 mods. með orðumPamfil. 13523 jvf 13216. 2) særskilt Til-fælde eller Omstændighed; lýgin sjalfkan verða góð af atburð, þótt honsé íll í sínu eðli Post. 832; eru þattvennir íllir hlutir, lýgi ok ljúgeiðr,ok gerðu þó góðan ávöxt með þessumatburð (dvs. under denne Omstændighed,i dette Tilfælde), því at guð dœmir athugskoti váro meirr en at verkum Post.8325; Ó. sagði honum alla atburði umsína ferð (sítt mál Hkr. 18822) Fris.9926; með hverjum atburðum dvs. paa hvilken Maade, Pr. 237; í hverjum at-burðum menn fella á sik fullkomitbann Stat. 23325 jvf 2341. 11. 3) Til-fældighed, Slumpetræf; hefir þessi úfar-naðr fallit á oss með nökkurum atburðStj. 4382 (1 Sam. 6, 9); sem þat hefðivorðit með nökkurum atburð Mar. 66412;meðr atburð (= lat. casu Vinc. Bellov.Specul. Hist. lib. 1. c. 56) Stj. 4337;hvat er eigi trúist at eins af atburðhafa orðit, nema heldr trúist þat afguðligri forsjá hafa atborizt Thom.27410; þat veit ek eigi - hvárt þatvarð af miskunn þess, er honum hafðiheim boðit, eða varð þat af nökkuruvitorði eða sættargjörð - eða varðþat af atburð Pr. 2867; fór ekki vártlið eptir skipun né eptir ráðinu heldrvarð þá allt at atburðum Pr. 27125;vilja þeir at enn sýnist, sem heldr verðihennar dauði með atburð, en þeir leggihendr sínar til hana at drepa Mar.63332; slíkt kalla ek atburð en eigijartegn Sturl. I, 24225 (= Bp. I, 51313,jvf II, 11329); með atburð dvs. maaske: kann vera með atburð, at hón hafiheyrt mína rœðu Pamfil. 13821; monhann með atburð þér segja Pamfil.14014. 1418. 4) Anfald, Angreb. OH.2101; Fld. III, 208. 5) Æventyr, Fare, hvori man har Anledning til at ud- mærke sig ved Mod og Dygtighed. Ridd.783; leitandi æventýra eða atburðaClar. 1468. 6) Gebærde, lat. gestus;með atburð kallaði hann mik til sínAlex. 1701; var hón en fríðasta jung-frú ok vel at atburðum (dvs. i Manerer)sem konungs barni byrjaði Fld. III,357."},{"a":"atdjúp","b":"n","c":"atdjúp, n. stor Dybde under Vandet i Nærheden af Land (jvf djúp at landinu.Pr. 29325); Háv. 2610."},{"a":"atdjúpr","b":"adj","c":"atdjúpr, adj. nærdyb, som bliver dyb lige i Nærheden af Land; om Vand: Bp. I,526; Flat. I, 164; Heilag. I. 26312."},{"a":"atdráttarmaðr","b":"m","c":"atdráttarmaðr, m. Person som er ivrig,om sig for at gjøre Erhverv. Grett. 61; Eb. 11."},{"a":"atdráttr","b":"m","c":"atdráttr, m. 1) Omsorg og Virksomhed for at tilvejebringe noget (jvf atfang);atdrættir ok útvegar Hákonar erufoknir Fm. XI, 423; hann hafði mik-inn atdrátt af fiskum Hrafnk. 22;hann þykkjumsk ek eigi missa mega fyrirsakir starfa ok atdráttar Grett. 28;gerðist B. þar fyrirmaðr um atdráttuSturl. I, 31728 (jvf 3161 fg); þarftu þámenn með þér, er hafi atdráttu okfari í kaupstefnur ok til skipa Sturl. I,35617; talar svá með atdrætti nökkurum(med Begjærlighed efter at faa fat paa flikkit?): af skal! af skal! Æf. 9026;fara til atdrátta Grett. 163; veita at-drátt (dvs. yde sin Medvirkning) til e-sDI. I, 234. 2) Anledning. HE. I, 244."},{"a":"atdugnaðr","b":"m","c":"atdugnaðr, m. Hjælp, Understøttelse. Fld. II, 29629."},{"a":"ateggjan","b":"f","c":"ateggjan, f. = áeggjan. Alex. 5."},{"a":"átekja","b":"f","c":"átekja, f. Maade hvorpaa man optager en Sag og ytrer sig derom, = átekt.Fm. IX, 430 &vl; Fbr. 89."},{"a":"átekning","b":"f","c":"átekning, f. 1) Berørelse. Heilag. I, 787;med den berørende tilføjet i Gen. Mar. 105718; Post. 56818; med den berørteGjenstand tilføjet i Gen. Str. 3522. 1668;Heilag. I, 43319. 2) Følelsens Sands, = kennisemi. Heilag. I, 519."},{"a":"átekt","b":"f","c":"átekt, f. 1) = átekja. Flat. II, 2124. 2) = átekning 1. Mar. 112115."},{"a":"atfall","b":"n","c":"atfall, n. Havvandets regelmæssige Voxen eller Stigen, naar der er Flod, mods. útfall (nl. sjófar). Laxd. 18 (3615 jvf 22);svá eru þeir komnir framarla á strön-dum, at þar er eigi veranda í sjófarinsatfalli Heilag. II, 6533 (jvf 666)."},{"a":"atfang","b":"n","c":"atfang, n. hvad der skaffes eller maa skaffes tilveje til et vist Brug (jvf fá at e-u).dvs. Aftenen før Bp. I, 781. 13035."},{"a":"atfangadagr","b":"m","c":"atfangadagr, m. Dag paa hvilken det skal tilvejebringes, som udkræves til et vist Brug; a. jóla dvs. Dagen før Jul, Grett.4. 7712; Gunl. 8; Flat. I, 31525; Sturl.I, 38212."},{"a":"atfangakveld","b":"n","c":"atfangakveld, n. Beredelsesaften; a. jóladvs. Aftenen før Jul. Grett. 79."},{"a":"atfangalauss","b":"adj","c":"atfangalauss, adj. blottet for de fornødneUnderholdningsmidler. Sturl. II, 14433."},{"a":"atfangamaðr","b":"m","c":"atfangamaðr, m. Person som er ivrig, virksom for at erhverve, skaffe tilveie. Grett. 98."},{"a":"atfangsdagr","b":"m","c":"atfangsdagr, m. = atfangadagr; a. jólaFm. XI, 14."},{"a":"atfangskveld","b":"n","c":"atfangskveld, n. = atfangakveld; a. jólaFlat. I, 21033."},{"a":"átfár","b":"adj","c":"átfár, adj. fattig paa Mad, = matfárFrs. 17229."},{"a":"atfarardómr","b":"m","c":"atfarardómr, m. Dom som giver Fordrings-haveren Ret til atför, til i SkyldnerensBo at gjøre sig betalt for sit Tilgode-havende (Hertzberg 230 fg). Frost.3, 2018."},{"a":"atfararlauss","b":"adj","c":"atfararlauss, adj. fri for atfarir (se atför2). Sturl. I, 2317. II, 22410."},{"a":"atfararþing","b":"n","c":"atfararþing, n. Ting, paa hvilket der ved retslig Kjendelse gives Fordringshaveren Ret til atför 3. Rb. I, 16 fg jvf &vl 34. 41."},{"a":"atfelli","b":"n","c":"atfelli, n. se atferli."},{"a":"atferð","b":"f","c":"atferð, f. 1) Maade at gaa frem paa, Ud-ferd, = atferli 1; Kgs. 5514 17; Vatsd. 2 (47); heilög atferð Flat. III. 24736;skynsamling atferð Heilag. I, 20313; snú-ast til munka atferðar ok fyrirlátaveraldligt líf Heilag. I, 25129. 2) Fore-tagsomhed, Mod. Flat. II, 13434; Laxd.74 (21231); Heilag. II, 44612. 3) Fore-tagende = atferli 2; Vatsd. 2 (49). 4) Overfald (jvf fara at e-m), =atför 2; Fm. IX, 11 v.; l. veita e-matferð dvs. overfalde en, Fm. VIII, 9. 5) at man hjemsøger en for hos hamat inddrive hvad han har at udrede, =atför 3. Landsl. 4, 20."},{"a":"atferðarbót","b":"f","c":"atferðarbót, f. Forbedring i Opførsel. Homil.7813."},{"a":"atferðargóðr","b":"adj","c":"atferðargóðr, adj. af god Opførsel. Homil.12623."},{"a":"atferðarleysi","b":"n","c":"atferðarleysi, n. Uvirksomhed, Mangel paaForetagsomhed. Alex. 159; Pr. 140."},{"a":"atferðarmaðr","b":"m","c":"atferðarmaðr, m. virksomt, foretagsomtMenneske. Bp. I, 636. 645."},{"a":"atferðast","b":"v r","c":"atferðast, v. r. (að) færdes, lat. versari.Post. 25418."},{"a":"atferði","b":"n","c":"atferði, n. = atferð 1. Fm. VIII, 15&vl; Mar. 5663; Heilag. II, 58011."},{"a":"atferðligr","b":"adj","c":"atferðligr, adj. som røber Foretagsomhed.Fm. VIII, 53 &vl"},{"a":"atferli","b":"n","c":"atferli, n. 1) = atferð 1. Flat. I, 3155;Grg. II, 7320; Grág. 3103; Heilag. I,38915; Rimb. 51 a8. 2) = atferð 3.Karlsefn. 3 (Aa. 10914). 3) Plage,Ulykke som er kommen over en (jvf at-ferð 4) Fm. V, 185. 4) Omstændighed,Egenskab ved en Ting; atferli parta (dvs.málsparta) SE. II, 114."},{"a":"atflutning","b":"f","c":"atflutning, f. Tilførsel, Tilvejebringelse(jvf atdráttr). Eg. 52; Fm. VIII,179 &vl"},{"a":"atfœrast","b":"v r","c":"atfœrast, v. r. (rð) foretage sig (jvf at-hafast); ekki atfœrast dvs. intet foretagesig, Fm. VII, 244. 265; Stj. 4173."},{"a":"atfœrsla","b":"f","c":"atfœrsla, f. Virksomhed, Foretagsomhed.Grg. I, 2624; Heilag. I, 4441. 46122. 47217."},{"a":"atfœrslumaðr","b":"m","c":"atfœrslumaðr, m. = atferðarmaðr. Bret.12."},{"a":"atför","b":"f","c":"atför, f. 1) = atferð 1. Nj. 145. 2) =atferð 4. Nj. 76; Sturl. II, 1329 jvf 2.20731; gera atför at e-m Frost. 4, 50.51. 52; veita e-m atför Nj. 39; Flat.I, 6411. 701. 3) = atferð 5. Landsl. 7, 18. 33."},{"a":"atfram","b":"præp","c":"atfram, præp. = fram at. Stj. 464."},{"a":"átfrekr","b":"adj","c":"átfrekr, adj. graadig. Hund. 2, 41."},{"a":"atfréttarmaðr","b":"m","c":"atfréttarmaðr, m. Person, som spørger efter, søger at faa vide noget (e-s). Post. 90316."},{"a":"atfundull","b":"adj","c":"atfundull, adj. tilbøjelig til at finde nogetat udsætte paa en Person eller Ting.Homil. 10727; Heilag. I, 5113."},{"a":"atfylgi","b":"n","c":"atfylgi, n. Understøttelse, Bistand, Med-hold. Fm. X, 60 &vl"},{"a":"atfylgja","b":"f","c":"atfylgja, f. d. s. Stj. 38424; Hom. 2069;Heilag. I, 42324; Gyð. 3520."},{"a":"atfyndiligr","b":"adj","c":"atfyndiligr, adj. saadan, at derpaa ernoget at udsætte, lastværdig. Heilag.I, 10334. II, 4921. 35411. 60415."},{"a":"atfyndli","b":"f","c":"atfyndli, f. Lyst til at finde noget at ud-sætte paa Personer eller Ting. Homil.10721. 14729; Heilag. II, 15410; taka e-tatfyndli dvs. dadle, laste, = finna at e-u,Heilag. II, 6052."},{"a":"atganga","b":"f","c":"atganga, f. 1) = atferð 4. Ljósv. 4;veita e-m atgöngu Nj. 24; OH. 6125. 2) Medvirkning, Hjælp. Gunl. 5; Nj. 99."},{"a":"atgangr","b":"m","c":"atgangr, m. 1) = atferð 4. Fm. III,187. VI, 239; Gunl. 12; Fld. 25027. 2) = atganga 2. Grett. 1926. 20410;Bárð. 82. 4120; Vígl. 7012."},{"a":"atgangsmikill","b":"adj","c":"atgangsmikill, adj. meget duelig til atgaa med paa noget, lægge sine Kræfteri en Gjerning (jvf atferðarmaðr, atgöngu-maðr); G. var atgangsmikill at drepajarnit, en nennti misjafnt. Grett. 12226."},{"a":"atgeirr","b":"m","c":"atgeirr, m. et Slags Spyd (ags. atgâr,ght. azgêr DGr. II, 717. III, 442;Mhd. Wb. I, 498; A. Schultz das höf-ische Leben zur Zeit der MinnesingerII, 177 jvf Zeitschr. f. d. PhilologieXIII, 122); Flat. I, 2141. 8; Fld. III,229. 287; Kgs. 80; Nj. 30; Eb. 26;Didr. 18628; Trist. 8."},{"a":"atgengiligr","b":"adj","c":"atgengiligr, adj. indtrængende, som egnersig til at gjøre Indtryk; a. ógn Bp. I,37223."},{"a":"atgerð","b":"f","c":"atgerð, f. 1) Foretagende; þeirra er íþessa heims atgerðum frægðust okvinsældust í fyrnskunni Str. 121. 2) Foretagsomhed, Dygtighed (jvf atgervi)atgerð sína ok frægð samir hverjumdugandi manni at fremja El. 914;þú skalt gera þetta einvígi því at fyrirsakir atgerðar þínnar ok hreysti þáhefi ek undir gengit El. 8012. 3) Læge-behandling (hvorved man gerir at meinie-s). Heilag. I, 29713. II, 8413; Post.72019; Alex. 2419. 1497; Bp. I, 10818.61818. 64426. 4) Gjerning, hvorved dervirkes til at en kommer til at undgjældefor sin Misgjerning. Grett. 11129; viðþolum hvárki atgerðar né hegningarHeilag. II, 4968; seinir til atgerða dvs.til at tage Hevn for tilføjet Skade ellerKrænkelse, Nj. 92 (19313)."},{"a":"atgerðalauss","b":"adj","c":"atgerðalauss, adj. som bliver uden atgerð;vildi at þessi sótt atgerðalaus hefðiþik til bana leitt Alex. 2511; þóla e-tatgerðalaust Fm. VI, 38; Flat. I, 303."},{"a":"atgerðamaðr","b":"m","c":"atgerðamaðr, m. Person som gjør nogetved en Sag, kan raade Bod paa noget,især helbrede Sygdom (jvf atgerð 3);hann kallaðist vera læknir góðr ok a.at meinum manna Sturl. 1, 30130."},{"a":"atgerðarmaðr","b":"m","c":"atgerðarmaðr, m. foretagsom og dygtigPerson (= atgervimaðr El. 24 D4).El. 246."},{"a":"atgerðarmikill","b":"adj","c":"atgerðarmikill, adj. foretagsom. Nj. 37(5619)."},{"a":"atgerðarvinr","b":"m","c":"atgerðarvinr, m. Menneske som viser sitVenskab i Gjerningen. El. 103."},{"a":"atgervi","b":"f","c":"atgervi, f. Dygtighed, Færdighed. Fm.VI, 5. 268. VIII, 140; Heilag. I, 5139."},{"a":"atgervi","b":"n","c":"atgervi, n. d. s. Fm. X, 29316; Fld. III,64518."},{"a":"atgervimaðr","b":"m","c":"atgervimaðr, m. Person, som er i Besid-delse af Dygtighed, Færdighed, = at-gerðarmaðr. OH. 1026."},{"a":"atgervismaðr","b":"m","c":"atgervismaðr, m. d. s. Hænsn. 13."},{"a":"atgeyminn","b":"adj","c":"atgeyminn, adj. agtpaagivende, ombyg-gelig for at alt kan blive som det skalvære, = geyminn. Rb. 25."},{"a":"atgeymsla","b":"f","c":"atgeymsla, f. Agtpaagivenhed. DN. X,425."},{"a":"átgirni","b":"f","c":"átgirni, f. Fraadseri. Hom. 1076."},{"a":"atgöngumikill","b":"adj","c":"atgöngumikill, adj. = atgangsmikill. Eb.28; Vatsd. 25 (414)."},{"a":"athæfi","b":"n","c":"athæfi, n. Adferd, Opførsel, Handlemaade.Fm. VI, 11; Kgs. 2. 80 fg; Stj. 44732;Heilag. I, 43810."},{"a":"athæfiligr","b":"adj","c":"athæfiligr, adj. som kan eller bør gjøres.Eg. 24 (467); Heilag. II, 4925. 4953.62831."},{"a":"athafnarlauss","b":"adj","c":"athafnarlauss, adj. uvirksom, ledig, ørkes-løs. Fm. III, 15411."},{"a":"athafnarmaðr","b":"m","c":"athafnarmaðr, m. = atferðarmaðr. OH.15533."},{"a":"athald","b":"n","c":"athald, n. 1) Selvfornegtelse, Selvbeher-skelse; er nú nökkut athald í, at gjöraeigi sínn vilja Fm. XI, 22822; hannveitti þat athald svá miklum úeirðar-mönnum sem þeir voru -, at þeirelskuðu konunginn yfir alla menn framFlat. II, 9131. 2) asketisk Afholdenhed,= bindendi. Heilag. II, 37719. 4142."},{"a":"athaldsmaðr","b":"m","c":"athaldsmaðr, m. Person som fører et aske- tisk Liv, = bindendismaðr. Heilag. II,35613."},{"a":"athaldstaumr","b":"m","c":"athaldstaumr, m. Tvang hvormed manholder en i Tømme. Post. 48613."},{"a":"athjúkan","b":"f","c":"athjúkan, f. Omhu, Pleie. Fm. VIII, 444."},{"a":"athlátr","b":"m","c":"athlátr, m. Beleen, Spot. Heilag. II,43812; veita e-m hæðilig orð ok athlátrFlat. I, 39713; hafa e-t at athlátri Flat.II, 2301."},{"a":"athlaup","b":"n","c":"athlaup, n. Overfald. Hítd. 37; Stj. 452;DN. X, 2917."},{"a":"athlœgi","b":"n","c":"athlœgi, n. 1) = athlátr. Fm. VI, 208. 2) hvad der er Gjenstand for Latter.Sturl. II, 20932."},{"a":"athöfn","b":"f","c":"athöfn, f. 1) Foretagende, Forehavende,Gjerning. Eg. 52 (10411); Fm. VI,188. 348. 2) = athæfi. Vatsd. 2 (415);siða athöfn Kgs. 321."},{"a":"athugaðsamr","b":"adj","c":"athugaðsamr, adj. = athugasamr; se úat-hugaðsamr."},{"a":"athugalauss","b":"adj","c":"athugalauss, adj. uopmærksom, uagtsom.Post. 50517."},{"a":"athugaleysi","b":"n","c":"athugaleysi, n. Uopmærksomhed, Uagtsom-hed. Grett. 98; Stj. 6; blindaðr at-hugaleysi sjalfs síns syndar Heilag. II,64434."},{"a":"athugalítill","b":"adj","c":"athugalítill, adj. af liden Forstand, tanke-løs eller ubesindig. Bp. I, 1907."},{"a":"athugall","b":"adj","c":"athugall, adj. opmærksom, eftertænksom.Kgs. 67; Pr. 269; Sturl. II, 10631;athugall sínu meðferði dvs. varsom i sin Opførsel, Heilag. II, 63621."},{"a":"athugamaðr","b":"adj","c":"athugamaðr, adj. betænksomt, andægtigtMenneske. Heilag. I, 29616."},{"a":"athugasamliga","b":"adv","c":"athugasamliga, adv. med Opmærksomhedog Eftertanke. Mar. 1457 fg; Kgs. 8116.12833."},{"a":"athugasamligr","b":"adj","c":"athugasamligr, adj. 1) opmærksom, efter-tænksom; athugasamligt minni Kgs. 220. 2) fortjent til Opmærksomhed, til at be-tænkes; fram draga athugasamligt dœmiaf sínum bókum Kgs. 100."},{"a":"athugasamr","b":"adj","c":"athugasamr, adj. = athugall. Fm. VIII,447 &vl; a. í bœnum Hom. 9217 (jvfMar. 1457)."},{"a":"athugaverðr","b":"adj","c":"athugaverðr, adj. mærkværdig, fortjent tilOpmærksomhed. Sturl. I, 859 fg"},{"a":"athugi","b":"m","c":"athugi, m. Opmæksomhed, Eftertanke, For-stand. Kgs. 223. 10236; Bp. 168; Hom.859; flytja fram bœnir sínar með athuga(dvs. Andagt) Bp. I, 16435; Post. 5052;leiða e-t athuga dvs. forestille sig, betænkenoget, Kgs. 523, 8125. 693; Homil. 4519;Heilag. 321; leiða e-t miklum, nökkurumathuga Flat. II, 11; Homil. 848. 8524;leiða e-n til athuga Leif. 523; fœrumvér hug várn til athuga þessar hátíðarLeif. 3125."},{"a":"athugliga","b":"adv","c":"athugliga, adv. = athugasamliga. Thom.37419."},{"a":"athvarf","b":"n","c":"athvarf, n. 1) Vigen til Side (jvf afhvarf);vildi hann gera honum nökkut athvarfdvs. give sig af, i Samtale med ham, Bp.I, 801; S. gerði at athvarfi (dvs. gav sigi Samtale) við sendimenn Knúts OH.131 (jvf Flat. II, 20029). 2) Vidunder,Spektakel, som Menneskene løbe afstedfor at se; verði rangsnúnir sporar mérá fœtr settir - - en ek sjalfr hafðrat athvarfi Klm. 239."},{"a":"athyggja","b":"f","c":"athyggja, f. = athugi. Heilag. II, 5475."},{"a":"athygli","b":"f","c":"athygli, f. = athugi (af athugall). Fm.VI, 446; Kgs. 15034."},{"a":"athygli","b":"n","c":"athygli, n. d. s. Str. 3213; Barl. 20936."},{"a":"athyllast","b":"v r","c":"athyllast, v. r. (lt) gjøre sig en (e-n) tilVen, søge ens Venskab, = hyllast. Flat.II, 1218."},{"a":"átján","b":"num card","c":"átján, num. card. atten, = áttján. Hyndl.15 (Flat. I, 1210); NL. I, 1145; DN.V, 158."},{"a":"átjándi","b":"num ord","c":"átjándi, num. ord. attende. DN. X, 274."},{"a":"atkall","b":"n","c":"atkall, n. Krav, Fordring (jvf ákall). Bp.I, 735; Pr. 95; Æf. 78180."},{"a":"atkast","b":"n","c":"atkast, n. Bebrejdelse, stiklende Ord, =ákast, Mag.* 65; El. 5D7."},{"a":"atkeri","b":"n","c":"atkeri, n. = akkeri. Fld. I, 481."},{"a":"atkoma","b":"f","c":"atkoma eller atkvama, f. 1) Ankomst. Fm.VI, 239. 2) Plage, Lidelse. Hom. 1035.16133."},{"a":"atkominn","b":"adj","c":"atkominn, adj. (eg. Præt. Part. af komaat) 1) med tilføjet vel, ílla: stedt i enfordelagtig eller ufordelagtig Stilling, = kominn, viðkominn, atstaddr. Fm.IV, 2578. 2) medtagen, tilredt, lidende. Fld. III, 5717."},{"a":"atkvæðalauss","b":"adj","c":"atkvæðalauss, adj. saadan som ikke ved atkvæði 5 har faaet en særegen Kraft; at hann skyldi engi jarn bíta atkvæða-laus Fld. II, 2421."},{"a":"atkvæðamaðr","b":"m","c":"atkvæðamaðr, m. Person, som udtaler sigom noget; var hann lítill atkvæðamaðrum þá hluti Fm. X, 223."},{"a":"atkvæðamikill","b":"adj","c":"atkvæðamikill, adj. som udtaler sig megetom allehaande Ting. Nj. 34."},{"a":"atkvæði","b":"n","c":"atkvæði, n. 1) Udtale, Lyd. SE. II, 28. 2) Udtryk som anvendes i Tale, hvorinoget omtales. Kgs. 69 fg; Anecd. 21;Didr. 122; fegra atkvæði er Tristram enT. Trist.* 2024; stýr þú nökkur atkvæðifrá (dvs. sig noget om) hinum lægrum þjón-um hennar Elucid. 1469; leiða e-t at-kvæðum dvs. udsige noget, Homil. 2134; skalsœkja sem þjófssök fyrir útan atkvæði(dvs. uden at kalde det Tyveri) Grg. II,16317. 3) Gjenstand, hvorom der tales. Kgs. 91. 4) Omdømme, Afgjørelse, Bud,Dom. Alex. 26; Heilag. II, 27230; Fm.VI, 192; OH. 22933; Kgs. 104; veraundir (dvs. undergiven) e-s atkvæðumFlat. II, 150; var sú hvíld hans (erhann hvíldi í gröf hinn sjaunda dag)fyrirspáð í því atkvæði (dvs. Budet omden syvende Dags Helligholdelse tilErindring om at Gud efter Skabelsens6 Dage hvilede den 7de) Messuskyr. 17020; S. veitti atkvæði, at hætta skyldiáverkum Sturl. I, 35425. 5) Udtryk somanvendes ved Trolddoms Udøvelse oghvori der ligger en overnaturlig Kraft. Fm. X, 178; Vatsd. 12; Flat. I, 28136;ogsaa om den overnaturlige Kraft ellerEgenskab, som er tillagt, tilhører noget: svá er sagt at þau atkvæði hafi fylgtskipinu Ellida, at þat hafði kunnat atskilja manns mál Fld. II, 7919."},{"a":"atkvama","b":"f","c":"atkoma eller atkvama, f. 1) Ankomst. Fm.VI, 239. 2) Plage, Lidelse. Hom. 1035.16133."},{"a":"atlaga","b":"f","c":"atlaga, f. 1) at man lægger sit Fartøj vedet Sted, et Steds hen. Fm. IX, 4301;taka sér atlögu dvs. Landings- og Los-ningsplads, DN. VII, 135. 2) Angrebtil Søs, hvorved man lægger sit Fartøjhen til Fiendens. OH. 4133. 1651; veitae-m atlögu Nj. 85. 3) Angreb, Anfaldi Almindelighed. Harð. 27; Fsk. 31;Fm. VII, 244; Klm. 233; Sturl. II,7025."},{"a":"atlát","b":"n","c":"atlát, n. Eftergivenhed imod noget (e-s),som derved faar Overhaand (jvf eptir-læti); atlát synda Hom. 8020. 22 (=Homil. 18211. 13)."},{"a":"atlátsamr","b":"adj","c":"atlátsamr, adj. villig til at give efter for,rette sig efter noget (e-u), = eptirlátr 1;atlátsamr kenningum lærðra mannaHomil. 10333."},{"a":"atmæli","b":"n","c":"atmæli, n. = ámæli 1. Bp. II, 181;Sturl. II, 11930. 1481; Post. 47132."},{"a":"átraðalauss","b":"adj","c":"átraðalauss, adj. fri for Trakk (gn. traðkr),for at betrædes, nedtrædes (af fremmedeFolk eller Fæ); halfmerkaból jarðar íB. - orskipt ok átraðalaust DN. X,269 jvf tröð."},{"a":"atrás","b":"f","c":"atrás, f. = árás, athlaup. Fm. VIII, 413."},{"a":"atreið","b":"f","c":"atreið, f. 1) Riden fremad. Nj. 12. 2) Angreb til Hest, = áreið (jvf atganga).Fm. VI, 417. VII, 57; især om Turne-ring: Str. 53 o. m. fl. St."},{"a":"atreiðaráss","b":"m","c":"atreiðaráss, m. tyk Stang eller Aas, der er opreist for at man skal ride mod den. EL. 1011 (jvf 136 fg)."},{"a":"atrekandi","b":"m","c":"atrekandi, m. Omhu, Iver; svá mikill at-rekandi var görr um leitina Band. 11."},{"a":"atrenna","b":"f","c":"atrenna, f. Strikke, = atrennulykkja.Bev. 240 &vl 5."},{"a":"atrenningslykkja","b":"f","c":"atrenningslykkja, f. d. s. Bev. 240 &vl 3."},{"a":"atrennulykkja","b":"f","c":"atrennulykkja, f. Rendeløkke, Rendesnare (jvf aatrenne, rennelykkja i Folkespro-get). Fm. VI, 368."},{"a":"atriðsklauf","b":"f","c":"atriðsklauf, f. et Slags poetisk Frihed (leyfi) som beskrives SE. I, 612."},{"a":"átroð","b":"n","c":"átroð, n. Træden paa, Trakk; om Trædenpaa anden Mands Jord: DN. VIII,41328."},{"a":"átroði","b":"m","c":"átroði, m. = átroð; sem þeir (dvs. lítil-látir menn) verða meirr fyrir allra átroðaHom. 13228."},{"a":"átroðr","b":"m","c":"átroðr, m. = átroð, átroði; om Folks ogFæs Gang over anden Mands Jord. DN.I, 1012. III, 544."},{"a":"atróðr","b":"m","c":"atróðr, m. Roning henimod noget; takaþeir atróðr at váginum Flat. I, 1879;især om Fremroning til Angreb modfiendtlige Skibe: OH. 1654; Jómsv. 7335."},{"a":"átrúnaðarmaðr","b":"m","c":"átrúnaðarmaðr, m. Person som tror paaen (e-s). Post. 4065."},{"a":"átrúnaðr","b":"m","c":"átrúnaðr, m. Tro paa noget, religiøs Over-bevisning. OH. 4628. 10416; forn átrú-naðr Nj. 101; rangr átrúnaðr AKr.626; drauma átrúnaðr dvs. Tro paaDrømme, Heilag. II, 876; átrúnaðróhreinna anda Heilag. II, 38419."},{"a":"atsamr","b":"adj","c":"atsamr, adj. stridbar, trættekjær. OH.8729 (Fm. IV, 205; Flat. II, 17114)."},{"a":"atseta","b":"f","c":"atseta, f. Ophold, Tilhold; þar er kon-ungs atseta Fm. IV, 155; hafa atsetue-s staðar Fm. IV, 93; Stj. 38627."},{"a":"atsetr","b":"n","c":"atsetr, n. d. s. Fld. III, 305."},{"a":"atsetuprestr","b":"m","c":"atsetuprestr, m. Prest som bor paa Stedet,ved den Kirke, hvor han holder Guds- tjeneste. DN. II, 468 (36614). XI, 5312."},{"a":"atskelking","b":"f","c":"atskelking, f. Spot, = lat. irrisio. Heilag.II, 35914."},{"a":"atskiljanligr","b":"adj","c":"atskiljanligr, adj. forskjellig, afvigende. Klm. 206; Æf. 6527."},{"a":"atskjaldaðr","b":"adj","c":"atskjaldaðr, adj. besat med Skjolde; öllskip Kolbeins væri atskjölduð framantil siglu Sturl. II, 533."},{"a":"atskjótaðr","b":"adj","c":"atskjótaðr, adj. dvs. bragt i en vis Stil-ling (hvis Beskaffenhed angives ved ettilføjet Adverbium); þat er bæði at þúert ílla atskjótaðr (= attekinn Fm.VII, 24415; Hkr. 75029; Fris. 34318)fyrir vanheilsu (= vanheilsu sakir Fm.VII, 244), enda ætla ek þér lítinn hugá vera at halda vini þína, ek em núalbúinn at - Mork. 2349; þótt ek séverr atskjótaðr (= tilbúinn Fm. VII,27516; Fris. 25828) fyrir vanheilsu sökum,þá skal ek eigi vera verr viljaðr enhann Hkr. 7728 (= Fm. VII, 275 &vl 3)."},{"a":"atsókn","b":"f","c":"atsókn, f. 1) Tilsøgning, Tilstrømmen afMennesker. Bp. I, 638; Sturl. II, 1216. 2) Angreb, = atgangr. Flat. II, 12521;Nj. 63; Sturl. I, 37630; hann hafðimikla atsókn (dvs. blev haardt angreben)ok varðist drengiliga Sturl. I, 37622."},{"a":"atsóknarmaðr","b":"m","c":"atsóknarmaðr, m. Person som angriber,har angrebet en (e-s). Vatsd. 43 (702)."},{"a":"atspurning","b":"f","c":"atspurning, f. Efterspørgsel; leiða atspur-ningum um e-t dvs. ved Efterspørgselsøge Oplysning om noget, OH. 2424."},{"a":"atstaða","b":"f","c":"atstaða, f. 1) Nærværelse. Mar. 1682 (45125). 2) Deltagelse i, Sysselsættelse med noget (e-s); f. Ex. góðra verka Post. 9096;heilagra tíða Bp. I, 84613. 3) Paa-trængenhed, indstændig Begjæring (jvfstanda at e-m). Mar. 22013. 43824."},{"a":"atstaddr","b":"adj","c":"atstaddr, adj. = atkominn 1, attekinn.Fm. VII, 170."},{"a":"atstöð","b":"f","c":"atstöð, f. Understøttelse, Hjælp, = atstaða.Vatsd. 44 (7325)."},{"a":"atstuðning","b":"f","c":"atstuðning, f. d. s. Homil. 12532."},{"a":"atstuðningr","b":"m","c":"atstuðningr, m. Understøttelse. Stj. 22418."},{"a":"atsúgr","b":"m","c":"atsúgr, m.? bera frekan atsúg til e-sdvs. gjøre stærkt Krav paa noget, paa atkomme i Besiddelse af noget, f. Ex. ríkis,Fm. VII, 29 (Flat. II, 42716)."},{"a":"atsvif","b":"n","c":"atsvif, n. = atvik. Kgs. 12924."},{"a":"atsvistarbœtr","b":"f pl","c":"atsvistarbœtr, f. pl. Bøder som atvistar-maðr har at betale. DN. I, 15212. IX,18813; jvf fore athvistæ both eptir V.DN. X, 1714."},{"a":"átt","b":"f","c":"átt, f. = ætt. Elucid. 6217 (jvf 10812);Heilag. I, 19016."},{"a":"átta","b":"num card","c":"átta, num. card. otte. Grímn. 2; Skírn.21; Klm. 29; DN. IV, 512."},{"a":"áttadagr","b":"m","c":"áttadagr, m. ottende Dag i Julen, lat.circumcisio domini Homil. 541."},{"a":"áttæringr","b":"m","c":"áttæringr, m. otteaaret Baad (jvf sex-æringr, teinæringr) Oxf."},{"a":"áttærr","b":"adj","c":"áttærr, adj. otteaaret; skip áttært Eg. 30."},{"a":"attærtoga","b":"uten ordklasse","c":"attærtoga, se under ærtog."},{"a":"áttandi","b":"num ord","c":"áttandi, num. ord. ottende, = áttundi,átti. Gul. 17; Borg. I, 14; DN. II,285; áttandi dagr (nl. jóla) dvs. nuvæ-rende Nytaarsdag, DN. IX, 186 (18926)."},{"a":"áttarauki","b":"m","c":"áttarauki, m. Slægtens Forøgelse, For-merelse; þótt hjúskapr sé góðr - tiláttarauka Leif. 5116."},{"a":"áttarmót","b":"n","c":"áttarmót, n. Slægtskab; hann skal eiðvinna - at hann veit eigi áttarmótmeð þeim þat, er févíti fylgi Grg. II,1373."},{"a":"áttarœxling","b":"f","c":"áttarœxling, f. = áttarauki. Heilag. I,19016."},{"a":"áttatigi","b":"num card","c":"áttatigi, num. card. otteti. Mar. 50413."},{"a":"áttatíu","b":"num card","c":"áttatíu, num. card. d. s. DN. II, 282."},{"a":"áttbogi","b":"m","c":"áttbogi, m. Slægtlinje, = ættbogi. Homil.1384; Elucid. 6417."},{"a":"attekinn","b":"adj","c":"attekinn, adj. = atkominn 1, atstaddr.Fm. VII, 244; Heilag. I, 64136."},{"a":"attekt","b":"f","c":"attekt, f. Berørelse, hvad der vederfaresen og hvoraf han berøres, afficeres paaen eller anden Maade; hon sagði konuþeirri, er brjóstin bæði voru afhöggin,yfrit þungt attekta, þótt þau næðismyrslum þeim er til voru Sturl. I,28713."},{"a":"áttfeðmingr","b":"m","c":"áttfeðmingr, m. hvad som indeholder, ud-gjør 8 Favne; áttfeðmingr torfs HE.II, 120."},{"a":"átthagi","b":"m","c":"átthagi, m. Egn hvor en har sin Slægt,hvorfra han stammer, = ætthagi. Vatsd.37 (615)."},{"a":"atti","b":"adj","c":"atti, adj. = atsamr. OH. 8729."},{"a":"átti","b":"num ord","c":"átti, num. ord. = áttandi. Gul. 235;Flat. III, 3207; Heilag. I, 66926; DN.IV, 141 (13526); Rimb. 50 a29. 50 b21.64 a8."},{"a":"áttján","b":"num card","c":"áttján, num. card. atten, = átján. Fm.VI, 159; DN. V, 204; Mar. 1408;Heilag. II, 53318."},{"a":"áttjándi","b":"num ord","c":"áttjándi, num. ord. attende, = átjándi.Klm. 164; Borg. 1, 14; DN. V, 69."},{"a":"áttjánsessa","b":"f","c":"áttjánsessa, f. Fartøj med 16 Rorbænke(sessar). Fm. IX, 257 &vl"},{"a":"áttleri","b":"adj","c":"áttleri, adj. vanslægtet (= ættleri); georiross svá afleita ok áttlera - at - Homil.2120; svá eroð þér áttlæra at svá búnu,at guði er eigi torveldra at - Post.84520 (jvf Matth. 3, 9)."},{"a":"áttmæltr","b":"adj","c":"áttmæltr, adj. som indeholder 8 mál (dvs.Meninger, Sætninger) en i hver Vers-linje; om háttr eller Versemaal: SE. I,614."},{"a":"áttniðjungr","b":"m","c":"áttniðjungr, m. Slægtning, = áttniðr.Sturl. II, 22016."},{"a":"áttniðr","b":"m","c":"áttniðr, m. Slægtning. Hým. 9."},{"a":"attönn","b":"f","c":"attönn, f. Hugtand, = vígtönn. Fld. I,366."},{"a":"áttrœðr","b":"adj","c":"áttrœðr, adj. som indeholder, maaler ottetiaf et eller andet Slags, f. Ex. ottetiAar gammel. Stj. 104; Grg. I, 20.178. 224; DN. I, 246; skip áttrœttEg. 81."},{"a":"áttrunnr","b":"m","c":"áttrunnr, m. Ætling. Hým. 20."},{"a":"áttstafr","b":"m","c":"áttstafr, m. = áttungr, ættingi. Hund.I, 54."},{"a":"áttstrendr","b":"adj","c":"áttstrendr, adj. ottekantet. Mar. 105527."},{"a":"áttugandi","b":"num ord","c":"áttugandi, num. ord. ottetiende. Stj. 56219."},{"a":"áttungr","b":"m","c":"áttungr, m. 1) Ottendedel; áttungr mannaGul. 3; áttungr mílu Mar. 64913 jvf65312. 2) en vis Bygdeinddeling i sommeDele af Landet. Gul. 288. 301; Frost. 2, 14. 4, 8; Landsl. 3. 6; DN. III,960. X, 117. 166 fg"},{"a":"áttungr","b":"m","c":"áttungr, m. Slægtning, = ættingi. Hárb. 54; Alex. 98."},{"a":"áttungsbœndr","b":"m pl","c":"áttungsbœndr, m. pl. de i en Otting (átt-ungr 2) bosatte Bønder. DN. VI, 167."},{"a":"áttungskirkja","b":"f","c":"áttungskirkja, f. Kirke opført til Brug for áttungr 2. NGKr. 13."},{"a":"attváro","b":"uten ordklasse","c":"attváro for at hváro (se under hvárr), f. Ex. Homil. 1622. 19826."},{"a":"áttvísi","b":"f","c":"áttvísi, f. genealogisk Kundskab. SE. II, 12."},{"a":"átufiskr","b":"m","c":"átufiskr, m. Fisk som gaar í átu (se áta2); som Øgenavn: Ögmundr átofiskrEJb. 29913."},{"a":"átuþýfi","b":"f","c":"átuþýfi, f. Tyveri, hvorved man stjælerspiselige Ting, Fødevarer. Grg. II, 1656."},{"a":"atveggjaðr","b":"adj","c":"atveggjaðr, adj. opført ved Siden af ogi Forbindelse med Væggen i en andenBygning; A. skal byggja þar uppánýja setstofu ok eina kornhlöðu at-veggjaða ok einn stall DN. VI, 319."},{"a":"atveizla","b":"f","c":"atveizla, f. Understøtteise (jvf veita 4).Fm. X, 6 &vl"},{"a":"atverknaðr","b":"m","c":"atverknaðr, m. Arbeide paa noget; varÞorgunnu ætlat nautsfóðr til atverk-naðar (dvs. et Kofoder Hø at tørre) Eb. 51."},{"a":"atvígi","b":"n","c":"atvígi, n. Angreb, tilføjet Fortræd. Frost.4, 23; Landsl. 4, 19 (&vl vettfang);Fld. II, 244; Heilag. II, 18217."},{"a":"atvik","b":"n","c":"atvik, n. 1) Omstændighed ved en Sag,= grein 4. Kgs. 145; DN. I, 306;greina e-t með atvikum dvs. nøiagtigenforklare, Fld. III, 330; ek sér þat núaf ásjónu feðr ykkars ok öðrum hansatvikum Stj. 17916. 2) Indrømmelse;ef þér sýnit honum svá mikit atvik -at - Æf. 2852; löng var sú dagþinganmeð ymsum atvikum ok mótköstumThom. 31510. 3) = atvígi. Landsl.4, 19; Grett. 177."},{"a":"atvinna","b":"f","c":"atvinna,f. 1) Hjælp, Understøttelse, hvadder gjøres til bedste for en Sag ellerPerson; er ríki hans halda uppi meðverknaði eða annarri atvinnu Kgs. 12921;biskup veitti honum atvinnu fyrir um-sátir ok marga huggan fyrir marg-föld svik Heilag. I, 3229. 2) hvad dertjener, udkræves til ens Underholdningeller Livs Ophold. Kgs. 12. 32; Frost.9, 20. 22; Hák. 76; Fm. VI, 368;DN. II, 16; því kallaðist Jesus Kristuslifanda brauð, er niðr sté af himni, athann es öll atvinna öllum &c. Brauðes vaxinna manna matr en eigi barna,ok þó at hváro barna atvinna, því atþá es móðirin etr gnógt brauð, er þatbæði hennar fœzla ok et sama hverfrþat niðr í brjóst hennar, enda es þámjolk ok fœzla barnsins Homil. 30;þótt maðr hafi slíkt er til klæða skyldraþarf eða annarrar atvinnu Leif. 1628."},{"a":"atvist","b":"f","c":"atvist, f. Nærværelse. Kgs. 137; i Be- synderlighed om en Persons Nærværelseved, og paa Grund deraf forudsatte Del-tagelse i et Drab. Grg. I, 15716; Nj. 63."},{"a":"atvistarmaðr","b":"m","c":"atvistarmaðr, m. Person som har været til-stede ved ens Drab og derfor kan dragestil Ansvar. DN. I, 245. II, 380. VI,286. XI, 518."},{"a":"atvistarsök","b":"f","c":"atvistarsök, f. Retssag hvorved nogen søgessom atvistarmaðr. DN. XI, 5111 jvfIX, 2675."},{"a":"atvistumaðr","b":"m","c":"atvistumaðr, m. = atvistarmaðr. DN.XI, 586. VII, 29710."},{"a":"atyrða","b":"v","c":"atyrða, v. (rð) gjøre en Berejdelse, irette-sætte ham. Post. 47135."},{"a":"atyrði","b":"n","c":"atyrði, n. Tale hvorved man gjør en Be-brejdelser, saarer ham. Vatsd. 3; Bp.I, 79615; Fm. III, 154."},{"a":"auð-","b":"uadskillelig Sammensætningspartikel","c":"auð-, uadskillelig Sammensætningspartikel,der sat foran Præt. Part. betegner, atnoget er foregaaet eller kan gaa for sig med Lethed, modsat tor-; f. Ex,. auð-beiddr, auðunnit Trist. 5; auðflutt Trist.10; auðvitat Grett. 157; auðeggjaðrOH. 20837; auðkenndr OH. 4033; auð-komit Ridd. 17720; auðsnúinn OH.16432; auðsóttr OH. 16436; Grett. 15;auðvitat OH. 16510; ligesom den medsamme Betydning danner den første Delaf sammensatte Adjektiver."},{"a":"auða","b":"f","c":"auða, f. = auðn 1. Didr. 211."},{"a":"auðbœnn","b":"adj","c":"auðbœnn, adj. villig til at lade sig bevægeaf andres Bønner. Hom. 1364."},{"a":"auðfenginn","b":"adj","c":"auðfenginn, adj. let at faa. Mag. 3847;Heilag. II, 12139; Sturl. II, 21435; jvfauðufenginn."},{"a":"auðfengr","b":"adj","c":"auðfengr, adj. let at faa. Flat. II, 12127."},{"a":"auðfœrr","b":"adj","c":"auðfœrr, adj. 1) let fremkommelig; a. vegrThom. 46316. 2) hvortil man uden Van-skelighed kan komme; til eilífrar gleðier nú var auðf/eo/r ok upplokin meðhans píningar lukli Post. 55915."},{"a":"auðfyndr","b":"adj","c":"auðfyndr, adj. let at finde, opfinde; honumvar ekki auðfynt ok tók hann (dvs.skaldit) ekki svá snart til (at yrkja)sem konungr vildi Fm. VII, 356 (Mork.22735)."},{"a":"auðga","b":"v","c":"auðga, v. (að) gjøre rig, berige. Heilag.II, 7232; Fm. VII, 100; auðga e-n e-udvs. berige en med, meddele en noget,Mar. 60624; Flat. I, 28422."},{"a":"auðgætligr","b":"adj","c":"auðgætligr, adj. ringe, eg. af saadan Be-skaffenhed som det, man har let ved atfaa. (jvf auðgætr). Heilag. II, 35612;Post. 42633; især om hvad der er svagt,= vanmeginn, ústyrkr. Bp. I, 3914;Flat. I, 29732; Heilag. I, 9131. 13712.33513."},{"a":"auðgætr","b":"adj","c":"auðgætr, adj. let at faa. Homil. 2513."},{"a":"auðherbergi","b":"n","c":"auðherbergi, n. rigt, prægtigt Hus. Æf.2584."},{"a":"auðhœfi","b":"n","c":"auðhœfi, n. d. s. Heilag. I, 36640 fg"},{"a":"auðhóf","b":"n","c":"auðhóf, n. Rigdom, stort Forraad af Gjen-dele, = auðhœfi, auðœfi. Heilag. II,2809. 2832 fg"},{"a":"auðigleikr","b":"m","c":"auðigleikr, m. Rigdom. Post. 92217; Heilag.I, 5142."},{"a":"auðigr","b":"adj","c":"auðigr og auðugr, adj. rig. Hm. 48. 71.76; ríkr ok a. Eg. 7; auðugr ok aumrHomil. 334; þeir gerðu jafndeilda aurameð öllum svá at engi var auðigr néválaðr Homil. 4235; auðigr at fé Heið.16; Nj. 9; auðgastr at lausafé OH. 3035."},{"a":"auðigr","b":"adj","c":"auðigr, adj. = auðr. Heilag. I, 330 fg"},{"a":"auðinn","b":"Præt Part ","c":"auðinn, Præt. Part. af et ellers forældetVerbum (auða, eyð, jóð), hvis Præt.Ind. gjenkjendes i Subst. jóð (DGr. I,913; G. d. d. Spr. 500); auðit fé dvs.tilfaldet Gods, Sig. 3, 37; e-m verðre-s auðit dvs. noget falder i ens Lod, enblive noget beskikket, OH. 9528; Nj. 69;Sig. 2, 22; þeim varð sonar auðitKlm. 6321; tók höfuðit - ok fœrði íborg þá er Edessa hét, er stórtignahefir auðit orðit Post. 84827; hvárthyggið ér manni nökkurs at auðnaraat hann fái knúta þessa leyst? Alex.1924; ogs. pers. e-m verðr e-t auðit Fm.XI, 269 jvf &vl; auðit varð þess at -dvs. det blev saaledes beskikket, at - Flat.I, 132; varð henni auðit - at takahann sjalfan í sítt herbergi Heilag. I,51422."},{"a":"auðkenni","b":"n","c":"auðkenni, n. at noget let kan kjendes; tilauðkennis Klm. 180; Heilag. I, 71115."},{"a":"auðkenniligr","b":"adj","c":"auðkenniligr, adj. let at kjende. Hrafnk.13."},{"a":"auðkeyptr","b":"adj","c":"auðkeyptr, adj. som kan kjøbes med Let-hed eller for billig Pris; þat er tillagmítt, at þú vinnir hvatvetna tíl lífsþér - allt er annat auðkeyptara enlífit Sturl. II, 13027."},{"a":"auðkomall","b":"adj","c":"auðkomall, adj. = auðkumall. Barl. 4517."},{"a":"auðkumall","b":"adj","c":"auðkumall, adj. svag, som man let kanfaa en afgjørende Indflydelse paa, ellertilføje Skade. Barl. 45 &vl; Stj. 9821;Bp. I, 32321. 3535."},{"a":"auðkvaddr","b":"adj","c":"auðkvaddr, adj. villig paa given Op-fordring; voru menn auðkvaddir tilþess Sturl. II, 2333."},{"a":"auðkvæðr","b":"adj","c":"auðkvæðr, adj. let til at bevæge ellerovertale. Grett. 122; Hirdskrá 12;DN. II, 78338."},{"a":"auðkvisa","b":"f","c":"auðkvisa, f. (for aukvisa) Person som van-slægter fra sine, = aukvisi, ættleri;hœfir eigi at maðr geri sik auðkvisuum fram þörf Heilag. I., 45221."},{"a":"auðkvisi","b":"m","c":"auðkvisi, m. for aukvisi. Flat. II, 26524."},{"a":"auðkýfingr","b":"m","c":"auðkýfingr, m. Rigmand. Alex. 5; SE.II, 495; Heilag. II, 19924. 25829; Post.3106; Æf. 87327."},{"a":"auðkymli","b":"f","c":"auðkymli, f. Skrøbelighed, Svaghed (jvfauðkumall). Heilag. II, 21813."},{"a":"auðlátinn","b":"adj","c":"auðlátinn, adj. omgjængelig, velvillig, føje-lig. Str. 36."},{"a":"auðlattr","b":"adj","c":"auðlattr, adj. som let lader sig afholde(letja) fra noget. Heilag. II, 4082."},{"a":"auðlegð","b":"f","c":"auðlegð, f. Rigdom, timelig Velfærd. Bp.I, 836."},{"a":"auðligr","b":"adj","c":"auðligr, adj. som kan ødelægges, = eyði-ligr. Fld. III, 603."},{"a":"auðmaðr","b":"m","c":"auðmaðr, m. Rigmand. Flat. I, 30827;Heilag. I, 11510; hann var engi a.Heið. 35 (38513); mikill a. Hænsn. 1 fg(1251. 21)."},{"a":"auðmildingr","b":"m","c":"auðmildingr, m. gavmild, rundhaandetMand. SE. I, 45422."},{"a":"auðmjúkliga","b":"adv","c":"auðmjúkliga, adv. 1) med Lethed, udenVanskelighed. Heilag. II, 46715; auð-mjúkligar = lat. facilius, Heilag. II,52210; má þat ok hyggja hversu auð-mjúkliga sá mundi mega frelsa síttfolk, er svá mátti hinn dauða upp reisatil lífs sem áðr var flutt Heilag. II,22618. 2) med Ydmyghed. Bp. I, 7732;Grett. 20715; Mar. 106416."},{"a":"auðmjúkligr","b":"adj","c":"auðmjúkligr, adj. forbunden med Ydmyg-hed; auðmjúkligt bœnarbréf Thom. 14319."},{"a":"auðmjúkr","b":"adj","c":"auðmjúkr, adj. 1) villig, let at bevæge tilnoget; hestrinn gerðist honum auðmjúkrsvá at hann mátti víkja honum á hverjaleið er hann vildi Heilag. I, 54533. 2) ydmyg. Stat. 28031; DN. II, 56. III,100."},{"a":"auðmýkja","b":"v","c":"auðmýkja, v. (kt) 1) bevæge efter sin Vilje,til Opfyldelse af sit Onske; með hóg-værri beizlu má konungrinn auðmýkjastThom. 6618. 2) ydmyge. Bp. I, 85414;auðmýkja oss í guðs augliti Leif. 18741."},{"a":"auðmýkt","b":"f","c":"auðmýkt, f. Ydmyghed, = mjúklæti. Fm.VIII, 54 &vl; DN. VII, 86."},{"a":"auðn","b":"f","c":"auðn, f. at noget lægges eller ligger øde,vorder eller er ubeboet; þá es hannhafði áðr fyrir sagt auðn borgarinnar(= niðrfall borgarinnar Leif. 708) Leif.7011 (se Luc. 19, 44) jvf Pr. 9130; Troj.25 (6811); ef bólstaðr er lagðr í auðn,ok skal þat þó byggt ból heita ef þater eigi lengr samfast en 12 mánaðr,enda sé þar þó bœlt, ef vil fyrir húsasakir ok svá annars Grág. 4193; lendurþær er Hrappr hafði átt, lágu i auðnsem fyrr var ritat Laxd. 21 (623) jvf18 (3819). 17 (377 fg); Páll K. keyptiRudh som ligger a Tellerasen a Dofrumok thet lagh tha i audhn vnder feeog fola DN. III, 9225; nú liggja mörglönd í auðn ok bólast dýr í þeim stöð-um es mikil bygð manna hefir veritHeilag. I, 2347. 2) Udryddelse, Bort-ryddelse af noget, saa at intet derafbliver tilbage; hann mundi varðveitaandir þótt hann seldi eigo þeirra tilauðnar Heilag. I, 2144 (jvf 21340 fg);dreif þá heim mart manna ok gékkþá upp allt sumarbúit, var þá mikitorð á af bóndum, at til auðnar þóttihorfa Sturl. I, 25131; skyldú þeir verjalíf sítt ok gefa sik ekki upp til auðnarGyð. 1013 (1 Macc. 2, 11). 3) Tab som Person eller Sted lider ved at berøvesnoget, som borttages; auðn staðar vársgrátom vér því at sá bróðir andaðistfyrir 4 nóttum, er baztr var í váromunklífi Heilag. I, 24816. 4) Stilling, Tilstand, hvori det mangler, som mander behøver at finde; skal kveðja -heimilisbúa at bera um þat, hvárthann eigi fé eða fœri til at fœra þannómaga fram eða eigi; ef þar berr auðn,ok er þá &c. Grg. I, 7019 jvf II, 117;ef þeir eyða skipit svá (dvs. ved deresUdeblivelse foraarsage at Skibet saafattes Mandskab) at ófœrt sé, þá varðarfjörbaugsgarð þeim öllum er svá gangaaf, at því berr auðnina Grg. II, 6930;ekki manns mál fær verðugliga talthennar (dvs. eyðimerkrinnar) auðn okógn (lat. horrorem terroremque) Hei-lag. II, 4345 jvf Fm. XI, 32028. 5) Jord som ligger øde, er ubeboet; nú efjörð liggr auð í hjá, þá skal um auðngerða er á Gul. 802; um þær auðnirer menn vilja byggja, þá skal sá ráða,er auðn á, at húsa sjalfr ok ljá 3 vetrþeim, er upp vinnr jörð &c. Frost.Indl. 18; sá bœr hét síðan á Hrapp-stöðum, þar er nú auðn Laxd. 10(152) jvf 21 (623). 6) ubebygget ogubeboet Strækning, som ikke kan anseesat være nogens private Ejendom (isærom eyðimörk); Eiríkr spurði konungvandliga - - at yfirbragði þjóða okgrein landa - - frá auðn landa okfrá þeim stöðum er þeir áttu ferðyfir Flat. I, 3211; eignaðist hann (dvs.Haraldr hárfagri) vandliga allt land oköll óðul, bæði bygðir ok óbygðir, sætrok úteyjar ok allar merkr og auðn lands-ins Flat. I, 4123 (Fm. I, 523); þatmegu nú allir menn vita hér i Dan-mörk, hvat hér er konungs eign eða bœnda eign, at konungr á hér auðnalla í landi; allir játuðu því at sváværi; konungr kallaði auðn sjóinn okaðrar óbygðir Fm. XI, 22516 fgg; tværnætr síðan voru þeir í auðn ok höfðuengi mat, nema þeir átu safa og sugubirkjuvið Fm. VIII, 3318; sunnan (atnefndri Libia liggr) Bláland ok einarok ymisligar þjóðir ok úfœriligar auðnirStj. 9320; sem grey norna þau er gráðugeru í auðn um alin Hamd. 30 (29).- Naar auðn forekommer som Navnpaa Jordejendomme i Norge, kan maaskedette Navn være tillagt dem, med Til-sidesættelse eller Forglemmelse af det,hvormed de tidligere benævnedes, fordide bleve lagte i auðn (se under Nr. 1),men almindeligvis er det vistnok tillagtopryddede Stykker i den udyrkede Mark,der fra først af lodes ubebyggede ogbrugtes under en vis Jordejendom, mensenere gik over til at blive et selvstændigtbebygget og beboet Jordbrug (jvf ht. einöde, se G. Hansen Anmeldelse af Inama-Sternegg Untersuch. über das Hofsystem i Gött. gel. Anz. 1873 S.949) ligesom gerði, inlag, ruð, ruðstaðr.Jordeiendomme med Navnet auðn (f.)omtales EJb. 8029; 37922; DN. V, 61417(III, 11045)."},{"a":"auðn","b":"n","c":"auðn, n. = auðn (f.) 5; of auðn þat ermaðr slær yfir ok sær eigi, þá skalsá, er auðn á, halda upp boðburð okfátœkra manna flutning &c. Frost.Indl. 17; vér höfum inn lagt auðnvárt er liggær til kommunar váre okHaughær (h)æitir, er liggær í Leinaskipreiðu í Gauladals fylki inn til jærdærArna Andorssonar, sem Jarlaleinar(h)æitir DN. II, 3622; auðnit við Nala-sund Bolt. 1023; LangasteinsauðnitBolt. 453; eitt auðn heitir Kalfsás erligger á Lænestrand Bolt. 8611; Buráok auðnet Burá Bolt. 2912. - Som Navn paa Jordeiendomme forekommer auðn (n.) ligesaa vel som auðn (f.),og det endog oftere end dette, f. Ex. EJb. 2229. 236. 4616. 312 fg. 39020.5181. 6; DN. III, 11016. V, 57312. 39922.IX, 295 (275). I en anden efter denændrede Udtale lempet Form autn fore- kommer Ordet som Stedsnavn EJb. 13113.13313. 286 fg. 447. 451. 39925. 47025. 49932;DN. IV, 615. Ordet lyder nu almin- delig i Egnene nordenfor Dovre: \"Aun\",men i den sydostlige Del af Landet\"Øtn\"."},{"a":"auðna","b":"f","c":"auðna, f. 1) Skjæbne som raader for Be-givenhedernes Gang og Udfald, tildelerenhver hans Lod. Nj. 31; Flat. I,2273. 2) Skjæbne, Livshændelser. Stj.20212. 3) Lykke, Held; blanda úgiptuvið auðnu Flat. I, 33119."},{"a":"auðna","b":"f","c":"auðna, f. = auðn (f.) 4; þótti þeim horfatil auðnu ef eigi væri skipt Svarfd.24 (17928)."},{"a":"auðna","b":"v","c":"auðna, v. (að) = verða auðit (se under auðinn); ef guð vill at þess auðni Bp.I, 15917 (&vl at þat auðni); ef þessvildi auðna (= ef þess yrði auðitSturl. II, 1671) Sturl. II, 167 &vl 1;ganga mál þessi sem auðnar Ljósv.1059; lætr fara sem auðnar Flat. I,16011 jvf Fld. III, 600; nú fari mínnhagr sem auðnar Partalop. 811."},{"a":"auðnæmiligr","b":"adj","c":"auðnæmiligr, adj. som synes let at lære.Kgs. 4 &vl 17."},{"a":"auðnæmligr","b":"adj","c":"auðnæmligr, adj. d. s. Kgs. 434."},{"a":"auðnæmr","b":"adj","c":"auðnæmr, adj. let at lære (nema). Kgs.5720."},{"a":"auðnarglutr","b":"n","c":"auðnarglutr, n. Ødselhed, Bortødslen. Bp.II, 4428."},{"a":"auðnarhönd","b":"f","c":"auðnarhönd, f. forødende Haand? Æf.85 B1."},{"a":"auðnarhús","b":"n","c":"auðnarhús, n. Hus som staar paa et ube-boet Sted, er ubeboet (jvf auðn 2).Grág. 39821."},{"a":"auðnarmaðr","b":"m","c":"auðnarmaðr, m. Ødelægger, Fordærver;a. eiginna félaga Post. 90232."},{"a":"auðnaróðal","b":"n","c":"auðnaróðal, n. hvad der hjemfalder tilden sikre Ødelæggelse eller Fordærvelse.Kgs. 75."},{"a":"auðnarsel","b":"n","c":"auðnarsel, n. Hytte som staar paa et ube-boet Sted. Flat. II, 51122."},{"a":"auðnarstaðr","b":"m","c":"auðnarstaðr, m. ubeboet Sted. Fld. III,666 (jvf Flat. I, 3211)."},{"a":"auðnumaðr","b":"m","c":"auðnumaðr, m. heldigt, lykkeligt Menneske.Laxd. 14."},{"a":"auðnusamliga","b":"adv","c":"auðnusamliga, adv. heldigen, lykkeligen. Finb. 836."},{"a":"auðœfi","b":"n","c":"auðœfi, n. = auðhœfi, auðræði. Gul.63; Kgs. 4. 76; Fm. VII, 241. 304;Anecd. 15; Klm. 15424."},{"a":"auðr","b":"adj","c":"auðr, adj. blottet for det som man skuldevente at finde, tom, forladt; sá stóller var auðr Mag.* 43; autt borð Hei-lag. II, 40016; auðr af mönnum dvs. blottetfor Folk, Pr. 3113; Sturl. II, 578. 8736;hlið eða port borgarinnar - voru engiauð af munka herbergjum Heilag. II,38010; auð at yndi dvs. berøvet sit Ynde,Stj. 42127; nú ef jörð liggr auð í hjá,sá skal um auðn gerða er á Gul. 80;om Jord som ligger øde, er ubeboet:Bolt. 6 fgg; eigi hœfir yðr hana (dvs.Arken som Filisterne havde taget mennu vilde sende tilbage) með öngri sœmdsenda í brottu auða (dvs. uden medføl-gende Gaver) Stj. 437."},{"a":"auðr","b":"m","c":"auðr, m. overflødig Ejendom, Rigdom (jvfauðræði, auðœfi). Post. 46029; Flat.I, 3419; Band. 2419; Hom. 77; Sol. 8.49; Fm. VI, 473. 342; Anecd. 3; Stj. 179; auðr fjár dvs. meget Gods, stor For-mue, OH. 17516; Pr. 331; auðr landaeða lausafjár SE. I, 9214; Uppsala auðrFris. 821. 1011 (Yngl. 12. 16) sá auðrallr sem hér er til (munklífisins) lagðrHeilag. I, 16917."},{"a":"auðráð","b":"n","c":"auðráð, n. Rigdom paa Gods, = auðræði.Bp. I, 6810."},{"a":"auðráðinn","b":"adj","c":"auðráðinn, adj. 1) let at udtyde; omDrøm: Fld. III, 561. 2) let at styre; om Fartøj: OH. 136."},{"a":"auðráðr","b":"adj","c":"auðráðr, adj. let at raade, villig til at rettesig efter hvad andre (e-m) ville ellersige, føjelig. Fm. VI, 109; Flat. I, 320;Heilag. I, 68425."},{"a":"auðræði","b":"n","c":"auðræði, n. godt Forraad af Ejendele,= auðráð. Bp. I, 1297. 13613. 1464;Heilag. II, 4493; Æf. 87324."},{"a":"auðrann","b":"n","c":"auðrann, n. rigt Hus. Fjölsv. 33."},{"a":"auðsæliga","b":"adv","c":"auðsæliga, adv. = auðsýniliga. Thom.53814. Mar. 72621; ausæliga kominn dvs.værende i en saadan Stilling at manlet sees eller falder i Øjnene, Heilag.I, 8237."},{"a":"auðsæligr","b":"adj","c":"auðsæligr, adj. = auðsýniligr. Fm. VII,148; Heilag. I, 6937."},{"a":"auðsær","b":"adj","c":"auðsær, adj. let at se, aabenbar, tydelig,= auðsénn. Fm. VII, 312. VIII, 157;OH. 14522; auðsær er draumr dvs. deter let at se, hvad Drømmen betyder,Sturl. I, 3061; mun sá kostr auðsærrþykkja (dvs. det er aabenbart at manintet andet kan vælge end) at hætta tilmiskunnar Ólafs OH. 21418."},{"a":"auðsalir","b":"m pl","c":"auðsalir, m. pl. Boliger, hvori der er Over-flødighed, Rigdom. Fjölsv. 7 fg"},{"a":"auðsénn","b":"adj","c":"auðsénn, adj. = auðsær, auðsýnn. Hrafnk.133; AKr. 21417."},{"a":"auðskilligr","b":"adj","c":"auðskilligr, adj. let at forstaa. SE. II, 38."},{"a":"auðskœðr","b":"adj","c":"auðskœðr, adj. let at skade, svag, skrøbe-lig. Eg. 90; Bp. I, 353; Stj. 345."},{"a":"auðskreiðr","b":"adj","c":"auðskreiðr, adj. som har let, rask Fart (om Fartøj), = örskreiðr Flat. II, 308."},{"a":"auðsóttligr","b":"adj","c":"auðsóttligr, adj. som ser ud til let at kunneopnaaes, udrettes. Vatsd. 34; Fld. II,348; borg auðsóttlig dvs. let angribelig,let at indtage, efter som det ser ud til, Stj. 35622."},{"a":"auðsóttr","b":"adj","c":"auðsóttr, adj. 1) let at faa eller opnaa. Grett. 15; Stj. 356. 2) eftergivende,føjelig. Stj. 35; Klm. 340."},{"a":"auðstafr","b":"m","c":"auðstafr, m. poet. Rigmand (jvf auðkýf-ingr), Mand. Sigrdrif. 31; Bret. 28 (165)."},{"a":"auðsveipr","b":"adj","c":"auðsveipr, adj. villig til at efterkommeandres Anmodning. Sturl. II, 1095."},{"a":"auðsýna","b":"v","c":"auðsýna, v. (nd) vise, aabenbare, paavise. Heilag. I, 69424; hvern er hann auð-sýndi með sínum fingri Post. 35425;ek skal með nafni auðsýna þá semstolit hafa Mar. 16128. - auðsýnast,v. r. vise sig tydeligt, blive klar. Stj.1311. 347; Bp. I, 789 fg"},{"a":"auðsýniliga","b":"adv","c":"auðsýniliga, adv. tydeligen. Stj. 149. 2630;Post. 5816."},{"a":"auðsýniligr","b":"adj","c":"auðsýniligr, adj. tydelig, aabenbar. Post.63325; Heilag. II, 51214."},{"a":"auðsýning","b":"f","c":"auðsýning, f. tydelig Paavisning, Forkla-ring. SE. II, 184."},{"a":"auðsýnn","b":"adj","c":"auðsýnn, adj. aabenbar, tydelig, let atindse, = auðsénn, auðsær. Alex. 104;Stj. 874. 25018."},{"a":"auðtrúinn","b":"adj","c":"auðtrúinn, adj. = auðtryggr. Æf. 6855."},{"a":"auðtryggi","b":"f","c":"auðtryggi, f. Troskyldighed. Gísl. 62 fg"},{"a":"auðtryggr","b":"adj","c":"auðtryggr, adj. troskyldig, enfoldig, let atbesnære, mods. tortryggr. Pr. 315;Fld. I, 531; Klm. 518; Mag. 1447;auðtryggr e-m dvs. villig til at tro althvad en siger, Stj. 199."},{"a":"auðufengin","b":"adj","c":"auðufengin, adj. = auðfenginn (mods.torugætr). Mag. 835. 2442."},{"a":"auðugr","b":"adj","c":"auðigr og auðugr, adj. rig. Hm. 48. 71.76; ríkr ok a. Eg. 7; auðugr ok aumrHomil. 334; þeir gerðu jafndeilda aurameð öllum svá at engi var auðigr néválaðr Homil. 4235; auðigr at fé Heið.16; Nj. 9; auðgastr at lausafé OH. 3035."},{"a":"auðugr","b":"adj","c":"auðugr, adj. rig, = auðigr I; auðugr okaumr Homil. 334."},{"a":"auðvelda","b":"v","c":"auðvelda, v. (ld) gjøre let, omtale somlet. Flat. II, 45022."},{"a":"auðveldaverk","b":"n","c":"auðveldaverk, n. let Arbeide, hvad manuden Vanskelighed kan gjøre. Grett. 12712."},{"a":"auðveldi","b":"n","c":"auðveldi, n. 1) Lethed, mods. torveldi;með auðveldi = auðveldliga, Fm. VII,116; Klm. 131. 142. 2) at man kangjøre noget med Lethed, = lat. facultas.Hom. 146."},{"a":"auðveldliga","b":"adv","c":"auðveldliga, adv. 1) uden Vanskelighed.Stj. 39; taka a. um e-t dvs. omtale nogetsom om det var en let Sag, OH. 5229. 2) uden Modsigelse eller Modstand. Stj.40530."},{"a":"auðveldligr","b":"adj","c":"auðveldligr, adj. let, som ikke koster nogenMøje eller forbundet med nogen Van-skelighed, let at faa Magt over. Flat.II, 12515; hversu auðveldlig sú borg varStj. 35621."},{"a":"auðveldr","b":"adj","c":"auðveldr, adj. 1) let, uden Møie ellerVanskelighed, mods. torveldr. OH. 11219;Fm. VI, 109. 2) føjelig, let at bevæge.Sturl. I, 21027."},{"a":"auðvelliligr","b":"adj","c":"auðvelliligr, adj. 1) let, = auðveldligr.Barl. 496. 2) føjelig, let at bevægeeller overtale. Barl. 514."},{"a":"auðvirða","b":"uten ordklasse","c":"auðvirða, auðvirði &c. se under auvirða."},{"a":"auðvirði","b":"uten ordklasse","c":"auðvirða, auðvirði &c. se under auvirða."},{"a":"auðvíss","b":"adj","c":"auðvíss, adj. let at skjønne eller forvissesig om. Klm. 181; DN. I, 14322."},{"a":"auðþreifligr","b":"adj","c":"auðþreifligr, adj. = auðgætligr (?); honvar bæði mjó ok auðþreiflig, því varhón Nál kölluð. Flat. I, 275, jvf auð-þrifligr Isl. I, 45616."},{"a":"aufi","b":"klagende Interjection","c":"aufi, klagende Interjektion (jvf gsv. awiFornsv. Legend. 8719. 11715; gd. oviRørdam Monum. hist. Dan. I, 6391);Flor. 6; Mar. 89130. 8921 fg; auui (=hoi 97830) mér veslugri Mar. 97834;auue mik Mar. 8923. 100913; aufi!hversu hart hjarta þú hefir Bev. 22524."},{"a":"aufúsa","b":"f","c":"aufúsa, f. eller áfúsa, öfúsa (maaske for affúsamed forstærkende af dvs. særdeles stærkBeredvillighed eller Tilbøjelighed; eller foráfúsa; jvf varfúsa), 1) Lyst til, Begjær-lighed efter; á því er mér mikil öfúsa (=gjarna vilda ek Fm. VI, 20) at Magnusfóstri mínn fengi sóma Flat. III, 2622;ef yðr er þar nökkur áfúsa á dvs. om Ihar nogen Lyst dertil, Begjærlighed der-efter, Fm. IX, 495 &vl jvf Frs. 12312;hvat skylda ek til yðar koma, firir þvíat þér kunnut mín litla avussu (dvs. lidenBegjærlighed efter mig, jvf aufúsugestr)hvert sinn er ek kom Didr. 12726. 2) Tak, Taknemmelighed for hvad derer efter ens Behag; gefa e-m aufusuFm. VIII, 250 &vl; kunna e-m öfúsufyrir e-t Kgs. 16936; kunni honum míklaáfusu at hann vil Str. 6411; leggja atmóti þökk ok avfusu OH. 15527; vilek kunna yðr þökk ok aufusu fyrir þatOH. 5620; hér mun guði afúsa á veraok gagn megi af standa NL. I, 44619;þó at hann - þá kann hann þó þessofussu, at þú hatar nú þat er honummislíkaði Heilag. I, 4716; þakkaði honhonum góðvilja hans með mikilli avusuStr. 2739."},{"a":"aufúsugestr","b":"m","c":"aufúsugestr, m. velkommen Gjest, mods. and-varagestr. Vallalj. 560; Grett. 1647."},{"a":"aufúsulauss","b":"adj","c":"aufúsulauss, adj. utaknemmelig. Heilag.I, 46312. 46713."},{"a":"aufúsuorð","b":"n","c":"aufúsuorð, n. Ord som viser ens Tak for,Tilfredshed med noget. Gísl. 10017 (jvf1710)."},{"a":"auga","b":"n","c":"auga, n. 1) Øje; sem vér sám upp áeiginligum augum Heilag. II, 40015;segir þat ljóst fyrir augum (= aug-ljóst) at - Sturl. II, 14522; bregðaaugum í sundr dvs. aabne Øjnene, Hkr.69530; Bp. I, 321; bregða upp augumd. s. Heilag. II, 62216; láta augum aptrdvs. lukke Øjnene, Heilag. II, 62213; skjótaaugum í skjalg dvs. se til Siden, skele,Fbr. 38; berja augum í e-t dvs. tagenoget i Betragtning, Flat. III, 31915;bregða augum til e-s dvs. kaste Øjnenepaa, se efter eller hen til noget, Band.26; Pr. 310; leiða augum til e-s d. s.Kgs. 83; Stj. 119; renna augum tile-s, yfir e-t d. s. Vatsd. 17; Band.191; Fbr. 3622; Pr. 318; renna ástaraugum til e-s Gunl. 3; líta girndaraugum á e-a Heilag. 16; líta miskun-nar, vinar augum til e-s DN. IX, 125;Flat. I, 4212. 33726; sjá vinar augumtil e-s Partalop. 3316; hafa augu á e-udvs. have sine Øjne henvendte paa noget,Mött. 129; koma augum á e-t dvs. saaØje paa noget, blive det var, El. 966hvessa augum á e-n, í móti e-m Eg. 64; Flat. I, 3872; ausa e-m e-t í auguupp dvs. sige en noget lige i Øjnene, Eg. 77; segir þegar upp í opin augu honum,hversu - Æf. 449; leiða e-n augumdvs. se (= leiða sjónum Hým. 14), Flat.3021; Barl. 17014; Æf. 18322; vaxae-m í augu, fyrir augum dvs. volde enBetænkeligheder, gjøre en ængstelig, Fm.VI, 399. XI, 96; Nj. 7. 12; Kgs. 32;Heilag. I. 60431; unna e-m sem augumí höfði sér Nj. 136; klukkari er sváhræddr at fyrir augu sín (dvs. saa gjernesom han vilde bevare sine Øjne, for althvad der er ham kjært i Livet?) þorirhann eigi annat en gjöra sem mælt erÆf. 28199; eru fékrókar i augum e-sFlat. I, 3436; ek veit þat til þíns for-ellris, at þér er eigi augum upp sjándaen (dvs. at du for Skams Skyld ikke tørse op, dersom) ek vildi segja þat DN.II, 123; mörg eru dags augu Hm. 87;náit er nef augum Nj. 12 (2122); sá drepropt fœti er augnanna missir Bp. I, 74225;eigi leyna augu ef ann kona manniGunl. 11 (2513) jvf Bær. 9741; unirauga meðan á sér Fld. I, 125; (Völs. 9127); Æf. 8611; augu yður standalengra fram (dvs. I have noget mere,større for Øje, stunde efter noget bedre,nemlig) til þess at þjóna ríkara mannien ek em Sturl. II, 10935. 2) Aabning,hvorigjennem man kan se; om a) Øjetpaa en Møllesten: Fris. 6226; SE. II,278; DN. II, 50; b) Skafthullet paaen Øxe: Sturl. I, 27418. 37531. 3) Øjepaa Terning. Flat. I, 17411. 4) Hul, For-dybning i Almindelighed; augu djúp eðrfen Vatsd. 28; eyra manns er kallathlustar auga SE. II, 430. 514. 5) ? kei-sarinn er tregr at sverja því at hannsér at þetta mál hefir auga (dvs. harsaadant Udseende?) sem þeim báðummun afleiða hinn mesta ótíla Bp. II, 52."},{"a":"augabora","b":"f","c":"augabora, f. Øjehulheden; augnaborurnarMar. 66731."},{"a":"augabrá","b":"f","c":"augabrá, f. Øjenhaar, = augbrá; Plur. augnabrár Bp. I, 20628."},{"a":"augabragð","b":"n","c":"augabragð, n. 1) Øjekast; hafa augabragðá e-u, af e-u dvs. lægge Mærke til, Fbr.26. 37. 2) Blinken med Øjnene, Øje-blik; om Tid af kort Varighed (jvf DM.3751; Pf. Germania XI, 175): má hannekki lifa eitt augabragð yfir þat framElucid. 1577; líðr undir augabragðHeilag. I, 45838; á einu augabragðiBarl. 2232; Heilag. II, 1130; Hund.15917; á, í lítlu augabragði Barl. 63.12422. 3) Syn som vækker Spot, erGjenstand for Latter (jvf athvarf 2).Hm. 5, 31; Barl. 33. 37. 125; Gyð. 7420;Mar. 113532."},{"a":"augabragðligr","b":"adj","c":"augabragðligr, adj. 1) af et Øjebliks Va-righed. Post. 8655. 2) øjeblikkelig, straxindtrædende. Heilag. I, 5435."},{"a":"augagjöf","b":"f","c":"augagjöf, f. Gave hvorved en faar sitØje; þakkaði honum augagjöf sínaFlat. I, 33112."},{"a":"augakarl","b":"m","c":"augakarl, m. Hofteskaal. Fld. III, 392."},{"a":"augasjáldr","b":"n","c":"augasjáldr, n. Pupille, Øjeaabning, =sjáldr, augnasjáldr. Post. 63714."},{"a":"augastaðr","b":"m","c":"augastaðr, m. Øjehulheden, Øjets Sted. Bp. I, 3285; Heilag. I, 4685. II, 2693;Pl. augastaðir Klm. 31424; augnastaðirPost. 58122; Magn. 532; Klm. 314 &vl11; Heilag. I, 71019."},{"a":"augasteinn","b":"m","c":"augasteinn, m. Øjesten, Øjeæble. OH.2508 fg 11. 14 (= auga 2505; ligesom auga-steinn OH. 2508 svarer til auga Flat.II, 38718); Bp. II, 17014."},{"a":"augbrá","b":"f","c":"augbrá, f. Øjenhaar, = brá, augabrá.Mar. 8336."},{"a":"augdapr","b":"adj","c":"augdapr, adj. som ikke kan se klart. Flat.I, 37525; Fm. I, 8."},{"a":"auglit","b":"n","c":"auglit, n. Øjesyn, = augsýn. Kgs. 65;fóru or augliti manna Kgs. 28; í guðsaugliti dvs. for Guds Øjne, efter GudsDom, Flat. I, 38712."},{"a":"augljós","b":"n","c":"augljós, n. Sted hvor Øjet tydeligen kanse noget; koma í augljós dvs. komme til-syne, Fld. I, 80."},{"a":"augljóss","b":"adj","c":"augljóss, adj. klar, øjensynlig, som mantydelig kan se eller forstaa, = ljós fyriraugum. Fm. I, 229; DN. III, 101;Heilag. I, 47237; II, 3627."},{"a":"augnabending","b":"f","c":"augnabending, f. Miner, Tegn som gjøresmed Øjnene. Pr. 452; Heilag. I, 33315.6884."},{"a":"augnabragð","b":"n","c":"augnabragð, n. = augabragð 1. Flat.I, 3871; Vatsd. 13."},{"a":"augnafagr","b":"adj","c":"augnafagr, adj. som har vakkre Øjne. Fld.II, 365."},{"a":"augnafullr","b":"adj","c":"augnafullr, adj. fuld af, tæt besat medØjne. Homil. 18023. 18223."},{"a":"augnagaman","b":"n","c":"augnagaman, n. Øjenslyst, hafa augna-gaman af e-u Laxd. 46 (1346); þat erkonum ok meyjum svá mikit augna-gaman, at - Bær. 11550."},{"a":"augnakast","b":"n","c":"augnakast, n. = augnabragð, augabragð.Barl. 167."},{"a":"augnalag","b":"n","c":"augnalag, n. Øjnenes Stilling naar enlader dem falde paa noget. Laxd. 37;Bær. 12252."},{"a":"augnamein","b":"n","c":"augnamein, n. Øjensygdom. Stj. 89."},{"a":"augnamyrkvi","b":"m","c":"augnamyrkvi, m. dunkelt Syn, Mørke somhviler over Øjnene. Pr. 471."},{"a":"augnasjáldr","b":"m","c":"augnasjáldr, m. = sjáldr, augasjáldr.Thom. 17513, hvor det svarer til lat.pupilla."},{"a":"augnaskot","b":"n","c":"augnaskot, n. 1) Øjekast, = augnabragð1. Vatsd. 28. 2) Øjemaal; at augna-skoti má oðlum skipta nema álburðrþykki betri Gul. 87."},{"a":"augnasteinn","b":"m","c":"augnasteinn, m. = augasteinn. Flat. II,38724."},{"a":"augnasveinn","b":"m","c":"augnasveinn, m. kaldes en Blinds Tjener, der erstatter ham Savnet af hans Syn.Stj. 46."},{"a":"augnatár","b":"n","c":"augnatár, n. Taare. Thom. 3412."},{"a":"augnaverkr","b":"m","c":"augnaverkr, m. Smerte i Øjnene. OH.24615; Bp. II, 16929. 17014; Fbr. 4015.657."},{"a":"augnaþungi","b":"m","c":"augnaþungi, m. Tyngsel over Øjnene, som gjør det vanskelig at holde dem aabne.OH. 15620."},{"a":"augsjá","b":"v","c":"augsjá, v. (-sé, -sá, -sénn) se med egneØjne; at augsjánda (&vl. ásjánda) öllumherinum Klm. 4451 jvf Fsk. 110; Heilag.I, 27315."},{"a":"augsjón","b":"f","c":"augsjón eller augsýn, f. = auglit; komae-m í augsýn dvs. komme en for Øje. Fm. VI, 301; Svarfd. 29; vera skildrfrá guði ok hans hinni sælli augsýnBarl. 33; skríð brott or mínni augsjónBarl. 7."},{"a":"augsúrr","b":"adj","c":"augsúrr, adj. surøjet, = súreygr (jvfsúrnar í augum Nj. 131). Stj. 17130."},{"a":"augsýn","b":"f","c":"augsjón eller augsýn, f. = auglit; komae-m í augsýn dvs. komme en for Øje. Fm. VI, 301; Svarfd. 29; vera skildrfrá guði ok hans hinni sælli augsýnBarl. 33; skríð brott or mínni augsjónBarl. 7."},{"a":"augsýnast","b":"v r","c":"augsýnast, v. r. (nd) = auðsýnast. Flat.II, 34132."},{"a":"augsýniliga","b":"adv","c":"augsýniliga, adv. = auðsýniliga. Landsl.2, 23; Post. 58135."},{"a":"augsýnn","b":"adj","c":"augsýnn, adj. = auðsýnn, augljós, DN.II, 1811."},{"a":"augurr","b":"m","c":"augurr, m.? Hárb. 13 se NFkv. 99 a Anm."},{"a":"augusteinn","b":"n","c":"augusteinn, n. for augasteinn. Heilag.II, 18040."},{"a":"auk","b":"conj","c":"auk, conj. 1) tilovers, desforuden, = atauk (se under aukr); á hann slíkan réttá honum (dvs. skuldarmanni) sem ábrytja sínum, sjalfr á hann (dvs. skuldar-maðr) þat er auk er (hvad som over-skrider Creditors Tilkommende af) slíksréttar, er hann á burð til Gul. 718 jvfBorg. I, 16; verðr festarkona mannshernumin, þá er hann skyldr at faraeftir henni ok leggja merkr 3 til atleysa hana út, en erfingi þat er aukskal (dvs. hvad mere der skal til for at faa hende udløst) Gul. 5136 jvf Vatsd.4; sakir viðgöngu sjalfs Guðþorms -ok þess auk, at hann - DN. II,27720. 2) ogsaa (Folkesprogets au): þáman ek leysa or meinum - svá manek auk bletsa þá kono veslo er þúbatst fyrir Heilag. I, 27110 tvá stakka- gaf hann aug í œuergef en mes-singaketil sem stóð &c. DN. VIII,25516 jvf DN. IV, 19213. 3) og; se Elucid. 111 n. 18. 151 n. 1; lige- som det i denne Betydning forekommer Heilag. II, 20829. 36, medens ellers paa samme Side ogsaa bruges ok; fremdeles Elucid. 12319. 1279 fg 12. 12613. 13316."},{"a":"auka","b":"v","c":"auka, v. (að) = foregaaende auka 1. Fm.I, 140; Gyð. 5415; Barl. 13872; ekkiaukar þat né vanar verðleik þínn Hei-lag. I, 46834; þat er aukat dvs. deri erbegaaet en Overdrivelse, OHm. 61; auk-ast v. r. tiltage, voxe, Flat. I, 20616;Barl. 1802. 2) = foregaaende auka 2;hun hafði þat aukat á aðrar sínarsyndir Mar. 66610; gaus þar upp grátrok gaulan - - en þá aukaði mikitá, er - Pr. 23413; steind svá fagrtsem eigi mátti á auka (dvs. at det ikkekunde blive vakkrere) Konr. 7443; ferrmeð þenna með meira grimmleik enhina fyrri, ef nökkut mátti á aukaGyð. 82."},{"a":"auka","b":"v","c":"auka, v. (eyk, jók, aukinn) 1) forøge, gjørestørre; vildi hann auka kirkju þá Heilag.I, 6065; auka (dvs. forlænge, fortsætte)þing Sturl. I, 908. 13; auka vandræði,úfrið Sturl. I, 9013. 2316; auka ok dýrkaskapara skepnunnar Heilag. I. 3642;auka ætt sína, hjón sín Fm. VII, 82;Nj. 38; auka virðing e-s Eg. 9; aukanafn e-s (= lengja nafn e-s, jvf auk-nefni) Hom. 8423; mun þat svá aukandafara um yðra svívirðing dvs. tjene til at forøge eders Beskjæmmelse, Nj. 92; eigier þat aukit (dvs. det er ingen Overdri-velse, er ikke for meget sagt) þó at hannsé sagðr ríkastr maðr á Íslandi Band.24; þat er eykr (dvs. overstiger) 6 aura.Hák. 71; hafa þeir aukin (dvs. mere end)300 skipa Jómsv. 7133; aukit hundrað Fm.X, 184 jvf aukit fimtíu þúsunda Klm.24710; auka e-t e-u dvs. gjøre noget større ved dertil at føje noget andet: þá tókuþeir festi ok jóku því strenginn, okslitnaði aldregi síðan festrin (dvs. strengr-inn) því at hon var þá öll svá seigsem jarn, es hon var aukin með þeirrijarnfesti, es guðs þræll hafði á sérhafða Heilag. I, 22718 fg; jók æ fúlarúdáðir með nýjum úvenjum (= jóknýjum úvenjum á fúlar údáðir) Heilag.II, 4185. 2) tilføje, give noget som Til-væxt, m. Dat. & Akk. kvað þess ván,at honum mundi í því aukast mestrsœmdarhlutr Sturl. I, 8330; auka syndá synd ofan dvs. gjøre sig skyldig i den ene Synd efter den anden, Stj. 274;a. ný vandræði á hin fornu Bp. I,75133; eykr hann nýjum löstum á fornmisfelli Heilag. II, 54911; hon (dvs. grand-veri) eykr eigi orði á orð Homil. 10316;upers. eykr halfu á þat dvs. det bliver en Gang til saa stort, Didr. 203;þykkir mér eigi góðum drengjum ofaukit dvs. at jeg faar for meget af dyg- tige Karle, Flat. II, 25621; höfðu hjon-um aukit or því sem vandi var til Eb.18; auka handanna erfiði or hversdag-ligri venju Heilag. II, 4969; skal ekheldr í alla staða mikit á auka hansálögur Stj. 57828; svá íllr sem hannvar viðreignar þá er hann lifði, þá jóknú miklu við er hann var dauðr Laxd.17 jvf Partalop. 1012; aukast orðumvið dvs. tale sammen, Eg. 58; nú hafiþið svá heimskliga veðjat - at mikluhafi þið nú við aukit um þær (heim-skurnar) er fyrri voru Fld. II, 2711;jók (upers.) stórum um hans harm dvs.hans Bedrøvelse tiltog meget, Flor. 12.I Ordene ármaðr taki þat er aukit erFrost. 4, 22 maa vel aukit være feil-agtigt for auk og Feilens Anledningsøges i det foregaaende úaukit, og i alFald opfattes som der stod auk."},{"a":"aukagerð","b":"f","c":"aukagerð, f. overflødig, unyttig Gjerning; er hann var spurðr hví hann gerðisvá (dvs. spiste gaaende), sagði hann, atþat væri eigi geranda (Cod. grátanda)svá sem nytsamlig athöfn, heldr semaukagerð eða þarfleysa Heilag. II, 63524."},{"a":"aukahlutr","b":"m","c":"aukahlutr, m. hvad der tjener til Forøgelse,giver Tilvext; at aukahlut dvs. desforuden, = at auk, Homil. 727. 17230."},{"a":"aukan","b":"f","c":"aukan, f. Forøgelse. AKr. 20."},{"a":"aukanafn","b":"n","c":"aukanafn, n. Navn som en faar at bæreforuden det han har før (jvf auka nafne-s), = auknefni (jvf kenningarnafn);þessir konungsmenn, er nú skulumvið um rœða, þá hafa þau aukanöfnmeð húskarlanafni, at þeir heita hirð-menn, en þat nafn er sumum rétt gefit,en mörgum er þat aukanafn Kgs. 634."},{"a":"aukandligr","b":"adj","c":"aukandligr, adj. rigelig; aukandligr ávöxtr(= lat. fructus bonus) Heilag. II,4971."},{"a":"aukasmíði","b":"n","c":"aukasmíði, n. = aukagerð. Fld. II, 35918."},{"a":"aukaverk","b":"n","c":"aukaverk, n. d. s. Bp. I, 32610."},{"a":"auki","b":"m","c":"auki, m. 1) Forøgelse, Tilvæxt; ef -, þáverðr þat auki mikill langrar rœðu Kgs.1116; auki fagnaðar, pínsla, Elucid. 7423.13818; fyr útan þolinmœði gerist súráðning at synda auka, es til syndabóta skyldi sett vera Heilag. I, 23937;verða at moldar auka Herv. 2154;Pr. 67; til auka dvs. desuden, oven iKjøbet, Bp. II, 170; Mar. 22228. 2) dyriskSæd: hvals auki (= sperma ceti) Kgs.62; jvf Harpestr. 51. 176. 3) Afkom. Kgs. 32; Barl. 2619; Stj. 1112; Str.59. 4) Afgrøde, hvad den i Jorden ned-lagte Sæd kaster af sig (jvf ávöxtr).Barl. 19316. 200, 5) Renter af Kapital. JKr. 55 (S. 381 &vl 8). 6) Kraft,Styrke; pá var konungr reiðr ok fœristí alla aukana afls síns Bret. 8 (14018);fœrðist í aukana dvs. tog til at brugealle sine Kræfter, Grett. 84. 202."},{"a":"auknefna","b":"v","c":"auknefna, v. (nd) kalde en med auknefni.Landn. 4, 2 S. 243 &vl. "},{"a":"auknefni","b":"n","c":"auknefni, n. = aukanafn (nt. okelname(jvf gn. œxla) Bartsch Germania XXIII,9 fg); eigi er ek bastarðr nema atauknefni Flat. III, 4641; svartr á hárok hörund, ok því þótti honum auknefnigefit, er hann var birtingr kallaðr Fm.VII, 157; þótti þeim Þóralfr heldr íáleitni við sik, ok gaf þeim auknefni(&vl viðrnefni) ok kallaði dúnvöttuSturl. I, 3836; Helgi átti kenningarnafnok var kallaðr hvítr, ok var honumauknefni, því at hann var vænn maðrok var vel hærðr, hvítr á hár Flat.II, 156. Heraf og af Kgs. 63 (se underaukanafn) sees at medens kenningar-nafn betegner et Navn som svarer tilPersonens virkelige Egenskaber eller Stil-ling, var dette ikke Tilfælde, eller behøvedeikke at være det med aukanafn, auknefni,og da den hvem dette tillagdes, ofte fikbære det sig til Skam og Spot (jvfFlat. III, 4641), fastsatte Grág. 3921Straf for at tillægge nogen auknefni."},{"a":"aukning","b":"f","c":"aukning, f. Forøgelse, Formerelse, = auki 1.Kgs. 13; Post. 781. 87028; Heilag. II,8937; aukning fræs = auki 2. Kgs. 32."},{"a":"aukr","b":"m","c":"aukr, m. forekommer alene i Forbindelsen at auk e-s dvs. foruden, eg. til Forøgelseaf noget, Fm. X, 209; Harð. 36; og-saa uden tilføjet Gen. i adverbial Be-tydning: desforuden, = auk Gísl. 89,se auk."},{"a":"aukvisi","b":"m","c":"aukvisi, m. (sandsynligvis for afkvisi, dan-net af Roden kvis, der forekommer baadei kvísl og kvistr) = orkvisi, (medensauðkvisi, Flat. II, 265 ligesom ökvisiFm. IV, 321 og ökkvisi Bp. I, 4971vistnok er en feilagtig Skrivemaade) ender vanslægter fra sin Æt; einn eraukvisi hverrar ættar OH. 145; lítthafa þeir aukvisar verit í Haukdœlaætt, er svá hafa heitit hér til Sturl.I, 21921."},{"a":"auma","b":"f","c":"auma, f. ulykkelig, ynkværdig Tilstand; sjáaumu á e-m dvs. ynkes over en, Heilag.II, 1783; sjá aumur á e-m d. s. Heilag.I, 29540. 62327. jvf arma."},{"a":"aumhjartaðr","b":"adj","c":"aumhjartaðr, adj. blødhjertet, medlidende. Kgs. 150."},{"a":"aumingi","b":"m","c":"aumingi, m. Menneske som er i en bekla-gelig, ynkværdig Stilling. Flat. II, 3891;Bp. I, 64; guðs aumingi Mar. 27922."},{"a":"aumka","b":"v","c":"aumka, v. (að) beklage, ynke. Alex. 102;Fsk. 34; Pr. 182; Heilag. II, 44313.46717; aumka sik Mar. 13020. 13524;Bær. 10441."},{"a":"aumkan","b":"f","c":"aumkan, f. Klagen, Jamren, Beklagelse.Pr. 389; Pamfil. 1415."},{"a":"aumleikr","b":"m","c":"aumleikr, m. Elendighed, ynkelig og jam-merfuld Tilstand. Mar. 23824; Klm.376; Post. 15433."},{"a":"aumliga","b":"adv","c":"aumliga, adv. ynkeligen; gráta a. Ölk.176; a. búinn Hom. 15522; var því aum-ligar at - Bp. I, 196; láta sem aum-ligast Ölk. 1728."},{"a":"aumligleikr","b":"m","c":"aumligleikr, m. = aumleikr. Flat. III,33310."},{"a":"aumligr","b":"adj","c":"aumligr, adj. ynkelig. Flat. II, 28313.28419; aumligt lát (dvs. Lyd, Skrig) Post.15920; sem hann gerði marga konusonlausa lét hann aumliga sína sonuGyð. 8116."},{"a":"aumorligr","b":"adj","c":"aumorligr, adj. rædsom. Heilag. II, 318. 919."},{"a":"aumr","b":"adj","c":"aumr, adj. ulykkelig, elendig. Flat. II,38334; 38912; und þessom feðr eroskbrœðr, dróttinn ok þræll - - auðugrok aumr Homil. 334; aumr ertu máls (dvs.du skal faa en Ulykke for din Mund) erþú vildir, at vér níðumst á konunginumFm. IX, 414 &vl"},{"a":"aumstaddr","b":"adj","c":"aumstaddr, adj. stedt i en ulykkelig Stil-ling. Stj. 475."},{"a":"auraburðr","b":"m","c":"auraburðr, m. Afgift som svares af bort-lejet Jord. DN. II, 90. VII, 354."},{"a":"auradagr","b":"m","c":"auradagr, m. Betalingsdag, = söludagr.DN. IV, 76. 117."},{"a":"auragnótt","b":"f","c":"auragnótt, f. rigt Forraad af timeligtGods; mörgum verðr auragnótt atsyndafangi Leif. 6723."},{"a":"auralag","b":"n","c":"auralag, n. Betalingsmiddel, hvori enskyldig Udredsel betales eller hvorefterden beregnes (jvf eyrislag). Gul. 170;Frost. 12, 1; Fm. VII, 300. 304; DN.IV, 269; Mk. 89."},{"a":"auralán","b":"n","c":"auralán, n. hvad der gives, tilfalder en afdenne Verdens Gods (aurar); þau skiptufénu í þrjá staði, því at þau kostgæfðumeirr, at þau hefði mikit kraptalán afguði þar fyrir, en því minna auralánaf heimi þaðan í frá Mar. 212 (Hom.16820)."},{"a":"auralógan","b":"f","c":"auralógan, f. Ødselhed, Pengespilde; kaup-maðr var einn auðigr sá es miklu féauddi (dvs. eyddi) í drykkju ok margriauralógan Heilag. II, 425."},{"a":"auralykt","b":"f","c":"auralykt, f. Udbredelse af hvad der skalbetales. DN. IV, 288."},{"a":"auraskortr","b":"m","c":"auraskortr, m. Pengemangel eller Mangelpaa Betalingsmidler. DN. IV, 189."},{"a":"aurataka","b":"f","c":"aurataka, f. Modtagelse, Oppebørsel afBetaling. Gul. 276; DN. II, 255."},{"a":"aurborð","b":"n","c":"aurborð, n. det andet Bord fra FartøjetsKjøl. SE. I, 535."},{"a":"aurfalr","b":"m","c":"aurfalr, m. Holken der omfatter den Endeaf Spydstagen, som ikke er fæstet i Bla-det. Fm. I, 280; Flat. I, 43937."},{"a":"aurgata","b":"f","c":"aurgata, f. Grusvej. DN. VI, 167."},{"a":"aurgati","b":"uten ordklasse","c":"aurgati, se örgati."},{"a":"aurigr","b":"adj","c":"aurigr, adj. gruset. Vsp. 31."},{"a":"aurkunnast","b":"v r","c":"aurkunnast, v. r. (að) for orkunnast (jvforkynja, orkvisi) dvs. vanslægte; mjök aur-kunnast sá maðrinn er hann fyrirlætrmiskunnina en dýrit stígr yfir náttúr-una Heilag. I, 44538."},{"a":"aurr","b":"m","c":"aurr, m. Grus, med Sten blandet Sand.SE. I, 76 (Vsp. 19); Alv. 11; Grott.15; Ghv. 16; forekommer som Steds-navn: Sveinn á Auri DN. II, 501 (38813);Aurskirkja - prestbólet allt Aur EJb.4523. 5; Aurs sókn EJb. 2702 o. fl. St.;Aura kirkjusókn paa Søndmøre DN.II, 6395; Aura skipreiða paa NordmøreDN, II, 2487 jvf Bolt. 961; Aurarpaa Voss Kalfsk. 31 a20; ligesom detoftere forekommer som første Del afsammensatte Stedsnavne f. Ex. AurdalrEJb. 4772; DN. I, 16812; í Aurdalskirkjusókn í syðra lutanum á ValdresiDN. IV, 7297 jvf Aursdals sókn EJb.2779; í Flám í Aurlandi (Sogn) DN.IV, 2448; á Vanginum í Aurlandi DN.II, 2286; í Ryggjar kirkjusókn í Aur-landi DN. IV, 7765; saa og i ElvenavnetAurá DN. II, 50116 jvf IV, 2789."},{"a":"aurriðaá","b":"f","c":"aurriðaá, f. Aa, hvori der findes Ørred;Auriðaáróss Fm. I, 24728."},{"a":"aurriðabekkr","b":"m","c":"aurriðabekkr, m. Bæk hvori findes Ørred.Bolt. 29. 69; som Stedsnavn: EJb.13015; 27017."},{"a":"aurriðadalr","b":"m","c":"aurriðadalr, m. Dal som gjennemstrømmesaf et Vandløb, hvori fiskes Ørred; somStedsnavn: aurriðadalir Mk. 3811 (1715)."},{"a":"aurriðafiski","b":"f","c":"aurriðafiski, f. Ørredfiske. Bolt. 98. 127.147."},{"a":"aurriðahetta","b":"f","c":"aurriðahetta, f.? DN. II, 79219."},{"a":"aurriðanet","b":"n","c":"aurriðanet, n. Ørredgarn. Gísl. 10425."},{"a":"aurriðavatn","b":"n","c":"aurriðavatn, n. Vand hvori der findesØrred. Bolt. 72; NL. II, 4899."},{"a":"aurriði","b":"m","c":"aurriði, m. Ørred, lat. salmo trutta. SE.I, 578; jvf vazaurriði."},{"a":"aurskór","b":"m","c":"aurskór, m. Hestesko (til Sommerbrug paaaurgata?); aurskór einir dvs. en GangSko, Flat. I, 5249."},{"a":"aurskriða","b":"f","c":"aurskriða, f. Jordskred. Vatsd. 36 (988)."},{"a":"aurvasa","b":"adj","c":"aurvasa, adj. for orvasi; aurvasa kerlinger borg sjá Bizantium Heilag. II, 2782."},{"a":"ausa","b":"f","c":"ausa, f. Øse, Redskab at øse med; ekki erenn sopit þó í ausuna sé komit Þ.hræð.5123; Grett. 1305. Ordet forekommersom Stedsnavn EJb. 1621 44122. 4423;Bolt. 13213."},{"a":"ausa","b":"v","c":"ausa, v. (eys, jós, ausinn) 1) øse, kaste; m.Dat. taka hvern dag vatn í brunninum okmeð aurinn - ok ausa upp yfir askinnSE. I, 76; ausa síld or netjom Landsl.7, 51; hlóðu síðan at grjóti ok jósu atmoldu Eg. 55; ef maðr eys eldi ámann eðr kastar Grág. 37818; især omat øse ud det Vand, som har samlet sigi Fartøjet: sú bylgja gékk nú yfir, ateigi þarf at ausa Flóam. 28; fig. ausasauri á e-n dvs. overøse en med Fornær- melser, Hítd. 33; ausa e-m e-u í augaupp dvs. sige en noget lige i Øjnene, Eg.77; hrópi ok rógi ef þú eyss á hollregin Lok. 4; rœddu um verka þanner hverr jós á annan Hítd. 42. 2) overøsemed noget (e-t e-u); ausa barn vatniom vore Forfædres hedenske Daab Ríg.7, 31; Jómsv. 558; Fld. II, 16227;Fris. 6151 (Hkr. 4013. 19); ausa e-n moldudvs. begrave en, Herv. 31212; Hítd. 11;Klm. 5436; jvf ausa e-n sandi Heilag.II, 39615. 41015; lætr hann salti ausaþann stað, sem borgin hafði verit, atsú bölvaða jörð skyldi aldri síðan þrí-fast mega Post. 60610. 3) øse, ved Øsenskille noget af med dets vaade Indhold;ausa skip upp (dvs. tomt) Gul. 310;Grett. 55; jvf Flat. II, 2206; fig. ausabát sínn dvs. lade Vandet, Fm. VII,331. 4) om Hest: slaa op med Bag-benene. Grett. 25; Sturl. I, 2311; Heilag.I, 22034."},{"a":"ausker","b":"n","c":"ausker, n. Øskar, = austker. Flóam.24; Landsl. 7, 50."},{"a":"auslagjöld","b":"n pl","c":"auslagjöld, n. pl. Skadeserstatning. Landsl.7, 32."},{"a":"ausli","b":"m","c":"ausli, m. Skade, = auvisli, usli. Landsl.7, 31; ef garðr hefir gildr verit, skalsá gjalda auslann, er fénað átti Landsl.7, 30."},{"a":"austagarðr","b":"m","c":"austagarðr, m. = austgarðr; som Steds-navn: EJb. 138. 278 (= 406). 397. 501."},{"a":"austagerði","b":"n","c":"austagerði, n. mod Øst liggende Løkke,Gjorde, indhegnet Jordstykke; som Steds-navn: EJb. 67. 200."},{"a":"austan","b":"adv","c":"austan, adv. 1) østenfra. Vsp. 40; Eb.2 (414); mods. útan om Reise fra Norgeeller tilgrændsende Lande til Island Eg.38 (7515. 20); fyrir austan m. Akk. østenfor Grg. I, 14225; DN. II, 36; austan atm. Dat. d. s. DN. II, 602. 613; austanfrá m. Dat. d. s. Stj. 107; om Østen-vind; austan lá fyrir, brestr á austanmeð magni svá at þá heyrir vestr íhaf Bp. II, 48. 2) øst, mod Øst (jvfframan); fóru austan um kjöl Flat. I,139; þrjú hlið voru austan á borginniHomil. 18, 13; austan liggr at þeimNumidia Stj. 956. 3) østenfor; m. Gen.austan árinnar DN. II, 4815; Sveinnaustan ár DN. III, 2542; m. Akk. austanà som Stedsnavn: jörð þeirra er austanao eitir DN. IV, 65126; á, í, viðr Austaná DN. XI, 107; Austan vatn DN. II,8310; Austan sjó EJb. 2663; af, í Austansjó EJb. 21217. 2668. 11912. 1203. 13432.Deraf er dannet Øgenavnet Austansjór:Audunn a. Flat. III, 4822 (Fris. 42924)."},{"a":"austanferð","b":"f","c":"austanferð, f. Reise østenfra. Fm. VII,128."},{"a":"austankoma","b":"f","c":"austankoma, f. Kommen østenfra. Fm.VI, 23."},{"a":"austanmaðr","b":"m","c":"austanmaðr, m. Person som har sit Hjemøstenfor. Sturl. II, 2175."},{"a":"austanveðr","b":"n","c":"austanveðr, n. Østenvind. Flat. II, 45736;Heilag. II, 9738."},{"a":"austanverðr","b":"adj","c":"austanverðr, adj. som vender mod Øst.Stj. 32. 82 fg"},{"a":"austanvindr","b":"m","c":"austanvindr, m. Østenvind. Kgs. 51."},{"a":"austarliga","b":"adv","c":"austarliga, adv. mod Øst. Fm. XI, 389;Fsk. 2527."},{"a":"austarr","b":"uten ordklasse","c":"austarr, austast, adv. comp. & superl.østligere, østligst; vér viljum eigi fleiriskip en fimm hafa héðan at sinni okaustarr í ferð með oss DN. I, 1214 jvfFlat. II, 22610; tvenn eru bygð Blá-lönd, annat þat sem austast er bygtok næst þí sem sólin kemr upp Stj.9927."},{"a":"austbú","b":"n","c":"austbú, n. forekommer som Bygdenavn paaHedemarken (dvs. den østlige Bygd). DN.III, 1816 jvf Austbú i Sverige Fm.XI, 35810."},{"a":"austbýr","b":"m","c":"austbýr, m. forekommer som Gaardes Navne,der have faaet dette Navn paa Grundaf sin Beliggenhed østenfor andre. DN. III, 4509. IV, 434. V, 7314. 463. IX.213; EJb. 642."},{"a":"austfirðingr","b":"m","c":"austfirðingr, m. Person fra Østfjordene;paa Island: Sturl. II, 21613."},{"a":"austfirzkr","b":"adj","c":"austfirzkr, adj. saadan som er fra Øst-fjordene. Ljósv. 18; Nj. 36."},{"a":"austfjörðr","b":"m","c":"austfjörðr, m. østlig Fjord; forekommersom Stedsnavn paa Island. Isl. 3;Landn. I, 1."},{"a":"austgarðr","b":"m","c":"austgarðr, m. østre Del (garðr 7) af enGaard (bœr 2); í vestra garðinum, íaustgarðinum í Leykini EJb. 14424."},{"a":"austker","b":"n","c":"austker, n. = ausker. SE. II, 482. 565;Gul. 150; Bp. I, 33819."},{"a":"austmaðr","b":"m","c":"austmaðr, m. Person som har sit Hjemøstenfor, mod Øst; var den almindeligeBenævnelse paa Norges Indbyggere, hosIslændingerne: Nj. 52; Eg. 88 (22229);Ljósv. 838; Eb. 229 (369). 39 (6917);Gunl. 2; Sturl. II, 1838; Hænsn. 3(128); hos Orknøingerne: Flat. II, 476;medens man derimod i det østlige Norgebetegnede de Svenske med dette Navn:Landsl. 7, 6012; deraf Stedsnavnet aust-mannsnes eller austmannanes, hvoriaustmaðr vistnok betegner en Mand fradet østenfjeldske Norge, Kalfsk. 15 a26.16 a16. Som Personnavn: A. RolfssonDN. III, 5417; A. Jónsson DN. II,9537."},{"a":"austmál","b":"n","c":"austmál, n. Tiden da det tilfalder en atudføre Øsningen ombord, = austrmál.Bjark. 171. Anden Betydning maaOrdet have i Stedsnavnet Austmál n.pl. DN. III, 11045. IV, 305; EJb. 183.229 jvf Auðsmál EJb. 641 b."},{"a":"austr","b":"adv","c":"austr, adv. øster, øst (jvf austarr, austast,eystri) a) om en Væren i Øst: ek varaustr ok ána varðak Hárb. 29 austr íAsia Pr. 65. b) om en Bevægelse modØst OH. 45; þú vart austr sendr Lok.34; skulu þeir (dvs. varðhaldsmenn i Oslo)- ganga - austr á lykkjur Byl. 6, 3(241 &vl 28). austr til brœðra gaf honeina stóra grýto DN. V, 51217 jvf III,43320; ogsaa austr at brœðra DN. V,8358. 85620 jvf II, 62712; om hvilke Ud-tryk se Langes de norske Klostres Histo-rie S. 106 fg. ed Bestemmelse ellerAngivelse af et Steds Beliggenhed elleren Reises Retning i Norge modsættes nordr og austr (ikke suðr), og det ikke alene for Kyststrækningens Vedkommendef. Ex. austr á Jaðar OH. 145; austrtil Lista Fsk. 266; ferr hann austr(fra Niðarós) til Oslóar Bp. II, 122,men ogsaa ellers: fór hann upp (fra Orkadal) til Dofra ok austr um fjallFris. 22015 jvf 2548; Fm. VII, 128;idet alt hvad der ligger paa den Sideaf hovedfjeldkjæden, der vender modHavet, ansaaes for at ligge mod Nord,men alt hvad der ligger paa den modIndlandet vendende Side, ansaaes forat ligge mod Øst."},{"a":"austr","b":"m","c":"austr, m. (Gen. -rs) 1) Øsen, især ombordfor at skaffe bort det Vand, som findesi Fartøjet. Flóam. 28 jvf byttuaustr,dæluaustr, stampaustr; verja skip austridvs. ved Øsen hindre Fartøj fra at fyldesaf det indstrømmende Vand, Gul. 310;Frost. 2, 36; JKr. 34. 2) det i Bun-den af Fartøjet staaende Vand, som skaludøses. Fld. II, 356; Fbr. 87; Sturl. II,5726 jvf 5826. 33. 3) áaustr. Æf. 95223."},{"a":"austr","b":"n","c":"austr, n. den østlige Himmelegn; er sólkemr í austr mitt Grg. II, 846; tilaustrs dvs. mod Østen, Stj. 96; af austriliggr viðr hana fyrr nefnd á Stj. 9511;paradís er í austri heimsins Hb. 6."},{"a":"austrætt","b":"f","c":"austrætt, f. den østlige Himmelegn, =austr. Stj. 14; til austrættar dvs. modØsten, Mar. 55816 í austrætt d. s. Heilag.I, 33014."},{"a":"austrátt","b":"f","c":"austrátt, f. = austrætt; forekommer somStedsnavn: A. á Yrjum Fm. VI, 2831.IX, 453. II, 499; skrevet Austrætt Fm.VII, 1997."},{"a":"austrbiti","b":"m","c":"austrbiti, m. den ved Fartøjets Øserumværende Tverbjelke. Flóam. 28."},{"a":"austrbúðir","b":"f pl","c":"austrbúðir, f. pl. Boder som have en østligBeliggenhed; som Stedsnavn: DN. II,62729."},{"a":"austrey","b":"f","c":"austrey, f. Ø som har en østlig Beliggen-hed; som Ønavn: OH. 13837. 15620."},{"a":"austrfararknörr","b":"m","c":"austrfararknörr, m. knörr som bruges i austrför. Fm. VII. 256."},{"a":"austrfararskip","b":"n","c":"austrfararskip, n. Fartøj som gaar i austr-för. Byl. 6, 17."},{"a":"austrferð","b":"f","c":"austrferð, eller austrför, f. Rejse mod Øst,til de østlige Egne eller Lande. Flat.I, 130; Lok. 60."},{"a":"austrför","b":"f","c":"austrferð, eller austrför, f. Rejse mod Øst,til de østlige Egne eller Lande. Flat.I, 130; Lok. 60."},{"a":"austrgarðr","b":"m","c":"austrgarðr, m. = austgarðr; mods. nœrðriog meðalgarðr EJb. 10119; som Steds-navn: EJb. 50720."},{"a":"austrhalfa","b":"f","c":"austrhalfa, f. den østligere Del; hennar(dvs. Europas) austrhalfa Stj. 8222; a.jarðríkisins Stj. 432; a. veraldarinnarStj. 6734; a. heimsins Alex. 492; Stj.7912; Asia heitir a. heimsins Homil.4723; ogsaa absol. austrhalfa om Asien Stj. 687. 7826; í austrhalfu meiri Asieer sá staðr er Paradisus heitir Heilag.II, 5523; Asia hefir nafn tekit af konu,er í fornum tíma hélt austrhalfu Heilag.II, 5517; í Görðum austr ok í austr-halfunni Fm. X, 275 jvf Fm. I, 96;ofte i Betydning af Orienten mods.Occidenten: Heilag. I, 64323 og isærom det østromerske eller byzantinske Rige austrhalfa ok vestrhalfa heimsins Hei-lag. I, 70313."},{"a":"austrheimr","b":"m","c":"austrheimr, m. mod Øst liggende Hjem ellerBosted; som Stedsnavn: á SognfjöruKalfsk. 31 b29. 52 a3; DN. II, 181. V,169; i Norðhorðuland Kalfsk. 56 a6. 14;DN. IV, 188; í Mallar kirkjusókn (vedStavanger) DN. I, 3055."},{"a":"austrhús","b":"n","c":"austrhús, n. det mod Øst liggende Hus eller Rum (i Templet: sancta sanctorum)Post. 60724. Som Stedsnavn forekom-mer Austrhúsar (i Ottestad Sogn, Skaun,Hedemarken) DN. II, 39510. 76312. 8075."},{"a":"austrkendr","b":"adj","c":"austrkendr, adj. østlig; om Vinden: Bp.I, 3886."},{"a":"austrker","b":"n","c":"austrker, n. = austker. Heilag. I, 53130."},{"a":"austrligr","b":"adj","c":"austrligr, adj. østlig, mod Øst beliggende.Stj. 3367."},{"a":"austrlönd","b":"n pl","c":"austrlönd, n. pl. de østlige, østenfor lig-gende Lande. Fm. II, 183; Post. 20013."},{"a":"austrmál","b":"n","c":"austrmál, n. = austmál; halda austrmálsaman. Fbr. 81."},{"a":"austrœnn","b":"adj","c":"austrœnn, adj. som er kommen østenfra;austrœnn maðr = austmaðr Fm. IX,276 &vl 6; Isl. 2 (520); austrœn goladvs. Østenvind, Sturl. II, 5120; austrœnnviðr dvs. norsk Tømmer, Grg. I, 13022."},{"a":"austroka","b":"v","c":"austroka, v. (að) bortødsle, m. Dat. Fld.III, 198. 202."},{"a":"austrríki","b":"n","c":"austrríki, n. det østlige, mod Øst liggendeRige; om Indien: Alex. 145; om Asien: þá er ek (David) lifða ok vark konungrí austrríki Heilag. II, 1110; om det øst-lige romerske Rige: Pr. 9511; Heilag. I,2501; Post. 4974 (jvf gsv. östhra rykiFornsv. Leg. 3, 11523); om Landeneøstenfor Østersøen: Herv. 29011. 2934;Fm. X, 198; om et vist Rige østenforØstersøen: Fm. VI, 89 (maaske Adam af Bremens östirgard HE. II, 19. IV, 11;som Müllenhoff Zeitschr f.d. Alterth.XII, 345 antager for at være = Holm-garðr) men dette austrríki maa haveligget søndenfor Holmgarðr efter Flat.III, 3062 jvf Fm. VI, 169 dersom hermenes det samme, da der fortælles, atHarald Sigurdson ferr (fra det sorteHav) um Austrríki til Holmgarðs."},{"a":"austrruð","b":"n","c":"austrruð, n. Rydning som ligger mod Øst;som Stedsnavn: A. í Sána sókn á FolloDN. III, 3695."},{"a":"austrrúm","b":"n","c":"austrrúm, n. det Rum i Fartøjet, hvorframan udøser det indstrømmende Vand.SE. I, 168; Fbr. 93; stj. 57; hitfremra, eptra austrrúm Fm. VIII, 139."},{"a":"austrvegskonungr","b":"m","c":"austrvegskonungr, m. Konge fra Østerland.Saa kaldes Fm. X, 397 (Ágr. 453) KongJarisleif af Garðaríki, Olaf den Helligessamtidige; austrvegskonungar kaldes dehellige 3 Konger: Mar. 3029. 35726. 11826;Homil. 936; Gyð. 8114."},{"a":"austrvegsmaðr","b":"m","c":"austrvegsmaðr, m. Person som hører hjemmei Østerlandene; austrvegsmenn om Folk fra Østersølandene: Fm. VI, 290. XI,22610."},{"a":"austrvegsríki","b":"n","c":"austrvegsríki, n. = austrríki (Heilag. II,1110). Heilag. II, 1518."},{"a":"austrvindr","b":"m pl","c":"austrvindr, m. pl. Beboerne af det østligeVenden. Fm. XI, 3805. 38620. 3984."},{"a":"austskota","b":"f","c":"austskota, f. = austker. Hým. 27; Heið.33; Grg. I, 20627; Bp. I, 388."},{"a":"aut","b":"uten ordklasse","c":"aut, se at."},{"a":"autn","b":"n","c":"autn, n. se under auðn (n.) i Slutningen."},{"a":"autrvegr","b":"m","c":"autrvegr, m. Landene mod Øst, = austr-halfa (se vegr) i Alm.; í gegnum Dan-mörk gengr sjór í Austrveg Symb. 124;A. var þá í austrveg um BjarmalandHerv. 20534; var hann (dvs. Þórr) farinní austrveg at berja tröll SE. I, 134;jvf Lok. 59, hvor Ordet er brugt iPlur.; om Østersølandene: i Sing. Flat.I, 2429; i Plur. SE. I, 516. 522; omAsien: Stj. 48 &vl paradisus - er þatland er liggr í austrvegi ok svá nök-kuru hátt sem tungl gengr Post. 26830."},{"a":"auvi","b":"interj","c":"auvi, interj. se aufi."},{"a":"auvirð","b":"n","c":"auvirð, n. = auvirði 2. SE. I, 532."},{"a":"auvirða","b":"v","c":"auvirða, v. (rð) = afvirða (og en forvansketForm deraf). Vígagl. 2237; auvirðast,v. r. gjøre sig til, blive auvirðismaðrEg. 24."},{"a":"auvirði","b":"n","c":"auvirði, n. 1) Forringelse. Grg. II, 15419. 2) Usling, = auvirðismaðr. Hrafnk. 11."},{"a":"auvirðiligr","b":"adj","c":"auvirðiligr, adj. som har Udseende af atvære uduelig. Fld. I, 87. II, 235."},{"a":"auvirðismaðr","b":"m","c":"auvirðismaðr, m. Usling, foragteligt Men- neske. Flat. I, 138; Sturl. I, 3122."},{"a":"auvirðskapr","b":"m","c":"auvirðskapr, m. Tænkemaade, Adfærd somgjør en til auvirðismaðr. Homil. 1582."},{"a":"auvirsmaðr","b":"uten ordklasse","c":"auvirsmaðr for auvirðismaðr. Heilag. I,36724."},{"a":"auvisli","b":"m","c":"auvisli, m. = ausli, usli. Grg. II, 2235.18824. 22515; Fm. III, 144; auvisla bœtrGrg. II, 1882."},{"a":"ávæni","b":"n","c":"ávæni, n. hvad der giver Anledning til at antage noget for sandt eller virkeligt. Landsl. 2, 5; Byl. 2, 4."},{"a":"ávalt","b":"adv","c":"ávalt, adv. altid, uafbrudt (vel en For-vanskning af of allt, opfattet som á valt,jvf of valt, se Oxf. under ávalt). Grg.I, 33 o. m. fl. St.; Bp. 33533. 34310;Homil. 71. 6612. 13424; Elucid. 5520.5613. 57. 1004. 1401; Heilag. I, 2304."},{"a":"ávanr","b":"adj","c":"ávanr, adj. blottet for noget (e-s), = vanr;dog kun upers. e-s er ávant dvs. der fattesnoget: einnar mér Freyju ávant þykkirHamh. 23; mun yðr eigi svá mikillamuna ávant at - Fm. IV, 7916 (OH.32); þótti honum mikilla bóta (muna OH.44) ávant, at vel væri Fm. IV, 109jvf 144, se under ábœtr; geri nekkverjaiþron fyrir, ef hann fiþr þat er stóromsé ávant Homil. 1113. Jvf. mikils erá mann hvern vant, er mannvits erHamd. 28."},{"a":"ávarðr","b":"adj","c":"ávarðr, adj. som ligger en (e-m) paaHjertet, som en tager sig af. Gísl. 323;Bp. I, 464; Pr. 292; Æf. 832."},{"a":"ávarp","b":"n","c":"ávarp, n. Skjøn, Mening som man gjørsig om noget; kallaðr ekki vænn maðraf alþýðunni né allskörugr at ávarpivel flestra manna Bp. I, 7233; þat varávarp manna at vera mundu 5 hundruðriddara Fm. X, 139 &vl jvf VIII, 143&vl X, 64."},{"a":"ávaxta","b":"v","c":"ávaxta, v. (að) frugtbargjøre; f. Ex. Jordved Dyrkning Stj. 38. 135; Gods veden fordelagtig Anvendelse Nj. 75; þíttstarf skal ek ávaxta í guðs auglitiKlm. 12936; ávaxtaðr fjárhlutr Heilag.II, 8932; ávaxtast v. r. 1) formere sig,Stj. 6032. 18918. 2) bevoxes: með þornok klungr skal hon (dvs. jörðin þérávaxtast ok gróa Stj. 3820."},{"a":"ávaxtalauss","b":"adj","c":"ávaxtalauss, adj. 1) ufrugtbar. 2) udenAfkastning, rentefri. Landsl. 5, 5; Grág.651. 3) saa stor at ingen Forøgelse eller Tilvext er mulig. Bp. II, 159."},{"a":"avaxtaligr","b":"adj","c":"avaxtaligr, adj. frugtbringende, nyttig.Heilag. II, 65213."},{"a":"ávaxtan","b":"f","c":"ávaxtan, f. Forøgelse, Tilvæxt. Stj. 2123."},{"a":"ávaxtarsamligr","b":"adj","c":"ávaxtarsamligr, adj. frugtbar, frugtbrin-gende. Heilag. II, 36017."},{"a":"ávaxtarsamr","b":"adj","c":"ávaxtarsamr, adj. = ávaxtsamr. Heilag.II, 39120."},{"a":"ávaxtartími","b":"m","c":"ávaxtartími, m. Høstens Tid. Heilag. II, 8817."},{"a":"avaxtasamligr","b":"adj","c":"avaxtasamligr, adj. = ávaxtarsamligr.Heilag. II, 3606."},{"a":"ávaxtasamr","b":"adj","c":"ávaxtasamr, adj. indbringende, lønnende.Flat. I, 51311."},{"a":"ávaxtlauss","b":"adj","c":"ávaxtlauss, adj. ufrugtbar. Alex. 50."},{"a":"ávaxtsamligr","b":"adj","c":"ávaxtsamligr, adj. = ávaxtarsamligr. Hom.2012; Post. 12533. 87714."},{"a":"ávaxtsamr","b":"adj","c":"ávaxtsamr, adj. frugtbar. Stat. 281; Stj.76; Heilag. II, 3917. 4466. 65919."},{"a":"áveiðr","b":"f","c":"áveiðr, f. Fiskeri i Aa eller Elv. DI. I,471. 475."},{"a":"ávendan","b":"f","c":"ávendan, f.? XYZZYDN. V, 75221."},{"a":"ávera","b":"f","c":"ávera, f. = áseta 2; ávera jarðar DN.IV, 765. VI, 319. X, 8518."},{"a":"áverk","b":"n","c":"áverk, n. 1) Fornærmelse eller Beskadigelsetilføjet en paa hans Legeme. Grg. I,17527; veita e-m áverk Grg. II, 15011;Post. 12633; bjóða e-m (dvs. true en med) áverk Bp. I, 341; lýsa sár eða drepok kveða á, hver áverk eru, hvarz erheilund eða holund &c. Grág. I, 1574. 2) et særeget Slags drep som beskrives Grg. I, 1499 fg jvf 1504. 3) Arbejde som gjøres eller lægges paa en Ting;f. Ex. vinna áverk í annars manns landiGrg. II, 925 jvf Grág. 4749."},{"a":"áverkabót","b":"f","c":"áverkabót, f. Erstatning for ulovlig áverki2. Landsl. 7, 20."},{"a":"áverkadrep","b":"n","c":"áverkadrep, n. = áverk 2. Grg. I, 14916."},{"a":"áverkafall","b":"n","c":"áverkafall, n. = ábúðafall. DN. IV, 703."},{"a":"áverkamaðr","b":"m","c":"áverkamaðr, m. Person som tilføjer en (e-s) Skade. Homil. 1192 (Matth. 5,44); Grg. I, 14615."},{"a":"áverkamál","b":"n","c":"áverkamál, n. Sag om áverk 1. Grág.3569."},{"a":"áverki","b":"m","c":"áverki, m. 1) = áverk 1. Grg. I, 1542; OH.15816; Fm. VI, 165; Alex. 3627. 2) =áverk 3; Landsl. 7, 20; Grg. II, 10718. 3) hvad en har lagt sit Arbejde paa for derafat gjøre Brug eller tilvende sig Fordel. Gul. 91; Frost. 13, 1; Landsl. 7, 1."},{"a":"áverkr","b":"m","c":"áverkr, m. Arbejde paa noget, især paaen Gaards Huse, jvf ábúð. DN. V,86. 387. IX, 31918. 20."},{"a":"áviðris","b":"adv","c":"áviðris, adv. paa den Side af en Gjen- stand (e-u), som er udsat for Vinden, =á veðr e-u. Fm. VIII, 340. 346. 378."},{"a":"ávíga","b":"adj","c":"ávíga, adj. som ligger under i Strid; verða ávíga dvs. miste flest Folk i en Strid. Vígagl. 2382."},{"a":"áviljaðr","b":"adj","c":"áviljaðr, adj. tilbøjelig til, m. Inf. Sturl.I, 4624."},{"a":"ávinna","b":"v","c":"ávinna, v. vinde, gjøre sig til Fordel, lat. lucrari. Heilag. II, 61721."},{"a":"ávinningr","b":"m","c":"ávinningr, m. 1) Opnaaelse af noget; íávinning (dvs. for at opnaa) at - Post.47239. 2) Fordel som vindes. Heilag.II, 64020; Landsl. 5, 110."},{"a":"ávinnr","b":"adj","c":"ávinnr, adj. besværlig, møisommelig, = erfiðr. Flat. I, 48022. II, 51610; Sturl.II, 5631."},{"a":"ávísa","b":"v","c":"ávísa, v. (að) paapege, anvise, betegne,f. Ex. ved Runer: Am. 12."},{"a":"ávísan","b":"f","c":"ávísan, f. Anvisning, = tilvísan. Stj.46. 78."},{"a":"ávít","b":"n","c":"ávít, n. Bebrejdelse. Hom. 762; man ekávítum upphalda dvs. tage imod, under- kaste mig de Bebrejdelser, som foran- lediges derved, OH. 123; berja e-n ávít-um dvs. gjøre en Bebrejdelser, OH. 24917;OHm. 113."},{"a":"ávita","b":"adj","c":"ávita, adj. bekjendt med, opmærksom paanoget; verða á. e-s Konr. 4943; Post.41122; verða ávita, at - Fm. X, 17126."},{"a":"ávíta","b":"v","c":"ávíta, v. (að) irettesætte en, gjøre ham Be-brejdelser. Hom. 75 fg; ávíta e-n ume-t Heilag. I, 19027; OH. 1536; ávítaok leiðrétta Heilag. I, 59233 fg; ávítaforskjelligt fra hirta Heilag. I, 5694."},{"a":"ávitall","b":"m","c":"ávitall eller ávitull, m. Tegn som giverAntydning, Nys om noget. Flat. I,5574; Mar. 5610; Thom. 36010."},{"a":"ávítan","b":"f","c":"ávítan, f. Irettesættelse, Bebrejden. Mar.104011; gefa e-m ávítan Heilag. I, 7155."},{"a":"ávítanarorð","b":"n","c":"ávítanarorð, n. bebrejdende, irettesættendeOrd. Heilag. I, 70535."},{"a":"ávítaorð","b":"n","c":"ávítaorð, n. d. s. Leif. 6823."},{"a":"ávítsamligr","b":"adj","c":"ávítsamligr, adj. lastværdig, som fortjenerBebrejdelser. Kgs. 123."},{"a":"ávítsamr","b":"adj","c":"ávítsamr, adj. tilbøjelig til at irettesætte en (við e-n), gjøre ham Bebrejdelser. Bp. I, 10121; Heilag. I, 1725."},{"a":"ávitull","b":"m","c":"ávitall eller ávitull, m. Tegn som giverAntydning, Nys om noget. Flat. I,5574; Mar. 5610; Thom. 36010."},{"a":"ávöxtr","b":"m","c":"ávöxtr, m. 1) at der voxer noget paa etSted; verma jörðina til ávaxtar Fm. V,34422 (Flat. II, 29917). 2) hvad der voxerpaa noget; ávöxtr trés Stj. 359. 14 jvf Post. 8771. 9. 11; jörðin gefr út af sér ávöxtu Stj. 3817; jarðar ávöxtr Flat. II, 3007; aldin-viðrinn bar tvennan ávöxt Fm. IX,265; plantaði - alls konar ynniliganávöxt Barl. 23; fig. om Frugten af Or-dets Sæd Barl. 528. 19316; með bœnumok öðrum andar ávöxtum Heilag. I,66935. 3) Afkom, Formerelse. Barl. 2619;ávöxtr kviðar Oxf. 4) Afkastning, Ud- bytte som man vinder af en Ejendom (inn-stœða) ved at gjøre den frugtbringende. Frost. 9, 226; Grág. 7916; Heilag. 7335;Rb. 10, 4."},{"a":"ax","b":"n","c":"ax, n. Ax, Kornax. Hm. 140; Stj. 41.201; Fld. III, 13."},{"a":"axhelma","b":"f","c":"axhelma, f. Straa med Ax. Stj. 422."},{"a":"axlarbein","b":"n","c":"axlarbein, n. Skulderben. Nj. 17; Klm.415."},{"a":"axlarliðr","b":"m","c":"axlarliðr, m. Skulderled. Ridd. 1294."},{"a":"axlbyrðr","b":"f","c":"axlbyrðr, f, Byrde som bæres paa Axlen (öxl). Grett. 177; Flat. II, 48011."},{"a":"axlhár","b":"adj","c":"axlhár, adj. af lige Højde med en Mands (e-m) öxl; axlhár af þrepi meðalmanni.Hák. 101."},{"a":"ay","b":"klagende Interjection","c":"ay, klagende Interjection, = auvi; ay mérveslugri Mar. 100713; ay mik Mar.XVII30."},{"a":"áþekkr","b":"adj","c":"áþekkr, adj. lig, lignende (e-m). Flat. I,45918; Fm. XI, 6; Vsp. 38; Hænsn. 7."},{"a":"áþéttarorð","b":"n","c":"áþéttarorð, n. utilbørligt, krænkende Ord,= úviðrkvæmiligt orð. Grág. 3909."},{"a":"áþéttisorð","b":"n","c":"áþéttisorð, n. d. s. Byl. 7, 25; Vallalj. 2."},{"a":"áþjá","b":"v","c":"áþjá, v. (að) gjøre til, behandle som Træl. = ánauðga. Fris. 657; Eg. 3."},{"a":"áþján","b":"f","c":"áþján, f. 1) Undertrykkelse, hvorved enkommer i saadan Stilling, som lignerTrællens. Eg. 4. 12; frelsa landit afá. útlendra manna Fm. V, 26. 2) Plage,hvorved nogen undertrykkes; Plur. Fm.X, 416 (Ágr. 857); Mork. 15626."},{"a":"áþjánarok","b":"n","c":"áþjánarok, n. Trældomsaag. Alex. 720."},{"a":"áþrætni","b":"f","c":"áþrætni, f. Trætte, Tvist om noget. Stj. 5408."},{"a":"áþyngd","b":"f","c":"áþyngd, f. Betyngelse. Hák. 8."},{"a":"bað","b":"n","c":"bað, n. Bad, egentlig kun om Dampbad ellerlignende kunstigt Bad, forskjelligt fra laug;Jacobus (postoli, enn réttláti) hafði aldrilaug eða bað Post. 73818 (= gsv. aldrekom han i logh ælla i bastoua Fornsv.Leg. I, 1952 jvf i löghu ællær i bastughaVestg. I. Orbot. 1, 6); propter adul-terium - varni við bað ok laug, lín-klæðum ok fjaðrklæðum Stat. 2946;í gegn náttúruligu eðli sýndist hanshold fegra, glaðara ok hreinligra enþeirra líkamir, er fœðast mörgumkrásum ok þvást í baði ok laugu Heilag.I, 1209; segir bóndi biskupi at bað erbúit ef hann vil í fara, biskup svarar:menn munu hafa gert mér bað atsinni ok launat vetrvist Sturl. I, 29432 fg;hann lét sér bað gera ok sem hannbaðaðist - Flat. I, 51532; eptir þattóku þeir bað, ok í því var blásit; hljópT. þegar or baðinu Fm. VII, 3414;fara til baðs Fm. VIII, 438; Bp. I,5363; ganga til baðs Bp. I, 5492; Sturl.I, 29335. II, 3620; fara í bað Fm. VIII,393; Sturl. I, 3009 jvf 23432; koma ibað Eb. 28 (4810); koma ur baði Sturl.I, 2941. 3973. 5; Bp. I, 54924; er þeirkoma í baðit lét S. byrgja baðstofuna- - síðan lét hann gefa útan á baðití glugg, er yfir var ofninum (&vl þanner til var gjörr dvs. som var indrettettil det Brug); var þá baðit svá heitt,at berserkirnir þoldu eigi í baðinu okhljópu á hurðirnar Eb. 28 (4813); herr-ann lætr sér gjöra dagbað eptir ríkramanna sið, ok sem þat er til búit,gengr hann í baðit ok tekr nú hitaok kveðr út alla þjónustumenn, því athann vil hafa liðugt húsit án yfirsýnnökkurs manns meðan hann þvær sikÆf. 42 B77 fgg; um kveldit er gengufrá baði, mælti S. við konu þá, erhonum þerði, at hon skyldi gnúa þur-kunni um hals honum sem fastast, þvíat mér kleyjar þar mjök Sturl. II, 9410;fig. bóndi spyrr, hverr fyrir eldinumréði; E. svarar: sá einn ræðr nú fyrireldinum er þér myndi úlíkast þykkjaí gærkveld, ok skaltu hafa mjúkt baðfyrir mjúka rekkju er þú veittir mérEg. 46 (9317) jvf Sturl. I, 294 og eldabaðstofur Fm. VIII, 200 under baðstofa.Om Dampbades Brug i Norden og besyn-derligen i Norge, se E. Sundt i Tid-skriftet Norden V, 389-422."},{"a":"baðast","b":"v r","c":"baðast, v. r. (að) bade sig, tage Bad. Flat. I, 51533; inn rómverski frétti þá hveopt hann hefði bað, bróðirinn lézt eigibaðast hafa útan í áinni Heilag. II,65534."},{"a":"baðferð","b":"f","c":"baðferð, f. Gaaen i Bad (jvf fara í baðunder bað); sem guðs maðr er í bað-ferð ok kemr inn farandi í stofuna -sér hann Cherinthum inni firir í baðinuPost. 4806; um baðferðir dvs. ved den Tidda man gik i Bad, Bp. I, 84910; þjónae-m í baðferðum Æf. 42 B83."},{"a":"báði","b":"adv","c":"báði, adv. baade, = bæði; báði sakirallra tilfanga ok mektugra þjónustu-manna Clar. 517 (jvf bæði 471); erfðiSalmundæ - faudurbrodor sínn bade(jvf badze L. 17) samfædæn ok sam-œmdæ (dvs. sammœddan) til faudur okmodor DN. X, 8916."},{"a":"báðin","b":"adv","c":"báðin, adv. d. s. ek var þær (dvs. þar) þánær báðin í uppluktinni ok kaupiDN. III, 366 (Brev fra Remmin i BergsSogn ved Fredrikshald Aar 1369) jvfDN. II, 8252. 14 (Brev fra Munkalif iBergen 1458)."},{"a":"báðir","b":"uten ordklasse","c":"báðir, báðar, bæði (ogsaa báði og bæðin,Gen. beggja), Pron. eller Talord, begge,lat. ambo (mods. annarr dvs. den ene af to);báðir samt dvs. begge tilsammen, Post. 50439.5079; svá váru mit báði til grafar borinPr. 41232; œrast nú hestarnir báðir Nj.53 (822); á beggja hvárs (= hvárstveggja)halfuna DN. V, 458; svá mikit sem þauáttu bæðin DN. VIII, 25712; fóru þeirsunnan báðir saman ok Magnús blindidvs. begge tilsammen, Sigurd Slembe ogMagnus Blinde, Fris. 32926; var hannþegar drepinn ok báðir þeir Fris.24827; hann var hin vinsælsti maðrok þeir báðir frændr dvs. begge Frænder,baade han og Faderen, Fris. 2474; eptirþat gengu at beggja vinir Fris. 21817;þá koma börn til beggja arfs Gul. 63.Uagtet báðir efter sin Betydning aleneskulde anvendes der, hvor der er Taleom to, saa forekommer det dog ogsaaved Opregning af flere ved Bindepartikelindbyrdes forbundne Ord eller Ting, se Sophus Bugge i Nord. Tidskr. f. Phi-lologi og Pædagogik VIII, 306 og tilde der citerede Steder af Germania (VI,224. XIV, 83) kan føjes Germania IX,456 &fg. . VI, 380. - Se bæði."},{"a":"báðkápa","b":"f","c":"báðkápa, f. Kaabe, Kappe, som man kasterover sit Legeme naar man gaar af Badet;hann var þá nýkominn or báði, hannvar þá í baðkápu ok línklæðum Bp. I,54924 (Sturl. I, 2941); jvf Didr. 37232."},{"a":"báðkarl","b":"m","c":"báðkarl, m. Mand som forestaar Badstueeller Betjeningen deri? = báðstofumaðr;som Tilnavn: Fm. VIII, 120 &vl"},{"a":"báðkona","b":"f","c":"báðkona, f. Kvinde som betjener den Ba-dende, udfører Betjeningen i Badstuen (jvf Sturl. II, 9410 under báð). Rb. 2, 10."},{"a":"báðlokr","b":"m","c":"báðlokr, m. = báðkápa? metnaðr mikillógnar honum, ef hann skal nu hokraút af húsinu (dvs. Badstuen), svá ríku-liga sem hann var vanr at draga báð-lokinn eptir sér Æf. 42 B29 jvf drag-loki."},{"a":"báðmr","b":"m","c":"báðmr. m. 1) Træ (jvf tré, viðr) Vsp.31; Grímn. 40; Sigdrif. 11. 2) Barm. Lok. 26; Hjörv. 16."},{"a":"baðstofa","b":"f","c":"baðstofa, f. Badstue, hvori man tog Damp-bad. Eb. 28 (488 fgg), se under bað;Badstuer og deres Brug omtales ellerspaa Island: Bp. I, 5364; Sturl. I, 32013.33418. II, 227. 3017. 8836. 15235. 17230; iNorge: Fm. VIII, 16920. 1766; paa Hvál i Sóknardal (Sogn): DN. VI, 8415;á ýtra Öyune i Liknes Sogn (Hvinings-dal): DN. VII, 507; i Ullinsvang?Kalfsk. 79 b12; offentlige Badstuer iKjøbstæderne: Byl. 6, 10; JKr. 198jvf NL. II, 4745; navnlig i Tunsberg: Rimildar baðstofa DN. II, 368; i Ber-gen: baðstofan á bergi í Marteins kir-kjusókn DN. II, 581. 601. 604. 938.V, 740; fig. báð þá elda þar baðstofurdvs. herje med Baal og Brand, Fm. VIII,20030 jvf Eg. 46; Sturl. I, 29432 under bað. Formen bastuga forekommer DN.II, 604. IX, 417 jvf gsv. bastoue, ba-stugha under bað. Under Navn af baðstue forefindes mangesteds i NorgesLandsbygder et afsides fra Gaardensøvrige Bygninger staaende Hus, der an-vendes til derpaa at tørre det Korn somskal males, og dels har en saadan Ind-redning, at det vilde være anvendeligttil Dampbad, dels har, skjønt kaldet Bad-stue, faaet en anden Indretning, som kungjør det anvendeligt til Korntørring."},{"a":"baðstofugluggr","b":"m","c":"baðstofugluggr, m. Aabning i BadstuensTag. Sturl. II, 17231 jvf Eb. 28 (4313)."},{"a":"baðstofumaðr","b":"m","c":"baðstofumaðr, m. = baðkarl? som Tilnavn:DN. IV, 360."},{"a":"baðsveinn","b":"m","c":"baðsveinn, m. = baðkarl; i StedsnavnetBaðsveinsruð EJb. 51014."},{"a":"bæði","b":"n pl","c":"bæði, n. pl. af báðir (se dette Orð) dvs. detene som det andet, begge Dele: bæði ernú, at ek á yðr margan sóma at launa- enda vili þér - (dvs. begge Dele ernu Tilfælde, at jeg har mangen Hæders-bevisning at gjengjælde eder -, og atI vil - ) Flat. I, 19322; var þá bæðium þá menn -, at fáir vóru liðfœrir- enda er þess eigi getit, at vörnþeirra yrði þá mikil Flat. I, 19628;þeir menn vóru, at mæltu þat -, atbæði mundi vera, at engi myndi þoravið at etja, enda myndi engi eiga því-líkan hest Nj. 58 (8921); jvf Clar. 471;bæði var, at hann kunni betr en flestirmenn aðrir, ok hafði betri fœri á oksló öllu við, er til gœða var Bp. I,12926. Skjøndt bæði, naar det saaledesstaar i Spidsen for en Hovedsætning,med to underordnede, ved enda eller okindbyrdes forbundne, Sætninger, endnukan ansees at være brugt som Nom.Plur. af báðir, staar det dog alleredeher paa Overgangen til at blive en Kon-junction, da Verbet staar i Singularis.Men som en saadan, med Betydningenaf \"baade\", kan eller maa det end mereopfattes, naar det staar umiddelbartforan det første af to med ok for-bundne Led af en og samme Sætning,og da i Særdeleshed hvor bæði ikkestaar i noget syntaktisk Kasusforholdtil nogen af Sætningens Dele f. Ex. hann skal ábyrgjast fé þat allt erhann tekr við, bæði land ok kvikféHarð. 19 (6122); er bæði er haltr okragr Fm. VI, 3223; fáir vóru liðfœrirbæði sakir sára ok kulda Flat. I, 19629;at vargar væri þröngðir bæði meðrödd ok með hirðiligum sprota Heilag.II, 8131; var hann ólíkr feðr sínum -bæði yfirlits ok svá í skapi Fbr. 4231;höggva þeir bæði sterkliga ok sváharðliga Didr. 20214; bæði samt =bæði: beiðandi bæði samt blezanar okbúðarvarðar Heilag. II, 3997. Hvor detførste af disse to Led allerede er nævnti det foregaaende, saa at det derfra kanunderforstaaes, udelades det oftere, f. Ex. þau stóðu bæði samt ok son hennardvs. baade Augustins Moder og hendesSøn, Heilag. I, 13638 jvf 1245. I de nys anførte Exempler er bæði sat foran begge de ved ok forbundne Led, menstundom sættes det ogsaa efter det sidste,saa at det afslutter hele Sætningen,f. Ex. nú verðr hörð orrosta ok löngbæði dvs. nu bliver Slaget baade haardtog langvarigt, Didr. 27517 jvf 20214;hann gerði fagrt verk eitt ok fátíttbæði Hom. 1577; undruðu mjök okhörmuðu bæði Hom. 16031; vatn erþar sjaldfengt, en biksvart ok beisktbæði þat er fæst Heilag. II, 4718.Undertiden findes ogsaa begge Led saa-ledes forbundne, at bæði sættes efterdet første Led og umiddelbart foran ok:þeir er guð hefir skapat til þjónustuvið sik á himnom bæði ok til fulltingsvið mennena á jörðinni Homil. 1537;jfv. Mork. 6629 (Flat. III, 35222): orðitgótt til fjár bæði ok virðingar Harð.19 (6010); noget som især forekommerefter heldr med foregaaende eigi at einseller eigi einn, i hvilke Tilfælde heldrbæði ok kan oversættes ved \"men ogsaa\",idet man efter bæði har at underforstaadet første af de ved Hjælp af heldr herhinanden modsatte Led, f. Ex. guðs andilætr sér sama at varðveita eigi ateins hjörðina, heldr bæði (nl. hjörðina)ok hirðana Leif. 101 jvf 1431; Post.81938; ver óm (dvs. vér erom) laþaþer tilborþs þess, es eigi at eins es mannafœzla er á boren, heldr bæþe (nl.manna fœzla) ok heilagra engla brauþHomil. 21713; hann nýtr eigi þess einses hann sjalfr gerer, heldr bæþe okþess alls góþs, es hann elskar Homil.12018; eigi at eins mon hann veita þérmetorð ok auðhœfi, heldr bæði (dvs.men baade hine Ting) ok himneskanfögnuð Heilag. I, 3671. Nær beslægtethermed synes Anvendelsen af bæði ifølgende Exempel: tíðir ero settar flestarí minning þeirra stórmerkja er guðdróttinn hefir veitt í heim hingat, ensumar bæði ok þeirra er enn ero eigifram komin Messusk. 1634. - Uagtet bæði egentlig kun skulde anvendes tilat sammenknytte to Led, finder man dogofte flere indbyrdes forbundne Led efteret foregaaende bæði (ligesom det sammekan være Tilfældet efter annattveggja),f. Ex. bæði hafði til þess vilja ok gœzkuok sannsýni DN. VIII, 212; bæði atlærdómi ok vitrleik ok atgervi Bp. I,1307 jvf 12926 (allerede foran citeret)med hvilken Anvendelse af bæði kansammenholdes hvad der er anført omsaadan Brug af báðir under sidstnævnteOrd."},{"a":"bægifótr","b":"m","c":"bægifótr, m. haltende Væsen; Þórolfr varðsárr á fœti ok gékk jafnan haltr síðan,af þessu var hann kallaðr bægifótrEb. 8 (916)."},{"a":"bæginn","b":"adj","c":"bæginn, adj. vrang, tilbøielig til at læggesig ud med andre eller fortrædige dem;jvf bægja 3. Flat. I, 21037."},{"a":"bægja","b":"v","c":"bægja, v. (gð) 1) trænge, trykke, drive ud afsin nærværende Stilling; bægja skipi orlægi Fm. VII, 114; bægja e-m til e-sdvs. drive, bevæge en til at gjøre noget, Heilag. II, 30311. 30518; Byl. 9, 14;bægja e-m á leið, á land, at bergieða boða Byl. 9, 17; bægði þeim veðrdvs. de bleve af Vinden førte ud af sin retteKurs, Fm. VI, 261; Flat. I, 12029;þik heldr ekki hér svá mart, at þúmegir eigi vel bægja hér heraðsvist dvs.du er ikke saa bunden til Bygden, atdu jo gjerne kan flytte herfra, Eb. 47(9117). 2) fortrædige, forhindre, m. Dat. Svarfd. 1347; Kgs. 5824; Bp. I, 55037; efeigi bægja nauðsynjar þeirra Grág.25113; upers. fann hann alla hina meirimenn ok bægði honum svá við, athvergi fékk hann vist né veru Grett.14213. 3) bægjast v. r. yppe Kiv, visesig vrangvillig, paatrængende, stridig.Fm. VII, 25; Bp. I, 12828; Laxd. 18(3521)."},{"a":"bæja","b":"f","c":"bæja eller beja, f. Lænke (lat. boja, gsv.boja; jvf DWb. II, 229 a; Diez3 I,72) Didr. 3433. 15130."},{"a":"bæla","b":"v","c":"bæla, v. (ld) opbrænde, ødelægge ved Ild, = bála; brenna ok bæla Fm. IV, 142.VI, 176; brjóta ok bæla Grett. 15126."},{"a":"bæra","b":"v","c":"bæra, v. (rð) sætte Bølger (se bára); láþá gullit í framanverðum bakkanum okgékk áin undir þat þá er meirr bærði,en þess í milli lá á þurru Bp. I, 384."},{"a":"bærarðr","b":"m","c":"bærarðr, m.? Som Øgenavn: Jón b.DN. III, 216."},{"a":"bæriligr","b":"adj","c":"bæriligr, adj. 1) saadan som kan bæres; þreifanligr með höndum ok bæriligrá herðum Post. 8576. 2) sømmelig,passende, jvf berr e-m under bera 1.Barl. 3626; DN. VIII, 148; Stj. 14130 fg. 3) taalelig, som man kan taale; úbæri-ligr ótti Bp. II, 918. 6727."},{"a":"bærr","b":"adj","c":"bærr, adj. berettiget (jvf bera 10) m. Inf.bærr er hverr at ráða sínu Hænsn. 7;jvf Flat. III, 40435."},{"a":"bæsa","b":"v","c":"bæsa, v. (st) sætte paa Baas, = bása.Gísl. 20."},{"a":"bæsingr","b":"m","c":"bæsingr, m. Barn som en Mand har avletmed sin Hustru, medens denne var skóg-armaðr (af báss); þat barn er ok eigiarfgengt, er sú kona getr, er sek erorðin skógarmaðr, þó at hón geti meðbóanda sínum ósekjum, ok heitir sámaðr bæsingr Grág. 6819 (Grg. I, 22413).- Jvf. gfr. enfans de bas, fille debas Godefroy dictionnaire de l'anciennelangue fran/,c/aise I, 593 b47 fgg; basins(= Basin Klm. 24) Renaus de Mon- tauban &c. herausg. v. Dr. H. Michelant (Stuttg. 1862) S. 26634. 38; Histoire litté-raire de la France XXII, 319 fg. 570-582; ght. Pasinchusen, BasinesheimFörstemann Namenbuch II, 187 og lat. Basinus Förstemann Namenb. I, 216.265; Greg. Turon. hist. Franc. lib. 11c. 12."},{"a":"bæverskr","b":"adj","c":"bæverskr, adj.? Elon inn bæverski.Klm. 7728."},{"a":"bagall","b":"m","c":"bagall, m. Krumstav, Bispestav (mlat. ba-culus Du Cange I, 426) Isl. 1; Flat.I, 26925. 54334; Bp. I, 20635; Thom.30118; Mar. 116210."},{"a":"bagalstafr","b":"m","c":"bagalstafr, m. d. s. Bp. I, 20637 (jvfFm. VIII, 3086)."},{"a":"baggamaðr","b":"m","c":"baggamaðr, m. Person som har med enPakke, Bylt at gjøre. Flat. III, 3838."},{"a":"baggi","b":"m","c":"baggi, m. Pakke, Bylt. Fm. VI, 378 fg;Eg. 45. Det som Øgenavn f. Ex. DN.III, 24310. 2942; Kalfsk. 3821 jvf 18 fore-kommende baggi har vel idetmindste oftereen anden Betydning, se bagge hos Aasen37; Rietz 19 a."},{"a":"bagi","b":"m","c":"bagi, m. som Øgenavn: Bolt. 76 jvf BagabúBolt. 1619."},{"a":"bagja","b":"v","c":"bagja, v. Fejlskrivning for bægja, foran-lediget ved islandsk Udtale af æ som ai;lítt mun sjá at honum bagi fótbrotitClar. 22 &vl 6; þat bagir helst nökkutvið Band.* 826."},{"a":"baglaðr","b":"adj","c":"baglaðr, adj. krummet, bøjet som bagall;var hún síðan öll knýtt ok baglöð, okvar hún því kölluð Brýnhildr bagaFld. III, 195."},{"a":"bágr","b":"adj","c":"bágr, adj. som er en imod, til Fortrædeller Uleilighed; verðr honum nú bághöndin Fld. III, 370; bágt var mjökum matbjargir Flóam. 24 (GhM. II,110 &vl); som Øgenavn: Ásgeirr, Einarrbági DN. VI, 67; Bolt. 1018."},{"a":"bágr","b":"m","c":"bágr, m. hvad der er en imod, Modstand;kun i følgende Forbindelser: brjóta bágvið e-n, í móti e-m dvs. sætte sig op moden, gjøre ham Modstand, Fm. V, 844.VIII, 42 &vl IX, 391; Fld. I, 43;Post. 30411; Sturl. II, 11920; fór í bágmeð þeim dvs. de kom i Strid med hver-andre, bleve Uvenner, Hítd. 28; horfðistheldr fáliga á með þeim í fyrstu, okfór nökkut í bága, en þær urðu mála-lyktir at þeir sættust Bp. I, 622."},{"a":"bágráðr","b":"adj","c":"bágráðr, adj. vrangvillig, gjenstridig (mods.auðráðr). Fm. II, 1129."},{"a":"bágrækr","b":"adj","c":"bágrækr, adj. vanskelig at drive. Grett. 23."},{"a":"bak","b":"adv","c":"bak, adv. = á bak; H. kvezt aldri hirðahvat er bak kœmi Flat. I, 28024; bakok fyrir dvs. bagentil og foran, Mar.17127; Heilag. I, 44517."},{"a":"bak","b":"n","c":"bak, n. 1) Rygg, den Del af Legemet somligger mellem Halsen og Lenderne paabegge Sider af Rygraden (hryggr), lat.tergum. Fld. I, 398; höfðu þeir hannat skotspæni ok skaut annarr þeirratil baks en annarr til bringu Heilag.65113; breiðr um bakit dvs. over Ryggen,figurl. om en Mand af Betydenhed. Nj.23; hrífa, strjúka bak e-s við eld Grett.23 fg; sat hann á baki einum miklumgranseli Flat. I, 4629; leggja, kastabagga á bak sér SE. I, 146. 150;binda bagga á bak sér Eg. 75; meishefi ek á baki Hárb. 2; þeir leggjableyðiorð á bak Oddi er hann hefnireigi Ásmundar Fld. II, 5309; berr hannsök á baki dvs. er han bleven sagskyldig,Gul. 254; Hák. 134; Landsl. 9, 5;hafa marga vetr á baki Barl. 79; snúabaki við dvs. vende Ryggen til, især omat tage Flugten for noget, Stj. 3623;Sturl. II, 12514; ver þú eigi meirr bakilyptingina en ek mun verja stafninn(= snú þú eigi meirr baki við í dagat verja lyptingina en &c. Flat. I,48026) Hkr. 21022; sjá, líta á bak e-udvs. have ladet noget gaa ifra sig, væreskilt ved noget, der ligesom har vendten Ryggen, Grett. 158; Homil. 4520;ganga á bak e-u dvs. gjøre noget magtes-løst, som en Fiende, man er falden iRyggen, f. Ex. griðum Heið. 24; málumFm. VI, 43; orðum Flat. I, 42729. 2) = hestbak; hóf hverr annan á bakSturl. II, 1724; stíga á bak Flat. I,271; Sturl. II, 1929; fara á bak Sturl.I, 38529. II, 204; sitja á baki Sturl. I,36135; falla, hlaupa af baki Sturl. I.34324. II, 1929; fella e-n, hrinda e-m afbaki Klm. 1673. 16; haldast á baki Grág.3554. 36518; koma á bak Sturl. I, 2928;Laxd. 64; léttr á baki Sturl. I, 35537;fara, spretta, stíga af baki Flat. I, 222;Laxd. 49; Eg. 61. 3) Bagsiden afnoget (jvf handarbak, hurðarbak, hús-bak); á baki dvs. bagenfor: á bak húsumNj. 17; Þorskf. 20; á bak a) bagom,bagpaa: koma á bak e-m Fm. VIII,119; hlaupa á bak e-m Nj. 54; Eg.77; kasta, fyrirláta á bak sér (for ikkemere at bryde sig derom) Barl. 3. 6.b) efter, = eptir: á bak jólum, Jons-vöku Fm. VIII, 60. IX, 7; hvat semá bak kemr dvs. hvad der saa kommerefter, følger paa (jvf berr, e-t at baki),Nj. 125; Fld. I, 402. c) absol. bag-over: falla á bak aptr dvs. baglængs Nj.5. 59; Eg. 61; Sturl. I, 37434; brjótaá bak orð e-s dvs. gjøre ens Ord magtes-løse, Fld. I, 528; Flat. I, 46128; Mar.61617; - at baki dvs. paa Bagsiden afnoget (e-u): Stj. 4227; Eg. 22; Nj. 151;ríða at baki e-m dvs. bagenfor en paasamme Hest, Sturl. II, 1927; láta e-t atbaki sér Heilag. I, 3041; berr er hverrat baki nema sér bróður eigi Nj. 153;berr e-t at baki dvs. noget kommer efter,følger paa (jvf koma á bak) Fld. II,39822; berr e-t á baki d. s. Fld. I, 25011;- leggja sér e-t af baki dvs. skille sigaf med noget, saa at man ikke har nogetdermed at gjøre, Heilag. II, 10323."},{"a":"baka","b":"v","c":"baka, v. (að) 1) stege; sá er annarr eldr,er baka skal við ok sjóða Landsl. 7,272; þeir kváðust vilja, at hún teygðibrauð en þeir mundi baka eptir Fld.I, 244; es hleifrinn var bakaðr (í eimyrju)ok or eldi tekinn Heilag. I, 19834;gengr hon til nauðig ok bakar i om-ninum OHm. 10615 jvf Hom. 15315. 18;svá sem brauð bakast við eld, svásteiktist líkamr Krists píslar omniElucid. 12718; skaltu ekki beiðast atbaka heitara en ek mun kynda Eg.46 (93); þeir tóku nú eld ok gerðubál mikit fyr durunum; þá mæltiSkarpheðinn: eld kveikit þér nú sveinareða hvárt skal nú búa til seyðis? G.svaraði: svá skal þat vera ok skaltueigi þurfa heitara at baka Nj. 130(19919); sakir þess at hinn háleitiMikhael slökkvir þann eitrofn, er margsmanns síðu bakaði síðan heimrinn stóðHeilag. I, 712. 2) bage (Brød), medStegning deri indbefattet; eigi skal brauðbaka meira á helgum dögum en -Borg. I, 1429. 31; gengr hón til þegarok bakaði ok eldi ofninn Flat. II,38126; hón skyldi baka ok elda ofntil brauðs ok baka þegar á þeim degiHom. 10613. 3) varme og gnide (Lege-met, Lemmerne) ved Ilden (bakeld); hannhafði sét konu eina gamla ok hrumaðamjök, hún var bökuð við eld sem þarvar siðr við gamla menn at göraÞ.Jon 423; þeir fara í skóg ok gera sérbakeld, þá var myrkt af nótt, konungrafklæðist ok bakast Jómsv. 6212; bakastvið eld Völs. 18823 (c. 43); Str. 828;Eg. 89 (26610); Fld. II, 33312; Fm.VII, 32511 (Fris. 3842) jvf þú skaltstrjúka bak mítt við eld sem ek lætjafnan göra Grett. 2324. 4) gnide, =strjúka (jvf bakstr. 5); brátt er hannkom þangat, bakaði Helgi fótinn (detbrækkede Ben) Bp. I, 4252 (Sturl. I,9918); bóndi bakar fast á báðar kinnren svaraði öngu til (de Ord som vare sagte) Bp. II, 4224 jvf hann kvað sérvera ekki einkar skjallt ok blés við okstrauk höfuðbeinin Gísl. 4723. Saadan Gnidning af Legemet synes ogsaa atvære foretaget i Badstuen: líðr nú svátíminn at hann þykkist fullbakaðr (íbaði) ok klappar eptir vana, at honumveitist þjónasta af þeim mönnum erúti standa Æf. 42 B84."},{"a":"bakan","b":"s","c":"bakan, s. Flesk, eng. bacon. Æf. 9074."},{"a":"bakaragarðr","b":"m","c":"bakaragarðr, m. kaldtes en Gaard i Oslo, sandsynligvis fordi den ejedes eller havde været ejet af en bakari. DN. IV, 197."},{"a":"bakarahús","b":"n","c":"bakarahús, n. Hus, hvori der drives Bageri.DN. X, 736. Jvf. bakstofa."},{"a":"bakarameistari","b":"m","c":"bakarameistari, m. Bagermester. Stj. 2041."},{"a":"bakaraofn","b":"m","c":"bakaraofn, m. Bagerovn. Byl. 6, 104;Mar. 6528."},{"a":"bakari","b":"m","c":"bakari, m. Bager; annarr sjalfs hansskenkari en annarr bakari ok steikara-meistari Stj. 2009 (1 Mos. 40, 2);þá réttu sem bakarar ok steikararkunna meðr sínni list at gera Stj.2019 (1 Mos. 40, 17); Arnaldr bakari(i Tunsberg) DN. X, 73. XI, 463; Ja-cob bakari (i Tunsberg) DN. XI, 247;Markvarðr b. Mk. 159."},{"a":"bakbit","b":"n","c":"bakbit, n. = bakmælgi; í þeim lifnaðier þeir kalla bakbit en vér köllum bak-mælgi Æf. 403."},{"a":"bakbítari","b":"m","c":"bakbítari, m. Bagtaler. Æf. 4027."},{"a":"bakborði","b":"m","c":"bakborði, m. Bagbord, Fartøjets venstreSide (mods. stjórnborði). Fm. VIII,10. 47; Bjark. 127; Byl. 9, 23."},{"a":"bakborinn","b":"adj","c":"bakborinn, adj. bagvendt; hann segirhversu þeim er afhent ok bakborit attaka fé til höfuðs honum OHm. Side9516 jvf Heilag. I, 10520."},{"a":"bakbrjóta","b":"v","c":"bakbrjóta, v. (braut) = brjóta á bak (seunder bak). DN. III, 19823."},{"a":"bakbyrðingr","b":"m","c":"bakbyrðingr, m. Person som har sin Plads a bakborða. Fm. VIII, 224."},{"a":"bakbyrðr","b":"f","c":"bakbyrðr, f. Byrde som bæres paa Ryggen. Heið. 30."},{"a":"bakeldagerð","b":"f","c":"bakeldagerð, f. Handlingen at gera bak-eld; men ogsaa den Gjerning at strjúkabak e-s við eld (Grett. 2324. 242) Grett.2423."},{"a":"bakeldr","b":"m","c":"bakeldr, m. Ild ved hvilken man bakast(se baka 3); nú vilja ungir men sitjavið bakelda og kýla vömb sína viðmjöð Vatsd. 2; þeir fara í skóg okgera sér bakeld Jómsv. 6212; ef bœndrvilja eigi sættast við oss, þá skulumvér svá héðan fara, at bœndr skuluván eiga bakelda eða smíðarkola þarsem nú eru bœir þeirra; látit aldri kot eptir standa (uden at lægge det i Aske) Fm. VIII, 20118; reistu þeir ferðor bygðum sínum at Ribbungum austrá Vermaland ok út á Raumaríki okgerðu þeim marga bakelda Fm. X,34427; jvf 41016; som Øgenavn: Gunnarrb. EJb. 622. 720."},{"a":"bakfall","b":"n","c":"bakfall, n. 1) Falden, Fald bagover. Fld.III, 569; især om den roendes, der tagerlange Aaredrag (fellr við árar); beystu(Vandet) bakföllum Am. 35, = knúðufast árar með stórum bakföllum Fld.I, 214 fg. 2) fiendtligt Anfald i Ryggen, = bakslag; veita e-m bakfall dvs. falde en i Ryggen, Fm. VIII, 115. 3) Faldaf Hesten (af baki, se bak 2). Klm. 161."},{"a":"bakferð","b":"f","c":"bakferð, f. Stigen til Hest. Grett. 25."},{"a":"bakferla","b":"v","c":"bakferla, v. (að) drive, støde tilbage; afbeldiPhilistinorum man hana bakferla okaptrkast láta fá Stj. 23322; mjök úbæri-ligt er þat guði, at hann sé bundinnok bakferlaðr (som Saturn og Jupiter)eða kastaðr sem eitt kefli Barl. 13517;þá er öll sú bölvan niðrbrotin, er afEva hafði lotizt, ok bakferluð Mar.2018; þeir bakferla þat es þeir biðjaguð Homil. 3134; var þat í lög tekit- at bakferla þat allt er D. hafðiboðit Post. 45623; jvf Gyð. 1214."},{"a":"bakhlutr","b":"m","c":"bakhlutr, m. Legemets Bagdel. Pr. 41212;Stj. 25330; Æf. 977. 80. Jvf. gd. baklot."},{"a":"bakhverfast","b":"v r","c":"bakhverfast, v. r. (fð) vende Ryggen tilnoget (við e-t). Eg. 6 &vl til bak-verpast."},{"a":"bakjarl","b":"m","c":"bakjarl, m. Anfald i Ryggen eller bagfra, = bakfall 2, bakslag. Sturl. II, 5616;Klm. 16514."},{"a":"bakkabrot","b":"s","c":"bakkabrot, s. Bakkekant, Bakkeskrænt. DN. I, 1055; X, 9422."},{"a":"bakkabrún","b":"f","c":"bakkabrún, f. d. s. DN. II, 561."},{"a":"bakkakolfr","b":"m","c":"bakkakolfr, m. et Slags Pil (uden Odd? eller jvf skotbakki); hann skaut meðbakkakolfi í gegnum uxahúð hráblauta,er hékk á ási einum Fm. III, 18; somØgenavn: Sigurðr b. DN. V, 1242;Guttormr b. Fm. X, 12816."},{"a":"bakkastokkar","b":"m pl","c":"bakkastokkar, m. pl. Bankestokker, Under- lag hvorpaa et Fartøi bygges (á bakka);reisa skip á bakkastokkum Gul. 223;setja kjöl á bakkastokka Gul. 306;setja skip fram af (dvs. lade Skib løbe af) bakkastokkum Fm. X, 53."},{"a":"bakki","b":"m","c":"bakki, m. 1) højere liggende Landstrækning, som paa den ene Side begrænses af enFordybning, mod hvilken den falder afeller afbrydes ved en brat Vægg ellerSkraaning; á bakkanum tjarnarinnarHeilag. I, 20628; bakkar brunnsinsHeilag. II, 42816 jvf II, 1892. 5314;þar sýndist honum pyttr djúpr - ener Stephanus var kominn á bakkannfram Mar. 10329; hann gékk nú á eynaok settist undir bakka í hrísrunni einumHítd. 155; géngu þær á land ok komuundir bakka einn Dpl. 57; gékk hannsíðan til sjávar ok kastaði (stokkinum)á sjáinn -; um morguninn eptir varþessi stokkr kominn til Miklagarðs - - ok flaut við landit þar sem her-bergi gyðingsins stóðu á bakkanumyfir uppi Mar. 9029; lagði hann rekendinökkur á bak mér ok bað mik beraofan til strandar, þá fórum við báðirunz við komum þar er skip lá viðbakka Post. 17621; en á bakka atreisa leiðangrsskip, þá skal reisa á hversmanns jörðu er vil þar er - Frost.7, 263 jvf bakkastokkar; á bakkanumárinnar Nílar Heilag. II, 4247; jvf Fm.IX, 40516; til munklífis þess, er stendrá Jordanar bakka Heilag. I, 48237;Ólafr konungs fór liði sínu út til Niðar-óss, hann lét þar reisa hús á Niðar-bakka Fris. 14224; í ánni var vöxtrJordan mikill - svá at fylldi allanfarveg upp á bakkana báðum megin(lat. Jordanus autem ripas alvei sui - impleverat) Stj. 35414 fg (Josv. 3, 15);Björn kvað ána úfœra þar er lá ábökkum uppi (dvs. da den var gaaenover sine Bredder) Sturl. II, 397; lá þágullit á framanverðum bakkanum okgékk áin undir þat, þá er meirr bærði,en þess í milli lá á þurru Bp. I, 38424;sammensat med et foregaaende Elvenavni Gen. synes bakki at betegne hele detLandskab som strækker sig langs ElvensBredder f. Ex. Ekkjálsbakki Flat. I,22217. II, 46033. 46515; Dumazbakki Pr.447; Laxárbakki Nj. 119 (17913); Mossa-bakki EJb. 24410; Ignarbakki (dvs. Enebakpaa Romerige), der i al Fald ofte synesat være = Ignardalr, EJb. 697 fg; DN. II, 908 o. m. fl. St. Med denneBetydning 1 forekommer bakki som sidsteHalvdel i mange sammensatte Ord, som árbakki, díkisbakki, elfarbakki, flœðar-bakki, gjárbakki, grafarbakki, götu-bakki, marbakki, marreinsbakki, sjófar-bakki, vazbakki. 2) Sted hvor det Maalsættes, som man ved Skydeøvelse skalsøge at træffe; setti spán í bakka okætlaði sér langt skotmál Flat. I, 46234;jvf skotbakki, spánbakki. 3) Grund-vold (hævet over Jordfladen?) hvorpaaet Gjærde opføres, = þrep (Grg. II,906), þrepi (Hák. 1018); sá er garðrgildr, er 2 alna er hár ok spannar okmæla af jörðu (eða?) bakka, sem garð-staðr er Bjark. 112. 4) Bagen ellerRyggen af enegget Skjæreredskab, somKniv, mods. egg. Grett. 110. 5) Sky-banke, Flat. III, 37325; jvf illviðris-bakki."},{"a":"bakklæði","b":"n","c":"bakklæði, n. = undirtjald? var höll hinmikla tjölduð pellum ok bakklæðumHkr. 79715; Fm. VII, 307 har bekk-klæðum, medens Fris. 37416 udeladerOrdene: ok bakklæðum."},{"a":"baklengja","b":"f","c":"baklengja, f. Hudens Rygstrimmel. Grett.25; Eg. 31 &vl (ed. AM. 149)."},{"a":"bakmæla","b":"v","c":"bakmæla, v. (lt) bagtale (e-m). Thom.18320. 1978."},{"a":"bakmælgi","b":"f","c":"bakmælgi, f. Bagtalelse. Hom. 12226;Barl. 42. &vl mods. bermælgi Homil.14715."},{"a":"bakmæli","b":"n","c":"bakmæli, n. d. s. Hirdskrá 28; Heilag. II, 2471; ef maðr mælir svá áþéttarorðvið mann at þeir ero tveir saman, oker þá eigi kostr at nefne vátta at, þáskal hann hefna orði orðs ef hann vil- - Nú segir annarhvárr frá eðrhœlist ok er þat þá bakmæli Grág. 3918 jvf Grg. II, 1825."},{"a":"bakmælismaðr","b":"m","c":"bakmælismaðr, m. bagtalersk Person. Homil. 1202."},{"a":"bakmáll","b":"adj","c":"bakmáll, adj. bagtalersk. Homil. 14235."},{"a":"bakmálugr","b":"adj","c":"bakmálugr, adj. d. s. Hom. 6614; Barl.136; Elucid. 1365; Heilag. II, 2472;Æf. 4034. 37."},{"a":"bákn","b":"n","c":"bákn, n. Tegn, Mærke (jvf ags. beacen,gfr. baucent, bau/,c/an dvs. Fane, lat. vexil-lum, se V. Gay Glossaire archéologique133 b8 fgg); se sigrbákn."},{"a":"bákna","b":"v","c":"bákna, v. (að) gjøre et Tegn, vinke. Fm.VII, 276. XI, 366."},{"a":"bakr","b":"m","c":"bakr, m. = bak (n.) 1; hann hafði höggitOlaf eitt högg í bakinn DN. I, 42013(Aar 1372)."},{"a":"bakrauf","b":"f","c":"bakrauf, f. Rygghul; forekommer som Øge-navn: Erlendr b. Sturl. I, 2346; Gillib. Mork. 13838 (Fm. VII, 21)."},{"a":"baksárr","b":"adj","c":"baksárr, adj. saar paa Ryggen. Ljósv. 1872."},{"a":"baksetja","b":"v","c":"baksetja, v. (tt) tilsidesætte, ringeagte. Heilag. II, 13521; Mar. 52431."},{"a":"bakskyrta","b":"f","c":"bakskyrta, f. Skjortens Bagdel eller maaskeKlæde, Yderklæde, som hænges over Ryg-gen for at dække, beskytte den (jvf bak-stakkr, fyrirskyrta). Fm. VII, 21. Ordetforekommer ogsaa som Navn paa Stedi eller Del af en Bygaard; b. í biskups-garði í Hamri DN. IV, 3894 og somGaardsnavn Matr. No. 42 i VaaleTinglag paa Vestfold (DN. IX, 295),ligesom bakskyrta EJb. 29726. 5161;Bolt. 3319 jvf skyrta Bolt. 2019."},{"a":"bakslag","b":"n","c":"bakslag, n. fiendtligt Anfald i Ryggen ellerbagfra, = bakfall 2, baksletta, bak-jarl. Fm. VIII, 319; Gyð. 7328."},{"a":"baksletta","b":"f","c":"baksletta, f. d. s. Fm. VIII, 162. 315;Pr. 317."},{"a":"bakslettr","b":"m","c":"bakslettr, m. d. s. Alex. 27. 44."},{"a":"bakstakkr","b":"m","c":"bakstakkr, m. Stakkens Bagdel (jvf bak-skyrta) Fld. II, 343. Gd. bagstak haren anden Betydning."},{"a":"bakstofa","b":"f","c":"bakstofa, f. = bakstrhús? Gloss. II, 37."},{"a":"bakstokkar","b":"m pl","c":"bakstokkar, m. pl. = bakkastokkar. Fm.II, 217."},{"a":"bakstr","b":"m","c":"bakstr, m. (G. -rs) 1) Stegning af Brød(jvf baka 1); dog ogsaa om Bagning idet hele taget: vera at bakstri Fm. IX,530. 2) Brød, = bakstrbrauð. DN.II, 255. VII, 9844; i Besynderlighed omBrød, der anvendes ved Communion;Heilag. I, 69938; DN. II, 15. 3) Deig;var þá gjörr bakstr nökkut sérligr okbundinn við höfuð honum (paa en syg),en þat dugði eigi Bp. I, 786. 4) Lege-mets Gnidning ved Ilden. Mar. 27217;i uegentlig Betydning: Bp. II, 1022 jvf1012. 5) haard Medfart som noget liderved at komme i Berørelse med en gni-dende eller gnavende Gjenstand. Mar.50028."},{"a":"bakstrbrauð","b":"n","c":"bakstrbrauð, n. Brød, baget Brød. DN.VII, 9823. 36."},{"a":"bakstreldr","b":"m","c":"bakstreldr, m. 1) = bakeldr. Flat. II,41733; Korm. 23615. 2) Ild, hvorvedder steges Brød; gjöra þeir bakstreldastóra til brauðs Æf. 1796."},{"a":"bakstrhús","b":"n","c":"bakstrhús, n. Hus som er bestemt ellerbruges til deri at bage. Fm. IX, 531;Mar. 64219."},{"a":"bakstrjarn","b":"n","c":"bakstrjarn, n. Jern som bruges til Bag-ning af Oblater eller Kirkebrød. DI. I,266. 402."},{"a":"bakstrkona","b":"f","c":"bakstrkona, f. Kvinde som bager Brød for andre. Rb. 2, 10; Ingibjörg bakstr-kona klaustrsins (í Haulsnu) DN. IX,2217."},{"a":"bakstrofn","b":"m","c":"bakstrofn, m. Bagerovn (= lat. pistrinum).Heilag. II, 55119."},{"a":"bakstrsveinn","b":"m","c":"bakstrsveinn, m. Dreng som bager Brødfor andre. Flat. I, 300; Æf. 17106."},{"a":"baksveinn","b":"m","c":"baksveinn, m. = bakstrsveinn? som Øge-navn: DN. II, 36."},{"a":"bakvana","b":"adj","c":"bakvana, adj. skadet i Ryggen? hestarnireru mjök fótsárir ok bakvana Ljósv.Side 27017."},{"a":"bakverkr","b":"m","c":"bakverkr, m. Smerte i Ryggen. Nj. 88."},{"a":"bakverpast","b":"v r","c":"bakverpast, v. r. (pt) vende Ryggen a)for at forlade, forkaste, ikke mere givesig af med noget (í e-t, við e-u) Barl.5927; Stj. 43113. 44914. b) for at fly.Stj. 36215."},{"a":"bál","b":"n","c":"bál, n. (jvf kv. palo og Verberne kv. palaa,lapp. buollet) 1) Ild, = eldr 1; slá bál= drepa eld: báru kveljarar við samanok slógu bál - en er eldr tók at brenna,- Heilag. II, 31318; brestr upp bálmikit í bylgjunum svá at þíð höfuðskep-nan logar víða umhverfis sem þurru tun-dri væri í skotit Heilag. II, 9224; jvfágirndarbál Mar 28420. 2) flammendeBaal, = eldr 2: þeir tóku nú eld ok gerðubál mikit fyrir durunum Nj. 130 (199);lætr hann gera bál, er H. brendr á báliLaxd. 24 (654 fg); þeir brendu meðstórum bálum ok eldum þyrna okklungrótta jörð Stj. 4525. 3) hvad der sammenlægges af brændbare Materialier for derefter at antænde det; báru þeirþá saman við mikinn ok gerðu bál ábjarginu, en er eldrinn tók mjök at sœkjabálit, - Fm. VI, 143; gera (= hlaðaMork. 1621) bál mikit í hellis durunumok slá eldi í Fm. VII, 83: lét Þ. berarekkjuklæðin í veðr, ok fœrði til viðuok lét hlaða þar bál hjá Eb. 51 (966);hjuggu við ok hlóðu bál Stj. 43814;kvistuðu þar bál mikit, slógu síðan eldií, veltu þar í Þorolfi ok brenndu uppallt saman at köldum kolum Eb. 63;(1157); særlig om Ligbaal, hvorpaa deAfdødes Lig brændtes: bera e-n á bálSE. I, 176; Herv. 2633; vega e-n á bálVegt. 15; stíga á bál Vafþr. 54; fœðae-n til brands ok til báls dvs. indtilhans Død og Begravelse, Gul. 108."},{"a":"bála","b":"v","c":"bála, v. (að) opbrænde, = bæla Barl.139."},{"a":"baldikin","b":"n","c":"baldikin, n. (ogsaa baldrkin, balderkin,baldrskin) 1) et Slags kostbart Tøj(pannus - cujus utpote stamen ex filoauri, subtegmen ex serico tegitur,plumario opere intertextus Du CangeI, 44313), som oprindelig virkedes i, og derfor fik sit Navn af Staden Bagdad (se Heyd Geschichte des LevantenhandelsII, 686 fg) der af Middelalderens vester-landske Digtere kaldtes Baldak f. Ex.Æf. 512; (gfr. baudequin. V. Gay Gloss.archéol. I, 133-136; mht. baldekinMhd Wb. I, 79 a, hvorefter derved skalforstaaes et lettere Slags Silketøi). Flor.23; Mag.* 7; DN. III, 344; Sturl. II,27219. 2) Teppe gjort af saadant Tøj.Fm. X, 87; DN. I, 220. II, 165. IV, 359."},{"a":"baldinn","b":"adj","c":"baldinn, adj. overmodig, trodsig; svá varþessi cardinalis baldinn, at honum þóttiallt lágt hjá sér Æf. 2113; hann varsvá baldinn ok grjótligr í sínni illsku, athann varði með lygðum ok meinsœriallar sínar sakir Æf. 1922 (Fm. XI,445); hann var baldinn í sínni þrjózkuok skipaðist ekki við biskupsins ámin-ningar Bp. I, 85219."},{"a":"baldrast","b":"v r","c":"baldrast, v. r. (að) arbeide med Anstren-gelse for at komme frem, Folkespr. kava,bala (ogsaa isl., for barla, udtalt badla),= barlast (hvoraf det er opstaaet vedOmsætning af rl til lr og Indskydningaf d mellem l og r til Lettelse af Ud- talen, jvf Folkespr. baldra Aasen 40 a39);böldruðust sem þeir væri úráðnir hvertskyldu ríða Sturl. II, 24322."},{"a":"baldriði","b":"m","c":"baldriði, m. se ballriði."},{"a":"baldriði","b":"m","c":"ballriði eller baldriði, m. Rytter der er enSkræk for sine Fiender. Lok. 37; Ghe.21. Jvf. NFkv. 287 a."},{"a":"bálför","b":"f","c":"bálför, f. Henbringelse til Ligbaalet (jvfstíga á bál, ags. ádfór Beow. 6015).SE. I, 176. 180."},{"a":"bali","b":"m","c":"bali, m. jevn Forhøjning eller Vold, derstrækker sig langs Strandbredden. Grett.90. Jvf. bakki og Kaalund I, 542Anm."},{"a":"balkabrot","b":"n","c":"balkabrot, n. Gjerdebrud; ef upp slítrstöðugarði 10 faðmum lengra ok berrheim, þat heitir balkabrot Landsl. 7,13 jvf 34."},{"a":"balkarlag","b":"n","c":"balkarlag, n. et Slags Versemaal. SE.I, 712."},{"a":"balkr","b":"m","c":"balkr, m. (Pl. -ar) = bölkr: 1) Skillevæg,Gjerde. Flat. I, 527. II, 4189; Fbr.112; Fld. II, 33324; Mar. 10574. 2) Af-deling, Flokk. Bp. I, 667."},{"a":"balla","b":"v","c":"balla, v. (að) pakke sammen i Form af enKugle (böllr). Klm. 124 &vl 5."},{"a":"ballr","b":"adj","c":"ballr, adj. farlig, skadelig, som indgyderFrygt (jvf bella); ballr jötunn Hým.17; böll ráð Hamd. 25; ballir draumarVegt. 1; som Øgenavn: Alfr balli DN.II, 328."},{"a":"ballra","b":"v","c":"ballra, v. (að) = balla (jvf stallra Stj. 28326= stalla Stj. 49121); þeir böllruðustsaman Ingv. 9 (161 b11)."},{"a":"ballriði","b":"m","c":"ballriði eller baldriði, m. Rytter der er enSkræk for sine Fiender. Lok. 37; Ghe.21. Jvf. NFkv. 287 a."},{"a":"balsamr","b":"m","c":"balsamr, m. Balsom. Bp. I, 143."},{"a":"bana","b":"v","c":"bana, v. (að) dræbe, m. Dat. Flat. I,25636; Fm. XI, 414; Klm. 342; Grg.I, 15611; Heilag. I, 57322."},{"a":"banablóð","b":"n","c":"banablóð, n. Blod, hvis Udgydelse staar iForbindelse med ens Død eller Drab.Heilag. I, 6791; Thom. 19724; Stj. 4328;hella út e-s banablóði Bp. II, 159;er Englands kristni þoldi allt til bana-blóðs Thomasar erkibiskups (indtil Erkeb.Thomas Blod) Æf. 16174."},{"a":"banadagr","b":"m","c":"banadagr, m. Dødsdag. Fld. I, 52."},{"a":"banadœgr","b":"n","c":"banadœgr, n. = banadagr. Fld. I, 160(Völs. 1208)."},{"a":"banadrykkr","b":"m","c":"banadrykkr, m. dræbende Drik. Fris. 639."},{"a":"banahögg","b":"n","c":"banahögg, n. dræbende Hugg; fá banahöggEl. 1064; höggva e-n banahögg OH.23715; varð þat hans banahögg dvs. detblev et Hugg, som voldte hans Død, Nj. 5."},{"a":"banamaðr","b":"m","c":"banamaðr, m. Drabsmand, som volder ensDød (jvf bani 2). OH. 7414."},{"a":"banaorð","b":"n","c":"banaorð,n. Budskab om ens Død; segjabanaorð e-s Fm. VI, 415; bera bana-orð af e-m dvs. dræbe, SE. I, 160; OHm.93 jvf Fafn. 39. 2) = bani 1; mikluþykkir mér betra at þiggja banaorðaf þér en veita þér þat Laxd. 49;heitir þeim banaorð með bruna Bp.II, 106; kenna e-m banaorð dvs. beskyldeen for at være Drabsmand, Bjark. 14."},{"a":"banaráð","b":"n","c":"banaráð, n. Anslag som gaar ud paa atberøve en Livet, = fjörráð. Grág. 39617.ráða e-m banaráð dvs. ved deslige Anslagsøge at volde ens Død, Nj. 12; veitae-m banaráð d. s. Fm. VI, 222; slábanaráðum við e-n Laxd. 48."},{"a":"banasár","b":"n","c":"banasár, n. dræbende Saar; veita e-mbanasár Nj. 5; Fm. VI, 222; Vígagl.2325; fá banasár af e-m DN. VIII, 29816."},{"a":"banaskot","b":"n","c":"banaskot, n. dræbende Skud; koma bana-skoti á e-n Jb. 324."},{"a":"banasótt","b":"f","c":"banasótt, f. Sygdom som volder ens Død.Bp. I, 42629; DN. II, 335. IX, 7514."},{"a":"banaspjót","b":"n","c":"banaspjót, n. dræbende Spyd; berast bana-spjót eptir dvs. stræbe hinanden efterLivet. Fris. 20410; Flat. II, 30036;Vígagl. 1230."},{"a":"banatilræði","b":"n","c":"banatilræði, n. Angreb som volder ensDød. Flat. I, 28234."},{"a":"banaþúfa","b":"f","c":"banaþúfa, f. Tue, ved hvilken en findersin Død, eller som volder ens Død;hníga við banaþúfu dvs. dø, Hyndl. 28(jvf þá gékk Hjalmarr at þúfu einniok setzt niðr ok hnígr at upp, hvor-efter han opgiver Aanden, Fld. II, 216);drepa fótum við banaþúfu dvs. snublesaaledes over en Tue, at den volderens Død, Pr. 568 jvf 5 (Anal. 17916)."},{"a":"band","b":"n","c":"band, n. 1) Binden, Handlingen at binde,mods. lausn; i Forbindelse med lausn (jvflausn 2, leysa 2) i figurlig Betydning: þarvar lausn ok band allra vandamála dvs.han var den, paa hvem alle vanskelige Sa-gers Afgjørelse beroede (jvf Homil. 166),Flat. II, 713. 2) Baand, hvormed derbindes. Am. 88; Hm. 150; SE. I, 110,Sturl. II, 1794; Plur. om Baand hvoriFanger holdes fast: Vegt. 19; Lok. 39;Ghe. 29; OH. 16833; reka e-n í bönddvs. binde en, Fm. VI, 222. 3) Baandtil at knytte om Halsen og der lade dethænge, især om Paternosterbaand: eittband heltene af korele ok heltene afagate DN. IX, 3259; jvf paternoster-band DN. IV, 64019; talnaband, raf-band. 4) Forpligtelse hvorved man erbunden. Bp. I, 68920. 6946; ganga íbönd ok eið dvs. slutte en ved Ed be-kræftet Forbindelse, Band. 20; gangafram í bandit um sínn illvilja ok úhlýðnivið oss ok guð DN. II, 9730. 5) Plur. bönd om Guderne, ligesom höpt, sand-synligvis fordi de lægge et hæmmendeBaand paa Menneskenes Virksomhed,hvis Frugter derfor kun lidet svarer tilderes Stræben og Forventning. Hom.109; Bp. I, 1019 jvf Anm."},{"a":"banda","b":"v","c":"banda, v. (að) slaa med Hænderne i Luften,for at gribe efter noget, holde eller jagenoget fra sig (= banga? jvf Folkespr. banda Aasen 41 a8); stóð maðr ok ban-daði (&vl bannaði) í móti fénu svá atþat hljóp í fang mér Háv. 8; hann fórok sá tröll við ána, þat bandaði (Tex- ten: bannaði) at honum ok vildi takahann Fld. II, 124 &vl; þá tók munkr-inn at hræðast ok banda höndum svásem hann verðist nökkuru Heilag. I,13020."},{"a":"bandamaðr","b":"m","c":"bandamaðr, m. en af de forbundne ellersammensvorne. Band. 22; Bp. II, 72."},{"a":"bandingi","b":"m","c":"bandingi, m. bunden Fange. Fm. VI,222; Stj. 200."},{"a":"bandvetlingr","b":"m","c":"bandvetlingr, m. et Slags Hanske ellernoget der gjør Tjeneste istedetfor samme,og formentlig bestod af Baand, der vik-ledes (jvf vindingr, vöttr, af vinda) omHaanden eller Haandledet, saaledes somdet sidste endnu bruges i flere Egne afNorge, naar man i den kolde Tid afAaret giver sig ud paa en reise. Fm.III, 176."},{"a":"banel","b":"n","c":"banel, n. Banner, Fane, sv. banér. Klm.158. 282."},{"a":"bang","b":"n","c":"bang, n. Støj, Larm, Tummel. Barl.18821; Sturl. II, 2244; DN. IV, 64;Bev. 22356."},{"a":"banga","b":"v","c":"banga, v. (að) banke, hamre. Barl. 13921;banga dyrr, á dyrr dvs. banke paa Dør (jvf drepa, klappa á dyrr) for at manskal aabne den indenfra, Bp. II, 171.12414; er því næst klappat á dyrnarok kraft inngöngu - þessi bangar sváöruggliga, at hann þykkist eyrendi eigaPost. 38413; banga at porti Æf. 4425;4724."},{"a":"banghagr","b":"adj","c":"banghagr, adj. duelig til at bruge Ham-meren, f. Ex. til simpelt Bygningsarbeideo. desl. Sturl. I, 3566."},{"a":"bani","b":"m","c":"bani, m. 1) Død. Laxd. 49 (1466); fá,bíða, hafa, taka bana dvs. dø, Hm. 15;Nj. 5; OH. 7314; Heilag. I, 22633. 26515;leggja þar inn þá fátœka menn er sýktistí bœnum at bíða þar annatveggja bóteða bana DN. X, 49; helgir menn þeirer sjalfir sik fœra saklausa í bana ífórn guði Frump. LXXXIII9; höggvamann til bana Nj. 30 (4222); ráða sérbana dvs. tage Livet af sig selv, = bana sérsjalfr Flat. I, 4101; leiða e-n til banadvs. volde ens Død (om Sygdom), OH.437. 7615; kominn at bana dvs. Dødennær, Fm. VII, 166; sjá banann opinnfyrir sér dvs. se for sig den visse Død, Mork. 1352; hvat honum verðr þar afbót eðr bani DN. I, 42014. 2) hvadder volder ens Død, Banemand. Hamd.6; Nj. 5; Frost. 4, 14; Klm. 5204; somsidste Del i sammensatte Øgenavne: IvarrBjarnabani Bolt. 819; Gunnarr Þiðran-dabani Laxd. 69 (197192. 3)."},{"a":"bann","b":"n","c":"bann, n. 1) Forbud (jvf banna 1) mods. lof.Eg. 57; ráða boði ok banni dvs. have øversteog uindskrænket Myndighed. Gul. 295;Frost. 7, 1; Herren overdrog Apostlerne at þeir skyldi ráða boði ok banni yfiralla kristni Homil. 168; þeir höfðu 30vetra ráðit búðarvöllum sínum boði okbanni ok öllum íverka úkviðjat okúbannat DN. II, 4; hlýddu allir þeirraboði ok banni Stj. 37533; er hanndauder, veri þá daudher í fendans ban(dvs. Fanden i Vold?) DN. IX, 26711;om Forbud mod at fare eller føre ud afLandet (jvf farbann): Gul. 313; Frost.7, 27; OH. 16029. 2) Forbandelse (jvfbanna 3); især kirkeligt Bann, lat. ana-thema, = stórmæli. Fm. VIII, 29312;Stat. 29223; setti hann þá út af heilagrikirkju ok forboðaði þá, en kvezt bíðamundu at sjalfu banni þar til er hannspyrði fleira íllt af ferðum þeirra Sturl.II, 13515; vera í banni guðs ok allraheilagra manna, páfans ok erkibiskupsok allra ljóðbiskupa Gul. 2 (48); þáer hann sem villumaðr í guðs banniStat. 30012; fellr hann af sjalfu verk-inu þegar í guðs bann ok herra páfansok er frá skildr heilagri kirkju oksamneyti öllu kristinna manna DN.III, 5517; eru þeir allir bundnir í eilífubanni, sem öðruvís skilja ok læra enheilög Rómverja kristni Stat. 2346;páfa bann, saa kaldet fordi ingen udenPaven kan løse deraf, saa at den ban-satte for at løses maa rejse til Rom ogsøge Absolution hos ham, saa fremt hanikke af særlig Gunst fritages derfor, Stat.2486. 29021; falla í bann Stat. 28719;steypa banni yfir e-n Bp. I, 292; lýsae-n í bann DN. IV, 66; leysa e-n afbanni Stat. 2486. 28628; taka e-n orbanni d. s. Sturl. I, 31224; II, 23315 jvf 10.Skjøndt bann (dvs. anathema) er forskjelligtfra forboð (dvs. excommunicatio), brugeshint Ord ofte om det, som man skuldevente at se betegnet ved dette, og om-vendt. Anledningen kan dels være, ati det latinske kirkelige Sprog bruges excommunicatio ogsaa for anathemaom det egentlige eller store Bann, somda fik Navn af excommunicatio major(Bingham Orig. Eccles. VII, 84-123)til Forskjel fra den egentlige excommu-nicatio (gn. forboð) eller Synderens Ude-lukkelse fra Delagtighed i Herrens Nad-vere og visse andre kirkelige Goder, ind-til han ved Anger og Bod havde fyldest-gjort for sin Brøde, og havde forligtsig med Kirken, hvilken ogsaa kaldtes excommunicatio minor (Bingham l. c.VII, 81 fg). Dertil svarer nemlig hitminna bann (= forboð, útistaða), saakaldet for at adskille dette uegentlige bann fra det egentlige, som ogsaa forstørre Tydeligheds Skyld kaldes bannset-ningar bann Stat. 24017. 273 eller guðs,páfans bann. Af disse Udtryks Fore-komst i Norge kan man slutte, at bannogsaa der har været brugt om excom-municatio minor, omendskjønt Ordene:hit minna bann þat sem forboð erkallat á norrœnu AKr. 226 kundelede til at antage det modsatte. Da bann i sig forener Betydningerne For-bud og Forbandelse, kan det ogsaaderaf forklares, at Ordene bann og for-boð ere sammenblandede med hinandenunder deres Anvendelse i kirkelig Betyd-ning (jvf AKr. 45 n. 60), hvad ogsaakan sees af følgende Exempler: setjumvér þann eða þá í guðs ok heilagrarkirkju forboð ok bann - - at þérlýsið yfir þann eða þá af fyrrnefndum- - banni ok forboði með steyptumlogandei kertum &c. - - vitandi, athverr lærðr maðr, er tíðir veitir vitandibannsettum manni ok forboðaðum DN.II, 9737 fgg; lýsum vér þá í guðs bannok heilagrar kirkju forboð fallit hafaok útsetta vera af heilagri kirkju okölluþví góðo sem í henni gerist, var-andi hvern kristinn mann við þeirrasamneyzlu svá sem við bannsetta mennok forboðaða DN. IV, 6613 fgg"},{"a":"banna","b":"f","c":"banna, f. Forbandelse; blót eða bannurHirdskrá 28 (4082)."},{"a":"banna","b":"v","c":"banna, v. (að) 1) forbyde; hann bannaðiallar flutningar upp í Gautland OH.4912; þá bannaði Þ. peim eigi at -göra þar nökkurar óspektir en bauðþeim þat eigi Sturl. II, 2296; bannaðiþar hvetvetna (dvs. belagde med Forbudalt) þat er hann átti - karlar ok konursegja, at Skeggi hafi þar alla hlutibannat ok óheimilat hverjum manninökkura afneyzlu Sturl. II, 23134. 37;bannat epli dvs. den forbudne Frugt, Elucid. 6511; át hón af bönnuðu tré Elucid.6523. 2) forholde en noget (e-m e-t)hindre ham fra at naa, faa eller brugedet; hann kemst millum dvergs oksteins; dvergrinn mælti: hví bannarþú mér herbergi mítt Mag. 2460; máler honum bannat (saa at han ikke kantale) Hb. 4531; Þ. þóttist vita, at þettaherbergi mundi sá (illvirki), eiga erstigana hafði bannat Vatsd. 3 (513);banna (= meina Linje 2) kirkjugarðFrost. 2, 163; ef maðr bannar e-mhlut þenna með lögfestu eða með for-stöðu Frost. 7, 266. 3) forbande, =bölva, m. Dat. DN. I, 245; Hom. 625;þat þykkir mönnum sem Gunhildr hafibannat Geir með fjölkyngi sínni tilNoregs Harð. 18 (569); bölva ok bannaStj. 377. 1998; blóta eða banna Bp. I,768; bannast um dvs. forbande sig paa noget,til Bekræftelse af noget, BP. I, 5583;Fm. VIII, 1745; mun ek eigi brjótalög hins helga Ólafs konungs fyrirhans sakir, þó at hann bannist jafnanum eða blótist Fm. VIII, 2949."},{"a":"bannaðarorð","b":"n","c":"bannaðarorð, n. = bannanarorð. Thom.1979."},{"a":"bannaðr","b":"m","c":"bannaðr, m. = bannan. Stj. 241 &vl 11."},{"a":"bannan","b":"f","c":"bannan, f. Forbandelse, Skjælden. Stj.24125; Heilag. II, 5126."},{"a":"bannanarorð","b":"n","c":"bannanarorð, n. Forbandelsesord. Stj.19317; Heilag. II, 58811."},{"a":"bannböl","b":"n","c":"bannböl, n. Bansættelse, Forbandelse; syndirok glœpir er menn falla í, þeir erohafðir til bannböla en eigi hirtir meðréttum refsingum Anecd. 222; jvf bölva,bölbœn."},{"a":"bannfœra","b":"v","c":"bannfœra, v. (rð) bansætte. Sturl. I, 2145;DN. IX, 100; Thom. 39432."},{"a":"bannsáfelli","b":"n","c":"bannsáfelli, n. Bansættelses Dom ellerStraf. Stat. 23614 jvf &vl 19."},{"a":"bannsatkvæði","b":"n","c":"bannsatkvæði, n. Dom hvorved en sættesi Ban. Stat. 2303. 23714. 20."},{"a":"bannsdómr","b":"m","c":"bannsdómr, m. Dom hvorved nogen ban-sættes. HE. II, 7414."},{"a":"bannsetja","b":"v","c":"bannsetja, v. (tt) 1) bansætte. Fm. VIII,316; Sturl. I, 1162; Stat. 28037 fg; b. atkveiktum kertum ok hringjandi klok-kum Stat. 28314; b. meðr steyptumkertum ok hringðum klokkum Stj. 4330jvf Sturl. II, 23212; DN. II, 9737. IV,6623. 2) = banna 3; sóru þess eið -ok bannsettu sik - ef þetta fœri eigifram Post. 25834."},{"a":"bannsetning","b":"f","c":"bannsetning, f. Bansættelse. Sturl. I,21437; Heilag. I, 71521."},{"a":"bannsettliga","b":"adv","c":"bannsettliga, adv. særdeles ilde, afskye-ligen; gera svá b. at - Mar. I, 2535."},{"a":"bannsettligr","b":"adj","c":"bannsettligr, adj. der ser ud som bansat,forbandet. Pr. 41411; Mar. 55711."},{"a":"bannsettr","b":"adj","c":"bannsettr, adj. 1) bansat, sat i Ban. II, 21429. 2) forbandet, = bölvaðr;om alt hvad der er forkasteligt og for-dærveligt; sú bannsetta ok bitra naðra(nl. Dalila) Stj. 41726; bannsett bréfMar. 44122; bannsettr ófriðr Mar. 45421;bannsettr karl Bev. 21025; bannsettfolk Bev. 26326; bannsettr bikarr Heilag.II, 9126."},{"a":"bannslýsing","b":"f","c":"bannslýsing, f. Banlysning. DN. IV, 6622."},{"a":"bannsör","b":"f","c":"bannsör, f. Pil, hvorved en fældes i Ban (figurl. som bannsspjót); læg þik undanat eigi falli þér bannsörin Thom. 3939."},{"a":"bannspína","b":"f","c":"bannspína, f. Bansættelsesstraf. NL. I,45222; Stat. 28010; DN. II, 97 (8426)."},{"a":"bannssök","b":"f","c":"bannssök, f. Brøde som er undergivenBans Straf. Homil. 1372."},{"a":"bannsspjót","b":"n","c":"bannsspjót, n. Spyd, hvorved en fældes iBan; figurl. som bannsör (jvf falla íbann): þeir menn skyldast einkum tilþess at bannsspjóti væri gegnum þáskotit HE. II, 7210."},{"a":"bannsverk","b":"n","c":"bannsverk, n. Gjerning som fortjener, paa-drager bannspínu. Fm. VIII, 293."},{"a":"bannsyngja","b":"v","c":"bannsyngja, v. (söng) bansætte. Sturl. II,18127. 23212."},{"a":"banorð","b":"n","c":"banorð, n. 1) = banaorð 1; bera banorðaf e-m Ghe. 43; Fm. X, 400 (Ágr. 5120). 2) = banaorð 2; með rán ok banorðsaklausra Post. 48817; hann var einnákafastr at banorði Stephani Heilag.I, 30526."},{"a":"bansótt","b":"f","c":"bansótt, f. = banasótt; gaf í bansóttsínni DN. V, 3909."},{"a":"banvænligr","b":"adj","c":"banvænligr, adj. = banvænn 2; banvæn-ligt högg SE. I, 226."},{"a":"banvænn","b":"adj","c":"banvænn, adj. 1) som ser ud til at væreDøden nær; liggja banvænn Flat. I,8336; verða banvænn af sári Flat. I,12118. 2) som ser ud til at skulle volde ens Død; banvænn drykkr Hom. 16420;banvænt sár Eg. 9; Sturl. I, 6529."},{"a":"bára","b":"f","c":"bára, f. 1) Ujevnhed paa Vandets Over- flade, som frembringes derved, at denne sættes i Bevægelse (jvf vindbára). Post. 69024; Fm. X, 324; Bp. II, 823; Fld.I, 186 (Völs. 14526); Ghv. 13; vant erat sigla milli skers ok báru (jvf lat. incidit in Scyllam qui vult evitare Cha-rybdin) Flat. I, 4619. III, 40217. 2) Skorpe paa Ost. Flóam. 24."},{"a":"bára","b":"v","c":"bára, v. (að) sætte Bølge, gaa Bølgegang (jvf bæra); vatnit hrœrðist mjök okbáraði Heilag. II, 62513."},{"a":"barar","b":"f pl","c":"barar, f. pl. 1) Baare, = barir, börur;Þ. var borinn í börum um fjallit, þvíat hann var svá fóthrumr at hannmátti ekki ganga Fm. VII, 923 (Mork.1343 fg); var hón siðan í börum borinní Skálaholt Bp. I, 3529; um sumariteptir báru þeir hann í börum til Hvítár- hestar voru keyrðir undir honumsvá at bararnar hrutu í sundr en biskupdragnaði um grjót ok móa Sturl. I,238 fgg jvf 23829 (Bp. I, 508); bjugg-ust þeir síðan brott með lík hans - mœddust hestarnir undir börunumFinb. 7016. Paa flere af disse Steder er Tale om Hestbaare og paa det sidsteSted om Ligbaare. Hvad enten bararanvendtes til at bære levende eller døde,bestod samme (derfor Plur. barar) af 2Stænger, hvilke, dersom Bærerne vareMænd, hvilede paa disses Skuldre, der gik mellem Stængerne (nogle foran, andreefter det baarne) og dersom Bærernevare Heste, (en foran og en anden efter),vare fæstede til Hestens Sider ligesomen Kløvbyrde. Af Mænd saa man forikke længe siden (og ser man maaske endnu)Lig saaledes frembæres i Bergens Om- egn, indtil 1756 i Halland ifølge Med- delelse af Tidströms haandskrevne Reisei Hallands Fornminnesför. Årsskrift 1869, I, 119, i det forrige Aarhundrede i England og Skotland ifølge Brand observ. on popul. antiqu. of Gr. Britain.II, 241. 24320. 27835. 28424. Af Heste frem-bares Lig saaledes indtil den allersidsteTid fra enkelte Gaarde i Vanse Sognpaa Lister, ligesom samme Befordrings-middel ved Siden af førnævnte forekom i de skotske Høilande ifølge Brand l. c. II, 24023. 2) som det synes, en Parade-seng eller en Stillads, paa hvilken enAfdøds Lig, enten førend det lagdes iKiste for at begraves, eller efter at dettil senere Tid var optaget af samme,stilledes til Skue for dem, som vilde tagedet i Øjesyn; var líkit (konungsins)borit upp í lopthallina, voru þar búnarbarar með agætum búnaði - líkit vará barar lagt - þá gékk til folkit atsjá líkit - þriðja daginn var lík kon-ungs lagit í kistu &c. Flat. III, 230 fg(jvf Fm. X, 149); var leitat til leiðisKnúts konungs ok tekin upp kistan - síðan var heilagr dómr borinn í kir-kjuna - þá var líkaminn tekinn urkistunni ok lagðr á barar Fm. XI, 308."},{"a":"barátta","b":"f","c":"barátta, f. 1) = bardagi 1. Æf. 22157(jvf149); eptir baráttu margra stóryrðabregða þeir berum vápnum ok berjastÆf. 9645. 2) = bardagi 2; hann þyk-kist berr verða fyrir baráttu sakirúvina sínna Heilag. I, 67930. 3) =bardagi 3. Fld. I, 262; Barl. 16730."},{"a":"baráttufullr","b":"adj","c":"baráttufullr, adj. stridbar, = lat. belli-cosus Æf. 9753 fg"},{"a":"baráttumaðr","b":"m","c":"baráttumaðr, m. Stridsmand, Kriger, =bardagamaðr. Didr. 67."},{"a":"baráttusamr","b":"adj","c":"baráttusamr, adj. tilbøjelig til Strid, Kamp. Barl. 137."},{"a":"barbérr","b":"m","c":"barbérr, m. Barberer, fr. barbier. Rb.2, 10."},{"a":"barð","b":"n","c":"barð, n. 1) Skjægg. SE. I, 540; Flat. I, 48137. 2) Kjølens Fortsættelse opmod Stavnen i Skibets begge Ender. Fld. I, 407 &fg. . I, 80. 189; Fm. VII,195. XI, 66; er skipin rendust at, kombarð skútunnar á kinnung karfans Eg.60; höggr maðr í barð skipi mannsframan eða aptan Gul. 96; þar varskegg á ofanverðu barðinu hvárutveggjaFlat. I, 48137 (jvf Fm. X, 355; OT.56); róa fyrir barð e-m Gul. 144 =róa fyrir stafn e-m Gul. 179. 3) Brem,Kant; paa Hat: Æf. 7846; paa Hjelm:Fld. III, 341; stálhúfu barð Sturl. I,2743. 2775."},{"a":"barða","b":"f","c":"barða, f. et Slags Øxe, = skeggöx? (jvfDWb. I, 1143; A. Schultz das höf. Leben zur Zeit der Minnesinger II,180); SE. I, 569."},{"a":"bardagabúinn","b":"adj","c":"bardagabúinn, adj. beredt til Slag ellerStrid; bardagabúin kerra Stj. 386."},{"a":"bardagadagr","b":"m","c":"bardagadagr, m. Dag paa hvilken derkjæmpes, skal kjæmpes. Heilag. I, 45910."},{"a":"bardagafullr","b":"adj","c":"bardagafullr, adj. stridbar, = bardaga-gjarn. Barl. 16730."},{"a":"bardagafýst","b":"f","c":"bardagafýst, f. Stridslyst. Alex. 24. 54."},{"a":"bardagagjarn","b":"adj","c":"bardagagjarn, adj. begjærlig efter Strid,stridslysten. Stj. 23023."},{"a":"bardagaguð","b":"m","c":"bardagaguð, m. Stridsgud, = orrostuguð.Pr. 381; Barl. 16731."},{"a":"bardagagyðja","b":"f","c":"bardagagyðja, f. Krigsgudinde. Alex. 4119."},{"a":"bardagalaust","b":"adv","c":"bardagalaust, adv. uden Kamp, = orro-stulaust. Gyð. 2232."},{"a":"bardagalist","b":"f","c":"bardagalist, f. Krigskunst. Stj. 45."},{"a":"bardagamaðr","b":"m","c":"bardagamaðr, m. Stridsmand, Kriger.Fm. VI, 56; Stj. 387."},{"a":"bardagastef","b":"n","c":"bardagastef, n. Stridstid; ákveðit bar-dagastef Alex. 549."},{"a":"bardagastefna","b":"f","c":"bardagastefna, f. aftalt Møde til Strid.Fm. IX, 488."},{"a":"bardagi","b":"m","c":"bardagi, m. 1) Slaaen, Slag. Post. 25535.34015; bardagi fullr heitir, ef maðrlýstr mann 3 högg eða þrim fleiri Gul.212; guðs bardagi dvs. Slag, hvormedGud revser Menneskene (jvf barðir afguði Fm. VIII, 5414), Fm. VIII, 5411;Bp. I, 704. 2) Plage, Lidelse, (eg. Tug-telse, jvf gr. ). Kgs. 278. 7433;Flat. II, 38932; Barl. 16715; DN. III,1984; Fris. 16229 fg. 3) Kamp, = bar-átta 2. Nj. 30 (431); DN. VII, 461;halda, eiga bardaga við e-n OH. 1062.10713; heyja bardaga við e-n Fm. IV,243; býðr bardaga upp á borg váradvs. vil angribe vor Borg, Stj. 400; bar-dagi brestr, skellr se under bresta, skjalla."},{"a":"bardalsmessa","b":"f","c":"bardalsmessa, f. Bartholomæusdag eller24de August. DN. II, 6854. IV, 5963."},{"a":"barði","b":"m","c":"barði, m. et Slags Skib. Fm. II, 31012;(jvf Flat. I, 481 fg); jvf barð, jarn-barði."},{"a":"barhöfði","b":"adj","c":"barhöfði, adj. = berhöfði. Stat. 2997;jvf barr, adj."},{"a":"barir","b":"f pl","c":"barir, f. pl. = barar. Klm. 52927; Bp.II, 10724."},{"a":"barkabuð","b":"f","c":"barkabuð, f.? EJb. 19520."},{"a":"barkakýli","b":"n","c":"barkakýli, n. Knuden ved Luftrørets (Bar-kens) Munding, Adamsæblet. Bp. I, 382,"},{"a":"barki","b":"m","c":"barki, m. Barkasse (skipbátr er svá erkallaðr), mlat. barca (Diez.3 I, 53; A.Schultz das höf. Leben II, 282; =karfi ved Omsætning af Konsonanterne?).Fm. VII, 82."},{"a":"barki","b":"m","c":"barki, m. Luftrøret, Barken. Flat. I.23818; Fm. VII, 191; Bp. I, 232; brug-gandi gallblandit eitr með sínum barka.Mar. 42520."},{"a":"barklauss","b":"adj","c":"barklauss, adj. uden Bark; apaldr bark-lauss Heilag. I, 29924 fg (Anal.2 20522)."},{"a":"barlak","b":"s","c":"barlak, s. Byg, eng. barley. SE. II, 49314."},{"a":"barlast","b":"v r","c":"barlast, v. r. (að) = baldrast (og Derivataf Verbet berja); mista ek búanda mínssvát við áttum engi erfingja, en ekvilda ein vera fyrir mér eptir daghans, fór ek af því á braut or borg okbaurluþumk hér fyrir dvs. gjorde hvad jegkunde for at slaa mig igjennem, hjælpemig frem til Udkomme, Post. 12923."},{"a":"barma","b":"v","c":"barma, v. (að); barma sik dvs. beklage sig.(Aasen 42 a), Partalop. 2720 jvf &vl"},{"a":"barmr","b":"m","c":"barmr, m. Brem, Kant (jvf barð 3); paaStaalhue: Fm. VIII, 120; Laxd. 63,paa Kar (fata): Bp. II, 173. - síðan greiphon þann mann er næstr henni var,reif þann allan í sundr ok kastaði bör-munum Fm. IV, 339. Jvf. eybarmr."},{"a":"barmtog","b":"n","c":"barmtog, n. Taug som er fastgjort vedEnden af Kastenot eller Vad, og brugestil dermed at drage denne til Lands (seberma hos Aasen). Landsl. 7, 51."},{"a":"barn","b":"n","c":"barn, n. 1) Barn, Afkom; i Modsætningtil Forældre: Sig. 3, 67; Sturl. I, 4010;men ogsaa om Dyrs Unge (jvf Folkespr.kveitebarn Aasen 403 b3, ligesom barnpaa Gottland ogsaa bruges om andreFiskes Unger se P. A. Säfve, Hafvetssagor 3133. 943): Didr. 1655. 7; gera barndvs. avle Barn, Gul. 71; Stj. 174; ogsaaom Kvinde (jvf lat. facere filios, ital. farun bambino, fr. elle a fait un enfant,se Pott i Zeitschr. f. vergl. Sprachw.XIII, 359): Eids. I, 228; gera e-rribarn dvs. avle Barn med en Kvinde, Bjark.120; Flat. II, 50111; byrja barn dvs.avle Barn, Stj. 34. 146. 176; Grág.1789; eiga barn í vánum dvs. vænte siget Barn, Grág. 684; vera, fara, gangameð barni dvs. være frugtsommelig, OH.12230; Stj. 43510; Mar. 90124; Flat. I, 97;verða barns dvs. blive frugtsommelig, AKr.136; barns hafandi dvs. frugtsommelig,Stat. 296; hafandi at barni d. s. Mar.90118; barns betri d. s. Frost. 3, 5; barnsfull d. s. Pr. 18517; barni aukin d. s. Völ.34; taka við barni (om Fødselshjæperske)Mar. 12415; bindast börnum saman dvs.faa Børn med hinanden, DN. IX, 101. 2) Barn i Modsætning til et voxentMenneske; barn at aldri Flat. I, 11823;Sturl. II, 15; meðan hann var barnFlat. I, 285; börnin helgu dvs. de Børn,som Herodes lod dræbe i Betlehem (Matth.2, 16), Post. 26029 jvf barnamessa;mæla barns mál, barna mál dvs. talesom et Barn, El. 237. 566; jvf barna-mál. 3) Menneske, = mannsbarn; hvertbarn Flat. I, 4721; Fm. I, 1710 (hvorderved udtrykkes det samme som ved hverr maðr Fris. 6221 (Hkr. 8010); öllalþýða Fsk. 258); drepa þeir þá drjúgumhvert þat barn, er eigi flýði Bret. 7(13422); hverjum manni var hann lítil-látari ok vinsæll svá at hvert barn unnihonum Laxd. 28 (7132)."},{"a":"barna","b":"v","c":"barna, v. (að) gjøre frugtsommelig. Nj.64; Finb. 801; Sturl. II, 25319; Ljósv.S. 2741."},{"a":"barnabörn","b":"n pl","c":"barnabörn, n. pl. Børnebørn. Grg. I,22722; NL. I, 4522 (lat. nepotes NL.I, 45024)."},{"a":"barnadauði","b":"m","c":"barnadauði, m. stor Dødelighed iblandtBørn; svóro (Aar 1431) - at B. -gaf sínn ektabónda H. - ársgjof næsteptir fyrra barnadødhen DN. I, 7319;R. svór (Aar 1409) - at - visti honhvárki garð eðr sá gatu þá hon vartíu ára í þæn stóra barnadaudhenn DN.V, 4628; í Róm - gaf H. svenski í fyrstabarnadauðanum efter stóra dauða okR. kona hans samþykti bæði þá oksvá nú (Aar 1397) EJb. 4886."},{"a":"barnaeldi","b":"n","c":"barnaeldi, n. Børneavling; kona mín hefireigi eðli til barnaeldis (Sakarias Ord om Elisabet jvf Luc. 1, 18). Homil. 119."},{"a":"barnafœri","b":"n","c":"barnafœri, n. noget som et Barn kan gjøre. Grett. 157."},{"a":"barnakarl","b":"m","c":"barnakarl, m. forekommer Flat. I, 26537som Øgenavn for en Mand ved Navn Ölvir,der efter hvad der siges Landn. 5, 11,kaldtes saa, fordi han, skjønt víkingrmikill, lét eigi henda börn á spjótaoddum sem þá var víkingum títt (jvfFld. II, 9216). Hvorvidt dette virkeligvar Grunden til at Ölvir fik dette Øge-navn, synes dog tvilsomt, da flere havebaaret dette eller lignende Navn, uden atde vel kunne antages at have faaet det afdenne Grund, f. Ex. naar en Gaard i Óslóherað, som hedte Barnakallsruð (nuBondkald, EJb. 2537. 40429. 40520) maahave faaet sit Navn af en Mand, derbar dette Øgenavn, ligesom en Gaardliggende i Høygjords (forhen Hauga-gjorða) Sogn paa Vestfold hedte Barne-gunnilderud (nu Bondgunerød) DN. XI,28621. Sandsynligvis er den Barna-gunnhildr, hvoraf denne Gaard harfaaet sit Navn, bleven kaldet saaledes,fordi hun havde mange Børn, og har iLighed dermed barnakarl betegnet enMand, der havde mange Børn; medensNavnet Barnapetr Flat. III, 437 maahave samme Betydning som Petr barna-karl. Jvf. þá bjó Barnakjallakr á Meðal-fellsströnd, hann átti marga sonu Eb.9 (106)."},{"a":"barnaldr","b":"m","c":"barnaldr, m. = barnsaldr. Hkr. 2412."},{"a":"barnaleikr","b":"m","c":"barnaleikr, m. Børneleg, = barnleikr.Mar. 91013."},{"a":"barnalinn","b":"adj","c":"barnalinn, adj. barnefødt, født og opdragetpaa et Sted, = barnfœddr. Bp. I,80826."},{"a":"barnamál","b":"n","c":"barnamál, n. Sag mellem Børn; gera e-tat barnamálum dvs. behandle noget somen Bagatel, Flat. III, 31929; jvf under barn 2."},{"a":"barnamessa","b":"f","c":"barnamessa, f. de uskyldige Børns Dag,28de December. Eids. 1. 19."},{"a":"barnbærr","b":"adj","c":"barnbærr, adj. som kan blive frugtsommeligog føde Barn, mods. úbyrja. Gul. 231;Stj. 25. 115. 118; Grg. II, 3816; Grág.1467."},{"a":"barnberi","b":"adj","c":"barnberi, adj. frugtsommelig. Bjark. 67."},{"a":"barnburðr","b":"m","c":"barnburðr, m. Barnefødsel. Flat. I, 71;Heilag. I, 32633; Mar. 9815."},{"a":"barndómr","b":"m","c":"barndómr, m. Barndom. Stj. 2521 (10120);í mínum, sínum barndómi DN. I, 20718;Heilag. II, 6510; af barndómi, af sínumbarndómi dvs. fra Barndommen af, DN.X, 9715; Mar. 8571. 111631; frá barn-dómi d. s. Stj. 21032."},{"a":"barneigandi","b":"m","c":"barneigandi, m. Person som har Barn. Mar. 314."},{"a":"barneign","b":"f","c":"barneign, f. at en har, faar Barn. Stj.196."},{"a":"barneskja","b":"f","c":"barneskja, f. Barndom, = barnœska,bernska. Didr. 30227; Hom. 16225."},{"a":"barnfaðir","b":"m","c":"barnfaðir, m. Fader til ens (e-rrar) Barn.HE. II, 111."},{"a":"barnfœddr","b":"adj","c":"barnfœddr, adj. = barnalinn. DN. V,122; Mag. 351; El. 629; Heilag. II,1342."},{"a":"barnfœði","b":"n","c":"barnfœði, n. Sted hvor en er barnefødt. DN. IV, 527; eiga barnfœði (dvs. værebarnefødt) e-s staðar DN. VII, 104."},{"a":"barnfóstr","b":"n","c":"barnfóstr, n. Barns Opfostring; V. þábarnfóstrit dvs. modtog det gjorte Tilbudom at lade sit Barn opfostre af H., Vem. 411."},{"a":"barnfóstra","b":"f","c":"barnfóstra, f. Fostermoder for ens (e-s)Barn. Mar. 4306."},{"a":"barnfóstri","b":"m","c":"barnfóstri, m. Fosterfader for ens (e-s)Barn. Eg. 62."},{"a":"barnfóstrlaun","b":"n pl","c":"barnfóstrlaun, n. pl. hvad der betaleseller gives for et Barns Opfostring, Gul. 270."},{"a":"barnfulga","b":"f","c":"barnfulga, f. Betaling som en yder for sitBarns Opfostring; ef þræll á orku, þáhafi hann þat til barnfulgu Gul. 577."},{"a":"barngetnaðr","b":"m","c":"barngetnaðr, m. Børneavling. Sturl. I,25730; Stj. 196; hon hafði fengit barn-getnað af þeirra samvistu Stj. 514;eru sumir þeir, er hinn (dvs. hjúskap)fremja meirr fur líkams munoþ en tilbarngetnaðar Leif. 5117."},{"a":"barngœla","b":"f","c":"barngœla, f. Vuggevise, Barnerim. Fld.II, 234."},{"a":"barningr","b":"m","c":"barningr, m. Slaaen, Slag, se lamabar-ningr."},{"a":"barnlauss","b":"adj","c":"barnlauss, adj. barnløs. Flat. I, 122;Mar. 34122. 27; Jómsv. 5431."},{"a":"barnleikr","b":"m","c":"barnleikr, m. = barnaleikr. Fm. VI,343; Mar. 3074; Sturl. I, 4629. 943."},{"a":"barnleysi","b":"n","c":"barnleysi, n. Barnløshed. Stj. 4283;Mar. 326."},{"a":"barnleysissök","b":"f","c":"barnleysissök, f. den Omstændighed atvære barnlauss. Heilag. I, 5479."},{"a":"barnligr","b":"adj","c":"barnligr, adj. = bernskligr. Kgs. 35."},{"a":"barnœska","b":"f","c":"barnœska, f. Barndom, = barndómr, barn-eskja, barnsaldr, bernska. Stj. 2518.44732; Fm. X, 2734; þessi voru börnþeirra þau er komust or barnœsku dvs.som bleve voxne, Sturl. I, 4010 jvf 2127."},{"a":"barnsæll","b":"adj","c":"barnsæll, adj. lykkelig ved de Børn manfaar. Post. 5423."},{"a":"barnsæng","b":"f","c":"barnsæng, f. Barselseng (jvf sæng 2);leiða (konu) í kirkju eptir barnsængStat. 261."},{"a":"barnsaldr","b":"m","c":"barnsaldr, m. Barndom, = barnœska;lítt kominn, nýkominn af barnsaldriSturl. II, 923; Flat. I, 46028."},{"a":"barnsbein","b":"n","c":"barnsbein, n. kun i følgende Udtryk: blauttbarnsbein dvs. den spædeste Barndom, Bp.II, 17010; frá balutu barnsbeini Sturl.II, 304; Alex. 71; Æf. 223; af blautubarnsbeini Heilag. II, 51519 (jvf t. vonkindesbeinen DWb. V, 75612 fg; Zeitschr.f. deutsche Philol. VIII, 525); í blautubarnsbeini Bp. II, 714; jvf Barl. 412."},{"a":"barnsblæja","b":"f","c":"barnsblæja, f. Barnelagen? (se blæja);barnsblæja glitað DN. IV, 457."},{"a":"barnseign","b":"f","c":"barnseign, f. = barneign. Borg. 2, 14."},{"a":"barnsfylgja","b":"f","c":"barnsfylgja, f. = eptirburðr, lat. secun-dae. Bp. II, 1684."},{"a":"barnshúfa","b":"f","c":"barnshúfa, f. Barnehue; barnshúfa meðhlöðum DN. IV, 457."},{"a":"barnshvitill","b":"m","c":"barnshvitill, m. Tæppe (se hvitill) til enBarneseng. DN. I, 32116."},{"a":"barnskikkja","b":"f","c":"barnskikkja, f. Kappe (skikkja) som er gjorttil, bruges af et Barn. Sturl. II, 24332."},{"a":"barnskírn","b":"f","c":"barnskírn, f. Barnedaab. Grg. II, 21519;NL. III, 84; Grág. 226."},{"a":"barnskírnarorð","b":"n","c":"barnskírnarorð, n. Ord som bruges vedBarnedaab (jvf Grág. 414 fg; Gul. 2113;Borg. I, 24). Frump. LXXVII12."},{"a":"barnsmóðir","b":"f","c":"barnsmóðir, f. Moder til ens (e-s) Barn,Kvinde med hvilken en (Prest) har avletBarn. DN. II, 2345. V, 11814."},{"a":"barnsótt","b":"f","c":"barnsótt, f. Fødselsveer, = jóðsótt; takabarnsótt Bp. I, 327."},{"a":"barnssótt","b":"f","c":"barnssótt, f. d. s. Bev. 24637."},{"a":"barnstokkr","b":"m","c":"barnstokkr, m.? Völs. 8710 jvf 1937 fg"},{"a":"barnsverkr","b":"m","c":"barnsverkr, m. = barnsótt. Bær. 8911."},{"a":"barnsýkir","b":"m","c":"barnsýkir, m. = barnsótt. Stat. 29633."},{"a":"barnteitr","b":"adj","c":"barnteitr, adj. glad som et Barn. Hým. 2."},{"a":"barnungr","b":"adj","c":"barnungr, adj. ung som et Barn. Fm.II, 98; Heilag. I, 48215."},{"a":"báróttr","b":"adj","c":"báróttr, adj. ujevn paa Overfladen (jvf bára); haussinn var allr báróttr útansem hörpuskel Eg. 90."},{"a":"barr","b":"adj","c":"barr, adj. = berr; með barom höfðumStat. 2998; jvf barhöfði."},{"a":"barr","b":"n","c":"barr, n. 1) de yderste Skud af NaaletræetsGrene, Bar. Hm. 51; Hjörv. 16; Fjösv.19; omtales brugt som Veifyld DN. I,577; bruges feilagtigt ogsaa om Aske-træets Grene SE. I, 74. 128. 2) Byg (jvf barlak, lat. far; se og A. Kuhn dieHerabkunft des Feuers S. 99). Alv. 33."},{"a":"barraxlaðr","b":"adj","c":"barraxlaðr, adj. med høit opstaaende Skul- dre, korthalset. Fm. VII, 321 (Fris. 38135)."},{"a":"barrskeptr","b":"adj","c":"barrskeptr, adj. langskaftet; om breiðöx:Bp. I, 658."},{"a":"barrún","b":"m","c":"barrún, m. (Pl. -ar) Baron (mlat. baro Diez3 1, 55 fg); heita þeir hersar eðalendir menn í danskri tungu en greifarí Saxlandi en barrúnar í Englandi SE.I, 436. Magnus Lagabøter gav sineLendermænd Navn af barrún og herraBp. I, 70621; og barrúnar nævnes i Hirð-skrá 3. 8."},{"a":"barrviðr","b":"m","c":"barrviðr, m. Barskov, Bartræer, mods.laufviðr DN. IV, 473."},{"a":"barsmíð","b":"f","c":"barsmíð, f. 1) Hugg, Slag. Bp. I, 792;Post. 31335; Grg. II, 17920. 2) Slags-maal. Gul. 208; Grág. 3684."},{"a":"bárstórr","b":"adj","c":"bárstórr, adj. var bárstórt dvs. der gikhøje Bølger, Bp. II, 823."},{"a":"bárubrot","b":"n","c":"bárubrot, n. Bølgebrydning. Heilag. II,36610 (hvor det svarer til lat. decursusaqvæ S. 36527)."},{"a":"bárufall","b":"n","c":"bárufall, n. Søstyrtning. Alex. 50."},{"a":"báruskot","b":"n","c":"báruskot, n. Bølgegang, Søgang. Fris.3032 (Yngl. 51)."},{"a":"bárustormr","b":"m","c":"bárustormr, m. Storm som sætter højSøgang. Stj. 89."},{"a":"barviðri","b":"n","c":"barviðri, n. Drivvejr, Slagveir, Regn ellerSne med Blæst; tók þá veðr at þykknaok gjörði á barviðri ok regn mikit,ok hit mesta illviðri með stormi áköfumSturl. II, 1373."},{"a":"bása","b":"v","c":"bása, v. (að) sætte paa Baas, = bæsa.m. Dat. Gísl. 104."},{"a":"báshella","b":"f","c":"báshella, f. flad Sten (hella) som dannerSkillevæg mellem to Baaser. Grett. 80."},{"a":"basinn","b":"uten ordklasse","c":"basinn, se beinn."},{"a":"basmir","b":"f pl","c":"basmir, f. pl. (af Sing. bösm)? Herv.289 jfv. 367."},{"a":"báss","b":"m","c":"báss, m. 1) Rum til deri at opbevarenoget (jvf got. bansts, mht. & nht. banseDWb. I, 1119; Bartsch Germania XVIII, 260); deraf torfbáss, jvf bjarn-báss. 2) Baas, afdelt Rum i Fjøset tilIndsætning af et Nød. Borg. I, 5;Hítd. 32; Grett. 80."},{"a":"bassi","b":"m","c":"bassi, m. Bjørn, = bersi. SE. I, 589."},{"a":"bast","b":"n","c":"bast, n. den seige Hinde mellem Bark og Træ, Bast, især Lindebast og deraf snoet Reb. Gul. 150; Eids. 1, 13; Völ. 7;bleikr sem bast Flat. II, 13636; Didr.171; Fld. III, 311; El. 12313; bindabast (se under binda 6) Ríg. 9; leggihvárki á bast né band Landsl. 7, 32."},{"a":"basta","b":"v","c":"basta, v. (að) binde med Bastreb; úbastaðrok úbundinn DN. II, 560."},{"a":"bastarðr","b":"m","c":"bastarðr, m. 1) uægte Søn (mlat. bastar-dus, it. & sp. bastardo, fr. bâtard Diez31, 58 fg; mht. bastart Mhd. Wb. 1, 93 a; Lexer 1, 133 fg; DWb. 1, 1150). Játv. 1; Flat. III, 463 fg. 2) ? hœgindi meðbastarð DN. II, 165."},{"a":"bastari","b":"m","c":"bastari, m. en som lægger, snor Bastreb. Byl. 6, 8."},{"a":"bastbleikr","b":"adj","c":"bastbleikr, adj. = bleikr sem bast (seunder bast). Fm. VII, 269."},{"a":"basti","b":"m","c":"basti, m. for eller = bastari? som Øge-navn; Arni basti Bolt. 2820; forekommer i Nutiden som Personnavn."},{"a":"bastlína","b":"f","c":"bastlína, f. Bastreb. Eg. 78."},{"a":"bastöx","b":"f","c":"bastöx, f. et Slags Øxe (maaske saadan hvis Blad var bundet til Skaftet medBast? eller som anvendes ved Bastflet- ning?). Fld. II, 177. 213 (&vl bátöx)."},{"a":"basttaug","b":"f","c":"basttaug, f. Bastreb, Bastetaug. Grett.91; Flat. III, 765; Heilag. II, 5906."},{"a":"bastuga","b":"f","c":"bastuga, f. for baðstofa; se dette Ord."},{"a":"bastuguakr","b":"m","c":"bastuguakr, m. Ager som ligger ved enBadstue. DN. IX, 4174."},{"a":"bastvesæll","b":"adj","c":"bastvesæll, adj. meget ussel. Klm. 16715."},{"a":"basún","b":"m","c":"basún, m. Basun, = bosun, lúðr (mht.basûne, busûne, pusûne, gfr. buisine,busine, lat. bucina Weigand. II, 1,404; Lexer I, 400). Didr. 28723; jvf&vl 8. 10."},{"a":"bátatíund","b":"f","c":"bátatíund, f. et Slags Tiende, som Erke- biskoppen søgte at faa indført i Haa-logaland (maaske af nybyggede Baades Salgspris?) DN. III, 30."},{"a":"bátfestr","b":"f","c":"bátfestr, f. Taug, hvormed man binderBaad fast til noget. Post. 27323."},{"a":"bati","b":"m","c":"bati, m. Forbedring. DN. IX, 126; Grg. II, 16020; bíða bata dvs. opnaa nogen Forbedring i sine Vilkaar, Bp. II, 9."},{"a":"bátkona","b":"f","c":"bátkona, f. Kvinde som færdes i Baad. Heilag. II, 926 (jvf 9129)."},{"a":"bátlaust","b":"adv","c":"bátlaust, adv. uden Baad. Eb. 29 (4929)."},{"a":"bátleysi","b":"n","c":"bátleysi, n. Mangel paa Baad. Byl. 9, 16."},{"a":"bátmaðr","b":"m","c":"bátmaðr, m. Person som er i en Baad. Fm. VI, 320; Didr. 313 &vl"},{"a":"batna","b":"v","c":"batna, v. (að) blive bedre. Nj. 35; Klm.54938; mods. versna DN. II, 588;Grág. 872; upers. batnar e-m dvs. det bliver bedre med en (syg), = bœtiste-m, Flat. I, 4407; Grett. 41; med Syg-dommen tilføjet i Gen. Flat. I, 4413;OH. 18730; böls mun alls batna dvs. da vil der indtræde en Bedring med Hensyn til alt, hvad der er til Skade, Vsp. 62."},{"a":"batnaðr","b":"m","c":"batnaðr, m. Forbedring, = bati. Hom.8414; Post. 45725; Grág. 32119; berjae-n til batnaðar dvs. tugte en indtil han forbedrer sig, OH. 11023; Fm. XI, 265;Heilag. II, 16516; býsna skal til bat-naðar se under býsna."},{"a":"bátöx","b":"f","c":"bátöx, f. se bastöx."},{"a":"bátr","b":"m","c":"bátr, m. (G. -s) Baad. Fm. VI, 446;skjóta báti dvs. sætte Skibsbaad ud paa Søen, OH. 1369; Laxd. 30 (766); ausabát sínn, som egentlig betyder at øse sin Baad tom, bruges Fm. VII, 331;Mork. 20528 om at lade sit Vand; somØgenavn Arni b. DN. II, 6825; Þor-steinn b. Flat. III, 22636; Hallvarðr b.Flat. III, 548; Björgolfr b. Fm. IX,39. 48."},{"a":"bátsborð","b":"n","c":"bátsborð, n. Baadkant, den øverste Kantaf Baadens Side. Sturl. I, 9727. 35."},{"a":"bátsfarmr","b":"m","c":"bátsfarmr, m. Baadsladning, saameget somen Baad kan rumme og bære. Flat.III, 5602."},{"a":"bátshaki","b":"m","c":"bátshaki, m. Baadshage. Fld. III, 536."},{"a":"bátskip","b":"n","c":"bátskip, n. = bátr. Þ.Jón. 44."},{"a":"bátstafn","b":"m","c":"bátstafn, m. Baadstavn. Fm. VIII, 223."},{"a":"baugabrot","b":"n pl","c":"baugabrot, n. pl. Brudstykker af Ringe. Band. 36."},{"a":"baugamaðr","b":"m","c":"baugamaðr, m. Person som er baugbœtandieller baugþiggjandi, = bauggildismaðr.Frost. 6, 2. 4; Gul. 243. 249."},{"a":"baugatal","b":"n","c":"baugatal, n. Opregning af Bøderne i Drabs-sager. Grg. I, 193 fg. 13616."},{"a":"baugbœtandi","b":"m","c":"baugbœtandi, m. Person som skal bøde baugr 3. Grg. I, 193."},{"a":"baugbót","b":"f","c":"baugbót, f. = baugr 3. Grg. I, 19422."},{"a":"baugbroti","b":"m","c":"baugbroti, m. Ringes Bryder, dvs. gavmildMand. Hund. I, 17."},{"a":"baugeiðr","b":"m","c":"baugeiðr, m. Ed (lögeiðr, hofseiðr) som aflagdes ved den hellige Ring af Sølv,som skyldi liggja á stalla (og derforkaldtes stallahringr, se dette Ord) í hverjuhöfuðhofi, og som hofgoði skyldi hafaá hendi til allra mannfunda (se Eb. 4(616) jvf 44 (831); Flat. I, 24914 jvf20;Vígagl. 2519 fgg). Hm. 110; jvf eiðasvarða at hringi Ullar Ghe. 30. Om Brugen af saadan Ed se ogsaa \"Eidring\" af K. Müllenhoff i Zeitschr. f. deutschesAlterthum XVII, 428 og K. Maurer die Bekehrung des norwegischen Stam- mes I, 6812 jvf Anm. 12."},{"a":"bauggildi","b":"n","c":"bauggildi, n. 1) = baugr 3. Frost. 6,11; enda heita þat bauggildi, er þeirmenn taka, er karlsift eru komnir; enþat heita nefgildi, er þeir menn takaer kvennsift eru komnir Grg. I, 19615. 2) coll. = baugamenn. Grg. I, 19623. 1988."},{"a":"bauggildismaðr","b":"m","c":"bauggildismaðr, m. = baugamaðr. Frost.4, 9."},{"a":"bauggildr","b":"adj","c":"bauggildr, adj. 1) som kan paadrage For-pligtelse til at bøde baugr 3. Frost. 2Indholdsreg. 3. 2) der gaar som lov-ligt Betalingsmiddel i bauggildi (Gul. 223); bauggilt fé DN. II, 183. 285.IV, 148; bauggildr eyrir d. s. DN. IV,90. 511; mörk bauggild dvs. Mark, derskal betales i bauggilt fé? DN. IV,23116. V, 18636; átta kyrlag ba(u)ggiltí góðum gangspeningum DN. XI, 9421."},{"a":"baugr","b":"m","c":"baugr, m. (G. -s, N. Pl. -ar) 1) Ring; hann bar þá fram vangagull þau semstóðu 2 örtugar ok bauga þá eða hringa(= Vulg. armillas 1 Mos. 24, 22) semstóðu 10 örtugar og gaf henni Stj. 13629; om Edring: Flat. I, 24914 fg 20;Landn. 4, 7 (se under baugeiðr); isærom Sølv- eller Guldringe, der ogsaajævnligen brugtes som Betalingsmiddel (jvf baugabrot): Hm. 137; Lok. 12;Skírn. 21; Ríg. 35; Völ. 7. 10. 19. 2) Bøde af 12 Øres Værd som forbrødestil Kongen i forskjellige Tilfælde somStraf for en andre tilføjet Krænkelseeller Forurettelse (jvf gsv. bogh Hels.Manh. 6: 2; þiufbogh Hels. Manh. 28:pr. 32: pr. Viþerb. 14: 3 &vl) Gul. 34. 37. 77. 81. 185; Frost. 4, 9. 13. 52 fg. 3) Bøde for begaaet Drab, som udrededestil den dræbtes Frænder paa Mands-siden, og i hvis Udredelse DrabsmandensFrænder paa Mandssiden deltoge (jvf P. A. Munch d. n. F. Hist. II, 969 fg; bauggildi, baugamaðr) Gul. 218-220.222. 243-245; Frost. 6, 2. 4) særligenom Ring, som man træder gjennem noget,eller paa hvilken man træder noget ind,saaledes at man ved Hjælp deraf hardet hos sig eller i sin Besiddelse: moneigi þú draga Leviaþan á öngli eðabora kiþr hans með baugi (= Vulg. armilla perforabis maxillam ejus Job 20, 21) Homil. 7526 (= Frump. CIII11).Som Ordet her er brugt om en Ring(den være nu af Vidje eller Jern, jvf hönk), ved hvilken man fastholder en Ting og drager den med sig, er det i samme Betydning det anvendes i defigurlige Udtryk: eiga e-t á baugi (dvs.have noget at drage paa, trækkes med),vera á baugi (dvs. være det man har atdrages med og ikke kan slippe, ikke kanundgaa): nú man ek, segir hann, eigaþann á baugi at láta þann verða fundokkarn jarls, er um skipti með oss,en þann kost annan at fara lengra íbrott þannig, at ekki sé hans vald yfirOH. 9411; þú mant segja dauða mínn,en þat er til bóta, at þú munt eigaslíkan á baugi brátt (dvs. at ogsaa dusnart skal maatte dø) Nj. 38 &vl; bjóGeirrídr þá sæng ok spurði, hvártGrimr vil liggja einn saman eða hjá sér;G. kvað heldr vilja liggja einn saman;hún kvezt þá öngva stund vilja á leggjaat grœða hann; G. sá þá, at þat máttihonum eigi nœgja ok kvezt þá heldrmundu hjá henni liggja, ef sá væri ábaugi Fld. II, 15028; ábóti segir þeim,at honum þótti búnaðarmunr mikill okþótti vera hit mesta hætturáð at ber-jast, en sá mun á baugi, ef eigi er sæztSturl. II, 21318. 5) ringformig Kanteller Stribe (jvf baug 2 hos Aasen);paa Skjold: SE. I, 420. 426 (jvf 572)."},{"a":"baugreið","b":"f","c":"baugreið, f. det Tilsyn som Kongens Om-budsmand havde at føre med Alfarvejene,for at disses tilbørlige Bredde ikke skuldevorde indskrænket, og som beskrives saa-ledes: mæla skal spjótskapt 8 alna langt ok gera til henkr 2 af viðjum,hengja aðra á odd en aðra á skapt -- hann (dvs. bóndi nefndr) skal stígaá hestbak ok leggja spjótskapt fyrirsik um þvert hestbak ok ríða at þjóð-veg miðjum, liggr ertog við silfrs atgjalda konungi við tré hvert er hönktekr af skapti Landsl. 7, 46. Jvf. RA. 69. 552; Landau i Zeitschr. f.deutsche Kulturgeschichte II, 486 fgg"},{"a":"baugrýgr","b":"uten ordklasse","c":"baugrýgr, Kvinde som skal bæði baug-um bœta ok svá taka (jvf baugr 3),nemlig mær ef hon er einberni ok tilarfs komin þar til er hon setzk á brúð-stól Frost. 6, 4; jvf Grg. I, 2011."},{"a":"baugshelgr","b":"f","c":"baugshelgr, f. saadan mannhelgr, at densDrab, som er i Besiddelse deraf, skalbødes med baugr 3. Gul. 19812."},{"a":"baugvariðr","b":"adj","c":"baugvariðr, adj. smykket med Ringe. Hund. 2, 33."},{"a":"baugþak","b":"n","c":"baugþak, n. Tillæg, hvormed den egentlige baugr 3 skal forøges (jvf gd. görsum).Grg. I, 193. 202 fgg jvf 20026; fig. atbaugþaki dvs. ovenikjøbet, desforuden: heldr var verkrinn at ákafari í augun-um, þá kom at honum síðan at baug-þaki brottfallit Bp. I, 336. Se herommin Afhandling i Christiania Viden-skabsselskabs Forhandlinger 1880 Nr.16 Side 6 fgg"},{"a":"baugþiggjandi","b":"uten ordklasse","c":"baugþiggjandi , m. Person som har Kravpaa, Ret til baugr 3. Grg. I, 193."},{"a":"bauka","b":"v","c":"bauka, v. (að) rode, grave. Grett. 134."},{"a":"baula","b":"f","c":"baula, f. Ko. Bp. I, 635; Æf. 9079."},{"a":"baulufall","b":"n","c":"baulufall, n. slagtet Ko. Bp. I, 593."},{"a":"baulufótr","b":"m","c":"baulufótr, m. Kofod; som Øgenavn: Ás-grimr baulufótr Sturl. II, 718."},{"a":"baun","b":"f","c":"baun, f. (N. Pl. -ir) Bønne. Byl. 6, 16; Barl. 46; Bp. I, 12317 ; Mar. 67321;ekki einnar baunar verðr Klm. 460 &vl 5; bidhr jægh þigh ath þu skipamigh nokorar boner ok erthr til sadhsok send hit nordhr (til Borgund paaSøndmøre) DN. III, 55223."},{"a":"baunalögr","b":"m","c":"baunalögr, m. Bønnesuppe; svartari enbaunalögr. Klm. 452."},{"a":"baunareitr","b":"m","c":"baunareitr, m. Bønneseng, Jordstykke hvorider dyrkes Bønner. Klm. 460 &vl"},{"a":"baunn","b":"m","c":"baunn, m. = baun. Bev. 2182."},{"a":"bauta","b":"v","c":"bauta, v. (að) slaa, støde (jvf nht. boszenDWb. II, 268; ags. beátan, gotlandskbauta se P. A. Säfve Hafvets sagor S. 8931 jvf 1059. 14); svá bautu vérbjörnuna OH. 218 jvf Flat. II, 356 fg.e under beyta."},{"a":"bautaðarsteinn","b":"m","c":"bautaðarsteinn, m. oprindeligen, som detdet synes, en Sten, hvormed man stikkereller støder, en Sten af samme Skikkelsesom et Spyd eller andet Redskab sombruges til dermed at stikke, støde (=bautanarsteinn, ligesom vaggaða(r)steinn= vagganarsteinn dvs. Rokkesten), men kunforekommende i Betydningen af Obelisk, = nál 2. Fsk. 31. jvf beytill."},{"a":"bautarsteinn","b":"m","c":"bautarsteinn, m. d. s. (jvf gotl. bauta-jern P. A. Säfve Hafvets sagor S.1059) Hm. 71. Det i Ordet liggende bautar kunde man anse for en sammen-trukken Form af bautaðar, jvf vagga(r)-steinn for vaggaðarstein, almagalaussfor almagaðalauss, men det kan maaskeogsaa opfattes som Gen. af baut (f.) iBetydning af Stød, Slag, jvf Folkespr. baut = slag 4 Aasen 44 b49. 698 a46."},{"a":"bautasteinn","b":"m","c":"bautasteinn, m. (for bautarsteinn) Hkr. 23.10229; Yngl. 16; OT. 4; Flat. I, 37537."},{"a":"bazt","b":"adv superl","c":"bazt, adv. superl. bedst (jvf bati, batna),= bezt. Barl. 13; El. 8513."},{"a":"baztr","b":"adj superl","c":"baztr, adj. superl. bedst = beztr. Elucid.693. 12113; Leif. 226; Flov. 15936; El.758. 933; Ridd. 14418."},{"a":"beðja","b":"f","c":"beðja, f. Hustru. SE. I, 538."},{"a":"beðmál","b":"n","c":"beðmál, n. Samtale som føres af dem,der have lagt sig i samme Seng. Klm. 85."},{"a":"beðr","b":"m","c":"beðr, m. (G. beðjar, N. Pl. beðir, A. Pl.beði) Underlag hvorpaa man hviler iSengen, sidder paa Bænken, Bolster. Herv. 96. 100; Lok. 52; Ghv. 19; Borg.I, 16; DN. I, 321. II, 147. 165. III,106. IV, 432. 475; Heilag. II, 66938;beðr með þýðeskt ver DN. IV, 217;ganga e-m á beð dvs. gaa at dele Sengmed en, Ghv. 14; veifa beðinn at höfðie-m (jvf veifa heðni um höfuð e-munder heðinn) Grett. 148."},{"a":"beðseti","b":"m","c":"beðseti, m.? hinn skal tak fá fyrr enhann gangi af beðsetum Bjark. 52jvf 103; se boðseti."},{"a":"beiða","b":"v","c":"beiða, v. (dd) begjære, m. Gen. Grág. I,8917; Gunl. 5 (21016); Gullþ. 607; beiðae-n e-s dvs. begjære noget af en, bede enom noget, Grg. I, 14616; Nj. 12; Flat. I, 98; Fm. VII, 330; beiða e-n virktavinum sínum Flat. I, 262 (= b. af e-mvirkta vinum sínum Fm. I, 17) jvf 4420;beiða e-n bóta Gunl. 13 (27213); beiðae-n máls, orða dvs. tiltale en, Skírn. 1;SE. I, 286; beiða e-n m. Inf. Flat.I, 4919. 5637; beiða e-n m. Konj. at ogderved forbunden Bisætning Grg. I,21327; beiddu, at þeir skyldu - Flat.I, 459; beiðast, v. r. a) = beiða sér,m. Akk. beiðast vazdropa Leif. 7217;miskunn beiðast misverkar Ridd. 13533;m. Konj. at - Nj. 6; Hkr. 7713; beiðastat sjá, taka dvs. bede om at faa se, tage Nj. 49; Hkr. 7613; beiða eller beiðastút dvs. begjære udleveret, udbetalt (jvf útbeízla) m. Gen. Landsl. 4, 21. 7, 26;b) = beiða sik: beiðast í borg dvs. begjære at maatte komme ind i Borg, Gyð. 327; vera illa beiddr dvs. lide saa slem Med-fart, at deri ligger Opfordring til atgjengjælde den, Vatsd. 42 (69); Ridd.15817); jvf Gísl. 11219."},{"a":"beiðing","b":"f","c":"beiðing, f. Begjæring. El. 213."},{"a":"beiðni","b":"f","c":"beiðni, f. 1) Begjæring. Flat. I, 23333;Fm. VI, 187. 2) Begjærlighed, Lyst, = lat. petulantia Hom. 507; holdsbeiðni = lat. impetus carnis Hom. 334."},{"a":"beiðning","b":"f","c":"beiðning, f. = beiðni 2. Mar. 42135."},{"a":"beiðull","b":"adj","c":"beiðull, adj. begjærlig. Homil. 11635;óbeiðull til rangra hluta Homil. 1424."},{"a":"beimi","b":"m","c":"beimi, m. Mand, Kriger, dog kun i Plur. SE. I, 5301."},{"a":"bein","b":"n","c":"bein, n. 1) Ben, lat. os; mergund er, efbein er í sundr til mergjar Grg. I,14521; ef maðr drepr mann svá at beinbrotna Grg. I, 1471; eyri (skal bœta)fyrir bein hvert er or leysir, ef skellrí skálum Gul. 1856; sprakk brynjanfyrir (lagit), ok varð hann sárr svá atstóð í beini Sturl. I, 31022; H. lagðispjóti í hœgri kinn Sturla ok nam í beinstað Sturl. I, 3778; láta með beini gangadvs. lade det gaa til det yderste uden atvise mindste Skaansel: hann lét þar meðbeini ganga er makligast var, þar erþeir voru Ósvifrs synir, en hlífði Bollafyrir frændsemis sakir Laxd. 51; kveztaf þeirri hræzlu svá þurr sem kastatværi skinni á bein dvs. som om hanikke bestod af andet end Skind og Ben, Heilag. II, 64133; bera beinin dvs. eg.lægge sine Ben, finde Hvile for sine Benefter Døden, men ogsaa i Alm. findesin Død, lade sit Liv (jvf beinalag, lige-som Udtrykket vistnok har sit Udspringfra den Vægt, der lagdes paa Legemets Bensom dets væsentligste Bestanddel, en Fore-stilling, der ikke alene synes at have gjort siggjældende mangesteds med Hensyn til dedøde Menneskers Begravelse, se Mann-hardt germanische Mythen S. 72 fg.Anm.; AnO. 1862 S. 342-347. 354; AnO.1870 S. 110; Zeitschrift für deutscheKulturgeschichte n. F. I, 767; A. Schultz das höfische Leben II, 266 fg. 40620 fgg;Samuel W. Backer the Albert NyanzaI, 197 fg; men ogsaa for de dræbte DyrsVedkommende, se min Afh. om LappernesHedenskab og Trolddomskunst i (norsk)Historisk Tidsskrift IV, 208): sporþín liggja lengra út í heim en ek fæsét, en þó hygg ek at þú munir hérbera beinin í norðrhalfunni Flat. II,42617; far þú at sumri út til Íslandsþví at þar mun þér auðit verða þínbein at bera Grett. 9420; eigi veit ek,hverja heill þit sœkit þangat í Drangeyen þar munut þit beinin bera Grett.15910; hér mun ek bein bera á Íslandi,hvárt sem nú er eðr í annat sinn Sturl.II, 13018; grafa upp, grafa bein e-s dvs.opgrave af Jorden, begrave en afdødsBen, Bp. I, 71116. 712 10; vertu opt ábœnum, mun ek þá koma (sagde Enge-len) eftir þér nökkurum árum síðarrok bera önd þína í fagnað ok varð-veita bein þín í þeim stað, sem þauskulu dóms bíða Flat. I, 3510 (jvf 2Mods. 12, 46; Joh. 19, 36); fátœkir þeirer ekki hafa bein í hendi dvs. som ereblottede for alt, ikke have det mindste,Alex. 2913 (jvf Fiskerens Ord: \"har mestikke faaet et Ben\" i Asbjörnsens norskeHuldreeventyr S. 1372; fær. misstiburt öngul ok stein, ikki fekk eitt fiski-beinn Antiqvarisk Tidskrift 1849-1851 S. 3128; gsv. wi fingom ey eethbeen Fornsv. Legendarium III, 3013);þeir er meira bein hafa í hendi (dvs.de som have mere at gjøre med, ere ibedre Stilling, jvf stýra fleiri peningumL. 7) Hrafnk. 104; þorir eigi at hefnaföður þíns er drepinn var vestr áÍrlandi sem hundr á beinum Fm. VII,1188. Se barnsbein. 2) Ben, lat. crus,= fótleggr. Fsk. 206. 219; Str. 3930."},{"a":"beina","b":"v","c":"beina, v. (nd) 1) rette, strække; strauk þáskegg sítt ok beindi kampa Klm. 556(= strauk skegg sítt ok kampa Klm.4893). 2) virke til at noget kan kommei Gang, faa Fremgang; beina skriðsínn dvs. krybe (om Orm), Stj. 9817; beinaflug dvs. give sig til at flyve (om Fugl),Flat. I, 227; SE. I, 8020. 28421; sá fugl(dvs. Ørnen) beinir hærra flug en nökkurrannarr Post. 48234; beina raustina dvs.lade sin Røst høre, Flat. II, 2633; Gísl.5720; beina róðr (dvs. give sig, tage sigtil at ro) með straums fulltingi Flat.II, 237; beina ferð, för e-s dvs. hjælpeen til et komme frem, Fm. VI, 63;Post. 19720; beina at e-u, til e-s dvs. ydesin Hjælp til et Foretagende, Hítd. 64;Flat. I, 355; beina at, til með e-mdvs. hjælpe en, Nj. 130; Bp. I, 472;Heilag. I, 29635; beina fyrir e-m dvs. kommeen til Hjælp, give en Understøttelse, Post.19719; Homil. 10828. 37. 14213; beina fyrirsjúkum Messusk. 17114."},{"a":"beinabót","b":"f","c":"beinabót, f. hvad der tjener til at gjøre enGjæsts Modtagelse og Beværtning (beini2) bedre end den ellers vilde være. Fld.I, 230 (Völs. 18817); Post. 84740. 8482."},{"a":"beinahrúga","b":"f","c":"beinahrúga, f. Dynge af Ben. Fld. I, 66."},{"a":"beinalag","b":"n","c":"beinalag, n. Bens Henlæggen efter Døden,Død; langt hefir þú sótt til beinalagsinsdvs. for at finde det Sted, hvor du skuldelægge dine Ben (jvf bera beinin underbein 1). Mirm. 67; muntu fara samaför sem T. bróðir þínn fór í vár áHólum ok því verri sem þu fœrir þiksjalfr til beinalagsins Sturl. II, 5412."},{"a":"beinamaðr","b":"m","c":"beinamaðr, m. Person som er en (e-s)behjælpelig. DN. VII, 162; Heilag. I,46817."},{"a":"beinaspell","b":"n","c":"beinaspell, n. Forstyrrelse i den Glædeman vil gjøre sine Gjæster, hvad derhindrer en i at gjøre dem saa tilgodesom han vil, mods. beinabót. Sturl. I,13; Bp. I, 316."},{"a":"beinavatn","b":"n","c":"beinavatn, n. Vand hvori der har liggetBen (af en Helgen). Bp. II, 173."},{"a":"beinaþurfi","b":"adj","c":"beinaþurfi, adj. trængende til Hjælp, Pleje.Fld. III, 373."},{"a":"beinbrjóta","b":"v","c":"beinbrjóta, v. (braut) bryde ens Ben.Barð. 10; beinbrotinn Fm. I, 117."},{"a":"beinbrot","b":"n","c":"beinbrot, n. Benbrud; fá, hafa beinbrotFrump. LXXI23. LXXII14; hljóta bein-brot Vatsd. 18 (314); hélt við beinbrotSturl. I, 23835; beinbrot gróin OH.25110."},{"a":"beinfastr","b":"adj","c":"beinfastr, adj. beinfast sár dvs. Saar somgaar lige ind til Benet. Frump. LXXI24;Sturl. I, 37711."},{"a":"beinfiskr","b":"m","c":"beinfiskr, m. et Slags Fisk? se dog underbein 1; bíta mætti nú beinfiskr ef atborði væri dreginn Gísl. 135."},{"a":"beingjöld","b":"n pl","c":"beingjöld, n. pl. Betaling, Erstatning ellerBøder for Ben, som komme ud af tilføjetSaar. Frost. 4. 49."},{"a":"beingróinn","b":"adj","c":"beingróinn, adj.? O. hafði af honumrifit skegg ok ásjónu ok aptr á miðjanhaus, var þetta allt beingróit ok ekkihár á vaxit Fld. II, 295."},{"a":"beinhögg","b":"n","c":"beinhögg, n. Hugg som gaar lige ind tilBenet; höggr O. til Más ok verðr þatsvöðusár ok eigi beinhögg Sturl. I, 1125."},{"a":"beini","b":"m","c":"beini, m. 1) Hjælp, Gavn; hann lét gerabrúar yfir ár ok úfœra vegu ríkum okfátœkjum til eilífs beina El. 21. 2) iSærdeleshed: Opvartning som ydes enGjest. Flat. II, 248; vinna e-m beinaSturl. II, 25422; Leif. 1547 (jvf 15438);OH. 1532; ganga at, um beina dvs. op-varte, Nj. 34; Flat. I, 4209."},{"a":"beinir","b":"m","c":"beinir, m. = beini 1. Heilag. I, 45523."},{"a":"beinisamr","b":"adj","c":"beinisamr, adj. villig, nidkjær til at vinna(gestum) beina. Mött. 18 jvf 4229."},{"a":"beinisemi","b":"f","c":"beinisemi, f. Hjælpsomhed. Homil. 10830."},{"a":"beinknúta","b":"f","c":"beinknúta, f. = knúta. Bp. II, 82."},{"a":"beinkross","b":"m","c":"beinkross, m. Kors gjort af Ben. Magn.512."},{"a":"beinlauss","b":"adj","c":"beinlauss, adj. uden Ben. Fld. I, 251."},{"a":"beinleiki","b":"m","c":"beinleiki, m. = beini. Fm. VI, 390."},{"a":"beinn","b":"adj","c":"beinn, adj. 1) ben, lige, ret, mods. skakkr.Fm. IX, 361; Bp. II, 13215. 2) som lykkes vel, gaar vel fra Haanden; sögðusína för óbeina Pr. 75. 3) forekom- mende, hjælpsom, især mod ankommen Gjest. Flat. I, 3436; Hænsn. 10; Fld.III, 394; Ljósv. S. 2716; voru þeir í all-beinum stað dvs. paa et Sted, hvor der vistes megen Gjestfrihed, Eb. 51; erþeim allbeint Flat. II, 401; gera beintvið e-n dvs. gjøre vel, vise sig velvillig mod en, Heilag. I, 32030."},{"a":"beinn","b":"m","c":"beinn, m. et Slags Træ. SE. II, 483; idets Sted: basinn SE. II, 566."},{"a":"beinskeyti","b":"f","c":"beinskeyti, f. Færdighed i at træffe Maaletmed sit Skud. Hkr. 6828 (Fm. VII,1208)."},{"a":"beinskeyti","b":"n","c":"beinskeyti, n. d. s. Fm. VIII, 140 &vl"},{"a":"beinskeytr","b":"adj","c":"beinskeytr, adj. som har Færdighed i attræffe Maalet med sit Skud. Fm. VIII,140."},{"a":"beinslitr","b":"m","c":"beinslitr, m. hvid Farve der ligner Benets. Vígl. 58."},{"a":"beinstórr","b":"adj","c":"beinstórr, adj. som har store Ben og Knog-ler; maðr mikill ok beinstórr Sturl.I, 718."},{"a":"beint","b":"adv","c":"beint, adv. 1) lige, bent, uden Afvigelse fra den lige Retning; skjóta b. til hœfisFlat. I, 461; beinsta inn í götuna DN.II, 770; þat er hverjum b. hent semhann hefir til fundit Sturl. I, 33625. 2) just, netop; þar beint sem þeir höfðufundizt Sturl. I, 2501; beint í þessu dvs.just i det samme Øjeblik, Sturl. II, 12921;nú beint dvs. nu strax, El. 1018. 5611.803. 1055. 6311; Klm. 3596; beint þorn-inn í beltu þínu, sá vilda ek helzt veraPr. 43130; hvert þeirra (dvs. barnslíkjanna)rétti fingr at öðru b. sem kvikt væriKlm. 4724."},{"a":"beinvápn","b":"n","c":"beinvápn, n. Benskinne, Benharnisk (se A. Schultz das höf. Leben II, 313).DN. II, 468 (36532)."},{"a":"beinverkr","b":"m","c":"beinverkr, m. Smerte i Benene. Gísl. 40."},{"a":"beinviðr","b":"m","c":"beinviðr, m. Benved, Kristtorn, lat. acri-folium, ilex aquifolium (jvf got. baina-bagms). Kgs. 22; SE. II, 483; Bær.11312."},{"a":"beinvöxtr","b":"m","c":"beinvöxtr, m. Væxt i, Skikkelse eller Stør- relse af Benene; lítill beinvöxtum Bp.I, 328."},{"a":"beiska","b":"f","c":"beiska, f. Bitterhed; bergja beisku, bítaá beisku dvs. smage hvad der er bittert, døje eller lide hvad der er ondt, Kgs.11333; Sturl. II, 17010."},{"a":"beiska","b":"v","c":"beiska, v. (að) gjøre bitter; beiskast hannnú enn meðr nýju Thom. 14914."},{"a":"beiskleikr","b":"m","c":"beiskleikr, m. 1) Bitterhed, bitter Smag. Stj. 2902 fg; Heilag. II, 53610. 64027;þat er œring at hafa þosta til beisk-leika lýta ok lasta Leif. 19814. 2) ube-hagelig Fornemmelse, Erfaring. Mar.50029; Barl. 3731; hugar beiskleikrStj. 2003; hefði hann eigi borit verrblíðu hamingjunnar en beiskleik Alex.16031. 3) Forbittrelse, Uvilje; konungr-inn svá sem úsúrt epli sýndi enganbeiskleik af sér né reiði Bp. I, 743;jvf Kgs. 159; heiftar beiskleikr Homil.8034."},{"a":"beiskliga","b":"adv","c":"beiskliga, adv. saaledes at det gjør ondt;bera sik b. í móti e-m Stj. 14324; grátabeiskliga Post. 16140; iðruðust b. sínsglœps Heilag. II, 66132; verða b. hryggrHeilag. II, 10412; ganga b. út dvs. faaslemt Udfald, Heilag. II, 10418."},{"a":"beiskligr","b":"adj","c":"beiskligr, adj. som giver en bitter Smag,Fornemmelse; beisklig áberging Barl.726."},{"a":"beisklundaðr","b":"adj","c":"beisklundaðr, adj. af et uvenligt Sinde- lag, ubehageligt Væsen; bróðir nökkurrbeiskligr (lat. cui deerat humilitatis etmansvetudinis gratia) Heilag. II, 39816."},{"a":"beiskr","b":"adj","c":"beiskr, adj. 1) bidende (jvf bíta), smertelig,ubehagelig; beiskr bruni Heilag. I, 36618;hann hafði á hendr tekizt ina beiskustubindendi Heilag. II, 41316; séð hversubeiskt verða mun í eilífum eld þat erœrit blítt þykkir nú Homil. 151. 2) bitter, lat. amarus; amara þat er beisk atváru máli, því at nú fyllumst ek afbitrum beiskleik Stj. 42125 (Ruth 1, 20);beisk súra Stj. 27935; beiskt vatn Heilag.II, 4718; sœtt vatn ok beiskt Mar.6828; þarf drykk at gjöra sumum sterkan,sumum linan, sumum beiskan, en sumumsœtan Frump. LXXIII15; af beiskutré rennr beiskr ávöxtr Flov. 16918;beisk mold ok saurug skal vera matrþínn Kgs. 15; beiska fœðu tók hann(dvs. Kristr), at hann bœtti þat er hinnfyrsti maðr misgerði í sœtri bergingHeilag. I, 22324; bergja á beiskumdauða Heilag. I, 42029; (jvf bergjabeisku under beiska); beiskr harmrKgs. 159. 3) forbitret, smertelig berørt af noget, som gjør et dybt saarende Ind-tryk paa ens Sind eller Hjerte; H. - segirHrafni til svá búins, Hrafn varð viðallbeiskr Sturl. II, 14513, jvf Nj. 39(6011); Flat. I, 31924; orðit hefir G.beiskr ok harðr í horn at taka, erhonum mundi eigi heldr þykkja tilgört en nú er Sturl. II, 26318; Annabiðzt fyrir með beiskum hug (lat. amaroanimo) Stj. 42813 (1 Sam. 1, 10); goðineru svá reið ok í beiskum hug at þaumunu engu eira Flat. I, 44037; allirvoru þá með svá beiskum hug umkonur sínar ok börn (lat. amara eratanima uniuscujusque viri super filiis suiset filiabus) at þeir vissu varla hvatþeir gjörðu Stj. 48927 (1 Sam. 30, 6)."},{"a":"beit","b":"f","c":"beit, f. 1) Græsning, Beite. Fm. VI,103; Grg. II, 848; Eg. 84; DN. I,682. 2) Beslag om Randen af en Ting. Fm. III, 190; Kalfsk. 84b9; jvf beit-lostinn."},{"a":"beit","b":"n","c":"beit, n. Skib. Hm. 90; Hjörv. 14;Hund. I, 23."},{"a":"beita","b":"f","c":"beita, f. Agn, Mading som Fiskeren hæn-ger paa Krogen. Hým. 17; Bp. II,179; Elucid. 14014."},{"a":"beita","b":"v","c":"beita, v. (tt) 1) give en noget at bide (e-me-t); b. e-n (Menneske, Dyr) hundumFlat. I, 38626; OT. 4317 (jvf L. 28),Didr. 230; beita e-n grimmum dýrumHeilag. I, 31726; fig. sögðu at þeirvildu eigi þeim birni beitast at deilaum mál hans við ofreflismenn slíkaÖlk. 1623. 2) jage med Høg eller Hund,udsende den efter Vildt, mht. beizen;beita hauki sínum Fld. III, 43. 3) fældepaa Jagt med Hund eller Høg. Fsk. 95;OHm. 92; Didr. 231 fg; nú hefir þúrunnit en beitt eigi Skúta Vígagl. 1656jvf gsv. þæn a biorn ær beter Vestg.I, Fornæm. 7: 1. 4) udsætte for, hjem-søge med noget (e-n e-u); beita e-ngrandi, illu, vélum Guðr. I, 31; Sig.1, 40. 2, 57 (59); beita e-n brögðumFm. VI, 59. VIII, 38; Heilag. I, 3751;beita e-n úlögum Kgs. 6; beitast vél-ræðum Flat. I, 6517. 5) anvende tilAngreb, m. Dat. beita sverði, vápnumFm. VIII, 96. 289. 351; Stj. 372; El.1185; beita skutli Fbr. 86; beita bitrumbrandi Klm. 196. 6) bruge til Græs-gang, Beite, Foder for Kvæget; beitaakr, engi Grg. II, 112. 1377; beita land,eigin Grg. II, 848. 9223; beita land e-supp dvs. saa at der ikke er mere spiseligttilbage, Fm. VI, 103; Eg. 84; ogsaam. Dat. beita upp engjum ok heyjumFm. VI, 104. 7) sende paa Græsgangm. Dat. beita nautum í land e-s Eg.85; jvf Eb. 34 (6117). 8) lægge Bidsel paaHest eller andet Lastdyr, sætte sammefor Slæde eller Vogn (ags. bætan, ght.peizan, se G. d. d. Spr. 693); beittuenn blakka mar Ghv. 18; með gyl-tum bitlum beittir ok beizlaðir Stj. 206;beita hest (yxn. kýr) fyrir sleða, arðr,vagn, kerru Fld. II, 94. 162; Mar.11585; Alex. 20. 52; Stj. 437. 626; Eb.33 fg; Hb. 194; Fm. X, 373; fig. beitae-n fyrir folk (Akk.) dvs. sætte en i Spidsenfor Folk, der skal følge og lyde ham, Kgs. 15510; men beitast fyrir flokkinumHkr. 7797; jvf Hítd. 6011; ogsaa beitastfýrir mál e-t Fm. VIII, 22; Laxd. 45;Stj. 4. 9) forsyne Vogn med Forspænd,m. Dat. beita vögnum Trist. 10 (5415); m.Akk. hverr fara vildi vagn at beitaGuðr. I, 18. 10) segle op imod Vindensaa at denne netop kan falde ind iSeglet (lapp. baittet, jvf bíta 5). Fsk.16; Eg. 62; beita stjórnlausu skipi íbyr óðum Hm. 89; beita þrábeitingse dette Orð; beita í þráviðri Bp. I,750; beittu þá sem þverast austr meðlandinu Eg. 33; beittu á veðr þeimOT. 52; nú vil ek at vér beitim undirveðrit Flat. I, 54030; fig. beita frá e-mdvs. gjøre hvad man kan for at undgaaen, slippe for at have noget med hamat gjøre (mods. hníga til e-s), Fm. VIII, 47."},{"a":"beitfiskr","b":"m","c":"beitfiskr, m.? bíta mætti nú beitfiskr, efat borði væri dreginn Flat. II, 22218;se under beinfiskr."},{"a":"beiti","b":"n","c":"beiti, n. = beit 1. Fbr. 6526; beiti (tekr)við bitsóttum (dvs. naar Kvæget kommerpaa Græs bliver det fri for saadan Syg-dom, som er en Følge deraf, at det erbesat med Utøj, Lus?) Hm. 138."},{"a":"beitiáss","b":"m","c":"beitiáss, m. Aas hvorved man søgte atudspænde den nederste Rand af Segletfor naar man segler op under Vinden (jvf beita 10) desbedre at kunne op-fange den i Seglet, (= gsv. bestås Sv.Skråordn. 293 jvf út berum ás atbeita Flat. II, 48238; jvf áss II, 1;se ogsaa P. A. Munch Jus nauticum.Chra. 1838 S. 36; Vidal. 90); Flat. I,49128. 53526; Yngl. 51 (Fris. 3033); SE.I, 584; Sturl. II, 5822."},{"a":"beiting","b":"f","c":"beiting, f. 1) Græsning. Landn. 5, 5;Vapnf. 4. 2) Seglen op under Vin-den, se þrábeiting."},{"a":"beitingamál","b":"n","c":"beitingamál, n. Sag om Græsning. Landn.5, 4."},{"a":"beititeigr","b":"m","c":"beititeigr, m. Teig, Jordstykke, som er ud-lagt til Græsning. Grg. II, 10417."},{"a":"beitlostinn","b":"adj","c":"beitlostinn, adj. beslagen med beit 2;fjórar rósar gyltar innan beitlostnarKalfsk. 84; einn saltari gulllagðr okbeitlostinn með fjórum spenzlum DN.I, 537."},{"a":"beizl","b":"n","c":"beizl, n. Bidsel, = bitull. Fm. VIII, 52&vl Landn. 7, 17; Kgs. 84. 87; leggjabeizl við (hest) dvs. lægge Bidsel paaHest, Mag. 113; Grett. 105; Klm. 4;slá beizli við hest Fld. II, 169; El. 9748."},{"a":"beizla","b":"f","c":"beizla, f. = beizl; kvennmannssöðull meðrbeizlu ok öllum týgjum DN. I 32124."},{"a":"beizla","b":"f","c":"beizla, f. Begjæring, Fordring (af beiða).Anecd. 20; DN. VIII, 79."},{"a":"beizla","b":"v","c":"beizla, v. (að) belægge med Bidsel. Stj. 206."},{"a":"beizlál","b":"f","c":"beizlál, f. til Bidsel hørende Tømme, =beizltaumr. Flov. 13748."},{"a":"beizlhringr","b":"m","c":"beizlhringr, m. til Bidsel hørende Ring.Vatsd. 39 (6226)."},{"a":"beizlistaumr","b":"m","c":"beizlistaumr, m. = beizltaumr. Fm. XI, 256."},{"a":"beizltamr","b":"adj","c":"beizltamr, adj. vant, villig til at lade siglede eller styre ved Bidsel. Grág. 2461."},{"a":"beizltaumr","b":"m","c":"beizltaumr, m. til Bidsel hørende Tømme,= beizlistaumr, beizlál. Fm. X, 87;Sturl. II, 26218; El. 983. 12517."},{"a":"beizlumaðr","b":"m","c":"beizlumaðr, m. Person som begjærer noget.Anecd. 20."},{"a":"beja","b":"f","c":"bæja eller beja, f. Lænke (lat. boja, gsv.boja; jvf DWb. II, 229 a; Diez3 I,72) Didr. 3433. 15130."},{"a":"beja","b":"f","c":"beja, f. Kjæde, Lænke, = bæja (mht. boye,gfr. buie; se A. Schultz das höfischeLeben II, 259 n. 5; Mhd Wb. I, 221 a;DWb. II, 229 a; Diez3 I, 72). Heilag.I, 54822; Didr. 3433."},{"a":"bekk","b":"f","c":"bekk, f. = bekkr I. Æf. 40 &vl 13."},{"a":"bekkjardrag","b":"n","c":"bekkjardrag, n. Bækkeløb. DN. V, 458."},{"a":"bekkjargjöf","b":"f","c":"bekkjargjöf, f. Bænkegave som Brudgom-men under Brylluppet gav sin Brud (jvfWille Sillejords Beskrivelse S. 260 ogbrúðbekkr). Den var forskjellig efter-som Bruden var mær eller tidligerehavde været gift Flat. I, 37321. Efter OT. 3724 skulde det synes, som om Gaveni sidste Tilfælde kaldtes línfé i Modsæt-ning til bekkjargjöf; men dette stemmerikke overens med Flat. I, 45335 jvf 45424(Laxd. 45); SE. I, 362; NBKr. 25,hvoraf kan sees, at línfé (jvf brúðar lín)maa have betegnet aldeles det sammesom bekkjargjöf. Derimod har bekkjar-gjöf, der forekommer DN. I, 427. II,841. III, 141. V, 61. XI, 4519 væretforskjellig fra tilgjöf, festargjöf og mor-gungjöf, som man kan se af følgendeCitater: várum mér - hjá ok heyrðumá, en I. - gaf Holmfríði konu sínnií bekkjargjöf ok morgongjöf 20 mama-taból &c. - til æverðiligrar eignar;item lagði hann í jörð sínni Dal -þingaveð hennar til 10 marka gullssem hann gaf henni í tilgjöf DN. IV,457; Jónn lauk Rana - fyrir ellughu-tigi marka forngildra, er Ásu fyrr-nefndri brast í heimanfylgð sína, ítilgjöf, bekkjargjöf ok festargjöf hennarDN. IV, 351; summa með tilgjöf okbekkjargjöf DN. IV, 147; gaf hon ennhonum (dvs. Halvarði húsbónda sínum)aptr bekkjargjöf ok festnargjöf þá semhann hafði henni gefit &c. DN. IX,10114; som - Gunner - - henne gafi begges teres bryllaups dagh - somvar ein gaardh heter Folbergh - i siinfester gaffue ok ein annen gard somheyter Austmo - i hennis benker gaffueDN. I, 1021; Nils gaff henne inted imorgengofue heller benkergofue, menein sölfsked gaf han henni i festen-goffue NMag. I, 389."},{"a":"bekkjarkvern","b":"f","c":"bekkjarkvern, f. Bækkekvern, Kvern somer opført i en Bæk. Kalfsk. 45 b22."},{"a":"bekkjast","b":"v r","c":"bekkjast, v. r. anstrenge sig for at opnaa,søge at tilegne sig noget (til e-s) moden andens Vilje. Svarfd. 10; Grett.117; bekkjast til við e-n dvs. lægge sigud med en, Vatsd. 29."},{"a":"bekkjuhrísla","b":"f","c":"bekkjuhrísla, f. Busk som staar ved enBækk. DN. VII, 35717."},{"a":"bekkjunautr","b":"m","c":"bekkjunautr, m. Person som sidder paasamme Bænk som en (e-s). Nornag. 5212."},{"a":"bekkjusytre?","b":"uten ordklasse","c":"bekkjusytre? DN. X, 2166."},{"a":"bekkklæði","b":"n","c":"bekkklæði, n. Klæder som lægges paa,over de Bænke, hvorpaa man tager Sæde(jvf benkeklæde, benkedyna DN. IV,457; benkehœgindi Bolt. 166. 168).Fm. VII, 307; Frost. 9, 9; Hák. 75."},{"a":"bekkr","b":"m","c":"bekkr, m. (G. bekks, bekkjar; N. Pl. -ir, A.Pl. -i) Bænk, = pallr 2 (gsv. & gd. bænker).Ghe. 1 fg; Vegt. 6; mods. forsæti Sturl.II, 15719 fg; Nj. 137 (2206. 13); strá bekkiHamh. 22; breiða bekki Alv. 1; sitja útará bekk Fm. VI, 39015; Sturl. II, 15517;œðri bekkr Vígagl. 646; Laxd. 68 (19717);úœðri bekkr dvs. den ringere, mindre an-selige Bænk ligeover for den fornemste,paa hvis Midte Husbonden havde sitSæde, saa at hans Øjne vendte modSolsiden (Fm. VI, 43916), Fm. VI, 439&vl 4. 6; Eg. 74 (17811); Fbr. 10117;Gunl. 9 (2354); Vatsd. 24 (402); Laxd.68 (19718); annarr bekkr d. s. Sturl. II,10717. 1222; hinn vestri bekkr Sturl.II, 15718; vil ek attu skipir í öndvegiá báða bekki þeim, er þú trúir beztMag.* 7027; stiklar nú - með öðrumbekk útarr enn öðrum innarr Mag.*7117; ferr um bekki veðjan þeirradvs. deres Væddemaal blev bekjendt, om-talt paa Bænkene i Stuen, Fld. II,26812. Jvf. langbekkr."},{"a":"bekkr","b":"m","c":"bekkr, m. (G. bekks, bekkjar) Bækk (gsv.bækker, ght. pah, eng. beck). Fm. VI,164. 335. VIII, 8. 217; Landsl. 7, 48;stemmir (dvs. stemmið) heldr í bekkinumen í ánni (i figurlig Betydning, jvf atósi skal á stemma) DN. III, 75237."},{"a":"bekksætr","b":"adj","c":"bekksætr, adj. værdig til at tage Sædepaa Bænken i et Hus? huarket beink-sætter æðær domsætær DN. XI, 12729 fg"},{"a":"bekkskrautuðr","b":"m","c":"bekkskrautuðr, m. Bænkepryder. Lok. 15."},{"a":"bekráð","b":"n","c":"bekráð, n. for brekráð. Vígagl. 966; Ljósv.S. 25826."},{"a":"bekri","b":"m","c":"bekri, m. Væder (se Aasen 48 b17; sv. bäkreRietz 73 a13; gfr. bequerel dvs. agneaud'un an V. Gay Gloss. archéol. I, 145 a9;jvf hrútr, veðr). SE. I, 486; Grett. 172;som Øgenavn: Arnfinnr b. Bolt. 897 jvfAas om Gjerrestad Prestegjeld S. 26 fg"},{"a":"belga","b":"v","c":"belga, v. (belg, balg, bólginn) hovne, op-blæses (ght. & ags. belgan), kun i Præt.Part. bólginn; sjá griðung þenna liggjadauðan ok bólginn Heilag. II, 27212;hann varð banvænn ok lá bólginn semnaut Bp. I, 644; þessi kona var bláat yfirliti sem klæði ok mjök bólginFld. III, 307; bólginn af reiði Fld. III, 630; bólginn af ofbeldi ok rym-jandi reiði Heilag. II, 43112; bólginbræði Heilag. II, 35214; bólgin íllskaMar. 55635; bólgin úgipta Heilag. I,67835."},{"a":"belgborinn","b":"adj","c":"belgborinn, adj. født med en Hinde overHovedet; nú er þat barn annat er verðrbelgborit, er belgr þar er andlits skapskuldi, þat er öllum mönnum sýnt, atsá maðr má sér eigi matar afla þó atvaxinn verði Borg. I, 1."},{"a":"belgfláttr","b":"m","c":"belgfláttr, m. Flaaen, hvorved Skindetbliver til belgr; ek drap báða (hafra)ok fló ek belgflætti, ok þurkaða ekslátrit til nez (dvs. nests) okkr, en bel-gina til farskosta blásna ok vindsfullaHeilag. I, 44428."},{"a":"belgja","b":"v","c":"belgja, v. (gð) opblæse, bringe til athovne; belgja hvápta Kgs. 5213; Fm. III,201. X, 174; belgja augun Bárð. 20;honum fór sem öðrum þeim, semstökkva (fyrir bjarg), at blés út afhonum klæðin öll, nú belgir dúkinnok bar at bjarginu ok festir á einumsteini Flat. III, 4105; fig. hvargi ervér belgjum brjóst manns af bræðieða - reiði (lat. quando ad iracun-diam succendimus corda hominum) Hei-lag. I, 5124. 30."},{"a":"belgr","b":"m","c":"belgr, m. (G. -s, A. Pl. -i D. Pl. belgjum) 1) Dyrskind som er afflaaet uden at op-skjæres i Bugen. Fm. VI, 251; Fld.II, 516; SE. I, 354; Didr. 14931; Hei-lag. I, 44429 (se under belgfláttr); kviðrinnvar sem belgr blásinn Gyð. 844; jvfkalfsbelgr, kattbelgr, melrakkabelgr,otrbelgr, refsbelgr, selbelgr, svínsbelgr;gjalda e-m rauðan belg fyrir grán dvs.dræbe en til Gjengjæld for vist Uvenskab (se under grár), Nj. 92; opt or skörpumbelg skilin orð koma Hm. 135 (134). 2) Skindsæk (jvf hít). Frost. 7, 8; Fm.XI, 157; Landsl. 8, 10; draga belg á,yfir höfuð e-m (for derved at forebyggeden Skade, hans onde Øje ellers kundefremkalde) Eb. 20; Gísl. 346; se ogsaaunder belgborinn; belgir kaldes beggeØjne paa Runen SE. II, 78. 3) Blæse-bælg. SE. I, 34212; i Plur. Völ. 32(34). - Deraf vínbelgr, varbelgr."},{"a":"belja","b":"v","c":"belja, v. (að) brøle (jvf bylja); om Oxeeller Ko: Fld. I, 271; Eb. 63 (1177);Sturl. I, 649; belja sem naut Heilag.I, 22125; jörðin beljaði ok kastaði uppur gröfum líkamum heilagra mannaHeilag. I, 2845."},{"a":"beljan","b":"f","c":"beljan, f. Brølen; beljan öskurlig Grett.8020."},{"a":"bella","b":"v","c":"bella, v. (bell, ball) 1) træffe, berøre,m. Dat. Eb. 45. 2) skade, vorde en (e-m) til Skade. Klm. 136; Fld. III,140. 149; Pr. 7110; eigi má ofeigumbella Isl.s. II, 305."},{"a":"bella","b":"v","c":"bella, v. (ld) bringe i Stand, udføre, m.Dat. Stj. 39122; Eg. 62; Flat. II, 45410;bellit því bragði Am. 55; bella glaumi,gleði Guðr. 2, 29; Fld. I, 179 (Völs. 1409)."},{"a":"bellibragð","b":"n","c":"bellibragð, n. raskt Foretagende. Grett. 259."},{"a":"bellingr","b":"m","c":"bellingr, m. Skindet af et Dyrs Fod (somi Folkespr. Aasen 49 a21; jvf hemingr)?som Øgenavn: Þorðr b. DN. III, 2410.2636. Jvf. Áslákr billingr DN. V, 713."},{"a":"bellinn","b":"adj","c":"bellinn, adj. foretagsom, rask til noget afhvert. Grett. 2221."},{"a":"beltadráttr","b":"m","c":"beltadráttr, m. et Slags Klammeri ellerSlagsmaal (jvf beltespenning hos Aasen). Fm. VIII, 181."},{"a":"belti","b":"n","c":"belti, n. Belte (jvf gjörð, lindi). Flat.II, 7528. 7614; Pr. 431."},{"a":"beltispúss","b":"m","c":"beltispúss, m. Pung som bæres ved Beltet (se A. Schultz das höfische LebenI, 206). Ridd. 9714."},{"a":"beltissproti","b":"m","c":"beltissproti, m. Beslag paa den Ende afBeltet, som stikkes ind gjennem dets sylgjaog bliver hængende ned derfra, maaskeogsaa hele denne Ende (se sproti; jvf DgF. V, 127 b18; A. Schultz das höfischeLeben I, 206). Klm. 32833."},{"a":"beltisstaðr","b":"m","c":"beltisstaðr, m. Beltestedet. Fm. IV, 56.Gísl. 71."},{"a":"ben","b":"f","c":"ben, f. (G. Sing. & N. Plur. benjar) 1) dræbende (jvf bani) eller dog betydeligt,farligt Saar; Grg. I, 14818. 1528 fg 16.1557. 2) ogsaa om et mindre betydeligtSaar, hvorfra der flyder Blod. Nj. 56;Svarfd. 11; Flóam. 23 (14433); derfor om den Aabning, som gjøres ved Aare-ladning eller lignende Tilfælde for atfaa Blod til at flyde. Bp. I, 61538."},{"a":"ben","b":"n","c":"ben, n. d. s.; hann dreymdi at honumværi blóð látit ok risi boginn svá háttí beninu at - Æf. 16184; ef maðr aflarmanni blóðs eða bens með heiptugrihendi Eids. I, 37; jvf Gísl. 674; OH. 825."},{"a":"bend","b":"f","c":"bend, f. at nogen tilføjer en anden ben.Frost. 4, 5. 24."},{"a":"benda","b":"f","c":"benda, f. Baand (jvf höfuðbenda); lín íbendum Byl. 7, 5."},{"a":"benda","b":"v","c":"benda, v. (nd) bøje, = beygja; Fld. II,33010. 12; benda höfuðit Alex. 44; bendihann um steininn, gékk þá í sundrhryggrinn á honum Fld. II, 346; sverðþat er hann (dvs. haugbúinn) bendir umkné sér Fld. II, 330; benda boga Fld.II, 119; skjóta af bendum boga Grág.30523; benda upp boga Fld. II, 88;Post. 45919; bendast á dvs. tvistes, Fm.VIII, 391 &vl"},{"a":"benda","b":"v","c":"benda, v. (nd) give en et Tegn, tilkjende-give en noget ved Tegn (got. band-vjan). Fm. VIII, 429 &vl; Kgs.11; Frost. 4, 43; mods. segja, mæla,svara (dvs. tilkjendegive ved Ord) Flat.II, 50234; Mar. 14410; Post. 6973; bendae-m til sín dvs. vinke en til sig, Barl.53; benda e-t fyrir dvs. bebude, varslenoget, Fm. VI, 313; Alex. 54 fg; athann bendi þann fyrir sem bæði erkongr ok byskup Gyð. 456."},{"a":"bendi","b":"n","c":"bendi, n. hvad der tjener til Baand. Flat.I, 52315."},{"a":"bendill","b":"m","c":"bendill, m. Bendel, Baand af Straa, hvor-med Kornneg sammenbindes. SE. II, 491."},{"a":"bending","b":"f","c":"bending, f. 1) Tegn, Vink. Frost. 4, 34;nefna guðs nafn með raddarinnar ben-dingu (lat. vocem emittere et nomendei nominare) Heilag. II, 3615; gerae-m bending Flat. I, 4328; aðrir limirhafa sik eptir mannsins boði ok bend-ingu útan þessir (dvs. leyndarlimir) eigiStj. 364. 2) Tegn, Varsel, Mirakel; víst eruþetta bendingar stórra bardaga Flov.15030; kom ótti yfir heiðingja af þeirribending, er yfir konungsskipit komhiti svá mikill, at - Fm. VII, 1955;nema hann hefndi með nökkurri bend-ingu þeirra údœma Hom. 15321; efþú - þá mantu brátt fá bending okharða hefnd af guði Barl. 3831."},{"a":"benja","b":"v","c":"benja, v. (að) saare. Fafn. 25."},{"a":"benjalýsing","b":"f","c":"benjalýsing, f. Handlingen at lýsa ben(Grág. 3115). Grág. 2923."},{"a":"benjavætti","b":"n","c":"benjavætti, n. Vidnesbyrd der aflæggesaf benjaváttr. Grág. 2922."},{"a":"benjaváttr","b":"m","c":"benjaváttr, m. Person der har at aflæggeVidnesbyrd om ben, som findes paa dødMands Legeme. Grg. I, 15210."},{"a":"benlauss","b":"adj","c":"benlauss, adj. uden blodigt Saar (ben).Borg. 2, 13."},{"a":"benlogi","b":"m","c":"benlogi, m. Saarlue, poet. for Sværd. Hund. 1, 50."},{"a":"benrögn","b":"s","c":"benrögn, s.? Gunnarr segir, ef slíkir at-burðir (som at blóð mikit kom á at-geirinn) yrði, at þat væri kallat íöðrum löndum benrögn. Nj. 73."},{"a":"bensýnn","b":"adj","c":"bensýnn, adj. saadan at derpaa kan sees ben;bæði voru blá ok bensýn DN. X, 6245."},{"a":"benvöndr","b":"m","c":"benvöndr, m. Saarkjep, poet. for Sværd. Brynh. 19."},{"a":"benzl","b":"n","c":"benzl, n. Bøjning (om Bue: spændt Stil-ling); tóku boga af benzlum Str. 446."},{"a":"ber","b":"n","c":"ber, n. (G. Pl. berja) Bær. Flat. II,3472."},{"a":"bera","b":"f","c":"bera, f. Hunbjørn, = birna (jvf bessi).Völ. 9; Am. 48; Landn. 3, 3; Flat.I, 367; qvæ bera dicta est, hoc nomenlatine sonat ursa Monum. hist. Norveg. 999. 21326."},{"a":"bera","b":"v","c":"bera, v. (að) blotte, gjøre bar eller nøgen (berr). Bp. I, 624; Mar. 19526; Æf. 4552."},{"a":"bera","b":"v","c":"bera, v. (ber, bar, borinn) 1) føre, bringe,transportere fra et Sted til et andet,gr. ; bera tafl í pung Mag. 127;bera veðr hann vestr í hafit Heilag.II, 2885; mikill lausasnjór var borinn(dvs. havde lagt sig) undir hamarinn Sturl.II, 2214; þeir höfðu borit at ser grjótSturl. I, 24712; farit þit ok sœkit gull-hnött mínn ok berit hann hingat Fm.III, 186; berit þau orð mín Ólafi kon-ungi Eg. 52 (10729): munda ek beiðaþik at bera þangat annan ulfalda afmínni halfu Heilag. II, 61317; bera e-tí brott dvs. bortføre noget, Stj. 9914; berae-t á eykjum Heilag. I, 58915; berae-t á hesti Grg. I, 23 fg; Grett. 66.763. 989; bar Böðvarr biskup í börumsuðr í Hvamm Sturl. I, 27816; lagðihvárr til annars ok gékk í sundr spjót-skaptit Markhaulds en P. bar hannaf hesti sínum svá langt sem spjót-skaptit vannst Partalop. 1513; þóttisthann þann veg helzt hyggja af líflátiAra at láta hreysti hans koma í kvæðiþau, er víða væri borin Sturl. I, 924;upers. berr e-t dvs. noget kommer tilstede,til et Sted ved et Tilfælde eller Om-stændighedernes Medfør: berr raunir dvs.man erfarer, Flat. II, 31029 jvf Barl.228; berr þá ljós í myrkvastofu Flov.15326; ef þik berr at öðrum löndumþeim er hingat eru nærr OH. 7532 jvf7527; rauðan kyrtil berr víð glugginnNj. 78 (11426); bar Þorkatli Skefil ídrauma (dvs. Þ. fik se Skefil i Drømme)Vem. 1953; engan mun nærr hafa boritþeim hrakningum er á Orlygsstöðumurðu en þik Sturl. II, 724; hana (dvs.Gregoriusmessu) bar í millum imbru-daga Sturl. I, 34911; berr hlut yfir (dvs.Lodden falder paa) kynsmen BenjaminStj. 445 &vl; svá bar miklum (for: mikinn) ótta yfir þann stað Heilag. I,69519; berr e-m e-t dvs. noget tilfalder,tilkommer en: svá mikit sem prest-borðinu bar í Saurby EJb. 92; tilalls réttar sem mik (for: mér) bar tiloptnefndra jarða DN. II, 55925; berre-m m. Inf. dvs. det tilkommer en atgjøre noget: ger nú sem þér berr okhyl líkam mínn moldu Barl. 20215; þóttihonum eigi þat bera sínni sœmd atgera &c. Barl. 14328; bera sik, berasta) bevæge sig, røre sig, flytte sig fra et Sted til et andet: svá var hann magraf sulti at hann gat varla borit sikBev. 22636; jvf Bp. I, 7918. 79313;leituðu aðrir sex undan, bárust þeirþá ofan at naustrum ok inn í naustitGrett. 4529; bárust þeir (dvs. de kjæm-pende) víða um höllina Fm. III, 1895;var þess ván at fylkingar mundu berast(= bregðast OH. 21517) í hergönguFlat. II, 35213; basilisko er sköpuðhræzla mikil svá at hann þorir ekkiat bera sik í móti honum (dvs. hreysi-kettinum) Heilag. II, 618; þat rœddumargir, at því mundi þann veg í mótiberast at - (dvs. at det nok derfor skulde træffe sig saaledes at -) Vígagl. 45;berast e-m dvs. tilfalde en: ef mér bæristveðféit OH. 7520; berast e-m at hendi,til handa dvs. vederfares, hændes no-gen: ekki berst íllum gótt at hendiné góðum íllt Elucid. 1407 fg; upers. at oss kunni til handa berast sem íguðspjallinu segir Barl. 43. b) bort- falde, forsvinde, = bregðast: þykkirborin ván (dvs. at der ikke mere er nogetHaab om) at hann moni aptr fá náðsóma sínum Alex. 844; þó at í fyrstutakist eigi, þó er þá eigi rád at látaberast (dvs. lade Sagen fare, opgive den; &vl af at láta), þvi at nám kennirmeira en náttura Hirdskrá 29 (4219).c) berast e-m dvs. tilhøre, tilkomme en (jvf berr e-m e-t): þat sem honumsýnist berast kirkjunni, tekr hann aptrundir kirkjuna Thom. 4520; eigi berst(= eigi berr, eigi berr vel) þat svágera Ridd. 158. d) bera sik e-n vegdvs. opføre, forholde sig (= hafa sik) paaen vis Maade: bera sik beisliga ímót e-m Stj. 14324; bera sik vel Gyð. 6814; Nj. 128 (19711); Sturl. II, 11224;Eb. 19 (3110); bera sik þrekmannligaHeilag. II, 4983; K. þoldi ílla meizlinok bar sik lítt Flat. I, 33123. 2) intr. = berast; at nökkurir skímar megibera (= at nökkura skíma megi bera)upp á himininn Kgs. 47 (jvf Flov. 15326 under Nr. 1); fimtin berr (= fimtinaberr jvf Sturl. I, 34911 under Nr. 1) ásunnudag Frost. 3, 20; at hans syniberi nökkur sœmd (= nökkura sœmdBarl. 43 under Nr. 1) til handa Barl. 115; jvf Kgs. 146; bráðum bar dvs.det gik for sig i en Hast, var et Øjebliks Sag, OH. 9524; bera stóru dvs. gaa i det store, være af stor Betydenhed: þat berrstóru (= eigi berr þat allsmám Fm. X, 296), hversu mér þokkast vel þeirraathæfi Flat. I, 31536; svá at stóruberr Vols. 8417 (c. 1); Gul. 518; Band.*92; bera e-n veg dvs. foregaa, forholdesig paa en vis Maade, saa at det der-med er vel, ilde o. s. v. þykkir mérþví líkast sem tendrat sé kerti okbrenni ljósit allglatt í fyrstu ok berivel Mag. 524; sem han sér bezt bera(&vl standa) dvs. paa den Maade somhan finder bedst, Heilag. I, 70732. 3) frembringe noget (e-t) som sin Grøde eller Frugt; jörðin berr gras, tré Stj.1422. 32.; tré bera epli, aldin Kgs. 2527.10632; aldinviðrinn bar tvennan ávöxtFm. IX, 265. 4) føde til Verden. Hyndl. 34; Lok. 23. 33; Vegt. 11; verða borinndvs. blive født, Eids. 1, 1. 3, 1; hannhafði verit blindr borinn Nj. 99 (1524);kvað sér kunnigt um kynferði þeirraok kvað þá vel borna dvs. af god Fødsel, Slægt, Jómsv. 6514; rækjum mér þannvanda er ovitra bar, en heimska fœddiHeilag. II, 25439; verða borinn í þennaheim Borg. 1, 1. 3, 1; lét várr herraJesus Kristr berast í þenna heim Bret. 21 (1986); jvf Homil. 8424; Nótt varNörvi borin dvs. var N.'s Datter, Vafþr. 25; jvf Hamd. 2; Sigurðr ek heiti,borinn Sigmundi Sig. 1, 3 jvf Hyndl.27; ef hann á eigi borinn arfa Hák. 55;kýr hafði borit kalf Hítd. 325; jvf Bp. I, 1946; svá bar hvárrtveggi sauðrinn- allan sínn burð &c. Stj. 17812; þatsem síðarst var borit Stj. 17822; absol. eller uden Objekt; om Kjør og smaat Kvæg: Bp. I, 19328; Stj. 17820. 25. 5) frembære, fremføre i Ord, = bera fram,flytja; bera erendi Laxd. 33 (8125);bera kvið Nj. 143 (23820. 22); bera vitni,vætti Frost. 5, 12; Grg. I, 57. 1238;bera e-m kveðju e-s Eg. 27 (5519):bera erendi, orðsending e-s fyrir e-nEg. 66 (15518); bar hann (söguna) öllumvel dvs. saa at alle, som den angik, havde Ære deraf, Nj. 156 (2712); berr þú okkrùlíkt söguna Grett. 538; var honumþat vel borit síðan dvs. dette blev senereomtalt som noget, hvoraf han havde Ære, Fm. VIII, 16320; bera e-m njósndvs. bringe en Underretning om, hvad der nu er paa Færde, Nj. 89 (13127). 6) vidne, ved sit Vidnesbyrd oplyse, godt-gjøre eller stadfæste; sá hlýtr at beraer veit Flat. III, 40638; teli hannfrændsemi sína ok láti bera ef mennvitu eigi áðr deili á Frost. 5, 11;bauggildismenn ok nefgildismenn skulubera frændsemi þeirra í sundr dvs. vedsit Vidnesbyrd godtgjøre, at de ikke ere indbyrdes beslægtede, Frost. 3, 1; þóttþér berst þat faðerni, er þú segir Fm. VII, 164; bera e-n í ætt dvs. tjene tilVidnesbyrd om, at en er ættborinn eller ved sin Fødsel tilhører en Æt, Grág. 19211; bera e-n sannan at sök dvs. vedsit Vidnesbyrd bekræfte, godtgjøre, at nogen er skyldig i den Brøde, hvorforhan er anklaget, Borg. 2, 13; Nj. 143(23824); þar er vanefni berast þessmanns, er á hönd er lýst dvs. naar detved Vidnesbyrd er godtgjort, at denMand, hvem det efter foregaaende lýsingpaaligger at forsørge en ómagi, fattes Evnen dertil, Grág. 1212; eigi á maðrat selja arfván sína ef sá segir ósáttá, er næst stendr til, nema jafnmæliberist Grág. 10123. 7) bære noget saa- ledes, at det holdes i en vis Stilling; bera skjöld Fm. VII, 116; bera merkiNj. 158; bera vápn Nj. 133 (20910)jvf 80 (11918); Roðbert son mínn skalhonum þjóna - ok bera eptir honumklæði hans ok vápn Konr. 4413; háttskal bera konungsgjöfina Fm. VI, 198;bera hallt höfuðit Flat. I, 3367; háttmun ormrinn bera mik í kveld okskal ek honum stýra áðr sól setistOT. 5222; tekr konungr sveininn okberr í faðm sér út Didr. 3193. 8) mod- staa Trykket af en Byrde uden at over-vældes af dens Tyngde; om Farkosteller Fartøj, som bærer, taaler en Lad-ning: hlóðu bæði skipin sem borð báruEb. 60 (11020); fig. dreif til hans svámikill mannfjöldi at landit fékk eigiborit, gerðist þá sultr ok hallæri mikitFris. 2918. jvf 2932 (Yngl. 47 fg); om Mennesker som bære, taale, udholde hvadder trykker, fortrædiger dem: þeirrasamvistu má ek ekki bera Fm. X,262; þrýstir svá fast at hann þóttistverla mega bera Bp. I, 183; þá hlutier eyrun mega eigi bera at heyra Bp.146; tölum fátt við föður várn, hannhefir nú sem hann má bera eðr meiraMag. 138 jvf 1446; er þat úvizka atbera eigi slíkt Vígagl. 239; þótti honummikit at um víg Kjartans en þó barhann drengiliga Laxd. 49 (1507). 9) bære noget, som man er iført, for at detskal tjene Legemet til Beklædning ellerPrydelse; var þá farin öll þeirra eigaútan klæði þau, er þau báru Heilag.II, 19628; þau (klæði) váru öll sundrleyst, er hann hafði áðr borit Grett.8613; þar fylgði skikkja dýr, er kon-ungr sjálfr hafði áðr borit Eg. 55 (11732);brún klæði sœmilig, er erkibiskupinnhafði sjalfr borit Bp. I, 80012 jvf8008. 13. 15; borin klæði dvs. brugte Klæder, Rb. 13, 9. 10) have noget som sig til-hørende; bera konungs nafn OHm. 4634;ek þóttumst bera hjá mér þann hugLaxd. 33 (8231); bera hamingju, gæfutil e-s Flat. I, 2395. II, 8438; beraúhamingju Flat. I, 23913; þau orð vilek eigi bera dvs. det skal ikke siges om mig, OHm. 22; bera lægra, hærra hlut(jvf hafa íllan hlut) Hund. 2, 19; Fm.VI, 41224; Flat. I, 46124; Heilag. II,617; bar ek sigr í okkru viðskipti Heilag.I, 44010; hart er þat at vér skolumbera frændr vára bótalausa fyrir bónda-sonum Sturl. II, 2039; Broddi lézt eigiáræði til bera (dvs. ikke at have Modeller Foretagsomhed nok til at yde den begjærede Hjælp) Sturl. II, 20717. 11) bera e-n e-u = bera e-t á e-n; berae-n afli, ofrefli, ofríki, bölvi Alex.11; Post. 49322; Heilag. II, 65317. 19.1529; OH. 21926; Stj. 512; Flat. II,3593; Gróg. 2; bera e-n sök, máli (= berasök, mál á e-n) Fm. V, 324; Frost.Indl. 7; Mar. 825; bera e-n fjörráðumSturl. I, 33330; bera e-n bjóri dvs. beruseen med Øl, Völ. 26; bera e-n baugumdvs. bestikke en (jvf bera fé á e-n), Alv.5; bera e-n ráðum dvs. bringe det dertilmed en, at man har al Raadighed over ham, men han har intet at sige, Nj.129; Bp. II, 446; borinn verkjum Oddr.4; Hítd. 68; verða bráðum borinn dvs.blive overrasket, saa at noget kommer uforvarende over en, Fm. IV. 111 (jvf OHm. 306 ; Flat. III, 24621); vel vitiborinn dvs. vel udrustet med Forstand, Flat. II, 10923. - Med Præp. og Adv. á: 1) bære noget paa en Person ellerTing, især med Bibegrebet at denne der-ved begaves (udrustes, udsmykkes), be- byrdes (skades) eller overvældes, = bera e-n e-u (se foran under Nr. 11); föður- leifð þína hefir þú borit á byrgismenn þína Heilag. I, 43417; bjó hon hana sem hon kunni bezt ok bar á hanagull ok silfr ok alla ena bezta gripi Finb. 3111; þat var mikit vápn ok ekki var þar borit silfr á, en brandrinn var hvass Laxd. 29; bera hól á e-t Pr. 1102; allt þat sem fegrst var klæða-kyns, þá - bar ek á mik Heilag. I,48636; berast mikit, mikinn á (for beramikit &c. á sik) ved sin ydre Optræden søge at give sig Anseelse (jvf áburðr,áburðarsamr), = láta mikit yfir sér,Krók. 11 fg; Eb. 50; Flat. I, 3351;Grett. 665; Brandkr. 58; Fm. V, 184;berast lítit á Homil. 15726; bera áskip dvs. bære sit Gods eller sine Varer ombord, lade sit Fartøj, OH. 376; Nj.160; bera verk á e-n dvs. beskylde enfor at have gjort noget (jvf sakar-áberi), Flat. I, 53624; Fm. IV, 310;bera á sik víg e-s Sturl. I, 25418;bera kvið, kviðburð á e-n (jvf bera5 & 6) Nj. 143 fg; bera grjót, vápn áe-n dvs. angribe en med Sten, Vaaben, Sturl. I, 24712; Fm. VIII, 53; bera áe-n fals ok fagrmæli El. 10613; berakennsl á e-n dvs. skjønne, kjende, hvem en er, Heilag. II, 61714; bera fé á e-ndvs. bestikke en (jvf bera e-n baugum),Post. 14618; S. var hermaðr mikill okhafði aldri á borizt fyrir honum (dvs.han var aldrig bleven den tabende) íbardaga Þ.Jon. 24 (c. 9). 2) upers. berr e-t á dvs. noget er forhaanden, OHm. 4635. 3) bera á e-n dag, e-aviku o. s. v. træffe, falde ind paa envis Dag o. s. v. (jvf bera 2); ef þingberr á hina helga viku Grg. I, 10024;nema sú fimt beri á helgan dag Gul.266 (8721) jvf Frost. 3, 2022. - af:bera e-t af e-u dvs. afvende noget fraen Gjenstand, befri den fra noget, mods. bera á, f. Ex. bera högg, lag af e-mdvs. afparere Hugg, Stød, saa at det ikke rammer en, Alex. 40; Grett. 89; Fm.X, 421; bera kviðinn af eða á (jvfbera 5) Nj. 143; Þ. spyrr hvárt þeirvoru nökkurs af valdir um þetta máler konungr berr á þá -, þat ætla ek,at eigi beri með öllu af oss - segirOddr Flat. III, 3845; ekki má ek þataf mér bera dvs. jeg kan ikke sige mig fri for at have gjort det, Flat. II, 973;bera e-t af sér: ogsaa om at værge sigmod det overvældende Indtryk af nogetsom berører en, f. Ex. bar vel af sér harm-ana Eb. 19 (319); jvf Sturl. II, 1719;Guðrún þótti mikit fráfall Þorkels,en þó bar hon sköruliga af sér Laxd.76; hversu berst Auðr af um bróður-dauðann (= berr A. bróðurdauðann afsér)? - hon berst af lítt ok þykkirmikit Gísl. 74 (jvf hon berst af velok þykkir þó mikit Gísl. 1084); berastvel af (= bera vel af sér) dvs. finde sigi noget, bære det med Taalmodighed, Homil. 9624; Mag.* 10324; mods. berastílla af Grett. 9019; eller berast lítt afFld. III, 227; Mag.* 101. 2) bera af e-mdvs. tage Luven fra en, lat. superare iBetydning saavel af at overgaa som afat overvinde, med det tilføjet i Akk.,hvori en Ting overgaar en anden: þeir(dvs. raddarstafirnir) bera svá tign afsamhljóðendum sem almætti af half-mætti SE. II, 14; med samme tilføjet ved Hjælp af Præp. um: ein bar þaraf öllum um vænleik Fm. III, 76; þatmannval, er á Orminum var, bar eigiminnr af öðrum mönnum um afl okfrækleik en Ormrinn langi af öðrumskipum . I, 452;Flat32 K. bar af þeimmanni (dvs. ), erovervandt den Mandmóti honum barðist . III, 76;Fm jvf . 77;Þorskf3 skal þar við liggja mundrinnallr ok þar legg ek í móti annat féjafnmikit, ok eigi sá hvárttveggja féit(dvs. veðféit, mundinn lagt í móti),nemlig baadeogdet Gods han selv havdeer af öðrum berr (dvs. ) . 8;som i Holmgangen overvinder den andenNj finnstmikit til hversu öllu var viðrkvæmiligaskipat í húsinu eðr hver blíða -; börnþau 4, er bróðir hans átti, þótti honumþó af bera (), hversuovergaa alt andetfögr ok skýrlig þau vóru . 85 B.Æf97 berr af e-n veg dvs. , . II, 36. - 3)upers.det faar et eller andet UdfaldBp4aptr:bera aptr dvs. : lék konungr fingr-føre, sætte noget tilbage paadets forrige Pladsbrjót mikinn þá skekþi jarl af honumriddara, konungr bar aptr tafl hansok sagði at hann skyldi annat leika. 167;OH22 vildi hann bera aptr rid-dara er hann hafði teflt í uppnám (dvs.)sat saa at Modspilleren kunde tage den. II, 105. - berr e-t atSturl11at:upers. : ef illvirkjana1)noget kommer tistedekunni at bera . II, 409. Heilag1 (jvf bera til 4), . XI, 762)nogetindtræfferFm( 65);Jómsv.*15 . I, 166;Flat30 svá barat (dvs. ) á einni nótt atdet gik saa tilsótt stóð Alfhildi . 122;OH31 berastat . dvs. , . 70.v. rindtræffe, hændesOH1073;22 . VI, 198. 207. VII, 256;Fm beraat : engir hlutir hafa þeir at boritd. s.mér til handa . 53;OH38 bera sik e-nveg ( sköruliga) at dvs. (jvf bera sik vel,f. Ex.opføre sigpaa en vis Maadeþrekmannlige &c.) . I, 630. - Bp36 bera e-t eptir dvs. (): eigi þykkjum ek slíkar tengr séteptir:havepaasighafa, sem þú berr eptir . 97;Grett8eigi ertu höfuð þeirra, heldr ertu glötunhöfuðs þess sem þú berr eptir &c.. I, 419;Heilag19 skal ek drepa þikmeð þeim inum hvítum kömpum erþú berr eptir . 401. - beraKlm9frá:frá e-u dvs. (jvf frábærr), herði-udmærke sig fremfor noget, overgaaf. Ex.mikill svá, at þat bar frá því semaðrir menn váru . 55;Eg Þ. var mannaljótastr, ok bar þat mest frá, hversuílla hann var limaðr . 74. - OH23fram:bera fram dvs. fremføre, foredrage, udtale (jvf bera 5, framburðr), . 143;Barl30. 174;Mar5 bera fram sín erendi .OH65;24 jvf . IV, 132. - Fmfyrir: 1) berr e-t fyrir e-n dvs. (fyrirburðr) . 126;upers.noget visersig for en, en faar noget at se, især i en VisionNj .Post272;12 . IV, 71;Fm . I, 116;Flat23margt berr nú fyrir augu mér . 70Nj berast e-t fyrir (dvs. bera e-t fyrir2)sik) dvs. , .faa, have noget i SindeFmIV, 184. 226 (= fyrirætlast . 98;OH1. II, 180);Flat2 . II, 80;Flat21 .SturlII, 269;4 . I, 226. 383. 554.Heilag20114617;25 . 90;Æf70 . 439;Stj18 . 17;Fske-m berst e-t fyrir dvs. , . 33. - bera e-men har noget i SindeGrett19inn:e-t inn dvs. ,indbringe, gavne en noget. 614. - í mót, í móti, á móti,Mar23at móti: berr í móti &c. dvs. : svá bar á móti eina nóttupers.dethænder sigeptir þat er - þá lá hann &c. .Mar97 jvf 83;25 svá bar í móti e-n dag -at - . 82 jvf 102. 115;Mar31127 berst ímóti . 4. - berad. s.Vígagl6nær:e-m nær dvs. , . II, 151:vedrøre enSturl30- bera ráð sín saman dvs.saman:, . 44;raadslaa med hinandenOH35 . II, 111;Hei-lag bar nöfn þeirra saman dvs., . I, 89;de hadde samme NavnBp fundvárn berr saman dvs. ,vi træffe hinanden. 38;OH33 . VI, 76;Fm . II, 100;Sturl24bar hvárki með þeim sundr né samandvs. , . I, 147 (jvfAfstanden mellem dem blev hverkenlængere eller kortereFld1. I, 258);Flat7 þat berr saman at -dvs. ,til samme Tid indtræffer det at -. I, 97;Flat14 . 156;Nj . I, 628.Bp11629;15 sagði þat bera saman, skaða sínnok alþýðunnar í þessum sveitum dvs.,sagde at her faldt sammen, her var for-haanden baade hans Skade og Almuens. II, 8;Sturl17 þat þykkir mjök samanbera ok (dvs. ) þessistemme overens medfrásögn . X, 276. - honumFmsundr:pótti oflengi ykkra fundi sundr beradvs. , . 143;han syntes det varede for længeinden I mødtesKlm72 berr ísundr með þeim at sinni dvs. , . 25. -de skillesad for denne GangVapnf12 til: bera e-n til e-s dvs. , . 323;1)tilskynde,bevæge en til nogetThom6 .FmVII, 280; . I, 63. Flat14 bera sik til2)e-s dvs. til bartage, give sig til, f. Ex.hann sik ok í öðrum stað í kirkju atlesa guðspjall . I, 871;Bp20 jvf .HeilagII, 51;3 . III, 396. Fld9 bera sik4)e-n veg til dvs. : sem embættisregla þess lif-være af en vis Beskaf-fenhednaðar berr sik til, játar hann gjarna. 42 B;Æf28 nú sem bréf várrar frúberr sik til, er án afaðsemd haldandafyrir hennar játyrði, at - . 490.Post13 bera til e-s dvs. , . II, 360;5)bidrage, virke, væreAarsag til nogetFlat29 .OH129. 227;126 . 435;Stj21 . 89. 151.Nj berr e-m nauðsyn til e-s dvs.6)upers., .en behøver noget, er nødsaget dertilFlatII, 353;8 . 227;OH37 berr þat til bóta,til nýlundu dvs. , . X, 264;det indtræffer som enForbedring i det bestaaende, som nogetnytFm . 22;Gísl3 berr e-ttil dvs. , = berr e-t at,noget indtræffer at honum bæri engan dáliganf. Ex.eðr váðaligan hlut til á veginum .Stj212;24 svá bar ferð hans til, at hannkom í Miklagarð . 87;Mar9 svá bartil (dvs. ) at - . 70;saa gik det tilOH18 . I, 97;Flat7 berr þeim svá giptuligatil - at herra páfinn hefir - .HeilagI, 697 ; berast til dvs. ef svá harðliga kann til at berast27ogsaaindtræffe,f. Ex. . 2, 6. Landsl bera til dvs. : þau tilfelli sem til báru úfyrirsynju7)pers.ind-træffe . VII, 126;DN hvárt sem heldr kynnitil bera líf eða dauði . 208;Klm26 mikil skömm hefir þér ok öllum þínum mönnum í dag til borit . 192. -Klm35 bera um með e-m dvs. jvf umbera, . 195. -um:bære overmed en, Grett bera e-t undan dvs. bera e-n undan sökundan:bringe detdertil med en Ting at den slipper løs,kommer bort; f. Ex. . 89;Nj man yðr nú fœri á viðupers.hann - en ef þetta berr undan, náit þérhonum eigi . 42;Nj vel væri þá, efsá væri, at þá veiði bæri eigi undan . 44 (jvf . 100; berr veiðiNjNjmods.í hendr . 147);Nj vil konungr nú eigiláta undan bera . I, 163 jvf .Flat33FmVIII, 309 &vl; berast undan . dvs.v. r , . 151. - glippe, ikke indtræffeKgs4undir:bera fé undir e-n = bera fé á en .FlatIII, 255;10 arf berr undir e-n dvs. , . I, 225;dertilfalder en ArvGrg .Mar300;3 var þar at sjá mörk harðla stórskamt frá sjónum svá at undir bar(dvs. ) allt annat landslegitderaf skjultes . 1054. - Mar13upp: bera e-t upp1)dvs. (jvffremføre, foredrage noget i Ordbera 5): bera upp erendi e-s . X,Fm264; . 156;Nj lét konungr þetta uppbera fyrir lið sítt . 52;Eg bera uppgátu . 411 ; . 234 fg;Stj30Herv bera uppsakargift . 6;Nj bera upp lygi fyrire-n . 14;Eg bera upp mál fyrir e-n . 33 jvf 32;OH3324 bera upp syndirfyrir kennimenn . 137. Homil6 berr2)e-t upp () dvs. brynjuna bar upp af mjöðm-upers.noget letter, hæversig, f. Ex.inni . VI, 66. - bera útFm10út:(dvs. ) reykinn . I, 830;lede udBp beraút knött . 110;Gísl bera út fé dvs. , . 15;sættePenge tilMag36 var hann heygðrok út borinn eptir fornum sið (jvf út-ferð) . I, 123 jvf II, 292 ; .Flat1126Æf28 fg ();109Luc. 7, 12 bera barn út dvs. , . 22;udsætte nyfødt Barn, som man ikke vilopfødeGul . 209 ; .Herv22HeilagII, 294 ; . 4 fg;30OHm16 . I, 252;Flat7 . 37;Vatsd . 8;Harð . 3;Gunl . 7.Vem- við: bera e-t við dvs. hvat berr nú (dvs. ) at þér hrynja tár . 33;1)bringe nogettilstede, f. Ex.for-aarsagerLaxd þessi tíðindi bar við (dvs. )upers.indtrafviku alla . 52. Eb bera við (e-t) dvs. 2)lægge: bar þatHindringer i Veien for nogeteina þá við, at Victorinus væri skírðr,at hann óttaðist misþokka vina sínna. I, 131;Heilag16 bar þat þá við umferðina . II, 23;Sturl34 við berast : . I, 292. II,sigesdet som er i Færd med at skulle ske, menforhindres, forebygges saa at der ikkebliver noget derafSturl2668. 92;1313 . 40 (. VI, 210);Mork21Fmlét guð við berast bruna kirkju .OH246;15 lét hann þat við berast dvs., . I, 168 jvf .han undlod detSEFmVII, 219. - yfir: berr e-t1)upers.yfir (e-t) dvs. ,noget farer forbi, frem . 126;Nj þóttist vita, at hann mundiskjótara yfir bera ef hann riði en géngi. 7;Hrafnk bar skjótt yfir ferð þeirradvs. ,deres Rejse blev snart tilendebragt . II, 189. Sturl14 berr e-t yfir2)upers.dvs. noget kommer til som et Overskud: þat bar yfir, at - dvs. - . II,hertil kom, des-uden var det Tilfælde, atBp158;22 svá stórt sýnist oss yfir bera, at- dvs. - hertil kommer saa meget mere, at. II, 121. Bp1 bera yfir e-t dvs. jvf bera af2)overgaa,have Fortrin frem for noget, 2, bera frá. . I, 830;Bp . XI, 431.Fm"},{"a":"berbakt","b":"adv","c":"berbakt, adv. paa blotte Hesteryggen; ríðaberbakt Vígagl. 1672 (S. 10113)."},{"a":"berbeinn","b":"adj","c":"berbeinn, adj. barbenet (jvf berleggr,berfœttr). Hárb. 5; Fm. VII, 63."},{"a":"berbrynjaðr","b":"adj","c":"berbrynjaðr, adj. iført Brynje uden athave Klæder udenpaa samme. Bp. I,54118; Svarfd. 14."},{"a":"berdreymr","b":"adj","c":"berdreymr, adj. som har saadanne Drømme,hvis Betydning er aabenbar. Harð. 30;Gísl. 41."},{"a":"berendi","b":"n","c":"berendi, n. Hundyr, Dyr som føder (berr),jvf berfé; ef maðr jafnar honum (dvs.karlmanni) við berendi eitthvert Gul.196; jvf Frost. 10, 35."},{"a":"berfé","b":"n","c":"berfé, n. Hunfæ (jvf berendi); leiða berfésítt til graðfjár Grág. 23616."},{"a":"berfjall","b":"n","c":"berfjall, n. Bjørnehud (jvf bera, bessi).Völ. 20."},{"a":"berfœttisbróðir","b":"m","c":"berfœttisbróðir, m. Minoritermunk. DN.IV, 82."},{"a":"berfœttr","b":"adj","c":"berfœttr, adj. barfodet. Str. 405; Sturl.II, 15111. 16432; ogsaa = berleggr Fm.VII, 63; berfœttr bróðir = berfœttis-bróðir DN. II, 24. IX, 125; Heilag. I,14816; berfœttir brœðr DN. XI, 40. 9322.Som det synes, betyder berfœttr Heilag.I, 26920 d. s. s. þurrum fótum S. 2654."},{"a":"berg","b":"n","c":"berg, n. Bjerg, Fjeld, Klippe, = bjarg.Fm. VI, 351. VII, 81; Fsk. 31; DN. II, 28236; Bp. I, 3476. 10; fann hannrautt berg, þat lét hann upp brjótaok heim fœra ok telgja Bp. I, 8307;= steinn (jvf bjarg): berg þat er veltvar af leiðismunnanum AR. 418 a2 jvf422 b7; brenna berg DN. IV, 11447.V, 3506; ogsaa om Materien: skulu þérok bera þá steina til sjófar, því at þater nú berg sem fyrr Post. 65510 jvf64825-28."},{"a":"bergbúi","b":"m","c":"bergbúi, m. Bjergbeboer. Hým. 2; Herv. 2041; Bárð. 2. 30."},{"a":"bergdanir","b":"m pl","c":"bergdanir, m. pl. = bergbúar. Hým. 17."},{"a":"berghamarr","b":"m","c":"berghamarr, m. = hamarr 3. Barl. 65;Hom. 15730; Bev. 23366."},{"a":"berghlíð","b":"f","c":"berghlíð, f. Fjeldside. Fm. VIII, 57 &vl"},{"a":"berghögg","b":"n","c":"berghögg, n. Redskab til at hugge Bjergmed (jvf þelhögg). Þ.Jon. 8."},{"a":"bergibiti","b":"m","c":"bergibiti, m. Smule at smage paa, Mund-smag. Sturl. I, 3062."},{"a":"bergiligr","b":"adj","c":"bergiligr, adj.? Stat. 2962."},{"a":"berging","b":"f","c":"berging, f. Nydelse af Mad eller Drikke. Stj. 29215; Hom. 873; Heilag. I, 28325."},{"a":"bergisamligr","b":"adj","c":"bergisamligr, adj. begjærlig efter at nyde; b. lostasemi Kgs. 112 fg"},{"a":"bergja","b":"v","c":"bergja, v. (gð) tage til sig noget af Madeller Drikke for at nyde det; þú bergirmeð munni Heilag. I, 46112; m. Dat.Fm. VIII, 35. 52; Lok. 9; Eb. 51;Kgs. 113; Anecd. 2; Stj. 268; Leif.4831; bergja corpus domini Mar. 105830;Heilag. I, 33219; eigi höfum við enndauða bergt Heilag. II, 1324; skal ekláta yðr bergja beiskum dauða Flat.I, 32336; ogsaa: bergja á e-u Kgs. 114;Str. 35; Barl. 72; enn höfum við eigiá dauða bergt Heilag. II, 1615; vildibergja á beiskum dauða Heilag. I,42029; bergja af e-u Kgs. 25; Mar.54832; bergja af brjósti e-rrar Mar.19524."},{"a":"bergning","b":"f","c":"bergning, f. = berging. Elucid. 6125."},{"a":"bergnobb","b":"f","c":"bergnobb, f. fremstikkende Del af et Bjerg; upp at bergnobbinni DN. VII, 34019."},{"a":"bergnös","b":"f","c":"bergnös, f. fremstaaende Kant af et Fjeld (se nös 2), = bergsnös. Völs. 1172 jvf S. Bugge i NFkv. 216 a Anm."},{"a":"bergrifa","b":"f","c":"bergrifa, f. Fjeldrevne, = bjargrifa. Barl.56."},{"a":"bergrisi","b":"m","c":"bergrisi, m. Kjæmpe (risi) som har sit Til-hold i Bjerg eller Fjeld. Grott. 9 fg;SE. I, 72. 200; Hkr. 1528."},{"a":"bergsendi","b":"m","c":"bergsendi, m. yderste Endepunkt af etFjeld. DN. X, 240."},{"a":"bergskor","b":"f","c":"bergskor, f. Fjeldkløft, = bjargskora.Hund. 2, 20; Fm. VII, 202; Stj. 45019."},{"a":"bergsnös","b":"f","c":"bergsnös, f. fremstaaende Kant af et Fjeld,= snös, bjargsnös. Eg. 60; bergsnösforvexles let med bergs-nös (= berg-nös) Sig. 2, 15 jvf S. Bugges Anm. i NFkv. 216 a."},{"a":"bergtollr","b":"m","c":"bergtollr, m. Afgift som betales for Be-nyttelsen af et Bjerg. Sturl. II, 19618."},{"a":"bergups","b":"f","c":"bergups, f. = ups 2. DN. XI, 233."},{"a":"bergvörðr","b":"m","c":"bergvörðr, m. Vagt som skal holde Udkigombord for at Skibet ikke skal støde paanogen Klippe. Byl. 9, 23."},{"a":"berhöfði","b":"adj","c":"berhöfði, adj. barhovedet, med ubedækketHoved. Stat. 2994."},{"a":"berhögg","b":"n","c":"berhögg, n. aabenbar Fremfærd, offentligOptræden; ganga í berhögg við e-n dvs.optræde, i sit Forhold til en, uden Om-svøb, saa at man lægger sit Sindelagaabenbart for Dagen, Mar. 62915; Hei-lag. 20836; Pr. 4917 (Anal. 17532); Sturl. I, 24520; ganga á berhögg við e-n d. s. Fm. XI, 248; géngu þeir fyrstir í ber-högg kenningar at kenna Post. 41626;gékk á berhögg at banna allar þærúhœfur Post. 84625."},{"a":"berill","b":"m","c":"berill, m. Kar til vaade Varer (jvf mlat. barillus, ght. biral, fr. baril, eng. barrel,mht. barellin se V. Gay Glossairearchéologique I, 122 b; Pf. Germania VII, 416. VIII, 394; Zeitschr. f. d. Alt. VI, 190); mjöðrinn var borinn í berlumundir Hraun Sturl. II, 33818; = legill,og svarende til lat. uter Stj. 36718 fgg (Josv. 9, 13); jvf vínberill."},{"a":"berindis","b":"adv","c":"berindis, adv. aabenbarligen, synligen (jvf berr, bert); hann dvaldi mjök lengiat skiljast b. með þessa heims líf, þóttþar væri hugr hans allr, er guð varHeilag. I, 38011."},{"a":"berja","b":"f","c":"berja, f. Indvending mod noget som manvil forkaste eller tilsidesætte (jvf Elucid. 1267 under berja (v.) 2 og viðberja, f. hos Björn Haldorsen); setit öngur(dvs. öngvar) berjor (= &vl. látit öngvarviðbárur koma) í móti þessu váru boði(hvilket svarer til lat. qvi hoc nostrumcontempserit edictum) Heilag. I, 40029."},{"a":"berja","b":"v","c":"berja, v. (barði) slaa, anfalde eller ramme ved Slag; berja e-n Hárb. 22. 35;hann var meiri vandræðamaðr í skapien aðrir menn, barði hann allt okbeysti Jómsv. 6432; om Bjørnen: Borg. 1, 5; hár svá fagrt sem barit (dvs. ham-ret? jvf dengja) gull Fm. X, 206 jvf Gunl. 4 (206 &vl 6); berja halm dvs. tærske, JKr. 24; berja korn af halmi Stj. 390.423; berja húð af e-m Gul. 259; berjae-n grjóti dvs. stene, Hárb. 28; Am. 84;SE. I, 172; Gul. 34; Eb. 98; Hom. 7430; berja e-n stöngum, með jarn-svipum Heilag. I, 43031 fgg; berja e-návítum, íllyrðum OHm. 113; Nj. 42;berja á e-m dvs. slaa til en, anfalde en, Hárb. 38; Vígagl 234; Fbr. 43; Post. 21313. 2945; áberjast dvs. slaaes, Fbr. 81; berja á hurð dvs. banke på Dør (mnl. tûr bern) Partalop. 246; gékkhann til klaustrahliðs ok barði þar áHeilag. I, 4833; berja at hurðu = berjaá hurð Sturl. II, 13319; Æf. 647;berja at dyrum Æf. 6326; bangar okberr (for derved at tilkalde Folk, stær-kere end klappar L. 84) Æf. 42 B86;berja til e-s = berja á e-m Dropl.23; berja e-n til e-s dvs. ved Slag drive,tvinge en til noget, f. Ex. til batnaðarOH. 11023; Fm. XI, 265; Heilag. II,15516; til bœkr Bp. I, 41629; fig. verðabarðr af hugsanum sínum Heilag. II,65122; berjast dvs. slaaes med hinanden, Fm. VIII, 204 fg; ogsaa slaaes, medtilføjet Angivelse af Vaabenet som bru-ges, Personen med hvem man slaaes,f. Ex. berjast með asnakjalka Stj. 41435;berjast á (dvs. angribe) guðs lýð Stj. 450; berjast um dvs. slaa om sig, brugeVold eller Haandgribeligheder, Æf. 22172. 179. 8857; berjast við e-n dvs. slaaesmed en som sin Fiende, OH. 3637; ber-jast við veðr dvs. kjæmpe, stride modVeiret, Post. 16018; berjast við e-m dvs.kjæmpe paa ens Side, OHm. 91; fig. þótt hann berðist lengi mót (gjorde Modstand, satte sig derimod, som dender var uvillig), varð hann sigraðr atbœn lýðsins Heilag. II, 22537. 2) slaamed noget, kaste noget, som derved farerud i en vis Retning, m. Dat. berjasaman vápnum (til Vedtagelse af en fældet Dom; jvf lat. frameas concutereTaciti Germania c. 11; mlat. tela unaconcutere Dudo de moribus et actisNormannorum lib. III i DuchesneHistoriæ Normannorum scriptores p.96; collisio armorum Andreæ SunonisLex Scaniæ provincialis udg. af P. L.Thorsen Side 16325) Fm. VII, 204;berja grjóti í andlit e-m Heilag. I,43021; berr sér við bjargit svá at hannflakir í sundr af sárum Mar. 105624; berrnú á jörðina stafinum Heilag. II, 1874;honum (dvs. malmþottinum) barði (upers.)svá við ræfr kirkjunnar at braut þottinnFlat. III, 54524; Bp. I, 80412. 14; berjabeinum yfir borð Fm III, 186; berja(dvs. forkaste, tilsidesætte; jvf berja, f.) guðs boðum Elucid. 1267 (hvor berja (varer til lat. impugnare L. 28); berjae-u niðr dvs. neddysse noget, hvoromman ikke vil der skal høres Tale (mods. ljósta upp): S. kvezt sjá at bjóst tilófriðar með þeim öllum; Þórðr barðiþví niðr Sturl. II, 19629. 3) banke, slaa (uden at derved tænkes paa noget, hvor-med der slaaes, eller noget som rammesaf Slag); hjarta hans barði undirsíðunni Str. 63."},{"a":"berjavin","b":"f","c":"berjavin, f. Vin som er tillavet af Bær. Flat. II, 52135."},{"a":"berkja","b":"v","c":"berkja, v. (kt) skryde, braute (jvf digr-barkliga). Fm. VII, 260, XI, 86; Alex.24; Mag.* 60."},{"a":"berkvikendi","b":"n","c":"berkvikendi, n. = berendi. Bjark. 31."},{"a":"berkyrtlaðr","b":"adj","c":"berkyrtlaðr, adj. alene iført kyrtill oguden Overklædningsstykke (jvf berr meðeinum kyrtli under berr 1). Flat. I,31120."},{"a":"berleggjaðr","b":"adj","c":"berleggjaðr, adj. med blottede, ubedækkede Lægge. Fm. VII, 63."},{"a":"berleggr","b":"adj","c":"berleggr, adj. d. s. Fm. X, 41011. 41519."},{"a":"berliga","b":"adv","c":"berliga, adv. 1) aabenbart, tydeligen. Klm.30025; Fm. IV, 234. 2) aldeles; neittiþví berliga Fm. IX, 447; lá með henniberliga úviljandi Stj. 520."},{"a":"berligr","b":"adj","c":"berligr, adj. (af berr) aabenbar, tydelig; berlig jartegn Hom. 17827; berlig skyn-semi Heilag. I, 23529; berligt atkvæðiHeilag. I, 59734."},{"a":"berligr","b":"adj","c":"berligr, adj. som er af eller hører til Bær.Stj. 15."},{"a":"berlingsáss","b":"m","c":"berlingsáss. m. Stokk (jvf berling hos Aasen); berlingsáss digr 13 alna langrFlat. I, 53135."},{"a":"bermælgi","b":"f","c":"bermælgi, f. = bermæli. Fm. VI, 178;ek hefi synd gort í bakmælgi ok ber-mælgi Homil. 14716."},{"a":"bermæli","b":"f","c":"bermæli, f. d. s. Hkr. 5626."},{"a":"bermæli","b":"n","c":"bermæli, n. Fritalenhed a) i Modsætningtil bakmæli, at man siger en noget ligei Øjnene uden at bie indtil han ikke læn-gere er nærværende; se bakmælgi. b) iModsætning til eptirmæli (lygilig fagr-mæli Hirðskrá 28), at man siger sinMening lige ud istedetfor at tale andreefter Munden. Hom. 11938."},{"a":"bermælismaðr","b":"m","c":"bermælismaðr, m. = bermálugr maðr,Homil. 11920. 24. 38."},{"a":"bermæltr","b":"adj","c":"bermæltr, adj. = bermálugr. Fm. VI,250."},{"a":"bermálugr","b":"adj","c":"bermálugr, adj. fritalende, tilbøjelig ogvant til at sige sin Mening lige ud.Fm. XI, 4203."},{"a":"bernska","b":"f","c":"bernska, f. Barndom, = œska, barnœska,barneskja; bráðgeð er bernskan Fm.VI, 220."},{"a":"bernskliga","b":"adv","c":"bernskliga, adv. saaledes som man kanvente sig af Børn. Kgs. 11035."},{"a":"bernskligr","b":"adj","c":"bernskligr eller bernsligr, adj. barnlig,barnagtig; b. ok úfróðligr Kgs. 11035;bernslig tár Mar. 18624."},{"a":"bernskr","b":"adj","c":"bernskr, adj. 1) som endnu er Barn, mods.roskinn Hom. 843; mods. fullkominnat aldri Fm. VII, 237; ungr ok bernskrFlat. I, 508. 2) barnlig, barnagtig. Flat. II, 17938."},{"a":"bernskualdr","b":"m","c":"bernskualdr, m. Barndomsalder. Mar.91028."},{"a":"bernskubragð","b":"n","c":"bernskubragð, n. Barnestreg. Grett. 26;Sturl. II, 10528."},{"a":"bernskuligr","b":"adj","c":"bernskuligr, adj. tilhørende Barndommen.Mar. 48012."},{"a":"bernskumaðr","b":"m","c":"bernskumaðr, m. = bernskr maðr; varbernskumaðr bæði at aldri ok ráðumOH. 2329 jvf 9735."},{"a":"bernskuráð","b":"n","c":"bernskuráð, n. Forsæt, Beslutning somrøber barnlig Ubesindighed. Barl. 11114."},{"a":"bernskutími","b":"m","c":"bernskutími, m. Barndomstid. Klm. 187;Mar. 86614."},{"a":"bernsligr","b":"adj","c":"bernskligr eller bernsligr, adj. barnlig,barnagtig; b. ok úfróðligr Kgs. 11035;bernslig tár Mar. 18624."},{"a":"bernsligr","b":"adj","c":"bernsligr, adj. for bernskligr, se dette Ord."},{"a":"berr","b":"adj","c":"berr, adj. 1) bar, blottet, nøgen, ubedækket;lík bert ok blóðugt Grg. I, 8; varðhann berr svá at eigi váru huld karl-sköp hans Pr. 7028; jvf Heilag I, 43026;var lagðr á jarnrekkju berr (&vl nöktr)Heilag. I, 31719; tók sverðit berumhöndum Sturl. I, 23411; hvíla á berrijörðu Heilag. I, 62019; at eigi standibúit bert (dvs. uden Tag over Hovedet)í hagli ok kulda Mar. 105021; berrmeð einum kyrtli dvs. uden at være iførtflere Klæder end alene kyrtill (jvf Vulg.nudus Marc. 14, 51 fg; Joh. 21, 7)Post. 4888; undir berum himni Pr.225; Klm. 344; berr er hverr á bakinema sér bróður eigi Nj. 153 (26512). 2) tydelig, aabenbar. Harð. 10; segjae-t berum orðum Stj. 44718; gera e-tbert dvs. aabenbare, røbe noget, Flat. I,6828; Fm. VII, 19; verða berr dvs. bliverøbet, overbevist om noget (at e-u), Pr.257; gera sik beran í liðveizlu við e-ndvs. lægge for Dagen sin Vilje at hjælpeen, Sturl. I, 23111. 3) blottet for al Ejen-dom, \"blot og bar\", = snauðr. Heilag.II, 19735."},{"a":"berserkr","b":"m","c":"berserkr, m. Berserk, Mand som af og tilgaar Berserkgang (se berserksgangr),især under Stridens Hede gribes af etvildt dyrisk Raseri, der giver ham over-ordentlig Styrke, giver hans Optrædenet rædselsfuldt Udseende og gjør hansAngreb saa godt som uimodstaaeligt.Navnet fik saadanne Mænd rimeligvisderaf, at deslige Kjæmper, hvoraf Kon-gerne havde flere i sin Tjeneste, (f. Ex.Harald Haarfager Vatsd. 9; Grett. 2;Hrolf Krake SE. I, 394; Upsala Kongen Fld. I, 32. III, 36; jvf Eb. 25) istedet-for Brynje brugte Bjørneskindspelse (ber-serkr ligesom berfjall af bera, bersi jvfPersonnavnet Bjarnheðinn), i hvis Stedogsaa brugtes vargstakkar (berserkirer ulfheðnar voru kallaðir, þeir höfðuvargstakka fyrir brynjur Vatsd. 9 (177)jvf Grett. 2; Eg. 9). En anden mindre antagelig Forklaring af Navnet findes iR. Keysers Nordmændenes Religions-forf. i Hedendommen S. 126 fg. aa-danne eller saakaldte Berserker optraadteogsaa som Voldsmænd paa egen Haand,og der haves flere Fortællinger om, hvor-ledes de faldt Landets fredelige Befolkning til Besvær: Eg. 67; Gísl. 1; Flóam.15 (17); Vígagl. 4. 6; Vem. 1917; Grett408; Vatsd. 46; (= Bp. I, 41 fg); Nj.104 (= Bp. I, 16); Flat. I, 30025.Derfor sammenstilles ogsaa úthlaups-menn, ránsmenn ok berserkir Grett.40. Usikkert synes det, hvad Slags ber-serkir der nævnes Hárb. 37; Hyndl. 22.I Forbindelsen Krists, guðs berserkrBarl. 5420. 1978 betegner Ordet kun enstærk Stridsmand eller Kjæmpe i Alm.,hvilken Betydning det ogsaa har Vatsd.33; Ridd. 1248; og maaske Fld. II,3686 jvf Sturl. I, 1931. Som Øgenavnforekommer Ordet i meistari Ögmundrberserkr DN. IV, 564 jvf Ejb. 2405.2722; Þórir berserkr DN. II, 326 (26739)."},{"a":"berserksgangr","b":"m","c":"berserksgangr, m. det Raseri, som til sineTider overgik Berserkerne Grett. 4018,og som beskrives Yngl. 6; Eg. 67; Vatsd.46; Eb. 25. Skjøndt de kunde over-faldes deraf mod deres Vilje, saa atden var dem en Plage, hvorfra de ønskedesig befriede (Vatsd. 37), var dog ber-serksgangr paa Island efter Grág. I,23 belagt med Straf af fjörbaugsgarðr."},{"a":"bersi","b":"m","c":"bersi, m. = bessi, se dette Ord."},{"a":"berskjaldaðr","b":"adj","c":"berskjaldaðr, adj. uden Skjold eller Be-skyttelse. Fld. II, 338."},{"a":"bersögli","b":"f","c":"bersögli, f. = bermælgi; bersöglisvísurOH. 23837; Fm. VI, 38."},{"a":"bersyndugr","b":"adj","c":"bersyndugr, adj. som lever i aabenbareSynder. Post. 85015; Mar. 41. 108610;bersyndgir menn (= lat. publicaniet peccatores Luc. 15, 1) Leif. 572(Greg. Homil. 24); þá sé hann sembersyndugr eða heiðinn (= Vulg. sicutethnicus et publicanus Matth. 18, 17);Post. 1615; bersyndgir = Vulg. publi-cani Post. 84525; (Luc. 3, 12)."},{"a":"bert","b":"adv","c":"bert, adv. (eg. N. S. af berr) tydeligen,aabenbare; þá mælir - J. postoli beraravið hann Post. 42837."},{"a":"beryrði","b":"n pl","c":"beryrði, n. pl. = bersögli, bermæli.Fm. VI, 97."},{"a":"bessi","b":"m","c":"bessi, m. (for bersi jvf bera) Hanbjørn.Fld. II, 181; SE. I, 442; Svarfd. 19 iGrett. 50; Landn. 2, 19. Om bassi,bessi se Heid. Jahrb. 1864 S. 1127 fg;Gött. g. Anz. 1865 S. 1848 fg"},{"a":"besti","b":"n","c":"besti, n. = bast. Völ. 12."},{"a":"betr","b":"adv comp","c":"betr, adv. comp. svarer til Posit. vel,Superl. bezt. 1) bedre, mods. verr;vilda ek at þér þótti eigi verr, þótt ekgerða þér eigi orð, þá er kaupit réðz;betr pótti mér at ek kœma hvergi ínánd, sagði Rútr Nj. 10; mit skil-dumst aldri þá er betr gékk (dvs. ilykkeligere Dage) Pr. 23112; er betr erdvs. som bedre er, Fm. IX, 409; nemahann sé betr at sér Klm. 30623; atH. skyldi betr við hana vera (dvs. op-føre sig bedre mod hende) héðan af Vem.1633; hafa betr a) have bedre, bedstLykke, Fsk. 36; b) vælge, gjøre detbedre, bedste, Post. 69310; Flat. I, 7413. 2) længere frem, i større Udstrækning, mere (jvf mht. & mnl. bet, se Zeitschr. f. d. Phil. VI, 44114. 22); leggit frambetr hit mikla skipit Fm. II, 307; sváhár, at engi annarra tók betr en í öxlhonum OH. 21112; er lifði þrettánhundruð vetra ok þó betr (dvs. og endnu længere) Elucid. 16915; ef hann orkar,má betr Grg. II, 3; var hann heillupp frá þeirri stundu sem hann hafðiáðr verit eðr betr (dvs. eller endnu fri- skere) Bp. I, 3442; getr jarl rétta fylk-ing sína ok ekki betr dvs. det var saavidt at Jarlen fik - men heller ikkemere, Jómsv. 738 (Flat. I, 19011); tókloðólpu eina stutta - eigi betr en 5penninga verða (dvs. ikke mere værd en5 P.) Heilag. I, 62116; þá váro betren hundrað riddara -, er sakir ást-semdar Elis herklæddust El. 129;betr en 30 vetra DN. I, 1228 jvf X, 2126;betr en 20 menn Fm. IX, 339; jvfSturl. II, 358; betr en hundrað sinnum,en tvau hundrað manna El. 7614; Str.44. 50; Bellagarð betr en halfan innraveginn DN. I, 150."},{"a":"betra","b":"v","c":"betra, v. (að) forbedre, forandre til detbedre; betra líf sítt Barl. 79; betra okbœta Bp. I, 72714; Flat. I, 62; Barl.46; biðjum vér, at þér fyrirlítit þessasending ei, því at annan tíma skal þarum betra (dvs. sende eder mere) þegarguð vil DN. X, 920; ef eigi betraðistum af hans hendi dvs. om han ikke op-førte sig bedre, Vem. 1635; betrast e-mdvs. det bliver bedre med ens Helbred,= batnar, bœtist e-m, Fm. IX, 214."},{"a":"betran","b":"f","c":"betran, f. Forbedring, Forandring til detbedre. Fm. VI, 217; Bp. I, 789."},{"a":"betranligr","b":"adj","c":"betranligr, adj. bestaaende i betran. Heilag.II, 66822."},{"a":"betrfeðrungr","b":"m","c":"betrfeðrungr, m. Person som er bedre endsin Fader, = feðrbetrungr. Flat. I,558."},{"a":"betri","b":"adj comp","c":"betri, adj. comp.; beztr adj. superl.(jvfbaztr) bedre, bedst; svarer til Positiv góðr 1) eigi vildir þú jafna þik hinnbezta mann hinum versta manni Ju-gurtha Pr. 3196; þeim hefir betra þóttat - Pr. 31910; er kostr at taka svágóða (hesta) sem bezta vilja Klm. 30635;þínn hlutr mun eigi vera betri en góðrNj. 148; betri at hafa en án vera, se under án; barns betri dvs. bleven frugt- sommelig, Frost. 3, 5; meðan bezt ersumar Kgs. 11; hafa öll sín beztuframmi dvs. gjøre sit bedste, alt hvad man kan, Post. 69011. 2) er mér hefir beztrverit Fm. VII, 274. 3) þar var meðhonum Gísli - - ok flestir inir betribœndr or fjörðum Sturl. I, 39435. - betra, adv. = betr 2: betra en 3 þú-sundir manna Klm. 287. - bezta, adv.særdeles vel: bezta er or þessu leystMork. 9712."},{"a":"beygingr","b":"m","c":"beygingr, m. Snor, Reb? gera einn beygingaf palmviði, af palmlaufi Heilag. II,5907. 63921."},{"a":"beygja","b":"v","c":"beygja, v. (gð) bøje (jvf bjúga, baugr);beygja halsinn fyrir e-m OH. 11211;beygði hann armana (fylkingar) aptr ábak Fm. VI, 4133; jvf Gyð. 3623."},{"a":"beyglast","b":"v r","c":"beyglast, v. r. (að) bøjes; hann lagði sváhart með því (spjóti), at menn féllujafnan fyrir, en beyglaðist (&vl lagðist)spjótit, ok brá hann undir fót sér nök-kurum sinnum (for derved at rette det)Sturl. I, 37634."},{"a":"beysta","b":"v","c":"beysta, v. (st) slaa, banke (gd. & gsv. böste);beysta korn dvs. tærske (jvf berja), Fm.II, 272; ef sá verðr beystr eða bitinnsvá at blátt eða rautt verðr eptir eðablœðir, Grág. 37020; beystu bakföllumdvs. de sloge Bølgerne med Aarerne, idet de toge store Aaredrag (se bakfall), Am.35; jevnligen forbindes berja ok beystaFrost. 14, 15; Bjark. 148; OHm. 118;Stj. 418."},{"a":"beysti","b":"n","c":"beysti, n. Skinke (gsv. & gd. böste). Didr.222."},{"a":"beyta","b":"v","c":"beyta, v. (tt) = bauta; svá beyta (for beytu) vér björnuna Heilag. II, 16823."},{"a":"beytill","b":"m","c":"beytill, m. synes Flat. II, 3348 at maatte tillægges samme eller lignende Betydningsom det følgende vingull, medens det,naar det forekommer i Plantenavnet góibeytill Landn. 3, 8 synes være =lat. aquisetum dvs. Hestehale, hvilket be-tegner den samme Plante, som i Folke-sproget kaldes snelda, rokk, skefta. Serman nu hen til at gsv. skapt, hvoraf skepta er en Afledning, bruges i Betyd-ning af lat. penis, til at góibeytill eren bladløs Plante af samme Form, ogtil det Slægtskab, hvori beytill synes atstaa til Verbet bauta, beyta, der netopforekommer brugt om at støde, stikke medSpyd (skapt, skepta), synes Anvendel-sen af Ordet beytill i samme Betydningsom vingull let forklarlig; jvf den givne Forklaring af Ordene bautaðarsteinn,bautasteinn."},{"a":"bezt","b":"adj superl","c":"bezt, adj. superl. se under betri."},{"a":"bezt","b":"adv superl","c":"bezt, adv. superl. (jvf Kompar. betr)svarer til Positiv vel; binda bœkr sembezt EJb. 43927; fylgja má hann þérsem sá annarr, er bezt fylgir, því athann er ofrhugi Nj. 139 (22236); ektrúi honum til þess bezt allra mannaEg. 9 (168); manna bezt vígr Nj. 95."},{"a":"biati","b":"s","c":"biati, s.? at eigi kœmi meinsœri okbiati á mistekjuna (= lat. ne postfurtum etiam perjuria adderentur)Heilag. II, 5345. 20."},{"a":"biblia","b":"f","c":"biblia, f. = bíflia; slík pína er sett öllumþeim, sem bakmálgir eru -, þettasama má finna í biblium, því svá segirvár frú at þeir sem - Æf. 4036."},{"a":"bið","b":"n pl","c":"bið, n. pl. Bien, Venten. Alex. 11816. 11915.12928; góðr í biðum dvs. villig til at vente, taalmodig, Bp. I, 141; Grett.171; bið e-s dvs. Forventning af, Adgangtil senere at faa noget som man endnu savner, Heilag. II, 23816. 27911; eptirdagstundar bið dvs. efter en Times For- løb, Heilag. I, 5384; lið þat er hannlá á bið dvs. paa hvilket han laa og ven- tede, Fm. X, 407 (Ágr. 679)."},{"a":"biða","b":"f","c":"biða, f. Forventning om, Oppebien afnoget (e-s); hann sat á Barbefleasströndu til byrjar biðu Str. 682."},{"a":"biða","b":"v","c":"biða, v. (að) bie, vente paa noget (e-s).Fsk. 20510; DN. IV, 29410; heldr en-, mætti hann segja, at hann hefðilengi alls enkis biðat dvs. længe ventetog intet faaet, DN. VIII, 9633; biða atmed følgende Konj. dvs. vente paa at nogetskal ske: þykkjumst vér ok með fulluþolinmœði biðat hafa um langa stundat - DN. II, 97 (858); absol. bie, for-blive paa Stedet, Stj. 3384; Bp. II, 1238."},{"a":"bíða","b":"v","c":"bíða, v. (bíð, beið, beðinn) 1) vente, bie paa noget (e-s), som man gjør Regningpaa skal komme; vilda ek þess bíða,at þú fœrðir þik með skörungskap íætt þína Vígagl. 688; bíð þú mín hér Fm. VI, 114; bíða e-s or stað dvs. uden selv at flytte sig af Stedet hvor man er, Fm. VIII, 481. 31816. 3557; ogsaa bíðaor stað uden tilføjet Gen. (forblive paa Stedet) Fm. IV, 268; Bev. 25527; erþeir voru búnir ok biðu byrjar Flat.II, 24238; biskup beið Ólafs of allt attíðum en eigi Knúts Flat. II, 23;þessi er skýring þínnar sýnar þótt hónbíði um tíma sínnar stundar dvs. skjøndtdet (dvs. Synet) venter nogen Tid paa sin Opfyldelses Stund, Mar. 19321; fórhann í borg þá, er Mirmidonia heitir,ok vildi þeim lýð áleiðis snúa, en þóbeið þat þess, at (dvs. skede dens Omvendelseikke før end) Andreas postoli kristnaðiþá borg Post. 83427; þat er várt ráð,segja þeir, at mœða sú, er vér fröm-dum fyrir guðs ást at eins, bíðr (dvs.venter sin Løn af) hans sjalfs en eigidauðlings manns Klm. 54513; var síðaneigi langt at bíða at (dvs. det varede ikke,længe førend) sannaðist saga ábótamíns Heilag. I, 44026; mun skamt atbíða at þú munt kórónut vera Heilag.I, 41811. 2) vente paa at en skal gjørenoget og give ham Tid dertil; m. Akk. dróttinn beið hann þolinmóðliga Heilag.II, 4736 m. Gen. reiði guðs bíðr eigiguðræks manns, nema hann iðrist Mar.72927. 3) vederfares noget(godt ellerondt), faa; þat ek allt um beið einmisseri Guðr. 1, 8; b. svefn Völs. 18;b. bana Hm. 15; Fm. VI, 114; Ingv.2 (144 b2); b. ófagnað Post. 6434;b. harm Nj. 146 (2506); b. skaða Sturl.I, 9133; b. góða elli Post. 8023; b. guðsreiði Mar. 14711; bíða bœtr e-s OHm.113; svá gótt bíði hon Borgilda sif-kona fyrir mína kápu sem hon hefirskorit svá vel DN. IV, 74712. 18; þartil at svá íllr lutir ok úmannligir bíða(dvs. efterfølges af) enn meira ófagnaðPost. 6434; bíða e-t af e-m dvs. tilføjes,paaføres noget af en, Nj. 89 (13311);Sturl. I, 909; Vatsd. 36 (59); Fm. IV,114; bíða e-m e-t d. s. Flat. I, 43619. 4) forblive paa Stedet, = bíða or stað(se under Nr. 1); ef sett verða netfyrir vága brimlausa, þá bíði þar tilþess er yrkt er Frost. 2, 26; 5) til-høre, tilkomme en (e-s), være hans Gjen-dom; fagnaðu, vin mínn! því at þínbíðr eilifr fagnaðr Mar. 48817; sœmd ok tilgjöf er eigi til með mér, négnótt fjár, en þat bíðr þó hennar, eigier annat með mér, en ek afla meðerfiði mínu Pamfil. 13130. 6) upers.bíðr e-t dvs. der gives noget, der er noget,Stj. 7528. 7824. 8615. 16518. 1702. 197.2024. 2128. 21820; Clar. 93; bíðr aldriheilt á honum Mar. 10112; bíðr e-ttil = bíðr e-t, Pr. 40524; Stj. 3432. 6220.7322. 7422. 13613. 21524; Bev. 2238."},{"a":"biðan","b":"f","c":"biðan, f. Opsættelse, Nølen. HE. II, 804."},{"a":"bíðandi","b":"f","c":"bíðandi, f. d. s., = frest. Flat. I, 43229."},{"a":"biðangr","b":"m","c":"biðangr, m. Ophold for at vente paa,oppebie noget, = biðvangr. Fm. IX,259 &vl 8."},{"a":"biðill","b":"m","c":"biðill, m. Beiler, Mand som begjærer nogen e-rrar) til sin Hustru. Fm. II, 8 (Frs.8822); Þorskf. 5723."},{"a":"biðja","b":"v","c":"biðja, v. (bið, bað, beðinn) bede; biðjae-n e-s dvs. bede en om noget, Nj. 139(22314); Flat. I, 622 ; Mar. 66215; bað Vermundr Áskel ferju sínnar til Gríms-eyjar Vem. 81: med Personen, til hvisbedste man beder om noget, tilføjet iDativ: bað hann guð þeim miskunnarHeilag. I, 30521; bað hann helgan Re-migium sér ölmusu Heilag. II, 22440;jvf Homil. 987; biðja e-n med følgendeInf. dvs. bede en gjøre noget: nú bið þúhann ganga Skírn. 16; bað hann þáæja þar Nj. 62 (94); ogsaa uden An-givelse af den som skal gjøre noget: baðfjötra Hallfreð dvs. at man vilde binde &c., Flat. I, 53417; bað kœla tungusína Leif. 4222; ogsaa: biðja e-n tilmed følgende Inf.: báðu þeir Pilatumtil at banna honum Post. 21814; biðjae-n med følgende Konj. at og Verbet iKonjunktiv: biðja viljum vér þik, at þúsér í liðsbóninni með oss Nj. 140 (22614);biðja at þeir megi árnendr órir verðaLeif. 4518; biðja e-s dvs. bede om noget:biðja matar Grg. II, 14; fara í geitarhúsullar at biðja Grett. 23; biðja vatsdropaLeif. 4221; vér ættim þess at biðja erþeir biðja Leif. 4519; biðja e-rrar dvs.begjære en til Hustru, Flat. I, 6817;Eg. 2; biðja e-m e-s dvs. bede om nogettil Fordel for en: biðja e-m lífs eðrgriða Flat. I, 53424; biðja sér konu dvs.begjære sig en Hustru, Nj. 2; biðja sérliðs Nj. 140 (22613); biðja e-t dvs. bedeom noget, med Personen, til hvis For-del der bedes, tilføjet i Dat. bidja sérbörn eða rétta arfa Str. 3819; biðjareiði af e-m dvs. bede en befriet fra denVrede, som han har paadraget sig, Hei-lag. I, 59814; Fld. II, 48718 (Anal.227019); biðja e-t or dvs. begjære nogetborttaget, afskaffet, Bp. I, 71924; biðjaupp e-t dvs. bede om at faa sig nogeteftergivet (uppgefit), DN. III, 841; biðjastundan dvs. bede sig fri for eller fra noget,Fm. VII, 35114; biðja m. Akk. og Inf.dvs. bede om at noget maa ske: er hónVigdís sá hann, gékk hón í mót honumok bað hann heilan koma Vígagl. 820jvf S. 929; bað þá vel fara ok heilahittast Flat. II, 8816; biðja e-n sælan,heilan sofa Sigdrif. 34; Borg. 1, 15.2, 1510; biðja m. Inf. dvs. bede om Til-ladelse til at gjøre noget: biðr Þórolfrat fara norðr Eg. 9 (1614); biðja til e-sdvs. bede til en, henvende sin Bøn ellerBegjæring til en, med BegjæringensGjenstand tilføjet i Gen. og Personen,til hvis Bedste der bedes, tilføjet i Dat.:konungr. gékk þangat hvern dag atbiðja sér góðs til Bels - bað sér tileins guðs Hb. 213 fg; biðja fyrir e-mdvs. bede, gjøre Bøn til Fordel for en,Sturl. I, 39321; biðja fyrir sér (nl. tilguðs) Sturl. II, 16419; biðjast fyrir d. s.Alex. 17219; Nj. 127 (1965); biðja, iBetydning af at bede, har ofte Ordet bœn tilføjet i a) Gen. Mar. 843; OH.619; ef maðr biðr bœnar sínnar tilguðs Kgs. 702. b) Dat.: biðja bœnsínni, bœnum sínum Post. 1735; Hom.1541."},{"a":"biðleika","b":"v","c":"biðleika, v. (að) bie, gjøre et Ophold. Mork. 4827; Osv. 329."},{"a":"biðlund","b":"f","c":"biðlund, f. Taalmodighed til at vente. Str. 555. 5723; Hom. 1352; DN. II, 97."},{"a":"biðlundargóðr","b":"adj","c":"biðlundargóðr, adj. taalmodig til at vente. Flat. II, 261."},{"a":"biðlyndi","b":"f","c":"biðlyndi, f. = biðlund. Hom. 262."},{"a":"biðstóll","b":"m","c":"biðstóll, m. d. s. Bp. I, 292."},{"a":"biðstund","b":"f","c":"biðstund, f. Tid som forløber inden nogetkommer eller sker. Fm. VIII, 15130;Bp. I, 29233; Heilag. II, 13513; býðrhann þenna mann inn kasta í biðstundháðuligs dauða Heilag. II, 15317."},{"a":"biðstundartími","b":"m","c":"biðstundartími, m. Tid i hvilken der ventespaa noget (e-s), som skal komme, somman skal faa. Heilag. II, 7015. 13628."},{"a":"biðvangr","b":"m","c":"biðvangr, m. d. s. Fm. IX, 259 &vl"},{"a":"bifa","b":"v","c":"bifa, v. (fð & að) 1) trans. rokke, ryste, ihvilken Betydning dog kun forekommer bifast v. r. a) bæve, skjælve: Hamh. 15;Skírn. 14; Ghe. 24; Fld. I, 121; Gul.60; Grett. 84; b) bevæge sig, røre sig: vagninn er bláfastr svá at hvergi bifastKlm. 551; bœn bifast þó hvergi dvs.det kommer dog ingen Vei, der opnaaesdog intet med den gjorte Begjæring?Æf. 2846. 2) intr. bæve, ryste, skjælve. Mar. 66231."},{"a":"biflia","b":"f","c":"biflia. f. Bog som er skrevet i det latinskeSprog, = biblia. Fm. X, 1478 jvf &vl"},{"a":"bifröst","b":"f","c":"bifröst, f. Bro som Guderne gjorde fraJorden til Himmelen, og som ellers kal-des regnbogi, = bilröst. SE. I, 60.70 fg"},{"a":"bik","b":"n","c":"bik, n. Beg (lat. pix, ags. pic). Stj. 5610;Fm. III, 186. VII, 232; Alex. 29;svartr sem bik Nj. 126 (1951); bikisvartari Post. 76328."},{"a":"bika","b":"v","c":"bika, v. (að) oversmøre med Beg. Barl.21; Stj. 58; Heilag. I, 1929; Mar.14224; Partalop. 339."},{"a":"bikarr","b":"m","c":"bikarr, m. Bæger (ght. pekkar, gfr. pichier&c. Diez3 I, 65 fg). Fld. III, 299.302. Jvf. silfrbikarr. Som Øgenavn:Jónn bikar DN. I, 2813."},{"a":"bikki","b":"m","c":"bikki, m. (G. bikkja)? som Øgenavn:Ketils bikkja lutr DN. V, 21614."},{"a":"bikkja","b":"f","c":"bikkja, f. (jvf Bikki Brynh. 2, 61 &Ghv. Indl.) Tæve, Tispe, = grey, tík,blauðr hundr. Flat. I, 39228; Vatsd.33; anvendt som Skjældsord: Fm. VIII,442; Fld. I, 39. 70. Deraf bikkju-hvelpr Fm. IX, 513 (jvf gsv. bikiu-hvælper Vestg. 2 Retl.) og bikkjusonrFld. III, 607, hvor Ordet (jvf gsv.hunzæmæ sun Schlyter 289 b) synes = hundr Fld. III, 6085, medens detdog, naar man ser hen til mht. zohensun RA. 6441; Mhd. Wb. IV, 945 bght. zagun sun Graff V, 600 synesligge nær at opfatte det som enstydigtmed merarsonr, skœkjusonr."},{"a":"bikkja","b":"v","c":"bikkja, v. (kt) bringe noget paa Held, ien hældende Stilling, saa at det taber Ligevægten, m. Dat. hann bikti sér útaf borðinu, svá skjótt sem kolfi skyti,á sjáinn ok sá þeir hann aldri síðanFlat. I, 39735; ogsaa intr. hann biktií sjáinn (om samme Sag) Fm. X, 32928."},{"a":"bikkjubarn","b":"m","c":"bikkjubarn, m. Tævebarn (se under bikkjaf.) DN. XI, 10732."},{"a":"bikkjuhvelpr","b":"m","c":"bikkjuhvelpr, m. se under bikkja f."},{"a":"bikkjusonr","b":"m","c":"bikkjusonr, m. se under bikkja. f."},{"a":"bikkjustakkr","b":"m","c":"bikkjustakkr, m.? Fld. II, 41721 jvf41323."},{"a":"bikslitr","b":"m","c":"bikslitr, m. begsort Farve. Hb. 29."},{"a":"biksvartr","b":"adj","c":"biksvartr, adj. begsort, sort som Beg.Heilag. II, 4718."},{"a":"bil","b":"n","c":"bil, n. 1) Svaghed, svagt Sted, som ikkekan gjøre fornøden Modstand? bil erþarna dvs. der er en Svaghed, et svagtPunkt, hvor der er Udsigt til at gjøre ham Skade, Fld. II, 76 jvf bilbugr. 2) uafbrudt Tidsrum; þeir sátu umhana (dvs. borgina) 7 vetr í bili (= ísamt Klm. 3734) ok gékk engi sá dagr,er þeir berðist ekki Klm. 3710. 3) Tid, Tidspunkt: þat bil dvs. paa denTid, Stj. 14922; í því bili dvs. i det samme, til samme Tid, OH. 10925; Stj. 4014;Bp. I, 33528."},{"a":"bila","b":"v","c":"bila, v. (að) 1) give efter for Rykk ellerTrykk, uden at gjøre tilstrækkelig Mod-stand for at kunne blive urokket; kippirhann röskliga vaðinn því at hugðihaldit annan veg eigi bila Fm. XI,442; bátrinn var brotinn en seglit varrifit ok at flestu hafði nökkut bilatFm. IX, 387; bilaði í skarar nökkurar,hafði þar bilat í skörunum dvs. Fartøjethavde givet sig i Bordenes Sammen- føininger, Fm. VIII, 19622; reiði (dvs.Kjøreredskab) bilar (naar det lider vedBrugen) Grg. II, 10922; sverðit bilaðieigi né brast Flov. 14618; fig. opt hinnbetri bilar þá er hinn verri vegr (Ord-sprog, jvf jafnan vægir hinn vitrari) Hm. 126 (125). 2) slaa feil, skuffe ens Forvent-ninger; áræðit bilar Flat. I, 31233;Vem. 1234; Þ. kvað þat eigi mundubila dvs. at det ikke vilde slaa feil, detvisseligen vilde ske, Ljósv. 1165; Þórrvil fyrir engan mun bila (dvs. undlade)at koma til einvígis SE. I, 272. 3) upers. e-n bilar e-n hlut dvs. en fattesnoget: hug ok áræði mun mik ok aldregibila Mag. 3516."},{"a":"bilæti","b":"n","c":"bilæti, n. Billede (ags. bilið, ght. biladi,biledi). DN. II, 468. 627; ogsaa bilati,biliat."},{"a":"bilati","b":"n","c":"bilati, n. = bilæti. DN. V, 43."},{"a":"bilbugr","b":"m","c":"bilbugr, m. Bøining, Bugt som fremkom- mer derved, at der gives efter for etstærk Indtryk, en heftig Paatrængen; er þu sér nökkurn - bilbug á and-skotum várum Klm. 42122; jvf Fm. VIII, 41231. 19; Grett. 109; ef heiðingjarkenna engan bilbug á yðr, munu þeirskjótt vikna Klm. 23335; vér skulumá þat eina hyggja - at láta heiðnamenn engan bilbug á oss fá Klm. 80."},{"a":"bilda","b":"f","c":"bilda, f. = bildör? SE. II, 561."},{"a":"bildör","b":"f","c":"bildör, f. Pil med kileformigt Blad istedetforanden Spids. Flat. I, 48629; Fm. X,362."},{"a":"bildóttr","b":"adj","c":"bildóttr, adj. med kileformig Flekk paa Siden av Hovedet; deraf grábildóttr."},{"a":"bildr","b":"m","c":"bildr, m. har sandsynligvis oprindeligen havt Betydningen af Vinkel, men der-næst været brugt om forskjellige vinkel-formede skjærende Redskaber, ligesomOrdet endnu forekommer i \"Isbild\" ogi Hardanger betegner et Redskab, der bruges til Aareladning (se Rietz 32 aunder bill og Aasen under bild) og i Omegnen af Fredrikshald bruges i Be-tydningen af et Plogjern (jvf gsv. stiælman bill af arþre Söderm. Bygn. 2:pr.; gd. aarbille DGl. 5); örit var sembilds spor væri dvs. som Mærke efter en Aareladning, Bp. I, 36723. Jvf. skor-bildr, bildóttr."},{"a":"bilgjarn","b":"adj","c":"bilgjarn, adj. se úbilgjarn."},{"a":"biliat","b":"n","c":"biliat, n. Billede, = bilati, bilæti. EJb. 2851."},{"a":"bílifi","b":"n","c":"bílifi, n. (ags. bíleofa) Vellevnet, = býlifi.Alex. 17. 34. 45."},{"a":"billingr","b":"m","c":"billingr, m. Tvilling (som i Folkespr. ogSvensk se Aasen 56 a1; Rietz 32 b9);som Øgenavn: Aslakr b. DN. V, 714."},{"a":"bilr","b":"adj","c":"bilr, adj. kun upers. e-m verðr bilt dvs. enbliver forsagt og derfor uvirksom, Fld. II,283; Nj. 110; Sturl. II, 15113, Þór varð bilt einu sinni (dvs. en Gang blev Þ.forskrækket, saa han kom sig ikke til) atslá hann með hamrinum SE. I, 146;láta sér verða óbilt dvs. ikke lade sig forskrække, Flat, II, 138."},{"a":"bilröst","b":"f","c":"bilröst, f. = bifröst. Grimn. 44; Fafn. 15."},{"a":"bilsbugr","b":"m","c":"bilsbugr, m. = bilbugr. Fld. III, 15018."},{"a":"bimbull","b":"adj","c":"bimbull, adj. e-m er bimbult dvs. der er en Uro over en; kerling fær ekki sofnatum nóttina, svá var henni bimbultGísl. 33 jvf 11811."},{"a":"binda","b":"v","c":"binda, v. (bind, batt, bundinn, men ogsaa Præt. bant Heilag. II, 39219; Hb. 2014;bizk for binzk Jómsv.* 1051) 1) binde, vikle noget om en Gjenstand; bindafyrir augu sér dvs. lægge Baand for sine Øjne, Post. 21217; batt han jarnfestium fót sér Heilag. I, 2278 (Leif. 9629);batt silkiræmu um fót sér Fm. IV,110; binda um e-t (uden Objektsakku-sativ) dvs. lægge, binde Baand om noget: féll hann af baki ok skeindi sik áfœti ok mœddi hann blóðrás - battYngvildr um fót honum Sturl. I,4832;viðvindill sá er binzt um heslivið Str. 6621; binda um sár Str. 424; OH. 22229;eigi þarf um at binda dvs. Saaret erdødeligt, saa at ingen Forbinding behø- ves, Grett. 17 jvf Flat. II, 3646; Völs. 1811; hljóta um sárt at binda fyrire-m dvs. saa alvorlig Skade for ens Skyld, Nj. 36; bezt er um heilt at binda dvs.det er bedst ikke at udsætte sig for nogen Fare, Fm. VII, 263. 2) ombinde, for-binde; binda sár Flat. II, 3645; OH. 25026; Bp. I, 639; Þormóðr batt höndHafliða Sturl. I, 262 jvf 2610. 3) fast-binde; binda hest Nj. 54; binda hundGrg. II, 187; binda naut Bp. I, 1713;binda inn bú dvs. sætte Kvæget ind paa Fjøset og der binde det, Hkr. 123 (Fris. 9520); binda hernumit lið OH. 16833; jvf Hom. 15919; binda skó sína Nj. 93; binda blæju við stöng Fm. IX,358; binda selbelg (som er trukket ned over ens Hoved) at (dvs. fast til) Fris. 5722. 4) binde en (paa overnaturligMaade) saa at han ikke kan røre sig ellerforetage sig noget; Theon batt þá (íll-virkjana) við dyrin með bœn einni samanHeilag. II, 38210; við fyrstu bœnarorðbatt han svá alla þá - at þeir stóðusem jarðfastir steinar ok máttu hvergior stað hrœrast Heilag. II, 39413; guðbant (dvs. batt) þessi dýr svá at þaumáttu eigi munni gína eða mér atangri verða Hb. 2014. 5) sammenbinde, sammenpakke; binda varning til skipsFlat. I, 2091; binda korn OH. 3026;Heilag. I, 65924; binda bók dvs. indbindeBog, EJb. 43927; binda klyf Grett. 10910; binda hey, binda hey heim,binda hey á hest om at sammenbindeHø i Pakker, der lægges i Kløv paaHesteryggen og saaledes transporteres hjem, Grett. 1091; Nj. 47; binda sérhöfga byrði Grg. I, 20512. 6) sammen- flette, sammenvikle (jvf Folkespr. binda3 hos Aasen); binda bast (nemlig tilMatter, Tæpper) Ríg. 9; fig. binda sikí e-u, e-t dvs. indvikle sig, indlade sigi noget: at ek skylda - binde mikhjúskap syndafullan ok ábyrgða Heilag.I, 44212; þó at hann væri bundinn íslíkum hlutum, þá varðveitti hann þóandliga upplitningarlíf Heilag. II, 461;þá varnaðir þú við syndir, en nú binztþú í syndum Heilag. I, 44220; bindastí banns atkvæði dvs. paadrage sig BansDom som en Snare, hvori man sidderfast, Stat. 235. 7) afslutte, fastgjøre (enForbindelse, Overenskomst o. desl.); bindafélagskap OH. 353; binda e-t fastmælum,með svardögum OH. 355 534; þá eröngvir vildu því trúa, batt hann þatjarteinum nökkurum svá at sumir trúðuHeilag. I, 58614; binda sætt ok friðOH. 907; binda lag, ráð sítt samanFlat. I, 4913. II, 1731; OH. 17913;binda gipting Stat. 2984. 8) forbinde,forene; binda e-n í kærleikum við sikOH. 17930; bindast saman (i Ægteskab)DN. VI, 238; bindast börnum samandvs. faa Børn sammen, DN. II, 5556.IX, 101. 9) binda sik eller bindastdvs. forpligte sig, m. Inf. Mar. 88317;DN. II, 87; bindast á hendi, á höndume-m dvs. forpligte sig til ens Tjeneste, =gerast e-m handgenginn, Fm. X, 215.XI, 203; Thom. 1072; bindast fyrire-u dvs. forpligte sig til at være Formandfor, Leder af noget, OH. 19221; Fm.VII, 280. VIII, 19; bindast í e-u dvs.forpligte sig ved en Overenskomst omnoget, Eg. 17; bindast í heitum OH.333; þenna kost vil ek, ef þú bizk(for binzk) í því at mér akist þettaeigi í tauma, er - Jómsv. 1051; bin-dast í skyldu við e-n Vallalj. 7; bindasik undir e-t se undirbinda; binda sikvið mál e-t Sturl. I, 8411; binda sikvið dóma þrjá dvs. underkaste sig treRetskjendelser, Gul. 267. 10) holde sigselv i Tømme, styre sig saa at man af-holder sig fra at følge sine Tilbøjeligheder, eller tilfredsstille sine Lyster; þá kvazthann mest bundizt hafa at sínu skap-lyndi, at han sló þá eigi, er þeir hœl-dust við hann Grett. 120; bindast e-sdvs. afholde sig fra noget, Kgs. 2823;Bp. I, 9715; Post. 83927; bindast af e-ud. s. Stj. 5626; bindast frá e-u d. s. Stj.14813; þat er imbrudaga hald at fastabæði dag ok nótt, um dag neyta umsinn en um nóttina við bindast Hb.3727; jvf El. 615."},{"a":"bindandi","b":"f","c":"bindandi, f. Afholdenhed, lat. continentia,= bindendi. Bp. I, 10814; i Besynder-lighed om asketisk Afholdenhed, som Fasteo. desl. Flat. I, 24311; Stj. 4910. 14728.14828."},{"a":"bindandismaðr","b":"m","c":"bindandismaðr, m. = bindendismaðr.Bp. II, 14629."},{"a":"bindandistími","b":"m","c":"bindandistími, m. Afholdenhedstid. Stj.14720."},{"a":"bindendi","b":"f","c":"bindendi, f. = bindandi. Bp. I, 39411;Hom. 3412. 509; Stj. 147 &vl; = lat.abstinentia Heilag. II, 3576 jvf 25; bin-dendi matar ok drykkjar ok margraannarra líkamligra girnda Flat. I, 1126."},{"a":"bindendi","b":"n","c":"bindendi, n. d. s.; í vandlátu bindendiHeilag. II, 6425."},{"a":"bindendiskraptr","b":"m","c":"bindendiskraptr, m. Afholdenhedsdyd.Thom. 3239."},{"a":"bindendislauss","b":"adj","c":"bindendislauss, adj. tøjlesløs; b. klerkrom gálauss Mar. 1454."},{"a":"bindendismaðr","b":"m","c":"bindendismaðr, m. Person som fører etafholdende Liv, = athaldsmaðr (lat.abstinens). Heilag. II, 35611. 16. 35715"},{"a":"bindindi","b":"f","c":"bindindi, f. = bindandi. Mar. 10256."},{"a":"bindlag","b":"n","c":"bindlag, n. Slyngning, Slyngefigur dannetaf Gjenstande der ere slyngede i ellerom hinanden. Heilag. I, 35739."},{"a":"bingr","b":"m","c":"bingr, m. 1) afdelt Rum (jvf torfbingr= torfbáss, og se Ordet bing hos Aasen);statt upp or binginum (dvs. Sengen) Nj.99 (15324). 2) Benævnelse paa en Loka-litet af særegen Beskaffenhed, maaske Bugtaf en Elv, eller en afsides af Naturenbegrænset liden Bygd, omtr. = hvarf,hverfi, krókr: þjodvegen var rettersuder oor Byngenom ok yfuir lillaBakkan vestan fram med akerhofdomok i grindalidit austan firir Bakka-huso ok beinsta in gatuna som gengrvestan firir kirkjogardenom (i Nær-heden af Hedrum Kirke paa Vestfold)DN. II, 77021; om Bygd eller Grænd: Kjós, Ofreiði í Aulina bing (Nes Sognpaa Romerike, se Matr. Nr. 162 & 154)EJb. 22221. 4459. 4465; Aulin, Skrægs-ruð, Danzruð, Hunstaðir í Runnini bingEJb. 4738. 47425. 47721. 47910. SomNavn paa Bygd eller Grænd: Vaalervið Eiðsvol í Binganum EJb. 2515;í Myklaby í Bingenom í Þrygstaðasókn (Matr. Nr. 86-95) EJb. 28623;DN. III, 56910; Vestbýr, Logbœr íBingenom EJb. 922. 19213; hvorvedmenes samme Bygd i Eker (se StrømsBeskrivelse over Eger Prestegjeld S.2624. 259 fg), som med í Binganum 6aura ból EJb. 9012."},{"a":"binna","b":"f","c":"binna, f. = birna? som Øgenavn: Eilífrb. EJb. 29520."},{"a":"birgð","b":"f","c":"birgð, f. hvad man behøver for at værehjulpen til sit Udkomme; Pl. birgðir Flat.I, 134; Fld. II, 42328; Sturl. I, 40227.II, 1344."},{"a":"birgiligr","b":"adj","c":"birgiligr, adj. saadan som man kan værehjulpen med. Bp. I, 33533."},{"a":"birgiskona","b":"f","c":"birgiskona, f. = byrgiskona. Bjark. 129."},{"a":"birgja","b":"v","c":"birgja, v. (gð) hjælpe en (e-n) saa at han ikke bliver forlegen. Nj. 47; Flat. II,3966."},{"a":"birgr","b":"adj","c":"birgr, adj. 1) hjulpen, ikke forlegen; velbirgr at kosti Grett. 11731; svá at birgtvar dvs. saa at man ikke var vanhjulpen, Sturl. II, 6117. 2) = birgiligr. DN.IV, 894. 943."},{"a":"birkibeinn","b":"m","c":"birkibeinn, m. forekommer som Øgenavn:Jón b. DN. III, 30. 32; Eiríkr b. Bp.I, 62824; ligesom birkibeinar var Nav-net paa de Partigjængere, som under denorske Borgerkrige kom til Magten vedSverre, men om hvilke det fortælles, ater þeir (ved deres første Optræden) voruofrliði bornir, þá flýðu þeir á brottok lágu löngum á mörkum úti, génguþá klæðin af þeim svá at þeir spenntunæfrum at fótleggjum sínum, þá kölluðubœndr þá Birkibeina Fm. VIII, 32011."},{"a":"birkinn","b":"adj","c":"birkinn, adj. af Birk eller Birketræ; birk-inn viðr = birkiviðr, Guðr. 2, 12."},{"a":"birkiraptr","b":"m","c":"birkiraptr, m. Birkestokk. Eb. 63 (11822)."},{"a":"birkiviðr","b":"m","c":"birkiviðr, m. Birketræ, Birkeskov, = birkju-viðr. Grág. 51213."},{"a":"birkja","b":"f","c":"birkja, f. Birkesaft, den Vædske som om Vaaren stiger op mellem Birkens Træ og Bark. Flat. II, 54520."},{"a":"birkja","b":"v","c":"birkja, v. (kt) flekke Barken af Træ, af-barke; med Træet tilføjet i Akk. Stj.17732."},{"a":"birna","b":"f","c":"birna, f. Hunbjørn, = bera. Pr. 476;Vatsd. 15; som Personnavn Svarfd. 13."},{"a":"birta","b":"f","c":"birta, f. 1) lys Farve. Stj. 8128. 2) =birti Flat. I, 122."},{"a":"birta","b":"v","c":"birta, v. (rt) 1) gjøre lys; var birt allthlýrit bæði hvítum steini ok rauðumFm. IV, 277 jvf OH. 12416; þú erbirtir þá hluti er áðr váru myrkvirBarl. 99; þat bœtir ok birtir auguPr. 47129; stjörnur birta náttina Stj.161; himintungl hver er jörðina skyldubirta bæði um nætr ok um daga Stj.1511 jvf 1617; dagrinn birtist dvs. bliver lys, Stj. 16; hinn siðarra hlut nætr þáer himinn tók at birtast af sólu tilaustrs Heilag. I, 52717; veðrit birtir(upers.) dvs. Veiret klarner, Flat. I, 338;ogsaa: birta blinda dvs. gjøre Blinde seende, Mar. 25917; þú er birtir blind-leik hjartna várra Heilag. I, 31032;birta rœðu dvs. gjøre en Tale klar, for- staaeligere, Barl. 8227; jvf Heilag. II,7135; birta hjörtu dvs. oplyse Menneskenes Hjerter, Hom. 10134; jvf Mar. 111521;er heilagr andi hefir - birt brjóstitHeilag. II, 45217 jvf29. 2) aabenbare, vise, = sýna; birta e-m sítt andlit,herbyrgi e-s Barl. 198 fg; guð birtimér alla höfuðfeðr - svá at þeir stóðufyrir mér Heilag. II, 67035; birta sínaalvöru, sínn hug, Stj. 117; OH. 549;þá er öl birtir brjóstit ok alla alvöruþar um Post. 50712; ek vil birtanafn mítt (lat. faciam mihi nomen)Gyð. 1217 (1 Maccab. 3, 12); birtir sikok upp ríss Gyð. 86 (om Mattathias 1 Maccab. 2, 1); ogsaa m. Dat. birtaást sínni Fm. X, 418; birtast dvs. kommetilsyne, vise sig, Kgs. 3220; Barl. 5332;Stj. 1319; þegar bœnin birtist (= lat.continuo oratione facta) Heilag. II,3706."},{"a":"birtari","b":"m","c":"birtari, m. Person som bringer noget for Lyset, aabenbarer det; þá höfðu helvítifundit sínn birtara þótt þau höfðulangan tíma leynst Heilag. I, 52511."},{"a":"birti","b":"f","c":"birti, f. Klarhed, Lys, Skin, Glans. Flat.I, 2442; Fm. V, 34420; Stj. 37. 163;gefa birti dvs. kaste Glans fra sig, lyse. Mag.* 139."},{"a":"birting","b":"f","c":"birting, f. 1) Lysen, Lysning. Kgs. 7;OHm. 1810. 2) Aabenbaring. Barl. 19911;því er sjá tíð kallað birtingar (= lat.epiphaniae) tíð, at nú birtist hlutirallir Hom. 9713; fœðast draumar -stundum fyrir eina saman birting, nök-kurn tíma bæði samt af birting oghugrenning Heilag. II, 8637 jvf 8713;birting = tilvísan Post. 402."},{"a":"birtingr","b":"m","c":"birtingr, m. et Slags Fisk (jvf sjobyrtinghos Aasen). SE. I, 518; því var hann(Óttarr) kallaðr birtingr (hvilket af Schø-ning oversættes med Hvidling) at hannvar dökkr ok svartr Mork. 19022."},{"a":"biskup","b":"m","c":"biskup eller byskup, m. (G. -s, N. Pl. -ar)Biskop, lat. episcopus. Isl. 8 fgg; Bp.62 fg; Mar. 1039; betegner i Gyðingasögur Jødernes Ypperstepræst f. Ex. Gyð. 26. 87."},{"a":"biskupa","b":"v","c":"biskupa, v. (að) konfirmere, = ferma (se JKr. 613). Sturl. I, 9211. II, 1047;Grág. 2216."},{"a":"biskupafundr","b":"m","c":"biskupafundr, m. = biskupaþing. Fm.X, 7; Heilag. I, 71414."},{"a":"biskupamót","b":"n","c":"biskupamót, n. d. s. Heilag. I, 71415."},{"a":"biskupan","b":"f","c":"biskupan, f. Konfirmation, = ferming.JKr. 6."},{"a":"biskupaskipan","b":"f","c":"biskupaskipan, f. Besættelsen af det ypperste-præstelige Embede hos Jøderne. Gyð. 881."},{"a":"biskupaþing","b":"n","c":"biskupaþing, n. Forsamling af Bisper,Concilium. Stat. 229; Klm. 547; Mar.14229."},{"a":"biskupdómr","b":"m","c":"biskupdómr, m. 1) biskoppelig Værdighed, = biskupsdómr 1. Pr. 10615. 1078. 10;om den ypperstepræstelige Værdighed hos Jøderne: Gyð. 29. 113. 2) = biskups-ríki. OH. 6435 fgg"},{"a":"biskupliga","b":"adv","c":"biskupliga, adv. paa en Biskops Maade,med bispelig Myndighed. Bp. II, 12619;Heilag. I, 12727. II, 8133. 8913. 1016."},{"a":"biskupligr","b":"adj","c":"biskupligr, adj. biskoppelig; biskupligrbúnaðr Klm. 2751; biskupligt embættiStj. 55619; biskuplig rœksemd Heilag.II, 906. 10919; biskupligt vald Bp. I,7844."},{"a":"biskupsbúningr","b":"m","c":"biskupsbúningr, m. Biskopsdragt. Sturl.I, 1251."},{"a":"biskupsbúr","b":"n","c":"biskupsbúr, n. Biskoppen tilhørede búr,som han plejede benytte; Tumi svaf íbiskupsbúri Sturl. I, 25226."},{"a":"biskupsdœmi","b":"n","c":"biskupsdœmi, n. Bispedømme, BiskopsEmbedsdistrikt, = biskupsríki, biskups-sýsla. Bp. I, 8049. 83016; Fm. XI,230; í Hamars biskupsdœmi EJb. 2117."},{"a":"biskupsdómr","b":"m","c":"biskupsdómr, m. 1) = biskupdómr 1; Fm.VII, 172; nú bið ek yðvarn biskups-dóm (dvs. eders biskoppelige Naade, Høj-hed) Bp. II, 154. 2) Tid, da nogenindehaver sin biskoppelige Værdighed;í biskupsdómi e-s Bp. I, 6211. 1691. 3) = biskupdómr 2, biskupssýsla 2.Isl. 10; Fm. XI, 22918."},{"a":"biskupsdóttir","b":"f","c":"biskupsdóttir, f. Bispedatter. Sturl. I,20734."},{"a":"biskupsefni","b":"n","c":"biskupsefni, n. Person som er udvalgt tilBiskop. Bp. I, 9924. 4768; Sturl. I,125 fg; Heilag. II, 7817."},{"a":"biskupsfrændi","b":"m","c":"biskupsfrændi, m. Slægtning af en Biskop.Sturl. I, 37532."},{"a":"biskupsgarðr","b":"m","c":"biskupsgarðr, m. 1) Gaard som indbe- fatter de Huse, hvilke Biskoppen hartil sit og sin Husholdnings Brug paadet Sted, hvor han har sit Sæde, sinbiskupsstóll. Fm. IX, 4727; varð eldrlauss á biskupsgarðinum Bp. II, 2025;gaf í proventu fyrir sik ok æfinligsheimilishúss í biskupsgarði í Stafangri&c. DN. II, 1158. 15; jvf 1679 fgg. 2) Bispesædet (staðrinn), Bispestolen somen Institution, et Bo med den til sammehørende Formue og Husholdning; laukok upp fékk með allri tilköllu biskup-inum ok biskupsgarði í Björgvintyttugu mánaða mata ból í jörð þeirrier - DN. II, 8211 jvf 8217. 27; honskal hafa borð í biskupsgarði í Björg-vin æ meðan hon lifir - er hon oktolf mánaðom brottu or biskupsgarðiDN. II, 823. 6; jvf I, 3118; skal okfylgiskona hennar vera í biskupsgarði pessar hátíðir - ok sitja á þjónustu-manna pall DN. II, 11524; proventu-kona í biskupsgarði DN. IV, 49410;gerast systir til biskupsgarðs = gerastproventukona í biskupsgarði, DN. II,444; falla í biskupsgarð dvs. tilfalde Bi-skoppen (om Bøder, som nogen paa Grundaf sin Brøde skal gjalda biskupi), Frost.2, 434."},{"a":"biskupsgisting","b":"f","c":"biskupsgisting, f. Biskoppens Gjæsteripaa hans Omreise i Stiftet. Bp. I, 855."},{"a":"biskupsherbergi","b":"n","c":"biskupsherbergi, n. = biskupshús; biskups-herbergin öll lét hann upp smíða, semfásén eru á slíku fátœka landi Bp. I,83016."},{"a":"biskupshlutr","b":"m","c":"biskupshlutr, m. en vis Stavangers Biskoptilkommende Tiende; höfum vér - gefit- þessa prestatíund í váru biskups-dœmi, sem er biskupslutr ok presta-lutr, sem allir prestar ero at guðslögum skyldugir út at lúka af sínusáði DN. II, 699."},{"a":"biskupshöfn","b":"f","c":"biskupshöfn, f. Biskopshavn, som endnuer Navnet paa den Havn kort nordenforBergen, som nævnes Fm. VII, 31016(Hkr. 79927)."},{"a":"biskupshús","b":"n","c":"biskupshús, n. Værelse som benyttes, be-boes af Biskop, = biskupsherbergi;várum í biskupshúsum í Bervin DN.I, 5713."},{"a":"biskupskip","b":"n","c":"biskupskip, n. Biskoppen tilhørende Far-tøi. DN. IV, 50515."},{"a":"biskupskjör","b":"n","c":"biskupskjör, n. Bispevalg. Bp. I, 47612."},{"a":"biskupskosningr","b":"m","c":"biskupskosningr, m. d. s. Bp. I, 6318;Heilag. II, 765."},{"a":"biskupslauss","b":"adj","c":"biskupslauss, adj. uden Biskop; landit erbiskupslaust. Flat. III, 4457; Heilag.I, 13822; jvf Bp. I, 6820."},{"a":"biskupsmaðr","b":"m","c":"biskupsmaðr, m. Person som er i BiskopsTjeneste. Fm. IX, 29011. 31721; Sturl.I, 2534. 6."},{"a":"biskupsmágr","b":"m","c":"biskupsmágr, m. Person som staar i Svoger-skabsforhold til en Biskop. Fm. IX,312 &vl 10."},{"a":"biskupsmát","b":"n","c":"biskupsmát, n. Mat i Skakspil foraar-saget ved Modspillerens Brikke, der barNavn af biskup (dvs. Løberen). Mag. 1154."},{"a":"biskupsmessa","b":"f","c":"biskupsmessa, f. Messe som synges, holdesaf en Biskop. Bp. I, 13112. 31425; jvfbiskupamessur Bp. I, 89025."},{"a":"biskupsmítr","b":"n","c":"biskupsmítr, n. Bispehue. Bp. I, 670(Sturl. I, 1841)."},{"a":"biskupsnafn","b":"n","c":"biskupsnafn, n. biskoppelig Værdighed.Fm. XI, 11."},{"a":"biskupsríki","b":"n","c":"biskupsríki, n. Biskops Embedsdistrikt,Bispedømme. Fm. XI, 229 fg; Mar.6514."},{"a":"biskupssæti","b":"n","c":"biskupssæti, n. Bispesæde, Bisperesidens.Æf. 16114."},{"a":"biskupssekt","b":"f","c":"biskupssekt, f. Bøde som tilfalder Biskop-pen. Borg. I, 16."},{"a":"biskupsskattr","b":"m","c":"biskupsskattr, m. Biskoppen tilfaldende Af-gift; om den, som Almuen i en Del af Telemarken havde paataget sig at udrede til Oslo Biskop (DN. IX, 186 (18732)eller EJb. 57439 jvf P. A. Munch d.n. Folks Hist. Unionsper. II, 356)DN. IV, 534."},{"a":"biskupsskrúð","b":"n","c":"biskupsskrúð, n. Bispeornat. Mar. 15110."},{"a":"biskupsskrúði","b":"m","c":"biskupsskrúði, m. Bispeornat. Bp. I,428; Mar. 11611; ogsaa om den jødiske Ypperstepræsts Embedsdragt: Gyð. 817."},{"a":"biskupssonr","b":"m","c":"biskupssonr, m. Bispesøn. Gul. 2009;Sigurðr b. Fm. IX, 47411. 48314, X,174; Munan b. Fm. IX, 4816. 48425;Þórir b. EJb. 21713 (jvf P. A. Munchd. n. Folks Hist. IV, 1, 470. 479. 548 fg& Register S. 86 b); Þorgeirr b. Sturl.I, 10239; Hjalti b. Sturl. I, 3779"},{"a":"biskupsstafr","b":"m","c":"biskupsstafr, m. Bispestav. Bp. I, 14326;Mar. 11611."},{"a":"biskupsstjórn","b":"f","c":"biskupsstjórn, f. Biskops Udførelse af sitEmbede, Styrelse af sit Stift. Post. 24736."},{"a":"biskupsstóll","b":"m","c":"biskupsstóll, m. Bispestol, Bispesæde. Isl.10; Bp. I, 629; Fm. X, 409. XI, 229;DN. II, 15214. IV, 666; EJb. 21116. 23;Sturl. I, 35528."},{"a":"biskupssýsla","b":"f","c":"biskupssýsla, f. 1) = biskupsstjórn Post.24711. 2) bispeligt Embedsdistrikt. Fm.VII, 172; Sturl. II, 18315; Heilag. I,58719. 58912; Leif. 12227."},{"a":"biskupstign","b":"f","c":"biskupstign, f. biskoppelig Værdighed. Bp.I, 627. 10018; Mar. 109112. 14."},{"a":"biskupstíund","b":"f","c":"biskupstíund, f. den Biskoppen tilkom-mende Fjerdedel af Tienden. Grg. II,209."},{"a":"biskupstóll","b":"m","c":"biskupstóll, m. d. s. NL. I, 4632."},{"a":"biskupstún","b":"n","c":"biskupstún, n.? í œfra bœ í biskupstúniKalfsk. 11 b20; jvf tún 3."},{"a":"biskupsvatn","b":"n","c":"biskupsvatn, n. kaldtes det Vand, som Bi-skop Gudmund paa Island havde ind-viet. Bp. I, 5351."},{"a":"biskupsveldi","b":"n","c":"biskupsveldi, n. = biskupsdómr 1. Pr.1069."},{"a":"biskupsvígsla","b":"f","c":"biskupsvígsla, f. Indvielse til biskoppeligt Embede. Fm. VIII, 297; Bp. I, 61.23320; taka af e-m biskupsvígslu dvs.afsætte en fra hans biskoppelige Vær-dighed, Pr. 10016; Mar. 10919."},{"a":"biskupveldi","b":"n","c":"biskupveldi, n. = biskupsríki. OH. 6436."},{"a":"bismarapund","b":"n","c":"bismarapund, n. Bismerpund (Folkespr.bismarpund Aasen 56 b35); (skal selja)rís ok almandr bismarapundum, pipari,safran ok allt annat spiszarni skála-pundum Rb. 898 jvf 7821."},{"a":"bismari","b":"m","c":"bismari, m. Bismer, Stangvægt, t. Schnell-wage, eng. steelyard, fr. romaine, ba-lance romaine (Littré II, 2, 1749 b); skalhverr húsfastr maðr eiga mæli okpundara ok bismara Landsl. 8, 1925;jvf Schlyter 69 a7, hvorefter ogsaa gsv.bismari modsættes pundare. I DWb.I, 1655 fg anføres et tilsvarende Ordbesemer, der betegner \"eine art wagein den holsteinischen haushaltungen, diedurch eine mit blei ausgegossene kolbeauf einem seile schwebend die last gegen-über bestimmt\"; og Træbismere afsamme Beskaffenhed have indtil den senereTid oftere været at se i mange norskeLandhusholdninger. Jvf. Hehn2 20820."},{"a":"bisund","b":"f","c":"bisund, f. eg. og oprindelig en byzantinskGuldmynt, gfr. besant, it. bisante, sp.besante, mlat. byzantius, bisantius;skjønt der efter Du Cange I, 664 ogsaagaves bysantii albi eller de plata dvs. afSølv, og Ordet efter W. Wackernageli Zeitschr. f. d. Alterthum IX, 558Anm. 157 brugtes om Guldmynter iAlm., og der efter de Vries i Taal-kundige bijdragen, II, 69 Anm. i Hen- hold til H. Lavoix Monnaies à légendes arabes frappées en Syrie par les Croisés (Paris 1877) S. 29-62 ogsaa gaves bisancii saracenati, der tillige omtales af Ducange I, 26462 fgg og i et Skriftaf Blancard: Le besant d'or sarra-cinas pendant les croisades(Marseille1880). Klm. 4855; bisund gulls Klm.407; Bev. 23010; Æf. 1736; möttul-böndin ok spenzl bandanna seldi Sa-marien kaupmaðr Malkabri konungi60 pundum brend(r)a bisunda El. 871."},{"a":"bit","b":"n","c":"bit, n. 1) Biden, Bid; selrinn beit í lærhonum - Þórðr ætlaði at leyna bitinuHítd. 3111; dróttinn sem mik leystifrá leons munni ok bjarnar biti Stj.46336 (1 Sam. 17, 37); þoldi sú enauma sál hunda bit ok varga slit bar-ningar ok bjarnar bit ok leona Heilag.I, 33823. 2) Græsgang; halda sínnsmala at eigi komi í bit granna Frost.13, 20 (Landsl. 7, 42). 3) Biden, omEggjern: Vatsd. 3 (617)."},{"a":"bita","b":"v","c":"bita, v. (að) 1) dele, sønderlemme i Stykker (jvf biti 2) Fld. I, 54. 2) bita út m.Dat. udspile, udspænde (jvf biti 3); skipþrennum bitum útbitat Sturl. II, 5232;hann beygði skaflinn ok belgði hvápt-ana ok útbitaði þann veg augunumFlat. I, 5663."},{"a":"bíta","b":"v","c":"bíta, v. (bít, beit, bitinn) 1) bide medTænderne; hestir bíta gras Vatsd. 35;dýr bíta upp sæði Heilag. 8530; bítraf honum eyrun Gyð. 748; hundr, maðr bítr mann Grg. II, 187; Landsl. 4, 15;hestar bítast Landsl. 7, 35; bítastsem hundar eða hestar Landsl. 4, 15;hestr, jalkr bítr hross til bana Landsl.7, 35; vargr, hundr bítr (kvikfé) tilheljar Borg. 1, 5; kona bítr fingr afbarni sínu Borg. 1, 16; E. beit skarðor horninu Eg. 80; E. beit í sundr áhonum barkann Eg. 68; sárt bítr soltinlús Landn. 2, 28; bíta á vörrinni, ákampinum Nj. 44, 123; bíta á beiskudvs. døie Ubehageligheder (bide i surtÆble), Sturl. II, 17010; om Fisken, sombider paa Krogen: bítr (upers.) vel áum daginn Laxd. 14 (254) jvf Gísl.13529; fig. Fm. VIII, 2323; bítast, v. r.ogsaa om den enkelte: bide fra sig, f. Ex. var honum mikil forvitni hve bítastvildi hestrinn Vem. 2321; eigi var un-darligt at þú bitist vel, er merrinfylgði þér Fm. VI, 323; bítast við e-ndvs. bides med en, Fld. II, 233. 2) æde, isærom græsædende Dyr: græsse, uden Objekt (jvf bíta gras). Klm. 71; Fbr. 4113; Stj.45828; naut bitu á velli Heilag. I, 56818;men ogsaa om Mennesker: hvat höfumvér at gleðjast viðr, síðan hvárki erat bíta né súpa Pr. 41014. 3) bide medEggen, om skarpe, skjærende Redskabereller Vaaben. Hm. 149; SE. I, 2202;Hund. 2, 31; þeir er eigi bíta jarnEg. 9, (1522); honum bíta annan vegvápnin dvs. han faar Vaabnerne til atbide anderledes, Eg. 22 (4128); sverðitbeit sundr báða handleggina Fsk. 63jvf 62; öxin beit hann þótt eigi bitiönnur vápn Fm. VI, 66; beit öngullinnguðdómsins hann Heilag. II, 58; beit(sverðit) af honum þjóhnappana Hítd.67; jvf Klm. 12320; fig. beit þetta ráðdvs. dette Paafund lykkedes, Flóam.29. 4) berøre paa en smertelig, skade-lig Maade; hana munu bíta Bikka ráðSig. 3, 61 (64); jvf Vatsd. 3 (83);þik skulu allir eiðar bíta þeir erHelga hafðir unna Hund. 2, 29; nið,lög, dómr, sök, sekt bítr e-n Grett.34; Kgs. 144. 146; Band. 16; Frost.3, 16; bítr eldr eða mikit frost eðaönnur písl nökkur (i Skjærsilden) Elucid.16112; bíta á e-n dvs. anfægte en, bidepaa ham, saa at han tager sig det nær, Bp. I, 730; rennr öðrum þat opt íbrjóst er á suma bítr ekki Frump.LXXIII23; láta e-t á sik bíta Vatsd.10; Laxd. 40; Stj. 515; man mér eigií augu bíta sanns at spyrja Anal.2 26016;hinir er ekki beit í brjóst um (dvs. somikke gjorde sig nogen Samvittighed, fandtnogen Betænkelighed ved) þann at særa- er - Æf. 87134. 5) skjære opunder Vinden, gaa Vinden nær (omFartøi under Seilads, jvf beita 10)bítr í siglingu allra skipa bezt Vatsd.16; beit þeim eigi fyrir Reykjanes dvs.de kunde ikke gaa saa høit op underVinden, at de kom R. forbi, dertil varVinden dem for knap, Fm. I, 236 (Landn.1, 2). 6) bíta fyrir dvs. gjøre Udslaget,have en afgjørende Indflydelse med Hen-syn til en Sag; þú ert maðr mykluyngri en vér hafim í lög tekna, okbítr þetta fyrir, at þú (Vagn!) mátteigi hér vera Jómsv. 6719; þat berrþar til (at ek eigi trúi á sannan guð),er þér hafit eigi fyrr komit - at geramér nökkut kunnigt af - en þat annat,at þó bítr meirr fyrir, at með því at -þá hefi ek einráðit at - Flat. I, 4604;þeir kváðust þenna kost eigi vilja,kváðu þar tvennt til vera þat er fyrirbeit: annarr sá - en hinn annarr at -Sturl. II, 3932; Þorgilsi þykkir núþetta (dvs. Gudruns Løfte om at blivehans Hustru) vel mega fyrir bíta ok sérhann ekki í þetta (at hendes Ord vareanderledes mente end de syntes) Laxd.60 (1761); fara nú á hendr Sigmundikonungi, því at þeir höfðu jafnan minnahlut or málum þótt þetta biti nú fyrirVöls. 10623 (c. 11); þá skolu þingmenndœma þat mál at lögfullu, hvárt semvið eru báðir eða sá einn er fram berr,ok lögmanni ok lögréttu þykkir fyrirbíta (dvs. at der ikke udkræves mere forat kunne paadømme Sagen; Paus over-sætter: at der ligger Magt paa; &vlréttara hafa) Landsl. I, 1216."},{"a":"bitbein","b":"n","c":"bitbein, n. Ben hvorom Hundene bides.Flat. II, 25022."},{"a":"bithundr","b":"m","c":"bithundr, m. bidsk Hund. Heilag. I, 34213."},{"a":"biti","b":"m","c":"biti, m. 1) Bid, hvad man afbider, tageri Munden paa en Gang, naar manspiser. Fm. VIII, 107; Flat. III, 42814. 2) Stykke, Smule, Del. Flat. I, 5720;biðja bitum dvs. betle, Grág. 13516. 3) Bjælke (jvf bjalki) a) i Hus: Gul. 75;Laxd. 74; OH. 15223; Heilag. I, 30034;Mar. 53518. b) i Fartøi, som gaartversover det og forbinder et Baandstvende opretstaaende Ender (jvf siglu-biti). SE. I, 584; Sturl. II, 5232; Fm.IX, 44. 4) Hjørnetand, Øientand; upperu svá komnir í mér bitar ok jaxlar,at ek kann vel at svara honum jöfnumorðum Flat. III, 42037 jvf Fm. VIII,325 &vl"},{"a":"bitill","b":"m","c":"bitill, m. = bitull. Grett. 60."},{"a":"bitlaðr","b":"adj","c":"bitlaðr, adj. bidslet. Hund. I, 47; El. 573."},{"a":"bitlingr","b":"m","c":"bitlingr, m. liden Smule (Dimin. af biti2). Nj. 48 &vl stela bitlingum (mods.stórum segum) Sturl. I, 4623; þú hefir- farit með ölmusum ok bitlinga boritaf borði Flat. II, 5485."},{"a":"bitr","b":"adj","c":"bitr, adj. 1) bidende, bidsk; bitr naðraStj. 417; bitr á e-t dvs. begjærlig efter noget, som Fisken, der bider paa Kro-gen, Heið. 35. 2) skarp, hvass, omskjærende Redskaber eller Vaaben, saa-som sverð: OH. 21019; Eg. 60. 3) smerte-lig, skadelig, som gjør ondt (jvf bita 4);bitr reykr (jvf Anal.2 26016 under bíta4) Heilag. I, 33617; bitr beiskleikrStj. 421; bitr tregi Guðr. 1, 3; bitrgaldr Oddr. 8."},{"a":"bitrleikr","b":"m","c":"bitrleikr, m. ubehagelig, smertelig Fornem-melse. Elucid. 14016; Heilag. I, 33510."},{"a":"bitrligr","b":"adj","c":"bitrligr, adj. = bitr 2; bitrlig sverðMag.* 97; öx bitrlig Sturl. II, 16616."},{"a":"bitsótt","b":"f","c":"bitsótt, f. Sygdom, Vantrivsel hvorunderKvæget lider, naar det er befængt med Utøi, Lus (Folkesprogets bit). Hm. 140;se under beiti."},{"a":"bitull","b":"m","c":"bitull, m. Bidsel, = beizl. OH. 2317;Fris. 1417 (Yngl. 23)."},{"a":"bjafi","b":"m","c":"bjafi, m.? forekommer som Øgenavn: Ol-móðr b. DN. VI, 84 (802); maaske for bjalfi."},{"a":"bjalbi","b":"m","c":"bjalbi eller bjalfi, m. Pels (jvf heðinn).Flat. II, 37238. III, 24517; bjalfi kaldes paa Færøerne den Selham, hvori deafdødes Sjele antages at færdes blandtog aabenbare sig for de gjenlevende (Antiqv. Tidskrift 1849-1851 S. 192).Som forskjellige Slags bjalbi nævnes geitbjalbi, hreinbjalbi (se disse Ord) ogdeslige Dyreskindspelse med udadvendteHaar (jvf vargstakkr, bjarnheðinn,geitheðinn, ulfheðinn, berserkr) brugtesofte i Strid som en Beskyttelse for denkjæmpendes Legeme, da ModstanderensVaaben ikke let bed derpaa eller trængtederigjennem. Ordet forekommer, vistnokefter først at være brugt som Øgenavn (se bjafi), som Personnavn: Flóam. 25(1505). 31 (1571); Bp. I, 10612; Fm.III, 17620; Bjalfi skinnstakkr Fm. VIII,32318; jvf Stedsnavnet Bjalfaruð DN.VI. 3508."},{"a":"bjalfi","b":"m","c":"bjalbi eller bjalfi, m. Pels (jvf heðinn).Flat. II, 37238. III, 24517; bjalfi kaldes paa Færøerne den Selham, hvori deafdødes Sjele antages at færdes blandtog aabenbare sig for de gjenlevende (Antiqv. Tidskrift 1849-1851 S. 192).Som forskjellige Slags bjalbi nævnes geitbjalbi, hreinbjalbi (se disse Ord) ogdeslige Dyreskindspelse med udadvendteHaar (jvf vargstakkr, bjarnheðinn,geitheðinn, ulfheðinn, berserkr) brugtesofte i Strid som en Beskyttelse for denkjæmpendes Legeme, da ModstanderensVaaben ikke let bed derpaa eller trængtederigjennem. Ordet forekommer, vistnokefter først at være brugt som Øgenavn (se bjafi), som Personnavn: Flóam. 25(1505). 31 (1571); Bp. I, 10612; Fm.III, 17620; Bjalfi skinnstakkr Fm. VIII,32318; jvf Stedsnavnet Bjalfaruð DN.VI. 3508."},{"a":"bjalki","b":"m","c":"bjalki, m. Bjælke; þat er eigi er naglfastundir bjalka eða bita Gul. 75."},{"a":"bjalla","b":"f","c":"bjalla, f. Bjælde (jvf klukka). Isl. 1(Flat. I, 24728)."},{"a":"bjannak","b":"s","c":"bjannak, s. Velsignelse, da Ordet synes være gæl. beannachd, bjannachadh, somhar denne Betydning; þat var háttrhans, ef hann sendi menn sína tilorrostu eða aðrar sendifarar, at hannlagði áðr hendr í höfuð þeim ok gafþeim bjannak Fris. 42 (Yngl. 2)."},{"a":"bjárefni","b":"n","c":"bjárefni, n. hvad der kan blive til bœr,det hvoraf kan gjøres bœr (= býrefni,jvf akrsefni); forekommer som Steds- navn DN. VI, 401; jvf III, 63014;EJb. 114. 301."},{"a":"bjarg","b":"n","c":"bjarg, n. Bjerg, Klippe, Fjeld, = berg.Fm. VI, 351. VII, 81; Harð. 23; björgok fjöll Stj. 389; fara í bjarg (nemlig for der at fange Fugle, samle Æg)Grett. 169; Bp. II, 111; ogsaa omSten (saa stor som et helt Fjeld): SE.I, 134; Heilag. I, 1887. II, 62316; Fld.II, 23910; Grett. 3111."},{"a":"bjarga","b":"v","c":"bjarga, v. (að) d. s. bjarga máli Ljósv.432 jvf Nj. 24 under bjarga (barg) 2."},{"a":"bjarga","b":"v","c":"bjarga, v. (berg, barg, borginn) 1) hjælpe, m. Dat. bjarg oss (= lat. adjuva nos)Post. 22016 (Ap. Gj. 16, 9); á heilsu-degi barg ek þér (lat. in die salutisauxiliatus sum tui, adjuvi te) Heilag.I, 25212 (Gs. 49, 8; 2 Cor. 6, 2) jvfHeilag. I, 22636. 25139; þú ógnar ossguði þíno, er blint er ok dauft ok máhvártki bjarga sér né öðrum OH. 10921;guð barg, er konungrinn varð ekki sárrFlat. II, 11835; kvað hann þar mundubúa verða um hríð nema Þ. byrgihonum; nú ferr S. heim ok sendiÞorgeiri orð um þetta, en Þ. spurði,ef þeir vildi nökkut við hjalpa mann-inum, en þeir kváðust - eigi munduduga honum Vem. 2138 fgg; má þó áþessum dögum fóðr heim flytja, efþörf er at, ok myki fœra undan naut-um, skaf heim reiða ok hjalm leysa okannars kostar bjarga búfé sínu til mið-dags JKr. 2412; jvf Gul. 186. 12; NGKr.197; bjarga kúm Hítd. 32; bjargrúnarskaltu kunna ef þú bjarga vil ok leysakind frá konum Sigdrif. 9 (jvf bjarg-rýgr); bjarga manni (især fredløs Mandved at give ham Husly og Mad m. m. jvf björg) Grg. I, 12722; era hera atborgnara (= holpnara Fm. VIII, 276)þótt hœna beri skjöld Fm. VII. 116jvf Grett. 9030; bjargast, v. r. hjælpe sig saa at man ikke lider Nød eller for-kommer, bukker under: Oddr bargstvel á fjallinu - ok lypti á bak folkinuí fjúkinu ok úfœrðinni, er ei urðu sjalf-bjarga, Sturl. II, 18719; verði þér núat bjargast við slíkt sem til er (dvs. medden Mad og Drikke som er forhaanden)Eg. 43; jvf Eb. 45 (884); bjargastsjalfr (uden at trænge til andres Hjælp, jvf sjalfbjarga, sjalfbirgr) Grág. 1462;bjargast á hendr sínar (dvs. ved sine Hænders Gjerninger) Flat. II, 39025;bjargast úti (om Kvæget: finde sin Under- holdning ude paa Marken) Gul. 43. 2) frelse, redde noget, saa at det ikkefortabes, fordærves, omkommer, m. Dat. bœn Martins barg honum (som varfalden ned over et højt Fjeld men var fundinn á jöfnu niðri heill ok lifandi)Heilag. I, 22636; brutu skip sítt oktýndu fé öllu, en mönnum varð borgitflestum, Sigmundr barg Þrandi Flat.I, 36721; hún var maklig at ala guðsson þann er öllum heimi barg Heilag.II, 26827; bjarga hval dvs. faa en paaSøen flydende Hval bragt i Sikkerhed, saa at den ikke gaar tabt, Landsl. 7,46; bjarga nám (saa at de ikke blivetil Rov for vilde Dyr, jvf dog nábjar-gir) Sigdrif. 33; bjarga brókum dvs.løse Buxerne og derved hindre, at debesudles ved Legemets naturlige Udtøm- melse, Flat. I, 198; bjarga sök, málidvs. bringe det dertil med en Retssag, at man bliver den vindende, Nj. 24 (3620);jvf Ljósv. 432; ogsaa bjargast dvs. opnaa at man slipper vel fra en Sag, som er bragt for Retten, Grg. I, 5222. 130."},{"a":"bjargarvist","b":"f","c":"bjargarvist, f. Ophold, Underholdning,hvormed man kan være hjulpen. Hrafnk. 6."},{"a":"bjargaurar","b":"m pl","c":"bjargaurar, m. pl. saa meget Gods, atman dermed kan hjælpe sig. Mag.* 160."},{"a":"bjarggengr","b":"adj","c":"bjarggengr, adj. duelig til, øvet i at klattrei Fjeld (fara í bjarg). OT. 38."},{"a":"bjarghagr","b":"adj","c":"bjarghagr, adj. i Besiddelse af hjelpeligFærdighed. Vígagl. 1319."},{"a":"bjarghögg","b":"n","c":"bjarghögg, n. Redskab til dermed at hugge bjarg. Bárð. 17."},{"a":"bjargkostr","b":"m","c":"bjargkostr, m. saa meget som man behøevrfor dermed at være hjulpen. Homil. 11537."},{"a":"bjargkviðr","b":"m","c":"bjargkviðr, m. kviðr, som bevirker ensFrikjendelse. Grg. I, 6027. 6113. 6415. 661."},{"a":"bjargleysi","b":"n","c":"bjargleysi, n. Hjælpesløshed, Mangel paahvad der udkræves for at være, blivehjulpen. Landsl. 5, 2212; Band. 431;Grág. 10813."},{"a":"bjargráð","b":"n","c":"bjargráð, n. 1) Udvei, Middel, som tjenertil ens Frelse; nú er þat eitt bjargráðtil, at biðja postulann at hann - Post.4504; nú er ekki annat bjargráð nemaþat, at vér - Heilag. II, 27431. 2) Raad,hvorved man søger at frelse en, f. Ex.en fredløs: bjargráð varða eigi við lögGrág. 3441."},{"a":"bjargrifa","b":"f","c":"bjargrifa, f. Fjeldrevne, = bergrifa. Eg.60; Stj. 45019."},{"a":"bjargrúnar","b":"f pl","c":"bjargrúnar, f. pl. hjælpende, frelsende Runer. Sigdrif. 9. 19."},{"a":"bjargrýgr","b":"f","c":"bjargrýgr, f. Fødselshjælperske. Borg.2, 14."},{"a":"bjargskora","b":"f","c":"bjargskora, f. Fjeldkløft, = bergskor. Pr.5122 (Anal. 17731)."},{"a":"bjargsmaðr","b":"m","c":"bjargsmaðr, m. Person som hjælper sigtil fornødent Udkomme ved sine HændersGjerninger, Bp. 1, 3."},{"a":"bjargsnös","b":"f","c":"bjargsnös, f. = bergsnös. Flat. I, 35111."},{"a":"bjargsteinn","b":"m","c":"bjargsteinn, m. Sten saa stor som et heltFjeld (jvf SE. I, 134; Gísl. 3112;Heilag. I, 1887). Þ.Jon. 8."},{"a":"bjargvættr","b":"f","c":"bjargvættr, f. hjælpende eller beskjærmendeVæsen, Skytsaand. Bárð. 12; forekommersom Masc. Bárð. 1; Fld. II, 438."},{"a":"bjargvel","b":"adv","c":"bjargvel, adv. saa vel, at man er hjulpen,tjent dermed. Fm. VIII, 68 &vl 126&vl; DN. VII, 173."},{"a":"bjarkan","b":"s","c":"bjarkan, s. Navnet paa den Rune, somsvarer til lat. b. SE. II, 784."},{"a":"bjarkey","b":"f","c":"bjarkey, f. var Navnet paa en Ø i detnordligste Haalogaland, der allerede tidligvar Sædet for en anselig og mægtigSlægt (Bjarkeyingar OH. 1371; Fm.VII, 112). OH. 10218. Men Ordet synestillige at have haft den mere alminde- delige Betydning af en Ø, der tjente tilMarkedsplads, eller hvor man kom sam-men fra forskjellige Egne for at kjøbslaamed hinanden. Dette kan sluttes dels af, at den Lov, der handlede om Handel ogSøfart, tilligemed de for Kjøbstædernesæregne Forhold, bar Navn af bjark-eyjarréttr, dels af at man kjendertvende andre Øer af samme Navn, dertjente til saadanne Markedspladse, nemlig: 1) Björkö i Mælaren, der omtales underNavnet birca af Adamus Bremensis ihans Historia Eccles. eller Gesta Ham-maburgensis ecclesiæ pontificum (exrecensione Lappenbergii lib. 1 c. 62)og omtales af H. Stolpe i hans Skrift: Björkö-fyndet; beskrifning öfver forn-saker &c. funna på Björkö i Mälaren jvf Öfversigt öfver Kungl. Vetenskabs-akademiens förhandlingar 1872 fg. 2) Björkö i den finske Bugt, der omtalesi et Dokument fra 1ste Halvdel af 13deAarhundrede aftrykt i Sartorius urkundl.Gesch. des Ursprunges der deutschen Hansa II, 29 fg med følgende Ord (S. 34 fgg): cum mercatores theutonici velgotenses veniunt in berkö in regnoregis nogardensium - si furta predictacommissa fuerint inter berkö et engera(dvs. Ingermanland, kv. ingerin maa),intimabitur oldermanno de engeren,og om hvilken Ø der skal findes Oplys-ninger i A. J. Arfvidsons Finlandshistoria och geografi S. 16. 55."},{"a":"bjarkeyjarréttr","b":"m","c":"bjarkeyjarréttr, m. Lov indeholdende For-skrifter om Handel og Søfart tilligemedForholdene i Kjøbstæder (ogsaa gsv. bjærköæ rættær Sveriges gamla lagar udg. af Schlyter VI, 1141). Fm. VII,130; Bjark. 1, 10. 134; NL. II, 185;Rb. 49 (1283. 6). 8923."},{"a":"bjarki","b":"m","c":"bjarki, m.? forekommer som Øgenavn:Þórðr b. Flat. II, 58025; Böðvarr b.SE. I, 39415; Fld. I, 10019; om hvilken Böðvarr der paa sidst anførte Stedsiges: var hann því svá kallaðr, athann rýmdi á burt öllum berserkjumHrolfs konungs &c. jvf Fld. I, 66 fg"},{"a":"bjarmar","b":"m pl","c":"bjarmar, m. pl. Indbyggerne af de om-kring det hvide Havs Bund liggendeLande. OH. 135. Deraf bjarmalandOH. 133 fg. 147. 149 og bjarmalands-ferð dvs. Reise til Bjarmernes Land, OH.137."},{"a":"bjarna(r)bani","b":"m","c":"bjarna(r)bani, m. Mand som har dræbten Bjørn; som Øgenavn: Ívarr b. Bolt.819."},{"a":"bjarnarbáss","b":"m","c":"bjarnarbáss, m. Indhegning til Bjørne-fangst, = bjarnbáss. Jvk. 6724 fg"},{"a":"bjarnarhamr","b":"m","c":"bjarnarhamr, m. Bjørneham, Bjørneskikkelse.Fld. I, 53."},{"a":"bjarnarhold","b":"n","c":"bjarnarhold, n. Bjørnekjød. Fld. I, 54."},{"a":"bjarnarslátr","b":"n","c":"bjarnarslátr, n. d. s. Fld. I, 54."},{"a":"bjarnbáss","b":"m","c":"bjarnbáss, m. Grav eller Indhegning til deri at fange Bjørn; ulfshús eða bjarn-bása Landsl. 7, 636 jvf gsv. gör (man)basæ i skoghi mans bötæ 4 öræ, görgildri bötæ 8 öra &c. Helsinga L.Viþærbo 6, hvor der ved basæ utvil-somt maa forstaaes bjarnbásar ellerUlvebaaser, idet der ved disse to Udtryknævnes forskjellige Fangstmidler beregnedepaa Fangst af forskjellige Slags Dyrjvf Landsl. 7, 58 og P. Claussön 319;væri yðr meiri veiðr at taka björninner nú er kominn á bjarnbásinn, nemligHaakon Jarl som med nogle faa Skibeligger inde i Hjörungavág, end at rekatil strandar kýr ok kalfa som I haverøvet fra Bønderne, Fm. I, 16819."},{"a":"bjarndýr","b":"n","c":"bjarndýr, n. Bjørn. Fld. I, 367; all-spakt bjarndýr Fm. VI, 29822."},{"a":"bjarndýri","b":"n","c":"bjarndýri, n. d. s. Flat. II, 28939; bjarn-dýri vel vanit Fm. VI, 2988."},{"a":"bjarneggjan","b":"f","c":"bjarneggjan, f. nærgaaende Ophidselse;eggjar maðr annan at sér bjarneggjan- ef hinn veitir honum þá úvæni,þá er hann réttlauss Gul. 216."},{"a":"bjarnfeldr","b":"m","c":"bjarnfeldr, m. Bjørneskindsfeld. Trist.*2056; skyldu þeir - vera leiddir til ábjarnfeld sem aðrir skriptamenn Bp.I, 85536."},{"a":"bjarnfell","b":"n","c":"bjarnfell, n. Bjørneskind. DI. I, 597."},{"a":"bjarngjöld","b":"n pl","c":"bjarngjöld, n. pl. Betaling, Godtgjørelse til en for at have dræbt en Bjørn (jvfhér gengr björn um eyna hinn mestispellvirki, drepr hann bæði menn okfénað ok er lagt fé til höfuðs honumEg. 60 (13415); Bárðr stefnir þing okgerir björninn sekjan ok leggr fé tilhöfuðs honum Finb. 2320 og den gsv.Lovbestemmelse: hwar biörn dræper,giwi hanum bonde, hwar i fjarþungeþem ær, en swenskan penning Suderm.Bygn. 27: 1; saa og ulfsgield i Hyltén-Cavallius Värend och Vidarne I,400. 346 fg & § 86). Flóam. 25."},{"a":"bjarnhúnn","b":"m","c":"bjarnhúnn, m. Bjørneunge. Þ.hræð. 17."},{"a":"bjarnígull","b":"m","c":"bjarnígull, m. et Slags Pindsvin; Ciro-mandari, er útan ero tindúttir sembjarnígull Hb. 298 jvf Anm.; var skotitá hann örum öllum megin, unz hannvar allr útan sem bjarnígull Heilag.II, 23420."},{"a":"bjarnólpa","b":"f","c":"bjarnólpa, f. = bjarnskinnsólpa; bjarn-ólpumaðr, m. Person som er iført saa-dan. Korm. 114."},{"a":"bjarnskinn","b":"n","c":"bjarnskinn, n. Bjørneskind. DN. I, 7015."},{"a":"bjarnskinnsólpa","b":"f","c":"bjarnskinnsólpa, f. en af Bjørneskind gjort ólpa. Korm. 112."},{"a":"bjarnstaka","b":"f","c":"bjarnstaka, f. Bjørneskind. SE. I, 22."},{"a":"bjarnsviða","b":"f","c":"bjarnsviða, f. Spyd der bruges til atfælde Bjørne. Eb. 58; Fld. III, 546."},{"a":"bjarnveiðr","b":"f","c":"bjarnveiðr, f. Bjørnejagt; fara á bjarn-veiðar Gul. 94."},{"a":"bjarnylr","b":"m","c":"bjarnylr, m. stærk Varmblodighed, som gjør et Menneske skikket til at udholdemegen Kulde uden at lide deraf. Háv. 3."},{"a":"bjarteygðr","b":"adj","c":"bjarteygðr, adj. lysøiet. Bp. I, 668."},{"a":"bjarteygr","b":"adj","c":"bjarteygr, adj. d. s. Flat. III, 24617."},{"a":"bjarthaddaðr","b":"adj","c":"bjarthaddaðr, adj. lyshaaret, med lystHovedhaar. Sig. I, 33."},{"a":"bjartleikr","b":"m","c":"bjartleikr, m. Klarhed, Glans, Skin, =birti. Fm. I, 228; Klm. 391; Mar. 68230."},{"a":"bjartleitr","b":"adj","c":"bjartleitr, adj. lys af Ansigtsfarve. Fm.V, 31910."},{"a":"bjartliga","b":"adv","c":"bjartliga, adv. klart, tydeligen; merkjabjartliga Stj. 2630; mæla bjartligaMar. 1612."},{"a":"bjartlitaðr","b":"adj","c":"bjartlitaðr, adj. lysfarvet. Hjörv. 7;Ingv. 3 (148 a8)."},{"a":"bjartr","b":"adj","c":"bjartr, adj. skinnende, blank, klar, lys afFarve; clarus þýðist upp á várt málbjartr Clar. 127; opt hefir fagrskrifatsmíði svartan lit með hvítom, at ennbjarti litr þykki fegri verða þá en áðrLeif. 4424; hvítir hlutir eða rauðir erobjartir, ef svartir ero hjá skipaðirElucid. 10511 jvf 607; bjart ljós Flat.I, 8835; ljós var bjart í stofunni Sturl.II, 14312; bjart sólskin, tunglskin Flat.I, 47613; Pr. 23226; bjart (dvs. klart)veðr Flat. I, 112; Sturl. II, 12931.Adv. bjart dvs. klarligen, tydeligen; ljósibjartara dvs. saa klart at der ikke kanvære noget klarere, Post. 5465. 5553.6113; som Øgenavn: Eilifr b. DN. VI,172; EJb. 22110; Páll b. DN. V, 30 &fg. . I, 172 jvf N., O. Bjærtsson DN. V,4773. 6664; O. Bjærtsson DN. IV, 9644.- Jvf. úbjartr."},{"a":"bjartviðri","b":"n","c":"bjartviðri, n. Klarveir. Bárð. 175; Æf.4617."},{"a":"bjasmarr","b":"m","c":"bjasmarr, m.? som Øgenavn: Þórir b.DN. IV, 2072."},{"a":"bjaxi","b":"m","c":"bjaxi, m. anselig, mægtig Mand, Folkespr. bikse (Aasen 55 b26); Eindriði b. DN. V, 2783."},{"a":"bjóð","b":"n","c":"bjóð, n. (got. biuds, ght. biot, ags. beod,slav. bljud). 1) Bord. Ríg. 4. 28 fg; SE. I, 30819. 2) Fad, Disk. Ghe. 22-25."},{"a":"bjóða","b":"v","c":"bjóða, v. (býd, bauð, boðinn) 1) frem-komme med noget, gjøre, vise, omtr. somlat. præbere; bjóða e-m ófrið dvs. paa-føre en Ufred, Pr. 9327; bjóða e-mofríki dvs. overvælde, undertrykke en, Heilag. II, 1217; bjóða e-m ógn dvs. for-færde en, gjøre ham bange, Heilag. I,22610. II, 6334; upers. bauð ógn miklaþeim, es - dvs. de bleve meget forfærdede, Bp. I, 34234; bjóða e-m úskil, rangt dvs.tilføie en Uret, forurette, Hom. 137. 19426;bjóða slíkt öðrum sem sjalfir viljaþiggja Homil. 13729 (Matth. 7, 12); bjóðþú þat eitt náungi þínum, er þér líkivel at slíkt bjóði aðrir þér dvs. gjør du mod din Næste, hvad du vil, at andreskulle gjøre mod dig, Homil. 10723; upers.bauð þeim mikla þekt (dvs. de følte stortVelbehag), er þeir sá líkit Bp. I, 2081;e-m býðr ótta dvs. en bliver forskrækket,Bp. I, 4109; e-m býðr hita dvs. en blivervarm, Fm. III, 189; mér býðr e-t íhug, skap dvs. jeg aner noget, som faldermig ind, OH. 19536; Bp. I, 4681; býðre-m dvs. det tilkommer en, passer for en,= berr e-m, f. Ex. ek vil hana afhendi selja sem konungsbarni býðrMag.* 22; fór vígsla fram eptir þvísem býðr Fm. X, 1524; jvf 149 &vl 5. 2) tilbyde en noget (e-m e-t) Fm. VI,93; Gul. 287; Vem. 13106; bjóða málí, á konungs dóm Sturl. I, 40033. II,7623; ek býð þér, at synir mínir ríðimeð þér Nj. 60; bauð erkibiskupKarlamagnúsi at fara þá ferð Klm.635; jvf Grett. 113; Fm. IX, 41; bauðhonum at eignast allt ríkit dvs. at hanskulde faa hele Riget, Ingv. 5 (152 a19);bjóða e-m e-t við e-u dvs. som Betaling for noget, Gul. 287; Flat. II, 7513;Laxd. 37; bjóða e-t til lífs sér dvs. iBetaling for sit Liv, Sturl. II, 2536. 3) indbyde m. Dat. bjóða e-m til sínBp. I, 12814; Fm. I, 248; bjóða e-minn dvs. indkalde en, Post. 49940; bjóðae-m til boðs (dvs. til et Gjæstebud) Nj.34; Laxd. 26; til síns herbergis Heilag.II, 5281; til öls ok matar Sturl. II,36519; til vistar með sér Sturl. II, 10625;bauð at sér grönnum sínum Sturl. II,10618; bjóða e-m heim dvs. til sig somGjest, Hm. 66; Flat. I, 149; Nj. 60;þú (Jesu Kriste!) virðist mér at bjóðaheim í fagnað þínnar eilífrar náveruPost. 49332. 4) tilkjendegive en noget(e-m e-t) som det, han har at antage,iagttage, gjøre; bjóða e-m erindi Fm.VII, 103; bjóða e-m varnað á e-uHrafnk. 6; Fm. XI, 94; bjóða boð dvs.udgive en Befaling, Flat. I, 31427; þúbýðr dauðanum boð (dvs. befaler overDøden), ok hann flýr fyrir þínu valdiHeilag. I, 53622; bjóða kristni, villuFlat. I, 5511; Heilag. I, 17513; bjóðaimbrudaga, messudaga Borg. I, 13;bjóða e-m vinnu Vígagl. S. 9020; bjóðae-m trú aðra OH. 10620; Post. 13116;bjóð, at lífsandi hverfi aptr í þettalík Heilag. I, 53625. - Med Præp. á:bjóða á boð e-s dvs. overbyde ens Bud,Rb. 49. - af: bjóða e-m af embætti,löndum dvs. erklære en skilt ved noget,ved sin Erklæring fratage en noget, Bp.I, 55037; Fm. VII, 20; hann býðr þeimbrott af herrans eigu Æf. 2876. -eptir: bjóða eptir e-m dvs. tilbyde enat blive tilbage, naar de øvrige reise, Fld. II, 5055. - fram: 1) bjóða (e-m)fram e-t dvs. tilbyde en noget f. Ex.vitni, eiða Eg. 60; dóttur sína Flat.II, 195 fg. 2) bjóðast fram dvs. trængesig frem i Kampen mod sin Fiende,Klm. 29635. - fyrir: mér býðr e-tfyrir dvs. jeg aner, = mér býðr e-tí hug, Flat. I, 41920; Fm. V, 24. -í móti: bjóðast í móti e-m dvs. give sigi Kast med en (jvf bjóðast fram), Klm.50427. - til: 1) bjóða til e-s dvs. hen-vende sig til en (om noget), DN. VIII,101. 146 &fg. . X, 97. 127. 2) bjóða tile-s dvs. gjøre et Tilbud for derved at op- naa noget, f. Ex. gullsmiðrinn spurði:hversu metr þú þetta; hann segir bjóðtil (dvs. byd derfor) þat (er) þú vill Mar.9541. 3) bjóðast til e-s dvs. tilbyde sigtil noget, Laxd. 26; skulu vér verabúnir ok boðnir til þess Eg. 12; jvfLaxd. 68. - um: bjóða e-m um dvs.give en sin Fuldmagt: fari hann - eðasá maðr, er hann hefir um boðit Gul.2872; jvf Grg. I, 1928. - undan:bjóða e-t undan e-m dvs. ved sit Tilbudskille, søge at skille nogen af med hvadhan har i sin Besiddelse eller Varetægt,Grg. I, 23019. 233 fg - upp: bjóðae-t e-m upp dvs. tilbyde at give nogetfra sig til en, oplade ham det, Sturl. II,24420; SE. I, 158. - út: bjóða e-u útdvs. paabyde at noget skal udgaa, ydes, præsteres, f. Ex. bjóða út leiðangriFlat. II, 4116; Fm. VI, 219. - við: 1) bjóða við dvs. byde, gjøre Bud i Til-fælde af, at man vil kjøbe noget; seunder bjóða 2. 2) bjóða við dvs. væreuvillig til noget (mods. bjóða til 1,jvf viðbjóðr) f. Ex. gékk hann þá síðanröskliga undir þann vanda, er honumhafði áðr lengi hugr við boðit Bp. I,12833."},{"a":"bjóli","b":"m","c":"bjóli, m.? som Øgenavn: Sveinn b. EJb.1068; jvf Helgi bjóli Landn. I, 11."},{"a":"bjöllr","b":"m","c":"bjöllr, m.? Fm. VIII, 406 (&vl böllr,bálkr)."},{"a":"bjórblandaðr","b":"m","c":"bjórblandaðr, m. blandet med Øl (bjór);bjórblandat vín El. 611."},{"a":"björg","b":"f","c":"björg, f. (G. bjargar, N. Pl. bjargir)Hjælp i Alm. Flat. II, 38833 (Hom.15714); kalla til bjargar sér dvs. raabeom Hjælp, Fm. IV, 339; men ogsaa iSærdeleshed om a) den Hjelp som ydesen Drabsmand, fredløs, ved at giveham Husly, Underholdning; veita e-mbjörg, einnar nætr björg Laxd. 14;skógarmanns björg Grg. I, 785. 95 fg.12210 fg. 1242; björg við e-n dvs. som ydesen, Sturl. I, 4410. b) det Middel hvor-ved en kan bevirke sin Frifindelse i enRetssag: lögmæt björg Grg. I, 7814.c) det hvormed man kan hjælpe sig tilLivs Ophold: 4 missara björg Grg. I,2348."},{"a":"björk","b":"f","c":"björk, f. (G. bjarkar) Birk, Birketræ, lat.betula. Pr. 430; Bp. II. 5."},{"a":"björn","b":"m","c":"björn, m. (G. bjarnar, N. Pl. birnir, A.Pl. björnu) Bjørn (saavel hvítabjörnsom híðbjörn, skógbjörn, urðbjörn, við-björn; Hannen: bersi, bessi, Hunnen:birna, Ungen: húnn); björn er þarok á því landi (dvs. Grœnalandi) ok erhvítr, ok ætla menn, at hann fœðist áþví landi, því at hann hefir allt aðranáttúru en svartir birnir, er í skógumganga Kgs. 144 fg; Hm. 85; Ghe. 11;Hund. 2, 7; OH. 218; Flat. I, 1335;beitast birni við e-n dvs. optræde paafiendtlig Maade mod en, Flat. III, 31927;Arni biskup gengr sem björn á hvatsem fyrir verðr, en Jörundr biskuper slœgr sem refr Bp. I, 75034."},{"a":"bjórr","b":"m","c":"bjórr, m. (G. -s) Øl, nht. bier (i den sil-digere Tid gjerne kun om udenlandsk,indført Øl, forskjelligt fra öl, mungát).Alv. 35; Guðr. 2, 23; Mk. 100; Sturl.I, 39227. II, 6712; DN. I, 250. 277. II,4413. VII, 98."},{"a":"bjórr","b":"m","c":"bjórr, m. (G. -s), N. Pl. -ar) 1) kileformigtStykke (= geiri, jvf blegði, bildr; sebjore hos Aasen); þat eru bjórar þeir,er menn sníða or skóm sínum fyrirtám eða hæl SE. I, 192. 2) kileformigtJordstykke (saadant som man i Norgenu kalder fokk, lask, snipp); bjórr láónuminn fyrir austan Fljót - þat landfór Jörundr eldi ok lagði til hofs Landn.5, 3 (2847). 3) Væggen i Brystet af enBygning (saa kaldet paa Grund af denskile- eller vinkelformige Skikkelse; jvfbjorlad hos Aasen, sv. bjaur 2, bjuråsRietz 35 a & b); engi var bjórrinnmilli húsanna Sturl. II, 15316; hannlét Atla penta allt ræfr innan í stöp-linum ok svá bjórinn ok tjalda allanhit neðra Bp. I, 13210; brast sundrleggrinn ok svá snart, at annarr hlutr-inn stökk út í bjórinn svá at þar varðfast Háv. 67; ogsaa om kileformigtTæppe, der, naar Væggene tjældedes,bleve ophængte i Røstet mellem Tag-aasene: er tíðum var lokit, gengu þeirí stofu, var hon vel tjöldut ok uppsettir bjórar Sturl. II, 20025; tjöldumhverfis í kirkju ok bjórar DI. 40214;þó beint í bjór Trist. 7 (3617)."},{"a":"bjórr","b":"m","c":"bjórr, m. Bæver, i hvilken Betydning Ordetendnu forekommer i Folkesproget. I degamle Skrifter findes det kun brugt omBæverens Skind og Pelsværk deraf:bjórr ok safali OH. 13420. 14923; Eg.17. Som Øgenavn sandsynligvis omsaadanne Personer, der udmærkede sigved Udholdenhed i (tungt) Arbeide (se Aasen 58 b24): Gunnarr b. DN. II, 45;Ormr b. DN. IV, 35511; Sigurðr b.DN. III, 1626."},{"a":"bjórreifr","b":"adj","c":"bjórreifr, adj. oprømt af drukket Øl. Lok.18."},{"a":"bjórsala","b":"f","c":"bjórsala, f. Øludsalg. Rb. 2, 10."},{"a":"bjórsalr","b":"m","c":"bjórsalr, m. Drikkesal. Vsp. 41."},{"a":"bjórskinn","b":"n","c":"bjórskinn, n. Bæverskind. Fm. X, 379;Eg. 14; Trist.* 2055."},{"a":"bjórskinnfeldr","b":"m","c":"bjórskinnfeldr, m. Kappe, gjort af ellerforet med Bæverskind. DN. IV, 564."},{"a":"bjórtappr","b":"m","c":"bjórtappr, m. Øludskjænkning. Rb. 2, 4."},{"a":"bjórtunna","b":"f","c":"bjórtunna, f. Øltønde. Rb, 2, 10; Bp.I, 389."},{"a":"bjórveiðr","b":"f","c":"bjórveiðr, f. Bæverfangst. DN. X, 2797."},{"a":"bjórveig","b":"f","c":"bjórveig, f. Øl. Hým. 8."},{"a":"bjúga","b":"n","c":"bjúga, n. Pølse (jvf mörbjúga). Bp. I, 357."},{"a":"bjúga","b":"v","c":"bjúga, v. (býg, baug, boginn) bøie; fore-kommer kun i Præt. Part. boginn Alex.8; Bp. II, 179; boginn mjök af elliMag. 2155; bjúgr ok boginn Æf. 78184 fg&vl og Præt. Ind. 3 P. Pl. bugu SE.I, 4324."},{"a":"bjúgleitr","b":"adj","c":"bjúgleitr, adj. krumnæset; Satiri heitaþeir menn er svá ero bjúgleitir, atkrókar eru á nefjum þeirra Hb. 267;jvf AR. II, 140 a21."},{"a":"bjúgnefjaðr","b":"adj","c":"bjúgnefjaðr, adj. d. s., = nefbjúgr. Fm.I, 155; Heilag. II, 18625; Didr. 1788."},{"a":"bjúgnefr","b":"adj","c":"bjúgnefr, adj. d. s. El. 516."},{"a":"bjúgr","b":"adj","c":"bjúgr, adj. bøiet, krum. OHm. 108; om veðrarhorn OH. 10824; snopa þess (dvs.fílsins) var harðla löng ok bjúg atneðanverðu, krókr á Konr. 7241; omNæse; Fm. XI, 205; om forover bøjetMenneske (jvf ellibjúgr) Eg. 84; jvfbjúgr sem fénaðr Hb. 2511; om værk-brudent, sammenkrympet Menneske: margamenn er ek hafða blinda gjörva okbjúga - þá grœddi hann með orðisíno Heilag. II, 324; jvf halta ok bjúgaHeilag. II, 924 = halta, kreppta Heilag.II, 1835; hvárt er yðr þykkir bjúgteða bratt (&vl ljúft eða leitt) dvs. hvadenten I derom synes vel eller ilde, Fm.VIII, 436; forekommer som Øgenavn:Andres bjúgr eller bjúgi Fm. VIII,25420 jvf &vl; som Fornavn: SalveBjúgsson DN. IV, 9723. 9912; SvenungrBjúgsson DN. I, 7852; jvf Stedsnavnet Bjúgsaðir Kalfsk. 26 b."},{"a":"bjúgsi","b":"m","c":"bjúgsi, m.? som Øgenavn; Björn b. Mk.14317; jvf bjaxi."},{"a":"blá- ","b":"i","c":"blá- i sammensatte Ord betegner ikke aleneat noget har en blaa eller sort Farve,men ogsaa, som det synes, at det ernoget ved sin Størrelse eller Egenskabfremragende i sit Slags f. Ex. bláfastr,noget som maaske er foranlediget veddets Anvendelse i Ord som bládjúp,bláskógr."},{"a":"bláber","b":"n","c":"bláber, n. Blaabær, Vaccinium myrtillusL.; som Øgenavn: Jón b. Flat. III,57838."},{"a":"blábrúnaðr","b":"adj","c":"blábrúnaðr, adj. blaabrun. Bp. I, 50619(Sturl. I, 22735)."},{"a":"blað","b":"n","c":"blað, n. Blad paa Træ eller anden Væxt;blað þess grass er feniculum heitirPr. 47125; jvf laufsblað. 2) Blad iBog. Barl. 37; Kalfsk. 37 a; ritaðiG. nökkur orð á blaði ok seldi djáknisínum Heilag. I, 39133. 3) Blad paaKniv. Rb. 2, 10; paa Pil: tekr hannenn ör ok strýkr blaðit ok fiðrit oksetr á streng Didr. 8833. 4) Blad paa Aare eller Ror: Fm. IX, 503; Gul.150; Byl. 9, 18. 5) Flig paa Klæder,en af de nederste, løst flagrende Dele,Hjørner af en Kjortel eller et lignendeKlædningsstykke, = skaut (jvf feldar-blað, kyrtilblað, skyrtublað, stakkblað).Stj. 4812 (jvf 48011); drepa blöðumundir belti Eb. 44; Flat. II, 51615;hafði hnept blöðum milli fóta sérKjaln. 7."},{"a":"blaðakyrtill","b":"m","c":"blaðakyrtill, m. Kjortel som er besat mednedhængende Blade eller løvformige Pry-delser (lauf 2); klæddr blaðakyrtlieinum ok héngu smáker með sérhver-jum opunum (lat. tunica perforata, etper singula foramina vascula parvadependebant) Heilag. II, 56013. 35."},{"a":"bládjúp","b":"n","c":"bládjúp, n. bundløst Dyb i Søen. Bp.II, 17924. 1821; jvf í Bládjúpu ruðiEJb. 3785."},{"a":"blaðra","b":"f","c":"blaðra, f. Blære. Didr. 94; Bp. I, 182;Mar. 9595; Stj. 273; kom þar (hvorFingeren kløede) upp bola ok þá blaðra,þá sprengði hann blöðruna ok fór þarút kongurvafan Mar. 15319; om Urin-blæren: Pr. 472."},{"a":"blaðra","b":"v","c":"blaðra, v. (að) 1) bevæge sig ustadig fremog tilbage som et Blad for Vinden (af blað som blakra af blak, jvf flaðra);sá þeir at tungan blaðraði OHm. 109;þóttu blaðrandi tungur Kristi játa þáer höfuð voru höggvin af bolinumHeilag. I, 31928; jvf Æf. 1121. 2) trans.viste, bevæge noget frem eller tilbage; hann blaðraði tungunni ok vildi viðleita at mæla OH. 25019 (Flat. II,38729); ör(ð)gaðist hann (dvs. höggormr-inn) upp ok blaðraði tungunni Hei-lag. I, 4787; blöðruðu (leonin) hölunumHeilag. II, 19116; uden tilføjet tungunnibruges ogsaa blaðra i samme Betydningsom om det stod hos; f. Ex. Hom. 15518;blaðrar ok bendir hon (om en der harondt for at tale) Mar. 63515 jvf 63223,hvor det er forbundet med Objekt: þessiorð blaðrandi (dvs. fremførende disse Ord blaðrandi tungunni)."},{"a":"blaðspjót","b":"n","c":"blaðspjót, n. Spyd med fladt Blad mellem falr og oddr, = fjaðraspjót; som Øge-navn: Saxi b. Fm. IX, 40112. 403."},{"a":"blaðstakkr","b":"m","c":"blaðstakkr, m. Kjortel eller stakkr, somhar blað (jvf stakkblað); som Øge-navn: Magnus b. Fm. IX, 4108; Örn-ulfr b. DN. III, 2215."},{"a":"blæða","b":"v","c":"blæða, v. (dd) 1) upers. blœðir e-u dvs.noget bløder; blœddi líkamanum Sturl.II, 973; engum blœddi hans mannaPr. 308. 2) intr. bløde; hvárrtveggjablœddi Gunl. 2; blœddu nasar hansBp. I, 52139; skallinn blœddi Ljósv.168 (S. 2636)."},{"a":"blæja","b":"uten ordklasse","c":"blæja, (eller blægja), f. Klæde til at kasteover sig eller noget; hon hafði knýttum sik blæju ok voru í mörk blá Laxd.55; om Klæde som man har over sig iSengen: Eb. 50; koma undir einablæju dvs. blive Ægtefolk (jvf Schlyter74; da det til at blive Mand og Kvindeikke var nok, at þau voru leidd umkveldit í eina sæng, se Mag. 331 fgg)Fm. II, 49. &vl; þá er breiddo viðeina blæju dvs. levede sammen som Ægte- folk, Oddr. 23 (jvf Ríg. 20); hannvarði mey varmri blæju Oddr. 5; vitnibeðr eða blæja eða blóð ef á klæðumer Frost. 4, 39. I den senere Tid, dader navnligen i Norge skjelnedes mellem ábreizl og blæja (DN. II, 147), maasandsynligvis ved blæja forstaaes Lagen DN. II, 147. IV, 217; ligesom El. 755.75 D5. Fremdeles bruges blæja omKlæde, der kastes om eller over Lig: vexa vel blæju ok verja þítt líki Am.101 jvf 15 fg; svipti hon blæju afSigurði Gudr. 1, 13; hann skal eigifinna meira af því fé (som den dødehar efterladt sig) en kaupaleg ok lík-söng ok blæju ok kistu Grg. I, 2382;om Klæde, der ligger over Alteret (alta-risblæja) Post. 68333."},{"a":"blæjuendi","b":"m","c":"blæjuendi, m. Ende af blæja. Laxd. 55(1637)."},{"a":"blæjuhorn","b":"n","c":"blæjuhorn, n. Hjørne af blæja. Laxd.55 (16313)."},{"a":"blæjuhvalr","b":"m","c":"blæjuhvalr, m. et Slags Hval. SE. I,580."},{"a":"blær","b":"m","c":"blær, m. Gust, Vindpust. Post. 6417;blær hitans SE. I, 82; kaldr blærVem. 3052; jvf vindsblær Stj. 7852."},{"a":"bláeygðr","b":"adj","c":"bláeygðr, adj. blaaøiet. Fm. VII, 101;Grett. 76."},{"a":"bláeygr","b":"adj","c":"bláeygr, adj. d. s. Nj. 19 (2927); Sturl.II, 1932."},{"a":"bláfáinn","b":"adj","c":"bláfáinn, adj. blaaspraglet. Kgs. 43 &vl"},{"a":"bláfár","b":"adj","c":"bláfár, adj. d. s. Ríg. 26."},{"a":"bláfastr","b":"adj","c":"bláfastr, adj. aldeles fast, urokkelig. Klm.55127."},{"a":"bláfeldr","b":"m","c":"bláfeldr, m. Pels af Blaarævskind? Gul.223."},{"a":"bláfinnr","b":"m","c":"bláfinnr, m.? NL. II, 4915. 10."},{"a":"bláflekkóttr","b":"adj","c":"bláflekkóttr, adj. blaaspettet, blaaflekket.Bárð. 39; Fld. II, 23917."},{"a":"bláfluguberg","b":"n","c":"bláfluguberg, n. stort eller brat flugabjarg;som Fjeldnavn: DN. II, 27318."},{"a":"bláfótr","b":"m","c":"bláfótr, m. Blaafod, Sortfod dvs. Ræv (saakaldet fordi den har sorte Labber, lige-som Ulven kaldes grábeinn; se J. GrimmReinhart Fuchs CCVI fg; DM.138536 fg); som Øgenavn: NS. VI, 190."},{"a":"bláhattr","b":"m","c":"bláhattr, m. blaa, sort Hat; som Øge-navn: Snorri b. Sturl. I, 36617."},{"a":"bláhvítr","b":"adj","c":"bláhvítr, adj. blaahvid. Ghv. 4."},{"a":"blak","b":"n","c":"blak, n. Slag med den flade Haand.Landsl. 4, 21."},{"a":"blaka","b":"f","c":"blaka, f. (sandsynligvis for blaðka af blað jvf bloka, blokka hos Aasen,hvilket sidste Ord netop bruges om størreBlade paa visse Græsarter eller Blad-planter; og da har Ordets Betydningoprindeligen været denne) 1) noget hvor-med man vifter (jvf veðrblaka); tók íbrott miskunnsamliga sem með einniblöku þann hita er hon pínaðist afMar. 91912. 2) Forhæng, Slør (jvf silkiblaka); er sem hangi blaka fyrirauga um öll mín forlög Fm. III, 126jvf Fld. III, 336 fg"},{"a":"blaka","b":"v","c":"blaka, v. (að & kt) 1) intr. slaa frem ogtilbage, flagre, = blakra, blaðra; laufviðarins er skulfu ok blakaðu hœgligaaf hœfiligum vindblástri Barl. 161;meðr blakandi merkjum Klm. 177;sitr ek bleikr í brúki, blakir mér þarium hnakka Fm. VI, 376. 2) trans.blaka vængjunum dvs. slaa med Vin-gerne, Stj. 74; ogsaa uden tilføjet væng-jum med Bet. flagre, = blakra, Barl.88 &vl 7; se dette Ord; þó at hefndar-hugr blakaði brún hans Æf. 42 b109;blaka e-n dvs. slaa en, Flat. III, 58310.- Jvf. blakra."},{"a":"blákápa","b":"f","c":"blákápa, f. blaa Kaabe; deraf blákápu-maðr, m. dvs. Person som er iført saa-dan. Gísl. 37."},{"a":"blákinn","b":"f","c":"blákinn, f. blaa Kind; som Øgenavn:Þorunn b. Landn. 3, 11 (2013); jvfBlákinnsruð EJb. 4303."},{"a":"blakkfjalli","b":"m","c":"blakkfjalli, m. en som har Skind ellerHud af en blakk Farve. Ghe. 11."},{"a":"blakkr","b":"adj","c":"blakkr, adj. blakk, om Hestens Farve:Ghv. 18; DN. II, 225. IV, 225; eirblakkt (mods. gull rautt) Fld. III, 592;blakkr forekommer ogsaa som Subst. idet poetiske Sprog med Betydning afHest ligesom ags. blanca (Elena 1185;Beow. 1705)."},{"a":"blakkr","b":"m","c":"blakkr, m. er indkommet Bjark. 108 vedFeillæsning, se NL. IV, 925 jvf Anm. 11."},{"a":"bláklæddr","b":"adj","c":"bláklæddr, adj. iført blaa Klæder. Flat.I, 25417."},{"a":"blákollr","b":"m","c":"blákollr, m. sorthaaret Hoved; som Øge-navn: Jón b. DN. X, 437; Eilifr b.DN. III. 36111."},{"a":"blakra","b":"v","c":"blakra, v. (að) flagre, = blaka 2; þóttihonum sem ein svört dúfa flygi framfyrir andliti honum ok blakraði (&vlblakaði) þar lengi fram ok aptr Barl.8814."},{"a":"blakt?","b":"uten ordklasse","c":"blakt? ein roba með blakt með skinnumDN. II, 305. Jvf. blank."},{"a":"bláland","b":"n","c":"bláland, n. Æthiopien eller Negrenes Land(blámanna land). Heilag. I, 7238. II,34116. 3942; som omstændeligen beskrivesStj. 96 fgg; nævnes Pr. 6526 som det Land, der gjennemstrømmes af Nilen, en af Paradisets Floder (1 Mos. 2, 13jvf Svenska Medeltidens Bibelarbeten 1,195, hvor Floden kaldes Gikon og LandetBlámannaland), og desuden nævnes Pr.11926; Stj. 934. 9. 19. 253 (jvf gsv. Siälinnathröst 32717); Post. 797 fg. gsaa detBláland, som nævnes Fm. VI, 140 fg,kalder Theodricus Monachus c. 28 Æthio-pien, skjønt derved kun kan forstaaesNordafrika eller andre af Saracenernebesatte Lande, der kaldes saa, entenfordi Saracenerne stundom gaa underNavn af blámenn, eller fordi Mauritanienantoges at betyde bláland, jvf Stj. 9928jvf 9434. I Aa. 286 omtales der 3 blá-lönd (jvf Bláland hit mikla Fris. 311,= Yngl. 1) ved Siden af Serkland;medens der imidlertid Stj. 5606 siges, atnú var Salomon yfirkonungr allra ríkjamilli Eufraten ok Gazeborgar á Blá-landi."},{"a":"bláleitr","b":"adj","c":"bláleitr, adj. blaa eller sort af Ansigts-farve. Klm. 5433; Æf. 90184."},{"a":"blálendingr","b":"m","c":"blálendingr, m. Indbygger af bláland, =blámaðr. Stj. 254. 26320."},{"a":"blálenzkr","b":"adj ","c":"blálenzkr, adj. som er fra eller hører tilbláland. Heilag. II, 39315; Stj. 25324.32423 (jvf Sv. Medeltidens BibelarbetenI, 39912); Qvintilianus vernaði svá nökk-ura frú þá sem fœddi blálenzkan burð,at hann prófaði þat o. s. v. Stj. 178;blálenzkt epli (= malum punicum jvfHehn2 207) dvs. Granatæble. Stj. 3091;Heilag. II, 3985."},{"a":"blámaðr","b":"m","c":"blámaðr, m. Menneske, som er sort oversit hele Legeme (bláleitr maðr Klm. 5433,som er kolblár á sínn líkama Klm. 5429;er engi hlutr var hvítr á útan tenn okaugu Klm. 5433 fg jvf La Chansonde Roland ed. Gautier v. 1934). Klm.5429. 33. 38; især brugt om Negre ellerÆthioper: þó at blámaðr skipti sínusvarta skinni Barl. 16918 (Jerem. 13,23 hvor Vulg. har Æthiops); blámaðrbiki svartari Post. 76328; jvf Heilag.II, 34115. 3858. 47218, hvor Æthiopsogsaa er oversat med blámaðr. OmNegre er Ordet vel ogsaa at forstaaFm. X, 3, saa og Finb. 3418; Mag.*141; da blámenn her omtales paa enMaade, som om de havde indtaget denPlads og overtaget de Functioner, somforhen tillagdes Berserkerne, og det vides,at de franske og flere af de sydligereLandes Konger ved sit Hof havde Mori-aner eller hommes de la race noire(se F. Liebrecht i Gött. gel. Anzeigen1869 S. 532 jvf 1861 S. 432 eller Nr.15 i F. M. Luzel Chants populairesde la Basse-Bretagne I, 287 jvf Ville-marqué Barzaz-Breiz Nr. 4 og Nr. 5S. 79), hvoraf det vel er en Levning, atman endogsaa i meget sildigere Tiderhar haft Negre ved flere europæiskeHoffer. I Skikkelse af saadan blámaðroptræder Djævelen eller Djævlene myrkrahöfðingjar Mar. 98514) jevnligen (lige-som man endnu taler om \"svarte Fan-den\" jvf Nj. 126 (1951)) efter den iMiddelalderen almindelige Forestilling(jvf Liebrechts Gervasius S. 371.1424 fg): Mar. 19025. 56410. 8101. 9063.Naar blámenn (tildels ved Siden afSerkir og Spánskir) nævnes blandt deKristendommens Fiender i og ved Mid-delhavet, med hvilke Korsfarerne og andreKristne fik at kjæmpe i hine Egne (Flat.II, 485; Fm. VII, 84; Klm. 51529.51930) kunde det synes som om dervedvar ment Negre i Arabernes eller Sa-racenernes Hær, blandt deres Folk, medBiforestillingen om, at de vare et SlagsDjævle (jvf La Chanson de Roland v. 1915 fgg. 1932 fgg), men paa den anden Side er det dog vist, at man harsammenblandet Morianer og Maurer (ligesom det franske maure, more og det slowakiske eller madsjariske Szereisen dvs.Saracen, forener begge Betydninger seSchröer i Bartsch Germania XIV.3324 fg) se Stj. 9434 fg jvf 9928; Joh.Steenstrup Indledning i Normanner-tiden S. 93; Suhm Historie af Dan-mark III, 91; Ordet blámenn har saa-ledes haft en lige vaklende og usikkerBetydning som Navnet serkr, hvad entendette saa kommer af, at den oprindeligeBetydnings Omfang udvidedes i de gam-les Forestilling, eller af at Mauritaniaopfattedes som om det betydede Sorthed, nigritudo (jvf mgr. ), eller derafat blámenn svarede til Benævnelsen som de byzantinske Grækeretillagde Abassiderne med alle deres Til-hængere og Undergivne paa Grund af atde bare sorte Klæder og at den sorteFarve af dem ansaaes for hellig (se M.Frähn i Mémoires de l'académie imper.de St. Petersbourg VIme série, sciencespolitiques &c. I, 192 not. 44 jvf 56818).Af Uklarhed i de geografiske Forestillinger,der let antage et mytisk Præg, maa detforklares at blámenn sammenstilles med dvergar og risar som hine Landes Be-boere, saasom: Fris. 14 (Yngl. 1);Alex. 77; Flat. I, 38227; jvf Fornsv.Legend. III, 455; Sv. Medeltidens Bibel-arbeten I, 526; Harpestr. 141 jvf 138."},{"a":"bláman","b":"f","c":"bláman, f. blaa Farve paa det menneske-lige Legeme, = blámi. Stj. 4629 (1 Mos.4, 23, hvor Vulg. har livor)."},{"a":"blámengðr","b":"adj","c":"blámengðr, adj. isprængt med blaat, =blámengjaðr (jvf blátt mengit DN.II, 147). DN. IV, 564."},{"a":"blámengjaðr","b":"adj","c":"blámengjaðr, adj. d. s. DN. I, 202. IV, 217."},{"a":"blámi","b":"m","c":"blámi, m. = bláman. Flat. III, 51210."},{"a":"blána","b":"v","c":"blána, v. (að) blive blaa; om Sværd der har været i Ilden: Nj. 131; om Hudens Antagen af blaa Farve efter Slag: DN. I, 215: om Farveskiftning i An-sigtet: blikna eða blána Flat. I, 31817;þrútna ok blána í andliti Fm. VII, 172."},{"a":"bland","b":"n","c":"bland, n. 1) Blanding (jvf gsv. bland omHonning opblandet med Vand Suderm.Bygn. 30: 2 jvf med Östg. Bygd. 25:1); í bland við e-n dvs. i Selskab, For-ening med en, Bp. I, 802; Mar. 56415;Fld. II, 24726; í bland með e-m dvs.iblandt, Stj. 2313. 2) legemlig, kjødeligOmgang, Samleje med en: hafa konuí bland (= til lags) við sik (jvf blan-dast við e-n) Bp. I, 8028 fg jvf 5."},{"a":"blanda","b":"f","c":"blanda, f. Blande, Drik som bestaar afMelk o. desl. opblandet med Vand.Fm. IX, 360; Flóam. 23; skal þógera brúðhlaup, at af blöndu geri JKr.41; som Øgenavn: Þorgils b. DN. XI,115; Jón b. DN. II, 7727; Brynjulfrb. Fm. VIII, 11924; jvf StedsnavnetBlönduhólar EJb. 14320, ligesom Ordetforekommer som Navn paa en af Is-lands Elve."},{"a":"blanda","b":"v","c":"blanda, v. (að) sammenblande; blanda e-usaman Flat. III, 2483; blanda mötu-neyti við e-n Gul. 2228 fg; graðungr ferrmjök einn samt - svá at blandasteigi við önnur naut Heilag. I, 69335;blandast við e-n dvs. have kjødelig Om-gang, Samleje med en, Stj. 7738. 195;blandast við konu Kgs. 1264; blandastvið búfé, fénað Gul. 60; Frost. 3, 18."},{"a":"blanda","b":"v","c":"blanda, v. (blend, blétt, blendu, bland-inn) 1) opblande noget med en Ting (e-t e-u) Lok. 3; Am. 78. 81; blandadrykk eitri Heilag. 22210 (Leif. 16910);b. vín vatni Heilag. I, 39431; meiniblandinn Lok. 32. 57; blanda mjöð dvs.opblande Honning med Vand og ladedette tage Gjæring, brygge Mjød (seRom den danske Husflid S. 3324;gd. hun lader Mjöden blande DgF.I, 48) Ridd. 1702; Finb. 5318; Hkr.68 (Fris. 539); Bp. I, 7733; kerit varblandit fullt mjaðar dvs. i Karret vartillavet saa meget Mjød, at det varfuldt deraf, Yngl. 14 (Fris. 914); þarvar mjöðr blandinn ok munngát heittSturl. I, 39633 jvf mnl. bier brauwen,mede blanden Reinaert 2181 fg i J.Grimms Reinhart Fuchs S. 189 m.Anm. S. 279; mere om Udtrykket blandamjöð, se under mjöðr. 2) sammenblande;svá er á hverngi veg er sjór blendrsaman fé manna Grág. 53423; semnú blendst saman ljós om myrkr fyrirsólar upprás Heilag. I, 2536; blandasaman hvítt og rautt Klm. 334; semrósa væri blandin í hvíta lilju Mag. 9;oftere m. Dat. blanda e-u við e-t dvs.blande en Ting sammen med en anden,SE. I, 21616; OH. 20331; Alex. 7114;Heilag. II, 42114; Trist. 11 (62); blandageði, sifjom við e-n Hm. 43. 125; þarfellr Jordan í gegnum ok blendzt ekkivið vötnin Symb. 30; blandast blíðligviðmæli með hlátri ok leik Heilag. II,3592."},{"a":"blandan","b":"f","c":"blandan, f. Sammenblanden; blandan viðbúfé dvs. unaturlig Omgang med Fæ,Frost. 3, 18."},{"a":"blandinn","b":"adj","c":"blandinn, adj. (eg. Præt. Part. af blanda)upaalidelig, mods. einfaldr. Nj. 33 (496).140 (2279); H. var kristinn at kalla,en þó blandinn mjök í trúnni Flat.I, 267."},{"a":"blank","b":"s","c":"blank, s.? hvítr kyrtill með blank Bp.II, 108; ek skal gefa þér möttul okgótt blank Trist.* 1071. Jvf. blakt."},{"a":"blár","b":"adj","c":"blár, adj. blaa. Nj. 13; Bp. I, 80015;blár logi Þorskf. 47; blár ok blóðugr. Korm. 108; Sturl. I, 5717; jvf Grg.I, 14713; blár sem kol (jvf SE. I,10611) Fm. III, 189; Flat. II, 13636;Nj. 117; Eb. 63. - Som blár i sidst-anførte Forbindelse betegner en sort Farve,saa maa dette ogsaa oftere have væretTilfælde, hvilket kan sees af Sammen-sætningerne og Forbindelserne kolblár,svartr blámaðr; blár berserkr Fld. II,391."},{"a":"blárendr","b":"adj","c":"blárendr, adj. blaastribet. Harð. 15;Nj. 121."},{"a":"blása","b":"v","c":"blása, v. (blæs, blés, blásinn) 1) blæse;om Vinden: Kgs. 113; blásandi byrr,Flat. I, 39423; Fld. III, 626; blásandivindr Stj. 592. 2) blæse, om Menneskereller Dyr: hann blés i kross yfir drykksínum áðr hann drakk Frs. 10335; iBesynderlighed om en Blæsen eller Pusten,der er Følge eller Udtryk af en visSindsstemning; hann þorir eigi at mælané blása siðan at Bartholomæus postolikom hingat Post. 75927; hestrinn tókat frýsa ok blása ok ausa ok skalfallr Heilag. I, 22034; blása við dvs. sukke,stønne (under Paavirkning af noget be-sværende), Gísl. 47; Hítd. 24; Sturl.I, 191. 31120; Fld. III, 597; blása mótie-m dvs. aande, være besjælet af, Uviljemod en eller noget, Fm. VII, 164; Mar. 43812. 3) ved Blæsen bevæge noget fraet Sted til et andet m. Dat.; blés mæði-liga öndinni Fld. I, 201; svá semandi blæsk af munni Elucid. 5512:guð blæss sínum helga anda í brjóstþeim manni Flat. I, 11912; hefir heil-agr andi blásit þessi skilning í brjóstþér Fm. II, 199; drekar er blása eldi okbrennusteini Elucid. 16310; fyrir eitriþví er ormrinn blæss á hann SE. I, 192;köstuðu henni í ofninn ok blésu at - eldinum svá sem menn gera við jarn okstál Heilag. I, 3473; m. Akk. blása hár afhöfði e-m Flat. II, 4612. 45333; var þáá hvassviðri ok hafði blásit hauginnok lá silfrit bert Fm. IV, 57; jvf Fld.II, 30012. 5588; lét hann blása it miklamerki sítt fyrir vindinum Klm. 335jvf El. 135; upers. blés út af honumklæði (da han styrtede ud fra Fjeldet)Flat. III, 410 (se under belgja). 4) aande, puste; hón varð sífellt at blásasem einn móðr mjórakki Æf. 90185;han heyrir at bóndi blæss undir flikkinudvs. puster tungt under Fleskeskinkens Byrde, Æf. 90146; Katilina var fundinn - oklágu úvinir hans sem þykkast mátti okblés hann enn þá nökkut dvs. der varendnu nogen Livsaande i ham, Pr. 178;svá blæss hann sterkliga í sœfninumat allt limit á viðinum þar í nándhristist Didr. 1864. 5) blæse paa etmusikalsk Instrument; blása í lúðra,horn Fm. IV, 300; OH. 13528; menisær blása lúðri Barl. 20: blása trumb-um Klm. 180; blása herblástr OH. 397; lætr Sifka blása basun Erminrikskonungs Didr. 28723; abs. var þá blásitum allan bœinn Sturl. II, 1129. 6) vedBlæsen paa lúðr eller Krigstrompet, ved herblástr sætte Krigsfolket (e-u) i en visBevægelse; lét blása út sínu liði Bev.24233; jvf 26049; Bær. 9560; Sturl. II,11211; lætr blása saman her sínumBær. 4845 jvf Sturl. II, 1158; blásaliðinu saman, til landgöngu Klm. 34818;Fm. VIII, 213; Didr. 28724. 6) op-blæse, oppuste; belgr blásinn Fm. X,308 (OT. 36); Gyð. 844; belgina tilfarskosta blásna ok vindsfulla Heilag.I, 44429; allt veldi manna er sem vind-böllr sé blásinn Heilag. I, 29122 jvf&vl 9; blæss e-n eller e-t dvs. en, nogethovner op, f. Ex. blés upp fótinn Dpl.36; Grett. 181; sýndist fótrinn blásinnGrett. 179; jvf Fld. II, 55818; hanslíkami allr var hræðiliga blásinn Mar.66711 jvf 66718; var hann blásinn sembelgr væri Heilag. I, 62133 jvf 56533;blés hann allan Bp. I, 11625; jvf Sturl.I, 1724; geirvartan er blásin svá sem ibólù vöxt Mar. 25913; fig. blásinn met-naðr Mar. 28310 jvf bolginn, þrútinn. 7) ved Hjælp af Blæsebælg føre stærktLufttryk ind der hvor Metal eller Malmsmeltes. SE. I, 340 fg; Landn. 4, 124. 8) smelte (Metaller); sumir blésu oksteyptu af malmi sér guða Barl. 139;blása rauða, malm Landn. 2, 3 &vl Kgs. 37; Fld. III, 360; blása gullmalmTroj. 1 (411); af malmi blásinn Barl.166; yxn tveir or eiri blásnir Troj. 9(2224); svá sem þér blásit þau (gulleðr silfr) saman at eldi at þér megitþau of smíða Heilag. I, 26012."},{"a":"blásari","b":"m","c":"blásari, m. Hornblæser, Person som behand-ler et musikalsk Blæseinstrument (somendnu i Folkesproget); Ólafr blásari EJb.25727; DN. IV, 4649."},{"a":"blásesmessodagr","b":"m","c":"blásesmessodagr, m. 3die Februar. DN.III, 42611."},{"a":"blási","b":"m","c":"blási, m. d. s.? som Øgenavn: Áskell b.EJb. 22918."},{"a":"blásíða","b":"f","c":"blásíða, f. blaa, sort Side; som Øgenavn: Björn b. Harð. 17 (525); Flat. I, 57718."},{"a":"blásilfr","b":"n","c":"blásilfr, n. et Slags Sølv af ringe Be-skaffenhed; þrim tigum sinna skal blá-silfr vega móti gulli, 10 sinnum skírtsilfr móti gulli AnO. 1847 S. 20315."},{"a":"bláskógr","b":"m","c":"bláskógr, m. mørk (kolblár) tykk, tæt Skov;forekommer i Plur. bláskógar, som Navn paa islandske Skovstrækninger, f. Ex.Isl. 3 (Isl.s. I, 3665) og Ölk. 151 (jvfKaalund I, 156), der paa Grund afderes Beskaffenhed kaldtes saaledes iLighed med at man i Tyskland harSchwarzwald, jvf myrkviðr (se detteOrd); þykkr skógr Laxd. 33 (8113);þykkvir skógar Fbr. 2520; og det svenskeSkovnavn kolmardhen; ligesom det silvacarbonaria, der forkommer som Navnetpaa en stor Skov i det nuværende Bel-gien, vel hellere maa have samme Be-tydning som kolmardhen, end at detskulde betyde en Skov, hvori der bræn-des Kul, se Du Cange I, 382 fg. vf.bláskógaheiðar Vatsd. 39 (622)."},{"a":"bláspípa","b":"f","c":"bláspípa, f. Pibe at Blæse i, spille paa.Didr. 89."},{"a":"blástafaðr","b":"adj","c":"blástafaðr, adj. blaastribet. Fm. X, 345."},{"a":"blástr","b":"m","c":"blástr, m. (G. blástrar & blástar, D. blæstri & blæsti) 1) Blæst af Vind.Kgs. 4911. 2) Blæsen af et levendeVæsen; þá lifnum vér á þriðja degi afröddu ok af blæsti föður Hom. 8021;heyrði blást til drekanna Þorskf. 51. 3) Aandedræt, Pusten; maðrinn hafði -blást af lopti -; í brjósti es blástr okhósti sem vindar ok reiðarþrumur í loptiElucid. 61; málit gerist af blæstrinumSE. II, 46. 4) Blæsen paa musikalskInstrument med deraf fremkaldte Toner.Fm. IX, 40. 5) Hævelse, Opsvulmen afLegemet eller dets Dele. Fm. III, 78;Dpl. 36; Grett. 137; Bp. I, 182. II,94 fg. 6) Blæsen ved Hjelp af Belg.SE. I, 342; Mar. 28021. 7) sammen-blæst Jord eller Sand, = blásin jörð(Fld. II, 300 jvf Fm. IV, 57). Fld.II, 55812."},{"a":"blástrbelgr","b":"m","c":"blástrbelgr, m. Blæsebelg. Klm. 18."},{"a":"blástrhorn","b":"n","c":"blástrhorn, n. Horn til at blæse i. Pr. 79."},{"a":"blástrjarn","b":"n","c":"blástrjarn, n. Raajern saadant som detfremkommer umiddelbart af MalmensSmeltning, Osmundjern (Vidal. 97). Grg.II, 1936."},{"a":"blástrpípa","b":"f","c":"blástrpípa, f. Pibe, Rør, Fløite (lat. fistula),hvorpaa man ved Blæsning kan frem-bringe Toner. Didr. 9226."},{"a":"blástrsmaðr","b":"m","c":"blástrsmaðr, m. Tilhænger, lat. conspi-rator; draga sína blástrsmenn i fordœmiklerksins Bp. II, 6517."},{"a":"blástrsvalr","b":"adj","c":"blástrsvalr, adj. ved Vind afkjølet. Kgs. 114."},{"a":"blásvartr","b":"adj","c":"blásvartr, adj. blaasort. Hund. I, 16."},{"a":"blátönn","b":"f","c":"blátönn, f. blaa, sort Tand; som Øge-navn: elzt barna þeirra var Björn b.,tönn hans var blá at lit ok stóð halfrarannarrar alnar fram ur munni hansFld. II, 390; jvf Landn. 4, 8 (259);Haraldr blátönn Flat. I, 1722."},{"a":"blauðast","b":"v r","c":"blauðast, v. r. (að) blive blauðr, = bleyð-ast. Post. 9157."},{"a":"blauðklæddr","b":"adj","c":"blauðklæddr, adj. for blautklæddr. Post.84728."},{"a":"blauðliga","b":"adv","c":"blauðliga, adv. frygtagtigen. Hkr. 55316."},{"a":"blauðr","b":"adj","c":"blauðr, adj. 1) frygtsom, forsagt. Fafn.6; Ghe. 25; Hamd. 12; Kgs. 27. 105;Gísl. 69; Nj. 131; Barl. 108; Pr. 136.273. 285. 305; ef annarr er harðr, þáer annarr blauðr Heilag. I, 4476. 2) afHunkjøn; blauðr hundr = greyhundrFm. II, 163. XI, 10; hefit hendr á(Auð) ok drepi þó at blauðr sé Gísl.636 = hafit nú hendr á hundinum þóttblauðr sé Gísl. 14923. - Jvf. argr."},{"a":"blautbarn","b":"n","c":"blautbarn, n. spædt Barn; frá blautbarnsbeini (= frá blautu barnsbeini) Barl.41."},{"a":"blautfiskr","b":"m","c":"blautfiskr, m. Raafisk, = blautr fiskr(mods. skarpr. fiskr dvs. den tørrede Fisk).Bp. I, 853."},{"a":"blautholdr","b":"adj","c":"blautholdr, adj. med fint blødt Kjød;mærin var væn ok blauthold Klm. 479."},{"a":"blauthugaðr","b":"adj","c":"blauthugaðr, adj. frygtsom, frygtagtig(mods. harðhugaðr). Klm. 491; Vígagl.S. 996."},{"a":"blautklæddr","b":"adj","c":"blautklæddr, adj. iført bløde, fine Klæder.Post. 90610 (Matth. 11, 8)."},{"a":"blautleikr","b":"m","c":"blautleikr, m. 1) Blødhed, Myghed; sakaðisthann við blautleik rekkju sínnar dvs.gjorde sig Bebreidelser over at hansLeie var blødt, Heilag. I, 56417. 2) Svaghed? = lat. mollities. Stj. 34534(5 Mos. 28, 56)."},{"a":"blautlendr","b":"adj","c":"blautlendr, adj. blødlendt, af eller medblød Jordbund. Flat. III, 23918; Ingv.6 (154 a11)."},{"a":"blautliga","b":"adv","c":"blautliga, adv. paa en Maade som vidnerom Mangel paa Mandighed. Pr. 29714;Stj. 36215; Fris. 34832; klæddr b.Heilag. II, 65515."},{"a":"blautligr","b":"adj","c":"blautligr, adj. kjælen, vellystig, lat. mollis;blautligir kossar Stj. 417; blautligkvenna orð Klm. 251; leikr var sákærr mönnum, at kveða skyldi karl-maðr til konu í dans blautlig kvæðiok regilig, ok kona til karlmanns man-söngsvísur Bp. I, 237."},{"a":"blautr","b":"adj","c":"blautr, adj. 1) blød; voru vellir blautirþví at regn höfðu verit Eg. 72; blautsem silkiræma SE. I, 110; blautr fiskrdvs. raa (jvf hráblautr, mods. skarpr)Fisk, Rb. 2. 4. 70; frá blautu barni dvs.fra spædeste Barndom af, Fm. III, 155&vl; frá blautu barns beini d. s. Alex.71; Sturl. II, 3611; í blautu barns beinidvs. i den spæde Barndom, Bp. II, 7;hvar er hann hjalpar fyrir heit blautubarns beini eða örvasa aldri Bp. II, 170;í grátanda barni blautrar œsku Heilag.II, 639. 2) svag, blødagtig, frygtsom.Heið. 30; Alex. 34. 62; fár er gamallharðr, ef hann er í bernsku blautrFld. I, 161. 3) lat. muliebria patiens,mollis (jvf argr 2, blauðr 2, ragr 2)Homil. 21121-25."},{"a":"bleðja","b":"v","c":"bleðja, v. (add) 1) plukke, = lat. carpere,tage den ene efter den anden efter egetValg, oprindelig om alle Slags Væxter;bleðja flúr eða frukt af tré Bp. II,165; bleðja lauka af (laukagarði) Frost.13, 2; ogsaa om at rydde Mennesker afVeien: mun hann svá ætla at bleðjahirðina Flat. I, 3283; bleðja hirðina,mennina af (dvs. saa at der ikke er fleretilbage) Fm. VII, 36. 244; jvf Anal.226725; líf ok andlát þessa dýrðarmannsbladdi ek brott (dvs. om denne MandsLiv og Død gjorde jeg et Udtog, lat.studuimus carpere) með stuttu málior því lofi, er herra M. - skrífaðiHeilag. II, 5114. 2) plukke, sønderrive;aðrir ero dýrum beittir eða í smásega bladdir (&vl smá strengi sundr-skornir) Post. 6061; bleðr af sér þatklæði, er hann sitr í Post. 644 &vl 9;rífandi sítt andlit ok bleðjandi sínklæði sem siðr er til í þeim löndumMar. 43024. 3) dække, tildække (med etForhæng som et Blad, jvf blaka, f. 2);bleðja ásjónuna Heilag. II, 10439. 12633."},{"a":"blegði","b":"m","c":"blegði, m. Kile (Folkespr. blöyg, bleyg,plitt; sv. blegd, plikt Rietz 41 a. 50 b).Krók. 10. Jvf. bjórr, bildr, geiri."},{"a":"bleikálóttr","b":"adj","c":"bleikálóttr, adj. lysborket med en sortStribe langs Ryggen; om Hest: Nj.52; Grett. 24 jvf 26; Sturl. I, 31618."},{"a":"bleikhárr","b":"adj","c":"bleikhárr, adj. hvidhaaret, lyshaaret. Fm.VI, 249; Didr. 176."},{"a":"bleikja","b":"f","c":"bleikja, f. Hvidfarve, hvidagtig Ler- ellerKalkjord, sv. bleka (Rietz 40 a). OH.395. 20432; Pr. 424."},{"a":"bleikja","b":"v","c":"bleikja, v. (kt) blege; bleikja lérept Fld.II, 71; bleikja hadda sína dvs. søge atgive sit Haar en lysgul Farve (ved atto det i Lud, om hvilken Fremgangs-maade se Heið. 21; Nicolovius Folk-lifvet i Skytts härad1 S. 23; A. KellerFastnachtspiele S. 956-12) SE. I, 362.Jvf. haddblik."},{"a":"bleikjuspjald","b":"n","c":"bleikjuspjald, n. Tavle hvorpaa man skri-ver med bleikja? eller som er overdragendermed? P. Commestor segir helst at þat(dvs. pugillaris Luc. 1, 63) sé svá lítitvaxspjald eða bleikjuspjald at lykja máhnefa Post. 86216."},{"a":"bleikr","b":"adj","c":"bleikr, adj. bleg, hvid, lysgul (jvfblíkja); bleikt silfr Grg. II, 1927;bleikr ásýndar sem næsta gull Fm.V, 345; ertrnar váru rauðar eðr bleikarStj. 1615; bleikt hár Ríg. 31 jvf Sturl.II, 7313; bleikhárr ok hafði bleikt skeggFm. VI, 429; hvítr á hörund en bleikrá hár Harð. 11; paa Grund af Saar eller Blodtab: OH. 2233; Fris. 35531;bleikr ok blóðlauss Str. 5; Edom þat erbleikr eðr blóðligr Stj. 1618; bleikr sembast Bær. 9712; bleikr sem nár Bær.8632; bleikr ok svá sem blóðlauss Mar.119011; bleikr sem bast, fölr sem nárFlat. II, 13635; bleikr sem bast okfölr sem aska Didr. 171; jvf bast-bleikr; bleikr sem aska Didr. 320;om Agerens Farve naar den gulnermod Høsten (jvf Joh. 4, 35) Nj.76; hér er bleikr kallaðr hræddr þvíat bliknan kemr eptir hræzlu semroði eptir skömm &c. SE. II, 1666;som Øgenavn: Guðmundr bleikr DN.II, 6829; Ljótr hinn bleiki Eg. 57 (1593);Svarfd. 419. - Jfr. rauðbleikr, bleik-hárr, bleikja hadda."},{"a":"blek","b":"n","c":"blek, n. Blæk. Str. 6321; Pr. 474; DN.VIII, 131. X, 297."},{"a":"blekhorn","b":"n","c":"blekhorn, n. Blækhorn, Blækhus. Mar.1766. 11432."},{"a":"blekkiliga","b":"adv","c":"blekkiliga, adv. med Underfundighed ellerBedrageri. Mar. 1835."},{"a":"blekkiligr","b":"adj","c":"blekkiligr, adj. forførerisk, bedragersk. Hei-lag. I, 7415. II, 4739; blekkilig er þessaheims hamingja Alex. 36."},{"a":"blekking","b":"f","c":"blekking, f. Svig, Bedrag, Forlokkelse,Forførelse. Stat. 274; Fm. VI, 295;Heilag. II, 8737."},{"a":"blekkingarandi","b":"m","c":"blekkingarandi, m. Forførelsesaand. Hei-lag. II, 10539."},{"a":"blekkingarmaðr","b":"m","c":"blekkingarmaðr, m. Bedrager, Forfører,= svíkari. Clar. 1541 fg"},{"a":"blekkja","b":"v","c":"blekkja, v. (kt) 1) slaa (se Aasens blekkjaIII, 3) jvf blak, blaka, v. 2, blaka, f. 1) Mar. 5642 (jvf 56127). 2) føre bagLyset, bedrage (oprindelig ved at hængeen noget for Øinene, jvf blaka, f. 2).Flat. I, 23210. 23715. II, 2908; DN. IX,126; Barl. 628; sem áðr er blekkt okblindat Stj. 14236; blekkjast, v. r. bliveskuffet i sine Forventninger, Heilag. I,69337. II, 10836."},{"a":"blekkni","b":"f","c":"blekkni, f. = blekking; enge blekkni tælioss, enge hégómlig gleþe sýkve ossHomil. 609."},{"a":"blekskortr","b":"m","c":"blekskortr, m. Mangel paa fornødentBlæk. Mar. 5602."},{"a":"blendingr","b":"m","c":"blendingr, m. = halftroll (jvf sv. bleningRietz 43 a, nht. blendling DWb. II,106); má vera at þessi sé blendingrok eigi fullkomit troll Fm. III, 179;blendingr þuss einn sá er Þórir hétGrett. 141; jvf Tilnavnet blendinga-trjóna Eb. 8."},{"a":"blesóttr","b":"adj","c":"blesóttr, adj. blisset, med Blis i Panden.Fm. VI, 414."},{"a":"bless","b":"adj","c":"bless, adj. = blestr? som Øgenavn: Ög-mundr blæzs EJb. 4555; Erlendr blesiDN. I, 228; i den latinske Form ble-sus: Ólafr b. Kalfsk. 13 b14. 14 a9."},{"a":"blestmæltr","b":"adj","c":"blestmæltr, adj. = blestr. Barl. 1513jvf &vl"},{"a":"blestr","b":"adj","c":"blestr, adj. læsp; blestr í máli Sturl. I,4517; málit er blest SE. II, 48."},{"a":"bletsa","b":"v","c":"bletsa, v. (að) se bleza."},{"a":"bletsa","b":"v","c":"bleza eller bletsa, v. (að) velsigne, lat.benedicere mods. bölva; m. Dat. &Akk. benedictus þýðist bletsaðr Leif.16830; og særligen velsigne a) jordiskeTing, der velsignes af Gud: blezaðibæði fuglum ok fiskum Stj. 1822 (1 Mos.1, 22); blezaði guð þá hinn sjaundadaginn Stj. 2827 (1 Mos. 2, 3); sváman ek auk bletsa þá kono es þúbaðst fyrir Heilag. I, 27110; guð vilþiggja blezaða fórn en eigi bölvaðaKgs. Brenn. 18425 fg; komið ér ble-zaðir föður míns Elucid. 6926 (Matth.25, 34); jvf 7014. 18 fg; b) om jordiskeTing, over hvilke Menneskene nedbedeGuds Velsignelse: lét biskup taka eldí glóðarkeri ok blezaði ok lagði á rey-kelsi OH. 22927; sem borðvers erusögð ok matr er blezaðr áðr en konungrsetist í hásæti Hirðskrá 184; blezaðison sínn Jakob Stj. 1654; Homil. 5822;blezaði hann sínum elskaliga syni JosefStj. 23426; c) om Gud og Helgener, derlovprises af Menneskene: blezsaðr sá,er kømr in nafne domini Homil. 1257(Matth. 21, 9); hinn blezaði lausnariJ. Kr. Hirðskrá 285; at vér þiggimeilífa bletsing af þeim enom bletsaða,er til þess kom í heim at gefa blet-son eilífs lífs þeim, er - Homil. 12514;bletsaðr sé þú guð! at þú létz þérsóma at hefja mik til svá mikillarsœmdar Kgs. Brenn. 19735; af þeirrikertistiku, er hann bjó blezuðum Heli-seo Thom. 5031; svo framt sem þeirfinna blezaðan guðs mann NicholaumHeilag. II, 9233 (jvf sæll NicholausS. 9239)."},{"a":"bletsan","b":"f","c":"blezan eller bletsan, f. Velsignelse, mods. bölvan a) Velsignelse, som Gud ladervederfares Menneskene eller de jordiskeTing (jvf bleza a). Hom. 12515 (seunder bleza c); friðr ok blezsan vársherra J. Kr. veri með os allum Landsl.I, 11; bœn þeirra (er af holdi guðsneyta óskynsamliga) heyrir eigi guð,heldr verð(r) hverjom þeirra at synd oksnýst blezan þeirra í bölvan Elucid.1315; ogsaa om de Ting, hvormed Gudvelsigner Menneskene: himinsins, undir-djúpsins blezanir Stj. 23515 fg. b) Vel-signelse, som Mennesker udtale over Tingeller Person (jvf bleza b): ungan mannnær svá dauðan grœddi hann meðbœn ok blezan Leif. 16822; bað biskups-efni gefa sér blezan Bp. I, 56211; páfaligblæðzsan NL. I, 4573; biskuplig, kenni-mannlig blezan Mar. 115831. 33; ekhugðumst falla til fóta honum ok biðjahann blezunar Heilag. I, 63922; óttastek at - hann seti mér þá bölvanfyrir blezan Stj. 16526."},{"a":"bleyða","b":"f","c":"bleyða, f. = bleyðimaðr. Flat. I, 48110;Fris. 1624."},{"a":"bleyða","b":"v","c":"bleyða, v. (dd) gjøre forsagt. Pr. 1597;ef þú bleyðir (dvs. ydmyger) hjarta þítt,sú bleyði grœðir þik Heilag, I, 46738;bleyðast, v. r. blive forsagt, tabe Modet, = verða blauðr. Klm. 160; Fm. VIII,137; Grett. 73; þeir ero ekki úákafirí fyrstu en bleyðast skjótt, ef vel ervið horft Fm. VII, 312."},{"a":"bleyði","b":"f","c":"bleyði, f. 1) Forsagthed, Modløshed. Fm.VIII, 135; Kgs. 105; Heilag. I, 46738(se under bleyða); Bev. 20921. 2) Trold-dom, = ergi (jvf inertissima ars Monu-menta historica Norvegiæ S. 1094).Herv. 2636."},{"a":"bleyðimaðr","b":"m","c":"bleyðimaðr, m. Usling, Kujon, der fattesMod og Kraft til at vise sig som en Mand. Fm. VI, 260; OH. 21523; Bev.21713."},{"a":"bleyðimannligr","b":"adj","c":"bleyðimannligr, adj. frygtagtig. Flat.I, 33519."},{"a":"bleyðimark","b":"n","c":"bleyðimark, n. Tegn til Frygt eller For-sagthed. Trist. 12."},{"a":"bleyðiorð","b":"n","c":"bleyðiorð, n. Beskyldning, Ord, hvorvedder lægges en til Last, at han er mod-løs eller forsagt; leggja bleyðiorð ábak e-m dvs. beskylde, give en Ord forat være blauðr, Grett. 54; bera bleyði-orð fyrir e-m dvs. kaldes Usling af en, Svarfd. 938."},{"a":"bleyta","b":"f","c":"bleyta, f. 1) noget blødt; sem bleytunökkurri væri vorpit í andlit honumPost. 6418. 2) blød Landstrækning.Hrafnk. 27."},{"a":"bleyta","b":"v","c":"bleyta, v. (tt) gjøre blød (blautr); f. Ex.húð Fld. I, 289; leir Bret. 1 (10618);fig. bleyta e-n til eptirdœma syndaiðranar Heilag. I, 51534; b. hjarta, skaps-höfn e-s Heilag. I, 36813. 61523; jvfLeif. 6717; b. staðfesti hugar Mar.117333."},{"a":"bleza","b":"v","c":"bleza eller bletsa, v. (að) velsigne, lat.benedicere mods. bölva; m. Dat. &Akk. benedictus þýðist bletsaðr Leif.16830; og særligen velsigne a) jordiskeTing, der velsignes af Gud: blezaðibæði fuglum ok fiskum Stj. 1822 (1 Mos.1, 22); blezaði guð þá hinn sjaundadaginn Stj. 2827 (1 Mos. 2, 3); sváman ek auk bletsa þá kono es þúbaðst fyrir Heilag. I, 27110; guð vilþiggja blezaða fórn en eigi bölvaðaKgs. Brenn. 18425 fg; komið ér ble-zaðir föður míns Elucid. 6926 (Matth.25, 34); jvf 7014. 18 fg; b) om jordiskeTing, over hvilke Menneskene nedbedeGuds Velsignelse: lét biskup taka eldí glóðarkeri ok blezaði ok lagði á rey-kelsi OH. 22927; sem borðvers erusögð ok matr er blezaðr áðr en konungrsetist í hásæti Hirðskrá 184; blezaðison sínn Jakob Stj. 1654; Homil. 5822;blezaði hann sínum elskaliga syni JosefStj. 23426; c) om Gud og Helgener, derlovprises af Menneskene: blezsaðr sá,er kømr in nafne domini Homil. 1257(Matth. 21, 9); hinn blezaði lausnariJ. Kr. Hirðskrá 285; at vér þiggimeilífa bletsing af þeim enom bletsaða,er til þess kom í heim at gefa blet-son eilífs lífs þeim, er - Homil. 12514;bletsaðr sé þú guð! at þú létz þérsóma at hefja mik til svá mikillarsœmdar Kgs. Brenn. 19735; af þeirrikertistiku, er hann bjó blezuðum Heli-seo Thom. 5031; svo framt sem þeirfinna blezaðan guðs mann NicholaumHeilag. II, 9233 (jvf sæll NicholausS. 9239)."},{"a":"blezaðarfullr","b":"adj","c":"blezaðarfullr, adj. velsignende, fuld afVelsignelse (blezan); kemr í svefni tilhennar með blíðum orðum ok blezaðar-fullum sem henni þakkandi allar sínarvelgjörðir Thom. 48521."},{"a":"blezan","b":"f","c":"blezan eller bletsan, f. Velsignelse, mods. bölvan a) Velsignelse, som Gud ladervederfares Menneskene eller de jordiskeTing (jvf bleza a). Hom. 12515 (seunder bleza c); friðr ok blezsan vársherra J. Kr. veri með os allum Landsl.I, 11; bœn þeirra (er af holdi guðsneyta óskynsamliga) heyrir eigi guð,heldr verð(r) hverjom þeirra at synd oksnýst blezan þeirra í bölvan Elucid.1315; ogsaa om de Ting, hvormed Gudvelsigner Menneskene: himinsins, undir-djúpsins blezanir Stj. 23515 fg. b) Vel-signelse, som Mennesker udtale over Tingeller Person (jvf bleza b): ungan mannnær svá dauðan grœddi hann meðbœn ok blezan Leif. 16822; bað biskups-efni gefa sér blezan Bp. I, 56211; páfaligblæðzsan NL. I, 4573; biskuplig, kenni-mannlig blezan Mar. 115831. 33; ekhugðumst falla til fóta honum ok biðjahann blezunar Heilag. I, 63922; óttastek at - hann seti mér þá bölvanfyrir blezan Stj. 16526."},{"a":"blezanarandi","b":"m","c":"blezanarandi, m. Aand som dygtiggjør nogen til blezan. Stj. 24223."},{"a":"blezanarorð","b":"n","c":"blezanarorð, n. Ord, hvormed nogen vel-signer en anden. Heilag. I, 63923."},{"a":"blezing","b":"f","c":"blezing, f. = blezan. Homil. 12514 (seunder bleza c)."},{"a":"bliat","b":"n","c":"bliat eller bliaz, n. et Slags kostbart Tøj (mlat. bliaudus, gfr. bliaut, mht. bliat,blialt; se Du Cange I, 572 fg. 574 (under bluet); V. Gay Glossaire archéologique I, 160 fg; Höf. Leb. I, 193 med Anm.2 fg. 2264 med Anm. 2 fg. 235 Anm. 2.261 fg; Diez3 I, 71 fg; Mhd. Wb. I,205 a). Mag.* 8; Pr. 434; Str. 79; El. 7312."},{"a":"bliatbönd","b":"n pl","c":"bliatbönd, n. pl. Baand som hører tilet Klædningsstykke af bliat. Str. 1215jvf 9813."},{"a":"bliaz","b":"n","c":"bliat eller bliaz, n. et Slags kostbart Tøj (mlat. bliaudus, gfr. bliaut, mht. bliat,blialt; se Du Cange I, 572 fg. 574 (under bluet); V. Gay Glossaire archéologique I, 160 fg; Höf. Leb. I, 193 med Anm.2 fg. 2264 med Anm. 2 fg. 235 Anm. 2.261 fg; Diez3 I, 71 fg; Mhd. Wb. I,205 a). Mag.* 8; Pr. 434; Str. 79; El. 7312."},{"a":"blíða","b":"f","c":"blíða, f. 1) Venlighed. Fm. IX, 450;Fris. 29137; Kgs. 11522; OH. 24920;Sturl. II, 15525; mods. stríða (f.) Fm.VI, 250; Bp. I, 12536; alla blíðu léthón (om Hustruen) upp við mik Nj.11; kemr Justina ok leggst undir fóthonum í náttserk einom ok hefir viðhann þýðlæti ok blíðu Heilag. I, 527. 2) Behagelighed; kviðarins blíða (lat.svavitas) Heilag. II, 49012."},{"a":"bliða","b":"f","c":"bliða, f. Krigsmaskine som brugtes til at kaste Stene o. desl. paa Fienden, = valslönga, mlat. blida (Du Cange I,573 jvf DGl. I, 92). Mar. 11945."},{"a":"blíða","b":"v","c":"blíða, v. (dd) gjøre mild og blid, = blíðka.Stj. 61027; Mar. 5620; Heilag. I, 10925;Thom. 61027."},{"a":"blíðindi","b":"n","c":"blíðindi, n. Tillokkelse (= lat. blandimen-tum); blíðindi heims Heilag. II, 32916;jarðar blíðindi Leif. 1426."},{"a":"blíðing","b":"f","c":"blíðing, f. d. s. hafna heimsins blíðingarmeð bœn ok bindandi Post. 49737;blíðing holdsins Post. 6522; Heilag.II, 4578; blíðing lastanna Heilag. II,1564."},{"a":"blíðka","b":"v","c":"blíðka, v. gjøre mild og blid, = blíða.Stj. 1847. 610 &vl; Mar. 11533; Heilag.II, 59019; blíðkast, v. r. 1) blive venligstemt. Stj. 6034. 2) blíðkast e-m dvs.indsmigre sig hos en, Stj. 14229; er sá(dvs. Jesusbarnet) viðr þik blíðkaðistgefandi þér (nemlig Maria) margakossa Mar. 33621."},{"a":"blíðkan","b":"f","c":"blíðkan, f. Bestræbelse for at gjøre enblid, huggandi hana hrygga meðmörgum blíðkanum Stj. 18628."},{"a":"blíðlæti","b":"n","c":"blíðlæti, n. venlig Adfærd; (þessi hégóm-ligi heimr) blekkir af blíðlæti alla þáer til hans stunda Barl. 628; hónhafði blíðlæti við prest einn OH. 24920;hafði hann klappat nonnonni af blíð-læti Heilag. 22324; (Justina) hefir viðhann blíðlæti ok þýðleik Heilag. I,343 fg(jvf 527 under blíða, f.); kemrþar ein púta fögr at sjá, sú er hansfreistar með sínu blíðlæti, sem hannskyldi sem mest til hennar fýsa ok fásér eigi frá haldit at eiga við hanaHeilag. II, 1847; saurgast af blíðlætivið konu DI. I, 2435."},{"a":"blíðlátr","b":"adj","c":"blíðlátr, adj. venlig. Str. 2127."},{"a":"blíðleikr","b":"m","c":"blíðleikr, m. 1) Venlighed. Hom. 11712. 2) Mildhed mods. Kulde, om Veiret: blíðleikr loptsins Fm. X, 336."},{"a":"blíðleitr","b":"adj","c":"blíðleitr, adj. af venligt Udseende. Stj.215 &vl"},{"a":"blíðliga","b":"adv","c":"blíðliga, adv. venligen, med Venlighed. Sig. 2, 12; Fm. VII, 107; Mar. 11533;Fld. II, 2507."},{"a":"blíðligr","b":"adj","c":"blíðligr, adj. 1) af venligt Udseende. Fris. 29133; blíðligr í yfirbragði Heilag. II,6609; blíðlig orðrœða Heilag. II, 45413;var þá blíðligt með þeim Fm. IX,411. 2) behagelig, tillokkende, = unað-ligr; rekit allt þat er blíðligt er íheiminum Heilag. I, 28636 fg"},{"a":"blíðlundaðr","b":"adj","c":"blíðlundaðr, adj. venligsindet. Magn. 474."},{"a":"blíðmæli","b":"n","c":"blíðmæli, n. venlig Tale. Flat. I, 9614;hann bað þá til með blíðmælum okbauð þeim með stríðmælum Heilag. I,4836; blíðmæla eitr (= lat. venenumblandimentorum) Heilag. II, 35819."},{"a":"blíðmæltr","b":"adj","c":"blíðmæltr, adj. venlig i sin Tale. Fm.VI, 438."},{"a":"blíðr","b":"adj","c":"blíðr, adj. 1) blid, venlig; vera blíðr okþekkr við menn Bp. I, 13122; gerðisik blíðan í móti fagnaði þeirra OH.18623; jvf Eg. 11; þú skalt vera viðhann (dvs. bónda þínn) blíð ok eptir-mál Nj. 7; at várr dómari hennar sonsé blíðr tíl vár Mar. 107412; hannhafði prófazt ofblíðr dóttur konungsinsHeilag. II, 15315; þat (dýr) er öllumkvikendum blítt útan drekum einumStj. 805; konungr bað hann til stund-um blíðum orðum en stundum stríðumFm. X, 292; vera með blíðu yfirbragðiFm. VII, 108; meðr Gizuri ok biskupivar þá eigi jafnblítt sem áðr Sturl.II, 15526; blítt, adv. = með blíðu,blíðliga Bp. II, 4121. 2) behagelig; þat er þér blíðara Hund. 2, 20; jvfFm. X, 3531; útan guð vili gefa mérblíðari daga Stj. 421; hversu beisktverða mun í eilífum eld þat er œritblítt þykkir nú Homil. 511; gefa e-mekki blíða bakslettu Alex. 9014. 3) blid, mild (om Vejret mods. kaldr). Fm.VI, 378; Flat. I, 3393."},{"a":"blíðskaparorð","b":"n","c":"blíðskaparorð, n. venligt Ord. Stj. 192."},{"a":"blíðskapr","b":"m","c":"blíðskapr, m. Venlighed. Flat. I, 9229;Fm. VI, 72. VII, 147; Heilag. II, 51217;eiga blíðskap með konu (i obscøn Be-tydning jvf blíða, blíðlæti, blíðubragð)Mar. 92611."},{"a":"blíðubragð","b":"n","c":"blíðubragð, n. = blítt yfirbragð; sýnablíðubragð yfir sér Stj. 9025; i obscønBetydning (jvf, blíðskapr, blíðlæti). Fld.III, 209. 635; Mar. 51216."},{"a":"blíðufullr","b":"adj","c":"blíðufullr, adj. = blíðr 1; blíðufullt yfir-bragð Heilag. II, 52111."},{"a":"blíðviðri","b":"n","c":"blíðviðri, n. mildt Vejr. Thom. 36325."},{"a":"blíðyrði","b":"n pl","c":"blíðyrði, n. pl. = blíðmæli. Kgs. 11320;Fm. VII, 122. X, 292; Thom. 20510;Mar. 52322."},{"a":"blífa","b":"v","c":"blífa, v. (bleif) 1) = verða; hann bleifdœdher DN. V, 576 (Aar 1426). 2) forblive, = vera; blífa - á Holum tilkosts ok fœðu HE. II, 38413 ( Aar 1430)."},{"a":"blígja","b":"v","c":"blígja, v. (gð) se stivt paa noget med ufra-vendte Øjne (sv. blige Rietz 40 b);stendr þat (dvs. skurðguðit) ok blígiraugum Ridd. 14319."},{"a":"blígr","b":"adj","c":"blígr, adj. som har stirrende Øjne; somØgenavn: Þórðr b. Eb. 14; Þórir b.DN. V, 13211; deraf Stedsnavnene Blígsruð DN. III, 2495; Blígsætr DN.I, 3476."},{"a":"blik","b":"n","c":"blik, n. 1) Glands. Stj. 389. 2) Bleg, Sted, hvor man bleger; koma á blik,liggja á bliki Fld. II, 71; Eids. I, 20. 3) Hjelmgitter. Fld. III, 2293; Flat.III, 58012."},{"a":"blika","b":"v","c":"blika, v. (að) = blíkja; om Skjolde: Eg.85; Fld. 1, 551."},{"a":"blíkja","b":"v","c":"blíkja, v. (blík, bleik, blikinn) glinse, funkle;om Skjolde: Grg. I, 20615; Völ. 6."},{"a":"blikna","b":"v","c":"blikna, v. (að) blegne, blive hvid eller bleg;om Ansigtsfarve: Flat. I, 31817; bliknaaf hræzlu, hugleysi Heilag. I, 7016; El.834; þeir b(e)ystu hann sem þeir máttumest höggva, þá sá hvergi á líkamhans ok hvergi bliknaði né roðnaðihold hans Heilag. I, 36426."},{"a":"bliknan","b":"f","c":"bliknan, f. Blegnen; bliknan kemr eptirhræzlu sem roði eptir skömm SE. II,1665."},{"a":"blikra","b":"v","c":"blikra, v. (að) upers. e-m blikrar dvs. enbliver ængstelig, Grett. 483."},{"a":"blinda","b":"v","c":"blinda, v. (að) 1) gjøre blind, blinde. Fm.VII, 207; blinda e-n báðum augumOH. 631; Stj. 418; dróttinn blindaðiaugu þeirra Post. 32712. 2) forblinde, gjøre udygtig til at erkjende Sandheden.Anecd. 2; Stj. 14236."},{"a":"blinda","b":"v","c":"blinda, v. (nd) = blinda (að) 2; m. Gen.hann blindir sjalfan sik allra sanninda(jvf blindr e-s under blindr 1). Flat.I, 32232."},{"a":"blindi","b":"f","c":"blindi, f. Blindhed. Frost. 10, 48; Flat.I, 4716."},{"a":"blindimyrkr","b":"n ","c":"blindimyrkr, n.d. s. hann tók blindi-myrkr af augum Tobie Homil. 8932."},{"a":"blindingr","b":"m","c":"blindingr, m. et Slags Klegg, Folkespr. blinding? som Øgenavn: Þorsteinnblindingr Vem. 1349."},{"a":"blindleikr","b":"m","c":"blindleikr, m. d. s. Stj. 122; Post. 58126;om aandelig Blindhed: sakir blindleikayðvarrar útrú Mar. 96512; jvf úvizku-blindleikr Stat. 23320."},{"a":"blindleiksmyrkr","b":"n","c":"blindleiksmyrkr, n. = blindimyrkr Hei-lag. II, 11616."},{"a":"blindr","b":"adj","c":"blindr, adj. 1) blind. Sturl. I, 34826;Heilag. II, 269; blindr báðum augumStj. 435; hann hafði verit blindr borinndvs. blindfødt, Nj. 99 (15211); jvf Hei-lag. I, 42417; blindr e-s dvs. udygtig tilat se noget, Alex. 23; Barl. 7; blindrum e-t NL. IV, 9824. 2) utydelig, mørk, uforstaaelig; þat er mér blinthvern veg o. s. v. Mar. 18618 jvf Fris.35136; E. lét sér þat blint vera dvs. sagde, at han forstod sig ikke derpaa, Fm. VIII,10; þeim var blint til þess at ætla dvs.der var ingen Udsigt dertil, Grett. 169."},{"a":"blístra","b":"v","c":"blístra, v. (að) fløite med Munden; séstdjöfullinn upp skríða or brunninumblístrandi eða gneggjandi með hræði-ligum látum Heilag. II, 1156; i öngvohræddr, þótt höggormrinn (dvs. Djæve-len) hefði blístrat á hann um nóttinaMar. 55723 (jvf 55622 fgg); hann (dvs.drekinn) reistist á sporðinn ok lét semþá (er) maðr blístrar Ingv. 6 (156 a11);Möndull gengr tysvar rangsœlis kring-um valinn, hann blés ok blístraði íallar ættir ok þuldi þar forn frœðiyfir ok sagði þann val þeim eigi atmeini verða munu Fld. III, 337; især om saadan Fløiten, hvorved nogen kalderpaa Dyr eller Mennesker, giver dem til-kjende at de skulle komme til ham: þegarí óttu er karl uppi, kveðr upp dyrrok blístrar bú til útferðar, ok þegarféit heyrir hans herfiliga rödd, strýkrþat hart at dyrunum Mar. 105720;nú blístrar konungs dóttir at öxnunumok gengr at þeim ok leggr ok á Troj.10 (268); bóndi hleypr þá upp á einnhól ok blístrar hátt, síðan hlaupa þarfram 12 menn Hænsn. 15 (16616);þetta mun dagsanna, segir hann, okmun Sigmundr vera í brottu; nú gengrÞ. rangsœlis um bœinn ok blístrar,Þ. kemr nú at jarðhúsmunna einum- hann ferr þá svá at hann hafðiniðri aðra höndina á jörðu ok bregðrhenni annat skeið at nösum sér okmælti: hér hafa þeir farit &c. Flat.III, 5538; var hann þá fyrr í brottuok austr á Vermalandi, en jarl komupp þannig ok átti hann þá at blístraí spor honum Fm. VIII, 60; N. kveðrKormaki munu þykkja auðveldra atblístra í spor Steingerðar ok geraferðar sínar hrakligar en berjast viðBersa Korm. 62; blístra í spor e-m,e-s maa have lignende Betydning som gala eptir í staðinn OHm. 1728 ellernt. achterna fleuten, hvilket i RicheyIdioticon Hamburgense G. 6319 for- klares ved: \"vergeblich wieder zurückruffen wie z. G. ein Vogelsteller, wanndie Vögel fort sind oder wie einer seinementlauffenem Hunde umsonst nachpfeiffet.\""},{"a":"blístran","b":"f","c":"blístran, f. Fløjten, Blæsen med Munden;Djævelens: Mar. 56434; Heilag. I, 131.II, 2535."},{"a":"blóð","b":"n","c":"blóð, n. 1) Blod. Nj. 74; Eb. 4; þerðuþeir blóð ok sveita af Blasio Heilag.I, 26225; om de forskjellige Slags Blodse Anal.2 20234 fg; plága e-n til blóðs-ins dvs. saa at hans Blod flyder, Post.50724; afla e-m blóðs dvs. bringe en tilat bløde, Eids. I, 37; vekja blóð, vekjae-m blóð dvs. bringe Blodet til at flyde,Eids. I, 37; Gísl. 11; þó at sár risansværi eigi mikit, þá hljóp þó af honumstórt blóð Bret. 40 (10814); rann honummjök blóð dvs. han kom til at blødemeget, Sturl. I, 6619; nema, taka e-mblóð dvs. aarelade en, Grág. 38214; Sturl.II, 8414; láta sér blóð dvs. lade sig aare-lade, Bjark. 138; Byl. 6, 17; Str. 28;ganga blóði dvs. have Blodstyrtning eller blóðfallssótt (Bp. I, 3175), Bp. I, 33712;gerði (hann) rauðan sem blóð (=dreyrrauðan) Jómsv. 639; blanda blóðisaman dvs. indgaa Fostbroderskab paaden Maade, Gísl. 11; Fld. III, 376& RA. 193 fg; Lok. 9 jvf Heilag. I,4435. 2) Slægt, Blodsforvandte; þeirsem hans blóð ok afkvæmi væri Stj. 4713"},{"a":"blóðband","b":"n","c":"blóðband, n. Forbinding til dermed atstanse Blødning. Þ.Jón. 34; især Pl.blóðbönd Bp. I, 378. 625."},{"a":"blóðbland","b":"n","c":"blóðbland, n. Blanding af, med Blod.Thom. 48226."},{"a":"blóðbogi","b":"m","c":"blóðbogi, m. Blodstraale, Bue dannet affremstrømmende Blod. Fm. VI, 419."},{"a":"blóðbolli","b":"m","c":"blóðbolli, m. Kop, hvori der er, havesBlod. Flat. I, 48115. Jvf. blótbolli."},{"a":"blóðdrák","b":"f","c":"blóðdrák, f. = blóðdreif. Bp. II, 17032."},{"a":"blóðdrefjar","b":"f pl","c":"blóðdrefjar, f. pl. Blodflækker. Grett. 789.14911."},{"a":"blóðdreif","b":"f","c":"blóðdreif, f. Blodstrime, langstrakt Blod-spor; ekki er þat at dylja (at I have førthjem til eders Hus Kong Harald død ellerlevende), því at til þínna húsa liggrblóðdreifin Hauksb. 58 a10."},{"a":"blóðdrekkr","b":"adj","c":"blóðdrekkr, adj. bloddrikkende. Fld. III,573."},{"a":"blóðdrif","b":"n","c":"blóðdrif, n. Blodløb; í gegnum þessaboru rann blóðit ok sá steinn, er íer altarinn ok undir varð blóðdrifinu,er enn í dag sem nýblœtt hafi AR.II, 421 b4 jvf &vl"},{"a":"blóðdrög","b":"f","c":"blóðdrög, f. = blóðdrák, blóðdreif. Thom.2719. 51818."},{"a":"blóðdropi","b":"m","c":"blóðdropi, m. Bloddraabe. Flat. I, 49515;Klm. 56; Sturl. II, 24212."},{"a":"blóðdrykkja","b":"f","c":"blóðdrykkja, f. Drik af Blod. Thom. 3571."},{"a":"blóðfall","b":"n","c":"blóðfall, n. Blodstyrtning. Bp. II, 168."},{"a":"blóðfallssótt","b":"f","c":"blóðfallssótt, f. Sygdommen at lide afBlodstyrtning. Bp. I, 3175 (jvf 337);Heilag. I, 5158 (jvf Matth. 9, 20; Marc.5, 25)."},{"a":"blóðflekkr","b":"m","c":"blóðflekkr, m. Blodplet. Eb. 45."},{"a":"blóðfors","b":"m","c":"blóðfors, m. Blodstrøm. Nj. 146."},{"a":"blóðga","b":"v","c":"blóðga, v. (að) gjøre blodig, besudle medBlod. Nj. 53; Klm. 290."},{"a":"blóðkýll","b":"m","c":"blóðkýll, m. Blodpose. Fm. II, 317."},{"a":"blóðlát","b":"n","c":"blóðlát, n. Aareladning. Kgs. 140; Str.28; Rb. 2, 10."},{"a":"blóðlátinn","b":"adj","c":"blóðlátinn, adj. aareladt. Bp. I, 848;Str. 279."},{"a":"blóðlauss","b":"adj","c":"blóðlauss, adj. blodløs; gamall prestr,bleikr ok blóðlauss Str. 537; jvf Mar.119012."},{"a":"blóðlifr","b":"f","c":"blóðlifr, f. levret Blod. Anal.2 2036; Plur.blóðlifrar Nj. 113 (17119)."},{"a":"blóðligr","b":"adj","c":"blóðligr, adj. blodfarvet. Stj. 1619; Hei-lag. I, 2845; blóðligr litr Post. 227."},{"a":"blóðlœkr","b":"m","c":"blóðlœkr, m. Strøm (lœkr) af flydendeBlod. Fm. VI, 407; Mar. 100628."},{"a":"blóðmaðkr","b":"m","c":"blóðmaðkr, m. Maddik, Makk som frem-kommer af eller i Blod. Stj. 91."},{"a":"blóðmörr","b":"m","c":"blóðmörr, m. Mad som bestaar af Blod blandet med Fedt eller Talg; som Øge-navn: Reiðarr b. DN. II, 806; Jón b.DN. V, 8335."},{"a":"blóðnátt","b":"f","c":"blóðnátt, f. 1) blodig Nat; blóðnætr erubráðastar dvs. naar Drabet er nyt, erHævnen nærmest, Vatsd. 24; Vígagl. 842;Bp. I, 1426. 2) ? fann hann blóðnætrí nöglunum (jvf blóð í málunum Vígagl.836) Vígagl. S. 9224."},{"a":"blóðnaut","b":"n","c":"blóðnaut, n. = blótnaut. Korm. 222."},{"a":"blóðormr","b":"m","c":"blóðormr, m. poetisk Benævnelse paa Spyd.Hund. 1, 8."},{"a":"blóðörn","b":"m","c":"blóðörn, m. Blodørn; rísta blóðörn ábaki e-m var en Maade, hvorpaa mandræbte sine i Strid fangne Fiender ogofrede dem til Guderne: hann brá þásaxi ok reist blóðörn á baki honumok skar öll rifin frá hryggnum ok dróþar út lungun Flat. I, 22332. 5312; jvfSig. 2, 26; Fld. I, 292. 354. Se. G.Storm i (norsk) Historisk Tidsskrift2den R. I, 436 fg"},{"a":"blóðöx","b":"f","c":"blóðöx, f. blodig Øxe? som Øgenavn:Eiríkr b. Flat. I, 28; jvf Fm. X, 38028;(Ágr. 93), hvor der er Tale om Grundentil at Eiríkr fik dette Øgenavn. - Jómsv.*3020 forekommer Ordet saaledes at det ervanskeligt at tyde."},{"a":"blóðrás","b":"f","c":"blóðrás, f. Blødning. Fm. VII, 227;Flat. I, 53032; Harð. 13; Heilag. I,51423."},{"a":"blóðrauðr","b":"adj","c":"blóðrauðr, adj. rød af eller som Blod.Flat. I, 2389."},{"a":"blóðrefill","b":"m","c":"blóðrefill, m. Sværdspidse. Fm. VIII, 120;Nj. 146; Gunl. 11; Svarfd. 274; Fld.III, 609; blóðrefill sverðs Mar. 1481."},{"a":"blóðreiðr","b":"adj","c":"blóðreiðr, adj. saa vred, at Ansigtet erblodrødt, = dreyrrauðr, af reiði. Fm.IV, 182; Heilag. II, 15425."},{"a":"blóðreitr","b":"m","c":"blóðreitr, m. Blodager, = blóðsteigr.Post. 2034 (Ap. Gj. 1, 19)."},{"a":"blóðrekinn","b":"adj","c":"blóðrekinn, adj. blodbestænkt, blodig.Hund. 1, 9."},{"a":"blóðrisa","b":"adj","c":"blóðrisa, adj. blodsprengt, saa at Blodeter trængt ud i Legemets Overflade (nht.blutrise DWb. II, 188; fris. blodrisneRichthofen 655 a). Stj. 91 &vl; Eb.16; blár ok blóðrisa Grett. 167."},{"a":"blöðrusótt","b":"f","c":"blöðrusótt, f. Sygdom i Blæren, Sten-smerte. Pr. 475."},{"a":"blóðsegi","b":"m","c":"blóðsegi eller blóðsigi, m. Blodklump.Bp. I, 3342; Fld. III, 296; Heilag. I,4785."},{"a":"blóðsigi","b":"m","c":"blóðsegi eller blóðsigi, m. Blodklump.Bp. I, 3342; Fld. III, 296; Heilag. I,4785."},{"a":"blóðsjúkr","b":"adj","c":"blóðsjúkr, adj. lidende af blóðsótt, blóð-fallssótt (= lat. sangvinis fluxum þa-tiens). Heilag. I, 5157 (Math. 9, 20;Marc. 5, 25)."},{"a":"blóðslitr","b":"m","c":"blóðslitr, m. Farve af Blod; sér enn blóðs-litinn á steininum Eb. 10."},{"a":"blóðsótt","b":"f","c":"blóðsótt, f. Blodsygdom; om Menstrua-tion: Stj. 318 = blóðfallsótt (jvfblóðsjúkr) Heilag. I, 9114. 4337."},{"a":"blóðspýja","b":"f","c":"blóðspýja, f. Udtømmelse af Blod gjennemMunden. Mar. 72224; Flóam. 28; Gyð.6218; Heilag. I, 3768."},{"a":"blóðsteigr","b":"m","c":"blóðsteigr, m. = blóðreitr. Post. 206.7681. 76914."},{"a":"blóðstjarna","b":"f","c":"blóðstjarna, f. = lat. hesperis (dvs. Pla-neten Venus). Rimb. 67 a8."},{"a":"blóðstokkinn","b":"adj","c":"blóðstokkinn, adj. blodbestænkt (af stökkva).Heilag. II, 423."},{"a":"blóðstorkinn","b":"adj","c":"blóðstorkinn, adj. stiv af storknet Blod.Bp. I, 626."},{"a":"blóðsúthelling","b":"f","c":"blóðsúthelling, f. Blodsudgydelse. Heilag.I, 69429. II, 1013; Post. 772."},{"a":"blóðtjörn","b":"f","c":"blóðtjörn, f. Blodpyt, Samling af flydendeBlod. Eb. 40."},{"a":"blóðtrygill","b":"m","c":"blóðtrygill, m. lidet Trug til at haveBlod i? Flat. I, 497. Jvf. blóttrygill."},{"a":"blóðugr","b":"adj","c":"blóðugr, adj. 1) blodig, = dreyrugr 1.Stj. 9114; blóðug bráð se under bráð. 2) blodtørstig? se dreyrugr 2."},{"a":"blóðvaka","b":"f","c":"blóðvaka, f. at der kommer Blod frem (jvf vekja e-m blóð). Bp. I, 871."},{"a":"blóðvarmr","b":"adj","c":"blóðvarmr, adj. varmblodig, med varmtBlod; blóðvarmt hjarta Klm. 240."},{"a":"blœsma","b":"adj","c":"blœsma, adj. parrelysten, gejl; om Hun-faar eller Ged: Grág. 23618; Stj. 1787;jvf Folkespr. blesma."},{"a":"blœti","b":"n","c":"blœti, n. = blót 3, blótskapr 2. Flat.III, 333 fg"},{"a":"blökumaðr","b":"m","c":"blökumaðr, m. Person fra Vallakiet, Vallak.Flat. II, 12629; Blökumanna land,vellir Flat. II, 38015; OH. 21223."},{"a":"blóm","b":"n","c":"blóm, n. 1) coll. Blomster og Blade,som springe ud paa et Træ eller enanden Væxt, bære Vidne om dens Frisk-hed og Frodighed. Fm. V, 345; Harð.6; fig. í œsku blómi dvs. i den blom-strende Ungdom, Mar. 19814; jvf Heilag.II, 3621 & 36123; jarteigna blóm Hei-lag. II, 624; om Blomster: især Klm. 446.472. 2) Frugt; Kristr er blóm úsaur-gaðs kviðar, getinn af helgum andaán öllu karlmanns frjóvi Post. 90728;jvf aldin, ávöxtr kviðar."},{"a":"blóma","b":"v","c":"blóma, v. (að) skyde Knoppe og Blade;blómandi grös Heilag. I, 35226."},{"a":"blómakinn","b":"f","c":"blómakinn, f. blomstrende, rød Kind; somØgenavn: kona - sú er Þórdís hétok var kölluð b. Bp. I, 84226; jvfÞorbjörn blómakinn EJb. 26019."},{"a":"blómaligr","b":"adj","c":"blómaligr, adj. udmærket, deilig; blómaligbirti (= lat. mirus candor). Heilag.II, 3654."},{"a":"blómamikill","b":"adj","c":"blómamikill, adj. rig paa Blomster og Blade. Bárð. 3."},{"a":"blómapáskir","b":"f pl","c":"blómapáskir, f. pl. udenlandsk Benævnelsepaa Palmesøndag (fordi man da ind-viede blóm, især Vidjetoppe, under Navnaf palmi) = ital. pasqua fiorita, fr.pasques fleuries (jvf Jahrb. f. rom. u.engl. Literatur V, 3856. 3721 fg). Flor.i AnO. 1850 S. 69 jvf S. 8."},{"a":"blómasamligr","b":"adj","c":"blómasamligr, adj. = blómaligr. Heilag.II, 36519."},{"a":"blómberandi","b":"adj","c":"blómberandi, adj. blomstrende, frodig.Stj. 1419; Mar. 5559."},{"a":"blómberanligr","b":"adj","c":"blómberanligr, adj. d. s.; blómberanligrsproti Heilag. 896; fig. blómberanligrgeisli Flat. I, 5182; blómberanligr fag-naðr Mar. 1918; blómberanlig dœmiHeilag. II, 624."},{"a":"blómga","b":"v","c":"blómga, v. (að) gjøre frodig; blómgajörðina til - ávaxtar Post. 63719;blómgast, v. r. spire, grønnes, gro,blomstre; om kvistr, vöndr: Kgs. 135;Mar. 1529; blómgaðr kvistr Stj. 59;blómgaðr völlr af enum fegrstum grös-um Heilag. I, 56818; blómgandi viðrHeilag. II, 15240; blómgandi vellir meðallskyns ilm Heilag. II, 684; staðrblómgandi alls konar aldintrjám Heilag.II, 4706; om ávöxtr: Kgs. 133; Stj.274; þar voru vaxin á epli heldr smá,en þau voru grœn ok blómgut, enundir eikinni þar lágu önnur epli,þau voru bæði forn ok stór Fm. XI,9 (Jómsv.* 715); figurl. trives, blomstre:réttir siðir skyldu blómgast fagrligaum norðrlönd Flat. I, 23919; sá öllumegin hjá sér fagra staði blómgaðameð allri unaðsemd Flat. I, 1171;skegg hans blómgaðist hvítum lokkumEl. 15; vér sám hann nær áttrœðanblómgandist milli brœðra Heilag. II,38411."},{"a":"blómganligr","b":"adj","c":"blómganligr, adj. blomstrende. Bp. II,1831."},{"a":"blómhvítr","b":"adj","c":"blómhvítr, adj.? blómhvítr hestr Klm.3632 (jvf 33239)."},{"a":"blómi","b":"m","c":"blómi, m. = blóm. Flor. 3; Harð. 6;Mar. 1529; þá er jarðir standa meðfegrsta blóma DN. XI, 19821; ogsaa omenkelt Blomst o. desl., brugt i Plur.Fm. X, 241; Magn. 4682; figurl. atDavid skyldi taka verma af blómahennar (1 Kong. 1, 2) Kgs. 16525;standa, vera með blóma, miklum blómadvs. være i god Stilling, trives, florere, Harð. 6; Band. 7; Fm. V, 346. VII,108; Flat. I, 451; á þeirra ríki varblómi langa hríð Pr. 946."},{"a":"blómstr","b":"m","c":"blómstr, m. = blóm, blómi. Kgs. 138;Stj. 276; akrsins blómstr Stj. 306 (1Mos. 2, 5)."},{"a":"blóramaðr","b":"m","c":"blóramaðr, m. Person som man kan giveSkylden for noget. Fld. II, 344."},{"a":"blöskra","b":"v","c":"blöskra, v. (að) blinke med Øinene. Fm.VII, 157. XI, 150; Stj. 8124; ogsaa upers.e-m blöskrar Sturl. II, 3626."},{"a":"blót","b":"n","c":"blót, n. 1) Offring, Offerhøjtid. OH. 1048. 17;efla, efna blót Heilag. I, 6467 64732. 2) Afgudsdyrkelse i Almindelighed. Gul.29; om en Spaakvindes Trolddom: Korm. 210. 3) hvad der er Gjenstandfor, anvendes ved Afgudsdyrkelse. Flat. III, 24629; Eids. I, 24. 4) hvad deroffres til Afgud; hann býðr hennialla menn til blóta - Þorgerðr þáblótit at honum ok kýss Erling sonhans Flat. I, 19130. 5) Forbandelse,Banden, Skjælden. Vatsd. 22; Sturl.I, 28211. 28532; blót ok bönnur Hirðskrá 28; blót ok skattyrði Gísl. 53."},{"a":"blóta","b":"v","c":"blóta, v. (að) 1) offre, m. Dat. Fm. I,174; Gísl. 140; Vatsd. 17. 30; blótatil e-s dvs. foretage en Offring for dervedat opnaa noget OH. 10316 (jvf Fm. I,174). 2) dyrke, bevise guddommelig Dyr-kelse; blóta heiðit guð, hauga, hörgaGul. 29; blóta lifandi menn Flat. I,33912; blóta lund Heilag. I, 3810; blótaheiðnar vættir Nj. 156; sumir - blótaþá menn andaða er þeim þótti sértraust at - meðan lifði Flat. II, 712jvf Heilag. I, 1025; ogsaa m. Dat.Heilag. I, 109; Fld. I, 87. 3) forbande,bande, udskjælde. Bp. I, 768; Fbr. 41;bið þú fyr þeim, er þér blóta Homil.19212; inn blótaði (= bölvaði, bann-setti) afspringr Kains Flov. 15016."},{"a":"blóta","b":"v","c":"blóta, v. (blœt, blét, blótinn) 1) offre, m.Dat. Am. 74; Yngl. 29. 47. 2) dyrke ved Offring o. desl., m. Akk. Hyndl. 4;Fjölsv. 40 fg; Gul. 29; Grg. I, 2223;Eg. 81 v. 22; Heilag. I, 37318; Hb. 149; blóta stokk eða stein Heilag. I,2641; m. Dat. blóta goðum Heilag. I,263 fg. 28724. II, 31015. - Jvf. DM.331 fg"},{"a":"blótamaðr","b":"m","c":"blótamaðr, m. Afgudsdyrker. SE. I, 530."},{"a":"blótan","b":"f","c":"blótan, f. Forbandelse. Fm. VIII, 293."},{"a":"blótauðigr","b":"adj","c":"blótauðigr, adj. rig paa Offring; blót-auðigt hof Heilag. I, 56011. 61317."},{"a":"blótbiskup","b":"m","c":"blótbiskup, m. en af de fornemste hedenskePrester. Troj. 34; Post. 63830. 73412;Heilag. I, 1926. II, 31229. 2754."},{"a":"blótbolli","b":"m","c":"blótbolli, m. Kop, Kar, hvori man sam-lede Offerdyrets Blod. Fris. 1627. -Jvf. blóðbolli."},{"a":"blótdómr","b":"m","c":"blótdómr, m. Afgudsdyrkelse; blótdómsinskennimenn Stj. 106."},{"a":"blótdrykkja","b":"f","c":"blótdrykkja, f. Drikkelag ved hedenskOffring. Flat. X, 393."},{"a":"blótfé","b":"n","c":"blótfé, n. Gods, Ejendele som offres. SE.I, 400; bannat blótfé Stj. 363 (Josv. 7, 11)."},{"a":"blótgirni","b":"f","c":"blótgirni, f. Tilbøjelighed til, Iver forAfgudsdyrkelse. Stj. 58916."},{"a":"blótgoði","b":"m","c":"blótgoði, m. Afgudsprest, hedensk Offer-prest. Pr. 282; Post. 73411; se blót-guði."},{"a":"blótgröf","b":"f","c":"blótgröf, f. Offerhule, Grav eller Hule,hvori der foretages hedensk Offring.Vatsd. 30."},{"a":"blótguð","b":"n","c":"blótguð, n. hedensk Afgud. Flat. I, 33910."},{"a":"blótguði","b":"m","c":"blótguði, m. = blótgoði. Bret. 22 (2046)."},{"a":"blótgyðja","b":"f","c":"blótgyðja, f. Afgudsprestinde. Yngl. 4;Flat. I, 371."},{"a":"blóthaugr","b":"m","c":"blóthaugr, m. Høi, paa hvilken der offres. Flat. II, 273 (jvf Gul. 29)."},{"a":"blóthof","b":"n","c":"blóthof, n. Afgudstempel. Heilag. I,28819. II, 20226."},{"a":"blóthöfðingi","b":"m","c":"blóthöfðingi, m. en af de fornemste blót-menn. Heilag. I, 5834 jvf 56030. 6141."},{"a":"blóthörgr","b":"m","c":"blóthörgr, m. hörgr (se dette Ord) hvoreller hvortil der offres; hof eða blót-hörgar Heilag. I, 7318."},{"a":"blóthús","b":"n","c":"blóthús, n. Afgudstempel. Dpl. 10; Stj.391; Heilag. I, 2236 fg. 53226. II, 5332;Æf. 5143. 46."},{"a":"blótjarl","b":"m","c":"blótjarl, m. Tilnavn for Haakon Jarl somivrig Afgudsdyrker. Flat. I, 1726. 34637.50333."},{"a":"blótkalfr","b":"m","c":"blótkalfr, m. Kalv der dyrkes som Afgud. Stj. 312 fg"},{"a":"blótkennimaðr","b":"m","c":"blótkennimaðr, m. Afgudsprest. Post. 24419."},{"a":"blótklæði","b":"n pl","c":"blótklæði, n. pl. Klæder, som den offrendeer iført. Vatsd. 26."},{"a":"blótkona","b":"f","c":"blótkona, f. Kvinde som dyrker Afguder. Stj. 428; Heilag. I, 79."},{"a":"blótkoppr","b":"m","c":"blótkoppr, m. = blótbolli. Fm. X, 3531."},{"a":"blótlundr","b":"m","c":"blótlundr, m. hedensk Offersted. Fm. XI,38215; Stj. 39117."},{"a":"blótmaðr","b":"m","c":"blótmaðr, m. Afgudsdyrker. Flat. III,24428; Yngl. 47; Stj. 333 fg; Heilag.I, 78. 43523. 58128. 5827; blótmaðr Þórs= lat. sacerdos Jovis Post. 2204 (Ap.Gj. 21412); skurðgoð þessi eru djöflarok úvinir blótmanna sínna Post. 74121."},{"a":"blótmatr","b":"m","c":"blótmatr, m. Mad som spises ved blót-veizla. Fris. 7224; Heilag. II, 3105."},{"a":"blotna","b":"v","c":"blotna, v. (að) 1) blive blød (blautr). 2) giveefter, vise Eftergivenhed; blotna við e-tHeið. 16; Sturl. II, 112; Heilag. I,17210; blotna fyrir e-m Fm. VIII,137 &vl"},{"a":"blótnaðr","b":"m","c":"blótnaðr, m. Afgudsdyrkelse, Offring tilAfguder. Heilag. I, 64515."},{"a":"blótnaut","b":"m","c":"blótnaut, m. 1) Nød, Dyr, der dyrkes somAfgud (jvf Flat. I, 37531; Fld. I, 25424)Flat. I, 261 fg. 2) Nød som offres tilAfgud. Eg. 68."},{"a":"blótrisi","b":"m","c":"blótrisi, m. Rise som er Gjenstand forAfgudsdyrkelse (jvf alfablót, dísablót).Korm. 242."},{"a":"blótskaparefni","b":"n","c":"blótskaparefni, n. hvad der gjøres til Gjen-stand for Afgudsdyrkelse. Stj. 650."},{"a":"blótskapartími","b":"m","c":"blótskapartími, m. Hedenskabets, Afguds-dyrkelsens Tid. Heilag. II, 5329."},{"a":"blótskapr","b":"m","c":"blótskapr, m. 1) = blót 2. Flat. I, 5432.19117. III. 24128; Stj. 63012. 2) = blót 3.Borg. 1, 16; Fsk. 35; Stj. 39110. 3) =blót 4; þiggja e-t í blótskap Flat. I,19123."},{"a":"blótskógr","b":"m","c":"blótskógr, m. Skov som er Gjenstand for,eller hvori der øves Afgudsdyrkelse (jvfblótlundr). Pr. 19917; Stj. 6471. 58331.65012."},{"a":"blótspánn","b":"m","c":"blótspánn, m. Spaan, Splint eller Pind, som man brugte at fella for paa denMaade at søge Oplysning hos Guderneom, hvad Fremtiden vilde føre med sig (se R. Keyser. Nordmændenes Reli-gionsforfatning i Hedendommen S.146 fg jvf DM.3 1064; M. A. CastrénNord. resor och forskningar II, 165 fg).Fsk. 48; Herv. 22712; Landn. 3, 8;jvf fella spán Fld. III, 31; hristateina Hým. 1; hlutviðr Vsp. 62."},{"a":"blótstaðr","b":"m","c":"blótstaðr, m. hedensk Offersted. Fsk. 35;Yngl. 2."},{"a":"blótstallr","b":"m","c":"blótstallr, m. Alter, Fodstykke, hvorpaaden Afgud staar, som tilbedes, til hvilkenoffres. Stj. 3919. 12. 6512; Heilag. I,64628; Post. 14923."},{"a":"blótstöpull","b":"m","c":"blótstöpull, m. Taarn, hvori Afguder dyr-kes, deres Billeder ere opstillede. Heilag.I, 59635 jvf 57137."},{"a":"blóttré","b":"n","c":"blóttré, n. Træ som er Gjenstand forDyrkelse. Heilag. I, 55919; Herv. 29719jvf Anm. S. 368."},{"a":"blóttrygill","b":"m","c":"blóttrygill, m. lidet Trug hvori Blodetopsamledes ved Offring. Flat. I, 49719;Frs. 1086. - Jvf. blóðtrygill."},{"a":"blótveizla","b":"f","c":"blótveizla, f. det med Offringen forbundneFestmaaltid. Fris. 7229; OH. 10420."},{"a":"blótviðr","b":"m","c":"blótviðr, m. = blótlundr, blótskógr.Heilag. I, 2095."},{"a":"blótvilla","b":"f","c":"blótvilla, f. hedensk, afgudisk Vildfarelse.Fm. X. 243; Flat. I, 5624."},{"a":"blótvöllr","b":"m","c":"blótvöllr, m. Mark, Slette, paa hvilkenman foretager sig noget der staar i For-bindelse med, maa henregnes til Afguds-dyrkelse. Fm. VIII, 157."},{"a":"blunda","b":"v","c":"blunda, v. (að) tillukke Øjnene. SE. I,352; Völs. 1137 (c. 14); blundar báðumaugum at hann gæti eigi sét systursína Heilag. II, 5381."},{"a":"blundr","b":"m","c":"blundr, m. Blund, Slummer. Vegt. 2;som Øgenavn: Ketill b. Eg. 39; jvfBlundketill, Þorgeirr b., Þoroddr Hrísa-blundr Eg. 39."},{"a":"blundskaka","b":"v","c":"blundskaka, v. (að) blinke med Øjnene.Stj. 8120; Jvk. 9327; Æf. 4013."},{"a":"blundstafir","b":"m pl","c":"blundstafir, m. pl. søvndyssende Runer.Sigdrif. 2."},{"a":"blý","b":"n","c":"blý, n. Bly. Thom. 49928; mínar erusorgirnar þungar sem blý Sturl. II,26426 (af den Dansvise); sökkva niðr semblý Heilag. I, 26715."},{"a":"blýband","b":"n","c":"blýband, n. Baand af Bly. Fm. X, 172 fg"},{"a":"blýfótr","b":"m","c":"blýfótr, m. blytung Fod? som Øgenavn:Arni b. DN. I, 36114. 16."},{"a":"blygð","b":"f","c":"blygð, f. Blusel, Skam. Grett. 197;Clar. 322."},{"a":"blygða","b":"v","c":"blygða, v. (að) forføre; þann manninn -blekkir hann fyrst ok blygðar meðkrókóttum kyndugskap Flat. I, 2086;hví hugðir þú, at ek munda þola, atþú blygðaðir dóttur mína Fld. III, 655."},{"a":"blygðarlauss","b":"adj","c":"blygðarlauss, adj. som man ikke behøverat blues ved. Grett. 203."},{"a":"blýgjast","b":"v r","c":"blýgjast, v. r. blues ved, undse sig. Kgs.105 &vl"},{"a":"blýkápa","b":"f","c":"blýkápa, f. Kappe, Klokke af Bly; steypaniðr silfr í blýkápu Thom. 49925."},{"a":"blýknappasvipa","b":"f","c":"blýknappasvipa, f. Svøbe bestaaende afRemmer med Blykugler i EnderneHeilag. I, 4286."},{"a":"blýknappr","b":"m","c":"blýknappr, m. Blyknap, Blyklump. Post.2669."},{"a":"blýmeistari","b":"m","c":"blýmeistari, m. Blytækker. DN. IV, 492;EJb. 2395. 241."},{"a":"blys","b":"n","c":"blys, n. Blus. Bp. I, 804; Heilag. I,3253; Mar. 105215 (jvf 105131)."},{"a":"blýskeyti","b":"n","c":"blýskeyti, n. Skudvaaben af Bly. Stj.74; Pr. 401."},{"a":"blýsteyptr","b":"adj","c":"blýsteyptr, adj. overstøbt med Bly; blý-steyptir, hersporar. Kgs. 86."},{"a":"blýstokkr","b":"m","c":"blýstokkr, m. Gjemme (stokkr 3) af Bly.Svarfd. 3038."},{"a":"blýsvipa","b":"f","c":"blýsvipa, f. Svøbe bestaaende af Læder- remme med Blykugler (Post. 2669) iEnden, = blýknappasvipa. Post. 1073;Heilag. I, 28937. 4194."},{"a":"blývöndr","b":"m","c":"blývöndr, m. d. s.? berja e-n blývöndumtil bana Heilag. I, 28928 (jvf 28937)."},{"a":"blýþekja","b":"v","c":"blýþekja, v. (þakti) tække med Bly. Bp.I, 2359."},{"a":"blýþungi","b":"m","c":"blýþungi, m. blytung Vægt. Heilag. I,69012."},{"a":"bnúa","b":"v","c":"bnúa, v. (bneri) gnide (en anden Form af núa, gnúa). Heilag. I, 22740 (= Leif.9728."},{"a":"bóandakarl","b":"m","c":"bóandakarl, m. se búandakarl."},{"a":"bóandakarl","b":"m","c":"búandakarl eller bóandakarl, m. = búand-karl. OHm. 1112."},{"a":"bóandakirkjugarðr","b":"m","c":"bóandakirkjugarðr, m. se bóndakirkju-garðr."},{"a":"bóandi","b":"m","c":"bóandi, m. = búandi. Grg. I, 12911.1361; 1385. II, 206; bóendr Grg. II,8513. 16."},{"a":"böð","b":"f","c":"böð, f. (G. böðvar) Strid, Kamp (ags.beado); þá réð í böð bráða brynjatfolk at dynja OH. 21637; kvaddi liðböðvar OH. 22226. Jvf. börr."},{"a":"boð","b":"n","c":"boð, n. 1) Budskab; senda boð OH.7835; gera e-m boð dvs. sende en Bud,give ham Underretning om noget, Gul.151; Heilag. I, 70626; senda e-m boðEl. 7812; om Budstikke i Særdeleshed:hefja boð dvs. sætte Budstikke i Gang, Eids. I, 32 fg; skera upp boð (jvf skera upp herör) Landsl. 3, 12; DN.III, 13919; skal hverr þat boð (dvs. þings-boð) bera en engi fella Gul. 131. 2) Tilbud; bjóða boð OH. 1466. 10; hvater í boði dvs. hvad tilbyder man, OHm.93; héðan í frá skal - allt várt (vera)þér í boði Pamfil. 1385; eiga boð ájörð dvs. have Ret til at Odelsjord bliveren tilbuden førend den sælges til andenMand (jvf Gul. 276), Gul. 275; Frost.12, 4. 3) Gjæstebud; hafa e-n í boðisínu dvs. have en hos sig som ind-buden Gjæst, OH. 7428; bjóða e-m,kalla e-n í boð sítt Heilag. I, 992.22322; vera til boðs dvs. være tilstedesom indbuden Gjest, DN. I, 96117; sitjamenn at boði með mikilli gleði okkæti Ingv. 2 (143 b); især om Bryllups-gjæstebud (jvf veizla), ligesom man endnui flere af Norges Egne altid ved Gjæste-bud forstaar et saadant: Nj. 2 (41).14 (253); Homil. 16727; hafði boðitinni dvs. holdt Brylluppet i sit Hus, Flat. I, 306; jvf Vem. 147; gera boðtil konu dvs. holde Bryllup med en Kvinde,om Prest: Bp. I, 653. 4) Befaling. Flat. I, 3683; ganga undir e-s boð dvs.underkaste sig og efterkomme ens Befa-ling, Flat. I, 31217; ráða boði ok bannise under bann; byrja boð dvs. begyndeat efterkomme en Befaling, Thom. 29834;synja e-m boð dvs. vægre sig ved atefterkomme ens Bud, El. 7817; syngek hvárki með boði né beizlu Æf. 75 a9."},{"a":"boða","b":"f","c":"boða, f. = boð 2. Frost. 12, 4; hvordet sandsynligvis er en Feilskrift."},{"a":"boða","b":"v","c":"boða, v. (að) 1) kundgjøre, give Underret-om, forkynde. Heilag. II, 881. 10627;Leif. 2327; boða konungi gjörvan kos-ning NL. II, 471; boða Jesum Post.16510; boða kristni Flat. I, 31418; Nj.102; boða helga trú Fm. X, 298 jvfNj. 101; hón boðaði Þangbrandi heiðniok taldi lengi fyrir honum Nj. 103(jvf Flat. I, 31423). 2) bebude nogetsom forestaaende. Fm. V, 343; Eb.82; Thom. 2979; boða fyrir e-t d. s.(jvf fyrirboða) Fm. VIII, 10. 3) byde,befale med Personen i Dat.; mun ekþangat boða sökunautum hans Post. 23019(Ap. Gj. 23, 30); jvf Heilag. I, 43516;boða e-m til sín, á sínn fund Stj. 387.649; boða e-m saman dvs. sammenkalde, Bp. I, 47016; boða e-m af löndum dvs.opsige en (lendrmaðr) hans Forlening (jvf bjóða e-m af e-u), Fm. VII, 17.21; jvf Fld. II, 71, hvor boða findesforbundet med Akkusativ."},{"a":"boðafall","b":"n","c":"boðafall, n. Styrtning, Fald af en Bølge,som bryder over Skjær eller Grund i Søen,(af boði 3, fall 9); fig. Mar. 4955;Thom. 35619."},{"a":"boðan","b":"f","c":"boðan, f. Kundgjørelse. Mar. 104622;hátíð dróttinligrar boðanar dvs. Marie Bebudelses Fest, Mar. 97929; má ekeigi - hvílast af boðan nafns hansPost. 45511."},{"a":"boðanarnótt","b":"f","c":"boðanarnótt, f. Bebudelsesnat; b. sællarguðs móður Marie dvs. Natten før MarieBebudelsesdag, Mar. 101234."},{"a":"boðanartíð","b":"f","c":"boðanartíð, f. Kundgjørelsestid; boðunartiðdróttins dvs. den Tid, da Herrens Fødselbebudedes (= boðanartíð sællar MaríuMar. 7819), Mar. 7821."},{"a":"boðandi","b":"m","c":"boðandi, m. Person som har at byde ellerbefale. Heilag. II, 60910."},{"a":"boðanliga","b":"adv","c":"boðanliga, adv. med Kundgjørelse; munfrægiliga boðast ok boðanliga frægjastBp. II, 162."},{"a":"boðari","b":"m","c":"boðari, m. Forkynder; boðari heilsamrahluta Barl. 12827."},{"a":"boðaslóð","b":"f","c":"boðaslóð, f. Mærke, Spor efter Grund-brud (boði). Flat. II, 4743."},{"a":"boðburðr","b":"m","c":"boðburðr, m. Budstikkes Befordring.Landsl. 7, 55."},{"a":"boddi","b":"m","c":"boddi, m.? som Øgenavn: Ívarr b. Fm.IX, 40. 246; jvf spanns leiga er kallastbuddarofa Bolt. 536; buddalutr Bolt. 926."},{"a":"boðfall","b":"n","c":"boðfall, n. Forsømmelse af Budstikkes Be-fordring. Borg. 2, 27; Landsl. 7, 54."},{"a":"boðfasta","b":"f","c":"boðfasta, f. Faste som efter kirkelig Forskriftskal holdes foruden den lovbestemte (lög-fasta). DI. I, 2361 (= Grg. II, 25123)."},{"a":"boðferð","b":"f","c":"boðferð, f. 1) Vei som Budstikken skal gaaeller følge. Rb. 1, 15. 2) Udreise iLeding; konungs boðferð = lat. expe-ditio regia NL. II, 473 jvf 46531."},{"a":"boðflokkamaðr","b":"m","c":"boðflokkamaðr, m. Snyltegjæst. Landsl.4, 7 &vl 6."},{"a":"böðfrœkinn","b":"adj","c":"böðfrœkinn, adj. modig til, dygtig i Strid, Hamd. 29."},{"a":"boðgreizla","b":"f","c":"boðgreizla, f. Budstikkes Befordring. Frost.2, 23."},{"a":"boði","b":"m","c":"boði, m. 1) Person som fremkalder, for-aarsager noget (jvf bjóða 1); naddélsboði Sig. 1, 23. 2) en som kundgjører,forkynder noget; jvf fyrirboði, sendi-boði. 3) Grundbrud, Vandets Brydenover skjult Grund i Søen (jvf grunn-fall); er þeir reru í logni ok sækyrru,þá reis boði á skipi því er jarl stýrðiok féll yfir skipit Flat. II, 43221 jvfI, 4057; Mar. 10343. 5; róa, sigla á boðaSE. I, 218; Fld. IX, 415; sigla í boðaLaxd. 30. (7724)."},{"a":"boðleggja","b":"v","c":"boðleggja, v. (lagði) = lögbjóða Landsl.6, 10 &vl 13; DN. II, 531."},{"a":"boðleið","b":"f","c":"boðleið, f. = boðferð 1. Borg. 1, 13;NL. II, 48520."},{"a":"boðmaðr","b":"m","c":"boðmaðr, m. = boðsmaðr. Str. 21."},{"a":"boðorð","b":"n","c":"boðorð, n. Bud, Paabud, Befaling. Heilag.I, 6716; OH. 4622; guðs boðorð Bp.1, 682; guð hafði ritat (steinspjöld)- með 10 boðorðom lögmála sínnaKgs. 14712."},{"a":"boðorðabrot","b":"n","c":"boðorðabrot, n. Overtrædelse af Bud ellerBefaling, Fm. VII, 108; Heilag. II, 1026."},{"a":"boðorðamaðr","b":"m","c":"boðorðamaðr, m. Person som er i Besid-delse af nogen Myndighed. NL. I, 4095."},{"a":"boðorðapallr","b":"m","c":"boðorðapallr, m. Stilling, Sted, hvor maner ens (e-s) Bud lydig; steytir (Noctifer)hann (dvs. Adam) meðr höggormligriprettvísi braut af boðorðapalli ska-parans niðr í dauðleik veraldar Heilag.I, 67837."},{"a":"boðreizla","b":"f","c":"boðreizla, f. = boðgreizla. Landsl. 7, 55."},{"a":"boðrífr","b":"adj","c":"boðrífr, adj. villig til at byde, tilbyde ennoget. Fld. III, 122."},{"a":"boðseti","b":"m","c":"boðseti, m.? hverr þeirra manna er gengrfyrir boðseta fram, nema hann eigi atsœkja eða verja, sá er sekr níu ærto-gom o. s. v. Bjark. 103. Jvf. beðseti."},{"a":"boðsfolk","b":"n","c":"boðsfolk, n. = boðsmenn. Post. 3892;Æf. 24143."},{"a":"boðskapr","b":"m","c":"boðskapr, m. Bud, Befaling. Flat. I,3316. 11. 3666. 21; Heilag. II, 62322."},{"a":"boðskopti","b":"m","c":"boðskopti, m. = boðslotti. Landsl. 4,7 &vl 6."},{"a":"boðskurðr","b":"m","c":"boðskurðr, m. at man udsender Budstikke (jvf skera upp boð). Frost. 3, 19."},{"a":"boðsletta","b":"f","c":"boðsletta, f. = boðslotti. Jb. 110 jvfNL. IV, 22324."},{"a":"boðslóð","b":"f","c":"boðslóð, f. = boðferð, boðleið. K. Haa-kon Magnussøns den ældres Retterbod af 23de Juni 1305 § 12 (O. Stephen-sens og J. Sigurdsens Lovsamling forIsland I, 26)."},{"a":"boðslotti","b":"m","c":"boðslotti, m. Snyltegjest. Landsl. 4, 27."},{"a":"boðsmaðr","b":"m","c":"boðsmaðr, m. indbuden Gjest. Fm. VII,307; Bp. I, 4113; Sturl. II, 1542. 1552. 15710."},{"a":"boðsœmiligr","b":"adj","c":"boðsœmiligr, adj. passende til at bruges iGjestebud; boðsœmilig klæði Homil. 16728."},{"a":"boðsváttr","b":"m","c":"boðsváttr, m. Vidne om at Odelsgods er lögboðit. Frost. 14, 4."},{"a":"böðvast","b":"v r","c":"böðvast, v. r. (að) blive stridbar, ophidsesig selv; böðvaðist at víni Hamd. 21."},{"a":"bœarefni","b":"n","c":"bœarefni, n. hvad der kan eller skal blivetil bœr, = bjárefni; Stedsnavn: EJb.17734 (= DN. III, 9457). Jvf. akrsefni."},{"a":"bœgl","b":"s","c":"bœgl, s. for bœxl, Konr. 7131."},{"a":"bœjarbiskup","b":"m","c":"bœjarbiskup, m. den i Byen, Kjøbstadenboende Biskop. Fm. VII, 32."},{"a":"bœjarbót","b":"f","c":"bœjarbót, f. hvad der tjener til Nytte foren Gaard, Bygd eller Kjøbstad. Bp. I,645; þá var bœjarbót hin mikla hvirf-ingsklokka í Niðarósi Fm. VI, 44016."},{"a":"bœjarbruni","b":"m","c":"bœjarbruni, m. Ildebrand som fortærerHusene paa en Gaard. Fld. II, 33;eller i en Kjøbstad. Fm. VII, 30."},{"a":"bœjarbygð","b":"f","c":"bœjarbygð, f. det til en Kjøbstad hørendeeller grænsende Distrikt. Fm. VII, 311."},{"a":"bœjarfolk","b":"n","c":"bœjarfolk, n. Byboere, Kjøbstads Befolk-ning, = bœjarmenn. Stj. 43432; Flat.III, 56224; Fm. VIII, 160."},{"a":"bœjargata","b":"f","c":"bœjargata, f. Vei som fører til bœr. DN.XI, 2169."},{"a":"bœjargjald","b":"n","c":"bœjargjald, n. Afgift som Kjøbstadboernehavde at udrede; ef tveir menn eiguafl einn, gjaldi báðir eitt bœjargjaldBjark. 136; jvf reykmælir, gd. arin-gjald."},{"a":"bœjarlögmaðr","b":"m","c":"bœjarlögmaðr, m. Lagmand med Myndig-hed inden Kjøbstaden. DN. V, 209."},{"a":"bœjarlýðr","b":"m","c":"bœjarlýðr, m. = bœjarfolk. Fm. VI, 236."},{"a":"bœjarmaðr","b":"m","c":"bœjarmaðr, m. 1) Kjøbstadbeboer (jvfborgarmaðr) Fm. VII, 31025: DN. II.95. 2) Borger, lat. civis; hann skalverða - þessi hinn góði maðr, granniok bœjarmaðr þess heilaga kaupstaðar,hvers bœjarmenn eru englar Leif.19733."},{"a":"bœjarmannafé","b":"n","c":"bœjarmannafé, n. Bymændenes, Kjøbstads- mændenes fælles Midler (jvf þá er þatuppnæmt ok eiga þingmenn þat Byl.I, 320); skal þetta fé (dvs. de til Lag-thinget opnævnte Mænds farareyrir) upp-lúkast í Björgvin af lögmanni ok þeim,sem bœjarmanna fé varðveita Landsl.1, 214."},{"a":"bœjarprestr","b":"m","c":"bœjarprestr, m. Byprest, Kjøbstadprest. DN. III, 39."},{"a":"bœjarreið","b":"f","c":"bœjarreið, f. Fremriden til bœr (lat. vicus);skyldi þeir H. eigi ná bœjarreiðinni dvs.ikke faa ride frem &c., Sturl. I, 2711(jvf 2738)."},{"a":"bœjarseta","b":"f","c":"bœjarseta, f. Ophold i Kjøbstaden; hafabœjarsetu dvs. opholde sig i Kjøbstaden, Heið. 39 (3922 jvf 3913. 5); Flat. I,12319; Sturl. I, 214."},{"a":"bœjarstarf","b":"n","c":"bœjarstarf, n. = bœjarsýsla. Fris. 37620."},{"a":"bœjarsýsla","b":"f","c":"bœjarsýsla, f. 1) den Gjerning, det Em- bede som tilhører Kongens Sysselmand i Kjøbstaden. Fm. VI, 199. 2) hvad nogen kan have at gjøre i Kjøbstaden?vera í bœjarsýslu Post. 50717."},{"a":"bœkiskógr","b":"m","c":"bœkiskógr, m. Bøgeskov. Fm. XI, 224."},{"a":"bœklingr","b":"m","c":"bœklingr, m. liden Bog (bók). Bp. I,592; Heilag. I, 6764. 68928."},{"a":"bœla","b":"v","c":"bœla, v. (lt) bortleie (Jord), = bóla, byggja;hefir bygt hana ok bœlt ok landskyldiraf tekit Mk. 71 jvf 1471."},{"a":"bœli","b":"n","c":"bœli, n. 1) = ból 1; gamms bœli Fld.II, 23119 (jvf 23112); víkinga bœli OH.9037; om skógarmanns Tilholdssted fjernt fra Menneskers Boliger: Grett. 1409;Laxd. 57 (16612). 2) = ból 2. EJb. 32827.3304 fgg. 33524 fg 28. 3368 fgg; hversumaðr skal bœli sítt hafa Landsl. 7, 62(Overskriften)."},{"a":"bœll","b":"adj","c":"bœll, adj. beboelig; bólstað þann er bœltsé á Grg. II, 7825. 14317; skiljast viðhúsin byrg ok bœl DN. IV, 894 jvfIX, 406."},{"a":"bœn","b":"f","c":"bœn, f. (N. Pl. -ir) Bøn, Begjæring, =bón; er sú bœn Kveldulfs ok allra várat þú takir við Þórolfi vegsamligaEg. 8 (1311); hvat má mest fyrir guði?bœn ok ölmusugerðir Bp. I, 37012;standa á bœnum Heilag. I, 20523. 30.56431; liggja á bœnum Klm. 52914;vera á bœnum dvs. være sysselsat med at bede, Heilag. II, 27512; hón varlöngum um nætr at kirkju á bœnumsínum Laxd. 76 (2208); vera staðfastrá bœnum dvs. være varagtig, vedholdende i at bede, Heilag. II, 27514; fella bœnat e-m, til e-s dvs. bønfalde en, Heið. S.30511; Leif. 18325; biðja bœnum sínumdvs. bede sine Bønner (som man pleier eller skal bede), Heilag. I, 27426; Hom.1541; biðja bœn sínni, bœnar sínnar tilguðs dvs. bede til, gjøre sin Bøn til Gud, Post. 1735; Kgs. 702; S. tok rolluor pússi sínum ok söng af bœnirsínar ok söng Augustinus bœn meðanliðit bjóst Sturl. I, 37322 (jvf N. Mag.I, 4033. 41314, hvor der ogsaa omtalesen af Augustinus forfattet Bøn, derbrugtes af dem, der vare dømte fraLivet, som en Forberedelse til den demforestaaende Død); er V. hefir úti bœninatil guðs dvs. er færdig med, har fuldendt Bønnen til Gud, El. 3711; halda bœnumfyrir e-m dvs. bede for en (til Gud),Heilag. I, 67021; beiða e-m bœnar d. s.Heilag. II, 4115; bað þá hvárntveggjaþeirra bœnar þeirrar, er þeir skyldi sætt-ast dvs. bad dem da begge, at de skulde forliges, Fris. 6015; jvf OH. 620; skaltuveita mér bœn þá, er ek mun biðjaþik Nj. 15 (267); jvf OH. 618; gefmér bœn mína, þá er ek bið þik í dagHeilag. II, 6372; guð heyrði bœn hansStj. 535; jvf Kgs. 705; fékk hann griðat bœn manna Sturl. I, 34324; gerðihann þetta eptir bœn þeirra Fsk. 2926;mego menn bœnir geta þar dvs. derblive bønhørte, faa sine Bønner opfyldte, Post. 21127; þessi staðr var einkanligatil þess kosinn af guði, at menn þægi þarréttar bœnir dvs. der skulde faa det hvor- om de bade retteligen, Heilag. I, 70015;góðr bœna dvs. villig til at gjøre ellergive hvad der bedes om: konungr vargóðr b. Klm. 4831; skolum vér ok þvítrúa at hón sé öllum várkunnlátari okbetri bœna Homil. 835; hann var innbezti bœna Klm. 39513; jvf Thom.18814."},{"a":"bœna","b":"adj","c":"bœna, adj. villig til at bønhøre en (e-m),= góðr bœna; at hann sé þér svábœna á dómsdegi sem þú ert mér núbœna Sturl. I, 3525; jvf Flat. II, 43521."},{"a":"bœna","b":"v","c":"bœna, v. (nd) bede, = biðja; þik bœnaek - at þú virðist upp at lúka fyrirmér dyrr paradísar Leif. 18322 jvf1844; bœnir hann ok, at þegar er íhöggfœri má koma, skyli þeir - Alex.3318; ætla ek at senda hann til keis-arans sem hann bœndi sjalfr Post. 23222(Ap. Gj. 25, 25); allt heilagt hýskiguðs biði ok bœni fyrir mér Leif.1843; bandi hann til, at hann skuldikoma flæraþom viþ Gunhildi Ágr.2312; jvf Grg. I, 1313; sá á skip atljá, er beðinn er, ef til á; ef maðrvarnar skips eða farar, sá er bœndr er- Grg. I, 1020."},{"a":"bœnafullting","b":"n","c":"bœnafullting, n. Forbøn, Hjælp som havesderaf. Fm. VI, 114; Heilag. II, 9835.10127. 10634."},{"a":"bœnagerð","b":"f","c":"bœnagerð, f. Beden, = bœnahald; G.gerðist mikill trúmaðr í tíðahaldi okbœnagerð Sturl. I, 10325."},{"a":"bœnahald","b":"n","c":"bœnahald, n. Beden, at man holder ellerforretter Bøn; = lat. orandi officiumHeilag. II, 3677; H. gékk hverja nótttil kirkju til bœnahalds Sturl. I, 2549;þar framdi hón optliga sítt bœnahaldFlat. I, 26535; at hverjum hefir þúnumit þetta bœnahald dvs. denne Maadeat forrette sin Bøn paa, Sturl. II, 33912(Bp. I, 6306); hafa e-n í sínu bœna-haldi dvs. bede for en, medtage en i sineForbønner, DN, I, 811. IV, 41112; gefae-t fyrir bœnahald e-s, e-m til bœna-halds dvs. for at der skal bedes for en,holdes Bønner til Fordel for en, DN.III, 3699. 3813; til bœnahalds fyrir sále-s EJb. 3238."},{"a":"bœnahaldskýr","b":"f","c":"bœnahaldskýr, f. Ko som er skjænket e-mtil bœnahalds. DN. II, 379."},{"a":"bœnahaldsmaðr","b":"m","c":"bœnahaldsmaðr, m. Person som beder;bœnahaldsmaðr mikill dvs. Person somer flittig til at bede, til Bønnen, Bp. I,7211. 83025."},{"a":"bœnahús","b":"n","c":"bœnahús, n. Bedehus, = bœnhús. Leif.6910; Sturl. I, 34317. II, 21825. 26826;vígja bœnahús Grg. I, 1913. 17 (Grág.2216); þat var boð hins heilaga Þorláksbiskups, at hvergi skyldi bœnahús niðrfalla, þar sem áðr vóru, ok ef bœna-hús hrörnaði eða félli niðr, þá skyldiaf toptinni gjalda 6 aura til graptar-kirkju þeirrar, er bœnahúsit lá undirBp. I, 6466; lítit bœnahús í sanctiÓlafs heiðr meðr altara ok durum útanlás &c, ved Eidskogs Kirke DN. I, 545(EJb. 46314)."},{"a":"bœnahústollr","b":"m","c":"bœnahústollr, m. Afgift som ydes tilgraptarkirkja af bœnahús (jvf Bp. I,6466 fg; DI. I, 27222) Bp. I, 6476."},{"a":"bœnakall","b":"n","c":"bœnakall, n. bedende Raaben; guð virðirbœnakall í hjarta en þögn í munniHeilag. I, 4616."},{"a":"bœnakraptr","b":"m","c":"bœnakraptr, m. Kraft som ligger i ens(e-s) Bønner. Heilag. II, 11524."},{"a":"bœnaligr","b":"adj","c":"bœnaligr, adj. som der kan bedes om;bœnaligr e-m dvs. som en kan bede om,DN. VIII, 148."},{"a":"bœnaoffr","b":"n","c":"bœnaoffr, n. Bøn der frembæres for Gudsom et Offer. Post. 5038."},{"a":"bœnarbréf","b":"n","c":"bœnarbréf, n. Bønnebrev, skriftlig Bøneller Begjæring. Heilag. II, 5176;Thom. 14319. 1759."},{"a":"bœnarform","b":"n","c":"bœnarform, n. Ord, Udtryk som indeholdeen Bøn. Post. 51110."},{"a":"bœnarhús","b":"n","c":"bœnarhús, n. = bœnahús. Bp, II, 167;Heilag. II, 2373. 15."},{"a":"bœnarorð","b":"n","c":"bœnarorð, n. 1) = bónorð 1. Kgs. 1109;Stj. 27725; OHm. 1176; Jómsv. 7328. 2) = bónorð 2. OHm. 513. 613. 453."},{"a":"bœnarstaðr","b":"m","c":"bœnarstaðr, m. 1) Sted hvor nogen (e-s)beder, tilbeder. Heilag. I, 1131; Stj.40524. 2) Bøn, Begjæring. Stj. 12013;þat er bœnarstaðr mínn til allrar al-þýðu, at - Nj. 124 (18922 fg); eptirbœnarstað e-s dvs. efter ens Anmodning,DN. II, 434."},{"a":"bœnartími","b":"m","c":"bœnartími, m. Tid, da der bedes, skalbedes. Heilag. II, 4745."},{"a":"bœnastaðr","b":"m","c":"bœnastaðr, m. 1) = bœnarstaðr 1. Heilag.I, 1233; Gyð. 147; Stj. 42724. 2) =bœnarstaðr 2. DN. VIII, 11016 fg; eptirgóðra manna bœnastað DN. VII, 10018;gera e-s bœnastað Bev. 22049; er þatbœnastaðr várr til (e-s) at - DN. I,10711. VIII, 1117; á því er mér bœna-staðr at - dvs. derom beder jeg at - ,Sturl. I, 3211."},{"a":"bœnatraust","b":"n","c":"bœnatraust, n. Tillid, Tilflugt til Bøn.Heilag. I, 56432; taka bœnatraust dvs.tage sin Tilflugt til Bøn, Heilag. I,56435; fela sik undir bœnatrausti e-sdvs. anbefale sig, tage sin Tilflugt til ensForbøn, Heilag. I, 54521; þjónaði guðiundir bœnatrausti ok elsku hins heilagaBonifacii Æf. 470."},{"a":"bœnheyrðr","b":"adj","c":"bœnheyrðr, adj. villig til at bønhøre.Mar. 13614."},{"a":"bœnhús","b":"n","c":"bœnhús, n. = bœnahús. HE. II, 83 fg;DI. I, 272. 275; Sturl. II, 4834; DN.XII, Brev af 20de April 1340."},{"a":"bœnrœkinn","b":"adj","c":"bœnrœkinn, adj. flittig til at bede. OH.18930."},{"a":"bœr","b":"m","c":"bœr, m. (G. bœar, bœjar eller bjár, N. Pl.bœir, G. Pl. bœja eller bjá) = býr. 1) de paa et Sted værende Bygninger,som ere fornødne, for at det kan værebeboeligt, være en bústaðr; I. kaus sérbústað í hvammi einum - ok efnaðitil bœjar (jvf bœjarefni) Vatsd. 15(269); í því sama holti lét Ólafr reisabœ ok af þeim viðum, er þar vóruhöggnir í skóginum (jvf reisa sér bústaðHáv. 1010) Laxd. 24 (6222); hann létfyrst reisa bœinn at Helgafelli ok fœrðiþangat bú sítt Eb. 11 (1218); kaupirhann at honum land ok reisir bœ atToptavelli ok bjó þar nökkura vetrÞ.hvit. 3515; setti þar bœ ok kallaðiat Borg (jvf setti þar bústað er heitirat Varmalœk Eg. 28) Eg. 28 (578);hann setti bœ mikinn við Hofsvág,er hann kallaði á Hofsstöðum Eb. 4(610); hann lét ok bœ gera þar ínesinu - þann bœ lét hann ok mjökvanda Eb. 11 (1221); Gizurr enn hvítibjó í Höfða áðr hann gerði bœ íSkálaholti ok fœrði þangat bú sítt -- - hann bygði þann bœ fyrstr, er íSkálaholti heitir er nú er allgöfugastrbœr á öllu Íslandi Bp. I, 2619. 6022 fg;fœrði bœinn (dvs. flyttede Husene) uppá hamrana Sturl. II, 2357; á þeim bœskal mann kveðja, sem hann býr Grg.I, 12726; til lœkjar þess, er fellr á millibœjanna (Hóls ok Sæbóls) ok tekit varneytingarvatn af hvárumtveggja bœn-um - Gísla var kunnig húsaskipan áSæbóli, því at hann hafði gjört (=smíðat 1137) þar bœinn Gísl. 2824 fgg;þar er kallat í sveit þeirri á Kolgu-mýrum, ok eru þar bœir margir okheitir einn bœr á Meðalheimi Heið. 16(32218); þar eru þrír bœir, er í Mörkheita allir, á miðbœnum bjó sá maðrer Björn hét Nj. 149 (25720); ek skalgreina þér hver eignin er, hér gengrá hundrað kúa &c., bœrinn sjalfr ersvá búinn at húsbúnaði, klæðum okbrendu silfri, sem bœtir um mikitMar. 105313; eptir þat ganga þeir tilbœjar ok taka þaðan á burtu mikitfé Gísl. 85; lét jarl flytja í brott lausafésítt allt af bœnum til skógar Fris.23327; tóku upp búit en brendu bœinnFm. VIII, 60; þeir taka bœinn okbrjóta upp bœinn ok taka Bjarnabónda í rekkju sínni ok leiða hannút Flat. I, 14521; hann vildi dragahann út af bœnum, en þat varð eigifyrr, en þau leystu frá allan útidyraum-búninginn ok báru hann út á herðumsér Grett. 1517; heima á bœ í húsumFrost. 10, 47. 2) Jord som er tageni Besiddelse af Mennesker, som nyttig-gjøre sig samme eller dens Udbytte; núbúa tveir menn á einum bœ eða fleiriGul. 821 jvf 811. 4; vötn öll skolorenna svá sem at forno hafa runnit,veita þat engi af bœ eða á bœ annarsnema þat brjóti sjalft Gul. 851 fg; Ytri-bleiðinarmaðr hann skal láta grindfyrir Skipavíkarlið Halvarsmœssoæftan,því at eigi skal Ytribleiðinarmaðr reta(for rétta dvs. reka?) smala sínum umbœ hins (dvs. Innribleiðinarmanns) síðaner grind er firir DN. IV, 612; menpaa hvilken der kan være flere særskilteHusholdninger med dertil hørende Tomterog Bygninger m. m. (bœir i Ordetsførste Betydning, garðar, tún, hús,stofur), som dels a) kunne være saaledessamlede paa et snævrere Rum, at de til-sammen danne ligesom en Landsby, ellerhvad man nu gjerne i Norge kalder enGaard f. Ex. 6 aura ból jarðar í vestragarðinum á Hildistöðum ok þriggjaaura ból jarðar í œystra garðinum ásama bý DN. XI, 2512; 9 aura ból íHeitakri svá sem 3 marka ból væriallr býrinn DN. IV, 3329; modsættes búgarðr (= garðr) Bp. II, 358. 24 (jvf353. 21); 6710; jvf Mar. 3152. 9; Fm. XI,4397; dels b) kunne være fjernede veden saa stor indbyrdes Afstand, at deforskjellige Bosteder med tilhørende Landeller Jord have faaet hver sit særskilteNavn og at bœr passende kan oversættesmed Bygd eller Grend, ligesom det isin Anvendelse aldeles falder sammen med bygð, gren eller grend, krókr.Som paa Island Saurbœr betegner ensaadan Bygd (Kaalund I, 497 fg) og Þykkvi bœr (Kaalund I, 209. II, 322)synes at maatte opfattes som en medNavnet Tykkebygden paa Voss enstydigBenævnelse, saa er Vaðlabœr EJb.3821. 26. 3910 = Vaðlabygð DN. IV,65219; Haddelandsbýr DN. IX, 362 =Haddelandsgren DN. I, 970. IX, 362;Hjuxabœr EJb. 67. 15. 281. 3 fg 9 en Bygdhvori indbefattedes de særskilte Jord-eiendomme Hjuxa, Haugholt, Teigrinn,Gauthaugar (der igjen hver havde flere garðar), Raustit og Berghúsar; Sauða-bœr EJb. 627. 29 = Sauðakrókr EJb.7,30 en Bygd med de særskilte Jord-eiendomme Flathúsar, Haugr og Hváll;jvf í Abœ í miðbœnum í Vyniæ sonkDN. IX, 414; 4 laupa land i Borgenesom ligger í Hyldelands bœ í Vinjasonkt DN. I, 761; 4 markbol í Grofuení Haukalidæ bœ í Vinje sokn DN.IX, 4864; 8 marker bol jarder í Gufo-gard í Haukelid ok en ødhæ gardsem hete Vagxlid liger ok til Gufo-gard i Vinie sokn DN. IX, 461;Grepshús í Haukaliða bœ DN. IX, 461;a Granena i Seliogiord i SelakersbœDN. IX, 1923; 4 marka bol jærdhæ iHwarfwo som ligher (i) Selakerbœ iSelagjord soghen DN. XI, 2645; 8laupe bol jerder i Midbonum i Lidrboi Hierdals soks DN. XI, 138; í þeirrijörð er Miðhús heitir í Sygnabœ DN.I, 2918. Jvf. Kraft Beskrivelse overNorge2 III, 202 Anm. 3) Jordeiendomder ligger til et vist Bosted (bœr 1 jvfgarðr 7, tún 3, hús 2) eller hvad mannu gjerne kalder \"Brug i en Gaard\" (bœr 2), idet nemlig bœr faar sig til-føiet eller bliver sammensat med et andetOrd, der angiver det Bosteds Beliggen-hed, hvortil Jorden hører, f. Ex. íOfreksdali í forna bœ dvs. den Del somtilhører de Huse, hvormed Ofreksdalrførst blev bebygget Kalfsk. 42 a5 (Jvf.í Fornoby (Jemtland) DN. III, 25514. 41; áFonnaby (Holme Pgd.) DN. III, 84817; áFonnabœ í Uppdal s. í Nomedali DN. IX,3163; forni bólstaðr Bolt. 1144 anførtunder bólstaðr; forna Ruð EJb. 15125,som det synes i Modsætning til annarr 1S. 5814 fgg); í Vígheimum er kallast œfrabœ EJb. 814 jvf 612. 30; - í nœrðragarðinum í Yxnom halft 8 eyrisból,í Øfra bý 5 œrtoga ból (hvor býr dvs.bœr vistnok maa forstaaes om en andenDel af Gaarden Yxnir eller som ensty- digt med det foregaaende garðr) EJb.1006. Hvorvidt Ordet bœr med saadantTillæg eller med saadan Sammensætningskal forstaaes paa denne Maade ellersom Navn paa bœr 2, er vanskeligt atafgjøre uden at have den dertil for-nødne Lokalkundskab, medens der hvordet saaledes forekommer i Nom. propr.f. Ex. miðbœr, meðalbœr, loptsbœrer Grund til at antage, at herved op-rindeligen har været betegnet en af flereDele, som havde et fælles Navn, dersenere forsvandt ved at vige Pladsenfor Delenes særegne Navne, idet disseDele nu hver for sig ansaaes som enegen bœr 2 (jvf árgarðar). Som noglefaa Exempler af de mange, hvori Ordet bœr forekommer som Stedsnavn, kan nævnes: bratti bœr Kalfsk. 82 a15;neðri bœr Kalfsk. 74 a5; œfri bœrKalfsk. 10 b21. 38 b18. 41 a31; œfstibœr Kalfsk. 43 b23; ýzti bœr Kalfsk.45 a11; aðalbýr, austrbýr, suðrbœr, sæ-bœr, útbœr, húsabœr. 4) Kjøbstad; íbœ ok í heraði (= í kaupangri ok íheraði Frost. 7, 11; Byl. 3, 7) DN.III, 101; í Þrándheimi ok í bœnumNiðarósi DN. I, 883; þar við verð ekat hafa ráð hirðmanna; kom til míner ek kem til bœjarins Mork. 10527(Flat. III, 38120), hvor ved bœrinn efter Fm. VI, 393 skal forstaaes Niðarósseller kaupangrinn í Þrándheimi; þávar Eysteinn í Þrándheimi - ok þegarstefndi hann til sín búandaliði miklook fór út til býjarins Mork. 22314; komherra electus - til Þrándheims, okvar herra E. erkibiskup þar í býnumBp. I, 8431 jvf 8034. 83617; sókna-prestar innan bœar í Björgvin DN.II, 952; ero þat ok gamul heit okjáttan Björgvinar manna síðan þeirurðu firir þeim skaða, at bœrinn gékkupp firir elds ofgangi, at - DN. II,9513; hann gaf guði ok hinum helgaSviðuno bœenn sjalfan Stafangr ok hefirþó nú undan gengit staðinum umhríðir DN. I, 5112 jvf 19; þá brendi E.allan Osló bœ Fsk. 2577; þá riðu ímót þeim menn þeir, er fóru til bœjar(dvs. Oslóar) með mjöl ok malt Fris.23319; H. konungr sneri síðan aptr úttil býjar (dvs. Oslóar) Fris. 23331; láguþessar jarðir til Petrskirkju í Túns-bergi, fyrst í Rauðheldu - item íbýnum presthúsin &c. EJb. 19519. 5) Gaard i Kjøbstaden, = garðr. Sturl.II, 11533. 6) I Oversættelse fra Latinforekommer bœr ofte, uden at det paahvert Sted kan sees, i hvilken af deforan anførte Betydninger Ordet skalopfattes eller hvilket latinsk Ord derveder gjengivet; á bœ þeim es Chana heitirHom. 18728. 1896; á bœ þeim es Audu-rus heitir Heilag. II, 30713 (Hom. 2056);kom hann á bœ þann er Ciriacusheitir Heilag. I, 42413 jvf 4308; Clau-diomacus hét bœr skamt frá Turins-borg, ok er nunnusetr í þeim bœHeilag. I, 56725 jvf 59110. 6237; lagðield í hof á nökkverjum bœ Heilag.I, 5606 (= 58218. 61312) jvf 56018. 34.57118; konungr gaf til staðar þeirraþorp þat, er Polazon heitir, ok bœþann, er Langavöllr heitir Heilag. I,67317; gaf til staðarins 2 bœi Heilag.I, 67232; einn bœr var sá, at bráðhríð ok hagl spilti ökrum manna Heilag.I, 59611. 33; allr borgarlýðr ok allr(lýðr) af akrum ok bœjum Heilag. I,60239. Paa nogle Steder er bœr brugti samme Betydning som þorp: þá áttihann för til bœjar þess, er Condatensisheitir Heilag. I, 60116 (jvf til þorpsþess, er C. heitir, ok er þar biskupsstóllí því þorpi Heilag. I, 63512); var eksíðan upp fœddr í því þorpi, á þeimbœ er - Heilag. II, 2077. Stundomsvarer det til lat. vicus Heilag. II,4161. 3 (jvf 41537 fg). 44416 jvf 36; kapellaein gékk upp með óvörum eldiok allr sá bœr, er nærri stóð - - tók sá blezaðr staðr viðrkvæmiligt nafnaf - ok kallast á latinu dei vicus,þat þýðum vér guðs býrr Mar. 10459.10471 (jvf þorp 104520); stundom til villa: Leif. 481 (Luc. 14, 18)."},{"a":"bœta","b":"v","c":"bœta, v. (tt) 1) gjøre bedre, forbedre. Hm.154; ár þær sem mikit bœta landitStj. 69; þau (dvs. hornin) vóru öll búingulli ok þar silfri, er þat þótti bœtaKonr. 7846; bœrinn sjálfr er svá búinnat húsbúnaði, klæðum ok brendu silfri,sem bœtir um mikit Mar. 105315;þóttust þeir góðu bœttir, er aptr kómuFld. III, 630; bœta e-m hús sín jafn-góð Byl. 6, 12; bœta ráð sítt ok biðjakonu Nj. 2; bœta e-n i moralsk Betyd-ning Heilag. I, 20529; bœta sik eller bœtast dvs. forbedre sig, Mar. 87030;Heilag. I, 21628. 48313. 2) give eller gjøre noget i Erstatning, Opreisning fornoget (e-t); ef þér vilit eigi bœta þat,er þér hafit brotit Flat. I, 3241; gangatil skripta ok bœta glœp sínn Hb.3124; unni oss afláts synda várra oklé oss tóms at bœta syndir várar Hb.3333; bœtti dróttinn várr á trénu þat,er Adamr hafði á trénu misgört Hb.338; ef þeir villast ok misgera svá, atþeir bœta (þat) eigi Heilag. I, 34519. 23;bœta sakar, spell víg Guðr. 2, 18; Byl.9, 17; Eb. 18 (2111); bœta e-m e-t Hárb.42; Am. 68; Eb. 46; bœta e-t við e-nd. s. OH. 19436; bœta sál sína dvs. forsin Sjæls Frelse, Flat. I, 345; bœtamann fé dvs. betale Mandebod for densom man har dræbt, Hrafnk. 418. 99; jvfEb. 21. 3) bøde, betale i Opreisningfor tilføiet Forurettelse, m. Dat. bœtae-m baugi Lok. 12; Gul. 191 jvf 2251;m. Akk. bœta konungi lögbaugi ok sár-bœtr hinum sára Frost. 4, 124; bœtifiri þat aura þrjá biskupi Gul. 27; bœtheldr fé þat er þú ert sakaðr við hannFlat. I, 4997. 4) helbrede, gjøre karskm. Dat.; guð bœtti honum af þessi sóttFm. IX, 390; kona hver er ferr meðlif ok læzt kunna bœta mönnum Eids.I, 15; bœta e-m sínnar vanheilsu OHm.115; bœtist e-m dvs. det bliver bedremed en, han kommer sig, = batnar e-m,Post. 77235; Bp. I, 3192. 5; Gyð. 2317;sumum bœttist höfvuðverkja dvs. noglebleve helbredede saa at de bleve frie forsine Smerter i Hovedet, Homil. 20424;hann er í stað albœttr maðr Bp. II,2219 jvf 17027. - Med Præp. og Adv. af: bœta (e-m) af e-u dvs. hjælpe enudaf noget, en Stilling (ráði) Grett.133 jvf bœta e-m af sótt under Nr. 4;- aptr: bœta e-m aptr e-t dvs. giveen Erstatning for noget, Bær. 901; Mar.10413; - at: 1) bœta at e-u dvs. istand-sætte hvad der har taget Skade paa en Ting: lét allt þat bœta at borginnier þeir höfðu brotit Klm. 38025; bœtaat kirkju, skipum Grg. I, 17; Fm. IX,3677; 2) raade Bod paa noget, saa atman ikke har mere Ulempe deraf, at detafskaffes, = gera at; bœta at reimleikumSturl. I, 24019; - fyrir: 1) bœta fyrirsik dvs. søge at afbøde et sig tiltænktHug eller Slag, DN. I, 944; 2) bœtafyrir sér dvs. bøde, gjøre fyldest for sineOvertrædelser, Mar. 1053; - í: bœtaí skál dvs. fylde, skjænke: H. þjónaði okskenkti þeim þann dag; nú bœtir H.í gullskál eina Didr. 1249; - um:bœta um e-t dvs. gjøre at det bliver velmed noget, at det dermed er som detbør være eller man har Grund til atønske, Flat. I, 32712; Mar. 105315; -upp: bœta upp dvs. sætte i fuld Standigjen f. Ex. borg Fm. IX, 4310; - yfir:bœta yfir e-t dvs. gjøre godt igjen, fyl-dest for hvad en selv eller en anden hargjort urigtigen, Flat. I, 45115; Post.8171; Mar. 72932; Stj. 41626; Heilag.I, 50211 jvf 48826; Hb. 325."},{"a":"bœtandi","b":"m","c":"bœtandi, m. eg. Præs. Part. af bœta 3,en af dem, der skulle bøde. Grg. I, 1953."},{"a":"bœxl","b":"n","c":"bœxl, n. = bógr. OT. 36; jvf Fm. X,308; skýtr miklu höggspjóti til dýrsinsok kemr fyrir aptan bœglin (bóguna&vl 23) ok gengr út um bringunaKonr. 7131; paa dreki: Troj. 10 (265);Trist. 10 (5030); Þorskf. 47; paa Orm:Fm. VI, 351; Bp. II, 173; om den høieRygfinne paa visse Hvalarter: Frost.14, 10; Bjark. 145."},{"a":"bófi","b":"m","c":"bófi, m. Gut, Dreng, nht. bube (ght.buobo, mht. buobe Mhd. Wb. I, 278 a)?som Øgenavn Freysteinn b. Eb. 31 (5429)."},{"a":"bogahals","b":"m","c":"bogahals, m. Ende af Buen, hvori Stren-gen er fæstet. Alex. 142."},{"a":"bogaskot","b":"n","c":"bogaskot, n. Bueskyden. Flat. I, 36820;Fm. V, 337."},{"a":"bogastrengr","b":"m","c":"bogastrengr, m. Buestreng. Fld. II, 536.3491."},{"a":"bogavápn","b":"n","c":"bogavápn, n. Bue anvendt som Vaaben. Fm. VIII, 184 &vl"},{"a":"böggull","b":"m","c":"böggull, m. = böngull; som Øgenavn: Eindriði b. Flat. III, 54029; Bp. I,6908. 70622 (= Eindriði böngull Flat.III, 5388; Bolt. 1508); maðr - er Torfihét, hann var kallaðr böggull Flat. II,10532 jvf 1064."},{"a":"boghals","b":"m","c":"boghals, m. = bogahals. Fld. II, 88."},{"a":"bogi","b":"m","c":"bogi, m. 1) Bue, bøiet eller krum Retning (jvf bjúga, beygja); bera mál or boga= rétta mál Kgs. 14330; om Regnbue:Stj. 6214; sprændi or (sárinu) bogieitrs ok blóðs Heilag. I, 56537; (jvfblóðbogi); hann dreymdi, at honumværi blóð látit ok risi boginn svá háttí beninu at - Æf. 16183; jvf ölnbogi. 2) Bue, Hvælving i Bro, Bygning o.desl. Kgs. 27; jvf steinbogi. 3) Bueat skyde med. Fm. VII, 120; Flat. I,486; benda boga, se under benda; súgata skal vera níu boga lengð fulltíðamanns Gul. 253. Jvf. almbogi, hand-bogi, hornbogi, lásbogi, ýbogi."},{"a":"boginn","b":"uten ordklasse","c":"boginn, se under bjúga."},{"a":"boglimir","b":"m pl","c":"boglimir, m. pl. bøiede Lemmer, Hænderog Fødder. Hm. 150; Gróg. 10."},{"a":"bogmaðr","b":"m","c":"bogmaðr, m. Bueskytte. Ingv. 9 (161 b12);hann var þó mikill bogmaðr Sturl.I, 30821."},{"a":"bogmannliga","b":"adv","c":"bogmannliga, adv. med Bueskyttes Dyg-tighed, paa Bueskyttes Vis. Fld. II, 450."},{"a":"bogmannslíki","b":"n","c":"bogmannslíki, n. Figur, Skikkelse af enBueskytte. Rimb. 65 b20."},{"a":"bogmannsmerki","b":"n","c":"bogmannsmerki, n. Bueskyttens (lat. sagit-tarii) Himmeltegn. Rimb. 65 b13."},{"a":"bogna","b":"v","c":"bogna, v. (að) 1) bøie sig; þat spjót var sváseigt at hvárki kunni bogna né brotnaKlm. 30732; skjöldr Flovents bognaðieigi né brast Flov. 1485 jvf 16261;allir limir fyrr sagðs riddara bognaðusvá at hann varð kryppill Mar. 119530;fylking búanda bognaði fyrir OH. 21629(jvf bilbugr, aka bug á e-n). 2) giveefter, vige (jvf blotna); gerum harðaárásina ok hugða ek, at búandinnskyldi bogna við Fm. VIII, 403; hverrer nú sá kraptr hugar þíns, er hér tilhefir fyrir engu bognat Alex. 73;bogna fyrir tímaleysi Alex. 57."},{"a":"bógr","b":"m","c":"bógr, m. (G. bógar, D. bœgi, N. Pl.bœgir, A. Pl. bógu) Bog, Bov, lat.armus. Völ. 31; Sig. 1, 13; Flat. II,2620; Stj. 249."},{"a":"bogra","b":"v","c":"bogra, v. (að) smyge; þá boru bograrhann inn Flat. I, 27610; þar mundiverit hafa mínnar æfi, at eigi mundaek hafa bograt fyrir slíkum sem Bjarnier Þ.stang. 53."},{"a":"bogstyrkr","b":"adj","c":"bogstyrkr, adj. stærk til at bruge, spændeBue. Fm. VII, 120."},{"a":"bogsveigir","b":"m","c":"bogsveigir, m. Bueskytte, = bogmaðr(jvf sveigja alm, boga, ý Mork. 14511 fg;Sturl. I, 3529; Höfuðlausn 15 i Eg.63); som Øgenavn: Ánn b. Fld. II,232. 340 fg"},{"a":"bók","b":"f","c":"bók, f. (G. bókar eller bœkr, N. Pl.bœkr) 1) Bøgetræ. SE. II, 483. 2) Bog.OH. 15; SE. II, 3 fg; binda bók EJb.439; lesa á bók Flat. II, 2616; varnýmæli þat gört, at lög ór skyldiskrifa á bók Isl. 10 (178); ríta á bókFris. 12; setja á bœkr SE. II, 1220;gera bók dvs. skrive, faa i Stand enBog, Bp. I, 175; segja e-t útan bókardvs. uden derved at benytte noget skrift-ligt Hjelpemiddel, Str. 6517; kunna e-tútan bókar dvs. udenad, Bp. I, 23937;festa e-t útan bœkr dvs. lære nogetudenad, Mar. 50610; þótt menn hafiútan bœkr fleiri frásagnir dvs. havemeget at fortælle mundtligen som ikkeer optegnet, Bp. II, 93; heilög bókGyð. 24 (1 Macc. 1, 11); mjök lofarheilög bók þenna kong EthvardumPost. 5081. 3) Evangeliebogen elleren anden til Gudstjenesten anvendt Bog,som Messebogen, paa hvilken man pleiedeaflægge bókareið (se dette Ord). Frost.I, 3; Bp. I, 76218; Sturl. I, 36115; tóksvá til bókar at - dvs. bekræftede vedbókareið at -, DN. II, 6319 jvf 9927;tóko þeir svá til bókar með fullumeiðstaf at - DN. II, 238; með fullubókar átaki DN. II, 254; en þó athann leiði hana til bókar skeytingat taka Frost. II, 5; ryði hvárrtveggisín vitni til bókar ok standi til sœrradaga Bjark. 98. 4) det latinske Sprogmed dets Literatur og Kundskaben deri;kunna á bók Mar. 7857. 11573; kenna e-má bók Mar. 90417; nema á bók Mar. 7858;á bók nam ek aldri ok aldri heyrða ek frábokmáli sagt Heilag. I, 5051 (jvf 4717);lítt lærðr á bók (= ekki mjök bóklærðrL. 20) Mar. 74734; figurl. allir voruþá á eina bók (dvs. lige vel) lærðir tilfrekunnar Didr. 146; setja e-n til bókarFm. VIII, 9; Mar. 12422; hann settiþenna svein til bókar ok síðan í skólaÆf. 2012; berja e-n til bókar Sturl.I, 9318; kunna vel bók, bókina Heilag.I, 4827; Æf. 2014; heitir á bók (dvs. paaLatin) Jaskonius Heilag. I, 2757; hónsagði dœmisögur af hinni djúpsettustubók (&vl eno djúpasta bókmáli) Hei-lag. I, 50432 (jvf 4914); kanntu salmapína eða hefir þú lesit bœkr Heilag.I, 50433 (jvf 4915); dœmir hann sik -orðinn þann, er bœkr kalla matricidamÆf. 168; svá segir, er sagt á bókumat - Heilag. II, 27822; Hom. 18421;þér meguð heyra hvat bók segir hversukristnir menn skulu skipta guðs lániHom. 18825; svá segir bók: sá er réttrstendr, sé hann við at hann falli eigiHb. 316. 5) Lovbogen. NL. IV, 1951;Flat. I, 28; Bp. I, 723; á bókarinnarvegna (afsiger lögmaðr sin orskurð) DN.II, 432 jvf 393."},{"a":"bóka","b":"v","c":"bóka, v. (að) bekræfte ved bókareið. Frost.4, 5; Hák. 24; Landsl. 4, 10; bókaðreiðr = bókareiðr DN. I, 83; bókaðreiðstafr DN. XI, 8924; bókat vitni dvs.ved bókareið bekræftet Vidnesbyrd, DN.II, 230."},{"a":"bókafullting","b":"n","c":"bókafullting, n. Hjelp som man har afat benytte Bøger; predikaði hann guðsorð án letri eða bókafulltingi Post. 48023."},{"a":"bókagjörð","b":"f","c":"bókagjörð, f. Bogskrivning. Heilag. I,1437; Post. 63327; Bp. I, 16832; jvfbókargerð."},{"a":"bókakista","b":"f","c":"bókakista, f. Kiste hvori man gjemmerBøger, Bogskrin. Bp. I, 423; DI, I,402."},{"a":"bókalán","b":"n","c":"bókalán, n. Laan af Bøger. Bp. II, 1049."},{"a":"bókalesning","b":"f","c":"bókalesning, f. Læsning i (latinske) Bøger; til þess eina at bœta yðvart umliðitlíf með bœnum ok bókalesningum Thom.40030."},{"a":"bókalestr","b":"m","c":"bókalestr, m. Læsning i (latinske) Bøger.Bp. I, 127 &vl 4."},{"a":"bókarblað","b":"n","c":"bókarblað, n. Blad af en Bog. Mar.86018. 114129."},{"a":"bókareiðr","b":"m","c":"bókareiðr, m. Ed som aflægges med Haan- den paa en hellig Bog, jvf de under bók 3 anførte Steder og Weimarisches Jahrbuch VI, 28434; fullr bókareiðrDN. II, 6318; svórum at fullan bókar-eið á heilög evangelia DN. VIII, 50(7414 jvf 7518)."},{"a":"bókareiðstafr","b":"m","c":"bókareiðstafr, m. Udtryk, hvori bókareiðraflægges, Formular som derved anvendes.DN. II, 254. IV, 727. VIII, 194."},{"a":"bókargerð","b":"f","c":"bókargerð, f. Bogskrivning. Mar. 7813;Post. 8819."},{"a":"bókarskeyting","b":"f","c":"bókarskeyting, f. Tilskjødning af Jordved Hjelp af bók 3. Landsl. 5, 4."},{"a":"bókarskilningr","b":"m","c":"bókarskilningr, m. Handlingen at skiljabœkr (Heilag. II, 6513) eller at læse ogforstaa hvad Bøger indeholde. Heilag.II, 8032."},{"a":"bókartak","b":"n","c":"bókartak, n. at man ved Eds Aflæggelse lægger Haanden paa hellig Bog (bók 3),= bókar átak. DN. I, 227."},{"a":"bókarverð","b":"n","c":"bókarverð, n. hvad en Bog koster, Pengehvormed den skal betales. Heilag. II,53414."},{"a":"bókarvitni","b":"n","c":"bókarvitni, n. = bókat vitni (se under bóka). Landsl. 7, 38."},{"a":"bókasteinn","b":"m","c":"bókasteinn, m. Farve som anvendes til dermed at dekorere Bøger; rauðr bóka-steinn Bp. I, 341."},{"a":"bókastóll","b":"m","c":"bókastóll, m. Bogstol, Læsepult, = lektari,lat. pulpitum (jvf Ny Kirkehist. Sam-linger II, 14) DN. II, 627; jvf stóllBp. I, 80515 med Variant."},{"a":"bókfell","b":"n","c":"bókfell, n. Pergament, Skind som er til-beredet til at skrive paa. SE. II, 30;Str. 63; Rb. 25; setja e-t á bokfellidvs. nedskrive noget paa Pergament, Hei- lag. II, 8510."},{"a":"bókfróðr","b":"adj","c":"bókfróðr, adj. boglærd. Barl. 129; Hei- lag. I, 37937."},{"a":"bókfrœði","b":"f","c":"bókfrœði, f. boglig Lærdom. Barl. 1222;Stj. 46; Heilag. I, 1441; Post. 47133."},{"a":"bokki","b":"m","c":"bokki, m. Karl (jvf stórbokki); þóttmiklu sé stœrri bokkar fyrir sér enþú Flat. III, 35212 jvf 42327; muntufesta, bokki! tindinn í kambi mínumFlat. III, 44617; Höttr heiti ek, bokkisæll! Fld. I, 66; som Øgenavn: Jónb. DN. III, 108."},{"a":"bokkr","b":"m","c":"bokkr, m. = bukkr. SE. I, 539."},{"a":"bóklærðr","b":"adj","c":"bóklærðr, adj. kyndig i at læse latinske Bøger, i Besiddelse af lærd Dannelse, = lærðr á bók, bókfróðr, Mar. 74720;Hom. 20034; Grág. 4052; El. 175;Heilag. I, 5445."},{"a":"bóklauss","b":"adj","c":"bóklauss, adj. uden lærd Dannelse. Mar.88022. 95510. 115923; Bp. II, 125."},{"a":"bóklaust","b":"adv","c":"bóklaust, adv. uden at bruge Bog, udenad, = útan bókar. Post. 51433."},{"a":"bóklest","b":"f","c":"bóklest, f. Læsning af Bog (Breviarium);hann er skyldr at lesa 3 bóklestir yfirhverjum manni er hafa vill Borg. 1, 12."},{"a":"bóklestr","b":"m","c":"bóklestr, m. = bókalestr. Bp. I, 127&vl 4."},{"a":"bókligr","b":"adj","c":"bókligr, adj. boglig; bóklig list dvs. bogligLærdom, lærd Dannelse. Mar. 781;allar sjau bókligar listir (lat. artes libe-rales Mar. 11223) Mar. 111633; bókligirstafir dvs. lat. literæ: læra e-n at bók-ligum stöfum dvs. at læse og forstaa Bøger, Mar. 112215."},{"a":"bóklist","b":"f","c":"bóklist, f. = bóklig list. Stj. 84; Kgs. 5&vl; Post. 261. 50332."},{"a":"bókmál","b":"n","c":"bókmál, n. 1) det latinske, kirkelige Sprog (jvf bók 5). Kgs. 14; Homil. 19810;Anecd. 11; Str. 2 (jvf Str. 94; Fornsv. Legendarium I, 28418); á bók nam ekaldri ok eigi heyrða ek frá bókmálisagt Heilag. I, 4918 (= 5051). 2) hvad som er skrevet i det latinske eller kirke-lige Sprog; svá sannar heilagt bók-mál: omnis iniquitas redibit in suumauctorem Str. 3012. 3) den kanoniskeRet (jvf lögmál). Borg. I, 16. 4) den kirkelige eller romerske Tidsregning, Ka-lender, = bóktal: árit er hafit at bók-máli enn átta dag jóla Post. 24112;at liðno jafndœgri því, er at bókmáliverðr Benedictus dagr Frump. CI; áþeim mánaði er Aprilis heitir at bók-máli Heilag. I, 50821."},{"a":"bókmánaðr","b":"m","c":"bókmánaðr, m. Maaned af dem, efter hvilke der regnes, hvor man følger denromerske, latinske Tidsregning; af þessomkeisarom tveim hafa nafn tekit bókmá-naðir 2, Julius ok Augustus Post. 1272."},{"a":"bóknæmi","b":"n","c":"bóknæmi, n. d. s. Bp. I, 79318."},{"a":"bóknám","b":"n","c":"bóknám, n. Undervisning i boglig Lær- dom, hvad der hører til lærd Dannelse. Post. 46610; Heilag. I, 3801; Bp. I,9121. 79316."},{"a":"bókrúnar","b":"f pl","c":"bókrúnar, f. pl. Runer som tilhøre bók2 eller 1. Sigdrif. 19."},{"a":"bóksaga","b":"f","c":"bóksaga, f. skriftlig Beretning. Bp. I,108. 393."},{"a":"bóksetja","b":"v","c":"bóksetja, v. (tt) indføre i Bog. Kgs. 2."},{"a":"bókskygn","b":"adj","c":"bókskygn, adj. som kan se at læse i Bog. Bp. I, 58414 (Sturl. I, 34825)."},{"a":"bóksmiðr","b":"m","c":"bóksmiðr, m. Person som har gjort bókeller bœkr? Hákon bóksmiðsson DN. VI, 1308."},{"a":"bóksögn","b":"f","c":"bóksögn, f. = bóksaga. Stj. 626."},{"a":"bókspeki","b":"f","c":"bókspeki, f. boglig Lærdom. Pr. 46610;Leif. 2725 fg (1. Cor. 12, 10); Heilag. I, 22822."},{"a":"bókstafr","b":"m","c":"bókstafr, m. Bogstav. Stj. 16424; SE. II, 421."},{"a":"bóktal","b":"n","c":"bóktal, n. = bókmál 4. Homil. 7416."},{"a":"bókvíss","b":"adj","c":"bókvíss, adj. = bóklærðr; BjarnvarðrVilraðsson er kallaðr var hinn bókvísiBp. I, 651; jvf Isl. 8 (13)."},{"a":"bókvit","b":"n","c":"bókvit, n. boglig Lærdom, hvad der hørertil lærd Dannelse. Bp. I. 79319."},{"a":"ból","b":"n","c":"ból, n. 1) Leie; for Mennesker: Fm. VII,296; for Dyr: Fld. III, 545; SE. I,360. 2) Bosted, Gaard, = bólstaðr,bær. Grg. II, 12717; ef bólstaðr erlagðr í auðn, ok skal þat þó bygt bólheita, ef þat er eigi lengr samfast en12 mánaðr, enda sé þar þó bœlt, efvill fyr húsa sakir ok svá annars Grág. 4194; eiga högg ok höfn til bóls bótarDN. I, 255. V, 122. 340; jvf prestból. 3) Jord af en vis Størrelse, som giveret vist Beløb i Leie, f. Ex. ból jarðarDN. I, 3816; markar ból, eyris ból,mánaðarmatar ból; ból gilt EJb. 32814 fg"},{"a":"böl","b":"n","c":"böl, n. (D. bölvi) Skade, Ulykke. Lok. 39;Hyndl. 47; fá böl af e-m Hb. 226;bjóða e-m böl Flat. I, 31427; þá erbótin næst, er bölit er hæst Heilag. I,44511; svá skal böl bœta at bíða annatmeira Flat. II, 33621; kann vera atþetta sé eigi mikils vert nær því, efkemr annat böl meira OHm. 83."},{"a":"bóla","b":"f","c":"bóla, f. 1) Bule, halvkugleformig Hævelse; a) paa Midten av Skjoldets Yderside (jvf bukl). Klm. 429; Vallalj. 3137. b)på Legemet: Fm. V, 318; Stj. 273;Mar. 15319; geirvartan er blásin svásem í bólu vöxt Mar. 25913; jvf bólna-sótt; som Øgenavn: Ívarr b. DN. I,122 (1117). 2) Segl, der ved Rem erfæstet til et Brev eller Dokument, mlat. bulla (Du Cange I, 638 fg); se gull-bóla."},{"a":"bóla","b":"v","c":"bóla, v. (að) bortleie (Jord), = bœla,byggja (jvf bóli); herra ábóti skalbyggja ok bóla ok landskyld af takaMk. 35."},{"a":"bola","b":"v","c":"bola, v. (að) hugge tvers over, kappe, = bula. Fld. I, 106; Bp. II, 129; bolarok brennir guðin sjalf Post. 47520;brytja ok bola e-n se under brytja."},{"a":"bólast","b":"v r","c":"bólast, v. r. (að) gjøre sig Leie, Tilholds- sted (ból); bólast dýr í þeim stöðum,es mikil bygð manna hefir verit Heilag.I, 2347."},{"a":"bölbœn","b":"f","c":"bölbœn, f. Forbandelse, = bölvan. Kgs.9223."},{"a":"bólefni","b":"n","c":"bólefni, n. Husholdning, Gaardsdrift; þeirgóðir menn sem vilja bólefni uppihalda her með yðr, kunna ei hjón okvinnufolk fá Rb. 1195."},{"a":"bölfengi","b":"f","c":"bölfengi, f. Ondskab, OHm. 4515."},{"a":"bölfenginn","b":"adj","c":"bölfenginn, adj. ildesindet. Band. 1310."},{"a":"bólfesta","b":"f","c":"bólfesta, f. Jord som ved Fæste er en overdragen til Brug, = leigumáli 3;ef maðr reiðir myki af annars mannsbólfestu ok fœrir á akr sínn Landsl. 7, 15."},{"a":"bolfimligr","b":"adj","c":"bolfimligr, adj. rask i sit Legems Bevæ-gelser. Fld. III, 372."},{"a":"bolgaraland","b":"n","c":"bolgaraland, n. Bulgarien. Fm. VII, 994;Symb. 9."},{"a":"bolgarar","b":"m pl","c":"bolgarar, m. pl. Bulgarer OH. 22116."},{"a":"bolgna","b":"v","c":"bolgna, v. (að) hovne, bulne (af bolginn,se under belga). OHm. 150; Bp. I,854; fig. engi maðr má - slökkvabolgnanda eld líkamans náttúru Hei-lag. II, 63732; þeir hafa innan mein,er opt hafa huginn á íllu ok bolgnaþar yfir Frump. LXXIII9."},{"a":"bolhlíf","b":"f","c":"bolhlíf, f. hvad der tjener til Kroppens Beskyttelse, især mod en Fiendes An- greb. Bp. I, 66714."},{"a":"bóli","b":"m","c":"bóli, m. Leilænding, = landbóli; Hal-varðr skal fá bóla til Bjarnastaðar þáhann af ferr DN. IV, 48915; vér höfumfengit Asla - umboð um jörð staðar-ins er Nes heitir - at byggja hana,bóla á ráda, ábúð á skilja, landskyldaf taka ok til vár flytja, DN. V, 155;byggja ok bóla til fá DN. II, 158;Mk. 37. 89. 124. 144; ráða byggingok bólum Mk. 141."},{"a":"boli","b":"m","c":"boli, m. Stud, Tyr, = graðungr, grið-ungr. Harð. 25; Laxd. 49; som Øge- navn: Hænnikr b. DN. III, 2494; EJb.53137; Ylias b. DN. II, 5609."},{"a":"boljarn","b":"n","c":"boljarn, n. = bolöx. Ingv. 5 (150 a2).Men uagtet dette synes at være Ordets Betydning og den saaledes ogsaa ergjengiven i Udgavens latinske Oversæt-telse, synes en Sammenligning mellemdette Sted, hvor der fortælles at Biskop- pen vígði boljarn og tinna, med Ingv. 6 (155 a7) hvor der tales om vígð elds-virki, at maatte fremkalde Formodningom at boljarn her er en feilagtig Læse-maade for báljern (dvs. Ildstaal = eld-jarn; jvf Heilag. II, 31318 under bál 1)."},{"a":"bolklæði","b":"n","c":"bolklæði, n. Klædningsstykke som tjenertil kroppens Bedækning. Grett. 165."},{"a":"bölkr","b":"m","c":"bölkr, m. (G. balkar, D. belki, N. Pl.belkir, A. Pl. bölku) = balkr 2, Afde-ling, Rum; verðr (fé) af því dautt atfast stendr í belki Eids. 1, 26 (jvf&vl 37) 2, 22 (jvf Borg. I, 514); hefirhverr hlutr þá bölku í sér, er nökkurlíkendi hefir hverr við annan Frost.Indl. 252; svá segir Ívarr í Sigurðarbelki Fm. VII, 200."},{"a":"bollakerald","b":"n","c":"bollakerald, n. Kar som indeholder, rum-mer en bolli. Rb. 2, 10."},{"a":"bollapottr","b":"m","c":"bollapottr, m. Kogekar (Af Ler?) somrummer saa meget som en bolli. DN. III, 16025."},{"a":"bolli","b":"m","c":"bolli, m. 1) lidet Kar. Post. 78322; Ríg. 4; svarer til lat. lecythus Heilag. I,26114 (1 Kong. 17, 12); bolli fódraðrmeð silfr sem gráskalli heitir DN. V,692. 2) Maal, som svarede til 1/4 askreller 4 justur. Landsl. 8, 29; AnO. 1847 S. 20317. Som Øgenavn: Hálvarðrb. DN. IV, 2992; Þorhallr b. DN. III,2997; som Personnavn: Laxd. 25 (6624).56 (16423)."},{"a":"böllóttr","b":"adj","c":"böllóttr, adj. kuglerund. Fm. V, 343;Kgs. 169."},{"a":"böllr","b":"m","c":"böllr, m. (G. ballar, D. belli, N. Pl.bellir, A. Pl. böllu) 1) Kugle; om Jor-den: Kgs. 4714. 2) Bold at lege med. Alex. 18. 3) Testikel (Folkespr. boll).Grg. I, 14917. 4) böllr svínfylkingardvs. Spidsen, den forreste Del af Fylkin-gen (jvf rani) Kgs. 8528 (Kgs.* 384Anm.)."},{"a":"bólnasótt","b":"f","c":"bólnasótt, f. Sygdom af Bylder ellerBlegner (bóla b). Med dette Ord be-tegnes den Sygdom, hvormed Ægyp-terne efter 2 Mos. 9, 9 bleve plagede: Pr. 77. 436; men ogsaa Smaakopperne,Børnekopperne: Flat. III, 53012. 56129.57025; Bp. I, 801. 824."},{"a":"bolöx","b":"f","c":"bolöx, f. Huggøxe, Øxe som bruges til atfælde Træer, til dermed at skora eller bola. Frost. Indl. 21; EJb. 22313;Kalfsk. 45 b22; Karlsefn. 5; DN. II,331. XI, 171; Heilag. I, 31923; bolöxarok breiðöxar Heilag. I, 34134; hengtbolöxi sína á öxl El. 3711."},{"a":"bolr","b":"m","c":"bolr, m. = bulr. 1) Stammen af Træet,modsat dets Rod og Grene; jvf bolöx. 2) Legeme, = búkr 2. Heilag. II, 38814. 3) Kroppen modsat Hovedet, = búkr 3.Fm. IV, 262; Flat. II, 1304; Heilag.I, 31926; ganga milli bols ok höfuðsaf den, som man har dræbt ved at af-hugge hans Hoved, Laxd. 55 (16223);Eb. 45 (8629) jvf Gul. 2386."},{"a":"bölrann","b":"n","c":"bölrann, n. Hus hvori Ulykken hersker.Guðr. 2, 40 (41)."},{"a":"bólríki","b":"n","c":"bólríki, n. Jordeiendoms Størrelse; íSnekkjuvík 3 aura ból, ok í skóginum,er til saltketils liggr, eptir bólríkiEJb. 34917."},{"a":"bólsefni","b":"n","c":"bólsefni, n. hvad der kan blive til ból 2(jvf bjárefni); som Gaardsnavn: DN.V, 51515."},{"a":"bólskapr","b":"m","c":"bólskapr, m. Husholdning, især Landhus-holdning; stýra bólskap DN. IV, 339."},{"a":"bólstaðr","b":"m","c":"bólstaðr, m. 1) Bosted; hafa vel temp-raðan bólstað Kgs. 4512; hón (dvs. Hel)á þar mikla bólstaði SE. I, 106; hugðisthonum svá, at skamt þaðan mundi veragóðr bólstaðr Landn. I, 19. 2) Land-gaard. Grg. II, 120 fg; DN. II, 315;ef þat er halfr bólstaðr eða meirihlutr þess bóls er bœlt sé á Grág.41820; bygðr bólstaðr Grág. 4197. Ordetforekommer ofte som eller i Gaardsnavn,f. Ex. Bólstaðir DN. I, 1498; Kalfsk.38 a12 (jvf 40 b13. 18); í litlæ BólstaðumDN. III, 60812; á, í MiklabólstaðDN. IV, 2047; Kalfsk. 9 a20; Mikla-bólstaðir DN. III, 1366. IV, 2722. 33610.V, 49711; í Helgabólstað Kalfsk. 284;jvf EJb. 2611; í fonnebostaðum íBylingsey sókn Bolt. 1144 (jvf fornibœr under bœr 6)."},{"a":"bölstafir","b":"m pl","c":"bölstafir, m. pl. Ulykke, Elendighed. Sig-drif. 30."},{"a":"bolstöng","b":"f","c":"bolstöng, f. Stang som bestaar af en langog tynd Træstamme; som Øgenavn: Þor-steinn b. Vem. 148 jvf Anm."},{"a":"bólstr","b":"m","c":"bólstr, m. (G. -rs, N. Pl. -rar) Pude. Borg. I, 16; hníga við bólstri Sig. 3,46 (48); Guðr. I, 14."},{"a":"bólstrver","b":"n","c":"bólstrver, n. Overtræk paa bólstr. DN.VIII, 255."},{"a":"bolsvöxtr","b":"m","c":"bolsvöxtr, m. Kroppens Form eller Dan-nelse; (Martha) var kurteis í bolsvextiHeilag. I, 5138; G. var mikill maðrvexti ok vel bolsvexti Bp. I, 667."},{"a":"boltr","b":"m","c":"boltr, m. forekommer ofte som Øgenavneller Familjenavn: Amundr b. EJb.12323. 2108. 48418. 48618; Ögmundr b.EJb. 12424; Kolbeinn b. EJb. 24310;Hákon b. DN. II, 735. V, 547. 646;Sigurðr b. DN. I, 616. Betydningener uvis, da Ordet ellers ikke forekommerundtagen i Fortegnelse over det Løsøresom Aslak Bolt medbragte til Trond-hjem, da han efter at have været Biskopi Bergen var bleven Erkebiskop, i hvilkenFortegnelse der DN. V, 586 (40930)nævnes 2 bolte med bleikt lærept item1 bolt med got obleik lærept; jvf gd. bolt læret uth at male swo langt semrwllen recker Schlyter Sveriges g.Lagar IX, 48510 fg; Borgerlæred iBolte Odenses Hell. TrefoldighedsGildeskraa af 1476 i Samlinger til dendanske Historie I, 1, 34; paa hvilkeSteder bolt betyder en Bylt, nogetsammenrullet ligesom nt. bolten, Mnd.Wb. VI, 7642; Schützes HolsteinischesIdioticon I, 123; Brem. niedersächs-isches Wörterbuch V, 33817. Hvorvidt boltr som Øgenavn har denne Betyd-ning, synes dog tvilsomt, da det synesligge lige saa nær at tillægge det sammeBetydning som tilhører mnt. bolteMnd. Wb. I, 381; mht. bolz Mhd Wb.1, 118 b; eng. bolt dvs. Pil o. desl."},{"a":"bolungr","b":"m","c":"bolungr, m. Stabel af sammenlagte Stokke,= bulungr. Kjaln. 7."},{"a":"bolungr","b":"m","c":"bolungr, m. ung Stud (af boli)? i Steds-navnene Bolungaholt EJb. 478. 5012; jvfYxnaholt EJb. 4123. 4718; GeldingaholtSturl. I, 13125. II, 796 o. fl. St.) Bol-ungaey DN. III, 877; Bylingsey Bolt.1144."},{"a":"bölva","b":"v","c":"bölva, v. (að) forbande, mods. bleza, m.Dat. a) om Gud, der lægger sin For-bandelse, Vrede paa noget; hversú máguð þiggja þat hér í fórn, er hannbölvaði sjalfr í sínni reiði, því at guðvill þiggja bletsaða fórn en eigi böl-vaða Kgs. 15232; bannaði guð þeim okbölvaði Stj. 377: bölvaðr verð þú fyriröll kvikendi á jörðu Kgs. 11511; jvfStj. 3712 (1 Mos. 3, 14); hann vildimeðr engu móti samþykkjast þí böl-vaða ok bannaða verki Stj. 1998; guðbölvi þér, at þú valkar mér svá lengiEl. 3316; b) om Mennesker, der ønskeondt, nedkalde Guds Forbandelse overnoget: tók at bölva David i sínumgœzkulausum guðum Stj. 46421 (1 Sam.17, 43); hann (dvs. Simei) bölvaði mérKgs. 16412 (1 Kong. 2, 8); keisarinnbölvaði (= bannsetti 67022) henni (dvs.Borgen) Post. 67018."},{"a":"bölvan","b":"f","c":"bölvan, f. Forbandelse a) Guds: Stj. 3721.b) Menneskenes: Stj. 16414; blót okbölvan Flat. II, 39637; á guð skulumenn vel trúa en eigi á bölvan eðablótskap Borg. 1, 1615. 3, 221."},{"a":"bölvanarmark","b":"n","c":"bölvanarmark, n. Tegn som viser, hvorafkan sees, at noget er forbandet. Post.67020."},{"a":"bölvanarsonr","b":"m","c":"bölvanarsonr, m. = lat. filius Belialis.Stj. 4835 (1 Sam. 25, 17)."},{"a":"bölvasmiðr","b":"m","c":"bölvasmiðr, m. Person som foraarsager,fremkalder, paafører Skade, Ulykke ellerFordærvelse. SE. I, 26810."},{"a":"bolvirki","b":"n","c":"bolvirki, n. Bolverk, Udbygning i Vandetaf horizontalt liggende Træstammer (jvf mnt. bolwerk Mnd. Wb. I, 352 b).DN. V, 113. VI, 148."},{"a":"bölvíss","b":"adj","c":"bölvíss, adj. tilbøielig og underfundig tilat foraarsage Skade eller Ulykke; Blindrinn bölvísi Hund. 2."},{"a":"bolvöxtr","b":"m","c":"bolvöxtr, m. Kroppens Form eller Dan-nelse, = bolsvöxtr; far þú af klæðumok vil ek sjá bolvöxt þínn Fld. III,605."},{"a":"bón","b":"f","c":"bón, f. Bøn, Begjæring, = bónorð, bœn;fara í bón dvs. gaa ud for at bede ellerindsamle Gaver, HE. II, 585; liðs bónNj. 12; Ljósv. 30."},{"a":"bónarmaðr","b":"m","c":"bónarmaðr, m. Person som gaar om forat indsamle Gaver, Almisser. HE. II,585."},{"a":"bóndaætt","b":"f","c":"bóndaætt, f. Slægt, hvis Mænd ere bœndr,bera bóndanafn. Fm. VI, 27728."},{"a":"bóndabani","b":"m","c":"bóndabani, m. Person som har dræbt enKvindes (e-rrar) Ægtemand. Fm. VI,10424."},{"a":"bóndadóttir","b":"f","c":"bóndadóttir, f. Bondedatter (se bóndi 1).Flat. I, 143; Heilag. II, 46618."},{"a":"bóndaeiðr","b":"m","c":"bóndaeiðr, m. Troskabsed som Bønderne,Almuen skulde sværge den, som havde havde faaet konungsnafn. Landsl. 2, 12."},{"a":"bóndaeign","b":"f","c":"bóndaeign, f. Ægteskab hvori en Kvindeer kommen og lever. Gyð. 879."},{"a":"bóndafé","b":"n","c":"bóndafé, n. Pengene i den Kasse, Be-holdning, som er de Bønders fællesEiendom, der tilhøre en Lagtingkredsi Norge: skolo þeir (nl. nefndarmennsem nefndir ero or hverju fylki tilat søge Lagthinget) þetta fé (dvs. farar-eyri sínn) taka í Niðarósi af bóndafé,af lögmanni ok þeim sem bóndafénuvarðveita Landsl. I, 234; jvf bœjar-mannafé; stýrimaðr (paa Ledingskib)- taki þetta fé (fyrir starf sítt) þanntíma, er þeir koma heim aptr, afbódafé Landsl. 3, 87 jvf 5."},{"a":"bóndafolk","b":"n","c":"bóndafolk, n. = bœndr; bóndafolkit Fm.VII, 2934."},{"a":"bóndafylking","b":"f","c":"bóndafylking, f. opstillet Slagorden afBøndernes Krigsfolk. Fm. VIII, 126."},{"a":"bóndaherr","b":"m","c":", m. Bondehær. OH. 21425;Fm. VIII, 126."},{"a":"bóndahlutr","b":"m","c":"bóndahlutr, m. den Fjerdedel af Tiendensom overlodes Almuen til Uddelingmellem de fattige (jvf biskupshlutr)DN. V, 660 (47234). Se P. Claussøn23735."},{"a":"bóndakirkjugarðr","b":"m","c":"bóndakirkjugarðr, m. Navnet paa en Kirke-gaard ved Altingstedet. Grág. 20319;Sturl. I, 5128. Jvf. búrakirkja."},{"a":"bóndakona","b":"f","c":"bóndakona, f. Kvinde som er gift medbóndi 5. Landsl. 8, 21."},{"a":"bóndalauss","b":"adj","c":"bóndalauss, adj. uden Ægtemand. Stj.42017."},{"a":"bóndalega","b":"f","c":"bóndalega, f. det Sted paa Kirkegaarden,hvor den, som var bóndi 5, skulde begra-ves. Borg. 3, 13."},{"a":"bóndalið","b":"n","c":"bóndalið, n. Krigsfolk som bestaar eller erudrustet af bœndr 4. OH. 21631; Fm.VI, 282."},{"a":"bóndamúgr","b":"m","c":"bóndamúgr, m. den samlede Mængde afbœndr 4. OH. 21037."},{"a":"bóndanafn","b":"n","c":"bóndanafn, n. Navn af bóndi; bóndihverr er býst fyrir ok bóndanafn berrLandsl. 3, 124 jvf Fm. VI, 2792. 8."},{"a":"bóndasafnaðr","b":"m","c":"bóndasafnaðr, m. Samling af bœndr 4.Fm. VII, 320."},{"a":"bóndaskapr","b":"m","c":"bóndaskapr, m. Bondestilling (mods. prest-stétt). Bp. I, 5909."},{"a":"bóndaskjöldr","b":"m","c":"bóndaskjöldr, m. saadant Skjold, som enBonde skal have for dermed i Tilfælde at møde frem til Landets Forsvar (jvfLandsl. 3, 115 fgg) DN. I, 32122."},{"a":"bóndason","b":"m","c":"bóndason, m. 1) Mandens Søn i Huset.Eg. 46. 2) Søn af bóndi 4. Fm.VIII, 12; var þar inn fyrsti maðr E.Haldorsson - ok þar með bœndr aðrirok bóndasynir Sturl. II, 19526; harter þat at vér skolum bera frændrvára göfga bótalausa fyrir bóndason-um Sturl. II, 2039."},{"a":"bóndastarf","b":"n","c":"bóndastarf, n. = búsýsla. Klm. 327."},{"a":"bóndi","b":"m","c":"bóndi, m. (for bóandi, búandi, Præs.Part. af búa; N. Pl. bœndr; G. Pl.bónda; dog bœndanna Flat. II, 7031) 1) bosat Mand der fører egen Hushold-ning (bú); modsat drengmaðr 2 Gul.2994 fg. 3003 fg; bóndi hverr er býstfyrir ok bóndanafn berr Landsl. 3,124; síðan (fra den Tid et Barn ertolf ára) til þess maðr kemr í bóndalög greiðist í útferð laupr EJb. 5767(DN. IX, 886 S. 18132); ek ryð þessa2 menn or kviðburðinum - fyrir þásök, at þeir eru búðsetumenn en eigibœndr (&vl búar) Nj. 143 (2364); urðuok þess margir búnir at fara meðIngimundi þeir er mikils voru virðir,bæði bœndr ok lausir menn Vatsd. 12(2317); hann var einhleypingr ok vaskrmaðr, eigi var hann ættstórr; hanngékk fyrir Þórð ok mælti: hví sætir þat,at þú kveðr enga menn aðra til ferðarpessar en bœndr? - ek vil bjóðasttil ferðar með þér ok ætla ek at veraþér miklu meiri en einn hverr bóndiSturl. II, 1127; kurruðu bœndr um þat,at hann vildi vinnu af taka - en vinnu-menn kærðu þat, at þeir mætti eigivinna ef þeir skyldi missa matar Flat.I, 5524; dóttir eins lítils bónda Flat.I, 28917; hinir stœrri bœndr Sturl. II,316; enir beztu bœndr Sturl. II, 15710;fullr bóndi Borg. 1, 126. 2, 202; full-virkr bóndi EJb. 14937. 1502; halfvirkrbóndi EJb. 1501. 3; Sebœndr dvs. bœndrí Sebú, DN. II, 110. 2) Husbonden,Manden i Huset, = húsbóndi. Gul.2557 fg. 2621; Eg. 46 (939. 29. 9413); Heilag.II, 62816 jvf 19; Þórðr bóndi í Agatonni(i Oslo, jvf garðsbóndi) DN. III, 10713. 3) Manden, i Modsætning til Hustruen,Ægtemand (jvf búa með konu); takasér bónda (om kona) Heilag. I, 3796;eiga sér bónda Gul. 5717; Borg. 2,121; bœndr muntu eiga fjóra Laxd.33 (8319); nú er bóndi dauðr en konalifir eptir Gul. 117; Byl. 5, 1423; þúskalt vera undir orpinn veldi bóndaþíns Kgs. 1173 (1 Mos. 3, 16); Líbiakona Neronis ok - vildu ekki þaðaní frá samrekkja við bœndr sína Post.9121; ef maðr ferr af landi brott frákonu sínni þá skal hon sitja 3 tolfmánaða at bíða bónda síns Borg. 2,128; jvf Gísl. 2931; Fm. VI, 10412. 4) en af de frie Mænd, som udgjorde det egentlige Folk, Almuen, modsat paaden ene Side Trællen og hans Afkomforsaavidt denne ikke havde opnaaet denfrie Mands Stilling og Rettigheder, ogpaa den anden Side enhver som var ien højere Stilling, hvorved han ragedeop over den almindelige Mand (f. Ex.lendr eller tiginn maðr se Fm. VI,278 fg. 289). Flat. I, 56. 21611; þessarþrættor ok þrautir hafa lengi staðit ímillum vár, oss til margra valka, okmikilla vandræða, ok næsta þæim mester minnstan hlut hafa í átt, er bón-dinn er, er landit byggir NL. I, 44511;bœndr ok búþegnar kalder KongenFolket, naar han henvender sig til detmed mundtlig eller skriftlig Tiltale Fris.731; DN. II, 5. Naar der Gul. 565skjelnes mellem bóandakona og hauld-mannskona, Gul. 2002. 9. 12 skjelnes mellem bóandi og hauldmaðr, hauldsréttr ogbóandaréttr, fremtræde her hauldr ogbóndi som Personer af forskjellig Stand,hvorimod hauldr og bóndi Borg. 1,95. 10. 2, 316. 18. 204 maa være Ord afsamme Betydning. 5) = heraðsmaðrmods. kaupangrsmaðr. Byl. 3, 714 jvf6, 17. - Hvilken af fornævnte Betyd-ninger Ordet har, eller paa hvilken afdisse Betydninger Vægten især ligger,er ikke altid klart. Som man i flereTilfælde maa opfatte Ordet saaledes,som at det paa en Gang i sig indehaverflere af dem, navnligen de 4 førstnævnte,saa er det vel i Betydningerne 1 og 4forenede, at Ordet bóndi ofte findes til-føiet en Mands Navn, dels a) med, dels b) uden Tilføiende af hans Bosted, som a) Aslákr b. á Unaðum DN. V, 737;Auðun b. á Lundum EJb. 27210; Albjörnb. á Sundi DN. V, 5010; Arni b. áGermin DN. II, 241; Atli b. á Sig-mundanesi DN. IX, 201; Ormr b. áNorðby, Aslakr b. á Jaðri DN. V, 257;Ólafr b. í Eizu, Aatne b. á Bœ, Am-mundr b. á Strönd DN. IV, 174; Oddrb. á Rogni DN. II, 7111; Petr b. áFinnini DN. II, 712; Oddr b. á Gerðar-akri DN. I, 1715; Ormr b. á RefseimiDN. V, 116; Holti Þórisson á Rempnobúandi á Sunnhorðalandi DN. V, 597(4192); Hákon (biskup) sendir Bárði áHallangri &c. bóndom í Ulvíkar kirkju-sókn k. g. ok sína DN. X, 423. b) Hallib. DN. I, 71; Petr b. DN. II, 141;Sigurðr b. DN. V, 50; Josef b. Kalfsk.39 a15. - I Hilsen eller Tiltale fore-kommer Ordet Nj. 2 (322). 116 (17423).- Om Ordets Forekomst i det Angel-saxiske se Steenstrups Danelag S. 97-100."},{"a":"bóndkarl","b":"m","c":"bóndkarl, m. = bóndi 4, búandkarl. Flat.I, 3251."},{"a":"bóndr","b":"m","c":"bóndr, m. = bóndi. DN. XI, 669."},{"a":"bonel","b":"s","c":"bonel, s. = banel. DN. VII, 100 (11714)."},{"a":"böngull","b":"m","c":"böngull, m. Stok til at slaa med, (afbang, banga v.) dernæst om Person:Bængel, Lømmel (mht. & nt. bengelMhd. Wb. I, 35 a1; Berghaus 122 a32)?Som Øgenavn: Eindriði b. Flat. III, 5388 (jvf böggull 54029); Bolt. 1508."},{"a":"bónhús","b":"n","c":"bónhús, n. Bedehus, = bœnhus Grg.II, 2167."},{"a":"bónleið","b":"f","c":"bónleið, f. Vei, Reise til et Sted, hvorman vil bede om noget; fara bónleiðirNj. 121 (18524)."},{"a":"bonnr","b":"m","c":"bonnr, m.? fyrir sunnan garðstaðinn ergengr or syðra grasgarðsbonninumDN. I, 27511 jvf 13 hvor Ordet antagesat være en ændret Form af botn, skjøntdets Betydning her er uklar."},{"a":"bónorð","b":"n","c":"bónorð, n. 1) Bøn, Begjæring. Gísl. 854. 2) især Begjæring om at faa en Kvindetil Ægte; hefja, vekja bónorð dvs. frem-føre saadan Begjæring, Eg. 42; Gunl. 5;Bp. I, 797; ná bónorði dvs. faa Løfteom den Kvinde som man har begjærettil Ægte, Hák.Iv. 24817."},{"a":"bónorðsferð","b":"f","c":"bónorðsferð, f. Reise foretagen i den Hen-sigt at beile. Clar. 662."},{"a":"bónorðsför","b":"f","c":"bónorðsför, f. d. s. Nj. 9 (1627); Sturl. I,2796."},{"a":"bónorðsmál","b":"n","c":"bónorðsmál, n. Frieri. Laxd. 23 (5919)."},{"a":"bónríki","b":"n","c":"bónríki, n. Dygtighed til, Paatrængenhedi at bede. Gísl. 86."},{"a":"bops","b":"interj","c":"bops, interj. felldi Þórðr hann allmikitfall svá at bops kvað í skrokkinum áhonum Þ.hræð. 16."},{"a":"bora","b":"f","c":"bora, f. Hul. Flat. I, 2769. 4682; Stj.79; Grett. 132; = rauf AR. 4216 jvf417 b; reka boru dvs. bore Hul, Grett.114; Jvf. augabora, eyrabora."},{"a":"bora","b":"v","c":"bora, v. (að) bore Hul i noget; boraði A.hurðarokann Eb. 36; borat tré DI. I,243; gegnum er borat bjargit SE. I,222; bora rauf dvs. bore Hul, Frost. 4,49; bora frekan atsúg til e-s se atsúgr;borast v. r. trænge sig frem igjennemen fast Masse, Flat. II, 11246; Heilag.I, 39333."},{"a":"borafóli","b":"m","c":"borafóli, m. hvad man faar indsmøget,indbragt paa et Sted førend rannsakforegaar, for at det under denne kankomme for Lyset, som om det var stjaaletGods. Gul. 255; Frost. 15, 8."},{"a":"borð","b":"n","c":"borð, n. Bord, Fjæl, Bræt (jvf fjöl, súð).Gul. 306; Heilag. I, 33619. 2) Sidenaf et Fartøj. OH. 3939; Nj. 12: hlóðuskipin sem borð báru Eb. 60; einnbát þann sem róa mætti átta menn áborð dvs. paa hver Side, DN. IX, 134;jvf Eg. 36; er skip þeirra rennr framá borð við oss Krók. 11; borð ástjórn = stjórnborði Landsl. 8, 25;bera skip borði dvs. lægge den ydre Klæd-ning over et Skibs indre Fortømring.(innviðir) Flat. I, 43424; ganga tilborðs dvs. gaa ud til Skibets Side forder at gjøre sine Fornødenheder, Fm.VII, 201 fg; Fsk. 255 (jvf Mork. 20528); hlaupa, steypast fyrir borð dvs.overbord, OH. 408; Fm. VIII, 291; Fsk.255; fara, stíga fyrir borð Halfss.16 (c. 11); detta fyrir borð Sturl. I,9737; þar innan borðs (dvs. i det Far-tøi) voru voldugir menn Heilag. II,4758; á annat borð dvs. paa den andenSide, i andet Tilfælde Fm. XI, 39;Flat. II, 15919; mikill borði eg. =borðmikill, borðhár om høibordet Fartøi, men dernæst om Mennesker: = skapstórr,Bárð. 12. 24; Sturl. II, 17110; jvfnökkur borði Eg. 3; ef guð hefirsvá fyrir ætlat, at oss brestr á borði(dvs. det gaar os ilde jvf Byl. 9, 16)ok fáim vér úsigr Fm. IX, 507; hvatsem at borði kann bresta dvs. hvad dersaa end kan blive anderledes, end detskulde eller man vilde, Ljósv. 920; berae-n, hlut e-s, mál e-s fyrir borð dvs. til-sidesætte en o. s. v. saa at der ikke tagesnoget Hensyn til ham, at han ikke vindernogen Fremgang, Flat. II, 39524; Thom.1679. 1689; Vem. 49; Grett. 1165; verðafyrir borði = verða borinn fyrir borðEb. 26. 30; ganga at borði við e-n dvs. faldetil Føie, give efter for en, Bp. I, 689.696. 72738; Barl. 15225. 2) Rand, Kant; reið B. fram á dals borðit dvs. DalensRand, Ridd. 161 &vl; er nú gótt berandi(&vl beranda) borð á horninu SE. I,156. 4) poet. Skjold (jvf rönd, ags. bord);deraf buklaraborð; jvf ogsaa byrða,tvibyrðr, tvibyrðingr. 5) Spisebord; borðsins búnaðr dvs. Anretning paa Bor-det, Leif. 16812; síðan setr hann borð(lat. ponebat mensam) ok berr brauðtil Heilag. II, 49211; þat var siðr atlagðr var matr á borð fyrir menn enþá voru öngvir diskar - - hann hefrborð fram, borð fyrir mann ok deilir matá Heið. 22 (337); útlendr maðr nökkurrkom um dag, ok laðaði hann þann oksetti borð fyrir hann Leif. 16811; hannlét fylgja þeim í eina skemmu oksetja þeim borð með hinum beztumföngum Flat. I, 424; þykkir yðr eigisá beini beztr, at yðr sé borð sett okgefinn náttverðr en síðan fari þérat sofa - A. lét þá setja þeim borðen síðan váru settir fram stórir askarfullir af skyri Eg. 74 (178). I de an-førte Exempler synes være Tale omBord som dækkes og fremsættes for eneller flere i en særegen Anledning, meni de følgende derimod om de lange Borde,som opsattes i Stuen, Skaalen langsLangbænkene til de regelmæssige Maal- tider og brugtes ved Drikkelag (jvf drykkjuborð), for efter disses Afslutningigjen at borttages. At Bordene ere op-satte uden igjen at være borttagne be-tegnes gjerne ved Udtrykkene: borð eruupptekin, borð eru uppi, medens der-imod der siges, at borð eru ofan naarde igjen ere borttagne: gékk konungrtil borða ok er hann hafði matazt, drakkhann um hríð svá at borð voru uppi.Þ. gékk til prests þess er kirkju varð-veitti, ok gaf honum 2 aura silfrs tilþess, at hann skyldi hringja til helgarjafnskjótt sem konungs borð fóru upp(dvs. borttoges, = væri ofan Fm. IV,265), en er konungr hafði drukkit þáhríð sem honum þótti fellt, þá varborð upptekit (dvs. borttaget = voruborð brott tekin Flat. II, 23229) OH.11823-26; voru þá borð upp tekin okmatr á borinn Bárð. 2619; géngu þáok heimamenn í sæti sín ok váruborð upp tekin um alla stufuna oksett á vist, því næst komu inn send-ingar Eg. 74 (17910); eptir þat voruborð upp tekin um alla stofuna okljós tendruð - sexfallt var setit í sto-funni ok er menn höfðu matazt umhríð, - Sturl. II, 1585; voru tekinupp drykkjuborð ok komu inn sen-dingar Flat. II, 17513; er ofan vorudrykkjuborð Flat. II, 17515 jvf Fm.IV, 265 ovenfor. Men borð eru upptekin bruges ogsaa i den modsatte Be-tydning om at Bordene ere borttagne: er borð voru upp tekin Vígl. 508; jvfOH. 11826 (se ovenfor); er borð voruuppi d. s. OH. 2383; Flor. 12 (3614); áðrborð skyldi upp fara dvs. borttages, Eg.48 (9527); er borð voru frammi dvs. vareborttagne, Bær. 9710 (jvf 9651); upper haldit borðunum d. s. Clar. 755;svipta borðum dvs. borttage Bordene, Flor. 12 (3613); láta upp borðin dvs.lade borttage Bordene, Bp. I, 85435;ryðja borð dvs. tage af Bordet, Hirðskrá 47; konungr klappaði knífi á borðitok bað ryðja Flat. III, 41828; þjónafyrir borðum dvs. opvarte ved Bordene, Rb. 55; kalla e-n til borðs Fm. V,19228; fara, ganga, koma til borðs dvs.gaa &c. til Bords, OH. 4538. 5223. 8628;Flat. I, 50736. II, 19022; ganga, komaundir borð dvs. komme til Bords, Fm.V, 19229; Flat. I, 21129; Vígagl. 636;vera kominn undir borð með e-m Flat.II, 7013; Bær. 9527; ganga undir drykkju-borð Flat. I, 21015; setjast yfir borð dvs.sætte sig til Bords, Klm. 6012; Bær. 9651;sitja yfir borð dvs. sidde til Bords, Bp. I,84335; Post. 5076; vera yfir borð d. s.Bær. 918; sitja yfir borðum d. s. Flat. I,50737. II, 4928; Heilag. II, 49231; sitja umborðum d. s. OH. 4510; vera yfir borðumd. s. Bp. I, 84332; rísa frá borði, undanborði dvs. staa op fra Bordet, Ríg. 17;Homil. 6419; stíga undan borði d. s. Mar.15013; standa upp frá borði Fm. VIII,2199; eigi skulu þeir (dvs. húskarlar) í þvíhúsi yfir borð stíga til matar eða drykk-jar, er konungr sitr eða hirð, nema umjól ok páskir, þá skulu þeir eta okdrekka í konungs höll með hirð hansKgs. 607; Skjalgr - steig fram yfir borðitok gékk fyrir konunginn OHm. 502;í því sté fram yfir borðit Hjalmarr -ok mælti Herv. 20720 jvf 30027; hannsteig þegar fram yfir borðit ok sagðiskilit við Þorhildi Nj. 34 (5029); hannspratt upp ok steig fram yfir borðitok mælti Nj. 35 (5210); þá reiddisthann ok - stóð þegar upp or sætisínu ok hljóp yfir borðit fram á golfitEl. 54. Jvf. Folkevisernes: \"han sprangover breden Bord\", se DgF. I, 251 Anm.III, 775 Anm., hvor Udtrykket forklares,medens Exempler paa samme Skik i syd-ligere Lande meddeles af F. Liebrecht i Zeitschr. f. deutsche Kulturgeschichte neue Folge I (1872) S. 358 fg; Göt-tinger g. Anzeigen 1867 S. 571; 1868S. 427; 1874 S. 531 fg; se ogsaa L.Gautier Epopées fran/,c/aises II, 505og Fortællingen hos Froissart om hvor-ledes Greven af Fois sailly oultre latable - et le (dvs. Sønnen Gaston somopvartede paa Forsiden af Bordet) voultla occir. 6) Kosthold, Underholdningmed Mad og Drikke, = borðhald; tilborðs konungs var at ætla hvern dag30 mæla similubrauðs &c. Stj. 5606;þar sem börn missa föður sínn eðamóður ok eru þau öll í einum búnaðiok um sítt borð ok þat hjúna semeftir lifir, þá -, en ef börnin haldasér borð öll saman &c. Rb. 5, 152 fg;skal hann vera á borði meðr Birni -ok taka fyrir starf sítt umfram borð -DN. III, 657 fg; aðrar 18 marka leigurátti kirkjan áðr prestinum til borðsDN. VI, S. 34736 (jvf prestborð); kaupae-m e-t til borðs Stj. 21220; halda e-mborð Stj. 5753; hélt hversdagliga tigur-ligt borð með allskonar sendingum Barl.35; hann heldr þar (dvs. í höllinni) borðhvern dag með miklu fjölmenni Ingv.3 (145 b15); þeir öðluðust báðir guðsenglum borð veita Heilag. II, 8122 (jvf 1 Mos. 18, 2 fg; 19, 2 fg) ; hann skyldihafa borð með henni í hennar húsiHeilag. I, 1246; hafa borð í biskups-garði DN. II, 82; skal Petr hafa hérí mót æfinligt borð í félagi með öllumþvílikum kost - sem kórsbrœðr hafaí mat ok máldrykkju DN. II, 263;alla þessa hesta - ólu ok önnuðustþessir tolf greifar - ok fluttu til borðsbygg ok brauð, halm ok hey - þeirhéldu ok honum sjalfum borð Stj.56017. 19. 7) Spillebord, Tavlbord; bjóðae-m undir borð dvs. opfordre en til atspille (skáktafl) med sig, Bp. I, 635."},{"a":"borða","b":"f","c":"borða, f. se silkiborða."},{"a":"borða","b":"v","c":"borða, v. (að) 1) gaa til Bords for atspise. Bp. I, 86128; Fld. III, 21912. 2) berede Maaltid, = setja borð; borðafyrir þurftugum Osv. 11 (6815)."},{"a":"borðahríð","b":"f","c":"borðahríð, f. den Stund man sidder tilBords, = borðastund; átu svá langastefnu, sem kölluð er half borðahríðáðr en þeir váru allir sáttir Fsk. 2387."},{"a":"borðalstofa","b":"f","c":"borðalstofa, f. = borðhaldsstofa, se borð-hald. DN. III, 103."},{"a":"borðamunr","b":"m","c":"borðamunr, m. Forskjel i Fartøiers Høide (jvf borðhár, borðmikill). Fm. VIII,292."},{"a":"borðastund","b":"f","c":"borðastund, f. = borðahríð, matmáls-stund; half borðastund Mork. 15118;Fris. 27531 (jvf Fsk. 2387)."},{"a":"borðavíti","b":"n","c":"borðavíti, n. Straf for ikke at være kom-men til Bords i rette Tid (Fm. VI,242). Flat. I, 50736."},{"a":"borðbúnaðr","b":"m","c":"borðbúnaðr, m. alt hvad der hører medtil Anretningen paa et Spisebord. OH.5026. 11635; DN. III, 88; Heilag. II,3697. 3998."},{"a":"borðdiskr","b":"m","c":"borðdiskr, m. Fad, Tallerken. Fld. III,222; DN. III, 1123."},{"a":"borðdúkan","b":"f","c":"borðdúkan, f.? haldi hvárr þeirra skilumuppi fyrir sína helfð bæði um varð-hald, borðdúkan, fátœkra manna flut-ning, garða reinskan o. s. v. DN, IV,238."},{"a":"borðdúkr","b":"m","c":"borðdúkr, m. Borddug, Bordklæde. OH.11632."},{"a":"borðfaraskál","b":"f","c":"borðfaraskál, f.? Heilag. II, 1072."},{"a":"borðfastr","b":"adj","c":"borðfastr, adj. som har sin faste Under-holdning paa et Sted. Kgs. 6012;DN. II, 242."},{"a":"borðfjöl","b":"f","c":"borðfjöl, f. Fjæl, Bord, Bræt. Sturl. I,28822."},{"a":"borðfœri","b":"n","c":"borðfœri, n. taka sér borðfœri dvs. søgeat skaffe sig Afføring (saaledes at deti borðfœri liggende borð forstaaes omden Mad man har nydt, se borð 6)?nú er hundr bundinn í kamri (gangGrg.), þá skal hann eigi taka til mannser hann gengr til kamars eðr setzt átré eðr tekr sér borðfœri Grág. 37120;Grg. II, 18714; jvf Gloss. I, 28 fg: borð-fœri (culutergium), hvilket culutergiummaa være dannet af det lat. colum,som Gyð. 841 er gjengivet ved gola, ogdet lat. Verbum tergere, saa at culu-tergium betyder en Renselse, Renfeielseaf colum, gola."},{"a":"borðhæð","b":"f","c":"borðhæð, f. Høibordethed (jvf borðhár).Fld. III, 260."},{"a":"borðhald","b":"n","c":"borðhald, n. Underholdning med Mad ogDrikke. OH. 3304; Str. 69; Mk. 85;DN. II, 115. 242. IV, 167. V, 298;Heilag. I, 630; Fld. II, 48027; Æf.85 B143."},{"a":"borðhár","b":"adj","c":"borðhár, adj. høibordet, med høie Sider (om Fartøi), = borðmikill. Flat. I,48321."},{"a":"borðheldi","b":"n","c":"borðheldi, n. = borðhald. DN. II, 510.IV, 660."},{"a":"borðhús","b":"n","c":"borðhús, n.? Páll hét lausamaðr, erfannst í borðhúsi dauðr í stofunniSturl. II, 16620."},{"a":"borði","b":"m","c":"borði, m. figureret Tæppe (jvf refill,tjald); tjalda (höll, kirkju) borða (Dat.)Oddr. 18; Nj. 3; Bp. I, 7720; sláborða dvs. slaa saaledes ind i en Væv,at man der frembringer Figurer, dervedfaar i Stand et figureret Tæppe, Völs.15110. 1636 (c. 19. 33); ganga til borðadvs. gaa hen og tage fat paa saadantArbeide, Völs. 15119 (c. 29); sitja viðborða dvs. være sysselsat med saadantArbeide, Flat. I, 38114; byrða e-t áborða dvs. fremstille, afbilde noget paaet Tæppe ved deri indvævede Figurer, Guðr. 2, 16; temjast, venjast við saumaeða borða, við borða ok hannyrðirHerv. 3119. 2235; rekja borða Helr. 1;Oddr. 18."},{"a":"borðker","b":"n","c":"borðker, n. Kar, Bæger, Skaal som bru-ges til deraf at drikke ved Bordet. Fris.2579 (Fm. VI, 442); Bp. I, 7627; SE.I, 3663. 5 (Völs. 1805 c. 28 jvf Am. 79);Heilag. I, 61714; Didr. 24232."},{"a":"borðkista","b":"f","c":"borðkista, f.? DN. II, 62726."},{"a":"borðklerkr","b":"m","c":"borðklerkr, m. Klerk som opvarter vedBiskoppens Bord? um síðir verðr eigifleira eptir, en biskupinn ok frúin okeinn borðklerkr, er hélt keri fyrir þeimPost. 3844 (= Æf. 2441)."},{"a":"borðknífr","b":"m","c":"borðknífr, m. Bordkniv. DN. III, 202."},{"a":"borðkýr","b":"f","c":"borðkýr, f. Ko som tilhører prestborð,er henlagt til Prestens Underholdning (jvf ljóskýr). EJb. 13025 jvf DN. XI,2233."},{"a":"borðleiðangr","b":"m","c":"borðleiðangr, m. den Afgift i forskjelligeNaturalpræstationer, som Almuen havdeat udrede naar den egentlige Leding (útfararleiðangr) ikke krævedes. Rb. 75;DN. II, 253."},{"a":"borðmikill","b":"adj","c":"borðmikill, adj. høibordet, = borðhár.Flat. I, 43422; Fm. VI, 274. VIII, 372;Sturl. II, 5816."},{"a":"borðmunr","b":"m","c":"borðmunr, m. = borðamunr. Fm. VIII,288."},{"a":"borðprestr","b":"m","c":"borðprestr, m. Prest som har at læseBordbønnen ved ens (e-s) Bord. Bp.II, 129."},{"a":"borðprýði","b":"f","c":"borðprýði, f. hvad som tjener til BordetsPrydelse. Fld. III, 374."},{"a":"borðsalmr","b":"m","c":"borðsalmr, m. Salme, der bruges til Bord-bøn; sem úti er máltíðin ok lesinn erborðsalmr Æf. 3414."},{"a":"borðskutill","b":"m","c":"borðskutill, m. lidet Bord, især til atsætte for enkelt Person. Konr. 7524;Bp. I, 537; Mar. 10596."},{"a":"borðstilganga","b":"f","c":"borðstilganga, f. Gaaen tilbords ved Maal-tid. Flat. I, 5083."},{"a":"borðstokkr","b":"m","c":"borðstokkr, m. Stokk, som danner ellerstøtter den øverste Kant af et FartøisSide, Æsing, Rip. Grett. 114."},{"a":"borðstóll","b":"m","c":"borðstóll, m. Stilling, Fod til derpaa atlægge Bord? DN. III, 13114."},{"a":"borðsveinn","b":"m","c":"borðsveinn, m. Tjener, som opvarter vedBordet. Mag.* 66."},{"a":"börðungr","b":"m","c":"börðungr, m.? som Øgenavn: Einarr b.Sturl. II, 15914."},{"a":"borðveggr","b":"m","c":"borðveggr, m. omsluttende Vegg. Vsp.24 (se NFkv. 5 a8)."},{"a":"borðvegr","b":"m","c":"borðvegr, m. 1) Bordbeklædning som fæstettil Indveden eller Tømmeret danner etFartøis Side og endnu kaldes Bord-veien. Mar. 26916; Bp. II, 5030. 179. 2) borðvegr ása se NFkv. 389 b12."},{"a":"borðvers","b":"n pl","c":"borðvers, n. pl. Bordbøn affattet i Vers (jvf Maríuvers). Hirðskrá 18."},{"a":"borðviða","b":"f","c":"borðviða, f. = borðviðr. DN. I, 5659."},{"a":"borðviðr","b":"m","c":"borðviðr, m. coll. Bord, Fjæler (jvf Sv.Medeltidens bibelarbeten I, 4459). Fm.VIII, 37410; Rb. 5315; DN. III, 42813. 15.IV, 52530. Ogsaa i Plur. Rb. 114. -Jvf. fjalviðr."},{"a":"borðþak","b":"n","c":"borðþak, n. Bræddetag. DN. IV, 519;Flat. II, 19."},{"a":"borðþakiðr","b":"adj","c":"borðþakiðr, adj. tækket med Bord, Bræd-der. Fm. V, 331."},{"a":"borðþili","b":"n","c":"borðþili, n. de sammenføiede Bord, der udgjøre Fartøiets Side. Guðr. I, 7."},{"a":"borg","b":"f","c":"borg, f. 1) Terrasse, Flade, som har høitLand eller Fjeld paa sin Bagside, menforan falder saa brat af mod det lavereliggende Land, at dets Bestigelse derfrafalder vanskelig (som i Folkesproget paa Lister, jvf Kaalund I, 37424). Gunl. 5(21610 jvf &vl brekkuna); Landn. 2,5 (788); Sturl. I, 33020. II, 2731. 281. 4. 2) Vold, Mur hvormed man søger atgjøre det inden- eller bagenfor liggendeLand utilgjængeligt (jvf garðr). Flat.I, 11019, hvor borg betegner det sammesom borgarveggr Flat. I, 11011, idetbegge Udtryk bruges om Danavirki. 3) Sted som er befæstet ved omgivendeVold eller Mur; borgin í Hísing EJb.3292; lét Ólafr gerða um þvert nesitaf grjóti ok torfi ok viðum ok grafadíki fyr útan ok gerði þar jarðborgmikla, en í borginni efnaði hann tilkaupstaðar OH. 497; S. konungr hafðilátit gera borg í Björgvin á berginuFm. VIII, 28413; en saadan borg var Móseyjarborg Flat. II, 494; og Steds-navne som Folkinsborg EJb. 17116;Treginsborg EJb. 26929; HunaborgEJb. 2226. 2702; Borgar EJb. 654;Borgarhaugr DN. IV, 6232; Borgar-haugir Mk. 172 skylde vistnok saadanneBefæstninger paa Stedet sin Opkomst;jvf Gamle Bygdeborge i Norge af O.Rygh i Aarsberetning for 1882 fraForeningen til Norske Fortidsmindes-merkers Bevaring S. 1-51. 4) befæstetStad, By som er omgiven af Befæstninger, Volde eller Mure; = garðr 6: mikla borgConstantinopolis = miklagarðr Heilag.II, 9832. 27821; = staðr, kastali: Bær.855 fg; eyðir bœi ok borgir Fm. VI,144; margar borgir ok heruð þar áVindlandi höfðu legit undir ríki GeiruFlat. I, 931; Ordet anvendes, hvor deri Stjórn er Tale om udenlandske Stedereller Byer, gjerne som Oversættelse aflat. urbs; jvf borg sancti Egidii El.1210; Rúmaborg, Jórsalaborg. 5) somStedsnavn = Sarpsborg (By eller Stadi det sydostlige Norge; jvf OH. 497 underNr. 3). EJb. 26630. 26924; OH. 5934.7928. 8140. 11116. 17132 (17117). 18114;deraf Borgarvellir Fm. VIII, 2811;Borgarþing Fm. VI, 23324. VIII, 3104;Mork. 20714; Borgarsýsla Fm. IX, 17;DN. I, 2729. 303; III, 11026. IV, 348. 50.V, 47910; Borgarvaka se under borgar-vökudagr. - Ordet borg forekommerogsaa som Øgenavn: Þórir b. DN. II,215. 223."},{"a":"borga","b":"v","c":"borga, v. (að) gaa i Borgen, indestaa,gaa god for noget. Bjark. 30; Heilag.II, 13413; skal hvár jörðin borga aðratil frelsis DN. III, 772; borgaði Arnioptnefndan Halstein skaðalausan umfyrnefndan garð DN. II, 424; borgae-m e-t dvs. indestaa en for at han skalfaa noget, DN. I, 97. XI, 2515; Mk.101; vil ek borga þér - at þú skaltverða - Clar. 1822; borga e-m griðumdvs. give en Forsikring om at faa grið,DN. X, 5026; borga fyrir e-n, e-t dvs. gaa iBorgen for en, noget, Bp. I, 7711; DN.I, 122 (11017). II, 21714; Heilag. I, 549;engi vildi fyrir hann borga þá útlausn,sem fyrir hann var lögð dvs. indestaa forat han skulde betale den Udløsning somvar ham paalagt, Heilag. I, 54824; m.Jvf. forpligte sig til noget, = bindast:borgaði Ragnhildr at gera capitulumskaðalaust DN. II, 250; borga e-m dvs.ved sin Borgen eller Caution hjælpe en:Sölvi borgaði Þorleifi or fangelsomþeim, sem herra Ívarr lét setja hann íDN. II, 217."},{"a":"borgaðarmaðr","b":"m","c":"borgaðarmaðr, m. = borganarmaðr. Rb.74. 75; DN. II, 723 (1085)."},{"a":"borgan","b":"f","c":"borgan, f. Borgen, Caution, = varzla.Mar. 106424; Bp. I, 74923. 77017; fullborgan Heilag. II, 1344. 5818; sem hannhefði fengit fríðasta borgan (dvs. Sikker-hed for) allra sínna peninga (som hangav ud i Laan) Heilag. II, 1352; gangaí borgan fyrir e-n = borga fyrir e-nDN. II, 21710; Sturl. I, 2287; Post. 7048;hann fékk gisla fyrir sik ok borgan,at hann kœmi - Mar. 9482; vil ekbjóða þér fram mína borgan við all-máttkan guð ok -, at ef þú -, skalþín sál &c. Mar. 48531."},{"a":"borganarmaðr","b":"m","c":"borganarmaðr, m. Cautionist, som gaari Borgen for nogen (e-s) = vörzlumaðr.Bp. I, 770; Bárð. 33; Mar. 106426.106532."},{"a":"borgararéttr","b":"m","c":"borgararéttr, m. Borgret, Ret eller Lovfor dem, som høre til Kongens Borg, Hus; er efter Titelen Navnet paa en Lov, som siges given for at skulle gjælde áöllum húsum í Noregi og for de Mænd,der udgjorde disses Besætning, men som,efter hvad Dr. K. Maurer i sit Skriftdas älteste Hofrecht des Nordens S.146 fg har paavist, kun er en privatOverførelse paa Norsk af en svenskGaardsret, dannet efter tydske Forbilleder."},{"a":"borgararmr","b":"m","c":"borgararmr, m. Borgs Yderkant. Flat.II, 124 fg; EJb. 49619."},{"a":"borgarauðn","b":"f","c":"borgarauðn, f. Ødelæggelse af Borg ellerbefæstet Stad. Leif. 6913."},{"a":"borgardómandi","b":"m","c":"borgardómandi, m. svarer til lat. judexprovinciæ Heilag. II, 59516. 34."},{"a":"borgardyrr","b":"f pl","c":"borgardyrr, f. pl. = borgarhlið (n.).Jvk. 399."},{"a":"borgarfolk","b":"n","c":"borgarfolk, n. = borgarmenn. El. 129."},{"a":"borgargata","b":"f","c":"borgargata, f. Vei som fører til borg:borgargata sú er Flaminea heitir.Heilag. I, 38315."},{"a":"borgargerð","b":"f","c":"borgargerð, f. Opførelse af Borg. SE.I, 134; Fm. VIII, 180."},{"a":"borgargreifi","b":"m","c":"borgargreifi, m. Mand som er sat overen Stad til at styre og forsvare den(mht. burcgrave, mlat. burgravius); gjen-giver lat. præfectus Stj. 58719 (1 Kong.16, 9); Post. 18516 (&vl greifi, Post.9120); lat. præfectus urbis Heilag. I,1312. II, 23139."},{"a":"borgarhæð","b":"f","c":"borgarhæð, f. Borgspidse, Borghøide. Stj.65015."},{"a":"borgarhlið","b":"n","c":"borgarhlið, n. Aabning i Borgmuren,Borgport. Flat. I, 110. II, 7633. 124 fg;Fm. VI, 157; Heilag. I, 38313; El. 4917;Flov. 19719."},{"a":"borgarhöfðingi","b":"m","c":"borgarhöfðingi, m. Øverste, en af de for-nemste i Staden; = lat. princeps civi-tatis, Stj. 6043 (1 Kong. 22, 26)."},{"a":"borgarhreysi","b":"n","c":"borgarhreysi, n. Borgruin. Klm. 101."},{"a":"borgari","b":"m","c":"borgari, m. en af Besætningen i en Borgeller Befæstning (borg, hús); = gsv. borghari se Söderwall några Svenskamedeltidsord S. 27 fg; K. Maurer dasälteste Hofrecht des Nordens S. 9.I hvilken Betydning Thule GannarssonDN. IX, 2602 kaldes borgari í Sarps-borg kan synes usikkert, men sandsynlig-vis har Ordet her Betydningen af borgar-maðr."},{"a":"borgarklettr","b":"n","c":"borgarklettr, n. Klippe (klettr), som erforsynet med Befæstningsmure? somØgenavn: Sigurðr b. Fm. VIII, 18416.34410."},{"a":"borgarkona","b":"f","c":"borgarkona, f. i Borg eller By bosatKvinde. Stj. 42623."},{"a":"borgarlím","b":"n","c":"borgarlím, n. Material som bruges tilBindemiddel mellem Stenene i en Borg-mur. Bret. 1 (10619)."},{"a":"borgarlýðr","b":"m","c":"borgarlýðr, m. = borgarmenn. Fm.VIII, 416 &vl; Stj. 51914; Pr. 45024."},{"a":"borgarmaðr","b":"m","c":"borgarmaðr, m. 1) Mand som tilhørerBesætningen i en Fæstning (borg 3). Fm.VIII, 28417 fg. 2) Person som opholdersig i borg 4, Stadsboer. Fm. VI, 157;Flat. I, 93; Kgs. 8 &vl; Barl. 188. 3) Medborger. Stj. 412; Pr. 16825;borgarmaðr engla Hom. 3317; himneskirborgarmenn dvs. de som have Borgerskab i Himmelen, Heilag. II, 8328."},{"a":"borgarmúgr","b":"m","c":"borgarmúgr, m. Mængden af dem, somere i borg. Fld. I, 4."},{"a":"borgarmúrr","b":"m","c":"borgarmúrr, m. Borgmur, Stadsmur. Stj.61215; Post. 46839."},{"a":"borgarport","b":"n","c":"borgarport, n. = borgarhlið. Post. 4766."},{"a":"borgarsiðr","b":"m","c":"borgarsiðr, m. Stadsskik, i Staden gjæl-dende Sædvane. Post. 13121."},{"a":"borgarsmíð","b":"f","c":"borgarsmíð. f. Opførelse af Borg, Anlæg-gelse af Stad. Stj. 58637."},{"a":"borgarstaðr","b":"m","c":"borgarstaðr, m. Sted, hvor Borg harstaaet eller staar. Stj. 361; Æf. 17201;SE. I, 28 &vl 5."},{"a":"borgarveggr","b":"m","c":"borgarveggr, m. Borgmur. Flat. I, 110;Heilag. II, 27919."},{"a":"borgarvökudagr","b":"m","c":"borgarvökudagr, m. Dag, paa hvilken derholdtes vaka eller kirkjumessa (Marked)i Borg eller Sarpsborg (se vaka). DN.VII, 5456."},{"a":"borgaskipan","b":"f","c":"borgaskipan, f. Fortegnelse over Borge ellerStæder. Symb. 32."},{"a":"borgeis","b":"m","c":"borgeis, m. = burgeis; borgeisar okborgarmenn (= lat. cives et indigenæ)Thom. 4816."},{"a":"borghlið","b":"n","c":"borghlið, n. = borgarhlið. SE. I, 134.150; El. 5114."},{"a":"borginorðr","b":"adj","c":"borginorðr, adj. forbeholden i sin Tale. Fm. VI, 208."},{"a":"borgstaðr","b":"m","c":"borgstaðr, m. = borgarstaðr. SE. I, 284."},{"a":"borgveggr","b":"m","c":"borgveggr, m. = borgarveggr. Heilag.II, 27919."},{"a":"borinn","b":"adj","c":"borinn, adj. (eg. Præt. Part. af bera)i arfborinn, frjálsborinn, óðalborinn,ættborinn."},{"a":"börkr","b":"m","c":"börkr, m. (G. barkar, D. berki) Bark.Hm. 49; Sigdrif. 11; Frost. 13, 4.Som Øgenavn: Einarr b. Kalfsk. 51 a28;Ívarr b. Kalfsk. 51 b16; DN. II, 1473;Þorsteinn b. EJb. 11220. 11323. Sommandligt Personnavn: Gísl. 919; Sturl.II, 425 b (Register)."},{"a":"börr","b":"m","c":"börr, m. Træ eller et vist Slags Træ.SE. I, 416; Brynh. 13 (hvor böðvistaar for börvi paa Grund af Lighed i Udtalen mellem ð og r ligesom omvendthöfuðbarmr staar for höfuðbaðmr);jvf S. Bugge i NFkv. 240 a. 418 b;börr skjaldar dvs. Stridsmand, Kriger,Am. 28."},{"a":"börur","b":"f pl","c":"börur, f. pl. = barar, barir. Klm. 52929;Æf. 22152; brœðr skolo upp halda sálo-tíðum ok sálomessom ok ringja láta svásem lík mítt lægi á börum DN. I, 909jvf Rettelsen. DN. II, 947."},{"a":"bósi","b":"m","c":"bósi, m.? forekommer kun som Øgenavn: Gizurr b. Flat. III, 58320; Eirikr b.Fm. X, 1568. 15910; Þorlaugr b. Flat.III, 17920. 33 (Fm. X, 3817; Konung.41711 jvf 23); som Mandsnavn: Fld. III,19516 (jvf Konung. 41723); deraf Steds-navnet Bósaruð DN. I, 791. III, 5558.- Jvf. Folkespr. bose Aasen 72 b; sv.bose, buse Rietz 47 b. 63 b."},{"a":"bösm","b":"f","c":"bösm, f. (N. Pl. basmir)? Herv. 2892jvf Anm. 367."},{"a":"bosun","b":"n","c":"bosun, n. Basun, = basun. Didr. 28716."},{"a":"bót","b":"f","c":"bót, f. (N. Pl. bœtr; ogsaa bótir Hund.1, 12) 1) Forbedring. Barl. 101; fábót sínna meina Fm. VII, 251; bíðabót eðr bana DN. X, 49; ráða bót e-u,ráða e-s bœtr dvs. søge at faa afhjulpethvad der ikke er som det burde ved enTing, afvendt de skadelige Følger deraf, Barl. 14. 16; vinna e-m bót dvs. skaffeen Bedring: læknar máttu honum engabót vinna Heilag. I, 54426 jvf II, 28825;ráða bót sínum syndum Hom. 19929;bíða bót e-s dvs. faa se at det bliverbedre med, rettet paa noget, Völ. 18;seint mun bót bíða dvs. det vil varelænge inden der indtræder en Forandringtil det bedre, Fm. VIII, 2121; þóttimikilla bóta ávant at - dvs. der syntesat fattes meget paa, at - Flat. II,492; ef mér þœtti eigi meiri bóta vantþar sem Guðrún er dvs. dersom jeg ikkehavde mere at udsætte paa Gudrun, forhendes Vedkommende, Laxd. 76 (22020);er þat til bótar at - dvs. det gjør Sagenbedre, at -, Flat. I, 192; berr í bœtr at- (upers.) dvs. det er saa meget bedreat -, Vem. 241. 2) Lap paa Klæder; svörtbót var á millum herða honum Sturl.I, 38218. 3) den indre Hulhed ved Albue-og Knæledene, se hamalsbót, kalfabót,knésbót, ölbogabót. 4) Bøde for began-gen Misgjerning. Gul. 317; Grg. I,20027; Nj. 38; dog sjelden i Sing., menalm. i Plur. bœtr: OH. 17828; Frost.Indl. 4; Gul. 316; sœtar syndir verðaat sárum bótum Sol. 68."},{"a":"bótagóðz","b":"n","c":"bótagóðz, n. Gods, Eiendom der er enovergivet i Betaling af Bøder. DN.IX, 183."},{"a":"bótalauss","b":"adj","c":"bótalauss, adj. uden Bøder; om Person,for hvis Drab der ikke betales Bøder, =úbœttr: OH. 15031; Vem. 13173; Sturl.I, 22219; Flat. III, 45312; Grett. 14028; om Gjerning, hvorfor der ikke bødes: vígin voru bótalaus Sturl. I, 4734."},{"a":"bótamaðr","b":"m","c":"bótamaðr, m. Person hvis Drab kanudsones med Bøder, mods. úbótamaðr. Frost. Indl. 610."},{"a":"bóti","b":"m","c":"bóti, m. Støvle eller andet lignende Fodtøi(mlat. bota, gfr. bote, fr. botte). Nj. 124 (1901); for karlmenn: Fm. VII, 186;for kvennmenn: Rb. 2, 7 jvf 112. 120."},{"a":"bótlausliga","b":"adv","c":"bótlausliga, adv. saaledes at derpaa ikke kan raades Bod. Thom. 11719."},{"a":"bótlauss","b":"adj","c":"bótlauss, adj. saadan som der ikke kanraades Bod paa, ikke er nogen Hjælp for. Hom. 1621 (OHm. 8522; Flat. II, 38931) Bp. I, 4032; bíða bótlausa skömmFlat. I, 777; þola skömm bótlaustFlat. I, 33333."},{"a":"botn","b":"m","c":"botn, m. (G. botns eller botz, N. Pl. -ar) 1) den underste Del af en Masse, Mængde, hvorpaa den øvrige Del hviler. Eb. 63(11816). 2) Bund i Kar eller Sæk, Bund-stykket i en Kiste, en af Bundene i en Tønde. Sturl. I, 2874; Guðr. 3, 9; Nj. 89 (13312);OH. 14922; silfrbikarr sem stendr sanctaMargarettar skrift á bothnenom DN. II, 46845 jvf 40; beinsta veg af botnikviðarins upp í munninn Mar. 28120. 3) Bunden, det inderste af en Fjord,Vig eller desl. Flat. I, 18726; Symb. 2817; jvf fjarðarbotn, hafsbotn, vágs-botn; af en Dal: Vatsdalsbotn Sturl.II, 22313; se dalsbotn. 4) et SlagsKar eller Emballage; selja vax botnum(&vl staupum) heilum Rb. 49. - Som Øgenavn; Böðvarr b. Sturl. I, 38320."},{"a":"botnhola","b":"f","c":"botnhola, f. indesluttet Bugt, hvorfra der ikke er nogen Udvei, nogen Udkomst, fr. cul de sac; vér erum þar komnir náliga í botnholu fyrir þeim Fm. VIII,186 jvf Sturl. I, 24931."},{"a":"botolfsmessa","b":"f","c":"botolfsmessa, f. den 17de Juni Gul. 1815; DN. III, 5929. 489."},{"a":"botolfsvaka","b":"f","c":"botolfsvaka, f. eg. den til botolfsmessahørende Vigilie, men alm. brugt = botolfs- messa. Landsl. 7, 1019 (= Bottils-messa i Christ. IV norske Lov 5,9)."},{"a":"botolfsvökuaptann","b":"m","c":"botolfsvökuaptann, m. Aftenen, Dagen før botolfsmessa. DN. II, 4404."},{"a":"bótsama","b":"v","c":"bótsama, v. (að) istandsætte, foretage Re- parationer; bótsama um búðir, húsGrg. I, 11213. II, 13612."},{"a":"bótþarfa","b":"adj","c":"bótþarfa, adj. af den Beskaffenhed, at det ikke er som det bør være, at en Foran-dring til det bedre er ønskelig, eller atderfor maa bødes; er bæði bótþarfa,ef maðr er ofstríðr eða oflinr Post. 24715; þykkist þú nökkut eiga bótþarfavið mér (= þykkist þu mér bœtaeiga) Fm. VII, 1545. 8; þiggja vil ekþenna grip (som du byder mig i bót)en fyrir þetta (for hvilket du vil bøde)var ekki bótþarfa Konr. 8124 fg"},{"a":"bótþurfa","b":"adj","c":"bótþurfa, adj. d. s. Post. 24737; Sturl. II, 10524."},{"a":"brá","b":"f","c":"brá, f. (G. brár, N. Pl. brár) Øienlaa-genes Haarbesætning. Hjörv. 19; Barl. 19916; Kgs. 1123; kaldes SE. II, 499poet. gras hvarma."},{"a":"brá","b":"v","c":"brá, v. (að) glimre med en blendende Glans, = brjá; sem þá er sól skínnbjartast á skírt vatn ok þykkir þá ívatninu brá ákafliga ok víða í þvíglóa af geislum sólarinnar Konr. 7816."},{"a":"bráð","b":"f","c":"bráð f. levende Væsen, Dyr, hvis Kjødtjener Rovdyr, Mennesker til Føde. Alex. 3125; Thom. 30316; Heilag. I, 35811;jafnsnart sem hann hefir lokit bráð-inni (dvs. opædt den stegte Mand), munhann ætla honum sömu helför Mar. 10564; varmar bráðir kaldes Hund. 2,41 de faldnes Lig, der tjene Rovdyrenetil Føde; er maðr stelr því, er ætt er,eða blóðugri bráð Grg. II, 1657; efmaðr stelr blóð(ug)ri bráð ferfœttri,þá er sá útlagr, þó at hann stelilambi nætrgömlu Gul. 253; þjófr verðrmaðr af blóðugri bráð hverri nema afhundi Frost. 14, 12; brytja ek þiksvá í bráð fyrir fjandann í helvítiFlat. I, 321."},{"a":"bráð","b":"f","c":"bráð, f. Hurtighed, Hast, = bráðung; í bráð (= bráðliga) Bp. I, 341; bæðií bráð ok lengðar dvs. baade for Øie- blikket og senere hen i Fremtiden, Fm. VII, 88; Flat. I, 284."},{"a":"bráð","b":"n","c":"bráð, n. Tjærebrædning, Tjære, hvormednoget er overstrøget. OH. 13911; Fm. VIII, 217; Kgs. 8. 11."},{"a":"bráð","b":"uten ordklasse","c":"bráð - kan sættes foran Præt. Part. afVerber i Alm. og udtrykker da, at Hand-lingen foregaar, er foregaaet i Hast; f. Ex. bráðkallaðr Mar. 87226; bráð-kvaddr Æf. 1978 &vl; bráðkjörinnSturl. II, 1319; bráðlátinn (= bráð- dauðr) Fm. XI, 444; bráðlitinn Flat. II, 1278; bráðráðinn Flat. II, 12931; Fm. II, 25."},{"a":"bráðabugr","b":"m","c":"bráðabugr, m. gera bráðabug at e-u dvs.ile, skynde sig med noget, Grett. 43."},{"a":"bráðafangs","b":"adv","c":"bráðafangs, adv. snart, i Hast, = bráð-fengis. Fm. IV, 230."},{"a":"bráðahola","b":"f","c":"bráðahola, f. Hule hvori Rovdyrene hen-bære, samle sit Bytte. Post. 91624."},{"a":"bráðahríð","b":"f","c":"bráðahríð, f. plutseligt Uvejr, = bráðhríð (Heilag. I, 59611). Heilag. I, 59616."},{"a":"bráðalauss","b":"adj","c":"bráðalauss, adj. uden Bytte eller Fangst. Guðr. 2, 40."},{"a":"bráðan","b":"adv","c":"bráðan, adv. hastigen, = brátt, bráðliga.Flat. I, 193; Fld. III, 587."},{"a":"bráðasótt","b":"f","c":"bráðasótt, f. Sygdom hvoraf Mennesker eller Dyr pludseligen hjemsøges; omKvægsygdom: Eids. I, 26; Hák. 120;Landsl. 8, 14; om Menneskers Syg-dom: Bp. II, 35; Fm. VIII, 302; Hei-lag. I, 327."},{"a":"bráðaþeyr","b":"m","c":"bráðaþeyr, m. pludseligt Tøveir. Eg. 89."},{"a":"bráðbeinn","b":"adj","c":"bráðbeinn, adj. rask, hurtig, snar i sinBevægelse; svá at hann verðr seinni tilsalmanna ok óbráðbeinni til bœnannaHeilag. II, 3663."},{"a":"bráðdauði","b":"m","c":"bráðdauði, m. pludselig Død. Hom. 2315. 18."},{"a":"bráðdauðr","b":"adj","c":"bráðdauðr, adj. bortrykket fra Livet veden pludselig Død. Harð. 15; Flat. I,484; Pr. 9517; Post. 15416; Heilag. I,22626."},{"a":"bráðendis","b":"adv","c":"bráðendis, adv. hastigen, pludseligen. Fm.VIII, 199."},{"a":"bráðerni","b":"f","c":"bráðerni, f. Skynding, Hastverk; geranökkura bráðerni dvs. begaa nogen Over-ilelse. DN. II, 16."},{"a":"bráðfara","b":"adj","c":"bráðfara, adj. som gjør en hurtig Reise; verða bráðfara Krók. 11."},{"a":"bráðfeginn","b":"adj","c":"bráðfeginn, adj. snar til at blive glad. Fm. XI, 256."},{"a":"bráðfeigligr","b":"adj","c":"bráðfeigligr, adj. som ser ud til at væreDøden nær. Vatsd. 44 (7413)."},{"a":"bráðfengis","b":"adv","c":"bráðfengis, adv. pludseligen, i Hast, =bráðafangs, OH. 10022; Fm. XI, 35."},{"a":"bráðfengr","b":"adj","c":"bráðfengr, adj. rask til at handle. Fm.VI, 109."},{"a":"bráðgeðr","b":"adj","c":"bráðgeðr, adj. ilsindet, ubesindig, = bráð-lyndr; bráðgeð er bernskan Fm. VI,195. 220."},{"a":"bráðgerr","b":"adj","c":"bráðgerr eller bráðgjörr, adj. rask til atgjøre Fremskridt og saaledes blive fuld-kommen. OH. 923; Harð. 7."},{"a":"bráðgerviligr","b":"adj","c":"bráðgerviligr eller bráðgjörviligr, adj.saadan som giver Udsigt til snart atkunne udvikle sig til Fuldkommenhed,Dygtighed. Vígagl. 687; Harð. 7 (159)."},{"a":"bráðgjörr","b":"adj","c":"bráðgerr eller bráðgjörr, adj. rask til atgjøre Fremskridt og saaledes blive fuld-kommen. OH. 923; Harð. 7."},{"a":"bráðgjörviligr","b":"adj","c":"bráðgerviligr eller bráðgjörviligr, adj.saadan som giver Udsigt til snart atkunne udvikle sig til Fuldkommenhed,Dygtighed. Vígagl. 687; Harð. 7 (159)."},{"a":"bráðhættligr","b":"adj","c":"bráðhættligr, adj. som lader befrygte enpludselig Fare. Ljósv. 18106."},{"a":"bráðkomliga","b":"adv","c":"bráðkomliga, adv. = bráðliga. Post. 85135."},{"a":"bráðla","b":"adv","c":"bráðla, adv. = bráðliga. Flat. II, 279;b. sem = bráðliga er Æf. 1222."},{"a":"bráðlátr","b":"adj","c":"bráðlátr, adj. hastig i sin Fremfærd. Fld.II, 411. III, 174; Sturl. II, 11038;Mött. 188."},{"a":"bráðlauss","b":"adj","c":"bráðlauss, adj. uden Tjærebrædning, ubrædt,utjæret. OH. 17032."},{"a":"bráðliga","b":"adv","c":"bráðliga, adv. hastigen, hurtigen. Flat.I, 170; bráðliga er - dvs. saa snart som - Heilag. II, 57819; Jómsv.* 314."},{"a":"bráðligr","b":"adj","c":"bráðligr, adj. som foregaar i Hast ellermed Skyndsomhed; bráðligr dauði Barl.129; bráðlig ásýn Barl. 21."},{"a":"bráðlyndi","b":"f","c":"bráðlyndi, f. Ilsindethed, Hidsighed, Over-ilelse. Barl. 13030; Ridd. 1595."},{"a":"bráðlyndr","b":"adj","c":"bráðlyndr, adj. ilsindet, = bráðgeðr.Anecd. 11."},{"a":"bráðmaðr","b":"m","c":"bráðmaðr, m. Person som giver sig afmed at tjærebræde. Rb. 2, 10."},{"a":"bráðna","b":"v","c":"bráðna, v. (að) smelte, opløses ved Varme. Barl. 352; Stj. 240. 292 fg; Fm. III,193; Heilag. II, 3327; Æf. 2738."},{"a":"bráðorðr","b":"adj","c":"bráðorðr, adj. snar til at tale. Ljósv. 24112."},{"a":"bráðr","b":"adj","c":"bráðr, adj. 1) pludselig, hastig; bráðr baniFlat. II, 12921; Nj. 64; Kgs. 12520;bráðr atburðr Fm. X, 328. 2) = bráð-lyndr, bráðgeðr. Hm. 2; Lok. 45; Barl.134. 137; Partalop. 3021; Heilag. II,51915; bráð barnœska Am. 75; bráðireru barns hugir Bev. 26253; bráðrhestr Bp. I, 74315; bráð eru brautingjaerendi Mag. 3457. - Jvf. brátt."},{"a":"bráðræði","b":"n","c":"bráðræði, n. Beslutning som er fattetuden modent Overlæg, i Overilelse. Laxd. 40 (1089; = Fm. II, 25); Heilag.II, 57310."},{"a":"bráðreiðr","b":"adj","c":"bráðreiðr, adj. hastig til Vrede. Barl. 25."},{"a":"bráðsjúkr","b":"adj","c":"bráðsjúkr, adj. angreben af en pludseligSygdom. Fm. VI, 104; Mar. 93219."},{"a":"bráðskapaðr","b":"adj","c":"bráðskapaðr, adj. ilsindet, = bráðlyndr,skapbráðr. Nj. 136 &vl; Sturl. II,10422."},{"a":"bráðskeyti","b":"n","c":"bráðskeyti, n. Ubesindighed. Kgs. 58; Klm.495."},{"a":"bráðskeytiligr","b":"adj","c":"bráðskeytiligr, adj. ubesindig, som røberUbesindighed. Str. 912."},{"a":"bráðskeyttr","b":"adj","c":"bráðskeyttr, adj. ubesindig. Klm. 3417.34310. 48723 jvf &vl; Fm. VI, 109 &vl;Mött. 2420."},{"a":"bráðsýnn","b":"adj","c":"bráðsýnn, adj. som man ser eller finderved første Øiekast; bráðsýn líkendi DN.VII, 190."},{"a":"bráðum","b":"adv","c":"bráðum, adv. (eg. D. Pl. af bráðr) hasti-gen, pludseligen. Post. 7434."},{"a":"bráðung","b":"f","c":"bráðung, f. Hastighed, Skyndsomhed; bráð-ungar þarf við dvs. man maa skynde sig, OHm. 25; Fm. XI, 70; af bráðungudvs. i Hast, Fm. XI, 70."},{"a":"bráðþroskaðr","b":"adj","c":"bráðþroskaðr, adj. som hurtigen kommer,er kommen til Mands Modenhed (þroski).Flóam. 8 (12621)."},{"a":"bræða","b":"v","c":"bræða, v. (dd) bestryge med Tjære, tjære-bræde (af bráð, n.), f. Ex. skip Kgs. 8;hús Byl. 6, 10."},{"a":"bræða","b":"v","c":"bræða, v. (dd) paaskynde (af bráðr), mods.seinka. Dpl. 2527."},{"a":"bræða","b":"v","c":"bræða, v. (dd) smelte, opløse eller gjøreflydende ved Hede (jvf bráðna). Fm.VI, 153; Pr. 23918; fig. bræðist eigi þvíheldr harðýðgi bölvaðs D. keisara Post.47020 (jvf mýkja harðan hug Post.49818)."},{"a":"bræddr","b":"adj","c":"bræddr, adj. eller Particip; som Øgenavn:Amundr br. EJb. 4769."},{"a":"bræði","b":"f","c":"bræði, f. Overilelse, Vrede. Kgs. 14713(= bráð reiði 14717); eitt orð má þatmæla í bræði, ef maðr gætir eigi, ersíðan vildi hann með gulli keypt hafa,at úmælt væri Kgs. 78; jvf Fm. VII,1304; ef búandi gengr ofgöngum yfirkonu sína - ok rennr hana bræði okverðr honum at skaða, þá - Frost.4, 358; láta nótt standa fyrir bræði dvs.tage Natten til Betænkning for ikke atoverile sig, Klm. 99; rangsnúin reiðibolginnar bræði Heilag. II, 35215; hón(dvs. öndin) er með þrennu afli sköpuð,henni er gefin skynsemi, fýsi ok bræðiMar. 5420."},{"a":"bræðiligr","b":"adj","c":"bræðiligr, adj. som kan smeltes, opløses ved Hede. Bp. II, 5."},{"a":"bræðimæli","b":"n","c":"bræðimæli, n. hvad der tales i Overilelse. Kgs. 2."},{"a":"brækta","b":"v","c":"brækta, v. (kt) bræge; om Ged: Flat. II,36435."},{"a":"bræli","b":"m","c":"bræli, m.? som Øgenavn: Páll br. DN.II, 4958; jvf EJb. 47520. 47623; Erlendrbr. EJb. 4748."},{"a":"braga","b":"v","c":"braga, v. (að) flamme, blusse (jvf brag,braga, Aasen 73 b); om Nordlys: Kgs.46 &vl"},{"a":"bragarbót","b":"f","c":"bragarbót, f. et Slags Versemaal, naarnemlig stuðlar i første og tredie Vers-linie staa saa langt fra hinanden sommuligt, men Rimene derimod kun ereskilte fra hinanden med en eneste Sta-velse. SE. I, 642."},{"a":"bragarfull","b":"n","c":"bragarfull, n. Bæger som ved festligeSammenkomster pleiede tømmes underAflæggelse af et høitideligt Løfte. Hjörv.32; Yngl. 40; Flat. I, 345; Herv. 2077."},{"a":"bragarlaun","b":"n pl","c":"bragarlaun, n. pl. Løn for fremsagt kvæði.OH. 3535."},{"a":"bragarmál","b":"n","c":"bragarmál, n. kaldtes den poetiske Frihed (leyfi) at gjøre en Stavelse af to vedat bortkaste den enes Vokal. SE. I, 610."},{"a":"bragð","b":"n","c":"bragð, n. 1) Øieblik, meget kort Stund, =augabragð 2; bragðs dvs. øieblikkelig,strax, Am. 37; af bragði d. s. Am. 2;Grott. 18; Hrafnk. 17; Bp. I, 664;skamms bragðs d. s. Bp. I, 12728;33620; Heilag. I, 379; af skömmu bragðid. s. Fm. VIII, 236; á skömmu bragðid. s. Fm. VI, 272. VIII, 348. 2) Gjer-ning, Foretagende. Hrafnk. 259; Nj.49. 125; Vatsd. 23 (3910); Fm. IX, 407;A. segir, at G. biskup hefði honumþetta bragð kennt, at hann skyldi þettabœnahald hafa &c. Bp. I, 6308; eittbragð hafði hverr við sínn jafnoka Stj.497 (2 Sam. 2, 16); ferr at fornumbrögðum dvs. det gaar til paa den gamleMaade, Grett. 79; taka e-t til bragðsdvs. gribe til noget som Hjælp eller Udveii Nød eller Fare, Nj. 152; Grett. 75;taka e-t bragðs d. s. Heilag. II, 56717;Nj. 129 (19913); verða fyrri at bragðidvs. komme andre i Forkjøbet, Klm. 4987;Bp. II, 106; hvat er i brögðum? dvs.hvad er paa Færde? Mag.* 9331; reynae-t af brögðum dvs. prøve noget af egenErfaring, Þ.hræð. 24; vera í bragðimeð e-m dvs. være i Ledtog med en, haveDel i ens Foretagende, Bp. I, 722;Gísl. 5; gerðist þar svá mikit bragð(dvs. det gik dermed saavidt) at - Fm.I, 187; í fyrstu bragði dvs. første Gang,Landsl. 9, 1; á, at öðru bragði dvs.anden Gang, Mork. 8331; Flat. III;36422. 3) List, Kneb, kløgtigt Paafund,hvormed man søger at opnaa, udrettenoget. Sturl. I, 37513; Eg. 40; Fm.IX, 106. X, 3056; Njarðv. 2583 (38210);Hkr. 19510 (= ráð Fris. 15031); om víg-vél: Fm. X, 23720 (OT. 8122); leika e-mbragð dvs. spille en et Puds, Mar. 5589;hefir hann miklu bragði á oss komitdvs. spillet os et slemt Puds, Flat. I,199; búa um brögð, yfir brögðum dvs.pønse paa, anvende List, underfundig Ad-ferd, Stj. 43919; Fld. I, 290; beita e-nbrögðum dvs. fange ved List, overliste, Ríg. 42; Hænsn. 11 (16414); Mar. 56025;hafa bragð undir skauti, undir brúnumdvs. pønse paa en List, have en Skjelm bagØret, Bp. I, 73016; Band. 624. 4) Ud-vortes, Udseende, = yfirbragð; reið S.þá vestr í Langadal ok gerði þat bragðá (dvs. lod som), at hann hefði funditPál prest Sturl. II, 15225; sét hefi ekþik með betra bragði Nj. 6; þannigertu í bragði sem - dvs. du ser saa-ledes ud, som -, Hænsn. 16; hefiryfir sik mikit heilagleiks bragð Bp.I, 152; mér sýnist þú miklu tiguligriok þœtti mér, sem þú mættir vel beratignarnafn fyrir bragðs sakir Mag. 3452. 5) Figur i eller paa Tøi, Klæder, som tjener til sammes Prydelse, gjør broget (jvf bragðavaðmál, saa og brogð Aasen 82 a,sv. bragdenål Rietz 48a); hún (dvs. heklan)var gjör af skarlati ok saumuð öllbrögðum Flat. I, 33534 (Fm. II, 70);þar váru á allskonar dýr ok fuglar okbrögð, er menn kunnu nefna Flov.14240; í því (pelli) mátti sjá alla hann-yrð vefnaðar ok öll brögð ok viðuKonr. 7841; jvf ristubragð, bragðavað. 6) Ophævelse af et bestaaende Forhold,Opgivelse af et Forsæt eller en Beslut-ning, = brigð, (jvf bregða 7); bað sá,er fœzluna hafði, at þeir mundi matast,en hinn gerði eigi bragð á föstu sínaHeilag. I, 16714. 7) større eller mindreBetydenhed, som en Sag, et Forholdhar; gerðist þar svá mikit bragð at -dvs. det gik dermed saa vidt at -, Fm.I, 187; gerðist E. úkátr ok var þvímeira bragð, at er áleið vetrinn Eg.62; jvf Flat. I, 39234. Þ.hræð. 355;ertu þvílíkr atgervismaðr á annat semá kveðandi? hann sagði lítit bragð atþví Grett. 1966; lítit bragð mun þáat, ef þú finnr ei (dvs. naar du ikkemærker noget dertil) Laxd. 35 (891)."},{"a":"bragða","b":"v","c":"bragða, v. (að) 1) bevæge sig; þat bragðarallt, sem kvikt er Didr. 11428: þá fœddihon allt barnit ok fannst eigi líf með- ok hér eptir bragðaði fyrir brjóstinuBp. I, 6183 jvf II, 3315. 2) flamme (jvf braga, sv. bragda Rietz. 49 a;bragda Aasen 74 a23); bragðar þettaljós (dvs. Nordlyset) allt tilsýnum svá semsvipandi logi Kgs. 46."},{"a":"bragðadrykkr","b":"m","c":"bragðadrykkr, m. Drik som er beredet isvigefuld Hensigt (jvf bragð 3), = svika-drykkr. Clar. 1630."},{"a":"bragðakarl","b":"m","c":"bragðakarl, m. slu Mand. Fld. I, 721.78; Band. 3114; Grett. 203."},{"a":"bragðalr","b":"m","c":"bragðalr, m. en i Enden eller Enderne til-spidset Pæl af haardt og tørt Træ,hvormed bores i et eller flere andreTræstykker, eller som svinges, efteratEnden eller Enderne ere indstukne igjennemboret, faststaaende Træ, for der-ved at frembringe bragðalseldr; í samafirði vildu menn taka eld með bragðalsem hér er vani til, ok féngu eigi;síðan vættu þeir slýit í brunni þeim,er vígt hafði Guðmundr biskup, okmeð því vatni tóku þeir eldinn þegarí stað Bp. I, 61618 jvf II, 176."},{"a":"bragðalseldr","b":"m","c":"bragðalseldr, m. Ild som er frembragtved bragðalr; sv. vrideld Rietz 818 b;gnideld Hyltén-Cavallius Värend ochVirdarne I, 193 &fg. . I, IV; norsk nau-eld Folkevennen VIII, 445; jvf P.Claussön 2824 fgg; t. nothfeuer DM.1341 fg; DM3 570-580; M. Heynekleine altniederdeutsche DenkmälerS. 86; Wuttke deutsche Volksaber-glaube Nr. 163 (2te Bearbeitung Nr.115); Zeitschr. f. deutsche Philol. VI,161 fg; eng. needfire Brand observ.on the popul. antiqvities of Gr. Brit.III, 25615 fg. plysning om saadanIld, dens Frembringelse og Anvendelsefindes paa de anførte Steder og A.Kuhn die Herabkunft des Feuers&c. S. 94; Recherches into the earlyhistory of mankind &c. by E. B.Tylor (London 1865) S. 252-258.Se ogsaa Sybels historische ZeitschriftXLIX (1883) S. 160; Pfeiffer Germa-nia VI, 250 (af Seifart Sagen, Mär-chen, Schwänke und Gebräuche ausStadt und Stift Hildesheim II, 136).Om Andvendelsen af saadan Ild til For-nyelsen af Vestas Ild, naar den varudslukt, se Preller röm. Mythologie1S. 5429 fg (3die Udgave II, 467)."},{"a":"bragðarváð","b":"f","c":"bragðarváð, f. et Slags Vadmel, sand-synligvis mønstervævet, med indvævedeFigurer (jvf bragð 5), forskjelligt frahafnarváð og pakkavaðmál. HE. I,574. Jvf. brigðavaðmál. - Neppe kanderved forstaaes Vadmel vævet af tvundneTraade, skjønt bragt efter Resens Fre-drik den andens Krønike S. 466 \"paagammel Dansk er tvundet Værk\" og Ver-bet bregða forekommer i Betydningen:\"sno, tvinde,\" se under bregða 9."},{"a":"bragðíllr","b":"adj","c":"bragðíllr, adj. ond af Udseende, saadanat ens Udseende røber ondt Sindelag,onde Hensigter. Flat. I, 5665 (Fm. X,174)."},{"a":"bragðligr","b":"adj","c":"bragðligr, adj. tjenlig at gribe til, somser ud til at være en god Udvei. Klm.45113."},{"a":"bragðmikill","b":"adj","c":"bragðmikill, adj. af anseligt Ydre, Ud- seende; fríðr ok bragðmikill Sturl. II,11016."},{"a":"bragðsamr","b":"adj","c":"bragðsamr, adj. kløgtig, slu (jvf bragð5, bragðakarl). Pamfil. 13426. 13629."},{"a":"bragðstinnliga","b":"adv","c":"bragðstinnliga, adv. se brakstinnliga."},{"a":"bragðvísi","b":"f","c":"bragðvísi, f. Kløgt, List, Sluhed. SE. I,544; Bp. I, 229; Konr. 7854."},{"a":"bragðvísliga","b":"adv","c":"bragðvísliga, adv. með Kløgt, List ellerSluhed. Konr. 8350."},{"a":"bragðvísligr","b":"adj","c":"bragðvísligr, adj. kløgtig, listig, slu; bragð-vísligr prettr Flat. I, 37632 (Fm. II,140)."},{"a":"bragnar","b":"m pl","c":"bragnar, m. pl. Mænd. Hyndl. 3."},{"a":"bragr","b":"m","c":"bragr, m. 1) Digtekunst, = skaldskapr.SE. I, 98; Hyndl. 5. 5) den ypperste,fornemste (ags. brego jvf DM.3 215).Sig. 3, 15; Skirn. 34; er sá kallaðrbragr karla eða kvenna, er orðsnildhefir framarr en aðrir, kona eða karl-maðr SE. I, 98."},{"a":"bráhvítr","b":"adj","c":"bráhvítr, adj. som har hvide ØienhaarVöl. 37."},{"a":"brák","b":"f","c":"brák, f.? som Øgenavn: Þórgerðr b.Eg. 40 (797. 9)."},{"a":"brak","b":"n","c":"brak, n. Brag, Støi, Larm. Fm. VIII,123. IX, 23 fg; SE. II, 46; Grett. 149.200."},{"a":"braka","b":"v","c":"braka, v. (að) brage. Fld. II, 76; Gisl.31; Grett. 45. 83; Æf. 28168; þeirberjast svá ákafliga at brakar í gler-himninum Mag. 3155; brakar í klaufumMar. 105733."},{"a":"brakan","b":"f","c":"brakan, f. Bragen, = brak. Flat. II,2711."},{"a":"brakki","b":"m","c":"brakki, m. Mægler, Mellemmand vedHandelsforretninger, = brakun, bro-kunarmaðr (jvf eng. broker, mlat. bro-carius Du Cange I, 623; hvilket Ordmaaske ligger i det brokær der DN.II, 749 forekommer som Øgenavn foren Raadmand i Tunsberg ved NavnBeneke); þeir voru þar (dvs. i Vendland)kallaðir brakkarnir er vér köllum tulkaFm. V, 183."},{"a":"brakstinnliga","b":"adv","c":"brakstinnliga, adv. med Brauten? erlætr svá brakstinnliga (&vl bragð-stinnliga). Klm. 2407."},{"a":"brakun","b":"m","c":"brakun, m. = brakki, brokunarmaðr.OHm. 56."},{"a":"brandadyrr","b":"f pl","c":"brandadyrr, f. pl. Hovedindgangen tilHuset, saa kaldet af de ved samme op-reiste brandar (se brandr 2), = dýrs-höfuðsdyrr, útidyrr. Sturl. I, 28529.II, 17410 fg. 1904 fg. 19124."},{"a":"brandareykr","b":"m","c":"brandareykr, m. Røg af brændende Stokke(jvf Folkespr. brandrøyk Aasen 74 b);forekommer som Øgenavn eller Slægt-navn: Sigurðr Brandarøkr Bolt. 7810;ligesom den Enno, som efter AbsalonPederssøns Kapitelsbog NMag. I, 325drog ind til Sverige til Kong Erikden 14de som Udsending fra misfornøiedeNordmænd og af E. J. Tegel omtales under Navn af Enno Brandrök, bardet samme Navn; se (J. C. Berg) Histo-risk Underretning om LandeværnetS. 312 fgg"},{"a":"branderfð","b":"f","c":"branderfð, f. et Slags Arv: branderfðheitir, ef maðr tekr mann á hönd sérat ljúfu ok at leiðu, ok fœðir hann tilbrands ok til báls, kveðr at fornu máliGul. 108."},{"a":"brandgás","b":"f","c":"brandgás, f. Brandgaas, Ringgaas, anastadorna L. SE. II, 489."},{"a":"brandkrossi","b":"m","c":"brandkrossi, m. = brandkrossóttr uxi:Vígl. 61; Brandkr. 61 fg"},{"a":"brandkrossóttr","b":"adj","c":"brandkrossóttr, adj. brandet, brunrød medmørkere vertikale Striber og hvidt Korsover Næsen; om Oxe: Brandkr. 59."},{"a":"brandöx","b":"f","c":"brandöx, f. et Slags Øxe. Flat. II, 48328."},{"a":"brandr","b":"m","c":"brandr, m. (G. -s, N. Pl. -ar) 1) Stokk(jvf brand 3 & 4 hos Aasen); brandraf brandi brennr (jvf Ordtøket: enSkide kan ikke brænde, en Kjærringkan ikke skjænde) Hm. 56; og især (vel under Paavirkning af det følgende brandr) en brændende Stokk, = log-brandr Sturl. I, 28431 jvf &vl; =logandi eldbrandr Nj. 126 (19511 jvf19427); = lat. fax Leif. 3225. 6616; fig.kveljast af bröndum öfundar Leif. 6611. 2) Træ, Stokk anbragt i eller ved For-stavnen paa de gamles Fartøier. Grett.90; Sig. 2, 17; Fm. VIII, 217. 247.372. IX, 301; sandsynligvis = svíri, da gylt voru höfuð á skipum þeirra oksvá svírar Konr.* 822 svarer til gyldirvoru allir brandarnir á skipum þeirraok svá höfuð Konr. 4813. Hermed kanjevnføres Roman de Rou Vers 6475 fgg(H. Andresens Udgave II, 286): Sor lechief de la nef devant, que marinierapelent brant, out de coiure fait unenfant, saete et arc tendu portant &c.,da det her forekommende brant umis-kjendelig er gn. brandr 2, omendskjøntnaar chief de la nef her sættes =brant, man deraf kunde ledes til denSlutning, at brandr ogsaa betegner detsamme som höfuð, i Modsætning til hvadde citerede Steder af Konr. synes ud-vise. 3) Stolpe reist ved hver Side afHusets Hovedindgang (brandadyrr). Hm.2; Landn. 3, 4; brandana af knerri-num lét hann setja yfir útidyrr sínar,og váru þeir þar lengi síðan ok sváveðrspáir, at í öðrum þaut fyrir sun-nanveðri en i öðrum fyrir norðanveðriGrett. 90 (jvf Landn. 3, 19); brandarvoru ákafliga háir fyrir höllinni svá atþeir gnæfuðu yfir bust hennar, gyldirvoru knappar á ofanverðum bröndumKonr. 7429 fgg; hann lét fílslegginagrafa ok gulli renna þar eptir, ok létþá vera branda fyrir sínum hallar-dyrum Konr. 8447. 4) Sverdklinge. birtist maðr - með brugðnu sverðiok segir at sá sami brandr skalfljúga í gegnum Mauricium keisaraBp. II, 129; reyndi gjarna sínn brand íþess manns höfði Post. 6059; rjóða brandí e-s blóði Klm. 2375; fœrit mér núeinn bitran brand Stj. 55912 (1 Kong. 3, 24); bregða brandi Heilag. II, 1007;hann gaf Marsirio konungi þat högg íhöfuðit með sínum brandi Dyrumdaliat - Heilag. I, 6911. Som Øgenavn: Þorsteinn b. EJb. 22912."},{"a":"brandr","b":"m","c":"brandr, m. Brænden, Brand (af brenna).Gul. 108."},{"a":"brandreið","b":"f","c":"brandreið, f. Rist som sættes over Ildenfor derpaa at stege noget (ags. brand-rád, ght. & mht. brantreita, brantreiteMhd Wb. II, 673 b; DWb. II, 300)Stj. 311 (2 Mos. 30, 3. 37, 26); Mar.53915; Heilag. I, 37222. 4295. 17."},{"a":"brandstokkr","b":"m","c":"brandstokkr, m.? Völsungr konungr létgera höll eina ágæta ok með þeimhætti, at ein eik mikil stóð í höllinniok limar trésins með fögrum blómumstóðu út um ræfr hallarinnar en leggr-inn stóð niðr í jörðina ok kölluðu þeirþat bran stokk (maaske fordi den stodi Nærheden af Arnestedet, jvf gd. bran-sten i Sk. L. 17, 8 og Anders Sunesøns lat. Oversættelse Lex Scaniæ provin-cialis (udg. af Thorsen) S. 204). Fld. I,119 (jvf Völs. 8710 hvor Soph. Buggelæser barnstokkr, se Anm. S. 8724 fgg. 1938 fgg)."},{"a":"branga","b":"f","c":"branga, f.? Hamd. 21 (20); se NFkv.320a Anm. Jvf. Stedsnavnet BrangaruðEJb. 44816."},{"a":"brárbœtr","b":"f pl","c":"brárbœtr, f. pl. (for brúarbœtr), Vedlige-holdelse af Bro, hvad dertil bruges, ud-kræves; saa kaldtes et Skovstykke, dervar givet eller bestemt til Vedligehol-delse af Isabrú i Skjebergs Skibrede. DN. VIII, 329."},{"a":"brasaðr","b":"m","c":"brasaðr, m. Person som giver sig af medat koge, stege, underkaste noget Paa-virkning af Ild, brænde, lodde (brasase Aasen 74 b, sv. brasa, eng. braze,gfr. brasoier Doon de Mayence p. p.A. Pey S. 99; bracier cerveise Romande Rou udg. af H. Andresen II, 68719;fr. braiser, braser, brasser de la biereLittré I, 404 b. 410 a. 410 c85 fgg)? somØgenavn: Andres br. Fm. VIII, 245."},{"a":"brasi","b":"m","c":"brasi, m. d. s.? som Øgenavn: Hallsteinnb. DN. I, 97; Þórðr b. Fm. IX, 8. 28."},{"a":"brass","b":"m","c":"brass, m. Kokk. Am. 59 (63); jvf hver-gætir i det foregaaende Vers."},{"a":"brasta","b":"v","c":"brasta, v. (að) braske, braute, prale. Band.2215."},{"a":"brátt","b":"adv","c":"brátt, adv. (eg. n. af bráðr) snart, =bráðliga, bráðla. Hrafnk. 2413; Kgs.35; brátt er dvs. saa snart som, = bráðlasem, bráðliga er, Bp. I, 4251."},{"a":"brattgengni","b":"f","c":"brattgengni, f. Egenskab at være bratt-gengr. Fm. II, 275."},{"a":"brattgengr","b":"adj","c":"brattgengr, adj. duelig til, øvet i at gaaop ad bratte Fjelde. Flat. I, 4656."},{"a":"brattleitr","b":"adj","c":"brattleitr, adj. som har et fladt, bratAnsigt. Flat. I, 5408."},{"a":"brattlendi","b":"n","c":"brattlendi, n. brat, steilt Terræn ellerLende. Bp. II, 25; Mar. 6379; Heilag.I, 16220."},{"a":"brattr","b":"adj","c":"brattr, adj. 1) brat, steil; bratt bjargFlat. I, 4653; Fm. VI, 145; brattrhamarr Fm. VIII, 53; brött brekkaHrafnk. 20; brött bára Kgs. 111;bera halann sínn brattara dvs. blivemodigere (jvf bretta halann) Heið. 18;reynt hefi ek brattara dvs. jeg har for-søgt det som er værre, vanskeligere (jvfbrattgengr), Am. 59; Grett. 133. 2) =bráðr; brött fyrirætlan Bp. I, 2048.- Som Øgenavn: Amundr b. EJb.198. 549; Arni b. Sturl. I, 3442; Björnb. EJb. 392; Eysteinn b. EJb. 251;Gunnarr b. Sturl. II, 6710; Kolbeinn b.EJb. 9523; Halvarðr b. EJb. 224. 539;Narfi b. EJb. 259; jvf K. Rygh norskeog islandske Tilnavne fra Oldtiden ogMiddelalderen (Skoleprogram) Trond-hjem 1871 S. 7; hvor der nævnesmange, som, foruden de her nævnte Nor-mænd, have baaret dette Øgenavn. Fraat være Øgenavn gik brattr over til atblive Fornavn: DN. I, 304. 524; Aslakr,Ingimundr Brattsson DN. II, 107. 115.III, 648. Af Personer, der have baaretdette Navn, have vel de Kjøbstadsgaarde,som kaldtes Brattrinn, faaet det: i Ber-gen DN. I. 12229. 5916; i Stavanger DN. I, 3115; i Tunsberg DN. I, 5327;jvf Brattinn i Niðarós DN. II, 24819;Brattsgarðr i Oslo DN. II, 2363."},{"a":"brattsteinn","b":"m","c":"brattsteinn, m. = brattr steinn. Hým. 29."},{"a":"brauð","b":"n","c":"brauð, n. Brød. Fld. I, 244; OHm. 106;Barl. 4629; eta stórt (dvs. grovt?) brauðok kál Mar. 8849; öskubakat brauðMar. 88313; hleifr brauðs Pr. 5419(Anal. 18026); þar sem brauð var kastatá borð fyrir þá -, sá þeir blóðdropanýblœdda á einum hleifinum Sturl. II,24211."},{"a":"brauðbakstr","b":"m","c":"brauðbakstr, m. Brødbagning, Brødsteg-ning. Rb. 2, 10; kynda ofn til brauð-bakstrs Heilag. I, 22836."},{"a":"brauðbelgr","b":"m","c":"brauðbelgr, m. Brødsækk; som Øgenavn: Eiríkr b. DN. III, 196."},{"a":"brauðdiskr","b":"m","c":"brauðdiskr, m. Fad med derpaa liggende Brød. Leif. 16812."},{"a":"brauðgerð","b":"f","c":"brauðgerð, f. Brødbagning. Fld. I, 127;Stj. 441."},{"a":"brauðhjallr","b":"m","c":"brauðhjallr, m. Hylde, hvorpaa der op-sættes Brød. DN. IX, 325."},{"a":"brauðhleifr","b":"m","c":"brauðhleifr, m. et enkelt helt Brød. Str.39029. 58930. 5956; Heilag. II, 39919."},{"a":"brauðjarn","b":"n","c":"brauðjarn, n. Jern til at stege Brød paa. DN. I, 718. 887."},{"a":"brauðkass","b":"m","c":"brauðkass, m. Brødkurv. Flat. I, 38410."},{"a":"brauðlaupr","b":"m","c":"brauðlaupr, m. Brødkurv, Kurv med Brød. Heilag. II, 39910."},{"a":"brauðmeiss","b":"m","c":"brauðmeiss, m. Brødkurv. Heilag. II, 49215."},{"a":"brauðmoli","b":"m","c":"brauðmoli, m. Brødsmule, Brødsmuler.Stj. 15521; Str. 2930; Leif. 4221."},{"a":"brauðnefr","b":"adj","c":"brauðnefr, adj.? Þormóðr b. Sturl. II,1789."},{"a":"brauðofn","b":"m","c":"brauðofn, m. Ovn hvori der steges Brød.Jkr. 19; NL. II, 4745."},{"a":"brauðskífa","b":"f","c":"brauðskífa, f. Brødskive. Post. 40636."},{"a":"brauðsufl","b":"n","c":"brauðsufl, n. Sul som spises til Brødet. Pr. 5421 (Anal. 18028)."},{"a":"braulta","b":"v","c":"braulta, v. se brölta."},{"a":"braut(h)laup","b":"n","c":"braut(h)laup, n. Bortløben. Fm. IV, 26514(jvf OH. 11817)."},{"a":"braut","b":"f","c":"braut, f. (N. Pl. -ir) 1) Opbryden, Op-rydden (af brjóta); fyrir því var Braut-Önundr kallaðr (at hann lét brjótavegu um alla Svíþjóð) Yngl. 37. 2) op-brudt Vei; leiðin liggr fram meðhalsinum en feninu víkr at upp, oker þar hamarr fyrir, en brautin liggrþar fram í milli ok er eigi breiðari engötubreidd Eg. 78 (18829); vera útanbrautar dvs. være tilsidesat: honum varbannat at koma í konungs garð, þóvar hann í minnisdrykkju með hirð-mönnum, en var þó ú. b. ok stóð undirheitum ok íllyrðum Bp. I, 72829. Jvf.gata, vegr, leið, slóð, ferill. 3) bratBakke, = brot 4 (jvf braut 2 & 3 hos Aasen); i Stedsnavn: í Rygja fylkiBraut DN. II, 8314; jvf brauta. 4) Bortgang, = brautför; es mér nauðsynat skýra þat, hversu andir hafa sénarverit eða hvat þær hafa sét eða sagtí braut sínni Leif. 13230 (Heilag. I,23912). Forbundet med en foregaaendePræp. á eller í bruges Ordet til atdanne adverbiale Udtryk: á braut 1) bort:fara, ganga á b. Grg. I, 103. 24; OH.661; Heilag. I, 61537; bera á b. OH.11636; komast á b. OH. 7410; hlaupa,hlaupast á b. OH. 11817; Heilag. I,3831; hverfa á b. Heilag. I, 37828. 38211. 2) borte: vera á b. Heilag. I, 36521; -í braut 1) bort: kasta e-u í b. Pr.41325; hverfa í b. Heilag. I, 50618;leggja í b. (med Fartøi) OHm. 5826. 2) borte: er langt voru í b. Heilag. I,3915. - Ogsaa uden foregaaende Præp.bruges braut som Adv. = á braut, íbraut: 1) bort: fara, ganga b. Hom.817; OH. 668; leita b. Pr. 41319;reka e-n b. Heilag. II, 1310; Elucid.11321; senda e-n b. OH. 748; taka e-tb. Elucid. 11419. 2) borte: var hannþá kvikr þegar á jörðu ok b. frá ossHeilag. II, 104."},{"a":"brauta","b":"f","c":"brauta, f. = braut 3 1) som Stedsnavn:í Brautu er liggr í Skeiðsmó sóknDN. V, 10810; jvf í, á Brautum EJb.4117. 15; Brauta í Droggunes sókn EJb.2695; jvf 2396. 2) i Forbindelse meden foregaaende Præp. á = á braut 1;búast á brautu Heilag. I, 38525; rekae-n á brautu Heilag. I, 62732."},{"a":"brautamót","b":"n","c":"brautamót, n.? ef menn finnast at brauta-móti ok gerist þat at hervígi er þeirhittast Grág. 36716. J ed. AM. (Havniæ 1829), som feilagtigen har á brautamóti,oversættes dette ved \"in qvadriviis\" dvs.paa saadanne Steder hvor Veie krydsehinanden, medens Betydningen dog hellersynes at maatte være denne: naar de mødehverandre paa Veiene eller Veien, vedet tilfældigt Sammenstød underveis (áförnum vegi)."},{"a":"brautargengi","b":"n","c":"brautargengi, n. Ledsagelse, Bistand, Hjælp, = fylgð 3. Heið. 16. 31; Laxd. 11;Sturl. I, 3125; Ölk. 173."},{"a":"brautarstefna","b":"f","c":"brautarstefna, f. Tid og Sted hvor enskal møde frem for at stille afæsket Bor-gen; Asli - taksetti Jón Gregorsontil brautarstefnu &c. DN. X, 10010."},{"a":"brautartak","b":"n","c":"brautartak, n. Borgen (tak) som den, derudenfor sit Hjem er afæsket tak, menikke der er pligtig til at give det, skalpræstere den, der æskede samme, til Sikker-hed for, at han skal gaa med ham til sitHjem eller der lade sig finde af ham ogsaa give ham det lagatak, som hin kræ-vede. Gul. 102 (483); Frost. 10, 31(jvf Byl. 7, 137). Jvf. gsv. brötartakSchlyter 99 b."},{"a":"brautbúnaðr","b":"m","c":"brautbúnaðr, m. Forberedelse til Bort-reise. Mork. 4814."},{"a":"brautferð","b":"f","c":"brautferð, f. Bortreise. Klm. 3951; OH.987; Heilag. II, 2966; Grág. 13225."},{"a":"brautferðaröl","b":"n","c":"brautferðaröl, n. Drikkelag (öl, drykkja)som nogen holder for og i Anledning afsin Bortreise. Fris. 9125."},{"a":"brautfœrsla","b":"f","c":"brautfœrsla, f. Bortførelse, = brottfœrsla.Grág. 51325."},{"a":"brautför","b":"f","c":"brautför, f. Bortreise, = brautferð. Mar.34320."},{"a":"brautfúsliga","b":"adv","c":"brautfúsliga, adv. paa en Maade somviser at man gjerne vil komme bort; láta brautfúsliga dvs. vise Begjærlighedefter at komme bort, OH. 665."},{"a":"brautfúss","b":"m","c":"brautfúss, m. Lyst til, Iver for at kommebort; gerir á sér brautfús sem mestandvs. viser sig særdeles ivrig for at kommebort, Fm. XI, 128 (Jómsv.* 1103)."},{"a":"brautgangshöfuðsmátt","b":"f","c":"brautgangshöfuðsmátt, f. höfuðsmátt svámikil, at sjái geirvörtur karlmannsberar, og som han ikke kan have paa sin skyrta uden derved at give HustruenRet til at kræve Skilsmisse. Laxd. 34(8731) jvf 35 (8915)."},{"a":"brautgangssök","b":"f","c":"brautgangssök, f. Sag, som berettigerden ene Ægtefælle til at forlade denanden, kræve Skilsmisse eller Ophævelseaf Ægteskabet. Laxd. 35 (8915)."},{"a":"brautingi","b":"m","c":"brautingi, m. Reisende, = vegfarandi,vegferill. Hárb. 6; Homil. 14525; Hei-lag. I, 210 fg (= Leif. 157); Fm. II,73; bráð eru brautingja erendi Fld.II, 2624; Þ.Jón. 7; Mag. 3458."},{"a":"brautkvaðning","b":"f","c":"brautkvaðning, f. Opfordring til at gaabort. Hrafnk. 3."},{"a":"brautkváma","b":"f","c":"brautkváma, f. Bortkomst. Klm. 3808."},{"a":"brautlaga","b":"f","c":"brautlaga, f. at man flytter et Fartøi bortfra det Sted, hvor det tidligere harligget. OH. 3830; Hkr. 7096."},{"a":"brautreið","b":"f","c":"brautreið, f. Bortriden, = brottreið.Klm. 53518."},{"a":"brautrekning","b":"f","c":"brautrekning, f. Bortjagen, Fordrivelse. Leif. 17031; Homil. 1843; b. djöflaHeilag. I, 65829; Homil. 645."},{"a":"brautrekstr","b":"m","c":"brautrekstr, m. d. s.; b. andskotans Heilag.I, 9521. 7621."},{"a":"brauttekning","b":"f","c":"brauttekning, f. Borttagelse. Hom. 831."},{"a":"brauttu","b":"adv","c":"brauttu, adv. 1) bort, = braut, brottu.Stj. 53822. 2) for braut þú dvs. gaabort, bort med dig. Fm. IX, 243."},{"a":"brautumót","b":"n","c":"brautumót, n. Sted hvor to Veie stødesammen (jvf brauta), lat. trivium; somStedsnavn: EJb. 27614."},{"a":"brautvera","b":"f","c":"brautvera, f. Sindsfraværelse (jvf brott-fall). Bp. II, 9."},{"a":"braza","b":"f","c":"braza, f. Spænde, = sylgja, fr. broche.DN. I, 537. 743. Se DgF. IV, 422.424 hvor i forskjellige Optegnelser afsamme norske Folkevise sylgja og brazavexle. Hermed stemmer ogsaa overensdet meste af hvad C. Molbech DGl. I,113 har anført om gd. bradze; hvorimodgd. bradze i Betydning af et Armsmykkesom Kvinder bære (jvf gsv. braz ockfingergull Söderm. Gipt. 6) maa være =fr. bracelet, mlat. brachiale, brachile."},{"a":"brea","b":"uten ordklasse","c":"brea, (v.), breandi, se under brjá, brjándi."},{"a":"breðafönn","b":"f","c":"breðafönn, f. kaldes efter Völs. 8412 (c.1)hver fönn er mikil er; formodentlig af breði m. Bræ, Isbræ."},{"a":"bréf","b":"n","c":"bréf, n. skriftligt Dokument, noget skrevet (lat. breve). OH. 5924. 13037; Str. 63;Sturl. II, 27210. 14526; Heilag. I, 68337;II, 28925 fg; Fm. IX, 2214. 26615; þettaer lítit bréf hans ágætligra verka Bp.II, 27."},{"a":"bréfa","b":"v","c":"bréfa, v. (að) nedskrive, optegne. Alex.66; bréfa af e-u dvs. fortælle skriftligenom noget, Alex. 36; Flat. I, 45513."},{"a":"bréfabók","b":"f","c":"bréfabók, f. Taxt som bestemmer Sport-lerne for Udfærdigelsen af de forskjelligeSlags Kongebreve ved Kansleren. Hírð-skrá 21."},{"a":"bréfabrot","b":"n","c":"bréfabrot, n. Overtrædelse af hvad der iKongebrev er bestemt eller foreskrevet,Bøder derfor. DN. I, 161. 241."},{"a":"bréfagerð","b":"f","c":"bréfagerð, f. Brevskrivning. Fm. IX, 260;Bp. I, 475 fg"},{"a":"bréfalausn","b":"f","c":"bréfalausn, f. de Kansleren tilkommendeSportler for Udfærdigelse af Kongebrev (þau bréf sem útleysast, jvf bréfabók).DN. II, 116. Ogsaa om andre Sportler,som ydedes til Udstederen af et offent-ligt Dokument: DN. III, 414; Bolt. 172; jvf DN. IX, 78914. X, 29114."},{"a":"bréfamaðr","b":"m","c":"bréfamaðr, m. Person som frembringer Breve. Fm. IX, 20."},{"a":"bréfari","b":"m","c":"bréfari, m. = bréferr, m. DN. XI, 9319."},{"a":"bréfasveinn","b":"m","c":"bréfasveinn, m. Dreng som frembringerBreve. Fm. IX, 467."},{"a":"bréferr","b":"m","c":"bréferr, m. Breviarium, Haandbog tilBrug ved den romerske Kirkes Guds-tjeneste, = bréfari. DN. V, 212 (16720)"},{"a":"bréflaust","b":"adv","c":"bréflaust, adv. uden at derom haves nogetskriftligt. DN. VIII, 11611."},{"a":"bregða","b":"v","c":"bregða, v. (bregð, brá, brugðu, brugðinn) 1) ved en hurtig Benvægelse bringe nogetud af den Stilling eller Retning, som det har, og føre det hen til et andetSted, i en anden Retning, m. Dat. bráhón af stalli stjórnbitlaðum Oddr. 2;brá hon til botz björtum lófa Guðr.3, 9; bregðr nú upp handarstúfnumFlat. I, 1855; bregða upp glófa sínumFlat. I, 13232. 37; brá hann fingri sínumá brjóst henni Fm. VI, 122; brá hannþví (dvs. sverði = jarni S. 8529) á barkasér ok drap sik sjalfr Mar. 861; beyg-laðist spjótit ok brá hann (því) undirfót sér Sturl. I, 37635; í kross skalbregða þumalfingrinum við orðit hvertGrg. I, 527; hann brá þá undan klæð-unum öðrum fœtinum OH. 757; K.hljóp upp við lagit ok brá í sundr viðfótunum Nj. 147; er graðungrinn sáþat, rak hann höfuðit milli fóta sér -síðan brá hann upp höfðinu svá snartat - Eb. 63; G. rekr í gegnum honumatgeirinn ok bregðr honum á loptNj. 73; bregða í sundr. (dvs. aabne)augum Flat. I, 50315; bregða upp (mods.lúka aptr) augum. Heilag. II, 6226 jvf 12;þá brugðu þeir allir grönum þeir erheyrðu ok hlógu at Flat. I, 39319;jvf Nj. 129; bregða (skipi) at landiFm. VIII, 145; Þ. ferr undan ok bráhonum (dvs. graðunginum) á ymsarhliðar sér Eb. 63; bregða e-m á eintalFm. VI, 11; bregða e-m til glímu (dvs.faa en til at brydes) Ljósv. 23; brákláða á hvarmana (dvs. der kastede sigKløe paa Øienlaagene) OH. 22426; bregðaá sik mynd e-rri, ásjónu eller líki e-sdvs. paatage sig en Skikkelse, ens Ud-seende, Fm. II, 187: Flat. I, 39925.37626; SE. I, 163. 17; bregða yfir sike-s líki d. s. SE. I, 16 &vl 1; upers.brá yfir hann ljósi miklu Heilag. I,29529; brá af sér graðungs líki SE. I,167. 2) drage (Sverd o. desl.) af Ske-den (mods. slíðra) m. Dat. Ríg. 32.34; Hund. 2, 31; OH. 11630; Gísl. 55;Stj. 54125; hann brá sverði ok skar af sértólin Mar. 861; brá hann knífi ok lagði ílær sér Njarðv. 2552 (378); forskjelligt fra reiða: ekki var ráðrúm til at bregðasaxinu, reiðir hann þat þá upp tveimhöndum Bp. I, 6296; reiddi hann sverðbrugðit at honum Pr. 7315 (1 Mos. 22, 6). 3) bringe noget i Anvendelse som Middelfor sit Øjemed (jvf bragð 2) m. Dat.bregða móti við e-n Bjark. 29; bregðafrumhlaupi við e-n Grág. 30014. 31622. 4) forekaste, bebreide en noget (e-m e-u)Hund. 1, 36. 40; Fm. VI, 105; Landn.2, 13; Sturl. I, 18515; Heilag. I, 46234;bregða e-m brigslum Nj. 140; Grg. II,18225. 5) forandre, omdanne no get (e-u)saa at det bliver af anden Beskaffenhed,andet Udseende end det havde før (jvf skipta1); bregða litum, lit dvs. skifte Farve, Fm.VI, 178; Jómsv.* 639; Svarfd. 2616. 20;bregðr hann eigi lit né máli Heilag. I,26016; bregða e-m í e-s líki SE. I, 169; medtilføiet Dativ af et Adjektiv, som beteg- ner Beskaffenheden eller Udseendet efterat Forandringen er skeet: bregða sverðiflötu Fm. VII, 157; bregða sér sjúkumdvs. gjøre, anstille sig syg, Fsk. 51;bregðast úkunnr við e-t dvs. anstille sig ubekjendt med noget, Heilag. II, 4815;Flat. II, 7622; bregðast reiðr við e-tSturl. I, 40531. 6) borttage, m. Dat.bregða tjöldum, bryggjum OH. 1375;upers. honum var öllum brugðit dvs.han var aldeles borte fra Sands ogSamling (jvf L. 34) Heilag. I, 38232;særir svá at nyt bregðr við Grg. II,1133. 7) gjøre Ende paa en Virksom-hed, et Forhold, m. Dat. bregða sýsluFm. VI, 349; bregða hreinlífi Heilag.I, 44139. 44218; bregða ferð, útanförsínni Sturl. I, 2404. II, 1068; var þettamælt, at guð skyldi bregða ójafnaðiþeirra Sturl. II, 20824; hann (dvs. stöp-ullinn) var orðinn - skrefa hár áðren guð brygði verki þeirra Hb. 813;bregða (dvs. opløse) flokki Sturl. II,23034; bregða búi dvs. hæve Hushold-ning, Flat. I, 430; Svarfd. 23169; bregðaráðahag Fm. II, 11; bregða svefniSigdrif. 1 fg; Ljósv. 178. 8) gjøre, atnoget, som var besluttet, ikke kommer tilUdførelse, bryde et givet Løfte eller enindgangen Forpligtelse, m. Dat.; bregðaboði dvs. Gjæstebud, saa at det, uagtetdet var paatænkt, ikke kommer i Stand, Fm. II, 194; Flat. I, 41937; bregðasáttmáli OH. 7833. 7911; bregða kaupiVem. 920; bregða eiðum, trú sínni viðe-n Sturl. II, 1332; Mar. 109633; bregðaheiti Alv. 3 fg. 9) sno, tvinde; gyrðillbrugðinn af hrossahári Heilag. I, 53522. 10) bregðast, v. r. slaa feil, svigte, saaat Udfaldet ikke svarer til Forventnin-gen, at Tilliden bliver skuffet; bregð-ast e-m Nj. 37; Fm. II, 11. VI, 17;OH. 1951; þat mun eigi bregðast(dvs. det vil ikke slaa feil, derpaa kanman være sikker), at hann mun farinntil berserkjanna Fld. II, 52613. - MedPræp. á: bregða á e-t 1) slaa paanoget, begynde med noget: bregða ágaman, gamanmál Landn. 2, 13; Fm.XI, 151; bregða á hátt verra Heilag.I, 46734; bregða á leik dvs. slaa sig gal (om Hest), Fm. XI, 280; bregða á ráðsítt dvs. give sig til at udføre sit Forsæt, Fld. I, 250; bregðast á e-t d. s. Fm.VIII, 59; Hænsn. 10. 2) slaa frempaa noget, lade falde Yttringer omnoget: bregðr á þat, at hann muni áhönd ganga Pr. 25827; brá á þat, athann mundi fara austr Fm. VIII, 59;- af: bregða e-u af e-u, af frá e-udvs. udmærke noget, gjøre det forskjelligtfra andet (jvf afbragð): þat bregðr afvexti hans frá öðrum selum Kgs. 41. 2) bregða af e-u dvs. afvige fra, ikkerette sig efter noget (jvf afbrigði 2):bregða af ráði, boði e-s Hænsn. 4;Flat. I, 13321 jvf 2; hann brá mikit afvenju annars ungmennis Heilag. I,37926; ogsaa absol. bregða af dvs. visesig upaalidelig, Ljósv. S. 2691; Clar. 8&vl 7; er þat rétt varðveizla á (hjú-skap) ok samkváma at hvárt varðveititrúnað öðru ok við engan annan afbregði um líkam sínn Heilag. I, 46616;bregðr nú af öðruvís dvs. gaar nufrem paa en anden Maade, Gyð. 5024;- í: bregðr e-m í ætt e-s dvs. en slægterpaa nogen, viser at han hører til hansSlægt, Flat. I, 33431; - til: 1) bregðae-u til e-s dvs. gjøre en Ting lig meden anden: þat bregðr mér til forellrisFm. VII, 64; ogsaa upers. bregðr e-mtil e-s dvs. en ligner, slægter paa nogen, Fld. III, 656; grátr sá, er nökkutbrá til bernskunnar Alex. 3. 2) bregðatil e-s = bregða á e-t 1: bregða tilGrœnlandsferðar, útanferðar Flat. I,430; Sturl. I, 19634. II, 8022; nú rœrhón í móti þeim - ok lætr sem hónbregði til miða Gísl. 4924; var þatmál auðsótt ok þá þegar er brugðittil brúðlaups Jómsv. 6018; - um: 1) bregða um e-t dvs. overgaa noget, Am. 51; 2) bregðast um e-t dvs. tvistes,være uenige om noget, Grg. I, 5026;Grág. 3354; - við: 1) bregðr e-u við(upers.) dvs. noget kommer tilstede, ind-træffer: bregðr undrúm við Flat. I,29031; bregðr kynligu viðr Heið. 26;ogsaa med Adv. istedetfor Dat. bregðrundarliga, kynliga viðr Nj. 41; Gísl.83. 2) e-m bregðr við e-t dvs. en bliverstærkt bevæget ved noget, noget gjør et gri-bende Indtryk paa en, Flat. I, 19716 fgg;Laxd. 21; Eb. 63; Nj. 39. 44; Konr.5721; Jómsv. 7523 fg; láta verða við-brugðit dvs. tage Notitse af noget, Gísl.43; bregða sér eller bregðast við e-t dvs.tage sig noget nær, lade sig anfægte deraf, Flat. I, 19830; Sturl. I, 31129; Heilag. I,26025; Fld. I, 285; Þorskf. 63; Fm. VII,227. 3) bregða við dvs. sætte sig i Bevæ-gelse til et eller andet Foretagende, Fm.VII, 171. XI, 40 (Jómsv.* 3412); Svarfd.282; Þorskf. 77; ogsaa bregðast viðd. s. Þorskf. 72. 4) bregða e-u við dvs.omtale noget, Nj. 8; Ljósv. 17; Bret.4 (11215); Þ.Jon 7; Sturl. I, 19119. 5) brugðinn við e-t dvs. vant, duelig, skikkettil noget, Bp. I, 769; Gísl. 51; Flat.I, 30023; Vígagl. 1327; - yfir: bregðastyfir e-t dvs. overgaa noget, tage Luvenfra noget, Mag. 3215; Fm. X, 322 (Flat.I, 455)."},{"a":"breiða","b":"v","c":"breiða, v. (dd) 1) udbrede (af breiðr); breiðafaðm Ríg. 16; breiða út frá sér hendrFm. VII, 250; breiða blæju Rig. 20;breiðir vængi sína yfir þeim Hom.12622; breiddi kögur yfir Fm. VIII,327; breiða á sik klæði Fbr. 11;breiða í sundr merki Klm. 2895; breiddiok afhendi Gunnarr - 10 merkr pen-inga DN. III, 334; kokodrillus breiðirblíðliga bakit til flutnings helgum feðrHeilag. II, 43019. 2) dække noget vedhvad som udbredes derover; breiða borðBp. II, 42; breiða bekk (med Klæder,Hynder,jvf strá) Alv. 1; rekkja breiddklæðum Flat. I, 345; jvf Homil. 20339;breiða völl (med Hø) Jb. 193."},{"a":"breidd","b":"f","c":"breidd, f. Bredde. Fm. X, 13 &vl 2723;Stj. 56225; Algor. 372; um breidd vatsinsvar brú Heilag. I, 33922."},{"a":"breiðhauss","b":"m","c":"breiðhauss, m. Person, der har et bredtHoved, en bred Hjerneskalle; som Øge-navn: Jón b. DN. III, 2017."},{"a":"breiðlaginn","b":"adj","c":"breiðlaginn, adj. bred af Form eller Skik-kelse; breiðlaginn í ásjónu ok eigi lang-leitr Bp. II, 26."},{"a":"breiðleikr","b":"m","c":"breiðleikr, m. Bredde. Stj. 56; Barl.65 &vl; Klm. 39421."},{"a":"breiðleitr","b":"adj","c":"breiðleitr, adj. bredladen af Ansigt. Harð.11; Grett. 22; Didr. 174; Mag. 759;Fm. VIII, 4471."},{"a":"breiðmagi","b":"m","c":"breiðmagi, m. Person som er bred overMaven; som Øgenavn: Þórarinn b.Flat. II, 4688."},{"a":"breiðöx","b":"f","c":"breiðöx, f. Øxe med bred Egg (gd. breth-öxa, ags. brædæx). Gul. 309; Landsl.3, 11; Heilag. I, 34134; DN. X, 203.XI, 11615; jvf P. Claussön S. 322."},{"a":"breiðr","b":"adj","c":"breiðr, adj. 1) bred. Grg. II, 19418; Nj.59 (9119); Fm. VI, 297; Eg. 78; DN.V, 137; á breiðan dvs. i Bredden, = ábreidd, Fm. VIII, 446. X, 13 &vl 2) udstrakt, omfattende (jvf breiða faðminn);með breiðu atkvæði svá sem til allraAnecd. 72; varð þá þing harðla breitt(dvs. besøgt af, omfattende en talrigMængde) Æf. 78186; þrjár rœtr standaafar breitt SE. I, 68; sitja breitt dvs.med Benene adskilte fra hverandre: sathann á knakki b. við eld ok héltupp klæðum sínum ok bakaðist Heilag.I, 66017. Ordet forekommer ogsaa som Øgenavn: Elífr b. Bolt. 101. 1448; Er-lendr b. Bolt. 1821."},{"a":"breiðskeggr","b":"adj","c":"breiðskeggr, adj. bredskjægget, som harbredt Skjægg; som Øgenavn: Þorleifr b.Flat. II, 6361. 3. III, 5209; Önundrb. Hænsn. 1."},{"a":"breiðvaxinn","b":"adj","c":"breiðvaxinn, adj. bred af Legemsbygning;ogsaa om Fartøi: Grett. 20."},{"a":"brek","b":"n","c":"brek, n. Begjæring, Bestræbelse, Foreta-gende hvorved man søger at tilvende sigen Fordel, opnaa eller komme i Besid-delse af noget; eru Brynhildar brek of-mikil Sig. 3, 19; er vel at sá hafi breker beiðist dvs. at man faar det, som manvil have det, Grett. 13517; Fld. III, 2024;i Besynderlighed om Jordeierens Forsøgpaa at bedrage málamaðr derved, athan opstiller en som gjør Avindsbud (brekboð), uden virkelig at være Kjøbertil Jorden, og saaledes søger at opdriveKjøbesummen til Skade for málamaðr:Grg. II, 100 fg - Jvf. griðabrek."},{"a":"breka","b":"v","c":"breka, v. (að) begjære; þú hefir þat erþú brekar af konungi Fm. VI, 246 &vl;látum barn hafa þat er brekar Didr.51. 110; breka sem börn DN. II,48315; ogsaa med Præp. til: breka tilbiskupsdóms Alex. 114."},{"a":"brekboð","b":"n","c":"brekboð, n. Avindsbud, Bud som gjøres paaSkrømt for at skaffe nogen høiere Beta-ling for hans Eiendom, end han ellersvilde faa. Grg. II, 1013."},{"a":"breki","b":"m","c":"breki, m. Bølge. Sig. 2, 17. - Jvf. alda,bylgja, bára, boði, brim, kólga."},{"a":"brekka","b":"f","c":"brekka, f. brat Bakke. Gísl. 33; Klm.288 fg; 339; ef þræli er gefit frelsiok er hann eigi leiddr í lög eðr íbrekku (dvs. þingbrekku) Grg. I, 19221(Grág. 19014). Som Stedsnavn fore-kommer brekka meget ofte saavel iSingul. som i Plur. f. Ex. Kalfsk.74 a13. 77 a18. 78 b31 og mange Stederi DN. se Registrene; jvf BrekkugarðarDN. III, 5855; men ogsaa undirbrekku (se undir 2), undir brekkumKalfsk. 10 b25. 29 b20. 46 b31. 47 b24.Brekkur om Bygd: DN. III, 1868. V,17312."},{"a":"brekkubrún","b":"f","c":"brekkubrún, f. Bakkes øverste Rand ellerTop. Sturl. I, 26010."},{"a":"brekkugerði","b":"n","c":"brekkugerði, n. indhegnet Jordstykke paaeller ved en brekka; som Stedsnavn: Kalfsk. 43 a21."},{"a":"brekkumegin","b":"n","c":"brekkumegin, n. 1) Kræfter til at gaaop ad Bakke. Kgs. 16. 2) Bakkes Brat-hed. Kgs. 118."},{"a":"brekkumunr","b":"m","c":"brekkumunr, m. den Forskjel at den enesStandpunkt ligger høiere end den andens.Sturl. I, 3085."},{"a":"breklaust","b":"adv","c":"breklaust, adv. uden Avind eller dermedforbunden Svig. Grg. I, 12225."},{"a":"brekráð","b":"n","c":"brekráð, n. Anslag, som har sin Grund iavindsyg Begjærlighed efter at komme iBesiddelse af hvad der ikke tilkommer en; B. stefndi Helga um brekráð til fjársíns Laxd. 84."},{"a":"breksekt","b":"f","c":"breksekt, f. Domfældelse, som nogen søgeren anden paaført for derved at hindreham i at forfølge sin Sag for Retten.Grg. I, 111."},{"a":"brekvísi","b":"f","c":"brekvísi, f. Lyst til, Nidkjærhed, Paatræn-genhed i at begjære. Laxd. 34 (8726)."},{"a":"brenna","b":"f","c":"brenna, f. Brænden, Brand; om LigsBrænden paa Baal: SE. I, 17619; omOpbrænden af Hus o. desl., Indebræn-den af Mennesker: Grg. I, 184 fg; Nj. 102; þá er brenna var á FlugumýriSturl. I, 1689 fg; med den Persons Navntilføiet i Genitiv, som indebrændes: Njálsbrenna Nj. 130; Önundar brenna, Þor-valds brenna Sturl. I, 1689 fg; þá er hannspurði brennu föður síns Flat. I, 6438.brennu, (Gen.) sættes foran Personnavnefor at betegne Personen som Gjernings- mand til brenna: f. Ex. Brennu-FlosiNj. 160 (28217); Fris. 14826; Brennu-Kári Landn. 5, 11; men ogsaa som den der bliver indebrændt, f. Ex. Brennu-Njáll Nj. 160 (28218). Hvor brennaforekommer som Stedsnavn, betegner detsandsynligvis et Sted, hvor Skoven erafbrændt for at gjøre Jorden skikket tilat bære Grøde, se Registrene til DN. ogEJb."},{"a":"brenna","b":"v","c":"brenna, v. (brenn, brann, brunninn) intr. 1) brænde; brandr af brandi brennr unzbrunninn er Hm. 56; öll tók náligasenn bygðin at brenna Fm. VIII,20225; logi, ljós, eldr brennr Hm. 84.99; Alv. 26; kasta e-m í eld, ofnbrennanda Heilag. I, 3069. 22835; sumireldar voru mjök brunnir en sumir sembjartastir Gísl. 41; mikill bruni heil-agrar trúar brann í hans brjósti Flat.III, 2472; jörð brann loga (Dat.) Hamh.21 (jvf Hm. 88); brunnit var reykelsitallt OH. 22929; á Flugumýri brann (dvs.fortæredes af Ilden) fé mikit Sturl. I,16824. 26; brenna upp dvs. aldeles for-tæres af Ilden, Grg. I, 1327; DN. IV,IV, 72813; brenna inni dvs. blive inde-brændt, Sigdrif. 31; Flat. I, 6423 (jvf 29027); Fm. VI, 345; hlutr e-s brennrvið dvs. det gaar ud over en, Skadenbliver hans, OHm. 39; Sturl. II, 7731.20010; Flat. II, 39534; rautt mun fyrirbrenna dvs. det vil lysne, der vil aabne siglyse Udsigter, Vatsd. 42; Fm. VIII, 34;mun nökkut fyrir brenna d. s. Fld.III, 81; or er þar brunnit dvs. der erskeet en stor Skade (jvf brenna e-mdíla b) Am. 51. 2) brænde sig ved atkomme for nær Ilden eller noget, som ervarmt. Eb. 39. 41; ketillinn vellandislagnaði á hana ok brann hon mjökBp. I, 3513; þar er hon hafði ákaflig-ast brunnin verit Bp. I, 35112 jvfhafði brunnit 32314."},{"a":"brenna","b":"v","c":"brenna, v. (nd) trans. 1) ophede, opvarme (jvf baka, steikja); nöktr ok kol-svartr at sjá því at sól hafði brendanallan hans líkam Heilag. I, 48428;stóð 5 daga samfast í sólarhitanumok brendi svá búkinn á sér (= lat.frixit corpus suum) Heilag. II, 4966. 2) lade nogot brænde eller fortæres afIld, brænde, opbrænde; brenna vitaLandsl. 3, 4; brenna bœ Flat. I, 6422;jvf Sturl. I, 35232; ef þat (hof) skalbrjóta eða brenna Flat. I, 39020; brennaskip at köldum kolum Flat. I, 20920;jvf Frost. 7, 192; brenna Lig paaBaal Hm. 80; Am. 84; brenna upp dvs.saa at der intet bliver ubrændt, ufor-tæret, Fm. VII, 247; brenna e-n innidvs. indebrænde en, Grg. I, 184; Fm.VI, 344; Nj. 129; brenna e-n innisem melrakka í greni Fld. III, 18319(jvf svæla); ogsaa absol. om at herjeved Baal og Brand: Fm. VIII, 20220.2033. 21215; hón var vön at brennaljósi of nætr fyr hvílo sínni Heilag. I,24133. 3) udsætte noget for Ildens Paa-virkning; brenna e-t til líms Heilag.I, 29320; brenna berg se under berg;brenna silfr, gull dvs. rense Sølv ellerGuld i Ilden (jvf gd. brennær falssilfr Jydske Lov 3, 65; gsv. ællerpæningæ eptir þy sum mark silfrs mabrennæ aff Upl. Jord. 1 pr.; mlat.aurum excoquere Jahrb. f. rom. u. eng.Lit. XII, 1452; si quidquid argentiexaminator receperit ad comburendumde hospite superpositionem decompu-tabit de tali argento quale ab eo rece-pit Sartorius Urkundl. Gesch. der d.Hanse II, 416 jvf 2737; aurum sæperecoctum Waltharius v. 405; menvella jarn); deraf brent silfr Grg. I,1415; Rb. 30; DN. IV, 253; som Øge-navn: Barðr b. s. DN. II, 77. 115. IV,106; brent gull (jvf ags. ásoden goldÆlfredes and Gudrumes frið c. 2 (DieGesetze der Angelsachsen herausg. v.R. Schmid, 2te Ausg. S. 206)) Pr. 81;Klm. 286; brent fé (= brent silfr)DN. IV, 77; eyrir brendr, mörk brendse under eyrir, mörk; pund brend(r)abisunda El. 871 = pund af brendugulli El. 8736; brendr skillingr silfrsEl. 6210; brenna e-n (som Lægemiddeljvf Hm. 138) Grág. 38214; jvf Heilag.I, 29416. 66140 jvf 36; brenna e-n viðbölvi Guðr. 2, 38; láta brenna sikBjark. 133; Byl. 6, 17; þóttist illaábrendr lygum þeirra dvs. det syntessom at han var ilde brændt, havde haftmegen Skade af deres Løgne, Finb. 8322. 4) ved Brænden frembringe noget; brennakol Grg. I, 23528; Nj. 38; Ölk. 1612;brenna salt (jvf saltbrenna) Bárð. 422;brenna e-m díla a) i egentlig Betyd-ning som Lægemiddel (jvf brenna e-nunder Nr. 3) Bp. I, 644 jvf 379. b) i figurlig Betydning: tilføie en Skade Fm.VI, 399; Fbr. 10; seint mun sá díligróa, er þú hefir þar brent Fbr. 107."},{"a":"brennasteinn","b":"m","c":"brennasteinn, m. = brennusteinn. DN.II, 2359."},{"a":"brenniligr","b":"adj","c":"brenniligr, adj. som brænder godt; eldrbrenniligr Fld. III, 372."},{"a":"brenning","b":"f","c":"brenning, f. Brænden, Opbrænden; brenn-ing búksins Heilag. II, 63139."},{"a":"brennir","b":"m","c":"brennir, m. = brennumaðr? Þorkjellbrennir Sturl. II, 19536."},{"a":"brennisteinslogi","b":"m","c":"brennisteinslogi, m. brennusteinslogi. Pr.45327; jvf &vl I nyere Islandsk erbrennisteinn = brennusteinn alminde-ligt."},{"a":"brennumaðr","b":"m","c":"brennumaðr, m. Deltager i, Udøver afMordbrand. Nj. 37. 131."},{"a":"brennumál","b":"n","c":"brennumál, n. Retssag, hvis Gjenstand erMordbrand. Grett. 94; Sturl. I, 19926."},{"a":"brennusaga","b":"f","c":"brennusaga, f. Fortælling om brenna. Nj.156 (26926)."},{"a":"brennustaðr","b":"m","c":"brennustaðr, m. Sted, hvor der har væretbrenna. Grg. I, 1857."},{"a":"brennusteinn","b":"m","c":"brennusteinn, m. Svovel. Fm. VI, 153.VIII, 342; Kgs. 86; Rb. 47. 118;Heilag. I, 33615; Bp. I, 7139; Flat.III, 55929."},{"a":"brennusteinsbruni","b":"m","c":"brennusteinsbruni, m. Svovelbrand. Hei-lag. I, 3362."},{"a":"brennusteinslogi","b":"m","c":"brennusteinslogi, m. Svovellue. Heilag.I, 3365; Post. 75033."},{"a":"brennusteinsvatn","b":"n","c":"brennusteinsvatn, n. Svovelvand. Stj. 91."},{"a":"brennusteinsþefr","b":"m","c":"brennusteinsþefr, m. Svovellugt. Stj. 91."},{"a":"brennusumar","b":"n","c":"brennusumar, n. Sommer bekjendt derved,at under samme er indtruffet brenna.Sturl. I, 15823."},{"a":"brennuvargr","b":"m","c":"brennuvargr, m. fredløs Mordbrænder,som bliver útlagr og úheilagr fordi hanbrennir fyrir öðrum hús eða hlaðaheiptugri hendi Gul. 98; þat vitu allir,at brennuvargar eru rækastir görvir íguðs lögum ok manna Sturl. II, 2281."},{"a":"bresta","b":"v","c":"bresta, v. (brest, brast, brustu, brostinn) 1) briste, kløvne, springe itu; om Sten:Hým. 29; Bp. I, 5; björgin brestasundr Mar. 33715; hún (dvs. klokkan)brast á grjóti en hrotnaði eigi Bp. II,3518; om Vandet som delte sig underSlaget af Mose Stav: Stj. 286; brestrá grandanum framfall árinnar Bp. II, 363;brast í sundr jörðin undir hesti hansNj. 102 (15816); jvf OH. 10622; brastþvertréit (under en Ildebrand) Nj. 131;især med Biforestillingen om, at detsker med Bragen: brast (hraut Fm.II, 321) í sundr boginn ok brast viðhátt; þá mælti Ólafr konungr hvatbrast svá hátt; Einarr svaraði: Noregror hendi þér Flat. I, 48631 fgg; jvfbrestanda boga Hm. 84. 2) springeløs. Flat. I, 486; hönk brestr afFlóam. 13; blóð brestr út Borg. I,15; eldr, kelda brestr upp Kgs. 34.38; brestr flóð í hlíðinni Gísl. 33;skriða brast upp í fjallit Flat. II, 7235; 3) opkomme, opstaa, begynde; brast súúhamingja á Íslandi, at eigi hefir önnurþvílík verit Bp. I, 78; brestr bardagiFld. I, 34; brestr flótti í liði Flosa,á Vindum Nj. 146 (24629); Fm. XI,233; jvf Sturl. II, 7220. 4) brage; braststrengr (om Buestreng ved Skud, = gallFm. I, 195) Fm. I, 182; höggvandiniðr fám sinnum í haug eða hæðnökkura áðr brestr í gulli eða silfriMar. 28430; brast rönd við rönd Hund.1, 27; hrossit eyss svá at hófarnirbrustu í veggjunum Grett. 25. 5) briste,slaa feil, glippe: þegar hamingjan brestrFm. VI, 155; ef svá ílla er at brostithafa þau hin fögru heitin Fm. VIII,102; þat mun aldri bresta at þá munhríð eptir koma Grett. 24; er Jónvissi þessa sína ætlan brostna Bp. I,289; ef hann brestr honum dvs. om hanikke kan skaffe ham tilstrækkelig Hjemmel, Gul. 254; brestr prestinum nökkut íártíðunum dvs. dersom Presten gjør sigskyldig i nogen Forsømmelse med Hensyn til ártíðirnar, DN. XI, 3512."},{"a":"brestr","b":"m","c":"brestr, m. (N. Pl. -ir) 1) Aabning mellem De-lene af en itusprungen Gjenstand. Völ. 25;Laxd. 33; Nj. 22; Leif. 16833. 2) Brag. Bp. I, 7992. 80334; Vígagl. 2137; SE.II, 4612; OH. 723; Fld. II, 17920. 24.1801; Flat. I, 48433; paa hvilket sidsteSted Ordet forbinder begge Betydninger,eller maa opfattes i denne og den føl-gende Betydning tilsammen, ligesom Ver-bet bresta oftere maa tages i flere af dets Betydninger, nemlig 1, 2 og 4;jvf heraðsbrestr, hýbýlabrestr her-brestr, vábrestr. 3) Skade, Brøst,Tab. Fm. XI, 441."},{"a":"bretar","b":"m pl","c":"bretar, m. pl. Briter, Beboere af Walesog Bretagne. Jómsv. 34. 6; Flat. I, 156;Pr. 448; Str. 231; jvf kornbretar."},{"a":"bretland","b":"n","c":"bretland, n. det af Briterne beboede Land,især i Britanien, nemlig Wales. Jómsv.60 fgg. 67 fg. 77; syðra Bretland dvs.Bretagne, Str. 123. 219. 34."},{"a":"bretligr","b":"adj","c":"bretligr, adj. feilskrevet for brotligr DN.IX, 186 (18723) = EJb. 57429."},{"a":"bretta","b":"adj","c":"bretta, adj. (tt) reise op paa Ende (gerabrattan); bretta hala sínn dvs. sætteNæsen til Veirs, gjøre sig kry (fig. = berahalann brattan, mods. sveigja hala,draga hala eptir sér jvf J. GrimmReinh. Fuchs S. 37418). Hjörv. 30."},{"a":"brettifumessa","b":"f","c":"brettifumessa, f. 11te Januar. Gul. 187;DN. II, 1244."},{"a":"brettifumessuaptann","b":"m","c":"brettifumessuaptann, m. Dagen før den11te Januar. DN. III, 693"},{"a":"brettimessa","b":"f","c":"brettimessa, f. = brettifumessa. DN.III, 459. 473."},{"a":"breyskleikr","b":"m","c":"breyskleikr, m. 1) Skjørhed, Skrøbelighed,Svaghed; líkamsins breyskleiki Stj. 2130, 2) aandelig Ufuldkommenhed. Alex. 106;Kgs. 111. 150; JKr. 52; Hírðskrá 28."},{"a":"breyskligr","b":"adj","c":"breyskligr, adj. skrøbelig. Heilag. I, 52515;mannsins breysklig náttúra Bp. I, 2387;jvf Heilag. I, 41115; eptir mætti várumbreyskligum Barl. 557."},{"a":"breyskr","b":"adj","c":"breyskr, adj. 1) skjør, skrøbelig; breyskrleirpottr Kgs. 116; þenna breyska líkamsem ek berum Leif. 19031. 2) svag,skrøbelig i aandelig Henseende. Kgs.150; eigi hafa allir menn eina náttúru,ef einn er styrkr, annarr er breyskr,ef annarr er harðr, þá er annarr blauðrHeilag. I, 4476; breyskr ok lítilmagniBarl. 556."},{"a":"breyta","b":"v","c":"breyta, v. (tt) 1) opbryde, gjøre frem-kommelig (jvf brjóta 3, braut); þá várusnjóvar miklir ok breyttir vegir allir- - ok er þeir sóttu austr til Eiða,þá var þat á einni nótt, at féll nýsnævimikit svá at úgjörla sá veguna Eg. 74. 2) forandre, m. Dat. þar er á brýzt ínýjan farveg ok breytir falli sínu Grág.5107 fg; breyta átrúnaði Flat. I, 3904;hann tók sér stafkarls gervi ok breyttisem mest ásjónu sínni &c. Flat. I,3306; þá lét G. - verða tekinn sendi-mann Gregorii ok breytti ritum þeimöllum, er Gregorius hafði gjör Heilag.I, 38733; breyta máldögum sínum Nj.2; þykkjast allar þjóðir þurfa at breytanafni hans til sínnar tungu SE. I, 88. 3) med Overlæg indrette noget paa en særegen, fra den naturlige eller tilvanteafvigende, Maade m. Dat. hári sínubreytti hón fyrr til prýði ásjónu sínnar,en nú þerði hón hári fœtr dróttinsLeif. 8041; engi hefir fyrr þannig breyttmálum við mik dvs. henvendt sig til mig med saadan Tale, Fm. VI, 392; breyttuþeir sér síðan sem aðrir menn Flat. II, 34216; breyta háttum SE. I, 598.612. 614; breytt (mods. rétt) setningháttana SE. I, 594. 598; óbreyttr dvs.almindelig, ikke afvigende fra det sæd-vanlige: Herodes féll eigi í óbreyttamanndrápssök Post. 91335. 4) bære sig ad, stikke sig paa en eller anden Maade, =breyta sér; þá breytti sá (hlutr) í skál-inni svá at glamm varð af Jómsv. 7229;leitaði hann (dvs. Grettir) þá ráðs, hversuhann skyldi þá breyta Grett. 14031;munum vér báðir í brott komast efvið breytum svá Nj 130; breyta meðheilagleik Post. 40031; breyta eptire-u dvs. efterligne noget, Symb. 15; breytatil e-s dvs. indrette sin Handlemaade med noget for Øie som dens Maal, Grág. 3545."},{"a":"breytiliga","b":"adv","c":"breytiliga, adv. paa en særegen, fra detalmindelige afvigende, Maade Fm. VI,374; Ljósv. 2315."},{"a":"breytiligr","b":"adj","c":"breytiligr, adj. forskjellig fra det sædvan-lige, paafaldende, besynderlig. Mork. 10019; Sturl. II, 26824."},{"a":"breyting","b":"f","c":"breyting, f. Forandring. Eids. I, 22."},{"a":"breytinn","b":"adj","c":"breytinn, adj. 1) tilbøielig til at finde paa noget nyt, til at gjøre noget somafviger fra det naturlige eller sædvan-lige (jvf breyta 3); hann var hársíðrok breytinn í búningi Heilag II, 2329;tóma sé ek yðr ok breytna því at ekkom í hof yðvart Post. 22128 (Ap. Gj. 17, 22 fg). 2) ivrig og oplagt ellerskikket for at gjøre sig andre menneskerbehagelig; hann var blíðr í máli okbreytinn í öllum atvikum við konurnarMag.* 15."},{"a":"breytni","b":"f","c":"breytni, f. 1) Afvigelse, noget som er af- vigende fra det sædvanlige, især i Men- neskenes Adferd. Vatsd. 46; Fbr. 985;Flat. I, 30113. 4067; Grg. II, 4721. 2041;Stat. 262; Post. 22124. 2) Iver for, Evne til at gjøre sig behagelig for andre; þó höfum við bæði breytni til þess áalla vega, at við mættim njótast Nj. 7."},{"a":"brezka","b":"f","c":"brezka, f. Sprog som tales af Bretar;skildu hvárki brezku né völsku néaðrar tungur Trist.* 2061."},{"a":"brezkr","b":"adj","c":"brezkr, adj. kommen fra eller hjemme-hørende i Bretland. Flat. I, 164;Klm. 331; Heilag. II, 1714; Jómsv. 6016."},{"a":"brigð","b":"f","c":"brigð, f. Procedure, Anvendelse af Rets- midler, hvorved den, som dertil ansersig berettiget, søger at faa indløst Jord,som er i en anden Mands Besiddelse. Grg. II, 763; Grág. 41019; Gul. 266;Frost. 12, 6 fg; jörð þá er ek hefibrigð á borna dvs. som man har søgtindløst fra mig ved Rettens Middel, Landsl. 6, 8; jvf DN. I, 142; skuluþeir brœðr segja Petri fyrir fé sínufyrir jól ok útan brigðar aptr leysaDN. VIII, 47."},{"a":"brigð","b":"n pl","c":"brigð, n. pl. Forandring, Kuldkastelse af noget bestaaende; guð hefir brigð ágör skipuðum dómi Kgs. 12527; engibrigð mun ek hér á gera Fm. II, 25;kaupa e-t í brigð við annan mann dvs.til Fortrængsel af den, der allerede har kjøbt Tingen, Vem. 931."},{"a":"brigða","b":"v","c":"brigða, v. (að) = brigða (gð). Landsl. 6, 8 &vl; Mk. 80."},{"a":"brigða","b":"v","c":"brigða, v.(gð) 1) forandre, kuldkaste noget, saa at det ikke længere faar bestaa ellerhave sin Gyldighed, m. Dat. brigðakaupi Gul. 79; brigða sáttmáli Stj. 382; brigða dómi Landsl. 1, 6; efleysingr ræðr arfskot undan frjálsgjafasínum, þá á hann at brigða honumfrelsi Grg. I, 24716. 2) søge sig ved Rettens Hjælp, paa lovlig Maade sati Besiddelse af hvad der for Tidener i anden Mands Hænder, f. Ex. Arv: Grág. 7119; Gul. 122 (jvf Frost. 9, 29); Bjark. 35; Pant som Pant-haveren har solgt: Gul. 50; Jord: Grg. II, 76; Gul. 265. 267. 271-274. 281.283-286; Frost. 12, 6 fg; Landsl. 6,8. 15; brigðandi = brigðarmaðr Grág.41326; Frost. 12, 8. 3) omsætte, sælge; vil ek hafa yfir líki mínu pund vaxok tvær merker peninga í offer ok þarfyrir vil ek, at brigðist einn brúnnhestr, sem -, svá langt sem hannrœkker DN. IV, 56410. - Uklar synes Betydningen i følgende Ord: akrar mjökúbrigðir Æf. 2812."},{"a":"brigðarmaðr","b":"m","c":"brigðarmaðr, m. Person som er berettiget til ved Rettens Hjælp at søge sig sat iBesiddelse af det, som en anden for Tiden indehaver. Frost. 12, 8; Landsl. 6, 10."},{"a":"brigði","b":"n","c":"brigði, n. 1) = brigð, n. pl.; gera brigðiá e-u Anecd. 14. 2) = brigð, f. Gul. 265; Frost. 12, 7; Mk. 144."},{"a":"brigðiligr","b":"adj","c":"brigðiligr, adj. ustadig, foranderlig, for-krænkelig. Kgs. 47. 137; Heilag. II,10914. 15626."},{"a":"brigðkaup","b":"n","c":"brigðkaup, n. Kjøb hvorved anden Mand afskjæres sin Ret til at faa kjøpt noget eller beholde det kjøbte (jvf Vem. 9under brigð, n. pl.); engi skal gest-kominn maðr gera bœarmanni brigð-kaup eða forkaup. Rb. 59."},{"a":"brigðliga","b":"adv","c":"brigðliga, adv. paa en foranderlig, om-skiftelig Maade. Leif. 1029."},{"a":"brigðligr","b":"adj","c":"brigðligr, adj. = brigðiligr. Pr. 468;Leif. 39. 610."},{"a":"brigðlyndr","b":"adj","c":"brigðlyndr, adj. ustadig, upaalidelig tilSinds, vægelsindet. Sturl. II, 10422."},{"a":"brigðmæli","b":"n","c":"brigðmæli, n. Mangel paa Ordholdenhed (jvf brigðræði). Korm. 56; Fm. VII,305."},{"a":"brigðr","b":"adj","c":"brigðr, adj. foranderlig, ustadig, upaali-delig. Hm. 83. 90; Pr. 2779; Flat. II,249; brigðr e-m dvs. saadan, at en ikkekan stole paa ham, Mar. 678."},{"a":"brigðræði","b":"n","c":"brigðræði, n. Falskhed, Underfundighed.SE. I, 54411."},{"a":"brigðverpi","b":"n","c":"brigðverpi, n. Forkast med Not. Landsl. 7, 51."},{"a":"briggi","b":"m","c":"briggi, m. maaske for bringi, som i Folkespr.betyder Elgoxe, Elgsdyr af Hankjøn (Aasen 84 b, jvf sv. brind Rietz 52 b);som Øgenavn: Nikolas b. EJb. 33113."},{"a":"brigsla","b":"v","c":"brigsla, v. (að) bebreide; brigsla e-m e-tdvs. bebreide, forekaste en noget, Fm.VIII, 44210; Stj. 4228; Heilag. II, 3627;brigsla e-m e-u d. s. Mar. 12036; Flat.I, 43813; Stj. 25415. 25518; brigsluðuhenni synda brigsli Heilag. I, 34217;brigsla e-n dvs. overøse en med Bebrei- delser, Mar. 20518."},{"a":"brigslalauss","b":"adj","c":"brigslalauss, adj. ulastelig, som man intetkan bebreide. Fm. VIII, 13619."},{"a":"brigslan","b":"f","c":"brigslan, f. Bebreidelse. Heilag. II, 5866."},{"a":"brigslanarhlátr","b":"m","c":"brigslanarhlátr, m. bebreidende Latter, lat. cachinnus exprobationis. Heilag. II,35917."},{"a":"brigslastaðr","b":"m","c":"brigslastaðr, m. hvad der giver Anledningtil Bebreidelse. Kgs. 824."},{"a":"brigsli","b":"n","c":"brigsli, n. Bebreidelse. Heilag. II, 5126 fg;Bp. I, 85433; Mar. 12414. 9033. 12021;fœra e-m e-t í brigsli dvs. bebreide ennoget, Ljósv. 18107; hafa e-m e-t atbrigslum d. s. Fm. VIII, 21; takabrigsli af e-m dvs. modtage Bebrejdelseraf nogen, Fm. VII, 3592; brigsla e-msynda brigsli Heilag. I, 34217."},{"a":"brík","b":"f","c":"brík, f. (G. bríkar, N. Pl. bríkr). 1) Fjæl,Bord. Gul. 75. 2) lav Fjælevægg. Þ.Jón. 12; Fm. V, 339; Sturl. II,19122; Korm. 182; brík yfir altari HE.II, 106. 3) kort Bænk ved Siden afDøren. Bp. I, 85432; DN. I, 94417.IV, 49421."},{"a":"bríkapallr","b":"m","c":"bríkapallr, m. = brík 3. DN. V, 342."},{"a":"bríkarbúningr","b":"m","c":"bríkarbúningr, m. = bríkarklæði. DI.I, 26820."},{"a":"bríkarklæði","b":"n","c":"bríkarklæði, n. Klæde som brugtes tildermed at behænge Panelingen bag Al-teret. DI. I, 26610."},{"a":"bríkarnef","b":"n","c":"bríkarnef, n. fladtrykt Næse, Næse fladsom en Fjæl (brík)? som Øgenavn: Björn b. Sturl. I, 10539. 1067."},{"a":"bríkengr","b":"m","c":"bríkengr, m.? som Øgenavn: Þorkell b.Sturl. I, 10539. 1067."},{"a":"brillaup","b":"n","c":"brillaup, n. = brullaup, brúðlaup. DN. IV, 1975. 7."},{"a":"brillaup","b":"n","c":"brúðlaup eller (ogsaa bryllaupbryllaupStat. 296; brillaup DN. IV, 174), n. 1) Handling, hvorved en Mand gjør enKvindesperson til sin kona (2) (mht. brut-louf, brutlouft). Landsl. 5, 14; fyrirbrúðlaup skulu þau láta púsa sik JKr.419; gera brúðlaup til konu Grg. II, 322;Eg. 33 (6628); Fris. 2631. 322. 3527; Mar.265; JKr. 411; þann tíma sem ek hana festiok brúðlaup til gerði DN. VII, 3045;bað hana gjöra annathvárt, fara viljugameð sér eða hitt at hann gjörði brúð-laup til hennar þar í skóginum Fld.III, 22711 (jvf lausabrúðlaup, skyndi-brúðlaup); þykkir mér nú vandastmálit, er ek hefi áðr ráðit brúðlaupmítt Nj. 2 (144); þann sama vetr skyldikonungr gera brúðlaup sítt í BjörgynFm. 1X, 3452 jvf 3743; skulu þau brúð-laup sítt gera eptir lögum ok lands-siðum réttum Stat. 29615 fg; þar, sádagr, er brúðlaup var mælt dvs. derefter Aftale skulde være brúðlaup, Grg.II, 334. 10; þetta sumar öndvert rézt kaupmeð þeim Jón tótt ok Herdísi Einars-dóttur - var brúðlaup þeirra Jónsmessubaptista Sturl. II, 17936; sitja at (dvs. væretilstede ved) brúðlaupi Bp I, 26217; 2) Gjestebud (boð, veizla) som holdesved, i Anledning af et Ægteskabs Stif-telse; brúðlaup skal eigi gera nærrpáskum fyrr en lokit sé laugardagþann fyrir níu vikna föstu Grg. II, 3911jvf 3914. 19; veita brúðlaup e-s DN. IV,1478; synir Ambi skyldu gera ríktbrúðlaup frænda síns Gyð. 3810; undirstóðum vér, at þér vilir með guðsnáðum vilja bryllaup dœttra yðra (dvs.yðarra) gera nú at Mikjálsmessu DN.VIII, 1476 jvf II, 82020. XI, 24939;gera brúðlaup af blöndu JKr. 418;hafa brúðlaup inni dvs. have Bryllups-gjestebudet i sit Hus, Grg. II, 3211. 392;Sturl. I, 20017. 26622; hafa heima brúð-laup d. s. Sturl. I, 26216; þat var okmikit brúðlaup (jvf Sturl. II, 25833)Sturl. II, 25837; hann lét fá at mann-boði miklu, ok var drukkit brúðlauphans með mikilli virðing o. s. v. Mar.12928; var þat(!) drukkit vegligt brúð-laup Jómsv. 5936; drekkr S. nú brúð-laup sítt með (dvs. hos) Hákoni jarli oklætr jarl þá veizlu standa 7 nætr Flat.I, 1493; sœkja brúðlaup dvs. reise tilBryllup, Sturl. I, 20014. 21213. 26636;bjuggust þeir at ríða austr til brúð-laups Nj. 6 (1029); koma til brúðlaupsSturl. II, 15711; sá þeir hann vera íbrúðlaupi Inga DN. II, 25731. jvf8417. 11. VIII, 3472; annarr dagr brúð-laups Þorbergs DN. II, 25715 jvf 25728;fjórði dagr brølløffs DN. VIII, 40518."},{"a":"brim","b":"n","c":"brim, n. Søens Bryden mod Landet. Hák. 109; Eg. 23; Landn. 2, 7. 5, 1; Grett. 113; Flat. I, 554; keyrir brim undirdvs. det begynder at sætte Sø og brydemod Landet, Bp. I, 388."},{"a":"brimdýr","b":"n","c":"brimdýr, n. poet. Benævnelse paa Skib. Hund. I, 49."},{"a":"brími","b":"m","c":"brími, m. Ild. SE. I, 508; hann sýktistaf hennar ástar brima Stj. 519."},{"a":"brimill","b":"m","c":"brimill, m. Sel, Selhund af den størsteArt, som forekommer i det nordligsteNorge, Folkespr. bremul (Aasen 80 b).Eg. 63 (Höfuðlausn 5); som Øgenavn: Ketill b. Nj. 106 (16426)."},{"a":"brímir","b":"m","c":"brímir, m. poet. Sverd. Hund. 2, 8;Sigdrif. 14."},{"a":"brimlauss","b":"adj","c":"brimlauss, adj. fri for Brændinger; efsett verða net fyrir vága brimlausaFrost. 2, 26."},{"a":"brimleysa","b":"f","c":"brimleysa, f. roligt Vande som er fritfor brim. Frost. 2, 26 &vl"},{"a":"brimleysi","b":"n","c":"brimleysi, n. d. s. Frost. 2, 26 &vl"},{"a":"brimorri","b":"m","c":"brimorri, m. Havorre, anas nigra L. (se Ström Söndmörs Beskriv. I, 230). SE. II, 489."},{"a":"brimrúnar","b":"f pl","c":"brimrúnar, f. pl. Runer som komme deSøfarende til Nytte og beskjærme demmod at lide Skade af brim. Sigdrif. 10."},{"a":"brims","b":"m","c":"brims, m. Brems, lat. oestrus (Folkespr.brims Aasen 80 b; sv. brems, brimsRietz 51 b. 52 b); som Øgenavn: Hall-varðr b. EJb. 6911."},{"a":"brímsignan","b":"f","c":"brímsignan, f. for prímsignan. Borg. I,1519."},{"a":"brimsorfinn","b":"adj","c":"brimsorfinn, adj. glattet af den bevægedeSø, af Brændingerne; brimsorfit grjótEg. 30."},{"a":"brimsteinn","b":"m","c":"brimsteinn, m. Sten som ligger udsat for,omgiven af Brændinger, hvor Søen bry-der mod Landet? som Øgenavn: Bárðrb. Fm. IX, 2676. 28313. 2917."},{"a":"brimstormr","b":"m","c":"brimstormr, m. voldsom Brænding. Stj.26. 89."},{"a":"brimsvín","b":"n","c":"brimsvín, n. poet. Benævnelse paa Hval.Hým. 27."},{"a":"bringa","b":"f","c":"bringa, f. 1) Brystet, Brystkassen paa detmenneskelige Legeme; hárit tók ofan ábringuna tveim megin ok drap hónundir belti sér Nj. 13 (646); skeggitvar svá sítt at lá í knjám honum okbreiddist um alla bringuna OH. 6632;smokkr, kinga var á bringu Ríg. 166.262; Þ. hugði at setja (talguöxina) íhöfuð Arnkatli, en er A. heyrði hvininn,gékk hann undir höggit ok hóf Þor-leif upp á bringu sér Eb. 36 (6427);hjó á hals Þrándi svá at höfuðit féllá bringuna Eg. 85 (2149); fig. e-mskýtr skelk í bringu dvs. en gribes afFrygt, bliver bange, forfærdet, Flat. I,4182. II, 19011. 2354; Fm. VIII, 43 &vl350; Eg. 12 (2219); e-m slær skelk íbringu d. s. Stj. 37213. 2) Bryst, Bryst-ben med dertil hørende Kjød paa Fugl;sá er brytinn verstr, er sjalfan sik tælir,mér skipti ek bringunni af hananumMag. 323. 3) Bryststykke, Bringkolle afDyr; Vulg. pectusculum Stj. 31017 (2Mos. 29, 26 fg; 3 Mos. 7, 30 fg). 4) den Plade paa kertistika, som oventilafslutter dennes Stilk eller Skaft (leggr),og fra hvis Midtpunkt udgaar eller op-stiger den Spids, Odd, der gjennemborerMidten af Kjertets nedre Ende, naardet nedtrykkes og fæstes derpaa. Thom.5033. 5) i Stedsnavne, dels usammen-satte, f. Ex. Bringa i Dals Sogn iLyster (Sogn) DN. II, 14632 (jvf III,694. X, 151), dels sammensatte f. Ex. Bringuland Kalfsk. 21 b; Bringuakr(paa Voss) Kalfsk. 73 a jvf Bringakr(i Botne Sogn paa Vestfold) EJb. 76.187; Gullbringa (i Viken) DN. II, 3893jvf Kaalund I, 536. 77 n. 2; Rœyæ-bringa EJb. 14526; hvor Ordet synesbetegne et Fjeld af særegen Form, efter-som der i Norge gives flere Fjelde, sombære dette Navn, f. Ex. Brattbringen iStørdalen, Eivindsbringen i Solør."},{"a":"bringr","b":"m","c":"bringr, m. Bringebærbusk, rubus idæus L.?(se Aasen 80 b), som Øgenavn: Ólafrprestr b. DN. I, 5922; Petr b. DN.III, 1432; Helgi b. Fm. VIII, 28225.Jvf. briggi."},{"a":"bringspaladíli","b":"m","c":"bringspaladíli, m. Saar som en har faaetved bringspelirnir. Sturl. I, 13613."},{"a":"bringspöl","b":"f","c":"bringspöl, f. = bringspölr; kun i Plur.bringspalir: Fld. II, 358; Harð. 17 (555)."},{"a":"bringspölr","b":"m","c":"bringspölr, m. kun i Plur. bringspelir (se spölr): de bruskagtige Dele hvorved de ne- derste (falske) Ribben forbindes med Bryst-benet. Jomsv.* 5324; G. kastaði steini fyrirbrjóst Helga, svá at - lömdust bring-spelirnir Þorskf. 6517; er þegar lagt áhonum spjóti fyrir bringspölum (= fyrirbrjóstit Gísl. 2221) Gísl. 10612; bar sverðitat kviðnum fyrir neðan bringspölu okhljóp á hol svá at út féllu iðrin Svarfd.593; ef maðr verðr lostinn i öngvitfyrir bringspölum Grg. I, 14917; hvatvar fyrir brjósti þér þá er bringspelirokkrir komu saman? Fm. II, 151."},{"a":"bringubein","b":"n","c":"bringubein, n. Brystben, lat. sternum.Mag.* 13826; Finb. 302."},{"a":"bringubreiðr","b":"adj","c":"bringubreiðr, adj. bred over Brystet, Brin-gen. Laxd. 69 (19728); Sturl. I, 30718."},{"a":"bringusár","b":"n","c":"bringusár, n. Saar som en har faaet iBringen, for Brystet. Laxd. 35 (924);Sturl. I, 3119."},{"a":"bringuteinn","b":"m","c":"bringuteinn, m. kun i Plur. bringuteinar= bringspelir (se under bringspölr).Fld. III, 392."},{"a":"brjá","b":"v","c":"brjá, v. (að) funkle, tilbagekaste Glansenaf Solens Straaler, = brá; er þatgulliga klæði, sem konungrinn sitr í,tekr á sik rjóðandi birti af sólinni,er því líkt sem ljós mœtist sín í milli,því at birtinni brjár af klæðinu semslái aptr í móti sólinni svá at þeirmenn, sem nærri voru, fengu varla ígegn sét Post. 5943 jvf 5949; því stendrJohannes val í arnar mynd hjá hinumhæsta veldisstóli, at hans augasjáldrbrjáði ekki móti bjartasta guðdómiPost. 63714; ef oddrinn (brandsins)veit niðr, sýnist sem ormr renni uppundir hjaltit - ok brjár allr sem kvikrsé Didr. 114 &vl 17."},{"a":"brjándi","b":"f","c":"brjándi, f. eller n. Barach er þýðist blíkeða brjándi (se &vl 2) Stj. 3894; hvorOrdet gjengiver det latinske coruscatioHist. schol. 26938. Som Stedsnavn fore-kommer breandi Bolt. 1411; DN. IV,3763; jvf P. A. Munch Norges Beskri-velse S. 14133; G. Storm Sigurd Rane-søns Proces S. 6213."},{"a":"brjósk","b":"n","c":"brjósk, n. Brusk, lat. cartilago. Fld. I,251; Mar. 66116; Grg. I, 1482."},{"a":"brjóst","b":"n","c":"brjóst, n. 1) Bryst, Overkroppens Forsidemellem Halsen og Maven; hyl vel brjóstþítt ok alla limu þína með loknumskildi Kgs. 848; E. tók hellustein oklagði fyrir brjóst sítt ok kviðinn Eg.78 (18728); látum (honum) á brjóstibreiða steina Hamh. 16; lagði okbiskup - mína hœgri hönd á brjóstmér ok játaði ek þat á mína vígsluok prestdóm at - DN. VIII, 50 (7516);einhverr bóndi veinaði mjök er hannhafði mist konu sína, barði á brjóstitok reif klæði af sér ok vildi gjarnadeyja Fm. V, 122. 2) Diebryst, lat.mamma; ek greip í brjóstin á henniok reif þau bæði af henni niðr atbringuteinum Fld. III, 39224; jvf Mar.102915; þá fundust brjóstin af GróSturl. II, 16820; hafa barn sítt viðbrjóst Borg. I, 3; fœða barn á brjóstiSturl. I, 18137; vera á brjósti (om Die- barn) Stj. 42914; drekka brjóst dvs. die, Mar. 396 Str. 1813; hafa barn af brjóstidvs. ophøre med at give et Barn Die, Stj. 42910. 3) den mellem Brystet ogRyggen beliggende indre Del af detmenneskelige Legeme, som indeholder devæsentlige Organer for dets Liv; efmenn hrapa svá grepti, at kviðr berrþat, at önd væri í brjósti manni Grg.I, 93; tók sótt harða, ok var hættr svá,at andi var í brjósti hans at eins, enlíkamr hans var kólnaðr sumr Heilag.I, 25115; sem þá er hugr líðr or brjóstimanns at saman höldnum ok luktummunni Mar. 2816; spýit upp fyrst þvíólyfjani sem þér hafit innan brjóstsPost. 87513; heilagr andi helgaði brjóstúsaurgaðrar meyjar ok lét hana þannson geta er - Heilag. II, 26738; festar-mær guðs var heilög kristni framantil holdganar dróttins, en bruðkaupþeirra var gort fyrir brjósti sællarMaríu, er samtengðist manndómrinnguðdóminum Mar. 187; María barfyrir brjóstit guðs orð með holdi hulitPost. 86011 jvf 25. 4) Forstand, lat. pec-tus (jvf brjóstvit); vit hans er veittbrjóstinu (dvs. han er kommen til Sandsog Samling), en mál er honum bannatBp. II, 707; sá er mikit brjóst (= lat. multum pectus) hefir Thom. 662; svámikil vizka er skipuð í brjóst mannannaPost. 9019; minnigr ok glöggr í allrigrein til brjósts ok bœkr Thom. 3001;hitnandi ást í hjartanu - nógr klerk-dómr í brjóstinu Heilag. II, 8130. 5) Sjel, Sind, lat. mens; hitt hugskotiter fullkomliga hefir heiminum hafnatok sítt brjóst fyrir búit herbergi helg-um anda - -, ok er heilagr andi hefirinn gengit ok birt brjóstit, er þarjafnan friðr ok fagnaðr Heilag. II,35210-17 (jvf 35221. 28 fg); sýnandi þá hjar-taliga gleði er í brjósti býr Stj. 14132;svá vel sem þú talar til hans Parta-lopa, þá mun hann optarr mér í brjóstien þér dvs. i mine Tanker end i dine, Partalop. 316; féll - reiði - í brjóstkarli Mar. 10589; rennr öðrum þat optmjök í brjóst er á suma bítr ekkiFrump. LXXIII23; hinir er ekki beití brjóst um þann at særa, er - dvs. hvilkedet ikke gjorde ondt at saare den, som - Æf. 87134; einkanliga þá er ölbirtir brjóstit ok alla alvöru þar umPost. 50712; mun hann vera þrályndrí skapi sem faðir hans en hafa brjóstverra Sturl. II, 1255; brjósti heill dvs.vel tilmode, Mar. 56427. 6) Person,Personlighed? nú er sá dauðr er skuldátti at gjalda en hinn lifir er heimta á,þá kemst hann eigi til skuldar sínnarnema með váttum, því at engi skal eiðvinna fyrir brjóst hins dauða (dvs. naar ener død, kan der for hans Vedkommende ikkeanvendes Benægtelsesed), en erfingi skalþenna eið vinna þá er hann er full-tíða - at eigi var sú skuld svá at ekvissa; þá vinnr hann fyrir sítt brjósten eigi hins dauða Landsl. 8, 6. 7) hvad der tjener nogen til Værn ellerBeskyttelse, Brystværn; er sjalfr brjóstok hlífskjöldr kristni sínnar Hom.1332; aldri um aldr megu þér finnaþann er þvílikr styrkr sé eða brjóst ímóti úvinum yðrum Fm. X, 2353;býzt til forystu ok at vera brjóst fyriröllum Noregsmönnum Mork. 13732 (Fm.VII, 193); jvf Fm. VII, 26522; verabrjóst ok brynja fyrir e-m Klm. 542;Trist. 1; hafa nökkut brjóst (= nökkurnstyrk Flat. III, 3735) Mork. 897. 8) den forreste, fremste Del; þá sneri skip-inu í móti bárunni, ok er þeir voruí brjósti hennar, þá hrundi hón öllBp. I, 48411; lætr K. síga sína fylkingfram fyrir þá, ok hefr höggorrustuþegar brjóstin mœtast Bp. II, 704. 9) Begyndelsen (af noget); í öndverðubrjósti þess kvæðis setr hann þá dýrðar-ástúð, er - Post. 51127; sá prologussem hann frammi skrifar í öndverðubrjósti sínnar frásagnar Heilag. II, 5010. 10) Brystet, Enden af en Bygning (jvfgafl). DN. IV, 82; brjóst kirkju mod-sættes kirkjuveggr Grg. II, 2169; leitupp á vegginn ok sá á fremra brjóstimusterisins því sem til vestrs var, einalíkneskju Mar. 69111."},{"a":"brjóstafl","b":"n","c":"brjóstafl, n. Kraft i Brystet (jvf brjóst-heill). Kgs. 8411."},{"a":"brjóstamjólk","b":"f","c":"brjóstamjólk, f. Brystmelk. Mar. 72433."},{"a":"brjóstbarn","b":"n","c":"brjóstbarn, n. Brystbarn, Diebarn. Flóam. 29 (1541); Stj. 22721."},{"a":"brjóstbjörg","b":"f","c":"brjóstbjörg, f. Brystskjærm. Kgs. 8733."},{"a":"brjóstbragð","b":"n","c":"brjóstbragð, n. at noget gjør, eller hvadder gjør Indtryk paa, fremkalder Bevæ-gelse i ens Sind. Barl. 428."},{"a":"brjóstbúnaðr","b":"m","c":"brjóstbúnaðr, m. Brystsmykke. Frost. 9,9 (Hák. 75)."},{"a":"brjóstdrekkr","b":"m","c":"brjóstdrekkr, m. Diebarn, = spendrekkr.Grág. 1094."},{"a":"brjóstfastliga","b":"adv","c":"brjóstfastliga, adv. standhaftigen, urokke-ligt. Homil. 11325; Heilag. I, 51327."},{"a":"brjóstfastligr","b":"adj","c":"brjóstfastligr, adj. standhaftig, bestandig;om Ven: Post. 91217."},{"a":"brjóstfastr","b":"adj","c":"brjóstfastr, adj. rodfæstet i ens Hjerte; verae-m brjóstfastr dvs. være ens faste, urokke-lige, Vilje, Trist. 3; Fm. XI, 433; þeirrabrjóstfastr harðleikr Post. 6017; brjóst-föst elska Heilag. II, 66427; sé hvat hanndrakk af brjóstföstum brunni hins blez-aða Jesu í síðasta snæðingi Post. 4831."},{"a":"brjóstfesta","b":"v","c":"brjóstfesta, v. (st) indprente, sætte sig fasti Hoved eller Sind; fullkomliga sérbrjóstfesta þau hin blezaðu boðorð, er J. Kr. gaf Barl. 14212."},{"a":"brjóstfriðr","b":"m","c":"brjóstfriðr, m. Sindsro, = hjartafriðr.Mar. 2913 (= 36815)."},{"a":"brjóstgjörð","b":"f","c":"brjóstgjörð, f. Brystgjord, Brystrem; paaSadel: Ljósv. 2430; Stj. 3972; Flat. I,354; Bev. 2568."},{"a":"brjóstgœði","b":"f","c":"brjóstgœði, f. veltænkende, velvilligt Sinde-lag (jvf góðbrjóstaðr). Homil. 13724."},{"a":"brjóstheill","b":"adj","c":"brjóstheill, adj. som har stærkt, friskt Bryst (jvf brjóstafl). Fbr. 49."},{"a":"brjóstkaldr","b":"adj","c":"brjóstkaldr, adj. fiendtlig sindet (jvfkaldr 2). Post. 56219."},{"a":"brjóstkirkja","b":"f","c":"brjóstkirkja, f. Hjertet som det Sted, hvorGud skal dyrkes; er oss nauðsyn, páer vér höldum kirkjudagshelgi, at vérhreinsím brjóstkirkjur várar Hom. 13519."},{"a":"brjóstkringla","b":"f","c":"brjóstkringla, f. ringformigt Brystsmykke."},{"a":"brjóstleysi","b":"n","c":"brjóstleysi, n. Mangel paa Sjelsstyrkeeller Aandskraft (mods. brjóstmegin).Bp. I, 387."},{"a":"brjóstlítill","b":"adj","c":"brjóstlítill, adj. lidet barmhjertig? Mar.4626."},{"a":"brjóstmegin","b":"n","c":"brjóstmegin, n. Sjelsstyrke, Aandskraft.Bp. I, 236."},{"a":"brjóstmikill","b":"adj","c":"brjóstmikill, adj. bred- og høibrystet. Kgs. 52."},{"a":"brjóstmœði","b":"f","c":"brjóstmœði, f. Træthed for Brystet; af atløbe: Heilag. II, 7332."},{"a":"brjóstreiðr","b":"adj","c":"brjóstreiðr, adj. heftig og alvorlig vred.Didr. 116 (jvf Mar. 10587)."},{"a":"brjóstreip","b":"n","c":"brjóstreip, n. Sadelreb som gaar om HestensBryst (jvf brjóstgjörð)? som Øgenavn:Sveinn b. Flat. II, 448 fgg"},{"a":"brjóstsamligr","b":"adj","c":"brjóstsamligr, adj. = brjóstfastligr. Post.912 &vl 8."},{"a":"brjóstssullr","b":"m","c":"brjóstssullr, m. Hævelse, Opsvulmen i Brystet.Heilag. I, 24133."},{"a":"brjóststofa","b":"f","c":"brjóststofa, f. Stue i Brystet af en Byg-ning? DN. II, 223."},{"a":"brjóststyrkt","b":"f","c":"brjóststyrkt, f. = brjóstmegin. Pr. 312."},{"a":"brjóstsvíði","b":"m","c":"brjóstsvíði, m. Svie eller Smerte for Brystet.Fld. III, 3924."},{"a":"brjóstvit","b":"n","c":"brjóstvit, n. Forstand, Indsigt, = hugvit.Bp. I, 1645; Konr. 5014 fg"},{"a":"brjóstvitra","b":"f","c":"brjóstvitra, f. d. s. Bp. II, 11."},{"a":"brjóstþili","b":"n","c":"brjóstþili, n. Vægg i Brystet, i Enden afen Bygning. Sturl. I, 25229; brjóstþilier samtengir báða veggi í einu húsiHom. 13233."},{"a":"brjóstþungr","b":"adj","c":"brjóstþungr, adj. hvilende tungt paa ensSind; e-m er brjóstþungt dvs. en er mis-modig (jvf brjóstleysi), Bp. I, 644."},{"a":"brjóta","b":"v","c":"brjóta, v. (brýt, braut, brotinn) 1) bryde,brække; brjóta spjót fyrir e-m Nj. 42;brjóta árar, stýri, Grett. 144; Fm. IX,307; brjóta bein Bp. I, 34637; brjótatennr or höfði manns Grg. I, 1481;brjóta fótleggi á e-m Hom. 15516;brjóta fót sínn Sturl. I, 25032 fg; pottinnbraut dvs. Karret gik itu, Bp. I, 80413;brjóta mann um stein Eb. 10; brjótae-n í hjóli se under hjól; brjóta sik áhals dvs. bryde Halsen, Mar. 105811; efá rennr rétt, brýtr á hvárskis land,þá - -; nú ef á brýtr af annarshvársjörðu, þá á sá á, er jörð átti, þá erhón braut Landsl. 7, 48. 2) opbrydeog derved aabne, f. Ex. haug Harð. 14(4216). 15; búr Sturl. I, 13233. 3) vedBryden frembringe noget; brjóta vegHkr. 309; brutu þar á (dvs. paa Far-tøierne) raufar ok sökktu niðr Eg.27 (5430); brögð eru nú í brotin Æf.90114. 4) ved Sønderbryden eller Ned-bryden fordærve, tilintetgjøre, f. Ex.skurðgoð, blóthús Bp. I, 109; Stj. 391;kerrur ok vagna Stj. 50733; brenndiborgir en braut kastala Gyð. 2131; efþat (hof) skal brjóta eða brenna Flat.I, 39022; braut kirkju (upers.) Bp. I,3018; veiztu hverr brotit hefir skipþítt? Nj. 103; ogsaa brjóta skip medden Person som Subjekt, der lider Skib-brud: Flat. I, 36720; Vígagl. 24; brjótaskip í spán Eb. 29 (4918); braut skip(upers.) Nj. 103 (Bp. I, 1518); Bp. I,3020; verða brotinn dvs. blive skibbruden,Mar. 6849. 5) gjøre Vold paa noget,saa at det taber sin Magt og Indfly-delse; brjóta sínn vilja Flat. III, 24721;brjóta páskafrið OH. 1176; brjóta heitStj. 4728; treystist engi at brjóta þater hann bauð Ingv. 5 (152 a19); brjótalög OH. 11714; brjóta lög á e-m dvs.saaledes at en lider derunder, Eg. 62;Hák.Iv. 24016. 6) forbryde sig i, vednoget. AKr. 134; fyrr en hann hefirbœtt þat sem hann braut Stat. 23213;vil ek gjarna allt þat bœta er ek hefimeð þik brotit Flat. I, 2015. 7) brjót-ast, v. r. bryde, trænge sig frem medVold eller Voldsomhed; áin brýtr sikaptr í fyrra farveg Bp. II, 3614; brjót-ast í móti miklu ofrefli OH. 3112;var fátt með þeim því at metnaðrbrauzt milli þeirra Bp. I, 63431; brjót-ast or böndum, húsi Frost. 3, 3; Fld.I, 88; brjótast á hurð (for at bryde sigind eller ud) Flat. I, 34223; Fm. VII,187; hann brauzt á skjaldborg Vil-hjalms Fld. II, 5404. - Med Præp.eller Adverb. af: brjóta af 1) ved Vold,ved Nedbryden eller Opbryden borttage,f. Ex. brú Fm. VIII, 331 &vl 1. 2) for-bryde sig, gjøre sig skyldig i afbrot, =brjóta 6; Rb. 110 (1973); Fld. III, 551;- á bak: 1) bryde, tvinge bagover,tilbage: mantu þat at ek braut þik ábak ef ek vildi Fm. VII, 119; brjótafylking á bak Klm. 196. 2) trænge iBaggrunden, tilsidesætte = brjóta 5;brjóta á bak ráð föður síns Herv. 22925jvf 3293; - í: brjótast í e-u dvs. be-møie sig med noget, Fm. IV, 77; Alex.139; Flat. I, 2159; - í milli: trængesig ind; fig. var með þeim G. okS. aldri fullr trúnaðr, brauzt þat ímilli at Gizuri þótti - en Sighvatiþótti - Sturl. II, 25312; jvf Bp.I, 63431 under brjóta 7; - mót, ímóti: brjótast í móti dvs. modsætte sig at gjøre noget, hvortil man søger attvinge en: brauzt hann í móti ölluafli at fara út Grett. 8424; - niðr:brjóta niðr dvs. nedbryde f. Ex. hús Fm.IV, 93; Heilag. I, 3873; búð Sturl. I,2930; fig. brjóta niðr villu Heilag. I,38629; ríki e-s Fm. IV, 84; brjóta sikniðr við jörðu dvs. bøie sig, lade sigfalde til Jorden (om Knæfald) Æf. 1036;- saman: brjóta saman 1) lægge sammen (mods. brjóta upp), f. Ex. skikkju,handklæði Nj. 113; Klm. 75; hleifPost. 3084. 2) forbinde, forene: A.greinir alþýðliga trú ok brýtr samanet forna lögmál ok et nýja Heilag. I,479 jvf 13529; brjóta saman við e-nráðagerð Flat. I, 43727 (Fm. II, 226);- sundr: brjóta sundr, í sundr 1) sønderbryde, bryde i Stykker, f. Ex. silfr-ker Fm. IX, 482. 2) dele (jvf bryti)Gul. 86; - til: 1) brjóta e-n til e-sdvs. tvinge en til noget, f. Ex. til kristni,trúar Flat. I, 11929. 33021; konu tilsvefnis dvs. voldtage, Gul. 199; Borg.2, 13; Grg. I, 16413; - um: brjótastum 1) kaste sig frem og tilbage, tumlesig (jvf umbrot) Grett. 179; SE. I,112; Kgs. 3514. 2) anstrænge sig: erhann brauzt um ok blaðraði Hom.15517 (jvf Flat. II, 38729; OH. 25019);- undir: brjóta e-t undir sik dvs. under-lægge sig noget med Vold, f. Ex. land,pjóð Stj. 45525. 50725. - upp: brjótaupp dvs. bryde, rive op (hvad der ersammenføiet, sammenlagt, jvf brjótasaman) Karlsefn. 3 (Aa. 9718); Flat.I, 123; Fm. VI, 382. XI, 172; Sturl.II, 27013; brjóta upp stein (af Jorden)Mar. 6368 jvf 4; brjóta upp bréf Barl.1847; Bev. 21015; brjóta upp þili Eg.46; brjóta upp búr, kirkju Eg. 79;Fm. IX, 12; brjóta upp aptrbœtt lög-hlíð Grg. I, 265; brjótu upp hurðSturl. II, 25116; - út: brjóta út dvs.aabne med Vold: braut út Hvítá farvegþann er nú fellr hún Landn. 2, 1;var útbrotinn óssinn (dvs. det tilstoppedeUdløb) Bp. I, 31515; - við: 1) brjót-ast við e-t dvs. give sig i Kast mednoget, Herv. 2072 (39420); Heið. 41;Fm. XI, 396; ogsaa: give sig af, gjøresig Umage med noget Fm. IX, 46; Stj.41136; brjótast við m. Inf. d. s. Alex.901; Heilag. I, 50131; Bp. I, 80112. 2) brjótast við e-u dvs. modsætte sig noget,Völs. 9418 (c. 7); Fld. II, 2817; Fm.IV, 233; hann á lag við hana en áðrbrauzt hón við svá, at í sundr rifnuðuhennar klæði Didr. 23715 (jvf brjótakonu til svefnis)."},{"a":"brjótr","b":"m","c":"brjótr , m. Bryder, Nedbryder, Fordærver.Hým. 17."},{"a":"brodda","b":"v","c":"brodda, v. (að) stikke; fig. plage, lat. sti-mulare (= brydda); einn bróðir varðbroddaðr af óhreinsan svá beiskligasem freistnaðarbroddrinn væri brenn-andi eldr &c. Heilag. II, 6381."},{"a":"broddhögg","b":"n","c":"broddhögg, n. Hugg eller Skud medbroddr. Fm. IX, 528."},{"a":"broddör","b":"f","c":"broddör, f. = broddr 2. Fld. II, 34420."},{"a":"broddr","b":"m","c":"broddr, m. 1) firkantet (ferstrendr) Pigg,Odd, Spids af Jern, saadan som deBrodder man fæster under Skoene, naarman skal gaa paa glat Is, eller somudgjør den nedre Ende af en píkstafr,broddstafr, broddstöng, og hvormeddenne kan stikkes ned i Jorden, Isen(jvf skóbroddr, stafsbroddr); þú skalthafa merkistaf þínn í hendi þér okdraga stafinn svá, at broddrinn nemijörð Heilag. II, 2787; kesju hafði hanní hendi; fjöðrin var tveggja alna löngok sleginn fram broddr ferstrendr, enupp var fjöðrin breið Eg. 53 (10916);allir broddar hans örva voru eitraðirKlm. 19340. 2) = skóbroddr. Eb. 45(8625 jvf 10). 3) Pil med firkantet Oddeller Spids, = broddör (gfr. quarel,fr. carreau; se Parceval udg. af Potvini Jahrbuch für roman. u. engl. Lite-ratur V, 33 jvf Anm.; carreau d'arbalètedvs. flèche dont le fer avait quatre pansefter Littré I, 493 b). Fld. II, 11821.1229; Þ. skaut broddi (= broddörMork. 2102) Fm. VII, 21120; tvennartylftar örva skeptra eða brodda Frost.7, 13; gestir skulu eiga handboga með2 tylftum brodda Hirðskrá 3519; hann(dvs. jarnteinninn) var áttstrendr í annanenda, svá hvass sem fljúgandi broddrMar. 105528. 4) Pigg, der skyder opfra den øvre Ende af en kertistika ogsom trænger op igjennem den nedreEnde af kertit, naar dette sættes saa-ledes derpaa, at den kommer til at om-sluttes deraf; þat er merkiligast formá því smíði, at kertistika hafi þrjásamlíka fœtr, ok jafnlangt í millumallra, af miðri undirstöðu þeirra fótaskal leggrinn rísa réttr ok óhallr allanveg upp undir bringuna, er læsir legg-þáttinn þaðan, upp ur miðju gengrsá broddr, er á stendr sjalft kertitmeð brennanda log Thom. 5037. 5) Brodd, hvormed et Indsekt eller andetDyr stikker, saarer; hvassir flugna broddirHeilag. II, 18327. 5) Redskab, som bru-ges til dermed at stikke, saare et Dyr,som man vil drive frem, = lat. stimulus,gr. ; þér mun hart verða atspyrna í gegn broddi mínum Post.21613 (Ap. Gj. 9, 5); med figurlig Be-tydning i de dermed sammensatte Ord: freistnibroddr, munúðarbroddr. 6) Spid-sen, den forreste eller fremste Del afnoget, hvad deraf først stikker frem, kom-mer tilsyne; broddr fylkingar (jvf fylk-ingarbroddr) Alex. 32; í farar broddiAlex. 56; nú berr þá brátt at broddidvs. nu komme (de forfølgende) snart frem Sturl. II, 2629; berr nú brátt at broddiat (dvs. det varer nu ikke længe inden)þeir sœkja mik báðir í ákafa Pr. 4155. 8) liden Fiskestim (Folkespr. straal Aasen 759 b21 jvf ags. stræl dvs. Pil, Folkespr.straalsild Aasen 759 b31); kom þar umvárit við útver nökkurr broddr af sildFris. 9532 (Hkr. 12322)."},{"a":"broddskot","b":"n","c":"broddskot, n. Pileskud, Skud med broddr2. Fm. VIII, 359. IX, 528."},{"a":"broddspjót","b":"n","c":"broddspjót, n. et Slags Spyd (jvf Eg.53 under broddr 1); heitir konungrbroddspjót í eldi Halfss. 75 (c. 5)."},{"a":"broddstafr","b":"m","c":"broddstafr, m. Stav, Stokk, hvis ene Endeer forsynet med broddr (1), = píkstafrBp. II, 1782."},{"a":"broddstöng","b":"f","c":"broddstöng, f. Stang, hvis ene Ende erforsynet med broddr (1). Vallalj. 3115."},{"a":"bróðerni","b":"n","c":"bróðerni, n. Broderskab, broderligt Slægt-skab eller Forhold. Mar. 4269; Bp. II,72; Heilag. I, 71312; Homil. 1969."},{"a":"bróðir","b":"m","c":"bróðir, m. (G. & D. bróður eller brœðr;N. Pl. brœðr) 1) Broder formedelstkjødeligt Slægtskab. Gul. 103. 220. 237.244; Grg. I, 193 fg; DN. II, 179;deraf: næsta brœðra, annarra brœðra,þriðja brœðra, hvilke Udtryk findes for-klarede under det deri med brœðra for-bundne Ord; dernæst forekommer ogsaa andligr bróðir om Person, der staar isaadant aandeligt, geistligt Forhold tilen, at han derfor kan ansees for ogkaldes hans Broder f. Ex. DN. I, 1071. 2) Klosterbroder, Munk. Mar. 114721. 28.11485. 1163. 118014. 16; DN. III, 101.IV, 1148 jvf 37. 1184. V, 3504. VII, 1612;hvor der er Tale om de forskjelligeKlostre i Kjøbstæderne, betegnes disseofte ved Udtryk hentede fra det StedsBeliggenhed, hvor Brødrene havde sinBolig, og saaledes nævnes i Oslo upp til brœðra dvs. Prædikebrødrenes Klostermodsat austr til brœðra dvs. MinoriternesKloster: austr til brœðra gaf hon einastóra grýto item upp til brœðra markvax - DN. V, 51218; jvf austr (að)brœðra 6 marker vax - item svá mykitupp að brœðra DN. II, 62715; itemupp til brœðra, austr til brœðra - halft pund vax ok half mark peningatil hvori þeirra DN. III, 43319 jvf 22;i Bergen: inn til brœðra dvs. Minori-ternes Kloster mods. út til brœðra dvs.Prædikebrødrenes Kloster: item dóm-kirkjunni í Bergvin, Munkalífi - inntil brœðra ok út til brœðra gefr eksvá mykla peninga som - DN. V,597 (4191); til wthebrœdher i BerghenDN. IV, 98726; i Nidaros: bróðirÓlafr niðr at brœðra DN. II, 46875,hvor derved sandsynligvis betegnes etnede ved Bratøren beliggende Minoriter-kloster. Om disse Betegnelser se Chr.Lange de norske Klostres Historie1S. 106-111. 3) Medlem af Dom-kapitlet ved en Katedralkirke, = kórs-bróðir, kanúkr (lat. canonicus). DN.I, 3116. 10. Som Kannikerne her kaldesBrødre, saa kaldes omvendt Brødrene i Halsne Kloster kanúkar DN. X, 25,fordi de vare regulære Kanniker og deres Kloster et Augustinerkonvent af Helligaandsordenen se Chr. Lange l. c. S. 561. - Som sidste Halvdel fore-kommer bróðir i de sammensatte Ord: eiðbróðir, fóstrbróðir, gildisbróðir,klaustrbróðir, kórsbróðir, leikbróðir,predikarabróðir, sambróðir, svarabróðir."},{"a":"bróðurarfr","b":"m","c":"bróðurarfr, m. Arv som tilkommer en efterhans afdøde Broder. Fm. IX, 444."},{"a":"bróðurbani","b":"m","c":"bróðurbani, m. Broders Drabsmand. Hm.88; Skírn. 16; Laxd. 53 (15613)."},{"a":"bróðurbaugr","b":"m","c":"bróðurbaugr, m. Bøder (baugr 2), somDrabsmandens Broder har at betaleden dræbtes Broder. Gul. 219 fg. 222."},{"a":"bróðurblóð","b":"n","c":"bróðurblóð, n. Broders Blod; jörðin svalgþítt bróðurblóð dvs. din Broders Blod, Stj. 4238."},{"a":"bróðurbœtr","b":"f pl","c":"bróðurbœtr, f. pl. Bod, Bøder for BrodersDrab. Ljósv. 2524."},{"a":"bróðurdauði","b":"m","c":"bróðurdauði, m. Broders Død. Gísl. 24."},{"a":"bróðurdeild","b":"f","c":"bróðurdeild, f. Broderlod, (jvf brœðra-partr, bróðurhluti, systurdeild, systur-hlutr); i Gaard (jvf Ny Kirkehist.Saml. I, 409). DN. I, 1024. II, 995.IX, 78857. X, 26514."},{"a":"bróðurdóttir","b":"f","c":"bróðurdóttir, f. Broderdatter. Gul. 105;AKr. 142; bróðurdóttursonr dvs. Broder-datters Søn, Gul. 225."},{"a":"bróðurdráp","b":"n","c":"bróðurdráp, n. 1) Drab, hvorved ens Bro-der mister sit Liv. Flat. II, 13011; Bp.II, 738. 2) Drab, hvorved den ene Bro-der tager Livet af den anden. Post.7151."},{"a":"bróðurdrepari","b":"m","c":"bróðurdrepari, m. Brodermorder. Mar.110813."},{"a":"bróðurgildr","b":"adj","c":"bróðurgildr, adj. saadan som gaar lige iArv med en Broder. DN. II, 1028."},{"a":"bróðurgjöld","b":"n pl","c":"bróðurgjöld, n. pl. = bróðurbœtr. Eg.55 (11630); SE. I, 356."},{"a":"bróðurhefnd","b":"f","c":"bróðurhefnd, f. Hevn for Broders Drab. Flóam. 34."},{"a":"bróðurhluti","b":"m","c":"bróðurhluti, m. Broderlod, saa stor Delsom tilkommer en Broder. Grg. I, 19526;DN. X, 2209."},{"a":"bróðurkona","b":"f","c":"bróðurkona, f. Broderkone, Broders Hustru. AKr. 142; Mar. 43726."},{"a":"bróðurkván","b":"f","c":"bróðurkván, f. d. s. Frost. 4, 39."},{"a":"bróðurleikr","b":"m","c":"bróðurleikr, m. Broderskab, = lat. ger-manitas. Heilag. II, 3398."},{"a":"bróðurligr","b":"adj","c":"bróðurligr, adj. broderlig; bróðurlig ástdvs. indbyrdes Broderkjærlighed, Barl. 6411; Heilag. II, 50218; senda e-msína bróðurliga elsku DN. I, 107 jvf VII, 154; bróðurlig svik dvs. Svig som den ene Broder øver mod den anden, Gyð. 8226; bróðurligt dráp = bróðurdráp 2."},{"a":"bróðursonarbaugr","b":"m","c":"bróðursonarbaugr, m. Bod (baugr 2) forBrodersøns Drab. Grg. I, 19814."},{"a":"bróðursonr","b":"m","c":"bróðursonr, m. Brodersøn. Gul. 230;Stj. 104; Mar. 110818."},{"a":"brœðrabörn","b":"n pl","c":"brœðrabörn, n. pl. Brødres Børn, Sød-skendebørn paa fædrene Side. Landsl.5, 7, (8315); Flat. II, 25426: Sturl. I,20834."},{"a":"brœðradœtr","b":"f pl","c":"brœðradœtr, f. pl. Brødres Døttre, kvin-delige Søskendebørn paa fædrene Side. Landsl. 5, 7, 11."},{"a":"brœðragarðr","b":"m","c":"brœðragarðr, m. = kórsbrœðragarðr.DN. I, 3118. IV, 288. 308; Bp. I, 72824."},{"a":"brœðrakellari","b":"m","c":"brœðrakellari, m. Korsbrødrenes Kjælder. DN. I, 3119."},{"a":"brœðralag","b":"n","c":"brœðralag, n. Broderskab; sverjast íbrœðralag dvs. ved edelig Forpligtelseindgaa Broderskab med hinanden, OH.2407; Fris. 31127; sem hann hefir þartil ráð ok samþykki af brœðrunum,tekr hann þessa menn í brœðralagundir munkabúning Mar. 11854; takae-rra brœðralag á sik dvs. indtræde iBroderskab med nogen (om dem som ind-traadte i Klosterbrødres, MunkeordensBroderskab for at delagtiggjøres i deresIndulgentser og gode Gjerninger, menderved tillige paatage sig at yde KlosteretGaver og vise det anden Velvillie) DN.VIII, 76 (S. 9513); gefa e-t (til Kloster)sér til brœðralags DN. II, 121; gafhann þá þangat (til Nonneklosteret) ríkaeign til brœðralags þeirra dvs. for at komme i Nonnernes Broderskab, Str.1925; fá brœðralag englanna meðreilífð ok unaðsemd Heilag. I, 67823."},{"a":"brœðralagsbréf","b":"n","c":"brœðralagsbréf, n. Brev, Dokument somtjener til Vidnesbyrd om, hvorledes en eroptagen i brœðralag eller Klosters Bro-derskab. DN. V, 342."},{"a":"brœðramark","b":"n","c":"brœðramark, n. Tvillingernes Himmeltegn.Pr. 47712."},{"a":"brœðrapartr","b":"m","c":"brœðrapartr, m. = bróðurdeild. Bolt.126."},{"a":"brœðrasamnaðr","b":"m","c":"brœðrasamnaðr, m. Forsamling af Brødre (i dette Ords flere forskjellige Betydnin-ger). Heilag. II, 767. 15339."},{"a":"brœðraskipti","b":"n","c":"brœðraskipti, n. Deling mellem Brødre. Fris. 1929."},{"a":"brœðrasynir","b":"m pl","c":"brœðrasynir, m. pl. Brødres Sønner, mand- lige Sødskendebørn paa fædrene Side.OH. 11124; Frost. 6, 10; Gul. 103 fg;men ogsaa brœðrasonr e-s dvs. Personsom staar i det Slægtskabsforhold tilen anden, at de ere brœðrasynir, DN.III, 38212."},{"a":"brœðrsonr","b":"m","c":"brœðrsonr, m. Brodersøn, = bróðursonr.Flat. I, 267."},{"a":"brœðrung","b":"f","c":"brœðrung, f. kvindeligt Søskendebarn paafædrene Side. Frost. 3, 128. 87; Grg.II, 608."},{"a":"brœðrunga","b":"f","c":"brœðrunga, f. d. s. Fm. VII, 274; Grág.18119; Frost. 3, 8 &vl 17; Grett. 15."},{"a":"brœðrungr","b":"m","c":"brœðrungr, m. Farbroders Søn, mand-ligt Søskendebarn paa fædrene Side.Grg. II, 604; Gul. 224 fg; Landsl. I,18. Undertiden forekommer Ordet ogsaabrugt om Farbroders Datter istedetfor brœðrung eller brœðrunga, f. Ex. Stj.2512; DN. II, 334."},{"a":"brœðrungsbarn","b":"n","c":"brœðrungsbarn, n. Farbroders Søns Barn.Gul. 225. 227; Landsl. 5, 7."},{"a":"brœðrungsbaugr","b":"m","c":"brœðrungsbaugr, m. Bøde for Manddrab (baugr), som Drabsmandens brœðrungrhavde at betale den Dræbtes brœðrungr.Gul. 219. 222."},{"a":"brœklingar","b":"m pl","c":"brœklingar, m. pl. spottende Benævnelsehvormed Irerne betegnedes. Mork. 15417."},{"a":"brögðóttr","b":"adj","c":"brögðóttr, adj. 1) kløgtig, slu til at overlisteandre ved bragð 3. Eg. 52 (10816); Vígagl.2275. 2) opfunden, indrettet med List ogKløgt; brögðótt fylsni Bp. II, 13724."},{"a":"brögðuliga","b":"adv","c":"brögðuliga, adv. med Kløgtighed og List, = slœgliga; blekkja, svíkja e-n b.Bp. II, 7821; Heilag. II, 13032."},{"a":"brögðuligr","b":"adj","c":"brögðuligr, adj. 1) kløgtigen, listigen ud-tænkt eller udført; brögðuligt tilstilliHeilag. I, 3221. 2) afstikkende, af etfra de andre meget forskjelligt Udseende (jvf afbragð); brögðuligr maðr Mag.3433."},{"a":"brók","b":"f","c":"brók, f. (G. brókar, N. Pl. brœkr) Brog, Buxe, Klædningsstykke som skjuler Le-gemet fra Beltestedet over Laarene ognedover Knæet, og bestaar af to Halv-dele, der tilsammen betegnes ved Plur. brœkr, medens derimod hver Halvdelbetegnes ved Sing. brók, som dog ofte anvendes enstydigt med brœkr. Eb. 45(8723 fgg); Fm. VII, 17014 fg; Fbr. 943; Stj. 6324; vera í brókum Laxd. 35 (jvf Grg. II, 4721. 20321); bjargabrókum sínum dvs. lade Buxerne ned,løse dem, for at gjøre sin Nødtørft, Flat. I, 298; kippa brókinni dvs. trækkeBuxen af en, Eb. 45; kippa upp brókumdvs. trække Buxerne op om sig, Flat. I,299; aldri var þat frost eða kuldi, atÓlafr fœri í fleiri klæði en eina brókok skyrtu gyrða í brœkr Háv. 310;Syrpa gerði honum söluváðarbrœkrok hettu, hana gyrði hann í brœkrniðr Finb. 712; gyrðr í brœkr dvs.havende skyrtu, hettu gyrða í brœkr(modsat hængende udover samme), Sturl. I, 166. 2511; Laxd. 63 (1833); Flat. II,20723; Ljósv. 2147; Vallalj. 3113. SomStedsnavn forekommer Brókin EJb.4225, hvor derved sandsynligvis meneset Jordbrug, som senere er lagt øde,men har været beliggende ved et Vandpaa Grænsen af Bratsbergs mod Jarls-berg og Larviks Amt og endnu bærerNavnet Broken,som det synes havefaaet af dets Form, der ligner et Par brœkr."},{"a":"brókabelti","b":"n","c":"brókabelti, n. Belte, hvorved Buxerne heftes sammen og hænge over Hofterne, = bróklindi. Flat. I, 231; Kgs. 87;Rb. 20; Sturl. II, 24633."},{"a":"brókabeltispúss","b":"m","c":"brókabeltispúss, m. Pung, Gjemme som er fæstet ved brókabelti (jvf beltispúss).Pr. 4224; Sturl. II, 1657."},{"a":"brókavaðmál","b":"n","c":"brókavaðmál, n. Vadmel, hvoraf gjøres brœkr. Vem. 5115."},{"a":"broki","b":"m","c":"broki, m.? som Øgenavn: Ansteinn b.DN. I, 24713; Eysteinn b. Bolt. 11418."},{"a":"brokkari","b":"m","c":"brokkari, m. et Slags Hest. Klm. 4823 (&vl broklafer); jvf isl. brokka dvs. trave?"},{"a":"bróklauss","b":"adj","c":"bróklauss, adj. buxeløs, uden Buxer. Fm. VIII, 448."},{"a":"bróklindi","b":"m","c":"bróklindi, m. = brókabelti. Fbr. 942;Svarfd. 267; Sturl. I, 32036."},{"a":"brokunarmaðr","b":"m","c":"brokunarmaðr, m. = brakki. Flat. II, 138."},{"a":"brölta","b":"v","c":"brölta, v. (lt) vælte sig. Laxd. 76 (22015);brölta á konu, á maga konu (i obscønBetydning) Mag.* 149; Nj. 17."},{"a":"broma","b":"f","c":"broma, f. Brudstykke. El. 31 D9 (jvf El.3113). Blandt de i Inventarielister fraen senere Tid nævnte Gjenstande fore-kommer oftere \"Kjedelbrom\" dvs. Brud-stykker af gamle ubrugelige Kjedler."},{"a":"brosa","b":"f","c":"brosa, f. Smilen, Smil; mæla með brosuFlat. II, 51317; svara við brosu Sturl. I, 35520."},{"a":"brosa","b":"v","c":"brosa, v. (st) smile, smaale. Nj. 23; Fm. VI, 359; Flat. III, 24114."},{"a":"brosan","b":"f","c":"brosan, f. d. s. Mar. 72022; Post. 56415."},{"a":"brosleitr","b":"adj","c":"brosleitr, adj. saadan som har et smilendeAasyn. Þ.Jón. 18."},{"a":"brosligr","b":"adj","c":"brosligr, adj. saadan at man derved for- anlediges til et Smil, at man undres derover. Heilag. I, 37125. 4358; Bp. II,13727; jvf Flat. I, 2535."},{"a":"brosma","b":"f","c":"brosma, f. Brosme (en Fisk) gadus monop-terygius L. SE. I, 578."},{"a":"bröstuliga","b":"adv","c":"bröstuliga, adv. paa en pralende, over-modig Maade; láta b. Sturl. I, 16721."},{"a":"brot","b":"n","c":"brot, n. 1) Bryden, Løsbryden, Itubryden, Nedbryden; grunnföll voru á útborðaok svá fram fyrir, var þá engi annarrtil, en stefna á land upp, ok svá görðuþeir; sigldu þá til brots ok kómu á land við Humrumynni Eg. 62 (1428);óhelgar eru búðir göngumanna við broti,þeirra er biðja matar á alþingi dvs. derer ingen Straf for at nedbryde de Bet- leres Boder, som - Grg. II, 147; tókglámr at ríða húsum á nætr svá atlá við brotum (&vl hélt við brot) dvs.saa at der var Fare for, at de skulde nedbrydes derved, Grett. 78. Jvf. balka-brot, húsbrot, skipbrot. 2) Brudstykke, lat. fragmentum. Fm. VII, 1639; Hei-lag. I, 18816; Grásíðubrot dvs. Brudstyk-kerne af Sverdet Grásíða, Gísl. 1825(jvf 421 fg); slíkt þykki mér menn ekkibrotum deilt hafa dvs. det synes, som manderom ikke i mindste Maade har været af forskjellig Mening, Konr. 5146. 3) Aabning som er frembragt ved Brud eller Bryden;i haugsbrot. 4) Sted, hvor en fladereStrækning pludseligen afbrydes ved enbrat Helding, den derved frembragte Brink,Brekke, = braut 2 (jvf brot 11 hos Aasen; nht. breche DWb. II, 34215);í eine lithlo bekkjo rithlo ok þer erobrot landen hvan veghen at bekkenomvidher strondena DN. VI, 648; jvffossbroddet DN. VII, 50715; mobrotenDN. V, 95718 fgg 23; se ogsaa bakkabrot. 5) Vadested (se brot 9 hos Aasen)? efmaðr ferr leiðar sínnar yfir annars mannsland - - á hann at stanga fiska efá brotum liggja ok á götu hans &c.Grág. 5077. 6) Udskud, afsides Rumi en Bygning (jvf brot 12 hos Aasen);þat musteri er brotit með veggjunumvíða sem háttr er til í stórkirkjunum,ok í eitt af þessum útbrotum víkr ungimaðr til bœnar, géngu svá tveir pilararfyrir fram en leyni fyrir innan, svá athvorki innan né útan mátti fyrr sjámann, en allt gékk fram fyrir brotitMar. 1039 fg; jvf hlöðubrot, útbrot;saa og hin indra brytten i yttra loduneDN. VIII, 28210. 7) Brækstang, Løfte-stang, = vág; er þeir vildu hrœrahann, þá fengu þeir hvergi rygat honum,lét Þ. þá fœra undir hann brot okvið þetta kómu þeir honum upp ordysinni Eb. 63 (1156); með því at sáofþungr (steinn) var svá langt niðrfallinn í -, er engi ván at svá búitgangi, útan brotum verði undir komit-, nú sem brotin eru undir fœrð -Mar. 63624. 27; býðr biskup, at grafaskal umbergis ok treysta góð átök,segir at þessir steinar skolu fara út ígrundvöllinn sjalfan - brot eru tilsamin, treyst er ok áknúit - ok sitjasteinar sem áðr Heilag. I, 70636. 8) Kon-vulsion, krampagtig Trækning i Lem-merne (jvf brjótast á bak OHm. 1165= Hom. 16134); falla í brot dvs. faa etAnfald af Epilepsi (ogsaa gd. fallæ ibrot Harpestr. 12413). Bp. I, 33537;Heilag. II, 3431."},{"a":"brotamaðr","b":"m","c":"brotamaðr, m.? som Øgenavn: Þorgrimrprestr b. Sturl. I, 5332."},{"a":"brotasilfr","b":"n","c":"brotasilfr, n. Sølv i Stykker. Bp. I,874; DN. IV, 186. IX, 23410."},{"a":"brotfall","b":"n","c":"brotfall, n. Anfald af Epilepsi, eller fal-dende Syge (gsv. brutfall Gottl. L. i Schlyters Utg. S. 10822; brot, brut Vestg.L. I, Þjuf. 19: pr. II, Þjuf. 54; gd. brot-fælling Harpestr. 469. 5020. 862 jvf Fornsv.Legendar. I, 205). Bp. I, 1366. 31712. 15. 30."},{"a":"brotfallinn","b":"adj","c":"brotfallinn, adj. lidende af Epilepsi (jvffalla í brot under brot 8). Heilag. II, 1287."},{"a":"brotfallssótt","b":"f","c":"brotfallssótt, f. epileptisk Sygdom. OHm.1162 (Flat. II, 38926)."},{"a":"brotfeldr","b":"adj","c":"brotfeldr, adj. = brotfallinn. Klm. 53721;Thom. 50032; Heilag. II, 12840,"},{"a":"brotgeiri","b":"m","c":"brotgeiri, m. afrevet vinkelformigt Stykke?Grett. 2011."},{"a":"brothús","b":"n","c":"brothús, n.? i Brothúsa tomptene, -som ligger i Krosskirkju sókn i Berg-vin DN. I, 78338."},{"a":"brothvitill","b":"m","c":"brothvitill, m. et Slags Sengetæppe afgrovere Tøi (se brotkvitel hos Aasen).DN. I, 579. II, 853. III, 417. IV, 934.VIII, 255. X, 52. XI, 12725."},{"a":"broti","b":"m","c":"broti, m. Dynge af Træer, som ere fældtei Skoven. Fm. IX, 357; fella brota(for at hindre Folks Fremkomst) Fm.VII, 320. VIII, 60 o. fl. St."},{"a":"brotligr","b":"adj","c":"brotligr, adj. forbrydersk, skyldig i enBrøde eller Overtrædelse (afbrot). Bp. I,728; Fm. XI, 444; Æf. 2864."},{"a":"brotna","b":"v","c":"brotna, v. (að) brydes itu (jvf brjóta); fótr,bein brotnar Eb. 63 (11514); Grg. I, 1471;féll eitt (kirkuljós) ur höndum honum okbrotnaði í smátt Heilag. I, 18814; brot-nuðu (kistur) í smán mola Bp. I, 80415;hurðin brotnar at nöglum OH. 11722;ef kirkja brotnar ok falla hornstafirGul. 20; skip brotnar í spán Eg. 62."},{"a":"brotning","b":"f","c":"brotning, f. Bryden. Hom. 2028."},{"a":"brott","b":"adv","c":"brott, adv. bort, borte, = braut, brutt,burt; fara brott Heilag. I, 47712. 61436;skiljandi brott færsauði frá geitsauðumStj. 4518; fjallit stendr 12 mílur brottaf borginni Heilag. I, 69322; á brottd. s.; þá vísaði hann hundunum á brottHeilag. I, 38239; Þ. fór á brott Vatsd.39 (6217); í brott d. s. hlaupast í brottOH. 24813; jvf Stj. 21318; hafa e-t íbrott dvs. borttage noget, Flat. I, 23314."},{"a":"brottbúinn","b":"adj","c":"brottbúinn, adj. færdig til Afreise. Fm.VI, 110."},{"a":"brottbúnaðr","b":"m","c":"brottbúnaðr, m. = brottbúningr; brott-búnaðr buzu várrar DN. VIII, 14710."},{"a":"brottbúningr","b":"m","c":"brottbúningr, m. Forberedelse til Afreise. Fm. VI, 110; Gunl. 11 (2519)."},{"a":"brottfararleyfi","b":"n","c":"brottfararleyfi, n. Tilladelse til at reisebort. Flat. II, 18036."},{"a":"brottfararöl","b":"n","c":"brottfararöl, n. Drikkelag, Gjæstebud somnogen holder i Anledning af sin fore-staaende Bortreise. Flat. I, 66."},{"a":"brottferð","b":"f","c":"brottferð, f. Bortreise. Eg. 88 (22427);Vatsd. 3 (720); Kgs. 7629 (Brenn. 8813)."},{"a":"brottferðaröl","b":"n","c":"brottferðaröl, n. = brottfararöl. Hkr.1184."},{"a":"brottflutning","b":"f","c":"brottflutning, f. Bortførsel, Transport. Fm. VIII, 251."},{"a":"brottfœrsla","b":"f","c":"brottfœrsla, f. = brottflutning. Grág.52813."},{"a":"brottför","b":"f","c":"brottför, f. Bortreise, = brottferð. Grg.I, 1322; Eg. 62 (14125)."},{"a":"brottfúsliga","b":"adv","c":"brottfúsliga, adv. med Begjærlighed efterat komme bort. OH. 665."},{"a":"brottfýsi","b":"f","c":"brottfýsi, f. Lyst til, Begjærlighed efter at komme bort. Flat. I, 18829."},{"a":"brotthald","b":"n","c":"brotthald, n. Bortreise med Fartøi; er skipvar búit til brotthalds Fm. VII, 197."},{"a":"brotthlaup","b":"n","c":"brotthlaup, n. Bortløben. Eg. 63 (1477)."},{"a":"brotthöfn","b":"f","c":"brotthöfn, f. Borttagelse, Bortførelse. Grg.II, 2004."},{"a":"brotthvarf","b":"n","c":"brotthvarf, n. Forsvinden. Flat. III, 6129;Mar. 111527; Klm. 14937."},{"a":"brottkváma","b":"f","c":"brottkváma, f. Bortkomst, at noget kom-mer bort. Flat. I, 47526. II, 2935."},{"a":"brottlaga","b":"f","c":"brottlaga, f. at man trækker sig bort, til-bage med sine Fartøier. Flat. I, 47510."},{"a":"brottreið","b":"f","c":"brottreið, f. Bortriden. Sturl. II, 2117. 8917"},{"a":"brottrekstr","b":"m","c":"brottrekstr, m. Bortjagelse. Stj. 39. 52030;Heilag. II, 46913; Æf. 22157."},{"a":"brottsending","b":"f","c":"brottsending, f. Bortsendelse. Stj. 59."},{"a":"brottsigling","b":"f","c":"brottsigling, f. Bortseilen. Flat. I, 42615."},{"a":"brottsniðning","b":"f","c":"brottsniðning, f. Bortskjæren; brottsnið-ning lastanna Post. 58530."},{"a":"brottsöngr","b":"m","c":"brottsöngr, m. Prests Udførelse af Guds-tjeneste (messusöngr) i anden Kirke endden, ved hvilken han bor. Sturl. I, 1076."},{"a":"brotttekning","b":"f","c":"brotttekning, f. Borttagelse; brotttekningranglætis af jörðunni Mar. 46519."},{"a":"brotttœkiligr","b":"adj","c":"brotttœkiligr, adj. som kan borttages. Stj. 411."},{"a":"brottu","b":"adv","c":"brottu, adv. (jvf brautu) 1) borte: brottuer nú búnaðr þínn Heilag. I, 46137;er vér vorum brottu (lat. cum profectifuissemus) frá hans Heilag. II, 37211. 2) bort = brott: senda, reka e-n brottuHeilag. II, 37211; Stj. 4379. 51427; meðanek geng brottu Stj. 39036; á brottu =brottu 2: bað hann á brottu verða skjóttVatsd. 39 (6216); eptir þat er B. vará brottu Heilag. I, 6344; í brottu =brottu 1) : þeir skyldu fara í Noreg ok - meðan jarl væri í brottu Flat. I, 1103;sveinninn gekk ok var í brottu umhríð Flat. II, 2841. 2) er G. var íbrottu farinn Flat. I, 8419; hann varðþegar í brottu Barl. 4616; hljópst íbrottu Flat. II, 38517; sögðu - at heið-ingjar voru í brottu dvs. vare bortfarne, Klm. 38724; var hann fyrr í brottu - en - Fm. VIII, 609."},{"a":"brottvarp","b":"n","c":"brottvarp, n. Bortkasten. Kgs. 86."},{"a":"brottvísan","b":"f","c":"brottvísan, f. Bortvisning. Heilag. I, 45012."},{"a":"brottvist","b":"f","c":"brottvist, f. Fraværelse. Fm. VII, 22."},{"a":"brú","b":"f","c":"brú, f. (G. brúar eller brár se brárbœtr jvfbrárendi DN. I, 5817; N. Pl. brúar Grg.I, 13022. II, 924; Frost. 3, 1917 eller brárEJb. 1912; brúr Bp. I, 6512; ogsaa brýrDN. V, 4033; JKr. 59 &vl 20) Bro. Grg.II, 20514; Landsl. 7, 472; Flat. I, 11014;Fm. VIII, 86 fg; Hom. 1753; draga brú afdvs. afkaste en Bro. Sturl. II, 2037; brjóta,taka af brú d. s. Alex. 8010; Fm. X, 30127.Ordet forekommer ofte som Navn paaBosteder eller Jordeiendomme som liggeved en Bro. Exempler derpaa saavel somsammensatte Navne, hvoraf brú udgjørden første Del, findes EJb. 654 b; jvf í Brúm sem kallast Loptsbrár EJb.1912; ligesom deraf er sammensat brúar-völlr DN. IV, 165. IX, 120; brárvellirDN. V, 459; brúaruð = bráruð DN.II, 32118. 23; jvf EJb. 629. 19815. Om Flajansbrú dvs. Via appia Symb. 2610 sesammesteds S. 49 Nr. 133; jvf brústeinn."},{"a":"brúa","b":"v","c":"brúa, v. (að) lægge, bygge Bro eller Broer; brúat var yfir díkit Fm. I, 123; jvfHeilag. I, 64619; hann brúaði ok ruddiveginn DN. VI, 583 (S. 6225); fig.brúa fyrir sér Kgs. 17137."},{"a":"brúaráss","b":"m","c":"brúaráss, m. Langstok til en Bro? DN.VI, 16721."},{"a":"brúarendi","b":"m","c":"brúarendi, m. = brúarsporðr. Gul. 2384;DN. I, 13013."},{"a":"brúargerð","b":"f","c":"brúargerð, f. Brobygning. Frost. 3, 1911. 13;JKr. 59; Klm. 39714. 22; DN. I, 13011."},{"a":"brúarmaðr","b":"m","c":"brúarmaðr, m. Person som er sat til atopføre Bro. Klm. 40129 fgg"},{"a":"brúarsporðr","b":"m","c":"brúarsporðr, m. Brohoved, Stedet hvorBro er forbundet med det faste Land. Flat. I, 42736; Sigdrif. 16; Nj. 146(24626); Fm. VIII, 8618. 8711; Ölk. 2025;Klm. 40117."},{"a":"brúarstaðr","b":"m","c":"brúarstaðr, m. Sted, hvor en Bro ligger,har ligget, skal lægges. DN. I, 1306. 9."},{"a":"brúða","b":"f","c":"brúða, f. 1) Læne, Rygstød, Armstød paa paa Bænk eller Stol (jvf brugd, brugde-sadel hos Aasen; N. Nicolaysen norskeFornlevninger S. 257); á brúðum stóls-ins var skorinn Þórr Fbr. 982; jvf stól-brúða, stólsbrúða. 2) Bundt, Knippe (jvf brugda hos Aasen, sv. brud Rietz 56, d. brud) Fm. XI, 3094. 6."},{"a":"brúðarbekkr","b":"m","c":"brúðarbekkr, m. Bænk, paa hvilken Brudenledes til Sæde (mellem brúðir eller brúð-konur Nj. 34 (5021. 5117 fg); Ljósv. 1356; Gunl. 11 (25016 fg) jvf bekkjar-gjöf) naar der skal være Bryllup (gsv. bruþbænker Hels. Ærfd. 2, 1; bruþa-sæti Suderm. Gipt. 3: pr.; gd. brude-benk DgF. 1, 4 a22. 224 b9), = brúð-bekkr, brúðstóll; förum þegar út íBrekku eptir Ingvöldu fagrkinn oksetjum hana á brúðarbekk hjá SigríðiSvarfd. 1980. Jvf. þat var í þann tíma,er brúðrin var á bekk sett Vígl. 559."},{"a":"brúðarefni","b":"n","c":"brúðarefni, n. Kvinde som skal være ens (e-s) Brud. Bárð. 3120."},{"a":"brúðarfaðmr","b":"m","c":"brúðarfaðmr, m. Favn (faðmr) som Kvinde (brúðr) aabner for en Mand, at han kanlægge sig (láta fallast) deri og beliggehende; þessi valdr vin várs herra (Eth-mundus) líktist þeim fagrliga, er brúðar-faðminn flýði Post. 5073 (hvormed kansammenlignes: lét fallast í faðm DaneHeilag. I, 10411; lét Loki fallast í knéSkaða SE. I, 214; og paa den andenSide Udtrykket fúðflogi); svá víkja bœkrtil, at af brúðarfaðmi ( dvs. fra hans Und-fangelse af, jvf af skaddri brúðhvíluHeilag. I, 8715) hafi várr herra kallatJohannem frænda sínn til fylgðar okpostoligrar tignar Post. 46628."},{"a":"brúðarhús","b":"n","c":"brúðarhús, n. svarer til lat. triclinium.feminarum i Ordene þógu sér konur íbrúðarhúsi Asveris konungs ok min-kaði með því líkams saur Heilag. I,46623 (Esth. 2, 12 fg)."},{"a":"brúðarsæng","b":"f","c":"brúðarsæng, f. Seng, hvortil Bruden omBryllupsaftenen indlededes, for at hunder kunde modtage den senere til hendeindledede Brudgom, og de saaledes beggekunde komme undir eina blæju; vígjabrúðarsæng DN. IV, 141; jvf Str. 227;Fornsv. Legendarium I, 18223. Omdenne prestelige Forretning se BinterimDenkwürdigkeiten der christ-katholi-schen Kirche VI, 2, 179-181; Brand.observ. on the popular antiqv. of GreatBritain (London 1854) II, 1755 fgg; Ed.du Meril études sur quelques pointsd'archéologie S. 451 fgg; Olai Magnihistoria gentium septentr. S. 553; Nico-lovius folklifvet i Skyttshäred1 S. 166;Den danske Psalmedigtning af C. J.Brandt og L. Helveg I, 543; ligesomden vel udkrævedes til hvad der i enAnordning om Bryllup og anden Gjeste-budsgjerd indenbyes i Bergen af 5teJan. 1552 (N Mag. I, 58424) kaldes tugtigSengegang. Jvf. brúðhvíla."},{"a":"brúðbekkr","b":"m","c":"brúðbekkr, m. = brúðarbekkr. Svarfd. 1980 &vl; Guðrún sat innarr á þver-palli ok þar konur hjá henni ok höfðulín á höfði en þegar hón verðr vörvið (hvad der er paa Færde), stígr hón afbrúðbekkinum ok heitr á sína menn atveita Gunnari lið Laxd. 69 (19814)."},{"a":"brúðfé","b":"n","c":"brúðfé, n. Gave, som Bruden ved Bryl-luppet gav Brudgommens nærmesteSlægtninge. Hamh. 29. 33; jvf N. R.Østgaard en Fjeldbygd (Chra. 1852) S.206; Wille Sillejords Beskrivelse S. 262."},{"a":"brúðferð","b":"f","c":"brúðferð, f. Brudgommens Reise for at af-hente sin Brud og Tilbagereise med hende. OH. 7630. 7728; Flóam. 6 (12417); Vem. 1118."},{"a":"brúðför","b":"f","c":"brúðför, f. d. s. Grág. 2474; Eg. 82(20818); gumnar eða gumar heita flokk-stjórar svá sem gumi er kallat í brúð-för SE. I, 5303."},{"a":"brúðgumi","b":"m","c":"brúðgumi, m. Mand som skal gera brúð-hlaup til brúðar, taka sér konu, faaen Kvinde til sin Hustru. Grág. 6612;Nj. 14 (251); Gunl. 11 (25015); Sturl.II, 15716; NBKr. 2515; Hænsn. 12;Homil. 16233 fg; Heilag. II, 47615; þatvar siðr at leiða brúðguma inn (tilbrúðhvílu) et fysta kveld en sitja síðanat boði svo lengi sem sýndist Mag. 259jvf &vl; Josef brúðgumi sællar Maríu(jvf Mar. 2412) Heilag. I, 8715."},{"a":"brúðhlaup","b":"n","c":"brúðhlaup, n. = brúðlaup. Homil. 7915.De med brúðhlaup sammensatte Ord maasøges under brúðlaup -, som den almin-deligste Skrivemaade."},{"a":"brúðhús","b":"n","c":"brúðhús, n. Bryllupshus; honum þykkirþess vert - at láta oss eigi verða útibyrgð frá sínni miskunn, heldr náimvér inngöngu í hans brúðhús Messusk.1671 jvf Matth. 25, 10."},{"a":"brúðhvíla","b":"f","c":"brúðhvíla, f. Seng hvori brúðr lader sigbeligge, (jvf brúðarsæng, brúðarfaðmr).Heilag. I, 162; Stj. 34732; Homil. 16233 fg;þann tíma er hann var í brúðhvílukominn ok allir menn voru brottgengnirnema brúðr ok brúðgumi harðla náðu-liga Heilag. II, 47614; jvf Mar. 7122;Mag. 238; engi karlmaðr meiri reisupp af skaddri brúðhvílu (jvf BartschGermania XXIV, 2114. 41710. 31 fg) Hei-lag. II, 6420; jvf Homil. 145 (Matth. 11, 11); eigi hræddist þú fyrr at gangaí brúðhvílu konu hans, er hann varhvergi nær Trój. 21 (548)."},{"a":"brúðhvíluskemma","b":"f","c":"brúðhvíluskemma, f. lidet Hus, Værelse (skemma), hvori brúðhvíla er, skal være. Post. 36314."},{"a":"brúðkaup","b":"n","c":"brúðkaup, n. Ægteskabs Stiftelse mellemMand og Kvinde, hvis Besiddelse hanopnaar mod Ydelse af mundr og morgin-gjöf m. m. (jvf kaup Sturl. II, 17936;se under brúðlaup 1); forekommer stadi-gen som enstydigt med brúðlaup: 1) gerði hann brúðkaup sítt til GyðuFlat. I, 15113; Guðrún var föstnuðHrafni, ok var brúðkaup at Gríms Sturl.I, 13511; S. sœkir norðr þangat brúð-kaup sítt Sturl. I, 4310 (jvf 435); hafðiJoseph búit til brúðkaups (&vl brúð-laups) síns Mar. 3649. 2) gerði brúð-kaup sœni sínum Homil. 16227 (Matth.22, 2); hann sendi erindreka sína atbjóða mönnum til brúðkaups þessaHomil. 16235; veitti hann brúðkaupþeirra Eb. 29 (5010); jvf Vatsd. 12 (2129)."},{"a":"brúðkaupligr","b":"adj","c":"brúðkaupligr, adj. som tilhører, er afBeskaffenhed som Bryllup; brúðkaupligrviðbúnaðr dvs. Beredelse til Bryllup, Post.36316; búumst vér of alla jólaföstunavið henni (dvs. brúðartíð dróttins) semvið brúðkaupligri ok himneskri sam-kundu Homil. 21828."},{"a":"brúðkaupsmaðr","b":"m","c":"brúðkaupsmaðr, m. en af de i et Brylluptilstedeværende Gjæster. Homil. 18827."},{"a":"brúðkona","b":"f","c":"brúðkona, f. en af de Kvinder, som havdeSæde paa brúðbekk ved Brudens Sider (jvf Nj. 34 (5021 fg); Ljósv. 1356 fg).Gul. 513; NBKr. 2521; DN. II, 820.XI, 23439."},{"a":"brúðlaup","b":"n","c":"brúðlaup eller (ogsaa bryllaupbryllaupStat. 296; brillaup DN. IV, 174), n. 1) Handling, hvorved en Mand gjør enKvindesperson til sin kona (2) (mht. brut-louf, brutlouft). Landsl. 5, 14; fyrirbrúðlaup skulu þau láta púsa sik JKr.419; gera brúðlaup til konu Grg. II, 322;Eg. 33 (6628); Fris. 2631. 322. 3527; Mar.265; JKr. 411; þann tíma sem ek hana festiok brúðlaup til gerði DN. VII, 3045;bað hana gjöra annathvárt, fara viljugameð sér eða hitt at hann gjörði brúð-laup til hennar þar í skóginum Fld.III, 22711 (jvf lausabrúðlaup, skyndi-brúðlaup); þykkir mér nú vandastmálit, er ek hefi áðr ráðit brúðlaupmítt Nj. 2 (144); þann sama vetr skyldikonungr gera brúðlaup sítt í BjörgynFm. 1X, 3452 jvf 3743; skulu þau brúð-laup sítt gera eptir lögum ok lands-siðum réttum Stat. 29615 fg; þar, sádagr, er brúðlaup var mælt dvs. derefter Aftale skulde være brúðlaup, Grg.II, 334. 10; þetta sumar öndvert rézt kaupmeð þeim Jón tótt ok Herdísi Einars-dóttur - var brúðlaup þeirra Jónsmessubaptista Sturl. II, 17936; sitja at (dvs. væretilstede ved) brúðlaupi Bp I, 26217; 2) Gjestebud (boð, veizla) som holdesved, i Anledning af et Ægteskabs Stif-telse; brúðlaup skal eigi gera nærrpáskum fyrr en lokit sé laugardagþann fyrir níu vikna föstu Grg. II, 3911jvf 3914. 19; veita brúðlaup e-s DN. IV,1478; synir Ambi skyldu gera ríktbrúðlaup frænda síns Gyð. 3810; undirstóðum vér, at þér vilir með guðsnáðum vilja bryllaup dœttra yðra (dvs.yðarra) gera nú at Mikjálsmessu DN.VIII, 1476 jvf II, 82020. XI, 24939;gera brúðlaup af blöndu JKr. 418;hafa brúðlaup inni dvs. have Bryllups-gjestebudet i sit Hus, Grg. II, 3211. 392;Sturl. I, 20017. 26622; hafa heima brúð-laup d. s. Sturl. I, 26216; þat var okmikit brúðlaup (jvf Sturl. II, 25833)Sturl. II, 25837; hann lét fá at mann-boði miklu, ok var drukkit brúðlauphans með mikilli virðing o. s. v. Mar.12928; var þat(!) drukkit vegligt brúð-laup Jómsv. 5936; drekkr S. nú brúð-laup sítt með (dvs. hos) Hákoni jarli oklætr jarl þá veizlu standa 7 nætr Flat.I, 1493; sœkja brúðlaup dvs. reise tilBryllup, Sturl. I, 20014. 21213. 26636;bjuggust þeir at ríða austr til brúð-laups Nj. 6 (1029); koma til brúðlaupsSturl. II, 15711; sá þeir hann vera íbrúðlaupi Inga DN. II, 25731. jvf8417. 11. VIII, 3472; annarr dagr brúð-laups Þorbergs DN. II, 25715 jvf 25728;fjórði dagr brølløffs DN. VIII, 40518."},{"a":"brúðlaupsdagr","b":"m","c":"brúðlaupsdagr, m. Dag paa hvilken enmand skal gera brúðlaup til konu (jvfbrúðlaupskveld) Stat. 29616."},{"a":"brúðlaupsferð","b":"f","c":"brúðlaupsferð, f. = brúðferð. Fm. IV,17821; Sturl. II, 15333."},{"a":"brúðlaupsgerð","b":"f","c":"brúðlaupsgerð, f. Afholdelse af Bryllup.Gul. 27; Vatsd. 12; Fm. IX, 3721 fg"},{"a":"brúðlaupsklædi","b":"n pl","c":"brúðlaupsklædi, n. pl. Klæder, Klædning som en er eller skal være iført naar haner Bryllupsgjæst. Leif. 7713."},{"a":"brúðlaupskostr","b":"m","c":"brúðlaupskostr, m. hvad der er tilveie-bragt eller hører med til brúðlaupsgerð eller Bryllupsgjestebud (brúðlaupsveizla1). DN. IV, 174."},{"a":"brúðlaupskveld","b":"n","c":"brúðlaupskveld, n. Bryllupsaften (jvf Mag. 259 , se under brúðgumi). DN.II, 25751."},{"a":"brúðlaupsskemma","b":"f","c":"brúðlaupsskemma, f. = brúðhvíluskem-ma. Post. 36339."},{"a":"brúðlaupsstefna","b":"f","c":"brúðlaupsstefna, f. aftalt Sammenkomstfor at holde Bryllup, Tiden derfor. Nj. 27; Eg. 42 (8219); Flat. I, 178(Jómsv. 6919); Fm. VI, 395; Sturl. II,15620. 258; Vatsd. 44 (717); Vem. 146; Ljósv. 1344 fg; Heilag. I, 2768."},{"a":"brúðlaupsveizla","b":"f","c":"brúðlaupsveizla, f. 1) Gjæstebud, somholdes ved eller i Anledning af et Bryllup(jvf veita brúðlaup). Fm. IX, 345. 2) = brúðlaupskostr; tóku upp brúð-laupsveizluna alla ok stórmikit hlut-skipti annat Fm. VII, 278."},{"a":"brúðlaupsvitni","b":"n","c":"brúðlaupsvitni, n. Person som har værettilstede i et Bryllup og der været Vidnetil den trufne Aftale eller Afgjørelse afhvad Del hver Ægtefælle skal have i Boet (Landsl. 5, 3; Gul. 51). Landsl. 5, 4."},{"a":"brúðmaðr","b":"m","c":"brúðmaðr, m. en af de Mænd, som ere iBrudgommens Følge, naar han hentersin Brud (jvf SE. I, 530 under brúðför;Eg. 42. 82; Ljósv. 13; Vem. 11), ogunder Brylluppet sidde paa samme Bænksom Brudgommen ved hans høire ogvenstre Side (jvf gsv. bruþmenn Vestg.1 Gipt. 9: 1; Upl. Ærfd.2). Gul. 51;NBKr. 15; DN. IV, 166 b8; Grág.24418; Grg. I, 2712 (= Grág. 319. 3510);Eg. 42 (8229); Vatsd. 44 (7312 jvf 7222);Vem. 1422."},{"a":"brúðmessa","b":"f","c":"brúðmessa, f. Messe, som holdtes i An-ledning af, og en af de første Dage efter etBryllup (jvf RA. 455; NMag. I, 384),= púsaðarmessa. Stat. 29019. Jvf. t.\"Dankamt\"."},{"a":"brúðr","b":"f","c":"brúðr, f. (G. brúðar, N. Pl. brúðir) 1) Kvinde som lader sig beligge af nogen(e-s), = kona 2 (jvf brúðarfaðmr, brúð-hvíla; mht. brût 1 & 2 Mhd Wb. I, 273 a;briuten Mhd. Wb. I, 274 a32 fgg); især om Brud i Forhold til brúðgumi paaden Dag, da hun med ham skal indtrædei Ægteskab, og han skal gera brúðlauptil hennar, gera hana at konu: Hamh.30; Grg. I, 2714; Vem. 1427. 42. 48; Gunl.11 (2511); Nj. 6 (112). 10 (183). 33 (5021);fysta kveld skyldi brúði ok brúðgumaleiða i eina sæng Mag. 258 &vl (jvfSturl. I, 13512); er hann var í brúð-hvílu kominn ok allir menn vóru íbrott gengnir nema brúðr ok brúðgumiHeilag. II, 47615; hón (dvs. Jomfru Maria)er brúðr hins hæsta brúðguma, höllhimnakonungs ok yfirvættis ástvina Mar.33421; ogsaa om argir karlar (se under argr2): þú ert brúðr Svínfellsáss - hverjaníundu nótt, at hann geri þik at konu Nj.124 (19028); jvf Fm. VI, 36023. Hvor Ordetforekommer som Øgenavn (Einarr b.Sturl. I, 1998. 17; Þorleifr b. Fm. IX,293), har det maaske samme Betydning somi Forbindelsen brúðr Snæfellsáss, og haroprindeligen været Personen givet tilhans Vanære. 2) Kone (jvf kona 2 aog b); da Brynhildr ók með reiðinni áhelveg ok fór um tún, þar er gýgrnökkur bjó, som tiltalte hende, begyn-der Brynhild sit Svar med disse Ord: bregðu eigi mér, brúðr or steini Helr.3; besynderligen om brúðkonur: brúðirskipuðu pall Hænsn. 12 (1664) = konursátu á palli Gunl. 11 (25016); Ljósv.1315; sat þá Þorhalla milli brúða Nj.34 = milli brúðkvenna NBKr. 2521. 3) = brúða 1; i stólsbrúðr."},{"a":"bruðr","b":"m","c":"bruðr, m. brunnr. Heilag. I, 2113. 36816."},{"a":"brúðstóll","b":"m","c":"brúðstóll, m. = brúðbekkr; nú er mærein er baugrygr er kallaðr (!); hón skalbæði baugum bœta ok svá taka, efhón er einberni ok til arfs komin,þar til er hón setzk á brúðstól, þákastar hón gjöldum aptr í kné frændumFrost. 6, 4. Jvf. gsv. förelagdho bröl-loppes daghen, prydho brudha hwsetoch samman stämdho wener och fränderoc satto brudhena oppa hogan stoolFornsv. Legendarium III, 46731 fg; omhvorledes man i Vestergøtland lederBrud i Brudstol er der Tale i Gammal-dags Bruk af Johannes Sundblad(Gøteborg 1881) S. 72-75 og i Landt-soldaten af Götha (Stockholm 1867) S. 35117 jvf 229; jvf ogsaa mht. brutstuolMhd. Wb. III, 714 a."},{"a":"brugðligr","b":"adj","c":"brugðligr, adj. foranderlig, omskiftelig,forkrænkelig; Johannes er fœddr afbrúgðligum konukviði ok með karl-manns frjóvi, en Kristr er blóm ósaur-gaðs kviðar, getinn af helgum anda ánöllu karlmanns frjóvi Post. 90728."},{"a":"brugðning","b":"f","c":"brugðning, f. Forandring som foregaarved noget (e-s); þat er brugðning eðaspell SE. II, 1067; hann átti ekkisaurugligt samlag við hana ok engabrugðning hennar hreina meydómsStj. 54821; María fœddi sínn - son ánallri brugðning síns líkama Mar. 68429;sjá hin ágæta mær (dvs. Maria) manson geta án flekk, án brugðningu, ánkarlmanns samblandi Mar. 34411 jvfat luktum kviði ok óbrugðnum liðumMar. 2811; nú er hón (dvs. Maria) upp-hafin af holdsins dauðleik til eylífðar,af allri brugðning til úendaligs fagnaðarMar. 33316."},{"a":"brugðningr","b":"m","c":"brugðningr, m. d. s. Stj. 54821 jvf &vl 10."},{"a":"brugg","b":"n","c":"brugg, n. 1) hvad der brygges til Øl.Rb. 110 (1977. 16). 2) Gjerning, Paa-fund, Anslag (ráð); djöfulsins bruggMar. 2277; hvert þat brugg íllskunnarer - Thom. 31011."},{"a":"brugga","b":"v","c":"brugga, v. (að) 1) brygge; brugga maltRb. 110 (19714). 2) gjøre, istandbringe;jvf J. Grimm Reinhart Fuchs S. 189(jvf 279) v. 2179 fgg, ligesom fr. brasserse Littré I, 410 c; brugga svik Klm.114; brugga saman svik Flat. I, 6633;ekki bruggu vér nökkurs konar íllteða dáligt Stj. 2133 (1 Mos. 42, 12);þjófnaðr bruggar mikit böl Æf. 9736;bruggar bana saklausri sál Post. 4999;verðr betr en hann hafði bruggatMar.; er þetta sannara en þat ervandir menn brugguðu, at údygð mundiundir búa okkrum kærleikum Flat. I,1192; fjandinn bruggar djöfuligt eitrmeð honum Heilag. I, 32314; bruggaráð, ráðagerð Mar. 82116; Heilag. II,9112. 3) = bregða 8; brugga sátt-máli (við e-n) Stj. 3827 (jvf &vl). 61011.6535 (Domm. 2, 20; 2 Kong. 3, 6. 24 (20))."},{"a":"brugginn","b":"Præt Part ","c":"brugginn, Præt. Part. af et stærkt Verbummed samme Betydning som brugga (að)(jvf C. Säve de starka Verberna iDalskan och Gottländskan S. 5. 17;Rietz 57 b). Vegt. 12."},{"a":"brugguketill","b":"m","c":"brugguketill, m. Bryggerkjedel. Bolt. 167 fg"},{"a":"bruggupanna","b":"f","c":"bruggupanna, f. Bryggerpande, Brygger-kjedel. Bolt. 165."},{"a":"brúk","b":"n","c":"brúk, n. Hob, samlet Mængde (i Alm. se brúk 3 & 7 hos Aasen; Bruk af Hvalog Fugl Morgenbl. 1876 Nr. 126 col. 131); þat at auk allt er Sepontini höfðudrepit brúkum (i Dyngevis) niðr sembúsmala Heilag. I, 69636; men især =þarabrúk Fm. V, 181. VI, 37617; Sturl.I, 25523; Njarðv. (2564) 380."},{"a":"brullaup","b":"n","c":"brúðlaup eller (ogsaa bryllaupbryllaupStat. 296; brillaup DN. IV, 174), n. 1) Handling, hvorved en Mand gjør enKvindesperson til sin kona (2) (mht. brut-louf, brutlouft). Landsl. 5, 14; fyrirbrúðlaup skulu þau láta púsa sik JKr.419; gera brúðlaup til konu Grg. II, 322;Eg. 33 (6628); Fris. 2631. 322. 3527; Mar.265; JKr. 411; þann tíma sem ek hana festiok brúðlaup til gerði DN. VII, 3045;bað hana gjöra annathvárt, fara viljugameð sér eða hitt at hann gjörði brúð-laup til hennar þar í skóginum Fld.III, 22711 (jvf lausabrúðlaup, skyndi-brúðlaup); þykkir mér nú vandastmálit, er ek hefi áðr ráðit brúðlaupmítt Nj. 2 (144); þann sama vetr skyldikonungr gera brúðlaup sítt í BjörgynFm. 1X, 3452 jvf 3743; skulu þau brúð-laup sítt gera eptir lögum ok lands-siðum réttum Stat. 29615 fg; þar, sádagr, er brúðlaup var mælt dvs. derefter Aftale skulde være brúðlaup, Grg.II, 334. 10; þetta sumar öndvert rézt kaupmeð þeim Jón tótt ok Herdísi Einars-dóttur - var brúðlaup þeirra Jónsmessubaptista Sturl. II, 17936; sitja at (dvs. væretilstede ved) brúðlaupi Bp I, 26217; 2) Gjestebud (boð, veizla) som holdesved, i Anledning af et Ægteskabs Stif-telse; brúðlaup skal eigi gera nærrpáskum fyrr en lokit sé laugardagþann fyrir níu vikna föstu Grg. II, 3911jvf 3914. 19; veita brúðlaup e-s DN. IV,1478; synir Ambi skyldu gera ríktbrúðlaup frænda síns Gyð. 3810; undirstóðum vér, at þér vilir með guðsnáðum vilja bryllaup dœttra yðra (dvs.yðarra) gera nú at Mikjálsmessu DN.VIII, 1476 jvf II, 82020. XI, 24939;gera brúðlaup af blöndu JKr. 418;hafa brúðlaup inni dvs. have Bryllups-gjestebudet i sit Hus, Grg. II, 3211. 392;Sturl. I, 20017. 26622; hafa heima brúð-laup d. s. Sturl. I, 26216; þat var okmikit brúðlaup (jvf Sturl. II, 25833)Sturl. II, 25837; hann lét fá at mann-boði miklu, ok var drukkit brúðlauphans með mikilli virðing o. s. v. Mar.12928; var þat(!) drukkit vegligt brúð-laup Jómsv. 5936; drekkr S. nú brúð-laup sítt með (dvs. hos) Hákoni jarli oklætr jarl þá veizlu standa 7 nætr Flat.I, 1493; sœkja brúðlaup dvs. reise tilBryllup, Sturl. I, 20014. 21213. 26636;bjuggust þeir at ríða austr til brúð-laups Nj. 6 (1029); koma til brúðlaupsSturl. II, 15711; sá þeir hann vera íbrúðlaupi Inga DN. II, 25731. jvf8417. 11. VIII, 3472; annarr dagr brúð-laups Þorbergs DN. II, 25715 jvf 25728;fjórði dagr brølløffs DN. VIII, 40518."},{"a":"brullaup","b":"n","c":"brullaup, n. = brúðlaup. Leif. 7630.773. 8."},{"a":"brum","b":"n","c":"brum, n. 1) Brom, de endnu ikke udsprungneBladknopper paa Træ. Bp. II, 16512;tók brum at þrútna um várit á öllumaldinviði til laufs Kgs. 2514. 2) Tids-punkt; í fremsta brum sínna daga Bp.II, 7; í þetta brum Flat. III, 3158."},{"a":"brumr","b":"m","c":"brumr, m. = brum 2; í þenna brumOH. 2184; Fm. V, 81."},{"a":"brún","b":"f","c":"brún, f. (N. Pl. -ir) et Slags Klæde, etStykke deraf; silkisparlak með brúnDN. IV, 457; ein altarisblæja meðbrún DN. III, 344; forfalls brún DN. I, 321; spurði hann húsfreyju, hvártaf hendi væri goldit allt kirkjufé -en hón kvað ógreiddar brúnir tværBp. I, 76226; jvf DI. I, 402."},{"a":"brún","b":"f","c":"brún, f. (N. Pl. brýnn) 1) skarp Kant, fremstikkende Rand, Egg. Sturl. I, 6333.65 &vl 3; jvf brekkubrún, dagsbrún,heiðarbrún, ísbrún. 2) Øjenbryn. Fbr.3621; OH. 25014; Þ.stang. 49; láta sígabrýnn á nef, fyrir brár, fyrir augundvs. rynke Panden, Svarfd. 284; Hjörv. 19; SE. I, 142; fœra brún á nef d. s. Fbr. 2725; setja síða brún d. s. Fbr. 282;hleypa brúninni ofan á kinnina Eg. 55; hefja upp brún við e-t dvs. glattesin Pande, lade sit Aasyn opklares, Fbr. 1822; ogsaa upers. hefr e-m upp brúnd. s. Eg. 13 (2511); Bp. I, 63718; lypti þámjök brúnum manna dvs. Folks Aasynopklaredes ved de lyse Udsigter som aab-nede sig, Vatsd. 15 (266); hinnig værirþú undir brún at líta sem þú mundireigi vera ragr Nj. 37 (5526); e-m bregðrbrún, er - dvs. en tager sig det nær,naar - Nj. 8 (1427); Grett. 76; Flat. I, 23015; Fm. VI, 149; e-m bítr í brúnd. s. Thom. 4274; bera e-m e-t ábrún, brýnn dvs. kaste en noget i Næsen,forekaste, bebreide en noget, Flat. I, 401;Vem. 475; Heilag. I, 16721. 2118. 22335.68924; Æf. 95178; þótt hans brýnn berinú lægra dvs. skjønt han nu sætter Næsenmindre høit til Veirs, hans Mod er nufaldet, Æf. 9269; hversu herra Jóni- líkar þessi heimshafnan, tekr heið-inn Craton rétt á sínar berar brýnn(dvs. det faar den hedenske C. fuldt oguden Skaansel føle) með makligri ávítan,hversu hann &c. Post. 48324; hafabrögð undir brúnum dvs. have en Skjælmbag Øret, Band. 624."},{"a":"brun","b":"n","c":"brun, n. = brum 2; í þessu bruni Fm.IX, 2423 (Konung. 21728)."},{"a":"bruna","b":"v","c":"bruna, v. (að) bevæge sig hurtigen fremad, (jvf sv. bryna Rietz 59 a61); om Fartøi: OHm. 58; Fm. VIII, 188; Flat. II, 2024;Heilag. II, 9211; om merki: OH. 3121;om en Helgens Legeme, der kjøres paaen Vogn: Post. 5928; brunar sú glæstaferð framan í dyrrnar Æf. 9349."},{"a":"brunadómr","b":"m","c":"brunadómr, m. Dom, Fordømmelse somfuldbyrdes ved Ild og Brand. Stj. 464."},{"a":"brúnaðr","b":"adj","c":"brúnaðr, adj. brunfarvet; om Klæder: Fm. VIII, 217; Bp. 43333. 67423; Kgs. 669."},{"a":"brunaflekkr","b":"m","c":"brunaflekkr, m. Brandflekk, Flekk efterBrænden. Fm. XI, 38."},{"a":"brunahraun","b":"n","c":"brunahraun, n. Landstrækning som er lagtøde ved at overstrømmes af brændendeLava. Bárd. 4029."},{"a":"brúnamikill","b":"adj","c":"brúnamikill, adj. som har store Øjenbryn. Eg. 55 (11524)."},{"a":"brunaöld","b":"f","c":"brunaöld, f. den Tidsalder, i hvilken manbrændte sine døde. Hkr. 21; Flat. I, 56."},{"a":"brúnarbein","b":"n","c":"brúnarbein, n. Benet under Øjenbrynet. Klm. 6210."},{"a":"brúnaskurðr","b":"m","c":"brúnaskurðr, m. saadan Klipning af Hoved-haaret (hárskurðr) at dette hænger nedover Panden og er tvert afskaaret oven-for Øienbrynene. Laxd. 63 (1828)."},{"a":"brúnáss","b":"m","c":"brúnáss, m. Mønsaas, den øverste i TagetsTop (brún jvf brekkubrún, heiðarbrún)liggende Tagaas; þar í kirkjunni varmikill malmpottr festr viðr brúnásinnkirkjunnar, honum barði svá viðr ráfitkirkjunnar af skjalftanum, at pottinnbraut Bp. I, 80412 (= Flat. III, 54526).Her kan brúnáss efter Sammenhængenikke have anden Betydning, end den an-givne, og heller ikke Nj. 131 (20225), jvf 131 (20222). 131 (20211); ligesom Udtryk-ket brúnássinn i og for sig forudsætter,at en Husbygning ikke kan have mereend en brúnáss, medens áss, hvor derer Tale om Husbygning kun kan for-staaes om Tagaase (se under áss 1, og Hom. 13319. 1351), men alle andre Tag-aase end Mønsaasen ligge parvis paahver sin Side af Taget. Nj. 78 (11421),hvor Texten har: gluggar hjá brún-ásunum ok snúin þar fyrir speld, synesder rigtignok være Tale om flere brúnásar,men herved maa mærkes, at 2 Codd. efter Historia Njali et filiorum &c. (Havniæ 1809 S. 23917 have: gluggr á hjá brúnás-num ok snúit þar fyrir speld, hvilken Læse-maade maa være at foretrække, ikke alenepaa Grund af hvad der i det foregaaendeer anført, men ogsaa af den Grund, atnaar det Nj. 78 (11520) heder: töku verstrengina ok berum um ássendana, saaforudsætter dette, at der i det foregaa-ende kun har været Tale om en brúnássjvf Laxd. 64 (1873 fgg)."},{"a":"brunavegr","b":"m","c":"brunavegr, m. brændende varm Himmelegn.Kgs. 4522."},{"a":"brundr","b":"m","c":"brundr, m. Brunst, Parringsdrift (t. brunftDWb. II, 430). Stj. 45."},{"a":"brundtíð","b":"f","c":"brundtíð, f. Brunsttid, Parringstid. Bp. I, 873."},{"a":"brúngras","b":"n","c":"brúngras, n. et Slags Fjeldgræs. Finb. 518."},{"a":"brúnhvítr","b":"adj","c":"brúnhvítr, adj. som har hvide Øjenbryn. Hým. 8."},{"a":"bruni","b":"m","c":"bruni, m. Brænden ved Ild; hvárt semmér angrar reykr eða bruni Nj. 130(20111); = lat. candor Heilag. I, 3358;varp hann af sér glóanda kyrtli enhvergi sá bruna á hörundi hans Hei-lag. I, 3689; þola bruna af e-m dvs. aten opbrænder hans Ejendom, OH. 1062;ogs. om Brænden ved Solens stærkeOpheden, brændende Straaler: Yngl. 1;Kgs. 1526. 458; eilífr bruni helvítis píslarFlat. I, 31825; figurl. bruni heilagrartrúar, öfundar, lostgirndar Flat. I,37628; III, 2772; JKr. 40."},{"a":"brunkr","b":"m","c":"brunkr, m.? som Øgenavn: Ívarr b. DN.V, 3718; Þryrikr b. EJb. 15017."},{"a":"brúnmóalóttr","b":"adj","c":"brúnmóalóttr, adj. brunborket, mørkborketmed en sort Stribe langs Ryggen; omHest: Hrafnk. 6."},{"a":"brúnn","b":"adj","c":"brúnn, adj. 1) brun, = brúnaðr; om Klæ-der: Kgs. 66 &vl; Bp. I, 800. 2) blank,glinsende (ags. & mht. brun); om Metal-vaaben, især Sværd (som i danske Folke-viser brune brand, gsv. brunt swærd Sv.Medelt. Bibelarb. I, 413): beit brúnegg Fm. X, 141; jvf SE. I, 66219.Se Soph. Bugge i Tidsskr. f. Phil.og Pædag. VIII, 67; deraf brýna.Som Øgenavn: Guðbrandr brúnn DN.II, 64923; Þorleifr brúnn DN. III,6395; Jón brúni DN. I, 13422; ogdernæst som Personnavn: Adaliz gamlaBrúns dóttir DN. I, 13420."},{"a":"brúnn","b":"m","c":"brúnn, m. brun Hest. Vígl. 609."},{"a":"brunnhola","b":"f","c":"brunnhola, f. = botnhola? Sturl. I,249 &vl"},{"a":"brunnlœkr","b":"m","c":"brunnlœkr, m. Bæk hvorfra man henterVand til Husets Fornødenhed. Flat. I,42336; Harð. 30 (916); Bp. I, 46524."},{"a":"brunnmigi","b":"m","c":"brunnmigi, m. Ræv (jvf Hermestevet:skömm hunda! skitu refar í brunn karlsFm. VII, 21) SE. II, 490; ogsaa om þurs, der sees paa et Sted, hvor mankommer for at hente Vand, Halfss.74 jvf 15 (c. 5)."},{"a":"brunnr","b":"m","c":"brunnr (eller bruðr), < GRM V=\"m\">m (G. -s, N. Pl. -ar) 1) Kilde. OH. 22939; Bp. I, 6126; Stj.6122; Fris. 3471. 2) Sted hvorfra man henter Vand eller hvor man vanderKvæget (jvf kelda, nautabrunnr). Flat.I, 34225; DN. III, 98; Heilag. II,2525 fgg. 530 fg; þótti or einum brunnibera dvs. syntes lige godt, ligegyldigt?Fld. II, 29614; Grett. 14229 jvf &vl"},{"a":"brunnsmunni","b":"m","c":"brunnsmunni, m. Gab, Munding, Aabningpaa Brønd. Æf. 7639."},{"a":"brunnvaka","b":"f","c":"brunnvaka, f. Redskab hvormed man banersig Vei til det under Is eller Sne væ-rende Vand; om en Oxes Horn: Laxd.31; jvf P. Claussön LXXVI Anm. 416;og brunnvekkja hos Aasen 85 a22."},{"a":"brunnvatn","b":"n","c":"brunnvatn, n. Brøndvand, Kildevand. Bp.II, 177; Heilag. II, 2534. 5315."},{"a":"brúnölfi","b":"adj","c":"brúnölfi, adj. d. s. Fm. XI, 114; Jómsv.7033."},{"a":"brúnsíðr","b":"adj","c":"brúnsíðr, adj. som har side, langt ned-hængende Øienbryn. Didr. 17928."},{"a":"brúnskarpr","b":"adj","c":"brúnskarpr, adj. lidt ankommen, betagenaf stærk Drikk; sé við því, at þú drekkirþik brúnskarpan (&vl brúnsnarpan) íþessum leik, en enn síðr drukkinn Kgs.8433 (Br. 10014)."},{"a":"brúnvölr","b":"adj","c":"brúnvölr, adj. alvorlig af Udseende ogMiner (med rynkede Bryn?). Hítd. 622."},{"a":"brúnvölvi","b":"adj","c":"brúnvölvi, adj. d. s. Flat. I, 18223; Mork.7328."},{"a":"brúsi","b":"m","c":"brúsi, m. Buk, Gedebuk (jvf Asbjørnsenog Moe n. Folkeeventyr Nr. 40; Land-stads n. Folkeviser S. 802, og flot-brusi Hým. 25). SE. I, 589. Ordetforekommer ogsaa som Øgenavn f. Ex.:Bótolfr b. Bolt. 2620, og som Person-navn: Flat. I, 5266. II, 31232. 1776;jvf Brúsaruð EJb. 61; DN. V, 782;Brúsahóll EJb. 146; Brúsavöllr EJb.499."},{"a":"brústeinn","b":"m","c":"brústeinn, m. Sten hvormed Jorden erbrolagt (jvf Flajansbrú under brú).Eb. 26 (4220)."},{"a":"brut","b":"n","c":"brut, n. for brot (af brjóta) Forbrydelse,sv. brott, = sök; brut þau er mik (for mér) váru gifuen um aftak Tofa iKolnesi DN. X, 516 (fra Jemtland)."},{"a":"brutt","b":"adv","c":"brutt, adv. = brott; hlaupast út ok bruttHeilag. II, 17735; í brutt d. s.: komastí brutt Heilag. II, 1787."},{"a":"brydda","b":"v","c":"brydda, v. (dd) 1) = brodda, stikke (med broddr); fig. plage, Str. 2534. 2) for-syne med broddar; aka jó óbryddumá ísi hálom Hm. 89. 3) fremstikke,fremdrive; figurl. og upers. af þessigjörð herra páfans bryddi (dvs. frem-kom der) svá mikla styrjöld at - Æf.2258. 4) intr. med Spidsen eller Toppenrage eller stikke frem: bryddu upp or(þokunni) kollarnir Sturl. I, 169 &vl10; kom spjótit í augat ok bryddi út(um) hnakkann Sturl. II, 7224."},{"a":"brydding","b":"f","c":"brydding, f. Bræm, Kanting af Skind.Rb. 2, 10; DN. III, 421. IV, 328. 457."},{"a":"bryðja","b":"f","c":"bryðja, f. Kar dannet af en fra den eneSide udhulet Stokk, saadant som gjernebruges til deri at give Dyr deres Fødeeller Drikke, omtr. = þró. Stj. 178.Jvf. tjörubryðja."},{"a":"bryggja","b":"f","c":"bryggja, f. 1) = brú. Mar. 767; Thom.30318. 20. 25; DI. I, 40420; Eg. 72 (17222);OH. 201. 3. 2) Planke eller desligt, som skydes fra Skibsborde til Lands eller hen- over et andet Fartøi for ved Hjælp derafat sætte sig i Forbindelse dermed. Flat.I, 17631; Fbr. 84 fg; Fm. IX, 503; Eg.18 (3327). 3) Brygge som er udbygget fraLandet i Søen for at man kan læggeFartøier ind til samme, eng. quay. Pr.42330; Fm. IX, 478; DN. IV, 314;om tionda gerdh garpanar med bryg-gjona (senere paaført) DN. I, 122 (Brevaf 18de Sept. 1309 om de tydske Vinter-sidderes Tiendepligt i Bergen)."},{"a":"bryggjubúð","b":"f","c":"bryggjubúð, f. Bod, Pakhus, som er op-ført paa Brygge. Rb. 49."},{"a":"bryggjuker","b":"n","c":"bryggjuker, n. 1) Kar af bolvirki deropføres som Underlag for bryggja 3.Fm. X, 153. 2) Bryggerkar, Kar somanvendes ved Brygning: bryggíækarDN. XI, 22412."},{"a":"bryggjuketill","b":"m","c":"bryggjuketill, m. = brugguketill: brigge-kæitil DN. XI, 24718."},{"a":"bryggjulægi","b":"n","c":"bryggjulægi, n. Landingsplads for Fartøi. OH. 136."},{"a":"bryggjumangari","b":"m","c":"bryggjumangari, m. Person som driver Smaahandel paa Brygge. Rb. 13, 11."},{"a":"bryggjupanna","b":"f","c":"bryggjupanna, f. Bryggerpande, = bruggu-panna. DN. XI, 649. 2243."},{"a":"bryggjusporðr","b":"m","c":"bryggjusporðr, m. den paa Landet hvilendeEnde af bryggja. OH. 1719; Grg. I,9023; Eg. 27; Bjark. 173."},{"a":"bryllaup","b":"n","c":"brúðlaup eller (ogsaa bryllaupbryllaupStat. 296; brillaup DN. IV, 174), n. 1) Handling, hvorved en Mand gjør enKvindesperson til sin kona (2) (mht. brut-louf, brutlouft). Landsl. 5, 14; fyrirbrúðlaup skulu þau láta púsa sik JKr.419; gera brúðlaup til konu Grg. II, 322;Eg. 33 (6628); Fris. 2631. 322. 3527; Mar.265; JKr. 411; þann tíma sem ek hana festiok brúðlaup til gerði DN. VII, 3045;bað hana gjöra annathvárt, fara viljugameð sér eða hitt at hann gjörði brúð-laup til hennar þar í skóginum Fld.III, 22711 (jvf lausabrúðlaup, skyndi-brúðlaup); þykkir mér nú vandastmálit, er ek hefi áðr ráðit brúðlaupmítt Nj. 2 (144); þann sama vetr skyldikonungr gera brúðlaup sítt í BjörgynFm. 1X, 3452 jvf 3743; skulu þau brúð-laup sítt gera eptir lögum ok lands-siðum réttum Stat. 29615 fg; þar, sádagr, er brúðlaup var mælt dvs. derefter Aftale skulde være brúðlaup, Grg.II, 334. 10; þetta sumar öndvert rézt kaupmeð þeim Jón tótt ok Herdísi Einars-dóttur - var brúðlaup þeirra Jónsmessubaptista Sturl. II, 17936; sitja at (dvs. væretilstede ved) brúðlaupi Bp I, 26217; 2) Gjestebud (boð, veizla) som holdesved, i Anledning af et Ægteskabs Stif-telse; brúðlaup skal eigi gera nærrpáskum fyrr en lokit sé laugardagþann fyrir níu vikna föstu Grg. II, 3911jvf 3914. 19; veita brúðlaup e-s DN. IV,1478; synir Ambi skyldu gera ríktbrúðlaup frænda síns Gyð. 3810; undirstóðum vér, at þér vilir með guðsnáðum vilja bryllaup dœttra yðra (dvs.yðarra) gera nú at Mikjálsmessu DN.VIII, 1476 jvf II, 82020. XI, 24939;gera brúðlaup af blöndu JKr. 418;hafa brúðlaup inni dvs. have Bryllups-gjestebudet i sit Hus, Grg. II, 3211. 392;Sturl. I, 20017. 26622; hafa heima brúð-laup d. s. Sturl. I, 26216; þat var okmikit brúðlaup (jvf Sturl. II, 25833)Sturl. II, 25837; hann lét fá at mann-boði miklu, ok var drukkit brúðlauphans með mikilli virðing o. s. v. Mar.12928; var þat(!) drukkit vegligt brúð-laup Jómsv. 5936; drekkr S. nú brúð-laup sítt með (dvs. hos) Hákoni jarli oklætr jarl þá veizlu standa 7 nætr Flat.I, 1493; sœkja brúðlaup dvs. reise tilBryllup, Sturl. I, 20014. 21213. 26636;bjuggust þeir at ríða austr til brúð-laups Nj. 6 (1029); koma til brúðlaupsSturl. II, 15711; sá þeir hann vera íbrúðlaupi Inga DN. II, 25731. jvf8417. 11. VIII, 3472; annarr dagr brúð-laups Þorbergs DN. II, 25715 jvf 25728;fjórði dagr brølløffs DN. VIII, 40518."},{"a":"bryllaup","b":"n","c":"bryllaup, n. = brúðlaup (jvf brillaup).DN. XI, 1935; Stat. 296."},{"a":"brýna","b":"v","c":"brýna, v. (nd) 1) hvæsse ved Hjælp af brýni, gjøre blank (brúnn 2); skörð vorufallin í sverðinu - brýnt var at (skörð-unum) síðan, ok var et bezta vápnVatsd. 39 (6229); brýna ljá SE. I, 220;Finb. 8117 &vl; brýna vápn sín Pr.21920; Heið. 25 (34815). 2) indgive enMod, = hvessa; brýna hug e-s Flov.17062; brýna hugrakka Alex. 32."},{"a":"brýna","b":"v","c":"brýna, v. (nd) (af brún) kun i Forbindel-sen brýna upp dvs. trække (Fartøi) afVandet op paa Strandkanten, Folkespr.bryne (mods. flota og forskj. fra setjaupp), m. Dat. Fm. II, 9314; Fbr. 1036;Nj. 12 (1924); Þorskf. 6916."},{"a":"bryna","b":"v","c":"bryna, v. (nd) bevæge sig hurtigen fremad, = bruna; hann (Jacobus postoli) gékkþurrum fótum um sjóinn ok greipþegar (den Druknende) í hárit brynandiá fram, svá at 6 dœgr gékk hann æjafnmikit sem skipit sigldi undan Post.69126."},{"a":"brynbrœkr","b":"f pl","c":"brynbrœkr, f. pl. Buxer gjorte af sammen-føiede Jernringe. Kgs. 87."},{"a":"brynglófi","b":"m","c":"brynglófi, m. Hanske gjort af sammenføiedeJernringe. Klm. 313; Hirðskrá 35;El. 4619."},{"a":"brynhattr","b":"m","c":"brynhattr, m. Hette, Hovedbedækning gjortaf sammenføiede Jernringe. Alex. 789."},{"a":"brynhetta","b":"f","c":"brynhetta, f. d. s. = brynhöttr; bryn-hetta læst at höfði Klm. 239."},{"a":"brynhosa","b":"f","c":"brynhosa, f. brynjeagtig Benbeklædning. Kgs. 87; Hirðskrá 35; Alex. 43; Stj. 461; Klm. 542; Ridd. 109; Bev. 21718.Se Blom. i AnO. 1867 S. 73."},{"a":"brynhöttr","b":"m","c":"brynhöttr, m. = brynhetta, brynhattr.Klm. 179; El. 1639."},{"a":"brýni","b":"n","c":"brýni, n. 1) Brynesten, Sten som brugestil dermed at hvæsse, skjærpe (jvf hein).Heið. 25; Fld. III, 43 fg. 2) hvad dertjener til at ophidse, lat. incitamentum;om Krydderi: ekki hafa þeir salt viðmat ok ekki brýni (= incitamenta gulæSallust.) Pr. 30625; höfðu þangat fœrtdögurð sínn - tvá páfugla ok eina ælftrmeð góðu pipars brýni El. 611."},{"a":"brýning","b":"f","c":"brýning, f. 1) Hvæssen, Slibning. 2) Til-skyndelse, Ophidselse. Laxd. 54 (15916);Post. 5025; tekit hefir þá brýningin dvs.Tilskyndelsen har gjort sin Virkning, Eb.18; jvf Æf. 87275; at þá hefði tekitbrýningunni OH. 14538 (= Flat. II, 2663)."},{"a":"brýningr","b":"m","c":"brýningr, m. d. s.? som Øgenavn: Gunn-arr br. DN. V, 1087."},{"a":"brynja","b":"f","c":"brynja, f. Brynje, Skjorte af sammen-føiede Jernringe gjort til Bedækning afKrigerens Overkrop, for at den ikke skalsaares eller gjennemtrænges af FiendensAngrebsvaaben (ght. brunja, brunna,mht. brünne, brünje, gfr. broigne)Hyndl. 2; Kgs. 84; som, naar den varsammensat af dobbelte Lag Ringe, kaldtes tviföld, tvigör, tviskipt Klm. 26234;Didr. 812. 9722. 8027; og sammensataf tredobbelte og firdobbelte Lag kaldtes þriföld Flov. 12644 (jvf Höf. Leb. II,36 Anm. 2 & 3); fjórföld Bret. 35(9019); hafði hann hvárki brynju nétreyju Sturl. I, 19914; sneið alla bryn-juna ok panzarann ok í sundr bring-spöluna El. 4618; kunna sverði beitaok brynjur sníða El. 1185: vera brjóstok brynja fyrir e-m dvs. tjene en til Be-skyttelse, Mag. 335."},{"a":"brynja","b":"v","c":"brynja, v. (að) iføre Brynje; brynja hersínn El. 11920; jvf &vl 1264; hermennbrynjaðir Flat. II, 2515; brynja hestasína Pr. 21920; hestr, vápnhestr bryn-jaðr Ingv. 3 (146 a7); Post. 50224."},{"a":"brynjuband","b":"n","c":"brynjuband, n. Baand hvormed Brynjesammenfæstes foran i Halsen paa Brystet (jvf Höf. Leb. II, 37 Anm. 5); Plur. brynjubönd Klm. 3066; fœrðu hann íbrynju víða ok síða - E. hét sá erfesti brynjubönd um hann Klm. 43929;B. hjó til hans á ofanverðan hjalminnok af þat sem tók ok í sundr brynju-böndin, er af gulli voru ger, ok aföxlina vinstri Klm. 42729."},{"a":"brynjuhalsbjörg","b":"f","c":"brynjuhalsbjörg, f. Brynjelignende Dækkeder tjente til Halsens Beskyttelse. Bp.I, 54118,"},{"a":"brynjuhattr","b":"m","c":"brynjuhattr, m. = brynhattr. Ridd. 8619."},{"a":"brynjuhetta","b":"f","c":"brynjuhetta, f. = brynhetta. Klm. 348."},{"a":"brynjuhöttr","b":"m","c":"brynjuhöttr, m. = brynhattr, brynjuhattr.Klm. 321."},{"a":"brynjuhringr","b":"m","c":"brynjuhringr, m. en af de til brynja,hringabrynja hørende Ringe. Didr. 391."},{"a":"brynjulauss","b":"adj","c":"brynjulauss, adj. uden, ikke iført Brynje. Sturl. II, 1273."},{"a":"brynjumeistari","b":"m","c":"brynjumeistari, m. Person som gjør Bryn-jer. Byl. 6, 8; Mikjál br. EJb. 5305."},{"a":"brynjurokkr","b":"m","c":"brynjurokkr, m. Kjortel som bares uden- paa Brynjen og bedækkede denne (jvfvápnrokkr og se Höf. Leb. II, 38);sundr sneið brynjurokkin með brynjuok þar með halsinn Klm. 25931."},{"a":"brynklumba","b":"f","c":"brynklumba, f. = brynklungr. Kgs. 89 &vl"},{"a":"brynklungr","b":"m","c":"brynklungr, m. Redskab, Vaaben til Brugved en beleiret Fæstnings Forsvar, hvisBeskaffenhed og Anvendelse beskrives Kgs. 8926 (Brenn. 10627)."},{"a":"brynknífr","b":"m","c":"brynknífr, m. et Slags Kniv eller Vaaben,paa hvis Beskaffenhed og Navn det ervanskeligt at faa Rede og hvorom for-skjellige Meninger ere fremsatte i P. A.Munch d. n. Folks Hist. III, 412 ogaf Blom i AnO. 1867 S. 99; tvausverð þarf hann at hafa, annat þat erhann er gyrðr með, en annat þat erhangir við söðulboga, ok góðan bryn-kníf Kgs. 881."},{"a":"brynkolla","b":"f","c":"brynkolla, f. Hovedbedækning af sammen-føiede Jernringe, som man bar underHjelmen. Hirðskrá 3513; hann - klaufhjalm hans ok þá stökk mækirinn afbrynkollunni ok á hesthalsinn brynjaðanBær. 10063; hann hafði - víða stál-húfu sem suðrmenn hafa, ok undirbrynkollu (&vl panzarahúfu) Fm. VIII,4042."},{"a":"brýnligr","b":"adj","c":"brýnligr, adj. = brýnn; er brýnligt ume-t dvs. det har gode Udsigter med noget, Flóam. 24 (1773)."},{"a":"brýnn","b":"adj","c":"brýnn, adj. fremstikkende, iøinefaldende,som man let kan se eller faa Rede paa; liggja brýnn fyrir Band.* 517; OH.13427; Fm. XI, 239; brýn sök Fm. XI,246; Alex. 7; Sturl. II, 20731; brýnvörn Band. 15; brýnn byrr SE. II, 22."},{"a":"brynna","b":"v","c":"brynna, v. (nt) give Fæet at drikke, brønde (af brunnr), m. Dat. SE. II, 22; Dpl.34; Didr. 844."},{"a":"brynstakkr","b":"m","c":"brynstakkr, m. kort Brynje. Flat. I, 14614."},{"a":"brynstúka","b":"f","c":"brynstúka, f. Brynjeærme. Fm. III, 32.VIII, 387."},{"a":"bryntröll","b":"n","c":"bryntröll, n. et Slags Vaaben. (eg. Brynje-ødelægger jvf SE. II, 42925. 51211) vist-nok det samme, som senere kaldtes Kors-gevær, da Ordet Thom. 27017 jvf 27123bruges til Oversættelse af mlat. bisacuta(Du Cange II, 562) og altsaa maa haveværet et Spyd eller en Øxe med to imodsat Retning vendende Blade ellerEgge, og desuden efter Fld. III, 331havde en broddr. der gik i samme Ret-ning som Skaftet; noget som ogsaa stem-mer overens med den Stj. 46125 derovergivne Beskrivelse. Flat. I, 19312; Vallalj.287. 630; Eg. 27 (5317); DN. IV, 90;Grg. II, 21611 (Grág. 592)."},{"a":"brynþing","b":"n","c":"brynþing, n. poet. Strid, Kamp. Sigdrif. 5."},{"a":"brynþvari","b":"m","c":"brynþvari, m. et Slags Vaaben, der synesat være det samme som bryntröll og Eg. 53 beskrives saaledes; kesju hafðihann í hendi, fjöðrin var 2 alna löngok sleginn fram broddrinn ferstrendr,en upp var fjöðrin breið, falrinn bæðilangr ok digr; skaptit var eigi hærraen taka mætti hendi til fals ok furðu-liga digrt; járnteinn var í falnum okskaptit allt járnvafit; þau spjót várukölluð brynþvarar. Fld. III, 387."},{"a":"bryti","b":"m","c":"bryti, m. (G. brytja, eller bryta Bp. I, 839.848) eg. Person som skifter Mad til ellermellem dem, som skulle have sin Kosteller Underholdning i en Husholdning (jvf ags. brytta); sá er brytinn verstrer sjalfan sik tælir, sagde Keiser Ját-mundr, da han paa Opfordring skuldedele eller skifte en stegt Hane og veddenne Leilighed gav sig selv Bringeneller Brystet, Mag. 322; men dernæst iAlm. en Husbestyrer, Husfoged, lat. villicus (jvf ráðsmaðr), som uddeler ikkealene Maden, men ogsaa Arbeidet til deøvrige Husfolk eller Tjenere, og forestaardette: Beiti þat mælti, bryti var hannAtla (den samme som kaldes ráðgjafi AtlaVöls. 1766 c. 37) Am. 57 (61); þar hafðislátrat verit uxa einum ok lá þar húðin,Njáll mælti við brytjann, at hannskyldi breiða yfir þau húðina Nj. 130(20113 jvf9. 15); fundu þar (nl. et Sted iGrønland) brytja Þorgils Flóam. 24(14717); hann hafði lengi verit meðEiríki, veiðimaðr um sumrum en brytium vetrum Karlsefn. 7 (1378); skyldihann vera bryti í Reykjaholti Sturl. II,12331; Kormakr bryti (á Flugumýri)Sturl. II, 16231; Auðuni brytja mínum(gefer ek) þat sem ek á í Skierlagi(siger Guðþorm Gyðusons Hustru Jar-þrúðr i Testamente udfærdiget i Oslo8de Mai 1307) DN. II, 8524; Björnbryti á Björku nævnes i Brev af 12teMarts 1332 udfærdiget á Fraunu áFollo DN. II, 1932: Biskop Haakoni Bergen giver en Mand Fuldmagt til af garði ok húsum at stefna hjún-um síra Peters, hvárt sem þat erbryti deigja eða annat hjún DN. IX,1149; bryti þeirra (dvs. kommunsklerkaved Mikjálskirkja á Tunsbergshúsi) til-ligemed deres steikari ok steikarasveinnnævnes DN. III, 1107; sá maðr var ástaðnum (í Kirkjubœ), er Illugi hét - hann var bryti, hann átti þá konu erBergljót hét, þau voru úti í eldahúsium nótt at soðningu Sturl. II, 878;tók herra electus Skúla prest Ingasonaptr til ráðsmanns á Hólum - vandisíra Hafliði hann við í fyrstu þá erhann var ráðsmaðr; Sölva skipaði hannbryta ok Guðrúnu Skeggjadóttur hús-freyju hans ráðskonu Bp. I, 83937; jóla-veizlu lét hann (nl. Laurentius Hóla-biskup) jafnan sœmiliga halda prestumok öllum klerkum, proventumönnum,bryta ok ráðskonu ok öllum heima-mönnum Bp. I, 84820; ein fátœk konakom til ráðskonu og bad om Almisse,eigi er nú auðvelt um ölmusugerðir,segir ráðskona - far þú til biskups-; hón for þá á fund herra biskups(Jóns á Holum) -; herra biskup mælti,at bryti skyldi fá henni osthleif einnBp. I, 24727. I de ældste Tider var bryti ligesom þjónn en af de fornemsteTrælle, for hvilke Herren ligesom for deto fornemste Trælkvinder seta og deigjavar berettiget til høiere Bod end foranden mansmaðr Gul. 1987; ef aðrirmenn ljósta hann (dvs. skuldarmannhans), þá á hann slíkan rétt á honumsem á brytja sínum Gul. 718. Hvorder er Tale om Kongens bryti, menesderved det samme som ved ármaðr, idetderved betegnedes en Mand, der boedepaa og forestod Driften af en Kongs-gaard men tillige som hans umboðs-maðr havde i paakommende Tilfælde atoptræde som Lovens Haandhæver ogoppebære Kongens Indtægter, navnligende ham tilfaldende Bøder. Saaledeshavde f. Ex. Kong Hakon Magnussonden yngre en bryti paa sin brytjagarðrAlnaróss DN. I, 4593. 9; ligesom i dedanske Love konungs bryti og konungsumbutzman bruges iflæng, f. Ex. Skaan-ske Lov i Schlyters Udgave I, 154 S.147 jvf &vl 14. I, 162 S. 1559. I, 163S. 1564 og af Andreas Suneson over-sættes ved lat. villicus regis, episcopi(antistitis) se P. G. Thorsens Udgaveaf Skaanske Lov S. 178 (jvf Vestg.L. II Þjufab. 27) og der i Vestg. L.Dræpareb. 16 siges; þær a eigi hvartesak a bonde ællær bryta, utan saksökeen, hvor bryti vil sige det samme som kononger i følgende Ord: liggi a verkumsinum, þær a eig ræt a, eig karl okeig kononger Vestg. L. II Dræpareb.17. Om en saadan ármaðr er dernaturligvis ogsaa Tale i følgende Ord:skip þat, er íslenzkir menn höfðu átt,braut í Danmörk, en Danir tóko féallt ok kölluðu vágrek ok réð fyrirþví bryti konungs Fris. 11727 (= Fm.I, 153; Hkr. 151). Paa Grund af, atde vare eller havde været konungs bryti,ere vel de fleste, som bare dette Øge-navn, blevne kaldede dermed, f. Ex.Eiríkr b. EJb. 3821; DN. V, 76114;Haraldr b. EJb. 23725; Jusse b. EJb.53021; og en Thorer bryti i Vermelandsom nævnes i DN. VI, 3523; jvf Þoresbrytja bœli, hvoraf 12 aura ból tilhørteMariekirken i Konghella ifølge EJb.32828; medens derimod den Kormakr b.,som nævnes Sturl. II, 16232, vel har været enten i en Stormands eller i engeistlig Stiftelses Tjeneste."},{"a":"bryti","b":"n","c":"bryti eller brytti, n. = brot 6; se underdette Ord."},{"a":"brytja","b":"v","c":"brytja, v. (að) dele i Stykker (ags. bryt-tian); stórum er Noregr brytjaðr Fm.IX, 248: i Besynderlighed: a) skifte, ud-dele Mad Fm. VI, 123. VIII, 221; b)sønderlemme slagtet Dyr Stj. 41117;Svarfd. 2376, og i Lighed dermed sønder-hugge sin Fiende i Striden: brytja e-nsem búfé Alex. 8028; brytja e-n í smáttAlex. 4310; brytja lið heiðingja Klm.164; jvf Fm. VII, 123; brytja stórtdvs. gjøre et stort Nederlag, Bær. 1125.1149; jvf Alex. 3320; mega keisaransmenn brytja ok bola bölvaða svikaraeptir sínum vilja Post. 50327."},{"a":"brytjagarðr","b":"m","c":"brytjagarðr, m. Gaard som bestyres af bryti; brytjagarðr konungs DN. I, 4533."},{"a":"brytjan","b":"f","c":"brytjan, f. Handlingen at brytja ellerskifte Mad til Husets Folk; sex alnumskal ok brytjan kaupa fyrir 10 mennGrág. 26522 (Grg. I, 12929)."},{"a":"brytskalm","b":"f","c":"brytskalm, f. Kniv som bruges til dermedat skifte Maden. Gísl. 801."},{"a":"brytti","b":"n","c":"bryti eller brytti, n. = brot 6; se underdette Ord."},{"a":"bú","b":"n","c":"bú, n. bebygget og beboet Landskab, hvisHusfædre eller bosiddende Mænd (bœndr,-byggir) udgjøre et Bygdelag og somsaadanne ere knyttede til hverandre vedsæregne Baand saasom fælles Rettig-heder, indbyrdes Forpligtelser; i hvilkenBetydning Ordet dog neppe forekommeruden som sidste Halvdel af sammensatteBygdenavne, f. Ex. Andabú DN. II,1198; Ejb. 5719. 18720. 26225; Austbúse under dette Ord; Brandabú EJb.23415. 3087; DN. I, 34410. IV, 42314.48211; Foldabú DN. I, 351. II, 2042.III, 7535. V, 3568. 44513; KleppabúDN. II, 3057. V, 5995; Bolt. 57; Kolabúá Þótn DN. I, 4004. IV, 273. 662;Rennabú DN. II, 26318. 5209. III, 66010.V, 6106. 14. 61110; Bolt. 7020; Ríðabú áHeiðmörkinni EJb. 24229; RingabúDN. II, 2042. V, 30812; Selabú Flat.II. 54619 (jvf 54610. 15); DN. II, 27228.V, 5986; Bolt. 5510; Skaðabú DN. III,1042; Sollabú DN. II, 3768 (jvf IV,159); Sparabú OH. 1424; DN. II, 106.27236. III, 3459; Bolt. 168 (= SparbúDN. V, 607; Bolt. 111); ogsaa FinnabúFm. VIII, 107. X, 27323; Bárð. 420. 2) beboet og bebygget Landeiendom, =bœr; dog kun som anden Del af sam- mensatte Stedsnavne; f. Ex. BelgabúBolt. 112; Berabú DN. V, 3499; Bolt.175; Farðabú Bolt. 94; Kísabú Bolt.2817; Kleppabú Bolt. 1414; Olabú Bolt.696; Rekabú Bolt. 721. 178; Sundbú DN.III, 185; Sebú DN. II, 11028. 24015.30310 (jvf Sebœndr DN. II, 1105. 10 &c.);Vanabú Bolt. 3. 1298. 3) coll. = -búar,-byggir; i det sammensatte Ord landsbúFsk. 26; Sturl. I, 2918. 4) Landeien-dom, paa hvilken nogen fører eller laderføre egen Husholdning (Jvf. bœr): Ulfrhét maðr inn auðgi hann átti 14 búeða 15 Mork. 6619; ef maðr á hús íkaupangi en bú í heraði - ef maðrá tvau bú í heraði Frost. 7, 11; Byl.3, 7; bauð hann enn við mér bú fimtánOddr. 21 (22); réð hann - átján búumRíg. 35 (38); þeygi er sem þú þrjúbú góð eigir Hárb. 6; K. sat heimaá búum sínum Eg. 3 (59); á þeim bœskal mann kveðja sem hann býr - okskal hann fyrir þat bú vera þingheyj-andi þau misseri Grg. I, 12736; Sverrir- reið við 5 hundruð manna ofan íVíkina til bús Símunar í Skríksvík,tóku upp búit en brendu bœinn Fm.VIII, 6020; ef hjú fara á miðil búa,ok skal bóandinn sagt hafa um várithver hjú eru at hváru búinu heimilis-föst Grg. I, 1392 fg; jvf konungsbú. 5) Husholdniag paa Landsbygden medalt hvad dertil hører eller udkræves;maðr sá er bú görir -, skal segja sik íþing þar, er hann vill, þat er bú, ermaðr hefir málnytan smala Grg. I,13618 (jvf Nj. 143 under bú 6); leigajörð undir bú sítt Landsl. 7, 11; gerabú dvs. sætte Bo eller Husholdning, Ríg.20 (23); Grg. I, 1387; Eb. 15 (1710);Vígagl. 171; ef menn leggja gör búsaman Grg. I, 13811. 21; setja bú =gera bú Bp. I, 8925; setja bú samand. s. Flat. I, 26434; búa búi dvs. haveegen Husholdning, Frost. 7, 8; Fld.III; 312; ef sá maðr deyr, er grið hefirhandsalat manni fyrir fardaga, ok eferfingi býr þar því búi eno sama, -Grg. I, 13324; G. bjó á Staði sœmiligubúi Sturl. II, 25626; Þórir hafði sœmdirmiklar af búi sínu ok ferð sínni ok féþví, er hann hafði út haft Þorskf. 5714;þeir O. ok I. sátu í búum sínum umþingit ok hlífðu svá setunni ok görðuengum manni mein Sturl. I, 13015;um várit er Þórðr Sturluson kom búisínu í Hvamm Sturl. I, 2711: hanngerði bœ í Skálaholti ok fœrði þangatbú sítt Bp. I, 2620; Þ. fœrði bú Bjarnartil Ásolfsskála ok allt búferli hans Nj.153; kost á hann at bregða búi efhann vill Grg. I, 13325; bað hann bregðabúi sínu á Grund ok fara til UpsaSvarfd. 23170; þá brá H. til Grœnlands-ferðar með Eiríki ok brá búi sínuFlat. I, 43034; ef maðr slítr búi sínuok ferr til kaupangs Frost. 7, 11; Byl.3, 7; ef maðr hefir lönd fleiri undirbú sítt en eitt, ok vill hann fara þar ísel yfir annars manns land Grg. II,9121; lögðust pá Akreyjar í búit Sturl.I, 19531; ef maðr ferr minna búi í meira,þá skal hann láta - segja sik í þingþar, sem sá er í þingi, er hann á búvið Grg. I, 13814 fg; ef maðr kaupirbú manns griðmaðr, ok verðr hann þarþingfastr sem búit var áðr, ok þarheimili hans um þær sakir er síðangerast Grg. I, 1389 fg; taka við búi dvs.modtage, overtage en Husholdning forderefter at føre, bestyre den, Grg. I,1284; Nj. 14 (255). 153; vera fyrir búidvs. forestaa en Husholdning (have for-vist fyrir búi Vápnf. 1129), om Hus-moder: Sturl. II, 19529. 31; fá til búsinsdvs. tilveiebringe det fornødne til Hus-holdningens Førelse, Husfolkets Under-holdning, Sturl. I, 3161; ef maðr á búí 2 fjórðungum, ok skal í fjórðungihvárum segja búit í þing ok skal þarlögheimili hvárra hjónanna, sem þauero til bús tekin Grg. I, 1392; ef maðrgengr í bú með ekkju eða með meyju,þá á hann þó ekki í búinu fyrr enþau hafa tolf mánaði saman verit, þáleggja lög fé þeirra saman Frost. 11,81; þá á kona þriðjung í búi ok ílausum aurum öllum Frost. 11, 6;allt profastadœmi, þat sem féll í sak-eyri ok öðrum sektum, gaf hann fá-tœkum - einkannliga þeim sem áðrhöfðu í búi verit Bp. I, 84927; hannlagði þat til, at þau hjón fastaði sex-dœgru - meðan þau lifði, ok hjúþeirra öll meðan þau væri í búi Hei-lag. I, 29718; er hann kom til Arnar-ness (hvor Hrafn boede), gékk hann þará land ok fylgði Guðrúnu til húss oktil bús ok til bónda (nemlig Hrafn, denaf hende tidligere forladte Ægtefælle)Sturl. I, 13524; þat var siðvenja í þærmundir at beiðast or búi (som naarHalla sagde til sin Mand Broddhelgi(Vápnf. 527. 613): samfarir okkrar hafalengi góðar verit, en ek kenni mjökvanheilsu ok man þér vera skömmforvista at mér fyrir búi þínu Vápnf. 1129) Vápnf. 121 (jvf 1228-1311. 1720 fg);at búi dvs. til Huse (hos en): Sigmundrvar ok þar at búi Vallalj. 562 fg;Sigurðr hét son hennar, er at búi varmeð henni Fbr. 8313; jvf Sturl. I,2533 &vl; á búi: Jórun en auðga hétkona, hón bjó á Gufunesi; A hét sámaðr er á (&vl at) búi var með henniSturl. I, 2353; svá var skörungskaprhennar mikill ok umsýsla, at hón hafðifá vetr þar verit áðr þar var hvervetnaærit nóg þat er hafa þurfti, ok einskisþurfti í bú at biðja þótt 100 mannaværi á búi, en 70 eða 80 heimamannaBp. I, 1321; ef hann ferr alls mánaðor fjórðungi enskis örendis nema hlífabúi síno eða griði Grg. I, 1402; spurðief menn nökkurir væri þar á búi OT.628: heima (skal) hest feita en hund ábúi Hm. 82; hvormed der er Anledningtil at sammenholde følgende: þat vareinn dag at hofi, at naut voru á stöðli,at þar var griðungr einn með nautunummikill ok ógrligr, annarr griðungr varheima fyrir mikill ok stórr, er þeirbrœðr áttu. H. var úti ok sá, at grið-ungarnir géngust at ok stönguðust, okvarð heimagriðungrinn vanhluta fyrirbúigriðunginum Þ.hvít. 4620; taka uppbú dvs. sætte sig i Besiddelse af og bort-føre Indboet og Besætningen paa enGaard: tóku upp búit ok brendu bœinnFm. VIII, 60; fara þeir í Sjóland oktaka upp 3 bú þau, er auðgust voruþeirra, er Haraldr jarl átti - H. jarlfór í Borgundarholm ok rænir þarVeseta 3 búum þeim, er ei voru verri,en þau er fyrir honum voru tekinJómsv. 6526. 31. 6) Kreaturbesætning, detKvæg som holdes paa en Landsgaard: kykvendi hvert, er betra þykkir í búiat hafa en án vera NL. I, 45929; skalmaðr þat taðfall hafa, er þess mannsbú (&vl fénaðr) feldi, er þar bygði&c. Landsl. 7, 155: fyrir þá sök heitirhann (dvs. sá ormr bóas) svá, at hannsœkir stórliga mjök bú manna, ok þómest nautaflokka Stj. 902; engi Otta-manna fór með bú sínu til Marstakkafyrr en Andres á Ottom DN. II, 1469 (jvf búfjárferð, búför L. 7. 14); blístrarbú til útferðar ók þegar féit heyrirhans herfiliga rödd, strýkr þat - Mar. 105720; reka bú Fm. VIII, 353; Sturl.298; DN. X, 2116; fara til sætra meðbú sínu DN. III, 3574. 6; binda inn bú(paa Fjøs, i Baas) Fris. 9520; drepabú Fm. IX, 473. Medens der Frost. 4, 44 til bú, ligesom andensteds til fé,medregnes hross og mansmenn, nævnesderimod DN. I. 321. IV, 457 hestarsærskilt ved Siden af bú."},{"a":"búa","b":"v","c":"búa, v. (bý, bjó, bjuggu, búinn, men ogsaaPræt. bjuggi for bjó f. Ex. Fm. IX,440; Hom. 1588; Barl. 1829. 2099. 2116;Thom. 393. 4719; DN. I, 146. 223. II,1768. III, 357 o. m. fl. St.; enkeltvis búði DN. I, 57915. III, 56713. 19). 1) berede,gjøre færdig, sætte i brugbar Stand, gjøreForberedelser til noget; búa net Post.15931 (Luc. 5, 2); búa skip (= búa skipí för Grg. I, 9027) Nj. 88 (1288); búahesta Sturl. I, 31631; búa vápn Sturl.I, 24612; búa rekkjur manna Eg. 46(9212); Johannes bjoggi guðs göturPost. 84630 (jvf Matth. 11, 10); búae-m öndvegi Nj. 117 (175); búa drykktil jólaföstu Sturl. II, 1354; búa ferðFm. IX, 453; Barl. 1829. 6116; búaveizlu, fagnað Fm. IV, 82; búa sikeller búast dvs. berede sig, gjøre sig redeeller færdig, f. Ex. móti fangbrögðumfjandans Barl. 2019; til bardaga OH.1827; ferðar dvs. til at reise, OH.20015; Thom. 139; m. Inf. f. Ex. bjugg-ust þeir - at ríða austr Nj. 6 (1028);bjóst hann at fara til Þrándheims Eg.5; ogsaa búast = búast at fara f. Ex. búast ur Þrándheimi Eg. 3 (327); búastút til Íslands Nj. 6 (109); búast tilrekkna OH. 15328; búast á land uppFm. X, 483. 2) udruste noget med hvadder tjener til Beklædning eller Prydelse; B. var svá búinn, at hann var í skarlats-kyrtli ok í brynju um útan Fm. XI,272; bjó hón hana sem hón kunni beztok bar á hana gull ok silfr Finb. 3111;sá þeir konur vel búnar Nj. 2 (37); hannvar svá búinn, at hann hafði möttulyfir sér með tyglum búinn mjök ískart Flat. I, 2030; öll umgjörðin varbúin gulli ok silfri Flat. I, 4617; skipþat, er Þ. hafði látit gera ok vandatmjök at smíð ok búit allt; þar vorugyltir allir ennispænir ok veðrvitarok víða annars staðar búit Flat. II,4763 fg; lét L. hann (dvs. Guldsmeden)búa Jóns bolla Hólabiskups, hvern erhann hafði til Róms, ok diktaði þauvers sem grafin eru á honum Bp. I,84326. 90015; búnir glófar Kalfsk. 84;búit handklæði Str. 45; búit belti DN.II, 170. IV, 120; búit horn DN. II,208; búinn mösurbolli DN. II, 89;búit sverð OH. 538; Fm. XI, 272;DN. I, 187; sverð forkunnliga búitEb. 44 (817); jvf Flat. I, 4546. Jvf.gullbúinn, hlaðbúinn, silfrbúinn. 3) =skipa 6; bjó eina höll öllu liði sínuIngv. 5 (152 a7). 4) tage i Besiddelse, tilBeboelse, = byggja; þegar munu jötnarÁsgarð búa, nema þú þínn hamar þér umheimtir Hamh. 20. 5) raade over noget,have det under sin Bestyrelse, behandledet paa en eller anden Maade, m. Dat.;maðr er búi sínu býr Gul. 2663; eferfingi býr þar því búi enu sama Grg.I, 13324; fóru þeir inn í stofu ok rákuþangat folk allt en bjuggu búi semþeim líkaði Bp. I, 54423; H. fór tilGárekseyjar ok bjó heldr ósparligakornum Sveins ok því öðru sem þarvar Flat. II, 50214. 6) intr. bære sigad, opføre sig, handle paa en eller andenMaade, som angives; bjuggu þeir þarheldr úfriðliga Sturl. I, 24934; við hannvar rangliga búit Sturl. II, 14522;möttullinn mun segja, hve trúliga þærhafa búit við bœndr sína Mött. 1224;kvað Odd úmakliga við sik búa Flat.III, 38323. 7) være bosat med egen Hus-holdning (jvf búa búi under Nr. 5);er sá maðr andast, er býr Grg. I, 13917jvf 13326; því at einu er rétt at hafaþingfesti í öðrum fjórðungi heldr enmaðr býr Grg. I, 1414; þar bjó sámaðr, er Þorvaldr gneisti hét Gísl.1014; jvf Þorskf. 5818 fg; hann bjoggií annarri stofu þær þegar í hjá semAslakr bjoggi DN. II, 12327; er faðirhennar bjuggi á Laukhamri DN. X,2120; ek vil birgja bú þítt at málnytuí sumar en slátrum í haust, svá vil ekgöra við þik hver misseri meðan þúvilt búa, - skaltu búa meðan þérþykkir gaman at, en far þá hingat tilmín, er þér leiðist Hrafnk. 921. 26;sagði, at annarr bjuggi við málnytuok hefir bæði kýr ok ær at búi Nj.143 (23612); jvf Grg. I, 13618 under bú 5. 8) leve sammen som Ægtefolk (jvf búa saman); ef hjún hafa búit 30vetr eða því lengr Borg. 2, 10; jvfGrg. II, 4521. 9) opholde sig eller havesit Tilhold paa et Sted, være der; sámaðr bjó á skipi næst Haraldi er hétLoðinn Fm. VII, 166; engi maðr skyldibúa á þessu skipi yngri en tvítugrFm. X, 321; hverr er hefir skip sválítit, at hann má eigi á búa Bjark. 5;ef menn búa í sáluhúsi Gul. 100; hannfann fyrstr - landtjöld at gera tilþess at búa úti í þeim, ef líkaði Stj.4516; jvf Fm. X, 413; lagði M. kon-ungr brott skipum sínum - út undirHefring ok bjuggu þar um nóttinaFm. VII, 3. 10) = vera; bœtti þarmjök at reimleikum þeim, er mennþóttust þar eigi mega úti búa áðrSturl. I, 24020; batt hann þar í holm-inum við einn staur ok kvað hann þarmundu búa um hríð, nema - Vem.2137; skip þau öll er á vatni búaBjark. 411; eigi býr þér lítit í skapiok er þessi ætlan meirr af kappi enforsjá OH. 3233 jvf 328; sýnandi þáhjartaliga gleði, er í brjósti býr Stj.14132; í þeirri bók býr mansöngr mikillBp. I, 165; þat er í hans orðum bjóSturl. I, 10011; þá mantu skírliga lifaok hrein búa ok eigi optar saurgastHeilag. I, 46726 (jvf hón kennir þínnbúnað L. 25); jvf búa af, búa fyrir,búa undir, búa við, búa yfir. - MedPræp. af: búa af e-u dvs. fattes noget, = vera af e-u: höfði skemra láti hannþann inn hrímkalda jötun ok af baug-um búa Fafn. 38; - at: búa at e-udvs. behandle noget, = búa e-u (Nr. 4),gera at e-u; f. Ex. höfðu spurt hvernveg Þ. hafði búit at herbergjum þeirraEg. 21. - fyrir: 1) búa e-t fyrir dvs.forberede, gjøre i Stand: þeir lutir erguð hefir fyrir búit sínum ástvinumHeilag. I, 4135; þá þóttist hann þareiga vel fyrir búit OH. 977; tók sjáöll munkasveit at búa sik fyrir tilennar efstu tíðar Heilag. I, 67513; búfyrir önd þínni til yfir komandifreistni Heilag. I, 67512; 2) búa fyrirdvs. være tilstede, forhaanden: hann ætlarat Selþórir mun fyrir búa í hverjuholti Fm. IV, 160 (jvf Flat. II, 22928;OH. 11531); eða fjandmenn veganda- búi fyrir Jb. NL. IV, 21228 jvf II,57 &vl 9; máttu fara suðr á Mýrarok vita hvat þar býr fyrir Grett. 131. 3) búast fyrir dvs. have egen Hushold-ning (búa fyrir sér): þat (þing) skalsœkja bóndi hverr, er býzt fyrir okbóndanafn berr Landsl. 3, 124; þeirvildu, at hann kvángaðist ok bjoggistfyrir sem frændr hans höfðu gert Mar.12915; þeir G. ok Þ. fara á Hól okbúast þar fyrir Gísl. 9216; ; búa hjákonu dvs. beligge, have Samleie med, =búa með konu 2: einn ungr maðrnágranni mínn bjó hjá mér (= lat. me compressit) Heilag. II, 5877 jvf58725; - í: búa í e-u dvs. være skult inoget, = búa undir e-u 2: í þessovináttumarki, er konungr gerði til Ís-lands, bjoggu enn fleiri hlutir, þeir ersíðar urðu berir OH. 12531: - með: 1) búa með e-m eller e-rri dvs. levesammen med en i Ægteskab (hjúskap),jvf búa saman 2, búa 7: ef kona verðrnauðig gipt, þá má hón segja skilitmillim sín ok bónda síns á hverjumdegi -, en ef hón býr með honumtolf mánaði, - Eids. I, 23; hann leiddifyrst inn ok byrjaði at búa með 2konum ok þó systrum sín í milli Stj.458. 2) búa með konu dvs. have Sam-leie (sambúð) med Kvinde, = búa hjákonu: hann (dvs. Josef) neitaði þverligameð henni at búa - hann ætlaði athafa með mér búit Stj. 19914. 28 (1 Mos.39. 10, 14); jvf Alex. 5814; bjó hannmeð húsfrú sínni ok gat son Stj. 4723jvf 4727; - saman: 1) búa saman dvs.have fælles Husholdning, have eitt bú;ef menn búa saman ok tekr annarrþeirra við skógarmanni en annarr villeigi Grg. I, 12619. 2) leve sammen somÆgtefolk: dersom den, der er skilt ved sinÆgtefælle paa Grund af dennes Utro-skab, ikke fører et afholdent eller tugtigtLevnet, þá drýgir þat hórdóm, ok þíer þeim þat ráð at sættast sem fyrstok búa síðan saman AKr. 1345; hannflutti til mín mannskonu þá, er her-tekin var með mér, ok bað okkr samanbúa ok binda hjúskap Heilag. I, 44132; 3) være, leve sammen i Alm.: ætli láv-arðr okkarr, at við sém hjón (dvs. ereÆgtefolk), en guð viti, at við búim samansem systkin Heilag. I. 44314 jvf 12; -samt: búa samt = búa saman 3.Heilag. I, 44312; - til: 1) búa e-t tile-s dvs. foretage sig, gjøre ved en Tinghvad der udkræves for at den kan væreberedt, færdig til noget, til Brug vednoget: áverkar Finns ok Hámundarvoru búnir til alþingis Sturl. I, 1991;ogsaa búa e-t til (uden tilføiet Genitiv)dvs. træffe de fornødne Forberedelser iAnledning af noget: búa sök, mál, vígs-mál til Grg. I, 6617; Vígagl. 18; Sturl.I, 19622. 2) búa til e-s dvs. gjøre For-beredelser til noget f. Ex. til matar OH.15324; til kaupbœjar Fm. VI, 93; tilvetrsetu Fm. X, 42; til jólaveizlu Fm.VII, 303; - um: búa um e-t dvs. fore-tage sig, gjøre hvad der er fornødentfor at det med Hensyn til en Ting kanblive som det bør være eller man vil have det: búa um skip (som er sat paa Land) Eg. 41 (821); réðu þeir skipinutil hlunns ok bjuggu um Nj. 6 (1027);búa um löghlið Grág. 45222; búa umandvirki sítt Grág. 4999; kvað núGuðrúnu mundu eiga at búa um rauðaskör Bolla um hríð Laxd. 55 (16230);búendr tóku lík Erlings ok bjugguum OH. 18422; lét G. - búa um helgandóm Gregoríus í Petrskirkju Heilag.I, 39523; især búa um e-n dvs. berede enet Hvilested, Nattleie, Herberge: varbúit um þau Þórodd i seti ok lögðustþeir til svefns OH. 1532; nú skaltusjá hvar við leggjumst niðr ok hversuek bý um okkr Nj. 130 (20110); búastum dvs. berede sig Natteleie eller Natte-herberge, Fm. X, 13; Thom. 215; Nj.136. 150; OH. 3714; búa svá um, atmed følg. Konj. dvs. bære Omsorg for,ordne det saaledes at - Fm. VI, 351(Mork. 715; Flat. III, 35535). VII, 22512.IX, 524; Landsl. 3, 1415; má svá umbúast at - Fm. VI, 12115; Laxd. 84(2342). 2) búa um e-t dvs. give sig af,befatte sig med noget (jvf búa 5): sagði,at hann hafði heyrt, at þeir Knútrkonungr vildi eigi um heilt búa viðhann - - vilda ek ok svá gæta lífsmíns - ef þér byggit um nökkurnskoll (&vl nökkur svik) við oss Fm.XI, 36516. 10; bjó - at um hverfanhug menskögul Sig. 3, 39. 3) búa ume-t dvs. have det paa en eller andenMaade: búa allir (dvs. onde og gode se L. 3)um eitt lán dvs. vederfares det samme (af Gud) Heilag. I, 4581; engum komþat í hug, at þar mundu vera umannat at búa en um kyrt í svá miklumher ok ógurligum El. 9611; gótt er umöruggt at búa dvs. at være i en tryg,sikker Stilling, El. 2012; er um heiltbezt at búa Flat. I, 4208; - undir:búa undir e-u: 1) være undergiven, under-kastet noget: þá mundu menn eigi eigaundir slíkum ofsa at búa Fm. XI, 2484;þótti bóndum þungt undir at búa okþoldu um hríð Sturl. I, 24032; jvf Grett.1184; nema ek sveigja þat á yðr, at hartmun þykkja undir at búa Nj. 58 (9017)jvf 64 (10115). 2) være den skjulte Hen-sigt med eller Bevæggrund til noget:þó at þetta var yfirbragð á þeirraferð, þá bjó þetta undir, at - Gísl.605; þat bjó þar undir (dvs. Grundendertil var), at hann vildi taka ríkitundir sik Gyð. 34; þér vitit gjörsthvat yðr býr undir at girnast einaútlenda mey Mag.* 2127; jvf Flat. II,33925; - við: 1) búa e-n veg við e-ndvs. opføre sig mod nogen paa en visMaade: Fm. II, 9625. VII, 20325 XI, 36516. 19(se búa um 2); Flat. III, 38323; Mött.1214; Sturl. II, 14522, se under búa 6. 2) búa við e-t = búa um e-t 3: varþat þá fest með þeim, því at bœndrmáttu eigi við hitt búa Fm. XI, 22422;bú nú við slíkt fyrst sem þér er boðitum Flat. I, 205; þú býr við eilifa ástok bíðr eilifra ömbuna Heilag. I, 45837;eigi má við ástleysi búa Heilag. I, 45415;þá mun sundrskipt friðinum ok muneigi við þat mega búa Nj. 106 (16423). 3) búast við e-u dvs. berede sig til atmodtage, imødegaa noget, f. Ex. viðsínum dauða Vatsd. 47 (8013); við and-láti sínu Bp. I, 7424. 4) búast við e-udvs. berede sig til et Foretagende: hannbað þik gæta sœmdar þínnar - okbúast eigi við úfriði eða því at berjastvið konung Fm. VII, 2325; búastvið boði, veizlu dvs. gjøre Forberedelsertil et Gjæstebud, Nj. 6 (1023); Völs.14625 (c. 27); jvf Sturl. I, 2469; ogsaa búast um við e-u d. s. Fm. VI, 1219(Flat. III, 32431; Mork. 3417); - yfir:búa yfir e-u dvs. have noget skjult i sig: framhlutr ormsins býr yfir eitri Fm.VI, 35125; þá vas sét yfir hví stafrinnhafði búit ok vas þar gull mikit Hei-lag. II, 4328; búa yfir brögðum Fld. I,29013."},{"a":"búakviðr","b":"m","c":"búakviðr, m. Kjendelse afsagt af búar, debúar som tilsammen afsige saadan Kjen-delse. Grg. I, 5117. 14314; Sturl. II,1804."},{"a":"búakvöð","b":"f","c":"búakvöð, f. Handlingen at kveðja mennbúakviðar. Grg. I, 5116. 16211."},{"a":"búandakarl","b":"m","c":"búandakarl eller bóandakarl, m. = búand-karl. OHm. 1112."},{"a":"búandamúgr","b":"m","c":"búandamúgr, m. Bondealmue. OH. 21036."},{"a":"búandi","b":"m","c":"búandi, m. (N. Pl. búendr) = bóndi,ogsaa bóandi. OH. 205 fg; SE. I,1427. 36216; DN. I, 513; Grg. I, 51.1377 fg; Frost. 7, 19 fg; Post. 1293."},{"a":"búandkarl","b":"m","c":"búandkarl, m. = búandi, bóndi, búkarl.Flat. II, 38827 (Hom. 1577); Fm. XI,57 (Jómsv.* 4815), hvor det svarer tilbóndi Jómsv. 6117; særligen: simpelBonde i Modsætning til Høvdingerne ogdem, som ere i Kongens Tjeneste, Eg.12 (2219); Mork. 17810; þykkir mér okþess ván, at vér hafim komit í meiriraun en berjast við búandkarlinn eðaþorparann í Þrándheimi Fm. II, 4824."},{"a":"búandligr","b":"adj","c":"búandligr, adj. af saadant Udseende, at enmaa antages at være búandi. Fld.III, 526."},{"a":"búandmaðr","b":"m","c":"búandmaðr, m. = bóndi. Grág. 27522(jvf Grg. I, 1396. 16); OH. 215 fg"},{"a":"búavirðing","b":"f","c":"búavirðing, f. Taxation, Vurdering, fore-tagen af búar. Grág. 5057."},{"a":"búð","b":"f","c":"búð, f. 1) Opholdssted eller Stilling, hvorien til en vis Tid befinder sig, er; hafaílla, harða, kalda búð dvs. have det ondt,haardt, koldt, Fm. IX, 365. XI, 158;Eb. 40 (7310); jvf vásbúð; Birkibeinarlágu úti á mörkum ok skógum opt ííllum búðum, sem ván mun á þykkjaFm. VIII, 333 &vl 15; H. keypti þareinn bœ fyrst ok eigi mikinn ok fórþar búðum til (dvs. flyttede dertil), en áfám misserum hafði hann í brott ruttöllum búöndum þeim, er þar bjogguáðr, svá at hann átti alla eyna okgörði þar þá höfuðbœ mikinn OH.1016. 2) Telt, Skjul til midlertidigt Til-holdssted, lat. tabernaculum; sæl ersál er segja má - hann hvíldist ímínni búð Leif. 18910 (Sirach 24, 12);sá maðr er land þat á, er þeir(som ere komne til Lands over Søen)tjalda búðir á Grág. 7325; er hannkom á þingit (i Þórshöfn paa Fær-øerne) ok búð hans var tjölduð OH.15628 fgg; Þ. fjölmennti mjök til vár-þings ok kom þar nótt fyrr en aðrirmenn, ok tjölduðu búðir sínar ok þing-menn hans, er þar áttu búðir Eg. 85(21531); tjaldaði sér búð á þingi Gísl.5424. Om Boderne paa Islands Altingse Kaalund I, 96-109. 3) et SlagsHus eller Bygning i Kjøbstadgaard,hvis Beskaffenhed vanskeligen lader sigudfinde eller bestemme. Kalfsk. 29 b14; DN. II, 8912. IV, 28310. 13. 17. Som dermedsammensatte Ord forekomme: bryggju-búð, garðbúð, herbúð, járnsmiðabúðir,saltbúð, saltketilsbúð, strætisbúð, tjald- búð, ölbúð. - Som Stedsnavn fore- kommer Plur. búðir dels usammensat, se. f. Ex. EJb. 655 fg; Bolt. 94; dels i Sammensætninger som Arabúðir Kalfsk.42 a; Austrbúðir DN. II, 627; Bjarna-búðir EJb. 206; Darrabúðir EJb. 9030.9120. 25529; Finnsbúðir EJb. 252; Galta-búðir EJb. 146. 217. 292; Gaútabúðir EJb. 227. 389 fg. 400; Gíslabúðir Bolt. 765; Hallvarðsbúðir EJb. 353; Haug-búðir EJb. 321; Haukabúðir EJb. 389;Holmbúðir DN. IV, 674; JettabúðirEJb. 32521; Kanabúðir DN. III, 11029;Miðbúðir EJb. 2112; Ólafsbúðir EJb.362; Skyrbúðir EJb. 186. 387; Slet-búðir EJb. 33820; Stjakabúðir = Mýr-bekksbúðir EJb. 27612; ÞeklubúðirEJb. 38410; Þorgeirsbúðir EJb. 400;ligesom man har mange sammensatte Stedsnavne, hvis første Halvdel er búða-,se EJb. 655."},{"a":"búð","b":"Partikel","c":"búð, Partikel, hvis Betydning er: \"det kannok være, det kan nok være at,\" medensden, hvad Form og Oprindelse angaar,synes at være en Forvanskning af búit(Præt. Part. n. af Verbet búa), ligesomdet enkelt Gang i samme Betydningforekommende búið (Nj. 121), bút (Eb.19); búð (= Textens má at) eigi hendihana slík úgipta í annat sinn Nj. 13(234 &vl); búð eigi láti hann (Texten:má vera at ek láta) annars víti atvarnaði Nj. 37 (5525 &vl): búð svá at(Texten: svá þykki sem) ek grípa gulliá við þá Nj. 3 (61 &vl); búð svá sé(= &vl mun svá) til ætlat at - Nj.78 (11420); búið (&vl búð) dragi tilþess sem vera vill Nj. 121 (18527); búðat vér þurfim enn hlífanna Sturl. I,31013; bút þykkir mér sem þér hafitvið ázt Eb. 19 (2719)."},{"a":"búða","b":"v","c":"búða, v. (að) opføre, opsætte búð 2. Fm.VIII, 322 &vl. "},{"a":"búðakviðr","b":"m","c":"búðakviðr, m. saadan kviðr som tilkaldes fra þingbúðir i Anledning af et paa Altinget tilføiet Overfald. Grg. I, 17615.1776."},{"a":"búðarbeini","b":"m","c":"búðarbeini, m. Hjælp til Tilveiebringelseaf Levnetsmidler. Heilag. II, 42417."},{"a":"búðardvöl","b":"f","c":"búðardvöl, f. Ophold, Dvælen i búð 2.Sturl. I, 14226."},{"a":"búðardyrr","b":"f pl","c":"búðardyrr, f. pl. Dør som fører ind i búð. Grg. I, 494; Nj. 24 (3718); Eb.39 (6921)."},{"a":"búðargagn","b":"n","c":"búðargagn, n. Redskab til Madens Tilbe-redelse. DN. I, 63; Grg. II, 6922. 7117."},{"a":"búðarhamarr","b":"m","c":"búðarhamarr, m. Klippe (hamarr) paahvilken búð 2 er opført. Eb. 39 (6918)."},{"a":"búðarketill","b":"m","c":"búðarketill, m. Kjedel som bruges tilMadlavning. Eb. 39 (707)."},{"a":"búðarlið","b":"n","c":"búðarlið, n. Folk som har sit Tilhold i búð 2, = búðarmenn. OH. 1588; Sturl.I, 2628."},{"a":"búðarmaðr","b":"m","c":"búðarmaðr, m. Person som har Tilhold iens (e-s) Bod (búð 2). OH. 1587."},{"a":"búðarnagli","b":"m","c":"búðarnagli, m. Teltpæl; = Vulg. clavustabernaculi Stj. 38818 (Domm. 4, 21)."},{"a":"búðarrúm","b":"n","c":"búðarrúm, n. Plads, Tilholdssted i búð2; biðja, kveðja e-n búðarrúms. Gísl.5425; Grg. II, 20110; fá, veita e-mbúðarrúm Grg. I, 446; Ljósv. 272;Gísl. 5426."},{"a":"búðarsund","b":"n","c":"búðarsund, n. Gjennemgang, Passagemellem to búðir. Sturl. I, 23417; Grett. 88; Band. 168; Plur. búðasund. Band.*730."},{"a":"búðartopt","b":"f","c":"búðartopt, f. Tomt hvorpaa búð 2 harstaaet eller skal opføres. Nj. 108; Gunl.2 (19313); Vem. 1544."},{"a":"búðarveggr","b":"m","c":"búðarveggr, m. Vægg i en Bod (búð 2).Eg. 85 (2161); Gunl. 2 (1935)."},{"a":"búðarverðr","b":"m","c":"búðarverðr, m. (G. -ar) = búðarvörðr.Bp. II, 14411; Heilag. II, 39918; vildihann því skipa prestaspítal at Kvíabekkí Ólafsfirði, at honum þótti þar gótttil blautfisks ok búðarverðar, ok þóttiþat vel henta gömlum mönnum til fœðuBp. I, 85335."},{"a":"búðarvirki","b":"n","c":"búðarvirki, n. Vold, Befæstning ved ellerom búð 2. Sturl. I, 3016."},{"a":"búðarvist","b":"f","c":"búðarvist, f. Ophold, Tilhold i búð 2;hafa búðarvist með (dvs. hos) e-m Sturl.I, 2627."},{"a":"búðarvöllr","b":"m","c":"búðarvöllr, m. den til en Bod hørendeflade Jordstrækning, Sætervold. DN.II, 4."},{"a":"búðarvörðr","b":"m","c":"búðarvörðr, m. (G. -varðar) = búðar-verðr. 1) Madlavning, Tilberedelse afMad til Maaltid; hljóta búðarvörð dvs.faa den Forretning at tilberede Maden, Eb. 39 (706). 43 (7810). 2) Mad; beið-andi bæði samt blezanar ok búðar-varðar (= lat. cibum simul benedic-tionemque poscentes) Heilag. II, 3997;ráða til búðarvarðar dvs. skaffe Mad til- veie, Flat. II, 12823 (jvf biðr sér matar12825); Fm. VIII, 35622; Stj. 2167;lofa mér at búa þér búðarvörð Stj.4931 (jvf 1 Sam. 28, 22 fgg). 3) Sul,især Kjødspise; hverr (leggi til) brauðbúðarvörð ok spiidz sem drykkinumsvarar DN. VII, 9820 jvf 9813. 24. 29. 37. 45. 52;hann skal hafa halfbolla af brœðramungáti á hverjum degi, en brauðok búðarvörð ok allan annan rétt semaðrir leikbrœðr haft hafa Mk. 142; S.bauð Ívari vistatöku í mjölvi ok smjörvieptir því sem aðrir góðir menn hafa tekitaf brœðragarði ok biskupsgarði aðrirhans líkar, en búðarvörð af steikara-húsi ok máldrykkju af brœðrakellara svásem einhverr brœðranna ef þeir ætiúti DN. I, 311 jvf II, 1648. 4) Ret Mad; skolu þessir hversdagliga einn búðarvörðhafa og justu mungáts, en á föstudögumhalfbolla ok tvíréttis búðarvörð þvílíkansem verðr hjolp DN. II, 1618."},{"a":"buddi","b":"m","c":"buddi, m. se boddi."},{"a":"buðkagrös","b":"n pl","c":"buðkagrös, n. pl. Urter (se gras) som op-bevares i buðkr, lægende Urter. Str.5525, hvor det svarer til den franske Originals lettuaìres, jvf Str. 5526. 36."},{"a":"buðkr","b":"m","c":"buðkr, m. lidet Kar eller Gjemme (Bud- dike) især forarbeidet ved Udhuling afhelt Træ (Dimin. af butr jvf stokkr 3).DI. I, 402; Vígagl. 219 (buðk for buðkr);Heilag. I, 46622; Bp. I, 87222; = kerStj. 21524 jvf &vl; = kistill Mar. 19928.(jvf 19924 fgg). 11611 fgg)."},{"a":"buðla","b":"v","c":"buðla, v. (að) sigte (Folkespr. bydla, mnt.budelen, holl. buideln, mht. biuteln);þessir virðast lítils af ríkum mönnum,er svá girnast at sjá hinn sœta herrabuðlaðan ok brytjaðan (bulaðan okbrytjaðan 26918) Thom. 51730 fg. vf. Amos 9, 9 fg; Luc. 22, 31."},{"a":"búdrift","b":"f","c":"búdrift, f. Drivning af Kvæg, Driftevei, = búkeyrsla, búfjárferð. DN. II, 739."},{"a":"búðseta","b":"f","c":"búðseta, f. Ophold i búð 2 eller 3; sitjabúðsetu dvs. opholde sig i Bod, som er opsat ved et Fartøis Landingssted, Grg.I, 2296; Grág. 7410. 34013; ef hrepps-menn lofa búðsetuna dvs. tillade en at nedsætte sig som búðsetumaðr? Grág.14527. Om Ordets Forekomst i Eng- lands gamle Love se Joh. SteenstrupDanelag S. 380."},{"a":"búðsetumaðr","b":"m","c":"búðsetumaðr, m. Husmand, mods. bóndiNj. 143 (2364. 12); búðsetumenn skuluengir vera þeir, er búfjárlaust búa,nema hreppsmenn lofa Grág. 14526."},{"a":"búðunautr","b":"m","c":"búðunautr, m. Person der opholder sig i búð 2 eller 3 sammen med en anden(e-s). Grg. I, 1018. 516; Fbr. 5275; Sturl.I, 38823."},{"a":"búeyrir","b":"m","c":"búeyrir, m. Eiendom som bestaar af Kvæg (jvf bú 6, eyrir 4), = búfjáreyrir; undan-teknum öllum kvikum hennar búeyriDN. II, 442."},{"a":"búfé","b":"n","c":"búfé, n. Kvæg. OH. 18729; DN. V, 234;mods. skógardýr Heilag. I, 47311; H.hafði búfé fátt en lendur góðar Sturl.I, 20027; blandast við búfé Gul. 30."},{"a":"búfellir","b":"m","c":"búfellir, m. Kvægdød. Bp. I, 7433."},{"a":"búfénaðr","b":"m","c":"búfénaðr, m. Kvæg, Besætning paa enGaard, = búfé. Bp. I, 252."},{"a":"búferill","b":"m","c":"búferill, m. Person som flytter med sinHusholdning. NL. I, 4386 jvf &vl"},{"a":"búferli","b":"n","c":"búferli, n. det til en Husholdning hørenderørlige Gods; fara búferli sínu Flat.I, 2509; Eg. 29; dog især om Kvæget:Þorskf. 55; Pr. 119; Eb. 4 (521)."},{"a":"búferski","b":"n","c":"búferski, n. Husgeraad, = búskerfi. Grg.II, 13820."},{"a":"buffeit","b":"n","c":"buffeit, n. Ørefigen, = kinnhestr (eng.buffet); slá e-m buffeit Gísl. 2720 jvf11126."},{"a":"buffeita","b":"v","c":"buffeita, v. = slá e-m buffeit. Mar. 56119;Bær. 12010."},{"a":"búfinnr","b":"m","c":"búfinnr, m. bosat Fin (Lapp). Flat. III,42233 jvf Finnabú."},{"a":"búfjárábyrgð","b":"f","c":"búfjárábyrgð, f. Ansvar for búfé. Bp. I,71911."},{"a":"búfjáreyrir","b":"m","c":"búfjáreyrir, m. = búeyrir, kvikr búeyrir.Grg. II, 1536."},{"a":"búfjárferð","b":"f","c":"búfjárferð, f. = búdrift, búför. DN. II,146."},{"a":"búfjárfóðr","b":"n","c":"búfjárfóðr, n. hvad der tjener Kvæget (búfé) til Næring. Flat. II, 3935."},{"a":"búfjárhagi","b":"m","c":"búfjárhagi, m. Havnegang, som benyttestil Græsning for Kvæget. Nj. 22 (341);Vígagl. 1322."},{"a":"búfjárhagr","b":"m","c":"búfjárhagr, m. Tilstand, hvori Kvæget be-finder sig. Vápnf. 305."},{"a":"búfjárlaust","b":"adv","c":"búfjárlaust, adv. uden at have búfé; búab. Grág. 14526."},{"a":"búfjárleiga","b":"f","c":"f. Kvægleie. Gul. 43."},{"a":"búfjármatr","b":"m","c":"búfjármatr, m. = búfjárfóðr. Fm. X,400."},{"a":"búfjárvegr","b":"m","c":"búfjárvegr, m. Vei paa hvilken man dri-ver Kvæg; = rekstrvegr. DN. I, 1025."},{"a":"búfœrsla","b":"f","c":"búfœrsla, f. Flytning med sin Hushold-ning. Landn. 3, 13."},{"a":"búföng","b":"n pl","c":"búföng, n. pl. hvad der udkræves til ensHusholdning. NL. I, 45719."},{"a":"búför","b":"f","c":"búför, f. = búfjárferð. DN. II, 146."},{"a":"buga","b":"v","c":"buga, v. (að) bøie. Klm. 397 &vl"},{"a":"búgagn","b":"n","c":"búgagn, n. Husgeraad, Redskab som erfornødent i eller til en Husholdning, =búsgagn; berjast við búgögn búandaeðr keröld eðr við aðra búsbúhlutiFm. VIII, 3127."},{"a":"búgarðr","b":"m","c":"búgarðr, m. Avlsgaard, Gaard paa Landethvor der føres egen Husholdning medJorddyrkning og Kvæghold. Flat. I,2011. 458; DN. II, 307. V, 21210; Mar.105114; AR. II. 451 b20; Bp. II, 353. 21;Som Stedsnavn: um einn veg vestrfrá kirkjunni til Vervíka sem Búgardhenkallast nú; - frá Vervíka brú sem núkallast Búgards brún DN. I, 5959. 25."},{"a":"búgerð","b":"f","c":"búgerð, f. at man sætter Husholdning paaet Sted. Bp. I, 6588; Sturl. I, 17612."},{"a":"bugi","b":"m","c":"bugi, m. = bugr. DN. V, 74523."},{"a":"búgildr","b":"adj","c":"búgildr, adj. som skal betales i eller medKvæg (jvf korngildr). DN. I, 6957;mörk búgild DN. I, 342. 724; 4 bogildkørlag DN. IX, 4728."},{"a":"bugr","b":"m","c":"bugr, m. Bøining, Krumning, Bugt; hafðiréttan allan bug, er á var kominn flot-anum Fm. I, 174; aka e-m á bug, akaá e-m bug dvs. vinde Bugt med en, bringeen til at vige, Stj. 51224; Fm. VIII,412; om den indvendige Side af debøiede Fingre: Bp. I, 46212; om Indsidenaf en Ring: Eg. 55 (1169); om den huleSide af det for Vinden udspendte Seil: Fm. VII, 94; om Bøining, hvorved etGjerde afviger fra den rette Linie: DN.V, 74526; om Bugt, som dannes af etElveløb eller hvormed Søen skjærer indi Landet: Lœkjarbugr Grett. 188 jvfQvernebougen J. Nilsens Visitatsbog S. 54526; Stedsnavnet Bugar Kalfsk.66 a7. b3. 8; Bugrinn EJb. 13615; Bog-eng EJb. 1412; om Afvigelse fra denrette Vei eller Linje, hvorved en længereStrækning tilbagelægges: sýndist oss,sem er, vera næsta halfs fjórðungs bugsuðr brott frá Birkivatni af því, sembeint ok þvert skyldi vera niðr í sjóinnDN. X. 2424; haf því buginn (dvs. gjørderfor saadan Krog paa Vejen), at bœrÞorkels verði á leið þínni, en hitt eralþýðuvegrinn at fara Ljósavatzskarð&c. Ljósv. S. 26910."},{"a":"bugstafr","b":"m","c":"bugstafr, m. = krókstafr, krœkja. Band.* 713."},{"a":"bugt","b":"f","c":"bugt, f. = bugr. Fm. III, 190."},{"a":"bugustafn","b":"m","c":"bugustafn, m.? Fld. II, 64."},{"a":"búhagi","b":"m","c":"búhagi, m. = búfjárhagi. Bolt. 13211."},{"a":"búhlífð","b":"f","c":"búhlífð, f. Lettelse for, Besparelse i Hus-holdningen. Flat. II, 19428."},{"a":"búhlutr","b":"m","c":"búhlutr, m. Ting som behøves og bruges i en Husholdning, = búskapsþing,búsefni. Grág. 5022; Grg. II, 1387;bús búhlutr d. s. Grg. I, 23523; II,1387; Bp. I, 853; Fm. VIII, 312."},{"a":"búhöfn","b":"f","c":"búhöfn, f. Havnegang, Græsgang forKvæget. DN. I, 264."},{"a":"búhöfuð","b":"n","c":"búhöfuð, n. Kvæghoved; som Øgenavn: Þórðr b. EJb. 53019."},{"a":"búhögg","b":"n","c":"búhögg, n. Nedfælden, Nedslagtning afKvæg (jvf gsv. hjorþahug Schlyter 277b).Frost. 7, 23."},{"a":"búi","b":"m","c":"búi, m. 1) = búandi, bóndi; Þórr bauðtil matar með sér búandanum ok konuhans ok börnum þeirra, sonr búa hétÞjalfi en Röskva dóttir SE. I, 14212;skolu þeir búar 5 virða, er næstir búarekanum landeigendr Grg. I, 2339;Þórðr búi, som nævnes EJb. 25524 jvf 25124, synes være den samme, som kaldes Þórðr bóndi EJb. 53512; Hæmboardvs. Bønderne paa Hæm (jvf Sebú, Se-bœndr DN. II, 110), DN. II, 2266;at búi har samme Betydning, hvor derer Tale om at kveðja búa eller om búakvið, sees deraf, at til búakvið ikkekunde medtages griðmaðr uden i en-kelte Undtagelsestilfælde, og at búi og griðmaðr der jevnligen nævnes i Mod-sætning til hinanden, se Grg. I, 5122.529. 18. 9511. 1226 fg. 159 fg. II, 617 fg;jvf Grg. I, 1284 fg; i Sammensætnin-gerne landbúi, heimilisbúi, vettvangsbúibetegner det en Bonde af Bygden, hvoriligger det land, som Sagen angaar, detSted hvor Personen har sit heimili,den vettvangr, hvor Gjerningen er gjort. 2) Mand som skal bera búakvið Grg.I, 142 fg. 3) Person som opholder sigpaa et Sted; helvítis búar Alex. 154;himna búar Mar. 68330; Ninive búarHeilag. I, 38829; jvf íbúi, stafnbúi. 4) Bonde (búi 1) som bor sammen mednogen (e-s) i bú 2, bœr 2 (jvf borg-armaðr 3) Grág. 24516; Krók. 210. 5) Mand som er at búi, á búi meðe-m, da Husbondens Navn tilføies iGenitiv: við Bárðr búi mínn Nj. 131(20318); búandi sá er vist veitir bisk-upi, á at fá honum reiðskjóta þanndag er hann ferr á braut; húskarlarhans ok búar eru skyldir at ljá hrossabiskupi, þeir er hann biðr til Grg. I,1920; þá fellr hús hvert á annat, erþeir hafa ílla huga á meðal sín, er ínánd erost, svá sem hjóna hatr eðabúa grettor Leif. 17022; hvad der harledet mig til her at tillægge búi denneBetydning istedetfor at opfatte det somensbetydende med nábúi eller Nabo, erHensynet til at húskarlar og búar, hjónog búar i de to sidste Exempler hersynes være stillede ved Siden af hin-anden eller i Modsætning til hinandenpaa samme Maade som bú og gríð Grg.I, 1402; bú ok heimamenn Bp. I, 1321;se under bú 5."},{"a":"búigriðungr","b":"m","c":"búigriðungr, m. Tyr som følger Kjørene (nautin), er med dem á stöðli, mods. heimagriðungr. Þ.hvít. 4620."},{"a":"búimaðr","b":"m","c":"búimaðr, m. Person som er á búi? Sturl.I, 6322."},{"a":"búinn","b":"Præt Part ","c":"búinn, Præt. Part. af Verbet búa, brugt iadjektivisk Betydning: 1) forberedt, færdig eller skikket til et Foretagende, en Gjer-ning; er þeir vóru búnir (til Reisen),fékk Eiríkr þeim leiðsögumann Nj. 83(12221); bað hann sýna sér -, hvathann vildi helzt at hann læsi heilagraritninga, at hann yrði þaðan af búnariok hœfiligri guðs miskunn at þiggjaHeilag. I, 1258; velit góða hermennok vel búna til bardaga OH. 20013;þótt ek sé verr til búinn en hannfyrir vanheilsu sökum, þá skal ek eigiverr viljaðr Fm. VII, 275; ek em gamallok lítt til búinn at hefna sona mínnaNj. 130 (20029); búinn við íþróttumFld. II, 46313; ertu at öðrum íþróttumjafnvel búinn Fm. X, 295; jvf Nj.41 (6113); vel búnir at hreysti ok allriatgervi Eg. 19 (3710); þykkir nú hannannarr mestr maðr í Danmörk okríkastr ok bezt at viti búinn Jómsv.6023 fg (Jóms.* 4310; Fm. XI, 51); velat sér búinn OH. 10210. 2) klædt (se búa 2); hann var svá búinn, at hannhafði möttul yfir sér með tyglumbúinn mjök í skart Flat. I, 2030; hónkvað hann þó eigi mundu fara svábúinn ok bað hann - gera klæðaskiptiSturl. II, 873. 3) prydet, smykket; omVaaben, Skib, Drikkekar, Klædnings-stykker o. desl. se búa 2. 4) beredvillig,saa at man ikke undslaar sig for ellergjør sig Betænkeligheder ved et Fore-tagende; Þ. lézt búinn þeirrar ferðar,bjuggust þeir einn morgun snemma okfóru Flat. I, 25733; kvazt þess fyrirlöngu hafa búinn verit, at þeir semdi sínafrændsemi Laxd. 19 (4225); margir mennmunu búnir at kaupa at þér holminnFm. VI, 2185; lét V. taka sik til kon-ungs ok vóru allir til þess búnir Fm.XI, 360; því nefnda ek þessa menntil, at engir menn sýna sik búnari tilliðveizlu við mik en þessir Sturl. I,826; búinn at þola alla luti fyrir guðsást Heilag. I, 4149 jvf 40519. 5) bragt,kommen i en eller anden Stilling, somangives ved et tilføiet Adverbium: aum-liga búinn (= aumliga haldinn Flat.II, 38737 jvf ílla leikinn Flat. II, 3887;Heilag. II, 18036) Hom. 15522 (= OHm.10921; OH. 25028); taka svá búin málupp á alþingi sem til várþings vórubúin Sturl. I, 1304; segir Hrafni tilsvá búins dvs. siger til H., at saaledesstod det nu til, at dette var Tingenesnuværende Stilling, Sturl. II, 14513 jvf 19;jvf Gísl. 413; Jómsv. 6530; eigi munhlýða svá búit dvs. det gaar ikke an, atdet vedbliver at være saaledes, Eg. 68(16518); stendr nú svá búit um hríðdvs. dermed, uden at der sker nogen For-andring i Tingenes Stilling, hengaar der nu en Tid, Jómsv.* 695 (Fm. XI, 81);at svá búnu 1) under nærværende For-hold eller Tingenes nuværende Stilling: henni þótti engi ván um sættirnar atsvá búnu OH. 6528; kvazt ekki fýsasttil Íslands a. s. b. Nj. 83 (12316). 2) nu for Tiden, i denne Tid: þenna draumsegjum vér öngum manni a. s. b. Nj. 134(21219); ný tiltœki, er heldr má fádœmiok údœmi kalla, iðkast meirr ok vaxaí þessum stað a. s. b. DN. IX, 1174;tíðendafátt er hér a. s. b. DN. IX,1278 jvf 1344; við svá búit dvs. da detstod saaledes til: lögðu frá við svá búitFris. 1632; svá búit dvs. saaledes som det nu eller her staar til, for Tiden: ekkimunu þér fá at vunnit svá búit Fm.VII, 2708; þér skolut ganga með vápn-um til allra lögskila en berjast eigis. b. Nj. 141 (22915); leggr konungr far-bann svá at engi skip skulu sigla burts. b. Flat. I, 12411; þú skalt í friði vera- ef þú vilt s. b. hætta El. 1146; dœmdihón þat, at sá maðr skyldi af dauðarísa ok gera iðran fyrir glœp sínn, þvíat hann mátti eigi s. b. hjalpast, þótthann gerði þvílíkt sem hann ætlaðisér rétt Mar. 8629. 6) búinn til e-s,við e-u dvs. saaledes stillet, at noget ernær forestaaende eller let kan indtræffe; hann var búinn til falls dvs. nær ved, udsat for at falde, Fm. X, 3149; þóttisem enn væri búit til ófriðar Fm. IX,444 &vl; var búit við miklum váðaFm. IX, 310; var þá búit við atgönguFlat. I, 571; sagði at þá væri búit viðgeig mikinn með þeim feðgum Eg.32 (666)."},{"a":"búkarl","b":"m","c":"búkarl, m. = búandkarl, búandi, bóndi(jvf búkona). a) i Modsætning til kaup-maðr; búkarlar (jvf búendr Fbr. 4723)ok kaupmenn Fbr. 475; b) i Modsæt- ning til Høvdingerne og dem, som ere iKongens Tjeneste: herra L. var viðþetta mjök heitr, at búkarlar gerðusik svá digra, at þeir hugðu at skipalögum í landi, þeim sem konungr einnsaman átti at ráða Bp. I, 71927; Márkvezk eigi hirða hvat þeir búkarlarrœddu þar á ströndum um vistir hansSturl. I, 1032; kváðu norðr frá ekkivera nema búkarla ok fiskimenn okþá er ekki mannsmót væri at Sturl.II, 2627. Som Øgenavn: Erlendr bú-karl EJb. 13812."},{"a":"búkdigr","b":"adj","c":"búkdigr, adj. tyk om Kroppen. Þ.Jón. 29."},{"a":"búketill","b":"m","c":"búketill, m. større Kjedel; modsættes smá-ketill Bolt. 167."},{"a":"búkeyrsla","b":"f","c":"búkeyrsla, f. = búdrift. DN. IV, 26611."},{"a":"bukkan","b":"s","c":"bukkan, s. = bukran? DN. III, 803."},{"a":"bukkaskinn","b":"n","c":"bukkaskinn, n. Bukkeskind. Kgs. 42 &vl;Trist.* 2058."},{"a":"bukkavara","b":"f","c":"bukkavara, f. d. s. Kgs. 4224; Bp. II, 17725."},{"a":"bukkr","b":"m","c":"bukkr, m. (G. -s, N. Pl. -ar) jvf bokkr. 1) Bukk, = hafr. Fm. VI, 95; Stj.8028. 412; som Øgenavn: Björn b. Mork.22323; Fm. VIII, 994 jvf &vl; Mark-varðr bukr DN. II, 6348. 6662; Hávarðrbukr DN. V, 2817; Ulfr bukr DN. I,30424; gaf E. Endriða buuk syny sínomDN. V, 3848; Jón bukkar DN. V,1066; deraf bukksungi dvs. Søn, Ætlingaf en Mand, der bar Øgenavnet bukkr(se under ungi; jvf arnarungi, bulsungi,ljótsungi) Þórir b. Sturl. II, 15918. 17730. 2) Murbrækker, lat. aries. Alex. 89."},{"a":"bukkskinn","b":"n","c":"bukkskinn, n. Bukkeskind. Rb. 2, 7; DNIV, 281. V, 75."},{"a":"bukl","b":"n","c":"bukl, n. den midt paa Skjoldets Yderside værende halvkugleformige Forhøining,lat. umbo (mlat. buccula, mht. buckelMhd. Wb. I, 275 b; Höf. Leb. II, 71)Alex. 40. Jvf. bola."},{"a":"buklarabola","b":"f","c":"buklarabola, f. = bukl. Sturl. I, 19826."},{"a":"buklaraborð","b":"n","c":"buklaraborð, n. = buklari? (se borð 3).Rb. 2, 10."},{"a":"buklarafetill","b":"m","c":"buklarafetill, m. Baand, Rem, hvori Skjol- det bæres (over Axlen), jvf skjaldar-fetill. Sturl. I, 14234. II, 3820."},{"a":"buklarahögg","b":"n","c":"buklarahögg, n. Slag, Stød som tilføiesen med buklari. DN. X, 62."},{"a":"buklari","b":"m","c":"buklari, m. rundt, lidet Skjold der førtes i den venstre Haand og derfor kun brug-tes i Kampen tilfods eller tilsøs, menvar forsynet med bukl (fr. bouclier,gd. boglære, buckler, se Blom i AnO.1867 S. 88; Soph. Bugge i AnO. 1875S. 233; Höf. Leb. II, 190), ligesom der udtrykkeligen skjelnes mellem buklari og skjöldr Fld. I, 379; Hirðskrá 35 (4274. 6);DN. I, 321; hann var suðrmaðr okkunni allra manna bezt við buklaraSturl. I, 2344; L. gékk fyrir Sturlu okhlífði honum með buklara, ok hafðisverðit undir buklaranum sem þá ermenn skylmast, en Sturla hafði sínnbuklara yfir höfði honum Sturl. I,37828 fgg; hann varp steini til þessamanns, ok brá hann við buklara okféll á bak aptr Sturl. I, 3754; varkastat eptir honum buklara ok kom íknésbœtr honum, ok féll hann á bakaptr Sturl. I, 1916."},{"a":"búkona","b":"f","c":"búkona, f. Kvinde som fører egen Hus- holdning og Gaardsdrift (jvf búkarl,búandi)? Gunnildr búkona EJb. 2656;Sigríð búkana (for búkona?) EJb. 15430."},{"a":"búkonarstofa","b":"f","c":"búkonarstofa, f.? búkonarstofa frú Ingi-ríðar DN. VI, 8437."},{"a":"búkostr","b":"m","c":"búkostr, m. 1) Fornødenheder som udkræ- ves i eller til en Husholdning, især Lev-netsmidler. Bp. II, 1348. 2) Nærings-vei, hvorved hine Fornødenheder tilveie-bringes; er þat búkostr þeirra okskemtan at sœkja sjóinn OT. 35 (Fm.X, 305)."},{"a":"búkot","b":"n","c":"búkot, n. ringe Gaard, Hus eller Hus-holdning. Fm. VI, 327."},{"a":"búkr","b":"m","c":"búkr, m. (G. -s, N. Pl. -ar) 1) Bug, Mave, = kviðr, lat. venter (ght. buk, mht.buch) Heilag. II, 49012 (jvf Rom. 16,18; Phil. 3, 19); aldri kom hönd míná líkam hennar beran, aldri sá ek búkhennar beran Heilag. I, 4432 (jvfmagaskegg, nári). 2) Legeme, lat. cor-pus; gyrðit höfuð drekans, ok verðrþegar halfdauðr allr hans bolr eðabúkr Heilag. II, 38814; búksins breysk-leiki Heilag. II, 40710; sá er sálinnifylgði aptr til búksins Mar. 8425. 3) Kropp mods. Hovedet, = bolr 3. Barl.16711."},{"a":"bukram","b":"s","c":"bukran eller bukram, s. et Slags Tøi,som oprindeligen tilvirkedes i Orientenog derfra udførtes, sandsynligvis saakaldet af Bochara som Tilvirkningssted,efter Heyd Geschichte des Levanten-handels II, 692; jvf Höf. Leb. I, 268;mlat. boquerannus, bucaranum, bucke-ranum, fr. bougran, eng. buckram, mht.buckeram, Diez3 I, 92; Mhd. Wb. I,276 a; Jahrb. f. rom. u. engl. Lit. I, 63.DN. II, 46851. IV, 328."},{"a":"bukran","b":"s","c":"bukran eller bukram, s. et Slags Tøi,som oprindeligen tilvirkedes i Orientenog derfra udførtes, sandsynligvis saakaldet af Bochara som Tilvirkningssted,efter Heyd Geschichte des Levanten-handels II, 692; jvf Höf. Leb. I, 268;mlat. boquerannus, bucaranum, bucke-ranum, fr. bougran, eng. buckram, mht.buckeram, Diez3 I, 92; Mhd. Wb. I,276 a; Jahrb. f. rom. u. engl. Lit. I, 63.DN. II, 46851. IV, 328."},{"a":"búkreki","b":"m","c":"búkreki, m. Skindsæk til at fylde medflydende Varer, = lat. uter. Pr. 29116.30713."},{"a":"bula","b":"v","c":"bula, v. (að) hugge tvers over, = bola.Barl. 13935; Didr. 706; sjá sínn sœtaherra bulaðan ok brytjaðan Thom.26918; medens Thom. 51730 har buðlaðanfor bulaðan."},{"a":"búlag","b":"n","c":"búlag, n. Fællesskab i Husholdning, Bo. Sturl. I, 4825. 3353; Gísl. 100; DN.I, 1335. V, 17910."},{"a":"búland","b":"n","c":"búland, n. bebygget Land, Hjemmejordmods. afrétt. Grág. 48718. 49314; Eb. 8 (912)."},{"a":"búlauss","b":"adj","c":"búlauss, adj. saadan som ikke har egenHusholdning. Grg. I, 13916; Jb. NL.IV, 20414; SE. I, 53011; Krók. 154."},{"a":"búleiga","b":"f","c":"búleiga, f. Kvægleie, Leie af Kvæg. JKr.19; NL. II, 47411."},{"a":"bulkabrún","b":"f","c":"bulkabrún, f. Kanten af den i Fartøietopstablede Ladning (bulki). Byl. 9, 16;Sturl. II, 8212; aptr á bulkabrún Byl. 9, 23; Fbr. 6232."},{"a":"bulkastokkr","b":"m","c":"bulkastokkr, m. en af de Stokke, som op-reises indenbords langs Fartøiets Siderfor saaledes at kunne gjøre det skikkettil at modtage en større Ladning, deroplægges inden samme i en større ellermindre Høide over Sidernes øvre Rand. SE. I, 584."},{"a":"bulki","b":"m","c":"bulki, m. den i Fartøiets Midte nedpakkedeeller opstablede og sammensurrede Lad-ning, = bunki. Grg. I, 23820; Fm.VI, 108. IX, 468; Bp. I, 4223; bindafé í bulka Gul. 1116; binda bulka Eb.39: Flat. II, 1089; rjúfa bulka Fm.VI, 378. 381; Flat. II, 1089; Borg. 3,21; brjóta bulka undir mönnum (omVikinger) Gul. 31423."},{"a":"bulmingr","b":"m","c":"bulmingr, m. et Slags Brød, (= lat.panis subcinericius). Heilag. 19829jvf &vl"},{"a":"bulöx","b":"f","c":"bulöx, f. = bolöx. Thom. 25211; Byl.9, 712."},{"a":"bulr","b":"m","c":"bulr, m. = bolr: 1) Kgs. Brenn. 14315. 3) Gul. 2386; Anecd. 113."},{"a":"bulsi","b":"m","c":"bulsi, m.? forekommer som Øgenavn: Jón b. Kalfsk. 41 b32; Gamall b. dermed sine Sønner kaldes Bulsungar EJb.32231; er maaske afledet af boli (m.) oghar samme Betydning som dette Ord."},{"a":"búlstr","b":"m","c":"búlstr, m. = bólstr. Bolt. 165 fg. 168;DN. II, 668."},{"a":"bulungr","b":"m","c":"bulungr, m. = bolungr; safnar hannsér teinungum þeim sem - ok þar afhleðr hann bulung Pr. 40117; hlóðhann á altarit bulung af viði (Vulg.composuit ligna) Stj. 59321 (1 Kong.18, 33)."},{"a":"búlutr","b":"uten ordklasse","c":"búlutr, se búhlutr."},{"a":"búmaðr","b":"m","c":"búmaðr, m. 1) bosat Mand som har egenHusholdning. Band.* 1019; Rb. 38(S. 10729); búmaðr sáði akr sínn Leif.18813 (Matth. 13, 3; Luc. 8, 5). 2) Mand,som med Iver og Duelighed styrer sinHusholdning, = búsýslumaðr; búmaðrmikill Dpl. 713; Band. 914; Vígagl. 1522."},{"a":"bumba","b":"f","c":"bumba, f. Tromme (gsv. bumba, gd. bomme,bomba, russ. bubn). Stj. 289; Alex.14031; Kgs. 162 &vl; Didr. 1415; Fld.III, 359; berja á bumbur Klm. 15717;berja bumbum Klm. 23625."},{"a":"búmissa","b":"f","c":"búmissa, f. Savn af Kvæg, som forholdesen af andre, Tab som han lider derved,Erstatning som tilkommer ham derfor. Landsl. 7, 33."},{"a":"buna","b":"f","c":"buna, f.? forekommer som Øgenavn: Björnkaupmaðr, sumir kalla buno Fm. X,37817 (Ágr. 319); jvf Landn. 1, 10."},{"a":"búnaðarbalkr","b":"m","c":"búnaðarbalkr, m. den Del af Loven, somhandler om Landvæsenet, = landsleigu-balkr. Rb. 10 Indledn."},{"a":"búnaðarmaðr","b":"m","c":"búnaðarmaðr, m. = búmaðr, búsýslumaðr.OH. 3032 fg"},{"a":"búnaðarmunr","b":"m","c":"búnaðarmunr, m. = búningsmunr. Sturl.II, 2137."},{"a":"búnaðr","b":"m","c":"búnaðr, m. 1) Tilberedelse, f. Ex. skips tilReise. Flat. I, 45326; til et KrigstogOH. 19733; Mork. 15732; Stj. 53725;til et Maaltid ved at sætte Maden paaBordet Hítd. 2715. 2) hvad der hører tilen Persons Beklædning, Udrustning. Heilag. I, 4673; OH. 3021. 28. 10831;karlmanns búnaðr Herv. 21013; hannátti tvennan búnað dvs. han brugte atklæde og væbne sig paa to forskjelligeMaader (efter som han var til Sinds),Vallalj. 284; búnaðr hals ok handaEl. 865; tók hann þá ok þegar munkaklæðnað ok fylgði svá búnaðinum (dvs.opfyldte saaledes de Krav, som Dragtenstillede til ham), at - Heilag. II, 51113;stela undir hreinlífra manna búnaðiHeilag. I, 34011; jvf kvennbúnaðr. 3) hvad der tjener, bruges til dermed atpryde, udsmykke noget; f. Ex. stofubúnaðr OH. 3012; búnaðr skjaldar Eg.82 (20822); kyrtill með búnað Bp. I,674; jvf hallarbúnaðr, kyrtilsbúnaðr,möttulsbúnaðr. 4) Husholdning; velbrugðinn við búnað ok farar Bp. I,7610; rausnarmaðr heima í búnaði OH.11233; þeir höfðu engi kvikfé eðr annatþat er til búnaðar þurfti Flat. I, 24826;reisa, setja búnað dvs. bosætte sig, sætteHusholdning, = gera bú Vatsd. 15;Flat. I, 26912; halda saman búnaði Jb.53 (NL. IV, 20417); E. fór búnaðisínum um várit norðr á Möðruvöllu- fékk biskup honum staðinn tilábúðar Sturl. II, 1544; ráða búnaði(sínum) OH. 3038; Fm. IV, 76; gefa uppbúnaðinn Fm. VI, 190; í einum búnaðiok um eitt borð dvs. i en og sammeHusholdning, Rb. 5, 15. 5) hvad derudkræves for at noget kan være tilstræk-kelig forsynet med det fornødne, =búningr 3; om et Krigsskibs Udrust-ning: langskip gótt með öllum reiðaok öðrum búnaði OH. 2283; om det tilen Gaardsdrift fornødne (búsbúningr):þar til hafum gefit búnað þann, sem áBygðey áttum vér -, þat var fjugurralesta kornssáð, 6 kýr ok tyttugu okþar um fram yxn ok hestar, fár oksvín með þeim anboðom öllum, sembúnaði til heyrir DN. II, 3123 fgg;jvf rekkjubúnaðr; með 60 kýrlögumþeim, sem hann vill kosit hafa af mínumbúnaði á Hváli DN. I, 2078. 6) ægte-skabeligt Samliv. Frost. 5, 45; Borg.1, 17. 2, 10. 7) Maade at leve paa,Levevis; hón (dvs. heilög ritning) kennirþér þínn búnað, les hana ok fylgþví er þú heyrir, ok ef þú fylgir, þámuntu skírliga lifa ok hrein Heilag. I,46725 jvf 21."},{"a":"búnautn","b":"f","c":"búnautn, f. Brug for eller i en Husholdning; viða til húsa ok búnautnar DI. I, 419."},{"a":"bundin","b":"n","c":"bundin, n. Kornbaand, Neg, Kjærv (jvf Rydqv. 2, 115). NL. II, 5154; Heilag.I, 2429. 24919; Stj. 192; bundin lifandimanna (Vulg. fasciculus viventium) Stj.4844 (1 Sam. 25, 29)."},{"a":"bungi","b":"m","c":"bungi, m.? som Øgenavn: Eyvindr b.DN. II, 2816. III, 26618."},{"a":"búningr","b":"m","c":"búningr, m. 1) = búnaðr 1. Flat. II,3242. 2) = búnaðr 2. Fm. IV, 246;Nj. 124 (19018); jvf hversdagsbúningr,veraldarbúningr; taka búning dvs. anlæggeKlosterdragt, Elucid. 13514. 3) hvadder udkræves, hører til for at noget kanvære forsynet, udrustet med det fornødne; H. hafði norðan nær tvau hundruðmanna ok einvala lið bæði at búningiok mannvirðingu Sturl. I, 275; lang-skip með öllum reiða ok öllum búningiFm. V, 103; bús búningr DI. I, 465(jvf DN. I, 207 under búnaðr 5). 4) = búnaðr 3; kyrtill með búningiBp. I, 674; dýrshorn mikit ok þungtaf búningi silfrs ok steina Sturl. II,10727; dýrðligr búningr er prýðir hofitHeilag. I, 40218."},{"a":"búningsbót","b":"f","c":"búningsbót, f. hvad der gjør sit til, at ener bedre klædt, end han ellers vilde være. Laxd. 46 (1386); Fld. II, 329."},{"a":"búningsmunr","b":"m","c":"búningsmunr, m. Forskjel i Udrustning,hvorved den ene kan være den andenoverlegen, = búnaðarmunr. Sturl. I,I, 27630."},{"a":"bunki","b":"m","c":"bunki, m. = bulki (gd. bunke jvf bunka-brot Er. sj. L. 2, 24; Vald. sj. L. 2,40; mnt. mit onghebrokenen bonickeSartorius Urk. Gesch. der d. Hanse II, 44919). Fm. VI, 108 &vl 378 &vl 381 &vl; Borg. 1, 14. 3, 21; DN. VII,104."},{"a":"búnungr","b":"m","c":"búnungr, m. et Slags Hval. SE. I, 580."},{"a":"búnyt","b":"f","c":"búnyt, f. Melk, Melkemad, hvad der er til-beredet af Melk (jvf nyt, fjárnyt). Flat.I, 54517; Bp. II, 5. 134."},{"a":"búr","b":"n","c":"búr, n. 1) Hus eller Værelse hvori Kvin-derne have Tilhold. Guðr. 2, 1; Oddr. 15. 2) Forraadshus. Gul. 16012; DN. II, 23011; Bp. I, 51219. 60122 fg; Gísl. 4726 fg;selin voru 2, svefnsel ok búr Laxd. 55(16019); búr þat er konur hafa matreiðuí Grág. 26024. Jvf. matbúr, matabúr,fatabúr."},{"a":"búráð","b":"n","c":"búráð, n. Husets, Husholdningens Besty-relse; taka við búráðum Nj. 34 (5119);ráða búráðum innan stokks Grg. II, 4421."},{"a":"búrakirkja","b":"f","c":"búrakirkja, f.? þeir (dvs. þingamenn íSlesvík) höfðu kirkjusókn til BúrakirkjuFlat. I, 20332. Jvf. búri."},{"a":"búrakki","b":"m","c":"búrakki, m. Fæhund. Laxd. 29 (7325)."},{"a":"búrán","b":"n","c":"búrán, n. at en Husholdning berøves hvaddertil udkræves eller paaregnes (gd. boran Jydske L. 2, 45; Vitherlagsretten c. 9, i Kold. Rosenvinges Saml. af g.danske Love V, 421. 155). Bp. I, 35025;ef menn fara at búanda ok veita honumbúrán ok taka af honum 3 kýr eðaþrim fleira eða 3 kúgildi, þá verðreigi fyrr at búráni, en svá er tekit,nema hinn eigi eigi fleiri en 3, þá erþegar búrán ef ein er aftekin Frost.5, 14; ef ármaðr tekr nökkot fé fráhenni, þá liggr honum búrán við Frost.5, 13."},{"a":"burðamunr","b":"m","c":"burðamunr, m. Forskjel i Herkomst. Flóam. 7."},{"a":"burðardagr","b":"m","c":"burðardagr, m. Fødselsdag. Hom. 14521;Heilag. I, 4692; Mar. 92113. 10316.10328."},{"a":"burðarfullr","b":"adj","c":"burðarfullr, adj.? burðarfullr dauði (=lat. pretiosissima passio) Heilag. I,64910."},{"a":"burðarmaðr","b":"m","c":"burðarmaðr, m. Person som bærer noget(e-s), Bærer; I. mælti við sína burðar-menn dvs. dem som bare ham, Fld. I, 271."},{"a":"burðarsveinn","b":"m","c":"burðarsveinn, m. Dreng som bærer noget.Fm. VII, 222."},{"a":"burðartíð","b":"f","c":"burðartíð, f. Fødselstid, Tid da en (e-s)er født. Barl. 7; Homil. 1324. 21616;Mar. 7821; DN. X, 382."},{"a":"burðartími","b":"m","c":"burðartími, m. d. s. Stj. 979. 10124;Heilag. II, 6234."},{"a":"burdeigja","b":"v","c":"burdeigja eller burdia, v. gjøre Kapriolersom i en Turnering (fr. bohourder,border, ital. bagordare, gsv. borderaFornsv. Legend. II, 6604); láta hest sínnburdeigja Flat. III, 32817 (Mork. 4536);Didr. 843. 1561."},{"a":"burdia","b":"v","c":"burdeigja eller burdia, v. gjøre Kapriolersom i en Turnering (fr. bohourder,border, ital. bagordare, gsv. borderaFornsv. Legend. II, 6604); láta hest sínnburdeigja Flat. III, 32817 (Mork. 4536);Didr. 843. 1561."},{"a":"burðr","b":"m","c":"burðr, m. (G. -ar. N. Pl. -ir) 1) Bæ- ren; burðr líkamans (dvs. Maaden hvor-paa man bærer sit Legeme) birtir hug-skotsins ráð Heilag. II, 8113; jvf Mar.114619; Er. 64; jvf burðarmaðr, burðar-sveinn. 2) Afkastning, hvad noget giveri Udbytte (bera 2); landskyldarburðr,leiguburðr. 3) Føden, at nogen føder(jvf bera 12); om Mennesker: AKr.104; Mar. 18624. 59619; om Dyr: Bp.I, 1945: Stj. 4520. 4) hvad der er fødteller skal fødes, Foster. Stj. 97; Mar.18621; Kgs. 137; Fm. VII, 187. VIII,8; er hún gengr með burðinn dvs. gaarfrugtsommelig, Mar. 19312; hinn hæstiburðr várr dróttinn J. Kr. OHm. 126;burðr byrjast dvs. avles, undfanges, Stj.157. 178; tvennr burðr dvs. Tvilling-fostre, Stj. 15835; at ek gerði þá burðisem þrælborna, er várr herra frjálsaðimeð sínu blóði Thom. 41112. 5) Fødsel,at en fødes, er født; frá burð KristsBp. I, 11223; eptir burðinn (= burðKrists) Flat. III, 48122; jvf burðar-dagr. 6) Plur. burðir dvs. Byrd, Stand,som en har efter sin Fødsel, eller somderefter tilhører ham. Flat. I, 24122;Fm. VII, 204. VIII, 28."},{"a":"burðugr","b":"adj","c":"burðugr, adj. af fornem Byrd eller Slægt.Grett. 204; Flat. I, 81; Stj. 138; Thom.30010; Post. 47738."},{"a":"burðuligr","b":"adj","c":"burðuligr, adj. d. s. i jafnburðuligr Flor.(AnO. 1850) S. 7613."},{"a":"búrdyrr","b":"f pl","c":"búrdyrr, f. pl. Dør som fører til búr.Bp. I, 60124."},{"a":"búrek","b":"n","c":"búrek, n. = búdrift. DN. IX, 2189."},{"a":"burgeis","b":"m","c":"burgeis, m. Borger, = borgarmaðr (fr.bourgeois, eng. burgess af lat. burgen-sis). Fld. III, 358; Mar. 15724. 95225.9828. 105329; Heilag. I, 69337. 7073."},{"a":"búrhilla","b":"f","c":"búrhilla, f. Hylde i búr eller Forraads- hus. Vígagl. 1851."},{"a":"búrhundr","b":"m","c":"búrhundr, m. Hund som er bunden somVagt ved en Mands Forraadshus (Grg.II, 1878). Frs. 8910 (Flat. I, 30436)."},{"a":"búrhvalr","b":"m","c":"búrhvalr, m. et Slags Hval. Kgs. 30 &vl"},{"a":"búri","b":"m","c":"búri, m. Borger i Kjøbstad (gsv. bure iMagnus Erikssons Stadslag, SchlytersUdg. se Ordreg.; mnt. bur Mnd. Wb.I, 453; Homeyer Sachsenspiegel I,29713 fgg); bjóðum vér - at engi(r) menninnlenzkir eða útlenzkir gerast búrarí Osló útan með samþykt ráðmannaok gjaldkyra Rb. 78 (16633). 89 (17723)jvf 5113; se og búrakirkja."},{"a":"buris","b":"s","c":"buris, s. Borax. Rb. 39."},{"a":"búrisna","b":"f","c":"búrisna, f. at der føres et stort Hus, en overflødig Husholdning. Vatsd. 17."},{"a":"búrlykill","b":"m","c":"búrlykill, m. Bursnøgel, Nøgel som hørertil búrshurð. Sturl. II, 613."},{"a":"burr","b":"m","c":"burr, m. (G. -ar, N. Pl. -ir) Søn. Grimn.50: Sig. 3, 38; Guðr. 2, 17; Grott.21; hefna hverr annars sem burr eðabróðir væri Flat. I, 16616; eigi burivið bónda sínum Stj. 4284. Jvf. tví-burar."},{"a":"búrshringr","b":"m","c":"búrshringr, m. Ring i búrshurð. DN.III, 117."},{"a":"búrshurð","b":"f","c":"búrshurð, f. Dør hvormed Indgang tilbúr lukkes. Landsl. 7, 10; Gul. 75."},{"a":"burst","b":"f","c":"burst, eller bust, f. (N. Pl. -ir) 1) stivtHaar; lat. pilus Hb. 223 (Dan. 14, 27);draga bust or nefi e-m Ölk. 203 fg. 2) Svinets børstede Ryg, Børsterne paasamme. SE. I, 3422; Flat. I, 531 (Herv.23311); Flat. II, 2715. 3) Tagryg- gen paa et Hus, den skarpe Kant somdannes der hvor begge dets Tagsiderstøde sammen. Flat. I, 2769; Mar.71820; yfir uppi vætt vaxit sem ræfr,ok þar af upp höfuð ok burst (á hlið-veggjunum Heilag. II, 17413) OH. 23525.Som Øgenavn: Einarr b. DN. II, 16512;Amundi b. Fm. VIII, 396. 419."},{"a":"burstakollr","b":"m","c":"burstakollr, m. Person hvis Hoved er raget,derpaa oversmurt med Tjære og over-drysset med Fjær eller lignende, der staari Veiret som Børster (jvf det under tjaraanførte og RA. 725). Nj. 120 (18114)."},{"a":"burstarhár","b":"n","c":"burstarhár, n. = burst 1. Fld. I, 10513."},{"a":"bursti","b":"m","c":"bursti, m. se busti."},{"a":"burstígull","b":"m","c":"burstígull, m. Pindsvin, lat. erinaceus(jvf ígulköttr). Thom. 11514. 21; se bust-ígull; som Øgenavn: Hallvardr b. DN.IV, 16920."},{"a":"burt","b":"adv","c":"burt, adv. bort, = brott; tvá sendi hónburt af bœnum Flat. II, 3333; lyptirnú guðs maðr (ferð sínni) burt af SainzThom. 42316; annat h. m. ból er burtselt EJb. 31920; hafði þá hvárt sínnhlut (som han eller hun havde faaet iSkiftet) burt ok geymdi þet hvárt semlaut DN. V, 17931; í burt d. s.; fórÞ. þá í burt Flat. I, 12315; á burtudvs. borte: skyldi hann vera á burtu 3vetr Flat. II, 7029."},{"a":"burt","b":"s","c":"burt, s. (gsv. bohord Söderwall 26 fg;Iwan Lejoriddaren 47. 1559, mht. buhurt,gfr. bohort, bouhourt, ital. bagordo,mlat. bohordium Diez. I, 45; Du CangeI, 576 jvf bohordium, borda Du Cangeed. Henschel I, 712. 730) et Slags Kampeller Kampleg som øvedes af Ridderne iMiddelalderen, forskjellig fra dust og turniment, hvorom se Höf. Leb. II, 96;ríða á burt Trist. 2; leggja sik áburt dvs. lægge sig i den til Anfald medLandsen under burtreið fornødne Stil-ling. Klm. 45717."},{"a":"burtbúningr","b":"m","c":"burtbúningr, m. Beredelse til at forladeet Sted; vóru goðin í busli miklu okburtbúningi af stöllunum Harð. 19 (596)."},{"a":"burtreið","b":"f","c":"burtreið. f. Handlingen at ríða á burt (se under burt s.). Trist. 3; Fld. II, 295;Bær. 11435. 38; Partalop. 319."},{"a":"burtreiðarmaðr","b":"m","c":"burtreiðarmaðr, m. Mand som er vant, duelig til burtreið; burtreiðarmaðrmikill Fld. III, 241; Mag. 3550; Konr.809."},{"a":"burtreiðarvápn","b":"n","c":"burtreiðarvápn, n. Vaaben som bruges i burtreið. Fld. III, 281."},{"a":"burtstöng","b":"f","c":"burtstöng, f. Stang, Landse, som brugesi burtreið. Flor. 23; Trist. 3; El. 293."},{"a":"burtu","b":"adv","c":"burtu, se under burt, adv."},{"a":"búsbúlutr","b":"m","c":"búsbúlutr, m. se under búhlutr."},{"a":"búsefni","b":"n","c":"búsefni, n. hvad der udkræves til at sætteBo, etablere en Husholdning. Sturl. I,19933; Harð. 5 (142)."},{"a":"búsfar","b":"n","c":"búsfar, n. Husholdning, dens Gang. Bp.I, 47713."},{"a":"búsforráð","b":"n","c":"búsforráð, n. = búráð; taka til bús-forráða (= taka við búráðum) Sturl. I,1277."},{"a":"búsgagn","b":"n","c":"búsgagn, n. = búgagn; öll búsgögn höfðuþeir af gulli SE. I, 62; skal hann farameð smala sínn allan ok búsgagn síttallt Grág. 49816."},{"a":"búsgjörð","b":"f","c":"búsgjörð, f. Bosættelse, Handlingen atgera bú (dvs. sætte Bo), = búgerð. Vígagl.S. 10312."},{"a":"búshlutr","b":"m","c":"búshlutr, m. = búhlutr. Hrafnk. 2210."},{"a":"búshœgindi","b":"n","c":"búshœgindi, n. Hjælp, Lettelse i Hushold-ningens Førelse, navnlig med Hensyntil de fornødne Levnetsmidler; á þvísama sumri lagðist mikil veiðr í Lagar-fljót; af slíku gerðust mönnum bús-hœgindi í heraðinu Hrafnk. 2225."},{"a":"búsifjar","b":"f pl","c":"búsifjar, f. pl. Naboskab; þá skildi á umbúsifjar sínar Sturl. I, 20035; var íllaí búsifjum þeirra dvs. der var ikke godt Naboskab imellem dem, Sturl. I, 33613;ger mér góðar búsifjar dvs. vær mig engod Nabo? Klm. 53624; veita e-m þungarbúsifjar dvs. falde en besværlig som Nabo, Flat. I, 25420. 52923."},{"a":"busilkinna","b":"f","c":"busilkinna, f. Kvinde som udmærker sigved tykke, fyldige Kinder; hón (dvs. móðirmín) var bláleit busilkinna svá feit affyllum (dvs. fillum; jvf kinnfilla, vanga-filla) stórum, at hón varð sífellt at blásasem einn móðr mjórakki Æf. 90184."},{"a":"búskapsþing","b":"n","c":"búskapsþing, n. = búhlutr, búshlutr, bús-efni. DN. II, 442. V, 298; Bolt. 167."},{"a":"búskerfi","b":"n","c":"búskerfi, n. Husgeraad (for búsgervi?),= búferski Grág. 4432. 50210. 50323."},{"a":"búskjóla","b":"f","c":"búskjóla, f. Kar til Brug i Husholdningen.(jvf skjóla). Jb. 375."},{"a":"búskortr","b":"m","c":"búskortr, m. Mangel paa hvad der udkrævestil eller i en Husholdning. Nj. 11 (1821)."},{"a":"búskylfr","b":"adj","c":"búskylfr, adj. som volder, at der gaar megettil i en Husholdning, saa at man liderMangel paa det dertil fornødne; þeimvarð jafnan búskylft Sturl. I, 13220;hann hafði búskylft ok lítit upptak enlið mart Sturl. II, 2252."},{"a":"busl","b":"n","c":"busl, n. Bevægelse. Harð. 19 (596)."},{"a":"búslitsmaðr","b":"m","c":"búslitsmaðr, m. Person som har maattethæve sin Husholdning og flytte, men nuer forlegen for et Sted, hvor han kanbosætte sig (jvf slíta búi sínu) Landsl.7, 1."},{"a":"búsmali","b":"m","c":"búsmali, m. Kvæg som haves i en Hus-holdning, = búfé. Fm. VIII, 202;Stj. 220; Klm. 24610; Heilag. I, 1037.II, 19623; hann átti mart ganganda fé,bæði naut ok sauði ok annan búsmalaVatsd. 15 (2621); lætr undan fara sauðféþat er skjarrast var, þá fór búsmaliþar næst, síðan vóru rekin geld-neyti, klyfjahross fóru í síðara lagiLaxd. 24 (632)."},{"a":"buss","b":"m","c":"buss, m. Buxbom (ags. box, bux, lat.buxus). SE. II, 483. 566."},{"a":"bussa","b":"f","c":"bussa, f. = buza. Bp. I, 84220."},{"a":"bussi","b":"m","c":"bussi, m. = bósi? som Øgenavn: Sveinnb. EJb. 3331."},{"a":"bust","b":"f","c":"burst, eller bust, f. (N. Pl. -ir) 1) stivtHaar; lat. pilus Hb. 223 (Dan. 14, 27);draga bust or nefi e-m Ölk. 203 fg. 2) Svinets børstede Ryg, Børsterne paasamme. SE. I, 3422; Flat. I, 531 (Herv.23311); Flat. II, 2715. 3) Tagryg- gen paa et Hus, den skarpe Kant somdannes der hvor begge dets Tagsiderstøde sammen. Flat. I, 2769; Mar.71820; yfir uppi vætt vaxit sem ræfr,ok þar af upp höfuð ok burst (á hlið-veggjunum Heilag. II, 17413) OH. 23525.Som Øgenavn: Einarr b. DN. II, 16512;Amundi b. Fm. VIII, 396. 419."},{"a":"bust","b":"f","c":"bust, f. et Slags Fisk. SE. II, 480. 563.623."},{"a":"bust","b":"f","c":"bust, f. se burst."},{"a":"bústaðr","b":"m","c":"bústaðr, m. Sted, hvor nogen (e-s) førerHusholdning; búendr vóru skyldir atgera hús þau öll, er konungr vildihafa á bústöðum sínum OH. 22710;kjósa, taka sér bústað e-s staðar Vatsd.15 (2618); Eg. 27 (562); reisa sér bú-stað Háv. 1010; fór þangat at búferlisínu ok setti þar bústað, er heitir atVarmalœk Eg. 28 (5929); huga e-m bú-stað e-s staðar Vatsd. 18 (3110); fœrabústað sínn Háv. 5018; sumir létubústaði sína dvs. maatte forlade det Sted,hvor de holdt Hus, Nj. 114 (17311)."},{"a":"bustar","b":"s","c":"bustar, s.? ein bustar DN. VII, 304."},{"a":"busti","b":"m","c":"busti, m. Bust, Svinebust som bruges tildermed at sy Sko; bustinn leiðir í leðritþráðinn Heilag. II, 6425; som Øgenavn:Ammundr b. DN. III, 4516; som Per-sonnavn: þræll einn er b. hét (akrkarleinn er bursti hét OT. 823; Fm. X,22216) Flat. I, 7635."},{"a":"bustígull","b":"m","c":"bustígull, m. = burstígull. Thom. 11610.35435 fg"},{"a":"bústjórn","b":"f","c":"bústjórn, f. Bestyrelse af en Landhushold-ning. Eb. 40 (7222)."},{"a":"bústýra","b":"f","c":"bústýra, f. Husholderske. Háv. 13; Þorskf.57."},{"a":"búsýsla","b":"f","c":"búsýsla, f. Omsorg og Virksomhed, som enHusholdning udkræver. Harð. 21;Vígagl. 534."},{"a":"búsýslumaðr","b":"m","c":"búsýslumaðr, m. = búmaðr 2; búsýslu-maðr mikill, góðr Eg. 1 (120); Fm. IV, 76."},{"a":"buta","b":"v","c":"buta, v. (að) = bola, bula; höggr þat(dvs. tréit) til þess er þat fellr ok núbutar hann í sundr Didr. 7027 jvf 706."},{"a":"butr","b":"m","c":"butr, m. kort Stykke af en Træstamme(jvf buta); se rekabutr, gullbutr."},{"a":"buttustefndr","b":"adj","c":"buttustefndr, adj.? buttustefnt landvarn-arskip modsættes holkastefnt med Hen-syn til Stavnens forskjellige Form. DN.II, 385."},{"a":"búverk","b":"n","c":"búverk, n. Gjerning, Arbeide, som udkræ-ves i en Husholdning, paa en Gaard.Grg. I, 12916; Vatsd. 44 (7217); Fld.III, 395."},{"a":"buxhorn","b":"n","c":"buxhorn, n. et Slags Græs eller Urt;sumir vísir menn segja, at Johanneshafi grasa neytt þeirra, sem þeir nefnalocustas, þau grös kalla menn buxhornPost. 87235; jvf t. bockshorn DWb.II, 20819 fgg"},{"a":"buza","b":"f","c":"buza, f. et Slags brede, store Skibe (Höf.Leb. II, 283; Joh. Steenstrup Dane-lag. S. 164 fg); om Krigsskib (jvf lang-skipsbuza): Fm. VII, 289. IX, 304;om Handelsskib: DN. II, 246. VII, 1622.VIII, 147; Fm. XI, 425."},{"a":"buzar","b":"s","c":"buzar, s. et Slags Drik. Klm. 47224."},{"a":"buzel","b":"n","c":"buzel, n. et Slags Kar til vaade Varer(mlat. butta, buticula, fr. bouteille, Diez3I, 795); Ridd. 182."},{"a":"buzuskip","b":"n","c":"buzuskip, n. = buza. Hkr. 59117."},{"a":"búþegn","b":"m","c":"búþegn, m. búmaðr: 1) især i Forbin-delsen bœndr ok búþegnar Kgs. 12919,og da navnligen i Kongens Tiltale tilAlmuen: Fris. 731; DN. II, 5; NL.I, 46218. 4898 jvf 45432. 2) féríkr oklítill búþegn Fm. VI, 102; auðigr maðrok íllr búþegr Flat. I, 173."},{"a":"bý","b":"n","c":"bý, n. (gsv. bi & by Rydqv. II, 135) Bie.Barl. 866; jvf býfluga, býflygi."},{"a":"býarmaðr","b":"m","c":"býarmaðr, m. = bœjarmaðr. El. 249."},{"a":"býfa","b":"f","c":"býfa, f. klodset, stor Fod (paa et Men- neske); þar lá Kolfiðr (í eldhúsi) okrétti býfur helzti langar Kjaln. 7 (41623)."},{"a":"býfluga","b":"f","c":"býfluga, f. = bý. SE. I, 76; Stj. 91. 21017."},{"a":"býflugi","b":"n","c":"býflugi, n. coll. = býflugur. Bp. I, 24016;Stj. 21021. 41123; Heilag. I, 2911."},{"a":"býflygisfylking","b":"f","c":"býflygisfylking, f. Bisværm; = lat. exa-men apum Heilag. II, 45814."},{"a":"býfogiti","b":"m","c":"býfogiti, m. Byfoged. DN. II, 517. III,840. IV, 679. V, 522."},{"a":"bygð","b":"f","c":"bygð, f. 1) Bebyggelse af et Land, enEgn (e-s); frá Íslands bygð Isl. 1; jvfbyggja 4 & 5. 2) beboet eller bebyggetLand (jvf byggja 3); eignaðist hann(dvs. Haraldr konungr) vandliga alltlandit ok öll óðul, bæði bygðir oksætr, úteyjar ok allar markir, svá allaauðn landsins Fm. I, 522 (jvf Flat. I,4122): ef bygð gerist í almenningi Gul.1452; settust þau Helga ok bygð gerðuþar sem nú heitir Sliarósvellir NL. II,490; var brend bygðin hvar sem þeirfóru, en menn vóru hvergi heima íbygðum Fm. IX, 35825; reið hannþangat sem honum þótti ván bygðarPartalop. 317; veik hann þá máli tilþeirra, er bygðu Eystridali, sú bygðvar mjök sundrlaus, var bygð við vatniteða þar sem markir vóru ruddar, enfástaðar bygðir samfastar Flat. I1,29215 fg (jvf OH. 17411); jvf veraldar-bygð. 3) Boen, fast Ophold paa etSted (jvf byggja 2 & 3, bú 5); gerðisttrúaðra manna bygð síðan í húsinu dvs.der boede siden troende Mennesker i Huset,Heilag. I, 22133; setti nú einn bygðsína í þessu fjalli dvs. nu tog en til atbo i dette Fjeld, Heilag. I, 856; stað-festi hann sína bygð í þí fjalli, semkallat er Seyr Stj. 1913; A. hóf núbygð sína (= lat. habitare coepit) íhellisskúta Heilag. II, 38515; flutti bygðsínna manna (dvs. lod sine Mænd flytte)heim í Judæam undan úfriði heiðingjaGyð. 197; fœra bygð sína dvs. flyttebort, Heilag. I, 20612; Svarfd. 2647;Flat. I, 42114; Fm. VI, 143; Fld. II,281; fara at bygð dvs. flytte, f. Ex. í reppor öðrum repp Grág. 2594. 12; farabygðum d. s. Nj. 14 (2510); Svarfd.1918. 23197; fara bygðum sínum d. s.Nj. 98 (15122); hann hafði fóstratEinar -, er þá var kominn bygðum(dvs. boede) í Saurbœ Vígagl. 177; ermér lítit um bygð frænda Ljótolfs(dvs. jeg synes mindre vel om, at han skal bo) þessum megin ár Svarfd. 1411;vér viljum eigi yðra bygð (dvs. at I skulle bo) með oss á þeirri jörðu Stj.3673; lofa, leyfa, banna e-m bygð dvs.tillade, forbyde en at tage Bolig paa et Sted (jvf bygðarleyfi), Grág. 2596. 17. 21;fann einn harðla fornan kastala eyddanaf allri manna bygð Heilag. I, 5925;forðaðist hann mest þær borgir tilbygðar, er biskupslausar vóru Heilag.I, 13821; fréttu þeir hann eptir -,hvílikan stað hún (dvs. önd mannsins)mundi til bygðar hafa sér af guðiveittan eptir útferð af sínum líkamHeilag. I, 9720; eigi bað ek þennahingat at leiða, heldr S. jarnsmið, esþessom es nálægr at bygð (dvs. som bor i Nærheden af denne) Heilag. I, 25012. 4) Sted hvor en opholder sig, har Til-hold; leynilig bygð (= lat. secretiorhabitatio) Heilag. II, 3574; hún hefirunaðliga bygð búit guði í sínu hrein-lífi Heilag. I, 43321; glata, fyrirlátasína bygð Heilag. II, 1143. 6; fóru atsjá bygð hans Post. 217 (Joh. 1, 39);bygð einnar húsfrú Bp. II, 180; klaustreða munka bygð Heilag. I, 8730; bygðirSelkollu Bp. II, 809. 5) Bygd som Landsinddeling (jvf bú 1) med særeget Navn: Fm. IX, 2322. 35812. 27; Fraunabygð EJb. 13612; Helene bygð EJb.17417; Króa bygð EJb. 1377. 14; Oppenibygð EJb. 4001; og særligen om Thing- kreds (som i bygðarstefna, bygðartal,bygðarprófstefna): ef maðr fær eigiréttyndi sín í bygðum heima eða fyrirlögmanni Landsl. I, 121."},{"a":"bygða(r)próf","b":"n","c":"bygða(r)próf, n. Bevisførelse, Vidneførselpaa bygðarstefna. DN. VII, 37712."},{"a":"bygða(r)prófstefna","b":"f","c":"bygða(r)prófstefna, f. = bygðarstefna. 1) DN. V, 908. 2) DN. I, 793."},{"a":"bygða(r)semja","b":"f","c":"bygða(r)semja, f. Forlig som sluttes hjemme i Bygden eller paa bygðarstefna; bauðHallvarðr at leggja til semju með J. okN. optnefndum, hvá(r)t þeir vildu heldrfyrir konungs umboðsmenn eðr bygða-semju DN. IV, 827."},{"a":"bygða(r)stefna","b":"f","c":"bygða(r)stefna, f. 1) Bygdeting; almenn-ilig bygðastefna DN. I, 5944. III, 4965;7196. XI, 897; rétt bygðastefna DN.II, 6739. 2) Stevning til Bygdeting, mods. lagastefna (jvf DN. VI, 238 S.27838 fg). DN. IV, 953. IX, 35016 jvfbygðarprófstefna 2."},{"a":"bygða(r)stefnudagr","b":"m","c":"bygða(r)stefnudagr, m. Dag da der holdes bygðarstefna 1. DN. XI, 8911."},{"a":"bygðalag","b":"n","c":"bygðalag, n. = bygðarlag. DN. VI,23866 (hvor Ordet svarer til bygð Rb.7, 14). IX, 186."},{"a":"bygðarfleygr","b":"adj","c":"bygðarfleygr, adj. = bygðarfleyttr. Jb. 161."},{"a":"bygðarfleyttr","b":"adj","c":"bygðarfleyttr, adj. som gaar Bygden rundt (om Rygte o. desl.), = bygðfleyttr.NBKr. 27; DN. IV, 628."},{"a":"bygðarlag","b":"n","c":"bygðarlag, n. Samfund af Mennesker sombo i samme Egn eller Bygd. Flat. I,44525; Rb. 5, 7; Sturl. I, 23218; íllri bygðarlagi Vatsd. 30 (507); takasér bygðarlag í e-m stað dvs. bosætte seg paa et Sted, Stj. 52710; veita e-mbygðarlag með sér dvs. lade en faa bo iblandt sig, Stj. 38017."},{"a":"bygðarlagsmaðr","b":"m","c":"bygðarlagsmaðr, m. Person som hører tilet bygðarlag. Stj. 19724; Grett. 15931."},{"a":"bygðarland","b":"n","c":"bygðarland, n. Land som man bebor; taka sér bygðarland (dvs. bosætte sig) e-sstaðar Stj. 7436."},{"a":"bygðarleyfi","b":"n","c":"bygðarleyfi, n. Tilladelse til at bo, op-holde sig i Bygden. Grág. 2596. 11. 13;Vatsd. 18 (3113); Vallalj. 227; Stj. 2237.Jvf. G. L. von Maurers Einleitung zur Geschichte der Mark-, Hof-, Dorf- und Stadtverfassung S. 141 fg; G. Waitz das alte Recht der salischen Franken S. 124 fgg. 253 fg"},{"a":"bygðarlýðr","b":"m","c":"bygðarlýðr, m. = bygðarmenn. Bp. II,807."},{"a":"bygðarmaðr","b":"m","c":"bygðarmaðr, m. Person som opholder sig,bor paa et Sted. Landsl. 7, 47; OH.5936; Bp. I, 7289; Hom. 382; Vatsd.18 (3113); med Stedet tilføiet i Gen. Stj.4003. 64921 (2 Kong. 22, 16)."},{"a":"bygðartal","b":"n","c":"bygðartal, n. = bygðarstefna (jvf al-mannatal)? mit vorom í Flatdal - ábygde tale om thet mal som - DN.XI, 2515."},{"a":"bygðey","b":"f","c":"bygðey, f. (= eyin bygða jvf DN. I,2957); forekommer som Stedsnavn DN.II, 3123. III, 6121."},{"a":"bygðfleyttr","b":"adj","c":"bygðfleyttr, adj. = bygðarfleyttr. Eids.I, 413."},{"a":"bygði","b":"n","c":"bygði, n. noget af hvad der hører til etSkib, uvist hvilket, = bygði. SE. I,584. II, 565."},{"a":"bygg","b":"n","c":"bygg, n. Bygg, lat. hordeum. Eids. I,318; Stj. 9910. 27430; Didr. 35826."},{"a":"byggbrauð","b":"n","c":"byggbrauð, n. Bygbrød. Didr. 35824;Heilag. II, 18528. 46418; Mar. 69925;hleifr byggbrauðs Leif. 17115 (Joh.6, 9)."},{"a":"bygghjalmr","b":"m","c":"bygghjalmr, m. Stakk lagt af indhøstet men utærsket Bygg (jvf heyhjalmr,kornhjalmr). Magn. 51616."},{"a":"bygghlaða","b":"f","c":"bygghlaða, f. Sted, Rum, hvor der hen- lægges bygg til Opbevaring, saavel a)det utærskede Korn: hafði hann boritbundin til bygghlöðu Heilag. I, 24210;jvf Völs. 1899 (c. 42); som b) det af- tærskede: svá sem korn er eigi boritfyrr í bygghlöðu (lat. horreum), enþat er áðr barit af halmi Hom. 297."},{"a":"bygghleifr","b":"m","c":"bygghleifr, m. Bygbrød, = hleifr bygg-brauðs. Stj. 39326; Post. 9430; Flov. 12817;Rimb. 48 b16 (Joh. 6, 9); Leif. 17124."},{"a":"byggiligr","b":"adj","c":"byggiligr, adj. beboelig, skikket til Bebo-else. Stj. 1437. 3119. 3220; Hrafnk. 41;Laxd. 3 (318); Vatsd. 12 (2227)."},{"a":"bygging","b":"f","c":"bygging, f. Bortleien. DN. VI, 238;Stat. 26413; EJb. 114 fg"},{"a":"bygging","b":"f","c":"bygging, f. Byggen, Opførelse eller Istand-sættelse af Hus. DN. IV, 66018 fg;EJb. 113."},{"a":"byggja","b":"v","c":"byggja, v. (gð) afledet af búa: 1) = búa1; gengr Thomas ok byggist til brott-ferðar Thom. 7318. 2) have sit Tilholdpaa et eller andet Sted (jvf búa 8):med Stedet som Objekt: byggja höll,helli Fm. VI, 147; Stj. 41329; byggjahvílu eptir barnburð Flat. I, 7132;hverr þessa sæng hefði bygt um nóttinaFlat. I, 37620; jvf Fm. VI, 122; byggjaeina sæng með e-m Flat. I, 37323;byggja eina sæng dvs. dele Seng medhinanden, Æf. 147; ogsaa med Adv.eller en Præp. og dens Komplement: byggja með e-rri (= byggja eina sængmeð e-rri) Stj. 17615; inn ellri bað innyngra at byggja hjá honum Heilag.II, 61810; byggja saman, á samt dvs.leve sammen (jvf búa saman), især omÆgtefolk (jvf byggja eina sæng), Mar.2428; Heilag. I, 44312 jvf 14; hún (dvs. öndin)- skyldi honum (dvs. líkaminum) svástýra meðan þau bygði samt -, at -Heilag. I, 821; djöfull hefir lengi bygtí því húsi Heilag. I, 22119; bygði hanní skipum undir tjöldum (jvf Fm. X,413; Bjark. 5 under búa 9); Fm. VII,138; er þar bygðu (í halfrými) Fm.VIII, 199; at sem mest þyrsti þannorm, er með henni byggir Fm. VI,351. 3) bo paa et Sted; med Stedetsom Objekt; þeir er bygðu EystridaliOH. 17410; folk þat er bygði staðþann, er Jericho heitir Kgs. 12211;jvf Heilag. I, 43611; byggja heiminnHeilag. I, 44632; Homil. 1699; meðan vérbyggjum þenna heim Heilag. I, 4545;þeir bygðu eitt herbergi meðan þeirlifðu báðir Heilag. II, 6194 jvf 5211;þóttist vanafli til at reisa ófrið í mótisvá miklu fjölmenni sem heraðit bygðiSturl. II, 1482; þess get ek, at mennbyggi húsit dvs. at der bor Folk i Huset, Fld. II, 2279; med Stedet betegnet vedet Adv. eller en Præp. med dens Kom-plement: hvar byggir þú Post. 216 (Vulg. ubi habitas Joh. 1, 38); lá landit í auðnsvá at þar bygði ekki mannfolk Heilag.I, 30338; hann bygði á Sýrströnd Fm.VIII, 212; jvf DN. X, 20710 fg; í þeimstað hafði áðr verit mý svá mart, atmönnum þótti eigi byggjandi í Heilag.II, 3341 &vl; djöfull hefir lengi bygt í þvíhúsi ok er þat af því tómt Heilag. I,22119; þá konu, er bygði í einum afdalStj. 41530; byggvir heilagr andi í þeimHeilag. I, 4352 jvf 2865. 4) bosætte sigpaa et Sted, f. Ex. á Siðu, at MosfelliIsl. 2; at Hofi Eg. 23 (456). 5) bebygge,befolke; eptir Noa flóð lifðu átta menn,er bygðu heiminn SE. I, 2; H. jarl létbyggja landit þat sem Haraldr kon-ungr hafði ræna látit Flat. I, 15222; fórhann (dvs. Gönguhrolfr) vestr í Vallandok eignaðist jarlsríki mikit ok bygði þatmjök Norðmönnum Fris. 5129; land þatfannst ok bygðist af Íslandi Isl. 6;Ísland bygðist or Norvegi Isl. 1; jvfOH. 226; Eg. 23 (4423); bygð ey Grg. I,902; Byl. 9, 710; eyin bygða á Ringa-ríki dvs. Storøen i Tyrifjord, DN. I,2957; jvf Bygðey (dvs. Ladegaardsøenved Kristiania) DN. II, 3123. III, 6121. 6) bygge, opbygge, opføre; viljum látabyggja eitt altari DN. II, 3122; höfumvér ok lofat at byggja þar uppá einnufn ok eitt bakarahús DN. X, 736.- Jvf. uppbyggja."},{"a":"byggja","b":"v","c":"byggja, v. (gð) jvf got. bugjan, ags. bycgan: 1) kjøbe, dog kun om at tage sig enHustru (ved brúðkaup og Betaling af mundr); hversu skylt má byggja; núskal engi maðr fá frændkonu sínnarskyldri en at sjaunda kné ok fimtamanni at frændsemi, en ef maðr byggirskyldra - Borg. 2, 6. 3, 6; jafna ættskal byggja sifjar ok frændsemi atfimta manni hvártveggja þar sem hjú-skaparráðum skal ráða Grg. I, 374;ef frændsemi kemr upp með þeimmanni, er konu hefir fastnat sér, okkonunni, sú er eigi er byggvandi Grg.II, 306; ef frændsemi er með mönnumbyggjandi ok nánari en at sjaundamanni Grg. II, 6014; þat var bannatmeð Ásum at byggja svá náit at frænd-semi Fris. 436 (Yngl. 4). 2) bortleie;bygði allt féit Nj. 6 (1112); sá sembyggir þessa hluti, greiði tíund af leig-um JKr. 193; Helgi hafði tekit hestNeriðs úléðan ok úbygðan DN. I,24511; byggja dautt fé á leigu Bp. I,684; jvf NL. II, 4852; AKr. 204;Stat. 23122; især om Bortleie af Jord: Frost. 2, 27. 14, 2; Mk. 8311; DN. VI,238; Vatsd. 21 (3431); fór Þórolfr eldium landnám sítt - ok bygði þarskipverjum sínum Eb. 4 (69)."},{"a":"byggjandi","b":"m","c":"byggjandi, m. (eg. Præt. Part., N. Pl. byggjendr) = bygðarmaðr; draga borg-ina ok byggjendr hennar í forsa eðafen Stj. 53119."},{"a":"byggmjöl","b":"n","c":"byggmjöl, n. Bygmel. Landsl. 3, 9; DN.V, 77."},{"a":"byggsáð","b":"n","c":"byggsáð, n. Bygsæd. Eids. I, 31 &vl"},{"a":"byggva","b":"v","c":"byggva, v. = byggja. Grimn. 11 o. m.fl. St."},{"a":"bygill","b":"m","c":"bygill, m. Bøile; om den Bøile som erlagt over Trækdyrets Nakke og hvorvedSkaglerne fæstes. Landsl. 7, 17."},{"a":"bygning","b":"f","c":"bygning, f. Bortleie, = bygging I. Mk. 8313; DN. IV, 616. XI, 925."},{"a":"bygsla","b":"f","c":"bygsla, f. 1) Bortleie, Leie i Alm., önnur(kýr) stóð (á DN. II, 4528) bygsluhjá Vébirni dvs. var hos Vebjørn ogbortleiet til ham, DN. V, 30212. 2) iBesynderlighed: Bortfæstning af Jord,Rettighed til at bortfæste Jord, og denIndtægt som dermed er forbunden, mods. landskyld. DN. I, 86012 jvf IX, 492.Naar Ordet skrives bygðþla DN. II,4528 (jvf V, 30212) staar þ der for spaa Grund af Lydligheden."},{"a":"býjarmaðr","b":"m","c":"býjarmaðr, m. = býmaðr, býarmaðr,bœjarmaðr. El. 249."},{"a":"bylgja","b":"f","c":"bylgja, f. Bølge (jvf bolginn, belgja)Völs. 1024 (c. 9); Herv. 34024; Kgs. 1135."},{"a":"bylgjufall","b":"n","c":"bylgjufall, n. Søgang, Bevægelse i Søenderved, at der hæver sig Bølger, sombrydes og falde (jvf bárufall, boðafall);b. sjófarins Heilag. II, 964; í háska-samligu bylgjufalli veraldligs hégómaMar. 959."},{"a":"bylgjugangr","b":"m","c":"bylgjugangr, m. Bølgegang, = bylgna-gangr. Mar. 97629."},{"a":"bylgnagangr","b":"m","c":"bylgnagangr, m. Bølgegang, = bylgju-gangr. Mar. 26921."},{"a":"býlifi","b":"n","c":"býlifi, n. = bílífi; vóru þar drykkjurmiklar ok býlífi Sturl. II, 13535 jvf &vl"},{"a":"bylja","b":"v","c":"bylja, v. (buldi) drøne, give Gjenlyd; upers. byll í öllum fjöllum Alex. 357."},{"a":"byljóttr","b":"adj","c":"byljóttr, adj. byget, fuld af Byger (se bylr); veðr nökkut byljótt Bp. I, 13835."},{"a":"bylmingr","b":"m","c":"bylmingr, m. = bulmingr. Heilag. I, 19839."},{"a":"bylr","b":"m","c":"bylr, m. (N. Pl. -ir, D. Pl. -jum) voldsomVindbyge. Fm. VIII, 52; Gísl. 22.Jvf. vindsbylr."},{"a":"býmaðr","b":"m","c":"býmaðr, m. = býjarmaðr, bœjarmaðr.DN. IV, 348. 668. V, 348."},{"a":"býr","b":"m","c":"býr, m. = bœr, hvoraf det er en andenForm, hvis Forekomst og Betydning eroplyst under dette Ord."},{"a":"byrð","b":"f","c":"byrð, f. Fødsel, Herkomst, Stand. Æf. 5410; konunglig byrð Fsk. 1512; Barl.15634."},{"a":"byrða","b":"f","c":"byrða, f. stor Kasse eller Binge til deriat opbevare noget, f. Ex. Korn, Brød. Heilag. I, 18610; DN. II, 176. III, 382.IV, 514; Frost. 15, 8; Kalfsk. 52 b5;som Stedsnavn: Fris. 10638 (Flat. I,18729) Flat. I, 3937; Mork. 21431 (Fris.3319; Fm. VII, 2172)."},{"a":"byrða","b":"v","c":"byrða, v. (rð) afbilde ved at slá borða,indvæve (Figurer). Guðr. 2, 16; Völs.1639 (c. 32)."},{"a":"byrði","b":"n","c":"byrði, n. noget af hvad der hører til etSkibs Dele, uvist hvilket, = bygði. SE. II, 486. 625; ef brestr (bátsfestr) orbyrði eða barði Byl. 9, 16."},{"a":"byrðingr","b":"m","c":"byrðingr, m. Transportfartøi, Handels-fartøi, (gd. byrthing Er. sj. Lov 3, 58;mnt. bordinge, bordinc Mnd. Wb. I,392; Jahrb. des Vereins für nieder-deutsche Sprachforschung 1879 S. 10).Fm. VII, 310. VIII, 205. 37218; Krók.919. 102; lét hann fram setja byrðinger hann átti, þat var haffœranda skipat vexti OH. 11319."},{"a":"byrðingsmaðr","b":"m","c":"byrðingsmaðr, m. Mand som gjør en Reisemed byrðingr. Flat. I, 12321. II, 46024."},{"a":"byrðingssegl","b":"n","c":"byrðingssegl, n. Seil som man brugerpaa byrðingr. OH. 11519."},{"a":"byrðr","b":"adj","c":"byrðr, adj. kun i Forbindelsen; hafa þykt,vel byrt dvs. have forsynet sig med tykPaapakning, gode Beskyttelsesmidler (un-der Klæderne) mod Fiendens Vaaben, Fm. VII, 264. VIII, 159."},{"a":"byrðr","b":"f","c":"byrðr, f. Byrde. OH. 18739; Flat. I,7416; Fm. VI, 153; er þat mikil byrðreinu kotkarlsbarni (dvs. det er noget sommaa falde vanskeligt for &c.) at skiptasvá miklum ríkdómi Fm. IX, 330;ek orka 12 punda þunga en hestrmínn berr 4 lesta byrði Bær. 11653."},{"a":"býrefni","b":"n","c":"býrefni, n. = bjárefni; som Stedsnavn: Býrefni í Helene sókn á Vimom DN.III, 9457."},{"a":"byrfall","b":"n","c":"byrfall, n. Mangel paa god Vind, at denophører. Bp. II, 47."},{"a":"byrgð","b":"f","c":"byrgð, f. Ansvar, = ábyrgð? annat ergagnsemda fullt en annat afbrigða okbyrgða Heilag. I, 47212."},{"a":"byrgi","b":"n","c":"byrgi, n. Forskandsning, Vold (jvf borg).Eb. 28 (472. 9); Klm. 9615; byrgi helvítisStj. 4203; Mar. 68425; jvf Leif. 15337;helvítsk byrgi Mar. 55926."},{"a":"byrging","b":"f","c":"byrging, f. 1) Tillukkelse, Lukke; allarbyrgingar - sundr leysast Mar. 114112;predika munnsins byrging eða vakr-liga geymslu Heilag. I, 831. 2) = lykt1, endalykt. Heilag. I, 10620."},{"a":"byrgiskona","b":"f","c":"byrgiskona, f. Frille, = fylgiskona. Bjark.129; Bp. I, 66323; mods. eiginkona Homil.21615."},{"a":"byrgismaðr","b":"m","c":"byrgismaðr, m. Boler; föðurleifð þínahefir þú borit á byrgismenn þína, okmælir þú af því sem portkona Heilag.I, 43427."},{"a":"byrgisskapr","b":"m","c":"byrgisskapr, m. utugtig Omgang mellemMand og Kvinde. Fm. III, 145."},{"a":"byrgja","b":"v","c":"byrgja, v. (gð) 1) tillukke; byrgja hurðStj. 6154; Sturl. II, 3233; byrgja dyrreða vindaugu Grág. 46720; byrgjahús Flat. I, 34221; byrgja kastala meðhurðum Stj. 402; byrgja aptr dyrr Stj.4010; byrgja aptr garð Grg. II, 9523;byrgja at sér dvs. lukke Døren efter sig, Bp. I, 847; byrgja sínn munn fyrir e-mdvs. forstumme for en, Bp. I, 78610; byrgjabæði augun Mar. 10524. 2) indelukke,udelukke. OH. 1182; Stj. 41812; Sturl. I,591; Leif. 15337; byrgja e-n inni d. s. Fm. VIII, 57; byrgja e-t fyrir e-m dvs.formene en noget, Fm. VII, 33; byrgjae-n fyr útan kristni guðs Hom. 13225;byrgja e-t úti dvs. forebygge noget, saaat man er fri derfor, det ikke kan ind-træde, Flat. I, 44618; Alex. 258; Fm.X, 418 (Ágr. 9114); byrgja e-n inni (úti)fyrir vitsmuna sakir dvs. overgaa en osv. Fm. X, 24728. XI, 31 (Jómsv.* 268);Flat. I, 10925. 3) ende, afslutte denmundtlige eller skriftlige Omtale af enSag, et Æmne, = lúka 3; at vérbyrgim þetta með skömmu máli Hei-lag. II, 7510."},{"a":"byrja","b":"v","c":"byrja, v. (að) 1) frembringe noget saa atdet bliver til; or himninum byrjast öllgœzka, lopt veitir regn &c. Heilag. I,45536; nú vil guð at hans dýrð sébyrjut Æf. 1767; sem lausnari várrhefir svá byrjat sér til sœmdar Klm.54534; ogsaa gjøre til noget med 2 Akk.þat er fiskrykni at byrja sik góðanfyrir mönnum en í leyndum úhlýðinnfyrir guði Æf. 4916. 2) avle (Afkom);svá bar hvárrtveggi sauðrinn - allansínn burð flekkóttan ok mislitan semhann hafði mislita sét vönduna okþeirra skugga í þann punkt semburðrinn byrjaðist Stj. 17813; byrjabarn Stj. 34. 146. 158. 176; Grág.1789; Fld. I, 25711; fyrir lög var upphafiðr Enoc af munoð byrjaðr ok afmunoð byrjandi &c. Leif. 2613 fgg;var hann eigi at eins valdr áðr hannvar fœddr, heldr áðr hann væri byrjaðrHeilag. II, 2235; upp yfir (dvs. mere end)alla karlmenn náttúruliga byrjaða Post.46627. 3) skride til Udførelsen af hvadman har foresat sig eller har faaet Be-faling at gjøre; líða héðan dagar tveireða þrir áðr meistari byrjar sína ráða-gerð Æf. 87246; er hann var búinn,byrjar hann ferð sína OH. 10126; býðrhann nú í stað at byrja sagðan guðsvilja Heilag. I, 70536 (jvf 70433); þærsálur velr Kristr sér, er eigi eru úbyrja,þær er bæði megi geta ok ala, enþat er bæði at byrja góð verk okvinna Heilag. I, 4651; byrja upp d. s. Bp. I, 82512; Æf. 669. 85150. 4) frem-føre hvad man har at sige, udtale sigom hvad der ligger en paa Hjerte, omen Sag man vil skaffe Fremgang; byrjarœðu (= flytja rœðu Kgs. 5513) Kgs.5519; byrja mál e-s Eg. 16 (2815); OHm.61; Post. 22925; byrlinn byrjaði fyrstsínn draum ok sagði svá Stj. 20021;hann ferr þá til ok byrjar sítt efni(dvs. hvorledes det havde været og nustod til med ham) frá upphafi til endaÆf. 4850."},{"a":"byrja","b":"v","c":"byrja, v. (að) 1) henhøre til noget, tilhøre, = heyra 2; med Præp. til Kgs. 1330;Anecd. 913. 2) tilkomme, saavel om Ret-tighed som om Pligt (jvf bera 1, heyra5); med Personen, som noget tilkommer,i Dativ: Grg. II, 14213; Fm. VII, 250;Post. 617; Kgs. 331. 33; ogsaa med Per-sonen i Akk.: takandi eptir föður okmóður allskyns eignir fastar ok lausarsem fullríkan mann byrjar Mar. 28212;svá byrjar alla kristna menn - atlíta stjörnu þessa Mariam Mar. 6843."},{"a":"byrja","b":"v","c":"byrja, v. (að) af byrr: upers. e-m byrjardvs. en faar Vind (byrr): e-m byrjar velOH. 13212. 1345; e-m byrjar ílla Eg.32 (6611)."},{"a":"byrja","b":"v","c":"byrja, v. (burði) tilkomme; þeim sem yfir-sjón byrr at hafa með honum DN. IV,457 (S. 35339); Ásbjörgi burði í ánefn-dum jörðum svá mikit DN. IX, 191;hann skildi vel svá byrja, at vargarværi þröngðir bæði með rödd ok hirði-ligum sprota Heilag. II, 8131."},{"a":"byrjanligr","b":"adj","c":"byrjanligr, adj. som skal paabegyndes; byrjanligr æfintyrr dvs. Historie som nuskal fortælles, Heilag. II, 1105."},{"a":"byrjargol","b":"n","c":"byrjargol, n. Blæst, Kuling, som man kanbruge til at seile med. Fm. IX, 2113."},{"a":"byrla","b":"v","c":"byrla, v. (að) give en noget at drikke, =skenkja; bauð - at skipta fœzlu meðþeim ok byrla þeim drykkju Heilag.II, 2639; a) skjænke i Bæger: byrlar okberr honum hinn styrkasta drykk Stj. 41730; byrlar hann í hornin Fld. II,55029; takandi bikar byrlaðan meðeitrit sjalft Post. 4857; b) frembæredet fyldte Bæger til en (e-m): Flat. I,39930; Fm. X, 379; fig. feginn byrlarek þeim mítt blóð (= lat. utinam eissangvinem meum libem Hist. schol.55531) Gyð. 6229."},{"a":"byrlamaðr","b":"m","c":"byrlamaðr, m. = byrli, byrlari. Fld. I, 13."},{"a":"byrlari","b":"m","c":"byrlari, m. Skjænker, en som fylder Bægeretog bærer det frem til den, som skal drikkederaf (ags. byrel, byrele). Flat. I,29013; Fm. III, 189."},{"a":"byrleiði","b":"n","c":"byrleiði, n. fordelagtig, god Vind. Flat.II, 25622; Fm. IX, 291; fá, hafa góttbyrleiði OH. 1151; Kgs. 4026; siglagótt byrleiði Trist. 6 (306)."},{"a":"byrléttr","b":"adj","c":"byrléttr, adj. = byrlítíll. OH. 13417."},{"a":"byrli","b":"m","c":"byrli, m. = byrlari. Stj. 20021; Klm. 4631."},{"a":"byrligr","b":"adj","c":"byrligr, adj. saadan som giver Udsigt tilgod Vind; ekki er byrligt Svarfd. 2640;með því at eigi sýnist byrligt, leggjaþeir inn til hafnar Heilag. II, 985;byrligr draumr dvs. Drøm som lover,bebuder noget godt, Fld. I, 14."},{"a":"byrlítill","b":"adj","c":"byrlítill, adj. lidet blæsende med god Vind;þá er byrlítit var dvs. naar den godeVind, som man havde, kun var svag,Fm. IV, 29729."},{"a":"byrr","b":"m","c":"byrr, m. (G. Byrjar) Vind som man kanbruge til at seile med. Hm. 91; bíðabyrjar OH. 13814. 36; Hund. 2, 6; liggjatil byrjar d. s. Fm. VI, 357; Flat. II,2612; Eg. 38; byrr rennr á Nj. 89;byri gefr hann Hyndl. 3; Þorleifi gafbyri (upers.) Vápnf. 99; gaf honum velbyri Nj. 6 (1019); er byr gaf OH. 7535.1162; Eg. 23; var góðr byrr OH. 10427;hafa góða byri Fm. VI, 383; byrr tekrat vaxa Eg. 60 (4422); byrr fellr Eb. 4(525). Sandsynligvis er det dette Ord,som forekommer Thom. 42235: at honumværi byr(r) at baðu, hvor baðu synesat maatte tages i Betydningen: hváru,öðruhváru, som Dat. af det samme Ord,som ellers kun forekommer i Plur. báðir,báðar, bæði."},{"a":"byrsæll","b":"adj","c":"byrsæll, adj. heldig til at faa god Vind,naar man behøver den. Fld. III, 218;Flat. I, 4561."},{"a":"byrskreiði","b":"n","c":"byrskreiði, n. = byrleiði. Kgs. v. l."},{"a":"byrsta","b":"v","c":"byrsta eller bysta, v. (st) 1) forsyne medBørster (burst 1); ígulköttr - byrstrmeð eikitinduðu baki dvs. besat paaRyggen med Egetinder ligesom medBørster, Kgs. 8922. 2) forsyne med Tag-kam (burst 3); borg gulli byrst dvs. hvisTagspidse var belagt med Guld, Völs.14415 (c. 27). 3) byrstast v. r. reiseHaarene i Vrede, af Arrighed; om Hund:Flat. I, 3875; om Bjørn: Finb. 251;om Orm: Konr.* 34; Konr. 7631; omMenneske: blive heftig vred OHm. 26;jvf byrstr."},{"a":"byrstr","b":"adj","c":"byrstr, adj. børstet, med strittende, opret-staaende Haar, lat. horridus; gerða ekmik mjök bráðan ok byrstan dvs. vred,forbittret, frygtelig, med en Lignelsehentet fra Dyr, som i Vrede reise Haaret,Børsterne, Heilag. II, 5195."},{"a":"byrvænligr","b":"adj","c":"byrvænligr, adj. saadan som synes at giveUdsigt til god Vind; veðr byrvænligtFm. VI, 10812; nú er ekki byrvænligtFm. VI, 35730."},{"a":"bysja","b":"v","c":"bysja, v. (busti) strømme ud med voldsomFart, buse; busti blóð á brímis eggjarHund. 2, 8."},{"a":"byskup","b":"m","c":"biskup eller byskup, m. (G. -s, N. Pl. -ar)Biskop, lat. episcopus. Isl. 8 fgg; Bp.62 fg; Mar. 1039; betegner i Gyðingasögur Jødernes Ypperstepræst f. Ex. Gyð. 26. 87."},{"a":"byskup","b":"m","c":"byskup, m. = biskup. Gul. 311; OH.22927; o. m. fl. St."},{"a":"býsn","b":"f","c":"býsn, f. d. s. Flat. I, 21214; Pr. 7630. 9122."},{"a":"býsn","b":"n","c":"býsn, n. Vidunder. Pr. 18613; Jómsv. 572(Fm. XI, 10)."},{"a":"býsna","b":"v","c":"býsna, v. (að) 1) gaa til det vidunderlige,blive overdreven; býsna skal til bat-naðar (Ordsprog) Flat. I, 23120. II, 3207;býsna skal at betr verði Fm. X, 26129. 2) varsle, være Forvarsel om noget.Klm. 4929."},{"a":"býsnaveðr","b":"n","c":"býsnaveðr, n. overordentlig haardt Veir.Fm. III, 137."},{"a":"býsnavetr","b":"m","c":"býsnavetr, m. Vinter, under hvis Løb der fore-kommer mange Vidundere. Bp. I, 41730."},{"a":"byssa","b":"f","c":"byssa, f. (jvf búss) Daase (nht. büchseDGr. II, 476; lat. pyxis); ein lítilbyssa með treakal DN. III, 344."},{"a":"bysta","b":"v","c":"byrsta eller bysta, v. (st) 1) forsyne medBørster (burst 1); ígulköttr - byrstrmeð eikitinduðu baki dvs. besat paaRyggen med Egetinder ligesom medBørster, Kgs. 8922. 2) forsyne med Tag-kam (burst 3); borg gulli byrst dvs. hvisTagspidse var belagt med Guld, Völs.14415 (c. 27). 3) byrstast v. r. reiseHaarene i Vrede, af Arrighed; om Hund:Flat. I, 3875; om Bjørn: Finb. 251;om Orm: Konr.* 34; Konr. 7631; omMenneske: blive heftig vred OHm. 26;jvf byrstr."},{"a":"býstokkr","b":"m","c":"býstokkr, m. Bikube. Bp. I, 24017."},{"a":"bysund","b":"f","c":"bysund, f. se bisund."},{"a":"býta","b":"v","c":"býta, v. (tt) 1) bytte, ombytte, = skipta 2;býta sér til e-s dvs. ved Ombytning,Bytte, Betaling af noget derfor, at til-vende sig, søge at komme i Besiddelseaf noget, Æf. 8836. 2) dele, = skipta6, m. Dat. DN. I, 4068. 4465; býtasundr d. s. DN. I, 5429."},{"a":"býti","b":"n","c":"býti, n. Mellemværende, = skipti 3; þykkirsá bezt hafa af býtum, er fyrst færflýit Didr. 9 &vl"},{"a":"býting","b":"f","c":"býting, f. Omskiftning, Ombytning, =skipti 1. Æf. 45 &vl 812; jarðabýting DN. I, 45417."},{"a":"bytna","b":"v","c":"bytna, v. (nd) have sin Ende i en Bund(botn 3). Krók. 2111 jvf 15."},{"a":"bytta","b":"f","c":"bytta, f. (af butr jvf buðkr? se dog og- saa DWb. II, 579 under butte, Diez31, 78 under botte, og Hehn2 49834. 5073).Bøtte, Kar; konur allar fari til (naar derer Ild løs) með fötum (&vl spönnum),byttum ok vazsám (&vl ok skjólum okbyttum) Byl. 6, 126; þat (dvs. skipit) varþétt sem bytta Krók. 2720; trog, bytturok kirnur Bolt. 16717; báru í byttum(lat. in proprio vasculo) vatn með sérHeilag. II, 5368; bytta full víns (Vulg.lagena vini) Stj. 4449 (1 Sam. 10, 3);jvf mjaðarbytta; hann tók byttu einafulla af drykk ok steypti yfir dokkunaok kœldi svá eldinn Fm. X, 541; seogsaa under byttuaustr."},{"a":"bytti","b":"n","c":"bytti, n. d. s. Bjark. 131."},{"a":"byttuaustr","b":"m","c":"byttuaustr, m. Øsen med Bøtte (jvf gsv.ostbytta Bjark. 191) = gn. austrbytta,= stampaustr, forskjellig fra dæluaustr.Grett. 3519; í þat mund var byttuaustrá skipum, - nú var Þ. niðri í kili oksökkti byttunum, en G. tók við á þilj-unum ok bar út fyrir borð; Þ. varekki sterkr maðr ok seldi ekki langtupp bytturnar Fbr. 8112 fgg"},{"a":"byxa","b":"v","c":"byxa, v. (xt) m. Dat. sér dvs. hoppe, byxe; var honum búit stórt ker, því at honumvar fontrinn oflítill, ok byxti hann sjalfrsér þar upp í Bev. 23812; síðan byxtihann sér á sjóinn ok tók at svimaBev. 23942."},{"a":"byxing","b":"f","c":"byxing, f. voldsom Bevægelse som veder-fares nogen; snarar síðan höfuð hansok brýtr á bak aptr, ok linast hannheldr við slíkar byxingar Finb. 8223."},{"a":"dá","b":"n","c":"dá, n. Henrykkelse, Tilstand hvori Sjælen har forladt Legemet (jvf dáinn Præt. Part. af deyja). Bp. I, 45126 (jvf 4522 fgg); hann féll í brot ok vissi þáekki til sín löngum ok þótti þá nærsem hann lægi í dái Bp. I, 3361; omBjørnens Dvale: Fld. II. 2355."},{"a":"dá","b":"v","c":"dá, v. (áð) beundre; vel egentlig: falde iHenrykkelse over noget. Post. 17114;Sturl. II, 22534; Konr. 8344; Heilag. II, 41513. 51116; dást, v. r. d. s. dáðustallir, er sá þenna líkama Sturl. I, 34936;dást at e-m dvs. blive indtagen i en, for-tryllet, saa at man ikke kan vende sine Øine bort ifra ham. Post. 32225; Grett. 1949; Flat. I, 41918."},{"a":"dád","b":"f","c":"dád, f. (jvf dándi, gsax. dâd, ags. dæd,ght. tât) god Egenskab hos et Menneske, Evne og Villie til at gjøre hvad man bør (jvf dýgð). Flat. I, 3359; Hrafnk. 1014; láta dáð ok drengskap Band. 303;drýgja dáð (sína) dvs. gjøre sit bedste,vise hvad der bor i en eller hvad en duer til, Sturl. II, 67. 824; syndalaussok allra dáða fullr, Heilag. I, 2881."},{"a":"dáðalauss","b":"adj","c":"dáðalauss, adj. = argr 4. Hb. 1527; se under argr 4."},{"a":"dáðlauss","b":"adv","c":"dáðlauss, adv. blottet for dáð, som der er liden Hjælp i, naar den udkræves. OH. 16616; Flat. I, 124; Ljósv. 1716."},{"a":"dáðleysi","b":"n","c":"dáðleysi, n. utilbørlig Opførsel, mods. drengskapr. Grett. 12729."},{"a":"dáðleysingi","b":"m","c":"dáðleysingi, m. Person som fattes dáðeller drengskapr. Sturl. I, 11516."},{"a":"dáðrakkr","b":"adj","c":"dáðrakkr, adj. rask til at gjøre hvad manbør. Hým. 23; Kgs. 8034."},{"a":"dáðsemi","b":"f","c":"dáðsemi, f. Bravhed i sin Opførsel, atman viser sig som en Mand bør være. Kgs. 8030."},{"a":"dæla","b":"f","c":"dæla, f. 1) Rende til Vands Afledning; fyrr-nefnd hús, sem Viðarr hefir bygt, skulustanda úbrigðiliga sem komin ero, æmeðan þau kunnu vara &c., þó svá,at V. leggi svá sínar dælor millomhúsanna, at skaðalaus ero hennar húsfyrir drops skuld af hans húsum DN.IV, 75114. 2) Rende eller Kar som brugestil Skibs, naar man vil frigjøre Fartøietfra det i samme staaende Vand (jvf sp. dala, fr. dalle Diez3 I, 149 fg). SE.I, 5857 (II, 482. 565); jvf dæluaustr,dæluker."},{"a":"dæld","b":"f","c":"dæld, f. se dœld."},{"a":"dældarmaðr","b":"m","c":"dældarmaðr, m. medgjørlig Person, =dæll (2) maðr; Þ. var engi dældar-maðr ok hinn mesti garpr Laxd. 20(4330); hefi ek nafn Víga-Hrapps okþat með nafni, at ek er engi dældar-maðr Laxd. 63 (18517)."},{"a":"dæligleikr","b":"m","c":"dæligleikr, m. dælleikr; i Plur. Kgs.188; Fm. VI, 390 &vl 3."},{"a":"dæll","b":"adj","c":"dæll, adj. 1) let, ikke forbunden med nogenVanskelighed; vits er þörf þeim, er víðaratar, dælt er heima hvat Hm. 5;öngum þótti dælt at segja konungihersögu Flat. I, 5916; þat er eigi svádælt (= auðvelt Flat. I, 6320) at takaSigurð jarl af lífdögum, sem at drepakið eðr kalf Fm. I, 533; þótti nú semdælst mundi til at kalla, er ungrkonungr réð fyrir ríki Eg. 49 (10126);þótti þeim dælla at taka þat, er flautlaust fyrir þeim, en sœkja inn umborð at Norðmönnum Fm. VI, 26222;varir mik, at honum þykki nú dællaland þítt til beitingar, en þá er ek varvið Krók. 37; er dælt við e-n dvs. deter ikke vanskeligt at have med en at gjøre,man kan tillade sig adskilligt lige overfor ham: þá fór S. þegar til máls við(hann), því at honum þótti dælst viðhann, ok spurði - Heilag. I, 56913;hverjum þótti jafndælt við hann semvið föður ok móður Heilag. II, 24820;mun dælt við mik þykkja, ef þú ertekki í för Ljósv. 1354; þótti vera spott-samr ok grár við alla þá, er honumþótti dælt við Hítd. 313; gera sérdælt við e-n dvs. stille sig paa en for-trolig, familiær Fod med en, ikke gjøresig nogen Betænkelighed ved at optrædeligefrem over for en, Laxd. 34 (8717);Grett. 15930; Nj. 136 (21618). 2) med-gjørlig, saaledes at man ikke har nogenUleilighed af at have med ham at gjøre,let kan komme udaf det med ham; sögðu,at sá dolgr væri kominn í bygðina,at þeim þótti eigi dæll viðfangs Grett.11810; þikki þér ráðit - at þú þikkirhér dæll, ef men megi trautt heimaum þik tæla Jómsv. 6711 fg (jvf úeir-inn 6636); ver nú dæl meðan ek em íbrautu, ok sýn af þér önga fárskapiþar, sem við vini mína er at eiga Nj.36 (5220); höfðu þeir sveit mikla okvóru ekki dælir Sturl. II, 1118."},{"a":"dælla","b":"adv","c":"dælla, adv. (men vel egentlig Komparativ,Neutr. Sing. Nom. af dæll) det er nokmuligt, kan nok være eller hænde, = búð(se foran S. 20941 fgg); á yðra konung-liga tign treystandi - dirfumst véryðr, dælla (dvs. om det end skulde være)í yðarri mikli fjölskyldu, með várumbréfum mœða DN. VIII, 1383; þá erhinn efsti dagr kemr, sá er skjótligamun koma, ok dælla at hann verðií dag Leif. 1967; skal ok herra ábótitil sanns vita, at ef hann fyrirsmár eðagleymir þetta várt boð, at vér skulumsó móti honum fram fara ok (for at?)lögum heilagrar kirkju ok hennarhirting, at dælla at (dvs. at det nok kanhænde at) hann skal kenna sik lítitgagn hafa af sínni frávist, þrjótskoeðr ólýðni DN. VII, 15627."},{"a":"dælleikr","b":"m","c":"dælleikr, m. god indbyrdes Forstaaelse,fortroligt eller familiært Forhold, somgjør at man ikke behøver med Forsig-tighed at lægge Baand paa sin Optræ-den; sakar dælleika ok leyfis þess, erþér hafit gefit mér -, þá vilda ekKgs. 7421; gakk þú þagat sem þú vill,ok gjör allt í dælleikum við oss Fm.VI, 39012."},{"a":"dælligr","b":"adj","c":"dælligr, adj. af saadant Udseende, athan kan ansees for at være dæll; ekkidælligr bleyðimönnum undir brún atlíta Alex. 333."},{"a":"dæluaustr","b":"m","c":"dæluaustr, m. Udpumpning af det i Far-tøiets Bund staaende Vand, mods. byttu-austr, stampaustr (jvf Diez3 I, 149 fgunder dala). Fbr. 8112; Grett. 3519."},{"a":"dæluker","b":"n","c":"dæluker, n. rendeformigt Kar. Landn. 4, 5."},{"a":"dæsa","b":"v","c":"dæsa, v. (st) 1) blæse og derved tilkjende-give sin Overseen eller Ringeagt; sögðu,at þeir K. ok Ó. mundu þar koma umnóttina með ófriði, en S. dæsti við okkvað slíkt ekki gegna mundu Bp. I,5565. 2) dæsast, v. r. blive saa ildemedtagen, berørt (af Uveir o. desl.) ,at en er udsat for at forkomme; hafúkyrrist, bárur styrkjast - - menndæsask Kgs. 539; gestr gangandi afgötu kom, drykks of þurfi, hinn dæstimaðr Sól. 3."},{"a":"dafi","b":"m","c":"dafi, m. se dapi."},{"a":"dafla","b":"v","c":"dafla, v. (að) plaske, røre i Vand (Folkespr. damla); þú skalt dafla í árum, at þeimsýnist sem vér róum undan í skerpingiKrók. 309, jvf 479."},{"a":"dafna","b":"v","c":"dafna, v. (að) komme til Kræfter; om denopvoxende Ungdom: Ríg. 8. 19 (22); Fld. III, 39013."},{"a":"daga","b":"v","c":"daga, v. (að) blive Dag, upers. OH. 18711;Eg. 58 (12911); Mar. 110921; hverndaganda dag Mar. 1416. 35326; dagare-n uppi dvs. en overraskes af DagensFrembrud inden han kan trække sig til-bage under Jorden, hvor han har sitHjem (om Trolde) Alv. 36; Grett. 1529."},{"a":"dagakaup","b":"n","c":"dagakaup, n. Overenskomst som gjælderfor enkelte Dage; fara með dagakaupdvs. fare omkring som en Dagarbeider,der lader sig leie i dagevis, Grg. I, 1333."},{"a":"dagan","b":"f","c":"dagan, f. Dagning, Dagens Frembrud. OH. 1822. 23129; Leif. 16827."},{"a":"dagatal","b":"n","c":"dagatal, n. Dages Tælling, Regning. Heilag. I, 38417; Pr. 485. 10 (Anal. 17622. 28); bauð at hafa þat dagatal atkalla annan dag viku, ok þriðja oksvá út Bp. I, 23731; í þeirri öld (dvs.sólaröld) skal merkja mánaðatal, vikna-tal ok dagatal ok víkr þingat til alltmisseristal Rimb. 59 b16 (231) jvf 58 b31 fg"},{"a":"dagbað","b":"n","c":"dagbað, n. dagligt Bad; postoli guðsvandist á vísum tímum at taka dag-bað til þess at þvá sik Post. 4805;herrann lætr gera sér dagbað eptirríkra manna sið Æf. 42 b77."},{"a":"dagbolli","b":"m","c":"dagbolli, m. bolli, der indeholder saameget, som der behøves for en hel Dag; B. gaf þeim vín í bolla þat, er þeimmætti þörf vinna at dagbolla Heilag. I, 1957."},{"a":"dagbrún","b":"f","c":"dagbrún, f. = dagsbrún. Thom. 30831."},{"a":"dagdrykkja","b":"f","c":"dagdrykkja, f. Drikkesæde om Dagen, efter dagverð (jvf náttverðardrykkja). Mag.*38; Flat. II, 46022; Fld. III, 4211."},{"a":"dagfár","b":"adj","c":"dagfár, adj. fattig paa Dag; e-m verðrdagfátt til e-s dvs. Dagen strækker ikketil for en, bliver ikke lang nok for hamtil at han kan faa udrette en vis Gjerning, Fm. XI, 142; Pr. 791."},{"a":"dagfar","b":"n","c":"dagfar, n. kun i Forbindelsen fara dag-fari dvs. reise uafbrudt den ene Dag efterden anden, Post. 2261 (&vl dag frádegi); Fm. IX, 513; fara dagfari oknáttfari dvs. Dag og Nat, Fm. IX, 513&vl; Fm. I, 203."},{"a":"dagfasta","b":"f","c":"dagfasta, f. Faste om Dagen fra Midnatindtil Nonstid (Kl.3 om Eftermiddagen)er forbi (Grg. I, 363 fg). Greg. I, 2921;Hom. 1097."},{"a":"dagferð","b":"f","c":"dagferð, f. en Dags Reise, = dagleið.Stj. 658; Heilag. I, 9216. II, 42414."},{"a":"dagför","b":"f","c":"dagför, f. d. s. Symb. 1517. 185."},{"a":"dagganga","b":"f","c":"dagganga, f. en Dags Gang, saa langtsom man gaar paa en Dag. Fld. III,64315."},{"a":"dágjarn","b":"adj","c":"dágjarn, adj. let modtagelig for Sinds-bevægelse, Indtryk. Homil. 21627."},{"a":"daglangr","b":"adj","c":"daglangr, adj. af en Dags Varighed. Kgs. 11 &vl 5; daglangt dvs. indtil heleDagen er til Ende, saa længe som Da-gen varer. Flat. I, 46114; Eg. 67(16915); Klm. 5925; El. 715."},{"a":"dagleið","b":"f","c":"dagleið, f. 1) Dagsreise, = dagferð. Fm. VII, 110. VIII, 43; Symb. 2518. 20. 2) Veisom en skal reise om Dagen; segja e-mdagleið Flor. 8 (2620)."},{"a":"daglengis","b":"adv","c":"daglengis, adv. = daglangt. Klm. 481;Heilag. II, 49417; Gyð. 932; Post. 5021."},{"a":"dagliga","b":"adv","c":"dagliga, adv. dagligen, hver Dag, = hvers-dagliga. Flat. III, 2399; DN. VI,196; Heilag. I, 5428."},{"a":"dagligr","b":"adj","c":"dagligr, adj. 1) som finder sted om Dagen; dagligt ljós dvs. Dagslys, Heilag. I,5393; þá nálgast hvíldarstund eptirdagligt erfiði Kgs. 1112. 2) som til-hører ens Levedage i denne Verden; hét guði - at hann skyldi allt hitdagliga líf sítt (lat. pristinam vitamin antea) fyrirláta ok bœta Heilag. I,33226."},{"a":"dagmál","b":"n pl","c":"dagmál, n. pl. Tiden ved Klokken 9 omFormiddagen. Hom. 20931; Thom. 48320;Elucid. 6520; Vígagl. 7; Hrafnk. 25;OHm. 23; Homil. 2325; Post. 2129;Heilag. II, 4925 fg"},{"a":"dagmálaskeið","b":"n","c":"dagmálaskeið, n. d. s. Sturl. II, 47."},{"a":"dagmálatíð","b":"f","c":"dagmálatíð, f. d. s. Homil. 10929."},{"a":"dagmessa","b":"f","c":"dagmessa, f. Messe som holdes ved dag-mál. Hom. 7311."},{"a":"dagmögr","b":"m","c":"dagmögr, m. Dagens Søn; poet. Beteg-nelse af en Mand. Am. 61."},{"a":"dagr","b":"m","c":"dagr, m. (G. dags, D. degi, N. Pl. dagar) 1) Dag; sem nóttin var liðin ok dagr-inn birtist El. 721; er mjök lýst af degiKlm. 54415 jvf &vl 10; var þat satt? segirÞ. Satt sem dagr! segir Oddr Eb. 18(2325); dagr kœmr upp í austri, seztí vestri Rimb. 64 a32 fg (3110); sögðu ateigi skyrti dag fyrir Jarði Fm. IX,3874; skal skera krossa ok láta faraalla vega sem dagr deilist dvs. mod alleHimmelegne, hvorefter Dagen inddeles isine 8 Dele (jvf ætt), Hák. 9; á daginndvs. om Dagen, medens det er Dag, Heilag. I, 5228; um daginn d. s. Sturl. I, 7236; bíða í allan dag dvs. hele Dagen, Heilag. I, 63411; á þann dag dvs. paa denDag, DN. VII, 1658; um dag dvs. en Dag, Post. 16034. 16736. 29839; í dag dvs. idag, Eb. 18 (2320); Flat. I, 4404; í degid. s. Fld. II, 54317; sama dags dvs.samme Dag, Flat. I, 187; Klm. 5444;annan dag dvs. den følgende Dag, Post. 22617; annars dags dvs. en andenDag, Völ. 2322; miðr dagr dvs. Middag, Elucid. 6522; Bev. 21838; Kgs. 6; annarr,þriði, fimti dagr som Navn paa UgensDage, se vedkommende Talord jvf Bp. I,23731 fg; Rímb. 68 a (3911 fg); dag frá degidvs. den ene Dag efter den anden, Post.22633; Eg. 52 (1068); Flat. I, 4407; Heilag.I, 5753; hvern, annan dag frá öðrum d. s.Fm. VIII, 1825; eptir nökkura dagadvs. efter nogle Dages Forløb, Klm. 54436;jvf Post. 52214. 32; á sumars, vetrar degidvs. paa en Sommerdag, om Sommerenosv., Frost. 4, 34; hinn dýri dagrse under dýrr 2; dagr e-s dvs. Dagsom bærer ens (Helgens) Navn, Heilag.I, 29734; hafði aðra daga dvs. tilbragteDagene anderledes, Bp. I, 8666; fyrr enþat gerist, fær ek eigi góðan dagMar. 31518; fyrir skyld ins tilkomnabróður ger oss góðan dag dvs. lad osfaa leve godt med Mad og Drikke,Heilag. II, 65521; segir svá til hans:góðan dag, mínn herra! Stj. 4696; jvfPartalop. 3315 fg; biðr hann hafa góðandag fyrir dygð Æf. 9134; gefa e-mgóðan dag dvs. ønske en god Dag a) vedAnkomst Bp. I, 79818; b) ved Afsked Heilag. I, 70932; Str. 5231; Klm. 652;daga villr = dagvillr, NGKr. 217. 2) Levedag, Levetid (jvf dagligr 2; ags.on þæm dæge þysses lifes Beowulf 197.970; mnl. hi souder met eren sijndaech op leven Carl & Elegast 635)gaf honum alla sína eign eptir sínndag dvs. efter sin Død, Flat. I, 29138;eptir hans dag varð hann þar keisariKonr. 8440; jvf Heilag. II, 5430; hefjasína sunu til ríkis eptir sína dagaFsk. 24; um daga 7 biskupa næstudvs. i de følgende 7 Biskoppers Tid.Bp. I, 84513; mátti hann eigi lengrgefa en um sína daga dvs. end for sinLivstid, Bp. I, 8458; af einum atburð,er gjörðist á hans dögum Bp. I,8719 jvf 84515; ráða e-n af dögumdvs. søge at faa tage en af Dage, faaham dræbt, Flat. I, 2307; Mar. 27718;taka e-n af dögum dvs. tage en af Dage,dræbe ham. Flat. I, 6320; verða dögumdrjúgari en e-rr dvs. overleve en, DN.VIII, 30511. 3) fastsat Termin, Frisk,ved hvis Komme eller Udløb noget skalgjøres, afgjøres (jvf nt. dach geven);ek fékk misseris dag, at ek fengi nök-kurn þann riddara, er mik vildi frjálsaRidd. 11913 jvf 696; taka dag dvs. ved-tage, fastsætte Termin, DN. VII, 1653. 9.III, 25517; léðum vér þó dag síra Ey-vindi - til Jóns vöku DN. I, 29235 jvf30429. 4) Lys? enn fyrsta dag skóphann eilifsdag, þat es andligt ljós, okalla andliga skepno - enn 4 dag skóphann tíðligan dag, þat es sól ok tunglok stjörnur á enni ofsto höfuðskepno,þat es á himni Elucid. 572. 5. - Ordetforekommer ogsaa som almindeligt Per-sonnavn: Fm. VII, 17. 199; Flat. III,596 a."},{"a":"dagráð","b":"n","c":"dagráð, n. 1) Anvisning, Oplysning omhvilken Dag man skal vælge til et Fore-tagende for at sikkre sig dets lykkeligeUdfald; menn skolu ekki dagráðs leitaat sýslu sínni eða heimanförum sínum,fyrir því at guð skóp alla daga góðaHb. 328. 2) heldig Tid eller Leilighedtil at gjøre noget. Fsk. 482 (Fm. I,131); Eg. 13 (2425). 36 (7217)."},{"a":"dagríki","b":"n","c":"dagríki, n. en Dags Betydning i kirkeligHenseende; sem dagríki er til Borg. I,6 fg. 14."},{"a":"dagríkr","b":"adj","c":"dagríkr, adj. saadan, at Dagen man har,er af stor Betydenhed; sem dagríkt ertil Borg. I, 6 fg &vl"},{"a":"dagróðr","b":"m","c":"dagróðr, m. saalangt som man kan ropaa en Dag; mikill dagróðr Aa. 27213."},{"a":"dagsannr","b":"adj","c":"dagsannr, adj. utvilsom, soleklar, = sannrsem dagr (Eb. 18); þú segir dagsanna(for hit dagsanna) Fld. I, 24; þettaer dagsanna Nj. 47 (7329); Band. 26;Flat. I, 553; Mag. 1763; Sturl. I, 3918."},{"a":"dagsbréf","b":"n","c":"dagsbréf, n. Brev angaaende dagr 3.HE. II, 214."},{"a":"dagsbrún","b":"f","c":"dagsbrún, f. Dagens Frembrud, det førsteDagskjær. Hund. 1, 26; Fm. VIII,126; Kgs. 137; Stj. 18419; Heilag. I,3337; Sturl. I, 1698; dagsbrún er kallatljós þat, er verðr at dœgramóti, þáer himinn hefir bæði samt ljós ok myrkr,fyrir því at nóttin er eigi afliðin tillykta, enda er dagrinn eigi fulligakominn Mar. 5826."},{"a":"dagsetr","b":"n","c":"dagsetr, n. Dagens Ophør (jvf sólarsetr).Fm. V, 331; Grett. 25; Sturl. I, 17132."},{"a":"dagsetrsskeið","b":"n","c":"dagsetrsskeið, n. den Tid, da Dagen op- hører, det afdages. Sturl. I, 4002."},{"a":"dagsettr","b":"adj","c":"dagsettr, adj. er dagsett var dvs. da Dagenvar gaaet ned, var tilende (jvf sólar-setr). Háv. 71."},{"a":"dagshald","b":"n","c":"dagshald, n. Helligholdelse af en vis Dag,Paabud derom. Mar. 8715; Post. 85427."},{"a":"dagshelgr","b":"f","c":"dagshelgr, f. Hellighed som tilhører enDag. Sturl. I, 2419."},{"a":"dagskemtan","b":"f","c":"dagskemtan, f. Tidsfordriv, hvad der tjenertil paa en interessant Maade at for-korte en Dagen. Mar. 52826; Sturl.I, 484."},{"a":"dagskjarr","b":"adj","c":"dagskjarr, adj. dagsky, som ikke taaler atse Dagens Lys. Fris. 103 (Yngl. 15)."},{"a":"dagslátta","b":"f","c":"dagslátta, f. Slaatte, Høslet, som kræveren Dags Arbeide. Heið. 25 (34917)."},{"a":"dagsljós","b":"n","c":"dagsljós, n. Dagslys. Kgs. 13720; Sturl.I, 2703."},{"a":"dagsmegin","b":"n","c":"dagsmegin, n.? heldr gangit þér á morginat dagsmegni œrno (dvs. imorgen naardet er blevet fuld Dag? den latinskeText Surius Marts S. 87 har kun cra-stina die) Heilag. II, 21127."},{"a":"dagsmunr","b":"m","c":"dagsmunr, m. Forandring, Forbedring,som er foregaaet paa en Dag, som denhar bevirket (jvf dagvöxtr); sjá dags-mun Stj. 51927."},{"a":"dagstarf","b":"n","c":"dagstarf, n. Arbeide som en gjør, har atgjøre paa en Dag, = dagsverk. Klm.28737."},{"a":"dagstíðir","b":"f pl","c":"dagstíðir, f. pl. Tider (horæ canonicæ)som holdes om Dagen. Bp. I, 84612;Kgs. 529."},{"a":"dagstími","b":"m","c":"dagstími, m. Tid paa dagen. Post. 49329."},{"a":"dagstingr","b":"m","c":"dagstingr, m. = dagan. Heilag. I, 1989."},{"a":"dagstjarna","b":"f","c":"dagstjarna, f. Morgenstjerne. Alex. 161;rann upp í hans hjarta dagstjarnasannrar vánar Mar. 93630; sól sá eksanna dagstjörnu drúpa dynheimum íSol. 39."},{"a":"dagstœtt","b":"adv","c":"dagstœtt, adv. nøiagtig paa Dagen, saaat det ikke er saa meget som en Dagfør eller senere; eigi höfum vér funditdagstœtt nær signaðr Thomas var kjör-inn - til erkibiskups Thom. 3182;ær þen dagher þræm vikum dagstœttæftir helga þorsdag DN. IX, 186(19011); er altíð beggja þeirra - uppá einn dag halfom mánaði fyrir kyn-dilsmesso dagstœtt DN. XI, 929; tókuland á Eyrum - dagstœtt sem hannlét út af Gáseyri (men i et andet Aar)Bp. I, 84532; fréttu dagstœtt andláterkibiskups dvs. samme Dag som hansRøst hørtes bedende i Sorø Kloster, Fm.XI, 445."},{"a":"dagstund","b":"f","c":"dagstund, f. 1) Dags Tid, Tiden fra Mor-gen til Aften. Grg. I, 445. 11125. 2) enaf Dagens Timer. Post. 46335; Heilag.II, 41613. 63724; guð sté til himnafimta dagstund fyr miþjan dag Rimb.49 b31 (524)."},{"a":"dagsupprás","b":"f","c":"dagsupprás, f. Dagens Frembrud, =dagan. Mar. 43228."},{"a":"dagsverk","b":"n","c":"dagsverk, n. Arbeide som man paa enDag kan eller har at udføre. OH. 2610(Flat. I, 5386)."},{"a":"dagsverki","b":"n","c":"dagsverki, n. d. s. DN. X, 192."},{"a":"dagveizla","b":"f","c":"dagveizla, f. Hjælp for Dagen? oss kemrgóð dagveizla áðr en sjá dagr er útiFld. III, 33624."},{"a":"dagverðarborð","b":"n","c":"dagverðarborð, n. Bord hvorpaa Madener fremsat til dagverðr; sitja, snæða atdagsverðarborði Flat. I, 5913; Fm. VI,411."},{"a":"dagverðardrykkja","b":"f","c":"dagverðardrykkja, f. = dagdrykkja. Fld.III, 530; Mag. 635."},{"a":"dagverðarmál","b":"n","c":"dagverðarmál, n. 1) Maaltid hvorved manspiser dagverð; mettir at dagurðarmáliOHm. 26. 2) Tiden da dette Maaltidholdes. Hom. 1233; Eg. 75 (1523)."},{"a":"dagverðr","b":"m","c":"dagverðr, m. Maaltid, som holdes om Formiddagen ved dagmálatíð = dögurðr.Eg. 75 (1825); Flat. II, 27322; Nj. 117(17526); Heilag. II, 4925; DN. II, 25731."},{"a":"dagvillr","b":"adj","c":"dagvillr, adj. vildfarende, ubekjendt omhvilken Dag, det nu er, = daga villr(NGKr. 217). Borg. 1, 6; Mar. 105030."},{"a":"dagvöxtr","b":"m","c":"dagvöxtr, m. Væxt som foregaar paa enDag; vaxa dagvöxtum dvs. voxe saa stærkteller hurtigt, at man kan se, hvorledes envoxer for hver Dag, som gaar (jvfdagsmunr). Konr. 4420; Mar. 117721;Eb. 63 (11624)."},{"a":"dagþing","b":"n","c":"dagþing, n. 1) Møde, Sammenkomst somer forud bestemt til Forhandling af enSag. Bp. I, 882. 2) = dagþingan.Æf. 8331."},{"a":"dagþinga","b":"v","c":"dagþinga, v. (að) forhandle, underhandleom noget paa et dertil forud bestemtMøde (jvf DGl. I, 138 fg). DN. II,410. VIII, 12523."},{"a":"dagþingan","b":"f","c":"dagþingan, f. Forhandling paa forud be-stemt Møde; men især Overenskomst somer bleven Resultatet deraf: Rb. 63 (14833);DN. VIII, 1251. 5."},{"a":"dáindi","b":"n","c":"dáindi, n. 1) hvad der som noget usædvan- ligt og overordentligt gjør et stærkt,overvældende Indtryk paa en = dásemd2, dásemi 2. Post. 85917. 91015; Heilag.I, 5442. 2) Beundring, = dásemd 1,dásemi 1; ekki með oss hafandi þat ertilteygiligt sé eða nökkurra dáinda (&vldásemda) vert (= lat. quod vel expetidebeat vel mirari) Heilag. II, 34910."},{"a":"dáinn","b":"Præt Part ","c":"dáinn, Præt. Part. af deyja, se underdette Verbum (jvf Rydqv. I, 13635);dáinn arfr se under arfr 2 S. 68 b. -Naar dáinn Vsp. 11; Hm. 144 (143);Hyndl. 7 forekommer som Navn paaen dvergr eller alfr, er Grunden dertilvel den, at Ordet ligesom nár kundebetegne en Dverg eller Alf i Alminde-lighed, fordi Menneskene ved Døden an-toges at blive til en Alf eller Dverg,gaa ind i Fjeld eller Sten, tage sig Bolig under Jorden, se Fris. 934 fgg(Yngl. 15); Alv. 3; Landn. 2, 12 (=Eb. 4). 2, 5. 3, 7 (Isl.s. I, 7816. 19224)og min Afhandling om LappernesHedenskab og Trolddomskunst i (norsk)Historisk Tidsskrift IV, 209 fg; lige-som med dáinn i denne Betydning kanjevnføres Udtrykket dvergir dauðir Fld.II, 48510."},{"a":"daktilr","b":"m","c":"daktilr, m. Daddel, Daddelpalmens Frugt(gr. ). Barl. 20029 jvf &vl;þat aldin er daktil heitir Heilag. I, 4846."},{"a":"dála","b":"adv","c":"dála, adv. aldeles, tilfulde. Mork. 3733;Hítd. 42; Konr. 7211."},{"a":"dala","b":"v","c":"dala, v. (að) upers. dalar dvs. der dannersig en Fordybning Eg. 90; Fld. III,12; jvf mnt. dalen Mnd. Wb. I, 477 a;Jahrb. des Vereins für niederd. Sprach-forschung 1878 S. 118."},{"a":"dalbúi","b":"m","c":"dalbúi, m. = dalbyggi. Grett. 15212."},{"a":"dalbygð","b":"f","c":"dalbygð, f. Bygd som ligger i en Dal,mods. fjallbygð Stj. 38010."},{"a":"dalbyggi","b":"m","c":"dalbyggi, m. (N. Pl. -gjar) Dalbo, Beboeraf en Dal. Vallalj. 417."},{"a":"dáleikr","b":"m","c":"dáleikr, m. saadan Kjærlighed, at man eraldeles henrykt og indtagen i en (jvfdást at e-m). Nj. 69 (10314); Mar. 12212."},{"a":"dalgóðr","b":"adj","c":"dalgóðr, adj.? dalgóðr spikihvalr DN.VIII, 140."},{"a":"dáliga","b":"adj","c":"dáliga, adj. ilde; fara dáliga fram dvs. opføresig utilbørligen, Stj. 1571; steypa mörgumdrambvísum mönnum dáliga (dvs. saa atdet gaar dem ilde) til jarðar El. 4126."},{"a":"dáligr","b":"adj","c":"dáligr, adj. (som i Betydningen staar tem-melig nær íllr, vándr) 1) skadelig, saa-dan som bliver til Skade, har saadanneFølger, at man lider Skade deraf; ekkibruggu vér þjónar þínir nökkurs konaríllt eðr dáligt (Vulg. nec qvidqvamfamuli tui machinantur mali) Stj.2134 (1 Mos. 42, 11); B. var eptir hjáfeðr sínum, at honum bæri engandáligan eðr váðaligan hlut til á veg-inum Stj. 21224 (1 Mos. 42, 4); allirþessir íllir hlutir ok dáligir hverfa tilmín ok koma nú mér í mót Stj. 21431(1 Mos. 42, 36); hinn er annarr kostr,at mjök er dáligr, - at nú í staðskaltu deyja Flat. I, 12820; dálig dey-ning Stj. 3110; dáligr þefr Stj. 9132;dáligr sjúkdómr Post. 332; dáligt drepStj. 26213; dáligr dauði Heilag. II,10615. 2) saadan som gjør eller vilgjøre Skade, omtr. = íllgjarn, grimmr;dáligr fjandi Mar. 28419; dáligr djöfla-flokkr Heilag. I, 67934; hin dáligstavættr Diana Heilag. II, 9220; þú hinníllgjarni ok hinn dáligi dvergr Str.471; segjum síðan, at eitt harðla vántok dáligt dýr hafi gleypt honum Stj.19326 (1 Mos. 37, 20); lét guð allarhinar krankastu ok dáligstu flugurkoma ok fylla öll hans herbergi okhans manna um allt Egiptum Stj.27124. 3) slet, umoralsk; þeir eru dálig-stir í þessu lífi en veslastir í öðru lífi,er gjalda íllt fyrir góðu í þessu lífiStr. 2924; þá væri ek dáligri öllumníðingum El. 454; dáligt verk Stj.15721; dálig framferð Stj. 15725; allirskyldu nema ok sér í nyt fœra öll góðdœmi en varast hin dáligu dœmi Kgs.10228. 4) af ringe Beskaffenhed, uanselig,som har lidet Værd eller er til lidenNytte, ussel; seg þeim dáliga konungi,ef hann vill halda ríki sítt fyrir mér,þá sendi hann einn hvern mann atverja þat fyrir mér Ridd. 612; varðsvá þat (undireldi) eina Labans, semsíðarst var borit ok dáligast var Stj.17822; gaf hón hverri þeirra dýrligklæði - svá at hin dáligstu vóru búinmeð pelli ok fóðruð með góðum skinn-um grám ok hvítum Mött. 315; kvaðþat satt vera, at þeirra ferð var hindáligsta (fordi de nemlig deraf hverkenhavde Fordel eller Ære) Laxd. 75 (21719);er nú mínn lutr inn dáligri Str. 1625. 5) ulykkelig; með þvílíkum hætti semnú var greint, fœðist í heiminn sádáligi sveinn takandi náliga senn upp-haf ok enda Mar. 1612; hví ertu svádálig orðin af góðum ættum Svarfd.1446; hann er hinn dáligsti dauðasonr(Vulg. filius mortis est) Stj. 47312(1 Sam. 20, 31); jvf Post. 50013."},{"a":"dálkr","b":"m","c":"dálkr, m. 1) Naal hvormed man fæstedesammen over den høire Axel de to øversteHjørner af den firkantede Kappe (feldr,skikkja), = lat. spina (tegumen omnibussagum, fibula, aut si desit, spina con-sertum Tacit. Germania c. 17). Vígagl.818; Flat. III, 40913; Korm. 23214. 16.Þ. hafði - feld grán ok gulldálk umöxl Gísl. 5515. 2) Dolk, Kniv; dálk (=tygilkníf Jomsv. 7534; Flat. I, 1989;Fm. XI, 1499) hefi ek í hendi okmun ek stinga honum í jörðina niðr,ef ek veit nökkut þá, er af mér erhöfuðit Fm. I, 1805. - Forekommersom Øgenavn: Ólafr d. Konung. 36012(jvf Flat. III, 12815)."},{"a":"dalland","b":"n","c":"dalland. n. Land, Jord som ligger i enDal. Grág. 4481."},{"a":"dalmatika","b":"f","c":"dalmatika, f. en Kjortel med vide Ærmer,der hørte til den præstelige, besynder-ligen Biskoppernes og Diakonernes Ornat (mlat. dalmatica Du Cange II, 5). Flat.I, 53337. 5341; Kalfsk. 83; skrýddirmeð dalmatikum ok öðrum klæðumþeim, er djáknar eru vanir at hafaMar. 84018."},{"a":"dalr","b":"m","c":"dalr, m. (G. -s, D. dal & dali, N. Pl. dalar & dalir, A. Pl. dala & dali) Dal,lat. vallis. Vsp. 19; Hárb. 18; Hjörv.28; Hund. I, 46; Vafþr. 14; Kgs. 137;hvervetna var at sjá dal um hól, klettvið klett Heilag. I, 6994: má eigi undar-ligt þykkja þótt dalr mœti (komi mótiFlat. II, 17934) hóli dvs. at der efterOphøielsen kommer Fornedrelse, OH.9731; jvf Laxd. 37 (10119). Som Steds-navn forekommer Ordet oftere, f. Ex.DN. I, 108. 144. 149. 174; Kalfsk.76 b2; Sturl. I, 32821; œfri dalr Kalfsk.79 a5); Dals kirkja Kalfsk. 26 a9; Dalskirkjusókn Kalfsk. 33 a21. 39 a20 jvf39 b21. Som Navn paa et Landskab iNorge betegner Plur. Dalir det nuvæ-rende Gulbrandsdalen (ogsaa fordum kaldet Guðbrandsdalir OH. 3337. 3519.1293. 18824; jvf Guðbrandr af DalumOHm. 69. 331; Dala Guðbrandr OH.1065 fg) EJb. 243. 251; DN. II, 139(1206); OHm. 33; Fm. VIII, 5716; hvor-imod Eystridalir OH. 1745; Eystra-dalir DN. VI, 2382. Paa Island be- tegnes ved Dalir de i Breiðafjörðr ud- mundende Dale f. Ex. Sturl. I, 277 fg.32827; jvf Dalamenn Sturl. I, 2494.Med dalr som Ordets sidste Del fore-komme mangfoldige sammensatte Steds-navne og i disse er d oftere forhærdet til t, f. Ex. Aftal DN. IX, 78825; Gaus-tal DN. III, 4722. 4; Gestal DN. II,538. IV, 30814. 650; Attalæ mylna DN.XI, 558; Mörtalr for Myrkdal DN. IX,78827; Vittalr DN. IV, 432; EJb. 434 fg"},{"a":"dalsbotn","b":"m","c":"dalsbotn, m. inderste Del af en Dal, hvor denlukker sig, (jvf fjarðarbotn). Flat. I, 22011;som Stedsnavn: Kalfsk. 47 a13. 20."},{"a":"dalsegg","b":"f","c":"dalsegg, f. som Gaardsnavn: á Fróni ígarði þeim (er) Dalsegg æitir DN. III5207 jvf X, 793."},{"a":"dalsmynni","b":"n","c":"dalsmynni, n. yderste Del af en Dal, hvorden aabner sig. Fm. VIII, 5717."},{"a":"dalverpi","b":"n","c":"dalverpi, n. liden Dal. Flat. I, 13120;Fm. VIII, 407. IX, 490; El. 41 &vl 7."},{"a":"dámaðr","b":"adj","c":"dámaðr, adj. af en eller anden Smag;dámaðr allíkt mungáti Kgs. 387."},{"a":"dámaðr","b":"m","c":"dámaðr, m. død Person (jvf dá (n.), dáinn)Ordet forekommer i Stedsnavnet dá-mannaheiðr DN. VII, 63421."},{"a":"dámgóðr","b":"adj","c":"dámgóðr, adj. velsmagende. Hírðskrá 2846."},{"a":"damma","b":"f","c":"damma, f. Madame, Frue, fornem Kvinde (fr. dame, lat. domina; til Mariokirkju,er kallast á þeirra tungu Notra DammaMar. 103934) i Tiltale: Flor. S. 79;Heinrekr dammu bóndi DN. II, 72."},{"a":"dammadúkr","b":"m","c":"dammadúkr, m. = dammudúkr. Rb. 895."},{"a":"dammidúkr","b":"m","c":"dammidúkr, m. d. s. Rb. 895 &vl 2; jvfdannidúkr."},{"a":"dammr","b":"m","c":"dammr, m. Dæmning (mht. tam, nht.damm). EJb. 23314; DN. II, 93416."},{"a":"dammstœði","b":"n","c":"dammstœði, n. Sted hvor Vandet opdæm-mes, Dæmning (dammr) er anlagt. DN.III, 864."},{"a":"dammstokkr","b":"m","c":"dammstokkr, m. Stok, der afslutter en Dæm- ning som dens øverste Kant, Kam (fr.crête). DN. II, 93416."},{"a":"dammudúkr","b":"m","c":"dammudykr eller dammudúkr(domadúkrNL. III, 177 &vl 2. 20817), m. et Slags tøi (jvf mnt. smal engelisch wand gehe-ten de damdôk Mnd. Wb. I, 478 a). DN.I, 18310. X, 5215; Rb. 49 (1265)."},{"a":"dammudykr","b":"m","c":"dammudykr eller dammudúkr(domadúkrNL. III, 177 &vl 2. 20817), m. et Slags tøi (jvf mnt. smal engelisch wand gehe-ten de damdôk Mnd. Wb. I, 478 a). DN.I, 18310. X, 5215; Rb. 49 (1265)."},{"a":"dampr","b":"m","c":"dampr, m.? som Øgenavn: Einarr d.Flat. III, 57733."},{"a":"dámr","b":"m","c":"dámr, m. Smag. Bp. I, 340; Konr. 7639."},{"a":"dan","b":"m","c":"dan, m. = herra (sp. don, gfr. dan, lat.dominus, mlat. domnus), en Titel somtillagdes de høiere Geistlige, saasomBiskopper, Abbeder o. desl. (Du CangeII, 161 fg). DN. II, 36. 121. Ordet gik dernæst over til at blive Øgenavn: Hákon d. DN. IV, 113; Þorgeirr d.DN. VII, 29727; EJb. 545; hvorhos det ogsaa blev Personnavn: D. GunnarssonDN. II, 1455. 1485; Dan Ólafsson DN.III, 3912; jvf Dan á Róm EJb. 6321;og Stedsnavnene: Dansróar EJb. 58 fg;Dansruð EJb. 477 fg"},{"a":"dánararfr","b":"m","c":"dánararfr, m. Arv som er falden efter en Afdød (jvf arfr er dáinn under arfr 2),= dánarfé. Fris. 27638 (jvf Fm. VII,6414). Jvf. gsv. danaarver Schlyter 117."},{"a":"dánardagr","b":"m","c":"dánardagr, m. Dødsdag. DN. I, 841."},{"a":"dánardœgr","b":"n","c":"dánardœgr, n. d. s. Fris. 13128; Mar. 7416."},{"a":"dánarfé","b":"n","c":"dánarfé, n. hvad der ved ens Død er blevet herreløst Gods, = dánararfr; ekskal heimta dánarfé nökkut í Vík austrok vilda ek, at þér fengið mér bréf yð-vart ok insigli, at ek næði fénu Fm. VI,392; jvf Grág. 8817 (= Grg. I, 23913);hvis der ingen var som kunde godtgjøresin Arveret dertil, hjemfaldt det til Kon-gen, noget som ofte foranledigede Stridmellem denne og optrædende Arvepræ- tendenter, se Fm. VI, 274. VII, 6417. Jvf.gd. danæt fæ Er. sj. L. 3, 69; danefæDMag. V, 3413. 34313 fgg; NDMag. I,9210; saa og gd. arvekjøb."},{"a":"dándi","b":"adj","c":"dándi, adj. eller Præs. Part. af et Ver- bum, hvoraf ogsaa Substantivet dáð erdannet: retskaffen og dygtig som et Men-neske bør være, = dugandi; dándi maðrFrs. 16616; DN. I, 781. IX, 27914;dándi kona forekommer ogsaa i sammeBetydning som eigin kona dvs. Ægte-hustru: sem Ögmundr hafði gefit Her-borgu Ívarsdóttur sínni dándi konuDN. I, 522; jvf dugandi kona ogfor Folkesprogets Vedkommende Aasen89 fg"},{"a":"danir","b":"m pl","c":"danir, m. pl. de Danske. Fm. VI, 231.252; Flat. I, 48111; deraf danaherr,danahöfðingi, danakonungr, danaveldi,danavirki Fm. VI, 231. 239. 256. 260;Fm. I, 107-111. Ordet forekommeri Sing. danr neppe udenfor Jvk. 7110.7727; Æf. 9313."},{"a":"danmörk","b":"f","c":"danmörk, f. Danmark, de danskes Land.Fris. 1226 (Yngl. 20)."},{"a":"dannidúkr","b":"m","c":"dannidúkr, m. for dammidúkr, dammu-dúkr. Rb. 114 (20514)."},{"a":"dans","b":"m","c":"dans, m. (ital. & sp. danza, fr. danse, t.tanz) 1) Dans. Bp. I, 237; Sturl. II,22531. 34. 24517. 2) Vise eller Melodihvorefter der danses (ligesom fr. danse= air de danse Littré I, 952 a56under danse 3; sp. danza Jahrb. f.roman. und engl. Lit. V, 1725. 30; mht.tanz Mhd. Wb. III, 14 a5); gera, kveðadans dvs. digte, synge en saadan Vise, Sturl. I, 24513. II, 26425; slá dans dvs.spille, spille op til en Dans (jvf sláhljóð, slag Bp. I, 15526; Flat. I, 34816;t. zu dans schlagen Pauli Schimpf u.Ernst S. 233 fg nr. 383; Folkespr. slaatt4 & 5 Aasen 700 b). Klm. 524; Sturl.I, 29335; El. 1345. - Ordet forekommersom Øgenavn; Svertingr d. DN. I,81; Ögmundr d. (Amundir krœkidansMk. 869) DN. I, 126; Sigurðr d. Bolt.5117. Jvf. Gaarden Danzinn í Skiðudvs. Kjøbstaden Skien, DN. II, 8183."},{"a":"dansa","b":"v","c":"dansa, v. (að) danse. Kgs. 15413."},{"a":"dansagerð","b":"f","c":"dansagerð, f. Digten af en Dansvise. Sturl. II, 682."},{"a":"danska","b":"f","c":"danska, f. dansk Sprog, = dönsk tunga.Hb. 1612 (jvf 164). 175."},{"a":"danskr","b":"adj","c":"danskr, adj. dansk, tilhørende eller ved-kommende Danir eller det danske Folk. OH. 22717; Grg. I, 17210; Æf. 931. 52;danski = danski maðr Æf. 9354;dönsk tunga saavel om det Sprog, somtaledes af Danerne i Besynderlighed,og i visse Dele skilte sig fra det norske eller norrœn tunga Script. rer. Dan. II, 426, som og om det gamle nordiskeSprog i Almindelighed uden Hensyn tilde indbyrdes Afvigelser, hvormed dettaltes af de forskjellige Folk; fara meðdanskri tungu dvs. benytte dansk Sprog, Fm. X, 31726; er á danska tungu (dvs.paa dansk Sprog) mego vel heitaskjaldmeyjar Alex. 1219; á danska tungudvs. overalt hvor det gamle nordiske Sprogtales eller taledes, OH. 2923; Flat. I,49615; Herv. 2079; í danskri tungu d. s. SE. I, 456. - Heraf Stedsnavnet Dan-skamannsruð DN. I, 25526 = Danska-ruð EJb. 12020; jvf Björn danski EJb.39030. 39315 52014. 5438; Ólafr d. EJb.50012; Áki hinn danski Fm. X, 29325."},{"a":"dansleikr","b":"m","c":"dansleikr, m. Dans, Sammenkomst for atmore sig med Dans. Bp. I, 849; Sturl.I, 1918."},{"a":"dapi","b":"m","c":"dapi, m. Vandpyt, Samling af stillestaaendeVand (jvf depill); Ormadapi DN.II, 77032; som Øgenavn: Ívarr d. (dafiFlat. II, 60431) Fm. VIII, 144 fg(Konung. 82 fg). Jvf. mnt. dope, dobbeMnd. Wb. I, 527 b14 fg"},{"a":"dapr","b":"adj","c":"dapr, adj. (n. daprt) tung, mods. frisk,livlig. Hárb. 4; Am. 58; Gunl. 11(2482). 13 (27216); Band. 283; Klm. 34012;Nj. 6 (112)."},{"a":"dapra","b":"v","c":"dapra, v. (að) gjøre tung; dapraðist hon-um sundit dvs. det faldt ham besværligt atsvømme, Harð. 37 (1077); Flat. III, 40726;dapraði honum undanferðin Didr. 25231(hvor dog maaske skulde læses dapraðisteller undanferðina, da dapra i andetTilfælde her maa have intransitiv Betyd-ning: falde tung, besværlig.)"},{"a":"dapreygðr","b":"adj","c":"dapreygðr, adj. svagsynt. Hítd. 632."},{"a":"daprligr","b":"adj","c":"daprligr, adj. 1) af bedrøvet, nedslagetUdseende; om Dyr: Gunl. 2 (1961); Flat.II, 28935; daprlig kona Sturl. I, 37023;daprlig ásjóna Bp. I, 3937. 2) somegner sig til at fremkalde Bedrøvelse,nedslaa Sindet; daprligr fyrirburðrFm. VI, 404; daprligt eptirdœmiThom. 13910."},{"a":"dár","b":"adj","c":"dár, adj. som gjør et overvældende Ind-tryk paa et Menneskes Sind: 1) ubeha-gelig, ufordragelig; A. var mönnum mjökdár af þeim sökum, er hann var með- at drápi Odds Bp. I, 715 &vl; hafasér dátt Sig. 3, 26; e-m verðr dátt(dvs. ilde tilmode) við e-t Didr. 15530; Bp.I, 4718. 5624. 2) kjær, behagelig (jvfdáleikr); e-m verðr dátt um e-t dvs. ensynes godt om noget, Hítd. 93, 2017;Heilag. I, 316 jvf II, 834; gera sérdátt við e-n dvs. gjøre sig til Vens meden, Korm. 388; er dátt með þeim dvs.der er et kjærligt Forhold mellem dem, Nj. 98 (15123); þó fátt hafði verit meðþeim, þá var nú í dátt efni komitSvarfd. 1357."},{"a":"dár","b":"n","c":"dár, n. Spot, Forhaanelse. Æf. 48177."},{"a":"dára","b":"v","c":"dára, v. (að) 1) have en til Nar (dári),drive Spot eller Løier med en. Fld. I,9. II, 110. 343; Grett. 147; Bp. I,8024; Stj. 2231; einn ebreskan þræl tókbóndi mínn hér inn til sín at hannskyldi dára mik (Vulg. ut illuderetnobis) Stj. 19927 (1 Mos. 39, 14). 2) bedrage, føre bag Lyset. Stj. 16522;Æf. 6412; dára e-n brott frá e-u dvs.overliste, bedrage en saaledes, at handerved mister noget, Æf. 90202. 3) dárae-t af e-m dvs. ved Bedrageri berøve ennoget, Æf. 9028."},{"a":"dáraskapr","b":"m","c":"dáraskapr, m. 1) Spot, Løier; gera dára-skap at e-u dvs. drive Løier med, gjøresig en Spas af noget, Fld. II, 337. 2) Falskhed, Svig. Æf. 9366; hannvildi þat með engum dáraskap gera,en með fullri vissu DN. II. 411; várguð er ekki útan djöfuls spott ok hansdáraskap Heilag. I, 32731. Som Øge-navn: Reiðarr d. DN. IV, 1811. 455."},{"a":"dári","b":"m","c":"dári, m. Nar, Person som er til Spotiblandt Mennesker; virði hann meirrfyrir dára en frænda Fm. IX, 2723;verða allra manna dári Mar. 2839;gera dára af e-m dvs. gjøre Nar af en, holde ham for Nar, DN. I, 74021; sérþú nú, dárinn! hvar þú sitr eðr hvílíkrþú ert Æf. 87222."},{"a":"darr","b":"n","c":"darr, n. Spyd. SE. I, 569."},{"a":"darraðr","b":"m","c":"darraðr, m. (G. - ðar) = darr (ags. darêd,fr. dard, gsv. dart)? eller Spydsvingeren dvs. Odin (jvf fr. darder) efter G. Bryn-julfson og Soph. Bugge (NFkv. 285Anm.). Ghe. 15; Nj. 158 (27718); Fld. II, 279; jvf Lex. poet."},{"a":"dárskapr","b":"m","c":"dárskapr, m. = dáraskapr 2; þat er ekkiútan fjandans villa ok hans dárskapirStat. 2862."},{"a":"dáruskapr","b":"m","c":"dáruskapr, m. = dáraskapr 1. Grett. 7010. 15929; Bp. I, 79331. 83822."},{"a":"dásama","b":"v","c":"dásama, v. (að) henfalde i Forundring over noget, som man finder overordentligt, hvori man ser en Guds Gjerning. Mar. 1967; Æf. 1867; dásama e-t með undranKlm. 55111; dásamandi dvs. overordentlig,beundringsværdig, = dásamligr, Mar. 18922; Klm. 54610."},{"a":"dásamliga","b":"adv","c":"dásamliga. adv. paa en vidunderlig Maade. Bp. I, 30531; skal ek svá dásamligagera, at - Stj. 27118 (2 Mos. 8, 22)."},{"a":"dásamligr","b":"adj","c":"dásamligr, adj. overordentlig, beundrings- værdig, = dásamandi (se under dásama).Stj. 18426. 2605; Flat. III, 24634; dá-samligr í sínu lífi Heilag. I, 945; =lat. mirabilis Heilag. II, 1523. 4231;vera dásamligs meðferðis Heilag. II,64417; hversu þat (dvs. hjartat) var orðitþakklátt ok dásamligt Æf. 42 B173."},{"a":"dasast","b":"v r","c":"dasast, v. r. (að) 1) forkomme af Besvær-ligheder, blive afmæktig, mat. Flat. I,131; Fm. VIII, 55; Kgs. 53 &vl 2) tabe sig, forringes, lide Skade paa sinHerlighed eller Glands; dasaðist listuligför jarlsins OHm. 21. - Jvf. dási og dæsast."},{"a":"dásemd","b":"f","c":"dásemd, f. 1) Beundring (jvf dásama).Mar. 28128; senniliga er þessi frásögneigi undranar verð, heldr mikillar dá-semdar Mar. 17222. 2) hvad der er over-ordentligt, beundringsværdigt. Post. 32823; Æf. 2109."},{"a":"dásemi","b":"f","c":"dásemi, f. 1) = dásemd 1. Post. 56821. 2) = dásemd 2. Thom. 30119."},{"a":"dási","b":"m","c":"dási, m. Person som er lidet for sig, fattes Foretagsomhed og Dygtighed, Folkespro- gets Daase (jvf Vefsendaase). SE. I,532. II, 495."},{"a":"datta","b":"v","c":"datta, v. (að) = detta? þá kemr æðraí brjóst Þorkeli ok dattaði hjarta hansvið Fbr. 2014. Jvf. Fbr. 5716."},{"a":"datti","b":"m","c":"datti, m.? forekommer som Øgenavn: Sigurðr d. DN. III, 26419."},{"a":"dauðaár","b":"n","c":"dauðaár, n. Aar, i hvis Løb nogen dør; især dauðaárit, det Aar, da den sorteDød foraarsagede en stor Dødelighed (jvf dauðinn, stóri manndauðinn). DN. III, 420. IV, 38811; ogsaa dauðaáritstóra DN. III, 290. 311."},{"a":"dauðaband","b":"n","c":"dauðaband, n. Baand, hvori et Lig ind-vikles, hvormed det omsvøbes. Anecd. 322."},{"a":"dauðadagr","b":"m","c":"dauðadagr, m. Dødsdag, = dánardagr;til dauðadags Fm. VI, 73; DN. VI,47219."},{"a":"dauðadœgr","b":"n","c":"dauðadœgr, n. Halvdøgn, hvori en dør,skal dø. Troj. 24 (6624)."},{"a":"dauðadœmdr","b":"adj","c":"dauðadœmdr, adj. dødsdømt. Bp. I, 122."},{"a":"dauðadómr","b":"m","c":"dauðadómr, m. Dødsdom. Kgs. 160;Flor. 22 (5810); Æf. 9271."},{"a":"dauðadrep","b":"n","c":"dauðadrep, n. hvad der volder ens Død,er dræbende. Stj. 43715; Post. 65824."},{"a":"dauðadrukkinn","b":"adj","c":"dauðadrukkinn, adj. saa beruset, at man har tabt Bevidstheden, = dauðdrukkinn(eng. deaddrunk). Fris. 917 (Yngl. 14);Fm. VIII, 94. IX, 224."},{"a":"dauðadrykkr","b":"m","c":"dauðadrykkr, m. dræbende Drik, = bana-drykkr. Flat. I, 4227; Homil. 859."},{"a":"dauðafleinn","b":"m","c":"dauðafleinn, m. dræbende fleinn. Mar. 105528."},{"a":"dauðaflóð","b":"n","c":"dauðaflóð, n. Sygdom som bortriver Men-neskene i Hobetal. Post. 6883."},{"a":"dauðajörd","b":"f","c":"dauðajörd, f. det Sted eller Land, hvortil de fordømte ere henviste i en evig Død,Helvede, mods. jörð lifandi manna, údáins-akr, paradís (Flat. I, 3134). Fld. III,66328 (= jörð dauðans Flat. I, 3032)."},{"a":"dauðakraptr","b":"m","c":"dauðakraptr, m. dræbende Kraft. Post. 45233."},{"a":"dauðakvöl","b":"f","c":"dauðakvöl, f. Dødslidelse; dauðakvölkrossins Mar. 41627."},{"a":"dauðakyn","b":"n","c":"dauðakyn, n. Dødsmaade. Alex. 4810."},{"a":"dauðalitr","b":"m","c":"dauðalitr, m. Farve som er eiendommeligfor den dødes Legeme. Heilag. II, 23827."},{"a":"dauðamaðr","b":"m","c":"dauðamaðr, m. 1) Person som skal dø. Fm. VII, 33; Sturl. I, 22115; Alex. 10613;vilja hafa e-n at dauðamanni dvs. stræbe en efter Livet, Ljósv. 1865; Stj. 47127.486. 2) = banamaðr. Mar. 2036 jvf &vl. "},{"a":"dauðamark","b":"n","c":"dauðamark, n. Dødstegn, Tegn som viser,at en er død. Nj. 99 (1541); Heilag. I,68629."},{"a":"dauðamein","b":"n","c":"dauðamein, n. dræbende Skade. Bp. I,616."},{"a":"dauðanet","b":"n","c":"dauðanet, n. Dødens Garn; draga dauða-net at e-m dvs. paadrage en Døden, Æf. I67."},{"a":"dauðaorð","b":"n","c":"dauðaorð, n. = banaorð; segja dauðaorðe-s dvs. fortælle ens Død. Fsk. 20632."},{"a":"dauðapína","b":"f","c":"dauðapína, f. Dødsstraff; þola dauðapínuÆf. 6120."},{"a":"dauðaráð","b":"n","c":"dauðaráð, n. Raad, Anslag som gaar ud paa at skille en ved Livet, = banaráð.Gísl. 3520; Post. 49913."},{"a":"dauðaróg","b":"n","c":"dauðaróg, n. Anklage, Bagtalelse, hvor-med man søger at volde ens Død (gerae-n at dauðamanni). Landn. 5, 3."},{"a":"dauðasjór","b":"m","c":"dauðasjór, m. det døde Hav. Symb. 3018."},{"a":"dauðaskattr","b":"m","c":"dauðaskattr, m. Skat som udredes i dødeMennesker. Heilag. II, 617. 122."},{"a":"dauðaskellr","b":"m","c":"dauðaskellr, m. Slag som Døden giverdet Menneske, hvilket den rammer; á næstadag eptir datt honum dauðaskellr dvs.rammedes han af Døden, Bp. II, 1487."},{"a":"dauðaslag","b":"n","c":"dauðaslag, n. dræbende Slag; veita e-mdauðaslag dvs. slaa en ihjel, Stj. 28011."},{"a":"dauðaslig","b":"n","c":"dauðaslig, n. dræbende Sygdom; som ram-mer en Hest: Bp. I, 38921."},{"a":"dauðasök","b":"f","c":"dauðasök, f. 1) Aarsag til ens død. Stj.4776. 2) Dødssag, Sag hvorunder enanklages for Brøde, som straffes medDøden. Fm. VI, 372. 383."},{"a":"dauðasonr","b":"m","c":"dauðasonr, m. = dauðamaðr, ogsaa Per- son som opfører sig saaledes, at han derved bliver dauða verðr, og med denneBetydning ofte brugt som et Skjældsord.Stj. 47313; Post. 47719. 49910. 50013;Heilag. II, 1407; Æf. 2287; jvf sonrdauðans under dauði."},{"a":"dauðastaðr","b":"m","c":"dauðastaðr, m. Sted hvor en dør, skal dø.Æf. 82106; Pr. 41331."},{"a":"dauðasteytr","b":"m","c":"dauðasteytr, m. dræbende Stød eller Fald.Bp. II, 18212."},{"a":"dauðastingr","b":"m","c":"dauðastingr, m. dræbende Stik; setja e-mdauðasting dvs. dræbe en, Post. 59421."},{"a":"dauðastund","b":"f","c":"dauðastund, f. Dødsstund. Heilag. I,54210; Bp. I, 2497; Mar. 11507."},{"a":"dauðasvefn","b":"m","c":"dauðasvefn, m. dødlignende Søvn, Dvale.Fld. III, 608; Klm. 5418; Clar. 1571(jvf 134. 13); Heilag. I, 49725."},{"a":"dauðasverð","b":"n","c":"dauðasverð, n. dræbende Sværd. Æf.16110."},{"a":"dauðatákn","b":"n","c":"dauðatákn, n. Tegn som varsler om ensforestaaende Død. Troj. 24 (6611)."},{"a":"dauðaverk","b":"n","c":"dauðaverk, n. Gjerning som straffes med,fortjener Døden. Kjaln. 5."},{"a":"dauðberanligr","b":"adj","c":"dauðberanligr, adj. dødbringende. Mar.28419."},{"a":"dauðdagi","b":"m","c":"dauðdagi, m. Død, Dødsmaade. Fm. VIII,112; Ljósv. 2132; Gunl. 6 (22010); Hei-lag. I, 232."},{"a":"dauðdrukkinn","b":"adj","c":"dauðdrukkinn, adj. = dauðadrukkinn.Flat. II, 50035; Fld. II, 55119."},{"a":"dauðfœrandi","b":"adj","c":"dauðfœrandi, adj. dødbringende, dræbende;dauðfœranda gras, eitr Post. 46328;Leif. 2211."},{"a":"dauði","b":"m","c":"dauði, m. Død; taka dauða dvs. finde Døden,maatte lide Døden, OH. 7411; dauðiferr á e-n dvs. Døden overfalder en, Nj. 17(2723); liggja fyrir dauðanum dvs. liggefor Døden, paa sit yderste, DN. V, 404;veita e-m dauða dvs. tilføie en Døden,berøve ham Livet, NL. II, 473; ráðaeða gera e-m dauða dvs. ved Raad ellerDaad berøve nogen Livet, Heilag. II,2598: drepa e-n í dauða dvs. slaa ihjel,Stj. 4566; ella ertu gefinn undir dauðadvs. er du Dødsens, er Døden dig vis,El. 586; sonr dauðans dvs. Person somskal, maa dø, = dauðasonr: ef ek -,þá e-m ek sunr dauðans Æf. 7770;sá vegr er til dauða dregr dvs. som førertil Døden, Heilag. II, 3571; draga e-mtil dauða dvs. volde en Døden (om eneller anden Omstændighed), Grett. 8526;dauðinn = dauðaárit, stóri manndauðinnDN. II, 338. III, 293. IV, 379. 464.555; stóri dauðinn d. s. DN. IV, 680.V, 360. X, 105. 135."},{"a":"dauðleikr","b":"m","c":"dauðleikr, m. 1) den Egenskab ved noget, atdet er dødt, mangler Liv. Barl. 11410. 2) Dødelighed, den Egenskab at skulle,maatte dø. Stj. 2126, 3925; Leif. 2722."},{"a":"dauðliga","b":"adv","c":"dauðliga, adv. paa en syndig Maade somhar den evige Død tilfølge; þau bréferu svá d. samsett, at H. konungrafeignar sér alla hlýðni við Róma-kirkju Thom. 38228."},{"a":"dauðligr","b":"adj","c":"dauðligr, adj. 1) dræbende, som volderDøden, fører til Døden; dauðligt eitrPost. 4852; jvf Heilag. II, 4109; dauð-ligar djöfulsins umsátir Heilag. II, 9237;dauðligir maðkar helvítis Leif. 1833;er hér várr dauðligr óvinr herra BeversBev. 25346; dauðligr harmr Æf. 161;gjörir nú aðra hríð (dvs. Raab) eigi meðminna háreysti ok dauðligum orðum,ok allt at einu kemr engi maðr tilhans Æf. 42 B39; dauðlig gata Anecd.3; dauðlig synd AKr. 202. 206. 2) dødelig, Døden undergiven; dauðligrmaðr Post. 48835; dauðligt líf Heilag.I, 35411; dauðligr brúðgumi Leif. 17412."},{"a":"dauðr","b":"adj","c":"dauðr, adj. død. Hom. 1152; dautt drápdvs. Ihjelslaaen: lofaði honum dauðudrápi dvs. lovede at slaa ham ihjel, DN.XI, 10732; verða, vera dauðr Am. 98;Gul. 266 (8713); Grg. I, 12417; OH. 9523;Nj. 12 (1922); dauðr fénaðr (= lat.pecunia) Stj. 3047 (2 Mos. 22, 25); dauttfé (mods. kvikfé) Bp. I, 7216; byggjadautt fé á leigu AKr. 204; Bp. I,68430; jvf NL. II, 4852; skar ur(sári) þat er dautt var Trist. 9 (4816);dautt hold dvs. Dødkjød, Konr. 6724;ákæra skal vera dauð dvs. bortfalde,være magtesløs, DN. IV, 228; dauð ertrúa ór Leif. 1911 (Jac. 2, 20); gangadauðr dvs. gaa igjen efter Døden, = gangaaptr: hann hjó af honum höfuðit -ok stakk nefinu í klof honum, at hanngengi eigi dauðr Fld. II, 3465; dauðirmenn dvs. Dødninger: ek sá dauða mennganga á mót honom Bárði ok munhann feigr vera Vígagl. 1917; höfðudvergir dauðir smíðat Fld. II, 48510;dauðir rísa upp Elucid. 5720."},{"a":"dauðr","b":"m","c":"dauðr, m. (G. -s) = dauði (jvf mann-dauðr); rífa, drepa, brenna e-n til dauðsFlat. I, 52713; Fm. VI, 3112; Gyð.8325; ef hón er dauðs dvs. død (mods. lífs), Ridd. 2729."},{"a":"dauðstaddr","b":"adj","c":"dauðstaddr, adj. døende, som ligger forDøden. Thom. 4195."},{"a":"dauðstrá","b":"n","c":"dauðstrá, n. Straa, Leie hvorpaa en Dø-ende ligger og opgiver Aanden, = lík-strá, nástrá; liggja á dauðstrám dvs.ligge for Døden, paa sit yderste, Thom.2048."},{"a":"dauðuligr","b":"adj","c":"dauðuligr, adj. = dauðligr 1; dauðuligsynd DN. IV, 335."},{"a":"dauðvænn","b":"adj","c":"dauðvænn, adj. 1) som ansees for dræ-bende; dauðvænn drykkr OHm. 12214;dauðvæn vandræði El. 3915. 2) =dauðváni, banvænn. Stat. 25020."},{"a":"dauðváni","b":"adj","c":"dauðváni, adj. efter Udseende Døden nær, = dauðvænn 2. Stat. 24723; Fm. VI,3114; Grett. 1896."},{"a":"dauðyfli","b":"n","c":"dauðyfli, n. dødt Legeme, Aadsel, = hræ.Stj. 31713. 3253."},{"a":"daufheyrast","b":"v r","c":"daufheyrast, v. r. (rð) vise sig uvillig tilat høre; paa noget (við e-t): Flat. I,19122. II, 268, ogsaa daufheyrast mótie-u DN. VIII, 15014."},{"a":"daufheyrðr","b":"adj","c":"daufheyrðr, adj. uvillig til at høre paa noget (við e-t). Fm. VI, 3015."},{"a":"daufleikr","b":"m","c":"daufleikr, m. Sløvhed, Dorskhed. Fld. I,7 &vl 2; Æf. Form. B. 422."},{"a":"daufligleikr","b":"m","c":"daufligleikr, m. Stilhed, Kjedsomhed. Æf.7885."},{"a":"daufligr","b":"adj","c":"daufligr, adj. kjedsommelig, langsom, saadanat Tiden falder en lang. Fm. II, 104.VI, 391. IX, 45; Flat. I, 3842; Grett.126; Eg. 43 (8310). 89 (26626)."},{"a":"daufr","b":"adj","c":"daufr, adj. døv. OH. 8725; Post. 34723; sádaufr, er ekki heyrir AKr. 56: dumbirok daufir Heilag. II, 1286; jvf Stj.20713; daufr frá hversdagligri tíðaheyrnBp. I, 72832. Som Øgenavn forekom-mer ofte daufi f. Ex. Þorðr d. Sturl. I,3808; Andreas d. Fm. VII, 1998 (jvfHkr. 71833; Fris. 32119); þriði hétFreyviðr daufi, hann heyrði ílla OH. 8725,"},{"a":"daunaðr","b":"adj","c":"daunaðr, adj. saadan, der afgiver Stank,hvis Beskaffenhed angives ved tilføietAdverbium: ílla daunaðr Heilag. II, 8934"},{"a":"daunmikill","b":"adj","c":"daunmikill, adj. meget stinkende. Bp.II, 2327."},{"a":"daunn","b":"m","c":"daunn, m. Stank, slem Lugt (mods. ilmr).Post. 46131; = þefr Fm. II, 985 (jvfFlat. I, 13121); VIII, 23024 (jvf &vl);nasar þefka nú daun en eigi ilm eðrsœtleik Anecd. 213."},{"a":"daunsemd","b":"f","c":"daunsemd, f. Stank. Mar. 63511."},{"a":"daunsna","b":"v","c":"daunsna, v. (að) snuse, lugte; gékk Glæsirat honum ok daunsnaði um hann oksleikti um klæði hans Eb. 63 (1175)."},{"a":"daup","b":"n","c":"daup, n. saadan dyb, lang og smal Ind-sænkning i Jorden med bratte Side-vægge, at man derover vanskeligen kankomme frem uden ved Hjælp af Bro,Folkespr. dump. DN. VII, 34820."},{"a":"daus","b":"uten ordklasse","c":"daus, Fld. II, 51026 feilagtig for daufdvs. döf."},{"a":"dauss","b":"m","c":"dauss, m. Toeren paa Terning, i Terning- kast; kasta daus ok ás Sturl. I, 27222.32816."},{"a":"dávænn","b":"adj","c":"dávænn, adj. særdeles vakker af Udseende.Flat. I, 55014; Fld. II, 3437."},{"a":"dáyndi","b":"n","c":"dáyndi, n. se dáindi."},{"a":"deging","b":"f","c":"deging, f. Dagning, Tiden da det er blevetDag. Elucid. 1123 (= dagmál Elucid.6520); Sturl. I, 64 &vl"},{"a":"degradera","b":"v","c":"degradera, v. (að) afsætte; degradera e-naf vígslu Thom. 33327; Æf. 1210."},{"a":"deig","b":"n","c":"deig, n. Deig, noget sammenæltet. Eids.1, 24."},{"a":"deigja","b":"f","c":"deigja, f. tjenende Kvinde, særlig en Tje-nestekvinde med en vis bestemt Stillingog Gjerning i Huset; tvær ero hanshinar bezto ambáttir, seta ok deigjaGul. 1989; stefna hjúnum síra Petrs,hvárt sem þat er bryti, deigja eðrönnur hjún DN. IX, 1144; skulu deigjureða friðlur allra þeirra klerka, seminfra sacros eru, taka skriptir svá sempro adulterio Stat. 28034 (jvf DN. IX,1093); öll ertu, deigja! dritin Lok. 56."},{"a":"deigja","b":"v","c":"deigja, v. (gð) gjøre blød (deigr), svække.Heilag. I. 28118."},{"a":"deigr","b":"adj","c":"deigr, adj. 1) blød; om Metal: Didr. 797;om Sværdklinge (brandr): Eb. 45. 2) frygtsom for og i Fare, = blauðr, blautr,mods. harðr; Fm. III, 193; Pr. 137;Herv. 3062."},{"a":"deila","b":"f","c":"deila, f. Tvist, Strid. Eg. 59 (13116);Fm. VIII, 14622; eiga, halda deilu viðe-n Flat. I, 7220; OH. 489. 852; slá ídeilur um e-t Sturl. I, 8331; hefja deiluvið e-n NL. I, 44521."},{"a":"deila","b":"v","c":"deila, v. (ld) 1) dele eller afdele i flereDele eller Stykker; segðu þat - hvesú á heitir, er deilir með jötna sonumgrund ok með goðum? Vafþr. 15 fg;allt þat land, er vatnföll deila til sjó-far Eg. 28 (575); þar er eigi skylt atganga til merkja, er ár deila Grg. II,8019; féll niðr vatn eigi óðara en deildistórum dropum dvs. end i store Draaber, Heilag. I, 69911; deila dœgr Rimb.51 a29 (825). 66 b23 (374) (se under dœgr);hann kunni - deila dœgrafar, þótt engisæi himintungl OH. 17434; hvert dœgrer deilt í 12 stundir Hom. 10918; skalskera krossa ok láta fara alla vegasem dagr deilist Hák. 9; eptir þat sáþeir sól ok máttu þá deila ættir Flat.I, 43122; þat var eitt sinn, at þeirkoma at landi H. ok Þ. ok skylduskipta fengi sínu, vildi H. bæði kjósaok deila (istedetfor at den ene skulde dele det i 2 Parter og den anden derafvælge, hvilken han vilde; jvf RA. 480;W. Wackernagel i Zeitschr. f. d. Alterth. II, 542-548) Laxd. 14 (2415); dernæst: kjósa ok deila i Alm. med Betydningenaf at være eneraadig ved Opgjøret af etMellemværende, som to Parter have medhinanden: eigi er ráðit, at bæði sé, atvið kjósim ok deilim Nj. 118 (1788);eigí var yðr þess ván, at hann mundiráðlauss fyrir, ok láta yðr kjósa ok deilayðvar í millum Band. 308; m. Dat.: hversu má keisarinn deila sér í tvástaði Heilag. I, 2828. 2) tildele; efhonum er eigi deildr matr at málumGrg. I, 13017; jvf Gisl. 4729; sonumhennar skyldi ekki deila dögurð Heið.22 (3376); þeir skolu rjóðr deila þeim,er meirr hafa neytt skógar Grg. II,1094; at þeim hlut, er honum var deildrGrg. II, 77; þótti þá sem jafnan, atBrandr áboti hefði sér hinn betra hlutaf deildan Sturl. II, 8610; vil ek sœkja- - meðan mér deilist lífit til Fm.VIII, 20520. 3) uddele (jvf brytja, skipta)Homil. 1213 fg 9 fg); deila mat á borðHeið. 22 (3348); þú kunnir aldregi deilameð mönnum mat Lok. 46; ef líkam-ligir hlutir einir væri til at deila meðmörgum Homil. 1213; sem guðs líkamivar út deildr Fm. XI, 43419. 4) sprede,fordele (jvf dreifa); fjöll þau, er vatn-föll deilast á millum heraða Grg. II,8024; svá víða sem hón (dvs. kristnin)deilist um heim Hom. 4212; nú deilastfagnaðir þessar samkundu of allan heimHomil. 18925. 5) tage Del i, give sig af mednoget (eng. deal, jvf eiga hlut í, at e-u,hlutdeila), med Tingen i Akk. som Objekt,Personen, med hvem man har noget atgjøre, tilføiet i Akk. ved Præp. við, ogMidlet eller Maaden, som derved bruges,i Dativ: engi maðr á önnur mál atdeila í kirkju, nema biðja fyrir sérHom. 6516; hann við Ríg rúnar deildiRíg. 42; þit skolot deila kníf ok kjöt-stykki ok alla hluti ykkar í milli semfrændr en eigi sem fjándr Grg. I,2067; ef þú vill þetta mál með svámikilli heimsku fram hafa at deila (nl. málit) afli ok ofríki með oss Flat. I,569; at þeir Hákon konungr deildiöngvar úhœfur Flat. I, 5023; þótt hring-brotar heiptir deili Hund. I, 44; núek við Óðin deilda mína orðspeki Vafþr. 55; munum við borðmun eiga at deilaFm. VIII, 28810; deili gröm við þik dvs.gid Fanden vilde tage fat paa dig, saaat du fik med ham at gjøre, Hund. I,43. 6) tviste, stride, med Gjenstandensom Objekt; deila ríki gripdeildum Fm.I, 22112; deila e-t brotum dvs. være af indbyrdes afvigende Mening om en Sag,men saaledes som om den var vanskeligat afgjøre, medens man dog lader detsig være magtpaaliggende med Nøiagtig-hed at udfinde Sandheden? er þeirtöluðu þetta (om hvem der var göfgastrmaðr), þá svarar þar til Þorleifr k.:hví þræta (menn) um slíka hluti, segirhann, er allir menn mega sjá hversuer? hvat viltu segja, Þorleifr? sögðuþeir, er þú deilir þat svá mjök brotumEb. 35 (6515); eigi þykkjast þeir hafafundit þat mál mér til handa, at þeimþykkir mér fullkosta fyrir sakir mínnartignar ok vitro, annars staðar en hér,sem Mattildr er dóttir þín - slíktþykki mér menn ekki brotum deilthafa, bæði sakir vitsmuna ok virðingarKonr. 5146; men alm. deila um e-tOH. 8614. 12722; Fm. VII, 144; deila íll-deildum Sturl. II, 14515; deila á e-n dvs.yppe Tvist med en: til hvers deili þér uppá mik (Vulg. quid jurgamini contra me)Stj. 29435; deila e-n málum dvs. have Tviste-maal med en, Krók. 217; deila til e-s dvs.ved Strid søge at opnaa, tilvende signoget: Eg. 68 (1663); Sturl. II, 166;Stj. 29435; Heilag. I, 63839; deilast ate-u dvs. være uenige om noget, idet hvergjør sin Paastand, Sturl. II, 24621; Post. 87312; upers. deilir í e-t dvs. der spørgesefter noget som det, hvorpaa det i et vistTilfælde kommer an, som det hvilket erdet afgjørende i en Sag: sá býr nærrvettvangi, er í þeim lut býr húss, ertil vettvangs horfir, ef í þat deilir Grág.376; mun oss þat þykkja sýnt, at áþeim enum fjölmenna fundi (nl. Dom-medag) mon öllu meira í þykkja deila,at vér hefðim beint optarr en sjald-narr fyr þurftamönnum Homil. 10837;deilir í með þeim dvs. de ere uenige, afforskjellig Mening (om en Sag): skoluþeir ráða, er fleiri ero saman, ef ídeilir með þeim dvs. hvor der er to for-skjellige Meninger, skal Pluraliteten haveden afgjørende Stemme, Grg. I, 6719. 7) afgjøre, hvorledes det er eller skalvære med en Sag; deila víg með verumLok. 22; eigi deilir kosti (dvs. ikke kanman dømme efter Udseende), ef þú gefstvel Nj. 50 (7819); fjöll þau er vatnfölldeila merki Grg. I, 1112. 8) raade,herske over noget; deila bauga, fé Skírn.22; Ríg. 20; þar er munuð deilirOddr. 24."},{"a":"deild","b":"f","c":"deild, f. Deling, Inddeling, Uddeling; fjórð-unga deild dvs. Inddeling i Fjerdinger (jvf vas landinu skipt í fjórðunga c. 5)Isl. Indl.; om Uddeling af Mad: Frost.2, 32 (jvf matgjöf). 2) Del, Afdeling i Modsætning til det hele, = hlutr. SE.I, 121; DN. I, 121; Heið. 22 (3373);mín deild í Krákafossi DN. II, 66814;half deild dvs. Halvdel, DN. I, 690; faraat deildum dvs. blive delt i flere Dele, Oxf.; í aðra, þriðja deild dvs. for detandet, tredie, Stj. 50. 100. 145. 187. 3) Tvist, Trætte, Strid, Kamp. Fm. VI,361. VIII, 268; Gul. 166; Landsl. 8,2; NL. I, 44513; Nj. 113; leggja málí deild á þingi dvs. gjøre en Sag til Gjen- stand for Proces paa Tinget, Sturl. I,4419. I denne Betydning er det maaske, at Ordet forekommer som Stedsnavn DN.V, 10925; jvf vígdeild, þræteng."},{"a":"deildararfr","b":"m","c":"deildararfr, m. Arv som deles, skal deles. Grg. I, 2307."},{"a":"deildarlið","b":"n","c":"deildarlið, n. Folk som deles, kan deles iflere Afdelinger. OH. 2103; Sturl. II,5615."},{"a":"deili","b":"n pl","c":"deili, n. pl. hvad der udgjør det særegne ved en Ting, = skil 1; sjá, kunna,vita, segja deili á e-u dvs. se o. s. v.,hvorledes det har sig med noget, vide,give Besked derom, Rede derpaa (jvf vitaskil, skynjar á e-u) Fld. I, 298; OH.15520; Fm. V, 316; Eg. 39; Post. 4740;Klm. 39520; Heilag. II, 24715; ogsaa vita e-s deili: þú (Gefjon!) ert (dvs. er)veizt himins tíðindi ok setning allrarveraldar ok kant helvítis deili Bret. 7(1326)."},{"a":"deiliganga","b":"f","c":"deiliganga, f. = deilisganga. DN. IV,266."},{"a":"deiliker","b":"n","c":"deiliker, n. et Slags Kar. Frost. 9, 9;Hák. 75."},{"a":"deilir","b":"m","c":"deilir, m. Person som deler, uddeler. Oddr.21. 33; Ghe. 38."},{"a":"deilisganga","b":"f","c":"deilisganga, f. Markegang, Opgaaen af af Grænseskjel mellem to Jordeiendomme.DN. II, 275. IV, 760. V, 465."},{"a":"deilissteinn","b":"m","c":"deilissteinn, m. Grænsesten, = merkis-steinn. DN. II, 561."},{"a":"deill","b":"m","c":"deill, m. Del, = deild 2. DN. III, 366;jvf eigudeill."},{"a":"deilsamr","b":"adj","c":"deilsamr, adj. som flere kan have Del i, uden at den enes Delagtighed lider under den andens. Homil. 1218. 15."},{"a":"deilsperi","b":"f","c":"deilsperi, f. Sparsomhed i Uddeling?Homil. 1215."},{"a":"deilubréf","b":"n","c":"deilubréf, n. Brev, Dokument som inde- holder Beskrivelse af en foretagen Delings-forretning mellem to Jordeiendomme. DN. X, 21."},{"a":"deiluefni","b":"n","c":"deiluefni, n. hvad der tvistes om. DN.II, 222."},{"a":"deilugjarn","b":"adj","c":"deilugjarn, adj. trættekjær. Bp. II, 59."},{"a":"deilumál","b":"n","c":"deilumál, n. Tvistemaal. Sturl. I, 2518."},{"a":"dekan","b":"m","c":"dekan, m. (N. Pl. -ar) = djákn. Thom.221. 3912; Æf. 8578. 122; DN. III, 55."},{"a":"dekor","b":"m","c":"dekor, m. (N. Pl. -krar) Antal af ti Styk- ker, hvor Skind eller Huder tælles (aflat. decuria? mlat. dacora, dacra, dicora,mnt. deker Mnd. Wb. I, 498 og diekerSartorius Gesch. der d. Hansa II, 56.89). Rb. 2, 7; DN. II, 67. IV, 225.V, 75."},{"a":"dekreta","b":"f","c":"dekreta, f. Dekret, udfærdiget Bestem-melse, Forordning, lat. decretum. Thom.34324."},{"a":"dekreta","b":"v","c":"dekreta, v. (að) fastsætte, bestemme. Thom.3497."},{"a":"delpr","b":"m","c":"delpr, m.? forekommer som Øgenavn:Hallvarðr d. EJb. 2923. 41422. 41512; DN. I, 153. V, 65. VI, 81."},{"a":"demma","b":"v","c":"demma, v. dæmme, opdæmme ved Hjelp af dammr. DN. I, 275. VI, 291. X, 12015."},{"a":"demmudammr","b":"m","c":"demmudammr, m. Dæmning, Stem. DN.I, 594."},{"a":"demning","b":"f","c":"demning, f. Opdæmning. DN. III, 86413."},{"a":"dengð","b":"f","c":"dengð, f. Banken, Hamren; se lédengð."},{"a":"denging","b":"f","c":"denging, f. d. s. se lédenging."},{"a":"dengir","b":"m","c":"dengir, m. Person som banker, hamrer (jvfdengja 1); som Øgenavn: Ögmundr d.Fm. X, 41924 (Ágr. 9312); Hkr. 74315; iStedet for hvilket dog Fris. 34016 og Flat. III, 48838 har Ö. drengr."},{"a":"dengja","b":"v","c":"dengja, v. (gð) 1) slaa, banke, hamre; afmalmi blásinn ok með hömrum dengðrBarl. 1665; hafa til kola at dengja ljávið Grg. II, 7915. 2) ved sin Bearbei- delse drive, bevæge en til at gjøre noget; dengir hún Herodem at fara til RomamPost. 58316."},{"a":"densæri","b":"m","c":"densæri, m. som Øgenavn: Henrik d. DN.V, 7638. XI, 19611; maa ansees at væreen norsk Form for nt. denzere, daManden, som bar det, vistnok var en til Tunsberg indflyttet Tysker; se Weiganddeutsches Wörterbuch II, 8616 fg"},{"a":"depill","b":"m","c":"depill, m. (Dimin. af dapi) forekommer som Gaardsnavn: Olof í Deplinum (Ni- daros) DN. V, 7532. 1128. Jvf. depils-tún Kalfsk. 11 a5 fg; saa og leirdepill."},{"a":"deponera","b":"v","c":"deponera, v. (að) afsætte en fra hans Stil-ling og Værdighed. Thom. 36426."},{"a":"deponeran","b":"f","c":"deponeran, f. Afsættelse fra noget (e-s);deponeran biskupstignar Æf. 95110."},{"a":"des","b":"f","c":"des, f. (N. Pl. desjar) Høstak. Laxd. 84(23429); jvf heydes."},{"a":"desjagarðr","b":"m","c":"desjagarðr, m. Gjerde som er opsat omHøstakker. DI. I, 576."},{"a":"destingr","b":"m","c":"destingr, m.? forekommer som Øgenavn: Nikolas d. DN. I, 812; Sigurðr d. DN.IV, 5139; som Navn paa Bygaard i Bergen: DN. II, 513."},{"a":"detta","b":"v","c":"detta, v. (dett, datt, dottinn) falde tungtned. Nj. 130 (20123); Fld. II, 84;Klm. 16138; var hón (dvs. bókakistan)fyrir borð dottin Sturl. I, 9737; spjótitdatt or hendi heiðingja El. 3531; lífdettr or e-m Flat. I, 52536; datt norð-anveðrit í logn dvs. Nordenvinden stil-nede af, Bp. I, 83434; detta niðrdauðr Flat. I, 2628; Fm. III, 179;Sturl. II, 13220; detta niðr dvs. styrte, døpludselig (om Fæ), Bp. I, 873. 875;láta e-t detta niðr dvs. lade en Sag faldesaa, at man ikke gjør mere deraf, Flóam.33; detta á dvs. komme tilstede, indtræffe;om dauði Alex. 9031; om nauðsyn Post.91311; detta milli dœgra se under dœgr."},{"a":"detthendr","b":"adj","c":"detthendr, adj. detthendr háttr er Navnetpaa et Slags Versemaal. SE. I, 64014;detthent d. s. SE. I, 61014."},{"a":"dettir","b":"m","c":"dettir, m. som Øgenavn: Þoraldi d. DN.VI, 8416."},{"a":"dettiyrði","b":"n","c":"dettiyrði, n. Slengord, Spot. Mork. 937(= spott Fm. VI, 156); Ridd. 19019."},{"a":"dettr","b":"m","c":"dettr, m. tungt Fald; heyrðu þeir brestok dett sem nakkvat félli OH. 723;jvf Heilag. II, 3319 (7324). 11819."},{"a":"dettyrði","b":"n","c":"dettyrði, n. = dettiyrði. Flat. I, 30118."},{"a":"deyða","b":"v","c":"deyða, v. (dd) 1) dræbe. Nj. 102; Vatsd.9; Flat. I, 46220. 2) gjøre magtesløs;deyða dóm DN. IV, 346; deyða líkam-liga löstu, girndir holdsins Fm. II, 238;Flat. I, 44415; deyða sik Bp. I, 167;deyða líkama sínn frá þessa heimsfýstum Heilag. I, 48327."},{"a":"deyðr","b":"adj","c":"deyðr, adj. som kan, skal dræbes; dræprok deyðr Frost. Indl. 9; Landsl. 4, 3(S. 51 &vl 20)."},{"a":"deyfa","b":"v","c":"deyfa, v. (fð) 1) gjøre døv (daufr); upers. hann deyfði dvs. han blev døv, = varðdaufr (jvf OHm. 8322) Hkr. 6997. 2) døve, sløve (jvf dofinn) f. Ex. egg, sverð,vápn, saa at de ikke bide. Hm. 149;Gunl. 7; Gísl. 8010; Svarfd. 828; kvalar,sakar, saa at man ikke faar noget smer-teligt Indtryk deraf, Heilag. I, 42738;Guðr. 2, 23; próf þat, sem Páll hafði leitt,deyfði ei niðr (dvs. gjorde ikke magtesløst)síra Ulfs próf DN. IV, 648."},{"a":"deyfa","b":"v","c":"deyfa, v. (fð) dyppe (jvf djúpr, dúfa; seog DGr. II, 19; got. daupjan, ght. tau-fjan, ags. dyppan), = deypa, m. Dat.Borg. 1, 2; Eids. 1, 2 &vl; JKr. 1,2 &vl"},{"a":"deyfð","b":"f","c":"deyfð, f. Døvhed. Frost. 10, 48."},{"a":"deyfi","b":"f","c":"deyfi, f. d. s. Heilag. I, 2972."},{"a":"deyja","b":"v","c":"deyja, v. (dey, dó dáinn) 1) dø. Hm. 76;Mar. 8254; forvitnast hvárt nökkut hefðidáit af þeirra kvikindum Stj. 2731;höfum við en ekki dáit Heilag. II, 81;deyja af e-u, or sárum Korm. 164; Flóam.1 (1201); eitt sinn skal hverr deyjaVöls. 9027 (c. 5) jvf 1213 (c. 18); betraer at deyja dýrliga en at lifa við skömm,en engi má undan komast at deyjaum sinn Flov. 16630; á deyjanda degidvs. paa Dødsdagen eller den Dag, mandør: hvat afi mínn mælti við föður mínná deyjanda degi Heilag. I, 30533; jvfGrág. 4147; Fm. VI 228; OH. 24427(Fm. V, 141); Sturl. II, 11631; hvártfaðir hans ætti land þá á deyjandadegi sínom eða eigi Grág. 4144; dáinnarfr dvs. Arv som er falden ved Arve-laderens Død, Gul. 120. 2) blive føles-løs, om et Lem: dó fótleggrinn allr(efter en Orms Bid) þar til, er flautí sundr vöðvinn ok leysti holdit alltaf lærinu Pr. 23915."},{"a":"deyja","b":"v","c":"deyja, v. (deyði eller dœði) = deyja 1.DN. VIII, 15610. 12; Stj. 493 &vl 16."},{"a":"deyna","b":"v","c":"deyna, v. (nd) stinke. Barl. 216. 8615; Post.46130; Heilag. II, 11817, 5502."},{"a":"deyning","b":"f","c":"deyning, f. Stinken, Stank, = daunn.Stj. 5110."},{"a":"deypa","b":"v","c":"deypa, v. (pt) dyppe, = deyfa. JKr. 1,1 &vl; NBKr. 1, 2; Stat. 29711."},{"a":"díar","b":"m pl","c":"díar, m. pl. Guder (jvf tivar). SE. I,470; Yngl. 2."},{"a":"digla","b":"v","c":"digla, v. (að) dingle, hænge som en Draabe (Folkespr. dilla, jvf hordigull). Svarfd.2430."},{"a":"digna","b":"v","c":"digna, v. (að) = blotna, mods. harðna,vorde deigr: 1) tabe noget af sin Haard-hed; om Metaller: var blánaðr annarreggteinninn, ok sögðu við B., at dignatmundi hafa (i Ilden), en hann svaraðiþví, at hann mundi herða í blóði Sig-fússona Nj. 131 (20332). 2) tabe nogetaf sin Sindsstyrke eller Modstandskraft,Standhaftighed, Stridbarhed (staðfesti);F. hefir eigi dignat af lagino, ok ersem hann sé af svefni vaktr til bardagaFlov. 16641; við þann blástr herðistmjök lið hans, en hitt dignar mjök erí móti er Klm. 38935; þó at hann tœkiat digna (lige overfor Fristelsen), þáfyrirlét guðs miskunn eigi sínn riddaraHeilag. II, 18422; er Kolbeinsmennheyrðu hversu horfði talit (hvori Þ. til-bød grið), þótti þeim eigi örvænt, atnökkut mundi digna hugir manna &c.Sturl. II, 547; skildi (jarlinn) af því,at hugr hans (dvs. þrælsins Karks) vareigi stöðugr, ok grunar, at hann mun- hafa dignat við orð Ólafs OT. 2033;því at herrinn hafði nú lifat sem lysti-, var svá dignað daðin í mörgum,at - Alex. 8728. Ordet forener i sigbegge Betydninger, naar det heder: reynamun hvárt fyrri dignar, vér eða vápninKlm. 1824."},{"a":"digr","b":"adj","c":"digr, adj. 1) tyk, før, fyldig, mods. grannr(dvs. smækker); láttu koma í hendr karliþessum sjóð nökkurn digran dvs. hvori der er mange Penge, Band. 1713 (jvf 195); fara þeir til dysjar Þórolfs, varhann þá enn ófúinn ok hinn tröllsligstiat sjá, hann var blár sem Hel ok digrsem naut Eb. 63 (1154); fyrir neðanþat, er kalfi var digrastr Nj. 146 (24720);fótrinn var digr ok þrútinn sem konulær Nj. 136 (2196); jvf Sigurðr digrifótr Bolt. 13620; hún þóttist vera óhraust,ok þótti henni hafa kviknat eðli (dvs.eldi) sítt fyrir jólaföstu, hún var oksvá digr, at þær einar konur verðajafndigrar, er með fleirum börnum eruen einu Mar. 15617 (jvf digrast 1);ganga digr með tveim Str. 163; hann(dvs. guð þeirra) var görr í líking eftirÞór ok er bæði hár ok digr OHm. 366; digr gullhringr Flat. III, 34523(jvf Fm. VI, 27136); om Lyd: þathljóð er grannara, er nær brjóstinustendr ok fyrr tekst, en hitt digrara,er framarr skapast ok meira hefir rúmSE. II, 807. 2) tyk, = þjokkr, mods. þunnr; digrt belti Þorskf. 4728; digrfjöturr Kgs. 6716; panzari digr Sturl. I, 24711; nautssíða feit ok digr Flat. I, 37620; bú þeim gótt kjött ok digrtSturl. II, 1353. 3) stor, = mikill, hannsetr digrt högg með stórum hamri áþá hellu, sem - , svá hart at marmar-inn brestr þegar í sundr Heilag. II,14910; hvilken samme Betydning vistnokmaa tilhøre Ordet i Forbindelserne digridalr: Þorlákr á digra dali (Bosted ved Stavanger) DN. II, 542. IV, 487; digranes í Odda sókn (Hardanger) Kalfsk. 78 b9; i Rakkestad Præstegjeld (Smaa- lenenes Amt) DN. I, 727. VIII, 279;næst Lokhellum á innra landit i Len- viks Sogn DN. VI, 198 (22920); digriskytningrinn (Gaard i Oslo) DN. I,5383. 4) hovmodig, overmodig; digr ídrambi Mar. 5304; gera sik digranBp. I, 719; Klm. 1976; digrt hót, ámæliHeið. 18; Bp. I, 7589; denne Betyd- ning maa ogsaa den svenske Konges Ud-sending Asgaut have villet lægge i Ordet,naar han sagde til Olaf den hellige: eigi er undarligt, at þú sér kallaðrÓlafr digri, ok allstórliga svarar þúorðsending slíks höfðingja OH. 4526;men naar han ogsaa ellers kaldtes Ólafrdigri (OH. 162. 5125. 6730. 878. 14, jvf inn digri maðr, med hvilke Ord han betegnes af den svenske Kong Olaf OH. 8717), maa Betydningen deraf og Anled-ningen dertil have været en anden, ogda Ólafr Guðröðarson Geirstaðaalfr,som nogle synes at have tænkt sig endr-borinn i Olaf den hellige (se Flat. II,13511 fg), kaldtes digrbeinn (se nedenforunder dette Ord), er der Anledning tilden Formodning, at Olaf den helligesØgenavn digri i Betydningen digrbeinner overført paa ham fra Ólaf Geirstaða-alf, der ikke alene kaldtes digrbeinn,men ogsaa digri vistnok i samme Betyd-ning: þá réð fyrir Víkinni austr Ólafrson Guðröðar veiðakonungs ok fyrirVestfold, ok var kallaðr digrbeinn eðaGeirstaðaalfr; þá lét Ólafr digri stefnaþing OHm. 22 fg jvf 38. Mellem begge fandt der ogsaa i anden Henseende Sted enmærkelig Forbindelse, idet som Ólafr Geir-staðaalfr blev blótaðr efter sin Død mod sin Villie OHm. 215, blev ogsaa Olaf den hellige efter sin Død Gjenstand forFolkets Dyrkelse; ligesom ogsaa den først-nævnte var virksom ved Olaf den helli-ges Fødsel til Moderen Astas Forløs-ning og til at bevare den nyfødtes Liv, se OHm. 3 fg. gsaa ellers forekommer digri som Øgenavn, f. Ex. Sigurðr prestrdigri DN. II, 6827. - Gloss. V, 1 fg (422-7 fg) opføres digr = lat. grossus,men þjokkr = lat. densus, spissus."},{"a":"digrast","b":"v r","c":"digrast, v. r. (að) 1) tiltage i Omfang, svulme op; hún digraðist meirr okmeirr af þessu á þann hátt, sem höfnvex með konu Bp. II, 17317; finnamenn, at Saumæsa digrast ok mundivera ólétt Flat. I, 15730; er leið sum-arit, digraðist Þordís í gerðunum, enum haustit varð hón léttari Bárð. 2417. 2) blive hovmodig, overmodig; digraðisthann af miklum ríkdómi ok stórri ættKlm. 13432; eigi digrast hann eðadrambar Mar. 4038; digrast í metnaðiHeilag. II, 5417."},{"a":"digrbarkliga","b":"adj","c":"digrbarkliga, adj. paa en pralende, over- modig Maade (jvf berkja); láta, mælad. Finb. 2711; Klm. 41516."},{"a":"digrbeinn","b":"adj","c":"digrbeinn, adj. tykbenet, som har fyldige eller hovne Ben; naar Ólafr Guðröðar-son bar dette Øgenavn Fm. IV, 281, da var det vel fordi han havde fótarverkFris. 3222; men naar det samme Øge- navn tillægges en af Harald HaarfagersSønner (Olaf Tryggvasons Farfader Fris. 631) Fm. X, 38026 (Ágr. 825), da vides ingen anden Grund dertil, endat det maaske kan være overført paaham fra hin Olaf eller ved en Forvex- ling med ham, ligesom ogsaa han Fris. 4929 bærer navnet Geirstaðaalfr. Naaren Gaard i Oslo kaldes digrbeinninnDN. I, 1835. IV, 2263. V, 3013: har den vel faaet dette Navn af en Eier,som bar dette Øgenavn."},{"a":"digrð","b":"f","c":"digrð, f. Tykkelse; kastar þá saman (reipin)bæði at lengð ok digrð, svá at hanngerir or eitt Flatt. I, 52322."},{"a":"digrhalsaðr","b":"adj","c":"digrhalsaðr, adj. tykhalset. Didr. 1812."},{"a":"digrhöfði","b":"adj","c":"digrhöfði, adj. tykhovedet, som har et tykt,stort Hoved; som Øgenavn: Hávarðr d.DN. IV, 3002."},{"a":"digrleikr","b":"m","c":"digrleikr, m. 1) Tykkelse, = digrð; hanslíkami var skapaðr allr við sik á hæðok digrleik ok þann veg sem bezt másama Völs. 13415 (c. 22); kváðu (bandit)vera nökkvoru traustara en líkendiþœtti á fyrir digrleiks sakir SE. I,11016. 2) Tykhed, at noget er tykt,fyldigt; fær hón sér nökkut klæðitíl þess vel fallit, meðr hverju hóngetr svá digrleik síns kviðar hult, atnáliga sér varla á henni Mar. 113512.jvf 112810; Bp. II, 17321; om Lyd:hljóðsgrein merkir hæð stafligrar rad-dar, en andi digrleik hennar, semskilja má, at hvern raddarstaf verðr atnefna meirr með sundrloknum munnief áblásning fylgir SE. II, 8813 jvf 807under digr 1."},{"a":"digrliga","b":"adv","c":"digrliga, adv. overmodigen; láta d. Flat.I, 3801; Mar. 6067."},{"a":"digrligr","b":"adj","c":"digrligr, adj. af overmodig Beskaffenhed,som udgaar fra eller røber Overmod;digrlig orð Bp. I, 7287; digrlig andsvörÆf. 87245."},{"a":"digrnefjaðr","b":"adj","c":"digrnefjaðr, adj. tyknæset. Sturl. II, 957."},{"a":"digryrði","b":"n pl","c":"digryrði, n. pl. overmodig Tale. Stj.4616."},{"a":"digull","b":"m","c":"digull, m. 1) hængende Draabe; sem blóðitrenni saman í digla niðr af sárunumÆf. 48144; se hordigull. 2) Smelte-digel. SE. I, 402."},{"a":"dik","b":"n","c":"dik, n. Løben; taka dik dvs. give sig til atløbe, Bp. II, 1433."},{"a":"díki","b":"n","c":"díki, n. 1) Dynd, blød Myr som er util-gjængelig, = fen. Flat. II, 5112. 9; Fm.VI, 40612. 2) opkastet Vandgrav; til Led-ning, Afledning af Vand: Eg. 72 (172);DN. I, 275; til Værn om en Befæstning: OH. 496; Flat. II, 713; Konr. 8151."},{"a":"díkisbakki","b":"m","c":"díkisbakki, m. den høie Kant af fast Jordsom omgiver díki 1. Flat. II, 5101. 5117."},{"a":"dikt","b":"n","c":"dikt, n. Udtryk, hvori Tankerne, Æmnetindklædes eller fremsættes, Komposition.Mar. 23818; Bp. II, 7719; saman setjae-t með latinu dikti Flat. I, 51119; biðrek, at þú lærir hann þínu dikti ok letridvs. at du oplærer ham i din Færdighed til at forfatte og skrive, Mar. 11234;sama kynfylgja sýndist beggja þeirraverk, dikt eða penni dvs. Stil og Skrift,Post. 49834."},{"a":"dikta","b":"v","c":"dikta, v. (að) 1) sætte i Stil, forfatte, com-ponere, concipere, = setja saman, lat.dictare; dikta bók Mar. 17926; diktabréf Bp. I, 7982; dikta vitran, jarteinBp. I, 36924; Mar. 115915; dikta versClar. 229; dikta atkvæði dvs. Udtryk hvoriEd aflægges, Grett. 20417. 2) beskrive, =lat. describere. Heilag. II, 3557 (35433). 3) frembringe, istandbringe, = setjasaman, lat. componere, dictare; þannsœttleik, er sjalf náttúran diktaði af guðsgjöfum Post. 87224; á þriðja ári eptirat Roma var diktuð ok samansett Pr.3833. 4) udtænke, finde paa noget; diktaráð Bp. I, 75711; Mar. 110510; diktadóm Mar. 103724; hann gerir á sömuleið, sem fjandinn fyrir honum diktarMar. 4304; dikta sér lag eða setningRb. 6, 2; nú sá sem hann vill þettalygiligt kalla, þá lesi hann fyrri histo-riam scholasticam, en hann segi þettaþann logit hafa eða diktat, sem snarathefir Stj. 4032."},{"a":"diktan","b":"f","c":"diktan, f. Conciperen, Forfattelse. Bp. I,79810. 8694."},{"a":"diktari","b":"m","c":"diktari, m. Forfatter som sætter noget iStil. Heilag. II, 3361; som Øgenavn:Þjóstolfr diktari DN. VII, 1322, hvor Þ. derved sandsynligvis betegnes som enMand, der var duelig til og gav sig afmed at hjælpe Folk til at faa nogetsat i Stil, ført i Pennen."},{"a":"diktr","b":"m","c":"diktr, m. = dikt; þann dag gerði hannenda á dikti sínum ok riti Heilag.I, 4810."},{"a":"díli","b":"m","c":"díli, m. Flek, Plet, Del af Overfladen somi Udseende adskiller sig fra det øvrige; hón var öll alloðin, nema einn díli undirhinni vinstri hendi, sá hann, at snöggrvar Flat. I, 25821; brenna e-m díla Nj.133 (se under brenna (nd) 3 og graut-ardíli); dílinn var fullr (dvs. Saaraab-ningen var fyldt) ok nýrent yfir skinnitHeilag I, 29614 (jvf 29417. 29610)."},{"a":"dilkær","b":"f","c":"dilkær, f. Moderfaar som har Lammet hos sig. Grág. 47921."},{"a":"dilkfjáreign","b":"f","c":"dilkfjáreign, f. Eiendomsretten til dilkféeller dilkar (jvf Grág. 2311 fgg; Jb. 293).Bp. I, 71910."},{"a":"dilkr","b":"m","c":"dilkr, m. Unge af tamt Kvæg, som følgerModeren; Moderdyret siges leiða dilka,naar det har de diende Unger i sit Følge; eigi varðar manni við lög, þótt ærleiði dilka ómerkta, ok skal þar móðirbera vitni, hverr á; ok svá skal etsama, þótt kýr eða gyltr eða geitrleiði dilka Grág. 48115 fg; þó at dilkrfylgði móður sínni ómerktr Grág.2312; ein lög ero um dilk sauðe oknauta ok geita Grg. II, 15614; ein lögero um dilk sauði ok naut ok geitrGrág. 23112."},{"a":"dilkshöfuð","b":"n","c":"dilkshöfuð, n. Lammehoved; svíða dilka-höfuð Þ.stang. 512."},{"a":"dilli","b":"m","c":"dilli, m.? som Øgenavn: dóttir Þorgeir(s)dilla DN. II, 5538."},{"a":"dimma","b":"f","c":"dimma, f. Mørke. Mar. 2256; dimmanætrinnar Heilag. II, 5994; dregrdimmu á ráð e-s dvs. det begynder at semørkt ud for en, Band. 2912."},{"a":"dimma","b":"v","c":"dimma, v. (að) gjøre mørk; upers. tekrat dimma af nótt Fm. III, 135 jvfVIII, 305; fig. þann fölska, er hafðidimmat frægðina Mar. 28513; er nóttdimmaðist en dagr skemmdist Flat.I, 7133; svá fagrt ljós - at ei kanndimmast Post. 4876."},{"a":"dimmhljóðr","b":"adj","c":"dimmhljóðr, adj. = dimmraddaðr. Fld.II, 231 &vl"},{"a":"dimmr","b":"adj","c":"dimmr, adj. mørk; dregr upp ský dökktok dimmt Fm. XI, 136; dimmr villustigrFlat. I, 11811; segist hann munu prófa,hversu herbergi dimmrar Diane bregðrvið blezat nafn Jesu Christi Post. 48424."},{"a":"dimmraddaðr","b":"adj","c":"dimmraddaðr, adj. tyk i Mælet, uklar iStemmen. Fld. II, 114; Grett. 7628."},{"a":"dindill","b":"m","c":"dindill, m. (Hestens) nedhængende Avlelem.Herv. 35812. Denne Form foretrækkesfor dyndill (uagtet Soph. Bugges Anm.Herv. 359) paa Grund af dets antagneSlægtskab med det i hordigull forekom-mende digull og Verbet digla = Folkespr. dingla, da nd og ng ofte vexle med hin-anden."},{"a":"dirfa","b":"v","c":"dirfa, v. (fð) gjøre en dristig, indgive hamMod; mikil heimska ok mikillæti dirfirhann ok eggjar til slíkra orðsendingaEl. 796: især: dirfa sik eller dirfast dvs.tiltage sig Mod: dirfast við e-n Fm. IX, 40817; dirfast til e-s dvs. vove noget, Alex. 8821; dirfast at e-u d. s. Mar.7910. 8525; dirfast í rœðu ok spurningumKgs. 25; dirfast m. Inf. Jómsv. 611;Heið. 19 (33116); Fm. VII, 19511; Flat.I, 823; Klm. 6513."},{"a":"dirfð","b":"f","c":"dirfð, f. Mod, Dristighed. OH. 68; Eg.12 (2131); drýgja dirfð dvs. lægge Mod,Dristighed for Dagen, Klm. 15117; DN.II, 5."},{"a":"dirokkr","b":"m","c":"dirokkr, m. udueligt Menneske, Drog (drokkr SE. I, 532 &vl). SE. I, 532.II, 547. 610."},{"a":"dís","b":"f","c":"dís, f. (N. Pl. -ir) 1) Kvinde i Alminde-lighed, = kona, drós (ght. itis, gsax. idis,ags. ides); dís Hund. 1, 16 = drós Völs. 1;dís Sklöldunga (jvf Beow. 620. 1168)kaldes Brynhildr Brot af Brynhildar-kviða 14 ( NFkv. 540 a3); med Ordene dís ulfhuguð! tiltaler Hreiðmarr sinDatter Sig. 2, 11; og om Gudrun, sombeværtede Gjesterne i Atles Hal, hederdet: skævaði hin skírleita veigar þeimat bera afkár dís Ghe. 35. 2) Kvindesom kommer fra en anden Verden,hvori hun ved Døden er indgangen(dauðar konur = dísir Am. 26; jvfsá ek dauða menn ganga á móti Bárði,ok mun hann feigr vera Vígagl. 1917)for at optræde i denne Verden og derudøve sin Indflydelse paa MenneskenesLiv og Skjæbne ved a) som jóðdís SE.I, 5385 (jvf Sigdrif. 9); spákona (jvfspádís Völs. 10711 c. 11) at være hjæl-pende tilstede ved deres Fødsel og da skapa dem aldr, spá dem orlög Nornag.771. 5. 18; b) som hinar betri dísir Flat.I, 42038; (jvf draumkona mín hin betriGísl. 4120 jvf 4111 fg) yde en Hjælp iFaren, beskjærme ham mod hans Fiender, Halfss. c. 15; vér erum spádísir þínarok skulum þér vörn veita &c. Fld. II,48315; svá hlífðu honum hans spádísir,at hann varð ekki sárr Völs. 10711; c) med-dele en, især som draumkona, Oplysningom hvad der vil vederfares ham: fram-vísar dísir Hítd. 6219 (jvf Anal. 18425.18528 (Draum. 13020 fgg); Gísl. 4120.4111 fg); d) gjøre Ende paa et Menneskes Livsløb: þítt veit ek líf um liðit, úfar'rodísir Grímn. 53; konur hugðak dauðarkoma í nótt hingat - ek kveð aflimaorðnar þér dísir Am. 26 (28); jvfVígagl. 1917 ovenfor; heim bjóða mérdísir, sem frá Herjans höllu hefir Óðinnsendar (jvf Óðins meyjar SE. I, 557;Herjans dísir Hund. 1, 19) - lífs eruliðnar stundir, hlæjandi skal ek deyjaFld. I, 310 (Krákumál 29); Þiðrandi,þann er sagt er at dísir vægi Nj. 97;jvf Flat. I, 42035. 38 sammenholdt med 42018. 33, hvoraf kan sees, at de dísir, somdræbte Þiðrandi, ansaaes for Slægtens fylgjur, ligesom det dermed stemmer over-ens, naar Sindri dvergr siger til Þor-steinn Víkingson: þá mæli ek um, atmínar dísir sé þér jafnan til fylgisFld. II, 48823; og Ordene: ekki kemrmér á úvart þótt (= L. 23. svá vísamér draumar til sem) oss sœki heimstórburðugir menn, því at hér erukomnar margar dísir (som nemlig erderes fylgjur) Fld. II, 47430; jvf Flat.I, 8832. - Naar der Kaalund I, 58123nævnes landdísasteinar, som forekommerpaa visse Steder af Island, hvori manmener at landdísir bo &c., da synesdette at henpege derpaa at ved dís maatænkes paa se afdødes Aander, jvf land-vættr og se under alfr S. 3263 fgg. rdetforekommer som Øgenavn for Mænd: Ólafr dís DN. III, 60021; jvf Thor-finnus dísa (i et latinsk Brev) DN. III,16 (1821); som Personnavn for Kvinder: DN. I, 22728. V, 179; ogsaa i Sammen- sætninger Halldís, Þordís &c. I Steds- navnet Dísa(r)ruð DN. II, 677 er detuvist om dís skal ansees som en MandsØgenavn eller en Kvindes Personnavn,og det samme er Tilfældet, naar en Sölvikaldes Dísarson DN. IX, 61. - Jóndísur forekommer EJb. 1032."},{"a":"dísa","b":"f","c":"dísa, f. = dís forekommer som kvindeligtPersonnavn DN. II, 326. III, 42021;Mk. 14214."},{"a":"dísablót","b":"n","c":"dísablót, n. Offerhøitid til Ære for dísir,hvorved disse dyrkedes (jvf alfablót).Fris. 224 (Yngl. 33); Fld. II, 85 fg;Eg. 44 (8415); Vígagl. 624."},{"a":"dísarsalr","b":"m","c":"dísarsalr, m. Bygning med en vis særegen Bestemmelse eller af en særegen Beskaf-fenhed, hvorom det er vanskeligt at kommetil sikker Kundskab, uagtet derved paade fleste Steder synes ment en Fruer-stue, Kvindestue. Fld. II, 7020. 862;kona hans fór sér í dísarsal Herv. 2289jvf 3277; Aðils konungr var at dísa-blóti ok reið hesti um dísarsalinn Fris.224 (Yngl. 33)."},{"a":"diskorda","b":"v","c":"diskorda, v. (að) ikke stemme overens (viðe-t). Klm. 26415."},{"a":"diskordera","b":"v","c":"diskordera, v. d. s. Klm. 12725."},{"a":"diskr","b":"m","c":"diskr, m. (G. -s, N. Pl. -ar) Fad hvoriMaden bæres frem paa Bordet, hvorafder spises (lat. discus, ght. tisc, nht.tisch; jvf skutill). Heið. 22 (3311); Bp.I, 47518; DN. I, 590: eigi mundi verðaeinn skutill svá vegliga skipaðr sem þá,er 3 svá völdugir konungar snæddu afeinum diski Bp. I, 3736. Som Øge-navn: Hallsteinn diskr DN. I, 2515."},{"a":"dispensera","b":"v","c":"dispensera, v. (að) meddele Dispensationtil nogen (með e-m). Bp. I, 2335."},{"a":"dispenseran","b":"f","c":"dispenseran, f. Fordeling. Stj. 828."},{"a":"disponera","b":"v","c":"disponera, v. (að) bestemme, anordne. Bp.II, 121."},{"a":"disponeran","b":"f","c":"disponeran, f. Bestemmelse, Anordning. Post. 48113."},{"a":"disputa","b":"v","c":"disputa, v. (að) disputere. Barl. 18919;Thom. 423."},{"a":"disputan","b":"f","c":"disputan, f. Disputeren. Barl. 1442."},{"a":"disputanargrein","b":"f","c":"disputanargrein, f. Argument som frem-sættes i en Disputats, Discussion. Hei-lag. II, 646."},{"a":"disputera","b":"v","c":"disputera, v. (að) = disputa. Mar. 6823."},{"a":"disputeran","b":"f","c":"disputeran, f. = disputan. Post. 493. 513."},{"a":"divisera","b":"v","c":"divisera, v. (að) ordne, indrette, fordele.Stj. 4221. 808. 240."},{"a":"djákn","b":"m","c":"djákn, m. (G. -s, N. Pl. -ar) Degn, enden egentlige prestr underordnet Geistlig,som assisterer ham ved Messen (lat. dia-conus). Gul. 298; Frost. 7, 17; Stat.2473. 30913. Naar til flere mandligePersonnavne føies djákn (f. Ex. Björn d.EJb. 5079; Jón d. DN. II, 5746;Önundr d. Bolt. 12516), er det ofteuklart, om Ordet betegner Mandens Stil-ling eller kun er Øgenavn."},{"a":"djákn","b":"n","c":"djákn, n. d. s. Fm. X, 393; Heilag. I,4619. 54318. 58817. 6214."},{"a":"djáknavist","b":"f","c":"djáknavist, f. Degns Underholdning, hvad dertil er bestemt. HE. II, 2011."},{"a":"djákni","b":"m","c":"djákni, m. = djákn. Bp. I, 464 fg"},{"a":"djarfleikr","b":"m","c":"djarfleikr, m. Mod, Dristighed. Didr.27315; SE. I, 98; Gyð. 1623."},{"a":"djarfliga","b":"adj","c":"djarfliga, adj. 1) dristigen, uden Frygt. Nj. 32; Fm. IX, 302; Heilag. I, 58033. 2) visseligen, sandeligen; þat væri d.mínn dauði, þí at þat mætti ekki leyn-ast fyrir konungi Stj. 53425 (2 Sam.18, 13)."},{"a":"djarfligr","b":"adj","c":"djarfligr, adj. saadan, at derved visesMod, Dristighed. Heilag. II, 8236; djarf-ligt er mín (dvs. det er dristigt af mig)at spyrja Flat. I, 3802 jvf 44514."},{"a":"djarfmæltr","b":"adj","c":"djarfmæltr, adj. frygtløs til at tale, i sinTale. Nj. 3 (62)."},{"a":"djarfmannligr","b":"adj","c":"djarfmannligr, adj. af modigt, frygtløst Udseende. Bárð. 2."},{"a":"djarfr","b":"adj","c":"djarfr, adj. modig, driftig. SE. I, 98;OH. 4317; Flat. I, 772; mods. huglaussBev. 26354."},{"a":"djarftœki","b":"n","c":"djarftœki, n. Dristighed i at tiltage signoget. Thom. 52920."},{"a":"djarftœkr","b":"adj","c":"djarftœkr, adj. dristig til at tiltage signoget. Stj. 42216."},{"a":"djásn","b":"n","c":"djásn, n. et Slags Hovedprydelse, Diadem.DN. I, 321. 590 &fg. . V, 359."},{"a":"djöflablót","b":"n","c":"djöflablót, n. noget ved hvis Dyrkelseman tilbeder Djævle: kvað eigi guðdómvera í tré (dvs. blóttré), heldr djöflablótHeilag. I, 55921 (61227)."},{"a":"djöflaflokkr","b":"m","c":"djöflaflokkr, m. Djævleskare. Heilag. I,67937."},{"a":"djöflakyn","b":"n","c":"djöflakyn, n. Slags Djævle. Hom. 10720."},{"a":"djöfligr","b":"adj","c":"djöfligr, adj. djævelsk, som hører Djævelentil; djöfligt verk. Barl. 14924."},{"a":"djöfuligr","b":"adj","c":"djöfuligr, adj. eiendommelig for, tilhørendeDjævelen, = djöfligr. Mar. 25417; djöf-ulig vél Homil. 462."},{"a":"djöfull","b":"m","c":"djöfull, m. 1) Djævel (lat. diabolus, ags.deofol), = fjandi 2; þó at djöflar freistioss opinberliga Flat. I, 39812; óvinirvárir ero aldrigi óbúnir oss svíkræðiok undirgröpt at veita, þat ero djöflarok óhreinir andar Heilag. I, 6532; ímót höfðingjum ok máttum þessa heimsok í gegn öndum íllzkunnar, er í loptinubyggja, þat hvárttveggja eru djöflar Hei-lag. I, 6537; þat er mælt -, at djöflarhafi jafnmikit veldi yfir helmingi þeirrareyjar sem í sjalfu helvíti Kgs. 2330;þat sem hrafnar sóttu at yðr þat merkirdjöfla þá, er þér trúit á ok yðr munudraga til helvítis kvala Nj. 157 (2732);er (sök) til þess at biðja eigi fyrirdjöflum, er í eilífum aldi ero Heilag.I, 25530; féllu englar guðs af himnumok urðu at svörtum djöflum (dvs. Djævlei Skikkelse af blámaðr, se dette Ord ogDM.3 945) Hom. 6428; Ordet brugesogsaa som Skjældsord (ligesom fjandi,úvinr): hvar er Haukr djöfullinn? Sturl.II, 12221; taki þér djöful þenna, hannvill vinna á mér Sturl. II, 3817; E. -setti spjótshalann millum herða honumok bað djöfulinn segja þat, er hannvissi Sturl. II, 1911 jvf 2471; Einarr -mælti (i den Tanke, at de Mænd, somhan hørte komme ridende, vare hansFiender): nú ríða djöflarnir hér at oss;sprettum upp ok dugum vel; Þórðr(en af de kommende) mælti: menn ríðaat en eigi djöflar, ok þá kenndi E.mennina Sturl. II, 22331; naar derEJb. 154 nævnes en Omundr djaull,tør man vel opfatte dette Øgenavn somen Forvanskning af djöfull. 2) Djæ-velen, ikke alene hvor det med tilføietbestemt Artikel heder djöfullinn (= and-skotinn, fjandinn, úvinrinn): snörurdjöfulsins Heilag. I, 25520; men ogsaahvor Ordet bruges ubestemt: fyr öfunddjöfuls kom dauði í heim þenna Homil.21037; af djöfuls krapti Homil. 16936. 38;at loknum dómi steypist djöfull í dýflizuelds ok brennusteins með öllum liðumsínum, þat er íllum mönnum Elucid.16619; okkr kallaði guð fyrir löngu tildýrðar, en þú ert nú kallaðr af djöfliok hrapar þú til helvízkra kvala Post.1948; djöfull hafi þeirra hróp, þrífistþeir aldri! Sturl. I, 35626; spratt biskupþá upp ok kvað djöful mæla fyrirmunn hans dvs. at Djævelen talede gjen-nem hans Mund, Sturl. II, 2283."},{"a":"djöfulligr","b":"adj","c":"djöfulligr, adj. = djöfuligr; djöfulligrmáttr Homil. 468."},{"a":"djöfulóðr","b":"adj","c":"djöfulóðr, adj. besat af Djævelen eller enDjævel, = djöfulœrr. Bp. I, 12232;Post. 20338; jvf Mar. 119922."},{"a":"djöfulœrr","b":"adj","c":"djöfulœrr, adj. = djöfulóðr. Mar. 25316."},{"a":"djöfulsherr","b":"m","c":"djöfulsherr, m. Hær, som er i DjævelensTjeneste. Mar. 1422."},{"a":"djöfulshundr","b":"m","c":"djöfulshundr, m. Hund som er i Djævelens Tjeneste, drives af ham. Sturl. I, 2921."},{"a":"djöfulskraptr","b":"m","c":"djöfulskraptr, m. djævelsk Kraft. Fm. X,283."},{"a":"djöfulsmaðr","b":"m","c":"djöfulsmaðr, m. Mand som er i Djæve-lens Tjeneste o. s. v. Sturl. I, 2923."},{"a":"djöfulsprestr","b":"m","c":"djöfulsprestr, m. Prest som er i Djævelens Tjeneste. Fm. VIII, 95."},{"a":"djörfung","b":"f","c":"djörfung, f. Dristighed. Fm. IV, 133;þá djörfung þorði engi at gera Flat.III, 30821."},{"a":"djörfungarfullr","b":"adj","c":"djörfungarfullr, adj. dristig; djörfungar-full ofdirfð Stat. 27310."},{"a":"djörfungarlauss","b":"adj","c":"djörfungarlauss, adj. som ikke viser nogenDristighed; er djörfungarlaust (dvs. mantør, man kan tillade sig) at segja meyMariam himin vera Post. 56434."},{"a":"djúp","b":"n","c":"djúp, n. 1) Sted hvor der er dybt, ermeget Vand. Eg. 40 (8026); Völs. 11116(c. 13); Gul. 1494. 13; hann lét grafaút djúp við Skeljastein Fm. X, 153;jvf Ísafjarðardjúp Sturl. II, 5015. 2) hvad der ligger dybt under Overfladen, = kaf. Bp. II, 1799; Fld. I, 2722; djúphelvítis Heilag. 67812; jvf Elucid. 6210;djúp = djúp helvítis Mar. 90625."},{"a":"djúpauðigr","b":"adj","c":"djúpauðigr, adj. grundrig, overvættes rig,som har ógrynni fjár; Auðr hin djúp-auðga Flat. I, 12232. 22134. 2641."},{"a":"djúphugaðr","b":"adj","c":"djúphugaðr, adj. slu, vel betænkt; om Per-son: Fsk. 24. 42; ogsaa om Plan, Hand-ling: djúphugat ráð Mar. 17322."},{"a":"djúphyggja","b":"f","c":"djúphyggja, f. Klogskab, Sluhed, = djúp-ræði. Fsk. 37."},{"a":"djúplag","b":"n","c":"djúplag, n.? Myrkdœlir - eigu at leggjatil hennar (dvs. brúarinnar) einn brúarásá djúplagit DN. VI, 16721."},{"a":"djúpleikr","b":"m","c":"djúpleikr, m. 1) Dybde; ætla djúpleikvatsins Klm. 39421. 2) Indhold, Stør-relse, Mængde; djúpleikr himneskramiskunsemda Mar. 2887."},{"a":"djúplendingr","b":"m","c":"djúplendingr, m. vistnok den oprindeligeForm af Folkespr. Gypling, Gjøpling (jvf Gjøvik af Djúpvík) med Betydningaf: en som holder til i Landets Dyb, enaf de underjordiske, men dernæst brugtom en Person, der ligesaa lidt som hine smaa Puslinger (jvf piltr Fm. III, 17611)burde give sig i Lag eller Kast med voxneFolk. DN. IX, 26712."},{"a":"djúpligr","b":"adj","c":"djúpligr, adj. grundig, dybtgaaende; djúp-lig áhyggja Kgs. 1187."},{"a":"djúpr","b":"adj","c":"djúpr, adj. 1) dyb; djúpr sær SE. I, 1061;djúpr dalr SE. I, 1785; í þeim dal,er svá er djúpr, at engan hlut sér or,nema himin yfir sik Eb. 28 (4820); jvfdjúpi dalr som Stedsnavn: í djúpa dali,er liggr í Redali í Ringisakri sóknDN. I, 4216. 4393; djúp gröf Kgs. 9021;djúpt sár Dpl. 2917; hafa djúpt dvs. dybtVand (der hvor man rider over en Aa),Sturl. I, 36124; djúpa lag forekommersom Navn paa et Garnsætningssted meddybt Vand, DN, II, 8524 jvf djúplag;og djúpa vík som Navn paa en Vig,Bugt af Søen med dybt Vand, eller der-ved beliggende Land, Bosted (jvf djúpvíkDN. V, 348. VI, 1455) DN. VI, 198(22836). 2) bundløs, uudgrundelig, ind-holdsrig; á dómsdegi verða djúp launok íll hverjum manni, er of villtr verðrok vill eigi hér yfirbœta sínar syndirHom. 13817; svá djúpt standa orð PálsPost. 2791; djúp bók Heilag. I, 51134;djúpt tákn Hom. 17821. 3) langt nedhængende, = síðr; Þ. hafði djúpanhött á höfði ok kenndu menn hann eigiFm. VIII, 368. - Naar Ordet brugessom Øgenavn (Eirekr djúpi DN. V, 193),er det maaske = djúphugaðr."},{"a":"djúpráðr","b":"adj","c":"djúpráðr, adj. klog, slu, = djúphugaðr.Fsk. 25."},{"a":"djúpráðugr","b":"adj","c":"djúpráðugr, adj. d. s. Didr. 13522."},{"a":"djúpræði","b":"n","c":"djúpræði, n. Klogskab, Sluhed, = djúp-hyggja. Fsk. 37 &vl; Æf. 6311."},{"a":"djúpréttr","b":"adj","c":"djúpréttr, adj. dybt rodfæstet? (maaske fordjúprœttr?); heiðinn dómr varð djúp-réttr í þvílíkum stórríkjum Post. 47429."},{"a":"djúpsæi","b":"f","c":"djúpsæi, f. Evne til at gjennemskue Tingog Forholde uden at bedrages af Skin-net, Udseendet; mods. grunnýðgi. Stj.56023."},{"a":"djúpsær","b":"adj","c":"djúpsær, adj. begavet med djúpsæi, mods.grunnsær. Flat. I, 696; Eb. 43 (8010)."},{"a":"djúpsettr","b":"adj","c":"djúpsettr, adj. 1) dybsindigen, med Klog-skab udtænkt. Fm. X, 180; Alex. 1332;Stj. 4. 2) dybsindig, klog til at se hvadder skjuler sig under Overfladen ellerSkinnet. Stj. 725; Fm. XI, 44 &vl. 3) sat dybt ned. Heilag. I, 67817."},{"a":"djúpshöfn","b":"f","c":"djúpshöfn, f. Fiskesnøre, Folkespr. djupsogn.Bp. II, 17932."},{"a":"djúpúðigr","b":"adj","c":"djúpúðigr, adj. = djúphugaðr. Fld. I,37010. II, 10415."},{"a":"djúpvitr","b":"adj","c":"djúpvitr, adj. slu, meget klog (jvf djúp-ráðr). Fm. VI, 2656; Fsk. 2147."},{"a":"djúr","b":"n","c":"djúr, n. = dýr; deraf: dúrshorn. DN.II, 560."},{"a":"dóandi","b":"Præt Part ","c":"dóandi, Præt. Part. = dugandi, dándi.DN. I, 62715."},{"a":"doði","b":"m","c":"doði, m.? (jvf doðka); som Øgenavn: Jón d. DN. II, 3068."},{"a":"doðka","b":"f","c":"doðka, f. en vis Fugl. SE. II, 489."},{"a":"doðrkvisa","b":"f","c":"doðrkvisa, f. en vis Fugl. SE. II, 488;jvf E. Olafsen Reise gjennem Island S. 98527."},{"a":"dœgn","b":"n","c":"dœgn, n. = dœgr. SE. II, 140; Bjark. 170; jvf samdœgnis OHm. 1217."},{"a":"dœgr","b":"n","c":"dœgr, n. Halvdøgn, en af Døgnets 2 Halv- dele (Dag og Nat) , ags. dogor; í degidœgr 2, í dœgri stundir 12 Rimb. 51 b4(829); stundir má ek þér vel kunnargera, hversu þær kunnu langar at vera,því at 24 skulu vera á tveim dœgrum,degi ok nótt &c. Kgs. 148; hvar semhann verðr staðinn á hverju dœgriGrág. 4064; setti þau (nl. nótt ok dag)upp á himin, at þau skulu ríða áhverjum 2 dœgrum umhverfis jörðinaSE. I, 563; fastaði 6 dœgr Heilag. I,5604; tóku þeir til segls ok vóru útifjóra tugu dœgra unz þeir - Heilag.II, 4435; í þat mund dœgra er - Heilag. II, 419 (1013. 1933); hve dœgrskal deila Rimb. 51 a29 (824) (jvf deila);deila skal dœgr (í) 20 hluti ok 12hundruð tírœð ok gengr einn hlut afþessum sólmarkit á dœgri um sólnafram, samnast þar hlutr við hlut tilþeirra stundanna, er til hlaupársinsþarf Rimb. 66 b23-28 (374); hann skiptisvá dœgrunum (&vl deginum), at hannsöng tíðir ok - svá til miðdegis, enþaðan ífrá var hann á bœn sínni einnfjórðung dags, en síðan vann hann tilatvinnu sér Post. 25116; skipti þat mörg-um dœgrum dvs. det medtog mange Dage, saaledes gik det i m. D., Flat. I, 43121;dett ek eigi niðr milli dœgra við skrafþetta Grett. 7921."},{"a":"dœgrafar","b":"n","c":"dœgrafar, n. hvad Dagen er leden, hvor langt den er fremskreden, = dœgra-skipti (Kgs. 5020). Kgs. 5027; nemadœgrafar ok eyktaskipan Kgs. 724;deila dœgrafar (= kenna stundir þær,er merkja dœgr, svá at ek mega vitalengð um dag ok nótt Flat. II, 29432)þótt engi sæi himintungl OH. 17434(Fm. IV, 3814)."},{"a":"dœgramót","b":"n","c":"dœgramót, n. den Tid, da det ene Halv- døgn (dœgr) afløser det andet; mið-messa, er sungin er at dœgramóti - þessar messo tíð hefir lítt af nótt ok afdegi Hom. 738 fg; at dœgramóti þá erhiminn hefir bæði samt ljós ok myrkr,fyrir því, at nóttin er eigi afliðin tillykta, enda er dagrinn eigi fulligakominn Mar. 5827."},{"a":"dœgraskipti","b":"n","c":"dœgraskipti, n. = dœgrafar; svá ferrdœgraskipti sem sólargangr Kgs. 5020(jvf 5027)."},{"a":"dœgrastytting","b":"f","c":"dœgrastytting, f. Tidsfordriv, = dag-skemtan; gerði sér þar af skemtan okdœgrastytting Fld. III, 39; jvf Æf.766."},{"a":"dœgratala","b":"f","c":"dœgratala, f. Beregning, Tælling af Halv- døgn; á þessi nótt skiptist dœgratala,áðr fór nótt fyrir degi, en þaðan afskiptist (dœgr?) at miðri nótt þá, ervárr herra reis upp, ok er nú síðanhvár nótt sameiginlig hvárumtveggjadegi dvs. begge Dage, nemlig den somender og den som begynder med Midnat, Heilag. I, 52727 (jvf Hist. schol. S. 694)."},{"a":"dœgrfar","b":"n","c":"dœgrfar, n. = dægrafar; hvat hafi þérat marki um dœgrfar þá er nótteldir? Völs. 10923 (c. 12)."},{"a":"dœgrganga","b":"f","c":"dœgrganga, f. Gang, Veistykke som man kan gaa og tilbagelægge i et Døgns Tid. Fld. III, 643 &vl"},{"a":"dœl","b":"f","c":"dœl, f. (N. Pl. -ar) Fordybning i Land-skabet, liden Dal. Nj. 147 (2533). 151(26218); Svarfd. 2660; Sturl. I, 28118;leitaði guðs þræls of fjalldala ok ofdœlar ok fann of síðir í hellinum Heilag.I, 20134."},{"a":"dœld","b":"f","c":"dœld, f. d. s. þat (skip) var smíðat innfrá Hlöðum í vík inni við fjörðinnsjalfan, ok er þar nökkur deld (dældFm. X, 31920) ok vallgróit nú, ok komaþar ekki stór veðr, ok hlífir bæði innanaf firðinum ok útan OT. 4012; finnrhann í ofanverðu (bjarginu) stórligamikla deld, svá þat er et beztaleyni, ef hann fær graðunginum uppkomit Heilag. I, 70521; hann hafði seltOrmi Bárðarsyni halft Dœld DN. VIII,1547."},{"a":"dœll","b":"m","c":"dœll, m. Dalboer, Dalbygg, Person somer bosat i en Dal. OH. 106. 14717;OHm. 336; Gunnarr, Ívarr dœll DN. I,29113. III, 904; jvf Seldœll Sturl. II,19128."},{"a":"dœlska","b":"f","c":"dœlska, f. Taabelighed, især i Tale, =fólska. SE. I, 544: nú heyri ek mikladœlsku Klm. 4378."},{"a":"dœlskr","b":"adj","c":"dœlskr, adj. hjemmehørende i, kommen fraDal eller Dalene; merkrból dœlskt DN. I, 169. IV, 324; jvf fnjóskdœlskr Vem.122; breiðdœlskr Nj. 101 (1579)."},{"a":"dœlskr","b":"adj","c":"dœlskr, adj. tosset, taabelig (jvf ags. dol,ght. tol, tulisc); verða dœlskr af dulHm. 56; = fólskr OH. 8523. 8730."},{"a":"dœma","b":"v","c":"dœma, v. (md) 1) gjøre sig en Mening om noget, udtale en saadan; þat sá mærein ok prestr 1 ok munkar þrír, envér dœmum eigi um þat, hví aðrirmáttu eigi sjá Heilag. I, 62125; dœmae-m lög dvs. udtale for en hvad der i etgivet Tilfælde er Lov, og saaledes dømmei Sag, som nogen vil have paakjendt (= segja e-m lög), Fm. XI, 22430; Stj.4405 (1 Sam. 7, 16); hann krafði dóm-endr at dœma sér lög af máli þeirraÖnundar Eg. 57 (1245). 2) samtale; dœma við e-n Hárb. 9. 30; Völ. 29;er menn áttu um þat at dœma Heilag.I, 2531 jvf 265 (Pr. 4443); drukku okdœmdu Ríg. 29; Sig. 3, 2; Fld. II,2201; jvf Herv. 27411 med Anm. S.364 fg. 3) bestemme, beslutte hvorledesder skal forholdes med en Sag; dœmaörlög e-s (jvf norna dómr) Fld. III,32; þat lízt oss - sem þessi dómrsé stríðr, er þér dœmit þessum manniFm. XI, 24626; þá gékk þetta við okvar dœmt (dœmt at lögum dvs. besluttet at skulle være Lov, Fm. VII, 30010)um öll Þrœndalög Fris. 37035; þérdœmdut hana (nl. yðra lögbók) alla ívára skipan NL. II, 78; var honumþá dœmt land allt ok þegnar Fm. IX,2572; ef nökkurir hlutir finnast þar í(dvs. í bókinni) skipaðir, er spilla þykkifyrir bókinni -, þá dœmi þat meðsannsýni af (nl. bókinni) Kgs. 324. 4) dømme m. Akk.; dœma allt mannkynFm. IV, 1219; dœma mál Kgs. 10026;ogsaa om Bøderne, som en dømmes tilat betale: hann á ok útlegðir allarhalfar þær, er á alþingi eru dœmdarhér, ok skal dœma eindaga á þeimöllum dvs. indtage i Dommen Bestem- melse, om naar de skulle betales, Grg.I, 20926 fg; útlagr er hverr maðr 3mörkum, er fé lætr dœma, ef - Grg.I, 20927; dœma um e-t dvs. ved Dom af-gjøre, hvorledes det skal blive med noget:dœma um mál, þrætu Fm. VII, 1397;Kgs. 10117; dœma of lifendr ok dauðaHeilag. I, 36435; dœma e-n med et Nomen tilføiet i Akk. dvs. ved Dom be-stemme at en skal være noget, f. Ex.skógarmann, fjörbaugsmann Nj. 145(240); dœma e-n til dráps dvs. til at dræbes, Flov. 14761; dœma e-n til út-legðar Bp. II, 9122; dœma e-n afsínni sœmd dvs. ved Dom berøve en sin Ære, Værdighed, Bp. II, 9119; dœmae-t brott or e-u dvs. ved Dom bestemme,at noget skal borttages fra et Sted:dœmdi Narfi biskup laxagarðinn brottor ánni DN. VIII, 837. 18; d/eo/ma e-me-t dvs. tildømme en noget, f. Ex. dauðaBarl. 328; Post. 15831; dœma e-m m.følgende Inf. dvs. ved Dom paalægge enat gjøre noget; dœmda ek þeim brœðrumfyrrsagða jörð, en Einari af at látaDN. II, 328."},{"a":"dœmafróðr","b":"adj","c":"dœmafróðr, adj. vel underrettet om For- tidens Hændelser, = fróðr a dœmum(Fm. VII, 1002). Fm. IV, 896."},{"a":"dœmalauss","b":"adj","c":"dœmalauss, adj. exempelløs, mageløs (jvfdœmi 7), = údœmiligr. Stj. 39121."},{"a":"dœmandi","b":"m","c":"dœmandi, m. Dommer, = dómandi. Hom.379. 12; d/eo/mendr, N. Pl. de som sidde til Doms, sitja dóm, Frost. 10, 1215;dœmendr e-s dvs. de Personer, hvilkenogen, som den ene Part i Sagen, harsat til at dømme deri, = dómr e-s,Gul. 8614. 2692. 7 fg; Frost. 10, 142. 151."},{"a":"dœmi","b":"n","c":"dœmi, n. 1) hvad der tjener til at begrunde en Mening, til at oplyse eller overbeviseen om noget; ebreskir menn segja, atengillin varð á þessum degi fjandi,draga þeir þat eigi sízt til dœmis þarum (til Bevis derfor anføre de især den Omstændighed), at - Stj. 131; dróguþeir þá öll dœmi saman dvs. de sammen-holdt da alle Omstændigheder for deraf at uddrage en Slutning, Nj. 49 (7614);hann sagðist þá eigi lengr þar megadveljast hæfligu dœmi dvs. sagde, at derikke gaves nogen træffende, gyldig Grund,som kunde bevæge ham til at blive der længere, Heilag. I, 11324; eru nökkurdœmi til þess með yðr, at menn meguslíku trúa Barl. 8719 fg; því næst fóruþau (nl. Adam og Eva) at fela sikmillim trjá ok gáfu oss dœmi sínnardulrœnu, því at þau gáðu þess eigi -Kgs. 11426. 2) hvad der indeholdes i en Bog, et Skrift, og kan anføres tilStøtte for en Paastand eller Mening; sýndi hann af dœmum heilagra bóka,at Jesus er sannr guðs son Post. 51426;jvf Elucid. 16613 fg; með því at hvárir-tveggja mundu fram draga athuga-samlig dœmi af sínum bókum mótiöðrum til sanninda ok staðfestu sínsfróðleiks ok heilagrar trúar Kgs. 10023;jvf Anecd. 621. 153. 2112. 3) Begiven- hed, hvad der hændes, er skeet; þykkimér þat mart heldr útrúligt, er þérsegit, en þó hafa mörg dœmi orðit íforneskju OH. 7332; var konungumtítt at hafa gamla spekinga til þessat vita forn dœmi ok siðu forellrasínna Fsk. 219; nú mun ek segja yðrþat, er nýliga hefir at borizt nökkurumaf várum brœðrum, at fyrirfarandidœmi (dvs. tidligere Hændelser, = lat.præcedentia exempla) vinni yðr varariHeilag. II, 35713; nú hefir hörð dœmihildingr þegit Hund. 2, 2; sama dœmisœkir (dvs. det samme hjemsøger, veder- fares) Asiam Post. 47433; e-s dœmi dvs.hvad der er hændt, vederfaret en: at eigiverði oss Adams dœmi dvs. at det ikke skal gaa os, som det gik Adam, Homil.3217; man þér nú eigi verða þeirrakvenna dœmi, er þat gráta á annarristundu, er eggja á annarri Þ.stang.5225; eigi hygg ek okkr vera ulfadœmi, at vér munim sjalfir um sakastHamd. 30; þat ætla ek, at mér verðivargsins dœmi, þeir finnast eigi fyrrat, en þeir hafa etizt ok þeir koma athalanum Band.* 1436 (jvf Band. 3514). 4) Fortælling, = dœmisaga. Heilag.I, 18026 jvf20; stóð upp páfinn ok talaðifyrir herinum ok sagði mörg góð dœmi,fyrst frá Moysi, hversu hann kom yfirPharaonem konung með guðs kraptiKlm. 38430; þessi dœmi sagði várrlávarðr af (dvs. om) þeim, er - Barl.4712 jvf 7311. 16623; aðra sögu segirhann ok til þeirra, er föng hafa œrinok vilja þó fám af gefa, tekr dœmiaf einum ríkum manni, er klæddr var- Barl. 3524; í þessum æventýr -gerist vel skiljanligt -, at allir him-neskir guðs englar vilja manninumeilífan fagnað -, svá sem í úliku dœmi(dvs. i en Fortælling af anden Beskaffen-hed) vilja allir helvízkir andar mannsinsúfagnað Heilag. I, 68535; Ari prestrfróði, er mörg dœmi spaklig hefirsamansett Bp. I, 14516; fróðr at dœm-um (&vl dœmisögum) Fm. VII, 102. 5) = kvæði; þessi dœmi öll ero kveðinum þenna atburð Mork. 11416; skalláta heyra dœmi, hversu höfuðskaldinhafa látit sér sóma at yrkja SE. I,230. 6) Exempel, Forbillede som kantjene andre til Mønster og Efterligning; máttu hér náliga taka dœmi af oss,er með engom verðleikum komum tilþessa ríkis, nema heldr með þeirra(nl. Gudernes) miskunsemdargjöfum, okfyrir því þjónum vér þeim Barl. 11213;þat ætla ek, at þessi kona sé fyrirdœma sakir (dvs. for at hun skal tjeneos til Exempel) í vára augsýn hérkomin í dag Barl. 881; þeim mönnumtil dœma, er misgört hafa ok viljaþó bœta ok betra sínn hag Barl. 4611;nú af því, at ek skyldi vera dœmiungum mönnum til góðs, þá vil ekekki vera þeim gildra til tjóns Gyð.65; þá eina hluti mun ek segja, er ekheyrða af skynsömum mönnum, eptirþeim dœmum sem Marcus ok Lucasrituðu guðspjöll meirr af heyrn en atsýn Heilag. I, 28032; hann gaf (Men- neskene) skynsemi, at hverr mátti merkjaat sínu dœmi (dvs. af hans Exempel),hversu hann skyldi gera við náungsínn Leif. 8619; ústyrkum mönnum ereigi fallit at hafa sér at dœmum frelsilífs þeirra Heilag. I, 18129. 7) hvad der kan stilles ved Siden af en andenTing (e-s) som dens Lige, som noget afsamme Slags eller Beskaffenhed; tárþessar syndugrar konu hrœra steinlighjörtu til iðranar dœmis (dvs. til Angeraf samme Slags, lat. ad exemplarpoenitendi) Leif. 7933; sams, slíks dœmidvs. Magen dertil, saadant, Am. 21;Oddr. 13; Flat. I, 5837; hafa margsdœmi (dvs. mange Slags Ting) orðit íforneskju Flat. II, 8832 (jvf OH. 7332under Nr. 3); djarfari en dœmi munutil vera dvs. mageløst dristig, OH. 14035(Flat. II, 24414); umfram dœmi dvs. iden Grad, at dertil ikke findes Mage, Stj. 14318; kom þá svá mikill snjór atþat var or dœmum dvs. var mageløst,údœmiligt, dœmalaust, Fm. VIII, 528;meirr en til d/eo/mis, til dœma dvs. mere,i høiere Grad end at dertil findes Mage,mere end almindeligt; Jacob gerðist þáríkari maðr, drjúgum meirr en tildœmis (= Vulg. ultra modum) Stj. 1794(1 Mos. 30, 43); þann tíma sem árnareðr önnur vötn vaxa meirr en tildœma Stj. 8733; Isaach óttaðist þámikilliga ok undraðist meirr en tildœma eðr nökkurr maðr mætti skiljaeðr trúa Stj. 16712 (1 Mos. 27, 33);gaus þar upp grátr ok gaulan -svá at enginn maðr vissi dœmi til(dvs. noget Exempel paa), at nökkut folkhafi svá borit eins manns fráfall Pr.23412; drýgt þú fyrr hafðir þat, ermenn dœmi vissuð til heimsku harð-ræðis Am. 83 (86); til dœmis at draga,taka dvs. for at gjøre en Sammenligning: rekandi þá svörtu anda - langt áflótta, svá, t. d. at taka, sem öflugrstormr skekr á haustdegi lauf af blás-num viði Mar. 19030; svá sögðu þeirsíðan af sínni ferð, t. d. at draga, semstormrinn brakaði á báðar hendr Bp.II, 11632."},{"a":"dœmilauss","b":"adj","c":"dœmilauss, adj. = dœmalauss. Thom. 53831."},{"a":"dœming","b":"f","c":"dœming, f. Dømmen, Dom. Hom. 244;SE. II, 24411; Grág. 10517."},{"a":"dœmisaga","b":"f","c":"dœmisaga, f. 1) Fortælling, hvad der for- tælles, eller man har at fortælle, =dœmi 4. Sturl. I, 3618; várr herra segirok eina dœmisögu af þeim hinumógurliga dómadegi ok hefr með þessumorðum: þá er manns sunr sitr í sínusæti - Barl. 358 (Matth. 25, 31 fgg).Ved dette Ord gjengives oftere Vulgatas parabola Stj. 3666 (4 Mos. 23, 9). 650 (1Kong. 4, 32), eller lat. similitudo Heilag.I, 18020; med lignende Betydning forekom- mer Ordet Stj. 3998 og i følgende Exem- pler: við þessa dœmisögu (nl. Fortæl-lingen om Manden i Brønden) varð J.geysi glaðr Barl. 5722; guðs son segirí guðspjallinu svá sem með nökkurridœmisögu frá því, at hann hefirmönnunum veitt sjalfs síns lán hér íveröldinni Stj. 15024. 28 (jvf Matth. 25,14 fgg); hvatti hann lið sítt eptir dœmi-sögu þeirri, er Sverrir konungr varvanr at segja af karlssonum nökkurumþeim, er fara skyldu til liðsmanna fráfeðr sínum Fm. IX, 5099."},{"a":"dœmistóll","b":"m","c":"dœmistóll, m. Domstol, = dómstóll. Post.40834. 41117; Heilag. I, 36316. 36629;Homil. 19519."},{"a":"dœpa","b":"v","c":"dœpa, v. (pt?) dyppe, = deyfa; þá erskírir barnit, skal nefna slíku nafnisem faðir eða móðir segja til - okdœpi þrysvar í vatn Stat. 29711."},{"a":"döf","b":"f","c":"döf, f. den bagerste Del af Ryggen paaDyr (Folkespr. dov). Fld. II, 17217.51026 (hvor daus er feilagtigt for dauf)."},{"a":"döf","b":"f","c":"döf, f. Spyd, = dafi. SE. II, 47728. 5619."},{"a":"dofi","b":"m","c":"dofi, m. Dorskhed, Slaphed. Stj. 975;Mar. 66411; Hom. 14718; daufleikr okdofi Æf. Form. B 22."},{"a":"dofinn","b":"adj","c":"dofinn, adj. slap, sløv, dorsk, halvdød; dofinn er mér fótr mínn Vápnf. 2128;latr ok þungr á sér ok dofinn mjökaf langri legu Alex. 71."},{"a":"dofna","b":"v","c":"dofna, v. (að) sløves, tabe sin Kraft ellerRørighed; þeir (eitrormarnir) dofna afnætrkuldanum Stj. 97; dofnaðr í löngumsjúknaði Post. 86323; om et af LegemetsLemmer: Fm. VI, 203; Stj. 29627; omaandelige Evner eller Egenskaber: hvat-leikr dofnar af atferðarleysi Alex.159; om Sjælen: hugrinn dofnar afe-u dvs. ophører at interessere sig fornoget, Brandkr. 6022; om stærk Drik: Kgs. 3812. Upers. dofnar yfir þessu dvs.man giver sig mindre ivrigt af dermed, Band. 1123; Bp. I, 34813; Fld. III, 366."},{"a":"dögg","b":"f","c":"dögg, f. (G. döggvar og döggar, Dat.dögg og döggu, N. Pl. döggvar og döggir, det sidste Kgs. 11 &vl) 1) Dugg.Str. 1717. 39211. 15. 18; Kgs. 112; Flat.I, 46611. 2) Væde i Alm. (jvf döggva2); í miðju var einn brunnr til döggvarávextinum Æf. 2725."},{"a":"döggfall","b":"n","c":"döggfall, n. Dugfald, at der falder Dug.Stj. 176; Heilag. I, 7083."},{"a":"dögglauss","b":"adj","c":"dögglauss, adj. ubedugget. Stj. 39214. "},{"a":"dögglitr","b":"adj","c":"dögglitr, adj. dugfarvet (jvf dögguslunginn Hund. 2, 36). Hund. 2, 41."},{"a":"döggóttr","b":"adj","c":"döggóttr, adj. bedugget. Hund. 1, 46."},{"a":"döggskór","b":"m","c":"döggskór, m. Dopsko, Sverdskedens nederste spidse og lukkede Ende, som gjerne var forsynet med Beslag (skór). Hirðskrá313; Gísl. 1158; Þorskf. 4731; Völs.1351 (c. 22 jvf Didr. 18024)."},{"a":"döggslóð","b":"f","c":"döggslóð, f. Spor, Far, Vei, som nogetdanner og efterlader sig i Duggen, naardet under sin Bevægelse kommer i Berø-relse dermed. Harð. 4 (109); Gísl. 6813;nú fara þau öll ok eru þær (nl. Kvin-derne) í kyrtlum ok draga kyrtlarnirdöggslóðina dvs. berøre den faldne Dugog danne Spor deri, Gísl. 6725 (jvf15427)."},{"a":"döggva","b":"v","c":"döggva, v. (að og gð) 1) bedugge, vædemed döggfall; döggvir hann jörðina afmeldropum sínum SE. I, 568. 2) vande,væde i Alm. (jvf dygge P. Claussön2904); þar sprettr upp brunnr harðlamikill döggvandi allan skóginn, enskiptist síðan í fjórar stórár AR. II,444 a4; þat (nl. vatn árinnar Nílar) dögðiöll heruð landsins Heilag. II, 3916;hón (nl. Eufrates) döggvar Mesopota-miam Stj. 7232; í miðri Paradís sprettrupp vatn mikit þat, sem at nógudöggvar allan aldinviðinn Stj. 6814;vér hellum vatni á tré þau, er vérsetjom í jörð, unz þau rótfestast, enþá látum vér af at döggva þau, esþau ero rótfest Leif. 2419; segit honumguðs kveðju af mínni halfu, ok þatmeð at hann geymi at döggva eigikálin (lat. dicite ei: observa et noliirrigare olera) Heilag. II, 49316. 38; sámun mik selja, sem tekr af mínni hendidöggvat (&vl döggat) brauð, síðan ekhefir til búit Post. 55612 (Joh. 13, 26);jörð sú, es dögð vas blóði heilagraElucid. 727. 1674; hin synduga kona- dögði dróttinliga fœtr með mikillig-um kinnroða Heilag. I, 51821; dögðuandlit sín í tárum Heilag. II, 2374;döggva til andligs gróðar hjarta trúaðraHom. 7811; jvf SE. II, 2389."},{"a":"döggvan","b":"f","c":"döggvan, f. Væden, með nökkurri dögg-van af þoku Stj. 1411; Nilus - vökvarþat (nl. landit) svá ok frjóvar meðsínni döggvan Stj. 4710."},{"a":"döggvardrep","b":"n","c":"döggvardrep, n. Mærke i Duggen efter etMenneskes Gang og lignende (jvf drepakyrtlarnir er þau fara henover denduggede Mark Gísl. 15427); aldri sáþeir ok döggardrep (döggvardrep Fm.II, 2782) á grasi, þó at loðit væri þar erhann hafði áðr nýgengit (þó at döggværi mikil og hann væri síðklæddrL. 11 fg) Flat. I, 46613."},{"a":"döggving","b":"f","c":"döggving, f. = döggvan; bera vatn tildöggvingar (grasgarðs) Æf. 958."},{"a":"dögurðr","b":"m","c":"dögurðr, m. = dagverðr. Bp. I, 6694;OH. 15316."},{"a":"doki","b":"m","c":"doki, m. Strimmel (= strengr?); hún bartil hans margar blæjur ok reist húnþær í sundr í doka ok knýtti samanendane ok -, bar hann þá festi umsik, lét hún nú síga hann ofan fyrirborgarvegginn Fm. IX, 219."},{"a":"dökk","b":"f","c":"dökk, f. Fordybning i Landskabet, Folkespr.dokk (jvf dœl). DN. I, 65719. X, 24011;ef ross er tekit í dökk eða dý Landsl.7, 3516."},{"a":"dokka","b":"f","c":"dokka, f. 1) Pige, = píka, kolla. AtOrdet har haft denne Betydning kan sluttes deraf, at til vindásdokka Fld.III, 232, svarer Varianten vindáspíka,som ogsaa af dets Forekomst i Folke-sproget med denne Betydning f. Ex.naar man paa Lister med dette Ordbetegnede en Pige, som i længere Tidhavde opholdt sig i Holland og vedsin Tilbagekomst i Klædedragt m. m. ud-mærkede sig blandt eller hævede sig oversine jevnlige; eller naar dokka og kolla(ligesom lin, rid) anvendes som sidste Halv-del i sammensatte Konavne (jvf dokka2 hos Asen). 2) Spildokke, Spilbeding,en af de Stendere eller opreiste Stokke,i hvilke Spillet (vindássinn) med sinebegge Ender dreier sig, = vindásdokka.Fm. X, 5321; jvf mht. tocke 2 Mhd. Wb.III, 45 a; Schmeller I, 356; t. docheom Vævstolens Stolper DWb. IV, 117520. 3) Bundt, Dokke; dokka með groft silkiDN. III, 344. - Som Øgenavn: Þórðrd. Fm. VIII, 430. 433. IX, 7; Eyjulfrd. EJb. 36028."},{"a":"dökkblár","b":"adj","c":"dökkblár, adj. mørkeblaa; Þ. danski hefirmark á sínum vápnum með dökkblámlit Didr. 17726 jvf 1782."},{"a":"dökkbrúnaðr","b":"adj","c":"dökkbrúnaðr, adj. mørkbrun; skrifaðr á(skjöldinn) einn dreki, hann var dökk-brúnaðr it efra, en fagrrauðr it neðraVöls. 133 (c. 22)."},{"a":"dökkbrúnn","b":"adj","c":"dökkbrúnn, adj. d. s. Didr. 1815."},{"a":"dökkgrœnn","b":"adj","c":"dökkgrœnn, adj. mørkgrøn. Stj. 6226."},{"a":"dökkhárr","b":"adj","c":"dökkhárr, adj. mørkhaaret. Hkr. 69235."},{"a":"dökkjarpr","b":"adj","c":"dökkjarpr, adj. mørkbrun; dökkjarpir áhár Laxd. 63 (18320)."},{"a":"dökkleikr","b":"m","c":"dökkleikr, m. Mørkladenhed, Dunkelhed,mods. bjartleikr. Mar. 11483."},{"a":"dökklitaðr","b":"adj","c":"dökklitaðr, adj. mørkfarvet, af mørk Farve. Fm. VII. 238; Didr. 17828."},{"a":"dökkna","b":"v","c":"dökkna, v. (að) antage en mørkere, dunklereFarve; eigi brann þat silkitjald - okeigi dökknaði sjalft af reyk eðr hitaMar. 11915; sá hón í einum stað dökk-naðan hringinn Fm. X, 23733; himin-tunglin dökkna Mar. 89226; hennisýndist sem allt loptit dökknaði af(Røg) ok eigi mátti sjá birti sólarinnarMar. 90530."},{"a":"dökknan","b":"f","c":"dökknan, f. Formørkelse; hversu mjökhin fyrri frægð ok æra klaustrsinshefði flekkast ok fyrirfarizt með þessiljótu dökknan, er nú hafði til boritMar. 8251."},{"a":"dökkr","b":"adj","c":"dökkr, adj. (A. Sing. m. dökkvan) mørk,dunkel, mods. bjartr. Hund. 1, 46; Sig.2, 20; Kgs. 473; SE. I, 5417; dökkr áhár Fm. VII, 17514; hans hár er dökktDidr. 1788."},{"a":"dökkrauðr","b":"adj","c":"dökkrauðr, adj. mørkrød. Didr. 17816 fg"},{"a":"dökkva","b":"v","c":"dökkva, v. (kt) formørke, fordunkle; eigidökktust augu hans (Vulg. non cali-gavit oculus ejus) Stj. 34839 (5 Mos. 34, 7); at eigi guð veraldar eða öfunddjöfuls dökkvi svá mikinn bjartleikHom. 531; jvf Heilag. II, 63432; dökkvirþik andskoti Heilag. II, 2146."},{"a":"dolg","b":"n","c":"dolg, n. Fiendskab. Grott. 15; SE. I, 563."},{"a":"dolgliga","b":"adv","c":"dolgliga, adv. paa en fiendtlig Maade; láta d. Finb. 7215."},{"a":"dolgr","b":"m","c":"dolgr, m. (G. -s, N. Pl. -ar) Fiende, =fjandi, andskoti, úvinr. SE. I, 536;Hund. 1, 20; Sig. 3, 20; Flat. II, 45910;især om Væsener, der ere af anden Natureller føre en anden Tilværelse end dealmindelige Menneskers: Fld. II, 3664.36819. 51826; om Djævle: svartir dolgarKlm. 52530; om troll: Fld. II, 184;om dreki: Fm. VI, 143; om jötunn:Fm. X, 172; om draugr: Flat. I, 41619;Fld. III, 200; Hund. 2, 49; om Men-nesker der agtes lige med deslige Væse-ner: Grett. 1189."},{"a":"dolgrögnir","b":"m","c":"dolgrögnir, m. poetisk Benævnelse paaStridsmand, Kriger. Ghe. 20."},{"a":"dolgspor","b":"n","c":"dolgspor, n. poetisk Benævnelse paa Saar.Hund. 2, 40."},{"a":"dolgviðr","b":"m","c":"dolgviðr, m. poetisk Benævnelse paa Strids-mand, Kriger. Sigdrif. 29."},{"a":"dómadagr","b":"m","c":"dómadagr, m. Dommedag, = dómsdagr.Barl. 3436. 358. 384; DN. VII, 30234;þá (dvs. dróttins dag) er dómadagrRimb. 48 b6 (215)."},{"a":"dómadúkr","b":"m","c":"dómadúkr, m. se dammudúkr."},{"a":"dómandi","b":"m","c":"dómandi, m. (eg. Part. Præs. af dóma =dœma) Dommer, Medlem af dómr, =dœmandi, dómari. Heilag. I, 3112. II,3120. 9914; Gyð. 76: Post. 8835. 9 fg. 8979;Gul. 26714. 3202; Frost. 10, 125. 142.151; dómandi allra mála Herv. 20315;hann er sannr guð, lofligr dómandi lífsok dauða Post. 5621; til þess at þúsér várr dómandi dvs. den som skal holde Dom, øve Myndighed over os, Stj.12129; dómandi yfir Israel Stj. 14019.3868; fyrir innan í hringnum sátu dóm-endr, tolf or Firðafylki, ok tolf or Sygna-fylki, tolf or Hörðafylki Eg. 57 (12329);eigu goðar at ganga með dómendrsína - þá skal goði setja niðr dómandasínn Grg. I, 4519. 21."},{"a":"dòmari","b":"m","c":"dòmari, m. Dommer. Kgs. 140; Post.88314. 35; dómarans er at sitja SE. II,24412."},{"a":"dómdraga","b":"v","c":"dómdraga, v. (dró) trække en for Retten.Thom. 30537."},{"a":"dómfé","b":"n","c":"dómfé, n. Pengebeløb som ifølge faldenDom skal udbetales. DN. V, 5077. X,708."},{"a":"dómfesta","b":"f","c":"dómfesta, f. Vedtagelse af retslig Afgjø-relse ved Dom. Gul. 37. 26619. 269."},{"a":"dómflogi","b":"m","c":"dómflogi, m. Person som unddrager sig for at indfinde sig der, hvor der skalfældes Dom i en Sag, hvori han erPart, eller ved ulovlig Adferd underSagen forspilder sin Ret til at fremme den. Frost. 10, 12; Gul. 3719. 2695."},{"a":"dómhringr","b":"m","c":"dómhringr, m. Domkreds, Indhegning indenfor hvilken Dommerne have Sæde (Eg. 57 S. 12328). Grg. I, 8213; Band.17; Eb. 10 (1211)."},{"a":"dómhús","b":"n","c":"dómhús, n. Domhus, hus hvori der holdes Ret, afsiges Dom; gangit í dómhúsmítt dvs. i det Hus hvor jeg pleier holde Ret, Kgs. 14039."},{"a":"dómkirkja","b":"f","c":"dómkirkja, f. Domkirke. Post. 4801; DN.IV, 691. 783. V, 59710 fg 15. 46. 59914;EJb. 29010."},{"a":"dómleggja","b":"v","c":"dómleggja, v. (lagði) undergive ens Dom; dómleggja e-t undir e-m DN. III, 624."},{"a":"dómligr","b":"adj","c":"dómligr, adj. som henhører til Dom eller Dommer, judiciel; dómligt atkvæði dvs.Domsafsigelse, Heilag. I, 9220."},{"a":"dómnefna","b":"f","c":"dómnefna, f. Opnævnelse af Dommere,Ret til at opnævne dem. Flat. I, 24927."},{"a":"dómr","b":"m","c":"dómr, m. (G. -s, N. Pl. -ar) 1) Beslutning, Bestemmelse, Erklæring, der er Udtrykketaf ens Vilje eller Forgodtbefindende (jvf dœma 3); bölvat er okkr, bróðir! baniem ek þinn orðinn - íllr er dómrnorna Herv. 28913; guð sýndi honumleynda hluti bæði þá, er á himni eruok á jörðu, ok marga dóma sína Post.41923; með leyndum guðs dómi slóelding kirkjuna ok brendi hana allaMar. 119032; jvf Bp. I, 1638 med &vl.2; var þat þá biskups atkvæði okkonungs samþykki ok dómr alls herjar,at Ólafr væri sannheilagr OH. 22933 (= Flat. II, 37615; Heilag. II, 1736);ok hitt enn verr, er þér rjúfit dóm allsherjar þann, er görr var á Uppsala þingiOH. 8739 jvf 6915 (= Flat. II, 17129jvf 8428); var þat allra dómr Fris.37413; þá lýsti Þ. yfir því, at Rafnskyldi taka af lífi, ok er R. heyrdiþann dóm, þá - Bp. I, 6745; þat líztoss, herra konungr! sem þessi dómrsé stríðr, er þér dœmit þessum mannidvs. den Skjæbne, som I lader denne Mand vederfares, Fm. XI, 24625. 2) Dom, Retskjendelse der afgives af den ellerdem, som have at dømme, skifte Ret ien Sag; um dóma þá, er hann skaldœma um mál manna Kgs. 13931; dómaþá, er hann dœmir manna milli Kgs.1403; þá skolo þingmenn þeim dómdœma, þá er vel, ef þeir verða allir áeinn dóm sáttir Gul. 26657; leggja e-tundir e-s dóm DN. II, 22610; yfirbiskupum er einskis manns dómr útanpáfans Bp. II, 9124; stríðr dómr Kgs.14014; réttlátr í dómum Kgs. 14018;vægja dómum Kgs. 14013; sitja í, á,yfir dómum (dvs. sidde til Doms) meðkonungi Kgs. 14037 fgg; OH. 8638;Flat. II, 17024; seinn í atkvæðum umdóma sína Kgs. 14028; segja upp (dvs.afsige, forkynde) dóm Kgs. 14129; lúkaupp dómi 1) d. s. Kgs. 14123; 2) op-fylde, efterkomme en Dom, DN. II, 22637; rjúfa e-s dóm dvs. tilsidesætte, kuld-kaste ens Dom ved ikke at rette sig der- efter (jvf dómrof), Frost. 10, 131. 5. 3) retslig Behandling af en Sag ogdennes Afgjørelse ved Dom; sœkjamál í dóm dvs. forfølge en Sag for Retten, procedere den, Hrafnk. 188; verja e-tlögum ok dómi Gul. 26610; fœra sikí annars manns fastagóz vituliga útandóms ok laga DN. IV, 33522; bjóðadóm og dernæst festa dóm siges denMand, der, istedetfor at erkjende et Kravs Rigtighed og festa fé (Gul.373), tilbyder sig og vedtager at under- give Sagen retslig Afgjørelse. Gul.374 fg 36. 38. 26610 fg. 2683. 12. 20. 2691; Frost. 10, 6. 8. 10, = setja dóm á móti kvöðue-s Gul. 373 fg; jvf Stj. 44812; núkemr hann þar ok kveðr hann ok tekrdóm (som verjandi býðr og vil festa)Frost. 10, 174; ef hann hafði dómfestan ok vildi eigi þann dóm haldadvs. opfylde sin Vedtagelse, Gul. 2691jvf 26618; halda dóm fyrir (e-t?) dvs.lade det komme an paa retlig Afgjørelse,om man skal fravige den Besiddelse, som anden Mand vil tilegne sig, Gul. 861. 3. 11;sá skal leggja dóm á, er kvaddi, á 5nátta fresti á dómstað þeim, er mennhafa fyrr haft, ok nefna bœinn sá, erleggr dóm Frost. 10, 11 jvf 129. 12,816; þann dóm (er þeir skolo eiga firidurum verjanda) skolo þeir svá hafanemdan, at hvárki sé á sunnudegi néá messodegi Gul. 377; sœkjandi skalleggja dóm við varnarmann Frost. 12821 jvf 24; þar er maðr (som er kvaddrfjár) gengr eigi viðr, þá skal æsta hanntaks til dóms ok eiga dóm at um morg-uninn eptir Bjark. 523; vér skolumdóm eiga ok koma þar á dómstaðinnGrág. 2535; viku fyrir dóminn, er sóttrer Grg. II, 7310; stefna e-m til dómsGul. 2693; Grg. I, 458; dómr skalvera 14 nóttum siðarr en stefnan varGrg. II, 739; jvf Grág. 25317 fg; komatil dóms Frost. 10, 121. 3. 8. 141; Þ. komfyrir oss í dóm DN. IV, 3353; hafadœmendr til dóms með sér Frost. 10,14; hafa sakar í dóm e-n, hafa sökmeð at fara í dóm Grg. I, 5026. 538. 10;mál ferr, kemr í dóm dvs. Sagen skalkomme under Rettens Behandling, Nj.66 (1013); Vatsd. 37 (6110); skjóta dómiá fjórðungsþing, fylkisþing, lögréttu dvs.henskyde Sagens Afgjørelse til Fjerdings-ting &c. Gul. 266 (8732. 882. 10); rjúfadóm við e-n dvs. hæve den retslige Be-handling, som er paabegyndt, af en Rets-sag med en: þá skal ek rjúfa við hanndóm ok láta upp rísa dœmendr mínaok lýða eigi á vitni hans Gul. 26713jvf 26637; Bjark. 104; fyrsti, annarr,þriði dómr Gul. 26616 jvf 38; Frost.10, 127 fgg. 14. 18. 12, 83; Bjark. 52. 4) Ret, Dommere der have at afgjøreen Sag, et Tvistemaal; dómr skal dœmaGrg. II, 7313 jvf I, 5023; Bjark. 159;DN. II, 25739; tolf manna, þegna dómrGrg. II, 7311; Bjark. 104; Frost. 10,13; Gul. 266 (8729); setja dóm samanFrost. 10, 115; setja dóm Gul. 26640. 45;Hrafnk. 182; Eg. 57 (12324); lögsögu-maðr skal - at kveða, hvar hvergidómr skal sitja Grg. I, 4523; fullrdómr dvs. fuldtallig Ret, Grg. I, 5023.7313. 22; DN. II, 22530; nefna menn ídóm dvs. opnævne de Mænd, der skullevære Dommere, Grg. I, 4416. 451. 4712 fgg.504 fg; nefna dóm Grág. 2536. 21; Grg.I, 4417: nefna dóm sínn dvs. den Halv-del af Dommerne, som han har at setjaí dóm, Frost. 12, 818; nú vil verjandinneigi nefna dóminn (dvs. sínn dóm), þáskal sœkjandinn nefna allan dóminn,ok er þat jafnrétt, sem þeir hefðibáðir nefndan dóminn Grág. 25315;krafði H. þá enn af nýju mik nefnadóm yfir þessu máli, nefnda ek þá 12menn af lögréttunni er svá heita - DN. II, 58018; eru dómar nefndir yfirsök Johannes Mar. 44223; ganga ídóm dvs. tage Sæde i Retten, Grg. I,4415. 5011. 13; sitja í dómi dvs. have Sædesom Dommer i Retten, Grg. I, 4611.473. 20. 503; Gul. 3724; Frost. 10, 117;sitja dóm d. s. Bp. II, 65; setja e-n ídóm dvs. indsætte en som Medlem afRetten, Gul. 26621; setja e-n í dómmeð sér (paa sin Side) Gul. 3714. 17;eiga e-n í dóm með sér Gul. 26620;hann (nl. sœkjandi) skal setja dómsínn (jvf nefna dóm sínn ovenfor) eiginærr húsi en svá, at varjandi megisetja sínn dóm milli dura ok dómshans Gul. 379 fg jvf 26623 jvf 51; setjadóm halfan (við e-n) Gul. 8615. 2692;dómr ferr út (nl. til lögbergs se Grg.I, 4515) Grg. I, 513 fg. 5225 jvf 536;fœra dóm út Grg. I, 4515; ryðja e-nur dómi dvs. udstøde en af Retten medPaastand om, at han ikke lovligen kanvære dens Medlem, Grg. I, 4611. 492;rengja e-n ur dómi d. s. Grg. I, 4621.4829; nema e-n ur dómi Grg. I, 4821 fg.4927; ryðja dóm dvs. rense Retten ved at ryðja menn ur dómi, Grg. I, 467. 10. 17 fg;svá skal sœkjandi ryðja dóm verjandasem verjandi ryðja dóm sœkjanda Gul.3720 fg jvf 13; rísa ur dómi, upp ur dómidvs. udtræde af Retten som uberettiget tilSæde deri, Grg. I, 4717. 21. 483. 4927; jvf Gul. 3715; men ogsaa om at forladeRetten af anden Grund: Gul. 3729;hleypa upp dómi dvs. med Vold forjageDommerne fra deres Sæde og hindredem i Udførelsen af deres Gjerning, Ljósv. 1117; Hrafnk. 1817; Vatsd. 37(6111); Eg. 57 (12610). 5) Stedet hvorRet holdes, de dømmende have sit Sæde; munu þér lofa mér at ganga í dóminn?þeir játa því; hann gengr í dómhringinnok sezt niðr Band. 1727 fg; bera fé ídóm at úlögum Band. 2110; menner útan standa við dóm Gul. 26650. 6) en Tings Væsen, Stilling, Tilstandmed hvad dertil hører; drýgja heiðinsmanns dóm dvs. leve som en Hedning, NBKr. 14; NGKr. 22; hvat kallarþú frjálsan dóm sjálfs þíns vilja (=sjálfræði þítt) eða hvat fyrirskipan?Barl. 711 fg; heiðinn dómr dvs. Heden-skab, Hom. 137; Heilag. I, 4122; Gul.21; Flat. II, 516; kristinn dómr dvs.Kristendom, Heilag. I, 3929: Frost. 2,11; Flat. II, 498; fékk Ó. konungrÞangbrandi skip gótt - - ok allaþá hluti, er hann þurfti til kristinsdóms Flat. I, 36333; hann lét uppvaxa hina fegrsta dóma ok hinn sœt-asta kornskurð hins hjalpsamligstaávaxtar Magn. 50218. 7) Ting, Gjen- stand; i Forbindelsen heilagr dómr: þáþykki mér hár þat heilagr dómr, efþat brennr eigi í eldi OH. 22925; þáer helgir dómar váru út bornir OH.24529; heilagr dómr krossins Fm. VII,90; især om Relikvier efter afdøde Hel-gener, deres Legeme, Lemmer o. s. v. Post. 9228; med Helgenens Navn tilføieti Genitiv: Heilag. II, 8524. 31; OH. 2299;Bp. I, 3114. 24. 34717. 25; Magn. 5027."},{"a":"dómrof","b":"n","c":"dómrof, n. Tilsidesættelse af en Dom, Væg-ring ved at efterkomme den. Frost. 10,13; Grg. I, 883; leggja dómrof viðmál dvs. bestemme at den, der ikke rettersig efter hvad der i en Sag er oplyst,det hvorom man er bleven enig, skal straffes som for dómrof, DN. II, 496;svara dómrofum dvs. straffes som for dómrof, Landsl. 1, 5."},{"a":"dómruðning","b":"f","c":"dómruðning, f. Handlingen at ryðja dóm(se under dómr 4). Grg. I, 469."},{"a":"dómsæti","b":"n","c":"dómsæti, n. Dommersæde. Kgs. 14. 1394."},{"a":"dómsætr","b":"adj","c":"dómsætr, adj. som er saadan, at han kantage Sæde som Dommer i en Ret. Gul.26619; DN. XI, 12729; eiga dómsætt dvs.være berettiget til at sidde som Dommer, Grg. I, 7124."},{"a":"dómsbréf","b":"n","c":"dómsbréf, n. Brev, Dokument hvori enDom er beskreven. DN. IV, 5085. 648."},{"a":"dómsdagr","b":"m","c":"dómsdagr, m. Dommedag (þá er guðkemr at dœma allt mannkyn Fm. IV,121). Symb. 2920; Heilag. II, 32022."},{"a":"dómseta","b":"f","c":"dómseta, f. Sidden i Retten som Dommer.Kgs. 1407."},{"a":"dómsetning","b":"f","c":"dómsetning, f. Sættelse af Ret (jvf setjadóm under dómr 4). Frost. 10, 14."},{"a":"dómsmaðr","b":"m","c":"dómsmaðr, m. = dómandi, dœmandi.Landsl. 6, 95; Æf. 844."},{"a":"dómsorð","b":"n","c":"dómsorð, n. afsagt Dom, Forkyndelse afDom, dens Ordlydende. Frost. 10, 125;Kgs. 37 &vl"},{"a":"dómspekt","b":"f","c":"dómspekt, f. Dømmekraft. Homil. 11624."},{"a":"dómstaðarbúi","b":"m","c":"dómstaðarbúi, m. Bonde som bor i Nær- heden af det Sted, hvor Retten holdes. Grg. II, 741."},{"a":"dómstaðr","b":"m","c":"dómstaðr, m. Sted hvor der holdes Ret. Frost. 12, 817; Grág. 2536; Sturl. I, 2614."},{"a":"dómstaurr","b":"m","c":"dómstaurr, m. en af de Mænd, er útan(vébanda) skulo standa af hvárs hendiok heyra mál þeirra (nl. dómanda), þáskulo þeir (i Tilfælde af Meningsforskjelmellem Dommerne), bera á hendr hinum,er 11 eru saman, at þeir eru feldir atmáli Frost. 10, 155 jvf 12, 825. Se heyrendr, heyringjar."},{"a":"dómstefna","b":"f","c":"dómstefna, f. Møde hvis Dag og Sted er bestemt for at under samme en Sag kanblive paadømt; sœkjandi leggi þar dóm-stefnu Frost. 10, 127; jvf Grág. 2534;Gul. 26638. 45. 26711."},{"a":"dómstóll","b":"m","c":"dómstóll, m. Domstol, Dommersæde, =dómsæti; om en Konges, og især Guds Dommersæde: Fm. XI, 44118; Barl.3325. 1885; Kgs. 13931."},{"a":"dómsuppsöguváttr","b":"m","c":"dómsuppsöguváttr, m. Person der somVidne paahører en Doms Afsigelse (Hertz- berg 71). Grg. I, 846. 20930."},{"a":"doparr","b":"m","c":"doparr, m. Knap, liden Kugle (jvf t.dobber DWb. II, 1179; Brem. nieder-sächs. Wörterbuch 1, 218); höggr Viðgaí hjalm Þiðreks - svá at af tókalt þat er nam, en þat er doparrin(knapprinn &vl), fyrir ofan höfuðitDidr. 11116 fg 37 fg"},{"a":"doppa","b":"f","c":"doppa, f. d. s., Dop; með þann vænakaleik, er þar fylgði með rautt gull,fellir bóndason niðr fyrir afl, at þarmeð búist söðull hans bæði at spöngumok fögrum doppum Klm. 55016 jvf&vl 12; einar doppur dvs. et Par Doppertil at hænge i Ørenringe? DN. I, 32115."},{"a":"dorg","b":"f","c":"dorg, f. (G. & N. Pl. dorgar) Fiskesnøre som man under Roning trækker efter sigunder en stadig Bevægelse, saa at detikke synker mod Bunden, Dorg (se Strøm Beskriv. over Søndmøre I, 435).Grímn. Indl.; SE. I, 324."},{"a":"dorgarskot","b":"n","c":"dorgarskot, n.? ekki eigu Þorunnarvíkar-menn meira í þeirri fiski, en tolf faðmadorgarskot af Vazendanum ok annatofan af Gryfju DN. I, 26824. III, 20114."},{"a":"dos","b":"s","c":"dos, s. som Øgenavn: Ívarr d. DN. I,81; jvf dús, eller maaske dos skal op-fattes som dös?"},{"a":"dotafinnr","b":"m","c":"dotafinnr, m.? som Øgenavn: Sigurðr d.Fm. VIII, 25417."},{"a":"dóttir","b":"f","c":"dóttir, f. (G. dóttur, N. Pl. dœtr) Datter. Eg. 81 (194); Fm. VI, 282."},{"a":"dottr","b":"m","c":"dottr, m. sløvt, udueligt Væsen (Folkespr. dott)? hér er hestr fyrir ofan garð,er þeir sveinarnir kalla dott, hann erafgamall ok baksárr ok hefir jafnan legitafvelta hingat til Háv. 1516. Jvf. sprógr."},{"a":"dótturdóttir","b":"f","c":"dótturdóttir, f. Datterdatter. Grg. I, 21910."},{"a":"dóttursonr","b":"m","c":"dóttursonr, m. Dattersøn. Gul. 104; Grg.I, 2198; Isl. 3."},{"a":"dræplingr","b":"m","c":"dræplingr, m. liden drápa, = flokkr.OH. 1809 (jvf 1805) = Flat. II, 30616."},{"a":"dræpr","b":"adj","c":"dræpr, adj. som kan, skal dræbes. Frost.Indl. 9; Fm. IV, 319; Nj. 75 (1118)."},{"a":"draf","b":"n","c":"draf, n. Affald, Smuler, Støv (ags. drabbe,eng. draff, Folkespr. draf Aasen 112 a15 fgg;jvf drafna, drefjar); draf ok garðsaurskal eigi bera fyrir bryggjur Rb. 2, 8;heraf maaske marardraf dvs. Excrementer efter merr, Fm. VIII, 192 &vl 2 (FlatII, 6042); - enn er hvárrgi sárr drafaDidr. 116 &vl 205: er hann enn eigisárr drafa Didr. 2897; høre maaske hid, da idetmindste eigi - drafa kundeantages at være = ekki vætta, eigidusta dvs. ikke det mindste, og drafa kundetænkes forbundet paa samme Maademed den i hvárrgi liggende Nægtelse -gi;ellers kunde drafa tænkes at være detmht. drabe for darabe dvs. deraf."},{"a":"drafl","b":"n","c":"drafl, n. løs Snak, al Slags forfængelig eller utilbørlig Adferd (gsv. drafvelFornsv. Legendar. I, 59812; jvf nuriþær man hem at vægh drukkin okdrafuelsfulder, huggær sundær liþskeþÖstg. Bygd. 231; gd. dravel, draffuelDGl. I, 157). Æf. 3945: Fld. III, 42315."},{"a":"drafli","b":"m","c":"drafli, m. Mælk som er opkogt saaledes, at Osten har skilt sig fra Vallen (Folkespr. dravle, rauddravle se Aasen 112 a18.583 a39; jvf Strøm Beskriv. over Sønd- møre I, 548; Wille Beskriv. over Sille- jord S. 1924 fgg; E. Olafsen Reisegjennem Island S. 1924)); at inni átHafliði drafla Grett. 345; som Øgenavn: Þórðr d. Fm. IX, 288. 321; Þorlákr d.Fm. VIII, 396; Þorsteinn heitir maðrok er kallaðr drafli, hann býr á Drafla-stöðum Ljósv. 2260."},{"a":"draflsmaðr","b":"m","c":"draflsmaðr, m. Person som farer, omgaaes med drafl (gd. draffuelsmenn, dravels-kvinne. draffuelsfolk DGl. I, 157);dáræ ok draffuelsmonnum (jvf dáræok skalka S. 54521) DN. III, 754 (5448),"},{"a":"draflsyrði","b":"n","c":"draflsyrði, n. løs og forfængelig Snak. Nord. Tidsskr. f. Oldk. II, 148."},{"a":"drafna","b":"v","c":"drafna, v. (að) opløses i smaa Dele eller Smuler (draf); sprakk hann í sundr ímiðju ok dröfnuðu í sundr allir liðirhans ok líkami, svo at trautt héldosaman þá er grafa skyldi Heilag. I, 37610;hann drafnaði sundr sem snjór ok varðat dupti einu Fld. III, 345 jvf 451."},{"a":"drag","b":"n","c":"drag, n. 1) Beklædning som lægges under Baadkjøl eller Slædemede for at beskytteeller bevare samme, naar Baad trækkes opeller ud, Slæde trækkes hen over Jorden;fig. leggja drag undir e-s ofmetnað dvs.understøtte ens Hovmod, Eb. 9 (1010). 2) noget som slæbes; i ermadrög. 3) Tillægtil en Strofes regelmæssige Længde, be-staaende af en eller to i dens Ende til- føiede Verslinjer. SE. I, 6127; Mork. 6833; se Hátt II, 106. 129. - Som Steds-navn forekommer Ordet Mk. 5017 (1736);DN. X, 316; EJb. 1017 (28018)."},{"a":"draga","b":"f","c":"draga, f. 1) noget som drages, slæbes; Plur. drögur om lange Gjenstande,navnligen Træmaterialier, der transpor-teres saaledes, at de med den ene Endeere fæstede i Hestens Kløvsadel, menmed den anden slæbes langs Jorden (jvf dragnahross); binda drögur Vígagl.1920. 2) Plur. drögur dvs. saadant Metrumeller Versemaal, at det følgende Versbegynder med samme Ord, hvormed detforegaaende ender, lat. anadiplosis. SE.I, 622. II, 146."},{"a":"draga","b":"v","c":"draga, v. (dreg, dró, dreginn) ogsaa drega(se dette Ord). 1) drage, trække, slæbe,t. ziehen; ek man fá menn til at dragaheim viðinn Nj. 36 (534); seg þú mér- hve sá hestr heitir, er hverjan dregrdag of dróttmögu Vafþr. 11 (jvf 12 fgg);ganga nú heim, ok dró Þ. eptir sérfiskinn (nl. einn mikinn flatan fiskvistnok saaledes, at Hovedet naaede tilAxlen, medens den nedre Del slæbtes efter Jorden) Flóam. 11 (12922); ormþann, er nú er kallaðr Aspis, er íþann tíma gékk á tveim fótum meðupp réttum líkam - ok þó með drag-anda sporði dvs. med Spord, som den slæbte efter sig langs Jorden, Kgs. 11311&vl; þat var eitt haust þá er sauðirvóru reknir í rétt -, at M. - létdraga sauði sína til skurðar Bp. I,64615 fgg; jvf Eb. 23 (375 fgg); þatmerkir djöfla þá, er þér trúit á ok yðrmunu draga til helvítis kvala (naar I ere døde) Nj. 157 (2732); flykkjast athonum margir djöflar, girnandist hansútgengna sál, vægðarlaust grípandi oktil helvítis kvala hafandi með sér niðrdragandi Mar. 26129; við ramman munreip at draga dvs. du vil have med ensaadan Mand at gjøre, som ikke letgiver efter, afstaar fra sin Villie (jvf Fm. XI, 4421 fgg), Nj. 6 (107); jvf Fm. II, 10722; dragast um e-t dvs. drages, trækkes med hinanden om noget, for atfaa det, beholde det: þau drógust umeinn gullhring ok varð hún orkuvanafyrit honum - hún loddi á hringinumeptir magni Fld. III, 38720 fgg; dragaárar (under Roning): dregr harðliga árarok lætr síga herðar Flat. I, 39612; dragakvernstein (om den som maler paa Haand- kværn) SE. I, 3767; jvf Sol. 58 og gsv. draga quærn Vestg. I. Gipt. 6, 2; jvf II.Gipt. 11; draga boga dvs. spænde Bue (idet man ved Hjælp af Strengen og Pilen trækker boghalsana saaledes til sig, at de nærme sig hinanden) Fm. X, 3627; Flat. I,48630; draga ör fyrir odd dvs. spændeBuen saa haardt, at Pilens Spids kommerindenfor Buens Krumning: E. tók bog-ann ok dró þegar fyrir odd örina,hann mælti: ofveikr - allvalds bogiFlat. I, 48635; E. var at kirkju, bogihans var úti fyrir kirkjudyrum; O.gékk at ok tók upp ok lagði ör ástreng ok dró fyrir odd ok lét svoörina standa í boganum Flat. I, 53217. 2) indsuge, om Aandedræt og lignende: draga önd dvs. drage Aande, Heilag. II,32235; dragandi í brjóstinu hinn lægstalífsanda Mar. 26126; draga úþefjanmeð nösum Heilag. I, 44924; af hverjumun B. draga nasirnar dvs. hvad er detvel som B. snuser efter for at kjende Lugten deraf, faa fat derpaa? Hænsn. 5 (1365). 3) = draga út, or (nl. af Slidren, Skeden, se draga út og Eg. 55under draga ur); með dragnum knífiDN. VIII, 29813. 4) = draga upp;f. Ex. draga segl (nl. i Masten) OH. 13621. 1377; Eg. 22 (4130); draga seglsín (= vinda segl sín L. 22) Fm. IX,2113; draga fisk (paa Snørets Krog opaf Søen): renn veiðarfœri þínu ok ímunni þess fisks, er þú dregr fyrstan,muntu finna svá mikit silfr, sem staterheitir -; Petrus fór ok dró fiskinnPost. 819 (Matth. 17, 27); Þ. kastaðifœri sínu fyrir borð ok dró einn mikinnflatan fisk Flóam. 11 (12918); jvf Fm. IV,8911. 5) bevæge nogen fra Sted til andet,føre ud af en Stilling over i en anden;kalla sér nú leitt vera, at konungrþessi dragi þá lengra um í heim umtorfœriliga fjallvegu Alex. 5416; dregrí margan háska sik ok sína mennAlex. 5424; hann vildi draga þá tilvesaldar með heipt ok öfund Kgs. 11317;dróst opt þá menn á hendr (dvs. togofte til sig), er óskilamenn vóru Sturl. I,13229 jvf 29619; dragast v. r. dvs. bevægesig, = fœrast; dragst út héðan! engadvöl skaltu hér hafa Post. 1395; dragistí brott (= farit í brott Mar. 2628)Mar. 26238; jvf Ridd. 510; annan dag,þá er þeir vóru á veginum ok drógustnær (dvs. nærmede sig) borginni JoppenPost. 4220; er þeir dragast at eyjunniFlat. II, 46018; lið dróst til þeirra bæðidag ok nótt Eg. 52 (10620); heuer þat(nl. tunglit) ljós af sólo, er þat erdeo(c)t tungl(s)ens, er frá sólo horfer;verþr oss þat þá deoct, er þat fylgersólonne, en af þuí er þat gengr seinnaan sól, þá dregs þat aptr á leiþna Rimb.66 b42 (3716); þau kvikendi, er margafœtr hafa ok dragast yfir brjóst Stj.31717 (3 Mos. 11, 42). 6) tilveiebringe,erhverve, opnaa; þegar hann hafði fédregit sem hann vildi, þá fór hann orlandi ok týndi fénu Flat. II, 7324;ek hefi verit einn saltkarl lítils háttar,þó mér hafi nú dregizt peningar Fm.VI, 9; allt þat er ek dró fyrir (vinnu),fékk ek fátœkum mönnum Heilag. II,62836; verðr þat í síðustu dregit fyrirbœn ok bréf góðra manna, at - Thom.45131; draga e-m e-t dvs. skaffe en noget,bevirke at en faar noget: eigi sögðustþeir vita, at hann drœgi Haraldi ríkifyrir vestan haf Eb. 1 (44); mun ossbrátt dragast lið dvs. vi vil snart faa Folk, Mandskab Flat. II, 282; honumdróst herr or öllum ÞrœndalögumFlat. I, 8730. 7) bevæge, overtale, lokkeover til en anden Mening eller Handle-maade (jvf draga e-n til e-s underdraga til 2); eigi sé ek annat þatteygiagn, er líkara sé til, at þeir verðadregnir en þetta Flat. II, 4006; hértil draga þeir eða kúga þeir þá menn,er þeir hugðu virðast mundu hæstrarraddar á landinu Bp. II, 1206; Þ.knokaði sína menn til eptirmælis viðsik, þá drógust þeir í málinu ok mæltuþá eptir Þorvaldi allir Bp. I, 66529;mælti S. konungr við menn sína, atþeir skyldu fylkja liði sínu ok veravel viðbúnir, hvat sem þessi lýðr tœkitil, en er landslýðrinn sá þetta, þádrógust þeir við þat (= &vl gékkstþeim við þat hugr) Fm. VIII, 6514;dragast ogsaa om Ting, Forhold, i Be-tydning af at jevne sig, bedres: þúmunt lítt i fyrstu njóta ástar hennar(som du har faaet til Hustru) ok munþat þó vel dragast Flóam. 24 (1469). 8) udstrække (Tøi o. desl.) i Længdenog saaledes maale det; ef menn kaupaskrúð eða lérept eða vaðmál, ok dragaþeir eða ölnum mæla Bjark. 1073;rétt skal at draga við vaðmál kvarðaok við lérept eða klæði 10 alna löngeða lengri Grág. 28813. 9) forlænge,mods. stytta; hljóðstafir hafa tvennagrein, - at þeir sé styttir eða dregnirSE. II, 5022; dvalir þessar drógu tímanndvs. gjorde at Tiden blev længere, at der hengik, medgik længere Tid, Fm. XI,43424. 10) forholde, forhale noget saa-ledes, at der medgaar længere Tid, indendet kommer frem, finder sin Afgjørelse,eller derom gives fuld Besked; eigi máttumeiri rangyndi leggja fram við þann(sem gaf), en taka við gjöfunum en dragaástina dvs. tilbageholde den derfor skyldigeKjærlighed, Heilag. I, 45620; vil ekþessi svör ekki láta draga fyrir mérlengi dvs. jeg vil ikke vente længe paadette Svar, Eb. 28 (4613); vil ek eigilengr draga þetta fyrir yðr, at ek ætlaþess eigi auðit verða (at) ek sjá þínkona Laxd. 65 (19030) jvf 75 (2165. 10);fyrirbjóðum vér -, at nökkurr maðrkalli sín mál undan dómarum til þessat draga málit fyrir hinum dvs. Mod-parten, Rb. 36 a, 8; eigi þarf þettalengr fyrir yðr at draga (dvs. kort sagt):takit nú í stað allir við kristni, en atöðrum kosti &c. Flat. I, 32436; ekkiþarf at draga þat lengr þér (dvs.holde dig længere i Uvidenhed om), atekki mun af verða um jarldóminn viðþik Flat. III, 36838. 11) undslaa sigfor at gjøre noget, = draga e-t undan(se under draga undan 3); kröfðu afherra ábóta ok brœðronom, at þeirlyki þeim -, en herra ábóti dró þatnökkut, ok kvazt þó gerna vilja sætt-ast DN. IV, 11454; dró hann svá síttmál um síðir (dvs. han undslog sig forsit Vedkommende tilsidst saaledes) athann lézt hvergi fara mundu Sturl.II, 1120 fg. 12) vedblive at leve, blivei Live, = draga öndina; þat er hug-san mín, at þá er þú spyrr andlátmítt, munir þú eigi langt draga Bp.II, 723 (jvf 1638 fgg); snemma mána-dags morguninn sjá þjónustumenn, athann mun lítit draga, því at limirhans hafa þá fengit opinber dauða-mörk Bp. II, 15723. 13) aftegne, afbilde; sýndist þeim sem hann tœki or pungisínum lítit af bleikju ok drœgi þar ábryggjunni skip með öllum reiða Pr.4244; jvf OH. 395. 20432; Nj. 93 (1436);stígr hann (nl. pikturinn) upp á hjallinn- formerandi vára frú -, ok í þanntíma, sem hann dregr klæðaföllin,leitar fjandinn til hefnda Mar. 55726;er því betr dregit (dvs. sat Mærke, Streg)yfir þann staf, er seint skal at kveðaSE. II, 5022. 14) overdrage, betrække,belægge en Ting med noget (som tilføiesi Dat. eller med Præp. við); hjalmrhans er dreginn leiri, er áðr var (dreg-inn) gulli Ridd. 491; hún (nl. treyjan)var dregin útan ok innan við rauðusilki Bev. 1195. 15) gaa haardt indpaa en, have saadan Indflydelse paaen (e-m) at han lider derunder; dregrhonum fastan brátt ok stríðleikr skript-anna Heilag. I, 404; upers. dregr mættie-s dvs. ens Kræfter aftage, Grett. 4527;Bp. I, 91337; eigi dregr mér stórtum (dvs. det gaar mig ikke meget nær,jeg tager ikke stor Skade deraf), því atek em einn ríkr maðr Bp. II, 14323;hún - brást aldri sínum frænda, hversuhart sem dró (dvs. hvor haardt det endgik, Bp. II, 329; dróst þá liðit mjökaf kulda dvs. Folket led da meget afKulde, Sturl. II, 1717; er hann varmjök dreginn (af Sygdommen) Fm.IX, 276 &vl 3; reið Þ. fyrst eptirþeim áðr hestr hans dróst dvs. udmat-tedes, Sturl. II, 16016 jvf 23935. 16)bære, = bera 9; mnt. dragen, mht.tragen; svá segja þýðersk kvæði, atsvá mikit leysti hann af hans læri, ateigi mundi einn hestr draga (&vl bera)meira Didr. 36634 (jvf den gsv. Over-sættelse: Sagan om Didrik af Bern (Stockholm 1850) S. 29332), hvor Ordets Anvendelse i denne Betydning sandsyn-ligvis skyldes den tyske Originals Ind-flydelse, ligesom det vel ogsaa skyldestysk Indflydelse, naar de Mænd, somstode paa offentlige Pladse i Bergenfor at lade sig leie til at bære tungeByrder, kaldtes Dragere. 17) være iført,have til sin Beklædning; önnur var svan-hvit, svanfjaðrar dró Völ. 2; gull-saumaðan purpura skaltu draga, okallar þínar meyjar - skulu - dragagullsaumat pell Didr. 5811 fg; jvf P.Claussøn 355. 8. 18) intr. bevæge sig,gaa mod et vist Sted, i en vis Ret- ning, = dragast under Nr. 5, jvf dragaá 3, draga at 5, draga undan 4; dróguþeir þeim svá nær (dvs. nærmede sig demsaa meget, kom dem saa nær), at þeirunnu þá á Sturlumönnum þeim, semsíðast riðu Sturl. II, 23535; var engidusti saurs á því (mjölvi), svá sem engidusti né saurr hafði dregit yfir hjartaenum sæla Jóani postula af mannligrióstyrkt Post. 45434; kann vera -, attaki sú þoka fyrir at draga norðrljósitKgs. 4831; þó at dreyrinn drœgi burtaf höfuðsárinu um alla nóttina Thom.44420; hvatvetna dregr í sína ætt dvs.enhver slægter paa sine Forfædre, Ridd.419. - Med Præp. og Adv. á: 1) dragae-t á e-t dvs. lade noget falde saaledesind over en anden Gjenstand, at dennekommer til at omgives deraf: dragabauga á bast Völ. 7; Hallbjörn dró áhönd Eyjolfi hringinn Nj. 139 (2255);jvf Eg. 55 (1166); þar var hönk á meðal-kaflinum, ok dró hann hana á höndsér ok lét þar hanga Eg. 60 (1358);ef karlmaðr dregr þetta fingrgull áfingr konu Didr. 2248; jvf Nj. 95(14623). 2) draga e-t á sik dvs. paaføresig noget, tilegne sig noget saaledes, atdet hører med til ens Tænkemaade, Egen-skaber o. desl.: maðr heitir Sveinki - ok dregr á sik mikit ofrefli ok drambMork. 13827 (Fm. VII, 2021); þeir dragadramb ok dul á sjalfs síns hjartaHeilag. II, 5495. 3) upers. dregr á e-tdvs. der trækker sig noget henover en Ting,som deraf bedækkes, besmittes (jvf draga18, dregr frá, dregr fyrir): dregr átunglit (= dregr myrkr á tunglit Alex.5511) Alex. 545. 31; fig. dregr dimmu áráð e-s se under dimma; dregr á gleðibiskups dvs. Biskoppens Glæde formørkes (jvf skýjar á Vígagl. 1850), Bp. II, 7920;hann hreinsar þat skjótt með sínumgóðvilja, þó at nökkut hafi á oss dregitaf samneyti annarligs siðferðis Flat.I, 45731. 4) draga á e-t dvs. gjøre sigFormodning eller Mistanke om noget, = rdaga gruni á e-t: drag eigi á þat,at Ögmundr mágr okkarr muni eigivel halda sættir várar Sturl. II, 9426. 5) dragast á e-t dvs. betænke sig paanoget med Tvivl om, hvad man skalgjøre, saa at man har Vanskelighed vedtræffe et afgjørende Valg: synir Sig-hvats - föluðu sverðit ok náðu eigiat kaupa, en Þorvarðr dróst á at ljáSturlu sverðit, ok fórst þat fyrir Sturl.I, 22818. 6) draga á vetr dvs. sætte paafor at vinterføde: Hr. dró á vetr kalfog kið hin fyrstu misseri Hrafnk. 2221.- af: draga e-t af e-u dvs. trække nogetbort fra Stedet hvor det ligger: A. ungikom akkeri á skip þeirra ok dró þáaf grunninu Fm. VII, 16422. 2) trække noget af den Gjenstand, som det om-slutter, omgiver, efter at man har trukketdet indover samme (jvf draga á 1):draga hring af hendi e-m Nj. 139(2251); Fld. II, 22119; lét konungrleiða hann þangat til, er líkit var okdraga af skóinn ok hosuna Fm. VIII,26511. 3) draga e-t af e-m dvs. skille enaf med noget og tilegne sig det selv, = taka e-t af e-m Landsl. 6, 1712 fgjvf 176; þú fær þá jörð eigi, nema þúaf dauðum dragir Gul. 2683. 4) dragae-t af e-u dvs. hente noget fra en Tingsom dets Udspring: var henni af þvíþat nafn gefit, at faðir hennar ok móðirvildu, at þat væri dregit af beggjaþeirra nöfnum, ok hafðir hinir fyrstustafir or hvárstveggja þeirra nafniHeilag. I, 3234. 5) draga e-t af dvs.tilbageholde, spare noget, saa at manikke yder det eller giver det fra sig:giptandi elztu dóttur sína með þeirriheimanfylgju, sem ástvinr himnakon-ungs hafði gefit honum í ölmosu,dragandi af nökkurn part sér ok tveimdœtrum sínum til atvinnu Heilag. II,7114; þat töluðu þér herra! at ekskylda mörk gulls þiggja í mála-gjöf; konungr svarar: þat er satt,skald! er þú mælir, ok skal þat okeigi af draga Flat. I, 20122; manhéðan af ekki afdregit við oss dvs.herefter vil der ikke blive forholdt osnoget, ikke blive sparet paa noget af hvad vi behøve, Hítd. 5426; þar varmörgu við slegit til beinabótar, ok atekki væri afdregit (at der ikke skuldeværet sparet paa noget), þá var mæriná golfi dóttir Herodes ok lék til gam-ans mönnum Post. 84740. 6) draga e-taf dvs. borttage noget: Þ. hafði látit afdraga (dvs. afkaste) brúna (jvf taka afbrú) Sturl. II, 2037; - at: 1) dragae-t at sér dvs. trække noget til sig: hannstakk sverðinu í bug hringinum ok dróat sér Eg. 55 (1169); E. dró at sérskipit ok hljóp hann út á þat Eg. 45(885). 2) draga e-t at sér dvs. samle,indsamle noget for at have det paa rede Haand til sit Brug: draga lið at sér OH.1813; Sturl. I, 35228. 4042; draga skip atsér Sturl. I, 36532; dró hann at sér margaíllhreysinga Sturl. II, 2223; S. bjósttil útanferðar um várit ok dró vöruat sér dvs. indsamlede Varer, som hankunde tage med sig for at sælge dem, Sturl. I, 3163; draga at dvs. samle, ind- samle: kvað þau þó skyldu draga atmeira lið Nj. 156 (27113); senda þegarmenn at draga at föng svá at önganhlut skyldi skorta Nj. 132 (2087) jvf150 (25924). 3) draga e-t at e-u, e-mdvs. gjøre sig Umage for at faa anvendtnoget med Hensyn til noget, til ens Skade, f. Ex. d. afla at e-m Nj. 139(22216); d. vél at e-m Sig. 1, 33; Nj.159 (28020); síðan drógu þeir glott atok mikit skaup, at M. mundi eigi alltréttiliga fá til bús síns Bp. I, 6476. 4) draga at e-u dvs. trænge eller gaahaardt ind paa noget, saa at det liderderunder, farer ilde derved: dró athonum sóttin Grett. 9731; især upers. S.hafði fénaðar mart ok tók þá at dragafast at heyjum hans er á leið, svá athann þóttist sjá fyrir, at hann mundifella fénað sínn, ef - Flat. I, 5231;dró at mætti hans, dró at um máttinnhans dvs. hans Kræfter aftoge (i Syg-dommen saa at Dødsstunden nærmede sig), Sturl. I, 34919 jvf &vl; dregr ate-m dvs. det lakker, nærmer sig mod Endenmed en, = dregr at mætti e-s, líðr ate-m: þá dregr at Oddi fast Fld. II,32120 jvf 22118; er honum þótti atsér draga Grett. 9721. 5) upers. dregrat e-u dvs. det nærmer sig mod Indtræ-delsen af en vis Tid eller Begivenhed:er dró at sólarfalli, at miðri nóttSturl. II, 22921; Grett. 15028; þá erat jólum dregr Fbr. 848; jvf Karlsefn.6 (13315); vóru - á landi um kvelditok um nóttina til þess er dró at degiFm. X, 13826; því meirr sem dró atpíning dróttins várs Post. 41310: erdró at því, at hann var banvænn Eg. 27(5511). 6) dragast at v. r. dvs. nærme sig (jvf draga 18): þá dróst at Skota-herr Fm. X, 13821; - eptir: draga1)e-t eptir sér dvs. slæbe noget efter sig: . 13 (329 fgg);Heið10 : vita vil ek - hvar þérogsaa fig. om at føre nogen med sig i Fangenskab modhans Villietókut þessa hertekna menn, er þérdragit eptir yðr . 24. El8 draga2)eptir e-m () dvs. : menn Þórisintr.indhente en saa atman kommer ham nærmerevóru bæði sárir ok vígmóðir ok gékkseint róðrinn, en Þórarinn sótti ákaftróðrinn ok hans menn, er þeir vóruhvíldir, ok drógu skjótt eptir þeimSteinolfi ok Kjallaki . 70;Þorskf1 jvf. 29;Krók27 . 86;OH3 . IV, 201.Fm8 draga eptir e-m dvs. (jvf 3)komme en nærmed Hensyn til Egenskaber, Dygtighed,saa at der fattes lidet paa, at man kanmaale sig, være jevngod med hamdraga undan 6): Erlingr var - vígrhverjum manni betr ok um margaríþróttir dró hann fast eptir Ólafi kon-ungi Tryggvasyni . III, 17 (jvfFm8. 27). - OH31frá: dregr frá1)upers.dvs. :Skyerne trække sig bort, saa at Solen,Maanen kan komme til at skinne, lysetunglskin var mikit úti ok gluggaþykn,hratt stundum fyrir en stundum drófrá; nú í því, er Glámr féll, var skýitfrá tunglinu . 85. Grett4 draga frá2)dvs. , = beraudmærke sig, være fortrinligfrá; var þat skip allvel búit, eggjaðikonungr þá mjök at berjast frœkliga,bað menn ok þat stunda, at eigi þóttiminnr frá draga mannval þat, er innanborðs var, en skipit var sjalft .Hák. Iv254. - 22fram: draga fram dvs. : hafa þat at draga fram fyrri dvs.1)flyttefrem (), .have det første Træki SkakspilMag11. 41 draga e-t fram dvs. : með því at hvárirtveggja2)tage frem,hente fremmundu fram draga athugasamlig dœmiaf sínum bókum móti öðrum til sann-enda ok staðfestu síns fróðleiks &c.. 100. Kgs23 draga e-t fram dvs.3): dró hann mjökfremme, fremhjælpe noget saaledes, atdet bliver bedre dermedfram hlut Þórðar við kardinalinn oksvá við konunginn . II, 77;Sturl35 hyggrþú at þú munir hér draga fram kaup-eyri þínn, er aðrir fá eigi haldit lífinu. 4 (. VI, 8);Mork8Fm30 dróst framsumarfang mjök við veiði þessa .BpI, 335;29 sem aldr hans ok vitsmunirdrógust fram dvs. , .gjorde FremskridtFmVI, 7. 2 draga e-n fram dvs. : af rótum4)trække enfrem saaledes, at han derved kommer ien ophøiet, fordelagtig Stillingok rádum þeirra, er fyrir koma vildukonungsættinni - en þá fram draga,sem ekki eru hér til (dvs. ) komnir . IX, 254;til Kongevær- dighedenFm4 muntutil þess draga fram sonu Skallagríms,at þeir munu enn drepa niðr nökkuranáfrændr þína . 48 (98);Eg6 segir atþeir hafa ofdregit fram þræla, er slíkirskolo honum jafnask . X, 421Fm16(. 96);Ágr16 ofmjök dragast lendir mennþá fram (dvs. ), er þeir vilja eigi þess gætade gjøre sig altfor store,kjæphøieat veita skylduhlýðni konungi sínum. VII, 22. Fm8 dragast fram dvs.5): æ dregstfuldbyrdes, gaa for sig, skefram jafnan þat, er fyrir er ætlat dvs.,hvad der er forudbestemt, det sker ogsaa . II, 204. Sturl33 dregr fram6)upers.at e-u = dregr at e-u ( draga at 5):seþann tíma, er dregr fram at kyndil-messu . I, 518. - Bp5fyrir:upers. dregr fyrir (e-t) dvs. (det trækker over,Skyerne komme foran Solen, Maanen,saa at de ikke kunne sees, lysemods.dregr frá 1), = hrindr fyrir, dregr á:fyr sólina hafði dregit . 249:Post2tunglskin var bjart en stundum drófyrir . (118);Nj19 jvf . 48 ( draga 18). - draga í erKgs31se underí:d. s.í tók at draga skúrirnar . I, 521.Flat33- draga nær e-m dvs. draga 18. - nær:nærme sigen, se undersaman: 1)draga e-t saman dvs. ;samle tóku þeirupp allt bú þat, er þar hafði veritsaman dregit . I, 328;Sturl30 dragalið saman . I, 248. 328;Sturl3727 dragaskip saman . I, 248;Sturl38 dró hannher saman mikinn . 86 (126) jvfNj2987 (127);15 of lausafjár, er þar hafðidregizt saman í sköttum . 47Fris12(. I, 54). Flat29 draga saman 2)m. Akk.dvs. : drógu þeir þá öll dœmisammenstille (de enkelte Momenter)for deraf af uddrage, derpaa at byggeen Slutningsaman . 49 (76). Nj14 draga saman3)dvs. draga saman sætt . 43 (65);medvirke, bidrage sit til at faa iStand noget, som forener eller forbinderflere Mennesker med hinanden, m. Akk. f. Ex.Nj8. I, 217. II, 251;Sturl1031 . 59;Grett14S. átti allan hlut í at draga samanvináttu með þeim . I, 409;Sturl25 settihón menn til at draga ást þeirra samanok (draga) Bæring til munugðar viðsik . 109;Bær57 jvf . 152;Flov10 upers. saman dró kaupmála með þeim .Nj33 (49);14 dvs. : Ögmundrogsaa uden Objektistand-bringe en Forening, et Forlig- leggr sik allan til at draga samanmeð þeim . II, 68. Bp6 dregr4)upers.þá saman dvs. de komme hinanden nær-mere, idet den efterfølgende indhenterden, som er foran eller har Forspranget: F. sótti eptir Kordoban ok dró þáskjótt saman . 146;Flov48 dregr þá þósaman en heldr seint . I, 369;Flat20dregr saman með þeim = berrd. s.saman með þeim, . I, 396;Flat12 .FldII, 255. - 13sundr: draga í sundr1)dvs. ( draga saman 3), :medvirke til at forhindre eller opløse enForbindelsemods.m. Akk.vil ek eigi draga í sundr sættir yðrar. I, 404. Sturl18 dregr þá í2)upers.sundr dvs. (de komme længere fra hinanden,Afstanden mellem dem bliver størremods.dregr þá saman): S. kvazt víst séthafa manninn ríða fram um leitit;hann kvazt sjá, at maðrinn fór hvat-liga ok dró þá í sundr, er leitit barí milli þeirra . 26;Vem110 dregr í sundrmeð þeim ( dregr samand. s.mods.með þeim): sœkir bóndi eptir meðkarlmennsku - en N. flýr undan -,ok meðr því at hann gerir bóndanumaldrsmun, verðr hann í skeiðinu mikluskjótari, en er bóndi sér, at dregr ísundr með þeim, - . II, 73;Heilag31lætr G. þá dragast sundr með þeim. 74. - Grett8til: draga e-t til dvs.1), = draga 6, draga atsamle, indsamle2: þeir áttu ferju ok létu víða verðatil dregit (dvs. ), ok þóttuvare meget ude om sig,for at bringe noget tilveieeigi miklir jafnaðarmenn . 61.Grett18 draga e-n til e-s dvs. draga 7), = bera e-n2)bevæge, tilskyndeen til noget (setil e-s bera til 1): engi ofkæti dregr(semik til þessarrar ferðar . IX, 352;Fm9mikit dregr mik til þess dvs. , . 5 (9).dertil harjeg en vægtig BevæggrundVatsd24 draga e-n til e-s dvs. : slíkt dregr hann til3)føre, lede til atnoget vederfares envinsældar ok orðlofs . VII, 175;Fm18hversu lengi hann ætlaði at fara eptirsjónhverfing þessi, er hann myndi tilílls draga . 18. Partalop224)< /B> draga e-ttil e-s dvs. : draga þat eigianvende noget i et vist Øje-med, til Fordel for nogetsízt til dœmis þar um dvs. , . 13;anføre ikkemindst dette til Bevis derforStj1sá er rétta skilning hefir ok hyggrhann vandliga at hans ( maursins)nl.athæfi, þá má hann mikit marka okdraga sér til nytsemdar . 13;Kgs15skolom vér draga dœmi af þjónustuþeirra til várrar atferðar . 62;Leif27hvat stoðar oss at hafa þetta sagt fráenglum guðs, nema vér dragim dœmiþjónustu þeirra til batnaðar várs .Leif62;23 hverja hluti mínn dróttinn vill- draga til lykta lífs míns dvs. , . I, 371;paahvilken Maade, ved hvilke Midler minHerre vil ende mit LivFlat31hann lét at draga allt til sætta (dvs.) með þeim Skotakonungi .gjøre alt muligt for at faa tilveiebragtForligFmX, 132 &vl 1; allt þat er vér lærðirmenn megum draga til þess (dvs. ), at forráð frænda sé á gipt-gjørederforingum kvenna, þá er betra til þess atdraga, því at optast er þat, at þeirsjá betr fyrir, er þær sjalfar . I,HE246;18 Þórðr var þá hinn styggastivið biskup, sagði hann allt draga tilóliðs sér dvs. , . II, 15;at han gjorde alt muligtfor at han skulde komme til kort, bliveden tabendeSturl21 draga e-ttil orðafjölda dvs. , . 9. 13;tage Anledning af nogettil at bruge mange Ord, til vidløftigTaleMag3064 Oddr ok Einarr,er dregizt hafa svá mjök til þessamáls (dvs. ), hafa hér afhave interesseret sig, virketsaameget for denne Sagfengit skapnaðarvirðing . 86 (220).Eg26 draga til e-s dvs. (jvf bera til e-s 5)føre, lede, virke somAarsag til nogetunderbera til 5): þó at allir hugðu, at hannmundi aldri af einum manni unninnverða í einvígi, þa dró nú til (dvs. ) hvárttveggja: fyrst at - ok þatder-tilannat at - . 24 (65);Trój18 ef ekkidregr til dvs. . 116om intet indtræder somkan tjene til Sagens Fremme?Nj(175);9 : ef honum vil þetta tilmed Tilføiende af Personen iDativ, for hvem noget drager til Følge,bevirker nogetdauða draga dvs. , .medføre hans DødNj68 (103);1 jvf . 85;Grett26 ek veit eigitil hvers mér dregr dvs. , . 7;hvilke Følgerdette vil have for migPartalop21 dregr til e-s dvs. : sagði K. atupers.noget indtræder,kommer tilstede, indtræfferþá mundi þar til draga (dvs. ), semat da vildedet ske, da vilde det gaa saaledeshonum hafði hugr um sagt . 18Eg(34);8 skulu mikit þín orð mega viðmik, nema til verra drœgi, en veraskyldi . 116 (175);Nj17 búið draga tilþess sem vera vil dvs. , . 121 (185);det kan nok være,at Tingene vil have sin egen Gang,uden at Menneskene formaa noget der-imodNj27 var nú vel meðþeim um sumarit, en þá er váraði drótil vanda með þeim (dvs. ),indtraadte deret mindre godt Forhold imellem demok var þess verr, er meirr leið á várit. 6 (12);Nj3 dró enn til sundrþykkjumeð þeim . X, 161;Fm18 hón kvazt ugga,at til meira mundi draga með þeim, enþá var fram komit . II, 85;Sturl30 hónhét góðu um fyrst, en þó dró til vandaum tal þeirra . 83 (129);Nj21 eptir þatdró til hins sama um samþykki dvs. , . I, 302;blevdet som det før havde været med deres ind-byrdes ForstaaelseSturl31 ogsaadregr til e-s um () =uden tilføiet Akk.dregr til e-s: er úvíst til hvers umdregr dvs. , . 3hvorledes det vil gaaVatsd(6);14 hón kvað eigi úlíkligt, at tilmikils drœgi um dvs. ,at der vilde ind-træde Begivenheder af større Betydenhed. 8 (19). Harð2 draga e-t til e-s dvs.6): elska höfðingja þínn vel - okanvende, udvise noget i sit Forhold tilendrag aldri þýðu eða samræði til hansúvina . 80. - draga e-t umKgs33um:e-t dvs. : gékklade noget vække Betænkelighederhos sig med Hensyn til en Saghann glatt at öllum skildaga, ok dróum þat engan hlut sem konungr veittien fyrstu atkvæði . 98. - OH16undan: draga e-t undan e-m dvs. :1)søge at be-røve en noget, at skille ham af dermedþeir hafa bundizt í því at draga bœndrundan þér ()saa at de falde fra dig, ikkelængere høre til dine Partigjængere. I, 321;Sturl30 íllskumenn senda orðBachide ok segja, at Jonathas dragiríkit undan honum . 39. Gyð9 draga2)sik undan e-u dvs. : þikkir oss þatunddrage sig franoget, der paaligger enundarligt, hví þeir draga sik meirrundan hlýðni við kirkjuna, en aðrirbœarmenn innfœddir . II, 95 jvfDN897. 12 draga e-t undan dvs. 3)undslaasig for at gjøre eller indrømme noget: drógu Skotar undan sættina . X,Fm132;10 hví dregr þú undan at bjóðamér til þín . 2;Vígagl12 mjök vil þú þatundan draga, at ek fare til þín .Vígagl2;33 er þat œrsla at dragam. Inf.undan (dvs. ) at elska þann, er sváundlademikit ann &c. . I, 456;Heilag5 Óspakrdró þó undan (at segja honum) allt tilnætr . 157 (272);Nj25 dragast undandvs. :udeblive, ikke indtræffe eller ske uagtetman havde Grund til at vente detlézt gjarna vilja gera ráð fyrir meðhirðinni, en þat dróst þó undan, oker hirðin sá þetta, at svá mjök varundan dregit, þá létu þeir - . IX,Fm251;17 dróst fundr undan ok varð engiá því sumri . II, 251;Sturl36 þar komum síðir, at þessi kona skyldi léttariverða, en er þat dróst undan margadaga -, spurðu menn &c. . II,Heilag587;3 draga undan () dvs.uden Objekt: hann dró undan umbruge Udflugterlandaskiptit . VIII, 272. Fm draga4)rótina undan tölu dvs. (): ef afuddrage Roden afet Tali aritmetisk Betydninghleypr nökkut tölunni þá, er þú dregrrótina undan, þá var sú tala eigiferskeytt . 366. Algor31 draga undan5)e-m dvs. : nú lægir seglinundløbe en, komme bort fraham, saa at denne ikke indhenter ellerfaar fat paa hamþeirra ok draga þeir undan oss .OH182;22 er Jónssynir drógu undan Þor-valdi, fór hann út á Hóla . I, 261;Sturl8 dvs. :ogsaa uden tilføiet Dativundkommeþá nam Aron staðar en þeir dróguundan . I, 268 jvf II, 236;Sturl202. VII, 56. IX, 392;Fm1127 . II, 255;Fld27. 100 (155). Nj2 draga undan e-m6)dvs. (), (jvf draga eptir 3): réðust þeirvinde Forsprang for eni figurligBetydningblive en overlegen, overgaaená ok glímdu heldr sterkliga; sœkirGrettir með ákefð, en Auðunn ferrundan, finnr hann þó, at Grettirhefir dregit undan honum dvs. , . 66;er bleven hans MesterGrett32 draga undanvið e-n : Kári mælti: lítt dró ennd. s.undan við þik (dvs. ) Skarheðinn! ok ertuder er endnu ikkemange, som ere blevne sin Mester, harovergaaet digvár frœknastr . 129 (199). - Nj1 undir: draga e-t undir sik dvs. :1)til-egne sig en Ting som sin Eiendom, somnoget sig tilhørende eller vedkommendehafði dregit undir sik finnskattinn. VII, 128;Fm27 jvf . 15 (27);Eg29ef maðr yrkir víðáttu skaldskap, þá áhverr maðr þess kost, er vil, at dragastundir (dvs. draga undir sik, )betragte ogbehandle det, som det var digtet om hamok stefna um . 394;Grág2 dróst stórféundir Sighvat dvs. , . I,S. som i Besiddelse af meget Gods, stor FormueSturl209. dregr e-n undir e-t dvs.2)upers.: dró yðr undiren rammes af nogethrakningina en oss undan . 112Nj(141). - draga e-t upp dvs. , . I, 352;4upp:trækkenoget op af et lavere Sted eller en dy- bere StillingSturl30 d. uppsegl () . IV, 303. X,i MastetoppenFm379;19 d. upp akkeri, strengi dvs. , . 403;trække op Anker, Ankertaug af SøenJb. 136;OH20 d. skip upp dvs. ,paa Land . I, 87;Flat15 d. upp fisk () . 20. 22;af Søenpaa Krog og SnøreHým Þ.þrífr þá til hlustanna () ok vil ei, at sökkviaf den i Søen dræbte Isbjørndýrit, draga upp síðan ok gera til. 24 (146);Flóam27 lágu hestarnir annatskeið á kafi í snjónum svá (at) dragavarð upp . 74 (177);Eg32 eitt plógs-land þat, er 4 öxn drœgi upp dag oknótt . I, 30;SE12 er mönnum var ísæti skipat, vóru log upp dregin ístofunni . II, 157;Sturl25 brann ljós ístofunni ok dregit upp, en myrkt hitneðra . I, 382;Sturl24 jvf . III,Fld531;8 . I, 138;Sturl4 herbergissvein-arnir drógu upp skriðljósin . III,Fld530. - draga e-t ur e-u dvs.28ur:: þú (herratrække noget ud af noget, bevirke at detkommer for Lyset, frem derafMaghun!) ert svá kröftugr ok máttugr,at þú dregr or viðinum lauf ok blöðok aldin . 72;El7 draga sverð or slíðr-um . 55 (116);Eg5 - draga út dvs.út:: slógu strengjum (dvs. ) ok drógu út skipittrække noget ud fra Stedet, Gjemmet, hvordet liggerkastedeløs Landtaugene() . 18 (33);fra LandEg32 S. dregst (dvs.) úttrækker sig paa og med sit Fartøiaf flotanun . XI, 140 (.*Fm17Jómsv118);15 dró nú út sítt sverð (ur slíðr-um) . 262. - draga e-tBev37yfir:yfir e-t dvs. : hann hafði dregit hötttrække noget ned eller henover en Ting, saa at denne dækkes,skjules derafsíðan yfir hjalm . 60 (134).Eg9"},{"a":"dragi","b":"m","c":"dragi, m. hvad man har at føre, trans-portere med sig underveis; stíga nú afbaki ok leiða hrossin yfir hraunit, þvíat þeir höfðu draga mikinn með atfara Hítd. 3611."},{"a":"dragkyrtill","b":"m","c":"dragkyrtill, m. fodsid (dragsíðr) Kjortel,saa lang, at den med den nedre Delberører Jorden, slæbes efter den. Fm.VI, 440. VIII, 336."},{"a":"dragloka","b":"f","c":"dragloka, f. Stang som slæbes frem (jvfloka 1)? bruges som en uhæderlig Karak-teristik af en Person, som ellers kaldes fífl, glópr, og om hvilken der siges, athan er seinligr nökkut. Finb. 5616(jvf 549. 11 fg. 3520)."},{"a":"dragmáll","b":"adj","c":"dragmáll, adj. slæbende i sin Tale, i sinUdtale af Ordene, som om man havdeVanskelighed ved at faa dem frem? Fld.I, 3824."},{"a":"dragna","b":"v","c":"dragna, v. (að) 1) slæbes. Svarfd. 2447;Eb. 43 (7818); Vígagl. 363; Bp. I, 50824(Sturl. I, 23836); dragnast v. r. d. s. F.greip til hennar, dragnaðist hún (= okdró hann hana útar eptir golfinu Fld.II, 8626) Fld. II, 49732. 2) slæbe sigfrem med en langsom og besværlig Gang.Fld. III, 525; Háv. 4212; Mag. 304;dragni þér í brott frá mínum augum!Mag. 1262."},{"a":"dragnahross","b":"n","c":"dragnahross, n. Hestkreatur som anvendestil Transport af drögur. Vígagl. 1939."},{"a":"dragnál","b":"f","c":"dragnál, f. Knappenaal? = dálkr? þúmátt nista honum í klæði þínu semdragnál Fld. III, 621."},{"a":"dragreip","b":"n","c":"dragreip, n. Reb som bruges til dervedat trække Seilet op i Masten og igjenslippe det ned, Folkespr. drag. Flat.II, 25919; Frost. 7, 4; Byl. 9, 18."},{"a":"dragsa","b":"v","c":"dragsa, v. (að) slæbe, drage afsted (noget som er tungt, med Besværlighed). Klm.14711. 55410."},{"a":"dragsíðr","b":"adj","c":"dragsíðr, adj. saa sid, at det slæbes efterJorden; dragsíðar silkislœður Eg. 83(2095)."},{"a":"drák","b":"f","c":"drák, f. Stribe. Thom. 41414."},{"a":"dráka","b":"f","c":"dráka, f. Stribe; se blóðdrák."},{"a":"draka","b":"f","c":"draka, f.? drökur at eins mjök léttarrenna honum í brjóst Æf. 87283."},{"a":"dramb","b":"n","c":"dramb, n. pralende Overmod. Kgs. 326.969; Klm. 43413; Heilag. I, 29226;digr í drambi Mar. 5304."},{"a":"dramba","b":"v","c":"dramba, v. (að) hovmode sig, vise pralendeOvermod; dramba við e-m dvs. i sitForhold til en, Alex. 86; Heilag. II,633; Flat. I, 1036; dramba í móti e-md. s. Fm. XI, 11; drambi hann eigi yfirþeim, er ústyrkri ero Hom. 1806; þater mikilmannligt at dramba eigi yfirsér en gera mikil afdrif, ef hann kemrí nökkura raun Fld. I, 3619; dramba ímetnaði Leif. 18028; dramba af e-u dvs.hovmode sig af noget, der giver en Paa-skud dertil, Klm. 136. 147; Mar. 1216;hann drambar sik hafa jafna mentsem J. Mar. 44119."},{"a":"dramban","b":"f","c":"dramban, f. hovmodig, overmodig Opførsel, = lat. elatio. Heilag. II, 36410."},{"a":"drambhosa","b":"f","c":"drambhosa, f. et Slags vide Benklæder. Fm. VI, 440."},{"a":"dramblæti","b":"n","c":"dramblæti, n. overmodig, hovmodig Op-førsel. Fld. I, 18."},{"a":"dramblætisfótr","b":"m","c":"dramblætisfótr, m. = drambsemisfótr;hófu sínn dramblætisfót upp í mótherra sínum Post. 50229."},{"a":"dramblætiskona","b":"f","c":"dramblætiskona, f. = dramblát kona.Str. 8134."},{"a":"dramblátr","b":"adj","c":"dramblátr, adj. overmodig, hovmodig isin Adfærd. Hom. 155; Stj. 667; Pr.3867."},{"a":"dramblauss","b":"adj","c":"dramblauss, adj. beskeden. Bp. I, 10118(Tit. 1, 7)."},{"a":"drambr","b":"m","c":"drambr, m. som paa Island bruges i Be-tydning af Kvistknude i Træ, forekommersom Øgenavn: Gauti drambr EJb. 54810jvf DN. V, 1737."},{"a":"drambsamliga","b":"adv","c":"drambsamliga, adv. paa en Maade somrøber Overmod, Hovmod. Hkr. 66831."},{"a":"drambsamligr","b":"adj","c":"drambsamligr, adj. som røber, er forbun-den med Overmod; drambsamligr metn-aðr Kgs. 966; drambsamlig yfirgirndKgs. 9619; om Person: Æf. 16189."},{"a":"drambsamr","b":"adj","c":"drambsamr, adj. hovmodig, overmodig.Kgs. 15316."},{"a":"drambsemi","b":"f","c":"drambsemi, f. Overmod, Hovmod. Alex.1535; Heilag. II, 8235; Stj. 378."},{"a":"drambsemisandi","b":"m","c":"drambsemisandi, m. Hovmodsaand. Hei-lag. II, 8238."},{"a":"drambsemisfótr","b":"m","c":"drambsemisfótr, m. Fod der bruges paasaadan Maade, at derved lægges Over-mod for Dagen; einn sá maðr erþá mítt borð ok át mítt brauð hófsínn drambsemisfót mér í mót Thom.43338 (Ps. 41, 9); gæt mín, dróttinnmínn, at - eigi flykkist drambsemis-fótr mér í mót Post. 66315; at myrkragrimd renni eigi mér í mót með sínndrambsemisfót Post. 49416."},{"a":"drambsemishals","b":"m","c":"drambsemishals, m. overmodig, hovmodigPerson. Mar. 5307."},{"a":"drambskapr","b":"m","c":"drambskapr, m. Overmod, Hovmod. Hei-lag. I, 32617."},{"a":"drambsmaðr","b":"m","c":"drambsmaðr, m. Person, der optræder paa en hovmodig, overmodig Maade;drambsmaðr at vápnum ok klæðumOH. 17418."},{"a":"drambvísi","b":"f","c":"drambvísi, f. Hovmod, Overmod. Mar.5376; Str. 821."},{"a":"drambvíss","b":"adj","c":"drambvíss, adj. hovmodig, overmodig. Klm.1354."},{"a":"drambyrði","b":"n","c":"drambyrði, n. overmodig Tale. Kgs. 11923."},{"a":"drangr","b":"m","c":"drangr, m. (G. -s, N. Pl. -ar) Sten ellerKlippe, der er opreist efter sin Længdeog har en spids Top, jvf E. OlafsensReise i Island S. 497; Antiqv. Tidsskr.1846-48 S. 2624. 26615; Kaalund I,136 n. 2; Titelvignetten til FærøiskeKvæder udgivne af Lyngbye; KaalundI, 28440; ligesom flere Gaarde baade iNorge og Island have faaet Navn deraf:DN. I, 874. II, 748. IV, 948. VII, 339;ligesom Drangar Sturl. I, 987; Dranga-dalr I, 804. IV, 833. VII, 469; DrangeyGrett. 160 fgg; jvf Kaalund II, 58 fgg.&Jvf drengr."},{"a":"drangsteinn","b":"m","c":"drangsteinn, m. d. s. Bp. I, 34610; Mar.65113; Heilag. I, 20615. 18."},{"a":"dráp","b":"n","c":"dráp, n. Drab. DN. V, 23023; dráp e-sdvs. Drab, hvorved en har mistet sit Liv,Eg. 45 (8819); OH. 18528; dœma e-n tildráps dvs. dømme en til at miste sit Liv,Flov. 14761."},{"a":"drápa","b":"f","c":"drápa, f. et af flere ved Stev adskilte Dele bestaaende Digt (mods. flokkr ellerdræplingr). Fm. VI, 391; OH. 180;Gunl. 9 (237); jvf Hátt. II, 1072 fgg"},{"a":"drápari","b":"m","c":"drápari, m. Drabsmand; verða drápariá e-m dvs. blive ens Banemand, dræbeen, DN. V, 23022."},{"a":"drápgjarn","b":"adj","c":"drápgjarn, adj. mordlysten, tilbøielig tilat dræbe. Flat. II, 30332; Kgs. 2130."},{"a":"drápumál","b":"n","c":"drápumál, n. Sag, som angaar en drápa.Flat. I, 30326."},{"a":"drápustúfr","b":"m","c":"drápustúfr, m. Stump, Stykke af en drápa;som Øgenavn: Þóroddr d. Landn. 3, 1."},{"a":"drápveðr","b":"n","c":"drápveðr, n. Slagregn, Haglveir, = drep-hríð 1. Ljósv. 1882."},{"a":"drasill","b":"m","c":"drasill, m. poet. Hest, = drösull. SE.II, 48718. 571."},{"a":"dratta","b":"v","c":"dratta, v. (að) bevæge sig med en tungog langsom Gang. Fld. II, 128; Klm.55327; Post. 67810."},{"a":"dráttarhamarr","b":"m","c":"dráttarhamarr, m. Hammer som brugestil derved at inddrive en Nagle; somØgenavn: Þorkell dr. Sturl. I, 38725.II, 371."},{"a":"dráttr","b":"m","c":"dráttr, m. 1) Bevægelse, at noget dregst(af draga). Pr. 29330; Bp. II, 11133. 2) Fiskens Optrækken af Søen ved Anven- delse af djúpshöfn (se draga 3); sádráttr (hvorved der faaes sjádreginnfiskr) er svá laginn at - Bp. II, 1975. 3) Udflugt, hvorved man vægrer sig forat indrømme noget, = undandráttr.Fm. X, 11 &vl 8; Stj. 45423 (1 Sam.14, 39)."},{"a":"draughent","b":"adj n","c":"draughent, adj. n. kaldtes et Slags Verse-maal, som beskrives SE. I, 678; jvfHátt. I, 52 &fg. . I, 1077 fg"},{"a":"draughús","b":"n","c":"draughús, n. poetisk Betegnelse af Grav-høi. Hund. 2, 48."},{"a":"draugr","b":"m","c":"draugr, m. (G. -s, N. Pl. -ar) Dødning,= dauðr maðr Heilag. I, 28018, jvf &vl;dels om dem, som efter Døden have sinBolig i Graven: þeir er freista draugaupp at vekja eða haugbúa NGKr. 3; delsom Gjengangere blandt de levende. Herv.21718; Stj. 49217; Mar. 1736; Flat. I,416 fg; Bp. I, 24624; Pr. 18624. 21727."},{"a":"draugsháttr","b":"m","c":"draugsháttr, m. et Slags Versemaal sombeskrives SE. I, 640; jvf Hátt. I, 505.II, 10710 fgg"},{"a":"draumamaðr","b":"m","c":"draumamaðr, m. Person som drømmermeget. Gísl. 417; Anal. 18010 (Pr. 544)."},{"a":"draumaskrimsl","b":"n","c":"draumaskrimsl, n. underlig Skikkelse derviser sig for en i Drømme. Fld. II,414; Heilag. II, 3329."},{"a":"draumavetr","b":"m","c":"draumavetr, m. Vinter, i hvis Løb dergives mange Drømme. Gísl. 6325."},{"a":"draumheill","b":"n","c":"draumheill, n. Varsel, Spaadom som hen-tes af Drømme. Heilag. II, 874."},{"a":"draumkona","b":"f","c":"draumkona, f. kvindelig Person som aaben-barer sig for en i Drømme. Gísl. 4112. 20;Sturl. II, 22119. 22. 33; Anal. 184 fg (=Draum. 130 fg). En saadan draum-kona synes at være den drømmendesfylgja, norn eller dís, se under dette Ord."},{"a":"draumligr","b":"adj","c":"draumligr, adj. drømmeagtig; draumligsjónhverfing Bp. I, 2216."},{"a":"draummaðr","b":"m","c":"draummaðr, m. 1) Person som viser sigfor en i Drømme. Flat. I, 4408; Fm.VIII, 107. 2) = draumamaðr. Stj. 19324."},{"a":"draumórar","b":"m pl","c":"draumórar, m. pl. Drømmerier. Mar.11982."},{"a":"draumr","b":"m","c":"draumr, m. (G. -s, N. Pl. -ar) Drøm. Vegt.2; Laxd. 33; Jómsv. 55 fg (Fm. XI, 6 fg);e-m er draums dvs. en drømmer, Hyndl. 7;Hjörv. 19; Post. 17034; Heilag. I, 27940;OHm. 11; eiga e-n draum dvs. være denPerson, som en Drøms Indhold angaar,Bp. I, 82331; njóta draums síns dvs. faadrømme sin Drøm ud eller til Ende, udenat blive vakt forinden, Fbr. 9616; ræsirdraum (upers.) dvs. en Drøm begynder at gaa i Opfyldelse, Trój. 15 (3616 fgg); Anal.18011 (Pr. 544); skilja draum dvs. forstaa Betydningen af en Drøm, OH. 17434;ráða draum dvs. udtyde Drøm, Fm. X, 270.Jómsv. 5611; Bp. II, 2255; Herv. 3023;eigi er mark at draummum dvs. Drømmefortjene ingen Opmærksomhed, have ikkenoget at betyde, Sturl. I, 37313; Mariadróttning kemr at honum sofanda okleggr ritit á brjóst honum; hann vak-nar við góðan draum ok varð allfeginnMar. 108925; vakna eigi við góðandraum dvs. ved sin Opvaagnen blive var, at en stor Ulykke forestaar, Flat. I, 25824;Fm. IX, 339; Stj. 39413; Fld. I, 1912."},{"a":"draumskrök","b":"n","c":"draumskrök, n. Drømmeri som ikke harnoget at betyde. Laxd. 31 (7912)."},{"a":"draumspakr","b":"adj","c":"draumspakr, adj. dygtig til at udtydeDrømme. Fm. VI, 37125."},{"a":"draumspeki","b":"f","c":"draumspeki, f. Dygtighed til at forstaaDrømmes Betydning. Fm. IV, 3012."},{"a":"draumspekingr","b":"m","c":"draumspekingr, m. Drømmeudtyder, =draumspakr maðr. Stj. 49117."},{"a":"draumstoli","b":"adj","c":"draumstoli, adj. berøvet, blottet for Evnen til at drømme (jvf þat er eigi mannseðli, at hann dreymi aldri). Fm. VI,19910."},{"a":"draumþing","b":"n","c":"draumþing, n. Drømmes Forsamling; poet.Hund. 2, 48."},{"a":"drefjar","b":"f pl","c":"drefjar, f. pl. se blóðdrefjar."},{"a":"drega","b":"v","c":"drega, v. = draga. Hb. 2014 (jvf Anm. 31); OHm. 16; Barl. 601. 6424; Mar.111313; NL. I, 44825; DN. I, 519."},{"a":"dregg","b":"f","c":"dregg, f. (G. dreggjar, N. Pl. dreggjar)Gjær, = jastr. Fld. II, 26; þá skaltutaka brauð azimos, en dregg ok dreifaf viðsmjörvi Stj. 30919 (2 Mos. 29, 2;jvf Svenska Medeltidens Bibelarbeten I, 30815. 30727; Rydqv. 2, 71); leggrfram - lítit af dregg (= lat. modicumacetum) Heilag. II, 4949; fig. nú verðaopt lítlar lífs dreggjar Borg. 1, 2. 3, 1."},{"a":"dregill","b":"m","c":"dregill, m. 1) Baand, Bind i Alm. Am.61; SE. I, 110; Nj. 135 (21424); húnleysir sítt fagra hár ur dreglum ok létþat hanga á axlir sér bæði fyrir ok ábak Mag.* 3310; barnslínlok með silki-dreglum, item 4 dreglar með spran-gaðu ryggjaðu garni DN. IV, 457. 2) i Særdeleshed om fermidregill Frost.3, 8; Stat. 29224. 27. - Som Øgenavn:Eiríkr dr. Fm. IX, 321."},{"a":"dreglaðr","b":"adj","c":"dreglaðr, adj. forsynet, omgiven med Baand (dregill); dregluð stálhúfa Sturl. II,1905. 11."},{"a":"dreglahúfa","b":"f","c":"dreglahúfa, f. Hue, som er smykket, ud- stafferet med Baand: prestar ok djáknar- beri hvárki töskur né stikknífaok eigi dreglahúfur opinberliga HE.II, 113."},{"a":"dreglalið","b":"n","c":"dreglalið, n. = dreglat lið; om Personersom have fermidregil om Hovedet: Flat.II, 33738."},{"a":"dreif","b":"f","c":"dreif, f. 1) Spreden; drepa e-u á dreifdvs. slaa noget bort i Veir og Vind uden at ænse det, Sturl. II, 1275. 2449;drápu öllu á dreif um þessa fyrir-ætlan dvs. opgave aldeles dette Foreha- vende, Eg. 12 (2229); þat sýnist mönn-um ráðligt, at sú vísa væri lítt borin,en eigi varð vísan á dreif drepin okkom til eyrna Birni Hítd. 2018. 2) Stænken, Smøren. Stj. 30919 (se under dregg). 3) Plet, Stribe som er opstaaetderved at der er smurt eller stænket nogetpaa en Gjenstand; se blóðdreif. 4) Baand, Kjæde; valr, er þar var bundinnhjá landtjaldinu í gulldreifum El. 1125;hann (dvs. valrinn) komst hvergi, því atdreifarnar héldu honum El. 1129."},{"a":"dreifa","b":"v","c":"dreifa, v. (fð) 1) fordrive, m. Dat. dreifðihann 7 þjóðom frá jörðu þeirri, er hannskipti með feðrum yðrum Post. 21818. 2) sprede, m. Dat.; nú er sú tíð atdreifa ok at sá akrinn Heilag. I, 28716;dreifa vatni umhverfis stein Bp I,3935; dreifa dusti á sár Pr. 47123; dreifamoldu á höfuð sér Barl. 18522; liðinuvar viða dreift Fm. VIII, 61; Heilag.I, 69631; dreifast, v. r. sprede sig, spre-des, SE. II, 68; Barl. 2831; Bp. II,17919; dreifa e-t e-u dvs. bestrø, bestænke en Ting med noget, Am. 19; Bp. II, 25;Heilag. I, 64837; dreifa e-t með e-u d. s.Stj. 7818. 31033 3) = drifa 2. Kgs. 13229. 4) aflede, derivere; dreifa orð af orðiSE. II, 216."},{"a":"dreifing","b":"f","c":"dreifing, f. Spreden, Adspredelse. Stj.24420; Heilag. I, 5257; dreifing blóðsdvs. Blodsudgydelse, Stat. 2724."},{"a":"dreift","b":"adv","c":"dreift, adv. spredt, adspredt; fara dreiftdvs. sprede sig, = dreifast, Heilag. I,5257; OH. 20611; Fm. VIII, 213."},{"a":"dreita","b":"v","c":"dreita, v. (tt) foraarsage at en drítr (se dríta); dreita e-n inni dvs. holde en saa-ledes indestængt i et Hus, at han ikkekan komme ud af Huset for at gjøre sine Fornødenheder (dríta). Laxd. 47(13828); Sturl. I, 20035."},{"a":"drekabœli","b":"n","c":"drekabœli, n. Sted, hvor dreki har sitLeie eller Tilhold. Heilag. II, 4106 fg;Ingv. 10 (165 b3)."},{"a":"drekahamr","b":"m","c":"drekahamr, m. Drageskind. Fld. II, 378."},{"a":"drekahöfuð","b":"n","c":"drekahöfuð, n. Dragehoved, anvendt somGallionsfigur paa Fartøi. Fm. VI, 179."},{"a":"drekamerki","b":"n","c":"drekamerki, n. Fane, merki, hvori er af-bildet en dreki. Klm. 35122."},{"a":"dreki","b":"m","c":"dreki, m. 1) Drage, et Slags Orm ellerSlange (gr. , lat. draco). Flat.I, 338; Stj. 713; = höggormr: býðr sjalfrguð at gyrða höfuð drekans Heilag.II, 38815 jvf &vl (1 Mos. 3, 15 jvfStj. 3712. 17); saa og Heilag. II, 2021. 2) et Slags Krigsskib saa kaldet af For- stavnens Lighed med en Drage. Flat.I, 39532 fgg. 4357 fgg; Fm. X, 77. XI,45. 375; Hák. Iv. 25211."},{"a":"drekka","b":"f","c":"drekka, f. 1) Drikke, hvad en drikker. SE.I, 21817. 2) Drikkekar, se mjöðdrekka. 3) Drikkegilde, Drikkelag. Grímn. 45."},{"a":"drekka","b":"v","c":"drekka, v. (drekk, drakk, drukkin) 1) drikke; tók justu eina af miði fulla ok drakkNj. 30 (4316); m. Akk. drekka mjöð, ölHm. 18. 82; Fm. VIII, 166; drekkaafr, skyr Eg. 33 (848). 74 (17823); drekkadrykk Fm. XI, 233; Þorskf. 494; drekkafull, horn, minni Eg. 44 (8428); Flat.I, 5720; drekka brúðlaup, erfi, jól, veizluFlat. I, 1493. 17919. II, 35327; Mar. 72928;Fm. VI, 100; Nj. 6 (113); drekka úmæltdvs. saa meget man lyster (mods. máldrykkja),Fbr. 944; drekka einmenning, tvímenn-ing Eg. 74 (17914); Korm. 232; Yngl. 41;drekka við sleitur Eg. 49 (19926); drekkamjök (af stærke Drikke) Pr. 9022; drekkafast d. s. Sturl. II, 15810. 1804; drekkae-n af stokki dvs. under Bordet, OH.715; drekka sik úfœran Fld. II, 541.549; drekka sér lítit vit dvs. drikke For-standen bort, OHm. 21; drekka frá sérvit allt Fld. II, 2665. 2) die, = súga;drekka brjóst, spena Str. 1813; Vatsd.44 (7125); drekka horn sem lébarn Fris.1814 (Yngl. 29); kvikfé ef þat drekkrsik sjalft Landsl. 8, 16. 3) faa Vandi sig (naar man er kommen under Van-dets Overflade, er í kafi); kom Stein-þórr upp (or kafi) ok hafði hann þádrukkit mjök ok var þrekaðr mjök;- tók hann önd í kafi svát hann drakkekki Bp. I, 355 jvf 3859; - med Præp.á: 1) drekka á e-n dvs. drikke en til, OH.15128; Fm. VI, 442; öll þau ker, erkonur drekkast á yfir þvert golf heimaá hýbýlum, þat eiga dœtr Frost. 9, 9;Hák. 75. 2) drekkr á e-n (upers.) dvs.Søen slaar ind over Fartøi, Alex. 224.- af: drekka af, drekka af keri 1) drikke ud, saa at der ikke bliver noget til-bage: þegar ek hefir af drukkit þessu keriMar. 95416; þeir drekka af hornum Fld.II, 547 fgg; strengja heit ok drekkaaf fullinu (fullit Hkr. 3218) síðan Fris.2527; drakk síðan af horninu Fris. 25(Hkr. 3223); hann tók við horninu okdrakk af Eg. 44 (866); jvf Fld. II,54616, 2) drikke af et Kar; drukku þeiraf einu silfrkeri Sturl. II, 15815; baðtaka silfrker fullt af víni ok drakk afnökkut Sturl. II, 27120; - til: drekka(e-t) til e-s = drekka á e-n, Eg. 74(17921 fg); Bp. I, 79815. 8488; Sturl. II,15816; DN. I, 96121; drekka halft tile-s dvs. drikke sammen med en og ligemeget som han, Klm. 54 fg; drekka tilhalfs við e-n d. s. Didr. 2436. - út:drekka e-t út dvs. ved Drik forøde ellerfortære, Mar. 6537. Om Part. Præt.drukkinn se under dette Ord."},{"a":"drekkja","b":"v","c":"drekkja, v. (kt) 1) dykke ned under Van-dets Overflade, m. Dat. Klm. 3242;Mar. 9064; Alex. 483; = lat. immergereHeilag. II, 35315. 35918. 38518. 43815;gerði hríð svá mikla, at mjök svámundi drekkja skipi þeirra Heilag. II,2916; drekktust 3 snekkjur fyrir atróðriþeirra, ok kómu þeir einir menn áland, er syndir vóru Fm. XI, 6615. 2) dræbe ved Drukning, m. Dat. SE.I, 2; Halfss. 1315 (c. 8); Hjörv. 19;Sturl. I, 26822; Barl. 2634; drekkire-m (upers.) dvs. en drukner, Mar. 83516. 3) ødelægge, tilintetgjøre; m. Dat. drekkjakristninni (mods. fremja) Fm. X, 375."},{"a":"drekkr","b":"adj","c":"drekkr, adj. drikkelig. Hb. 46 fg; AR.II, 432 b1."},{"a":"drekkulaun","b":"n pl","c":"drekkulaun, n. pl. Gildeløn? sú er hinfimta (jörð, er óðli skal fylgja), erdrekkulaun er, ef hann þiggr af kon-ungi Gul. 2703. Jvf. drinceleán i deangelsaxiske Love, se Joh. SteenstrupsDanelag S. 186 fg"},{"a":"drembiliga","b":"adv","c":"drembiliga, adv. overmodigen, med dramb-semi (jvf rembiliga). Flat. III, 29927(Hkr. 5512); Nj. 50 (7827); Fm. VI, 154."},{"a":"drengiliga","b":"adv","c":"drengiliga, adv. paa en Maade som passersig, er eiendommelig for drengr 1. Fm.VI, 277; Fld. II, 52510."},{"a":"drengiligr","b":"adj","c":"drengiligr, adj. 1) af Udseende som drengr1. Fm. VII, 105; Heilag. I, 38427;Laxd. 63 (18128); kona drengilig Stj.54211. 2) saadan som er eiendommeligfor, viser at nogen er drengr 1. Fm.VI, 277; Nj. 47 (7328); Sturl. II, 16221;Krók. 4025."},{"a":"drengja","b":"v","c":"drengja, v. (gð) binde (jvf drengr 5,strengja, tengja). Fm. VII, 5427. 82;Fris. 28327."},{"a":"drengjamóðir","b":"f","c":"drengjamóðir, f. Kvinde som har mangeSønner, har født mange Gutter ellerDrengebørn til Verden; Dagr átti Þórudrengjamóður ok áttu þau níu sonuFlat. I, 258 jvf 1329 (Hyndl. 18). Jvf.barnakarl."},{"a":"drengjaval","b":"n","c":"drengjaval, n. Samling, Forraad af ud-valgte drengir 1. Flat. II, 19330; Fld.I, 73."},{"a":"drengleysi","b":"n","c":"drengleysi, n. Mangel paa de Egenskaber,som gjøre nogen til drengr 1. Stj. 39517."},{"a":"drenglundaðr","b":"adj","c":"drenglundaðr, adj. begavet med ædelt,mandigt Sindelag (drengslyndi). Klm.14127; Mar. 10503; Flat. I, 4154."},{"a":"drenglyndr","b":"adj","c":"drenglyndr, adj. d. s. Fm. II, 22010;Fsk. 200; Nj. 20."},{"a":"drengmaðr","b":"m","c":"drengmaðr, m. 1) = drengr 1. Klm.50318. 2) Løskarl, Person som ikke haregen Husholdning, = drengr 3, mods.bóndi. Gul. 35. 299; Frost. 7, 13;Landsl. 3, 119. - Ordet forekommersom Mandsnavn i Telemarken mod Slut-ningen af 15de Aarhundrede: DrengmanHelyæson DN. I, 974. VIII, 436."},{"a":"drengmannligr","b":"adj","c":"drengmannligr, adj. saadan som røber, ereiendommelig for drengmaðr, = drengi-ligr 2. Klm. 5179."},{"a":"drengmennska","b":"f","c":"drengmennska, f. = drengskapr (jvfdrengmaðr 1). Fld. II, 4441."},{"a":"drengr","b":"m","c":"drengr, m. (G. -s, N. Pl. -ir, G. Pl. ja) 1) Menneske der er som det bør være;drengir heita vaskir menn ok batnandiSE. I, 530; lagði hverr fram sítt skipsem drengr var Fm. VI, 315; fékk hónþá í hendr Þorvarði bú á Grund - -hón eggjaði hann at halda fram semhann væri drengr til Sturl. I, 13817;látum konung þat spyrja, at hannhefir drengjum skipat en eigi dáðleys-ingjum Sturl. II, 11516; minnzt á þat, sáer einu sinni deyr níðingr, at hannverðr aldri öðru sinni drengr Hirðskrá2921; hraustr drengr Laxd. 16 (327); fullrdrengr Heið. 30; góðr drengr Fm. VI,107; Nj. 20. 96; Hítd. 207; góðr, hinnynniligsti drengr, i Tiltale: Æf. 6955;Eg. 62 (1431); Heilag. I, 27622; verða e-mmestr drengr Nj. 49 (768); verða góðr,lítill drengr af e-u Gísl. 4826; Nj. 44;drengr at verri Frost. 11, 9; Landsl.5, 3. 2) = drengskapr: sá ótti, en svásigraði drenginn fyrir öllum (dvs. saa-ledes betog alle Modet), at engir þorðutaka til sínna vápna Alex. 1073; hafadreng í serk dvs. Mod i Bryst, Fm. IX,381. 3) Karl i Almindelighed eller velendogsaa i ufordelagtig Betydning; An-tonius signir sik, er hann sér þennadreng (= lat. tiro, nl. elgfróði = lat.centaurus) Heilag. II, 18612; í samristund hefir hón sik fram í veginnþenna sama, sem ribbaldinn hleyprundan, ok með því at -, mœðist hónskjótt, ok bíðr hann drengrinn á einoleiti til þess, er hón kemr eptir Clar.1848; lætr síðan (sverðit) ríða á halsinná þeim leiða dreng (vegfara, ribbaldaL. 72. 77) Æf. 2290; sem hón lítrþenna vánda dreng (nl. denne dødeMand som var sprungen op af bör-unum) Æf. 28174; biðr svá fallinn dreng(som han tidligere havde kaldt vándrþræll!) aldrigi vel fara Æf. 42 B 118. 4) ung, løs og ledig Mandsperson; hverrar ættar ertu? drengr! (Vulg.adolescens) sagde Saul til David Stj.46526 (1 Sam. 17, 58); þegar sem hónsá engilinn, rann hón sem skjótast oksegir bónda sínum, at nú birtist hennisá hinn sami drengr (Vulg. vir) - M.spratt þegar upp ok fylgði henni, oker þau kómu at englinum, mælti M.til hans: ertu sá drengr, er (Vulg. tues qui) - Stj. 40932. 34; drengir heitaungir menn búlausir, meðan þeir aflasér fjár eða orðstír SE. I, 53010. 5) Tjener; þeir heita konungs drengir, erhöfðingjum þjóna, þeir ok drengir, erþjóna ríkum mönnum eða bóndumSE. I, 530; er konungr (nl. Nero) frá,at dráp hans (nl. Páls) dvaldist, þásendi hann hirðmenn sína tvá -, ener Páll sá þessa drengi, þá - Post.19630. 6) tyk Stok (saa og Folkespr. iSundhordland og paa Lister, jvf aal-dreng dvs. Aal af stor Tykkelse i Nord-hordland); nævnes blandt hvad der hørertil et Skib SE. I, 585; jvf ásdrengr.- Som Øgenavn: Andres d. Flat. III,548; som Mandsnavn (jvf drengmaðr):DN. III, 29813. 7417. VIII, 4365 fg;som Stedsnavn: EJb. 49. 51; DN.III, 25311. Om Ordets Optagelse ogBrug i det angelsaxiske Sprog, se Joh.Steenstrups Danelag S. 115-117."},{"a":"drengsbót","b":"f","c":"drengsbót, f. hvad der gjør en til etbedre Menneske, end han ellers vildevære. Flat. I, 46528; Fm. VI, 107;Klm. 120."},{"a":"drengsbragð","b":"n","c":"drengsbragð, n. Gjerning som anstaar etbrav Menneske. Sturl. I, 2681."},{"a":"drengskaparfall","b":"n","c":"drengskaparfall, n. at der er eller vises Mangel paa drengskapr. Ridd. 87."},{"a":"drengskaparraun","b":"f","c":"drengskaparraun, f. hvad der sætter ensdrengskapr paa Prøve, giver ham An-ledning til at vise, om han er drengr 1,Sturl. I, 33032."},{"a":"drengskapr","b":"m","c":"drengskapr, m. Tænkemaade, Opførsel, dergjør en til et saadant Menneske, som hanbør være. OH. 2424; Fm. VIII, 29;Krók. 163."},{"a":"drengsverk","b":"n","c":"drengsverk, n. Gjerning hvorved manviser drengskapr. Didr. 11412."},{"a":"drep","b":"n","c":"drep, n. 1) Slag, Legemsfornærmelse ellerBeskadigelse som ikke er tilføiet med skarptVaaben, forskjelligt fra sár; skulu þeirmenn bera vitni um, er hann fyrsthitti, hvárt þeim sýndist at sári eðadrepi Gul. 184; ef maðr höggr tilmanns ok höggr yfir, ok kemr skaptitá, þat er drep Frost. 4, 20; maðrkastar at manni ok lýstr hann, þatheitir sár, ef hann hefir ekki vápn íhendi, en ellar drep Gul. 192 jvf 1891;Grág. 29616; Grg. I, 147. 149. 184;Eb. 23 (3719). 2) Drab. Grág. 39916. 3) Sygdom. Frost. 2, 72; især Pest, =drepsótt, Kgs. 159; Trój. 18 (462); Mar.22434. 655 fg. 99920. 4) haard Plage, =bardagi; skaltu heill verða af drepiþessu tvífalds krankleika Mar. 88629;sé hér Babilon drep heimsins ok óttakonunganna Alex. 86. 5) Koldbrand,lat. gangræna. Fm. III, 184. IX, 36;Mar. 65517; þessi krankleikr var líkrþví eldligu drepi &c. Mar. 67627; jvf S. Pálsson i Isl. lærdomslistafélagsrit IX, 207."},{"a":"drepa","b":"v","c":"drepa, v. (drep, drap, drepinn) 1) stikke,skyde noget etsteds hen, m. Dat. drepahöfði í gras (om Hest) Guðr. 2, 5; hendidrap á kampa Hamd. 11; drap hendií sæti Konr. 5740; drepa e-u á dreifse under dreif; drepa barni í vatnBorg. 1, 2; drepa þeim (dvs. hafrstök-unum) í sýrukerin Gísl. 717; drepa hendisínni til e-s dvs. slaa til en med Haanden, Nj. 16; drepa hendi við e-u dvs. skydenoget fra sig, forstøde, forsmaa, Alex.75. 162; Homil. 11235; Bp. I, 63629;drepa fœti dvs. snuble, Bp. I, 74225; Grett.9923; Sig. 2, 34; drepa fótum d. s. Yngl.33; Heilag. I, 5228; drap fótunumí þrepskjöldinn ok lá fallinn Grett.5720; drepa hári, blöðunum, skautunumundir belti sér Nj. 13 (246). 156 (2724);Eb. 44 (815); Fm. VII, 297; Ljósv.24114; drepa sér við e-u dvs. støde sig mod noget, Grett. 3732; drepasér upp í durunum Sturl. I, 32015. 2) forringe (jvf drepa niðr); drepakosti e-s Am. 69. 98. 3) slaa m. Akk. Lok. 61; Skírn. 26; Grg. II, 1471.1491. 3; drepa (dvs. hamre, = lýja) járnGrett. 12226; drepa strengi til sláttarStj. 45826. 4) ved tilføiet Slag bringe ud af sin tidligere Stilling, m. Akk.áfallit hafði drepit hann inn í bátinnBp. I, 42223; drepa botn or keraldiFm. XI, 34; ofan drap flaugina (upers.)Bp. I, 4229; drepa höfuð af e-m Gul.2593; jvf Lok. 57; drepa til heljar dvs.slaa ihjel, Grág. 4002; drepa í held. s. Hárb. 27; drepa í dauða d. s.Stj. 4565. 5) bringe noget bort fra sit Sted, ud af sin Stilling i Almindeligheduden Hensyn til om det sker ved noget Slag; drap sik or dróma SE. I, 108;skaltu standa hjá, er sá fjandi dreprmik undir sik? Grett. 1156; upers.drepr hljóð or e-m Fm. XI, 115; dreprstall or hjarta Fbr. 206; ofrkappitdrepr fyrir þeim, þegar hamingjanbrestr Fm. VI, 155. 6) ved Slagfrembringe noget; drepa eld Herv. 2588;drepa heydes dvs. lægge Høstak: rufuheydes, er drepit hafði um haustit Sturl.I, 6415; drepa kyrtlarnir döggslóðinaGísl. 154. 7) dræbe. Am. 103; Kgs. 158;Heilag. II, 15536; Grg. I, 1898; Nj. 99(15220. 26); Flat. I, 8024; drepa ok deyðaStj. 385; drepa fé til matar sér Eg. 45(8812). 8) slaa Brikke i Brætspil; drepatöfl Fld. I, 285; drap hann af honumriddara Fm. IV, 366. - Med Præp. á:drepa á dyrr = drepa, ljósta á hurðdvs. banke paa Dør (jvf il doit le (baston)porter en maniere s'il vouloit toujoursheurter en un huys pour demanderouverture V. Gay Glossaire arché-ologique I, 130 fg), Vallalj. 542; Nj.99 (15320); Sturl. II, 15013; drepa e-nveg á dvs. ytre sig paa en vis Maade, Flat. I, 4573. - af: drepa af = drepa7. Mag. 3838; Heið. 18 fg - í: drapþó heldr í fyrir honum, því at hannvar síðan þungeygr Hítd. 59. - niðr: 1) drepa niðr dvs. nedslaa, fælde, dræbe, Fm. VII, 243. 2) drepa niðr höfði dvs.lade Hovedet synke, lude med Hovedet, OHm. 59; Eg. 56 (1198); Bp. I, 625; Nj.22 (3216); Sturl. II, 1199. 3) drepa niðre-u dvs. virke til at noget bortfalder, at derikke kommer noget ud af det; f. Ex. her-örinni OH. 8819; konungs rétti Gul.214; íllu orði Nj. 12 (2122); máli Nj. 22(3313); heitum DN. II, 95. - til:drepa til e-s dvs. slaa til en, Grág. 2964.- undir: drepa undir? gerðu þeirhlassit; - H. bað Finnboga gyrðahlassit sem fastast; F. bað hann þáundir drepa; hann kvezt eigi þádul sér ætla Finb. 4510. - upp:drepa upp eld = drepa eld Flat. II,138. - út: drepa e-t út dvs. udspredenoget, saa at det gaar om i Folke- munde, Fm. VI, 208."},{"a":"drephríð","b":"f","c":"drephríð, f. 1) Slagregn, Haglbyge. Eb.30 (5220). 2) Pest. Mar. 23624 (jvf 22424.117226. 28)."},{"a":"drepráð","b":"n","c":"drepráð, n. Anslag, Efterstræbelse der gaarud paa at tilføie en drep 1. Grg. I,1844."},{"a":"drepsamligr","b":"adj","c":"drepsamligr, adj. fordærvelig, ulykkebrin-gende; drepsamligr dreki Stj. 713; Pr.40018."},{"a":"drepsótt","b":"f","c":"drepsótt, f. Pest, = drep 3, drephríð 2.Mar. 65430; Stj. 923. 280; Játv. 3; Trój.18 (461); Ingv. 8 (129 a6 fg)."},{"a":"drepsóttliga","b":"adv","c":"drepsóttliga, adv. som en Pest. Post. 60911.63010."},{"a":"drepsóttligr","b":"adj","c":"drepsóttligr, adj. = lat. pestiferus? þatdrepsóttliga kyn djöfuligrar sviksemdarHeilag. II, 9223."},{"a":"drepsóttr","b":"adj","c":"drepsóttr, adj. angreben af Pest. Bp.II, 333."},{"a":"drettingr","b":"m","c":"drettingr, m.? der forekommer som Øge-navn; Þorsteinn d. Sturl. I, 6928; skal efter Bjørn Haldorson betyde en Land-stryger, men synes at være et Derivataf dröttr med lignende Betydning somdette Ord."},{"a":"dreyma","b":"v","c":"dreyma, v. (md) 1) fremstille sig for en (e-n) i Drømme; sá maðr dreymir mikopt Flat. I, 330; dreymdi Svein Þórrheldr úfrynligr Fm. II, 162; jvf Am.14; Guðr. 2, 38 (39); þessum draumum,er þik hafa dreymt Fm. XI, 81. 2) drømme; ein kona dreymdi þanndraum Mar. 102910; jvf OH. 231: opter þat fyrir öxnum, er örnu dreymir(upers.) Am. 20; betr þykkir mér þettadreymt en ódreymt Sturl. I, 37215."},{"a":"dreypa","b":"v","c":"dreypa, v. (pt) lade noget dryppe (drjúpa),m. Dat. Alex. 153; Fld. II, 151. III,571; Post. 44818; Heilag. I, 22433. 62537;at hann drœpi af einum fingri sínumvatni á tungu mína Leif. 3914 jvf 4213.Men naar der Leif. 379 staar: at hanndreypi í vatn enom minnsta fingrisínum (= Vulg. ut intingat extremumdigiti sui in aqvam Luc. 16, 24) maa dreypi være feilagtigt for drepi."},{"a":"dreyra","b":"v","c":"dreyra, v. (rð) upers. der flyder, drypperBlod. Flat. I, 6711; Fm. V, 18527; ný-dreyrt blóð Didr. 2992."},{"a":"dreyralœkr","b":"m","c":"dreyralœkr, m. Blodstrøm; hans dreyra-lœkr dvs. det Blod som flød ud af hansLegeme, Mar. 46326."},{"a":"dreyrfáðr","b":"adj","c":"dreyrfáðr, adj. blodbesudlet. Hjörv. 9."},{"a":"dreyrgjarn","b":"adj","c":"dreyrgjarn, adj. blodtørstig. Alex. 3127."},{"a":"dreyri","b":"m","c":"dreyri, m. det af Legemets Saar udstrøm-mende Blod, lat. cruor (jvf got. driusan).Gísl. 1121; rauðr sem dreyri OH. 23813;vekja e-m dreyra dvs. bringe en til atbløde, Fm. VII, 145."},{"a":"dreyrrauðr","b":"adj","c":"dreyrrauðr, adj. blodrød; e-n setr dreyr-rauðan dvs. en bliver blodrød (i Ansigtet),Fm. VII, 145; Eg. 25 (4922); Laxd. 33(8415). Jvf. kinnroði."},{"a":"dreyrstafir","b":"m pl","c":"dreyrstafir, m. pl. = dreyri. Sol. 40."},{"a":"dreyrugr","b":"adj","c":"dreyrugr, adj. 1) blodig. Sig. 2, 32; Gísl.6413; Alex. 41; Heilag. I, 63625. 2) blod-tørstig; sel eigi þú undir vald dreyr-ugra dýra þær sálur, er þér játa (lat. non tradas bestiis animas confitentiumtibi) Heilag. II, 4557; et dreyrgastahrædýr (i Tiltale til Djævelen = blóð-ugt dýr! Heilag. I, 60227) Heilag. I,63615."},{"a":"drif","b":"n","c":"drif, n. hvad som driver, drives, med stærkFart føres hen gjennem Luften; sjór varhvítr fyrir drifi dvs. paa Grund af detVand, som Vinden tog op af Søen ogførte afsted, Bp. II, 11632."},{"a":"drífa","b":"f","c":"drífa, f. Snedrev, Snefog. Fm. V, 338.VII, 248; Bp. I, 18520; Sturl. II, 25417."},{"a":"drífa","b":"v","c":"drífa, v. (dríf, dreif, drifin) 1) drive (levendeVæsen) afsted, = keyra, reka 1; várusvá átta kýr drifnar heim aptr DN.IX, 263 (2501). 2) føre afsted med stærkFart gjennem Luften; især upers. dreifsandinum (= fauk sandrinn) Flat. III,54517; dreif krömmu Flat. II, 32711;dreif því hagli, er eitt haglkorn vá eyriFsk. 92 &vl 6; dreif (nl. vatni, lauðri)yfir bulkann Bp. I, 4225; jvf Hkr.52920; var hland drifit í sporunumKrók. 166; er þeir kómu suðr á heiði,tók at drífa (nl. snjófi) ok féll snjórsvá mikill, at hestarnir máttu eigivaða Sturl. II, 1436; dreif mjök Fris.9520; veðr drífanda dvs. saadant Veir,at der blæser stærk Vind med Sne, Haglo. desl. OH. 8535; veðr var kafþykktok drífanda Sturl. II, 436. 3) bestænke en Ting med noget (e-t e-u); drifinndöggu Vegt. 5. 4) drive paa en Gjer-ning o. desl. for at faa den udført, havedermed at gjøre, = reka 4 f. Ex. kaupskap DN. VII, 135; mál Frost.1, 3; Landsl. 1, 319; leik Fld. I, 3710. 5) intr. føres med stærk Fart gjennemLuften (jvf Nr. 2); drífr snær, haglSE. I, 186, Fsk. 623; láta drífa skot,vápn Alex. 11; Flat. I, 13523. 6) intr. fare afsted; dreif lið til hansOH. 4216; drífr drótt til draumþingaHund. 2, 48; drífr ofan mannfjöldimikill til strandar Laxd. 21 (4921);menn drífa at þeim Flat. I, 135 jvf1846; Klm. 55430; allt folkit dreif fráþeim Flat. I, 33812; jvf Fm. IX, 53118;drifu menn frá eldinum Flat. II, 44410;láta e-t at móti drífa dvs. lade nogetpaa den anden Side komme i Betragt-ning, Flat. I, 24018 (jvf Fm. I, 22110);drífa yfir e-n dvs. vederfares, hændes en, = ganga yfir, Heilag. II, 2029 (jvf22012); láta yfir drífast (= drífa yfirsik) dvs. finde sig rolig i hvad der fore-falder, vederfares en, Bp. II, 514; Klm.3865 &vl 4524; Flat. I, 7036."},{"a":"drífanda","b":"adv","c":"drífanda, adv. med stor Anstrengelse, afalle Kræfter; róa d. Fm. VIII, 263.431."},{"a":"drifhvítr","b":"adj","c":"drifhvítr, adj. drivhvid, snehvid. Klm.54613; Post. 49429."},{"a":"drift","b":"f","c":"drift eller dript, f. 1) Driven, Drift; þarvar snjór í driptum Sturl. I, 6512. 2) = drífa; hvítr sem drift OH. 17035;Flat. II, 43810."},{"a":"drífuél","b":"n","c":"drífuél, n. voldsomt Snedrev. Flat. II,4994; Fm. IX, 23; Sturl. I, 5425."},{"a":"dript","b":"f","c":"drift eller dript, f. 1) Driven, Drift; þarvar snjór í driptum Sturl. I, 6512. 2) = drífa; hvítr sem drift OH. 17035;Flat. II, 43810."},{"a":"drit","b":"n","c":"drit, n. Excrementer, Skarn. Stj. 62025;Heilag. I, 5349; Didr. 7938."},{"a":"dríta","b":"v","c":"dríta, v. (drít, dreit, dritinn) 1) besudlemed Skarn; öll ertu deigja dritinLok. 56. 2) lade noget gaa som Excre-menter fra sig gjennem anus; m. Dat.fór hann at sitja nauðsynja sínna okdreit or sér iðronum öllum, ok þarfór lífit hans með Heilag. I, 60936;dríta á e-t Mar. 1339; Heilag. I, 28010;Sturl. I, 23015."},{"a":"dritligr","b":"adj","c":"dritligr, adj. uren; dritlig öfund Kgs.112 &vl 5."},{"a":"dritloki","b":"m","c":"dritloki, m.? Þórðr dritloki Sturl. I,2520. Jvf. baðloki."},{"a":"dritmenni","b":"n","c":"dritmenni, n. foragtelig, uduelig Person.Halfss. 2817 (c. 5)."},{"a":"dritskeggingr","b":"m","c":"dritskeggingr, m. Person i hvis Skjæg der er Skarn (jvf taðskegglingr); þámælti Merlin til spámanna konungs:segið til, dritskeggingar! Bret. 27 (12&vl 6)."},{"a":"drjúgan","b":"adv","c":"drjúgan, adv. = drjúgum 1, meget, istor Mængde. Flat. I, 30419. II, 37533;Klm. 18133. 2058. 24639. 24733."},{"a":"drjúgast","b":"adv","c":"drjúgast, adv. saa godt som, paa det nær-meste, næsten, = drjúgum 2. Str. 3628.7323; Heilag. I, 51139."},{"a":"drjúgdeildr","b":"adj","c":"drjúgdeildr, adj. rigeligen tildelt. Sturl.I, 1595."},{"a":"drjúglátr","b":"adj","c":"drjúglátr, adj. stormodig i fin Opførsel, tilbøielig til at slaa stort paa. Svarfd. 781."},{"a":"drjúgliga","b":"adv","c":"drjúgliga, adv. stormodigen; láta drjúg-liga Klm. 23133; Sturl. II, 11817."},{"a":"drjúgligr","b":"adj","c":"drjúgligr, adj. rigelig; djúglig reiði Kgs.8518."},{"a":"drjúgr","b":"adj","c":"drjúgr, adj. rigelig, som varer længe, for-slaar meget. SE. I, 407; Kgs. 7316; atjafndrjúgr verði sagan ok jólin dvs. atFortællingen og Julen vare lige længe,Fm. VI, 355; hversu drjúgir verða þeirþér nú í liðveizlunni? Ölk. 1731; Baglarréðust at ok varð þat djúgara, at - dvs. Udfaldet blev at - Fm. VIII, 376;verða drjúgari dvs. faa Overhaand, feire,Grett. 17826; Flat. I, 13830; verða dögumdrjúgari en - dvs. leve længere end -,DN. VIII, 30512; drjúgt manna dvs.mange Mennesker, Bp. I, 53622; drjúgtdvs. i Mængde: vá drjúgt menn Nj. 73;hans dygðardœmi eru d. rituð af öðrumHeilag. II, 4701."},{"a":"drjúgtalaðr","b":"adj","c":"drjúgtalaðr, adj. som der tales længe om;þeim varð drjúgtalat dvs. de kom til at tale længe sammen, Vígl. 684."},{"a":"drjúgum","b":"adv","c":"drjúgum, adv. (eg. Dat. Pl. af drjúgr) 1) i høi Grad, i stor Mængde, meget;fóru d. dag þann fram Hým. 6; féllhón d. í úvit ok lá hón mjök lengisem dauð væri Str. 7816; vegr Gunn-arr d. menn Nj. 63 (9617); lá drjúgumí fyrir þeim Hrafnk. 2712. 2) saagodt som, næsten, = mjök 2; var Ívarr þád. dauðr af kulda Flat. III, 12632; íþeirra liði eru d. allir eptir enir sterk-ustu Trój. 29 (7822); drápu þeir þá d.hvert þat barn er eigi flýði Bret. 7(13422); jvf Fm. IX, 31821; enginndrjúgum dvs. næsten ingen, Stj. 15021."},{"a":"drjúpa","b":"v","c":"drjúpa, v. (drýp, draup, dropinn) 1) dryppe,falde i Draaber. Skírn. 21; Fm. X,3666; SE. I, 466; upers. Fm. VIII, 24717. 2) dryppe, om Hus, hvis Tag ikke ertæt nok til at holde Vandet, saa at det ikke sier igjennem; húsin drjúpa Gísl.2213; hlaðan draup þegar er snjárinnbráðnaði Fm. IX, 234. 3) hænge medHovedet, = drúpa 2. Thom. 44918 jvf 22;Bp. I, 7112."},{"a":"drjúpr","b":"adj","c":"drjúpr. adj. dryppende, læk (jvf drjúpa 2);drjúpr salr Alv. 13."},{"a":"drœgr","b":"adj","c":"drœgr, adj. i tvídrœgr."},{"a":"drœma","b":"v","c":"drœma, v. (mt) = hepta, af drómi?láta, drœmt við dvs. nøle. Osv. 56."},{"a":"drœpa","b":"v","c":"drœpa, v. (pt) = dreypa; se dette Ord."},{"a":"drœpiligr","b":"adj","c":"drœpiligr, adj. som kan, skal dræbes.Thom. 9312."},{"a":"drœsa","b":"f","c":"drœsa, f. løs, ugrundet Snak, Folkespr.drösa. Anecd. 45. 1827."},{"a":"dröfn","b":"f","c":"dröfn, f. (G. drafnar) Vand, Bølge (somdet synes beslægtet med draf, drafna).SE. I, 324. 500. 575; nævnes blandtFlodnavne SE. I, 5779, hvorved især maatænkes paa den Elv i Norge, som hargivet Kjøbstaden Drammen sit Navn:Flat. II, 30721; Fm. IX, 3133. 3764;medens det tillige forekommer som Navnpaa Floden Trave ved Lübeck i FormenTröfn Fm. VIII, 2839 (jvf Tröfn om den nævnte norske Flod Fm. IX, 320 fg),der i Middelalderens Latin kaldtes Dra-vena, Travena. Ordet forekommer og-saa i Stedsnavnet Drafnarnes, sandsyn-ligvis saa kaldet, fordi Næsset bestæn-kedes af den forbistrømmende Laxá,Laxd. 24 (6123). For Dröfn forekom-mer ogsaa Formen Drafn (m. eller n.?)Hírðskrá 36 (43011); OH. 18110."},{"a":"dróg","b":"f","c":"dróg, f. (N. Pl. -ir) Stribe, langstraktSpor, = drák, dráka. Mar. 15320 jvfblóðdróg."},{"a":"drómi","b":"m","c":"drómi, m. Baand, Lænke (jvf hapt). SE.I, 108; þat er haft fyrir orðtak, atdrepr or dróma þá er einn hverr hlutrer ákafliga sóttr SE. I, 108. Jvf.drœma."},{"a":"drómundr","b":"m","c":"drómundr, m. et Slags Fartøi af særegen Bygningsmaade og Tiltakling, som almin- delig brugtes i Middelhavet, mgr. ,mlat. dromo, gfr. drodmund, mnl.draechmont (se Du Cange II, 178 fg;Hoffmann Hor. Belg. III, Gloss.; Höf.Leb. II, 275). Fm. VII, 231 &fg. . X, 417;Symb. 21; Fld. III, 213; Bev. 21430.Grettes Broder Þorsteinn fik Øgenavnet drómundr fordi han var seinligr í við-bragði Grett. 2118."},{"a":"dropalauss","b":"adj","c":"dropalauss, adj. draabefri, om Hus, jvf drjúpa 2. Landsl. 7, 3."},{"a":"droparúm","b":"n","c":"droparúm, n. Plads for Tagdryppet, for det Vand som rinder ned af Taget; sámaðr er setr hús við eng annars manns,þá skal hann gera droparúm umhverfisaf sínu; - ef maðr setr hús hjá akrimanns eða svá nær nautatúni ok gerireigi droparúm, þá fœri í frá ok -NL. II, 138 &vl 28."},{"a":"dropi","b":"m","c":"dropi, m. Draabe. Guðr. 1, 15; Kgs. 13230."},{"a":"droprúm","b":"n","c":"droprúm, n. = droparúm. DN. VI, 29113."},{"a":"dropskíð","b":"n","c":"dropskíð, n.? DN. VI, 29117."},{"a":"drós","b":"f","c":"drós, f. (N. Pl. -ir) Kvinde, = kona.Herv. 2499 (jvf 3386); Alex. 7020. 15227;A. mælti: hvárt skal ek heilsa karl-manni eða konu? þá var honum svarat:víst er þetta kona; hvat heitir þúdrós? segir A. Fld. III, 61823; drósirheita þær (konur), er kyrrlátar eruSE. I, 536."},{"a":"drösull","b":"m","c":"drösull, m. poet. Hest, = drasill. Ghe.4. 35."},{"a":"drótt","b":"f","c":"drótt, f. Skare af Mænd, som udgjøre en Høvdings (dróttins) Følge, = hirðsveit(jvf got. drjugan = ). Fris.1224 (Yngl. 20); om Mænd i Alm.:Vafþr. 24; Hund. 2, 48."},{"a":"dróttinhollr","b":"adj","c":"dróttinhollr, adj. tro mod sin Fyrste ellerHerre. Fm. VI, 40120."},{"a":"dróttinlauss","b":"adj","c":"dróttinlauss, adj. uden Herre, herreløs.Flat. I, 52024."},{"a":"dróttinligr","b":"adj","c":"dróttinligr, adj. som hører Herren (Kristus)til; dróttinlig bœn dvs. Herrens Bøn, lat. oratio dominica Mar. 2614; dróttin-ligr líkami dvs. Herrens Legeme, Heilag.I, 11726; dróttinlig burðartíð dvs. Her- rens Fødselstid, Mar. 1862; dróttinlighérvist dvs. Herrens Nærværelse her, Mar.4625; dróttinligr aldr dvs. Herrens Alder, Mar. 475; dróttinlig hjörð dvs. HerrensHjord, Stat. 281; Bp. I, 171; dróttinligkveðja dvs. Herrens Hilsen (Fred være med eder?) Hom. 20623."},{"a":"dróttinn","b":"m","c":"dróttinn, m. (G. -s, N. Pl. -tnar) 1) Høv- ding, Fyrste, Folkestyrer (ght. truhtin,gsax. druhtin, ags. dryhten jvf DWb.IV, 2. 1125. 1134); D. var fyrstr kon-ungr kallaðr sínna ættmanna, en áðrvóru þeir dróttnar kallaðir -, en drótthirðsveitin Fris. 1223 (Yngl. 20); hannvill vera yðarr dróttinn, ef þér vilitvera hans þegnar OH. 1268; dýrt erdróttins orð dvs. Fyrstens Ord har meget at betyde, OH. 2513. 1762. 2) Herre, i Modsætning til hans man eller Trælle; ef vinnr man útlenskt fyrir útan drótt-ins ráð Gul. 16; þræll á baugshelgiá sér, ef hann fylgir dróttni sínumtil þings &c. Gul. 19812 jvf 15; til hans ármaðr: Frost. 4, 575; til hans Hus- dyr og øvrige Eiendom: hafra dróttinnHým. 20. 31; verit dróttnar aura yðvarraen eigi þrælar! Leif. 551; om Gud somalles Herre: dróttinn Homil. 13830. 13927.1404. 1415; dróttinn mínn Sól. 82;dróttinn guð Homil. 13810. 16; guð drótt-inn Homil. 1384; guð dróttinn mínnOH. 90; om Kristus: dróttinn JesusKristr Homil. 1011; Mar. 4525. 462;Post. 19422. 29 fg; dróttinn sjalfr J. Kr.Hom. 17311; dróttinn várr J. Kr. Hom. 17226. 1735; Homil. 13827. 14529; J. Kr.dróttinn várr Homil. 13823; Mar. 4814;dróttinn várr d. s. Mar. 4820. 4917;Homil. 138 fl. St.; Hom. 4612; Heilag.II, 2097. 9; dróttinn d. s. Mar. 4820. 4912;skírn dróttins Mar. 4524; holdgandróttins Mar. 479; píning dróttins Mar.4710 jvf 26; postolar dróttins Post. 1942. 3) dróttnar dvs. en af de 9 engla sveitir(fylki) = Vulg. dominationes (Col. 1,16). Homil. 8833. 8939; Hom. 17728.17911. 18512."},{"a":"dróttinsaptan","b":"m","c":"dróttinsaptan, m. = dróttinsdagsaptan.Sturl. II, 19717."},{"a":"dróttinsdagahald","b":"n","c":"dróttinsdagahald, n. Helligholdelse af Søn-dagen. Nj. 106 (1653); Grg. I, 2317."},{"a":"dróttinsdagaveiðr","b":"f","c":"dróttinsdagaveiðr, f. Fangst som gjøresom Søndagen. Grg. I, 2528. 327."},{"a":"dróttinsdagr","b":"m","c":"dróttinsdagr, m. Søndag, lat. dies domi-nica. Grg. I, 23 fgg; Heilag. II, 1505."},{"a":"dróttinsdagsaptan","b":"m","c":"dróttinsdagsaptan, m. Søndagsaften. Heilag. II, 4439."},{"a":"dróttinsdagshelgr","b":"f","c":"dróttinsdagshelgr, f. 1) = dróttinsdagr(eg. Helligdag som man havde om Søn- dagen). Sturl. II, 13819. 2) SøndagensHellighed. AKr. 17022."},{"a":"dróttinsdagskveld","b":"n","c":"dróttinsdagskveld, n. Søndagsaften. Sturl.II, 3125."},{"a":"dróttinsdagsnótt","b":"f","c":"dróttinsdagsnótt, f. Søndagsnat (se drótt-insnótt). Nj. 126 (194)."},{"a":"dróttinskveld","b":"n","c":"dróttinskveld, n. = dróttinsdagskveld.Sturl. II, 3217."},{"a":"dróttinsmorginn","b":"m","c":"dróttinsmorginn, m. Søndagsmorgen. Sturl.II, 3123. 20914."},{"a":"dróttinsnótt","b":"f","c":"dróttinsnótt, f. 1) Natten til, før Søndag.Frump. C1 fg; þat var á dróttins-nótt, er hinn helgi Martin andaðistnær miðri nótt fyrir dróttinsdaginn(= á miðri þváttnótt Heilag. I, 60229)Heilag. I, 63628. 2) Natten efter Søndag.Heilag. II, 15015 (jvf 1505. 9)."},{"a":"dróttinssvik","b":"n pl","c":"dróttinssvik, n. pl. Forræderi mod sin dróttinn 1, lánardróttinn. OH. 8415."},{"a":"dróttinssviki","b":"m","c":"dróttinssviki, m. Forræder mod sin Herre. Nj. 150 (26026); OH. 8812. 1844."},{"a":"dróttkvæðr","b":"adj","c":"dróttkvæðr, adj. kun i Forbindelsen drótt-kvæðr háttr dvs. det sædvanlige Verse-maal i de egentlige Æredigte til for-nemme Mænd; dets Indretning beskrives SE. I, 598; Munch & Unger Norrænaspr. Gramm. S. 111; P. A. Munch Fornsv.& Fornn. Språkbyggnad S. 114 fg;Th. Möbius Íslendingadrápa (Kiel 1874) S. 23-76; dróttkvæð vísa dvs. Strofe digtet i nævnte Versemaal, SE. II, 236;dróttkvæð hrynjandi SE. I, 676."},{"a":"dróttlátr","b":"adj","c":"dróttlátr, adj. tilbøielig, vant til at holde sig til Kongernes Skare, Fyrstens Følge.Am. 10."},{"a":"dróttmegir","b":"m pl","c":"dróttmegir, m. pl. de Mænd som udgjøreFyrstens Følge (drótt) Vafþr. 11 fg;Ghe. 2."},{"a":"dróttna","b":"v","c":"dróttna, v. (að) herske over noget (e-u).Heilag. II, 720; 4735. 52410. 6348; Leif.5530; Stj. 2112. 2220; Alex. 142; dróttnayfir e-u d. s. Fm. VIII, 242; Heilag.I, 52216; m. Akk. Heilag. II, 43517 fg"},{"a":"dróttnan","b":"f","c":"dróttnan, f. Hersken, Herredømme. Stat.27225; Stj. 202. 5; dróttnan alls heimsHeilag. I, 6316."},{"a":"dróttnari","b":"m","c":"dróttnari, m. Behersker. Stj. 2016."},{"a":"dróttning","b":"f","c":"dróttning, f. (jvf Wimmer Læseb.2 XV29) 1) Herskerinde; dróttning Ása ok ÁsynjaSE. I, 3044; Maria dróttning Symb.311; Heilag. I, 66328; som dróttningheimsins paakaldes Maria Mar. 79519. 2) Husmoderen i Forhold til sit man(jvf dróttinn 2); önd skal vera drótt-ning ok stýra holdi, en holdit ambáttok lýða dróttningo sínni Hom. 502;þræll sá er vegr at dróttni sínumeða at dróttningu Grg. I, 1789. 3) Dronning, Konges Hustru. Fris. 151(Yngl. 20); OH. 23421. 4) Kvinde afKongeslægt. Fris. 37333 (Hkr. 79626);Flov. 16120 jvf 4; Konr. 5220. SomØgenavn: Jón d. DN. II, 2959. III,376; Fm. IX, 17. X, 14. 65; EJb. 32234.5268."},{"a":"dróttningardœmi","b":"n","c":"dróttningardœmi, n. d. s. Post. 48939."},{"a":"dróttningardómr","b":"m","c":"dróttningardómr, m. Dronnings Stilling,Værdighed. Kgs. 99. 102."},{"a":"dróttningarnafn","b":"n","c":"dróttningarnafn, n. Dronnings Navn ogVærdighed. Flat. I, 923."},{"a":"dróttningarsonr","b":"m","c":"dróttningarsonr, m. Søn af en Dronning.Fm. VII, 30612."},{"a":"dröttr","b":"m","c":"dröttr, m. Benævnelse som bruges om etudannet, ubehøvlet Menneske. SE. I,53212. Jvf. drettingr."},{"a":"dróttseti","b":"m","c":"dróttseti, m. den som forestaar Anretnin-gen ved Kongens Bord og der skikkerFolket (drótt) til Sæde (gsv. drotsætiRydqv. II, 195; mht. truchsæzeMhd. Wb. II, 2, 341 fgg, lat. dapiferjvf Saxo ed. P. E. Müller I, 9025).Bp. I, 3734; Fm. VII, 159; Hirðskrá2416. 262."},{"a":"drukkinn","b":"adj","c":"drukkinn, adj. (eg. Præt. Part. med aktiv Betydning) 1) som har trukket til sig afen Vædske saameget, at han er bleven fuld,mættet deraf; þessi (dvs. Kristr) - erþíns kviðar innri hlutir öðlaðust bera,ok þín blessuð brjóst drukkinn geraMar. 33611; af et drukkinn i denne Be-tydning (jvf drekka 3) er Verbet drukknaafledet. 2) beruset. Eb. 31 (5413) jvfdauðdrukkinn."},{"a":"drukkna","b":"v","c":"drukkna, v. (að) drukne. Landsl. 5, 10.8, 15; Nj. 39 (5918); drukkna nær landisiges den, som kommer i Nød, hvor mansynes at kunne være tryg. Vallalj. 5125."},{"a":"drukknan","b":"f","c":"drukknan, f. Druknen. Laxd. 18 (3630).33 (842)."},{"a":"drumbi","b":"m","c":"drumbi, m. = drumbr; som Øgenavn:Jón d. Fm. VIII, 1849; Konung. 7818;deraf Drymbaruð EJb. 127."},{"a":"drumbr","b":"m","c":"drumbr, m. Stump, Endestykke (mht. drumMhd. Wb. III, 391 b), forekommer somTilnavn Fm. VIII, 184; jvf trédrumbr;gsv. nokkadrumber Schlyter 463 b; somØgenavn: Ottarr d. DN. III, 88; Jónd. Fm. VIII, 184 &vl (jvf Vágadrumbr159); Björn d. Sturl. I, 2733. Jvf.drymblingr."},{"a":"drúpa","b":"v","c":"drúpa, v. (pt) 1) hænge ud over, lude henover noget. Yngl. 26 (Fris. 1615);Grimn. 10. 2) hænge forover, lude medHovedet. Bp. I, 14517; Fsk. 3318; Thom.18915."},{"a":"drúpr","b":"m","c":"drúpr, m. Uvenskab (= stygð Jvk. 3018;jvf Flat. I, 1674). Fm. XI, 7630(Jómsv.* 655)."},{"a":"drýgindi","b":"n pl","c":"drýgindi, n. pl. Forøgelse, Formerelse. Homil. 12122."},{"a":"drýgja","b":"v","c":"drýgja, v. (gð) 1) formere, forøge (jvfdrjúgr); dróttinn drýgði svá þær vistir,at þær endust allt &c. Heilag. II,39813; hvat þarf þetta orðum drýgja(= lengja) Bp. II, 17319. 2) udrette,gjøre, fuldbyrde; drýgja vilja e-s Heilag.I, 4951; Kgs. 36. 37; drýgja heiðinnsið Eids. I, 2710; drýgja hernað Grág.34225; drýgja synd, hórdóm, munuðlífi,líkams losta AKr. 202; Kgs. 778; Heilag.I, 5007; 5145; Eids. 2, 43 fg; drýgja undan-drátt Heilag. II, 4491; drýgja líkamsinsgirnd ok heimsins hégóma NL. I, 45936;drýgja dáð sína Sturl. II, 67. 824; drýgjadirfð, drengskap Klm. 451 fg; DN.II, 5; drýgja hlýðni við sínn höfðingjaKgs. 1489; drýgja erfiði fyrir guðssakir Homil. 4932."},{"a":"drýgliga","b":"adv","c":"drýgliga, adv. = drjúgliga. Nj. 49(7627)."},{"a":"drýgmæltr","b":"adj","c":"drýgmæltr, adj. tilbøielig til at brugemange Ord; þeir gera langt mál um,er drýgmæltir eru of skammt Leif. 6913."},{"a":"drykkfár","b":"adj","c":"drykkfár, adj. ilde forsynet med Drikke;hafa drykkfátt Fm. VI, 29619."},{"a":"drykkja","b":"f","c":"drykkja, f. 1) Drikken, = drykkr 1; sitjaeinn við drykkju Eg. 22 (3930); takatil drykkju Gísl. 2818; Fld. II, 266;leggjast í drykkjur ok ógá Heilag. II,4615; eyða fé í drykkju Heilag. II,424; þreyta drykkju við e-n dvs. drikkeom Kap med en, SE. I, 154, 2) Drik,= drykkr 2; bauð N. at skipta fœzlumeð þeim ok byrla þeim drykkjuHeilag. II, 2639. 3) Drikkelag. Oddr.27; Gísl. 278; OH. 7130. 4) Drikkekar(jvf mjöðdrekka). Heilag. I, 61717.56233. 35 (jvf 58535)."},{"a":"drykkjaðr","b":"adj","c":"drykkjaðr, adj. læsket med tilstrækkeligtDrikke; vel mettr ok drykkjaðr Klm.6728. 70; drykkjaðr í miskunnargleðiheilags anda Post. 48217."},{"a":"drykkjarboð","b":"n","c":"drykkjarboð, n. Tilbud af Drik, Tilskyn-delse hvorved man vil bevæge en til atdrikke. Heilag. II, 61720."},{"a":"drykkjarföng","b":"n pl","c":"drykkjarföng, n. pl. Drikkevarer, drikkendeVarer, = drykkjuföng. Sturl. II, 2526."},{"a":"drykkjarhorn","b":"n","c":"drykkjarhorn, n. Drikkehorn, Horn somtjener til Drikkebæger. Trist. 10 (5617)."},{"a":"drykkjarker","b":"n","c":"drykkjarker, n. Drikkekar. Kgs. 158 &vl;Heilag. I, 58535."},{"a":"drykkjarlaust","b":"adv","c":"drykkjarlaust, adv. uden at have nogetat drikke; eta mat sínn dr. Bp. I, 82212."},{"a":"drykkjarstutr","b":"m","c":"drykkjarstutr, m. et Slags Drikkekar.Bp. I, 87711."},{"a":"drykkjubolli","b":"m","c":"drykkjubolli, m. lidet Drikkekar (jvf bolli1) Heilag. I, 56231."},{"a":"drykkjuborð","b":"n","c":"drykkjuborð, n. Bord, hvorved man sidderog drikker; sitja yfir drykkjuborðumdvs. i Drikkelag, Fm. V, 3287; verakominn undir drykkjuborð d. s. Mag.*3019 (jvf Mag. 101)."},{"a":"drykkjuföng","b":"n pl","c":"drykkjuföng, n. pl. Drikkevarer, = drykkjar-föng. Sturl. II, 252 &vl 3."},{"a":"drykkjuhorn","b":"n","c":"drykkjuhorn, n. = drykkjarhorn. DN.IV, 457."},{"a":"drykkjulítill","b":"adj","c":"drykkjulítill, adj. som ikke drikker meget. Bp. I, 27530 (Tit. 1, 7)."},{"a":"drykkjumaðr","b":"m","c":"drykkjumaðr, m. Person som drikker; lítill,mikill drykkjumaðr SE. I, 1567; Fm.VIII, 238."},{"a":"drykkjumál","b":"n","c":"drykkjumál, n. Tid, da man drikker. Fld.II, 266. 551; Flat. III, 4076."},{"a":"drykkjuskáli","b":"m","c":"drykkjuskáli, m. Stue hvori man drikker,holder Drikkelag. Flat. I, 28929."},{"a":"drykkjuskapr","b":"m","c":"drykkjuskapr, m. Drikken; er drykkju-skapr er úti Fm. III, 191."},{"a":"drykkjustofa","b":"f","c":"drykkjustofa, f. = drykkjuskáli. Fm.VII, 126; Eg. 74 (1806)."},{"a":"drykklauss","b":"adj","c":"drykklauss, adj. uden Drikke. Thom.5427; Partalop. 2319."},{"a":"drykkleysi","b":"n","c":"drykkleysi, n. Mangel paa Drikke. AKr.34; Pr. 27015."},{"a":"drykkni","b":"f","c":"drykkni, f. Drukkenskab. Fsk. 11 &vl"},{"a":"drykkr","b":"m","c":"drykkr, m. (G. drykkjar, N. Pl. -kkir) 1) Drikken, Handlingen at drikke, =drykkja 1. SE. I, 1587 (jvf 15619);eiga drykk ok sess við e-n Eg. 22 (4229);sitja við drykk Fm. VI, 215; sitja at,yfir drykk d. s. Sturl. II, 27034; Heilag.II, 61715. 2) Drikke, hvad man drikker,har at drikke, = drykkja 2. Fm. X,233 fg; Heilag. II, 272; Sturl. II, 1075.19937; taka snæðig ok drykk Fm.VIII, 4119. 3) hvad man drikker paa enGang, i et Drag, Drik, Slurk. SE. I,68; Fm. XI, 233."},{"a":"drykksæll","b":"adj","c":"drykksæll, adj. heldig, begavet med godLykke hvad Drikkevarer angaar; hannvar svá drykksæll, at þat öl brastaldri, er hann bletsaði Bp. I, 108. 394."},{"a":"dryllr","b":"m","c":"dryllr, m.? som Øgenavn: Þórolfr dr.Fris. 37110 (Fsk. 2665)."},{"a":"drymba","b":"f","c":"drymba, f. et Slags Klædningsstykke.Ridd. 49."},{"a":"drymbill","b":"m","c":"drymbill, m. Diminutiv af drumbr; fore-kommer som Øgenavn i DrymbilsruðEJb. 245; Drymbulsþorp EJb. 116."},{"a":"drymblingr","b":"m","c":"drymblingr, m. = drymbill; i Drymb-lingsruð DN. V, 8018, hvilken Gaardmaa være den samme som DrymbilsruðEJb. 245."},{"a":"drysildjöfull","b":"m","c":"drysildjöfull, m. et Slags Djævel ellerskadeligt Væsen (jvf dolgr); fjarri ferrum þat, kvað draugrinn, því at þettaer óp várt drysildjöflanna Fm. III,2017; jvf rysill Landstad n. FolkeviserS. 116."},{"a":"dubba","b":"v","c":"dubba, v. (að) 1) istandbringe, udruste,udstyre; dubba búnað til útreiðar Mag.*5; dubbandi frítt ok mikit herlið hinnadjörfustu riddara Mar. 45628; Sauldubbar nú David með sjálfs síns her-klæðum Stj. 4642; S. dubbar sik nú,tekr vápn sín &c. Klm. 19331; jvf Post.50222. 26; dubba e-n upp dvs. pynte en,Finb. 137; dubba sik vel dvs. iføre sig enanstændig Dragt, Fm. VI, 20829. 2) dubbae-n til riddara dvs. slaa en til Ridder,Bær. 9338; Klm. 43425; dubbaðr riddariKlm. 19611; Fm. X, 1098. 3) sætte nogentil en Gjerning, et Arbeide (til e-s); erkominn kornskurðartími ok fyrir þágrein em ek sendr at dubba þik tilkornskurðar Heilag. II, 889. - Jvf.Diez3 1, 7 under addobbare."},{"a":"dubban","b":"f","c":"dubban, f. Slaaen til Ridder. Klm. 22235."},{"a":"dubl","b":"n","c":"dubl, n. Dobbel, Terningspil, = dufl.Landsl. 8, 28; Hírðskrá 822."},{"a":"dubla","b":"v","c":"dubla, v. (að) doble, spille med Terninger,= dufla, dupla, (t. doppeln DWb. II,12681 fg; mnt. dobbelen Mnd. Wb. I,529 fg). Landsl. 8, 28; dufla meðteningum Mar. 11892."},{"a":"dublari","b":"m","c":"dublari, m. Dobler, Person som spillermed Terninger. Pr. 1611."},{"a":"dúfa","b":"f","c":"dúfa, f. Due, lat. columba (den dukkendeFugl se Förstemann i Zeitschr. f. vergl. Sprachf. III, 455 fgg). Alex. 16829; Barl.8813; Stj. 11125; som Øgenavn: Hákon d.DN. IX, 451: deraf Stedsnavnene:Dúfuhús, DN. II, 528; Dúfuruð DN.III, 356."},{"a":"dúfa","b":"f","c":"dúfa, f. dukkende Bølge. SE. I, 3243. 5006."},{"a":"dúfa","b":"v","c":"dúfa, v. trykke ned (Folkespr. duva, mnt.dufen dvs. dyppe, Mnd. Wb. I, 600; jvfdeyfa); m. Dat. dúfa barni í vatnNGKr. Anh. I, 6. - Jvf. nt. djupense Woeste i Zeitschr. f. vergl. Sprachf.II, 47910; nt. duken, tucken WeigandII, 866 jvf under taufe, tief II, 866.887."},{"a":"dúfi","b":"m","c":"dúfi, m. Due, lat. columbus; i Steds-navnene; Dúfahúsar DN. II, 576 jvfIV, 914; Dúfastaðir DN. III, 573;Dúfavík DN. III, 636; hvilke Steder sandsynligvis have faaet Navn af enMand, der bar Øgenavnet dúfi."},{"a":"dúfl","b":"n","c":"dúfl, n. Dukken, Neddukken i Vandet; hann(nl. Tranen, der er sat paa Vagt) skal(ef nökkut er at óttast) varpa steininumor klónni niðr á vatnit, ok fyrir þatsama dúfl (derved at Stenen saaledesdumper ned i Vandet) vaknar allr flokkrÆf. 8945; jvf Folkespr. duvl Aasen11935. Deraf sandsynligvis Stedsnavnet Dúflá DN. I, 111. IX, 2133."},{"a":"dufl","b":"n","c":"dufl, n. Terningspil, Dobbel, = dubl.Hirðskrá 2822."},{"a":"dúfla","b":"v","c":"dúfla, v. (að) dukke ned i Vandet (Folkespr.duvla Aasen 119 b42; jvf dúfa, v.);hallrinn fellr niðr ok dúflar svá hátt(dvs. foraarsager ved sin Neddukken i Van-det en saa høi, stærk Lyd), at allt folkvaknar við Æf. 8955."},{"a":"dufla","b":"v","c":"dufla, v. (að) spille med Terninger, =dubla. Byl. 7, 27."},{"a":"dúfuligr","b":"adj","c":"dúfuligr, adj. tilhørende, eiendommelig forDuer; dúfuligt einfeldi Bp. II, 2938;jvf Mar. 1591; Heilag. II, 7715."},{"a":"dúfungr","b":"m","c":"dúfungr, m. forekommer som Øgenavn: Varþiulfr d. DN. II, 110, sandsynligvis for at betegne Personer som tilhørendeen Slægt der nedstammede fra en Mandsom havde Øgenavnet dúfa; jvf dunn-ungr."},{"a":"dúfuungi","b":"m","c":"dúfuungi, m. Dueunge. Stj. 31734."},{"a":"duga","b":"v","c":"duga, v. (gð; Præt. Part. dugat) 1) gjøre sit bedste; dugði hverr sem hann máttimest Fm. VIII, 183 jvf IX, 509; dugþú enn ok leið hestinn Fm. II, 75(Flat. I, 33816); duga at e-m dvs. gjøresit bedste ved en, Finb. 672; duga veltil Mar. 24927; Flat. I, 5532. 2) hjælpeen (e-m). Hyndl. 47; Heilag. II, 398;DN. I, 8029; hann klæddi nakta okdugði öllum þurfundum Heilag. II,19310; dug þú mér Hvíta-Kristr Frs.1016; ef maðr getr barn við göngu-konu ok vill eigi duga henni eðr barniGrág. 19715; duga e-m í nauðsynjar,þurft hans OH. 10625; Hom. 8013;duga e-m við dvs. hjælpe en, Gísl. 2214. 3) være en (e-m) tjenlig. Herv. 2115;Nj. 7 (1326); Hund. I, 45; Flat. I, 4019.II, 1952. 4) være tjenlig, due til noget (e-u); fátt er svá íllt, er at einugi dugiAlex. 4619; absol. ef vitni duga Frost.2. 16; ef þítt œði dugir Vafþr. 20. 22. 5) lykkes, gaa vel eller ilde; mun þat.duga mínum hesti dvs. lykkes, gaa an for min Hest, Mag.* 58; mik grunarat skjótt dugi mér illa Mar. 18713;þá er honum þótti óvísast, hversuduga mundi Mar. 62912. - dugandi maðrdvs. agtværdigt, retskaffent Menneske, OH.19324; Flat. II, 36017; Fm. VIII, 104;El. 12122; Heilag. I, 3325. 68635; DN.I, 876. 8912; dugandi drengr d. s. Flat.I, 37933; dugandi kona = eigin kona dvs.Ægtehustru, DN. IV, 369. 515. Jvf.dándi."},{"a":"dugandismaðr","b":"m","c":"dugandismaðr, m. = dugandi maðr. Mar.62827; Pr. 13721; Heilag. II, 7829; El.105. 631; Rb. 62; DN. I, 1106. 1226.IV, 63. XI, 77; i Tiltale, som Titel (gode Mand!) Heilag. II. 4929. 7335;Mar. 105234; Æf. 263."},{"a":"dugandmaðr","b":"m","c":"dugandmaðr, m. d. s. Fm. VIII, 104&vl 7; Heilag. II, 5010."},{"a":"dugga","b":"f","c":"dugga, f. udueligt Menneske, Usling, =dunga. SE. I, 532."},{"a":"duggari","b":"m","c":"duggari, m. Fisker som driver Fiskeri medstørre Fartøi i aaben Sø. DN. II,651."},{"a":"dugnaðarmaðr","b":"m","c":"dugnaðarmaðr, m. 1) Hjælper, Menneskeaf hvilket man kan faa Hjelp. Fm. VI,1187. 2) = dugandi maðr El. 12118."},{"a":"dugnaðarstigr","b":"m","c":"dugnaðarstigr, m. Dydens Vei. Hom. 272."},{"a":"dugnaðarvápn","b":"n","c":"dugnaðarvápn, n. Vaaben, Middel, hvor- ved nogen modstaar Fristelser og holder sig paa Dydens Vei. Post. 80528."},{"a":"dugnaðr","b":"m","c":"dugnaðr, m. 1) Hjælp som ydes nogen (við e-n). Mar. 22025; veita e-m dugnaðFlat. II, 777; Harð. 37 (11012). 2) Dyd,god Egenskab hos et Menneske. Leif.644 (hvor Ordet efter den lat. Text Greg.Homil. 34 betegner d. s. s. i det fore- gaaende er udtrykt ved góðir hlutir)."},{"a":"dugr","b":"m","c":"dugr, m. Kraft, Evne, Styrke eller Mod til at gjøre noget naar Omstændighederne kræve det, lat. virtus. Alv. 9; Fm.VIII, 41120; Grett. 245."},{"a":"dúka","b":"v","c":"dúka, v. (að) bedække med dúkr; (fóru)matsveinar at dúka borð Fm. III,18724."},{"a":"dúkr","b":"m","c":"dúkr, m. (G. -s, N. Pl. -ar) Dug, Klæde, Stykke vævet Tøi, nht. tuch; hann gerði(fle)ttur eðr dúk um daga -, kombróðir nökkurr at byggja hjá honum,ok gerði sá ok dúk á dag Heilag. II,66736 fg; ljá mér dúk þínn, kona! atbinda fyrir andlit mítt, er mik skalhöggva Post. 1973 (= klæði 1977);vóru andlit þeirra dúkum hulit Heilag.II, 3125; tveir dúkar ok eitt handklæðiDN. IV, 257; dúk ok handklæði okmunlaug DN. III, 8814; norrœnn dúkrDN. IV, 21718; þyðeskr dúkr DN. IV,21718; jvf altarisdúkr, garndúkr, höfuð-dúkr, knífadúkr, silkidúkr, sæidúkr,typpingsdúkr; dúkr var á halsi Ríg.16; breiða dúk á borð Bp. I, 47514jvf Ríg. 28; þá kembði hón sik ok tókþegar í stað einn dúk (Vulg. pallium)ok huldi sik þar meðr Stj. 13828 (1Mos. 24, 65); kona fór með vatn fyrirpallinn ok hafði dúk á öxl Ljósv. 1358jvf Fm. VI, 322; som Øgenavn: Þor-kell d. DN. VI, 134; Halldórr d. DN.I, 151. 159. II, 141 &c.; hvoraf AnfinnrDúksson DN. III, 259."},{"a":"dul","b":"f","c":"dul, f. 1) Dølgen, Skjulen. Didr. 255. 9;drepa, draga dul á e-t dvs. lægge Skjul paa, gjøre en Hemmelighed af noget, OH. 8831;Fm. IV, 207. 2) Skuffelse, hvorved man indbilder en noget; eigi skal svá elskaþá (nl. eptirmælismennina) at heldr semvini sína, heldr (hata) sem óvini, því atþeir gera oss dul Homil. 11937; metn-aðr honum þróast - fram gengr hanndrjúgt í dul Hm. 78; A. tekr sér þádul (dvs. gjør sig den Indbildning) at -Alex. 29; draga dul á sik dvs. gjøre sigIndbildninger om sig selv, Mag.* 108;ætla sér dul dvs. gjøre sig Indbildninger af forfængelig Selvtillid, Finb. 4510;Fld. II, 521. III, 607; Þ.hræð. 7;Didr. 252; hyggja fyrir sér dul d. s. Didr. 3913; mæla sér dul dvs. vise saadanSelvtillid i sin Tale,. Herv. 3256."},{"a":"dula","b":"v","c":"dula, v. (að) benægte; ef umboðsmaðrdular, at hann hefir við umboð tekitBjark. 1443; jvf Hák. 744; ef hanndular (nemlig at han er skyldig) Bjark.693; Hák. 7915; dula óðals dvs. at det erSagsøgerens Odel, Gul. 27622. 2852."},{"a":"dularbúnaðr","b":"m","c":"dularbúnaðr, m. Forklædning, under hvil- ken man vil skjule, hvem en er (jvfdularklæði). Fm. VI, 6126."},{"a":"dulardagr","b":"m","c":"dulardagr, m. Dag da man skal aflæggeBenægtelsesed; ganga sínn dul DN. I,55210 fg"},{"a":"dulareiðr","b":"m","c":"dulareiðr, m. Benægtelsesed; dulaeiðarLandsl. 4, 265."},{"a":"dularfullr","b":"adj","c":"dularfullr, adj. indbildsk, som har store Tan-ker om sig selv, = dulinn. Flat. I, 772."},{"a":"dularklæði","b":"n pl","c":"dularklæði, n. pl. Forklædning, = dul-klæði. Flat. II, 33530; Æf. 9525."},{"a":"dularkufl","b":"m","c":"dularkufl, m. kufl som anvendes til For- klædning, til at skjule, hvem man er.Grett. 14819."},{"a":"duleiðr","b":"m","c":"duleiðr, m. Benægtelsesed. Hák. 495."},{"a":"dulhöttr","b":"m","c":"dulhöttr, m. Hat som skal skjule, hvem en er(jvf Fm. VI, 6125). Fm. X, 38316 (Ágr.1424)."},{"a":"dulinn","b":"adj","c":"dulinn, adj. = dularfullr; dulinn at sérFld. II, 204; Svarfd. 546."},{"a":"dulklæði","b":"n pl","c":"dulklæði, n. pl. = dularklæði. Fld. II,4417."},{"a":"dulnaðr","b":"m","c":"dulnaðr, m. Vildfarelse, Indbildninger som en gjør sig; drukknaðr í dulnaðar hafiHom. 21228."},{"a":"dulr","b":"m","c":"dulr, m. Benægtelse, Benægtelsesed, hvor- ved den anklagede frigjør sig; ganga sínndul DN. I, 55210; ganga dulum d. s.DN. IV, 5076. 8."},{"a":"dulræna","b":"f","c":"dulræna, f. Indbildning, hvorved manbedrager sig selv. Kgs. 11426 (Brenn.13812)."},{"a":"dulsamr","b":"adj","c":"dulsamr, adj. tilbøielig til Selvbedrag ogEgensindighed. Stj. 12218."},{"a":"dumba","b":"f","c":"dumba, f. Støv, Støvsky. Fld. III, 33827;i Besynderlighed om det Støv som frem-kommer under eller bliver tilbage efter Kornets Tærskning, Folkespr. dumba.SE. II, 4938."},{"a":"dumbi","b":"adj","c":"dumbi, adj. stum, maalløs. Heilag. II,17718; Klm. 3198; dýrkir dauf okdumba skurðgoð Stj. 20713; dumbi sáer ekki mælir AKr. 56."},{"a":"dumbi","b":"m","c":"dumbi, m. = dumbr stafr. SE. II, 7415."},{"a":"dumbr","b":"uten ordklasse","c":"dumbr, adj. = dumbi; dumbir ok daufirHeilag. II, 1286; gaf hann dumbummál, en daufum heyrn Heilag. I, 28319;jvf Klm. 47015; Barl. 1715. 12232. 1442;dumb kvikindi Barl. 13814; Alex. 16623;dumbar höfuðskepnur Homil. 582;dumbr stafr (dvs. Bogstav) SE. II, 7413."},{"a":"dumpa","b":"v","c":"dumpa, v. (að) slaa, støde. Ljósv. 244. Jvf. dubba?"},{"a":"duná","b":"f","c":"duná, f. Donaufloden, lat. Danubius.Heilag. II, 30333 fg"},{"a":"duna","b":"f","c":"duna, f. Dønnen, Bragen, = dynr. SE.II, 4610; Flat. III, 55922; Eb. 34 (6118);Heilag. I, 71130; Mar. 10349. Jvf.reiðarduna."},{"a":"duna","b":"v","c":"duna, v. (að) dønne, brage (jvf dynja).SE. I, 14810; Mar. 75010."},{"a":"dúnbeðr","b":"m","c":"dúnbeðr, m. Underdyne, Leie af Dun.DN. IV, 457."},{"a":"dunga","b":"f","c":"dunga, f. = dugga. SE. I, 332 &vl 8;at dungum eða dáðlausum mönnumTrist. 4 (202); huglaus dunga Trist.4 (1819)."},{"a":"dúnhenda","b":"f","c":"dúnhenda, f. = dúnhendr háttr. SE.I, 610. II, 2402."},{"a":"dúnhendr","b":"adj","c":"dúnhendr, adj. saadan (háttr) at 2den og 4de Verslinie begynder med samme Ord, hvormed 1ste og 3die ender. SE. I,66014; dúnhent = dúnhendr háttr SE.I, 61014."},{"a":"dúnhœgindi","b":"m","c":"dúnhœgindi, m. Hynde, Pude fyldt medDun. DN. I, 590. IV, 457."},{"a":"dúnklæði","b":"n","c":"dúnklæði, n. Sengklæder fyldte med Dun.Frost. 9, 9 (Hák. 75); Sturl. II, 924.16825."},{"a":"dúnkoddi","b":"m","c":"dúnkoddi, m. Hynde, Pude fyldt med Dun (jvf dúnhœgindi). Heilag. II, 65022."},{"a":"dúnn","b":"m","c":"dúnn, m. Dun; sofi hann á dúni Grott.5; tignir hana á dúni ok á guðvefiFm. X, 37926 (Ágr. 617); honum skalraka koll ok bræða skal koll hans oktaka dún ok dýna Bjark. 168."},{"a":"dunn","b":"m","c":"dunn, m. Flok. SE. I, 532; Sturl. I,40010. II, 16031; flykktust skarfarnirsaman í einn dun Heilag. I, 63525; þáer vargr kemr í sauða dun Svarfd.23113 &vl; Akilles ferr nú sem leo ísauða dyn um her Tyrkja Trój. 23 (6211)."},{"a":"dunna","b":"f","c":"dunna, f. Græsand, Dunne (anas boschasL.). SE. II, 48916; som Øgenavn: Einarrd. DN. X, 424."},{"a":"dunnungr","b":"m","c":"dunnungr, m. der forekommer som Øge- navn Eiríkr d. DN. IV, 9033, synesbetegne Manden som Ætling af en, derhavde Øgenavnet dunna."},{"a":"dúnvöttr","b":"m","c":"dúnvöttr, m. Hanske, Vante, hvori der erDun, = vöttr dúnsfullr (Fris. 4711);gaf þeim auknefni ok kallaði dúnvöttuSturl. I, 3837."},{"a":"duplan","b":"f","c":"duplan, f. = dufl. Byl. 7, 27."},{"a":"dupt","b":"n","c":"dupt, n. Støv, = dust; verða at duptiSE. I, 8: á moldinni eða duptinuStj. 1728; þeir þora ekki líkamann meðrmoldu hylja eðr nökkut minsta duptá bera Klm. 55436."},{"a":"dupti","b":"m","c":"dupti, m. d. s. einn léttr dupti jarðar-innar Post. 48429; sá dufti sem eptir eraf hans fúnuðum líkama Post. 2336;jvf jarðardupti."},{"a":"duptliga","b":"adv","c":"duptliga, adv. som Støv. Post. 5672."},{"a":"duptligr","b":"adj","c":"duptligr, adj. af Støv, eiendommelig for Støv; duptlig náttúra Post. 3889;duptligr maðr Heilag. I, 67834."},{"a":"duptugr","b":"adj","c":"duptugr, adj. støvet, bedækket med Støv.Mar. 102518."},{"a":"dúr","b":"n","c":"dúr, n. se dús."},{"a":"dúra","b":"v","c":"dúra, v. sove (jvf dúsa). SE. II, 22."},{"a":"duradómr","b":"m","c":"duradómr, m. Ret som sættes udenfordens Husdør, som forholder en hansformentlige Tilkommende. Landn. 2, 9;Eb. 18. 19. 55. Om Fremgangsmaadenved dens Afholdelse se Gul. 37. 266."},{"a":"duragætti","b":"n","c":"duragætti, n. se dyragætti."},{"a":"durastafr","b":"m","c":"durastafr, m. Dørstolpe, = durastoð, lat.postis. Hom. 11824."},{"a":"durastoð","b":"f","c":"durastoð, f. d. s. Gul. 131."},{"a":"duraveggr","b":"m","c":"duraveggr, m. Vægg paa Siden af Dør-aabning; dróttinsnóttina var G. atkirkju -, en er á leið, þóttist hannheyra, at riðit var yfir ána hjá túni-; þá gékk G. inn ok vakti upp hús-karla sína; þá hlupu þeir út; - þeirhljópa á bœinn upp ok fram á dura-veggina, ok hugðu þeir, at þaðanmundi at sótt Sturl. I, 16831."},{"a":"dúrr","b":"m","c":"dúrr, m. Slummer, Søvn (jvf dúra).OHm. 10929; Flóam. 22 (GhM. II, 1055);jvf úmeginsdúrr."},{"a":"durvörðr","b":"m","c":"durvörðr, m. Dørvogter, = dyravörðr.Kgs. 6624; durvörðr borgarliðsins Str.6238; durvörðr himinríkis (nl. Petrus)Post. 15928."},{"a":"dús","b":"n","c":"dús, n. Stille, Vindstille (jvf Aasen 118 a25);opt kemr œðiregn or dúsi (&vl dúri)Eb. 19 (3021)."},{"a":"dúsa","b":"v","c":"dúsa, v. (að) holde sig rolig (jvf dúra).Oddr. 15."},{"a":"dusilhross","b":"n","c":"dusilhross, n. ringe Hestkreatur, af ubety-deligt Værd eller liden Brugbarhed. Heið. 20 (3334)."},{"a":"dusilmenni","b":"n","c":"dusilmenni, n. Pusling, Menneske som erliden af Væxt, eller har liden Kraft ogDygtighed. SE. I, 532. II, 464. 547.Jvf. t. dusel dvs. \"Nachtgeist\", DWb.II, 175813 fg"},{"a":"dusla","b":"v","c":"dusla, v. (að) pusle, smaastelle, være iFærd med en ubetydelig Syslen. Njarðv.25516 (378)."},{"a":"dust","b":"n","c":"dust, n. Dystrenden (prov. josta, justa,gfr. joute, ital. giusta, mht. tjost, mnl.jooste Diez.3 I, 216; Mhd Wb. III,43 fg), forskjellig fra burtreið, turniment(se Höf. Leb. II, 107. 110 fg; Von derHagen Gesammtabenteuer III, 453. 458);halt eitt dust með mik Klm. 72; fremjasik með dust ok turniment Blauss."},{"a":"dust","b":"n","c":"dust, n. Støv, = dupt. Heilag. I, 62919;OH. 21821; Fm. XI, 12; Post. 2230;vér erum dust ok aska Frump.LXXV4; om Blomsterstøv: Pr. 47112;om Pulver: Pr. 47210. 4751."},{"a":"dustera","b":"v","c":"dustera, v. (að) ride i Dystrenden. Bev.21537."},{"a":"dusterari","b":"m","c":"dusterari, m. Person som giver sig af med Dystrenden. Heilag. II, 6367."},{"a":"dusti","b":"m","c":"dusti, m. = dust I. Post. 2232. 45433 fg"},{"a":"duz","b":"s","c":"duz, s. Dusin, Antal af tolv (fr. douze),= tylft. Rb. 13, 6."},{"a":"dvala","b":"f","c":"dvala, f. 1) længere Bliven, Tilhold paa etSted; um dvalu útlenzkra kaupmannaRb. 518 jvf &vl 2) Nølen, Ophold; útandvölu dvs. uden Ophold, strax, DN. IV, 5431."},{"a":"dvala","b":"v","c":"dvala, v. (að) opholde, forhale noget saa at det ikke sker strax, = dvelja 1; m. Akk. muna nú H. hjörþing dvala Hund.1, 49; hón dvalar þetta eigi dvs. hungjør dette strax, Æf. 927; m. Dat. dvalarhann ekki brottferðinni Flat. II, 14734;Fm. XI, 115 (jvf Flat. I, 182); dvalavið m. Inf. Laxd. 40 (11613)."},{"a":"dvalan","b":"f","c":"dvalan, f. Ophold, Forlængelse; dvalanlífs e-s (om Forlængelse af dens Liv,som skal dø) Post. 19633."},{"a":"dvalsamligr","b":"adj","c":"dvalsamligr, adj. saadan at dermed er forbunden Opsættelse, Udsættelse; dval-samligt setr sólarinnar Heilag. II, 41612."},{"a":"dvalsamr","b":"adj","c":"dvalsamr, adj. som foraarsager Ophold;verðr e-m dvalsamt dvs. en bliver op- holdt, saa at det gaar langsomt medhans Forehavende, Heilag. I, 21013;Bp. II, 1334; Fm. X, 4 &vl"},{"a":"dvelja","b":"v","c":"dvelja, v. (dvaldi) 1) opholde, afholde en eller noget, saa at samme forsinkes eller hindres, = hepta. Hjörv. 30; OH.15122; nú dvelr mik engi hlutr, at ekgeng eigi Flat. I, 3165; ef þat dvelst,at ek komi eigi hingat Fm. XI, 51;dvelr mik ekki at deyja (= lat. paratisumus mori) Gyð. 612 (2 Mac. 7, 2);dvelja dauðann (saa at den ikke kan gjøre Ende paa ens Liv) Heilag. I, 5683.62327; dvelja dóm (hvorved en Sag skal finde sin Afgjørelse) Grg. I, 7329; eigiskulu þeir svá reka aðra sýslu, at þatdveli garðlagit Grg. II, 1219; dveljae-n eptir dvs. holde en tilbage, Fm. VII,191; þat er brotnaði (or sverðinu)dvaldist eptir í höfði Tristans Trist.8; dvelja fyrir ferð e-s = dvelja ferðe-s Njarðv. 2538 (374); dveljast v. r.lade sig opholde, opholde sig, og saaledesblive længere paa et Sted, end der kundeventes: er konungr hafði dvalizt um hríðvið bergit Fm. VIII, 428; jvf Nj. 83 (12226);Eg. 14 (275); OH. 7637; Heilag. I, 11324;hvar hefir þú dvalizt dvs. hvor har du været, som ikke før er kommen, Mar. 62120;dveljast at e-u dvs. lade sig opholde af,give sig Tid med noget, bryde sig om at gjøre noget, Heilag. I, 54112; jvf HE.I, 238 (DI. I, 223); dveljast m. Inf. dvs.nøle med at gjøre noget, Laxd. 13 (2010). 2) opsætte; dvelja ráð dvs. opsætte Ud- førelsen af en Beslutning, Am. 61; dráphans dvaldist Post. 17627; dvel eigiþína góðfýsi Heilag. II, 7218; dvelrhann ekki sínar framferðir Heilag. II,9126; dvelja för Fm. V, 19; Grág.53212; hann dvelr þat ekki dvs. han gjør det strax, Stj. 4266; dvel eigi dvs. skynddig, vær snar, Mar. 90625; gakk þú útor húsi mínu - ok dvel ekki Heilag.II, 2733; dvaldi hann ekki ok féll tilfóta - Apollonio Heilag. II, 3927;hann dvaldi alls ekki ok batt hannHeilag. I, 53431; dvelja m. Inf. Hom.238; Heilag. I, 52122. 6844; Homil. 238;jvf Stj. 41412. 3) opholde, udhale Tiden som man bruger til en Gjerning, saaat den ikke vil tage Ende, at det varerlænge inden man bliver færdig med Gjer-ningen, med Tiden som Objekt i Akk. lát þessa konu eigi dvelja stundinaok tala við son þínn í allan dag Klm. 6212; jvf Band. 2328; ætla ek þann dagdveljast, er vér látum allir skírast Flat.I, 31610; segja kann ek svá mörg tíð-indi frá honum, at dveljast munu stun-dirnar áðr en sagt er allt þat, er ekveit SE. I, 90; e-m dvelst e-s staðar dvs. ens Ophold forlænges paa et Sted,Stj. 26119; Nj. 145; Flat. II, 36130;Eg. 46 (9014). 4) dvæle, nøle, = dveljast(under Nr. 1). Post. 32936."},{"a":"dvena","b":"v","c":"dvena, v. (að) ogsaa skrevet dvina: sløves, aftage i Kraft, ophøre; dvenar tómrmaðr (lat. otiosus homo torpescit) ílíkamligum girndum Hom. 529; ást,fýst dvenar Heilag. I, 47038. 47116;dvenar þroti þjótanda hafs Kgs. 544;sœkjum til borgarinnar ok gerið eigiat dvina við Klm. 38015; lét hann eigidvina (= niðr falla Flat. III, 24214)kveðandina Fm. V, 174."},{"a":"dvergaberg","b":"n","c":"dvergaberg, n. Bjerg, hvori Dverge op-holde sig (jvf Eb. 4, dvergasteinn og dvergr); som Stedsnavn: Kalfsk. 34 b."},{"a":"dvergadalr","b":"m","c":"dvergadalr, m. Dal, hvori Dverge haveTilhold; som Stedsnavn: Kalfsk. 32 a.44 a; jvf dvergsdalr Kalfsk. 15 a."},{"a":"dvergasteinn","b":"m","c":"dvergasteinn, m. Sten hvori Dverge op-holde sig (jvf Yngl. 15 = Fris. 932 fg;Flat. I, 27510; Mag. 2057 fg); som Steds- navn: Hávarðr á Dvergasteinum DN. I, 90; Jón á Dvergasteini DN. III, 10814."},{"a":"dverghundr","b":"m","c":"dverghundr, m.? Clar. 1756."},{"a":"dvergmála","b":"f","c":"dvergmála, f. d. s.; dvergmála kveðr Konr.6841; jvf Fld. III, 62922; Klm. 23630; dog bør dvergmála maaske her opfattes somDativ (jvf með, fyrir dvergmála under dvergmáli) eller Akkusativ af dvergmáliforbundet med et upersonligt kveðr, der forekommer om Gjenlyd Post. 6965;Mar. 105027."},{"a":"dvergmáli","b":"m","c":"dvergmáli, m. Gjenlyd, Ekko. Alex. 358. 674;Klm. 3877; Fld. III, 22220; steinn svararmeð dvergmála Mag.* 12332; eru þeirvanir oss at svara við hin síðustu orð svásem fyrir dagmála Heilag. I, 6813."},{"a":"dvergr","b":"m","c":"dvergr, m. (G. -s, N. Pl. -ar) 1) Dverg, levende Væsen af menneskelig Figur iformindsket Maalestok og med menneske-lige Evner, som efter Folketroen havde sit Opholdsted i Stene eller Klipper (SE. I,3542; Flat. I, 2759; Herv. 2053 fg c. 1),vel forskjellige fra egentlige Mennesker (mennskir menn) men dog ligesom Al-ferne, med hvem de endog synes at være identiske (Eb. 4; SE. I, 10815), i al Fald tildels antagne for at være afdødeMennesker, som efter Døden førte enanden Tilværelse (jvf Dvergnavnene dáinn, nár), hvorunder de jevnligentraadte i Berørelse med Menneskene ogviste sig i Besiddelse af fortrinlig Dyg- tighed til kunstfærdigt Arbeide (SE. I,10815. 139 fg. 340 fgg; Flat. I, 2758;Fld. II, 4859; Herv. 2057 fgg; Didr.2110); rétt er at kalla dverga til steinaok viða, en jötna til fjalla ok bjargaSE. II, 428; sá hann til steinsins, atdvergr sat undir steininum; - dvergr-inn stóð í durum ok kallaði á Svegði,bað hann þar inn ganga, ef han vildiÓðin hitta; S. hljópst í steininn, ensteininn laukst þegar aptr ok kom S.eigi aptr Yngl. 15 (Fris. 934 fg); hannsér, hvar dvergr stendr undir steinieinum, hann hleypr skjótt þar til okkemst milli dvergs ok steinsins Mag.2456 fgg; hann sá einn steinn mikinn viðsólarsetr, ok þar hjá dverga tvá; kon-ungr vígði þá útan steins með málasaxiHerv. 2054; sendi Alföðr svein þanner -, ofan í Svartalfaheim til dverganökkurra ok lét gera fjötur þann, erGleipnir heitir SE. I, 10815; tveir vóruþeir tyrvir gjarnir - svá höfðu dvergardauðir smíðat, sem engi mun áðr nésíðan Fld. II, 4859 fg (Anal.2 26929); mennkölluðu mik dverg, ok ek skömmuð-umst þar at vera, ok flyða ek því íbrott, at ek var svá lítill Bev. 2367;hann var lágr ok digr, vaxinn at öllusem dvergr Fm. VI, 36224 (jvf Mork.9417); som Øgenavn: Eilífr dvergr Fm.IX, 362. 2) Menneske af forkrøbletVæxt (lágr ok digr sem dvergr), lat.nanus; gékk inn í höllina dvergr einn,er Tuta hét, hann var frískr at ætt, -hann var ei hærri en þrévett barn,en allra manna digrastr ok herðimestr,höfuðit mikit ok eldiligt; hryggrinnei allskammr, en sylt í neðan þar semfœtrnir vóru Flat. III, 4186. 13. 17. 3) enaf de korte Stolper, som nedfældes i enBygnings Bjælker og bære dens Tagaase (i Lighed med de dvergar, som Æserne sattetil at bære Himmelen, en under hvert afdens Hjørner SE. I, 501). Homil. 10038(Hom. 13324). 4) et Slags Prydelse paaKvindens Klædning; sat þar kona -dúkr var á halsi, dvergar á öxlum Ríg. 16."},{"a":"dvöl","b":"f","c":"dvöl, f. (G. dvalar, N. Pl. dvalar &dvalir) 1) Ophold, Opsættelse. OH. 777;Heilag. I, 69533; Fm. XI. 135. 434;A. kvazt þar skamma dvöl myndu eigaNj. 122 (18134). 2) Sted hvor en op-holder sig, dvæler. Stj. 29428; Laxd. 46(1353). 3) Kvantitet, Tiden som udkrævestil at udtale en Stavelse. SE. II, 7010."},{"a":"dvöl","b":"n pl","c":"dvöl, n. pl. Ophold; urðu dvöl dœgraAm. 102; svá at engi skolu dvöl ávera dvs. uden Ophold, El. 1056."},{"a":"dý","b":"n","c":"dý, n. Dynd. Sturl. II, 4310; Pr. 25928;Landsl. 7, 35."},{"a":"dyblissa","b":"f","c":"dyblissa eller dyflissa, f. (ogsaa: dybliza,dyfliza) Fængsel, = myrkvastofa. Elucid.5828; Fm. VI, 164; Fsk. 161; Didr.68; Grett. 195; Gyð. 839; V. fangarbiskupinn niðr í eina dyflizu, þagatsteytist með honum einn hans þjónnKlm. 55012; at loknom dómi steypistdjöfull í dyflizo elds ok brennusteinsElucid. 7112. 16619, = í dyflizu helvítisPost. 38830. Jvf. mht. in der tiefen helletunc Mhd. Wb. III, 130 b12, sammeholdt med eng. dungeon S. Johnson Dict. ofthe English Language by Latham."},{"a":"dýfa","b":"v","c":"dýfa, v. dyppe, = deypa (jvf dúfa), m. Dat. Hom. 2058; AKr. 61; Æf. 2736. 7756."},{"a":"dyflissa","b":"f","c":"dyblissa eller dyflissa, f. (ogsaa: dybliza,dyfliza) Fængsel, = myrkvastofa. Elucid.5828; Fm. VI, 164; Fsk. 161; Didr.68; Grett. 195; Gyð. 839; V. fangarbiskupinn niðr í eina dyflizu, þagatsteytist með honum einn hans þjónnKlm. 55012; at loknom dómi steypistdjöfull í dyflizo elds ok brennusteinsElucid. 7112. 16619, = í dyflizu helvítisPost. 38830. Jvf. mht. in der tiefen helletunc Mhd. Wb. III, 130 b12, sammeholdt med eng. dungeon S. Johnson Dict. ofthe English Language by Latham."},{"a":"dygð","b":"f","c":"dygð, f. 1) Trofasthed, Retskaffenhed. Fm.VI, 58. 227. VII, 58; Æf. 9134; geymirbónda sínum sanna dygð dvs. bliver sinÆgtemand oprigtig tro, Mar. 27417. 2) Kraft, Evne, god Egenskab; (hafði)þat (ers) þá dygð með sér, at - Bev.21741; styrkja líkams dygðir Mar.68427; ef þess kvistr er olivotrénu sam-tengðr - þá skiptist rótarinnar afl okumvendist til þílíkrar dygðar, semsjálft tréit hefir í sér Stj. 2567. 3) godGjerning. Mar. 21428. 2178; Heilag.II, 38811 (= kraptr 38821)."},{"a":"dygðardœmi","b":"n","c":"dygðardœmi, n. Exempel paa hvilke kraf-tige Gjerninger en kan gjøre, hvilkenKraft han har til at gjøre dem. Heilag.II, 46919. 54014."},{"a":"dygðarfullr","b":"adj","c":"dygðarfullr, adj. fuld af stor Kraft; dygð-arfullt dœmi (= dygðardœmi) Heilag.II, 36415."},{"a":"dygðarlauss","b":"adj","c":"dygðarlauss, adj. 1) uduelig, unyttig. Stj.2411. 2) slettænkende. AKr. 2303; Æf.87229."},{"a":"dygðarleysi","b":"n","c":"dygðarleysi, n. Troløshed. Bp. I, 40;Stj. 48620."},{"a":"dygðarmaðr","b":"m","c":"dygðarmaðr, m. trofast, paalideligt Men-neske. Æf. 92129."},{"a":"dygðarverk","b":"n","c":"dygðarverk, n. god Gjerning. Mar. 90723.109418."},{"a":"dygðarþjónasta","b":"f","c":"dygðarþjónasta, f. Forretning at kommeandre til Hjælp paa en kraftig og virk-som Maade, = dyggilig þjónasta. Heilag.I, 41217. 71117."},{"a":"dygðugr","b":"adj","c":"dygðugr, adj. 1) trofast, retskaffen. Bev.24953; Flat. I, 737; Klm. 1705. 17725. 2) kraftig; dygðugt oleum Stj. 9925;dygðugir jarðarinnar ávextir Stj. 21523."},{"a":"dyggiliga","b":"adv","c":"dyggiliga, adv. 1) med Troskab, Retskaf-fenhed; varðveita góz e-s dyggiligaBp. I, 4036; heyra ok hugsa guðs orðd. Stj. 15228. 2) tilstrækkelig, tilfulde,særdeles; regnmikit er úti, en klæðiþín eru dyggiliga þurr Mar. 62121."},{"a":"dyggiligr","b":"adj","c":"dyggiligr, adj. tro, retskaffen; dyggiligþjónasta Stj. 19829."},{"a":"dyggleikr","b":"m","c":"dyggleikr, m. = dygð 1, drengskapr.Fm. VIII, 29 &vl; DN. II, 410."},{"a":"dyggliga","b":"adv","c":"dyggliga, adv. = dyggiliga 1. Stj. 910."},{"a":"dyggr","b":"adj","c":"dyggr, adj. (A. Sing. m. -ggvan & -ggan)tro, trofast, retskaffen. Sig. 2, 20; Fm.I, 69. VI, 96. 401; Heilag. I, 64117."},{"a":"dýja","b":"v","c":"dýja, v. (dúði) ryste, = skaka; dýja skörHamh. 1; dýja dörr, spjót Ríg. 22.34; Laxd. 64 (18617); dúði spjótit inní dyrnar Sturl. II, 19017; dúði dindilHerv. 25812; dýr hann sik í stokkinumþar til, er stokkrinn veltr út í ánaDidr. 7015."},{"a":"dýki","b":"n","c":"dýki, n. (G. Pl. dýkja) Stykke Tøi (afdúkr); halfa fimtanda stiku klæðis itveim dýkjum, annat ljósblátt, ok annatmyrkblátt DN. II, 225."},{"a":"dykr","b":"m","c":"dykr, m. (A. Pl. dyki) Støi, Larm, =dynkr. Alex. 76; Eb. 43 (7826); Bárð.32; Æf. 48166. 90173."},{"a":"dyldúkr","b":"m","c":"dyldúkr, m.? Kalfsk. 83 a17."},{"a":"dylgja","b":"f","c":"dylgja, f. Fiendskab, Uvenskab (af dolgr);vóru dylgjur miklar með þeim Eb. 10(1110); Sturl. I, 19923."},{"a":"dylja","b":"v","c":"dylja, v. (duldi) 1) ved sin Benægtelsesøge at holde nogen i Uvidenhed omnoget (e-n e-s); eigi skalt þú þat geraat dylja þik sjalfan sanninda Heilag.II, 16221; E. duldi þeirra orða fyrirsik dvs. sagde at han for sit Vedkommende ikke vilde vedkjende sig disse Ord, Fm.IX, 329; yðr mun nú eigi hœfa atdylja hins sanna fyrir mér Heilag. I,30414; abbati duldi þess dvs. nægtede det,Leif. 6810; duldu þeir ekki íllvirkjasínna Kgs. 125; ganga duldr (duliðr)e-s dvs. være i Uvidenhed om noget, Flat.II, 807; Fm. VIII, 21; SE. I, 82; Kgs.150; dylja at - med følgende afhængigSætning dvs. nægte at nogen er Tilfældeeller forholder sig paa en vis Maade:ef umboðsmaðr dylr, at hann hafi viðumboði tekit Landsl. 7, 26; jvf Mk.6410; Heilag. II, 26223 fg; dyljast í e-u= ganga duldr e-s: at vísu tók ek vápnhans af honum dauðum ok skaltu ekkií því dyljast, þó at annat hyggir þúDidr. 11831 jvf &vl; ef konungr skalmissa skatts af yðr, þá megu þér ekkií dyljast, at skamt mun líða áðr héðan,en þér munut missa alls fjár yðars okþar með lífsins Didr. 19114; dyljastvið e-t dvs. vægre sig ved at kjende ellererkjende noget, fornægte: glatið ér eigimiskunnar tíðum ok dulist eigi viðgefna hjölp (men søger den, modtagerden) Leif. 4522; trúit þessu eigi meðanþér megit við dyljast Fm. IX, 477;þeir eru vesalir, er dyljast við þat, erþeir sjá eigi líkams augum Heilag. I,28633 jvf 2357. II, 715; eigi mæltidominus þetta (Joh. 2, 4) af því, athann duldist við móður sína Homil.18832; þér dylist við son guðs þann,er spámenn ok lög bera vitni Heilag.I, 30423 jvf 13; sjá rödd guðs er í gegnútrú þeirra, er duldust við guð, þá erþeir sá hann ok heyrðu orð hans &c.Heilag. II, 26110. 2) dølge, lægge Skjulpaa noget (e-u); jarl duldi í yfirliti því,sem hann bar í hugskoti Heilag. I, 2651;dyljast v. r. dvs. skjule sig, Flat. I, 38624;Fm. VI, 188. VIII, 16."},{"a":"dylla","b":"f","c":"dylla, f. en vis Plante som kaldtes saa,sonchus arvensis, Folkespr. dylla; somØgenavn: Þuríðr dylla Eg. 56 (12112);Marcus dylla (Broder af Eilífr á Skvaðru)DN. II, 464 (409. 419. 42); og i Steds-navnene Dylluberg EJb. 10412; Dyllu-hóll EJb. 1705. 30."},{"a":"dylma","b":"v","c":"dylma, v. se yfirdylma."},{"a":"dylminn","b":"adj","c":"dylminn, adj. tankeløs, letsindig. Stj.12218."},{"a":"dymbildagar","b":"m pl","c":"dymbildagar, m. pl. Dagene i Dimmel-ugen (= fr. semaine muette, saa kaldet,fordi der i denne Uge ikke ringedes medKirkeklokkerne; dymbil er en Afledningaf dumbi). Bp. I, 30."},{"a":"dymbildagavika","b":"f","c":"dymbildagavika, f. Dimmelugen, den stilleUge eller Ugen før Paaske. DN. I, 89.IV, 148. VIII, 204."},{"a":"dýna","b":"f","c":"dýna, f. Dyne, Pude (fyldt med Dun).Mag.* 42; Bp. II, 167; DN. VI, 159;jvf palldýna."},{"a":"dýna","b":"v","c":"dýna, v. (nd) overstrø, fylde med Dun.Bjark. 168 (se under dúnn); jvf bursta-kollr."},{"a":"dynbjalla","b":"f","c":"dynbjalla, f. stærktlydende Bjælde, Dom-bjælde. Didr. 28732; Grett 12222."},{"a":"dyndill","b":"m","c":"dyndill, m. = dylla, Folkespr. dyndleAasen. 120 b50? (neppe = dindill); somØgenavn: Aslákr d. Flat. III, 16120;Hávarðr d. Flat. III, 15819; Herjulfr d.Flat. III, 513. Paa alle tilsvarendeSteder har Fm. IX, dyntill."},{"a":"dyngisleði","b":"m","c":"dyngisleði, m. Møgslæde, Slæde som bru-ges til Møgkjørsel (jvf Folkespr. dyngja2 Aasen 121 a20; eng. dung dvs. Møg,ght. tunga, tungin dvs. nht. \"Düngung\",lat. stercoratio Graff V, 434). DN.II, 93928."},{"a":"dyngja","b":"f","c":"dyngja, f. 1) Dynge, Hob (Folkespr. dungedyngja 1 Aasen 118 b1. 121 a19; ogflisdunk dvs. Flisdynge); i sópdyngja. 2) Rum eller Værelse, Hus hvoraf kunTaget eller den øverste Del hævede sigover Jordens Overflade, og som vel og-saa oprindeligen til Beskyttelse mod Vin-terens Kulde var bedækket med Møg (seTacit. Germania c. 6), hvilket tjente tilOpholdssted for Kvinderne (jvf ght. &mht. tunc, som ifølge gamle Glosser er= lat. hypogeum, textrina, geneceumdvs. gynæceum Graff V, 433 fg jvf IV,21718; Mhd. Wb. III, 130), og hvori disse gjerne vare sysselsatte med sit Haandarbeide (Gísl. 15), især Vævning(Nj. 148), hvilket Plinius (Hist. Nat.XIV, 1 eller 2) ogsaa omtaler som sædvan-ligt hos Germanerne med disse Ord: in Germania autem defossae atque subterra id opus (nl. vela texere) agunt,ligesom saadanne Væverstuer endnu bru-ges i Sydtyskland og Schweiz, hvorOrdet tunc betegner \"der Keller, dasunterirdische Gemach worin die Weber ihre Werkstätte zu haben pflegen\" Schmeller 1, 385, medens lignende Rum i franskBurgund og Picardie kaldes escregneDiez3 II, 292; jvf screuna i den saliskeLov, se Waitz salisches Recht S. 292;Binding Geschichte des burgundisch-romanischen Königreichs I, 33326; screoDu Cange III, 752; ungr leiddist varmadyngju Fris. 4710; nú koma þeir íHolm ok gengr Kalfr í dyngju, erÞordís var fyrir kona Bjarnar, oksegir henni víg Bjarnar Hítd. 681;gengu upp til bœjar ok til dyngjuþeirrar, er móðir hans átti, sat hónþar inni ok konur mjök margar, þarvar Þóra Eg. 32 (6532); Hallgerðr áttidyngju ok sat hón þar optliga, þarvar Þorgerðr dóttir hennar, þar varÞráinn ok Sigmundr ok fjölde kvennaNj. 44 (6614. 18 jvf 683); hann sá, atmenn riðu 12 saman til dyngju einnar,ok hurfu þar allir, hann gékk til dyngj-unnar, hann sá í glugg er á var ok sá,at þar vóru konur inni ok höfðu fœrðanupp vef Nj. 158 (27524 fg); svá er sagtat brúðrin sat í dyngju sínni um dag-inn (da Brylluppet skulde være) ok margtkvenna hjá henni, ok þá er búit vartil, at þær komi inn (í skálann), þásendir H. húskarl sínn eptir þeim, atþær fœri inn or dyngjunni Vem. 1428. 31;þess er getit einn dag at konur vóruí dyngju sínni Vallalj. 143; um kvelditgékk Steingerðr frá dyngju sínni okambátt með henni, þær heyrðu inn ískálann til úkunnra manna Korm. 10;gæt þú hesta okkarra, en ek mun faratil dyngju Kolfinnu; - - þá mæltiG.: hverir eru þessir menn, er hérsitja á dyngjunni (= dyngjuvegginumL. 18)? Flat. I, 30412. 21; útan ok sunnanat eldhúsinu stóð dyngja þeirra Auðarok Ásgerðar ok sátu þær þar oksaumuðu, en er Þ. vaknar, gengr hanntil dyngjunnar, því at hann heyrðimanna mál, ok leggst þár niðr hjádyngjunni Gísl. 151 fgg (= 9733 fgg).Som Stedsnavn: DN. II, 68; Stedet ersenere kaldet Dyngjuhús DN. IV, 236,som det synes, fordi der var opført en befæstet Bolig (hús, Borg), hvilket Navn igjen er blevet til det nu brugelige Gull-marsborg; se Djurklou i (Svensk) Histo-riskt Bibliotek 1878 S. 6, Anm. 3."},{"a":"dyngjuveggr","b":"m","c":"dyngjuveggr, m. Vægg af en dyngja.Flat. I, 30418."},{"a":"dynja","b":"v","c":"dynja, v. (dundi) 1) dønne, skjælve; tók þáOlifant ok blés at hugdjarfa mennsína með svá hvellri röddu, at jörðinþótti dynja undir Klm. 30335; englarhelgir kölluðu svá hátt, at dynja þóttiumb alt (= at skjalfa þótti alltfram Heilag. II, 1028) Heilag. II, 436;reið Óðinn, foldvegr dundi Vegt. 3. 2) fare, styrte frem med voldsom Fart;om Vaaben, Spyd: Fm. VIII, 126. XI,334; om Mennesker: Alex. 1117; Ljósv.1116; dynjandi logi, reykr Mar. 21322;Heilag. I, 34819; dundi ákaft regn orlopti Stj. 59417; blóð dynr um e-n, orsárum e-s Nj. 117 (17625); Mar. 38627;þat blóð, er dundi or sárum dróttins,þá er hann var krossfestr Mar. 4726;svá vóx vínit sem fram leið bœnin,þar til er dundi niðr ok rann umgolfit Heilag. II, 2278; láta dynja (=fara fram) stefnuna Nj. 50 (797); setrþegar fram dynjandi ákæru á biskupinnÆf. 2541; eigi var mér ván, at skjótaramundi á dynja (á þjóta Mork. 17515)Fm. VII, 125."},{"a":"dynkr","b":"m","c":"dynkr, m. Støi, Larm, Dunk, = dykr,dynr. Eb. 43 (79 &vl 5); Grett. 38.178."},{"a":"dynn","b":"m","c":"dynn, m. for dunn, se dette Ord."},{"a":"dynnir","b":"m","c":"dynnir, m.? som Øgenavn: Björn d. DN.III, 2762."},{"a":"dynr","b":"m","c":"dynr, m. (N. Pl. -ir) Støi, larmende Be-vægelse, = duna, dykr. SE. I, 108.204. II, 46; Flat. II, 1952; Post. 60915. 37;riðu þeir heim mikinn dyn í túniteptir hörðum velli Heið. 21 (333);rennum at riðlum saman ok gerumdyninn sem mestan Fm. VIII, 403;kom dynr (dvs. man hørte Støi af ankom-mende Folk) undir (dvs. nedenfor) húsitSturl. I, 2829; jvf Æf. 48154; setrundir harðan dyn ok dyki, sem þeirhelvízkir árar þysja fram at húsinuÆf. 48166; koma e-m dyn fyrir dyrdvs. komme uforvarende over en, Fm.VIII, 60 &vl 189 &vl; Barl. 53."},{"a":"dynskot","b":"n","c":"dynskot, n. Skud som gjør Larm, kanhøres. Flat. II, 33012."},{"a":"dyntr","b":"m","c":"dyntr, m. = dykr, dynr; í stað semhann vaknar nökkut svá við þann dynt(at han blev henkastet paa Gulvet) Æf.8927; som Øgenavn: Einarr d. Flat.III, 56914. Jvf. dyttr?"},{"a":"dýnulauss","b":"adj","c":"dýnulauss, adj.? se dýna; som Øgenavn:Ívarr d. Fm. IX, 26 (Konung. 21831)."},{"a":"dýpt","b":"f","c":"dýpt, f. Dybde. Bp. I, 20922; Æf. 95218;Ingv. 6 (1543)."},{"a":"dýr-","b":"uten ordklasse","c":"dýr- i dýrgoldinn, dýrkeyptr, dýrlagðr."},{"a":"dyr","b":"n pl","c":"dyr, n. pl. Døraabning, = dyrr (f. pl.);dyrin Eb. 26 (4216); SE. I, 14424;Nj. 129 (19822); OH. 16724; Heilag.II, 51310; Sturl. I, 11817."},{"a":"dýr","b":"n","c":"dýr, n. 1) firføddet Dyr i Almindelighed, ikke alene i Modsætning til Mennesker.men ogsaa modsat Fugle, Fiske og Kryb: líkari er sá dýrum en mönnum (=Variantens kvikendi er sá heldr enmaðr), er þessu trúir eigi Heilag. I,28022; jörðin ok dýrin ok fuglarnirSE. I, 4; fuglar eðr dýr eðr sækvik-indi SE. II, 4616; skapari himins okjarðar, sjófar ok manna, fugla ok dýraok skriðkykvenda Heilag. I, 28127. 2) vildt Dyr i Særdeleshed; barg hannok dýrum ok smala Heilag. I, 25823;ef maðr hittir dýr á landi dautt, þáskal hann sjalfr hafa fund sínn, hvatkidýr sem er Gul. 95; om Dyr som ereGjenstand for Jagt: veiða dýr Didr.22816; reisa dýr Landsl. 7, 592; rennahundum at dýrum Landsl. 7, 59; Elg, Hjort og Ren i Særdeleshed (rauðdýr,hreindýr): Fld. III, 4; Gul. 95; Landsl.7, 6014; Str. 3; eigu Jamtar norðr áFinnmörk frá Straumi at veiða dýr okíkorna NL. II, 49034; om Rovdyr (hræ-dýr): Heilag. I, 60227. II, 4557; Bp. I, 5871;hylja hræ fyrir dýrum eða fuglum Grág.3506; ef björn berr smala manns ískógi eða bíta dýr Eids. I, 17; jvfLandsl. 7, 5715; stela dýri or gildrumanns Landsl. 7, 5811; om Bjørn (bjarn-dýri): Flat. I, 133; Vígagl. 368; Nj. 23(3519); Flóam. 24 (14626); Grett. 50;om melrakki: Bp. II, 13724; dýrit óarga(= leon) Heilag. I, 5091. 11."},{"a":"dyragætti","b":"n","c":"dyragætti, n. Dørkarm, = dyrigætti; sáþeir eina torfu stóra fram fljóta urfjallinu, þar fylgði með þil af timbr-stokkum gört ok greypt hvárr í annanok felld á dyragætti ok læst aptr meðjárnslám stórum, - með þessum um-búningi fylgðu margir stórviðir, erverit höfðu með til styrktar við þilitÞ.Jón. 39."},{"a":"dýragarðr","b":"m","c":"dýragarðr, m. 1) Dyregaard, Indhegning som er indrettet til Fangst af Dyr.Landsl. 7, 36. 2) Indelukke, hvori der holdes vilde Dyr; lét hann leiða í dýra-garð ok konu hans ok sonu, ok varðleitt at þeim eitt óargadýr Heilag. II,20236."},{"a":"dýragröf","b":"f","c":"dýragröf, f. 1) Grav eller Grube som er indrettet til deri at fange vilde Dyr, Dyregrav. Landsl. 7, 63. 2) Grav, Grube, hvori der holdes vilde Dyr. Hb. 229; Mar. 504."},{"a":"dýrahold","b":"n","c":"dýrahold, n. Kjød af vilde Dyr. Pr. 11821;Bret. 6 (1267)."},{"a":"dýraleit","b":"f","c":"dýraleit, f. Opsøgen af vilde Dyr, somman ønsker at finde og fælde. Heilag.II, 19525."},{"a":"dýraskinn","b":"n","c":"dýraskinn, n. Skind af vilde Dyr. Fld.III, 124."},{"a":"dyrastafr","b":"m","c":"dyrastafr, m. = durastafr. Hom. 11814(2 Mos. 12, 7)."},{"a":"dyraumbúningr","b":"m","c":"dyraumbúningr, m. = dyrigætti. Grett. 8319."},{"a":"dýraveiðr","b":"f","c":"dýraveiðr, f. Jagt efter vilde Dyr. Didr.28825; fara á dýraveiði Sturl. I, 25;Landsl. 7, 591; Didr. 2381; Heilag.II, 19524; fara at dýraveiðum Heilag.II, 19323."},{"a":"dýrbit","b":"n","c":"dýrbit, n. Bid som er gjort af vildeDyr. Bp. I, 5873."},{"a":"dýrð","b":"f","c":"dýrð, f. Herlighed, lat. gloria, gr. .Elucid. 7311. 18. 785. 13; Mar. 5110; sýndidýrð sína Homil. 18913 (Joh. 2, 11);konungr dýrðar (= dýrðarkonungr)Heilag. II, 1424. 26. 1516. 31. 163. 2012;vinna dýrð enom heilsamligsta Ólafikonungi OT. 12; reisa kirkju til vegsok dýrðar enom helga Ólafi konungiOH. 2439; jvf Mar. 5127; fara til eilífrardýrðar OH. 24525; öðlast eilífa dýrðhiminríkis Flat. III, 24910."},{"a":"dýrðarástúð","b":"f","c":"dýrðarástúð, f. overordentlig stor Kjær- lighed? í öndverðu brjósti þess kvæðis(nl. Jóns vísna) setr hann (nl. KolbeinnTumason) þá dýrðarástúð, er guðs sonveitti Johanni (postola) Post. 51128."},{"a":"dýrðardagr","b":"m","c":"dýrðardagr, m. Høitidsdag; dýrðardagrer mikill í dag ok hefir sjá dagr (nl.Pintsedagen) verit dýrkaðr bæði í forn-um lögum ok í nýjum Hom. 12722; vérskulum ok virðuliga vegsama á þessumdýrðardegi (nl. Allehelgensdag) alla him-inríkis engla Leif. 17315."},{"a":"dýrðarfullr","b":"adj","c":"dýrðarfullr, adj. herlig, i Besiddelse afHerlighed; hinn dýrðarfulli kross Fm.VII, 89."},{"a":"dýrðarhæð","b":"f","c":"dýrðarhæð, f. Ophøielse til Herlighed, op-høiet Herlighed. Post. 47116."},{"a":"dýrðarhús","b":"n","c":"dýrðarhús, n. Hus, Rum, hvori nogen (e-s) æres, dyrkes, eller hans Navn for-herliges, hans Herlighed kundgjøres. Hom. 15930; Hkr. 6986."},{"a":"dýrðarkonungr","b":"m","c":"dýrðarkonungr, m. Herlighedens Konge,lat. rex gloriae (Heilag. II, 437. 1029.1423; jvf Psalm. 24, 7). Heilag. II,439. 1031. 2015. 19."},{"a":"dýrðarkóróna","b":"f","c":"dýrðarkóróna, f. Herlighedskrone; takandiaf sínum heilaga dróttni - dýrðar-kórónu (nl. Martyrkronen) Magn. 502(c. 26)."},{"a":"dýrðarlíf","b":"n","c":"dýrðarlíf, n. det Liv som føres í eilífridýrð; fara til dýrðarlífs Heilag. I,28912."},{"a":"dýrðarmaðr","b":"m","c":"dýrðarmaðr, m. fortræffelig Mand som er i Besiddelse af udmærkede Egenskaber. Bp. I, 9028."},{"a":"dýrðarsamliga","b":"adv","c":"dýrðarsamliga, adv. paa en forherligendeMaade, lat. gloriose; hann miklaðistnú d. Stj. 28825 (2 Mos. 15, 1)."},{"a":"dýrðarsamr","b":"adj","c":"dýrðarsamr, adj. fortræffelig, anseet, æret;einn dýrðarsamr einsetumaðr Mar. 3291."},{"a":"dýrðarsöngr","b":"m","c":"dýrðarsöngr, m. Sang hvori nogen for- herliges, Lovsang; syngja dýrðarsöngguði Messusk. 16318."},{"a":"dýrðarstaðr","b":"m","c":"dýrðarstaðr, m. Sted, hvor der er dýrð,hvor man lever i dýrð; í þann dýrðar-stað (nl. Paradis) var settr inn fyrstimaðr Pr. 662."},{"a":"dýrðarverk","b":"n","c":"dýrðarverk, n. Gjerning, hvoraf man har Ære, som tjener til ens Forherligelse;dýrðarverk guðs dýrlings Ólafs kon-ungs Hom. 15527; Heilag. I, 36314;eigi þverrir þat dýrðarverkit, at maðrgerir framarr en honum sé boðitHomil. 1210."},{"a":"dýrgarðr","b":"m","c":"dýrgarðr, m. = dýragarðr 1. Frost. 14. 9."},{"a":"dýrgildr","b":"adj","c":"dýrgildr, adj. kostbar, som betales medhøi Pris. Fm. VI, 106."},{"a":"dyrgill","b":"m","c":"dyrgill, m. Dverg (af dvergr, jvf dyrgja);som Øgenavn: Eysteinn d. DN. II,11026, hvor Ordet feilagtigen er læst dyrgis."},{"a":"dyrgja","b":"f","c":"dyrgja, f. Dverginde (af dvergr). Þ.Jón.17."},{"a":"dyrgja","b":"v","c":"dyrgja, v. (gð) dorge, fiske med Dorg; dyrgja fiska Didr. 9129."},{"a":"dyrgla","b":"v","c":"dyrgla, v. (að) = dylma? Fld. III, 53212."},{"a":"dýrgoldinn","b":"adj","c":"dýrgoldinn, adj. dyrt betalt; skal þérþat dýrgoldit verða (dvs. det skal du faadyrt betale (gjalda)) áðr vér skiljumEl. 61 D5; jvf dýrkeyptr."},{"a":"dýrgripr","b":"m","c":"dýrgripr, m. kostelig Eiendom, værdifuldGjenstand, = dýrligr gripr. Flat. II,1382."},{"a":"dýrhundr","b":"m","c":"dýrhundr, m. Jagthund. Eb. 43 (7626)."},{"a":"dyrigætti","b":"f","c":"dyrigætti, f. Dørtærskel (jvf gætti Gul. 1316);var grafinn lykill í dyrigætti Draum.11227; kastaði á bak sér (yxnisfallit) okhugðist mundu ganga út með, en þatgékk ekki, því at við nam dyrigætt-inni; frá hafði hann þau öll samanok gékk með suðr or garði ok hristiþar af sér dyrigættin öll ok hurðinameð Svarfd. 2240 jvf &vl"},{"a":"dyrigætti","b":"n pl","c":"dyrigætti, n. pl. Dørkarm, DøraabningensIndfatning, = dyraumbúningr. Svarfd.2242, se under dyrigætti, f."},{"a":"dyristafr","b":"m","c":"dyristafr, m. Dørstolpe, Dørpost, = dura-stafr, dyrastafr, durastoð. Frost. 4,8; Sturl. II, 18428; Post. 73839. 919;Stj. 27931 (2 Mos. 12, 7)."},{"a":"dýrka","b":"v","c":"dýrka, v. (að) 1) gjøre dyr eller kostbar;dýrkast (v. r.) dvs. stige i Godhed ogVærd (mods. fara léttari), Rb. 2, 7. 2) forherlige, herliggjøre, ophøie ved at forøge Personens eller Tingens Anseelse, lat. glorificare; hellir sá er Mikael engilldýrkaði í sínni tilkomu Hb. 1215; guðdýrkaði son sínn Post. 2418 (Up. Gj.3, 12); jvf Heilag. I, 16522; almáttigrguð veitti Ólafi konungi (Tryggvasyni)mikla dýrð hér í heimi fyrir sitt starf- ok dýrkaði guð Ólaf konung meðmörgum kröptum Fm. X, 3151. 3; núer tíð, dróttinn! sú, er þú dýrkir ossambáttir þínar Heilag. I, 26532; ek emguð sá, er þik dýrkaðak, kappi mínn!ok man ek enn dýrka þik Heilag. I,26121 fg; svá sem tign föður dýrkarbarn, svá göfgast faðir af góðum börn-um Homil. 1976; svá sem dyrkaðisthreinlífi Marie eptir burð, svá göfgað-ist hreinsan vats eptir skírn KristsHom. 8915; etki er dýrð, ef ek dýrkamik sjalfan, faðir mínn dýrkar mikHomil. 8625 (Joh. 8, 54); at hann (nl.guð) dýrki vesla menn fyrir þolinmœði(lat. ut et miseros pro patientia coro-naret) Hom. 2911; hann dýrkaði válaðan(nl. Lazarus) fyrir freistni þá, er hannsá hvern dag enn auðga Leif. 4128;dýrkast v. r. dvs. rose sig, prale, lat.gloriari: hirð eigi at dýrkast í kraptiþínum Hom. 1618 jvf 466; þá myndiGýðingar dýrkast í sjalfum sér okdramba í móti mér (lat. ne glorieturcontra me Israel) Stj. 39225 (Domm. 7, 2); sá er dýrkast, dýrkist hann meðguði Hom. 4511 (2 Cor. 10, 17); þú heyrðirdróttin mæla við þá, er dyrkoðust afjarteinum: sá ek andskota falla &c.Leif. 18029 (Luc. 10, 17). 3) holde høit og i Ære, bevise Ære, lovprise, dyrke (jvf fága); fagna lítillátir, er þeireru fyrirlitnir, sem drambsamir fagna,er þeir eru dýrkaðir Heilag. I, 18722;Abel er dýrkaðr í helgum bókum Pr.869: lýsi ljós yðart fyrir mönnum, atþeir sjái verk yður góð ok dýrki (Vulg.glorificent) föður yðarn þann, sem áhimnom er Leif. 18023 (Matth. 5, 16);þú far með mér at dýrka (Vulg. utadorem) dróttin guð þínn Stj. 4589 fg(1 Sam. 15, 30 fg); dýrka ok lofa guðHom. 18432; var hann (nl. Freyr) þvímeirr dýrkaðr en önnur goðin Fris.823 (Yngl. 12); Chaldæi höfðu þannvilluátrúnað, at þeir dýrkaðu eld Stj.10315; kastar hón sér fram á golfitfyrir fœtr konungi ok dýrkaði hann(Vulg. adoravit eum) Stj. 52234 (2 Sam.14, 4); dýrka helga menn NL. IV,10017; dýrkaði hón - Ólaf konungHom. 1534; er oss nauðsyn at dýrkahelga engla í bœnum várum Hom. 18312;er nauðsyn at líkjast þeim í siðum, ervér dýrkum í hátíðarhaldi Hom. 18634;dýrka hátíð e-s (= halda hátíð e-sHom. 18734) Hom. 1884."},{"a":"dýrkalfr","b":"m","c":"dýrkalfr, m. ung Hjort. Hund. 2, 36."},{"a":"dýrkalkr","b":"m","c":"dýrkalkr, m.? om en Hest: hví skal eigiþann hér í móti leiða dýrkalkinnþeirra þveræinga Vígagl. 1340."},{"a":"dýrkan","b":"f","c":"dýrkan, f. 1) Forherligelse, Herliggjørelse (se dýrka 2); munu þá fá ok finna tvífaldanfagnað í dýrkan andar ok líkama Stj.5032 jvf 5238; valda ek mér þennastað til dýrkanar Mar. 54331 (jvf Hb.1215 under dýrka 2). 2) Dyrkelse (sedýrka 3). Stj. 5522; hann eyðir dýrkangoða várra Post. 45519."},{"a":"dýrkanligr","b":"adj","c":"dýrkanligr, adj. saadan som bør holdesi høi Ære. Heilag. I, 6934. 7."},{"a":"dýrkeyptr","b":"adj","c":"dýrkeyptr, adj. dyrekjøbt, som man beta-ler dyrt (jvf dýrgildr); I. mælti: ekkisýnist mér, at svá mikill þjófr gangiundan; Þ. mælti: hvat sem þér sýnistráð hér um, þá mun hann dýrkeyptrverða at sinni, ef ek má ráða Fbr.6918 jvf 765. 8516."},{"a":"dýrlagðr","b":"adj","c":"dýrlagðr, adj. som holdes i høi Pris;svá virði ek - sem þú munir þá am-bátt gera heldr dýrlagða, því at þettaeru þrenn verð Laxd. 12 (1826)."},{"a":"dýrligr","b":"adj","c":"dýrligr, adj. fortræffelig, fortjent til atholdes høit og i Ære, til at derpaasætte stor Pris; dýrligr klæðnaðr OH.19536; dýrligr gripr Flat. II, 13813;dýrlig veizla Eg. 67 (15727); var þardýrligr fagnaðr dvs. Beværtning, Fm.VII, 859; dýrlig saga Hom. 15126;dýrlig kirkja Mar. 5126; dýrligr höfð-ingi Flat. II, 14010; en dýrliga mærMaria Mar. 1814; gerðist at dýrligriok hélt vel sína reglu Mar. 1352;dramblátr maðr, því dýrligri sem hannsýnist með mönnum, því herfiligri verðrhann fyrir guði Hom. 1613; þær ástirtvennar eru dýrligar í guðs auglitiHomil. 8419."},{"a":"dýrlingr","b":"m","c":"dýrlingr, m. Person som er i dýrð; svásýndist mér, sem hann væri hvern dageigi við verra dýrling, en vér bæði ísilkiklæðum ok guðvef, ok fœddi sikmeð góðum krásum OHm. 1125 (jvfLeif. 3631 fg. 415 fg); guðs dýrlingr dvs.Person som er dýrkaðr af Gud (se dýrka2) Pr. 7211; Homil. 1218. 8417; Heilag.I, 1901; OH. 24524."},{"a":"dýrmætr","b":"adj","c":"dýrmætr, adj. = dýrligr; Rakel tók -öll þau skurðgoð föður síns, sem dýr-mætust vóru Stj. 18015; í þeim staðverða harðla dýrmætir (lat. valde per-fecti) menn Heilag. II, 4719."},{"a":"dýrr","b":"adj","c":"dýrr, adj. 1) kostbar, som man ikke kan faakjøbt uden at betale meget derfor; afávöxtum þeirrar dýrastu jurtar, semeinnamomum heitir Stj. 7424; selja þausömu cinnama síðan miklu dýrra okmeira verði en - Stj. 7428; dýrrmundi Hafliði allr, ef svá skyldi verahverr limr Sturl. I, 3833; hversu dýrskal sjá kona, ef ek vil kaupa? - ekmet hana dýrra en aðrar Laxd. 12(1822. 28); munu þat margir ætla, athann muni dýrstr gerr af þeim mönnum,er hér hafi látizt Nj. 146 (2507) jvf124 (1894); Hrafnk. 929 2) ypperlig,herlig, fortrinlig, som holdes eller børholdes høit i Ære; Abram - gerðistsíðan svá mikill ástvinr guðs, at hanner kallaðr dýrstr allra höfuðfeðra várraPr. 729; sá sýnist mér öllum dýrri,er þessa hluti hefir alla Elucid. 742;hjá kastalanum stóð einn predikara-lífnaðr, vóru þar inni sœmiligar per-sonur, þó var einn dýrum fremri, frá-bærrar gjafar guðs erendi fram at beraÆf. 42 B20; dýrir menn, dýrar konurEr. 114. 16; Grett. 2023; dýrr höfðingiFlat. I, 2117; dýrar hallir Ríg. 45;inn dýri mjöðr Hm. 106; bókin dýraFm. VII, 156; inn dýri háttr dvs. detVersemaal, som begynder 1ste og 2denLinje med to paa hinanden følgende Hel-rim, hvorpaa følger et tredie i LinjensEnde, SE. I, 648; frá hvítdróttinsdegier holf önnur vika til fimta dags þess,er vér höldum festum Corporis Christi,er vér köllum nú hinn dýra dag AKr.15614 fgg; er í þessa minning haldinnenn dýri dagr á várit, at guðs líkamifannst Mar. 105930; Brandanus mæltivið brœðr sína: görum -, því at í dager dýri dagr (= lat. hodie est coenadomini); en þar vóru þeir til páska-aptans Heilag. I, 27331; allharðr vetrupp frá átta degi (jóla), batnaði eigifyrr en hinn dýra dag Flat. II, 5647;sancte Ólafs dagh dyre DN. IX, 4646(Aar 1507). Som Øgenavn: Eivindr d.Fm. VIII, 159; Guðmundr d. Sturl. I,11831. 12925; Ívarr d. Fm. IX, 515&vl 2. 5229; Som mandligt Person-navn: DN. I, 152. III, 530. V. 122. 177.VII, 198. 34821. VIII, 3637 o. fl. St."},{"a":"dyrr","b":"f pl","c":"dyrr, f. pl. (G. dura) Døraabning (somtillukkes med hurð). Homil. 132 fg;flat. II, 13824; Fm. VII, 166; Sturl.I, 11816 fg; hurð fyrir durum Hom.13223; megu eigi dyrnar vera, nemaaf þrim trjám, tveim dyristöfum okumdyri Post. 73839 (jvf duragætti,duraumbúningr); hann hvíldi í klefasínum at loknum durum Post. 75840;leggst hann ofan í lœk, er þar varfyrir durum Sturl. I, 15422; Oddr hljópút or durunum Sturl. II, 1926; laustÞ. mikit högg á dyrnar; þá mæltiAtli: mik vil hann finna -, gékkhann þá fram í dyrnar, hann sá enganúti Grett. 1036; jvf Flóam. 13 (13131);Nj. 17 (286); drápu þar á dyrr, ermenn sátu við elda, þá er gengit tildura ok spurt, hverir komnir væriVallalj. 546; sá maðr gékk til duraer Sölvi hét, ok bað Jón út ganga oklúka upp dyrnar; Jón kendi mál hansok gékk til duranna; þá mælti S.:lúk upp dyrnar, ek hefi tíðindi at segjaþér; góð skyldi þau vera, segir Jónok spretti þá frá lokunni ok lauk uppFm. VIII, 3329. fgg; kveðja dura dvs. be- gjære at indlades gjennem Døren, Flat.I, 4204; Fm. VI, 21. Den tilkomnesom begjærede dette, tilkjendegav detgjerne ved at banke paa Døren (hvoromse under drepa á S. 265 a): ljósta höggá dyrr Grett. 1036 &c. se ovenfor; ljóstaá dyrr Finb. 2123; berja at durumÆf. 6326; banga dyrr, á dyrr Bp. II,171. 12414; klappa á durum Eg. 62(14322); Sturl. I, 30032; jvf er því næstklappat ok krafit inngöngu -, þessibangar svá öruggliga, at hann þikkistfyrir víst erindi eiga Post. 38632 fg;og lignende Udtryk under hurð. Fig.setstokkarnir kómu fyrir dyrr á Stal-fjöru fram frá Stokkseyri Flóam. 4(1235); hverri konu er dauði fyrir durum,sem leysir sínn burð á skipuðum tímaMar. 27921. Som forskjellige SlagsDøre nævnes brandadyrr, dýrshöfuðs-dyrr, karldyrr, útidyrr, verkmannadyrr,norðrdyrr, suðrdyrr eller sunddyrr,vestri dyrr. Om Mundingen af en Flodeller Fjord eller selve denne bruges Or-det (jvf lat. ostium) = munni i fleresammensatte Ord: þá er viku för tiltil Heiðarbœjar, þá er skamt til Sles-víkr, þá dagför til Ægisdyra dvs. Eideren,Symb. 1523; Haraldr konungr ferr meðskipaliði til Ægisdyra, en Hákon jarlferr með sínn her til Sløsdora (= Sles-munna Flat. I, 10926) öðru megin lands-ins Jómsv.* 2623 (= Fm. XI, 3118) jvf2413 fg (= Fm. XI, 2822; Flat. I, 10828).Om Ægisdyrr paa Island Landn. 5,2 (280 &vl 11) se Kaalund I, 280."},{"a":"dýrsbelgr","b":"m","c":"dýrsbelgr, m. uopskaaret Dyreskind. Fld.II, 518."},{"a":"dýrshöfuðsdyrr","b":"f pl","c":"dýrshöfuðsdyrr, f. pl. Døraabning overhvilken et Dyrehoved er ophængt (jvfGrimn. 10? RA. 686). Sturl. I, 28528."},{"a":"dýrshorn","b":"n","c":"dýrshorn, n. Dyrehorn især Drikkehorn (gsv.diurshorn Schlyter Gloss. til Östgötal.& Vestgötalagen). SE. I, 39621; Eg. 55(11613). 74 (17915); Fm. VI, 241. 422;Fris. 2531 (Yngl. c. 4022); Grett. 12;Sturl. II, 10727; DN. II, 560. III, 202."},{"a":"dyrskíð","b":"n","c":"dyrskíð, n. Dørstolpe, eller: det skið somer indfældt i Væggens ved Døraabnin-gens Sider afskaarne Tømmerstokke. DN.I, 60213."},{"a":"dýrskinn","b":"n","c":"dýrskinn, n. Hjortehud. Rb. 47."},{"a":"dyrustafr","b":"m","c":"dyrustafr, m. = dyrastafr, dyristafr.Svarfd. 19127 &vl; Grett. 1037."},{"a":"dys","b":"f","c":"dys, f. (G. dysjar) en af Stene opkastet Gravhøi, = kös (jvf des). Hárb. 43;Herv. 21819; Eb. 34 (6220 fg); Þ.hræð.4010; Hrafnk. 93; Laxd. 36 (152)."},{"a":"dysja","b":"v","c":"dysja, v. (að) begrave i dys, = kasa.Þ.hræð. 4213; Grett. 471; Fm. V, 22225;Landn. 2, 14."},{"a":"dysterari","b":"m","c":"dysterari, m. se dusterari."},{"a":"dytta","b":"v","c":"dytta, v. (tt) indstoppe, tilstoppe, afdæmmeved at indstoppe noget i en Aabningog saaledes tilstoppe den; bjóðum vérþér V.! at þú hefir upprifit þá pyttingvatsins, sem þú hefir aptr dytt fyrirþessum kvernum, innan - DN. VI, 26610;dyttast, v. r. trænge sig frem eller ind;var oss eigi fyrr orð ger, at vér skyldimleiða aptr konung várn í ríkit, en þérhöfðut til dyttz Stj. 54026 (2 Sam.19, 43)."},{"a":"dyttr","b":"m","c":"dyttr, m.? jvf dyntr; som Øgenavn:Brúsi dyttr Konung. 395; H. - laustÖgmund mikit öxhamarshögg svá athann féll þegar í úvit -; Ö. vitkaðistok hafði þó fengit mikla ákvómu; láhann lengi vetrar ok varð þó heillum síðir, ok varð hann af þessu efnimjök gabbaðr, svá at hvar sem hannkom, varð hann kallaðr Ögmundr dyttrFlat. I, 33417."},{"a":"ebreska","b":"f","c":"ebreska, f. hebraisk Sprog. SE. II, 12;Post. 62. 28720; Heilag. I, 54213."},{"a":"ebreskr","b":"adj","c":"ebreskr, adj. hebraisk; ebreskr maðr Stj.2635. 2556; Heilag. II, 13434; ebresktunga Post. 2133; Heilag. II, 18423.25815; ebreskir stafir Heilag. II, 30236."},{"a":"eð","b":"conj","c":"eð, conj. for er. Flat. III, 25411."},{"a":"eða","b":"conj","c":"eða eller eðr, conj. der tjener dels til Bindepartikel mellem 2 Led af sammeSætning eller 2 forskjellige Sætninger,dels til Modsætningspartikel og bruges 1) hvor der skjelnes mellem Ting, derstaa eller stilles i Modsætning til hin-anden, mellem flere Alternativer, afhvilke det ene eller det andet forudsættesat kunne være det, som vil finde Stedeller hvormed man har at gjøre; f. Ex. hann skal velja sér vátta 2 eða fleiriGrág. 32718; vóru þeir á skipi 10 eða12 OH. 13837; bjóðum vér, at þér sétþeim eða þeirra umboðsmönnum greiðirok góðviljugir DN. I, 88; fyrirbjóðandi- þeim at tortíma eða þeirra varnaðiDN. I, 8010 jvf 8013. 22. 8711. 1115 fg,især efter et foregaaende a) ef: ef þrælarmanns eða skuldarmenn vinna á eyktGrág. 3316; ef fé gengr í akr eða engGrág. 3318 jvf 307. 899. 11 fg; ef maðrer veginn í öldrhúsi at brennanda eldieða í dagsljósi Gul. 1571; ef þú áttvið vini þína um eðr úvini Flóam. 2(12114); jvf Gul. 1791; Landsl. 7, 105;Heilag. I, 27036; Grág. 2775; DN. IX,11315. 18; b) hvárt: hvárt riddarrinnunni nökkut frú sínni eða ekki Str.824; hvárt þeir liggja opnir eða á grufuKlm. 25937 jvf 10126; c) hvárt sem:hvárt sem ero góðir eða íllir Barl. 12424;hvárt sem hann bað fyrir óvinum eðahann ávítaði þá Homil. 764; jvf Barl.71; DN. I, 8020. 9232; Fld. I, 243;d) annattveggja: þeir skolu a. veðjaeða af láta annarrtveggja af sínu máliGul. 266 (8729); a. at enni mesto líkneða at áfallsdómi Homil. 7716; hvor eða anvendes paa denne Maade, kander efter samme enten umiddelbart ellerlængere ude følge en anden Konjunktion,der tjener endmere til at fremhæve denderi liggende disjunktive Betydning, især ella, ellar eller elligar, hvorom se underdisse Ord, men ogsaa a) ok: þessi sókneðr ok lögfesting DN. IX, 314; b) svá: varð kunnum mönnum þeirra eða svánáungum eða sifjungum svá mikillfagnaðr Homil. 12937; svá sem nú erohelgir menn hans eða svá góðir mennþeir, er hér ero enn innan heims Homil.16122; c) vel: prior lætr eigi semhann heyri, þótt nökkurr frægi eða veltali af nýsömdu historia sæls N. Heilag.II, 1548. Naar eða forbinder saadanneAlternativer, der ikke sættes i udtrykkeligModsætning til hinanden, falder det iBetydning saa nær sammen med ok, atdet ofte kan ansees ligegyldigt, hvilkenaf disse Partikler der anvendes, f. Ex. við þá, er fyrir stáðinum ráða ok ráð-andi verða (jvf sem þeir eiga eða eig-andi verða í landi eða lausum eyriDN. I, 806. III, 33) DN. I, 51; erþetta bréf sjá ok heyra (jvf det sæd- vanlige sjá eða heyra) DN. III, 108;hvormed maa sættes i Forbindelse An-vendelsen af bæði foran flere ved eðaindbyrdes forbundne Led, f. Ex. bæðisóttir váveifligar eða svá baninn bráðreða næsta allskyns angr Homil. 7736. 2) enkeltvis ogsaa foran det første af toved eða indbyrdes forbundne Led i Be-tydningen \"enten\" (jvf lat. aut - aut):hvat er pú eða heyrir eða sér (dvs. hvad du saa enten hører eller ser), þá -, Mar.XXXI20. 3) hvor derved forbindes toLed, hvis indbyrdes Forskjellighed aleneligger i Udtrykket, medens det som beteg-nes ved begge væsentligen er det samme,f. Ex. ef ek vissa, at kristinna mannatrú - væri betri eða réttari en vártrú Barl. 12010; tálma eða spilla þeimskipum eða farkostum DN. I, 8119;ef nökkurir væri inni byrgðir eða læstirBarl. 17918; virðir engan lut mætaraeða meira Barl. 17917; D. lét sér fáttum finnast eða ekki Flat. II, 30131;gefinn hinom helga Ólafi eða kirkjunniDN. III, 34 (38); hvaðan kom þér eðahverr gaf þér Str. 2230; ef þú fróðrsér eða alsviðr jötunn Vafþr. 6; hvártek skylda vega eða val fella Sig. 3,38; engi var þröngðr eða nauðgaðrBarl. 17932; engi var svá ríkr eðaágætr höfðingi Klm. 29220; sú hinsama gildra eðr snara hefir fallit áyðr sjalfa, er þér egndut öðrum Flat.I, 37722. 4) hvor der skal fremhæves enModsætning mellem to forbundne Led,medens de omtales som Ting, der beggeere Gjenstand for den samme Virksomhedeller staaende i det samme Forhold f. Ex virði ek hvat ek hefi tekit eða (dvs. og)hverju ek hefi týnt Heilag. I, 17927;ek veit hversu helgar ritningar hafafyrir sag Krist dróttin koma í þennaheim eða (dvs. og) hversu feðr yðrirduldust við hann, er hann kom Heilag.I, 30413; hann fær skilit hvat hégomligfrægð hefir af honum talat eða hvathann er með sér í sannleikinumMar. 103914; þótt ek mætta munahvat ek gaf eða hvat ek varnaða Fris.20836 (Hkr. 5673; Fm. VI, 220); jvfThom. 1913. 6511; Heilag. I, 1316 fg;Post. 49839; ek hefi verit ymist meðheiðnum mönnum eða kristnum Flat.II, 13736; hertil maa vel ogsaa henføresfølgende Udtryksmaade: þeim þótti þatmjök saman fara húsakynni eða hús-búnaðr eða drykkr eða maðrinn Fm.IV, 38212 (Flat. II, 30131); jvf Homil.7736 (se under Nr. 1 i Slutningen). 5) hvor 2 Led forbindes med eða i denHensigt at fremhæve den Forskjel ellerUlighed, som findes mellem Tingene, f. Ex. hugsa hversu úlík sýn er þessieða (dvs. og) hin fyrri Mar. 98433; hversuúlíkr hlutrinn er þínn eða þeirraannarra Band.* 133; er úglíkt at hafameð sér góða drengi ok hrausta eðaeinhleypingja úreynda Heið. 16 (3252);eru þeir eigi skröksamligir, er þat viljasaman hafa, er úlíkast er, at lifa meðmunuð ok úkænsku eða ætla sér þarfyrir góðra verka ömbun? Pr. 3011;hafi þér sét úlíkara mann sjalfum sér, erhann er nú eða þá var hann? Háv.333; engi maðr má þat orðum inna,hversu mikit at skilr siðuna, þann erkonungrinn hefir ok þeir er hans orðumhlýða eða sá (for þann) sem þú hefirFlat. II, 14619; mikinn mun eigum vérat gera þín eðr annarra heimamannaGrett. 436; hversu langt í milli barvænleiks þíns eða Þorbjargar Flat.II, 1545; val langt á milli hins fyrstaskips ok ens síðarsta, svá þess er útarstfór eða hins er næst fór landi OH.16421, i hvilket sidste Exempel ok og eðafindes brugte til at udtrykke det samme. 6) hvor Modsætningen skal fremhævesmellem et foregaaende negativt og etfølgende positivt Udtryk, der begge inde-holde en Sammenligning mellem de sammeLed, saa at eða her udtrykker det sammme som ellers heldr; f. Ex. ek em eigiverri riddari en S. konungr eða nökk-uru betr Didr. 1613; þá munda ekeigi síðr þeim ætla en mér, eða nökk-urum mun heldr Barl. 9728. 7) hvorden skal tjene til Overgangspartikel, idetman afbryder Talen om et eller med en,for at overføre den paa noget andeteller henvende sig til en anden: meðþvílíkum fortölum - herðir erkibisk-upinn af Jork - konungsins hug mótiThomasi erkibiskupi, eða í hvílíka œðiþeir fá honum snúit -, þá birtist þatskjótt Thom. 2292; især hvor Overgangensker til et Spørgsmaal: ver vel kominn!eða (dvs. men) hvat mey er þat, er þérfylgir Bev. 23744; stýr þú hingat! eðahverr á skipit Hárb. 7; ek heiti Auð-gísl, skortir mik eigi auð, eða ertuH. vandræðaskald? Fm. II, 80 (Flat.I, 3419); ek veit gerla hverr þú ert,eðr viltu veita mér far suðr í landFlat. II, 19332 jvf 1329; mjök er ekreiðr, (er) ek hefi látit svá marganmann, eða hvat ráði viltu mér gefaBev. 25452; men undertiden er der ingenforegaaende Tale, hvorfra eða kan ud-trykke Overgangen, da dette ligesom det\"og\", hvormed ens Tale stundom kanbegynde, maa ansees at stille den talendesfølgende Ord i Modsætning til hans ikke udtalte Tanke, f. Ex. eða mun ek verðaat fara til eyðimerkr dvs. Nei! nu maajeg reise &c., Heilag. II, 58420. 8) hvorman skulde vente né i nægtende Sætning,i hvilken dette Ord regelmæssigen tjenertil at forbinde de forskjellige Led; lifðihann svá nær tíu daga, at hann áteigi eða (&vl né) drakk Mar. 8086;hvárki matr né drykkr eða aðrar krásirBarl. 369; þeir munu hvárki fyrir sjáfé sínu eða fjörvi OH. 2111. - Eða ogeðr ere 2 Ord af aldeles samme Betyd-ning, eller to Former af samme Ord.De ældste Haandskrifter have nok ude- lukkende eða, f. Ex. Rimb., Hom., Homil. Gul., Alex., Barl., Grág., Grg. og deældste til Post. og Heilag. benyttedeHaandskrifter. I de ældste norske Brevefinder man almindeligvis eða, men manfinder ogsaa eðr (eðer, eðar) i megetgamle Breve, f. Ex. DN. I, 124 (fraAaret 1309). 133. 144. II, 54 (fra Aaret1299). 83. 98. 107. 109. III, 33 (fraAaret 1293). 437. 106. 109. 113. 116IV, 58 (fra Aaret 1304). 86 b. 109 &fg.., 62 (fra Aaret 1319). 63 fg. 63. 75 fg.84-93. 95-105; medens begge Formerneppe nogensinde forekomme i sammeBrev."},{"a":"edda","b":"f","c":"edda, f. Oldemoder. Ríg. 3; SE. I, 538."},{"a":"edik","b":"n","c":"edik, n. (dannet ved Omsætning af lat.acidum, ags. eced, jvf alað og aðal,eldi og eðli) Edike; gáfu honum edikvið galli blandit Mar. XVII14. 100910(Matth. 27, 34. 48); várum herra vargefit edik at drekka af á krossinumMar. 64324."},{"a":"eðla","b":"f","c":"eðla, f. Øgle, = eyðla (gsv. ydla). OH.109; Fris. 5235."},{"a":"eðli","b":"n","c":"eðli, n. (ogsaa skrevet øðli Hom. 7925.15826; øþli Leif. 2713. 4337; Bp. I, 33530;/,o/þli Bp. I, 34222; /,o/ðli Leif. 230. 420) 1) Natur som er eiendommelig for etVæsen enten i Almindelighed eller i densæregne Stilling, hvori det kan befindesig; engla eðli Elucid. 6015; líkamligt/,e/ðli manns Elucid. 6130; þat er eigimanns eðli, at hann dreymi aldri Fm.VI, 19911; et óarga dýr hever kaldaraeþli aftr frá miþio heldr an fram Rimb.65 a28 (341); þat er arnar øðli, at hannflýgr hærra en aðrir fuglar &c. Hom.7925; þat er steingeitar eþli, at hónklifi í h/,e/(r)ra staþ en hón sé áþr &c.Rimb. 65 b23 (351); þeir géngu berserks-gang ok vóru þá eigi í mannligu eðli, erþeir vóru reiðir Eb. 25 (3825); þat þikkirmér ok með stórum meinum, at þú erteigi í öðli þínu sem aðrir menn Vatsd.37 (5924 jvf 5919 fg); bað þá þess mestbiðja - at vendirnir, er at gulli váruorðnir, ok steinarnir, er at gimsteinumváru orðnir, at þeir snerist aptr í /,e/þlisítt Post. 4623; sanna /,o/ðli guðs okeinka /,o/ðli er ei at vera Leif. 420;þeirra (dvs. Faderens, Sønnens og denhellige Aands) /,o/ðli er eitt ok allt itsama Leif. 230; hann líktist mannligueðli at öllu fyr útan synd Elucid. 11816;tók son guðs fullan manndóm á sik- ok gerðist einn i tvennu eðli &c.Elucid. 11610; þat øþli manndóms fórí dag til himins, er svá var fyrr viðmælt: jörð ertu ok skaldu í jörð faraLeif. 2713; þá sýndist allr líkami hanssnævi bjartari, sem þegar væri hanní eðli upprisudýrðar sínnar Heilag. I,60237; undruðust þeir, hví þat mundigegna, er jörðin ok dýrin ok fuglarnirhöfðu saman eðli í sumum lutum ok þóúlík at hætti, þat var eitt eðli, at jörðin-, önnur náttura er sú jarðar, at - SE.I, 410; þat sjám vér ok verða, at lyginsjalf kann verða góð af atburð, þótthón sé íll í sínu eðli Post. 8321; selr-inn mátti ekki eðli sínu halda dvs.beholde sine naturlige Kræfter, Bp. I,34222. 2) Naturen, Naturens Orden,Tingenes naturlige Gang; fara meðlíkindum ok eðli SE. I, 33820; þat erí móti náttúruligu eðli Mag.* 1326;jvf Landsl. 4. 1738; allt saurlífi mis-líkar guði ok þat mest, er eigi er íeðli Hom. 377; sjá jartein var mjök ígegn øðli Bp. I, 33530; þat sér hannok, þó at þeir höggist af hendr okfœtr -, þá ero þeir í annarri stunduheilir, en þat er Þ. hjó, þá var þateptir eðli Flat. I, 25511; sá blóð okvatn renna or síðu líkneskinu í mótiöllu eðli Heilag. I, 3109; útan allanáttúru ok eðli Heilag. II, 65718; jvfeðlislög, eðlisskapan, eðlisskepna, eðlis-skynsemd. 3) Avlekraft (jvf lat. natura,gr. , Folkespr. nattura seg dvs. til-fredsstille sin Kjønsdrift); getinn ánmannligu eðli eða fr/,e/i Post. 540; hannátti ekki barn því at svá segist, athann hafði til þess enga fýst né eðli(= öngva girnd Flat. I, 10624) Fm. I,117; kona mín hefir eigi eþli til barna-elþis Homil. 119. 4) Slægt, Herkomst, = kyn (jvf gsv. dyr at ædle och dyrareat gudhlikum lifnad Fornsv. Legend. I,4714; gek hann vidh æt ok ædle Fornsv.Legend. I, 5828); hvert er nafn þítt,ætt eðr eðli? Flat. I, 15029; segjamun ek til nafns míns ok til alls /av/þlisHárb. 9; Giffarðr var valskr at ætt okeðli Fm. VII, 5617 (jvf kvazt verakynjaðr af Vallandi Mork. 14720); danskrat øðli (= at kyni OH. 24629) Hom.15826; hér er ætt mín ok eðli - okvil ek biðja yðr ættarnafns sagde SveinUlfson paa Viborg Ting Flat. III, 27426;úvinr alls mannskyns, djöfullinn sjalfr-, er jafnan er gagnstaðligr mannliguœðli Fm. X, 30116. 5) saadant For-hold som medfører, eller udkræves for, aten Person kan være berettiget at regnes tilFaderens eðli 4, ætt eller kyn; eðli borinndvs. ægtefødt, født af en Ægtehustru (gsv.aþalkona), = aðalborinn (Eg. 9): þeirváro tveir menn eðli bornir, jafnir atætt, en újafnir at eignum ok skaplyndiOH. 8613 jvf 876; sá er son mínn hinnþriði (ambáttarsoninn Laxd. 23 (598.6018). 24 (6313) jvf 12 fg), at eigi ereðli borinn Laxd. 26 (6632). 6) = eldi(ved Omsætning af Bogstaverne l og d,ligesom aðal for alað se under alaðs-festr og K. Gislason i AnO. 1881S. 224 fg); meyjar eþli er at geta eigieþli af sér Rimb. 65 a31 fg; hón þóttistvera úhraust kona, ok þótti henni kviknathafa eðli sítt fyrir jólaföstu Mar. 15616."},{"a":"eðlislög","b":"n pl","c":"eðlislög, n. pl. Naturens Lov, = náttúru-lög, mods. rituð lög. Elucid. 1443."},{"a":"eðlisskapan","b":"f","c":"eðlisskapan, f. naturlig Beskaffenhed; sálhvers kristins manns er ágætari ateðlisskapan en líkaminn Flat. I, 39122."},{"a":"eðlisskepna","b":"f","c":"eðlisskepna, f. d. s. OHm. 1224; Hom.1648."},{"a":"eðlisskynsemd","b":"f","c":"eðlisskynsemd, f. naturlig Forstand, med-født Skjønsomhed. Leif. 8623."},{"a":"eðlvina","b":"f","c":"eðlvina, f.? Hyndl. 45."},{"a":"eðr","b":"conj","c":"eða eller eðr, conj. der tjener dels til Bindepartikel mellem 2 Led af sammeSætning eller 2 forskjellige Sætninger,dels til Modsætningspartikel og bruges 1) hvor der skjelnes mellem Ting, derstaa eller stilles i Modsætning til hin-anden, mellem flere Alternativer, afhvilke det ene eller det andet forudsættesat kunne være det, som vil finde Stedeller hvormed man har at gjøre; f. Ex. hann skal velja sér vátta 2 eða fleiriGrág. 32718; vóru þeir á skipi 10 eða12 OH. 13837; bjóðum vér, at þér sétþeim eða þeirra umboðsmönnum greiðirok góðviljugir DN. I, 88; fyrirbjóðandi- þeim at tortíma eða þeirra varnaðiDN. I, 8010 jvf 8013. 22. 8711. 1115 fg,især efter et foregaaende a) ef: ef þrælarmanns eða skuldarmenn vinna á eyktGrág. 3316; ef fé gengr í akr eða engGrág. 3318 jvf 307. 899. 11 fg; ef maðrer veginn í öldrhúsi at brennanda eldieða í dagsljósi Gul. 1571; ef þú áttvið vini þína um eðr úvini Flóam. 2(12114); jvf Gul. 1791; Landsl. 7, 105;Heilag. I, 27036; Grág. 2775; DN. IX,11315. 18; b) hvárt: hvárt riddarrinnunni nökkut frú sínni eða ekki Str.824; hvárt þeir liggja opnir eða á grufuKlm. 25937 jvf 10126; c) hvárt sem:hvárt sem ero góðir eða íllir Barl. 12424;hvárt sem hann bað fyrir óvinum eðahann ávítaði þá Homil. 764; jvf Barl.71; DN. I, 8020. 9232; Fld. I, 243;d) annattveggja: þeir skolu a. veðjaeða af láta annarrtveggja af sínu máliGul. 266 (8729); a. at enni mesto líkneða at áfallsdómi Homil. 7716; hvor eða anvendes paa denne Maade, kander efter samme enten umiddelbart ellerlængere ude følge en anden Konjunktion,der tjener endmere til at fremhæve denderi liggende disjunktive Betydning, især ella, ellar eller elligar, hvorom se underdisse Ord, men ogsaa a) ok: þessi sókneðr ok lögfesting DN. IX, 314; b) svá: varð kunnum mönnum þeirra eða svánáungum eða sifjungum svá mikillfagnaðr Homil. 12937; svá sem nú erohelgir menn hans eða svá góðir mennþeir, er hér ero enn innan heims Homil.16122; c) vel: prior lætr eigi semhann heyri, þótt nökkurr frægi eða veltali af nýsömdu historia sæls N. Heilag.II, 1548. Naar eða forbinder saadanneAlternativer, der ikke sættes i udtrykkeligModsætning til hinanden, falder det iBetydning saa nær sammen med ok, atdet ofte kan ansees ligegyldigt, hvilkenaf disse Partikler der anvendes, f. Ex. við þá, er fyrir stáðinum ráða ok ráð-andi verða (jvf sem þeir eiga eða eig-andi verða í landi eða lausum eyriDN. I, 806. III, 33) DN. I, 51; erþetta bréf sjá ok heyra (jvf det sæd- vanlige sjá eða heyra) DN. III, 108;hvormed maa sættes i Forbindelse An-vendelsen af bæði foran flere ved eðaindbyrdes forbundne Led, f. Ex. bæðisóttir váveifligar eða svá baninn bráðreða næsta allskyns angr Homil. 7736. 2) enkeltvis ogsaa foran det første af toved eða indbyrdes forbundne Led i Be-tydningen \"enten\" (jvf lat. aut - aut):hvat er pú eða heyrir eða sér (dvs. hvad du saa enten hører eller ser), þá -, Mar.XXXI20. 3) hvor derved forbindes toLed, hvis indbyrdes Forskjellighed aleneligger i Udtrykket, medens det som beteg-nes ved begge væsentligen er det samme,f. Ex. ef ek vissa, at kristinna mannatrú - væri betri eða réttari en vártrú Barl. 12010; tálma eða spilla þeimskipum eða farkostum DN. I, 8119;ef nökkurir væri inni byrgðir eða læstirBarl. 17918; virðir engan lut mætaraeða meira Barl. 17917; D. lét sér fáttum finnast eða ekki Flat. II, 30131;gefinn hinom helga Ólafi eða kirkjunniDN. III, 34 (38); hvaðan kom þér eðahverr gaf þér Str. 2230; ef þú fróðrsér eða alsviðr jötunn Vafþr. 6; hvártek skylda vega eða val fella Sig. 3,38; engi var þröngðr eða nauðgaðrBarl. 17932; engi var svá ríkr eðaágætr höfðingi Klm. 29220; sú hinsama gildra eðr snara hefir fallit áyðr sjalfa, er þér egndut öðrum Flat.I, 37722. 4) hvor der skal fremhæves enModsætning mellem to forbundne Led,medens de omtales som Ting, der beggeere Gjenstand for den samme Virksomhedeller staaende i det samme Forhold f. Ex virði ek hvat ek hefi tekit eða (dvs. og)hverju ek hefi týnt Heilag. I, 17927;ek veit hversu helgar ritningar hafafyrir sag Krist dróttin koma í þennaheim eða (dvs. og) hversu feðr yðrirduldust við hann, er hann kom Heilag.I, 30413; hann fær skilit hvat hégomligfrægð hefir af honum talat eða hvathann er með sér í sannleikinumMar. 103914; þótt ek mætta munahvat ek gaf eða hvat ek varnaða Fris.20836 (Hkr. 5673; Fm. VI, 220); jvfThom. 1913. 6511; Heilag. I, 1316 fg;Post. 49839; ek hefi verit ymist meðheiðnum mönnum eða kristnum Flat.II, 13736; hertil maa vel ogsaa henføresfølgende Udtryksmaade: þeim þótti þatmjök saman fara húsakynni eða hús-búnaðr eða drykkr eða maðrinn Fm.IV, 38212 (Flat. II, 30131); jvf Homil.7736 (se under Nr. 1 i Slutningen). 5) hvor 2 Led forbindes med eða i denHensigt at fremhæve den Forskjel ellerUlighed, som findes mellem Tingene, f. Ex. hugsa hversu úlík sýn er þessieða (dvs. og) hin fyrri Mar. 98433; hversuúlíkr hlutrinn er þínn eða þeirraannarra Band.* 133; er úglíkt at hafameð sér góða drengi ok hrausta eðaeinhleypingja úreynda Heið. 16 (3252);eru þeir eigi skröksamligir, er þat viljasaman hafa, er úlíkast er, at lifa meðmunuð ok úkænsku eða ætla sér þarfyrir góðra verka ömbun? Pr. 3011;hafi þér sét úlíkara mann sjalfum sér, erhann er nú eða þá var hann? Háv.333; engi maðr má þat orðum inna,hversu mikit at skilr siðuna, þann erkonungrinn hefir ok þeir er hans orðumhlýða eða sá (for þann) sem þú hefirFlat. II, 14619; mikinn mun eigum vérat gera þín eðr annarra heimamannaGrett. 436; hversu langt í milli barvænleiks þíns eða Þorbjargar Flat.II, 1545; val langt á milli hins fyrstaskips ok ens síðarsta, svá þess er útarstfór eða hins er næst fór landi OH.16421, i hvilket sidste Exempel ok og eðafindes brugte til at udtrykke det samme. 6) hvor Modsætningen skal fremhævesmellem et foregaaende negativt og etfølgende positivt Udtryk, der begge inde-holde en Sammenligning mellem de sammeLed, saa at eða her udtrykker det sammme som ellers heldr; f. Ex. ek em eigiverri riddari en S. konungr eða nökk-uru betr Didr. 1613; þá munda ekeigi síðr þeim ætla en mér, eða nökk-urum mun heldr Barl. 9728. 7) hvorden skal tjene til Overgangspartikel, idetman afbryder Talen om et eller med en,for at overføre den paa noget andeteller henvende sig til en anden: meðþvílíkum fortölum - herðir erkibisk-upinn af Jork - konungsins hug mótiThomasi erkibiskupi, eða í hvílíka œðiþeir fá honum snúit -, þá birtist þatskjótt Thom. 2292; især hvor Overgangensker til et Spørgsmaal: ver vel kominn!eða (dvs. men) hvat mey er þat, er þérfylgir Bev. 23744; stýr þú hingat! eðahverr á skipit Hárb. 7; ek heiti Auð-gísl, skortir mik eigi auð, eða ertuH. vandræðaskald? Fm. II, 80 (Flat.I, 3419); ek veit gerla hverr þú ert,eðr viltu veita mér far suðr í landFlat. II, 19332 jvf 1329; mjök er ekreiðr, (er) ek hefi látit svá marganmann, eða hvat ráði viltu mér gefaBev. 25452; men undertiden er der ingenforegaaende Tale, hvorfra eða kan ud-trykke Overgangen, da dette ligesom det\"og\", hvormed ens Tale stundom kanbegynde, maa ansees at stille den talendesfølgende Ord i Modsætning til hans ikke udtalte Tanke, f. Ex. eða mun ek verðaat fara til eyðimerkr dvs. Nei! nu maajeg reise &c., Heilag. II, 58420. 8) hvorman skulde vente né i nægtende Sætning,i hvilken dette Ord regelmæssigen tjenertil at forbinde de forskjellige Led; lifðihann svá nær tíu daga, at hann áteigi eða (&vl né) drakk Mar. 8086;hvárki matr né drykkr eða aðrar krásirBarl. 369; þeir munu hvárki fyrir sjáfé sínu eða fjörvi OH. 2111. - Eða ogeðr ere 2 Ord af aldeles samme Betyd-ning, eller to Former af samme Ord.De ældste Haandskrifter have nok ude- lukkende eða, f. Ex. Rimb., Hom., Homil. Gul., Alex., Barl., Grág., Grg. og deældste til Post. og Heilag. benyttedeHaandskrifter. I de ældste norske Brevefinder man almindeligvis eða, men manfinder ogsaa eðr (eðer, eðar) i megetgamle Breve, f. Ex. DN. I, 124 (fraAaret 1309). 133. 144. II, 54 (fra Aaret1299). 83. 98. 107. 109. III, 33 (fraAaret 1293). 437. 106. 109. 113. 116IV, 58 (fra Aaret 1304). 86 b. 109 &fg.., 62 (fra Aaret 1319). 63 fg. 63. 75 fg.84-93. 95-105; medens begge Formerneppe nogensinde forekomme i sammeBrev."},{"a":"eðr","b":"conj","c":"eðr, conj. = eða; se flere under dette Ordanførte Exempler."},{"a":"ef","b":"conj","c":"ef eller if, conj. 1) dersom, hvis, om (foranbetingende Sætninger). Elucid. 1133;Hm. 116; Gul. 259; Fm. VII, 319. 2) om (foran objektive Spørgesætninger)= hvárt 1. Hm. 109; Vafþr. 6; Heilag.I, 56837; Eg. 46 (9122). 3) = er som Relativ: mundi sá nú hafa hlaupit íbraut frá þér, ef eigi væri jafnvel hugaðrsem ek em Nj. 152 (2646); sá ef þatsáttmál ryfi -, skal slíku fyrir svarasem sá - DN. I, 3148."},{"a":"ef","b":"n","c":"ef, n. Tvil, = if; ef er á e-u dvs. der er Tvil om noget, Barl. 7513; JKr. 133.2043; e-t er ekki til efs dvs. noget er utvilsomt, Fm. VI, 16617; Ljósv. 663; útanef dvs. uden Tvil, utvilsomt, Fm. VII,3723; útan ef (dvs. forvisset om), at eigiskal vili bresta í þvílíku, sem vér megomDN. VIII, 11511; þörf vinnr munk atsofa eina stund nætr, ef hann er útanef orrustunnar dvs. dersom han ved, at orrosta forestaar? Heilag. II, 63128;sór hón undir efi (dvs. idet hun sagde, athun ikke var vis paa), hvárt hón varhjá eðr eigi DN. VII, 10226."},{"a":"efa","b":"v","c":"efa, v. (að) tvile om noget, = ifa (e-t).Fm. X, 3198; er þat eigi efanda, at- Bp. II, 1694; jvf Heilag. I, 52632;efa um hvárt - dvs. være i Tvil om -,Fm. VI, 1847; efast um e-t dvs. væreuvis, i Tvil om noget, Mar. 101115;efast í hvárt -, = efa um hvárt -,Pr. 38212; Alex. 4321; efast e-s dvs. vise sig upaalidelig med Hensyn til noget,Grg. II, 3225. 338 jvf Grág. 15915. 16012."},{"a":"efaðsamligr","b":"adj","c":"efaðsamligr, adj. 1) uvis, som man harTvil om; efaðsamlig bardagalykt Alex.58. 2) som er i Tvil om noget; engummun þar um minnr úvíss eða efaðsam-ligr Stj. 14624."},{"a":"efaðsemd","b":"f","c":"efaðsemd, f. Tvil, Uvished. Heilag. I,7915; Rb. 4813."},{"a":"efalausliga","b":"adv","c":"efalausliga, adv. uden Tvil, utvilsomt.Heilag. I, 5734. 798; Post. 77110; Bp. I, 2638."},{"a":"efalauss","b":"adj","c":"efalauss, adj. 1) utvilsom, vis, sikker; tilefalausrar styrkingar várs herra birt-ingar Heilag. II, 6727. 2) vis, sikker, saa at man ikke tviler, = ifalauss; gerae-n efalausan af sínu fyrirheiti dvs. sikkerpaa at faa hvad der er ham lovet,Mar. 5514."},{"a":"efalaust","b":"adv","c":"efalaust, adv. uden Tvil, med Vished,sikkert. Æf. 2589; trúi ek e. at -Heilag. II, 1369; jvf Mar. 18130; e.máttu þat fyrir satt hafa Gyð. 7723."},{"a":"efan","b":"f","c":"efan, f. Tvil, Tvilen = ifan. NL. II,47511."},{"a":"efanarlaust","b":"adv","c":"efanarlaust, adv. = efalausliga, ifanar-laust. Fm. IX, 347; þat eitt er hannveit ok ætlar e. satt vera JKr. 5210."},{"a":"efanleikr","b":"m","c":"efanleikr, m. Tvilsomhed; efanleikr sagnardvs. Tvetydighed i Udtrykket, SE. II,1301."},{"a":"efanliga","b":"adv","c":"efanliga, adv. paa en Maade, som giver Anledning til Tvil, Uvished; hvaðankómu þér - svá sem nökkut e. hvártþér erut friðmenn eða fullkommir her-menn? Heilag. II, 9834."},{"a":"efanligr","b":"adj","c":"efanligr, adj. 1) tvilsom, som er eller maa være Gjenstand for Tvil = ifanligr.Flat. I, 2468; Bp. II, 1527; hér er efan-ligt, hvárt hermenn vinna konung eðakonungr hermenn SE. II, 1306. 2) tvil-raadig, som er i Tvil om noget. Pr. 23715;efanligr hvárt hann skal með faraversit eðr niðr leggja Mar. 5068; jvfBp. II, 15323. 3) usikker, upaalidelig;skammæligt ok efanligt er mannsinseðli ok líf Heilag. I, 6417."},{"a":"efasamliga","b":"adv","c":"efasamliga, adv. se úefasamliga."},{"a":"efasemd","b":"f","c":"efasemd, f. 1) = efan, ifasemd; án efa-semd Bp. I, 27210; Mar. 18122. 2) Be- skaffenhed som fremkalder Tvil, Uvishedom hvad man skal tænke om, tænke sigved Tingen; efasemd andsvarsins (= lat.ambiguitas responsi) Heilag. II, 3738."},{"a":"efasök","b":"f","c":"efasök, f. tvilsom Retssag. Grg. I, 7815."},{"a":"eff","b":"n","c":"eff, n. Bogstaven F.; þá er (sólar) aldarupphafit dróttinsdagr, sá er enn næstidagr eptir matthiasmessu, þá er drótt-insdagr á effe Rimb. 59 b23 (235)."},{"a":"efja","b":"f","c":"efja, f. 1) Dynd, Muddergrund. Hrafnk.2619; DN. VII, 780. 2) Bugt som fra en Elvs Bred har skaaret sig ind i Lan-det og hvis Vand er udelukket fra deni selve Elveløbet gaaende Strøm (seBiskop Jens Nilssøns VisitatsbøgerS. 32520. 3604. 36118. 40931). DN. VI,571; som Stedsnavn: EJb. 229; jvfBukefja og Skepperuðsefja ved Nes i Skibtvet Sogn (Smaalenenes Amt) DN.VIII, 36012."},{"a":"efla","b":"v","c":"efla, v. (ld; ogsaa: að Pr. 38224) 1) styrke;hann flytr til Barim eiginkonu sínakararmann svá aumliga ok afllausa, athón mátti engan lim hrœra -; þessaeflir máttugr N. gefandi góðan styrkhverjum sem einum hennar lim Heilag.II, 15128. 2) berede, istandbringe; eflaheit, blót Gísl. 9017; Nj. 102; Heilag.I, 6469; efla úfrið Fm. XI, 26817; eflaflokk, her á hendr e-m OH. 5732; Flat.II, 12414; efla borg, stað, kirkju Pr.38224; Fm. IV, 110; Barl. 6513; baðþá liðit efla sik Fsk. 1796; (bað) athún skuli efla þann veg til fram-kvæmdar, sem hann tekr upp Mar.10572; eflda ek þá til písla ok dauðaPost. 22726 (Ap. Gj. 22, 4 fg); efla atbruðlaupi Fm. IX, 213. 3) understøtte; hét -, at hann skyldi efla Steinar atkoma fram lögum við Þorstein Eg.85 (21515); efla e-n til rangs máls Hák.5. 4) kunne, formaa. Stj. 15020. 1862(1 Mos. 33, 14)."},{"a":"eflaust","b":"adv","c":"eflaust, adv. = efalausliga. Fld. II,53933."},{"a":"efling","b":"f","c":"efling, f. 1) Beredelse, Istandbringelse; efling Rómaborgar Pr. 3815. 2) Under-støttelse. Fm. VI, 4455; Vígagl. 950."},{"a":"efna","b":"v","c":"efna, v. (að) gjøre Forberedelse til noget; efna til veizlu, vetrsetu, kaupstaðarFlat. I, 3739; Fm. IX, 4537; OH. 378."},{"a":"efna","b":"v","c":"efna, v. (nd) fuldbyrde; efna orð, heit,sætt, blót, seið Fm. IV, 197. VI, 147;Nj. 150 (258); Heilag. I, 64732; Vatsd.10 (1910); Sturl. I, 25911. II, 8026."},{"a":"efnafæð","b":"f","c":"efnafæð, f. Mangel af Materie. Bp. I,45715."},{"a":"efnaleysi","b":"n","c":"efnaleysi, n. Mangel paa Evne. Hrafnk. 521."},{"a":"efnd","b":"f","c":"efnd, f. Fuldbyrdelse. Fm. VII, 121(Hkr. 68232); Sturl. II, 14732."},{"a":"efni","b":"n","c":"efni, n. 1) Æmne, Material hvoraf nogetgjøres, Materie hvoraf noget bestaar; svá skildu þeir, at allir hlutir værismíðaðir af nökkuru efni SE. I, 1024;guð skapaði alla hluti af engu efniHeilag. I, 6777; jvf Flat. I, 2977; þóat mannsins líkamr sé af mörgu efniskapaðr Barl. 1402; ek em görr afústyrku efni svá sem breyskr leirpottrKgs. 1166; jvf efnitré; efni garðbótaGrg. II, 9030; hinar sömu raddir okorð eru af hinu sama efni meðr öllumþjóðum Stj. 6718; línklæði skaltu látagera af góðu lérepti ok þó lítil efni íKgs. 6611; lítillæti ok leiðrétting veitirefni (lat. materiam) allra góðra hlutaHeilag. II, 36410; jvf akrsefni, biskups-efni, bólsefni, brúðarefni, bœjarefni,frægðarefni, hleifsefni, kongsefni, konu-efni, konungsefni, mágsefni, mannsefni,munngátsefni, smíðarefni. 2) hvad derstaar til ens Raadighed, Midler, Gods,Formue; henni þótti mikit at missaþvílíks efnis (dvs. fjár) Sturl. II, 927.Ö. reið þegar at sjá yfir efni hans (dvs.om han ætti at annast ómagann fyrirfjár sakir) Sturl. II, 853; hafa sam-eiginligt efni dvs. Fællesskab i Formue, Heilag. II, 3905. 3) Adgang til atgjøre noget, Mulighed eller Anledningdertil; réðu menn þá at gera trékirkju,er engi vóru efni á öðru Heilag. II,18134; R. sá ekki efni sín á at gangaá mót birninum vápnlauss Krók. 1522;engi vóru efni annars Fris. 2759; segirÞ. þá, at eigi vóru setuefni dvs. at detikke gik an at blive i Ro, hvor man var, Sturl. II, 6223; lézt vilja sættast viðÓrœkju ok með því einu efni, at hanngörði um öll mál þeirra Sturl. I, 40525. 4) hvad der er at gjøre, hvad der skalgjøres eller lader sig gjøre; ek hefi míttefni (dvs. jeg har at gjøre) við hinn harð-asta mann Heilag. II, 54410; ef þérvilit fara með öðru efni (dvs. Foreha-vende) Sturl. II; 887; er hann átti þarnökkura dvöl, þá snýr hann nauðsynþeirri, er honum þröngði þangat til,í þat efni, at hann vildi þar staðfestastHeilag. II, 18439; hann hœfði svá til,at engi skyldi þat fregna, at hannhefði þar í meiri efni, en konungsvili væri til Heilag. II, 3167; þat erekki til efnis dvs. det lader sig ikke gjøre, Heilag. II, 14719 jvf 916. 5) hvad enhar at sige, fortælle; þryti mér fyrrstundin til frásagnar, en efnit til um-rœðu Barl. 508; talar um sama efni semfyrrum Fm. IX, 382; segir biskup ábótahvat efni þá var talat Sturl. II, 14110;segja nökkurir menn þvílíkt efni (dvs.Fortælling), at einn ágætr meistari varðfyrir konungs reiði Heilag. II, 15314;byrja sítt efni Æf. 4850; nú er útimítt efni dvs. nu er min Fortælling tilEnde, Pr. 41123 jvf 37; Heilag. II, 15337;K. sagði frá ferðum sínum, þótti mönn-um sér mikils vert um, hversu mikilefni þar vóru til seld Laxd. 45 (13229);hafði B. - ort flim um Þórð -, enþau váru þar efni í, at Arnora -hefði etit þann fisk er -, ok hefðihón at því áti hafandi orðit at ÞórðiHítd. 4213; var Þórolfi mart sagt fráþví, hvert efni þeir höfðu í um rógitEg. 14 (2710); veit ek, at ek hafi affluttrverit við föður yðvarn ok yðr af úvinummínum ok eigi með sönnu efni Sturl.II, 27129; ef þau fá eiðvætti af þeim,at hér sé ekki til efnis um þetta DN.VIII, 1713. 6) Tilstand, Stilling, Om-stændigheder ved Sag eller Person, hvoridenne befinder sig, hvad der er for-haanden; E. spurði, ef þeir vildi manninnlausan láta, H. prestr kvað eigi þatefni í dvs. at det ikke stod saa til, Sturl.I, 4635; ef nökkut eru þau efni í, atþit sét þeir menn Mork. 65; G. komþá inn ok sá, hver efni í vóru Gísl.231; jvf Vatsd. 3 (522); Bp. I, 62411;Trist. 11 (628); sér hvers efni í erud. s. Band.* 636; nú munu íll efni ídvs. nu staar det vel ilde til, Flóam. 23(14429); jvf Trist. 11 (645); nú erueigi goðs efni í Mork. 9510; at þessuefni dvs. som det nu er, staar til, Sturl.I, 4065; við þetta efni d. s. Sturl. II,8628; görir hann í kunnleika allt efnitdvs. hele Sagen, Heilag. II, 64334; ótta-lauss í öllu efni dvs. i alle Henseender, Heilag. I, 7085; vissi allt hans efni dvs.hvorledes det stod til med ham i alleHenseender, Heilag. II, 63719 jvf 63722;ek sagða honum spyrjanda efni göngumínnar dvs. Hensigten med min Gang, Heilag. II, 29035; fylg mér ok mun eksýna þár annat efni dvs. noget andet,(lat. aliud) Heilag. II, 54810; aldri síðanmunu þér fá jafnvænt efni við mikdvs. komme i ligesaa fordelagtig Stilling ligeoverfor mig, Sturl. II, 5724; kominní gótt, þungt, úvænt efni Klm. 40216;Bp. I, 8155; Gunl. 7; Þ. kvezt svá optmundu hætta verða í úvænt efni, efnökkut skyldi á vinnast um hans málSturl. II, 1518; leggjum vér várt efni(dvs. vor Sag) í guðs vald ok yðartDN. VIII, 11114; samharmaði hannþeirra efni Heilag. I, 53422; þú segirhonum þat, er þú hefir heyrt af mínuefni Heilag. I, 53827 jvf II, 63427;skipti sítt líf þaðan ífrá í betra efnidvs. forbedrede derefter sit Levnet, Mar.9301; hann vildi ekki skipast til betraefnis við hans áminningar Mar. 9353;er svá mikit lof þessa verks fyrir góð-yrkis efni, at - Æf. 10129; er þessihlutr kom til efnis dvs. da dette skede,Mar. 76426; berr þat til efnis at - dvs.det sker at -, Pr. 41017; gengr, kemrsvá til efnis at - dvs. det gaar saaledes til, at -, Mar. 2606. 3157. 104926;Æf. 913."},{"a":"efniligr","b":"adj","c":"efniligr, adj. saadan som ser ud til at blive, være brugbar eller duelig; efniligirmenn OH. 17415 jvf 12320; efniligt liðSturl. I, 3621."},{"a":"efning","b":"f","c":"efning, f. Fuldbyrdelse; þú handsalar mérheimanfylgju með inningu ok efningualls þess máldaga, er - Grág. 16216."},{"a":"efnitré","b":"n","c":"efnitré, n. Træmaterial, Æmningsved.Gísl. 605; fig. kunna at sjá sítt efnitrédvs. kunne bedømme hvad en har at gjøremed eller selv duer til, = ætla sér hóf(Klm. 50710 jvf gd. man ær ikke forty ræddher at man skodher syt æfnætrææ C. J. Brandt Romantiske Digtefra Middelalderen III, 16117), Mork.9114 (Flat. III, 37515); Klm. 37516."},{"a":"efri","b":"adj comp","c":"efri eller œfri, adj. comp.; efstr eller œfstr, adj. superl. 1) øvre, øverst (mods.neðri, neztr) i Stilling eller Værdighed;hón skæfaði skýjum efri Hund. 2, 3;á þess (nl. fjallsins) efstum hæðum Stj.1721; œfri kirkja? DN. III, 34 (3810). 35(4011); verða e-m efri dvs. blive en overlegen,lat. superare, Hárb. 18; Am. 50 (53); Fm.X, 38218 (jvf verða œðri Fm. X, 4129);bera efra skjöld dvs. vinde Overhaand Fm.X, 394 (Ágr. 3922); hit efra a) høiere oppe i Luften, fra Jorden: fara hit efraí trjám sem apynjur eða íkornar Kgs.7137; b) den indre, øvre Vei inde i Lan-det (mods. hit ýtra dvs. langs Stranden):Gísl. 10221; Klm. 32322; bæði meðhafi ok hitt efra með fjöllum Bær.12021; modsat Søveien: OH. 194. 1825;c) den bagre, indre Del, i det indre (mods.hit fremra); konungr settist í hásetiok alskipat var it efra ok it fremraEg. 11 (2013). 2) høiere, høiest i Rang eller Værdighed: inn efsti liðr djöfulsdvs. den fornemste af Djævelens Tjenere (liðir) Heilag. II, 2147. 3) sildigere, sildigst (= síðari, síðastr; mods. fyrri,fyrstr). Grg. I, 2814. 3224; Borg. 1,5; Pr. 8128. 8829; vera á efra aldridvs. til Aars, temmelig gammel, Eg.1 (224); Sturl. I, 1722; þá eigu þeirút at ganga, ok sá fyrstr er efstr(= síðastr Flat. I, 4636) gékk innGrg. I, 499; heyr bœn mína, er ekbið þik efsta Heilag. I, 2689; ef hann á2 (kýr), liggja báðar sviddauðar, eta hinaœfri (dvs. den sidst døde), únýta hina fyrriBorg. 1, 519; þó at vér ritim hana(nl. þá jartegn) œfri en aðrar, þá varðhón þá fyrri gjör en engi annarraþeirra, er - Hom. 15614; þetta varinn efra hlut sumars Eg. 84 (21121);enn efra hlut nætr Grg. I, 2814; hansefsti dagr Heilag. II, 37214; þótt lík-aminn þreyttist -, stóð þó inn efstiandi (lat. extremus spiritus) mót valdidjöflanna Heilag. II, 3638; efsta sinniVöls. 1857 (c. 41); in efsta stefna Homil.1078; at inum efsta dómi Stj. 5815;hafði fyrstan pening ok efstan (dvs. fuld Betaling at fyrsta sali ok efsta) DN.II, 245. 251; miðvikunótt in fyrsta okin efsta Grg. I, 3224; Mariumessa enœfri Gul 1817; SKr. 4511; jvf Eids. 1, 98.2, 88; Ólafsmessa en œfri Gul. 1816;SKr. 4511; Krossmessa in œfri Gul.188; efsta vika langaföstu, á langaföstuMar. 7819; Sturl. II, 2545; efsta vika= efsta vika langaföstu: ríðr Þ. - íefstu viku út á Hítarnes - riðu þeir nútil Staðar skírdag Sturl. II, 19332. 1942."},{"a":"efstir","b":"præp","c":"efstir, præp. for eptir: Rímb. 5716. 20. 25.63 a33 (men eftir 63 b15) jvf efstirgangaHom. 8811."},{"a":"eftir-","b":"uten ordklasse","c":"eftir, eftir-, se under eptir."},{"a":"eftir","b":"præp","c":"eptir eller eftir, præp. (ogsaa efstir f. Ex. Homil. 8823; Rimb. 5716. 20. 25. 63 a3(188. 12. 17. 2814)) 1) efter (nogen som er gangen bort, er borte eller tabt) m. Akk.; vóru til fjugur börn eptir hann dvs. hanefterlod sig 4 Børn, DN. I, 1495; atheldr ættim vér fögnuð fyrir höndumen vesöld eptir þenna heim Homil.8823; mikill skaði er eptir menn slíkadvs. det er stor Skade at miste slige Mænd,de efterlade sig et stort Savn, Grett.153; mikla úgleði hefi ek eftir höfð-ingja þá, er heiðnir menn hafa frá ossunnit Klm. 8123; standa til arfs, eiga arf,taka arf eptir e-n se under arfr S. 68 a;eiga vígssök, vígsbœtr eptir e-n Grg.I, 1706. 1718; mæla eptir e-n dvs. optrædeefter ens Død med Krav paa Fyldest-gjørelse for hans Drab, Flat. I, 52925;Nj. 55 (8527); drepa menn í hefnd eptire-n (som er veginn) Nj. 79 (1181); heimtagjöld eptir e-n Fm. VIII, 199; takasektarfé eptir e-n Nj. 142 (2303); geraerfi eptir e-n se under erfi; fasta kar-föstu eptir e-n Sturl. I, 38244, se underkarfasta; taka lögsögu eptir e-n dvs.blive lögsögumaðr efter en, efterfølgeen i Lovsigemandsembedet Ísl. 5; eggjarhann Bolla á alla vega, kvað (hann)eigi mundu vilja vita þá skömm eptirsik (dvs. at den Skam skulde overleveham) at hafa heitit þeim vígsgengiok veita nú ekki Laxd. 43 (1481); m.Dat. fundust eptir þeim írskar bœkrdvs. man fandt at de havde efterladt sigirske Bøger, Flat. I, 24728; katlar þeirraok matr urðu eftir þeim í eynniHeilag. I, 27435; vildi engom kostigleyma kistlinum eptir sér ok hafðihann með sér Str. 2012; som Adver-bium i Betydningen tilbage, efter atnoget er borte: gaf fátœkum sumasvá eigu sína en suma hélt hann eptir ívarðveizlu sínni Heilag. II, 5687; síðanlét hón þá í brott fara, en Judas vareptir haldinn Heilag. I, 30613; eigiskal nökkurr hlutr af lömbum leifastok til morgins eptir vera Stj. 2803; jvf Hom. 12027; El. 2613; spurði jarlÞorstein hvárt hann vildi fara meðhonum í hernað eðr vildi hann eptirvera Anal. 16922; jvf Grett. 3624; Stj.42928; bóndinn fór leiðar sínnar enhúsfrú hans var eptir Æf. 676; nú erhonom verra fé upp látit en hann áttimælt, þá á hann kost á, hvárt semhann vill, at hafa fé þat á brott - okheimta þat, er eptir er, eða - Grág.23721; jvf standa eptir DN. IV, 8544,se nedenfor; síðan fló fuglinn í þykkvanskóg at bóndanum eptir veranda Æf.75 A31; Erlendr andaðist, en Ólöf (hansHustru) bjó þar eptir Sturl. I, 4122;öll hennar kvikendi vóru heim rekin- útan einn kapalhestr hafði eptirstaðit í haganum Flat. I, 4411; skalþessi útferð lúkast af landskyldummínum, sem inn koma í haust, ok sváþeirri, sem eptir stendr á FernomDN. IV, 8544; jvf Fm. VI, 2484; sagði,at eigi mundi hann fyrr létta, en annarrhvárr þeirra lægi eptir á vígvelli Klm.43921; er þeir kómu á Draflastaði,þyngdi Finnbirni svá, at hann var eigifœrr, lagðist hann þar eptir Sturl. II,22820; ef nökkurir sitja eptir (og ikkekomme) El. 1185; einn saman Noelifði þá eptir ok þeir - (da alle andrevare døde) Stj. 5828; jvf Gul. 3163;hvat verðr þá eptir, er brendr er himinn?SE. I, 198; þikkist allt eptir œrit eigadvs. synes da have nok igjen af alle Ting, Heilag. II, 25837; ef þeim öllum erugrið gefin, er eptir eru várra félagaFlat. I, 20118; þat er eptir er vetrarVatsd. 7 (145. 10); skamt get ek eptirþínnar æfi Nj. 120 (1827). 2) efter, bagefter i Rækken, senere end hvad dertidligere er hengaaet af eller foregaaet iTiden, mods. fyrir; m. Akk. vár kom eptirvetr þann Eg. 49 (1007); hvern dag eptirannan Hom. 1955; sám vér bréf - sváváttandi orð eptir orð sem hér fylgirDN. IV, 1067; men ogsaa: orð eftirorði DN. III, 1116. IV, 1426; tekr prest(r)eftir prest Kalfsk. 16 b4; einni nótteptir Ólafsmessudag Sturl. II, 27330;þrim nóttum eftir þrettanda dag jólaDN. I, 13225 jvf 1505; frjádaginn næstaeftir Marteinsmesso DN. I, 8614 jvf1223. 1486; eftir eldbrunann DN. III,3528; eftir fráfall Margaretar DN. III,16329; eptir þingit dvs. efter at Tinget var til Ende, Eb. 34 (381. 4); eptir e-s dagdvs. efter ens Død, se under dagr 2;eptir fall jarls dvs. efter at Jarlen var falden, Eg. 54 (11330); m. Dat. sá munkoma eptir mér (Vulg. post me) Post.21829; med Subst. og Particip i Akk. =at anvendt paa samme Maade se S.80 a3 fgg; eptir genginn guma Hm. 71(72); eptir bauga dvs. efterat det er forbimed Ringene og de ikke længere ere i Brug, = eptir farna bauga (se Grg. I,19317) Grg. I, 20121. 26; hón (nl. sála)veitir líf líkaminum með sínni návist,fyrst at alast í heim, því næst í vöxt atfœrast ok eptir spena (nl. farna dvs. efteratde ikke længere ere i Brug, Diegivningen er ophørt) með vistum fœðast Heilag.I, 47216; ogsaa m. Dat. sá er grætr þater hann gerði ok lætr eigi af, heldrsœkir hann eftir tárum (= lat. postlacrymas) þat, er hann hafði grátitHom. 2116; eptir þat dvs. derefter, der- paa, dernæst: eptir þat ríða menn heimaf þinginu Nj. 98 (15114); jvf Eb. 18(2226); Bp. I, 513; Heilag. I, 30633;eptir þat er - dvs. efterat: eptir þater borðvers eru sögð Hirðskrá 223;eptir er d. s.: ef maðr andast á þingieptir er menn ero á braut farnir Grg.I, 1024; Grág. 1116. 125; jvf Vem. 2360;SE. II, 2816; som Adverbium i Betydnin- gen bagefter, senere hen i Tiden:reyndi hann eptir, sem jafnan birtist,at ekki er annat trútt traust, nemaþat, er af guði er Mar. 1011; dró hannút af skálanum ok byrgði eptir húsitFlat. I, 34221; þeir sögðu, at þá vareigi hins verra eptir ván, er slíkr fórfyrir Nj. 23 (3411); hlauptu út fyrir, enek mun þegar eptir Nj. 131 (2025);til nytsemdar þeim, sem eptir kunnaat koma dvs. til Nytte for Efterverdenen,Æf. Form. 33; eptir koma úsvinnumráð í hug Fld. I, 9429; Vápnf. 177;jvf fara eptir 5; mætti þetta eptirstoða oss til þess, at vér hafim eigiofhart í fyrstunni dvs. maatte vi dertil haveHjelp bagefter af dette, at vi i Begyn-delsen ikke havde det overdrevent haardt,Heilag. II, 6281; vóru þar um nóttinaen riðu heim eptir um daginn Eb. 20(3418); eptir um nóttina Hom. 15822;eptir um várit var þat einn dag, at -Eb. 21 (3428); um morguninn eptirFlat. III, 41835; um daginn eptir Fm VII, 1534; Post. 4713; nóttina næstueptir Hom. 15934; næsta sumarit eptirDN. III, 164; annan dag eptir Nj. 2(36); annat sumar eptir Nj. 8 (14);annat haust eptir at vetrnóttum Eb.37 (658); 7 nóttum fyrir eða eptir DN.III, 94; eptir á dvs. efterpaa, bagefter,= eptir: þú hefir mik dárat, eggjatmik, - en nú falsar þú mik eptir áÆf. 3949; þá mundi hann þat þiggjaok láta þá eptir á fara hvert þeir viljaOsv. 8 (5616). 3) efter, i Følge med eller efter en, m. Dat. fór á bak okreið eptir þeim Skallagrími Eg. 31 (6313);Þ. bar merkit þegar eptir honum Eg.54 (11326); snúum nú eptir þeim Ljósv.2082; kemr hlaupandi eptir honum El.714; bað þá hlaupa í bátinn ok róaeptir þeim Laxd. 30 (7630); hann leiddieptir sér hestinn Eg. 89 (2287); tók íhönd honum ok leiddi hann eptir sérEl. 75; hafa Norðmenn íllt at verkiat draga þik blindan eptir sér Fm.VI, 32313; hann hafði fyllt sleða sínnsvá sem mest gat hann flutt eptir sérOH. 8526; sjá eptir e-u dvs. savne, se under sjá; ogsaa i Betydningen paa,hvor der er Tale om en Gjerning, hvor-for nogen beskyldes eller hvorom hanoverbevises, eller en Skam, der kommertil at hvile paa en og følge ham (jvfdansk: eftersagn, eftersige, eftertale Kal-kar I, 436 b32 fg 52 fgg. 386 b fg), m. Dat.er þessi úbœtilig skömm varð uppvíseptir Gyðingum, þá varð einn allramanna dómr, at þeir - sé dauðaverðir Mar. 72421; eigi hugða ek mikum þetta mundu sekjan verða, þóttek segða eigi óhapp eptir tengda-mönnum mínum meðan ek var eigispurðr Sturl. I, 507; seg þú oss, hvarþú fan(t) (fo)rnt fé ok munum vér eigisegja eptir þér Heilag. II, 2402. 4) efter, med Eftersøgning for at finde, faa ellerhente noget, = at 4, m. Dat. sendilærisvein sínn eptir vatni Heilag. II,53010 sendi mann - eptir EinariÞambaskelfi mági sínom OH. 3634; jvfEb. 10 (1111); Nj. 30 (7814); sendiherra G. eptir sínum riddarom El. 2111jvf 7136; gerðu menn til Ísafjarðareptir föngum sínum ok hestum Sturl.I, 34419; gera eptir e-m = gera menneptir e-m, senda eptir e-m Æf. 26;þeir er biðu, er þeir sá, at þeir kómuei ofan, géngu þá upp eptir þeim Str.5637 jvf 2320; Fm. X, 59; láta varð-veita nyt fjárins þar til er sá kemreptir, er á Grág. 2395; S. goði fóreptir líkinu suðr þangat Eb. 56 (1033);þér skulut ríða austr eptir fé ykkruNj. 41 (633); eptir vatni (nl. at fara)var svá langt, at varla komst aptr umkveldit, ef um morguninn var faritHeilag. II, 65712; ogsaa fara, frétta,leita, líta, sjá, spyrja eptir e-u m. m.,se under vedkommende Verber. 5) efter,henefter, i samme Retning som nogetgaar, ligger, strækker sig, og inden sammesGrænser (forskjelligt fra með 6), = at 17,m. Dat. þeir reru eptir sundinu Flat.II, 46012; fóru þeir síðan inn eptirfirðinum OH. 3621; riðu inn eptirÞorgeirsdal Sturl. I, 2609; þeir riðuupp eptir mýrum Sturl. II, 21216; áðuþeir lítla stund áðr þeir riðu uppeptir heraðinu, var allgótt at ríða uppeptir ísinum Sturl. II, 18918 fg; riðuinn eptir Jökulsárbökkum Sturl. II,22116; fóru þeir eptir fjallshlíð nökkurriKlm. 40311; þeir er eptir stigum hefðiupp komizt á vegginn Heilag. I, 607;íkorni sá rennr upp ok niðr eptir askin-um SE. I, 749; hleypr út eptir þver-trénu Nj. 130 (20211); krossinn varsagaðr sundr eptir miðju Fm. VII,897; hún (nl. áin) var opin ofan eptirmiðju en höfuðísar at útan Sturl. I,1234. 6) efter, i Overensstemmelse med,= at 18; líkja eptir e-m dvs. efterligneen, Homil. 14531; eftir því skilorði,sem mælt er Hirðskrá 36 (42920); eptirþeim auralögum, sem ganga haustar-dag DN. III, 19416; eftir forni venjuHirðskrá 225; eptir þeim hætti El.9914; eptir mætti mínum Str. 4735;eftir konungs boði ok ráði Hirðskrá2312; eptir siðvenju útlendra mannaOH. 3238; eptir váveifligu hugarinsákasti Heilag. II, 6283; eptir því sem- dvs. saaledes som -: sagði allan at-burð e. þ. s. málavöxtr stóð til Sturl.I, 126; eptir því sem véra ætti Laxd.19 (4226); mun ek þar eptir gera semþér gerit fyrir Nj. 58 (9017); eftir þvísem váttar bréf várs herra konungsensDN. IV, 2947 jvf 29410. 21. 35; Hirðskrá36 (43913. 43014); Str. 2217; DN. III,16518; hann var mikill ok sterkr enþó eigi eptir því sem faðir hans varEg. 83 (20827); hefir fátt manna orVestfjörðum e. þ. s. hann var vanrSturl. I, 4043; eptir sem = eptir þvísem dvs. eftersom: eftir sem heilagrarkirkju lög bjóða DN. IV, 141 (13331). 7) efter, saaledes at man retter sig, ind-retter sig efter noget, tager sig det tilEfterfølgelse (jvf eptirlífi, eptirlæti,eptirmæli 2), m. Dat. slíka luti - tínaGirkir ok telja frá guðum sínum, erdrýgja þat, er bæði er úsœmiligt atheyra ok -; af þessu tóku margirúvitrir menn til dœma at lifa eptirguðum sínum ok fylgja svá fúllífi o. s. v.Barl. 1388; lifit heldr eptir mér okblótit goðom þeim, er frændr yðrirgöfga Heilag. I, 2631; at vér lifim núeptir guði þessa tíð, en tíunda lutmissera, þar er vér lifðum eptir osssjolfum allt missera hingat til Hom.10815; vér lifðum allir mjök eptir oss ení móti guði ok guðs boðorðum Mar.1009; óstyrkt andar þeirrar, er lifireptir holdi sínu at misgera Hom. 501;ef annarr ferr með rétt mál, en annarrmeð rangt, þá skal eptir þeim dœma,er rétt fara at sókn Nj. 98 (15017);Glúmr gékk at henni ok mælti: íllthöfum við Þjóstolfr saman átt nú -,ok sagði henni allt þat er þeir höfðuviðrœzt; Hallgerðr mælti þá eptirÞjóstolfi dvs. tog Parti med Þ., Nj. 16(2629); kalla e-n eptir e-m dvs. opkaldeen efter nogen, give ham det Navn somen anden har baaret: sá sveinn var vatniausinn ok nafn gefit, ok var kallaðreptir Myrkjartani móðurföður sínumLaxd. 28 (7021); jvf Fris. 6110."},{"a":"eftir","b":"uten ordklasse","c":"eftir, eftir-, se under eptir."},{"a":"eg","b":"pron pers","c":"eg, pron. pers. for ek. Flat. III, 251 fg"},{"a":"egðir","b":"m pl","c":"egðir, m. pl. Beboere af Landskab Agderi Norge. OH. 165; Flat. I, 57332;deraf Egðafylki Gul. 3; Fris. 43023."},{"a":"egðskr","b":"adj","c":"egðskr, adj. kommen fra, hjemmehørendei Agder. Landn. 5, 13; seldi - fyrir8 m. gulls en í fyrsti salunne 2 m.gulls ok eina eiðska m. en at andresali 10 m. DN. IX, 28610."},{"a":"egg","b":"f","c":"egg, f. (G. eggjar, D. eggju, N. Pl. eggjar) 1) Egg paa skjærende Redskab eller Vaa- ben, lat. acies. Hm. 149; Nj. 90 (756); Eg.38 (756); eyða með eggju ok eldi Stj.47922; eyða með oddi ok eggju Fm. VI,14415; verja oddi ok eggju Landsl. 7,1414; Pr. 8522; þat (nl. Paternoster okCredo) er bæði oddr ok egg í mótallri kostan fjándans Hom. 652. 2) Rygg,øverske Kam af et Fjeld. DN. II, 821;om Ordets Anvendelse i Tyskland med denne Betydning se Birlinger Aleman-nia VI, 147 fg; Oesterr. WeisthümerVI, 569 a5 fg; deraf rauðegg Kalfsk.8 a, hvor det vel betegner en Jordeien-dom, der ligger under et Fjeld af detteNavn. Som Stedsnavn forekommer Ordet ofte f. Ex. OH. 1031; Egg i Skaun DN. V, 1127; Egg eller Eggjar iSogndal (indre Sogn) Kalfsk. 35 b3. 7. 18. 21.36 a29. b23; Eggjar i Lier ved DrammenEJb. 1003. 25122. 28220; DN. IV, 554.556. 676. 690. V, 176; og i Eggjar-húsar Kalfsk. 36 a18; Eggjadalr DN.I, 230; EJb. 30227."},{"a":"egg","b":"n","c":"egg, n. (G. Pl. eggja) Æg, lat. ovum.Grág. 5017. 50716. 5081; Flóam. 24 (14518);Pr. 4725; Sturl. I, 13112. Efter AM.238 fol. 1 a (2 Blade af Gyðinga saga)bestaar egg af skurmsl eller skurn, der-næst skjall, dernæst et hvíta eggs, ogendelig rauða (dvs. Blommen, hit rauða)."},{"a":"eggbitinn","b":"adj","c":"eggbitinn, adj. skaaren, skaaret af et skarptVaabens eller Redskabs Egg. Bp. I,53429 fg; Post. 50229."},{"a":"eggelningr","b":"m","c":"eggelningr, m. Le (Ljaa), hvis Egg er enAlen lang. Grg. II, 1935."},{"a":"eggfarvegr","b":"m","c":"eggfarvegr, m. Fure, som den skarpe Eggdanner, hvor den skjærer. Þ.hræð. 5419."},{"a":"egghvass","b":"adj","c":"egghvass, adj. skarp eller hvas i Eggen; egghvasst jarn Sig. 3, 65 (68)."},{"a":"eggja","b":"v","c":"eggja, v. (að) 1) eggja e-m e-t dvs. over- falde en med noget: þar var þá kominnVespasianus ok eggjaði hvárum tveggj-um (nl. Pilato ok Gyðingum) pínu Post.15831. 2) tilskynde, drive en, lat. stimu-lare. OH. 21427. 21517; eggja e-n e-s dvs. entil noget, Pr. 14219; Nj. 135 (2138); eggjae-n til e-s d. s. Klm. 1789; Pr. 2817; eggjae-n m. Inf. dvs. tilskynde en til at gjøre noget, Flat. I, 47127; eggja e-n framdvs. drive en frem, tilskynde ham til at gaa fremad, OH. 21426; eggjast upp áe-n dvs. vælte sig ind paa en, Pr. 12012;ekki mun konungr láta at eggjast umöll þín níðingsverk Eg. 62 (1457); eggjaá e-n dvs. drive paa en, tilskynde en, =eggja e-n Heilag. I, 4311; Mar. 90914."},{"a":"eggjabroddr","b":"m","c":"eggjabroddr, m. Brod (broddr 1) medskarpe Kanter. Fm. X, 35529."},{"a":"eggjan","b":"f","c":"eggjan, f. Tilskyndelse. OH. 6121; Eg.66 (15525); Fm. VII, 260."},{"a":"eggjanarfífl","b":"n","c":"eggjanarfífl, n. enfoldigt Menneske, som andre (e-s) kan faa til at gjøre hvad de ville. Nj.35 (5213); Sturl. I, 6231."},{"a":"eggjanarorð","b":"n","c":"eggjanarorð, n. Ord hvorved en tilskyndestil noget. Fm. VIII, 219; Flat. I, 47122."},{"a":"eggjandi","b":"m","c":"eggjandi, m. (eg. Præs. Part. af eggja) =eggjari. Heilag. I, 47323."},{"a":"eggjari","b":"m","c":"eggjari, m. Person som ophidser, tilskynderen til noget. Barl. 6220."},{"a":"eggleikr","b":"m","c":"eggleikr, m. Sværdleg, Kamp med skarpeVaaben. Guðr. 2, 31."},{"a":"eggmóðr","b":"adj","c":"eggmóðr, adj. træt af Kamp. Hamd. 31."},{"a":"eggskurn","b":"n","c":"eggskurn, n. Æggeskal. Stj. 1220."},{"a":"eggsteinn","b":"m","c":"eggsteinn, m. skarp, skjærende Sten. SE.II, 2907."},{"a":"eggteinn","b":"m","c":"eggteinn, m. Egg paa Sverd i dens hele Længde, eller det indlagte Staal, somdanner samme (jvf eggvölr); höggrBjörn til Harðar með tvíeggjuðummæki; H. kemr þá eigi fyrir sik skild-inum, stökk hann þá yfir siglubitann,en mækirinn kemr svá hart í siglu-bitann, at felr báða eggteina Harð. 17(551); hjó konungr sverðinu til dverg-anna, lupu þeir i steininn; höggit komok i steininn ok fal báða eggteina,því at dyrnar lukust aptr á steininumHerv. 20520; hleypr Kári upp á skiptil Snækolfs, hann stígr í móti honumok höggr til hans; K. hleypr yfir sláeina, er lá um þvert skipit aptr, öfugr;S. hjó í slána svá at fal báða egg-teina sverðsins Nj. 85 (12522); þatsverð varð ritat með gullstöfum frameptir eggteinunum Klm. 17832; varblánaðr annarr eggteinninn, ok sögðuvið Bárðr, at dignat mundi hafa, en hannsvaraði því, at hann skyldi herða íblóði Sigfússona Nj. 131 (20323). - Jvf.Beow. 2918 (1459); Grein Sprachschatz der angels. Poesie S. 45 jvf 266."},{"a":"eggtíð","b":"f","c":"eggtíð, f. den Tid, i hvilken Udfuglene lægge Æg; eggtíð ok stekktíð kaldes en af Aarets Maaneder SE. I, 510."},{"a":"eggver","b":"n","c":"eggver, n. Æggevær, Sted ved Søkysten, hvor der er rig Anledning til Indsam- ling af Udfugles Æg. Grág. 50721;Hítd. 2221; Bolt. 89 o. fl. St."},{"a":"eggversfugl","b":"m","c":"eggversfugl, m. Fugl som har Tilhold iÆggevær. Grág. 5015."},{"a":"eggvölr","b":"m","c":"eggvölr, m. det Stykke Staal, som Smeden indlægger til Egg paa et skjærende Red-skab eller Vaaben for at give det for-nøden Haardhed og Skarbhed, = egg-teinn; B. smíðaði Þormóði eyxi breiðaat Þormóðar fyrirsögn; hún var sleginofan öll af ok fram til eggjar, eigivar eggvölr fyrir henni (dvs. den varhamret i et helt Stykke lige fra Ryggenog ud i Eggen, saa at der ikke var ind-lagt noget Staal i denne, jvf einjárn-ungr) helzti var hún bitrlig Fbr. 866;setjast niðr ok snerpa öxar sínar -sakir þess, at vatn er fjarri, snerpirhann eggvölinn - meðr tungu sínniBp. II, 9430."},{"a":"egipskr","b":"adj","c":"egiptzkr eller egipskr, adj. ægyptisk. Stj.10527; Post. 25619. 8267; Heilag. I, 629.II, 2945. 29527."},{"a":"egiptaland","b":"n","c":"egiptaland, n. Ægypten. Stj. 6921. 7333.10526. 1948; Mar. 40."},{"a":"egiptalandsmaðr","b":"m","c":"egiptalandsmaðr, m. Ægypter. Mar. 406."},{"a":"egiptzkr","b":"adj","c":"egiptzkr eller egipskr, adj. ægyptisk. Stj.10527; Post. 25619. 8267; Heilag. I, 629.II, 2945. 29527."},{"a":"egna","b":"v","c":"egna, v. (nd) 1) anvende noget (e-u) tilAgn eller Lokkemad; egna oxahöfði áöngul Hým. 22; jvf SE. I, 22610;egna sér út undir vald e-s siges deKvinder, som með veizlum, þingum eðaöðrum hlutum veita atdrátt til at Mændtage dem með herfangi eller festa þærnauðgar DI. I, 2351 (NL. IV, 10031); hannvill berserkjunum út egna dvs. anvendedem for saaledes muligvis at vindeSeier, Fld. II, 48225 (Anal.2 26811). 2) opsætte, udsætte (Fangstredskab) ogforsyne det med tilhørende Agn ellerLokkemad; mundit þér mik veidda fáí þessarri snöru, er þú egndir meðþessum hlutum Heilag. I, 40828; leitarhann oss at veiða í neti - því erhann egnir með sínum prettum Fm.II, 140 (jvf Flat. I, 37631); er þat núfyllt, at sú hin sama gildra eðr snarahefir fallit á yðr sjalfa, er þér egndutöðrum dvs. for derved at veiða aðra, Flat.I, 37722; gildrur dauðans egnast fyriralla vegu mína Heilag. I, 68824; stingahöfði í egnda snöru Grett. 12118; A.sagði sik sét hafa allar snörur óvinar-ins upp egndar (lat. laqveos inimiciextentos) Heilag. II, 60128; freistarinnvíkst við skjótt - ok egnir upp snörur(lat. laqveos parat) Heilag. II, 3582;þessi ráð fremjast öll, sem egnd vóruPost. 49918; egna til e-s dvs. søge atfange noget, fiske efter noget: egna tilfundar við e-n dvs. søge at træffe, findeen, Fld. I, 392; heldr en at hann egnitil þess með sínu sjalfræði, at - dvs.end at han med fri Vilje bringer detdertil at -, Kgs. 5321; Sighvatr eregndr enn á nýju á hans skaða dvs. mansøger atter at benytte sig af Sighvattil at skade ham, Bp. II, 13236. 3) søgeat fange, = egna til e-s; egndi þannveg veiðina fyrir þeim dvs. søgte dervedat skaffe dem den Fangst, de ønskede, Sturl. I, 1538; egna aurriða Flat. III,14329."},{"a":"egningarkviðr","b":"m","c":"egningarkviðr, m. kaldtes kviðr, som frem-førtes uden at den kunde have nogenIndflydelse paa Sagens Afgjørelse ellerUdfald; ef maðr kveðr kviðar þess,hvárt er hann fylgir sókn eða vörn, ereigi á máli at skipta með þeim, ok verðrþá ónýtt mál hans, ok kalla menn þategningarkvið Grg. I, 6532."},{"a":"ei","b":"adv conj","c":"ei, adv. & conj. 1) altid, stedse, = ey, æ.Leif. 229. 420; Elucid. 728; Homil.11225; Hom. 6224; æ þat er veinankallat, er ok ey eða ei þat, er aldregiþrýtr SE. II, 50; ei ok ei d. s. i for-stærket Betydning Heilag. I, 22814; Hom. 3. 22. 263; Homil. 8435. 2) ikke, = eigi(som aldri for aldrigi, fr. rien for ne-rien).Hom. 38; Alex. 54. 67. 121; Mag. 88;Rb. 119; Str. 45. 52; DN. II, 325. III,8016. IV, 3610. 141. 346."},{"a":"ei","b":"interj","c":"ei, interj. vel, eja! ei þú heill enn góðiþræll ok enn tryggvi Homil. 21819 (jvf euge serve &c. Matth. 25, 21 hvorafsynes fremgaa, at ei her ikke kan tagesi Betydningen af \"altid\")."},{"a":"eið","b":"f","c":"eið, f. = eið (n.) forekommer i flere Steds- navne, f. Ex. Eiðar í Áfyrði (= Eide i Øns Sogn) Mk. 194. 208; Eiðartún íStraumahvarfi Mk. 1743; Eiðareng áEiði DN. I, 236 (se under eið); Eiðis-eiðar (Plur.) í Ostr Mk. 1717; ligesomEiðar forekommer som Bygdenavn Flat.III, 6836 (Fris. 44721); jvf EiðaskógarOH. 80; Flat. III, 6819."},{"a":"eið","b":"n","c":"eið, n. Land som man benytter til deroverat fortsætte sin Reise, naar Reisen tilVands i Fartøi eller paa Is afbrydesved en Naturhindring som a) en Isthmus,der adskiller to Fjorde eller Elve, to Fersk-vande, eller Saltsø og Indsø, b) Vand-fald eller Strøm, som gjør at Vandveienlangs et Vasdrag der bliver ufremkom-melig (se Hülphers om Jämtland S. 20111 jvf 22724, og der nævnte Gede-edet S. 226; Bogaedet S. 202 fg;Edforsen S. 2071; Kraaged S. 20633;Utaned S. 2075 fg; Vestanede S. 2123jvf DN. IV, 201; samt Aas Gjerre-stad Prestegjæld S. 67 fgg); a) Satíri ermikit land -, þar er eið mjótt í milliok Skotlands, svá at þar eru opt dreginskip yfir Fm. VII, 4722; jvf Mork.14612 fgg; nes mikit gékk í sæ út okeið mjótt fyrir ofan nesit Eg. 28 (5620);konungr lét þá draga skipin í á þá, erKinna heitir, ok þaðan rastar langt eiðáðr þeir kómu í Elfi Fm. IX, 40218;med saadan Betydning forekommer eiðofte som Stedsnavn: Eið dvs. Namdals-eidet = Eldueið Fm. IX, 469 &vl 1(forvansket til Elliðueið Flat. I, 22, til Eiskrueið Flat. I, 2219); ef landsdrótt-inn er fyrir útan Agðanes eða fyrir ofanfjall eða fyrir norðan Eið, þá - Frost.12, 811; Eið mellem Breums Vandog Gloppefjord i Nordfjord Kalfsk.15 a3. 8 fg; Eið dvs. Birkedalseidet mellemGaarden Kile i Voldens Sogn paa Sønd-møre og Gaarden Naustdal i Eids Sogn iNordfjord Flat. I, 57314; Eið mellemKopangerbugten og en Arm af Nore-fjord i indre Sogn, hvis Bønder kaldtes Eiðbyggjar (Fm. VIII, 194) jvf Kalfsk.36 b8; Eið i Gravens Sogn Hardanger Kalfsk. 77 a19; Eið i Odde Sogn Hard-anger Kalfsk. 8032; og mange flereSteder, jvf de sammensatte: SatíriseiðFm. VII, 4717; Legreið mellem Aardals-fjord og Aardalsvand i Sogn Kalfsk.41 b28 (jvf Legreið og det paa hinSide Elven liggende Hereid mellem Eid-fjordens Bund i Hardanger og det straxovenfor liggende Vand samt Eiða kirkjusókn Kalfsk. 78 b25; jvf DN. II, 993.IV, 8512); Þrynginaeið mellem Oster-fjord og Samnanger Kalfsk. 64 a; Sæv-areið mellem Henanger Vand og Fjor-den i Strandvigs Sogn Kalfsk. 29 b5.68 b6; Lagareið i Stokke Sogn mellemAkersvand (lögr?) og Tønsbergfjord EJb.609; og i Sammensætningerne: Eiðs-vágr 1/2 Mil nordenfor Bergen Flat.III, 21830; i Romsdal DN. III, 399;Eiðsfjörðr i Langø Vesteraalen Fm. VI,274 (3212). b) Eið om den Strækningpaa Østsiden af Glommen, hvor den kor-teste Vei fører overland fra Øieren(Eyjavatn) eller Mørkfossen indtil 2 til3 Mile nedenfor ved Lindhol eller Val-disholm, hvorimod Elven her er aldelesufarbar baade Sommer og Vinter, dadet ene Fossefald der følger paa detandet (se Magazin for Naturviden- skaberne X, 13928 fgg) EJb. 1427. 15915.16625. 1674. 16810. 2561. 2991 fg; Eiðar-eng á Eiði DN. I, 236 (jvf V, 398);á Eiði við eyna (Valdisholm?) Flat. I,56232; jvf Eiðsberg EJb. 167; DN. I,193 o. fl. St.; Eiebakke Matr. Nr. 45i Askims Sogn; Eið ved Vormen 1 Milsøndenfor dens Udløb af Mjøsen Fm.IX, 37612. 37814. 3948; DN. IV, 9518;jvf Eiðs sókn EJb. 47522; EiðsvöllrFm. IX, 37614. 21. 38015. 38113. 40114.4082. 4. 488; DN. I, 289. III, 92. 445.IV, 191. 37712. 740. V, 483; prestr áEiðsvelli DN. V, 85. 93; EJb. 45921.47121; Eiðsvalla sókn DN. IV, 71411;EJb. 27123. 45928; Eið i Tuft Sogn vedHvitingen (Fos i Laagen) EJb. 862;Eið (i Foss sókn á Blökum?) EJb.47915; jvf Fundueið Fm. IX, 402;hvorhos efter Mag. for Naturvid. X,42 ved Svanefossen ligger en Plads,som bærer Navn af Fosseid."},{"a":"eiða","b":"f","c":"eiða, f. Moder (got. aiþei, kv. äiti). SE.I, 538."},{"a":"eiðabrigði","b":"n","c":"eiðabrigði, n. Brud paa edelig Forplig-telse. Band. 1914."},{"a":"eiðafullting","b":"n","c":"eiðafullting, n. Hjælp af Mænd, som vinnae-m eið, ved sin Ed bekræfte ens Udsagn.Fld. II, 20426."},{"a":"eiðakona","b":"f","c":"eiðakona, f. Mededskvinde (jvf Rb. 36, 5).Grett. 20128."},{"a":"eiðalið","b":"n","c":"eiðalið, n. Mededsmænd; A. gékk atdómum með eiðalið sítt Eg. 68 (16411)."},{"a":"eiðamál","b":"n","c":"eiðamál, n. Edssag, Edsaflæggelse. Sturl.II, 215."},{"a":"eiðatak","b":"n","c":"eiðatak, n. Borgen der stilles som Sikker-hed for Opfyldelse af ens Forpligtelsetil af aflægge eller tilveiebringe Ed i enSag. Bjark. 23. 46."},{"a":"eiðbróðir","b":"m","c":"eiðbróðir, m. Mand som er indtraadt iedeligt Fostbroderskab med en anden(e-s), = svarabróðir. Gul. 2395; Fm.IX, 2945; Bær. 1132; Pr. 12621. 1724."},{"a":"eiðfall","b":"n","c":"eiðfall, n. at skyldig Ed ikke bliver aflagt(fellr); ef honum verðr eiðfall Gul. 1369."},{"a":"eiðfalli","b":"adj","c":"eiðfalli, adj. som ikke præsterer den Ed,han i en Sag skal tilveiebringe. SKr. 80."},{"a":"eiðfœra","b":"v","c":"eiðfœra, v. (rð) føre til nogen (e-m, á e-n)den ómagi, som man antager, at han erpligtig til at underholde, idet man der-hos edeligen bekræfter, at man ikke vedrettere, end at denne Forpligtelse paa-hviler ham, = fœra með eið (Grág.11118). Grág. 1122; Sturl. II, 851."},{"a":"eiðfœring","b":"f","c":"eiðfœring, f. Handlingen bat eiðfœra.Grág. 1121."},{"a":"eiðfœrr","b":"adj","c":"eiðfœrr, adj. i Stand til at aflægge Ed;ef L. er eiðfœrr, at hann sé eigi föður-bani mínn Flat. I, 555."},{"a":"eiðfœrsla","b":"f","c":"eiðfœrsla, f. = eiðfœring. Grág. 11210;Grg. I, 719."},{"a":"eiðhjalp","b":"f","c":"eiðhjalp, f. hvad der sætter en i Standtil med god Samvittighed at aflægge enEd; ætlaði hann sér þat til eiðhjalpar,er hann hafði gyðinginum selt í höndþat, er hann heimti Heilag. II, 3921."},{"a":"eiði","b":"n","c":"eiði, n. = eið; i Eiðisvöllr DN. II, 304.418; Eiðis sókn DN. IV, 38510. 40218.V, 98. VI, 179: EJb. 21925. 23710. 24121.25913. 29411. 3061. 43821. 47428."},{"a":"eiðlaust","b":"adv","c":"eiðlaust, adv. uden Edsaflæggelse. Grg.I, 21; skulu þau vera sátt ok alsáttum allt þat fjárskipti, sem þeim ímillom var - orðlaust ok eiðlaustDN. XI, 12617."},{"a":"eiðr","b":"m","c":"eiðr, m. (G. -s, N. Pl. -ar) Ed; bjóða eiðdvs. tilbyde Ed, Frost. 4, 8; sverja eiðFm. VI, 2728; vinna eið Fm. VI, 2117;Gul. 1364; Nj. 74 (11020); sverja e-mþann eið at - dvs. til nogen aflægge saa-dan Ed, hvormed man forpligter sig tilat -, OHm. 2232; sverja, vinna e-mþess eið at - d. s. OHm. 2234; SE. I,2863; Fm. VI, 217; sverja e-m eið dvs.aflægge Ed paa, at man vil være enstro Mand (sverja e-m eið til trúnaðarSturl. II, 40830). Sturl. I, 4092; II, 2 fg.1455; festa eið dvs. forpligte sig til EdsAflæggelse, Frost. 4, 8; fœra eið afhendi fram dvs. opfylde denne Forplig-telse (saa at eiðr ferr fram Frost. 4, 8,ikke fellr Gul. 135) Frost. 4, 8; leggjae-t undir eið sínn dvs. bekræfte noget ved sin Ed, DN. II, 22816; hafa e-t í eiðisínum d. s. (jvf under eiðstafr) DN. V, 12930. 33; sjá, heyra eið at e-m dvs. mod- tage Ed af en, Gul. 135 fg; Sturl. I,40834. 4099; sanna eið e-s dvs. som sann-aðarmaðr bekræfte ens Ed, Fm. VIII,44713. XI, 7425; meta eið dvs. bedømme Ed, om den er retteligen aflagt, Gul.136. 314; eiðr fellr á e-n dvs. en maaundgjælde for sin Mened, for at hanikke har opfyldt sin edelige Forpligtelse, OHm. 2235; þann eið á hón halfanen konungr halfan dvs. af de Bøder, somforbrydes ved, at den Ed ikke aflægges, tilkommer hende Halvdelen o. s. v. Bjark.46; eigi verðr (verr) einn eiðr alla dvs.ingen Regel uden Undtagelse, det gaar ikke altid til paa samme Maade, Clar.1426; Nj. 13 (2326); eigi verðr einneiðr alla skilja Hítd. 228; var þeimþví ekki skjótt hefndr sínn ofsi, at eiðrVermundar stóð fyrir þeim (jvf hélthann mjök hendi yfir þeim i det fore- gaaende) Fbr. 1312 (= Flat. II, 989);om orð ok eiðr og de forskjellige Ud-tryk, hvori denne Forbindelse forekommer,se under orð. Forskjellige Slags Edvare: baugeiðr, bókareiðr, dulareiðr,eineiðr, einseiðr, fortakseiðr, grímueiðr,halfréttiseiðr, lýrittareiðr, séttareiðr,tylftareiðr."},{"a":"eiðrof","b":"n","c":"eiðrof, n. Brud af edelig Forpligtelse,Bøder som betales derfor. JKr. 47 (S.3746 jvf meinsœri S. 37323)."},{"a":"eiðrofa","b":"adj","c":"eiðrofa, adj. skyldig i eiðrof. Frost. 3,16; SKr. 74."},{"a":"eiðrofi","b":"m","c":"eiðrofi, m. Person som har gjort sig skyldigi eiðrof. SE. I, 2005; Fm. VIII, 38710;Heilag. I, 35430."},{"a":"eiðskr","b":"adj","c":"eiðskr, adj. for egðskr, se dette Ord."},{"a":"eiðspjall","b":"n","c":"eiðspjall, n. Eds Fremsigelse eller Aflæg-gelse. Nj. 24 (3614); Grg. I, 547. 10."},{"a":"eiðstafa","b":"v","c":"eiðstafa, v. (að) foresige, foreskrive en Eds- formularen (eiðstafr); svóru eptir því,sem konungs umboðsmaðr þeim eið-stafaði DN. II, 61726."},{"a":"eiðstafr","b":"m","c":"eiðstafr, m. Edsformular, Udtryk hvorien Ed aflægges. Frost. 2, 9; Fm. VI,53; hafa e-t í eiðstaf sínum dvs. bekræftenoget ved sin Ed, = hafa e-t í eiðisínum DN. II, 23010."},{"a":"eiðströnd","b":"f","c":"eiðströnd, f. Strand hvor man kommer til Land for at fortsætte Reisen over et Eide; som Stedsnavn: Kalfsk. 77 b1.Jvf. Strönd EJb. 4316."},{"a":"eiðsvari","b":"m","c":"eiðsvari, m. Person som har givet nogen (e-s) sit edelige Løfte om at være hans tro Mand. OH. 19928; Sturl. II, 26435."},{"a":"eiðsvitni","b":"n","c":"eiðsvitni, n. = eiðsvætti. Rb. 36, 5&vl 7."},{"a":"eiðunning","b":"f","c":"eiðunning, f. Eds Aflæggelse. Grg. I, 6623."},{"a":"eiðvætti","b":"n","c":"eiðvætti, n. edeligt Vidnesbyrd. Rb. 36,5; DN. IV, 68; VIII, 1712."},{"a":"eiðvarr","b":"adj","c":"eiðvarr, adj. varsom om Eden, omhyggelig for ikke at krænke Edens Hellighed, for ikke at misbruge eller bryde den. Harð.33 (9817)."},{"a":"eiga","b":"f","c":"eiga, f. 1) Besiddelse af noget som sinEiendom, Eie; eiga e-t í eigunni Fm.VII, 15621; kasta sínni eigu, leggja sínaeigu á e-t dvs. tilegne sig noget som sinEiendom, Sturl. I, 2674; OH. 1053;Heilag. I, 2914; þá er af hans eiga dvs.da er det ikke længere hans Eiendom, Grág. 4804. 2) Eiendom, Eiendel. OH.325. 10; DN. III, 9823."},{"a":"eiga","b":"v","c":"eiga, v. (á, átti, Sup. átt, Præs. 3 P. Pl. eigu) 1) eie, have som Eiendom; þatgóz sem þeir eige eða eigandi verðaDN. I, 806; þeir skolu telja til lang-feðra sínna 5, er átt hafa, en sá hinnsetti, er bæði ætti at eign ok at óðliGul. 266 (878); nú leigir maðr jörð atþeim, er á Gul. 721 jvf 771; Arniblikafoli skal eiga Blikar, er liggja áStrindu DN. II, 178 jvf 1920; 5 auraból, er krosskirkja átti í Blikum DN.II, 1710; eíga eignir Eb. 2 (415); eigaskútu Eb. 2 (424); eiga goðorð Grg. I,13714; eiga vel fé Nj. 47 (7224); eigagóða kosti fjár Heið. 16 (32221); eigaaura, fé til mundar Grg. I, 11412 fg;eiga barn, son, dóttur Eg. 83 (21013).7 (1013. 17); Nj. 1 (1); eiga barn í vánumGrág. 684; eiga móður í lífi Eb. 20(3412); eiga íllan föður Eb. 20 (3415);eiga ómaga Grg. I, 11510. 1161; eigavini Nj. 64; eiga nafn OH. 1812; eigavald á e-u se under vald; eiga hlut at,í e-u se under hlutr; eiga heima seunder heima; eiga mál, rétt, sök á e-use under disse Substantiver; eiga e-sván; eiga kirkju siges a) den Prest, somer ansat ved samme for der at holde Gudstjeneste, syngja messu DN. I, 319.II, 174; EJb. 31713 (jvf hafa kikrjuStat. 2749); b) den Helgen, til hvilkenKirken er indviet Symb. 196; ligesom den Helgen siges at eiga messudaginn,hvis Navn denne bærer, Sturl. I, 3021;eiga sér e-t = eiga: settum þann sælaner sér né áttit dvs. som intet eiede, Am.97; eiga sér í vá vero Hm. 25 (26);hann átti sér konu ok einn son Konr. 4321 jvf 8452; H. átti sér dóttur, erHallgerðr hét Nj. 1 (211); eiga sér e-nveg dvs. have, forholde sig paa en vis Maade, f. Ex. ílla Am. 41. 2) have til Ægte (jvf eigin kona, eiginn bóndi);om Manden: Brynjolfr átti Helgu dótturKetils hængs Eg. 7 (1017); jvf Vígagl.2120; Nj. 149 (25732); Eb. 1 (13). 8 (717);við eigum systr tvær dvs. vi have til Ægte hver sin Søster, Nj. 147 (2546);ef maðr á konor 2 (dvs. lever i Tvegifte, Bigami) hér á landi Grág. 7011; viljumvér vera fýsandi, at þú gerist hansmágr ok gangir at eiga dóttur hansStj. 4681; konu skal ek eiga ganga dvs.jeg vil tage mig en Hustru til Ægte,Leif. 484. 5114 (Luc. 14, 20); om Kvin-den: til lítils kemr mér at eiga hinnvaskasta mann á Íslandi, ef - Nj. 35(529); þær konur heita eljur, er einnmann eigu SE. I, 5382 (se under elja);eigast dvs. have hinanden til Ægte, væreforenede i Ægteskab: AKr. 1141. 3) haveSamleie, legemlig Omgang med en Per-son af andet Kjøn, = eiga at líkamslosta; (om Moderen i Nødsfald døbersit døende Barn) þá á þat barn kirkju-lægt vera ok kona eiga bónda sínnsem áðr, ok svá skal faðir barn skíra,heldr en þat dey óskírt, ok eiga þókonu sína Frost. 2, 39; aldri manverða, at sá atburdr megi við koma,at ein kona megi fœða í senn tvaubörn, nema 2 menn hafa átta hana (=legit hana Stj. 1623) Str. 1529; er hérengi sá, er okkr muni ganga at eigaeptir þeim sið, sem menn hafa hér íheiminum AM. 238 fol. 2; hvor disseOrd udtrykke det samme som: svá at tilokkar megi ganga ok með okkr veraeptir öllum veraldarinnar vana Stj.12424 fg svarende til Vulg. possit ingrediad nos juxta morem universae terrae1 Mos. 19, 31, medens igjen ingrediher maa ansees enstydigt med vitjaHomil. 1117 og Stj. 41226, hvor vitjakonu sínnar svarer til Vulg. invisereuxorem suam Domm. 15, 1 (jvf kenna16). 4) være i Færd med, sysselsat mednoget (jvf hafa 12); ganga í samkundirmanna úboðit af þess hendi, er veizl-una á (= er veitir) Landsl. 4, 272;þetta sama haust áttu menn rétt fjöl-menna í Tungu Eb. 23 (3630 fg); fóruþeir til Dýrholma ok áttu þar fundNj. 103 (158); ef hann á eigi féráns-dóminn svá sem mælt er Grg. I, 11528jvf 11226; biðr nú sjalf dróttninginat sjá, hverr á þenna leik. Bær. 9125;átti M. för um dag til kastala þess, er- Heilag. I, 5909; jvf Ljósv. 118; áttuþeir dvöl nökkverja, en hann fór einnfyrir Heilag. I, 56539; hann á þarféheimtur Nj. 151 (26125); ekki áttihann samræði við þær Stj. 5415 (jvfhafa samræði Stj. 31826); ogsaa medInf. saaledes, at eiga med, Inf. af etVerbum synes tjene til Omskrivning afdettes tilsvarende Tempus finitum: erþeir áttu þetta, um þetta at tala Fld.II, 515; Stj. 39123; kaupit at þeim, erselja eigu Messusk. 1668; sem þeir áttuum þetta at þinga Heilag. I, 68037;hversu strangar orrostur hann á heyjaHeilag. I, 67910; eitt sinn, er þauáttu um þetta at rœða Hítd. 2724;inn sæli Johannes postoli á þetta athrœra í sínni elli Post. 63820; jvfHeilag. I, 67926. 5) være Personen, somnoget angaar; enda mun nökkurr annarreiga þenna draum dvs. maa det værenogen anden, hvortil denne Drøm sigter, Bp. I, 82331 (jvf þá er hans gáta Herv.3352); skýra svá helgir feðr, at þáspásögu hafi átta Saulus Post. 23710;þat (nl. ráð, se Fm. XI, 42823) stóðuppá þenna sama sendiboða: at hannskyldi eigi trúa lágum manni rauð-skjeggjaðum; þvi at meistarinn átti þetta,at hann var bæði lágr ok rauðskeggjaðrFm. XI, 43222; jvf Vápnf. 2116; Sturl. I,36718. 6) have noget hvilende paa sig somen Pligt eller Skyldighed, som noget,man ikke kan undlade; 12 menn þeir, erfylgð áttu með konungi Fm. VII, 24021;átti Rútr för í (dvs. R. skulde reise til)Vestfjörðu Nj. 6 (117 jvf 124); m. Inf. væreskyldig eller nødsaget til at gjøre noget,skulle: á ek þar fyrir at sjá, ef þau (nl.börn þeirra) lifa Eg. 55 (1185); Snorrigoði mælti: - skammt get ek eptirþínnar æfi; vel er þat, segir Skarp-heðinn, því at þá skuld eiga allir atgjalda Nj. 120 (1828); af því, at - ekætti mikla hollosto at sýna konung-dóminum DN. II, 197; þeir menn erþann mann eiga at fá (til frelsis) Gul.45; þess strengi ek heit, segir K., atek skal - -, ok nú áttu, Sigvaldi!(at strengja heit), segir K. Fm. XI,10929 (Jómsv.* 9427); varð hann sváhræddr, at hann vissi varla hvar hannátti at hafa sik Bp. I, 80713; honum á(upers.) at dœma varðveizlu þess fjárGrág. 8419; öll lunnendi þau, sem þareigu til at liggja DN. II, 1920; þatmá segja -, at vér hafim - varlavitat, hvat vér eigum gera Heilag. I,68932; eiga syngja, lesa, Bp. I, 84615. 22;hvat á eða má (dvs. skal eller kan) íhverjum stað falla Fm. VIII, 130;gerum eptir því, sem honum þykkirvera eiga Heilag. I, 6705. 7) være ennoget (e-m e-t) skyldig, være pligtig atbetala ham noget; mun æ hvat þú áttþeim, er veitir dvs. glem ikke hvad duskylder den, som giver dig noget, Heilag.I, 45614; fyrir þá skuld, sem herraHöskollr átti Jóni jarli DN. II, 1688;G. viðr gékk sik hafa í aura fyrir jörð-ina F. sjautján merkr &c., ok einamörk þar til átti honum meistari Þor-geirr, ok þá kvazt hann jafnvíssa vitasér til upplyktar sem sú, er í höndumhans var DN. IV, 28814. 8) have Rettil noget som sit Tilkommende; eigahögg ok höfn í skóginum EJb. 15218;DN. II, 252; Grett. 9717; á ek núveðféit OH. 7510; var goldit halfumeira en húskarl átti Frs. 11315;hverja liðveizlu skal ek þar eiga, er þúert Nj. 120 (18025); eiga uppreist atmáli Gul. 37 (232); med Inf. have Ret, Adgang til at gjøre noget, f. Ex. maðrá at gefa barni sínu laungetnu 12 aura,ef hann vill Grág. 855; nú skal hannaf jörðu fœra þat, er hann á at réttuaf at fœra Gul. 741; eigit þér nu eptirmikit at mæla Nj. 55 (8811); fögrumsigri munu þér fagna eiga Heilag. I,69614; engi maðr á at ripta gjöf sínaGrág. 8421; skal Þ. kimbi eigi eigaat því at spotta Eb. 43 (804); jvfGrág. 8320. 841 fg; Eb. 25 (4115); Nj.135 (21322); med Adj. som Objekt: á sáeigi þingreitt, útkvæmt dvs. han er ikkeberettiget til at ride til Tings, kommeud, = honum er eigi þingreitt, útkvæmtGrg. I, 14923; Nj. 146 (2517); eiga e-tat e-m dvs. have noget tilgode hos en,at kræve eller vente af en: kváðustmikit eiga at Þráni S., nær sem þeirtalaði til Nj. 92 (13827); þat vil ekeiga at þér, at þú segir mér frá ferðþínni Flat. III, 4126; jvf Nj. 7 (1210);Gísl. 317; eiga fé at e-m Gul. 351;Grg. I, 8914. 1139. 1162. 9) = hafasom Hjælpeverbum forbundet med Præt.Part. af et andet Verbum, især saa-ledes, at det sat i Præt. danner dettesPlusqvamperfectum: þat er við áttummælt Heilag. I, 2416 jvf II, 485; Fm.XI, 301 (Jómsv.* 2516); sem þú áttireiða opt svarða Ghe. 31; svá semhann átti skilit Fm. VI, 1605 (jvf14827); jvf Flat. I, 1297; Fm. IV, 311.- Med Præp. á: eiga á e-u dvs. haveRet til at kræve noget som Fyldestgjø-relse, naar en har forgrebet sig paanoget (= eiga rétt, sök á e-u): á maðrá festarkonu sínni, ef maðr liggr meðhenni, slíkt sem hann á at leysa hanaor hershöndum með Gul. 201; ekki ákonungr á því Gul. 172 fg; eiga áfangá rossi sínu Gul. 927. - at: 1) eigae-t at e-m dvs. have noget at kræve afen, se under eiga 8; 2) þeir er mikitþóttust at sér eiga dvs. de som syntesat de havde meget at tabe eller frygte?Sturl. I, 4822. - eptir: 1) eiga e-teptir e-n dvs. have Ret eller Forplig-telse til noget i Anledning af ens Død: eiga arf, vígsmál eptir e-n Nj. 2 (3).147 (25432); 2) eiga e-t eptir dvs. værei den Stilling, at noget forestaar en,som han har i Vente eller at gjøre: þat áttu eptir, er erfiðast er, en þater at deyja Nj. 37 (562); 3) eiga e-teptir dvs. efterlade sig noget ved sin Bort-reise eller Død: margir báðu konungorlofs at fara inn til bœjarins, er eptirkölluðust átt hafa klæði eða &c. Fm.VIII, 17520; jvf Eg. 30 (607); ef faðirá óðal eptir Landsl. 5, 77; nökkurstafkerling hafði andazt, en þessikerling átti eptir eina heklu &c. Fm. VIII, 10614; andaðist ok átti eptir 2 sonuvaxna ok einn ungan Gyð. 27 jvf 227.6011; Eb. 7 (815). - í: eiga e-t í e-udvs. eie en vis Del i eller af noget: G.skuldi eiga svá mikit, sem þau áttubæðin í Nesgarðonom DN. VIII, 25712jvf II, 1686. III, 32011; EJb. 64 fg og jevnligen; þat er menn áttu í hestumok herbúnaði Sturl. I, 2225; hann skalþann kveðja, er meira á í búi Grg. I,1609; eiga í ferju dvs. være Medeier, Deleier i Fartøi, Band.* 128; ef hannkveðr nei við (faðerni) ok kveðz ekkií (barni?) eiga Gul. 5728; annan vetrátti hann í búi við hann Sturl. I, 2285.- inni: eiga e-t inni nær e-m dvs.have noget indestaaende som sit Tilgode- havende hos en, DN. VIII, 2577. -með: 1) eiga e-t með e-m dvs. havenoget tilfælles med en, = saman meðe-m: eiga skip með e-m Ljósv. 144;sá kvazt íllvirki verit hafa ok drep-inn fyrir glœpi sína ok lézt ekki hafameð píslarváttum guðs þeim, er íeilífri dýrð vóru Heilag. I, 5815; 2) eigameð e-rri dvs. have med en Kvinde atbestille, = eiga samræði með e-rri, lat. rem habere cum aliqua: finna menn,at Saumæsa digrast ok mundi veraólétt, ok rœddi P. við hana eina samanok spurði, hverr ætti með henni Flat.I, 15730 (jvf Jómsv. 6029; Fm. XI, 534= Jómsv.* 4412). - saman: 1) eigae-t saman dvs. have noget i Fællesskab:eiga bú saman Grg. I, 1605. 7. 11; þeiráttu hof báðir saman Nj. 83 (1294);rautt gull ok bleikt gull á eigi samannema nafn eitt Flat. II, 3005; kemrþú þér því vel við Hallgerði, at iteigið skap saman Nj. 44 (6610); 2) eigae-t saman dvs. have noget som det eien-dommelige eller karakteristiske ved sitMellemværende eller indbyrdes Forhold:vel (lízt mér á hann) en eigi veit ekhvárt við eigum heill saman Nj. 2 (39);mikit þótti - undir, at menn ættigótt saman (= væri vel sáttir) í út-verum Laxd. 14 (242); mikill harmr erat oss kveðinn, er vér skulum svámikla úgæfu saman eiga Nj. 130 (20119); 3) eiga saman = eigast samræði við(se eiga við 3) Krók. 363; 4) eiga samandvs. være i Strid med hinanden, = eigastvið (4), eiga deild saman: þar áttusaman skinnari ok jarnsmiðr Fm. VI,36114. - til: eiga e-t til dvs. have nogetat gjøre for derved at opnaa noget:ekki eigoþ it annat til, nema at biðjapostolann, at hann - Post. 46130. -um: eiga um við e-n eller e-t evs. havemed nogen, noget at gjøre, = eiga viðe-t at skipta: við brögðótta áttu núum Flat. II, 792; jvf Konr. 6445; Sturl.I, 113; OH. 3231; Nj. 64 (10120); þeiráttu við ofrefli um at eiga Fm. IV,16530; ekki er við menn (heldr við tröll)um at eiga Nj. 63 (9729) jvf 36 (5221).- undir: eiga e-t undir e-m 1) havenoget tilgode, at kræve hos en: N. áttimikit fé undir Starkaði ok í SandgiliNj. 64 (10128); hann átti undir velhverjum manni stórfé Hænsn. 1 (1251); 2) være i den Stilling med Hensyn tilnoget, at Forholdet dermed er under-kastet en Persons eller Tings mereeller mindre afgjørende Indflydelse: á ekekki ferðir mínar undir öðrum mönnumGrett. 6817; er sá eigi vel staddr, erlíf sítt á undir þínum trúnaði Grett.1847; mikit áttu undir fargæfunni Band.*1624; man ek - eiga eigi undirújafnaði hans Grett. 7319; eiga e-t undirsér dvs. have noget at sige i en Sag;er hann sá, at hann átti ekki undirsér dvs. intet formaaede, Mar. 9624; jvfÞ.stang. 453; guð vil auðsýna Franz-eisum, at þeir eru dauðligir menn,ok hvat þeir eiga undir sér sjalfumKlm. 2487; far þú við marga menn,svá at þú eigir alt undir þér Laxd.57 (16617); jvf Grett. 10614. - við: 1) eiga e-t við e-n dvs. deltage med eni noget: áttu við þá bæði svefn okmat ok svá tíðagerð Heilag. I, 63029;ekki á ek þetta við þik dvs. jeg har ikkemed dig at gjøre i denne Sag, Nj. 60(935); Þ. - átti drykkju við Þóri Eg.48 (9725 fg); eiga orrostu, stefnu, ráð,tal, þing við e-n Eg. 3 (729). 52 (1049);Nj. 87 (12919). 88 (12919); OH. 889;áttust þeir högg við Eg. 54 (11328); 2) eiga e-t við e-n dvs. have noget raa-dende, herskende i sit Forhold til, Mel-lemværende med en (jvf eiga e-t saman):eiga gótt, íllt við e-n dvs. være i god,slet Forstaaelse med en, Nj. 32 (4717).63 (986); Ölk. 1924; 3) eiga við e-a =eiga með e-rri (se under eiga með 2),eiga lag, samræði við e-a: kemr þar einpúta fögr at sjá, er hans freistar meðsínu blíðlæti, sem hann skyldi fá séreigi frá haldit at eiga við hana Heilag.II, 18419; jvf legg ekki hug á þat (dvs.tænk ikke det), at ek vilja nökkura þáhluti eiga við konu þína, at hón séþá verri kona en áðr . II, 147;Sturl16: eiga við unga sveina .om PæderastiStr70;28 : eiga við e-n (jvfogsaa om Kvinde ),Jens Nilsens VisitatsbögerS. 51138 hann vissi eigi er hón átti viðf. Ex.hann . 278 . (jvf . 124);AMfolStj30jvf . 3, 3;Guðr eiga við e-n dvs.4), . 30 (42). 100 (154 fg);kjæmpe med enNj3727. 6;Vígagl72 . 19 (41);Laxd3 eigast við. 45 (86);Eb3 . 24;Dpl17 Þ. kveztogsaaeigi vita, við hver brögð hann ætti. 255 (378).Njarðv19"},{"a":"eigadómr","b":"m","c":"eigadómr, m. Eiendom; liggja í einn eiga-dóm DN. V, 435."},{"a":"eigandi","b":"m","c":"eigandi, m. (eg. Præs. Part. af eiga)Eier, Eiermand. Grág. 23319. 2428;Pl. eigendr Guðr. 2, 5; eigandar DN.VI, 13117; verða, vera eigandi at e-udvs. blive, være Eier af noget, Stj. 13714;Grg. II, 1572. 6. 9."},{"a":"eigandismaðr","b":"m","c":"eigandismaðr, m. d. s. DN. II, 739 (5564 fg)."},{"a":"eigi","b":"conj","c":"eigi, conj. ikke (oprindelig: aldrig, = aldri(se aldri 3) af ei dvs. altid og -gi DGr.III, 35; se under ei). DN. II, 2214; III,8016. 10133; IV, 141; Gul. 306. 35 o. m.fl. St. Elucid. 995. 15621; eigi - okdvs. heller ikke: eigi vil ek ok þat míttráð kalla, at - dvs. heller ikke vil jegsige, at det er mit Raad, at - Flat.I, 8232 (Hkr. 13116); jvf Völs. 1921;Stj. 7535."},{"a":"eigi","b":"m","c":"eigi, m. = eiga 2; þá 2 eiga með engiok akri, er biskupinn átti á eystralutanum þar (nl. á Bergs lykkjum íí Áslos heraði) DN. III, 9811."},{"a":"eigin","b":"adj","c":"eigin, adj. bøiningsløs Form af eiginnmed dette Ords Betydning; ríð meðþínum eigin brœðr ok í þínu eiginlandi Didr. 23120. 37 jvf 288; meðr sínueigin kyni Stj. 5630; var jarðaðr ísínni eigin borg Stj. 37535 jvf 4059;Flat. I, 399; Mar. 11281. 11302. 116915;Klm. 55219. Hvor eigin saaledes fore-kommer foran et Substantiv, kan detdog ogsaa opfattes som første Del af etdermed sammensat Substantiv."},{"a":"eigin","b":"n","c":"eigin, n. Eiendom, hvad der er ens eget.Grág. 4354. 9; Grg. II, 16417; OHm. 7;Stj. 4484; Leif. 4025. 27 fg; þar er mennverða eigi á lands eigin sáttir Grág.45510; aldri lét ek ok hjörð mína spillaakr né eng annars eigins Heilag. II,4665; fara til síns eigins dvs. fare hjem til sit, Barl. 727."},{"a":"eigin","b":"s","c":"eigin, s. ny Spire paa Ageren opskudtfra Sæd eller Rod (se eigind hos Aasen).SE. II, 493."},{"a":"eiginbóndi","b":"m","c":"eiginbóndi, m. Ægtemand. Stj. 16432. 4211;Heilag. I, 4437; Mar. 112735."},{"a":"eigindróttning","b":"f","c":"eigindróttning, f. Dronning som er enKonges Ægtehustru. Clar. 1726."},{"a":"eigingiptast","b":"v r","c":"eigingiptast, v. r. (pt) indtræde i Ægte-skab (om Kvinde). Bp. II, 16739; HE.II, 1119."},{"a":"eigingirnd","b":"f","c":"eigingirnd, f. egennyttig Begjærlighed, Havesyge, Lyst til at tilegne sig hvadder ikke tilhører eller tilkommer en; ranní hjarta hans eigingirnd mikil, svá athann vildi drekann eiga fyrir hvernmun ok einn Flat. I, 27715."},{"a":"eigingirni","b":"f","c":"eigingirni, f. d. s. Stj. 13412; Kgs. 13318;Ölk. 1916; med Gjerstanden tilføiet iGen. Bp. I, 5961; eller ved Præp. áHeilag. II, 3718."},{"a":"eigingjarnligr","b":"adj","c":"eigingjarnligr, adj. egenkjærlig, egennyttig.Kgs. 112 &vl"},{"a":"eiginhöfðingi","b":"m","c":"eiginhöfðingi, m. Høvding, hvis Myndig-hed en er undergiven. Stj. 4059."},{"a":"eiginhúsfrú","b":"f","c":"eiginhúsfrú, f. Ægtehustru. Stj. 13730. 17217."},{"a":"eiginkona","b":"f","c":"eiginkona, f. d. s. Fm. VI, 395; Fsk.21; Stj. 16831; Str. 2029."},{"a":"eiginkvæntr","b":"adj","c":"eiginkvæntr, adj. d. s. Bp. I, 75937; Stj.40910."},{"a":"eiginkván","b":"f","c":"eiginkván, f. d. s. Stj. 42612."},{"a":"eiginkvángaðr","b":"adj","c":"eiginkvángaðr, adj. gift, som har faaetsig en Ægtehustru. Bp. I. 48712; Stj.4052."},{"a":"eiginland","b":"n","c":"eiginland, n. Eiendomsland. Didr. 28831."},{"a":"eiginlauss","b":"adj","c":"eiginlauss, adj. uden Eiendom, fattig, =eignarlauss. Flat. III, 28615; Post.9740."},{"a":"eiginleikr","b":"m","c":"eiginleikr, m. Engenskab, Eiendommelighed.Mar. 68416."},{"a":"eiginliga","b":"adv","c":"eiginliga, adv. i Besynderlighed. SE. II,664; Stj. 21922 (1 Mos. 44, 32)."},{"a":"eiginligr","b":"adj","c":"eiginligr, adj. egen, eiendommelig, som til- hører en alene; enginn hafði né eitteiginligt, heldr var þeim allt sameig-inligt Heilag. I, 5319; Post. 2330;dróttnan eiginligrar reiði dvs. at man behersker sin egen Vrede, Heilag. I, 724;sjá eiginligum augum Stj. 3912; síneiginlig fýst Flat. III, 2406; þá hvarfhann aptr til eiginligs skilnings, þvíat áðr hafði hann verit með hinummesta ótta ok eigi með sjalfum sérPost. 7325; sjálfs síns eiginligr dvs. sinegen, Stj. 7421; officium eiginligt heil-ögum anda Æf. 85130; eiginligt nafndvs. Egennavn, lat. nomen proprium, =eignarnafn, einkarnafn SE. II, 116; Stj.42511; Heilag. I, 33339. 68818; Homil.8913 fg"},{"a":"eiginmaðr","b":"m","c":"eiginmaðr, m. Ægtemand. DN. XI, 1478."},{"a":"eiginn","b":"adj","c":"eiginn, adj. egen, eiendommelig; kennarödd sínnar eiginnar móður Stj. 787;hón hafði bróður sínn at eignum bónda(dvs. til Ægtemand jvf eiginbóndi) Barl.13819; með samþykt - eiginnar konu(= eiginkonu) mínni (for mínnar) DN.X, 484; þó at þat væri eiginnar konu(dvs. Ægtehustrus) barn Fsk. 2136 fg; jvf&vl 1611; skal ek hafa þann at eignummanni (= eiginbónda) er - Fsk. 168;legorð þat, sem hann honum kennirum eigins manns konu (dvs. gift Hustru),dóttur Ogmundar á Dragi DN. X, 316."},{"a":"eiginnafn","b":"n","c":"eiginnafn, n. = eiginligt nafn, eignar-nafn. Heilag. I, 33333."},{"a":"eiginnarkonudóttir","b":"f","c":"eiginnarkonudóttir, f. Datter som nogen (e-s) har avlet med sin Ægtehustru.Rb. 25 (8026)."},{"a":"eiginorð","b":"n","c":"eiginorð, n. 1) Eiendom; villast dilkar írétt ok skilr menn á eiginorð dvs. manbliver uenig om, hvem der eier dem, Grg. I, 1564; þeir hafa játat mínueiginorði yfir Orkneyjom OH. 9822;taka, hafa e-t til eiginorðs Post. 3632;Fm. II, 132; fá e-t at eiginorði Eg.68 (1667); mods. at láni Heilag. II, 4722. 2) Ægteskab, Indgaaen af samme; bjóðae-m e-a til eiginorðs Korm. 74; ateiginorði dvs. naar Ægteskabet indgaaes,Grg. I, 1397; mods. at festarmálumGrg. I, 1224 (jvf II, 3118)."},{"a":"eiginraun","b":"f","c":"eiginraun, f. egen Erfaring; fá eiginraunaf e-u Post. 50325."},{"a":"eiginskóli","b":"m","c":"eiginskóli, m.? svá vendir hann signaðr(dvs. Ap. Johannes) brott or Patmos -heim í eiginskóla Effesum Post. 4799."},{"a":"eign","b":"f","c":"eign, f. 1) = eiga 1; kasta sínni eign,leggja sína eign á e-t Eg. 65 (15322);Flat. I, 1552. 2) Eiendom, Eiendel, SE. I, 536; Flat. I, 2887. 3) Jord-eiendom i Særdeleshed, mods. fé. Frost.Indl. 2. 4; DN. I, 32. 5. 82 fg. 4) eign-irnar dvs. Avlelem? eller Testikler? eign-irnar fúlnuðu ok fúnuðu svá, at þærbrunnu af honum Gyð. 843 (jvf putredotesticulorum Hist. schol. 58013; putredovirilis membri Josephus de bello Ju- daico c. 21 S. 772 g)."},{"a":"eigna(r)kaup","b":"n","c":"eigna(r)kaup, n. Handel angaaende, Kjøbaf Eiendom. DN. I, 824. 834; at þeirkeyptu jörðum at eignakaupi DN. II,3449."},{"a":"eigna","b":"v","c":"eigna, v. (að) 1) regne for eller gjøre til ens Eiendom, tilegne (e-m e-t); Reykja-holt fékk hann í hendr Þórði - okeignaði honum búit ok þat, er eptirvar (da han selv fraflyttede Gaarden)Sturl. I, 34129; ríkar gjafir, er lendummönnum eru til sœmdar gefnar okeignaðar Str. 7211; eigna sér eller eignast e-t dvs. tilegne sig noget, Flat.II, 4134; OH. 3214; hvat herra Guð-mundr eignar sér af þessum sakar-giptum Bp. II, 12027; eigna e-m kvæðidvs. tilegne nogen et Digt som forfattet til hans Ære, Fbr. 39 fg; eigna hofÞór Flat. I, 29127; eigna daga heið-num mönnum eða guðum, sem er atkalla Óðins dag eða Þórs Bp. I, 16519jvf 23729. 2) tilregne, tilskrive en nogetsom dets Aarsag eller Ophav, som dender har Ære eller Skam deraf (e-m e-t).Flat. II, 12322; Stj. 255; Klm. 148;Sturl. II, 3014. 16; Leif. 410; Heilag. I,4130. 797. 55531. 3) eignast v. r. tillæge sig Formue; mangari verr fé sítt ívánda vöru at auðgast ok eignast afþví Str. 2628. 4) = eiga 5; þessa greineignast (dvs. med disse Ord mener jeg,disse Ord ere sagte om) dauðasonrinn íSerklandi, er - Post. 49910."},{"a":"eignaðr","b":"adj","c":"eignaðr, adj. som har Eiendom, formuende.Post. 9731; vel eignaðr Str. 156."},{"a":"eignalauss","b":"adj","c":"eignalauss, adj. som er uden Eiendom,uformuende. Fsk. 392."},{"a":"eignarákall","b":"n","c":"eignarákall, n. Paastand om Eiendomsrettil Jord. Æf. 2893."},{"a":"eignarbróðir","b":"m","c":"eignarbróðir, m. egen Broder (jvf eignar-maðr 1). Ridd. 8413."},{"a":"eignarbúr","b":"n","c":"eignarbúr, n. Forraadskammer (búr), somer ens Eiendom. Eids. 1, 24 &vl"},{"a":"eignarhlutr","b":"m","c":"eignarhlutr, m. Eiendel. Bp. I, 76234."},{"a":"eignarjörð","b":"f","c":"eignarjörð, f. Eiendomsjord. Bp. II, 111."},{"a":"eignarkona","b":"f","c":"eignarkona, f. Ægtehustru, = eiginkona.Frost. 3, 6; Fm. X, 153; Didr. 16030.21313. 21721."},{"a":"eignarland","b":"n","c":"eignarland, n. Land som er ens Eiendom.Stj. 10015."},{"a":"eignarlauss","b":"adj","c":"eignarlauss, adj. = eiginlauss. Pr. 11224;Fsk. 13711."},{"a":"eignarlýðr","b":"m","c":"eignarlýðr, m. Eiendomsfolk, Folk som erens Eiendom. Stj. 44920."},{"a":"eignarlýrittr","b":"m","c":"eignarlýrittr, m. lýrittr (dvs. Retsmiddel)der godtgjør, at noget er ens Eiendom.Grág. 4124 jvf 41212."},{"a":"eignarmaðr","b":"m","c":"eignarmaðr, m. 1) egen Mand; eignarmennkonungs Klm. 4840. 2) Eier, Eiermand (e-s) Heilag. II, 14332; Bp. II, 3728. 3) Person, som er i Besiddelse af Eien- dom, Formue, = eignaðr maðr Post.9740."},{"a":"eignarnafn","b":"n","c":"eignarnafn, n. Egennavn, lat. nomenproprium, = eiginligt nafn. Post. 3838;Heilag. I, 33340. 68821; mods. kenningar-nafn Thom. 507; Johannes eignarnafnidvs. ved Navn Johannes, Post. 4926 jvf4846."},{"a":"eignarsonr","b":"m","c":"eignarsonr, m. egen Søn. Thom. 53414."},{"a":"eignarspúsa","b":"f","c":"eignarspúsa, f. Ægtehustru, = eignarkona.Str. 2022."},{"a":"eignarvætti","b":"n","c":"eignarvætti, n. Vidnesbyrd om Eiendoms-ret. Æf. 28105."},{"a":"eignarvili","b":"m","c":"eignarvili, m. egen Vilje; afneita sínumeignarvilja Heilag. II, 62337."},{"a":"eignaskipti","b":"n","c":"eignaskipti, n. Mageskifte, hvorved tvende tilbytte sig hverandres Eiendomsjord. DN. II, 1759."},{"a":"eigrœnn","b":"adj","c":"eigrœnn, adj. eviggrøn, altid grøn; eigrœnnvöllr Homil. 1443."},{"a":"eigsiðr","b":"conj","c":"eigsiðr, conj. desuden, dertilmed, = eisiðr.DN. I, 8419."},{"a":"eigudeila","b":"f","c":"eigudeila, f. Eiendomsgrænse. DN. V,43511."},{"a":"eigudeill","b":"m","c":"eigudeill, m. Eiendel (i Jordegods). DN.III, 624."},{"a":"eiguhlutr","b":"m","c":"eiguhlutr, m. d. s. DN. II, 763. III, 666.XI, 1083. 1467."},{"a":"eiguligr","b":"adj","c":"eiguligr, adj. værd at eie, saadan som man maa ønske sig til Eiendom eller til Ægtefelle. Eb. 63 (1167); Flat. I, 29130."},{"a":"eigumaðr","b":"m","c":"eigumaðr, m. Eier, = eigandi, eignar-maðr 2, eigandismaðr. DN. I, 3877.XI, 14515."},{"a":"eigurligr","b":"adj","c":"eigurligr, adj. = eiguligr. Barl. 20518."},{"a":"eik(h)lið","b":"n","c":"eik(h)lið, n. Aabning i, Sted nedenunderAabred (árbakki, elfarbakki), hvor eikjahenligger til Brug ved Overfart; efmaðr tekr eikju manns or eikliði Frost.13, 101; forekommer som Stedsnavn DN.II, 2517. III, 1424; og gjenkjendes i detnu brugelige Stedsnavn Ekle."},{"a":"eik","b":"f","c":"eik, f. (G. eikar & eikr, N. Pl. eikr) Eg, = lat. quercus. Stj. 3994 (Domm. 9, 6).53413 fg (2 Sam. 18, 9 fg). Ordet synesdog ligesom gr. at være brugt omstørre Træer i Almindelighed, noget sommed Sikkerhed kan siges at være Til- fælde Svarfd. 155 fg; Flat. I, 1339, da Eg neppe nogensinde har voxet paa deher nævnte Steder, og med Sandsynlig- hed kan antages at være Tilfældet Nj.158 (27517); Vatsd. 43 (6924); jvf eikja.Især har det dog været brugt om frugt-bærende Træer (se under apaldr 2,aldin, epli, jvf gsv. bærandz træ se Gloss. til Schlyters Udg. af Östgöta- lagen og M. Erikssons Landslag), idet eik og apaldr uden Forskjel betegnedeethvert Træ der har epli eller aldinFlat. I, 10210; Herv. 3307; ligesom apaldr og eik Völs. 877. 88 bruges om et og det samme Træ, og gr. vistnok ogsaa har været brugt i saadan mere omfattende Betydning jvf Hehn2 344 fg og Th. Nöldike i Gött. gel.Anzeigen 1881 S. 1230 fg; þat hefireik, er af annarri skefr Hárb. 22;Grett. 5313; þá verðr eik at fága, erundir skal búa Eg. 71 (1699), ved hvilket Ordsprog synes sigtet til den Dyrkelse,som ydedes de saakaldte Tuntræer eller Butræer, se min Afhandl. om LappernesHedenskab og Trolddomskunst i (norsk)Historisk Tidsskrift IV, 136 Anm. Som Stedsnavn forekommer eik oftere, se Kalfsk. 33 b9. 50 a8. 51 b29; Mk. 581 ;EJb. 661 b; saa og som første Del afsammensatte Stedsnavne, af hvilke flerenedenfor blive anførte hvert paa sitSted. I Forbindelse med Ordet eikstaar ogsaa Stedsnavnet eikan DN. I,230 og det i Eikundarsund DN. IV,3236 forekommende eikund. Det sammekan ogsaa siges om eikjar N. Plur.,der forekommer som Navn paa et Land-skab ved Elven eller Vasdraget Dröfn iNorge DN. I, 511. II, 53. 5227. 13. 5629 &fg.., 2663. 12. 31612; EJb. 215 og paa en Jordeiendom i Sogn (Urnæs Sogn)Mk. 2109 og Eikjaholt EJb. 4983, derbegge forudsætte en fra eik forskjelligNom. Sing."},{"a":"eikaberg","b":"n","c":"eikaberg, n. Bjerg som er bevoxet medEgetræer; som Stedsnavn: DN. I, 9223;EJb. 661 b2 fg; Konung. 3005; jvf eika-bergsskógr Flat. III, 65; eikabergs-stöð (f.) Konung. 38029."},{"a":"eikarey","b":"f","c":"eikarey, f.? som Stedsnavn: DN. IV,32316."},{"a":"eikarkefli","b":"n","c":"eikarkefli, n. lidet Stykke Egetræ. Fld.III, 546."},{"a":"eikarstofn","b":"m","c":"eikarstofn, m. hvad der paa Roden erlevnet af et fældet Egetræ. Æf. 28163."},{"a":"eikarstubbi","b":"m","c":"eikarstubbi, m. d. s. Æf. 28188."},{"a":"eiki","b":"n","c":"eiki, n. Eg i collektiv Betydning (jvf birki,eski, espi) eller hvad der er af Egetræ;þeir af Bealver hjuggu eiki ok fœrðutil (Stedet hvor Bro skulde bygges)Klm. 4131; jevnlig i sammensatte Ordog Stedsnavne."},{"a":"eikiáss","b":"m","c":"eikiáss, m. 1) Aas (áss 1) af Egetræ. El.61. 2) Aas (áss 2) som er bevoxet medEg; som Stedsnavn: DN. IV, 5075."},{"a":"eikiberg","b":"n","c":"eikiberg, n. = eikaberg; som Steds-navn: EJb. 21032."},{"a":"eikibrekka","b":"f","c":"eikibrekka, f. Bakke som er bevoxet medEgetræer; som Stedsnavn: EJb. 35310.38614."},{"a":"eikidalr","b":"m","c":"eikidalr, m. Dal som er bevoxet med Eg;som Stedsnavn: EJb. 3032."},{"a":"eikihamarr","b":"m","c":"eikihamarr, m. Fjeldhammer (hamarr 3)som er bevoxet med Egetræer; som Steds-navn: DN. IV, 703."},{"a":"eikihóll","b":"m","c":"eikihóll, m. Høi, Bakke (hóll) som erbevoxet med Egetræer; som Stedsnavn:EJb. 13520. 2867; DN. IV, 54011."},{"a":"eikiholt","b":"n","c":"eikiholt, n. Egeholt (jvf holt 1); somStedsnavn: EJb. 9423."},{"a":"eikiköstr","b":"m","c":"eikiköstr, m. Dynge, Hob af Egetræ, Ege-ved. Ghv. 20."},{"a":"eikikylfa","b":"f","c":"eikikylfa, f. Kølle af Egetræ. Fm. XI,13011 (= Jómsv.* 11116; SE. II, 21221)."},{"a":"eikiland","b":"n","c":"eikiland, n. Land hvor der voxer Egetræer (jvf eikland); som Stedsnavn: DN.I, 81."},{"a":"eikines","b":"n","c":"eikines, n. Næs som er bevoxet med Ege-træer; som Stedsnavn: se EJb. 661 b;DN. I, 345."},{"a":"eikini","b":"n","c":"eikini, n. Sted hvor der voxer Eg; somStedsnavn: EJb. 1112 fg. 3326; DN. I, 212."},{"a":"eikinn","b":"adj","c":"eikinn, adj. voldsom i sin Bevægelse?Skírn. 17; jvf NFkv. 93 a Anm."},{"a":"eikisætr","b":"n","c":"eikisætr, n. Bolig, Opholdssted, hvor derfindes Egetræer; som Stedsnavn: Kalfsk.8 b. 21 a."},{"a":"eikiskógr","b":"m","c":"eikiskógr, m. Egeskov. Fm. VI, 426. XI,224."},{"a":"eikistobbi","b":"m","c":"eikistobbi, m. Egestabbe, Egekubbe, kortStump af en tyk Egestamme; er Floventkom í hús einsetumanns, þá fann hannþar eigi palla né reiðustóla heldr vóruþar eikistobar á at sitja Flov. 12813."},{"a":"eikistokkr","b":"m","c":"eikistokkr, m. Egestok. Fm. VII, 37."},{"a":"eikisúla","b":"f","c":"eikisúla, f. d. s. Pr. 1486."},{"a":"eikitindaðr","b":"adj","c":"eikitindaðr, adj. besat med Tinder af Ege-træ. Kgs. 8922."},{"a":"eikiviðr","b":"m","c":"eikiviðr, m. Egeved, Egetømmer. Kgs. 895."},{"a":"eikivöllr","b":"m","c":"eikivöllr, m. Vold, flad Strækning (völlr)som er bevoxet med Egetræer; som Steds-navn: EJb. 2920."},{"a":"eikivöndr","b":"m","c":"eikivöndr, m. Kjæp af Egetræ. Kgs. 89."},{"a":"eikja","b":"f","c":"eikja, f. Ege, eg. Fartøi som bestaar afen dertil udhulet Træstamme (sv. ek-stokk), som just ikke altid var eller nød-vendigvis maatte være Eg (da eik ogsaabetegner et stort Træ i Almindelighed), saa-dant som endnu bruges paa somme Stederi Norge (f. Ex. Rennebu) og Sverige (se Hyltén-Cavallius Värend och Virdarne I, 24. 65 fg) og om hvis udbredte An-vendelse i ældre og nyere Tid se Plin.Hist. Nat. 16, 203; DWb. V, 34 under kahneiche, Ahlqvist Vestfinska språ-kens kulturord S. 148 fg; Castrénnord. resor och forskningar II, 186Anm.; AnO. 1866 S. 201 fg. 1868 S.134 (147); Hárb. 7; Frost. 13, 10;Fm. VIII, 37; kastaði frú Geirdruðrsér í eina eikju, er flaut við elfar-bakkann Bær. 878 jvf 8947. 49. 51."},{"a":"eikjukarfi","b":"m","c":"eikjukarfi, m. d. s. OH. 8013 (Flat. II,11315)."},{"a":"eikjutak","b":"n","c":"eikjutak, n. at man tager, sætter sig iBesiddelse af eikja. Frost. 13 Ind-holdsliste."},{"a":"eikland","b":"n","c":"eikland, n. Land som er bevoxet med Ege-træer; som Stedsnavn: EJb. 315; Kalfsk.21 b. 30 a; Eiklanda sókn i Sognadalvestan ána Síro EJb. 160."},{"a":"eikreimr","b":"m","c":"eikreimr (for eikrheimr) m. Bosted, hvorder staar et Egetræ; som Stedsnavn:DN. II, 9322."},{"a":"eikreyjar","b":"f pl","c":"eikreyjar, f. pl. kaldtes nogle Øer udenforHisingen ved Gautelvens Udløb. OH.505 jvf 8540. 866; Fm. X, 63 &vl 4.6818; skrives ogsaa Ekreyjar, og Eikr-eyjarsund er Fm. X, 65 &vl forvexlet med Eikundasund."},{"a":"eilífan","b":"adv","c":"eilífan, adv. for evig, = at eilífu.Messusk. 1704."},{"a":"eilífð","b":"f","c":"eilífð, f. Evighed, evigt Liv. Mar. 33316;Heilag. II, 37115."},{"a":"eilífðarfriðr","b":"m","c":"eilífðarfriðr, m. evig Fred. Mar. 301 fg"},{"a":"eilífðarkóróna","b":"f","c":"eilífðarkóróna, f. evig, uforkrænkelig Krone (1 Cor. 9, 25; Jac. 1, 12; 1 Pet. 5, 4;Aab. 2, 10). Heilag. II, 49819."},{"a":"eilífðarkvöl","b":"f","c":"eilífðarkvöl, f. evig Pine. Heilag. I, 69222."},{"a":"eilífðarlandtjald","b":"n","c":"eilífðarlandtjald, n. = lat. æternum taber-naculum; i Plur. Heilag. II, 44912."},{"a":"eilífðarömbun","b":"f","c":"eilífðarömbun, f. evig Løn eller Belønning,= eilíf ömbun. Heilag. II, 51412;Mar. 3329."},{"a":"eilífðaryndi","b":"n","c":"eilífðaryndi, n. evig Glæde eller Lyksalig-hed. Post. 49514."},{"a":"eilífi","b":"n","c":"eilífi, n. = eilífð; frá guðdómi guðs okeilífi Homil. 16112; eilífis (Gen.) = ateilífu. Messusk. 16830."},{"a":"eilífisfagnaðr","b":"m","c":"eilífisfagnaðr, m. evig Glæde. Barl. 7627.931."},{"a":"eilífisprýði","b":"f","c":"eilífisprýði, f. uforkrænkelig, evig Prydelse.Homil. 21737."},{"a":"eilífleikr","b":"m","c":"eilífleikr, m. = eilífð, eilífi. Stj. 810.37633; Leif. 19719; Post. 89032."},{"a":"eilífliga","b":"adv","c":"eilífliga, adv. evindeligen, til evig Tid.Elucid. 5512; DN. I, 813; Post. 2021."},{"a":"eilífligr","b":"adj","c":"eilífligr, adj. evig. Barl. 11321; Leif. 19725."},{"a":"eilífr","b":"adj","c":"eilífr, adj. d. s., = ælífr. Homil. 747;Heilag. II, 5326. 7111; AKr. 22821; ateilífu dvs. for evig, for bestandig, udenOphør, Stj. 35611."},{"a":"eilífsdagr","b":"m","c":"eilífsdagr, m. evigt Lys? enn fyrsta dagskóp hann eilífsdag, þat es andligtljós, ok alla andlega skepno Elucid. 572."},{"a":"eilífuliga","b":"adv","c":"eilífuliga, adv. = eilífliga. Flat. I, 32427."},{"a":"eiliga","b":"adv","c":"eiliga, adv. d. s. Leif. 1021."},{"a":"eiligr","b":"adj","c":"eiligr, adj. stedsevarende. Homil. 21815;mods. brigðligr Pr. 46823."},{"a":"eilítill","b":"adj","c":"eilítill, adj. særdeles liden: þessir eilítlublámenn (lat. illi æthiopes pueruli)Heilag. II, 4736; eilítit vazker Heilag.II, 57013."},{"a":"eimi","b":"m","c":"eimi, m. Damp, hvid Røg; SE. II, 486;569; NFkv. 25 a16."},{"a":"eimr","b":"m","c":"eimr, m. d. s.; hvers (nl. elds) fölskar,eimr, ok reykr máttu harðla langt uppleiðast ok saurga svá loptit Stj. 5819;geisar eimr við aldrnara (eller: ok aldr-nari) Vsp. 56 (NFkv. 10 b7. 18 a11)."},{"a":"eimun","b":"f","c":"eimun, f. for emjan? (sandsynligvis Tryk-feil, se emjan); þótti öll jörð pipra okskjalfa - af eimun þessa ens mikladýrs Bret. 40 (10611)."},{"a":"eimuni","b":"m","c":"eimuni, m. hvad der bliver i varig Erind-ring, ikke glemmes. OH. 11018; Hítd.2511."},{"a":"eimyrja","b":"f","c":"eimyrja, f. Emmer, glødende Aske (jvfFolkespr. eimyrja, eldmyrja hos Aasen).Heilag. I, 19832; Fm. III; 180; SE.II, 48625."},{"a":"ein","b":"adj f pron indef talord","c":"einn, ., pron. indef. og Talord (fem. & n. ein, eitt) 1) en som Talord; þars ek hafða eitt (lær) etit Hm. 68;þat er honum rétt hvárt sem hannvil, at stefna einom eða fleirom Grg.I, 1025; dró; undir höfuð sér einn búkinndvs. en af Kroppene, Heilag. II, 65021;segir, at hann hafði drepit einn fjándanndvs. en af Djævlene, Bp. I, 5432; sœfðuþau einn uxann dvs. en af Oxerne, Stj.42917; einn ok einn dvs. en ad Gangen,en efter en: hversu einn ok einn bauðoss til sín Heilag. II, 3818; i denneBetydning (mods. annarr 4) er det vel,at einn sættes foran Superlativ i for-stærkende Betydning (= allra): leo erþó einn framastr ok frægastr af öllumdýrum Stj. 919; ógurlig úhœfa at drepaþann mann, er einn hefir mesta hjalpvunnit Israels folki Stj. 45512 (1 Kong. 14, 45); er einn heiðinna manna hefirbezt verit siðaðr Flat. I, 26313; i For-bindelse med følgende annarr, þriði brugesgjerne einn, hvor man heller skulde ventedet tilsvarende Ordenstal, anvendt (som hinn fyrsti Fld. II, 15211; fyrstrElucid. 673); f. Ex. Urð hétu eina,aðra Verðandi - Skuld ena þriðjaVsp. 20; jvf Hm. 147 fgg; Vafþr. 20.22. 24; hann átti 3 sonu, hét einn A.,annarr E., þriði Þ. Flat. I, 22426 fg;einn tíma, annan tíma ok þriðja tímaDN. III, 10141; einir ero Chaldei,aðrir ero Girkkir, hinir þriðju eroEgyptar Barl. 1315; saaledes ogsaa: einn ok tuttugti (= fyrsti ok tuttugtidvs. 21de, DN. V, 13016) DN. V, 132 fg.351. 2) en, en vis, lat. quidam; einnvinr Þóris Fm. VI, 27716; einn munkrráðugr Barl. 1626; hann hefir þanneinn (dvs. saadan en) krapt með sér,er ek skal birta fyrir þér Barl. 1730. 3) en, nogen, lat. aliqvis; svá bar tileinn dag Stj. 40911; þeir eru ok einirsem ermafrodite heita Stj. 797; þérerut einir spejarar Stj. 21235; gerðusttil einir heiðnir víkingar at biðja hennarFlat. I, 24216; foran Talord bruges einir som nökkurir (se nökkurr 5) iBetydningen \"omtrent\": þar af (dvs. afmine 11 Kjør) vil ek slá einar 3 Bp. II,14412; heimtust saman einar 5 þúsundirþeirra riddara, er eigi vildu flýja Alex.11118; þér skulut dikta í nátt eina 5versa af lítlu æfintýri Clar. 229; einir- aðrir dvs. nogle - andre: einir tókudúka ok aðrir rekkjublæjur Klm. 29538;einn hverr dvs. en eller anden, nogenhvilkensomhelst, lat. aliquis, = einhverr,einshverr Kgs. 13526; DN. II, 1723; einnok annarr se under annarr 2; eitt okymist dvs. et og andet Heilag. II, 6128;einir ok ymissir = einir ok aðrirymissir, ymissir ok aðrir (dvs. forskjellige,baade den ene og den anden, enten denene eller den anden): einar ok ymissarþjóðir Stj. 8826 jvf 2139; hans veggirvóru af einum ok ymissum ágætumsteinum gjörvir Stj. 20430 jvf 20628;hann býðr henni taka af sér í blót-skap eina hluti ok ymsa Flat. I,19124; jvf Stj. 24727. 4) nogen i Modsæt-ning til ingen, lat. ullus; især med enforegaaende Nægtelse: bað hann mikeigi né eitt eta úhreint Stj. 40924; lifaþeir né einir þriggja tiga manna Guðr.3, 5; nema (= né) ek halsaða herjastilli - eino sinni Guðr. 3, 4; fékk ekenn eigi fengit eins dags ró Heilag. II, 64931; engi - einna dvs. slet ingen, alde-les ingen: lögsögumaðr skal svá gerlaþátto alla upp segja, at engi vita einnamiklogi görr Grg. I, 20918; kvað ekkisvá einna ágætt, at eigi mátti verðaannat slíkt Mork. 1967 (Fris. 20621jvf Fm. VII, 169); fátt er svá einnahluta, at örvænt sé at hitti annat slíktOH. 752 (jvf Fm. IV, 175); en Afæn-dring af denne Udtryksmaade er følgende,hvori einna forbindes med et Superlativ: þá hann þat finnr, er með frœknumkemr, at engi er einna hvatastr (=engi er svá einna hvatr, at eigi hittiannan slíkan) Hm. 63; jvf Fafn. 57;er einna var kallaðr vitrastr í NoregiFm. VII, 13822; hann hafði einna mannabezt fylgt konungi Mork. 1563; Hítd.6521; Fm. IX, 25825; Flat. I, 559; mensom einna med følgende Superlativ harfaaet samme Betydning som allra i saa-dan Stilling, er dette ogsaa = allra ifølgende Exempler: allir Danir ok einnamest dœtr Þorkels Fm. VI, 252; kon-ungi mundi eigi duga at - herja áinnlenzkt folk ok þar einna sízt, semmestr var styrkr landsins Flat. I, 5727;ogsaa: þessir hlutir firra eins (= einna)mest mannsins bœn guðs augliti Barl.9015. 5) alene; eru þau tvau ein hjúndvs. de to Ægtefolk alene, Borg. 1, 310jvf 3, 137; sendi M. - orð, at G.mundi vera einn heima Nj. 77 (11330);E. kvað meira vert en orða einna Nj.83 (12310); Guðrún skyldi ein ráðafyrir fé þeirra Laxd. 34 (872); þá nótteina, er hann ferr á braut morguninneptir Frost. 13, 119; láta konu eina dvs.forlade sin Hustru, skille sig ved hende, Fm. VII, 17114; Leif. 5414; Stj. 38422;konungr reið á veiðar ok varð einnsínna manna Herv. 2052; sá einn veit(men ingen anden) Hm. 19; lifir viðvín eitt Grimn. 19; hann mátti ekkihafa hjón með sér nema fá ein Eg.76 (18125); vinna til matar eins Flat.II, 12619; þá er hón sek mörkum 3af sínu einu fé Borg. I, 316; ek emjarl einn dvs. kun, ikke andet end Jarl, Mag.* 114; var þat (handklæði) raufareinar Nj. 117 (1768); G. - segir þettaprett einn Sturl. I, 40020; höfðu ekkinema ígangsklæði ein Eg. 18 (3331);sendit mik aptr i einum serk (dvs. udenandre Klæder end serkr) með engumpening Bev. 2329; berr með einumkyrtli stendr hann, er - Post. 4888;hann hafði ekki laust útan einn möttulyfir sér ok í einum kyrtli undir Heilag.I, 6091; hann hafði eina handöxi vápnadvs. intet andet Vaaben end en handöx,Sturl. II, 1619; með okkr einum hjónavar sá háttr, at hvárt okkart hataðiannat Heilag. I, 4927; - einn sér ellersér einn dvs. alene, for sig selv: hannvar einn sér Sturl. I, 38812; munkreinn bygði sér einn i eyðimörkinniHeilag. II, 5054; Kgs. 112; Pr. 28727;einn er hann sér um sefa Hm. 94;einn við sik d. s. SE. II, 146; einnsaman dvs. alene uden at have nogenhos sig, Hm. 49. 99; Barl. 4627; DN. III,39 (468); þú fær hvárki hvíld einn samanné með öðrum Heilag. II, 64928; konaferr, er eigi ein saman dvs. er frugt-sommelig (= ferr, er með barni) Fld. III,5768; Dpl. 1522; Bret. 6 (1249); Konr. 553;einn samt = einn saman Heilag. II,64926; Stj. 35430; at einu dvs. alene, kun,= at eins: ef guð væri réttlátr at eins,þá myndi manngi hjalpast, en ef hannværi miskunnsamr at einu, þá myndimanngi fyrdœmdr verða Homil. 11823;svá at einu hafa fundir orðit við Gunnar- at fáir hafa af því sigrast Nj. 69(10323); því at einu dvs. alene i det Til-fælde, Fm. IV, 1959; einu = at einuOH. 32. 6834. 17330; Fris. 1929. 2197. 6) en og den samme; skala gestr veraey í einom stað Hm. 34; vóru svein-arnir upp fœddir báðir í einu þorpiHeilag. II, 19730; nú stendr pannan íeinum loga glóandi útan Heilag. II,801; eigi er ein tala enne fyrre manna(dvs. Fortidsmenneskenes Tale lyder ikke ens om), hve l/av/ong veret hefþi heim-staþan áþr guþ léte hingat berask Rimb.49 a1 (41); þó at A. - heyri margan eittok hit sama hljóða Post. 48513; alltskal Brynjolfi fyrir eitt, til eins komadvs. komme ud paa det samme, Fm. I,208; Flat. I, 23325; verða yfir einumeð e-m at - dvs. komme overens mednogen (jvf vera yfir eins under eins),DN. I, 4785; í einu dvs. uafbrudt: siglduí einu norðr fyrir Finnmörk Fld. II,1743; drekkr af í einu Post. 4859; íeinni d. s. (jvf í þeirri) Fld. II, 51124;einn ok - dvs. den samme som -: fórSvíum allt á eina leið ok DönumFlat. I, 48413; svaf í einu herbergi okhinn Bp. I, 8512; jvf Heilag. I, 37621.II, 19730; allr einn dvs. aldeles den samme:þat er allt eitt orþ guþs ok spekþ hansHomil. 1623; þat er allt eitt ok himinnHomil. 16221 jvf 23; othi er (dvs. betyder)allt eitt ok eyra Stj. 795; leo upp ágirzku er allt eitt at segja ok kon-ungr upp á norrœnu Stj. 41 jvf 1232;þessi orð sæls Johannis glosar Bedaok segir, at allt sé eitt ok þótt hannhafi svá talit: engi &c. Post. 8755;segja þeir þessa alla eina verit hafaok Agar egiptzku Stj. 39235; Bp. II,16331 jvf 14023; Flat. I, 37621; allteitt ok - dvs. aldeles ligesom: skrifaðiá steininum allt eitt ok á krömmumsnjó Heilag. I, 70819; jvf Stj. 39237;Bp. II, 16331; á einn hátt sem - dvs.paa samme Maade som - Klm. 1582;allt at einu dvs. alligevel, ligefuldt, ikkedesto mindre, Fm. VI, 1037; Klm. 24521;Heilag. II, 5974; allt at einu at - dvs.omendskjønt: allt at einu at veröldinsýnist viðr hann vel lifa - þá - Thom.717 jvf 16413. 24723; ek em eigi -, alltat einu þó at ek hafi nú fyrir þínumaugum fundit svá mikla miskunn Stj.422; verandi þó allt at einu viðr kon-ungs vígslu at herra páfinn fyrirbyðiþeim Thom. 2009; þó at þú þjónaðiríllum, þó var hann allt at einu þínnherra; Fm. I, 218; einn veg dvs. paasamme Maade, ligesaa, ligeledes, =einnig, einnug: drap þá alla átta höfð-ingja, er at mótgangi höfðu verit viðkonung, ok einn veg Áka Ingv. 2 (144 a2)."},{"a":"eina","b":"adv","c":"eina, adv. 1) alene; önnur spár mér íllteina dvs. alene det som er ondt, Gísl. 4115jvf Flat. I, 6324; þat eina dvs. det alene,Flat. I, 24111; Heilag. I, 4082 fg; Vem.570; Alex. 1164; þú áttir lítit eina, erek kom til þín Stj. 1772; fátt einakomst undan af heiðingjum Klm. 15523;til þess eina eggja ek yðr, at þér gjörit&c. Heilag. I, 40632; þótt ek véla ummína kosti eina Eg. 16 (2931); því ateina dvs. kun i det Tilfælde, = því ateins, Flat. II, 9022; því eina d. s. OH.7534."},{"a":"einæri","b":"n","c":"einæri, n. Tidsrum af et Aar; einærislandskyld DN. I, 24717."},{"a":"einærr","b":"adj","c":"einærr, adj. saadan som varer et Aar, ud- gjør Betalingen for et Aar; einær skyldDN. II, 244. IV, 500; einær tíund DN.IV, 2405."},{"a":"einætahús","b":"n","c":"einætahús, n. Hus, Værelse, hvori nogen æder, holder Maaltid alene for sig selv. Æf. 2138."},{"a":"einæti","b":"n","c":"einæti, n. kun i Forbindelsen: eta e-t ein-ætum dvs. æde noget alene, Vígagl. 726."},{"a":"einakareðli","b":"n","c":"einakareðli, n. eiendommelig, særegen Natur(jvf einka eðli Leif. 420); hefir titulleigi einkareðli til stafs, heldr er hanntil skýringar rits SE. II, 5217."},{"a":"einangr","b":"m","c":"einangr, m. Knibe, Nød, lat. angustiaeFlat. III, 4478; især om den vanskeligeStilling, hvori man kommer under Kam-pen, naar dens Afgjørelse synes at væreforhaanden: Grett. 10010; margir verðavaskir í einangrinum þó at lítt sévaskir þess í milli Eb. 18 (2321)."},{"a":"einangra","b":"v","c":"einangra, v. (að) bringe i Knibe. Stj. 7114."},{"a":"einarðarfár","b":"adj","c":"einarðarfár, adj. lidet paalidelig. Nj. 133(20825)."},{"a":"einarðarlauss","b":"adj","c":"einarðarlauss, adj. upaalidelig, svigefuld,troløs. Kgs. 8031; Alex. 7115; Heilag.I, 817."},{"a":"einarðarleysi","b":"n","c":"einarðarleysi, n. Upaalidelighed. Hirð-skrá 2918."},{"a":"einarðarmaðr","b":"m","c":"einarðarmaðr, m. paalideligt, trofast Men-neske. Sturl. I, 25128."},{"a":"einarðarorð","b":"n","c":"einarðarorð, n. oprigtig, sandfærdig, paa-lidelig Udtalelse. Gyð. 736."},{"a":"einarðliga","b":"adv","c":"einarðliga, adv. paalideligen, oprigtigen,standhaftigen. Fm. X, 35. 99 &vl;Klm. 27823; Sturl. II, 7618. 20. 8020. 27127;Heilag. II, 8133."},{"a":"einarðligr","b":"adj","c":"einarðligr, adj. 1) som ser ud til at værepaalidelig, trofast. Flat. I, 317. 2) paa-lidelig, standhaftig; einarðligt sambandHirðskrá 3123."},{"a":"einarðmæltr","b":"adj","c":"einarðmæltr, adj. som udtaler sig medBestemthed. Didr. 17521."},{"a":"einarðr","b":"adj","c":"einarðr, adj. 1) enkel; einarðr réttr Gul.189. 198. 200; einörð sæng DN. II, 94;einarðr vefr Stj. 41633 (= lat. fila tela-rum Domm. 16, 16); selit var gjört umeinn ás - - ok var enart þak á hús-inu ok ekki gróit Laxd. 64 (1873). 2) fast, bestemt, uden at vakle i sin Be-slutning eller Adferd. OH. 8725; Fm.IX, 255; Barl. 19629; þú munt veraeinarðr maðr, er þú vill svá vel haldaorð þín Flov. 18420."},{"a":"einart","b":"adv","c":"einart, adv. 1) stadigen, uafbrudt, uden Ophør; aldri fór íkorninn svá langtundan, at eigi sæi A. hann einart Fm. IV, 200; gékk þar annarr maðr út enannarr inn einart Fm. IV, 26114. 2) lige, uden Ophold, = beint, rétt; hinngóði maðr er einarðr er í guðs trú -hann ferr einart til himinríkis -; enhinn ílli maðr -, ok ferr hann einartor þvísa ljósi til helvítis Hom. 19924."},{"a":"einbakaðr","b":"adj","c":"einbakaðr, adj. bagt uden nogen Tilsæt- ning (af Syre); skært einbakat (=þjarft Hom. 11816) brauð Stj. 27935(2 Mos. 12, 8)."},{"a":"einbani","b":"m","c":"einbani, m. eneste Banemand. Hým. 22."},{"a":"einberni","b":"n","c":"einberni, n. eneste Barn. Barl. 77; Eg.7 (1132). 20 (3729); Mar. 119611."},{"a":"einbeygðr","b":"adj","c":"einbeygðr, adj. saadan som man nødven- digvis maa finde sig i, trækkes med, fordider ikke gives nogen anden, = einn ábaugi OH. 984."},{"a":"einbjarga","b":"adj","c":"einbjarga, adj. selvhjulpen, saa at man ikke trænger til andres Hjælp, = sjalf-bjarga. Bp. I, 32819."},{"a":"einbœli","b":"n","c":"einbœli, n. enslig Gaard, paa hvilken derkun bor en Mand, ingen grannar. OH.379 (Fsk. 722)."},{"a":"einbreiðr","b":"adj","c":"einbreiðr, adj. af enkelt Bredde, modsat tvíbreiðr; om Klæde o. desl. Rb. 114(20513. 20816). Jvf. dansk: einbrettlerrit Danske Saml. 2 R. VI, 17730."},{"a":"einbúi","b":"m","c":"einbúi, m. Person som bor alene uden Husfolk; hverr er sá húsbóndi er -sitr einn við arin sínn eða er einbúií húsi sínu? Heilag. I, 45724; Oddrhét maðr einbúi Eg. 25 (484)."},{"a":"eindaga","b":"v","c":"eindaga, v. (að) fastsætte vis Dag ellerTid for noget; eindaga dag Str. 71 fg;eindaga þing Gul. 284; eindaga fé dvs.fastsætte Tiden, naar Penge (fé) skal betales, Gul. 361 fg; eindaga leigu Gul.723."},{"a":"eindagi","b":"m","c":"eindagi, m. fastsat Tid, Termin. Gul. 363 fg.5724. 723; Heilag. II, 13437; leggja, geraeindaga til e-s dvs. fastsætte en vis Tid for noget, som da skal gjøres, Gul. 95.502. 2543; er at eindaga kom Heilag.II, 3839; með því sætt sú var úgoldin,er biskup hafði gert á hendr Einari(S. 4916), stefndi S. eindaga um alþingissættarhald Sturl. I, 5012."},{"a":"eindagr","b":"m","c":"eindagr, m. = eindagi. Str. 2110; DN. I,19314. IV. 54416."},{"a":"eindeild","b":"f","c":"eindeild, f.? prestr sá, sem fullt ábœlihefir ok leigir sér aðra jörð eðr særtil svá, at hann leggr ábœlit í eyðieðr gerir eindeild af því Stat. 26411."},{"a":"eindœmi","b":"n","c":"eindœmi, n. 1) Myndighed, Ret til ene at dømme i en Sag og saaledes afgjøre den. Fm. II, 11 (Frs. 909); OHm. 36;Sturl. II, 23312. 2) hvad der ikke har sin Mage, = údœmi 1 (alm. eindemi,endimi). Grett. 2920. ."},{"a":"eindrœgr","b":"adj","c":"eindrœgr, adj. vedholdende, uafbrudt paa- trængende (jvf einarðr, sv. entrægen?mods. tvídrœgr); eggjumst nú á - okgerum þeim eindrœgja hríðina, at þeirviti, hverja þeir hitti fyrir Bret. 91(11521)."},{"a":"eineggjaðr","b":"adj","c":", adj. enegget, mods. tveeegget;smíða sax eineggjat Stj. 3839."},{"a":"eineiði","b":"n","c":"eineiði, n. = einseiðr. Landsl. 7, 186."},{"a":"eineiga","b":"f","c":"eineiga, f. hvad der er ens udelukkendeEiendom. DN. V, 75224. 80811."},{"a":"eineigis","b":"adv","c":"eineigis, adv. med udelukkende Eiendoms-ret. DN. III, 1099."},{"a":"eineign","b":"f","c":"eineign, f. udelukkende Eiendomsret (mods. sameign); eiga e-t eineignum dvs. uden Medeiere, DN. II, 27518 jvf IX, 3118."},{"a":"eineygðr","b":"adj","c":"eineygðr, adj. enøiet. Bjark. 17; Æf.6010."},{"a":"einfalda","b":"v","c":"einfalda, v. (að) sætte, bruge i Enkelttal, mods. margfalda; om Ord eller Udtryk:einfalda atkvæði, ákall dvs. i sin Tiltale,Paakaldelse henvende sig til nogen somtil en enkelt Person, derved bruge Sin- gularis, Kgs. 702 fg20."},{"a":"einfaldleikr","b":"m","c":"einfaldleikr, m. Enfoldighed i god Betyd-ning, Oprigtighed, Ærlighed. Stj. 3431.4419. 13723. 2283; Homil. 15729; Heilag.II, 65733."},{"a":"einfaldliga","b":"adv","c":"einfaldliga, adv. 1) enkeltvis. SE. II,142; Algor. 35432. 2) simpelthen, lige- frem, uden videre eller særegne Omstæn- digheder. AKr. 22415."},{"a":"einfaldligleikr","b":"m","c":"einfaldligleikr, m. = einfaldleikr. Mar.74923; Homil. 15729; Heilag. II, 65733."},{"a":"einfaldr","b":"adj","c":"einfaldr, adj. 1) enkelt (mods. tvífaldr,margfaldr); einfaldr hórdómr NGKr.26. 2) sat eller brugt i Enkelttallet (Singularis); einfalt atkvæði (= ein-faldat a.) Kgs. 7028. 3) flad, udbredt, ikke sammenfoldet; með einfaldri hendidvs. med den flade Haand (mods. hnefadvs. den knyttede Haand), Heilag. II, 8226. 4) enfoldig, uden Svig, ærlig, oprigtig.Fm. VI, 26618; Homil. 15728. 31 fg; Sturl.II, 88. 7935. 5) enfoldig, begavet medringe Forstand og Kundskab; úlærðirmenn ok einfaldir Hom. 8215. 5) simpel, almindelig, som ikke besidder nogen sær-egen Stilling eller Værdighed; einfaldrbóndi Vígl. 4913; einfaldr bróðir (mods.prior) Bp. II, 1471; jvf Æf. 2845; ein-faldr prestdómr Bp. II, 3914; einfaltbann Æf. 8892; forfeðr mínir kross-festu hann því at þeir sögðu hann oktrúðu einfaldan mann en eigi guðÆf. 482 fg - I hvilken BetydningOrdet er brugt Pr. 1755. 8, er uklart."},{"a":"einfeldi","b":"f","c":"einfeldi, f. 1) = einfaldleikr. Homil.15729; Bp. I, 20719. 2) ringe Forstand;sakir einfeldi eða fátœkleiks eiginligsskilnings SE. II, 24425."},{"a":"einfeldi","b":"n","c":"einfeldi, n. = einfeldi (f.) 1. Bp. II,2939; Thom. 3036; Heilag. II, 65734. 39."},{"a":"einfeldr","b":"adj","c":"einfeldr, adj. = einfaldr 4. Harð. 12(3615)."},{"a":"einferð","b":"f","c":"einferð, f. at nogen gaar for sig selv alene,er skilt fra andre, = einför. Heilag.I, 6944."},{"a":"einfœrr","b":"adj","c":"einfœrr, adj. i Stand til at fare eller færdes alene. Flat. III, 40723; Vígagl.833; Fld. II, 113."},{"a":"einfœtingaland","b":"n","c":"einfœtingaland, n. Land som beboes afeinfœtingar. Karlsefn. 13 (16013)."},{"a":"einfœtingr","b":"m","c":"einfœtingr, m. Menneske som kun har etBen. Æf. 2561; især om saadanne, tilhvis Natur det hørte: Karlsefn. 11(15811); AR. 440 b3. Deslige omtalesPlin. H. N. V, 2; Solini Polyhistorc. 65; (danske) Lucidarius udg. af C. J.Brandt S. 4617; Werlauff hist. Antegn.til Holbergs Lystspil S. 498."},{"a":"einfœttr","b":"adj","c":"einfœttr, adj. enfodet, som kun har etBen at gaa paa. Grett. 1531; Æf. 2536. 39."},{"a":"einför","b":"f","c":"einför, f. = einferð. OH. 707."},{"a":"einfyndr","b":"adj","c":"einfyndr, adj. 1) som tilfalder Finderenalene som hans udelukkende Eiendom;halfu skemri hvalr er einfyndr hverjummanni annarra, nú hittir maðr hvaleinfyndan Landsl. 7, 64. 2) berettigettil at beholde det fundne for sig alene;hauldr er einfyndr at hval 18 alnalangum Landsl. 7, 64."},{"a":"einga","b":"adj","c":"einga, adj. ene, enkeltstaaende, eneste (jvfags. ánga, got. ainaha, gsv. enghaFornsv. Legend. 5743. 58119; se DGr.III, 9; Alex. 182); einga sonr Gróg.2; NGKr. 14; Klm. 2095; Barl. 17434;Didr. 1304. 22418; rann ímót honumeinga dóttir hans Stj. 4075; tók eingasauð þessa manns Stj. 51613."},{"a":"eingaleiðis","b":"adv","c":"eingaleiðis, adv. paa ingen Maade. DN.I, 5785."},{"a":"einganga","b":"f","c":"einganga, f. ensom Gang, hvorunder mangaar alene (jvf einför); ganga eingöngudvs. gaa alene, uden at have nogen medsig, = ganga einn saman. Rb. 10,528 fg"},{"a":"eingetinn","b":"adj","c":"eingetinn, adj. enbaaren, eneste (Barn).Fm. XI, 42219; Kgs. 13219."},{"a":"einhama","b":"adj","c":"einhama, adj. = einhamr. Fld. III,26119; Eb. 28 (487)."},{"a":"einhamr","b":"adj","c":"einhamr, adj. som ikke kan eller pleieriføre sig anden Skikkelse eller virke medandre Kræfter end de, som tilhøre ensegen Natur, mods. hamrammr. Flat.I, 2601. 52232. 52427; Eb. 61 (11125)."},{"a":"einharðr","b":"adj","c":"einharðr, adj. einarðr. Sturl. II, 8915 fg"},{"a":"einhendr","b":"adj","c":"einhendr, adj. enhaandet, som kun har enHaand. SE. I, 9813; DN. II, 693; Sturl.I, 21526."},{"a":"einherðr","b":"adj","c":"einherðr, adj. = einarðr 2. Bp. I, 7516."},{"a":"einheri","b":"m","c":"einheri, m. Navn hvormed Þórr tiltales.Lok. 60. Plur. einherjar dvs. de i Slagetfaldne, som Óðinn har optaget i Val-höll. Vafþr. 40 fg; Grímn. 18. 23. 36.51; SE. I, 84."},{"a":"einhjal","b":"n","c":"einhjal, n. Samtale under fire Øine, mellem to Personer uden andres Nærværelse.OT. 229."},{"a":"einhleyismaðr","b":"m","c":"einhleyismaðr, m. d. s. Frost. 2, 187. 3214."},{"a":"einhleypingr","b":"m","c":"einhleypingr, m. løs og ledig Person, derikke er gift eller bosat. Stj. 39831; Hrafnk.1329; Grett. 6426; Sturl. I, 13110."},{"a":"einhleypr","b":"adj","c":"einhleypr, adj. løs og ledig, ikke gift ellerbosat. Gul. 467; Frost. 2, 332; NGKr.2611; AKr. 36; JKr. 4416."},{"a":"einhlítr","b":"adj","c":"einhlítr, adj. tilstrækkelig, saadan at manikke behøver mere; sýndi guð honum svá,at honum var eigi einhlítt kapp okofsi Gyð. 224; hvárt þat mundi ein-hlítt til bana Sturl. II, 24622; jvf Krók.31; þessum - þykkir þat eigi einhlíttOH. 13117; ekki er ek einhlítr umsvör þessa máls ok vil ek ráðast umvið móður hennar Hænsn. 10 (15912);láta sér e-t einhlítt dvs. lade noget væresig nok, nøies dermed, OH. 324; gerabónda sínn einhlítan dvs. lade sig nøiemed sin Ægtemand, uden at have medandre Mandfolk at gjøre (om gift Kone),Dpl. 915; láta e-n einhlítan d. s. Sturl.I, 3622; einhlítr sér dvs. saadan at enkan hjælpe sig selv uden at trænge tilandre, Flat. I, 32733; Hænsn. 11 (1651);DN. VII, 12612."},{"a":"einhugaðliga","b":"adv","c":"einhugaðliga, adv. endrægtigen, med enigtSind. Post. 1173."},{"a":"einhugaðligr","b":"adj","c":"einhugaðligr, adj. enig eller = einarðligr?Post. 8136 fg"},{"a":"einhugi","b":"adj","c":"einhugi, adj. fast bestemt, besluttet til noget(á e-t). Flat. III, 41837."},{"a":"einhugsa","b":"v","c":"einhugsa, v. (að) fast beslutte eller fore- sætte sig. Vatsd. 10 (1926)."},{"a":"einhvatligr","b":"adj","c":"einhvatligr, adj. = einhugaðligr? Post.8137."},{"a":"einhverfa","b":"v","c":"einhverfa, v. (fð) vende (noget) i en enkeltbestemt Retning uden at vakle til Siderne;einhverfði hann þá ætlan sína fyrirsér at fara til Noregs Flat. II, 32219."},{"a":"einhverfr","b":"adj","c":"einhverfr, adj. fast bestemt med Hensyn tilhvad man vil. Bp. I, 47317."},{"a":"einhverr","b":"adj pron indef","c":"einhverr, adj. pron. indef. en eller anden,nogen, lat. aliquis, = einn hverr, eins-hverr Hm. 122 (121); Hárb. 30; Alex.989; Nj. 1 (210); Mar. 815; Konr. 735;Sturl. II, 3724. 56 &vl 1; Bp. I, 13112."},{"a":"einhversstöðum","b":"adv","c":"einhversstöðum, adv. nogensteds. NL.II, 28822."},{"a":"einhyrndr","b":"adj","c":"einhyrndr, adj. enhornet, som kun har etHorn. Stj. 6932."},{"a":"einhyrningr","b":"m","c":"einhyrningr, m. 1) Enhjørning, lat. uni-cornius (et Dyr). Klm. 386. 2) Gjen- stand som har et fremspringende Hørn, Hjørne, Spidse; som Fjeldnavn: Kaa-lund I, 249 jvf þríhyrningr."},{"a":"einigr","b":"adj","c":"einigr, adj. 1) nogensomhelst, = engi 1;engi maðr skal gildra í mörku annarstil einigra dýra Frost. 13, 7; þá þjónasamir dróttni at hafa, er eigi saurgistí einigri líkams óhreinsu Hom. 3411;þenna mann höfum vér eigi mátt meðeinigri skynsemd teygja til yðvarrarvingonar Post. 45530; á hón eigi atselja fjárheimtingar sínar né sakar ein-igar Grg. II, 5732. 2) ingen; þar missireinigra grasa Post. 81534; man hanneinigrar ömbunar vætta af guði Hom.455; þeir litu einföldum augum tilallra hluta þeirra, er þeir sá á jörðu,ok girndusk þeir einigra hluta líkam-ligra Homil. 1629."},{"a":"eining","b":"f","c":"eining, f. Enhed. Stj. 138. 10; einn í þrenn-ingu ok þrennr í einingu (om Gud)Hom. 893; jvf Fm. I, 281; er meðhonum lifir ok ríkir í einingu heilagsanda Heilag. I, 31124."},{"a":"einir","b":"m","c":"einir, m. Ene, Enebusk, lat. juniperus.SE. II, 483; Stj. 39613. 59434."},{"a":"einjárnungr","b":"m","c":"einjárnungr, m. skjærende Vaaben eller Redskab, som er smedet af et eneste StykkeJern (jvf eintrjánungr) uden indsveiset eggvölr (se dette Ord). Krók. 72."},{"a":"einka","b":"uten ordklasse","c":"einka, egentligen vel Gen. Pl. af et Subst. eink (jvf einkar), forbindes med et føl-gende Substantiv, da det ogsaa kan an-sees dermed at danne et sammensat Sub-stantiv, i Betydningen: særegen, speciel,udvalgt, f. Ex. sanna eðli guðs ok einkaeðli er ei at vera Leif. 420; ek sagða,at eigi mætti vera einka ást, útan til einstœki, nú sé ek, at sú er meiri, er tilallra tekr Heilag. I, 4704; jvf de nedenfor anførte med einka sammensatte Substan-tiver. Med et følgende Adjektiv for-bindes einka i forstærkende Betydning, f. Ex. einka kynligt Heilag. I, 2752. 17."},{"a":"einka","b":"v","c":"einka, v. (að) udvælge (en af flere). Hirð- skrá 1411; Kgs. 13617; Klm. 30111; Heilag.I, 45323. 27. 45636. 49127; hinn fjórði lutr,er kirkjunni er einkaðr NL. I, 45514."},{"a":"einkagrið","b":"n","c":"einkagrið, n. Fred (grið) som er sat mellem enkelte Personer (mods. allra mannameðal). SKr. 193."},{"a":"einkagripr","b":"m","c":"einkagripr, m. udvalgt, særdeles dyrebarEiendel. Fm. VI, 27423; Vígagl. 699 fg"},{"a":"einkajartegn","b":"f","c":"einkajartegn, f. særegen, speciel Betyd-ning. SE. II, 3418."},{"a":"einkaleyfi","b":"n","c":"einkaleyfi, n. særegen, speciel Tilladelse.Grág. 19419. 28323."},{"a":"einkalið","b":"n","c":"einkalið, n. udvalgte Folk; kallaði samanalla riddara sína ok einkalið Bev. 2174."},{"a":"einkalof","b":"n","c":"einkalof, n. = einkaleyfi. Grg. I, 21228."},{"a":"einkamaðr","b":"m","c":"einkamaðr, m. enkelt Person; ef þat fyrir-nemast einkamenn (mods. fjórðungreller allir fylkismenn) Gul. 322; jvf Kgs.6232."},{"a":"einkamál","b":"n pl","c":"einkamál, n. pl. 1) speciel Aftale. Fm.VII, 28213; Eg. 9 (1721); Flat. I, 5025.47124; El. 847; Sturl. II, 8018. 2) Privi-legium. Bp. I, 1995; Hák. 421."},{"a":"einkanliga","b":"adv","c":"einkanliga, adv. 1) i Besynderlighed, sær- ligen; sigraði þá alla bæði í marg-mælgi ok e. í aflraunum Fm. VI, 20911;sagði öllum mönnum at - ok e. sagðihann Þórði at - Fm. VI, 20817; lézteiga at hefna Dönum ok e. KnytlingumFm. VI, 278; ogsaa i Superl. einkan-ligast med samme Betydning; þat liggrlöngum í vötnum ok þó einkanligastí þessarri á Nilo Stj. 7729; jvf Klm.34029. 2) særdeles, usædvanligen, i høi Grad; er honum var svá e. ást á Str.132; hefir svá e. stórar tennr Stj. 7717;hefr hann upp sína hœgri hönd yfir sikmeð bletsan svá ágætliga ok stórume. -, at rétt mark heilags kross stóðþar eptir sýniliga í loptinu Bp. II,15729."},{"a":"einkanligr","b":"adj","c":"einkanligr, adj. 1) særskilt, særegen, besyn-derlig, lat. specialis. Stj. 612. 3008;Stat. 2739. 2) usædvanlig, overordentlig.Bp. II, 1815. 15932. 17031."},{"a":"einkanna","b":"v","c":"einkanna, v. (að) = einka. Hirðskrá 14&vl 41; Heilag. I, 45935. II, 65810."},{"a":"einkannahlutr","b":"m","c":"einkannahlutr, m. = einkenniligr hlutr.Fm. VII, 12016."},{"a":"einkar","b":"uten ordklasse","c":"einkar, eg. Gen. Sing. af et Subst. eink(jvf einka, einkum); = einka; einkar háttHeilag. I, 27515; einkar lítill Fbr. 995;skip einkar fagrt Flat. I, 47619; vilek þess einkar mjök fýsa Fm. VIII,18624; líkaði honum einkar vel Str. 333;jvf Heilag. II, 8119; því var djöfullinneinkar hræddr við sælan Nikolaum,at - Heilag. II, 1138."},{"a":"einkarnafn","b":"n","c":"einkarnafn, n. Egennavn, = eiginnafn,eignarnafn. SE. I, 5367."},{"a":"einkasæla","b":"f","c":"einkasæla, f. Lyksalighed som er enkelt Persons særegne Eiendom; ásthugi sá,er alla sælir jafnsaman af hvers einka-sælu Leif. 107."},{"a":"einkaskriptargangr","b":"m","c":"einkaskriptargangr, m. saadan skriptar-gangr, som skal bruges for höfuðsyndir.Hom. 10917 fg; se under almannaskript-argangr."},{"a":"einkavinr","b":"m","c":"einkavinr, m. speciel, fortrolig Ven. Klm.21134; íllt er at eiga þræl at einkavinNj. 49 (7729)."},{"a":"einkenna","b":"v","c":"einkenna, v. (nd) = einka, einkanna;geri hann oss einkenda sér Stj. 56835;at sém einkendir at sœmd Klm. 35134."},{"a":"einkenniliga","b":"adv","c":"einkenniliga, adv. = einkanliga. Str.4831; Heilag. I, 4575."},{"a":"einkenniligr","b":"adj","c":"einkenniligr, adj. udmærket fremfor andre, = einkanligr 1. Str. 237 fg. 3913 fg. 7328."},{"a":"einkenning","b":"f","c":"einkenning, f. Udmærkelse. Klm. 28839."},{"a":"einkona","b":"f","c":"einkona, f. = eiginkona. DN. IV, 713."},{"a":"einkum","b":"adv","c":"einkum, adv. (jvf einkar) 1) i Besynder-lighed, især. Fm. VIII, 10213. XI, 257. 4513.127; Heilag. I, 63419; Grg. II, 2149;Homil. 1896. 2) særdeles (forstærkendeforan Adj. og Adv.); var vingan þeirraeinkum góð Hom. 15022; þat lið vareinkom bezt búit Mork. 794; einkumhelzt dvs. allermest, Heilag. I, 2568."},{"a":"einkunn","b":"f","c":"einkunn, f. Mærke som sættes paa Dyrfor at vise, hvis Eiendom det er. Grg.II, 154 fg; Stj. 4517; Rb. 10, 5."},{"a":"einkvæntr","b":"adj","c":"einkvæntr, adj. saadan som ikke har flereend en Hustru, Heilag. II, 7820 (1 Tim.3, 2)."},{"a":"einkynna","b":"v","c":"einkynna, v. (nd) mærke (Dyr). Grg. II,12215. 1555."},{"a":"einlæti","b":"n","c":"einlæti, n. 1) at man holder sig for sigselv uden at deltage i andres Samkvemog Sysler (jvf einferð) Thom. 3012. 2) = einlát; ætla e-rri einlæti dvs. agteat skille sig ved en, som man har tilHustru, OH. 1429."},{"a":"einlagi","b":"adj","c":"einlagi, adj. ene om noget, uden meddel-agtige. Fm. IV, 875; Laxd. 61 (1777)."},{"a":"einlát","b":"n","c":"einlát, n. at den ene Ægtefælle skiller sigved den anden, forlader denne (lætr hanaeina, hann einn); ef maðr skilst viðkonu sína ok er talit einlát á hendrhonum Grg. I, 22421; ef kona skilrvið bóanda sínn, svá at einlát er talitá hendr henni Grg. I, 22425 (Grág. 695)."},{"a":"einleikr","b":"m","c":"einleikr, m. Enhed. Post. 89113. 89328."},{"a":"einleitr","b":"adj","c":"einleitr, adj. særegen i Væsen og Adferd;hann gerði sik einleitan frá öðrummönnum Mar. 1998 (&vl einhlítan);var ríki maðr síðan myklu skygnarien áðr, þótt hann væri nökkut ein-leitr Thom. 48014; sanna þat sumir,at þú görir þat (dvs. taler ilde om andre)fyrir þá skyld, at þú haldir með þérhóranar glœp ok þykkist verða óein-leitari þá, er aðrir eru afvirðir Heilag.II, 5186; ef maþr gerer svá ílla, atmenn vito þeir er óstyrkir ero, ok geraþeir af því ílla, at þeir vito, at þeygeverþa þeir einlæitir Homil. 661."},{"a":"einlitr","b":"adj","c":"einlitr, adj. ensfarvet. Stj. 4518. 17712 fg;þrjú hundruð einlit dvs. 3 Hundrede Alenensfarvet Vadmel (mods. mórennt L. 14),Vem. 112."},{"a":"einlyndi","b":"n","c":"einlyndi, n. Egensindighed. Heilag. I, 44935."},{"a":"einlyndr","b":"adj","c":"einlyndr, adj. egensindig. Nj. 121 (18412);mods. samþykkr öðrum mönnum Kgs.9218."},{"a":"einmæli","b":"n","c":"einmæli, n. 1) Samtale under fire Øine, = einhjal, einrœða, eintal; tala ein-mæli við e-n OH. 13638; jvf Sturl. II,17616; tala milli sín einmæli OH. 503. 2) enstemmig Tale, Tale hvori alle ereenige; var þat allra manna einmæli,at - Fsk. 26713."},{"a":"einmælingr","b":"m","c":"einmælingr, m. et eneste Maaltid (jvf ein-mælis); hafa einmæling hvern föstudagMar. 15528."},{"a":"einmælis","b":"adv","c":"einmælis, adv. ved, i eller til et enesteMaaltid; tvá þá (daga), er fyrir ero,(skal) eta hvítt einmælis JKr. 253."},{"a":"einmælt","b":"adv","c":"einmælt, adv. d. s.; eta hvítt einmæltJKr. 23. 25 &vl; eta, fasta, matasteinmælt Flat. III, 41710; Fm. VIII,44711; Grg. I, 2911; aldri brestr honum(da han laa i Vuggen) at drekka e.móður sínnar brjóst hvern miðvikudagok föstudag Heilag. II, 641."},{"a":"einmæltr","b":"adj","c":"einmæltr, adj. sagt enstemmigen af alle (jvf einmæli 2). Eg. 70 (16715); Eb.62 (11321)."},{"a":"einmáll","b":"adj","c":"einmáll, adj. paastaaelig, envis i sin Tale, = hjámáll. SE. II, 2619."},{"a":"einman","b":"n","c":"einman, n. Ensomhed, lang Afstand fraandre Mennesker; í eimanni Borg. 1, 39.610. 3, 136."},{"a":"einmana","b":"adj","c":"einmana, adj. enslig, ensom, i Afstandfra andre Mennesker; fara, sitja ein-mana Sól. 48; Thom. 35512; Fld. I,483. III, 2277; Æf. 4844; jvf einmani."},{"a":"einmánaðarsamkváma","b":"f","c":"einmánaðarsamkváma, f. Møde som hol-des i einmánaðr. Jb. 301."},{"a":"einmánaðr","b":"m","c":"einmánaðr, m. sidste Vintermaaned. SE.I, 510; Grg. I, 14214; Flat. III, 55912;Vatsd. 42 (6731); Hænsn. 5 (1345); lýðrþessi var búinn til ferðar enn fyrsta dagaprilis mánaðar, þat köllum vér ein-mánað Klm. 1066."},{"a":"einmani","b":"adj","c":"einmani, adj. = einmana. Nj. 150 (26014);Fbr. 919; Bev. 24752."},{"a":"einmenningr","b":"m","c":"einmenningr, m. saadant Forhold, at nogener alene om en Ting, ikke har nogenmeddelagtig (jvf einlagi); drekka ein-menning dvs. saaledes at hver Mand tøm-mer Hornet alene (mods. tvímenning),Eg. 74 (17914)."},{"a":"einmóðliga","b":"adv","c":"einmóðliga, adv. med standhaftigt, ufor-andret Sind (jvf einhugaðliga). Klm.36124."},{"a":"einn","b":"adj m pron indef talord","c":"einn, ., pron. indef. og Talord (fem. & n. ein, eitt) 1) en som Talord; þars ek hafða eitt (lær) etit Hm. 68;þat er honum rétt hvárt sem hannvil, at stefna einom eða fleirom Grg.I, 1025; dró; undir höfuð sér einn búkinndvs. en af Kroppene, Heilag. II, 65021;segir, at hann hafði drepit einn fjándanndvs. en af Djævlene, Bp. I, 5432; sœfðuþau einn uxann dvs. en af Oxerne, Stj.42917; einn ok einn dvs. en ad Gangen,en efter en: hversu einn ok einn bauðoss til sín Heilag. II, 3818; i denneBetydning (mods. annarr 4) er det vel,at einn sættes foran Superlativ i for-stærkende Betydning (= allra): leo erþó einn framastr ok frægastr af öllumdýrum Stj. 919; ógurlig úhœfa at drepaþann mann, er einn hefir mesta hjalpvunnit Israels folki Stj. 45512 (1 Kong. 14, 45); er einn heiðinna manna hefirbezt verit siðaðr Flat. I, 26313; i For-bindelse med følgende annarr, þriði brugesgjerne einn, hvor man heller skulde ventedet tilsvarende Ordenstal, anvendt (som hinn fyrsti Fld. II, 15211; fyrstrElucid. 673); f. Ex. Urð hétu eina,aðra Verðandi - Skuld ena þriðjaVsp. 20; jvf Hm. 147 fgg; Vafþr. 20.22. 24; hann átti 3 sonu, hét einn A.,annarr E., þriði Þ. Flat. I, 22426 fg;einn tíma, annan tíma ok þriðja tímaDN. III, 10141; einir ero Chaldei,aðrir ero Girkkir, hinir þriðju eroEgyptar Barl. 1315; saaledes ogsaa: einn ok tuttugti (= fyrsti ok tuttugtidvs. 21de, DN. V, 13016) DN. V, 132 fg.351. 2) en, en vis, lat. quidam; einnvinr Þóris Fm. VI, 27716; einn munkrráðugr Barl. 1626; hann hefir þanneinn (dvs. saadan en) krapt með sér,er ek skal birta fyrir þér Barl. 1730. 3) en, nogen, lat. aliqvis; svá bar tileinn dag Stj. 40911; þeir eru ok einirsem ermafrodite heita Stj. 797; þérerut einir spejarar Stj. 21235; gerðusttil einir heiðnir víkingar at biðja hennarFlat. I, 24216; foran Talord bruges einir som nökkurir (se nökkurr 5) iBetydningen \"omtrent\": þar af (dvs. afmine 11 Kjør) vil ek slá einar 3 Bp. II,14412; heimtust saman einar 5 þúsundirþeirra riddara, er eigi vildu flýja Alex.11118; þér skulut dikta í nátt eina 5versa af lítlu æfintýri Clar. 229; einir- aðrir dvs. nogle - andre: einir tókudúka ok aðrir rekkjublæjur Klm. 29538;einn hverr dvs. en eller anden, nogenhvilkensomhelst, lat. aliquis, = einhverr,einshverr Kgs. 13526; DN. II, 1723; einnok annarr se under annarr 2; eitt okymist dvs. et og andet Heilag. II, 6128;einir ok ymissir = einir ok aðrirymissir, ymissir ok aðrir (dvs. forskjellige,baade den ene og den anden, enten denene eller den anden): einar ok ymissarþjóðir Stj. 8826 jvf 2139; hans veggirvóru af einum ok ymissum ágætumsteinum gjörvir Stj. 20430 jvf 20628;hann býðr henni taka af sér í blót-skap eina hluti ok ymsa Flat. I,19124; jvf Stj. 24727. 4) nogen i Modsæt-ning til ingen, lat. ullus; især med enforegaaende Nægtelse: bað hann mikeigi né eitt eta úhreint Stj. 40924; lifaþeir né einir þriggja tiga manna Guðr.3, 5; nema (= né) ek halsaða herjastilli - eino sinni Guðr. 3, 4; fékk ekenn eigi fengit eins dags ró Heilag. II, 64931; engi - einna dvs. slet ingen, alde-les ingen: lögsögumaðr skal svá gerlaþátto alla upp segja, at engi vita einnamiklogi görr Grg. I, 20918; kvað ekkisvá einna ágætt, at eigi mátti verðaannat slíkt Mork. 1967 (Fris. 20621jvf Fm. VII, 169); fátt er svá einnahluta, at örvænt sé at hitti annat slíktOH. 752 (jvf Fm. IV, 175); en Afæn-dring af denne Udtryksmaade er følgende,hvori einna forbindes med et Superlativ: þá hann þat finnr, er með frœknumkemr, at engi er einna hvatastr (=engi er svá einna hvatr, at eigi hittiannan slíkan) Hm. 63; jvf Fafn. 57;er einna var kallaðr vitrastr í NoregiFm. VII, 13822; hann hafði einna mannabezt fylgt konungi Mork. 1563; Hítd.6521; Fm. IX, 25825; Flat. I, 559; mensom einna med følgende Superlativ harfaaet samme Betydning som allra i saa-dan Stilling, er dette ogsaa = allra ifølgende Exempler: allir Danir ok einnamest dœtr Þorkels Fm. VI, 252; kon-ungi mundi eigi duga at - herja áinnlenzkt folk ok þar einna sízt, semmestr var styrkr landsins Flat. I, 5727;ogsaa: þessir hlutir firra eins (= einna)mest mannsins bœn guðs augliti Barl.9015. 5) alene; eru þau tvau ein hjúndvs. de to Ægtefolk alene, Borg. 1, 310jvf 3, 137; sendi M. - orð, at G.mundi vera einn heima Nj. 77 (11330);E. kvað meira vert en orða einna Nj.83 (12310); Guðrún skyldi ein ráðafyrir fé þeirra Laxd. 34 (872); þá nótteina, er hann ferr á braut morguninneptir Frost. 13, 119; láta konu eina dvs.forlade sin Hustru, skille sig ved hende, Fm. VII, 17114; Leif. 5414; Stj. 38422;konungr reið á veiðar ok varð einnsínna manna Herv. 2052; sá einn veit(men ingen anden) Hm. 19; lifir viðvín eitt Grimn. 19; hann mátti ekkihafa hjón með sér nema fá ein Eg.76 (18125); vinna til matar eins Flat.II, 12619; þá er hón sek mörkum 3af sínu einu fé Borg. I, 316; ek emjarl einn dvs. kun, ikke andet end Jarl, Mag.* 114; var þat (handklæði) raufareinar Nj. 117 (1768); G. - segir þettaprett einn Sturl. I, 40020; höfðu ekkinema ígangsklæði ein Eg. 18 (3331);sendit mik aptr i einum serk (dvs. udenandre Klæder end serkr) með engumpening Bev. 2329; berr með einumkyrtli stendr hann, er - Post. 4888;hann hafði ekki laust útan einn möttulyfir sér ok í einum kyrtli undir Heilag.I, 6091; hann hafði eina handöxi vápnadvs. intet andet Vaaben end en handöx,Sturl. II, 1619; með okkr einum hjónavar sá háttr, at hvárt okkart hataðiannat Heilag. I, 4927; - einn sér ellersér einn dvs. alene, for sig selv: hannvar einn sér Sturl. I, 38812; munkreinn bygði sér einn i eyðimörkinniHeilag. II, 5054; Kgs. 112; Pr. 28727;einn er hann sér um sefa Hm. 94;einn við sik d. s. SE. II, 146; einnsaman dvs. alene uden at have nogenhos sig, Hm. 49. 99; Barl. 4627; DN. III,39 (468); þú fær hvárki hvíld einn samanné með öðrum Heilag. II, 64928; konaferr, er eigi ein saman dvs. er frugt-sommelig (= ferr, er með barni) Fld. III,5768; Dpl. 1522; Bret. 6 (1249); Konr. 553;einn samt = einn saman Heilag. II,64926; Stj. 35430; at einu dvs. alene, kun,= at eins: ef guð væri réttlátr at eins,þá myndi manngi hjalpast, en ef hannværi miskunnsamr at einu, þá myndimanngi fyrdœmdr verða Homil. 11823;svá at einu hafa fundir orðit við Gunnar- at fáir hafa af því sigrast Nj. 69(10323); því at einu dvs. alene i det Til-fælde, Fm. IV, 1959; einu = at einuOH. 32. 6834. 17330; Fris. 1929. 2197. 6) en og den samme; skala gestr veraey í einom stað Hm. 34; vóru svein-arnir upp fœddir báðir í einu þorpiHeilag. II, 19730; nú stendr pannan íeinum loga glóandi útan Heilag. II,801; eigi er ein tala enne fyrre manna(dvs. Fortidsmenneskenes Tale lyder ikke ens om), hve l/av/ong veret hefþi heim-staþan áþr guþ léte hingat berask Rimb.49 a1 (41); þó at A. - heyri margan eittok hit sama hljóða Post. 48513; alltskal Brynjolfi fyrir eitt, til eins komadvs. komme ud paa det samme, Fm. I,208; Flat. I, 23325; verða yfir einumeð e-m at - dvs. komme overens mednogen (jvf vera yfir eins under eins),DN. I, 4785; í einu dvs. uafbrudt: siglduí einu norðr fyrir Finnmörk Fld. II,1743; drekkr af í einu Post. 4859; íeinni d. s. (jvf í þeirri) Fld. II, 51124;einn ok - dvs. den samme som -: fórSvíum allt á eina leið ok DönumFlat. I, 48413; svaf í einu herbergi okhinn Bp. I, 8512; jvf Heilag. I, 37621.II, 19730; allr einn dvs. aldeles den samme:þat er allt eitt orþ guþs ok spekþ hansHomil. 1623; þat er allt eitt ok himinnHomil. 16221 jvf 23; othi er (dvs. betyder)allt eitt ok eyra Stj. 795; leo upp ágirzku er allt eitt at segja ok kon-ungr upp á norrœnu Stj. 41 jvf 1232;þessi orð sæls Johannis glosar Bedaok segir, at allt sé eitt ok þótt hannhafi svá talit: engi &c. Post. 8755;segja þeir þessa alla eina verit hafaok Agar egiptzku Stj. 39235; Bp. II,16331 jvf 14023; Flat. I, 37621; allteitt ok - dvs. aldeles ligesom: skrifaðiá steininum allt eitt ok á krömmumsnjó Heilag. I, 70819; jvf Stj. 39237;Bp. II, 16331; á einn hátt sem - dvs.paa samme Maade som - Klm. 1582;allt at einu dvs. alligevel, ligefuldt, ikkedesto mindre, Fm. VI, 1037; Klm. 24521;Heilag. II, 5974; allt at einu at - dvs.omendskjønt: allt at einu at veröldinsýnist viðr hann vel lifa - þá - Thom.717 jvf 16413. 24723; ek em eigi -, alltat einu þó at ek hafi nú fyrir þínumaugum fundit svá mikla miskunn Stj.422; verandi þó allt at einu viðr kon-ungs vígslu at herra páfinn fyrirbyðiþeim Thom. 2009; þó at þú þjónaðiríllum, þó var hann allt at einu þínnherra; Fm. I, 218; einn veg dvs. paasamme Maade, ligesaa, ligeledes, =einnig, einnug: drap þá alla átta höfð-ingja, er at mótgangi höfðu verit viðkonung, ok einn veg Áka Ingv. 2 (144 a2)."},{"a":"einnættingr","b":"m","c":"einnættingr, m. = einnætt stefna. DN.II, 2308. V, 544."},{"a":"einnættr","b":"adj","c":"einnættr, adj. en Nat gammel; sá muneinnættr vega Vegt. 11; íss einnættrHm. 85; Sturl. I, 16512; stefna e-meinnætta stefnu dvs. med en Nats Varsel, DN. II, 2008. 25747."},{"a":"einnefna","b":"v","c":"einnefna, v. (nd) udnævne, udkaare; þámenn er hann hefir einnefnda til þess&c. Grg. I, 21620."},{"a":"einngi","b":"pron indef","c":"einngi, pron. indef. sammensat af einnog det nægtende Suffix -gi, ligesomhvárrgi af hvárr og -gi, saa at egentligden første Del af Ordet skulde væreundergiven den Flexion, som OrdetsStilling i Sætningen udkræver eller med-fører, medens derimod den sidste Delskulde blive uforandret. Det er dogkun i Dat. Sing. n. einugi og maaskeNom. Sing. m. einngi, at man finderOrdet behandlet paa denne Maade, me-dens det derimod i de øvrige Bøinings-former har antaget forskjellige Skikkelser,der mere eller mindre afvige fra dem,der maa forudsættes at have været denoprindelige; saaledes Nom. Sing. m.eingi El. 1261. 21. 12720; Flat. I, 16621. 24;DN. III, 8012; enngi Elucid. 7815;DN. II, 6348. 6835. III, 35 (4023). 3431.5327; engi Elucid. 5916. 6018. 11925;Homil. 1411. 1817 fg. 696. 8925; Hom. 94.342. 3712. 16. 12029; Heilag. II, 930. 23827;El. 733; Str. 2125. 2716; Mork. 7630.9916. 16510. 19112. 19325; OH. 3338. 3417. 20;Gul. 241. 341. 1026. 1312. 29819 fg. 30313 og vel overalt; DN. I, 14936. III, 1849;einginn Heilag. I, 6117; DN. I, 1879.III, 965; enginn Stj. 16. 11. 20632; DN.I, 19318. IV, 14139; Gen. Sing. m. & n.einskins Band.* 1225; enskins Mork.4740; enkins DN. IV, 14132; einskisElucid. 789; Homil. 2933. 6228; Mork.18931; Heilag. I, 26215; enskis Elucid.7222. 789; Leif. 4615. 4712; Hom. 10410.11931; Homil. 7324. 11132. 11622; Mork.4738. 11518. 1272; El. 811; Mött. 1531;Grág. 2268; Grg. I, 1401; Gul. 255;DN. I, 1017. II, 6710. III, 5316. V, 156;enkis Fm. X, 409 (Ágr. 7016); Mork.8515. 9633. 9914; engis Eg. 18 (3327).84 (21218); Post. 65124; Heilag. II, 9412.9530. 13113; Dat. Sing. m. eingom DN.II, 11016; engom Elucid. 1018; El. 510;DN. II, 7730; engum Hom. 12113. 15925;Elucid. 1213; OH. 6830; Grág. 23521;Gul. 842; DN. III, 3628; /,e/ongomHomil. 721; /,o/ngum Bp. I, 34623; øng-um Grg. I, 461; Bp. I, 34720; aungumFlat. I, 6324; Akk. Sing. m. engi Heilag.II, 327; Hund. 1, 37; Vafþr. 2; Hom.2218. 6221; Homil. 658. 7832; SE. I,14625 fg; Mork. 1688; OH. 3427. 3629.6834; engan Eg. 25 (3013); Mork. 9829;El. 95; Str. 613. 739; Gul. 1903; Landsl.9, 13; DN. III, 3632. 10123; /,o/ngan Mork.9714; øngan Mork. 16123. 18527; óngvanStj. 729; Flat. I, 16630. 42035; Nom.Pl. m. /,o/ngir Homil. 8718; aungir OH.18420; öngvir Grág. 5051; Heið. 22(3371); jvf þeir ero engi kórsbrœðrDN. III, 3619; engi aðrir Didr. 668;Akk. Pl. m. enga Mork. 1086; aunga Heið.25 (34913); jvf &vl óngva OH. 14630;Nom. og Akk. Sing. n. etki (for eittgi)Elucid. 777. 784. 9. 22. 24 o. m. fl. St.;Homil. 39. 67. 37. 221. 3331. 652. 769 o. m.fl. St.; ekki Elucid. 13319. 13912 fg.14312; Hom. 4217. 549. 633. 656. 12026.12915. 13711; Leif. 1624; Heilag. I, 25725.26620. II, 33. 96. 2212. 35411; Post. 5854;Homil. 8725; Gul. 1216. 216 (8717);Frost. 2. 33. 6. 301; Mork. 9829. 16833;DN. I, 145. 149. 153. 178. III, 807;eki Leif. 113. 28. 1410; Heilag. II, 19.830; Post. 8161; enti DN. II, 6989;enktet DN. I, 77710; Dat. Sing. n.einugi Hm. 134; Lok. 1; Fafn. 17;Grg. I, 4230; Heilag. I, 39431; enguHom. 919. 10424. 12927; Elucid. 10414;El. 11118; Str. 4312; engo Mork. 7112;Homil. 6731; DN. I, 19313. 16820. 22213.II, 626. III, 16534; eongo Homil. 723;óngu Flat. I, 28424. 36525; /av/ngu Hm.94 (95); aungu Stj. 20811; Nom. og Akk. Pl. n. engi Homil. 9716; Eg. 25 (5016;El. 1145; DN. I, 19914; Grág. 4323; Gul. 26818; engin Post. 66112; Harð.5 (1383); Fm. V, 3186; Nom. Sing. f.engi Elucid. 627. 10710; Homil. 2325.249. 2932. 7014; Leif. 120; Heilag. II,23823. 3554 fg; Str. 319. 2715. 22; El. 7615.877; Gul. 1227; DN. III, 3433; enginPost. 65113; /av/ng Hm. 94 (95); Gen.Sing. f. einigrar Hom. 455; engarrarEl. 9120; engrar Hom. 15917; öngrarMött. 1522; Dat. Sing. f. einigri Hom.3411; Post. 45530; engri Didr. 2926;/,o/ngri Leif. 828; øngarri Mork. 1873;Akk. Sing. f. einga DN. III, 962; engaHomil. 25. 6836; Hom. 11513. 15711;Mork. 8513. 18619; Eg. 25 (5023); Grág.37. 255; DN. II, 2213; ønga Homil.6430; Bp. I, 34934; Mork. 23216; Nom.og Akk. Pl. f. einigar Grg. II, 5722;(= enigar Grág. 1884); ongar Flat.I, 42031; aungar Mork. 6731; Gen. Pl.i alle Kjøn einigra Frost. 13, 7; Post.81534; engra El. 183; engarra Stj. 701;Str. 4016; öngvarra Fm. IX, 4627; Dat.Pl. i alle Kjøn engom Str. 222; öngomOH. 332. Formerne einigrar, einigri,einigar, einigra ere laante af einigr(se dette Ord), idet Forholdet mellem einngi og einigr forsaavidt er det sammesom mellem hvárrgi og hvárigr. OrdetsBetydning er 1) nogensomhelst, hvilken-somhelst; hvat sem engi segir, þá ætlaek þik aldrigi minn son vera Didr.178; at sem minnst brygðist hann íenskis konar nauð Didr. 178; især efter a) en foregaaende Nægtelse; aldregi fávér síðan hjalpar ván af engom lifandamanni El. 224; eigi má hann hérdveljast sakir öngrar þeirrar meyjar,er - Mött. 1523; aldri fyrr fékk hannþvílíkan sigr í engri herferð Didr. 2926;aldri skaltu þat heyra né engi annarraDidr. 12826; má eigi fyrir því þarundir búa engi sá, er vel tempraðanbólstað vill hafa Kgs. 4511; þótti hannekki hafa önga heilsu til at vera kon-ungr Mork. 232; verðra þar höggormrné froskr né ekki íllkykvendi þat er Post.8161; þat sem konungr gefr ok játar, áaldri at ónýtast - sakir enskis mannsvilja Mött. 1531; jvf einigr 1; b) et efter Komparativ følgende en (jvf end ingen Vildkat P. Claussøn 1415): sá er -,taki áðr rétt sínn halfu meira en íengum stað öðrum or því fé Frost. 2,105; hann bað orminn, er slœgari varok prettvísari en ekki annat kvikendiBarl. 242; þessir dvergar kunnu betrsmíða af járni, en engi(r) aðrir, hvárkidvergar né mennskir menn Didr. 668;var hann gerr enn meira háttar maðrok sœmiligri - en engan tíma fyrrhafði hann verit Stj. 1961. 2) ingen; at þeir skyldi öngu fyrir týna nemahalsbeini sínu Fm. X, 7211; þá es þóhón þess eins ávita, es líkamligt es -en einskes þess, es guþdómlegt esHomil. 11622; skildist ekki frá öðru íánni Heilag. I, 21823; vóru þar byrgðarhurðir allar en ekki manna á fótumSturl. II, 3233; er búit við, at þú hafirþá ekki dýrsins Mork. 6216; einn goþ mágeora þat, es eigi má annarr Homil. 8920;A. var engi áburðarmaðr Eb. 40 (714),hvor engi er brugt paa lignende Maadesom lítill, mikill i Forbindelse med Sub-stantiver, der betegne en Person, der eri Besiddelse af en vis Egenskab, og falderi Betydningen nær sammen med eigi,ligesom i følgende Exempler: at þettahafi öngar konur verit aðrar, en fylgjuryðrar frænda Flat. I, 42031; hvárt semsókn var til eða engi DN. III, 35 (401);var Aron vin Arna en engi Gautr Sturl.II, 34230 (Bp. I, 63329); engi einn =engi Flat. III, 24625; ekki vætta dvs.slet intet, Str. 619; se under vættr; allsengi dvs. slet ingen, Str. 1112. 23. 1623;alls engi annarr en þú dvs. slet ikke nogen anden end du, Mork. 1113; alls ekkidvs. slet intet, = ekki vætta Leif. 310;Str. 1016. 1129. 2630; Landsl. 7, 98."},{"a":"einnig","b":"adv","c":"einnig, adv. (for einn veg) paa samme Maade; G. Íllugason gékk ok einnig(dvs. ligeledes) vel fram Sturl. II, 7213;fuldstændigere: á einnig (for á einn veg):þarf eigi alla á einnig at læra eþaá at minna Homil. 14122."},{"a":"einnug","b":"adv","c":"einnug, adv. = einnig; þar þóttumst ekvera staddr, er eigi þótti öllum einnugHeið. 26 (35213)."},{"a":"einörð","b":"f","c":"einörð, f. 1) Standhaftighed, Paalidelighed som en Mand viser ved ikke at opgive sit For-sæt, ved at staa ved sit Ord og opfylde sine Forpligtelser (jvf einarðr). OH. 13635;Eg. 16 (2818); Fm. VI, 27913; einörðvið e-n dvs. Troskab mod en, OH. 6124.19437; þér munuð hugsa, at sá hafieigi einörð til at ganga við, er þathefir mælt Flat. I, 3136. 2) Paalide- lighed, Troværdighed (af ens Udsagn);einörð frásagnar Fm. VIII, 48. 3) urokkelig Overbevisning, Paastand; þater einörð mín, at þat er at engumkosti rétt, at angra mann meðan hanner íhugandi einhvern hlut Ridd. 3929."},{"a":"einráðinn","b":"adj","c":"einráðinn, adj. fast besluttet, bestemt: a) om Tingen som er besluttet: hafa e-teinráðit Flat. I, 4606; OH. 2006; Eg.63 (14723); Sturl. II, 17624; b) om Per- sonen som har besluttet; einráðinn tile-s Mork. 841; einráðinn í e-u Heilag.II, 13033; einráðinn m. Inf. Heilag.II, 7011."},{"a":"einráðr","b":"adj","c":"einráðr, adj. egensindig, uvillig til at rettesig efter andres Mening. Fm. XI, 2465;Hítd. 7028."},{"a":"einræði","b":"n","c":"einræði, n. Beslutning, som grunder sig alene paa den besluttendes egen Mening eller Vilje. Fm. VI, 38019; Klm. 51715;taka sítt einræði dvs. fatte sin Beslut- ning paa egen Haand. Mork. 8339."},{"a":"einreikull","b":"adj","c":"einreikull, adj. tilbøielig til at fare om-kring (reika) alene uden at have nogen med sig. Bp. I, 24318."},{"a":"einrœða","b":"f","c":"einrœða, f. Samtale under fire Øine, =einmæli 1, einhjal, eintal. Rb. 14 (529);Barl. 14425."},{"a":"einrœnligr","b":"adj","c":"einrœnligr, adj. besynderlig, af en fra detalmindelige afvigende Beskaffenhed. Fm.VI, 21721. 26; Homil. 1122."},{"a":"einrœnn","b":"adj","c":"einrœnn, adj. saadan som i sit Væsen og sin Adfærd skiller sig ud fra Folk i Alminde-lighed; sýnir þú þat, sem talat er tilyðvar Íslendinga, at þér sét mjökeinrœnir Flat. I, 41728; einrœnn okundarligr Flat. I, 39130 jvf 38726;hann var - maðr einrœnn, svá at hannmátti ekki hafa hjón með sér nemafá ein Eg. 76 (18425)."},{"a":"eins","b":"adv","c":"eins, adv. ser efter Formen ud som Gen. Sing. af einn, men opføres her særskiltfor 3 forskjellige Betydningers eller An-vendelsers Vedkommende, hvori det dogikke ligefrem kan betragtes som saadanteller ikke etymologisk kan ansees derfor: 1) overens, i Overensstemmelse, saaledesat flere Ting falde sammen med hinandeni den ene eller anden Henseende: kváðunauðsyn á vera, at þeir sættist okværi allir eins (dvs. forenede jvf verðayfir eino DN. I, 5786), ok mundi fáttvið þeim standa Flat. I, 14211; alltvar eins at gera þat ok kasta munk-inum dvs. alt kom, det kom ganske udpaa det samme, det ene at gjøre dette, det andet at opgive Munkelivet, Heilag.I, 43923; bar eins við ok (dvs. det gik tilpaa samme Maade som) í ValþjófsstöðumBp. I, 87121; allt eins ok - dvs. aldeles ligesom, - allt eitt ok -: allt einsok rakkar metja með tungu Stj. 39240;allt eins dvs. hvorledes det saa end gaar, ligefuldt, alligevel, = allt at einu Heilag.II, 662. 12535; Post. 4895. 56317; ek ætlaþó útan allt eins Gunl. 5 (2165); jvfPost. 56310; þó at eigi sé allir -,skolum vér allt eins búa þetta vártlið Klm. 13831. jvf 13514. 19612; Post.56021; allt um eins d. s. Clar. 318;allt at eins d. s. Stj. 1018. 15012. 179. 2715.274; allt at eins varð hann - yfirstiginn,at hann fyndi fyrstr galdra fjölkyngi Stj.10125. 2) i Udtrykket fyrir eins dvs. hvadder end maatte være i Veien, hvad det endskal koste: þessi maðr vildi fyrir einsfinna Karlamagnus Klm. 1565. 1617.19716. 24116; Heilag. I, 4101; en efhann (nl. bóndi) gerir eigi svá (nl. kirkjuá jörðinni), þá á konungr jörðina, okkomi aldri undir bónda síðan ok skalkonungr f. e. kirkju á gera NGKr.1318; en at seinsta kosti (út lesit)áðr en handgengnir menn taki orlofeptir jól fyrir eins Hirðskrá 546. 3) alene, kun, = at einu: er ek hafa áðrspurn til eins Fm. IV, 1398; at einsd. s.: þótt - hefðak a. e. mína hús-karla Flat. I, 7531; hjarta Pharaonisharðnaði a. e. við þessa sýn Stj. 26726;í ánni a. e. skulu þeir eptir vera Stj.2702; nautin a. e. skulu eptir veraStj. 27628; lízt mér þannig a. e. ámenn þína, at - Fm. VI, 3805; látagera Ólafskirkju - með sínum a. e.(= sínum einum) kostnaði Fm. VII,1847; einn at eins (dvs. kun en) en eigifleiri Stj. 7415; saa betyder at eins ofte:\"netop saa meget som, men heller ikkemere\" f. Ex. andi var í brjósti hans a. e.dvs. det var netop saa meget, at Aandenikke havde forladt ham, Heilag. I, 25116;höfðu heyrt, at úkunnir brœðr vóruókomnir a. e. dvs. netop var ankomne, Heilag. II, 45813; údauðr at eins dvs.næsten død, Fld. II, 3995; því at einsdvs. alene i det Tilfælde, Gul. 15614.1579; Fm. IV, 17629 (= því eina OH.7534; því at eina Flat. II, 9022); eigiat eins - heldr ok (eller: heldr) dvs.ikke alene - men ogsaa, Fm. VI, 139.224. 301. Dette at eins svarer tydelignok til gsv. at enasto, at enost (se Schlyter 135. 137 under enaster, enost;jvf Fornsv. Legend. III, 2127), saa at eins maa ansees som en Forkortelse af einasto Dat. Sing. n. af Superl. einastrse Fornsv. Legend. III, 4525 fg; DGr.III, 6468 fgg "},{"a":"einsær","b":"adj","c":"einsær, adj. eneste som man kan vælgeeller gjøre. Flat. I, 36610; Fm. VII,254. 2713; Hítd. 5219; Sturl. I, 9111."},{"a":"einsamall","b":"adj","c":"einsamall, adj. alene, ensom, = einnsaman; honum þykkir íllt einsömlumFld. I, 9124; þet sem Gunnarr - á ein-samall um sik DN. IV, 457 (35316)."},{"a":"einsamann","b":"adj","c":"einsamann, adj. d. s. þá gladdist hónok mælti við einsömun El. 71 D2."},{"a":"einsaminn","b":"adj","c":"einsaminn, adj. d. s. sá klerkinn þessasýn einsaminn Mar. 11465; kórsbrœðrmeð erkibiskupi, þegar hann var nær,en þá einsamnir, er hann var fjarriDN. III, 3453."},{"a":"einseiði","b":"n","c":"einseiði, n. = eineiði, einseiðr. Frost.7, 820."},{"a":"einseiðr","b":"m","c":"einseiðr, m. enkelt Mands Ed, egen Ed,= einseiði. Landsl. 1, 612."},{"a":"einseta","b":"f","c":"einseta, f. 1) at eller hvor man er alene,Ensomhed; láta sér einsetu at biðjastfyrir Heilag. I, 62514. 2) Eremitliv; ráðast, setjast í einsetu Bret. 38 (10124);Barl. 18522; halda einsetu sína svá ríktat - Bp. I, 47813. 3) Sted hvor Ere-mitliv føres. Mar. 51131."},{"a":"einsetubróðir","b":"m","c":"einsetubróðir, m. Munk der lever somEremit, Eneboer. Heilag. II, 62810."},{"a":"einsetuklefi","b":"m","c":"einsetuklefi, m. Kammer, hvori nogen førerEneboerliv. Bp. I, 2565."},{"a":"einsetukofi","b":"m","c":"einsetukofi, m. = einsetuklefi. Bp. I, 25623."},{"a":"einsetukona","b":"f","c":"einsetukona, f. Eneboerske, kvindelig Ere-mit. Bp. I, 47811; Laxd. 78 (22320)."},{"a":"einsetulíf","b":"n","c":"einsetulíf, n. Eneboerliv, Eremitliv. Bp.I, 2043."},{"a":"einsetulifnaðr","b":"m","c":"einsetulifnaðr, m. = einsetulíf. Stj. 1582."},{"a":"einsetuligr","b":"adj","c":"einsetuligr, adj. henhørende til einseta;hafa einsetuliga ástundan ok lifnaðHeilag. II, 62521."},{"a":"einsetumaðr","b":"m","c":"einsetumaðr, m. Eneboer, Eremit. Flat.I, 12037; Barl. 8917."},{"a":"einsetumunkr","b":"m","c":"einsetumunkr, m. Munk som fører Ene-boerliv. Heilag. I, 24931. II, 463. 1583."},{"a":"einshverr","b":"pron indef","c":"einshverr, pron. indef. nogen, en elleranden, lat. aliquis, = einn hverr, ein-hverr. Gul. 29611; Stj. 2235. 4482; Mar.5056. 50731; OHm. 7321; Heilag. I, 7073."},{"a":"einskapan","b":"f","c":"einskapan, f. Eneraadighed i en Sag tilat afgjøre den efter eget Godtbefindende (jvf skapa ok skera). Fm. XI, 2410;Flat. II, 44312."},{"a":"einskildr","b":"adj","c":"einskildr, adj. særskilt, udtagen for sig selvmed særegen Begrændsning, Bestemmelse,eller Betingelse; Guðbrandr seldi Oddi3 m. m. ból í Ulfaldastöðum - ein-skilt af því 4 m. m. bóli, er - G.erfði eptir Petr föður sínn DN. III,157; G. seldi Oddi m. m. í Ulfalda-stöðum einskilt ok samlægt meðr því3 m. m. bóli, er Oddr hefir í fyrr sagðrijörð keypt DN. III, 164; skyldi G.upp taka - 3 kýrlög um várit annateptir, einskilt í korni ok kúm ok smöriDN. III, 157."},{"a":"einskipa","b":"adj","c":"einskipa, adj. med et eneste Skib ellerFartøi. OH. 7624. 863; Fm. VII, 12319."},{"a":"einskipta","b":"v","c":"einskipta, v. (pt) udskifte, særligen udtagesom noget for sig selv værende; í Skyr-vágum einn teig einskiptan or EJb.33010."},{"a":"einskírr","b":"adj","c":"einskírr, adj. aldeles klar; einskírt gjörðiveðrit Njarðv. 2535 (374)."},{"a":"einskjaldar","b":"adv","c":"einskjaldar, adv. eg. under et Skjold; veraeinskjaldar dvs. holde sammen, staa paasamme Parti (jvf þjóna undir sama skjöldvera eins skjaldar), Fm. IX, 24914 (Fris.39632)."},{"a":"einskora","b":"v","c":"einskora, v. (að) fast bestemme. DN. I,57811 fg; einskorat hefi ek hug mínn,at ek skal henni aldregi bregðastBær. 10317."},{"a":"einsliga","b":"adv","c":"einsliga, adv. 1) alene, i Ensomhed. Æf.940; Barl. 18822. 2) i Besynderlighed,= einkanliga 2. Fm. I, 139 (jvf Flat.I, 11734); Rb. 25 (772)."},{"a":"einsligr","b":"adj","c":"einsligr, adj. 1) enkelt, = einfaldr 1;einslig tala dvs. Singularis, SE. II,11215; einsligt nafn (mods. samansafn-anligt nafn dvs. Collectiv) SE. II, 1447. 2) privat, i Enrum; gefa hit fyrstasinn einsliga áminning - en annatsinn með váttum Post. 832; en ef þérþikkir úeinsligra (dvs. om det synes, atdu da er mindre alene), þá fari meðþér sveinn þínn Stj. 39314. 3) særegen,eiendommelig, = einkannligr 2. Mar.22618. 29626. 33324. 33533. 68415; Bp. II,16332; Post. 46630."},{"a":"einsögn","b":"f","c":"einsögn, f. enestaaende Udsagn; eptir ein-sögn e-s dvs. alene paa ens Ord, Thom.34312."},{"a":"einstaðar","b":"adv","c":"einstaðar, adv. etsteds, paa et Sted (foreins staðar). Stj. 36016."},{"a":"einstaka","b":"adj","c":"einstaka, adj. enkeltvis forekommende;einstaka vísur, mansöngsvísur SE. I,612; Fbr. 375; leika einstaka gaman-leika Mag.* 6513; einstaka víg, kossarJómsv. 6819; Flat. I, 30419. einstapi, m. et Slags Bregne, Ormegræs,Pteris aquilina L. Str. 4519; deraf Steds-navnet Einstapasætr DN. II, 4330."},{"a":"einstigi","b":"n","c":"einstigi, n. Sti, Vei, der er saa smal ellersnæver, at den ikke kan passeres af mere enden Mand ad Gangen. Fm. II, 11016. 18. 21.VIII, 49; Eg. 78 (1895 jvf 18830); Flat.I, 14535. II, 40237; Vem. 62."},{"a":"einstigis","b":"adv","c":"einstigis, adv.? DN. II, 40328."},{"a":"einstœðr","b":"adj","c":"einstœðr, adj. enslig, enestaaende. Hamd. 5."},{"a":"einstrengja","b":"v","c":"einstrengja, v. (gð) 1) vende noget i envis Retning, = einhverfa; einstrengjaætlan fyrir sér OH. 19613 jvf Heilag.II, 16215. 2) se stift, vende sine Øineligefrem i en vis Retning; einstrengirpiltrinn upp í asjónu föður sínum Mar.63815 jvf Heilag. II, 15510."},{"a":"einsvígi","b":"n","c":"einsvígi, n. = einvígi. Fm. I, 15114."},{"a":"einsvörðungum","b":"adv","c":"einsvörðungum, adv. særligen, besynder-ligen, = einvörðum (jvf einvirðuliga);vórum vér hér nefndir váttar at ok e.til kallaðir DN. I, 25325."},{"a":"einsýnn","b":"adj","c":"einsýnn, adj. 1) enøiet. Flat. I, 37524(Fm. X, 301). II, 7623. 2) utvilsom,vis. Homil. 18113; sá er öllum þóttieinsýnt, at þegar mundi höggva höfuðaf honum í einu höggvi Heilag. I,23216; friðr eignast at einsýnu (lat.specialiter) anda guðs Hom. 912."},{"a":"eintal","b":"n","c":"eintal, n. Samtale under fire Øine, =einhjal, einmæli 1, einrœða. Fm. IV,14528. 30813. VI, 1115; Sturl. II, 2217."},{"a":"eintala","b":"v","c":"eintala, v. (að) tale om en Ting underfire Øine; varð þeim eintalat um HelguGunl. 10 (2454)."},{"a":"einteiti","b":"adj","c":"einteiti, adj. i udelukkende godt Humør,aldeles vel tilmode. Eg. 71 (17110); Fm.IV, 1675."},{"a":"eintómi","b":"adj","c":"eintómi, adj. aldeles ledig, uden nogenSysselsættelse. Flat. II, 45731."},{"a":"eintrjánungr","b":"m","c":"eintrjánungr, m. Baad, Fartøi som bestaaraf et eneste udhulet Træ (jvf gr. - Constantin. porphyrog. de ad-ministrando imperio c. 9 se V. Thom-sen Russians and Scandinavians S.32) Klm. 96 &vl"},{"a":"einvænn","b":"adj","c":"einvænn, adj. = banvænn. Bp. I, 3536. 14;jvf Bp. I, 14428, hvor einrænn synes at være feilagtigt for einvænn."},{"a":"einvala","b":"adj","c":"einvala, adj. udvalgt; einvala kappi Stj.51214; einvala ker Post. 24018; Bp. II,14837; einvala lið Stj. 4801; einvalamaðr Heilag. I, 39014. II, 21833; einvalariddari Stj. 45013; jvf Heilag. I, 53317.II, 21833. 31327; Gyð. 152."},{"a":"einvald","b":"n","c":"einvald, n. Eneherredømme. Klm. 1282;einvald ríkis Flat. I. 4810; einvaldyfir e-u Grett. 905; Heilag. I, 6435;stjórnandi allan heiminn meðr eilífueinvaldi Heilag. II, 6431; sem guðligteinvald dœmdi ok diktaði Heilag. I,71215 jvf II, 67."},{"a":"einvaldi","b":"m","c":"einvaldi, m. Enehersker; einvaldi e-s SE.I, 51213; Post. 12621; einvaldi yfir e-uFm. IV, 14625."},{"a":"einvaldr","b":"adj","c":"einvaldr, adj. d. s. Flat. I, 405; Leif.15618."},{"a":"einvaldr","b":"adj","c":"einvaldr, adj. udvalgt (af velja). Heilag.I, 46432."},{"a":"einvaldsherra","b":"m","c":"einvaldsherra, m. enevældig Herre ellerHersker. Heilag. II, 6434. 14730."},{"a":"einvaldshöfðingi","b":"m","c":"einvaldshöfðingi, m. Enehersker. Pr. 24628 fg;Heilag. II, 2887."},{"a":"einvaldskonungr","b":"m","c":"einvaldskonungr, m. eneherskende Konge.Flat. I, 4029."},{"a":"einvaldsríki","b":"n","c":"einvaldsríki, n. Eneherredømme. Flat. I,4823."},{"a":"einvalinn","b":"adj","c":"einvalinn, adj. = einvaldr dvs. udvalgt.Bp. II, 7019. 1835."},{"a":"einverðugr","b":"adj","c":"einverðugr, adj. = einvirðuligr (jvf ein-vörðum). Stat. 2888."},{"a":"einverjaðr","b":"adj","c":"einverjaðr, adj. forsynet med, omgivet afenkelt Betræk; einverjat hœgindi DN.II, 456."},{"a":"einvígi","b":"n","c":"einvígi, n. Kamp mellem to enkelte Per-soner. Kgs. 5833; Fm. VII, 22928; mods.orrosta Bær. 9856; bjóða em til ein-vígis Flat. I, 15123; leggja, eiga ein-vígi við e-n El. 881; Bær. 11815; þúskalt gera þetta einvígi, sem ek hefiundir gengit El. 8012."},{"a":"einvígismaðr","b":"m","c":"einvígismaðr, m. Person som giver sig iEnekamp med nogen; einvígismaðr atbjörnum ok villisvínum Fm. X, 8815;einvígismaðr mikill Ridd. 1887. 28."},{"a":"einvild","b":"f","c":"einvild, f. enslig Vilje; með sínni einvilddvs. alene efter sin egen Vilje, Thom.41629."},{"a":"einvili","b":"m","c":"einvili, m. d. s.; með einvilja sínum Fm.X, 418 (Ágr. 9029)."},{"a":"einvirðing","b":"f","c":"einvirðing, f. 1) enkelt Mands Vurdering, Bestemmelse; Sigurðr mun inn leggjameð einvirðing sínni en taka fullt afkirkjunni Bp. II, 4631. 2) Særlighed, Besynderlighed; af einvirðingu = ein-virðuliga 2, Post. 41526; einvirðingud. s. Heilag. I, 45736. 4582."},{"a":"einvirðis","b":"adv","c":"einvirðis, adv. = einvirðuliga 2. Mar.491. 1393."},{"a":"einvirðuliga","b":"adv","c":"einvirðuliga, adv. 1) mere end almindelig,særdeles meget, = einkanliga 2. Flat.I, 7430. 2) særskilt, i Besynderlighed, =einkanliga 1. Stat. 28023."},{"a":"einvirðuligr","b":"adj","c":"einvirðuligr, adj. særskilt, lat. specialis,= einkanligr 1. Stat. 28416."},{"a":"einvirki","b":"m","c":"einvirki, m. Person som driver sin Nærings- vei uden Tjenere eller Medarbeidere.Grg. I, 159 fg; Gul. 131; Landsl. 7, 56."},{"a":"einvist","b":"f","c":"einvist, f. Ensomhed, Liv som føres adskiltfra andre Mennesker. Post. 70819; Bp. II, 4534; Thom. 44731; Heilag. II, 63412."},{"a":"einvöldugr","b":"adj","c":"einvöldugr, adj. = einvaldr. Vatsd. 9(1720)."},{"a":"einvörðum","b":"adv","c":"einvörðum, adv. særskilt, i Besynderlighed, lat. specialiter, = einvirðuliga 2, ein-kanliga 1. DN. I, 3177. 3217."},{"a":"einvörðungum","b":"adv","c":"einvörðungum, adv. d. s. = einsvörð-ungum, einvirðingu (under einvirðing 2).Kgs. 17131."},{"a":"einyrki","b":"m","c":"einyrki, m. = einvirki. DN. I, 28710. 18."},{"a":"einyrkir","b":"m","c":"einyrkir, m. d. s. DN. I, 28725."},{"a":"einþykki","b":"n","c":"einþykki, n. Egenraadighed (mods. sam-þykki). Thom. 34031."},{"a":"einþykkr","b":"adj","c":"einþykkr, adj. som har ondt ved at kommeoverens med andre. Flat. I, 5439."},{"a":"eir","b":"f","c":"eir, f. en af Asynjerne. SE. I, 11410; bru- ges som Appellativ i omskrivende Beteg- nelse af Kvinden. Fjölsv. 28."},{"a":"eir","b":"n","c":"eir, n. Kobber (got. aiz, lat. aes). Fm. VIII, 4484; Karlsefn. 3 (1083); Stj. 3083.56424."},{"a":"eira","b":"v","c":"eira, v. (rð) 1) skaane, spare (ags. arian),m. Dat. Flat. I, 44037; Fm. VII, 312; Am.31; SE. I, 1729; eira undan e-u dvs. giveefter, trække sig tilbage for noget, Fm. VII, 24416; Laxd. 46 (20727). 2) være en (e-m) tilpas, tjenlig eller behagelig, =henta. Eg. 74 (17928); Fm. IX, 511 &vl;Thom. 14513; eira e-m ílla dvs. være enilde tilpas, Flat. I, 4821; Gyð. 1310;Sturl. I, 25731; Bp. I, 75238; Stj. 45010;Flat. I, 33412; ogsaa eira ílla e-u dvs.synes ilde om noget, Fld. III, 2446; Fm.II, 6710. 3) eira e-n af e-u dvs. skille enaf med noget, berøve ham noget; innílli H. af eirði þá sínni sœmd Bær.8515; ek var riddari Bærings hertoga,en inn ílli H. af eirði mik riddara-dómi þá, er hann drap mínn herraBæring Bær. 8734."},{"a":"eiraltari","b":"n","c":"eiraltari, n. Alter af Kobber. Stj. 63825."},{"a":"eirbaugr","b":"m","c":"eirbaugr, m. Kobberring. Flat. I, 37017."},{"a":"eirblástrarhorn","b":"n","c":"eirblástrarhorn, n. Blæsehorn, Basun afKobber. AR. II, 416 b."},{"a":"eirð","b":"f","c":"eirð, f. Skaansomhed (jvf miskunn); ekhefi í móti honum gert, því vil ekhann eirðar biðja Bev. 26522; gera e-meirð DN. IV, 88127; biðja e-m eirðarOHm. 5416; Sig. Ran. 3225. 3325."},{"a":"eirgúð","b":"m","c":"eirgúð, m. Gud som er gjort af Kobber.Barl. 16612."},{"a":"eirhjalmr","b":"m","c":"eirhjalmr, m. Hjelm af Kobber. Stj. 46118."},{"a":"eirinn","b":"adj","c":"eirinn, adj. skaansom, eftergivende. Fbr.1917."},{"a":"eirker","b":"n","c":"eirker, n. Kar af Kobber. Stj. 564 &vl"},{"a":"eirketill","b":"m","c":"eirketill, m. Kobberkjedel. DN. IV, 788;Eg. 61 (13918)."},{"a":"eirknappr","b":"m","c":"eirknappr, m. Knap, Kugle af Kobber. Pr. 24817."},{"a":"eirkyrtill","b":"m","c":"eirkyrtill, m. Kjortel af Kobber. Heilag. I, 2646. 3682."},{"a":"eirligr","b":"adj","c":"eirligr, adj. af Kobber, lat. aeneus; eir-ligt vatnker Stj. 31117; hlið eirligtHeilag. II, 1424. jvf 1523; eirlig lík-neskja Post. 9131."},{"a":"eirnökkvi","b":"m","c":"eirnökkvi, m. Baad som er gjort af Kobber.Heilag. I, 3739; jvf járnnökkvi."},{"a":"eirormr","b":"m","c":"eirormr, m. Orm- eller Slangefigur afKobber. Stj. 64022; Post. 9130."},{"a":"eirpeningr","b":"m","c":"eirpeningr, m. Kobberpenge. Flat. I, 40318;Post. 82012."},{"a":"eirpípa","b":"f","c":"eirpípa, f. Rør af Kobber. Bret. 4. (11929)."},{"a":"eirskjöldr","b":"m","c":"eirskjöldr, m. Skjold af Kobber. Stj. 46121."},{"a":"eirsteypari","b":"m","c":"eirsteypari, m. Person som giver sig afmed at støbe Kobber eller lignende Me-taller. Rb. 12038."},{"a":"eirstolpi","b":"m","c":"eirstolpi, m. Kobberstøtte. Stj. 56422. 65329."},{"a":"eirtabola","b":"f","c":"eirtabola, f. = lat. aerea tabula (Joseph.Ant. Jud. 12, 17). Gyð. 3510."},{"a":"eirteinn","b":"m","c":"eirteinn, m. Ten eller tynd Stang afKobber. Fm. II, 12913."},{"a":"eirtrumba","b":"f","c":"eirtrumba, f. Kobberrør. Post. 15810."},{"a":"eiruxi","b":"m","c":"eiruxi, m. Oxefigur af Kobber. Heilag. I,37338. II, 20240; Stj. 6485."},{"a":"eisa","b":"f","c":"eisa, f. Ild. SE. I, 50622; þeir auka núeldana ok var nú eisa mikil ok váta-reykr ómáttuligr Krók. 2915; þá várugervar eisur stórar Hkr. 65030 (jvf Fm.VII, 54)."},{"a":"eisa","b":"v","c":"eisa, v. (að) fare frem med Voldsomhedeller stærk Fart; hann lét eisa eldumok brenna viða Fld. II, 46929; gangaeisandi (om Fartøi paa Søen) Hund.1, 27."},{"a":"eisíðr","b":"conj","c":"eisíðr, conj. desuden, dertil med; DN. II,4010. III, 3025. 4722. Se under síðr."},{"a":"eiskald","b":"n","c":"eiskald, n. (ogsaa eisköld, f., eisköldr,m.) Hjerte. SE. II, 430. 493; Fafn. 27."},{"a":"eiskra","b":"v","c":"eiskra, v. (að) fnyse, rase, vise et oprørtSind = öskra. Hamd. 11; Heið. 22(3387); Herv. 22417; Anal.2 26816."},{"a":"eiskran","b":"f","c":"eiskran, f. Fnysen, = öskran. Heilag.II, 15540 (jvf 1553)."},{"a":"eista","b":"n","c":"eista, n. Testikel. Bp. I, 6159; Sturl. I,34534. Jvf. selseista."},{"a":"eistir","b":"m pl","c":"eistir, m. pl. = eistr, eistrir. Flat. I, 7832."},{"a":"eistland","b":"n","c":"eistland, n. Estland. Fris. 2310 (Yngl.36). 9917. 19."},{"a":"eistneskr","b":"adj","c":"eistneskr, adj. estisk, hjemmehørende i ellerkommen fra Estland; eistneskr maðr Fris.9910; herr eistneskr Fris. 2316 (Yngl. 36)."},{"a":"eistr","b":"m pl","c":"eistr, m. pl. Ester, Estlændinger. Fris.2311 (Yngl. 36). 998; Flat. I, 7824; Fm.X, 3915 (Ágr. 3119); OT. 931."},{"a":"eistrir","b":"m pl","c":"eistrir, m. pl. d. s.; eistra dolgr Hkr.3121 (Yngl. 39)."},{"a":"eitla","b":"v","c":"eitla, v. (að) opspile? eitla augum undirhrímfrosnum brúnum Kgs. 52 fg"},{"a":"eitr","b":"n","c":"eitr, n. 1) Gift; drekka eitr Alex. 4924;eitr fellr um (dvs. gjennem, omkring i)allan líkam hans Alex. 16126; kastaeitri í drykk e-s Fm. VIII, 30312;hann blétt eitri drykk hans Heilag. I,22210; hjörr herðr í eitri Herv. 3079;takattu í eggjum, eitr er í báðum Herv.22125; sverð þeirra vóru stælt af eitriBær. 11134; eitr dauðligt dvs. dræbendeGift, Post. 4852. 2) Vrede, bittert Sinde-lag; brann Brynhildi - eldr or augum,eitri fnæsti, er hón sár um leit á SigurðiGuðr. 1, 27. 3) hvad der har en bitterSmag; var honum gefit eitr at drekka(Vulg. dederunt ei vinum cum fellemixtum) Post. 33824 (Matth. 37, 34). -Det Slægtskab mellem Begrebene Gift, Kulde, Fiendskab, Bedskhed som kommer tilsyne i Sproget, falder let i Øineneved at sammenholde Ordene eitr, eitrá,eitrblandinn, eitrkaldr, eitrkvikja, eitrs-fullr, kaldahlátr, kaldráðr, kaldrifjaðr,kaldyrði, kuldi."},{"a":"eitrá","b":"f","c":"eitrá, f. 1) giftig Aa eller Elv; ormahöfuðöll vitu inn í húsit ok blása eitr svá,at eptir salnum renne eitrár SE. I, 2005. 2) = eitrköld á; hvilken Betydning Ordetmaa have naar det forekommer som Elve-navn (jvf ght. eiteraha, eitarpah Förste-mann altdeutsches Namenbuch II, 31),saa at Navnet bliver omtrent enstydigtmed Elvenavnene kalda, kelda, jvf eitr-kvikja. I gamle Skrifter eller Breveforekommer det vistnok ikke som Navnpaa nogen norsk Elv, men som der neppekan være Tvivl om, at Etran i Halland,der i 2 latinske Breve fra Begyndelsenaf 14de Aarhundrede DN. IX, 8133. 36.8233. 35 kaldes aqva Ether, ligesom den Konung. 433 kaldes áin Eiðre, svareraldeles til gn. eitrá, saa forekommerdette Navn endnu paa flere Steder iNorge, f. Ex. den lille Elv i BorgundsPrestegjæld paa Søndmøre, der efter Strøms Beskrivelse II, 1399 fgg kaldesEiteraa af eitr \"fordi den altid baadeSommer og Vinter giver af sig en stærkog giftig Kulde\" og en anden af sammeNavn l. c. II, 1497; samt Eiteraa i Dunder-landsdalen, Mo Prestegjæld, Helgeland,se Turistforeningens Aarbog 1875 S.7337 jvf 744."},{"a":"eitra","b":"v","c":"eitra, v. (að) gjøre giftig, skadelig; eitrasmyrsl Heilag. II, 9119; sakir þeirrasvika, sem hann vildi eitra með feðrsínn Post. 90110; eitraði fjándinn þærheiðnar þjóðir, er Moabite heita okSaraceni, til þeirrar guðs reiði at herjalandit ok eyða kristnum dómi Post.66631; eitrat hatr Bp II, 1503."},{"a":"eitraðr","b":"adj","c":"eitraðr, adj. giftig; eitrat íllgresi Post.47934."},{"a":"eitrblandinn","b":"adj","c":"eitrblandinn, adj. 1) blandet med Gift,forgiftet, = eitri blandinn (Heilag. I,22210); eitrblandit brauð Leif. 16921. 24;eitrblandinn hleifr Heilag. I, 20728;eitrblandin smyrsl Heilag. II, 3016. 2) fiendsk, som udgaar fra Fiendskab;eitrblandit boð ok bréf Post. 47536;S. rœr ofan at ánni gerningafullr okeitrblandinn, ok með honum fjándinnBær. 11830."},{"a":"eitrblásinn","b":"adj","c":"eitrblásinn, adj. opsvulmet af Gift. Mar. 43113."},{"a":"eitrblástr","b":"m","c":"eitrblástr, m. 1) Opsvulmen som er for-aarsaget af Gift. Bp. II, 9511. 15714. 2) Giftpust, giftig Blæsen; drekinn hvæstimeð dauðligum eitrblæstri Heilag. II,4109 (jvf I, 71220)."},{"a":"eitrbolginn","b":"adj","c":"eitrbolginn, adj. = eitrblásinn. Post.46339."},{"a":"eitrdalr","b":"m","c":"eitrdalr, m. Dal som gjennemstrømmes af eitrá (eller = eitrkaldr dalr); á fellraustan um eitrdala Vsp. 40 (NFkv.V. 36 S. 6 & 16). En Gaard af detteNavn findes i Mo Sogn af HosangerPrestegjæld, Nordhordland (i Matr. af1838 anført som Nr. 81 af EikangersTinglag), hvor man ogsaa har en eitr-mýr (jvf Strøm Beskriv. over Sønd-møre II, 13913 fgg) under en af Gaar- dene Fjedlaug eller Lavikje (opførte iMatrikulen af 1838 som Nr. 2 og 4).Maaske Navnet Heitradalr EJb. 712;1618. 1726. 411 ogsaa kan være en For-vanskning af Eitradalr (for Eitrárdalr?),som samme Dal kaldes EJb. 74. 28; jvf Heiðangr for Eiðangr EJb. 57818; lige- som Stedsnavnet Helgjeton i HurumsSogn (Buskerud Fogderi, Matr. Nr. 55)svarer til et ældre Elgjartun jvf EJb.16928. 1173 og Atlestad, Aslarud erblevet til Hatlestad, Haslerud."},{"a":"eitrdrep","b":"n","c":"eitrdrep, n. Forgiftelse. Stj. 9734."},{"a":"eitrdrepinn","b":"adj","c":"eitrdrepinn, adj. dræbt af Gift. Post.48518."},{"a":"eitrdropi","b":"m","c":"eitrdropi, m. Giftdraabe. Vsp. 42."},{"a":"eitrdrykkr","b":"m","c":"eitrdrykkr, m. Giftdrik. Post. 4856; Gyð.8223."},{"a":"eitreggjaðr","b":"adj","c":"eitreggjaðr, adj. hvis Egg er hærdet iGift (jvf Herv. 22125. 3079; ags. ecgwæs íren átertánum fáh Beow. 2918(1459), se Soph. Bugge i Tidsskr. forPhilologi og Pædag. VIII, 65 fg), =eitrherðr (se eitrherða). Fm. III, 78."},{"a":"eitrfár","b":"adj","c":"eitrfár, adj. giftig; eitrfár ormr. Hým. 23."},{"a":"eitrfluga","b":"f","c":"eitrfluga. f. giftig Flue. Bp. II, 18315;Heilag. II, 15527."},{"a":"eitrfullr","b":"adj","c":"eitrfullr, adj. fuld af Gift; eitrfull fœðaFlat. I, 37624. "},{"a":"eitrherða","b":"v","c":"eitrherða, v. (rð) hærde i Gift; sverðitvar eitrhert Bret. 19 (1923); jvf eitr-eggjaðr; herðr i eitri, stæltr af eitri,se under eitr."},{"a":"eitrkaldr","b":"adj","c":"eitrkaldr, adj. som har den Egenskab at være bittert kold, give fra sig en bitterKulde; eitrköld elfr (jvf eitrá, eitr-kvikja) SE. I, 47623 (Fris. 35428)."},{"a":"eitrkveisa","b":"f","c":"eitrkveisa, f. = eitrmaðkr, eller ondartet Byld, som man tænkte sig foraarsagetaf Orm i Fingeren; som Øgenavn: Björne. Flat. I, 73 fg (OT. 5. 7)."},{"a":"eitrkvikja","b":"f","c":"eitrkvikja, f. Bæk som er bittert kold, =eitrköld kvikja. SE. I, 42."},{"a":"eitrkvikvendi","b":"n","c":"eitrkvikvendi, n. giftigt Dyr. Barl. 1161;Stj. 31714; jvf Bev. 224 fg"},{"a":"eitrligr","b":"adj","c":"eitrligr, adj. giftig. Barl. 5623; Stj. 914;Gyð. 617; eitrlig íllska Post. 47440;eitrligr þjófr óvin mannkynsins Mar.28424."},{"a":"eitrmaðkr","b":"m","c":"eitrmaðkr, m. giftigt Kryb; stórir eitr-maðkar, sem scorpiones heita Stj. 974."},{"a":"eitrofn","b":"m","c":"eitrofn, m. giftig eller brændende hed Ovn;hinn háleiti Michael slökkvir þann eitr-ofn, er margs manns síðu bakaði Heilag.I, 71223."},{"a":"eitrormr","b":"m","c":"eitrormr, m. giftig Orm eller Slange.Barl. 5713; Stj. 288; forn eitrormr (omDjævelen) Flat. III, 2397."},{"a":"eitrpadda","b":"f","c":"eitrpadda, f. giftig Padde. Gyð. 7822."},{"a":"eitrsfullr","b":"adj","c":"eitrsfullr, adj. fiendsk, ondskabsfuld; eitrs-full slœgð Barl. 15620; hinn ílli okhinn eitrsfulli dreki (nl. Djævelen) Post. 91213; vóru þeir sjalfir eitrsfullir Bær.11135."},{"a":"eitrsvik","b":"n pl","c":"eitrsvik, n. pl. Svig som gaar ud paa atdræbe en ved Gift, Gyð. 8221."},{"a":"eitrtandraðr","b":"adj","c":"eitrtandraðr, adj. glødende af Gift; omOrms Øie: Alex. 168."},{"a":"eitt","b":"adj n pron indef talord","c":"einn, ., pron. indef. og Talord (fem. & n. ein, eitt) 1) en som Talord; þars ek hafða eitt (lær) etit Hm. 68;þat er honum rétt hvárt sem hannvil, at stefna einom eða fleirom Grg.I, 1025; dró; undir höfuð sér einn búkinndvs. en af Kroppene, Heilag. II, 65021;segir, at hann hafði drepit einn fjándanndvs. en af Djævlene, Bp. I, 5432; sœfðuþau einn uxann dvs. en af Oxerne, Stj.42917; einn ok einn dvs. en ad Gangen,en efter en: hversu einn ok einn bauðoss til sín Heilag. II, 3818; i denneBetydning (mods. annarr 4) er det vel,at einn sættes foran Superlativ i for-stærkende Betydning (= allra): leo erþó einn framastr ok frægastr af öllumdýrum Stj. 919; ógurlig úhœfa at drepaþann mann, er einn hefir mesta hjalpvunnit Israels folki Stj. 45512 (1 Kong. 14, 45); er einn heiðinna manna hefirbezt verit siðaðr Flat. I, 26313; i For-bindelse med følgende annarr, þriði brugesgjerne einn, hvor man heller skulde ventedet tilsvarende Ordenstal, anvendt (som hinn fyrsti Fld. II, 15211; fyrstrElucid. 673); f. Ex. Urð hétu eina,aðra Verðandi - Skuld ena þriðjaVsp. 20; jvf Hm. 147 fgg; Vafþr. 20.22. 24; hann átti 3 sonu, hét einn A.,annarr E., þriði Þ. Flat. I, 22426 fg;einn tíma, annan tíma ok þriðja tímaDN. III, 10141; einir ero Chaldei,aðrir ero Girkkir, hinir þriðju eroEgyptar Barl. 1315; saaledes ogsaa: einn ok tuttugti (= fyrsti ok tuttugtidvs. 21de, DN. V, 13016) DN. V, 132 fg.351. 2) en, en vis, lat. quidam; einnvinr Þóris Fm. VI, 27716; einn munkrráðugr Barl. 1626; hann hefir þanneinn (dvs. saadan en) krapt með sér,er ek skal birta fyrir þér Barl. 1730. 3) en, nogen, lat. aliqvis; svá bar tileinn dag Stj. 40911; þeir eru ok einirsem ermafrodite heita Stj. 797; þérerut einir spejarar Stj. 21235; gerðusttil einir heiðnir víkingar at biðja hennarFlat. I, 24216; foran Talord bruges einir som nökkurir (se nökkurr 5) iBetydningen \"omtrent\": þar af (dvs. afmine 11 Kjør) vil ek slá einar 3 Bp. II,14412; heimtust saman einar 5 þúsundirþeirra riddara, er eigi vildu flýja Alex.11118; þér skulut dikta í nátt eina 5versa af lítlu æfintýri Clar. 229; einir- aðrir dvs. nogle - andre: einir tókudúka ok aðrir rekkjublæjur Klm. 29538;einn hverr dvs. en eller anden, nogenhvilkensomhelst, lat. aliquis, = einhverr,einshverr Kgs. 13526; DN. II, 1723; einnok annarr se under annarr 2; eitt okymist dvs. et og andet Heilag. II, 6128;einir ok ymissir = einir ok aðrirymissir, ymissir ok aðrir (dvs. forskjellige,baade den ene og den anden, enten denene eller den anden): einar ok ymissarþjóðir Stj. 8826 jvf 2139; hans veggirvóru af einum ok ymissum ágætumsteinum gjörvir Stj. 20430 jvf 20628;hann býðr henni taka af sér í blót-skap eina hluti ok ymsa Flat. I,19124; jvf Stj. 24727. 4) nogen i Modsæt-ning til ingen, lat. ullus; især med enforegaaende Nægtelse: bað hann mikeigi né eitt eta úhreint Stj. 40924; lifaþeir né einir þriggja tiga manna Guðr.3, 5; nema (= né) ek halsaða herjastilli - eino sinni Guðr. 3, 4; fékk ekenn eigi fengit eins dags ró Heilag. II, 64931; engi - einna dvs. slet ingen, alde-les ingen: lögsögumaðr skal svá gerlaþátto alla upp segja, at engi vita einnamiklogi görr Grg. I, 20918; kvað ekkisvá einna ágætt, at eigi mátti verðaannat slíkt Mork. 1967 (Fris. 20621jvf Fm. VII, 169); fátt er svá einnahluta, at örvænt sé at hitti annat slíktOH. 752 (jvf Fm. IV, 175); en Afæn-dring af denne Udtryksmaade er følgende,hvori einna forbindes med et Superlativ: þá hann þat finnr, er með frœknumkemr, at engi er einna hvatastr (=engi er svá einna hvatr, at eigi hittiannan slíkan) Hm. 63; jvf Fafn. 57;er einna var kallaðr vitrastr í NoregiFm. VII, 13822; hann hafði einna mannabezt fylgt konungi Mork. 1563; Hítd.6521; Fm. IX, 25825; Flat. I, 559; mensom einna med følgende Superlativ harfaaet samme Betydning som allra i saa-dan Stilling, er dette ogsaa = allra ifølgende Exempler: allir Danir ok einnamest dœtr Þorkels Fm. VI, 252; kon-ungi mundi eigi duga at - herja áinnlenzkt folk ok þar einna sízt, semmestr var styrkr landsins Flat. I, 5727;ogsaa: þessir hlutir firra eins (= einna)mest mannsins bœn guðs augliti Barl.9015. 5) alene; eru þau tvau ein hjúndvs. de to Ægtefolk alene, Borg. 1, 310jvf 3, 137; sendi M. - orð, at G.mundi vera einn heima Nj. 77 (11330);E. kvað meira vert en orða einna Nj.83 (12310); Guðrún skyldi ein ráðafyrir fé þeirra Laxd. 34 (872); þá nótteina, er hann ferr á braut morguninneptir Frost. 13, 119; láta konu eina dvs.forlade sin Hustru, skille sig ved hende, Fm. VII, 17114; Leif. 5414; Stj. 38422;konungr reið á veiðar ok varð einnsínna manna Herv. 2052; sá einn veit(men ingen anden) Hm. 19; lifir viðvín eitt Grimn. 19; hann mátti ekkihafa hjón með sér nema fá ein Eg.76 (18125); vinna til matar eins Flat.II, 12619; þá er hón sek mörkum 3af sínu einu fé Borg. I, 316; ek emjarl einn dvs. kun, ikke andet end Jarl, Mag.* 114; var þat (handklæði) raufareinar Nj. 117 (1768); G. - segir þettaprett einn Sturl. I, 40020; höfðu ekkinema ígangsklæði ein Eg. 18 (3331);sendit mik aptr i einum serk (dvs. udenandre Klæder end serkr) með engumpening Bev. 2329; berr með einumkyrtli stendr hann, er - Post. 4888;hann hafði ekki laust útan einn möttulyfir sér ok í einum kyrtli undir Heilag.I, 6091; hann hafði eina handöxi vápnadvs. intet andet Vaaben end en handöx,Sturl. II, 1619; með okkr einum hjónavar sá háttr, at hvárt okkart hataðiannat Heilag. I, 4927; - einn sér ellersér einn dvs. alene, for sig selv: hannvar einn sér Sturl. I, 38812; munkreinn bygði sér einn i eyðimörkinniHeilag. II, 5054; Kgs. 112; Pr. 28727;einn er hann sér um sefa Hm. 94;einn við sik d. s. SE. II, 146; einnsaman dvs. alene uden at have nogenhos sig, Hm. 49. 99; Barl. 4627; DN. III,39 (468); þú fær hvárki hvíld einn samanné með öðrum Heilag. II, 64928; konaferr, er eigi ein saman dvs. er frugt-sommelig (= ferr, er með barni) Fld. III,5768; Dpl. 1522; Bret. 6 (1249); Konr. 553;einn samt = einn saman Heilag. II,64926; Stj. 35430; at einu dvs. alene, kun,= at eins: ef guð væri réttlátr at eins,þá myndi manngi hjalpast, en ef hannværi miskunnsamr at einu, þá myndimanngi fyrdœmdr verða Homil. 11823;svá at einu hafa fundir orðit við Gunnar- at fáir hafa af því sigrast Nj. 69(10323); því at einu dvs. alene i det Til-fælde, Fm. IV, 1959; einu = at einuOH. 32. 6834. 17330; Fris. 1929. 2197. 6) en og den samme; skala gestr veraey í einom stað Hm. 34; vóru svein-arnir upp fœddir báðir í einu þorpiHeilag. II, 19730; nú stendr pannan íeinum loga glóandi útan Heilag. II,801; eigi er ein tala enne fyrre manna(dvs. Fortidsmenneskenes Tale lyder ikke ens om), hve l/av/ong veret hefþi heim-staþan áþr guþ léte hingat berask Rimb.49 a1 (41); þó at A. - heyri margan eittok hit sama hljóða Post. 48513; alltskal Brynjolfi fyrir eitt, til eins komadvs. komme ud paa det samme, Fm. I,208; Flat. I, 23325; verða yfir einumeð e-m at - dvs. komme overens mednogen (jvf vera yfir eins under eins),DN. I, 4785; í einu dvs. uafbrudt: siglduí einu norðr fyrir Finnmörk Fld. II,1743; drekkr af í einu Post. 4859; íeinni d. s. (jvf í þeirri) Fld. II, 51124;einn ok - dvs. den samme som -: fórSvíum allt á eina leið ok DönumFlat. I, 48413; svaf í einu herbergi okhinn Bp. I, 8512; jvf Heilag. I, 37621.II, 19730; allr einn dvs. aldeles den samme:þat er allt eitt orþ guþs ok spekþ hansHomil. 1623; þat er allt eitt ok himinnHomil. 16221 jvf 23; othi er (dvs. betyder)allt eitt ok eyra Stj. 795; leo upp ágirzku er allt eitt at segja ok kon-ungr upp á norrœnu Stj. 41 jvf 1232;þessi orð sæls Johannis glosar Bedaok segir, at allt sé eitt ok þótt hannhafi svá talit: engi &c. Post. 8755;segja þeir þessa alla eina verit hafaok Agar egiptzku Stj. 39235; Bp. II,16331 jvf 14023; Flat. I, 37621; allteitt ok - dvs. aldeles ligesom: skrifaðiá steininum allt eitt ok á krömmumsnjó Heilag. I, 70819; jvf Stj. 39237;Bp. II, 16331; á einn hátt sem - dvs.paa samme Maade som - Klm. 1582;allt at einu dvs. alligevel, ligefuldt, ikkedesto mindre, Fm. VI, 1037; Klm. 24521;Heilag. II, 5974; allt at einu at - dvs.omendskjønt: allt at einu at veröldinsýnist viðr hann vel lifa - þá - Thom.717 jvf 16413. 24723; ek em eigi -, alltat einu þó at ek hafi nú fyrir þínumaugum fundit svá mikla miskunn Stj.422; verandi þó allt at einu viðr kon-ungs vígslu at herra páfinn fyrirbyðiþeim Thom. 2009; þó at þú þjónaðiríllum, þó var hann allt at einu þínnherra; Fm. I, 218; einn veg dvs. paasamme Maade, ligesaa, ligeledes, =einnig, einnug: drap þá alla átta höfð-ingja, er at mótgangi höfðu verit viðkonung, ok einn veg Áka Ingv. 2 (144 a2)."},{"a":"eivesandi","b":"adj","c":"eivesandi, adj. (sammensat af ei med Præs. Part. af vera) evigvarende, uophørlig. Homil. 11225. 16816."},{"a":"eivist","b":"f","c":"eivist, f. = eilífi. Homil. 6037."},{"a":"ek","b":"pron pers","c":"ek, pron. pers. 1 P. (G. mín, D. mér,A. mik, N. Dual. við eller mið, G. Dual.okkar, D. & A. Dual. okkr, N. Plur.vér eller mér, G. Pl. vár, D. & A. Pl. oss) jeg. Det hænges med udeladt e iFormen -k fast ved Enden af 1ste Per- son af Verbernes forskjellige Tempora, f. Ex. namk Mork. 7313, endogsaa hvor der gaar et ek foran samme, f. Ex. eksitk Mork. 16824; ek sék Mork. 10313.Skal det nægtende Suffix -a eller -atforbindes med Verbet sættes denne gjerneefter det tilhængte -k, og det saaledes,at efter -at endnu tilføies et særskilt ek,f. Ex. munkat ek Mork. 5016."},{"a":"ekja","b":"f","c":"ekja, f. Kjørsel (jvf Rydqv. II, 221). Eb.51 (9412); Homil. 2036 (jvf Heilag. II,30030); jvf útekja."},{"a":"ekjuvegr","b":"m","c":"ekjuvegr, m. Kjørevei. DN. I, 174. VI, 84."},{"a":"ekkalauss","b":"adj","c":"ekkalauss, adj. sorgfri; brjóst ekkalaustHeilag. I, 4463."},{"a":"ekki","b":"adv","c":"ekki, adv. (eg. Akk. N. Sing. af einngidvs. ingen, som vel er blevet Nægtelses-partikel derved, at det ogsaa i Tilfælde,hvor det virkelig er Verbets Objekt,stundom kan opfattes som Adverbiumf. Ex. Gul. 3143; Frost. 10, 44, jvf detom engi S. 111 a14 bemærkede og Folke-sprogets Andvendelse af inkje, inte, int isamme Betydning, og lignende danskSprogbrug Kalkar 47 b48) ikke, = ei 2,eigi. Stj. 4266. 42822; Heilag. II, 31.2733. 3928; DN. III, 3643. 807 fg. 10121;Str. 5730."},{"a":"ekki","b":"m","c":"ekki, m. Sorg, Bedrøvelse (jvf hugarekki);bardagi, ekki ok hræzla Elucid. 16216;angr ok ekki Stj. 42830; brjóst ekkaþrungit Hund. 2, 43 (jvf ekkalauss);fá e-m ekka Sig. 1, 20; heyra ekkadvs. hvad der er sørgeligt, Am. 46. Jvf.þunganarekki."},{"a":"ekkja","b":"f","c":"ekkja, f. 1) Enke (jvf Rydqv. V, 14 fg.262). Grg. II, 2915; SE. I, 536; Bp.II, 16127; bera ekkju nafn dvs. kaldes,være Enke, Völs. 18117 (c. 38). 2) poet.om Kvinde i Alm. (jvf lapp. akka);Ægis ekkjor Herv. 34110."},{"a":"ekkjubúnaðr","b":"m","c":"ekkjubúnaðr, m. Dragt som passer for,bruges af Enker. Stj. 1972; Æf. 6715."},{"a":"ekkjudómr","b":"m","c":"ekkjudómr, m. Enkestand. OT. 32; Stj.19625; Æf. 128; Mar. 31426; Homil. 538."},{"a":"ekkjulífi","b":"n","c":"ekkjulífi, n. Liv som føres i Enkestand;sitja ekkjulífi dvs. sidde som Enke, leve iEnkestand, Heilag. I, 43820."},{"a":"ekla","b":"f","c":"ekla, f. Mangel. Kgs. 5015."},{"a":"ekli","b":"m","c":"ekli, m. Væmmelse; tóku ekla til matarFm. V, 317; dog bør maaske læses ekkifor ekli."},{"a":"ekra","b":"f","c":"ekra, f. oppløiet, dyrket Land (jvf akr).Alex. 524; Stj. 40036; DN. V, 40718;VIII, 943. XI, 24113; Post. 7828; Kalfsk.77 a30; EJb. 3277; eitt mannsverk engjarer Mykleikra heitir DN. I, 2077."},{"a":"ekrugerði","b":"n","c":"ekrugerði, n. Gjerde som omgiver ekra.Frost. 10, 2."},{"a":"ektarbarn","b":"n","c":"ektarbarn, n. ægte Barn. DN. IX, 3106(Aar 1450)."},{"a":"ektarkona","b":"f","c":"ektarkona, f. Æktehustru, = eiginkona.DN. I, 591 fg"},{"a":"él","b":"n","c":"él, n. 1) Nedbør af Regn, Sne ellerHagl, især forenet med Vind. Flat. I,1929 fgg. 17. 27. II, 32712. 2) Uveir i fig. Betydning, som bryder løs og tilføierMenneskene Skade (jvf hríð); om For-følgelse: Hom. 14816; om Kamp, Strid:verðr nú hit snarpasta él Sturl. II, 5716;jvf Fm. XI, 32 (eil Jómsv.* 2417)."},{"a":"elda","b":"f","c":"elda, f. Stedsnavn; elda i Rugsunds S.Nordfjord Nr. 51 Kalfsk. 8 a18; eldaMk. 20823; elda i Dalsfyrði Holmedals S. Søndfjord Nr. 39 Mk. 17414; elda iFraunar S. (Follo) EJb. 13612; elda i Solbergs S. Beitstaden, Inderøens Fog- deri Nr. 25 fg; Bolt. 41; hvoraf Eldu-eið Flat. III, 12729; Fm. IX, 469; Eg.22 (3918) = eldeið Bolt. 427 har sitNavn; paa Island Elda Nj. 76 (1123).Desforuden findes der flere Gaarde iNorge af Navnet Elde eller Elle, lige- som der nævnes Elduberg NL. II, 49121;jvf AnO. 1844 fg. . 17422."},{"a":"elda","b":"v","c":"elda, v. (ld) 1) ilde, tænde Ild; ofn íhúsinu til eldingar ok svá meistarligaum búit með reykbera, at menn sváfuinni meðan elt var Æf. 85112; hanneldir undir katlinum Fbr. 5115; ef hanneldir (nl. undir saltkatli) EJb. 26416;væra ek á þat viljaðr, at vér eldimósparliga í Hvammi í nótt (om tilsigtetOpbrænden af Gaardens Huse, jvf gerae-m bakelda) Sturl. I, 5114; med Mate-rialet, det som brændes, tilføiet i Dat.ef þeir elda görðum, grindum eðaandvirki Landsl. 7, 497; ef torfmórer eigi í landi því, er hann hefir leigt,ok á hann þá viði at elda, ef áðrvar viði eldt et næsta, en hváro-tveggja ef svá hefir áðr verit Grg. II,13714 fg (jvf Grág. 50112); konungrspurði, hverju hann hafði eldt, þá erhann bannaði eldiviðinn Fm. VI, 1476. 2) antænde, sætte i Brand, gjøre bræn-dende; m. Akk. elda vita Flat. II, 45710.4584 fg; fig. hann eldi hug harðhugaðramanna með ástarhita hinnar helgu trúHom. 10720; hann (nl. heilagr andi)eldir í guðs ást líkamligt hjarta, erhann vitjar, ok rekr á braut syndakulda Leif. 3211 jvf 17; ek skal yðrahúð elda knáliga með klungrum dvs.jeg skal pidske eder med Torne, saa ateders Hud føler en brændende Svie (Vulg.conteram carnes vestras cum spinis),Stj. 39520 (Domm. 8, 7). 3) eldir e-t,e-u af e-u (upers.) dvs. noget indtrædersom Følge af en Ting, en Aarsag, eg.der blusser noget op til Følge af atder ildes med noget; eldist þeim hérlangr óþokki af Ljósv. 1612; eldi hérlengi af með þeim brœðrum dvs. dettehavde langvarig Indflydelse paa For-holdet mellem Brødrene, Ljósv. 1243; afþessu eldi lengi síðan Ljósv. S. 26311;E. var nú í kærleikum miklum viðkonung, en þó eldi þar jafnan ymsuá dvs. der indtraf jevnligen forskjelligeOmstændigheder, som fik Indflydelse der-paa, Flat. III, 42213 (jvf Fm. VI,36913). 4) opilde, opvarme, gjøre glø-dende; elda hús Jb. 225; elda ofn tilbrauðs OHm. 10612 (Flat. II, 38124);elda grátt silfr se under silfr. 5) lyse,oplyse; eldi nökkut élit dvs. det lyste nogetop i Ilingen, Flat. I, 192; eldir nóttdvs. Natten lysner, Dagen bryder frem(jvf elding 4, nætrelding) Völs 10923."},{"a":"elda","b":"v","c":"elda, v. (ld) gjøre gammel (jvf aldr, aldr-aðr, ellri); eldast v. r. ældes, blivegammel, Flat. I, 15713; Fm. VI, 25110;hann þýddi svá draumana, at þessimaðr, er á eldinum lá, myndi veraErlingr jarl, er þá tók mjök at eldast,ok Magnus konungr ok hans lið mundiþá vera mjök eldir at ráðum ok atþroti komnir Fm. VIII, 1085 fgg; skóg-tré merkja þjóðir þær, er engan ávöxtgera, ok alla þá menn, er svá eldast ífornum syndum, at þeir verða fyrir-búnir eldibrandar eilífs loga Stj. 40233;G. kvazt eldr vera mjök frá ófriði dvs.at han ved Alderdom var bleven megetuskikket til Strid, Sturl. II, 822."},{"a":"eldabúð","b":"f","c":"eldabúð, f. eller Plur. eldabúðir, der fore- kommer som Navn paa et Sted i Asker Sogn, hvor der var saltketilssát DN. IV,57415. 6563. VII, 32711 (jvf Bassateigenviðr Eldubúðir EJb. 11230) betegner, sandsynligvis Bod, hvori der ildes, ogdette Sted er da vel kaldt saa, fordider var slige Boder, hvori der kogtesSalt, jvf Bareksruð í Mýrahvarfi pundsalts ok 7 linspund ef hann eldir EJb.26416. I Drangedal bruges OrdeneEldsbud og Mjelkebud om de to Huse,man har paa Sæteren, og af det førstehar Pladsen Eldsbudtangen under Gaar-den Sandnes faaet sit Navn."},{"a":"eldabúðir","b":"pl f","c":"eldabúð, f. eller Plur. eldabúðir, der fore- kommer som Navn paa et Sted i Asker Sogn, hvor der var saltketilssát DN. IV,57415. 6563. VII, 32711 (jvf Bassateigenviðr Eldubúðir EJb. 11230) betegner, sandsynligvis Bod, hvori der ildes, ogdette Sted er da vel kaldt saa, fordider var slige Boder, hvori der kogtesSalt, jvf Bareksruð í Mýrahvarfi pundsalts ok 7 linspund ef hann eldir EJb.26416. I Drangedal bruges OrdeneEldsbud og Mjelkebud om de to Huse,man har paa Sæteren, og af det førstehar Pladsen Eldsbudtangen under Gaar-den Sandnes faaet sit Navn."},{"a":"eldaherbergi","b":"n","c":"eldaherbergi, n. Gjemme til Ildens Op-bevaring. Stj. 3082 (2 Mos. 27, 3)."},{"a":"eldahús","b":"n","c":"eldahús, n. Ildhus, Hus, hvori der ildes,forskj. fra stofa, = eldhús. Svarfd. 1 fg;Eg. 46 (9231). 81 (1962); Sturl. II, 16631;Æf. 9045."},{"a":"eldaskáli","b":"m","c":"eldaskáli, m. = eldahús. Gísl. 9721;Eg. 46 (9230); Gunl. 13 (27419); Krók.518; Flat. I, 52126; þat var háttr íþann tíma, at eldaskálar vóru stórirá bœjum, sátu menn þar við langeldaat öptnum Grett. 2329; at Fróðá vareldaskáli mikill ok lokrekkja innarr afeldaskálanum, sem þá var siðr til; - útarr af eldaskálanum vóru klefar tveir,þar vóru gjörvir máleldar hvert kveldí eldaskála, sem siðr var til, sátu mennlöngum við elda áðr menn géngu tilmatar Eb. 52 (981 fgg); gékk A. nú inní eldaskálann ok svá inn eptir setinuá bak Þórolfi (som sad død i Høisædet)Eb. 33 (6020); leggjast i eldaskála Fld.III, 3010 (4012)."},{"a":"eldbakaðr","b":"adj","c":"eldbakaðr, adj. stegt i eller ved Ild; eldbak-aðr brauðleifr (Vulg. subcinericius panis;jvf öskubakaðr). Stj 5956 (1 Kong. 19, 16)."},{"a":"eldbera","b":"f","c":"eldbera, f. Redskab til deri at bære Ild.DI. I, 2754."},{"a":"eldberi","b":"m","c":"eldberi, m. d. s. DI. I, 26913."},{"a":"eldboðungr","b":"m","c":"eldboðungr, m.? Som Øgenavn: Sveinne. Sturl. II, 7232."},{"a":"eldbrandr","b":"m","c":"eldbrandr, m. = eldibrandr 2. Nj. 126(19427)."},{"a":"eldbruni","b":"m","c":"eldbruni, m. 1) Ildebrand, Ildsvaade, lat. incendium. DN. III, 34 fg. 2) Anven- delse af Ild til dermed at brænde ogsaaledes helbrede Syge; grœða meðeldbruna Heilag. II, 28920."},{"a":"eldfimr","b":"adj","c":"eldfimr, adj. villig til at antændes ogbrænde. Didr. 26223."},{"a":"eldgagn","b":"n","c":"eldgagn, n. Kogekar. DN. I, 59020."},{"a":"eldgangr","b":"m","c":"eldgangr, m. = eldsgangr. Mork. 83."},{"a":"eldgróf","b":"f","c":"eldgróf, f. (eller eldgröf) Fordybning hvori Ilden pleier brænde? jvf Folkespr. gruva2 Aasen 249. Eb. 53 (99 &vl 4); Isl.s.40510. 4172."},{"a":"eldhús","b":"n","c":"eldhús, n. = eldahús; stigi skal til eld-húss hvers vera Byl. 6, 121; hann vareinn heima karla á bœnum ok hafðilagizt niðr í eldhúsi eptir dögurð sínn,eldhúsit var tírœtt at lengð en tíufaðma breitt, útan ok sunnan undireldhúsinu stóð dyngja &c. Gísl. 1429 fgg;hús eru ok þrjú í hvers manns hýbýliþau, er til skaðabóta eru mælt (nl. saaat hrepps menn skolo bœta honumskaða Grág. 2603 fg), ef upp brenna,eitt er stofa, annat eldhús, et þriðjabúr þat, er konur hafa matreiðu í; efmaðr á bæði eldhús ok skála, þá skalmaðr kjósa á samkvámu um várit,hvárt hann vil heldr at menn ábyrgistmeð honum, eldhús eða skála Grág.26023 fgg; þeir menn eigo at fara meðkaup sín, er smíða eldhús eða stofureða önnur hús Grág. 2672; lá hanntolf mánaði í sárum, þá er einn vetrvar liðinn -, þá gengr Þ. milli stofuok eldhúss ok var þó ekki gróit sárhans Fbr. 9612."},{"a":"eldhúsdyrr","b":"f pl","c":"eldhúsdyrr, f. pl. Ildhusdør, Døraabningpaa Ildhus. Laxd. 17 (3416); Ljósv.2515; Sturl. II, 19014. 23. 1911. 9."},{"a":"eldhúsfífl","b":"n","c":"eldhúsfífl, n. Taabe, Tosse som stadigen hol-der sig ved Ilden i Ildhuset. Fld. II, 11425."},{"a":"eldhúsgolf","b":"n","c":"eldhúsgolf, n. Ildhusgulv, Gulv i Ild-hus. Eb. 53 (9914)."},{"a":"eldhúshurð","b":"f","c":"eldhúshurð, f. Dør (hurð), hvormed eld-húsdyrr lukkes; ef maðr ferr af jörðu,þá skulo hurðir 3 standa, þó at engiværi þá er hann kom þar, stofuhurð okbúrshurð ok eldhúshurð Landsl. 7, 102."},{"a":"eldhússkot","b":"n","c":"eldhússkot, n. Udhusbygning paa, Side- bygning der hænger fast ved eldhús.Ljósv. 1516; jvf Eg. 61 (13931)."},{"a":"eldi","b":"n","c":"eldi, n. 1) Avlen, Avling (af ala); hafaeðli til barna eldis Homil. 119. 2) Af-kom, Foster, Yngel. Stj. 17923; Mar.324. 6. 1911; Grág. 10611 (jvf Grg. II,51); eldi þat, er fram kemr af kviðikonunnar Post. 72925; komast frá eldisínu dvs. blive skilt fra sit Foster, Fld.III, 276. Jvf. eðli 6. 3) Ophold, Under- holdning. Alv. 28; Grág. I, 10816.12626; þá ero þeir skyldir at ala þáslíko eldi, sem reppsmenn verða ásáttir Grág. 2575. 9; þar er ekki gestaeldi mælt, ala hvern at ósekju, er villDN. I, 19930. - Om Ordets Forvex- ling med eðli se under dette Ord og aðal."},{"a":"eldibrandr","b":"m","c":"eldibrandr, m. 1) Brændsel, Brændematerial.Grág. 50110. 18; Flat. I, 34135; Fm.VIII, 358 &vl; Fbr. 516. 8. 2) brændendeStok eller Træstykke, = eldstokkr, log-brandr, eldbrandr. Didr. 332 &vl;Stj. 40233; Grett. 9130."},{"a":"eldigamall","b":"adj","c":"eldigamall, adj. ældgammel, meget gam-mel. DN. X, 979."},{"a":"eldiligr","b":"adj","c":"eldiligr, adj. gammelagtig, gammel af Ud-seende (jvf elda II). Heilag. I, 913;Mag. 2820."},{"a":"elding","b":"f","c":"elding, f. 1) Optænden af Ild, Opvarmningved Ild; svá á hann eldingo at skipa semverit hefir it næsta Grág. 50114 (Grg. II,137); ofn til eldingar Æf. 85111; ef fleiribúa í húsum saman, þá skolu þeir viðaat hjúnatali en eigi at jarðarmagni, þvíat hjún þurfa eldingar en eigi jörðLandsl. 7, 1613; þú - byggir honum(dvs. Udlændingen Hermann Skult) húsþín tolfmánaðr leigu svá sem várumlandsmönnum ok tekr af honum eldingok lýsing (dvs. det fornødne til Værel-sernes Opildning og Belysning) ok slíkalyðskyldu sem öðrum garðsmönnumþínum innlenzkum DN. I, 121 (11125);skal ekki meira nýtast or skógumþeim -, en til húsa ok eldingar Mk.40. 2) Glødning, Smeltning i eller vedIld (jvf elda grátt silfr); gull þat erstendst elding Grg. II, 1932. 3) Lyn-ild, Lysning som derved fremkommer iLuften. SE. I, 505; Kgs. 52; Leif.18030; Alex. 4111. 47; Stj. 30027; Heilag.I, 28838; Fm. X, 30 &vl; því næstflugu eldingar ok reiðar Jómsv. 7336(Fm. XI, 136); Mar. 50821 (jvf reið50822); með svá fljótri rás, sem eldingflýgr af himni El. 24 D11. 4) = nætr-elding, det første Skimt af Dagen, hvor-ved det lysner i Nattens Mørke, begynderigjen at lysne medens dette aftager (jvf elding nætr OH. 117; Fm. VII,214) Fm. II, 231 (= lýsing I, 44028);Hrafnk. 713."},{"a":"eldingaflaug","b":"n","c":"eldingaflaug, n. Lynen, saadant Veir, ihvilket eldingar fljúga; þann monoþ eroeldingarflaug mest í lofti á suþrland-om Rimb. 65 b15 (3419)."},{"a":"eldingamánaðr","b":"m","c":"eldingamánaðr, m. Maaned, hvori derpleier gives eldingaflaug i Mængde.Rimb. 65 b19 (3421)."},{"a":"eldingarsteinn","b":"m","c":"eldingarsteinn, m. Stenkul? Klm. 1827."},{"a":"eldiskíð","b":"n","c":"eldiskíð, n. brændende Træstykke (jvf eldi-brandr 2, logbrandr). Didr. 26216Stj. 413 &vl 2; Vatsd. 3 (67)."},{"a":"eldistokkr","b":"m","c":"eldistokkr, m. Stok som brænder, hvorider er Ild. Vígagl. 678."},{"a":"elditorf","b":"n","c":"elditorf, n. Brændetorv. Harð. 38 (11212);Bp. II, 13516."},{"a":"eldiviðarfár","b":"adj","c":"eldiviðarfár, adj. sparsomt forsynet medBrændeved; hafa eldiviðarfátt dvs. haveMangel paa tilstrækkeligt Brændsel, Fbr.5124; e-m verðr eldiviðarfátt Fbr. 5132."},{"a":"eldiviðarleysi","b":"n","c":"eldiviðarleysi, n. Mangel paa Brændeved. Stj. 1507."},{"a":"eldiviðarstika","b":"f","c":"eldiviðarstika, f. Brændevedspind. Stj.2641."},{"a":"eldiviðr","b":"m","c":"eldiviðr, m. Brændeved. Fm. II, 828. VI,146 &fg. . II, 97 fg; Fbr. 515. 15: Kalfsk.11 b25."},{"a":"eldjárn","b":"n","c":"eldjárn, n. Jern som bruges til dermed at slaa Ild, Ildstaal. Som Øgenavn; Sigurðr e. DN. III, 18510; som Person-navn: Vem. 2495; Mork. 14821 fg"},{"a":"eldker","b":"n","c":"eldker, n. Kar som bruges til deri atbære Ild (jvf eldbera). Kalfsk. 83."},{"a":"eldkerald","b":"n","c":"eldkerald, n. d. s. DN. VI, 584."},{"a":"eldkveikja","b":"f","c":"eldkveikja, f. = eldkveykja. Post. 32631."},{"a":"eldkveykja","b":"f","c":"eldkveykja, f. hvad man bruger til der-med at optænde Ild (kveykja eld). Nj.125 (19417); lögðu í næfrar ok spónuok aðrar eldkveykjur þær, sem eld-næmastar vóru Post. 36510. Jvf. elds-kvœka Heilag. I, 24611."},{"a":"eldligr","b":"adj","c":"eldligr, adj. henhørende til Ild, som harnoget af Ildens Beskaffenhed. Str. 981;eldligr geisli Kgs. 487; eldligr stolpiStj. 2852; eldligr hestr Mar. 116627;eldligt drep Mar. 67626; eldligt bandPost. 51516; eldligr himinn Post. 89322."},{"a":"eldnæmr","b":"adj","c":"eldnæmr, adj. villig til at fatte Ild, letantændelig. Post. 32631. 36510 (se under eldkveykja); Didr. 262 &vl 14; Mork. 730."},{"a":"eldr","b":"m","c":"eldr, m. (G. -s, N. Pl. -ar) 1) Ild somElement; nýr eldr dvs. Ild, som netoper frembragt, men ikke er hentet franogen brændende Gjenstand, Mar. 67910;taka eld dvs. frembringe Ild, Fm. VIII,563 fg 6; Mar. 67823; taka eld meðbragðal Bp. I, 61618 (se under bragðalr);taka eld með tinnu Fm. VIII, 569;taka eld or tinnu Herv. 33825; tendraeld Bp. I, 448; drepa eld, drepa uppeld (= taka eld) OH. 15324; Flat. II,27329. 40021; eldr drepinn við tinnuHerv. 2588; kveikja (dvs. optænde) eldBp. I, 712; kveikja upp eld Vatsd. 3(528); eldr kviknar dvs. begynder at brænde, Bp. I, 713; slökkva (dvs. udslukke) eldMork. 1315; senda, vísa e-m eptir eldiMar. 67829; Landsl. 7, 27; bera at elddvs. hente Ild, Sturl. II, 16111; bregðaeldi í e-t dvs. sætte Ild paa noget, an-tænde det, Fm. VI, 15319; fleygja eldií e-t d. s. Fm. VIII, 741; koma eldi íe-t d. s. Gyð. 184; láta eld í e-t d. s.Mork. 730; leggja eld í e-t d. s. Eids.I, 263. II, 223; Fm. VIII, 20222; Stj.2254; Eg. 46 (931); Sturl. II, 16414;Mar. 120323; Heilag. I, 5605; skjótaeldi í e-t d. s. Flat. I, 11224; Stj.4022; eldinum lýstr í fiðri foglanna(upers.) dvs. der gaar Ild i Fuglenes Fjædre, Mork. 82; þá laust eldinum af fogl-unum í þekjurnar Fm. VI, 15327; festieldinn þar í (upers.) dvs. Ilden tog fatderi, saa at det antændtes, begyndte at brænde, Eg. 46 (936); verða í elda dvs.gaa i Brand, begynde at brænde, Byl. 6, 11; eldr leikr, less e-t dvs. udbreder sig, farer hen over noget, Flat. I, 11222;Eg. 46 (938); eldr brennir e-t dvs. bræn- der noget, saa at det tager Skade deraf Mar. 6789. 67916; eldr etr e-t dvs. for-tærer noget, Mar. 6789; eldr er laussdvs. griber saaledes om sig, at den erunddragen Menneskenes Herredømme, Sturl. II, 1129, eldr hraut or sverðumþeirra, er mœttust Flov. 13737 jvfSturl. II, 1632; flýja hvárki eld néjárn SE. I, 39611; eldr ok usli se under sidstnævnte Ord; þá þykkir eldrinnheitastr, er á sjálfum liggr Homil. 9729;Grett. 1366; liggja undir eldi ok brennasik var et Lægemiddel, Byl. 6, 1710; jvfHm. 140; Guðr. 2, 38. Ved at fare med Ild om eller over det Land, somde vilde tage i Besiddelse, helligede Is-lands Landnamsmænd sig det som sinEiendom: hann fór með eldi at fornumsið ok nam sér land þar er nú heitirS. Vatsd. 10 (1829); jvf Landn. 3, 6(1898). 5, 3 (28413); komit hefi ek núeldi á Þverárland ok geri ek þik núbrott með allt þítt, ok er landit helgatEinari syni mínum sagde Hallbera tilGlum, som endnu sad i Høisædet, da hunsidste Flyttedag kom til Gaarden, som han skulde fravige, Vígagl. 2645. 2) bræn- dende Ild, flammende Baal; sínn eldskal hverr ábyrgjast Gul. 991; om Baal, som er tændt ude under aaben Himmel: Flat. III, 3669 fg; Fm. IX, 4922; om det eller de inde i Hus brændende Baal:SE. I, 396; liggja í fleti við eld Fld.III, 1816. - Jvf. arineldr, kylnueldr,langeldr, máleldr, útburðareldr."},{"a":"eldri","b":"n","c":"eldri, n. se elri."},{"a":"eldsætinn","b":"adj","c":"eldsætinn, adj. tilbøielig, henfalden tilstadigen at sidde ved Ilden og varmesig (jvf Fld. III, 1816). Fld. II, 1126;Krók. 18 (jvf 518 fgg)."},{"a":"eldsætr","b":"adj","c":"eldsætr, adj. d. s. Þorskf. 5811."},{"a":"eldsbruni","b":"m","c":"eldsbruni, m. Ilds Brænden, brændende Ild; eldsbruni helvítis dvs. den Ild som brænder i Helvede, Post. 47729."},{"a":"eldsdagr","b":"m","c":"eldsdagr, m. kun i Forbindelsen eldsdagrjóla, hvilken Dag nævnes i flere norske Breve fra det 15de Aarhundrede (DN.III, 644. V, 818. IX, 348); hvor dervedsandsynligvis betegnes den 7de Januareller den Dag, som indtil de sidste Tideri visse Egne af Landet har været kaldetEldbjørgdagen, og paa hvilken man drak Eldbjørgminne (se Wille Sillejords Be-skrivelse S. 242) ligesom den endnu i den islandske Almanak bærer Navn afEldbjørgmesse (jvf gauksmessa, hlaup-ársmessa)."},{"a":"eldsdaunn","b":"m","c":"eldsdaunn, m. Lugt af Ild; kenna elds-daun Finb. 2019."},{"a":"eldsfœri","b":"n","c":"eldsfœri, n. hvad man behøver, bruger for at faa antændt, opgjort Ild (jvf elds-virki). Byl. 9, 712."},{"a":"eldsfullr","b":"adj","c":"eldsfullr, adj. opfyldt med Ild. Bp. I, 79."},{"a":"eldsgangr","b":"m","c":"eldsgangr, m. Ildsvaade. Fm. VI, 253;Stj. 402; Kgs. 33; Sturl. II, 11216."},{"a":"eldsgneisti","b":"m","c":"eldsgneisti, m. Ildsgnist, brændende Gnist;= lat. igniculus Heilag. I, 2408 (Leif. 13427)."},{"a":"eldsgolf","b":"n","c":"eldsgolf, n. Ildsted? Frost. 15, 153."},{"a":"eldshiti","b":"m","c":"eldshiti, m. brændende Ild eller Varme. Fm. X, 37912 (Ágr. 518)."},{"a":"eldskáli","b":"m","c":"eldskáli, m. = eldaskáli. Finb. 6220."},{"a":"eldskið","b":"n","c":"eldskið, n. = eldiskíð. Stj. 4131; Flat.II, 44131; Didr. 26221."},{"a":"eldskíða","b":"f","c":"eldskíða, f. d. s. Fld. II, 8714."},{"a":"eldskvœka","b":"f","c":"eldskvœka, f. = eldkveykja. Heilag. I,24611 (Leif. 14023)."},{"a":"eldslíki","b":"n","c":"eldslíki, n. Skikkelse, Udseende af Ild; ekmá fljúga í lopti í eldslíki Post. 13330."},{"a":"eldslitr","b":"m","c":"eldslitr, m. Farve som af Ild. Nj. 126."},{"a":"eldsljós","b":"n","c":"eldsljós, n. Lys, Lysning, som udgaar frabrændende Ild. Fm. IX, 4923; Anal.22054."},{"a":"eldslogi","b":"m","c":"eldslogi, m. Ildslue. Stj. 41420."},{"a":"eldslökking","b":"f","c":"eldslökking, f. Ilds Udslukning; hringjaeldslökking dvs. ved Ringning tilkjende- give, at nu skal Ilden slukkes, Byl. 6,3. 10; jvf fr. sonner le couvre-feuLittré I, 876 b; V. Hugo Notre dame de Paris 7me ed. I, 1555; ital. copri-fuoco I. Undset i Aftenposten 1882Nr. 297 A col. 2."},{"a":"eldslökkingarklokka","b":"f","c":"eldslökkingarklokka, f. Klokke, hvormedman ringer eldslökking. Byl. 1, 3."},{"a":"eldsmatr","b":"m","c":"eldsmatr, m. hvad der tjener Ilden tilNæring (jvf eldr etr) Mar. 41219."},{"a":"eldsneyti","b":"n","c":"eldsneyti, n. Brændsel. Landsl. 7, 229;Byl. 9, 101; Heilag. II, 7926. 34814;Mar. 27819."},{"a":"eldspísl","b":"f","c":"eldspísl, f. Pinsel, Lidelse, som tilføiesnogen ved Ild. Heilag. II, 31323."},{"a":"eldssókn","b":"f","c":"eldssókn, f. Hentning, Tilveiebringelse afIld. Grett. 9213."},{"a":"eldsstolpi","b":"m","c":"eldsstolpi, m. Ildstøtte, Ildsøile. Stj. 32636."},{"a":"eldstó","b":"f","c":"eldstó, f. Ildsted. Mork. 9129; Didr. 23313;Bárð. 230; Nj. 143 (23614); Flat. II,16222; Fbr. 5114; Æf. 90164; sitja viðeldstó móður sínnar (jvf eldsætinn)Vatsd. 3 (622); kanna e-s eldstóar dvs.besøge ens Hjem, Fld. II, 11514. - Sidste Del af Ordet synes være et til ags. stowsvarende stó jvf gsv. eldsto."},{"a":"eldstokkr","b":"m","c":"eldstokkr, m. brændende Stok, = eldi-stokkr. Bp. I, 4214; Nj. 130 (20216)."},{"a":"eldsuppkváma","b":"f","c":"eldsuppkváma, f. vulkansk Udbrud. Bp.I, 1482."},{"a":"eldsvél","b":"f","c":"eldsvél, f. kunstigt Middel til Frembrin-gelse, Antændelse af Ild. Flov. 16428."},{"a":"eldsverk","b":"n","c":"eldsverk, n. Arbeide med at passe Ilden?Vem. 456."},{"a":"eldsviðr","b":"m","c":"eldsviðr, m. = eldiviðr. Flat. I, 34138."},{"a":"eldsvimr","b":"m","c":"eldsvimr, m. Ildstrøm. Kgs. 46 &vl"},{"a":"eldsvirki","b":"n","c":"eldsvirki, n. = eldsfœri. Fm. VII, 22511;Band. 3012; Flat. II, 44132."},{"a":"eldtó","b":"f","c":"eldtó, f. = eldstó; höfðu matsveinareldtóar (= eldstóar Mork. 9127) á landiFlat. III, 37531. Skjønt eldtóar herkan antages at være feilskrevet for eld-stóar, kan dog mærkes Folkesprogets eldtá (= eldstad) se I. Aasen under eldstad; Kristofer Janson Marit Skjølte S. 41; H. Krohn Fraa VestlandetS. 109."},{"a":"eldviðr","b":"m","c":"eldviðr, m. = eldiviðr. Kalfsk. 22 a1."},{"a":"elfarbakki","b":"m","c":"elfarbakki, m. Elvebanke, Banke ved enElvs Bred (jvf bakki 1, árbakki); bru-ges om Saxelvens eller Elbens Bred Bær. 8637. 878. 8921; er Navn paa etSted i Lýsidal, som maa søges underHofvin ved Onstadsund (forhen Færgestedover Glommen), EJb. 141 fg. aar det Fm. IX, 274 heder: er þeir kómu fyrirelfarbakka (&vl elfarkvíslir), þá lögðuþeir í hina eystri kvíslina, da visersaavel Sammenhængen som Varianten,at elfarbakki her betegner den Land-strækning, som gjennemstrømmes af elfrin(jvf Ignarbakki), og i samme Betyd-ning maa det da ogsaa være brugt iOrdene: þeir fóru austr - til Hornbora-þings ok svá austr til ElfarbakkaFm. IX, 26913."},{"a":"elfarbyggjar","b":"m pl","c":"elfarbyggjar, m. pl. Beboerne af Gaut-elvens Bredder, = elfargrímar. Fris. 26830."},{"a":"elfareng","b":"f","c":"elfareng, f. Eng som ligger ved Breddenaf en Elv; rakaðe ek hœy í elfarenginaá Kolby í Jesseim DN. IV, 8216."},{"a":"elfargrímar","b":"m pl","c":"elfargrímar, m. pl. = elfarbyggjar. Fris.39614. 29. 2665; Mork. 137 fg"},{"a":"elfarkvísl","b":"f","c":"elfarkvísl, f. en af de Arme, hvori en ElvsLøb forgrener sig, f. Ex. Nilen ved densUdløb i Havet SE. I, 16; men især omde Arme, hvori Gautelvens Mundingdeler sig: Fris. 5621 (5820); Fm. IX, 274&vl 13 (jvf 2751)."},{"a":"elfaróss","b":"m","c":"elfaróss, m. Elvemunding i Alm. NL.II, 49013 jvf 17."},{"a":"elfarsker","b":"n","c":"elfarsker, n. Skjær, Klippe, som ligger ieller ved en Elv; især Plur. om Skjæreneeller Klippeøerne ved Gautelvens Mun-ding. Flat. I, 13732. 27637 jvf 5285."},{"a":"elfarsýsla","b":"f","c":"elfarsýsla, f. det ved Gautelfr liggendeSysselmandsdistrikt. DN. I, 1617; Fris.41725. 43135. 53838; EJb. 22826. 26820.30920."},{"a":"elfi","b":"f","c":"elfi, f. maa være en indeclinabel Form med samme Betydning som elfr, naardet Hák.Iv. 25316 heder: hélt austr meðlandi til elfi jvf Fm. X, 29226, hvisman ikke her skal se et af de oftere fore-kommende Tilfælde, hvori Præp. til erforbundet med Akk. i Lighed med ogunder Indflydelse af det lat. ad."},{"a":"elfr","b":"f","c":"elfr, f. (G. elfar, medens en ældre Gen. alfar synes bevaret i Stedsnavnet Alfar-heimr DN. I, 652. III, 842. III, 677.VII, 641; EJb. 2547) Elv, Aa, Flod iAlm.; med hvilken Betydning Ordet fore-kommer DN. X, 9422 og i elfarkvíslSE. I, 16; elfaróss (Kirkested ved enliden Elvs Udløb i Ljusna, Sveg Preste-gjeld i Herjedalen) NL. II, 490; elfar-eng DN. IV, 8216; Tröllagröf suðr viðelfi (paa Grænsen af Herjedalen og Dalarne) NL. II, 49017 (jvf AnO. 1844fg. . 1795); hvortil kommer, at der iOrdene eitt laxa kast í elfuenna Bolt.5129 maa være Tale om Stjørdalselven.Med denne Betydning forekommer dogOrdet kun sjelden, da man har i detsSted brugt Ordet á, men indskrænketBrugen af elfr saaledes, at det kunbrugtes om enkelte større Elve, f. Ex. þær (ár) tóku nafn af honum (nl. Alfr)ok kölluð elfr hvártveggi, var sú kölluðGautelfr, er fyrir sunnan var -, en súvar kölluð Raumelfr, er fyrir norðan varFld. II, 38315 fgg jvf I, 3883; þrjár eru þærár, er hver heitir elfr, ein er Gautelfr,önnur Romelfr, þriðja Saxelfr (dvs. Elben,lat. albis jvf Saxelfr Symb. 1517) Bær.852 fg. ed eystri elfr Flat. I, 2317maa forstaaes Glommen i Østerdalen,medens den her givne Beskrivelse eruefterrettelig, som udgangen fra Ubekjendt-skab til de virkelige Forhold. Som Nom.propr. bruges Ordet især om Gautelfr,f. Ex. eftir ánni Elfi Mork. 934. 6; tilár þeirrar, er norðan fellr or Væniok Elfr heitir Fris. 294 jvf 27521;Flat. III, 27310; Nj. 30 (4214); Mork.5432. 12728. 1516. 2123; Fm. X, 423 a14(jvf Symb. 1210); NL. II, 48429; seogsaa elfarbakki, elfarbyggjar, elfar-grímar, elfarkvísl, elfarsker, elfarsýsla,og det latinske Udtryk: a Svinasund usquead Albiam DN. IV, 3 (418); ligesom den ogsaa kaldes Albia i en gammellat. Geografi fra 13de eller 14de Aar-hundrede Mscr. Nr. 260 i Berns Stadt-bibliothek se Zeitschr. f. d. AlterthumIV, 4885, skjønt elfr ogsaa findes brugtsom Nom. propr. om Raumelfr Fm.IX, 35019. 401."},{"a":"elfskr","b":"adj","c":"elfskr, adj. hjemmehørende i Egnen omGautelfr; Vakr elfski Fris. 15619 (Hkr.20313)."},{"a":"elftr","b":"f","c":"elftr, f. = elptr, se dette Ord."},{"a":"elgfróði","b":"m","c":"elgfróði, m. levende Væsen, der oventiler skabt som et Menneske, men nedentilsom en Elg eller et lignende Dyr; þat(sveinbarn) var maðr upp en elgr niðrfrá nafla, hann er nefndr elgfróði Fld.I, 551; þess háttar skrimsl kölluðuskaldin centaurum, þat kalla sumirmenn elgfróða Heilag. II, 18611. 14."},{"a":"elgjagröf","b":"f","c":"elgjagröf, f. Grav som er indrettet til deriat fange Elg eller Elsdyr. DN. I, 676."},{"a":"elgjahold","b":"n","c":"elgjahold, n. Elsdyrkjød. Fm. VIII, 313."},{"a":"elgjaveiðr","b":"f","c":"elgjaveiðr, f. Elgfangst. Landsl. 7, 60."},{"a":"elgr","b":"m","c":"elgr, m. (G. -s, N. Pl. -ir, A. Pl. -i, G.Pl. -ja) Elg, Elsdyr. Landsl. 7, 607;skjóta elg með spjóti DN. IV, 827;skjóta, veiða elgi Landsl. 7, 608. 10."},{"a":"elgshúð","b":"f","c":"elgshúð, f. Elsdyrhud. DN. IV, 280."},{"a":"elgskógr","b":"m","c":"elgskógr, m. Skov hvori der kan fangeseller fældes Elsdyr. Landsl. 7, 60."},{"a":"elivágar","b":"m pl","c":"elivágar, m. pl. er i den nordiske Mytho-logi Navnet paa kolde Vande, om hvilkedet Vafþr. 31 heder: or Elivágomstukko eitrdropar, svá óx unnz or varðjötunn jvf SE. I, 423; Hým. 5; menÆlevágar kaldtes ogsaa en Gaard vedElven Nitja i Syllingdalen i Lier EJb.9518. Et andet Ælevágar, som eiedes af Oslo Bispestol og som efter EJb. 22212vel skulde være at søge i Guðdal í Oslóheraði, nævnes EJb. 21328. 40622. 40716,og maa have ligget paa Grænsen mellemØstre Akers og Lørenskogens Sogne vedde der liggende Vande, som paa det nyeRektangelkart over Egnen bære detteNavn. Elivágar nævnes som et Stednordenfor Jötunheimar Fld. II, 38312;Herv. 2046."},{"a":"elja","b":"f","c":"elja, f. Kvinde der gaar en Ægtehustru(e-rrar) for nær ved at leve i Kjærlig- hedsforstaaelse med hendes Ægtemandeller være hans Frille, Medhustru (ght.ella). SE. I, 538; Mar. 102731; Stj.4282 (1 Sam. 1, 6). 32012 (3 Mos. 18,18); Gyð. 773; men endogsaa NjálsÆgtehustru Bergþóra kaldes af Hroðný,med hvem han havde avlet en Sønudenfor Ægteskab, hendes elja Nj. 99(15324) jvf 25 (397 fg) Jvf. arinelja."},{"a":"eljan","b":"f","c":"eljan, f. d. s. Fm. VII, 2771 &vl 1."},{"a":"eljan","b":"n","c":"eljan, n. Aandskraft, der viser sig i Fore-tagsomhed og Standhaftighed (gsax. ellian,ags. ellen, got. aljan, ght. ellan, mht.ellen, alle n.) Hkr. 77311; Vatsd. 2(415); jvf eljun."},{"a":"eljanarlauss","b":"adj","c":"eljanarlauss, adj. uduelig, uvillig til at ud-rette noget, = nenningarlauss. Flat.II, 21335."},{"a":"eljaragletta","b":"f","c":"eljaragletta, f. Spydighed. Sturl. I, 35517."},{"a":"eljarr","b":"m","c":"eljarr, m.? í þeim angist ok eljar sem hannfékk af þessu öllu saman Stj. 16717."},{"a":"eljun","b":"f","c":"eljun, f. = eljan. Fm. VII, 2881. 2773;Laxd. 74 (21231)."},{"a":"eljunarleysi","b":"n","c":"eljunarleysi, n. Svaghed i Karakteren,Mangel paa Lyst og Kraft til at udrettenoget, = nenningarleysi. Flat. II, 8410."},{"a":"eljunarmaðr","b":"m","c":"eljunarmaðr, m. Menneske som er begavetmed eljan. Fm. VIII, 44712."},{"a":"eljunfrœkn","b":"adj","c":"eljunfrœkn, adj. dygtig til at optrædemed Mod og Kraft. Sig. 3, 1."},{"a":"eljunlauss","b":"adj","c":"eljunlauss, adj. = eljanarlauss. Alex.10013."},{"a":"eljunleysi","b":"n","c":"eljunleysi, n. = eljunarleysi. OH. 6834;Pr. 3445."},{"a":"ella","b":"adv conj","c":"ella, adv. eller conj. 1) i andet Tilfælde, omsaa ikke er eller sker; skal dœma hverjumsína aura fulla ef svá má, en ella jafntskerða Grg. I, 8525; skaltu eigi annatþora en fara, ella man ek drepa þikNj. 48 (7419); frá þessom óvin leysistsá, es hlýðinn er boðorðum guðs, enella selr óvinr hann dómanda Leif.7225; jvf Fm. IV, 2721; Thom. 27520;med denne Betydning forbindes ellamed et foregaaende eða, oftest uden at følge umiddelbart derefter, saaledesat dette eða - ella (= eða - elligar) harBetydningen: \"eller ogsaa, eller i andetTilfælde\": eða ella (dvs. hvis han detikke havde gjort) hefði hann eigi halditlög sín sjalfr Hom. 1739; jvf Elucid.6623; ek sœri þik -, at þú hefnir allraþeirra sára -, eða heit hvers mannsníðingr ella Nj. 117 (17629); ek vil, atallir menn í mínu ríki lúti til vár eðastökkvi af eignum ella Mork. 13635;ek skal annathvárt þessu sinni fá krist-nat Danmörk eða deyja hér ella Flat.I, 11127; jvf Sturl. II, 1037; kvað þáannattveggja gera skyldu, at fá sérvistir sjalfir eða fara hvergi ella Flat.I, 16811; mun þá vera annathvárt, atvér munum reka várn hlut eða fallaella Sturl. II, 821; se videre under eða. 2) eller, = eða - ella, eða 1; ef þessiglœpr verðr prófaðr á hana, ella gangihún sjalf við, sé hún þar brend kvikMar. 113013; eigi fyrr -, en annat-hvárt er (dvs. en af to Ting sker), atþessar skemdar verðr hefnt ella bíðaek bana Klm. 12120; er yðr nú annat-hvárt til, at leggja á brott þegar ellabúizt þér við sem skjótast Nj. 30 (4419);þá skaltu - hafa við hann svikræðinökkur, annathvárt at koma honum ámítt vald ella drepa hann sjalfr Flat.I, 21710; guð þoldi at -, annathvártsakir þess, at hann iðraðist - ella athann píndist - - ella at því kunn-ari yrði - Mar. 67122 fgg"},{"a":"ellar","b":"adv","c":"ellar, adv. 1) = ella 1, elligar 1; stökkvihann af eignum sínum ellar - Fm.VII, 17 (jvf Mork. 13635 under ella 1);fá mér aptr silfrit ef -, en ellar njótsjalfr Fm. VI, 21429; bað þá Þórðláta lausan manninn, eðr ellar (dvs. ellerogsaa) mun hann ganga at &c. Fm.VII, 115. 2) = ella 2; fœri aptr fébóanda - ellar fari útlagir Gul. 1424."},{"a":"elli","b":"f","c":"elli, f. Alderdom, Ælde. Fm. VI, 218.251; Stj. 272."},{"a":"ellibelgr","b":"m","c":"ellibelgr, m. Skind eller Hud, som gjørden gammel, der har samme; ek hefitysvar kastat ellibelginum ok orðitungr í hvárt sinn Mag. 2729."},{"a":"ellibjúgr","b":"adj","c":"ellibjúgr, adj. bøiet, nedbøiet af Alder-dom. Mag.* 77."},{"a":"ellidagr","b":"m","c":"ellidagr, m. Alderdomsdag; Plur. elli-dagar dvs. de Dage da en er bleven gam-mel, Kgs. 9725; Barl. 21011."},{"a":"ellidauðr","b":"adj","c":"ellidauðr, adj. død af Alderdom; verðaellidauðr dvs. dø af Alderdom. Nj. 38 (5827); Sturl. II, 10411; Flat. I, 10625."},{"a":"elliði","b":"m","c":"elliði, m. Skib, Fartøi (jvf ags. ýðlida).Flat. I, 2225. 27 fg 30."},{"a":"ellidómr","b":"m","c":"ellidómr, m. Alderdom, = elli. Stj. 2727.19211."},{"a":"ellifti","b":"num ord","c":"ellifti, num. ord. ellevte. DN. I, 204. II,100."},{"a":"ellifu","b":"num card","c":"ellifu, num. card. elleve. Skírn. 19 fg;Post. 76826; DN. XI, 4512; ellifu tigidvs. 110, DN. III, 110."},{"a":"ellifutala","b":"f","c":"ellifutala, f. Tallet elleve. Post. 76827."},{"a":"elliga","b":"adv conj","c":"elliga, adv. eller conj. = elligar 2, ella2. Mar. 113720."},{"a":"elligamall","b":"adj","c":"elligamall, adj. ældgammel. Alex. 3;Stj. 19026; Barl. 1517."},{"a":"elligar","b":"adv conj","c":"elligar, adv. eller conj. 1) = ella 1, ellar 1;hann vildi honum eigi elligar biskups-tign gefa, nema samþykki konungsværi til Bp. I, 10018; því at eins þykkimér betra at þiggja grið - ef -,elligar munu vér fara allir saman för-ina Flat. I, 20118; því at eins skalhann hús brjóta til þess at fœra kersítt út, ef -, en elligar á hann í stöf-um út at fœra Grág. 5029; elligar at- dvs. med mindre at, uden at, = nema:af hverju er þeir megu eigi leysastútan á sínum síðastum dögum, e. atþeir lúki -, DN. VIII, 76 (958); medet foregaaende eða forbindes elligarpaa samme Maade og med samme Be-tydning som ella (se under ella 1); ef þústœðir fyr guði ok mælti nökkur -við þik, at þú snerist frá honum eðaelligar mundi allr heimr farast, en guðmælti - Elucid. 1135; þú verðr atvísu at gera sem hann beiðir í stað,eða elligar verð ek at láta mítt lífDidr. 20321; man þá annathvárt þérallir ok B. - hafa mál yða(r)t - eðaelligar manu þér eptir várri trú snúastBarl. 1267; vér munum upp taka annat-tveggja gœðin mikil eða svivirðing ell-igar Pr. 3772. 2) eller, = ella 2; skyldihann kæra fyrir konungi elligar fyrirþeim dómara er, - NL. I, 45217; efönnur hvár jörð verðr úfrjáls fyrir öðrumhvárum, annathvárt at óðalsmenn finnisttil elligar öðruvís, þá - DN. I, 12411;skyldi hann þessa veizlu veita mellomjóla ok kyndilsmesso elligar lúka lausn-ina DN. I, 21310. 3) iøvrigt, desfor-uden, ydermere; berr þeim öllum, er -,at styðja hana (dvs. Kirken) - -, enelligar þá höfum heyrt ok svá sétbréf Magnus konungs, er - DN. I,5110. 4) enten, i Forbindelsen elligar- eða - (dvs. enten - eller - ): svoferr syndugs manns sál, elligar at húnpínast í helvíti fyrir syndir sínar eðahún skipast í paradís fyrir góða verð-leika Leif. 1978."},{"a":"elligi","b":"adv","c":"elligi, adv. = ella 1, ellar 1, elligar 1.DN. I, 57823."},{"a":"élligr","b":"adj","c":"élligr, adj. af saadant Udseende som derskulde være eller komme él; þótti mérnökkut élligt vera ok allkalt Vápnf. 2126."},{"a":"elligr","b":"adj","c":"elligr, adj. for eldligr. Pr. 829."},{"a":"ellihærur","b":"f pl","c":"ellihærur, f. pl. graa Haar som tilhøreAlderdommen, som et Menneske faar,naar det bliver gammelt. Stj. 21435."},{"a":"ellihamr","b":"m","c":"ellihamr, m. Ham, Skind, som tilhørerAlderdommen, som en har, naar han erbleven gammel (jvf ellibelgr); svá erskrifat, at eitrormarnir lifa stórligalengi svá, at þeir leggi niðr ellihaminnok þar með falli af þeim ellin okhverfa svá aptr til œskunnar Stj. 9822."},{"a":"ellihrumr","b":"adj","c":"ellihrumr, adj. svækket af Alderdom. Stj.42729."},{"a":"ellikarl","b":"m","c":"ellikarl, m. gammel Mand. Barl. 16429."},{"a":"ellilyf","b":"n","c":"ellilyf, n. Lægemiddel mod Alderdom; ellilyfÁsanna kaldtes Iduns Æbler, fordiGuderne foryngedes ved at smage der-paa, naar de ældedes (SE. 1, 9819). SE.I, 30415. I en anden Betydning sagdesman at lyfja e-m elli, nemlig ved atskille en af med Livet, inden han fik blivegammel, se under lyfja."},{"a":"ellimaðr","b":"m","c":"ellimaðr, m. gammelt Menneske, gammelMand. DN. VII, 10411; NL. II, 49017."},{"a":"ellimóðr","b":"adj","c":"ellimóðr, adj. træt af Alderdommens Byrde.Grett. 156; Heilag. I, 11738."},{"a":"ellisjúkr","b":"adj","c":"ellisjúkr, adj. syg, svækket af Alderdom.Didr. 3024."},{"a":"ellistoð","b":"f","c":"ellistoð, f. Alderdomsstøtte. Thom. 53813 fg"},{"a":"ellitíð","b":"f","c":"ellitíð, f. Alderdomstid. Hom. 2510."},{"a":"elliufti","b":"num ord","c":"elliufti, num. ord. = ellifti. DN. VIII,76 (9528)."},{"a":"ellivafa","b":"f","c":"ellivafa, f. Alderdomsskrøbelighed. Bret.13 (16221)."},{"a":"ellivamm","b":"n","c":"ellivamm, n. Alderdomslyde. Bret. c. 13(162 &vl)."},{"a":"elliþokki","b":"m","c":"elliþokki, m. gammelagtigt Udseende. Stj.62714."},{"a":"ellri","b":"adj comp","c":"ellri, adj. comp. (for eldri), ellztr, adj.superl. Pr. 2341. 4044; Flat. I, 1263;Stj. 693. 11613. 1177. 1219. 12422. 13318.16111; Fris. 4923. 502."},{"a":"ellugu","b":"num card","c":"ellugu, num. card. elleve, = ellifu. DN.V, 231; ellugu tigi dvs. 110, DN. IV,351. Jvf. elliufti, øllykti."},{"a":"elma","b":"f","c":"elma, f.? þeir er blekkiliga inn géngu(í hans munklífi) brott kastandi meðelmum (&vl limum) íllgjarnra andaMar. 1836."},{"a":"elna","b":"v","c":"elna, v. (að) tiltage, voxe, tage Overhaand;sótt elnaði á hendr biskupi ok gerðisthörð, ströng ok óhœg Bp. I, 6919; jvfEg. 27 (5511); Band. 419; Lopthœnuelnaði sóttin til þess, at hón varð léttariat sveinbarni Fld. II, 16222 jvf 50427."},{"a":"elptr","b":"f","c":"elptr, f. = alpt (jvf d. elmte Kalkar454 a39); i Nom. Str. 5217. 20; Gen. ælftarStr. 6230; Akk. ælftr Str. 6229. 35. 631;El. 6015; elpt El. 60 D8; elftina Str.6236. 634; elftrina Str. 6310. 13; Dat. elftinni Str. 6321; Dat. Pl. elptrumEl. 60 &vl - Som álpt paa Island (Se Kaalund II, 434 a) saaledes fore- kommer elptr, elftr i Norge som førsteDel af mange sammensatte Stedsnavne,idet deslige Navne ere tillagte saadanneSteder, hvor Svanerne under deres Trækmod Norden pleiede at slaa ned for der at udhvile sig, f. Ex. elptravatn Kalfsk.16 b17; elptravötn Kalfsk. 34 a13; elpta-leyti eller elftaleyti EJb. 311; DN. I,23919. 34911. 4494. III, 2481. 4184. 5445.60114 (= Eftaleyti EJb. 224. 6223. 9232;DN. I, 3874. 3884); Elftanes EJb. 4052;Elftangr EJb. 2111; ligesom det gjen- kjendes i de nuværende StedsnavneEftestødl i Fjotlands Sogn (ListersFogderi), Ettestøl og Ettevatn i Gjerre- stad Prestegjeld se Aas GjerrestadsPræstegjeld og Præster S. 40 fg; Elte-vik paa Nordsiden af Statland se Kri- stiania Vid.- Selsk. Forhandlinger 1877Nr. 11 S. 1414. ligesom Eftevad er Nav-net paa en flad Strækning, gjennemhvilken nogle smaa Vande have sit Udløb mellem Gaardene Tjørve og Nordhasselpaa Lister. Derhos forekommer selve Ordet elftr som Stedsnavn eller Navn paa et Vand EJb. 377, hvor det maa opfattes som = Økteren, et Vand paaGrænsen af Gjerpens og Saude Sognei Bratsberg Amt, ligesom det ofteresom Navn paa Vande forekommendeØkteren, Øgderen vistnok maa opfattessom udgaaet fra Plur. elptrar, jvf áElftrum Fsk. S. 47 &vl 7."},{"a":"elri","b":"n","c":"elri, n. Older, Or, Oretræ, Elle, = alri(svarende til alr II som birki til björk,eiki til eik, eski til askr, espi til ösp).Guðr. 1, 25; SE. II, 453 b2. Deraf de sammensatte Stedsnavne elrissetrí Brúar sókn Mk. 17416; elrisætr (=ellisætir Mk. 1747) = ordeseter Mk.20722. 2082; eldirdalr (for eldridalr) =elridalr (Mk. 21018), nu Erdal ved Lær-dalsfjord i Sogn Mk. 1768. 18628. 18819.18915 jvf elradalr Kalfsk. 17 b9; ølri-kjörr EJb. 34929. Deraf ogsaa Steds-navnet eldrini (jvf eikini, espini) DN.II, 70713. III, 6466 (82314); EJb. 20510;og med udfaldet l (ligesom Erdal for elridalr): eðrin á Lista Mk. 17412(utvilsomt samme Gaard som kaldes Oðrin (nu Ore) Mk. 1235 fg. 1848); eðriní Árdal Mk. 17411; eðrin í LæradalMk. 17425; jvf eðrin í Sogni DN. V, 1128."},{"a":"elrihæll","b":"m","c":"elrihæll, m. Pæl (hæll) af Or, Older, Elle (lat. alnus). OH. 2504 (Heilag. II, 18011)."},{"a":"elrir","b":"m","c":"elrir, m. Older, Oretræ, = ölr. SE. II, 566."},{"a":"elrishundr","b":"m","c":"elrishundr, m. poet. Benævnelse paa Vin-den (jvf hundr viðar SE. I, 33017); fjúkok frost gékk alla þá nóttina, gó elris-hundr alla þá nótt óþrotnum kjöptumok tögg allar jarðir með grimmumkuldatönnum Fbr. 1419."},{"a":"elska","b":"f","c":"elska, f. Kjærlighed, = ást. Klm. 3635;leggja elsku á, við e-n dvs. fatte Kjær- lighed til en, Pr. 4047; Fm. IV, 1829;hafa elsku á e-m dvs. have en kjær, Fm.IX, 2421; virðuligum herra - Þórðibiskupi á Grœnalandi sendir A., meðsamri miskunn biskup í Björgvin, kveðjuguðs ok sína bróðurliga elsku DN. X,93; jvf I, 1073."},{"a":"elska","b":"v","c":"elska, v. (að) 1) elske, have kjær; fyrir-gefast þér margar syndir því at þúelskaðir mik mjök Heilag. I, 51713(Luc. 7, 47); elska ek mik elskendr(Vulg. ego diligentes me diligo) Homil.6219 (Ordspr. 8, 17); Birkibeinar elskuðuþví meir sveininn sem - Fm. IX,344; hann var rétttrúaðr maðr okelskaðr sem sá, er framast elskaðisannan guð Vatsd. 47 (8020); þeirskyldi eigi elska veraldlig auðœfi,er ríkir vildu vera í himinríki Barl. 4329 jvf 455; Kgs. 9336, 945; elskendrjarðligra hluta Leif. 5221; ef þeir (dvs.lendir menn ok hirðmenn) letjast atherförum ok vilja heldr elska bú íheröðum -, þá vilja þeir þó eigimissa húskarlsnafn &c. Kgs. 6222;elska úkunnan mann Er. 69; konaþess ríka manns elskaði Josef umfram mundangshóf, því at hón vildihóra bónda sínn með íllri girnd sakirástar þeirrar, er hón hafði við JosefKgs. 9635; ek hefi lengi elskat hana,en ekki hefi ek enn rœtt við hana Str.5730; elskaði hann þá aðra konu, er Þor-gerðr hét Sturl. I, 13725. 2) elska eller elskast at e-m dvs. finde sig vel hos en? Þ.var þar (dvs. hos Þorfinn Jarl) ok elskaði(elskaðist Fm. IV, 2175) at jarli, er hannvar ungr OH. 9313 jvf elskr at e-u."},{"a":"elskanliga","b":"adv","c":"elskanliga, adv. med Velbehag, Lyst, Iver.Mar. 25013. 57223. 57328."},{"a":"elskanligr","b":"adj","c":"elskanligr, adj. elskværdig, elskelig, kjær, behagelig; fagrlig ásjóna heilagra englaer elskanlig ok hógværlig Heilag. I,7431; heyrit nú þá elskanligir brœðrHeilag. I, 6218."},{"a":"elskari","b":"m","c":"elskari, m. Elsker, Person som har en ellernoget (e-s) kjær. Barl. 889. 18714;Klm. 5455; Æf. 11146; Mar. 11072;Heilag. I, 33312. II, 12025."},{"a":"elskhugamaðr","b":"m","c":"elskhugamaðr, m. = elskari, ástarmaðr.Leif. 19530."},{"a":"elskhugi","b":"m","c":"elskhugi, m. 1) Kjærlighed, = elska, ást,kærleikr. Stj. 825. 13024; Bev. 22532. 2) Elskling, Yndling, Person som elskesaf en (e-s); mínn sœti herra ok ágætrelskhugi Flat. I, 51436; lofa allir -guð ok sælan hans elskhuga virðuliganherra Nikolaum Heilag. II, 13314."},{"a":"elskr","b":"adj","c":"elskr, adj. besjælet af Kjærlighed til, kjær efter noget (at e-u); E. unni honummikit, var B. ok elskr at honum Eg.81 (19424); jvf Trist. 5 (261); hefi ekþví mætur á uxa þessum, at hann ermjök elskr at mér Flat. I, 2622; þeirvóru beztir hestar at reið í heraðinuok svá elskir hvárr at öðrum, at hvárrrann eptir öðrum Nj. 52 (8121); heimaelskr dvs. kjær efter Hjemmet, Vatsd. 2 (410)."},{"a":"elskuband","b":"n","c":"elskuband, n. Kjærlighedsbaand. Heilag.I, 70921; elskuband heilagrar trúarMar. 17411."},{"a":"elskubragð","b":"n","c":"elskubragð, n. Kjærlighedsbevisning. Mar.22030."},{"a":"elskufullr","b":"adj","c":"elskufullr, adj. Kjærligsindet. Barl. 17922."},{"a":"elskugi","b":"m","c":"elskugi, m. = elskhugi 1. Barl. 635; SE.I, 116; Bev. 23038; Leif. 19726. 19832 fg"},{"a":"elskugrátr","b":"m","c":"elskugrátr, m. Graad som har sin Kilde iKjærlighed. Heilag. II, 14222."},{"a":"elskugrein","b":"f","c":"elskugrein, f. særegen Art af, Beskaffenhedved Kjærlighed. Post. 5072."},{"a":"elskuhugi","b":"m","c":"elskuhugi, m. = elskhugi 1. Mar. 11051."},{"a":"elskulauss","b":"adj","c":"elskulauss, adj. uden Kjærlighed, blottetfor Kjærlighed, = ástarlauss (Anal.226115). Anal.2 26021 (Heilag. I, 45311)."},{"a":"elskuliga","b":"adv","c":"elskuliga, adv. 1) paa en yndig, velbeha-gelig Maade; e. söng þessi kona Æf.1753. 2) = elskanliga. Heilag. I, 3449;Mar. 2291."},{"a":"elskuligr","b":"adj","c":"elskuligr, adj. 1) elskende, kjærlig. JKr.6; Fm. III, 632; Mar. 181 &vl 6. 2) elsket, kjær; freistaði guð trúar Abra-hams - í þessum hans elskuligumok eingetnum syni Stj. 13012; hannvar henni harðla elskuligr ok ástúð-ligr öllu folki Flat. I, 812; vér biðjumallir saman yðra helgustu góðgirnd,elskuligr faðir! Heilag. II, 11315."},{"a":"elskumark","b":"n","c":"elskumark, n. Tegn som viser ens Kjær-lighed, hvordan den er. Post. 50610."},{"a":"elta","b":"f","c":"elta, f. Jagen, Forfølgelse. Fm. VIII,406 fg; Pr. 27621."},{"a":"elta","b":"v","c":"elta, v. (lt) 1) trykke, klemme noget, til- føie det et Tryk; elta leir dvs. ælte Ler, Stj. 2475; ek skal yðra húð elta meðklungrum Stj. 39538. 2) drive nogen af- sted ved Anvendelse af Tryk eller Tvang, jage; elta öxn með vendi Klm. 4714;jvf Þorskf. 655; elta sauði dvs. jageFaar, Nj. 17 (2713); elta dýr á sporiBarl. 1992; þeir eltu einn hjört Flov.1342; þeir höfðu elt af skipum Tryggvakonung Ólafsson austr við SótanesFris. 7531; kómu þeir Þórir þar okhlaupa upp ok elta þá OH. 13716 jvfHárb. 39; Fm. IX, 5427; aldri léthann eltast sem geit Vallalj. 3125;eltast v. r. drive sig selv frem, fare af- sted: kvóðust eigi til þess fœrir ateltast eptir (dvs. sætte efter, gjøre Jagt paa) víkingum Fm. IX, 3089."},{"a":"elting","b":"f","c":"elting, f. d. s. Fm. VII, 294."},{"a":"ema","b":"v","c":"ema, v. (að) = emja? emaði (= frenjaðiL. 35) þat (nl. dýrit) með munni engnísti tönnum Post. 91636."},{"a":"embætta","b":"v","c":"embætta, v. (tt) 1) tjene, betjene i Alm.= þjóna; þeir menn allir, er embættuBel Hb. 2029; eiga gestum at embættaStj. 95311 (1 Kong. 18, 27); embættafé at morgunmáli (jvf bjarga búfé)Heið. 21 (33418 jvf 3085). 2) betjene en (e-m) med Alterens Sakramente eller den hellige Nadvere. DN. I, 5837. II. 73931."},{"a":"embætti","b":"n","c":"embætti, n. (jvf ambátt) 1) Tjeneste, =þjónasta; sólar embætti dvs. den Tjeneste, Nytte som Solen gjør, Heilag. II, 46025;guðs embætti dvs. Tjeneste som gjøres Gud, hvormed han tjenes, Hom. 16125.2013; hlýða (dvs. være Tilhører ved) guðsembætti Æf. 245; guðligt embætti d. s.Fm. II, 198; hefi ek mörg vandræðiþolat í þínu embætti Klm. 48824; lútaundir e-s embætti dvs. være i ens Tjeneste, Heilag. I, 45538; bindast í e-s embættiKgs. 8026; veita e-m embætti dvs. betjeneen (nl. med sine Vaaben i Kampen modham) Fm. VIII, 332. 406; Klm. 4648;Flov. 13157; kona þín hefir giptzmanni þeim, er hón kaus sér meðanþú látt á nástrám, hón lét, at dauðiþekkti henni mikit embætti (dvs. gjordehende en stor Tjeneste), er þik tók Hom.19228. 2) Alterens Sakramente, = þjón-asta 3; taka, gefa embætti NBKr. 25;DN. IV, 5349. 54612. 3) Embede, verdsligeller geistlig Stilling, hvortil er henlagtbestemte Forretninger; biskupligt em-bætti Kgs. 1744; bjóða e-m af embættisínu dvs. paalægge en at fratræde sit Embede, Bp. I, 55037."},{"a":"embættisfœrr","b":"adj","c":"embættisfœrr, adj. tjenestedygtig, i Standtil at udføre et Embedes Forretninger.Bp. I, 811."},{"a":"embættisgerð","b":"f","c":"embættisgerð, f. Tjenestegjøring; om Prestseller Munks: Bp. I, 81120; Æf. 2175."},{"a":"embættislauss","b":"adj","c":"embættislauss, adj. uden Embede. Bp. I,55011 (Sturl. I, 29423)."},{"a":"embættismaðr","b":"m","c":"embættismaðr, m. Tjener, Person somer i anden Mands Tjeneste, har nogetfor ham at udrette. OH. 24717; Klm.7819; Hb. 1920. 2112."},{"a":"embættisnafn","b":"n","c":"embættisnafn, n. Navn som betegner denForretning, som nogen har, den Tjenestehvori han er. Heilag. I, 71117."},{"a":"embættisregla","b":"f","c":"embættisregla, f. Regel, Anordning, somer gjældende for embættisgerð. Æf. 4227."},{"a":"emenda","b":"v","c":"emenda, v. (að) forbedre, lat. emendare,= emendera; emenda bók dvs. gjøre Ret-telser eller Forbedringer i en Bog, Heilag.I, 14517; Æf. 16227(hvor einn stundar erindkommet ved Feillæsning for emendar)."},{"a":"emendera","b":"v","c":"emendera, v. (að) d. s.; síðan sem hón(nl. bókin) kom aftr (fra Gizzur) tilbróður Gunnlaugs, emenderaði hannhana sjalfr þar, sem Gizzuri þótti þessþurfa Flat. I, 51727."},{"a":"emja","b":"v","c":"emja, v. (að) skrige, tude, hyle; (jvf ymja,ema). Am. 23; Völs. 17113 (c. 35); Fm.VI, 1503. X, 3834 (Ágr. 145); Post. 73411."},{"a":"emjan","b":"f","c":"emjan, f. Skrigen, Tuden, Hylen. Vatsd.28 (4417); jvf eimun."},{"a":"en","b":"conj","c":"en, conj. = in; drepit þann þá, er þathefir unnit; eigi er þat en hœgra, segjaþeir, hann er nú í brotto Mork. 4131."},{"a":"en","b":"conj","c":"en, conj. end, lat. quam, = an, efter Komparativ og andre Ord, der have komparativisk eller lignende Betydning; óbrigðra vin fær maðr aldregi enmannvit mikit Hm. 6; at þeir sýnistheldr vera hermenn en pílagrímarDN. I, 8715; hefir Maria þessa dýrðframarr en aðrir Hom. 16919; sá annarr,er fyrr er frelsi gefit, en hann hafi3 nætr hinar helgu Gul. 6110; þótteigi verði fleiri menn vegnir - en 2Grág. 30013; ef hann hefir œxt honumfé fyrr en hann er 16 vetra gamall;- - - nú hefir þeim œxt veritfleirum féit eða gefit, en sumum meiraen sumum Grág. 655. 9; í öngu öðruen í kúm DN. II, 8216. 8310; þeir áttoenga tiund gera aðra en i vaðmálumDN. II, 23511; jvf flere Exempler paa en efter annarr S. 58a 34 fgg. 59a 8 fgg; 38 fgg;Exempler paa en efter áðr se under áðr 1. Om Forholdet til an se underdette Ord S. 53 b og med Hensyn tilOvergangen fra an til en kan bemærkesForekomsten af þen for þann, þet forþat. Skjønt den Omstændighed, at dette en er opstaaet af þann, synes medføre,at det skreves enn, er dette ikke iagttaget,ligesom man neppe skal kunne paavisenoget ann, men en og enn bruges omhinanden."},{"a":"en","b":"conj","c":"en, conj. og, = ok (ght. anti, enti, endi,fris. ende, en, ande, and, gsax. endi, en,ags. og eng. and; jvf hvad Soph. Bugge i Tolkning af Runeindskriften paa Røk-stenen S. 104 har bemærket om denmulige Forekomst af Ordet i saadan Betydning paa nævnte Sten); 1) forbinder 2 Led af samme Sætning, der stilles iModsætning til hinanden, især hvor detteModsætningsforhold er fremhævet ved einn - annarr, annarr - annarr, menogsaa hvor dette ikke er Tilfælde; f. Ex.a) váru þeir á stefnu fyrir mér, afeinni halfu herra Páll Eiríksson, enaf annarri Heiðinn af Reykholti DN.I, 1996. jvf 1749. 2017. 21216. 2187. 2209.2486. 2656. 2757. 2808. 2868. 2938. 30311.3178. 3218. 3536, medens saadan For-bindelse ogsaa jevnligen sker ved okf. Ex. var þar í einni halfu síra Háv-arðr prestr ok af annarri halfu síraNikulás prestr DN. I, 1406 jvf 1536.2178. 3066; idet, hvad enten en eller okbruges til at forbinde de to Led, dergjerne bruges ok til igjen at forbindede enkelte i hvert Led nævnte Personer; annat nýtungl en annat JanuariustunglRb. 5414 (1329 fg); tvá stakka, annankvennmannstakk en annann kar(l)mann-stakk DN. VIII, 25515; þik en enganannan hefir guðs engill nafni merkt fyrirmér Æf. 287; b) þykki mér sem þvímuni óhœgt saman at koma, kappi þínuok dirfð (paa den ene Side) en (paaden anden Side) skaplyndi konungsok ríki hans Eg. 71 (16918); úlíkirdagar vóru þeir, er þú sigldir meðprýði ok fegrð í Noreg -, en þessirFris. 3018 (Hkr. 6887); jvf eða Mar.98433; þeir fara á einu augabragði tiljarðar af himni en af jörðu til himinsElucid. 15917; búfjárveg skal V. hafamarka í millum, meðan hann rekr, eneigi beita DN. I, 8123. 2) forbinder 2Led af samme Sætning, hvor der er Taleom to Forhold der begge finde Sted,to Handlinger der begge udføres, udenat disse staa eller stilles i nogen Mod-sætning til hinanden; Sighvatr reið íStafaholt en bað þá Sturlu ok Þorvaldríða degi síðarr Sturl. I, 26328; sá, ererfingi er til konungsríkis en eptir-gjörðarmaðr, ef þess þarf við Pr.37318; gef bónda fyrir mat hans 100skillinga en annat slíkt fyrir hest hansKlm. 43830; þat berr þar til, er þér-, en þat annat - at - Flat. I, 4604;og foran det første af disse to Led kanda forekomme et bæði ligesom i det Til-fælde at de forbindes ved ok: var þatRomanis bæði ramt í munni en súrt íaugum Æf. 83126; jvf mnl. beide -ende - J. Verdam i Taalkundige Bij-dragen I, 123 fg. 3) forbinder flere af-hængige Sætninger, der høre ind undersamme Hovedsætning, hvad enten dermellem dem er et Modsætningsforholdeller ikke: Þ. ok Sn. bundu vináttu sínameð því móti, at Gizurr som Þorvaldsskyldi fá Ingibjargar dóttur Snorra, enÞ. skyldi eiga hlut við Halveigu Orms-dóttur, at hón -, en brullaup skyldivera í Reykjaholti um haustit Sturl.I, 265 fgg; þær urðu málalyktir - atS. skyldi skipa einn en Þorvaldr veraalsykn Sturl. I, 26336; leitaði eptirhvernog þess mætti verða, at Snorrihefði virðing af málum þessum, enÞorvaldr yrði alsykn saka afarkosta-laust, en Sturla hefði slíka sœmd af,sem hann beiddi Sturl. I, 26326 fgg. 4) forbinder en følgende Sætning meden foregaaende i en fremadskridendeFremstilling eller Fortælling: a) komaþeir (nl. Englene) til fulltings þá erþörf verðr -, en eigi er dvöl í kvómuþeirra Elucid. 15916; b) E. mælti, athann (nl. sauðamaðrinn) skyldi víssverða þess, er þeir fœri heim aptr,en er á líðr daginn, kom sauðamaðrok sagði Einari, at - Ljósv. S. 26321;þessu játa þeir brœðr, en Ólafr ferrnú heim, Laxd. 26 (6811); synir hansláta verpa haug virðuligan eptir hann- -, en er því var lokit, þá - Laxd.26 (682); báru þeir hér um bókarvitni- at -; en fyrir sakir fyrr sagðraafbrota þá -; en lagasektir allar -þá gaf hann upp -; en til uruggsvitnisburðar þá setto vér fyrir þettabréf vár insigli DN. I, 81; þar fellrÞórolfr refr -; en síðan fóro sakirnartil alþingis ok börðosk þeir þar þáenn Isl. 5; paa denne Maade forekommerisær i de ældste Skrifter en ofte saa-ledes, at en lang Række af Sætningerfølge efter hinanden, forbundne indbyrdesmed hinanden ved denne Partikel f. Ex.Bp. I, 345 fgg. 34611 fgg; Heilag. I,500 &fg. . I, 193-210; Hb. 19 fgg. 5) tjener til Overgangspartikel hvor Talen afbry-des derved, at man gaar over fra Oratio directa til Oratio indirecta, forlader et Æmne og begynder paa et nyt, ven-der sig fra en Person til en anden, jvfeða 7, enda 4; ligesom mnl. ende seJ. Verdam i Taalkundige BijdragenI, 126 fgg; vel styrkir þú mik nú, mínnmeistari! en hefir þú nökkura konuheyrt, er - Æf. 9981. 6) forbindermed hinanden 2 Sætninger, der staa tilhinanden i et vist logisk Forhold, hvisBeskaffenhed ikke angives ved den for-bindende Partikel, men fremgaar afSammenhængen; saaledes a) foran enEftersætning (ligesom ok OT. 27. 329;Flat. I, 8016; Stj. 1433; Didr. 19128.2159. 2189. 26416; Barl. 19633; Byl.9, 147; DN. II, 918; OHm. 1118; Heilag.I, 3355; Post. 22010. 23127. 29627. 52732;Grg. I, 188; Æf. 2911. 3325): nú er (dvs.da) Hermogenes batt þik, Filetus! en(dvs. saa) þú leys hann Post. 52512; efþú ert úverðugr - at vera heyrðr fyrirþínar syndir ok hefir fyrirlátit mik,en aldri því heldr fyrirlæt ek þik (dvs.saa forlader jeg dig dog ikke mere forden Sags Skyld), því at ek hefi þiksvá dýrt keypt - Æf. 4143; jvf densamme Brug af mht. unde efter Mhd. Wb.III, 183 b4; b) foran betingende Sæt-ning, med det følgende Verbum dels iIndikativ, dels i Konjunktiv, = ef (lige-som ok Didr. 10226. 10414; Heilag. I,6327): svá sé mér guð hollr sem eksatt segir, gramr en ek lýgr Landsl.2, 1210; fyrir framstafn 4 ertogar silfrs,en í andföngum brotnar fyrir ofan sjóByl. 9, 184; hafa þeir nökkra vánhjalpar -, en þeir iðrast synda á sjalfridauðastundu Elucid. 15723; skal J.eiga kost at lúka meiri verðaura áhverju ári, en hann hefir til DN. I,27126; en þat er eigi vitat, at þeirsé fjandr guðs, þá er goðum mönnum- Elucid. 13230; ef hann bergir afhinu þriðja (tré), þá mœðist hann eigi,en hann bergir af lífstré, þá eldisthann eigi Elucid. 1099 jvf 14117.1471;en sonr kallast orð ok spekt, hví heitirsonr heldr en dóttir Elucid. 10022;en sótt eða dauði er synda hefnd,fyrir hví þola kvikvendi þat, þau ereigi kunna misgera Elucid. 1438; ensvá prófast at -, þá sagði ek - Ólafliðuligan ok ákærolausan fyrir þeimDN. I, 2129; en hón lifir mínu lífilengr ok -, þá skal hón - DN. I,2318; en ey er lýst ok verða þau atskiljast, þá skulu þau - Stat. 29624;sælar væri sálurnar, en þær vissi fyrirhvat - Alex. 1144; fyrir þann miklasigr, er hann mætti fá, en þeir vildifylgja honum Alex. 11811 jvf 1203;áðrnefndr H. stefndi Sighvat, en honumbæri nökkurar lögvarnir fyrir fyrr-nefndri jörðu at halda DN. II, 22521;þykkist hann þá léttligast mega komaat várum sœmdum, en allir trúi þvítil fulls, at - Thom. 18012; bað þeim(for bað þá eller bauð þeim) út ganga,en þeir væri heldr góðra manna synir enpútusynir DN. I, 12919; frýði Amundiút, en han væri heldr konuson enmerarenne DN. I, 34913; en þeir værisvá skapaðir, at þeir mætti eigi mis-gera, þá hefði þeir engan verðleik viðguð Elucid. 10516 jvf 1157 fgg. 1163. 5. 17;ef hann kœmi fyrir flóðit -, þá mundumenn mæla at -, en hann kœmi eptirflóðit, þá mundu menn segja at -Elucid. 11713; ligesaa gd. Kalkar I,468 b15 fgg; c) foran en relativ Sæt- ning, hvor derved udtrykkes det sammesom ved er, i hvilke Tilfælde det ikke(skjønt det stundom som i Hom. og i deunder 6 e anførte Exempler kan synessaa) er, saaledes som Rydqv. V, 17031antager, fremkommer ved en Lydvexlingaf r og n, hvad tydelig nok kan seesderaf, at Anvendelsen af de tilsvarendeBindepartikler i relativ Betydning erpaavist ogsaa for mht. unde i Mhd. Wb.III, 185 a21 fgg. 185 b33 fgg, for mnl. ende af J. Verdam i TaalkundigeBijdragen I, 129 fgg, for ags. and af Kern sammesteds I, 207 og tillige fore-kommer i mnt. f. Ex. de koningk hefftetlike zunderghe plicht bynnen Slesz-wiigk unde (dvs. som) is geheten erf-kiøp Das neuere Stadtrecht Schleswigs § 37 i Thorsens Udgave S. 364) ) visendei Betydningen som tilbage paa et demon-strativt Pronomen eller Substantiv i denforegaaende Sætning (jvf gsv. sama daghæn baptista haldar sin dagh Rydqv. V,17032): ef sá búi berr kvið, en annandag viko kemr til várþings Grg. I, 1228;sá er nefndr Hermóðr - en til þeirrarfarar varð SE. I, 17425 (hvor Udgavenvel har er, men Cod. reg. efter WimmersLæsebog2 XIX26, 3die Udg. XXI26 har en); stóð af þeim sá ótti, en svá sigraðidrenginn Alex. 1072; ágjarn maðr syrgirmeirr sínn skaða, en hann fagni áðraf því, en hann hefir fengit Alex.14511; tók ek víglýsingarvitni þeirra,en svá heita - DN. XI, 5124 jvf II,2808; þau helgo orð, en í bókinniváro DN. II, 99 (874); tók ek tveggjamanna vitni, en svá hétu DN. VIII,1563; hann vildi taka mína dótturnauðga, en allra meyja er fegrst Didr.24927; vóru þeir í hjá á Boðunghum,en liggr á Raumaríki DN. II, 22510;váru þeir i sjaund Narfa, en keypt hafðieignina DN. III, 1118 jvf18. ) visende i Betydningen da tilbage paa en Tids-angivelse i den foregaaende Sætning (jvfMhd. Wb. III, 185 a40 fgg): á því ári,en liðnir váru frá burð várs herra -DN. I, 815; fyrr sögð markdeili höfðuæfinliga verit meðal Eikilands ok Gulla-staða til þess, en V. gékk á DN. I,8114; Glœðir hafði þrjú sár þá, enhann var prófaðr DN. XI, 5117; ogsaauden udtrykkelig Tidsangivelse i denforegaaende Sætning, saa at hele Tids-angivelsen indeholdes i en, hvis Betyd-ning derved bliver = þá en: allvesællertu, er þú sitr hjá, en nú er veginnE. húsbóndi þínn Nj. 63 (9720) &vl;mér várum í hjá -, en þeir tókuhöndum DN. I, 2717. II, 22519; þeirváru í hjá, en upp var lesit DN. I,93; er nú sjau ár síðan, en þessi kistakom í Ívars skip DN. III, 49714; jvfsíðan er under er 4; hvortil endnu kanføies følgende Exempler, uagtet derivistnok en ogsaa kan oversættes ved og: svá sem nú fœðast aðrir í stað,en aðrir deyja Elucid. 10917; A. komtil Elptælæidis, en Ólavar var þer firirok spurdi DN. I, 34911; ) visende iBetydningen at tilbage paa et svá iden foregaaende Sætning (jvf Mhd Wb.II, 185 b20 fgg) paa samme Maade som ok Post. 63818: hann á einn svá góðanhest, en hann leypr skjótara um fjöll-, en hinir skjótastu vápnhestar - ásléttum velli El. 922; skildi ok AndrésÞórði ákeypi á jörð þeirri, sem hannátti í Hildistöðum, 20 aurum hvárteyrisból svá framt at en honum vyrðifalt DN. XI, 2521 (hvor det med enenstydige at er overstrøget); svá mikitmannfall, en eigi fær talt Mork. 8013.d) foran en objektiv Spørgesætning (jvfer 6) efter et spørgende Pronomen ellerAdverbium, men ogsaa istedetfor et saa-dant med efterfølgende er: ) at þérskoðir, prófir ok metir, hvat en áfátter um kirkju yðra hér DN. X, 425;hvárt en (= hvárt sem heldr) er syknteða heilagt Borg. I, 1432; ) vóru þeirok spurðir, en (= hvárt en, hvárt 1,ef 2) þeir höfðu nökkurs konar privi-legium DN. II, 23517; spurði hann at,en hann vildi fara stefnuna DN. X,8924. e) efter et spørgende Pronomeneller Adverbium forbindende en betin-gende Sætning paa samme Maade som er (ifølge er 7): hvárt en (dvs. hvad entensaa) er ungr eða gamall, er syknt eðaheilagt Borg. I, 1428. 32. - Med hvadovenfor under Nr. 5 fg er oplyst om for-skjellige Anvendelser af den copulative Par-tikel en, og med de Exempler, som under enda opføres paa en lignende Anven-delse af denne Partikel, kan sammenholdes L. Toblers Bemerkungen über den rela-tiven Gebrauch des deutschen und i Pfeiffers Germania XIII, 91-104."},{"a":"enda","b":"conj","c":"enda (ogsaa ende), conj. (som kunde synes opstaaet ved en Sammentrækning af enþá, men maa ansees som den ældre ogoprindelige Form, hvoraf Bindepartiklen en er udgaaet, og som nærmere en dette en svarer til ags. og eng. and, ght. anti,enti, mht. unde) og, = en, ok: 1) for-bindende 2 Led af samme Sætning, derstaa eller stilles i en vis Modsætningtil hinanden(jvf en 1); eigi nenni ekat hafa þat saman at veita Högnaenda drepa bróður hans Nj. 93 (14513);konungr mun eigi ragr vera enda eigisigrsæll Flat. III, 3659; ef þær erueigi fleiri en 4, enda eigi færri Grg.I, 5326; þá skal hann segja búum sínumtil enda á þingi Grg. II, 18522; verðrútlagr 3 mörkom við hvern þeirraþriggja, goðana 2 enda þann, erhann sagði í þing Grg. I, 13724. 2) forbindende flere afhængige Sætnin-ger, der høre med under samme Hoved-sætning; þat er ok, at lögsögumaðr erútlagr 3 mörkum ef -, enda eigo mennþá at taka annan lögsögumann, efþeir vilja Grg. I, 2109. 3) forbindende en følgende Sætning med en foregaaende i a) en længere Fremstilling, Udvikling,eller i b) en Fortælling af samtidige ellerpaa hinanden følgende Forhold og Be-givenheder (jvf en 4); a) sanna öðliguðs er ei at vera, enda hverrgi er viðhann festisk, þá verðr sá at eilífu íljósi ens eiliga ríkis, en þeir - Leif.420; sýnist þat jafnan -, at ek emfégjarn, enda man svá enn Nj. 67(10214); beið hann af því þínna atkvæða,enda mun öllum þat bezt gegna Nj.50 (7813); nóttin er eigi afliðin tillykta, enda er dagrinn eigi fulligakominn Mar. 58; innan ertu búin meðskyn ok -; enda hœfði þat, at svá værisú festarmær prydd, er ganga skal ífaðmlag sjalfs síns dróttins Heilag. I,46125; þar skal kveðja til 9 heimilis-búa - -, enda á at dœma at þvísem kviðrinn berr Grág. 671; ef þúfær eigi þetta band slitit, þá muntu eigihræða mega goðin, enda skulum vér þáleysa þik SE. I, 1121; mikit má kon-ungs gæfa um slíka luti, enda munmikill frami fást í ferðinni, ef vel teksttil Fm. IV, 12912; þá á sá beitina, erland á undir, enda er þá úheilagtengit ok heyit, ef þá er óhirt, enda á sá upp at lúka hliðinu, er beit á Grg.II, 9526 fg; austr skal taka arf várralanda næsta brœðri eða nánari maðr,enda er nú heimting til fjárins, hversulengi sem þat liggr Grág. 8815; skalhann þá segja til þess á mannamótum,enda varðar honum þá eigi við lögGrág. 17925; ef hvárrgi vil sœkja, þáá sök þá hverr er vill, enda skal lögsögu-maðr skipa - enda varðar þá hverjumfjörbaugsgarð, er - Grg. I, 21519. 22jvf 21529. 2448; Grág. 891. 942. 19. 1746.24010. 36810. 4315; ef maðr sendir konusína til þings, at -, ok eigo þauhandsöl hennar at haldast, enda svá(dvs. og ligeledes, = ok svá), þau er hónferr til skipa með kaupom þeirra atráði hans Grág. 1748; af honum hefirskepnan öll hafizt, enda mun hann ok(dvs. ogsaa) lúka öllu Homil. 16132; efþeir fara annan veg með því fé, en -,þá varðar fjörbaugsgarð, enda varðarok (dvs. ogsaa) fjörbaugsgarð þeim mönn-um öllum, er - Grág. 9310; nú beraþeir jafnlangt vætti hvárirtveggjo, endaero þeir jafnmargir, ok (dvs. da) skalsvá meta þá sem - Grg. I, 5730; núhefir maðr sveinbarn fram fœrt í œsko,ende verði sá maðr veginn síðan, þáskal - Grag. 13716; ef maðr fœrirmeybarn fram, - enda beri svá til, at- (jvf ef maðr selr ómaga sínn okverði hann aptreka, er við tók, þáGrág. 13223) Grág. 1379 jvf 7621. 13214.3058. 3404; Eg. 85 (21520); Vem. 2615;þótt maðr fœri fram - menn -, endaberist réttarfar síðan um þá menn, þáskal Grág. 13721; þat er nú ráð -at þú sœkir til þeirra (nl. gripa); nú,ef þú þorir, enda sér þú nökkut atmanni, ok sé nökkur dáð í þér -Flat. I, 17027; b) Hallgerðr var feng-söm ok stórlynd, enda kallaði hón tilalls þess, er aðrir áttu í nánd Nj. 11(1819); Ölvir var maðr málsnjallr okmáldjarfr, enda var hann vitr maðr okvarði allar þessar sakir fyr bœndrFm. IV, 2356; skorti nú eigi vist, enda(&vl ok) var drengiliga eptir sótt Fm.VIII, 3571; hann neitti því, ok kvazteigi vita, hverr Jesus var, enda gól þáhaninn Post. 2863; er hann hafði þettamælt, hvarf griðungrinn, enda sá hannþá hvergi meyna Mar. 1162; börðustþeir þar þá enn, þá féllo menn or liðiOdds, enda varð sekr hann Hœsna-Þórir Isl. 5 (820); af stundo sendascþeir gersemar á miþli, enda hélt friþrsá meþan þeir lifþo Isl. 7 (1216); þeirbrœðr hafa lokit vist ok drykk í jarð-húsinu, enda vóru þá liðnir 3 vetr Mag.1616; ek hafða tvau megin hans, endaþótti mér vera mundu okkarr slíkr munrí öðru Sturl. I, 3631. 4) tjenende somUdtryk for Overgangen fra Udtalelse tilOpfordring, fra Fortælling til en MandsOrd, der anføres, eller i Begyndelse afde Ord, som lægges en Mand i Munden,i hvilket Tilfælde Udtrykket maa opfattessom elliptisk, idet Partiklen knytter hansanførte Ord til andre som ikke ere an-førte eller til hvad han ikke har sagt men kun tænkt (jvf eða 7, en 5, okPost. 1033. 17. 31020); þú munt segjadauða mínn, en þat er til bóta, at þúmunt eiga slíkan brátt; enda tak núöxi þína Nj. 38 (5815); vera má, athann dugi oss vel héðan í frá; endaskaltu þessa ferð fara Mag. 1624; númun H. eigi þykkist logit hafa -,enda snúum nú eptir þeim Ljósv.2082; E. bað austmenn sína fara, þeirkváðust öngvar sakir eiga við Gunnar;enda þarf hér mikils við, segir Þ., erfjöldi manns skal fara at þrim mönn-um Nj. 60 (9413); þessi tíðindi kómutil búðar Snorra goða, at ÞorgilsHölluson var veginn; en hann svaraði:eigi mun þér skilizt hafa (dvs. du maatage Feil, have faaet en feilagtig Opfat-ning af hvad der foregik), Þ. H. munvegit hafa; maðrinn segir: (hvorledeskan du tale saa? jeg saa jo, at ÞorgilsHölluson var veginn) enda fauk höfuðitaf honum Laxd. 67 (19417). 5) indledendeen Sætning, hvori fremhæves noget, somhar Indflydelse paa, i hvilken Udstræk-ning den foregaaendes Indhold har nogetat betyde, har sin Gyldighed: a) og dogmed følgende Indikativ: ekki mun ekhalda til þess, at þú brjótir lög þín,enda eru þau ekki brotin, ef ek ersem einnhverr 18 vetra í framgönguFlat. I, 17317; er þat ok líkast, at þérsœkit með kappi, enda munu þeir sváverja ok munu hvárigir gera öðrumrétt Nj. 140 (22729); ágætt er hansfestarfé ok göfuglig er hans gjöf, endabyrjar svá miklum lítit (for mikitlítlum?) enda hœfði eigi svá lítilsverðum svá mikillar gjafar unna Heilag.I, 45529 fg; b) uagtet, omendskjøntm. følg. Konj. kona á sakir þær allar efhón vil reiðast, enda komi eigi fram leg-orðit Grág. 17620; ef nökkverr þeirramanna gengr (dvs. gaar om paa Betleri)at hans ráði, er nú var taldr, endaeigi hann fé til at fœra þá fram, þá- Grág. 10311; seg mér hvat til berr,at þú veizt fyrir óorðna hluti, endasér þú eigi spámaðr Flat. II, 2947;c) naar kun, m. følg. Konj. er (María)höfn ok landtaka öllum þeim, er íháskusamligu bylgjufalli veraldligshégóma hafa sítt mannkostafar and-liga lest, enda vili sjalfr iðrast ok ámiskunnar móður til fulltings kallaMar. 9510; legorðssakir allar skolusóttar vera et næsta alþingi, þar erkona er orðin léttari þváttdaginn ífardögum eða fyrr, enda sé aðiliinnan fjórðungs ok hafi þá spurt sökþá Grág. 1862; skal sá maðr fœra líktil kirkju -, enda eigi hann 2 hús-karla Grg. I, 1114; er hann skyldr atfylgja því til grafar, ef honum eru áðrorð ger, enda sé þat innan hreppsGrg. I, 108; ef skip hverfr ok sé ekkitil spurt á 3 sumrum, enda sé spurt afþeim löndum, er vár tunga er á, ok sváaf því landi, sem þeir fóro af Grág. 9415(Grg. I, 24423); fyr engan mun þori ekat vekja konunginn, en segja má ekhonum tíðindin, ef þú vill, enda vekir þúhann Fm. IV, 17030. Jvf. S. 328 b39."},{"a":"enda","b":"v","c":"enda, v. (að og nd.) 1) gjøre Ende paanoget, afslutte, ende; þar endi Ásolfrmeð ágætum lifnaði sítt líf Flat. I,2688; í því sama klaustri endi hannsína æfi Flat. I, 27311; hann (nl. óttisá) er nu afráðinn ok endaðr Vatsd.4 (91); mér var aldr skapaðr, at ekskyldi lifa 2 mannsaldra, ok þykkimér ván, at þeir sé brátt endaðir Flat.II, 1368; endaðum vér þat (nl. denneTvist) svá, at - DN. I, 5775; er hannhafði ur ent sögu sína Partalop. 4324;endar (upers.) þar sögu frá honumLaxd. 16 (327); m. Dat. þat (nl. hals-slag) skal enda lífi þínu El. 3011. 2) begrænse, afgrænse (jvf endamerki, endi-mark, endimerki, endistafr); af suðriendir hana (nl. Asiam) úthafit Stj. 682. 3) berøve, skille en af med noget (e-ne-u); vóru judices delegati endaðirsínu valdi Bp. I, 8657. 4) fuldbyrde,udføre, udrette (hvad der skal gjøreseller gaa for sig); enda heit sítt Flat.II, 3713; jvf Mork. 18638; þótti G.eigi enda við konung þat, sem hannhafði heitit Fm. X, 519; jvf Mork.18633; fyrr en þetta er reynt, hvártþetta má með auðnu endast til fulls,er Haraldr hefir mælt Fsk. 1817; jvfGísl. 5027 (= 13624); enda þeir þat, erPáll postoli mælti: beri hverr annarsbyrði &c. Hom. 17922 (Gal. 6, 2); hefirþú komit ok ent þat, er þú spáðirfyrir lög ok spámenn, at leysa oss okheim allan Heilag. II. 1236 jvf 716;sem ferjubúar 5 meta þá sýslu, semhann (nl. Færgemanden) endi eigi Grág. 45416. 5) endast v. r. strække til, vare veduden at tage Ende eller slippe op før-end man har havt nok deraf, er blevenhjulpen dermed; fylkja liði sínu okberjast meðan dagrinn endist dvs. heleDagen til Ende, Fld. II, 1934; ekkifékk ek minna til bús (i dette Aar), envant er (dvs. end vi før pleiede), ok endistþá allt á sumar fram dvs. varede det da heltud paa Sommeren, Nj. 11 (1824); Ólafrkonungr fór útan um Raumaríki atveizlom -; en er veizlor endust eigifyrir fjölmennis sakir, þá lét hannþar bœndr til leggja at auka veizlor-nar OH. 6135; er nú engum manniviðskiljanda æ meðan líf má endasttil fylgðar við hann dvs. nu maa ingenskilles ved ham, saa længe han har Liveti Behold, saa at han kan vedblive atfølge ham, Fsk. 1815; ekki þarf ek féat þiggja af föður þínum ok mun ekþó fá fé svá at mér mun endast okmínum mönnum dvs. saa at det er til-strækkelig for mig og mine Mænd, Flat.II, 19615; ætlaði þar at setja munklífi,en honum endist eigi til þess líf dvs. hanlevede ikke saa længe, at han fik gjortdet, Bp. I, 7727; ef honum endist aldrtil dvs. om han lever saa længe, Eg. 59(13111) jvf 66 (15616); meðan mér endastlífdagar dvs. saalænge som jeg lever (=meðan ek endumst Fm. IV, 2924), OH.13125 (Flat. II, 25328); sveitunga mínamun ek ekki af hendi láta meðan mérendast föng til dvs. saa længe som jeger i Stand til at beholde dem, Eg. 16(2930). 6) faa et eller andet Udfald,hvis Beskaffenhed angives; var þó höggitsvá mikit, at mér mundi endast tilbana, ef á hefði komit SE. I, 16219;mun þat fám bóndum endast vel atsynja mér mægðar Gunl. 5 (21511);hversu þat endist út, þó at um stundþolist Klm. 5016. 7) faa et godt Ud-fald; veit at þat má honum eigiendast, ef þeir fá staðit hann (eigiendast at finna þá Vígagl. 1670)Vem. 26102; hefir þú ekki til þessgæfu at halda til jafns við Harald kon-ung, er engum öðrum hefir enzt hérí landi Eg. 19 (3712); engum skyldaöðrum hans kappa enzt hafa þetta -,en hvern annan skyldi ek drepit hafaFld. I, 10420; kvóðu honum þat eigiendast munu, þótt hann kœmi því framáðr (jvf áðr 6) Vatsd. 22 (3528)."},{"a":"endadagr","b":"m","c":"endadagr, m. sidste Dag, Dag hvormednoget ender, eller som gjør Ende paanoget; í endadögum síns aldrs dvs. isine sidste Levedage, Klm. 16236; mankomit at endadegi þeirra lífsstundaFm. VIII, 93; sem þegar í sínni fœð-ing fékk dauðann ok í upphafi sínslífs endadag Mar. 112821; þann tímasem hans endadagr nálgaðist Bp. II,14631; sjá, vita sínn endadag Kgs. 23;Barl. 105; þínn elskugi gerir mínnendadag dvs. volder min Død, Bev. 23039;vera allan aldr undir yfirboði heiðinnamanna ok þar bíða endadag Heilag.I, 44422."},{"a":"endafjöl","b":"f","c":"endafjöl, f. Fjel i Enden af en Kiste ellerlignende. Pr. 41313."},{"a":"endalauss","b":"adj","c":"endalauss, adj. uden Ende, som ikke harnogen Ende. Hom. 20019; hringr erendalauss Flat. II, 29836 (Fm. V, 34320);endalauss líf Kgs. 111; endalaus pína,píning Leif. 17518; Hom. 1247; enda-laus farsæld Post. 59618."},{"a":"endaliga","b":"adv","c":"endaliga, adv. saaledes at Sagen derveder endeligen afgjort; var þat e. hér umtalat ok samþykt DN. VIII, 1277; atvér skyldim um hana nökkut e. skipathafa DN. VIII, 1282."},{"a":"endaligr","b":"adj","c":"endaligr, adj. 1) saadan som udgjør Enden,den endelige Frugt, Følge, Udgang; meðsönnum ástarhug án endaligri blóðs-úthelling Post. 49616. 2) fyldestgjørende,tilstrækkelig; endaligt svar DN. VII,12719; skulu ok allir kórsbrœðr - hafaendaliga pitans á þen dag DN. III,146; krefr nú í endaliga trúar efling,at herra J. reisi þá til lífs, er - Post.48514."},{"a":"endalok","b":"n pl","c":"endalok, n. pl. Ende; þau urðu endalokþessa fundar, at - Fbr. 1626; spurðikonungssonr: hver skulu vera enda-lok hans? þeir svöruðu: dauði skalverða endalok hans Barl. 1520; sáhefir varla endalok góð, er - Hom.19131."},{"a":"endalykt","b":"f","c":"endalykt, f. = endalok; hringr vaxanditil miðs ok síðan þverrandi til enda-lyktar Fm. V, 34326; varð sú endalykt,at - Finb. 256 (c. 11); til veraldar-innar endalyktar Stj. 4916; guð er allrahluta endalykt Stj. 2024; til þess tímasem endalyktin man verða Stj. 24312;hverr einn sem svá gerir, þá fær hanníllar endalyktir Barl. 12115; jvf sælendalykt Æf. 10128; af hans endalyktsegir svá heilög bók, at hann tók bana-sótt &c. Æf. 95113."},{"a":"endamark","b":"n","c":"endamark, n. Ende. HE. II, 7011 fg;Fm. V, 34324; allir mega upp hefjaúfriðinn en endimörkum ræðr sigr-vegarinn Pr. 2986."},{"a":"endamerki","b":"n","c":"endamerki, n. Grænseskjel, Grænsemærkesom viser Grænsens Gang, = endimerki.DN. II, 27524. 28240. 46. 5615. 7. 29. 32. VII,10315; NL. II, 4883; hann (nl. sá garðrí Osló) er hennar með öllum enda-merkjum við þá menn, er með eiguhenni DN. III, 455."},{"a":"endamjór","b":"adj","c":"endamjór, adj. tynd, smal i Enden; geraendamjótt við e-n dvs. gjøre en forlegen,bringe det dertil, at en har lidet at sige,lidet kan opnaa i en Sag. Hrafnk. 1922."},{"a":"endaþarmr","b":"m","c":"endaþarmr, m. Endetarm, lat. rectum.Pr. 472 fg"},{"a":"endemi","b":"n","c":"endemi eller endimi, n. = eindœmi 2, enforkortet Form af dette Ord i Betyd-ning af: noget uhørt, mageløst. Fm. VII,36; Flat. II, 35934; Vatsd. 37 (615);Bp. I, 62; Heilag. I, 26320; Sturl. II,2335; þat er undr ok endemi Heilag.II, 1135; heyr á endimi dvs. du skulde dogvel aldrig have hørt Magen, sligt, Nj.48 (7417); Flat. I, 30321; heyr á firnok endimi Fm. VII, 21; heyr endimitþítt Æf. 42 B114."},{"a":"endemismaðr","b":"m","c":"endemismaðr, m. mageløst Menneske. Vatsd.23 (3812)."},{"a":"endemligr","b":"adj","c":"endemligr, adj. vidunderlig, overordentlig, = kynligr. Völs. 19122 (c. 43); se endimligr."},{"a":"endi","b":"m","c":"endi eller endir, m. 1) den yderste Spidseaf noget, Endepunkt, den ene eller andenaf en langstrakt Gjenstands tvende Ender (som det synes beslægtet med and-, önd-,öndverðr; jvf festarendi, eyjarendi,Hlíðarendi, landsendi, skálaendi, skeiðs-endi, sæfarendi, vazendi, fjallaendi, Ham-raendi Sturl. I, 3127); af en Kiste Pr.41311 (Æf. 8228); tökum vér strengina okberum um ássendana en festum aðraendana um steina Nj. 78 (11519); jvf Pr.4226; var þat (handklæði) raufar einarok numit til annars endans Nj. 117(1769); þar var skáli mikill ok dyrr ábáðum endum Flat. II, 17712 (jvf Harð.23 (646) og skálaendi); endi hússins Nj.130 (20129); þess (nl. jarðhússins) erannarr endi í skálanum Mork. 267 jvf6727; borð lá millim fjallanna yfirdalinn svá langt, at hvárr endir lá ísínu fjallinu sem brú væri Heilag. I,33620; fjórir endar hans (nl. krossins)horfa í fjórar áttir heims Homil. 3715;hvárt sem maðr er fjarri í heimsenda eða í hafi út Barl. 1869; fœtreru endir líkamans Hom. 14115; þat hefirengi sét, hversu enn neðri endir erskapaðr á því (skrimsli) Kgs. 3831; stand-ast á endum dvs. gaa op imod hinanden,svare til hinanden som to Ting, der ere ligestore, udgjøre lige stort Beløb: N. - greiddi þá fram allt féit, ok stóðst þatá endum ok þat, er G. átti at gjaldafyrir sik Nj. 75 (11111); jvf Grett. 10024;hjá R. ábóta mundi annarr endir málaArna biskups dvs. Abbed R. havde envæsentlig Indflydelse i Biskop ArnesAnliggender, Bp. I, 72725; mun þó endireinn leystr vera (dvs. der vil nu væregjort en Begyndelse) um þá úgiptu, eryðr frændum mun þar af standa Gísl.822; ved hvilke Udtryk synes ligge tilGrund en Sammenligning med Enderneaf et Reb. 2) Ende, Ophør, = lok, mods.upphaf; er þat upphaf ok endir mínsráðs Flat. I, 44616; einn er alls upphafok endir, sjalfr ón upphaf ok endaHom. 1851; vera ón enda Homil. 16113. 18;ón enda dvs. uafladeligen, uophørligen, Homil. 868; útan enda d. s. Hom. 9822.13030. 1312; fyrir útan enda d. s. Hom.1242; fyrir útan allan enda d. s. Barl.11323; til enda heims Hom. 731; varvistum með föður sínum til enda (= tilendadags) Nj. 25 (39); allt til enda dvs. ind-til Enden, indtil det sidste, Hom. 7514; hérskal nú ok endir á verða Nj. 93 (1456);fagnaðr, sá er eigi verðr endir á Hom.1971; gera enda á e-u Flat. I, 44619;Vatsd. 47 (8021); koma enda á e-t d. s.Barl. 2421; binda enda á orðum Thom.771; nú skal endi á ríðast hans lífs-dögum Mar. 56415; gera sínn enda dvs.dø, Æf. 1965; fœra e-t á enda dvs. til-endebringe noget, Mag.* 13; segir siká enda (dvs. være færdig med) at læraþann mann Fm. XI, 42725; koma fyrirenda dvs. tage Ende: fjóra mánuðr, hverneptir annan, var brauð borit fyriralþýðu, sem þurft beiddi, or laupunum,enda kom þeim þó aldri fyrir endaHeilag. II, 4002; gera e-t fyrir endadvs. tilendebringe: skyldi hann þar verastaðfastr nætr ok daga, eigi til munk-lífis síns heim farandi fyrr, en gertværi (akrverk) fyrir enda Mar. 18817;jvf Homil. 14633; eigi er fyrir enda umgert með þeim dvs. deres Mellemværendeer ikke opgjort, Grett. 10029; spyrja efþá væri sét fyrir enda um sættinaSturl. II, 14122; spyrr Grímr hvat hannætli, hvern enda eiga muni með þeimHarð. 10 (278); sjá bardagi var bæðiharðr ok langr, en sá varð endir á,at Bjarmar flýðu Fld. II, 51429; bødhH. at læggja til sæmju með Jón okNikolas oftnempdom hvat their vildohælder fire konungs umbodzman ædherbygda(r)sæmjo ok thet greip engan ændaDN. IV, 827; margar greinir - talarhann með sjalfri frúinni, ok virðisthonum allt einn enda hafa (dvs. at En-den paa det hele blev), at hón sé bæðivitr ok góðgjörn Æf. 85100; hvernenda (dvs. Udfald) eiga mundi málitMork. 18335; til alls endis dvs. lige tilEnden, Eg. 18 (3410); Homil. 16924;alls endis d. s. Laxd. 39 (1065 = Fm.II, 2226). - Ordet forekommer ogsaasom Stedsnavn: Endi í Matlausagreni(Aurskogs S. Romerike) DN. I, 1329; jvfEJb. 14919. 45224; i Enningdal (Smaa-lenenes Amt) DN. V, 5153; EJb. 39618;i Botne Sogn (Vestfold) EJb. 7516;i Fones Sogn (Vestfold) EJb. 19320."},{"a":"endiland","b":"n","c":"endiland, n. Land som ligger indenfor Grænserne af noget, tilhører det; vildueigi ganga úlofat um endilönd (= Vulg.terminos) Moab Stj. 40610 (Domm. 11,18); hún (dvs. bœn sú) er borin um hvertendiland heilagrar kristni Post. 5069."},{"a":"endilangr","b":"adj","c":"endilangr, adj. tagen i hele sin Udstræk- ning fra den ene Ende til den anden (jvf t. entlang); sjá eptir endilangribygð OH. 10533; ríða um endilangtherað Sturl. II, 18025; er Steinn útlægrgörr fyr endilangan Noreg Fm. IV,31918; hafi þann sama vönd um endi-langan í miðju sundr sniðit Stj. 29021;réð hann upp á bitann ok lagðist þarendilangr Klm. 311; um endilangt dvs.langs efter, efter Længden, Bp. I, 64434."},{"a":"endilauss","b":"adj","c":"endilauss, adj. = endalauss. Hom. 1247."},{"a":"endileysa","b":"f","c":"endileysa, f. Fjas, Sludder, = lokleysa,hégomi. Fm. VI, 37525."},{"a":"endiliga","b":"adv","c":"endiliga, adv. 1) endelig, tilsidst. Æf.1822. 2) aldeles, tilfulde, saa at intetstaar tilbage; svá endiliga vóru allirmenn á brottu or bygðinni Fm. IX,355 &vl; staðfesta e-t e. Stj. 22515."},{"a":"endiligr","b":"adj","c":"endiligr, adj. = endaligr. 1) Stj. 1103. 2) DN. II, 919."},{"a":"endilok","b":"n pl","c":"endilok, n. pl. = endalok; til endilokaheims Messusk. 1721. 3; endel/ao/k guþ-spjallzens bera vitni, at Homil. 19111."},{"a":"endilykt","b":"f","c":"endilykt, f. d. s. Mag.* 14428."},{"a":"endimark","b":"n","c":"endimark, n. 1) Ende, Grænse, hvad der begrænser eller skal begrænse noget saa,at det ikke strækker sig videre, udover det; er loginn stöðvaðist af þessu endimarki(som var sat op mod Ilden for at stanse den), þá sloknaði eldrinn Heilag. I,18736; allt jarðríki er þröngt ok lítit,ef þat er samjafnat himinríki, er meiraer, en þat hafi nökkut endimarkHeilag. I, 638; í þeirri gjöf, er maðrgefr heilagri kirkju fyrir sál sínni, erþat hitt besta endimark (= endamarkHE. II, 7011 fg), at ekki endimark séhenni sett Stat. 23613; hinn átti aldrer sjalfr upprisudagr sæll ón öllo endi-marki tíðar Hom. 867; þeir - er tilendimarka (dvs. til det yderste) vóroþreyttir Heilag. II, 21831; í öllum endi-mörkum hennar (= Vulg. in omnibusfinibus ejus) Hom. 8129. 8212 (Matth. 2, 16). 2) fast Bestemmelse; á þeimdegi, sem ek set endimark á Mar. 61225. 3) Øiemed; hafa þessar frá-sagnir af ymisligu upphafi eitt endi-mark, at ryðja, &c. Fm. II, 894."},{"a":"endimerki","b":"n","c":"endimerki, n. = endamerki. Barl. 7814;Kgs. 4732; DN. I, 14010. II, 36; þarsem saman koma fjögur endimerki íríki þessarra höfðingja Kgs. 7633."},{"a":"endimi","b":"n","c":"endemi eller endimi, n. = eindœmi 2, enforkortet Form af dette Ord i Betyd-ning af: noget uhørt, mageløst. Fm. VII,36; Flat. II, 35934; Vatsd. 37 (615);Bp. I, 62; Heilag. I, 26320; Sturl. II,2335; þat er undr ok endemi Heilag.II, 1135; heyr á endimi dvs. du skulde dogvel aldrig have hørt Magen, sligt, Nj.48 (7417); Flat. I, 30321; heyr á firnok endimi Fm. VII, 21; heyr endimitþítt Æf. 42 B114."},{"a":"endimi","b":"n","c":"endimi, n. se endemi."},{"a":"endimligr","b":"adj","c":"endimligr, adj. vidunderlig, overordentlig, = kynligr. Ljósv. 2087 &vl; se endem-ligr."},{"a":"ending","b":"f","c":"ending, f. Tilendebringelse, Afslutning; ending bókar Fm. V, 22520."},{"a":"endir","b":"m","c":"endi eller endir, m. 1) den yderste Spidseaf noget, Endepunkt, den ene eller andenaf en langstrakt Gjenstands tvende Ender (som det synes beslægtet med and-, önd-,öndverðr; jvf festarendi, eyjarendi,Hlíðarendi, landsendi, skálaendi, skeiðs-endi, sæfarendi, vazendi, fjallaendi, Ham-raendi Sturl. I, 3127); af en Kiste Pr.41311 (Æf. 8228); tökum vér strengina okberum um ássendana en festum aðraendana um steina Nj. 78 (11519); jvf Pr.4226; var þat (handklæði) raufar einarok numit til annars endans Nj. 117(1769); þar var skáli mikill ok dyrr ábáðum endum Flat. II, 17712 (jvf Harð.23 (646) og skálaendi); endi hússins Nj.130 (20129); þess (nl. jarðhússins) erannarr endi í skálanum Mork. 267 jvf6727; borð lá millim fjallanna yfirdalinn svá langt, at hvárr endir lá ísínu fjallinu sem brú væri Heilag. I,33620; fjórir endar hans (nl. krossins)horfa í fjórar áttir heims Homil. 3715;hvárt sem maðr er fjarri í heimsenda eða í hafi út Barl. 1869; fœtreru endir líkamans Hom. 14115; þat hefirengi sét, hversu enn neðri endir erskapaðr á því (skrimsli) Kgs. 3831; stand-ast á endum dvs. gaa op imod hinanden,svare til hinanden som to Ting, der ere ligestore, udgjøre lige stort Beløb: N. - greiddi þá fram allt féit, ok stóðst þatá endum ok þat, er G. átti at gjaldafyrir sik Nj. 75 (11111); jvf Grett. 10024;hjá R. ábóta mundi annarr endir málaArna biskups dvs. Abbed R. havde envæsentlig Indflydelse i Biskop ArnesAnliggender, Bp. I, 72725; mun þó endireinn leystr vera (dvs. der vil nu væregjort en Begyndelse) um þá úgiptu, eryðr frændum mun þar af standa Gísl.822; ved hvilke Udtryk synes ligge tilGrund en Sammenligning med Enderneaf et Reb. 2) Ende, Ophør, = lok, mods.upphaf; er þat upphaf ok endir mínsráðs Flat. I, 44616; einn er alls upphafok endir, sjalfr ón upphaf ok endaHom. 1851; vera ón enda Homil. 16113. 18;ón enda dvs. uafladeligen, uophørligen, Homil. 868; útan enda d. s. Hom. 9822.13030. 1312; fyrir útan enda d. s. Hom.1242; fyrir útan allan enda d. s. Barl.11323; til enda heims Hom. 731; varvistum með föður sínum til enda (= tilendadags) Nj. 25 (39); allt til enda dvs. ind-til Enden, indtil det sidste, Hom. 7514; hérskal nú ok endir á verða Nj. 93 (1456);fagnaðr, sá er eigi verðr endir á Hom.1971; gera enda á e-u Flat. I, 44619;Vatsd. 47 (8021); koma enda á e-t d. s.Barl. 2421; binda enda á orðum Thom.771; nú skal endi á ríðast hans lífs-dögum Mar. 56415; gera sínn enda dvs.dø, Æf. 1965; fœra e-t á enda dvs. til-endebringe noget, Mag.* 13; segir siká enda (dvs. være færdig med) at læraþann mann Fm. XI, 42725; koma fyrirenda dvs. tage Ende: fjóra mánuðr, hverneptir annan, var brauð borit fyriralþýðu, sem þurft beiddi, or laupunum,enda kom þeim þó aldri fyrir endaHeilag. II, 4002; gera e-t fyrir endadvs. tilendebringe: skyldi hann þar verastaðfastr nætr ok daga, eigi til munk-lífis síns heim farandi fyrr, en gertværi (akrverk) fyrir enda Mar. 18817;jvf Homil. 14633; eigi er fyrir enda umgert með þeim dvs. deres Mellemværendeer ikke opgjort, Grett. 10029; spyrja efþá væri sét fyrir enda um sættinaSturl. II, 14122; spyrr Grímr hvat hannætli, hvern enda eiga muni með þeimHarð. 10 (278); sjá bardagi var bæðiharðr ok langr, en sá varð endir á,at Bjarmar flýðu Fld. II, 51429; bødhH. at læggja til sæmju með Jón okNikolas oftnempdom hvat their vildohælder fire konungs umbodzman ædherbygda(r)sæmjo ok thet greip engan ændaDN. IV, 827; margar greinir - talarhann með sjalfri frúinni, ok virðisthonum allt einn enda hafa (dvs. at En-den paa det hele blev), at hón sé bæðivitr ok góðgjörn Æf. 85100; hvernenda (dvs. Udfald) eiga mundi málitMork. 18335; til alls endis dvs. lige tilEnden, Eg. 18 (3410); Homil. 16924;alls endis d. s. Laxd. 39 (1065 = Fm.II, 2226). - Ordet forekommer ogsaasom Stedsnavn: Endi í Matlausagreni(Aurskogs S. Romerike) DN. I, 1329; jvfEJb. 14919. 45224; i Enningdal (Smaa-lenenes Amt) DN. V, 5153; EJb. 39618;i Botne Sogn (Vestfold) EJb. 7516;i Fones Sogn (Vestfold) EJb. 19320."},{"a":"endir","b":"m","c":"endir, m. se endi."},{"a":"endistafr","b":"m","c":"endistafr, m. Sted hvor Grænsen mellem to Jordeiendomme begynder eller ender;ther war retther ændherstafuer i my-rinæ ok strengreth i walketh nedhanfirir rekkæhyllen ok þedhan i steinansom stendhar aa sponeklæfwen DN.V, 905. Ordet forekommer oftere i yngre Markegangsbreve f. Ex. Aas GjerrestadsPræstegjeld og Præster S. 5730."},{"a":"endlangr","b":"adj","c":"endlangr, adj. = endilangr. Hamh. 27;Völ. 7; Grg. II, 8820; Grág. 4483; atendlöngu dvs. efter Længden, paalangs, Grág. 4485."},{"a":"endr","b":"adv","c":"endr, adv. 1) atter, anden Gang, igjen,paa ny, = enn. Hamh. 32; Str. 7639;sá draumr er entr í orða framburðiok sá, er forðum sýndist frú Máild íEnglandi Bp. II, 811; eigi skapast þatsvá, at endr sé annan veg en endr (dvs.den ene Gang anderledes end den anden),eða stundum annan veg en stundumLeif. 31; endr ok sinnum dvs. af og til,gjentagne Gange, Fbr. 9129; Kgs. 484;endr ok stundum d. s. Kgs. 15333; jvfendrborinn, endrgetinn &c. 2) fordum, for længe siden. Sig. 3, 65 (68); endrfyrir löngu d. s. Fld. III, 25017. 34727;Grett. 1935; Mag. 360."},{"a":"endranær","b":"adv","c":"endranær, adv. i andre Tilfælde, ellers (jvf annarr nær, hvergi nær); þat ere., at þér rœkit lítt kirkjurnar Fm.VIII, 410 &vl 11; sýnist mér svá semguð hafi heyrt bœn Guðmundar bisk-ups bæði þá ok e. Bp. I, 53320; skalfeigi sem hann vas vanr e., þá er hannsvaf Homil. 20718; sem e. Rimb. 5523(151). 5617 (1611); sem jafnan e. Bp. I,52629."},{"a":"endrbati","b":"m","c":"endrbati, m. = endrbót. Bp. II, 336."},{"a":"endrbatna","b":"v","c":"endrbatna, v. (að) = endrbœtast. Æf.22155."},{"a":"endrbeiða","b":"v","c":"endrbeiða, v. (dd) bede, spørge op igjen.Thom. 46235."},{"a":"endrbera","b":"v","c":"endrbera, v. (bar) gjenføde, = endrfœða,endrgeta; endrberast af vatni ok helgumanda Heilag. II, 912."},{"a":"endrbœta","b":"v","c":"endrbœta, v. (tt) gjenoprette, gjenopreise,gjøre lige god igjen, lat. reparare (jvfendrnýja 3). Stj. 506. 8726. 17429. 28811;JKr. 117; Flat. I, 34511; Heilag. II,36012. 36615; Leif. 6014. 17231; guði erminna at endrbœta þat es var, enskapa þat, es eigi var Leif. 216; skapahimin ok jörð or engo en endrbœtamann or jörðo Leif. 219; þat kallamenn endrbœtt, er spillt hefir veritPost. 33817; þat þarf at endrbœta, eráðr hefir farizt Post. 40717."},{"a":"endrbœtari","b":"m","c":"endrbœtari, m. Person som fornyer noget,sætter det som har taget Skade (e-s) iStand, i sin forrige Stilling eller Skik-kelse. Mar. 19526. 49116."},{"a":"endrbœting","b":"f","c":"endrbœting, f. = endrbót. Stj. 5216;Heilag. II, 3642; Post. 40716. 63016;Mar. 828."},{"a":"endrbœtingr","b":"m","c":"endrbœtingr, m. Ting som kan eller maarepareres. Gul. 2238."},{"a":"endrborinn","b":"adj","c":"endrborinn, adj. (eg. Præt. Part. af endr-bera) født paa ny, kommen til Verdenigjen under et andet Menneskes Skikkelse. Hund. 2 Slutn.; Fld. III, 3624; Sturl.II, 23431; spurðu sendimenn, ef hann(nl. Johannes) væri Helias, at skiljaendrborinn eptir ætlan villumannaþeirra, sem andir segja aptrhverfa íymsa líkami Post. 48816 jvf 27 (Joh. 1,21); jvf det om Ólafr Geirstaðaalfrog Olaf den Hellige under digr anførteog Fm. IV, 12124 fg. m den Mening,at Menneskene stundom kom tilbage tilVerden i en anden Skikkelse se Mann-hardt germanische Mythen S. 291-293.729."},{"a":"endrbót","b":"f","c":"endrbót, f. Fornyelse, Gjenoprettelse, Istand-bringelse fra nyt af. Post. 33816. 18;Hom. 7316; eptir eldbrunann höfðu þeirallan kost henni til uppgerðar okendrbóta DN. III, 3427; endrbót lífsHom. 18325."},{"a":"endrbúa","b":"v","c":"endrbúa, v. (-bjó) = endrbœta, endrnýja;þú endrbýr alla heilsu fyrir sjalfandróttin várn Post. 76314 fg"},{"a":"endrfá","b":"v","c":"endrfá, v. (fékk) faa tilbage (hvad manhar tabt). Str. 7639."},{"a":"endrfœða","b":"v","c":"endrfœða, v. (dd) gjenføde, = endrbera,endrgeta. Hom. 19331."},{"a":"endrfórn","b":"f","c":"endrfórn, f. Fremstilling paa nyt igjen, ien anden Skikkelse. Stj. 7911."},{"a":"endrfórna","b":"v","c":"endrfórna, v. (að) fremstille paa nyt igjen; níu vikna fasta endrfórnar ok tér her-leiðingartíma Israles folks í BabilonemStj. 7933; jvf 525."},{"a":"endrgefa","b":"v","c":"endrgefa, v. (gaf) give til Gjengjæld; viðr-gefendr ok endrgefendr erosk lengstvinir dvs. Gaver og Gjengaver holde længstVenskab, Hm. 40."},{"a":"endrgera","b":"v","c":"endrgera, v. (rð) = endrbœta, endrnýja.JKr. 11."},{"a":"endrgeta","b":"v","c":"endrgeta, v. (gat) gjenføde, = endrbera,endrfœða; er með sínni miskunn endr-gat þik til lífs vánar &c. Barl. 8525;endrgetast af vatni ok helgum anda,verða endrgetinn fyrir vatn ok helgananda Heilag. II, 39; Hom. 8923 jvf 61;Barl. 3018."},{"a":"endrgetnaðr","b":"m","c":"endrgetnaðr, m. Gjenfødelse. Heilag.II, 310."},{"a":"endrgetning","b":"f","c":"endrgetning, f. Gjenfødelse; í þeirri endr-getning, sem öndum ok líkömum veitistí enda veraldar Post. 921 (Matth. 19,28); háleit dœmi sannrar iðranar okheilög kenning nýrrar endrgetningarPost. 64714."},{"a":"endrgjald","b":"n","c":"endrgjald, n. Tilbagebetaling, Tilbage-givelse; venda þeir af villistig til sann-rar iðranar ok endrgjalds lifanda guðiPost. 4849."},{"a":"endrgjalda","b":"v","c":"endrgjalda, v. (galt) 1) betale noget til-bage eller i Erstatning. Post. 48826;þat blóð er endrgoldit var fyrir ossMar. 101214. 2) endrgjalda e-n e-u dvs.give en noget tilbage: reisir hann sváupp af rekjunni endrgoldinn fullriheilsu, sem eigi hefði krankr vorðitBp. II, 2519."},{"a":"endrgrœða","b":"v","c":"endrgrœða, v. (dd) 1) bringe noget til atgro til, gro fast igjen; sá er -, er mátt-ugr at endrgrœða einn liminn af þérbrott sniðinn Post. 5014. 2) helbredeen saa at han bliver karsk igjen. Barl.14813."},{"a":"endrhreinsa","b":"v","c":"endrhreinsa, v. (að) gjøre ren igjen; áendrhreinsaða jörð stígum vér af örkHomil. 2634."},{"a":"endrhrœra","b":"v","c":"endrhrœra, v. (rð) paa nyt sætte i Bevæ-gelse. Barl. 13018."},{"a":"endrinær","b":"adv","c":"endrinær, adv. = endranær. Heilag. II,3871."},{"a":"endrlausn","b":"f","c":"endrlausn, f. Gjenløsning, Udfrielse. Fm.XI, 445 &vl"},{"a":"endrlífga","b":"v","c":"endrlífga, v. (að) gjenoplive, gjøre levendeigjen. Stj. 3012; Heilag. I, 6878."},{"a":"endrlifna","b":"v","c":"endrlifna, v. (að) 1) komme til Live igjen,levne op igjen. Stj. 22128; Mar. 5409.110319; Pr. 44928; Post. 48517. 54817.70627; Hb. 3620. 2) blive frisk igjen;es endrlifnaðr var enn sjúki Leif.10429."},{"a":"endrmæli","b":"n","c":"endrmæli, n. Gjentagelse af hvad der alle- rede er sagt; verðr þat at endrmæli einudvs. man kommer ikke videre dermed, endat man siger det samme op igjen, Gangefter Gang, uden at der bliver nogen Ende eller Afgjørelse derpaa. Sturl. II,6028."},{"a":"endrminnast","b":"v r","c":"endrminnast, v. r. (nt) ihukomme; m. Gen.Stj. 26517; Mar. 245; m. Præp. á ogAkk. Stj. 5117; endrminnast hvar -,hvat - Post. 4871; Stj. 4563."},{"a":"endrminning","b":"f","c":"endrminning, f. Ihukommelse af noget(e-s). Stj. 30830; Hom. 1713."},{"a":"endrminningarstaðr","b":"m","c":"endrminningarstaðr, m. Sted som gjen- kalder en noget (e-s) i Erindringen, min- der om noget. Mar. 18116."},{"a":"endrmœðing","b":"f","c":"endrmœðing, f. Plage, Møie som gjen- tager sig; þröngving eða endrmœðingalls mannkyns frá Adam allt til ver-aldarinnar endalyktar Stj. 4915."},{"a":"endrnýja","b":"v","c":"endrnýja, v. (að) 1) gjøre noget atter eller om igjen, fornye; þar sem ef er á,hvárt kirkja er vígð eða eigi, þá skalvígja láta, því at eigi er þat endrnýjat,sem engi veit áðr gjört vera JKr. 11;endrnýja þeir at lofa guð Stj. 418;endrnýja deilu, heit Flat. I, 32732.38536; enn viltu endrnýja við mik ummótgang ok áleitni Grett. 10130; upers.endrnýjaði sóttina í annat sinn Eb.84 (10118). 2) omtale igjen, bringe atterpaa Tale; endrnýja guðspjall, kenningarfyrir e-m dvs. gjentage for en Evangeliets Forkyndelse o. s. v. Barl. 8335; hannendrnýjaði, hversu mikla miskunn ervárr lávarðr hafði til at frelsa ossBarl. 956. 3) gjøre ny igjen, fornye (jvf endrbœta); lýsandi þá ok til guðsmiskunnar endrnýjandi Barl. 3013; meðþessum orðum endrnýjaði J. hug föðursíns til góðrar vánar Barl. 18616."},{"a":"endrnýjan","b":"f","c":"endrnýjan, f. Gjentagelse, Fornyelse; endr-nýjan hins fyrra krankleika Mar. 6801;endrnýjan alls míns fagnaðar Mar.10820; endrnýjan sýnarinnar Post. 4334."},{"a":"endrnýjung","b":"f","c":"endrnýjung, f. d. s. Post. 437."},{"a":"endrreisa","b":"v","c":"endrreisa, v. (st) gjenopreise; endrreistraf dauða Fm. X, 27617."},{"a":"endrrísa","b":"v","c":"endrrísa, v. (reis) staa op igjen. Heilag.I, 1194."},{"a":"endrrjóða","b":"adj","c":"endrrjóða, adj. aldeles udtømt. Fld. II,11611; jvf Scheving i Forspjallsljóð(Videy 1837) Side 43."},{"a":"endrsemja","b":"v","c":"endrsemja, v. (samdi) = endrnýja 3.Bp. I, 73537; Leif. 16142."},{"a":"endrskapa","b":"v","c":"endrskapa, v. (að) skabe paa ny, fornye.Barl. 95; Str. 5213; Mar. 66219; Heilag.I, 1031; Elucid. 753. 1057. 1163. 19."},{"a":"endrsmíða","b":"v","c":"endrsmíða, v. (að) = endrnýja; endr-smíðandi - ok uppreisandi kristninaPost. 59624."},{"a":"endrtaka","b":"v","c":"endrtaka, v. (tók) tage fat paa noget (tile-s) igjen. Stj. 297."},{"a":"endrtryggja","b":"v","c":"endrtryggja, v. (gð) gjøre paalidelig igjen,sikkre sig ens Troskab paany. Bp. I,686."},{"a":"endrþaga","b":"f","c":"endrþaga, f. Tien (jvf þegja) som atter indtræder naar man har talt ud, sagt hvad man vil. Hm. 4."},{"a":"eng","b":"f","c":"eng, f. (G. engjar, N. Pl. engjar) Eng, Jord hvorpaa der voxer Græs, lat.pratum. Grág. 45211; Fm. VI, 10315;Kalfsk. 30 a21; mun ek fá þér engjartil, því at þar eru engi lítil Vallalj.272; eitt mannsverk engjar, er Mykl-eikra heitir DN. I, 2077; mods. akrGrág. 3318. 2246; Landsl. 4, 3; DN.III, 9811. 18 &c.; ef skerr akr eða slæreng Landsl. 7, 182; men: er hannvilltist í enginni (= lat. in agro) brottaf veginum Stj. 19310 (1 Mos. 37, 15).Jvf. hjalmseng, löðueng."},{"a":"eng","b":"n","c":"eng, n. d. s. Fm. VI, 10313; DN. III,9824. 1867. XI, 15; beittu Hjallamennfyrir Eyjolfi bæði tún ok eng Þorskf.648."},{"a":"enga","b":"adj","c":"enga, adj. eneste (for einga); nú sé ekenga son mínn dauðan Heilag. I, 2626jvf 2420. 2510; enga ván lífs míns!dýrlig Venus! Pamfil. 13110."},{"a":"engaleiðis","b":"adv","c":"engaleiðis, adv. paa ingen Maade. DN.I, 5785."},{"a":"engi","b":"n","c":"engi, n. = eng; ef menn eigo engi samanGrág. 4558 jvf 4652. 6. 46616; ef engier í því landi Grág. 4719; 10 mennáðu í enginu - - ílla þótti þeimgert at æja í engjum manna Vatsd.31 (5116. 22); Eyjarengi heitir þat, erbezt er með Hoflandi Vatsd. 31 (5114);þar er hvárki sé akr né engi Grg. I,11225; man ek fá þér engjar til, þvíat þar eru engi lítil Vallalj. 272; efengi vex (dvs. om der fremkommer Eng)í vazfarvegnum forna Grág. 47112 jvf46820."},{"a":"engi","b":"pron indef","c":"engi, pron. indef. se einngi."},{"a":"engibúi","b":"m","c":"engibúi, m. Bonde som bor i Nærheden afet Engstykke, hvorom der er Tvist Grág.4562."},{"a":"engidalr","b":"m","c":"engidalr, m. græsgroet Dal. Stj. 1638."},{"a":"engidómr","b":"m","c":"engidómr, m. Ret som sættes for at afgjøreTvist om et Engstykke. Grág. 45515."},{"a":"engill","b":"m","c":"engill, m. Engel, mlat. angelus, gr. .Hom. 17713 fg; Homil. 896. 11; Pr. 671. 25;engill andskotans Hom. 18320; englarguðs Homil. 4010; engill dróttins Stj.40911. Jvf. fylgjuengill, höfuðengill,veldisengill."},{"a":"engilligr","b":"adj","c":"engilligr, adj. tilhørende Engel, bestaaendeaf Engle; með svá hárri röddu okskærri, at hún sýndist heldr engilligen mannlig Mar. 67016; jvf Bp. I,232; Mar. 67020; engillig ásjóna (=lat. vultus angelicus) Stj. 40920 (Domm.13, 9); engilligt athæfi (= lat. vitaangelica) Heilag. II, 4421. 64123; engilligrlifnaðr Heilag. II, 64136; engillig veg-semd (= lat. honor angelicus) Heilag.II, 3732; afreiddir samkundu engilligrarskemtanar ok gleði Stj. 535; engilligrlofsöngr Stj. 533; engilligr flokkr dvs.Skare af Engle, Heilag. II, 1032; eng-illigr vitnisburðr Mar. 1922; engilligkveðja (om Ave Maria) Mar. 763. 10424;engilligt vers d. s. Mar. 7427; hafðinær engilliga skipan á sínu siðferðiHeilag. II, 3799."},{"a":"engilskr","b":"adj","c":"engilskr, adj. engelsk, hjemmehørende i,kommen fra England, = enskr; engilskklæði, áklæði DN. III, 707; engilst =engilskt (enskt) klæði DN. II, 1127(jvf Svenska Skråordningar 312 fg);engilskr = engilskr skillingr (ellerpeningr? se enskr; jvf dansk: engelskKalkar 774 a30 fgg; engils, Engilsgro-schen Zeitschr. f. deutsche Kultur-geschichte 1857 S. 641; Mhd. Wb. I,664 a2 fgg) DN. X, 262; Bolt. 68. 96;EJb. 35810 fg. ngelsk er endnu enSkyldspecies efter gamle Matrikul;jvf A. Berntsen Danmarks og Norgesfrugtbar Herlighed IV, 554 fg; engilskir= englar, englismenn Æf. 8785 fg"},{"a":"engilsnes","b":"n","c":"engilsnes, n. var det Navn, hvormed Nord-mændene betegnede Forbjerget Maleaeller den østligste af den græske Halvøestre Sydspidser, hvilken ogsaa kaldes CapSan Angelo og i Middelalderens Latinhed Caput Sancti Angeli, se Symb.5014 fg og W. Heyd i Gött. gel An-zeigen 1881 S. 13630. Symb. 2624; Fm.VII, 941; jvf Post. 40519."},{"a":"engilykkja","b":"f","c":"engilykkja, f. indhegnet Engstykke. EJb.32526."},{"a":"engimark","b":"n","c":"engimark, n. hvad der ligger indenforGrænsen af ens Engstykke. Grág. 4654.46819."},{"a":"enginn","b":"pron indef","c":"enginn, pron. indef. se under einngi."},{"a":"engishöfn","b":"f","c":"engishöfn, f. Besiddelse af et Engstykke.Grág. 4593."},{"a":"engiskiptisbúi","b":"m","c":"engiskiptisbúi, m. = engibúi eller búi(Bonde) som skal møde ved Deling af etEngstykke (engiskipti). Grág. 4608; jvfengjaskipti."},{"a":"engismaðr","b":"m","c":"engismaðr, m. Besidder af et Engstykke.Grág. 46920."},{"a":"engisprett","b":"n","c":"engisprett, n.? Græshoppe, lat. locusta;þá (nl. fogla) kalla Norðmenn engi-sprett Post. 87210 jvf 7. 34."},{"a":"engiteigr","b":"m","c":"engiteigr, m. Engstrimmel, Teig (teigr) sombestaar af Eng. Grág. 44912; Grett.11016; Eg. 88 (22313)."},{"a":"engiverk","b":"n","c":"engiverk, n. Arbeide hvorved indhøstesdet paa en Eng, et Engstykke voxendeGræs; vera í engiverki Grg. I, 3523;taka til (dvs. begynde med) engiverka Eb.30 (531 fg); of, um engiverk dvs. i denTid, da man er sysselsat med engiverk,Grág. 45512; Grg. I, 3522. 13024; Harð.20 (639)."},{"a":"engivöxtr","b":"m","c":"engivöxtr, m. hvad der voxer, er opvoxetpaa Eng. Grág. 46819."},{"a":"engjadómr","b":"m","c":"engjadómr, m. = engidómr. Grág. 46515."},{"a":"engjagarðar","b":"m pl","c":"engjagarðar, m. pl.? DN. I, 918."},{"a":"engjamerki","b":"n","c":"engjamerki, n. Grænseskjel mellem Eng-stykker. Grág. 4231."},{"a":"engjarteigr","b":"m","c":"engjarteigr, m. Teig, Slaatteeng. Kalfsk.71 a5 jvf engjateigar Kalfsk. 77 a29."},{"a":"engjaskipti","b":"n","c":"engjaskipti, n. Deling mellem Engstykker.Grág. 44916."},{"a":"engjateigr","b":"uten ordklasse","c":"engjateigr, se under engjarteigr."},{"a":"engjavöxtr","b":"m","c":"engjavöxtr, m. = engivöxtr. Jb. 246."},{"a":"engjugarðr","b":"m","c":"engjugarðr, m. = engilykkja. DN. X, 421. 24."},{"a":"englaflokkr","b":"m","c":"englaflokkr, m. Skare af Engle. Hom. 6923."},{"a":"englafylki","b":"n","c":"englafylki, n. en af de Skarer, Flokke, hvoride himmelske Engle vare inddelte efterderes Egenskaber og Virksomhed (se Dio-nysius Areopagita de coelesti hierarchiac. 6 fgg; W. Grimms Vridankes Beschei-denheit Göttingen 1834, S. 32425 fgg),= englasveit; níu eru englafylki þauer guði þjóna, ok er á sínn veg hversþeirra þjónasta Hom. 17716; jvf Homil.8940; Leif. 6410. 656. 15. 20."},{"a":"englakonungr","b":"m","c":"englakonungr, m. Engelskmændenes Konge.Flat. II, 67135."},{"a":"englalið","b":"n","c":"englalið, n. coll. Engle. Heilag. II, 1427;Leif. 641; Hom. 8230."},{"a":"englalíf","b":"n","c":"englalíf, n. saadant Liv, som Englene leve,føre. Hom. 318."},{"a":"englandsfari","b":"m","c":"englandsfari, m. Mand som pleier reisetil England; som Øgenavn: Þórir e.Njarðv. 24629 (366)."},{"a":"englandssjór","b":"m","c":"englandssjór, m. den Arm af Havet somadskiller England fra Frankrige (Bretland og Normandi). Str. 648. 6514. 6722."},{"a":"englar","b":"m pl","c":"englar, m. pl. Engelskmænd, = englis-menn. Mork. 11313. 1166."},{"a":"englarödd","b":"f","c":"englarödd, f. Englerøst. Hb. 3624."},{"a":"englaskari","b":"m","c":"englaskari, m. = englasveit; hverr semeigi lýkr guði ok heilagri kirkju rétt-liga tíundir sínar, þá kallar guð þannbrott af himinríkis gleði til þess tíundaenglaskara, sem féll meðr andskotanumor himnum DN. II, 1667."},{"a":"englasöngr","b":"m","c":"englasöngr, m. Englesang, Sang somsynges af Engle. Mar. 117113. 16."},{"a":"englasveit","b":"f","c":"englasveit, f. = englafylki; nío ero engla-sveitir Leif. 6027; jvf Hom. 47715;Homil. 8827."},{"a":"englasýn","b":"f","c":"englasýn, f. Syn, Aabenbaring af Engle;hann var óvanr englasýn Post. 84236."},{"a":"englismaðr","b":"m","c":"englismaðr, m. Engelskmand, Indbyggeraf England. Hkr. 61733 (Fm. VI, 412);Mork. 10932. 11537. 11932."},{"a":"enn","b":"adv","c":"enn, adv. 1) endnu engang, atter, = íannat sinn; ertu þar enn? fjándinn!Sturl. I, 3775 jvf 3554; þá kom Satanenn til fundar við domnus nosterHomil. 9721 jvf 956; þeir Hrafn okEyjolfr riðu norðr skjótliga ok settustenn á Grund (hvor de tidligere havde boet) Sturl. II, 19326 jvf 18810; þeirbörðust þar ok mátti þingit eigi heyjastat lögum -, en síðan fóru sakarnartil alþingis ok börðust þeir þar þáenn Isl. 5 (jvf Gul. 1521. 1551. 1561 under Nr. 3); ok einkanliga sakirþeirrar mildi ok góðvilja, er hann téðioss nú enn snimst er hann (dvs. nu atter da han nylig, sidst) var í Niðarósi DN.II, 876; Aslak á Lyngi ok hvern annarra,er - krefi hann þá en aftr at fá núþegar í (h)ríð DN. III, 5323 jvf 6; baðbiskup Skúla ráðsmann at leggja afmargan fénað; því at lítt var heyjatmeð staðnum, gjörði þó S. ekki atorðum biskups hér um, kom brundtíðum vetrinn, ok minnti biskup enn á umaflögin Bp. I, 91312; síðan héldu þeirhöndum saman Ólafr ok Gunnarr, okkeyptu þar eignunum - síðan hélduþeir enn höndum saman Ó. ok G.,trygði þá - DN. I, 8218; viðr gékk þáÞóra fyrir oss, at hón hefði -, viðrgékk þá enn fyrrnefnd Þóra fyrir ossat - DN. V, 14212; þat var enn einndag, at Þ. vekr við jarl sítt mál umjarðirnar Flóam. 15 (13316 jvf c. 14S. 1334); pleonastisk: enn annat sinnidvs. endnu en Gang til, Didr. 20311; ennaf nýju d. s., = enn, DN. II, 2244; enná nýju d. s. Bp. II, 13225; þá taka þeirit fyrsta skeið -, þá taka þeir aptrannat skeið ok -, þá mælti Útgarða-Loki: - nú mun reyna, er þeir rennait þriðja skeiðit; þá taka þeir ennskeið SE. I, 15416; lætr hann hér afgjöra eitt landtjald -, lætr hann efnaaðra smíð, þat var annat landtjaldmiklu ríkara -, lét hann efna þriðjusmíð, þat var enn landtjald Clar. 912. 37. 62;enn ok enn dvs. atter og atter, den eneGang efter den anden: nú er hann mundiœskja enn ok enn hins sama, þá- Heilag. II, 3431. 2) fremdeles som før; hefir hamingjan minnr steyptmínum veg en hans, ver höfum ennmikit lið ok frítt Pr. 22917; þeir O.fœrði biskup upp í virkit þat, er K.ungi hafði göra látit, vóru þar þá ennhús nökkur Sturl. II, 1834; þeir feðgarvóru vanir at drekka jól með Magnúsikonungi ok sagði E. -, at hann mundienn svá gjöra Fm. VI, 10014; hafa opt-liga kært ok enn kæra fyrir oss, at- DN. IV, 1414; þó at vér hafim herraFinn iðuliga áminnt, at -, þá viljomvér þó enn sakir góðvilja - DN. IV,14165; hann er enn ungr ok bernskrEl. 1510; sótta ek svá mikit undir mik-, at enn hefi ek í mínu valdi 12kastala El. 411; en ef þeir vilja ei enn(dvs. dersom de fremdeles ikke, endnu ikke ville) þetta gera DN. III, 5324. 3) des- uden, desforuden; Þorleifr hét maðr-, hann bjó í eynni Ylfi -, Ingjaldrhét maðr, er þar bjó enn (dvs. foruden Þ.) í eynni Frs. 831. 5; þat er ek heyrðaaf þessu máli segja hinn fróða mannGizor Hallsson ok enn nökkura mennaðra merkiliga hafa í frásögn fœrtBp. I, 599; U. sagði, at þar þœttiengi maðr ríkari en Jón, bæði fyrirættar sakir ok enn újafnaðar Flat. II,4448; afgreizla er þessi: fyrst þat semhón tók ekki til, sjau mánaðamatir oktuttugu - - ok enn i öðru lagi fimmánaðamatir ok tolf tigir DN. II, 9319;þæt hafðu þeir ok enn í eiði sínum- at - DN. V, 12933 jvf 12930. 42;nökkviðr kom ek í heim frá móðorkviði - ennda skal ek enn nökkviðrfara á braut or þessom heimi Homil.9716; svá nam ek at mínum feðr ok atöðrum helgum mönnum, at konurskyldu prýðast at klæðum, en karlarþola erfiði ok þat enn, at allir góðirmenn skyldu meirr girnast manndýrðaren fjárins Pr. 30230; þat er makligrávöxtr iðranar at ganga til skripta-, þat er enn makligr ávöxtr iðranarat vér varnim við nökkorum - Hom.10912. 20; þat er nú enn at dvs. det kan nu ogsaa indtræffe at -, Gul. 1561;þat er þar nú enn, ef maðr er í flokkiveginn, þá er vel ef hemt (dvs. hefnt)verðr Gul. 1521; þat er nú enn, at mennganga þrír at götu saman, þá vegreinn þeirra at öðrum Gul. 1551; lofaek þér ennda (dvs. enn þá? jvf Homil.9716 ovenfor), at þú reynir til, hversuhann verðr við vanheilsuna Homil.9734 jvf 9517; naar enn i flere af deher anførte Exempler er forbundetmed et Demonstrativ, synes Udtryks-maaden at falde nær sammen med denSide 58 b9 omhandlede Brug af þatannat, þat annars. 4) hidindtil, indtil denne Tid; fyrir góðvilja, lýðni okeptirlæti, sem þér hafir oss jafnanveitt enn til þessa dags, síðan vérvurðum konungr í Noregi DN. I, 5354;enn med en Nægtelse dvs. endnu ikke:höfum vér enn ekki dáit Heilag. II,81; hefir herra Finnr enn aldri viljatvárt ráð taka DN. IV, 14151; eigihefir hann enn lotit banasár Didr.20318; ekki er enn mark at Nj. 117(1765); í þeirri jörð, er vér hyggjumeigi enn vígða né helga sem kirkju-garð DN. IV, 14117. 5) endnu, end, iforstærkende Betydning foran Kompa-rativ; enn ertu vesalli, ef þú týnir þessu-, en þú værir þá, ef þér hefði eigimeð öllu veitt verit Heilag. I, 46130;jvf Homil. 9115; er Ísungr enn þómiklu sterkari (nl. en Gunnarr) Didr.20215; sá visitator sem enn var œðriÆf. 2679; enn heldr skaltu þat varastKgs. 6926; þá er hann tók þat af högg-ormi en enn heldr af djöfli; ogsaa foranSuperlativ: þessi er enn miklu mestrfyrir sér bæði at afli ok atgjörvi aföllum þeim, sem fyrir vóru Didr. 20232."},{"a":"enna","b":"adv","c":"enna, adv. = enn 4 (med forstærket Be-tydning, = enn-na); sé ek at ek verðþeim at unna, er við mik hafa svámikinn elskhuga haft ok -, en þóvantar mik enna fulla skynsemd umþessa ást Heilag. I, 45633; eigi veitek enna, þat ætlaða ek, at stýrimennætti fyrir skipi at ráða en eigi hásetarFlat. II, 20418; spurði H., hvat hannsegði tíðenda; ekki (nl. tíðenda segiek) enna, sagði hann Vígagl. 2252;maðrinn mælti: sarð hann yðr eigi þáAgði? H. svarar: eigi enna (nl. sarðhann oss) Mork. 9321; þá mælti einnmaðr: flýr nú Magnus konungr? maðreinn svarar: eigi enna (= Textens enn)Fm. VIII, 119 &vl 10."},{"a":"enni","b":"n","c":"enni, n. Pande. Pr. 47118; Nj. 44 (6820);Laxd. 31 (7819); Þorskf. 6619; Fm.VII, 34."},{"a":"ennibreiðr","b":"adj","c":"ennibreiðr, adj. som har bred Pande. Flat.III, 24618; Eg. 55 (11524)."},{"a":"ennileðr","b":"n","c":"ennileðr, n. Pandehud, Skind som bedækkerPanden; skerit ur toppana (paa Hestene)svá þar fylgi með ennileðrit Fld. I, 80."},{"a":"ennisbrattr","b":"adj","c":"ennisbrattr, adj. som har en steil, brat,flad Pande. Svarfd. 14 (14727)."},{"a":"ennisnauðr","b":"adj","c":"ennisnauðr, adj. som har en haarfri Pande.Fm. VII, 343."},{"a":"ennispænir","b":"m pl","c":"ennispænir, m. pl. Plader hvormed et Skib (ved Forstavnen?) belagdes til dets Pry-delse; sá þeir fara eitt langskip atlandi, þat var frítt ok vel búit, gyldirennispænir ok veðrvitar Fm. VI, 1207(jvf þat var glæsiliga búit með spán-um ok veðrvitum Mork. 3332); skip eittglæsiligt var komit við eyna, búnirennispænir ok svirarnir Flat. II, 19328;skip - vandat forkunnar mjök at smíðok búit allt, þar vóru gyldir allir enni-spænir ok veðrvitar Flat. II, 4763;konungr lét grafa í ennispánuna bæðifram ok aptr helga dóma Fm. VIII,19710; gulli lætr hann búa drekahöfuð ennispánu ok alla svira Fld.III, 11315. Jvf. víkr nú Hárekr undirlandit, ok reisa upp viðuna ok fœraupp gullspóno ok veðrvita OHm. 6722(jvf OH. 17034)."},{"a":"ennisvell","b":"n","c":"ennisvell, n. brat Issvul? Sturl. I, 4619."},{"a":"ennisvöxtr","b":"m","c":"ennisvöxtr, m. Pandens Dannelse eller Byg-ning, Form. Heilag. I, 2819."},{"a":"ennu","b":"adv","c":"ennu, adv. endnu, = enn nú; af því skaltuvita, at ek hefi ennu ráðit at frestaeigi lengr bana þínum Heilag. I, 27015jvf 26725 fg"},{"a":"enska","b":"f","c":"enska, f. engelsk Sprog. SE. II, 12."},{"a":"enskiskonar","b":"adv","c":"enskiskonar, adv. eg. Gen. af engi for-bunden med Gen. konar, med Betyd-ningen af \"ingen Slags\", lat. nulliusgeneris (se under konar), men ogsaabrugt substantivisk: enskiskonar skalhonum granda Didr. 70."},{"a":"enskr","b":"adj","c":"enskr, adj. engelsk (jvf engilskr); enskklæði Eg. 70 (1688); enskr peningrDN. III, 3513; Rb. 12033 fg; enskrskillingr Rb. 12025 fg; enskr = enskrpeningr eller skillingr? Bolt. 1124.11313 fg 22."},{"a":"enta","b":"v","c":"enta, v. (nt) bryde sig om, ænse, lat. curare,m. Inf. Heilag. II, 36615; m. Dat. festihana sér til eiginnar konu nú fyrirtveim árum ok entir henni ekki DN.VII, 3011; segir - at hann skal hverjumgóðum manni samneytast ok hvárkienta skolu váru boði né banni (jvfvil hvárki sinna yðru boði né banni9822) DN. IX, 9724."},{"a":"enza","b":"v","c":"enza, v. (að) = anza. DN. X, 365."},{"a":"eplaát","b":"n","c":"eplaát, n. Æden af Æbler, Træfrugt; A. konungr skrifaði til Aristotelem afkennimönnum sólar ok tungls, at afeplaáti fengi þeir langt líf Stj. 4030(Alex. 1739); jvf SE. I, 9819."},{"a":"eplagarðr","b":"m","c":"eplagarðr, m. Æblehave, Frugthave.Landsl. 9, 9; Byl. 6, 36. 15; DN. I,385; Kalfsk. 35 a. 70 b; Æf. 75 a1;Ridd. 16216."},{"a":"eplakyn","b":"n","c":"eplakyn, n. Slags Æbler eller Træfrugt. Stj. 17524."},{"a":"epli","b":"n","c":"epli, n. oprindelig (ligesom aldin) al SlagsTræfrugt (ligesom eik og apaldr brugtesom alle Slags frugtbærende Træer jvf gsv. aldinbær ek Vestg. l., bæranztræÖstg. l.); Træerne i Paradis bære á sérallskyns blóm ok birti, epla ok aldinameð mörgu móti Pr. 40715; taldi hannþat at engu mundu verða, er guð hafðimælt ok hœtt þeim bana, ef þau ætiepli af trénu, sagði heldr þat mundu afgerast, at þau mundu guði lík verðaok -, sagði guð þess fyrirmuna þeimok hafa því bannat þeim aldinit Pr.677 fgg; bannat epli dvs. den forbudne Frugt, Klm. 4026; Elucid. 6511; Stj. 409; þar sá þeir standa eik undarliga,þar vóru vaxin á epli smá ok grœn;þeir undruðust mjök ok segir jarl, athonum þótto þetta vera býsn mikil,at í þann tíma (kort Tid før Jul) varþetta, því at þeir sá stað þeirra epla,er um sumarit höfðu vaxit, vóru þaustór ok forn Jómsv. 5632 fgg (jvf Flat.I, 10210; Fm. XI, 9); við konungssonvórum staddir tveir hjá eik einni, þábeiddist fóstri mínn eplis, er ofarligavar á trénu Herv. 3307; men ogsaa iBesynderlighed om Frugt paa dyrkedeFrugttræer, og vel især Æbler: Frost.13, 11; Kgs. 163; Mar. 119634."},{"a":"epliberandi","b":"adj","c":"epliberandi, adj. som bærer Træfrugt (=gsv. aldinbær); grói jörðin ok frjóist- meðr epliberandi treo ok allskynsaldinvið Stj. 1419. 23 (1 Mos. 1, 11)."},{"a":"epligarðr","b":"m","c":"epligarðr, m. Frugthave, = aldingarðr.Rb. 29."},{"a":"eplóttr","b":"adj","c":"eplóttr, adj. = apalgrár, fr. pommelé;især om Hest: Klm. 30625. 33427; El.5310; men ogsaa spettet i Alm. hann (dvs.basiliskus) er eplóttr at lit með bleikumflekkum Heilag. II, 6038."},{"a":"ept","b":"præp","c":"ept, præp. = eptir. Skírn. 39. 41. Jvf.Sophus Bugge om Røkstenen S. 5 fg"},{"a":"eptir","b":"præp","c":"eptir eller eftir, præp. (ogsaa efstir f. Ex. Homil. 8823; Rimb. 5716. 20. 25. 63 a3(188. 12. 17. 2814)) 1) efter (nogen som er gangen bort, er borte eller tabt) m. Akk.; vóru til fjugur börn eptir hann dvs. hanefterlod sig 4 Børn, DN. I, 1495; atheldr ættim vér fögnuð fyrir höndumen vesöld eptir þenna heim Homil.8823; mikill skaði er eptir menn slíkadvs. det er stor Skade at miste slige Mænd,de efterlade sig et stort Savn, Grett.153; mikla úgleði hefi ek eftir höfð-ingja þá, er heiðnir menn hafa frá ossunnit Klm. 8123; standa til arfs, eiga arf,taka arf eptir e-n se under arfr S. 68 a;eiga vígssök, vígsbœtr eptir e-n Grg.I, 1706. 1718; mæla eptir e-n dvs. optrædeefter ens Død med Krav paa Fyldest-gjørelse for hans Drab, Flat. I, 52925;Nj. 55 (8527); drepa menn í hefnd eptire-n (som er veginn) Nj. 79 (1181); heimtagjöld eptir e-n Fm. VIII, 199; takasektarfé eptir e-n Nj. 142 (2303); geraerfi eptir e-n se under erfi; fasta kar-föstu eptir e-n Sturl. I, 38244, se underkarfasta; taka lögsögu eptir e-n dvs.blive lögsögumaðr efter en, efterfølgeen i Lovsigemandsembedet Ísl. 5; eggjarhann Bolla á alla vega, kvað (hann)eigi mundu vilja vita þá skömm eptirsik (dvs. at den Skam skulde overleveham) at hafa heitit þeim vígsgengiok veita nú ekki Laxd. 43 (1481); m.Dat. fundust eptir þeim írskar bœkrdvs. man fandt at de havde efterladt sigirske Bøger, Flat. I, 24728; katlar þeirraok matr urðu eftir þeim í eynniHeilag. I, 27435; vildi engom kostigleyma kistlinum eptir sér ok hafðihann með sér Str. 2012; som Adver-bium i Betydningen tilbage, efter atnoget er borte: gaf fátœkum sumasvá eigu sína en suma hélt hann eptir ívarðveizlu sínni Heilag. II, 5687; síðanlét hón þá í brott fara, en Judas vareptir haldinn Heilag. I, 30613; eigiskal nökkurr hlutr af lömbum leifastok til morgins eptir vera Stj. 2803; jvf Hom. 12027; El. 2613; spurði jarlÞorstein hvárt hann vildi fara meðhonum í hernað eðr vildi hann eptirvera Anal. 16922; jvf Grett. 3624; Stj.42928; bóndinn fór leiðar sínnar enhúsfrú hans var eptir Æf. 676; nú erhonom verra fé upp látit en hann áttimælt, þá á hann kost á, hvárt semhann vill, at hafa fé þat á brott - okheimta þat, er eptir er, eða - Grág.23721; jvf standa eptir DN. IV, 8544,se nedenfor; síðan fló fuglinn í þykkvanskóg at bóndanum eptir veranda Æf.75 A31; Erlendr andaðist, en Ólöf (hansHustru) bjó þar eptir Sturl. I, 4122;öll hennar kvikendi vóru heim rekin- útan einn kapalhestr hafði eptirstaðit í haganum Flat. I, 4411; skalþessi útferð lúkast af landskyldummínum, sem inn koma í haust, ok sváþeirri, sem eptir stendr á FernomDN. IV, 8544; jvf Fm. VI, 2484; sagði,at eigi mundi hann fyrr létta, en annarrhvárr þeirra lægi eptir á vígvelli Klm.43921; er þeir kómu á Draflastaði,þyngdi Finnbirni svá, at hann var eigifœrr, lagðist hann þar eptir Sturl. II,22820; ef nökkurir sitja eptir (og ikkekomme) El. 1185; einn saman Noelifði þá eptir ok þeir - (da alle andrevare døde) Stj. 5828; jvf Gul. 3163;hvat verðr þá eptir, er brendr er himinn?SE. I, 198; þikkist allt eptir œrit eigadvs. synes da have nok igjen af alle Ting, Heilag. II, 25837; ef þeim öllum erugrið gefin, er eptir eru várra félagaFlat. I, 20118; þat er eptir er vetrarVatsd. 7 (145. 10); skamt get ek eptirþínnar æfi Nj. 120 (1827). 2) efter, bagefter i Rækken, senere end hvad dertidligere er hengaaet af eller foregaaet iTiden, mods. fyrir; m. Akk. vár kom eptirvetr þann Eg. 49 (1007); hvern dag eptirannan Hom. 1955; sám vér bréf - sváváttandi orð eptir orð sem hér fylgirDN. IV, 1067; men ogsaa: orð eftirorði DN. III, 1116. IV, 1426; tekr prest(r)eftir prest Kalfsk. 16 b4; einni nótteptir Ólafsmessudag Sturl. II, 27330;þrim nóttum eftir þrettanda dag jólaDN. I, 13225 jvf 1505; frjádaginn næstaeftir Marteinsmesso DN. I, 8614 jvf1223. 1486; eftir eldbrunann DN. III,3528; eftir fráfall Margaretar DN. III,16329; eptir þingit dvs. efter at Tinget var til Ende, Eb. 34 (381. 4); eptir e-s dagdvs. efter ens Død, se under dagr 2;eptir fall jarls dvs. efter at Jarlen var falden, Eg. 54 (11330); m. Dat. sá munkoma eptir mér (Vulg. post me) Post.21829; med Subst. og Particip i Akk. =at anvendt paa samme Maade se S.80 a3 fgg; eptir genginn guma Hm. 71(72); eptir bauga dvs. efterat det er forbimed Ringene og de ikke længere ere i Brug, = eptir farna bauga (se Grg. I,19317) Grg. I, 20121. 26; hón (nl. sála)veitir líf líkaminum með sínni návist,fyrst at alast í heim, því næst í vöxt atfœrast ok eptir spena (nl. farna dvs. efteratde ikke længere ere i Brug, Diegivningen er ophørt) með vistum fœðast Heilag.I, 47216; ogsaa m. Dat. sá er grætr þater hann gerði ok lætr eigi af, heldrsœkir hann eftir tárum (= lat. postlacrymas) þat, er hann hafði grátitHom. 2116; eptir þat dvs. derefter, der- paa, dernæst: eptir þat ríða menn heimaf þinginu Nj. 98 (15114); jvf Eb. 18(2226); Bp. I, 513; Heilag. I, 30633;eptir þat er - dvs. efterat: eptir þater borðvers eru sögð Hirðskrá 223;eptir er d. s.: ef maðr andast á þingieptir er menn ero á braut farnir Grg.I, 1024; Grág. 1116. 125; jvf Vem. 2360;SE. II, 2816; som Adverbium i Betydnin- gen bagefter, senere hen i Tiden:reyndi hann eptir, sem jafnan birtist,at ekki er annat trútt traust, nemaþat, er af guði er Mar. 1011; dró hannút af skálanum ok byrgði eptir húsitFlat. I, 34221; þeir sögðu, at þá vareigi hins verra eptir ván, er slíkr fórfyrir Nj. 23 (3411); hlauptu út fyrir, enek mun þegar eptir Nj. 131 (2025);til nytsemdar þeim, sem eptir kunnaat koma dvs. til Nytte for Efterverdenen,Æf. Form. 33; eptir koma úsvinnumráð í hug Fld. I, 9429; Vápnf. 177;jvf fara eptir 5; mætti þetta eptirstoða oss til þess, at vér hafim eigiofhart í fyrstunni dvs. maatte vi dertil haveHjelp bagefter af dette, at vi i Begyn-delsen ikke havde det overdrevent haardt,Heilag. II, 6281; vóru þar um nóttinaen riðu heim eptir um daginn Eb. 20(3418); eptir um nóttina Hom. 15822;eptir um várit var þat einn dag, at -Eb. 21 (3428); um morguninn eptirFlat. III, 41835; um daginn eptir Fm VII, 1534; Post. 4713; nóttina næstueptir Hom. 15934; næsta sumarit eptirDN. III, 164; annan dag eptir Nj. 2(36); annat sumar eptir Nj. 8 (14);annat haust eptir at vetrnóttum Eb.37 (658); 7 nóttum fyrir eða eptir DN.III, 94; eptir á dvs. efterpaa, bagefter,= eptir: þú hefir mik dárat, eggjatmik, - en nú falsar þú mik eptir áÆf. 3949; þá mundi hann þat þiggjaok láta þá eptir á fara hvert þeir viljaOsv. 8 (5616). 3) efter, i Følge med eller efter en, m. Dat. fór á bak okreið eptir þeim Skallagrími Eg. 31 (6313);Þ. bar merkit þegar eptir honum Eg.54 (11326); snúum nú eptir þeim Ljósv.2082; kemr hlaupandi eptir honum El.714; bað þá hlaupa í bátinn ok róaeptir þeim Laxd. 30 (7630); hann leiddieptir sér hestinn Eg. 89 (2287); tók íhönd honum ok leiddi hann eptir sérEl. 75; hafa Norðmenn íllt at verkiat draga þik blindan eptir sér Fm.VI, 32313; hann hafði fyllt sleða sínnsvá sem mest gat hann flutt eptir sérOH. 8526; sjá eptir e-u dvs. savne, se under sjá; ogsaa i Betydningen paa,hvor der er Tale om en Gjerning, hvor-for nogen beskyldes eller hvorom hanoverbevises, eller en Skam, der kommertil at hvile paa en og følge ham (jvfdansk: eftersagn, eftersige, eftertale Kal-kar I, 436 b32 fg 52 fgg. 386 b fg), m. Dat.er þessi úbœtilig skömm varð uppvíseptir Gyðingum, þá varð einn allramanna dómr, at þeir - sé dauðaverðir Mar. 72421; eigi hugða ek mikum þetta mundu sekjan verða, þóttek segða eigi óhapp eptir tengda-mönnum mínum meðan ek var eigispurðr Sturl. I, 507; seg þú oss, hvarþú fan(t) (fo)rnt fé ok munum vér eigisegja eptir þér Heilag. II, 2402. 4) efter, med Eftersøgning for at finde, faa ellerhente noget, = at 4, m. Dat. sendilærisvein sínn eptir vatni Heilag. II,53010 sendi mann - eptir EinariÞambaskelfi mági sínom OH. 3634; jvfEb. 10 (1111); Nj. 30 (7814); sendiherra G. eptir sínum riddarom El. 2111jvf 7136; gerðu menn til Ísafjarðareptir föngum sínum ok hestum Sturl.I, 34419; gera eptir e-m = gera menneptir e-m, senda eptir e-m Æf. 26;þeir er biðu, er þeir sá, at þeir kómuei ofan, géngu þá upp eptir þeim Str.5637 jvf 2320; Fm. X, 59; láta varð-veita nyt fjárins þar til er sá kemreptir, er á Grág. 2395; S. goði fóreptir líkinu suðr þangat Eb. 56 (1033);þér skulut ríða austr eptir fé ykkruNj. 41 (633); eptir vatni (nl. at fara)var svá langt, at varla komst aptr umkveldit, ef um morguninn var faritHeilag. II, 65712; ogsaa fara, frétta,leita, líta, sjá, spyrja eptir e-u m. m.,se under vedkommende Verber. 5) efter,henefter, i samme Retning som nogetgaar, ligger, strækker sig, og inden sammesGrænser (forskjelligt fra með 6), = at 17,m. Dat. þeir reru eptir sundinu Flat.II, 46012; fóru þeir síðan inn eptirfirðinum OH. 3621; riðu inn eptirÞorgeirsdal Sturl. I, 2609; þeir riðuupp eptir mýrum Sturl. II, 21216; áðuþeir lítla stund áðr þeir riðu uppeptir heraðinu, var allgótt at ríða uppeptir ísinum Sturl. II, 18918 fg; riðuinn eptir Jökulsárbökkum Sturl. II,22116; fóru þeir eptir fjallshlíð nökkurriKlm. 40311; þeir er eptir stigum hefðiupp komizt á vegginn Heilag. I, 607;íkorni sá rennr upp ok niðr eptir askin-um SE. I, 749; hleypr út eptir þver-trénu Nj. 130 (20211); krossinn varsagaðr sundr eptir miðju Fm. VII,897; hún (nl. áin) var opin ofan eptirmiðju en höfuðísar at útan Sturl. I,1234. 6) efter, i Overensstemmelse med,= at 18; líkja eptir e-m dvs. efterligneen, Homil. 14531; eftir því skilorði,sem mælt er Hirðskrá 36 (42920); eptirþeim auralögum, sem ganga haustar-dag DN. III, 19416; eftir forni venjuHirðskrá 225; eptir þeim hætti El.9914; eptir mætti mínum Str. 4735;eftir konungs boði ok ráði Hirðskrá2312; eptir siðvenju útlendra mannaOH. 3238; eptir váveifligu hugarinsákasti Heilag. II, 6283; eptir því sem- dvs. saaledes som -: sagði allan at-burð e. þ. s. málavöxtr stóð til Sturl.I, 126; eptir því sem véra ætti Laxd.19 (4226); mun ek þar eptir gera semþér gerit fyrir Nj. 58 (9017); eftir þvísem váttar bréf várs herra konungsensDN. IV, 2947 jvf 29410. 21. 35; Hirðskrá36 (43913. 43014); Str. 2217; DN. III,16518; hann var mikill ok sterkr enþó eigi eptir því sem faðir hans varEg. 83 (20827); hefir fátt manna orVestfjörðum e. þ. s. hann var vanrSturl. I, 4043; eptir sem = eptir þvísem dvs. eftersom: eftir sem heilagrarkirkju lög bjóða DN. IV, 141 (13331). 7) efter, saaledes at man retter sig, ind-retter sig efter noget, tager sig det tilEfterfølgelse (jvf eptirlífi, eptirlæti,eptirmæli 2), m. Dat. slíka luti - tínaGirkir ok telja frá guðum sínum, erdrýgja þat, er bæði er úsœmiligt atheyra ok -; af þessu tóku margirúvitrir menn til dœma at lifa eptirguðum sínum ok fylgja svá fúllífi o. s. v.Barl. 1388; lifit heldr eptir mér okblótit goðom þeim, er frændr yðrirgöfga Heilag. I, 2631; at vér lifim núeptir guði þessa tíð, en tíunda lutmissera, þar er vér lifðum eptir osssjolfum allt missera hingat til Hom.10815; vér lifðum allir mjök eptir oss ení móti guði ok guðs boðorðum Mar.1009; óstyrkt andar þeirrar, er lifireptir holdi sínu at misgera Hom. 501;ef annarr ferr með rétt mál, en annarrmeð rangt, þá skal eptir þeim dœma,er rétt fara at sókn Nj. 98 (15017);Glúmr gékk at henni ok mælti: íllthöfum við Þjóstolfr saman átt nú -,ok sagði henni allt þat er þeir höfðuviðrœzt; Hallgerðr mælti þá eptirÞjóstolfi dvs. tog Parti med Þ., Nj. 16(2629); kalla e-n eptir e-m dvs. opkaldeen efter nogen, give ham det Navn somen anden har baaret: sá sveinn var vatniausinn ok nafn gefit, ok var kallaðreptir Myrkjartani móðurföður sínumLaxd. 28 (7021); jvf Fris. 6110."},{"a":"eptirætlandi","b":"m","c":"eptirætlandi, m. = eptirsýnarmaðr. Frost.4, 239."},{"a":"eptirbátr","b":"m","c":"eptirbátr, m. Baad som under Seiladsslæbes efter et større Fartøi. Eg. 60(1341); Fm. VII, 19517. 2147; vera eptir-bátr e-s dvs. staa tilbage for en saa atman lader ham faa Forrangen, Gunl.9 (23613); Sturl. II, 19125; Flat. I, 13315."},{"a":"eptirbrœðrasunu","b":"s pl","c":"eptirbrœðrasunu, s. pl. er egentlig indecli-nabelt, som udgjørende Præp. eptir forenetmed Akk. brœðrasunu, men forekommerogsaa som Substantiv Frost. 6, 3, og detendogsaa i Dativformen eptirbrœðru-sunum Frost. 6, 10. 13, med Betydnin-gen: Farbroders Sønnesønner (jvf annarrabrœðra). Paa samme Maade som medbrœðrasunu forbindes Præp. eptir ogsaamed brœðrabörn, syskinabörn, systra-börn: þeir menn er eptir eru brœðra-börn, syskinabörn, systrabörn Landsl.5, 7 (2338 fgg. 21 fgg); Jb. 138."},{"a":"eptirburðr","b":"m","c":"eptirburðr, m. Efterbyrd, lat. secundæ.Stj. 19812."},{"a":"eptirdœmi","b":"n","c":"eptirdœmi, n. 1) Mønster som tjener andretil Efterligning; at þaðan af megir þúmeð hans miskunn ok mínu eptirdœmiok áeggjan leiða til hans dýrðar allaþína undirmenn Flat. I, 3659; í þessumhlutum er harðla djúpt stórmerki oktil eptirdœmis draganda Heilag. I,51834; eptirdœmi synda iðranar, sœmi-ligra meðferða Heilag. I, 51534; Hirð-skrá 2711; jvf Bp. I, 26311. 2) Exempelpaa noget, Tilfælde hvori noget har fun-det Sted; við munum um alla okkradaga mörg eptirdœmi til þess DN.III, 35 (4018)."},{"a":"eptirdvöl","b":"f","c":"eptirdvöl, f. Bliven tilbage paa et Sted;eiga eptirdvöl = dveljast eptir, Heilag.I, 6222."},{"a":"eptirfarandi","b":"adj","c":"eptirfarandi, adj. paafølgende. Stj. 1034."},{"a":"eptirferð","b":"f","c":"eptirferð, f. Forfølgelse, at man farer af-sted for at indhente en. Eb. 58 (10812);Stj. 395 &vl 13."},{"a":"eptirfœriligr","b":"adj","c":"eptirfœriligr, adj. som kan forfølges, efter-spores. Hom. 3217."},{"a":"eptirför","b":"f","c":"eptirför, f. = eptirferð. Frost. 4, 525;Eg. 80 (1937). 88 (2135); Alex. 518;veita e-m eptirför dvs. forfølge en, Heilag.II, 7327."},{"a":"eptirfrétt","b":"f","c":"eptirfrétt, f. Efterspørgsel. Bp. I, 63237;Heilag. I, 8019."},{"a":"eptirganga","b":"f","c":"eptirganga, f. 1) Forfølgelse af en Sagfor derved at faa Opreisning for tilføietSkade eller Krænkelse. Fm. VII, 35825. 2) Undersøgelse paa Aastedet for at findeden rette Grænselinie. DN. IV, 1166. 3) Understøttelse, som ydes den, der gaari Spidsen for en Sag, som skal fremmes, = fylgð 3. Eb. 25 (3911); Sturl. I, 1221.II, 819; Æf. 4839; Pr. 262128. 4) Efter-følgelse, Efterligning; í eptirgöngu hansdœma. Homil. 8811."},{"a":"eptirgangr","b":"m","c":"eptirgangr, m. = eptirganga 3. Sturl.II, 9317."},{"a":"eptirgengi","b":"n","c":"eptirgengi, n. d. s. Bp. I, 85225."},{"a":"eptirgerð","b":"f","c":"eptirgerð, f. hvad der efter et MenneskesDød gjøres til dets Ære eller til bedstefor dets Sjæl (gsv. æptirgærð Schlyter774 b). Fm. VIII, 10319. 2347; hverrgeri val fyrir sér sjalfr um sína líf-daga - ok heldr heill en sjúkr, þvíat váskeyt er annars vinátta ok eptir-gerð, þó at alskylt er Landsl. 2, 713(Byl. 2, 612)."},{"a":"eptirgerðarmaðr","b":"m","c":"eptirgerðarmaðr, m. Person som er skyldig,pligtig til eptirgerð. Pr. 37318 fg"},{"a":"eptirglíkjari","b":"m","c":"eptirglíkjari, m. Efterligner. Bp. I, 9031."},{"a":"eptirgöngukona","b":"f","c":"eptirgöngukona, f. Kvinde som tilside-sættes, maa staa tilbage for en anden,indrømme denne Forrangen; nú fyrir-lézt þú mik ok festir þér aðra, þávittu þat, at ek mun eigi vera eptir-göngukona hennar Mar. 11922."},{"a":"eptirgöngumaðr","b":"m","c":"eptirgöngumaðr, m. Person som er i ensFølge for, naar det behøves, at under-støtte ham (jvf eptirganga 3) = fylgðar-maðr. Eb. 25 (399); hann hafði aldrifærri eptirgöngumenn en fimtán, peirer honum fylgðu jafnliga Sturl. II, 9341."},{"a":"eptirkæra","b":"f","c":"eptirkæra, f. Paatale, = ákæra. Vem. 1558."},{"a":"eptirkomandi","b":"m","c":"eptirkomandi, m. Efterfølger, Person somkommer efter en, i Stedet for ham. Stj. 38610; Landsl. 2, 114; Mar. 74014;Bp. I, 8521; DN. II, 115. IV, 19. 14732."},{"a":"eptirkomari","b":"m","c":"eptirkomari, m. = eptirlíkjari, eptir-glíkjari. Post. 12518 (jvf 12524)."},{"a":"eptirlæti","b":"n","c":"eptirlæti, n. 1) Føielighed, Villighed til at lempe sig efter andre (jvf eptirlátr).Mar. 120113; mods. einræði: Landsl.2, 9; Fm. XI, 424; mods. þverlyndi:Gísl. 8517; vera e-m til eptirlætis dvs.vise Føielighed mod en, DN. VIII, 67(894). 2) Indrømmelse som gjøres nogen,saa at han derved faar sit Ønske opfyldt.Leif. 1210; þú hefir mikit vald ok lánaf guði fyrir margháttat eptirlætifjár ok frændastyrks (hvorved du har faaet Gods og -) Heilag. I, 70714;hann vildi eigi veita henni eptirlætiat flytja hana til Íslands Laxd. 22(572). 3) Tilfredsstillelse af sin egen Til-bøielighed eller Begjæring (især Kjøns-driftens); fyrir hvern skyld tœmir þúþik eigi allan til eptirlætis ok munuð-lífis Stj. 1443; þá er hörund hans svámikit, at hann má ekki eptirlæti hafavið mik Nj. 7; konan var sköpuð hanssamsíði til hugganar ok eptirlætis Stj.319. 4) Behagelighed, hvad der gjør enLivet behageligt; sjúkleik, vanmegin okallt meinlæti köllum vér íllt, en heilsu,styrkleik ok annat eptirlæti köllumvér gótt Stj. 3129; mikit eptirlæti værinú at drekka kalt vatn or þeim fagrabrunni Stj. 50932; lætr sér rangargirndir verða at meinlæti en eigi ateptirlæti Messusk. 17412."},{"a":"eptirlætislífi","b":"n","c":"eptirlætislífi, n. Levnet hvori man søger at gjøre sig det behageligt ved Tilfreds-stillelse af sine kjødelige Lyster (jvf eptir-læti 3); hendi Salomon mikla úham-ingju í elli sínni af eptirlætislífi viðheiðnar konur þær, er hann unni of-mikit Pr. 8111."},{"a":"eptirlætisþjónasta","b":"f","c":"eptirlætisþjónasta, f. villig Tjeneste. Stj.7823."},{"a":"eptirlátligr","b":"adj","c":"eptirlátligr, adj. behagelig. Bp. I, 63628;Mar. 15727."},{"a":"eptirlátr","b":"adj","c":"eptirlátr, adj. eftergivende, føielig, villigtil at lempe sig efter andre eller søge at behage dem (e-m). Jómsv. 6316; Nj.44 (681); Stj. 7126; sér eptirlátr (=lat. sibi indulgens) Pr. 31214; Mar.78925."},{"a":"eptirlátsamr","b":"adj","c":"eptirlátsamr, adj. d. s. Stj. 11."},{"a":"eptirlátugr","b":"adj","c":"eptirlátugr, adj. d. s. DN. IX, 186 (18913)."},{"a":"eptirleifar","b":"f pl","c":"eptirleifar, f. pl. Levninger af noget (e-s),= lat. reliquiæ. DN. VII, 157; Mar.5981."},{"a":"eptirleit","b":"f","c":"eptirleit, f. 1) Søgen, Leden efter noget.Eb. 43 (7722); Nj. 89 (1335); Post.1518; Sturl. I, 2409. 2) Henvendelse tilnogen i et eller andet Anliggende forat opnaa noget. Harð. 10 (2713)."},{"a":"eptirleitan","b":"f","c":"eptirleitan, f. 1) = eptirleit 1. Fm. X,26820. 2) = eptirleit 2. Fm. VI, 371.VII, 106; Sturl. I, 26424; Kgs. 5338;Ljósv. 544."},{"a":"eptirlífi","b":"n","c":"eptirlífi, n. 1) Føielighed, = eptirlæti 1.Homil. 2427; Mar. 108427; eptirlífivið e-n Heilag. I, 23423. 2) Vellevnet,Liv som føres i Overensstemmelse medens egne Lyster og Tilbøieligheder (jvfeptirlátr sér). Heilag. I, 5142; Stj.15536; Leif. 1213; eptirlífi líkamsinsMar. 99631. 119733."},{"a":"eptirlífismaðr","b":"m","c":"eptirlífismaðr, m. vellystig Person, som isit Levnet lader sig beherske af sine Til-bøieligheder. Post. 90613."},{"a":"eptirlífissynd","b":"f","c":"eptirlífissynd, f. Synd hvori man gjør sigskyldig ved eptirlífi 2. Post. 85421."},{"a":"eptirlífr","b":"adj","c":"eptirlífr, adj. hengiven til eptirlífi 2. Mar.7637."},{"a":"eptirlíking","b":"f","c":"eptirlíking, f. Efterligning, Lighed, = lík-ing; öllum þjóðum mun hann snúa tileptirlíkingar við sjalfan sik Stj. 2437;var sætt þessi ger í eptirlíking þeirrar,er þeir gerðu Fm. VI, 28; Nero, er ásér berr eptirlíking Antikristi Post.1257 jvf 12524; þat ok, er Guðmundrbiskup grœddi mann af eitrblæstri, ereptirlíking Martini Bp. II, 15714."},{"a":"eptirlíkja","b":"v","c":"eptirlíkja, v. (kt) efterligne; margir þeirlutir, er öllum eru eptirlíkjandi dvs.som skulle tjene alle til efterlignelses- værdigt Mønster. Heilag. I, 1163."},{"a":"eptirlíkjandi","b":"m","c":"eptirlíkjandi, m. = eptirlíkjari. Hom.819. 8429."},{"a":"eptirlíkjari","b":"m","c":"eptirlíkjari, m. Efterligner, = eptir-glíkjari. Post. 11727. 12538."},{"a":"eptirmælandi","b":"m","c":"eptirmælandi, m. d. s. Hák. 335; Nj.116 (1759)."},{"a":"eptirmæli","b":"n","c":"eptirmæli, n. 1) Handlingen at paatale ens Drab, søge Fyldestgjørelse derfor (mæla eptir e-n, fara með eptirmál).Nj. 117 (17614); Eb. 27 (442). 2) Hand-lingen at lempe sin Tale efter hvad derkan behage andre, vise sig eptirmáll,mods. mótmæli Post. 90615; hón veittihonum aldri eptirmæli (dvs. tog aldrighans Parti) þá er hann átti við aðraNj. 15 (2615); jvf Pr. 28927; se eptir-mælismaðr. 3) fordelagtig Omtale, godt Omdømme; girntist eigi svá mjök guðsþar fyrir sem mannligs eptirmælisHeilag. II, 65732."},{"a":"eptirmælismaðr","b":"m","c":"eptirmælismaðr, m. Person som er eptir-máll, mods. bermælismaðr. Homil.11919. 25. 32."},{"a":"eptirmál","b":"n","c":"eptirmál, n. Sag, som i Anledning af en Mands Drab reises og forfølges modhans Banemand (jvf mæla eptir e-n);hafa eptirmál dvs. være eptirmálsmaðr,Sturl. I, 2235; eiga eptirmál eptir, um e-nNj. 81 (12019); Háv. 4716; vera til eptir-máls um e-n Nj. 83 (12816). 108 (16620);þar sem mest kom til hans eptir-málit Háv. 4513; fara með eptirmálitdvs. som eptirmálsmaðr forfølge Sagen mod ens Banemand, Sturl. I, 96; skuluhefjast í hans eptirmál (dvs. til Fyldest-gjørelse for hans Drab) fullar mann-hefndir í garð biskupsins Bp. II, 7112;var sú umrœða manna, at varla hafiþvílíkt eptirmál orðit um einn mannsem eptir Björn Hítd. 737; jvf Nj.131 (20929); þeir er eptirmál vil du veita(dvs. vilde søge Fyldestgjørelse for) aftökujarls Flat. I, 2422; fyrir þetta víggéngu frændr Gríms at eptirmáli Flat.I, 38616; jvf OH. 15815; launuðu hon-um því eptirmál eptir föður sínndvs. at han havde søgt Fyldestgjørelse forderes Faders Drab."},{"a":"eptirmáli","b":"m","c":"eptirmáli, m. Tillæg, Efterskrift, hvormed en Fremstilling afsluttes (mods. formáli).SE. I, 2243."},{"a":"eptirmáll","b":"adj","c":"eptirmáll, adj. tilbøielig til at lempe sin Tale efter hvad der kan være andre til Behag. Nj. 7 (1328)."},{"a":"eptirmálsmaðr","b":"m","c":"eptirmálsmaðr, m. Person som har eptir-mál eptir e-n, har at paatale ens Drab(mæla eptir e-n). Grett. 1833."},{"a":"eptirrás","b":"f","c":"eptirrás, f. Løben efter nogen; ef hrosskemr at manni í óbygðum, ok varðarmanni eigi eptirrásin, ef hann heptirá næsta bœ Grág. 24624; mannsbanisá er vegr mann á þingi ok verðrtekinn í eptirrás dvs. ved foretagen For-følgelse, Frost. 4, 305."},{"a":"eptirreið","b":"f","c":"eptirreið, f. Riden efter nogen for at ind-hente ham. Flat. I, 30518 (Fris. 8927);Sturl. I, 2403; Nj. 147 (25413)."},{"a":"eptirreikna","b":"v","c":"eptirreikna, v. (að) overveie noget, anstilleBetragtninger derover. Æf. 1831. 2017."},{"a":"eptirreyningarmaðr","b":"m","c":"eptirreyningarmaðr, m. = eptirrýningar-maðr. Eb. 18 (21 &vl. 8)."},{"a":"eptirróðr","b":"m","c":"eptirróðr, m. Roen efter nogen for at ind-hente ham. Fm. VI, 26226."},{"a":"eptirrýningarmaðr","b":"m","c":"eptirrýningarmaðr, m. Person som opsporer skjulte Ting; hann var framsýnn okeptirrýningarmaðr mikill um stuldieðr þá hluti aðra, er hann vildi for-vitnast Eb. 19 (2124)."},{"a":"eptirrýningarsamr","b":"adj","c":"eptirrýningarsamr, adj. tilbøielig, dueligtil at opspore skjulte Ting. Eb. 18 (21&vl 8)."},{"a":"eptirseta","b":"f","c":"eptirseta, f. Tilbagesidden, naar andre eregangne bort; ef maðr verðr veginn íeptirsetu í öldrhúsi Frost. 4 Indholds-liste jvf 4, 146."},{"a":"eptirsjá","b":"f","c":"eptirsjá, f. 1) Tilsyn med noget; umvíglýsing ok margfalda eptirsjá þar umFrost. 4 Indholdsliste jvf 4, 7. 2) Om-sorg, Bestræbelse for at faa Tag i en,navnlig en Drabsmand, hos hvem manhar Ret at søge Fyldestgjørelse; G. hafðisekr orðit um víg - fór hann mjökhuldu höfði, því at margir stórir mennveittu þar eptirsjár Laxd. 69 (19726),jvf eptirsýnarmaðr. 3) Savn, Længsel;e-m er eptirsjá at e-u dvs. en savnernoget, længes derefter, Bp. I, 3713;Laxd. 44 (12811); Fm. VII, 10418."},{"a":"eptirsókn","b":"f","c":"eptirsókn, f. = eptirferð. Stj. 39528;Post. 48526; Flat. I, 24038; Heilag. I,25710."},{"a":"eptirstaða","b":"f","c":"eptirstaða, f. Restance, hvad der staar til-bake som ubetalt (jvf S. 339 b44 fg).DN. II, 312. IV, 182. 186. X, 329."},{"a":"eptirstaðsi","b":"adj","c":"eptirstaðsi, adj. tilbagestaaende. Fm.XI, 1."},{"a":"eptirsýn","b":"f","c":"eptirsýn, f. Søgen, Bestræbelse for at faafat paa nogen (jvf eptirsjá 2); veitanú eptirsýn Ástríði dvs. søge at faa fatpaa A., faa hende i sin Magt. OT. 4."},{"a":"eptirsýnarmaðr","b":"m","c":"eptirsýnarmaðr, m. = eptirmálsmaðr (jvfeptirsjá 2). Frost. 4, 41; Bjark. 101."},{"a":"eptirtala","b":"f","c":"eptirtala, f. Efterregning, Beregning. Heilag.I, 5216; DN. XI, 15123; Bev. 22031."},{"a":"eptirverandi","b":"adj","c":"eptirverandi, adj. efterfølgende, tilkom-mende. Bp. II, 1226."},{"a":"eptri","b":"adj comp","c":"eptri, adj. comp., aptastr, adj. superl. (jvfaptr) 1) som har sin Plads, sit Stedlængere bag, mods. fremri; eptir fótrSE. I, 14220; eptri fœtr Bev. 2269;stund var á milli, er þeir sá fram-stafninn ok hinn eptri (nl. stafninn)kom fram Flat. I, 47819; hit eptraaustrrúm Fm. VIII, 13913; gyðingrinnsettist þar yfir (hvor Billedet var kastatfyrir aptan tré í skálhús) sendandi þannúhreina síns kviðar skatt, er út gékkaf hans fúlum eptra lut, ofan á lík-neskit, saurgandi þat &c., Mar. 22520(6008); eigi vil ek vera aptastr Flat. I,48019. 2) efterfølgende i Orden ellerTid, mods. fyrri; þá ero þeir skrök-váttar, er eftri báro Gul. 60; göfgarier ok þá en eftre burðartíð (dvs. Epi-phania domini eller Kristi Daabsdag)an en fyrri Hom. 906; hann boðaðisvá hina fyrri hingatkvómo dróttinssem Helyas boðar hina eptri Hom. 14423."},{"a":"er","b":"uten ordklasse","c":"er (= es, som er en ældre Form af sammeOrd) Partikel som tjener til at forbindeeller sammenknytte to Udsagn, der staa iet vist relativt Forhold til hinanden, udenat der i selve Partikelen ligger nogennærmere Angivelse af Forholdets Beskaf-fenhed. Hvor løst dette Forhold og hvorubestemt dets Beskaffenhed er eller kanvære, sees bedst af følgende Exempel:hvílík er sjá skírn, er sá er skírnar-brunni reinni, er skírðr er? dvs. hvordan erdenne Renselse, som er af den Beskaffenhed,at den, som renses, er renere end Brøn-den, hvori han renses? Hom. 9016. Somsærlige Tilfælde hvori og Maader hvor-paa det kommer til Anvendelse kan an-føres følgende: 1) tjener det til at af-hjælpe Savnet af et relativt Pronomensaaledes at a) det forbindes med et føl- gende personligt Pronomen af anden Person i dets forskjellige Kasus: œr ertu,er þú (dvs. afsindig er du, du som) yðratelr ljóta leiðstafi Lok. 29; nefn þuþínn, fála! föður, níu rasta er þú skyldirneðarr vera ok vaxi þér á baðmi barrdvs. du som skulde være ni Mile længerenede i Dybet o. s. v., Hjörv. 16; þröll!er þik bíta eigi járn dvs. du Trold paahvem der bider ikke Jern, Heið. 30 (364);b) det forbindes med et følgende per-sonligt Pronomen af 3die Person elleret demonstrativt i dets forskjellige Kasus:ef sá leysingr verðr veginn, er hann(dvs. som) sitr búðsetu Gul. 33718 fg; sámaðr, er hann (dvs. det Menneske som)skal fasta Grg. I, 362; nú um þannmann, er hann (dvs. som) vaknar vel við,er hringt er Messusk. 16312; er þómiklu skyldara at göfga guð þann, ersól ok tungl ok öll skepna þjónarboðorði hans dvs. ære den Gud, hvis BudSolen, Maanen og hele Skabningen erundergiven, Heilag. II, 23037; eigi þarfsá maðr þann eið vinna, er honum ung-um (dvs. hvem der i hans Ungdom) varfrelsi gefit Grg. I, 19211; fóru eptir þeimmeð hunda, er þeir (dvs. som) vóru vanirat spyrja þá upp, er undan kvómustFlat. II, 3849; nýmæli þau öll í lögum,es þeim litisk þau (dvs. som syntes dem)betri en en fornu lög Isl. 10 (1712).eigi með íllgjörnum ok ósiðsömum,þeir er (dvs. som) frið hafa meðal sín ísyndum sínum Hom. 97; sá þar miklastjörnu ok bjarta -, sú er (dvs. som)skein sem sól Hom. 954; engi gékkundan, þann er (dvs. som) þeir máttuná Fris. 33322; i Tilfælde af at detpersonlige Pronomen er styret af etforegaaende Præposition, kan er sættesdels efter Pronomen: varðveita boðorðhans, fyrir þann er (dvs. ved hvilken)vér erom skapaðir Hom. 578; harðagöfugr er kraftr hófsemi, fyrir þá er(dvs. ved hvilken) saman stendr allr vegrþessa lífs Hom. 5714; ef hann tœkisyndugan úpíndan í dýrð, þaðan (=af þeirri) er hann rak á braut engilElucid. 11510; dels foran Præpositionen: steinsmíði þat, er af því (dvs. af hvilket)má skilja Isl. 6; þann konung, erundir honum (dvs. under hvilken) eruskattkonungar SE. I, 454; sæll er súbygglaða -, er af þeirri (dvs. af hvilken)seðsk hungr þurfanda Hom. 298 jvf575. 863. 9018; c) det uden noget tilføiet Pronomen gjør Tjeneste som et relativtPronomen i dets forskjellige Kasus: )Subjektsnominativ, jvf at 3 b: sá áskip at ljá, er beðinn er Grg. I, 1219;í ey þeirri, er Algrœn heitir Hárb.16; enn vari gestr, er til verðar kemrHm. 7; þeim -, er vel mart vito Hm.53 (54); húskarlar þeir, er heilendihafa til Grg. I, 139; sá maðr er hanavarðveitir Grg. I, 191. ) Tingsobjek- tets Akkusativ: sér þú þenna mæki -,er ek hefi í hendi hér Skírn. 23; grösfögr, er hón hafði í hendi Homil. 20510.) Personsobjektets Dativ: erfingi kenniþeim, er hann vil (kenna) Gul. 1577.) Genitiv som staar i Eiendomsforholdtil et i Sætningen forekommende Sub-stantiv: sá maðr er vér segjum nú frájarteignum dvs. om hvis Jertegn vi nu tale, Heilag. I, 18717. ) den Kasus som kræves af en Præposition i Sæt-ningen, hvormed Relativet er forbundet:þá sjón, er mér þykkir mikils um (= umþá) vert dvs. som synes mig at have stor Betydning, OH. 7435; nökkorom þeimhöfðingja, er mér sé eigandi vináttavið (= við hann) OH. 7826; til vatzþess, er á en helga fellr or dvs. af hvilket Helgeaaen har Udløb, OH. 16331; tilkirkju þeirrar -, es bein ero fœrð tilGrg. I, 1319; sá inn stórúðgi jötunn eror steini var höfuðit á dvs. paa hvilken Hovedet var af Sten, Hárb. 15; þann(annan dag viku) er dróttinsdagar verða3 á millum ok jóladags ins fyrsta dvs.mellem hvilken og første Juledag der er 3 Søndage, Grg. 1, 331. ) hvortil kom- mer, at er endogsaa kan staa for detrelative Pronomen med en foran sammegaaende Præposition, som efter Sam-menhængen maa underforstaaes: settistvið glugg þann á loptinu, er fuglinnhafði áðr setit dvs. ved hvilken Fuglen osv. Eg. 62 (14620); nær borg þeirri,er (dvs. i hvilken) konungr sat Eg. 53(1106); sá þvengr, er (dvs. med hvil- ket) muðrinn var saman rifjaðr SE.I, 3466; til herbergis þess, er (dvs.i hvilket) konungr sat Eg. 53 (1106);út um dyrr þær, er (= er um þær dvs.gjennem hvilken) ganga mátti upp áhúsit Eg. 62 (14619). 2) forbinder det en følgende relativ Sætning med eti den foregaaende Sætning forekom-mende eller underforstaaet demonstrativtPronomen, som i den relative finder sinnærmere Forklaring, saa at det i Betyd-ning falder sammen med at 3 a & 4; köll-uðu allir þá hafa fallit úhelga fyrirþat, er (dvs. fordi at) þeir höfðu fyrrmeð þeim hug at þeim farit at berjastEb. 10 (1121); hlœglikt mér þat þykkir,er þú þínn harm tínir, goðum ek þatþakka, er þér gengst ílla Am. 53 (57);hins viltu geta, er vér Hrungnir deild-um Hárb. 15; frá þessu er sagt, erSveinn jarl brendi bœinn í Niðarósi,í flokki þeim, er - OH. 3727; fannstþat á öllu, er hón þóttist vargefinNj. 10 (1714); þat er mítt ráð, er þúkallar til tals við þik sendimenn kon-ungs Eg. 73 (17530); sagði hann kon-ungi um ferðir Sóta ok þat, er hannætlar eptir honum at halda Nj. 4 (721);Haraldr réð því, er hann var í orrostuOH. 20915; ek em þess sæll, er okkartfélag sleit Flóam. 20 (1413); kvað hannlítt minnast á þat, er faðir hans gafhonum sítt land Flóam 7 (12521); glík-ligt þikkir mér (þat), er konungsmennvilja vera ríkari Mork. 17828; mikillskaði væri (þat), er slíkr maðr skalsvá skjótt deyja Fm. VI, 15. 3) forbin- der det en følgende relativ Sætningpaa samme Maade som under Nr. 2 medet i en anden Sætning forekommendeUdtryk som indeholder en Steds- ellerTidsbestemmelse, en Angivelse af Grun-den eller Aarsagen til noget, = at 3 c:þar skal hann þat leggja, er (dvs. hvor)hvárki spillir akr né eng Gul. 759;drógu kveljararnir þeirra blóðga lík-ami um þann völl, er (dvs. hvor) þeirvóru píndir Heilag. I, 65210; meinahonum vötn eða - svá at hann kom-ist eigi til þess staðar, er (dvs. hvor)sátt skal gera Grg. II, 19117; hvervitnaþess, er menn skilr á um sætr Gul. 861; ogsaa fig. skyldi fara fyrst leyni-liga, en þó kom þar er (dvs. kom det dertil at) allir vissu Nj. 33 (4917); þegar erlýsti stóð konungr upp OH. 3824; þásloknar, er inn setti (dagr) kemr Hm.50 (51); er þeir kómu suðr fyrir Roga-land, þá kom til móts við þá ErlingrOH. 3813; es hón tók grösin -, þátók hón sjón sína Homil. 20510; ogsaa = þá er: svá er sagt, er þeir biskupok Þ. fóru um Norðlendingafjórðung, ok(dvs. da, jvf en 6 a) talaði Þ. trú fyrirmönnum Bp. I, 414; um morgoninner menn vakna Gul. 1574. 4) forbin-der det en følgende relativ Sætning medet i en anden Sætning forekommendeOrd, som i Forbindelse dermed skal angivedet comparative Forhold mellem to Tidereller hvad der i samme forefalder, erforhaanden: ef maðr andask á þing-velli eptir er (dvs. efter at) menn ero ábraut farnir af þingi Grg. I, 1027; þaubörn, sem alin ero fyrir föstu, þauskulu öll skírð vera laugardaginn fyrirer (dvs. førend) menn ganga í 7 viknaföstu um morguninn eptir Eids. I, 83;E. Þ. hafði verit með Ólafi Svíakon-ungi síðan er (= síðan at Flat. II, 3164;síðan en Landsl. 5, 522; DN. III, 497;jvf eptir er under eptir 2) OH. 1118;síðan er tengðir várar tókust Laxd.70 (20223); nema þeir hafa hann 3nætr síðan er þeir spurðu - Grg. I,1215; lítlu síðarr er (= síðarr en)fyrr nefndr Guibertus var páfi orðinn,gékk hann til frétta við fjándann Æf.1431; jvf álengr er, lengr er underálengr 2, lengr. 5) forbinder det en føl-gende relativ Sætning med et foregaa-ende þó i Lighed med at (se at 3 e):þó alls er þú konungr ert svá þrá-haldr á þínu máli Flat. I, 29729. 6) tjener det, staaende efter et spørgendePronomen eller en spørgende Konjunk-tion, hvormed en objektiv Spørgesætningbegynder, til at forbinde denne med Hoved-sætningen ligesom en (jvf en 6 d); súskýring af heilagri skript, sem segir,hvat er hvert verkit í sögunni hefir atmerkja Stj. 128; vissu menn eigi, hvat erundir bjó þessi ferð eða hvat þeirfyrirætlast í brögðum Flat. II, 12733;spurði hann at, hvárt er þessi konamá hjalpast eða eigi Barl. 9218. 7) tjener det, staaende efter et spørgende Pronomeneller Adverbium i eller udenfor Sammen-sætning med et følgende -gi til at for-binde den følgende Sætning med en andensom dens Betingelse: lifa mun þat eptir-, hvargi er (dvs. hvorsomhelst) þjóðheyrir Am. 103; hvargi er hann fóreðr kom, þá skyldi hann þetta nafnhafa Fm. XI, 4027 (Jómsv. 3422); honumvar skammlaust at hlíta konungs dómi,hverngan veg er (dvs. hvorledes end) málþat skapaðist síðan OH. 150; unni þérgóðra verka ok staðfesti þik í góðumverkum, hvárki er um auðœfi er (dvs. hvor-ledes det saa end er med Gods ellerFormue) Heilag. I, 46840; er þess mestván, at ger verði brúin, hvárt er (dvs. hvadenten saa) heiðingjum þykkir vel eðrílla Klm. 39620; þess vætta ek, kon-ungr! at hvárt er friðr er betri eðaverri, at ek sjá nær yðr staddr OH.20817; hvárt er þeir töluðu hér tilfleira eða færra, ok (dvs. saa) keyptihann Þorgils fyrir mörk gulls Flat. I,8016; paa samme Maade og i sammeBetydning som er her, anvendes ogsaa sem(f. Ex. Flat. I, 21728; se under sem 3)og en (se under en 6 e), hvorhos dette er i Formen es med Bortkastelse afVokalen ofte findes med denne Betydningtilhængt i Enden af et Spørgeord, hvor-ved opstaar Forbindelser som hvars,hvartz eller hvarges, se disse Ord. 8) tjener det efter et spørgende Pronomeneller Adverbium i den sildigere Sprog-brug til at give disse en relativ Betyd-ning (hvilken deslige Ord har anta-get og beholdt ogsaa i Tilfælde, hvorder efter samme ikke følger noget er):þat herbergi, í hverju er hann hefirsítt ráð ok rœður Stj. 111; af hverrisamveru ok sœtri hvíld er hann kallastbrúðgumi Stj. 119; hvaðan af er Davidsegir í psalminum Stj. 114; hvar fyrirer hann biðr, at allir góðir menn séhonum várkunnigir Stj. 222; hvar erallir hlutir skipast eptir hans valdiStj. 113; ek seldi - fyrir 3 merkrbrendar -, hverjar 3 merkir brendarer hón lauk mér þegar í hönd Mk.1319 fg; hvarn er þeir Sigvatir okÓlafuir erfðu Mk. 15615. - DN. II, 23232synes er at være brugt i samme Betyd-ning som ef: krafði þá Sörkvir Ingi-gerði, er hón hefði nökora málsbœtrtil þessa máls, hví háfa aura hón ættií þeirri jörðu, ok féngust enger. -Oftere synes er at være tilføiet et No-minativ eller Akkusativ, der ikke udgjørDel af nogen Sætning, men hvis An-vendelse er at forklare ved en Ellipse,medens hele Udtrykket maa forklaressom et Udraab: hundr er snýst aptrtil sínnar spýju (= lat. canis revertiturad vomitum suum L. 20; Vulg. canisreversus ad suum vomitum) Hom. 221(2 Petr. 2, 11); hinn versti þræll erlagðist með dóttur hans Herv. 31119;Sviðurr ok Sviðrir er ek hét at Sökk-mímis dvs. som jeg kaldtes hos S., Grimn.50; allt íllt þat er ek gerði með þínniáeggjan Hom. 1945; hamingjor einarþær er í hemi ero, þó þær með jötnumalast Vafþr. 49; þrár hafðar er ekhefi til þíns gamans, en þú til mínsmunar Fjölsv. 50; lauga vatn er mérleiðast var eitt allra hluta Sól. 50;sáttir þínar er ek vil snemma hafaok þat gjaforð geta Alv. 7 jvf 6;rifja rétti, er þú munt, rekkr! fá, efþú mér í krymmor k/,o/mr Hjörv. 22;skúa tvá, er mér Skafnörtungr gaf,þvengum er hann þar nam dvs. se toSko, som S. gav mig, som han da be-røvede deres Remme, Fld. III, 9; ójafntskipta (Infinitiv) er þú mundir meðÁsum liði ef þú - dvs. hvor ulige duvilde dele Folket mellem Æserne, hvisdu -, Hárb. 25. Udtalelser af sammeBeskaffenhed, skjønt deres Forstaaelsesynes falde vanskeligere, ere følgende: eyvitar firna er maðr annan skal þesser um margan gengr guma Hm. 94;auði frá er mér ætluð var sandi orpinsæng Sól. 49."},{"a":"erði","b":"n","c":"erði, n. = elri? Grettir þreif erðitvau er lágu í skipinu Grett. 1147;jvf erðiker DN. II. 56120, der synesvære = ølrikjörr EJb. 34929 (se under elri) dvs. Orekrat, Olderkrat. Forholdetmellem erði og elri maa være dette,at elri først er blevet til eldri vedIndskud af d ligesom i eldrin for elrin(jvf eldirdalr for elridalr), og eldriigjen er blevet til eðri ligesom eldrintil eðrin (se om disse Overgange underOrdet elri), hvorefter eðri igjen er blevettil erði ved Omkastning af Konsonanterne ð og r i modsat Retning af den, hvor-ved alað er blevet til aðal, eldi til eðli;jvf orðeseter Mk. 20722. 2082 = elli-sæter dvs. elrisæter (jvf elrissæter Mk.17416), Mk. 1747, se under elri."},{"a":"eremitavist","b":"f","c":"eremitavist, f. Opholdssted for Eremiter.Heilag. I, 49726."},{"a":"eremiti","b":"m","c":"eremiti, m. Eremit, = ermiti. Barl. 17416."},{"a":"erendalok","b":"n pl","c":"erendalok, n. pl. Udførelse af et Ærinde,Udfaldet deraf; segja e-m sín erendalokdvs. sige en Udfaldet af sit Ærinde, Fm.XI, 6922."},{"a":"erendamaðr","b":"m","c":"erendamaðr, m. Person som har et vistÆrinde, reiser i Anledning deraf. Klm.12028; Thom. 4365."},{"a":"erendi","b":"n","c":"erendi, n. 1) Sag som man vil havefremmet; lízt öllum því meiri yðarrvandi, sem erendit er djúpara sét Fsk.3915; man annat vera erendit Nj. 44(693); Þ. rœddi um, at hann skyldihafa erendi dvs. faa noget at gjøre, Sturl.II, 9723; þessi bangar dvs. (banker paaDøren) svá öruggliga, at hann þykkistfyrir víst erendi eiga Post. 38414; komþú heill ok vel, Refr! eða hvat ererendi þítt hingat? Krók. 618; hafaerendi til e-s dvs. have noget at udrettehos en, Stj. 38317; eiga erendi við e-nd. s. Heilag. I, 27723; Vatsd. 5 (919);Anal. 17620 (Pr. 506); hafði hann þáeigi lokit erendum við biskup Sturl.II, 25534; fara, senda (e-n) e-s erendisOH. 4515; Vápnf. 1412; Eg. 25 (5021);Grág. 24212; Flat. III, 40433; gefa sér,finna e-t til erendis dvs. foregive nogetsom sit Ærinde, Vatsd. 26 (419) Sturl.II, 12628; þannug var mikit erendimargra manna dvs. der havde mangeMennesker meget at gjøre, Bp. I, 16412;þat er mítt erendi at - Gunl. 11(2626); Eb. 18 (2213); Fld. II, 38618;fara at erendum sínum Flat. I, 38918;fara með erendi e-s OH. 4511; rekae-s erendi OH. 456; flytja erendi e-sFm. XI, 325; bera fram, upp erendie-s Fm. XI, 326; OH. 4514; Eg. 66(15512); bera erendi sín fyrir e-n Eg.66 (15518); bera e-m e-s erendi Stj. I,38323; segja e-m erendi sítt Nj. 3(516); Herv. 30023 (men i anden Bet. Bev. 21012 under Nr. 2); er nú útierendi þítt dvs. nu har du ikke mere atgjøre, Æf. 95244; gera e-s erendi dvs.gjøre hvad der udkræves for, at en kanopnaa hvad han vil have frem, Fld. II,38615; ek em ósœmiligr þess erendisdvs. jeg er ikke skikket til den Gjerning (at verða biskup) Sturl. I, 3725. 2) hvadman opnaar ved sine Bestræbelser, Ud-faldet eller Frugten deraf; þótti mönn-um hans erendi lítit orðit Sturl. II,14228; þeirra erendi varð ekki OH.455; þeim þótti hann hafa haft gótterendi Vem. 1694; vilda ek gjarna athann féngi erendi (dvs. at det ikke bliverfrugtesløst), ef hann kemr hér Vem.2432; jvf Æf. 8234; skal þessi saurlífis-maðrinn hafa erindit dvs. Løn som for-skyldt, Bp. II, 1010; höfum erfiði okekki erendi Hjörv. 5; hefir þú erendisem erfiði Hamh. 10; H. biðr konungsegja, hvert erendi hann skal þangateiga Herv. 30025; at skilnaði þessafundar féngu vikingar þat eyrendi a(f)fundi þeirra Norðmanna, at mikillfjöldi liðs þeirra var drepinn eða - Mork. 15910; jvf Heilag. II, 15233; ekskal svá um ganga, at þeir fái erendiþat, er þér líki Heilag. I, 70825; þeirmunu eigi hafa eitt erendi dvs. faasamme Svar, være lige heldige, Völs.1069 (c. 11); þykki mér mœða mikilat fara suðr um heiði, ef eyrindit eyð-ist dvs. om det skal være til ingen Nytte, Bp. II, 1323; fóru Ílluga menn brottok eigi erendi fegnir Sturl. I, 3896;þú skalt fá keisaranum bréfit, ok farsem skjótast aptr at segja mér þítterindi Bev. 21012; jvf Fm. XI, 3274;se skapnaðarerindi. 3) Forretning somman har at gjøre for at fyldestgjøreNaturens Krav, for at Legemet kan faasin naturlige Udtømmelse, = nauðsynjar3; setjast niðr at erendi dvs. for at gjøresine Fornødenheder, Bp. II, 24; stígaaf baki erinda sínna Sturl. II, 14937;ganga erenda sínna Vatsd. 45 (7522);i hvilken Forbindelse erinda ofte er blevet til eyrna, örna: Stj. 38332; Bp. I, 1898;Eb. 9 (1011). 4) hvad der fremføres i Ord, Tale, Foredrag; skjóta á erendidvs. tage til Orde for saa at begynde enTale; skaut hann á löngu erendi oksagði frá því er - Flat. I, 3661; skautkonungr á erendi ok talaði hátt okhvellt Flat. I, 27721; setja á erendid. s. Æf. 9656; mæla, tala langt erendiNj. 146 (25011); Bp. I, 29616; 29916; Fm.X, 151 &vl 2. 2742; Flóam. 16 (1367);tala langt erendi ok snjallt Laxd. 40(11124). 42 (12016); K. þakkaði líkferðinaok mælti fagrt erendi yfir greptinumSturl. I, 3503; erendi þvísa, er þá hafðiS. mælt, fögnuðu - allir patriarcheHeilag. II, 13 jvf 915. 1824; allir róm-uðu þetta erendi vel Sturl. I, 3738;ef svá berr at í erindi mínu dvs. medens jeg taler OHm. 383; boða, flytja, pré-dika, tala guðs erendi dvs. forkynde Guds Ord, Bp. I, 104. 1224. 80835; Mar. 20425;Jvf. gsv. hör än eet ärande dvs. en Fortæl- ling, Siälinna thröst. 2737. 5) Strofei et Digt, = vísa. SE. I, 59410 fg. 61224;OHm. 616; Fbr. 6324. Jvf. gd. erindeaf en vise Palladii Visitatsbog HeibergsUdgave S. 821. 993 (Grundtvigs S. 3522.6715); DGl. II, 3097."},{"a":"erendislauss","b":"adj","c":"erendislauss, adj. uden Resultat, frugtes- løs (jvf erendi 2); svá vildu vér þessaferð fara, at eigi yrði erendislaustSturl. II, 26627; fara at erendislausudvs. forgjæves, Vatsd. 3 (58)."},{"a":"erendlauss","b":"adj","c":"erendlauss, adj. d. s.; erendlaust i adver- bial Betydning: forgjæves; ek vil núþegar hafa, mun ek þessu sinni eigierendlaust fara Fm. VI, 24829; eigiskaltu e. fara þetta sinn Vígagl. 1130;þá er menn sœkja e. á þínn fund tilnauðsynligra orskurða Mork. 18630;erendlausu d. s. Trój. 15 (3616. 24)."},{"a":"erendleysa","b":"f","c":"erendleysa, f. hvad der ikke fører til noget Resultat, giver noget Udbytte; fara miklaerendlausu Post. 15622."},{"a":"erendreki","b":"m","c":"erendreki, m. Ærindsvend, Udsending som har at reka e-s erendi, fara með e-serendum. Alex. 1484; Homil. 16225;Leif. 795; Barl. 5219; Stj. 52412; Landsl.2, 1."},{"a":"erfa","b":"v","c":"erfa, v. (fð) 1) ved erfisgerð, erfisdrykkja,erfðaöldr m. m. hædre sin afdøde Slægt-ning (e-n) og tage Afsked fra ham, =gera erfi e-s; œxti hón öldrykkjurok erfði sonu sína Am. 71; síðan létEgill erfa sonu sína efter fornum siðEg. 81 (20026); þá mælti Þorgerðr: - nú vilda ek, faðir! at við lengdim lífokkart svá, at þú mættir yrkja erfi-kvæði eptir Böðvar - en síðan deyjuvit, ef okkr sýnist; seint ætla ek Þor-stein son þínn yrkja kvæði eptir Böð-var, en þat hlýðir eigi, at hann séeigi erfðr, því at eigi ætla ek okkrsitja at drykkjunni þeirri at hann ererfðr Eg. 81 (19622); 2 markaból í K.- er Sigurðr Jóarsson fékk oss fyrirþat, at vér gerðum alla útgerð hansbæði með silfri ok vaxi ok erfðumhann í öllum gildum í Osló DN. III,711 (Brev fra 1264); især sagdes den at erfa föður sínn, der, naar han gjordedennes erfi, satte sig i hans Høisæde ogderved indtog hans Stilling i Samfundet:sá er gera lét erfit, hann skyldi eigifyrr setjast í þess sæti, er hann erfði,en menn drykki erfit - síðast skyldiupp skenkja bragafull, þá skyldi sá, ererfit gerði, strengja heit at bragafulli- ok stíga þá í sæti þess, er erfðr var,ok skyldi þá fullkominn vera til arfsok virðingar eptir hinn dauða eneigi fyrr Fsk. 54; jvf Fris. 2514 fgg(Yngl. 40); eptir þat er S. er konungrorðinn, þá þótti honum sem öllumöðrum skylt at erfa föður sínn fyrirhinar þriðju vetrnætr Flat. I, 1637(Jómsv. 6228); om hvorledes det ved saadan Leilighed gik til, se mere paa de anførte Steder, jvf Jómsv. 6930; Flat.I, 17916; Fm. XI, 10719; hvorledes deter at forstaa, naar det DN. X, 89 siges at fyrrnefndr Nikulos erfði SalmundaGautason föðurbróður sínn, synes uklart. 2) tage noget (e-t) i Arv efter en afdød;erfir hón allt þat eptir þau (nl. börnsín) Landsl. 5, 718; jvf DN. II, 4118;mego þeir þat erfa, fyrst eignir þær,er konungr erfir eptir aðra frændr sína,eða þær, sem hann kaupir með lausafé,- svá skolu þeir ok erfa lausafé okgripu þá, sem eigi heyra kórónunnitil Landsl. 2, 76 fgg; skal staðrinn erfaþat, er eptir þá leifist DN. II, 1639."},{"a":"erfaði","b":"n","c":"erfaði, n. = erfiði. Elucid. 1273; Eids.I, 4811; Fm. VIII, 16 &vl, se erfiði."},{"a":"erfð","b":"f","c":"erfð, f. 1) Arvegang, Arvemaade, Regel, hvorefter der tages Arv; sú er hin fyrstaerfð, er sun tekr eptir föður Gul. 1031;jvf Landsl. 5, 7; Rb. 14 (4612); núverðr knéskot í erfðum Gul. 1053;sagði ætt hertogans til hins heilagaÓlafs, ok hertoginn væri í annarri erfðeptir Inga konung bróður sínn, en Hákoní hinni 9du erfð, ok þótti fám þettasannligt, nema hertogans mönnumFm. IX, 462 fg; skipa erfðum Gul.1058; Landsl. 5, 7 (805); lítla erfð Gul.114. Som forskjellige Slags Arvegangnævnes: branderfð, farmannaerfð, félaga-erfð, frænderfð, gesterfð, gjaferfð, göngu-mannaerfð, hornungserfð, hrísungserfð,húskarlserfð, karlerfð, landerfð, leys-inserfð, leysingjarerfð, skiperfð. 2) hvadder tilfalder nogen i Arv efter en. Grág.725; skipta erfð, erfðum Grág. 6418;Landsl. 5, 7 (816); Flóam. 4 (12315);skipta erfð við e-n dvs. lade nogen faaDel med sig i Arv, Flóam. 2 (12116);hafa sínn luta af erfð Landsl. 5, 73; erfðtœmist Grág. 6923 jvf 20. 7023. 729; erfðberr undir e-n Grág. 809; e-m tœmiste-t at erfð Grág. 41018; taka erfð Elucid.1262; taka, eignast e-t at erfð Grág.2344. 13. 41123."},{"a":"erfðabölkr","b":"m","c":"erfðabölkr, m. Del af Loven som indehol-der Bestemmelser om Arvegangen. Gul.103."},{"a":"erfðaeinkunn","b":"f","c":"erfðaeinkunn, f. = erfðamark. Grág.47911 fg"},{"a":"erfðafé","b":"n","c":"erfðafé, n. Gods, Eiendom som nogenfaar i Arv. Grág. 8621."},{"a":"erfðagoðorð","b":"n","c":"erfðagoðorð, n. Godord, som er gaaet,som nogen har faaet i Arv. Sturl. I,20023, 2766."},{"a":"erfðajörð","b":"f","c":"erfðajörð, f. Arvejord, Jord som arves; Jorsalaland kaldes erfðajörð almáttigsguðs Klm. 54429."},{"a":"erfðaland","b":"n","c":"erfðaland, n. Arveland, Land som arves, = erfðarland. Fm. VI, 2010; Flov.16018; Flat. II, 1795; Stj. 505."},{"a":"erfðamál","b":"n","c":"erfðamál, n. Sag, hvorunder Spørgsmaalom, Krav paa Arv søges afgjort; ek áerfðamál mikit hér í landi Nj. 3 (611)."},{"a":"erfðamark","b":"n","c":"erfðamark, n. Mærke (f. Ex. til at sætte paa Faar, Kvæg) som nogen har faaeti Arv (Grág. 2344. 13). Grág. 23418."},{"a":"erfðaöldr","b":"m","c":"erfðaöldr, m. Arveøl, = erfiøl, erfis-drykkja (jvf erfa 1); prestr á til atfara nauðsynjalaust til erfðaölda eðasáloölda Gul. 23 (152); prestr á til atfara nauðsynjalaust til erfðaöldra SKr.81 (4329)."},{"a":"erfðarjörð","b":"f","c":"erfðarjörð, f. = erfðajörð. Klm. 544&vl 17."},{"a":"erfðarland","b":"n","c":"erfðarland, n. erfðaland. Stj. 6627."},{"a":"erfðarmaðr","b":"m","c":"erfðarmaðr, m. Person, som kan kommetil at arve. Hák. 3112; Gul. 15114."},{"a":"erfðarpartr","b":"m","c":"erfðarpartr, m. Arvedel. Stj. 1106."},{"a":"erfðarúmagi","b":"m","c":"erfðarúmagi, m. Person som det ifølge Arveretten tilfalder en at forsørge; hvártsem þat ero erfðarómagar eða arfsalsGrág. 1078. 11517."},{"a":"erfðaskipan","b":"f","c":"erfðaskipan, f. Anordning om Arvegangen.Gul. 10516."},{"a":"erfðastaðr","b":"m","c":"erfðastaðr, m. udestaaende Arv, hvortilman har Ret, hvorpaa man har Krav (jvf skuldastaðr). Bp. I, 79424."},{"a":"erfðatal","b":"n","c":"erfðatal, n. Opregning af de forskjelligeArvegange, Bestemmelser derom. Landsl.2, 7; Rb. 14 (4610. 491); vera í erfða-tali við e-n dvs. staa i det Forhold tilnogen, at den ene kan vorde den andensArving, Gul. 1064."},{"a":"erfðaúmagi","b":"m","c":"erfðaúmagi, m. = erfðarúmagi; hvárthann sé arftökumaðr hans eða hann séhans erfðaúmagi Grg. I, 1205."},{"a":"erfðaþáttr","b":"n","c":"erfðaþáttr, n. = erfðabölkr. Grág. 41717."},{"a":"erfi","b":"n","c":"erfi, n. Gjestebud, Sammenkomst til enafdøds Ære, for at erfa ham. Jómsv.62 fg; efna til erfis eptir e-n Laxd.26 (683); gera erfi Fsk. 555. 12; Flat. I,1798; gera erfi e-s = gera e. eptire-n Fsk. 542; Am. 83; gera e. eptire-n Fris. 2524; Flat. I, 17916; gera e.til minningar eptir e-n Barl. 1881;bjóða e-m til erfis Eids. I, 49; Þorskf.674; Fsk. 543; bjóða e-m til erfis eptire-n Laxd. 27 (692); gengr at erfinu dvs.Arveøllet begynder, Fsk. 554; koma tilerfis Fsk. 559; vera at erfi Fsk. 5513;drekka erfi Flat. I, 17919; drekka erfie-s Flóam. 13 (13224); Laxd. 7 (929);drekka erfi at, eptir e-n Ghv. 8; Fsk.556; Flat. I, 17912."},{"a":"erfiða","b":"v","c":"erfiða, v. (að) 1) gjøre noget besværligt,møisommeligt; erfiðaði sóttarfar hans(upers.) dvs. hans Sygdom blev besværlig, Fm. X, 14710; uden Objekt: erfiða e-m dvs.volde en Besvær, Møie, Bp. I, 72637;erfiða sér dvs. bemøie, besvære, bryde sigselv, f. Ex. í nökkvi dvs. med noget, Homil.15815; til e-s dvs. for at faa, opnaanoget, Leif. 1427. 2) arbeide. Heilag.II, 6012; Stj. 24719; þar bygðu þá þessháttar þjóðir, sem ekki erfiðaðu, oklifðu við akarn ok við grös SE. I,1814; gerna sjám vér, at þér sem framasterfeðir fyrir yðri sœmd ok yðra vineDN. VIII, 117; komit til mín allirþér, sem erfeðir, ok ek skal nœra yðrDN. VII, 16111 (Matth. 11, 28). 3) bear-beide; erfiða (= vinna) jörðina Stj. 3025."},{"a":"erfiðari","b":"m","c":"erfiðari, m. Arbeider. Heilag. II, 60019."},{"a":"erfiðdrœgr","b":"adj","c":"erfiðdrœgr, adj. besværlig at gjøre ellertaale; varð þeim þat erfiðdrœgt Sturl.II, 23720."},{"a":"erfiðdrýgi","b":"n","c":"erfiðdrýgi, n. Arbeidssomhed; allt erfið-drýgi manns án lítillæti er hegomligtHeilag. II, 6006."},{"a":"erfiði","b":"n","c":"erfiði, n. (ogsaa: erfaði) 1) Møie, Besvær, Anstrengelse; höfum erfiði ok ekki erendiHjörv. 5; jvf Hamh. 10; víl ok erfiðiHárb. 58; kvóðust haft hafa mikit erfiðiok ekki á leið komit OH. 1878 (Flat.II, 31919); koma til hvíldar eptir erfiðisítt Flat. II, 35333; mœta mörgu erfiðiBp. I, 74225. 2) Arbeide, Gjerning, For-retning. Stj. 24717; taki sá prestr (leg-kaup), er erfaði drýgði til Eids. I, 4811;verkmenn þeir, er upphald veita öllumlýð í sínu erfaði Elucid. 1273; fyllaerfiði dvs. udføre Arbeide, Mar. 115812."},{"a":"erfiðisdauði","b":"m","c":"erfiðisdauði, m. tung, pinlig Død; hversumínn sœtasti son - þolandi harðanok hörmuligan, sáran ok sýtiliganerfiðisdauða Mar. 5737."},{"a":"erfiðislaun","b":"f","c":"erfiðislaun, f. Barl. 12327; DN. III, 5182."},{"a":"erfiðislaun","b":"n pl","c":"erfiðislaun, n. pl. Løn for havt Møie, gjortArbeide. Fm. VI, 14918; Pr. 6720."},{"a":"erfiðisléttir","b":"m","c":"erfiðisléttir, m. Lindring som tjener til atformindske Arbeidets Møie. Stj. 1934jvf &vl og 1836."},{"a":"erfiðisliga","b":"adv","c":"erfiðisliga, adv. med Møie og Besvær.Bp. I, 38114."},{"a":"erfiðismunir","b":"m pl","c":"erfiðismunir, m. pl. Møie, Trængsler.Flat. I, 280."},{"a":"erfiðisneyð","b":"f","c":"erfiðisneyð, f. Undertrykkelse som paaføres en ved tungt Arbeide (jvf verknauð).Stj. 24720. 26528."},{"a":"erfiðisorka","b":"f","c":"erfiðisorka, f. tungt Arbeide. Stj. 21131."},{"a":"erfiðissamr","b":"adj","c":"erfiðissamr, adj. besværlig, møisommelig,= erfiðligr. Stj. 3238."},{"a":"erfiðisverk","b":"n","c":"erfiðisverk, n. tungt, besværlig Arbeide.Stj. 2647."},{"a":"erfiðlífi","b":"n","c":"erfiðlífi, n. møisommeligt Liv. Homil.15814."},{"a":"erfiðliga","b":"adv","c":"erfiðliga, adv. paa en Maade, som volder Møie, Besvær, Fortræd, saa at man lider derunder. Fm. II, 9624. VI, 3767; Ridd.14239; SE. I, 28419; Sturl. II, 14023."},{"a":"erfiðligr","b":"adj","c":"erfiðligr, adj. 1) besværlig, møisommelig, = erfiðissamr. Fm. VIII, 313; Kgs.541. 2) besværet, betynget; lifa meðerfiðligu hjarta Barl. 6933."},{"a":"erfiðr","b":"adj","c":"erfiðr, adj. 1) saadan som falder nogen (e-m) til Besvær eller Byrde, med-fører eller paadrager Møie (jvf höfugr,þungr); erfið ferð OH. 18636 (Flat. II,31310); kaup þér þat, er nauðsyn beiðir,at þú sért eigi öðrum mönnum erfiðrné höfugr Heilag. II, 64422; oss verðrerfitt at þjóna Norðmönnum Fm. VI, 54;veðrit var heitt af sólu ok varð þeim -(starfit) erfitt Gunl. 2 (1941); var fœt-inum orðit erfitt af langri göngu Bp.I, 34411; jvf Frs. 11327; þó honumværi málit erfitt dvs. skjønt det faldt ham besværligt at tale, Bp. I, 11028; trúinvar þá nökkut erfið, því at þeir vórufleiri, er móti mæltu, en þeir er fylgðuHeilag. I, 4448, er hann vaknaði varhonum erfitt orðit dvs. følte han sig be- sværet, Gunl. 2 (1945); jvf Vatsd. 12(2220); erfitt er nú, er þú vinnr á mikLjósv. 169; veita e-m erfitt dvs. faldeen besværlig, Nj. 79 (11710). 112 (1716);Bp. I, 55512 (Sturl. I, 3186); Laxd. 63(1816). 2) umedgjørlig, saadan at detfalder den, som dermed har at gjøre,vanskeligt at udrette eller opnaa hvadhan vil; ek á lönd erfið (som krævermeget Arbeide, giver meget at gjøre)Grett. 11831; om Person: vera e-m erfiðrdvs. vise sig umegjørlig, ubevægelig moden, uvillig til at efterkomme hans Ønske eller Begjæring, Nj. 122 (18628). 141(2294). 156 (2715). 3) ivrig, virksom; var(Guðrún) erfið í gripakaupum, váruengar gersimar svá miklar -, atGuðrúnu þœtti eigi skapligt at hónætti, en galt þó Þorvaldi fjándskap,ef hann keypti eigi, hversu dýrar semváru metnar Laxd. 34 (8712)."},{"a":"erfidrápa","b":"f","c":"erfidrápa, f. drápa som er digtet til enafdøds Ære (jvf erfikvæði). OH. 21010;Fbr. 1018; Fm. VI, 19814."},{"a":"erfiflokkr","b":"m","c":"erfiflokkr, m. flokkr (dvs. kortere Digt) somer forfattet til en afdøds Ære. Fm.VI, 11723; Sturl. I, 922."},{"a":"erfikvæði","b":"n","c":"erfikvæði, n. Digt til en afdøds Ære.Eg. 81 (19620)."},{"a":"erfingi","b":"m","c":"erfingi, m. 1) Person som skal tage Arvefter en, = arfi; erfingi e-s Grág. 715, 8.727. 4132; Grg. I, 236 fg; Landsl. 5,69. 11; Sturl. I, 2356 fg 12; Y. gerðisterfingi Abrahams bæði at auðœfumok mannkostum Pr. 7322; þú skyldireptir mína daga vera erfingi allrarmínnar sælu ok sœmdar Barl. 11122. 2) Livsarving, Søn, Barn; áttu mikitfé ok engan erfingja - keyptu síðanat fjölkungum mönnum, at móðir mínyrði kviðug OT. 364; ef þit eigit erf-ingja dvs. faa Barn sammen, Nj. 2 (325);mista ek búanda míns svát víð áttomengi erfingja Post. 12931; þau óru velsaman ok lengi, ok var þeim eigi erf-ingja auðit, því at Elisabet var óbyrjaen fyrra hlut æfi sínnar Post. 84229(Luc. 1, 7); ef E. konungr á erfingja eptirsik, þá sé þeir erfingjar eptir hann atþví ríki, en ef hann á engan son eptirsik, skal hverfa aptr til þeirra brœðraFlat. II, 13326 fgg; því at þau áttuengan erfingja, miðluðu þau sínn miklafjárlut þeim mönnum, sem guð óttuðust-, þar næst skipuðu þau - af fyrrnefndri barnleysis sök sjalfan guð sínnerfingja Heilag. I, 5476 fgg"},{"a":"erfingjalauss","b":"adj","c":"erfingjalauss, adj. uden Børn, = barn-lauss (jvf erfingi 2); andast, deyjaerfingjalauss Flat. II, 13338; Fm. X, 30715."},{"a":"erfingjaleysi","b":"n","c":"erfingjaleysi, n. = barnleysi. Heilag. I,45129."},{"a":"erfinyti","b":"m","c":"erfinyti, m. = erfingi 2. Sig. 3, 26."},{"a":"erfiöl","b":"n","c":"erfiöl, n. Arveøl, = erfi, erfiveizla, erfða-öldr. Gul. 2333; SKr. 81 (4327)."},{"a":"erfisgerð","b":"f","c":"erfisgerð, f. Handlingen at erfa e-n, geraerfi eptir e-n DN. III, 41726; Flat. I,16315; Jómsv. 6234."},{"a":"erfiveizla","b":"f","c":"erfiveizla, f. = erfi, erfiöl, erfðaöldr. Bp.I, 83714."},{"a":"erfivörðr","b":"m","c":"erfivörðr, m. poet. Arving, = erfingi 2(ags. yrfeveard, gsax. erbiward). Ghe.12; Ghv. 14 (jvf Völs. 1722 c. 35)."},{"a":"erfleiðing","b":"f","c":"erfleiðing, f. = arfleiðing. DN. I, 25322."},{"a":"erfskinn","b":"n","c":"erfskinn, n. Skind af Jerv eller Fjeldfras (gulo borealis). Rb. 47 (119 &vl 31)."},{"a":"ergi","b":"f","c":"ergi, f. 1) utugtig Frækhed, ustyrlig Be-gjæring efter Kjønsdriftens Tilfreds-stillelse, = ástarœði (Bær. 1053). Bær.1055. 11029; Skírn. 36; Barl. 1389;Mag. 1721 (jvf 1514 fgg, Mag.* 56);Pamfil. 14028; sótti mik nú svá mikilergi, at ek þóttumst eigi mega mannlausvera Fld. III, 39021. 2) Djævelskabhvorved Mennesket fornægter eller van-ærer sin egen Natur; þessi fjölkyngi(nl. seið) fylgir svá mikil ergi, at eigiþótti karlmönnum skammlaust við atfara, ok var gyðjunum kend sú íþróttFris. 634 (Yngl. 7); fremr þetta (dvs.seið) með allri ergi ok skelmisskapGísl. 3131. - Sammenholder man ergimed argr og ergjast, synes den oprin-delige Betydning at have været = lat. inertia, hvortil den under Nr. 1 anførtesynes forholde sig som argr 2 til argr 1,blauðr 2 til blauðr 1, ragr 2 til ragr 1, jvfForholdet mellem regi, regiligr og ragr.At ergi har havt Betydning af lat. inertia,bestyrkes ogsaa ved Ordene ob usitataminertissimæ artis ignominiam Chron.Norv. 1215 (1094), hvor inertissima arsumiskjendeligen er en Oversættelse af ergii de under Nr. 2 anførte Anvendelser,hvormed kan sammenholdes Lok. 23 fg, da her ikke alene unaturlig Vellyst, men ogsaa Udøvelse af Trolddom betegnessom args aðal."},{"a":"ergjast","b":"v r","c":"ergjast, v. r. (gð) blive forsagt, umandig,tabe sin karlmennska, = bleyðast; sváergist hverr sem hann eldist Hrafnk.2526; OH. 15726 (Flat. II, 24735); Flat.III, 19210."},{"a":"erja","b":"v","c":"erja, v. (arði) 1) fare hen over noget meden nærgaaende Berøring, skrabe, kradse; hjó Ali til Ketils - ok kom blóð-refillin í enni Ketils ok arði niðr umnefit ok blœddi mjök Fld. II, 1266;hleypr nú síðan eptir honum ok lætrerja skóinn um legginn Flat. II, 23918;jvf örr. 2) pløie (jvf arðr); hann varþví vanr at ganga - yfir akramerkiok erja meira land en hann átti Mar.10420; þá er hann arði sína jörð, gékkhann yfir sín endamörk, arði ok settiá jörð sínna granna Mar. 95117; jvfVígagl. 768; Bp. I, 29333; Stj. 41216;erja yfir e-t með yxnum Trój. 9 (242).10 (2613)."},{"a":"erjusamr","b":"adj","c":"erjusamr, adj. nærgaaende, tilbøielig til attrænge sig ind paa andre, forurettedem. Bárð. 523."},{"a":"erkibiskup","b":"m","c":"erkibiskup, m. Erkebiskop. Stj. 29917; DN.III, 101."},{"a":"erkibiskupligr","b":"adj","c":"erkibiskupligr, adj. erkebiskoppelig; erki-biskuplig tign Heilag. II, 8527. 1275."},{"a":"erkibiskupsdœmi","b":"n","c":"erkibiskupsdœmi, n. d. s. DN. II, 17.III, 1023. 343."},{"a":"erkibiskupsdómr","b":"m","c":"erkibiskupsdómr, m. Erkebispedømme. DN.I, 592. Bp. II, 8824."},{"a":"erkibiskupsefni","b":"n","c":"erkibiskupsefni, n. udvalgt, men endnuikke stadfæstet og indviet Erkebiskop. DN.I, 591; Heilag. II, 7730."},{"a":"erkibiskupsgarðr","b":"m","c":"erkibiskupsgarðr, m. Gaard hvori Erke-biskoppen holder Hus; e. í Bergvin DN.I, 441; S. ræðismaðr á erkibiskups-garði DN. II, 2356."},{"a":"erkibiskupskosningr","b":"m","c":"erkibiskupskosningr, m. Erkebiskopsvalg,Valg til Erkebiskop. Heilag. II, 7611."},{"a":"erkibiskupsstóll","b":"m","c":"erkibiskupsstóll, m. Erkebispesæde. OH.654; Fm. VII, 24016."},{"a":"erkibysn","b":"n","c":"erkibysn, n. overordentligt Vidunder. Sturl.I, 989 (Bp. I, 423)."},{"a":"erkidjákn","b":"m","c":"erkidjákn, m. = lat. archidiaconus. Stj.29918; Heilag. I, 3869; Mar. 1024; omDomkapitlets Formand: Fm. IX, 325&vl 8; DN. I, 51. II, 132; Hjaltlander næst Orkneyjum, þar er erkidjáknFm. XI, 42625; jvf Saml. til d. n.Folks Sprog og Historie VI, 491 fg; DN. I, 8911."},{"a":"erkiprestr","b":"m","c":"erkiprestr, m. = lat. archipresbyter. Stj.299; biskup vaknaði - ok kallaði áRikinna erkiprest sínn Bp. I, 173;erkiprestr i Nidaros nævnes: DN. I,59; i Oslo: DN. II, 106. 153. 608; IV,254. 258 fg. 359. 444."},{"a":"erkistóll","b":"m","c":"erkistóll, m. Erkebispesæde, = erkibiskups-stóll. Flat. II, 6932; Heilag. II, 766."},{"a":"erlendast","b":"v r","c":"erlendast, v. r. = örlendast. Barl. 50&vl 9."},{"a":"erlending","b":"f","c":"erlending, f. = örlending. Stj. 22325.44740."},{"a":"erlendis","b":"adv","c":"erlendis, adv. = örlendis. Grg. II, 19817.21217; Grág. 7529. 3572. 4717."},{"a":"erlendisvíg","b":"n","c":"erlendisvíg, n. Drab som er udført uden-lands. Grág. 3579."},{"a":"erlendr","b":"adj","c":"erlendr, adj. = örlendr. Grág. 4139."},{"a":"erlipti","b":"num ord","c":"erlipti, num. ord. for ellipti. Frost. 2, 255."},{"a":"erma","b":"v","c":"erma, v. (md) anse nogen (e-n) for elleromtale ham som armr. Post. 6939."},{"a":"ermadrög","b":"n pl","c":"ermadrög, n. pl. side Ærmer der ere saalange, at de slæbes efter Jorden, naarman ikke holder dem oppe ved at bæredem, = slœður; herra B. skar erma-drögin undan möttli sínum ok sveip-aði þar í sveinana dvs. de nyfødte Drenge-børn, Bev. 24721; jvf dragsíðr. Se om deslige Ærmer i Planché Cyclopædiaof Costume I, 463-467. Höf. Leb. I,191-194. 200. 224 fg"},{"a":"ermakápa","b":"f","c":"ermakápa, f. Kaabe med Ærmer. Band. 169."},{"a":"ermalangr","b":"adj","c":"ermalangr, adj. langærmet, forsynet medlange Ærmer. Fld. II, 34311."},{"a":"ermalauss","b":"adj","c":"ermalauss, adj. saadan som er uden Ærmer;ermalauss panzari Kgs. 8736; Sturl. II,19427; ermalaus treyja Fm. XI, 27225;Billede af ermalauss panzari, ermalaustreyja udenpaa Brynjen kan sees Höf.Leb. II, 189."},{"a":"ermarkjós","b":"f","c":"ermarkjós, f. Ærme, = ermarstúka; blet-saði Petrus hleifinn ok braut samanleyniliga ok stakk í ermarkjós sér(lat. abscondit sub manica sua) Post.3088; jvf de i Höf. Leb. I, 191 Nr. 6 fganførte Exempler paa Opbevaring afforskjellige Ting i Ærmet, og hvad derom lignende Skik fortælles i Beretningfra Kalifens Udsending om, hvorledeshan blev modtagen af Bulgarernes Fyrste:\"nachdem er dann Silbergeld, das eraus dem Aermel gezogen, über uns aus-gestreuet hatte\" i M. Frähn Die älte-sten arabischen Nachrichten über dieWolga-Bulgaren aus Ibn FoszlansReiseberichten i Mémoires de la Acad.impér. des sciences de St. Petersbourg6me série, sciences polit. I, 5689."},{"a":"ermarstúka","b":"f","c":"ermarstúka, f. d. s. = ermr, stúka 1.Klm. 44616."},{"a":"ermitaklæði","b":"n pl","c":"ermitaklæði, n. pl. Eremitdragt, Eremit-klæder. Æf. 6921."},{"a":"ermitalífi","b":"n","c":"ermitalífi, n. Eremitliv, Eneboerliv, =einseta. Barl. 20814."},{"a":"ermiti","b":"m","c":"ermiti, m. (ogsaa hermiti) Eremit, Ene-boer, = einsetumaðr. Barl. 10621. 1472."},{"a":"ermland","b":"n","c":"ermland, n. 1) Armenien. Pr. 40924; Hb.103. 2) Ermeland i Preussen. Hb. 1114;Fld. II, 29422. III, 2486. 362."},{"a":"ermlauss","b":"adj","c":"ermlauss, adj. = ermalauss; ermlaussmaðr Fm. VII, 218."},{"a":"ermr","b":"f","c":"ermr, f. (G. ermar, N. Pl. ermar) Ærme.Flat. II, 37228; Nj. 23 (3524); Fm. VI,34923. XI, 33226; lukt ermr Thom. 3209."},{"a":"ermskr","b":"adj","c":"ermskr, adj. armenisk. Pr. 10114; Isl. 8;Bp. I, 2211."},{"a":"ern","b":"adj","c":"ern, adj. dygtig til sin Gjerning, brugbartil sit Øiemed. Bp. I, 65523; Flat. II,13613; Gísl. 1171; Heilag. II, 49815;Didr. 17811."},{"a":"ernligr","b":"adj","c":"ernligr, adj. saadan som ser ud til atvære ern. Nj. 120 (1839)."},{"a":"erriligr","b":"adj","c":"erriligr, adj. = ernligr. Eb. 50 (941);Flat. I, 52916."},{"a":"ers","b":"n","c":"ers, n. = ess."},{"a":"erta","b":"v","c":"erta, v. (rt) erte, tirre, søge at opirre. Fm.VI, 32322; Fbr. 7124; Mag.* 64; ertastvið e-n dvs. tirre en for derved atkomme i Strid med ham, Fm. IX, 50611."},{"a":"erting","b":"f","c":"erting, f. Handling hvorved man søger at opirre en og derved komme i Strid medham. Ljósv. 928."},{"a":"ertingamaðr","b":"m","c":"ertingamaðr, m. Person som man tør til-lade sig at opirre; hann var engi ert-ingamaðr Eg. 62 (14522)."},{"a":"ertla","b":"f","c":"ertla, f. Erle (motacilla alba L.). SE.II, 489."},{"a":"ertr","b":"f pl","c":"ertr, f. pl. (G. Pl. ertra) Erter. Stj. 1615.483; Byl. 6, 164; hvítar ertr Rb. 114;ertr steyptar Heilag. I, 4922. 49714;bidhr jægh þigh ath þú skipa mighnokorar boner ok erthr til sadhs oksendh hit nordhr (til Borgund paaSøndmøre) DN. II, 55225 (Aar 1400)."},{"a":"ertrareitr","b":"m","c":"ertrareitr, m. Erteseng, Ertebed. Landsl.9, 92."},{"a":"ertraréttr","b":"m","c":"ertraréttr, m. Ret, bestaaende af Erter.Thom. 35814."},{"a":"ertrasoð","b":"n","c":"ertrasoð, n. Ertesuppe. Thom. 53829."},{"a":"ertravellingr","b":"m","c":"ertravellingr, m. d. s. Stj. 16026. 16121."},{"a":"ertug","b":"uten ordklasse","c":"ertug, se örtug."},{"a":"ervita","b":"adj","c":"ervita, adj. = övita. Hund. 2, 32."},{"a":"es","b":"relativ Partikel","c":"es, relativ Partikel, = er, hvoraf det eren anden Form. Grág. I, 13 fg; Elucid.5815. 17. 636. 726. 791. 5; Homil. 217. 24. 7116.931 fg; Heilag. I, 2266 fg. 22716 &fg. . I,16. 8; Anal.2 233 fgg. 246 fg; Rímb. 50 b(717. 82 fgg. 11) 54 (1226); es forekommer neppe i norske Haandskrifter; men hvordet findes brugt i islandske, forekommerofte er ved Siden deraf. med Udela-delse af Vokalen e hænges det ofte fastved Enden af demonstrative eller spør-gende Ord, da s hvis disses sidste Bog- stav er t, gjerne gaar over til z, f. Ex.þars, Pr. 4699; hvártz Grg. I, 1315."},{"a":"es","b":"uten ordklasse","c":"es forekommer ofte som 3 Pers. Sing. Præs.af vera for er ligesom vas for var, vesafor vera."},{"a":"eski","b":"n","c":"eski, n. Æske, Kar (af askr). Harð. 25(791 fg); hón berr eski Friggjar okgætir skóklæða hennar SE. I, 11414;hón varðveitir í eski sínu epli þau, ergoðin skulu a bíta þá, er þau eldastSE. I, 9819; hón lét hann (dvs. lyng-orminn) í sítt eski ok bar undir hanngull Fld. I, 23717 jvf 20 fg; Ingibjörgtók þá or einu eski, er stóð hjá henni,guðvefjarpoka (posa Flat. I, 43332)Fm. I, 254; jvf Laxd. 43 (12524); tekrMatildr eitt eski, er stóð hjá henni,þat var allt gylt ok gert forkunnligaKonr. 5912."},{"a":"eskibekkr","b":"m","c":"eskibekkr, m. Bæk, som løber gjennemLand, der er bevoxet med Asketræer; somStedsnavn: EJb. 24114. 3034."},{"a":"eskiholt","b":"n","c":"eskiholt, n. lidet Skovstykke (holt 1) medAsketræer; som Stedsnavn: EJb. 814.913; jvf Eskiholtaruð EJb. 1016."},{"a":"eskikjörr","b":"m","c":"eskikjörr, m. Askekrat; som Stedsnavn:EJb. 31434."},{"a":"eskilundr","b":"m","c":"eskilundr, m. Askelund, Lund af Asketræer;som Stedsnavn: EJb. 5176."},{"a":"eskimær","b":"f","c":"eskimær, f. Pige som har i Forvaring den Fornemme Kvindes eski, i hvis Tje- neste hun er. Grímn. Jndl."},{"a":"eskingr","b":"m","c":"eskingr, m. Snefog der driver som Aske. Bárð. 2025."},{"a":"eskistofa","b":"f","c":"eskistofa, f. Stue som er bygget af eller omgivet af Asketræer; som Navn paa enaf Gaardens Stuer, Bosteder, med dentil samme hørende Jordeiendom: í œfstaEist 12 aura ból í Bergastofonni okEskistofonni EJb. 39035."},{"a":"eskistöng","b":"f","c":"eskistöng, f. Stang af Asketræ. Pr. 23218."},{"a":"eskitrönd","b":"f","c":"eskitrönd, f. Strand som er bevoxet medAsketræer; som Stedsnavn: Kalfsk.36 a20."},{"a":"eskja","b":"f","c":"eskja, f. kvindeligt Navn dannet af askrog givet et spædt Pigebarn fordi det var fundet under et Asketræ (Str. 1734. 185. 12).Str. 1827. 213; fyrir því skalltu núskifta eskjonni í hesli, at askr berraldri aldin né huggan, en hasl berrnetr ok skemtan Str. 2036 jvf 34."},{"a":"espi","b":"n","c":"espi, n. Aspetræ i collectiv eller materiel Betydning (jvf birki, eiki, hesli &c.)som Stedsnavn: DN. II, 3059."},{"a":"espidalr","b":"m","c":"espidalr, m. Dal som er bevoxet med Aspe-træer; som Stedsnavn: DN. III, 61016;EJb. 2628."},{"a":"espihóll","b":"m","c":"espihóll, m. Høi som er bevoxet med Aspe-træer; som Stedsnavn: Kalfsk. 59 b9;Mk. 606; Vígagl. 525. 41; jvf EsphœlingrVígagl. 547."},{"a":"espiholt","b":"n","c":"espiholt, n. Holt (holt 1) af Aspetræer;som Stedsnavn: DN. IV, 14619."},{"a":"espiland","b":"n","c":"espiland, n. Land som er bevoxet medAspetræer; som Stedsnavn: Kalfsk.27 b17. 78 a3. 80 b4. 82 a17; DN. II, 69411.IV, 807."},{"a":"espilundr","b":"m","c":"espilundr, m. Lund af Aspetræer; somStedsnavn: EJb. 155 fg"},{"a":"espin","b":"n","c":"espin eller espini, n. Sted som er bevoxetmed Aspetræer; som Stedsnavn: Kalfsk.78 b12. 80 a; DN. V, 738; deraf espin-fjörðr DN. II, 8118."},{"a":"espines","b":"n","c":"espines, n. Næs som er bevoxet med Aspe-træer; som Stedsnavn: EJb. 17329."},{"a":"espingr","b":"m","c":"espingr, m. = skipbátr (gd. esping DGl.189; af ösp?); býðr hann at skjótaeinum espingi ok biðr þá keisarasonróa til lands einn saman Clar. 10 &vl19 fg"},{"a":"espini","b":"n","c":"espin eller espini, n. Sted som er bevoxetmed Aspetræer; som Stedsnavn: Kalfsk.78 b12. 80 a; DN. V, 738; deraf espin-fjörðr DN. II, 8118."},{"a":"espirjóðr","b":"n","c":"espirjóðr, n. opryddet Stykke i Skoven, hvor der er eller har været Aspetræer; som Stedsnavn: EJb. 3524."},{"a":"espisætr","b":"n","c":"espisætr, n. Sæter, hvor der er eller harværet Aspetræer; som Stedsnavn: DN. II, 584 (Mk. 6018)."},{"a":"espiþveit","b":"f","c":"espiþveit, f. Jord (þveit) hvor der er eller har været Aspetræer; som Stedsnavn:Mk. 1967."},{"a":"ess","b":"n","c":"ess, n. Ridehest (ags. ess, eng. ass, gsv. örs Schlyter 783 a7). Pr. 42214; Mar.104727; Fld. III, 5829 fgg. 58726; spænskess Fm. X, 1391."},{"a":"eta","b":"f","c":"eta, f. 1) = lat. praesepe = stallr 4 og 5 (jvf Soph. Bugge Tolkning af Rune-indskriften paa Røkstenen S. 51); lagðihann í etu, því at eigi var rúm í gesta-skála Hom. 6723 jvf 17030; Mar. 274;AR. II, 416 a18; standa öllum fótum í etudvs. have det saa godt som det er muligt, Gísl. 468; om Stjernebilledet praesepePr. 47715. 2) etur f. pl. Kræft, lat. cancer; etur í andliti gera manninumþví meira mein, sem þær lengr í liggjaMagn. 480."},{"a":"eta","b":"v","c":"eta, v. (et, át, etinn) 1) æde. Hm. 66;Hb. 203; SE. I, 15219; Klm. 34733;Grág. 42 fgg. 5084; Borg. I, 5 fg; Eids.2, 22 fg; eta dagverð Laxd. 5 (69);eta orð sín dvs. tilbageholde sine Ord, tage dem i sig igjen, Klm. 47825. 2) gnave, skjære, navnligen i Betydningen af at smerte; sorg etr hjarta Hm. 122;gyðingar átust innan, er þeir heyrðuþetta Post. 16720. 28823 (Ap. Gj. 7, 54);þeir átust innan sem íllar nöðrur æ þvímeirr með eitri grimdarinnar, sem hannlas optarr saman þeirra lýti Post. 54729;fjándlig flærð ezt ok angrast af þeirrigœzku, er - Post. 49920; þeir sem hérátust innan af öfund ok hatr(i), þá ermaklikt, at þeir etist af ormum Elucid.16319; öfundin etr sítt háðuligt her-bergi Post. 4999. 3) fortære noget, gjøre Ende derpaa, saa at intet derafbliver tilbage; þá skulu börn öll hverfatil föður síns aptr ok eta fé hansmeðan þat er til, en þá er þat er alltetit, þá - Gul. 632; barn ómagans okfaðir ok brœðr ok systr eigo at etaalla aura ómagans sem hann sjalfr, efhann er arftökumaðr þeirra Grág. 1422;allir búgarðar eru eyddir ok etnir Fm.XI, 42329; tvær konur - hafði eldrinnmjök brennt, hann hafði etit annankjalkann af annarri Mar. 6789 jvf67930; þessi krankleiki - fór um allahans limu etandi ok slítandi kjötit afbeinunum undir húðinni, er þrútnaðiupp Mar. 67627; þar mun hvárki mölrné ryðr eta yðart góz Æf. 731."},{"a":"etall","b":"adj","c":"etall, adj. fortærende, ædende; etall ryðrfyrikemr hörðo járne Alex. 13213."},{"a":"etari","b":"m","c":"etari, m. Fraadser; kölluðu þér hannetara ok víndrykkjumann Post. 91110."},{"a":"etja","b":"v","c":"etja, v. (atti; dog Post. 40831: etjaði) 1) opgive noget (e-u) til Føde, lade detfortæres; ef hann vil annan vetr etjaheyvi því, er hann lét þar eptir Grág.5032; ef þeir leiga landit, þá skoloþeir þar etja heyjum þeim, er þarfást á því landi Grág. 4628; jvf Landsl.7, 1610; en ef hann vil eigi gerða, þáskal ekki um gjalda, at att (dvs. beitt)sé Gul. 804; fig. etr hann fram berumskallanum dvs. han udsætter den nøgne Skalle for Sværdenes Bid (jvf Jómsv.7313 fg; Flat. I, 19028), Flat. I, 19024(Fm. XI, 132), jvf Mag.* 10920. 2) op- hidse, egge, drive frem, = lat. incitare,m. Dat. atta ek jöfrum en aldri sættakHárb. 24; etja hestum Landsl. 7, 364;Bp. I, 63321; Vígagl. 1834; m. Akk.:þar er A. hafði alla nótt fyr þeimtalit ok etjat þá til þolinmœðiok styrkt þá í réttri trú &c. Post.40832; etjast við e-n dvs. give sig i Strid, Trætte med en, Sturl. I, 838. 3) sætte i Gang eller Rørelse, m. Dat. er þatmítt ráð heldr at hætta eigi til þessat etja hamingju (dvs. prøve Lykken) viðÓlaf Haraldsson OH. 616; etja kappivið e-n Laxd. 19 (4132); Eg. 19 (379);etja vandræðum við e-n Eg. 64 (15125);etja saman stórum manndrápum Anecd.3; etja ráðum dvs. betænke, beraade sigom (= hugsa með sér), med følgende hvárt - Sturl. II, 1496; Flat. III, 2778(jvf Fm. VI, 594); etjast vitnum, and-vitnum á dvs. føre Vidner, Modvidner mod hinanden, Frost. 13, 241; Landsl. 6, 826;etjast vitnum við d. s. Frost. 13, 24. 4) etja við e-t dvs. give sig i Kast, Stridmed noget, = etja kappi við e-t, etjastvið e-t; e. við aflamun, liðsmun Alex.1106; Fbr. 5513; Fm. IX, 3917; e. viðofrefli Fm. III, 9: e. við reiði e-sFlat. I, 24015."},{"a":"etjuhundr","b":"m","c":"etjuhundr, m. Sporhund, Jagthund. Sturl.I, 34317."},{"a":"etjukostr","b":"m","c":"etjukostr, m. haardt Vilkaar, = afarkostr.Fm. VIII, 24 &vl; Eb. 62 (11224);Harð. 29 (8917)."},{"a":"etjutík","b":"f","c":"etjutík, f. Jagttispe. Flat. II, 3321; Bárð.3225."},{"a":"etki","b":"uten ordklasse","c":"etki, 1) N. Sing. af engi, = ekki 1.Homil. 10729; Elucid. 78 jvf Anm. 7. 2) nægtende Partikel: ikke, = ekki 2,eigi. Homil. 1075. 29."},{"a":"etustallr","b":"m","c":"etustallr, m. = eta; fylgir U. honom úttil hrossahúss - ok fal í etustalliFlat. II, 44422."},{"a":"examinera","b":"v","c":"examinera, v. (að) udspørge. DN. III, 3033."},{"a":"eximi","b":"n","c":"eximi, n. et Slags tæt og tungt Silketøi, som tilvirkedes i Østerlandene og derfraudførtes til Europa, gr. , lat.exsamitum, ital. sciamito, nht. sammet,se Heyd Geschichte des Levantenhan-dels im Mittelalter II, 689 (jvf ,examitum, Du Cange II, 1, 296); gsv. exa-mit Fred. af Normandi 323. 2965 (=samet i den danske Oversættelse 258. 2188).Flor. 5 (16.2). 12 (3625); Klm. 17813;DN. II, 787."},{"a":"ey","b":"adv conj","c":"ey, adv. eller conj. 1) = ei, æ dvs. altid. Hom. 16. 70. 145; Vafþr. 12; Hund.1, 4; Ghe. 27; Post. 6838; Bp. I, 1084;SE. II, 5019; 36629; ey ok ey Pr. 8822;Heið. 2523. 2) = ei, eigi dvs. ikke.Vafþr. 55."},{"a":"ey","b":"f","c":"ey, f. (G. eyjar, D. ey eller eyju, N. Pl.eyjar) 1) Ø, omflydt Land, lat. insula(ey heitir þat land, sem sjór eða vatnfellr umhverfis SE. II, 36628). Eg.44 fg; hann bjó í ey þeirri, er Þjottaheitir OH. 1013; á Eiði við eyna (Val-disholm?) Flat. I, 56236 (Fris. 351); ved eyin Fm. IX, 3972. 448 maa efter Sam- menhængen være ment eyin helga (lat.insula quae dicitur sancta DN. I, 1412),stóra í Mjörs; jvf eyin mikla Fm. IX,1611; fóru ofan á Heiðmörk (um) vetrinnok hittu Halfdan svarta í eyjunni stóru(= í ey hinni miklu, er liggr í MjörsFris. 345) Flat. I, 5622; eyin í Mjörs Fm.IX, 677; eyin helga í Mjörs Fm. IX, 210;ey sú er liggr í Mjörs ok eyin helga heitirFm. IX, 43314 (Flat. III, 1098); jvf Sturl.I, 31817; eyin helga (í Suðreyjum) dvs.Ikolmkill eller Jona, Fm. VII, 427;(Mork. 14323). IX, 3966; Flat. II, 50522.III, 5238; eyin iðri eller Inderøen i Trond- hjemsfjorden DN. V, 614. 626; eyin yttridvs. Ytterøen sammesteds DN. V, 21249;yttri ey d. s. DN. IV, 19915. V, 11222;eyin Slétta EJb. 22421; ey óbygð Grág.3809; bygð ey Grág. 938; Grg. I, 902;Byl. 9, 710; eyin bygða á Ringaríkidvs. Storøen i Tyrifjord, DN. I, 2957:jvf Bygðey dvs. Ladegaardsøen ved Kri- stiania DN. II, 3123. III, 6121; í eyjumvestr dvs. de i Vesterhavet ved Skotland liggende Øer, Grg. II, 23921; nú spyrstekki til á 3 sumrum ok er spurt orNoregs konungs veldi ok Svía konungsok Danmörk ok Englandi ok or eyjumok af Grœnlandi ok af Hjaltlandi, þá- Grág. 7118. I Betydningen af Ø forekommer Ordet som Navn paa flereJordeiendomme, f. Ex. Ey i Lysern, Hovins Sogn, Smaalenene DN. IV, 17010; EJb.141; Eyin í Elftaleyti sókn í Sands-hverfi, DN. I, 23920. III, 41720; EJb. 9233. 2) flad Landstrækning langs ved Vandeller Elv, især saadan, som er udsat forat oversvømmes deraf (nht. au, aue, mht.ouwe DWb. I, 601; Mhd. Wb. II, 1,454 b40 fgg; J. Grimm kleine SchriftenIII, 12116 fg; mlat. augia Du Cange I, 388). I denne Betydning var det,at de flade og af Vandløb gjennem-skaarne Landstrækninger i RangárvallaSyssel paa Island kaldtes eyjar (nu Landeyjar, maaske saa kaldte i Betydningaf landfaste eyjar og i Modsætning tilvirkelige helt af Vand omgivne Øer) Nj.69 (10319). 72 (10711). 77 (11331), ligesomOrdet i samme Betydning oftere og endnuforekommer i Norge. Saaledes f. Ex.ytrer I. C. Hörbye i Nyt Magazin forNaturvidenskaberne XI, 117 fg følgende:\"Den østlige Del af Sletten, der stødertil Sylenes Fod kaldes Neøien. Øi bety-der paa denne Kant af Landet (dvs. Egneneom Trondhjem) ikke alene en Ø, menbruges i Almindelighed om enhver flad,græs- eller skovbevoxet Strækning vedSiden af en Elv eller Sø. Med denneBetydning er Ordet meget betegnende fordisse Strøg saavel ved Nea (dvs. Nidelven)som ved Esand; for en Del danne devirkelige Halvøer i Esand eller mellemNeas store Krumninger og for dem alleer den lave sumpige Beliggenhed og enfrodig Vegetation karakteristisk\"; jvf Aasen 962 a15. Med denne Betydningforekommer Ordet ogsaa i mange norskeStedsnavne, dels usammensatte, f. Ex. Ey i Vangs Prestegjeld, Valders: Gun-narr í /OE/yu DN. I, 14814. VI, 88; /OE/yjarsókn á syðra luta á Valdresi DN. I,3438. II, 3444; /OE/y i Aurland, Sogn Kalfsk. 47 a4; Ulfeldr í Øyu (Lærdal iSogn) Kalfsk. 43 b2 jvf Mk. 102. 105;105: /OE/y i Mo Sogn, Lom, Gudbrands- dal DN. II, 3297; œfri /OE/y DN. III,314; dels sammensatte, f. Ex. Ullarœyi Skjeberg Prestegjeld, SmaalenenesAmt EJb. 19226. 19927. 20322 o. fl. St.; Ullarœy í Ódal DN. II, 839; EJb.46723; Krangœy i Lærdal, Sogn Kalfsk.43 b2; Sólœyjar Fris. 1911; Víkœyjari Hardanger DN. I, 20612. 5168. IV,119; Ringœyjar i Hardanger DN. V,1192; Ríkheims œyjar i Lærdal, SognKalfsk. 45 a. Som det synes har Ordetogsaa ligesom hebr. været brugt omet ved Havet liggende Landskab, som i Skáney dvs. Skaane, og naar det fortællesom Harald Blaatand, at han kaldteNorge haukey sína OT. 4919 (Fm. X,34112. 14). At Land ved Søen, der ikkefuldtud er omgivet af Vand, men kuner en Halvø, kaldtes ey f. Ex. Þórseyi Tjødling Sogn, Velley og Yxney iSandehered, kan derhos i flere Tilfælde for-klares deraf, at det, da det fik Navnet,var en virkelig Ø. Som første Del fore-kommer i Ordet med denne Betydning ifølgende sammensatte Stedsnavne: Eyja-bú dvs. Bygden Øier i Gudbrandsdalen,Fm. X, 154, hvilken Bygd ogsaa menes,naar det heder: Viðheimr í Eyu Konung.48430 (Flat. III, 23325); prestr í ØyaDN. II, 1492. 2125; Gildabú í /OE/ya DN.II, 2128; í Hundyrju sem ligger í /OE/yaDN. III, 2768; Líð er liger í /OE/yjæDN. III, 31813; Eyjavatn dvs. Øieren (Indsø paa Romerige, saa kaldet af demange Eyjar som omgave den) Fm. IX,40211 (Flat. III, 935). 26822 (Flat. III,3321); vatnit Eyja, hvorved (ligesom vedvatnit í Eyjasýslu Flat. III, 4812) maavære ment samme Indsø Flat. III, 4827;jvf Fm. IX, 315 &vl 9, medens der DN. I, 61617 ved Ordene or vatnenom/OE/ygja maa være ment Ødemarksøen i /OE/yamörk (DN. I, 6164. II, 3244 IV,4789 V, 2943; EJb. 152 = /OE/ygemörkDN. III, 4313); ligesom prestbólet í/OE/yjamörk EJb. 152 bærer Navnet /OE/yar-staðir, og man har Navnene /OE/yastaðirí Þrykstað sókn DN. VI, 5333; /OE/yæ-staðir í Hofs sókn á Landi DN. III,5129; /OE/yjastaðir paa Agder DN. I,6424. 10. IV, 2322. 15 og /OE/yastaða kirkju-sókn sammesteds DN. IV, 32321. 3) Elv,Aa, = á? I denne Betydning kanvistnok ikke Ordets Forekomst med Sikker-hed paavises, om den end kan findessandsynlig. Saaledes brugtes nemligmht. ouwe se Mhd. Wb. II, 1, 454 b13 fgg;og naar en af Oderens Arme ved densUdløb i Østersøen kaldes die neue aue= die neue reke, mlat. nova reka ifølgehvad A. D. Jørgensen meddeler i AnO.1879 S. 30211 med Anm. 2, da kan aueikke have anden Betydning end det ven-diske og i alle eller dog de fleste slaviskeSprog forekommende Ord reka dvs. Vand-løb, Aa, Elv; og naar man ser hen tildette, kan man let tænke sig det muligt,at i Ordene við ey þá, er Svoldr heitirHkr. 20633 (jvf Fm. II, 295; X, 3416);ikke er Tale om en Ø, men om en Elvved Navn Svolder, hvilket endog finderBestyrkelse i Udtryk som í ánní SvoldrFm. XI, 354; portus Svaldensis Saxoed. Müller I, 8745; fyrir Svoldrar mynniHkr. 21123; fyrir Svoldr Fm. III,15; Svoldrar vágr OT. 5428; medensOrdet ey paa den anden Side let afden med de stedlige Forhold ubekjendte kanvære opfattet som om Svoldr var en Ø,og derfor kan tales om holmrinn SvoldrOT. 514 jvf sá holmi heitir SvoldrFsk. 742. I Norge forekommer ey medBetydningen Aa sandsynligvis i Bjor-œyja, den Elv i Syssendal, som dannerVøringsfossen i Eidfjord Sogn, Hard-anger, og maaske i flere Elvenavne. Jvf. eyjarengi. - Naar der Bp. I, 543 fg.læses: gerðo af honum (nl. Sigfúsi) 20hundraða eyjar, da maa hermed meneseyjar af 20 Hundreders Værdi, medensdet er uvist om Ordet skal opfattes sombrugt i 1ste eller 2den Betydning."},{"a":"eyða","b":"adj","c":"eyða, adj. i aleyða."},{"a":"eyða","b":"v","c":"eyða, v. (dd) 1) gjøre tom (auðr), tømme(tœma); djarfr ertu, hinn gráðugi svelgr!at þú sezk til matar várs ok biðr osseigi leyfis, aldri vóru þær karlmanns-hendr, er jafnvel hafa numit at eyðadiska sem þínar El. 6111; eyða laupHeilag. I, 61417; eyða skemmu (= ryðjaskemmu 7825) Flat. II, 7822; gékksóttin svá hart á hendr mönnum, atmörg hús í borginni urðu aleydd Heilag.I, 38716; er þeir höfðu lengi barizt,þá vóru eydd (= rudd) skip Svíakon-ungs 18 Fm. X, 34314; eyða e-t at e-udvs. tømme, ryddiggjøre et Sted ellerRum ved at borttage noget derfra:Bœgifótr mundi eigi fyrr létta, en hannhefði eytt allan fjörðinn bæði at mönn-um ok fé Eb. 63 (11428); eyða tuft(ved at lade den være ubebygget) Gul.123. 8; eyða bygð dvs. lægge Bygd øde,saa at Folket fordrives eller dræbes,dets Eiendele tilintetgjøres eller bort-føres, OH. 2717; Flat. II, 257; eyðaheröð með eldi ok vápnum Stj. 38520;svá eyddu þeir alla jörð, at allt varsvart sem sviðit væri Stj. 38924; eyðabœi ok borgir með oddi ok eggjuFm. VI, 14414. 2) forlade et Sted, gaabort derfra; eyða veizlu Fm. XI, 331;eyða þing Grág. 45623; eyða bœ, borgFld. II, 34218; Mar. 11198; Alex. 18;eyða skip Fm. VIII, 2023. 2262; Grg.I, 9027. 3) gjøre ende paa noget, saaat det er forbi dermed, intet mere findesderaf, udrydde, tilintetgjøre, ødelægge;m. Dat. ekki mantu með sverði eyðaöllum sonum Haralds konungs Flat.I, 479; jvf Fsk. 2140; ekki má ek kon-ungr heita, nema ek eyða þessum úaldar-flokki Fm. VII, 818; eyddi svá í land-inu öllum tignum mönnum OH. 21235;eyddi af jörðunni öllum fjölkunnigummönnum Stj. 49116; eyddi eldi konumok börnum Stj. 38519; eyddi öllummönnum þeim, er þar höfðu bygt, okeptir þat bygðu þeir þar sjalfir Stj.3424; váru reimleikar svá miklir, atbygðarmenn þóttust náliga uppeyddirBp. II, 130; lágu maðkar nökkurirí öxunum uppi, er eyddu ávextinumHeilag. II, 4217; ek hefi alla vega eyttþeirra átrúnaði (allan eytt þeirra átrú-nað Flat. I, 31734) Fm. II, 416; eyðakristnum dómi Post. 6663; men: e.kristinn dóminn Post. 66638. 4) spilde,forøde hvad man har mellem Hænderneeller i sin Besiddelse, m Dat. hvergiskaltu eyða vápnum þínum með hég-ómligu brottvarpi Kgs. 866; sá maðr, erbrott fór frá föður sínum ok eyddiaurum sínum Leif. 524 (Luc. 15, 13);H. eyddi peningum sínum - svá athann varð náliga félauss Vatsd. 47(7917); jvf Eb. 13 (151); fé eyðist Sturl.II, 20110; Fm. VI, 102; Æf. 9917;Mar. 6521; Vápnf. 37. 5) hindre en Sags Fremgang, gjøre noget virknings-løst, bevirke at man ikke har den Nyttederaf, som man skulde have, m. Dat.þá veizt þú gjörr, hversu mikils þérmissit, ef Þ. eyðir með öllu finnskatt-inum fyrir yðr Eg. 17 (3128); eyðavígsmálum, bjargkviðnum Nj. 146 (24423);Eb. 31 (565); m. Akk. eyða mál Grg.I, 1119; Fm. VII, 1423; Vatsd. 37(617); Flóam. 6 (12513); Vápnf. 1315;eyða sök Grg. 11113; i Pass. eyddustsóknir ok varnir Nj. 98 (14921); eyddisterfisgjörð, veizla (som var paatænkt,bestemt) Flat. I, 16315. 20; jvf Jómsv.6230. 33; því undarligra þykkir honumþat, er hann heyrði, ok gjarna vildihann sem líf sítt, at þat eyddist okyrði fals Æf. 85102."},{"a":"eyði","b":"n","c":"eyði, n. et Steds Tilstand, som er ubeboet,udyrket, = auðn (f.) 1; jörð liggr í eyðidvs. ligger øde, DN. III, 45213; leggja bol-stað í eyði Jb. 277; vera eyði = liggjaí eyði EJb. 21821; Viljaberg lá þá eyðiDN. IV, 66613; láta jörðina falla í øðiDN. VIII, 286 (3209)."},{"a":"eyðiborg","b":"f","c":"eyðiborg, f. øde, forladt eller ødelagtBorg eller Stad. Stj. 28432."},{"a":"eyðibygð","b":"f","c":"eyðibygð, f. øde, forladt eller ødelagt Bygd. Vatsd. 10 (1928)."},{"a":"eyðidalr","b":"m","c":"eyðidalr, m. ubeboet, ubebygget Dal.Hrafnk. 124."},{"a":"eyðiey","b":"f","c":"eyðiey, f. ubeboet, ubebygget Ø. Fm. X,1549; Post. 4199. 4383."},{"a":"eyðifjall","b":"n","c":"eyðifjall, n. øde Fjeld. Stj. 47819."},{"a":"eyðifjörðr","b":"m","c":"eyðifjörðr, m. ubeboet, ubebygget Fjord-egn, Fjord hvis Strande ere ubeboede.Gísl. 6128; Vatsd. 14 (2432)."},{"a":"eyðihaf","b":"n","c":"eyðihaf, n. Hav hvis Strande ere ube-boede (Vulg. mare solitudinis) Stj.6368 (2 Kong. 14, 26)."},{"a":"eyðihús","b":"n","c":"eyðihús, n. ubeboet Hus. Bp. I, 54414;Thom. 11618 (3558)."},{"a":"eyðijörð","b":"f","c":"eyðijörð, f. Jord som er ubeboet. Jb.183; EJb. 290. 42635 o. m. fl. St."},{"a":"eyðiland","b":"n","c":"eyðiland, n. ubebygget Land. Flat. I,12232; Mar. 105412."},{"a":"eyðiliga","b":"adv","c":"eyðiliga, adv. øde, i ensom og forladtStilling; svá sem e. út af annarramanna bygð váru þeir settir Stj. 11329."},{"a":"eyðiligr","b":"adj","c":"eyðiligr, adj. 1) forgjængelig. Flat. II,49834; Leif. 34 (Pr. 46818). 2) ødelæg-gende; mér sýnist siðr þeirra veikligrok eyðiligr Flat. I, 31213 (jvf 5525)."},{"a":"eyðimörk","b":"f","c":"eyðimörk, f. øde, ubeboet Strækning, Skovsom ligger udenfor, begrænser det bebyg-gede Land. Fris. 2329. 32 (Yngl. 37);OH. 15231. 36; Fm. VI, 1307; Stj. 113 fg.28430. 34; þriðja dag gékk hann í eyði-mörk at fasta Rimb. 48 b14 (34)."},{"a":"eyðirjóðr","b":"n","c":"eyðirjóðr, n. aaben men øde Plads i Sko-ven. Stj. 52724."},{"a":"eyðiruð","b":"n","c":"eyðiruð, n. ubeboet Rydning; svá mikinneigalut, som þeir átte í Gautastadhomok øyðiruðum þær kring um, sæm ligerá Eiðisskóge í Sóløyjum DN. XI, 13713."},{"a":"eyðiskemma","b":"f","c":"eyðiskemma, f. ubeboet skemma. OH.2306."},{"a":"eyðisker","b":"n","c":"eyðisker, n. øde Klippe som stikker op afVandets Overflade. Vatsd. 10 (1825)."},{"a":"eyðiskógr","b":"m","c":"eyðiskógr, m. øde, ubeboet Skov. Stj.48521; Fm. VI, 13023."},{"a":"eyðistaðr","b":"m","c":"eyðistaðr, m. ubeboet, øde Sted. Bp. I,20410."},{"a":"eyðitröð","b":"f","c":"eyðitröð, f. Indhegning til deri at samleKvæget, som nu ikke længere benyttes? hón þóttist úti stödd ok komin í eyði-tröð eina; hón þóttist sjá Þorgrím - sitja á traðarvegginum ok horfði ámannshöfuð er lá á vegginum ok kvað:- hví liggr hér á vegg höfuð í örtröðSturl. I, 36719."},{"a":"eyðiveggr","b":"m","c":"eyðiveggr, m. forfalden Mur, Ruin. Klm. 223."},{"a":"eyðla","b":"f","c":"eyðla, f. = eðla. OHm. 3816."},{"a":"eyfit","b":"adv","c":"eyfit, adv. ikke (som det synes for ey vætt medsamme Betydning som ekki vætta se DGr.III, 51; M. Nygaard EddasprogetsSyntax II, 58 fg); hann kendi e. ensyttra bruna fyrir iðri girndinni Heilag.II, 64231; fé Þorgerðar nytjast nú vel,en hin fyrri sumurin hafði þat eyfitgjört Krók. 410; var af því keri byrlatöllum - er áðr þótti e. eitt í veraMar. 107122; vildi inn gamli karl e.láta afleiðast at rœða of þá íþróttinaPost. 13718; engi vandræði ero mér áhöndum, en e. hef ek fé Fbr. 4916;vóx svá mjök mein hennar, at hónmátti e. mæla eða sofa Bp. I, 18010jvf 19530; biskup hafði þó e. at sökum þenna mann Bp. I, 1702. Jvf.eyvitar, eyvitu."},{"a":"eygðr","b":"adj","c":"eygðr, adj. 1) som har Øine af saadan Be-skaffenhed, som angives ved en tilføietBestemmelse; eygðr vel dvs. forsynet medvakkre Øine, Fm. VI, 43822; Nj. 25(391); Eb. 12 (146); Jómsv. 652; eygðrmjök dvs. forsynet med store Øine, Eb.12 (146); Sturl. I, 3077. 17. 2) forsynetmed auga 2; var eygð taugin sem snara(jvf at rennalykkja var á taugarend-anum Fm. VI, 36826) Mork. 9727."},{"a":"eygi","b":"n","c":"eygi, n. synes være en anden Form af ey (f.)med samme Betydning, idet Forekomstenaf g i dette Ord er analog med dets Fore-komst i færøisk oigj, mlat. augia, nt. oghe(jvf S. 355 b16. 18 ; /OE/ygolfr for /OE/yjolfrDN. I, 1029, í Færeygjum OH. 14015.Denne Form kan dog ikke paavises udenforStedsnavne, f. Ex. prestr í /OE/yghi DN.III, 4652. VIII, 9211; presttekjan í /OE/ygiKalfsk. 17 b13; /OE/yghis kirkja DN. I,2339 fg; Eygis skipreiða DN. III, 1247;/OE/ygisfjörðr í Davíka kirkjusókn íNorðfjörðum DN. IV, 33611; á /OE/yghæ-volum (= í /OE/yfiæualom í EiðangriEJb. 2411 fg. dvs. nuværende Husmands-plads Ødevald under Eidangers Preste-gaard) DN. III, 8783. Jvf. KuolløøgiomDN. III, 11085."},{"a":"eygja","b":"v","c":"eygja, v. (gð) 1) forsyne med Øie ellerLøkke (se auga 2); eygja snöru Thom.956. 2) faa Øie paa noget, faa nogetat se; hneppiliga eygir hón til hans(&vl hefir hón augu á honum) Clar.1857."},{"a":"eygr","b":"adj","c":"eygr, adj. = eygðr 1; vel eygr Flat. I,52711."},{"a":"eyjamaðr","b":"m","c":"eyjamaðr, m. Person som er kommen fra,har sit Hjem i Øer. Eb. 63 (11520);jvf eyjarmaðr."},{"a":"eyjarendi","b":"m","c":"eyjarendi, m. Øspidse. Flat. II, 46013;Jvk. 691."},{"a":"eyjarengi","b":"n","c":"eyjarengi, n. Engstykke, som ligger vedElv eller Bæk (jvf eyland 2, ey 2 & 3),= elfareng? eyjarengi heitir þat, erbezt er með Hofs landi, þar áttu verk-menn Þorsteins tjald á sumrum Vatsd.31 (5114)."},{"a":"eyjarepli","b":"n","c":"eyjarepli, n.? hennar höfuð var því líktsem eyjar epli með gulligum lokkumPr. 40614."},{"a":"eyjarkalfr","b":"m","c":"eyjarkalfr, m. mindre Ø som ligger i Nær-heden af en større (se kalfr b). DN. II,15523."},{"a":"eyjarmaðr","b":"m","c":"eyjarmaðr, m. Person som har sit Hjempaa en Ø. Vallalj. 773."},{"a":"eyjarnef","b":"n","c":"eyjarnef, n. = eyjarendi. Flat. III, 31625."},{"a":"eyjarskeggi","b":"m","c":"eyjarskeggi, m. Øboer = eyjarmaðr.Post. 23431 fg (Ap. Gj. 28, 9); Grett.472; om Færøingerne: Flat. I, 23431;om det Parti, der reiste sig mod KongSverre og flokkede sig om Magnus Erlings-sons Søn Sigurd (da dennes Tilhængerefor en stor Del vare fra Orknøerne ogHjaltland): Fm. VIII, 2832 jvf 28216 fg"},{"a":"eyjarskekill","b":"m","c":"eyjarskekill, m. = eyjarskiki. Fld. II,299 &vl"},{"a":"eyjarskiki","b":"m","c":"eyjarskiki, m. Østykke, Østrimmel, liden Ø.Fld. III, 2998. 55710."},{"a":"eyjarsund","b":"n","c":"eyjarsund, n. Sund som afskjærer en Øfra en anden eller fra det faste Land; fundu þeir róðrarskip mörg á hverjueyjarsundi Eg. 22 (4132). Jvf. eyja-sund."},{"a":"eyjarvað","b":"n","c":"eyjarvað, n. Vadested ved en Ø; somStedsnavn: Vem. 2456; jvf KaalundII, 152."},{"a":"eyjarvist","b":"f","c":"eyjarvist, f. Ophold, Tilhold paa en Ø. Post. 47625, 47816."},{"a":"eyjasund","b":"n","c":"eyjasund, n. Sund mellem Øer; þurrvóru öll eyasund ok firðir Jómsv.563 (Jómsv.* 425; Flat. I, 10020); lágufyrir þeim mörg skip -, þat var íeyjasundi nökkuru, ok sá þeir (omNatten i Maaneskin) eigi fyrr skipin,en þeir sigldu eitt í kaf Flat. I, 33221;mér er kunnigt, hvar hér er djúpastum eyjasundin (eyjarsundin Flat. I,475) Fm. II, 29829."},{"a":"eykhestr","b":"m","c":"eykhestr, m. Hest som bruges til Kjørsel. Eg. 31 (6312); Flat. III, 3323."},{"a":"eykjafóðr","b":"n","c":"eykjafóðr, n. Foder til Arbeidshest. Gul.74."},{"a":"eykjareiði","b":"m","c":"eykjareiði, m. Sæletøi; allr eykjareiði dvs.fuldt Kjøreredskab til en Hest (eller andetDyr som bruges til Kjørsel), = eykreiði.DN. I, 32125."},{"a":"eykr","b":"m","c":"eykr, m. (G. eykjar, N. Pl. -ir, A. Pl. -i) 1) Lastdyr i Alm. saasom Hest, Oxe, Asenm. m. (jvf gsv. øxnøkir Fornsv. Legend. II, 85021): lýsti hann, at hann mundi viljaupp gefa þann biskupdóm, ok sagði þáþurfa at fá styrkvara eyk undir þatok, sem hann hafði áðr við gengit Bp.I, 29432; hann skyldi láta samna samanöllum eykjum, hestum ok uxum, okgera ok á alla &c. Flat. II, 7215; skalhann eiga umfram (dvs. desforuden) eyk,oxa eða hross Grág. 3205; lagði hanní etu fyrir oxa eða asna, þá sömueyki höfðu þangat haft borgarmennMar. 275; á ulföldum ok öðrum eykjumStj. 57010; segja menn, at þeir hefðifararskjóta þá, er dromedarii heita,ok eru þeir hestar svá skjótir at þeirfara meira á einum degi, en aðrireykir tvá daga Mar. 3733; om ÞórsBukke: Flat. I, 32111; om Asen (jvfgd. asenög DGl. 1, 49): Stj. 21614 (1Mos. 43, 18. 24); om Kamel: Heilag.II, 6148. 2) Hest i Besynderlighed, mod-sat andre Lastdyr: drápu - naut oksauði, asna ok eyki Stj. 3617; svásmátt skal brytja þess manns eyk okuxa Stj. 44629. 3) Oxe som bruges tilKjørsel, i Mods. til Hest, Ridehest? bóndier skyldr at ala menn 3 - enda hrosseða eyk, ef þeim fylgir Grág. 211 jvf 98 (Grg. I, 44 jvf 816). - Ordet brugesogsaa collectivt ligesom sauðr Bp. I,67427."},{"a":"eykreiði","b":"n","c":"eykreiði, n. = eykjareiði. Landsl. 7, 171."},{"a":"eykt","b":"f","c":"eykt, f. 1) Tidsrum af 3 Timer, Ottende-delen af et Døgn, Fjerdedelen af en Dag, Bp. I, 3857; þá er þögn hafði veritnær halfa eykt Heilag. I, 4617; er liðinvar ein eykt dags Bp. I, 44623; á einnieykt dags DN. I, 50830; sóttust þeirsvá eykt dags, at Þ. kom öngvu sári áhann Fld. III, 4264. 2) den Ottendedelaf Dagen som begynder omtrent ved Kl.3 om Eftermiddagen; þá var svá komitdeginum, - at heldr tók út eyktinaFlat. I, 1928; eptir dagmál var hónat veraldligu verki - þangat til erkom eykt, þá fór hón til bœnar sínnarat nóni Homil. 13114; þeir géngu tileyktar ok höfðu farit árla morguns,ok er nón var dags, sneru þeir aptrFlóam. 63 (1766 fg). 3) Tidspunkt, da eykt 2 tager sin Begyndelse, = nón;þá er eykt, er útsuðrsætt er deild íþriðjunga ok hefir sólin gengna 2 hlutien einn ógenginn Grág. 347 (Grg. I,2611); at, um, nær eykt dags Heið. 18.23. 24 (3291. 34522. 34910); eptir eyktdags (= lat. vix decima parte dieireliqua Sall. Jugurtha c. 97) Pr. 31323;Mývetningum er þat rétt, at leggja netsín í vatn helgan dag eptir eykt, efrúmheilagt er eptir Grág. 3211; skalhann undan honum hafa boðit fyrirmiðjan dag, en hinn skal hafa kositat eykt Grág. 8116."},{"a":"eyktarhelgr","b":"f","c":"eyktarhelgr, f. at der er nónheilagt ellerat Dagens Helligholdelse skal begyndemed eykt 3 den foregaaende Eftermid-dag, = nónhelgr. Homil. 2811."},{"a":"eyktarstaðr","b":"m","c":"eyktarstaðr, m. det Sted paa hvilket nogetstaar, den Stilling som det indtager,naar det er eykt 2 eller 3, i Besynder-lighed om Solens Stilling paa Himme-len til den Tid af Dagen; frá jafndœgri(nl. i September) er haust til þess, ersól sezt í eyktarstað (dvs. gaar ned underHorisonten paa det Sted af samme, hvor-over den har sit Sted naar det er eykt),þá er vetr til jafndœgris SE. I, 510;meira var þar jafndœgri (dvs. der varmindre Forskjel paa Dagens og NattensLængde), en á Grœnlandi eða Íslandi;sól hafði þar eyktarstað ok dagmála-stað um skamdegi dvs. der var Solenden mørkeste Tid af Aaret oppe ved eyktartíð og dagmálatíð, Flat. I, 53930.- For at kunne vide, hvor langt Dagenvar leden eller hvilken Tid af Dagenman for Øieblikket havde, tog man signemlig visse fremragende Punkter indensin Synskreds til Mærker, saa at man,naar Solen stod over et saadant Mærke-punkt, vidste, at nu var den eller denTid af Dagen forhaanden. Disse Mær-ker fik da Navn efter den Tid af Dagen,da Solen stod i Retning deraf. Saa-ledes havde man efter HE. I, 155 paaIsland i Mule Syssel en eyktargnípa,og ifølge Bjørn Magnussen Olsen iAnO. 1881 S. 38 fg et undornfell, somhar givet en derved liggende Gaard, somtidligere kaldtes Nautabú, sit Navn, seVatsd. 27 (446), og fra det Sted, hvor det gamle Nautabú laa, og som nukaldes Nautabúsmóar, ligger Fjeldetshøieste Top i nónstað (= eyktarstað)dvs. der hvor man ser Solen naar manhar nón (= eykt, undorn). Ogsaa iNorge har man mange saadanne Mærke-fjeld, der hjælpe Almuen til efter SolensStilling at vide Dagstiden, og som deraf have faaet sit Navn, f. Ex. de i Beskri- velse af Tromsø Amt udg. af den geo- grafiske Opmaaling nævnte Durmaals-tind S. 606. 7134; Rismaalsfjeld S. 5931;Nonsfjeld S. 4813. 8826; NatmaalstindenS. 6420; Middagsfjeld S. 4818. 7528 jvf de i Th. Bangs Landmaalerliv i Fin- marken nævnte Durmaalstind S. 3928;Middagsfjeld S. 9527; NatmaalstindenS. 3830."},{"a":"eyktartíð","b":"f","c":"eyktartíð, f. = eykt 3, nóntíð. Homil.1101."},{"a":"eyktheilagr","b":"adj","c":"eyktheilagr, adj. hellig fra eykt 3 denforegaaende Eftermiddag, = nónheilagr;eyktheilagr dagr Grág. 21611."},{"a":"eyland","b":"n","c":"eyland, n. 1) Ø = ey 1. Flat. I, 24718;Partalop. 3218; forvitnar mér ok þat,hvárt þér ætlit, at þat sé meginlandeða eyland Kgs. 427; som Stedsnavn:OH. 5028. 6435 om Öland i Sverige. 2) = ey 2? var hón (nl. kýrin) fœrðút í Ulfarsdal til feitingar, því þar varhagi góðr sem í eylandi væri Eb. 63(11518) jvf eyjarengi, og Eg. 84 (2114 fgg.21219). 85 (21324 fg). Om ags. éalandse Soph. Bugge i Tidsskr. for Philo-logi og Pædag. VIII, 68."},{"a":"eylendingr","b":"m","c":"eylendingr, m. Øboer, Mand som har sitHjemsted paa eyland; om Beboerne afDanmarks Øer: Fm. XI, 38313. 15."},{"a":"eylífð","b":"uten ordklasse","c":"eylífð, eylífi o. s. v. se eilífð o. s. v."},{"a":"eylífi","b":"uten ordklasse","c":"eylífð, eylífi o. s. v. se eilífð o. s. v."},{"a":"eylítill","b":"adj","c":"eylítill, adj. særdeles liden, = eilítill.Heilag. II, 6564."},{"a":"eyma","b":"v","c":"eyma, v. (md) 1) gjøre ussel, elendig (jvfaumr); þat varðar mestu, at mennverða et fyrsta kveld sem drukknastir,því þar eymir mest af dvs. deraf bliverman især ussel og hjælpeløs, Fld. III,2221. 2) ynke, beklage; tók hón (nl.sálin) at hræðast ok eymdi sik okmælti svá: vesöl skepna em ek -Homil. 1952; öfunduðu þeir hann þásælan, er fyrrum eymtu hann vesalanPost. 6925."},{"a":"eymd","b":"f","c":"eymd, f. 1) ulykkelig, hjælpeløs, beklageligStilling. Fm. VI, 23424; Æf. 85 B52; Plur.eymdir Stj. 382. 40426; sjá eymd á e-m dvs.ynkes over en, = eyma 2, sjá auma á e-m,Fm. VIII, 2425. 2) Karrighed, hvorvedman gjør nogen ulykkelig, beklagelses-værdig? kann vera, at þú veitir þessaveizlu stórmannliga ok af lítilli eymdvið örn ok ulf dvs. at du her vil anretteet stort Nederlag, saa at Ørn og Ulvikke skulle fattes Føde, Völs. 17320 (c. 36)."},{"a":"eymdardagr","b":"m","c":"eymdardagr, m. Dag paa hvilken man eri en ulykkelig Stilling. Stj. 64238."},{"a":"eymdarhlutr","b":"m","c":"eymdarhlutr, m. Ting som gjør en ulyk-kelig. Post. 46715."},{"a":"eymdarorð","b":"n","c":"eymdarorð, n. Ord, hvori man ytrer Be-klagelse. Heilag. I, 13314."},{"a":"eymdartíð","b":"f","c":"eymdartíð, f. Ulykkestid, Trængselstid, =eymdartími. Klm. 24827."},{"a":"eymdartíðindi","b":"n pl","c":"eymdartíðindi, n. pl. Ulykkestidende, ulyk-kelig Begivenhed og Underretning derom.Mar. 49627."},{"a":"eymdartími","b":"m","c":"eymdartími, m. = eymdartíð. Stj. 40422."},{"a":"eynir","b":"m pl","c":"eynir, m. pl. Beboere af ey 1 eller 2 (jvfeylendingr): 1) om Beboerne af eyiniðri og eyin ýtri i Þrándheim: OH.10419; deraf Eynafylki OH. 3615; Hkr.5225. 9024 (Fris. 418. 7025); DN. II,3568. IV, 325. 2) om Beboerne af de Egne, der omgave Eyjavötn (Øieren eller Ødemarksøen) Fm. VIII, 3994(Konung. 17814)."},{"a":"eyra","b":"f","c":"eyra, f. = eyrr; á eyruna í LæradaliMk. 10128."},{"a":"eyra","b":"n","c":"eyra, n. 1) Øre, lat. auris; þar eru eyrusœmst sem óxu Nj. 51 (8028); þar ermér ulfs vón, er ek eyru sék Fafn. 53;Finb. 232; eru þar leiddir fram hestar2 hvítir, ok svört eyru á hvárumtveggjaHeið. 20 (33212); naut ok sauði oksvín skal marka á eyrom Grg. I, 15520;eyrnamörk skolo vera en eigi önnormörk, af því, at ekki er lögmark nemaá eyrom sé; skilr þá mörk, ef eyrnaskipti er Grág. 482 fg; ef stelr leys-ingja manns -, þá skal skera afhenni annat eyra, en ef hón stelrannat sinn, þá skal skera af henniannat eyra Gul. 25911 fg; setja e-n viðeyra e-m dvs. sætte en i nogens umiddel-bare Nærhed, lige op til ham, Laxd. 25(6529); leiða e-n af eyrum dvs. holde enfra sig, tre Skridt fra Livet, hindre hamfra at komme sig for nær, Harð. 20(6511); setja hnefa við eyra e-m dvs.give en et Slag paa Øret med denknyttede Haand, SE. I, 17020; ljósta viðeyra e-m dvs. slaa en paa Øret Sturl.II, 10515; gefa e-m kinnhest, pústrundir eyrat Clar. 3137 jvf &vl; eyrumhlýðir en augum skoðar Hm. 7; hneigjasín eyru til orða e-s dvs. lytte til, giveAgt paa ens Ord Kgs. 6327; ljá eyrnatil at heyra e-t Heilag. I, 6013; mörgeru konungs eyru OH. 1721 (Flat. II,28733); Fm. XI, 201 (Jómsv.* 1625);koma e-m fyrir eyru dvs. komme en for Øre, saa at han faar høre det, Barl.1114; koma e-m til eyrna d. s. Nj. 43(6422); Vápnf. 152; DN. IV, 2422. X,362; loða e-m vel í eyrum dvs. fæste sigsaa vel i ens Øren, at han mindes hvad han har hørt, Bp. I, 16320; flytja e-me-t til eyrna dvs. sige en noget, lade ham faa høre noget, SE. I, 35413; bera e-t íeyra e-m d. s. Sig. Ran. 3013 (Fris. 29511);mæla í eyru e-m dvs. hviske til en, Eg. 74(17828); hafa nef í eyru e-m d. s. Ljósv.1841; Grími var sem við annat eyragengi út (dvs. som han lod gaa ud gjen-nem det andet Øre), þat, er Þorsteinnmælti Brandkr. 6017; svá var, semKalfi fœri (um) annat eyra út, þótthann heyrði slíkt talat Fm. VI, 4629. 2) noget af et Fartøis Tilbehør, uvist hvilket. SE. I, 583."},{"a":"eyrablað","b":"n","c":"eyrablað, n. Ørebrusk, Øremusling. Kgs. 66 &vl Plur. eyrnablöð Kgs. 6616(Brenn. 774). Jvf. hlust."},{"a":"eyraroddi","b":"m","c":"eyraroddi, m. = eyrartangi. Gísl. 9327,hvor det vel staar som Stedsnavn sva- rende til Eyrarhvolsoddi Gísl. 1116."},{"a":"eyrartangi","b":"m","c":"eyrartangi, m. Ørtange, en i Vandet ud-løbende Øre (eyrr). Grág. 51119; Háv.2419."},{"a":"eyrarúna","b":"f","c":"eyrarúna, f. fortrolig Veninde (jvf ght. ôrrûne DM.3 117439; Graff. II, 525).Vsp. 43 (NFkv. 7 a21. 16 a25); Hm. 116(115). Jvf. eyrnarúna."},{"a":"eyrasnepill","b":"m","c":"eyrasnepill, m. Øresnip, nedhængende Delaf eyrablað. Stat. 2631; Plur. eyrna-sneplar Korm. 866."},{"a":"eyrindi","b":"uten ordklasse","c":"eyrindi, se erindi."},{"a":"eyrir","b":"m","c":"eyrir, m. (N. Pl. aurar) 1) Øre som Vægt- enhed, = 1/8 mörk, 3 örtugar; hagldreif svá stórt, at hvert korn er þútókt upp, þá vá eyri Fsk. 624; jvfFm. I, 17518 fgg; gaf honum gullhring,er stoð 6 aura Gunl. 7 (2283); gaf ekhenni eina gullbrazu, sem vegr halfanannan eyri DN. I, 5377 jvf 10. 14; þúskalt gjalda 12 aura silfrs Nj. 36 (548). 2) Øre som Penge eller Myntenhed, = 1/8 mörk, 3 örtugar Gul. 180; 3 auradœgr dvs. Dag som man under Strafaf 3 Ørers Bøde til Biskoppen er skyldigtil at helligholde ved Afhold fra Arbeide(Gul. 183; Frost. II, 28. 30 fgg) Borg. 1, 1420. 3, 194. 19; 3 aura mál dvs. Sag,Retssag som angaar saadan Helligbrøde,Frost. 2, 295 fg; eyris peningr dvs. enØre i Penge? EJb. 42613. 16. 20 fg 34; oprin- deligen mentes derved eyrir silfrs, se Grg.II, 1929 fgg, hvori det heder: í þann tíð,er kristni kom út hingat til Íslands,gékk hér silfr i allar stórskuldir, bleiktsilfr ok skyldi halda skor, ok verameiri luti silfrs, ok svá slegit at 60peninga gerði eyri veginn, ok var þáallt eitt, talit ok vegit. Da imidlertidSølvet kunde være mere eller mindrerent, nævnes særskilt eyrir brendr (=eyrir brends silfrs) Grg. I, 2394; DN.II, 248 (jvf IV, 21729); og da Myntenforringedes, opstode forskjellige Beteg-nelser af Øren, regnedes efter forskjelligeSlags Ører efter dens større eller min-dre Værdi: a) eyrir veginn (= eyrirvegins silfrs) Bjark. 133; Grg. II, 192;Frost. 6, 3 fgg; eyrir veginn silfrseða þat talt, er slegit er þá or eyriGul. 327 (jvf eyrir silfrs 324, eyrirveginn 35 fgg), hvormed kan sammen- holdes det af Grg. II, 1929 fgg oven-for anførte og Frost. 10, 355; b) eyrirsilfrmetinn dvs. Øre Sølvværdi, = tolfalna eyrir, Fm. VII, 300 (jvf silfr-merktr eyrir Fm. VIII, 2703); se under silfrmetinn; c) sakmetinn eyrir (dvs. denØre hvorefter der regnedes ved Betalin-gen af Kongens Sagøre, og som varhalvt saa meget værd som silfrmetinneyrir) = 6 alna eyrir, eyrir lögeyris(Gul. 180) Fm. VII, 300; d) forngildreyrir dvs. Øre efter gammel Beregning (se under forngildr) DN. II, 338; e) eyrirpeninga? DN. II, 255; f) 6 alna eyrir(dvs. Øren af 6 Alen Vadmels Værdi)Grg. II, 19215; jvf mörk 6 alna eyris(dvs. Mark som indeholdt 8 Ører, hver af 6 Alen Vadmels Værdi) Fsk. 17; Gul.170. 306; Eids. I, 43. 45; g) 12 alnaeyrir Gul. 243; h) 9 alna eyrir Eids.I, 35. 40; i) 3 alna eyrir Harð. 10 (2812);Laxd. 88 (24371); Sturl. I, 1371; DI.I, 31614. 4026; k) eyrir vaðmáls Bp. I,69916; l) skatzvarr eyrir? Gul. 911 jvfskattvarar eyrir Gul. 1987; skattvarreyrir Gul. 2513. 3) Betalingsmiddel som bruges ved Afgjørende af Mellem-værende, = verðeyrir; ef maðr mælirsvá, at þú skalt gjalda mér vaðmálok skilrað hann frá aðra aura (=annat fé L. 17 fg), þá nítir hann eigilögaurum, ef þat berr kviðr, at hannhefir eigi vaðmál til at gjalda Grág.21419; G. viðr gékk sik hafa í aurafirir jörðena Fjarmastaðer sjautjánmerkr forngildar o. s. v. DN. IV,28813; þó at só kunni til at bera, atþessar jarðir - kunni aptr at leysast,þá sé þegar aurarnar (dvs. de derfor ind-komne Penge, snúnir í aðrar jamn-margar ok jamgóðar jarðir DN. II,15423; galt G. þá þegar hvern eyri dvs.alt hvad han havde at betale, Sturl. I,1372; góðr eyrir DN. I, 30418; í búi,smæri (dvs. smörvi), korni, klæðom okhestom ok aðrum forngildum eyri DN.I, 29525; í góðom ok forngildum eyriDN. II, 1545 fg; smœrgildr eyrir DN.I, 10939. 4) Eiendel, = fé. Kgs. 921;Grág. 22624. 22710. 24; setti hann sváauðgan (dvs. han blev saa rig), at hannvissi ekki aura sínna tal Mar. 8923;vil ek gefa þér viðr mítt ess ok öllmín klæði ok þar með aðra aura sváat þú sér vel haldinn af Pr. 42327;sá maðr, er brott fór frá föður sínumok eyddi aurum sínum Leif. 524 (Luc. 15, 13); haf allt þat af mínu fé, er þúvilt, hvárt þat eru lönd eða aðrir aurarVatsd. 13 (1420); lauss eyrir dvs. Løsøre, mods. fastr eyrir dvs. fast Eiendom: hvatstoðar þér nú M.? at hafa fyrirlátit féok frændr - lausan eyri sem fastan?Heilag. I, 44215; lagði þar til allarskyldir sínar, lönd ok lausa aura Fris.820 (Yngl. 12); jvf OH. 20938; mods. óðal: verðr hón aura arfi en hannóðla Gul. 1034 jvf 1038. 1042; flytjandieyrir = lauss eyrir Grett. 216; fríðreyrir = frítt fé (Sturl. I, 12333), kvikfé:kveða á aura, hve marga hann skalgjalda - eða hve margir aurar skoloí gripum eða hve margir fríðir Grg.I, 12120; í góðum ok gildum kaup-manna ok búmanna eyri DN. III, 12719;norrœnn eyrir Ljósv. 1894; Hjaltlenzkreyrir DN. I, 10922. - Deraf: farar-eyrir, jarðareyrir, landeyrir, ómaga-eyrir, sakeyrir, sakareyrir, verðeyrir,víseyrir, öfundareyrir."},{"a":"eyrisbót","b":"f","c":"eyrisbót, f. Bod eller Bøde af en ØresBeløb. Grg. I, 13615."},{"a":"eyriskaup","b":"n","c":"eyriskaup, n. Kjøb, Handel som angaarTing af en Øres Værdi. Landsl. 8, 215."},{"a":"eyrislag","b":"n","c":"eyrislag, n. en Øres Værdi; eyrislaglérepts dvs. saa meget Lærred, som er af lige Værdi med en Øre, DN. II, 28113."},{"a":"eyrisland","b":"n","c":"eyrisland, n. Jord som giver en Øre iLandskyld? Fm. X, 1468 jvf &vl"},{"a":"eyrispeningr","b":"m","c":"eyrispeningr, m.? EJb. 42613. 16."},{"a":"eyrisporðr","b":"m","c":"eyrisporðr, m. = eyraoddi, eyrartangi?gar Finnesandz æigæ or Geithæryggænock i Øyresporden, or Øyresporden oki lithlæ øyren - - oc ager ath rænnanoth sin inn aa øyren DN. IX, 4698."},{"a":"eyristíund","b":"f","c":"eyristíund, f. Tiende af en Øres Værdi.Grg. II, 2083; DI. I, 7921. 52233."},{"a":"eyristollr","b":"m","c":"eyristollr, m. Afgift som betales med enØre. HE. II, 9512."},{"a":"eyrisþungi","b":"m","c":"eyrisþungi, m. Øres Vægt (jvf eyrir 1).Æf. 75 A27; af Hvatstaðum i Alfreimsheraði eyrisþunga af teindu jarni EJb.2548."},{"a":"eyrna","b":"uten ordklasse","c":"eyrna (eller örna) G. Pl. for erenda, seunder erendi."},{"a":"eyrnablöð","b":"n pl","c":"eyrnablöð, n. pl. se eyrablað."},{"a":"eyrnabora","b":"f","c":"eyrnabora, f. Øreaabning. Mar. 8101."},{"a":"eyrnabúnaðr","b":"m","c":"eyrnabúnaðr, m. Øreprydelse. Stj. 39632."},{"a":"eyrnagull","b":"n","c":"eyrnagull, n. Ørenring. Stj. 31138. 396&vl 1."},{"a":"eyrnaheill","b":"adj","c":"eyrnaheill, adj. fri for Sygdom ellerSkade i sine Øren. Landsl. 3, 411."},{"a":"eyrnalof","b":"n","c":"eyrnalof, n. Ros som kildrer ens Øren.Barl. 632."},{"a":"eyrnamark","b":"n","c":"eyrnamark, n. Mærke som sættes paa tamt Dyrs Øre, og hvoraf kan sees, hvis Eiendom det er. Grág. 48224."},{"a":"eyröggr","b":"adj","c":"eyröggr, adj. for öruggr. Heið. 16 (324)."},{"a":"eyrr","b":"f","c":"eyrr, f. (G. eyrar, N. Pl. eyrar) Øre, flad af Sand og Grus (aurr) bestaaende Odde ellerBanke, som stikker ud i Vandet, især ved Udløbet af en Aa. Frost. 13, 95; Grág.51211; Bp. II, 6921. 35; Þorskf. 6914.Forekommer som Stedsnavn Eg. 19(35): um haustit hélt hann austan tilDanmerkr í þann tíma, er leystistEyrarfloti, þar hafði verit sem vantvar, fjöldi skipa af Noregi; Þ. lét þatlið sigla allt fyrir ok gerði ekki vartvið sik, hann sigldi einn dag at kvelditil Mostrarsunds, þar lá fyrir í höfn-inni knörr einn mikill kominn af Eyri.Jvf. Eyrasund Nj. 5 (86. 8)."},{"a":"eyrsilfr","b":"n","c":"eyrsilfr, n. Kviksølv. Pr. 47412."},{"a":"eyrskár","b":"adj","c":"eyrskár, adj. Sandet, Grusbakken tram-pende (jvf folkskár). Ghe. 32; jvf NFkv. 289 a Anm."},{"a":"eystri","b":"adj comp","c":"eystri, adj. comp., austastr, adj. superl.østligere, beliggende mere mod Øst. DN.II, 5912; Eg. 23 (256); Nj. 5 (83); Fm.VII, 2595; in eystri leið dvs. den østreaf de Veie, som Pilegrimsfarerne benyt- tede paa deres Reise til Rom (se Symb. 15 fgg) Nj. 159 (28112); hit eystra dvs.den østre Vei; vendi hann (nl. Olaf denhellige) aptr (fra Gardarike) til landsok til ríkis h. e. um Svíþjóð Hom. 14828."},{"a":"eyvana","b":"adj","c":"eyvana, adj. meget, særdeles vant til noget.Sól. 80."},{"a":"eyverskr","b":"adj","c":"eyverskr, adj. tilhørende Øboerne, navnlig de i Vesterhavet ved Skotland liggendeØers, og deraf især Orknøernes Beboere; Gizurr (hinn hvíti) átti síðan eyverskakonu, er Þordís hét Bp. I, 6028; skalhverr prestr (ved Øns Kirke) leifa eftirsik sex sáld korns af øy væskum mæliKalfsk. 29 a13."},{"a":"eyvit","b":"uten ordklasse","c":"eyvit se eyfit."},{"a":"eyvitar","b":"adv","c":"eyvitar (for ey vættar), adv. = eyfit.ekki vætta; falljöklar blandast e. viðaðra ísa Kgs. 40; jvf Hm. 93 (94)."},{"a":"eyvitu","b":"adv","c":"eyvitu, adv. d. s.; eyvitu leyna meguýta seynir því, er gengr um gumaHm. 27 (28); se M. Nygaard Edda- sprogets Syntax II, 59."},{"a":"fá","b":"v","c":"fá, v. (að) afbryde Ensformigheden af en Tings Overflade, gjøre den broget vedderpaa at anbringe noget; med Figuren som Objekt: fá rúnar Hm. 79. 143; varþar á fáit flúr ok viðir Fm. V, 345;med den Ting som Objekt, hvorpaanoget anbringes: skip þeirra vóru fáðmeð steini alla vega litum Konr. 4814;eldi váro eggjar (nl. benvandarins dvs.sverðsins) útan görvar en eitrdropominnan fáðar Brynh. 19; fá munlaugmeð gulli Gísl. 2123; valaript vel fáðSig. 3, 63 (66); kistill gulli fáðr Blauss.Se Soph. Bugge i Kristiania Vid.-Selsk. Forhandl. 1872 S. 326-328;sammes Tolkning af Runeindskriften paa Rökstenen i Östergötland (Antiqv. Tidskr.för Sverige V) S. 11 fg. 117."},{"a":"fá","b":"v","c":"fá, v. (fæ, fékk, féngu, fenginn & fanginn;den ældre Infinitivform fanga (jvfganga) forekommer ikke, men derimodPræs. Konj. fangi ved Siden af fáiStj. 4115(jvf &vl) 12228) 1) gribe. Ghe. 18; H. komst at kirkju ok gat fengitkirkjustoðina Sturl. I, 16118; R. fékkeinn steinn mikinn, ok fór upp á -,hann mælti, er hann kastaði, farðu(dvs. far þú) þar steinn! Sturl. II,15314; Steinn smiðr fékk bolöxi Sturl.II, 16229; gat hann fangit (= hand-tekit Stj. 3963) einn svein Stj. 3964;fá e-n höndum = grípa e-n höndum(Fm. VI, 21223) Mork. 4126; Bjark.13; umkringdr ok náliga fanginn afhestinum Post. 48725. 2) fange; feng-inn sem fiskr í neti, fugl í snöru Heilag.I, 47522 jvf &vl; þá varð einn maðrhertekinn, en sá, sem hann hefði fengit(&vl fangit); - Stj. 6003; þá hafði greifiHenrik fengit Valdamar DanakonungFm. IX, 3241 jvf &vl; at Gunnarrværi fanginn þar til er B. frjálsaðihann DN. VIII, 11410; jvf Stj. 63934;hvar sem hann yrði fanginn, þá bauðhann drepa hann Sturl. I, 25119; þúfœrðir hingat pútu þá, sem fyrrumvar fangin sakir sínna íllgerða í öðrulandi ok réttliga til dauða dœmd Mar.110831. 3) indtage, erobre; er J. veit,at borgin er fangin af hans mönnumStj. 36523. 4) overvælde, faa saadan Magt over en, at han ikke kan beherskesig selv eller sit Sind (jvf fá á e-n);svá var Heðinn fanginn í íllsku Flat.I, 2805; fenginn fyrir kvenna ást Bp.I, 28215; hann var svá fenginn fyrirBlenzibly, at hann vildi ekki svara ossTrist. 3. 5) naa, faa fat paa; hugðusthafa fengit meginland Fm. VII, 114;at eigi fangi mik þar eða hendi nökkutíllt Stj. 12227. 6) opnaa, faa udrettet; = geta 4; fá uppgöngu Fm. VII, 21316.23428; fá ekki (nl. orð) af e-m Fm. VI,13510; Sturl. I, 27124; især med Præt. Part. af Verber; eigi fær þar skip veritStj. 12325; fékk hann ekki kveðit Flat.I, 21434; bað hann þar fremja þat, erhann fékk fengit (lat. quae didicerat)Heilag. II, 4809; hleypr hann á hesteinn, er hann fékk þrifaðan Alex. 811;jvf Vem. 923; engi knút fékk hannleyst SE. I, 14626; fá e-t veitt, sann-reynt Heilag. I, 6305. II, 4614; ogsaa med Inf. munu þér fá at undirstandaDN. IX, 1333; fáir (dvs. ser til at I faa)undirstanda DN. VIII, 11017; þegarvér fám nökkut merkiligt undirstandaDN. VII, 15317. 7) tilveiebringe; fékkhann mikinn fjölda manna ok lét brjótaBarl. 18424; fékk konungr sveitarhöfð-ingja þá, er honum sýndist Eg. 52(10423); ogsaa med Gen., se fá til. 8) sættesig i Besiddelse af noget, erhverve, medog uden tilføiet sér, og med Objektetdels i Akk. dels i Gen.: fám oss ölteitinökkura Fm. VII, 1194; fær sér tré-lurk í hönd Vígagl. 2321; nema hannfái sér bjargkvið Grg. II, 1025; fékksér sveitar ok gerðist íllvirki Post.45728; nú renna þeir á land upp okfá mikils fjár Flat. II, 1272; gáðu þeireigi at fá heyjanna Landn. 1, 2; hannvar ekki skald, ok han hafði þessarlistar eigi fengit Flat. I, 21435; fengitfé dvs. selverhvervet Gods, Frost. 9, 45.183; NL. I, 44719. 9) i Besynderlighed tage eller faa til Ægte, m. Akk. eller Gen. skal engi maðr fá frændkonu sínaskyldri en at fimta kné Borg. 1, 15;þær eru konor 7 -, ef hann liggrlegre eða fær fangi Borg. 1, 151 jvf2, 11. 3, 8; fá konu, fá sér konu Borg.1, 73. 3, 51; skal eigi maðr fá frænd-konu sínnar skyldri &c. Borg. 2, 61.3, 6; ef maðr fær guðsifju sínnar Borg.3, 615; ef maðr festir sér konu, þá hafihann fengit hennar innan þeirra 12mánaða nauðsynjalaust Frost. 3, 121;hann nam af Ymislandi Amu Ymis-dóttur ok fékk síðan Herv. 2042; B.hafði þá fengit Gunhildar Eg. 56 (118);at ek munda fá þín, Hallgerðr! Nj. 13(2410); betr er þá sét fyrir kosti systurmínnar, at þú fáir hennar, en víkingarfái hennar at herfangi Vatsd. 3 (87). 10) undfange; svá at eigi fái ær við (nl.hrút) þótt blœsma gengi Grg. II, 15616;m. Gen. fá burðar, lambs Stj. 9711; SE.II, 18. 11) give, skaffe en noget, medAkk. & Gen. fékk þeim ok afhendi séreinn garðinn í R. DN. III, 707; fá mérleppa tvá or hári þínu Nj. 78 (1164);ekki líkar mér annat, en þú fangir mérþessa konu til húsfrú Stj. 4115; Kristr- fékk oss dœmi, at vér fylgðim hansfótsporum Heilag. II, 51911; fái þérfestu konungi þá, er honum líki OH.11938; þá er ek hafði látit mínn hestok hann fékk mér hestinn Didr. 3382;vil ek fá þér Húna her til, at þú fáirþítt ríki Didr. 2378; fær honum allrahluta vel þeirra, sem hann þyrfti athafa Post. 4287; þaðan af fékkst honumdygðar Heilag. II, 536 jvf 53538 fg;má hann ok vera konungr af sínuskaplyndi, ok er þess vel fengit Fm.VI, 38912. 12) volde en noget, frem-kalde en Sindsbevægelse hos en, foraar-sage ham en Lidelse; m. Akk. fær þeimþetta mikinn ótta Gyð. 4020; þá fékkþeim mikla ógn Klm. 34713; men almin-deligvis m. Gen. sjá atburðr fékk öllummikils ótta Heilag. I. 4820 jvf 5130;sá hlutr, er mikillar hrygðar fær biskupiHeilag. I, 397; jvf Flat. I, 11538; sáeinn hlutr skorti hann, er - fékk hon-um mikillar hugsóttar ok angrsamraráhyggju Barl. 229; jvf OH. 781; optfær hlœgis - manni heimskum magiHm. 19; hvat er þess vorðit i ferðþínni, er þer fær nú hlátrar Dpl. 3115;þat fékk sveininum svá mikils (dvs. gjordesaa stærkt Indtryk paa Drengen), athann féll í öngvit Fm. VI, 230; bisk-upi fær þetta mikils dvs. tog sig dettemeget nær, Heilag. I, 3916; ogsaa medmjök istedetfor mikils f. Ex. þá færÞorbirni svá mjök, at hann grætrHrafnk. 1310. 13) saa noget som en Følge eller Frugt af andres Virksomhed eller Skjæbnens Tilskikkelse, hvad entendette er et Gode eller et Onde; fá e-t meðerfðum NL. I, 44718; fá bót e-s Fm.VII, 25111; fá góðar viðtökur OH. 9429;fá e-s vináttu Flat. I, 37919; fá banaOH. 7314; fá úsigr Flat. II, 1765. 14) fást v. r. være i Stand til ogkomme vel fra en Gjerning (jvf fenginn);þikki mér þat nú reynt, attu fáist ekkivið mik at tefla Mag.* 237. - MedPræp. & Adv. á: 1) fá á e-u = fá 1,fá í 1: faðir Móða fékk á þremi Hým.24; kom skipit upp ok svá mennenerflester lífs ok kómosk nekkverer ákjöl, en flester féngo á hann ok bóþohann tœnaþar ferjomannenn, ok fór þáí kaf allt saman Bp. I, 3558. 2) fá áe-n = fá 4: opt fá á horskan lostfagrirlitir Hm. 92; láta e-t á sik fá dvs. tagesig noget nær, Nj. 50 (7915); drykkrfær á e-n dvs. beruser en, Kgs. 388; Fm.VII, 1544; Stj. 42827. 3) fást á e-n dvs.bryde sig ind paa en, Flat. I, 50716(Fm. I, 154). - af: 1) fá ekki af e-udvs. intet opnaa af hvad man søger: Þ.brauzt nú til heraðs af nýju ok fékkekki af heraði Sturl. II, 2486; þettamál fluttu G. ok svá -, ok féngu ekkiaf Bp. I, 3615. 2) fá e-t af (e-u) dvs.vederfares noget: er þeir höfðu bariztskamma hríð féngu Strandamenn afverra ok gáfust upp Sturl. II, 251. 3) fá af sér m. Inf. dvs. bekvemme sig tilat -, Sturl. I, 2085. 4) fá ekki (nl.orð) af e-m se under fá 6. - at: fá ate-u dvs. gjøre Forberedelse, tilveiebringedet fornødne til noget (jvf efna til e-s):fá at blóti, seið Fm. I, 239; Yngl. 17(Fris. 116); fá at brúðlaupi, veizlu, sam-kundu &c. Didr. 20711. 20814; Heilag.I, 2323; er brúðlaupsstefna kom okfengit var at fjölmenni miklu Heilag.I, 27617. - fyrir: fá e-t fyrir e-m dvs.vederfares noget af en, f. Ex. mát Mag.1035. - í: fá í e-t = fá 1, fá á 1; forð-uðu fingrum, féngu í snœri, skutuskarpliga Am. 42 (44); hann fékk íöxl konungi Fm. VIII, 75. 2) fást íe-u dvs. give sig af med, indlade sig paanoget: fást í kaupferðum Heilag. II,1353; segir hann ljúga ok fást í rógifyrir höfðingjum Klm. 5524; H. leit-aði þá, ef S. vildi í fást við ÞorvaldFlat. I, 37931; er ek hafða svá lengií þessu fengizt at koma inn i kirkjunaHeilag. I, 48810; fékkst K. ok í atflimta hann Flat. I, 50711. - til: 1) fá e-t til dvs. tilveiebringe noget (i et vistØiemed eller til et vist Brug jvf fá 7,tilfang): Am. 92 (94); er konungs jörðskyld til at fá (Materialier) til skips (somskal bygges) Gul. 3062 fg; féngu menntil at ryðja skip sítt Nj. 105 (16321);OH. 3128. 499; ek skal fá mann til atbiðja hana Frs.. 881; ogsaa m. Gen.fá e-s til f. Ex. var kirkja gör okkennimanna til fengit Post. 31425. 2) fá til e-s dvs. gribe efter, tage fat paa:œrr ertu, sagði hann, ok fékk nökkutsvá til hans ok mælti harðliga viðhann Sturl. I, 2412; lét hann búa skipok fá til vaskligra manna (&vl vask-liga menn) Konr. 4744. - út: fá e-t útdvs. udlevere noget, DN. III, 7017. -við: 1) fást við e-t = fást í e-uHeilag. I, 48839. 2) fást við e-n dvs. givesig i Kast med en, have med en at gjøre,f. Ex. H. segist þá vilja - fást eigivið fjánda þenna Harð. 15 (459); þúbeiðist svá margs, at eigi má við þikfást Frs. 9311. 3) fást við e-n dvs. bry- des med en, = taka fang við e-n SE.I, 1604. 6; hitt var ok mikit undr umfangit, er þú fékkst við Elli SE. I,16414."},{"a":"fábygðr","b":"adj","c":"fábygðr, adj. lidet bebygget. Heið. 28(35913)."},{"a":"faddi","b":"m","c":"faddi, m.? som Øgenavn: Aslákr f. DN.I, 540; Guthormr f. DN. III, 38113."},{"a":"faðerni","b":"n","c":"faðerni, n. 1) Faderlighed, Faders Stilling, Værdighed, Myndighed; segja faðerni áhendr, á hönd e-m dvs. angive en som sit Barns Fader, Gul. 5714. 18. 22; eigiskal maðr sœkja fleiri menn til faðernisens sama barns eitt sumar, en einnGrág. 18417 jvf 1851. 7 fg 10. 1924; efskírsla er gör ok vinni hón mannsannan at faðerni barns Grág. 19215 jvf19216; fremja skírslu til faðernis sér Fm.VII, 1649; ef maðr handsalar faðerni atbarni ok viðtöku Grág. 19214; ganga viðfaðerni at e-m, e-s dvs. vedgaa, indrømme at man er ens Fader, Flat. I, 26037. 29915;kennast faðerni e-s d. s. Flat. I, 26030;eigi er skylt til féránsdóms at fœrabarn þat, er maðr varð sekr um fað-erni dvs. for at være dets Fader, Grg. I,878; fig. nœrir sína undirmenn meðheilugu faðerni (om en Abbed) Mar.59616; fagna prestar ok klerkar því,at þeir skilja sér gefit elskuligt fað-erni Heilag. II, 8012; gefa, vera undire-s faðerni Bp. II, 14; Heilag. I, 67921.II, 12512; yðart faðerni (i Tiltale) Mar.40416; Bp. II, 80. 151; Heilag. II, 11827. 2) Herkomst paa fædrene Side; hón varsvört ok dökk, sem hón átti ætt til-, var hann ljóss ok fagr eptir faðernisínu SE. I, 561; á Nordymbralandiváru þeir einir menn -, at danska ættáttu at faðerni eða móðerni Eg. 51(1034). 3) hvad en har faaet af eller efter sin Fader. Sig. 3, 67 (70)."},{"a":"faðir","b":"m","c":"faðir, m. (G. faður, föður, föðr Gul. 2113(jvf NL. I, 1123). 103; Borg. 1, 2. 3,1; Frost. 2, 37; Barl. 122; Hom.7923 fg. 15127. 19627. 2069; Homil. 2924.3024; Heilag. I, 2636. II, 233. 95; DN.I, 14210. V, 9112; Stj. 12618. 23 fg. 13021;Dat. föður Heilag. I, 2125. II, 19422.32929; Homil. 2931; feðr Gul. 5714.1188. 31934; Elucid. 10012. 18. 24; Hom.12314. 19631 fg 34; Homil. 2933. 333. 4336;Heilag. II, 26737. 32931; Barl. 4023.12120. 37; Stj. 6318. 1952; især: er meðfeðr ok helga anda lifir ok ríkir &c.Hom. 884. 1027. 1225. 12718. 1316. 13618.14222. 16813; Heilag. I, 26915. II, 3269;Akk. faður, föður Gul. 103. 116 fg;Grág. 638; Hom. 810. 229. 2922. 3120.336 fg. 2066; Homil. 2920. 22. 3113; Heilag.II, 312. 32823; Stj. 13134; Barl. 122;DN. I, 2489. V, 93; feðr Hom. 219;Stj. 12628; N. Pl. feðr Gul. 10512;Elucid. 10021; A. Pl. feðr Hom. 335;D. Pl. feðrum Homil. 2063; jvf Nom.Sing. alföðr, herföðr, valföðr) Fader ieg. Bet. om Mand som sit Barns kjøde-lige Fader: eigi má faðir heita nemabarn eigi Homil. 2921, men ogsaa om enhver, der ved sin Alder, Stilling o. desl.staar i et faderligt Forhold til andreMennesker; Adam faðir alls mannkynsHeilag. II, 821; ella kallaði hann Arambróður sínn feðr sínn fyrir þann skyld,at hann var ellri, svá sem málsháttrer til jafnan, at vér köllum þá feðr,sem oss sé ellri, en hina sunu, semyngri eru en vér Stj. 12628; ogsaa om Handyr i Forhold til dets Unge (jvfsonr Hítd. 558; móðir Grág. 2312):Stj. 7122; Hom. 7923. - Jvf. aldafaðir,fóstrfaðir, föðurfaðir, lærifaðir, móður-faðir."},{"a":"faðma","b":"v","c":"faðma, v. (að) omfavne. Stj. 18517; Barl.2917; Kgs. 10936; Grág. 3; fig. hannfaðmar allan heiminn með sínu valdiAlex. 86; þat er várs dróttins - vili,at fylgist ok faðmist í sama hjarta tví-föld elska, bæði guðs ok kristinna mannaPost. 49040; sem þat (ker) er svá kær-liga faðmat dvs. omfattet med saa stor Kjærlighed, Heilag. II, 1312; jvf Mar.11921."},{"a":"faðmlag","b":"n","c":"faðmlag, n. Favntag; om Brydning: Flat.I, 26022; om kjærlig Omfavnelse: Gunl.12 (26916); hvílast í faðmlagi jarðarKgs. 11725; þú áttir eigi at brjótaheit þítt - ok gera þik úmakliganmíns faðmlags (Jomfru Marias Ord til en Klerk, som vilde gifte sig) Mar. 11920;jvf Heilag. I, 164; þú ert eigi núverð at sœkja í faðmlag unnasta þínsHeilag. I, 46138."},{"a":"faðmlagast","b":"v r","c":"faðmlagast, v. r. = faðmast. Post. 49617."},{"a":"faðmleggjast","b":"v r","c":"faðmleggjast, v. r. (gð) d. s. = leggjastí faðma. Post. 50440."},{"a":"faðmr","b":"m","c":"faðmr, m. (G. -s, N. Pl. -ar) 1) Favn, deudstrakte Arme; skal hann (dvs. löggarðr)taka í öxl þeim manni af þrepi, erbæði hefir gildar alnar ok faðma Grág.4516 (Grg. II, 907); brjóst ok faðmrróðunnar Fm. V, 34414; fig. sú bók (nl.Apocalipsis) berr svá blezaðan faðm-, at hún höndlar sex heimsaldra,þat er at skilja veraldarstaða öll afdegi Adam til enda Post. 47640; fóruí faðm móður (om Børn) Am. 73; semhón (Maria) siti á stóli ok hafi sínn blets-aða son í faðmi Mar. 46619; jvf Bær.8715; Sturl. I, 16136; liggja í faðmi konusínnar Gyð. 7717; jvf Hm. 113; hann létfallast í faðm Dane (om Jupiter) Heilag.I, 10411; jvf brúðarfaðmr; þá skyldisvá til falla um kvánfang hans (nl.Abrahams), at úbyrja kona féll honumí faðm, áðr - ok frjósemd veittistSarre Post. 5036; upp þaðan fýstihana hvárki til Ethmundar faðms nénökkurs karlmanns Post. 50726; sofa ífaðmi konu Hm. 114; jvf Heilag. I,54633; mér þótti hann standa upp ímót mér ok bjóða faðminn ok kveðjamik: kom þú heill &c. Sturl. I, 11833;leggjast í faðma dvs. omfavne hinanden,Kgs. 109; fallast í faðma (dvs. gaa opimod hinanden) siges to Sager f. Ex.víg, hvorfor man har Adgang at tiltalehinanden, naar de ansees for at kunnevære jævngode, og begge Parter derforfrafalde enhver Tiltale, Landn. 5, 10;Bp. I, 69631; Vígagl. 27116; Flóam. 18(1394); Þorskf. 637. 2) Barm, lat. sinus.Stj. 26024 (2 Mos. 4, 6). 3) Favn somMaal. Symb. 5612; Klm. 34910; Fm.VIII, 4164; Gísl. 1430; Elucid. 7123;AR. II, 4184."},{"a":"fádœmi","b":"n pl","c":"fádœmi, n. pl. saadan Ting, hvortil manvanskeligen finder Mage (jvf eindœmi).Flat. I, 7734. II, 3605; Krók. 1618; sválengi, at fádœmi þóttu í vera Fld.II, 54528; vera með fádœmum dvs. næstenmageløs, Sturl. II, 23912; Fm. VIII,521 &vl 4; er með fádœmum hófu þáofdirfð -, at - Fm. VII, 1825; heyritfádœmi dvs. I skulde dog vel aldrig havehørt Magen! Háv. 1727; fádœma mikilldvs. overmaade stor, Didr. 1872."},{"a":"fádœmiligr","b":"adj","c":"fádœmiligr, adj. ualmindelig, overordent-lig. Flat. I, 51328."},{"a":"fádœmisheimska","b":"f","c":"fádœmisheimska, f. usædvanlig, overor-dentlig Taabelighed. Mar. 4316 fg"},{"a":"fadœmligr","b":"adj","c":"fadœmligr, adj. = fádœmiligr. Mag. 2255."},{"a":"fæð","b":"f","c":"fæð, f. 1) Faahed, Faatallighed, ringe For-raad af noget (jvf fár 1). Flat. I,2905. 2) Tilbageholdenhed eller Ord-knaphed imod andre paa Grund af Util-fredshed med dem (jvf fár 3); taka fæðdvs. blive ordknap, uvenlig, Karlsefn.6 (13316); kasta fæð á e-n dvs. vise sig uvenlig mod en, Mag. 2659. 61; leggjafæð á e-n d. s. Fm. VI, 3022. 1104;fæð er með þeim, í milli þeirra dvs.der bestaar et uvenligt Forhold mellem dem, Fm. VI, 24323. XI, 32720."},{"a":"fægiligr","b":"adj","c":"fægiligr, adj. behagelig, = þægiligr?Abel offraði guði mjólk ok þar meðrþat, sem honum virðist fægiligast okfeitast af frumburðum sínnar hjarðarStj. 425; þá skilja eigi né undirstanda,hversu allir hlutir eru skaparanumfagrir ok fægiligir Stj. 2219. Jvf. fœgiligr."},{"a":"fægja","b":"v","c":"fægja, v. (gð) jvf fága: 1) gjøre blankeller skinnende; fœgja kníf Didr. 7210;sólin hafði fægðan allan heiminn meðsínum geislum Trój. i AnO. 1848 S.58 &vl; norðanvindr fægir ok andlithimins eptir brottrekit ský Kgs. 1120jvf 5324. 2) rense; fægja glerker Heilag.I, 18813; fægja vök (i Isen) Fm. VIII,4165; fægja sár Flat. II, 36342; Vígagl.2378."},{"a":"fækka","b":"v","c":"fækka, v. (að) = fætka, fætta: 1) gjørefaatalligere (jvf fár 1) Flat. II, 16411;Eb. 47 (9012); Grett. 713; Stj. 450 &vl 2) fækkast með þeim dvs. Forholdet mellem dem bliver mindre venligt, Flóam.25 (12934); Vápnf. 927; jvf fár 3, fæð 2."},{"a":"fæla","b":"v","c":"fæla, v. (ld) forskrække, skræmme. Grg. I,15510; fæla e-n í braut Nj. 70 (10426);fæla hross at manni Grg. I, 15523;fælast dvs. blive bange, forskrækket, Alex.14217; Bp. I, 88; fælast e-t dvs. blivebange for, forskrækket ved noget, Fm.Fm. VI, 3359; Karlsefn. 11 (15111)."},{"a":"fæling","b":"f","c":"fæling, f. Skræmsel, hvorved man gjøren bange. Fm. XI, 16027."},{"a":"fælinn","b":"adj","c":"fælinn, adj. frygtsom, sky. Grett. 2516;jvf úfælinn."},{"a":"fær","b":"s","c":"fær, s. Faar. SE. II, 1815; jvf Chron.Norv. 711 (926 fgg)."},{"a":"færa","b":"v","c":"færa, v. (rð) skade, fortrædige (af fár).Hom. 9120."},{"a":"færeyingr","b":"m","c":"færeyingr, m. Person fra Færøerne (fær-eyjar OH. 1285). Plur. færeyingarOH. 1282. 6. 22."},{"a":"færeyskr","b":"adj","c":"færeyskr, adj. færøisk, fra Færøerne. OH.1288; DN. II, 8238."},{"a":"færi","b":"n","c":"færi, n.? (gera e-t) í almanna færi dvs.aabenbart for hver Mand, DN. VIII,6612. 6724."},{"a":"færsauðarlamb","b":"n","c":"færsauðarlamb, n. Lam i Modsætning tilKid. Stj. 27923. 23524."},{"a":"færsauðr","b":"m","c":"færsauðr, m. Faar i Modsætning til geit,geitsauðr. Gul. 2237; Grg. I, 341;Stj. 4518. 17714."},{"a":"færskinn","b":"n","c":"færskinn, n. Faareskind; forekommer somNavn paa teigr DN. VIII, 2822; jvf kalfskinn."},{"a":"fæta","b":"v","c":"fæta, v. have med noget (um e-t) at gjøre; lézt hyggja, at brátt mundi hann eigaum meiri vandræði at fæta Vígagl.2128; svá er hann ok í öllu sínu athæfi,at trautt megu menn um hann fætaFlat. I, 16725 (jvf því at hvárigirþikkjast mega um hann t/,e/la Jómsv.6433; svá var hann ok í allri lýzko okí /av/llo síno ath/,ø/fi, at þrautt þótti megaum t/,ø/la Jómsv.* 6614); þykkir þér þatráðit -, at þú munir hér þykkja hœgrviðskiptis, er menn megu trautt heimaum þik fæta? Flat. I, 1732 (jvf þikkiþér ráðit -, at þú þikkir hér d/,e/ll,ef menn mega trautt heima um þiktæla Jómsv. 6712 coll. Jómsv.* 7826."},{"a":"fætka","b":"v","c":"fætka, v. (að) = fækka 1, fætta 1. Flat.II, 41735."},{"a":"fætta","b":"v","c":"fætta, v. (tt) 1) = fækka 1. OH. 11315;Stj. 45030. 2) = fækka 2; tók atfættast með þeim Sturl. II, 372."},{"a":"fáfróðr","b":"adj","c":"fáfróðr, adj. ukyndig, som lidet ved. Barl.134. 1715; Anecd. 2211; fáfróðr um e-tHeilag. I, 43719."},{"a":"fáfrœði","b":"f","c":"fáfrœði, f. Mangel paa Kundskab. Anecd.826; Pr. 40322; Fm. VI, 26519."},{"a":"fáfrœði","b":"n","c":"fáfrœði, n. d. s. Mar. 5554."},{"a":"fága","b":"v","c":"fága, v. (að) 1) pryde, pynte, smykke; súgjörð var fáguð með brögðum okundarligum hagleik Fm. V, 34512; fágasik (= dubba sik Fm. VI, 20829) Mork.3936. 2) rense, = fægja 2; hún fágarok þvær fœtr þeirra allra Mar. 5378;hestr fágaðr (= hreinn i Texten) Kgs.84 &vl; úfáguð hæra hylr þá limo, erfúnaðir ero af ellinni Heilag. II, 18826. 3) med Omhu tage sig af noget; f. iðnSvarfd. 115 &vl; f. saltkatla Fld. II,49920; þat hús, er þeir fága sér til fjáraflaHeilag. II, 14132; f. farsælulausa, sjúk-an Pr. 23019; Homil. 282; f. sína reglu,reglanna vandlæti Mar. 2327. 104814;fága (&vl elska) hit rétta Post. 17310;fága ranglæti Leif. 215; f. sið e-sHeilag. I, 25112; f. rangan átrunaðSE. II, 63515. 4) dyrke, bearbeide (Jordo. desl.); jörð Kgs. 11720; Stj. 6312;Heilag. II, 6521; f. akr Mar. 18826;f. víngarð Heilag. I, 18623; jvf vín-garðs fágandi Leif. 8510. 5) dyrke, visereligiøs Ærefrygt; elska ok fága okfyrir guð hafa fauska ok fúnaða lutio. s. v. Barl. 13418; eigi skulu þér þáhluti (nl. skurgoð) vegsama ok fágaStj. 3011; eigi skaltu goð þeirra göfgané fága Stj. 3057; er fara til Jorsala- eða til annarra staða útan landseða só innan lands til heilagra mannaþeirra, er vér fágum eða dýrkum afguðs alfu DI. I, 23327 (NL. IV, 10017);þá verðr eik at fága, er undir skal búaEg. 71 (16910)."},{"a":"fágætr","b":"adj","c":"fágætr, adj. sjelden at faa, ualmindelig, = sjaldgætr. Fm. VI, 1427 15221."},{"a":"fágan","b":"f","c":"fágan, f. Dyrkelse; f. Ex. guða Klm. 13426;djöfulsins Flat. II, 2610; þeir dýrkaðubúfé ok höfðu fyrir guð með ymis-ligri fágan ok þjónustu Barl. 13833."},{"a":"fáganarmaðr","b":"m","c":"fáganarmaðr, m. Person som fágar; munguð gera manninn sínn göfgara okfáganarmann Post. 11623; sæðin frjóf-ast eigi, neitandi sínum fáganarmönnumvenjuligt viðværi Heilag. II, 10724."},{"a":"fágari","b":"m","c":"fágari, m. d. s.; fágari réttlætis. NL. II,469; f. góðra verka Magn. 474; f.bannsettra skurðgoða Post. 46827;sannr guðs játari ok göfugligr fágariHeilag. II, 6330; fágari heilagrar þrenn-ingar Heilag. II, 7832."},{"a":"fagna","b":"v","c":"fagna, v. (að) 1) glæde sig, være glad(feginn) over noget (e-u). Flat. II, 13239;Laxd. 19 (3923); svá sem vér eigum atfagna yðrum fagnaði, svá eigum vér atúfagna yðrum úfagnaði dvs. tage sigdet nær, enten det gaar vel eller ilde, Sturl. I, 2843 fgg; ogs. fagna af e-u Stj.14223; fagna í e-u Hom. 1439; öll hjörðharmaði fráfall hirðis síns, þótt heldrværi fagnanda Heilag. I, 6033; varmeirr fagnanda en sýtanda yfir hansframför Bp. II, 15637. 2) hilse en (e-m)ved sin Indtræden i Huset eller ved Mod-tagelsen af en der indtrædende Gjæst.OHm. 464; Mork. 2013; Laxd. 12 (25);Am. 45 (47); Fm. IX, 4771. 3) mod- tage nogen (e-m) paa en vis Maade (vel, ílla). OH. 5322; Fm. VII, 24910;Nj. 14 (2520); El. 4910. 631. 4) ved Glædes- gjestebud festligholde en Tids, en Begi-venheds Indtræden (e-u); fagna vetri,sumri OH. 10417 fg"},{"a":"fagnaðaratburðr","b":"m","c":"fagnaðaratburðr, m. glædelig Begivenhed.Barl. 8830."},{"a":"fagnaðardagr","b":"m","c":"fagnaðardagr, m. Glædesdag. Bp. I, 70027;Heilag. II, 25123."},{"a":"fagnaðarefni","b":"n","c":"fagnaðarefni, n. noget som man kan, harGrund til at, glæde sig over. Heilag.II, 12531."},{"a":"fagnaðareyra","b":"n","c":"fagnaðareyra, n. Øre som fornemmer noget glædeligt; heyra e-t fagnaðareyrum dvs.høre noget med Glæde. Hom. 21115."},{"a":"fagnaðarfullr","b":"adj","c":"fagnaðarfullr, adj. 1) fuld af Glæde, megetglad. Bp. I, 20419. 2) glædelig. Fm.I, 24427."},{"a":"fagnaðarfundr","b":"m","c":"fagnaðarfundr, m. glædeligt Møde. Fm.X, 40519 (Ágr. 633 fg); OH. 19813; Fld.III, 6267."},{"a":"fagnaðargrátr","b":"m","c":"fagnaðargrátr, m. Graad som fremkommeraf Glæde. Heilag. II, 22615."},{"a":"fagnaðarheit","b":"n","c":"fagnaðarheit, n. godt, glædeligt Løfte.Mar. 10894."},{"a":"fagnaðarkrás","b":"f","c":"fagnaðarkrás, f. velsmagende Mad, lækkerRet. Stj. 44320."},{"a":"fagnaðarkveðja","b":"f","c":"fagnaðarkveðja, f. Hilsen, hilsende Tiltale; fagnaðarkveðja frú sancte Marie, erGabriel engill hafði hana kvadda (dvs.Ave Maria) Mar. 8130."},{"a":"fagnaðarlauss","b":"adj","c":"fagnaðarlauss, adj. blottet for alt hvad der er godt eller duer; om Personer: Bp. I, 801; Mar. 26326. 6299. 10831;Fm. XI, 445; Klm. 1321; Stj. 46217.5456 (= gœzkulauss 46221 = hamingju-lauss 4641); fagnaðarlaust ranglætiHeilag. II, 10030; hefir hann ríkleik íféhirzlu en fagnaðarlausa fátœkt íhjartanu Heilag. II, 10232; holdlig ástmeð öllu taumalaus er í sínum framn-ingum mjök fagnaðarlaus Mar. 1609."},{"a":"fagnaðarlof","b":"n","c":"fagnaðarlof, n. Lovprisning af et gladHjerte; syngja fagnaðarlof guði Heilag.I, 71216."},{"a":"fagnaðarlúðr","b":"m","c":"fagnaðarlúðr, m. Glædesbasun. Stj. 63122."},{"a":"fagnaðarmark","b":"n","c":"fagnaðarmark, n. Glædestegn. Hom. 14213."},{"a":"fagnaðaröl","b":"n","c":"fagnaðaröl, n. Glædesgilde, Velkomstgilde.Alex. 1501; Barl. 4710; OH. 3020."},{"a":"fagnaðaróp","b":"n","c":"fagnaðaróp, n. Glædesraab. Alex. 139;Pr. 21424."},{"a":"fagnaðarorð","b":"n","c":"fagnaðarorð, n. glædeligt Ord. Mar. 24218.24829."},{"a":"fagnaðarráð","b":"n","c":"fagnaðarráð, n. heldig Beslutning. Barl.2725."},{"a":"fagnaðarraust","b":"f","c":"fagnaðarraust, f. Glædesrøst, Røst somudtaler Glæde. Stj. 4344."},{"a":"fagnaðarsæll","b":"adj","c":"fagnaðarsæll, adj. 1) lykkelig, salig. Barl.8826 jvf &vl; Stj. 4793; Heilag. I,41814. 2) venlig; hversu þýðan okfagnaðarsælan hann tjáði sik allrialþýðu Heilag. II, 12630; Maria birtisthonum einkanliga blíð ok fagnaðarsælMar. 1786."},{"a":"fagnaðarsaga","b":"f","c":"fagnaðarsaga, f. glædelig Beretning, =feginsaga. Heilag. II, 6634; Homil.1321."},{"a":"fagnaðarsamliga","b":"adv","c":"fagnaðarsamliga, adv. med Glæde. Heilag.II, 4933."},{"a":"fagnaðarsamligr","b":"adj","c":"fagnaðarsamligr, adj. glædelig; fagnaðar-samligr páskatími Stj. 14820."},{"a":"fagnaðarskrúð","b":"n","c":"fagnaðarskrúð, n. Glædesprydelse. Elucid.7224."},{"a":"fagnaðarsöngr","b":"m","c":"fagnaðarsöngr, m. Glædessang. Hom.20732; Mar. 24523; Homil. 12319."},{"a":"fagnaðarstaðr","b":"m","c":"fagnaðarstaðr, m. Sted hvor der er Glæde.Hom. 18629; Heilag. II, 14611; Mar.1054."},{"a":"fagnaðarsýn","b":"f","c":"fagnaðarsýn, f. glædeligt Syn. Mar.43324; Homil. 12916."},{"a":"fagnaðartíð","b":"f","c":"fagnaðartíð, f. Glædestid. Hom. 20318."},{"a":"fagnaðartíðindi","b":"n pl","c":"fagnaðartíðindi, n. pl. glædelig Tidende. Hom. 12424; Flat. I, 4537."},{"a":"fagnaðartími","b":"m","c":"fagnaðartími, m. Glædestid. Flat. I, 4211."},{"a":"fagnaðarvist","b":"f","c":"fagnaðarvist, f. glædeligt, lykkeligt Opholds-sted. Pr. 6820."},{"a":"fagnaðr","b":"m","c":"fagnaðr, m. 1) Glæde. Barl. 1812; Bp.I, 80137; Mar. 215. 24824. 118510; varðhann svá feginn af fagnaði, at - El.4215. 2) Hilsen, = heilsan. Mar. 24216.24827. 118120; fögnuðu honum vel semvert var, en hann giörði sik blíðan ímóti fagnaði þeirra OH. 18623. 3) Be- værtning eller alt hvormed man søger at gjøre en Gjæst tilgode. Barl. 4725;Kgs. 16428: Str. 8027; Fris. 4616. 23. 26;Mar. 25027; Vígagl. 628; Bær. 8841;hann gerði fögnoð dróttni órom í húsomsínom Post. 13223 (Luc. 19, 15 fg). 4) Goder, Herligheder, hvori man kanglæde sig, hvormed man kan gjøre sig til gode. Mar. 30910. 5) hvad der er en tjenligt, tjener til hans Bedste; kunnasér fagnað Band. 274; Fm. IV, 14016(jvf hagnað OH. 5727); gera e-m fagnaðHeilag. II, 13413. 13528."},{"a":"fagnafundr","b":"m","c":"fagnafundr, m. = fagnaðarfundr OH.1387; Stj. 47824; Harð. 55 (49); Sturl.II, 631. 609; Bev. 25246; Partalop.3615; minkar mjök þeirra fagnafund (=fagnað Klm. 5429) Bartsch Germania XXV, 141."},{"a":"fagr","b":"adj","c":"fagr, adj. (fögr, fagrt, comp. fegri) vakker,smuk, deilig; fagr maðr Fm. VI, 43820;SE. I, 4614; fár er fagr, ef grætr Flat.I, 5665; fagrt hár Nj. 1 (213); fögrhlíð, lenda Nj. 76 (11217); Laxd. 24(6214); fagrt veðr Flat. I, 47613; OH.21625; fagr söngr Bp. I, 16826; fagrtskip Bp. I, 47619; fögr sending DN.II, 914; fagrt líf 7217; talaði fagrt -en hugði flátt Fm. II, 91."},{"a":"fagrbúinn","b":"adj","c":"fagrbúinn, adj. smukt udrustet, vel klædt.Am. 29 (31); Barl. 421."},{"a":"fagrendi","b":"n pl","c":"fagrendi, n. pl. hvad der ser godt ud, ervakkert, = fegrindi, fagryndi. Barl.17615."},{"a":"fagreygðr","b":"adj","c":"fagreygðr, adj. som har vakre Øine. Fm.XI, 205."},{"a":"fagreygr","b":"adj","c":"fagreygr, adj. d. s. OH. 168; Bp. I, 1278."},{"a":"fagrferðugr","b":"adj","c":"fagrferðugr, adj. dydig, retskaffen (jvfDGl. I, 19416). Rb. 25 &vl"},{"a":"fagrflekkóttr","b":"adj","c":"fagrflekkóttr, adj. besat med vakre Pletter.Stj. 9721."},{"a":"fagrgali","b":"m","c":"fagrgali, m. = fagrmæli. Barl. 9529;Heilag. I, 37129; Clar. 1670; bera fagr-gala á e-n Clar. 1433; slá í fagrgalavið e-n Mar. 51210."},{"a":"fagrgrœnn","b":"adj","c":"fagrgrœnn, adj. af en smuk grøn Farve.Fm. XI, 3354."},{"a":"fagrhárr","b":"adj","c":"fagrhárr, adj. skjønhaaret, som har fagrthár. Fm. XI, 20516."},{"a":"fagrhljóðandi","b":"adj","c":"fagrhljóðandi, adj. vellydende, velklingende;fagrhljóðandi söngraust Fm. I, 19922."},{"a":"fagrhljóðr","b":"adj","c":"fagrhljóðr, adj. som har en vakker Stemme.Grett. 19820."},{"a":"fagrhljómandi","b":"adj","c":"fagrhljómandi, adj. velklingende; fagr-hljómandi söngraust Flat. I, 42233."},{"a":"fagrkinnr","b":"adj","c":"fagrkinnr, adj. som har vakre Kinder.Svarfd. 1958 jvf &vl Flat. I, 20825. fagrklæddr, adj. iført vakre Klæder. Leif.421."},{"a":"fagrlæti","b":"n","c":"fagrlæti, n. Adferd som er andre til Be-hag. Barl. 11914."},{"a":"fagrleikr","b":"m","c":"fagrleikr, m. Skjønhed, = fegrð. Fm.XI, 4285."},{"a":"fagrleitr","b":"adj","c":"fagrleitr, adj. som har et vakkert Ansigt.Dpl. 254."},{"a":"fagrligr","b":"adj","c":"fagrligr, adj. 1) vakker af Udseende; fagr-lig kvennasveit Fm. VI, 318. 2) somman kan finde Behag i, synes vel om;fagrlig þjónasta Hirðskrá 2912."},{"a":"fagrmæli","b":"n","c":"fagrmæli, n. Tale som behager den hørende,hvorved man søger at vinde hans Tillid,besnære ham (jvf fagrgali). Fm. VI,522; Nj. 109. (1677); Barl. 243. 11914;Homil. 1321; Bev. 2395."},{"a":"fagrmæltr","b":"adj","c":"fagrmæltr, adj. = fagrmáll. Mork. 1241."},{"a":"fagrmáll","b":"adj","c":"fagrmáll, adj. som taler vakkert, saa at deter til Behag, = fagrmæltr. Fm. VI,5214."},{"a":"fagrmálugr","b":"adj","c":"fagrmálugr, adj. d. s. Didr. 17521."},{"a":"fagrorðr","b":"adj","c":"fagrorðr, adj. = fagrmáll. Kgs. 91 &vl;Didr. 175 &vl; Sturl. I, 3072."},{"a":"fagrrauðr","b":"adj","c":"fagrrauðr, adj. af en smuk rød Farve.Didr. 1817; Völs. 13318 (c. 22)."},{"a":"fagrskapaðr","b":"adj","c":"fagrskapaðr, adj. smukt dannet, af vakker Skikkelse. Kgs. 13722."},{"a":"fagrskrifaðr","b":"adj","c":"fagrskrifaðr, adj. prydet med smukke Teg-ninger, Figurer; opt hefir fagrskrifatsmíði svartan lit með hvítum Leif. 4423."},{"a":"fagrskrýddr","b":"adj","c":"fagrskrýddr, adj. iført vakre og prægtigeKlæder. Heilag. I, 535."},{"a":"fagrvariðr","b":"adj","c":"fagrvariðr, adj. iført vakre Klæder. Völ.37 (39)."},{"a":"fagryndi","b":"n","c":"fagryndi, n. = fagrendi, fegrindi. Homil.14413."},{"a":"fagryrði","b":"n pl","c":"fagryrði, n. pl. = fagrmæli. Barl. 12520."},{"a":"fagryrðr","b":"adj","c":"fagryrðr, adj. = fagrorðr, fagrmáll. Kgs.8332. 9129; Hirðskrá 2930."},{"a":"fáguligr","b":"adj","c":"fáguligr, adj. pyntelig. Pr. 30225."},{"a":"fáheyrðr","b":"adj","c":"fáheyrðr, adj. sjelden at høre, usædvanlig. Flat. II, 7931; Fm. V, 22422."},{"a":"fáheyriliga","b":"adv","c":"fáheyriliga, adv. paa en usædvanlig, næstenuhørt Maade. Mar. 54734."},{"a":"fáheyriligr","b":"adj","c":"fáheyriligr, adj. = fáheyrðr. Barl. 6532;Mar. 2347."},{"a":"fáhjúaðr","b":"adj","c":"fáhjúaðr, adj. forsynet med faa Husfolkeller Familielemmer; var þar fáhjúatFld. III, 2094."},{"a":"fái","b":"m","c":"fái, m. Billede, Figur; i mannfái, villufái."},{"a":"fáinn","b":"adj","c":"fáinn, adj. spraglet, broget (jvf fá v. II,); se bláfáinn, grœnfáinn."},{"a":"fákátr","b":"adj","c":"fákátr, adj. forstemt, nedslagen (jvf úkátr).Bp I, 70016; Flat. III, 31216."},{"a":"fákhestr","b":"m","c":"fákhestr, m. = fákr. Klm. 2961."},{"a":"fáklæddr","b":"adj","c":"fáklæddr, adj. iført faa Klæder. Bp. I,3816; Grett. 15230."},{"a":"fákr","b":"m","c":"fákr, m. (N. Pl. -ar) et Slags Hest, =fákhestr. SE. I, 48019."},{"a":"fákunnandi","b":"f","c":"fákunnandi, f. Mangel paa Kundskab, Uvi-denhed. OH. 1447; Mar. 74826."},{"a":"fákunnasta","b":"f","c":"fákunnasta, f. d. s. DN. VIII, 1296."},{"a":"fákunnigleikr","b":"m","c":"fákunnigleikr, m. d. s.; bauð fákunnigleikmínum (dvs. mig uvidende) Mött. 210."},{"a":"fákunnigr","b":"adj","c":"fákunnigr, adj. som har ringe Kundskab, uvidende. Landsl. Indl.; Barl. 6225;Mar. 55462; Post. 9615; OT. 3923."},{"a":"fákunnleikr","b":"m","c":"fákunnleikr, m. = fákunnigleikr. Mött.2 &vl 21."},{"a":"fákunnligr","b":"adj","c":"fákunnligr, adj. = fáheyrðr. Bp. I, 34832.35524; Thom. 37920; Mar. 86912."},{"a":"fákynsl","b":"n","c":"fákynsl, n. Vidunder, sjelden og underligHændelse. Jómsv. 5716."},{"a":"fákynstr","b":"n","c":"fákynstr, n. d. s. Gisl. 342."},{"a":"fála","b":"f","c":"fála, f. Troldkvinde. Hjörv. 13. 16."},{"a":"fala","b":"v","c":"fala, v. (að) begjære noget tilkjøbs medTilbud af Betaling. Flat. I, 50931. 33;Heilag. I, 31416. II, 10732; fala e-t afe-m Flat. I, 5237; fala e-t at e-mNj. 47 (7318); Sturl. II, 12123; hverr er sámaðr, er falar til (dvs. forespørger sig omhan kan faa) ymissa vista en ræðr engaLjósv. 1841."},{"a":"fálátr","b":"adj","c":"fálátr, adj. tilbageholden i sit Væsen, uvillig til at indlade sig med andre om noget.Sturl. II, 18322; Fm. IV, 21426; hann varfámálugr ok fálátr jafnan Vígagl. 535;sama skaplyndi hafði hann sem fyrr,var fálátr ok lét, sem hann heyrði eigiþat, er gjörzt hafði út hér meðanVígagl. 773 jvf S. 8925 ; fálátr í skap-lyndi Sturl. II, 9533."},{"a":"falda","b":"v","c":"falda, v. (að) 1) = falda (félt); falda sikvið motr Laxd. 47 (1398); falda sérVatsd. 44 (7233); menn faldaðir Heilag.1, 44028. 2) folde, lægge i Folder; fámér skyrtu þína, en ek skal falda hanasvá saman, ef þú finnr nökkora þá -,er eftir faldi þeima fald, þá gef ekþér leyfi at unna þeirri, ok tók hón þáskyrtona ok faldaði saman Str. 931; vildaek, at mær þessi freisti, ef hón gætiaftr faldat skyrtu þína dvs. udslettet Fol- dene i din Skjorte, Str. 1318 fg"},{"a":"falda","b":"v","c":"falda, v. (feld, félt, féldu, faldinn) iføre kvin- delig Hovedbedækning (faldr, skaut); efmaðr feldr sér til vélar við konu Grg. II,4712; falt þér sítt, at eigi verðr þú kendPost. 73121; jvf Fm. VII, 16127. XI, 10613(Jómsv.* 9118); falda sér við motr, faldasik motri, með motri Laxd. 44 (1274) 47:mun ek falda þik (&vl þér) með höfuð-dúki Nj. 130 (20017 jvf 19); Brandr varfaldinn (iført Hovedbedækning som en Kvinde) ok komst hann svá út Flat. I,49819; hennar höfuð er faldit þrim skaut-um svá sítt, at ásjónuna mátti eigi sjágerla Mar. 21611; fig. hjalmi faldinnHund. I, 47; þekti nú M., at þettavar hans frú C. - ok leit þá undanþegar; C, mælti: þat man ek -, atþú faldir ei augu þín fyrir mér Ridd.2124."},{"a":"faldafeykir","b":"m","c":"faldafeykir, m. Slaatt, Melodi som fik Skautene eller Faldene til at fyge afKvindenes Hoveder o. s. v. (Huldreslaatt).Fld. III, 2237."},{"a":"faldlauss","b":"adj","c":"faldlauss, adj. med ubedækket Hoved, uden faldr; om Kvinde: Svarfd. 2831; Heilag.II, 2502."},{"a":"faldr","b":"m","c":"faldr, m. 1) Fold. Str. 932. 2) Hjørne, Flig af Kappe eller lignende Klædnings-stykke, = skaut; skar hann skarð neðanaf fald möttuls hans (= sneið skautitaf skikkjunni Stj. 48011) Tidskr. f.Philol. og Pædag. VI, 2622; skarlats-kyrtill allr hlaðbúinn í fald niðr Fm.IV, 3375; þessi hekla var svá um búkinnallt í fald niðr Mag.* 637. 3) et Slags Hovedbedækning for Kvinder, = skaut(jvf falda). Ríg. 26; Heilag. II, 30734;Laxd. 33 (826. 9. 8322. 24). 44 (12712. 22);Flat. I, 43817; franzeis faldr DN. IV,35921."},{"a":"fáleikr","b":"m","c":"fáleikr, m. Plur. fáleikar dvs. Misfornøielse især saadan som giver sig tilkjende i etMenneskes Optræden ligeoverfor andre.Nj. 7 (141); taka fáleika ok úgleðiFm. VII, 10326; jvf VI, 14714."},{"a":"fáliða","b":"adj","c":"fáliða, adj. med faa Folk i sit Følge. Fm.IV, 37026."},{"a":"fáliðaðr","b":"adj","c":"fáliðaðr, adj. d. s. Flat. II, 28522; Mag.*4115."},{"a":"fáliðr","b":"adj","c":"fáliðr, adj. d. s. OH. 16937."},{"a":"fáliga","b":"adv","c":"fáliga, adv. 1) sjelden. Bp. II, 272; Heilag.I, 55824. 2) uvenligen, paa en Maade, som røber Misnøie, Uvenlighed. Fm. VII,11311; féll með þeim heldr fáliga Sturl.II, 12323."},{"a":"fáligr","b":"adj","c":"fáligr, adj. uvenlig, saadan i sin Optræ-den, at man derved viser Misnøie. Flat.I, 25416; Fm. IV, 30128."},{"a":"falkakaup","b":"n","c":"falkakaup, n. Indkjøb af Falke. Bp. I,73814."},{"a":"falkaveiðr","b":"f","c":"falkaveiðr, f. Falkefangst. Bp. I, 72026."},{"a":"falkeneri","b":"m","c":"falkeneri, m. Falkefænger, fr. fauconier.DN. V, 693 jvf I, 146."},{"a":"falki","b":"m","c":"falki, m. Falk (lat. falco, fr. faucon, ght.faluche, mht. valke se Diez3 I, 170), =valr. Bp. I, 7139; Pr. 43024; Krók. 385."},{"a":"falkiner","b":"m","c":"falkiner, m. d. s. Thom. 1622. 4791. 19."},{"a":"fall","b":"n","c":"fall, n. 1) Fald. Alex. 7619; falla fallmikit Bp. I, 34321; ef hann (nl. kirkju-garðr) verðr at falli dvs. falder ned, Borg.I, 91; reiða e-n til falls Eb. 43 (7825);falls er ván at fornu tré Stj. 53923;fall er farar heill Fm. VI, 4143. VIII,8527. 40322; Flat. I, 23121; svá er fall,ef maðr styðr niðr kné eða hendi, eðaallra hellzt, ef hann fellr meirr Grg. I,14417. 2) Fald i Strid eller Slag. OH. 2198; Flat. I, 8518; í flótta er fallverst Fm. VIII, 1178; jvf mannfall. 3) Dødelighed paa Folk eller Fæ; þarvar fall mikit, svá at sjau menn vórufallnir, ok bæði naut ok hross Sturl.I, 11326; ef fall kemr í bú manns Eids.I, 19; jvf Heilag. II, 20622; ef mýssgerðu mein á mat eða klæðum, þákom fall í þær Bp. I, 9733. 4) Kropaf slagtet Dyr (jvf fall 12 hos Aasen);se hrútarfall. 5) Ophør, at noget tagerEnde saa at det fattes hvor det skuldefindes, eller savnes hvor man gjør Reg-ning paa at have det; sem gózin eruat falli komin Mar. 29930; er þatsvívirðing ok drengskapar fall at spottaþvílíkan mann Ridd. 87; verðr fallá tíðunum; fall tíðanna Heilag. I,4613 fg. 6) Skade, Tab som nogen liderpaa sin Velfærd; megum við ekki hafaokkr til falls gæfuleysi þítt Hrafnk.3019. 7) forhaandenværende Omstændig-heder som medføre, at noget ikke kan ske (jvf forfall); eigi var oss felt sakarymissa várra falla þar lengr at dvelj-ast DN. IV, 36319. 8) Forseelse, Synd.Bp. I, 68635; Mar. 31320. 9) Søstyrt-ning (jvf áfall, boðafall), under Vandetliggende Klippe, hvorpaa Søen saaledesbryder, at derved fremkaldes en Søstyrt-ning (jvf fall 8 og 9 hos Aasen); reisfall mikit allt frá grunni Mar. 9519;sögðust engan hlut fyrir stafninn sjánema flúð ok fall Bp. II, 5113. 10) (Vokals eller Stavelses) Kvantitet. SE.II, 417. 11) Kasus i grammatikalsk Be-tydning. SE. II, 9017. 924. 11414. 11622.21823."},{"a":"falla","b":"v","c":"falla, v. (fell, féll, féllu, fallinn) 1) faldened fra et høiere Sted til et lavere;slitnaði af honum höfuðit ok féll búkr-inn til jarðar Fm. VII, 13; (ef búfé)fellr fyrir berg Landsl. 8, 155; þaðankoma döggvar, es í dala falla Vsp. 19;falla frjáls, nauðigr á jörð (af sin Mo-ders Liv ved Fødselen) Gul. 613; Grg.II, 16514; falla af baki (dvs. hestbaki)Bp. I, 3445; ef húsit fellr ofan Grág.46718; fallast v. r. d. s.; mun ek lesa samanaxhelmur þær, sem fjúka eða fallastum hendr kornskurðarmönnum Stj.4225. 2) falde om, falde omkuld fra en opreist Stilling i en liggende; eigi fellrtré við hit fyrsta högg Nj. 104 (1634).139 (22428); falla flatr dvs. saaledes atman bliver liggende udstrakt efter sinhele Længde, Sturl. I, 6614; svá bar at,er G. hopaði, at hann lá fallinn Vígagl.2312; flaug spjótit í gögnum honumok féll hann dauðr til jarðar SE. I,17410; höggr til hans ok féll hann áknéin Nj. 112 (17019); jvf SE. I, 164&vl; féll hann þar fyrir vápnin okvar lítt sárr Sturl. II, 19214; þar ífjörunni féll E. - ok lét líf sítt Sturl.II, 17823; H. lagði spjóti til Sturlu,en hann lagði í mót svá at H. féll,hann varð ekki sárr Sturl. I, 3772;fundust 3 skip, vóru á Þórðar skipifallnir fjórir menn ok eigi þá enn látnirSturl. II, 6120; vóru þeir þá nýfallniren ekki dauðir Fbr. 804; þat var einndag, at E. gékk úti með vegg okdrap fœti ok féll Eg. 89 (22526); fallamikit fall dvs. falde tungt, Bp. I, 34321;El. 464. 3) falde i fig. Betydning vedForseelse, Misgreb, Synd; varla er þeimhent at falla, er fang vil bjóða; margirþeir, er fallit hafa, féngu síðan aldriuppreist Barl. 4815; syndgaðist folkitflest allt, svá at þat féll í hórdómum- þeir hafa í svá mikinn glœp fallitKgs. 1263. 8; til þess at vér fallim eigiferliga vernandi þann orskurðinn meðóskynsemd Stj. 330. 4) kaste eller læggesig saaledes, at man bliver liggende paaet vist Sted eller kommer i en vis Stil-ling; Simon féll þá til knjá Jesu Post.318; T. fellr til fóta erkibiskupinumMar. 109116; jvf Post. 32435; féll ákné ok baðzt fyrir Fm. VIII, 922; féllá kné til bœnar Heilag. II, 37216; látafallast d. s.: fœrði Þ. þá upp buklarannok vildi ljósta hann, en G. lét fallastundan Sturl. II, 2092; Ekka lætr núfallast á hann ofan Didr. 11621; þá létLoki fallast í kné Skaða SE. I, 214;hann lét fallast í faðm Dane Heilag.I, 10411; jvf brúðarfaðmr, hníga konuat armi (Hund. 2, 25). 5) løbe, strømme,styrte frem, om Vand eller flydendeVædske; þar sprettr upp brunnr í miðju,döggvandi skóginn allan, en skiptistsíðan í fjórar fallandi ár Heilag. II,5527; sá þá, hvar hin lítla áin féll orgljúfrum Eg. 28 (5810); Markarfljótféll í millum höfuðísa Nj. 93 (14215);þær (ár) falla gumnum nær en fallatil heljar héðan Grímn. 28; á fellraustan um eitrdala Vsp. 40 (NFkv.6 b23. 15 b39); falla forsar Vsp. 57(NFkv. 10 b19. 18 a20. 25 b8); undangékk kjölrinn ok féll inn sjór kolblárí gegnum skipit Mar. 981; var þat(skip) svá hlaðit ok þröngt, at innféll um söxin ok háreiðarnar Sturl. II,575; um morguninn vissu þeir eigi, hvártsjór féll út eðr inn dvs. om Søstrømmenløb ud (ved faldende) eller ind (ved sti-gende Havvand), Sturl. II, 14812; sjór-inn féll út frá landi of 3 mílor Post.15013; þeir gerðu grafir þar sem -flóðit gékk ofarst, ok þá er út féllsjórinn, vóru helgir fiskar í gröfunumKarlsefn. 9 (1485); hón (dvs. Hellisey)er sjóbrött ok hellir mikill í björgun-um, ok féll sjór fyrir hellismunnannat flóðunum -, þeir koma til hellisinsat útfalli ok settu upp skipit, því athellirinn veik upp í björg, féll þá sjórfyrir hellismunnann; - var þat okmjök jafnskjótt, at þeir reru í brottok sjárinn féll frá hellismunnanumFlat. II, 5031. 11. 18; síðan féll sjór at(dvs. steg Vandet og strømmede ind paaLandet), ok er nær hafði, at skipit(som var strandet) mundi flóta - Laxd.18 (3622); sjórinn féll svá skjótt á land,at skipin (som stóðu á þurru landi L.7) vóru öll á fljóti áðr - Fm. IV,6528; fallandi bára Hm. 85 (86); er þeirreru í logni ok sækyrru, þá reis boðiá skipi því, er jarl stýrði, ok féll yfirskipit Flat. II, 43221; þat (dvs. Genesa- rets Sø) fellr með stórum bylgjumPost. 37; jvf áfall, boðafall, grunnfall;om Blod: hann lét fœra þær or klæð-um ok berja þær með lurkum svá, atblóð féll um þær allar dvs. saa at de bleve blodige over sit hele Legeme, Gyð.522. 6) styrte, om hurtig og voldsomFart, hvormed et levende Væsen bevægersig i en eller anden Retning (jvf Nr. 4);byrgir hann eigi dyrr eða vindaugosvá, at fé megi eigi inn falla Grág.46722. 7) falde, om hvad der fæstet tilLegemet, hænger ned over samme i eneller anden Form, medens det mere ellermindre dækker det; létu kvennváðir umkné falla Hamh. 19; jvf SE. I, 6007;hárit silkibleikt ok féll á herðar hon-um aptr Fm. VII, 5523; hárit silki-bleikt ok féll allt með lokkum Fld.II, 5528. 8) komme tilstede, forekomme,blive at faa; kvezt þá œrit lið hafa, efgipta félli Sturl. II, 1712; upers. stund-um kann svá at falla (dvs. falde sig saa- ledes, gaa saaledes til) at - Barl. 6312;féll mér heimska at (dvs. jeg blev saa heimskr at) ek dirfðumk á (skipit) atganga Str. 711; þeir geri tíund sínasvá af skreið - ok öllum öðrum rétt-um föngum ok afla, slíkt í hverju, semfellr, sem af vaðmáli DN. II, 23528;þat járn fellr í firði þeim, þar fellrhveiti ok vín Fld. III, 2401. 36015; skalhafa þriðjunginn af húsaleigu þeirri,er nú í vetr fellr DN. II, 26213; pen-ingar, er fallnir vóru eptir síra PálFlat. III, 5771. 9) tage en saadan Gang, faa et saadant Udfald, blive afen saadan Beskaffenhed, som angives vedet tilføiet Adverbium eller lignende Ud-tryk; fellr þá keisaranum þyngri bard-aginn Fm. XI, 3213 (Jómsv.* 2714); munyðr þungt falla Band. 1829; oss manléttara falla at eiga um við Svein jarleinn saman heldr en - OH. 3231; hannbeiddist nökkurra heraða -, er næstliggja ríki hans, ok kvað sér þatvel falla til aftekta Flat. II, 1222;allt þat, er hann heyrði sagt af himnaguði, féll honum harðla vel í skapFlat. I, 11438; honum féll vel í eyrakonungs loforð Bret. 16; upers. ekskal til ráða, hversu sem mér vili falladvs. hvorledes det end vil gaa mig, El.965; at ei falli þér sem þjóf einumHauksb. 97 fol. 1 a20; ef þeim féll ílla,tóku þeir at lasta - Mar. 11892; munmér nú ílla falla, ef M. verðr varr við(at ek hefi látit hest mínn) El. 1006;nú fellr mér vel, er ek hefir yðr funditMött. 817; mér féll svá gæfusamliga(dvs. jeg var saa lykkelig), at - Barl. 11415; hörmuliga fellr oss nú (dvs. deter nu vor sørgelige Lod), at vér skolum á skip fara El. 222 jvf 447; er mér makliga fallit dvs. det er gaaet mig efter Fortjeneste, Barl. 11519; hörmuliga er oss nú fallit, at vér erum bundnir El. 2214; er eigi kynligt, at öndvegishöldummínum félli þungt við þik um íþrótt- irnar Fld. II, 28122; töluðu þeir mart, ok féll með þeim álitliga, en þó eigi með fullum trúnaði Sturl. II, 1715;féll með þeim fáliga Sturl. II, 12323; S. leitaði á Hrafn til liðveizlu, en hannfór undan alla vega - ok féll eigi með þeim mart Sturl. II, 2515 ; ogsaa fallast, v. r. d. s. honum féllst þat vel í skap Fld. I, 3648; jarli féllst þat velí eyru Hítd. 73; féllst hvárt öðru í geð Band. 925 ; Præt. Part. fallinn i den til falla 9 svarende Betydning findessærskilt behandlet. 10) være en (e-m) tjenlig, passende, velbehagelig, lat. con- venire; fellr mér nú ekki, þótt þú fáist í aptr at hverfa Post. 50724; þá samir eigi at fela né leyna lán guðs i sér,heldr fellr þeim at sýna öðrum með góðvilja þat, sem guði líkaði þeim at ljá Str. 22; sagði sér vel falla at gera sér þar af aldingarð Stj. 60021 (1 Kong. 21, 2). 11) falde, finde Døden i Strid eller Slag, = falla dauðr. Fbr. 678; Flat. I, 8518. 886 ; Hm. 159 (158); Am.78 (81); SE. I, 17411 ; Eg. 54 (11411); er þat öllum mönnum auðsýnt, at þeirhafa fallit á verkum sínum ok eru þeir úbótamenn Eg. 86 (2203). 12) dø, omkomme ved Sygdom eller andet Ulykkes-tilfælde, = verða dauðr; ef þat bú verðr dautt fyrir honum, þá fari þeir til okgeri bú annat slíkt hit sama, ok sváhit þriðja sinn, ef hin fyrri falla Frost. 4, 446 jvf 4; þar var fall mikit svá, at sjau menn vóru fallnir ok bæði naut ok hross Sturl. I, 11336; féllufátœkir menn um allt land Flat. III,56930. 13) formindskes, aftage; ármenn allir aðrir, er ganga í ármenning, nemabiskups ármaðr, þá skal falla réttrþeirra frá konungs ármanni svá sem dróttna þeirra fellr réttr Frost. 4, 575; hvervitna þar sem manni firrist frænd-semi frá uppnámsmönnum út, þá fellr bót þriðjungi sem tala rennr til Gul.227 jvf 234; vegr síra Guðmundarféll ei því heldr dvs. tog derved ingen Skade, Bp. II, 3027. 14) lægge sig, blive borte, forsvinde, udeblive; postol- inn bauð vindi at falla, því næst féll vindr ok gerði logn Post. 32424 ; jvf Eg. 60 (13311); Eb. 4 (525); Laxd. 30(7527); Þorskf. 781; Fbr. 3527; er þeirstigu á skip, þá féll vindr Post. 28436;hét Þ. þá á Krist, at veðrit skyldilægja, ok jafnskjótt féll veðrit Sturl.II, 488; kemr honum steinn í ennitsvá snart, at þegar tumbar hann íóvit á bak aptr, en við hans fall fellrok orrostan í stað Bp. II, 7016; féllsvá þeirra tal Fld. III, 529; nú féllþessi rœða at sinni Ridd. 1411; létkonungr ekki sína rœðu falla Krók.351; lét hann falla bœn sína Heilag.I, 17430; þá skal hann þar eið festa,en ef sá eiðr fellr, þá fellr hann tilútlegðar Gul. 25412 fg jvf 257 fg. 263;þá er vörðr þeirra fallinn, ef - Byl.6, 316; ef nökkurr varðmanna lætr vörðfalla dvs. forsømmer at gjøre den Vagt,han skulde, Byl. 6, 315; ok svá þó atöll gerð fallist eða einn maðr lætrfalla (sína gerð) Frost. 7, 18; ef ár-maðr fær honum þingfararfé, þá hafihann víti af hinum, er fallast lætr (dvs.lætr sik falla, udebliver) Frost. 1, 16jvf 7, 110; ogsaa fallast v. r. = falla:nú skal leiðangrsskip gera ok til fá,þá liggja 6 aurar við tré hvert, er fellsto. s. v. Frost. 7, 13 jvf 7, 31; e-t fellste-m dvs. en forsømmer at gjøre, brugenoget: féllust þeim allar kveðjur, erfyrir vóru Nj. 92 (14015); ef honumfellst þessor brigð fyrir einnar hverjarnauðsynjar sakir eða vankunnendar- Landsl. 6, 834; féllust öllum Ásumorðtök og svá hendr at taka til hansSE. I, 174; bóndum féllust hendr, þvíat þeir höfðu þá engan foringja Fm.VI, 28120; jvf OH. 7030. 15) komme iden Stilling, at noget slaar en feil, saaat man lider Tab eller Skade derpaa,ikke faar gjøre eller have det, med Præp.at og følgende Dativ; engi maðr fellrat máli (= engi maðr verðr at málifeldr Hák. 346) nema ör eða maðrstemni manni þing Frost. 5, 127; oftere fallast at e-u: engi fellst at máli nemaör &c. Frost. 5 Indholdsliste 11; jvfHak. 346; hón skal þess synja meðlýrittareiði -, en ef hón fellst at, þáfellr (eiðrinn) henni til járnburðarEids. 1, 38; skal E. undanfœrslunaganga á Sauðum -, en ef hann fellstat undanfœrslunni, þá skal - DN. II,22619 jvf XI, 5119; fallin at frændumsem fura at kvisti Hamd. 5; fallinnat sókn, máli dvs. i den Stilling, atSøgsmaal, Sag er tabt: ef sakaráberivil eigi sœkja, þá sé hann fallinn atsókn, en ármaðr eigi sókn þá síðanFrost. 4, 2414; er sakaráberar heyrðuþat, at þeir vóru fallnir at því máli,þá œptu þeir miklu hærra ok kváðusthafa meiri sök á hendi Stephano Kgs.14317. 16) forbrydes, gaa tabt for entil Følge af hans Brøde; dœmi ekfyrir dráp hans fallnar yðrar eignirok báða ykkr burtu héðan Flóam. 3(12225). Med Præp. á: 1) falla á e-ndvs. kaste eller styrte sig over en saaledes,at denne lider derved, overfalde: féllumörg sár á líkam hans Fld. II, 3954;verðuliga er fallit á mik þetta íllfelliBarl. 11515; ef eigi er lík borgit okfalla á rafnar ok rædýri Gul. 2408;vargr ok hrafn varðveittu marga dagalíkam hans svá at eigi þorðu dýr néfuglar á falla Heilag. II, 32522; ef þúefnir þat ekki, þá falla eiðar á þik dvs.da undgjælder du for Ederne, som du haraflagt men ikke holdt, OHm. 2234. 2) falla á e-u dvs. falde, lide Døden som enFølge af noget; þeir hafa fallit á verk-um sínum ok eru þeir úbótamenn Eg.86 (2203). 3) falla á dvs. indtræde, kommetilstede: þær féllu lyktir á, at - dvs.Enden blev at - Fm. IX, 2925; féllá sætt með Hákoni konung ok Þýðver-skum Flat. III, 56916; fellr vel á meðþeim dvs. der er indtraadt et godt For-hold, en god Forstaaelse mellem dem, Flat. I, 25615; fellst vel á með þeimd. s. Fld. I, 498. - af: falla af 1) =falla 13; féll af byrr, vindr Mar. 9420;Fm. VI, 174; þá féll þegar vindrinnaf Post. 16030. 2) afgaa fra noget, somderved formindskes; skolu vér eigi synjakonungi várum allan almenning -, efhann sér -, at svá mikils þarf við, enef minna þarf, tökum vér þat meðþökkum, sem af fellr Landsl. 3, 35. -at: 1) falla at dvs. strømme ind; om detstigende Havvand: Laxd. 18 (3622); gjen-nem Hul i Fartøi: sjár kolblár fellr atþeim Laxd. 30 (7632); jvf falla 5. 2) falla at e-u dvs. lade noget blive Resul-tatet: sem dróttning hefir lokit sínnirœðu, féllu allir at einu ráði Mag.*17025. 3) falla, fallast at e-u dvs. lideTab paa noget o. s. v. se under falla 15.- fjarri: falla e-m fjarri dvs. være enuvedkommende, mods. falle e-m nærHeilag. I, 2593. - frá: 1) falla frá sínumáli = falla, fallast á máli Kgs. 11828. 2) falla frá eller ífrá dvs. dø, Frost. 5,19; Grg. I, 12319. 1243; Grág. 22012;Hák. 5121; DN. IV, 56224. VII, 10029;Homil. 3310. - fram: falla fram 1) kaste sig forover til Jorden (jvf falla 4),Heilag. II, 11940; Mar. 10892; svarertil lat. prosternere se Heilag. II, 51014.5148. 5288; til lat. adorare Heilag. II,52115. 2) fremstrømme, udstrømme:sprettr iðrunarvatnit upp í hjartanuok fellr fram um augun Mar. 6015. 3) styrte, fare frem eller afsted: þegarer hinn heimski ok ágjarni sér þat,at hann er vel virðr -, þá gerirhann svá sem náttúra er til -, atfalla því meirr fram viðr Kgs. 784. 4) gaa bort, forsvinde, saa at deraf ikkeer mere tilbage: féll minni matr framí búi, er hann var heima Bp. I, 46020;í bráðaþeyjum var þar vatnfall mikit,en eptir þat er vötnin hafa framfallit,hafa fundizt í gilinu enskir peningarEg. 89 (22813); jvf Stj. 596, - í:fallaí e-t 1) komme i en vis Stilling: f. Ex. í úvit Nj. 133 (2104); í brot Bp.I, 33537; Heilag. I, 3431 (jvf brot-fall, brot 8);se í villu . 95;Pr19í fullsælu . 31;Band6 í sjúkdóm .FlatI, 516;1 í bann . 240. 287;Stat2319 .DNIII, 55. IV, 66;1713 falla í pínu .DNIII, 36;28 hafði allr Noregr fallit íhans vald . 40 (109);Laxd2 falla í e-sgarð dvs. , .gaa over i ens BesiddelseOH98;26 . 28;Æf77 . II, 177. NL12 : féll veðrit í2)blive til, forandres til nogetlogn . 81;Ridd10 . II, 53;Sturl13 fallaí únýtt dvs. , .blive til ingen NyttePost478. 7 fallast í faðma faðmr.3)se under- falla í mót e-m dvs. : kostandi meðí mót:mod-staa, modsætte sig enöllu megni at falla í mót þeim, er áleituðu þenna helga lífnað . 819.Mar18- falla inn falla 5. -inn:se under falla niðr niðr: , = falla1)falde nedofan; (garðr): . 1, 9.om GjærdeBorg3 ( déca-2)komme i Forfald, Ringeagtfr.dence): hygg ek ok niðr munu fallaætt vára, ef eigi staðfestir þú þik meirrí þína ætt héðan af, en hér til .Vígagl 90;S.15 at slíkir hlutir liggi í miklurúmi -, er öll ætt Haralds hins hár-fagra ok konungdómr fellr niðr .OH33;2 at kristni guðs í Englandi myndiskjótt af hans völðum með öllu niðrfalla . 184. Thom18 : optliga hefir3)slaa sig ned paa et Sted for at blive derok hent, at útlegðarmenn hafa niðrfallit í bygðum, ok bœndr fyrir þvígoldit sýslumönnum at hafa hýst þáok heimat . 12. FrostIndl. (jvf falla 14);4)ophøre, endes féll svá niðr þetta tal. VI, 184. Fm18 ;5)gaa i Forglemmelse, saa at man ikke hører mere dertil míttkvæði mun skjótt niðr falla svá, atengi maðr mun kunna . VI, 198;Fm3þetta mun hann efna at níða þik, ef-, ok eru dœmi til þess, at níðit hefirbitit enn ríkari menn, en þú ert, okmun þat aldri niðr falla meðan - . VI, 372;Fm18 eigi mun fyrri niðrfalla íllmælit, en hefndin ferr fram. 182 (. 55). Anal1Pr28 ;6)bortfalde saa- ledes, at Sagen ikke søges fremmet eller faar Fremgang . II, 317;Heilag30 vörnfannst í málinu ok féll niðr . 18;Band5þótt - þú hafir þetta mál þér í fangtekit -, þá skal þat eigi fyrir því atheldr niðr falla . VII, 137;Fm1 tilþess at ekki falli niðr brennumálit. 146 (250). Nj23 ;7)bortfalde, afgaa, ikke medtages ved Tællingen, i Bereg-ningen eller Kravet þá skal 30 (nátta)tungl, er aprilis keomr, en 1 nætr,er majus keomr, 11 koma viþ þaumissere, ok ero þá 6 ens fiórþa tegarok falla niðr 30 . 55 (14);Rimb2328en Januarius tungl keomr enn sjaundadag jóla, ferr þá at paktatale rétto,koma viþ 11, ok er þá einom miþren fiórir tigir, falla niþr 30, ok erþá tungl 9 nátta, er september keomr. 56 (15);Rimb211 sjá tala skal komatil þess, hvern dag hvergi messodagrskal vera í viko eða svá mánaþa inn-göngor; skal hér telja aldrege lengrafram an 7, enn ef fleira verþr, þáskolo 7 niþr falla, því at þat er vikaheil, en hitt skal hafa, er umbfram er,en ef jamt ero sjau, þá er þváttdagr;ferr hér sem í tungltaleno, skal þarniþr falla 30 nátta, því at þat er tunglheilt, en hafa þat til t/ao/lonnar, er umb-fram er ok samna því til annars tungls. 59 b fgg (23) jvf fella niþrRimb2711. 13. 54 (12);Rimb2. 412. 15 var þá lagit málí gerð ok féllu halfar bœtr niðr fyrirsakarstaði þá, er hann þótti á eiga. 107 (166);Nj4 ef sá vil eigi gjalda,ok skal hann svá stefna sem um ein-dagat fé, ok svá um álög sem ein-dagat fé fyrir útan harðafang, þat eittfellr niðr dvs. , .skal ikke kunne krævesGrgII, 145 jvf 146 (= . 218 jvf101Grág19219). - falla e-m nær dvs. falla10nær:berøreen stærkt, føleligt, smerteligt, mods.e-m fjarri: henni féll meinit svá nær,at - þótti hón at bana komin . I,Bp178; : . 112 (170. 171);mest dog om det Indtryk, somnoget gjør paa ens Hjerte, saa at han tager sig det nærNj303. I, 351;Bp20 . I, 381. 661.Heilag8. 3233663. - ( ): falla or dvs.31orellerur;glippe, forsømmes, gaa hen uden at blivemedtagen var hann viljugr ok merki-ligr at lesa sínar tíðir, at hvárki dagné nótt féll ur fyrir honum . II,Bp230. - falla saman dvs. ,1saman:stemmeoverens, saa at derpaa ikke er nogenForskjel, derom ikke er nogen Uenighed = koma saman, á samt: þó at eigifélli allt saman með þeim, urðu margirgóðir menn fegnir þessi friðsælu . I,Bp723. - 29til: falla til e-s dvs. : vatn skal falla til1)tilfalde,komme at tilhøre enbólstaða allra () . II, 88. naar en Jordeiendomdeles i flereGrg17 falla til2)e-s dvs. : mennhave noget til Følge, medførenoget eller give Anledning dertilhans skulu sæta refsingum sem sakirfalla til . 22 (40);Eg16 þar til er þettaráð verðr framgengt, ef auðna fellr til. IV, 148 jvf XI, 267;Fm192 fellr svámikit til meðr honum, at hann kemstviðr ok fellir tár . 232. Thom10 ;3)fore-falde, forekomme viljum vér þik biðjaE.! at þú - - veitir um alla hlutioss á þingi þessu, þá er til kunnufalla . 139 (224);Nj23 fellr til meðhinum líkþrá mikill grátr . 1115;Mar23ef útan kvenna sýn fellr saurgan tilmeð sofanda manni . II, 475;Heilag5skyldi svá til falla um kvánfang hans(), at úbyrja kona féllnl. Abrahamshonum í faðm . 503;Post5 öll þingvítier til falla ok eigi greiðast á þvíþingi . 1, 5;Landsl15 konungr á eigiframarr útboða at krefja í friði, enhalfs almennings, nema sú einhverþörf falli til með honum, at menn viljaframarr gört hafa . 3, 1;Landsl9 engimaðr á garðinum verðr til at vaka,nema ein kerling gömul, en svá féllþat til (dvs. ), at sun hennar var haldinn í bönd-det skede af den Anledning, Aar-sagum þar á garðinum -, ok honum játarherrann lausn ok lífi, ef móðir hansvakir í kirkjunni . 28. - Æf153undir:falla undir e-n dvs. : hafa firir gört örfumtilfalde en, saa athan faar detöllum þeim, er undir hana kunnu atfalla . 5, 2. - falla út falla 5. - Landsl3út:seundervið: falla við e-t dvs.1): leiglendingr skalkomme til noget saaledes, at dette faaren Tilvext dervedengum lofa reit at gera, nema sonumsínum ok verkmönnum, ok hvergi gera,nema þar sem falli við akr eða eng. 7, 18;Landsl11 ekki má falla við umhamingjuleysi mítt héðan ífrá dvs. , . 110. minUlykke er saa stor at den ikke kan blivestørreAlex29 falla við árar2) ár (.).se underf"},{"a":"fallari","b":"m","c":"fallari, m. Bedrager, falskt Menneske (forfallerari? jvf arftaki = arftakari);som Øgenavn: Heinrekr fallari (Texten:falsari) Bær. 85 &vl 3."},{"a":"fallera","b":"v","c":"fallera, v. (að) bruge Svig eller Falskhed; engin dirfðist síðan um nökkurn lutfyrir honum at fallera (lat. ut de reli-quo nemo auderet coram ipso fallere)Heilag. II, 37717. 28; gerðist fjándinn atfallera hinn helgan Johannem meðþessum hætti, at - (lat. huic Satanassubripere volens) Heilag. II, 4388. 26;treysti ek upp á guð mínn, at (ek)muni sét fá heilagan föður en faller-ast eigi Heilag. II, 56517."},{"a":"fallerast","b":"v r","c":"fallerast, v. r. (að) 1) tage feil; nú vænir mikok trúi ek sannliga fyrir þessa guðligavitran, nema ek fallerumst (lat. ni fallor),at mínn dauði man svá harðr verða,sem ek væni, at hann verði ok dýrligrfyrir dróttni Thom. 15420; þessi maðrer Kantuarensis erkibiskup, útan ekfallerist Thom. 35913; þessir dœmaþenna góða mann meirr eptir ætlanen fullri visso, þar firi fallerast þeirnú Thom. 181. 2) forse sig, forløbe sig;ef prestr fallerast með skriptadóttursínni HE. II, 1908. 3) slaa feil vedikke at komme tilstede eller ikke kunnestaa ved Magt: þá skal hann fá til 2skilrík vitni, at þat er hans sauðr, okþar kenna þeir móður til, en ef þatfallerast honum, þá - Rb. 10, 412; efsvá kann til bera, at þessi (orskurðr)fallerist léttliga fyrir þeim, sem meðmeira sannleik hefir greindr veritStj. 41."},{"a":"fallhættr","b":"adj","c":"fallhættr, adj. farlig ved at udsætte enfor Fald; varð Steinþóri fallhætt Eb.45 (8623)."},{"a":"falligr","b":"adj","c":"falligr, adj. saadan som har eller kan faaet behageligt, antageligt Udseende; falligrlitr Thom. 37338; enn skal segja -,hversu falligt yfirbragð kann at verðalygiligt Æf. 261; jvf 564."},{"a":"fallinn","b":"adj","c":"fallinn, adj. (eg. Præt. Part. af falla) 1) af en eller anden Beskaffenhed, somangives ved et tilføiet Adv. eller paalignende Maade (jvf farinn), = feldr (sefalla 9); svá fallinn Heilag. I, 59524;Fm. V, 222; Post. 4734. 31; Stj. 15410;þá leið fallinn Stj. 1545; vel, bezt, verrfallinn OH. 7919. 848. 12639; vel fallinní andliti Sturl. II, 1932; þessi starfi erþeim fallinn í besta lagi Sturl. II,35535; sá er til þess er fallinn at þiggjaþjónustu heldr en þjóna Kgs. 6824;vel fallinn til verkstjóra Nj. 38. 2) =vel fallinn (jvf falla 10); má hafa slíktreip sem fallit þykki Kgs. 8931; jvfPost. 22030; hætti þá er honum þóttifallit Fm. VI, 36425; taldi úfallit þettaráð fyrir konungi Flat. I, 2038; þóttiofgamall ok ekki til þjónustu fallinnFlat. I, 7836. 3) fallinn at e-u se underfalla 15."},{"a":"falljaki","b":"m","c":"falljaki, m. = falljökull. Kgs. 40 &vl 18."},{"a":"falljökull","b":"m","c":"falljökull, m. Isstykke, som har udskilt sigfra og er falden ned fra en Isbræ; eruenn ok sumir þeir ísar í því hafi, erGrœnlendingar kalla falljökla Kgs. 4029(falljakla Brenner 4815). Jvf. Den norskeTuristforenings Aarbog 1872 S. 6035."},{"a":"fallsdómr","b":"m","c":"fallsdómr, m. Fordømmelse, = áfallsdómr.Hom. 2511."},{"a":"fallsótt","b":"f","c":"fallsótt, f. Sygdom som bortriver mange (jvf fall 3); ef fallsótt kemr í fé mannsGrág. 2604."},{"a":"fallstaðr","b":"m","c":"fallstaðr, m. Sted at falde paa; leita sérfallstaðar Fm. VIII, 4357."},{"a":"fallvaltligr","b":"adj","c":"fallvaltligr, adj. = fallvaltr. Heilag. I,6423. II, 4033."},{"a":"fallvaltr","b":"adj","c":"fallvaltr, adj. forgjængelig, mods. eilífr.Heilag. II, 10230; Hom. 7428; Flat. I,24225; Bp. II, 1272; trúandi upp á sínnfalsaradóm ok fallvaltar gjörningarPost. 57130."},{"a":"falma","b":"v","c":"falma, v. (að) 1) famle, med udstrakteHænder eller Arme gribe efter noget,søge at faa Tag deri, besynderligen iMørke, Blinde eller Forskrækkelse; hús-karl gengr at fjóssdyrunum (om Afte-nen for at binda inn naut); Ólafr finnreigi fyrr, en hann hleypr í fang hon-um; spyrr Ó. hví hann fœri svá; hannsegir: Hrappr stendr í fjóssdyrum okvildi falma til mín, en ek em saddrá fangbrögðum við hann Laxd. 24(6422); við þat (at E. stak ud Øinenepaa ham) varð jötun svá íllt, at hannbrá svá hart við, at hann sleit af séröll böndin ok falmaði til Egils Fld.III, 38515; kerling vaknaði þá (da Þ.havde gjennemboret hende med sit Sværd)ok eigi við góðan draum ok falmaðihöndunum ok spratt upp Flat. I, 25825;jötunninn Hýmir gerðist litverpr, föln-aði ok ræddist, er hann sá orminn -,ok í því bili, er Þórr greip hamarinnok fœrði á lopt, þá falmaði jötunninntil agnsaxinu (&vl agnsaxins) ok hjóvað Þórs af borði SE. I, 17015. 2) blivesaa forfærdet, forskrækket, forfjamset, atman ikke ved, hvad man skal gribe til,ikke kommer sig til at gjøre hvad derudkræves til ens Forsvar; svá mikillótti varð fjándum við þat -, at þeirfalmaðo af hræzlo, þá er þeir sá Krist-um, ok skutust hingat ok þingat undangeislom hans o. s. v. Heilag. II, 1131jvf 67; hafa margir várir menn stórtberkt um, at engi mundi falma eðaflýja fyrir Inga Fm. VII, 26027 jvf2978. - Som famle synes opstaaet vedKonsonantomkastning af falma, synesdette Verbum være afledet af et Sub-stantiv af samme Betydning som hönd 1(jvf ght. folma Graff. III, 517, ags. folm,folme Bosworth2 300 b; gsax. folmôsm. pl. Heliand), der vistnok ikke kanpaavises som forekommende i Sprogetenten i ældre eller nyere Tid, men synesforekomme som Laanord i lapp. falbme,walbme, der betegner Renens Skulder,eller det Sted mellem Boven og Brystet,som modtager Trykket af den Halskrave,hvori Kjærrisens Trækrem er fastgjort,naar den trækker sit Læs, og dervedlet kan blive saart og hudløst (efter Leem: \"den Del af et Rensdyrs Hals,som er nærmest Brystet\")."},{"a":"falr","b":"adj","c":"falr, adj. tilfals, som Eieren vil skille sigved; vera falr Svarfd. 318 &vl; Laxd.37 (967); Landsl. 6, 62; eiga, hafa, látae-t falt Fm. VII, 204; Landsl. 8, 94;Rb. 3023; Flat. I, 30117; verði honumfúst eða falt óðal þat, er hann keypti,þá - Frost. 12, 412; jvf DN. III,28811. IX, 77910; hvar viti þér ríkifalt? dvs. hvor vide I, at der er et Rige,hvoraf man kan sætte sig i Besiddelse? Fld. II, 46728; vera e-m falr til dauða,þungs hlutar dvs. være i det Tilfælde, aten ønsker ham Døden, en Ulykke, Trist.11 (6421); Fld. II, 48322; Ljósv. 3058;Anal.2 26833; af því, at hann er mérfalari en þú, at hann fái íllt af Trist.8 (4419); engi er mér svá falr mínnamanna, at ek vilja, at eigi náttbólundir vápnum þeirra brœðra Mag.1946 (Mag.* 59)."},{"a":"falr","b":"m","c":"falr, m. (G. -s, A. Pl. -i) den hule, rør-formige Del af et Spyd, Vaaben, ellerRedskab, som omslutter Skaftets Ende oger fæstet paa samme ved Hjælp af enNagle (geirnagli). Grg. I, 285; OH.15331; Nj. 73 (10814); Eg. 53 (10916)Grett. 10917; Stj. 46124; tók dvergrinnþá at smíða honum (som havde faaetafhugget höndina við ulfliðinn) eitt sverð,en upp frá hjöltunum gerði hann falsvá langan, at upp tók yfir ölboganumFld. III, 38829. Jvf. aurfalr, spjóts-falr, örfalr."},{"a":"fals","b":"adj","c":"fals, adj. falsk; fals guð Barl. 13426.1492; fals getnaðr Barl. 15214. Under-tiden synes Ordet ligesom eigin at værebrugt bøiningsløst, f. Ex. fals hjartaBarl. 14430; i hvilke Tilfælde fals dogogsaa kan opfattes som første Del af etsammensat Ord."},{"a":"fals","b":"n","c":"fals, n. Svig, Bedrageri (fr. faux, lat.falsum). Landsl. 8, 105; Rb. 1719; Flat.I, 37014; Fm. VIII, 26521; Barl. 13434;Stj. 1421; ogsaa hvad der er forfalsket,det hvorved man vil besvige: OH. 15719;fals ok hégomi Klm. 29311; Barl.14432; Post. 57122."},{"a":"falsa","b":"v","c":"falsa, v. (að) 1) forfalske; falsa rit, insigliRb. 1718; allar falsast sínum bóndaMött. 214; peningr falsaðr El. 637;falsaðr drykkr Sturl. II, 10721; ogsaa uden Objekt: bruge Falskhed, give sig afmed at bedrage eller føre andre bagLyset, Stj. 131 fg; falsast v. r. vise sig falsk, Mött. 3124; falsaðr = fals, f. Ex.falsaðr guð Fm. II, 23724; Stj. 5817;falsaðr vísindamaðr Stj. 59218. 2) beska-dige, fordærve; falsa brynju Klm. 29328.30417; El. 65. 3) ved Bedrageri bort-vende noget; vil ek eigi at þú falsarfé af mínum þegnum Fm. VIII, 29517;fyrir hverja sök falsaðir þú af akrverð-inu Post. 283 (Ap. Gj. 5, 3). 4) bedrage(e-n). Fris. 428 (Yngl. 4); Flat. I, 37018;Nj. 71 (1067); Sturl. I, 7013."},{"a":"falsaradómr","b":"m","c":"falsaradómr, m. Bedrageri. Post. 2818.57130; Heilag. I, 5458. 69021. II, 1036.1368."},{"a":"falsari","b":"m","c":"falsari, m. Bedrager. Fm. VIII, 2358.29513; Kgs. 514; Klm. 2931; Fld. II,46410; Bær. 8510. 11148; El. 8512; Rb.1720."},{"a":"falsásjóna","b":"f","c":"falsásjóna, f. falskt, skuffende Udseende.Æf. 4889."},{"a":"falsblandaðr","b":"adj","c":"falsblandaðr, adj. svigefuld. Stj. 14235;Thom. 9718."},{"a":"falsbréf","b":"n","c":"falsbréf, n. forfalsket Brev, = falsat bréf.Bp. I, 81912."},{"a":"falsbróðir","b":"m","c":"falsbróðir, m. falsk Broder. Post. 26628. 30;Heilag. II, 37712."},{"a":"falsgreifi","b":"m","c":"falsgreifi, m. svigefuld Greve; ValdimarDanakonungr ok Valdimar son hansvóru herteknir af Heinreki falsgreifaFlat. III, 52614."},{"a":"falsguð","b":"m","c":"falsguð, m. falsk Gud, Afgud, = falsaðreller falsligr guð. Flat. I, 29716; Stj.449 &vl"},{"a":"falsheit","b":"n","c":"falsheit, n. falskt, skuffende Løfte. Ridd. 814."},{"a":"falskona","b":"f","c":"falskona, f. falsk, utro, ukydsk Kvinde.Mött. 102."},{"a":"falskonungr","b":"m","c":"falskonungr, m. uretmæssig, selvgjort Konge.Fm. IX, 43317; Bær. 11113 (jvf 8512.11148)."},{"a":"falskostr","b":"m","c":"falskostr, m. falsk Dyd, som alene bestaari Skinnet. Leif. 186."},{"a":"falskristr","b":"m","c":"falskristr, m. falsk Kristus. Post. 9825."},{"a":"falslausliga","b":"adv","c":"falslausliga, adv. uden Svig. Stj. 14912."},{"a":"falslauss","b":"adj","c":"falslauss, adj. uden Svig. Homil. 11529;fá mála sínn falslausan Fm. VI, 2455."},{"a":"falslaust","b":"adv","c":"falslaust, adv. = falslausliga. SE. I, 1127."},{"a":"falsleysi","b":"n","c":"falsleysi, n. Ærlighed, Redelighed. Gyð.1024."},{"a":"falsliga","b":"adv","c":"falsliga, adv. falskeligen, kun efter Skinnet;f. kristinn Heilag. I, 51737."},{"a":"falsligr","b":"adj","c":"falsligr, adj. falsk, = fals. Flat. III, 2486;falsligt guð Flat. I, 4448; Barl. 220;falsligr hégómi Barl. 14436; falsligtorð Anecd. 46; falslig auðœfi Hom. 516;falslig dýrð Mar. 109212."},{"a":"falsmær","b":"f","c":"falsmær, f. utro, ukydsk Pige. Mött. 102."},{"a":"falsóttr","b":"adj","c":"falsóttr, adj. svigefuld, falsk i Tænkemaadeog Adfærd; falsóttr freistari Stj. 14421."},{"a":"falspeningr","b":"m","c":"falspeningr, m. = falsaðr peningr. Klm.2437. 3528."},{"a":"falspostoli","b":"m","c":"falspostoli, m. falsk Apostel. Post. 9826."},{"a":"falspúsa","b":"f","c":"falspúsa, f. falsk, utro Hustru. Str. 307."},{"a":"falsræði","b":"n","c":"falsræði, n. svigefuldt Anslag, Forsæt.DN. I, 8714."},{"a":"falssamliga","b":"adv","c":"falssamliga, adv. = falsliga. Heilag. I,51711."},{"a":"falssamligr","b":"adj","c":"falssamligr, adj. bedragersk; falssamligkennig Heilag. I, 40631; falssamligorð Thom. 16923."},{"a":"falssilfr","b":"n","c":"falssilfr, n. forfalsket Sølv. Flat. II,24728."},{"a":"falsspámaðr","b":"m","c":"falsspámaðr, m. falsk Profet. Post. 9826."},{"a":"falstrú","b":"f","c":"falstrú, f. falsk, urigtig Tro. Barl. 15116."},{"a":"falsváttr","b":"m","c":"falsváttr, m. falsk Vidne. Post. 1425;Heilag. II, 29310."},{"a":"falsvilnan","b":"f","c":"falsvilnan, f. falsk Haab, skuffende For-ventning. Homil. 11521."},{"a":"falsvitni","b":"n","c":"falsvitni, n. falsk Vidnesbyrd. Barl. 14214."},{"a":"faltrast","b":"v r","c":"faltrast, v. r. heftes, opholde sig; þar gefrþú þítt líf við, ef þú faltrast við mikFlat. I, 5544."},{"a":"fályndi","b":"n","c":"fályndi, n. stadigt, uforanderligt, trofastSindelag (mods. fjöllyndi). Homil. 15734."},{"a":"fályndr","b":"adj","c":"fályndr, adj. af stadigt, trofast Sindelag.Flat. III, 24717; Homil. 15733; Mar.29; Ljósv. 22116."},{"a":"fámæltr","b":"adj","c":"fámæltr, adj. = fámálugr. OH. 943;Fm. VII, 16215 fg"},{"a":"fámálugr","b":"adj","c":"fámálugr, adj. ordknap, lidet talende, =fámæltr. OH. 4415. 1678; Hítd. 5414."},{"a":"fambyggjar","b":"m pl","c":"fambyggjar eller frambyggvar, m. pl.det Mandskab, som har sin Plads i Krigs- skibets forreste Del. Flat. II, 44921:OH. 4020; frambyggjar á Orminumlanga ok stafnbúar á Orminum skammaFlat. I, 48318."},{"a":"fámenni","b":"n","c":"fámenni, n. faa Folk, lidet Mandskab. Nj.60 (9310); Klm. 30434; DN. II, 3854."},{"a":"fámennr","b":"adj","c":"fámennr, adj. bestaaende af, forsynet medeller fulgt af lidet Mandskab eller Folk,= fáliðr, mods. fjölmennr. Nj. 61 (953);Fm. VII, 2818. 25012; er þar fámenntLjósv. 814; fara fámennt Heilag. I,44026."},{"a":"fánefndr","b":"adj","c":"fánefndr, adj. som man sjælden hørernævne, = fáheyrðr. Fbr. 4911; Krók.4027."},{"a":"fang","b":"n","c":"fang, n. 1) Greb, Tag, hvorved man faarnoget fat; fá fang, föng á e-u dvs. faa fatpaa noget, Nj. 121 (18516); Fm. X,1598; Sturl. I, 17012; fá fang af e-u d. s.Fm. VII, 30015. XI, 96 (8229); festaföng á e-u d. s. Fld. II, 40726; hafae-t í fangi sér dvs. have Raadighed overnoget, Eg. 85 (21814). 2) det Rum, paaLegemets Forside, der omsluttes af de fav-nende Arme (jvf faðmr); hljóp þá maðrí fang honum ok tók hann hann Sturl.II, 14916; sat H. í eldaskála ok hneigðihöfuð í kné Þórkatli bónda sínum -þá settist hón upp - ok síðan hnéhón aptr í fang bónda sínum Gunl.13 (2754); höggr S. - til Özzurar í fangitsvá, at öxin gékk á hol Flat. I, 14626jvf 14622; Þorskf. 6818; Sturl. I, 28622;þar er þú sátt líkneskit breiða faðm-inn, þá mun sá - hafa miklu meiraí fangi en - Fm. V, 34426; tók ekbarnit í fang mér Bær. 894; tók manninní fang sér ok bar út Sturl. II, 1155;taka e-t í fang sér, fœrast e-t í fangdvs. paatage sig, overtage noget, som man vil gjøre, Alex. 866; Harð. 35 (10211);fœrast e-t or fangi dvs. skyde noget frasig, hvormed man ikkke vil have at gjøre, Sturl. II, 2221. 3) Fangtag, Brydning (jvf glíma) SE. I, 160. 164; bjóða e-mfang Svarfd. 1546; varla er þeim hentat falla, er fang vil bjóða Barl. 4815;féll sá, er fangit bauð Er. 3911; takafang SE. I, 1609; Fm. II, 7513 (= takastfangbrögðum Flat. I, 33819); ganga tilfangs dvs. give sig til at brydes, Landsl.4, 1316; veita e-m atgang at fangsVígagl. 137; ganga á fang við e-n dvs.give sig i Kast med en paa en fiendtlig Maade (fig.) Laxd. 46 (13726); er fangsván at frekum ulfi dvs. der er en haard Dyst i Vente, Sig. 2, 13; Eb. 47 (9015);Flat. II, 1327. 4) Tagen, Faaen til Ægte (jvf fá konu); ef hann liggr (konu)legri eða fær fangi Borg. 1, 152. 5) Fangst, = veiðr 1, veiðifang 1; især om Fiskeri; fara til fangs Frost. 2, 3215;Eb. 11 (1228); ætla til fangs Laxd.14 (247); vera í fangi með e-m Band.*124. 6) hvad man har faaet, erhvervet som Udbytte af sin Virksomhed Æf.9359; især ved Fiskeri o. desl., = veiði-fang 2, fengr. OH. 15016 (jvf 1503). 7) föng, n. pl. hvad der udkræves, haves til et vist Brug eller Behov, Fornøden-heder, Midler, Udveie; lið þat var búitmeð hinum bestum föngum bæði atskipum ok vápnum ok at klæðum OH.7634; var þar veizla hin stórmannligsta,var veitt kapsamliga en öll vóru föngen beztu OH. 17519 jvf 1138; baðhann kenna þau föng, er af himni vórutil hans flutt Heilag. II, 41910; eigiviljum vér, at konungdómr gangi orUppsvía ætt, meðan svá góð föng erutil, sem nú er OH. 8918; þóttust engiföng hafa til varnar ok gáfust uppEg. 19 (3622); höfðu eigi föng á atreka langt flóttann Fm. VIII, 1439;jvf Band. 1314; gjör þat því at eins,at engi sé önnur föng á OH. 7534; jvfFm. VII, 31125; eptir föngum dvs. efterEvne og Leilighed, Fm. X, 35513; veraá föngum dvs. haves i Forraad, være forhaanden, Band. 310; þótti þá engiföng á viðrtöku Sturl. II, 6416; gafhenni at eta þat, sem hann hafði föngá Bev. 23529; hann ætlar, at vér mynimengi föng í móti hafa Ljósv. 1626."},{"a":"fanga","b":"v","c":"fanga, v. (að) tage til Fange, fængsle, =fá 2; Bp. I, 8816; DN. IV, 72011. VIII,1222; Harð. 35 (10517); Flat. I, 24035;eptir þat fanga þeir hann til skips dvs.føre de ham fangen ombord, Bp. II,1186; ogsaa tage noget i sin Besiddelse;þeir höfðu náliga fangat landit Æf.1121. 2) skaffe, = fá 11. Stj. 60037.64424."},{"a":"fangabrekka","b":"f","c":"fangabrekka, f. Bakke hvor man pleier komme sammen for at brydes, tage Fang-tag (jvf Stedsnavnet skeiðbrekka).Vígagl. 131; Ljósv. 1126."},{"a":"fangaðr","b":"adj","c":"fangaðr, adj. forsynet med, i Besiddelse af föng (se fang 7); engi er skyldugrat gera bruðlaup sítt með meirumkostnaði en hann er fangaðr til NBKr.1611."},{"a":"fangafár","b":"adj","c":"fangafár, adj. lidet forsynet med föng(se fang 7); Böglum varð fangafátt, þvíat þeir höfðu lið mikit Fm. VIII, 3674;hún var til fangafá at (dvs. for slet for-synet med det fornødne til at) fara sváskjótt í brott Fm. X, 1035 jvf &vl"},{"a":"fangakviðr","b":"m","c":"fangakviðr, m. kviðr som man tager hvor man efter Omstændighederne kan faa den. Grág. 35818. 38714."},{"a":"fangalauss","b":"adj","c":"fangalauss, adj. værende i Mangel paa Hjælp, Udvei; bœndr géngu undir öllálög, því at þeim var við konungfangalaust annat dvs. de kunde ikke ander-ledes komme ud af det med Kongen, Flat. II, 69015."},{"a":"fangaleysi","b":"n","c":"fangaleysi, n. Mangel paa det fornødne; lýðrinn svarkaði jafnan í hersýslunniaf sínu fangaleysi Pr. 26318."},{"a":"fangaráð","b":"n","c":"fangaráð, n. Beslutning som man maa gribe til i Nød eller Forlegenhed, udenat have noget Valg eller Tid til Over- læg OH. 9518; Klm. 16718; Eb. 47(9023); Nj. 147 (25325); góðr, fljótrfangaráðs Sturl. II, 2314; Bp. I, 3607;hér sá ek alla versta fangaráðs, erþér dragit eigi jarl af eldinum OH.958; A. fær þat fangaráðs dvs. griber til den Udvei, Heilag. II, 4104; taka skip-arar þat fljótast fangaráð at ýta bát-inum Mar. 105434."},{"a":"fangari","b":"m","c":"fangari, m. Person som giver sig af med at brydes; konungrinn þrætti í hugsínum móti þessum tveim fangarum,heiminum ok hans hafnan Barl. 1484;som Øgenavn: Þórðr fangari Svarfd.1515 jvf 1528 fg 46."},{"a":"fangastakkr","b":"m","c":"fangastakkr, m. Kjortel (stakkr) som man ifører sig til Legemets Beskyttelse under Brydning (fang 3) Kjaln. 15 (44320.44513)."},{"a":"fangaváttr","b":"m","c":"fangaváttr, m. Vidne som man selv tagerhvor man kan faa det. Gul. 1324;Frost. 10, 329."},{"a":"fangavitni","b":"n","c":"fangavitni, n. Vidnesbyrd af fangaváttr.Bjark. 526. 966. 986."},{"a":"fangbrögð","b":"n pl","c":"fangbrögð, n. pl. Fangtag, Brydning, =fang 3. Kjaln. 18; takast fangbrögð-um Flat. I, 33819; Fm. III, 18727;Svarfd. 1529; Flóam. 13 (13123); reynafangbrögð Fld. II, 13324; fig. búa sikmóti fangbrögðum fjándans Barl. 20110."},{"a":"fangelsi","b":"n","c":"fangelsi, n. Fanges Stilling; taka, hafae-n í fangelsi OH. 7118; Fm. XI, 24022;Flat. III, 56631; DN. II, 2178."},{"a":"fanghella","b":"f","c":"fanghella, f. Sten der staar paa det Sted,hvor man brydes, og hvorover den enekan knække Ryggen paa den anden. Kjaln.15 (4461 jvf 44710 fgg)."},{"a":"fangi","b":"m","c":"fangi, m. Fange. Mar. 93022; Post. 11330.4764."},{"a":"fanglítill","b":"adj","c":"fanglítill, adj. fattig paa fang 6; varsumar fanglítit Bp. I, 33518."},{"a":"fangsæll","b":"adj","c":"fangsæll, adj. heldig til at faa udrettet,vundet noget. Eb. 47 (9110)."},{"a":"fangstaðr","b":"m","c":"fangstaðr, m. Sted hvor man kan faa fatpaa, gribe fat i en; fá fangstað á e-mdvs. faa Tag paa en, faa Adgang til at brydehans Modstand, Mar. 4066; fig. ljá e-mfangstaðar á sér dvs. give nogen Leilighedtil at gjøre en Skade, faa Tag i en, Fm.IV, 28225. VI, 3262; Heilag. II, 63814."},{"a":"fangstíð","b":"f","c":"fangstíð, f. Tid af Aaret, i hvilken mankan faa en Kvinde til sin Hustru (fákonu fangi) Borg. 1, 79 fgg"},{"a":"fangtaka","b":"f","c":"fangtaka, f. Brydning, Fangtag, = fang3. Bret. 8 (1404)."},{"a":"fánn","b":"adj","c":"fánn, adj. = fár, fáðr (Præt. Part. af fá,v. II) Ríg. 29 (32) se NFkv. 146 Anm.403 b10."},{"a":"fannhvítr","b":"adj","c":"fannhvítr, adj. snehvid. Bær. 10160; Stj.2068."},{"a":"fantr","b":"m","c":"fantr, m. (G. -s, N. Pl. -ar) 1) Tjener, Ærind-svend, Budbærer, = göngusveinn 1 (jvfeng. footman, = Fodgjænger i (norsk)Historisk Tidsskrift III, 13020). DN.VIII, 9927; fant sé ek hvern á hesti enlendir menn ganga Fm. VIII, 1727; veizlaskal veitast sýslumanni með 15 mennok 5 fanta ok 8 mjóhunda DN. I,2138. 2) Landstryger, = göngusveinn2, strákr. Rb. 5526; fantar er leggjast útiok taka reiðskjóta Rb. 5, 96; þar meðnógligan mat ok drykk fœrandi fönt-um ok glópum skiptingum ok leikar-um Mar. 28220; jvf Heilag. II, 13334;váru þeir eigi búnir sem fantar Klm.24214; fantar ok ribbaldar Clar. 751;grípr eina skaldpípu er - fantar leikasér með Clar. 1837 jvf 192. 8; þú hinnílli pútuson - ok þrælborinn fantrEl. 10710; vei verði þér, hinn vándifantr, kvað Elis (til Tyven) El. 6216; jvfRidd. 4416. - Som Øgenavn: Salfifantr DN. IV, 1810. 455. - Ordet har sin Oprindelse af lat. infans, ligesomsp. infante, fr. infanterie, ital. fante,mnl. vent, mht. vende; se Mhd. Wb.III, 297 b6 og DWb. III, 131827 fg.132033 fgg (under fant, fanz)."},{"a":"fánýta","b":"v","c":"fánýta, v. (tt) gjøre at noget (e-t) blivertil liden Nytte. DN. III, 31516."},{"a":"fánýtr","b":"adj","c":"fánýtr, adj. nyttig til lidet, af liden Nytte.Barl. 7431. 12720."},{"a":"fánýtsamligr","b":"adj","c":"fánýtsamligr, adj. = fánýtr. DN. IV,54617."},{"a":"fáorðr","b":"adj","c":"fáorðr, adj. ordknap, = fámálugr. FlatII, 245."},{"a":"fár","b":"adj","c":"fár, adj. (fá, fátt; comp. færri, superl.fæstr) 1) af ringe Antal, forhaanden iringe Mængde, mods. margr 1; margr íMývatnshverfi, en fár í FiskilœkjarhverfiVem. 26112; fár er fagr, ef grætr Flat.I, 5665; fár einn þorði at líta undirhans brún Völs. 13413 (c. 22); hannmátti ekki hafa hjón með sér, nemafá ein Eg. 76 (18425); fáir menn OH.1893; fáir (= fáir menn) Grimn. 18;Flat. II, 31514; á fárra vetra frestiOH. 1894; hafa fátt um e-t, segja fáttaf e-u, leggja fátt til e-s dvs. yttresig, sige lidet om noget, Flat. I, 21837.2714; Fm. IX, 246 fg; Grett. 5126; fáttveit sá, er sefr Mork. 3628; svara fádvs. med faa Ord, Nj. 37 (5618); fáttmanna (= fáir menn) OH. 1578; Didr.15010; Nj. 88 (1305); er fátt (dvs. faaMennesker) um biskupinn Post. 3845;fátt góðs dvs. lidet godt, Hom. 7028; þeirer færri eru dvs. som ere mindre talrige, Grg. I, 2151; þeir, er í heimi fyrir-litnir eru, heyra því skjótara guðs orð,sem þeir hafa hér færra unaðsamligtLeif. 5211; þat heitir flokkr, er 5 mennero saman at fæsta kosti dvs. naar mindst5 Mænd ere samlede, Gul. 1541; mannifleiri eða tveim hit fæsta dvs. i detmindste, Grg. I, 2158. 2) manglende,som fattes eller er mindre, end hvad derudkræves for, at man kan have nok, ellerfor at Tallet kan være fuldt (jvf vanr);dels brugt personligt: þat er mín ætlanat fátt muni vera á fátt um yðraskapsmuni Flat. II, 2982; þótti Gunn-ari fyrst œrit mart þat, er á fátt varNj. 33 (4913); ef nökkut verðr á fátt ífyrrnefndri fiski DN. VI, 184; lifa svákátliga, sem ekki sé á fátt Barl. 7414;vóru menn langlífir svá at margir höfðulítit fátt í þúsund ára Pr. 696; jvfFlat. I, 50438; DN. V, 798 fg; delsupersonligt med det, som er for lidet, sati a) Gen. þá er Gyðingum var vatzfátt Heilag. I, 6735; Róaldi þótti guðumsínum enskis til fátt at standa kon-ungi í móti OT. 3119; einn hlutr varsá í fari hans, er Brigidu móðurhans þótti mikils á fátt -, at þegarmenn fóru at blóta -, þá fann M.sér aðra skemtan Ridd. 14311; jvfBarl. 14718; þá gjaldi tvá aura fáttí 4 merkr JKr. 139. b) Dat. verðrþessi tala einum manni fátt í sjautugu Flat. I, 2734. 3) forstemt, ord-knap, uvenlig i sit Forhold mod andre (jvf fáleikr). Sturl. II, 12934; Sigurðrhafði verit fár öndverðan vetr, ennú var hann glaðr ok spurall Fm.IV, 8223; varð hann fár ok ókátr Fm.IV, 19222; beini var þeim veittr okvóru allir menn fáir við þá Flat. II,19436; var þá Gunnarr við hana lengifár Nj. 38 (599); I. var fár við hannok þó vel Vígagl. 139; Sturla - varheldr fár til Staðar-Böðvars Sturl.I, 3573; segir S., at hann vil leggjabúfélag við Þorhall, en hann var heldrfár við þat, áðr húsfreyja átti hlut atFlat. II, 39522; jvf Heilag. II, 28927;Oddr verðr nú fár um Band.* 729(= Oddr þagnar Band. 166); jvf Sturl.II, 1561; ogsaa upersonl. verðr flestumfátt fyrir dvs. de fleste bleve forlegne, for- knytte derved, Didr. 15228; mart hefirverit um með okkr ok fátt dvs. Forhol-det mellem os har været mere og mindregodt, Gísl. 1717 jvf 10025; var svá,hvárt er var í milli þeirra mart eðafátt Ljósv. 1636; þykki mér ílla, ersvá er fátt með yðr - viljum vérallan hlut í eiga, at fleira sé með yðren færra Vígagl. S. 9210 fg; fátt komá með þeim dvs. der hersker, opstod Mis-fornøielse, Uvenskab mellem dem, Grett.4925."},{"a":"far","b":"n","c":"far, n. 1) Vei paa hvilken en færdes, Sporsom efterlades, = farvegr, ferill; skírafar sítt dvs. rense, klare sin Vei, saa atden ikke er úhreinn (se under úhreinn 2),eller saa at man ingen Hindring møder,som gjør Fremkomsten vanskelig ellerfarlig: kaupa má leysingi arf börnumsínum, ef þeir verða sáttir á, þá erþat jafnfullt (har dette aldeles sammeVirkning) sem hann hafði skírt far sítt(dvs. ved at gjøre sítt frelsisöl Gul. 62,skaffet sig Ret til at fara frjáls mannsförum Gul. 616 fgg i Modsætning tilden, som ikke har gjort det Gul. 67)Gul. 6614; se K. Maurer die Frei-gelassenen nach altnorwegischem Rechte i Sitzungsberichte der Kgl. Bayer.Acad. d. Wissensch. 1878, Philos. hist.Classe S. 37; S. rak þá lömb sín tilfjöru í förin, at eigi mætti sjá tveggjamanna för Njarðv. 25413 (376); villasthundarnir farsins Hom. 16028 (= Flat.I, 3856; jvf OHm. 113 (8315); kost áhvárr, er vill, at veita (vatn) í hit fornafarit Hák. 1035. 2) Maade, hvorpaadet gaar til eller har sig med en Tingeller Person (jvf fara 7); deila dœgrafar Fm. IV, 3815; veðrs, veðra farThom. 21524; Eb. 43 (7718); spyrjagaldramenn at heilendis fari sínu Hb.3010; jvf Mar. 12516; kvezt eigi vita,hvat þess mundi vera í konungs fari,at þat væri betra en - Fm. V, 32721jvf XI, 2876; Heilag. I, 43918; Ridd.14311; gefa þeir eigi gaum um hennarfar Frost. 10, 36; of et sama fardvs. paa samme Maade, Isl. Prolog.; atfornu fari Eg. 84 (2117); Landsl. 3, 44.7, 4611. 482; at fornu fari ok nýju DN.V, 7716; at réttu fari Landsl. 3, 4 &vl;í öngu fari dvs. i intet Tilfælde, paa ingenMaade, Sturl. II, 10227. 3) Fartøi,= farkostr, skip. SE. I, 54417. II, 2010;Hm. 157; OH. 8013. 17721; Mar. 10549 fg;hvert fljótanda far (jvf fljótandi fura)Flat. II, 40121; Fm. XI, 12519; jvfleiðangrsfar Frost. 7, 261; norrœntfar Bp. II, 4619; Íslandsfar Fm. VI,3702. VII, 3214 fg; Englandsfar Fm.IX, 411. 3; Dyflinnarfar Eb. 50 (9220);ein ferja þriggja lesta, far með bú-gögnum Kalfsk. 20 a8. 4) Befordring tilSøs, Adkomst til et Sted hinsides Vandeller Sø for sin Person tilligemed sitGods, = farning; ferr hann landvegaustr til Óslóar, þaðan með fari tilDanmerkr Bp. II, 12211; beiða farsFm. VI, 23920; taka sér far, fari Eb.39 (6910); veita e-m far Flat. II, 19332;synja e-m fars Hárb. 54; fá, taka e-mfari Gunl. 3 (1998. 13); Fbr. 2726. 34 fg"},{"a":"fár","b":"n","c":"fár, n. 1) Vrede, Fiendskab; fár er reiðiSE. I, 54416; með miklu fári ok fjánd-skap Gísl. 12514; ef ek vissa þat fárfyrr Sig. 2, 7; œrr ertu, er þú méraf fári flest orþ of kvaþ Oddr. 12 (11);var sagt, at jarl væri í svá íllu fári,at úsýnt væri, hverju hann eirði Flat.II, 51727; jvf Stj. 39435. 2) Skade,Nød, Trængsel; fár heitir nökkurs konarnauð SE. II, 2021; þótt þeir um hann fárlesi Hm. 23 (24); þat er fár mikit, efþú fœti drepr Sig. 2, 24; svá hjalpi þérFrigg, sem þú mér feldir fár af höndumOddr. 10 (8); þá er hann réttlauss,hvatki er hann þiggr fár á sér Frost.15, 65; lá hann í þessu fári (dvs. i denne Sygdom) nær viku Bp. I, 76131. 3) svig- agtig Forurettelse i Handel; engi skalselja öðrum fox né flærð, en sá, er fárgerir í, hann er sekr mörkum þrim; þater alt fár, er menn meta til fárs, ef maðrkaupir sand eða saur þar, sem hugsikaupa mjöl eða smjör, ok allt þat, ereigi má útan sjá Gul. 404; ogsaa om hvad der er forfalsket, hvormed manbesviges: kaupa fals eða flærð eða fáreða í myrkri Bjark. 108."},{"a":"fár","b":"n","c":"fár, n. Faar, = fær. DN. II, 3125; Bolt.165; jvf Chron. Norv. 711 (926 fgg)."},{"a":"fara","b":"v","c":"fara, v. (ferr, fór, fóru, farinn) 1) bevæge sig, være i Bevægelse, i Gang, paa Far-ten; var ek lypt upp á einn ulfalda,ok sá sami rekinn sem fara mátti dvs.dreven frem alt hvad den kunde gaa, Heilag. I, 44037; fara einn dvs. alene, Mork. 372; fara fœti dvs. færdes, fare,reise til Fods, OH. 17010 (= Flat. II,28533); Flat. II, 9912; fara á fœti d. s.Flat. III, 11136; var hans leita faritá hestum ok fótum dvs. til Hest og til Fods, Post. 67430; om Fattige som fare omkring i Bygden for at underholdes af Beboerne: Grág. 14715; ef maðr ersóttr um göngumanns eldi, þá skalhann beiða sér 5 búa sína bjargkviðar,at hann hugði at sá fœri réttleiðisGrág. 14618; elligar skal (þat fé) hafatil þurftar þeim ómögum öðrum, erþar eigo at fara í því þingi eða umþau þing Grg. I, 8614; farandi kona =farandkona Nj. 44 &vl; jvf t. fahrendeschüler og Udtrykkene Fant, Reisendehvormed man i Norge betegner omstrei- fende Betlere (jvf E. Sundts Beretningom Fante- eller Landstrygerfolket S.413 fg. 1636); undertiden bruges Præs.Part. farandi i denne Betydning som etoverflødigt Tillæg ved Ord, som betegne en Bevægelse. f. Ex. koma farandi Klm.3828; Homil. 15320; Eg. 60 (13528);einn morginn snemma sá Sigrfljóð útok kom inn farandi Flat. II, 999; om Ord, Underretning: orð ferr, er ummunn líðr dvs. er et Ord sagt, saa kom- mer det nok videre, Vápnf. 151; jvfFm. IV, 27910; hyggja nú gótt til, atengi njósn muni fyrir þeim hafa faritFlat. II, 1259; um konu þá flaut okfór ferligt úorðan Hom. 1555; om et Forhold som finder Sted: fyrir þýðu þá,er þeirra fór á meðal Hom. 1559. 2) sætte sig i Bevægelse for at komme fraeller til et Sted; farit hvergi héðanfyrr, en gótt er veðr Flat. II, 995; farþú hingat til mín, segir hann; hóngékk þegar til hans Nj. 1 (214); fórusíðan út eptir ánni til hafs Eg. 19(3618); mítt ráð er þat, at hann fari orlandi á brott Eg. 18 (3416); vil ek farahvert er þú beiðir dvs. hvorhen du begjæ- rer, Fm. VII, 12418; hann var svámikill maðr vexti, at engi hestr máttibera hann, ok gékk hann hvargi semhann fór dvs. hvor han saa end reiste hen, Hkr. 6523; vildi hón fara á fund Haraldskonungs Fris. 616 (Hkr. 7815); þat samakveld, er Ívar af Fljóðum hafði faritaf fund Sigurðar Fm. VII, 1266; med Reisens Maal tilføiet i Gen. þessir munovera nökkurs farandi menn dvs. Mændsom ere paa Reise til et eller andet Sted, Flat. II, 48322; med Veien eller Reisen, paa hvilken nogen færdes, tilføiet i Akk.fara landveg it œfra of Gautland OH.1704 (Flat. II, 28527); hvat berr tilþess, er þú vilt at ek fari þessa leiðFbr. 3115 jvf 12. 22; fóru þeir meirr útleiðen þjóðleið, þegar er svá mátti dvs. for- saavidt det lod sig gjøre, OH. 1164; hannvil fara ferð sína ok bíða eigi lengr Eg.76 (18320); Þórir kallaði eptir þeim: faritnú vel ok komit hér, er þér farit aptr; A.svaraði, at svá skyldi vera, fara þeirþá leið sína OH. 11412 (Flat. II, 22818);med Veien tilføiet i Gen. er hann varbúinn ok byr gaf, þá sigldi hann suðrmeð landi, fara þeir ferðar sínnar OH.1163 (= Flat. II, 2308); fóru síðanhvárirtveggja leiðar sínnar OH. 12425jvf Flat. II, 23838; med Veien tilføiet i Dat.: menn eiga at fara dróttinsdagförum sínum Grág. 2820; ef maðr ferrför sínni dróttinsdag Grág. 3019; eshann kom heim af förnum vegi dvs. af en Reise, Heilag. I, 22931; ef maðr andastá förnum vegi dvs. underveis, paa Veien, Grg. I, 111; fundust þeir á förnum vegi- við Helgahvál Flóam. 18 (13831); sváberr til ferð hans, at um farinn veg (dvs.paa Veien, underveis) snýr hann í borgGabaon til gistingar Stj. 38427 (Domm.19, 14 fg); lítlu síðarr kom Hallr Þ.þangat um farinn veg Sturl. I, 5414;med Reisens Anledning tilføiet i Akk. skyld er för at fara nauðsyn munk-lífisins Heilag. I, 1843; med Reisen, dens Beskaffenhed, Hensigt, Udfald, til- føiet i Akk. þá för fer ek eigi Fld. II,16522; þat er erendi mítt hingat, at vérförum bónorðsför Nj. 98 (14826); kvaztætla at fara stefnuför til Torfa Harð.10 (2614); aldri er verri för farin néhæðiligri El. 5940; þeir vóru þá búnirat fara sendiförna OH. 5237 jvf 20; þatmun sannara at bœta fyrir þá menn,er fólskuferð þessa fóru með mérSturl. I, 27834; fara vánda ferð Fm.IX, 28223; mun þat vera þín gæfuför,ef þú ferr góða för Herv. 3255; elligarmunu vér fara allir saman förina (dvs.dele Skjæbne med hinanden) félagarFlat. I, 20118; son þínn fór ønga sigr-för í móti Ólafi konungi OH. 10723;ogsaa med Dat. vilda ek, at þú fœrir. engum slysförum Fbr. 3117; bœndrmunu því verrum förum fara fyrir oss, sem þeir eru fleiri saman Fm. VIII, 12524; fara frjáls manns förum Gul. 616 fgg; fara dagfari, náttfari, se under dagfar, nátt-far; fara fullum dagleiðum Grg. I,9010; fara vaflanarförum Grg. I, 13926; Grág. 1465; fara liði sínu dvs. med sineFolk, sit Mandskab, Fm. I, 11026; fara bygðum sínum, vistum til e-s staðar Nj.98 (15122); Vígl. 8214; fara málum á hendr e-m dvs. sagsøge en, Laxd. 35 (907); med Reisens Hensigt udtrykt vedet følgende Infinitiv: fóru nú hvárir-tveggju at taka hesta sína Sturl. II, 1426; þér vilit fara at starfa at hvöl- um Flat. II, 9914; margir menn fóru at finna Gunnar Nj. 33 (486). 3) give sig i Færd med at, give sig til at, medfølgende Inf. dels med, dels uden etsamme foregaaende at, og det ikke alenehvor man virkelig sætter sig i en visBevægelse for at gjøre noget, men ogsaahvor saadant ikke kan siges at være Til-fælde (jvf ganga 21); allir menn várusofa farnir nema - Eg. 60 (13427); féll svá mikill þungi á konunginn, athann varð fyrir hvatvetna fram atganga út í sítt herbergi ok sofa fara (&vl herbergi at sofa) Ridd. 7512; er þeir lágu á sléttum velli, þá sá þeir þat ekki, er leita fóro Fm. X, 24021;var leita farit Post. 67430; en er þau höfðu skamma hríð á samt verit, fór Björn at deyja Krók. 158; hvat um langt! deyja fór hún, lítlu síðarr til graptar búin Pr. 41230. 4) fare ud eller bort fra det Sted hvor man harsit Tilhold eller for Øieblikket opholdersig; þá fór hann at sitja nauðsynja sínna ok dreit or sér iðrunum öllum, ok þar fór lífit hans með dvs. og der gikhans Liv med, gik Livet bort fra hamsamme Vei og til samme Tid som iðrin, Heilag. I, 60936 ; Solen siges at være farin, naar den har begyndt at vise sigpaa Himmelen efter at være udgangenfra det Sted, hvor den har været omNatten efter sin Nedgang, hvor den setz (Eb. 34 L. 316 ; Heilag. I, 895); þá var dagr allljóss ok sól farin Eb. 45 (8719); sól var skamt farin um morguninn Sturl. II, 5329; Sturla vaknaði þá, ersól var lítt farin Sturl. I, 37311; fara þeir ok um nóttina alla ok koma, ersól var skamt farin, á nökkura lítla hæð Pr. 28619; sól er enn skamt farin Didr. 102. Især bruges fara i den Hilsen man henvender til en bortreisende i Mod-sætning til, at den bortreisende brugerVerbet lifa, vera: fara síðan á burt - ok biðja bónda vel lifa, en hann bað þá vel fara Gísl. 5330; er skipit seig fram hjá flotanum, þá mælti konungr,er hann kendi Bersa -, farit heilir,Bersi! hann svarar: verit heilir kon- ungr OH. 4034 ; aldeles i Lighed med den Maade, hvorpaa Lapperne anvendemana diervan (dvs. far heill) i Modsæt-ning til bace diervan (dvs. lif, ver heill); hann mælti ok bað þá vel fara ok heila hittast dvs. bad dem Farvel med Ønske om et lykkeligt Gjensyn OH. 7313 (Flat. II, 8816 ; Fm. IV, 17127); báðuvel fara ok heilan aptr koma Hák.Iv.2395. 5) gaa bort, blive borte, forsvinde;om Menneske, som dør, omkommer: verðrhverr þá at fara, er hann er feigr Grett. 145; týndist skip Asmundar ok fóru þar margir Íslenzkir menn Bp. I, 43611; þar fór nýtr maðr, eða hvat varð hon- um at bana? Vatsd. 24 (3924); þar fór sá maðr, er oss hefir bezt fylgt, okhöfum vér engan jafnhvatan eptir, okvarð hann einn búinn fyrstr at gefa sjalfr viljandi sítt líf fyrir mítt líf Sturl. I, 9131 ; jvf Pauli Schimpf und Ernst 423 , hvor Lægen sigen om den syge: erwird fahren, er bleibet nicht, mendisse Ord, der ere sagte om hans Død,opfattes som om de vare at forstaa omTiltrædelse af en Reise; ogsaa om Fæ: skal gefit á 7 nóttum enom næstum þaðan frá, er féit fór (= fór af Grg. I, 3420) Grág. 4317; tungl siges farit naar Maanen har ophørt at lyse: í pakta t/ao/lu er þá talet tunglkoma, er hjá berr naqvat jaþar þess (nl. tungls- ins) hjá sólar jaþre, en þá er faretkallat, er jamfram berr jaþrana tungls ok sólar Rimb. 5623 (1619); er þat (nl. tunglit) þá fullt, er þat er gagnvertsólenne, þá te(k)st enn af smóm þeimtungleno suá, at þat nolgask sólenaunz þá, er faret kallat, er saman berr gongona þeirra Rimb. 67 a6 (3721). 6) være i Gang, foregaa, være paa Færde; hann bauð þat, at koss (dvs. osculum pacis se Du Cange III, 71) skyldi fara Hom. 2057; síðan ferr friðarkoss allra manna á miðli Hom. 20820; um allt annat þat,sem þeirra millum fór (dvs. om alt deresøvrige Mellemværende), varú þau þásátt DN. XI, 7027; gékk E. í stofu ok fyrir konung ok mælti: lítil er líðandistund, en löng er matmáls stund;konungr leit móti honum; hvat ferr segir konungr Fris. 8016 (Hkr. 10316; Fm. I, 41); þat fór ok með (dvs. det skede, indtraf ogsaa), at Turonsborgar- menn sá ¾ Heilag. I, 4632. 7) have en vis Skjæbne, tage en vis Gang ellerVending, blive eller være af en vis Be-skaffenhed, som nærmere angives; biskupferr svá - (dvs. det er saaledes medBiskoppen), sem hinn heilagi Gregoriusþáfi váttar af spamönnum, at þeirhöfðu nökkurn tíma spádómsanda oknökkura eigi Heilag. I, 70438; eptirþat fór á einn hátt Lucrina ok áðrPamphilonia Post. 67016; þegar höfuðitsá þá, þá féllu þeir dauðir niðr, kon-ungr sendir aðra menn þessa erindis,ok fóru þeir sem hinir fyrri Mar. 99117;svá ferr ok hin andliga lækning semhin líkamliga Heilag. I, 68528; fórþat sem líkligt var, at þú vart vitr-astr &c. Eg. 12 (2117); þau tvauhundruð hundraða, sem fóru at skakkadvs. som den ene fik mera at betale for atför, end den anden, Sturl. I, 4083;mæltu, at Egill skyldi fara allra mannaarmastr Eg. 74 (1804); Jokull baðhann fara þræla armastan Finb. 6014;fara kona ekki ein saman dvs. være frugt-sommelig, = fare með barni (se farameð 4), Dpl. 1522; Fld. III, 5768; þáferr þú þess eigi villr (dvs. da er du ikkeuvidende, i Tvil derom), hvárt þær glósurverða rangar eða réttar, er -, ef guðhefir þann anda þér gefit, at - Kgs.1213; svá ferr hann vanstiltr nú, at -Fm. X, 26422; visnaði fótr annarr svá,at hann fór mjök haltr Fm. X, 4207(Ágr. 949); ferr hugrinn þá mjök ras-andi at fylla vilja sínn dvs. Sindet bliverda grebet af en heftig Iver for at faasin Begjæring opfyldt, Pr. 11010; ölmusu-gœði herra biskups fór eigi þverrandadvs. var ikke i Aftagende, Bp. II, 1064;trúi ek, at þat vanabrigði, er ek hefirtekit á þessarri föstu, fari héðan afvaxanda dvs. vil herefter tiltage, Bp. II,16316; í nóg fór ek fékátliga (dvs. jegvar tilfulde glad ved mine Formues-forholde), sem ek var erkidjákn, þá erek tók á hverju ári þrjú hundruðmarka brent Thom. 4031; þótti öllumhörmuligt -, at rík kona ok stórborinskyldi svá hörmuliga fara Barl. 8811;skyldi þetta boð vera at Hlíðarendaok skyldi fara fyrst leyniliga Nj. 33(4917); fór þat ekki leynt dvs. det blevikke nogen Hemmelighed, OH. 1259; ekætla, at ekki þurfi at fara myrkt umþat (dvs. at det ikke behøver at værenogen Hemmelighed), at þú munt kaup-laust heim fara Laxd. 75 (21617); ensvá sem þeir sjá fara kumpána sína(&vl sjá ófarar sínna manna), þá sneruþeir undan ok flýðu Bev. 21639; hvernigætlar þú at fara skuli (hvorledes detskal gaa, blive med) fé þat Eg. 61(1391); svá er sagt, at fœri skjöldrinnum síðir, at E. hafði hann með sér íbrúðför, þá er -, þá var spillt skild-inum Eg. 82 (20817); nú ferr mínnhagr sem auðnar Partalop. 810; vareigi vænni maðr í veröldu með holdok blóð, hér eptir fór hans vöxtr okafl Clar. 130; sagði - hversu orð fórumeð þeim; eða hversu ætlar þú farahesta atit Nj. 58 (9024); fóru - velrœður með þeim Eg. 48 (9519); allirhlutir fóru blíðliga með konungi okjarli Fm. IX, 4127; fór allt á sömuleið sem fyrr OH. 453; upers. ferr dvs.det gaar til paa en vis Maade somnærmere angives: fór þar sem annars-staðar, at allt folkit gékk undir hannFm. IV, 11811; ef svá ferr, sem ek gettil, at þú fáir ekki Dpl. 2025; jvf Fm.VI, 35120; ef svá ferr, sem mín orðhorfa til OH. 1896; var þá mest sóttat bóndadóttur, ok svá fór, at hónlézt af þvi Grett. 817; fór svá lengi,at - dvs. det gik længe saaledes at - Ingv.5 (152 b9); Þ. hafði í togi þann hest,sem bein Odds vóru á, ok fór ílla áhonum, kastaði ofan á hverri stunduBp. I, 71214; jvf þaðan af lá aldri afhestinum L. 23; svá þótti honom faraá því skipi um sigling, sem maðr héldiá hverju reipi, þó at hann sæi enganPartalop. 43; O. kvað eigi svá faramundu dvs. at det ikke vilde gaa saale-des, Sturl. II, 1797; fór með þeimheldr fáliga dvs. Forholdet mellem demvar temmelig kjøligt, Sturl. II, 12112;fór með þeim Þórði stuttliga Sturl.II, 14326; fór með þeim vel ok vin-gjarnliga Sturl. II, 1712; ogsaa omet Menneskes Gjerning med Personentilføiet i Dativ: vel fara þér orð dvs.du taler vel, Gísl. 5520; vel ferr þéreptirleitin ok góðmannliga Harð. 10(2713); Bárði fór þat vel dvs. B. skikkedesig vel i det Stykke, Fm. IX, 47213;upers. e-m ferr vel dvs. en opfører sigvel o. s. v. Fm. VI, 24527. 37119; e-mferr drengiliga, einarðliga Fm. VI,37311. X, 355; með því at biskupi fórsvá röskliga Bp. I, 77210; ámæltiGizzuri mjök um þessar málalyktir,at honum hefði ílla farit Sturl. I, 40614(jvf 40525 fgg); ílla ferr þér (dvs. duhandler, opfører dig ilde) Ubbi! ok erþess ván at íllum fari ílla Mag. 2215 fg;vitrlig athöfn ok vel farandi Barl.1147; láta sér vel fara dvs. handle, op-føre sig vel: lát þér fara sem bezt tilBöðvars míns; vel skal mér til hansfara, segir Þorgils Sturl. II, 19824; kvaðsér ok eigi minna ætlat mundu, efhann kœmi aptr or þessi ferð, en ekmuna mega skripta yðr eptir maklig-leikum, er nú láta sér verst fara Sturl.II, 1035; eigi féll blítt á með þeimÞorgeiri ok Gretti, en Þormóðr létsér vel fara Grett. 1137. Præt. Part.farinn bruges i saadan Betydning somherunder kan henføres, men med Hensyntil saadan dets Anvendelse henvises tilArtiklen farinn. 8) opføre sig, bære sigad paa en eller anden Maade, som nær-mere angives, = láta sér fara vel, íllao. s. v. (se under Nr. 7); þótti honumhann farit hafa lítilmannliga Sturl.II, 1464; þvílík er framferð kristinnamanna at vaka til guðs ok -, en Nea-polite fara aðra leið, þeir fást - í leik-um stórum ok - Heilag. I, 6966. 9) have en Skikkelse, et Udseende, hvis Be-skaffenhed angives ved et tilføiet Adver-bium: standa þar steinar tveir jarð-fastir í miðju harðla stórir, er miklufara hærra en smíðinu heyrði Heilag.I, 70633; hann hafði hár gult sem silkiok fór fagrliga Fm. VI, 43821; eigiþykkir mér kyrtill þínn fara betr, enstakkr mínn Fld. II, 343; stóð hann í- skinnstakki, er móðir hans hafðigert af dýrshúð, er var ílla skorinn enverr farandi Ridd. 1321; sýndust hennivel gripirnir ok sem bezt farandi, eneigi fémiklir Eb. 50 (934); hans leggirvóru mjök langir ok sterkir, ok sjalfrvar hann mjök ílla farandi Bev. 235&vl 18; forbundet med Personen i Dat. eller med Præp. með eller um, om Klæ-der, hvor der er Tale om, at disse passe envel eller ilde, sidde godt eller slet tilKroppen: ferr eigi vel möttullinn umhana unnustu þína? Mött. 182; ferrhann (nl. mötullinn) með öngum kostivel með yðr Mött. 1311; öll hirðinhafði sét, hversu henni hefði möttull-inn farit Mött. 187 jvf 1124. 10) vederfares, lide noget; hér fór Karla-magnus konungr mikinn skaða afmannatjóni Klm. 4339; lagði at honumfyrst Sveinn með 30 skipa ok fórmanntjón mikla Fm. X, 39420 (Ágr.3915); þóttust hafa látið höfðingjann enfarit sjalfir sneypu Sturl. I, 21836; jvf. 182;Ridd17 Alexander, er aldrigi fórhér til úsigr . 137;Alex23 eptir þámiklu svívirðing, er Jamund fór fyrirnjósnarmönnum keisarans . 163;Klm14þá er vér höfðum farit úsigr fyrirÓlafi konungi . 53 (110);Eg8 farahneykju . 19;Hrafnk2 hann mun þáþykkjast víst vita, at þú ert sannrkonungsson, ef þú ferr önga skýjo (&vlslysför) fyrir honum . 80. Konr19 11);befare, overfare, fare hen over nogethann hafði lengi farit bæði fjöll ok dala. 104;Barl7 ferr nú mörg lönd okstórar merkr . II, 540;Fld23 ;især med et Ord tilføiet i Dativ, som betegner dethvormed man farer frem, det som manunder sin Faren lader gaa hen over etSted Herbert - hafði sét ok höndumfarit (dvs. ) þettamed Hænderne berørtklæði . I, 703;Heilag10 hann er beztrlæknir hér, ok bið hann fara höndummeinit . II, 162 (jvf fara hönd-Heilag39um um e-n . 31);Fbr8 gékk síðan áland upp með liði sínu ok fór alltherskildi . I, 131 (jvf fór austanFm19um Gautland herskildi . I, 114;Flat22fór allt með hernaði . 28);Fsk4 atland þetta allt myndi herskildi farit. 162;OH33 fara land eldi, brandi () . VII, 41. 46. ;iVersFm164 indhente12) en ef - renna allir eptir þeim mannitil skógs, er víg vakti, nú verðr hannfarinn, þá - . 4, 10;Frost2 .Landsl4, 8;9 hann - reið eptir þeim ok gatfarit þá út frá Svelgsá . 35 (63);Eb20jvf . I, 498;Heilag10 . 498;Post33 .El42;16 A. - varð þeirra skjótastr okgetr farit sveininn . 52 (160);Laxd15 erhann sá Flovent elta son sínn Kordybanok hafði mjök farit hann, skundaðihann - . 146. (e-u);Flov40 fare ilde med,13) mishandle noget fyrir hví viltu,(Nero!) fara borg várri í dauða heilagsPetrus . 315;Post35 sér þvert veðr atfara skipinu með miklum stormi .Alex67; menn sá ek þá, er mjök höfðuhungri farit hörund dvs. , . 71;spæget sit Kjød med FasteSól farast . dvs. : ábyrgist hann, ef fé hins treðzv. rtage Skadeat heyveno eða fær skaþa af húseno;- ef fé hins hefir troþiz eða farez áþá lund, sem nú var tínt - .Grág468;4 ferst nú vinátta ykkur frá því,er þú settir hann yfir allt þítt góz. 12. farinn. , = fyrirfara,Band8Jvf. fordærve,14) gjøre Ende paa noget annarr () vildi faram. Dat.nl. Judasmanndóminum en annarr ()nl. Ariusvildi eyða guðdóminum . 769;Post10fjándinn fýsist at fara þessum kalik. 13;Æf15 hann lézt iðrask þess, erhann hafði skapðan manninn, ok fórhann þá lífi náliga allra mannannameð vatni, nema þeirra er -, en núlífgar hann alla mennina fyr vatnok helgan anda . LXVIII;Frump4hverr þik hvatti - mínu fjörvi atfara . 5;Fafn jvf . 57;Lok skal hannheldr eta (kjöt) en fara öndu sínnifyrir matleysi . I, 33;Grg23 láttu hansöndu farit . 25;Sigdrif synir Herodisþess, er börnum lét fara . 13Homil20(jvf );Matth. 2, 16 lá fyrir Karlsárósikvikvendi eitt, margygr var kallat -ok hafði margum manni farit . 14;OHm5fara sér (sjalfr) dvs. , . 228;forkorte, gjøre Ende paasit eget LivHerv9 . I, 504;Flat18farast, . ;v. ra) forgaa, tage Ende, tilintet-gjøres er grjótit ferst dvs. da det er forbimed, man ikke har mere af Stenene() . I,som brugtes til KastevaabenFlat174;10 sá ljós svá mikit koma af himni,at öll fórust myrkr nætrinnar .HeilagI, 177;27 sá kallask sonr, es heldr okstýrir ollo, at eigi faresk . 55;Elucid14mon heimr farask til loks dvs. . 71;aldelesforgaa?Elucid25 hann skal standaþá, er bæði himinn ok jörð hefir farizt. I, 78;SE21 G. lék skáktafl ok hanstafl var mjök svá (dvs. ) farit, þánæstenspurði hann, ef nökkurr kunni ráð tilat leggja . 222;Herv24 þótt ek segjaþat -, at hann muni á fárra vetrafresti dauðr vera ok farit allt hansríki . 189;OH5 þat sama kveld fórust600 Vindaskipa - . XI, 369.Fm18;b) omkomme þó er rétt at nýta (kvikfé),þótt eigi láti sjalfir af, ef maðr veithvat verðr, hvárt sem er, at fersk ívötnum eða drepa skriður . 43Grág14(. I, 34);Grg16 hyggit þér at kostiyðrum, at eigi farizt þér með Ypolitidróttni yðrum . I, 431;Heilag6 skulumvér þar til leggja allan várn kost okkvikendi at veita mönnunum lífsbjörg -,heldr en láta þá farast af sulti .FmII, 226 (jvf . I, 437);25Flat38 fellrfjöldi manns í díkit ok farast þar. II, 125. ef þeir menn fara syknu sínniFlat11 forbryde, forspilde,15)ved Brøde paadrage sig Tab af noget,m. Dat.þeirri, er þeim var lofuð, þá skal -. I, 95;Grg23 þat ero lög -, ef maðrþyrmir eigi griðum, at sá maðr erútlagr fyrir endilangan Noreg fram,ok ferr bæði löndum sínum ok lausafé. I, 205. Grg23 fara e-u dvs. ;16)væreopfyldt af noget levende, som bevægersig deri eller derpaa, vrimle, mylre, kryaf noget möðkum fór hann allr .Gyð83. , = fœra;30 føre17) þá er hónkom or (hvernum), vildi menn farahana af skónum . I, 342. Bp32 farast18). ferst e-m vel, íllav. ri Forbindelsen dvs. : geta þess oko. s. v.det gaar en vel, ilde paa enReise, en elliptisk Talemaade, hvis Op-rindelse og egentlige Betydning sees afdet fuldstændige Udtryksumir menn, at ekki farist vel þeimmönnum vegrinn, er með fé fara .FmII, 81 (jvf . I, 341);14Flat23 þeim fórstsíðan vel til Björgynjar . IX, 307;Fm26þar eptir leiddi hann postolann tilskips ok bað honum vel farast .Post48;14 þeim Agli fórst vel ok kómu afhafi í Borgarfjörð . 60 (138);Eg11mönnum fórst eigi vel um fenit .FmVII, 149;17 er hann sá, hversu Stein-grími hafði farizt . 16;Vem84 jvf .Nj58 (90);18 . I, 712. - fara á e-n dvs. : sigu saman augu þá, er dauðinnBp18. 24Med Præp.og Adv.á:komme overenfór á . 76 (jvf . I, 198).Jómsv10Flat33- af: fara af (klæðum), ,1)afføre sig= fara or, fara Ketill fórmods.í:ekki af klæðum hina fyrstu nótt, erþau kvómu í eina sæng . II, 124;Fld8fóru þeir - af klæðum ok á sund .FldII, 244;18 menn höfðu áðr farit afklæðunum fyrir hita sakir . 74Jómsv2jvf . I, 192;Flat12 Þ. ferr af kápunni. 93 (143);Nj26 jvf . 3;Vígagl57 faraaf brynjunni . I, 268;Sturl4 fara2)af dvs. (jvf fara 4), = fara framdø(jvf láta af, leggja af, taka af): þaðanfrá, er fé fór af (= fór . 43, fara 16) . I, 34;Grág17seunderGrg20 hann skal- sýna þeim hold ok húðir þess fjár,er af er farit . 260. - Grág9at: 1)fara at e-m dvs. (jvf atför): kvað sér sagt,angribe, anfalde, kommetil en paa fiendtlig Maade eller for atskade hamat þeir undan Þrihyrningi ætluðu atfara at honum . 60 (93) jvf 77Nj10(114);3 eigi mundi í annat sinn vænnaat fara at jarlinum (= veita jarli atför) . I, 64;L. 11Flat18 er M. sér ófriðat sér fara . I, 37;Heilag25 er dauðifór at honum . II, 633 (jvfHeilag6. 76 fara á 1). Jómsv10under fara2)at e-u dvs. :bryde sig om, ænse nogetK. fór ekki - sæng ( fara af);se underhún fór ekki at því ok samdist bráttmeð þeim . II, 124 fgg;Fld8 hann ersvá reiðr, at -; ekki munu vér at þvífara, segir Helgi . 89 (133);Nj22 fariðekki at því, þótt hón mælist um hör-muliga . VI, 351;Fm26 ekki mun núfarit at því, hverja virðing þú leggr á. II, 88;Sturl13 H. mælti - til Þórðar:er slíkt vel fallit at launa þér síðarr;Þórðr kvað nú eigi mundu at þvífarit verða . II, 142;Sturl6 jvf .Hænsn3 (130);14 þó at N. biskup vildi annanheldr hafa, þá munu vér Birkibeinarlítt at því fara . VIII, 313;Fm23 ekkifer ek at, þótt þú hafir svelt þik tilfjár ok faðir þínn . 11 (18). Nj24 fara3)at e-u dvs. : víkingar nökkurir þeir, sembegive sig afsted for at opsøgenogetfóru at féföngum . VII, 78;Fm23 smala-maðr Bolla fór at fé snemma ummorguninn uppi í hlíðinni . 52Laxd(160). 2 fara at e-u dvs. , = fara með (e-t)4)befatte sig,give sig af med noget3: hann () var svá fársnl. Mercuriusfullr ok svika, at hann fór at flærðeinni at stela ok ljúga . 16;Hb10 núskulu vér fara at ráðum við þá .Eg78 (188). 25 fara at e-u dvs. 5)bære sigad med noget paa en eller anden Maade: eigi skal skíra barn í annat sinn, effyrr var rétt at skírn farit . I, 72Grg(. 6);Grág10 fara at dvs. : ek sé -, at þúogsaauden følgende Dat.bære sig adhefir efni til at verða mikill maðr okmáttugr, spari þat nú eigi við þik okhlyð mér nú vandliga, ok man ekkenna þér, hversu þú skalt at fara. 4;Alex5 skal hann gjalda -, ef hannhefir svá at virðingu látit fara ok atfjártekju sem nú er talit, en ef eigi ersvá at farit, þá - . 91;Grág20 réðu, hversuat skyldi fara . 77 (114);Nj3 fara mjúk-liga at við e-n . VII, 17;Fm25 Þ. vildi,at fyrst væri með vægð at farit okláta boð bjóða . 146. OH6 fara at6)e-u dvs. : sá þeirgaa, pege i en vis Retning, gaaud paa noget som den Slutning ellerVirkning, som følger derafmenn fara at bœnum marga, ok riðuok vóru búnir skrautliga; þá mæltibúandi: eigi veit ek glöggt, at hvíþetta f/,e/r ( ferr), ek veit ekki vánirforkonungs . 104;o. s. v.Mork11 ek heitiStúfr, segir hann; konungr mælti: þóvarð ónafnligt, eða hvers son ertu?hann segir: ek emk Kattar son; alltferr nú at eino, segir konungr .Mork104. 23 fara e-n veg at dvs. : fór þá at ílla7)gaa, gaatil paa en Vis Maadeok úhœfiliga . II, 380;Flat22 hér ferrvænt at, ok kann vera, at eigi farifjarri því, sem þú gazt til . 143Nj(232);13 :med tilføiet Personens Dativfullgörla veit guð sjalfr, hversu hverj-um manni man at fara () í kostan hverri,hvorledes detvil gaa ethvert Menneskeer djöfullinn kostar mannkynsens .Hom199;9 Íslendingi fór ílla at, ok týndifénu . VI, 272;Fm5 veit ek eigi, atmönnum fari nú betr at, en þá ermenn fóru eigi með slíkt ()som at faste. 77;Grett9 hann gékk at ok settistniðr at fótum henni ok spurði hana,hversu henni fœri at . I, 199;Bp27 íllahefir mér at farit, því at vant var þrjá-tigi ásauðar nær viku . 8;Hrafnk20hversu hefir þér at farit (= .Vulgquid egisti) . 424 (). -Stj36Ruth 3, 16 eptir: fara eptir e-m dvs. (1)fare i ensSpor, saaledes at man følger efter hampaa samme Vei, som han har faretse eptir 3): kvíuðu hann fram á hamarnökkurn; hann hratt þar fram af hest-inum ok hljóp þar sjalfr eptir; - enenginn þeirra vildi þar eptir fara .SturlII, 22. 15 fara eptir e-u dvs. , =2)fare afstedfor at søge efter noget, hente nogetfara at 3 ( eptir 4): S. goði fór eptirselíkinu . 56 (103);Eb3 tak þú hesta okeyki ok förum eptir þeim Grími okHelga ( í valnum) . 26;som liggeDpl13Jón karl sagði, at eptir presti skyldifara . II, 96;Sturl22 fara eptir vatni. II, 657. Heilag12 fara eptir dvs.3) (jvf frétta, leita,undersøge, udspørgespyrja eptir): fari prestr síðan eptireinvirðuliga, ef hann vil syndir sínarþá skriptbornar afsegja sér . 255Stat1jvf &vl; er hann kom í sæng, mæltiSifka: hví eru þér úkátr? - segitmér; konungr segir: vandi er mér atsegja þetta, því at þar liggr líf míttvið, ef eigi er leynt; hón kvez leynamundu, ok gerist blíð við hann ok fóreptir ástsamliga . 330;Herv5 bróðir kveztekki kunna at segja þar af; heilagr faðirferr þá eptir allt harðara ok bað hannsegja . II, 653. Heilag7 fara eptir4)e-u dvs. : engi vildi eptirrette sig efter, være i Overens-stemmelse med nogetöðrum fara dvs. , . 8 (160 a);den ene vilde ikke rette sig efter den andenIngv14hann vil at eins eptir líkamanum framfara ok lifa . 55;Stj13 hón er kvennavænst, ok þar eptir ferr önnur hennarlist ok athæfi .* 38. Mag fara eptir5)dvs. : þœtti mér ekki mikils vert umkomme bagefter, følge eller kommeefterþetta, -, ef nú fœri eigi hér hit meiraeptir . 18 (34);Eg12 þar eptir fór, athann tók trú . I, 658;Heilag24 honumþótti þat íll tíðindi, ok sagði þá hitmeira mundu eptir fara . 34 (94);Trój20fyrir þessum tíðindum, er hér faraeptir, urðu margir fyrirburðir .SturlII, 369;28 þat skýra þau orð, er eptirfara dvs. , . 72. -de følgende OrdLeif12 fara fjarri dvs. , = vera fjarri, fjarri:være langt borte,være langt framods.vera nær: þat ferr fjarri dvs. , . 89 (134);det erlangt fra at være Tilfælde, det forholder sig ingenlunde saaNj24 .Fm7 (104);5 . 8;Krók21 fór þat fjarri umsvá stórættaðan mann (dvs. ), at ek vildi, at hanndet var langtfra at være Tilfælde med en Mand afsaa fornem Slægtbæri þrælsnafn . 6 (7);Laxd10 þat munfjarri fara, at ek láta laust þat ríki. 58;OH4 eigi fór fjarri getu mínnidvs. ,det gik som jeg tænkte, formodede . VI, 104;Fm1 ferr e-m fjarri um e-tdvs. : eigi er ekdet er langt fra at noget kan lykkes en, at han formaar detjafngótt skald sem Þ., en þá mun mérfirst um fara, ef ek er eigi við staddryrkisefnin . VI, 362;Fm20 mun öllumfirst fara um tafl við hann .* 40;Mag6nú sé ek eigi, at mér mætti firr umfara en þér, þótt ek rísa varla orrekkju . 174;Grett26 fara þá menn ímillum þeirra ok leituðu um sættir,ok fór því firr, sem lengr var umtalat (jvf var því firr um sættir, erfleira var um talat . II, 141)Sturl17. II, 235. - Sturl31fram: , = koma fram;1)kommefrem hann skal tínagögn þau öll, er til varnar hafafram farit . I, 72 (jvf fœra framGrg13vörn); spyrr hvat þar fari fram málummanna; honum er sagt, at sum várudœmd en sum búin til reifingar .Band17. 21 fara fram dvs. gékk hann ok fram fór2)vedblive at gaafremad, fig.guðligan veg . 55. Stj34 fara fram dvs.3) eptir ;bære sig ad, indrette sin Adfærd paa en visMaade, med det, som afgiver Regelenderfor, tilføiet med Præp.og føl-gende Dativ eller med Dativ alene hannvil at eins eptir líkamanum fram faraok lifa . 55;Stj13 mínum ráðum vil ekfram fara, hvert tilstilli hafa skal; - -kvað hans ráðum vilja fram fara .OH54;21. 27 jvf . 3 (5);Nj12 kvazt meirr hansráðum skyldu fram fara þaðan af, enþar til . 44 (66);Nj12 segir honum,hversu þeir fóru fram dvs. , . II, 85;hvorledes debare sig adSturl26 kváðu þatengu gegna ok fóru sínu fram dvs. , . 34 (94).sagdeat det intet havde at betyde, og gjordeefter sin egen ViljeTrój22 ferr e-u fram dvs. : því fór fram4)upers.noget er for-haanden eller foregaarum hans ráð (dvs. ), at hann tók at lifa úgrandvarligadet gik saaledes medham. 1076;Mar13 ferr því fram eptir tíma,at hann leggst í káð ok náttdrykkjur. 486;Post19 nú ferr tveimr sögnumfram dvs. ,nu er der to Ting at fortælle . I, 35;Sturl13 er því ferr (= þat ferr,svá ferr, jvf ) fram um hríð, þáNr. 7finnr Sveinn . XI, 108o. s. v.Fm23(.* 93). Jomsv25 fara e-t fram dvs. : hvat er hann fram5)fore-tage sig, gjøre nogetferr, samþykkja allir gjarna .HeilagII, 76;10 skal þessu næst segja, hvatþeir fara fram -, er sendust til her-búða keisarans . 195;Klm3 spyrr hann,hvat nú sé framfaranda dvs. , . 144;hvad dernu er at gjøreKlm28 reikna ekþá í banni, ok þeim vil ek ekki sam-neyta fyrr, en þeir eru leystir, enmeð því at þér kennist eigi, at þérhafit þat boðit (dvs. fordi I ikke villeerkjende, at det er skeet efter eders Be-), mun ek eigi þat fram farafalingmóti yðr . I, 861. Bp27 fara fram6)móti e-m dvs. : fór síðan síra Þorkell afoptræde mod en som hansModstandervárri halfu fram á mót honum ok hansþrjózku et ad ultimum sententiamexcommunicationis tulit in eum .DNIX, 97;14 só framt sem þeir vilja eigi,at vér farim móti þeim fram eptir þí,sem lög heilagrar kirkju krefja .DNIX, 116. 11 fara fram dvs. :7)fuldbyrdes,have Fremgang, komme til Udførelseef þetta stórræði skal fram fara attaka Ólaf Eiríksson af ríkinu .OH89;2 vildu þeir - drepa karl, en als-völdugr - lét þat eigi fram fara .Klm1;10 ef annattveggja ()af de trolovedeverðr sjúkt eða sárt, þá skal bíða 12mánaði, gera þá annattveggja, látafram fara þat ráð við þau mein, er áeru orðin, eða segja í sundr festum. 51;Gul23 ef eigi kemr fram féit svásem mælt er, er þeim manni rétt, er-, at nefna vátta at, at eigi ferrgjald fram (í gjalddaga) . I, 19;Grg29drekka þeir veizluna ok ferr hón velfram . 6 (11);Nj3 fór þat (boð) velfram . 65 (99). Nj28 fara fram dvs.8): minntist konungs-foregaa, ske, hændesins byrli á um síðir, hvat er framhafði farit með þeim Joseph í myrkva-stofunni . 202;Stj6 (jvf): ferr svá fram allt til várs .ogsaa upers.Nr. 3Nj6 (11);6 fór svá fram hit fyrsta sumar. 84 (211);Eg10 ferr svá fram öll þaumisseri . 88 (131). Nj7 fara fram9)dvs. : sælur þessagaa hen, gaa bortframfaranda lífs dvs. , . 58;dette forgjængeligeLivs LyksalighederHom7 fram-farinn dvs. : at sjá svá fagran lík-dødama framfarins manns ok síns herra. X, 149 &vl 9;Fm hinn framfarni dvs. (= framgengni fram-den dødeL. 18,liðni ), . 674. - L. 38Post25fyrir: 1)fara fyrir e-t dvs. : fari sá fyrir níðing, er -gaa, passere, anseesfor noget. 407 jvf 412. Klm915 farast fyrir2)dvs. , = fyrir-ikke komme til Udførelsefarast, fara fram 6: fórst þatmods.fyrir dvs. , . 88 (131);det skede ikke, der blev ikke nogetderafNj10 . II, 530.Heilag16- fara hjá sér dvs. hjá:holde sig forsig selv udenfor Samkvem med andre: hann fór hjá sér ok talaði við sjalfansik . 53 (98);Eb17 jvf hjámáll. - í: fara í e-t dvs. : fara í tunnu . 89 (133);1)gaa ind i noget for der attage PladsNj13fara í sæng, rekkju . 6. 7;Partalop134. 14. II, 190;Flat20 fara í sess, sæti .Vafþr9; . 88 (129);Nj15 fara í sleða .Dpl8;21 med et af Legemets Lemmer tilføiet dvs. : í hjalmi eða undir viðkesti,i Dat.komme ind dermed, stikke detind i nogetþar er eigi má hendi í fara . 15,Frost16. 3 fara í e-t () dvs. : síðan fóru menn í klæði sín2)Klæderiføre signoget. I, 64 jvf 397;Sturl115 . 112 (170);Nj13. II, 438;Flat17 . I, 565;Heilag18 fór núí klæðnað (= klæðin ) .S. 2722Ljósv18;136 fara í feld . 8 (jvf );Vígagl28S.9217 fara í brynju . 16;Ghe .FlatIII, 418;13 fara í vápn, vápnföt .SturlI, 255;13 . I, 139. Fld8 fara í e-t3)dvs. :overgaa i en vis Stilling, Tilstandþá fóru brýnn hans í lag . 55Eg(116 );11fvf.1 fara í fors dvs. , . 1. 19 fg;blive heftigtil SindsÆf9518 fara í vöxtdvs. (jvf fara vax-voxe, tiltage, forøgesandi): gerist brátt mikit mannfall afhváromtveggjom ok svá fór þat skjóttí vöxt, at - . 141;Alex2 jarl skipaðisvá atlögunni til bœjarins, at hannlét fyrst fara skip sítt, þar næst þau2, er næst vóru, þá 3, þá 4, ok fórsvá í vöxt æ meðan til vannst .FmIX, 430. 4 fara í e-t dvs. : fara í hernað,4)give sig iFærd med en Gjerningvíking . 29 (41);Nj18 . 49 (100);Eg8fara í mannjöfnuð . 5 (214). Gunl13 5)fara í e-t dvs. : jörð ertublive til nogetok skaldu í jörð fara . 27 ();Leif141 Mos.3, 19; Sir. 17, 31 sumir mennupers.Odds géngu út or stofunni þegar þeirsá, í hvat fór dvs. , . II, 182;hvad det blev til,hvorledes det gikSturl33 fórnú í fjándskap ok heitan af hvárum-tveggjum . II, 2;Sturl23 nú ferr í úvæntefni dvs. , . 302 (= . VII,nu ser det ud til at blive ilde,gaa ildeFris18Fm165; jvf . 191). 22Mork26 fara í dvs.6);indtræffe, forefalde, ske hermdi Judasöll orð ok atvik, hversu farit höfðumeðr þeim Joseph -, ok eigi síðrhvat í fór með þeim feðgum, áðr þeirféngu feðr síns orlof . 219;Stj9 alltþat, er í hafði farit um nóttina .FldII, 551. - 29með: fara með e-m1)dvs. : ek skal með yðr farafare, reise, færdes sammen med en, i hans Følgemeð allan mínn styrk . 253;Bev24 baðhann fara heim með sér . 26;Dpl23segir hann, at honum lízt vel á hanaok ætlar víst, at hún skuli með honumfara (= fylgja honum, vera hans fylgis-kona) . I, 247. Fld28 fara með e-t2)dvs. : nú munu við Bárðr -tage, føre noget med sig paa Veien,til et Stednáttsæta líkin, en þér farit með þá, erlífs eru, ok vinnit þeim beina .Dpl26;20 fór Bárðr með líkin . 26.Dpl27 fara með e-t e-u dvs. :3)ellergive sigaf med, sysle eller befatte sig med nogetþeir H. áttu goðorð báðir saman, okfór H. með goðorðit . 8;Dpl4 þatskip lætr Þ. búa ok fékk til húskarlameð at fara . 17 (31);Eg9 H. fór mjökmeð saksóknir ok tók mjök sakir áþingmenn Helga Ásbjarnasonar .Dpl11;14 Þ. var frœðimaðr mikill ok fórmjök með sögur . I, 8;Sturl27 ef maðrferr með galdra eða fjölkyngi, fordæðu-skap . 27 fgg (. I, 22 fgg);Grág15Grg26þú ferr með spott ok háð . 44 (66);Nj9með engi rán vil ek fara . 47 (73);Nj24ef maðr ferr með dagakaup . I,Grg133;3 þau vóru gjörfiligir menn okfóru með verkakaup . I, 42;Sturl5 prestrsá var svá fávíss, at hann mátti eigimeð tíðir fara . 126;Mar29 páfinn sjalfrbannsettir á hvorjum tolfmánaðum allaþá, sem með þí fara ( at byggjanl.dautt fé á leigu) . II, 485;NL4 þessirmenn fara með hlátri ok gapi .Nj137 (220);1 vant þykkir oss með slíkuat fara -, er slíkir ofreflismenn eiguí hlut . 49 (75). Nj25 fara með e-u4) e-t dvs. : sá maðr, er meðellerhave noget i sin Besiddelseeller hos sig, havearfinum ferr . 94;Grág4 eignaðist Ólafrkonungr þau lönd, er þeir fóru með. IV, 239;Fm22 fara með barni, meðbarn dvs. , = faravære frugtsommeligeigi ein saman () . 88se S. 309 a24Nj(130);1 . II, 84;Sturl24 hón fór þá meðsveinbarn . 109;Mar23 þá var Arnþrúðrólétt - ok fór hón þá með sveinþann, er - . I, 437;Bp19 nálgaðist sútíð, at hón mundi barn fœða þat, erhón fór með . 122. Mar20 fara með5)e-u, með e-t dvs. (jvf með-behandle noget, fareeller bære sig ad med noget paa en visMaade, som særskilt angivesferð): G. fór nú með öllu sem honumvar til kennt . 65 (100);Nj13 skoluþeir svá fara með því fé -, sem áðrvar tínt . I, 243 jvf 243;Grg1216 skalhann svá fara með málum sem (dvs.) hann sé sjúkrsom i det Tilfælde at. I, 59;Grg5 sögðu þeir, at hann fœriílla með sýslunni . 17 (31);Eg25 sagðihann, hversu þeir skyldi fara meðvápnum sínum, ef þeir kvæmi tilorrostu . IX, 509;Fm21 fara með hátt-um sínum e-n veg dvs. : vel fórtu með háttumopføre sig paaen vis Maadeþínum, er þú vart með oss . 16Eg(29);21 fara með sér e-n veg dvs. :d. s.undarliga fara þessir munkar með sér. VI, 188;Fm6 Hrafn fór vel með sér. VI, 109;Fm23 hann gengr mest millum() ok fór vel með sér .de stridendeSturlI, 250;4 ferr með þenna með meiragrimmleik, en (með) hina fyrri .Gyð8;1 sagði hann Finn eigi fara vægiligameð Þór . I, 392;Flat23 þú munt beztok hógligast með hann fara, er hanner fótlama . 136 (219);Nj12 jvf .Dpl26. 18 ferr með þeim e-n veg6)upers.dvs. : ferr með þeim heldr fáliga .der finder et vist Forhold Sted mellem demSturlII, 121. 12 fara með e-n veg dvs. , = fara at 57)bæresig ad paa en vis Maade(jvf meðferð 4): nú skaltu eigi svámeð fara, heldr mun ek hitta þat ráð,at þú munt halda sœri þín . 27;Band5jvf . I, 111;Flat17 hversu skyldir þúþá með fara, ef maðr kallaði til augaþíns . II, 77. - fara niðrFlat32niðr:dvs. : drykkr fórfare, løbe, rinde nedniðr ( af horni) . II, 551. -nl.Fld20 nær: fara nær dvs. fara fjarri: ertu at nökkru1)være nær ved,mods.íþróttamaðr? eigi ferr þat nær (dvs. = ferr þat fjarri) .nei! langtfra,FldII, 542;4 hversu mun þá, ef ek fækannan til at koma í málit með þér,viltu þá til ráða? E. segir: nærr munþá fara dvs. .* 11;i det Tilfælde kunde det lettere ske, lade sig gjøreBand30aldri skal hón spilla okkru vinfengi,segir G., þó man þó svá nær fara,segir N. . 33 (49). Nj21 e-m ferr2)nær um e-t dvs. ferr e-m fjarridet er nær ved, at nogetkan lykkes for en, mods.um e-t: Þórðr segir, at - honum( Agli) mundi eigi nær fara um herað-nl.stjórn, ef hann réði eigi hjúm eðaherbergjum í Reykjaholti . II,Sturl120;12 eigi ferr þér nærr við Gunnar(dvs. ), en Merði mundi við þik .ikke har du bedre for at staa dig mod G.Nj24 (37 fg). 13 ferr e-m nær dvs.3)upers. var honum næren bliver haardt berørt?farit (. robur non erat in eo) .VulgStj492 (). - 321 Kong. 18, 20saman: 1)fara saman dvs. , = styrte sammenlat.collabi, corruere. . 24. Hým fara2)saman dvs. : skal allr fara samanligge i Sammenhæng, udgjøreet samlet Helthvers þeirra landsluti . II, 88;Grg15 jvf. I, 598. SE4 fara saman dvs. : hversu3)passe sammen indbyrdes, med hinandenmun þat saman fara, at þú ríðir drótt-insdag heiman en komir annan dagvikunnar á Þrihyrningshalsa . 125Nj(192);22 þótti þat mjök saman fara,húsakynni eðr húsbúnaðr ok borðbúnaðreðr drykkr ok maðrinn sá, er veitti. II, 301 (. IV, 382), Flat31Fmhvorsaman fara = hœfast við . 175;erOH29hann tók nú leppinn ok bar við hárit(jvf ), ok átti þat allt saman atL. 5fara . 328. Herv26 þat ferr saman4)um e-t, at - dvs. det hænger saaledes -: þat ferr saman um hagi mína -,sammen, forholder sig saaledes med noget,atat ek em lítill ráðagerðamaðr .FlatI, 111. - fara til e-s dvs. : hann fór til svefns29til:give sigi Færd med noget(= fór at sofa) sem aðrir menn umkveldit . 23 (35), jvf ganga tilNj14svefns; hann ferr þá til (dvs. ) ok byrjar sítt efni allt frá upp-giver sigda tilhafi til enda . 48. Æf49 þat ferr svá2)til, at - dvs. -:det gaar saaledes til, atfór þat ok svá til, at hirðin dó síðast .FmX, 212, . II, 7 til. -9menFlat23mangler fara um e-t dvs. um:fare hen over noget: fara um fjall . 3;Hm lét hann blása -á vegum ok gatnamótum, at hverr, erþar var um farandi, - . 2;Mött26 hannhafði farit um allt landit . 145;Grett20lét A. þá fara aðra höndina um hann. 30;Dpl18 fara um en-n höndum dvs. (jvf fara 11, farabeføle, stryge en med Hænderneí 1): þá fór hón höndum um hannok kenndi steinsins í kviðinum . I,Bp644;28 féngu menn heilsubót - af því,at hann fór höndum um þá, er sjúkirvóru . 4 (24);Játv7 fara um e-t orðumdvs. : fór hann þar umtale om nogetmörgum fögrum orðum . 146 (248);Nj27jvf . IV, 82. - faraFm19undan:undan dvs. ();undslaa sig, unddrage sigfraat gjøre noget ekki fór Þ. undan athefna Bolla . 59 (172);Laxd29 hvat berrtil, er þú ferr undan at gjöra mérveizluna? . III, 401;Flat22 var þá fastfylgt (dvs. ), en Egill fór undanman trængte stærkt paa medsine Opfordringerá ymsa vega dvs. , . II, 120;med forskjellige Udflug- ter, UndskyldningerSturl41hneigir hón sik at honum djarfliga -ok segist vilja gera játning sína fyrirhonum sjalfum; biskup fór undan o. s. v.. 24 - Æf29upp: fara upp dvs.1): fór þá upp sumrkomme paa Talekveðskaprinn (jvf . I, 245) .Sturl13SturlI, 246. 2 borð fara upp 2)se S. 169 b.39 - fara ur e-u dvs. ()ur:afføre sigKlæder= fara af 1; fara í 2: Þ. satmods.ok farinn or klæðunum, ok ætlaði ílaug . I, 57;Sturl25 fór kona sú orfötum þeim, er hón vildi ekki við verkhafa . I, 337;Bp27 fór hann þá or brók-unum . VII, 202. - fara útFm16út: : dómr ferr1)om de opnævnte Dommereút ( til lögbergs) . I, 51 fg fara útannl.Grg3se S. 251 b. 18 om Reise til Island fra Norge2)og tilgrænsende Lande, mods.. 91. Grág16 (): fóru svá út þessir fim vetr, at3)udløbe, tage Endeom Tidsrumhonum kom aldri guð í hug . 51.Ridd18 (jvf fara 17): svá sem4)trans. uddrivefjándi fari fjánda út, at kalla .HeilagII, 640 (jvf ). - 4Luc. 11, 15útan:fara útan dvs. ,reise østover fra Island . 60 (94);Nj21 . 91. - faraGrág16við:e-n veg við e-t = fara með 5: fór viðhann ílla (= fór með hann ílla )L. 4. I, 56;Sturl1 jvf . I, 295;Heilag22margs á ek minnast, hve við mik fóru- . 3, 55 (57);Sig til þess fara þeirþann veg við þá, at - . 161. -Klm39 fara yfir yfir: ,1)fare hen over noget= fara um e-t: sá ( máni), er ferrnl.menn yfir . 22 jvf 24. 36. Vafþr =2)fara þat barn er hvítt fyrir hærumá:nýalit, en sortnar þá, er aldr ferr yfir. 28. Hb5 : nú er nökkut yfir2)gjennemgaa noget fra Be-gyndelsen til Endenfarit sögu hins sæla Páls postola .Post278;13 nú hefi ek farit yfir þat, ereinkom er oss nauðsynligast hverndag at minnast . 111;Homil17 skjóttyfir at fara dvs. , .kort at fortælleBarl153;2 tók þat í vanda at syngja hverndag fimtán tigum sinna engilliga kveðjuAve Maria, ok er hón átti mart atannast jafnan -, varð hrapalliga atsyngja, er svá var opt yfir farit .Mar108 jvf &vl;9 þeim, er hann ( bœk-nl.ling þenna) hafa yfir farit dvs. , . I, 59.gjennem-læstBp4"},{"a":"farabók","b":"f","c":"farabók, f. Reisebeskrivelse, = lat. itine-rarium. Post. 1422."},{"a":"fáráðr","b":"adj","c":"fáráðr, adj. forlegen, opraadt, som harondt for at finde Udvei eller Hjælp. Flat. I, 13029; Mar. 9515; Fld. I, 657."},{"a":"farahagr","b":"m","c":"farahagr, m. hvorledes det har sig, gaarmed ens Reiser. Post. 1421."},{"a":"farahestr","b":"m","c":"farahestr, m. = fararhestr. Klm. 3106."},{"a":"farald","b":"n","c":"farald, n. kun i Forbindelsen: hverju(með hverju) faraldi hann hafði þarkomit dvs. paa hvilken Maade, ved hvilkeMidler eller hvilken Befordring han o. s. v. Vem. 236; Flóam. 24 (14718); Sturl. II,1912; Mar. 9824; jvf Bp. I, 3381."},{"a":"farandi","b":"m","c":"farandi, m. (eg. Præs. Part. af fara) Rei-sende. Fjölsv. 11."},{"a":"farandkona","b":"f","c":"farandkona, f. Omstreiferske, Betlerske, =göngukona. Nj. 44 (6614. 17); jvf farandikona SE. I, 3011."},{"a":"farangr","b":"m","c":"farangr, m. Reisetøi, Bagage. Heið. 29(36211)."},{"a":"fararbann","b":"n","c":"fararbann, n. hvad der hindrer ens Reise,= farbann. Fld. II, 49415."},{"a":"fararbeini","b":"m","c":"fararbeini, m. Hjælp til eller paa Reise,som tjener til at fremme dens heldigeGang. Flat. I, 2431; OH. 19729. 22735;Grág. 14815."},{"a":"fararblómi","b":"m","c":"fararblómi, m. hvad der tjener til at for-herlige ens Reise, give den Glans ogAnseelse. Fm. XI, 43827; Bp. I, 934;Thom. 3323; Clar. 1157."},{"a":"fararbroddr","b":"m","c":"fararbroddr, m. det fremste, hvad der gaari Spidsen, af den paa en Reise fremadskridende Flok, = ferðarbroddr. Hund.2, 17; Alex. 5610."},{"a":"farardvöl","b":"f","c":"farardvöl, f. Forsinkelse af eller paa Reise.Grág. 24419. 2475; Heilag. I, 66129."},{"a":"fararefni","b":"n pl","c":"fararefni, n. pl. hvad man skal have medsig paa en Reise, især Varer som manved Fremkomsten kan have at sælge.Flat. I, 20836; Fm. VI, 23811; Eg. 35(709). 40 (7929); Gunl. 4 (2043); Ljósv.890; Sturl. II, 6528."},{"a":"farareyrir","b":"m","c":"farareyrir, m. Reisepenge, Landsl. I, 22."},{"a":"farargagn","b":"n","c":"farargagn, n. hvad man behøver, har Brug for paa en Reise, = fargagn. Stj. 491&vl"},{"a":"farargreiðabót","b":"f","c":"farargreiðabót, f. Istandsættelse af farar-greiði, Materialier dertil. Landsl. 7,228."},{"a":"farargreiði","b":"m","c":"farargreiði, m. hvad man behøver for atkomme frem paa en Reise. Flat. I,44210; AKr. 7013; Eg. 73 (17612); Vatsd.14 (2429)."},{"a":"fararhestr","b":"m","c":"fararhestr, m. Reisehest. Klm. 3106 jvf &vl"},{"a":"fararhlass","b":"n","c":"fararhlass, n. Færdingslæs, Transportlæs,Læs som man har med sig paa sinReise. Frost. 13, 13."},{"a":"fararkaup","b":"n","c":"fararkaup, n. Betaling som tilkommer enfor at være med paa en Reise. Gul. 3002."},{"a":"fararleyfi","b":"n","c":"fararleyfi, n. Tilladelse, Frihed til at reise.Eg. 63 (14725); Bp. II, 361. 8128; Hom.20914."},{"a":"fararmaðr","b":"m","c":"fararmaðr, m. Person som er, skal væremed paa en Reise. Frost. 7, 76."},{"a":"fararmungát","b":"n","c":"fararmungát, n. Øl som man skal havemed sig paa Reise. Flat. I, 27714; Eg.22 (3927)."},{"a":"fararnautr","b":"m","c":"fararnautr, m. Person som er i ens Følgepaa Reise, = förunautr. OHm. 782."},{"a":"fararskjótalaust","b":"adv","c":"fararskjótalaust, adv. uden Befordrings-middel. Bp. I, 34929."},{"a":"fararskjóti","b":"m","c":"fararskjóti, m. Befordringsmiddel. Fm.VIII, 317; Leif. 2525; = lat. vehiculum:önd þarf eigi fararskjóta Leif. 12529;om Dyr: Sturl. II, 2910; Flat. I, 11120;OHm. 724; Stj. 61022; om Fartøi (skip):Heilag. I, 2491 (24828. 39)."},{"a":"fararsnúðr","b":"m","c":"fararsnúðr, m. Raskhed som man viserpaa sin Reise. Clar. 356."},{"a":"farartálmi","b":"m","c":"farartálmi, m. Reises Forsinkelse, hvadder gjør det vanskeligt for en at kommefrem (jvf farardvöl). Eg. 74 (1781);Flov. 16062."},{"a":"fararþing","b":"n","c":"fararþing, n. et Slags Ting eller Møde. DN. III, 3025."},{"a":"farastafr","b":"m","c":"farastafr, m. (sandsynligvis for fararstafr)Vandringsstav. Post. 53417."},{"a":"farbann","b":"n","c":"farbann, n. = fararbann; liggr farbanná Flat. I, 36728; konungr leggr far-bann á, svá at engi skip skulu siglaburt Flat. I, 12410."},{"a":"farbauti","b":"m","c":"farbauti, m. Trold (SE. I, 1046; Flat. I,27525); sögðu eigi meðal-farbauta veraFm. XI, 14612 (Flat. I, 19621)."},{"a":"farborði","b":"m","c":"farborði, m. kun i Talemaaden: leita sérfarborða dvs. søge Leilighed, Adgang til at komme bort. Fm. VI, 43017. VII,143 &vl"},{"a":"farbúinn","b":"adj","c":"farbúinn, adj. færdig til at afreise (= farar,ferðar búinn). Hkr. 63725."},{"a":"fardagaskeið","b":"n","c":"fardagaskeið, n. Tid, da fardagar ind-træffe. Harð. 10 (265)."},{"a":"fardagavika","b":"f","c":"fardagavika, f. Uge, hvori fardagar ind-træffe. Sturl. II, 1785."},{"a":"fardagr","b":"m","c":"fardagr, m. Flyttedag; sá er fardagr hinnfyrsti, er rúmheilagr er eptir þrettándadag um jól Frost. 13, 12; jvf Landsl.7, 81; skal hann af jörðu flytja - allt þat, sem hann á með réttu af atflytja -, eptir hina fyrstu fardaga. - allt þat, er eptir er at œfstum fardögum,eignist sá, er jörð á Landsl. 7, 1012. 17;firi fardaga Gul. 883; fardaga skolovér eiga fjóra á landi hér, fyrsti erþeirra enn fimti dagr viko sá, er 6vikor ero af sumri o. s. v. Grg. I, 12820;þá er vetr til jafndœgris, þá er vártil fardaga SE. I, 51018; frá sumar-m/ao/lom skolo vera vikor 6 til fardaga,skal fimte dagr fystr í fardagom, okero þá 4 vikor til alþingis Rimb.48 a19 (1911)."},{"a":"fardrengr","b":"m","c":"fardrengr, m. Mand som ideligen er ude paa Reiser, især Handelsreiser, = far-maðr. Fm. II, 2327; þeir heita far-drengir, er milli landa fara SE. I, 53012."},{"a":"farflótti","b":"m","c":"farflótti, m. nødt til at tage Flugten, =forflótti; farflótti fyrir e-m dvs. nødt til at flygte for en, Fsk. 4621; Hkr. 16812;farflótti ríkis dvs. fordreven fra et Rige, Fld. III, 10324."},{"a":"farfúss","b":"adj","c":"farfúss, adj. begjærlig efter at faa reise,reiselysten. Heilag. II, 47014; Bp. II,3539. 13026; Æf. 85125."},{"a":"farfýsi","b":"f","c":"farfýsi, f. Reiselyst. Fm. III, 4519."},{"a":"farga","b":"v","c":"farga, v. (að) behandle noget saa ilde, atdet tager Skade deraf; m. Akk. Bp II,1184; Band.* 1016; Hom. 19210; m.Dat. Homil. 2168."},{"a":"fargæfa","b":"f","c":"fargæfa, f. Lykke paa eller med sin Reise. Band.* 1625."},{"a":"fargagn","b":"n","c":"fargagn, n. = farargagn. Nj. 154 (26629);Stj. 36715. 4919; Heilag. II, 5740; Ljósv.S. 27015."},{"a":"fargervi","b":"f","c":"fargervi, f. hvad man har med sig til Brug paa Reise; létu bera inn fargjörvisína í búð en reka hesta í haga Eg.85 (1172); reiði heitir ok fargervi skipseða hross SE. I, 54415."},{"a":"farhirðir","b":"m","c":"farhirðir, m. Færgemand. Landsl. 7, 47."},{"a":"fárhugr","b":"m","c":"fárhugr, m. Fiendskab, Ondskab. Am. 85."},{"a":"fari","b":"m","c":"fari, m. betegner som sidste Del af sammen- satte Ord: 1) Person som har reist ellerpleier reise til et Sted; EnglandsfariFm. VI, 240; Jorsalafari Post. 5089;OH. 24820; Holmgarðsfari Hkr. 5227. 2) Person som er fra, hører hjemme paa et Sted; Hallandsfari, Sjálandsfari Hkr.53615."},{"a":"farinn","b":"adj","c":"farinn, adj. (eg. Præt. Part. af fara) 1) bortkommen, saa at Tingen ikke længere ertilstede eller forhaanden; þá er farnirváru mjök forstöðumenn Trójo nemaPriamus Pr. 878; O. skaut öllum Gusis-nautum ok þar féllu allar (örvarnar)í gras; O. mælti: fram komit mun núþat, sem Jolfr spáði, at farnir munuGusisnautar Fld. II, 5553 (jvf 54116);enn lifa hendr Hrolfs, þó fœtrnir séfarnir dvs. endnu ere Rolfs Hænder i Be- hold, skjønt Fødderne ere borte, Fld.III, 3089. 2) kommen saaledes til Ende,at man dermed ikke har mere at gjøre,er færdig med at tale derom; þar erobaugar farnir Grg. I, 19317. 3) ilde medtagen, forkommen saa at det erforbi med ham eller han ikke kan hjælpesig selv; farinn ertu nú með öllu, erþú fellr einn saman Eg. 89 (22528); varliðit farit (&vl fyrirkomit, komit atþrotum) af öllu saman sulti ok mœðien sumir af kulda Fm. VII, 533; hannvar í þvísa angri vel svá tolf mánaði,ok létu allir, sem hann væri farinn, oksjalfr sagðist hann dauðvænn Str. 431;nú er ek farinn maðr, svá sem þérmegit sjá, sakir sóttar ok mikillarkvalar Gyð. 2524; man hann mikittraust veita mönnum í sínni árnan viðguð, fyrir því at þá, er hann lifði hérþessa heims, þá leiðrétti hann marganmann, er áðr var farinn Hom. 1034;nú ero vér farnir, nema Þorvarðrráðist í Ljósv. 2450; om den, der har drukket saa meget, at han er úfœrr (se Fld. II, 54921) Fld. II, 55012. 28; farinnat e-u dvs. blottet for, skilt af med noget,og desaarsag hjælpeløs: farinn at vistum(= vistalauss Fm. I, 11112) Fm. XI,336 (Jomsv.* 285); farinn at lausafé Flat.I, 25424; farinn at hamingju dvs. forladt af Lykken, OH. 292; Fm. IV, 41416. 4) af saadan Beskaffenhed, som angivesved et tilføiet Adverbium, hvorhos etSubstantiv i Gen. eller et i Dativ medforegaaende Præp. í angiver Gjenstanden,med Hensyn til hvilken saadan Beskaf-fenhed finder Sted; vel andlits farinnFlat. II, 30216; vel farinn í andlitiSturl. I, 3076. 14. II, 9522; Laxd. 63(1835); mjök aldri farinn dvs. meget gammel eller til Aars, Sturl. I, 1178;vel orði, orðum farinn dvs. udrustet med gode Talegaver, OH. 7722; orði farinnd. s. Laxd. 32 (803); upers. er e-u e-nveg farit dvs. det forholder sig paa envis Maade med noget, noget er af envis Beskaffenhed: er eigi einn veg faritógœfu okkarri Nj. 120 (18311); vil ekok þess spyrja, hversu landinu er faritKgs. 425; jvf OH. 1166; sagði honum,hversu farit væri málinu Flat. III,34812; veðri var þannig svá farit, at -Fm. XI, 3427 (Jomsv.* 2919); Grett.7715; heiminum er svá farit, at mennverði bjartari at yfirlitum norðr ílöndum, en suðr hingat undir sólinaRidd. 1778; er honum vel farit, er hannmikill af sjalfum sér ok manna frœkn-astr Nj. 8 (1518); honum var svá farit,at hann var vesalmenni ok þó skap-íllr ok heimskr Laxd. 85 (2377); þeimvar úlíkt farit at mörgu Hkr. 57516;undarliga er yðr farit, er þér vegitvíg þau, er yðr rekr lítit til, en meltitslíkt ok sjóðit fyrir yðr svá at - Nj.99 (1549); ogsaa med tilføiet Præp. til:þar er þannig til farit, at - Fm. XI,346 (Jómsv.* 291); Eg. 78 (18827); núer svá til farit, at - Eg. 84 (21214)."},{"a":"farkona","b":"f","c":"farkona, f. = farandkona? Kristrún far-kona Sturl. I, 2879."},{"a":"farkonusótt","b":"f","c":"farkonusótt, f. et Slags Sygdom; þá komút farkonusótt Flat. III, 53013."},{"a":"farkostr","b":"m","c":"farkostr, m. Fartøi, = far 3, farskostr.Gul. 3101; Flat. I, 54629; Pr. 6924;fundu þar hvárki vað né annan farkost,ok vissu eigi hversu þeir skyldu yfirkomast Klm. 4440. Jvf. Joh. Steen-strup Danelag 65 Anm. 5."},{"a":"fárkuldi","b":"m","c":"fárkuldi, m. bidende, forulempende Kulde;fárkuldi veðrs Heilag. II, 964."},{"a":"farlami","b":"adj","c":"farlami, adj. hindret i at komme viderefrem paa sin Reise. Bp. I, 30319."},{"a":"farleiga","b":"f","c":"farleiga, f. Færgeløn, Fragtgodtgjørelse.Landsl. 7, 474."},{"a":"fárleikr","b":"m","c":"fárleikr, m. Skade, Fordærvelse; þá snúastallir hlutir í fárleik, þeir er hennivóro til friðar Leif. 718."},{"a":"farlengd","b":"f","c":"farlengd, f. Reise, = ferð. Flat. II,1214; Bp. I, 45024. 75837; Barl. 19527;Klm. 612; Heilag. II, 2004; Bær. 875."},{"a":"farleysi","b":"n","c":"farleysi, n. unyttig, uforstandig, uheldigReise? uggir mik, at ferð þín sé far-leysi en eigi farvísi Ridd. 412."},{"a":"fárliga","b":"adv","c":"fárliga, adv. 1) med fiendsk Sind; er sváer fast at skafit ok fárliga Fm. XI,9418; svöruðu f. Bp. I, 81316. 2) afskye-ligen, frygteligen, = leiðiliga; f. skap-aðr Bev. 235 &vl 17."},{"a":"fárligr","b":"adj","c":"fárligr, adj. skadelig, uheldbringende; leysaþá svá or - erfiði sínna fárligra fram-ferða, Flat. I, 27630; sýnist honum fár-ligt at hlýða eigi konungs boði Fm.X, 43326."},{"a":"farljóss","b":"adj","c":"farljóss, adj. reiselys, saa lys at man kanvære ude paa Reise; nótt var þá far-ljós Eg. 22 (3924); Fbr. 972."},{"a":"farlög","b":"n pl","c":"farlög, n. pl. Lov som handler om Søfart,= farmannalög. Grg. II, 6923."},{"a":"farmaðr","b":"m","c":"farmaðr, m. Person som giver sig af medSøfart og Handel, = fardrengr. Fris.5920; OH. 5014. 7422; Grg. I, 1029;som Person- eller Øgenavn: HalvarðrFarmannsson DN. XI, 448."},{"a":"farmannaerfðir","b":"f pl","c":"farmannaerfðir, f. pl. Arv efter Mænd,som dø udenlands. Grág. 7610."},{"a":"farmannalög","b":"n","c":"farmannalög, n. = farlög. Byl. 9, 1."},{"a":"farmóðr","b":"adj","c":"farmóðr, adj. træt efter Reise. Flat. II,12913; Heilag. I, 56432; Sturl. I, 39914."},{"a":"farmœða","b":"f","c":"farmœða, f. Møie paa, Træthed efterReise. Heilag. II, 64016."},{"a":"farmr","b":"m","c":"farmr, m. (G. -s, N. Pl. -ar) 1) hvadman fører, transporterer fra et Stedtil et andet, paa hvilkensomhelst Maadedette end sker; hann ríðr Grana meðöllum sínum herbúnaði ok farmi Völs.1423 (c. 26); jvf hliðfarmr Grana Oddr.22 (21); men især Last, Ladning somføres i Fartøi: Grág. 305; bera farmaf skipi Grág. 306; Eg. 27 (5611); Þ.lét flytja farminn allan af skipinuOH. 11517; jvf límfarmr. 2) Indhold,hvad der findes i noget; sýnandi pönn-una með sínum farmi dvs. med densIndhold, Heilag. II, 806; finnr fötunameð sínum farmi Bp. II, 254; man ek- biðja -, at þetta hit skrautligahof hrapi niðr með öllum sínum farmidvs. med alt hvad deri er, Post. 65611."},{"a":"farnaðr","b":"m","c":"farnaðr, m. 1) Reise, Bortreise; ek beiðiN. ok frændr fégriða ok fjörgriða mérok mínum mönnum til farnaðar ok tilferðar Grág. 30525. 2) Hjælp til atgjøre en Reise, komme frem paa Reise(jvf farning); hann fékk af því folkimikinn farnað ok leyfi til yfirferðarFm. VIII, 3121. 3) Adfærd, Opførsel;kvað ok mey skyldu eptir vera þar tiler hón kynni nökkurn farnað Laxd.30 (7524). 4) hvad der sker, vederfaresen; hvat mun fyrst görast til farnaðar,þá er or garði emk genginn þínumSig. 1, 8 jvf 16."},{"a":"farnagli","b":"m","c":"farnagli, m. Navn paa noget af hvad derhører til, behøves paa ett Fartøi. SE.I, 58316."},{"a":"farnest","b":"n","c":"farnest, n. Reisekost. SE. II, 607; Eb.39 (702)."},{"a":"farnesti","b":"n","c":"farnesti, n. d. s. Heilag. II, 12421."},{"a":"farning","b":"f","c":"farning, f. Hjælp, Befordring til at kommefrem, afsted. Grág. 45421; Sturl. I,19632; Vígagl. 1986."},{"a":"farningarmaðr","b":"m","c":"farningarmaðr, m. Færgemand, = ferju-maðr (jvf farhirðir). Didr. 31221."},{"a":"farningr","b":"m","c":"farningr, m. = farning. Gísl. 489."},{"a":"fárœddr","b":"adj","c":"fárœddr, adj. lidet talt; þar varð fárœttum dvs. derom blev lidet talt, Flat. I,3886."},{"a":"fárœðinn","b":"adj","c":"fárœðinn, adj. ordknap, lidet talende, =fámálugr, fáorðr, fátalaðr. Flat. I,3792; Fm. IV, 21817."},{"a":"farrak","b":"n","c":"farrak, n. Fortræd, Forlegenhed. Fm. IV,2703 (&vl öngþveiti); jvf farrek. Heið.15 (31818)."},{"a":"fárramr","b":"adj","c":"fárramr, adj. frygtelig stærk. Vatsd. 3 (75)."},{"a":"farri","b":"m","c":"farri, m. Landstryger, Skjelm, Skalk (jvf Aasen 145 b1); leiðr skalkr ok fúllfarri! Clar. 744; hverr vándr farri þarmuni hafa gjört íllbýli um nóttina Æf.90109."},{"a":"farsæla","b":"f","c":"farsæla, f. Held, Lykke, Fremgang i Vel-færd, = farsæld 2. Fm. VI, 15517;Barl. 6221; Flat. I, 9320."},{"a":"farsælast","b":"v r","c":"farsælast, v. r. (ld) blive, gjøres lykkelig.Vatsd. 20 (3415); Hom. 12921; Post. 14627."},{"a":"farsæld","b":"f","c":"farsæld, f. 1) Held paa Reise. Heilag. I,70830. 2) i Alm. Held, Lykke, Gavn, Fremgang i Velfærd, = farsæla. Barl.6211; DN. I, 5139. II, 138."},{"a":"farsældartími","b":"m","c":"farsældartími, m. lykkelig Tid; farsældar-tími manns Æf. 92127."},{"a":"farsæll","b":"adj","c":"farsæll, adj. heldig til at gjøre en godReise. Band. 515; Barl. 19527: Flat.III, 3851; Korm. 14017; om skip: Vatsd.16 (2731); biskupi byrjaði farsælt dvs.Biskopen fik god Vind, Bp. II, 9310."},{"a":"farsælliga","b":"adv","c":"farsælliga, adv. 1) med Held paa Reisen. Heilag. II, 9619. 10821. 2) i Alm. hel-digen, paa en heldig Maade. Pr. 1404.28211; Klm. 21423."},{"a":"farsælligr","b":"adj","c":"farsælligr, adj. nyttig, gavnlig; farsælligirhlutir OHm. 4624; jvf OH. 19521;farsællig framferð Flat. I, 3154."},{"a":"farsælulauss","b":"adj","c":"farsælulauss, adj. 1) forladt af Lykken,som ingen Lykke har med sig. Pr. 23019. 2) ussel, unyttig; metnaðr þessar far-sælulausu veraldar Mar. 109434."},{"a":"fársfullr","b":"adj","c":"fársfullr, adj. ondskabsfuld, ildesindet. Hb.169."},{"a":"fárskapr","b":"m","c":"fárskapr, m. = fárhugr; sýn af þér öngafárskapi Nj. 36 (5220)."},{"a":"farskip","b":"n","c":"farskip, n. Færge. Landsl. 7, 4712. 20."},{"a":"fárskona","b":"f","c":"fárskona, f. slem, ondskabsfuld Kvinde; fárskona sem mest í skapi Gísl. 5216."},{"a":"farskostr","b":"m","c":"farskostr, m. = farkostr. SE. I, 21818;Mar. 2709. 2725; Post. 13214; Grág.37922; Heilag. I, 44429."},{"a":"fársmaðr","b":"m","c":"fársmaðr, m. slemt, ondskabsfuldt Menneske.Anal. 17520 (Pr. 494)."},{"a":"farsnilli","b":"f","c":"farsnilli, f. Kyndighed, Dygtighed i Søfart. Mork. 10817 (Flat. III, 3851)."},{"a":"fársótt","b":"f","c":"fársótt, f. farlig, dræbende Sygdom (jvffár). Gul. 573; Bp. I, 3258."},{"a":"farstofa","b":"f","c":"farstofa, f. Forstue, = forstofa (jvf sv. farstu). DN. III, 65214. 85411."},{"a":"farsynjan","b":"f","c":"farsynjan, f. Nægtelse af at føre en overVandet (jvf Grág. 45423). Hárb. 59."},{"a":"fartálmi","b":"m","c":"fartálmi, m. = farartálmi. Landsl. 7,4721; Konr. 6530."},{"a":"fartekja","b":"f","c":"fartekja, f. at man for en Reise betingersig Plads paa et Fartøi (tekr far Gul.146). Byl. 9, 1."},{"a":"farvegr","b":"m","c":"farvegr, m. 1) Vei, som man har at reise.Fm. V, 2253. XI, 3164; fig. Kgs. 1216. 2) = far 1. Fm. IX, 361 &vl 1. 36617;om Flod- eller Elveleie: Grg. II, 9510.9724; Stj. 23019; Fm. IV, 36016; om Spor, som er ridset med stafbroddr (=ristan á jörðunni þar, er stafrinn hefirniðr tekit) Heilag. II, 2789."},{"a":"fárverkr","b":"m","c":"fárverkr, m. slem, farlig Smerte. Bp. I,33919."},{"a":"farviðr","b":"m","c":"farviðr, m.? þekja með spón ok farviðDN. V, 38716."},{"a":"fárviðri","b":"n","c":"fárviðri, n. slemt, farligt Veir. Gísl. 1065."},{"a":"farvísi","b":"f","c":"farvísi, f. Klogskab, Forstand som hjælperen til at gjøre en god Reise. Ridd. 412;se under farleysi."},{"a":"fáryrði","b":"n","c":"fáryrði, n. ondskabsfuld, fiendtlig Tale,Chicane. Nj. 34 (5030). 121 (18513)."},{"a":"farþegi","b":"m","c":"farþegi, m. Person som har taget, faaet far 4; þat skip rœr undan honum, erhann var farþegi til Bp. II, 4712."},{"a":"fásénn","b":"adj","c":"fásénn, adj. ualmindelig, = sjaldsénn(jvf fáheyrðr). Fm. X, 26029. XI, 42827;Klm. 28211; Heilag. I, 70625."},{"a":"fásinni","b":"n","c":"fásinni, n. at man kun har faa Menneskerhos sig. Nj. 121 (1858); Flat. I, 5438;Æf. 7884."},{"a":"fáskiptinn","b":"adj","c":"fáskiptinn, adj. tilbageholden, saa at man ikke gjerne indlader sig paa at have noget med andre at gjøre. Fld. III,52911; Laxd. 24 (6115)."},{"a":"fáskrúðigr","b":"adj","c":"fáskrúðigr, adj. kun lidet forsynet med det, som kan give Anseelse. Heilag. I,1922."},{"a":"fáskrúðligr","b":"adj","c":"fáskrúðligr, adj. d. s. Heilag. II, 44715."},{"a":"fáskýrliga","b":"adv","c":"fáskýrliga, adv. uforstandigen, taabeligen;spyrja f. (= lat. interrogare absurde)Heilag. II, 48018."},{"a":"fáskýrligr","b":"adj","c":"fáskýrligr, adj. uforstandig; fáskýrligvandfýst konunnar Heilag. II, 6435."},{"a":"fáskyrr","b":"adj","c":"fáskyrr, adj. = fávitr? DN. VIII, 1246;Heilag. II, 66914."},{"a":"fast","b":"adv","c":"fast, adv. 1) urokkeligen, saaledes at man ikke viger af sin Plads eller slipper sit Tag; hélt hann sem fastast Sturl. II,16126; því harðara er Þórr knúðistat fanginu, því fastara stóð hón SE.I, 16011; sitja fast á hesti Kgs. 845;sofa fast dvs. sove tungt saa at man har ondt for at vaagne, Fris. 5720; sofnafast SE. II, 12717; jvf Flat. I, 4324; her-under hører vel: lágu fast augun Sturl. I,35112 (jvf fasteygr). 2) stadigen, ved-holdende, uden Afbrydelse (jvf fastr 3);fylgði A. honum fastast at þeim öllumFld. II, 50530 (jvf 1646); fylgði Gróaþeim sleða fastast, er Grímr var í Dpl.2617. 3) med Iver, Kraft og Alvor for atgjøre noget saa vel eller med saa storVirkning som muligt (jvf nht. fast DWb.III, 134820 fgg); hann leggr þar at sváfast, at drjúgum hélt við flótta Gyð.3622; jvf Flat. I, 48223. 4837; K. gékkfast fram Sturl. I, 3545; sœki þér atfast Sturl. I, 3102; A. hleypr upp áskip at Rúti ok ryðst um fast Nj. 5(94); taka fast í mót ok berjast Pr.27719; S. gékk fastast at eptirmáli umvíg jarls Fm. IX, 4271; sveinninn þykkistvita því gjörr, at hér mun mikit nökkutundir búa, ok leitar eptir - því fastara(for at komme til Kundskab derom) Mar.32710; H. dró þá heldr fyrir þeim, enþeir sóttu eptir því fastara Laxd. 75(2166); sá hefir hverr mesta vinganaf guði fengit ok mönnum, er fastasthefir lögunum fylgt Gyð. 1028. 4) meget (jvf nht. fast se under fast A DWb.III, 1348 fg); drekka fast Jómsv. 6935;Mag. 938; Sturl. I, 24536. II, 10716.15510. 15. 1804; er honum þóttu verkirnirfastast at sér ganga Gyð. 851; höfð-ingjarnir hlógu fast um tíma El. 11 D7;Cornelia sér nú alla þessa luti oksyrgir sik allra fastast Pr. 2339; hanntók nú at eldast fast Eb. 30 (5215);hyrndr fast Ljósv. 2178 jvf &vl"},{"a":"fasta","b":"f","c":"fasta, f. 1) Afhold fra at spise, Hungren.Stj. 49232. 2) kirkelig Faste, saadan Af-holdenhed fra Nydelsen af visse Føde-midler, som var paabuden ved Kirkeloveller paalagdes af kirkelig Myndighed,saavelsom Tiden, i hvilken sammen Afhol-denhed skulde iagttages; engi maðr skalkjöt eta síðan 7 vikor ero til páska-dags, nema hann vili bœta 3 mörkum;ef maðr etr kjöt síðan 6 vikor ero tilpáska, þá hefir hann firir gört fé okfriði, þat heitir allra manna fasta Borg.1, 61 fg; at sex vikna föstu, þá er upphefjast allar langaföstu tídir, þá erofjórir tigir daga til páska frá dróttins-deginom, en er dróttinsdagar skiljastfrá föstu, þá verða þar eptir 6 dagarhins fjórða tigar til föstunnar Hom.1088 fgg; í gagnföstu á þváttdegi sjau-viknaföstu Frost. 12, 24; jvf Grág.4111; engi skal konu fá á þeim 2vikum, er næstar ero firir 7 viknafastu Eids. 1, 214; í langaföstu ávikum þeim, er biskup gengr í föstuok páskavikan tíunda, þá - Gul.277; níu vikna fasta dvs. Tiden fraSeptuagesima til Paaske (jvf gsv. niovikna fasta Schlyter 152 a31 fg; gd. nivkæ fastæ Jydske Lov 2, 833 fg; Sk.Kirkelov S. 854 ; Kirkeaarets Søndags- evangelier med Udlæggelse udg. af C. I. Brandt S. 82) DN. IV, 77230(jvf I, XXXVIII Anm. 53); Stj. 544;Fm. IX, 35421; frá þeim tíma, er níuvikna fasta hefst, ok allt til laugar-dags í páska viku Stj. 5034; frá jólumer eigi boðin miðvikudagafasta til níuvikna föstu, þá er níu vikna fastakemr til sjö vikna föstu, skal fastaþrjá daga í viku ok eina nótt DI. I,2369 fgg (Grg. II, 2525 fgg); ganga íföstu dvs. begynde sin Faste, Gul. 27, seovenfor; langa föstu eigo vér at halda,þat ero 7 vikor, dróttinsdag þann skolovér ganga í fösto sem upp er sagt áþingi eða í leiðum; þá er maðr gengrí fösto, ok - Grág. 4112 fgg (Grg. I,3216; föstu ígangr dvs. Fastens Begyn-delse: dróttinsdagr hverr at föstu ígangdvs. Fastelavnssøndag, = inn fyrsti sunnu-dagr í langaföstu Heilag. I, 48337 jvf5063 (Acta sanctorum 2 Apr. S. 76-83;Spec. Hist. lib. 15 cap. 66-73); þvátt-dagrinn at föstu ígang Bp. I, 4521;sunnudagrinn næsti fyrir föstu ígangDN. III, 95; mánadagrinn, týsdagrinn,miðvikudagrinn næsti fyrir föstu ígangDN. V, 186; laugardagrinn næsti fyrirföstu ígang DN. III, 343. IV, 470;mánadagrinn í föstu ígang DN. III, 429;föstu inngangr = föstu ígangr (jvfg. eng. fastyngonge Brand pop. antiqv.1, 684): í föstu inngang gerði konungrhann (nl. Loðin lepp) eiðsvara sínn okgaf honum orlof um sumarit at faratil Íslands Bp. I, 74416; föstu inngangrkemr at hendi ok klerkar lifa í verralagi, þriðja dag hinn næsta fyrir ösku-dag koma þeir saman í einn stað meðglensi ok gamni miklu Mar. 19827(jvf Thom. 30032); fyrsta fulla vika íföstu dvs. den Uge som begynder med1ste Søndag i Faste: mánadagrinn ífirsto fullu viku (í) föstu DN. VIII,3904; í fullo viku í föstu d. s.: mána-dagrinn í fullo viko í fasto DN. VIII,3924; á óðinsdaginn í fyrsta viku fastaDN. VIII, 495; efter Vidisse fra Begyn- delsen af 15de Aarhundrede. 3) = langa-fasta; barn hvert, er borit verðr eftirnótt hina helgu, þá skal þat haft verafyrir gagnföstu (dvs. før níu vikna föstueller før Septuagesima), en ef borit er íföstu, skal þat haft vera at páskomGul. 216. - Forskjellige Slags Faste foruden de ovenfor nævnte sjauvikna-fasta og níuviknafasta ere: allramanna-fasta, boðfasta, dagfasta, frjádaga-fasta, gagnfasta, jólafasta, langafasta,lögfasta, miðvikudagafasta, náttfasta,sexdœgrafasta."},{"a":"fasta","b":"v","c":"fasta, v. (að) 1) være uden Mad. Heið.27 (35819); Alex. 5315; Mött. 116;Byl. 1, 313; Pr. 4751; er nauðsyn, atvér fastim eigi at eins við (dvs. ikke alene afholde os fra) áti ok drykk,heldr meirr við syndum ok ljótumhugrenningum Hom. 10825. 2) faste ikirkelig Betydning. Eids. 1, 272 fg; efallir göfga dróttinsdag af upprisudróttins, þá er rétt -, at þváttdagrsé fastaðr af sök graftar hans Heilag.II, 24839. Forskjellige Slags Faste vare:faste við þurt dvs. faste saaledes, at manikke nyder andet end þurt, þurran mat(Stat. 29323. 29422 jvf þat er þurr matr:gras ok aldin ok jarðar ávöxtr Grg.I, 3612), Frost. 2, 311; Stat. 29413;Laxd. 45 (1329); fasta við fisk NBKr.136; fasta við salt ok brauð Frost. 2,322. 39; fasta við vatn ok brauð Frost.2, 413."},{"a":"fástaðar","b":"adv","c":"fástaðar, adv. paa faa Steder (for fásstaðar, se staðr 7) OH. 17411; Fm.VII, 7025."},{"a":"fastaeign","b":"f","c":"fastaeign, f. fast Eiendom, = fastagóz(mods. lausafé, lauss eyrir, lausir pen-ingar, jvf fast ok laust). Stat. 23719;Stj. 22429."},{"a":"fastafar","b":"n","c":"fastafar, n. kun i Dat. fastafari (= í fastafari Stj. 29111) dvs. uafbrudt, stadigen. Stj. 26418. 28715. 29434."},{"a":"fastagóz","b":"n","c":"fastagóz, n. = fastaeign, mods. lausa-góz (jvf fast ok laust) DN. I, 5108."},{"a":"fastan","b":"adv","c":"fastan, adv. (eg. Akk. Sing. m. af fastr)= fast. Völ. 5."},{"a":"fasteygðr","b":"adj","c":"fasteygðr, adj. som fæster sine Øine skarpt paa hvad han ser? (jvf lágu fast augunSturl. I, 35112) OHm. 304."},{"a":"fasteygr","b":"adj","c":"fasteygr, adj. d. s. Bp. I, 1278; Sturl.I, 3077."},{"a":"fastfara","b":"v","c":"fastfara, v. overdrage vidnesfast paa lov- bestemt og bindende Maade (svensk Ord jvf Söderwall Sv. Medeltidsord S.43 fg); fastfara egor undir e-n DN.X, 8311."},{"a":"fastgarðr","b":"m","c":"fastgarðr, m. fast Gjerde; fig. fastgarðrer fyrir dvs. der er væsentlige, alvorligeHindringer i Veien, = er fast, fastligtfyrir, Fld. I, 26616."},{"a":"fasthaldr","b":"adj","c":"fasthaldr, adj. 1) paaholden (jvf fastr 6),karrig; hann var mildr af gulli - enfastaldr á jörðom Fm. X, 4097 (Ágr.7024). 2) bestandig, vedholdende; fast-haldr í sínni fyrirætlan Heilag. II,3921; fasthaldr í ástinni Post. 65216."},{"a":"fastheitinn","b":"adj","c":"fastheitinn, adj. trofast i at holde hvadman lover. Sturl. II, 10416."},{"a":"fastheldi","b":"f","c":"fastheldi, f. 1) Paaholdenhed, Karrighed.Stj. 15536; Flat. II, 1430. 2) Stand- haftighed, Paastaaelighed. Heilag. II,54418. 5723; fastheldi trúar Gyð. 119."},{"a":"fasthendr","b":"adj","c":"fasthendr, adj. = fasthaldr 1. Kgs. 9322."},{"a":"fasti","b":"m","c":"fasti, m. en af de otte Mænd, som i Jemt- land skulde være tilstede ved Kjøb ellerSalg af Jordeiendom, for at HandelensGyldighed derved tilfulde kunde betryg-ges; hvorfor saadan Handel siges fuld-byrdet með fullum skælum ok áttafastum DN. III, 637 (Aar 1418); meðátta fastom DN. III, 697 (Aar 1428).742. 763. 775; með vitnom ok áttafastom DN. III, 715 (Aar 1432); meðdánda manna nærvaran ok átta fastaDN. III, 850 (Aar 1461); galt hann hanameð fastom ok fullom skælom, voroþessær fastar at Olavær &c. DN. V,448 fg (Aar 1303). Retsinstitutionen, somi Norge ikke forekommer udenfor Jemt-land, maa være indkommen fra Sverige; se Schlyter 152 b."},{"a":"fastindi","b":"n pl","c":"fastindi, n. pl. = fastmæli. NL. I, 4496;DN. I, 5124; HE. I, 24715."},{"a":"fastla","b":"adv","c":"fastla, adv. = fastliga. Ghe. 18."},{"a":"fastliga","b":"adv","c":"fastliga, adv. 1) = fast 1; þykkir mérnú féit f. komit dvs. paa fast Haand, i saa-danne Hænder, at man vanskeligen kan komme i Besiddelse deraf, Eg. 71 (1694). 2) = fast 2; trúa f. OHm. 1067. 3) =fast 3; bjóða f. Barl. 1327; skúa hestvel ok f. Kgs. 8413; þat er eptir vánum,at hann vili varðveita honum f. Didr.12025. 4) = fast 4; hræðast f. guðHeilag. I, 4894; fagna f. Heilag. I,46336; þyngdr f. DN. VI, 2385."},{"a":"fastligr","b":"adj","c":"fastligr, adj. 1) af fast, urokkeligt Udseende, sýnist honum fastligt fyrir (= fastfyrir, se fastr 1, jvf fastgarðr) Heilag.II, 9035; þeim þótti fastligt (dvs. vanske-ligt at sætte sig i Besiddelse af noget)sakir varðhalda ok fjölmennis Bp. I,51730. 2) af paalidelig Beskaffenhed; fastligr ténaðr Sturl. II, 12121."},{"a":"fastlyndr","b":"adj","c":"fastlyndr, adj. af trofast, uforanderligtSindelag; fályndr ok fastlyndr Finb. 44."},{"a":"fastmæli","b":"n","c":"fastmæli, n. fast Aftale, Forsikring. Stj.23924; binda, taka, heita e-t fastmælumOH. 534; Hítd. 5821; Stj. 2386; Fbr. 61."},{"a":"fastmáll","b":"adj","c":"fastmáll, adj. ordholden, paalidelig i sinTale, = fastorðr. Mar. 9117."},{"a":"fastna","b":"v","c":"fastna, v. (að) 1) høitideligen love en noget; fastna sínn sveindóm guði Mar. 50018;fastna e-m lögbót Grág. 819. 2) bort- fæste, trolove Kvinde til den, som skalvære hendes Ægtemand (konumanni),= festa 6. Grg. I, 297 fgg; Nj. 2 (327).34 (5115); OH. 8328; Fm. VI, 3958;föstnuð mær Leif. 1566; fastna sik sjölfOHm. 4628; Manden siges ogsaa at fastnasér konu Grg. I, 305; Nj. 13 (2424);OHm. 455; HE. I, 24613."},{"a":"fastnaðarfé","b":"n","c":"fastnaðarfé (skrevet festnaðarfé), n. hvad Manden giver sin Fæstekvinde i Fæste- gave. DN. IX, 31711."},{"a":"fastnaðarmál","b":"n","c":"fastnaðarmál, n. = festarmál. HE. I,24612. 2471."},{"a":"fastnaðaröl","b":"n","c":"fastnaðaröl, n. Gjestebud som holdes ved festarmál, = festaröl. DN. V, 565."},{"a":"fastnaðarréttr","b":"m","c":"fastnaðarréttr, m. Handlingen at Mand og Kvinde hvárttveggja játast öðru tilhjúskapar með váttum. HE. I, 2472."},{"a":"fastnæmr","b":"adj","c":"fastnæmr, adj. 1) paaholden, = fastr 6,fasthaldr, fasthendr; hann (nl. Sigurðrkonungr sýr) var maðr spakr ok fast-næmr, vitr ok ekki veglyndr kallaðr,staðfastr í skapi OHm. 68 (jvf Flat. II,1130; OH. 151). 2) standhaftig, urokke- lig i Sindelag og Adfærd; Þorvaldrvar mikill maðr ok sterkr, fálátr okfastnæmr, ok ríkr í heraði heima Dpl.627; hér mun at reyna fastnæma mennok stórúðga Vallalj. 275; vinhollr okgóðgjarn, fastnæmr við vini sína Vatsd.7 (1322)."},{"a":"fastnandi","b":"m","c":"fastnandi, m. (eg. Præs. Part.) Mand, som har Retten til at bortfæste Kvinde (e-rrar).Grág. 1552. 16022 fg"},{"a":"fastorðr","b":"adj","c":"fastorðr, adj. = fastmáll. Fm. VI, 5214;jvf allfastorðr Fm. VII, 12024."},{"a":"fastr","b":"adj","c":"fastr, adj. 1) fast, ubevægelig, mods. lauss; A.komst yfir (strengina) með þá flotana, erminni, váru, en sá flotinn, er mestr var,varð fastr Pr. 36216; hann skýtr aptan(dvs. bagfra) á knífsskeptit svá, at örinstendr fast Flat. III, 4069; var öllu góziskipt bæði lausu ok föstu DN. V, 10914;í lausu ok föstu dvs. i Løsøre og faste Eien- domme, DN. IV, 457 (35337); í föstu oklausu d. s. Mar. 105310; Æf. 179; fastrá velli dvs. standhaftig til at gjøre Mod- stand paa Slagmarken, Fm. XI, 2466;vera fastr fyrir dvs. gjøre standhaftig Modstand (mods. bogna), Þ.stang. 5324;ogsaa upers. er fast fyrir dvs. der er ingenVei at komme, ingen Fremgang at haabe, Fm. XI, 3216; Ljósv. 2735; Laxd. 37(10121); Gyð. 3621. 2) bunden, ufri saa- ledes at man ikke har fri Raadighedover sin Person, sine Bevægelser og Hand-linger, med Hensyn til sit Opholdssted;er hún hafði mælt þetta, var Ákifastr við hurðina Fld. III, 58325 (jvfbinda 4); skal hann (nl. skuldarmaðr)þar vera ok fá þá aura, er hann erfastr Gul. 7119; ef griðmaðr kvángastok á í sínum stað hvárt þeirra heima,ok skal í þeim stað hvárt þeirra vera,sem þau eigo heimili, ef þau ero iverkom föst o. s. v. Grg. I, 13510 fg; hann (nl. sá maðr, er sekt vil gera) skaleið vinna ok svá þeir allir, er í dómi sitjaeða í gögnum ero þar fastir Grág. 28110;fastr á fótum d. s. især om den træl-bundne eller den, som fordi han ikke harden fribaarne Mands fulde Rettighederheller ikke kan fara frjáls manns förum(se S. 377 b16 fgg); Grg. II, 16514; Nj.17 (2717); Alex. 11930; Trist. 9 (466);inn ílli maðr, þótt hann hafi konungsríki, þá er hann þó þræll fastr á fótum,eigi sem eins manns sé, heldr jafn-margra dróttna sem hann á lostomarga Leif. 1313 (jvf Joh. 8, 34); ekem einn göngumaðr fastr á fótum okem ek kallaðr Lúsa-Oddi Fbr. 9220. 3) sammenhængende, uafbrudt, = sam-fastr 2 (jvf fast 2); sjau nætr fullarok fastar Sturl. I, 1919; þeir leitahans nú viku fulla ok fasta Fld. II,53532. 4) bestaaende, som staar ved Magt;fast skipti Pr. 2958; þing siges at være fast (mods. laust) saa længe som det endnuholdes, ikke er opløst (jvf þinglausn, slítaþingi) Grg. I, 1021 fgg; i Talemaadenfullr ok fastr: þessi grið - skolovera full ok föst Grg. I, 2051; jvfSturl. I, 40223; ek ver þér lagalyrittiifalausu lyritti, fullu ok föstu Nj. 56(8723); (jvf gsv. dœmis þæt fast okfullt se Schlyter 135 b14); ek hefi allaaura fulla ok fasta DN. I, 22811; tilfasta dvs. saa at det skal staa ved Magt,ikke kunne forandres eller rokkes: mælatil fasta Hítd. 611; ráða til fastaBand. 2019; heita til fasta Flat. I,36620; Stj. 40518. 5) stærk, kraftig,streng, = harðr; fastr hungr Pr. 1234;fastr bardagi (mods. laus orrosta Fris.24829) Pr. 27216; fast atkvæði kaldes den stærke eller haarde Udtale af en Kon-sonant, som betegnes ved dennes For- dobling, SE. II, 528. 6) paaholden, =fasthaldr 1, fasthendr; fastr ok fégjarnFm. X, 4204 (Ágr. 944); jarlinn hafðiverit fastr maðr, en Brennir var sváörr, at hann gaf á tvær hendr Bret.16 (1765); auðmaðr mikill ok fastr affé Bret. 16 &vl; of fastr ertu af(sverðinu) Gísl. 8115; fastr af drykkdvs. tilbøielig til at spare paa Drikke, Sturl. II, 1076."},{"a":"fastráðinn","b":"adj","c":"fastráðinn, adj. 1) som man har besluttet sig fast til (at gjøre); hafa e-t fastráðitPr. 1681; Alex. 10616. 2) fast bestemt, som har fast besluttet sig til (at gjøre)noget; fastráðinn í e-u Fm. IX, 252;Pr. 23516."},{"a":"fastríki","b":"n","c":"fastríki, n. Tyranni, Despoti. Pr. 10013."},{"a":"fastsettr","b":"adj","c":"fastsettr, adj. stærkt befæstet, indgroet; fast-sett villa Heilag. I, 11727; jvf Post.8578 under fata (v.)."},{"a":"fasttekinn","b":"adj","c":"fasttekinn, adj. 1) = fastráðinn 1; hafae-t fasttekit með sér Fm. II, 26516(Flat. I. 45933); svá er fasttekinn meðokkr friðr ok félagskapr, at - Stj.60215. 2) = fastráðinn 2; fasttekinní villu Heilag. I, 3128. 3431; fasttekinní flærð hins bannaða fjánda Frump.1257."},{"a":"fasttœkr","b":"adj","c":"fasttœkr, adj. = fasttekinn 2, fastnæmr;fasttœkr í villu Heilag. I, 295; ogsaastandhaftig, uforanderlig til Sind, saaat man holder fast ved det man enganghar besluttet eller sat sig i Hovedet,Flat. I, 4153; Vígagl. 17."},{"a":"fastúðigr","b":"adj","c":"fastúðigr, adj. af fast Karakter eller ubøie-ligt Sind. Fm. VII, 1029. VIII, 447&vl; Flat. III, 24619; Didr. 20 &vl 10."},{"a":"fastúðliga","b":"adv","c":"fastúðliga, adv. med et trofast, bestandigtSind; C. trúði f. á guð Post. 4139."},{"a":"fastvingr","b":"adj","c":"fastvingr, adj. trofast i Venskab, = vin-fastr. Didr. 2014."},{"a":"fastyrðr","b":"adj","c":"fastyrðr, adj. = fastorðr, fastmáll.Hírðskrá 2927."},{"a":"fat","b":"n","c":"fat, n. 1) Kar hvori man bærer, fører, op-bevarer noget, ght. faz, mht. vaz, nht.fass; eitt fat með vínberjum DN. X,922; vín ok hunang í fötum fullumRb. 4828; kona vildi bera vatn tilheimilis síns en hafði fatit ekki Bp.II, 24. 2) Reisegods, Bagage, hvad manfører med sig paa sin Reise; bið hús-karla mína hafa hvert fat á skipi fyrirsólarfall OH. 2388; jvf Fm. VI, 371;hélt hann skipi sínu þar til hafnar okbáru föt sín á land Eg. 60 (13812);I. konungr elti Hákon á land upp októk hvert fat þeirra Fm. VII, 2159;þá er hann kominn á fljótandi furu,er hann hefir föt sín á skipi ok skip-verjar hafa meira hlut á skip boritsínna fata Grág. 33111 fg (Grg. II, 20216);jvf Eids. I, 166. 8; menn eigo at faradróttinsdag förum sínum, ok á hverrþeirra at hafa halfa vétt fata sínna- - -; maðr á at fara með þingfötsín o. s. v. Grág. 2821. 292 (Grg. I,246 fgg). 3) Klæde, Klædningsstykke.OHm. 1216; Grág. 291; Grg. II, 2057;drógu fat eitt á höfuð hestinumHrafnk. 2320; flettu hann af hverjufati ok drógu hann nöktan um allaborgina Barl. 6110; hafði föt sín ifangi, en sjalfr var hann nakinn Ljósv.18135; þá er ek skipta okkrum fötom(= klæðom Didr. 928) Didr. 952; beraföt á vápn Draum. 1328; leggjasttil fata dvs. til Hvile? Mar. 105646 (jvf105632)."},{"a":"fata","b":"f","c":"fata, f. Kar, hvori man henter Vand.Heilag. I, 928. II, 5314; Flat. I, 2484;í sama brunn tók maðr vatn í fötuluktri Bp. II, 2437; keldan var djúpok svá um búit, at einn strengr hékkniðr af vindás ok tvær fötur, sín áhvárum enda Æf. 7633; til hón mábera fötur tvær vaz frá brunni Gul.5712; konur allar fari til með fötum,byttum ok vazsám Byl. 6, 1216; tjenertil at gjengive Vulgatas lagena, hydriaStj. 3941 fg 9 (Domm. 7, 16. 20)."},{"a":"fata","b":"v","c":"fata, v. (að) 1) = feta; allsvaldandi guðleiddi nú sem fyrr þoku yfir þann veg,sem hann fór ok hans menn, þó svá,at þeir fötuðu vel veg sínn &c. Bp.I, 2911. 2) ? verði þat eigi sem meðmállausum fingrum fatat á dauðra kvi-kvenda skinnum, heldr lífliga fastsettmeð mannligri mynd í mínum skírumiðrum, eigi fyrir dauðligan þenna, heldrfyrir enn helga anda Post. 8579."},{"a":"fatabúningr","b":"m","c":"fatabúningr, m. Klædedragt. Konr. 606;Post. 13921; Heilag. I, 57930."},{"a":"fatabúr","b":"n","c":"fatabúr, n. Klædekammer, hvori ogsaaens Kostbarheder opbevares. Grett. 449;Bp. I, 84060; Stj. 2055; Bolt. 15114; DN.III, 3448."},{"a":"fatahestr","b":"m","c":"fatahestr, m. Pakhest som bærer Reisetøieteller Godset. Flor. i AnO. 1850 S. 7714."},{"a":"fatahrúga","b":"f","c":"fatahrúga, f. Hob af sammenkastede Klæ-der. Grett. 17616."},{"a":"fatakista","b":"f","c":"fatakista, f. Klædekiste. Vem. 2811; Sturl.1, 918."},{"a":"fátalaðr","b":"adj","c":"fátalaðr, adj. 1) faatalende, = fámálugr,fámæltr, fáorðr, fárœðinn. Flat. 50629;Fm. IX, 246; Band. 133. 2) som harsaa Afændringer i Udtalen (af Vokallyd);hafa þeir (nl. Þóroddr og Ari) þvífleiri hljóðsgreinir með hverjum radd-arstaf, sem þessi (nl. Latinumanna)er tungan fátalaðri SE. I, 64."},{"a":"fátíðiligr","b":"adj","c":"fátíðiligr, adj. = fátíðligr, fátíðr; í þeimafátíðiliga dauða DN. VIII, 15616."},{"a":"fátíðindi","b":"n","c":"fátíðindi, n. sjelden Tildragelse, = fádœmi.Post. 17211."},{"a":"fátíðliga","b":"adv","c":"fátíðliga, adv. paa en usædvanlig Maade.Bp. II, 1108."},{"a":"fátíðligr","b":"adj","c":"fátíðligr, adj. = fátíðr. Hom. 15322."},{"a":"fátíðr","b":"adj","c":"fátíðr, adj. usædvanlig, sjelden. Flat. II,38827; Völs. 14312 (c. 26)."},{"a":"fatka","b":"v","c":"fatka, v. (að) = fætka. Draum. 1095."},{"a":"fatla","b":"v","c":"fatla, v. (að) omslutte; fjötri fatlaðr Sig.3, 16."},{"a":"fatlauss","b":"adj","c":"fatlauss, adj. nøgen, uden Klæder =klæðlauss. Fld. III, 53728; Klm. 5341;Heilag. I, 19026."},{"a":"fatlbyrðr","b":"f","c":"fatlbyrðr, f. Byrde som bæres i Baandover Axlerne (jvf fetill). Eids. I, 161."},{"a":"fatnaðr","b":"m","c":"fatnaðr, m. = fatabúningr. Fris. 5231;Fm. X, 37928 (Ágr. 621); Heilag. II,20628."},{"a":"fátœkdómr","b":"m","c":"fátœkdómr, m. Fattigdom. Stj. 2136;Mar. 8968. 93921; fátœkdómr fœðudvs. Fødens, Levnetsmidlernes Ringhed,Thom. 1456."},{"a":"fátœki","b":"n","c":"fátœki, n. d. s. Alex. 6127; Pr. 34621;ganga á fátœki dvs. gaa om og betle (jvfgöngumaðr), Æf. 998."},{"a":"fátœkisdómr","b":"m","c":"fátœkisdómr, m. Fattigdom, = fátœkdómr.Heilag. II, 7414."},{"a":"fátœkisfolk","b":"n","c":"fátœkisfolk, n. Fattigfolk. Bp. I, 3325;OH. 22415."},{"a":"fátœkisland","b":"n","c":"fátœkisland, n. fattigt Land. Stj. 2124."},{"a":"fátœkislið","b":"n","c":"fátœkislið, n. = fátœkisfolk. Bp. I, 3568."},{"a":"fátœkismaðr","b":"m","c":"fátœkismaðr, m. fattig Person, = fátœkrmaðr. Gul. 84."},{"a":"fátœkleikr","b":"m","c":"fátœkleikr, m. Fattigdom. SE. II, 24425."},{"a":"fátœkliga","b":"adv","c":"fátœkliga, adv. paa en Maade, som røberFattigdom. Flat. I, 7328; Stj. 4238."},{"a":"fátœkligr","b":"adj","c":"fátœkligr, adj. 1) som vidner om Fattig-dom. Stj. 5997; Flat. I, 7312. 2) stedti Fattigdom. Fm. V, 19417."},{"a":"fátœkr","b":"adj","c":"fátœkr, adj. (Akk. fátœkan og fátœkjan)fattig. Sól. 70; Barl. 7413; Heilag. I,26028. 3926 fg. 6091. 12; Nj. 128 (19618);Stj. 15412."},{"a":"fátœkt","b":"f","c":"fátœkt, f. Fattigdom, = fátœki, fátœk-dómr. Stj. 21221; Barl. 818; DN. I,3963; Post. 2671; Pamfil. 1417. 1378."},{"a":"fátœktarbœli","b":"n","c":"fátœktarbœli, n. Opholdssted, hvor derhersker Fattigdom. Heilag. II, 13339."},{"a":"fatprúðr","b":"adj","c":"fatprúðr, adj. iført Stadsklæder (prýðiföt).Hom. 13521. 28."},{"a":"fatprýði","b":"f","c":"fatprýði, f. Sædvane at bære prægtige Klæder, Lyst dertil. Leif. 4032. 417."},{"a":"fatr","b":"n","c":"fatr, n. Ophold, Hindring. Mork. 1098(Flat. III, 38537)."},{"a":"fatra","b":"v","c":"fatra, v. (að) opholde, hindre; fatrastmjök fyrir honum Mork. 10628 (Flat.III, 38237)."},{"a":"fatstöturr","b":"m","c":"fatstöturr, m. Klædningsfille, Pjalt, Bp.I, 50620 (Sturl. I, 22736)."},{"a":"fattr","b":"adj","c":"fattr, adj. (jvf lat. pandus se Soph.Bugge i Zeitschr. f. vergl. Sprachf.IX, 437) bøielig, som let kan bøies;hans hönd var fögr ok mjúk, fingr oksvá fattir ok at öllu vel vaxnir Didr.6 &vl 15."},{"a":"fattskolptaðr","b":"adj","c":"fattskolptaðr, adj. som bærer Forhovedet (nl. skoltr) bagover bøiet. Stj. 7812."},{"a":"fauskagröptr","b":"m","c":"fauskagröptr, m. Opgravning af halvraadneTræstubber og Trærødder. Landn. 5, 9."},{"a":"fauskr","b":"m","c":"fauskr, m. (N. Pl. -ar) vissen, raadenVed. Grg. I, 1112. 6; Cedrus hefir þáfyrsta (náttúru), at hann kann ei fauskrverða Bp. II, 18312; klauf Karlamagnushann í herðar niðr sem fúinn fauskKlm. 3613; fyrir guð hafa fauska okfúnaða hluti Barl. 13418; þú hefirfengit gótt skipti, móti fausk ok fúkaþá sælu, er aldrigi endist Barl. 20610;ertu náliga fauskr einn Pr. 19523; núem ek sem forn fauskr Heilag. II,19734; som Stedsnavn: Fauskr DN. I,2365; jvf EJb. 16624; DN. II, 4579;Fauskar DN. IV, 3496; EJb. 664 b;Kalfsk. 22 b20. 26 b11 fg; som Bygde-navn paa Hedemarken DN. II, 1945.34318; jvf Reg. til DN. I. IV. V. VII."},{"a":"fávingaðr","b":"adj","c":"fávingaðr, adj. lidet forsynet med Venner; hafa fávingat dvs. være lidet til Vensmed andre, have faa Venner. Flat. I,4112."},{"a":"fáviss","b":"adj","c":"fáviss, adj. uvidende. SE. I, 8210; Laxd.62 (17924); Fm. VIII, 31 &vl; Mar.12628; fávis atgjörvi El. 109 D8."},{"a":"fávitr","b":"adj","c":"fávitr, adj. uforstandig, enfoldig. Barl.2410. 1728."},{"a":"fávitra","b":"f","c":"fávitra, f. = fávizka. Heilag. II, 66917."},{"a":"fávizka","b":"f","c":"fávizka, f. Uforstand, Enfoldighed. Fm.VI, 21124; Flat. I, 3794."},{"a":"fávizkr","b":"adj","c":"fávizkr, adj. = fávitr. Stj. 5583; Barl.172 &vl; DN. VI, 6955."},{"a":"fax","b":"n","c":"fax, n. de fra visse Dyrs Manke ned-hængende Haar, = mön. Kgs. 24 &vl;Svarfd. 2732; Stj. 4597."},{"a":"faxaðr","b":"adj","c":"faxaðr, adj. forsynet med fax, = föxóttr.Alex. 16817."},{"a":"faxi","b":"m","c":"faxi, m. = faxaðr hestr. Fld. II, 5085. 13;jvf Freyfaxi Hrafnk. 58; SvartfaxiHarð. 4 (107); i Stedsnavnene Faxa-staðir DN. I, 78327; Faxaberg DN.II, 5104. III, 2832."},{"a":"fé","b":"n","c":"fé, n. (G. fjár) 1) Fæ, Kvæg, = kvikfé,ganganda fé, lat. pecus (G. pecoris).Grág. 48417. 48514. 4864 fg; Landsl. 7,38 i Overskriften, medens i selve Textenbruges Ordet fénaðr; herunder indbefatte-des ikke alene Smaafæ, Hornkvæg og Heste,men i det mindste tildels ogsaa Trælle:þat skal vera halfgilt fé, er fé spillir féhorns, hófs ok þræls Frost. 5, 18 (jvf denordamerikanske Slaveholderes Udtalelse: menial is not a man); hann (nl. híðbjörn)eirði hvárki mönnum né fé Grett. 502;gæta fjár Laxd. 52 (1549); fara at féLaxd. 52 (1602); for større TydelighedsSkyld betegnedes Kvæg eller Fæ udtrykke-ligen som ganganda fé i Modsætning til dautt fé, liggjanda fé (jvf gsv. ganganz-fæ Schlyter 221 a, gd. thæt fæ er üuirtherskildin ma ganga Vald. sjæl. Lov3, 13): Fm. III, 7815; Krók. 29; Laxd.31 (7815); Stj. 19033; átti mart gangandafé bæði naut ok sauði ok annan búsmala Vatsd. 15 (2620), eller som kviktfé DN. I, 6315. 22; mærkes kan Udtryk-ket: thet lagh i audhn under fee okfola DN. III, 9225 (Aar 1478). 2) Gods,Eiendom i Alm., lat. pecunia; maðrskal eigi selja fé sítt dýrra á leigo, en10 aurar sé leigðir eyri til jafnlengdar,hvatki fé sem er Grág. 2137 fg (Grg.II, 1403 fg) jvf 2145 fg. 2158. 10 fg 27. 2254 fg;eiga fé í kaupferðum Kgs. 913; lögðuþeir í haug með honum alvæpni eneigi fé annat Flat. I, 6210; steyptisilfri ofan á skjöld sínn -, þeir litoáum stund, þá spurði Karl, hvernigLeifi sýndist féit OH. 15713; lát miksjá, hvárt fé þetta (þrjú hundruð silfrs)er svá mikit ok frítt sem þú segir,hann steypnir nú fénu í kné henni Gísl.644. 6 jvf 23; hón (nl. skemman) var fullaf varningi; þetta fé bauð Helgi alltvið farminum, sem þar var inni Flat.II, 7513; Þ. hefir sett út þann inn einagrip, er hann átti svá at fé tœki dvs.den eneste Eiendom han eiede, som kunde have Pengeværdi, Bp. II, 63616; þiggþat, fé er í því dvs. det er Ting som har Penges Værd, Fm. VII, 19719 (Mork.2019); verða sekr um fé dvs. blive dom- fældt i en Sag, der angaar Penge, Grg.I, 883; en ef fé þat geldz eigi þarGrg. I, 885; bera fé í dóm dvs. anvende Penge til at bestikke Dommerne, forderved at faa Indflydelse paa den Dom, som skal afsiges, Band. 208; bera fé áe-n dvs. ved Gaver søge at paavirke en: P. bar fé mikil á ríkismenn - okbað þá gera ófrið mikinn kristnummönnum Post. 14618; meta e-t fjár dvs.tage sig betalt for noget: aldregi mathann fjár lækning sínn Bp. I, 64332jvf 6455; taka fé á e-u d. s.: þeir eroselendr í musteri, er fé taka á guðsþjónostu ok halda siðlætisnafn til fé-vaxtar Leif. 733; taka fé til höfuðs e-sdvs. lade sig betale for at dræbe en: dómandi hefir tekit fé til höfuðs þeirraHeilag. II, 3120; gefa fé til höfuðs e-m dvs.yde Betaling for at man skal tage en af Dage, Ljósv. 3241; gefa konu til fjár dvs.bortgifte en Kvinde saaledes, at man der-ved søger at berige sig: hón var gefintil fjár Birni Nj. 149 (25735); jvf Flat.II, 39510; afla sér fjár dvs. erhverve sigFormue, lægge sig noget til bedste: þathafði verit mikill siðr í Noregi, atlendra manna synir eða ríkra búandafóro á herskip ok öfluðu sér svá fjárOH. 1902; jvf Vatsd. 3 (719); Vem.286; Band. 52; grœða fé Band. 52; tekrhann nú at hafa vel fé dvs. han bliver nu en formuende Mand, Band. 54; eigavel fé Nj. 47 (7224); ógrynni, orgrynnifjár dvs. bundløs Formue, Herv. 3252;OH. 2418; ágirni fjár dvs. Pengebegjær-lighed, Hom. 367. 10313; skal þér heimiltallt þat gótt, er ek hefir til at veitaþér, hvárt sem þat er fé eða fulltingSturl. II, 10927; hefir hann fyrir görthverjum peningi fjár síns Gul. 76;fyrir gera fé ok fjörvi dvs. forbryde Livog Gods: sá skal hafa fyrir gjört féok fjörvi, er - Nj. 115 (19128); rænae-n fé ok fjörvi Sól. 1; senda þau þáorð - öllum þeim, er í friði vilja hafafé sítt ok fjör, þá skyldu allir koma tilmóts við Kolbein Sturl. II, 469; ek vilhafa fé þitt ok fjör, segir Oddr Fld. II,53224; er fé fjörvi firr dvs. det liggeren nærmere at frelse sit Liv, end at beholde sit Gods, Nj. 84 (12420); fé er bezteptir feigan Gísl. 624; dautt fé mods. kvikt fé, ganganda fé se under dauðr;liggjanda fé d. s. Gods, Liggendefæ, DN. VII, 10023. 26; úvandat fé dvs. sim-pelt Gods, = úrífligt fé, Band. 368 jvf 21. 28;frítt fé = fríðr eyrir, kvikt fé: þat varallskonar fé, bæði frítt ok úfrítt Sturl.I, 12333. Plur. fé dvs. Eiendele, = fjár-hlutir: gótt er at gefa fé sín fyr guðssakir þurföndum Homil. 1216; skolomenn fé sín þar (nl. at féránsdómi)heimta, þeir er átt hafa at honum Grg.I, 881; jvf bera fé mikil á e-n Post.14618 se ovenfor."},{"a":"féauðnumaðr","b":"m","c":"féauðnumaðr, m. Person, som er heldig,har Lykke med sit Kvæg. Band. 1121."},{"a":"féboð","b":"n","c":"féboð, n. Tilbud af Penge eller PengesVærd. Grg. I, 782; OH. 16916. 1907;Heilag. II, 16014."},{"a":"fébœtr","b":"f pl","c":"fébœtr, f. pl. 1) Pengegodtgjørelse i Alm. ef maðr bœtir kirkjuland, þá skal hannguðs þökk fyrir þat hafa, eigi má hannfébœtr fyrir þat heimta Grg. II, 21723. 2) Pengebøder i Særdeleshed, hvorvedman yder Opreisning for Drab o. desl.og faar tilveiebragt Forlig eller Udso-ning med den, som har Tiltale mod en derfor. OH. 15816; Nj. 107 (16514);Eg. 24 (4624)."},{"a":"fébótalaust","b":"adv","c":"fébótalaust, adv. saaledes at der ingenBøder kommer til at betales. Vígagl. 1455."},{"a":"fébragð","b":"n","c":"fébragð, n. Middel, Udvei til at skaffe sigPenge. Post. 4619. 65129 jvf &vl; Mar.10502; Heilag. II, 694; Æf. 16159."},{"a":"fébyrða","b":"f","c":"fébyrða, f. Binge (byrða) hvori der opbe- vares fé; fébyrður Josef (lat. thesaurosJosef) kaldtes efter Heilag. II, 45218 de Steder, hvori Josef varðveitti flúrinforðum (1 Mos. 41, 48 fg)."},{"a":"feðgar","b":"m pl","c":"feðgar, m. pl. Fader og Søn eller Sønner.Fbr. 137; Stj. 19023."},{"a":"feðgin","b":"n","c":"feðgin (ogsaa feðgini Eids. I, 53), n.Fader eller Moder; hvárttveggja feð-ginit fyrirferst jafnan, þegar sem þaugeta burð saman Stj. 9715; i Plur.Forældre: Eids. I, 534. 6; Barl. 12221;Stj. 12724. 19029; Mar. 32615. 6255;Post. 58124; Leif. 19027."},{"a":"feðma","b":"v","c":"feðma, v. = faðma. Fld. II, 14915."},{"a":"feðr","b":"m","c":"feðr, m. Fader, = faðir (jvf allföðr,herföðr, valföðr). Elucid. 12212; Stj.5307."},{"a":"feðrbetrungr","b":"m","c":"feðrbetrungr, m. Person som er bedre endsin Fader, = betrfeðrungr. Grett. 7514.Mag.* 3719."},{"a":"fédrengr","b":"m","c":"fédrengr, m. Menneske som er hjælpsom iPengesager; fédrengr góðr við sína viniNj. 117 (17712)."},{"a":"fédrjúgr","b":"adj","c":"fédrjúgr, adj. vel forsynet med fé, Fæ.Ljósv. 14139."},{"a":"feðrland","b":"n","c":"feðrland, n. Fædreland. Stj. 8519."},{"a":"feðrmunir","b":"m pl","c":"feðrmunir, m. pl. Fædrenegods, Faders-arv. Fafn. 8."},{"a":"féfang","b":"n","c":"féfang, n. Erhverv af Gods eller Penge,Berigelse, = fjárfang. Eg. 14 (2612);OH. 2018; i Plur. Thom. 3322; Fm.VII, 7823; Kgs. 4217."},{"a":"féfár","b":"adj","c":"féfár, adj. fattig paa, som har lidet af Penge eller Gods; e-m er, verðr féfáttdvs. en lider, kommer til at lide Mangelpaa Penge(fé 2). Eg. 61 (1393); Fm.VII, 29223."},{"a":"féfastr","b":"adj","c":"féfastr, adj. paaholden, karrig, = fastraf fé. Heið. 39 (39214); Bp. I, 7414;"},{"a":"féfellir","b":"m","c":"féfellir, m. Fædød, Dødelighed paa Kvægeller Fæ. Ljósv. 26 (Isl.s. 1, 9118);nyeste Udg. har Ljósv. 2625 fjárfellir."},{"a":"féfesti","b":"f","c":"féfesti, f. Paaholdenhed, Karrighed. Grett.18829."},{"a":"féfótr","b":"m","c":"féfótr, m. Fæfod; auðr undir féfót dvs. ødesaa at Kvæg og Fæ har sin fri Gangderover, Bolt. 1595."},{"a":"féfrekr","b":"adj","c":"féfrekr, adj. ivrig for, djærv tila at skaffesig Gods eller Penge; kvezt þetta þykkjaféfrekt Vem. 2817; mér mun verða féfrekt,ef ekki aflast í hernaðinum Mork. 8326(Flat. III, 36716)."},{"a":"fégætni","b":"f","c":"fégætni, f. Omhyggelighed i at tage varepaa sit Gods. Vígagl. 1413."},{"a":"fégefinn","b":"adj","c":"fégefinn, adj. = fésæll? Band. 1226(jvf Band.* 511); Vallalj. 15."},{"a":"feginleikr","b":"m","c":"feginleikr, m. Glæde. Ljósv. 1738; Bp.II, 17223; Fm. X, 23128."},{"a":"feginn","b":"adj","c":"feginn, adj. glad. Am. 65; med GlædensAarsag tilføiet i Dat. Nj. 117 (17525);Hm. 130; Fbr. 3424; Bp. I, 1337; varðhann svá feginn af fagnaði, at - El.4215; viltu eiga kaup við mik, at ekgefa þér heilsu en þú endir vel þat,er ek býð þér? fegin (nl. vil ek, dvs.gjerne), sagði hún Mar. 15633; taka viðe-m fegins hendi dvs. med Glæde, Flat.I, 2136. 2578; finnast á fegins degi dvs.i et bedre Liv, Fm. VIII, 9814; jvfSól. 82."},{"a":"feginsaga","b":"f","c":"feginsaga, f. glædelig, Efterretning. Bp.I, 13410; Fris. 3729 (Hkr. 481); Heilag.I, 25813. 69615."},{"a":"feginsamliga","b":"adv","c":"feginsamliga, adv. med Glæde. Barl.1932; OH. 8834."},{"a":"feginsamligr","b":"adj","c":"feginsamligr, adj. 1) som udgaar fra ellerrøber Glæde; feginsamlig rödd Heilag. I, 66314. 2) glædelig, skikket til at glæde.Homil. 15228."},{"a":"feginsbrekka","b":"f","c":"feginsbrekka, f. var Navnet paa en Bakke (brekka) baade ved Nidaros og vedRom, som formodentlig deraf havde faaetsit Navn, at ned fra samme aabnede sigtil Glæde for Pilegrimene Udsigten tilderes Reises Maal. Fm. VIII, 927;Symb. 223."},{"a":"fégirnd","b":"f","c":"fégirnd, f. Gjærrighed, Pengebegjærlighed.Alex. 420; Hom. 12224."},{"a":"fégirni","b":"f","c":"fégirni, f. d. s. Flat. II, 32020."},{"a":"fégjald","b":"n","c":"fégjald, n. Pengeudredsel, Udbetaling afPenge. Fm. VII, 1261; Flat. II, 18118;Band. 3311."},{"a":"fégjarn","b":"adj","c":"fégjarn, adj. gjerrig, pengebegjærlig. OH.4416; Fm. VII, 23816 fg; jvf úfégjarnHeilag. II, 25824. 25922."},{"a":"fégjöf","b":"f","c":"fégjöf, f. Gave af Penge eller Gods. OH.16920; Fbr. 3434."},{"a":"féglöggr","b":"adj","c":"féglöggr, adj. nøieseende paa Skillingen,karrig. Eb. 31 (5518)."},{"a":"fégóðr","b":"adj","c":"fégóðr, adj. værdifuld; í fégóðum pen-ingum DN. IV, 67013; svá fégóðr, at -DN. I, 1347. III, 3947. 15718. VIII,12812. XI, 2717."},{"a":"fégöfugr","b":"adj","c":"fégöfugr, adj. rig. Heið. 16 (32214)."},{"a":"fegra","b":"v","c":"fegra, v. (að) d. s. Bp. I, 1657; Heilag.I, 45124; Thom. 3991."},{"a":"fegra","b":"v","c":"fegra, v. (rð) forskjønne, pryde. OT. 17;Elucid. 5515; svá sem líkamr þvæst afsaurum í nitro eða -, svá fegrastsálurnar af sjúkleikum slíkum eðaöðrum - hirtingum Heilag. II, 34717."},{"a":"fegrð","b":"f","c":"fegrð, f. Skjønhed. Elucid. 54 fg. 758;Fm. VI, 719; Stj. 9624. 54817."},{"a":"fegrðarfullr","b":"adj","c":"fegrðarfullr, adj. skjøn, vakker; fegrðar-fullr víngarðr Mar. 1913."},{"a":"fegrðarlauss","b":"adj","c":"fegrðarlauss, adj. uden Skjønhed. Stj. 162."},{"a":"fégrið","b":"n pl","c":"fégrið, n. pl. Fred hvorved man sikrer siguforstyrret Besiddelse af sin Eiendom.Grág. 30524."},{"a":"fegrindi","b":"n","c":"fegrindi, n. = fagrendi, fagryndi. Barl.176 &vl 8."},{"a":"fégyrðill","b":"m","c":"fégyrðill, m. Pengepung (eg. Bælte, hvorman har Opbevaringssted for sine Penge,gd. fägürthil Eriks sjæl. Lov 3, 44; se gyrðill; jvf fésjóðr, féhirzla). Didr.354; Gísl. 204. Se Gísl. 14916 jvf 6227."},{"a":"féhaldinn","b":"adj","c":"féhaldinn, adj. skadesløs, ikke brøstholdenhvad Eiendom eller Tilgodehavende an-gaar. DN. V, 12811. IX, 20718. X, 10027."},{"a":"féhirði","b":"m","c":"féhirði, m. = féhirðir 2. DN. II, 4225.4404. VIII, 13011. 13515. IX, 1455."},{"a":"féhirðir","b":"m","c":"féhirðir, m. 1) Hyrde, = hirðir, hjarðar-sveinn. Leif. 1686. 1692; Herv. 21115. 17(jvf 2113); Landsl. 8, 15; féhirðir sat áhaugi Skírn. 2) Person som har andenMands Penge i sin Forvaring, Kasserer.Fm. VI, 37224. VIII, 3421; Fris. 1834(Yngl. 30); i Besynderlighed: en Kon-gens Embedsmand, der havde Oppebørs-len af hans Indtægter og deraf skulde be-stride hans Udgifter (se P. A. Munchd. n. Folks Hist. IV, 1, 614). DN. I,14710. IV, 4892. VIII, 1563."},{"a":"féhirzla","b":"f","c":"féhirzla, f. 1) Gjemme til Opbevaring afPenge (jvf lat. thesaurus). Fsk. 17411;Fm. VI, 17123; Gyð. 2311 fg; Æf. 732. 2) Gjemme i Alm.; leiddi várr herravind hvassan or sínum féhirzlum Heilag.I, 53223. 3) Skat, Eiendel, Kostbarhed,= lat. thesaurus; safna jarðligar féhirz-lur Heilag. I, 6421 jvf II, 8324. 33611 fg;Stj. 65231; Æf. 730. 4) Embede sombestyres af Kongens féhirðir, det Distrikt,som er ham tillagt. DN. VIII, 1302.1359."},{"a":"féhirzluhús","b":"n","c":"féhirzluhús, n. = féhirzla 1. Stj. 15414."},{"a":"féhirzlumaðr","b":"m","c":"féhirzlumaðr, m. = féhirðir 2. Klm.49827; Heilag. II, 14333."},{"a":"féhús","b":"n","c":"féhús, n. 1) = fjós. DN. IV, 8948. 2) Skatkammer. Pr. 29915."},{"a":"feigð","b":"f","c":"feigð, f. Dødens nærforestaaende Komme.OH. 2116; SE. I, 1206; Grott. 20."},{"a":"feigðargreip","b":"f","c":"feigðargreip, f. Dødens Haand; sem feigð-argreip læsi þá saman Post. 60330."},{"a":"feigligr","b":"adj","c":"feigligr, adj. 1) som ser ud til at værefeigr. Alex. 3030. 2) som bebuder feigð;þótti heimskum mönnum þetta far-sælligt en vitrum spekingum mjökfeigligt Post. 60120."},{"a":"feigr","b":"adj","c":"feigr, adj. Døden nær, som ikke kan und- gaa den (jvf DM.3 81628 fgg). Nj.129 (19816. 23). 134 (21217); Sturl. II,4526. 2147; Klm. 15620; Vígagl. 1866.1918; Ljósv. 2199; Fm. VIII, 17018;vilja e-n feigan Fm. II, 70. 190; Nj.155 (2698); Gyð. 2328; mæla feigummunni Vafþr. 55; Nj. 5 (92); gera e-tfeigum höndum Ljósv. 3265; standafeigum fótum Krók. 2821; skildi þarnú feigan ok úfeigan, S. sveif at landien H. ok - druknuðu Bp. I, 1395; jvfFlat. III, 40924; fé er bezt eptir feiganGísl. 624; ekki má feigum forða Fm.VI, 41713. VII, 1177; Harð. 35 (1031);ekki má úfeigum bella Isl.s. II, 305;hverjum bergr nökkut, er ekki er feigrFbr. 1001; Sturl. II, 19217; fyrir -þat, er þeir vóru eigi feigir, þá komastþeir undan Frs. 849; þá mun hverrdeyja, er feigr er Vem. 645; þeir verðaat falla, er feigir eru Didr. 29411; verðrhverr þá at fara, er hann er feigrGrett. 1462; allt er feigs forað Fafn.11; ekki kemr úfeigum í hel Fm.VIII, 1177; þat hygg ek, at þessa séfeigs manns blóð Eb. 45 (8719 jvf8520. 871)."},{"a":"feikn","b":"adj","c":"feikn, adj. fordærvelig, skadelig. Hyndl.37 (40)."},{"a":"feikn","b":"n","c":"feikn, n. hvad der er til Skade eller Fordær-velse (ags. fácen Bosworth2 262 a15 fgg).Landn. 2, 30 (15320); Sig. 3, 31."},{"a":"feiknalið","b":"n","c":"feiknalið, n. ødelæggende, frygteligt Krigs-folk. Hund. I, 32."},{"a":"feiknaveðr","b":"n","c":"feiknaveðr, n. ødelæggende, frygteligt Veir.Fld. II, 11719."},{"a":"feiknstafir","b":"m pl","c":"feiknstafir, m. pl. hvad der fremkalderRædsel, Frygt, truer med Fordærvelse(jvf ags. facenstæf Bosworth2 262 b31)Grimn. 12; Sól. 60; Herv. 21522 (31714)."},{"a":"feila","b":"v","c":"feila, v. upers. kona - gengr úboðin íþjónustu, lætr sér ei feilast (dvs. ladersig ikke forknytte) ok dregr af hosunaBp. II, 8027; Sinfjötli lét sér ekkifeilast ok bregðr sverði ok drepr &c.Völs. 986 (c. 8). Jvf. fæla."},{"a":"feima","b":"f","c":"feima, f. = sú kona er úfröm er, efterSE. I, 53618."},{"a":"feita","b":"v","c":"feita, v. (tt) gjøre fed (mods. megra). Hm.82; Grg. I, 343; Hom. 10725; Heilag.I, 28116; Leif. 19438."},{"a":"feiti","b":"f","c":"feiti, f. Fedme, hvad der er fedt. Stj.30436. 30933 fg; Bp. I 37914; Heilag.II, 15524."},{"a":"feiting","b":"f","c":"feiting, f. Feden, Gjøden. Eb. 63 (11517)."},{"a":"feitleikr","b":"m","c":"feitleikr, m. = feiti. Stj. 16736."},{"a":"feitr","b":"adj","c":"feitr, adj. fed. Eg. 29 (5913); Stj. 36629;OH. 23325; hinn feitasti seimr (jvfsv. lapp. oblon vuoj dvs. Humlens, BiensFedt eller Olie) Post. 92829."},{"a":"fékátliga","b":"adv","c":"fékátliga, adv. i en Stilling, som kan gjøreen overmodig af sin Rigdom, Eiendom;fara fékátliga Thom. 4031."},{"a":"fékátr","b":"adj","c":"fékátr, adj. saa vel forsynet med Godseller Eiendom, at man let bliver over-modig deraf. Pr. 1263."},{"a":"fékaup","b":"n","c":"fékaup, n. fordelagtig Handel, Pengefordel;hafa konu at fékaupum (jvf gefa konutil fjár) NBKr. 2618; vér viljum eigikirkjur várar at fékaupi gera Gul. 159."},{"a":"fékeyrsla","b":"f","c":"fékeyrsla, f. Kvægs Drivning (jvf rekstr,fjárrekstr). DN. V, 80810."},{"a":"fékostnaðr","b":"m","c":"fékostnaðr, m. Omkostning, Anvendelse afPenge paa eller Udgift til noget. OH.9223; Stj. 51213."},{"a":"fékostr","b":"m","c":"fékostr, m. d. s. Flat. I, 5594."},{"a":"fel","b":"f","c":"fel, f.? E. hafði drepit upp skautunum(paa Kjortelen) en Ótryggr lagði (dvs.gjennemborede med sit Spyd) felinaLjósv. 24115. Betydningen af Ordet eruvis, men dette fel saavel som det føl-gende kan muligen staa i Forbindelsemed feljóttr."},{"a":"fel","b":"n","c":"fel, n.? eitt heiðit stykki með gul okblátt fel 6 alna langt DN. III, 34413."},{"a":"fela","b":"f","c":"fela, f. Skjul, Skjulested; kun i Plur. felur: vera í felum Æf. 90195."},{"a":"fela","b":"v","c":"fela, v. (fel, fal, fálu, folginn; men DN.I, 14718: í fylstnum geymt ok felat) 1) skjule. Flat. I, 4312; Str. 22; Band.372; Didr. 6914 (jvf 6717 fg); Ridd. 946;ogsaa om forblommet, mørk, tvetydig Tale, hvortil benyttes saadanne Udtryk,at den talendes Mening er vanskelig atforstaa eller udgrunde: fela e-t í rúnumeða skaldskap SE. I, 21422. 2161; þvílíkorðtök hafa menn mjök til þess atyrkja folgit SE. I, 54418; skildi, hvatí var folgit málinu Heilag. II, 40319;hefir þú folgit nafn hennar í þessivísu Eg. 56 (11924); nú er hinn hvíti(nl. haukrinn) folginn dvs. borte, forsvun- den, Jómsv. 5817. 2) overgive, overlade noget saaledes til en, at han har Raa-dighed derover, en væsentlig Indflydelse derpaa; fela sik undir bœnir e-s Pr.10062; Heilag. I, 24520; er und einommér aull um folginn hodd NiflungaGhe. 26; fela e-t undir eið, þegnskapsínn dvs. bekræfte noget med sin Ed, sætte sin Ære i Pant derfor, Grg. I, 501. 21421;falst þat undir handabandi þeirra DN.IV, 4658; man hér öll vár vinátta undirfelast (dvs. deraf vil hele vort Venskabafhænge), hversu þessu máli verðr svaratEb. 28 (469); fela e-n á brott dvs. bort- sætte en til Forpleining og Underhold hos andre, Grg. I, 13424; fela búfé inniat e-m dvs. sætte Kreaturer paa Foder hos en, Gul. 431; fela e-n inni = felae-n á brott Grg. I, 1351. 13623; fela e-me-t dvs. overgive, overdrage en noget.Sig. 3, 4; fela e-t á hendi e-m dvs.anbefale noget i ens Hænder, f. Ex. Guds, Flat. I, 2432; Bp. 1394; takþú, heil-agr andi! andir órar, þær er vér felumþér á hendi, fyrir verðleik ok b/eo/nirheilags Blasius Heilag. I, 26537; jvfFrump. LXXXIII8; felk þér á hendiábyrgð hans at öllu Grág. 11214 jvf&vl"},{"a":"félag","b":"n","c":"félag, n. Sammenskud af Penge til fælles Foretagender, saa at man deler Fordelog Tab med hinanden, Fællesskab (jvfleggja fé saman; leggja fé í lag Grág.I, 17219); Flat. II, 7424; Gul. 53; Sturl.II, 4822; Kgs. 96; leggja, gera, hafafélag við e-n Fm. IV, 124. 296; OH.5019; Flat. I, 7410; Landsl. 5, 3; hafafélag e-s OH. 122. 13226; eiga félagsaman Fbr. 5412; eiga e-t í félagimeð e-m Kgs. 99; leggja e-t til félags,í félag Fm. VI, 1838; Kgs. 914; sýnistmér, sem vér hafim fátt til félags,hvárir við aðra, nema féleysi ok mikinnvanda Fm. VIII, 2013."},{"a":"félagaerfð","b":"f","c":"félagaerfð, f. Arvemaade, hvorefter entager Arv efter sin félagi 1. Gul. 112."},{"a":"félagi","b":"m","c":"félagi, m. 1) Person som staar i Formues-fællesskab med en anden. Grg. I, 172 fg.22812 fg. 2) Kammerat, Ven eller Person som lever sammen med en. Barl. 6022;"},{"a":"félagleikr","b":"m","c":"félagleikr, m. Venskabelighed, Velvillie.Post. 85723."},{"a":"félagligr","b":"adj","c":"félagligr, adj. venskabelig, velvillig moden (e-m, við e-n). Thom. 112; Stat.23826."},{"a":"félagsbú","b":"n","c":"félagsbú, n. Bo hvori flere ere delagtige;gera félagsbú Sturl. I, 6125."},{"a":"félagsferð","b":"f","c":"félagsferð, f. Reise som foretages af flerei Forening. Æf. 92 Overskr. &vli Tiltale (jvf roman. conpagn Diez3 I,13612) Flat. III, 23916; skaltu héðanífrá vera mínn félagi en eigi skósveinnFlov. 13057. 3) Ægtefælle. Grág. 16818 fg(Grg. II, 406); Nj. 7 (1215). 4) eufemi- stisk Benævnelse af det mandlige Lem, = kumpánn 4 (jvf nht. kerl DWb.V, 59164; mht. genoss i A. v. Kellers Erzählungen aus altd. Handschriften S. 22032). Jómsv. 7613 (jvf Flat. I,1993. 5)."},{"a":"félagsgerð","b":"f","c":"félagsgerð, f. Stiftelse af Fællesskab iFormuessager. Gul. 53; DN. VI, 23829."},{"a":"félagskapareiðr","b":"m","c":"félagskapareiðr, m. Ed, hvorved en For- ening, Stiftelsen af et Fællesskab stad- fæstes. Didr. 1202."},{"a":"félagskapligr","b":"adj","c":"félagskapligr, adj. = félagligr. Barl. 6013."},{"a":"félagskapr","b":"m","c":"félagskapr, m. 1) Forening, Kammeratskab,Venskab. Sturl. I, 31824; Eg. 1 (49);OH. 823. 13238; Str. 919. 149; Æf. 3963. 2) Personer der have Samfund med en (e-s). Æf. 3975."},{"a":"félagskona","b":"f","c":"félagskona, f. (skrevet falagskona); Gyriðrvar f. í Aurdal (jvf var gipt til Aur-dals L. 18) dvs. havde Medeiers Ret tilAurdal, som den, der havde levet i For- muesfællesskab (Gul. 53; Landsl. 5,34 fg) med sin Ægtemand? DN. I, 16815."},{"a":"félagslagning","b":"f","c":"félagslagning, f. = félagsgerð. Grg.II, 4322."},{"a":"félagsmaðr","b":"m","c":"félagsmaðr, m. = félagi 1. Kgs. 99;OH. 9827."},{"a":"félagsvætti","b":"n","c":"félagsvætti, n. Vidnesbyrd om oprettet,sluttet félag 1. Grg. II, 4313."},{"a":"félat","b":"n","c":"félat, n. Tab som man lider paa sin Eien-dom. Eg. 18 (3411)."},{"a":"félauss","b":"adj","c":"félauss, adj. uformuende, fattig. Fm. VI,27210; Heilag. I, 43411; El. 8914; Landsl.6, 411."},{"a":"félaust","b":"adv","c":"félaust, adv. uden Betaling, gratis, =kauplaust. Stat. 26518; Heilag. II,2614. 27."},{"a":"feldarblað","b":"n","c":"feldarblað, n. = feldarskaut. Finb. 8221"},{"a":"feldardálkr","b":"m","c":"feldardálkr, m. Naal hvormed de to øvre Hjørner af feldr fæstedes sammen over høire Skulder (lat. spina Tac. German. c. 17 jvf Vígagl. 818. 24). Fris. 9529(Hkr. 12318)."},{"a":"feldarröggvar","b":"f pl","c":"feldarröggvar, f. pl. Rag eller lang, ned- hængende Uld paa den ene Side af feldr.Ljósv. 17 (Isl.s. S. 553)."},{"a":"feldarskaut","b":"n","c":"feldarskaut, n. Hjørne af feldr. Flat. I,41635."},{"a":"feldarslitr","b":"n","c":"feldarslitr, n. løsrevet Stykke af feldr.Grett. 5222."},{"a":"feldkápa","b":"f","c":"feldkápa, f. = feldr? Laxd. 63 (18314)&vl"},{"a":"feldr","b":"adj","c":"feldr, adj. 1) af en vis Beskaffenhed, som nærmere betegnes, = fallinn 1; sváfeldr Bp. I, 83836; Post. 48010. 48529. 2) tjenlig, tilpas, = fallinn 2; feldr tilþessa eyrendis Flat. I, 28624; jvf Fm.III, 70; þér er ekki felt at ganga ígreipr mönnum Haralds Fm. VI, 2102;eigi var oss felt - þar lengr at dveljastDN. IV, 36319; ek er þér feldr fyrirmargs sakir, ef þú vilt snúa þínnivináttu til mín Fm. VI, 21530; jvf Mork. 432."},{"a":"feldr","b":"m","c":"feldr, m. (G. -ar, N. Pl. -ir) firkantet Tæppe eller Plag skikket og brugt tilat kaste over sig til Legemets Bedæk-ning saavel i liggende som opreist Stil-ling; feldr skal vera 5 alna í skautok lykkjur í hornum Korm. 86 (jvfvararfeldr sá er fjögurra þumalalnaer langr en 2 breiðr Grg. II, 19215);es menn kvomo í búþir, þá lagþiskhann niþr Þorgeirr (goði lögsögumaðrfrá Ljósavatni Nj. 106) ok breiddi feldsínn á sik (á höfuð sér Nj. 106; Bp.1, 2220) ok hvílþi þann dag allan oknóttina eptir ok kvaþ ekki orþ Isl. 7(1128); greypt er höfðum hnepta heldrok niðr í feldi, slegit hefir þögn á þegna,þingmenn nösum stinga Fm. VI, 439;hann (nl. Þormóðr) hafði breitt á sikfeld tvíloðinn, er hann átti, feldrinnvar öðru megin svartr en öðru meginhvítr; - ríss hann nú upp ok tekryfir sik feld sínn ok snýr út hinusvarta á feldinum; - - þá settustþeir undir herðar Þorgrími (som Þor-móðr havde dræbt med et Øxehug iHovedet), en Þormóðr fór í brott, hanngengr þá fram með sjónum fyrir nesnakkvart, hann snýr þá feldinum oklét þá horfa út hit hvíta; - þá mœtaþeir manni í hvítum feldi Fbr. 875 fg27 fg. 892 fg 15 jvf 26 (jvf Flat. II, 20933-212); Ögmundr tók (da han gik i Land)yfir sik halfskiptan (= tvískiptan 3369)feld Flat. I, 33530 jvf 3368. 10. 14; Grettirhafði yfir sér loðkápu ok lagði hanaaf sér meðan þeir sóttu at dýrinu; - -er minnst varði, þrífr B. kápu Grettisok kastaði í híðit til bjarnarins, - ener Grettir bjóst heim at ganga, saknarhann feldarins, hann gat sét, at björn-inn hafði drepit undir sik kápuna,hann mælti þá: hverr hefir - kastatfeldi mínum í híðit Grett. 515. 15; hanntók þá feldinn blá -; en þá er hannkom til akrsins, þá tók hann dálkinnor feldinum - -; Glúmr svarar (Veg-dísi): - \"því veik ek hingat, at dálkrinner or feldi mínum, ok vil ek, at þúsaumir á nisting\"; - ok gerði hónþat; - síðan fór hann í feldinn Vígagl.810. 28 (jvf S. 91 fg); tók þá einn fel-dinn ok skikði Fris. 9035 (Hkr. 1174)jvf skikkja, skinnfeldarskikkja; þá satGeitir faðir bónda á palli ok þuldi ífeld sínn, en er piltrinn kom í stofuna-, fellr hann á stofugolfinu, ok er G.sér þetta, skellir hann upp ok hlærFlat. I, 2531; Bragi skald var heima(nl. at Hjörs konungs) ok sat í öndugiok hafði reyrsprota einn í hendi sérok leikr at ok þuldi í feld sínn Sturl.I, 28; hann ferr ok falar jörðina, erlá mjök í einum feldi (dvs. i et firkantetStykke), þótt mörk væri síðan í sett,hvat hverr þeirra í átti Æf. 2819. Jvf.bjarnfeldr, bláfeldr, gráfeldr, rauð-feldr, skautfeldr, skinnfeldr, stuttfeldr,vararfeldr."},{"a":"féleysi","b":"n","c":"féleysi, n. Pengemangel, Uformuenhed,Fattigdom. Fm. VIII, 2014; Heilag. I,45127. II, 4737."},{"a":"féligr","b":"adj","c":"féligr, adj. kun i Forbindelse med en Næg- telse; ekki féligr dvs. saadan som er i enringe, daarlig eller ussel Forfatning,som ikke er meget værd, som der er lidetom; Máni var þá kominn frá Rúmiok var stafkarl, gékk inn í stofuna,þar er konungrinn var með sveit sínni,ok var hann þá ekki féligr, Máni, koll-óttr ok magr ok nær klæðlauss Fm.VIII, 20626; sekki saurga ok slítnaleggja þeir á asna sína, hvárki höfðuþeir asna feita né féliga, heldr þá er þeirféngu herfiligsta Stj. 36629 (Josv. 9, 4)."},{"a":"feligr","b":"adj","c":"feligr, adj. sikret for Overfald (gd. feligDGl. I, 202; gsv. felogher Schlyter 153 b20; mnt. velich Mnd. Wb. V, 225 a7;jvf Mhd. Wb. III, 295 a32; Lexer III,546; DWb. III, 14308 fgg; fris. felich, felRichthofen 751 b6. 752 a; ags. fæle (lat.fidelis) Bosworth2 II, 265 a; Grein ags.Sprachschatz I, 267 a23); E. ok hansmenn skuldi vera feligar (dvs. feligir)firir Nikuláse DN. III, 25520; feligrdagr DN. III, 25534. 71011. 22; hugleiðirhann daga sína, hversu þeir hafa veritfagrir ok feligir Æf. 4880."},{"a":"félítill","b":"adj","c":"félítill, adj. 1) af ringe Formuesomstændig-heder, fattig (mods. fémikill 1). Eg. 82(20611); Fm. V, 1825. VI, 27111. 2) af ringe Værdi (mods. fégóðr, fémikill 2);félítil klæði Mar. 2071; Heilag. I,63015; félítill skógr Ölk. 1915; skiptvar þingunum við hann ok skyldi hannþau hafa, er féminnst vóru Bp. I,4326; nú þarf meira fyrir borð bera,þá skal því kasta, er þungast er okféminnst Byl. 9, 83."},{"a":"feljóttr","b":"adj","c":"feljóttr, adj. rudet? hann hafði yfir sérverju saumaða saman af mörgum tötr-um, hún var feljótt sem laki Fbr. 927.Jvf. fel I."},{"a":"fell","b":"n","c":"fell n. Fjeld, = fjall. Hrafnk. 423; Harð.24 (765 jvf &vl); Klm. 24612; Grett.16211; fjall þat er Ármannsfell heitirGrett. 726; þat fjall kallaði hann Helga-fell Eb. 4 (711); undir felli som Steds-navn (jvf undir bergi og se undir 2)Sturl. I, 812. 4117. 4314. 33; Guðmundrundan felli dvs. som var fra det Sted,som kaldes undir felli (Sturl. I, 2754),Sturl. I, 33824."},{"a":"fell","b":"n","c":"fell, n. Skind (jvf filla); i bókfell."},{"a":"fella","b":"f","c":"fella, f. 1) Fælde; ek var svá sem fellatil músa Heilag. I, 48732. 2) Sammen-føining, den ved samme værende Aab-ning. Flat. I, 2768."},{"a":"fella","b":"v","c":"fella, v. (ld) 1) bringe til at falde (falla1). Am. 2; Krók. 1117; Grg. I, 11416;fella e-n af baki Grág. 38121; fella seglKrók. 317; fig. felldu vér munkinn tilmunúðar (= lat. præcipitavimus illummonachum in fornicationem) Heilag.II, 50517. 2) dræbe, fælde (jvf falla11 fg); fella fénað sínn Flat. I, 5232;jvf Sturl. II, 25912; rann í mót engl-inum þeim, er folkit felldi Heilag. II,5032 (2 Sam. 24, 17); fella e-n (i Strid)Am. 43: Flat. I, 854; Klm. 24824. 3) formindske, = skerða (jvf falla 13);þar sem áðr gékk í sakareyri -, þáfelldi hann þá sekt til þriðjungs o. s. v.NL. II, 1754 fgg; skolo þeir - - takaalla bauga fulla nema höfuðbaug einn,hann skal fella einni mörk Grg. I,1995; siðan felldi (upers.) sóttina athonum dvs. aftog hans Sygdom, Sturl.II, 8415. 4) stanse, hindre, bringe til at ophøre (jvf falla 14); f. Ex. rœðu Fm.IX, 33126; boð Gul. 1312; för Gul.324; landvörn fyrir konungi Gul. 30617. 5) tilbageholde, forsømme (hvad derskulde præsteres eller gjøres, jvf falla14); Heilag. I, 46537; fella reiðskjótaGul. 334; fella heitstrenging á sik dvs.paadrage sig Følgerne af ikke at opfyldeet givet Løfte, Hrafnk. 830. 6) bringenoget ind i eller ud af en vis Forbin-delse med noget andet; fella stokk áhorn Eb. 63 (11813); gat fundit dyrrok hurð, hón var felld hagliga Mag.2341; fella stein í skarð Pr. 24712;fella ást, ástarhug til e-s Trist. 3(1218); Eb. 28 (4522); fella konung frálandi OH. 4522. 5732; jvf Fm. IV, 7910(OH. 3215); fellir ok vellir nú or járn-inu allt þat, er deigt var í Didr. 797. 7) ordne, istandbringe (jvf falla 8 fg);prestr ok biskupinn fella svá hverjagrein, sem áðr var skrifat Mar. 104632;þá var freistat at fella innan kofannallan ok þilja sem vandligast Bp. I,19432. - Med Præp. frá: fella e-n fráe-u dvs. hindre en fra at faa noget (jvffalla frá 1): es þeir sjá sik felda frágirndum sínum Leif. 5319. - fram:fella fram dvs. udgyde (jvf falla fram 2):fram fellandi mörg tár í guðs auglitiHeilag. II, 47313. - niðr: fella niðr 1) nedstyrte, = fella 1: Paulus, - er- var niðr felldr í líkamligan blind-leik af sínum hesti Heilag. II, 5921(Ap. Gj. 9, 4 fgg); 2) = fella 4: bað Örnfella niðr málit Flóam. 6 (2510); jvfSturl. II, 866. 3) fella 5: delictumvann hún í verki þá, er hún felldi niðrgóða hluti, peccatum vann hún í verkiþá, er hún vann ílla hluti Heilag. I,5187; þú hefir niðr fellt náttsöng mínnMar. 8016. 4) slippe: es septemberkeomr, þá koma enn viþ 11 ok verþaalls 8 ens fiórþa tegar, nú skal þarfella niþr 30, en þær 8 nætr, er umb-fram ero, þær hefir september Rimb.541 fgg (1211 fgg). - saman: fella samandvs. forbinde i Enighed: paðan af skylduþeir fella saman frændsemi þeirra okfulla vináttu Sturl. II, 20115. - yfir:fella e-t yfir e-n dvs. paaføre en noget,saa at han rammes deraf, lider derunder:fella píslir yfir e-n Post. 5062."},{"a":"fellihurð","b":"f","c":"fellihurð, f. Falddør; saavel om en Dør,der ved at falde lodret ned tillukker enPort eller en Aabning i Væggen: Ridd.8716; som om en Lem, der lukker forAabningen i et Gulv eller Takdække, =hlemmr: Ridd. 16915. 37 (jvf 1713)."},{"a":"fellikápa","b":"f","c":"fellikápa, f. løst nedhængende Kaabe ellerKappe, = hetta 2? Laxd. 63 (18314)."},{"a":"felling","b":"f","c":"felling, f. 1) Bringen til at falde. Grág.38123. 2) = fella 2, f. Ex. skipsborðaSE. II, 1502; hana (dvs. hörpuna) máttitaka í sundr ok saman at fellingumVöls. 18718 (c. 43); ef þú hefðir rann-sakat fellingar innyfla mínna, þá mundirþú - Æf. 75 a20."},{"a":"fellir","b":"m","c":"fellir, m. Ødelæggelse paa Folk eller Fæ,som omkommer. Flat. III, 5701."},{"a":"fellisótt","b":"f","c":"fellisótt, f. Sygdom, hvoraf man bliverliggende; tók hann fellisótt þá, er hannvar hvergi fœrr OH. 1281."},{"a":"fellivetr","b":"m","c":"fellivetr, m. Vinter som volder, at Kvægeti større Mængde omkommer eller maaslagtes. Laxd. 31 (782); Sturl. I, 10432(Bp. I, 43219)."},{"a":"fellsendi","b":"m","c":"fellsendi, m. Ende af et Fjeld, = fjalls-endi (jvf hlíðarendi); som Stedsnavn:Sturl. I, 20117. 37122."},{"a":"fellugarðr","b":"m","c":"fellugarðr, m. = hagfellugarðr? DN. VI,44212."},{"a":"fellujárn","b":"n","c":"fellujárn, n. bearbeidet Jern hvoraf der er fellt ok vellt allt þat, er deigt er (Didr.797), mods. blástrjárn. Grg. I, 1937."},{"a":"felma","b":"v","c":"felma, v. (mt)? prestrinn varð þegarfelmsfullr við eina saman sýn dýrsins,flýr ok felmir frá í brott hinn ennharða (= lat. at ille, visa bellua, retro-cedere ac refugere coepit) Heilag. II,4312. Jvf. falma 2."},{"a":"felmsfullr","b":"adj","c":"felmsfullr, adj. forfærdet, forskrækket (for felmtsfullr?). OH. 10913. 24820; Heilag.II, 1794. 4314; Gyð. 3619."},{"a":"felmta","b":"v","c":"felmta, v. (mt) være bange, forskrækket.Fm. VII, 2625; Kgs. 8520; Sturl. I,3231; Pr. 31528; senniliga felmtir hanntil dauðans Klm. 2407; e-m verðr á,við felmt dvs. en bliver forskrækket, bange, Fm. VIII, 1894; Nj. 70 (1055); Heilag.II, 107."},{"a":"felmtr","b":"m","c":"felmtr, m. Skræk, Forfærdelse (jvf felma,falma 2); er felmtr eða flótti kemr ámenn í orrostu Fm. VIII, 22615; slærfelmt á e-n dvs. en bliver forskrækket, Flat. I, 6117; Fm. VIII, 40410 jvf &vl"},{"a":"félógsmaðr","b":"m","c":"félógsmaðr, m. Person som forøder, ikkeholder Hus med hvad han har (er lógarfé sínu). Heilag. I, 39529."},{"a":"fémaðr","b":"m","c":"fémaðr, m. Person der besidder Penge,Eiendom (jvf auðmaðr); fémaðr mikillDpl. 34; Sturl. I, 16323. II, 846."},{"a":"fémætinn","b":"adj","c":"fémætinn, adj. = fémætr; í fimmæthnompeningom DN. V, 86614."},{"a":"fémætr","b":"adj","c":"fémætr, adj. som har Pengeværdi; tókuþeir alt þat, er fémætt var Flat. I,922; Trój. 11 (2827); 2 mark í fémætompeningom DN. I, 96418."},{"a":"fémál","b":"n","c":"fémál, n. Pengefordring, som en vil gjøregjældende for at faa sit Tilkommende.Grg. I, 8522; Nj. 3 (513). 8 (155); Fm.VII, 1307; Sturl. I, 23513."},{"a":"fémikill","b":"adj","c":"fémikill, adj. (mods. félítill) 1) i gode For-muesomstændigheder, formuende; fémeiriKgs. 5822; fémestr Ridd. 18328. 2) afmegen Værdi. Flat. II, 7612; Eb. 50(934); fémestr Bp. I, 29534."},{"a":"fémildr","b":"adj","c":"fémildr, adj. gavmild, = mildr af fé.Nj. 19 (302); Heilag. II, 1602."},{"a":"fémissa","b":"f","c":"fémissa, f. Tab som man lider ved atmaatte undvære Brugen, Nytten af sinEiendom. Grett. 17521."},{"a":"fémosta","b":"f","c":"fémosta, f. Forraad eller Eiendom afPenge, Gods. Æf. 715 &vl 9360."},{"a":"fémunir","b":"m pl","c":"fémunir, m. pl. Penge eller hvad der harPenges Værd, Gods, Formue. Fm. VI,2989. 37212. VIII, 34213; Hrafnk. 199.2121; Sturl. I, 22732."},{"a":"fémúta","b":"f","c":"fémúta, f. Penge som bydes eller gives enfor derved at bevæge ham til at tilside-sætte Pligtens eller Ærens Krav. Flat.I, 19712; Nj. 135 (2154). 146 (2518);Bp. I, 83915; Þorskf. 4812."},{"a":"fen","b":"n","c":"fen, n. (G. Pl. fenja) blød Myr, som erufremkommelig for Folk og Fæ; fen okmýrar Gyð. 3823; svá bar til einn dag,at Oddr fór með her sínn þar semmýrótt var, ok varð fen nökkut fyrirþeim, O. skapaði skeið ok hljóp yfirfenit. Skjaldmærin skapaði skeið okætlaði at hlaupa eptir honum, en erhún kom á bakkann varð henni bilt.- - O. hljóp þá aptr yfir fenit okþrífr til hennar ok steypir henni út ífenit, svá at hón kom aldri upp Fld.II, 553 fg; sökkva e-u í fen Anal.220725 (Heilag. I, 3017); vóru þar fenstór ok höggnar í lágir, ok var þarok einstigi yfir at fara Eg. 77 (18617);gerðir um eignir manna fen eða foraðLandsl. 7, 2913; jvf Heilag. II, 52816;= kelda: hljóp graðungrinn út á fenit- ok heitir þar Glæsiskelda Eb. 63(11917 fg); standa fastr í keldu = liggjafastr í feni Flat. I, 23113. 19; = díki:hjlóp hann yfir fenit, ok var 9 alnayfir díkit Flat. II, 5119; at díki nök-kuru, þat var djúpt fen ok breitt, fulltaf vatni Fm. VI, 40613; er þeir kómuút á mýrarnar, fórst þeim seint umfenin - - -, en er konungr varkominn at hinu nezta díkinu, var þatfen mikit ok fástaðar yfirfœrt Fm.VII, 69 fg"},{"a":"féna","b":"v","c":"féna, v. (að) upers. fénar dvs. der indtræderTilvæxt i, Forøgelse af ens Gods ellerFormue. Flat. I, 1838; Fm. VI, 34915(Mork. 703); Harð. 21 (6713)."},{"a":"fénaða(r)fjós","b":"n","c":"fénaða(r)fjós, n. Smaafæhus (mods. nauta-fjós, ligesom Folkespr. fenad jevnligenbruges om Smaafæ i Særdeleshed).DN. VI, 8437."},{"a":"fénaðr","b":"m","c":"fénaðr, m. Fæ, Kvæg i Alm., om hross,naut, sauðir, svín Hænsn. 10 (1556);Grág. 40215; Landsl. 4, 226. 7, 2912;Fm. II, 9219; Bp. I, 3437; drepr hannbæði menn ok fénað Eg. 60 (13415).þar vurðu hvörf stór ok stuldir miklirá haustum, þat vóru naut ok sauðirok allskonar fénaðr Flat. II, 29212(Fm. IV, 37919); dauðr fénaðr = dauttfé, lat. pecunia, Stj. 3047 (2 Mos. 22, 25)."},{"a":"féneytr","b":"adj","c":"féneytr, adj. som man kan gjøre sig Penge-fordel af, = fénýtr. Fm. IV, 3404 (jvfOH. 15417)."},{"a":"fengari","b":"s","c":"fengari, s. der nævnes som et af MaanensNavne. SE. I, 4724, er = ngr. (ikke ), se B. Grøndal i AnO.1860 S. 2325 fgg"},{"a":"fengi","b":"n","c":"fengi, n. Bytte, Rov (jvf fengr 1), =herfang. Hom. 17419; OH. 13618; Flat. II, 25828; Fm. XI, 835 (Jómsv.* 711)."},{"a":"fengiliga","b":"adv","c":"fengiliga, adv. heldigen, fordelagtigen; mik hefir f. dreymt Bp. II, 13332."},{"a":"fengiligr","b":"adj","c":"fengiligr, adj. i úfengiligr, se dette Ord."},{"a":"fenginn","b":"adj","c":"fenginn, adj. (eg. Præt. Part. af fá) skikket, passende; hann má vera víkinga höfð-ingi, ok er hann vel til þess fenginn,þá má hann ok vera konungr af sínuskaplyndi, ok er vel fengit (at hannsé þess háttar höfðingi tilføier Flat.III, 37924) Mork. 10329 fg (jvf Fm. VI,38910 fg); vel fenginn innan kirkju oksöngmaðr mikill Mar. 2044."},{"a":"fengisæll","b":"adj","c":"fengisæll, adj. heldig til at faa godtBytte, gjøre god Fangst. Sturl. I, 5917."},{"a":"fenglítill","b":"adj","c":"fenglítill, adj. af ringe Værd; sverð feng-lítit Sturl. II, 20815; fenglítil fœðaHeilag. II, 47513; hvárttveggja kveðiter úfengiligt - þó er þat en feng-minna -, er þú hefir ort Fm. VI, 3679."},{"a":"fengr","b":"m","c":"fengr, m. (G. fengjar) 1) hvad man søger at faa fat paa eller komme i Besiddelseaf (jvf fang 6); ek mun ríða inn meðhlíðinni, vita ef nökkut verði til fengjardvs. om jeg kan komme over noget (dvs.nogen af dem, som jeg vil overfalde), Vígagl. 1635; om Udbytte af Fiskeri o.desl.: halda til fengjar Vígagl. 279;om herfang (jvf fengi): var opt íhernaði - en allmisjafnt varð tilfengjar Flat. I, 5591; hafa til jafnaðarþat, er til fengjar verðr OH. 13333;jvf Fm. IV, 30213; om hvad Betlerenfaar: varð gótt til fengjar Flat. II,12826; om Rovdyrs Bytte: vargr einnkom - ok tók grísinn ok hljóp aptrí skóg með feng sínum Heilag. I, 25928. 2) Fordel, Nytte, ætlandi sér í öngumhlutum feng útan flótta Post. 7732;dróttning bað þá ei eptir renna: munoss engi fengr í því at láta svá fleirimenn Mag.* 4528. 3) Værdi (jvf feng-lítill); þessa sverðs ann ek engommanni at njóta, nema yðr, herra! efnökkurr fengr er í Didr. 8012. 4) For-raad af noget. Hænsn. 5 (13811)."},{"a":"fengrani","b":"m","c":"fengrani, m. et Slags Fisk. SE. I, 5798."},{"a":"fengsamr","b":"adj","c":"fengsamr, adj. virksom for at erhverve ogopholde sit Hus; om Husmoder: Nj. 11(1819). 14 (2511); Bp. I, 8926. 65234."},{"a":"fengsemi","b":"f","c":"fengsemi, f. Virksomhed i at erhverve detfornødne for sig eller sit Hus. Bp. II,8813."},{"a":"féníðingr","b":"m","c":"féníðingr, m. karrig Person, Gnier (Folkespr.niding, jvf matníðingr). SE. I, 5326."},{"a":"fenjóttr","b":"adj","c":"fenjóttr, adj. dyndet, myrlendt; þar varblautlent ok fenjótt OT. 172."},{"a":"fenna","b":"v","c":"fenna, v. (nt) bedække med Sne (fönn);þóttust menn vita, at í lœk einummundi (sauðr) vera ok hafa fent síðanyfir Bp. I, 1968; lagði stóra snjófasvá, at fenti fé Flat. III, 57028."},{"a":"fénýta","b":"v","c":"fénýta, v. (tt) anvende, udbringe noget til Fordel, nyttiggjøre; ef þrælar mannaberjast lamabarning, þá skolo eigendrbáðir fényta hinn heila Grág. 3976;tók hval þann ok fénýtti sér Bp. I,7605."},{"a":"fénýtr","b":"adj","c":"fénýtr, adj. som man kan gjøre sig Penge-fordel af, = féneytr. OH. 15417."},{"a":"féörk","b":"f","c":"féörk, f. Pengekiste. Thom. 22420."},{"a":"fépeningr","b":"m","c":"fépeningr, m. Penge, hvad der har PengesVærd. Post. 57816; Bp. I, 75725."},{"a":"fépína","b":"f","c":"fépína, f. Pengestraf, Mulkt, = fjárpína.Stat. 28412."},{"a":"féplógr","b":"m","c":"féplógr, m. Erhverv, Vinding. Post. 3630."},{"a":"féprettr","b":"m","c":"féprettr, m. Kneb, List, hvorved man søger at skille nogen ved hans Penge ellerEiendom, berige sig paa hans Bekostning.Frost. Indl. 12."},{"a":"fépynd","b":"f","c":"fépynd, f. Undertrykkelse med Paalæg afstore Pengeudredsler, = fjárpynd. Bp. I, 75712."},{"a":"féráð","b":"n","c":"féráð, n. Raad, Beslutning angaaende ens ekonomiske Anliggender; kenna e-m féráðPost. 29717 jvf 22022."},{"a":"ferærðr","b":"adj","c":"ferærðr, adj. fireaaret (om Baad). Bp.I, 3883; Harð. 23 (744)."},{"a":"férán","b":"n","c":"férán, n. Handling, hvorved en berøvessin Eiendom, sit Gods, = fjárrán. Fm.VI, 2635; Vatsd. 5 (928)."},{"a":"féránsdómr","b":"m","c":"féránsdómr, m. Rettergang, Domstol, Kjen- delse, hvorved den til Fredløshed dømtesættes udaf sin Eiendoms Besiddelse. Grg. I, 83 fg. 112 fg. 120; beiða féráns-dóms Grg. I, 8416. 1206 fg; heyja féráns-dóm Hrafnk. 1910. 217; Sturl. I, 1311;heyja féránsdóm eptir e-n Ljósv. 14130;Sturl. I, 3875; eiga féránsdóm eptire-n Grg. I, 11221; hefja féránsdómeptir e-n Grett. 19016; nefna féráns-dóm Grg. I, 8418. 12010; fœra sveintil féránsdóms nl. for at faa Afgjørelse om hans Forsørgelse, Sturl. I, 913."},{"a":"féránsdómsgögn","b":"n pl","c":"féránsdómsgögn, n. pl. Retsmidler, Bevis-midler, som behøves i féránsdómr. Sturl. I, 1316 jvf &vl"},{"a":"ferbyrðingr","b":"m","c":"ferbyrðingr, m. Skjold af fire Lags, Fjæles Tykkelse? ferbyrðings þykkr skjöldrKlm. 4404 &vl 9."},{"a":"ferð","b":"f","c":"ferð, f. 1) Reise. OH. 13324. 1459; faraferðar sínnar, se under fara 2; geraferð sína til e-s staðar dvs. reise etsteds hen, Grett. 14915; gera sína ferð heimanVem. 199; fara gilda ferð dvs. gjøre en god Reise, ogsaa fig. gjøre det godt,se et heldigt Udfald af sit Foretagende, Fld. II, 51331; skaltu fara vándaferð (dvs. det skal gaa dig ilde), ef þúmælir þetta optarr Fm. IX, 28223;spurði S. at, hversu þeim hafði farizt,þeir sögðu, at G. gerði góða ferð þeirra,hann hét at etja hesti sínum Nj. 58(909); eigi nenni ek at gera tvær ferðirat þessu Grett. 14931. 2) Stilling, Til- stand, Omstændighed (jvf fara 7); vóruþær ferðir á dvs. det stod saaledes til, Mar. 2530; sagði hón allar ferðir ofsítt ráð Mar. 2417. 3) Flok af Menne- sker som bevæger sig fremad (jvf skreið,ags. fird dvs. en Hær, Bosw.2 282 a).SE. I, 53218; Klm. 2881; féngu keisarahest þann, er beztr var í þeirra ferðFlov. 12718; annarr maðr -, er verithafði í ferð með Merði Sturl. II, 326;jvf ferðarbroddr. 4) Vei, som man kantage, ad hvilken man kan fare, = leið;sú er önnur ferð it vestra til Kapu orRómaborg Symb. 268. 5) Adfærd, Op- førsel, = atferð, meðferð (jvf fara 8);kurteiss í ferð Sturl. I, 3071."},{"a":"ferdagaðr","b":"adj","c":"ferdagaðr, adj. fire Dage gammel, = fjór-dagaðr; svarer til Vulg. quatriduanus(Joh. 11, 39). Post. 64032. 9059; Heilag.I, 52321. 5241."},{"a":"ferðamaðr","b":"m","c":"ferðamaðr, m. Reisende. Stj. 40014."},{"a":"ferðarbroddr","b":"m","c":"ferðarbroddr, m. de fremste i Skaren ellerFlokken (ferð 3), = fararbroddr. Fm.VIII, 40022; Sturl. II, 23922; Fld. II, 1781."},{"a":"ferðarbúinn","b":"adj","c":"ferðarbúinn, adj. færdig til at reise. Fm.VII, 316; Ingv. 5 (149 b4); Laxd. 86(23930)."},{"a":"ferðarleyfi","b":"n","c":"ferðarleyfi, n. Tilladelse, Frihed til atreise. Stj. 40612."},{"a":"ferðast","b":"v r","c":"ferðast, v. r. (að) reise. Flat. I, 37425;Mar. 58733; Heilag. II, 9710. 11931."},{"a":"ferðastafr","b":"m","c":"ferðastafr, m. Vandringsstav. Post. 5768."},{"a":"ferdœgra","b":"f","c":"ferdœgra, f. hvad der kræver, varer en Tidaf fire Døgn; fasta ferdœgru Heilag. I, 27611 jvf II, 53115."},{"a":"ferðugr","b":"adj","c":"ferðugr, adj. færdig, beredt, = búinn;ferðugr at fara þessa ferð Fld. III, 2286."},{"a":"ferelningr","b":"m","c":"ferelningr, m. et Slags stor Fisk af fire Alens Længde, sandsynligvis Kveite eller Hellefisk. Finb. 815."},{"a":"ferfalda","b":"v","c":"ferfalda, v. (að) multiplicere med fire, gjøre eller tage noget firedobbelt; tíu ferfaldaðirgera 40 Stj. 1489."},{"a":"ferfaldr","b":"adj","c":"ferfaldr, adj. firedobbelt; om Person som er iført 4 Klædningsstykker, det ene uden- paa det andet: Fld. II, 34315 (jvf3531 fgg); om Reb, Taug som er fire- lagt, snoet af 4 þáttir: Sturl. II, 1794;om brynja, der bestaar af et firedobbelt Lag Ringe (se Höf. Leb. II, 36, jvf tví-föld, þriföld brynja): El. 1133."},{"a":"ferfœtingr","b":"m","c":"ferfœtingr, m. firføddet Dyr. Post. 16831.28940."},{"a":"ferfœttr","b":"adj","c":"ferfœttr, adj. firføddet. Barl. 12712."},{"a":"ferhyrndr","b":"adj","c":"ferhyrndr, adj. firkantet Alex. 1098; Stj.576; Post. 49328; ferhyrnt grjót dvs. fir-huggen Sten, Kvadersten, Stj. 20521."},{"a":"féríkr","b":"adj","c":"féríkr, adj. rig. Þorskf. 4812; Fm. IX,27215; Sturl. I, 2623; Heilag. II, 5421."},{"a":"ferill","b":"m","c":"ferill, m. 1) Bevægelse, Reise, = ferð;vera á ferli dvs. være i Bevægelse, paa Færde, Grett. 16211; Nj. 37 (5523). 2) Vei som er dannet af ens Fremfærd eller Spor, = farvegr, slóð. Eg. 78 (18719);Vápnf. 2713; OT. 2018; Heilag. II,38314; Landsl. 7, 601. 3) Reisende, Per- son som er ude at færdes borte fra sitHjem, = förull; jvf várferill, vegferill,Rómferill."},{"a":"ferja","b":"f","c":"ferja, f. 1) et Slags Fartøi. Laxd. 14(2711). 30 (763). 76 (2182); Sturl. II,2433. 501. 5237; Harð. 23 (742); ferjaþriggja lesta dvs. som indtager, bærer 3 Læster, Kalfsk. 20 a8; H. sendi hús-karla sína - með róðrarferju (róðrar-skútu Fm. IV, 331) nökkura mikla-, þeir fóru í verit - ok hlóðu ferj-una OH. 15014; réðu sér þar til skipaok féngu sér skútur nökkurar ok ferjurFm. VIII, 19223; varðmenn mæltu síní milli, hvat skipum þat mun vera,mæltu sumir, at vera mundi ferjur -,en sumir mæltu, at líkara þótti veralangskipa seglum Fm. VIII, 2135. 2) Færge der bruges ved et Overfartsted. Bp. I, 35431."},{"a":"ferja","b":"v","c":"ferja, v. (að) føre over Vand eller Sø. Fm. V, 18121; AKr. 127 (jvf Grág.320; Grg. I, 512)."},{"a":"ferja","b":"v","c":"ferja, v. (farði) føre over Vand eller Sø. Hárb. 2. 53; Grág. 45422. 13114 fg 19 fg;Blasius var - á vatn farðr Heilag. I, 2696jvf 2688 fg; Bergþórr var ok ferjandidvs. med B. var det ogsaa saaledes, athan havde fri Adgang til at forlade Landet, Sturl. I, 7321; óferjandi dvs. saa- dan som ingen maa tage med sig ud af Landet: skógarmaðr óferjandi Grág.1318. 19819. 3599."},{"a":"ferjuár","b":"f","c":"ferjuár, f. Aare som tilhører ferja. Sturl.I, 25610."},{"a":"ferjubakki","b":"m","c":"ferjubakki, m. Strandbred, hvorfra der færges over til den anden Side af et Sund. Sturl. I, 23914. II, 3515; jvfKaalund I, 302. 371."},{"a":"ferjubúi","b":"m","c":"ferjubúi, m. Bonde som bor i Nærhedenaf et Færgested. Grág. 45415."},{"a":"ferjuflutningr","b":"m","c":"ferjuflutningr, m. Oversætning med Færge;yfir eina á var ferjuflutningr Heilag.II, 4758."},{"a":"ferjukarl","b":"m","c":"ferjukarl, m. Færgekarl, Færgemand, =ferjumaðr 2. Hárb."},{"a":"ferjumaðr","b":"m","c":"ferjumaðr, m. 1) Person som er ombordpaa ferja 1. Vallalj. 734. 2) Færge-mand, = ferjukarl, Bp. I, 3553; Didr.3125 fg 23 fg"},{"a":"ferjuskattr","b":"m","c":"ferjuskattr, m. Betaling som Færgemand oppebærer for sin Tjeneste, = ferjutollr,farleiga. Didr. 31216."},{"a":"ferjuskip","b":"n","c":"ferjuskip, n. 1) = ferja 1. Bp. I, 70917. 2) Færge, = ferja 2. Bp. I, 35430."},{"a":"ferjustútr","b":"m","c":"ferjustútr, m. et Slags Fartøi (ferja),Fbr. 131. 3613. Jvf. drykkjustútr."},{"a":"ferjutollr","b":"m","c":"ferjutollr, m. = ferjuskattr. Didr. 312&vl 16."},{"a":"ferla","b":"adv","c":"ferla, adv. ferliga. Barl. 1506. "},{"a":"ferliga","b":"adv","c":"ferliga, adv. paa en Maade som afvigerstærkt fra hvad der er naturligt, tække-ligt eller tilbørligt. Bp. I, 34911; Vem.1558; Ljósv. 2358; Stj. 330; Klm. 4767;eitt ferliga djúpt fen Flat. I, 15318."},{"a":"ferliglæti","b":"n","c":"ferliglæti, n. hæslige, afskyelige Lader,Gebærder, Lyd o. desl. Homil. 21223."},{"a":"ferligleikr","b":"m","c":"ferligleikr, m. Vederstyggelighed, Hæslig-hed. Bp. I, 1556."},{"a":"ferligr","b":"adj","c":"ferligr, adj. vederstyggelig, afskyelig, hæs-lig; hann hafði hendr miklar ok ljótar,en fœtrnir vóru þó miklu ferligri OH.7425 (Fm. IV, 174); jvf Fm. VII, 15623;ferlig orð Heilag. II, 5282; um konuþá fór ok flaut ferligt orðtak OH.24923 (Flat. II, 38632); jvf Pr. 5325(Anal. 17933); ferligt líf Barl. 15518;ræntu fé en börðu menn ok flest gerðuþeir þat, er ferligt var Pr. 13223."},{"a":"ferlíkan","b":"n","c":"ferlíkan, n. vederstyggelig Ting eller Skab-ning. Bp. II, 334."},{"a":"ferlíki","b":"n","c":"ferlíki, n. 1) d. s. Fld. I, 24417; Alex.951; Barl. 8735; Klm. 15740. 2) =ferligleikr; vænleikr Absalons væri þarferlíki. Elucid. 751."},{"a":"ferma","b":"v","c":"ferma, v. (md) 1) konfirmere, = biskupa(om hvilken katholske Ritus, som aleneen Biskop kunde udføre, se JKr. 6; NyKirkehist. Samlinger II, 605 fg). Post.3618; Borg. I, 107. 1520; 3, 147; Bp.I, 85033. 2) salve paa samme Maadesom ved den biskoppelige Konfirmation. Messusk. 1649."},{"a":"ferma","b":"v","c":"ferma, v. (md) lade Fartøi med noget (afe-u), som kommer til at udgjøre dets farmr; ferma skip Laxd. 13 (2011);f. skip af viði Laxd. 22 (5530); f. skipaf grjóti, grœnlenzkum varningi Sturl.II, 2827; Krók. 2721."},{"a":"fermenningar","b":"m pl","c":"fermenningar, m. pl. Personer som ereindbyrdes beslægtede i fjerde Led, =fjórmenningar. Landsl. 4, 85. 1114."},{"a":"fermidregill","b":"m","c":"fermidregill, m. hvidt Baand, som lagdesover den konfirmeredes Pande for at denhellige Chrisma, hvormed han var sal-vet, ikke skulde flyde ned eller bortviskes. Gul. 263."},{"a":"ferming","b":"f","c":"ferming, f. Konfirmation (se ferma II),= biskupan. JKr. 61; DN. IV, 26811;Post. 25220."},{"a":"fermingarembætti","b":"n","c":"fermingarembætti, n. Konfirmationshand-ling. Post. 3622."},{"a":"fernættingr","b":"m","c":"fernættingr, m. fire Nætters Frist, = fjór-nættingr. Frost. 10, 35; JKr. 3517;AKr. 18210."},{"a":"fernir","b":"num distrib","c":"fernir, num. distrib. (f. fernar, n. fern)eg. fire ad Gangen, lat. quaterni, menbruges jevnligen for fjórir. Grg. I, 7715.2117; Nj. 98 (15019); Elucid. 7327; Stj.4012; Flat. I, 52130; höfum vér eigiheyrt frá betra hesti -, hann hefirkastat fernum tönnum Klm. 10813."},{"a":"ferri","b":"adv","c":"ferri, adv. = fjarri Völs. 12217."},{"a":"ferskepta","b":"f","c":"ferskepta, f. et Slags firskjeftet Væv ellerTøi, som brugtes til Tapeter eller tjald,= fjórskepta; ferskepta 20 alna löngDN. II; 9420; ferskeptur tvær tværalna ok fjóretighi alna ok meðr undr-tjöld DN. II, 16539."},{"a":"ferskeptr","b":"adj","c":"ferskeptr, adj. vævet med fire Skaft, =fjórskeptr; ferskept áklæði DN. V, 86622."},{"a":"ferskeyta","b":"f","c":"ferskeyta, f. Firkant. Annal. Reg. Script.rer. Dan. II, 19226; ferskeyta jöfn dvs.ligesidet Firkant, Kvadrat, Script. rer.Dan. II, 19210. 22."},{"a":"ferskeyta","b":"v","c":"ferskeyta, v. (tt) gjøre firkantet; fór númeð fylktan herinn ok lét ferskeytafylkingina (lat. quadrato agmine Sall.Jugurtha c. 100) Pr. 3166."},{"a":"ferskeyttr","b":"adj","c":"ferskeyttr, adj. = fjórskeytr: 1) som gaari fire Retninger (skaut); krossinn erferskeyttr Homil. 14837 (= 8438). 2) fir-kantet. SE. I, 16221; Stj. 307 fg; Homil.1635; ferskeytt tala dvs. Kvadrattallet afen Rod. Algor. 356. 36632."},{"a":"ferskiptr","b":"adj","c":"ferskiptr, adj. delt i fire Dele, = fjór-skiptr. Stj. 148 &vl"},{"a":"ferskr","b":"adj","c":"ferskr, adj. (ght. frisc) 1) ny, ung, somendnu ikke er bleven gammel, fersk; grös- svá grœn ok fe(r)sk sem um sumar-tíma Bp. I, 25820; kaupa ferka fiskaRb. 1043; verðr hann tekinn af ferskrigerning Rb. 10410. 2) god, behagelig; ríkr snæðingr með ferskasta öl Æf.85 B50; fersk veizla Clar. 517; fersklykt dvs. Lugt, Clar. 629; fersk gjöf Stj.1098."},{"a":"ferstrendr","b":"adj","c":"ferstrendr, adj. firskaaren, firkantet (jvf strönd, rönd); om gröf: Heilag. I, 34818;om Sten: Post. 67033; Klm. 26711; ombroddr: Eg. 53 (10916); jvf Stj. 46124;om Menneske: Sturl. I, 30719; Didr. 248."},{"a":"fertugandi","b":"num ord","c":"fertugandi, num. ord. firtiende, fyrre-tyvende, = fertugti. Fm. X, 7320 jvf &vl; Klm. 2793; Heilag. I, 24022."},{"a":"fertugfaldr","b":"adj","c":"fertugfaldr, adj. firtifoldig, fyrretyvedob- belt; fertugföld tala Stj. 14729 jvf 26."},{"a":"fertugr","b":"adj","c":"fertugr, adj. som holder et Maal af fyrretyveaf et Slags, som nærmere angives ellerman kan slutte sig til af Sammenhængen,= fjórtugr; fertugr at aldri Stj. 62432;Fm. III, 2621; Heilag. II, 2951; yngrien fertugr Gul. 2987; fertugr at alna-tali Stj. 56317; Ögmundr hljóp ofanfyrir hamrana í tó eina - þar varfertugt ofan Fld. II, 2514; fertugr at hæðFld. I, 29821; fertug drápa Flat. I, 2104."},{"a":"fertugti","b":"num ord","c":"fertugti, num. ord. = fertugandi. Mar.100414; Post. 54127."},{"a":"fésæla","b":"f","c":"fésæla, f. Held i Penge eller Formues-anliggender. SE. I, 966; Fris. 812(Yngl. 11)."},{"a":"fésæld","b":"f","c":"fésæld, f. d. s. Barl. 425."},{"a":"fésæll","b":"adj","c":"fésæll, adj. 1) heldig i Penge- eller For-muesanliggender. SE. I, 9213. 2) heldigmed sit Fæ eller Kvæg. Eb. 30 (5229)."},{"a":"fésætt","b":"f","c":"fésætt, f. = fésátt. Nj. 124 (1894); Laxd.71 (20712)."},{"a":"fésamr","b":"adj","c":"fésamr, adj. indbringende, hvoraf manhar Pengefordel. Bp. I, 922. 6874;Sturl. I, 521."},{"a":"fésátt","b":"f","c":"fésátt, f. Forlig, som paalægger Betalingaf Penge, = fésætt. Grg. I, 12117."},{"a":"fésekr","b":"adj","c":"fésekr, adj. idømt Pengebøder. Grg. II,14125."},{"a":"fésekt","b":"f","c":"fésekt, f. Pengebod, = fjársekt. Nj. 124&vl; Finb. 429."},{"a":"fésínki","b":"f","c":"fésínki, f. Pengebegjærlighed. Anecd. 216;Heilag. II, 10230."},{"a":"fésjóðr","b":"m","c":"fésjóðr, m. Pengepung. Fbr. 3514; Band.1714; Fm. VI, 2781; Nj. 36 (558)."},{"a":"fésjúkr","b":"adj","c":"fésjúkr, adj. særdeles begjærlig efter Penge.Sturl. I, 33025."},{"a":"féskaði","b":"m","c":"féskaði, m. Pengetab, Formuestab, = fjár-skaði. OH. 14815; Vatsd. 1 (41)."},{"a":"féskipti","b":"n","c":"féskipti, n. Deling af fælles Formue, =fjárskipti. Sturl. I, 26128."},{"a":"féskjalgr","b":"adj","c":"féskjalgr, adj. skelende efter Penge, begjær-lig efter Penge uden at ville røbe sinBegjærlighed. Band. 1714."},{"a":"féskortr","b":"m","c":"féskortr, m. Pengemangel. Vem. 1842;Sturl. II, 15217."},{"a":"feskr","b":"adj","c":"feskr, adj. = ferskr. Post. 92840; Bp.I, 25820."},{"a":"féskuld","b":"f","c":"féskuld, f. Pengegjæld, hvad der skal ud-redes i Penge, = fjárskuld. Sturl. II,15218; Finb. 8710. 915."},{"a":"féskurðr","b":"m","c":"féskurðr, m. = féskaði. Laxd. 14 (2727)."},{"a":"féskygn","b":"adj","c":"féskygn, adj. pengebegjærlig. Flat. II.7914; Heilag. II, 5719."},{"a":"féskylfr","b":"adj","c":"féskylfr, adj. som formindsker, spilder ensPenge eller Formue. Eb. 21 (3424);Grett. 202."},{"a":"féskylmr","b":"adj","c":"féskylmr, adj. d. s. Grett. 19712."},{"a":"fésnauðr","b":"adj","c":"fésnauðr, adj. blottet for Eiendom, fattig.Homil. 12734; Bp. I, 3348."},{"a":"fésníkja","b":"f","c":"fésníkja, f. fésínki. Kgs. 146 &vl"},{"a":"fésníkni","b":"f","c":"fésníkni, f. d. s. Kgs. 12518. 14635. 1531;Heilag. II, 11012."},{"a":"fésnúðr","b":"m","c":"fésnúðr, m. Pengefordel. Frump. LXXVI10;Band. 1628."},{"a":"fésök","b":"f","c":"fésök, f. Retssag angaaende en Pengefor- dring. Nj. 8 (155); Grg. I, 12315."},{"a":"fésparr","b":"adj","c":"fésparr, adj. karrig, tilbøielig til at sparesine Penge. Fm. III, 19012. VI, 151;Band. 1710."},{"a":"féspjöll","b":"n pl","c":"féspjöll, n. pl. Tryllesange eller Trylle-formler, der tjene til at opspore og sættesig i Besiddelse af Gods (se NFkv. 36Anm). Vsp. 23."},{"a":"festa","b":"f","c":"festa, f. 1) Vedtagelse af en bindende For-pligtelse. Hkr. 69214; ganga til festuOH. 14812; Fm. VII, 3913; Sturl. I,33028; fá e-m festu OH. 11938; takafestu af e-m til e-s OH. 1287. 2) fast,befæstet Plads, nht. feste. DN. VII,100 (11836)."},{"a":"festa","b":"v","c":"festa, v. (st) 1) gjøre fast (se fastr 1), mods. leysa; þar skolu vera 4 rimar í (dvs. írimagarði) ok okar á endum, ok festisvá fast með hankum, at eigi falliniðr fyrir vindi eða búfé Landsl. 7,298; festu þeir skip sítt við SaltholmSturl. I, 6712; festa skip Eg. 33 (672);Fm. VII, 3142; festa bát Fld. III,65310; festa far Am. 35 (37); jvf Hým.26; festa skútu Fld. II, 53522; festahval Grág. 51519 fgg; upers. festir fótinndvs. Foden gror sammen der, hvor den erbrækket ved Benbrud, saa at dens Deleigjen blive sammenhængende, og Fodenhel, Eb. 63 (11517); Bp. I, 42419. 74330;Sturl. I, 995. 25032. 34; festast v. r. faafast Fod under sig, opnaa en fast Stil-ling, = staðfestast: hann ætlaði svá,ef hann festist í ríkinu -, at hafa framkristniboðit Fris. 7133; þegar hannþóttist festast í ríkinu Fm. XI, 34327. 2) ophænge, = festa upp; var fest kerupp undir dropann með silfrstrengjumHeilag. I, 69912; sá atburðr varð -,at fest vóru út klæði til þerris Laxd.97 (19326); ef maðr festir vápn síttþar, er sjalft fellr ofan, ok fái maðrskaða þar af, ok ábyrgist sá er uppfesti Grg. I, 1671. 3) = festa í minnisér; þá orti Egill alla drápuna okhafði fest svá (dvs. lært det saaledesudenad), at hann mátti kveða um morg-ininn Eg. 62 (14624). 4) gjøre sikker ogpaalidelig; ek vil festa trúnað þínnmeð því, at ek vil, at hér sé eptirmeð mér R. son þínn OH. 9926. 5) vedtage noget med en bindende Forplig-telse til at holde det, underkaste sig det, præstere det; með því at þeir vóru of-drukknir, þá játtu þeir ok festu þettasín í milli Fld. II, 54624; fyrr en þúfestir kaup þítt til fulls Kgs. 525; lítlueptir fest sáttmál Heilag. I, 30222;er konungarnir höfðu þetta ráð festmeð sér Fm. IV, 1497 (jvf OH. 621);enn kristni maðr sagði ok sína sögu,þá sem hann hafði fyrir sér fest Heilag.II, 4828; festa heit Bp. I, 1845. 18923;Heilag. II, 13232 (se under heit); festadóm dvs. vedtage en Sags Afgjørelse vedDom, Gul. 3734; festa e-s dóm á málidvs. vedtage at ens Dom skal afgjøre Sa-gen, OH, 9832. 14810; festa víti, fé dvs.vedtage at betale Mulkt, Penge, Frost. 2,229; Gul. 3747; Landsl. 8, 410; Fris.3667; festa eið, járnburð dvs. vedtage,forpligte sig til ved Ed, Jernbyrd atgodtgjøre sin Uskyldighed i en Brøde,hvorfor man er anklaget, Landsl. 9, 5;Fm. VII, 23019; Sturl. I,4217; þau játt-uðu ok festu (dvs. de lovede og gav bin-dende Tilsagn om) þann vitnisburð, semhér, fylgir, DN. X, 218; festa e-m e-tdvs. indrømme, tilsige en noget med enbindende Forpligtelse: gékk þá Þorkelltil ok festi jarli þetta allt, sem hannkvað á OH. 9917; K. festi biskupieindœmi Sturl. I, 2146; vér erum búnirat festa yðr - sœmd ok sjalfdœmifyrir þessa sök El. 5117; þeir festuhonum at gera Dufgusi ekki meinSturl. I, 27331; bœndr festu Kolbeiniat halda upp fégjöldum slíkum, sembiskup vildi gört hafa Sturl. I, 2148;festa gjald í konungs vald dvs. vedtageat betale saa meget som Kongen bestem- mer, Fm. VIII, 32712; festa e-t á, í e-sdóm dvs. vedtage ens Dom som den, der skal være afgjørende i en Sag, OH. 1488; Fm. VII, 30221 jvf Fm. IV,3271 fgg; festa mund, gjöf með konuGul. 512. 4. 6) i Besynderlighed: festakonu dvs. binde en Kvinde med foregaa-ende Løfte om paafølgende Indtrædelsei Ægteskab: a) skal faðir sjalfr festadóttor sína, ef hón er mær, en bróðir,ef faðir er dauðr Gul. 516; ef maðrfestir manni konu þá, er hann skal eigifiri ráða Gul. 5119; Ásgrímr festi Helgadóttur sína ok var kveðit á brúðlaups-stefnu Nj. 27 (40); b) ekkja skal sjölffesta sik ok hafa frænda ráð við Gul.5115 jvf 5127; c) nú festir maðr sér konuBorg. I, 1515; jvf Frost. 3, 121; síðanfesti Þorvaldr Hallgerði Nj. 9 (177);jvf Fld. II, 35314; Gul. 518. 20. 7) saa- ledes sætte eller hævde sig i Besiddelseaf noget, at det er enhver anden for-budt at raade derover, = lögfesta, festalög fyrir e-t; lóð at festa Frost. 13,26; vildi gjarna vita, ef nökkut mættiþat þar finnast, er þeir mætti festaok þeim væri til sakargiptar Flat. III,38239 (jvf Mork. 10630; Fm. VI, 37826). 8) festast v. r. tiltage i Styrke og Kraft, blive fastr 5; er festist orrostan okskipin hafa saman bundizt, görum þásem harðasta hríðina OH. 3836; erfestist bardaginn, lét Ö. sígast at hamr-inum, ok er víkingar sá þat, hugðuþeir, at hann myndi flýja vilja Grett.72; jvf Sturl. II, 552; er aðaliga festistatsókn at Orminum Flat. I, 48315. -Med Præp. á: festa e-t á e-t dvs. fast- binde noget saaledes til en Gjenstand,at det bliver hængende fast ved denne: er þetta heyrði Hylas faðir hans, þálét hann festa son sínn á tré ok berjaHeilag. II, 32730 (jvf Heilag. I, 47621. 29og festa í stagl); festa e-n á galgaAm. 55 (59); Hamd. 22 (21); upers.festir e-t á e-u = festir e-t í e-u: rekrhann ofan á vaðit ok festi þar ásteini einum Nj. 73 (10819); fig. eptir-leitandi alla vega - við hvern mann,er hann mátti orð á festa (som hanfik tale med), hverr sá mun vera er- Heilag. II, 7117; þat fannst á,at hann mundi trúnað á festa þessaorðrœðu Eg. 12 (2327); Ólafi konungiþótti þat (nl. Geiras Død) svá mikillskaði, at hann festi ekki yndi á Vind-landi síðan Flat. I, 1163. - fyrir:festa lög fyrir e-t dvs. lægge Beslag paanoget, nedlægge Forbud mod at tage eller bruge noget, Frost. 13, 2112. 26.- í: festa e-t í e-t = festa e-t á e-t:þá lét konungr festa í stagl Vitum- ok Crescentiam fostru hans, en erguðs menn vóru kvaldir mjök í stagli,þá -; þá kallaði Vitus ok mælti:dróttinn J. Kr.! leys þú oss nú -;þá kom guðs engill ok leysti þau orstagli Heilag. II, 23322-31; festa e-n ígalga Fm. VI, 3893; Jómsv. 5832;fig. festa e-t í minni OH. 4628; upers.festir e-t í e-u dvs. noget fæster sig i enGjenstand saaledes, at det bliver staaendederi, hængende derved: spjótit festi ískaflinum, skildinum dvs. trængte med Odden ind og satte sig fast i - Dpl.245; Nj. 151 (2627); ef við rekr at ámofan ok festir í eyrum Grág. 51215jvf 5127. 9. 11. - upp: festa upp 1) op-hænge i Alm.: festi hón hann upp áeinn nagla með fótum ok höndumDidr. 20926; festa upp vápn (paa Væg-gen bag Sædet i Stuen) Grg. I, 1672;Sturl. I, 38227; tóku þeir mat sínn oklétu í katla ok festu upp ok görðuundir eld Heilag. I, 27430; drógustþar saman föng mikil, hvalr ok slátr;er þat fœrt á Skinnastaði ok þar uppfest Sturl. I, 29328; á meðaldagum íjólum þá laði menn sild á skip okflyti ok upp festi, ef görvir eru teinarok áðr til búnir Frost. 2, 2710; ef -hann má eigi lík fœra fyrir sæ úfœrumeða firi fjalli, þá skal hann lík í úthúsfœra ok festa upp ok láta eigi lík ájörðu standa Gul. 2311; jvf JKr. 177;NBKr. 830; bauð, at hana skyldi uppfesta (í tré) ok berja með vöndumHeilag. I, 47621. 39 jvf 47639 (jvf Heilag.II, 32730 under festa á); festa e-n uppá galga OT. 218; Flat. II, 33021; Bp.II, 1144: stóð þar galgi, þar lét kon-ungr at bera bæði höfuðin (nl. Haakon Jarls og Karks) ok festa upp Flat. I,23822. 2) at hænge i Galge, aflive vedHængning: lézt betr gera til Þorfinns,en hann var verðr, er hann var eigidrepinn eðr uppfestr Fm. VI, 27322;tóku hann ok festu upp Fm. IX, 41019;jvf Nj. 5 (918); OT. 2115; höfðu þartekit þjóf ok ætluðu at festa uppSturl. I, 19725. - við: festa e-t viðe-t dvs. binde noget saaledes til en Ting,at det hænger fast derved: þeir menn,er á skeiðinni vóru, festu sik við aftrvið lyftingina á Orminum Flat. I,49015; sæm þette bréf vátter, er þesserpællæ er viðer fæst DN. V, 10935;nafn hefir þú gefit mér þat, sem viðmik mun festast Flat. I, 8616 (jvf nafnfestr); hann rekr alla svikamennok íllskuþjóð or landinu ok reinsarsvá, at ekki íllþýði festist við, meðanhann var höfðingi yfir GyðingumGyð. 404."},{"a":"festamál","b":"n pl","c":"festamál, n. pl. = festarmál Grg. II, 4516."},{"a":"festarauga","b":"n","c":"festarauga, n. Løkke paa festr 1. Grett.15227."},{"a":"festarendi","b":"m","c":"festarendi, m. Ende paa festr 1. Fld. II, 3691."},{"a":"festarfé","b":"n","c":"festarfé, n. 1) Gave som festarmaðr forat faa en Kvinde til Ægte giver densom bortfæster hende, = festingarfé (jvfmundr). Stj. 468 &vl 2) Gave som festarmaðr giver sin festarmær eller festarkona, = festargjöf, festarpeningr.Fm. X, 28419; Heilag. I, 45528. 46117.47136; DN. I, 35617."},{"a":"festargarmr","b":"m","c":"festargarmr, m. Baandhund, Lænkehund,= festarhundr, som Øgenavn: Auðunnf. Laxd. 51 (15312. 18); Gunl. 5 (2121).6 (2186). Jvf. Vsp. 48 (NFkv. 10 a5 fg.b11 fg. 16 a25 fgg. 22 b17 fgg)."},{"a":"festargjöf","b":"f","c":"festargjöf, f. = festarfé 2; nævnes vedSiden af bekkjargjöf DN. I, 102112; af morgongjöf DN. II, 84313; af tilgjöf ogbekkjargjöf DN. IV, 21718. 35114. XI, 5420."},{"a":"festargull","b":"n","c":"festargull, n. Trolovelsesring som festar-maðr gav sin festarkona. DN. V, 64025."},{"a":"festarhæll","b":"m","c":"festarhæll, m. Pæl, hvori man fastgjøreller fastbinder et Taug (festr 1). SE.I, 11218; Grg. I, 1317; Byl. 9, 141;Harð. 15 (466)."},{"a":"festarhald","b":"n","c":"festarhald, n. Taugs Befæstning i noget,Steder hvor det (festr 1) er fastgjort.Grett. 3812. 15322."},{"a":"festarhundr","b":"m","c":"festarhundr, m. Baandhund, Lænkehund. Laxd. 51 (15316)."},{"a":"festarkona","b":"f","c":"festarkona, f. Fæstekvinde, trolovet Kvinde. Gul. 519 fg; Grg. II, 5726; Fld. III,59811; OH. 6930 (854); skal Helga veraheitkona Gunlaugs en eigi festarkonaGunl. 5 (2178); under særegne Omstæn-digheder ogsaa om en Kvinde, der harhavt Bryllup: Heilag. I, 27824."},{"a":"festarmaðr","b":"m","c":"festarmaðr, m. Mand som har fæstet sigen vordende Brud, Fæstemand. Gul. 5112; Grg. II, 581; Heilag. I, 45518."},{"a":"festarmær","b":"f","c":"festarmær, f. trolovet Pige, Fæstemø. OH. 19238; Fm. IV, 16425; Heilag. I, 46117."},{"a":"festarmál","b":"n pl","c":"festarmál, n. pl. Trolovelse, Overenskomsthvorved Mand har fæstet sig en vor-dende Brud. Gul. 5113; Fm. X, 39330;Ljósv. 1210. 28; vitja festarmála dvs. kræveBryllup med den Kvinde, som er ensTrolovede (við e-a) Fm. VI, 39522."},{"a":"festaröl","b":"n","c":"festaröl, n. Trolovelsesgilde, Gilde somholdtes i Anledning af festing eller festar,= fastnaðaröl. DN. I, 9447. II, 60113;gjörir hann þegar festaröl til hennarok lítlu síðarr festir hann hana, eru þauá samt mörg misseri Æf. 85 a60 jvf 54."},{"a":"festarorð","b":"n","c":"festarorð, n. Ord, Udtryk hvori en Tro-lovelse afsluttes. Mar. 29923."},{"a":"festarpeningr","b":"m","c":"festarpeningr, m. Haandpenge, hvorved decontraherende sikre sig Opfyldelsen afen Overenskomst; om Haandpenge, somKjøberen giver Sælgeren, naar han vedAfslutning af en Handel ikke udrederKjøbesummen, der senere skal betales: Bjark. 109 fg. 167; Flat. I, 57723; Stj.16715 fg; ogsaa = festarfé 2, festargjöfHeilag. I, 4552."},{"a":"festarstúfr","b":"m","c":"festarstúfr, m. Taugstump. Grg. II, 1269."},{"a":"festarvörðr","b":"m","c":"festarvörðr, m. den ved Landtauget om-bord satte Vagt. Byl. 9, 233."},{"a":"festarþáttr","b":"m","c":"festarþáttr, m. Tot af en Taug, en af dei et Taug sammensnoede Rebdele. Bp.II, 11123."},{"a":"festavætti","b":"n","c":"festavætti, n. = festaváttorð. Grg. II,4313."},{"a":"festaváttorð","b":"n","c":"festaváttorð, n. Vidnesbyrd om festarmál.Grg. II, 337."},{"a":"festaváttr","b":"m","c":"festaváttr, m. Person der har været til-stede ved festarmál og kan afgive Vid-nesbyrd derom. Grg. II, 4519."},{"a":"festaþáttr","b":"m","c":"festaþáttr, m. Afdeling i Lovbogen somhandler om festarmál. Grág. 1521;Grg. II, 291."},{"a":"fésterkr","b":"adj","c":"fésterkr, adj. formuende, rig. Eb. 28(462); Flat. II, 1834."},{"a":"festi","b":"f","c":"festi, f. Paaholdenhed, Karrighed, = fast-heldi 1 (jvf fastr 6). Kgs. 9323."},{"a":"festifliga","b":"adv","c":"festifliga, adv. festligen, høitideligen, lat. festive. Stj. 28020 jvf &vl"},{"a":"festifligr","b":"adj","c":"festifligr, adj. festlig, lat. festivus. Stj. 5137."},{"a":"festiliga","b":"adv","c":"festiliga, adv. med Kraft eller Voldsomhed (jvf fastr 4, mods. stilliliga). Eg. 84(21116 jvf 13)."},{"a":"festing","b":"f","c":"festing, f. 1) Befæsten, Fastgjøren vedHjælp af Taug (festr 1). Landsl. 7,6431. 2) Troloven, Trolovelse. Hák.683; NBKr. 15 fg"},{"a":"festingarætlan","b":"f","c":"festingarætlan, f. Hensigt at festa sérkonu. NBKr. 1510."},{"a":"festingarfé","b":"n","c":"festingarfé, n. = mundr, festarfé 1; kon-ungr er svá auðigr ok ríkr, at hannþarf eigi peninga at taka í festingarfédóttur sínnar Stj. 4687."},{"a":"festingarhiminn","b":"m","c":"festingarhiminn, m. Firmamentet, denanden Himmel, som er ovenover Luften og hvorpaa Stjernerne ere fæstede. Stj.1225; Flat. I, 3113 &fg. . II, 4758; Post.26121. 26815 fg. 89321; Rímb. 67 b15 (3824)."},{"a":"festingarhvalr","b":"m","c":"festingarhvalr, m. inddreven Hval somfastbindes til Landet (jvf Landsl. 7,6430 fg). Jb. 320 (NL. IV, 2955)."},{"a":"festingarstefna","b":"f","c":"festingarstefna, f. Møde, Sammenkomst,hvorved der foregaar en Trolovelse.Eids. I, 2213."},{"a":"festnaðarfé","b":"n","c":"festnaðarfé, n. = festargjöf; í festnaðarféeller í morgongaffue hvat heller thethetta skal DN. IX, 31710."},{"a":"festnargjöf","b":"f","c":"festnargjöf, f. = festargjöf. DN. IX,10112."},{"a":"festning","b":"f","c":"festning, f. Befæstning. (jvf lat. firma-mentum); festning himinsins = fest-ingarhiminn. Fld. III, 66425."},{"a":"festningarhiminn","b":"m","c":"festningarhiminn, m. = festingarhiminn.Fld. III, 66428."},{"a":"festr","b":"f","c":"festr, f. 1) Reb, Taug som etsteds er fast-gjort, hvormed noget er bundet. Heilag.I, 2278 fg. 16 fg; Fm. VI, 1632. IX, 21911 fgg;Harð. 15 (46. 49); Eg. 46 (9123); isærom Fæste, Landtaug hvorved et Fartøier bundet til Land elleret fast Punkt.Fm. VI, 21928. VIII, 1311; slá festumdvs. kaste Landtaugene løs, OH. 1362. 2) Plur. festar dvs. Trolovelse, Løfte ellerOverenskomst, hvorved en festarmaðrfaar sig en festarkonu; eiga festar dvs.have Ret til som lögráðandi at bort-fæste en Kvinde, Grg. II, 3511; takafestar af e-m dvs. af nogen modtage Løfteom at faa en Kvinde til Hustru, Grg.II, 351; gefa, selja fram festar (omlögráðandi) Fld. III, 59820; festar farafram dvs. Trolovelse foregaar, fuldbyrdes,Flat. II, 19630; Eg. 9 (1730); sitja ífestum dvs. være bunden ved en Trolo-velse, Nj. 2 (416); Grett. 62; þá skolovera lausar festar dvs. skal man ikke læn-gere være bunden ved en Trolovelse,Grg. II, 3125; segja í sundr (dvs. opsige)festum Gul. 5134."},{"a":"festumaðr","b":"m","c":"festumaðr, m. Person som binder sig veden Forpligtelse. Fm. VII, 3916."},{"a":"fet","b":"n","c":"fet, n. 1) Skridt, som den vandrende gjør.Skírn. 40; Ghe. 13; Sturl. I, 29521;Klm. 4384; fara fullum fetum Fm. IV,29924. 2) Skridt som Længdemaal. Klm.39618. 3) Fod som Længdemaal. Grg.II, 905 (jvf Hák. 1018); Didr. 8013;Bev. 23538."},{"a":"feta","b":"v","c":"feta, v. (fet, fat) 1) faa fat paa; f. leið,heim dvs. finde Vei, finde hjem, Grg. I,16018; Grett. 4613; Flat. I, 9719; ogsaafeta leiðar sínnar Bp. I, 8045; intr.feta til e-s dvs. finde frem, finde Veientil et Sted, Mag. 2264; Fld. II, 28427.III, 40113; Landn. 2, 28 (14624); hann -fat vel þangat sem hann átti at faraFld. III, 226 udfyldt efter AM. 577 qv. 2) m. Inf. i det poetiske Sprog, = nádvs. kunne, Höfuðlausn. 3. 19 (Eg. 63);Fm. VI, 17014."},{"a":"fétaka","b":"f","c":"fétaka, f. Modtagelse af Penge; om Bøder:Grg. 1I, 2725; om Bestikkelse: Grg. I, 783."},{"a":"feti","b":"m","c":"feti, m. Øxeblad (Folkesprogets fete 3 Aasen154 a17). Nj. 17 (2719). 133 (2098)."},{"a":"fetill","b":"m","c":"fetill, m. Baand hvorefter man bærer nogetover Axlen (mht. vezzel); eigi skal maðrbyrði bera á helgum dagum, er hannbindr sik báðum fætlum, nema hannvili bœta dagríki firir; sekkr mannsheitir byrðr, þar er einn fetill í Borg.I, 14 (34924); især om skjaldarfetill:Didr. 8013; Hirðskrá 314."},{"a":"fetlabyrðr","b":"f","c":"fetlabyrðr, f. Byrde som bæres i fetlar.Frost. 2, 355."},{"a":"févænliga","b":"adv","c":"févænliga, adv. paa en Maade, som giverUdsigt til Pengefordel, Indtægt. Flat.II, 767. 16."},{"a":"févænligr","b":"adj","c":"févænligr, adj. som giver Udsigt til Penge-fordel. Sturl. I, 1344; Ölk. 189."},{"a":"féván","b":"f","c":"féván, f. Udsigt til Pengefordel, til atberige sig, = fjárván. Fm. IV, 29818;Þorskf. 4819."},{"a":"févani","b":"adj","c":"févani, adj. blottet, stedt i Forlegenhedfor Penge, Gods. Flat. II, 737."},{"a":"févél","b":"f","c":"févél, f. underfundigt Anslag, hvorved mansøger at berøve en hans Eiendom.Gul. 661."},{"a":"févirðing","b":"f","c":"févirðing, f. Vurdering, Taxering af Eien-dele. Grg. I, 23814."},{"a":"févíti","b":"n","c":"févíti, n. Pengemulkt, Pengestraf. Grg.II, 317. 374."},{"a":"févöxtr","b":"m","c":"févöxtr, m. Forøgelse af ens Eiendom.Eg. 85 (21727); Heilag. I, 28425 (Leif.734); Leif. 7016. 7915; Homil. 1644."},{"a":"feyja","b":"v","c":"feyja, v. (yð) lade raadne (fúna). Landsl.7, 35; Barl. 13911."},{"a":"feykir","b":"m","c":"feykir, m. Person, nogen som feykir; ifaldafeykir, glóðafeykir."},{"a":"feykja","b":"v","c":"feykja, v. (kt) 1) bringe noget til at fyge(fjúka), sætte noget i en Bevægelse, som fører det med en rask Fart hen igjennem Luften, m. Dat. især om Vinden: Fld.II, 23816; Vem. 1467. 2) fare hurtigafsted som en Vind. Mork. 24316;Alex. 4012."},{"a":"féþurfi","b":"adj","c":"féþurfi, adj. trængende. Fm. VI, 27123;Eb. 32 (5722)."},{"a":"féþyrfi","b":"f","c":"féþyrfi, f. Trang, Pengemangel. Vem.249 jvf &vl"},{"a":"fiðla","b":"f","c":"fiðla, f. (mlat. vitula, fr. viole, ght. fidula,ags. fidele, eng. fiddle, jvf Diez3 I,44412 fgg; Folkespr. fele) et musikalsk Strengeinstrument (Höf. Leb. I, 432 fg).Fm. VII, 97 &vl; Klm. 47225; slá,draga fiðlu dvs. spille paa saadant Instru- ment, Fm. VII, 35612; Didr. 15034."},{"a":"fiðlari","b":"m","c":"fiðlari, m. Person som spiller paa fiðla(ags. fidelere). Fris. 1526 (Yngl. 25)."},{"a":"fiðlusláttr","b":"m","c":"fiðlusláttr, m. Spillen paa fiðla. Hom.1453."},{"a":"fiðr","b":"m","c":"fiðr, m. se finnr. OHm. 212."},{"a":"fiðraðr","b":"adj","c":"fiðraðr, adj. forsynet med Fjæderbeklæd-ning (fiðri); örvar gulli fiðraðar Fld.II, 17322."},{"a":"fiðrðr","b":"adj","c":"fiðrðr, adj. d. s. Heilag. I, 9727; fiðrðrskínundum vængjum Heilag. I, 27825."},{"a":"fiðri","b":"n","c":"fiðri, n. Fjæderbesætning, Fjæderbeklæd-ning. SE. I, 21219; Pr. 4018; Karlsefn.3 (10518); Flat. III, 29916; paa ör:Didr. 8834."},{"a":"fífa","b":"f","c":"fífa, f. Myrfivel, Myruld, Eriophorum;þar sem á trjá laufum - verðr þílíktsem hý eða fífa Stj. 4027."},{"a":"fífilbleikr","b":"adj","c":"fífilbleikr, adj. lysegul, med en Løvetandlignende Farve; om Hest: Vápnf. 1910 fg;Finb. 445."},{"a":"fífill","b":"m","c":"fífill, m. Løvetand, Leontodon, (Folkespr. fivel Aasen 159 a) ; som Øgenavn: Gunn-arr f. EJb. 11833; Þorgautr f. i en Runeskrift over Indgangsdøren til enStue paa Gaarden Rauland i Opdals Sogn af Numedal, se Nicolaysen norskeFornlevninger S. 1758."},{"a":"fífl","b":"n","c":"fífl, n. Tosse, Nar, Fjante, især saadan som lægger sin Daarskab for Dagen ved en besynderlig Adferd. Elucid. 1494;Fm. VI, 21711; Krók. 113; Svarfd. 2717;Gísl. 51. 139; fífl eðr afglapi Flat. I,3896; jvf Gísl. 4629; verða fífl af sínumráðum dvs. blive gjort tilskamme med sine Raad eller Planer, Klm. 35923;fífl er sá, er trúnað leggr á kvenn-mann El. 10312 (jvf D7)."},{"a":"fífla","b":"f","c":"fífla, f. tosset, fjantet Kvinde. Grett. 17015."},{"a":"fifla","b":"v","c":"fifla, v. (að) berøre med Fingrene, = fipla,fitla; tóku margir undir, at - ok henniværi þat eigi mannlýti, þó at karl hefðififlat á henni váveifliga Grett. 20330."},{"a":"fífla","b":"v","c":"fífla, v. (ld) 1) bruge forfængelig, forførende Tale eller Adferd; fyrir hví fíflir þú djöf-ulsmaðr fyrir hyggnum mönnum, svá atþú þorir beiða kristna menn, at þeir blótiskurðgoðum Heilag. I, 4274. 2) indlede og vedligeholde et utilladeligt, uanstæn- digt Forhold med en Kvinde (e-a) Landn.3, 4 (1787); Vígagl. 2232; Vatsd. 37 (6031);Nj. 72 (1071); Trist. 14 (785); fíflastfrá bónda sínum dvs. lade sig lokke til at blive sin Mand utro, Stj. 32138; hónfífldist frá Kala at þeim manni &c.Bp. I, 65331; ogsaa om Mandsperson bruges fíflast i Forbindelsen fíflast á,at konu, = fífla konu Vem. 3026; Bp.I, 66323 (Sturl. II, 2999). 3) kalde en fífl. SE. II, 4022."},{"a":"fífligr","b":"adj","c":"fífligr, adj. taabelig, uforstandig, som røber fíflska; fíflig ofdirfð NL. I, 45815."},{"a":"fíflingar","b":"f pl","c":"fíflingar, f. pl. utilladeligt, uanstændigtForhold mellem Mand og Kvinde; Ljósv.141; kenna e-m fíflingar við e-a Bp. I,4473; jvf Trist. 12 (664); kvaðst eigivilja fíflingar hennar (= við hana)Flóam. 18 (1381); var þat alþýðu mál,at með þeim Þuriði væri fíflingar Eb.29 (5014)."},{"a":"fíflmegir","b":"m pl","c":"fíflmegir, m. pl. Tosses Sønner dvs. taabe-lige Mennesker. Vsp. 50 (NFkv. 9 a13.24 a19). Jvf. fíflsmegir."},{"a":"fíflska","b":"f","c":"fíflska, f. Uforstand, Daarskab, Letsindig-hed. Eg. 85 (21722); tala fíflsku Klm.1186."},{"a":"fíflskapar","b":"m pl","c":"fíflskapar, m. pl. d. s. Homil. 12517. 1539."},{"a":"fíflsligr","b":"adj","c":"fíflsligr, adj. uforstandig, = úvitrligr.Mork. 1543; Klm. 51710; Flov. 16450."},{"a":"fíflsmegir","b":"m pl","c":"fíflsmegir, m. pl. = fíflmegir. NFkv.17 a33 (Vsp. 48)."},{"a":"fíflyrði","b":"n","c":"fíflyrði, n. daarlig, uforstandig, letsindigTale. Gísl. 5325."},{"a":"fífrildi","b":"n","c":"fífrildi, n. Sommerfugl, lat. papilio (ght.fifalter). Flor. 18 (508)."},{"a":"fígúra","b":"f","c":"fígúra, f. 1) Skikkelse, Figur. Algor. 3562;Post. 4777; man hann með eldi eyðaallri fígúru þessa heims Post. 1148. 2) billedligt Udtryk; sagði hann þeimaðra fígúru svá mælandi: nú er bolœxsett við trjá rœtr ok hvert tré o. s. v.Post. 87632 (Matth. 3, 10); sagði hannþeim dauða Lazari fyrst með fígúruen þar næst með berum orðum Heilag.I, 52213 (Joh. 11, 11. 14); jvf SE. II,422. 24219. 3) Forbillede; skuggi eðafígúra úkominna hluta Post. 8872 fg;berr hann fígúru ok forspá mínum bisk-upsdómi Bp. II, 4223."},{"a":"fíka","b":"f","c":"fíka, f. Figen. Heilag. I, 4973."},{"a":"fíkislauf","b":"f","c":"fíkislauf, f. Figenblade; þau tóku þáfíkislauf ok gerðu þar af laufkyrtlaAm. 238 fol. 1 b."},{"a":"fíkja","b":"f","c":"fíkja, f. = fíka. Heilag. I, 4845. 5054;Stj. 33112."},{"a":"fíkjast","b":"v r","c":"fíkjast, v. r. være særdeles begjærlig efternoget (á e-t). Sól. 34."},{"a":"fíkjukjarna","b":"f","c":"fíkjukjarna, f. Figenkjærne. Stj. 64527."},{"a":"fíkjum","b":"adv","c":"fíkjum, adv. (eg. Dat. Pl. af Adj. fíkr,se Lex. poet. under dette Ord) særdeles,overmaade; fíkjum hátt Homil. 13022."},{"a":"fíktré","b":"n","c":"fíktré, n. Figentræ. Stj. 365. 32533."},{"a":"fila","b":"f","c":"fila, f. Fjæl, Bord. Gul. 22310."},{"a":"fílaland","b":"n","c":"fílaland, n. Land, hvor Elefanter findes,have Tilhold. Konr. 7144. 7738."},{"a":"fílbein","b":"n","c":"fílbein, n. Elfenben, = fílsbein. Thom. 3014."},{"a":"fíll","b":"m","c":"fíll, m. (G. -s, Pl. -ar) Elefant (arab. fil,gd. fil) Alex. 528. 168 o. fl. St.; Konr. 6947. 7214. 29; Anal.2 24916; Stj. 698. 37 fg"},{"a":"filla","b":"f","c":"filla, f. Skind (jvf fell); hausfilla, hnakka-filla, kinnfilla, vangafilla."},{"a":"filling","b":"s","c":"filling, s. Skind af Unge Geder (Paus Saml. af g. n. Love II, 20916). Rb.4719; DN. I, 13410."},{"a":"fílsbein","b":"n","c":"fílsbein, n. Elfenben. Alex. 16524: Str.439; ein fílsbeinskanna Kalfsk. 8422."},{"a":"fílsleggr","b":"m","c":"fílsleggr, m. Elefantens Lægben. Konr. 8445."},{"a":"fílstönn","b":"f","c":"fílstönn, f. = fílsbein. Mar. 235. 72628."},{"a":"filungr","b":"m","c":"filungr, m. Bordarbeider (jvf fjöl, fila).Gul. 30616; Landsl. 3, 28; Rb. 12042."},{"a":"fim","b":"n","c":"fim, n.? þá skildi fyrnefnd hustrú Ása- ganga inn aptr í Straum í þat fimsem fyrr nefndr Jón - átti &c. DN.I, 58229."},{"a":"fim","b":"num card","c":"fim, num. card. fem. Gul. 3511. 3116;Rimb. 35; Leif. 5025; DN. II, 16524;Kalfsk. 19 b7. 9."},{"a":"fimast","b":"v r","c":"fimast, v. r. (að) skynde sig. Klm. 38224."},{"a":"fimbulfambi","b":"m","c":"fimbulfambi, m. Tosse. Hm. 103."},{"a":"fimbulljóð","b":"n","c":"fimbulljóð, n. udmærket Sang. Hm. 141(140)."},{"a":"fimbultýr","b":"m","c":"fimbultýr, m. stor Gud. Vsp. 58 (NFkv.11 a4)."},{"a":"fimbulvetr","b":"m","c":"fimbulvetr, m. streng, haard og lang Vinter.Vafþr. 44."},{"a":"fimbulþulr","b":"m","c":"fimbulþulr, m. stor, udmærket Taler. Hm.143 (142)."},{"a":"fimfaldr","b":"adj","c":"fimfaldr, adj. femdobbelt. Kgs. 896."},{"a":"fimgreindr","b":"adj","c":"fimgreindr, adj. d. s. mods. einfaldr. Post.48832."},{"a":"fimlaupland","b":"n","c":"fimlaupland, n. Land, Jordeiendom af 5Løbers Landskyld, = 5 laupa land DN.X, 8929 (jvf 898. 12. 19)."},{"a":"fimleikr","b":"m","c":"fimleikr, m. Behændighed, Færdighed. Kgs.2017; Fm. VI, 526; leika fimleika dvs.vise sin Færdighed i forskjellige Kunster, Flat. I, 13635; Fm. VI, 2255; reynafimleika Flat. I, 36833."},{"a":"fimliga","b":"adv","c":"fimliga, adv. med Behændighed, Færdig-hed. Flat. I, 46113."},{"a":"fimligr","b":"adj","c":"fimligr, adj. som viser, kræver Behændig-hed, Færdighed. Krók. 91."},{"a":"fimnættingr","b":"m","c":"fimnættingr, m. Frist af 5 Nætter (jvfGul. 8613). Frost. Indl. 153."},{"a":"fimr","b":"adj","c":"fimr, adj. rask, snar, hurtig i sin Bevæ-gelse eller Gjerning. Kgs. 203-18; Flat.I, 36816. 20; Sturl. II, 19235; hann varfljótari ok fimari en hverr annarr hestrí landinu Bev. 24445; fimr sem íkorniFld. III, 239 &vl 3; ferr fimt (dvs. det gaar raskt, hurtigt med) upp at lúkaféhirzlur Serkjanna Alex. 4413; jvf Fm.VIII, 40722; lát fimt við (dvs. vær rask, skynd dig) ok leite dyra OH. 24736(Hom. 16022)."},{"a":"fimt","b":"f","c":"fimt, f. 1) Antal af fem. 2) Tidsfrist affem Dage. NBKr. 823; NGKr. 1623;DN. IX, 1146; innan fimtar Frost.3, 233; til fimtar dvs. indtil fem Dage ere forløbne, Landsl. 7, 329; nú erfimtar nafn á dómi með þeim Gul. 26617; gera e-m fimt dvs. sætte en femDages Frist, inden hvis Udløb noget skal være gjort, Borg. I, 1111. 13; DN.III, 20011; gera fimt til fjárskiptisNBKr. 266. 3) Tidsfrist i Alm. Rb. 10, 103. 5 fg"},{"a":"fimta","b":"v","c":"fimta, v. (að); fimta e-u brott, or garðidvs. udsige noget saaledes, at det skal være borte inden fem Dages Forløb. DN.IX, 1145; Rb. 6, 14; fimta m. Inf. give Paalæg om at noget skal gjøres inden fem Dage, DN. VIII, 8323."},{"a":"fimtán","b":"num card","c":"fimtán, num. card. femten. Oddr. 22;DN. I, 22732."},{"a":"fimtándi","b":"num ord","c":"fimtándi, num. ord. femtende. DN. I, 1425. X, 984."},{"a":"fimtánsessa","b":"f","c":"fimtánsessa, f. Fartøi med femten Ror- bænke; hann gaf Katli af Ringunesikarfa fimtánsessu OH. 4213."},{"a":"fimtardagr","b":"m","c":"fimtardagr, m. femte Dag, Dag paa hvil-ken fimt 2 udløber. NBKr. 267."},{"a":"fimtardómr","b":"m","c":"fimtardómr, m. 1) Sags Afgjørelse ved Dom efter fem Dages Frist; nú er dómrfestr ok fimtar nafn á dómi Gul. 26617(jvf Frost. 10, 112. 126). 2) Domstol paa Island hvortil indankedes saadanneSager, som ikke kunde blive afgjorte i fjórðungsdóm (se P. A. Munch d. n.Folks Hist. I, 2, 423 fg). Nj. 98(1505 fgg); Grg. I, 7711. 19."},{"a":"fimtardómseiðr","b":"m","c":"fimtardómseiðr, m. Ed som aflægges i fimtardómr 2. Grg. I, 7825. 7919; Sturl.I, 382. 30224."},{"a":"fimtardómslög","b":"n pl","c":"fimtardómslög, n. pl. Lov om Oprettelsenaf fimtardómr 2. Nj. 108 (16616)."},{"a":"fimtardómsmál","b":"n","c":"fimtardómsmál, n. Sag der skal afgjøresi fimtardómr 2. Nj. 142 (23114)."},{"a":"fimtardómssök","b":"f","c":"fimtardómssök, f. Sag der skal afgjøresi fimtardómr 2. Grág. 1926."},{"a":"fimtardómsstefna","b":"f","c":"fimtardómsstefna, f. Møde, hvor der hol-des fimtardómr 2. Nj. 110 (16813)."},{"a":"fimtargrið","b":"n pl","c":"fimtargrið, n. pl. Fred (grið) som varer ifem Dage. Borg. I, 534. 1611; Gul.2216. 2432. 3017; jvf fim nátta grið Frost.4, 303 (343)."},{"a":"fimtarorð","b":"n","c":"fimtarorð, n.? NBKr. 2627."},{"a":"fimtarstefna","b":"f","c":"fimtarstefna, f. 1) Møde der til Afgjørel- sen af en Sag berammes og skal afhol-des efter fem Dages Varsel og Forløb. Frost. 5, 81. 10, 164; gera, leggja e-mfimtarstefnu dvs. tilsige, varsle en om at møde efter Udløbet af fem Dage.Gul. 1624; Frost. 3, 232. 5, 131. 8, 163.9, 283. 13, 15 fg. 914. 14, 417. 78. 11. 13. 2) fem Dages Varsel, Tilsigelse om atgjøre noget inden fem Dagers Forløb;sá maðr er gerðir firi (dvs. mod FiskensOpgang i Elv), þá skolo þeir, er firiofan eigu, gera hanom fimtarstefnu afþingi, at brjóta or, ef at úlögum er ígörr Gul. 8510; nú ferr maðr á jörðmanns ok -, þá skal gera hanomfimtarstefnu af (nl. jörðunni) Gul. 772;öllum mönnum, er ör kemr til húss,þá gerir hón (nl. þeim) fimtarstefnutil skips Gul. 31211."},{"a":"fimtartala","b":"f","c":"fimtartala, f. Femtal, Antal af fem. Bp.I, 19035 fg"},{"a":"fimtarþing","b":"n","c":"fimtarþing, n. Ting som holdes efter femDages Forløb, med fem Dages Varsel.Gul. 1844; Frost. 5, 72; Hák. 3312."},{"a":"fimtegundi","b":"num ord","c":"fimtegundi, num. ord. = fimtugandi.Homil. 2218."},{"a":"fimti","b":"num ord","c":"fimti, num. ord. femte. DN. I, 1015;fimti dagr dvs. Torsdag (se Bp. I, 237),OH. 2255 (Flat. II, 36736); Nj. 158(2741); Heilag. II, 248 fg; fimti dagrí gangdögum se under gangdagr 1;fimta nótt Heilag. I, 296 26. 30."},{"a":"fimtigi","b":"num card","c":"fimtigi eller fimtigu, num. card. femti,halvtredsinstyve; indecl. for fim tigir:fyrir liðnum fimtigi vetra DN. I, 122(1115); konungr (skal bœta) tveim baug-um minna en fimtigu Gul. 1854."},{"a":"fimtigu","b":"num card","c":"fimtigi eller fimtigu, num. card. femti,halvtredsinstyve; indecl. for fim tigir:fyrir liðnum fimtigi vetra DN. I, 122(1115); konungr (skal bœta) tveim baug-um minna en fimtigu Gul. 1854."},{"a":"fimtugandi","b":"num ord","c":"fimtugandi, num. ord. femtiende, halvtred-sindstyvende. Elucid. 12521; Heilag. I,2409; Pr. 43618; Mar. 27; Stj. 11011. 14."},{"a":"fimtugr","b":"adj","c":"fimtugr, adj. holdende et Maal af 50 afdet Slags, som nærmere angives ellersom Sammenhængen viser; fimtugr atáratali Stj. 11012; frá þí, er maðrinner fimtugr, ok til þess, er hann ersjaurœðr Stj. 273; til sjalfs várs skips-, er at minnstu vildu vér, at værihalft fimtugt ok 4 alna í kinnum DN.VIII, 11911."},{"a":"fimtungr","b":"m","c":"fimtungr, m. Femtedel. Gul. 23519. 21. 2452;Bolt. 6116."},{"a":"fimtungsfall","b":"n","c":"fimtungsfall, n. at Femtedelen udebliver,bortfalder; leysa e-t fimtungsfalli dvs.for fire Femtedele af dets Værdi. Gul.294 (jvf 274 S. 927.)"},{"a":"fingr","b":"m","c":"fingr, m. (S. fingrar, fingrs, N. Pl. fingr) 1) Finger; fingr digrir Ríg. 8; sáfingrar hlutr Heilag. I, 39438; (slíka)fingra fegrð eða fóta - hefir ekaldregi fyrr sét Heilag. I, 2820; Þ.batt hönd Hafliða - ok grœddi hannsvá, at fingrnir tveir lágu upp í lófann,en hann grœddi fyrir stúf ens þriðjafingrsins Sturl. I, 263 fg jvf &vl; M.- setti fingr sínn fyrir sárit, þat erormrinn hafði höggvit; þá sótti eitritok þrotinn or öllum liðum hans tilfingrar Martini Heilag. I, 62136 fg jvf56534 fg. 5897 fg; fannst þar hlutr afminnsta fingri blóðugr Heilag. I, 39427;ef maðr höggr þumalfingr af manni,hann skal bœta honum aurum 12, halfamörk at næsta fingri, slíkt at lengstafingri, þrim aurum at hinum fjórðafingri, eyrir at minnsta fingri Frost.4, 46; jvf læknisfingr; fingrar þykkgullspöng Alex. 16518; kom höggit ífetann ok beit í ofan um tvá fingrNj. 17 (2730); sá maðr var einn, atsvá var óskygn, at hann sá eigi betren fingra sínna skil (jvf handa skil)Bp. I, 11824; hann spilar fingrum sínumat Rómi (= biðr fyrir oss á suðr-vegum Flat. II, 34237) Flat. II, 3431;rétti honum fingr (dvs. pegede Finger adham), skar honum höfuð ok kallaðihann margygjuson Grett. 9326; sátuhjón, sást í augu faðir ok móðir, fingr-um at leika Ríg. 24 (27); hann var svákátr, at han lék við fingr sér Mag.2958; jvf Fm. IV, 1676. 17210; var þásvá kátr, at hvert barn kvaddi hannhlæjandi ok lék við fingr sér Fm. VII,17221; Rögnvaldr jarl bargst þá (efterSkibbrudet) allra manna bezt sem jafn-an, hann var svá kátr, at hann lékvið fingr sína ok orti nær við hvertorð Flat. II, 4748; hvordan den Hand-ling var, som her betegnes ved Udtrykketleika við fingr sér, er uklart, men densynes at være noget andet, end leikavið hendr sér sem börn eru vön Mar.8096. 2) Ener i det arabiske Talsystem;öll tala minni en 10 heitir fingr Algor.356."},{"a":"fingr","b":"n","c":"fingr, n. = fingr (m.) 1. OHm. 997. 13;Frost. 2, 24."},{"a":"fingrastaðr","b":"m","c":"fingrastaðr, m. Sted hvor Fingre haveefterladt sig Mærke. Symb. 5916."},{"a":"fingrbrjótr","b":"m","c":"fingrbrjótr, m. Feiltræk i Brætspil; leikafingrbrjót OH. 16721."},{"a":"fingrgull","b":"n","c":"fingrgull, n. Fingerring af Guld. Stj.19115; OH. 5313; Nj. 8 (164); Bp I,6417; Sturl. II, 1656. 25531; DN. XI,4520."},{"a":"fingrgullsmessudagr","b":"m","c":"fingrgullsmessudagr, m. en Dag, om hvil-ken det heder: þann dag, er blóð vársherra kom til Þrándheims, er fingr-gullsmessudagr er kallaðr, eru skyld-ugir at geyma at helgarhaldi, er innanbœar ero í Niðarósi JKr. 2414."},{"a":"fingrhringr","b":"m","c":"fingrhringr, m. Fingerring. DN. III, 41725."},{"a":"fingrmjór","b":"adj","c":"fingrmjór, adj. smalfingret, som har tyndeFingre. Mork. 18116 fg (Fm. VII, 13725 fg)."},{"a":"fingrungr","b":"m","c":"fingrungr, m. = fingrhringr Fm. X, 11825;hann (nl. Prometheus) fann ok fyrstrmanna at göra fingrgull ok fingrungaok þó í fyrstu af járni ok setti þarí einn gimstein Stj. 19115."},{"a":"fínn","b":"adj","c":"fínn, adj. glat, blank; sax fínt sem spegillFld. III, 54322."},{"a":"finna","b":"f","c":"finna, f. Finkvinde, lappisk Kvinde, =finnkona (jvf finnr). Fld. II, 1748.51128; Vatsd. 10 (1911. 13). 12."},{"a":"finna","b":"v","c":"finna, v. (finn, fann, funnu eller fundu,funninn eller fundinn) 1) opsøge en Per-son, søge at finde ham (jvf hitta 1,sœkja 3 & 4). Hm. 43 (44). 120 (119);Dpl. 815. 1223; eitt sinn, er Sighvatrvar á Möðruvöllum, kom Kalfr G. atfinna hann Sturl. I, 2268; gakk núsuðr yfir ána ok seg at -, ok sýnhonum blóðugt sverðit -; hann gerirsvá, finnr Þorkel ok sagði honum tíð-endin Vígagl. 1427; þat mun ek þérráða, at þú finn Helga A. ok skorirá hann, at hann rétti þítt mál Dpl. 2023; R. jarl sat um vetrinn heima -,ok gerði orð til frænda sínna ok vina,en suma fann hann (dvs. søgte han per-sonlig) ok beiddi, at þeir mundi -Flat. II, 4553; Hákon konungr fórþaðan til Konungahellu ok ætlaði atfinna Eirík konung -; E. konungrvar þá uppi í Gautlandi ok vildi eigifinna Hákon konung Fm. X, 2 fg;dróttinn guð! ef vili þínn er til, at ekmegi komast yfir þetta vatn, þá mundaek finna móður mína, ef hón er lífsRidd. 2811; Andreas fór síðan at finna(&vl hitta) bróður sínn Simonem Post.218 (Joh. 1, 41); Gizzur - mælti tilAra: \"kom inn, Ari mínn! at finna mik\",segir G., \"ok görum sættir várar góðarok trygðir\". A. mælti: \"ifa aldri þat,G.!\" segir hann, \"at vér komum atfinna þik, ok eigi skulu vér Kolbeinngrön frændi mínn vera með Eyolfi,ef eigi komum vér at finna þik;\" G.grunaði eigi slíkt orð (idet han selvbrugte Ordet i Betydning af et fredeligtMøde, men Are brugte det om en tilsigtetfiendtlig Hjemsøgelse, hvorom finna endnuoftere bruges i Folkesproget) Sturl. II,15826 fgg; finna e-n at máli dvs. søge atfaa en i Tale, faa tale med en, Heilag.I, 4879. 2) udfinde, udtænke, opfinde;af mannviti finnum vér þat, er vérhöfum eigi numit (&vl er oss er eigikennt) Heilag. I, 2829; þessi Enochfann ok ritshátt ok skrifaði nökkurarbœkr Stj. 4815; Tubulchayn, er fyrstrfann þá list at göra járn Stj. 4523 jvf4535. 19114; þar eptir (var markat) þat,er Noe fann vín at gera Alex. 644;vándr þjófr ok mikill njósnarmaðr, ervel kann finna fals ok hégóma El.9914; ek mun segja þer þat er þúspyrr, um hverja konu ek yrki, þater Asgerðr frændkona þín, ok þar tilvilda ek hafa fullting þítt, at ek næðaþví ráði; Arinbjörn segir, at honumþykkir þat vel fundit (dvs. digtet jvf OH. 2089 under finna til) Eg. 56 (1206);finna e-m sök, sakagiptir dvs. frem-komme med en Beskyldning mod en, Post.26131. 2632; jvf Heilag. I, 30727 &vl;þat eitt finn ek Gunnlaugi (dvs. kun dethar jeg at udsætte paa G.), at mérþykkir hann vera óráðinn Gunl. 5(2171). 3) finde efter foregaaende Søgen;saknar Halldórr hestanna ok leitar okfiðr nú Heið. 15 (3211); fóru at leitaÞorsteins ok fundu hann í bœnahúsií A. Sturl. II, 26825; N. fór þar til, erhann fann Ólaf Sturl. II, 26823 jvf26829; hann ætlaði at leita lands þess,er -, kvazt hann aftr mundu leita tilvina sínna, ef hann fyndi landit Flat.I, 42924 jvf 53824. 34 fg. 4) støde paanoget, træffe eller finde tilfældigvis, =hitta 2; Leifr hinn hepni fann menní skeri á hafi Flat. I, 5401; fór hanntil fjalls þess, er hann fann dróttinnvárn á Heilag. II, 2077; finnast dvs.mødes, træffes, Hárb. 59; Skirn. 24;finnast um farinn veg dvs. mødes under-veis, paa sin Reise, Stj. 50729; finnastisær om fiendtligt Møde: sneri hann þáí móti honum, ok þá er þeir fundust,lagði A. í skjöld Rúts Nj. 5 (826); fórsjalfr í mót heiðingjum út yfir Jordan,funnust þeir þar, er hét Elema Stj.51312; finnast til orrostu Flat. II, 13211. 5) komme, naa frem til et Sted; þessieitrlig íllska - geisar fjögurra vegnaút í hvert ríki, ok því finnr hún Asiamsem önnur lönd Post. 4752. 6) fore-finde, blive var, mærke, erfare; stendrhann ok hyggr at, hvárt nökkurr vaknarvið, ok finnr hann þat ekki Gísl. 2912; létA. fara aðra höndina um hann ok fann,at hann var berfœttr ok í línklæðumDpl. 3018; lætr hann nú síga fésjóðeinn digran niðr undan kápunni; Egillbrá til augum, Úfeigr finnr þat Band.2619; fannst þat ekki í tali þeirra, atþar hefði missætti verit í meðal Nj.33 (4836); samnast fyrir hann herrÍranna ok var kominn mjök nær þeim,þá er þeir fundu, á milli þeirra okskipanna Mork. 15415; fann eigi fyrren - dvs. vidste ikke af noget førend-, blev overrasket ved at - , Fm. VI,1615; OH. 20831; Flat. II, 13231; fanneigi áðr en - d. s. Heilag. II, 425;hittki hann fiðr, þótt þeir um hannfár lesi, ef hann með snotrum sitrHm. 23 (24); finnst mér svá (dvs. detforekommer mig, jeg synes), at engi maðrmegi hér uruggr um sik vera, er dauð-inn er öllum jamvíss, ok þó óvíss nærhann kœmr Barl. 1533; svá finnst mér,jungfrú! at unnasti þínn má verðafeginn yfir aðra þá, er hér eru Mött.3120; varla kann ek hátt af sótt þessamanns, því at mér finnst, sem hannhafi enga verki Barl. 10122. 7) udlægge, udbetale, udrede; stefni ek þér til gjaldaok til útgöngu of fé þat allt, er ekfann þér fyrir landit, ef land brigð-ist Grág. 41319; ef maðr tekr barnbrott frá fóstri sá, er á, þá skulu eptirauðœfi öll þau, er þangat fylgðu (nl.barni), nema búar beri þat, at barniværi eigi vært at fostrinu, þá skal alltrakna féit þat, er með (nl. barni) varfundit Grág. 13412; ek hefka fé borití dóm þenna um sök þessa ok ekmunka bera, ek hefka fé fundit okmunka ek fé finna hvárki til laga nétil úlaga Nj. 145 (24129); hann skaleigi finna meira af fénu (som han tog isit Værge efter den afdøde), en kaupa-leg, líksöng eða blæjo eða kisto Grág.8715 (Grg. I, 2381). 8) finnast, v. r.findes, gives, være forhaanden, være atfinde; skipaði hann ok - alla vitramann ok vísa meistara þá, sem funnustí Galilea - ok alla fjölkunda mennþá, sem finnast máttu Barl. 12623. 25.- Med Præp. á: 1) finna á e-t dvs.støde paa noget, træffe, = finna 4, hittaá; koma þeir við Selund ok finna þáá þessi skip Fld. II, 52830; ef nökkurrómagi eða fát/eo/kr maðr finnr á þess kynslík NBKr. 820; gékk hann þar i jörðniðr ok finnr þar á konur sjö Fld. II,52830. 2) finna á dvs. finde paa noget, = finna 2: eigi fá þeir ok á fundit,meðr hveim hætti er þeir megi þennavanda forðast Thom. 10614. 3 finnae-t á e-n eller e-m dvs. mærke noget paaen, se paa en at noget er forhaanden:Oddr drakk um stund ok þóttust flestirmenn eigi mjök finna á hann (nl. at, hvad han havde drukket) Fld. II, 55122;især upers. fann lítt á honum, hvárthonum þótti vel eða ílla Eb. 15 (1715);fann þá mjök á Dofra (nl. hvor bevæget han var), er þeir skildu Flat. I, 56620(Fm. X, 17511); þat fannst á Arnkatligoða, at honum þótti eigi at lögumfarit hafa heimildartak á skóginumEb. 35 (637); fannst þat opt á jarli,at hann mundi hana hafa gipta hon-um, ef - Nj. 31 (4628); fannst þat áöllu, er hón þóttist vargefin vera Nj.10 (1714); ogsaa uden nogen af Præp.afhængig Kasus: konungr rœddi fáttum þessi tíðendi fyrir mönnum, enþat fannst á (dvs. det kunde man mærke),at hann mundi - Eg. 12 (2326); fannstþat á í öllu, at honum þótti sik skortavið oss Nj. 58 (9020). - at: 1) finnaat e-u dvs. udsætte noget paa Ting ellerPerson, dadle, laste: A. hafði optligaat fundit þessom sið Heilag. I, 11713;tóku þeir at hlæja at líkneskinu ok atfinna at líkneskinu ok finna sakir okmæla hverskyns háðung sjalfum guðiHeilag. I, 30927; ogsaa finna e-t atfyrir e-m dvs. udsætte noget paa en, Kgs. 6914. 2) finna e-n at e-u dvs.finde, gribe en skyldig i noget: þá fórþjófr brott ok varð aldri fundinn atstuld síðan Heilag. I, 1857 jvf II, 3631;fyrir hví þorðir þú koma í augsýnmér, fundinn at svá mörgum glœpumHeilag. II, 3132; er Judas fannst atsínum glœp dvs. fandt sig skyldig i sin Misgjerning, Post. 76732; jvf Heilag.I, 16811. 21130. - fyrir: 1) finna e-tfyrir dvs. forefinde, finde noget for sig (jvf vera fyrir Flat. II, 3832): er ek fórum allt Egiptaland, er fullt var afhreinlífismönnum, fann ek marga góðafyrir Heilag. I, 4376; eigi hefi ekvaskari menn fyrir fundit en þessaNj. 90 (13621). 2) finna sjalfan sikfyrir dvs. komme til selv at undgjældederfor: mest vón ok, at þú finnr sjalfanþik fyrir, ef þú mælir þér dul Herv.3256 (c. 5); jvf Pr. 5112 (Anal. 17724);Fm. XI, 2565; Flat. I, 25127; Sturl. I,9121; Þ.hræð. 456; - í: finna e-n í e-u =finna e-n at e-u: hversu hæðiliga hannvar fundinn í sínu falsi Heilag. II, 9324.- móti: finna e-t móti dvs. fremføre nogetsom en Indvending, Indsigelse (jvf finnae-t við): finn þú móti þat (er) þúvilt, en þangat mun ek sœkja veizl-una Flat. III, 40126. - til: 1) finnatil e-s dvs. mærke, fornemme noget, (jvffinna 6): siðan er hann kom í þannskóg, er hann hafði hana hitta, þáhugði hann, at hann skyldi þar nökkuttil hennar finna Heilag. I, 5081; branní gegnum skóinn ok hosuna, ok fótrinnbrann, en A. fann ekki til þessa sjalfrDidr. 35818; svá finnst mér til (&vlvirðist mér), sem vér höfum eigi réttaskipan á Mött. 1824; e-m finnst mikit,fátt til e-s dvs. en skjænker en Ting stor,liden Opmærksomhed, ænser den megeteller lidet (jvf finna um 2); svá mikitfinnst öllum nærverandum mönnum tilþeirra hluta, at - Heilag. II, 636; jvfMar. 62112; þeir fóru ok fram bárusíns herra boð, en konungi fannstok talar ekki til þessa gripar Nornag.5019 jvf 513 (Flat. I, 54730 jvf 54734 fgg). 2) finna e-t til e-s dvs. opsøge, opfinde,anvende en Ting til noget, for at den skaltjene til noget: ek skal þér Mörðr veraok stefna þér af konunni ok finna þattil foráttu, at þú hafir ekki sorðit hanaNj. 8 (1528). 3) finna e-t til e-s dvs.opfinde, angive noget som Grund til enSag: var kallaðr Strútharaldr, en þatvar til þess fundit, at hann átti höttþann, er strútr var á mikill Flat. I,16716; vil ek, at þú spyrir hann, hvíslíkt sæti; kunn mér at segja, hvat hannfinnr til slíks Konr. 5337; jvf Eg. 37(6516); Nj. 33 (494); var S. beðinn til-, at hann skyldi vægja sveitarmönn-um ok fara eigi með margmenni -,var þat til fundit, at várit var heldrhart ok íllt til heyja Sturl. II, 9440. 4) finna e-t til dvs. opfinde: om Digtning, Skaldekunst (jvf Eg. 56 under finna 2)er lokit var kvæðinu, þá þökkuðumenn honum kvæðit ok fannst mönnummikit um ok þótti vel til fundit OH.20810 (Flat. II, 34312). - um: 1) finnste-m orð um e-t dvs. en lader falde et Ord i Anledning af noget: OH. 2089 (under finna til 4); gjörði hann nú mikit hark,svá at Gretti skyldi orð um finnastdvs. at G. skulde lade noget Ord und-slippe sig, lade høre fra sig i den Anled- ning, Grett. 12626; fannst mönnummjök orð um þat dvs. Folk talte meget derom, Ljósv. S. 26921. 2) e-m finnstmikit, mart um e-t dvs. en lægger meget Mærke til noget, skjænker det megenOpmærksomhed (jvf e-m finnst mikit,lítit, fátt til e-s under finna til 1):þökkuðu menn honum kvæðit ok fannstmönnum mikit um OH. 20810 (jvfMork. 9430); sagði Sighvatr þá honumallar rœður þær, er þau Ástríðr höfðumælt sín í millum, ok fannst konungi,mart um þetta OH. 8235; hverr er ek- einfaldr bróðir, at þér þurfi nökkutum mik at finnast? dvs. at du behøver gjøre noget Væsen af mig, Thom. 36020;sakir þess, at hón var vitr kona, finnsthenni um drauminn dvs. lægger hun Mærke til, Vægt paa Drømmen, Thom. 2987;láta sér mart, fátt, ekki finnast ume-t dvs. tillægge noget stor, liden, ingenBetydenhed, fæste megen, liden, ingenOpmærksomhed derved; S. lét sér martfinnast um vestrför Sturlu Sturl. I,35824; hann (nl. konungr) tjáði þatfyrir Dag, hve sköruligr maðr Þórirvar -, Dagr lét sér fátt um finnastok lét þat allt satt, er konungr mæltiOH. 17531; jvf Sturl. I, 2269. 35912;ekki lét hann sér um finnast þat folk,er á stundaði hann at sjá Heilag. I,6113; tóku þeir at tala um stjörnurímsíþrótt -, þar vildi hinn gamli maðrsér ekki láta um finnast ok ekki umtala Post. 587 jvf 9. - við: finna e-tvið dvs. fremføre noget som en Indven-ding, til sin Undskyldning eller Retfær-diggjørelse (jvf finna e-t móti): hvártzhinn (som er kvaddr tylftarkviðar) fiðrvið, at hann (som er spurðr þingvistar)sé eigi þar í þingi, eða læzk hann eigihafa goðorð Grg. I, 4211; ávítaði hannprestinn um þat, er hann hafði eigibrotit stöpulinn, en Marcellus (=prestrinn) fann þat við, er stöpull værisvá ramgjörr, at - Heilag. I, 59626(jvf 57130)."},{"a":"finnabú","b":"n","c":"finnabú, n. Finmarken, = finnmörk (jvflandsbú, Svaðabú &c.); norðan fráFinnabúi ok suðr til Gautelfar OT.2214; í milli Raumelfar suðr til Finna-bús norðr Bárð. 420."},{"a":"finnafé","b":"n","c":"finnafé, n. Varer som ere kjøbte blandtFinnerne (dvs. Lapperne). Flat. III, 38431."},{"a":"finnakonungr","b":"m","c":"finnakonungr, m. = finnkonungr. Fld.II, 51112."},{"a":"finnandi","b":"m","c":"finnandi, m. (eg. Præs. Part.) = finnari.Heilag. II, 32320."},{"a":"finnari","b":"m","c":"finnari, m. Opfinder, Ophavsmand. Post.3835."},{"a":"finnavara","b":"f","c":"finnavara, f. = finnafé. Flat. III, 3824."},{"a":"finnfé","b":"n","c":"finnfé, n. = finnafé. Fm. VI, 38024. 3818."},{"a":"finnferð","b":"f","c":"finnferð, f. Reise til og blandt Finnerne, især den Reise, som de af Kongen med finnferð forlenede gjorde til Finmarkenfor at handle med Finnerne (eiga finn-kaup) og i Forbindelse dermed inddrive den Skat, som disse havde at betale. Fm.IV, 23124. VI, 36911. VIII, 1836; OH.17914. 19817."},{"a":"finnför","b":"f","c":"finnför, f. 1) d. s. Mork. 17615. 18222(Fm. VII, 12715. 1407). 2) Reise til Finnerne for at søge Hjælp af deresTrolddomskunst, føre sig den til Nytte (jvf fara til Finnmerkr at spyrja spáBorg. 2, 2512. 3, 2212; trúa á Finna,fara til Finna Eids. 1, 454 fg); gerafinnfarar Borg. I, 16."},{"a":"finngalkan","b":"n","c":"finngalkan, n. = finngalkn; finngalkanþat es maðr fram, en dýr aptr Frump.1002."},{"a":"finngalkn","b":"n","c":"finngalkn, n. et overnaturligt, vidunder-ligt Væsen, som omtales Flat. II, 714;Nj. 120 (18325); Landn. 5, 13 (317&vl 13); og hvorom det heder: þá varhón orðin at finngalkni, er hón maðrat sjá upp til höfuðsins en dýr niðrok hefir furðuliga stórar klœr okgeysiligan hala Fld. II, 2436; fore-kommer som Navn paa et Stjernebillede(sagittarius) Pr. 47819."},{"a":"finngálknat","b":"adj n","c":"finngálknat, adj. n. kaldes det naar mani Digt eller Tale omtaler den sammeTing under forskjellige Billeder, idet mansnart benytter det ene snart det andet.SE. II, 12213."},{"a":"finnkaup","b":"n","c":"finnkaup, n. Handel med Finnerne (jvffinnferð) Fm. VII, 12715; hann hafðiþá langa hríð finnkaup ok konungssýslu á mörkinni OH. 10116; fór umvetrinn á fjall at finnkaupum ok at skattiFm. VIII, 1837."},{"a":"finnkona","b":"f","c":"finnkona, f. finsk (dvs. lappisk) Kvinde. Fm.X, 37824 (Agr. 49)."},{"a":"finnkonungr","b":"m","c":"finnkonungr, m. Finnekonge, Konge overFinnerne, = finnakonungr. Fm. X,37825 (Ágr. 411)."},{"a":"finnland","b":"n","c":"finnland, n. Finnernes, det af Finnernebeboede, Land. Fris. 1012 fgg. 1319. 23(Yngl. 16. 22); OH. 1828. 6825; Flov.16429. Hvilket Land eller hvilke Finnerherved menes, er ikke klart for hvertSteds Vedkommende; men at der OH.18 fg. 6825 menes den vestlige Del afdet nuværende Finland, kan neppe væretvivlsomt, jvf Symb. 137."},{"a":"finnlendingr","b":"m","c":"finnlendingr, m. Indbygger af Finland.OH. 197."},{"a":"finnmörk","b":"f","c":"finnmörk, f. Finmarken, de Skove og Fjeldehvor Finnerne (Lapperne) have Tilhold (= finnabú). Symb. 127; Borg. 2,2512. 3, 2212; Eg. 13 (2524); Flat. I,431; Fm. VI, 3775."},{"a":"finnr","b":"m","c":"finnr, m. (G. -s, N. Pl. -ar) Fin, Men-neske som tilhører det finske (dvs. lappiske)Folk. Eg. 10. 14; OH. 198; Flat. I,231; Fm. VI, 370, 377-381. VII, 115.129. 215 fg. 344. X, 44. 307; Fris. 5210.56 fg (Hkr. 6625. 7221) NL. II, 4915.Dette var hos de gamle Normænd Ordetsalmindelige Betydning, da FolkenavnetLap først meget silde blev dem bekjendtved at optages fra fremmede Sprog, ogendnu den Dag i Dag ikke har formaaetat fortrænge Navnet Fin af Normæn-denes almindelige Talesprog. Stundomforekommer dog Finnr, ligesom Finn-land, Finnlendingr, brugt paa en saa-dan Maade, at derved synes at værement den vestlige Del af det nuværendeFinland og dettes Indbyggere, f. Ex.OH. 18 fg. 6825; Fris. 1020. 1320 (Yngl.16-22). Da Finnerne fremfor andreFolk ansaaes at være i Besiddelse afDygtighed til Udøvelse af al SlagsTrolddom, gives der oftere i LoveneForbud mod at trúa á Finna, Eids. I,451; fara til Finna Eids. 2, 342; lige-som man har flere Fortællinger om, atNordmændene henvendte sig til dem forat vorde i et eller andet Anliggendehjulpne ved deres Trolddomskunst; skjøntdet ogsaa kan være muligt, at Ordet finnr paa Grund deraf er kommet til atbetegne en Troldkarl i Almindelighed;se min Afhandling om Lappernes He-denskab og Trolddomskunst i (norsk)Historisk Tidsskrift IV, 160 fg. 184-187. 208 fgg. e bláfinnr."},{"a":"finnskattr","b":"m","c":"finnskattr, m. Skat, Afgift som opkrævedesaf Finnerne (gjald þat er Finnar skyldureiða Eg. 17 (3025)). Eg. 13. 15. 17;men ogsaa de Varer, som man fik ved sin Handel med Finnerne = finnfé, Fm. VI,37720. 38133; Mork. 1061. 1089; Flat.III, 3827."},{"a":"finnskr","b":"adj","c":"finnskr, adj. finsk, fra Finnmörk; segjasumir menn, at Knútr konungr hafikeypt at finnskum manni at gjöragjörningar í lið Norðmanna Fm. V,32614; var skotinn öru finnskri (dvs. medFinskot, se min Afh. om LappernesHedenskab og Trolddomskunst i (norsk)Historisk Tidsskrift IV, 184 fgg) orskógi á skipi sínu norðr í Hefni Landn.5, 7 (29720)."},{"a":"finnskref","b":"n","c":"finnskref, n. Varer som man har tilfor-handlet sig hos Finnerne, eller paa andenMaade tilvendt sig under sit Samkvemmed dem, = finnavara. Flat. III, 3826.38437; om det fra Bjarmerne røvedeBytte: Fld. II, 18013. 5164."},{"a":"finnskreppr","b":"m","c":"finnskreppr, m. = finnskref. Flat. III,42314."},{"a":"finnvitka","b":"v","c":"finnvitka, v. (að) hexe, øve Trolddom paaFinnernes Maade eller ved deres Hjælp (jvf min Afhandling om LappernesHedenskab og Trolddomskunst i (norsk)Historisk Tidsskrift IV, 199); finn-vitka auga or e-m dvs. ved Trolddomberøve nogen hans Øie, slaa Øiet udpaa ham, Flat. II, 7625."},{"a":"fipla","b":"v","c":"fipla, v. (að) berøre med Fingrene, = fifla,fitla; skriðnar þar or höndum honummeyligr skuggi, sem var, hann eptirlátandi með styrjaldligri atskelkingufiplanda í loptit upp með hinum hæði-ligstum hrœringum (= lat. umbra uterat tenuis, per manus amplectentiselabitur, ipsum quoque dedecorosismotibus inanes auras sectantem fœdis-sima cum irrisione deseruit) Heilag.II, 35914."},{"a":"firafleinn","b":"m","c":"firafleinn, m. Løsgjænger, som ikke har heimili, einhleypr maðr, = fjarrafleinn.Landsl. 8, 7 &vl"},{"a":"firar","b":"m pl","c":"firar, m. pl. Mænd (jvf Folkespr. fyr; af fjör? ags. firas, fyras; se NFkv. 1 aAnm.). Hm. 25; Skírn. 27; Lok. 25;SE. I, 52823."},{"a":"firi","b":"præp","c":"firi, præp. = firir, fyrir. Gul. 2311. 278.2811. 13. 5112. 8510; Mork. 493. 5320 ogse under fyrir."},{"a":"firinverk","b":"n","c":"firinverk, n. utilbørlig Gjerning, Mis-gjerning (jvf firn). Hund. I, 40."},{"a":"firir","b":"præp","c":"firir, præp. = fyrir, se under dette Ord."},{"a":"firmimni","b":"s","c":"firmimni, s.? váro mit í firmimni í Ólafs-klaustri í Tunsbergi ok sám á, er -DN. IV, 3516."},{"a":"firn","b":"n pl","c":"firn, n. pl. hvad der afviger saa megetfra det almindelige eller tilbørlige, atman neppe kan tænke sig det eller taaledet (got. fairina, ght. firina, mht. virneMhd. Wb. III, 327 b29; ags. firen Bos-worth2 288 (firen-firenwyrhta); jvfgsv. firnarorþ, firnarværk Schlyter 164 b),i Betydningen beslægtet med endemi,fádœmi; heyr á firn (ok endemi) dvs.nu skulde du vel aldrig have hørt Magentil dette, noget saadant, Fm. VII, 218(Mork. 13825). 252; þat skal aldri verða,at hann komi þessu fram, svá miklumfirnum Eg. 89 (22726); þat eru mikilfirn, sem nú ferr fram Fm. VI, 382;eru þat mikil firn, ef - Sturl. I, 1021;slíkt eru mikil firn, at - Fm. VI,11114 jvf XI, 2563; Nj. 101 (15624);I. kvað slík mikil firn Vatsd. 39 (6232);Þ. kvað firn í, at þeir vóru leyndirslíkum svikum Þorskf. 583; firnum nýtrþess, er firnum fær (jvf hvad med Syndkommer med Synd forgaar) Fbr. 1618(Flat. II, 10013 fg); G. Pl. firna sættesforan Substantiver og Adjektiver for atbetegne Tingen, Egenskaben som mage-løs: firna frost ok ofhiti Hom. 1246;firna maðr Pr. 42615 (Æf. 813. 65); f.margr Flat. I, 28525; f. djarfr Fm.VII, 6520; f. harðr Fm. VIII, 225 &vl 2) utilgjængelige Steder (jvf Folkespr.firne Aasen 157 a50); ef safnaðr vargjörr at þeim, þá hljópu þeir á fjöllok firn Fm. VIII, 43216."},{"a":"firna","b":"v","c":"firna, v. bebreide en noget; firna e-n e-sHm. 92 fg (93 fg); firna e-n um e-tMork. 3620 (jvf Fm. VI, 20119)."},{"a":"firnafullr","b":"adj","c":"firnafullr, adj. meget utilbørlig. Fld. I, 249."},{"a":"firnamaðr","b":"m","c":"firnamaðr, m. Mand der ikke er som hanbør være; firnamaðr djarfr ertu Æf.8165 (Pr. 42615)."},{"a":"firnar","b":"f pl","c":"firnar, f. pl. = firn 1. Brynh. 10 (NFkv.239 b4)."},{"a":"firnari","b":"adj comp","c":"firnari, adj. comp. (jvf fjarr, firr, firri)fjernere beslægtet, mods. nánari. Bp. I,111; manni firnari dvs. et Led fjernerebeslægtet, Gul. 2344; Mork. 9230."},{"a":"firnerni","b":"n pl","c":"firnerni, n. pl. = firn 2. Fm. VIII, 432&vl"},{"a":"firr","b":"adv comp","c":"firr, adv. comp., first, adv. superl. affjarri, se dette Ord."},{"a":"firra","b":"v","c":"firra, v. (rð) 1) bortfjerne; firra e-n aug-um dvs. tabe en af Syne; þegar er hannfirði Þórð augum (dvs. saasnart Þ. varkommen ham af Syne, = þegar er þeirbrœðr eru skildir Mork. 3618) Fm. VI,20117; þegar þeir firra Odd augum Fld.II, 20012 jvf &vl 2) berøve en noget (e-ne-u), som tilhører ham (jvf vera e-u fjarriS. 427 a41); firra e-n lífi Am. 40 (42);firra e-n frændum Am. 52 (56); þó athann væri firðr ríki ok sínu fóstrlandi(= lýðum ok láði L. 5) Flat. I, 4951;firra e-n festarkonu sínni Grág. 16019;hverr sem niðr drepr kýr eða brottflytr, ok firrir hann þann prest, ereptir hann kemr, fyrrnefndum kúm,þá - Stat. 26213. 3) unddrage ennoget (e-n e-u, e-n við e-u) saaledes atdette ikke faar nogen Indflydelse paaeller Magt over ham, at det ikke rammerham; hvertki er maðr fylgir kono tilþess, er hann firrir hana í því ráðilögráðanda Grg. II, 5017 (Grág. 1801);þat finnst boðit, at fyrir útan sálu-tjón (dvs. at i Tilfælde af at man kangjøre det uden Skade paa sin Sjæl)firri maðr mann foraði Bp. II, 6814;eigi aflit ok eigi hlífarnar máttu tilfulls firra þá sárunum, því at Getuliok Mauri vóru fleiri ok sóttu af öllumegni Pr. 31412; þó at þetta (nl. atbera járn) sé nökkur þreynging, þá skalþó þat gera at firra svá konuna ámæliok sjalfan mik Flat. II, 19512; þér hafitalla spekt látit at baki yðr, ok þann semyðr vildi firra bölvan þeirri, sem yðr varbölvat -, at þeim hæddut þér Heilag. I,3042; viðr því, sem eptir ferr ok þarfylgir, firri sjalfr guðs son oss ok frjálsioss Stj. 15222; sendu (dvs. send þú) ossfullting skjótrar miskunnar þínnar íþessum háska firrandi oss við bráðumdauða Mar. 103133. 4) forebygge, at engjør noget (e-n e-u), som han er fristet tileller i Begreb med at gjøre; þat varheldr trúleikr ok góðvili við yðr, ensvik, at firra yðr þeirri úhœfu at drepaOdd Fm. VI, 38317 (Mork. 1902); firrae-n glœp, úhappi Fm. VII, 1612. 14(Mork. 1944. 13); jvf Ljósv. 2743; þikkisthann þá firra sik sonar drápi dvs. fri-tage sig, slippe for at dræbe sin Søn,Post. 15211; hann firði sik hvívetnaþví (dvs. afholdt sig fra alt det), er guðslög banna Hom. 14632. 5) firrast e-tdvs. fjerne sig, eller holde sig borte fra et Sted, sky noget, afholde sig der-fra eller søge at undgaa det; Baglarfirðust heldr borgina ok bœinn Fm.VIII, 3574; svá berr rás hennar (nl. sólar) til, at hón firrist þá staði stundum,er hon nálgast stundum Kgs. 1019; sávér þann helzt várn kost at firrast fundhans ok forða oss Eg. 17 (323); vildihann ok at líkamligri samvistu firrastalþýðu þys Bp. I, 4629 (Fm. I, 172);ef hann vil firrast hann eða flýja Grág.I, 10420 (Grg. II, 416); ef kona firristbónda sínn Grág. 18619 (Grg. II, 5519);eigi er at dylja þessa, vinr! þú veittirhonum banasárit, firrst þú eigi gæfuþína Vígagl. 2355; firrast flærðastafi,forn rök Sigdrif. 33; Lok. 25."},{"a":"firri","b":"adj comp","c":"firri, adj. comp. saadan som er længereborte (firr); er fé fjörvi firra Nj. 84(12420); jvf allt er fjörvi firr."},{"a":"firring","b":"f","c":"firring, f. Fjernelse, Bortfjernelse, Afven-delse; vandræða firring Bp. I, 7409;at vér takim firring píningar af hansblóði Homil. 12428."},{"a":"físa","b":"v","c":"físa, v. (fís, feis, fisinn) fise, fjerte, lat.pedere, = freta. Hárb. 26; Hænsn.15 (177 &vl 10); Grett. 13717."},{"a":"físbleikr","b":"adj ","c":"físbleikr, adj. XYZZYHkr. 76732 kunde maaskeantages hellere at burde læses fisbleikr(dvs. fiskbleikr); men Folkesproget har dog bleikfis = sv. blajkfäjs Rietz 39 b54."},{"a":"fiska","b":"v","c":"fiska, v. (að) fiske, = fiskja, saavel i Be-tydningen 1) drive Fiskeri og dervedsøge at fange, saa noget. Grág. 1323. 7;landbúar - fiskaðu laxa ok féngu -DN. VIII, 839; som 2) gjøre til Fangst,saa ved Fiskeri; höfum vér mikit erfiðihaft ok ekki fiskat Post. 1603 (Luc.5, 5) jvf Bp. I, 36032; fiska vel dvs.gjøre en god Fiskefangst, Fld. II, 1111."},{"a":"fiskaferð","b":"f","c":"fiskaferð, f. Fiskens Gang; i en Elv: DN.VIII, 849."},{"a":"fiskagangr","b":"m","c":"fiskagangr, m. d. s. DN. IV, 5115; Bp.II, 1452."},{"a":"fiskagreiði","b":"m","c":"fiskagreiði, m. Fiskeredskaber. DN. III,87325 (= X, 23525)."},{"a":"fiskakaup","b":"n","c":"fiskakaup, n. Indkjøb af Fisk. Hítd. 3420."},{"a":"fiskamark","b":"n","c":"fiskamark, n. Fiskenes Himmeltegn. Pr.47918."},{"a":"fiskamerki","b":"n","c":"fiskamerki, n. d. s. Rimb. 65 b36 (3512)."},{"a":"fiskapollr","b":"m","c":"fiskapollr, m. Pold, indesluttet Bugt afSøen, hvori der falder stadigt Fiskeri.Bolt. 7015."},{"a":"fiskaskip","b":"n","c":"fiskaskip, n.? Flat. II, 37012."},{"a":"fiskastöð","b":"f","c":"fiskastöð, f. Sted, hvor der falder Fiskeri.Laxd. 2 (229)."},{"a":"fiskastöng","b":"f","c":"fiskastöng, f. Fiskestang, = fiskistöng.Gísl. 10421."},{"a":"fiskatíund","b":"f","c":"fiskatíund, f. Tiende af Fiskefangst. DN.II, 24213. 15."},{"a":"fiskaveiðr","b":"f","c":"fiskaveiðr, f. Fiskeri, Fiskefangst. Klm. 45622."},{"a":"fiskaver","b":"n","c":"fiskaver, n. = fiskver. Fm. IV, 33013."},{"a":"fiskbein","b":"n","c":"fiskbein, n. Fiskeben; der staar fast i Hal-sen paa et Menneske: Heilag. I, 25827.II, 24619; Bp. I, 36817."},{"a":"fiskbleikr","b":"adj","c":"fiskbleikr, adj. hvid, bleg som Fisk. Fm.VII, 2696; Fris. 35533; jvf físbleikr."},{"a":"fiskför","b":"f","c":"fiskför, f. = fiskaferð. Grág. 5104."},{"a":"fiskgangr","b":"m","c":"fiskgangr, m. = fiskigangr. Vígl. 6311."},{"a":"fiskhryggr","b":"m","c":"fiskhryggr, m. Fiskeryg; som Sværdnavn:Fm. VIII, 22125."},{"a":"fiski","b":"f","c":"fiski, f. (G. fiski eller fiskjar) 1) Fisken,Fiskeri, = fiskaveiðr; ef griðmennmanns finna hval, ok á bóndi verkþeirra allt, þá eignast hann hvalinn,en ef hann átti fiski þeirra at eins,ok eignast hann eigi meira þá en þat,er búar 5 virða, at fiskin dvaldistmeðan ok sýsla, er hann átti Grág.53022 fgg (Grg. II, 13118); fara til fiskjardvs. reise paa Fiske, reise ud at fiske, Fld.II, 11321; maðr sá er í fiski ferr Grg.I, 13111; róa til fiskjar d. s. Bp. II,17920; róa á sæ fiskjar SE. I, 16619;róa til fiski Bp. I, 36031; róa á fiskiPost. 38921; Þorskf. 473; Fbr. 933;vera á fiski á skipi dvs. være ude i Baad,Fartøi for at fiske, Post. 38929; sitja áfiski dvs. sidde for at fiske: Post. 38925. 33;maðr var á báti ok sat til fiskjar Fld.II, 25311; leysit net yðr (dvs. yður) tilfiskjar Post. 2848. 2) Fiskeri, Adgangdertil som er knyttet til et vist Sted, deIndretninger hvorved man nyttiggjør sigsamme. Landsl. 7, 4829; DN. II, 35;fiskin í Djúpvík lá at forno til konung-dómsins - bœndr vilja nú neisa fiskina- þeir er þar hafa fiski í görva eða viljagera um fram lög DN. II, 5; hannskal upp byggja fiski í seyðinni útifirir Verpi -, skal O. - eignast halfafiskina æ meðan hann - orkar, fisk-inni uppi at halda DN. V, 1134. 11. 3) hvad der fiskes; siti þér hér á fiskinnifast eða hversu veiðist? ok í því bilidrógu þeir þar lík at borði Fm. VIII,23124; kendi hann fiski ok dró þannat borði ok sá, at heilagr fiskr varBp. I, 36033."},{"a":"fiski","b":"n","c":"fiski, n. = fiski (f.) 2. DN. IV, 59510. 12. 14.V, 53115. 37. Jvf. laxafiskit EJb. 22719."},{"a":"fiskiá","b":"f","c":"fiskiá, f. Aa eller Elv, hvori der falderFiskeri. Bolt. 29. 40. 541. 16314; Jb.305 (NL. IV, 2905)."},{"a":"fiskibátr","b":"m","c":"fiskibátr, m. Fiskerbaad, Baad hvorfra der fiskes. Flat. II, 28810; Post. 40418."},{"a":"fiskibekkr","b":"m","c":"fiskibekkr, m. Bæk hvori der falder Fiskeri(jvf Landsl. 7, 48). Bolt. 40 o. fl. St."},{"a":"fiskibragð","b":"n","c":"fiskibragð, n. Kunstgreb som anvendes iFiskefangst. Post. 3902."},{"a":"fiskibúð","b":"f","c":"fiskibúð, f. Fiskerhytte. Grág. 26822."},{"a":"fiskifang","b":"n","c":"fiskifang, n. 1) Fiskefangst. Eg. 28 (5623);Fm. XI, 22521. 2) Plur. fiskiföng dvs.Forraad af Fisk. Hítd. 3418."},{"a":"fiskiflon","b":"s","c":"fiskiflon, s. et Slags Indretning til Fiske-fangst. Bolt. 107."},{"a":"fiskiför","b":"f","c":"fiskiför, f. Reise paa Fiskeri. Landsl.7, 51."},{"a":"fiskifýla","b":"f","c":"fiskifýla, f. Fisker som ikke duer til noget.Finb. 892."},{"a":"fiskigagn","b":"n","c":"fiskigagn, n. Fiskeredskab. Landsl. 7, 504;DN. V, 1137."},{"a":"fiskigangr","b":"m","c":"fiskigangr, m. Fiskens Gang, = fiskaferð,Bp. II, 1452; DN. IX, 2747."},{"a":"fiskigarðr","b":"m","c":"fiskigarðr, m. Gjærde, Stængsel opført i en Elv for Fiskeriets Skyld; gerða fiski-garð DN. VIII, 845."},{"a":"fiskigjöf","b":"f","c":"fiskigjöf, f. Afgift i eller af Fisk. Frost.16, 21."},{"a":"fiskihylr","b":"m","c":"fiskihylr, m. Hyl (hylr), Fordybning og Udvidning af Elveleie med deri stille- staaende Vand, hvori der falder Fiskeri.Bolt. 7425 o. fl. St."},{"a":"fiskikarl","b":"m","c":"fiskikarl, m. Fisker. Flat. II, 2888. III,37723."},{"a":"fiskiker","b":"n","c":"fiskiker, n. Kar indrettet til Fiskefangst iElv. DN. I, 77212. V, 3507."},{"a":"fiskikufl","b":"m","c":"fiskikufl, m. Kappe (kufl) som man er iført,naar man er paa Fiskeri. Fm. VI, 3882."},{"a":"fiskiligr","b":"adj","c":"fiskiligr, adj. henhørende, tjenlig til Fiskeri; ek skal ganga til ok sjá, hvar mérsýnist fiskiligast Bp. II, 1414."},{"a":"fiskilœkr","b":"m","c":"fiskilœkr, m. Fiskebæk, lœkr hvori derfalder Fiskeri. Klm. 48620."},{"a":"fiskimaðr","b":"m","c":"fiskimaðr, m. Fisker, = fiskikarl. Landsl.7, 494; Fm. VI, 38422; Bp. I, 36033;Heilag. II, 2326; Barl. 18220; Bolt.8919; Bev. 24839."},{"a":"fiskimál","b":"n pl","c":"fiskimál, n. pl. Fiskeplads, Fiskegrund, =vaztamál. Landsl. 7, 64 &vl"},{"a":"fisking","b":"f","c":"fisking, f. = fiski (f.) 2. DN. III, 2359. 12."},{"a":"fiskióss","b":"m","c":"fiskióss, m. Elvemunding hvori der falderFiskeri. Bolt. 906."},{"a":"fiskiróðr","b":"m","c":"fiskiróðr, m. Udroning paa Søen for atfiske. Eb. 11 (1218)."},{"a":"fiskisaga","b":"f","c":"fiskisaga, f. Fiskertidende (Holbergs Me- lampe 4, 7); þetta fló nú sem fiski-saga Þ.Jón. 356."},{"a":"fiskisetr","b":"m","c":"fiskisetr, m. Fiskevær. Bolt. 14512."},{"a":"fiskiskáli","b":"m","c":"fiskiskáli, m. Fiskerbod. Flat. II, 19410;Grg. I, 1326. 11; Grág. 2693."},{"a":"fiskiskapr","b":"m","c":"fiskiskapr, m. Fiskeri, = fiski (f.) 1 eller 2.Bolt. 1102."},{"a":"fiskiskip","b":"n","c":"fiskiskip, n. Fiskerfartøi. Bp. I, 32615;Post. 28330."},{"a":"fiskistöð","b":"f","c":"fiskistöð, f. Fiskeplads, = fiskastöð. Frost.16, 22; Bolt. 5116. 6610."},{"a":"fiskistöng","b":"f","c":"fiskistöng, f. Fiskestang, = fiskastöng.Gísl. 216."},{"a":"fiskivatn","b":"n","c":"fiskivatn, n. Vand, Indsø, hvori der falderFiskeri. Stj. 9130; Frost. 14, 811; Jb.311 (NL. IV, 2929); Bolt. m. St."},{"a":"fiskiveiðr","b":"f","c":"fiskiveiðr, f. Fiskeri, = fiskaveiðr. Fm.IV, 894."},{"a":"fiskivél","b":"f","c":"fiskivél, f. Indretning til Fiskefangst, besyn- derligen i Elv eller Bæk. DN. II, 3522.IV, 5115."},{"a":"fiskiver","b":"n","c":"fiskiver, n. Fiskevær, = fiskisetr. Band. 419."},{"a":"fiskivík","b":"f","c":"fiskivík, f. Vig, Bugt hvori der faldereller hvortil der hører Fiskeri. Bolt. 457."},{"a":"fiskja","b":"v","c":"fiskja, v. (kt) = fiska: 1) Frost. 2, 262. 4;Grg. I, 13213. 2) Bp. I, 32614; Post.2849; fig. Barl. 18220."},{"a":"fisklunini?","b":"uten ordklasse","c":"fisklunini? NL. II, 49111."},{"a":"fisknes","b":"n","c":"fisknes, n. Næs, ved hvilket der falderFiskeri. Bjark. 42."},{"a":"fiskr","b":"m","c":"fiskr, m. (G. -s, N. Pl. -ar) Fisk. Hým. 24;Grg. II, 122 fg; hvorvidt og hvorfor der til Fiske ogsaa kan henregnes selar, rost-ungar o. desl. se Kgs. 41; flatr fiskr (eng. flatfish) dvs. Kveite, Hellefisk (pleuronec-tes hippoglossus L.), Flóam. 11 (12919);men ogsaa = flyðra: bítr stórr flatrfiskr er þeir kalla flyðru Bp. II, 17932;heilagr fiskr dvs. Hellefisk, Kveite (jvfPlin. Hist. Nat. IX, 47), Bp. I, 36510;blautir fiskar dvs. raa, utørret Fisk, Rb.2, 5; skarpir fiskar dvs. tør Fisk, Bp. I,2099; róa, sitja til fiska = r., s. tilfiskjar Fld. II, 110; draga fisk dvs.trække op (af Vandet) Fisk, som har bidt paa Krogen, Post. 819. 21; Flat. III,37718. 3863; heill sem fiskr (dvs. frisk som en Fisk) ok kátr sem kið Klm. 30618;svá heill sem fiskr í vatni El. 7512jvf 97 a15; ganga skal fiskr til fjallssem til fjöru NL. IV, 2906; i coll. Be- tydning om Fiskemængde: fiskrinn varsvá stórr at - Grett. 1438 fg"},{"a":"fiskreki","b":"m","c":"fiskreki, m. er Navnet paa en Hvalart (jvf sildreki). Kgs. 2934; SE. I. 58017."},{"a":"fiskryknamaðr","b":"m","c":"fiskryknamaðr, m. Hykler. Æf. 4927."},{"a":"fiskrykni","b":"f","c":"fiskrykni, f. Hykleri; þat er fiskrykni atbyrja sik góðan fyrir mönnum, en íleyndum úhlýðinn fyrir guði Æf. 4917."},{"a":"fiskveiðr","b":"f","c":"fiskveiðr, f. = fiskiveiðr, fiski (f.) 1.Post. 314."},{"a":"fit","b":"f","c":"fit, f. (N. Pl. fitjar) 1) den mellem Klo- verne siddende Hud, paa Ren, Ko og andre Klovdyr. OH. 15227; Gul. 585;verða á fitjum = komast á fœtr Völ.27. 2) Svømmehud paa Vandfugle (fit-fuglar). Grg. II, 15521; Kgs. 3913. 3) Svømmelab paa Sæl. Kgs. 4120. 4) sid og fugtig Slette, især saadan som stræk- ker sig langs Vand eller Vandløb. OHm.1536; Fbr. 437; Krók. 45; i denne Be- tydning forekommer Ordet oftere somStedsnavn, dels om en hel Bygd som paaRomerike: EJb. 44619; DN. II, 48213.III, 4758. IV, 9514. 1506. 44018; dels omenkelt Jord, som i Sogn: Hrafnk. 37 b13;DN. III, 2082; i Sandehered: í jörðþeirri, er Fit æitir - bréf um FitinaDN. I, 155; í Fitinne í Slæðanes bygðDN. III, 54115 jvf 19 jvf V, 57930; iAgder: í Fitene DN. IV, 807; saa ogPl. Fitjar paa Storð DN. II, 105; Frs.805 (Hkr. 1032); i Sandehered: DN. II,5463. III, 394. 51113; i Stokke Sogn (Vestfold): DN. III, 53110; flere af fitdannede Stedsnavne opregnes EJb.665 b."},{"a":"fita","b":"f","c":"fita, f. Fedt, fed Vædske. Fm. II, 18617."},{"a":"fitja","b":"v","c":"fitja, v. (að) forbinde ved Hjælp af fit 2eller lignende; hann lét fitja samanfingrna Grett. 16928."},{"a":"fitjargerði","b":"n","c":"fitjargerði, n. indhegnet Jordstykke, sombestaar af fit 4; som Stedsnavn: DN.V, 26613. 2718."},{"a":"fitla","b":"v","c":"fitla, v. (að) berøre med Fingrene, = fipla;svá sem hann tekr með (egginu), þáfitlar hón til fingrunum, ok - af hál-leika skurnarinnar ok hennar tilstilliverðr honum laust eggit Clar. 730."},{"a":"fitna","b":"v","c":"fitna, v. (að) blive fed (feitr). Klm. 44824."},{"a":"fítónsandakona","b":"f","c":"fítónsandakona, f. Spaakvinde. Stj. 491 fg"},{"a":"fítónsandalist","b":"f","c":"fítónsandalist, f. Spaadomskunst. SE.I, 148."},{"a":"fítónsandi","b":"m","c":"fítónsandi, m. Spaadomsaand (jvf Apostl.Gjern. 16, 16; DM.3 8517 fgg). Flat. I,7723. 21332; Stj. 49126; Post. 15313; erþat kallat í bókum fítónsandi, er heið-nir menn spáðu Fm. X, 22315; þat ernáttúra sumra andskota, at þeir vitufyrir óorðna hluti til þess, at þá megiþeir framar svíkja menn en áðr þá, erþangat hafa átrúnað, ok er þat kallaðrfítónsandi Post. 24731."},{"a":"fítónsmaðr","b":"m","c":"fítónsmaðr, m. Spaamand som har fítóns-andi. Stj. 5478. 6517."},{"a":"fitskór","b":"m","c":"fitskór, m. Hudsko, der gjøres af fit 1 (jvfGul. 585; ligesom Maaden hvorpaa saa-danne Sko gjøres og hvordanne de erebeskrives i Segner fraa Bygdom I,XXXVIII og af M. Schnabel i NySamling af norske Við.-Selsk. Skr. I,317). Fm. VII, 29714; Fsk. 26456,"},{"a":"fjá","b":"v","c":"fjá, v. (að) hade (got. fijan). Hým. 22;Lok. 35; ogsaa: fjást e-n Skírn. 33."},{"a":"fjáðr","b":"adj","c":"fjáðr, adj. forsynet med Gods, Eiendele,Penge (fé); fjáðr vel dvs. formuende, OH.24916 (Hom. 15432)."},{"a":"fjaðraðr","b":"adj","c":"fjaðraðr, adj. = fiðraðr, fiðrðr; mæltiat svá skyldi hverr fljúga sem fjaðraðrværi Fld. II, 3422."},{"a":"fjaðraspjót","b":"n","c":"fjaðraspjót, n. = fjaðrspjót (jvf fjöðr 3).Grett. 10223."},{"a":"fjaðrbroddr","b":"m","c":"fjaðrbroddr, m. Pig, Spids, hvori et Spyd- blad ender (jvf fjöðr 3, fjaðrspjót).Bárð. 181."},{"a":"fjaðrhamr","b":"m","c":"fjaðrhamr, m. Fjæderham, Fjæderbeklæd-ning. Hamh. 3. 5; Didr. 9216; Alex. 722."},{"a":"fjaðrklæði","b":"n pl","c":"fjaðrklæði, n. pl. fjæderfyldte Sengklæder. Frost. 9, 94; Hák. 754; DN. IV, 35610.V, 938."},{"a":"fjaðrlauss","b":"adj","c":"fjaðrlauss, adj. uden Fjædre. SE. I,3688."},{"a":"fjaðrsárr","b":"adj","c":"fjaðrsárr, adj. saar i Fjædrene, saarvinget.Fld. II, 26522; Grg. I. 325."},{"a":"fjaðrspjót","b":"n","c":"fjaðrspjót, n. Spyd som har fladt Bladmellem falr og oddr. Vatsd. 40 (6415 fg)."},{"a":"fjaðrstafr","b":"m","c":"fjaðrstafr, m. Pennepose, Fjæderskaft; þeirdraga ok súga sem um nökkurn fjaðr-staf fœðuna at sér Stj. 7919; tók fjaðr-staf ok setti í eyra honum ok ætlaðiat heimta or blóð Heilag. I, 29711;hafði fjöðr í hendi ok rétti fjaðrstafinnok síðan sjalfa fjöðrina, þetta sýndistþeim friðarmerki Ingv. 9 (162 a10)."},{"a":"fjalabrú","b":"f","c":"fjalabrú, f. Bro som er lagt med Fjæleeller Bord. Fm. XI, 2804; forekommersom Stedsnavn EJb. 3202."},{"a":"fjalahlass","b":"n","c":"fjalahlass, n. Bordlæs, Læs som bestaar afFjæle eller Bord. Frost. 2, 353."},{"a":"fjalaköttr","b":"m","c":"fjalaköttr, m. Musefælde, = tréköttr; somØgenavn: Þrándr f. Fm. III, 747."},{"a":"fjalgleikr","b":"m","c":"fjalgleikr, m. Tilfredshed, Glæde (jvfFolkespr. fjelg, fjang). Hom. 16226."},{"a":"fjalhögg","b":"n","c":"fjalhögg, n. Huggeblok indrettet til derpaaat tilhugge Bord (fjalir) af kløvede Træ-stammer, = fjölhögg. Vápnf. 2416."},{"a":"fjall","b":"n","c":"fjall, n. Beklædning, Bedækning? (jvf fjallav., bláfjallaðr, gullfjallaðr; maaske og-saa = fell dvs. Skind i bókfell); i ber-fjall, se dette Ord."},{"a":"fjall","b":"n","c":"fjall, n. Fjeld, = fell. Flat. I, 2316;OH. 18538; Hom. 614; Stj. 32524; Barl.1046 fg; borð lá millum fjallanna yfirdalinn svá langt, at hvárr endir lá ísínu fjallinu Heilag. I, 33620; rann þásól upp á fjöll OHm. 3812; um myrg-ininn sem sól rýðr fjöll Fm. XI,43829; fóru þeir til fjalls Sturl. I, 36910;var í einsetu í fjalli því, er Argiusheitir Heilag. I, 25721; haf þik heldrí fjallinu heilan ok hjalpaðan Stj.12224 (1 Mos. 19, 17); ef samnaðr vargjörr at þeim, þá hljópu þeir á fjöllok á firn, kómu þar jafnan fram, erengi mann varði Fm. VIII, 43216; nú efjörð liggr eigi samtýnis, þá skal hann þóat hváru hafa, ef hann hefir sína jörðalla fyrr er hann á, ok liggr samheraðrsok banni eigi fjöll, né firðir, né árúfœrar Gul. 887; ganga skal guðs gjöf(nl. Fisken i Elv) til fjalls sem til fjöruLandsl. 7, 4815; jvf NL. IV, 2909;tvennar vóru dyrr á húsinu, ok horfðuaðrar til fjalls en aðrar til fjöru Fm. V,18318; þóttust sjá (den skibbrudne, døde)Svan ganga inn í fjallit Kallbakshorn okvar honum þar vel fagnat Nj. 14 (2520),se under alfr S. 32 b28 ; þat fjall kall-aði hann Helgafell, ok trúði, at hannmundi þangat fara þá, er hann dœi,ok allir á nesinu hans frændr Eb. 4(72 fg); fjall þat, er Ármannsfell heitirGrett. 762; om Dovrefjeld i Besynder-lighed: ef landsdróttinn er fyrir útanAgðanes eða fyrir ofan fjall (dvs, søn-denfor Dovrefjeld), eða fyrir norðan eiðFrost. 12, 810; men fornemmelig, lige-som mlat. montes, om Alperne, = Mun-diufjall: þá var eigi keisararíki komitnorðr hingat yfir fjallit Flat. I, 35037(Nornag. 5818); þá vóru keisarar yfirRómaborgar ríki Filippus af Svavaút á Púli, en Otta son Heinriks her-toga af Brúnsvík fyri norðan fjall Fm.IX, 29911; innan lítils tíma runnu þau(nl. verk heilags Thome) yfir öll ríkifyrir norðan fjall Thom. 44922; svá okfyrir héðan Griklandshaf bæði umLangbarðaland og fyrir norðan fjallHeilag. II, 15816; fyrir sunnan fjall íLyngbarði Mar. 17512; fig. synes Ordetanvendt i følgende Forbindelse: þvíhvílist hann (nl. Apostelen Johannes)í fjalli fullrar sælu vel verðugr meðsamlagi dróttins várs J. Kr. Post.49512; i Stedsnavne, især med fore-gaaende undir, undan (se under disseOrd): hann seldi af höndum bú síttundir fjalli Sturl. I, 634; mánadaginner biskup var undir fjalli Sturl. I,24114; Guðmundr undir fjalli Sturl. I,2754 jvf &vl Guðmundr undan fjalliSturl. I, 38619; jvf undir felli."},{"a":"fjalla","b":"v","c":"fjalla, v. (að) dække? (jvf fjall I); muntuok allr þykkja annarr, ef ek fjalla umþik með góðum klæðum Clar. 1828;sortnat hafa hýbýli ok hafa hér eigivinir um fjallat Flat. II, 8430; þær(nl. örvar) vóru gulli fjallaðar Fld. II,173 &vl; jvf glofi gullfjallaðr Nj. 31(4618); bláfjallaðr svanr (om Ravnen)Flat. I, 41237."},{"a":"fjalla","b":"v","c":"fjalla, v. (for fjarla) = fjarri; eigi fjalla= nær (jvf eigi fjarri under fjarri 3):þat es eigi fjalla monvit, at maðrinnviti þat, hvat hann es, eða hverjargreinir hans vesningar ero Homil.11612."},{"a":"fjalladalr","b":"m","c":"fjalladalr, m. Dal som ligger oppe mellemFjeldene; í fjalladalom Anal.2 2508."},{"a":"fjallagol","b":"n","c":"fjallagol, n. Vind som blæser fra Fjeldeneud imod Havet. OH. 14036 (Flat. II,244)."},{"a":"fjallaguð","b":"n","c":"fjallaguð, n. Bjerggud, Gud som antagesat have Tilhold i Fjelde. Stj. 5989."},{"a":"fjallaklofi","b":"m","c":"fjallaklofi, m. Fjeldpas, Dalaabning mellemFjelde. Stj. 8721; Alex. 2611."},{"a":"fjallasýn","b":"f","c":"fjallasýn, f. Syn af Fjelde; þar semfjallasýn landsins merkir, at fiskrinnhefir stöðu tekit Bp. II, 1797."},{"a":"fjallberg","b":"n","c":"fjallberg, n. Fjeld. Fm. II, 2775."},{"a":"fjallborg","b":"f","c":"fjallborg, f. paa Fjeld liggende Borg ellerStad. Stj. 38019."},{"a":"fjallbygð","b":"f","c":"fjallbygð, f. Fjeldbygd, bebygget Fjeld-egn. OH. 4627; Eg. 14 (2620); Post.8444; Stj. 3809."},{"a":"fjalldalr","b":"m","c":"fjalldalr, m. Dal som ligger til Fjelds,oppe i Fjeldene. Eg. 29 (5914); Fris.2429 (Yngl. 39); Stj. 37917; Heilag. I,20134; Sturl. I, 26011."},{"a":"fjalldýr","b":"n","c":"fjalldýr, n. Dyr som har sit Tilhold iFjeldene. Bp. II, 13723."},{"a":"fjallferð","b":"f","c":"fjallferð, f. Reise til Fjelds. Vatsd. 44(7112)."},{"a":"fjallganga","b":"f","c":"fjallganga, f. Reise til Fjelds, i Besyn-derlighed for at reka fé af fjalli (jvfganga á fjall Jb. 292 = NL. IV, 25828).Pr. 463 (Anal. 17224); Vápnf. 2227; Jb.292 (NL. IV, 28536); Lovsamling forIsland I, 184 (NL. IV, 34210)."},{"a":"fjallgarðr","b":"m","c":"fjallgarðr, m. Fjeldkjæde. Fris. 52 (Yngl.5); Symb. 114; Kgs. 3317; Pr. 3528."},{"a":"fjallhagi","b":"m","c":"fjallhagi, m. Fæhage, Græsgang, som liggertil Fjelds. Eb. 18 (2119)."},{"a":"fjallhlíð","b":"f","c":"fjallhlíð, f. Fjeldside, = hlíð. Stj. 52214."},{"a":"fjallhrapi","b":"m","c":"fjallhrapi, m. Dværgbirk (betula nana).Bp. I, 448."},{"a":"fjallhvönn","b":"f","c":"fjallhvönn, f. Kvanne (hvönn, angelicaArchangelica) som voxer tilfjelds. Herv.2496."},{"a":"fjalligr","b":"adj","c":"fjalligr, adj. bjergig, opfyldt med Fjelde,= fjöllóttr; fjallig auðn, eyðimörkKgs. 1114; Heilag. I, 8536."},{"a":"fjallkona","b":"f","c":"fjallkona, f. kvindeligt Bjergtrold (= flagð-kona L. 19). Bp. II, 2625."},{"a":"fjallmaðr","b":"m","c":"fjallmaðr, m. Person som er med i fjall-ganga, = réttamaðr. Svarfd. 2131."},{"a":"fjallnár","b":"m","c":"fjallnár, m. kaldtes en Person, som manhar ført á fjall eðr í hella for at hander skal omkomme, ogsaa da naar hanbeholdt Livet. Grág. 38015; Grg. I,20220 fgg"},{"a":"fjallrota","b":"f","c":"fjallrota, f. et Slags Fugl. SE. II, 4894."},{"a":"fjallsbrún","b":"f","c":"fjallsbrún, f. Fjeldkant. Stj. 4201."},{"a":"fjallsendi","b":"m","c":"fjallsendi, m. Enden af et Fjeld; somStedsnavn: Sturl. I, 2319. 27119; jvffellsendi."},{"a":"fjallsgnípa","b":"f","c":"fjallsgnípa, f. høit og brat, fremragendeFjeld. Barl. 10410; Heilag. I, 58012."},{"a":"fjallshæð","b":"f","c":"fjallshæð, f. Fjeldtop. Stj. 5921. 6071."},{"a":"fjallshals","b":"m","c":"fjallshals, m. langstrakt Fjeldhøide mellem to Fjorde eller Landflater. Pr. 1308."},{"a":"fjallshlíð","b":"f","c":"fjallshlíð, f. = fjallhlíð. Fm. I, 21119;Gyð. 133."},{"a":"fjallshola","b":"f","c":"fjallshola, f. Klippehule. Kgs. 15619."},{"a":"fjallshvirfill","b":"m","c":"fjallshvirfill, m. Fjeldtop. Heilag. I,69314. 24."},{"a":"fjallskarð","b":"n","c":"fjallskarð, n. Fordybning i Fjeld, Fjeld-skard; gilin ero fjallskörð Krók. 3527."},{"a":"fjallskógr","b":"m","c":"fjallskógr, m. Fjeldskov, paa Fjeld voxendeSkov. Stj. 2562. 6446."},{"a":"fjallslétta","b":"f","c":"fjallslétta, f. Fjeldslette. Flor. i AnO.1850 S. 68."},{"a":"fjallsmúli","b":"m","c":"fjallsmúli, m. høit, bredt og brat Fjeld derstikker ud i Søen. Landn. 5, 12 (3131)."},{"a":"fjallsnabbr","b":"m","c":"fjallsnabbr, m. fremstaaende Kant af etFjeld. DN. III, 86112 fg"},{"a":"fjallsöxl","b":"f","c":"fjallsöxl, f. Fjeldknude, = öxl 2. Stj.52921; Fld. I, 537: Gyð. 3821."},{"a":"fjallsskor","b":"f","c":"fjallsskor, f. Fjeldkløft, = bergskor. Fris.32334."},{"a":"fjallstöng","b":"f","c":"fjallstöng, f. Stang, Stav som bruges affjallmaðr under fjallganga. Eb. 23(375)."},{"a":"fjalltindr","b":"m","c":"fjalltindr, m. Fjeldtinde, Fjeldspidse. SE.I, 412."},{"a":"fjallups","b":"f","c":"fjallups, f. fremstaaende Fjeldkant (se ups).DN. XI, 1297."},{"a":"fjallvegr","b":"m","c":"fjallvegr, m. Fjeldvei, Vei som fører overFjeld. Fm. VIII, 5020: Fris. 2335."},{"a":"fjallvindr","b":"m","c":"fjallvindr, m. Vind som kommer fra Fjel-dene og blæser ud af Fjorden. Eg. 59(13219)."},{"a":"fjalmsfullr","b":"m","c":"fjalmsfullr, m. = felmsfullr. OHm. 3714."},{"a":"fjalviðr","b":"m coll","c":"fjalviðr, m. coll. Bord, Fjæle, = borð-viðr. Frost. 14, 812; Landsl. 7, 6214."},{"a":"fjándaárr","b":"m","c":"fjándaárr, m. djævelsk Sendebud eller En-gel? Post. 79539."},{"a":"fjándafagnaðr","b":"m","c":"fjándafagnaðr, m. djævelsk Glæde, Glædesom Djævelen virker. Heilag. I, 42812."},{"a":"fjándaflokkr","b":"m","c":"fjándaflokkr, m. Djævleskare. Heilag. I,68133. II, 35916."},{"a":"fjándakraptr","b":"m","c":"fjándakraptr, m. djævelsk Kraft, Kraft vedhvilken Djævelen virker. Post. 15915;Bær. 10024 (jvf 1002)."},{"a":"fjándaligr","b":"adj","c":"fjándaligr, adj. djævelsk, som udgaar fraDjævelen. Stj. 14612; Mar. 5573."},{"a":"fjándalimr","b":"m","c":"fjándalimr, m. Person som er i DjævelensTjeneste (jvf limr, liðr). Fm. VIII, 2216."},{"a":"fjándboð","b":"n","c":"fjándboð, n. Avindsbud, Bud som er gjortfor at skade en anden. Gul. 884."},{"a":"fjándflokkr","b":"m","c":"fjándflokkr, m. Fiendeskare; fylle fjánd-flokk e-s Gul. 665."},{"a":"fjándi","b":"m","c":"fjándi, m. (N. Pl. fjándr, eg. Præs. Part.af Verbet fjá, ligesom frændi af frjá) 1) Fiende (jvf fjándmaðr, andskoti 1,úvinr 1); gef-at þínum fjándum friðHm. 128 (127); vér skolum deila knífok kjötstykki - sem frændr en eigifjándr Heið. 33 (3802); jvf Grg. I, 2068. 2) Djævel, = djöfull 1, anskoti 2,úvinr 2. Heilag. II, 118; svarer lige-som djöfull til lat. dæmon Heilag. II,36210. 3635 (jvf 36133. 36326); er Heilag.I, 57719. 31 fg. = úvinr Heilag. I, 57734;er hann var andaðr, þá kómu fjándr(= óhreinir andar Mar. 10432) ok tókuöndina ok drógu til kvala Mar. 10426jvf Klm. 5121; Bp. I, 452 fg; Mar.87012; svá sem fjándi fari fjánda út(dvs. som den ene Djævel skulde uddriveden anden) at kalla Heilag. II, 6404(jvf Luc. 11, 18?); om Afguder: trúiþér aldri síðan á þá fjándr, er öngvaömbun mega veita sínum þjónum útanþat, er þeir hafa sjalfir, þat er eilífrbruni helvítis pisla Flat. I, 31824; me-dens paa den ene Side fjándi og maðrmodsættes hinanden (ligesom djöfull og maðr Sturl. II, 22331, se under djöfull2; f. Ex. fjándi er þetta en eigi maðrFlov. 14622; ek á hér við fjándr eneigi menn Fld. II, 53514), betegnes paaden anden Side et forhadt eller frygtetMenneske ofte som fjándi (jvf lignendeBrug af djöfull Sturl. II, 1911. 3817.12221. 22331. 2471, se under djöfull 2; ogaf úvinr Sturl. II, 549); saavel i Til-tale, f. Ex. ertu þar enn (dvs. atter igjen)fjándinn (dvs. din Djævel)? Sturl. I,3775; hvat segir þú? kvað hann, kvikrfjándi (jvf t. lebendiger Satan)! El.2413; som i Omtale, f. Ex. er svá, atÁnn fjándinn (dvs. den Djævel) er hér,er flest íllt hefir oss gört Sturl. II, 621;segir, at hann hafði drepit einn fjánd-ann (dvs. en af de Djævle) Sturl. I, 26912;eðr hvárt er Marteinn hér Ívarssonfjándinn (dvs. er den Djævel M. Ivarssonher)? eigi er M. hér, segir Þorgils, eneigi dyl ek, at hér er nökkurr fjándinn(dvs. nogen af Fienderne, dine Fiender)inn kominn Sturl. II, 12815 fg. rdetkan dernæst paa lignende Maade bruges om andre Gjenstande for ens Had eller Frygt (jvf bansettr), f. Ex. Hrafn hinnrauði! sagði jarl, ber þú merkit (omhvilket Ámundi hvíti havde sagt: eruallir drepnir, er þat bera); Hrafn svar-aði: berðu sjalfr fjánda þínn Nj. 15827425. 3) med bestemt Artikel: Fanden,Djævelen, de onde Aanders Øverste ellerHøvding, Lucifer (dvs. óvinr alla mann-kyns Flat. II, 39124; inn forni fjándialla mannkyns Heilag. II, 50013; ennforni fjándi = lat. antiquus ille hostisHom. 923; Leif. 243. 15523; St. Patrickssagan (Sv. Fornskriftsällskapets Sam-lingar I) S. 506. Homil. 16924; Fm.VIII, 22024; Post. 15918; Mar. 86416.86617 (hvor fjándinn er = úvinrinnMar. 86722, djöfullinn Mar. 86325); J.Kr. herjaði helvíti ok fjötraði fjánd-ann Heilag. II, 5122; J. Kr. son guðsfyrirfari þér, sá er deyddi hinn miklahval (jvf Leviathan, Midgardsormen),þat er sjalfan fjándann Heilag. II,4104; allir heita í skírn at hafna fjánd-anum AKr. 7410; beiddi þess -, atmenn skyldu gera at því vápnatak atdœma með lögum Sigurð jarl ok allanflokk þeirra til fjándans bæði lífs okdauða Fris. 36720 (Hkr. 78734; Fm.VII, 29322; jvf hann gaf Tréskeggtröllum Flat. I, 22312; Fris. 5410);ek vilda heldr gefa guði 2 menn eneinn fjánda (ved ikke at døbe det nyfødteBarn) -, barnit var at komit dauða,ok myndi þat fjándans vera, en núvar þat guðs maðr OH. 1239 fg; fjánd-inn ok hans liðar Homil. 16931; fjánd-ans slœgðir Heilag. I, 6626; fjándansskœkjusonr DN. II, 661; men i dennesamme Betydning, = fjándinn, forekom-mer ogsaa fjándi uden tilføiet Artikel: OH. 1239 fg (hvis Ord strax ovenfor ereanførte); Homil. 16915. 21210; hafnafjánda verkum Homil. 21222; af fjándakrapti Post. 15915."},{"a":"fjándliga","b":"adv","c":"fjándliga, adv. som en Djævel; svá fjánd-liga sem mér lízt nú á þik dvs. saamegen Lighed som du nu synes mig athave med en Djævel, Fld. II, 15016;fjándliga (dvs. som en Djævel, jvf fjándi2 S. 423 b17) segir þú frá tíðindumÞ.hvit. 447."},{"a":"fjándligr","b":"adj","c":"fjándligr, adj. = fjándaligr. Hirðskrá2848; Stj. 146 &vl; Flat. II, 265; kemror mörkinni mikill óvin, þat er einnjötunn mjök fjándligr, er at latinu málikallast monoculus Mar. 10559; fjándligfésníkni Heilag. II, 11012; fjándligarumsátir (= fjándans umsátir Heilag.II, 3687) Heilag. II, 36412; fjándlig vélHeilag. II, 3705."},{"a":"fjándmaðr","b":"m","c":"fjándmaðr, m. = fjándi 1. Stj. 32721;OH. 1953. 24."},{"a":"fjándmæli","b":"n","c":"fjándmæli, n. Tale, der fremgaar af eller røber Fiendskab. Ljósv. 13110."},{"a":"fjándsboð","b":"n","c":"fjándsboð, n. = fjándboð. NL. I, 11726."},{"a":"fjándsemi","b":"f","c":"fjándsemi, f. Fiendskab. Klm. 49530."},{"a":"fjándskapaðr","b":"adj","c":"fjándskapaðr, adj. fiendtligsindet (við e-n).Fm. XI, 26123."},{"a":"fjándskapafullr","b":"adj","c":"fjándskapafullr, adj. d. s. Sturl. II, 19513.22615."},{"a":"fjándskaparmaðr","b":"m","c":"fjándskaparmaðr, m. = fjándmaðr.Band.* 610."},{"a":"fjándskapast","b":"v r","c":"fjándskapast, v. r. (að) fatte Fiendskab,Had til nogen (e-n) Kgs. 7627; ogsaa:á e-n Stj. 44717; til e-s Mork. 22832(Fm. VIII, 35730); við e-n Flat. I, 30425."},{"a":"fjándskapr","b":"m","c":"fjándskapr, m. Fiendskab, Had. Nj. 33(498); Heið. 33 (3806); Fm. XI, 36825;leggja fjándskap á e-n dvs. fatte Had tilen, Sturl. II, 23921; fullr fjándskaprOH. 12036; Svarfd. 1940; Stj. 3715;fjándskapr fullkominn Fm. II, 97; jvffulle fa, fulle ífa dvs. fuld Fiende i Laja-mons Brut, se K. Regel i GermanistischeStudien I, 21816 fgg, hvor han anfører:ags. full fah Klage der Frau 46; Elene769 (Grein Bibliothek der ags. PoesieI, 246. II, 123)."},{"a":"fjándsligr","b":"adj","c":"fjándsligr, adj. djævelsk. Heilag. I, 5611.6629. 7027."},{"a":"fjándsmaðr","b":"m","c":"fjándsmaðr, m. = fjándmaðr. Landsl.4, 1114."},{"a":"fjar","b":"adv","c":"fjar, adv. = fjarri; nær ok fjar DN. V,18010; stóðust þeirra þykkjur fjar Sturl.II, 2002."},{"a":"fjara","b":"f","c":"fjara, f. lavt Vande, mods. flóð; hvárt ervar flóð eðr fjara Þorskf. 5713; varriðit at fjörum en ei flóðum Sturl. II,2816; jvf Partalop. 3112; af fjöru sævarSturl. I, 468; við fjöru d. s. Sturl. II, 14811;svá varð mikil fjaran, at þurr vóru ölieyjasund Flat. I, 10019. 2) Fjærestrand,den Del af Stranden som overskylles afFlodvandet, men falder tørt ved lavtVande. Grg. I, 90. II, 123 fgg; Nj. 11(193); Sturl. II, 1787. 21."},{"a":"fjara","b":"v","c":"fjara, v. (að) upers. Havvandet falder, det bliver Ebbe eller lavt Vande (fjara sjó-far); fjarar undan skipi Fm. XI, 24111;Laxd. 18 (3616); med Objekts Akk. fjararskip uppi dvs. Vandet falder ud saa atFartøi bliver liggende tørt paa Stran-den, Sturl. II, 429; Þorskf. 6912; skipþau, er vóru uppi fjöruð Fris. 7926;fjarar fjörðinn allan at þurru Eb. 45(8426); fig. og personl. fjara e-n uppidvs. bringe en paa Grund, saa at hanstaar fast og ingen Vei kan komme, menman har ham ganske i sin Magt, str 325."},{"a":"fjáraflan","b":"f","c":"fjáraflan, f. Erhverv, Fortjeneste. Fm. X,30524."},{"a":"fjárafli","b":"m","c":"fjárafli, m. 1) Virksomhed, hvorved manskaffer sig Indtægt. Bp. II, 11118. 2) erhvervet Gods eller Formue. Vatsd. 7(1329); Laxd. 22 (5715); OH. 4716,"},{"a":"fjárágirnd","b":"f","c":"fjárágirnd, f. = fjárágirni. Nj. 8 (159);Post. 47737."},{"a":"fjárágirni","b":"f","c":"fjárágirni, f. Gjerrighed, Pengebegjærlig-hed. Heilag. II, 1018; Bp. II, 15915."},{"a":"fjárást","b":"f","c":"fjárást, f. Kjærlighed til Penge. Heilag.I, 45833."},{"a":"fjárauðn","b":"f","c":"fjárauðn, f. Udgift, hvorved man gjørEnde paa sin Formue. Flat. II, 1241;Grett. 19715; Sturl. I, 2527."},{"a":"fjárbeit","b":"f","c":"fjárbeit, f. Græsning for Fæet. Sturl. I,23219."},{"a":"fjárbón","b":"f","c":"fjárbón, f. Begjæring efter Penge. Nj.112 (1411)."},{"a":"fjarborinn","b":"adj","c":"fjarborinn, adj. fjernt, langt ude beslægtet;auðr hans skiptist smátt til fjarbor-inna kvísla hans Kgs. 7512."},{"a":"fjárburðr","b":"m","c":"fjárburðr, m. Bestikkelse (jvf bera fé undirlenda menn Fm. VI, 1016); er méróþokki á slíkan fjárburð undir ríkismennFm. VI, 123."},{"a":"fjarðagol","b":"n","c":"fjarðagol, n. Vind som blæser ud af Fjor-dene (jvf fjallagol). Fm. IV, 3121."},{"a":"fjarðakaup","b":"n","c":"fjarðakaup, n. Handel inde eller omkring iFjordene. Rb. 9513."},{"a":"fjarðarbotn","b":"m","c":"fjarðarbotn, m. Bunden, det inderste af enFjord. Fbr. 2331; Krók. 1331; Flat. I,11011."},{"a":"fjarðarhorn","b":"n","c":"fjarðarhorn, n. høit Fjeld, Landspidse vedden ene Side af en Fjordmunding (jvfhorn 10). Gísl. 5511. 14118; Sturl.II, 3915."},{"a":"fjarðaríss","b":"m","c":"fjarðaríss, m. Fjordis, Is hvormed enFjord er belagt. Eb. 45 (879); Bp. I,32714."},{"a":"fjarðarkjaptr","b":"m","c":"fjarðarkjaptr, m. Fjordgab, = fjarðar-mynni; út í fjarðarkjapta, þar til erhaf tekr við Sturl. I, 12416."},{"a":"fjarðarmaðr","b":"m","c":"fjarðarmaðr, m. Person som har sit Hjemi en Fjord. Plur. fjarðamenn Sturl. I,35929."},{"a":"fjarðarmynni","b":"n","c":"fjarðarmynni, n. Fjordmunding. Fris.2259 (Fm. VI, 2976)."},{"a":"fjárðráttr","b":"m","c":"fjárðráttr, m. Indsamling af Penge ogGods. Eg. 17 (3211); Flat. III, 3176.34622; Gyð. 1321."},{"a":"fjárdrift","b":"f","c":"fjárdrift, f. Fæets Driven, Vei ad hvilkendet drives (jvf búdrift). DN. I, 73514."},{"a":"fjáreigandi","b":"adj","c":"fjáreigandi, adj. = fjáðr; vel fjáreigandidvs. meget formuende, Fbr. 1917; Sturl.I, 833. II, 16929; Ölk. 152."},{"a":"fjáreign","b":"f","c":"fjáreign, f. 1) Besiddelse af Penge, Gods.Heilag. I, 45833. 2) Formue, hvad eneier. Fm. VII, 339; Heilag. I, 43327."},{"a":"fjáreyzlumaðr","b":"m","c":"fjáreyzlumaðr, m. Menneske som forødersin Eiendom, sin Formue. Flat. I, 194."},{"a":"fjárfang","b":"n","c":"fjárfang, n. Erhverv af Penge eller Gods,Anledning dertil, = féfang; Plur. fjár-föng. Fm. II, 24; Kgs. 4216; Anecd. 721."},{"a":"fjárfar","b":"n","c":"fjárfar, n. Formuesanliggender, Penge-affærer. Fm. II, 124; Nj. 28 (4026);Anal. 18117 (Pr. 5511); Post. 69231."},{"a":"fjárfellir","b":"m","c":"fjárfellir, m. Fædød. Bp. I, 54813; umvetrinn gerði hallæri mikit ok fjár-felli Dpl. 1326."},{"a":"fjárfjöldi","b":"m","c":"fjárfjöldi, m. Mængde Fæ. Jb. 289 (NL.IV, 28438); at fjárfjölda SigmundarVígagl. S. 9011."},{"a":"fjárfœði","b":"n","c":"fjárfœði, n. Fæfoder. Vápnf. 3010."},{"a":"fjárfœling","b":"f","c":"fjárfœling, f. Fordølgelse, hvorved nogenlægger Skjul paa, at han har dræbtanden Mands Fæ, eller hvor det dræbtefindes (jvf gsv. fæarföling, fæfylinger,Schlyter 205 a. 206 a); þat ero lög, efmaðr hœggr bú fyrir manni, þó ateigi hoggvi meira en eina kú ok erþá bú hans allt hoggvit, þá ero þeirallir úbótamenn, er hjoggo ok at þvíverki váru; en ef hann á tvær kýr,gjaldi 3 merkr ef aðra hœggr, en efbáðar hœggr, þat er óbótaverk, en efmaðr á þrjú naut, þá er fjárfœling átveim, en úbótaverk ef öll hœggr þrjúNL. II, 5239; nú verðr fjárfœling ábú manns, á geitum eða á sauðum,ef maðr drepr ok vil eigi við ganga;en ef maðr á gjafgölt þann, er verðrer halfrar merkr, þar verðr fjárfœlingá því einu svíni; á nautum ok rossumer þó fjárfœling at eigi drepi, ok þegarer fjárfœling á fénaði, er eigi berafœtr heim til húsa eiganda, en mörksilfrs liggr við fjárfœling Landsl. 7,371 fgg"},{"a":"fjárforráð","b":"n","c":"fjárforráð, n. Omsorg for ens Formueeller Pengesager. Nj. 64 (9810); Bp. I,12835; Thom. 34025; Sturl. II, 15415."},{"a":"fjárframlag","b":"n","c":"fjárframlag, n. Udredelse af Penge ellerGods. Band. 45."},{"a":"fjárfullnaðr","b":"m","c":"fjárfullnaðr, m. fuldt Tilkommende ellerTilgodehavende; þar til er hón hefirsínn fjárfullnað af mínum erfingjumDN. IV, 35616 jvf V, 30012. XI, 1936."},{"a":"fjárfundr","b":"m","c":"fjárfundr, m. Fund af værdifulde Ting.Fm. VI, 27212; Fld. I, 2018."},{"a":"fjárfýst","b":"f","c":"fjárfýst, f. Pengebegjærlighed. Heilag. I,45124."},{"a":"fjarg","b":"n","c":"fjarg, n. = guð, goð. Plur. fjörg Lok.19, hvor der bør læses fjörg öll, seLex. poet. 178 a27; NFkv. 116 b Anm.,Ettmüller i Pfeiffers Germania XIV,30816 fgg"},{"a":"fjargætr","b":"adj","c":"fjargætr, adj. som er langt fra at træffedet rette i sine Gjætninger eller Gisnin-ger (mods. nærgætr). Fld. II, 33924."},{"a":"fjárgæzla","b":"f","c":"fjárgæzla, f. = fjárgeymsla. Krók. 43."},{"a":"fjárgæzlumaðr","b":"m","c":"fjárgæzlumaðr, m. Person som tager Varepaa ens Formue (jvf fjárhagamaðr,fjárhaldsmaðr); mikill fjárgæzlumaðrSturl. I, 2123 fg"},{"a":"fjárganga","b":"f","c":"fjárganga, f. Fæets Gang: eigi skal hannþat mark hafa, er annarr hefir í þíheraði eðr svá nær, at fjárgöngur þeirrakomi saman Jb. NL. IV, 2849."},{"a":"fjárgeymsla","b":"f","c":"fjárgeymsla, f. Forretning at vogte Fæ,Kvæg, = fjárgæzla, fjárvarðveizla.Krók. 323."},{"a":"fjarghús","b":"n","c":"fjarghús, n. Gudehus, Tempel? Ghe. 39. 42."},{"a":"fjárgjöf","b":"f","c":"fjárgjöf, f. = fégjöf. Flat. III, 24230."},{"a":"fjárglutran","b":"f","c":"fjárglutran, f. Bortødslen, Forøden af ensFormue, Ødselhed. Heilag. I, 52624."},{"a":"fjárgróði","b":"m","c":"fjárgróði, m. Formuestilvæxt. Stj. 176&vl"},{"a":"fjargvefr","b":"m","c":"fjargvefr, m. poet. = guðvefr. Hítd. 694."},{"a":"fjárhagamaðr","b":"m","c":"fjárhagamaðr, m. d. s. lítill fjárhagamaðrFm. V, 32119."},{"a":"fjárhagr","b":"m","c":"fjárhagr, m. Formuesanliggendernes Be-styrelse og Tilstand. Fm. V, 32116;Svarfd. 23 (17626); ogs. Plur. fjárhagirNj. 6 (1024); Bp. I, 9920; roskinn maðrtil fjárhaga Bp. I, 8541; kunna góðafjárhagi Sturl. I, 35533."},{"a":"fjárhald","b":"n","c":"fjárhald, n. 1) Tilbageholdelse af Penge,som skulde betales. Sturl. I, 1777. 2) Bestyrelse af ens (e-s) Formue. Landsl.5, 319. 222."},{"a":"fjárhaldsmaðr","b":"m","c":"fjárhaldsmaðr, m. Person som har ens (e-s) Formue at bestyre. Landsl. 6,146; DN. V, 1096."},{"a":"fjárheimta","b":"f","c":"fjárheimta, f. Indkrævning af Penge, Be-gjæring at faa dem udbetalte. Fm. VI,2492; Eg. 71 (1692. 6); Nj. 8 (1515. 29);Sturl. I, 587."},{"a":"fjárhirzla","b":"f","c":"fjárhirzla, f. = féhirzla: 1) Fld. III,3957. 2) Kgs. 5232."},{"a":"fjárhlutr","b":"m","c":"fjárhlutr, m. Eiendel. Frost. 2, 357;Landsl. 5, 321; Heilag. I, 43934; Fm.VII, 1525; Krók, 1820."},{"a":"fjárhöfn","b":"f","c":"fjárhöfn, f. Havnegang, Græsgang. DN.IV, 67016. IX, 21811."},{"a":"fjárhús","b":"n","c":"fjárhús, n. Fæhus, = fjós. Grg. II, 13515."},{"a":"fjárhvarf","b":"n","c":"fjárhvarf, n. at ens Kvæg kommer bort,tabes. Bárð. 2927."},{"a":"fjárkaup","b":"n","c":"fjárkaup, n. = fékaup. Landsl. 5, 1 &vl"},{"a":"fjarkominn","b":"adj","c":"fjarkominn, adj. kun lidet berettiget ellerforpligtet til noget (til e-s) Gunl. 13(27210 fg); Bp. II, 11521."},{"a":"fjárkostnaðr","b":"m","c":"fjárkostnaðr, m. Bekostning, Udgift. Bp.I, 68623."},{"a":"fjárkrafa","b":"f","c":"fjárkrafa, f. = fjárheimta. Gul. 35."},{"a":"fjarlægast","b":"v r","c":"fjarlægast, v. r. (gð) fjerne sig fra noget;fjarlægðust sín lönd dvs. fra sine Lande,Ingv. 5 (151 a1); fjarlægast brott afsínni kirkju Stat. 28214; fjarlægðumstek flýjandi Heilag. II, 357."},{"a":"fjarlægð","b":"f","c":"fjarlægð, f. lang Afstand; flýja brott íena mesta fjarlægð Mar. 16212; í fjar-lægð við (dvs. langt borte fra) þettamunklífi Mar. 1122."},{"a":"fjarlægr","b":"adj","c":"fjarlægr, adj. fjern; fjarlægt herað Mar.20719; hann er oss fjarlægr at hérvistFlat. I, 44512; fig. svá sem hann varfjarlægr flestum mönnum - í hug-skotinu, svá vildi hann ok at líkam-ligri samvistu firrast alþýðu þys Bp.I, 4628; sá sem ílla geymir sínnartungu -, sýndist honum mjök fjarlægrfyrir öðrum predika munnsins byrgingeða vakrliga geymslu Heilag. II, 831;sá þeir sik fjarlæga öllu fulltingiHeilag. I, 39510."},{"a":"fjárlag","b":"n","c":"fjárlag, n. 1) = félag. Grg. I, 2496. 2) Udgift, Udlæg af Penge. Mar. 8725;Heilag. I, 4343. 3) hvad en Ting (fé)regnes at være værd, hvilken Værdi denhar som gangbart Betalingsmiddel. Grg.I, 19213."},{"a":"fjárlán","b":"n","c":"fjárlán, n. Pengelaan. Gunl. 7 (22316);Mar. 887."},{"a":"fjárlát","b":"n","c":"fjárlát, n. Pengetab. Frost. Indl. 123."},{"a":"fjárlausn","b":"n","c":"fjárlausn, n. Udløsning med Penge. Heilag.I, 54913:"},{"a":"fjárleiga","b":"f","c":"fjárleiga, f. Betaling for laant eller leiet fé. Grg. I, 1401; Bp. I, 3612; Gul. 42."},{"a":"fjármagn","b":"n","c":"fjármagn, n. 1) = fjárfjöldi NL. IV,28422. 2) Formues Størrelse; eptir, atfjármagni Landsl. 5, 13 &vl 24; Heilag.I, 38410."},{"a":"fjármark","b":"n","c":"fjármark, n. Mærke paa Fæ som viserhvis Eiendom det er (mark á fénaði&vl) NL. IV, 2841."},{"a":"fjármegin","b":"n","c":"fjármegin, n. = fjármagn 2; sem fjár-megin er til Landsl. 5, 138."},{"a":"fjármegn","b":"n","c":"fjármegn, n. d. s.; eptir fjármegni AKr.823."},{"a":"fjarmeirr","b":"adv comp","c":"fjarmeirr, adv. comp. = firr, firrmeirr.Kgs. 8222."},{"a":"fjármet","b":"n","c":"fjármet, n. Taxering, Vurdering. Grg.II, 17624."},{"a":"fjármissa","b":"f","c":"fjármissa, f. Pengetab, Formuestab (jvffélát). Hom. 15112; HE. I, 56136."},{"a":"fjármunir","b":"m pl","c":"fjármunir, m. pl. Eiendele, Eiendomsgjen-gjenstande, = fémunir. Barl. 1497;Fm. XI, 32118 fg; Heilag. II; 6483."},{"a":"fjárnám","b":"n","c":"fjárnám, n. Borttagelse af ens Gods eller Eiendom. Hund. 1, 11; DN. II, 15612."},{"a":"fjárnyt","b":"f","c":"fjárnyt, f. Melk, Afdraat af Fæ = bú-nyt (gsv. fearnyt Schlyter 205 b26). Grg.II, 15215."},{"a":"fjárorkumaðr","b":"m","c":"fjárorkumaðr, m. Person som erhverversig noget ved sit Arbeide; hann varfjárorkumaðr mikill Fld. III, 3014."},{"a":"fjárpeningr","b":"m","c":"fjárpeningr, m. Eiendel (jvf fémunir), =fépeningr. DN. VIII, 3467."},{"a":"fjárpína","b":"f","c":"fjárpína, f. Pengestraf, Mulkt, = fépína.Rb. 977."},{"a":"fjárpynd","b":"f","c":"fjárpynd, f. Pengeudpresning, Undertryk-kelse ved Paalæg af Pengeudredsler, =fépynd. Bp. I, 72024."},{"a":"fjarrafleinn","b":"m","c":"fjarrafleinn, m. = firafleinn. Alv. 5; seNFkv. 129 a."},{"a":"fjarran","b":"adv","c":"fjarran, adv. = fjar, fjarri (sv. fjerran);nær garði ok fjæran DN. V, 447."},{"a":"fjárrán","b":"n","c":"fjárrán, n. = férán. Laxd. 35 (9210)."},{"a":"fjárreiða","b":"f","c":"fjárreiða, f. Plur. fjárreiður dvs. Formues-anliggender (jvf fjárhagir). Grg. II, 4410;Vígagl. 178; Band. 1417; Hítd. 3912;Laxd. 47 (14124 fg)."},{"a":"fjárreikning","b":"f","c":"fjárreikning, f. Beregning over og Taxe-ring af Eiendele, Formue (jvf fjártal).DN. IV, 31211."},{"a":"fjárrekstr","b":"m","c":"fjárrekstr, m. Drivning af Fæ. Svarfd. 1924."},{"a":"fjárreyta","b":"f","c":"fjárreyta, f. = fjárnám. Hítd. 1717."},{"a":"fjarri","b":"adv","c":"fjarri, adv. (Komp. firr, Superl. first;ogsaa firrmeirr f. Ex. Fm. VII, 29424.VIII, 4048 og fjarrmeirr Kgs. 82, hvor-om se under meirr) i Fjernhed, i detfjerne, langt borte eller bort, mods. nær,med Gjenstanden, hvortil noget staareller kommer i saadant Forhold, til- føiet i Dat.: hvárt sem þeir ero næreða fjærri Barl. 3825; innan garðs okútan, nær eða fjarri, á sjó eða landiDN. III, 31011; þykki mér hann ávaltbetri firr mér en nærr OH. 14924;þóttu þeir bezt hafa, er first vóruþeirra samgangi Vígagl. 22; hamingjanstóð honum eigi fjarri Alex. 8211; vilduheldr hafa útlenda konunga yfir sérok vera sjalfráðir, því at útlendir höfð-ingjar vóru þeim jafnan fjarri ok -OH. 345; stefndi til sín öllum bygðar-mönnum ok þeim öllum vendiligast,er first bygðo meginheröðum OH.5936; fjarri flaug eldrinn or hlífumþeirra (for Fiendens Hug) Klm. 30916;laust fjötrinum á jörðina svá at fjarriflugu brotin SE. I, 1089; flytja þá iútlegð mjök fjarri þeim fagnaði, er -Barl. 6222; Komp. firr anvendes ofte saaledes, at det i Betydningen faldersaa godt som sammen med Posit. fjarri:til góðs vinar liggja gagnvegir þótthann sé firr farinn Hm. 33 (34); farþufirr sundi, þér skal fars synja Hárb.54; farið firr húsi Am. 37 (39); med et foregaaende hvar forbindes fjarri saa-ledes, at hvar fjarri betyder: et Stedlangt borte (jvf hvergi nær): þar essvá er til farit, at sá es hvar fjarri, esmaþrenn es missáttr viþ Homil. 9416;þeir fundu hjalp ok heilsu, er á hannhétu, þótt hvar fjarri væri Heilag. II,2425; slapp steinninn or höndum þeim- ok hljóp yfir hellinn svát hvarfjarri kom niðr Heilag. I, 2275; jvfHáv. 208; El. 9717; ek ligg einn í húsiok kerling mín en hvar fjarri öðrummönnum Grett. 1191; kemr þessi hinnmikli dreki - á sjá út með svá miklumskrið, at hann er skjótt hvar fjærrilandi Þ.Jon 4122; þat (nl. er þú segistelska mik) er þó ekki útan hégómiþínn, því at hugr þínn er mér hvarfjarri (Vulg. cum animus tuus non sitmecum) Stj. 4178 (Domm. 16, 15); verae-u fjarri dvs. være skilt ved noget, blottetderfor (jvf firra 2): því bregðr þú númér, at til fjarri sják mínum feðr-munum Fafn. 8; svá skaltu - augumfjarri, sem munt menjum verða Ghe.26. 2) i saadan Stilling, af saadanBeskaffenhed, at Afstanden fra noget (ifig. Bet.), Uligheden eller Uoverensstem-melsen med noget (e-u) er stor; er ekkifjarri (= er nær) með þeim dvs. de eresaa omtrent hinandens Ligemænd, saaat den ene ikke er den anden overlegen (jvf fjarstœðr) Flat. I, 2557; ekkifjarri em ek sættum (dvs. jeg er ikkelangt fra at indgaa paa Forlig), ef þærero gjörvar, er ek þykkjumst sœmdraf Sturl. II, 22012; þat er fjarri skapiföður míns Ljósv. 24178; er þat ekkifjarri hennar skapi Nj. 33 (4911); þútalar þat eigi fjarri réttu Fm. II, 14;upers. fjarri er því dvs. det er langtfra, det forholder sig ganske anderledes, Fld.II, 54413; er því fjarri orðit, sem ek vilda,at væri dvs. det er gaaet anderledes end jeg vilde, Vallalj. 5165; eigi ferr fjarrigetu mínni dvs. det gaar ikke meget ander- ledes, end jeg havde tænkt mig, Fm. VI,1041; hann gat eigi fjarri (dvs. han gjordesig en temmelig rigtig Forestilling om)hvat hann mundi upp taka fyrir þannglœp, er hann hafði görvan, ef - Alex.10932; kallaði nú eigi hafa farit fjarrigetu sínni dvs. sagde, at det nu gik om- trent som han havde forestillet sig, Fm.IV, 31227; ogsaa m. Gen. þá mantugefa mér hringinn Gáinn í nafnfesti,egir E.; fjarri ferr þess (dvs. Nei, langtfra, det sker ingenlunde), segir Gestr Þ.Jon.1311; eigi fjarri dvs. næsten, = næsta:eigi fjarri jafnaldri Ingv. 3 (146 a16). 3) langt fra Sandheden eller Virkelig-heden; fara fjarri dvs. være langtfra:G. - spurði, ef hann væri nökkurríþróttamaðr, Refr kvað þat fjarri fara(= því fjarri fara, vera, se under Nr. 2)Krók. 821. 4) langtfra ens Sind, Vilje eller Evne, saa at man ikke a) tænker paa, skjøtter om at gjøre det, hvorom der tales; eigi væri allfjarri (dvs. det skuldeikke være saa aldeles afveien, skuldeligge nær nok, være meget rimeligt) atminnast þín í nökkuru, en fyrir þatmun ek eigi bœta þér þetta vig, at- Flat. II, 961; yðr er þat kunnigt,at ek hefi frelsi gefit - syni Meldunsjarls, fór þat fjarri um svá stórættaðanmann, at hann bæri þræls nafn Laxd. 6(710); þat mun fjarri fara, at ek látalaust þat ríki fyrir þeim enom digramanni OH. 584; berr þú mik nú undan?segir Þráinn; fjarri ferr þat, segirjarl Nj. 39 (13424); konungr mælti:fýsir þik til annarra höfðingja? hannsegir þat fjarri fara Fm. VII, 10415;er at firr (dvs. det er saa langt fra), atek munda vilja gjöra honum mein, atek vilda miklu heldr vera lendr maðrhans, en - Eg. 14 (2715); þann gelok þér inn átta -, at því firr (= þvísíðr) megi þér til meins göra kristindauð kona Gróg. 13; taka e-u fjarri dvs.ytre Misfornøielse med noget, Uvilligheddertil, gjøre Indvendinger derimod: Com-mestor tekr því fjarri í sínum sermone,at vár frú sancta María skuli sjófar-stjarna heita Mar. 68130; heldr R. enná þessu máli at biðja hennar, hón tekrþá firr ok firr ok vil lítt þetta tala;- - mælti R. við konung: aldrigihefir Mattildr tekit mínum málum jam-fjarri sem nú Konr 5815. 23; þeir tókuþví fjarri at bœta prestinum, en hinuenn firr at sverja Bp. I, 70927; þrælarkómu á Býnes ok báru fram sítt eyr-endi, Ormr tók því ekki fjarri, bað þáfara fyrst til náttverðar Flat. I, 23411jvf 24422. b) at man ikke er i Standtil at gjøre det, f. Ex. er, ferr e-mfjarri um e-t dvs. noget falder en van-skeligt: mun öllum first fara um taflvið hann Mag.* 406; eigi er ek jafn-gótt skald sem Þ., en þá mun mérfirst um fara, ef ek er eigi við staddryrkisefnin Fm. VI, 36221 (jvf Mork.9415); nú sé ek eigi, at mér mættifirr um fara en þér, þótt ek rísa varlaor rekkju Grett. 17426; var því firrum sættir, er fleira var um talat Sturl.II, 14117; fóru þá menn í millum þeirraok leituðu um sættir, ok fór því firr(nl. um sættirnar), sem lengr var umtalat Sturl. II, 23531; þat mun mælt, at(eigi m)un fjarri um vera, hvárr okkarrbetr er vígr, ef við værim jafn(búnir)til Vígagl. S. 10013 (jvf Vígagl. 1647).c) at ens Interesse eller Følelse ikkeberøres, anfægtes deraf: allt er fjörvifirr dvs. man har intet saa kjært somLivet, Laxd. 61 (1682); mér fellr eigifirr en honum allt þat, er honum ertil meins, en harmar mér svá mjök,at - Heilag. I, 2593."},{"a":"fjarröð","b":"f","c":"fjarröð, f. Fjernhed, Afstand; menn féngolíkn meina sínna, þá es þeir kölluðuá hann, pótt þeir være á öðrum löndumeða mjök í fjarröt Heilag. II, 4525."},{"a":"fjársamdráttr","b":"m","c":"fjársamdráttr, m. Sammenskraben af Penge.Heilag. I, 6420."},{"a":"fjársauðr","b":"m","c":"fjársauðr, m. Faar. Trist. 4 (1817)."},{"a":"fjársekt","b":"f","c":"fjársekt, f. Pengebøde som en skal betale, = fésekt (jvf mannsekt). Ljósv. 2749;DN. II, 22210."},{"a":"fjárskaði","b":"m","c":"fjárskaði, m. = féskaði. Landsl. 7, 225;Hítd. 1612; Heilag. II, 3914. 19623; Mar.113619."},{"a":"fjárskakki","b":"m","c":"fjárskakki, m. ulige Deling af eller For-hold mellem Gods, Formue, Eiendele.Fm. VI, 2013."},{"a":"fjarski","b":"m","c":"fjarski, m. lang Afstand. Kgs. 4220;Anecd. 44."},{"a":"fjárskilorð","b":"n","c":"fjárskilorð, n. Bestemmelse om hvorledesGjeld skal afgjøres ved Udbetaling iforskjellige Varer o. desl. Gul. 223."},{"a":"fjárskipti","b":"n","c":"fjárskipti, n. Deling af Gods, Formuesom flere have havt i Fællesskab, =féskipti. Nj. 12 (227); Sturl. I; 26129.39129; Flóam. 12 (1302. 5)."},{"a":"fjárskuld","b":"f","c":"fjárskuld, f. Pengegjeld, = féskuld. Bjark.1541."},{"a":"fjársókn","b":"f","c":"fjársókn, f. 1) Søgsmaal hvorved manvil faa en dømt til Udbetaling af Penge.AKr. 1822; Landsl. 8, 2. 2) Indtægtsom en har at kræve. Gul. 2330. 32."},{"a":"fjárstaðr","b":"m","c":"fjárstaðr, m. Stedet hvor man har nogettilgode, = skuldastaðr; fjárstaðr ergóðr, víss at e-m dvs. man har ingenVanskelighed ved, er sikker paa at faasit Tilgodehavende hos en, Vápnf. 134;Band. 3310."},{"a":"fjárstarf","b":"n","c":"fjárstarf, n. Omsorg for ens (e-s) For-muesanliggender. Sturl. II, 15527."},{"a":"fjarstœðr","b":"adj","c":"fjarstœðr, adj. staaende i lang Afstand;fjarstœtt er um afl várt dvs. der er stor Forskjel paa vore Kræfter (jvf fjarri erum), Fm. III, 18719."},{"a":"fjarsýnis","b":"adv","c":"fjarsýnis, adv. seet i Afstand. Mar. 6836."},{"a":"fjártak","b":"n","c":"fjártak, n. Sikkerhed som stilles for skyldigBetaling. Bjark. 522. 12."},{"a":"fjártaka","b":"f","c":"fjártaka, f. at man tager noget Gods,Penge i sin Besiddelse (jvf fjárnám).Fm. VII, 20920; Sturl. I, 5811."},{"a":"fjártal","b":"n","c":"fjártal, n. Beregning angaaende forhaan-denværende Formuesstilling eller Mellem-værende, = fjárreikning. DN. IX,15510; Mk. 1416."},{"a":"fjártala","b":"f","c":"fjártala, f. d. s. Grg. II, 463; Grág.44318."},{"a":"fjartekinn","b":"adj","c":"fjartekinn, adj. upers. ok er eigi all-fjartekit til þess vaxtar honum dvs. derer ikke meget lang Afstand, der er lidenForskjel fra den og den Skikkelse, Figur, SE. II, 3220."},{"a":"fjártekja","b":"f","c":"fjártekja, f. = fjártaka. Grg. I, 24118;Grág. 758."},{"a":"fjártillag","b":"n","c":"fjártillag, n. Pengeydelse, Pengebidrag.Pr. 4427. 5218 (Anal. 17216. 17827)."},{"a":"fjártjón","b":"n","c":"fjártjón, n. = fjárskaði. Flat. I, 21237:Kgs. 7922; Heilag. I, 44033."},{"a":"fjártœki","b":"n","c":"fjártœki, n. Vægring, Indvending mod atgjøre noget (jvf taka e-u fjarri); hefirhón eigi fjartœki haft um þetta málFld. III, 52729."},{"a":"fjartök","b":"n pl","c":"fjartök, n. pl. = d. s.; hafa fjartök í viðe-n Fld. II, 3508."},{"a":"fjáruppgreizla","b":"f","c":"fjáruppgreizla, f. Pengeudbetaling. Mk.14712 fg"},{"a":"fjáruppgrip","b":"n","c":"fjáruppgrip, n. Kommen eller Tagen i Besid-delse af Penge, Gods. Heilag. II, 7233."},{"a":"fjárupplykt","b":"f","c":"fjárupplykt, f. = fjáruppgreizla. DN. I,15211."},{"a":"fjárupptaka","b":"f","c":"fjárupptaka, f. Borttagelse, Røven og Til-egnelse af anden Mands Eiendom, =fjárnám. Fm. I, 15314; Sturl. I, 1123."},{"a":"fjárupptekt","b":"f","c":"fjárupptekt, f. d. s. Landsl. 8, 16; Sturl.I, 8529; Fld. II, 4688."},{"a":"fjárútlát","b":"n","c":"fjárútlát, n. Pengeudlæg. Fm. XI, 43023."},{"a":"fjárván","b":"f","c":"fjárván, f. Udsigt til at komme i Besid-delse af Penge. Grg. II, 1498. 27."},{"a":"fjárvarðveizla","b":"f","c":"fjárvarðveizla, f. 1) Bestyrelse af densFormue, der ikke selv kan varetage den,= fjárhald 2. Grg. II, 1504; Nj. 2 (426);Flóam. 6. 12 (12423. 1306). 2) Fævogt-ning, = fjárgeymsla, fjárgæzla. Grett.7627."},{"a":"fjárvarðveizlumaðr","b":"m","c":"fjárvarðveizlumaðr, m. Mand som harBestyrelsen af andens Formue. Grág.13725; Grg. II, 19114."},{"a":"fjárverðr","b":"adj","c":"fjárverðr, adj. værdifuld. Fm. X, 41715(Ágr. 889 fg)."},{"a":"fjarvist","b":"f","c":"fjarvist, f. Afstand. Kgs. 4336; Frost.12, 424."},{"a":"fjarvista","b":"v","c":"fjarvista, v. (að) bringe i Afstand, førebort, fjerne; fjarvista sik Post. 24223."},{"a":"fjárvöxtr","b":"m","c":"fjárvöxtr, m. = ávöxtr 4. Stat. 26214."},{"a":"fjárþarfnaðr","b":"m","c":"fjárþarfnaðr, m. Afsavn af de en tilkom-mende Penge. DN. II, 11919; HE. I,56231."},{"a":"fjárþerna","b":"f","c":"fjárþerna, f. d. s. DN. II, 1198. 3015. 56221."},{"a":"fjárþurðr","b":"m","c":"fjárþurðr, m. Formindskelse af ens Eien-dom, Eiendomstab. HE. I, 56315."},{"a":"fjárþurfi","b":"adj","c":"fjárþurfi, adj. trængende til, forlegen forPenge. El. 468."},{"a":"fjárþurft","b":"f","c":"fjárþurft, f. Pengemangel. Fm. VII, 29926;Pr. 33115 fg"},{"a":"fjeyrr","b":"adj","c":"fjeyrr, adj. fuldkommen, i fuld god Stand;þat sjau mánaða mataból - var eigisvá fieyrt at húsum sem vera skyldiDN. I, 3384."},{"a":"fjöðr","b":"f","c":"fjöðr, f. (Gen. fjaðrar, N. Pl. fjaðrar) 1) Fjæder, Fuglefjæder, lat. penna. SE.I, 3685; Kgs. 2726; Didr. 9214; fig.sagði, at ekki myndi lengr þurfa atdraga fjöðr um (dvs. lægge Skjul paa?jvf hylma yfir L. 15) sköruligt erendikonungs Fm. VII, 205. 2) Finne ellerSpord paa Fisk, Hval eller andet iSøen levende Væsen; þat kvikendi (nl.margygr) er svá skapat, at þat er fiskrniðr frá beltisstað, ok fjöðr (jvf sporðrFlat. II, 2621) á, en kona upp þaðanFm. IV, 569; hón (nl. trollkonan) brástí hvals líki ok steyptist í sjáinn, enörin (hvormed Ketil Hæng skjød efterhende) kom undir fjöðrina (&vl undirhönd kerlingar) Fld. II, 1313. 3) Bladpaa Spyd, fjaðraspjót (jvf lat. bipennis,hvorom se Höf. Leb. II, 181 fg, og om fjätur, fjätter, fjäte (der maa være = fjöðr),paa Øxe, se Hyltén-Cavallius Värendoch Virdarne II, 2281; Rietz 143 b61);spjót þat, er alnar var löng fjöðrin okjárni vafit skaptit Laxd. 55 (16211);fjöðrin var bæði löng ok breið á spjótinuGrett. 4513; Egils spjót kom í miðjanskjöldinn ok gékk í gegnum langt upp áfjöðrina Eg. 60 (13516); kesju hafðihann í hendi, fjöðrin var tveggja alnalöng ok sleginn fram broddr ferstrendr,en upp var fjöðrin breið - skaptitallt járnvafit Eg. 53 (10916); hafðihann (nl. Goliath) spjót í hendi, -þat var svá vaxit, at fjöðrin var breiðupp at falnum, en slegit ferstrent framStj. 46123 fg; hann snýr dálk ur skikkj-unni ok styðr niðr fjöðrinni spjótsinsFlat. III, 40913; G. sýndi honum þáspjótit (hvormed han havde saaret Bjørni óstinn) ok var feitin ofarliga á fjöðr-inni Sturl. I, 24726; þeir leita nú, hvathonum hefir at bana orðit, ok finna, atundir annarri hendinni stendr spjót, enfjöðrin tók út undir annarri Fld. II,20916."},{"a":"fjogrtán","b":"num card","c":"fjogrtán, num card. = fjugrtán. Kalfsk.9 a5."},{"a":"fjogrtándi","b":"num ord","c":"fjogrtándi, num. ord. = fjugrtándi. Borg.1, 14. 15."},{"a":"fjogurtugr","b":"adj","c":"fjogurtugr, adj. firti Aar gammel, = fer-tugr, fjórtugr. Barl. 79 &vl 6."},{"a":"fjöl","b":"adv","c":"fjöl, adv. (got. ght. gsax. filu, ags. felu,fris. felo, fel) meget; forekommer kunsom første Del af sammensatte Ord. Jvf. fjöld."},{"a":"fjöl","b":"f","c":"fjöl, f. (G. fjalar, N. Pl. fjalir og fjalar)Fjæl, Bræt, Bord. Kgs. 205. 12 fgg; Fm.VI, 1528. 2814. X, 4044 (Ágr. 5923); eihefir þat við eina fjöl fellt verit dvs.dermed har det ikke altid været paa sammeMaade, Mag.* 8620."},{"a":"fjölbeiðni","b":"f","c":"fjölbeiðni, f. paatrængende Beden. Alex.9121."},{"a":"fjölbreytinn","b":"adj","c":"fjölbreytinn, adj. ustadig, foranderlig;fjölbreytinn at háttum SE. I, 1049."},{"a":"fjölbygðr","b":"adj","c":"fjölbygðr, adj. tæt, stærkt bebygget. Flat.II, 3956; Sturl. I, 810. II, 22336."},{"a":"fjöld","b":"f","c":"fjöld, f. 1) Mængde af noget (e-s). Am.8; Sig. 3, 2; Pr. 38325; Klm. 13733;Fm. II, 19910; ogsaa uden tilføiet Gen.i Bet. meget; fjöld ek fór, f. ek freist-aða, f. ek reynda regin Vafþr. 3; sá- er - hefir fjöld um farit Hm. 17;fjöld ek þér sagða Grimn. 52; talarfolkit fjölt af þessu Thom. 18617. 2) =fjölmenni; i svá mikilli fjöld sér J.einn ungan mann Post. 48536 (jvf L. 35)."},{"a":"fjöldafundr","b":"m","c":"fjöldafundr, m. Forsamling af mange Men-nesker. Barl. 3628; Kgs. 934; Sturl. II,21411."},{"a":"fjöldhöfðaðr","b":"adj","c":"fjöldhöfðaðr, adj. forsynet med mangeHoveder. Hým. 35."},{"a":"fjöldi","b":"m","c":"fjöldi, m. Mængde, stort Antal. Flat. I,42226; med tilføiet Gen. f. Ex. fjöldimanna, skipa OH. 384; Gul. 5735; Nj.5 (88); ogsaa: fjöldi manns Eg. 18(3328); OH. 3715; var sá mikill fjöldiaf þeim mönnum Barl. 3616."},{"a":"fjölga","b":"v","c":"fjölga, v. (að) formere, gjøre talrig. Heilag.I, 19014; Stj. 11422; Sturl. II, 21136;upers. fjölgar e-t Fld. I, 7324; fjölgastdvs. formere sig, blive talrig. Stj. 2111;Fm. IV, 31428."},{"a":"fjölgan","b":"f","c":"fjölgan, f. Samlen, Tilveiebringelse af enstørre Mængde. Flat. II, 1232."},{"a":"fjölgeirungr","b":"m","c":"fjölgeirungr, m. et Slags brogede af for-skjellige og forskjelligfarvede Stykker (geiri)sammensatte Klæder; allir klerkar leggiaf fjölgeirunga HE. II, 85."},{"a":"fjölgestr","b":"adj","c":"fjölgestr, adj. besøgt af talrige Gjæster. Ridd. 15827."},{"a":"fjölgr","b":"adj","c":"fjölgr, adj. talrig. Kgs. 32 &vl"},{"a":"fjölhöfðaðr","b":"adj","c":"fjölhöfðaðr, adj. som har mange Hoveder. Hým. 35 (NFkv. 111 a)."},{"a":"fjölhögg","b":"n","c":"fjölhögg, n. = fjalhögg; hann þóttist atfjölhöggi hafðr náliga ok mikil ván á,at á hann hafði komit höggit, ef afMarteini hafði stokkit, þar sem drjúgumlágu saman axlir þeirra Bp. I, 69635."},{"a":"fjölkundr","b":"adj","c":"fjölkundr, adj. = fjölkunnigr. Barl.12625. 1528. 20423 fg"},{"a":"fjölkunnigr","b":"adj","c":"fjölkunnigr, adj. troldkyndig, = marg-kunnigr. Hm. 114; OH. 13718; Nj.10 (1731). 156 (2722); Flat. I, 37336;enir fjölkungu dvs. Magerne, de øster- landske Vise, AR. II, 417 a15."},{"a":"fjölkunnligr","b":"adj","c":"fjölkunnligr, adj. af Trolddoms Art ellerBeskaffenhed; fjölkunnlig list Post. 61711."},{"a":"fjölkunnr","b":"adj","c":"fjölkunnr, adj. = fjölkunnigr. Fsk. 2869."},{"a":"fjölkyndi","b":"f","c":"fjölkyndi, f. = fjölkyngi. Barl. 14914 fg;Post. 17239; Flat. II, 1237."},{"a":"fjölkyngi","b":"f","c":"fjölkyngi, f. Trolddom, Hexeri. Flat. I,37339; Fris. 5636; Grg. I, 2227; Stj. 6477."},{"a":"fjölkyngiliga","b":"adv","c":"fjölkyngiliga, adv. paa Troldmænds Vis.Gísl. 3131."},{"a":"fjölkyngisbók","b":"f","c":"fjölkyngisbók, f. Trolddomsbog, Bog somindeholder Anvisning til Trolddom Post.5161. 52532."},{"a":"fjölkyngisfolk","b":"n","c":"fjölkyngisfolk, n. Mennesker som give sig af med Troldom, øve Troldomskunst.Hkr. 7926."},{"a":"fjölkyngisíþrótt","b":"f","c":"fjölkyngisíþrótt, f. Udøvelse af Trolddom. Fm. X, 30717."},{"a":"fjölkyngiskona","b":"f","c":"fjölkyngiskona, f. Kvinde som giver sig afmed Trolddom. Fld. II, 37327."},{"a":"fjölkyngislist","b":"f","c":"fjölkyngislist, f. Trolddomskunst. Stj. 7323."},{"a":"fjölkyngismaðr","b":"m","c":"fjölkyngismaðr, m. Persom som giver sigaf med Trolddom. Pr. 18630."},{"a":"fjölkyngiveðr","b":"m","c":"fjölkyngiveðr, m. Veir, Uveir som er for-aarsaget ved Trolddom. Fm. IV, 4415."},{"a":"fjölkynnarkona","b":"f","c":"fjölkynnarkona, f. = fjölkyngiskona;hann fór til fjölkynnarkonu ok baðhana sér Samuel upp vekja Tidsskriftfor Philologi og Pædagogik VI, 26230(jvf Stj. 491 fg)."},{"a":"fjöllóttr","b":"adj","c":"fjöllóttr, adj. bjergfuld, opfyldt med Fjelde (jvf fjalligr). Stj. 9431."},{"a":"fjöllyndi","b":"n","c":"fjöllyndi, n. letsindig, løsagtig Tænkemaade.Ljósv. 2362."},{"a":"fjöllyndr","b":"adj","c":"fjöllyndr, adj. letsindig, løsagtig. Sturl.I, 2624."},{"a":"fjölmælgi","b":"f","c":"fjölmælgi, f. Snaksomhed, for megen,overflødig Tale. Post. 93020; Pamfil.13612 (hvor fjölmælgt er feilagtigt)."},{"a":"fjölmæli","b":"n","c":"fjölmæli, n. 1) megen Snak, vidløftigTale. Barl. 9528. 2) almindelig Omtale blandt Folk; fara í fjölmæli dvs. kommei Folkemunde, blive Gjenstand for Folke- snak, Krók. 1624; bera, fœra e-t í fjöl-mæli dvs. bringe noget i Folkemunde, saa at Folk i Alm. taler derom, OH. 3228.17232. 3) utilbørlig Tale som gaarandres gode Navn og Rygte for nær.Bjark. 33; Stat. 2509; DN. II, 66224.V, 38813 jvf 10 fg"},{"a":"fjölmælismaðr","b":"m","c":"fjölmælismaðr, m. Person som gjør sigskyldig i fjölmæli 3. Frost. 3, 155."},{"a":"fjölmálugr","b":"adj","c":"fjölmálugr, adj. snaksom, meget talende.Klm. 43925; Homil. 14229."},{"a":"fjölmargr","b":"adj","c":"fjölmargr, adj. meget talrig, særdeles megen.Grott. 20."},{"a":"fjölmenna","b":"v","c":"fjölmenna, v. (nt) 1) gjøre talrig paa Folk(fjölmennr): guð hafði fyrir ætlat atfjölmenna kyn Abrahe frá Isak Heilag.19014; fjölmenntist ok bygðist veröldinSE. I, 215; hann kvezt fjölmenna þá(dvs. borgarmenn) af sínum mönnumsem hann mætti Pr. 27626. 2) samlemange Folk. Flat. I, 12638; Sturl.II, 863."},{"a":"fjölmenni","b":"n","c":"fjölmenni, n. 1) Mængde Mennesker ellerMænd, = mannfjöldi. Eg. 52 (10418);þar var fjölmenni mikit Nj. 2 (225);var at þeirri veizlu hit mesta fjöl-menni Eg. 9 (184); styrkr fjölmennisFlat. I, 4893; með útalligu fjölmenniAR. II, 375; fjölmenni hans Eg. 52(10412). 2) Folkets Masse. Kgs. 210;Anecd. 26."},{"a":"fjölmenniliga","b":"adv","c":"fjölmenniliga, adv. i stor Menneskemængde.Klm. 28926."},{"a":"fjölmenniligr","b":"adj","c":"fjölmenniligr, adj. = fjölmennr 1; fjöl-menniligr herr Str. 6717."},{"a":"fjölmennr","b":"adj","c":"fjölmennr, adj. 1) talrig paa Folk; ættfjölmenn SE. I, 2819; bú fjölmenntSturl. II, 6627; hón (dvs. Babilon) varlengi fjölmenn Hb. 816; fjölmenn kirkju-sókn Bp. I, 32824; fjölmennt (dvs. folke-rigt) land Stj. 32527; kemr þar fjöl-mennt dvs. mange Mennesker, Flat. I,1499; jvf Sturl. II, 6624. 2229; höfðuþeir fjölmennt Eg. 52 (10532); jvf Fld. II, 12615. 2) forsynet med mange Folk i sit Følge; verða, vera fjölmennr Flat.I, 1404; Vígagl. 2720; hvárt sem hannvar fjölmennari eða fámennari Sturl.I, 575. 28519."},{"a":"fjölmóði","b":"m","c":"fjölmóði, m. et Slags Fugl, tringa mari-tima efter Lex. poet. SE. II, 48922."},{"a":"fjölorðr","b":"adj","c":"fjölorðr, adj. snaksom, meget talende, =fjölmálugr. Vatsd. 22 (36)."},{"a":"fjölráðr","b":"adj","c":"fjölráðr, adj. tilbøielig til snart det eneog snart det andet Paafund. Flat. II,7016."},{"a":"fjölrœðinn","b":"adj","c":"fjölrœðinn, adj. = fjölmálugr. Fm. VI,10928."},{"a":"fjölrœðr","b":"adj","c":"fjölrœðr, adj. var nú fátt fjölrœðara, enum mál þeirra G. ok Torfa Harð. 10(273 fg); upers. gerist, er fjölrœtt ume-t dvs. der tales, bliver talt meget om en Ting, Bær. 1122; Harð. 21 (701)."},{"a":"fjölskrúðigr","b":"adj","c":"fjölskrúðigr, adj. vel forsynet med skrúð.Eb. 50 (936)."},{"a":"fjölskyld","b":"f","c":"fjölskyld, f. magtpaaliggende Forretning.Flat. I, 16327; Fm. I, 5328; Vem. 2032."},{"a":"fjölskylda","b":"f","c":"fjölskylda, f. hvad der paaligger nogen som en Forpligtelse, der skal opfyldes,en Gjerning, der ikke maa forsømmes. Fm. VI, 605. XI, 224 &vl; Hom. 17928;OH. 778; Flat. I, 6337."},{"a":"fjölskyldi","b":"f","c":"fjölskyldi, f. d. s. Bp. I, 69114; Landsl.Indledn. S. 920."},{"a":"fjölskyldi","b":"n","c":"fjölskyldi, n. = fjölskylda. Grg. I, 2482;Stat. 2329; Fm. XI, 68 (Jómsv.* 5727);Hom. 15; Bp. I, 905. 68611. Leif. 15727."},{"a":"fjölskyldr","b":"adj","c":"fjölskyldr, adj. 1) magtpaaliggende, sommaa opfyldes, ikke tør forsømmes; sólhefir fengit fjölskylt embætti Kgs. 1017. 2) optagen af magtpaaliggende Forret-ninger, bebyrdet med alvorlige Forplig-telser. Mar. 23232."},{"a":"fjölskyldugr","b":"adj","c":"fjölskyldugr, adj. = fjölskyldr 2. Mar.2326; DN. VIII, 11719."},{"a":"fjölskyldusamr","b":"adj","c":"fjölskyldusamr, adj. bebyrdet med fjöl-skyld; eiga fjölskyldusamt Flat. III,27725."},{"a":"fjölþreifi?","b":"uten ordklasse","c":"fjölþreifi? Leif. 820."},{"a":"fjón","b":"f","c":"fjón, f. Fiendskab, Had, = fjándskapr.Sól. 76; reka e-n fjónum dvs. forfølgeen, Pr. 8219."},{"a":"fjör","b":"n","c":"fjör, n. (Dat. fjörvi) Liv; komast meðfjörvi í braut OH. 588; E. gékk velok sköruliga fram í orrostunni, semhann ætti margra fjör Trist. 8 (4031);fjör fellr or e-m dvs. en dør, Grett.18322; þat eta menn, er vargar bítaok þeir synja fjörs Gul. 314; hverr erfrekr til fjörsins dvs. enhver gjør sitbedste for at frelse Livet, Þ.stang. 544;Fld. II, 1505; er fé fjörvi firra Nj. 84(12420); alt er fjörvi firr Laxd. 61(1782); verjandi fjörs síns ok fjár Grág.30522; jvf Sól. 1: munu hvárki fyrirsjá fé sínu eða fjörvi OH. 3111; póttistA. eiga höndum ok fótum fjör atlauna dvs. at takke for Livet, Bp. I,62917."},{"a":"fjörbaugr","b":"m","c":"fjörbaugr, m. den Livet frelsende baugreller Pengebod; þar skal gjaldast mörklögaura at feránsdómi goða þeim, erféránsdóminn nefndi, þat fé heitir fjör-baugr, en eyrir þess fjár heitir alaðs-festr; ef þat fé geldst eigi, þá verðrhann skógarmaðr óœll Grg. I, 8810 fg;jvf Nj. 145 (24024)."},{"a":"fjörbaugsgarðr","b":"m","c":"fjörbaugsgarðr, m. 1) Fredløshed udenforen vis indskrænket Kreds, nemlig tvendeikke længere end en Dags Reise fra hin-anden beliggende Tilholdssteder, som fjör-baugsmaðr kunde vælge sig, og indenforhvilke han var heilagr. Grág. 36917;Grg. II, 8620 jvf 88 fg; Eg. 85 (21519);Flat. I, 44334; Nj. 145 (2416); se Grág.II, 608 fg. 2) fredhelligt Sted, Gjerdesom omgav de Steder, hvor Folket havdesine offentlige Møder. Flóam. 10 (12816);Vígagl. 2438. - Se I. Arnesens isl.Rettergang S. 624-629; HE. I, 137 fg;GhM. II, 176 fg; jvf þinghelgi, örskots-helgi."},{"a":"fjörbaugsmaðr","b":"m","c":"fjörbaugsmaðr, m. Person som er idømt fjörbaugsgarðr 1. Grg. I, 88 fg; Nj.145 (24023); Ljósv. 14161 fg"},{"a":"fjörbaugssekt","b":"f","c":"fjörbaugssekt, f. Domfældelse til fjör-baugsgarðr 1. Grg. I, 10925."},{"a":"fjörbaugssök","b":"f","c":"fjörbaugssök, f. Retssag, hvorved en søgesdømt til fjörbaugsgarðr 1. Grett. 17416;Nj. 106 (16428). 145 (24017); Eg. 85(21522)."},{"a":"fjörbrosa","b":"f","c":"fjörbrosa, f. Smilekind? sumir mennmæla, at moðir þín sé engi fjörbrosaRidd. 1421."},{"a":"fjörbrot","b":"n pl","c":"fjörbrot, n. pl. 1) Dødskamp. Bp. I,34518; Flat. I, 13313; liggja í fjörbrotumVöls. 1228 (c. 18); vera í fjörbrotumKrók. 346; Mar. 86521. 2) Drab. Frost.4 Indholdsreg."},{"a":"fjorð","b":"uten ordklasse","c":"fjorð (mht. vert DGr. III, 208; J. GrimmR. Fuchs S. 304) kun i Forbindelsen: í fjorð dvs. i fjor, i forrige, sidst forledneAar. Frost. 13, 1716; Rb. 478; DN. I,28714. 94727. II, 4522. IV, 54610. IX,7808."},{"a":"fjórdagaðr","b":"adj","c":"fjórdagaðr, adj. = ferdagaðr; er fjór-dagaðan Lazarum reisti af gröf Bp.II, 18231."},{"a":"fjórðár","b":"n","c":"fjórðár, n. forrige, sidstforløbne Aar; fullrlutr tíundar fyrir fjórðár DN. I, 48711;í fjórðár, = í fjórð DN. I, 32513. II,48210."},{"a":"fjórðgamall","b":"adj","c":"fjórðgamall, adj. fjorgammel, fra i fjor,fra forrige Aar; ok svá þeirri (land-skyld), sem eptir stendr fjórðgömulá Fernom DN. IV, 8537."},{"a":"fjórði","b":"num ord","c":"fjórði, num. ord. fjerde. DN. II, 16534."},{"a":"fjórðingi","b":"m","c":"fjórðingi, m. Person som har været etstedssiden forrige Aar; allir er fjórðingjarero í heraði, geri þar leiðangr Frost. 7, 1120."},{"a":"fjörðr","b":"m","c":"fjörðr, m. (G. fjarðar, N. Pl. firðir. A. Pl.fjörðu) Fjord, ikke alene om Havbugtereller Søens Indskjæringer i det fasteLand: Vatsd. 12 (2225); Krók. 1321; menogsaa om Indsøer, hvortil Vandløb ud-vide sig (ligesom endnu i Norge): Mar.2699; Post. 16016; fig. mik hefir skiparimínn á firði fyrirlátit Pamfil. 13332."},{"a":"fjórðungalok","b":"n pl","c":"fjórðungalok, n. pl. sidste to Verslinjer,sidste vísufjórðungr. Fm. VI, 387 &vl 4."},{"a":"fjórðungamót","b":"n","c":"fjórðungamót, n. Sted hvor Landsfjer-dinge (fjórðungr) støde sammen, grænsetil hinanden. Grág. 49210; Sturl. II,2369."},{"a":"fjórðungaskipti","b":"n","c":"fjórðungaskipti, n. Deling i fire Dele.Fm. IX, 3366."},{"a":"fjórðunglag","b":"n","c":"fjórðunglag, n.? 3 ferðinglag (i Jord)DN. IX, 7849; jvf fjórðungsból, fjórð-ungsleiga, fjórðungsbœr."},{"a":"fjórðungr","b":"m","c":"fjórðungr, m. (G. -s N. Pl. -ar) 1) Fjerde-del i Alm. Frost. 3, 173. 5; Gul. 321.84. 107; Klm. 36811; Grág. 5183; DN.II, 2617. IV, 4909; ek hafða við þannriddara vápnaskipti, er fjórðungumhafði merki litt dvs. hvis Mærke var delti 4 Dele af forskjellig Farve? Ridd.6625 (Parc. 59 b6): kýs ek mér legstaðí kórsbrœðra fjórðungi (nl. af Kirke-gaarden) sunnan at Syptuns kirkjuDN. IV, 3745. 2) = vísufjórðungr; sefjórðungalok. 3) Fjerdingvei, Fjerdedelaf en Mil, = fjórðungr rastar Fm. VIII,6317; Klm. 30333. 31015; DN. II, 25734. 4) Landsinddeling i Norge (ligesom þriðj-ungr, settungr, áttungr); or Rygjafylki (skulu fara) 15 menn or fjórðongehverjum - ok jammarger or Horða-fylki -, en or Sogne 10 menn or fjórð-onge hverjum - en 13 menn or fjórð-onge hverjum í Firðafylki Gul. 333 fgg;vér skolom manne frælsi gefa í fylkihverju í Gulaþingslögum, en vér hafumþví skipt fjórðonga ímilli Gul. 52; á2 fjórðonga þingi í Fossa skoge á Lægobakka viðr Ramnaberg (i RakkestadSogn) DN. II, 2828 jvf 10; af hvar fjórð-ing í Arnedals skipreidhæ DN. XI,21613; í Kæzstadhum som ligger íLautene soken ok Hofs fjordongh áFauskom DN. V, 68818 (jvf Nesten íHofs sokn á Fauskum DN. II, 1945);þæssær jardhr ligia í Mwsafjórðong-enom i Lautene sókn á FaouskumDN. VI, 41913; Jaðarr í œfsta fjórð-ungi í Mossadali DN. IV, 1115; i Igna-bakka sókn nævnes kirkjufjórðungrinn,Dalafjórðungrinn, Byfjórðungrinn EJb.40215. 4031. 10. 4045; Ruð í Askeim sókní kirkjofjórðonghen DN. X, 18812; sydreRud som ligger i Askem sokn ok iRuds ffiordongh DN. III, 9749; liggjatessa samma jordh (Skorar og Kros-byn) i Esberssogh ok i Esbersfyord-ogh DN. X, 26511; Kartnes som ligeri Rakkastade sokn i Oss fjordong íSkaun och i øffre lutanom i Borgæ-syslo DN. III, 8439; Kagetorp somligger i Rakkastadha sokn ok i Osfjordon DN. X, 2654; Dangstorp okKoræffos ligæ i Uttænskogs fierdongoch Rackæsstad sockn DN. X, 13510;jvf Útanskógsfjórðungr = Útanskógs-bygð EJb. 1612 fg; i Gaukstorppe somligger i Uttanskougs fierdonge i Racka-stadasoken i Skaans skipride DN. X,19010; Grenimork som ligger í /OE/yamorksokn í Styklaffærdunge DN. X, 1599;Skarð i Haugs sokn i Syltufjordong-enom (Eker) EJb. 29522; jvf i Syltu-bygð á Eikjum DN. VIII, 363; EJb.8828; i Hobolstadum som ligger i Sylte-bygd i Sondene fjordung ok i H. s. áEikjum DN. V, 8189; Korshorgæn somligær í Sandæfjæringæn i Hoxsokn áEkjom DN. VII, 465; Stimning somliggher i Haughs sokn a Eikjum oc iHeidinstadha fjordaungh DN. V, 8288;jvf DN. VII, 4217. IX, 659. En Ind-deling af Sognene i Fjerdinger forekom-mer endnu i Norge, ikke alene i Nord-landene (jvf Aasen 162 a15), men ogsaaandensteds, navnligen i den sydostligeDel af Landet. Jvf. fjórðungskirkja,fjórðungsprestr, fjórðungsþing, fjórð-ungsstefna, fjórðungsstaðr. 5) Lands-inddeling paa Island, som var delt i 4Fjerdinger. Isl. 5; Grg. I, 386; Nj. 98(1507. 9); Sturl. II, 260 (jvf K. MaurerIsland S. 155). 6) Islandsk Vægtenhedaf 10 = 1/8 vett. Grg. II, 16911 fg.2494; jvf, Jb. 375 (NL. IV, 31411 fgg);Fm. III, 18615; Flat. I, 52213. 7) NorskVæktenhed, = 1/4 Skippund (pund 1).NS. VI, 135 fgg; DN. V, 7178. 8357.VIII, 62018. 7458. 8) Pengeenhed, = eng.farthing (se C. A. Holmboe de priscare monetaria Norvegiae s. 20); klyp-parar taki 2 fjórðunga undir alin Rb.135. 9) Længdemaal af ukjendt Størrelse(jvf tiw tredinge kledhe DN. VIII,74615); greip sverð sítt ok sló til þessílla fjánda, svá at af tók fjórðungsbreidd af kjötinu Bev. 22947."},{"a":"fjórðungsból","b":"n","c":"fjórðungsból, n. saa stor Jord, at deraf beta-les i Leie fjórðungr 8, eller maaske ret-tere 1/4 Skippund Malt eller Salt (NS.VI, 136 fg. 141 fg). DN. II, 2387. 9.25110. 15."},{"a":"fjórðungsdómr","b":"m","c":"fjórðungsdómr, m. Ret, Domstol paa Is-lands Alting for hver af Landets fireFjerdinger. Grg. I, 384; Nj. 98 (150).Jvf. P. A. Munch d. n. Folks Hist. I, 2,156; R. Keyser Norges Stats- og Rets-forfatning S. 274; K. Maurer i DieEntstehung des isl. Staates S. 177 fg;die Quellenzeugnisze S. 80 fg. 100 fg;V. Finsen i AnO. 1849 S. 163; omde isl. Love i Frihedstiden. S. 44 fg(AnO. 1873); Kaalund I, 113 fg"},{"a":"fjórðungsgjöf","b":"f","c":"fjórðungsgjöf, f. Gave som man frit kundebortskjænke af selverhvervet Gods indtilFjerdedelen af dettes Beløp (Frost. 3,17. 9, 4. 18). Landsl. 5, 212. 7; DN.II, 18111. 32314. 84312. 100831. VI, 3869."},{"a":"fjórðungshöfðingi","b":"m","c":"fjórðungshöfðingi, m. Fjerdingsfyrste, lat.tetrarcha. Gyð. 6811 (jvf Luc. 3, 1)."},{"a":"fjórðungskirkja","b":"f","c":"fjórðungskirkja, f. Kirke som vedligeholdesog søges af fjórðungr 3, maaske = heraðs-kirkja. Gul. 121. 192; jvf Hertzberg112. Om Fjerdingskirker og Hereds-kirker i Danmark, se O. Nielsen i NyKirkehist. Samlinger III, 829-838;jvf DGl. I, 204 fg"},{"a":"fjórðungskorn","b":"n","c":"fjórðungskorn, n. Afgift som Jamterneydede sine Prester, naar Biskoppen be-søgte Landet. DN. V, 4325."},{"a":"fjórðungsleiga","b":"f","c":"fjórðungsleiga, f. = fjórðungsból. DN.IV, 3866; jvf 3 fjórðunga leiga Kalfsk.11 a24."},{"a":"fjórðungsmaðr","b":"m","c":"fjórðungsmaðr, m. 1) en af de i fjórðungr4 boende Mænd. Frost. 2, 75. 2) enaf de i fjórðungr 5 boende Mænd. Nj.74 (1107); Landn. 2, 12 (9819); Grg.I, 86 fg"},{"a":"fjórðungsómagi","b":"m","c":"fjórðungsómagi, m. Person hvis Forsør-gelse paahviler fjórðungr 5; sveinninnvar fœrðr til féránsdóms ok gerðistat fjórðungsómaga ok heraðsfara umBreiðafjörð Sturl. I, 911."},{"a":"fjórðungsprestr","b":"m","c":"fjórðungsprestr, m. Prest ved fjórðungs-kirkja. Stat. 30930."},{"a":"fjórðungssekt","b":"f","c":"fjórðungssekt, f. Fredløshed inden fjórð-ungr 5. Bp. II, 7528."},{"a":"fjórðungsstaðr","b":"m","c":"fjórðungsstaðr, m. Sted hvor fjórðungs-menn have sin bygðarstefna eller heraðs-stefna. DN. VIII, 41916."},{"a":"fjórðungsþing","b":"n","c":"fjórðungsþing, n. 1) Ting som holdes foren fjórðungr 4 (jvf heraðsþing, mods.fylkisþing). Gul. 3516. 26651; DN. I,10185. IV, 945. 2) Ting som holdes forfjórðungr 5. Isl. 5; Eb. 10 (1210);Landn. 2, 12 (9818); Pl. fjórðungaþingGrág. 3566; Eb. 10 (129)."},{"a":"fjórfaldr","b":"adj","c":"fjórfaldr, adj. = ferfaldr. Mar. 39134;Post. 47120; fjórföld brynja Bret. 35(9019)."},{"a":"fjórfœttr","b":"adj","c":"fjórfœttr, adj. = ferfœttr. Kgs. 13726."},{"a":"fjörgjafi","b":"m","c":"fjörgjafi, m. Person som skjænker en Livet,frelser ens (e-s) Liv. Alex. 9813; Mork.10921; Heilag. II, 4530."},{"a":"fjörgrið","b":"n pl","c":"fjörgrið, n. pl. Fred, Sikkerhed for sit Liv.Grág. 30524."},{"a":"fjörgyn","b":"f","c":"fjörgyn, f. (G. -njar) nævnes SE. I, 4763som et Ord, der betyder Jord (jörð),ligesom hlóðyn SE. I, 47416; hvorhosVeorr (dvs. Þórr) Vsp. 55 (NFkv. 10 a.18 a) kaldes baade mögr Hlóðynjar ogFjörgynjar burr og Þórr kaldes jarðarburr Lok. 58; Hamh. 1, hvormed kanjevnføres Ordene: þar mun Fjörgynhitta Þór son sínn Hárb. 56 Til dette fjörgyn svarer got. fairguni (n.) og ags.firgen Bosworth2 288 b fg; begge medBetydningen: Bjerg, Fjeld, medens ags.firgen dog ogsaa forekommer i Betyd-ningen: Hav. Jvf. DM.3 156 fg; H.Zimmer i Zeitschr. für deutsches Alter-thum XIX, 164-181 (især 166. 169 fg.173-179). Ved Siden af fjorgyn (f.)forekommer ogsaa fjörgynn, m. (G. -s);kona hans (nl. Óðins) hét Frigg Fjörg-vins dóttir SE. I, 548 jvf 3041 fg; þegiþú, Frigg! þú ert Fjörgyns mær okhefir æ vergjörn verit Lok. 26."},{"a":"fjórir","b":"num card","c":"fjórir, num. card. (f. fjórar, n. fjögur,fjugur; Gen. fjögurra, fjugurra, figurra,Dat. fjórum) fire. Homil. 1815 fg 30.10029. 18014. 20. 23. 32; Gul. 2273; DN. I,1015. II, 16215. 31; bera e-n í fjórumskautum dvs. bære en saaledes, at hanligger i et firkantet Klæde, som Bærerneholde fast og bære efter dets fire Hjør-ner, Fbr. 9511; Vígagl. 2781; Heilag.I, 2104. II, 11726; jvf býðr hann -,at sveinarnir taki upp í stað þannsára líkama með fjórum skautum Mar.6355; som man synes at have forestilletsig Verden, Himmelen, Jorden underSkikkelse af et firkantet Klæde, og dersaaledes er Tale ikke alene om fjóraráttir heims Homil. 10816, men ogsaa om 4 himinskaut, jarðarskaut f. Ex.allir guðs menn þeir, er eru undirfjórum himinskautum Messusk. 1693;hans hljómr er floginn ok fluttr - yfirhvert jarðarskaut í heiminum Heilag.II, 1294, saaledes kommer Tallet fjórirofte til Anvendelse, hvor der er Taleom alle Hovedpunkterne i de Grænser,inden hvilke noget udstrækker sig, elleralle de forskjellige Retninger, hvori noget gaar, f. Ex. fjögurra hornstafa, horn-staura, hornsteina, stafstœða í millum,se under disse Substantiver; jvf gd.innen alle fire markeskjel, se Gamlejydske Tingsvidner udg. af O. Nielsen(Kbhvn. 1882) S. 10111. 11520. 12316. 12825 ;gaf þessar jarðir - meðr lutum oklunnendum, vötnum ok veiðistöðum, ertil liggja ok legit hafa fjugurra vegna frágarði til endimerkja við aðra menn DN.III, 13712; sendu þeir Ormr boð fjögurravegna á bygðina Flat. I, 23422; fjóramenn sendi hón fjögurra vegna í bygð-ina ok bauð til sín öllu stórmenniFlat. II, 3337. - Om Ordets ældsteFormer og disses Forhold til de beslæg-tede Sprogs se Soph. Bugges Bemærk- mærkninger i hans Tolkning af Rune-indskriften paa Røkstenen S. 61 fg"},{"a":"fjörlag","b":"n","c":"fjörlag, n. Død, Drab (ags. feorhlege);verða, vera e-m at fjörlagi = verðae-m at fjörlesti Hm. 119 (118); Lok.50 fg"},{"a":"fjörlausn","b":"f","c":"fjörlausn, f. 1) Død; þola fjörlausn Hyndl.46 (49). 2) Løsepenge, Indrømmelse,hvorved en frelser sit Liv, undgaar Dø-den; þá tóku vér þá höndum ok lögðuá þá gjald ok fjörlausn, at þeir fyldibelginn gulli ok hyldi hann útan meðrauðu gulli Völs. 11312 (c. 14); Æsirbjóða fyrir sik fjörlausn, svá mikit fésem H. sjalfr vil á kveða SE. I, 35218;jvf 3541; Ólafr konungr bauð (dvs. til-bød) þá fjörlausn jarli, at hann skylditaka skírn o. s. v. OH. 9126."},{"a":"fjörlöstr","b":"m","c":"fjörlöstr, m. Livstab, Død (jvf gsv. fior-læsting Schlyter 167 a15): gera, veitae-m fjörlöst dvs. dræbe en, Grág. 7415;Jómsv.* 11525 (Fm. XI, 13514); jvf Jómsv.7332; Flat. I, 19133; ráða e-m fjörlöstGrág. 7415; verða e-m at fjörlesti dvs.volde, foraarsage ens Død, Gísl. 6211."},{"a":"fjórmenningar","b":"m pl","c":"fjórmenningar, m. pl. = fermenningar.Flat. 1, 2876."},{"a":"fjörmikill","b":"adj","c":"fjörmikill, adj. begavet med stærk Livskraft (jvf Trist. 8 under fjör). Kjaln. 9 (42411)."},{"a":"fjórmynntr","b":"adj","c":"fjórmynntr, adj. forsynet med fire Munde,Spidser o. desl. Kgs. 8615."},{"a":"fjórnættingr","b":"m","c":"fjórnættingr, m. = fernættingr. Frost.3, 2023."},{"a":"fjörráð","b":"n","c":"fjörráð, n. Efterstræbelse der gaar ud paaat berøve en Livet. Grág. 36921; Frost.4, 37; setja fjörráð fyrir e-n Vem. 2940;fjörráð við e-n Flat. I, 14728. 3446;ráða fjörráðum um e-n, við e-n dvs.stræbe en efter Livet, Heilag. I, 20314;Leif. 15736; ráðast fjörráðum dvs. stræbehinanden efter Livet, Leif. 17028."},{"a":"fjörráðasök","b":"f","c":"fjörráðasök, f. Retssag hvorved en anklages for fjörráð; bera fjörráðasakir á e-nSturl. I, 32217; lýsa fjörráðasökumvið sik Sturl. II, 10327."},{"a":"fjörráðsmál","b":"n","c":"fjörráðsmál, n. Sag, hvorved en anklagesfor fjörráð (við e-n). Eb. 27 (456)."},{"a":"fjörsegi","b":"m","c":"fjörsegi, m. Livsslintre, Livsmuskel; poet.om Hjertet: Fafn. 3."},{"a":"fjörsjúkr","b":"adj","c":"fjörsjúkr, adj. meget syg, saa at Livet eri Fare, dødssyg. Oddr. 7."},{"a":"fjörskaði","b":"m","c":"fjörskaði, m. Tab af Livet, Berøvelse deraf;gera e-m fjörskaða Frost. 4, 371."},{"a":"fjórskepta","b":"f","c":"fjórskepta, f. = ferskepta. DN. II,66824. III, 14115; fjórskepta nitján alnameðr undirtjöldum DN. IV, 32817;fjórskeptu hvitill DN. IV, 35917; fjór-skeptu palldýna DN. IV, 35918."},{"a":"fjórskeptr","b":"adj","c":"fjórskeptr, adj. = ferskeptr; fjórskeptrhvitill DN. IV, 21715. 32823."},{"a":"fjórskeytr","b":"adj","c":"fjórskeytr, adj. = ferskeytr, Landsl.7, 6416."},{"a":"fjórskiptr","b":"adj","c":"fjórskiptr, adj. = ferskiptr. Stj. 1489."},{"a":"fjörsmaðr","b":"m","c":"fjörsmaðr, m. Person som staar en (e-s)efter Livet. Fsk. 27229."},{"a":"fjörsungr","b":"m","c":"fjörsungr, m. Fjæsing, Fjærsing, et SlagsFisk (trachinus draco L.) der med sin giftige Ryg kan tilføie et farligt Stik,som endogsaa kan have Døden tilfølge (jvf Molbechs d. Dialectlexicon S. 114under fjæsing og T. Lindstøl Stam-tavler S. 4604). SE. I, 579."},{"a":"fjórtán","b":"num card","c":"fjórtán eller fjúrtán, num. card. fjorten, = fjúgrtán. DN. I, 6035. II, 16535.V, 13614. 28626."},{"a":"fjórtándi","b":"num ord","c":"fjórtándi eller fjúrtándi, num. ord. fjor-tende, = fjugrtándi. DN. I, 402 &fg..I, 118. V, 575."},{"a":"fjórtánsessa","b":"f","c":"fjórtánsessa, f. Skib med 14 Rorbænke.Fm. IX, 408 &vl 5."},{"a":"fjórtántala","b":"f","c":"fjórtántala, f. Tallet fjorten. Post. 26421."},{"a":"fjórtugr","b":"adj","c":"fjórtugr, adj. = fertugr, Eids. I, 482."},{"a":"fjórtugti","b":"num ord","c":"fjórtugti, num. ord. firtiende, fyrretyvende,= fertugandi, fertugti. DN. II, 3805."},{"a":"fjörugrjót","b":"n","c":"fjörugrjót, n. Strandstene. Fm. II, 9310;Grett. 4119; Sturl. II, 17818."},{"a":"fjörumaðr","b":"m","c":"fjörumaðr, m. Strandeier. Grág. 5205."},{"a":"fjörumál","b":"n","c":"fjörumál, n. Grænse for Ebbens Fald i Stranden, den Del af Stranden som derved blottes. Flat. I, 43335. Jvf.flœðarmál."},{"a":"fjörumark","b":"n","c":"fjörumark, n. Grænse, som skiller ensStrand fra anden Mands. Grg. II,1266; Grág. 5165. 52224. 5234."},{"a":"fjörusteinn","b":"m","c":"fjörusteinn, m. Fjæresten, Strandsten. Bp.I, 50622; Post. 31037; Sturl. I, 2281."},{"a":"fjórutigi","b":"num card","c":"fjórutigi, num. card. indecl., firti, fyrre-tyve; f. vetra Heilag. I, 48935."},{"a":"fjörvél","b":"f","c":"fjörvél, f. = fjörráð; vera í fjörvélumvið e-n dvs. stræbe en efter Livet, Gul. 662."},{"a":"fjós","b":"f","c":"fjós, f. (N. Pl. -ir) løsrevet eller afskaaretStykke af en Hval, = hvalfjós. Grg.II, 1264. 1273."},{"a":"fjós","b":"n","c":"fjós, n. Fjøs, Fæhus for Storfæ (af féhús,jvf sv. fjos Rietz 133 a; Rydqv. IV,7921 fgg). Gul. 16015; Gísl. 28 fg; Dpl.286. 17; Laxd. 24 (642); Fm. IX, 50813;DN. II, 60213. V, 28311. 28626. 34013.VI, 8432. 34. Jvf. fénaðafjós, nautafjós."},{"a":"fjósakarlar","b":"m pl","c":"fjósakarlar, m. pl. de tre Stjerner i Stjerne-billedet Orions Sverd. Gloss. 39028jvf Anm. (men ogsaa 4330)."},{"a":"fjósasystr","b":"f pl","c":"fjósasystr, f. pl. de tre Stjerner i OrionsBelte. Gloss. 39030 jvf Anm. (menogsaa 4332)."},{"a":"fjósdyrr","b":"f pl","c":"fjósdyrr, f. pl. Fjøsdør. Dpl. 2817; Sturl.II, 4618."},{"a":"fjósgata","b":"f","c":"fjósgata, f. Fjøsvei, Vei som fører til, fraFjøs. Landn. 1, 16."},{"a":"fjóshlaða","b":"f","c":"fjóshlaða, f. en til Fjøset hørende, dermedi Forbindelse staaende Lade, Njarðv.25513 (378)."},{"a":"fjóskona","b":"f","c":"fjóskona, f. Kvinde som røgter Kvæget iFjøset. Landn. 1, 16 (518)."},{"a":"fjósnöf","b":"f","c":"fjósnöf, f. Fjøsnav, Fjøshjørne. DN. III,14213."},{"a":"fjötra","b":"v","c":"fjötra, v. (að) binde især Jernbaand for saaledes at holde fængslet, = setja ífjötur. OH. 1181; Alex. 10711; Nj. 90(13425); hann œrðist síðan, var nú þvíbæði bundinn ok fastliga fjötraðrHeilag. II, 4778; fjötra hest Vígagl.2268; ogsaa: fjötra bagga dvs. sammen- binde en Pakke, Fm. VI, 37824."},{"a":"fjötrabrot","b":"n pl","c":"fjötrabrot, n. pl. Brudstykker af fjöturr1. Fm. XI, 29013."},{"a":"fjötrarbora","b":"f","c":"fjötrarbora, f. = fjötrarrauf. Eb. 37(GhM. I, 660 &vl 4)"},{"a":"fjötrarrauf","b":"f","c":"fjötrarrauf, f. Hul, hvori fjötur 3 er ind-fældt. Eb. 37 (6730)."},{"a":"fjöturláss","b":"m","c":"fjöturláss, m. et Slags Dørlaas. Fm.VIII, 341 &vl"},{"a":"fjöturlauss","b":"adj","c":"fjöturlauss, adj. = úfjötraðr; om Hest:Fm. XI, 22625."},{"a":"fjöturr","b":"m","c":"fjöturr, m. (G. fjöturs, jvf dog fjötrar-rauf; N. Pl. fjötrar & fjötur?) 1) Baandisær af Jern som lægges om ens Hals,Fod eller Haand for saaledes at holde ham fængslet. Fm. XI, 289 fg; Bev.22425; setja e-n í fjötur OH. 1181;spenna e-m fjötur fótum Völ. 11;setja á fœtr honom fjötra Alex. 10718;settu fjötur á fœtr Herv. 23119; hristifjötur at honum Bp. I, 73026; jvf her-fjöturr 2) = fjöturláss Fm. VIII, 34123. 3) Baand, Støtte, som forbinder Slæ-dens Mede med dens øvre derpaa hvi-lende Del (jvf fjötrarrauf og Folkespr. fjetra Aasen 161 a37). Sigdrif. 15. 4) fen fjöturs? Völ. 22. 32."},{"a":"fjöturstúfr","b":"m","c":"fjöturstúfr, m. Stump af sønderbrudt fjöturr 1. Post. 69832."},{"a":"fjugrtán","b":"num card","c":"fjugrtán, num. card. = fjórtán. Kalfsk.60 b13. 62 a2; DN. I, 22721. II, 8224. 30."},{"a":"fjugrtándi","b":"num ord","c":"fjugrtándi, num. ord. = fjórtándi. Gul.1061; DN. I, 22730. II, 1164."},{"a":"fjugurtán","b":"num card","c":"fjugurtán, num. card. = fjugrtán, fjórt-án. DN. II, 1199."},{"a":"fjúk","b":"n","c":"fjúk, n. Fog, at noget, saasom Sne, Sand,fyger eller af Vinden føres hen igjennemLuften, især Snefog, Snedrev. Fbr.1326; Bp. I, 67212; Fld. II, 749; Landn.3, 20 (23511); Sturl. I, 14935. 18429. II,1716. 18722."},{"a":"fjúka","b":"v","c":"fjúka, v. (fýk, fauk, fokinn) fyge, driveshen igjennem Luften med en rask Fart;bylr mikill kom at henni, svá at hónfauk í einu allt ofan til naustannaVem. 1436; om Sand der sættes i Bevæ-gelse af Vinden: Bp. I, 8045; om hvadder falder af ved et Hug: hann höggraf honum vörrina ok hökuna - okfjúka tennrnar or höfði Jómsv. 7416;jvf Fm. XI; 13916; Þorkell höggr hannok fauk af höfuðit Jómsv. 761 (Fm. XI,14916; Flat. I, 19815) jvf Nj. 63 (978); ax-helmur þær, sem fjúka ok fallast umhendr kornskurðarmönnum Stj. 4225. 15;om Spaan, der blæses ud igjennem etNaverhul: SE. I, 2226; om Ild: sýndistþeim sem eldr fyki út um alla glugganaBp. I, 78; fig. lætr fjúka harða tölu(dvs. Tale, Ord) Æf. 42124; upers. fýkr dvs.der fyger Sne: tók þá at fjúka Grett.7720; var fjúkanda mjök ok kalt Grett.1604; fann kvígurnar í einu jarðfalli okhafði fokit yfir öndverðan vetr Vígagl.759; fig. nú er fokit í flest skjól dvs.de fleste Skjul, Tilflugtssteder ere fulde afderi indblæst Sne, om en Stilling hvoriman har Ondt for at finde nogen Til-flugt eller Frelse, Nj. 149 (2587); Gísl.6325; vera fokinn dvs. være borte, for-svunden saa at det ikke mere er tilstedeeller forhaanden, Fm. XI, 4233; Mar.29220; Heilag. II, 1346; Æf. 4837. 87187."},{"a":"fjúkrenningr","b":"m","c":"fjúkrenningr, m. Rennefog, Jordfog, atden tidligere faldne Sne fyger. Sturl.I, 14926."},{"a":"fjúksaga","b":"f","c":"fjúksaga, f. omløbende Rygte, Fortælling.Bret. 30 &vl"},{"a":"fjúkviðri","b":"n","c":"fjúkviðri, n. Fog, Snefog, = fjúk. Sturl.I, 18320."},{"a":"fjúrtán","b":"num card","c":"fjórtán eller fjúrtán, num. card. fjorten, = fjúgrtán. DN. I, 6035. II, 16535.V, 13614. 28626."},{"a":"fjúrtán","b":"uten ordklasse","c":"fjúrtán, fjúrtándi se fjórtán, fjórtándi."},{"a":"fjúrtándi","b":"num ord","c":"fjórtándi eller fjúrtándi, num. ord. fjor-tende, = fjugrtándi. DN. I, 402 &fg..I, 118. V, 575."},{"a":"fjúrtándi","b":"uten ordklasse","c":"fjúrtán, fjúrtándi se fjórtán, fjórtándi."},{"a":"flá","b":"f","c":"flá, f. (N. Pl. flár) Afsats, liden Flade ien Fjeldside (se Aasen 166 a2). Pr. 3401."},{"a":"flá","b":"f","c":"flá, f. (N. Pl. flár) let flydende Gjenstand som sættes paa et Fiskegarns øvre Kantfor at holde det opretstaaende i Vandet (Aasen 165 b58; Kirkehist. Saml. 3dieRække III, 39317), Grág. 5148."},{"a":"flá","b":"v","c":"flá, v. (flæ, fló, fleginn) 1) flaa; flá belg,húð af e-m Völs. 11310 (c. 14); Mar.53913; Landsl. 8, 157. 2) skille en af med hans Hud, lat. decoriare, mht.schinden (jvf hudflette, fletta 3); fláe-n kvikan Fm. VII, 2271; Bev. 21845.24411; flá e-n lifanda Mar. 116623. 3) blotte en for noget som han har, vedat afføre ham det eller tage det fra ham; flá e-n af klæðum Völs. 9429(c. 7); Heilag. I, 3727; flá e-n or klæð-um, kyrtli, fötum Mork. 2211; Bp. I,44224; Post. 34729; Heilag. II, 2167; fleg-inn at klæðum Flat. III, 52915; men og- saa: Vermundr fló af sér yfirklæði síttþat, er hann hafði ýzt Sturl. I, 38230."},{"a":"flaðra","b":"v","c":"flaðra, v. (að) søge med Besværlighed at faa frem nogle Ord, = blaðra (jvf flagraDGl. I. 20811); fékk hann varla talatfyrir kulda, flaðraði hann þá mjök atHrolfi ok mælti Fld. III, 2825."},{"a":"flæma","b":"v","c":"flæma, v. (md) fordrive, forjage. Fsk.7415; Fm. VIII, 30111; OT. 301; flæmae-n brott Krók. 2516; flæma e-n útd. s. Heilag. II, 12735. 14116; flæmast,v. r. fare afsted som en Flygtning. Flat.II, 1497."},{"a":"flæmingi","b":"m","c":"flæmingi, m. Flamlænding, Mand fra Flan-dern (mht. vlæminc Lexer. III, 3861).Bp. I, 79913 (jvf 80110; Bolt. 144);Flat. II, 38024."},{"a":"flæmingr","b":"m","c":"flæmingr, m. Flugt, Flygten; berserkirnirgjörðust nú umfangsmiklir ok skotruðuGretti, hann fór undan í flæmingi Grett.4415."},{"a":"flæmska","b":"f","c":"flæmska, f. flamsk Sprog. Bp. I, 79922."},{"a":"flæmskr","b":"adj","c":"flæmskr, adj. flamsk. Fld. III, 26212;flæmskr kistill DN. IV, 3566."},{"a":"flærð","b":"f","c":"flærð, f. Svig, Bedrageri. Hm. 101 (102);Anecd. 19 fg; Stj. 16722; Bev. 20935;engi skal selja öðrum fox né flærðGul. 404; varast settar flærðir Mar.28519."},{"a":"flærðafélag","b":"n","c":"flærðafélag, n. Forening som nogen ind-gaar i svigefuld Hensigt. Post. 8431."},{"a":"flærðafullr","b":"adj","c":"flærðafullr, adj. svigefuld, bedragersk. Stj.773; Fm. X, 22122."},{"a":"flærðalauss","b":"adj","c":"flærðalauss, adj. uforfalsket; om Varer:Kgs. 524."},{"a":"flærðarfullr","b":"adj","c":"flærðarfullr, adj. = flærðafullr Bp. I, 411."},{"a":"flærðarhauss","b":"m","c":"flærðarhauss, m. Bedrager. Post. 60523."},{"a":"flærðari","b":"m","c":"flærðari, m. d. s. Fm. VIII, 2358; Anal.22511."},{"a":"flærðarör","b":"f","c":"flærðarör, f. Falskhedspil; djöfullinn svíkrmeð sínni flærðarör - kaupmannsinshjarta Heilag. II, 13518."},{"a":"flærðarorð","b":"n","c":"flærðarorð, n. falskt, svigefuldt Ord. Völs.15026. (c.29)."},{"a":"flærðarspistill","b":"m","c":"flærðarspistill, m. falsk, svigagtigt Brev.Mar. 44125."},{"a":"flærðarstafir","b":"m pl","c":"flærðarstafir, m. pl. Svig, Falskhed. Sigdrif.32."},{"a":"flærðborinn","b":"adj","c":"flærðborinn, adj. født i Synd? þú hinnílli pútuson ok flærðborinn fantr El.10722."},{"a":"flærðguð","b":"m","c":"flærðguð, m. falsk Gud. Kgs. 13812."},{"a":"flærðlauss","b":"adj","c":"flærðlauss, adj. fri for Svig eller Bedra-geri Kgs. 13824; at flærðlausu dvs.redeligen, uden Svig, Fm. VIII, 23916."},{"a":"flærðr","b":"adj","c":"flærðr, adj. (eg. Præt. Part. af et Verbumflæra eller flærða) forfalsket; flærðr erdrykkrinn Völs. 15010 (c. 10)."},{"a":"flærðsamliga","b":"adv","c":"flærðsamliga, adv. med Svig eller Falsk-hed. Mar. 62916."},{"a":"flærðsamligr","b":"adj","c":"flærðsamligr, adj. 1) som indeholder, erforbunden med Svig. Anecd. 2011. 19 fg;Post. 20427. 2) = flærðsamr Anecd.2024."},{"a":"flærðsamr","b":"adj","c":"flærðsamr, adj. bedragersk, svigefuld; flærð-samr maðr Anecd. 2019; Heilag. II,13632; flærðsöm trú Pamfil. 13428;flærðsamt hugskot Heilag. II, 13711."},{"a":"flærðvitni","b":"n","c":"flærðvitni, n. falsk Vidnesbyrd. Mar. 771."},{"a":"flaga","b":"f","c":"flaga, f. pludseligt Anfald eller Overfald (Folkespr. flaga jvf gsv. wädher flaghaFornsv. Legend. III, 1462). Fm. VIII,3202."},{"a":"flaga","b":"uten ordklasse","c":"flaga, = fló, Folkespr. flogga; i moldar-flaga."},{"a":"flagbrjósk","b":"n","c":"flagbrjósk, n. Brusk som sidder ved den nederste Kant af Brystbenet (jvf Folkespr.flagsiden dvs. det tynde Kjød mellemBrystet og Laaret paa et slagtet Nød).Æf. 87120."},{"a":"flagbrjoska","b":"n","c":"flagbrjoska, n. d. s. féll þrevetr sveinn ákníf - ok kom í milli nafla hans okflagbrjóska Bp. I, 37825; naðra rendiat honum ok hjó svá fyrir flagbrjóskat,at hón steypti höfðinu inn í holit okhangdi hón á lifrinni SE. I, 36432 fg"},{"a":"flagð","b":"n","c":"flagð, n. Væsen som har menneskelig Skik- kelse men overmenneskelig Størrelse og Styrke, Trold. Jómsv. 747 (Flat. I,19218; Fm. XI, 13622); = tröll Sturl.I, 11232 (Bp. I, 46416). 22316 (jvf Bp.I, 605. 607); Flat. I, 25713 (jvf 2579. 22 fg).25820. 23. 30. 26219 (jvf 26216); flagð, blauttflagð, Fld. I, 591. 6 (jvf 5219); = jötunnFld. III, 57427; Mar. 105621 jvf 10559;opt eru flögð í fögru skinni Ridd. 14034; Eb. 16 (1826)."},{"a":"flagðafé","b":"n","c":"flagðafé, n. Fæ som eies, holdes af Trolde.Mar. 10576."},{"a":"flagðagangr","b":"m","c":"flagðagangr, m. Omfaren af flögð, =tröllagangr (OHm. 73; OH. 18734).Heilag. II, 1618."},{"a":"flagðaháttr","b":"m","c":"flagðaháttr, m. et Slags Versemaal. SE.I, 644; jvf Hátt. II, 108."},{"a":"flagðkona","b":"f","c":"flagðkona, f. kvindeligt flagð, = tröllkona.Fld. II, 5185. III, 56011. 57214; Þorskf.64; Grett. 15117."},{"a":"flagna","b":"v","c":"flagna, v. (að) flagne, skille sig løs fra noget saaledes som Skindet ved at flaaesfra Kjødet (jvf flaga, flakna); hefirflagnat fram af fœtinum skinnit meðnöglunum á þann hátt sem leistr Bp.I, 61811; flagnaði öll ásjónan ok bjartok hreint hörund var undir Bp. II, 9515."},{"a":"flagspilda","b":"f","c":"flagspilda, f. kløvnet Stykke, Vrag. Harð. 11 (3221)."},{"a":"flak","b":"n","c":"flak, n. hvad der har skilt sig i sine Sam- menføininger eller udskilt sig som enDel fra det hele (jvf flaka, flakna); se skipflak, skipsflak."},{"a":"flaka","b":"v","c":"flaka, v. (kt) gabe, danne en Aabning, saa- vel om det hele, som derved deler sig,som om Delen, der udskiller sig; sverðitreið á öxlina ok nam eigi staðar fyrren í mjöðminni, ok flakti frá síðan Fld.II, 1397; flakti allr í sundr af sárumÞ.hræd. 3315; jvf Mar. 105623; flaktrmeð sárum Post. 48814."},{"a":"flaki","b":"m","c":"flaki, m. Værn sammensat af Bord ellerandre Træmaterialier, = fleki. Kgs.899. 15; Fm. VIII, 42923. IX, 30 &vl 11.4216; Alex. 4632; OH. 2013."},{"a":"flakka","b":"v","c":"flakka, v. (að) flakke, fare omkring udenat have noget bestemt Maal. Fm. VIII,24019; Fld. II, 22818; Fris. 32814;Vápnf. 419; kvað þat aldri skyldu vera,at gamall maðr flakkaði með svá vænakonu Sturl. I, 5336."},{"a":"flakna","b":"v","c":"flakna, v. (að) give sig ud fra hinanden, løses fra noget (jvf flaka). Fm. VIII,380 &vl"},{"a":"flandr","b":"n","c":"flandr, n. Flandern. Thom. 484; Bær.9261; Hkr. 60931."},{"a":"flangi","b":"m","c":"flangi, m. Person som viser uanstændigOpførsel. SE. I, 53211. - Jvf. Folkespr.flangra, flangsa Aasen 164 b."},{"a":"flannfluga","b":"f","c":"flannfluga, f. vanærende Benævnelse given den trolovede Kvinde, der flyr sin Fæste-mand og ikke vil indtræde i Ægteskabmed ham; ef hón vil eigi sœkja eindaga,þá skal stefna henni til þings firi þat,at hón flýr festarmann sínn; ok gerahana útlaga á þingi, ok skal hón faraaf landi brott ok heitir hón flannflugaGul. 5132. Jvf. fuðflogi."},{"a":"flannstöng","b":"f","c":"flannstöng, f. et Slags Nidstang som op- reises til ens Forhaanelse eller Beskjæm-melse (se níðstöng); ef maður verðurað því kunnur ok sannur að hann- - reiser staung og kallar flanstœngNL. IV, 611 (§ 29) aftrykt af Arne Magnussøns Afskrift af Sysselmand Bjarne Peterssøns Excerpter fra AM. 315 F. i Am. 146 qv. Jvf. ef maðrverðr at því kunnr eða sannr, at hann- reisir stöng ok kallar skaldzstöngSKr. 793."},{"a":"flár","b":"adj","c":"flár, adj. falsk, svigefuld, underfundig; hyggja flátt (mods. mæla fagrt, slétt).Hm. 89; Flat. I, 12517; Alex. 10215;Hítd. 2123."},{"a":"fláráð","b":"n","c":"fláráð, n. Svig, svigefuldt Anslag. Laxd.84 (23328)."},{"a":"fláráðr","b":"adj","c":"fláráðr, adj. svigefuld, pønsende paa atsvige andre. Hm. 119 (118); Fld. I, 233."},{"a":"fláræði","b":"n","c":"fláræði, n. = fláráð. Sig. 1, 38; Æf. 8981."},{"a":"flaska","b":"f","c":"flaska, f. Kar hvori man fører Drikke medsig paa Reiser (se I. Aasen under detteOrd). Post. 69325."},{"a":"flatafold","b":"f","c":"flatafold, f. jevn Mark. Bp. II, 6926."},{"a":"flati","b":"m","c":"flati, m. Flade, noget fladt. Alex. 1869."},{"a":"flatliga","b":"adv","c":"flatliga, adv. = flatt; fara flatliga =fara flatt (se under flatr 4). Flat. I, 32332;Bp. II, 12933."},{"a":"flatnefjungr","b":"m","c":"flatnefjungr, m. Søn af en fladnæset Per-son. Vem. 2040."},{"a":"flatnefr","b":"adj","c":"flatnefr, adj. fladnæset; Ketill flatnefrVem. 201."},{"a":"flatningr","b":"m","c":"flatningr, m. islandsk Platfisk (neppe =flatr fiskr)? Mk. 535."},{"a":"flatr","b":"adj","c":"flatr, adj. 1) flad; um slétta dali okflata völlu Kgs. 13736; flatr fiskr dvs.Kveite, Hellefisk, = heilagr fiskr (eng. flat-fish) Flóam. 11 (12918); bítr stórr flatrfiskr, er þeir kalla flyðru Bp. II, 17932. 2) udstrakt efter Længden; skýtr flatan (dvs.afspændt) bogann undir fœtr sér á golfitPost. 47324 (jvf 4742); falla flatr dvs. falde overende og blive liggende saa lang som en er, Fris. 1931 (Yngl. 30); Sturl. I, 6615;kasta ser flötum niðr Fld. I, 5320; fallaflatir honum fyrir fœtr Thom. 43017;koma flatr niðr El. 56 D8; slá honumflötum á jörðina Post. 78525; dragae-n flatan Nj. 146 (24723). 3) vendendeBredsiden til; bregða flötu sverðinu dvs.vende Bredsiden af Sverdet til, Fm.VII, 15726; snerist hón (nl. öxin) flötok stökk af trénu Grett. 17823; K. brávið flötum skildinum ok beit (sverðit)ekki á Nj. 151 (26223); skipit var rekitflatt (dvs. paatvers, med Bredsiden modLandet) upp Trist. 9 (4613); stýrði áflatt skip Kormaks dvs. mod Bredsidenaf Kormaks Skib, Korm. 23015; jvfFld. II, 52318. 4) flatt Akk. Neut. Sing.= flatliga; fara flatt af (e-u) dvs. kommeilde fra en Sag, Post. 5732; fara flattfyrir e-m dvs. komme ilde fra sit Mellem-værende med en, Sturl. II, 20234; Fm.VI, 37921."},{"a":"flatsæng","b":"f","c":"flatsæng, f. Seng som er redet paa selveGulvet, Fladseng. Flat. II, 4019; Heilag.II, 11034."},{"a":"flatskjöldr","b":"m","c":"flatskjöldr, m. fladt Skjold; svarer tilVulg. pelta Stj. 57216 (1 kong. 10, 17)."},{"a":"flatsmíði","b":"n","c":"flatsmíði, n. Jernarbeide med jævne Flader.Grg. II, 19422."},{"a":"flatta","b":"f","c":"flatta, f. Matte, = lat. matta. Heilag.II, 5941."},{"a":"fláttr","b":"m","c":"fláttr, m. Flaaen. Thom. 47336; jvf horna-fláttr."},{"a":"fláttskapr","b":"m","c":"fláttskapr, m. Tilbøielighed til at flaa sin Næste, udplyndre ham, skille ham vedhans Eiendom (jvf fláttr, flá 3, fletta 4).Æf. 22147."},{"a":"flatvegr","b":"m","c":"flatvegr, m. flad Side; telja flatveg á tréGrett. 17720."},{"a":"flatviðja","b":"f","c":"flatviðja, f. = flatviðr. DN. V, 1378."},{"a":"flatviðr","b":"m","c":"flatviðr, m. = fjalviðr, borðviðr. Landsl.7, 62 &vl"},{"a":"flaug","b":"f","c":"flaug, f. 1) Flyven, Flugt. Kgs. 206. 2728;allt er á för ok flaugum Nj. 128 (19625);þat er atkvæði norrœnna manna, aterfitt er lítlum fugli með lamdum væn-gjum at hefja hátt sína flaug Hom.21026. 2) Fløi (anderledes Lex. poet.)SE. I, 58315; Bp. I, 42210. II, 5021."},{"a":"flaugarskegg","b":"n","c":"flaugarskegg, n. Fløiens yderste Spidsesom dannes af en nedhængende Lap.SE. I, 58315."},{"a":"flaugtrauðr","b":"adj","c":"flaugtrauðr, adj. uvillig til at fly ellerflygte. Hund. 2, 25."},{"a":"flaumósi","b":"adj","c":"flaumósi, adj. hastig, farende frem med Skyndsomhed. Gísl. 3018; Vatsd. 22 (366)."},{"a":"flaumr","b":"m","c":"flaumr, m. Flom, voldsom Strøm. Bp.II, 510."},{"a":"flaumsemi","b":"f","c":"flaumsemi, f. Tilbøielighed til at farevoldsomt frem; flaumsemi tungunnarMar. 1692 (45225)."},{"a":"flaumslit","b":"n pl","c":"flaumslit, n. pl. Tilintetgjørelse af et godt Forhold, af en glædelig Tilstand. Hm.122 (121)."},{"a":"flaust","b":"n","c":"flaust, n. Skib. Hund. 1, 28."},{"a":"flautaker","b":"n","c":"flautaker, n. Kar hvori der er flautir.Sturl. II, 1321."},{"a":"flautasekt","b":"f","c":"flautasekt, f. Fredløshed som er foranle-diget ved flautir. Sturl. II, 274."},{"a":"flautir","b":"f pl","c":"flautir, f. pl. Melk, sur Melk som er pisketi Skum. Sturl. II, 275."},{"a":"fleinn","b":"m","c":"fleinn, m. (= ags. flán) 1) Hage, Pig dergaar ud fra et større Redskab og danneren ret eller mindre Vinkel med samme(jvf d. fleen, fleenspade se MolbechsDialectlexikon S. 118); húndreginnslagbrandr með stálhörðum fleinumKgs. 8615; risinn hafði skotit í eldinnjárnteini ok var klofinn (í) annan endasvá þar væri tveir fleinar; - -síðan brá hann upp járnteininum okrak fleinana í gegnum tvá konungs-menn ok kastaði þeim dauðum innarrum eldinn; - síðan skók hann sváteininum, at þeim sýndist 4 oddarnirá fleininum Fld. III, 123 fg. 2) Anker-klo, = akkerisfleinn (nu Ankerfli, hvori fli vel er en Forvanskning af flein) Nj.30 (4227); þat er akkeri með góðumstreng, ef fleinn hans er í grunni, þábergr þat Herv. 34131 jvf 2409. 3) Red-skab eller Vaaben som er forsynet med fleinn eller fleinar Fld. III, 123 fg (seunder Nr. 2), hvor det sidste fleinn synesat maatte tages i denne Betydning;greip (jötunninn) flein einn ok hjó tilþess, er kominn var, því at bæði máttihöggva ok leggja með honum, tré-skapt var í, þat kölluðu þá menn hepti-sax, er þann veg var gjört Grett. 15311;sér hann, at fleinn mikill kemr útarrí gegnum balkinn, hann var bæði digrok langr; Ormr grípr þá í móti flein-inum Flat. II, 53022 fgg; tvíangaðrfleinn Fld. III, 38511; ör ein, er fleinner kallaðr Flat. I, 6119; fleygja fleinRíg. 32 (35); fljúgandi fleinn Hm. 85 (86);jvf K. Regel i Germanistische StudienI, 23217 fgg; skotinn fleinn siges í folkivaða, fljúga stinnt Hm. 151 (150)."},{"a":"fleipa","b":"v","c":"fleipa, v. (að) snakke, passiare, føre saa-dan Tale, som ikke har stort at betyde,som fortjener liden Opmærksomhed. Gísl.9822."},{"a":"fleipr","b":"n","c":"fleipr, n. Passiar, løs Snak. Mag.* 56;Svarfd. 229."},{"a":"fleipra","b":"v","c":"fleipra, v. (að) = fleipa. Fld. II, 1677.50731; Hænsn. 8 (1514)."},{"a":"fleiri","b":"adj comp","c":"fleiri, adj. comp., flestr, adj. superl. (sva-rende til Positiv margr, mods. færri,fæstr) 1) talrigere, flere; talrigst, flest;féll miklu fleira hans lið Flat. I, 10818;fleiri vásbúð hafði hann, er vér höfumenn Fm. IX, 37922; þessir tveir menn, er- ok fleiri bygðarlýðr Bp. II, 807; munþat flestum manni úfœra þykkja SE.I, 4823; fleira, flest dvs. flere, de fleste Ting,mere, det meste: ekki sagði hann honumfleira Flat. I, 1216; færa veit, er fleiradrekkr, síns til geðs gumi Hm. 11 (12);hreystimenn váru þeir ok miklir okforsjálir um flest Eg. 18 (3313); þérerut um flest einráðir, Íslendingar!Laxd. 73 (21022); flest í þessu bréfivar bæði fals af hjarta ok munni Bp.II, 12015; med følg. Gen i Betydningen:en større Mængde af noget, f. Ex. fleiramanna dvs. flere Mænd, mange Folk (jvfmargt manna) Eg. 18 (3431); Bp. II,16719; H. ok G. synir Óttars fóru norðrok enn fleira barna hans Vatsd. 45(7512); fleira = fleira manna: varð þáeigi fleira í reið með Þórði, en hansmenn Sturl. II, 2025; gangi hann hingat- meðan engi maðr er nær oss, gætvandliga, at ekki komi hér fleira Ridd.9723; Plur. fleiri, flestir: þegar er sexdómendr eru út komnir í setu eðafleiri Grg. I, 7416; ef þær (nl. sakir)ero fleiri Grg. I, 7913; skaltu þennahlut segja sem flestum Bp. II, 16621;vel flestr, vel flestir dvs. saa godt somflest, fleste: biluðu mönnum sáð oksæföng ok vel flestr vetrar viðbúnaðrBp. I, 13718; at ávarpi vel flestramanna Bp. I, 7223; er þat siðr í velflestum löndum Hirðskrá 266; flestrallr, flestir allir dvs. næsten al, næstenalle: gékk lýðr allr á móti ok flestrallr grátandi Fsk. 2249; fé þeirra vardautt flest allt Flóam. 22 (1746); drifuþá flestir allir til Þórðar Sturl. II,714; sendi hann suðr Svarthöfða oknær flesta alla fylgðarmenn sína Sturl.I, 36527; svá hygginn, at næsta skildiflesta alla hluti af náttúru sínni Barl.133. 2) mere omgjængelig, saadan atder findes en bedre Forstaaelse, et ven-ligere Forhold; er nú fleira í frænd-semi með þeim feðgum, en verit hafðiBand. 2024; sá ek þetta fyrir löngu áhans yfirbragði, ok fannst mér þáþegar ok svá enn síðan fleira til hansen annarra jungra manna Flat. I, 1191;gerist A. við hann fleiri ok fleiri svásem hann sér, at hann er afbragðannarra manna Finb. 1417; viljum vérallan hlut í eiga, at fleira sé með yðren færra Vígagl. S. 9211."},{"a":"flek","b":"n","c":"flek, n. et Stykke Jord af en vis Beskaf- fenhed; eitt flek sem höfuðdúkr heitirDN. IV, 8888. Jvf. flekkr 2."},{"a":"fleki","b":"m","c":"fleki, m. 1) = flaki. Kgs. 89 &vl; Fm.IX, 3017. 421 &vl 2) Veibygning af Træ,hvorved man slipper frem over Steder,som af Naturen ere ufremkommelige; fleki á Eiðis mýrum DN. VI, 167(1879. 25); fleki fyrir neðan, ofan Fifil-hellu DN. VI, 167 (18718. 20)."},{"a":"flekka","b":"f","c":"flekka, f. et Slags Klædningsstykke; H.steypti yfir hann mórendri flekku okerma(laussi) ok lítla brynju Sturl. I,3741; gefir ek til berfœtta brœðra mintygh, grusener, skyrsill, krake ok flekkurDN. XI, 4043. Jvf. flekki."},{"a":"flekka","b":"v","c":"flekka, v. (að) besmitte, sætte Plet paa, =saurga. Stat. 24533; Stj. 1427; flekkakonu dvs. have legemlig Omgang med Kvinde, Sturl. I, 53 &vl; flekkast lík-amliga með konu d. s. Bp. I, 23012;flekka sik með konu í líkamligumlosta Post. 70439."},{"a":"flekkan","b":"f","c":"flekkan, f. Besmittelse. Mar. I, 45721;Post. 6277; Heilag. II, 4897."},{"a":"flekki","b":"n","c":"flekki, n. noget, uvist hvilket, af det som hører med til en fuldstændig Rustningaf sammenføiede Jernringe (malivtygh):eitt par flekkja DN. IV, 36329; unumpar flekkjo DN. III, 20239."},{"a":"flekklauss","b":"adj","c":"flekklauss, adj. 1) uplettet; flekklaustklæði Stj. 4928; flekklaust lamb, kiðStj. 27917. 21. 2) ren, ubesmittet i moralskHenseende. Mar. 8320; flekklaust lífBarl. 9523; flekklauss líkamr Barl.15533; fœddr af flekklausri mey (om Jesus, jvf flekka, v.) Mar. 108823."},{"a":"flekkóttr","b":"adj","c":"flekkóttr, adj. flekket, besat med Pletter. Alex. 16827; Stj. 7319; Grett. 209."},{"a":"flekkr","b":"m","c":"flekkr. m. (G. -s, N. Pl. -ir & -ar) 1) Flek,Plet. Elucid. 16827; Barl. 8530; Stat.2747; Nj. 44 (6820). 2) lidet Stykke;lítill flekkr í jörðinni svá sem uxahúðtekr yfir Æf. 2853."},{"a":"flemina","b":"s","c":"flemina, s. der Anal.2 2034 omtales som en af Blodets Bestanddele, maa væredet latinske Ord flemina (jvf gr. ,) der forekommer Plin. Hist. Nat. 23, 17; eadem (dvs. ampelus staphylenigra, bryonia) in jumento homine-que flemina aut sangvinem, qui se adtalos dejecerit, circumligata sanat."},{"a":"flenging","b":"f","c":"flenging, f. Piskning, = húðstroka. Grett.13631."},{"a":"flengja","b":"v","c":"flengja, v. (gd) piske, hudstryge. Fld. III,31213; i Ordene: þau hófu allt ræfritaf kirkjunni ok flengdu á víðan völlÆf. 16147 synes flengdu ved Feilskriv- ning eller Feillæsning at være indkom-met for fleygðu, og Meningen maa ial Fald være den samme, som om derstod fleygðu."},{"a":"flenna","b":"v","c":"flenna, v. (nt) 1) vrænge noget op, saa at det underliggende kommer mere fremeller tilsyne; hleypti hann annarri brún-inni ofan á kinnina, en flenti annarriupp í hárrœtr Eg. 55 (ed. Am. S.305 b20); þú ert makligust miklu, munarstórum þat, Þóra! flenna upp at enniallt leðr Haralds reðri Flat. III, 42738(jvf 4283). 2) ved Opvrængning afnoget som dækker, skjuler en Ting, ladedenne komme tilsyne; sá ek ei forðum,þó hefik farit víða, flennt reðr fyrrifara með bekkjum Flat. II, 3359 (jvf33330?) - Med flenna kan sammen-holdes ght. flannên (wanda die antrungahistriones taten ora contorquendo, daschît flannendo Hattemer Denkmahledes Mittelalters II, 528 a6; DWb. III,176864 fgg; nht. das maul flennen dvs.vrænge, fordreie Munden, DWb. III,1769 a14; flennen dvs. \"das gesicht verziehenwie weinende oder lachende thun\" DWb.III, 1768 jvf flannen DWb. III, 172346."},{"a":"flenneygr","b":"adj","c":"flenneygr, adj. som har opspilede, udadvrængte Øienlaage (sv. flenögd Rietz14856); en er hann (nl. Loke i en FluesSkikkelse) kom inn (i Freyas skemma),var hann flenneygr mjök ok hugði at,ef nökkurir vekti, en hann gat þatsét, at allt svaf í skemmunni Flat. I,27611."},{"a":"flensa","b":"v","c":"flensa, v. slikke, kysse? þá er þeir sigldufyrir land fram Haraldr konungr okEysteinn, ok siglir E. meira ok of fram,þá mælti konungr: hvaðan kom þérsegl þat it góða, er þú hefir? E. svarar:hér er nú þat seglit, er þér neittuð,herra! Konungr mælti: ek sák aldribetri segl, ok hefi ek þar góðu nítt.E. mælti: viltu flensa í milli segla (dvs.som Mellemlag for at faa mit Seil i Bytte mod dit), herra! konungr mæltiok brosti at; hví eigi? segir hanngékk upp síðan hjá siglunni; E. mælti:gör þik eigi at undri, ok haf seglhvárt er þú vil, ok er vel, at þú vitir,hverju þú níttir Mork. 755 (Fm. VI,35926). - Betydningen synes usikker, menOrdet er vistnok beslægtet med ht. flen-zen, flenschen DWb. III, 1723 a66 fgg;mnt. vlenseken, vleseken Mnd. Wb. V,270; og mht. flans, vlans DWb. III,172352 fgg; Mhd. Wb. III, 336 b40 fgg;Lexer III, 38726."},{"a":"fles","b":"f","c":"fles, f. (N. Pl. flesjar) Skjær som ragerop i Vandfladen, især saadant som liggernær ved Fastlandet (som i Folkesproget);deraf Stedsnavn: þar heita nú Brands-flesjar inn frá skerinu (jvf S. 8416)Harð. 27 (863); ligesom det kan bemær-kes, at i Norge som i Island (se Kaa-lund I, 29438 fg) fik et Sted ofte Navnaf en Holme, et Skjær eller lignende,som laa udenfor eller ligeoverfor samme);rauða fles Bolt. 1367; jvf Flesland iFane Sogn, Flesje i Tjugum Sogn(Sogn); Helgelands fles P. Claussøn36817."},{"a":"flesk","b":"n","c":"flesk, n. Flesk, lat. lardum. SE. I, 12419;Fm. VI, 26316; Rb. 4916; flesk fellr íkál e-s dvs. en faar det saa godt, somhan kan ønske sig, Bp. I, 7177; drepafleski í kál e-s Fld. III, 38711; feittflesk féll þér í ketil, ef þú kant atsúpa dvs. nu er Lykken med dig, om dukan benytte dig af den, Fm. XI, 3489."},{"a":"fleski","b":"n","c":"fleski, n. d. s. Ríg. 29; Bp. I, 8194."},{"a":"flesksneið","b":"f","c":"flesksneið, f. afskaaret Stykke Flesk. Flat.I, 25223; om Sædvanen at lægge saa-dant i udsat Barns Mund se ogsaa Finb.55; jvf flikkissneið."},{"a":"flestr","b":"adj superl","c":"flestr, adj. superl. se under fleiri."},{"a":"flet","b":"n","c":"flet, n. (G. Pl. fletja) Jordgulvet i For-tidens Huse, der (ligesom endnu Gulveti Lappernes Gammer, som af Nordmæn-dene kaldes flet) bedækkedes med Straa,Siv eller lignende (se Gísl. 279), = Ho-mers (af flatr; jvf gd. flæd DGl.I, 210; ght. flazzi, mht. vletze, fris. gsax.og ags. flet, lapp. latte, kv. laattia).Vegt. 6; þik í flets strá finna némáttu, þá er vágu, verar Lok. 46;hann varðveitti þau (nl. skeytin) ekkieptir, ok fóru þau um flet ok um bekkiundir mönnum Fld. II, 1649; öðrumegin var flet mikit, sem rúm værikringlótt at vexti, þar póttust þeirskilja, at hundrinn Gramr mundi þar íliggja Fld. II, 42428; G. var mikill okeldsætr ok pótti vera nær afglapi, ener hann reis or fleti o. s. v. Þorskf.5812 (jvf fletjast); ef ármaðr synjarviðtöku, þá skolu þeir hafa vitni til,ok setja þann mann bundinn á flethans Frost. 4, 1013; sitja á fletjum,vera á fleti e-s dvs. opholde sig i ensHus, Hm. 34; Borg. 1, 54; ganga áflet ok á borð e-s dvs. fledføre sig til en,give sig ind i ens Hus for af ham atmodtage sit Ophold (gsv. fara a fletVestg. 2 Jord. 5; gd. se DGl. I, 211),DN. II, 4428; ganga á flet með (dvs.hos) e-m d. s. DN. X, 8415."},{"a":"fletgenginn","b":"adj","c":"fletgenginn, adj. saadan som har fledførtsig, har overgivet sin Eiendom ellernoget deraf til en mod af denne at bliveunderholdt til sin Død, = genginn áflet. DN. I, 6065."},{"a":"fletja","b":"f","c":"fletja, f. Tale hvorved man røber egenDaarskab eller søger at bedrage, forføreandre (jvf gd. flædie DGl. I, 211; gsv.flätia Fornsv. Legend. III, 12121) DN.68219."},{"a":"fletja","b":"v","c":"fletja, v. (flatti) udstrække noget saa atdet bliver fladt; fletja þorsk (jvf flat-ningr) Grg. II, 1256. 8; flatjast v. r.strække sig saa lang man er, f. Ex. viðeld Fld. II, 14720; fletjast fyrir sólar-hita (om Krokodilen ved Nilens Strand)Heilag. II, 4804."},{"a":"fletroð","b":"n","c":"fletroð, nRyddiggjørelse af et Hus saaat deri ikke findes mere; gera fletroðJómsv. 739."},{"a":"flétta","b":"f","c":"flétta, f. = fléttingr Heilag. II, 66736;jvf hérfletta."},{"a":"flétta","b":"v","c":"flétta, v. (að) flette; hár hans var fléttatmjófum fléttingum Klm. 33520; skegghans fléttaðist langt niðr á bringuKlm. 2268."},{"a":"fletta","b":"v","c":"fletta, v. (tt) 1) flaa (= flá 1), vrængenoget saaledes som man gjør ved atdrage Skindet (belgr) af et Dyr; medDat. þeir flettu upp um hann brynjunniok vágu hann svá Sturl. II, 7311, hékkin neðri (vörin) ofan á hökuna en inefri flettist upp undir nefit Fld. II,518. 2) drage Klæderne af Kroppenpaa en (e-u af e-m); hann flettir afsér sínu yfirklæði Mar. 70323; ogsaai Alm. borttage noget af det, som erdækket dermed eller deraf: hefi þér eigistór skrín - klædd útan með gulliok silfri? flettit brott (gullinu ok silfr-inu) af þeim (nl. skrínunum ok fœritoss Æf. 16118; med Akk. féngu flett afliði hans þat hvalf, er hann var undirsjalfr Alex. 8924. 3) = flá 2, dog saaat Ordets Forekomst ikke kan paavises iBetydningen af at skille en af ved hansHud, men kun om Handlingen at afføreen hans Klæder, berøve en Gjenstand det,hvormed den er bedækket (jvf flá 4); Jón- féll þar ok einn maðr með honum,flettu Birkibeinar lík þeirra Fm. VIII,2649; þeir höfðu áðr flett lík Sturlusvá, at bert var Sturl. I, 3786; ek emeigi verðr - at fletta fœtr hans (=leysa af honum skóklæði Post. 8907)Post. 88932; vóru þeir teknir ok flettirSturl. I, 32515; jvf Fm. IX, 3832; flettuskrínin Æf. 16121 (jvf 16118 under Nr.2); flettu þeir hann af klæðum Fm.VII, 2271; fletta e-n af kyrtli, brynjunni,kápunni Bær. 9242; Fm. VIII, 1213;Æf. 2279; fletti búandi hann klæðunumFm. VIII, 773; jvf Bær. 8714. 4) skilleen af med noget, berøve en noget (e-ne-u, af e-u, or e-u): flettu vestanmennvápnum ok hestum ok klæðum Sturl.I, 36323; féngu lífs grið ok lima envóru flettir vápnum ok hestum Sturl.II, 2132; sumir vóru þar teknir okflettir vápnum ok klæðum Sturl. II,21825; at guð mætti fletta mann aföllum sœmdum í einu augabragði Æf.4251; afflettr allri fyrri fullsælu Mar.17319; hón fletti hann or himinríkisfegrð Heilag. I, 67812; ogsaa: at svásœmilig persona afflettist nökkurn tímasínn heiðr Æf. 4865: 5) udplyndre,flaa (jvf mht. schinden DWb. II, 2,140 b17 fg; mnt. schinden Mnd. Wb. IV,97 a); rænti þat folk svá ok fletti Egipta-lands menn Stj. 28214 (2 Mos. 12, 36;Hist. scol. 12723)."},{"a":"fletting","b":"f","c":"fletting, f. Plyndring. Flat. III, 53026."},{"a":"fléttingr","b":"m","c":"fléttingr, m. Fletning, Flette. Mag.* 33;Klm. 29934. 33521; El. 874. 9511."},{"a":"flettir","b":"m","c":"flettir, m. Person som flettir (jvf fletta);som Øgenavn: Saxi son Bóva, er kall-aðr var flettir Fris. 281 (Yngl. 43);Haraldr f. Mork. 13136 (Fm. VII, 89;Fsk. 2253); Þorkell f. Flat. II, 44821.4544."},{"a":"flettiselr","b":"m","c":"flettiselr, m. et Slags Sel eller Selhundsom skal forefindes i Grœnlandshaf.Kgs. 41 &vl"},{"a":"flettiskepta","b":"f","c":"flettiskepta, f. et Slags Kastevaaben (=skeptifletta), skapt, kefli, sandsynligvisden ved Indskjæring efter Længden i enTræstamme fremkaldte Udvext, som manogsaa benytter til andre Gjenstande, derskulle bestaa af haardt og seigt Træ,f. Ex. Tærskestok. Flat. II, 44927; Fm.VIII, 388 &vl; Kgs. 86 &vl"},{"a":"flettugrjót","b":"n","c":"flettugrjót, n. Skifersten? (jvf harðsteina-grjót) Kgs. 9013. Jvf. skeptifletta."},{"a":"flettuselr","b":"m","c":"flettuselr, m. = flettiselr. Kgs. 414."},{"a":"fley","b":"f","c":"fley, f. d. s.; skulu þeir fá oss einn farmLýsafleyjarinnar (jvf Lýsaskips L. 14)or þeim ofn DN. IV, 1809."},{"a":"fley","b":"n","c":"fley, n. Skib, et Slags Fartøi (jvf fleyskip).Hund. 1, 4 fg (5 fg); = lat. navigiumHeilag. II, 4256 jvf 43017; hvárskis varþar (dvs. ved Aaen) kostr, fleys né ferjuHeilag. II, 4476; gestirnir höfðu fleyitmikla, þat var austrfararskip Fm. VIII,20916 (Konung. 8818); jvf gestafleyitFm. VIII, 2119."},{"a":"fleyðr","b":"f pl","c":"fleyðr, f. pl. for fleyðrar; allir hans (nl.svefnklefans) veggir vóru af einum okymisligum ágætum steinum gjörvir, okþar meðr vóru hans fleyðr gulligar(lat. laquearia aurea) Stj. 20431."},{"a":"fleyðri","b":"f","c":"fleyðri, f. (sandsynligvis) en af de Stokkesom ligge tversover en Bygning og for-binde begge Siders staflægjur med hver-andre (Folkespr. krokstokk, jvf þvertréHom. 13323. 1353). Gul. 3074."},{"a":"fleygigaflak","b":"n","c":"fleygigaflak, n. til Kastevaaben brugt gaflak. Kgs. 862. 4."},{"a":"fleygikvittr","b":"m","c":"fleygikvittr, m. løst omløbende Rygte. Fsk.27710."},{"a":"fleygitíðindi","b":"n","c":"fleygitíðindi, n. = fleygikvittr. DN.VIII, 1046."},{"a":"fleygja","b":"v","c":"fleygja, v. (gð) 1) bringe til at flyve, lade flyve (fljúga) m. Dat. fleygja haukumOH. 788; Didr. 215. 2) flænge, kaste.m. Dat. Fm. V, 2232. VI, 13713; Vatsd.28 (4514); Grett. 15012; tók hann sérslöngu í hönd, því at hann hafðivanizt at fleygja til fugla steinum Stj.46412; fleygja örvum, flein, saxi Stj.47321; Ríg. 32; OHm. 989; fleygjasvipu Bp. II, 1010; fleygja sér útbyrðis,niðr &c. Flat. I, 30720 (31036); Laxd.40 (1107); Bp. II, 8711; fleygði öllu dvs.kastede alt fra sig, Eb. 63 (Thorkelins Udg., hvor Vigfussons har flugði öll);fleygja eldi í e-t dvs. sætte Ild paa noget, Fm. VIII, 741. 3) intr. ile afsted i fly-vende Fart. Alex. 438. 4728."},{"a":"fleygr","b":"adj","c":"fleygr, adj. 1) i Stand til at flyve. Hom.12622; Grág. 5075; Hb. 71; fig. værimþá fleygir ok fœrir honum (nl. lausn-aranum) til handa, er önd ór skilskvið holdit Homil. 2011. 2) flyvende, farende omkring; om Ord i heraðs-fleygr, viðfleygr."},{"a":"fleymi","b":"n","c":"fleymi, n. Spot. Heilag. II, 50516."},{"a":"fleymingr","b":"m","c":"fleymingr, m. d. s. hafa e-t í fleymingidvs. omtale noget med Spot, for dermed at drive Spot. OH. 11527. 278 fg; Grett.3425; Sturl. I, 27721; Bp. I, 52318. 88836."},{"a":"fleyskip","b":"n","c":"fleyskip, n. et Slags større Skib, dog mindre end Langskib (jvf fley); at þérskyldir hafa stór skip ríkinu til land-varnar, annat fleyskip, en annat lang-skip Rb. 425."},{"a":"fleyta","b":"v","c":"fleyta, v. (tt) 1) bringe til at flyde (fljóta),sætte noget (e-u) saa langt ud i Søen, at det der kan flyde, = flota. Eg. 58(1294); Fm. VII, 303 &vl 2) løfte,lette m. Dat. Flat. I, 52419; Bev. 23814. 3) fleyta árum í (sjó) dvs. lægge Aarerne ud. Háv. 2111."},{"a":"fligja","b":"v","c":"fligja, v. ordne noget saaledes, at det faar den Skikkelse, Beskaffenhed, som det bør have, = stilla (Folkespr. fli, flia Aasen167 b; sv. fly Rietz 154 a59 fgg; gsv. flyaSchlyter 171 b45; mnt. vlien, vligenMnd. Wb. V, 273 b23 fg); hafde oc fyr-næmd Ingridh þet i eidhe sino(m), atÞorbiorg fodhur syster hans oc Þor-kiæl, om han vilde sua flighiæ sig,ero minir rettæ eruingiæ, sagde siraÞordher DN. I, 77716; vil jek unnætek i skaal som odrom, vilt thu velflygiæ tek DN. I, 96120."},{"a":"flík","b":"f","c":"flík, f. (N. Pl. flíkar & flíkr) Flig, Lap,Klædesstykke. Karlsefn. 13 (1634. 1839)."},{"a":"flíka","b":"f","c":"flíka, f. d. s. Thom. 47140."},{"a":"flikki","b":"n","c":"flikki, n. Fleskeside (ags. flicce, eng. flich,fr. fleche, gfr. fliche Diez3 II, 306; gd.flykke DGl. I, 209 fg; mnt. vlike, vlieke,vleeke Mnd. Wb. V, 2751 fgg; jvf flekkr2?) Fld. II, 47317; Flat. I, 58028. 33;íllr bóndi átti túngölt harðla góðan,ok honum slátrar hann um haustit;hans flikki var svá breitt ok þungt,at þat var karlmanns byrðr; - -klífr síðan upp á húsit til gluggans,sem hann vissi flikkit hanga fyririnnan, ok fékk þar miss, því at bakan(se dette Ord) er brott Æf. 9039. 73 fg. vf. svínaflikki, villigaltarflikki."},{"a":"flikkissneið","b":"f","c":"flikkissneið, f. = flesksneið. Flat. I,25216."},{"a":"flikkisstúfr","b":"m","c":"flikkisstúfr, m. Stykke af et flikki. Fld.II, 473 &vl 3."},{"a":"flikkr","b":"m","c":"flikkr, m.? som Øgenavn: Þórir f. DN.I, 813."},{"a":"flim","b":"n","c":"flim, n. Spottedigt, som kvædes til ellerom en; kveða, yrkja flim um e-n Nj.45 (707); Hítd. 42 fg; Flat. III, 54937."},{"a":"flimberi","b":"m","c":"flimberi, m. Spotter. Flat. III, 24216."},{"a":"flimska","b":"f","c":"flimska, f. Spot. Hb. 1413."},{"a":"flimta","b":"v","c":"flimta, v. (mt & að) spotte en, især vedat kveða flim um hann. Fm. II, 922(Frs. 8912; Flat. I, 30438). VI, 3119;Post. 14638."},{"a":"flimtan","b":"f","c":"flimtan, f. Spotten, Spotteri, især udøveti Rim. Nj. 34 (501); Fm. VI, 19327;Eg. 64 (8513)."},{"a":"flís","b":"f","c":"flís, f. (N. Pl. -ir) Flis, Splint. Gul.755; Fm. X, 3026; Heilag. I, 32421;flísin fellr e-m, dettr e-m nær dvs. en rammes, det gaar ud over en, Thom.32614; Mar. 4978; biskup fékk honumaðra flís í móti dvs. gjengjældte hamhans Bebreidelse, ved at gjøre ham en anden, Æf. 95103."},{"a":"flísast","b":"v r","c":"flísast, v. r. kløvne eller splittes i Fliser. Stj. 64121."},{"a":"fljóð","b":"n","c":"fljóð, n. Kvinde. Hm. 78 (79); Alv. 5; vífok brúðr ok fljóð heita þær konur, ermanni eru gefnar SE. I, 53613."},{"a":"fljót","b":"n","c":"fljót, n. 1) Samling af noget flydende, Vand-samling; fljót eða stöðuvatn Heilag.II, 48716 jvf 4882. 4; í þí fljóti, semmenn kalla Dyssiden, segist, at enginnhlutr fljóti Stj. 763; í mörgum stöðumrýðr þat (nl. dauða haf) ok eyss uppstórum fljótum eða tjörutjörnum,hvaðan af er þat kallast tjörn eðrfljót alphati (dvs. asphalti) Stj. 12332. 2) = flot; vera á fljóti Fm. IV, 6529. 3) Elv (mnt. vlêt, vlete, vlite Mnd. Wb.V, 271 b47 fgg; ags. fleót Kemble Codex diplomaticus Anglosax. III, XXV).Vem. 2450; jvf Kaalund II, 149 fgg"},{"a":"fljóta","b":"v","c":"fljóta, v. (flýt, flaut, flotinn) 1) flyde (om rindende Vand eller Vædske); tóku vötninat œsast ok yfir at fljóta alla jörðinaStj. 583; svá sem rennandi vötn fljótaaf ymissum uppsprettum Fm. II, 891;fig. fljótandi gnœgð auðœfa Mar. 28425;fljóta í sundr dvs. opløses: þar sem sárithafði á komit, þá dó fótleggrinn allrþar til, er flaut í sundr vöðvinn okleysti holdit allt af lærinu Pr. 23916. 2) flyde ovenpaa Vandet uden at synke;tjara sú, sem á vatninu flýtr Stj.12333 jvf 29; í því vatni er holmi einnlítill svá sem flotaholmi sé, því athann flýtr umhverfis vatnit innan Kgs.2223 fvf. 30; fugla þá, er eigi fljóta ávatni Grág. 50714; ef sá maðr er -,ok er hann kominn til skips með vörusína á fljótandi furo, en þá er hannkominn á fljótandi furo, er hann hefirföt sín á skipi ok - Grág. 33110;hvor fljóta bruges om Fartøi, synesdet altid at betegne dette som drivendeeller liggende stille, i Modsætning til det,som under Seil eller Aarer føres fremadi en vis Retning; hlóðu þeir seglunumok létu (skip) fljóta Flat. I, 47836 jvf 23;hverir láta fljóta fley við bakka Hund. 2,4 (5); sá þar fyrir bœnum fljóta lang-skip tjaldat Eg. 22 (3925) jvf 58 (1297). 3) bjerge sig uden at gaa tilgrunde (jvfPost. 57. 16027; Matth. 14, 302); velmætti fljóta fátœkr maðr, þótt hannhefði með stjórn nauðsynliga hlutiBp. II, 14328. 4) overstrømmes af noget;flaut í blóði golf allt Eg. 44 (8624);inn gamli maðr flaut allr í tárumHeilag. II, 66817; hann flaut allr í ilmiheilags anda fullr af skilgrein ok skyn-semd Heilag. II, 65623; ketillinn flýtrofan með kjötligri feiti Bp. II, 13528;jörðin flaut af hunangi Stj. 45327 (jvf25910); flaut allt land af mönnum dvs.hele Landet var fuldt af Folk, Fm.VIII, 40018. 5) siges, udtales, udspredes,forkyndes, fortælles; kenningar þeirrafljóta um alla veröld sem rennandi árHom. 7820; um konu þá flaut ferligtorð Flat. II, 38632 (OH. 24923); þvískýt ek til guðs, at ek hefir þettaheyrt ok þat hefir flotit um 3 bœaeða þrim fleiri Frost. 2, 298; sjalfumþér er kunnigt, hverr þú ert, pótt þúlátir annat yfir fljóta dvs. du taler ander-ledes derom, Thom. 36021; mun ek þatorð láta á fjlóta fyrir þeim (dvs. ladedem faa høre), at ek muni setjast hérum kyrt ok þeir segi svá heim í Sax-land Mag.* 1423."},{"a":"fljótendi","b":"n","c":"fljótendi, n. Kavle til at sætte paa Garneller Not for at holde det opret i Søen, = flá. Landsl. 7, 51."},{"a":"fljótgjörr","b":"adj","c":"fljótgjörr, adj. snar, rask til at blivefuldkommen. Æf. 8743."},{"a":"fljótleikr","b":"m","c":"fljótleikr, m. Hurtighed, Raskhed. Kgs.2729; Fm. XI, 4285."},{"a":"fljótliga","b":"adv","c":"fljótliga, adv. 1) hurtigen, snart. Flat.I, 731. 2) paa en Maade som viser Be-redvillighed til at efterkomme en mod-tagen Opfordring, Anmodning; tók þeimmálum - ekki fjlótliga (= seinliga,seint, ekki fljótt) Fm. IV, 29527."},{"a":"fljótligr","b":"adj","c":"fljótligr, adj. som synes at ville gjøreraske Fremskridt, þykkir mér ekki fljót-ligt um ferðina Bp. I, 42310; hannvar vænn sveinn snemma ok fljótligrLaxd. 52 (1548)."},{"a":"fljótr","b":"adj","c":"fljótr, adj. 1) rask i sin Bevægelse, til atkomme afsted; vann Bevers með sínumhesti 200 marka skært, því at hann varfljótari ok fimari en hverr annarr hestrí landinu Bev. 24445; Danir höfðu skipfljótari Fm. VI, 26210; váru menn til þessverks fljótir OH. 20834; var húsfreyja þáfljót fangaráðs þess, es helzt lá til Bp.I, 3607; er fljótt til frásagnar, at -Fm. XI, 4279; adv. fljótt dvs. snart:við þetta heit skipaðist svá fljótt, at- Flat. II, 2913; svá fljótt sem hón(nl. tönnin) féll til jarðar Bp. II,14823; Vígfúsi gékk (smíðin) miklufljótara, pótt hann væri miklu liðfærriFm. XI, 43122; fóru síðan ofan aptrtil skips sem fljótast Flat. I, 53910;Ö. tók þeim orðum ekki fljótt dvs. sva-rede derpaa, som om han var utilbøieligtil at efterkomme Anmodningen (jvfhann tók því seint Bp. I, 6314), OH.1334 (Flat. II, 25520); spurði, ef þeirvildi - láta skírast, þeir tóku ekkifljótt undir þat Flat. I, 3134."},{"a":"fljóttœkr","b":"adj","c":"fljóttœkr, adj. rask, eller snar til at lære; fljóttœkr á e-t Fm. XI, 42718; í e-uMar. 17513. 32612; Heilag. II, 6514."},{"a":"fljótvirki","b":"f","c":"fljótvirki, f. Skyndsomhed, Hurtighed. Post.57328. 58218; Heilag. I, 7086; Fm. XI,43127; Mar. 41130."},{"a":"fljótvirkr","b":"adj","c":"fljótvirkr, adj. hurtig i sin Virksomhed,til eller i sin Gjerning. Mar. 27218.4392."},{"a":"fljótvirkt","b":"f","c":"fljótvirkt, f. = fljótvirki. Bp. II, 9637."},{"a":"fljúga","b":"v","c":"fljúga, v. = (flýg, flaug eller fló, floginn) 1) flyve i egentlig Forstand ved Hjælpaf Vinger. Hamh. 5. 9; Grg. I, 20616:Fld. II, 2315 fg; Heilag. II, 1030; erhann var í brott floginn (om Ravn)Heilag. II, 18836; fór svá hart semfugl flygi Nj. 93 (1446); fljúgandafugli skjótari Bær. 10352. 2) flyve ifig. Bet. om alt hvad der bevæger sig iflyvende Fart, hurtigen afsted; om Skudeller Kastevaaben: Hm. 85 (86). 151(150); Sig. 3, 22; Nj. 38 (5812); Flat.I, 6119; fljúgandi broddr Mar. 105528;om Ild og Gnister: Fm. VIII, 821; omOrd, Tale, Rygte som farer vidt om-kring (se fleygr 2 og om Ordets Anven-vendelse i saadan Forbindelse DM.3489 fgg; W. Wackernagel kleinereSchriften III, 246 fgg, hvor der anføres flere Exempler derpaa hentede fra andreSprog): ef vár rœða mátti svá langtfljúga, at hón kœmi þangat Kgs. 1923;sá kvittr fló í bygðinni, at konungs-son væri í ferð Fm. IX, 2377; hannvil eigi, at nökkurs konar orð fljúgiþat fram af einhvers munni -, er betrværi, at ómælt væri Thom. 409; þeirraorð ok erendi fara ok fljúga um allarhalfur heimsins Barl. 501; flaug þetta(nl. orð) sem sinueldr Flat. I, 4930;flaug hans frægð fyrir alþýðu hvarsem hann kom Bp. I, 4820; fljúgafyrir berg dvs. fare, styrte nedover fra et Fjeld, Gul. 974; Barl. 5610; fljúgaá e-n dvs. overfalde, anfalde en, = hlaupaá e-n Nj. 37 (5620); Gul. 972; fig. flóá hann þat mein Bp. I, 44616; fljúgaat e-m d. s. Heilag. II, 43210. 64222;höggr á hals risanum svá, at af flýgrhöfuðit Didr. 18729."},{"a":"fló","b":"f","c":"fló, f. (G. flóar, N. Pl. flœr) Loppe, lat. pulex (ght. flôh Graff III, 760; mht.vlôch Mhd. Wb. III, 353 a4 fgg; jvf DWb. III, 1812 fg; mnt. vlo Mnd. Wb. VI,277 a23 fgg). Flat. I, 27614; Didr. 13516;Tidsskr. f. Phil. & Pædag. VI, 26212.Naar efter Stj. 48110 alle ved Udgaven benyttede Haandskrifter ved Gjengivelsenaf 1 Sam. 24, 15 istedetfor fló have kleggi, synes dette at have sin Grundi en Forvexling af pulex og culex; dog se DWb. III, 181315 fgg"},{"a":"fló","b":"f","c":"fló, f. Flo, Lag som af en eller anden Materie lægges det ene ovenpaa detandet indtil deraf bliver en Dynge (jvfflaga). SE. I, 4008 fg"},{"a":"flóa","b":"v","c":"flóa, v. (að) opvarme (jvf flór). Mar.5616. 609; Post. 66012."},{"a":"flóa","b":"v","c":"flóa, v. (óð & að) flyde over; lögrinngengr svá upp á löndin, at víða flóarOH. 1732; fjörðr sá, er flóar allr afvötnum Vatsd. 15 (2617); af því sári flóðisvá mikit blóð Mar. 20120 jvf 20135.25310; sá guðsmaðr flóar allr í tárumÆf. 281; flóði í sundr af harmi Mag.3351."},{"a":"flóarhamr","b":"m","c":"flóarhamr, m. Loppeham, Loppeskikkelse.Flat. I, 27616."},{"a":"flóð","b":"f","c":"flóð, f. = flóð (n.) 4. Hb. 1411. 3924."},{"a":"flóð","b":"n","c":"flóð, n. 1) Vand, Farvand, = fljót 1. Stj.1247 (jvf 12332); fiskr renn í flóði Sig.2, 1; jvf Grímn. 21. 2) det stigendeHavvand, Flod (mods. fjara) Grg. II,12416; Fm. VII, 27213; at flóði dvs. vedhøit Vande, Fm. VIII, 38916; Heilag.I, 70328; at fjörum en eigi at flóðumSturl. II, 2817; jvf Partalop. 3112;flóð var sjófar dvs. det var høit Vande, Flod, Eg. 40 (808); jvf Partalop. 3119;hvárt er var fljóð eðr fjara Þorskf.5713. 3) Oversvømmelse (jvf flóa). Stj.877 fg 31; Flat. III, 5291; Nóa flóð Stj.879; Alex. 643. 4) Syndfloden i Besyn-derlighed, = Nóa flóð. Stj. 5724. 12311. 5) Strøm i fig. Bet., som river noget saa-ledes med sig, at det maa følge med hvadder ellers gaar samme Vei, hører med der- til; verða fyrir því flóði Grág. 3883; veitek, hverir hér munu andast, ok monattuí því flóði verða Heilag. I, 2438; jvfFlat. II, 11828; Sturl. II, 716; hanngerði allskonar jarteinir; í því flóðigrœddi hann konu -, er blind hafðiverit 6 vetr Post. 371. 6) = fljót 1?se saltflóð."},{"a":"flóðarmál","b":"n","c":"flóðarmál, n. = flœðarmál. Eids. 1, 5019."},{"a":"flóðskítr","b":"m","c":"flóðskítr, m. et Slags Fugl. SE. II,4899."},{"a":"flœða","b":"v","c":"flœða, v. (dd) strømme over, oversvømme;om Vand, Aa: Stj. 5617. 28411; Heilag.I, 3872; upers. þá flœðir uppi dvs. deskylles paa Land af Oversvømmelsen, Þ.Jon. 4216. 2) upers. flœðir dvs. Hav-vandet stiger (mods. fjarar). Fm. VI,1634. X, 9825; Partalop. 3120."},{"a":"flœðarbakki","b":"m","c":"flœðarbakki, m. Banke, høi Strandbredsom beskylles af Flod eller Høivandet.Gísl. 5212."},{"a":"flœðarmál","b":"n","c":"flœðarmál, n. den Strækning af Stranden,som overskylles af Høivandet, eller denHøide, hvortil Søen stiger (P. Claussön123); Grág. 5117. 5125. 5175; Fld. II,25327; grafa e-n í flœðarmáli Gul. 234."},{"a":"flœðarpyttr","b":"m","c":"flœðarpyttr, m. Pyt, Vandsamling somHøivandet eller Floden ved sin Tilbage-træden har efterladt sig i Stranden.Flóam. 32 (1584)."},{"a":"flœðarsker","b":"n","c":"flœðarsker, n. Skjær som i Flodtidenligger under Vand (jvf flúð). SE. I,21811."},{"a":"flœðarurð","b":"f","c":"flœðarurð, f. Stenurd (urð) som Flodeneller Høivandet beskyller; fœra e-n íflœðarurð ok dysja Grett. 471."},{"a":"flœðibakki","b":"m","c":"flœðibakki, m. = flœðarbakki. Gísl. 13817."},{"a":"flœðisker","b":"n","c":"flœðisker, n. = flœðarsker. Fm. II; 14220."},{"a":"flœðr","b":"f","c":"flœðr, f. 1) det stigende Havvand, Flod,= flóð 1. Eg. 81 (19431); Flat. I,2669; Heilag. II, 6613; flœðr sæfar(= flóð sjófar) Sturl. II, 3834. 2) Over- svømmelse, Vandflod, = flóð 3. Stj.5734; Barl. 2430; þá lét guð gangaflœð (&vl flóð) yfir alla veröldinaBarl. 2428, hvor flœð synes være Feil-skrift for flóð eller flœði."},{"a":"flœja","b":"v","c":"flœja, v. (flóði, flœði flóit & flœit) =flýja: 1) dauði flør frá þeim Elucid.7612; fyr krossi dróttins flœja djöflarHomil. 397; fleoeþer frá mér bölvaþerí eld eilífan Homil. 4926; þá flóði hannfrá fóstro sínni Heilag. I, 20110; Mariafleoþe undan ofríki Herodes Homil.514; fl/,e/þo djöflar frá óþom Heilag. I,277; þeir höfðo flóit undan hernaðiGothorum Heilag. I, 22520. 3) hví flœrþú mik Heilag. I, 4987; hefi ek flœitok firrst menn Heilag. I, 50320."},{"a":"flœkjast","b":"v r","c":"flœkjast, v. r. (kt) lægge sig hindrende iVeien (jvf flóki); iðrin flœktist umfœtr honum ok féll hann dauðr niðrFld. III, 40127; flœkjast fyrir e-m ellere-n Fld. III, 38018; Mag.* 15715; Grett.13417; Æf. 2510."},{"a":"flœr","b":"m","c":"flœr, m. = hiti (jvf flóa II, flóna, flór)?þá sloknaði eldrinn allr svó, at engifl/,e/ var eptir Heilag. I, 2016; sloknaðiþegar allr eldrinn svá skjótt, at engifl/,e/r var eptir Post. 32737."},{"a":"flog","b":"n","c":"flog, n. 1) Flyven, = flug. Hom. 12623. 2) hurtig Fart. Barl. 5611."},{"a":"flogall","b":"adj","c":"flogall, adj. rask i sine Bevægelser; efrauða blóð er mest í blóði, þá er sámaðr fimr ok flogall Anal.2 20313."},{"a":"flögra","b":"v","c":"flögra, v. (að) flagre (jvf flökra); veðrivar svá farit, at myrkt var um atlítast, ok flögraði or drífa Grett. 7717."},{"a":"flogskjótr","b":"adj","c":"flogskjótr, adj. = flugskjótr; flogskjótrhestr El. 1118."},{"a":"flói","b":"m","c":"flói, m. Fjord; a) om saadan Udvidelse af et Vandløb, som dannes ved rig Til-strømning af Vand, eller ved en Ind-snævring af Terrænet, en Vandets Op-dæmning, som hindrer Afløbet; gerðuþeir þar í árósinum stiflu með viðumok torfi, ok stemþu svá uppi vatnit,ok svá skáru þeir díki stór ok hleypðusaman fleirom vötnonom ok görþustþar víðir flóar OH. 16334; hann (nl.staðrinn) stendr meðal tveggja ósaþeirra vatnfalla, er annat heitir Seia,enann at Sennuna; úthafit sjalft gyrðirat fyrir útan svá hart at flóðunum inní báða ósana, at sjórinn gengr á lág-lendin báðum megin firir ofan stað-inn, svá at þá er í einum flóa stendr,þá (er) í miðju sem eitt lítit eylandþat er - Heilag. I, 70330; flói heitirá heiðinni, ok eru þar vatnföll stór,þat (dvs. þat?) er í norðanverðum flóan-um vatn þat, er nes liggr í - Heið.24 (345); jvf Kaalund I, 351 fg; herhenhører ogsaa á Flóm DN. I, 9512, jvfpaa Flom i Flaabygdt a Skatlande(Telemarken) DN. VIII, 1294; og Vister-floa, Skinneröfloa, der ere Navne paaUdvidelser af Glommens Vasdrag i densydlige Del af Smaalenenes Amt. b) omBugt, som fra Havet gaar ind i Landet (jvf fjörðr sá, er flóir allr af vötnum,hann skal heita Vatnafjörðr Vatsd. 15(2617); jvf Kaalund II, 138). Grett.1316. 26; Sturl. II, 2831. 516; Bp. II,8132 fg; fjörðr og flói findes brugt om samme Bugt Grett. 11312. 29; medensflói findes brugt om den større Bugt iModsætning til fjörðr (en af de Arme,hvori den forgrener sig) Þ.hræð. 726 fg,hvor det heder: lögðu þar inn á flóannok nær hinu nyrðra landinu ok siglduinn í einn fjörð; i Norge forekommerLyngversflói som Navn paa et FarvandFm. IX, 47413. - Derhos forekommerflói paa Island som Navn paa en HavnFbr. 255 (Flat. II, 105), jvf KaalundI, 363; paa et Landskab Sturl. I, 9229.3622. 39912. II, 1325; jvf Kaalund I,1732."},{"a":"flókafullr","b":"adj","c":"flókafullr, adj. indviklet, sammenvævet.Heilag. I, 10631."},{"a":"flókahetta","b":"f","c":"flókahetta, f. hetta af Filt, = þófahetta.Eb. 45 (8620)."},{"a":"flókaolpa","b":"f","c":"flókaolpa, f. ærmeløs Kappe af Filt. Sturl.I, 26136."},{"a":"flókastakkr","b":"m","c":"flókastakkr, m. Stak (stakkr) af Filt.Fld. II, 24211."},{"a":"flókatrippi","b":"n","c":"flókatrippi, n. ungt Hestkreatur (trippi),paa hvilket Haarene have floket sig sam-men i Dotter. Fld. I, 920."},{"a":"floki","b":"m","c":"floki, m. et Slags Fisk (liden Flyndre?)SE. I, 57814."},{"a":"flóki","b":"m","c":"flóki, m. noget som er sammenviklet ellersammenfiltet (jvf þófi), om Haar: hannvar svartr á hárslit ok hékk flóki fyrirofan andliti þar, sem topprinn skyldivera Fld. II, 2076; lék at hafri sínumok jafnaði topp hans ok skegg okgreiddi flóka hans Eb. 20 (3230 jvf333); hann lét klippa flóka af ulföldumok gera sér þar kyrtil ur Homil. 1224;om Uld: þú hefir nú fengit eina bónda-dóttur þá, er ekki kann at gera, útanrífa ull í sundr, þat er mér ok sagt,at þu sér at með henni at greiða, efflókar eru í Trój. 13 &vl; om Sky- dot (= skýflóki): Eb. 51 (9423); Vígl.6321."},{"a":"flókinn","b":"adj","c":"flókinn, adj. (eg. Præt. Part. af et for-ældet Verbum svarende til gr. ?)sammenviklet, sammenpakket, sammen-filtet; om Haardot: Fm. X, 19227; omSky: Kgs. 52 &vl"},{"a":"flokkadráttr","b":"m","c":"flokkadráttr, m. Handlingen at draga flokkasaman. Sturl. II, 12617. 19431. 20421."},{"a":"flokkamenn","b":"m pl","c":"flokkamenn, m. pl. Mænd som høre til,have samlet sig i Flokke. Sturl. II, 21212."},{"a":"flokkr","b":"m","c":"flokkr, m. (G. -s, N. Pl. -ar; jvf folkDGr. III, 473) 1) Samling, Hob bestaa-ende af mindst fem Mennesker (jvf lat.tres faciunt collegium); þat heitirflokkr, er fim menn eru saman at fæstakosti Gul. 1541 jvf 1681; jvf SE. I,53215 (Vald. sj. Lov 2, 32. 40); sitjaþar opt kristnir menn ok bíða flokks(dvs. vente indtil de kunne blive flere iFølge), því at eigi hlýðir fámennt yfirat fara Heilag. I, 44025; nú er góðrbyrr ok gótt í flokki dvs. har vi detgodt i Selskab med hverandre, Heilag.II, 13134. 2) Flok, Hob, Skare der fareromkring, især med den Hensigt at øveVold, danne et Parti, der optræderfiendtlig mod andre. OH. 2045; Band.33; lét Þ. ganga í einn stað flokk-inn allan, ok töluðu höfðingjar hljóttnökkura stund Sturl. II, 20922; þáer þeir sá reyk ok loga til bœjasínna, þá urðu þeir lausir í flokkinum,en þegar er los kom í liðit, þá komhverr at öðrum til þess, er allt riðl-aðist í smá flokka OH. 121 fg jvf20517; ráðast í flokk e-n Sturl. II, 20925;fylla (dvs. slutte sig til) flokk e-s Sturl.II, 11510; draga flokka saman Sturl. II,19421; hefja, reisa flokk dvs. danne etParti, Fm. VI, 2864. VIII, 27316. IX,425; fara með flokk Fm. VII, 31810; Stj.3227 fgg; flokkum dvs. flokkevis, delte i Flokke, Bp. II, 16120; ogsaa om Dyr:sauða flokkr (= sauða dynr) Bev. 2611. 3) mindre Digt forfattet og fremsagt tilen fornem Mands Ære, = dræplingr.Gunl. 9 (23713); Fm. VI, 39119. 23. XI,203 fg; tolf vísna flokkr Sturl. II, 27218."},{"a":"flokksforingi","b":"m","c":"flokksforingi, m. Anfører for flokkr 2.Fbr. 1531."},{"a":"flokkshöfðingi","b":"m","c":"flokkshöfðingi, m. d. s. Stj. 3228."},{"a":"flokksmaðr","b":"m","c":"flokksmaðr, m. Person som hører til flokkr2. Fris. 34712."},{"a":"flokkstaðr","b":"m","c":"flokkstaðr, m.? Sturl. I, 29322."},{"a":"flokkstjóri","b":"m","c":"flokkstjóri, m. = flokksforingi, flokks-höfðingi. Laxd. 62 (17825); SE. I,5302."},{"a":"flokksvíg","b":"n","c":"flokksvíg, n. Drab som udøves af Mænd,der ere samlede i flokk. Gul. 168."},{"a":"flökkunarmaðr","b":"m","c":"flökkunarmaðr, m. omstreifende Person.Anal. 17521 (Pr. 496)."},{"a":"flökr","b":"n","c":"flökr, n. Omstreifen, Omvanken fra Stedtil Sted; hann bannaði brœðrum flaukrok farar allar þær, er eigi bar nauð-syn til Bp. I, 971."},{"a":"flökra","b":"v","c":"flökra, v. (að) streife, flakke, vanke om fraSted til Sted uden Retning eller Maal;flökra með veiðihundum Barl. 13723;Thom. 768."},{"a":"flökran","b":"f","c":"flökran, f. = flötan; flökran eða ferðirHeilag. II, 4741."},{"a":"flökt","b":"n","c":"flökt, n.? = flökr. Thom. 35115."},{"a":"flökta","b":"v","c":"flökta, v. (kt) 1) flagre, om Fugl: Klm.54421; Heilag. I, 20735. II, 47218; omFlue: Flat. I, 2767. 2) flakke, = flökra;flökta sem flóttamenn Fm. X, 1399.Jvf. fökta."},{"a":"flöktan","b":"f","c":"flöktan, f. Flakken, Bevægelse uden Maalog Med, = flökran; frammi fyrir hinumstanda fjándr í fögrum myndum ymis-ligra kvenna, leikandi á margan hátt,þvi at sá aumi maðr gerði sér skemtanat þeirra ferð ok flöktan Heilag. I,68516."},{"a":"flóna","b":"v","c":"flóna, v. (að) blive varm, opvarmes (jvfflóa, flór) Mar. 997; Stj. 6158; Heilag.II, 4242."},{"a":"flór","b":"adj","c":"flór, adj. varm; svá sem flótt er vorðit(vatnit) í pönnunni Heilag. II, 7925;tak centauream ok stappa við vatnok drekk flótt Pr. 47116; leysti ísinnaf vatninu ok gerðist vatnit flótt Heilag.II, 21921."},{"a":"florena","b":"f","c":"florena, f. Gylden (mlat. marca florenaGesta Romanorum ed. H. OesterleyS. 604); hvárki florena né fagrmælispilti nökkurn tíma hans kosningi dvs.hans Udvælgelse af Kirkens formenn,Klm. 5536; var guðligr láss svá bjartrok bletsaðr yfir hans hjarta, at flor-enan smaug aldri honum til meins meðnökkurs konar ágirni Æf. 10119."},{"a":"flórfili","b":"n","c":"flórfili, n. coll. Fjæler, Bord som anvendestil Indredning af Fjøs. Gul. 757."},{"a":"florinn","b":"m","c":"florinn, m. = florena. Bp. II, 4312."},{"a":"flórr","b":"m","c":"flórr, m. 1) den Del af Fjøsgulvet, somligger bagenfor de i Baasene staaende Dyr, og hvorpaa Møgen falder. Hítd.326. 9. 11; Fld. II, 34120; Æf. 9079. 2) Fjøs, = fjós. DN. I, 23323."},{"a":"flosa","b":"f","c":"flosa, f. Skjæl, Skal, Folkespr. flus (Aasen171 b); ef þú lætr eigi -, þá skaltualdri hafa eina flosu af mínu gózi þértil sœmdar Bev. 22742."},{"a":"flosna","b":"v","c":"flosna, v. (að) 1) visne; þar er ey, er tileheitir, þar flosna aldrigi blómar (lat. Tylos insula Indiæ virens omni tem-pore folia) Hb. 616 jvf Anm. 2) =flotna Þ.Jón. 4016."},{"a":"flosupeningr","b":"m","c":"flosupeningr, m. et Slags Smaamynt,hvorom det heder i den bergenske BiskopHaakons Brev af 1ste Juli 1340: varþat samþykt, at slást skyldi flosupen-ingr svá góðr, at fimta hver mörkværi skír í ok géngi síðan át þeimgóðleika, at 8 œrtugar gyldi laupr,ok svá hvert eptir öðru DN. VIII,1278 fgg jvf IV, 31810. 35018. Jvf. P. A. Munch d. n. Folks Hist., Unions-perioden I, 88328; Schive Norges Myn- ter S. 9614 fgg. 1083 fgg"},{"a":"flöt","b":"f","c":"flöt, f. (G. flatar) Flade, Slette, = flata,flati, flötr; forekommer som Stedsnavn:í flottene sem liggær widær Hardæimaskogh í fyr næfndri sókn (Andabúsókn í Vestfold) DN. XI, 9510 jvfVIII, 20810. 13. 18. III, 86411; firir ofanþvera Ikorna flot DN. II, 11222."},{"a":"flot","b":"n","c":"flot, n. 1) Flyden; koma á flot, vera áfloti dvs. sættes paa Vandet, flyde paaVandet (om Fartøi): skip kemr á flot,er á floti Fm. I, 249. VII, 287; fig. være i Bevægelse; sem löndin væri áfloti hann at finna Æf. 78127. 2) Fedt(som flyder op og lægger sig ovenpaa).Fris. 7424; Svarfd. 2377; Gloss. 38613 fg 19(4119 fg); jvf flotbytta."},{"a":"flota","b":"v","c":"flota, v. (að) 1) sætte Fartøi paa Vandet, = koma á flot (mods. brýna upp) m. Dat. Fm. VII, 3038 (&vl fleyta). VIII,38021. 41610. 2) flyde; hreinsi þat, eryfir flotandi syndir saurguðu Leif. 4515."},{"a":"flotaholmr","b":"m","c":"flotaholmr, m. flydende Ø eller Holme.Kgs. 2222."},{"a":"flotbrúsi","b":"m","c":"flotbrúsi, m. Søbuk, poet. Benævnelse paa et Fartøi. Hým. 26."},{"a":"flotbytta","b":"f","c":"flotbytta, f. Fedtkop (hvori det afflødede Fedt (flot 2) opsamledes for at manderi kunde dyppe Maden ved Maaltidet);som Øgenavn; Guðleikr f. Fm. IX, 117."},{"a":"flotfundinn","b":"adj","c":"flotfundinn, adj. funden flydende paaVandet, = fundinn á floti. Grg. II,13110."},{"a":"floti","b":"m","c":"floti, m. 1) hvad der flyder eller flaadespaa Vandet. SE. II, 2214; Frost. 2,35; JKr. 32 &vl 12; jvf sjófarfloti. 2) Flaade indrettet og anvendt til at bruges som Færge over Vand eller Aa. Landsl.7, 455; Fm. VIII, 3211; Heilag. I,44414. 3) Flaade, Samling af Skibe.Hund. 1, 27. 2, 18 (20); Fm. VIII,2228 fg; Vága floti OH. 12411; héthverr skipstjórnarmaðr á sína liðsmennat leysa sik or flotanum Sturl. II, 591;jvf skipafloti."},{"a":"flotna","b":"v","c":"flotna, v. (að) kun i Forbindelsen: flotnaupp 1) stige op fra Dybet og lægge sigflydende paa Overfladen af Vandet o. desl. Stj. 12328; Mar. 2723; Bp. II,18213. 2) komme tilsyne, vise sig, blive aabenbar Bp. I, 7246; Heilag. II, 13821;- flotna í sundr dvs. opløses, flakne (jvf fljóta í sundr) Fm. VIII, 38022."},{"a":"flotnar","b":"m pl","c":"flotnar, m. pl. Søkrigere; víkingar okflotnar, þat er skipaher SE. I, 52824.Jvf. Soph. Bugge om Røkstenen S. 42."},{"a":"flötr","b":"m","c":"flötr, m. (G. flatar) d. s.; á flötunum(som det synes = á völlunum; &vl íparlamenti, jvf 364) Partalop. 4216; iStedsnavne: lauk þá Þórir Sigurðirauða þriggia aura ból í Kastruði,sem Sigurðr gaf Guðrúnu dóttur sínni íheimanfylgju í verðaura flatarins í Oggu-dali DN. V, 17016; reiknæd/,e/ (dvs. reikn-aðum) mér þá Alfi brœdr hans þesser(dvs. þessar) jærðir í sínn lut, halfuen(dvs. halfan) Fridæflot firir mærker bolDN. V, 8424; jvf stendr á FridæflættiDN. V, 8456; 2 spönn á FridæflætiDN. V, 8464; skal taka á Fridæflæti 2laupa DN. V, 8469. Af J. Þorkels-sons Supplement til islandske Ord-bøger2 S. 1159 sees, at Ordet forekom-mer som Appellativ i den islandskeBibeloversættelse Luc. 6, 17; Joh. 19, 13. Naar Flotten er et oftere endnu iNorge forekommende Stedsnavn, synesdette at vise tilbage paa et flötr, men svarer dog stundom til et flati f. Ex.EJb. 10222; DN. VIII, 91, noget somformodentlig har sin Grund deri, at disse to enstydige Ord ogsaa som Steds- navne ere brugte iflæng om samme Sted."},{"a":"flotrennr","b":"adj","c":"flotrennr, adj. saadan at derpaa kan flø- des, flaades noget; om Aa eller Elv: Frost. 13, 911."},{"a":"flóttabúinn","b":"adj","c":"flóttabúinn, adj. rede, færdig til at tageFlugten. Gyð. 3626."},{"a":"flóttagjarn","b":"adj","c":"flóttagjarn, adj. tilbøielig til at flygte.Stj. 26326; Heilag. I, 6736."},{"a":"flóttagrein","b":"f","c":"flóttagrein, f. Slags Flugt. Mar. 4018."},{"a":"flóttahafr","b":"m","c":"flóttahafr, m.? þen foss, som communneat Maria kirkiu i Oslo til höyrir,hæither Assæ foos, swa wel þer somflottæ hafuen er, som knausin ok foossinallen ændemellum a westrelandenook hylium mellom DN. V, 6206."},{"a":"flóttamaðr","b":"m","c":"flóttamaðr, m. Flygtning, flygtende Per-son. OH. 22021; Fm. VI, 3219; ogsaa forbundet med et Gen., der betegnerden, som har jaget den flygtende paa Flugt: Bp. II, 1201; Post. 14423."},{"a":"flóttarekstr","b":"m","c":"flóttarekstr, m. de flygtendes Forfølgelse.Fm. VI, 3239; Stj. 483; Gyð. 1037."},{"a":"flóttastigr","b":"m","c":"flóttastigr, m. Vei, ad hvilken man flygter,kan flygte. Kgs. 15837."},{"a":"flóttavegr","b":"m","c":"flóttavegr, m. (flóttarvegr DN. II, 5478)Transportvei, Færdselsvei. DN. II, 54613.54810. 5509; þen vegher - er einginflótta-væger til strandenne uttan førakistu oc húðfaath DN. III, 54016."},{"a":"flótti","b":"m","c":"flótti, m. 1) Flugt, Flyven; leggja, snúa,stökkva á flótta Eg. 54 (11412); Flat.II, 7237; OH. 1078. 21921; Fm. V, 8418;flótti brestr í liði Flat. I, 10818. II,12319; flótti brast á þeim Fm. VIII,7420. 9818. 2) de flygtende. Sturl. I,35418; reka flótann dvs. forfølge de flygtende, OH. 24117. 24319; Eg. 53(11113). 55 (11417)."},{"a":"flóttreka","b":"v","c":"flóttreka, v. (-rak) jage paa Flugt. Bp. II, 829."},{"a":"flúð","b":"f","c":"flúð, f. fladt Skjær som falder tørt ved lavt Vande men overskylles af det stigendeFlodvand, Flud; sögðust engan hlutfyrir stafninn sjá nema flúð ok fallBp. II, 5113; eigi mun hann (nl. erþessu samþykkir) brotinn verða á flúðeða skeri gagnstaðligra hluta Mar.6849."},{"a":"fluel","b":"n","c":"fluel, n. Fløiel (nl. fluwel, fluel Mnd. Wb. V,2906 fg; jvf eximi). DN. III, 34410. 12."},{"a":"flug","b":"f","c":"flug, f. = flog 2, flug 1. Barl. 56 &vl"},{"a":"flug","b":"n","c":"flug, n. 1) hurtig Fart, = flog 2, flugr 3.Grett. 1101; var hón öll á flugi Flat.II, 33525. 2) brat Fjeldside (ght. fluoh)Fld. III, 720; Heilag. II, 3667 (jvf36525). 3) Fløi, en ved veðrviti fæstetLap, som flagrer for Vinden. Þ.Jón. 5013."},{"a":"fluga","b":"f","c":"fluga, f. 1) Flue. Stj. 238. 27019. 2) Lokke-mad, Fristelse; koma flugu í munn e-mdvs. forlokke, forføre en, Nj. 42 (6414).44 (668); Fm. XI, 44514; gína við elleryfir flugu, taka við flugu dvs. lade sigforlokke, besnære, forføre, Alex. 930; Pr. 1286; Harð. 9 (255); Eb. 32 (5723);Heilag. I, 3217; með þessi úvinarinsflugu grípr hann nógu skjótt Mar.10824; fallvaltar flugur fjándligra um-sáta Heilag. II, 36412."},{"a":"fluga","b":"f","c":"fluga, f. flygtende Kvindesperson, se flann-fluga."},{"a":"fluga","b":"v","c":"fluga, v. (gð)? þá mælti kerling ok flugðiöll (= var öll á flugi Flat. II, 33525)Eb. 63 (11618)."},{"a":"flugabjarg","b":"n","c":"flugabjarg, n. = flug 2. Fm. VIII, 499;Fld. II, 2316."},{"a":"flugafors","b":"m","c":"flugafors, m. voldsomt løbende Fos, Vand- fald. Mag.* 11624; Heilag. II, 11240."},{"a":"flugahamarr","b":"m","c":"flugahamarr, m. = flug 2, flugabjarg.Fm. VIII, 49 &vl 5."},{"a":"flugastraumr","b":"m","c":"flugastraumr, m. voldsom, heftig Strøm.Heilag. II, 11211; SE. I, 32824."},{"a":"flugdreki","b":"m","c":"flugdreki, m. flyvende Drage eller Slange.Hítd. 1214; Þorskf. 4823; Nj. 120 (18327);Alex. 373; Didr. 12116; Kgs. 1926."},{"a":"flugdýr","b":"n","c":"flugdýr, n. flyvende Dyr; þat hreinsarbit flugdýra Pr. 4744."},{"a":"flugliga","b":"adv","c":"flugliga, adv. med stærk Fart, hurtigen.Heilag. I, 54524."},{"a":"flugnakyn","b":"n","c":"flugnakyn, n. Flueart, Slags Fluer. Stj.9111. 27025."},{"a":"flugormr","b":"m","c":"flugormr, m. flyvende Slange (jvf flug-dreki); hón er góð við orms bit okannarra flugorma Pr. 47220."},{"a":"flugr","b":"m","c":"flugr, m. (G. -ar) 1) Flyven, Flugt, =flaug. SE. I, 21212; Stj. 27021; beinaflug dvs. udbrede Vingerne til Flugt, SE.I, 8020. 28421. 2) Flugt, Flyen, Flygten, = flótti 1; trauðr flugar Hund. I, 82;glöggr flugar Sig. 1, 7. 3) hurtig Fart, = flug 1; vera á ferð ok flug (jvfför ok flaug Heilag. II, 3868) Fld.I, 67."},{"a":"flugsjór","b":"m","c":"flugsjór, m. dybt Vand i Søen; var þarhátt bjarg ofan en flugsjór var undirniðri Fld. II, 23113."},{"a":"flugskjótr","b":"adj","c":"flugskjótr, adj. hurtig til at fare afsted.Alex. 5321; Klm. 19231; Pr. 4109; Mar.105511."},{"a":"flugsnarr","b":"adj","c":"flugsnarr, adj. d. s. Mött. 619."},{"a":"flugstigr","b":"m","c":"flugstigr, m. = flóttastigr. Hund. 2, 47."},{"a":"flugumaðr","b":"m","c":"flugumaðr, m. Person der ved lovet ellergiven Belønning (fluga 2) lader siglokke til at stræbe nogen efter Livet eller svige ham. Flat. I, 30331; Frost. 5,553; Landsl. 4, 44; Fm. VI, 1888;Vígagl. 1625; Gyð. 3913."},{"a":"flugumannligr","b":"adj","c":"flugumannligr, adj. af Udseende som flugu-maðr. Vatsd. 40 (651)."},{"a":"flugvápn","b":"n","c":"flugvápn, n. Kaste- eller Skydevaaben (jvffljúga 2). Heilag. I, 53335."},{"a":"flúr","b":"n","c":"flúr, n. Blomster, fr. fleur, eng. flower(blóm heitir flúr á völsku Flor. 3 (829)).Stj. 17611; Klm. 2001; Æf. 11152; Heilag.I, 52517; fig. hans lofsamlig flúr eru fleiri,en mannlig tunga megi þau finna Heilag.I, 7132; þessa heims flúr ok fegrðfölnar skjótt Barl. 10018. 2) fint Hvede-mel, eng. flour. Bp. I, 7074. 7135; Fm.VIII, 25017; DN. VII, 9821. 24. 51; Rb. 2,1035. 13, 75; hold hennar - skeinhvítara flúrum El. 875. 3) Korn; þarsegja þeir þá staði vera, er Josephvarðveitti í flúrin (lat. frumenta), okkalla þeir þat fébyrðar (lat. thesauros)Joseph Heilag. II, 45217."},{"a":"flúrbrauð","b":"n","c":"flúrbrauð, n. coll. fint Hvedebrød. Fm.IX, 2416; Stj. 1218."},{"a":"flúrhleifr","b":"m","c":"flúrhleifr, m. enkelt Brød, bagt af fintHvedemel. El. 612."},{"a":"flúrr","b":"m","c":"flúrr, m. fint Hvedebrød. Mar. 62631."},{"a":"flutning","b":"f","c":"flutning, f. 1) Transport, Førsel fra etSted til et andet (jvf flytja 2). Grg.II, 1254. 14; Fm. VIII, 17910; OH. 4912. 2) Skyds, Befordring saavel til Landssom til Vands, = flutningr 1; fá sérflutningar Eg. 18 (346). 67 (17516);Flat. II, 26329 (jvf OH. 14332); faraat flutningum Fld. II, 2582. 3) Udsagn, = flutningr 3. Bp. I, 70130. 4) Under-holdning, Forsyning med det til LivetsOphold fornødne (jvf flytja 7, framflutn-ingr). Flat. II, 3517."},{"a":"flutningarmaðr","b":"m","c":"flutningarmaðr, m. Person som er sysselsatmed at føre, transportere noget. Vígagl.2716."},{"a":"flutningaskip","b":"n","c":"flutningaskip, n. Færge, Føringsbaad; fábát ok flutningaskip (til Befordringover Aa). DI. I, 31927."},{"a":"flutningr","b":"m","c":"flutningr, m. 1) = flutning 2. Heilag.II, 4304. 19. 2) Foredrag af en Sag (f.Ex. máls jvf málaflutningr, flytja 4)Thom. 609; Hrafnk. 1413; koma flutn-ingi við dvs. faa udført sit Ærinde, Fm.VII, 1715; Fld. II, 9829. 3) Udsagn,= flutning 3. Bp. I, 70130; Fm. IX,29520. X, 9711; Post. 35816."},{"a":"flutningsmaðr","b":"m","c":"flutningsmaðr, m. Talsmand, = flytjandi.Fris. 1804; Laxd. 70 (20120); Eg. 65(15329); flutningsmaðr máls Sturl. I,22523; ef E. er flutningsmaðr okkarrvið konung Eg. 36 (7122)."},{"a":"flyðra","b":"f","c":"flyðra, f. Flyndre, lat. pleuronectes. SE.I, 5792; Bp. II, 17932."},{"a":"flygi","b":"n","c":"flygi, n. se býflygi, hunangsflygi."},{"a":"flygill","b":"m","c":"flygill, m. Flyveredskab. Didr. 9216."},{"a":"flygja","b":"v","c":"flygja, v. se fligja."},{"a":"flýja","b":"v","c":"flýja, v. (flýði, flúði; flýðr, flúiðr og flýiðr)fly, = flœja. 1) flygte, give sig paa Flugt; flýðu á land upp Flat. II, 4526;höfðu flýit frá hinum Mar. 3788; erflýðr dvs. er flygtet, Didr. 14813; Klm.2526; er flýiðr SE. I, 22623; flúðu þeirundan Bret. 49 (13630); hann hafðiflúit langt í brott Mar. 56910; jvfFlat. III, 30622. 2) ved Flugt forlade; flýja óðöl sín, land Flat. II, 4535; OH.322; flýja bardagann Sturl. II, 5830. 3) fly, sky, unddrage sig for noget; flýjahvárki eld né járn SE. I, 39611; úhœgtmun forlögin at flýja Vatsd. 10 (2022);flýja festarmann sínn Gul. 5131."},{"a":"flyka","b":"f","c":"flyka, f. Spøgelse (jvf reimleiki). Grett.7617."},{"a":"flykkjast","b":"v r","c":"flykkjast, v. r. (kt) samles i Flok. Am.40 (42); Fm. VIII, 8117. 41114; Hom.1009."},{"a":"flysja","b":"v","c":"flysja, v. (flusti) afskalle, flænge (jvf flosa);berr sverðit út af öxlinni ok flustiofan handlegginn Háv. 3110; bað fásér epli ok kníf at flysja Gyð. 8429."},{"a":"flystri","b":"n","c":"flystri, n. (af flysja?) se hvalflystri."},{"a":"flýta","b":"v","c":"flýta, v. (tt) 1) paaskynde, fremskynde noget, saa at det kommer hurtigen frem, bliversnart fuldført (jvf fljótr), m. Dat. flýtaferð e-s Bp. I, 13011. 71028; Klm. 1388;Post. 429; Fld. III, 39027; DN. VIII,13522; flýttu því mjök Heilag. II,66313; at þér flýtir, sem þér megir,yðrum erindum DN. VIII, 1395; flýtasér dvs. skynde sig, ile, Þ.hvít. 4034;Grett. 4721. 11112; Krók. 3027. 2) intr. ile, skynde sig, = flýta sér; flýtumþangat dvs. lader os ile derhen, Klm.24537; ef hann flýti eigi (dvs. om hanikke skynder sig med) í móti at rísaKlm. 16930."},{"a":"flýti","b":"f","c":"flýti, f. Hurtighed, Skyndsomhed, = fljót-leikr. Mar. 105030; Heilag. II, 804."},{"a":"flýtir","b":"m","c":"flýtir, m. d. s.; mjök fásum manni tileins hvers þykkir sjalfr flýtirinn jafn-vel tómlátr vera Stj. 17220; verðr ferðþeirra með meira flýti, en líkendi þœttiá vera Fld. III, 2191; halda til flýtisdvs. skynde sig, Ljósv. 13158; Bp. I, 70814."},{"a":"flytja","b":"v","c":"flytja, v. (flutti) 1) føre over Vandet fra et Sted til et andet (jvf fljóta 3); sjáþar fljóta lítinn bát ok furðu stórt tré, erþeir þóttust vita, at karl hefði flutt þateftir Flat. I, 43334 fg; sé þú hve flotinnflýtr, er sækarlinn flytr SE. II, 2214;flytja skip Eg. 27 (569); flytja e-n yfirfjörð, á Gísl. 10319; DI. I, 31921; Sturl.II, 13220; hann tók Ryðina, er jarlinnhafði átt ok fluttist (&vl fór, komst) meðhana út or ánni Fm. VIII, 9820; flytja e-n(dvs. tage en med sig paa Fartøi) fra eller til Island, Eg. 40 (802); Laxd. 13 (2120);Vígagl. 155. 58; þenna fjárhlut flytjamenn þaðan dvs. fører man derfra, nem- lig over Søen fra Grønland, Kgs. 4223;kaupmenn, er mest gœði flytja þessulandi Fm. VII, 12216. 2) transportere,føre i Alm. Laxd. 13 (214); DN. VIII,13513; SE. I, 21811; Eg. 81 (19426); Nj.2 (417); OH. 3624. 4910; Þ. færði ómagaþingmanni Hrafns, sá fór at finnaHrafn ok bað hann af sér flytja ómagannSturl. I, 17816; flytjandi eyrir = lausseyrir Grett. 216. 3) frembringe nogetsom Budskab fra anden Mand. Heilag.I, 64726. 4) fremføre i Ord, foredrage; flytja mál, erindi e-s Ljósv. 1340 fg;Fm. VII, 1711. X, 976; Flat. II, 3012;OH. 12615; flytja vísu Fm. I, 4826; erkonungr sá þetta (vaxspjald, som hanhavde sendt Kongen med derpaa skrevenBegjæring om Reisetilladelse), virði hannsvá, sem Þorgilsi géngi til stœrð okmetnaðr, er hann vildi eigi sjalfr flytjavið sik (dvs. personlig henvende sig til ham)sem aðrir menn Sturl. II, 11114; flytja sikdvs. tale sin Sag, Post. 50813. 5) sige. Fm.IX, 29520; Stj. 25719; Heilag. II, 50516;eptir því sem flyzt dvs. efter hvad der siges, fortælles, Stj. 5919; nú hefi ek flutt semek man at sinni Hrafnk. 1711. 6) ud-føre, forrette; flytja sínar tíðir Bp. I,18034; flytja járnburð, skírslu Fm.VIII, 1494; flytja fórnir Kgs. 17020. 7) fremhjælpe en med det for ham for-nødne, = flytja fram 3 (jvf flutning4). Æf. 42113; hann átti með sínnieiginkonu mörg börn, flytjandi þáúmegð með sínni umhyggju ok handaerfiði Mar. 21920; varla er svá mikiteptir óetit allra hans eigna, sem hannmegi sítt vesallíkt líf - þar með flytjaMar. 2837; biskup setti hann niðr ákirkjueign í E. ok lét hann þar flytjastmeð hýski sítt Bp. I, 70528. - Med Præp. á: flytja e-t á, upp á e-n dvs.paasige en noget, fortælle noget om en,Heilag. II, 51819 - af: flytja af e-udvs. fortælle om noget, Heilag. II, 6251. -fram: flytja fram 1) = flytja 4: flytjafram kvæði Gunl. 7 (2228). 2) = flytja6: flytja fram sína orku Stj. 2223; flytjafram sítt erendi Krók. 3430; flytjafram eið AKr. 20014. 3) = flytja 7;flytja sik fram ok lið sítt Flat. I,36310; jvf Barl. 4618; Kgs. 4228. -undir: flytja undir e-t dvs. optræde tilFordel for noget i den Hensigt at skaffedet Fremgang: tjár, hverir undir höfðuflutt þann orskurð, er herra erkibiskupgaf honum Bp. II, 1221."},{"a":"flytjandi","b":"m","c":"flytjandi, m. (eg. Præs. Part. af flytja) =flutningsmaðr; vera f. máls OH. 12623;Vígagl. 1042."},{"a":"fnasa","b":"v","c":"fnasa, v. fnyse, gnistre; reið varð þá Freyjaok fnasaði Hamh. 13; jvf Korm. 22020."},{"a":"fnasan","b":"f","c":"fnasan, f. Fnysen, Gnistren; hirðum-atfælast við fnösun slíka, þótt um allaey eldr brenni Herv. 21311 jvf 3159."},{"a":"fnauði","b":"m","c":"fnauði, m. Kujon, Usling, Kryster. SE.II, 4963 (Mork. 1488)."},{"a":"fnjóskr","b":"m","c":"fnjóskr, m. Knøsk, Ildsvamp, = hnjóskr.Fm. VII, 22511; fig. om hvad der op-tænder (kveikir, tendrar) MenneketsBegjærlighed eller Lyst: Mar. 2311. 593."},{"a":"fnœsa","b":"v","c":"fnœsa, v. (st) d. s.; fnœsa eitri Fafn.18; Guðr. 1, 27."},{"a":"fnykr","b":"m","c":"fnykr, m. Stank (daunn, údaunn), =knykr, snykr. Fm. X, 2136. 37911(Ágr. 71); Barl. 86 &vl; Heilag. II,46714."},{"a":"fnýsa","b":"v","c":"fnýsa, v. (st) udblæse (jvf hnjósa) =fnœsa; m. Dat. fnýsa eitri Völs. 11924(c. 18)."},{"a":"fóa","b":"f","c":"fóa, f. Hunræv (i nyere Islandsk: tóa).SE. II, 49012; Málsh. 18, 2."},{"a":"fóarn","b":"s","c":"fóarn, s. Kro paa Fugl. Flat. II, 9436."},{"a":"fóðr","b":"n","c":"fóðr, n. (ght. fuotar, nht. futter, mht.vuoter jvf Mhd Wb. III, 443 fg; Diez3I, 1834) 1) hvad der tjener til Føde,Næring for et levende Væsen (især Dyr)(jvf fóstr, fœða). Gul. 742; Hænsn.4 (1342); Klm. 32810; hestar eru ábœjum til fóðrs (for der at faa sinFodring) Sturl. II, 13823; folkit lifðimeirr við búfjár fóðr, en við mannamat Flat. II, 3935; orð guðs má ennkalla brauð, því at þat es fœzla andar-innar, þóat þat sé eigi líkams fóðrHomil. 348; dauða matr ok syndafóðr Heilag. I, 1520. 2) Foder hvor-med Klæder indvendig besættes elleroverdrages. DN. I, 22032."},{"a":"fóðra","b":"v","c":"fóðra, v. (að) 1) fodre, opføde, ernære.Bp. I, 4631; Hænsn. 4 (1328). 2) fodre,overdrage (Klædning, Kar, Kasse) paaden indvendige Side med noget somFoder; kösungr fóðraðr Fm. VI, 4223;ein skarlatsskikkja fóðruð hvítumskinnum Bp. I, 63611; gefir ek -Botolfi eitt kotarði fóðrat með grá-skinnum ok hettuna fóðraða með klæðiDN. II, 46830; syrkot raut með greinarklæði fóðrat DN. II, 25531; trékerfagrliga fóðrat innan Klm. 5462; bollifóðraðr með silfr, sem gráskalli heitirDN. V, 69214. 3) indeslutte i, omgivemed noget som Overtræk, Futeral ellerdesl., = sliðra (jvf got. foþr); færfóðrat (spjótit) í hans líkama Klm.2639."},{"a":"fóðrdúkr","b":"m","c":"fóðrdúkr, m. Tøi som anvendes til Foder (fóðr 2). DN. II, 468 (36618)."},{"a":"fóðrlauss","b":"adj","c":"fóðrlauss, adj. manglende Foder (fóðr 1).Flat. I, 24816."},{"a":"föðurætt","b":"f","c":"föðurætt, f. Faderens Slægt, Slægt paaFaders Side. Grg. I, 2201; Landsl.5, 217; Nj. 15 (2514); kominn í föður-ætt at lögum Landsl. 4, 1141; fœrasik í föðurætt Sturl. I, 35716."},{"a":"föðurarfr","b":"m","c":"föðurarfr, m. Arv, som en faar, har faaetefter sin Fader. Eg. 65 (15426); Flat.II, 1726."},{"a":"föðurbani","b":"m","c":"föðurbani, m. hvad som er Aarsag i ensFaders Død. Nj. 80 (12015); Fm. VI,36728; Flat. I, 55527; Alex. 714."},{"a":"föðurbetringr","b":"m","c":"föðurbetringr, m. Person som er bedre endsin Fader, = betrfeðrungr. Grett. 7514."},{"a":"föðurbróðir","b":"m","c":"föðurbróðir, m. Farbroder. Gul. 1036.2273; Grg. I, 117. 21910; Klm. 40019.43822; DN. V, 10922: Post. 12723."},{"a":"föðurbróðurbaugr","b":"m","c":"föðurbróðurbaugr, m. Ring (baugr 3) somtilkommer, tilfalder Farbroder. Grg. I,20212."},{"a":"föðurbróðursonr","b":"m","c":"föðurbróðursonr, m. Farbroders Søn.Fm. IX, 39018 (Ágr. 3012)."},{"a":"föðurdauði","b":"m","c":"föðurdauði, m. ens Faders Død. Harð.40 (1165); Fld. I, 3425."},{"a":"föðurdráp","b":"n","c":"föðurdráp, n. Fadermord. Thom. 45410."},{"a":"föðurfaðir","b":"m","c":"föðurfaðir, m. Farfader. Gul. 1033; Grg.I, 19612. 2197; Fm. VII, 1621."},{"a":"föðurföðurbaugr","b":"m","c":"föðurföðurbaugr, m. Ring (baugr 3), som tilkommer, tilfalder Farfader. Grg. I,19814. 20211."},{"a":"föðurfrændi","b":"m","c":"föðurfrændi, m. Slægtning paa FadersSide. Laxd. 9 (1425)."},{"a":"föðurgarðr","b":"m","c":"föðurgarðr, m. ens Faders Hus; hafanökkut or föðurgarði DN. I, 14210;Fld. III, 25016; sá sonr sem eigi erleystr af föðurgarði AKr. 582."},{"a":"föðurgjöld","b":"n pl","c":"föðurgjöld, n. pl. hvad der betales ensom Erstatning for hans Faders Drab.SE. I, 21813; Grett. 1117."},{"a":"föðurhefndir","b":"f pl","c":"föðurhefndir, f. pl. Hevn, hvorved enlader sin föðurbani undgjælde for athave voldet Faderens Død. Alex. 714;Vatsd. 22 (3730); Vem. 255."},{"a":"föðurhús","b":"n","c":"föðurhús, n. Faders Hus eller Familje.Stj. 39834. 42227. 44311. 4634; Æf. 15."},{"a":"föðurkyn","b":"n","c":"föðurkyn, n. fædrene Slægt eller Herkomst;skozkr at föðurkyni Eg. 51 (10224)."},{"a":"föðurland","b":"n","c":"föðurland, n. Fædreland. Stj. 5533; Bær.11527; Leif. 19626."},{"a":"föðurlauss","b":"adj","c":"föðurlauss, adj. faderløs. OHm. 308;Heilag. II, 2242."},{"a":"föðurleif","b":"f","c":"föðurleif, f. Arv som tilfalder en efterhans Fader (jvf föðurarfr); setjast isína föðurleif Heilag. II, 691; var jarlí Noregi at föðurleif sínni Fm. X,38614 (Ágr. 2110)."},{"a":"föðurleifð","b":"f","c":"föðurleifð, f. d. s. især om Jord, Land,mods. lausafé Laxd. 26 (6818); Sturl.I, 25217. 36822; Alex. 489; om KongesønsArv i Riget: OH. 23419; Fm. VII,1765."},{"a":"föðurligr","b":"adj","c":"föðurligr, adj. vedkommende, tilhørende, ud-gaaende fra Fader, lat. paternus. Stj.13130; Barl. 1189; NL. I, 4587; Alex.4830."},{"a":"föðurmál","b":"n","c":"föðurmál, n. Sprog, Maal som tales af ens Fader; laath oss tala vorth fadermoll ock moder moll DN. I, 96125."},{"a":"föðurmóðir","b":"f","c":"föðurmóðir, f. Farmoder. Gul. 1058;Grg. I, 2199; Nj. 14 (2513)."},{"a":"föðursystir","b":"f","c":"föðursystir, f. Faster. Gul. 1059; Grg.I, 21911."},{"a":"föðurtún","b":"n","c":"föðurtún, n. = föðurgarðr. Heilag. II,5372."},{"a":"föðurverringr","b":"m","c":"föðurverringr, m. Person som er værreend sin Fader, = verrfeðrungr (jvfföðurbetrungr. Mag.* 5115."},{"a":"fœða","b":"f","c":"fœða, f. Føde, Levnetsmidler, = fœzla.Fm. VII, 16023; Flat. I, 4978; Stj.1482."},{"a":"fœða","b":"v","c":"fœða, v. (dd) 1) føde, opføde, ernære,underholde. Borg. 1, 12; Grg. II, 224 fg; Eg. 48 (9717); Dpl. 149; Flat. II, 24030;Fsk. 2132. 36; hann lét gera spital - -,þar er hverr maðr fœddr Symb. 283;fœða barn á brjósti Sturl. I, 18137;fœða e-n upp dvs. underholde, opfostre en, indtil han bliver voxen, Fsk. 227;Fm. VII, 1113; OH. 7923; þorsta sjó-farins fœðir (dvs. slukker, stiller) þú aldri,ok hvat er þú gefr gröfinni, tekr sjór-inn aptr undir sik Post. 50413; fœðastdvs. nære sig, søge og finde sin Under- holdning, Klm. 38623. 2) føde til Verden(= fœða í heim Stj. 25113). Guðr.2, 28; Borg. 1, 32; Fsk. 2119; OH.12234; fœðast dvs. blive født, fødes tilVerden, Helr. 14; Stj. 2735; fig. op-komme, blive til: nökkurn tíma fœðastdraumar af fylli eða hungri kviðarinsHeilag. II, 8637. - Jvf. ala."},{"a":"fœði","b":"n","c":"fœði, n. Underholdning, Ophold. Fm. VI,16420; Stj. 229."},{"a":"fœðing","b":"f","c":"fœðing, f. Føden, Fødsel. Stj. 9716. 1901;Heilag. II, 514; Bp. II, 631; Mar.112830."},{"a":"fœðingardagr","b":"m","c":"fœðingardagr, m. Fødselsdag, = burðar-dagr. Post. 8932."},{"a":"fœðingarstaðr","b":"m","c":"fœðingarstaðr, m. Fødselssted, Mar. 5884."},{"a":"fœðingartíð","b":"f","c":"fœðingartíð, f. Fødselstid, Tid da en (e-s)er født. Post. 49240."},{"a":"fœðingartími","b":"m","c":"fœðingartími, m. d. s. Mar. 101021; Bp.II, 16636."},{"a":"fœðingi","b":"m","c":"fœðingi, m. Person som er født paa etSted; kun i Forbindelsen vera fœðingi:þessi var fœðingi (dvs. var født) í heið-num löndum Fm. X, 22511; spurði, áhverju landi hann væri fœðingi (=hvar hann væri fœddr Flat. I, 11335)Fm. I, 1309; jvf Didr. 1234 jvf 6; Laxd.10 (155); Pr. 18418; hann var fœðingiþeirrar borgar, er -, Æf. 952."},{"a":"fœðingr","b":"m","c":"fœðingr, m. d. s. Mag. 3463."},{"a":"fœðufang","b":"n","c":"fœðufang, n. Levnetsmidler, hvad derbruges til Livets Ophold. Heilag. II,43415."},{"a":"fœðutekja","b":"f","c":"fœðutekja, f. Nydelse af Føde. Stj. 1484.fœgeti, s. Fogderi, Sysselmandsdistrikt,= sýsla 3 (gsv. foghati, fögheti Schlyter172 a16; mht. vogtie Mhd. Wb. III,360 b10); H. - Noregs ok Svia kon-ungr sendir öllum mönnum i Baua-huus fögheti q. g. ok sína DN. II,4102 (Aar 1370)."},{"a":"fœgiligr","b":"adj","c":"fœgiligr, adj. = fægiligr; veitir nú hvártöðru fœgilig faðmlög Troj. 10 (2430)."},{"a":"fœgrtándi","b":"num ord","c":"fœgrtándi, num. ord. = fjugrtándi. Rimb.64 a (3022)."},{"a":"fœkja","b":"v","c":"fœkja, v. (kt) = feykja. Hom. 1918."},{"a":"fœla","b":"v","c":"fœla, v. (ld & lt) 1) bedaare, forføre, vild-lede. Str. 3122. 4311. 2) drive Spotmed, forhaane, spotte. El. 3614; þálese fyrr, en fœli, librum Macchabæ-orum Alex. 221; hefir mik háðuligagabbat ok fœldan Klm. 9823; fœlaguðin Heilag. I, 29312; jvf Post. 14635.1471; heiðnir menn elskuðu Clemensaf því, at hann fœldi eigi sið þeirraPost. 14234; hestar minir vóru ok háð-uliga spilltir. er R. fœlti höggandiþeirra rófur Thom. 24719; ef þeir kominú hér, þá mundi þeir skjótt hafa fœltþik ok svívirt (&vl myndo þeir drepaþik skjótt ok svívirða) El. 177."},{"a":"fœling","b":"f","c":"fœling, f. se fjárfœling."},{"a":"fœra","b":"v","c":"fœra, v. (rð) 1) sætte noget i Bevægelse,give det Fart, saa at det farer afsted (jvf fara 2); H. fœrði stein mikinn atJóni Skíðasyni, ok kom á bringunaSturl. II, 7332; ef hross þau fœramann af baki (jvf fara á bak), erannarr maðr ferr með Grg. I, 15517;Ögmundr fœrði við síðuna ok beitekki á Korm. 63; hann gat fœrzt þarat, sem öx ein þeirra lá, ok fékk snúitupp egginni, fœrði hann þar við bakitFm. VI, 1520; E. var bundinn við stafeinn, bæði hendr ok fœtr -, E. fœrð-ist við stafinn til þess, er upp losnaðior golfinu Eg. 46 (917); fœrast á fœtrse S. 468 a23 ; óttast hann mjök okfœrist sem fastast út at múrnum Mar.116929; fig. sem aldr fœrðist yfir hannVatsd. 1 (18). 2) føre fra Sted tilandet, transportere, = flytja 2; fœrði(= flutti L. 17) allt til skips þat, semRútr átti Nj. 2 (425); ef hann tekreina hverja þá hurð ok hefir brott,þá skal hann aptr fœra Landsl. 7, 104;fœra lík til kirkju, í úthús Grg. I,10 fg; Gul. 231. 6. 11; grófu upp þennaklerk -, síðan fœrðu þeir klerkinn,ok grófu, sem vert var, millum annarraklerka Mar. 1464; hann skal sjalfr fáhúðir til at bera bein í, ok eyki atfœra Grg. I, 135; tók af hestum okfœrði þá (nl. hestana) í Arnarár gilLjósv. S. 2703 ; S. - biðr dótturhans (nl. jarlsins) til handa Palna -,þær verða málalyktir, at jarl heitrdóttur sínni ok skal fœra heim konunaJómsv. 5934; m. Dat. skulum vér sendayðr með Osmundi gullsmið smá rakka-, því at eigi syndist oss, at sveinn-inn mætti þeim makliga ifuir land atfœra DN. VIII, 1159; fœra e-m e-t dvs.føre, bringe noget til en i den Hensigtat give ham det, for at han skal havedet: svík mik þá eigi, ef ek fœri þérvatn í hjálmi mínum Gunl. 12 (2696);fœrði honum þegar hornit fullt Eg.44 (852); hafði Þórolfr heim margadýrgripi ok fœrði föður sínum okmóður Eg. 1 (222); fœra þeir konungiherfang þetta allt Jómsv. 5921; veitek, at þér munut fœra mér höfuðhans - ok svá marga dýrgripi Eg. 21(396); nú skaltu - fœra konungi höfuðþítt ok taka um fót honum Eg. 62(14327 jvf 14415); jvf Fm. X, 2619;vildu þeir fœra Sanctolo naut oksauði, es þeir tóko at hernaði, enhann - beiddi þá heldr, at þeir fœrðiguði góðan vilja Heilag. I, 33238; fœralof guði Heilag. I, 66218; hest mínnskaltu taka ok - fœra barn þettavestr í Hjarðarholt Þorgerði Egils-dóttur, ok bið hana fœða upp með leyndGunl. 3 (1992); fœra e-m ómaga meðeið Grág. 1111. 5. 12. 15. 19. 22 fg. 11212 fgg;Þorvaldr fœrði ómaga þingmanniHrafns, sá fór at finna Hrafn, okbað hann af sér flytja ómagann Sturl.I, 17815 jvf 1808. 3) mundtligen frem-føre hvad man har at sige en (e-me-t), = flytja 3 og 4 (jvf fœra fram 4);vil hann aptr stunda til sínnar frú okfœra henni sítt örendi Mött. 334; fœrae-m kvæði (jvf flytja fram kvæði, flytjakvæði Gunl. 7 (2228. 2318). 9 (2367 fg 10. 17.2377)) Gunl. 8 (2296. 2315). 9 (2359); fœradrápu Sturl. I, 35122. 4) føre en til- vands fra et Sted til et andet (jvf far4), = flytja 1; er tíðamenn kómu atánni (nl. Nið), þá var ferjumaðrinn farinntil tíða, en er þeir kölluðu til farnin-gar, þá reri maðr í mót þeim í kuflisvörtum, hann lét síga hattinn fyrirandlit sér, fœrði þá yfir ána, er til tíð-anna fóru; en er þeir kómu yfir, þátók til orða ein gömul kona, er iförinni var, ok mælti hljótt við kufl-manninn: mikit lítillæti hefir þú, kon-ungr! lýst við oss, er þú fluttir ossyfir ána Flat. III, 2468. 5) flytte, =þoka; fœra kirkju Grg. I, 1224. Eb. 65(1244); báðu Sandvinjarmenn, at Steins-menn skyldi fœra naustin þannig, semnú er DN. XI, 720; sá hann, at fœrðrvar garðrinn ok gengit á hans hlutVígagl. 726; fœra landsmerki eða skógarok engjamerki Grg. II, 8222 fg; kon-ungsdóttir fœrir nú sæti sítt ok þauHárekr ok setjast þau útarr á bekk jafn-nær hvárumtveggjum Fld. II, 5476; fœrabú sítt Bp. I, 2620 jvf Nj. 153; fœrabygð sína se S. 218 b54 fgg; fœra heimilisitt Grg. I, 12822; þenna vetr bjóÓlafr Þórðarson at Borg, hann hafðiþangat fœrt sik um várit or HvammiSturl. I, 3473; om saadan Flytning af en Termin, hvorved denne udsættes, hen-sættes til et fjernere Tidspunkt, = fœrafram 1: en er at eindaga (= at nefn-dum degi se L. 36) kom, ok gyðingrinnheimti fé sítt at honum, þá bað hann,at fœra (= þoka Heilag. II, 4229)skyldi eindagann, ok hét at gjalda alltsíðarr Heilag. II, 3840 jvf 392; fimnætr skolo dóma í mellom vera, nemasú fimt bere á helgan dag, þá skalfœra á virkan dag Gul. 26639. 6) for- andre; Íslendingar höfðu fœrt lög sínok sett kristinn rétt OH. 12522; efmenn eigo kaupafé, ok á hverr at fœramark til síns marks Grág. 2308. 7) over- sætte (fra et Sprog paa et andet);fœrði Simachus biblo or ebresku ígirzku Flat. III, 48229; þetta bréf ersvá or latinu fœrt Post. 48940; jvffœring. - Med Præp. á: fœra lög áe-u dvs. gjøre noget til en med gjældendeLov overensstemmende Sag: K. lagðiþat til, at jarl skyldi fœra lög á því,at jarlar höfðu tekit óðul öll í erfðeptir menn, en erfingjar leystu tilsín Flat. II, 46330; fœra fé á vetr dvs.sætte Kvæg paa for Vinteren, til Vinter- fodring, Grg. II, 1539; fœra á e-n dvs.gjøre en Bebreidelser, dadle ham (= leitaá e-n OH. 22218), Fm. V, 9030. - af: fœra e-t af e-u dvs. bortskaffe noget fraen Ting, et Sted, et Forhold, saa atdet ikke længere der er at finde: nú vilhann eigi af jörðu (ótekinni) fara, þáskal jarðeigandi stefna honum þingok beiða bœndr liðs at fœra hann afjörðu sínni Landsl. 7, 114; ef hús setrá eða svalir yfir eitt hvert þetta héðanaf, gjaldi mörk silfrs ok fœri hús afinnan fimtar Byl. 6, 413; ætla ek -,at fœrast skal af tvímæli (dvs. at derikke længere skal være to Meninger om),hvárt sannara er, at þú sér maðrsnjallr ok vel hugaðr, eða sé hinn veg-, at þú sér eigi snjallr Ljósv. 1665;fœrði af hendi gjöldin Halldórr O., envið tók Leiðar-Ormr Sturl. I, 19930.- at: 1) fœra e-t at e-m dvs. lade nogetvederfares en, tilføie en noget til hansSkade eller Ulempe (jvf fara at e-m 1);þar var maðr sá, er skömm fœrði atþeim ok aldregi drakk svá, at eigisegði hann sik þyrsta Eg. 44 (8516):kom þá upp, hverja slœgð enn kristnimaðr hafði fœrt at honum með slœgðsínni Heilag. II, 4330; konungr - kvaðenga slíkt hafa at sér fœrt (som nu var ham vederfaret) Mork. 10826. 2) fœraste-t at dvs. foretage sig noget, = hafast e-tat (jvf atferð 3, athöfn 1): megum viðekki at fœrast, nema - Fm. VII, 22023jvf 24317. 26521. - frá: fœra e-t fráe-u dvs. borttage noget fra noget: fœraprest frá kirkju dvs. afsætte en Prest fraBetjeningen af en Kirke, ved hvilkenhan har atseta (mods. ráða presti tilkirkju), Borg. 1, 122. - fram: 1) fœrafram (tíma, eindaga o. desl.) dvs. rykkeen sat Termin længere ud i Tiden, saa atden gaar over paa et fjernere Tidspunkt (= fœra 5): kaupmaðr fœrir framtímann, svá (at) seinkast útlyktin Heilag.II, 13515. 2) fœra e-n fram dvs. under- holde, forsørge en med det fornødne tilLivsophold, Grág. 1124. 1369. 17. 22 fg. 1497. 9; Bp. I, 3491; Landsl. 5, 23. 3) fœra e-t fram dvs. udføre, fuldføre,fuldbyrde: þeir fœrðu þá sýslu frammeð svá miklum guðs krapti, at -Heilag. I, 39112; fœra fram sœri Gul.317; fœra fram sókn, vörn (jvf sóknskal fara fyrr fram hvers máls, envörn Grg. I, 682) Grg. I, 6825, 691. 3;þat verðr þess manns bani, er vörnfœrir fram fyrir brennumálit (jvf verjamál 22218) Nj. 139 (2231); skal hannkveða, at ek fœri vörn fram fyrir mikhér í dóm þenna Grg. I, 8119. 4) sige,komme frem med noget i sin Tale, fore-drage, forkynde: ef nakvarrir vilja þatfram fœra, at allt sé eitt þat, es Ma-theus kallaþi hér dogorþ, ok þat, esLucas nemndi þar nottorp Leif. 7727;er Timotheus hafþi kenningar framfœrþar 2 misseri ok 3 mánoðr Heilag.II, 28015; til framsögu sakar sínnarok sóknargagna þeirra allra, semhann hugði fram at fœra Nj. 143(23216); vóru þá fram fœrðar (= upp-sagðar se Grg. I, 9519; bornar framSturl. I, 6229; jvf mæla syknu Sturl.I, 2325) syknur manna Sturl. I, 6121. 5) udtale, lat. pronunciare: samstafaer samfyllilig stafasetning með einumanda ok einni ljóðsgrein ósundgreini-liga samansett ok framfœrð SE. II,823. - í: fœra e-t í e-t dvs. ved sinVirksomhed gjøre, at noget kommer indi en vis Omgivelse eller Stilling: lagðisthann þá at þeim manni, er bezt varsyndr, ok fœrði hann þegar í kaf (dvs.dykkede ham strax under Vandet) ok héltniðri um hríð Flat. I, 3111; ekki vilek fœra þat í hljóðmæli (dvs. gjøre dettil noget, hvorom der ikke maa taleshøit, &vl gera þat at launtali), er mérer í skapi Nj. 34; fœra sik í ætt e-advs. bevise, godtgjøre, at man virkelig til-hører en vis Slægt: hón - hafði skírtsik ok fœrt sik í föðurætt sína Sturl.I, 35714; vilda ek þess at biða, at þúfœrðir þik með skörungskap í þínaætt Vígagl. 688 ; fœrðu BreiðbœlingarLopt í (dvs. gjorde L. til Gjenstand for)flimtan Sturl. I, 24513; fœrast í auk-ana dvs. iføre sig sin hele Kraft, se under auki 6. - niðr: 1) fœra e-n niðr =fœra e-n í kaf (se L. 37 ovenfor), Laxd. 40 (1688); Fld. II, 54524. 30. 2) fœrae-t (Sædefrø) niðr dvs. saa: S. hafðiá várum starfa mikinn ok lét fœraniðr ofa mikit sáð Flat. II, 51221;fann einn stað, er honum þótti hœfi-ligr sæði niðr at fœra Heilag. I, 8519.- sundr: fœra e-t sundr dvs. splitte, dele, kløve; fœr þú eigi verr í sundr(eldiviðinn), en ek hefi heim fœrt Grett.17819; fig. ætla ek, at þú munir heldrsundr fœra sætt vára Klm. 49011. -til: 1) fœra e-n til e-s dvs. lede, føreen til noget, som han derved kommertil at antage, tilegne sig: fœrði Danitil kristni bæði með blíðmælum okógnarorðum Fm. XI, 4088. 2) fœrae-t til e-s dvs. gjøre en Ting til noget,som den derved bliver, eller ansees forat være: eigi má til þýfðar fœra (efmaðr lætr af búfé þat, er hann hefirleigt at öðrum manni, svá at búumþikkir nauðsynjalaust), nema leynt séGrág. 23818; nú lætr hann af fé þateða -, er eigi ero þeir andmarkarat, þá er þat gørtøki, ok fœrir tilmeira máls, ok varðar skóggang Grg.II, 15314. 1542. 11; jvf Grág. 2308 under fœra 6 S. 529 b1 fg - undan: fœrastundan e-u dvs. frigjøre sig for noget: nú segir hann (nl. den Træl som erbeskyldt for at have stjaalet) á hendrfrjálsum manni, þá skal þræll í tökumsitja til (dvs. indtil at) hann (nl. hinnfrjálsi maðr) hefir undan fœrzt eðahann verðr sannr at; en ef hann fœriskundan, þá skal þræl drepa Gul. 2627 fg; bœndr svöruðu fyrir sik ok fœrðustundan öllum sökum Fm. XI, 25115;kostr mun þér at bera járn ok atfœrast undan Flat. II, 19510. - upp:fœra upp 1) opsætte, opstille, = reisa:þar vóru konur inni ok höfðu fœrðanupp vef Nj. 158 (27526). 2) hæve,løfte: síðan fœrði Þ. öxina upp íannat sinn ok hjó í höfuð ÞorvaldsNj. 11 (1913); hann sauð í katli miklumok hafði þá upp fœrt (&vl fœrðan)matinn or katlinum, en vellan var semáköfust Nj. 14626; skal ok stræti hvertjamhátt - ok svá bryggjur, skuluþeir lægja sínar bryggjur, er ofháfarhafa, en hinir upp fœra - svá atallar sé jamháfar, en ef síðan sígabryggjur, þá fœri þeir upp, er þæreigu Byl. 6, 45. 7. - ur: fœra e-n ure-u dvs. føre en ud af noget (mods. fœrae-n í e-t): fœra e-n or klæðum dvs. af-klæde en, afføre ham hans Klæder, Heilag.I, 43022; Partalop. 253; fœra e-n orhvítaváðum Partalop. 261. - út: fœraút dvs. flytte længere ud: skilríki þætsæm han hafdæ firi gardæ þæim, erhan hafdæ ut fœrdæ firi nordæn myklægæirdæ viðr Monn DN. I, 1337 (Aar1312); var skaðalaust, þó at Jón húsaðiupp sem þá var til byrjat ok Jónhafde þá utt fœrt DN. II, 21512."},{"a":"fœravandr","b":"adj","c":"fœravandr, adj. = fœrivandr. Krók. 3310."},{"a":"fœrð","b":"f","c":"fœrð, f. Adgang til at komme frem under-veis, Føre. Klm. 3908; Vápnf. 271;Fbr. 91. 3022; Sturl. II, 1824. 2020.18914."},{"a":"fœri","b":"n","c":"fœri, n. 1) Stilling eller Omstændighed, som sætter en i Stand til at gjøre noget, Leilighed, Adgang. Fm. VIII, 4918; Fbr.1729; Nj. 42 (6320). 153 (2663); Sturl. II,6212; Flat. II, 35019; Nj. 42 (6320);komast í fœri dvs. faa Leilighed til noget, Eg. 25 (5014); m. Inf. Flat. II,35217; komast í fœri við e-n dvs. faa Leilighed til at gaa løs paa en, Flat.II, 35031; e-m gefr (upers.) fœri á dvs.en faar Leilighed til noget, Flat. I,4431. II, 32618; jvf Fm. VI, 19019;mælti engill við Adam, at hann skyldihafa fœri (= hafa samfarar S. 668) viðkonu sína, ok ól hann síðan son við konusínni Elucid. 11214; sjám vér vandliganú við hórdómi öllum ok öllu saurlífi -- þat megom vér of finna, at vér verðomþá leid (for leiþ eller leidd?) í freist-nina -, er vér erom áðr óvarir oksjám eigi við fœrunum þeim, er þaðangerisk freistnin af Homil. 10819; gefae-m fœri á sér dvs. give en Leilighed at komme sig tillivs, Fm. IV, 27225; D.lét Saul or fœri ganga þá, er hannátti kost at drepa hann Pr. 8014; veraí lítlum fœrum til e-s dvs. være lidet i Stand til at gjøre noget, Grett. 7517;vera í fœrum um e-t dvs. være i Stand til noget, Fm. XI, 2652; Mag. 1026. 2) hvad en (e-s) er i Stand (fœrr) tilat gjøre; ekki ætla ek þetta míttfœri Flat. I, 31033. 3) hvad man behø- ver eller bruger til et Øiemed eller enGjerning; eiga fé ok fœri til at fœðaómaga fram Grág. 11713. 15; Grg. I,7021; varð jarli kostnaðarsamt ok eyd-dust mjök fœri (= féin Flat. II, 46329)Orkneyinga saga (Hafniæ 1780) 2285;risinn hafði skotit í eldinn járnteini-, þat fœri (dvs. Vaaben) var geigvæn-ligt Fld. III, 12319; Þ. kastaði fœrisínu (dvs. sit Fiskesnøre) fyrir borð okdró einn mikinn flatan fisk Flóam. 1(12918); jvf Bp. II, 17935."},{"a":"fœrileysi","b":"n","c":"fœrileysi, n. Mangel paa Evne eller Lei-lighed. Grg. II, 121."},{"a":"fœriligr","b":"adj","c":"fœriligr, adj. saadan, at man kan komme frem; var Sigurði ekki þangat fœriligtat fara Mork. 2085; jvf Fm. VIII,336; hafði fœriligan hest Laxd. 63(18511)."},{"a":"fœring","b":"f","c":"fœring, f. 1) Førsel, Transport, Befor-dring. Hítd. 731. 2) Oversættelse fra et Sprog til et andet (jvf fœra 7); þáfannst í Jerusalem almennilig fœringbiblo Flat. III, 48236."},{"a":"fœrisstaðr","b":"m","c":"fœrisstaðr, m. bekvem Anledning eller Lei-lighed; nú sá fjándinn fœrisstað Heilag.II, 51011."},{"a":"fœrivandr","b":"adj","c":"fœrivandr, adj. nøieseende, nøieregnende om Leilighed, som man skal bruge.Vem. 2114."},{"a":"fœriveðr","b":"n","c":"fœriveðr, n. Reiseveir, Veir hvori mankan være ude paa Reise. Fm. XI, 3743."},{"a":"fœrleikr","b":"m","c":"fœrleikr, m. 1) Evne hvorved en er i Stand til at gjøre noget; er þetta hansfœrleikr en einskis manns annarsFlat. II, 41811 fg; hverr eptir sínumfœrleika DN. VII, 12616. 2) Leilighed til at komme afsted, reise; fékk hannsér fœrleika norðr Bp. I, 82518."},{"a":"fœrr","b":"adj","c":"fœrr, adj. 1) i Stand til at reise, komme fremeller afsted (fara). Sturl. II, 1915; frelsi munek gefa þér ok fé þat, at þú sér fœrr,hvert er þú vill Laxd. 15 (2823), tók hannfellisótt þá, er hann var hvergi fœrr OH.1282; jvf Eg. 17 (4913); hann kemstyfir ána, ok er hann vel fœrr Eg. 20(385), vóru þeir allra manna bezt fœrirbæði á fœti ok á skíðum, svá ok íkaupförum vóru þeir hvatfœrri enaðrir menn Eg. 18 (3311); skildu þeirþá við hann - allir þeir, er honumþóttu eigi fœrir með sér dvs. alle derforekom ham ude af Stand til at fare med ham, Sturl. II, 615. 2) saadan, at man der, dermed, eller under disse Om-stændigheder kan komme frem; skal sváalla vegu bœta, at fœrir sé bæði atrenna ok at ríða Landsl. 7, 45; kallaskip fœrt, úfœrt Gul. 310; hjuggusvá (skipin), at ekki var fœrt Eg.25 (504 jvf 16); Petlandsfjörðr var eigifœrr Flat. I, 22718; at fœru veðriLandsl. 1, 105; jvf Sturl. II, 13937;maðr skal fá konu sínni reiðskjótaþann, er fœrr sé Grg. II, 481 jvf I,5917; upers. e-m er fœrt OH. 5334.18624; Sturl. II, 19613; at hann skylieigi eiga fœrt út hingat dvs. at hanaldrig mere skal kunne komme tilbage til Island, Grg. I, 10926. 3) i Stand,dygtig til noget, (til e-s) Nj. 135 (21510);OH. 1398. 21325; Flat. I, 28612. II,23824."},{"a":"fœrsla","b":"f","c":"fœrsla, f. Førsel, Transport. Post. 92610."},{"a":"fœttr","b":"adj","c":"fœttr, adj. forsynet med Fødder af en eller anden ved tilføiet Adverbium an- given Beskaffenhed; vel fœttr Didr. 1772."},{"a":"fœzla","b":"f","c":"fœzla, f. Føde, = fœða (f.) Fm. VIII, 312;Fld. I, 199; Kgs. 65; Stj. 3179; Gul. 154."},{"a":"fœzlufang","b":"n","c":"fœzlufang, n. Levnetsmidler, Tilveiebrin-gelse deraf, = fœðufang. Post. 8733;Heilag. II, 29229. 3982; Stj. 6122; Stat.29314."},{"a":"fœzlugögn","b":"n pl","c":"fœzlugögn, n. pl. Levnetsmidler. Post.87334."},{"a":"fœzlulauss","b":"adj","c":"fœzlulauss, adj. uden Føde. Hom. 13912."},{"a":"fœzluleysi","b":"n","c":"fœzluleysi, n. Mangel paa fornødne Lev-netsmidler. Heilag. I, 21437."},{"a":"fogotti","b":"n","c":"fogotti, n. = foguti. DN. I, 5682; se under foguti."},{"a":"foguti","b":"m","c":"foguti (ogsaa fogutti, fogutr, fugutr, fol-guti, fouti, fuviti) m. Foged, = sýslu-maðr (gsv. foghati, foghoti Schlyter172 b; ght. fogat, vokit Graff III, 342;mht. voget, voit Mhd. Wb. III, 359 a27 fgg;mnt. voget, voit Mnd. Wb. V, 296 b36;af mlat. vocatus for advocatus); fyrir-bjodhom vér (Hakon med gudhes nadhNoregs oc Swya konunger) - serdeilisvárom foghutum ok þeirra umbodz-mönnum (= lénsmönnum) DN. II,4638 (1380); jvf DN. II, 6805. 13. 17 jvf 9. 14.68310. 17. 23; Kiætill fughuttr (paa Hede- marken 1337) DN. III, 19124; Marq-vardh Buk foghuti i Nomædals skip-reidho (= umbodzman ower Namdalsskipreidho DN. III, 64617) DN. III,6472 (1419); nu hafuer vaar foguter (iTunsbergx leene) sva længe þær mæderfarit (nl. þet hæstalop sæm upa osskom mæder bønarordhe), at hann villþet nu hafua firir vissan skath DN.I, 6967 (1424); Hakun Hakunnasonfoghwttæ i Soløyghum DN. V, 5052(1414); Gaute Erixson riddærre okfoghotti i Skidho (syslo) DN. I, 5682(1399); Henrik Olafsson landefoute íBahuslæn, Olaf Tordsson foute í OrdostDN. III, 6596 (1422); Asmundr Aslaks-son fuuiti í Oslo DN. IV, 3803 (1357);Olafuer Jonsson foguti í sama stad(nl. Oslo) DN. IV, 2583 (1342); þeir sésjalfste(f)ndir til Oslo firir foghuta várnok þan, sæm vara loghsoghu hafuirþar, ok þá flæire, sæm þeir nefna til -DN. II, 32712 (1355); Haldor Helgasonfolguti í Bjorghuin DN. IX, 1442 (1346)jvf Rb. 743. 13; Ogmundr Berdþorssonfoghuta á Akars huus DN. III, 4982(1391); Beint Niculasson foguter áAkershusse han looth fangæ han okførde han í myrkua stofon ok lagdehanom stóra sak til DN. IV, 72011(1401); Ogmunder Haldorsson foguteherra Endridz Erlendzsonar á Tuns-bergshuse DN. I, 6823 (1422). Borg- fogder omtales ogsaa i Borgarréttr(Rb. 6124. 29. 31), hvor der nævnes flere Gjerninger, som en borgare ikke maattetillade sig útan folgutans orlof."},{"a":"fógutr","b":"m","c":"fógutr, m. d. s. DN. I, 6967. IV, 72011;se under foguti."},{"a":"foka","b":"f","c":"foka, f.? hann fór til skips um dag einnmeð fokur, ok var þat ull ok klipp-ingar, ok lét falt við Ingjald Ljósv.S. 25812."},{"a":"fokka","b":"f","c":"fokka, f. hvilket Ord forekommer somStedsnavn EJb. 48 fg. 58. 65. 2035.484, har maaske samme Betydning somnaar det endnu i Folkesproget betegneret kileformet Jordstykke, eller har lignendeBetydning som dets lask, snip, trong,tang; hvis saa er, falder Betydningensammen, med den som Ordet har i Sø-mandssproget, naar det bruges om etSeil af samme Form, ligesom t. focke;jvf fokkan var freðin nökkut Bp. II,5704."},{"a":"fökta","b":"v","c":"fökta, v. (að) flygte; sá berst þá, er berj-ast vill, en hinn föktar, sem fökta villFm. VI, 624; jvf flökta 2."},{"a":"föl","b":"f","c":"föl, f. tyndt Snelag. Flat. II, 14927(= snjáföl Fbr. 3111). 15410."},{"a":"fól","b":"n","c":"fól, n. tosset Menneske, Daare, jvf fífl(se Diez3 I, 183 under folle; Du Cange II, 477 under follis; la Chanson deRoland par L. Gautier7 S. 545 b).Fm. VIII, 24223; Vígagl. 674; Gunl. 6(22012); Barl. 3932. 622."},{"a":"fola","b":"v","c":"fola, v. (að) følle, føde Føl (om merr);tóko í móti meri, ok hón nýfolat dvs.som nylig har føllet, OHm. 1026."},{"a":"fólagjöld","b":"n pl","c":"fólagjöld, n. pl. Erstatning for stjaaletGods. Grg. I, 8526."},{"a":"folald","b":"n","c":"folald, n. ung Hest, ungt hross. Sturl.I, 13935; Ljósv. 79. Jvf. Folalda-NorfiSturl. I, 28117."},{"a":"fold","b":"f","c":"fold, f. (D. -u, N. Pl. -ir) Slette; omJorden: Hým. 24; se flatafold. Som Stedsnavn forekommer Ordet nu om flere norske Fjorde (jvf SE. II, 4933)og var fordum Navnet paa den fraHavet i Nord gaaende Fjord, ved hvisindre Ende Kristiania er beliggende (lige-som Sletten er Navnet paa det Hav-stykke, som ligger mellem Karmøen i Syd og Bømmeløen i Nord) Fm. IX, 4521.26910. 27312. 36217. 368. X, 7126. Tilligebetegner Ordet et ved samme Fjord lig- gende Landskab DN. III, 63122; Fm.IX, 270 fg. 3487. 36316; hvis Indbyggere kaldes Foldungar Fm. IX, 271, ligesom Foldar sýsla forekommer Fm. IX, 271.DN. III, 63122 synes Fold være =Vestfold, da det der nævnte Hvalberglaa paa Vestfold. Hvorvidt dette Navner opstaaet af vestan Fold, eller begge delangs Fjorden liggende Landstrækningerbare samme Navn som Fjorden selv, kanvære tvilsomt."},{"a":"foldr","b":"m","c":"foldr, m. = faldr. Str. 1223. 1319."},{"a":"foldvegr","b":"m","c":"foldvegr, m. = fold. Vegt. 3."},{"a":"folguti","b":"m","c":"folguti, m. = foguti. DN. IX, 1442;Rb. 6124. 29. 31. 743. 13; se under foguti."},{"a":"foli","b":"m","c":"foli, m. Føl, Unghest (jvf fol, fyla, fylja).Bev. 25935; DN. III, 160 (14919); liggjaí auðn undir fé ok fola DN. III, 9225;ulfaldar vel frjóvir með sínum folumStj. 18330; slær (Þ.) hann buffeit (dvs.kinnhest) mikit ok mælti: far nú þá,ef þér þykkir nú betra; nú skal fara,sagði hann, þó at nú sé verra, en vit þatfyrir víst, at hafa skal ek vilja til at fáþér þar fylu, er þú fær mér fola Gísl.2723. Jvf. Arni Blíkafoli DN. II, 177 fg"},{"a":"fóli","b":"m","c":"fóli, m. Taabe, tosset Menneske (jvf fól,fífl). Gísl. 507; Svarfd. 2752 &vl;Mag. 1537."},{"a":"fóli","b":"m","c":"fóli, m. Tyvekost, hvad der er stjaalet. Gul. 25512; Grg. II, 16716. 25. 28; ef maðrstendr þýfsku í hendi manni, þá skalbinda fóla á bak honum Gul. 25311;jvf Mork. 17331; ef frændr grafa þannmann í kirkjugarð -, þá er hverrpeirra sekr 15 mörkum, ok fœri líkhans brott, en kirkja standi tíðalaus,meðan sá fóli (dvs. Liget) er þar SKr.115. - Jvf. borafóli, stungafóli."},{"a":"folk","b":"n","c":"folk, n. (ght. folc Graff III, 505; mht.volc Mhd. Wb. III, 565 fg; jvf G. d.d. Spr. 32818 fgg) 1) Flok, Skare, hvori Mennesker, Mænd ere samlede til samme Færd eller Foretagende, under ens Ledningeller Anførsel, = flokkr 1, lið 1; gangafimtán folk upp á land Hund. 1, 49;kómu at úvöru á hœgri hönd osseitt folk, ok foringi þess liðs var einnlítill gamall maðr Klm. 3162 jvf 31932;hann bað nú - veita Haraldi konungiatgöngu ok drepa hann ok allt liðhans, kveðzt hann þetta folk gefaÓðni Herv. 2287; hér ferr nú at osseitt folk, er ek mœtta í dag; - A.svarar: er eigi þetta lið Amustene, erhéðan fór Klm. 36019; tilskipan kon-ungs um folkit: svá er sagt, at O.konungr fylkti liði sínu, þá skipaðihann - Flat. II, 34021; þeir vórunær 20 menn í fyrstu (ved Hvalen), enskjótt fjölgaðist folkit Grett. 1817;predikari nökkurr, mikils háttar maðr,gékk af Franz pílagrímsveg fram tilRóms, ok sem hann með sínu folkihefir meirr en halfsótt veginn, - Æf.2270; folk eru 40 SE. I, 534. 2) Skare,Flok af Dyr, = lið 2 (jvf flokkr S.444 b23 fg); hallrinn fellr niðr (nl. ívatnit) ok duflar svá hátt, at allt folk(af Traner) vaknar við Æf. 8945 jvfflokkr Æf. 894; sauða flokkr Bev. 2611. 3) Husfolk, de Mennesker, som ere i ensHus, høre til ens Husholdning, = lið 3;hjuggust þá upp kvikféin svá, at umsumarit eptir fœddi varla búféit folkitHarð. 21 (6812); gefr ek Helgu Páls-dóttur ok folki mínu til kostar 3 pundmjöls ok 2 pund malts, þær meðsmör ok kjöt ok annat þæt, sem þærtil hœfer DN. II, 468 (36524); þessarjarðir liggja folkinu (nl. í spitalanum)til viðrlífs EJb. 2981; Flosi svarar:- en lofa vil ek útgöngu konum okbörnum ok húskörlum: Njáll gékk þáinn ok mælti við folkit: nú er þeimöllum út at ganga, er leyft er Nj. 130(20010); helvítis folk (jvf helvítis búar)Heilag. II, 1528. 4) beslægtede Menne-sker, Personer som tilhøre ens Slægteller ætt; ef guð sendir mik heilan íFranz fóstrland várt, þá skal ek gerayðr svá mikla menn ok ríka, at alltyðvart folk skal af yðr (&vl öll ættyður skal af mér) tignast Klm. 3284;Abraham leiddi ok lyktaði sína dagameðr góðum ok ágætum ellidómi, fórhann þá þann veg, sem hans folk okforellrismenn höfðu fyrr gengit Stj.13932 (jvf 1 Mos. 25, 8); svóro hann ífrá ráni ok í frá þjófsku ok öllumþeim vóndum orðum, sem hans úvinirtala upp á hann, frjálsan ok skulda-lausan, ok fullréttismann ok af góðufolki kominn DN. X, 1497; hón høyrðesíra Þórdh fyrnemdan sua oftæ seighiasúa wæl firir oðro folke som firir sínoæigno folke: þet góðz - DN. I, 7779. 5) Mennesker i Alm., = lið 4, menn; sváer sagt frá folki þessu (jvf um menn þá,er geltir eru kallaðir, Kgs. 2718) Kgs.2725; þá var þat eitt kyn, er mikluvar honum gagnstaðligra, en annatfolk, er í var landinu Kgs. 271 jvf 6;höfðingjar ok mart annat folk Flat.I, 23929; þá var saman komit allt þatfolk, er fríðast var í heiminum Mött.513; téði oss þá oftnefnt folk bréf áhváratveggja halfo DN. XI, 9221; svóroþettæ folk -, at siðzæn (dvs. síðan)Margaretæ var dødz (dvs. dauð), at þæ(dvs. þá) andææs (dvs. andaðist) Amundærok Þoron, svór þettæ folk H. - okL. -, item hadu þau þet æn í eidhisínom, at - DN. II, 59312; var þánær S. ok mart annat gótt folk EJb.38532; géngu þá fram Ræiðr á Torg-hrufuu ok Joron á Fésteini ælzsta folká Varnu ok saghðu - DN. V, 12212;þeir fóru til Sands meðr myklu folkeDN. IV, 11425; einn maðr þeirra, erF. hét, spillti mest folkinu fylgjandipessi villu, en heilagr prestr A. disput-aði við hann -, svá at allt folkitheyrði Heilag. I, 1401. 3; var þat marttalat af Rafni, at meirr var í fyrstugert til þess at hræða folkit, heldr enmeð alvöru Bp. I, 76415; Oddr bargstvel á fjallinu ok gaf mörgum mönnumlíf ok limu, ok lypti á bak folkinu(dvs. þeim mönnum) í fjúkinu ok íúfœrðinni, er eigi urðu sjalfbjargaSturl. II, 18722; þá gékk íllzka mann-anna svá mjök af sér, at guð bauðNoa, at hann skyldi fyrir þí örk smíðahundraði vetra fyrir flóðit, ok gaf þennatíma folkinu til iðranar, á þessi hund-raði vetra predikaði Noe fyrir folkinu- ok leitaði at snúa þeim til - iðranarStj. 5434 fg; sama dag snúast til réttrartrúar fim þúshundrað folks (dvs. fem Tusinde Mennesker) Post. 48431; ogsaa i Plur. öll optnefnd folk (dvs. alle oft- nævnte Mennesker) DN. XI, 9213. 6) Folk, Befolkning, som bebor et Land,udgjør dets Indbyggere, lat. populus;lof ok eptirlæti folks (= lat. favorpopuli) Leif. 19424; tók landsfolkitaumliga við vesöld sínni -, ok varhörmuligt undir því ríki at liggja -,því at folkit lifði meirr við búfjárfóðr en manna mat Flat. II, 3935;ek skal varðveita frið ok réttyndi -því folki, sem ek er óverðugr fir skip-aðr (= populo mihi subjecto L. 11)DN. I, 6919; ef eigi sæi vér eymd áfolki vóru, eða þeir dróttnaði yfir, ereigi vóru til bornir Fm. VIII, 2425. -Jvf. kvennafolk, landsfolk, mannfolk."},{"a":"folkbarðagi","b":"m","c":"folkbarðagi, m. = folkorrosta. Flov.1597."},{"a":"folkdrótt","b":"f","c":"folkdrótt, f. = folk 1. Hým. 25."},{"a":"folkland","b":"n","c":"folkland, n. = fylki? svá er at kveðit,at hann hafði her af 4 folklöndumHkr. 1383; jvf Flat. I, 8731; medens Fris. 1073 har þjóðlöndum. Om sv. folkland se Schlyter 173 b."},{"a":"folkorrosta","b":"f","c":"folkorrosta, f. Slag, Kamp mellem heleSkarer, = folkbardagi. Fm. VI, 15917;Fsk. 3111. Jvf. ags. folcgefeoht Bos-worth2 297 a52; mnt. volcwîch Mnd. Wb.V, 303 b33."},{"a":"folksjaðarr","b":"m","c":"folksjaðarr, m. Høvding, Fyrste, = fylkir.Hund. 2, 40 (42)."},{"a":"folkskár","b":"adj","c":"folkskár, adj. menneskeødelæggende. Fafn.37."},{"a":"folkstjóri","b":"m","c":"folkstjóri, m. Høvding for Folket, Krigs-folket. SE. I, 45423."},{"a":"folkvaldi","b":"m","c":"folkvaldi, m. Høvding, Fyrste. Skírn. 3."},{"a":"folkvápn","b":"n","c":"folkvápn, n. Vaaben som hver Mand erpligtig at eie (jvf DGl. I, 21421). Gul.3096; fig. om aandelige Vaaben: Flat.I, 51331; Heilag. II, 6125; Post. 58511."},{"a":"folkvíg","b":"n","c":"folkvíg, n. 1) Drab. Vsp. 25 (NFkv.4 b3). 2) = folkorrosta. Vsp. 28 (NFkv.5 a6); Hyndl. 14."},{"a":"folkvörðr","b":"m","c":"folkvörðr, m. = folksjaðarr. Guðr. 2, 6."},{"a":"follaga","b":"f","c":"follaga, f. = forlaga. DN. II, 1415."},{"a":"folleborð","b":"n","c":"folleborð, n.? DN. IX, 32518 (jvf DGl.I, 21418)."},{"a":"fölleitr","b":"adj","c":"fölleitr, adj. bleg af Ansigtsfarve. Flat.I, 16737; Vápnf. 2922; Heilag. II, 64129."},{"a":"föllitaðr","b":"adj","c":"föllitaðr, adj. bleg af Farve. Pr. 16119(hvor det svarer til Sallusts color ex-sangvis); dökklitaðr ok þó föllitaðrDidr. 17828."},{"a":"fölna","b":"v","c":"fölna, v. (að) 1) blegne, falme (blive fölr);fellr þat (gras ok blóm) ok fölnar SE. I,417; af hans hjartaliga harmi fölnar hansásjóna Mar. 82529; úsýnt þykki mér,at hún fölni meirr við þessi tíðendien þú Laxd. 46 (1499); þá fölnar húnsem hún dauð væri Fld. I, 188 (Völs.14720); fölnaði ok hræddist SE. I,17012; eldrinn var fölnaðr (&vl fölsk-aðr Eb. 54 (10011). 2) forfalde; kirkjanvar mjök fyrnd ok fölnuð Bp. I, 1985."},{"a":"fölnan","b":"f","c":"fölnan, f. 1) Blegnen. Stj. 3895; Post.6377. 2) Svækkelse, Forringelse; fölnansœmdar Fm. VII, 919; jvf Bp. II, 7538."},{"a":"fölr","b":"adj","c":"fölr, adj. bleg, gulbleg, graableg; bleiknaðihann ok varð fölr sem nár OH. 7030;Flosa brá svá við, at hann var í and-liti stundum sem blóð, en stundumfölr sem gras (&vl nár), en stundumblár sem hel Nj. 117 (1773); brá hon-um svá við, at hann gerði fölvan íandliti Vígagl. 799; bleikr sem bast eðafölr sem nár Flat. II, 13636; fölr umnasar Alv. 2; fölr sem aska Didr. 1718.17717; fölr jór Hund. 2, 47; fölviroddar Hund. 1, 49."},{"a":"fólska","b":"f","c":"fólska, f. Taabelighed, Daarskab. Flat.I, 51328; Kgs. 9226; Fm. IX, 4052;Harð. 27 (8418); Barl. 13731; mælabæði vísdóm ok fólsku Klm. 47723."},{"a":"fölskaðr","b":"adj","c":"fölskaðr, adj. bedækket med fölski; vóruþá fallin húsin ok fölskaðr mjökeldrinn Hænsn. 9; jvf Vatsd. 3 (64);Eb. 54 (10011)."},{"a":"fölski","b":"m","c":"fölski, m. den hvide, lette Aske, som bliverliggende ovenpaa den udbrændte Ild,Falaske (ght. falawisca, gsv. falaska).SE. I, 18213; Mar. 28512. 10468; Stj.5918; Post. 61911."},{"a":"fólskr","b":"adj","c":"fólskr, adj. tosset, taabelig. OH. 8730;Barl. 11114. 13812."},{"a":"fólskuferð","b":"f","c":"fólskuferð, f. Reise, hvorved man gjør sigskyldig i Daarskab. Bp. I, 54730."},{"a":"fólskumál","b":"n","c":"fólskumál, n. hvad der siges af Taabelig-hed, af Daarskab. Mork. 8120."},{"a":"fólskuorð","b":"n","c":"fólskuorð, n. Ord som røber dens Taabe- lighed, somud taler dem; mæla fólskuorðFm. VII, 11815."},{"a":"fólskuverk","b":"n","c":"fólskuverk, n. Handling som røber Daar-skab. SE. I, 27214."},{"a":"fólsliga","b":"adv","c":"fólsliga, adv. daarligen, taabeligen (for fólskliga). Barl. 4617."},{"a":"fólsligr","b":"adj","c":"fólsligr, adj. saadan som røber fólska;eru eigi þvílikir hlutir stórum fóls-ligir at mæla? Fm. VIII, 24221."},{"a":"fölva","b":"f","c":"fölva, f. = föl; se snæfölva."},{"a":"fölvan","b":"f","c":"fölvan, f. = fölnan; þat klæði varð-veitist fyrir útan spell ok fölvan allttil þessa dags Heilag. I, 7035 (Mar.54812)."},{"a":"fönn","b":"f","c":"fönn, f. Sne; hvítr sem fönn nýfallinKlm. 44125. 5012; jvf El. 875. 87 D4;eptir standa skór þínir í fönninniSvarfd. 2399; skulo þeir báðir fönnundan fœra, ef þarf Hák. 10610; ætlahonum at ríða á milli kirkjugarðs okfannar þeirrar, er þar hafði lagt semleiðin lá í túnit; standa nú sumirá kirkjugarðinum, en sumir á skafl-inum; kemr nú sem þeir ætluðu, atH. ríðr fram á milli þeirra Sturl. I,29419."},{"a":"fontr","b":"m","c":"fontr, m. = funtr. Bev. 23811; Heilag.II, 66233."},{"a":"för","b":"f","c":"för, f. (G. farar) 1) Bevægelse; ek þótt-umst sjá út í haf sorta mikinn, ok varför í sortanum, ok er nálgaðist hingat,sýndist mér - Mork. 1955 (Fm. VII,1632). 2) Reise, = ferð 1. Fris. 1929(Yngl. 22); þá varð för manna mikilmjök út hingat or Norvegi Isl. 1; sáer fara skal (nl. til þings), hann skalekki síns til leggja nema för sínaFrost. 1, 14; sagði Þ. - hvat til tíð-inda hafði orðit í för hans Eg. 19 (371);átti R. för í Vestfjörðu at heimta fyrirvarning sínn Nj. 6 (117); jvf Sturl. I,19819; gerði hann þangat (nl. til Róma-borgar) för sína, því at hann var fússat deyja með postolum Heilag. I,31311; var hann heim á för dvs. paaReise til Hjemmet, (= á heimferð),Heið. 29 (3629); vera í för með e-m dvs.være i Følge med en (paa hans Reise),Nj. 34 (509); Eg. 56 (1238); Fm. IV,16911; nú ferr þræll frjáls manns förum20 vetr eða 20 vetrum lengr, ok íllirengi maðr farar hans -, hvárt semhann ferr útan fylkis eða innan fylkis,þá er hann frjáls Gul. 616 fg (jvf S.3951 fgg); vera í förum dvs. være ude paaReiser, især til Søs: Glúmr hafði veritlengi í förum Nj. 13 (2218); jvf Vígagl.114; hann var í förum ok var fyrst lest-reki Guðlaugs auðga, norrœns manns,hann grœddi fé til þess, er hann varmaðr auðigr Sturl. I, 5621; brátt áttiBjörn skip í förum dvs. snart havde B.bragt det saa vidt, at han havde Fartøi,som var ude paa Reiser, Flat. I, 43033. 3) = atför 2, atferð 4; gerðu mennat honum för á Hegranes þingi Bp. I,80712; þá sýndist þar miklir hundar,ok gerðu för at Petro Post. 30830. 4) Omstreifen fra Sted til Sted forsaaledes at faa sit Livsophold af andrepaa deres Bekostning (jvf farandkona,förukona, förumaðr, göngumaðr, faraGrg. I, 8619); ef fleiri menn ero jafn-skyldir ómaga, þá eigo búar þeir 5,er til féránsdóms ero komnir, at skiptaþví, ok skal dœma för öllum at þeimluta, er honum byrjar til handa umfjórðung þann Grg. I, 8629; á þvíbarni för at dœma Grg. I, 879; omBetleres uregelmæssige og utilbørlige Om-streifen: ef maðr vil eigi taka við dœmd-um ómaga samfjórðungs, ok varðarþat fjörbaugsgarð, ok er þegar réttat stefna um, er reynist för ómagansGrg. II, 1218. 5) Flytning, Afreise fraet Sted, efter nogen Tids Ophold (jvf fara 4, fardagar); nú skal hann kúhafa at leigumála réttom til gangdagaat öðru vári, því at þá skolo kýr áför vera, nema þeir hafa annan mál-daga sín í mellom, þá er hann tók kúGul. 413. 6) Skjæbne, hvad der veder-fares en (jvf fara 7); ílla kann þú atstilla afli þínu, ok mun þú hafa farirföður þíns dvs. vil det gaa med dig, sommed din Fader, Fm. VI, 1058; því ateins þikki mér betra at lifa, at þeimsé grið gefin öllum várum félögum,ella farim við eina för allir Jomsv. 777 (jvf Flat. I, 20118); vér munumslíkar farar fleiri hafa Fm. IX, 2885;þá mun yðr för yður þykkja bezt, ef þérráðit þessu Nj. 58 (9013); þá er várför íll, ef vér skulum eigi þora at atsœkja Nj. 129 (19726). 7) at noget for-ringes eller formindskes, saa at detsynes snart at maatte dermed væreforbi, at det er paa Heldingen dermed (jvf fara 5); þá var nökkut á föru(&vl förum) virkit Bersa, en nú léthann bœta virkit Korm. 14815; mjökgerðist á förum kostr sá, er þeir höfðuMag. 5428; hann er sómamaðr mikillok á staðfestu góða, en lausafé hanser mér sagt heldr á förum Karlsefn.3 (9914)."},{"a":"for","b":"f","c":"for, f. Rende, Fordybning. Grg. II, 9511;Heilag. II, 43217; DN. V, 40710. VII,40613. 17. 25; om Plogfure: Heilag. I, 43915;hún ferr upp í kofann (til hans) umþá lítla for, sem gjör var út undirvegginn, at líkams nauðsynjar mættibrott berast Mar. 5128."},{"a":"fóra","b":"f","c":"fóra, f. Rustning, = herfóra. Klm. 17339.22023; Æf. 9634."},{"a":"forað","b":"n","c":"forað, n. 1) Sted hvor man ikke kan komme, som man ikke kan passere, uden Fare for sit Liv, livsfarlig Stilling. Gróg.15; Bp. I, 19614. 20030; vera í foraðiFm. IX, 404 &vl 51721; ef maðr verðrstaddr á firði eða foraði Borg. 1, 527;hafa e-t í foraði dvs. bringe, sætte noget i Fare, El. 55 D12; falla í foröð bylgjunnarHeilag. II, 13311; þau foröð, er svá eruá þjóðvegum, at hesti verðr á kaf athleypa eða með manna liði um at dragaLandsl. 7, 457; nú gerðir um eignirmanna fen eða forað Landsl. 7, 2913; rekaí dökk eða dý, firir fjall eða forað Landsl.7, 3516; ef hundr bítr fénað eðr eltirfirir forað Landsl. 7, 389; falla í reið-innar fen ok öfundarinnar forað Heilag.II, 52816; skal hann annattveggja,ganga á odd eða eggjar eða firir foraðniðr Gul. 2385; allt er feigs foraðFafn. 11; fig. Fordærvelse i moralsk Betydning og den derved paadragneFordømmelse: stingr hinum réttláta íforað glœpanna af þeirri lítillætis hæð,sem fyrr var hann á staddr Mar. 16923;kalla e-n af foraði með hjalpsamligumáminningum Heilag. II, 36010; viljahafa e-n í foraði Heilag. II, 1035; firrae-u foraði Bp. II, 6814; hit helvízkaforað dvs. Helvedes Afgrund, hvor de for- tabte ere, Heilag. I, 67817. 2) Udyr,ødelæggende Væsen, som paafører andreFordærvelse. Pr. 47233; SE. I, 19020;kom þar at því, sem mælt er, atforöðin sjást bezt viðr Flat. II, 46926;i Tiltale til Mennesker: þú ert hittmesta forað Nj. 117 (17630); Völs.1592 (c. 30). - Gen. foraðs sættes iforstærkende Betydning (skrækkelig, gyse- lig, græsselig) foran Adjektiver, f. Ex.foraðs blíðr, dýrr, hár, íllr Flat. I,41724; Clar. 911; Flat. I, 2583; Hænsn.11 (1624)."},{"a":"foraðskapr","b":"m","c":"foraðskapr, m. Egenskab som gjør nogettil forað; fullkomin fólska ok forað-skapr er með honum (Abigaels Ord tilDavid om Nabal) Stj. 48327; rétta ekhonum þrjá fingr með þeim foraðskap,at þótt hann hefði til haft þrjú augu,skyldi ek öll hafa krœkt or honumÆf. 83110."},{"a":"foraðsveðr","b":"n","c":"foraðsveðr, n. rædsomt Veir, som udsætterens Liv for Fare. Hítd. 548; Sturl.I, 33035; Bp. I, 50914."},{"a":"forakt","b":"f","c":"forakt, f. Forsømmelse, Uagtsomhed? HE.I, 56124."},{"a":"forátta","b":"f","c":"forátta, f. Grund, Paaskud (jvf forurtir);finna e-t foráttu (hvor Hustruen vilskilles fra sin Ægtemand) Nj. 8 (1528);Eb. 14 (173)."},{"a":"foráttalaust","b":"adv","c":"foráttalaust, adv. uden at have nogenGrund eller noget Paaskud til sin Und-skyldning (jvf foryftalaust). Grg. I,13320. 1369."},{"a":"forbeini","b":"m","c":"forbeini, m. Gjestmildhed. Fris. 9723;Eg. 33 (6725); Barl. 664. 14224."},{"a":"forbending","b":"f","c":"forbending, f. Forvarsel, = fyrirbending.Stj. 8110."},{"a":"forberg","b":"n","c":"forberg, n. Afsats i, fremstikkende Flade af Bjerg. Grett. 1535."},{"a":"forbergis","b":"adv","c":"forbergis, adv. nedad Bakken. Hund.1, 41."},{"a":"forboð","b":"n","c":"forboð, n. 1) Forbud i Alm. Borg. 1.1223; Frost. Indl. 204; leggja forboðá e-t dvs. forbyde noget, Mork. 19810(= banna e-t Mork. 19721). 2) kirke-ligt Ban eller Excommunication, se underbann 2. AKr. 2264."},{"a":"forboða","b":"v","c":"forboða, v. (að) 1) forbyde, = fyrirbjóða.AKr. 1082; þat er fyrirboðit ok for-boðat af guðs halfu NGKr. Anh. 199. 2) udtale forboð 2 over en, jvf bann-setja 1, bann 2; mantu eigi forboðaallt landit en bannsetja alla oss (=lat. etiamne totam terram interdictosubjicies et nos omnes excommuni-cabis) Thom. 2498. 29; þá forboðaði hannsuma en bannsetti suma Bp. I, 10524;biskup forboðar Kolbein ok alla þá,er í dóminum höfðu verit, en - síðarrhøðu þeir K. ok S. feránsdóm eptirklerkjum ok tóku upp féit, en erbiskup spyrr þetta, bannsetr hann þábáða Bp I, 49215; þótt þeir hefðirangliga forboðat okkr (= skilt okkrfrá samneyti manna L. 11) Heilag. II,66130."},{"a":"forbœn","b":"f","c":"forbœn, f. Bøn om noget ondt, Forban-delse, = fyrirbón. Fld. III, 20516;biðja e-m forbœna Sturl. II, 3819;Gunl. 6 (2205. 8)."},{"a":"forbrekkis","b":"adv","c":"forbrekkis, adv. nedad Bakken. Kgs. 16;Grett. 7815; Bp. I, 44215."},{"a":"forbrekkr","b":"adj","c":"forbrekkr, adj. hældende nedad Bakken;gerði forbrekt undir fœti (upers.) Fm.II, 982; Leif. 164."},{"a":"forða","b":"v","c":"forða, v. (að) 1) flytte, bevæge, m. Dat.forðuðu fingrum ok féngu í snœri Am.44; hvert skulum mér þeim forða (lat.quo eos ducemus) Gyð. 1416 (1 Macc. 3, 50); m. Akk. bað oss þat (bréf) tilyðar forða láta ok fœra DN. VIII,1137. 2) bringe i Sikkerhed for noget,som derved undgaaes; m Dat. forðae-m við röngu orðtaki dvs. afholde enfra utilbørlig Tale, Post. 26721 fg; forðalífi, fjörvi Fm. VI, 4620; Alex. 10619;forða sér OH. 2211; Jomsv. 551. 3) forðast v. r. fare afsted (jvf forða 1),= fara á brott Heilag. I, 68728; forðastí eyðimörk Heilag. II, 4491. 4) forðastv. r. forsvinde, ophøre, = eyðast (&vl)Kgs. 7513. 5) forðast v. r. søge at und-gaa, tage sig i Agt for noget, hvorafman kan have Ulempe, m. Akk. báðuhann meirr forðast konungs reiði ensína Fm. VI, 11110; forðast lög dvs.vogte sig for at rammes af Loven,Grett. 1085; forðast bjargir við e-nvogte sig for ulovligen at yde en Huslyeller anden Hjælp, Grett. 13132; hversu- forðanda er at gjöra svá fyrir-dœmda hluti Æf. 983. 6) forðast v. r.undgaa, undslippe; þeir kunna ok svável á skíðum, at ekki má forðast þá,hvártki menn né dýr Fris. 572; fáirmenn forðuðust banann Stj. 38517."},{"a":"fordæða","b":"f","c":"fordæða, f. 1) Trolddom (eg. Misgjerning,jvf gerningar, mlat. maleficium (gd.um troldom ællær fordæþær Skaan-ske Kirkelov udg. af P. G. Thorsen bag Skaanske Lov S. 8215 ; troldomellir fordæthe Skaanske Kirkelov udg.af P. G. Thorsen bag Valdemars sæll.Lov S. 7121; jvf um troldom ællærum forgærninge Absalons. sæll. Lovsammesteds S. 7020); verðr yðr ljóst,hversu galdramaðr - rangturnar lögin- með sínni fordæðu Post. 47524.2) Person som udøver Trolddom (=görningamaðr, mlat. maleficator) ogderved fyrirgerir fé ok friði, især omden, der tillige forgjør andre Mennesker (jvf fyrirgera 2, gsv. fordæþa Schlyter176 a6); sú er fordæða værst, er firer-gerer kú eða kalve, kono eða barneBorg. 1, 166; þá á hann fimtargriðfrá járne sem fordæða Borg. 1, 535jvf 1611; ef karlum eða konum verðrþat kent, at þau (sé tröll) eða for-dæður eða ríði manni eða búfé JKr.6521; þat er ok fullréttisorð, ef maðr- kallar hann (nl. karlmann frjálsan)tröll eða fordæðu Gul. 1969; taki þérhina fjölkunniga konu ok fordæðuHeilag. I, 1928; hefi ek opt fengit hartaf honum, en eigi vilda ek þat til lífshans vinna at göra mik at údáðamannieða fordæðu sem þú hefir gjört, manek síðr leggja þér fé, at mér sýnistþú úlífismaðr vera fyrir galdr ok fjöl-kyngi Grett. 18826 (jvf 174 fgg. 18223.18714 fg); hryssa þessi - var fyrrmeirrein mær dóttir okkur, en fordæðurhafa henni rangsnúit í þat efni, semnú sér þú Heilag. II, 4672; fjándinnhirðir eigi svá mjök at fyrirfara for-dæðum eða íllmenni, heldr er hans fœðaágætismenn Heilag. II, 64729 fg. rugtsom Skjældsord (jvf Gul. 196 ovenfor)forekommer Ordet Lok. 32; Sigdrif.26; Fm. XI, 43510."},{"a":"fordæðumaðr","b":"m","c":"fordæðumaðr, m. = fordæða 2. Fm.XI, 43222."},{"a":"fordæðuskapr","b":"m","c":"fordæðuskapr, m. 1) = fordæða 1. Frost.5, 452; Hom. 12227; Grett. 18716; Bp.II, 9722; þat eru fordæðuskapir, efmaðr gerir í orðum sínum eða fjöl-kyngi sótt eða bana mönnum eða féGrág. 2719. 2) Midler som tjene tilUdøvelse af Trolddom; ef fordæðuskaprverðr funninn í beðjum eða bólstrummanna, hár eða frauða fœtr, mannanegl eða þá hluti, er vænir þykkja tilgerninga Borg. 1, 167. 3) Misgjerning,Synd; einsetumaðr yðvarr framdi þennafordæðuskap við mik (nl. at jeg blevfrugtsommelig, = lat. anachoreta illevester hoc in me facinus perpetravit)Heilag. II, 5862."},{"a":"fordæðuverk","b":"n","c":"fordæðuverk, n. = níðingsverk; ger eigiþat fordæðuverk at drepa sofandimenn Vígl. 869."},{"a":"fordæsskapr","b":"m","c":"fordæsskapr, m. (for fordæðisskapr?) =fordæðuskapr. Grg. I, 232 fg (jvf Grág.2718 fg)."},{"a":"forði","b":"m","c":"forði, m. Hjælp, Nytte, = björg. Fm.VIII, 154 &vl (Flat. II, 5895)."},{"a":"fordjarfa","b":"v","c":"fordjarfa, v. (að) 1) berøve en Modet,gjøre modløs; fordjarfast v. r. tabeModet, blive modløs, Thom. 32631; m.Inf. Stj. 14425; fordjarfast eigi m. Inf.dvs. vove, tillade sig, Stat. 28223. 2) for-dærve, ødelægge, nht. verderben, = fyrir-djarfa, Bret. 18 (18418); Mag.* 3421;Fld. III, 28915; Ridd. 1078."},{"a":"fordœma","b":"v","c":"fordœma, v. (md) fordømme, = fyrir-dœma. Stj. 15120; Bp. II, 1598."},{"a":"fordœmi","b":"n","c":"fordœmi, n. Fordømmelse. Bp. II, 6517."},{"a":"fordœmiliga","b":"adv","c":"fordœmiliga, adv. paa en Maade, sommedfører Fordømmelse. Mar. 5592."},{"a":"fordœming","b":"f","c":"fordœming, f. Fordømmelse. Kgs. 9720 fg;Anecd. 711."},{"a":"fordráttr","b":"m","c":"fordráttr, m. at noget drages foran, frem-for en anden Gjenstand, = fyrirdráttr.Post. 5482."},{"a":"fordrífa","b":"v","c":"fordrífa, v. (dreif) fordærve, forkomme,ødelægge, = fyrirdrífa. Flat. I, 40227;fordrífast af fátœki Clar. 2447 fg"},{"a":"forðum","b":"adv","c":"forðum, adv. fordum, for længe siden(mods. næstum). Hm. 46 (47); Kgs.267; DN. VII, 3167; forðum daga d. s.Fm. VI, 385; NL. II, 4838."},{"a":"fordyktr","b":"adj","c":"fordyktr, adj. forsynet med Bedækning;spænsk ess fordykt Fm. X, 1392."},{"a":"fordyri","b":"n","c":"fordyri, n. Forstue, = anddyri. DN. I,14615."},{"a":"fordz","b":"n","c":"forz eller fordz, n. = fors(n.); snerist æfyrir hennar nálægð forz í frið, grimdí grið Mar. 1726; hvílíkt forz ok fá-dœmi hann hefir giört Mar. 52912;ingi (dvs. engi) af leikmannum gere þæimnokot vald æða forz DN. II, 347; útanforðz ok íllsku Stat. 29815."},{"a":"forellar","b":"m pl","c":"forellar, m. pl. = forellrar. Fm. X,418 (Ágr. 901)."},{"a":"forellrar","b":"m pl","c":"forellrar, m. pl. 1) Forfædre. OH. 693. 6;Flat. II, 1207. 2) Forgjængere i Stil-ling eller Værdighed. Stat. 28130. 28330."},{"a":"forellri","b":"n","c":"forellri, n. coll. = forellrar 1. Fm. VII,6428; Stj. 24026."},{"a":"forellrismaðr","b":"m","c":"forellrismaðr, m. en af Forfædrene. Stj.12434; Barl. 6430; Plur. forellrismenn= forellrar 1. Barl. 17132. 2065; Fm.IX, 33416; Klm. 3518; Stj. 13932."},{"a":"forfaðir","b":"m","c":"forfaðir, m. 1) en af Forfædrene, Stam-fader. Stj. 12435. 14518. 2) Forgjæn-ger i Stilling eller Værdighed (jvf for-ellrar 2). Stat. 2834."},{"a":"forfagr","b":"adj","c":"forfagr, adj. særdeles vakker eller smuk.Heilag. II, 5943."},{"a":"forfall","b":"n","c":"forfall, n. 1) Hindring. Barl. 8220; Landsl.3, 1012; Sturl. II, 2546. 2) Forhæng,= fortjald (gsv. fyrifall Sv. Medel-tidens Bibelarbeten I, 48726), Konr.7535. 7644."},{"a":"forfallalaust","b":"adv","c":"forfallalaust, adv. uden at der er Hindringeller Forfald tilstede, = nauðsynjalaust.Landsl. 1, 2 (144)."},{"a":"forfalli","b":"m","c":"forfalli, m. = forfall 2. El. 756."},{"a":"forfalsbrún","b":"f","c":"forfalsbrún, f.? DN. I, 32112."},{"a":"forfeðgin","b":"n pl","c":"forfeðgin, n. pl. Forfædre af begge Kjøn; hin fyrstu vár forfeðgin Adam ok EvaStj. 13410."},{"a":"forfjöl","b":"f","c":"forfjöl, f. Bord, Bret, Fjæl som tilhører Forsiden. Str. 438."},{"a":"forflóttamaðr","b":"m","c":"forflóttamaðr, m. = forflótti 2. Stj. 433."},{"a":"forflótti","b":"adj","c":"forflótti, adj. jaget paa Flugt, = far-flótti; verða forflótti (fyrir e-m) dvs.flygte, Eg. 52 (10825); Flat. I, 23536(jvf Fris. 13017); Stj. 40736. 53635 (jvf&vl). 54621 (jvf &vl). 5671 (jvf &vl)."},{"a":"forflótti","b":"m","c":"forflótti, m. 1) Flugt, Undflyen. Bp. II,6621. 2) Flygtning. Stj. 4314."},{"a":"forfríðr","b":"adj","c":"forfríðr, adj. udmærket, ypperlig; einnforfríðr faðir = lat. sanctus vir Heilag.II, 5213."},{"a":"forganga","b":"f","c":"forganga, f. Gaaen i Spidsen for etFølge eller et Foretagende. Bp. I, 83918."},{"a":"forganginn","b":"adj","c":"forganginn, adj. fordærvet, tilintetgjort.DN. IV, 7245."},{"a":"forgangr","b":"m","c":"forgangr, m. = forganga. Stat. 2839;Bp. II, 4635."},{"a":"forgangskona","b":"f","c":"forgangskona, f. Kvinde som gaar i Spid-sen for noget, = forgöngukona. Stj.58526."},{"a":"forgangsmaðr","b":"m","c":"forgangsmaðr, m. 1) Person som gaar i Spidsen for, styrer og leder et Foreta- gende eller desl. Flat. I, 29411; Fm.IV, 7919; Bp. I, 83938. 2) Person som i en eller anden Henseende udmærker sig fremfor andre (e-s). Didr. 2014; Fld.II, 48021 (Anal.2 26827)."},{"a":"forgarðr","b":"m","c":"forgarðr, m. Forgaard? værnende eller beskyttende Gjerde? hvat er þat flagða,er stendr fyr forgörðum ok hvarflarum hættan loga? Fjölsv. 1; hvat erþat flagða, er stendr fyr forgarði okbýðr at líðöndum löð? Fjölsv. 3; mérþykkir mítt ríki fyrst á forgörðum(dvs. at det først vil gaa ud over mitRige, blive det til Skade og Ødelæg-gelse), er þeir (nl. den fiendtlige Hær)eru þar nær komnir Fld. III, 5113."},{"a":"forgildi","b":"n","c":"forgildi, n. Fortale; prefatia þýþesk for-mál eða forgildi Homil. 12436."},{"a":"forgildra","b":"f","c":"forgildra, f. Snare, Efterstræbelse. Thom.36029."},{"a":"forgipt","b":"f","c":"forgipt, f. hvad der betales som Godtgjø-relse: a) for udført Arbeide. Rb. 392.b) for ens Underholdning. Fm. VI,2983. VII, 1122."},{"a":"forgísl","b":"m","c":"forgísl, m. = gísl 1. Klm. 7923; svarer til fr. forostage."},{"a":"forgísla","b":"v","c":"forgísla, v. (að) = gísla 1. Klm. 7720 (hvor det svarer til fr. forostagier, jvf mlat. foro-stagiare Du Cange II, 508); OHm. 876."},{"a":"forgöngukona","b":"f","c":"forgöngukona, f. Kvinde der gaar foran, for at andre kunne følge i hendes Fod- spor, = forgangskona. Mar. 16612."},{"a":"forgöngumaðr","b":"m","c":"forgöngumaðr, m. 1) = forgangsmaðr 1.Fris. 21831. 2199; Barl. 12629. 2) Per- som der kan tjene andre som Mønster, hvis Fodspor de kunne efterfølge. Heilag.I, 44128."},{"a":"forgöngusveinn","b":"m","c":"forgöngusveinn, m. ung Mandsperson som gaar i Spidsen for andre; hann(nl. sniddarinn) hafði marga sveina, ersaumuðu með honum - þat er hannsneið með slœgð; af þeim var einnforgöngusveinn í þeirri list Æf. 734."},{"a":"forhaga","b":"v","c":"forhaga, v. (að) misbruge. DN. VII,100 (11732)."},{"a":"forhagr","b":"adj","c":"forhagr, adj. særdeles kunstfærdig. Stj. 2222."},{"a":"forhleypi","b":"n","c":"forhleypi, n. = forhleypismaðr, hleypi-fífl. Nj. 139 (22425)."},{"a":"forhleypismaðr","b":"m","c":"forhleypismaðr, m. Person som lader sig tilskynde til at træde i Spidsen for et Foretagende; vera hafðr at forhleypis-manni ok at áeggjunarfífli Sturl. I, 6232."},{"a":"forhrumr","b":"adj","c":"forhrumr, adj. særdeles svækket (hrumr),saa at der mangler en meget paa hans Førlighed. Thom. 47815."},{"a":"forhugaðr","b":"adj","c":"forhugaðr, adj. forud betænkt eller over-lagt; forhugaðr glœpr Thom. 43418."},{"a":"forhugsaðr","b":"adj","c":"forhugsaðr, adj. forud betænkt paa (hvadman vil gjøre). Thom. 38136."},{"a":"forhugsan","b":"f","c":"forhugsan, f. Forsæt, Hensigt. Bp. II,4026. 7636; Post. 4677."},{"a":"forhús","b":"n","c":"forhús, n. Forstue, Forværelse, mods. aðal-skáli. Eb. 43 (7819); om kirkjuskot:Stat. 28031; Heilag. I, 492. 69517; Gyð.6526; Æf. 42 a37."},{"a":"foringi","b":"m","c":"foringi, m. = forgangsmaðr. Byl. 6,1213; Fm. IV, 1479; foringi liðs, ridd-ara Flat. II, 13218; Heilag. II, 34412.Om Ordets Oprindelse se Soph. Buggei Arkiv for nord. Filologi II, 224."},{"a":"forka","b":"v","c":"forka, v. (að) stage, bevæge (skip) vedHjælp af forkr. Nj. 157 (2738)."},{"a":"forkast","b":"n","c":"forkast, n. hvad der kastes for eller forannoget, saasom Foder for Kvæg. Hænsn.6 (1411)."},{"a":"forkirkja","b":"f","c":"forkirkja, f. Forhus foran den egentligeKirke, = kirkjuskot. DI. I, 27326;Grett. 1543; Heilag. I, 6979; Sturl. I,36728. II, 16628; höfðu lagt stórviðufrá stoðum þeim, er vóru við húsamótinforkirkjunnar ok aðalkirkju, ok aðraþar, er mœttist sönghús ok kirkjanSturl. I, 24627; forskotit fram af must-erinu, þat köllum vér nú forkirkjuStj. 56224."},{"a":"forkolfr","b":"m","c":"forkolfr, m. Formand, = foringi, oddviti.Alex. 12727."},{"a":"forkr","b":"m","c":"forkr, m. (G. -s, N. Pl. -ar) Baadshage(lat. furca). Byl. 9, 1819; Fm. VII,19520. VIII, 3376. IX, 2421. 25722; Flat. I,5523. 5; svarer til lat. baculus Heilag.II, 5218; setja forka við, at eigi - dvs. af- værge, forebygge at - Fm. VIII, 60 &vlJvf. Þorleifr Rjótnesforkr EJb. 47420."},{"a":"forkuðr","b":"f","c":"forkuðr, f. (G. -kunnar) Lyst, Længsel; e-m er forkuðr á e-u dvs. en har Lyst til noget, Heið. 17 (32613); forkunnarsat foran Adj. og Adv. betegner Egen-skaben som tilstedeværende i særdeles høi Grad, f. Ex. f. fagr, vænn SE. I,2142; Flat. I, 7328; f. mikill Flat. II,2537; f. vel, ílla Eg. 48 (9779); Klm.4937."},{"a":"forkunnarliga","b":"adv","c":"forkunnarliga, adv. = forkunnliga 2; f.vel Fm. XI, 4375."},{"a":"forkunnarorð","b":"n","c":"forkunnarorð, n. = forkunnligt orð.Homil. 417."},{"a":"forkunni","b":"adj","c":"forkunni, adj. begjærlig, fuld af Lyst til,Længsel efter noget; vóru allir forkunnaat heyra orð goðs Post. 2059."},{"a":"forkunni","b":"f","c":"forkunni, f. = forkuðr. Orkneyinga saga(Udg. af 1780) 10029; jvf Flat. II, 42531,som har forvitni."},{"a":"forkunnliga","b":"adv","c":"forkunnliga, adv. 1) med Begjærlighed,Længsel; biðja forkunnliga dvs. inder-ligen, Kgs. 13434; Heilag. I, 38135. 2) foran Adj. og Adv. = forkunnar (seunder forkuðr); f. fríðr Fm. I, 212;f. árfljótr Fm. VIII, 3828; búit f. OH.3931; f. vel Grett. 1545."},{"a":"forkunnligr","b":"adj","c":"forkunnligr, adj. fortrinlig, kostelig. OH.5026; Fm. X, 3199."},{"a":"förla","b":"v","c":"förla, v. (að) 1) formaa, kunne, have defornødne Evner til noget; hann (nl.landeigandi) skal upp hefja smíð (nl.kirkju þeirrar, er brend er) svá, atgör er á 12 mánaðum enum nestumþaðan í frá, er kirkja lestist, svá attíðir megi í veita, ef hann of faurlarGrág. 1522 (jvf ef hann of forlar Grg. I, 146; Grág. II, 15717; ef hann orkarGrág. II, 1084; ef hann má svá Grág.II, 20222; ef ekki for fallar Grág. II,3127). 2) förlast v. r. forringes; núfyrnast skip eða naust í heraði eðaförlast reiðir svá, at umbóta þarf eðaaf nýju til fá Landsl. 3, 114; förlastþér nú mjök framburðrinn (nl. gát- nanna) Herv. 2536; þá mun brátt förl-ast afl ráðagerðar með konungi, þó athann sé vel vits eigandi sjalfr Kgs.75 &vl (hvor Texten har forðast); all-mjök förlast mér nú, er ek kenni þikekki Krók. 616."},{"a":"forlag","b":"n","c":"forlag, n. 1) hvad en skal have at leve af,hvad der tjener eller udkræves til ens(e-s) Underholdning. Vígagl. 469; Hák.7818; Fm. VI, 30419; Heilag. II, 24731.5583; rostaðist af því forlag fénaðarfyrst ok síðan manna Bp. I, 13719. 2) Kvindes Forsørgelse ved Giftermaal;öllum forsjámönnum Haldóru póttiþetta forlag sœmiligt, ok var Sighvatiheitit konunni Sturl. I, 20013; jvfKjaln. 6. 16 (43312). 3) forlög, n. pl.det Liv, som et Menneske efter Skjæb-nens Tilskikkelse har at føre, hvad derunder samme skal vederfares det (jvforlög, sköp). Vígagl. 469; Alex. 4312;Flat. II, 4259. 18; Vatsd. 10 (1911. 21);Þorsteini var annarra forlaga auðit,en vera þar drepinn Vatsd. 9 (612);póttist eigi vita ván þeirrar konu afgóðum ættum, er sik mundi bindavið berserk né sín forlög Eb. 25 (4016);gafst honum sem hverjum annarra,er á hittir á sín forlög, at þá hagnarHeilag. II, 4724; má vera, at hér séhennar forlög dvs. at hun her skal hen-leve sine Dage, Flóam. 20 (14134); vildaek gjarna koma ykkr or eldinum, okmætti þér njóta lengri forlaga dvs. Liv, Flat. I, 3006; verðr hverr eptir sínumforlögum at leita dvs. gaa den Vei, somhans Skjæbne fører ham, Vatsd. 6 (1124);úhœgt mun forlögin at flýja Vatsd.10 (2022); at eigi mundi tjóa at brjótastvið forlögunum Vatsd. 10 (2015); tor-sótt er at forðast forlögin Vatsd. 14(2417); V. kvað hvern sínum forlögumfylgja verða Vem. 643."},{"a":"forlaga","b":"f","c":"forlaga, f. = forlag 1. DN. II, 1415.IV, 10916."},{"a":"forlagareyrir","b":"m","c":"forlagareyrir, m. = forlagseyrir. DN.IV, 9007."},{"a":"forlagseyrir","b":"m","c":"forlagseyrir, m. Penge som udkræves ellerhaves til dermed at bestride Omkostnin-gerne ved ens Underholdning. Gul.118; Hak. 7813; Landsl. 5, 149. 7, 571."},{"a":"forlát","b":"n","c":"forlát, n. Forladelse, Tilgivelse, = fyrir-lát. Klm. 55221."},{"a":"forláta","b":"v","c":"forláta, v. (lét) forlade, = fyrirláta 1.Bárð. 425."},{"a":"forleggja","b":"v","c":"forleggja, v. (lagði) = fyrirleggja. Bp.II, 3238; Þ.stang. 515."},{"a":"forleiga","b":"f","c":"forleiga, f. Leie som betales for Brugenaf Jord. Frost. 13, 31 (jvf Gul. 79)."},{"a":"forleikr","b":"m","c":"forleikr, m. Heftighed i Sind og Optræ-den (jvf forr). Mar. 2752. 2765."},{"a":"forleistr","b":"m","c":"forleistr, m. Forfødding, = framleistr.Rb. 2, 75. 9."},{"a":"forlendi","b":"n","c":"forlendi, n. Landstrækning, som liggermellem Søen og indenfor liggende Fjeldeller Skov. Finb. 1012; Bp. II, 25;Heilag. I, 7047; Flat. II, 4745."},{"a":"forlenging","b":"f","c":"forlenging, f. Længsel. Ridd. 9129."},{"a":"forliga","b":"adv","c":"forliga, adv. 1) med Heftighed eller Vold-somhed (jvf forr); heldr á þessu mjökforliga Thom. 605; hóranarpína stríðir ámik mjök forliga Heilag. I, 6853; reið-ast forliga Post. 48435; forliga reiðrThom. 37931. 2) særdeles meget, i høiGrad; Domicianus afkynjast forligafrá Títo bróður sínum Post. 47438;einn stabbr forliga digr Æf. 28159."},{"a":"forligr","b":"adj","c":"forligr, adj. heftig, voldsom, overordentlig; forlig bræði Thom. 3347; forligt orðThom. 36422; ef þetta virðist úmogul-igt, er -, er þat mörgum hlutum for-ligra er - Post. 50416; með svá for-ligu yfirbragði Post. 50622 jvf 24."},{"a":"forlítill","b":"adj","c":"forlítill, adj. særdeles liden. Mar. 1953."},{"a":"forlitligr","b":"adj","c":"forlitligr, adj. foragtelig. Thom. 3876."},{"a":"forlitning","b":"f","c":"forlitning, f. Foragt, = fyrirlitning. Thom.38215."},{"a":"forljótr","b":"adj","c":"forljótr, adj. særdeles hæslig. Bp. I,8028."},{"a":"forljúga","b":"v","c":"forljúga, v. = fyrirljúga. Fld. III, 30726."},{"a":"forlýta","b":"v","c":"forlýta, v. (tt) laste. Fm. VIII, 425."},{"a":"form","b":"n","c":"form, n. 1) Skikkelse, Form; arnar formPost. 48233; undir lágu formi dauð-ligrar konu Mar. 2971; eitt klæði því-likt á sítt form sem skapulare Mar.17126; jvf Pr. 4336; meðr, eptir þvíformi dvs. paa den Maade, i den Form, Bp. I, 85230. 86923; láta allt smíðitverða með einu formi Fm. XI, 43619;prýðandi herbergit með ríkuligu formifríðustu klæda Heilag. II, 5822. 2) Regel; eptir kirkjunnar formi Mar. 5463;symbolum er trúar form Post. 49017;at blezan tekinni eptir reglunnar formiMar. 5752. 3) Billede, = líkneski;sœmiligt form guðs móður Mar. 55817."},{"a":"forma","b":"v","c":"forma, v. (að) danne, istandbringe, =formera. Mar. 2689; Post. 48715; eptirsvá format ráð hverfr piltrinn Post.50424."},{"a":"formaðr","b":"m","c":"formaðr, m. 1) Person som styrer og leder, = foringi, forgangsmaðr 1. Fm. IV,23715. 3183. VI, 385; Stj. 2004. 2044.40518; Stat. 2835; DN. II, 2911. VII,100 (S. 11826); Heilag. II, 5228; Sturl.II, 22520; Bev. 25026. 2) = forfaðir1; hverr þeirra varð faðir ok formaðrsínnar ættar ok útöluligs afkvæmisStj. 1418."},{"a":"formæla","b":"v","c":"formæla, v. (lt) forud aftale eller bestemme (jvf formáli 4); formæla stefnu El. 6014."},{"a":"formælandi","b":"m","c":"formælandi, m. (eg. Præs. Part.) Talsmand,Forsvarer. Barl. 3224; Stj. 15714; Flat.I, 26424; Heilag. I, 53238. 65614. 66439."},{"a":"formælari","b":"m","c":"formælari, m. d. s. Flat. III, 24725; Mar.33427."},{"a":"formæli","b":"n","c":"formæli, n. 1) = formáli 1. Bp. I, 16330.1683; Mar. 104633; Fm. VII, 39; Barl.95 &vl; Frump. LXXIII21. LXXIV6;skorinorðr í formæli Thom. 30217;veita e-m formæli dvs. tale til en, sige en noget, Post. 13613; þessa bœn hinahelgu, pater noster, skipaði - J. Kr.öllum réttrúöðum mönnum til formælisLeif. 1593. 2) = formáli 2. Grág.44222; settu þeim formæli, hversu þeirskyldi bletsa ok bölva Stj. 34238. 3) =formáli 3; veita e-m gótt formæli Stj.60310. 4) Forbøn, Anbefaling. Mar.6428; Vígagl. 1310; veita e-m formælidvs. gaa i Forbøn for en, Mar. 6320;Fld. III, 200."},{"a":"formál","b":"n","c":"formál, n. Fortale; prefatia þýðisk for-mál eða forgildi Homil. 12436."},{"a":"formáli","b":"m","c":"formáli, m. 1) Fremstilling hvori man taler sin Sag, Forestilling hvorved mansøger at overbevise eller overtale nogen,= fortala. Fm. VII, 6515; Æf. 42 b29;Klm. 34424. 36013; især om Bøn til Gud: á hverjum gistingarstað hafðihann formála sjalfr eða fékk annanmann til Bp. I, 14021; Þ. heyrði, atG. bað fyrir sér á marga vega okháleitliga til guðs, svá at aldri þóttisthann hafa heyrt slíkan formála Sturl.II, 16420. 2) Udtryk hvoraf man benyttersig for at tilkjendegive Hensigten meden Handling, Betydningen deraf (jvfmæla fyrir); þá tók hann upp hross-höfuð ok setti upp á stöngina, síðanveitti hann formála ok mælti: hérset ek upp niðstöng &c. Eg. 60 (13722jvf 13731); hvert full, er Ármóðr drakk,þá mælti hann: drekk ek til þín, Egill!en húskarlar drukku til förunauta Egilsok höfðu hinn sama formála Eg. 74(17923); at þar væri - framit blót okveittr sá formáli, at þat skyldi veratil árbótar OH. 10235. 3) Tilkjendegi- velse af hvad der skal vederfares en iLivet (forlög); kómu nornir ok veittuhonum formála ok mæltu, at hannskyldi &c. Völs. 1008 (c. 8). 4) hvad der er forud betinget, lovet, hvad man er kommen overens om. OH. 1218;Str. 3225. 5528; Mött. 249."},{"a":"formannligr","b":"adj","c":"formannligr, adj. 1) skikket til at være formaðr 1. Fm. VII, 655; Heilag. II,5718. 2) passende, eiendommelig for for-maðr 1. Vallalj. 153."},{"a":"formannskapr","b":"m","c":"formannskapr, m. Stilling hvori formaðr1 er. Stj. 5027 jvf 11; DN. II, 26331.VII, 100 (1197)."},{"a":"formannslauss","b":"adj","c":"formannslauss, adj. uden formaðr 1; især om Kirke, kirkelig Værdighed eller Stif- telse: Heilag. II, 7536; Post. 4813;Thom. 34337; Æf. 16207; Bp. I, 7588."},{"a":"formel","b":"m","c":"formel, m. et Slags Falk. DN. VIII, 9631."},{"a":"formennska","b":"f","c":"formennska, f. Stilling, som tilhører,indehaves af formaðr 1. Heilag. II,6642."},{"a":"formentr","b":"adj","c":"formentr, adj. 1) fortrinlig uddannet(mentr). Fm. XI, 42713; Bp. I, 85021.II, 324; Æf. 242: 42 a3; Post. 49825. 2) saa vel uddanndet at man derved har Fortrin for andre (e-m). Mar. 10389."},{"a":"formera","b":"v","c":"formera, v. (að) danne, istandbringe, =forma (fr. former, lat. formare). Stj.149. 2032; Mar. 1721. 13; Bp. II, 10527;El. 5920; Heilag. I, 69920. II, 897; og- saa ved Afbildning fremstille (jvf form3): formerandi vára frú Mar. 55725."},{"a":"formeran","b":"f","c":"formeran, f. Dannen. Stj. 518. 113."},{"a":"formerking","b":"f","c":"formerking, f. Forbillede paa noget (e-s).Stj. 2813."},{"a":"formerkja","b":"v","c":"formerkja, v. (kt) mærke, blive var, (nht. vermerken); formerktu hann lífs veraEr. 308 &vl"},{"a":"formessa","b":"f","c":"formessa, f.? Messe som holdtes om Mor- genen umiddelbart efter ottusöngr (lat.hora matutina), lat. missa nocturna,matutina, matutinalis (Bingham. Origg. eccles. V, 8 fg; Du Cange II, 1, 57769)?;Petr steypir hafði gengit til ottusöngsok hlýddi formessu Fm. IX, 4816; semhringdi til ottusöngs, las hann Maríu-tíðir meðan hann klæddist, - semsamhringdi, kom biskupinn út ok varí sæti sínu um allan óttusöng - -síðan gékk hann inn til herbergjasínna, - - síðan gékk hann upp ísvefnstofu sína - - var þat lítilstund, [at] á hann rann svefnhöfgi þartil (er) hringdi til prima, las hann innimeðan hann klæddist ok þvóst; semhringdi til formessu gékk hann tilkirkju Bp. I, 84722-35; um morguninner lokit var formessu Fm. VII, 14524;menn skolu fastandi til þings gangaok sitja þing, þegar er formessur erusungnar Byl. 1, 313; fregnar hann eifyrr þessi tíðendi (nl. om Biskop BrandsDød), en í festo Bartholomæi sem hannsegir óttusöng, - -, lét hann þáþegar fornfœrast í formessu fyrirbiskupinum en predikaði í hámessunniBp. II, 402."},{"a":"formikill","b":"adj","c":"formikill, adj. særdeles stor. Bp. II, 89."},{"a":"formóðir","b":"f","c":"formóðir, f. Stammoder. Stj. 14111."},{"a":"formuga","b":"v","c":"formuga, v. formaa. DN. IX, 186 (18825)."},{"a":"forn","b":"adj","c":"forn, adj. 1) gammel, som længe har værettil, længe har været i Brug, mods. nýr(forskjellig fra gamall som er modsatungr); A. átti mikinn skála ok fornan,þá lét hann gera annan veizluskálanýjan ok eigi minna, -; hann létþann skála tjalda allan nýjum búnaði,en hinn forna skála fornum búnaði; -- - er þar var forn búnaðr, sem þérdrukkut, veldr þat því, at þér erut núgamlir, en H. konungr er í blómaaldrs síns, fékk ek honum af þvínýjan búnað Fris. 461 fgg 26 fgg (Hkr.5825 fgg. 5923 fgg); ef maðr heldr búisínu (jvf S. 4514), ok skal tíundamatar afgang, (= bús afleifar S. 4313),ef meiri er, en vett hafi hjóna hvert,ok svá heyja afgang, ef fornari eruen vetrgömul Grág. II, 5317; vaknavið -, ok vit, hvat fornari er, þú eðaguð þínn sá, er þú gerðir Barl. 16720:sínar 7 nætr skulu hverir 2 halda stöðufirir konungi, þeir sem fornastir eru(dvs. have været længst i hans Tjeneste),þat er tilfelliligast, at þeir siti í öllumstöðum fyrstir, er fornastir eru Hirð-skrá 252 fg; fornt byrðingssegl OH.11519; forn vinr Flat. I, 43333; fornástvinátta Eg. 85 (21716); forn fjánd-skapr Nj. 33 (498); Fm. IX, 25427;Ari - enn fróði rítaði fyrstr manna hérá landi at norrœnu máli frœði bæðiforna ok nýja OH. 14; var - vant,at sögur hefði eigi gengizt í munni,ef eigi væri kvæði bæði ný ok fornþau, er menn tœki þar af sannindifrœðinnar OH. 31; mæltu mergir sváat N. heyrði, at slíkt væri mikil firnat hafna fornum átrúnaði; N. sagðiþá: svá lízt mér, sem enn nýi átrún-aðr muni vera miklu betri Nj. 101(15625); þat spurðist þar með, at siða-skipti var orðit í Noregi, höfðu þeirkastat enum forna sið (&vl átrúnað)Nj. 101 (15622), hvor ved forn siðr menesHedenskabet i Modsætning til Kristen-dommen som en nýr siðr Laxd. 40 (11116);Vatsd. 46 (7623); Frs. 9130; í fornum siðdvs. i Hedenskabets Dage, Flat. I, 34926;om forni bœr, forni bólstaðr se underbœr, bólstaðr Side 229 b54 fgg. 166 a39,jvf Folkesprogets gammelstugu dvs. dengamle Stue i Modsætning til de nyereBosteder med tilhørende Dele af en iFortiden samlet Jordeiendom; inn fornifjándi dvs. Djævelen, mlat. antiquus illehostis, se under fjándi 3; inn fornimaðr d. s. (= Folkespr. Gamle Eirik,Gamle Sjur Aasen 206 b13; sv. GambalLerk m. m. Rietz 182 a29): ef þér trúithreinu hjarta á guð ok rekit frá yðr hinnforna mann með verkum sínum, þat erusyndir Post. 71831 fg; inn forni karl d. s.brugt om et Menneske paa samme Maade som djöfullinn (se Side 248 b34 fgg), fjánd-inn (se Side 423 b18 fgg), og úvinrinn,Sturl. II, 549: Heilag. I, 3169. 29; jvfnú þykkjumst ek sjá, hverr forni sjá(nl. den maðr mikill vexti, - einsýnnok ekki þýðligr, som kaldte sig ForniS. 43325. 32) hefir verit, þetta hefir verithinn ílli Óðinn Flat. I, 43411; ligesom Forekomsten af Forni som Personnavnsynes at maatte have sin første Oprin-delse af denne Anvendelse og Betydningaf forni. 2) opbevaret i længere Tidefter Tilvirkningen eller Tilveiebringelsen,mods. ferskr 1; tak við hrímkalki fullumforns mjaðar Skirn. 37; tak skógar-súru ok blanda við fornt vín Pr. 4721. 3) tilhørende Fortiden i Modsætning tilhvad der tilhører Nutiden eller en senereTid; nú mun ek gera sem fornir menn,at ek mun láta þik vinna til ráðahagsþessa þrautir nökkurar Eb. 28 (4629);hinn forni Adam braut boðorð guðs- - en hinn nýi Adam, sá er Kristr,var lýðinn guði feðr ok - Hom. 7218;á fornum skjöldum var títt at skrifarönd þá, er baugr var kallaðr SE. I,42014; þat er vel, at við höfum hérfundizt, munu við nú taka til hinnafornu greina okkarra Grett. 544; barjarl fram fornan landsið ok - til þess,at þess háttar hjónalag, sem var með-, hefði lengi verit lofat Bp. I, 68232;at fornu fari dvs. efter Fortidens Skikog Brug, som fra eller i gamle Dage har været Tilfælde, Eg. 84 (2117); Landsl.3, 44. 7, 4611. 482; at fornu fari oknýju DN. V, 7716; at fornu d. s.: myntvár sú, er nú gengr í landinu ok vérlétum gera - öllum mönnum til nyt-semdar, at haldast mætti í þeim punktok stöðugleik, sem hón gékk at fornuum daga föður várs ok foreldra Rb.304; þar (nl. á Vebjörga þingi) takaDanir sér konung at fornu ok at nýjuFris. 17921; faðir mínn var óðalborinnat ríki þessu bæði at fornu ok nýjuFris. 1923 (Hkr. 54432); fornt ok úaukitfindes i Breve ofte tilføiet Angivelsenaf en Jords Skyld, naar denne er ansati Penge, f. Ex. eyris ból fornt ok úaukit(eller alene fornt), sandsynligvis for saa-ledes at betegne Angivelsen som gjortefter gammel Skyld eller udsigende, hvormange Penge der efter gammel Sæd-vane skulde betales i Landskyld, medensderimod dennes nominelle Beløb i Nu-tidens slettere Mynt var bleven større (aukin): DN. II, 34318. 3844. 4) for ældet, saa langt tilbageliggende i Tiden,at man nu ikke længere kjender nogetdertil, kan bryde sig noget derom ellertage Hensyn dertil (jvf fyrnast 3, fyrnd4, fyrnska 6); Björn kvað sér þatfornt vera Grett. 446. 5) hedensk i Sindelag og Sæder, især om dem, somhave den Tilbøielighed eller Vane atgive sig af med et eller andet SlagsTrolddom; hón var fróð ok forn ískapi Heið. 19 (3325); Þ. var vitr konaok meðallagi vinsæl, mjök margkunn-andi, ekki fríð en forn í skapi Flat. I,25014; kona hét Þórhildr, hón var forní skapi (&vl í lund) ok vinr Guðmundarmikill Ljósv. 2140; hann var forn mjökok hafði jafnan úti setit Flat. II, 44836jvf 45212; hann var gamall maðr okkallaðr heldr forn í brögðum Kjaln. 8(42116); er det i denne Ordets Betydning (eller i hvilken anden?), at Sturl. I,38816. 30 en Brandr Sigmundarson kaldes Ísfirðingr forn, og siges: þýddust fornirÍsfirðingar þá mjök til hans (nl. Ílluga),vinir föður hans?"},{"a":"fórn","b":"f","c":"fórn, f. (N. Pl. -ir) 1) Gave. Am. 5;Fm. IX, 41612; Str. 3421. 2) Offer.Stj. 13135. 45922; ofr ok fórnir Stj.41021; fórn brend Stj. 3102; fœra e-ti fórn Stj. 31027. 31819; fœra fórnireða offr yfir heilagt altari Kgs. 17021:Stj. 3186; þá er þú gengr í hofit okfœrir fórn goðunum Flat. I, 8930; segirSigmundi, at þeir skulu fœra hennifórn nökkura Flat. I, 14436; offra sikí helga fórn herra Jesu Kr. meðsínum góðum verkum Flat. I, 44416;ek mun áðr syngja messu ok fœrafórn almáttkum guði Fm. XI, 38(Jómsv.* 3217); hann söng messu, enklerkar skyldo búa til fórn í messunniBp. I, 44019. 3) Oblaten i Messeofferet.Bp. II, 22915. 4) Frugt, Afgrøde; þrengj-ast svó af áhyggjum ok auðœfum okmunúðum heims þessa, svó at þeirfœra eigi fyrir þat fórn eða ávöxtLeif. 18830 (Matth. 13, 92)."},{"a":"fórna","b":"v","c":"fórna, v. (að) 1) give, skjænke. Fm. IX,45023; Alex. 9612; Heilag. I, 7734. 2) offre. Barl. 11210; Stj. 4078. 41014;Post. 7629; Gyð. 95."},{"a":"fórnaðr","b":"m","c":"fórnaðr, m. kun i Forbindelsen: at forn-aði dvs. desuden, ovenikjøbet (jvf yfir-gjöf?) Frost. 4, 4510. 11, 64; Grg. II,858; Fm. IX, 2714 (&vl at auk)."},{"a":"fornæmi","b":"n","c":"fornæmi, n. Handlingen at sætte sig i Be-siddelse af eller forholde anden MandsEiendom. Frost. 10, 42 fg; Landsl.7, 395. 4714. Jvf. gsv. fornæmi Schlyter179 a31."},{"a":"fornafn","b":"n","c":"fornafn, n. 1) Pronomen. SE. I, 59624.II, 8015. 9011 2) ? þetta köllum vérsannkenningar at kalla mann speki-mann - - glæsimann; þetta eru for-nöfn (&vl forn nöfn) SE. I, 73611."},{"a":"fornám","b":"n","c":"fornám, n. 1) hvad der tjener til eller man griber efter for at gjøre Modstand; er þat hans (dvs. Fiskens) náttúra, at efhann tekr fornám í drættinum, dugirei snœrinu at þreyta með hann Bp.II, 17933; hann setr hendr ok fœtrhvar fornám er fyrir Bp. II, 10619. 2) = hjalt. Stj. 3839. 27."},{"a":"fórnan","b":"n","c":"fórnan, n. Offring. Post. 7629."},{"a":"fórnarblóð","b":"n","c":"fórnarblóð, n. Offerblod. Stj. 30525. 31820."},{"a":"fórnarbrauð","b":"n","c":"fórnarbrauð, n. Offerbrød; heilagt fórnar-brauð dróttins dvs. Skuebrødene i Jøder- nes Tempel, Stj. 47410."},{"a":"fórnarhjól","b":"n","c":"fórnarhjól, n.? Thom. 48230 (52715); mon Hostien paa Grund af dens Form? kan neppe være det Du Cange III, 632nævnte rota tintinnabuli."},{"a":"fórnarhleifr","b":"m","c":"fórnarhleifr, m. = fórnarbrauð. Stj. 5651."},{"a":"fórnarhönd","b":"f","c":"fórnarhönd, f. Haand som bringer Gave,Offer. Magn. 51416 (c. 31)."},{"a":"fórnari","b":"m","c":"fórnari, m. Person som offrer. Heilag. I,71528."},{"a":"fórnarkvikendi","b":"n","c":"fórnarkvikendi, n. Offerdyr. Stj. 43116.56828."},{"a":"fórnarlamb","b":"n","c":"fórnarlamb, n. Offerlam. Thom. 44129."},{"a":"fórnarlaust","b":"adv","c":"fórnarlaust, adv. uden at bringe Gave ellerOffer. Alex. 17217."},{"a":"förnarsöngr","b":"m","c":"förnarsöngr, m. Offersang; sjá söngr, essunginn er epter credo, heiter offer-enda, þýþisk fórnarsœngr Homil. 12415."},{"a":"fórnaruxi","b":"m","c":"fórnaruxi, m. Oxe som offres. Stj. 59326."},{"a":"fornes","b":"n","c":"fornes, n. fremstikkende, fremragende Næseller Odde; som Stedsnavn: Flat. II,50832; Bolt. 521; DN. IV, 21912."},{"a":"forneskja","b":"f","c":"forneskja, f. 1) Fortiden, gamle Dage.OH. 7332; Fm. VIII, 610. 2) FortidensHændelse? Flat. II, 29719. 3) Heden-skab. Flat. I, 3173. 37339; Heið. 39(39114). 4) hvad der er Gjenstand for eller bruges ved Afgudsdyrkelse. Heilag.I, 61918. 5) Trolddom, Hexeri. Nj. 158(27341); Grett. 18715."},{"a":"forneskjuborg","b":"f","c":"forneskjuborg, f. gammel Stad. Str. 519."},{"a":"forneskjuklæðabúnaðr","b":"m","c":"forneskjuklæðabúnaðr, m. gammeldagsKlædedragt. Fm. VII, 32118."},{"a":"forneskjumaðr","b":"m","c":"forneskjumaðr, m. 1) Hedning. Barl.17733. 2) Troldkarl, Hex. Grett. 19127."},{"a":"forneykja","b":"v","c":"forneykja, v. (kt) fordærve, beskadige. DN.VIII, 11916."},{"a":"fornfágaðr","b":"adj","c":"fornfágaðr, adj. gammel; fornfágat hreysi,borgarhreysi, musteri Heilag. II, 9721;Klm. 1316; Post. 6717."},{"a":"fornfáguligr","b":"adj","c":"fornfáguligr, adj. d. s. hurðarjárn forn-fáguligt Flat. I, 39216; af langri okfornfáguligri flærð heiðingligrar hindr-vitni Flat. I, 5131."},{"a":"fórnfœra","b":"v","c":"fórnfœra, v. (rð) offre, = fœra fórnir.Flat. I, 8915; Stj. 40717."},{"a":"fórnfœring","b":"f","c":"fórnfœring, f. Offring. Stj. 27634."},{"a":"fórnfœringarblóð","b":"n","c":"fórnfœringarblóð, n. Offerblod. Mar. 46337."},{"a":"fornfróðr","b":"adj","c":"fornfróðr, adj. troldkyndig. Fbr. 9518."},{"a":"fornfrœði","b":"f","c":"fornfrœði, f. Troldkyndighed, = forneskja5. Flat. I, 20828."},{"a":"forngildr","b":"adj","c":"forngildr, adj. saadan som i Fortiden, igamle Dage var gangbar Beregning,hvorefter man da regnede (jvf P. A.Munch d. n. Folks Historie, Unions-perioden I, 884); mörk forngild, peningrforngildr, eyrir forngildr, kýrlag forn-gilt, til forngilds at reikna DN. II, 326."},{"a":"fornjósn","b":"f","c":"fornjósn, f. Udspeiden, hvorved man sersig vel for, hvor man farer frem; for-njósnar augu þurfu fíra synir Sigdrif. 27."},{"a":"fornkonungr","b":"m","c":"fornkonungr, m. en af Fortidens, Heden-skabets Konger. Flat. I, 3762. II,13428. 32 fg; Fm. IX, 4553; Vatsd. 12(2115); SE. II, 16018."},{"a":"fornkvæði","b":"n","c":"fornkvæði, n. gammelt Digt, Kvad. OH. 211."},{"a":"fornkveðinn","b":"adj","c":"fornkveðinn, adj. sagt i gamle Dage; hitfornkveðna dvs. det gamle Ord, Ord-sprog, Vígagl. 446; þó at ek verða sváat gjöra sem fornkveðit orð er, at þáverðr eik at fága, er undir skal búaEg. 71 (1699)."},{"a":"fornlendi","b":"n","c":"fornlendi, n. Jordstykke, som længe har været under Dyrkning (mods. nýlendi).Heilag. II, 4467."},{"a":"fornligr","b":"adj","c":"fornligr, adj. 1) af gammelt Udseende.Flat. I, 39215; fornlig mannsbeinFlat. I, 3784; jvf Fld. II, 30018; smíð-artól fornlig ok ryðtekin Heilag. II,18513. 2) gammeldags; fornlig kvæðiFlat. I, 20821."},{"a":"fornmaðr","b":"m","c":"fornmaðr, m. et af Fortidens, Hedenskabets Mennesker. Flat. I, 1893."},{"a":"fornmæli","b":"n","c":"fornmæli, n. = fornkveðit orð, forn orðs-kviðr; er þat fornmæli, at sá semgamall er, sá aldraðr sem einn hjassiFld. III, 36515."},{"a":"fornmæltr","b":"adj","c":"fornmæltr, adj. = fornkveðinn; sem forn-mælt er, at sá er úgöfgari, sem öðrumfóstrar barn Fm. VI, 428."},{"a":"fornmannliga","b":"adv","c":"fornmannliga, adv.? J. spurði, hvárt Vig-lundr vil gafa honum hestinn hinnfífilbleika; V. kvezt ekki ráðinn í því;J. kvað fornmannliga við orðit, en V.kvað ekki verða farit at því Vígl. 604. "},{"a":"fornmenni","b":"n","c":"fornmenni, . coll. Fortidens Mennesker;fornmennis háttr Flat. I, 33012."},{"a":"fornorðr","b":"adj","c":"fornorðr, adj. tilbøielig til at bölva somFortidens Hedninger. Bp. I, 71216."},{"a":"fornorðr","b":"m","c":"fornorðr, m. Aftale, Overnskomst, = for-máli 4. DN. VII, 30233. 30315. Jvf.forvörðr."},{"a":"fornortr","b":"adj","c":"fornortr, adj. digtet (jvf yrkja 2) i gamleDage (mods. nýortr). Didr. 22."},{"a":"fornsaga","b":"f","c":"fornsaga, f. Fortidsbegivenhed, Fortællingderom. Herv. 29912; hann (nl. skjöldrinn)var skrifaðr fornsögum Eg. 82 (20719);jvf forntíðindi."},{"a":"fornskald","b":"n","c":"fornskald, n. en af Fortidens Digtere.Alex. 4820; Stj. 737."},{"a":"fornskræða","b":"f","c":"fornskræða, f. gammel Bog (skræða).Fld. III, 237 &vl"},{"a":"fornsöngr","b":"m","c":"fornsöngr, m. gammel Sang. Didr. 18113."},{"a":"fornspekingr","b":"m","c":"fornspekingr, m. en af Oldtidens Vis-mænd, Filosofer. Stj. 37721."},{"a":"fornspjall","b":"n","c":"fornspjall, n. hvad der er sagt i Fortiden.Vsp. 1."},{"a":"fornspurðr","b":"adj","c":"fornspurðr, adj. ikke adspurgt (jvf forn 4?);þykkir mér ílla, at faðir hennar ergjörðr fornspurðr at þessu Fld. I, 4823."},{"a":"forntíðindi","b":"n pl","c":"forntíðindi, n. pl. Fortidens Begivenheder;eru þar skrifuð margs konar forntíð-indi Fm. VII, 976; jvf fornsaga."},{"a":"forntroðinn","b":"adj","c":"forntroðinn, adj. betraadt, optraadt i For-tiden; forntroðinn götustigr Mag. 1932."},{"a":"förnuðr","b":"m","c":"förnuðr, m. = farnaðr? tók hann þáÓlaf á sínn faurnuð (= á sítt valdFm. I, 81; í sítt vald Fris. 10015;Hkr. 12920) ok hélt hann svá vegligasem - Flat. I, 8111; jvf Fm. X, 2307 fgg"},{"a":"fornvinr","b":"m","c":"fornvinr, m. Ven fra gamle Dage af.Fld. II, 42228."},{"a":"fornyrði","b":"n","c":"fornyrði, n. hvad man sagde i gamle Dage;svá fór þeim, sem í fornyrðum mæltvar áðr af þeim gömlum vísum mönnumÆf. 7242 jvf 6627."},{"a":"fornyrðislag","b":"n","c":"fornyrðislag, n. et Slags Versemaal, hvor- om se Th. Möbius i Arkiv for nord. Filologi I, 288 fgg SE. I, 712."},{"a":"forœfast","b":"v r","c":"forœfast, v. r. (fð) = foryflast. Hom. 19116."},{"a":"fororð","b":"m","c":"fororð, m. Aftale, = formáli 4, fornorðr.DN. IX, 36914."},{"a":"forprísaðr","b":"adj","c":"forprísaðr, adj. som har Fortrin frem-for en (e-m). Post. 85914; Stj. 931."},{"a":"forprísan","b":"f","c":"forprísan, f. = forpríss 1. Stj. 727. 1932.10937; Heilag. II, 51226."},{"a":"forpríss","b":"m","c":"forpríss, m. 1) Fortrin, Forrang. Heilag.I, 53012. II, 566. 2) den ypperste, for-nemste; hón er forpríss allra meyja Mar.2976; jvf Thom. 42322; Heilag. II, 5321."},{"a":"forr","b":"adj","c":"forr, adj. heftig, voldsom. Post. 60725.69231; Thom. 18122. 30620. 36921; Bp.II, 936."},{"a":"forráð","b":"n","c":"forráð, n. Raadighed over noget. Flat.II, 1795; Pr. 2636; ef þér gangit fyrirhamra ofan ok farit yðr sjalfir, þat erœrra manna tiltekja þeirra, er eigikunnu fótum sínum forráð Fm. VIII, 542;eignast e-t til forráða dvs. tilegne sig,faa Raadighed over noget, Flat. II,3528; vera á e-s forráði dvs. afhænge afens Villie, OH. 5020; forráð konu dvs. Rettil at bortgifte Kvinde, Flat. II, 1878. 2) Forræderi. DN. IX, 186 (S. 18639)."},{"a":"forráða","b":"v","c":"forráða, v. (réð) forraade en, ved sine An-slag føre ham i Ulykke. DN. II, 28721;Bev. 23164."},{"a":"forráðamaðr","b":"m","c":"forráðamaðr, m. Person som har at raadeover noget, = formaðr. Heilag. I, 16117;spyrr -, hverr fyrir þeim væri forráða-maðr Flat. II, 9829 (jvf Fbr. 146)."},{"a":"forráðandi","b":"m","c":"forráðandi, m. (eg. Præs. Part.) d. s. for-ráðandi skips, manna Fm. II, 6328.X, 33012; Hítd. 1511; forráðandi (=lögráðandi S. 17912. 1801 ; jvf forræðis-maðr) konu Grág. 17918; forráðandifjár e-s dvs. ens Formynder, Grág. 20410."},{"a":"forráðsgoðorð","b":"n","c":"forráðsgoðorð, n. Godes Stilling (goðorð)som medfører Udøvelsen af en virkelig Myndighed som saadan? Hænsn. 14(17315)."},{"a":"forráðskona","b":"f","c":"forráðskona, f. Husmoder. Homil. 5328."},{"a":"forráðsmaðr","b":"m","c":"forráðsmaðr, m. = forráðamaðr. Homil.5332; Hom. 13321; Flat. I, 673; Pr.7512; Heilag. I, 20515; om de Mænd, der ere teknir í hverju heraðstakmarkitil at sætte Taxt paa de østenfra indførteVarer ved Skibets Ankomst til Island.Grg. II, 7321 jvf 7217; se K. Maureri Bartsch Germania XXV, 23742."},{"a":"forræðamaðr","b":"m","c":"forræðamaðr, m. = forræðismaðr, for-ráðsmaðr. Barl. 11710."},{"a":"forræði","b":"n","c":"forræði, n. = forráð. Barl. 2521. 15636;Fm. VI, 2015."},{"a":"forræðismaðr","b":"m","c":"forræðismaðr, m. Person som har at raade over noget, = forráðamaðr, forráðs-maðr, forræðamaðr; forræðismaðrkirkju Frost. 2, 1023; især om den, som har forráð konu (jvf forráðandi.giptingarmaðr, lögráðandi) Frost. 3,120. 125 fg; NBKr. 256 fg"},{"a":"forrennari","b":"m","c":"forrennari, m. Forløber, = fyrirrennari.Stj. 11819. 2042."},{"a":"forríkr","b":"adj","c":"forríkr, adj. særdeles mægtig. Bp. I, 8527. 36;Flat. II, 18713; Heilag. II, 5653."},{"a":"forrœða","b":"f","c":"forrœða, f. Fortale. Str. 126."},{"a":"fors","b":"m","c":"fors eller foss, m. (G. -s, N. Pl. -ar) Fos,Vandfald. Vsp. 57; Fm. VI, 33325;Kgs. 3532; DN. III, 978; fors eða áArnon Stj. 40610 jvf 3878. Om Fosser og Benyttelse af Foskarle ved Novgorod se Sartorius Gesch. der d. Hansa herausg.von Lappenberg II, 423."},{"a":"fors","b":"n","c":"fors, n. Heftighed, Hidsighed hvormed man gaar frem mod eller vælter sig ind paa sin Næste; með forsi ok fjándskap Sturl.II, 1254; fara í fors dvs. blive hidsig, =forsast, Fm. XI, 44110; Æf. 195; jvfforsfullr, forsligr. - Se forz, som synesvære den oprindelige Form."},{"a":"forsa","b":"v","c":"forsa, v. (að) blive heftig, hidsig; við þessiorð forsar biskupinn Bp. II, 22838;forsast, v. r. d. s.; keisarinn forsast þáÆf. 9611; rettere: forza, se dette Ordog fors(n), forz."},{"a":"forsæti","b":"n","c":"forsæti, n. Bænk som staar foran Bordeteller ved dets fra Væggen fjerneste Side.Nj. 137 (2206); Fm. V, 33214; þá erek var heima -, þá sátu aðrir optarrá forsætum fyrir mér, en svá at mérværi skipat á forsæti fyrir öðrummönnum Konr. 5224 fg; forsæti vórufyrir endilöngum bekk hvárumtveggjaSturl. II, 15719; spyrr, hverr sá sélokkamaðrinn, sem sitr á forsæti ábekk Þorgils Sturl. I, 1818 jvf 1636 fg.1816; eptir þat fóru borð fram, ok ersetit þröngt á bekkjum ok forsætumSturl. I, 1712."},{"a":"forsagnarfullr","b":"adj","c":"forsagnarfullr, adj. indeholdende Forud-sigelse. Mar. 18021."},{"a":"forsagnarlaust","b":"adv","c":"forsagnarlaust, adv. uden Opsigelse. DN.III, 15719."},{"a":"forsagnarvitni","b":"n","c":"forsagnarvitni, n. Vidnesbyrd til Bevisfor skeet Opsigelse. Gul. 594; Hák. 1114."},{"a":"forsala","b":"f","c":"forsala, f. Afhændelse af Jord med Ret for Sælgeren til igjen at indløse den; selja jörð sína at forsölu Frost. 12,21; selja (jörð) forsölum til aptrlausnarat réttom forsölumála DN. III, 1507;jvf forsölujörð."},{"a":"forsát","b":"f","c":"forsát, f. = fyrirsát. Bp. II, 701."},{"a":"forsbrú","b":"f","c":"forsbrú, f. Bro over Fos eller Vandfald.DN. III, 29810."},{"a":"forseman","b":"f","c":"forseman, f. Forsømmelse (jvf forsóma,forsýma). DN. I, 5899."},{"a":"forsenda","b":"f","c":"forsenda, f. = forsending. Hkr. 58022."},{"a":"forsending","b":"f","c":"forsending, f. Sendelse der medfører Fare for den sendte, som skal udføre Ærindet.Flat. II, 5712; Fm. III, 688; Eg. 73(17529); Fris. 21926."},{"a":"forsfall","b":"n","c":"forsfall, n. Fossefald, stridt Vandfald.Flat. III, 28034 (OH. 16426); Fm. VI,35113."},{"a":"forsfullr","b":"adj","c":"forsfullr, adj. heftig, hidsig. Bp. II, 16039;rettere: forzfullr, se fors(n), forz, forzliga."},{"a":"forsjá","b":"f","c":"forsjá eller forsjó, f. 1) Forudvidenhed, at man ser noget forud eller førend detsker; mun hann (nl. Gud) eigi tælast ísínni forsjá Elucid. 14212. 2) Forsig- tighed; þessi ætlan er meirr af kappien forsjá Flat. II, 369: má þat helztfirirskipan heita eða forsjó, er maðrhefir áðr firir hugsat ok með sínumsjalfs vilja kosit Barl. 7117. 3) Omsorg som nogen bærer for Sag eller Person.Flat. II, 7427. 12636; Fm. VII, 13428. 4) Raadighed, Styrelse, Vilje der gjør siggjældende i en eller anden Sag; þat skyldiá hans forsjá dvs. det skulde afhænge af hans Vilje (jvf forráð), Flat. I, 13927; A. meðguðs forsjó (= miskunn) biskup DN.VII, 1028; með guðs miskunn ok páfansforsjá Fm. X, 919. Jvf. Barl. 7014."},{"a":"forsjálauss","b":"adj","c":"forsjálauss, adj. 1) uforsigtig, sorgløs.Bp. II, 160. 2) uforsørget, hjælpeløs (uden andres forsjá 3); eigi er sá forsjá-lauss, sem S. hjalpar Njarðv. 25626(380)."},{"a":"forsjáleysi","b":"n","c":"forsjáleysi, n. Uforsigtighed, Sorgløshed. Fm. VIII, 36415; Barl. 116 &vl 15;DN. III, 1537. 9."},{"a":"forsjáliga","b":"adv","c":"forsjáliga, adv. forsigtigen, med Betænk-somhed. Fm. VI, 32528."},{"a":"forsjáligr","b":"adj","c":"forsjáligr, adj. forsigtig, betænksom; hannkvað þat forsjáligt Fld. II, 46919; jvfúforsjáligr Grett. 145."},{"a":"forsjáll","b":"adj","c":"forsjáll, adj. forsigtig, betænksom. OHm.3020; Kgs. 9230; Stj. 997; Barl. 6324jvf &vl; forsjáll við e-u dvs. omhyggeligi at vogte sig for noget, Flat. II, 38628(Hom. 15434)."},{"a":"forsjámaðr","b":"m","c":"forsjámaðr, m. Person som har at bære Omsorg for noget, lede eller styre det; hón missir mjök göfugra sínna vinaok forsjámanna, er hón skal svá margavega óvirð vera Fm. X, 4211 (Ágr. 9518); forsjámaðr liðs Klm. 500 &vl;forsjámaðr starfa Flat. I, 28930; öllumforsjámönnum Halldóru þótti þettaforlag sœmiligt, ok var Sighvati heititkonunni Sturl. I, 20012."},{"a":"forsjárleysi","b":"n","c":"forsjárleysi, n. = forsjáleysi. Barl. 11636."},{"a":"forsjó","b":"f","c":"forsjá eller forsjó, f. 1) Forudvidenhed, at man ser noget forud eller førend detsker; mun hann (nl. Gud) eigi tælast ísínni forsjá Elucid. 14212. 2) Forsig- tighed; þessi ætlan er meirr af kappien forsjá Flat. II, 369: má þat helztfirirskipan heita eða forsjó, er maðrhefir áðr firir hugsat ok með sínumsjalfs vilja kosit Barl. 7117. 3) Omsorg som nogen bærer for Sag eller Person.Flat. II, 7427. 12636; Fm. VII, 13428. 4) Raadighed, Styrelse, Vilje der gjør siggjældende i en eller anden Sag; þat skyldiá hans forsjá dvs. det skulde afhænge af hans Vilje (jvf forráð), Flat. I, 13927; A. meðguðs forsjó (= miskunn) biskup DN.VII, 1028; með guðs miskunn ok páfansforsjá Fm. X, 919. Jvf. Barl. 7014."},{"a":"forsjó","b":"uten ordklasse","c":"forsjó, forsjólaust o. s. v. se forsjá o. s. v."},{"a":"forsjólaust","b":"uten ordklasse","c":"forsjó, forsjólaust o. s. v. se forsjá o. s. v."},{"a":"forsjónarmaðr","b":"m","c":"forsjónarmaðr, m. = forsjámaðr. Klm.5008; konungs forsjónarmaðr dvs. Kongensbetroede Mand, der bærer Omsorg for hans Anliggender? OT. 730."},{"a":"forskáli","b":"m","c":"forskáli, m. Forstue, = forhús, skáli 2.Dpl. 2817; Bp. I, 45129; Sturl. I, 33915.35332. 39931. II, 16829."},{"a":"forskepti","b":"n","c":"forskepti, n. Skaft paa Hammer eller Øx.SE. I, 34414; Sturl. I, 3376; Flat. III,42720."},{"a":"forsköp","b":"n pl","c":"forsköp, n. pl. ulykkelig Skjæbne. Hund.2, 32 (34)."},{"a":"forskot","b":"n","c":"forskot, n. 1) = forhús, forskáli (jvf skot 3). Stj. 56224. 2) forud given Frist, efter hvis Udløb noget skal fore- gaa. Thom. 49426."},{"a":"forsligr","b":"adj","c":"forsligr, adj. = forsfullr (rettere: forz-ligr, se forzliga); forsligr fjándskaprBp. II, 6618."},{"a":"forslœgja","b":"v","c":"forslœgja, v. (gð) foragte. Stj. 62120."},{"a":"forsmá","b":"v","c":"forsmá, v. (áð) = fyrirsmá 1. Stj. 14219.621 &vl; Flat. I, 2082; Heilag. II,5183. 6054; sá er yðr forsmáir, hannforsmáir mik (= lat. qui vos spernit,me spernit) Sturl. I, 22410."},{"a":"forsmán","b":"f","c":"forsmán, f. Ringeagt, Krænkelse. Stat.2494."},{"a":"forsmánarlaust","b":"adv","c":"forsmánarlaust, adv. uden Krænkelse foren (e-m). Flat. III, 58220."},{"a":"forsmiðr","b":"m","c":"forsmiðr, m. Formand ved et Arbeide, som har andre Arbeidere under sin Myn- dighed og Ledelse. SE. I, 101."},{"a":"forsœla","b":"f","c":"forsœla, f. beskygget Sted. Herv. 23711;forekommer som Stedsnavn Fm. IX,1831 (jvf DN. V, 80922. VI, 128 (14530);EJb. 34817. 19. 53421) og gjenkjendes iflere nuværende norske Stedsnavne, f.Ex. Försel i Værran Sogn af nordreTrondhjems Amt; Fossöle i Nykirke Sognaf Jarlsberg og Larviks Amt, Fossöl iVikebygd Sogn af Søndre Bergenhus Amt."},{"a":"forsögn","b":"f","c":"forsögn, f. 1) Forudsigelse af tilkommendeBegivenhed. Stj. 819; forsögn óvorð-inna hluta Bp. II, 631 fg; fylldist okábota míns forsögn með sannindumHeilag. I, 44020; forsagnar framkvæmdPost. 4678. 2) Udsagn, Fortælling, mundt-lig Meddelelse, som lægges til Grund foren Forfatters Arbeide; skipaði (kon-ungr) honum þann vanda at setjasaman sögu Hákonar konungs föðursíns eptir sjalfs hans ráði ok hinnavitrustu manna forsögn Sturl. II, 2724;þessa sögu höfum vér heyrt ok ritateptir forsögn þeirrar bœkr, at Oddrmunkr hinn fróði hafði gera látit atforsögn fróðra manna þeirra, er hannsegir sjalfr í bréfi sínu því, er hannsendi Jóni Loptssyni ok Gizuri Halls-syni AR. II, 169. 3) Anordning omhvad der skal gjøres, hvorledes nogetskal gjøres. Stj. 220; Fm. XI, 4334;Sturl. I, 23530; hafði S. jarl forsögnhér fyrir Fld. III, 5529. 4) Handlingenat segja e-m fyrir jörðu (Gul. 265),udsige ham fra Jord, som han har i sinBesiddelse, give ham Varsel om, at hanskal fravige den. Gul. 2669; Mk. 1131.- Se fyrirsögn."},{"a":"forsölujörð","b":"f","c":"forsölujörð, f. Jordeiendom som er afhæn-det ved forsala. Frost. 12, 2; jvfHertzberg 87 Anm."},{"a":"forsölumáli","b":"m","c":"forsölumáli, m. Oversenskomst om forsala.Frost. 12, 21; Landsl. 6, 121; DN. II, 1508."},{"a":"forsóma","b":"v","c":"forsóma, v. (að) krænke, fornærme. DN. I, 68217; jvf forseman, forsýma."},{"a":"forspá","b":"f","c":"forspá, f. Forudseende, Forudsigelse afFremtidens Hændelser. Flat. I, 8835;Fm. IV, 16610."},{"a":"forspár","b":"adj","c":"forspár, adj. udrustet med Evne til atforudse, forudsige tilkommende Ting. Fm.IV, 8710; Nj. 20 (3019); Eb. 15 (1717);Fris. 57 (Yngl. 5)."},{"a":"forspell","b":"n","c":"forspell, n. tungt Tab. Guðr. 1, 4."},{"a":"forsprakari","b":"m","c":"forsprakari, m. Talsmand. Stj. 26625."},{"a":"forstaða","b":"f","c":"forstaða, f. 1) Modstand, Hindring hvor- ved noget afværges; hann venr kvámursínar til Ölvis at hitta dóttur hans okí mót vilja frænda hennar ok fékkst þóengin forstaða af lítilmensku föðurhennar Ljósv. 117. 2) Forsvar, Hjælp som ydes en til Modstand mod hansFiender, = fyrirstaða; veita e-m for-stöðu Gul. 1897; Flat. II, 13133; Laxd.41 (11825); veita forstöðu með e-mGul. 1219; báðu hann mæla þeim nökk-ura forstöðu við jarl Flat. I, 55913."},{"a":"forstanda","b":"v","c":"forstanda, v. (stóð) forstaa, = fyrirstandaundirstanda (nht. verstehen). Bp. I,8024."},{"a":"forstjóralauss","b":"adj","c":"forstjóralauss, adj. uden forstjóri, = for-mannslauss. DN. III, 8110 fg 15."},{"a":"forstjóri","b":"m","c":"forstjóri, m. Person som har at styre noget, raade derover, bære Omsorg der- for, = formaðr 1. Heilag. II, 4822;forstjóri liðs OH. 21411; eggja undir-menn at hlýða vel forstjórum sínumSE. II, 20015; forstjóri fyrir e-u Eg.13 (2411); Fm. VII, 23810. 26523."},{"a":"forstjórn","b":"f","c":"forstjórn, f. Styrelse, Ledelse, = stjórn 3,forganga; taka forstjórn yfir e-u Fm.VII, 59; á því ári, er vár frú dróttningMargareta var tekin til ríkisins for-stjórnar DN. IV, 55115. jvf III, 4834."},{"a":"forstjórnarmaðr","b":"m","c":"forstjórnarmaðr, m. = forstjóri. Vígagl.1615."},{"a":"forstoð","b":"f","c":"forstoð, f. = forstaða; sagði hann yðrmundu mér vera œrna forstoð í mótimínum úvinum Pr. 1174; veita forstoðGul. 1523. 1893; bað hann mæla þeimnökkura forstoð við jarl OH. 9232"},{"a":"forstöðumaðr","b":"m","c":"forstöðumaðr, m. Forsvarer. Pr. 878."},{"a":"forstofa","b":"f","c":"forstofa, f. = forhús, forskáli. Flat. II,3034; OH. 11621; Fm. VI, 3422; Eb.28 (4811); Byl. 6, 22; DN. I, 27517.IV, 55913. V, 34012. 34213. VI, 8455."},{"a":"forstreymis","b":"adv","c":"forstreymis, adv. nedad med Strømmen, til den Side, hvorhen den gaar (mods.andstreymis; jvf forbrekkis, forviðris);þeir G. reru upp eptir ánni ok létu hefjaskipin ofan forstreymis (dvs. lode Ski-bene drive nedad med Strømmen) atþeim Þ. Fm. VII, 25326; á sína hlið(biskupi) reið hvárr, Jón j. ok Böðvaror Bœ (over Hvítá), reið Jón við straum-inum (paa den øvre opad mod Strømmenvendende Side) en Böðvarr forstreymisSturl. II, 14212; vað hjá mér forstreymisdvs. paa den nedre Side, Bp. II, 17524;jvf SE. I, 28612."},{"a":"forsvaranliga","b":"adv","c":"forsvaranliga, adv.? Bp. I, 73314."},{"a":"forsveit","b":"f","c":"forsveit, f. Skare som man møder. Post.49114."},{"a":"forsýma","b":"v","c":"forsýma, v. (að) forsømme (jvf forseman).Bolt. 25."},{"a":"forsýn","b":"f","c":"forsýn, f. Syn, der bebuder eller varslernoget. Bp. II, 3823."},{"a":"forsýnn","b":"adj","c":"forsýnn, adj. 1) synsk, begavet med Evne til at forudse mere, end Mennesker i Al-mindelighed kunne. Bp. II, 8726. 2) =forsjáll. Fm. XI, 4237."},{"a":"fortaka","b":"v","c":"fortaka, v. (tók) imødegaa med Modsigelse,Benægtelse, = fyrirtaka. Bp. II, 3133;Æf. 917; fortekit andsvar, orð dvs. Svar,Ord, hvori der fremkommer en Mod-sigelse, Benægtelse, Thom. 35015. 42929;Æf. 22161; Post. 47130."},{"a":"fortakseiðr","b":"m","c":"fortakseiðr, m. Ed, hvorved man bekræfteren Modsigelse, Benægtelse. Heilag. II,13615; Æf. 28131."},{"a":"fortaksorð","b":"n","c":"fortaksorð, n. Ord, hvorved man benægter,modsiger noget. Bp. II, 2311."},{"a":"fortala","b":"f","c":"fortala, f. = formáli 1, formæli 1, fyrir-tala. Flat. II, 565. 8523; DN. VII, 16614."},{"a":"fortapa","b":"v","c":"fortapa, v. (að) fordærve, forspilde, føre iFordærvelse; fortapa sína sál Æf.3931. 113."},{"a":"fortjald","b":"n","c":"fortjald, n. Forhæng, = forfall. Fm.III, 19611; Laxd. 12 (1812); Fld. III,39118 Barl. 1414; Vegt. 865. 2) Telt,som udgjør Forstue til et andet. Didr.18922."},{"a":"fortölulist","b":"f","c":"fortölulist, f. Overtalelseskunst. Heilag.II, 50614."},{"a":"fortölumeistari","b":"m","c":"fortölumeistari, m. Mester i at tale forandre, overbevise eller overtale dem.Barl. 15934."},{"a":"förukona","b":"uten ordklasse","c":"förukona , f. Kvinde som farer om fraSted til Sted (jvf farandi kona, farand-kona, göngukona). Didr. 22627 jvf&vl 22711."},{"a":"förull","b":"adj","c":"förull, adj. omstreifende, som fører et uro-ligt Liv ved jevnligen at være paaReiser; hann var förull mjök ok aldriheima Nj. 88 (1315)."},{"a":"förumaðr","b":"m","c":"förumaðr, m. omstreifende Person (jvfförukona, göngumaðr); vér erum eigisem aðrir förumenn, er hér rekastdagliga Grett. 13430; báðu þeir íllafyrir honum, þessum förumanni (nl.Grettir, som tók sér annan búning,hafði síðan hött niðr fyrir andlitit, okhafði staf í hendi, gékk síðan á veginnfyrir þá L. 2 fgg), er þá hafði svádárat Grett. 14711; frjálsmannligraværi nú at höggva sem stœrst, heldren berjast með stöfum sem förumennGrett. 7112; om saadanne ómagar, derforsørges paa Omgang i Bygden (se S.379 a19): förumanna flutningr (= fá-tœkra manna flutningr &vl) Landsl. 7,533 jvf 10."},{"a":"förumannligr","b":"adj","c":"förumannligr, adj. af Udseende og Adfærdsom förumaðr. Mag.* 6318."},{"a":"förunauti","b":"m","c":"förunauti, m. = förunautr. OH. 1189."},{"a":"förunautr","b":"m","c":"förunautr, m. Person som er i en andens (e-s) Følge. Grett. 1471; Vápnf. 2911."},{"a":"föruneyta","b":"v","c":"föruneyta, v. (tt) følge med en (e-n), værei hans Følge (föruneyti 1); draumarföruneyta miklar áhyggjur (= lat. mul-tas curas sequuntur somnia) Heilag.II, 8711."},{"a":"föruneyti","b":"n","c":"föruneyti, n. 1) Følgeskab, Følge; baðhann þá þann skiljast við hans föru-neyti, er þat þótti betra Nj. 159(28019 fgg); Petrus níkvæddi þrysvarsinnum hans föruneyti dvs. nægtede 3Gange, at han var i Følge med ham, Kgs. 1244. 2) Samling, Skare af dem,som ere ens (e-s) förunautar; gékk G.frá dómum með öllu sínu föruneytiNj. 24 (379); at hann skyldi deyðaÞangbrand ok föruneyti hans Nj. 102 (15814); bauð honum þar at vera meðsínu föruneyti Eg. 7 (1113); konungarskyldu senda móti henni vegligt föru-neyti Fm. X, 1021; fjórir eru föruneytiSE. I, 53215."},{"a":"förupiltr","b":"m","c":"förupiltr, m. omstreifende Betlerdreng. Æf. 7825. 87323."},{"a":"forurtir","b":"f pl","c":"forurtir, f. pl. Grund, Paaskud (jvf for-átta). Grg. II, 4113."},{"a":"forvaði","b":"m","c":"forvaði, m. Vadested foran et i Vandetfremspringende høit Land? sjórinn varat fallin (fyrir hamarinn) svá, athestrinn var nær á sundi undir honum,ok er hann kom fyrir forvaðann, hleyprhann af baki Flat. II, 10521 (jvf Kaa-lund I, 506); jvf Kvitlar áttungs bœndreigu at gera flekann allan fyrir ofanFifelhellu ok at halda upp forvöðunumþar í hjá ok öllum öðrum vegarbótumþar um áttong sínn DN. VI, 16726(fra Voss)."},{"a":"forvænn","b":"adj","c":"forvænn, adj. fortrinlig. Post. 46633."},{"a":"forve","b":"s","c":"forve, s.? þat (nl. det vanskabte Foster)skal á forve fœra ok reyra þar, erhvárki gengr yfir menn né fénaðr, þater forve hins ílla (nl. Fandens?) Borg.1, 16 fg. 3, 16 fgg. et HE. I, 71 gjorteForsøg paa at forklare Udtrykket fœraá forve synes ikke heldigt; og tvilsomtsynes det, om der ved forve kan for-staaes det samme som betegnes ved flœð-armál Gul. 234; jvf Landn. 2, 19(11710). Soph. Bugge i Arkiv for nor-disk Filologi II, 211 fg antager Ordetfor at være sammensat af for og vé,saa at det har Betydning af et vanhel-ligt eller til onde Magter indviet Sted."},{"a":"forveði","b":"adj","c":"forveði, adj. forbrudt; om hvad der erstillet til Sikkerhed, som Pant for noget,og som Eieren taber ved ikke at opfyldesin Forpligtelse. Grg. II, 1007; Hák. 1263."},{"a":"forveðja","b":"adj","c":"forveðja, adj. d. s. Gul. 503; Eids. I, 487."},{"a":"forveðjaðr","b":"adj","c":"forveðjaðr, adj. d. s. Bp. I, 22719."},{"a":"forvegr","b":"m","c":"forvegr, m. Sporvei som viser Mærkerefter den, som er faren frem. Gul. 2551;Str. 78 fg; Barl. 1016. 1428. 14723."},{"a":"forverandi","b":"m","c":"forverandi, m. (eg. Præs. Part.) = for-maðr 1, forstjóri. Heilag. I, 53213."},{"a":"forverari","b":"m","c":"forverari, m. Forgjænger, mods. Efterfølger(jvf forfaðir 2). Bp. I, 25123; DN. II,6519; Æf. 711; Mar. 2125."},{"a":"forverk","b":"n","c":"forverk, n. 1) Arbeide som gjøres for andenMand, i hans Tjeneste; kaupa mans-mann til forverks sér Grg. II, 2018;jvf Þ.stang. 5519; ofgamall til þrælsok þótti lítit forverk í honum (= ekkitil þjónustu fallinn Flat. I, 7836) Fm.I, 7730; jvf Fris. 9912; várt forverk dvs.hvad vi Mennesker have at gjøre (i GudsTjeneste), Homil. 12117; gera e-t for-verkum dvs. gjøre noget som en Træleller Leiesvend, der ikke bryder sig omat gjøre sit bedste, Fld. I, 1002. II,23829; Band. 315. 4027; Mork. 5118.15318; Flat. III, 33514. 2) indhøstet Hø(paa Island); varð lítit forverk í Krossa-vík Vápnf. 2931; var lítit forverk orðitSturl. I, 13231; forverk heys Grg. I,291. 3) Arbeidshjælp til GaardbrugetsDrift; eiga sér forverk Frost. I, 43;fá e-m forverk Þ.stang. 532."},{"a":"forverkslítill","b":"adj","c":"forverkslítill, adj. udyktig til at yde klæk-kelig Hjælp ved sit Arbeide. Flat. I,50920."},{"a":"forverksmaðr","b":"m","c":"forverksmaðr, m. Person i hvilken der ergod Arbeidshjælp at faa. Landsl. I,18; Eb. 30 (5218)."},{"a":"forverkstíð","b":"f","c":"forverkstíð, f. Arbeidstid. Homil. 12117."},{"a":"forviða","b":"adj","c":"forviða, adj. underlegen saa at man ikkekan holde Stand, men maa vige for sinModstander. Nj. 140 (2288). 146 (24620);Bárð. 4315; Sturl. II, 2243; verða Róm-verjar þó nökkut forviða, ok hopaundan á einn hól ok tóku þaðan viðröskliga Pr. 1509; þóttist hann í fyrstuforviða verða, en þess at fastari þóttisthann fyrir verða, sem þeir höfðu lengratgengizt Sturl. II, 18822."},{"a":"forviðris","b":"adv","c":"forviðris, adv. med Vinden, i samme Ret-ning som den blæser, paa den Side, tilhvilken den blæser (jvf forbrekkis, for-streymis). Bp. I, 44215. II, 516; siglaforviðris Pr. 36910; hann (som talte)var forviðris, en A. kvezt heyra í gegnveðrinu Vem. 1627."},{"a":"forvindis","b":"adv","c":"forvindis, adv. d. s. Heilag. I, 38711; sváí gegn vindi sem forvindis Bp. I, 223."},{"a":"forvirki","b":"n","c":"forvirki, n. = forverk 1. Hrafnk. 518."},{"a":"forvíss","b":"adj","c":"forvíss, adj. forud underrettet om noget.Heilag. II, 22535."},{"a":"forvist","b":"f","c":"forvist, f. Styrelse af, Omsorg for noget, =fyrirvist (jvf forverandi). Fm. VII, 2515."},{"a":"forvista","b":"f","c":"forvista, f. d. s. Eb. 29 (509); Heilag. I,4706; Homil. 13213."},{"a":"forvitinn","b":"adj","c":"forvitinn, adj. videbegjærlig, nysgjærrig.Barl. 15313."},{"a":"forvitliga","b":"adv","c":"forvitliga, adv. med Videbegjærlighed ellerNysgjerrighed. Mar. 114521."},{"a":"forvitligr","b":"adj","c":"forvitligr, adj. interessant, som man gjernevil vide; þat væri forvitligt at vitaMar. 68126; hér er mikit af sagt burt-reið þessarra manna, ok er forvitligtat reyna, hvárt nökkut er svá mikilsum vert Mag. 3554."},{"a":"forvitna","b":"v","c":"forvitna, v. (að) upers. mik forvitnar dvs.jeg er begjærlig efter at vide noget (e-t,um e-t) Flat. II, 42521; Kgs. 429; og-saa: jeg har Lyst til, er begjærlig efter,m. Inf. f. Ex. mik forvitnar at finnahann, at vita Barl. 10431; Flat. I,13411; forvitnast v. r. søge at faa Kund-skab om noget, m. Præp. um Kgs. 232;forvitnast til annarra manna Flat. I,1342; forvitnaðist hann undir tjalditdvs. stak Hovedet ind under Forhænget,Bárð. 1429: med afhængig Spørgesæt-ning: Flat. II, 603; Fm. VIII, 152;Mar. 6213. - forvitna, v. a. pers. d. s.m. Præp. um Kgs. 27; m. Akk. engahluti skalt þú forvitna við konung þínn,er þú sér, at hann vil, at leyniligirsé Kgs. 8125; jvf Barl. 527. 741."},{"a":"forvitni","b":"f","c":"forvitni, f. Videbegjærlighed, Nysgjerrighed.Elucid. 15618; Kgs. 4213; Flat. I, 13237.II, 10936. 4258."},{"a":"forvitni","b":"n","c":"forvitni, n. d. s. Homil. 2027; Thom.41230."},{"a":"forvitnisferð","b":"f","c":"forvitnisferð, f. Reise foretagen i den Hen-sigt at undersøge noget, gjøre sig bekjendtdermed. Clar. 450."},{"a":"forvitr","b":"adj","c":"forvitr, adj. særdeles forstandig. OH.17433; Partalop. 3212 maa forvitrarivære urigtigt, medens der bør læses for-vitnari."},{"a":"forvitri","b":"adj","c":"forvitri, adj. d. s. OH. 87. 10519; Flat.III, 2447; Fm. VI, 5624. 42820."},{"a":"forvörðr","b":"m","c":"forvörðr, m. Bestemmelse om hvorledes derskal forholdes med en Sag; meðr öllumforvörð ok skilmála sem segir DN.II, 29820. Jvf. fororð, fornorðr."},{"a":"foryflalaust","b":"adv","c":"foryflalaust, adv. uden at have Grundeller Paaskud til sin Undskyldning (jvf foráttalaust). Gul. 544."},{"a":"foryflast","b":"v r","c":"foryflast, v. r. undslaa sig, unddrage sigfor, afholde sig fra at gjøre noget, m.Gen. Mork. 9314; Heilag. II, 4118; Bær.1108; m. Inf. Fm. VI, 3609; Alex. 1105."},{"a":"forynja","b":"f","c":"forynja, f. 1) Forvarsel, Forbud om noget(e-s), som skal ske. Mar. 145. 35318jvf &vl; Bp. I, 68214. 2) Varsel omhvad der forestaar, skal hændes en (e-s).OT. 329; Flat. I, 6712."},{"a":"forysta","b":"f","c":"forysta, f. = forvista. Vígagl. 748; Mork.13732. 14036; Flat. I, 34436. II, 12122.ogsaa om Personen, der bærer Omsorg for, raader for, styrer eller leder noget:Fm. VII, 32623; Flat. I, 19114; Pr.44517; Heilag. I, 271."},{"a":"forystugeldingr","b":"m","c":"forystugeldingr, m. gildet Væder som gaari Spidsen for Faareflokken (se E. Olaf-sens Reise gjennem Island S. 55). Heið. 18 (3303); Grg. I, 19326."},{"a":"forystulauss","b":"adj","c":"forystulauss, adj. uden nogen, som bærerOmsorg for eller tager sig af en. Dpl. 327."},{"a":"forystusauðr","b":"m","c":"forystusauðr, m. Faar som gaar i Spidsenfor Flokken. Bp. I, 1385."},{"a":"forz","b":"n","c":"forz eller fordz, n. = fors(n.); snerist æfyrir hennar nálægð forz í frið, grimdí grið Mar. 1726; hvílíkt forz ok fá-dœmi hann hefir giört Mar. 52912;ingi (dvs. engi) af leikmannum gere þæimnokot vald æða forz DN. II, 347; útanforðz ok íllsku Stat. 29815."},{"a":"forza","b":"v","c":"forza, v. (að) = forsa; hversu ær hannforzar eða framm færr Thom. 22819;forzast konungrinn stórliga mjök Mar.52913."},{"a":"forzliga","b":"adv","c":"forzliga, adv. med Heftighed eller Hidsig-hed. Heilag. II, 3542."},{"a":"forþénan","b":"f","c":"forþénan, f. Fortjeneste. Post. 67220."},{"a":"forþokka","b":"v","c":"forþokka, v. (að) f. fyrir e-m dvs. volde en Ubehageligheder, Heilag. II, 58122;e-m forþokkast dvs. en bliver fortrøden, misfornøiet. Heilag. II, 66122."},{"a":"forþokki","b":"m","c":"forþokki, m. 1) Mishag. Þ.hræð. 226. 2) Fortræd. DN. I, 6357."},{"a":"forþóttr","b":"m","c":"forþóttr, m. Mishag. Bp. II, 3739."},{"a":"forþykkja","b":"f","c":"forþykkja, f. Mishag, Fortrydelse. Thom.4207."},{"a":"forþykkja","b":"v","c":"forþykkja, v. (þótti) mishage (e-m). Sturl. II,20221; forþykkjast v. r. d. s. Post. 49534."},{"a":"foss","b":"m","c":"fors eller foss, m. (G. -s, N. Pl. -ar) Fos,Vandfald. Vsp. 57; Fm. VI, 33325;Kgs. 3532; DN. III, 978; fors eða áArnon Stj. 40610 jvf 3878. Om Fosser og Benyttelse af Foskarle ved Novgorod se Sartorius Gesch. der d. Hansa herausg.von Lappenberg II, 423."},{"a":"foss","b":"m","c":"foss, m. se fors."},{"a":"fóstbróðir","b":"m","c":"fóstbróðir, m. 1) Fosterbroder som opfostressammen med en (e-s). Eg. 62 (14032);Fm. X, 22631; Flóam. 18 (13913); Vatsd.7 (132); þeir vóru frændr ok fóstbrœðrFlóam. 2 (12010). 2) Person som har indgaaet Fostbroderskab med en anden,er bleven hans eiðbróðir, svarabróðir(se Flat. II, 9311 fg; Gísl. 1114 fgg).Flat. II, 1059 fg; Fbr. 617."},{"a":"fóstbrœðralag","b":"n","c":"fóstbrœðralag, n. Fosterbroderskab mellem a) fóstbrœðr 1. Eg. 25 (515). 34 (6825);Fm. VII, 2511; b) fóstbrœðr 2; sverjastí fóstbrœðralag Flat. I, 2784. 52532."},{"a":"fóstr","b":"n","c":"fóstr, n. 1) Opføden, Underholdning, Pleie i Alm.; fyrir þess fóstrs sakir, er hónveitti föður mínum í elli sínni Kgs.16618; svá mikill snjór var um mittsumar, at allt búit var inni haldit atfóstri Fsk. 3569; vér vitum eigi -,hvern vér höfum hér í fóstri haft Fld.II, 28114; fá sér vinnu til fóstrs Landsl.9, 12. 2) Opfostring af Børn i Særde- leshed, = barnfóstr. Grg. II, 22; Bev.24840; bjóða e-m heim til fóstrs Nj.27 (4014); veita e-m fóstr Sig. 2; veraá, at fóstri með e-m Flat. I, 20818;OH. 3527; Eg. 25 (514). 3) Fosterbarn.Grg. I, 1789."},{"a":"fóstra","b":"f","c":"fóstra, f. 1) Kvinde, af hvem nogen faar sit Ophold, i hvis Hus han nyder for-nøden Underholdning, jvf fóstr 1; kerl-ing var sú at Bergþorshváli, er Sæunnhét, - þá var hón gömul mjök; kerl-ingin mælti: þessi arfasáta mun tekinok kveiktr eldr við, þá er Njáll bóndier inni brendr ok Bergþóra fóstra mínNj. 125 (1948 fg 15). 2) Fostermoder, Kvinde der opføder, har opfødt et Men-neske i dets Barndom; fóstra sú, erhann hefir fœddan lögfóstri Grág.33122 (jvf Grg. I, 1611); Þorfinni vargefinn fóstra, ok vil hann ekki mjólkdrekka fyrr en myrkt var, þá var hannaf brjósti vaninn Flóam. 24 (14825)jvf 22 (14320). 23 (14431. 14727); baðábóta guðföður hans, at hann skyldivel varðveita hann -; ábótinn tók viðok fékk honum 4 fóstrur, en er hannvar 7 vetra gamall, þá fœrði ábótihann Karlamagnúsi Klm. 327; við þautíðindi varð fóstra (Vulg. nutrix) sveins-ins - felmsfull, tók hón sveininn okvildi flýja Stj. 50123 (2 Sam. 4, 4);Gunhildr, er Símon hafði átt, fóstraHákonar Fm. VII, 27520 jvf 23317 fgg;Þorfinnr átti sér fóstru gamla Fm.III, 7118 jvf 7127. 3) Fosterdatter, Kvindeder i sin Barndom er opfostret af nogen (e-s); fóstra sú, er maðr hefir fœddalögfóstri Grág. 33122 (jvf Grg. I, 1611);Sig. 1, 29 jvf 27; Völs. 18710 (c. 43)jvf 14622; Eg. 35 (705 fg). - NaarBonifacius Heilag. I, 19133 siger: líkarþér, dróttinn! at refr grípi í brottfóstro móður mínnar? idet han talerom sin Moders Høne, stilles denne herved Siden af et Menneske, som er i denStilling, at det betegnes ved fóstra 3,jvf fóstri brugt om en Mands HestHrafnk. 810; Sturl. I, 3312."},{"a":"fóstra","b":"v","c":"fóstra, v. (að) 1) opfostre, opføde, under-holde et Menneske i dets Barndom. Flat.I, 13412 (jvf 1319. 13219). II, 7011; Vígagl.10318; var Þórðr því með Njáli síðan- hann hafði fóstrat alla sonu NjálsNj. 39 (5916); þat er mál manna, atsá væri ótignari, er öðrum fóstraðibarn Fris. 6214 (Hkr. 801). 2) antagetil Fosterbarn. Fsk. 2139."},{"a":"fóstrdóttir","b":"f","c":"fóstrdóttir, f. Fosterdatter, = fóstra 3.Str. 209."},{"a":"fóstrfaðir","b":"m","c":"fóstrfaðir, m. Fosterfader. Fm. IX, 3618:Klm. 30821; Eg. 26 (5121); Bev. 25261."},{"a":"fóstri","b":"m","c":"fóstri, m. 1) Fosterfader, Mand som op- føder, har opfødt et Menneske (e-s) idets Barndom. Mag. 2230 (jvf 738 fg.142 fg); þeir fóstrar (nl. Rolants) kaldes Dreia prófastr og Geirarðr af NumaiaKlm. 3223 (ligesom varnaðarmenn sveins-ins Klm. 3217), fordi de af Karlamagnushavde faaet sig overdraget at varðveitahann (Klm. 3213); Guðmundr mælti tilÖgmundar (i hvis Hus han var opdra-gen Sturl. I, 20913. II, 8428): gótt værienn at lifa, ok vilda ek grið, fóstri!Sturl. II, 978; hann (nl. Sveinn) bauðfyrstum til þessarrar veizlu Palnatókafóstra sínum (jvf Flat. I, 15824) Flat.I, 1639; jvf Jómsv. 6111. 14; Njáll talaðivið Höskuld fóstra sínn (jvf Nj. 95.1471 fgg) Nj. 98 (14817); Ísleifr biskupfóstri mínn var et Udtryk, som BiskopJon ofte brugte, fordi han óx upp hon-um undir höndum, efterat han varaf liðinn hinni mestu bernsku og faðirhans fékk hann til læringar Ísleifibiskupi Bp. I, 15412. 16 jvf 15322 fgg.15423; þá segir Sigmundr Ulfi (dvs. Þor-keli Þurrafrosti) fóstra sínum Flat. I,1341. 2) Fostersøn; eigi þorum vit núþat, fóstri mínn! svarede Ögmundr sinFostersøn Gudmund paa hans Begjæringom grið (se Sturl. II, 978 under Nr. 1)Sturl. II, 979. Om Hest, der er opfødti ens Hus, bruges fóstri (jvf fóstra omen Husmoders Høne Heilag. I, 19133):gékk hann út ok sá Freyfaxa ok mæltivið hann: ílla þykkir mér, at þú ertþann veg til gjörr, fóstri mínn Hrafnk.810; kenna þóttumk vér Kinnskjónafóstra þínn, er þú gaft Böðvari mágiþínum í fyrra sumar á alþingi Sturl.II, 3312. 3) Fosterbroder, = fóstbróðir 1;Þórey gékk fram til dyra ok bauð fóstrasínum (nl. Kol Flóam. 18 S. 13913)þar at vera Flóam. 19 (13929); her-under maa det vel henføres, naar fóstri(ligesom félagi, kumpánn) bruges i Til-tale hvormed man henvender sig til enPerson: hverr er þú fyrir þér? fóstri!Post. 13620. 4) Plur. fóstrar forekom-mer ofte brugt om Fosterfader og Foster-søn tilsammen (jvf Sturl. II, 878 fg an- ført under Nr. 2 og 3); Ólafr - vará fóstri með Sigurði Agnhött -, ener Erlingr var í Danmörk, hófu þeirfóstrar flokk Ólafr ok Sigurðr Fm.VII, 3166. 8; áðr en þeir skiljast fóstrar(nl. Sveinn og Palnatóki) Fm. XI, 5918(Jómsv.* 50) jvf 5724. 5926 (Jómsv.*4811. 501). - Naar Vagn Ákason ogBjörn hinn brezki kalde hinanden fóstriFm. XI, 1122. 15511 (Jómsv.* 9622. 12817),maa vel dette have sin Grund deri, at Palnatóki havde givet Vagni frændasínum halft Bretland til eignar okforráða með Birni hinum brezka Fm.XI, 9827 fgg (Jómsv.* 8426)."},{"a":"fóstrjörð","b":"f","c":"fóstrjörð, f. 1) Fædreland. Nj. 30 (4518);Fm. I, 7628. X, 22611; himnesk fóstrjörðMar. 93120; eilíf fóstrjörð Leif. 2815. 2) Land i Alm., = mlat. patria. Heilag.II, 27717."},{"a":"fóstrland","b":"n","c":"fóstrland, n. = fóstrjörð 1. Barl. 995.15623; Stj. 5024; Flat. I, 13413."},{"a":"fóstrlaun","b":"f","c":"fóstrlaun, f. d. s. Didr. 12830."},{"a":"fóstrlaun","b":"n pl","c":"fóstrlaun, n. pl. Godtgjørelse for ensUnderholdning. Gul. 6616. 1296; Grág.1361. 20 fg"},{"a":"fóstrmær","b":"f","c":"fóstrmær, f. Pige som er opfostret af en (e-s). Fld. II, 2933."},{"a":"fóstrman","b":"n","c":"fóstrman, n. Trælle som ere opvoxne iHuset (jvf fóstra Heilag. I, 19133; fóstriHrafnk. 810; Sturl. I, 3312)? Sig. 3,67 (70)."},{"a":"fóstrmeistari","b":"m","c":"fóstrmeistari, m. Person som forestaarens Opfostring, Opdragelse. Klm. 3214."},{"a":"fóstrmóðir","b":"f","c":"fóstrmóðir, f. Fostermoder, = fóstra 1.Klm. 6425. 35; Stj. 54820."},{"a":"fóstrneyti","b":"n","c":"fóstrneyti, n. 1) Forhold mellem dem,som ere opfostrede, have levet sammensom Brødre. Barl. 6414; DN. III, 77. 2) Personer som tilsammen opfostre en;fóstrneyti (= fóstrar Klm. 3223, seunder fóstri 1) þeirra Inga ok SigurðarHkr. 74315 (jvf 7249 fg); Fm. VII, 23726."},{"a":"fóstrsonr","b":"m","c":"fóstrsonr, m. Fostersøn, = fóstri 2. Flat.I, 8315; Eg. 71 (17018); Klm. 3226. 181.328."},{"a":"fóstrsystir","b":"f","c":"fóstrsystir, f. Fostersøster. Flat. II, 410;Mar. 1412."},{"a":"fóstrsystkin","b":"n pl","c":"fóstrsystkin, n. pl. Børn af forskjelligtKjøn, som ere opfostrede sammen Fld.II, 647."},{"a":"fóstsystir","b":"f","c":"fóstsystir, f. = fóstrsystir. Heilag. I,4757; Flóam. 18 (13914)."},{"a":"föstuafbrigð","b":"n","c":"föstuafbrigð, n. Tilsidesættelse, Forsøm-melse af saadan Faste, der paaligger ensom Pligt. AKr. 1921."},{"a":"föstubindandi","b":"f","c":"föstubindandi, f. Afholdenhed som bestaari Faste, Stj. 14730."},{"a":"föstudagr","b":"m","c":"föstudagr, m. 1) Dag paa hvilken der skal fastes. JKr. 284. 10; AKr. 1869. 12;Nj. 106 (1653). 2) Fredag, = frjá-dagr. Fm. VII, 16015; Nj. 158 (2743);DI. I, 2414; föstudagrinn hinn langidvs. Langfredag, langafrjádagr, Nj. 158(2799 fg); Bp. I, 20913."},{"a":"föstudrykkr","b":"m","c":"föstudrykkr, m. Drik, Drikke som nydes iFastetiden; Steinsbœle en þær merkr-bol ok hæfsældæ gaf biskop Hakonfolkeno (i Oslo Hospital) til fastodrykkiar EJb. 2993."},{"a":"föstuganga","b":"f","c":"föstuganga, f. = föstugangr; á týsdaghiní fostogangu DN. I, 3629."},{"a":"föstugangr","b":"m","c":"föstugangr, m. Fastens Begyndelse, Tidenda langafasta indtræder, = föstuígangr(gsv. fastugangr Schlyter 15344; Skrå-ordningar 4819. 6328; hvilket Ord Upl.Jord. 10 gjengives i Ragnvalds Over-sættelse ved lat. carnis previum, jvf Du Cange I, 848 fg, ogsaa fastegonkse Bröderne af St. Gertruds Gille iStockholm (Småstycken på Forn Sven-ska samlade af G. E. Klemming S.3021. 18. 30329. 30822. 30911. 31324). Rimb. 571 (181). 58 (211 fg). 621 fgg (261 jvf3).63 a (2918 fg). 63 b (2920)."},{"a":"föstuígangr","b":"m","c":"föstuígangr, m. d. s. (= ígangr föstuDN. III, 9512; jvf dróttinsdag þannskolu vér ganga í fösto, sem upp ersagt á þingum ok á leiðum, þá ermaðr gengr í föstu, þá skal eta kjötfyrir miðja nótt, en þá skal eigi etakjöt á þeim vikom 7, fyrr en sólrennr á fjöll paschadag Grg. I, 3216 fgg). Rimb. 58 (211 fgg). 62 (2626); dróttins-dagr at föstuígang Rimb. 6214 (2716);Heilag. I, 48337; þváttdagr at föstu-ígang Bp. I, 4521; mánadaghen, tius-daghen, midvikudaghen nesta fyrirfaustuígang DN. V, 1864; laughor-daghen nesta fyrir fostuígang DN.III, 3439. IV, 4703."},{"a":"föstuinngangr","b":"m","c":"föstuinngangr, m. d. s. (eng. fastyngongeBrand. observ. on the popul. antiqv.of Great Britain (1853) I, 684). Heilag.II, 4973; Mar. 19827; Sturl. II, 6835."},{"a":"föstuklæði","b":"n","c":"föstuklæði, n. Klæder som man i Faste-tiden er iført; hann (nl. Sveinn kon-ungr) bauð mér hirðvist - ok gafmér klæði þau, er hann sjalfr hafðiborit um föstuna; k. mælti: skyltþótti mér þat, at hann sperði ekkimat við þik eðr föstuklæði, þat er eisvá mikils vert, þat má vel gjöra viðstafkarla Flat. III, 41425."},{"a":"föstukveld","b":"n","c":"föstukveld, n. = frjákveld. Fm. VII,15920 jvf &vl; Nj. 122 (1872)."},{"a":"föstulavent","b":"s","c":"föstulavent, s. Fastelaven, = föstugangr,föstuígangr, föstuinngangr (gsv. faste-laven se Bröderne af St. Gertruds Gille i Stockholm (Småstycken påForn Svenska, samlade af G. E. Klemming) S. 29923. 3006. 30118. 31120.31617; af gnt. vastelavent, vastaventMnd. Wb. V, 210 a26 fgg. 209 b30 fgg); áfredagen nestan firir fasto lauent DN.I, 57026."},{"a":"föstumatr","b":"m","c":"föstumatr, m. Fastespise, saadan Mad som spises, bruges i Fastetiden; lofat er þeimmönnum, er eigi hafa vel föstunat,at hafa hvítan mat föstunætr fyrirhvíta daga DI. I, 23621; þat var álangaföstu, at bóndi fór at kaupaföstumat -, því at þá var lokit öllumvistum heima, nema hval Bp. I, 20824jvf 20828. 2099; þá var föstumatarfátt Sturl. I, 1352; er þeir fundu Einar,föluðu þeir föstumat at honum, enhann vildi engan selja, en bauð vætthvals ok aðra riklinga Sturl. I, 3323;hafði gótt til föstumatar, riklinga okrafi ok svá fiska Sturl. I, 33136."},{"a":"föstumorginn","b":"m","c":"föstumorginn, m. = frjámorginn. Flat.II, 48625. 31."},{"a":"föstunótt","b":"f","c":"föstunótt, f. = frjánótt, frjádagsnótt.Nj. 122 (18627) jvf &vl; Sturl. I, 16828;DI. I, 23622 (se under föstumatr); varþví heitit, at allir menn, er þá vórumeð Þórði, skyldu vatna (&vl vatn-fasta) allar föstunætr innan þeirratolf mánaða ok fasta laugardaga allatil vetrar fram Sturl. II, 5318; frá því,er vetr kemr, skal fasta föstunætrallar til páska, nema þá, er næst erjólum eptir, þá er lofat at hafa hvítanmat DI. I, 2366; 11 ero nætr þær, erlögskyldar eru at fasta í langaföstu,föstunætr 7 ok miðvikunótt en fyrstaok in efsta ok miðvikunótt í ymbru-dögum ok þváttnótt Grg. I, 3223; áföstunótt Heilag. II, 29815 (svarer tillat. sexta feria i Epistola Luciani presbyteri Surius 3 Aug. de inventionecorporis S. Stephani)."},{"a":"föstutíð","b":"f","c":"föstutíð, f. Tid i hvilken der skal fastes. Grg. I, 3311. 14, AKr. 18813."},{"a":"föstutími","b":"m","c":"föstutími, m. d. s. Stj. 14819."},{"a":"fósystir","b":"f","c":"fósystir, f. d. s. OH. 1316; Stj. 40714;Mar. 1412. 35323. 27. 35420."},{"a":"fótaafl","b":"n","c":"fótaafl, n. Kræfter som man har i Fød-derne; leita lífshjalpar undir fótaaflitdvs. søge at frelse Livet ved at løbe afalle Kræfter, Fm. VIII, 410 &vl"},{"a":"fótabrík","b":"f","c":"fótabrík, f. den ved Fødderne værendeBræddevæg, = fótaborð, fótaþili; iSeng: Sturl. II, 15315; El. 7521."},{"a":"fótabúnaðr","b":"m","c":"fótabúnaðr, m. Fodbeklædning, saasom Skoo. desl. Stj. 36630."},{"a":"fótaburðr","b":"m","c":"fótaburðr, m. Fodskifte, Føddernes Bevæ-gelse under Gang eller Løb. Bp. I,67033."},{"a":"fótafesti","b":"f","c":"fótafesti, f. Fodfæste. Mar. 55729; Barl.5613; Flat. I, 46518."},{"a":"fótafjöl","b":"f","c":"fótafjöl, f. Fjæl, Bord, paa eller mod hvilkeman sætter, vender sine Fødder. Flat.II, 29712. III, 30723; Fm. IV, 27724;El. 7521."},{"a":"fótagangr","b":"m","c":"fótagangr, m. Føddernes Bevægelse. El. 9225."},{"a":"fótagrýta","b":"f","c":"fótagrýta, f. Gryde som har Ben at staa paa,mods. kollgrýta. DN. V, 586 (41031)."},{"a":"fótahlutr","b":"m","c":"fótahlutr, m. Legemets nedre Halvdel,mods. Overkroppen (höfðalutr). Fm. XI,2776; Eb. 63 (11911); Eg. 61 (1405);Æf. 78104."},{"a":"fótaklæði","b":"n","c":"fótaklæði, n. Fodtæppe. DN. III, 34431.IV, 45726. V, 1469."},{"a":"fótalæti","b":"n","c":"fótalæti, n. Føddernes Bevægelse, Maadeat te sig paa; hos en hængt: Fm. VII,1317; paa en svømmende: Kgs. 284."},{"a":"fótarmein","b":"n","c":"fótarmein, n. Skade, Sygdom i Foden.Nj. 136 (2195); Bp. I, 12120. 81536;Heilag. I, 29415; Sturl. I, 493; Mar.13029."},{"a":"fótarsár","b":"n","c":"fótarsár, n. Saar i Foden. Fm. VIII,141 &vl"},{"a":"fótarstúfr","b":"m","c":"fótarstúfr, m. tilbageværende Stump efter enafhuggen Fod. Mar. 13026. 5097. 95730."},{"a":"fótarverkr","b":"m","c":"fótarverkr, m. Smerte i Foden. Fris. 3232(Yngl. 54); Fld. II, 1064."},{"a":"fótaskinn","b":"n","c":"fótaskinn, n. Skind brugt til Fodtæppe (jvf fótaklæði). Vem. 1465."},{"a":"fótaspyrning","b":"f","c":"fótaspyrning, f. Spænden, Sparken. Fld. III, 35515."},{"a":"fótastaða","b":"f","c":"fótastaða, f. Føddernes Sted, Stilling.Heilag. I, 33335."},{"a":"fótastangan","b":"f","c":"fótastangan, f. = fótaspyrning. Heilag.I, 33316."},{"a":"fótastapp","b":"n","c":"fótastapp, n. Stampen med Fødderne.SE. II, 6427."},{"a":"fótastappan","b":"f","c":"fótastappan, f. d. s. Heilag. I, 6886."},{"a":"fótatraðkr","b":"m","c":"fótatraðkr, m. Træden med Fødderne, Fod-trin, Spor derefter. Heilag. I, 70625."},{"a":"fótaverkr","b":"m","c":"fótaverkr, m. Smerte i Fødderne. Heilag.I, 18726."},{"a":"fótaþili","b":"n","c":"fótaþili, n. fótabrík; i Seng: Flat. I,34311."},{"a":"fótaþváttr","b":"m","c":"fótaþváttr, m. Fodvaskning. Bp. I, 1053."},{"a":"fótband","b":"n","c":"fótband, n. Baand hvormed Fod er om-viklet. Heilag. I, 29613."},{"a":"fótborð","b":"n","c":"fótborð, n. Fjæl som berøres af Fødderne (jvf fótabrík); i Seng: Gísl. 312; foranKongens Sæde: Vígl. 5114; under Billed-støtte: OHm. 369; jörðin er fótborðfóta mínna Heilag. II, 29612 (Gsaj. 66, 1)."},{"a":"fótbrot","b":"n","c":"fótbrot, n. Brud hvorved ens Fod erbrækket. Clar. 2220 (jvf 2016)."},{"a":"fótbrotinn","b":"adj","c":"fótbrotinn, adj. saadan som har et brækketBen; Stj. 27932; Eb. 63 (11529); Clar.2161; Sturl. I, 9819."},{"a":"fótfara","b":"v","c":"fótfara, v. (fór) 1) gaa til Fods; fót-farandi menn Klm. 27225. 2) befaretil Fods; fótfara rámerki NL. II, 48915."},{"a":"fótfimr","b":"adj","c":"fótfimr, adj. rask til at bruge Benene. Pr.31016."},{"a":"fótfljótr","b":"adj","c":"fótfljótr, adj. rask til Fods, til at gaaeller løbe. Barl. 10331."},{"a":"fótganga","b":"v","c":"fótganga, v. (gékk) gaa til Fods, =fótfara 1; fótgangandi maðr, herr Fm.X, 1392; Stj. 50732."},{"a":"fótgönguherr","b":"m","c":"fótgönguherr, m. Hær af Fodfolk, = fót-gangandi herr Stj. 45612; Fris. 11131."},{"a":"fótgöngulið","b":"n","c":"fótgöngulið, n. Fodgjængere, Fodfolk. Stj.45013; Hkr. 1441."},{"a":"fótgöngumaðr","b":"m","c":"fótgöngumaðr, m. Fodgjænger, = fót-gangandi maðr. Fm. IV, 41323 fg;Didr. 3923."},{"a":"fóthár","b":"adj","c":"fóthár, adj. langbenet, høibenet, = háfœttr,mods. fótlágr. Eg. 84 (21031)."},{"a":"fótheill","b":"adj","c":"fótheill, adj. frisk i Fødderne (mods. fót-veill). Landsl. 3, 411 fg"},{"a":"fóthögg","b":"n","c":"fóthögg, n. Hug som skiller en af medFoden. Flat. III, 57835; Eb. 46 (8913)jvf 45 (8612)."},{"a":"fóthöggva","b":"v","c":"fóthöggva, v. (hjó) afhugge ens (e-n) Fød-der. Sturl. I, 2533. II, 6425; Fm. VIII,1678. IX, 197."},{"a":"fóthrumr","b":"adj","c":"fóthrumr, adj. svag i Fødderne (mods. fótheill). Fm. VII, 924; Bp. II, 2424:váru hestarnir baksárir ok fóthrumirLjósv. 1899."},{"a":"fóthvatr","b":"adj","c":"fóthvatr, adj. rask til Fods. Nj. 25(3829); OH. 7114."},{"a":"fótlágr","b":"adj","c":"fótlágr, adj. lavbenet, som har korte Ben.Þ.Jón. 2919."},{"a":"fótlami","b":"adj","c":"fótlami, adj. vanfør i Foden, ude afStand til at bruge den. Stj. 50121;Nj. 136 (21912)."},{"a":"fótlangr","b":"adj","c":"fótlangr, adj. langbenet, høibenet. Fm.X, 151 &vl"},{"a":"fótlaug","b":"f","c":"fótlaug, f. Fodbad. Hund. 2, 37."},{"a":"fótlauss","b":"adj","c":"fótlauss, adj. uden Fødder. Alex. 1345."},{"a":"fótleggr","b":"m","c":"fótleggr, m. Benet mellem Knæ og Ankel (jvf lærleggr, armleggr, handleggr).Flat. II, 38712; Bárð. 1424; Fm. VIII,4479. IX, 5284; Stj. 965; Eb. 45 (8731)."},{"a":"fótlinr","b":"adj","c":"fótlinr, adj. bekvem, behagelig for Foden, at gaa paa; se úfótlinr."},{"a":"fótmál","b":"n","c":"fótmál, n. Skridt, = Vulg. passus pedis.Stj. 12331 (Ap. Gj. 7, 5); fótmál erfengit upp í völlinn dvs. der er faaetFodfæste, Indpas i Volden, Jorden. Æf. 2859 jvf 53 fgg"},{"a":"fótmikill","b":"adj","c":"fótmikill, adj. som har meget store Fødder. Klm. 13."},{"a":"fótmjúkr","b":"adj","c":"fótmjúkr, adj. smidig i Fødderne. Sturl. I, 1235."},{"a":"fótpallr","b":"m","c":"fótpallr, m. Fodskammel, Bænk til at sætteFødderne paa. Flat. I, 5724 (Fm. X,18612)."},{"a":"fótr","b":"m","c":"fótr, m. (G. fótar, D. fœti, N. & Akk. Pl.fœtr) 1) Fod hvorpaa et Menneske staareller gaar, eg. vel forskjellig fra bein 2,fótleggr, men dernæst omfattende begge (ligesom hönd ogsaa bruges om hele Armen; jvf DWb. IV: fusz 4 og 6);sýndist hann yfir alla hinn fríðastiriddari með fögrum fótum ok fríðumok vel vöxnum beinum Str. 3929; sumirtráðu ok stigu hæla hans ok fœtrMar. XVII7; á fœti heitir lær, kné,kalfi, bein, leggr, rist, jarki, il, tá SE.I, 54210 fgg; S. höggr til þess, er athonum sótti, ok rekr undan honumfœtr báða fyrir ofan kné Flat. II,3999; jvf Sturl. II, 525; var festr fótrhans dvs. hans Benbrud lægedes, groedeigjen, Sturl. I, 995 (jvf 9734); þá tóksá (nl. den døde) at lifna - ok leitaðivið at rísa upp, þá tók M. í hönd hon-um ok setti á fœtr hann dvs. reiste hamop saa at han stod paa sine Ben, Heilag.I, 5791; hann þóttist náliga ekki megastíga á fótinn Bp. I, 34322; jvf Sturl.I, 2912; hljóp hann upp ok stóð áfótum El. 394; reis upp heill ok stóðá fœtr sína Heilag. I, 56115 (= reisupp á fœtr sína Heilag. I, 58329); þeirÞ. ganga til dyra ok drepa á dyrr,við þat vakna menn -, ok standa áfœtr skjótt Fbr. 1527 (Flat. II, 9933); jvfVígagl. S. 9124 ; komast á fœtr dvs. reisesig, staa op, Flat. I, 3869; fœrast á fœtrd. s. Vígagl. 680; Laxd. 17 (343); sjúkr svá,at hann mátti eigi á fœtr standa eðahendr rétta Heilag. II, 22912; standaá fœtr dvs. staa paa sine Ben, Heilag. I,3484; spretta á fœtr (op af en siddendeeller liggende Stilling) Eg. 67 (1622);Helga dóttir bónda var þá á fótum (dvs.paa Benene, oppe af Sengen) ok heilmeina sínna Eg. 79 (19012) jvf 75(18217); Ólafr kvað hlýða mundu, meðanhann væri á fótum dvs. var rask og rørig, Laxd. 51 (15311); er hann hafði legitnökkurar nætr, léttist honum heldr,ok var hann á fótum 3 daga Fm. X,1474; kómu þar nökkuru fyrir sólarroð,vóru þar byrgðar hurðir allar, en ekkimanna á fótum Sturl. I, 3234; Hreiðarrvar á fótum fyrr en aðrir vaknaði Fm.VI, 201 (jvf Mork. 3627); hann varsnemma á fótum (dvs. tidlig oppe) þannmorgin Vígagl. 228; jvf Vallalj. 627;Hítd. 6130; Fld. II, 16517; Laxd. 55(16020); A. hleypr upp (da han hørte bankepaa Døren) ok var hræddr mjök, ok erprælarnir váru seinir á fœtr (dvs. længeom at staa op), þá ferr hann sjalfr tildyranna Heilag. I, 62710; við þat vakn-aði Erlingr ok aðrir þeir, er inni sváfo,hann var (= varð Flat. II, 23126) skjót-astr á fœtr OH. 11723; hafa fóta sínnaforráð dvs. kunne gaa, bruge sine Ben:J. biskup bauð þat folkinu, at hverrsá maðr, er fóta sínna forráð hafði íhans biskupsdœmi, skyldi vitja umsinn á hverju ári höfuðkirkjunnar atHólum Bp. I, 23919; kunna fótumsínum forráð dvs. vide hvor eller hvor-ledes man skal gaa, vandre: ek emeinn smásveinn svá fávizkr, at ek kannvarla fótum forráð meðal þessa lýðs,er pú hefir þér valit (Vulg. ego sumpuer parvulus et ignorans egressumet introitum meum, et servus tuus inmedio est populi, quem elegisti) Stj.5584 (1 Kong. 3, 7 fg); kasta, skjótafótum undir sik dvs. give sig til at løbe,tage Fødderne til Hjælp, tage til Bens:við tal þeirra var staddr einn um-renningr, hann kastar fótum undir sikok kemr um kveldit til Þverár Þ.hræð.4323; hann brást við sem harðast okskaut fótum undir sik ok hljóp tilskipanna, sem hann væri œrr ok óðrFm. VIII, 35821 (Konung. 15915); takatil fóta d. s. Herv. 21117 (Fld. I, 51829);Grett. 5029; Bp. I, 80421; Heilag. II,7327; Mar. 105514; hann tekr nú tilhvatra fóta sem mest mátti hannorka Mar. 105815; heiðingjar neytaþegar fóta ok flýja á brott Klm. 25019;verðr þá fegnari, en frá megi segja,leggr land undir fót ok hleypr svánorðr eptir löndum, at - Bp. II, 1246;rennr Helgi sem fljótast má hann, enHávarðr gengr eptir ok biðr Helgaekki hlaupa undan sér, en Helgi gafat því engan gaum ok fór sem fœtrtoguðu Gísl. 614; áttu þar bœndrfótum fjör at leyfa dvs. havde Bønderneder Flugten at takke for sin Frelse, OHm. 93; leggr ei fót (dvs. stanser ikkesin Gang) fyrr, en hann kemr í RomamBp. II, 12212; hvern þann stað, erþér komit fótum á (Vulg. omnem locumquem calcaverit vestigium pedis vestri),man ek selja undir yðart vald Stj.34914; koma e-m af fótunum dvs. bringeen til at falde: var þeirra glíma okatgangr bæði harðr ok langr -, eneigi kom hann honum af fótunum Fld.II, 2564; kastar fótum (upers.) dvs. Fød-derne blive kastede, tage en Overhaling;kom (lagit) á hann miðjan, ok féllhann svá við, at fótunum kastaði framyfir höfuðit Sturl. II, 21619 jvf 12224.I, 40213; féll hann á bak aptr svá, atnær kastaði yfir fótunum Sturl. I, 34734;drepa fótum í e-t dvs. støde med Fød-derne imod noget: Arni b. hljóp þegarút eptir Halli, hann drap fótum í borðit-, ok féll hann þá, er hann kom útSturl. II, 1668; þeir léttu eigi fyrr, enþeir drápu fótum í húsum nökkurumí náttmyrkrinu Vallalj. 545; drap hestr-inn fœti, ok stökk í sundr fótrinn íhonum Flat. II, 3403; hleypr A. út áána, en hestrinn misti þegar fóta (tabtestrax Fodfæste), ok rak hvárntveggja íkaf Sturl. II, 399; spratt honum fótr(dvs. hans ene Fod gled), er hált var af regnIcel. Read. 2029; ganga á fœti dvs.gaa tilfods, El. 842. 6215; fara á fœtid. s. OH. 17010 (Flat. II, 28533); Flat.II, 9912; vera á fœti dvs. tilfods, mods. tilhest, El. 357; Sturl. II, 4324; fjóradaga var hans leita farit á hestumok fótum Post. 67430; þeir menn, ermest eru sárir, riði undan -, en eigitaki þeir menn hrossin, er vel megifœtrnir bera þá á fjall upp Sturl. II,606; þegar er fjárfœling á fénaði, ereigi bera fœtr heim til húsa eigandaLandsl. 7, 374; frár á fótum sem heillmaðr Mar. 15715; er eigi þat, at þúmunir eigi vera seinni á fœti enhestrinn? Fm. VII, 16923; í því hljópGrettir undir hendr honum (nl. Glámi)ok þreif um hann miðjan - -, vildiGlámr leita út, en Grettir fœrði viðfœtr (dvs. satte Fødderne imod) hvar semhann mátti, en þó gat G. dregit hannfram or skálanum Grett. 8419; hafaþegar hendr á honum skyldandi hanntil at skunda til kirkjunnar, því atdrjúgum draga þeir hann með sér, enhann setr fót fyrir fót, hvat er hanngetr (dvs. alt hvad han kan), ok gerirþví síðr ganga, sem þeir nauðga hannmeirr til at skunda Thom. 25424; þáer þeir riðu ofan at Hofi, stakk Hrafnvið fótum dvs. stansede R., som gik i deres Følge, Finb. 572; hann steig (dvs. han satte sin ene Fod) fyrir fœtr Ílluga okfeldi hann dvs. kastede ham til Jorden, Sturl. I, 38915; falla til fóta e-m dvs.kaste sig for ens Fødder, foran ham, Heilag. I, 5612 (58317. 6141); Post.32435; Mar. 109112; honum þótti þatráð, at drepinn væri hverr á fœtr öðrumdvs. den ene ovenpaa den anden, Eg. 46(911); þat hlœgir mér -, at Hákon -ferr hér með liði ok drepr yðr á fœtross ok hefnir svá vár Fm. X, 38620(Ágr. 2120); koma fótum undir sik:þegar hann kom fótum undir sik íDanmörk (efter sin Søreise kunde brugeBenene i D.), gékk hann einn samanfrá skipi til skógar Flat. I, 38827;þeir skolu eigi segja þetta bragþÓlafi fyrr, en þeir stíga á Noreg fótum(førend de ere komne tillands i Norge) Fm.X, 25921; fig. hann eignaðist bæði landok konungdóm eptir Siga feðr sínn,ok nú er hann þykkist hafa fótumundir komizt í ríki sínu, þá - Völs.8512 (c. 1); synir Sæmundar -, er þávóru mest á fœtr komnir Sturl. I,24532, jvf komast á legg, se under leggr; þegar er hann dróst á fœtr, þámælti - faðir hans: þínn fóstrfaðirskal vera Hildibrandr inn ríki, faðirmínn Fld. II, 4678, jvf dragast á legg,se under leggr; Hrapp gat eigi fang áÞórði fengit (dvs. kom ingen Vei med Þ.,fik ikke gjort ham nogen Fortræd), síðanÓlafr fœrðist á fœtr dvs. var kommen sig paa Fode, Laxd. 17 (341) jvf 16(3225 fgg); mun ek fara til þings áðr,en alls er fótum undan mér skotitdvs. førend jeg er kommen aldeles paaKnæerne, saa at jeg intet mere formaar, Ljósv. 1479; þeir menn, er komnir eruaf fótum fram fyrir aldrs sakir dvs. ereblevne saa gamle, at det er forbi meddem, med deres Kraft og Dygtighed, Flat. I, 20129; þú stendr feigum fótumá virkinu dvs. du er feig, Døden nær, der hvor du staar o. s. v., Krók. 2821;víða stendr kyn mítt fótum dvs. jeg har en vidt udstrakt Slægt, Fbr. 495. 6222;stóð þar á mörgum fótum fjárafliSkallagríms Eg. 29 (5915); góðzi þínudugir þat ekki, þótt þat standi á mörg-um fótum, at þú tærir út báðum höndumen vanrœkir allan umganginn Fm.XI, 4239, jvf standa á tréfótum; þóttek beri þaðan hvárigan fótinn heilan(dvs. om jeg end ikke skal slippe helskindet derfra), þá skal ek þó fara Vatsd. 5(912); miklu er þér fyrir fœtr kastatdvs. du faar meget at gaa imøde, Korm.17611; mun ek fyrir hann taka fébœtr,ef nökkurr vil bjóða, en eigi nenni ekat kasta máli þessu niðr undir fœtrmér dvs. opgive, frafalde denne Sag,Harð. 20 (6620); troða e-n undir fótumFlat. I, 3868; i fig. Betydn. Barl. 19511;Eg. 57 (1264); fastr á fótum se S. 344b1 fgg. 2) Fod paa Dyr; hóf þat (nl. dýrit)sína fyrri fœtr ok sló til hans Bev.23510; sýnist Bootes á bak ennar meiribirnu ok snýr fótum til meyjar í zodi-acum gegnt barka ok enum fremrumfótum ennar meiri birnu Pr. 4777; jvfframfótr. 3) Fod som Længdemaal; nú gékk ek þrem fótum til skamt Eg.22 (4113); þat er löggarðr, er er fim fótaþykkr við jörð Hák. 1018; Hugon kon-ungr bar sína koronu miklu lægra,því at Karlamagnus konungr var fœtihærri ok þrimr handargripum Klm.48125; hann reisti hóf 100 fóta langtVatsd. 15 (269); slík dœmi gefr afsér þessi enn mikli Alexander, er allrheimr þótti sér oflítill vera til at hafavald ifir, ok nú vinnst honum sú jörðat liggja á, er hón er 5 fóta löngAlex. 16323; sagt hefir hann nökkuttil, hvers hann mun unna Haraldi -af Englandi, þat er 7 fóta rúm okþví öllu lengra, sem hann er hærri enflestir aðrir Fm. VI, 4157, ved hvilkeOrd han tilkjendegav at han vilde ladeham faa saa meget Jord, som han behø-vede til en Grav, hvis Længde i Almin-delighed og i lignende Udtalelser gjernesattes til 7 Fod, undertiden dog ogsaatil mere eller mindre, jvf Herr MichaelsRimværker udg. af C. Molbech S. 18026 (Brandt og Helveg den danske Psalme-digtning 1, 1511); en fortabt SjælsKæremaal paa Kroppen, optrykt i NDM.II, 32324; Mhd. Wb. III, 445 b27 fgg;Liebrechts Gervasius S. 87 fg; jvf Pfeiffers Germania IV, 375; Zeitschr.f. deutsches Alterth. IV, 2796 fgg. 4) Fodsom bærer, tjener til Støtte under denderpaa hvilende Gjenstand; S. hjó ísteðjann ok klauf niðr í fótinn Völs.11423 (c. 15); 2 smörfat með fótum, okaf tin DN. V, 588 (41034); jvf örku-fótr (se under arka S. 72 b11), fóta-grýta. - Som anden Del af sammen-satte Stedsnavne forekommer fótr í Ló-fótr DN. V, 59722. 6569; Bolt. 1434;Vargfótr Bolt. 1424-11; Mosafótr NL.II, 48715; Kvernfótavágr Kalfsk. 68 b11;jvf Ófóti SE. II, 4933; í Olmfóta kirkju-sókn DN. IV, 33613; í Olmfóta Kalfsk.17 a14; af hvilket sidste Navn vistnok detved Dalsfjorden i Voldens Sogn paaSøndmøre liggende Ommelfot (se StrømsBeskriv. over Söndmöre II, 368. 388)er en Forvanskning."},{"a":"fótsíðr","b":"adj","c":"fótsíðr, adj. fodsid, sid nok til at naaFødderne; fótsíðr kyrtill Stj. 52029."},{"a":"fótskefill","b":"m","c":"fótskefill, m. = fótskemill. Bp. I, 15523."},{"a":"fótskemill","b":"m","c":"fótskemill, m. Fodskammel. Flat. II,13633; OHm. 368; Kgs. 679; Heilag.I, 18335."},{"a":"fótskör","b":"f","c":"fótskör, f. Trin; foran Seng: Flat. I,3765; foran Høisæde: Æf. 7947."},{"a":"fótskref","b":"n","c":"fótskref, n. Skridt, lat. passus: þús-hundrað fótskrefa langt Heilag. I, 33621."},{"a":"fótskriða","b":"f","c":"fótskriða, f. Føddernes Gliden eller Skri-den; renna fótskriðu dvs. sætte sig i gli-dende Fart hen over en glat Is. Vallalj.8; Vem. 1682; Nj. 39 (1446)."},{"a":"fótspor","b":"n","c":"fótspor, n. 1) Fodspor; fylgð hans fót-spora Barl. 14831. 2) Skridt. Heilag.II, 29337 (Ap. Gj. 7, 15)."},{"a":"fótstallr","b":"m","c":"fótstallr, m. Postament, Fodstykke ellerSkammel, hvorpaa en Billedstøtte eropsat. Fm. II, 10817; Mar. 12831."},{"a":"fótstirðr","b":"adj","c":"fótstirðr, adj. stiv i Benene, Fødderne.Eg. 89 (22524)."},{"a":"fótstokka","b":"v","c":"fótstokka, v. (að) sætte en med Føddernei stokkr; leysir fótstokkaða Post. 57338."},{"a":"fóttroð","b":"n","c":"fóttroð, n. Træden under Fødderne; þolafóttroð e-s dvs. taale at trædes underFødderne af en, Bp. II, 5710; héðanleiddi fóttroð friðar dvs. heraf fulgteat Fred blev traadt under Fødderne,Æf. 16176; verða sínum undirmönnumat - fóttroði Thom. 8615."},{"a":"fóttroða","b":"v","c":"fóttroða, v. (trað) træde under Fødderne.Flat. I, 38610; Klm. 54919; Mar. 50610."},{"a":"fótveill","b":"adj","c":"fótveill, adj. svag, vanfør i Fødderne(mods. fótheill) Bp. I, 3445; Mar. 1309."},{"a":"fótvíðr","b":"adj","c":"fótvíðr, adj.? El. 7312."},{"a":"fouti","b":"m","c":"fouti, m. = foguti. DN. III, 6593; seunder foguti."},{"a":"fox","b":"n","c":"fox, n. Fusk, Bedrageri (jvf kaupfox, veð-fox). Gul. 503. At Ordet staar i For-bindelse med ght. fuhs, nht. fuchs, kan vel neppe ansees tvilsomt."},{"a":"föxóttr","b":"adj","c":"föxóttr, adj. = faxaðr; grár hestr föx-óttr Klm. 19125; Vem. 2324; Landn.3, 8 (1955); föxóttr Gaskunie hestrKlm. 35020; hestr stendr hér við stall,föxóttr ok grár at lit, hauss hans Faxaskal þér at bana verða Fld. II, 16818."},{"a":"frá","b":"præp","c":"frá, præp. (= gsv. fram, fran Schlyter186 b28. 189 a9; jvf gn. heimen fransín DN. IX, 31910; got., ght., ags. fram,eng. from; ligesom frá synes være op-staaet af fram i præpositionel Betyd-ning, medens dette som Adverbium harbeholdt sin oprindelige Form, se Rydqv.IV, 285 &fgg. . , 92. 188) 1) fra, bort fra,hvor der er Tale om en Fjernelse, Ad-skillelse eller Afstand; med Dat.: géngumenn síðan frá lögbergi Nj. 56 (874);tóku spjótin frá þeim Nj. 147 (2534);þau róa frá skipinu Laxd. 30 (7628);rak (upers.) skýit frá tunglinu Grett.855; mun sá nú hafa hlaupit frá þérNj. 152 (2646); sá ek fljúga ofan fráfjöllunum örn mikinn, hann fló hingatGunl. 2 (1951); mér sýndist maðr einnmikill ok gékk ofan frá fjallinu Fm.X, 2716; skeiðgata liggr at lœknumok svá frá honum Heið. 22 (33918);bœrinn at Vatnshorni stendr skamt frávatninu Laxd. 62 (1797); þar var innihani skamt frá postolanum Post. 45912;var þat brott frá öðrum húsum Eg.43 (8329); Katilina var fundinn langtfram frá öðrum sínum mönnum Pr.1785; á lítilli stundu var keisarinnlengd halfrar mílu fram frá liði sínuFlov. 12615; hann skildi sik sjalfr fráríki ok fór í klaustr Fm. XI, 35017;taka e-n frá landi, ríki OH. 3421; guð-, er engan fyrirlítr ok engan skilrfrá sínni miskunn Bp. I, 8059; ef maðretr þau dýr, er frá eru skild dvs. und-tagne fra de spiselige, Grg. I, 3427; jvfIsl. 1 (52); ef maðr lætr í dóm nefnast,er nú var frá skiliðr Grg. I, 3821 jvf392; ef eiðar verða unnir aðrir, en nú erufrá (til Frost. 3, 24; JKr. 3518) skildirAKr. 18212; ef maðr deyr frá þeimómögum, er honom vóro fœrðir meðeið Grág. 11514; nú liggr maðr fráverkum dvs. saa syg at han derved erhindret fra at arbeide, Grág. 2712. 19;uden tilføiet Dat.: hlaupa þeir til okfrá Eg. 54 (11215); jvf Fm. IX, 42214;afhende twau lutinæ af kværnustœdenu- ok frjálsan vægæn till ok fraa DN.XI, 2524; luku þeir frá (mods. aptr)hurðu Harð. 15 (4518); fréttir, hver(mær) frá sé dvs. er fraværende, ikke ertilstede, Heilag. II, 66315; at mér fráveranda Flat. I, 40429; ekki fer ek ímannjöfnuð, en værir þú slíkr maðrsem hann, þá mundi þér eigi frá vísatdvs. da vilde du ikke blive afvist, Gunl.5 (21415); sendi þá frá fram dvs. frem-over, Sturl. II, 2013; med Præp. á satforan: váno skjótara - féll Magnus áfrá (dvs. døde M.) ok átti son eftir Fm.X, 408 (Ágr. 7010). 2) fra, hvor derer Tale om Punktet, hvorfra en Retningudgaar eller regnes, med et tilføiet Ud-tryk, som angiver Retningens Beskaffen-hed; aftr frá miþio heldr an fram Rimb.65 a (341); suðr frá Noregi er Dan-mörk, en Sviþjóð austr frá o. s. v. Fm.X, 27130 fgg; sátu fyrir honum norðrfrá garði í gróf nökkurri Nj. 99 (1535);konungr spurði, ef setr nökkurt væri ídalnum upp frá urðinni Heilag. I, 1614(OH. 18732); hann var þeirra konungafrægastr, er verit hafa þann veg fráhafinu Ridd. 754; altari er þar helgat- Marie til norðrs frá háaltari Mar.54828; þagat frá garði, er sá á heimili,er sótti Grág. I, 8423; stóðu spjótþeirra ofan frá þeim Nj. 147 (2534);fór brott þaðan austan frá (dvs. østenfor)Abram Stj. 1077; sá menn augatalfrosit liggja ofan frá augastaðnumBp. II, 1788; Höskuldr sat á miðjanbekk en synir hans innarr frá honum,Rútr sat útarr frá Höskuldi Nj. 34(5020); med Præp. í sat foran: leiddihann í eina stúku norðr í frá söng-húsdurum Fm. VIII, 2511; þótti þatsæti vegligast út í frá (nl. konungsöndvegi) hvárntveggja veg (dvs. paabegge Sider af, i begge Retninger fraKongens Høisæde), er næst var önd-vegi, úvegligast þat, er næst var dyrumFm. VI, 43913; út í frá konungsensráðonautum sáto kappar hans Alex.811; svá vil ek þakka Hákoni jarli,mági mínum fyrst at upphafi (dvs. førstog fremst), ok þar út í frá (dvs. og der-næst) öllum liðsmönnum góða fylgð okframgöngu Fm. VI, 32613; jvf Mork.8233 fg. 3) fra, efter, hvor der er Taleom Tidspunktet, fra hvilket noget tagersin Begyndelse eller Tidsafstanden regnes;frá hinni fyrstu stund ok til hinnarsíðustu Kgs. 11927. 30; allt frá eldinguok til miðs aptan Hrafnk. 713; þúmunt vilja gera til vár drengiligarheðan í frá, en hingat til Laxd. 46(13712); þú skalt frá þessum degi frjáls maðr heita Laxd. 16 (3130); frá fornuok nýju dvs. fra gammel og ny Tid, DN.I, 36812; 42512; þeir kómu ekki fráþví (dvs. efter den Tid, = &vl síðan)til hallarinnar Post. 9125; eigi fyrren 14 nætr eru frá alþingi Grg. I,11124; sögðu -, at engi dugandi maðrmundi til þeirra vilja þjóna upp fráþví dvs. efter den Tid, Fm. XI, 33423;hún lifði eigi lengr en 6 stundir dagsupp frá því Bp. II, 3726; er mér núeigi hugr at selja hann frá því, er hannkemr í mítt vald Flat. I, 8015; medPræp. í sat foran; paðan í frá dvs. fraden Tid af, Post. 9112; Vápnf. 3031;héðan í frá dvs. efter denne Tid, Nj. 54(8311); fyrir þriðja sól þaðan í frá, erhann kømr til at lýsa Grág. 31115 jvfGrg. I, 15119. 4) efter, hvor tvendeOrd derved forbindes med hinanden tilBetegnelse af, at Gjenstandene ligge, følgeumiddelbart efter hinanden i en uafbrudtRække, = af 11, or (ur) 2; þá lét hannkalla skip frá skipi, at síga skyldiláta seglin OH. 18219; vér höfum lengihugt æ dag frá degi, at - hann mindi(dvs. myndi) á betri leið snúast DN. I,19511 fg; jvf Fm. V, 22524; þeir menn,sem - vöndust ár frá ári at fara uppá ofanvert þat sama fjall Stj. 1725;örkin fluttist um borgir Philistinorumhverja frá annarri dvs. den ene efterden anden, Stj. 43628. 5) fra, paa enMaade som afviger, er forskjellig franoget, m. Dat.; þessi ætlan er þvertfrá mínu skapi Fm. VII, 2583; mis-gerningar, er vér gerum frá hansvilja Hom. 1987; svá undarliga martfolk sem þar hafði saman samnazt íbóndaherinn, þá þótti þat eigi minnrfrá líkindum, hversu skjótt samnaðrinnraufst Flat. II, 36028. 6) fremfor, ihøiere Grad end, m. Dat.; feitr ok digrfrá þí, sem flestir menn aðrir Stj.28318; þeir vóro frá því harðfengir,sem aðrir menn Fm. I, 17118; Hróivar auðkendr frá því, sem flestir mennaðrir í yfirlitum Flat. II, 7328; hanngerði sik auðkendan frá öðrum mönn-um í hverri orrostu Fm. VII, 7319;vitrir menn hafa oss frá sagt nökkuraluti hans stórvirkja ok fátt frá (dvs.meget mindre end) því, sem verit hefirhans afreksverka OT. 128; jvf berafrá S. 12942 ; frágerð. 7) af, fra, vedAngivelse af den Person eller Ting, frahvilken noget udgaar, har sit Udspring,hvilken det maa tilskrives, at man ereller har noget, m. Dat.; allir bornirfrá Jörmunreki Hyndl. 24; faðir sendison sínn til jarðar frá meyju borinnHeilag. I, 28225; sá, er kallsift at lang-feðgatali væri frá honum kominn,skyldi vera konungr Flat. I, 2405; hannvar faðir Gunnars, er Djúpdœlir eru frákomnir Isl. 2; njóta skaltu hans fráoss dvs. du skal nyde godt af os for hans Skyld, Fbr. 5823. 8) fra, hvor der skal angives Stedet, hvor en har sit Hjem,hvorfra han er kommen (svarende til á, ípaa samme Maade som undan til undir),= or 8, m. Dat.; Eyjolfr bóndi fra ÓsiÞ.hræð. 824 jvf 17 fg; Ingjaldr frá Keld-um Nj. 24 (5017); son Bjarnar Þórðar-sonar frá Höfða Laxd. 29 (22513). 9) om, ved Angivelse af Gjenstanden for,Indholdet af en Beretning, Fortælling,Fremstilling, m. Dat.; heyrða ek slíkahluti fyrr frá þeim sagða Flat. I, 313;hann bauð Ólafi - at fara - oknjósna, hvers hann yrði varr frá Svíakonungi OH. 7937; er mér svá frásagt konungi, at - Eg. 69 (913); med Præp. í sat foran: segir honum síðaní frá haukunum Fm. XI, 1618 (Jómsv.*1328); þat er nú í frá sagt jarlinumHákoni, at - Fm. XI, 1374 (Jómsv.*1177). 10) fra, med Personens Navntilføiet i Gen. (ligesom ved at 24, se S.83 b14, jvf gd. skilias fran husbonda sinsSkaanske Lov 15, 6 jvf 15, 4 S. 687);kómu frá ríks manns eins Hom. 15727(Flat. II, 3897); kvað sér komna njósnfrá N. biskups Fm. IX, 28421; fyrr enhann fari á brott or vist með föt sínfrá bóanda þess, er hann hefir meðverit Grág. 1502; reið Hákon frá Bjarnar(jvf at Bjarnar L. 19) í bygðina Hkr.12624; their waro a Mædhfalle i Sol-æimæ sokn a 8 dagh iwlæ at kwældinv nesth er war ok waro tho bodhnerhæiman til frá siin DN. I, 73812 (Aar 1428); jvf stemde Margareta - heimenfran sín ok til aðr nemt Vesby DN. IX,31910; kómu menn sunnan frá konungsmeð bréfum Sturl. I, 38425 jvf 39220;kómu menn dagliga frá frú KristínarFm. IX, 40719; kómu bréf frá Knútiok frú Kristínar ok lögmannsins Fm.IX, 4071; dog findes frá med Dat.ogsaa i denne Forbindelse og Betydning, f. Ex. frá konungi af Englandi Thom.1766; kom norðan frá Kolbeini MörðrEiríksson Sturl. I, 38828 &vl; kómubréf frá Knúti Fm. IX, 4071, se oven- for; med Gen. synes frá forbundet og-saa i Betydningen Nr. 9, hvor der erTale om en Person: þetta var fluttfrá hans fyrir hinom sæla CirilloHeilag. II, 67019."},{"a":"frábæriliga","b":"adv","c":"frábæriliga, adv. i særdeles høi Grad. Post. 63539; Mar. 18232."},{"a":"frábæriligr","b":"adj","c":"frábæriligr, adj. = fráberanligr. Fld.III, 3644; f. frá e-u dvs. fortrinligere end noget, Post. 49338."},{"a":"frábærliga","b":"adv","c":"frábærliga, adv. = frábæriliga. Mar.1823."},{"a":"frábærligr","b":"adj","c":"frábærligr, adj. = frábæriligr. Bp. I,86026; Heilag. I, 67720."},{"a":"frábærr","b":"adj","c":"frábærr, adj. d. s. Grett. 17115; Bp. II,1936; Heilag. II, 51226; er hann frábærröðrum mönnum bæði um fljótleik okfagrleik Fm. XI, 4284."},{"a":"fráberanligr","b":"adj","c":"fráberanligr, adj. udmærket, fortrinlig,sjelden. Mar. 109021."},{"a":"frádráttr","b":"m","c":"frádráttr, m. Afdrag, hvorved der fra en Ting borttages noget af hvad der til- hører den. Kgs. 1051; Anecd. 1411;gera frádrátt e-s dvs. berøve en hvad der tilhører ham, Kgs. 17421."},{"a":"fræ","b":"n","c":"fræ, n. 1) = frjó 1. Kgs. 7535; DN.I, 7015. II, 7810. 2) = frjó 2; þat erok mælt, ef maðr mætti ná aukningufræs hans -, þá væri þat öruggasttil allra lækninga Kgs. 328."},{"a":"fræa","b":"v","c":"fræa, v. (að) = fræva, frjóa. Kgs. 1386. 19jvf &vl"},{"a":"frægð","b":"f","c":"frægð, f. 1) Fortælling om noget (e-s).Mar. 6603; Heilag. II, 3493. 39011. 5654. 2) rosende Omtale, Berømmelse. Flat.I, 912; Fm. VI, 43112. VII, 7320; Sturl.I, 32."},{"a":"frægðarefni","b":"n","c":"frægðarefni, n. hvad der gjør en berømt Æf. 88110."},{"a":"frægðarför","b":"f","c":"frægðarför, f. Reise hvoraf man har Ære,hvorved man bliver berømt. Sturl. I, 320."},{"a":"frægðarfullr","b":"adj","c":"frægðarfullr, adj. berømt, berømmelig.Magn. 432 (Indledn.); Heilag. II, 5023."},{"a":"frægðarlauss","b":"adj","c":"frægðarlauss, adj. æreløs. Stat. 28322."},{"a":"frægðarmaðr","b":"m","c":"frægðarmaðr, m. Person som fortjenerberømmende Omtale. Flat. I, 4637."},{"a":"frægðarmark","b":"n","c":"frægðarmark, n. Tegn paa Berømmelseeller noget berømmeligt. Fld. I, 25725."},{"a":"frægðarsamliga","b":"adv","c":"frægðarsamliga, adv. paa en Maade somfortjener rosende Omtale; fr. hærðr Stj.52428."},{"a":"frægðarsamligr","b":"adj","c":"frægðarsamligr, adj. berømmelig. Mar.5001."},{"a":"frægðarskot","b":"n","c":"frægðarskot, n. Skud hvoraf en har Ære,som fortjener rosende Omtale. Flat. I,4631; Fld. II, 33826."},{"a":"frægðarverk","b":"n","c":"frægðarverk, n. berømmelig Gjerning.Flat. I, 12112; Fris. 21513."},{"a":"frægðarvísdómr","b":"m","c":"frægðarvísdómr, m. berømmelig Visdom.Mar. 45026."},{"a":"frægiligr","b":"adj","c":"frægiligr, adj. berømmelig, af udmærketBeskaffenhed. Stj. 695. 7828. 14124. 1581;Flat. II, 105; Æf. 243."},{"a":"frægja","b":"v","c":"frægja, v. (gð) gjøre til Gjenstand forrosende Omtale, gjøre berømt. Str. 396. 10;5736; Heilag. II, 9711. 11719; Bp. II,1717. 18117; Æf. 85 b72; Mar. 6793."},{"a":"frægr","b":"adj","c":"frægr, adj. (Komp. frægari & frægri)meget omtalt, vide bekjendt. Flat. I,4965. 15; Str. 394; Stj. 947; Troj. 2(108); Post. 4531; œrit vóru þeir frægirok þó at íllu Ljósv. 114; hann var hinnfrægasti at úfrægðunum Heilag. II,36016; varð sú för allfræg (om en uhæ-derlig Reise) Flat. II, 22929 (OH. 11523)."},{"a":"fræigjadagr","b":"m","c":"fræigjadagr, m. Fredag, = frjádagr; som det synes for friggjardagr (se dette Ord)DN. IX, 3113."},{"a":"frækorn","b":"n","c":"frækorn, n. = frjókorn. OH. 11314 (Flat.II, 22720); Landsl. 7, 141."},{"a":"frækta","b":"v","c":"frækta, v. (kt) = frykta. Clar. 10 &vl 12."},{"a":"frændaafli","b":"m","c":"frændaafli, m. Slægtninge af hvilke mankan paaregne Hjælp, = frændastyrkr.Fm. VIII, 646; Vígagl. 1111."},{"a":"frændabalkr","b":"m","c":"frændabalkr, m. Flok, Samling af Be-slægtede, = frændbalkr, frændsveit.Laxd. 25 (6611)."},{"a":"frændadauði","b":"m","c":"frændadauði, m. Tab som man lider ved sineFrænders, Slægtningers Død. Homil. 9432. 9730."},{"a":"frændadráp","b":"n","c":"frændadráp, n. Frændemord, lat. parri-cidium. Heilag. I, 1046."},{"a":"frændagengi","b":"n","c":"frændagengi, n. Slægtninge som man harhos sig, i sit Følge. Fm. X, 40627(Ágr. 6525)."},{"a":"frændagipta","b":"f","c":"frændagipta, f. Lykke som hører Fræn-derne, Slægten til. Vatsd. 7 (1520)."},{"a":"frændalát","b":"n","c":"frændalát, n. Tab som man lider ved sineFrænders Død. OH. 21328."},{"a":"frændaróg","b":"n","c":"frændaróg, n. Tvist, Strid mellem Fræn-der. Fm. V, 34721."},{"a":"frændaskömm","b":"f","c":"frændaskömm, f. 1) Gjerning og andet hvormed man beskjæmmer sin Slægt.Bp. I, 113. 2) Person som beskjæmmer sinSlægt, = ættarskömm. Sturl. I, 128."},{"a":"frændastyrkr","b":"m","c":"frændastyrkr, m. = frændaafli. Flat. II, 5926; Eg. 66 (1568); Stj. 43122."},{"a":"frændatjón","b":"n","c":"frændatjón, n. = frændalát. Frost. Indl. 17."},{"a":"frændbalkr","b":"m","c":"frændbalkr, m. = frændabalkr. Flat. I, 28819."},{"a":"frændbarn","b":"n","c":"frændbarn, n. beslægtet Barn. DN. II,8522. IV, 4696. IX, 1935."},{"a":"frændbót","b":"f","c":"frændbót, f. Bøder som Drabsmandens Frænder har at betale den Dræbtes Frænder. Frost. 6, 19. 26. 32 fg. 46 fg;Plur. frændbœtr Gul. 222; Frost. 6,11 fg. 19. 25. 46. Jvf. bauggildisfrænd-bót Frost. 6, 39; nefgildisfrændbótFrost. 6, 40. 471."},{"a":"frænddrepari","b":"m","c":"frænddrepari, m. = lat. parricida (jvf frændadráp, frændvíg). Pr. 3469."},{"a":"frænderfð","b":"f","c":"frænderfð, f. Arv som den ene Slægtningtager efter den anden. Gul. 105."},{"a":"frændgöfugr","b":"adj","c":"frændgöfugr, adj. som har anselige Slægt-ninge. Sturl. I, 253."},{"a":"frændhagi","b":"m","c":"frændhagi, m. Sted eller Stilling hvoriman er omgiven af sine Frænder. Fm. VII, 1361; Stj. 10419."},{"a":"frændhollr","b":"adj","c":"frændhollr, adj. velsindet mod en (e-m)som hans Slægtning. Fm. VI, 3517."},{"a":"frændi","b":"m","c":"frændi, m. (eg. for fríandi, frjándi, Præs.Part. af frjá) 1) Ven (ligesom got.frionds, ght. friunt Graff III, 784;mht. vriunt Mhd. Wb. III, 411 a45 fgg;nht. freund DWb. IV, 1, 1, 162; gsax. friund, ags. freond, fris. friond) þitskolot deila kníf ok kjötstykki ok allaluti ykkar í milli sem frændr en eigifjándr Grg. I, 2068; jvf Heið. 33 (3808). 2) Frænde, Slægt (fordi Frænder i paa-kommende Tilfælde altid skulde staa paasamme Side og antage sig hinandens Sag; som mht. friunt Mhd. Wb. III,411 b37 fgg; jvf DWb. IV, 1, 1, 16242 fgg;Oesterreich. Weisthümer IV, 589 a5 fgg;gsax. friund). Hm. 68. 75; Jómsv. 6712. 18. 21;Grg. I, 22912; yðrir fyrri frændr dvs.eders Forfædre, Fm. I, 2825 (jvf Flat. I, 28433; hvor fjándr er urigtigt for frændr); ganga fram til frænda sínnadvs. dø, Fm. XI, 42218 (jvf Stj. 139se under folk 4); mods. mágr: komofirir oss á almennilegha stæmfno Lind-æiminghar, Hæmboar, mykill fiolðeþeiria frænða ok magha af einni halfw,en af annare halfw Þórðr á Laduuælli,Erlingr í Haukauik, synir þeiria ok fiolðeannara frænða ok magha þeiria Hauk-uikinga DN. II, 2267; jvf Mhd. Wb.III, 411 b44; DWb. IV, 1, 1, 16269."},{"a":"frændkona","b":"f","c":"frændkona, f. kvindelig Slægtning. Flat. II, 8132; DN. II, 27910; Æf. 624; Borg. 1, 158. 2, 61. 3, 61; Eids. 1, 301. 2, 261;Bjark. 92; Frost. 3, 16."},{"a":"frændlauss","b":"adj","c":"frændlauss, adj. uden Slægtninge. Vem.1363; Heilag. I, 12311. 43410. II, 24713."},{"a":"frændleif","b":"f","c":"frændleif, f. Enke efter ens Frænde (jvf kona sú, er frændi hans átti Frost.3, 1). Borg. 1, 159. 3, 62 (2, 6); Eids.1, 302. 5. 2, 2613; Bjark. 94."},{"a":"frændleifð","b":"f","c":"frændleifð, f. Arv efter Frænde. Flat. II, 3525."},{"a":"frændlið","b":"n","c":"frændlið, n. coll. Frænder, Slægtninge.OH. 20519; Eg. 29 (5921)."},{"a":"frændlingr","b":"m","c":"frændlingr, m. = frændi. Fm. IV, 3207;jvf DN. IX, 788 (81433. 8151. 21 fg 25. 29)."},{"a":"frændmaðr","b":"m","c":"frændmaðr, m. = frændi. Bp. I, 81212."},{"a":"frændmær","b":"f","c":"frændmær, f. beslægtet Pige. Bp. I,20333; Heilag. II, 11726."},{"a":"frændmargr","b":"adj","c":"frændmargr, adj. rig paa Frænder, velforsynet med Slægtninge. Flat. I, 6321.II, 16814."},{"a":"frændríkr","b":"adj","c":"frændríkr, adj. = frændmargr. Sturl. 35117."},{"a":"frændrœkinn","b":"adj","c":"frændrœkinn, adj. venlig mod, omhyg-gelig for sine Slægtninge. Bp. I, 728;Völs. 9520 (c. 8)."},{"a":"frændsamliga","b":"adv","c":"frændsamliga, adv. paa en Maade sompasser sig for Slægtninge. Fm. X,9319; Jómsv.* 807; Sturl. I, 26332."},{"a":"frændsamligr","b":"adj","c":"frændsamligr, adj. venlig, kjærlig, saadan som bør forefindes mellem Frænder; Þ. þakkar móður sínni fyrir mörgfrændsamlig ok fagrlig orð Blaussaga."},{"a":"frændsemd","b":"f","c":"frændsemd, f. = frændsemi. Bp. II,10628."},{"a":"frændsemi","b":"f","c":"frændsemi, f. Slægtskab. Nj. 143 (23510);Flat. I, 42817; Jómsv. 6722; Frost. 6,258. 32 fg; fyrir frændsemis sakir Stj. 42522; eiga frændsemi við e-n dvs. være i Slægt med en, Flat. II, 22810; teljafrændsemi við e-n dvs. regne sig i Slægt med en, Bp. I, 1912; Flat. II, 591;frændsemi er með þeim dvs. de ere beslægtede, OH. 5111; ganga við frænd-semi e-s dvs. erkjende at man er i Slægt med en, Fm. IX, 4184; góð var frænd-semi með þeim dvs. de levede som beslæg-tede i god Forstaaelse med hinanden,Vatsd. 29 (4532); vilda ek, at betra værií okkarri frændsemi héðan frá, en hértil hefir verit Ljósv. S. 26124 ; S. þakk-aði honum vel svá mikla frændsemi,sem hann hefði honum sýnt Sturl. II,15221; telja frændsemi e-rra dvs. udregneog forklare visse Personers indbyrdes Slægtskab, Nj. 143 (2355); Frost. 3, 18;Eids. 1, 304. 2, 262. 5; Grg. I, 474; teljasaman frændsemi e-rra dvs. udregne, findeat visse Personer ere i Slægt med hin- anden, Borg. 1, 1517. 2, 611; bera frænd-semi e-rra sundr dvs. vidne at Personer ikke ere indbyrdes beslægtede, Frost. 3,110; jvf fœra frændsemi þeirra sundrmeð 8 manna vitnum Eids. 1, 308;grefst upp (dvs. udfindes der) frændsemimeð þeim eða skyldsemi Borg. 2, 610(jvf 1, 1515); upp frá því sem frænd-semi úskyldist Frost. 3, 129."},{"a":"frændsemislögmál","b":"n","c":"frændsemislögmál, n. Slægtskabsret (Vulg. jus propinquitatis). Stj. 42519 (Ruth 4, 4)."},{"a":"frændsemisspell","b":"n","c":"frændsemisspell, n. legemlig Omgang mel- lem saa nær beslægtede af forskjelligtKjøn, at det strider mod den kanoniske Ret. Grg. II, 4916; Landsl. 5, 7. 68."},{"a":"frændsemistala","b":"f","c":"frændsemistala, f. Udregning af Personersindbyrdes Slægtskab. Grg. I, 471. 7;vera í frændsemistölu við e-n dvs. kunne regnes at være i Slægt med en, Flat.II, 18311; Fris. 611; Eg. 18 (3229)."},{"a":"frændsemjaspell","b":"n","c":"frændsemjaspell, n. = frændsemisspell.Bolt. 10123."},{"a":"frændskarð","b":"n","c":"frændskarð, n. = frændalát. Sturl. II,21019."},{"a":"frændstórr","b":"adj","c":"frændstórr, adj. beslægtet med anselige,fornemme Mænd. Fm. VII, 2333; Flat.I, 53723."},{"a":"frændsveinn","b":"m","c":"frændsveinn, m. ung, mandlig Slægtning.Laxd. 52 (15411); Gísl. 1043."},{"a":"frændsveit","b":"f","c":"frændsveit, f. = frændlið. Fm. VI,34717; Heilag. II, 29333."},{"a":"frændvíg","b":"n","c":"frændvíg, n. Drab, hvorved nogen tagersin Slægtning af Dage. Flat. II, 3115."},{"a":"frænka","b":"f","c":"frænka, f. = frændkona (jvf griðka).DN. II, 7608; se frenka."},{"a":"frær","b":"adj","c":"frær, adj. = frjór; ef ek finn með þérfræva (&vl frjóva) jörð Barl. 1832."},{"a":"fræs","b":"f","c":"fræs, f. Blæsen, Hvislen. Fafn. 19."},{"a":"fræva","b":"v","c":"fræva, v. (að) frugtbargjøre, = frjóva.Stj. 1319; Homil. 19737; Alex. 15218;Mar. 39517; Post. 5596."},{"a":"frævón","b":"f","c":"frævón, f. Udsigt til, Haab om at faa Frø, Frugt, Afkom eller Afgrøde; þáer sækyqvenda fr/,e/vón mest Rimb.66 a4 (3515); þaþan gengr sól fyr meoyiarmerke, þar keomr hón 3 nóttom eptermario messo ena fyrre, þuí setto þeirþat marc þar, at þá er enge fr/,e/vónhuártke grass né uiþar, sem meyiareþle er at geta ekke eþle af sér Rimb.65 a33 (345)."},{"a":"fráfall","b":"n","c":"fráfall, n. 1) Bortfalden; í fráfalli sjófarinsvóru þau (nl. skerin) ber Bp. II, 18132. 2) Død. Flat. II, 13019; Fm. VI,2318; Heilag. I, 4525; DN. II, 15524;Gul. 215."},{"a":"fráferð","b":"f","c":"fráferð, f. Bortgang, Bortreise; mikiltíðindi þikki mér um fráferð jarls dvs.at Jarlen er forsvunden, Flat. II, 46318;skal tilferð ok fráferð til garðs ok ífrá á Lyngi vera eptir því, sem fráforno hefir verit DN. III, 14216."},{"a":"fráfœrr","b":"adj","c":"fráfœrr, adj. = frár. Elucid. 7319."},{"a":"fráfœrsla","b":"f","c":"fráfœrsla, f. Udførsel, Bortførelse. DN.III, 19821."},{"a":"fráganga","b":"f","c":"fráganga, f. Bortgang. Grg. I, 14616."},{"a":"frágerð","b":"f","c":"frágerð, f. Udmærkelse, Afvigelse fra det sædvanlige, = afbragð, afburðr; veraat frágerðum dvs. være over al Maade, Harð. 27 (8320); Gen. Plur. frágerða(ogsaa Gen. Sing. frágerðar) sættesforan Substantiver og Adjektiver for atbetegne Gjenstanden eller Egenskabensom hævet over det almindelige: frá-gerða maðr Flat. I, 25316. 5757; frá-gerðar lið Ljósv. 276; frágerða digrMar. 15515; frágerða mikill Flat. I,56430; saaledes ogsaa Dat. Plur. frá-gerðum: var sú ferð frágerðum virð-ilig Konr. 4816."},{"a":"fragg","b":"uten ordklasse","c":"fragg, se rugfragg."},{"a":"fráhald","b":"n","c":"fráhald, n. Afhold fra noget (e-s), frá-hald íllra hluta Barl. 4227."},{"a":"frákall","b":"n","c":"frákall, n. Bortkaldelse; om ens Bortkal-delse fra denne Verden: Heilag. II,63234."},{"a":"frakka","b":"f","c":"frakka, f. Spyd, Landse (ags. franca).Ríg. 31; jvf ryðfrakka."},{"a":"frakkakonungr","b":"m","c":"frakkakonungr, m. Frankernes Konge.Flov. 15937. 14112; Alex. 8615."},{"a":"frakkar","b":"m pl","c":"frakkar, m. pl. Frankerne. Flat. II, 38024."},{"a":"frakkaríki","b":"n","c":"frakkaríki, n. Frankrige. Mar. 1437; Didr.22414."},{"a":"frakkaveldi","b":"n","c":"frakkaveldi, n. d. s. Didr. 2243."},{"a":"frakki","b":"m","c":"frakki, m. = frakka? i ryðfrakki."},{"a":"frakkland","b":"n","c":"frakkland, n. Frankernes Land. Post. 7718; Klm. 50120 fg; Ridd. 15124; Heilag. I, 64525; Mar. 1431; El. 917; Flov. 1225. 15946; Symb. 1. 11. 18."},{"a":"frakklandsríki","b":"m","c":"frakklandsríki, m. = frakkaríki. El. 7640."},{"a":"frakkneskr","b":"adj","c":"frakkneskr, adj. frankisk. Klm. 40325;50111. 5182."},{"a":"frakkr","b":"adj","c":"frakkr, adj. modig, uforfærdet. DN. IV,82728."},{"a":"frálaga","b":"f","c":"frálaga, f. Tilbagetog fra Søslag, mods. atlaga. Sturl. II, 5815."},{"a":"frálauss","b":"adj","c":"frálauss, adj. skilt, løs fra en Sag saa at man ikke dermed har mere at gjøre.Grg. II, 19013."},{"a":"fráleikr","b":"m","c":"fráleikr, m. Raskhed. Fm. VI, 203 &vl2117; Vallalj. 5123; Vígagl. 780."},{"a":"fráliga","b":"adv","c":"fráliga, adv. med Raskhed. Heilag. I,66014."},{"a":"fráligr","b":"adj","c":"fráligr, adj. rask, = frár. Fm. VI, 35420;Flat. II, 9935; Sturl. II, 7834; Jomsv.*472 (Fm. XI, 567, hvor der feilagtigen staar framliga)."},{"a":"fram","b":"adv","c":"fram, adv. 1) ud, frem, tilsyne, til et Sted eller i en Stilling, som gjør synligeller bemærket, om Overgangen dertilfra det skjulte eller ubemærkede (jvf út1); þá munu þér ganga ur fram skóg-inum at áliðnum degi Flat. III, 40332;bœndr lustu upp herópi ok hljópufram á bergit Fm. VIII, 4015; þáhleypr fram þræll, er Busti hét Fris. 9834 (Hkr. 12722; OT. 823); téði ok þáfram A. - bréf DN. I, 30627; fig. ganga fram dvs. udgaa, have sin Oprindelseaf eller fra noget: nema draumar framgéngi bæði samt af hugrenning okbirting, mundi - Heilag. II, 8718. 2) særlig: ud af Huset, = út 2, mods.innarr, inn, jvf fram 6: var hón ávaltborin fram ok innarr dvs. naar hunskulde ud eller ind, da hun nemlig havdesaadan Skade i Foden, at hun ikke kunde træde paa den, Bp. I, 34311; hón máttiekki ganga ok trautt sitja -, ok varþhana at bera ávalt fram eþa innarr,ok hvertki es hón skyldi fara Bp. I,35119; prestr rennr þá fram af stof-unni ok út at sjónum Bp. II, 1829;A. átti þá langskip, þat - stóð í naustimiklu, eptir kyndilmessu lét A. setjafram skip sítt ok bera til reiða ok létbúa skipit OH. 11537; jvf Eg. 33(6030); lét hann fram setja skip sínhin stœrri (mods. setja upp L. 13) Fm. IX, 47810. 12; fara til skips ok dragaþat fram, róa síðan frá landi Fld. II,1702; hratt fram skipi áttæru Eg. 30(6115); jvf Nr. 4. 3) frem, efter athave gjennemfaret et Sted, tilbagelagten Reise, et Stykke Vei; þeir komafram í einn ókunnan skóg Mar. 24920;fór Finnr brott ok suðr it efra umUpplönd, kom hann fram austr í VíkFlat. I, 38826; fóru it efra um Finn-mörk ok kómu þar fram, er Kyrjálarvóru á fjalli Eg. 14 (2617); or Kon-ungahellu féngu þeir leiðtoga uppá Gautland it efra ok kómu fram ikaupstað þeim, er í Skörum hét Gunl. 8 (2321). 4) ud, fra det faste eller indreLand mod Søen; þeir leika sér meðrsjá -, þeir koma fram at skerjumnökkurum (jvf út yfir smáskerin L.35) Bp. II, 18131 jvf 1824; jvf framr7 og Udtrykket framover i Østerdalen se Topogr. Journal 23, 116. 5) fremad, ud mod det, som ligger foran, mods. aptr1; fór hann nú aðra leið aptr, en áðrhafði hann fram farit Mar. 5758; Þórirhundr gékk fram fyrir merkit ok kall-aði: fram! fram! búandmenn! OH.21618 jvf 21621; A. gékk fram fyrirsína menn Grett. 992; á veg fram =fram Mar. 57635 (mods. aptr á veg Mar. 5756); jvf falla fram 2 og 3, fara fram2. 6) fremover; se falla fram 1; oftere med et umiddelbart foregaaende á: Stj. 4653; Grett. 9923. 1864; hann steyptistá fram ok kom niðr ennit Sturl. I, 10728. 7) hen, henover, paa Veienmod Enden, i en længere Udstrækning;stýrði fram með ströndinni ok lagðieigi at landi fyrr en - Fm. VI, 32115;leiðin liggr fram með halsinum; brautinliggr þar fram á milli Eg. 78 (18829);nú fara þeir, er herjat hafa, fyrir landfram, ok kaupir maðr at þeim gripeinhvern Gul. 31426; svá bar til eittsinn, þá er S. konungr fór fyrir landfram með lið sítt, at þeir lágu í höfnnökkurri Fm. VII, 1659; sá maðr erútlagr fyrir endilangan Noreg framGrg. I, 20523; ef sá á eigi forlagseyritil, þá skulu ómagar fara fram í ætttil þeirra, er forlagseyri hafa Landsl.5, 1517; sem hann fram kemr til þessstaðar, sem - Mar. 5753. 8) til Enden, til Maalet, jvf út 7; koma e-u framdvs. fuldbyrde noget, Alex. 10813; efþetta stórræði skal fara fram dvs. komme til Udførelse, Fuldbyrdelse, OH. 892;jvf fara fram 7. 9) frem paa Tiden; þá es fram orþet vas dags (Vulg. cumsero esset illo die) Homil. 7310 (Joh.20, 19); síðan fór Petr til gestaskála,því at þá var fram orðit dags Post. 17928 (jvf 2033); jvf Fm. IX, 1019(Jómsv.* 818); Laxd. 40 (11527); ogsaa fram orðit uden tilføiet dags d. s. Guðrún - spurði, hversu fram orðitværi; Bolli kvað þá vera nær nónidags Laxd. 43 (14826); jvf OHm. 5019;líðr nú fram at þingi Vallalj. 657; hannlét þat svá fram líða, at þau bréfurðu ekki sýnd DN. III, 101 (1014). 10) helt ud, saa at intet af den mellem-liggende Tid er tilbage; bíðr um kvelðitfram í myrkr Bp. II, 14510; bauð hon-um með sér at vera fram til alþingisSturl. II, 14320. 11) bort; mælir hannhljótt við förunaut sínn, ok maðrinngengr fram; - - er honum á nökkurrgrunr um brautgöngu mannsins, hvernenda eiga mundi Bp. I, 53714 fgg; gékkhón þá fram ok hann með henni Nj.48 (758), bóndadóttir hljóp fram Grett.17031; Josef brúðgumi sællar guðsmóður mundi eigi með sveininn Jesumflýt hafa fram í Egyptum, nema -Post. 8716; falla fram, se under fallafram 2. 4; hann leið fram af þessulífi Mar. 50429; Hárekr bóndi gékkfram til frænda sínna dvs. døde (jvf gik til sine Fædre) Fm. XI, 42218; líðafram dvs. dø: var honum vitrat af guði,at sjá mundi fram líða (= lat. quodesset moriturus) Heilag. II, 41519; jvffara fram 9, framfarandi, framfarinn,ganga fram 5, framgenginn, framlíð-andi, framliðinn. 12) tilbage i Tiden; ok Þorkels, es langt munþi fram Ísl.1 (49); hón var óðalborin ok lend-borin ok tiginborin fram í ættir Eg.57 (12411). 13) ydermere, til Overflod; slær hón því upp, at Mariana vil hafaannan mann fram hjá honum (jvfcumque accusaret Salome Mariannemde adulterio Hist. schol. 56612) Gyð.779; konungr hafi þat, er fram gengrFlat. I, 12428; hér yfir fram dvs. des-foruden, end ydermere, Bp. I, 85024. 14) foran, i den forreste Ende, paa denfremste Side, = frammi, mods. aptr 2,jvf framr 4; þat es maþr fram endýr aftr Anal.2 24622; þat skip varmiklu fríðara en Tranan, var fram ádrekahöfuð en aftr krókr, ok fram afsvá sem sporðr Flat. I, 39532; et óargadýr hever kaldara /,e/þle aftr frá miþioheldr an fram Rímb. 65 a (341); sátuþeir opt um daga fram fyrir hásætiOH. 5513 (Hkr. 2745); menn sátu ínáðahúsi í Brattahlíð, ok þó eigi allirsenn, því sumir stóðu fram í húsinuFlóam. 25 (14911); lét róa í nökkurumrúmum fram ok aptr (i Fartøiet) Fm.IX, 3103. 15) borte; á lítilli stunduvar keisarinn lengd halfrar mílu framfrá liði sínu Flov. 12614; Katilina varfundinn langt fram fra öðrum sínummönnnm (lat. Catilina vero longe á suis- repertus est) Pr. 17815 (Salustii Cati- lina c. 61). 16) henne, langt henne, i Af- stand fra Hjemmet eller fra den vigtigste,først bebyggede Del af Bygden, Jorden (jvf Folkespr. fram 5 Aasen 184 b, burt 2,og Udtrykket burt i stugu, hvor det an-vendes paa en vis Del af den under et fælles Navn indbefattede Jord Aasen91 a13 fgg); Freyfaxi gengr í dalnum fram(dvs. oppe i Dalen, langt fra Husene) meðliði sínu Hrafnk. 68; síðan var fœrt ísel fram á Hrafnkelsdal Hrafnk. 621;býr skamt fram í dalnum Krók. 811. 17) ude mod Havet, = út, úti, mods.inni (jvf Nr. 4, framr 7: hit fremra);vóru þar allir inir beztu menn fyrirútan fram or (dvs. ude fra) Ísfirði Sturl.II, 1018. - Naar fram forbindes meden Præp., sættes det ofte mellem denneog det af Præp. afhængige Ord, istedet-for, som man skulde vente, at sættes efterdette eller foran Præpositionen, f. Ex. ur fram skóginum Flat. III, 403, se under fram 1; rann at fram dalnum(= rann fram eptir dalnum) Stj.46437; réðu þeir á fram leiðina okstekðe (dvs. stökkti) biskup vatnino á framsjáinn OT. 3124, jvf falla, steypast áfram, se under fram 6; frábærrar vizkuyfir fram alla menn í veröldinni Clar.155; se ogsaa fyrir fram under fyrir 22.23. 30, um fram under um 8. 11. -Med Hensyn til den Betydning, hvori fram forekommer i Forbindelse med for-skjellige Verber udenfor hvad i det fore-gaaende er anført, henvises til disse Ver-ber. - Hvad angaar Endekonsonanteni Ordet fram, da forekommer den oftefordoblet, ligesom det samme er Tilfæl-det med dets Afledsord (dog neppe med framan). En saadan Udtale og Skrive-maade skulde ogsaa synes at være den ene rette efter SE. II, 529; Fm. VI,38517; men ligesom Betydningen af Fm.VI, 38517. 3867 synes væsentligen svækket ved Fm. VI, 31620, har ogsaa Skrive- maaden fram tilstrækkelig Hjemmel igamle og gode Haandskrifter."},{"a":"frama","b":"v","c":"frama, v. (að) 1) forfremme til et længere fremskredet Standpunkt, en bedre Stilling, = fremja 1. Flat. II, 12538; mjökframat upers. om en Kvindes Frugt-sommelighed: var hún þá eigi heil okmjök framat Laxd. 36 (9327); ek veit,at þú ert með barni ok mjök framatFinb. 410. 2) udføre, = fremja 2,m. Dat. hafa svá mjök framat kvöð-inni at - Grg. I, 16225; skurðarskírnvar framað hinn átta dag Hom. 862."},{"a":"framaferð","b":"f","c":"framaferð, f. Reise hvormed man indlæggersig Berømmelse. Vatsd. 2 (432); Trój.7 (1620)."},{"a":"framaleysi","b":"n","c":"framaleysi, n. Mangel paa Ære ellerBerømmelse. Alex. 11815."},{"a":"framan","b":"adv","c":"framan, adv. 1) foran, ved den forresteSide eller Ende; hón hefir 2 höfuðin,annat framan eptir vana en annataptr á sporðinum Stj. 9717; vóru framanat eins sár á þeim Pr. 17814; sólkeomr í hrútsmerkit framan Rimb.55 a (365); spýtti henni framan í andlitHeilag. II, 18414; hann var skotinn ístálhúfuna framan Fm. VIII, 33714;at framan dvs. foran, paa Fremsiden:R. bóndi sat at framan á þeim stólnum,er - Flat. II, 29325; framan at d. s.:hón heilsar þeim vel ok býðr föðursínum at sitja hjá sér, en síðan tókhón stól ok setr framan at ok mæltivið Roðbert: sit þar maðr Konr. 5217;fyrir framan e-t dvs. foran, paa For-siden af noget; fyrir framan slána, ásinnNj. 30 (454); Eg. 77 (18616); í for-húsinu fyrir framan þar, er hann hvíldiHeilag. I, 492. 2) frem, = fram 7;hann gékk framan at borðinu ok tókhöndum upp á borðit Flat. II, 30219(OH. 17614); þveitir glóanda (teininn)framan í augat jötninum Mar. 105615. 3) frem, om Tiden, = fram 9. Sturl.I, 27817. II, 14325; Mar. 186; allt framantil dagmála Heilag. I, 3915; eru 6 vikurframan til - páskatíma Stj. 14820;fiskitíund sú, er fellr framan til vetr-nátta DN. II, 24213; framan til dauð-ans dvs. lige til Døden, Heilag. II, 18316;jvf Mar. 1816; gékk honum allt tilvegs framan til þess, er hann átti viðGlám Grett. 18629; allt framan til[at] Jörundr biskup tók undan Bp I,84518."},{"a":"framandi","b":"adj","c":"framandi, adj. anselig, af Betydenhed ellerhøi Værdighed. Bp. I, 7977. 8058. 80813.83111."},{"a":"framanvátr","b":"adj","c":"framanvátr, adj. vaad foran. Háv. 266."},{"a":"framanverðr","b":"adj","c":"framanverðr, adj. fremadvendende; á fram-anverðan stokk dvs. paa Fremkanten afStokken, Flat. II, 13639; á framanverðribrekkunni Fm. VII, 2985; í framan-verðri fylingu Alex. 7527; drepa fram-anverðum fingri (dvs. Fingerspidsen) í vatnStj. 15517; jvf Sturl. II, 9822."},{"a":"framaraun","b":"f","c":"framaraun, f. Dygtighedsprøve. Fld. III,4316."},{"a":"framarla","b":"adv","c":"framarla, adv. (jvf framarliga) 1) langtfrem eller fremme; lagði framarla skipsítt Eg. 9 (1514); þeir kómu framarlaí landit til Sumarstaða Fm. XI, 36025. 2) meget, vel, i høi Grad, i stor Udstræk-ning eller Mængde; nú skal framarlatil hætta heldr, en eigi finnumst vérFlat. I, 30110; treystist þú of fram-arla af sigri þeim, er þú vant fyrrFm. VI, 15126; elskaði svá framarla,at - Hom. 7228."},{"a":"framarliga","b":"adv","c":"framarliga, adv. = framarla 2. Stj. 17919;Pr. 42810; þar féll framarliga af Ribb-ungum á öðru hundraði Fm. IX, 3168;jvf Sturl. II, 7111."},{"a":"framarr","b":"adv comp","c":"framarr, adv. comp., framast adv. superl.(= fremr, fremst, svarende til Posit.fram, framt, fremi, framarla, framarliga) 1) længere, længst frem; vápnum sínumskala maðr - feti ganga framarr Hm.37; enginn dirfist framarr ganga, enhonum er nefniliga lofat Heilag. I,69520. 2) længere, længst frem i Tiden;7 árum framarr liðnum Bp. II, 620. 3) mere, hellere; mest, helst; þenna mannkaus framarr guðlig mildi -, en metnaðrBp. I, 83914; eptir því, sem frammastkvezt hann til vita DN. IX, 1087; jvfBarl. 664; með - skrúða forkunnarvænum, sem framast má litinn verðaí þvísa landi Post. 5097; sem vérmunum framarr kunniga yðr, þegarguð lofar oss yðr at finna DN. VIII,11811; mun þín leitat vera hér framarr,en hvar annars staðar Flat. I, 23610;jvf Mar. 3443; hann girndist framarr,en honum væri lofat Elucid. 679. 11317;pryddr frumtignum framarr, en skýrastmegi dauðligs manns orðum Post.49438; ek veit, hvat ek segi, ok máek þó framarr segja, ef ek vil Sturl.II, 2589; þá svaraði mærin: ek beið-umst eigi framarr El. 903; hón munein lifa framarr dœmum annarra kvennaMar. 530. 34410; elska himinríkis dýrðframarr öllum veraldar fagnaði Mar. 84.34623; var hann öllum framarr (dvs. hanovergik alle) í dýrligum hugrenningumHeilag. II, 3171; miklu er sjá framarrat hvívetna Fm. VII, 14815; þú ertformenntr framarr öðrum Post. 49825;þat gékk framarr (dvs. overgik) öllumgjöfum ok - Post. 48931; lærðr í guðsljósi framarr öllum kennifeðrum Post.4955; kveðr hann hvergi óframar, en(dvs. at han aldeles ikke stod tilbage for)Áka bróður hans Flat. I, 15523; þeirfóru í mannjöfnuð -, en E. fylgðiHafgrími ok kallaði Hafgrím framarrdvs. sagde at H. havde Forrangen, Flat.I, 12619; því framarr dvs. saa meget mere,Bp. II, 64; vann þessi hlutr svá mikit,at dýrð biskupsins birtist því framarr,-, en ranglátir hræddust því framarrglœpi sína Klm. 55216 fg; þí framarr,enn þí framarr dvs. desuden, end ydermere,Stj. 14924. 15010."},{"a":"framarra","b":"adv","c":"framarra, adv. = framarri DN. VIII,689; se under framarri."},{"a":"framarri","b":"adv comp","c":"framarri, adv. comp., framast, adv. superl.(af framarliga, framarla 2) = framarr2. Pr. 2372; Stj. 15020. 34. 15728. 19220;Didr. 19931; Heilag. II, 7818; þat þykkirmér vera hverri heimsku frammarriBarl. 3833; efter þí sem frammasthvæszt (dvs. kvezt) hann til vita - þérhugðust eigi frammarri til vita, en -DN. IX, 1089; sagði Niculos sik ekkifrommari borgat hafa firir þá jörð,hældan (dvs. heldr en) lögmanzbréf hansváttaðe DN. I, 24710; at þeir sé tilnáða teknir með slíkri várkynd -,sem þér meghot frammast með guði,at þí heldr meghe - óvina flokkrminka, sem þér sýnir mönnum framm-ara faðurlegha elsku DN. VIII, 687. 9."},{"a":"framaskortr","b":"m","c":"framaskortr, m. Mangel paa den fornødneDygtighed. Flat. II, 29616."},{"a":"framaverk","b":"n","c":"framaverk, n. Gjerning hvorved man viserDygtighed, vinder Ære. Flat. II, 13620;Alex. 9822; Vatsd. 2 (48)."},{"a":"framboðligr","b":"adj","c":"framboðligr, adj. saadan som kan frem-bydes, tilbydes. Fm. III, 1801."},{"a":"frambúð","b":"f","c":"frambúð, f. fremtidig Nytte. Barl. 632;Æf. 17108."},{"a":"framburðarbók","b":"f","c":"framburðarbók, f. gjengiver lat. textusnarrationis. Heilag. II, 35815."},{"a":"framburðarmaðr","b":"m","c":"framburðarmaðr, m. Person som foredra-ger noget (e-s). Barl. 1715; Mar. 2222."},{"a":"framburðr","b":"m","c":"framburðr, m. Foredrag af noget, somman har at sige, hvad der siges. Nj.56 (8711); Stj. 15121; Barl. 7633. 14322.15628. 15935; OH. 9934; Klm. 126 fg. 134; Heilag. I, 4662. 46920. II, 815.37412; Mar. 54623; uppborit bréf hefirþvílikan framburð Klm. 380 &vl"},{"a":"frambyggvar","b":"m pl","c":"fambyggjar eller frambyggvar, m. pl.det Mandskab, som har sin Plads i Krigs- skibets forreste Del. Flat. II, 44921:OH. 4020; frambyggjar á Orminumlanga ok stafnbúar á Orminum skammaFlat. I, 48318."},{"a":"framdráttarsamr","b":"adj","c":"framdráttarsamr, adj. tilbøielig til atholde sig selv frem, = framgjarn 1. Sturl. I, 3833."},{"a":"framdráttr","b":"m","c":"framdráttr, m. 1) Fremdragen. Heilag.II, 14633. 2) Dragen ud paa Søen; framdráttr skips dvs. at man sætter Skibpaa Vandet (jvf draga fram, setja framskip, se under fram 2), Grg. II, 6913. 3) Underholdning, hvorved man har sin Fremkomst i Livet. OHm. 73 (5730);(Heilag. II, 16118)."},{"a":"frameggjan","b":"f","c":"frameggjan, f. Tilskyndelse til at gaafremad i Striden. Alex. 58; Klm. 36332; Fm. XI, 26126."},{"a":"framfall","b":"n","c":"framfall, n. 1) Falden fremover paa sine Knæ eller med Ansigtet vendt mod Jorden (jvf falla fram 1, fram fallinn Heilag. II, 11940). Klm. 55228; Heilag. II,5113; Post. 50425. 2) Fremstyrten (jvffalla fram 1); framfall táranna Mar.51717; fr. árinnar Bp. II, 363."},{"a":"framfarandi","b":"adj","c":"framfarandi, adj. 1) bortgaaende, forgjæn-gelig, = framlíðandi. Hom. 587. 2) døende. JKr. 68; NL. II, 34937; jvf framfarinn."},{"a":"framfararembætti","b":"n","c":"framfararembætti, n. Prestens Embede, Forretning med et døende Menneske (jvf framför 2), nemlig at give den sidste Olie. Bp. II, 15621."},{"a":"framfarartími","b":"m","c":"framfarartími, m. Dødsstund. Heilag. I,54028."},{"a":"framfarinn","b":"adj","c":"framfarinn, adj. død (jvf fara fram 9),= framgenginn. JKr. 6 &vl 27; NL. II, 3497; Æf. 2235. 2731; svá fljótt semhann er framfarinn Æf. 2175; finnrbróðurinn framfarinn Æf. 2181; jvf framfarandi."},{"a":"framferð","b":"f","c":"framferð, f. 1) Reise eller Færsel henover, forbi noget; hann neitaði þeim þverligaframferð um sína jörð Stj. 4066. 2) Skriden til Udførelse af et Foretagende; öngar framferðir stœrri hafði hann þáBp. I, 84037; láta mál standa útanframmari framferð dvs. uden at gjøre mere derved, DN. VIII, 12614; hafa fram-ferð á e-u, um e-t dvs. udføre noget, DN. II, 30117. III, 962. 3) hvad derer gjort eller skeet. DN. I, 30637. II,12330 (jvf L. 22). 4) Fremgangsmaade, Adferd. Fm. VII, 2966; DN. II, 11923;Stj. 4102. 5) Bortgang; eptir framferðþeirra til guðs Post. 62027. 6) Død, =framför 2. Æf. 16239; Mar. 60717."},{"a":"framferðardagr","b":"m","c":"framferðardagr, m. Dødsdag. Post. 66519."},{"a":"framferðarháttr","b":"m","c":"framferðarháttr, m. Fremgangsmaade.Mar. 26123."},{"a":"framferðarmaðr","b":"m","c":"framferðarmaðr, m. virksomt, foretagsomtMenneske (jvf framferð 2). Æf. 2211."},{"a":"framferðartími","b":"m","c":"framferðartími, m. = framfarartími.Heilag. I, 54032. II, 12410; Klm. 55322."},{"a":"framferði","b":"n","c":"framferði, n. Adferd, Handlemaade, Leve-vis. Stj. 810; Bp. I, 84035; Mar. 113731."},{"a":"framferðugr","b":"adj","c":"framferðugr, adj. tilbøielig til at give sig af med noget; framferðugr til verald-ligra hluta Æf. 352."},{"a":"framflutning","b":"f","c":"framflutning, f. 1) Udtale. SE. II, 6828.702. 9614. 2) Foredrag, = framburðr.Barl. 7223. 3) Underholdning, Livs-ophold, = framdráttr, flutning. OH. 3137; Eg. 18 (3423); Hkr. 59929."},{"a":"framflutningr","b":"m","c":"framflutningr, m. = framflutning 3. Fm. IV, 7816."},{"a":"framflytjari","b":"m","c":"framflytjari, m. Istandbringer, Fuldbyrderaf noget (e-s). Post. 9832. 85029."},{"a":"framfœrð","b":"f","c":"framfœrð, f. = framfœrsla 2; et dermed sammensat Ord framfœrðarmaðr (dvs.Forsørger) synes nemlig forekomme under Formen framfølleman DN. II, 65814."},{"a":"framfœring","b":"f","c":"framfœring, f. Overførsel fra Sted tilSted, fra en Stilling i en anden. SE.II, 1567."},{"a":"framfœrinn","b":"adj","c":"framfœrinn, adj. = framgjarn 1, fram-dráttarsamr. Mag.* 6710; Ljósv. 26915."},{"a":"framfœrni","b":"f","c":"framfœrni, f. Tilbøielighed, Raskhed til atholde sig selv frem. Stj. 14524."},{"a":"framfœrsla","b":"f","c":"framfœrsla, f. 1) = framfœring. Heilag.I, 67811. 2) = framflutning 3. Grág.137 fg. 150 fg; Grg. II, 2510. 28; Jb.165 fg (NL. IV, 241 fg); Sturl. I,5816. 27411; eiga framfœrslu e-s dvs.være pligtig at underholde, forsørge en, Grg. I, 1348; vera, fœra e-n á fram-fœrslu Grg. II, 1788. 15; G. var kominná frámfœrslu Alfs Sturl. I, 5627; varÞ. - kominn á framfœrslu til FróðárEb. 50 (942)."},{"a":"framfœrslukerling","b":"f","c":"framfœrslukerling, f. Kone, Kjærling, somskal underholdes af en (e-s). Fbr. 5010."},{"a":"framfœrslulauss","b":"adj","c":"framfœrslulauss, adj. uden at have nogen,som er pligtig at forsørge ham. Grg. II,17818."},{"a":"framfœrslumaðr","b":"m","c":"framfœrslumaðr, m. Person, hvis Under-holdning paaligger nogen (e-s). Þ.stang.556; Grett. 274."},{"a":"framfœzlumaðr","b":"m","c":"framfœzlumaðr, m. Person som er pligtigat forsørge en (e-s). DN. II, 6789. III,7686. IX, 23113."},{"a":"framför","b":"f","c":"framför, f. 1) Gaaen fremad, = framferð1 eller 2; ef eigi stendr guð fyrir fram-för ólofaðra verkanna Leif. 1212; =lat. transmigratio Leif. 15233 (jvf fram-ferð 1); þegar í framför dvs. strax i Be- gyndelsen, Fm. IV, 27021. 2) Død, =framferð 6. Flat. I, 39235; Post. 11010.49317; Æf. 78193."},{"a":"framfótr","b":"m","c":"framfótr, m. Fremfod; paa Hest: Fld. III,29528."},{"a":"framfúss","b":"adj","c":"framfúss, adj. = fúss. Bp. I, 2388."},{"a":"framganga","b":"f","c":"framganga, f. 1) Gaaen fremad. Bp. II,2330; især til Angreb, Kamp: Fm. VI,42122; Pr. 36623. 2) Djærvhed, Dristig-hed. Fm. IV, 22915 (jvf Flat. II,18133; OH. 9934). 3) Fremskridt, Frem- gang, Lykke, Trivsel, = framgangr 2.Heilag. I, 3312."},{"a":"framgangr","b":"m","c":"framgangr, m. 1) = framganga 1? er afþví (at íllt mun griða at leita undirþá Heklunga) einn útvegrinn til, atstanda sem fastast ok lána þeim ekkiframganginn Fm. VIII, 11715. 2) =framganga 2. Fm. XI, 9321 (Jómsv.809); AKr. 2329. 3) = framganga 3.Fm. VI, 13315. 1612; Stj. 43935; Pr.11214."},{"a":"framgangsvegr","b":"m","c":"framgangsvegr, m. Vei som fører videre fremad; fig. taka, gera framgangsveg(dvs. fortsætte) upphafðrar rœðu Kgs.11110. 12028."},{"a":"framgenginn","b":"adj","c":"framgenginn, adj. hedengangen, afdød, =framfarinn (jvf ganga fram 5). Post. 67419; náir framgengnir Vsp. 43 (NFkv.7 a23)."},{"a":"framgengr","b":"adj","c":"framgengr, adj. = framkvæmr; 1) som har Fremgang, kommer til Fuldbyrdelse eller opnaaes. Stj. 1734; Bp. I, 28411;Flat. I, 27422. II, 6527; OH. 5918. 2) som gaar i Opfyldelse (om Spaadom).Stj. 2032; Post. 85323."},{"a":"framgirnd","b":"f","c":"framgirnd, f. Tilbøielighed til at holde sig stærkt frem, gaa videre end passende kan være. Barl. 6213; Æf. 42 b46."},{"a":"framgirni","b":"f","c":"framgirni, f. d. s. OHm. 589; Flat. II,7031. 20118; Æf. 42 b48."},{"a":"framgjarn","b":"adj","c":"framgjarn, adj. 1) tilbøielig til at holde sig stærkt frem eller gaa til Yderlig- heder, ufornøielig. Fm. VI, 2467; þykkirS. framgjarn um smíðina Völs. 11521(c. 15). 2) modig, djærv. Klm. 53727."},{"a":"framgjarnliga","b":"adv","c":"framgjarnliga, adv. paa saadan Maadesom framgjarn maðr; láta fr. Klm.53727."},{"a":"framgöngumaðr","b":"m","c":"framgöngumaðr, m. djærv, dristig Mand (jvf framganga 2). Vígagl. 410; Mork.7630; Heilag. II, 18627."},{"a":"framhald","b":"n","c":"framhald, n. Styren, Stevnen i en vis Ret-ning; með beinasta framhaldi Heilag.II, 1471."},{"a":"framheit","b":"n","c":"framheit, n. Løfte for Fremtiden. Sturl.II, 20316. 2235."},{"a":"framhleypi","b":"n","c":"framhleypi, n. fremfusende eller ubesindigAdferd. Thom. 6120. 16611; Post. 65531."},{"a":"framhleypiligr","b":"adj","c":"framhleypiligr, adj. fremfusende, ubesindig.Stj. 329."},{"a":"framhleypisfullr","b":"adj","c":"framhleypisfullr, adj. d. s. Heilag. II, 832."},{"a":"framhleypishugrenning","b":"f","c":"framhleypishugrenning, f. ubesindig Tanke.Post. 66426."},{"a":"framhlutr","b":"m","c":"framhlutr, m. den forreste, fremste Del.Fm. VI, 35124."},{"a":"framhöfn","b":"f","c":"framhöfn, f. Udførelse, Fuldbyrdelse; sönnelska er framhöfn (lat. exhibitio) verk-anna Leif. 2920."},{"a":"framhrapan","b":"f","c":"framhrapan, f. = framhleypi. Stat. 27215."},{"a":"framhús","b":"n","c":"framhús, n. = forhús. Njarðv. 253 (35624)."},{"a":"framhvass","b":"adj","c":"framhvass, adj. djærv til at holde, trængesig frem. Flat. I, 32218; Thom. 36921."},{"a":"framhvöt","b":"f","c":"framhvöt, f. Tilskyndelse. Bp. II, 7216;Thom. 8712; El. 1236; Sturl. II, 515;framhvöt orða dvs. fom sker ved Ord, Laxd. 60 (14332)."},{"a":"frami","b":"m","c":"frami, m. 1) Mod, Dristighed. Fm. VI,30312. 2) Dygtighed, Duelighed; freistasíns frama Vafþr. 11. 3) Ære, Be-rømmelse; frægð ok frami Flat. I, 2889;vinna e-t til frama Eg. 24 (4632); hljótaframa af e-m Eg. 63 (98); vinna sérframa Fm. VI, 13314. 4) Nytte, Hjælp, = gagn; mæla e-t í sínn frama Hm. 104; þeir sýsluðu ekki til frama atsvá búnu (= féngu ekki atgert &vl)Fm. VIII, 3362; veita fátœkum framaSól. 70."},{"a":"framjátan","b":"f","c":"framjátan, f. 1) Løfte, Bekjendelse. Mar.50022. 51723; Bp. II, 17021; Heilag. II,7221. 10815. 3597. 64331. 65630. 2) ?Æf. 2280."},{"a":"framkast","b":"n","c":"framkast, n. hvad nogen fremfører i sinTale, Paastand, Yttring o. desl. Mar.974 &vl 3 jvf 97324. 31."},{"a":"framkirkja","b":"f","c":"framkirkja, f. Kirkens Skib, mods. söng-hús (jvf aðalkirkja). Bp. I, 82912."},{"a":"framkoma","b":"f","c":"framkoma, f. 1) Fremkomst til Maalet.Heilag. I, 44819; Leif. 555. 2) Opfyl-delse, Fuldbyrdelse; af ván Hom. 858;af heit Heilag. I, 4408; af fýst Heilag.I, 44418; af starf Heilag. II, 6523."},{"a":"framkominn","b":"adj","c":"framkominn, adj. eg. Præt. Part. 1) død, = framfarinn, framgenginn Heilag. I,468 jvf 22 2) Døden nær. Flat. II,14425; Bp. I, 64425."},{"a":"framkrókr","b":"m","c":"framkrókr, m.? leggja í framkróka dvs.anstrenge sig = leggja í öndvert Konr.49 &vl 14 (jvf Fld. III, 50029)."},{"a":"framkvæma","b":"v","c":"framkvæma, v. (md) 1) fremme, skaffeTilvext eller Anseelse; engi trúði fyrr néframkvæmdi, en hann, dýrð ok heilag-leik hins sæla Þórláks biskups Bp. I,13318. 2) opfylde Spaadom o. desl. (jvf framkoma 2, framkvæmd 3) Mar.48631. 49530; Bp. II, 14735; þá var þatframkvæmt, er hann krafði Fsk. 2688."},{"a":"framkvæmd","b":"f","c":"framkvæmd, f. 1) Forfremmelse Alex.718; Barl. 128. 945. 2) = framkoma 1.Post. 15324. 3) Opfyldelse, = fram-koma 2. Alex. 1613; Stj. 41011; Mar.31521; Heilag. I, 54133. 4) Dygtighed,Foretagsomhed (jvf frami 1 & 2) OH.4716."},{"a":"framkvæmdarlauss","b":"adj","c":"framkvæmdarlauss, adj. saadan som ikkegjør nogen Fremgang, unyttig, frugtesløs;lítandi framkvæmdarlausa mœði smið-anna Heilag. II, 12234."},{"a":"framkvæmdarleysi","b":"n","c":"framkvæmdarleysi, n. Mangel paa fram-kvæmd 4. Flat. II, 3987."},{"a":"framkvæmdarmaðr","b":"m","c":"framkvæmdarmaðr, m. dygtigt og fore-tagsomt Menneske. Fm. VI, 34324."},{"a":"framkvæmdarmikill","b":"adj","c":"framkvæmdarmikill, adj. meget ivrig ogdygtig til at udrette noget. Fm. VI,43115; Heilag. II, 29437."},{"a":"framkvæmdarsamr","b":"adj","c":"framkvæmdarsamr, adj. virksom og dygtigtil at udrette noget. Heilag. I, 4723 fg"},{"a":"framkvæmr","b":"adj","c":"framkvæmr, adj. = framgengr: 1) Fm.IV, 14328 (jvf OH. 5918). 2) Bp. II,1617; Heilag. II, 8914."},{"a":"framlægi","b":"n","c":"framlægi, n. = framlag. Fm. XI, 42825."},{"a":"framlag","b":"n","c":"framlag, n. hvad der udredes, ydes, ind-rømmes i en eller anden Anledning;hann á í búi með þriðjungsmannisínum, pótt hann gegni eigi fram-lögum (= tillögum Grg. I, 1382) Grág.2749; ef þeir (som have landstjórn)fremja nökkur nauðsynlig útboð afhendi landshöfðingja, þá ver þú greiðrí öllum útboðum ok framlögum Kgs.733; auðigr at fé ok heldr fastr atframlögum (= fasthaldr af fé Flat.II, 1130, mods. mildr af fé) Fm. IV,337; þat var stórmannligt framlag, enlaunat munda ek þér því hafa, eðrlaunaði hann þér fleira? Fm. VI, 3073;þér veittuð mér mikla hjalp í yðruframlagi dvs. den Gave, som I skjænkedemig paa min Bøn, Fm. VI, 23516; offr-uðu honum - fríð framlög (= lat.magna munera) Heilag. II, 38612. 19."},{"a":"framlaga","b":"f","c":"framlaga, f. 1) Fremrykken med Skibenetil et Søslag. Fm. VI, 3142. 2) atman giver noget fra sig. DN. VII,9839. IX, 15522; Heilag. I, 46233 fg. 46824."},{"a":"framlangt","b":"adv","c":"framlangt, adv. helt igjennem? Post. 6208."},{"a":"framleiðis","b":"adv","c":"framleiðis, adv. 1) fremdeles, videre frem,til en Fortsættelse, = fram á leið 1,framvegis 1. DN. I, 22511. VIII, 10311;Heilag. II, 11613. 11723. 2) dernæst, =fram á leið 2. NL. II, 4747; Fm. XI,4301. 3) i Fremtiden, = framvegis 2.Barl. 15930; Str. 411; Ridd. 2728."},{"a":"framleistr","b":"m","c":"framleistr, m. Forfødding som af Sko-mager sættes paa ældre Støvler, = for-leistr; skulu skómakarar taka - fyrirframleista á stofelum ok bótum 3 pen-inga enska Rb. 2, 7 &vl 5912. 12026."},{"a":"framleizla","b":"f","c":"framleizla, f. Fremleden, Fremføren; fram-leizla lífdaga Flat. I, 2087; jvf fram-faranda líf Hom. 587."},{"a":"framlíðandi","b":"adj","c":"framlíðandi, adj. bortgaaende, forgjæn-gelig, = framfarandi 1. Leif. 18013."},{"a":"framliðinn","b":"adj","c":"framliðinn, adj. død, afdød, = fram-farinn, framgenginn Æf. 1985. 3417;faðir hans er framliðinn fyrir nökk-urum árum Æf. 127 jvf 23109 (Bp. II,2268)."},{"a":"framligr","b":"adj","c":"framligr, adj. fremragende, udmærket, somhæver sig over det almindelige (jvf lat.egregius). NL. I, 458 &vl 24; Sturl.I, 30721."},{"a":"framlopt","b":"n","c":"framlopt, n.? DN. V, 90912."},{"a":"framlundaðr","b":"adj","c":"framlundaðr, adj. modig, djærv, = fram-lyndr Sig. 1, 39."},{"a":"framlútr","b":"adj","c":"framlútr, adj. 1) fremover hældende; erþat fjall nær framlútt OT. 389. 2) tilbøielig til at gaa fremover i sammeRetning; veltiligt hjól mannligrar nátt-úru er svá fallit, at þat er framlútt,hvert sem heldr er vel eðr ílla Æf.form. b2; framlút djörfung Mar. 45931. 3) tilbøielig; m. Præp. til Barl. 216.6216; Post. 771; m. Præp. í Stat. 24532;Heilag. II, 6219; m. Inf. Bp. II, 204;DN. IV, 7216."},{"a":"framlyndr","b":"adj","c":"framlyndr, adj. = framlundaðr. Sig.1, 14."},{"a":"frammagarðr","b":"m","c":"frammagarðr, m. = fremri garðr; framma-garðr í Byrgisheimi DN. II, 36910."},{"a":"frammarri","b":"adv comp","c":"frammarri, adv. comp. se framarri."},{"a":"frammi","b":"adv","c":"frammi, adv. fremme, foran, paa Forsiden,i den forreste Ende, = fram 14, modsataptr, og svarende til fram som niðritil niðr, uppi til upp o. s. v.; fitjaraptr ok sundhreifar frammi svá sem ásel Kgs. 4120; \"frami\" fyrir norðrdyr-unum eru gráður nökkurar Heilag. I,69515; frammi fyrir sér hafði konungrskipat 10 þúsundum þess liðs, er -Alex. 218; frammi fyrir konunginumsat Aristoteles Alex. 816; þeir (nl.Þrándr or Götu ok Leifr) fara til Suðr-eyjar ok koma í Sandvík til Þorgrímsílla - þeir koma síð við eyna, gangaupp til bœjar; Þorgrímr fagnar velþeim Þrándi ok ganga þeir inn; Þrándrgengr til stofu ok Þorgrímr bóndi,en þeir Leifr sitja frammi í húsumvið elda, er upp vóru kveiktir fyrirþeim Flat. I, 5564; vera frammi 1) være tilstede: mit várom frammi íforestæ garðenom - - þá, er - DN.II, 6983; 2) være i fuld Virksomhed:hann var frammi á meðan þeir möt-uðust ok berr út í tún allskonar her-klæði Svarfd. 2810; féngu veðráttukalda, lagði hrím í seglit, þeir vórujafnan mjök frammi brœðr Korm.16617; leggja e-t frammi dvs. kommefrem med noget, lade det komme til An-vendelse: lögðu margir fram hjá honum(for at prøve, om han tilfods kundeholde Følge med dem) -, en svá gafst,at hann þreytti hvern hest, er frammivar lagðr Mork. 4030 (Fm. VI, 21112);hafa e-t frammi d. s.: svá mikla villuhafði fjandinn þar frammi, at - Barl.661; ek skal öll lögmæt skil frammihafa ok af hendi inna Nj. 143 (23230);jvf Bp. I, 8523; Kgs. 1735; hafa e-t íframmi d. s.: þarftu (for þarft þú) þáfleira í frammi hafa, en stóryrði einok dramblæti Fld. I, 3724; hann hafðiatgjörvi sína sem minnst í frammi okrœddi um flesta hluti fátt Ridd. 18035;hafa þolinmœði i frammi dvs. vise Taal-modighed, Post. 43219; hafðu (for hafþú) í frammi kúgan við þá uppi viðfjöllin, en þat kemr þér fyrir ekki hérút á Mýrunum Gunl. 5 (21512); sváfremi skaltu rógit í frammi hafa, erorðin er vinátta með yðr mikil ok þeirtrúa þér ekki verr en sér Nj. 108(16624)."},{"a":"frammistaða","b":"f","c":"frammistaða, f. at man holder sig fremmehvor der er noget at gjøre eller hvorder er Fare forhaanden. Klm. 149 &vl(jvf 14925); Mar. 45834; Clar. 6 &vl 26."},{"a":"frammyntr","b":"adj","c":"frammyntr, adj. som har en fremstaaendeMund. Sturl. I, 30712."},{"a":"framning","b":"f","c":"framning, f. Gjerning; fylla guðs orð íframningu verksins Heilag. II, 6911;framning góðra verka Mar. 44923. 87526;hin innri (frægð) stendr saman í kröpt-um ok björtum framningum Heilag.II, 818; hann var alla vega prýddrheilögum framningum Heilag. II, 818;jvf Mar. 4411; bönnuð holdsins framn-ing Mar. 42131; þakkandi hæsta föður(dvs. Gud) alla framning sínnar misk-unnar Heilag. II, 931; framning nökk-urrar íþróttar (= lat. exercitium cujus-libet artis) Hom. 534. 21; framningargóðfýsinnar (= lat. pietatis exercitia)Heilag. II, 3371. 21; andlig framning(= lat. exercita spiritualia) Heilag.II, 38415. 34 jvf I, 7007."},{"a":"framœsing","b":"f","c":"framœsing, f. voldsom Fremdrivelse, Op-hidselse. Thom. 25116."},{"a":"framr","b":"adj","c":"framr, adj. (Komp. framarri, fremri, Superl.framastr, fremstr) 1) fremragende, frem-stikkende, fortrinlig, som udmærker sigblandt eller fremfor Mængden (jvf fram1); er hann vaknaði, var hann full-kominn ok svá framr spámaðr, at hannspáði fyrir samband Jesu - Stj. 3328;hann var einn frægr maðr ok framr ísíns föður húsi Stj. 1878; faðir hans,er var einn framr maðr, féll vápnsóttrí Noregi Bp. II, 724; var svá framrmaðr til vápns, at í einu höggi tvi-skipti hann miðjan mann Bp. II, 709;varð hann framr síðan ok góðr klerkrBp. I, 82417 jvf 80511; öðlaðist hannmikla miskunn ok tign af guði, sváat engi hefir fremri verit heilagramanna, þá er postola leið Heilag. I,66539; sátu þeir uppi í hans stofu, semframari vóru Bp. I, 84815; hinar fremrikonur Fm. V, 3323; kallaði til sín allaframasta (&vl fremstu) menn Stj. 26231;hann hafði þessa drauma sagt hinumfremstum sínum vitringum Stj. 20227;B. sýntist ok framt vitni bera birtingþessi Bp. II, 1553; með sœtri rödduframarri, en englarnir megi veita Post.49231; má þat sýnast hér fremra, atgera tveimr í sama tíma hjalp Bp. II,2712; hann fékk af guði fremra fyrir-heit, en hann sjalfr kunni sér at œskjaStj. 11116. 2) modig, djærv, uforfærdet,uforskammet (jvf fram 1); Grecia liggrsem eydd ok upplæg, ef nökkurr viltil hennar líta, því komit, framir menn!at fagr sigr er yðr handvíss Post. 49934;mjök eru þeir menn framir, er eigiskammast at taka mína konu frá mérSE. II, 2025; framir menn ok stórligafrœknir ok reyndir í orrostum Heilag.II, 9733. 3) langt eller vidt rækkende,yderligt gaaende (jvf fram 1), dog neppe udenfor Komp. og Superl.; biðjum vér,at þér látir þat mál standa útanframmari framferð þar til, er guð vil,at þér komir sjalfir í landit DN. VIII,12614; byrjar oss allt at eins at birta núok hreinsa vár hjörtu meðr enn virðuligrikraptanna verk ok kennidóm, nú meðrenn frammarra (for framarri) studeranok starf sem - Stj. 14132; hans stöðug-leikr var æ því sterkari með öllum guðsrétt eptir fremsta megni, sem - Bp.II, 15928; framan (= frekan L. 4) eiðbuðu þér mér í dag Bp. II, 5214. 4) saadan som er foran, blandt de fremste,paa det forreste Sted (jvf fram 14),dog neppe udenfor Komp. og Superl.;kómu þeir þá til hins fremra (mods.eptra L. 13) austrrúms Fm. VIII, 13921;enir fremri fœtr (= fyrri fœtr Bev. 23520) Pr. 4777; tók einn harðla hvassanstein, með hverjum er hón af sneiðhinn fremsta part getnaðarlims sínssonar Stj. 2628; búöndum skaut skelkí bringu ok vildi engi fremstr standaOH. 1214; var fremstr í orrostu áðrhann félli Pr. 35428; valdi hann hvernhinn snarpasta ok skipaði fremstumPr. 35428; jvf Grett. 7714. 5) tidlig, liggende langt tilbage i den forbigangneTid (jvf fram 12), dog kun i Komp. ogSuperl.; viltu, at ek - fram telja fornspjöll fíra þau, er fremst um man?Vsp. 1; hvat þú fyrst um mant eðafremst um veizt Vafþr. 34 (jvf þessmanns, er ek kunna spakastan -, eslangt mundi fram) Ísl 1; í fremstabrum sínna daga Bp. II, 724. 6) væ- rende, beliggende nær Døren eller Ud-gangsstedet af et Hus, en Bygning, mods. efri, innri (jvf fram 2), dog neppe uden-for Komp. og Superl.; konungr settistí hásæti, en er alskipat var hit efraok hit fremra (nl. í húsinu) Eg. 11(2013); þar vóru samt tvau hús eðrherbergi, lá hann í innra -; svó berrtil einn dag -, at í fremra herbergitheyrir hann krut mikinn Bp. II, 2278. 7) værende, beliggende i Nærheden afSøen (jvf fram 4. 17), dog kun i Komp.og Superl.; fóru sumir it fremra austrtil Seljalandsmúla -, en sumir it efratil Þríhyrningshalsa Nj. 132 (2075);H. sendi þrælinn at vita, hvára leiðþeir fóru, it fremra eðr hit efra umhalsa Vem. 5116; gerði Þorgils Þórðhítnesing ok þá tolf saman, at þeirmundu ríða um fjöll fyrir ofan allarbygðir -; en ek vil ríða it fremraSturl. II, 22311; jvf fremri Langey,fremsta ey Kaalund I, 491. 54713. 8) sildig, liggende langt fremme i den til-kommende Tid (altsaa det modsatte af framr 5; jvf fram 9); sá kraptr, erfyrri er umbliðnum hlutum, en fremriþeim, er verða munu Leif. 33. - Naar fremre, fremste forbundet med Steds-navn nu forekommer i Modsætning til nedre, nedste og heimre, heimste, beteg-nes derved den Del af Jordeiendommen,det af dens flere Bosteder, som liggerlængere, længst oppe i Dalen (jvf fram16), længere, længst fra den oprindelige heimr eller det ældste Bosted, som i Alm.laa nærmest Søen, og denne Sprogbrugforekommer ikke alene i Norge, men og-saa paa Island, f. Ex. fremri mods.neðri Arnardalr Kaalund I, 58614;neðri og fremri Brekka i HvolsdalrKaalund I, 50030; saa at framr ikke alene med Hensyn til Tid (se framr 5og 8), men ogsaa med Hensyn til Sted (se framr 7) er anvendt i to hinandenmodsatte Betydninger."},{"a":"framrás","b":"f","c":"framrás, f. Henløben, Fremskriden, Frem- gang; mœddr af langri framrás ver-aldar fótspora Mar. 19113; leysir hanneigi til framrásar ósnildar beislin Mar. 18027; byrgðust framrásir (som pleiede udflyde se Heilag. II, 12731 fgg) af stein-þró - herra Nicholai Heilag. II, 12735;eptir tíma framrás Mar. 17913; þódagr veraldar sé seinni með sínniframrás Post. 47711."},{"a":"framreið","b":"f","c":"framreið, f. Fremriden. Alex. 7629; Klm. 3508; El. 11110; Flov. 14512."},{"a":"framreiði","b":"m","c":"framreiði, m.? Jón hafde upp boret afþrátnemdom allmuæ - tveghghæþvetnæ tol langhskipinu til inviðar,þveitis tol til framreiðæ en mælis toltil sælgs (dvs. segls) umbótær DN. III,46516."},{"a":"framreitr","b":"m","c":"framreitr, m.? þat mundi ok á fram-reitum, er Guðrún skyldi til fá, umalla stórmennsku Laxd. 74 (21327)."},{"a":"framrétting","b":"f","c":"framrétting, f. Overdrivelse? Heilag. II,6544."},{"a":"framsaga","b":"f","c":"framsaga, f. Fremsigelse; framsaga sakarok sóknargagna allra Nj. 24 (365)."},{"a":"framsagnarmaðr","b":"m","c":"framsagnarmaðr, m. Person som fremsigernoget (e-s). Thom. 3711."},{"a":"framsala","b":"f","c":"framsala, f. Udlevering. Grg. I, 14617."},{"a":"framsegjari","b":"m","c":"framsegjari, m. = framsagnarmaðr. Thom. 3711."},{"a":"framsetning","b":"f","c":"framsetning, f. at man sætter (Skib) paa Vandet (jvf setja fram); framsetningskips Grg. II, 7212; Frost. 7 Ind- holdsreg."},{"a":"framsettr","b":"adj","c":"framsettr, adj. (eg. Præt. Part. af setjafram) fremskudt, forestaaende, truende; framsettr váði Heilag. II, 13629."},{"a":"framskapan","b":"f","c":"framskapan, f. Omdannelse; metaplasmuser framskapan nökkurrar réttrar rœðuí aðra mynd SE. II, 13210."},{"a":"framsnoðinn","b":"adj","c":"framsnoðinn, adj. tyndhaaret, skaldet foran. Fm. X, 3516; Fld. II, 14918."},{"a":"framsögn","b":"f","c":"framsögn, f. Udsagn, Ytring. Stj. 17311."},{"a":"framsókn","b":"f","c":"framsókn, f. videregaaende Søgen, For-følgelse; framsókn sakar Vatsd. 44 (7416)."},{"a":"framstaða","b":"f","c":"framstaða, f. = frammistaða. Klm.14923; Mar. 4586; Clar. 653."},{"a":"framstafn","b":"m","c":"framstafn, m. Fremstavn (paa Fartøi),mods. skutstafn. Frost. 7, 22; Flat.II, 27510; fig. Heilag. II, 15429."},{"a":"framsteyping","b":"f","c":"framsteyping, f. Udgydelse; tára fram-steyping Mar. 11472."},{"a":"framsýn","b":"f","c":"framsýn, f. Syn, Forudseen af det til-kommende. Stj. 44415; Fm. X, 39227."},{"a":"framsýni","b":"f","c":"framsýni, f. Fremsynthed, Evne til at for-udse det tilkommende. Stj. 21734."},{"a":"framsýniligr","b":"adj","c":"framsýniligr, adj. saadan som vidner om,viser Fremsynthed. Bp. I, 4019."},{"a":"framsýnn","b":"adj","c":"framsýnn, adj. fremsynt, begavet med Evne til at kunne se ind i Fremtiden.Flat. I, 7723; Stj. 20228; Eb. 18 (2124).63 (11610); Post. 57423; Heilag. II, 65510."},{"a":"framt","b":"adv","c":"framt, adv. (eg. N. Sing. af framr; jvf Komp. framarr, fremr, ogsaa framarri,Superl. framast) meget, at der gaaes langteller vidt med en Gjerning; þá sömukonu, sem hón veit offramt elska sínneiginbónda (&vl at framt elskar hennarbónda) Mar. 27428; sýnist ek - hafaofframt giört í þessu verki Mar. 53228;taka e-n framt dvs. gjøre meget af en,hædre en (jvf taka e-n merkiliga Bp.I, 7975) Bp. I, 80821; svá framt at -dvs. 1) saa meget, i den Udstrækning at -:hitnar hann - svá framt, at eigi færhann leynt Mar. 42919 jvf 5776; Bp.II, 15219; Stj. 25411; skulu allar várarhjarðir með oss fara svá framt, at eiginökkur klauf skal eptir vera Stj. 27631;jvf Stj. 9810; 2) saafremt, i Tilfælde at -: svá framt at G. eðr Jarþrúð eðr- - rjúfa eðr rjúfa láta þenna sátt-mála, þá skal - DN. I, 28418 jvf V,10911. X, 3111; svá framt sem -dvs. 1) lige saa meget som -: fyllit sváframt yðart verk, sem þá, er yðr vórusáðir gefnar Stj. 26419; svá framt semlist hans meistaradóms vannst til,pentaði hann skriptina Mar. 11745; 2) til samme Tid, saa snart som -:kom sjófarstormrinn svá framt þeim ímót, sem þeir ætluðu at flyjá Stj. 28729;kom hann svá framt, sem hann fréttiStj. 2977; jvf Bp. II, 5823; rétt uppþína hönd til himins, man svá framt(som du gjør dette) verða mikit ok stórthaf Stj. 2744; ogsaa: svá framt = sváframt sem: svá framt guðin komaheim, skal hann sínn her búa Klm. 15327."},{"a":"framtal","b":"n","c":"framtal, n. Tælling; framtal dagannaHeilag. II, 6340."},{"a":"framtönn","b":"f","c":"framtönn, f. Fortand. Landsl. 4, 153."},{"a":"framváttr","b":"m","c":"framváttr, m. = frumváttr? EJb. 12014."},{"a":"framvegis","b":"adv","c":"framvegis, adv. 1) fremdeles, = fram-leiðis. El. 227 &vl; Æf. 3720 fg. 2) senere hen i Tiden. Bp. I, 71924; Æf.87155."},{"a":"framvegs","b":"adv","c":"framvegs, adv. d. s. Bp. I, 3025."},{"a":"framvísi","b":"f","c":"framvísi, f. Kundskab om Fremtiden. Harð.24 (769); Völs. 8917 (c. 4)."},{"a":"framvíss","b":"adj","c":"framvíss, adj. = framsýnn, Post. 87440;Hom. 9325."},{"a":"fráneygr","b":"adj","c":"fráneygr, adj. saadan som har blanke,spillende Øine. Fafn. 5."},{"a":"frankakonungaríki","b":"f","c":"frankakonungaríki, f. Frankrig. El. 7615."},{"a":"frankakonungr","b":"m","c":"frankakonungr, m. Frankernes Konge.Flov. 15762."},{"a":"frankismaðr","b":"m","c":"frankismaðr, m. Franker, Franskmand.Klm. 15135 o. m. fl. St.; Flov. 15712. 22o. m. fl. St. 14416 ; El. 59 D3. 4. El. 557.5739; Bær. 9618 jvf 9614. 28."},{"a":"frankismál","b":"n","c":"frankismál, n. fransk Sprog. Flov. 1247;El. 59 D2."},{"a":"frankisriddari","b":"m","c":"frankisriddari, m. frankisk, fransk Ridder.Str. 394."},{"a":"frankneskr","b":"adj","c":"frankneskr, adj. = frakkneskr. Klm.4957."},{"a":"fránn","b":"adj","c":"fránn, adj. stærkt glinsende, lat. coruscus;om Orm eller Slange; Vsp. 64 (NFkv.11 b17. 18 b27. 2614); Skirn. 27; Völ.16 (17); om Sverd: Völ. 17 (18); Fafn. 1."},{"a":"franz","b":"f","c":"franz, f. Frankrig, = frakkland (fr. france).Klm. 28628. 3693. 5591; El. 597 fg"},{"a":"franzeis","b":"m","c":"franzeis, m. 1) Franskmand, = frankis-maðr. Klm. 1523; Flov. 26320; Bp. I,23934; ogsaa om Gallerne: gerðu Galliodd á liði um þat, þeir heita nú Franz-eisar Post. 1057; í þenna tíma höfðuRómverjar margar orrostur fyrir norðanfjall við Franzeisa Pr. 1569. 2) =franzeisa. Mar. 72518."},{"a":"franzeisa","b":"f","c":"franzeisa, f. fransk Sprog, = franziska.Ridd. 13610."},{"a":"franzeisafolk","b":"n","c":"franzeisafolk, n. de Franske, = frankis-menn. Klm. 54326; Æf. 1188."},{"a":"franzeisfaldr","b":"m","c":"franzeisfaldr, m. fransk Hovedbedækningtil Brug for Kvinder. DN. IV, 35920 fg"},{"a":"franzeistunga","b":"f","c":"franzeistunga, f. fransk Sprog, = franzeisa.Didr. 2273."},{"a":"franziska","b":"f","c":"franziska, f. = franzeisa. Bp. I, 79922."},{"a":"frár","b":"adj","c":"frár, adj. (Komp. frári, Superl. frástr &frávastr; jvf ght. frao, fro) 1) karsk, frisk, = heill, mods. sjúkr; se úfrár. 2) rask, hurtig i sine Bevægelser, i sin Gang eller sit Løb. Elucid. 1691 fg; Mork. 361 (=fóthvatr Fm. VI, 20016); Stj. 4803; Flat.I, 3947; Bp. II, 8719; frár á fœti, áfótum Stj. 96 &vl; Mar. 15715. - Enanden Form er frór."},{"a":"frásaga","b":"f","c":"frásaga, f. Fortælling, Historie. Eg. 91(23011); Sturl. I, 33."},{"a":"frásagnarefni","b":"n","c":"frásagnarefni, n. hvad man har at for-tælle. Stj. 3465."},{"a":"frásagnarverðr","b":"adj","c":"frásagnarverðr, adj. saadan som det erværdt at tale om. SE. I, 13236; Grett.19412."},{"a":"fráskila","b":"adj","c":"fráskila, adj. adskilt fra noget (e-u). Flat.II, 254; Stj. 266 fg; Heilag. I, 3916;Sturl. II, 1505."},{"a":"fráskiljanligr","b":"adj","c":"fráskiljanligr, adj. som kan adskilles franoget (e-u). Mar. 2072."},{"a":"fráskilliga","b":"adv","c":"fráskilliga, adv. langt borte, i stor Afstand,afsides. Bp. II, 16438; Thom. 3588;Æf. 9551 jvf 54."},{"a":"fráskilligr","b":"adj","c":"fráskilligr, adj. adskilt, som skal være ad-skilt fra noget (e-u). Heilag. II, 8935."},{"a":"fráskilnaðr","b":"m","c":"fráskilnaðr, m. Adskillelse fra noget (e-ueller e-s); fráskilnaðr öðrum Stj. 19513;fráskilnaðr fyrri ófrægðar Bp. II, 5912."},{"a":"fráskilning","b":"f","c":"fráskilning, f. Adskillelse fra noget. (e-s).Barl. 17533; Bp. II, 6138; fráskilningandar ok líkama Heilag. II, 1234."},{"a":"frásögn","b":"f","c":"frásögn, f. 1) Fortællen, Handlingen atfortælle; þrýtr mik fyrr stundin til frá-sagnar, heldr en emnit til umrœðuBarl. 508; munum vér þá atburði mestflytja með frásögn, er oss þykkjamerkiligstir Fm. VIII, 17718. 2) For-tælling, hvad der fortælles; eru frá þvístórar frásagnir OH. 15825; lét ekríta fornar frásagnir Fris. 12; þessier frásögn til þess dvs. derom har mandette at fortælle, Sturl. I, 18; er þósatt hermt af þeirra keskiyrðum íþessarri frásögn Sturl. I, 1730; hannvissa ek frægastan konung í frásögndvs. han er den berømteste af de Konger,jeg har hørt omtale, Fm. IV, 27512; hannsegir lygi frásögn Jóans postola dvs.hvad Apostelen J. fortæller, Flov. 14220;frásögn æfi sjalfs guðs sonar dvs. For-tællingen om selve Guds Søns Levnet,Post. 84222."},{"a":"frásöguligr","b":"adj","c":"frásöguligr, adj. værd Omtale. Flat. II,16939; Háv. 818."},{"a":"frata","b":"v","c":"frata, v. = freta. Lok. 32."},{"a":"frauð","b":"n","c":"frauð, n. = froða. SE. I, 35811; Thom.54119."},{"a":"frauðr","b":"m","c":"frauðr, m. Frø, = froskr (gsv. Pl. frödhirSiälinna thröst 33120; jvf Sv. Medeltid.Bibelarbeten 1, 2951, hvor dette Ordsvarer til froskr dvs. lat. rana Stj. 26917);frauða fœtr nævnes som et Slags for-dæðuskapr Borg. 2, 254. 3, 226."},{"a":"frauki","b":"m","c":"frauki, m. (for frauðki, jvf frauði; ags.frogga Bosworth2 340 a46) Frø, lat.rana; kom stormr or himni - ok þarmeð hagl svá vaxit, sem frauka ringdiAlex. 1697."},{"a":"frauva","b":"f","c":"frauva, f. = freyja 1, frú, frou, frouva;fr/av/a! segir hann, þat er satt Fm. X,4215 (Ágr. 961)."},{"a":"frávera","b":"f","c":"frávera, f. Fraværelse. Flat. I, 5129;Bp. II, 455; Thom. 2565."},{"a":"frávist","b":"f","c":"frávist, f. d. s. DN. V, 158."},{"a":"fregaspjöll","b":"n pl","c":"fregaspjöll, n. pl. Efterretninger, = fregnir.Hb. 513 (AR. II, 43310 fg)."},{"a":"fregn","b":"f","c":"fregn, f. Efterretning. Fm. IX, 483 &vl10; Fld. II, 36811."},{"a":"fregna","b":"v","c":"fregna, v. (að) d. s. 1) þetta fregnar Mar-tinus Heilag. I, 6325 jvf II, 52516; ener - konan fregnar þetta Heilag. II,56515; jvf Didr. 36527; Vígagl. 2134."},{"a":"fregna","b":"v","c":"fregna, v. (nd) d. s. 1) þeir þóttust þaðanmargt fýsiligt fregnt hafa Laxd. 2 ed.AM. S. 416 (hvorimod J. ÞorkelssonsUdgave urigtigen har fregnat); ef tíð-indi fregndist, þá skyldi engi svá hvat-víss, at - Jómsv. 6417."},{"a":"fregna","b":"v","c":"fregna, v. (Præs. freg, freng, fregn; Præt.frá, frágu; Præt. Part. freginn) 1) spørge,udspørge en om noget (e-n e-s), som manvil faa at vide, = frétta 1, spyrja 2;géngu hrímþursar Háva ráðs at fregnaHm. 109; fregna ok segja skal fróðrahverr, sá er vil heitinn horskr Hm.61 (63); ek þess opt fróða menn offregit hafðag Ynglingatal 6 (Fris. 128;Hkr. 1524); margr þá fróðr þikkist,ef hann freginn er-at Hm. 29 (30). 2) erfare, komme til Kundskab om noget,= frétta 2, spyrja 3; freg hann samn-aþinn Jómsv.* 3521; þá er hann freng(jvf engi L. 9), at A. var farinn Jómsv.*387; hann sjaldan sitr, er hann slíkt umfregn Vsp. 30 (NFkv. 5 a23); þettafregn H. konungr, at - Jómsv. 5916;biskupi fær þat mikils, er hann fregnHeilag. I, 3917; nú - fregn hann eigi,hvar féránsdómr skal vera Grg. I,9316; ef - fregn sakaraðili vígit áþingi Grg. I, 18121; er A. fregn þat,þá leitir - Gyð. 117; sem þetta fregn(&vl fréttir) D. konungr, sendir hannStj. 51215; er þú fregn (&vl fréttir)andlát mítt Heilag. I, 2619; konungrreiðist, er hann frá þat Leif. 776; fráhann, at H. konungr var farinn suþrMork. 5432; síðan frá engi maðr tilhans dvs. hørte ingen til ham, hørte ingennoget om ham, Str. 7428; frágo þar,at lið var mikit fyrir þeim, þeir frágook, er á Bræiðinn váro OHm. 343 fg;jvf OH. 10636 fg; nú frágo Raumar,at Ó. konongr bjózk upp þangat OHm.394; en er byskupar frógo (= frágu 6312) - þangatför Martini Heilag. I,57229; lengi hvarfaðak - áþr ek offr/,e/gak folkvörþ at gram Guðr. 2, 6;sem þessi tíðindi váro fregin Str. 5429;alls ekki höfum ver af honum fregitStr. 342; hafit þér nökkur tíðindifregit svá at - Fm. VII, 1063. -Den oprindelige Form i Præsens og In-finitiv synes at have været freg og frega (jvf fregaspjöll, fregvíss, frétt),hvoraf først er fremgaaet freng og frenga(se Wimmer fornnordisk formlära S.10824), som dernæst ved den Omsætning,der forekommer i gagn for gang og ellersoftere, er blevet til fregn og fregna.I got. haves Inf. fraihnan, Præt. frah,frahun, Præt. Part. frachans, men ogsaaImp. 2 P. Plur. fragiþ 2 Cor. 13, 5Cod. B; ght. frâgên, Præt. frâgêta GraffIII, 811 jvf Mhd. Wb. III, 391 a8 fgg;gsax. frâgôn, Præt. fragôða; fris. fregiaRichthofen 759 a; ags. frignan Bos-worth2 337 b65 fgg"},{"a":"fregvíss","b":"adj","c":"fregvíss, adj. tilbøielig til, ivrig i at spørge,udforske, søge Oplysning eller Under-visning; hygg at því, at fróðr er hverrfregvíss Ridd. 437 (Parcevalssaga iCod. Stockh. 6, Bl. 40 a12); jvf Hm. 61(63), se under fregna 1."},{"a":"freista","b":"v","c":"freista, v. (að) sætte en paa Prøve, friste,forsøge hvad en duer til, m. Gen. Vsp.22 (NFkv. 5 b13); Hm. 26; Fm. VII,19312; Flat. II, 39025; Stj. 145. 29518;SE. I, 15214. 2) forsøge paa noget, paaat gjøre noget, m. Gen. Eg. 84 (1973);freista sunds, íþróttar Fm. II, 2721;SE. I, 15213; m. Inf. SE. I, 15223;m. Konj. at, ef: skulu vér þá freista,at vér fáim drepit þá Flat. I, 4312;bað þá freista, ef E. konungr vildifara með honum Eg. 36 (729); ekkidugir úfreistat Nj. 5 (810); Fld. II,11511. 3) prøve, erfare, lide (noget ondt)m. Gen. Æf. 6745."},{"a":"freistan","b":"f","c":"freistan, f. Fristelse. Hom. 6920; Heilag.I, 2236."},{"a":"freistanareldr","b":"m","c":"freistanareldr, m. Fristelsesild, Prøvelses-ild, = lat. ignis tentationis, Thom.18114. 64."},{"a":"freistari","b":"m","c":"freistari, m. Frister. Stj. 14423; Heilag.I, 56831. II, 3582."},{"a":"freisti","b":"f","c":"freisti, f. = freistan. Hom. 3418. 11835."},{"a":"freisting","b":"f","c":"freisting, f. d. s. Heilag. I, 3578."},{"a":"freistinn","b":"adj","c":"freistinn, adj. tilbøielig til at forsøge,prøve. Kgs. 2331."},{"a":"freistn","b":"f","c":"freistn, f. (Pl. -ir) = freistan, freistnan.Barl. 19814. 20111."},{"a":"freistnan","b":"f","c":"freistnan, f. Fristelse. Stj. 14231. 14422."},{"a":"freistni","b":"f","c":"freistni, f. 1) Forsøg i Alm. Kgs. 2236.4230. 2) Fristelse i Særdeleshed. Kgs.3632; Heilag. I, 4712; Stj. 14234."},{"a":"freistnibroddr","b":"f","c":"freistnibroddr, f. Fristelsens Brod ellerPil. Heilag. II, 6382. 4. 6."},{"a":"freistnistaðr","b":"m","c":"freistnistaðr, m. Anledning, Adgang til atfriste en. Heilag. II, 5161."},{"a":"freistnistormr","b":"m","c":"freistnistormr, m. Fristelsers Angreb.Heilag. I, 71236; Mar. 4334."},{"a":"freka","b":"f","c":"freka, f. 1) Strenghed, Haardhed, For-dringsfuldhed. Fm. VI, 2114. XI, 9914(Jómsv. 8511); Bp. I, 70627. 2) strengFordring, haardt Paalæg. Fm. VII,75 &vl"},{"a":"frekhelft","b":"uten ordklasse","c":"frekhelft sandsynligvis for frekelft dvs.frekliga eflt. Fm. X, 41831 (Ágr. 9117)."},{"a":"freki","b":"m","c":"freki, m. Ulv (jvf fangs er ván at frekumulfi). Vsp. 50 (NFkv. 9 a14); SE. I,59110."},{"a":"frekja","b":"f","c":"frekja, f. = freka 1. Fm. IV, 8514.XI, 26821."},{"a":"frekliga","b":"adv","c":"frekliga, adv. paa en streng, nærgaaendeMaade, = með freku. Flat. I, 47226;Fm. VI, 5210 fg; Ljósv. 1725."},{"a":"frekligr","b":"adj","c":"frekligr, adj. som viser Strenghed, sker medStrenghed; með frekligum sakagiptumFm. VII, 2931."},{"a":"freknóttr","b":"adj","c":"freknóttr, adj. fregnet (jvf Aasen 189 b11. 17).Didr. 17830; Grett. 2223; Konr. 7454;Sturl. I, 30711."},{"a":"frekr","b":"adj","c":"frekr, adj. 1) graadig, begjærlig; frekr tilfjár Svarfd. 1439; frekr er hverr tilfjörsins Þ.stang. 545; Fld. II, 1505;veit ek, at þú sér nú svá frekr, attorsótt sé at fylla þik Vatsd. 44(7222); fangs er ván at frekum ulfi dvs.med graadig Ulv kan man vente sig en haard Dyst, Sig. 2, 13; Flat. II, 1327. 2) streng, haard, nærgaaende; nú skalek vera yðr frekr harðsteinn (fig. om enstreng Hersker og hans Krav) Fm. XI,22323; frekr get ek, at þeim þikki lokarrmínn til fégjalda um slík mál Flat. I,33311; frek lög OH. 2272; frek fjár-gjöld Landsl. 4, 1613; Flat. II, 262;frek álög Fm. XI, 2243; frek skírslaFm. IV, 31026; frek orð ok umkvæðiHænsn. 8 (14913); frekt = frekligaFlat. I, 4571; Fm. X, 22715."},{"a":"frelsa","b":"v","c":"frelsa, v. (að) = frjálsa 3. DN. II, 57517."},{"a":"frelsa","b":"v","c":"frelsa, v. (st) 1) gjøre (Træl) til en friMand. Gul. 64; Frost. 4 Indholdsreg.;ogsaa frelsa fugl dvs. give Fugl sin Frihed,slippe den løs, Æf. 75 a14. 2) befri, frelse, = frjálsa 1; frelsa landit af hernaðiBagla Fm. VIII, 3711; jvf Stj. 4634; frelsafrá vanda ok váða Barl. 20630; frelsastmeð flótta Fm. VII, 594; frelsast i kriste-lig Betydning Kgs. 12530. 3) skaffe, sikreen Besiddelsen af noget, saa at han faareller beholder det (e-m e-t), = frjálsa 3;börðumst vér til þess at frelsa honumsína föðurleifð Fm. IX, 32911; frelstihún sveininum (veiðina) Þorskf. 4516;E. kvazk frelzt hafa Þórði manna-forráð þat, er hann átti Sturl. II, 11917. 4) bringe en Person i den Stilling,at han har intet ugjort af hvad derpaaligger ham, bringe det dertil med enTing, at deraf er intet ugjort; frelsthefir þú þik um tíðinda sögn við mikVígagl. 316; albúinn em ek at frelsaþetta víg við ykkr tvá Anal.2 26530."},{"a":"frelsan","b":"f","c":"frelsan, f. Befrielse, Frelse, = frjálsan,frelsing. Ridd. 20614."},{"a":"frelsborinn","b":"adj","c":"frelsborinn, adj. = frjálsborinn. Hom.19123."},{"a":"frelsi","b":"n","c":"frelsi, n. Frihed: 1) den frie Mands Stil-ling, Frihed fra ánauð 3. Gul. 4. 61;Grág. 18913 fgg. 2) Frihed for Mægti- geres Undertrykkelse, for Tyranni i Al- mindelighed, for ánauð 4. Flat. I, 5535.II, 19814; Fm. VI, 441 fg; Heilag. II,24727; frelsi (dvs. Frihed for, Befrielse fra)ens grímmasta áfellis Heilag. II, 5033. 3) Skattefrihed, Afgiftsfrihed, Frihed for álög 4 (RA. 300 n; jvf Stj. 4634; frjáls4, frjálsa 4, frjálslendingr 2). DN. I,9213. 17. 28; öllum hefir hann nú gefitfrelsi ok sœmdir sem riddörum, öllumer frelsi gefit fyrir bœjartökum okkonungsskyldum Klm. 33026; frelsikirkjunnar Bp. I, 72025; jvf Stat. 23314.27432. 4) Fred og Ro, Frihed for For- retninger. Fm. X, 14717; Bp. I, 5188. 5) Frihed, fri Adgang til at gjøre noget (jvf frjálsligt sjalfræði Kgs. 11129). Kgs.10739. 13922; gótt orlof ok frelsi tilheimferðar Stj. 504."},{"a":"frelsing","b":"f","c":"frelsing, f. Befrielse, Frelse. Heilag. I,5467; Mar. 67126."},{"a":"frelsingi","b":"m","c":"frelsingi, m. (G. -gja & -ga) fri Mand (mods. þræll). Grg. I, 2620; Grett. 414;Sturl. II, 10717; Eg. 10 (1925). 16 (3014);OH. 281. 1526; Flat. II, 2728; liber-tini þat ero þeir, er frelsingar erogjörvir af þrælum Heilag. II, 2933."},{"a":"frelsisbréf","b":"n","c":"frelsisbréf, n. Brev, offentligt Dokument angaaende indrømmede Friheder (frelsi3). NL. II, 46823; DN. VIII, 9616."},{"a":"frelsisgjöf","b":"f","c":"frelsisgjöf, f. (Træls) Frigivelse (jvf efmaðr gefr þræli frelsi Gul. 615). Gul.62; Fbr. 3424 (jvf 3419)."},{"a":"frelsisöl","b":"n","c":"frelsisöl, n. Gjestebud som den frigivne Træl maatte holde, om hans Frihed skulde være fuldstændig og sikker. Gul.56. 61-63."},{"a":"frelsissigr","b":"m","c":"frelsissigr, m. Seier, som fører til ens Frelse. Stj. 28821."},{"a":"fremd","b":"f","c":"fremd, f. Ære, Berømmelse, Forøgelse afens Anseelse. Vem. 2684; Fm. VIII,321 &vl; berr af öðrum um alla fremdok frægð Stj. 5095; afla sér fremdarok frama Fm. VII, 922."},{"a":"fremdarferð","b":"f","c":"fremdarferð, f. Reise som forøger ens An-seelse. Eg. 52 (10625)."},{"a":"fremdarverk","b":"n","c":"fremdarverk, n. Gjerning, hvorved man forøger sin Anseelse. Fm. X, 23028;Stj. 5097."},{"a":"fremi","b":"adv","c":"fremi, adv. = framt; dog kun i Forbin- delserne: svá fremi at - dvs. saa meget at, i den Udstrækning at -, Flat. II,3614; Völs. 16321 (c. 32); Pr. 4063; sváfremi dvs. til samme Tid, = þá, Sturl.I, 37427; svá fremi er - dvs. saa snart som -, Flat. II, 3612; Fm. VII, 29620;Grág. 6913; Grg. I, 6020; Nj. 108(16623. 26); Pr. 35814; svá fremi sem -d. s. Trist. 13 (7024)."},{"a":"fremja","b":"v","c":"fremja, v. (framdi) 1) forfremme, bringe i en længere fremskreden Stilling, paa et høiere Standpunkt, = frama 1. Æf.1413; sá er framiðr, er framarr er settrSE. I, 628; fremja tíund Fm. X, 41719(Ágr. 8614); fremja kristni Fm. X,41616 (Ágr. 865); fremja sik Vígagl.790; Nj. 147 (25412); fremja sik dásam-ligan Heilag. II, 13323; fremjast Flat.II, 29936. 2) udføre, fuldbringe, = frama2; fremja löst Stat. 23318; fremja sundRíg. 32; fremja stór brögð Flat. II,29932; fremja vilja sínn við konu Nj.6 (1016); fremja seið, heiðni, blót Fris.1018 (Yngl. 16); Gul. 325; Flat. II, 18430;fremja skírslu Fm. VII, 1648; fremjatíðagerð Bp. I, 3823; þeir sjá opt frem-jast afát ok ofdrykkju Hom. 10723."},{"a":"fremr","b":"adv comp","c":"fremr, adv. comp., fremst, adv. superl.(af framt eller fremi, jvf framarr, fram-ast) mere, mest. Sig. 1, 19; sem fremstvar honum möguligt Bp. II, 152."},{"a":"frenja","b":"v","c":"frenja, v. (að) = grenja? frenjaði (&vlemaði) þat (nl. dýrit) með munni engnisti tönnum Post. 91635."},{"a":"frenka","b":"f","c":"frenka, f. = frændkona. DN. VII, 63410(Aar 1526); se frænka."},{"a":"frer","b":"n","c":"frer, n. (ogsaa frör) Frost, Frostveir. Bp.I, 87231. II, 228; OH. 1722. 1239. 1981."},{"a":"frermánaðr","b":"m","c":"frermánaðr, m. Vinterens anden Maaned.SE. I, 51020."},{"a":"fress","b":"m","c":"fress, m. (N. Pl. -ar) 1) Hankat, = köttr.SE. I, 3047; kattbelgir af gömlumfressum Grg. II, 19220. 2) Bjørn. SE. I, 47813. 5904; naar fress her forekommerblandt Bjørnens Navne, maa derved tænkes paa Jerven, Fjeldfrassen (Aasen 160), hvilket sidste Navn svarer til etoprindeligt fjallfress, saa meget meresom dette Dyr ansaaes for en Bjørnens Unge, se P. Claussön 132 fgg. 32 fg"},{"a":"frest","b":"n","c":"frest, n. Tid, Tidsrum inden hvilke nogetskal ske; á viku fresti Flat. II, 33114;jvf Fris. 1014 (Yngl. 16); varð skamtat fresti (dvs. det varede ikke længe), unzhann varð auðigr Heilag. II, 4225; og- saa i Plur.: frest dvs. Udsættelse: kvaðþá hefndina framkomna, þótt frestinværi löng Flat. I, 33637; ljá e-m frest,fresta til annars sumars, til umráðadvs. give en Tid til, Udsættelse med atgjøre noget, saa at han ikke behøver atgjøre det strax, Flat. II, 17937. 37930:biðja sér fresta Heilag. II, 4228; Heilag.II, 4228; draga á frest dvs. tage sig Tidinden man gjør noget, Sturl. II, 7624;selja á frest dvs. sælge paa Kredit, Vápnf.79; gaf sumt verðit á hönd ok sumtá frest dvs. betalte noget af Kjøbesummenstrax og fik Henstand med noget, Gísl.128; frest eru ílls (böls Cod. Am. 281 q)best Flat. II, 13217."},{"a":"fresta","b":"v","c":"fresta, v. (að) opsætte, udsætte, m. Dat. fresta brúðlaupi, stefnulagi Frost. 3,136; Fm. VIII, 3271; mörgum hlutumfrestar lengi þolinmœði ens hæstakonongs Leif. 312; frestast för ÞorkelsKorm. 1348; Skufi frestast mjök alltFbr. 10526."},{"a":"frestan","b":"f","c":"frestan, f. Opsættelse, Udsættelse. Flat.II, 4236; DN. IV, 2637."},{"a":"freta","b":"v","c":"freta, v. (að) d. s. Ljósv. 1744."},{"a":"freta","b":"v","c":"freta, v. (fret, frat) slippe en Vind, fjerte (jvf físa) Dpl. 3113."},{"a":"fretkarl","b":"m","c":"fretkarl, m. ussel, elendig Karl som ikkeduer til noget. Ljósv. 18102; Flóam.34 (1603)."},{"a":"fretr","b":"m","c":"fretr, m. Fjert, Vind; reka fret dvs. slaaen Fjert, slippe en Vind, = freta Fm.VI, 28017."},{"a":"fretstertumát","b":"n","c":"fretstertumát, n. Saa kaldes det ifølge Verelii Index lingvæ veteris Scytho-Scandicæ sive Gothicæ (Upsaliæ 1691),naar den Bonde, som staar midt imodKongen, kommer ham saa nær, at han \"skakar eller stänger honom och fiisför nasan på honom\", idet her citeres keisari fékk rogsmát, peðmát ok fret-stertumát, og henvises til Aug. Ferr. invoce Rocco turricula in latrunculis.Denne Forklaring er vistnok urigtig ogforanlediget ved Ligheden af det i Ordetforekommende fret med Verbet freta;hvilket fret vel heller er en Afændring af fers, der oprindeligen havde Betydningenaf Vesir, men dernæst fik Formen fierge,vierge, hvoraf igjen fremgik NavnetDronning, som denne Brikke i Skakspilletnu bærer; se A. van der Linde Geschichteund Literatur des Schachspiels II,150 fg jvf 157. Ordet forekommer Mag.531: fékk keisari frestertumát. Jvf.fuðryttumát."},{"a":"frétt","b":"f","c":"frétt, f. (N. Pl. -ir, jvf fregna) 1) Spørgs-maal, Udforsken, Udspørgen. Grg. I,5125; gékk sú frétt vel dvs. man fik til-fredsstillende Svar paa det Spørsmaal,OT. 2826; reka fréttir um e-t dvs. søgeat skaffe sig Underretning om noget (=leiða at spurningu OT. 513) Fm. I,734; halda fréttum til e-s d. s. (= leiðaat spurningum OH. 1599) Fm. IV, 34913;Vatsd. 16 (2711); i Besynderlighed omHenvendelse til Gud eller Mennesker forhos dem at søge Oplysning om, hvadder vil ske, hvorledes det vil gaa: gangatil fréttar, frétta (við e-n) Fris. 1234(Yngl. 21); Flat. II, 2811; Vatsd. 10(1914); Post. 84430; fékk I. at blótimiklu ok gékk til fréttar um forlögsín, vísaði fréttin honum til ÍslandsFm. I, 2394. 2) Underretning, Efter-retning, Rygte. Fjölsv. 33; Bp. I,73531; Vatsd. 7 (153); Band. 248;DN. VII, 10414; Sturl. II, 1274. 21213;mun hann kunna nökkut at segja ífréttum dvs. kunne give nogen Under-retning, Sturl. II, 2404; fróðr í fréttumBp. II, 516; sitja fyrir fréttum dvs. op-holde sig for at indhente Underretninger, Sturl. II, 19519. - Begge Betydningerere forenede i Ordet, naar det heder: höfðu fréttir en féngu öngar Sturl. II,20713; jvf erendi."},{"a":"frétta","b":"v","c":"frétta, v. (tt) 1) udforske, udspørge; fréttae-s dvs. spørge efter, om noget, Karlsefn.2 (Aa. 112); Flat. I, 929; frétta lofsat e-u dvs. spørge om Tilladelse til noget, Sturl. I, 33119; frétti hvat þá skyldi,hvert farnir væri Am. 73. 76; jvfKorm. 21612; frétta at e-u dvs. spørgeom, efter noget, Nj. 23 (3418); fréttae-n eptir e-u, um e-t Mag. 232; fréttieptir, hvar væri herbergi bróður Th.Heilag. II, 56118; fréttir hana eptir,hversu - dvs. spørger hende om, hvor-ledes -, Hænsn. 11 (16216); jvf Heilag.I, 7826. 64725; nökkurr bróðir fréttieptir einn aldraðan mann þessa kostar:hvat - Heilag. II, 56310; frétta e-tupp dvs. opspørge noget for at faa vide,hvor det er, SE. I, 1820; Mar. 1629. 2) faa Kundskab om noget. Am. 1; Eg.27 (545); OH. 11532; fréttist alls ekkitil hans dvs. man hørte ikke noget til,om ham, Hænsn. 13 (1688); sem hannfréttir af ferðum Órœkju Sturl. I,33830; fréttist (= spurðist OH. 10033)honum svá til, sem - dvs. han fik saadanUnderretning, som om -, Fm. IV, 2311."},{"a":"fréttinn","b":"adj","c":"fréttinn, adj. ivrig for at skaffe sig Under-retninger. Flat. I, 2065. II, 1361."},{"a":"freyða","b":"v","c":"freyða, v. (dd) skumme, fraade (jvf frauð,froða); með freyðanda munni Alex.16826; Sigurðr, steikti hjartat á teini,ok er freyddi or, - Völs. 1239 (c. 19);freyddi or (sulli) upp blóð ok vágrGunl. 6 (2189)."},{"a":"freyja","b":"f","c":"freyja, f. 1) fornem Kvinde, Frue (svarendetil freyr dvs. Herre; jvf húsfreyja), =frú, frauva, frou, frouva, lat. domina;heitir ok hver freyja yfir sínni eign,en sú húsfreyja, er bú á Fris. 836 fgg(Yngl. 13); freyja mín es vanheil, okvinn ek til reiðu okkr báðum Post.13522. 2) Gudinden Freyja. SE. I, 96;Fris. 433. 823 (Yngl. 4. 10); jvf DM.3276 fgg. Oversættelser eller friere Be-arbeidelser af latinske Legender og lig-nende Skrifter, hvori Venus nævnes,gjengives hendes Navn gjerne ved Freyja, f. Ex. Heilag. II, 23315 fg, hvor Ordene at ek sé af því ættleri, at ek göfgaeigi óhreinan anda Óðin eða Freyjuportkonu (jvf Heilag. I, 56926. II, 23316;Post. 14635 nedenfor) svare til lat. quiameretricem Venerem, incestum Jovem,Mercurium fallacem et Saturnum fili-orum occisorum (dvs. occisorem) colerenego, generi meo dedecori sum Suriushistoriæ sanctorum Januar (Aug. Turin.1875) I, 48918). Ogsaa paa de flereSteder af saadanne eller lignende Over-sættelser, hvor Freyja nævnes i Opreg-nelser af romerske eller græske Afguder,uden at der i Originalen findes nogensaadan, er det dog sikkert, at Venus der- ved er betegnet, f. Ex. Heilag. I, 41715;kallaþi hann - Freyju portkonu Heilag.I, 56926; hann kveþr Freyjo portkonoverit hafa Post. 14635; ligesom det Bret.1 (10413) heder: einn tíma dreymdiÆneas, at Freyja kœmi at honum;jvf Trój. 7 (1824. 202). 8 (222); om Forholdet mellem Freyja og Frigg seunder dette Ord."},{"a":"freyjudagr","b":"m","c":"freyjudagr, m. Fredag, lat. dies Veneris,= frjádagr, friggjardagr, föstudagr;hafa várir forellrar mikinn trúnað áhonum (nl. Óðni) haft, svá ok á Þórok Tý, Frigg ok Freyju -: tóku þeirþat ráð at eigna þeim daga í hverriviku, at þau þœttist at skyldari til atgæta alls saman, manna ok missera,ok því kölluðu þeir Óðinsdag ok Týs-dag ok Freyjudag Bret. 25 (64-10), jvfhuic (nl. Woden) veteres nostri dica-verunt quartum septimanæ feriam,quæ usque in hodiernum diem nomenWodensdai de nomine ipsius sortitaest; post illum colimus deam interceteras potentissimam, nomine Friam,cui etiam dedicaverunt sextam feriam,quam de nomine eius Fridai vocamusGeoffroy of Monmouths historia Bre- tonum VI, 10. Jvf. fræigiadagr."},{"a":"freykja","b":"f","c":"freykja, f. = flyka (som i Texten)? Grett.7617 &vl"},{"a":"freyr","b":"m","c":"freyr, m. 1) Herre (jvf freyja 1); i Dala-freyr mods. Dalamenn Sturl. I, 2865.30830. 2) Guden Frey; Freyr er hinnágætasti af Ásum, hann ræðr fyrirregni ok skini sólar, ok þar meðávexti jarðar; á hann er gótt at heitatil árs ok friðar, hann ræðr ok fésælumanna SE. I, 963; jvf Fris. 819 fgg(Yngl. 12); Hrafnkell átti grip þanní eigu sínni, er honum þótti betri enannarr; þat var hestr brúnmóálóttrat lit, er hann kallaði Freyfaxa, hanngaf Frey vin sinum þann (hest) halfanHrafnk. 58; jvf er hón Freys vinar(nl. Sigurðar) flaut í dreyra Sig. 3. 24;om denne Gud se DM.3 190 fgg. ige- som Freyja i Oversættelser eller Bear-beidelser af latinske Legender er anvendttil at betegne en af Romernes Gudinder,forekommer der ogsaa Freyr brugt omen af deres Guder, uden at det kansees, hvilken af disse der er ment, dader i det oversatte eller bearbeidedeSkrift ikke findes noget tilsvarende Navn, f. Ex. Post. 14635; Heilag. II, 32810.Anderledes et det derimod paa følgendeSteder, hvor ved Freyr findes gjengivet lat. Mars (som ellers pleier gjengives ved Týr); leiðit þá til Freys hofs (lat.ducantur ad templum Martis) Heilag.I, 4252 jvf 42018 (Acta Sanctorum Aug. II, 141 E15 jvf 140 F11); þeir leidduSixtum páfa ok djákna hans F. ok A.í Freys brekku hjá hofinu (lat. inclivum Martis ante templum) Heilag.I, 42514 (Acta Sanctorum Aug. II,141 F9); jvf Soph. Bugge: Om enkeltenordiske Mythers Oprindelse i For- handlinger ved det andet nordiske Filologmøde (i Kristiania 1881) S. 222 fg(Særtryk S. 5. fg)."},{"a":"freysgoði","b":"m","c":"freysgoði, m. Guden Freys Prest; forekom- mer oftere som Øgenavn: Kolbeinn sonÞórðar freysgoða Bp. I, 189 (Kristni saga c. 10); jvf Fris. 14825 (Hkr.19225); Sturl. I, 1929; Hrafnkell elskaðiekki annat goð meirr en Frey -, viðþetta var lengt nafn hans ok kallaðrFreysgoði Hrafnk. 49. 13."},{"a":"freysgyðlingr","b":"m","c":"freysgyðlingr, m. Person som nedstammer fra freysgoði; Özurr son ÁsbjarnarHeyangs-Bjarnar, er freysgyðlingar erufrá komnir Landn. 4, 13 (2751 jvf32125)."},{"a":"fri","b":"m","c":"fri, m. = friðill. Hým. 9."},{"a":"fría","b":"v","c":"fría, v. (að) befri en fra noget (e-n e-u);fría menn óhöppum Ljósv. 2743 &vl;fríast dvs. skaffe sig Fred eller Frihed, Fm. XI, 42429; fría e-m dvs. give enFrihed eller Fred (frelsi Flat. III, 43022;friðr Flat. III, 4319): því skaltu launa,ef nökkurr maðr gjörir nökkut i mótiþér svá mjök, at þér þikki dauðaverðr, þá fría þú ei honum minnr, ennú fría ek þér Flat. III, 43038 fg"},{"a":"frían","b":"f","c":"frían, f. Befrielse, Fritagelse. OH. 2061(Fm. V, 55; men Flat. II, 33924 harfriðan)."},{"a":"friða","b":"v","c":"friða, v. (að) gjøre fredelig (jvf friðr m.);friða ríki sítt Fm. VI, 609; er ek hefifriðat ok frelsat guðs lýð Stj. 39526;friða fyrir e-m við e-n dvs. skaffe en Fred, Tilgivelse hos en, Fm. VII, 31912. IX,40714; friðast reiðir Heilag. II, 24920;friðast við e-n dvs. skaffe sig Fred, forlige sig med en, OH. 2168 (Flat. II, 3539);Alex. 852; þat (nl. it óarga dýr) fellditár sem maðr ok skreið at honum oksneri upp maganum ok friðaðist Konr.675; upers. friðast dvs. der bliver Fred,Fm. VIII, 1526 jvf &vl"},{"a":"fríða","b":"v","c":"fríða, v. (dd) 1) gjøre, give en Ting saadan Beskaffenhed, at man maa synes godt om den (jvf fríðr adj. 2); þeir hlutir,er konung fríða Fm. VII, 27628. XI,2179; jvf Trist. 7 (3225); allar íþróttirer kvennmann mætti fríða (&vl prýða)Fld. II, 1963; var allra manna bezt atsér um alla hluti, er vaskan mannfríddi Trist. 3 (1215); hann skortir eigifé at fríða þetta ráð (dvs. til at gjøre dette Giftermaal fordelagtigt) Laxd. 45(13111). 2) elske (jvf frjá, friðill, friðla);þá hugða ek, at þú fríddir mik okminn búnað ok -, en er -, þá kendaek - -, at ek man nú hatri sæta ístað ástar Heilag. I, 4629."},{"a":"friðan","b":"f","c":"friðan, f. Meddelelse af Fred. Flat. II,33924; Heilag. I, 25218."},{"a":"friðarband","b":"n","c":"friðarband, n. Fredens Baand. Heilag. I, 6933; Stat. 33830."},{"a":"friðarbréf","b":"n","c":"friðarbréf, n. Fredsbrev, Brev om Fred.Fm. X, 133 &vl"},{"a":"friðarefling","b":"f","c":"friðarefling, f. Hvile, Recreation; Johannes- gaf þat eftirdœmi guðs þjónustu-mönnum at lina stundum sítt erfiðiok hverfa svá nýr aptr í guðligt em-bætti, at lofligt umskifti geri friðar-efling náttúrunni Post. 4738."},{"a":"friðarfundr","b":"m","c":"friðarfundr, m. Møde hvorved der under- handles om Fred (jvf friðarstefna).OHm. 439; Fm. X, 386."},{"a":"friðargerð","b":"f","c":"friðargerð, f. Fredsslutning, Tilveiebrin-gelse af Fred. OHm. 4311; Alex. 599."},{"a":"friðargrein","b":"f","c":"friðargrein, f. Slags Fred. Mar. 2912. 21.301. 1708."},{"a":"friðarkolla","b":"f","c":"friðarkolla, f. Fredspige, = friðkolla;saa kaldtes Magnus Barfods DronningMargret fordi hun bortfæstedes til hamaf sin Fader Kong Inge af Sverige, daKongerne sluttede Fred med hinanden,Fris. 27536."},{"a":"friðarkoss","b":"m","c":"friðarkoss, m. Fredskys, mlat. osculumpacis (Du Cange III, 71 fg). Heilag. I, 49233. II, 12413; Hom. 20820; Barl. 10010; Bp. I, 1758. 24826; Mar. 11043."},{"a":"friðarland","b":"n","c":"friðarland, n. Land hvor man færdes iFred (jvf friðland). Didr. 14924."},{"a":"friðarmaðr","b":"m","c":"friðarmaðr, m. = friðmaðr. Ljósv. 2797."},{"a":"friðarmark","b":"n","c":"friðarmark, n. Fredstegn. Klm. 552;Heilag. I, 44137. 69019; DN. IX, 186(1872); Ingv. 9 (162 a12. 14)."},{"a":"friðarstefna","b":"f","c":"friðarstefna, f. aftalt Møde til Under- handling om Fred (jvf friðarfundr).Fm. VI, 2725."},{"a":"friðartákn","b":"n","c":"friðartákn, n. Fredstegn. Alex. 5913."},{"a":"friðbenda","b":"v","c":"friðbenda, v. (nd) binde Sverdet fast i Skeden ved Hjælp af friðbönd (jvf \"sowill ich alle schwerter verknipffen das keins u/ss/ gat\" i J. Pauli Schimpf und Ernstherausgeg. von H. Österley S. 15531); tókupp eitt sverð ok sliðrar ok friðbendirramliga El. 9732; gat ekki brugðitsverðinu, var þat ok friðbent, endabar bráðum at Krók. 77."},{"a":"friðboð","b":"n","c":"friðboð, n. Fredstilbud. Post. 79314."},{"a":"friðbönd","b":"n pl","c":"friðbönd, n. pl. Baand som holde Sver- det fast i Skeden og maa løses, omSverdet skal kunne uddrages deraf; (jvf friðbenda og Christiania Videnskabs-Selskabs Forhandlinger 1864 S. 104);sprettir friðböndunum ok bregðr sverð-inu Gísl. 5526; jvf Sturl. II, 1623;hann sér sverðit - af sett friðbönd-unum Æf. 2287."},{"a":"friðbót","b":"f","c":"friðbót, f. Istandbringelse af Fred; vannþá mikla friðbót dvs. bidrog meget til, at der kunde blive Fred OHm. 1220."},{"a":"friðbrot","b":"n","c":"friðbrot, n. Brud paa, Krænkelse af den Fred (friðhelgi), som paa et vist Stedeller i et vist Tilfælde skulde finde Sted.Eb. 10 (1131); OH. 1905; NL. II, 4825. 15;kirkju, kirkjugarðs friðbrot Frost. 3,2; bœta friðbrot konungi Gul. 1524;jvf Landsl. 1, 514."},{"a":"friðbrotsmaðr","b":"m","c":"friðbrotsmaðr, m. Person som gjør sig skyldig i friðbrot; kallak yðr friðbrots-menn á hirðmanni konungs Sturl. II,14024 jvf 14112 fg (se under friðr)."},{"a":"friðgerð","b":"f","c":"friðgerð, f. Fredstiftning, Fredsslutning.Fm. X, 15519; Stj. 36612."},{"a":"friðgerðarlögmál","b":"n","c":"friðgerðarlögmál, n. Pagt, Forlig, Over-enskomst. Stj. 6505 (2 Kong. 23, 3)."},{"a":"friðgerðarsaga","b":"f","c":"friðgerðarsaga, f. Fortælling om Freds-stiftelse. OH. 5127."},{"a":"friðgin","b":"n pl","c":"friðgin, n. pl. elskende Mand og Kvinde(af friðill i Analogi med feðgin); þávarð hvárt þeirra friðgina öðru fegitPost. 13840."},{"a":"friðgjafi","b":"m","c":"friðgjafi, m. Persom som skaffer en (e-s)Fred, Frelse. Flat. III, 38612."},{"a":"friðgjarn","b":"adj","c":"friðgjarn, adj. fredsommelig. Didr. 15324;Bret. 49 (13429)."},{"a":"friðgœla","b":"f","c":"friðgœla, f. venlig Tale, hvorved søges tilveiebragt Fred eller god Forstaaelse;bera friðgœlur á e-n Hítd. 552."},{"a":"friðheilagr","b":"adj","c":"friðheilagr, adj. i den Stilling, at manved Loven er sikkret Betryggelse mod alSlags personlig Overlast. Landsl. 4, 12.810; Gul. 12110."},{"a":"friðhelga","b":"v","c":"friðhelga, v. (að) = gera friðhelgan (denMand som ellers vilde være úheilagr).Landsl. 4, 1919; Ljósv. 225; Nj. 64(1017 jvf 7128)."},{"a":"friðhelgr","b":"f","c":"friðhelgr, f. Tilstand hvori haves en vedLoven given Betryggelse mod al Slagspersonlig Overlast. Fris. 1002 (jvf Fm.I, 8027; Flat. I, 8031)."},{"a":"friðill","b":"m","c":"friðill, m. Elsker (jvf fríða 2). Völ. 27."},{"a":"fríðindi","b":"n pl","c":"fríðindi, n. pl. Goder, Ting hvoraf manhar Nytte eller Fordel. Flat. II, 2237;Fm. VI, 2078; Pr. 40917; Heilag. I,3144. 8. II, 627."},{"a":"friðkastali","b":"m","c":"friðkastali, m. Befæstning hvori man søgereller finder Betryggelse mod Overlast.Fld. III, 24816."},{"a":"friðkaup","b":"n","c":"friðkaup, n. hvad der gives eller gjøresfor at skaffe en Fred. Fm. V, 3272;Thom. 34531; Laxd. 59 (17214); isærom den Betaling, hvormed en Drabs-mand for at undgaa Fredløshed maattetilkjøbe sig Fred eller landsvist (= gd.frithköp Jydske L. 2, 22; Vald. sj. L.2, 29; Er. sj. L. 3, 46): Laxd. 61(17722 jvf 17623. 25); Fbr. 1820; Landsl.4, 64; DN. I, 1617. 16. 2977. 3378. 4167."},{"a":"friðkolla","b":"f","c":"friðkolla, f. = friðarkolla. Mork. 15125;Fm. VII, 632."},{"a":"friðla","b":"f","c":"friðla, eller frilla, f. Elskerinde (jvf friðill),især saadan, med hvilken en Mand leversammen udenfor Ægteskab, Frille, Con-cubine; Gul. 1251; Mork. 17914; Flat. I,1261. II, 13817; Svarfd. 1958; DN. III,48727; Heilag. I, 47515; ek man eigivera frilla þín siger Jfr. Maria til en klerkr, som havde villet have hende einaaf öllum meyjum sér til ástvinu, mennu havde fæstet sig en anden Mø ogvilde holde Bryllup med denne, Mar.11917; men ogsaa om Hustru (eiginkona)Hým. 30; Frs. 3915 (Hkr. 5012)."},{"a":"friðland","b":"n","c":"friðland, n. = friðarland; hafa friðland(dvs. kunne leve i Fred) e-s staðar (Flat.I, 37238; Fld. II, 19612; Gunl. 8 (2346);Sturl. I, 314; láta friðland fyrir e-mdvs. komme i den Stilling, at man ikke kanleve i Fred for en, OH. 5822; især omLand, hvor Vikingerne havde fredeligtTilholdssted uden at øve Hærværk. Eg.48 (9511); Jómsv. 5913. 6016."},{"a":"friðlauss","b":"adj","c":"friðlauss, adj. fredløs, = útlægr, úheilagr1, mods. friðheilagr Gul. 2420; Fm. V,3274; dœmdu þú alla útlæga ok frið-lausa Fm. VII, 20419."},{"a":"friðleggja","b":"v","c":"friðleggja, v. (lagði) = friða. Fm. IX,407 &vl"},{"a":"fríðleikr","b":"m","c":"fríðleikr, m. Skjønhed. Flat. II, 1164;Eg. 8 (1324); Leif. 1941; Heilag. II,28717."},{"a":"friðleysi","b":"n","c":"friðleysi, n. Ufred, Tilstand som er for-bunden med Utryghed. Fm. III, 7320;Flat. III, 57126; Ridd. 11820."},{"a":"friðliga","b":"adv","c":"friðliga, adv. paa fredelig Maade, = frið-samliga; láta fr. Fm. II, 12424; OH.21612."},{"a":"friðligr","b":"adj","c":"friðligr, adj. fredelig. Flat. II, 727; Nj.56 (887)."},{"a":"friðlubarn","b":"n","c":"friðlubarn, n. Barn avlet udenfor Ægte-skab, Frillebarn. Fm. XI, 21210."},{"a":"friðluborinn","b":"adj","c":"friðluborinn, adj. født, avlet udenfor Ægte-skab. Fld. I, 35422; hvárt sem hanner skilgetinn eðr friðluborinn Jb. 164(NL. IV, 2421) jvf þótt hann sé eigitil arfs borinn Grág. 14911; ef sámaðr á barn ómaga friðluborinn úthér (= barn eptir út hér laungetitGrág. 14917; Grg. II, 2514), er hanner norrœnn eðr - Jb. 173 (NL. IV,24420)."},{"a":"friðludóttir","b":"f","c":"friðludóttir, f. Datter som er avlet uden-for Ægteskab, Frilledatter. Gul. 10511;Landsl. 5, 7 (825. 8413); Hák. 614."},{"a":"friðludótturdóttir","b":"f","c":"friðludótturdóttir, f. Datter som er fødtaf friðludóttir. Landsl. 5, 7 (8126)."},{"a":"friðludóttursonr","b":"m","c":"friðludóttursonr, m. Søn som er født af frilludóttir. Landsl. 5, 7 (8125)."},{"a":"friðlulag","b":"n","c":"friðlulag, n. Samleie, Concubinat. Æf.85 b33."},{"a":"friðluliferni","b":"n","c":"friðluliferni, n. = frillulífi, frillulifnaðr.DN. III, 4877."},{"a":"friðlulífi","b":"n","c":"friðlulífi, n. Samliv med Kvinde udenforÆgteskab, Concubinat. Stat. 25210."},{"a":"friðlulifnaðr","b":"m","c":"friðlulifnaðr, m. d. s. Stat. 27331; Æf.9955 fg"},{"a":"friðlumaðr","b":"m","c":"friðlumaðr, m. Mand som lever i friðlulífi.Bp. I, 68426; HE. II, 4813."},{"a":"friðlusonardóttir","b":"f","c":"friðlusonardóttir, f. Datter af friðlusonr.Landsl. 5, 7 (8125 jvf 8114)."},{"a":"friðlusonr","b":"m","c":"friðlusonr, m. Søn avlet udenfor Ægte-skab, = sonr eigi skilgetinn. Frost. 8,84. 152; Gul. 3167 fg. 31712 fg. 31811 fg.31910 fg; Hák. 611; Landsl. 2, 5 (265)jvf &vl 5, 7 (8114) jvf &vl; Hkr. 13227;Fm. X, 41814 (Ágr. 9011); Jb. (NL.IV, 23031 jvf &vl)."},{"a":"friðlutak","b":"n","c":"friðlutak, n. Handlingen at tage Kvinde tilSamleie, Samliv med sig udenfor Ægte-skab; taka e-a friðlutaki dvs. tage en tilFrille eller Concubine, Eg. 57 (12420);Flat. I, 4721; Fm. VII, 11027; Sturl.II, 23615; Heilag. I, 30225."},{"a":"friðmaðr","b":"m","c":"friðmaðr, m. Person som ikke har andreend fredelige Hensigter. Fm. VI, 2824;Stj. 2133; mods. hermaðr Heilag. II,9825; friðmaðr konungs dvs. Person som staar i Fredsforhold til Kongen, Frost.7, 251. 277; HE. I, 24310, mods. úfrið-armaðr konungs Frost. 7, 276."},{"a":"friðmælast","b":"v r","c":"friðmælast, v. r. (lt) søge ved sin Taleat faa Fred, komme i god Forstaaelsemed en (við e-n). Stj. 39810; Bp. II,2283; Heilag. II, 57318; Krók. 341."},{"a":"friðmæli","b":"n","c":"friðmæli, n. = friðmál. Clar. 1670; Gyð.327. 3217."},{"a":"friðmál","b":"n","c":"friðmál, n. Tale, Underhandling om Fred;bera friðmál (dvs. mægle Fred) millimanna Fm. VII, 2326."},{"a":"friðmark","b":"n","c":"friðmark, n. Fredstegn, = friðarmark.Fm. X, 3472."},{"a":"fríðr","b":"adj","c":"fríðr, adj. 1) smuk, vakker, af et godt, for-delagtigt, indtagende Udseende, om Per-soner: in friða friðla Hým. 30; G. -var fóstbróðir Ásgríms, er fríðastrmaðr hefir verit ok bezt at sér gjörrNj. 26 (3924); hón var kvenna fríðustok vel at sér Nj. 26 (3924); med til-føiet sýnum for derved at fremhævedenne Betydning i Modsætning til denfølgende: Eg. 7 (1018. 24); Nj. 1 (212).25 (393. 5); jvf hann var allfríðr maðrsýnum ok fagrhárr OH. 21112. 2) god,saadan at man deraf har Gavn eller Glæde;sóttu munkar til hans fundar ok offr-uðu honum sem hinum góðfúsasta feðr fríð framlög, þat vóru sér hverirsínar sálur til forsjá Heilag. II, 38611;mikit skip ok frítt Fris. 16019 (Hkr.20833); frítt lið Fm. VII, 23116; fríttföruneyti Laxd. 9 (1330); fríð veizlaFlat. II, 12031; lát mik sjá, hvárt féþetta (dvs. disse Penge) er svá mikit okfrítt sem þú segir Gísl. 625. 3) fre-delig, saadan som ikke giver Anledningtil Frygt for Ufred eller fiendtlig Be-handling; spurðu þeir - tiltekjur Hák-onar jarls ok þóttu eigi vera fríðarFm. X, 25217, jvf þeim þótti ekkifriðvænligt at bíða Flat. I, 12425; isæri Neutr. Sing. sá þeir, at eigi var alltfrítt Eg. 76 (18411); ef eigi væri alltfrítt af Steingrims hendi Vem. 1644;fríðs vætta ek mér AnO. 1866 S. 194 fg;þá er þér frítt (&vl friðr) ok ekki ílltskal þér gert (Vulg. pax tibi est etnihil est mali) Stj. 47224 (1 Sam. 20, 22) jvf 47125; Saul læt (dvs. lét) honumekki frítt í Betlehem Stj. 47521; fórumeð kaupeyri sínn fyrir land fram,en þá var ílla frítt, þá lögðu at þeimíllgjörðamenn ok ræntu þá, Bp. I,36312; úráðligt sýnist mér, at þú farirút til Íslands, hefir þú stórvirki gertí mörgum heruðum ok áttu (dvs. áttþú) þar í flestum stöðum ílla frítt,en þú hefir hér mikinn sóma af kon-ungi ok góðan frið af öllum mönnum,nú mun ek ekki flytja þik frá frið-inum ok til ófriðarins Fbr. 481 fg (jvfFlat. II, 16021 fg); H. kvezt munduleita um sættir milli þeirra ok kallaðiá kaupmenn ok mælti: hvárt skal mérfrítt (= grið) at ganga á fund yðarn,þeir - svara, at honnm skyldi fríttFlat. III, 4531 fg; at þeir yrði aldritil fríðs (&vl í friði) Sturl. I, 16823;standa til fríðs = eiga frið, eiga velfrítt? DN. IX, 2108. 4) = kvikr 1;hve margir skolo (betales) í gripumeða hve margir fríðir (dvs. í kvikumbúeyri, í kvikum kvisti se under kvikr1) Grg. I, 12120; er arfi ens fríða eneigi ens ófríða Grág. 9612 (Grg. I,22521); ek skal svá ráða ok stýra öllustaðarins góðze - lausu ok föstu -útan stokks ok innan, í fríðu ok úfríðuHE. I, 56119; tolf hundruð fríð (= ífríðum eyri) Finb. 134. - Se Konr.Gislason i AnO. 1866 S. 194 fg. 286 fg"},{"a":"friðr","b":"m","c":"friðr, m. (G. -ar) 1) Kjærlighed (jvf frjá,friðill). Hm. 50 (51); Skírn. 19. 2) Fredmellem Personer og Lande, saa og denSikkerhed, som en har for sin person modsaadant Overfald, der kan komme ham tilSkade paa Liv og Lemmer. OH. 5129.5710; Fróða friðr Fris. 821 (Yngl. 12);Fm. XI, 423; friðr ok farsæla Bp. I,72414; hann vildi halda ok hafa Borg-arfjörð í friði ok frelsi Sturl. II, 14028;láta alla hluti í friði Sturl. II, 4228;eiga góðan frið við e-n Fbr. 482; leggjafrið við e-n Eg. 46 (8927); gefa e-mfrið Hm. 15 (16). 128 (127); gefa fétil friðar sér Laxd. 61 (17625); kaupae-m frið Grett. 11623; kaupa e-n í friðFbr. 1815; Laxd. 61 (17623); Fsk. 173;segja friði aptr, í sundr Gul. 31410;OH. 13424 (Flat. II, 25629); setja griðok frið OH. 5120; Grág. 4048; fyrir-gera fé friði Landsl. 4, 129; brjótafrið á e-m Sturl. II, 14112 fg"},{"a":"friðsæla","b":"f","c":"friðsæla, f. lykkelig Tilstand som følgermed Fred. Bp. I, 72331."},{"a":"friðsæll","b":"adj","c":"friðsæll, adj. lykkelig ved, velsignet medFred. Fris. 98 (Yngl. 14)."},{"a":"friðsama","b":"v","c":"friðsama, v. (að) gjøre fredelig, lade nydeFred, = friða; friðsama kristni guðsHomil. 7021; friðsamast v. r. = friðast.Post. 56929."},{"a":"friðsamliga","b":"adv","c":"friðsamliga, adv. paa fredelig Maade; látafriðsamliga Flat. I, 36615. II, 35312."},{"a":"friðsamligr","b":"adj","c":"friðsamligr, adj. af fredelig Beskaffenhed;eigi friðsamligt at fara af Noregi þeimmönnum, er - Flat. II, 6123 (jvf OH.577); ekki þótti friðsamligt af Eirikikonungi Flat. I, 529."},{"a":"friðsamr","b":"adj","c":"friðsamr, adj. 1) fredsommelig. Stj. 18729;Heilag. II, 7821. 2) = friðsamligr.OH. 577."},{"a":"friðsemd","b":"f","c":"friðsemd, f. Fredsommelighed. Fm. VI,44119."},{"a":"friðsemi","b":"f","c":"friðsemi, f. d. s. Kgs. 108 fg"},{"a":"friðsemja","b":"f","c":"friðsemja, f. fredeligt Forhold. DN. III,774."},{"a":"friðskjöldr","b":"m","c":"friðskjöldr, m. Skjold som hæves i Veiretsom Tegn til, Begjæring om, at der skalindtræde en Standsning af Fiendtlig-heder mellem de Stridende (hvilket Skjold var hvidt Fm. X, 3471 fg); bregða uppfriðskildi Flat. II, 50424; Fld. II, 53427;bregða upp hvítum friðskildi Fris.26717."},{"a":"friðspilli","b":"n","c":"friðspilli, n. Fredsforstyrrelse, Ufred. Flat.II, 569."},{"a":"friðstaðr","b":"m","c":"friðstaðr, m. Sted hvor man har frið-heilagt, er sikret mod Tilføielse af Skade paa Liv eller Legeme. Eb. 4 (614)."},{"a":"friðstefna","b":"f","c":"friðstefna, f. = friðarstefna; lögðu meðsér friðstefnu SE. I, 2165."},{"a":"friðstóll","b":"m","c":"friðstóll, m. Stol paa hvilken man sidder i Fred; sitja á friðstóli, á friðstólisínum dvs. holde sig rolig, i Ro Sturl.I, 14911 fg. 15125."},{"a":"friðtákn","b":"n","c":"friðtákn, n. Fredstegn, = friðartákn.Heilag. II, 18631."},{"a":"friðvænligr","b":"adj","c":"friðvænligr, adj. som giver Udsigt tilFred. Flat. I, 11425; Fris. 6731."},{"a":"friðvænn","b":"adj","c":"friðvænn, adj. d. s. Fm. IX, 521; Fris.6710."},{"a":"friðván","b":"f","c":"friðván, f. Haab om, Udsigt til Fred; þatvar friðván mér, er - Gyð. 7215."},{"a":"frigg","b":"f","c":"frigg, f. (G. friggjar) er Navnet paa en af de hedenske Nordmænds Gudinder; Frigg er œzt (nl. af Ásynjum) SE. I,1148 (jvf Freyja er ágætust af Ásynj-um SE. I, 966); kona hans (nl. Óðins)hét Frigg, Fjörgvins dóttir SE. I,548 jvf 825; Saxo ed. P. E. Müller 1, 4222. 1072. - Frigg og Freyja frem-træde ofte som to indbyrdes forskjellige Væsener, f. Ex. SE. I, 1145. 2087. 33614;Lok. 25 fg; Oddr. 9; ligesaa: Heilag. I, 61825 jvf 56922. 27. II, 32811; Bret. 25(65); hvor Frigg maa antages at betegne Minerva eller Athene ligesom Trój. 8 (221).Men paa den anden Side ser det oftere ud,som om Frigg og Freyja kun vare toNavne paa en og samme Gudinde; nogetsom ikke alene er Tilfælde, naar baade Frigg (SE. I, 1148) og Freyja (SE. I,969) siges at være den fornemste af Asynjerne, men ogsaa naar det Hb. 175heder: hinn 6 dag gáfo þeir hinni örguVenus, er heitir Frigg á dönsku (jvffriggjardagr, frægiadagr), medens paa den anden Side freyjudagr Bret. 25(610) svarer til lat. dies Veneris. OmSammenblandingen eller Forvexlingen af Frigg og Freyja se mere DM.3 27816 fg"},{"a":"friggjardagr","b":"m","c":"friggjardagr, m. Fredag, = frjádagr,freyjudagr; forekommer ikke uden i den forvanskede Form fræigjadagr DN. IX,3113; men at friggjardagr har været brugt i denne Betydning kan sees af Hb. 175citeret under frigg (jvf ags. frigdag,frigædag Bosworth 337 b23), og derafer ogsaa frjádagr opstaaet; jvf DM.327821 fgg. 27926 fgg"},{"a":"friggjarstjarna","b":"f","c":"friggjarstjarna, f. Planeten Venus. Post.13028 jvf 6016; hvormed kan sammen- holdes Clementis (Romani) Recogni-tiones lib. 9 c. 32 fg"},{"a":"frilla","b":"f","c":"friðla, eller frilla, f. Elskerinde (jvf friðill),især saadan, med hvilken en Mand leversammen udenfor Ægteskab, Frille, Con-cubine; Gul. 1251; Mork. 17914; Flat. I,1261. II, 13817; Svarfd. 1958; DN. III,48727; Heilag. I, 47515; ek man eigivera frilla þín siger Jfr. Maria til en klerkr, som havde villet have hende einaaf öllum meyjum sér til ástvinu, mennu havde fæstet sig en anden Mø ogvilde holde Bryllup med denne, Mar.11917; men ogsaa om Hustru (eiginkona)Hým. 30; Frs. 3915 (Hkr. 5012)."},{"a":"frilla","b":"f","c":"frilla, f. se friðla."},{"a":"frillu -","b":"uten ordklasse","c":"frillu - se friðlu -."},{"a":"frísir","b":"m pl","c":"frísir, m. pl. (A. Pl. -i) Friser, Indbyg-gerne i Frisland. Flat. I, 951; Fm.X, 5129."},{"a":"frískr","b":"adj","c":"frískr, adj. frisisk, fra Frisland. Mork.9417 (Fm. VI, 30225; Flat. III, 4182);Fld. I, 37918."},{"a":"frísland","b":"n","c":"frísland, n. Frisland. Symb. 122; Nornag.638."},{"a":"frjá","b":"v","c":"frjá, v. (áð) elske (got. frijon); annars barner sem ulf at frjá Málsh. 5; fagrt skalmæla ok fé bjóða sá, er vil fljóðs ástfá, sá fær, er frjár Hm. 91 (92); aptanhvern, er þau Guðrún ganga á beð okhana Sigurðr sveipr í ripti, konungrinn húnski kván frjá sína Sig. 3, 8."},{"a":"frjáaptan","b":"m","c":"frjáaptan, m. Fredagsaften (jvf frjákveld,frjánótt) Sturl. I, 37015 (jvf 36829 ogKaalund II, 67)."},{"a":"frjádagafasta","b":"f","c":"frjádagafasta, f. Faste om Fredagene. Fm.X, 38117 (Ágr. 1015); Bp. I, 10618."},{"a":"frjádagr","b":"m","c":"frjádagr, m. Fredag (ogsaa kaldet föstu-dagr). SKr. 52; Flat. II, 2329; Fm.VIII, 35 &vl 4; Bp. I, 25825; OH.11810; Sturl. I, 2703. 28125. 3687. II,18924; Mork. 19333; Eids. 1, 164. 8. 2, 123.Jvf. freyjudagr, friggjardagr, fræigja-dagr."},{"a":"frjádagsaptan","b":"m","c":"frjádagsaptan, m. = frjáaptan (Sturl. I,37015). Sturl. I, 36829."},{"a":"frjádagskveld","b":"n","c":"frjádagskveld, n. Fredagsaften. Sturl. I,36937; jvf frjákveld 2."},{"a":"frjádagsnátt","b":"f","c":"frjádagsnátt, f. Natten til Fredag, = frjá-nátt; sunnunótt (= sunnudagsnáttEids. 2, 165) ok frjádagsnótt ok þærnætr, er jamhelgar eru sunnunátt, okum morgonen eftir, ero 6 aura dagar,ef maðr tekr þá kono -, Eids. I, 206 fgjvf 2, 165 fg; Borg. 1, 70. 2, 58. 3, 58;Gul. 273; Frost. 3, 94 fg"},{"a":"frjákveld","b":"n","c":"frjákveld, n. 1) Aftenen før Fredag (=föstukveld Fm. VII, 15920). Mork.19318. 2) = frjádagskveld (Sturl. I,36937). Sturl. I, 36925."},{"a":"frjáls","b":"adj","c":"frjáls, adj. (got. freihals, ght. frihals DG.II, 630 fg; RA. 282) 1) fri, mods. þræll,ánauðigr Gul. 618 fg; Heilag. I, 57414;frjáls maðr Nj. 38 (5713); þræll getrbarn með frjálse kono Grág. 687 (Grg.I, 2242); falla frjáls á jörð dvs. fødessom fribaaren, Gul. 613; kominn affrjálsum kviði Frost. 9, 72-5; ek vil,fœrast undan þrælkan hans - -, þater yðr at segja, at aldri strjúkum vérfrjálst höfuð (dvs. kunne vi være frieMænd) meðan Ólafr er á lífi OH. 6120;jvf Flat. II, 50338. 68722; ella skal ekslá þik svá mikit högg með þessisaurkvísl (= reka kvíslina um höfuðþér OT 828), ok bíðr þú af því höggibótlausa skömm, svá at þar fyrirstrýkr þú aldri frjálst höfuð meðan þúlifir Flat. I, 777; stýra frjálsu höfði= strjúka frjálst höfuð (OH. 6120),Flat. II, 6520. 2) fri for Tiltale ellerAnsvar i en eller anden Sag; gjalt 10merkr ok ver frjáls El. 627; Björnskal gjalda hundrað ok vera þar meðfrjáls Vallalj. 712; lézk frjáls þykkjast,er hann var sáttr við þá brœðr Sturl.II, 25529; taldi hann vera frjálsan efþar fengist syknuleyfit Vem. 2017; hannmat einskis sektir manna þeirra, erKolbeinn sótti, lét þá ganga í kirkjursem frjálsa menn Sturl. I, 21614; idenne Betydning, mods. sekr, synesOrdet at være brugt i følgende Exempler: tók við hverjum manni frjálsum, er tilhans vildi Sturl. I, 31539; hitt þœttimér líkara, at honum myndi þat komaí hug, at þeir væri lítt til fœrir attaka við frjálsum mönnum þeim, ernökkuru skipti, hverju við var gjört,því at svá eru þeir feðgar fátœkirat fémunum Vem. 1327 (jvf dog frjáls-mannligr). 3) fri for noget (af e-u),saa at man ikke er bebyrdet dermedeller forulempes deraf; frjálsir af ágangikonunga ok íllræðismanna Vatsd. 10(2019); föðurhús hans man hann frelsaok frjálst gera af hverri skyld okskatti Stj. 4634; nú lystir mik at verðafrjáls af honum (nl. mínum líkama)ok hans þunga búningi Post. 39934. 4) ved sin Herkomst eller Stilling saa-ledes hævet over Almuen, at man er frifor de denne i Alm. paahvilende For-pligtelser (jvf Stj. 463 ovenfor og frjáls-lendingr, frialsa 4), lat. liber, gsv. frælsSchlyter 194 a9; deras úfrjáls: hann vareinn herra (D.5: riddari) ok honumsœmdi eigi högg at taka af svó ófrjáls-um manni (D6: af sér minna manni)El. 5010. 5) fri, uhindret, ubunden; finna þeir allir saman hér ráð til, þathit fyrsta at láta sendimenn fara frjálsaFris. 6130 (jvf Fm. I, 1525; Flat. I, 4627;Hkr. 799); gefa e-m e-t til eignar okfrjáls forræðis DN. II. 1335. 21412;at, með frjálsu dvs. frjálsliga: vil ek,segir hann, ekki ágirnast at hafa meiraaf löndum en þann þriðjung, er ek áat frjálsu OH. 9217; engi náði meðfrjálsu at sitja (nl. í heraðinu), nemaHrafnkel bæði orlofs Hrafnk. 2410. 6) saadan som uhindret og med fuldRet kan bruges, tilegnes, besiddes afen (e-m); með veg frjálsum DN. II,11224 jvf X, 12011; selja e-m e-t frjálstok heimolt DN. II, 15311; hverjar -jarðir er hón gaf frjálsar ok heimolarfirir hverjum manni DN. II, 16120 jvf 6811. X, 12011; Þ. skal hafa frjálst okágongolaus(t) þat 5 mánaðamata bólDN. II, 15712; skal þessor eign uppaf þesso vera kommuns kórsbrœðra -frjols ok ákannulaus fyrir hverjummanni DN. II, 898; verðr hón (nl. jörð þessi) eigi frjáls kirkjunni DN.II, 15312 jvf 9811; verða e-m ófrjálsDN. II, 5914. 6721; ef nökkut verðrófrjálst í (nl. eignunum), skal hón frjálsagera, elligar commun ok kórsbrœðrganga í þær eignir hennar aðrar, semþá váro frjálsar ok hón átti DN. II,6812; svá mikit átti hón þá frjálst eftir(dvs. i Behold) í eignum DN. II, 6829;hafði allt England ok Bretland frjálstundir sik Mött. 25; fylgðarmenn mínaok þingmenn þykkjumk ek frjálsa (dvs.uden at nogen kan nægte mig det) eigatil fylgðar við mik Sturl. II, 20331. 7) gavmild, lat. liberalis (jvf frjáls-leikr); frjáls af fé Pr. 16813."},{"a":"frjálsa","b":"v","c":"frjálsa, v. (að) 1) frigjøre, befri, = frelsa 2;K. frjálsaði Hispaniam ok Galiciamaf valdi Saracenorum Klm. 1265; frjálsasálu mína Barl. 15528; at hann skyldifrá heiðinni trú fá frjálsat hana okkristna gera Barl. 1572. 2) frigjøreen fra Tiltale eller Ansvar. DN. III,5612; hann vildi eigi frjálsa sínar syndirok leysa Stj. 1554. 3) overdrage, hjemleen noget (e-m e-t) som fuld Eiendom,hvorover han skal have fri og uhindretRaadighed (jvf frjálsa 3). DN. II,10916. 5698. 59621. 60510. XI, 1279. 4) gjøreen til frjálslendingr. Klm. 33027."},{"a":"frjálsan","b":"f","c":"frjálsan, f. Frelse, Befrielse, = frjálsing,frelsan. Heilag. II, 9612."},{"a":"frjálsari","b":"m","c":"frjálsari, m. Frelser. Stj. 5116."},{"a":"frjálsborinn","b":"adj","c":"frjálsborinn, adj. fribaaren, født af frieForældre. Flat. II, 22828; Heilag. I,47536; Grág. 688."},{"a":"frjálsgefa","b":"f","c":"frjálsgefa (eller frjálsgjafa), f. frigivenKvinde, som endnu ikke er bleven leys-ingja (se frjálsgjafi). Bjark. 1274."},{"a":"frjálsgjafi","b":"m","c":"frjálsgjafi, m. 1) Frigiven som ikke hargjort sit frelsisöl, forskjellig fra leys-ingi, som har gjort det. Frost. 9, 13;Borg. 1, 96 fg. 129. 2, 149 fg. 3, 1320 fg;Eids. 1, 501 fg; se K. Maurer DieFreigelassenen nach altnorwegischemRechte i Sitzungsberichte der kgl.Bayer. Akad. der Wissensch. 1878 S.31 fg. 2) Herren i Forhold til sin Fri-givne, = skapdróttinn. Grág. 7222 fg.737 (Grg. I, 22717. 19. 2283)."},{"a":"frjálsi","b":"n","c":"frjálsi, n. = frelsi. DN. II, 13317. VII,10045; Bp. II, 5923."},{"a":"frjálsing","b":"f","c":"frjálsing, f. = frelsing. Klm. 13225.14935. 12615."},{"a":"frjálsisbréf","b":"n","c":"frjálsisbréf, n. = frelsisbréf. DN. II,1984. 13."},{"a":"frjálsleikr","b":"m","c":"frjálsleikr, m. 1) Frihed. Mar. 45815. 2) Gavmildhed, Gjestfrihed, lat. libera-litas (jvf frjáls 7). Fm. XI, 42215;Stj. 15312; Mar. 106412. 118520; Post.49129."},{"a":"frjálslendingr","b":"m","c":"frjálslendingr, m. Person som besidder sinJordeiendom med Frihed for at betalenogen Skat eller Afgift deraf. Klm.41024. 4212."},{"a":"frjálsliga","b":"adv","c":"frjálsliga, adv. saaledes at man er ubun-den, uhindret; hvárt yðr sýnist, at hannberi fyrir því áhyggju með náttligri vökuum ríki sítt, at hann megi frjálsligar lifaþá um daginn eptir með þeirri siðvenju,sem - Kgs. 13523 &vl; Jón skal sváf. upp húsa sínn lut í - Skegginum -,sem þá var til byrjat DN. II, 21516;hann ætlaði svá, ef - hann hefði f. undirsik allt landit, at hafa fram kristni-boðit Fris. 7133 (Hkr. 9212); eiga e-tfrjálsliga DN. II, 26335; Fm. V, 19413;skal sá, sem garðinn hefir leigðan, hafa f. öltapp ok - DN. II, 13320;skal herra E. alla firirsagða jörð æfin-liga eiga ok f. firir ráða DN. I, 17712;hafa e-t f. fyrir hverjum manni DN.II, 257. 276. 8316; nýtr ok neytr þess,sem honum hefir veitt verit, vel okfrjálsliga (= lat. concessis licite rebusfruor) Stj. 15434 (jvf 1553 fg)."},{"a":"frjálsligr","b":"adj","c":"frjálsligr, adj. uhindret, uforstyrret, uind-skrænket. Kgs. 11129. 11639; Heilag. I,12617."},{"a":"frjálsmannligr","b":"adj","c":"frjálsmannligr, adj. saadan som anstaar,sømmer sig for en fri, ædel Mand. (jvffrjáls Vem. 1827), mods. förumannligr.Grett. 7111."},{"a":"frjámyrginn","b":"m","c":"frjámyrginn, m. Fredags Morgen. Fm.VIII, 35 &vl 4."},{"a":"frjánátt","b":"f","c":"frjánátt, f. Natten til Fredag. Gul. 273;Fm. VIII, 353 &vl 4."},{"a":"frjó","b":"n","c":"frjó, n. (D. frjó, frjói & frjóvi) = fræ: 1) Frø, Sædefrø, = sáð, sæði 1; kastafrjó á vatn eða sjó Barl. 9631. 2) dyriskSæd. Stj. 9711; getinn af helgum andaán öllu karlmanns frjói Post. 90728;jvf Mar. 2048. 3) Grøde paa Ageren efter der udkastet Sæd, = sæði 2; er(þessi ey) mjök skógvaxin ok hinnœgsta með hveiti ok allskonar frjóiHeilag. I, 3305. 4) Afkom, lat. semen;frjó ok afkvæmi Stj. 19615 (1 Mos. 38,8). 5730; fjölgandi ok aukandi míttfrjó Stj. 18325 (1 Mos. 32, 12)."},{"a":"frjóa","b":"v","c":"frjóa eller frjóva, v. (að) frugtbargjøre,= fræva; svá segist, at hón (nl. Phison)frjóvi löndin í austrhalfunni sem áinNilus Egiptaland Stj. 6921 jvf 7333.779; ekki frjóvast jarðar eðli nemasamt komi hiti ok vökva Mar. 39517&vl; frjóvast v. r. 1) gro, spire, omSæd, Væxt: gaf ek hunangligar daggir(&vl döggvar) öllum frjóvandi grösumKgs. 1388 &vl; býð ek plógkörlumfrjóvanda korn Kgs. 13819 &vl; guðgörði himin ok jörð - ok þar meðrallt jarðarinnar gras fyrr en þat frjóv-aðist (Vulg. priusquam germinaret) Stj.2914 (1 Mos. 2, 5); sá þar niðr - frjó-ligu sáði heilagra guðs orða, hverfrjóvast munu með fullkomnum ávextiFlat. II, 2411. 2) give Grøde, blivebevoxet, om Jord: grói jörðin ok frjóistmeðr blómberanda gras (Vulg. germinetterra herbam virentem) Stj. 1418 (1Mos. 1, 11); sumar kom eptir vár þatsem hvert annat, ok tóku akrar mannaat frjóvast Heilag. I, 28630; jvf Post.5596 &vl 3. 3) formere sig; nú ersambúðartími aftr kominn, at þérfrjóist ok fjölgist (Vulg. crescite etmultiplicamini) í veröldinni Stj. 6020(1 Mos. 8, 17) jvf 619 (1 Mos. 9, 1). 635."},{"a":"frjókorn","b":"n","c":"frjókorn, n. Frøkorn, Sædekorn. DN. I,22721."},{"a":"frjólaun","b":"n pl","c":"frjólaun, n. pl. Godtgjørelse for udlagt,anvendt Sædekorn. Frost. 13, 116."},{"a":"frjólauss","b":"adj","c":"frjólauss, adj. ufrugtbar, som ikke bærernogen Grøde eller Frugt; hann fyrirlét(dvs. frasagde sig, gav Slip paa) þennaheim þornaðan með öllu sínu frjólausublómi Magn. 49416 (c. 23)."},{"a":"frjóleikr","b":"m","c":"frjóleikr, m. Grøde, Afgrøde. Stj. 565 fg.7331. 7827. 897."},{"a":"frjóligr","b":"adj","c":"frjóligr, adj. frugtbar; frjóligt sáð. Flat.II, 24 (se under frjóa)."},{"a":"frjór","b":"adj","c":"frjór, adj. frugtbar; om Jord: er þatland frjótt ok ávaxtsamt Stj. 7711 jvf7621. 8911; frjór af e-u dvs. frugtbar paanoget, Stj. 769 &vl 9410; om Kvinde:fyrir hennar skyld verðr óbyrja konafrjó Post. 86228."},{"a":"frjósa","b":"v","c":"frjósa, v. (frýs, fraus, frosinn, ogsaa freri, frerinn) 1) gjøre noget stivt afKulde eller Frost, gjøre at noget lidereller tager Skade deraf; kun upersonligt:aldregi skal hér korn frjósa, þó atfrjósi fyrir ofan bœ ok neðan OH.1887; fraus allan drykkinn Fm. IX,241; freri at þeim klæðin Flat. II,9822; váru þeir vátir ok frernir Hítd.5319; vindr var á norðan ok frjósandaSturl. I, 6416; skór frosinn, frerinnGísl. 311; Fbr. 1525; skóklæði þeirraváru frerin ok máttu þeir eigi or kom-ast Hítd. 5326; frosin grasrót Kgs.1227; var sú (nl. tá) frerin SE. I,27625; var karls, er kom, kinnskógrfr/,o/rinn Hým. 10; fig. frosinn af ást-leysis kulda Mar. 994. 2) belægge med Is; upers. frýss haf allt optliga ávetrum OH. 16823 (Flat. II, 28428);lagði ís á ána ok fraus inni skipErlings dvs. Erlings Skibe bleve inde- sluttede i Isen, Fsk. 265 (1785); skipitsollit ok frørit (= skipit frosit oksollit S. 33020) Bp. I, 3551. 3) stivne afKulde; frusu at þeim klæðin Fbr. 1329."},{"a":"frjósamr","b":"adj","c":"frjósamr, adj. frugtbar, = frjór; frjósömjörð Heilag. II, 8925; frjósamr víngarðrMar. 1913; at þú yrðir frjósöm guðsmóðir í hreinum meydómi Mar. 29627;heilagrar kristni, er fagrliga blómgast- með frjósömum viði valdra mannaguðs í himinríki Post. 63722 &vl"},{"a":"frjósemd","b":"f","c":"frjósemd, f. Frugtbarhed; fœðist þar meðmikilli frjósemd þat fjalldýr, er mennkalla melrakka Bp. II, 13723; om Kvin-des Frugtbarhed: Mar. 18118; Post.5037."},{"a":"frjóva","b":"v","c":"frjóa eller frjóva, v. (að) frugtbargjøre,= fræva; svá segist, at hón (nl. Phison)frjóvi löndin í austrhalfunni sem áinNilus Egiptaland Stj. 6921 jvf 7333.779; ekki frjóvast jarðar eðli nemasamt komi hiti ok vökva Mar. 39517&vl; frjóvast v. r. 1) gro, spire, omSæd, Væxt: gaf ek hunangligar daggir(&vl döggvar) öllum frjóvandi grösumKgs. 1388 &vl; býð ek plógkörlumfrjóvanda korn Kgs. 13819 &vl; guðgörði himin ok jörð - ok þar meðrallt jarðarinnar gras fyrr en þat frjóv-aðist (Vulg. priusquam germinaret) Stj.2914 (1 Mos. 2, 5); sá þar niðr - frjó-ligu sáði heilagra guðs orða, hverfrjóvast munu með fullkomnum ávextiFlat. II, 2411. 2) give Grøde, blivebevoxet, om Jord: grói jörðin ok frjóistmeðr blómberanda gras (Vulg. germinetterra herbam virentem) Stj. 1418 (1Mos. 1, 11); sumar kom eptir vár þatsem hvert annat, ok tóku akrar mannaat frjóvast Heilag. I, 28630; jvf Post.5596 &vl 3. 3) formere sig; nú ersambúðartími aftr kominn, at þérfrjóist ok fjölgist (Vulg. crescite etmultiplicamini) í veröldinni Stj. 6020(1 Mos. 8, 17) jvf 619 (1 Mos. 9, 1). 635."},{"a":"fró","b":"f","c":"fró, f. Hjælp som tjener til Forbedring i ens Stilling, til Befrielse fra ens Lidelser, = frói, bót, gagn; fá, hafa fró af e-u(af noget, som saaledes kommer en til- gode) Bp. I, 2992 (jvf 11221); Mar.4011. 979; Yngl. 2 (Hkr. 515; jvf Fris.45); fá fró sínna meina Bp. I, 18116;Mar. 106123; Post. 41912."},{"a":"fróa","b":"v","c":"fróa, v. Tage sig af en ulykkelig for at hankan faa, have det bedre. Þ.stang. 555."},{"a":"froða","b":"f","c":"froða, f. Fraade, Skum, = frauð. Kjaln.15; Bev. 22846; Heilag. II, 6002; Leif.19037. 19428. 34."},{"a":"froðamæti","b":"n","c":"froðamæti, n.? (Aar 820): þá var í Frakk-landi svá mikil hríð um sumarit, atsvá mikit froðamæti féll or loptinumeð hagli, at eigi var skemra en 16fóta langt en 6 fóta breitt ok 2 fótaþykkt Flat. III, 4978; hvor froðamætisvarer til lat. fragmentum glacili Annal.reg. Script. rer. Dan. III, 2618."},{"a":"fróðgeðjaðr","b":"adj","c":"fróðgeðjaðr, adj. vis, klog, forstandig.Vafþr. 48."},{"a":"fróðhugaðr","b":"adj","c":"fróðhugaðr, adj. d. s. Hjörv. 2."},{"a":"fróðleikr","b":"m","c":"fróðleikr, m. 1) Kundskab. Grg. I, 20919;Kgs. 101. 10726. 2) hvad der er Gjen- stand for, omfattes af Menneskenes Kund- skab. SE. II, 103. 3) Troldkyndighed,Trolddomskunst, = fjölkyngi. Flóam.13 (13112); Karlsefn. 3 (10616); DI. I,24329 (HE. IV, 154)."},{"a":"fróðleiksást","b":"f","c":"fróðleiksást, f. Videbegjærlighed. SE. II,4216."},{"a":"fróðleiksepli","b":"n","c":"fróðleiksepli, n. Frugten paa fróðleikstré.Kgs. 106 fg"},{"a":"fróðleiksmaðr","b":"m","c":"fróðleiksmaðr, m. Person som er i Besid- delse af megen, især historisk, Kundskab (fróðleikr 1). Hb. 514 (AR. II, 433 a12)."},{"a":"fróðleikstré","b":"n","c":"fróðleikstré, n. Kundskabens Træ paa godtog ondt (1 Mos. 3, 9). Pr. 6628."},{"a":"fróðliga","b":"adv","c":"fróðliga, adv. paa en Maade, der vidnerom Kundskab. Flat. I, 51121; SE. I,6014; Sturl. II, 27023."},{"a":"fróðligr","b":"adj","c":"fróðligr, adj. som vidner om Kundskab. Sigdrif. 14; Kgs. 11813."},{"a":"fróðr","b":"adj","c":"fróðr, adj. som ved meget kundskabsrig,indsigtsfuld. Hm. 7. 28. 30 fg. 61 (63).107. 142 (141); Kgs. 10720; OH. 210;fróðr er hverr fregvíss Ridd. 437 (jvfHm. 28); er hverr sá fróðr kallaðr, ermargkunnigr er Fm. XI, 41320; hónvar fróðr at mörgu ok framsýn Nj.125 (1948); kona sú fór þar um herað,at Oddbjörg hét, gleðimaðr, fróð okframsýn Vígagl. 1212; verða fróðarium e-t dvs. faa bedre Kundskab om noget, Kgs. 105; vitr maðr ok fróðr í fréttum,en reyndr ok ráðinn í hamingju Bp.II, 516; fróð bók dvs. Bog som inde- holder megen Lærdom, Sturl. I, 10235(Bp. I, 42925)."},{"a":"frœða","b":"v","c":"frœða, v. (dd) undervise en saa at hanbliver fróðr. Str. 18. 689; Stat. 2499;Gísl. 5429; Æf. 1644; frœddist 7 höfuð-vélum Trist.* 20321; frœddr nökkrumtungum Trist.* 2033."},{"a":"frœði","b":"f","c":"frœði, f. historisk Kundskab eller Efterret-ning. OH. 13. 21 fg. 31; Flat. I, 39723."},{"a":"frœði","b":"n","c":"frœði, n. 1) Kundskab, hvad en maa videfor at være fróðr. Flat. II, 1756; dá-samligt frœði var þér í draumi kveðitSól. 83; numin eru frœði Sig. 1, 18;hin spakligu frœði, er Ari Þorgilssonhefir á bœkr sett SE. II, 1219; namhann heilög frœði (dvs. hvad der udgjordeden fornødne Kristendomskundskab, jvf skíra folkit ok kenna þeim skyld frœðiFlat. I, 36536; var A. skírðr ok kenntþat af frœðum (trúnni OH. 21133), er kon-ungi þótti skyldast vera Flat. II, 3485)ok góða siðu Flat. I, 12230; hann sam-þykkir heilagri skírn ok játtar guðsboðorðum, ok er hann hefir numitfrœði sín með góðum síðum, - Post.48612; jvf Partalop. 268. 13; spyrr hón,hvat fóstri hans hafði kennt honum íhelgum frœðum; S. kvezt numit hafapater noster ok kredduna Flat. II, 40027jvf 4012. 11. 2) = kvæði (jvf Flat. I,3263 fg); om Grimnismál SE. I, 5620; om Grettisfœrsla Grett. 11913. 3) Trold- domsformular (mlat. carmen, fr. charme,eng. charm); frœði þat, sem til seiðs-ins þarf Karlsefn. 3 (1093); þeir kváðuþar (dvs. paa Seidhjallen) frœði sín, enþat vóru galdrar Laxd. 35 (933); lasBarus yfir honum frœði sín Mag.* 13829."},{"a":"frœðibók","b":"f","c":"frœðibók, f. Bog hvoraf man kan hente Kund-skab, Lærdom. SE. II, 412; Flat. I, 26813."},{"a":"frœðifýsi","b":"f","c":"frœðifýsi, f. Videbegjærlighed, Lyst til atvinde Lærdom. Bp. I, 24127."},{"a":"frœðimaðr","b":"m","c":"frœðimaðr, m. kundskabsrig, lærd Mand.SE. I, 1222. 221. II, 48; OH. 32; Fm. V,1813; frœðimaðr á kvæði dvs. Person som kan udenad mange Digte, Fm. VI, 39123."},{"a":"frœðinæmi","b":"n","c":"frœðinæmi, n. d. s. Bp. I, 24111."},{"a":"frœðinám","b":"n","c":"frœðinám, n. Lære hvori nogen sættes eller er sat for at nema frœði, Skole.Bp. I, 24036."},{"a":"frœkiliga","b":"adv","c":"frœkiliga, adv. modigen, med Uforfærdet-hed. Fm. IX, 50915."},{"a":"frœkinn","b":"adj","c":"frœkinn, adj. uforfærdet, modig, som ikke unddrager sig for Udførelsen af sin Gjer- ning eller sparer sig selv derved. OHm.6622; Flat. I, 46529."},{"a":"frœkleikr","b":"m","c":"frœkleikr, m. Uforfærdethed, Mod. Grett.17115."},{"a":"frœkn","b":"adj","c":"frœkn, adj. = frœkinn (gsv. frœkn om Trælsom er dygtig til Arbeide Östg. Ærfd. 21). Grímn. 17; Ghe. 20; Mork. 466."},{"a":"frœknleikr","b":"m","c":"frœknleikr, m. = frœkleikr. Fm. VII,16513; Bær. 962."},{"a":"frœknliga","b":"adv","c":"frœknliga, adv. = frœkiliga. Hjörv. 12;Gunl. 12 (26715); Nj. 78 (11620); Fm.IX, 50915."},{"a":"frœknligr","b":"adj","c":"frœknligr, adj. 1) af Udseende som frœkinnVem. 558; frœknligr maðr at sjá Flat.I, 14329. 2) eiendommelig for frœkinnmaðr; frœknlig framganga Fm. II, 10616."},{"a":"frœsfa","b":"v","c":"frœsfa, v.? Leif. 1124 (Heilag. I, 2066)."},{"a":"frófœrr","b":"adj","c":"frófœrr, adj. = frór, frár. Elucid. 7320."},{"a":"frói","b":"m","c":"frói, m. fró. Bp. I, 31215; Fld. III,38814."},{"a":"fróleikr","b":"m","c":"fróleikr, m. = fráleikr. Elucid. 7312. 759."},{"a":"frómr","b":"adj","c":"frómr, adj. i málfrómr, úfrómr."},{"a":"frón","b":"n","c":"frón, n. Jord, Land. SE. I, 47421. 5862."},{"a":"frór","b":"adj","c":"frór, adj. = frár. Elucid. 7319."},{"a":"froskafjöldi","b":"m","c":"froskafjöldi, m. Mængde af Frøer. Stj.26925."},{"a":"froskhleypa","b":"v","c":"froskhleypa, v. (pt) sætte i Firsprang,lade galoppere, m. Dat. hesti. Landsl.7, 4511."},{"a":"froskr","b":"m","c":"froskr, m. (N. Pl. -ar) Frø, lat. rana, =frauði. Fm. X, 3801 (Ágr. 75); Stj, 238. 2698. 11 fg; Post. 65815; Heilag. I,3307. 4573."},{"a":"frost","b":"n","c":"frost, n. Frost (jvf frjósa); í grimmufrosti Bp. II, 2234; milli frosts ok funaSól. 18; frost var veðrs dvs. det varFrostveir, Fm. VI, 33412; ogsaa i Plur. vel koma nú ok frostin Mork. 8931;váru frost mikil ok kuldar Flat. I,31132; þá vóru svá mikil frost, at frausallan drykkinn Fm. IX, 2412; fyrirfrosta sakir Fm. IX, 3551."},{"a":"frosta","b":"v","c":"frosta, v. (að) = frysta; hvert haust, erfrosta tók (upers.) Flat. I, 13424."},{"a":"frostavetr","b":"m","c":"frostavetr, m. Vinter som udmærker sigved megen, streng Frost. Flat. III, 50739."},{"a":"frostviðri","b":"n","c":"frostviðri, n. Frostveir. Flat. I, 42026;Sturl. II, 17212."},{"a":"frotta","b":"v","c":"frotta, v. (að)? (jvf sv. frunten Rietz 167 a) vestanvindr sitr með snerkjandanefi ok frottandi vörrum Kgs. 5224."},{"a":"frouva","b":"f","c":"frouva, f. d. s. Str. 4735. 5027."},{"a":"frov","b":"f","c":"frov, f. = frú. Str. 4032. 4732. 34. Jvf. jungfrov Str. 4719."},{"a":"frova","b":"f","c":"frova, f. d. s. SE. I, 9620; Fris. 835."},{"a":"frú","b":"f","c":"frú, f. 1) Frue, = freyja 1, lat. domina;om den Kvinde, der som húsfreyja harFolk i sin Tjeneste, med Hensyn til detForhold, hvori hun staar til sine under-givne; at frúin gjörist ambáttin, enambáttin frúin, þat er mikill ósiðrLeif. 19443 fg; mín frú; segir TeklaClar. 429; hón (nl. Agar ambátt L. 11)svaraði: ek flýr í frá mínni frú Saray(Vulg. a facie Sarai dominæ meæfugio) Stj. 11312 (1 Mos. 16, 8). 2) Hustru i Forhold til hendes húsbóndi 2 ellerÆgtemand, = húsfrú 2, húsfreyja 2;er hann hafði sagt frú sínni (= lat.cumque hæc etiam conjugi nuntiasset)Heilag. II, 3438 jvf 34214. 3) Hersker- inde (lat. domina), = dróttning 1; áþví ári, er vár virðulig frú, dróttningMargareta var tekin til ríkisins for-stjórnar DN. IV, 55115; at þér komitallar saman með mér til kirkju dróttinsmíns Jesu Kristi ok kallit þar á nafnDyane frú yðvarrar Post. 6566; især kaldes Jomfru Maria med dette Navnbaade i Tiltale eller Paakaldelse og i Om- tale: frú mín (= mín dróttning Mar.11229) Mar. 978; frú sancta María (jvfen sæla María dróttning Mar. 1113 jvf928. 10129 fg) Mar. 8211 jvf 8131. 943.9629. 10215. 10415. 1084. 11225; vár frús. M. DN. IV, 855; vár frú guðsmóðir Bp. II, 1017; ligesom vár frú (=fr. notre dame) blev et almindeligt Ud-tryk, hvorved hun betegnedes: f. Ex. líkneski várrar fru Bp. I, 79231; heils-um öllum kærliga með guði ok várrifrú DN. VIII, 41013; jvf Mar. 55725.66228. 66432. 66514; várrar frú kirkja íTúnsbergi DN. XI, 932 jvf 4. 6451; ÞorerAsmundason skal gangæ til varæ frúí Takn einæ pelagrimsreisæ DN. XI,9227; jvf Warfrumesso eften nativitatisDN. XI, 1843 fg. 4) fornem Kvinde i Alm. uden Hensyn til om hun er gift eller ugift (jungfrú). SE. I, 96 &vl 14. II, 2962;Kolr hafði talat mart við frú eina ríka(= ríkiskonu eina, se SE. I, 9620),ok var mjök í gadda slegit, at hannmundi fá hennar Nj. 159 (28026); þjón-ustumaðr gékk fyrir (Þyri) dróttningu(da Kong Olaf skulde gera brúðhlauptil hennar) ok mælti: mínn herra sendimik til yðvar, frú! eptir at spyrja,hvárt - Flat. I, 37320; Hjörvarðrbýðr Hjalmari á holm - ok biðr hannvera hvers manns níðing, ef hanngengr fyrr at eiga frúna (þá mey, erfræg var um öll lönd S. 30019), enþetta einvígi er reynt Herv. 30120;Herborg kaldes medens hun er mærdels frú H. Didr. 22510. 22611 &vl 2271.dels jungfrú H. Didr. 22515. 17. 32. 2261;den samme Olaf den helliges Datter, som kaldes jungfrú Ulfhildr Fm. VI,5922, kaldes efter at hun er gift med Hertug Otto frú Ulfhildr Fm. VI, 6013;várr herra konungrinn faðir várr okvér ok frú dróttningin móðir vár DN.II, 16 a15; frú Ragnhildr (Hertug Sku-les Hustru) með dróttningunni dóttursínni Sturl. I, 35635; at konungr bæðidóttur jarls frú Margrétar - - hann(dvs. jarl) tók vel á, skaut þá til móðurhennar ok frúinnar, en þær féllu lyktirá, at konungr festi sér jungfrú Mar-grétu Fm. IX, 291 fg; herra Hákonok frú Kristín DN. II, 1685. 17013 jvffrú og jumfrú DN. VI, 8511. 13; Laza- rus Søster Martha siges at have været siðprúð um fram aðrar frúr Heilag. I,4139."},{"a":"frúa","b":"f","c":"frúa, f. = frú. Didr. 22611. 2279."},{"a":"fruktr","b":"m","c":"fruktr, m. Frugt, lat. fructus; sá bleðrflúr eða frukt af trénu, sem - Bp.II, 1652."},{"a":"frumburðr","b":"m","c":"frumburðr, m. 1) det førstefødte. Stj. 425;Heilag. I, 64413; Pr. 682. 775. 2) Første- fødsel med dertil hørende Rettigheder, især i Plur. Stj. 160 fg. 16728; Thom.53829."},{"a":"frumferill","b":"m","c":"frumferill, m. Person som gjør sin førsteReise. Nj. 58 (8915); Vígagl. S. 973."},{"a":"frumfórn","b":"f","c":"frumfórn, f. Førstegrøden frembragt somOffer til Gud. Stj. 4135. 10915; ogsaa om den Førstegrøde der i Kirken offredesog tjente som Bidrag til Geistlighedens Underholdning (Bingham Orig. eccles. II, 288 fg). Stat. 2361; HE. I, 6916."},{"a":"frumgagn","b":"n","c":"frumgagn, n. Retsmiddel som maa tilveie- bringes, anvendes for at sætte en Sagi Gang for Retten eller Domstolen. Grg. II, 11722. Hvad der hørte til frumgögn efter Islands ældste Rets- væsen kan sees af Nj. 143."},{"a":"frumgetinn","b":"adj","c":"frumgetinn, adj. førstefødt. Stj. 6311.10934. 37. 16111; Post. 85133; hinn frum-getni andskoti dvs. Djævelen, Leif. 1832."},{"a":"frumgetnaðr","b":"m","c":"frumgetnaðr, m. = frumburðr 1. Stj.16121; Mar. 409."},{"a":"frumgetningr","b":"m","c":"frumgetningr, m. d. s. Stj. 30414."},{"a":"frumgjöf","b":"f","c":"frumgjöf, f. Naadegave (mods. réttlætis-gjöf). Leif. 524. 27. 813. 17 fg"},{"a":"frumhending","b":"f","c":"frumhending, f. første Stavelserim i enVerslinje. SE. I, 59819."},{"a":"frumhlaup","b":"n","c":"frumhlaup, n. første sagesløst Overfald(som kan give Anledning til paafølgendeKamp og flere Drab, eng. assault) Grág.296 fgg; Nj. 74 (1102 fg). 140. 143(2334. 19); Grett. 1005; Eb. 23 (3726).35 (642). 46 (8914 fg); Flat. I, 12636."},{"a":"frumhlaupsmaðr","b":"m","c":"frumhlaupsmaðr, m. Person som gjør sigskyldig i frumhlaup. Grág. 30016."},{"a":"frumkveði","b":"m","c":"frumkveði, m. første Ophavsmand til noget(e-s); frumkveði flærðanna SE. I, 1045."},{"a":"frumkviðr","b":"m","c":"frumkviðr, m. Kjendelse (kviðr) som hørermed til de frumgögn, som en Sagsøgerbehøver for at faa sin Sag under Paa-kjendelse i Retten. Grg. I, 512."},{"a":"frumr","b":"adj","c":"frumr, adj. eller num. ord. først (got.fruma, lat. primus DG. II, 631. III,626 fg); kun i frum som sammensatteOrds første Halvdel."},{"a":"frumsarbrauð","b":"n","c":"frumsarbrauð, n. (jvf got. frums, Folkespr.frums Aasen 192 b12 fgg; sv. froms Rietz166 b) Brød af Førstegrøden. (Vulg. panesprimitiarum). Stj. 61531 (2 Kong. 4, 40)."},{"a":"frumskapaðr","b":"adj","c":"frumskapaðr, adj. først skabt eller dannet;þessi er frumskapaðr faðir alls mann-kyns Adam Mar. 53818."},{"a":"frumsmíð","b":"f","c":"frumsmíð, f. første Forsøg i en Virksom-hed. SE. I, 62213."},{"a":"frumsök","b":"f","c":"frumsök, f. den Sag som først, oprindeligbringes for Domstolen i en Retstvist,men derpaa kan give Anledning til andre (f. Ex. gagnsök). Grg. I, 6022. 27; Nj.143 (23720. 24)."},{"a":"frumtign","b":"f","c":"frumtign, f. Fortrin, Forrang som enhar fremfor alle andre. Bp. I, 3712;Mar. 23826; Stj. 42530 (Vulg. privile-gium Ruth. 4, 6); i Plur. hvad en har,skal have forud for alle andre. Heilag.II, 12728; Post. 48932; Bp. II, 271;frumtignir, dróttins (Vulg. primitiædomini) Stj. 34035 (4 Mos. 31, 29)."},{"a":"frumtigna","b":"v","c":"frumtigna, v. (að) udmærke fremfor alleandre. give Fortrinnet eller Forrangenfor alle. Mar. 5622; Post. 50436; iPræt. Part. frumtignaðr dvs. fortrinlig,Post. 47635. 47714. 49133. 50932."},{"a":"frumváttr","b":"m","c":"frumváttr, m. 1) Vidne som var personligtilstede ved selve Begivenheden (i Mod-sætning til dem, der have hørt en tilstede-værendes Udsagn og derom aflægge Vid-nesbyrd). Grg. I, 591; Grág. 3318;Hák. 11113; Landsl. 8, 27. 2) førsteMartyr; frumváttr guðs kallast Ste-phanus því, at hann tók fyrst písl eptirdróttin várn Hom. 17714; guðs frum-váttr Abel Stj. 5132; Pr. 6820; Ste-phanus frumváttr Krists Heilag. I,6618."},{"a":"frumvaxta","b":"adj","c":"frumvaxta, adj. netop bleven voxen, kom-men udover den barnlige Alder; þennahafði hinn helgi Antonius lærðan nærfrumvaxta ok kennt heilaga munka-háttu Heilag. II, 53513. 28, hvor nærfrumvaxta gjengiver lat. adolescens;hón átti sér son frumvaxta (privig-num adultum Salust. Catil. c. 15) Pr.16114 (jvf 32212); hverr kom til hanslíkamliga freistni þolandi af breysk-ligum hita frumvaxta aldrs, er eigihneygði sik frá þvílíkum lutum fyri hansáminning ok til ástar ens hreinastalífs (= lat. quis adolescentiæ ætatisaccensus ardoribus non ex eius admo-nitu pudicitiæ amator fuit?) Heilag.I, 11514; var þessi frumvaxta ok eigialvaxinn Didr. 24930; sá búandi, erþar bjó, er nefndr Þorgeirr flekkr,hann átti 2 sono vel frumvaxta OH.2033 (Flat. II, 3311), jvf hann áttisunu 2, var annarr sextán vetra enannarr 17 vetra OHm. 8323; gerði(upers.) at þeim hríð svá mikla, athríðin drap til dauðs son hans frum-vaxta Fm. VI, 3112; þeir vóru ungirat aldri ok frumvaxta Fm. V, 19119;jvf Bp. I, 28821, Sturl. I, 31."},{"a":"frumverr","b":"m","c":"frumverr, m. første Mandsperson, medhvilken en Kvinde har havt Samleieeller legemlig Omgang, første Ægtemandeller Elsker. Sig. 3, 59 (61): reið mínnvafrloga ok kvazt kominn til ráðavið mik ok nefndist Gunnarr; en eksagða, at þat mundi Sigurðr einn gera,er ek vann eiða á fjallinu, ok er hannmínn frumverr Völs. 14621 (c. 27) jvf13312 fg (c. 21). 13825 (c. 24); hverr tókþínn meydóm eða hverr er þínn frum-verr? Didr. 29814 jvf 29821 fgg"},{"a":"frumvöxtr","b":"m","c":"frumvöxtr, m. Førstegrøde. Stj. 30436."},{"a":"frúva","b":"f","c":"frúva, f. = fróva. Hkr. 1127 (Yngl. 12)."},{"a":"frygð","b":"f","c":"frygð, f. Herlighed ved en Ting, hvad dergjør at man kan glæde sig derved ellerderover; meðr þeim trjóm, sem fullvóru af frygð ok fögrum ávexti Stj.154; J. segir ok, at epli á þeim trjám,sem þar standa í námunda, sýnasthalda allri sínni fegrð ok frygð Stj.12335; at kristins manns sál, sú sem-, prýði ok skrýði vitrliga sjalfrarsínnar fegrð ok frygð Stj. 1422; ölmus-unnar frygð ok feiti prýði ok fegri várarföstur Stj. 1544; þótti honum eigi atsíðr mikils um vert alla þá makt okfrygð, sem hér mátti líta Clar. 634;hennar faðir varð henni meirr unnandi,en vera átti, svá at verndaðist í hold-liga frygð, sem verða kann milli karlsok konu; svá kom, at þau gátu 3 sonuÆf. 394."},{"a":"frygðarfullr","b":"adj","c":"frygðarfullr, adj. herlig, glædelig, = frygð-arsamligr; allra þeirra trjá sem þarváru plantað, er bæði váru fögr okfrygðarfull Stj. 20526 jvf &vl"},{"a":"frygðarsamligr","b":"adj","c":"frygðarsamligr, adj. d. s.; ríkir sá aldrroskinleiksins sœmiliga milli allra aldr-anna, ok er hann fastligt ok frygðar-samligt - skart ok skraut allra aldr-anna Stj. 2626; til þess at þær mættihans frygðarsamliga fegrð ok framferðisjá Stj. 23433; þann tíma sem þau (nl.epli) ero fullvaxin ok allgör, sýnastþau svá fögr ok frygðarsamlig, at -Stj. 123 &vl 9."},{"a":"frýgirni","b":"f","c":"frýgirni, f. Tilbøielighed til at bebreideandre, at de ikke ere eller have hvadde burde. Hom. 12229."},{"a":"frýja","b":"f","c":"frýja, f. Bebreidelse som gjøres en, Klagesom føres over noget. Vatsd. 4 (822).60 (17413); verja sik frýju Flat. II, 35335;Sturl. II, 5825."},{"a":"frýja","b":"v","c":"frýja, v. (frýði) 1) bebreide, forkaste (e-m)at han fattes noget, ikke gjør noget (e-s), som man hos eller af ham burdekunne vente. Nj. 149 (2586); Flat. II,2969; frýja e-m sléttmælis, efndanna,föðurhefnda, grimmleiks Fm. VII, 12023.1218; Laxd. 60 (17329); Eg. 48 (9810);især frýja e-m hugar Fafn. 26; Fm.VII, 825. VIII, 30817. 2) anke, klageover noget (á e-t), at det ikke er somdet burde være. Hák. 55; Landsl. 1,61; Bp. I, 7541; Nj. 38 (584); Grett.1719; Sturl. II, 14115."},{"a":"frýjulaust","b":"adv","c":"frýjulaust, adv. ulasteligen. Jomsv. 743(Flat. I, 19214); Vígagl. 2318; Sturl.II, 5725."},{"a":"frýjuorð","b":"n","c":"frýjuorð, n. Ord hvori fremføres frýja.Flat. II, 24310; leggja frýjuorð á e-nFm. VI, 2609."},{"a":"frýjuyrði","b":"n","c":"frýjuyrði, n. d. s. = frýja (f.) Laxd. 60(Icel. Read. 317)."},{"a":"frykta","b":"v","c":"frykta, v. lade, laste? lætr hann búa(skipin) með ágætum reiða ok ríkuligaút frykta (&vl frukta, frækta) í (&vlmeð) allra handa dýr þing Clar. 1032."},{"a":"fryktr","b":"m","c":"fryktr, m. Frugt, = fruktr. Stj. 2616. 771.27510. 2837."},{"a":"frýnligr","b":"adj","c":"frýnligr, adj. venlig, behagelig; þeimþótti ekki frýnligt at eiga náttbólundir bryntröllinu Flat. I, 19317; jvfúfrýnn, úfrýnliga."},{"a":"frysa","b":"v","c":"frysa, v. (st) pruste, fnyse (om Hest). Klm.38. 429; Heilag. I, 22034 (hvor det er skrevet frvsa)."},{"a":"frysta","b":"v","c":"frysta, v. (st) gjøre frostkold eller stiv afKulde, = frosta, frjósa 1; upers. tókþá at frysta at honum klæðin, er hannvar áðr alvátr Eb. 40 (737); veðrit tókat hvessa ok frysta Fld. II, 58327;tekr at frysta, uden Objekt Sturl. II,1715; Fm. VIII, 431 &vl"},{"a":"fuð","b":"f","c":"fuð, f. forekommer ikke udenfor Sammen-sætninger som fuðflogi, fuðryskill, fuð-rytta, medens det derimod endnu forekom-mer i Folkesproget, hvor det dels betegnerdet kvindelige Avlelem, dels Aabningenmellem Arsballerne, = lat. podex, anus,culus, se Aasen 194 a53, ligesom det tydske fud, fut DWb. IV, 1, 1, 36268 fgg. 36326(jvf Mhd. Wb. III, 44832; Lexer III,62048 fgg; Mnd. Wb. V, 568 b33 fgg).Ordets oprindelige eller egentlige Betyd-ning synes at være Split, Sprække,Revne, jvf sv. fut (for fud, ligesom brutfor brud), hvorom se A. Noreen Dalby-målets Ljud- ock Böjningsläre § 85 i Svenska Landsmålsföreningens Tids-skrift I, 3. Ord af den nævnte Betyd-ning ere nemlig ofte anvendte til atbetegne de to foran nævnte Sprækkerpaa det menneskelige Legeme (ligesom t. fud endogsaa bruges i Betydningen af\"maul\" se DWb. IV, 1, 1, 3454). SomExempler paa deres Anvendelse til atbetegne den førstnævnte kan anføresFolkesprogets \"Sprækkedyr\" dvs. Hundyr,\"Splitrøtte\" dvs. Kvinde, Pige, = fuðrytta,med Henvisning til Betydningen og Bru-gen af Ordene keila, sprund, gil eller gilja, fjallskerða, skræfa, jvf MolbechDansk Dialectlexicon S. 11410, samt hebr. , som med Betydningen af lat. interstitium bruges til at betegne \"dieweibliche Schaam\" Es. 3, 17; medens skarð findes brugt til at betegne densidstnævnte Legemsdel Ölk. 219 (et lítlaskarðit, sem er í milli þjóa) jvf hansrazsaklof ganði Fbr. 956 (de under gana). Som sidste Del af et sammensatOrd, hvis Betydning der ikke er ret klar,forekommer fuð i følgende Ord: huathspeer þw mek nw þin fendens skøkæs-son oc forrædhare, stryk w(t) af þekhþa marafudhone (dvs. mararfuðunni,merarfuðunne) som þw hefuer i kin-beineno DN. VI, 56123."},{"a":"fuðflogi","b":"m","c":"fuðflogi, m. Person som ikke vil ægte sinFæstekvinde, men flyr hende; nú vil maðreigi taka festarkonu sína, þá skalstefna hanom heim til at taka, ok gerahanom eindaga til, þá skal stefnahanom til þings firi þat, at hann flýrfestarkono sína, þá skolo þingmenngera hann útlagan, ok heitir hann þáfuðflogi Gul. 5127. Jvf. t. futbürger,fudesel, futnarr DWb. IV, 1, 1, 37037.106313. 106311."},{"a":"fuðryskill","b":"m","c":"fuðryskill, m. et Slags Fisk (Ulke, cottusscorpio, Folkesprog. pelekunt?) SE. I,5794."},{"a":"fuðrytta","b":"f","c":"fuðrytta, f. (kun i det sammensatte fuð-ryttumát) = Folkespr. splitrötte (seunder fuð). I fuðryttumát synes Ordetat svare til lat. virgo, fr. vierge, hvilketi Middelalderen var en almindelig Be-nævnelse paa Skakspillets Dronning seA. van der Linde Geschichte undLitteratur des Schachspiels II, 149 fgg(især 15019. 15111. 33 fgg)."},{"a":"fuðryttumát","b":"n","c":"fuðryttumát, n. Mat i Skakspil, somsættes ved Hjælp af Spillets Dronning.Mag. 1159. Jvf. fretstertumát."},{"a":"fúgjarn","b":"adj","c":"fúgjarn, adj. tilbøielig til at raadne (fúna);i úfúgjarn."},{"a":"fugl","b":"m","c":"fugl, m. (G. -s, N. Pl. -ar, ogsaa fogl) Fugl.Grg. II, 12214 fgg; leiðir ero mér allirsvartir fuglar Sturl. II, 22122; allirþykki mér þeir góðir fuglar, er háttfljúga Sturl. II, 22121; ofinn stórumfuglum (= fuglofinn) El. 8612; hafafugl af landi siges den Søfarende, somer kommen Landet nær nok til at seFugl derfra Bp. I, 35631; dys svá há,at eigi komst yfir nema fugl fljúgandiEb. 34 (634); fór hann svá hart semfugl flygi dvs. med Fuglens hurtige Fart,Nj. 93 (1446); Heilag. II, 18619. 18711.19023; skjóta mun verða til fugls áðr fái Flat. II, 4808; Ridd. 14621; ogsaacollectiv: síþan samnaþesk fogl í eyna,ok varþ eggver bøþi gótt ok mikitBp. I, 35020. Til Fugle henregnedes og-saa geitungr SE. II, 48829 og engisprett(lat. locusta) Post. 8728, se fugligr. -Jvf. karlfugl, kvennfugl."},{"a":"fugladrit","b":"n","c":"fugladrit, n. Fugleskarn. Didr. 7924 jvf 6."},{"a":"fuglafjöldi","b":"m","c":"fuglafjöldi, m. Fugleflok, Mængde af Fugle.Thom. 48818."},{"a":"fuglakippa","b":"f","c":"fuglakippa, f. Fugleknippe, Bundt Fugle.Fld. II, 4256."},{"a":"fuglakjöt","b":"n","c":"fuglakjöt, n. Fuglekjød. Heilag. II, 6354."},{"a":"fuglalið","b":"n","c":"fuglalið, n. Fugleflok. Pr. 40828 (AR. II,399 b2)."},{"a":"fuglari","b":"m","c":"fuglari, m. Fuglefænger. Fsk. 1572; Str.6239; Bp. II, 11119."},{"a":"fuglaskeyti","b":"n","c":"fuglaskeyti, n. Skudvaaben til dermed atfælde Fugle. Þ.Jon. 2729."},{"a":"fuglasöngr","b":"m","c":"fuglasöngr, m. Fuglesang. Klm. 20335."},{"a":"fuglaveiðr","b":"f","c":"fuglaveiðr, f. Fuglefangst. OHm. 457."},{"a":"fuglberg","b":"n","c":"fuglberg, n. Fuglefjeld, steilt Bjerg i hvisSide Fugle have deres Reder, og hvorigives Anledning til Fuglefangst og Æg-samling. Grett. 16029; Bp. I, 36024;Flat. III, 5554; DI. I, 24811."},{"a":"fuglheill","b":"n","c":"fuglheill, n. Fuglevarsel; augur, þat ersá maðr, er af fuglheillum kunni fyrirsegja úvordna luta Post. 6916."},{"a":"fuglheillamaðr","b":"m","c":"fuglheillamaðr, m. Person som tager Varsel,Spaadom af Fugle, Augur. Post. 7510.13."},{"a":"fugli","b":"uten ordklasse","c":"fugli, m. = fuglari? Vestmaðr fugli DN. III, 1387 jvf 14; deraf Fuglaruð DN. III, 13810."},{"a":"fugligr","b":"adj","c":"fugligr, adj. eiendommelig for Fugle; þá(fugla) kalla Norðmenn engisprett, okmerkja peir fugligt ok ústöðugt hug-arfar Post. 87210."},{"a":"fuglofinn","b":"adj","c":"fuglofinn, adj. saaledes vævet, at Fugle-figurer ere indvævede (jvf ofinn stórumfuglum El. 8612 , se Höf. Leb. 1, 63 n. 8. 264 fg) El. 7312 &vl"},{"a":"fuglstapi","b":"m","c":"fuglstapi, m. kegle- eller pyramideformigtFuglebjerg. DI. I, 57627."},{"a":"fuglveiðr","b":"f","c":"fuglveiðr, f. Fuglefangst. Grg. II, 13722."},{"a":"fuglver","b":"n","c":"fuglver, n. Sted ved Søen, hvor der falderFuglefangst. Fm. IV, 33012."},{"a":"fuglvofinn","b":"adj ","c":"fuglvofinn, adj. = fuglofinn. El.7312."},{"a":"fuglþúfa","b":"f","c":"fuglþúfa, f. Tue paa hvilken Fugl har sitTilhold, sin Rede. Bp. I, 38819."},{"a":"fugutr","b":"m","c":"fugutr, m. = fogutr, foguti. DN. III,19124; se under foguti."},{"a":"fúi","b":"m","c":"fúi, m. Raadnen, Raaddenhed. Gyð. 845.Jvf. holdfúi."},{"a":"fúinn","b":"adj","c":"fúinn, adj. (eg. Præt. Part. af et forældetVerbum, hvis Causativ er feyja og hvisInchoativ er fúna; jvf fúi, fúll) raaden; var fúit bæði ull ok klippingar Ljósv. S. 25817 ; allt var hold fúit af beinumhans Kgs. 2825; sumir vóru alfúnirFm. VI, 16423; var hann þá enn ófúinnEb. 63 (1153); klauf hann í herðarsen fúinn fausk Klm. 3612."},{"a":"fúki","b":"m","c":"fúki, m. Stank. Barl. 20610."},{"a":"fulga","b":"f","c":"fulga, f. 1) Betaling for ens Underhold-ning; et Menneskes: Grg. I, 1322. 13416. II, 135; Svarfd. 1471. 1917; et Husdyrs: Grg. II, 15717; taka hross á fulgu dvs.paa Foder mod Betaling, Gul. 4312. 2) tyndt Dække af noget, som er udbredtover en Strækning eller et Underlag; omudbredt Hø: Flat. I, 52136."},{"a":"fulgjukona","b":"f","c":"fulgjukona, f. 1) = fylgja 4 (jvf konasú, er fylgt hafði þeim frændum Vatsd.36 (5826)). Frs. 11416. 2) Konkubine, =fylgikona. Pr. 16528; Sturl. I, 4210. 33612."},{"a":"fulgufall","b":"n","c":"fulgufall, n. Fortabelse af Godtgjørelse,som er betinget for ens Underholdning. Svarfd. 1618."},{"a":"fulgufé","b":"n","c":"fulgufé, n. Fæ som er bortsat paa Foder (á fulgu). Bp. I, 71912; Grág. 2409."},{"a":"fulgufénaðr","b":"m","c":"fulgufénaðr, m. d. s. Grág. 21111."},{"a":"fulgukona","b":"f","c":"fulgukona, f. Kvinde som er bortsat tilUnderholdning for Betaling (á fulgu).DI. I, 30321."},{"a":"fulgumaðr","b":"m","c":"fulgumaðr, m. Person som er bortsat tilUnderholdning for Betaling. Grág. 32019."},{"a":"fulgumáli","b":"m","c":"fulgumáli, m. Overenskomst om fulga 1. Grg. II, 15416. 16112; Gul. 431; Grág.24015."},{"a":"fulgunaut","b":"n","c":"fulgunaut, n. Kvæghøved som er bortsatpaa Foder for Betaling. Gul. 4314."},{"a":"fúlindi","b":"n","c":"fúlindi, n. raaden, stinkende Ting; saurrok fúlindi Mar. 85822."},{"a":"full-","b":"uten ordklasse","c":"full- sættes foran Verber, især deres Præt.Part., i Sammensætning med disse forat udtrykke Handlingens fuldstændigeFuldbyrdelse (mods. van-); þá er full-gengit er Heilag. I, 44731."},{"a":"fúll","b":"adj","c":"fúll, adj. (got. fuls, ags. ful, ght. ful, nht.faul) 1) raaden, stinkende; sagða ek þéreigi, at þú mundir sjá dýrð guðs, efþú trýðir? þat er, at hinn fúli (jvf ílla þefar líkit L. 35) ok hinn ferdagaðimundi upp rísa Heilag. I , 52337 (Joh. 11,39 fg); fúl þefja Fm. VI, 16424; fúl mýrr,tjörn Guðr. 3, 11 (jvf DN. III, 5408.10);Flóam. 20 (1412); fúlt egg Gísl. 3926(jvf 1712); þar (nl. í dyflizunni) er bæðifúlt ok kalt Grett. 19513. 2) afskyelig; hina fúlasta eitrorma DN. IX, 181(S. 1876); svá leiðiliga hafi þit görtoss í ykkru tali ok fúla Stj. 2652;hinn fúli Judas DN. IX, 186 (S. 1871);fúl synd Stat. 28032; fúll lífnaðr Hirð-skrá 28 (S. 4174); orrinn - er einnfúll ok prettafullr fugl, þí at hann kannþat henda, at karlfuglinn kemr okblandast við annan karlfugl ok gleymirsvá sínnar tegundar af rasandi girndok fúlu ráðleysi Stj. 7734 fgg; þá hina meinfulla menn ok fúla höfðu þeir þáat beztum guðum sér Hb. 161. 3) uren; sendandi þann úhreina síns kviðarskatt, er út gékk af hans fúlum eptralut, ofan á líkneskit saurgandi þatMar. 25520; mods. skírr, og da i Be-synderlighed om den, der ved en Guds-dom ikke faar frigjort sig for den Brøde,hvorfor han er beskyldt eller anklaget(saa og gsv. Vestg. 1 Manh. 14: 1;Hels. Ærfd. 16; Schlyter 197 a3 fgg);verða fúll at skírslu, at járni Gul. 2432; Frost. 2, 111; Borg. 1, 534. 1610;Jvf. nt. vul, der bruges om urent Far-vand (jvf úhreinn 2) Das Seebuch vonK. Kopmann S. 126 jvf L1."},{"a":"fúll","b":"f","c":"fúll, f.? ef nökkur fúll eða fæð hefirá orðit af hans hendi til yðar, herra!þá segir hann, hver sök til þess varThom. 53130."},{"a":"full","b":"n","c":"full, n. fyldt Bæger. Sigdrif. 8; Guðr. 2, 21; Fsk. 559; Eg. 44 (8514); Fris. 2526 (Yngl. 40). 7224 fg (Hkr. 9312 fg)."},{"a":"fullafla","b":"adj","c":"fullafla, adj. udrustet med, i Besiddelse aftilstrækkelige Kræfter, tiltrækkelig Magt. Partalop. 2521; Landsl. 5, 178."},{"a":"fullborða","b":"adj","c":"fullborða, adj. fuldfærdig; om Skib derer under Bygning: Flat. I, 43425; omFoster, ved dets Fødsel: barnit var fœttlífandis ok fullborða DN. III, 25544."},{"a":"fullbýli","b":"n","c":"fullbýli, n. hvad der er tilstrækkeligt forat opretholde, vedligeholde en Hushold-ning. Bp. II, 14536."},{"a":"fulldjarfliga","b":"adv","c":"fulldjarfliga, adv. med fuldt Mod. Fm.VIII, 138 &vl"},{"a":"fulldrengiligr","b":"adj","c":"fulldrengiligr, adj. aldeles af Udseendesom drengr; ef mér reynist Þ. jafnvelmannaðr, sem hann er sýnum full-drengiligr Eg. 8 (1315)."},{"a":"fulldýrr","b":"adj","c":"fulldýrr, adj. saa dyr, at en ikke er mereværd. Gul. 7134."},{"a":"fúlleitr","b":"adj","c":"fúlleitr, adj. hæslig af Udseende, Ansigts-træk. Fld. II, 14918."},{"a":"fullelda","b":"adj","c":"fullelda, adj. fuldhjulpen med Ild. OHm.8938."},{"a":"fullfengi","b":"n","c":"fullfengi, n. tilstrækkeligt Forraad, saameget at man har nok deraf (e-s), =fullindi. Flat. II, 25626; Bp. II, 14230;Heilag. II, 11030."},{"a":"fullfengiligr","b":"adj","c":"fullfengiligr, adj. saa stor eller god, atman ikke har Grund til at ønske sigstørre eller bedre. Stj. 20130."},{"a":"fullfengr","b":"m","c":"fullfengr, m. = fullfengi. Heilag. II, 938."},{"a":"fullfjá","b":"adj","c":"fullfjá, adj. i Besiddelse af tilstrækkeligFormue. Landsl. 8, 2215."},{"a":"fullfjáðr","b":"adj","c":"fullfjáðr, adj. d. s. Landsl. 8, 22 &vl 26."},{"a":"fullfœra","b":"v","c":"fullfœra, v. (rð) godtgjøre, bevise. Stat.29625; Æf. 92126; Bp. II, 156; DN.IV, 1786."},{"a":"fullfrægr","b":"adj","c":"fullfrægr, adj. almindelig bekjendt, bekjendt nok. Vatsd. 9 (1719)."},{"a":"fullfrœkn","b":"adj","c":"fullfrœkn, adj. saa uforfærdet, modig, atder i den Henseende intet fattes. Didr.1535."},{"a":"fullfylgja","b":"v","c":"fullfylgja, v. (gð) fuldbyrde, m. Dat. DN.IV. 56426 fg"},{"a":"fullgamall","b":"adj","c":"fullgamall, adj. gammel nok, saa at enikke behøver at blive ældre. Fld. I,37712; Flat. II, 41735."},{"a":"fullgera","b":"v","c":"fullgera, eller fullgjöra, v. (rð) 1) fuld-føre, fuldbyrde. Barl. 4215. 8214; Stj.39115; Flat. I, 21727; DN. II, 7816;fullgert hefi ek þat, ef eigi er ofgertOH. 23324; at andi - fullgeri augavórs innra manns svá ljósfullt ok skírt,at - Leif. 16116. 2) godtgjøre, bevise,= fullfœra. Stat. 29625. 3) opfylde; guðhafði nú fullgert girnd hans Heilag.II, 62825. 4) være fyldestgjørende, tilstræk- kelig for en (e-m). Sturl. I, 7128."},{"a":"fullgerð","b":"f","c":"fullgerð, f. Fuldførelse af hvad man harat gjøre, Opfyldelse af en paahvilendeForpligtelse. DN. V, 15814."},{"a":"fullgerðarbóndi","b":"m","c":"fullgerðarbóndi, m. Bonde som har atbetale fuld Afgift, gjøre fuld Leding (mods. halfgerðarbóndi). DN. II, 4178."},{"a":"fullgerðr","b":"adj","c":"fullgerr, eller fullgerðr, adj. 1) fuldført (Præt. Part. af fullgera); til teiknsvárs bodskaps haldens ok í allum lutumfullgiordz DN. V, 15824. 2) fuldfærdig,fuldvoxen; fullgerr akr Stj. 16622; full-gerr at afla Fm. VI, 3012; þrjár kýrfullgorddar DN. I, 39420."},{"a":"fullgerla","b":"adv","c":"fullgerla, adv. d. s. Stj. 60833; Flat. I,23727."},{"a":"fullgerliga","b":"adv","c":"fullgerliga, adv. d. s. Str. 1939."},{"a":"fullgerr","b":"adj","c":"fullgerr, eller fullgerðr, adj. 1) fuldført (Præt. Part. af fullgera); til teiknsvárs bodskaps haldens ok í allum lutumfullgiordz DN. V, 15824. 2) fuldfærdig,fuldvoxen; fullgerr akr Stj. 16622; full-gerr at afla Fm. VI, 3012; þrjár kýrfullgorddar DN. I, 39420."},{"a":"fullgerva","b":"adv","c":"fullgerva, adv. aldeles, til Fuldkommenhed.Lok. 30."},{"a":"fullgildishlutr","b":"m","c":"fullgildishlutr, m. fuld Part eller Del.Thom. 30211."},{"a":"fullgildr","b":"adj","c":"fullgildr, adj. af fuld Værdi; fullgillt kýr-lag DN. I, 1989."},{"a":"fullgjöra","b":"v","c":"fullgera, eller fullgjöra, v. (rð) 1) fuld-føre, fuldbyrde. Barl. 4215. 8214; Stj.39115; Flat. I, 21727; DN. II, 7816;fullgert hefi ek þat, ef eigi er ofgertOH. 23324; at andi - fullgeri augavórs innra manns svá ljósfullt ok skírt,at - Leif. 16116. 2) godtgjøre, bevise,= fullfœra. Stat. 29625. 3) opfylde; guðhafði nú fullgert girnd hans Heilag.II, 62825. 4) være fyldestgjørende, tilstræk- kelig for en (e-m). Sturl. I, 7128."},{"a":"fullglaðr","b":"adj","c":"fullglaðr, adj. rigtig glad eller fornøiet.Fm. III, 283."},{"a":"fullgóðr","b":"adj","c":"fullgóðr, adj. god nok. Flat. II, 22926."},{"a":"fullheilagr","b":"adj","c":"fullheilagr, adj. aldeles hellig. Hom. 19612."},{"a":"fullhugaðr","b":"adj","c":"fullhugaðr, adj. aldeles uforfærdet. Bev.24235."},{"a":"fullhugðr","b":"adj","c":"fullhugðr, adj. ved fuldt, godt Mod. Pamfil.13325."},{"a":"fullhugi","b":"m","c":"fullhugi, m. Mand med Mod i Brystet,uforfærdet Mand. Fm. VI, 243; Hítd.6618; Bp. II, 707."},{"a":"fullhyggja","b":"v","c":"fullhyggja, v. (hugði) elske af sit heleHjerte. Ghv. 15."},{"a":"fúllífi","b":"n","c":"fúllífi, n. utugtigt, ukydsk Levnet, = saur-lífi. Post. 39225; Barl. 4220. 1389; Stj.585; Mar. 111414."},{"a":"fúllífnaðr","b":"m","c":"fúllífnaðr, m. d. s. = saurlífnaðr. Stj.11625."},{"a":"fúllífr","b":"adj","c":"fúllífr, adj. ukydsk, som fører et utugtigt,uterligt Liv, = saurlífr. Mar. 60622 (jvf 6054); Barl. 1369; Heilag. II, 8422."},{"a":"fulliga","b":"adv","c":"fulliga, adv. tilfulde, = fullkomliga. Flat.III, 2375; Fm. IX, 2574."},{"a":"fúlligr","b":"adj","c":"fúlligr, adj. afskyelig, hæslig; fúlligt andlitRíg. 8; fúlligir guðar Barl. 136 &vl 7."},{"a":"fullílla","b":"adv","c":"fullílla, adv. ilde nok; verðr eigi fullíllafarit við slíkan konung Völs. 18011 (c. 38)."},{"a":"fullindi","b":"n","c":"fullindi, n. = fullfengi. Fld. II, 5129."},{"a":"fullkátr","b":"adj","c":"fullkátr, adj. saa glad, at man dermed ertilfreds. Fm. VIII, 1015."},{"a":"fullkaupa","b":"adj","c":"fullkaupa, adj. som har kjøbt saa megetsom han vil. OH. 11434."},{"a":"fullkeyptr","b":"adj","c":"fullkeyptr, adj. dyrt nok betalt, dyrekjøbtnok. Nj. 49 (7528); Þ.hræð. 186."},{"a":"fullkoma","b":"v","c":"fullkoma, v. (kom) d. s. Heilag. II, 62834.64425; Stat. 29625."},{"a":"fullkoma","b":"v","c":"fullkoma, v. (md) = fullgera 1. Mar.107428."},{"a":"fullkoman","b":"f","c":"fullkoman, f. = fullkomnaðr. JKr. 4027&vl"},{"a":"fullkominn","b":"adj","c":"fullkominn, adj. 1) fuldfærdig, = full-gerr 2; kom svá (ved hendes Over-talelser), at Sveinn konungr var full-kominn at gera þetta Fris. 15811; full-kominn maðr Fm. XI, 18218; full-kominn at aldri ok afli Fm. VII, 19912;jvf Nj. 25 (3825); Eg. 31 (6215); full-kominn at þroska Eg. 49 (9822); T. erfullkominn var allskonar strengleika,er í hörpu gerask, fann þá nýjan streng-leik Str. 674. 2) fuldkommen, fuld;fullkomin vinátta Flat. II, 3820; full-komit boð DN. III, 10128; fullkomit(dvs. aldeles) nauðigr, saklauss Bp. II,10618; Mar. 12022."},{"a":"fullkomleikr","b":"m","c":"fullkomleikr, m. Fuldkommenhed. Barl.20212."},{"a":"fullkomliga","b":"adv","c":"fullkomliga, adv. til Fuldkommenhed, fuldtud, aldeles. Barl. 423. 4718; Fm. IX,257 &vl 4; Mött. 14; Heilag. II, 35210;Mar. 115826; DN. V, 15811."},{"a":"fullkomna","b":"v","c":"fullkomna, v. = fullkoma, fullgera 1.DN. IV, 8915."},{"a":"fullkomnaðr","b":"m","c":"fullkomnaðr, m. Fuldbyrdelse. JKr. 4027."},{"a":"fullkosta","b":"adj","c":"fullkosta, adj. god nok, saa at man maa lade sig nøie dermed; vera, þikkja e-mfullkosta Vatsd. 18 (3132); Fld. II, 3877;Nj. 33 (4820)."},{"a":"fullkunnigr","b":"adj","c":"fullkunnigr, adj. vel, tilfulde bekjendt.Hb. 1921."},{"a":"fullkvæma","b":"v","c":"fullkvæma, v. (md) = fullkoma. Post.56922. 6113."},{"a":"fullkvæmd","b":"f","c":"fullkvæmd, f. Fuldbyrdelse. Stat. 29725."},{"a":"fullkvæni","b":"adj","c":"fullkvæni, adj. vel gift, som har faaet en saadan Hustru, at han kan være tilfreds.Sig. 1, 34."},{"a":"fullleiksa","b":"adj","c":"fullleiksa, adj. hafa fullleiksa dvs. havenok at gjøre, Hítd. 6631."},{"a":"fulllengi","b":"adv","c":"fulllengi, adv. længe nok. Fm. VI, 189."},{"a":"fullliða","b":"adj","c":"fullliða, adj. tilstrækkeligen forsynet medFolk eller Mandskab. Gul. 775. 1217;Heið. 24 (34711)."},{"a":"fullmæli","b":"n","c":"fullmæli, n. endelig, fuldgyldig Aftale.NBKr. 1, 2619."},{"a":"fullmikill","b":"adj ","c":"fullmikill, adj. stor nok. Hým. 16; Vatsd. 7 (161)."},{"a":"fullna","b":"v","c":"fullna, v. (að) 1) fuldføre, fuldbyrde, =fullgera 1, fullkoma. Fm. XI, 21915; Pr.2882; Thom. 2635. 2) fylde, gjøre fuld- stændig eller tilstrækkelig, saa at intetmangler; fullna fylkingar af borgar-mönnum Pr. 29822; fullna e-m e-t dvs.skaffe en noget fuldt ud: skal Oddr fullnamér fimm kyrlög í hvert mánaða(r)matarból DN. III, 1758; kann ok þetfinnaz, at adernæmdir brøder eigamin(n)i en 20 aura, þá skulu oftnæmdirbrøder honum þet upp fulna DN. IV,726; til þess er 8 merkr ok 20 ero útfullnaðar DN. II, 26215; ef fullnasthonum vitni Gul. 1214; Landsl. 5,174; jvf Gul. 3520."},{"a":"fullnaðr","b":"m","c":"fullnaðr, m. hvad der er eller gjør noget tilstrækkeligt; skolum vér honum fullnaðunna fyrir hjúna vinnu ok allan kost-nað DN. III, 19838; hafa fullnað mínserendis (= hafa mítt erindi til fulln-aðar) Stj. 25324; halda til fullnaðardvs. drive en Sag saaledes, at man ikkeslipper den, førend der er givet fuld Opreisning, Grág. 36410; jvf hafafullnað or máli dvs. faa, have fuld Op- reisning i en Sag, Finb. 4619; tilfullnaðar dvs. saaledes at intet fattes eller mangler, Flat. I, 38222; DN. II,30813; at fullnaði, at öllum fullnaðid. s. Mk. 9515; DN. II, 30813; meðfullnaði, með öllum fullnaði d. s. DN.II, 13716. 30819. V, 15826; Sturl. II, 18120."},{"a":"fullnœgja","b":"v","c":"fullnœgja, v. (gð) være aldeles tilstrækkelig.Flat. II, 32426."},{"a":"fullnomsi","b":"adj","c":"fullnomsi, adj. = fullnumi. Barl. 937."},{"a":"fullnumi","b":"adj","c":"fullnumi, adj. som har faaet fuld Kund- skab om, fuld Indsigt i noget; fullnumiþessarar fortölu Barl. 73 &vl; full-numi at tíðindum Klm. 38528; fullnumií göldrum ok gerningum Fld. II, 24118;fullnumi í því (dvs. forvisset derom), atEgill var ei heima Sturl. II, 14932."},{"a":"fullnuminn","b":"adj","c":"fullnuminn, adj. d. s. Barl. 73 &vl; Klm.385 &vl"},{"a":"fullr","b":"adj","c":"fullr, adj. 1) fuld af, opfyldt med noget, er svá mikill fjöldi manna kominn íborgina, at hvert hús er fullt náligaí borginni Didr. 31920; gróf niðr fimmverpla fulla ok aðra fimm halfa Æf.7016; m. Gen. fullr mjaðar Lok. 53(jvf Yngl. 14); fullr upp ulfúðar Eg.25 (5010); fullr lasta ok lýta Barl.13428; lygifullr ok hégóma Barl. 16320;m. Dat. þeir sem fullir eru þínumótta Mar. 66030, m. Præp. af: fullr afsandi Heilag. II, 42015; fullr af silfr-peningum OH. 13518; jvf Flat. II,17529; fullr upp af e-u Flat. II, 25725;m. Præp. með: var kirkjan full meðþeim, er vöktu Mar. 67010; fullr meðelsku Heilag. II, 6828; jvf Mar. 90531.96320. 113133. 2) fuld, fuldstændig saaat intet fattes eller mangler; fullt tunglStj. 1632. 36; at fullu tungli Rimb. 67 a19(386); fullr réttr (mods. halfr) Gul. 195;skal - dœma - hverjum sína aura fulla,ef svá má, en ella jamt skerða Grg. I,8525; baugr fullr ok höfuðbaugr skerðrhalfri mörk Grg. I, 2002; fullt goðorð,fullr dómr Grg. I, 385. 10; fullr fjándskaprFlat. I, 45430; OH. 12036; se under fjánd-skapr S. 424; full vissa Flat. I, 1179;ek tók þá fullt próf ok skilríki umDN. III, 22112; samþykkja e-s fullrilostasemi Mar. 111411; af þeirri gipthafa sér hver engla fylki nöfn, er þeirtóko fullasta af guði Leif. 2520; sœkjamál til fullra laga dvs. for at opnaa althvad man kan kræve som sin lovlige Ret, Hrafnk. 1823; halda til fulls (= tilfullnaðar) við e-n OH. 11127; jvf Eg. 84(21221); Barði þótti haldit hafa fullarahlut dvs. bedre have kommet til sin paa- staaede Ret, Heið. 35 (38612); at fulludvs. til fulde, Flat. I, 6335; Klm. 28541;SE. I, 11213; Barl. 1354; til fulls d. s. Barl. 188; Grg. I, 2138; fullu (= atfullu) Rb. 25 (8023). 3) fuldgyldig, af fuld Kraft eller Virkning; þar er maðrtekr sókn eða vörn fyrir annan, þáverðr þó fullt, þótt þeir nefna eigimenn til saka, ef þeir vito eigi þáGrg. I, 12517; tók só bók í hönd oksvór þar at fullan eið DN. II, 3097;þá má því at eins skjóta af fylkis-þingi til Gulaþings, ef fjórðungr mannagengr af þingi ok kalla þat lög, erhann segir, þá verðr skot fullt en ellareigi Gul. 3519; er þat jafnfullt semhann hefði skírt far sítt Gul. 6613; efyðr þikkir hitt fullara, þá vil ek berajárn Flat. II, 24413; nú skulum vér búaoss byrðar - svá at vér megum fulla ferðfara Fld. II, 1778; jvf Harð. 33 (9816);fullr ok fastr se under fastr 3 og 4."},{"a":"fullráða","b":"adj","c":"fullráða, adj. fast bestemt med Hensyn tiltil hvad man vil gjøre. Fm. VIII, 4226."},{"a":"fullræðasamr","b":"adj","c":"fullræðasamr, adj. fuldt ud skikket til at gjøre hvad der kræves eller forefalder.Bp. I, 768."},{"a":"fullræði","b":"n","c":"fullræði, n. hvad man har nok i og maa være tilfreds med (jvf fullfengi); þóttiþat vera fullræði at hafa konungdómyfir Danaveldi einu saman Flat. II,24814; fullræði fjár OH. 13421; segja,at H. konungr er svá ríkr, at hennier fullræði í dvs. at hun maa være for-nøiet med at gjøre et saadant Parti, Fris. 3924; jvf Vallalj. 136."},{"a":"fullrétti","b":"n","c":"fullrétti, n. 1) fulde Bøder, = fullr réttr.Gul. 195; Landsl. 4, 143. 15. 2317. 8,274. 2) Fornærmelse hvorfor skal bødes fullrétti 1 (mods. halfrétti). Grg. I, 1363;mæla fullrétti Grg. I, 13513. 1909. II,1819."},{"a":"fullréttismaðr","b":"m","c":"fullréttismaðr, m. Person som ikke har forspildt sin Ret til fulde Bøder for til-føiet Retskrænkelse (fullr réttr, fullrétti),ikke er bleven halfréttismaðr; gékk þáfram Soxulfr Salmundarson með 12mönnum ok svóro hann í frá ráni okí frá þjófsko ok öllum þeim vóndomorðum, sem hans úvinir tala upp áhann frjálsan ok skulda(r)lausan okfullréttismann ok af goðo folke kom-inn DN. X, 1497."},{"a":"fullréttisorð","b":"n","c":"fullréttisorð, n. fornærmelige Ord, hvorforder skal bødes fullrétti 1. Gul. 1961. 8 fg;Landsl. 4, 2320; Grg. II, 1811. 3."},{"a":"fullréttisskaði","b":"m","c":"fullréttisskaði, m. Skade, for hvilken derskal bødes fulde Bøder. Landsl. 8,278 jvf 4."},{"a":"fullríkr","b":"adj","c":"fullríkr, adj. fuldrig, saa rig, at man ikke behøver eller ønsker sig mere; efhann er félauss, skal ek gera hannfullríkan El. 89 D9; gékk svá margrsnauðr á brott, er áðr var fullríkr Fm. VIII, 361 &vl 9; bæði gladdist af guðsgjöfum fullríkr ok fátœkr Post. 5081."},{"a":"fullríkuliga","b":"adv","c":"fullríkuliga, adv. med megen Pragt eller Overdaadighed; hélt sik þar fullríkuliga- með miklu oflæti ok drambi Æf. 3961."},{"a":"fullroskinn","b":"adj","c":"fullroskinn, adj. fuldvoxen. Grett. 155."},{"a":"fullröskr","b":"adj","c":"fullröskr, adj. fuldt ud dygtig til sin Gjer-ning. Vígl. 722."},{"a":"fullrýninn","b":"adj","c":"fullrýninn, adj. dygtig nok til at udtydeRuner (= glöggrýnn Völs. 16924). Am. 11."},{"a":"fullsæla","b":"f","c":"fullsæla, f. Lyksalighed, Overflødighed paaalt hvad som godt er (jvf sæla). Elucid. 739; fullsæla fjár Fm. VII, 7418; om Rigdom i Særdeleshed (= fullsæla fjár):Band. 259; Fm. XI, 42219; Æf. 178."},{"a":"fullsæll","b":"adj","c":"fullsæll, adj. i Besiddelse af fullsæla.Elucid. 7616; Band. 2017; fullsæll atfé Fm. VIII, 25122; = fullríkr Fm. VIII, 36118; Partalop. 4511."},{"a":"fullsætti","b":"n","c":"fullsætti, n. fuldstændigt Forlig, = alsætt.Grg. I, 2013."},{"a":"fullsannr","b":"adj","c":"fullsannr, adj. aldeles overensstemmende med Sandheden; tala fullsatt Heilag.I, 4406."},{"a":"fullsekta","b":"v","c":"fullsekta, v. (að) faa en dømt til Fred-løshed, = gera e-n alsekan Hænsn.12 (16610)."},{"a":"fullskjótt","b":"adv","c":"fullskjótt, adv. i største Hast. Fm. VIII,21010."},{"a":"fullskriða","b":"adj","c":"fullskriða, adj. i fuld Fart; er nú skipitfullskriða Heilag. II, 1327; Post. 69025;Trist.* 20321."},{"a":"fullsnjallr","b":"adj","c":"fullsnjallr, adj. saa veltalende, at intetmangler. Heilag. I, 4406."},{"a":"fullsœfðr","b":"adj","c":"fullsœfðr, adj. aldeles død (jvf sœfa).Alex. 4126."},{"a":"fullsœfti","b":"adj","c":"fullsœfti, adj. = fullsvefta. Kgs. 1065."},{"a":"fullspakr","b":"adj","c":"fullspakr, adj. forstandig, klog nok. Grott. 8."},{"a":"fullsvepta","b":"adj","c":"fullsvepta, adj. fuldt udsovet. Kgs. 106&vl"},{"a":"fulltíði","b":"adj","c":"fulltíði, adj. fuldvoxen, fuldmyndig, kom-men til moden Alder. Mar. 11828;Gul. 7123; Landsl. 3, 412; fulltíða aldrkaldes den Menneskets Alder, som ligger mellem œska og elli, Homil. 1823. 19;hvítabjörn fulltíða Krók. 2311."},{"a":"fulltíðr","b":"adj","c":"fulltíðr, adj. d. s.; fulltíðr at viti. DN. IV, 33914."},{"a":"fullting","b":"f","c":"fullting, f. d. s. = liðveizla. Didr. 27929."},{"a":"fullting","b":"n","c":"fullting, n. (ags. fultum) Hjælp, Bistand, = fullting (f.); fór hann - til A. kon-ungs, ok bað hann sér fulltings Eg. 3(42); þar til vilda ek hafa fullting þítt,at ek næða því ráði dvs. det Giftermaal,Eg. 56 (1204); skal þér heimilt alltþat gótt, er ek hefir til at veita þér,hvárt sem þat er fé eðr fullting Sturl.II, 10927; nú koma búar 3, þá er réttat griðmenn sé 2 til fulltings meðþeim (dvs. til at gjøre Antallet af 5 fuldtjvf Grág. 47016. 24. 4732) ef eigi náirbúum til þeim, er - Grág. 5053; efþeir ero jafnmargir, er lögréttosetoeigo, er sínn lögsögumann vilja hvárir,þá skolo þeir ráða, er byskop sá fellr(&vl er) í fullting með, er í þeimfjórðungi er dvs. til hvilke den Biskopslutter sig, som er i (dvs. over) den Fjer-ding, Grg. I, 20820."},{"a":"fulltingi","b":"n","c":"fulltingi, n. d. s. Fm. V, 695."},{"a":"fulltingismaðr","b":"m","c":"fulltingismaðr, m. = fulltingsmaðr. Vem.116; Bp. I, 68311."},{"a":"fulltingja","b":"v","c":"fulltingja, v. (gd) 1) tage ens Parti, ydeham Hjælp; m. Dat. guð mun full-tingja þér Fm. VIII, 2620; = flytjamál e-s Fm. V, 1936; ogsaa om atforsvare en Mening: heldr mun ekþví fulltingja, at eigi muni fást jafn-ljótr OH. 753 jvf 4318. 2) ved sinHjælp fremme eller opretholde en Sageller Tilstand, m. Akk.; guðs postulareru ok fulltingjandi þítt frelsi Bp.II, 1019."},{"a":"fulltingjari","b":"m","c":"fulltingjari, m. Hjælper. Stj. 3314. 23514;Heilag. II, 4664; Post. 6691."},{"a":"fulltingr","b":"m","c":"fulltingr, m. (G. -gjar) = fullting; Harð.23 (743); Flat. II, 32722; Band.* 118;veita e-m fullting Gísl. 4322; Flat. II,34837."},{"a":"fulltingsmaðr","b":"m","c":"fulltingsmaðr, m. = fulltingjari. Stj.15714; Kgs. 13335; Vem. 1410; Gyð. 213."},{"a":"fulltrúi","b":"m","c":"fulltrúi, m. Person som har ens (e-s) fuldeTillid. Str. 5135; hét hann á frændasínn ok fulltrúa Þorlák biskup, athann - Bp. I, 11721; Þórgerðr hörga-brúðr kaldes Haakon Jarls fulltrúi Jómsv.7328; Flat. I, 21328; Fm. XI, 13422(Jómsv.* 1157); gékk hann til hofs Freysok leiddi þangat uxa gamlan ok mæltisvá: Freyr! sagði hann, er lengi hefirfulltrúi mínn verit ok margar gjafarat mér þegit ok vel launat, nú gef ekþér - Vígagl. 981 fgg; þeir spurðu,hvern hón kallaði fulltrúa sínn; ekkalla svá, sagði hón, sæla dróttningMaríu Mar. 7023; Þ. var í brynju þeirri,er fulltrúi hét Sturl. I, 37618; nú skul-um vér taka oss fulltrúa ok skemtumoss, mun ek kjósa fyrst, ok eru 3mínir fulltrúar, einn er fésjóðr mínn,annarr ex mín, þriði stokkabúr o. s. v.Vígagl. 1410 fgg"},{"a":"fulltýja","b":"v","c":"fulltýja, v. (týði) = fulltingja. Fafn. 6."},{"a":"fulluliga","b":"adv","c":"fulluliga, adv. til fulde, = fylliliga, full-komliga. Barl. 332. 1985; Stj. 8414;Heilag. II, 41414."},{"a":"fullvaxinn","b":"adj","c":"fullvaxinn, adj. fuldvoxen. Alex. 182;Stj. 2552."},{"a":"fullvaxti","b":"adj","c":"fullvaxti, adj. d. s. Kgs. 926."},{"a":"fullveðja","b":"adj","c":"fullveðja, adj. vederheftig. DN. II, 38713."},{"a":"fullveðjaðr","b":"adj","c":"fullveðjaðr, adj. d. s. DN. IV, 457 (35338)."},{"a":"fullvel","b":"adv","c":"fullvel, adv. saa godt eller vel, som detbehøves. SE. II, 1427."},{"a":"fullviljaðr","b":"adj","c":"fullviljaðr, adj. fast bestemt, = fullráða.Barl. 2720."},{"a":"fullvirði","b":"n","c":"fullvirði, n. fuld Værdi. Grág. 42013;Hák. 838."},{"a":"fullvirkr","b":"adj","c":"fullvirkr, adj. saadan som har en fuldGaard? mods. halfvirkr; gefuer hvarfulvirkr bóndi hafsaaldz korns, en hvarhalfvirki 3 sættonghæ korn o. s. v.EJb. 14937 fgg"},{"a":"fullvíss","b":"adj","c":"fullvíss, adj. i Besiddelse af tilstrækkeligVisdom. Hom. 2011."},{"a":"fullvita","b":"adj","c":"fullvita, adj. i Besiddelse af fuld Bevidst-hed, = heilvita. Frost. 11, 41 &vl"},{"a":"fullþroskaðr","b":"adj","c":"fullþroskaðr, adj. kommen til Mandsfulde Kraft og Modenhed. Svarfd. 11110."},{"a":"fullþurr","b":"adj","c":"fullþurr, adj. tør nok. Eb. 51 (9410)."},{"a":"fúlmennska","b":"f","c":"fúlmennska, f. Nederdrægtighed. Stat.2963."},{"a":"fúlna","b":"v","c":"fúlna, v. (að) blive stinkende, ildelugtende.Heilag. II, 5502; Gyð. 843; Mar. 62531."},{"a":"fulréttisverk","b":"n","c":"fulréttisverk, n. Gjerning for hvilken derskal betales fulde Bøder. Frost. Indl.61; Landsl. 4, 1810."},{"a":"fúlsliga","b":"adv","c":"fúlsliga, adv. afskyeligen (jvf fúll 2); imoralsk Betydning: Barl. 13428; Stj.18634."},{"a":"fúlyrði","b":"n","c":"fúlyrði, n. vederstyggelige Ord, afskyeligTale. Barl. 1188; Hirðskrá 2827."},{"a":"fúna","b":"v","c":"fúna, v. (að) 1) raadne (jvf fúinn). Fm.XI, 1217 (Jomsv.* 1010); OH. 13911. 22919;Barl. 3415; om Saar: þau (sár) kunnuopt at fúna ok deyna Barl. 8614; jvfFm. XI, 28023 fg; Gyð. 843. 2) misteLivet, omkomme. Nj. 151 (26310 fg)."},{"a":"fúnan","b":"f","c":"fúnan, f. Raadnen. Post. 236; Mar. 83033."},{"a":"fundera","b":"v","c":"fundera, v. (að) fundere, grundlægge, stifte (Kirke, Kloster o. desl.). Bp. I, 8457.86924; Mar. 10629."},{"a":"funding","b":"f","c":"funding, f. 1) Finden (med det fundne til-føiet i Gen.). Fm. VI, 27120; Heilag.II, 20216. 2) Paafund. Klm. 548 &vl 9."},{"a":"fundingardagr","b":"m","c":"fundingardagr, m. Dag paa hvilken noget (e-s) findes. OHm. 10015."},{"a":"fundning","b":"f","c":"fundning, f. 1) = funding 1. Bp. I,25534; Heilag. I, 69326. II, 30224. 65820. 2) = funding 2. Klm. 54818 (jvf 54810)."},{"a":"fundr","b":"m","c":"fundr, m. (G. -ar, N. Pl. -ir) 1) Finden. Fm. VI, 271 &vl; Bp. I, 34124. 34625;ef manni verðr ílls fundar auðit Gul.161. 2) Sammenkomst, Møde (jvf finna2). OH. 9020; hafði verit fundr í her-aðinu áðr um daginn ok att hestum,ok reið G. af fundinum í LangaholtSturl. II, 18027; fund þeirra berr samandvs. de træffes, mødes, Flat. II, 4220. 245;fara o. s. v. á fund e-s dvs. give sig afsted forat opsøge, for at træffe en, OH. 305. 10616;Flat. II, 8111; Eg. 9 (1810). 71 (16915);svá fjölmennir sem menn gerðu áfund hans Post. 84713; fara, ríða o. s. v.til fundar við e-n Grág. 20123; Nj.2 (45); Fm. VII, 24418; Flat. II, 18815;sœkja á fund e-s Heilag. II, 5804;sœkja fund e-s Eg. 71 (16926); Heilag.II, 56117. 5735; ná fundi e-s Sturl. II,121; fundr er þá, er fimtán hittastSE. I, 53217; jvf fagnafundr, friðarfundr,gildisfundr, sáttarfundr. 3) fiendtligtSammenstød, Kamp, Slag. Nj. 55 (868);Pr. 35817; Flat. I, 49610. 4) Sam-menkomst til Utugt, Samleie: ef hónsegir, hverr faðir er barns þess, okskal spyrja hana, hvar fundr þeirrahafi verit Grg. I, 595 fg jvf 8418 (Grág.1834 fg. 18611 fg). Jvf. fyndr."},{"a":"fundvíss","b":"adj","c":"fundvíss, adj. dygtig, kløgtig til at findedet man søger. Heilag. I, 70112 (=Mar. 54532)."},{"a":"funi","b":"m","c":"funi, m. Lue. Grímn. 1; Hm. 5657; Hund.2, 37 (39); Fld. II, 36928; SE. II, 48027."},{"a":"funtr","b":"m","c":"funtr, m. Døbefunt, = fontr (lat. fons).JKr. 67; Barl. 5512. 15513."},{"a":"fura","b":"f","c":"fura, f. Fure, Fyretræ, pinus silvestris L.(jvf þöll). Völ. 9; Hamd. 4 (5); Heið.33 (3815); Fld. III, 3324 fg; fljótandifura dvs. paa Søen flydende Fartøi. Grg.I, 594. II, 20215 (Grág. 33110)."},{"a":"furða","b":"f","c":"furða, f. 1) Vidunder, noget besynderligteller overordentligt, lat. miraculum; eigier þetta furða nein, ok máttu (dvs. máttþú) þetta ekki undrast Heið. 22 (33716);þat er furða, þótti mikil furða, er -dvs. det er underligt, syntes høist besyn-derligt, at -, OH. 11510; Flat. II,18820; Fm. VI, 18319; er þat furða,hví jörð brestr eigi í sundr undirhonum OH. 10622; er furða mikil umEgil dvs. man maa høiligen undres overE., Eg. 57 (12431); þessi orrosta varðnú svá hörð, at furða var at Fm. X,35930; jvf Fld. I, 26011; G. lét líf síttmeð svó - stórum sárum, at furðaþótti í vera Gísl. 7126; Gen. furðusættes foran Adjektiver og Adverbier iforstærkende Betydning, = furðuliga:furðu djarfr Fris. 3935; furðu góðr Flat.II, 22925. 2) Varsel, Forbud om en tilkom-mende Begivenhed, lat. portentum, omen;góðs furða Fm. VIII, 916; góð, íll furðaFrs. 17223; Harð. 4 (1014); Sturl. II, 5129;ogsaa om ens (e-s) Død): ætla ek ei þvíverr, at þau undr beri fyrir þik, atþú sér brátt í helju, ok víst mun þettaþín furða vera Heið. 26 (3515); þatþykkir mér líkligast, at þetta (undr)mundi furða nökkurs þess manns, erhér er Eb. 51 (9429). Hermed kan jevn- føres Nj. 41 (6218); Frs. 11415 fg; hvor det, at en ser sin fylgja, fylgiskona, om-tales som Forbud om hans nærfore-staaende Død. 3) Forfærdelse, Forskræk-kelse, = lat. stupor. Leif. 19642 fg"},{"a":"furða","b":"v","c":"furða, v. (að) 1) forundre sig, undres overnoget. Thom. 14315; Heilag. I, 13221.13435. II, 3449. 3497. 3671. 41818. 41014.50312; furðuðu, ef hann talaði alvörudvs. om han talede &c. Heilag. II, 4131;furðar, hverr eða hvaðan eða hví hannmundi kominn Heilag. II, 43013 jvf41612. 41315. 2) varsle, bebude noget,som skal ske, m. Dat. Flat. I, 4206;Fm. VIII, 91 &vl"},{"a":"furðan","b":"f","c":"furðan, f. Forundring. Heilag. II, 49114."},{"a":"furðulauss","b":"adj","c":"furðulauss, adj. saadan som ikke er atundres over. Flov. 19241."},{"a":"furðuliga","b":"adv","c":"furðuliga, adv. overmaade; foran Adj. og Adv. ligesom furðu, f. Ex. furðuligahár, mikill Fm. VIII, 1915. 40310; jvfEg. 45 (8711); Klm. 50122; furðuligavel Nj. 142 (23031)."},{"a":"furðuligr","b":"adj","c":"furðuligr, adj. forunderlig, vidunderlig,overmaade stor; furðuligr sœtleikrHeilag. II, 36511; furðulig fegrð Heilag.II, 4376; lézt hafa sét einn furðuliganlut, er A. gerði Heilag. II, 6659."},{"a":"fúrr","b":"m","c":"fúrr, m. Ild (ght. fuir, ags. fýr, nht. feuer;se S. Bugge i NFkv. 398 b; K. gisla-son AnO. 1866 S. 267 fg) Skírn. 17;SE. II, 48628."},{"a":"furtsnakker","b":"m","c":"furtsnakker, m.? DN. I, 34912."},{"a":"furukvistr","b":"m","c":"furukvistr, m. Furekvist, Furegren. Fld.III, 3415."},{"a":"furumaðr","b":"m","c":"furumaðr, m. feilagtig for förumaðr.El. 6215."},{"a":"furuskógr","b":"m","c":"furuskógr, m. Fureskov. Bolt. 16316."},{"a":"furustöng","b":"f","c":"furustöng, f. Stang af Fyretræ; greipeina digra furustöng, er klæði á héngo(jvf váðmeiðr) Str. 107."},{"a":"fúsliga","b":"adv","c":"fúsliga, adv. gjerne. Eg. 22 (4314)."},{"a":"fúss","b":"adj","c":"fúss, adj. 1) begjærlig efter, tilbøielig tilnoget; m. Gen. Flat. I, 21810; OH.13427; Eg. 71 (16916); med Præp. tilStj. 17220; Jómsv. 6827; Sturl. II, 11831;m. Inf. Flat. II, 35313 fg; Fris. 1018(Yngl. 16). 2) saadan som man vilvære af med eller lade gaa fra sig, ikkelængre vil beholde som sin Eiendom; iForbindelsen fúss eða falr: en verðihonum fúst eða falt óðal þat, er hannkeypti, þá skal bjóða aptr hinum, erhann keypti at, ef hans óðal var Frost.12, 412, medens paa tilsvarende Sted iLandsl. 6, 42. 510 kun forekommer falr;værder ok Þorgylse mæira fúst ederfalt (í Sebú) þá skal Atsla kaup á verafirir - DN. II, 24010 (fra Valders);skyldi (dvs. skildi) sér ok Ifvar ákeypiá, en (dvs. ef) honum fyrði (dvs. vyrði)fúst eða falt meira DN. X, 2724 (fra Valders); er thet szaa, at forne party Rosselan bliffuer fúst ok falt, thascal wore slecte were nester thiil atløsze ygen DN. IX, 77910 (Lister 1558)."},{"a":"fussum","b":"interj","c":"fussum, interj. fy! Fld. II, 4258; med tilføiet Dativ: fussum þeirri gjörning-arvætti Grett. 17610. Jvf. hussum."},{"a":"fustan","b":"n","c":"fustan, n. et Slags Bomuldstøi (mlat.fustanum, ital. fustagno Du Cange II,563; Diez3 I, 192 fg). Fm. VIII, 9520."},{"a":"fustanskyrtill","b":"m","c":"fustanskyrtill, m. Kjortel af fustan. Eg.81 (12520)."},{"a":"fuviti","b":"m","c":"fuviti, m. = foguti. DN. IV, 3803; se under foguti."},{"a":"fyðruskill","b":"m","c":"fyðruskill, m. = fuðryskill. SE. I, 5794."},{"a":"fygla","b":"v","c":"fygla, v. (ld) fange Fugle. Gul. 163; Grg.II, 18614; Bp. II, 11128."},{"a":"fygli","b":"n","c":"fygli, n. eller f. Fuglefangst; fiski okfygli DN. V, 4139. 50210. VIII, 3189;NL. I, 46226."},{"a":"fygling","b":"f","c":"fygling, f. d. s. Bp. II, 18012; Thom. 30314."},{"a":"fyl","b":"n","c":"fyl, n. Føl uden Hensyn til Kjøn (jvffoli, fyla, fylja). Grg. II, 8912; Flat. II,39318."},{"a":"fýla","b":"f","c":"fýla, f. 1) Stank (af fúll, mods. ilmr, jvf daunn); fnykr ok fýla ok íllr hræfa-daunn mun or hauginum ganga Fm. X,2136; jvf Harð. 15 (4522); af sárumhennar féllu maðkar ok vágr með mikillifýlu Mar. 119912; jvf Gyð. 845; Bp. I,17833. 3) Skarn, Vederstyggelighed; [auðþínom] -, er þú áttir í sauri ok fýlu,ok gleði þeirri, er þú hafðir hér fengitfyrir afbrigðartréit (= andstygþ þeirriallri ok óhr/,e/si ok leiþendom er þúfékkt fyr afbrigþartréit Heilag. II, 1220)Heilag. II, 627. 3) ussel Person somikke duer til noget, = mannfýla. Flat.II, 36421; Sturl. I, 30823; helvítis fýlurHeilag. II, 614 (jvf 1138)."},{"a":"fyla","b":"f","c":"fyla, f. Hunføl (jvf foli), = fylja. Gísl. 2723."},{"a":"fyld","b":"f","c":"fyld, f. Fyld, det hvormed noget fyldes, sæng meðr fyld DN. IV, 5909."},{"a":"fyldingr","b":"m","c":"fyldingr, m. et Slags Fisk. SE. I, 5793."},{"a":"fylgð","b":"f","c":"fylgð, f. 1) Følge, at en gaar sammen eller i Forening med en anden; fá e-ntil fylgðar e-m, við e-n dvs. sætte en til at følge nogen, være hos ham, Flat. II,808; Grett. 3029; i Besynderlighed om de haandgangne Mænds Tilstedeværelse i Kongens Nærhed eller Følge: Hirðskrá32; halda fylgð dvs. følge ham, være om ham, Hirðskrá 323. 14; Fm. VIII, 16624. 2) Følge, Flok, Skare, Samling af Men- nesker, som følge en eller følges ad. Mar.2184; Klm. 15438; Bp. II, 10615; Æf.2413; om de haandgangne Mænd, som halda fylgð: Hirðskrá 322. 3) Hjælp, Understøttelse, = eptirganga 3. Flat.II, 27532. 28227; DN. I, 16821."},{"a":"fylgðarhald","b":"n","c":"fylgðarhald, n. = fylgð 1. Hirðskrá323. 6."},{"a":"fylgðarlauss","b":"adj","c":"fylgðarlauss, adj. uden at have nogen isit Følge. Flat. I, 46724; Barl. 20414."},{"a":"fylgðarmaðr","b":"m","c":"fylgðarmaðr, m. Person som er i ens (e-s)Følge, = fylgjari, eptirgöngumaðr.Nj. 93 (14223); Sturl. I, 2467. 3561;El. 7311; især om Kongens haandgangneMænd: Hirðskrá 3211 fg; eller Høvdin-gernes: Grett. 18513; Bp. I, 66627:Sturl. II, 23622."},{"a":"fylgðarmannasveit","b":"f","c":"fylgðarmannasveit, f. Skare af haand-gangne Mænd. Sturl. II, 737."},{"a":"fylgi","b":"n","c":"fylgi, n. 1) Understøttelse som ydes en af dem, som slutte sig til ham, gaa medham for at han ved deres Hjælp bedre kan udrette eller opnaa hvad han vil, = liðsinni. Nj. 120 (1839); Hænsn.2 (1259); Bp. I, 72111. 8699; DN. I,16814. IX, 10047. 2) Argumentation somanvendes til Begrundelse af ens Mening eller Paastand. Post. 49523. 37."},{"a":"fylgikona","b":"f","c":"fylgikona, f. Frille, Konkubine (jvf fylgja9 b), = fylgjukona 2. Sturl. II, 1214."},{"a":"fylginn","b":"adj","c":"fylginn, adj. 1) følgeagtig, i ens (e-m) Følge.Fm. VI, 24014. 2) ivrig i at drive paaen Sag; fylginn sínu máli Sturl. I,24518."},{"a":"fylgisamr","b":"adj","c":"fylgisamr, adj. følgeagtig, stadig i ens (e-m)Følge, = fylgjusamr. Ljósv. 924."},{"a":"fylgiskona","b":"f","c":"fylgiskona, f. Kvinde som er i ens Følge,hos en; om Tjenerinde: Pr. 41912; DN.II, 11524; Didr. 27727; Trój. 4 (1224)."},{"a":"fylgismaðr","b":"m","c":"fylgismaðr, m. Person som er i ens Følge.Post. 47137."},{"a":"fylgismær","b":"f","c":"fylgismær, f. Pige som hører til ens Følge eller Omgivelse, Opvartningspige (jvf fylgðarmaðr). Str. 615; Pr. 42812;Partalop. 306; Æf. 799."},{"a":"fylgja","b":"f","c":"fylgja, f. 1) Følge, = fylgð 1. Hjörv. 35;Heið. 22 (34013); Post. 13431. 13512; Grg.II, 5015; Stj. 1355. 2) hvad der følgermed eller efter noget; barns fylgja dvs.Efterbyrd, lat. secundae, Bp. II, 1684. 3) Understøttelse, hvad der tjener til atfremme noget, til dets Fremgang, =fylgi 1; þeir fremja óumrœðiligt stríðok þrautir til fylgju kraftanna (lat. adæmulationem virtutum) Heilag. II, 3399. 4) aandeligt Væsen, = fylgjukona (Frs.11416; jvf Vatsd. 36 (5826)), dís somer en jafnan til fylgis (Fld. II, 44823),hamingja (Vígagl. 911), som tildels iDyreskikkelse (Ljósv. 2181 fg; Vatsd. 42(683); Gunl. 2 (19611)) tænktes stadigenat være i et Menneskes Følge (föruneytiFm. X, 2626), dog uden at sees ellerkjendes af andre Mennesker end dem,som vare \"synske\" (ófreskir), naar und-tages i Drømme, og som gaaende forandet (Folkespr. \"fyreferd\"), gav Varsel omdets forestaaende Komme (OT. 433; Flat.I, 8832; Fm. X, 2626; Nj. 12 (207 jvf211)), paa samme Maade som dís (Fld.II, 474 &vl 6, jvf hamr 2, hugr 2),ligesom det mentes at give den, hvis fylgja det var, en velkommen Hjælpved Advarsel mod en truende Fare,mod Angreb af eller i Strid mod enFiende (Vatsd. 30 (5021); Þorskf. 5412 fg;Ljósv. 3023-34; jvf dreymdi hann, atkona sú, er fylgt hafði þeim frændum,kom at honum ok bað hann hvergifara Vatsd. 36 (5826); ligesom dísirVöls. 10711; (c. 11); Halfss. 274. 7 (c. 15);spádísir Fld. II, 48315), men tillige aabenbare sig for ham selv som Varsel om hans forestaaende Død Nj. 41 (6218)jvf furða Heið. 26 (3515); Eb. 51(9429)); som man da ogsaa mente at se manna fylgjur i Dyr eller Mennesker,der viste sig for en i Drømme, og mani saadan Aabenbarelse saa Varsel om en tilkommende Begivenhed (Gunl. 2(19611); Hítd. 4829). Saadanne fylgjuromtales ogsaa som tilhørende en hel Slægt (Flat. I, 42033; Vatsd. 36 (5826);Ljósv. 3031 fgg; jvf ættarfylgja) og ved ens Død at slutte sig til hans Af- kom (Frs. 11416; kona sú, er fylgthafði þeim frændum Vatsd. 36 (5826));hvormed det vel tør antages at staa iForbindelse, naar dísir (dvs. de afdødesSjele) siges at dræbe et Menneske eller bortkalde det fra denne Verden (Nj. 97(14812); jvf Flat. I, 420; Grimn. 53;Am. 26 (28); Krákumál 29). Naar Flat. I, 42019 fgg tales om fylgjur som sortklædte og hvidklædte Kvinder, kandermed sammenholdes Fortællingen om Gisle Surssons to draumkonur Gísl. 41. Som Steder, hvori Ordet fylgja fore-kommer, anføres her følgende: þat ætlaek, at rauðkinni sá hinn stóri (somjeg saa i Drømme) sé fylgja Jökuls,en birnirnir sé fylgjur brœðra hans,en vargarnir munu mér sýnzt hafasvá margir, sem menn munu vera meðþeim, þvi at þeir munu hafa vargahug á oss, en þar at auk vóru refkeilurtvær, þekki ek ekki þá menn, er þærfylgjur munu eiga Fld. II, 41319-24;kvað hest mar heita, en mar(r) ermanns fylgja Vatsd. 42 (683); fuglarþeir munu vera manna fylgjur Gunl. 2(19611); hann dreymdi þat, at oxi géngiupp eptir heraðinu -, ok gékk tilhvers húss, er var á bœnum, ok síðasttil öndvegis ok féll þar niðr dauðr,síðan mælti E.: slíkt mun vera fyrirmiklum tíðendum, ok er þetta mannafylgjur Ljósv. 2181; eigi fara lítlarfylgjur fyrir þér, því at í þínu föru-neyti eru björt guð Fm. X, 2626; vóruþar þeir menn, er spáðu fyrir óvorðnahluti, sögðu allir af sínum vísdómi, atfylgjur eins útlends manns úkunnigshárrar ættar sé komnar í landit, okværi svá myklar ok hamingjusamligar,at þeir höfðu öngvar slíkar sét Flat. I, 8832; jvf Fm. I, 9613 fgg; munumvér hér mœta í dag Hákoni Sigurðar-syni, því at hér ero nú komnar hansfylgjur OT. 433; bað móðir konu hanshann vérða í brottu, kvað þar faraóvina fylgjur Sturl. II, 4613; nú sœkjaat Ósvifs fylgjur Nj. 12 (2027 jvf 211);bað hann Steinólf mág sínn eiga góttvið Þóri, kvað honum þungt fallamundu, ef hann gjörði ei svó, þar semþínar fylgjur mega ei standast hansfylgjur, sagði Kjallakr Þorskf. 5412 fg;Finni mælti: þess munda ek geta, atþar mundir þú eigi hafa staðizt fylgjurþeirra Þórvarðs ok frænda hans, erfjándskap leggja á þik; Eyjolfr mælti:ætlar þú, at þeirra fylgjur sé meirifyri sér, en mínar ok mínna frændaLjósv. 3031 fgg; hafa þeir brœðr rammarfylgjur Vatsd. 30 (5021); þú munt verafeigr maðr ok muntu hafa sét fylgjuþína Nj. 41 (6218)."},{"a":"fylgja","b":"v","c":"fylgja, v. (gð) 1) følge, være i Følge med en eller noget; m. Dat. Heið. 22 (33719);Fris. 6112; Grg. I, 5918; Flat. I, 2537;Nj. 23 (3521); Eg. 68 (16431). 90 (22917);m. Akk. Bp. II, 15737; Pr. 43118; léthann þar á (dvs. ombord) bera skreið -ok vöru ljósa; þar lét hann ok fylgjagrávöru Eg. 17 (3110); þat fylgði þeirrisögn, at - dvs. derhos fortalte man og- saa, at -, OH. 12233. 35; lét þat boðifylgja, at - OH. 1061; 1061; Flat. II, 1955;Eids. I, 332; lét segja honum - oklét þat fylgja (dvs. og tilføiede) at - OH.13233; korn var heldr úárvænt, þat fylgðiþá ok, at - dvs. dertil kom ogsaa, at -OH. 13316. 2) være blandt de Ting som høre en eller noget til; m. Dat.skapaði himin ok jörð ok alla þá hluti,er þeim fylgja SE. I, 25; fylgir skógrlandi Grg. I, 23522; tók segl ok allanreiða þann, er fylgði skipinu Fris.14410; jvf OH. 11321; hugr, kraptrfylgir e-m dvs. en har Mod, Kraft, Fm.VII, 2977; SE. I, 2018; hvat fylgir þessumengli? Nj. 101 (15719). 3) rette sigefter, iagttage; m. Dat. fylgja hirðsiðumFm. VI, 24024; hét hón því guði -,at hón mundi þaðan í frá fylgja trúfestiok ráðvendi ok helgum siðum umalla hluti Mar. 1253; fylgja e-s ráðumBp. I, 72014. 4) holde paa med, givesig stadigen af med noget, m. Dat. f. Ex. sýslu Heilag. I, 5547; smíðum sínumFld. II, 35713; jvf Heilag. I, 70812;tíundagjörðum NL. II, 4721; rang-indum DN. VIII, 8311; m. Akk. margaheimsins hégóma Mar. 26214. 5) hjælpe,understøtte, holde sig til ens Parti, holdefast ved og forsvare en Mening; m. Dat. hann skildi margmennit honum viljafylgja ok sinna Bp. I, 72035; lærðir menneru lítlir vinir várir, ok höfum vérþá engi annan til allir, er fylgja viljumkonungaættinni, en fylgja oss sjalfir,meðan guð vil fylgja oss Fm. IX,2538 fg; Ö. skyldi - vera skyldr þess atfylgja þá búöndum, ef - OH. 8939;(Flat. II, 17332); haf þökk fyrir -þú fylgir klaustri þínu Bp. I, 84517;öngvan átti F. svá góðan frænda, atþyrði at fylgja honum við keisarannFlov. 16945; fylgja e-s málum dvs. taleens Sag (jvf málafylgja m. m.) Flat. I,8326; gékk þá sættin saman svá, at -,þótti Þ. þessu hafa vel fylgt Sturl. II,11623; þa mælti Einarr -: þat ervant, at -, var þá fast fylgt, en Egillfór undan Sturl. II, 12041; fylgja orðume-s dvs. udtale sig i Overensstemmelsemed ens Ord, Mar. 11091; H. biskupfylgði ok þessu (dvs. sagde ogsaa dette),at Þórðr héldi eigi þat, er hann hafði- heitit Sturl. II, 8019. 6) som Veivisereller Ledsager føre en, m. Dat. þar varfylgt húsa á mille sveine einom ungum-, ok fylgþo honom mjök marger mennaf bø þeim, es heitir í Arnarbøle, tilþess manns híbýla, es þat var margramanna mál, at faþer være sveinsensBp. I, 34833; bauð (dvs. tilbød sig) at fylgjahonom til fjár þess, er víkingar höfðufolgit Nj. 30 (4519); yðr var fylgt í korn-hlöðu eina Eg. 12 (2224). 7) trænge indpaa en (jvf fylgja at 1); m. Dat. fylgðifast flóttamönnum Fris. 838; jvf Fm.IX, 40918; þá fylgði hann þessum atsegja (dvs. at de skulde sige) nafn síttHeilag. I, 5813; hörð bindende meðframrétting er af djöfuls ákasti, okhann fylgir at hana gera Heilag. II,6545. 8) besidde, m. Dat. Frost. 11, 153;Landsl. 6, 12. 92; Mk. 419. 5718. 15029;DN. I, 8225. 5885. II, 8218. 55716. 55927.V, 10928. IX, 10811; m. Akk. DN. IX,1088. 9) leve i Konkubinat med en,m. Dat. a) om Mand: have en til sinFrille eller Konkubine, Flat. I, 20825;Sturl. II, 6315. b) om Kvinde: væreens Frille eller Konkubine, OT. 4115;Flat. I, 20415; eigi vóru þeir kvángaðirbrœðr, frillu áttu þeir; Cecilia hétfriðla Brestis, en hin hét Þóra, erfylgði Beini Flat. I, 1361; ogsaa: fylgjae-m at lagi, í lagi Sturl. I, 5430. 6724. 7414.7634. - Med Præp. og Adv. at: 1) fylgjaat e-u dvs. trykke paa noget for derved atsætte dette i en fremadgaaende Bevæ-gelse (jvf fylgja 7): hann fœrði forkinní þann húf skipsins -, er þagat hall-aðist áðr, því hvelfði skipinu skjótt meðþví, at hann fylgði at með öllu afli Flat.I, 5527; 2) fylgja at e-u = fylgja 4:hann fylgði æ því framarr at sínu námiBp. I, 79332. 3) fylgja e-u at = fylgja 5.OH. 4119 (jvf Flat. II, 4531); Fm. XI,11110; Hítd. 72. - fram: fylgja e-ufram dvs. søge at opretholde noget, saaat det kan bestaa, have Fremgang (jvffylgja 5), Stat. 2845; Heilag. II, 756."},{"a":"fylgjandi","b":"m","c":"fylgjandi, m. (N. Pl. -gjendr, eg. Præs. Part.) 1) = fylgjari; kallaði á sína fylgj-endr ok félaga Barl. 5316. 2) Person som understøtter nogen eller en Sag;því at biskup hafði lögunum at fylgja,urðu fleiri fylgjendr þess, er hann tókupp Bp. I, 70530."},{"a":"fylgjari","b":"m","c":"fylgjari, m. Følgesvend, Person som er iens (e-s) Følge. Barl. 17118; Kgs. 1127; DN. VII, 10043. IX, 10044."},{"a":"fylgjuengill","b":"m","c":"fylgjuengill, m. Skytsengel. Nj. 101 (15724)."},{"a":"fylgjulag","b":"n","c":"fylgjulag, n. Konkubinat (jvf fylgja (v.) 9,fylgikona, fylgjukona 2); Æf. 898;hafa fylgjulag við konu dvs. have en Kvinde til sin Konkubine, Bárð. 108."},{"a":"fylgjusamr","b":"adj","c":"fylgjusamr, adj. = fylgisamr. Fm. V,31617. VI, 21116; Eg. 35 (6911). 41 (825);Barl. 14524."},{"a":"fylgsni","b":"uten ordklasse","c":"fylgsni (fylgni Nj. 154 (26713)), n. Skjule-sted (af fela), = fylskni. Grett. 11124.1326; Heilag. II, 1213."},{"a":"fylhross","b":"n","c":"fylhross, n. Hoppe eller Mær med Føl, = fyl-merr; fylhross í stóði Jb. 348 (NL. IV, 30911)."},{"a":"fyling","b":"f","c":"fyling, f. et Slags Fugl (procellaria gla-cialis Lex. poet.). SE. II, 4891."},{"a":"fylja","b":"f","c":"fylja, f. Hunføl. = fyla. Gísl. 11128."},{"a":"fylki","b":"n","c":"fylki, n. (G. Plur. fylkja OH. 1799; Flat. II, 30517; fylkna Gul. 42; Flat. I, 23936) 1) Skare (oprindeligen som det synes =folk 1, hvoraf fylki er afledet) skjønt der SE. I, 5342 fg vilkaarligen skjelnes saaledes mellem folk og fylki, som omhint skulde betegne 40, men dette 50Mand; især om Hærafdeling, = fylking2: Klm. 5132 (&vl fylking), og anvendt ligesom fylking til at gjengive lat. legio,besynderligen i Forbindelsen engla fylki(= engla sveit Homil. 8827; jvf Matth. 26, 53): Hom. 17715; Stj. 4035; Flat.II, 29715; om saadan Hærafdeling i Norge: þat kalla Norðmenn fylki, sem eru 12skip skipuð með vápnum ok mönnum,ok á einu skipi væri 60 manna eða 70OT. 3526. 2) Landsafdeling i Norge,Fylke, = folkland, oprindelig vel saastor Landstrækning, at Befolkningen derafkunde og skulle stille et vist Antal Krigs-folk og Skibe með fuld Udrustning (fylki 1). Fm. X, 30612. 14; Flat. I,23936. II, 19224. 32; Fris. 2937. 3225 (Yngl.48. 54); Gul. 3. 618; Frost. 10, 73.94; Landsl. 8, 256; nú er fylki skipt ísundr, þá er svá mælt, at svá skalstanda mál þeirra sem fylkismannaFrost. 10, 307; tveggja fylkna þingFrost. 10, 305; 3 fylkna þing NL. II,52315; fjögurra fylkna þing Frost. 10,307; átta fylkna þing Frost. 10, 308."},{"a":"fylking","b":"f","c":"fylking, f. 1) Slagordning hvori Krigs-folket opstilles, det i Slagorden tilsam-men opstillede Krigsfolk (jvf fylkja);skjóta fylking á (= fylkja) OH. 2091;þeir - skyldi vera í brjósti í fylkingfyrir merkjum konungs Eg. 51 (1038);halda fylkingum OH. 2051; hann skip-aði hirðinni í eina fylking ok bøndumþar með Fris. 814; ogsaa om enkeltesærskilt opstillede og virkende Afdelingeraf en Krigshær OH. 20427. 34. 21432.21510; Fm. VI, 627. 6918 fg; Eg. 53. (1097); hvoraf hver kunde bestaa af flere sveitir: skipist menn nú í sveitir, ensíðan skal sveitum skipa í fylkingOH. 20436 (Flat. II, 33823). 2) = lat. legio (jvf fylki 1). Pr. 26029. 29822.- Jvf. býflygisfylking."},{"a":"fylkingararmr","b":"m","c":"fylkingararmr, m. en af den opstillede Hærseller Hærafdelings Fløie. OH. 2093;Fm. VII , 27725; Nj. 158 (2745. 9); Gyð. 2722."},{"a":"fylkingarbroddr","b":"m","c":"fylkingarbroddr, m. den fremste Del,Spidsen af Slagordningen eller den tilSlag opstillede Hær. Flat. II, 35128."},{"a":"fylkir","b":"m","c":"fylkir, m. Høvding, Fyrste. Hjörv. 3. 11."},{"a":"fylkiskirkja","b":"f","c":"fylkiskirkja, f. Kirke af det Slags, hvorafder skulde findes en i hvert fylki, oghvis Vedligeholdelse skulde paaligge alle fylkismenn; Ólafr Haraldsson gaf fétil kirkna þeirra, er Ólafr Tryggvasonhafði reisa látit með ráðum Grimkelsbiskups, svá at mörk vegins silfrs skyldigreiðast á hverju ári til hverrar fylkis-kirkju í leigu jarða þeirra, er til láguOHm. 319; Ólafr konungr (Haralds-son) lét mjök efla kaupstaðinn í Nið-arósi, lét þar kirkju gera ok lagði tilmikit fé, hann lét ok reisa kirkju í fylki hverju ok lagði þar til góðar provendur OHm. 4735; bœndr skolufylkiskirkju láta gera fylkismenn allirFrost. 2, 71; fylkismenn allir skolukirkjugarði upp halda Frost. 2, 79;heldr hann (tíðir) at fylkiskirkju, eðaat fjórðungskirkju eða at áttungskirkju,svá skal þá - Gul. 192; hver fylkis-kirkja, som tíundar taker ofver fylket,ber at gifua 2 spann i chatedraticumarligæ, en allar aðrar kirkjur, somtiunder taka, eitt spann hver, en cap-pellor allar, som einga tyond opbæragifua 1 spann Bolt. 1695 fgg; hvárt semer erkibiskupsstóll, er allar (kirkjur)hníga til, eða biskupsstóll einhverr,er allar eru undir í því (biskups)ríki,eða fylkiskirkja, er alla kapellur hnígatil í því fylki, sem biskups er skipantil DI. I, 23229 (NL. IV, 9924). Atder ved fylkiskirkja betegnedes sammeSlags Kirke, som andensteds kaldtes höfuðkirkja, kan sees af Gul. 103 (NL. I, 1118 jvf IV, 315); NGKr. 124 jvf &vl 9. I Borgartingslagen havdeman 2 fylkiskirkjur i hvert Fylke, se Borg. 1, 8. 2, 16. 3, 11; NBKr. 4,hvor sammes 6 fylkiskirkjur nævnes, ogi Eidssivatingslagen 1 fylkiskirkja eller höfuðkirkja i hver þriðjung, hvilket mankan se af Eids. I, 3312. 2, 2811; hvordet heder: nú skal biskup koma í hvernpriðjung á hverjum tolf mánaðum oksyngja þar tíðir at höfuðkirkju ok fermabörn manna."},{"a":"fylkiskonungr","b":"m","c":"fylkiskonungr, m. Konge som regjerer overet fylki. OH. 3330; Fm. X, 27219."},{"a":"fylkismaðr","b":"m","c":"fylkismaðr, m. en af de i et fylki boendeMænd. Plur. fylkismenn. Frost. 1, 1.2, 7 fg. 10, 301. 9; Gul. 3. 10 fg; Borg. 1, 8. 2, 16, 3, 11; ef maðr gerir tilvítis við konung, þá skal sínn fylkis-mann ármaðr sœkja Frost. 10, 331."},{"a":"fylkisprestr","b":"m","c":"fylkisprestr, m. Prest ved fylkiskirkja(prestr sá, er at fylkiskirkju sitr Frost.7, 17); um fylkisprest Frost. 7 Ind-holdsreg. 17 (NL. I, 19735); svá skalok hverr fylkisprestr (jvf höfuðprestrStat. 307) láta koma til prestamótsmeð skilríki rómaskatt af öllu sínufylki; - en ef kapelluprestr þrjótz-kast við ok lýkr eigi sínum fylkis-presti í fyrr nefndan tíma, lúki því-líka sekt, sem fyrr segir; ero ok allirskyldir eptir fornri venju at lúkaprestasilfr á prestastefnu, kórsbroðirhverr eyri, ok slíkt fylkisprestr hverr,fjórðungsprestr hverr halfan eyri enkapelluprestr œrtug Stat. 30925 fgg;um skyldu fylkisprests viðr sóknar-menn: fylkisprestr eðr annarr í staðhans skal heima vera ok gera mönn-um reiðu sína þeim, er þurfa Frost.2, 141; Eilífr, með guðs miskunn erki-biskup í Niðarós, sendir allum ábótom,priorom, profostom, fylkisprestom okkapelluprestom - kveðju guðs oksína DN. VIII, 762; Biskop Arne afBergen bruger i DN. III, 63 Ordet fylkisprestr i samme Betydning som höfuðprestr i DN. IV, 646; SmiðrEinarsson fylkisprestr á HeiðareimDN. X, 1952 (Aar 1448)."},{"a":"fylkisþing","b":"n","c":"fylkisþing, n. Ting som holdes for et helt fylki; sá skal flytja dóm eptir þeim(nl. gorvörgum) til þriðjungsþings eðaholfuþings, af holfuþingi ok til fylkis-þings eða ályktaþings, af fylkisþingiok til 3 fylkna þings NL. II, 52314;ef þeir verða eigi allir á eitt sáttir áfjórðungsþingi, þá má skjóta máli meðvátta tvá til fylkisþings - þá má því ateins skjóta af fylkisþingi til Gúlaþings,ef - (se under fullr 3) Gul. 3516. 18;at víso hefi ek þat sagt, bróðir! atþér áttoð at sœkja á Þrandarnes þingi(jvf 1799 og Þrondanes fylki Bolt.1009) þetta mál á hendr Sigurði Hrana-syni, en með pví at málit skiptir sválitum, at konungar eigost sjalfir við,þá má þat ekki á fylkisþingum tilleiðar snúast Mork. 18034 (jvf Sig.Hran. 1515. 19); meer warom í Vyjæy (dvs.Veey) a fylkis thinghe manædaghin nestefter paskavikuna anno domini 1439,saghom ok hørdom a, at Barder En-dridason war thidh dømder aff Bølyngs-æy attongs thinghe (saa i Overensstem-melse med selve Originalbrevet, medensAftrykket feilagtigen har thueghe) medsexmanna dome med sinom vittnumsom - DN. X, 1674 fgg"},{"a":"fylkja","b":"v","c":"fylkja, v. (kt) opstille, ordne Krigsfolket til forestaaende Slag; m. Dat. OH.1074. 20618. 21026; Fm. VI, 6219. VIII,40723; Eg. 53 (1097)."},{"a":"fylla","b":"v","c":"fylla, v. (ld) 1) fylde, opfylde med noget (e-s); sjór féll inn ok fylldi skipitEg. 60 (13629); þú fyllir mik harmsKlm. 32123; fyllast fjándskapar OH.19022; ogs. m. Dat, istedetfor Gen. fyllaste-u Heilag. II, 10132; eller med Præp. af: fylla hug e-s af áhyggju Barl.9627; fyllast menn eigi af því vatnisvá sem af öðru vatni Kgs. 382; fyllae-t upp e-s eller af e-u Didr. 1681;Flat. I, 11217. 2) gjøre fuld eller fuld- stændig, saa at intet derpaa fattes eller mangler; fylla þat, er á skortir Fris.21316; fylla flokk e-s Sturl. II, 11510;fylla vísu Flat. II, 36611; fylla sínalífsdaga dvs. leve til Ende hele sin Livstid, Sturl. II, 21320; þessi vetr fylldi annantog aldrs Magnús konungs Fm. VI,906; fylla sína itölu Grg. II, 11320;þessir hlutir ero ritaðir ok fylltir (=ritaðir fulluliga) til várrar tungu Anecd.2144. 3) gjøre fuldgyldig; þessir sitjaallir í lögretto at míno ráði ok réttir tilþess at fylla lög ok lof Grg. I, 21312(jvf jafnföst 21313); þat er ok skyltþeim - - at fylla upp sögu ávalt,er lögsögumaðr vill lög upp segjaGrg. I, 3165. 4) gjøre alt hvad der udkræves for at et Krav kan tilfreds-stilles, med det som Objekt, der har eller gjør Kravet: fylla sýslu Fm. X,23019; þó at þeir fylldi meira erfiðien hann Mar. 115812; fylla boðorð e-sLeif. 452; fylla bœn ok boðskap e-sStj. 16515; fylla hlýðni Anecd. 127;fylla trú, sið Barl. 315; Þ.Jón 2926;fylla postolanna iðn Hom. 1475; fyllamunks nafn Heilag. I, 22722 jvf 7006 ;fylla vilja e-s Heilag. II, 2520. 2722;fylla heit Bp. I, 6996; Hom. 8429;fylla tal e-t dvs. gjøre i fuld Overens- stemmelse med et Udsagn, Fm. IX, 3901;fylla spurning e-s dvs. fyldestgjørende besvare ens Spørgsmaal, Flat. I, 3124. 5) fuldkomme ens Ord saaledes, at degaa i Opfyldelse; því fyllist með þessumguðs vin orðtak heilags Pauli í þeimstað: hverr sá maðr, segir hann, semmildliga vil lifa - Post. 4989."},{"a":"fylli","b":"f","c":"fylli, f. hvad der udkræves og er tilstræk- keligt til at gjøre en mæt; fylli matareða drykkjar Klm. 5437; ef þeir værigerðir oss til matar, þá mundu þeireigi vinnast oss til halfrar fylli Klm.32122; eta fylli sína dvs. spise sig mæt. Bev. 22440; gefa e-m sína fylli Bev.22916; SE. I, 2101."},{"a":"fylliliga","b":"adv","c":"fylliliga, adv. tilfulde, = fulluliga. Flat.I, 44013, Stj. 298; Heilag. II, 3689."},{"a":"fylliligr","b":"adj","c":"fylliligr, adj. som kan fyldes; i úfylliligr."},{"a":"fylling","b":"f","c":"fylling, f. 1) Fylding, at man fylder f. Ex. etKar med noget. Stj. 29231. 2) hvad der op- fylder noget; jörðin ok öll hennar fyllingStj. 115 (Psalm. 24, 1); tókum vér alliraf hans fylling Heilag. 1, 20830 (Joh. 1, 16); öll fylling var guðdóms í honumElucid. 1201. 3) Opfyldelse, Fyldest- gjørelse af en Tings Krav (jvf fylla 4);hann fylldi - öll lög í elsku guðs oknáungs, því at ást es fylling lagaHeilag. I, 23313; halda málum fram tilmáls fyllingar Flat. III, 45110."},{"a":"fyllr","b":"f","c":"fyllr, f. d. s. Klm. 54 &vl 17; eta skal kalf,ef etit hefir hann 3 fyllar Bjark. 647."},{"a":"fylmerr","b":"f","c":"fylmerr, f. Følhoppe. = fylhross; fylmerrí stóði, þat er metfé Grg. II, 19416."},{"a":"fylski","b":"m","c":"fylski, m.? item á ek svá mykit at lúka,item fylska 7 aura p(eninga), item -DN. XI, 4116; eller skulde fylska væreAkk. Pl. masc. af et Adj. fyldskr. (jvffold)?"},{"a":"fylskni","b":"n","c":"fylskni, eller fylsni, n. Skjulsted eller Til-flugtssted, = fylgsni. OH. 7234 (Flat. II,8737); Alex. 1117; Flat. I, 1361."},{"a":"fylsn","b":"f","c":"fylsn, f. d. s. Str. 8730."},{"a":"fylsni","b":"n","c":"fylskni, eller fylsni, n. Skjulsted eller Til-flugtssted, = fylgsni. OH. 7234 (Flat. II,8737); Alex. 1117; Flat. I, 1361."},{"a":"fýluskapr","b":"m","c":"fýluskapr, m. Nederdrægtighed. Heilag.1I, 3599."},{"a":"fylving","b":"f","c":"fylving, f.? hnetr heita fylvingar SE. II,43035. 51422."},{"a":"fylvingr","b":"m","c":"fylvingr, m. = fyldingr. SE. I, 62310."},{"a":"fyndr","b":"m","c":"fyndr, m. hvad en (e-s) har fundet. Gul. 951.144. Jvf. fundr."},{"a":"fyr","b":"præp","c":"fyr, præp. = fyrir. Rb. 59. 3423. 35. 394 fg;Mork. 2286; Elucid. 1134; Heilag. II, 627."},{"a":"fyra","b":"f","c":"fyra, f. urigtigt enten for fura, f. ellerfor fyri, n., der staar i samme Forholdtil fura som espi til ösp. SE. II, 4838."},{"a":"fyrboðinn","b":"adj","c":"fyrboðinn, adj. eg. Præt. Part. af fyrbjóða(= fyrirbjóða), forbuden. Homil. 1169."},{"a":"fyrðar","b":"m pl","c":"fyrðar, m. pl. Mænd (Krigere?); fyrðar okfirar ok verar heita landvarnarmennSE. I, 52823."},{"a":"fyrdœma","b":"v","c":"fyrdœma, v. (md) = fyrirdœma. Heilag.I, 99; Pr. 46917."},{"a":"fyrdœmiligr","b":"adj","c":"fyrdœmiligr, adj. = fyrirdœmiligr. Thom.14315."},{"a":"fyrdœming","b":"f","c":"fyrdœming, f. = fyrirdœming. Pr. 46522;Stj. 445."},{"a":"fyrfara","b":"v","c":"fyrfara, v. (fór) = fyrirfara. Alex. 1165;Pr. 4697."},{"a":"fyrgefa","b":"v","c":"fyrgefa, v. (gaf) = fyrirgefa. Pr. 46128;Homil. 1994 fg"},{"a":"fyri","b":"præp","c":"fyri, præp. = fyrir, se dette Ord."},{"a":"fyriheita","b":"v","c":"fyriheita, v. (hét) love. Heilag. II, 66315;fyrirheitin jörð = fyrirheitsjörð, fyrir-heitsland. Elucid. 11915. 1263."},{"a":"fyrir","b":"præp","c":"fyrir, præp. (som forbindes dels med Akk.dels med Dat.) 1) foran (mods. á bak);hverr á at skipa tveim mönnum í lög-réttu til umráða með sér, öðrum fyrirsér en öðrum á bak sér Grg. I, 2121;tók hellustein mikinn ok lagði fyrirbrjóst sér ok kviðinn Eg. 78 (18729);koma skildinum fyrir sik Nj. 63 (18729)jvf 78 (11530); H. hélt skildi fyrir G.bróður sínn Gunl. 2 (25710); sjaldanhefi ek aðra haft at skildi fyrir mérNj. 5 (811); standa fyrir e-m dvs. staa,stille sig foran en mod dem, som villeangribe ham, Eg. 58 (12813); Grág.3002. 19 (Grg. I, 1462. 15); jvf Gul. 1893;1522 fg; ef maðr stendr fyrir vatni,er eld þarf at slökkva Byl. 6, 127;fellr hverr útlagr, er firi stendr arfidœmdom dvs. hindrer vedkommende fra atkomme i Besiddelse af ham tildømt Arv,Gul. 12110; stemni þeim til þings, erhanom stendr firi arfi Gul. 1242; hannféll á kné bæði ok hélt fyrir augu sérNj. 89 (13221); honum þótti, sem tekitværi fyri munn honum Fbr. 10414;þik skylda ek aldri sjá fyrir mín bæðiaugu Stj. 6116; en fyrir manna augumsýnir svá miklar jartegnir Klm. 54629;mun Flosi annat ráð taka, en ríðafyrir augu mér, þar sem hann hefirdrepit N. föðurbróður mínn Nj. 132(20710); stóð Keingála fyrir stalli Grett.2511; þar sem ek sér nú liggja firirmér þá konu nálæga dauða Bev. 26731;hón var vön at brenna ljósi fyrir hvílusínni Heilag. I, 24133; er hvílir (dvs. erbegraven) firir nýju stúkunni í Krist-kirkju DN. III, 1846; var einn maðrúti fyrir búðinni Nj. 120 (18121); útivar dauði fyr durum Hm. 69 (70) jvf161 (160); skipast (dvs. stille sig) fyrirdyrin Nj. 129 (19824); þröngt munþar opt vera fyrir durum SE. I, 1307;komast út fyrir dyrr Eg. 44 (8430);kemr Æsa fyrir borðit Jómsv. 6033;maðr hét A., kertisveinn konungs, okstóð fyrir borði hans Jómsv. 6310;kasta fyrir hesta sína Laxd. 84 (23423);þeir leiða hesta sína undir melbakkaok skáru fyrir þá melinn, at þeir dœieigi af sulti Nj. 153 (26515); brjót þúbrauð þítt fyrir hungraðan Hom. 11025;e-t er, verðr fyrir e-m dvs. en støderunderveis paa noget: kómu Frísir þarat, er díki var fyrir þeim Eg. 72(17221); beittu þá til þess, er fjörðrvarð fyrir þeim Eg. 33 (679); fóruupp með Hvítá til þess, er sú á varðfyrir þeim, er - Eg. 28 (585 jvf 7);som Adv. fyrir á henni tók hann (nl.möttullinn) eigi á kné dvs. foran naaedeKappen hende ikke til Knæerne, Mött.177; skipuðust fyrir á hlaðinu (jvf Nj.129 ovenfor) Nj. 129 (19722). 2) udfor,nedfor, udover, nedover; skeljakarl leitniðr fyrir sik Mag. 2310; var þarat hlaupa fyrir mikla brekku ok ámýri blauta Flat. II, 50929; tóku ífœtr honum ok drógu hann ofan fyrirbrekkuna Laxd. 49 (12624); hratt L.honum fyrir melinn ofan á sandinnEg. 88 (22417); at hann hlypi eigi ásjó eðr fyrir björg Eb. 18 (2416); verðrhann eltr á vötn eða fyrir björg Grág.3146; ef - búfé fellr firi berg Gul.435; skreiddust þeir fyrir borð okkómust á land Nj. 90 (13630); jvfdetta, fara, hlaupa, steypast, stíga fyrirborð, se under borð S. 168 a4 fgg. 3) udenfor, nedenfor; fyrir ströndinni Fm.VIII, 22921; lágu þar fyrir bryggjun-um þrjú skip Laxd. 40 (1092); hverrmaðr á reka fyrir landi sínu Grág.51016; meina prestinum fiskina fyrirsíno landi; - nýta fiskina fyrir kirkj-unnar lande DN. II, 355. 21; kanunk-arner hafðo baat folk nót firir Thongom sem ligger á Jaðrenom DN.V, 6945 jvf 7; sjáutándu orrostu áttihann fyrir Valdi Fsk. 8659; þaðansigldi hann suðr fyrir Stað ok fénguhvasst veðr fyrir Stálinu (se StrømsBeskrivelse over Søndmør II, 4757)Fm. VIII, 1993; sögðu, at eigi skyrtidag fyrir Jaðar Fm. IX, 3874; Ey-vindr s. liggr úti (nl. á skipum) fyrirJótlands síðu ok ætlar at sæta yðrEg. 49 (10019); sigla suðr fyrir Jót-land ok herja þar, ok þá fara þeirtil Fríslands Eg. 49 (10010); fór meðherskipum fyrir land (dvs. langs Landet)ok lagði upp á Nýjamóðu Flat. II,2035; er hann kom fyrir Elfina, þálágu þeir þar ok biðu nætr Eg. 19(365); er þeir kómu fyrir Elfarkvíslir,þá lögðu þeir í hina eystri kvíslinaFm. IX, 274 &vl 13; riðu út í skóg-ana fyrir Grjóteyri Sturl. II, 1981;hann bjó Saurbœ fyrir Múlanumneðra Sturl. I, 1414 (jvf Kaalund I,49834); i Stedsnavne: í setstofunnifirir bergi DN. X, 506 jvf 20. 22; jvfhalft firibergh Bolt. 16323; undir bergi,bergom, bergino EJb. 35719. 37118;Kalfsk. 111. 8; med hvad der om desligeStedsnavne vil blive bemærket ved Ar-tiklen undir og er anført Side 1 a34 fgg. 4) forbi; þó at fé hans skjótist fyrirgarðsenda Grág. 45118; it óknárra liðvar flutt fyrir nes á skipi Sturl. I,29410; skulu þér halda helmingi liðsfram fyrir nesit ok œpa heróp Fld.II, 5218; jvf Pr. 24130; yrk nú vísu okhaf lokit áþr skipit gengr út fyr HolmMork. 2286. 5) for ens Aasyn i ensNærværelse, lige over for en, saa athan kan se hvad der viser sig for ham,høre hvad der siges ham, ligeoverfor; hann fór nú ok fram kom fyrir keis-arann Bev. 24126; lét greifinn leiðameyna fyrir sik Heilag. I, 47610; léthann öll þau koma fyrir Adam, athann skyldi sjá ok segja, hvert hannvildi hvert þeirra heita láta Stj. 3316;ferr hón firir kennimenn kirkjunnartjándi þeim þenna hlut Klm. 55114;þat es fyrir mik hafði borit Homil.20238; kómo firir oss á stefno DN. II,1136; vóro þau firir oss frú R. - okA. á Ásdalum DN. II, 1195 jvf 1304;tóko þeir þá höndum saman firir ossDN. II, 15528; viðr gékk - þá firiross, at - DN. II, 15515; svóro þáfyrir mér með stafaðom bókareiði DN.II, 2087; lýstu firir oss ok viðr géngusáttmáli sín í millum DN. II, 1558;láta ganga sítt próf firir lögmanneDN. II, 16310; lét - lesa bréf sín firiross DN. II, 1577; sem vitnat var firirherra Halðóre DN. II, 3518; kórsbrœðrí Niðarósi hafa oftliga kært firir ossat - DN. II, 643; K. flutti fyrst fyrirkonungi sítt erendi Heilag. I, 4026 jvf 10;var hann affluttr fyrir konungi Grett.9224; víst er svá, ef þú stœðir fyr guðiok -, þá - Elucid. 1134 jvf 8; fyriröllum fjölda lendra manna (= gfr.voiant les barons) Mött. 1714 jvf 3113;engi er virðing tignar fyrir guði Leif.120; hljóp fram fyrir móður sína okmælti: - Bev. 21414; þá sátu aðriroptarr á forsætum fyrir mér, en sváat mér væri skipat á forsæti fyriraðra menn Konr. 5224 fg. 6) i Veienfor en, saaledes at man forefindes afdenne ved hans Komme, at derved fore-gaar eller tilsigtes et Møde, et Sammen-stød; Maurus gékk or kirkju ok föru-nautar hans, þá lagðist enn blindi maðrniðr á stræti fyrir þá Heilag. I, 66235;ríða á leið fyrir þá Bolla ok ætla atsitja fyrir þeim Laxd. 84 (23322) jvf48 (14420); Nj. 99 (1535); Flat. I, 47518;áttæringr einn reyri norðan með landiákafliga, þeir hugðu at vera mundinjósnarskúta ok stefndu fyrir þá Fm.IX, 47514; hina tíundu orrostu áttihann við vikinga á Hæli, þar vóruDanir fyrir Fsk. 8644; jvf Flat. II,2025; vera fyrir Flat. II, 3832; sitjafyrir Hm. 1; Partalop. 323; Nj. 60(942); finna e-n fyrir Heilag. I, 4376;Nj. 90 (13621). 7) i Veien eller tilHinder for en; þeir felldu brota fyrirhann Fm. VIII, 6015; Vermar höfðufellt mörk fyrir hann Fm. IX, 3578;konungr hafði lagt farbann fyrir skipþessi Laxd. 40 (10915); jvf OH. 16069;Frost. 7, 273; munu vér til hætta,at fá hann yðr i hendr, heldr enþat flytist, at vér sitjum fyrir sœmdhans svá, (at) þar fyrir nái hann eigisínu ættlandi Fm. VI, 2112; mikit gjöriþér mér fyrir (dvs. I gjøre mig mangeVanskeligheder ved, lægge mig mange Hin-dringer i Veien for) þessu máli, en eigimunda ek mítt erfiði til spara, ef tilframkvæmdar yrði Eb. 37 (4330); er fyrirván komit, at - dvs. man kan ikke haabeat -, Hrafnk. 139; Flat. I, 37214;ef honum gengr eigi nauðsyn firi dvs.om han ikke hindres af Forfald, Gul.1226. 8; skal eigi fyrnska fyrir gangadvs. det skal ikke være til Hinder (for Paa-tale), at Sagen er for gammel, forlænge har været upaatalt, Frost. 14,212; hvat fyrir því, enn vill hann (dvs.hvad der saa end er i Veien, saa vil han alligevel) eigi láta falla niðr sínaveizlo Didr. 13931; er þriðja nótt erliðin héðan, skaltu hafa gjört mérlúðr, - dvergrinn mælti: ekki er mérfyrir, því at ek hefi þann gört Mag. 258; fór þeim sem mörgum, at minnaþykkir fyrir at heita en at efna (dvs. atman finder det mindre vanskeligt at love end at holde, Sturl. II, 497. 8) for, paa, mod; leggr Þ. sverði fyrir brjósthonum Nj. 104 (13221); hón setti fyrirbrjóst mér skálmina Laxd. 48 (1436);setti fingr sinn fyrir sárit (mods. léttifingrinum frá sárinu L. 38) Heilag. I, 62136 jvf 56534; tók fingri sínumfyrir sárit Heilag. I, 5898. 9) for, foran noget, i den Hensigt dermed at tillukkedet; G. skal skjóta slagbrandi fyrir dyrrDpl. 2923 jvf 3023; skellr þar nú lássfire búrin þeirra Bp. I, 51219; setrhón þar lás fyrir (nl. útibúrit) Laxd. 14 (2615); láta loku fyrir hurð Gísl. 2821; engi hurð fyrir (nl. lokhvílu) Dpl. 292; þá skal fyrir nes þar gerða Grág. 4528; greri þegar fyrir stúfinn Nj. 158(27512); hann bað þá, at fótinn skyldihöggva af honum ok grœða fyrir stúfinn-, þá var fótrinn högvinn af honum,- þar vildi aldri fyrir gróa, þó atlæknar kœmi til Mar. 13023 fgg; jvf Sturl. I, 263. 10) foran en eller noget, som følger efter (se eptir 3); rann þáH. allt fyrir hestinum Hkr. 69330;hann dregr fyrir þeim (nl. ketlingum)stráin Mork. 20434; sat Ólafr konungr í S. ok sendi fyrir sér Hrana at efla sik með fégjöfum ok vinmælum Fsk. 8655; hann hafði áðr gert orð fyrirsér inn þagat til sínna vina Fm. VII,20715; vóru fyrir honum borin merkinNj. 158 (27411); uden tilføiet Dat.:Gísli reið fyrir dvs. foran, i Forveien, Sturl. II, 432; G. ferr nú fyrir í njósn Vígagl. 249. 11) foran, under Paatryk af nogetfremad drivende (jvf mht. vor dem windese Bartsch Germania XXII, 4017 fgg); núrekr hval svá fyrir veðri eða fyrirstraumi, at - Grág. 53123; máttuekki annat en halda fyrir veðrinu dvs.under, med Vinden, Pr. 21118; reruupp eftir ánni ok létu hefja skipinfyrir straumi ofan eftir ánni Fris. 3485. 12) ligeoverfor en eller noget,hvoraf man er udsat for at paavirkes,som kan have en væsentlig Indflydelsepaa ens Stilling, som man enten har atvise Modstand eller Indrømmelse, Efter-givenhed; þykki mér úvíst, at B. séráðlauss fyrir þér Laxd. 88 (23315);rýrt mun vera fyrir honum smámennitNj. 61 (941); mun ek forþa fjörvemínu fyr slíkum, sem þú ert, nema ekfeigr sé Hárb. 11 (12); gæta brúar-innar fyrir bergrisum SE. I, 1004 jvf1344; flýja fyrir ófriði Flat. II, 6430;fyrir þeim ófriði stökk Þ. til NoregsLaxd. 41 (11825); fyrir Gregorio -flýði þaðan óhreinn andi Heilag. I, 39337;nú hefi ek þrim sinnum flýit fyrir þérBp. I, 77426 fg; at hann rynni fyrirþrælum hans Laxd. 15 (4023); faraófarar fyrir e-m Dpl. 2710; verða for-flótti fyrir e-m, se under forflótti;varð fyr Helga Hundingr konungrhníga at velli Hund. 2, 8 (10); skyldihann sekr falla fyrir Helga Dpl. 1727;betra þykkir mér hér at láta líf míttfyrir góðum drengjum Partalop. 720;at því djarfligarr gangi heiðingjar fram,sem þeir finna nökkut vikna fyrirKlm. 16411; neigðist aldri eða lægðistfyri hörðum tilfellum Heilag. I, 994;H. vildi ekki vægja fyrir þeim Flat. I, 32728; þú skalt þoka fyrir konu þessiNj. 35 (522); mælti hann, at rýmaskyldi pallinn þann inn úœðra fyrirþeim Eg. 55 (11519); þeir géngu hvárkifyrir blíðu né stríðu Flat. I, 37831;þau skolu liggja í sæng okkarri, þvíat þau ganga or rekkju fyrir okkrhvern tíma, er vér erum þar Dpl. 2822;skaltu fara í friði fyrir mér dvs. uden at jeg gjør dig nogen Fortræd, Grett. 9418; at vér megim síðan hafa frið okfrelsi fyr várum úvinum Fm. VIII,21928; ek má eigi koma fyrir einumútlendum manni (dvs. jeg hindres fra atkomme af en udenlandsk Mand), er liggrá mér Heilag. II, 65027; hætt var atsitja útarr fyrir Miðgarðsormi dvs. af Frygt for Midgardsormen, SE. I, 13820;þar var hugr Olivers optast, er hónvar, en mærin vildi hann blíðligaþýðast, ef hón þœttist mega fyrir feðrsínum Klm. 48133; at hann má eigilík fœra firi sæ ófœrum eða fjalli Gul. 2310 fg; hvárgi sér annars gerð fyrirtárum Klm. 54620; vildi jarlinn gjarnaláta Jóan postola - í frelsi á brautfara, ef hann þørði fyr keisaranumPost. 43740; hann þorði þó eigi ráðaá fólit fyrir konungi, er svá nær honumsat Ridd. 1124. 13) for, udsat for noget hvoraf man forulempes; sitja fyrir e-udvs. være udsat for noget: mundi hannþá hefna frænda síns eða sitja fyrirhvers manns ámæli Nj. 45 (7111); verðafyrir e-m dvs. komme ud for en: sá maðrer Halldórr er nefndr, varð fire Vindumok tóku þeir hann OH. 2497; þurftilítt at binda sár þeirra manna, er fyrirhonum urðu Eg. 22 (419); verða fyrire-u dvs. rammes af noget; f. Ex. reiðikonungs, skoti, úsköpum, drepi Eg. 45(897); Nj. 5 (822); Völs. 9525 (c. 8); Grág.30414. 14) for, af, paa Grund af nogetsom virkende Aarsag; sjór var hvítr fyrirdrifi Bp. II, 11631; hjöltin vóru hvítfyrir silfri Eb. 44 (817); hár fyrir elliHeilag. I, 39228; grár, hvítr fyrir hærumFm. VI, 9528; . I, 641;Heilag11 .Bev214;40 grár fyrir járnum . 31;Mag30.* 98. 99. 123;Mag29185 hann þóttist nærekki vita fyrir hræzlu . VII, 172;Fm17hit þriðja bú átti hann við sjóinn á-, var þar enn betr komit at sitja(dvs. ) fyrir rekum . 29 (38);boEg31hann kendi eyfit ins ytra brunans fyririðri girndinni . II, 642;Heilag32 hannvar lítt gengr firir sárinu . II,Flat221;35 heptist (almanna vegr) fyrir þeimmeinvættum . 2 (4);Vatsd30 kostnað,er hann hefir haft fyrir þeim pening-om . II, 119;DN9 hafði mikinn fékost-nað fyrir veizlunni . 7 (8);Laxd16 tilþess ynþes -, es enn fyrste engelltapaþe fyr ofmetnoþ, - fyr /ao/funddiofols kom d/av/þe í heim þenna .Homil210;36 J. Kr. lét sér sóma marga -at grœða fyri hans bœn . I,Heilag61;20 jvf . 204 fg;Homil31 ef B. vildigera þetta, fyrir hans orð at láta afat tala við Þordísi . 15 jvf .Dpl11Nj56 (88);6 hann vildi taka písl á sikfyrir synþer várar . 26;Homil14 laugguðs þau, er eigi neigjast til hœgrihandar né vinstri fyri órœkð . 1;Leif15tigna heilaga píningavátta Krists þá,er sínu blóði hafa út steypt fyrir ástvárs herra . 174;Leif1 dó fyr nafn J.Krist . I, 367;Heilag32 dýrð sé þér,Kristr! er - lézt oss taka písl fyrirþínu nafni . I, 265;Heilag14 stefna e-mfiri rán . 34;Gul7 þurfu þér eigi -honum mein at gera firir mína skyld. 214;Bev19 fyrir þann skyld dvs. ,derfor . 173;Stj30 fyrir þann skyld at - dvs., . 61;fordiStj22 fyrir tvenna sök dvs. , . 33;afto GrundeStj20 fyrir hverja sök(dvs. ) er þat nú synd, - útanhvorfor?fyrir þá ( sök), at - . 173;nl.Stj19 fyrþeim sökum dvs. , .af disse GrundeHomil24;6 fyr hans sakar dvs. ,for hans Skyld . 199;Homil2 fyrir þat dvs. , .derforNj90 (136);23 fyrir hvat dvs. , .hvorforStj514;18 . II, 42;Sturl29 fyrir því dvs. , . 97;der-forStj14 . 34 (51);Nj11 fyr því . 193;d. s.Homil6 fyr því at - dvs., . 196. 199. 209. 210;fordiHomil11122635firir því at - . 115;d. s.OHm8 fyr hvídvs. , . 25. 171;hvorforHomil2329. 38 .Elucid55;7 þar fyrir dvs. , .paa Grund derafFmVI, 21. ;12 for, i den Hensigt at op-15)naa, udvirke, udrette noget sendi fyrirvárri hjalp hann til píningar .HeilagI, 61;26 minni ek yðr á þat, - at þértýnit eigi eilífum fagnaði fyrir verald-ligri dýrð . I, 404;Heilag5 Agrippaþóttist vita, at þau mundu eigi fyrirgóðu (&vl til góðs, dvs. ) gera þessa ferð . 69;i en god Hen-sigtPost33 jvf. 263 (jvf firir hví );Bev6L. 2 . II,Fld553;26 . 244;Hák.Iv22 fyrir hljóðs fegrðer diftongus fundinn . II, 80.SE16; for en, som Gave til en, til Gavn16)eller Brug for en Bárðr er úti okgreiðir fyrir gestum sínum . 44Eg(84);18 vóru margskonar kykvendi sœfðfyrir goðunum . I, 401;Heilag16 hannlét gera eld mikinn fyrir þeim .Eg43 (83);29 hversu mikit sá hinn helgimaðr bœtti fyrir mönnum, meðan hannréð fyrir landi ok lögum . 148;Hom12hann friðaði vel fyrir landi sínu, eyddiöllum víkingum ok útilegumönnum. VII, 16;Fm19 hvern snúð sjá þeirsínn í því, at vera heldr með konungi,en vinna fyrir frændum sínum eðafeðrum í heraði? . 58;Kgs15 at einnmaþr skyldi deyja fyr /av/llum lyþ .Homil171;33 hverr væri dauðinn betri, enláta lífit fyrir heilagri kristni . VII,Fm172;26 ek ok mínir brœðr hafa margarmannraunir þolat fyrir yðr - oklögum várum . 51;Gyð17 gaf Þ. tilstaðarins í Skálaholti Skógtjörn -fyrir sál föður síns ok móður .SturlII, 79;1 spurði, hversu þá skyldi mættimanns komit vera, er heita skal fyrirmanni . I, 70;Bp1 biðja fyrir e-m,biðjast fyrir fgg;se S. 135 b 58 gékk Þ.til siglu ok mælti fyrir skipi eptir sið()nl. at bede for et Fartøi ved dets Udreise. I, 774;Bp35 mælast fyrir dvs. (), . I, 392;bede forsigtil GudFlat37 . I,Heilag307;3 . 136. ;Post24 for noget, saa-17)ledes at dette er ens Raadighed, Sty-relse, Ledelse undergivet hann settieptir til landsgæzlu Josephum ok A.hertoga ok at vera fyrir folkinu .Gyð19 (jvf fyrirmaðr, formaðr, fyrirvist,1forvist); fyrir þessum her gerðist höfð-ingi M. konungr . 535;Klm25 þeirkváðust allir hann vilja fyrir sér hafaok hans ráðum at fylgja . VII, 34;Fm9spyrr, hverr fyrir þeim ( skipum)nl.ræðr . III, 187;Fld19 réð fyr borg-inni S. . II, 211;Heilag7 bóndi spyrr,hverr fyrir eldinum réði . 46 (93 fg);Eg13höfum vér gert ráð fyrir, at - dvs. - . 5, 9;truffetForanstaltninger til atRb1þú skalt hafa ráð fyrir oss . II,Fld187;3 höfðu forsjó firir henni () . II, 63;nl. Mæ-rens KirkeDN31 nema hanngerðist skörungr fyrir þessu máli .Eb27 (44);10 Þ. var forstjóri fyrir búi íTorgum . 13 (24);Eg11 foringi fyrir liðiþví . X, 408 (. 69);Fm11Ágr4 fyrir búití Reykjaholti setti hann Guðnýju -,hón hafði verit áðr fyrir búi Þórðarsonar síns . I, 237;Sturl32 mælti hann,at fyrir því liði skyldi vera Egill .Eg54 (112);9 var K. - þá fyrir ráðum áHólum . I, 367;Sturl27 var fyrir stjórnannarra þræla . I, 1;Sturl16 mikill,lítill, nökkurr fyrir sér . II, 62.Flat11190;4 . I, 180. ;Heilag29 angaaende18) hvorledes det skal være med en Tingeller Sag hefi ek ok annat ætlat fyrirspjótinu (dvs. ), at ek munda heldrhaft en anden Bestemmelsemed, for Spydetgefa þér . 86 (239);Laxd8 eigi þykkirmér ílla, þó at svá sé fyrir honum( motrinum) hagat, at H. hafi lítlanl.búningsbót af . 46 (138);Laxd5 sámaðr, er brú gerir, skal svá mælafire henni sem hann vill, at hví neyttsé . 454;Grág3 skal láta bera þar vættiþat, hve fyrir sekt hans var mælt. I, 85 jvf ;Grg198919 var mælt fyrirtrygðum . 94 (146) jvf 71 (106);Nj711sá maðr, er fyrir griðum mælir .GrgI, 204;23 jvf . IX, 53;Fm21 mæla fyrirminni . II, 45;Flat23 . I, 17;Sturl15G. sagði fyrir um haustit, at þar skyldivinna - . 69 (103). (jvf forstaða);Nj18 til For-19) svar for, Beskyttelse af Person ellerTing viljum vér þik tilhertoga at berjast fyrir oss ok lögumvárum . 37;Gyð21 vér skulum - hlífaengum manni, er fyrir honum vil standa. 58 (128);Eg13 dóms er hverr verðrfiri sínu fé at hafa . 34;Gul2 .Landsl8, 1;2 fœra vörn fram fyrir sik, fyrirsök . I, 69. 70;Grg261 ef maðr festirlög fyrir haga sínn, ok er ort í síðan. 13, 11;Frost1 þá skal landsdróttinnleggja fimtarstefnu ok festa lög fyrirlóð hans . 13, 1 (jvf . 72);Frost27Gul5skal hinn, sem á, fara til ok festa lögfyrir engit . 13, 17 Frost14fg. ;20)til Skade for en drepa menn fyrir e-m. 535;Klm29 . 169;Flov27 ef þat búverðr dautt fyrir honum . 4, 44;Frost5þat munu sumir menn mæla, at þeirhafi eigi þessa menn fyrir yðr drepit,heldr má hinn veg kveða, at þeir hafifyrir yðrar sakir (dvs. ) þessi víg vegit .for eders Skyld, til eders BedsteFlatII, 101 fg (. 18);19Fbr8 ónýta mál fyrire-m . I, 52;Grg21 . 14 jvf 16;Dpl2310vel var Þórolfr hér, áðr Egill spilltifyrir honum . 48 (98);Eg13 tók uppfé fyr öllum þeim, er nökkut mælto ímóti honom . 60;OH26 tók upp sektarféfyrir þeim mönnum, er sekir vóru .SturlI, 181. ;26 paa ens Vegne, for ens21)Vedkommende hverr nefndi þik í dómfyrir goðorð sítt . 13 jvf 12;Dpl1319kveðr hann þann griðmann fyrir ann-ars bú, er eigi átti þar lögheimili. I, 52;Grg14 þeir skyldu - veitahonum af landinu þegngildi ok nefgildi,pening fyrir nef hvert . 141;OH26 sjaumenn skyldu einn gera liðfœran, okgera fyrir hvern, er 5 vetra gamallværi . 227;OH11 Þ. sættist á öll málfyrir Björn . 153 (226);Nj12 þeir, erhann skal halda orði ok eiði firi .Gul43;3 ef hann kveðr nei við, skal hannfesta firi þat lyrittareið . 20 jvfGul1920;26 gerom vér þér þakkir fyr óendi-ligar aldir alda . 465;Post25 fyrir e-shönd dvs. , . 146;paa ens Vegne, for ens Ved- kommendeOH27 . 90;Fris24 .Gísl15;24 . I, 181;Sturl23 . 71 (206 jvf );Laxd312072. 11 fyrir e-s sakir dvs. , .med Hensyn til, i Henseende til nogetFmVI, 57;1 . II, 181. , = fyrir e-t fram 2;Flat33 uden22) Hensyn til noget, uden at det faar kommei Betragtning ved eller faar nogen Ind-flydelse paa en Sag, paa hvad der skereller gjøres ekætla þat ráð, at þit farit hvert er þitvilit firir mér . I, 130;Flat27 gakk semþú vilt fyrir mínum sökum (= fyrirmér) . 54;Þ.stang23 sofa munu vérfullan svefn fyrir því . II, 187;Flat29fara mun ek, sem ek hefir áðr ætlat,fyrir pess um draum . 48 (143);Laxd21víst ætlast þú mikla dul, ok munuvér sofa fyrir þetta dvs. , . II, 521;uden at dette er os til HinderFld29 lifi ekfyrir þá sök dvs. ,desuagtet, ligefuldt . ;LjósvS. 2692 nú fara menn firirbann (dvs. ) landa eða staða millummed Tilsidesættelse af, uagtetgjort Forbud. 8, 25;Landsl1. 6 byrjar yðr at sefastok dœma ekki djarfliga firer lög dvs., . 224;uden Hensyn til LovenPost5ef þessi lítli hlutr væri tekinn fyrirvárt lof dvs. , . VI, 220;uden at ville søge vor Til- ladelse dertilFm16 hann varðfirir sína þökk (dvs. ) af sínumhvad enten han saasyntes vel eller ilde deromhesti falla . 251 jvf 256;Bev59 er -svá djarfir hafa orðit, at firir yðartráð hafa komit í yðart land . 190Didr25jvf &vl; varð hann vetrseta útanlands firir vilja sínn dvs. , . 3, 12;uden at det var hans ViljeFrost3 þat skalaldri verða fyrir allt þítt ríki dvs. , . 249. , = fyrir e-t fram 1;hvor stor din Magt end erBev69 23) uden Hensyn til, hvad noget koster, hvadderved staar eller sættes paa Spil, kanvindes eller tabesfyrir allt veraldar gull (om han derved) vil hann ekki verakunde vinde alt Verdens Guld, al Ver-dens Herlighedkallaðr regimaðr . 503;Klm18 þat vildaek ekki firer allt þat gull, er á erJakobslandi . 5;El10 nú leita þeir sérráðs ok vilja ekki fyrir líf sítt (dvs. )omdet end skulde gjælde, koste deres Livfrá hverfa . 70;Gísl25 hversu má ekþat gjöra fyrir mítt líf dvs. , . 16;det kan jeg,det skulde jeg ikke kunne gjøre, om detend gjaldt mit LivClar42 á morgin,fyrir hvetvetna (dvs. &vl fyrirdet gjælde hvormegetdet vil, hvad det end skal koste,hvetvetna fram), skal hann mœta méreða öðrum þeim, er verja skal skatt-gildit firer (dvs. ) honum . 79;imodEl7þú skalt ganga, fyrir þín augu dvs. , . 11;omdu ellers har dine Øine kjære, ikke viludsætte dig for at miste demClar72vildi nu fyrir hvern mun (= fyrir hvet-vetna) fara á konungs fund .Grett92;21 lézk vilja hefna, fyr hvern mun,ef hann mætti . 139 fg;Mork15 er sástuldr fyr engan mun (= &vl meðengu móti) refsingar verðr . 9,Landsl1. a) : a) þat veit ek, fyrir hinn kross-3 under Paakaldelse af Person24)eller Ting som Garanti eller Sikkerhed vedEds Aflæggelse eller b) Besvær- gelsefesta (dvs. ), at þik man ek -saa sandt som jeg bygger mitHaab paa den korsfæstede og ikke vilmiste hans Hjælp. I, 306;Heilag28 þat veit ek, fyrirlifanda guð ok fyrir líf andar þínnar,at - . 483 ();Stj301 Sam. 25, 26 nú,fyrir þítt líf ok heilsu, mínn konungr!skal mik aldri þá skömm henda, at -(. per salutem tuam et per salu-Vulgtem animæ tuæ non faciam rem hanc). 514 ();Stj211 Sam. 11, 11 fyrir trúmína, skal ek eigi lengra undan þérrenna . 241;Klm21 b) ek sœri þik fyriralla krapta Krists þíns ok fyrir mann-dóm ok karlmennsku þína, at þúhefnir þeirra allra sára, er hann hafðiá sér dauðum, eða heit hvers mannsníðingr ella . 117 (176);Nj27 ek sœriþik fyrir þá ena dýrliga píslarvátta,sem hér hvíla . I, 662. ;Heilag35 til25)Gjengjæld for hvad en har gjort ellergivet, til Betaling for noget, som kjøbes,til Erstatning for tilføiet Krænkelse, Tabeller Skade, til Udsoning af en Brødeeller Straf for en Misgjerning hafitmikla þökk fyrir gótt boð . II,Fld552;11 skortir mér eigi fé at leggjafyrir farit . 83 (128);Nj19 þú skaltgjalda fyrir hana () þrjár merkr silfrsnl. den Trælkvindesom du vil kjøbe. 12 (18);Laxd24 þat -, er hann ætlaðiat gefa fyrir gullkerit . II, 37;Heilag38nú segi þér, at þér vilit hafa hestmínn firer mat ok drykk yðarn .El63;2 féllu þeir Arnljótr gellini - okþeirra sveit öll, ok hafði hverr þeirramann fyr sik (dvs. ) eða tvá eða sumir fleirihavde hver af demfældet en Mand som Lige for sig eller sinegen Død. 217 (. II, 355);OH8Flat2 guð firir-dœmi þik firir allt þat, er þú hefirgjört . 241;Bev28 þœtti mér nú sœmi-ligra at gefa Njálssonum góðar gjafirfyrir hrakningar þær, er þeir höfðuok sárafar . 90 (137);Nj13 fé kom fyrirvíg Tordyfils . 11;Dpl12 vóru ger mann-gjöld fyrir víg Þráins . 94 (146);Nj6man ek ok eingra bóta beiða þik fyrirmínn () son . 13 (272);dræbteGunl13þess vil ek biðja þik, ef ek em veginn,at eigi komi þrælsgjöld fyrir mik; -fyrir þik skulu koma mannhefndir .Nj38 (57);12. 14 ef niðr setr ( er eigi skal jörð opna okLig paa en afde Dage,eigi lík niðr setja) þá skal bœta firiþat aurum 3 biskope . 18 jvfGul1120. 23;7. 9. 13. 155 ef hann blandar (mötu-neyti við hann), þá skal hann firi þatgjalda 40 marka . 20;Gul26 lauk hannfirir þat 3 merkr silfrs . 35;Dpl7 kærðihann (dvs. ) fyrirhan krævede Erstatningfjárþærnu, rekstr ok kostnað, er hannhefir haft . II, 119. ;DN11 istedetfor26)þá skal hann þá ( veð) hafa firi sína kú () . 41;nl. den Ko, i hvilkenhan havdesom hanmistedeGul5 galt hann gagl firegás, grís fire gamalt svín, en fyrirmörk gulls brends reiddi hann halfamörk gulls ok aðra halfa mörk af leiriok af móðu . 86;OH18 hón skell umhlaut fyr skillinga, en högg hamarsfyr hringa fiölþ . 34 (32);Hamh þatstendr fyrir b latínustaf . II, 78SE4jvf 80 fg ;2023 malit gull var á millisteina fyrir límit . 7;Partalop10 þúert mikit fól ok örvita, er þú draptfirir mik þínn frænda . 241.Bev42; for hvad der udgjør en Tings27)Kostende, Prisen som gives for at opnaanoget, komme i Besiddelse deraf mathann ( þrælinn) fyrir 3 merkr silfrsnl.. 84 (212);Eg11 jvf . 12 ;Laxdunder Nr. 23vildi selja (bókina) ok mat fyrir 16 aura. II, 534;Heilag6 let hón - metahalfrar merkr ból í Víkum í Andabú,fyrir þrjár kýr hvert eyrisból . II,DN119 jvf ;1314. 18 leysti sik út fyrir 300marka . IX, 421;Fm13 eigi skal ekfyrir ekki láta lífit ()men lade dembetale det dyrt, som ville berøve mig det. 8. ;Partalop11 for det, hvortil en28)Ting, bruges, tjener, hvorfor den gjæl- der, ansees G. hafði marga fyrir boðs-menn dvs. , . 34til indbudne GjæsterNj(50);13 ei má vera meiri tign þessaheims, en eiga konung fyrir bóndadvs. , .* 9;til Ægtemand, HusbondeMag12allir frændr Þráins höfðu hann fyrirhöfðingja . 89 (135);Nj23 skolo þeir þathafa fyrir finnandaspik . 531;Grág14þessir -, er dýrka ok lúta ok firirguð hafa dauðar líkneskjur . 131;Barl19belgr firi skip, en fœtr firi árar, guðsmiskunn firi stýri . I, 444 fg;Heilag35skógardýr ok búfé (hyll) hár fyrir(dvs. ) klæðnað .som tjenende tilHeilagI, 473;12 O. spyrr, hversu máttu, Már!eða hversu líkar þér? hann sagði:hvat mun þik ( þér?) undir vera?forfyrir þat mun þér ganga (dvs. ), sem ek mega ílla okdu faaroptage det saaledes, for dig maa detgjælde saaledesmér líki ok ílla . I, 11;Sturl21 veitek, at þá var þat gaman (dvs. ) okSpøgeigi alhugi, ok því tók ek þat fyrirgaman . II, 139;Sturl10 mun Erlingrgera enn at vanda, at taka fyrir hég-óma öll mál Ólafs konungs .OHm 115 (. II, 229);9Flat18 nú hafit þérljós fyrir myrkr ok satt fyrir lygi. I, 304;Heilag4 géngu meyjar inn oklásu upp halm þann allan, er -, okskiptu með sér svá sem helgum dómi;en er -, þá batt ein þeirra á halsóðum manni halm þann, er hón hafðihirðan fyrir (dvs. ) helgan dómsom. I, 623;Heilag12 hann skal honumvera fyrir (dvs. ) bróður í allasom enstaði . 210;Didr8 þökkum vér yðrfyrir hestinn, er þér sendir oss (jvf . VIII, 113 fgg);DN14 má hann ossþjóna aat myklum þora fyrir halfuanlækni . VIII, 115;DN6 fari sá fyrir nið-ing, er bregðast vill þér . 501;Klm7 vitae-t fyrir víst dvs. vide noget saaledes,at man anser, holder det for vift, sikkert: ef þér hverfið eigi frá guði, þá veitek fyrir víst, at hann fyrirlætr yðreigi Stj. 449;19 fyrir víst dvs. (: vit fyrir víst!): faðir mínn vilvisseligen,tilvisse, du kan anse det for vistellipt.forfyrir víst drepa þik . 469;Stj1 fyrirvíst ertu lauss (= víst ertu lauss .OH247 ; dylst eigi, at þú er lauss .27OHm 113) . II, 384;41Flat31 koma fyrir e-t dvs. koma fyrir;blive, føre til noget som Resultat, havenoget til Følge, se under: gótt er annars vítiogsaa med Dat.at hafa fyrir varnaði . 19;Sól jvf hafaannars víti at varnaði . 51.Barl21 eigi fremfor, mere end, m. Akk.29)nenni ek at ganga í þetta vandræðifyrir aðra frændr vára . 27 (43);Eb25faðir hennar elskaði hana fyrir alla hluti . 214 jvf 267 fg;Bev1631 bletsaðrvertu - fyrir alla menn í veröldu. 520;Klm29 bölvaðr verð þú fyrir öllkvikendi á jörðu . 115;Kgs11 jvf .Stj37;12 hinn góði Mikael er yfirvættismildr fyrir hvern . I, 702;Heilag35 hafae-t fyrir e-n dvs. : hefir þú mikithave noget forud foren, som Fortrin fremfor en, udmærkesig i noget mere end enfyrir aðra menn þá (= gerir þú mikinnmun öðrum mönnum þeim . 155),OHm18er hér eru . II, 245;Flat28 mart þikkimér Þrándr hafa fyrir flesta menn. II, 250;Flat29 hann hafði mest fyriraðra konunga hraustleikinn . X,Fm372;14 þessir ( Egyptar)m. Dat.nl.váru höfðingjar ok herrar at vísdómok vitrleik fyrir flestum þjóðum attrúa á marga guða . 131;Barl8 hannvar náliga fyrir öllum (dvs. ) dauðligum mönnum of allar lær-overgik næstenalledómsíþróttir . 1076;Mar8 þóttu þeirþar fyrir öllum (dvs. ) ungum mönnum í allri atferðde syntes der over-gaa allesínni, svá at þeirra jafningjar féngustekki . 7. fyrir burþ Krists ok eptirDpl14 før, forud i Tid for30)noget, m. Akk.. 25;Homil17 fyrir flóðit . 61;Stj8.23fyrir lög, undir lögum . 26;Leif13 fyrsólarfall . 238;OH8 fyrir miðjan dag. 489;Grág10 firir kveld . 227;Bev57fire vetrnætr enar næstar . 421;Grág9getinn af feþr firer allar tíþer eilíf-liga . 202;Post1 fyrir veraldir borinnaf feðr . 1088;Mar21 sannan guð affeðr getinn fyrir tíðir ok sannan manná tíð borinn fyrir heilsu vára (&vl várri) af meyju . I, 316;Heilag23 sá ervar ok er fyrir allar aldir . 799.Post3814;19 ef sá dagr er lögheilagr, er 14nóttom er fire dómenn . 489;Grág13fyr dag lítlu . 2, 42 (43);Guðr innfyrsti dagr veraldar er þrim nóttumfyrir Benedictusmesso . 66;Pr18 fámnóttum fyrir Ciciliomesso . I,Heilag295;3 fyrir 4 nóttum dvs. , . II, 239;m. Dat.for 4Nætter sidenFlat35 váro mithá Hyrto - mæyræ æn firir 10 árumdvs. , . IV,for mere end 10 Aar sidenDN702;4 fyrir nökkuru dvs. , . II, 534;for nogen TidsidenFld11 fyr skömmo, fyrskemsto dvs. , . 58. 66 (. II, 63.for kort, for meget kort TidsidenOH2821Flat382);3 fyrir löngu dvs. ,for lang Tid siden . II, 130;Flat18 fyrir öndverðu dvs. , . I, 83;førBegyndelsen, fra ført afGrg13. I, 394;Heilag34 : lét som Adverbium i Be-tydningen \"forud, i Forveien\"heil-agt dag hennar ok fastaði fyrir .HeilagI, 295;5 í þá hirðslu, sem fyrir varbúin . 546;Klm27 mun ek þar eptirgera, sem þér gerit fyrir . 48 (90);Nj17Þ. beiddist at fasta um daginn fyrirok svá nóttina . I, 295;Heilag7 skalþjóna gratis Clemens kirkju um þátolfmánaða nesto áðr firir, sem hann(dvs. ) tekr saman inntekjuførend hanhennar oss til umsnúnings ok kostar-kaups . II, 242;DN8 svá langri tíðfyrir dvs. , . 5, 9;saa lang Tid forudRb2fyrir fram dvs. : geldr nú Haraldii Forveienþriggja vetra skatt fyrir fram, ok kvezteigi mundu í annat sinn betr viðlátinn. I, 107;Flat28 þeir, sem harðir vóruok hugsterkir, glöddust í sínu hjarta,at þeir skyldu mœta heiðnu liði, enaðrir bliknuðu ok hræddust þegarfyrir fram . 169. ;Klm26 forud for31)noget som Varsel eller Forbud hann (nl.þessi draumr) mun vera fyrir kvámunökkurs manns hegat í land . VII,Fm163;14 Gunnarr segir, ef slíkir atburðiryrði, at þat væri kallat í öðrum löndumbenrögn, ok sagði mér svá Ölvir bóndi,at þat yrði fyrir stórfundum . 73Nj(107). ;24 formedelst, ved Hjælp af32)noget som Middel sagði þeim sínnvilja fyrir embætti sínna engla (=fyrir englanna þjónustu . 39) .Stj23Leif173;21 hefir - í sér - mark tveggjahinna mestu guðs dóma hér í ver-öldinni, annars fyrir vatnit þess, semum liðinn er (), at enginl. Syndflodenþurfi þann héðan af óttast, þess annarssem um eldinn kemr, þá er veröldinskal bregðast . 62;Stj22 fyrir þenna( Noe) var þá mannkynit annan tímanl.fjölganda . 81;Stj16 gerði kunnugt fyrirsínn sendiboða . 238 jvf 212;Stj531veitti fjándinn honum svör fyrir guðin. 31;OT16 hvárki í draumum, né fyrirkennimenn eða spámenn . 491 jvfStj33 492;21 þat er sagt var fyr Ysaia spámann. 81 ();Hom24Matth. 2, 11 fyr þat samaorð urðu allir lutir . 4 ();Stj24Joh. 1, 3þá ert Kr. -, er grœddi heim þenna okleystir oss af boðorðum þínum fyr ennhelga anda, fyr þann gørom vér þérþakkir . 465;Post24 varð ok svá fyrirhans kenning, at - . I, 61;Heilag29sýnist mér þat (dvs. ) ágæzt,de Jertegnes guþ lætr görask - fyr klæþi hans. I, 225;Heilag35 hvernog Adam ok E.vóro sviken fyrir ormenn . 63;Alex27at vér georemsk verþer at vera guþsmustere fyr guþs miskunn . 193;Homil8engi komr til faudor nema fyr mik .Leif1 ();18Joh. 14, 16 maþrenn má á engalund líka guþe nema fyr trú .Homil209 (fg);29Ebr. 11, 6 lífgar alla menn-ina fyrir vatn ok helgan anda .FrumpLXVIII;7 fyrir ljóssins nefnd merkjastþeir englar, sem - . 11;Stj18 fyr bœmerkist öll jarðlig eign . 50;Leif22enkis er fyrir þá örvænt dvs. , . I, 83;der erintet, som man ikke kan vente sig afdemSturl22 fur hann var eins-kis örvænt, orðs né verks . 16Heið(326).4"},{"a":"fyrirætla","b":"v","c":"fyrirætla, v. (að) forudbestemme. Barl.719. 14817; Mar. 19627; Heilag. I, 190;Clar. 930."},{"a":"fyrirætlan","b":"f","c":"fyrirætlan, f. Bestemmelse, Beslutning,hvad man har i Sinde at gjøre. Nj. 5(917); Eg. 65 (1544); Barl. 17526; Heið.27 (3558); Sturl. II, 2429; Heilag. I,114. 711; þat er fyrirætlan, ef maðr sértvá hluti fyrir sér, at kjósa annan,þann sem honum sýnist sér nýtsamligriBarl. 7112."},{"a":"fyrirbanna","b":"v","c":"fyrirbanna, v. (að) forholde en noget, hindreen i eller forbyde en (e-m) at faa noget (e-t). Skírn. 34."},{"a":"fyrirbenda","b":"v","c":"fyrirbenda, v. (nd) bebude noget, varsle omnoget (tilkommende). Stj. 8734."},{"a":"fyrirbending","b":"f","c":"fyrirbending, f. Forvarsel. Bp. I, 4516."},{"a":"fyrirbera","b":"v","c":"fyrirbera, v. (bar) undlade, forsømme;engum tíma fyrirbar hann sínn viljameð henni at gera Æf. 362."},{"a":"fyrirbirting","b":"f","c":"fyrirbirting, f. Bebudelse, foregaaendeAabenbaring om noget tilkommende (e-s).Barl. 8718. 905."},{"a":"fyrirbjóða","b":"v","c":"fyrirbjóða, v. (bauð) forbyde en noget(e-m e-t eller m. Inf.) Bp. I, 68223;Borg. I, 166; Mar. 11093; Sturl. I, 3034;þat er firirboðit ok forboðat af guðshalfu, at - NGKr. Anh. I, 199 (33316)."},{"a":"fyrirboða","b":"v","c":"fyrirboða, v. (að) bebude noget tilkom-mende, som skal ske. Heilag. I, 7223. II,29619; Thom. 2984."},{"a":"fyrirboðan","b":"f","c":"fyrirboðan, f. Bebudelse. Flat. I, 26329;Fm. VIII, 39."},{"a":"fyrirboðandi","b":"m","c":"fyrirboðandi, m. (eg. Præs. Part.) Bebuder,Forudforkynder (e-s) Pr. 4643."},{"a":"fyrirboðning","b":"f","c":"fyrirboðning, f. Forbud, hvad der i Rege-len ikke er tilladt. SE. I, 5946."},{"a":"fyrirboðsmaðr","b":"m","c":"fyrirboðsmaðr, m. Person som forud erindbuden. Flat. II, 29324."},{"a":"fyrirbölva","b":"v","c":"fyrirbölva, v. (að) forbande. Kgs. 11716."},{"a":"fyrirbón","b":"f","c":"fyrirbón, f. Forbandelse, Bøn hvori manønsker ondt over nogen, = forbœn.Fld. III, 6287."},{"a":"fyrirbúa","b":"v","c":"fyrirbúa, v. (bjó) berede en noget (e-me-t) Heilag. I, 7338; Flat. I, 11724."},{"a":"fyrirbúnaðr","b":"m","c":"fyrirbúnaðr, m. Tilberedelse, hvad der erforud beredt. Fm. VIII, 878. X, 2363;Barl. 6228. 12510; Stj. 1275."},{"a":"fyrirbúningr","b":"m","c":"fyrirbúningr, m. d. s. Fris. 28524."},{"a":"fyrirburðr","b":"m","c":"fyrirburðr, m. Vision, hvad der fremstillersig for en (berr fyrir e-n) i et Syn,hvad man drømmer, synes se eller høre.Fm. VI, 6317. 22924. 40717. XI, 28912;Bp. I, 18432; Sturl. II, 2447; Nj. 79(11818); Eb. 53 fg; Svarfd. 2646 jvf 12."},{"a":"fyrirdjarfa","b":"v","c":"fyrirdjarfa, v. (að) 1) forkaste, tilsidesætte,foragte noget saa at man ikke vil ænsedet; biðjum vér alla þá, sem -, atfyrir várn ólistiligan framburð - fyrir-djarfi þeir eigi svá háleit efni Bp. I,2166; jvf Heilag. II, 4921; fyrirdjarfa(mods. fylgja, fylla L. 17) guðligar set-ningar ok lögmálit Heilag. II, 7415;at þar fyrir miklist sœmd ok virðingalmáttigs guðs, en gyðinglig útrú sví-virðist ok fyrirdjarfist Mar. 20618. 2) foraarsage, bevirke, at noget tagerSkade, gaar til Grunde, = fyrirkoma,t. verderben; sá sem heldr kom tilþess hegat í veröldina at fylla lög-málit, en fyrirdjarfa þat eðr sundr atleysa Stj. 14736 (Matth. 5, 17); fyrir-djarfast mun þeirra erindi Sturl. II,14917 jvf 14714. 3) fyrirdjarfast v. r.tabe Modet; tekr nú ríki maðr at óttastok fyrirdjarfast Heilag. II, 14714. -Jvf. fordjarfa."},{"a":"fyrirdœma","b":"v","c":"fyrirdœma, v. (md) fordømme, = for-dœma. Klm. 298; Barl. 1529. 17225;Post. 12329; Stj. 4427. 35. 21 &vl 8."},{"a":"fyrirdœmari","b":"m","c":"fyrirdœmari, m. Fordømmer. Post. 12328."},{"a":"fyrirdœmiligr","b":"adj","c":"fyrirdœmiligr, adj. fordømmelig. Stat.28222; Bev. 2471; Mar. 110334."},{"a":"fyrirdœming","b":"f","c":"fyrirdœming, f. Fordømmelse, = for-dœming. Stat. 28225."},{"a":"fyrirdœmingarstéttr","b":"f","c":"fyrirdœmingarstéttr, f. Fordømmelses- stand, Stilling hvori man er fordømt.Stj. 2128."},{"a":"fyrirdráttr","b":"m","c":"fyrirdráttr, m. at noget drages foran, fremfor en anden Gjenstand, = for-dráttr. Barl. 1343."},{"a":"fyrirdrífa","b":"v","c":"fyrirdrífa, v. (dreif) forkomme, = for-drífa. Bp. II, 931; Bev. 2406; Heilag.II, 11536."},{"a":"fyrirfara","b":"v","c":"fyrirfara, v. (fór) 1) fordærve, tilintet-gjøre, forkomme, omkomme, m. Dat. Flat.I, 4007; Heilag. I, 17335. II, 4104; i aan- delig Henseende: María hefir þeim mestlíknat, er sér hafa áðr mjök fyrirfaritMar. 12124; fyrirfara sér sjalfr dvs. dræbesig selv, = týna sér sjalfr Bret. 1 (1067);fyrirfarast siges ikke alene Fisk, Dyr som dør, mister Livet Heilag. II, 59111; Stj.9715; Menneske, som fortabes í sínum mis-verka Heilag. I, 7032; Penge, som op-bruges eller gaa tabt Heilag. II, 56911;men ogsaa Gjerning, der skulde gjøres, men ikke kommer til Udførelse Heið. 22 (3406); Vatsd. 10 (201); fyrirfórustmálagjöldin af konungi dvs. Kongen betalte ikke den lovede Løn, Flat. II,12331; heimska er at óttast þat, ermaðr má eigi forðast, hversu lengisem fyrirferst Heilag. I, 4482; láta e-tfyrirfarast dvs. lade noget ugjort, undlade at gjøre noget, Fm. VII, 15824; Sturl.I, 3025. 2) ved egen Brøde forspilde, =fyrirgera, m. Dat. Frost. 2, 514. 144.4, 2."},{"a":"fyrirfarandi","b":"m","c":"fyrirfarandi, m. (eg. Præs. Part. af farafyrir) Forgjænger, = fyrirgangari, fyrir-maðr 1, mods. eptirkomandi. Bp. I,72020."},{"a":"fyrirfari","b":"m","c":"fyrirfari, m. Forvarsel, = forynja 1, furða2. Bp. I, 68215."},{"a":"fyrirfeðr","b":"m pl","c":"fyrirfeðr, m. pl. Forfædre. Barl. 2065."},{"a":"fyrirferð","b":"f","c":"fyrirferð, f. Faren, Gaaen i Forveien. Stj. 35311."},{"a":"fyrirfurða","b":"f","c":"fyrirfurða, f. = fyrirfari, furða 2. Flóam.7 (12534)."},{"a":"fyrirganga","b":"f","c":"fyrirganga, f. 1) Gaaen foran eller iForveien. Flat. I, 33815. 2) Gaaen i Spidsen for nogen eller noget som Sty- rer eller Leder. DN. IX, 1215; veitafyrirgöngu liði OH. 21412. 3) Proces-sion? Flov. 13261."},{"a":"fyrirganga","b":"v","c":"fyrirganga, v. (gékk) 1) forestaa, sørge for; hann skal ok fyrirganga, at gras-garðr várr sé rœktr DN. II, 24221. 2) forgaa, nht. vergehen: om Fartøi: Flat. III, 57138. 3) komme i Veien, være til Hinder, = ganga fyrir 6.Frost. 14, 211 (se under fyrnska 6)."},{"a":"fyrirgangari","b":"m","c":"fyrirgangari, m. Forgjænger, Formand ien vis Stilling. Mar. 70810."},{"a":"fyrirgangsmaðr","b":"m","c":"fyrirgangsmaðr, m. = forgangsmaðr 1.Hom. 14628."},{"a":"fyrirgefa","b":"v","c":"fyrirgefa, v. (gaf) tilgive. Flat. II, 30336;Barl. 9233; Nj. 112 (17020)."},{"a":"fyrirgefning","b":"f","c":"fyrirgefning, f. 1) Eftergivelse, = uppgef-ning, lat. remissio (Schol. hist. 5214 fgg).Stj. 11010 fg. 2) Tilgivelse. Fm. VIII,44218; Stj. 11635."},{"a":"fyrirgefningarár","b":"n","c":"fyrirgefningarár, n. kaldes Jødernes Jubel-aar Stj. 11011."},{"a":"fyrirgera","b":"v","c":"fyrirgera, v. (rð) 1) forbryde, forspilde, m.Dat. Frost. 1, 55. 4, 12. 6; Barl. 2325.11236. 2) forhexe, forgjøre, skade vedUdøvelsen af Trolddomskunst, m. Dat. NGKr. 2510; Anh. 2110; Didr. 30227;Ridd. 17713."},{"a":"fyrirgleyma","b":"v","c":"fyrirgleyma, v. (md) 1) ringeagte, foragte,m. Akk. Barl. 14113. 2) forglemme, m.Dat. Barl. 2723."},{"a":"fyrirgleyming","b":"f","c":"fyrirgleyming, f. Forglemmelse, Tilside-sættelse af noget (e-s). Kgs. 13238."},{"a":"fyrirheit","b":"n","c":"fyrirheit, n. Løfte. Eb. 49 (9213); Mork.1581; Hom. 13; Fm. I, 21723; Post.3711; Heilag. I, 324. II, 10815. 3597;Barl. 5510. 1036; Stj. 11116. 13029; væntiek, at guðs son veiti mér sítt fyrirheitIngv. 8 (156 b9)."},{"a":"fyrirheitsjörð","b":"f","c":"fyrirheitsjörð, f. = fyrirheitsland. Post.427. 48521; Mar. 120026."},{"a":"fyrirheitsland","b":"n","c":"fyrirheitsland, n. det forjættede Land (Stj.11222). Stj. 1455."},{"a":"fyrirhlynning","b":"f","c":"fyrirhlynning, f. Forberedelse, Indledning til hvad man vil gjøre, skaffe Fremgang (se hlynna, v.). Homil. 2910."},{"a":"fyrirhuga","b":"v","c":"fyrirhuga, v. (að) tiltænke, tænke paa atoverdrage en noget (e-m e-t). Bp. I,86421."},{"a":"fyrirhugsa","b":"v","c":"fyrirhugsa, v. (að) udtænke, planlægge.Stj. 1930; Heilag. I, 7027. II, 65939;Post. 89832."},{"a":"fyrirhugsan","b":"f","c":"fyrirhugsan, f. udtænkt Forehavende; varðþeim til hégóma sín fyrirhugsan okfánýt ætlan Barl. 12720; Stj. 1928."},{"a":"fyrirhyggja","b":"f","c":"fyrirhyggja, f. Omsorg. OH. 6712; Vem.1246; guðlig fyrirhyggja Stj. 4117; Fm. II, 12112."},{"a":"fyrirhygsla","b":"f","c":"fyrirhygsla, f. Omsorg, Besørgelse, Forsør- gelse; fyrirhygsla ómaga dvs. Fattiges Forsørgelse, Frost. 9 Indholdsreg."},{"a":"fyrirkoma","b":"v","c":"fyrirkoma, v. (kom) berøve noget dets Kraft saa at det ikke længere duer tilnoget, dets Stilling saa at det ikke læn-gere agtes for noget, m. Dat. f. Ex.ráði Kgs. 15418; úsköpum Korm. 2082;magni e-s Fm. VIII, 535; etall ryðrfyrirkemr hörðu járni Alex. 13213;fyrirkoma e-m 1) berøve en hans Kræf- ter, Anseelse. Klm. 29411; Heilag. I,63236. 2) dræbe. Heilag. I, 17334; Fris. 574; fyrirkominn Præt. Part. forkom- men, vanmægtig, Heilag. II, 5227. 6257;Fm. VIII, 53 &vl 1."},{"a":"fyrirkona","b":"f","c":"fyrirkona, f. Kvinde som har Fortrin, Forrang for andre (jvf fyrirmaðr 3);eigi er þat fyrir því, at mér þykkieigi Guðrún fyrirkona allra annarraFm. II, 2222 (jvf 2110; Laxd. 39 (1062))."},{"a":"fyrirkonungr","b":"m","c":"fyrirkonungr, m. Konge som er ypperligereend en anden (e-s). Fld. II, 18827."},{"a":"fyrirkunna","b":"v","c":"fyrirkunna, v. (kann, kunni) 1) foragte,forkaste, f. Ex. heilt ráð Ridd. 3430. 2) tage en noget ilde op, blive vred paa en for noget (e-n e-s). OH. 5717; Eg.48 (9730 fg); Didr. 13829; Flat. II, 19927;Klm. 32525. 3) være misfornøiet mednoget (e-u). Str. 914. 1316."},{"a":"fyrirkveða","b":"v","c":"fyrirkveða, v. (kvað) vægre sig ved atindrømme en noget (e-m e-t). Heilag. II, 40715. 5666; Didr. 14633; Sturl. I,1520. 3031. 36; Bp. II, 112; hann hafðifyrirkveðit at eta hrossakjöt Flat. I,32330; hann fyrkvaþ eigi í nekkveromhlut í yfirbragþi til vingonar viþ þáFm. X, 3822 (Ágr. 1118)."},{"a":"fyrirlát","b":"n","c":"fyrirlát, n. Forladelse, Tilgivelse. Klm. 552 &vl; Bp. II, 4525; ek bið fyrir-láts gleymsku mínnar Bp. II, 12938."},{"a":"fyrirláta","b":"v","c":"fyrirláta, v. (lét) 1) forlade en Personeller et Sted, gaa bort derfra. Barl. 416; mik hefir skipari mínn á firðifyrirlátit Pamfil. 13332. 2) opgive, over- give, forkaste, give fra sig hvad manikke længere vil holde fast paa, eller bryde sig om. Fris. 5221; Barl. 1122. 29.20625; þessa alla ógn ok óttu fyrirléthann ok gleymdi, en gætti þess inslítla sœtleiks, er - Barl. 571; höfumvér mörg lönd - fyrirlátit ok spillt fyrirsakir þessa lands Klm. 29926; fyrirlátaföðurliga venju Barl. 12814; fyrirlætrhann fjáraflann ok tekr þar í mót of-drykkjuna Fm. VIII, 25119; med Inf. forsømme, undlade: ef konungr næðimér, þá fyrirléti hann eigi sakar allsgulls - at hengja mik El. 9616;fyrirláta sik dvs. give sig over, ikke længerebryde sig om sig selv, = fyrirleggj-ast Didr. 29310; Partalop. 259 fg. 3) forsmaa, forskyde; tökum þat af, ervér finnum bezt vera, fyrirlátum heim-sku en kjósum vizku Klm. 2993; firir-létu ok vildu eigi koma Barl. 3616(Matth. 12, 5); fyrirláta boð, bœn, ást-semi e-s Æf. 6710. 35. 51. 4) tilgive, =fyrirgefa. Fm. IX, 38315. 4101; Barl. 11718; Landsl. 2, 113; DN. VIII, 9811. 5) vige, give efter i Strid (jvf látafyrir). Fm. VI, 3172; Flat. I, 4484."},{"a":"fyrirlátning","b":"f","c":"fyrirlátning, f. Handlingen at forlade (fyrir-láta 1); á þriðja degi eptir klaustrsinsfyrirlátning er hann drepinn Mar. 48728."},{"a":"fyrirlátr","b":"adj","c":"fyrirlátr, adj. forsømmelig, skjødesløs (jvffyrirláta 2). Fm. XI, 42919."},{"a":"fyrirlátsamr","b":"adj","c":"fyrirlátsamr, adj. eftergivende, føielig (jvffyrirláta 5). Bp. I, 6836."},{"a":"fyrirleggja","b":"v","c":"fyrirleggja, v. (lagði) 1) overvinde. Barl. 15019. 16035; Flat. III, 40718; Heilag. I, 40527; vakit þér ok biðist fyrir, ateigi fyrirleggist þér í freistni Post. 132; jvf Barl. 12829. 2) = fyrirláta 2.Post. 87014; Fld. II, 54512; fyrirleggjastv. r. give sig over, tabe Modet, fortvile,= fyrirláta sik (jvf nht. verlegen).Bp. I, 19435. 82328; Stj. 2472; Mar. 16020."},{"a":"fyrirleitast","b":"v r","c":"fyrirleitast, v. r. (að) gifte sig (jvf leitae-m kvánfangs Eg. 7 (1016). DI. I, 2872 fg.28821."},{"a":"fyrirleitinn","b":"adj","c":"fyrirleitinn, adj. forsigtig, omhyggelig.Flat. II, 26518; jvf úfyrirleitinn."},{"a":"fyrirleitni","b":"f","c":"fyrirleitni, f. Forsigtighed. Fld. III, 17519."},{"a":"fyrirliggja","b":"v","c":"fyrirliggja, v. (lá); fyrirliggja konu e-a dvs.beligge en Kvinde saaledes, at en (hendes Ægtemand) derved forurettes, Frost. 11,1418; fyrirliggja sér siges kona, naarhun ved Leiermaal krænker dens Ret, som har hendes Værgemaal Frost. 9, 164."},{"a":"fyrirlíta","b":"v","c":"fyrirlíta, v. (leit) foragte. Barl. 5729.17019; Stj. 11235. 46416; m. Inf. und-lade, forsømme, Barl. 11216."},{"a":"fyrirlitligr","b":"adj","c":"fyrirlitligr, adj. udsat for ens (e-m) For-agt. Heilag. II, 6925. 10534; Stj. 24421."},{"a":"fyrirlitning","b":"f","c":"fyrirlitning, f. Foragt, Ringeagt. AM.655. XXVII. 2 (Frump. LXXXIV7);Mar. 114655."},{"a":"fyrirljúga","b":"v","c":"fyrirljúga, v. (laug) 1) ved Løgn spildeeller fordærve noget, m. Dat. Pr. 18832;kvézt ætla, at E. blindi myndi eigifyrirljúga konungdómi hans Fm. VIII,29317; fyrirljúga trú sínni Klm. 3815. 2) løgnagtigen bagtale en, m. Akk. Fld.III, 30726; NL. I, 45916."},{"a":"fyrirmaðr","b":"m","c":"fyrirmaðr, m. 1) Person som gaar i Spid-sen for en Skare, leder et Foretagende;nefndi hann til nökkura menn at faranorðr fyrir, ok vóru þessir fyrirmenn:Arni - Fm. IX, 48313; kallaði þáhafa fyrirmann óreyndan ok unganSturl. I, 2525 jvf 25133; skal yðr í dagreynast fyrirmaðrinn Vestfirðinga óragrSturl. II, 5723; kvað meiri nauðsyn athafa -, en gerist fyrirmaðr at þessuat drepa hirð konungs ok - Fm. IX,3419; N. spurði, hvárt hann átti áöllum þeim (havde at kræve dem alletil Ansvar), eða ætti fyrirmenn atsvara fyrir öllo málinu, þeir segja,at mest myndi á fyrirmönnum standa,en þó á öllum mikit Nj. 71 (1061 fg). 2) Person som udmærker sig eller harForrangen fremfor en anden (e-s); Knútrlávarðr er fyrirmaðr allra þeirra manna,er nú vaxa upp í Danmörk eða áNorðrlöndum Fm. XI, 32612. 3) For-gjænger, Person som tidligere har væreti samme Stilling, som en (e-s) nu er i, = fyrirfarandi, fyrirgangari. DN. III,10112. IV, 9916. VII, 8613. XI, 6017. 4) Person som hører til ens (e-s) For-fædre, fra hvilken en nedstammer; firir-menn hvárstveggja (dvs. begges For-fædre) ero mér kunnigir Pamfil. 13918."},{"a":"fyrirmæla","b":"v","c":"fyrirmæla, v. (lt) 1) tilføie en eller noget (e-u) Skade ved sine Ord: ef nökkurummanni hefir verit fyrirmælt, þá - Grett.9427 jvf 9327; hvártki skal þeirra (Ægte-folkene) firirmæla annars fé né firir-gera dvs. ved Ord eller Gjerning forbrydeden andens Eiendom, Landsl. 5, 32. 2) fordømme, forbande; glœprinn fyrir-mælir þér Bp. II, 6020; jvf Fld. II,25019."},{"a":"fyrirmannligr","b":"adj","c":"fyrirmannligr, adj. skikket til at være fyrir-maðr eller af Udseende som saadan; allirmenn höfðu á máli, er Ólaf sá, hversufríðr maðr hann var ok fyrirmannligrLaxd. 22 (5810)."},{"a":"fyrirmenni","b":"n","c":"fyrirmenni, n. = forvist, forysta; vilduþeir feðgar, at Sturla væri meirr frammií öllom þeim hlutum, sem fyrirmenniværi í, þótt Sighvatr hefði ráð fyrirþeim - jafnfram Sturlu Bp. I, 52421."},{"a":"fyrirmerking","b":"f","c":"fyrirmerking, f. typisk Forudbetegnelse,Forbillede; þat var fyrirmerking vársdróttins Stj. 4325."},{"a":"fyrirmerkja","b":"v","c":"fyrirmerkja, v. (kt) typisk betegne. Stj.11017."},{"a":"fyrirmœta","b":"v","c":"fyrirmœta, v. (tt) udsætte sig for, veder-fares noget, = verða fyrir e-u, m. Dat. DN. IV, 5817."},{"a":"fyrirmoga","b":"v","c":"fyrirmoga, v. formaa. DN. IV, 61614."},{"a":"fyrirmuna","b":"v","c":"fyrirmuna, v. (mundi) misunde en noget (e-m e-s). Fm. VI, 599; Flat. I, 22515.2682; Völs. 16220 (c. 32); Ingv. 7 (156 b9);fyrir þeirrar öfundar sakir, at Luciferfyrirmundi manninum at koma til þessríkis, er hann var or rekinn Kgs. 11820."},{"a":"fyrirnema","b":"v","c":"fyrirnema, v. (nam) berøve. Lok. 57; fyrir-nemast v. r. forsømme, unddrage sig fornoget, m. Akk. Gul. 319 fgg; Frost. 7,818; Hák. 1013; Sturl. I, 21328 jvf &vl"},{"a":"fyrirráðsmaðr","b":"m","c":"fyrirráðsmaðr, m. = forráðsmaðr. Mork.12622."},{"a":"fyrirrás","b":"f","c":"fyrirrás, f. Gaaen, Løben i Forveien;Johannes skírði til þess - at fyllaembætti sínnar fyrirrásar Post. 87116."},{"a":"fyrirrásari","b":"m","c":"fyrirrásari, m. Forløber. Kgs. 1126."},{"a":"fyrirrennari","b":"m","c":"fyrirrennari, m. d. s. Kgs. 11 &vl 12; =Vulg. præcursor Stj. 4414 (1 Sam.8, 11); Johannes var fyrirrennari JesuHeilag. II, 6007 fg jvf 210; Post. 84921."},{"a":"fyrirrœgja","b":"v","c":"fyrirrœgja, v. (gð) spilde, forspilde noget (e-u) ved róg; ef hann fyrirrœgir fjörvihans eða fé, þá hefir hann þar sínu féfyrirrœgt Gul. 1372."},{"a":"fyrirrúm","b":"n","c":"fyrirrúm, n. det Rum i Skibet, den Delaf Skibet, som ligger umiddelbart foran lypting. Fm. VIII, 22324; Þ. lá um nætrvið lyptingina í fyrirrúmi Flat. I, 46726;þá gékk konungr ofan or lyptingunnií fyrirrúmit ok lauk upp hásætiskist-una Fm. II, 32227 (jvf Fm. X, 36024. 31;Fris. 16425; Flat. I, 48726); fram umstafninn ok fyrirrúmit héldust mennlengst við, E. jarl sœkir nú aptr tillyptingarinnar -, þá er E. jarl varkominn í fyrirrúmit - Fm. X, 36219. 31(jvf Fsk. 80 (6519. 37)); E. jarl sóttiaptr í fyrirrúmit á Orminum at lypt-ingunni Flat. I, 49514; í fyrirrúmaptr við lyptingina Flat. I, 49122;Vigi hundr Ó. konungs hafði legit ífyrirrúmi á Orminum fyrir lyptingunniFlat. I, 52021; hann sat opt í fyrir-rúminu á hásætiskistunni Fm. VII,1855; hvor der er Tale om mindre Far-tøier, Baade, menes dermed umiskjen-deligen det midterste Rum: reri Þorm-oðr í halsi, en Þorgeirr í fyrirrúmi, enGrettir í skut Grett. 11328 (jvf Þorkellreri í halsi, Þórðr í miðju skipi, Fal-geirr í austrrúmi Fbr. 937 fg)."},{"a":"fyrirrúmsmaðr","b":"m","c":"fyrirrúmsmaðr, m. Mand som har sinPlads i et Skibs fyrirrúm; mest varvörnin á Orminum ok mannskœðustaf fyrirrúmsmönnum ok stafnbúum, þvíat þar var mannfólkit mest valit enskipit hæst borði Flat. I, 48730; fram-byggjar urðu mest fyrir atsókn Hekl-unga ok vápnaburðinum, mæltu þeirsín í milli, at fyrirrúmsmenn skylduþá launa konungi mjöðinn eða kyrtils-klæðin fögr, þá hétu skutbyggjar ástjórnbyrðinga, at þeir skyldu framróa, gerðu þeir svá, drógu fram skipitsvá, at Skegginn lá þá við hit eptraaustrrúm, höfðu þá allir bakbyrðingarok fyrirrúmsmenn yfrit at vinna Fm.VIII, 2241 fg"},{"a":"fyrirsát","b":"f","c":"fyrirsát, f. Handlingen at lægge sig i Bag- hold for at oppebie og angribe enuforvarende ved hans Ankomst (jvf sitjafyrir e-m, sv. försåt). Stj. 22621; Vallalj.711; Flat. I, 4753."},{"a":"fyrirsátr","b":"n","c":"fyrirsátr, n. d. s. Fm. X, 3415; Fld. II,35114."},{"a":"fyrirsegja","b":"v","c":"fyrirsegja, v. (sagði) forudsige (jvf segjafyrir). Flat. I, 11835."},{"a":"fyrirsegjari","b":"m","c":"fyrirsegjari, m. Forudsiger, Person somforudsiger noget (e-s). Post. 7311."},{"a":"fyrirsetning","b":"f","c":"fyrirsetning, f. Præposition (Overs. af lat. præpositio). SE. I, 404. 924."},{"a":"fyrirsjár","b":"adj","c":"fyrirsjár, adj. betænksom, forsigtig, omsorgs-fuld, = fyrirlitinn. Bret. 4 (1125)."},{"a":"fyrirsjón","b":"f","c":"fyrirsjón, f. hvad der er Gjenstand for Opmærksomhed, Beskuelse, Spot (= lat.spectaculum 1 Cor. 4, 9). Bp. I, 1557;Heilag. II, 3822. 32528."},{"a":"fyrirskaut","b":"n","c":"fyrirskaut, n. Forskjød (jvf fyrirskyrta?)söfnuðu þá saman sandinum undanfótum oss ok fylldu fyrirskaut sín (lat.sinos suos) Heilag. II, 42111."},{"a":"fyrirskipa","b":"v","c":"fyrirskipa, v. (að) forud bestemme elleranordne. Barl. 6919. 724."},{"a":"fyrirskipan","b":"f","c":"fyrirskipan, f. foregaaende Ordning, For-udbestemmelse. Stj. 62130; Barl. 7031.717. 17. 19. 28."},{"a":"fyrirskjóta","b":"v","c":"fyrirskjóta, v. (skaut); f. váttum dvs. ind- kalde Vidner paa en saadan Maade, atde ikke kunde antages for gode, m. Dat. Gul. 12025. 12419; Landsl. 5, 197."},{"a":"fyrirskyrta","b":"f","c":"fyrirskyrta, f. Forklæde, forreste Halvdelaf skyrta (jvf fyrirskaut). Pr. 5223(Anal. 17832); Finb. 8221 &vl; rant atÓði æ þreyjandi, skutust þér fleiriund fyrirskyrtu, hleypr þú úti á náttum,sem með höfrum Heiðrún fari Hyndl.46 (47); jvf kallar hann Freyju port-konu Heilag. I, 659. II, 23316; Post.14634; og med Hensyn til Sammenlignin-gen: ragr sem geit og lignende Udtryk."},{"a":"fyrirsmá","b":"v","c":"fyrirsmá, v. (að) 1) ringeagte, foragte,forsmaa. Fld. II, 24730; DN. II, 9540.VII, 1559. 16113; m. Inf. af Ligegyldig- hed, Foragt forsømme eller undlade DN. I, 29234. 2) forarges over noget, finde eller kalde det utilbørligt. Mar. 9378."},{"a":"fyrirsmáning","b":"f","c":"fyrirsmáning, f. Ringeagt, Foragt. Mar.114634."},{"a":"fyrirsögn","b":"f","c":"fyrirsögn, f. = forsögn. 1) Stj. 19010. 2) Grg. I, 21323; Fm. VII, 26; Heilag.I, 66025; Stj. 35513; DN. II, 24229. 3) DN. II, 23215."},{"a":"fyrirsöngskápa","b":"f","c":"fyrirsöngskápa, f.? Fm. VII, 19816."},{"a":"fyrirspá","b":"v","c":"fyrirspá, v. (að) spaa, = spá. Stj. 1174."},{"a":"fyrirstaða","b":"f","c":"fyrirstaða, f. = forstaða 2. Grág. 3013."},{"a":"fyrirstanda","b":"v","c":"fyrirstanda, v. (stóð) forstaa, = forstanda,undirstanda. DN. I, 38216; Fm. VIII,54 &vl; Fld. II, 29814; Clar. 1952. 2154."},{"a":"fyrirstela","b":"v","c":"fyrirstela, v. (stal) ved Tyveri forbryde;m. Dat. Hak. 13111."},{"a":"fyrirsverja","b":"v","c":"fyrirsverja, v. (sór) frasværge sig noget.Fm. X, 4191 (Ágr. 9120; Hkr. 69221);fyrirsverja e-m e-t dvs. tilsværge, ved Ed afstaa en noget, Fm. X, 39612 (Ágr.4313); fyrirsverja sik dvs. forsværge sig ved falsk Ed, Hom. 19117."},{"a":"fyrirsýn","b":"f","c":"fyrirsýn, f. Forudseen; fyrirsýn óorðinnahluta Heilag. II, 3418."},{"a":"fyrirsýndr","b":"adj","c":"fyrirsýndr, adj. forud anvist. Post. 66827."},{"a":"fyrirtaka","b":"v","c":"fyrirtaka, v. (tók) 1) forgribe sig og der- ved forspilde, forbryde noget (e-u): engiskal fyrir öðrum taka ertog eða ertogmeira -, en ef hann lætr af (dvs. giverSlip derpaa, naar han opfordres dertil),þá hefir hann fyrirtekit sókn sínni (dvs. sinRet til ved Dom at søge hvad han tilegnede sig ved Selvtægt) Frost. 10, 14; þorðuþeir eigi at brjóta steinþróna ok ugðu,at þeir mundu fyrirtaka Heilag. II,4029. 2) vægre sig, undslaa sig for noget, som man ikke vil gjøre. Flat. I,20120; Barl. 762; m. Inf. Flat. I, 33322;Bp. 75829. 3) forbyde. Flat. I, 42823;Stat. 23015."},{"a":"fyrirtala","b":"f","c":"fyrirtala, f. Tale, hvorved man forestiller en noget, søger at overtale eller over- bevise ham. Fm. IX, 5210; DN. VII,8624; Barl. 7521; Heilag. I, 3912."},{"a":"fyrirtapa","b":"v","c":"fyrirtapa, v. (að) forspilde, forkomme, m.Dat. Stj. 15715."},{"a":"fyrirtjald","b":"n","c":"fyrirtjald, n. Forhæng, = fortjald, for-fall. El. 75 D4 (jvf 755)."},{"a":"fyrirtýna","b":"v","c":"fyrirtýna, v. (nd) = fyrirtapa, m. Dat. Stj. 65."},{"a":"fyrirvarp","b":"n","c":"fyrirvarp, n. hvad der kastes i Veien; fyrir-varp sandsins dvs. Sanddæmningen, Bp.I, 31512."},{"a":"fyrirvega","b":"v","c":"fyrirvega, v. (vá) ved beganget Drab for-bryde eller forspilde, m. Dat. Gul. 1643;Fm. VI, 1016 (jvf OH. 2274; Flat. II,3703 som have vegit for fyrirvegit); se fyrvega."},{"a":"fyrirverða","b":"v","c":"fyrirverða, v. (varð) forgaa, forsvinde,blive til intet. Sól. 27; Barl. 13224.17011; Klm. 13036; Post. 4528; Heilag.I, 7731. 33728. - fyrirverðast, v. r. d. s. Barl. 13122. 17017; Stj. 1491. 20236;ogsaa fyrirverða sik Bp. II, 1013; Clar.155; Mar. 51320; alt Egiptaland erfyrirvorðit sik Stj. 27515."},{"a":"fyrirvinnast","b":"v r","c":"fyrirvinnast, v. r. (vannst) opgives, und- lades; om et Forehavende i Talemaadenláta fyrirvinnast dvs. give tabt saaledesat man opgiver sit Forehavende, afstaarderfra: létu þeir þá fyrirvinnast atfœra hann til kirkju, ok dysjuðu hannþar, sem þá var hann kominn Grett.7819; var einn ungr maðr öðrum meginárinnar, sá er hann vildi gjarna sjáok heyra, - en þótt hann hafði eigiskip, lét hann eigi fyrirvinnast né ár-vöxtinn hepta sína ferð Heilag. I,5365; lét prestrinn firervinnask of umb-røþona þaþan frá dvs. talte Presten fraden Tid ikke mere derom, Bp. I, 3418;varla vil hann enn láta fyrirvinnast (=láta falla niðr S. 13921), ok gengr ennút Didr. 1405. - Jvf. Kalfsk. 54 a20;hvor Meningen synes uklar."},{"a":"fyrirvirða","b":"v","c":"fyrirvirða, v. (rð) foragte, forkaste. Heilag.II, 5612."},{"a":"fyrirvissumark","b":"n","c":"fyrirvissumark, n. Tegn som tjener tilVarsel, bebuder hvad der vil ske. Stj. 8111."},{"a":"fyrirvist","b":"f","c":"fyrirvist, f. Ledning, Styrelse af, Omsorgfor noget, = forvist; fyrirvist málaEb. 27 (4430); skipa e-m e-t til fyrir-vistar Sturl. II, 2368."},{"a":"fyrirvitand","b":"f","c":"fyrirvitand, f. Forudvidende om noget(e-s). Heilag. I, 741."},{"a":"fyriryrkjandi","b":"m","c":"fyriryrkjandi, m. (eg. Præs. Part.) Personsom arbeider for en anden; eiga sérfyriryrkjendr Gul. 2995."},{"a":"fyrirþykkja","b":"v","c":"fyrirþykkja, v. (þótti) mishage, = þykkjafyrir. Didr. 4227; Heilag. I, 50817. II,5164; Ridd. 3621; El. 658. 9214. 1139;Mött. 204 (jvf 192)."},{"a":"fyriskógr","b":"m","c":"fyriskógr, m. Fureskov, Skov af Fure-træer (fura). Klm. 32618."},{"a":"fyrkveða","b":"v","c":"fyrkveða, v. se fyrirkveða."},{"a":"fyrláta","b":"v","c":"fyrláta, v. (lét) = fyrirláta. Heilag. I,6128. 6311; Leif. 1818; Fm. X, 37918(Ágr. 63 fg); Homil. 1999 fg"},{"a":"fyrlíta","b":"v","c":"fyrlíta, v. (leit) = fyrirlíta. Heilag. I,9912. 2339. 23411."},{"a":"fyrmuna","b":"v","c":"fyrmuna, v. (nd) = fyrirmuna. Guðr. 2,3; OH. 6114."},{"a":"fyrn","b":"f","c":"fyrn, f. for fyrnd 4, = fyrnska 6; umarfsóknar fyrn Frost. 9, 29."},{"a":"fyrnast","b":"v r","c":"fyrnast, v. r. (nd) 1) blive gammel (forn),tabe sig sig af Ælde; om Hus: Gul. 732;Bp. I, 1944; om Skib: Landsl. 3, 114;vóru sumar (kvíslir) grœnar en sumarfyrndar Pr. 2102; fyrnist skuld fyrirváttum (naar den bliver for gammel til atderom kan føres Vidner) Gul. 39. 2) for-ældes ved Forsømmelse, ved Undladelseblive saa længe udsat, at det nu ikkegaar an eller kan nytte at gjøre nogetderved; legorðssök engi fyrnist, áðrsóknaraðili veit, sú er barngetnaðrfylgir Grág. 1847; fyrnist merkja-gangan aldregi svá, at eigi sé kostr- Grág. 42112; fyrnist vinskapr semfundir dvs. naar Venner sjelden finnast,taber ogsaa Venskabet sig, tager detteogsaa Ende, Flat. I, 3925; jvf Hm.43 (44). 120 (119). 3) glemmes, gaa iForglemmelse (jvf kveða sér fornt). Bp.II, 13532; Fld. I, 4317; e-m fyrnist e-tdvs. en glemmer noget, Fm. VIII, 2422;Dpl. 92; Korm. 1723; henni mátti eigifyrnast við Svía konung þat, at - dvs.hun kunde ikke glemme Sveakongen, at- OH. 5112; ekki fyrnist e-m m. Inf.dvs. en glemmer ikke at gjøre noget, menvedbliver derved, Post. 15918; láta sér e-tfyrnast dvs. glemme noget, Homil. 11928."},{"a":"fyrnd","b":"f","c":"fyrnd, f. 1) Ælde, at noget er gammelt;svá er nú mikil fyrnd at heiminumdvs. saa gammel er nu Verden, Kgs. 11023. 2) Fortiden, gamle Dage, í fyrnd, ífyrndinni Flat. I, 37527; Stj. 7714. 3) gammel Sædvane; eptir fyrnd DN. II,11526. IV, 8536; at fyrndinni DN. I,30715. 4) at noget er forældet, blevetfor gammelt, har taget Skade af Ælde,den derved foraarsagede Skade; lét bœtafyrnd kirkjunnar ok húsanna Bp. I,29325; jvf fyrn."},{"a":"fyrndargóðz","b":"n","c":"fyrndargóðz, n. Gods, Eiendom som har til-hørt en fra gamle Dage, fra uminde-lige Tider. DN. VIII, 72729."},{"a":"fyrndarknífr","b":"m","c":"fyrndarknífr, m. gammel, gammeldagsKniv. DN. I, 70316."},{"a":"fyrndarpróf","b":"n","c":"fyrndarpróf, n. Vidnesbyrd om hvorledesdet har været fra gammel Tid. DN. I,67623."},{"a":"fyrndarvegr","b":"m","c":"fyrndarvegr, m. Vei som har været i Brugfra gamle Dage. DN. II, 11223."},{"a":"fyrndarvitni","b":"n","c":"fyrndarvitni, n. Vidnesbyrd om hvorledes det har været fra gammel Tid, = fyrnu-vitni. DN. II, 82117. VIII, 3169."},{"a":"fyrning","b":"f","c":"fyrning, f. at noget bliver gammelt (fyrn-ast); eigi skal skip þat ónýtast sváaf fyrnengo, at - Grág. 45418."},{"a":"fyrnska","b":"f","c":"fyrnska, f. 1) = fyrnd 1; klæðnaðr slit-inn af fyrnsku Stj. 36631. 2) = fyrnd2; í fyrnskunni Hirðskrá 27; Str. 3013. 3) = fyrnd 3; at fyrnsku Gul. 3054. 4) Hedenskab, hedensk Adfærd. Flat. I,16114; Fbr. 9919. 5) Trolddom; vitafyrnsku dvs. forstaa sig paa Trolddom,Flat. I, 23116; margkunnandi á fyrnskuFlóam. 13 (13111). 6) = fyrnd 4; núsœkir skip fyrnska Gul. 3061; haldabrú fyrir fyrnsku Grág. 4553; arfsóknarfyrnska Frost. 9 Indholdsreg. 29; skaleigi fyrnska fyrirganga dvs. hindre enfra at gjøre sin Ret gjældende ved Søgs-maal, Frost. 14, 211."},{"a":"fyrnskligr","b":"adj","c":"fyrnskligr, adj. forældet, forfaldet af Ælde;Mar. 68014."},{"a":"fyrnskuháttr","b":"m","c":"fyrnskuháttr, m. gammeldags Skik. Fm.XI, 43013."},{"a":"fyrnuvitni","b":"n","c":"fyrnuvitni, n. = fyrndarvitni. DN.II, 414."},{"a":"fyrr","b":"adv comp","c":"fyrr, adv. comp. (se Superl. fyrst) 1) før,tidligere, mods. síðarr; Petrus andaðistfyrr þeirra brœðra dvs. først af de toBrødre, Mar. 94311; margir vóru okaðrir merkiligr feðr oss fyrr (= lat.ante nos dvs. før vor Tid) Heilag. II,41917. 38; skal aldri skera hár mítt nékemba fyrr, en ek hefi eignazt allanNoreg Fris. 405 (Hkr. 5112); Jesussagþe honom, at hann meonde fyrrhonom þrysvar neitt hafa, en hanegeole Homil. 17122; öngum sœmdumþykkjumk ek hafa afsvarat (dvs. nægtet,afslaaet) þér, þótt ek vilja fyrr (nl. før-end jeg lover, giver dig nogen) reyna,hversu mér gezt at þínni þjónustuSturl. II, 1111; eigi hefi ek þar fyrrverit, at ek hafa liðrækr verit gjörrEb. 43 (808); því fór hann eigi fyrr,at hann þóttist vita, at - Eb. 44(8022); mér þikki nú undarligt, er ekhefi eigi fyrr hugleitt Fris. 405; fyrrgreindr dvs. før omtalt, Stj. 4430; Bp.II, 18321; fyrr inntr d. s. = lat. supramemoratus Heilag. II, 5342 jvf 5441;fyrr nefndr dvs. før nævnt, Stj. 1004.1357. 29; DN. I, 959. 11722. 12230; fyrrsagðr Stj. 8521; DN. I, 10119. 10932.11115; Flat. I, 26810; fyrrmeirr (seunder meirr) dvs. forhen, tidligere, i for-dums Dage, Flat. I, 25125; Barl. 14727;Heilag. II, 39019. 57111. 2) snarere,heller, = heldr 2; þá á hverr, er vill,ok fyrr innanhreppsmenn en útanhrepp-menn Grág. 1471 jvf 4 (se under fyrst 3);fyrr vilda ek - hrafna seðja á hræumþínum, en tíkr yþrar teygja at solliHund. 1, 43 (44); drepit hann heldr, þvíat fyrr vil ek ráða ríki ok löndum endeyja svá brátt Flat. II, 4349; kváðostþeir fyrr skullu falla hverr um annan, enþeir léta (dvs. léti) ap þesso, sem þá varborit NL. II, 4904; mundu þat margirætla, at vér brœðr myndim þetta fyrrgert hafa (end at han skulde have gjortdet) Nj. 40."},{"a":"fyrra","b":"f","c":"fyrra, f. den foregaaende Tid, Fortid (jvf fyrsta); í fyrrunni fyrir várs herrapíning Stj. 1010; fyrrunni = í fyrrunniStj. 29 &vl 6."},{"a":"fyrri","b":"adj comp","c":"fyrri, adj. comp. fyrstr, adj. superl. somer foran, har den første Plads i Rækkeneller Ordenen; 1) med Hensyn til Sted,= fremri, fremstr, mods. eptri, apt-astr; fyrri fœtr (= fremri fœtr) Bev.23510; fara (þeir Tofi ok Egill) síðanunz þeir koma á fund Valgauts jarls,ok gengr T. fyrri ok kveðr hann síðanFlat. II, 1465; hvar er nú Sigurðrseggja dróttinn? er frændr mínir fyrriríða Brot. 5 (6); gerum svá harðahríð, at þeir snúa undan, er fyrstireru Flat. II, 34516; steikari skal núfyrstr ganga ok sitja innstr, en ek skalsitja ýztr Pr. 4292. 2) med Hensyn tilTid, mods. efri, efstr (jvf efri 3); síð-arri, síðastr; vin þínum vér þú aldregifyrri at flaumslitum Hm. 122 (121);ætla ek á engan mann at leita fyrri,en gjalda grimmliga mótgerðir okvansœmd Fm. VI, 10915; er þat ráð,at vér verðim fyrri at bragði Fm. IX,28810; sá kraptr, er fyrri er umb-liðnum hlutom en fremri (dvs. sildigere)þeim, er verþa mono Leif. 33; í fyrralagi dvs. tidligen, i det tidligste: keisarigékk í fyrra lagi til svefns, en þeirsátu eptir brœðr Mag. 941; fór sváfram hit fyrsta sumar, at ekki varðtil tíðinda Eg. 84 (21111); þat samasumar spurði Ó. konungr, at skip þatvar horfit, er hann hafði sent til Fær-eyja it fyrra sumar -; konungr fékkþá til skip annat ok þar menn meðok sendi til Færeyja eptir skatti,fóro þeir menn ok léto í haf, en síðanspurðist ekki til þeirra heldr en tilenna fyrri OH. 12926; plœgði hannfyrstr manna jörðina Stj. 421 jvf11010 fg 16. 19. 25; fjórir fyrstir (dagar) íjólum Borg. 1, 142 jvf Frost. 2, 265;strengdi þá heit, at verða þess mannsbani, er fyrstr unni á Ó. konungi Flat.II, 35331; hinn fyrri hlutr vetrar dvs.den første Halvdel af Vinteren, Eg. 84(2127); í fyrstu hríð OH. 2177; fráhinni fyrstu stund ok til hinnar efstu,síðustu Kgs. 11927. 30; Mariumessa fyrri,hin fyrri (mods. M. hin œfri Gul. 187;M. síðarri JKr. 235; önnur Maríu-messa Frost. 2, 246) Gul. 175; Borg.1, 147. 3, 195; Eids. 1, 96. 2, 86; Mariu-messudagr hinn fyrri (mods. M. hinnsíðarri NBKr. 104 fg; NGKr. 144 fg)NBKr. 98; NGKr. 138; JKr. 225;Ólafsmessa fyrri, hin fyrri (mods. Ó.hin œfri Gul. 1816; Ó. síðarri, hinsíðarri JKr. 237; NBKr. 1112; NGKr.152; önnur Ólafsmessa Frost. 2, 55. 245)Frost. 2, 268; Eids. 1, 95. 2, 85; Gul. 174; Ólafsvaka fyrri (mods. Ó. síðarriJKr. 2611) JKr. 2610; hvor fyrri anven- des om en forbigangen Tid, betegnesderved ofte den næstsidste af det Slags:jólin fyrri en nú vóru dvs. som gik næst forud for den sidste, Flat. II, 35325;frá þí, er þú talaðir þegar í gjár okhinn fyrra dag (Vulg. heri et nudiustertius) Stj. 26034 (2 Mos. 4, 10);messodagr stendr á mánadag, þá skalbjóða hinn fyrra (ikke den nærmest fore-gaaende) sunnudag (men Søndagen iforrige Uge), svá (dvs. saa og) ef stendrá týrsdegi, en ef stendr á óðinsdegi, þámun bjóða á hinum næsta (dvs. nærmest foregaaende) sunnudag Borg. 1, 137 jvf3, 204; hinir fyrri menn dvs. Fortidens, Oldtidens Mennesker, Stj. 858; Flat. II,2434; Rimb. 49 a1 (41); yðrir fyrri frændrdvs. eders Forfædre (jvf Fm. XI, 42218;Stj. 13932) Fm. I, 2525 (Flat. I, 38433hvor fjándr maa være feilagtigt for frændr); á fyrrum tímum dvs. fordum, Heilag. II, 29812; efter sin Betydning (først, den første i Rækken) gjør fyrstrTjeneste som det til einn 1 svarende num. ord. f. Ex. hverjar vóro þær 6(syndir)? - fyrst ofmetnaðr, önnursynd vas óhlýðni -, en þriðja syndvas ágirni o. s. v. Elucid. 673; sá erhinn fyrsti (hlutr) at þiggja at þérlíf, sá annarr at kyssa þik, ok sáenn þriði at - Fld. II, 15211; ligesom det anvendes i Forbindelsen fyrsti oktuttugti til at danne Ordenstallet: \"enog tyvende\", idet dog i begge disse Til-fælde einn bruges paa samme Maadeeller til at udtrykke det samme, se S.308 a15 fgg; fyrsta, hit fyrsta dvs. førsteGang: beiðir þú nú fyrsta (dvs. nuførst, og ikke før) fresta, er lokit erlífstundunum (= lat. nunc spatiumpoenitentiae requiris, ubi vitæ tempusimplesti dvs. implevisti) Heilag. II, 4183;þá hit fyrsta skal þeirra þraut lyktastFlat. I, 27628; þá hit fyrsta tók hannnökkut at finna - meginleysi sínnaskurguða Barl. 14721; þat er boð várt-, at þú berir herra erkibiskupi -þat vitni, sem - um testamentumherra Marcusar, þat fyrsta sem (dvs. saa snart som) þeir krefja þik DN. II, 415;guð þakki yðr firir alla dyghd okvinskap, er þeer hafer oss jamfnan,teet siðan fyrsta (dvs. lige fra den første Tid) er vér kannadomzst DN. VIII,1462."},{"a":"fyrri","b":"adv","c":"fyrri, adv. = fyrr: 1) því betr þikkimér, er vér skiljum fyrri Fld. II, 53514;ánauð íllgjarnra anda, sem aldri gékkaf Adams kyni fyrri, en sjalfr grœðar-inn leysti þat með sínu banablóðiHeilag. I, 67839; guði höfum vér svaritfyrri en þér, keisari! Heilag. I, 6506;sagði þeim -, at hón myndi eigi bjóðaþeim fyrri, en þeir hefði fundit kon-ung Nj. 3 (528); trúit eigi fyrri þeimlýtum ok íllum lutum, sem öðrummönnum eru sagðir, fyrr en þér prófitþá (lat. mala hominum non ante cre-dite quam probetis Hist. schol. 587)Stj. 11931; munu þau ok eigi fyrrilétta, en þau svíkja undan yðr landitEl. 12117; þar er nú til at taka, semfyrri var frá horfit Stj. 10012; hvar erfyrri heyrt, at nökkurs manns grimm-leikr hafi svá mikit manndráp gertútan bardaga Heilag. I, 6518. 2) hvatsem móðir mín segir, þá mun ek fyrriþegja, en bera nökkura hluti á móðurmína Post. 39320; fyrri vilda ek þolamikil meinlæti, en nökkut yðr frá þessusegja Ridd. 766; fyrri skal ek deyja,en í þessum 7 náttum í brott faraRidd. 9214; ek ætla, segir H., at fœraföður mínum (atgeirinn), ok hafi hanntil Valhallar ok beri þar fram á vápna-þingi; hón svaraði: fyrri muntu núbera hann ok hefna föður þíns Nj. 80(11918); konungr vildi ei hafa ráð stýri-manna at rapa í úráðit veðr, fyrridvaldist hann þar mjök lengi sakarþeirrar skemtanar, er honum líkaðisvá vel Str. 6726."},{"a":"fyrrum","b":"adv","c":"fyrrum, adv. (eg. Dat. Pl. af fyrri, jvf lengrum) forhen, fordum; fyrrum váru7 dagar tíndir ok taldir, en nú er einndagr nefndr ok til tekinn Stj. 2927;höfðu þeir áðr spurt, hvern hernað H.konungr hafði gert fyrrum þar í landiFris. 5019 (Hkr. 6416)."},{"a":"fyrrunni","b":"uten ordklasse","c":"fyrrunni, se under fyrra."},{"a":"fyrsa","b":"v","c":"fyrsa, v. (st) fosse, strømme som en Fos(fors), = fyssa; fyrsti þar þegar vatnor Stj. 41436."},{"a":"fyrst","b":"adv superl","c":"fyrst, adv. superl. (jvf fyrr) 1) først, tid- ligst; gékk Rútr fyrst ok kvaddi kon-unginn Nj. 3 (66); skal hann til þessfara fyst, er honum er fyst boðit Gul. 23 (153); þeir skolo dœma um sakerþær allar, er í fimtardóm koma, umþá fyrst, er fyrst er fram sögð Grg. I, 834; sá, er engit á (í annars mannslandi), skal þat fyrst vinna, nema hannvili töðu sína fyrr vinna Hák. 1062 fg;hann var í förum ok var fyrst (mods. senere) lestreki Guðlaugs auðga Sturl. I, 5621; var þat fyrst, at Guðbrandiþótti gaman at ok mörgum öðrum,en þó kom svá, at mörgum þóttiofkeski Nj. 82 (12915); hón hét góðuum fyrst, en þó dró til vanda umtal þeirra Nj. 82 (12920); fyrst á sumridvs. i Begyndelsen af Sommeren, Frost. 2, 253. 2) i den førstkommende, nær-mest forestaaende Tid; þótti vitrummönnum þá líkligast til, at sjatnamundi þeirra ofsi -, at sé eigi fyrstsamlendir Heið. 35 (3877); fyrst í staðdvs. strax: lét hann þá af komum fyrstí stað Flat. I, 30315; létti þá af fyrir-heitsjörðu fyrst í stað ófriði ok orrostuStj. 37327 jvf 38411; sem fyrst dvs. saasnart som muligt: vildi at Rútr kœmitil fundar við hann sem fyrst Nj. 2(46); sendit mér bréf sem fyrst, hvártþér kjósit mér til eða frá Sturl. I,12221; fyrst (for fyrst sem, jvf brátter S. 178 b) dvs. saa snart som, saa fremt at: nú mun mál vera at fara áfœtr, fyrst þú frýjar mér hugar Fld. II, 3706; sagði, at þat væri makligt,at stafkarl ætti hana, fyrst hún erkarls dóttir Fld. I, 2228. 3) først iRækken eller Ordenen, først og fremst (jvf fyrr 2); ero fyrst aðiljar at þessumsóknum, en ef þeir vilja eigi sœkja -þá á hverr, er vil, ok fyrr innanhrepps-menn en útanhreppsmenn Grág. 14627;hón vildi þann eiga, er fremst væri,fyst at riddaraskap ok síðan at öllumöðrum atgerðum Partalop. 113; vilek þakka Hákoni jarli - fyrst atupphafi, ok þar út í frá öllum liðs-mönnum góða fylgð Fm. VI, 32612;hvar sáttu jafndýrliga höll eða jafnvelbúna, fyrst (dvs. for det første) at sveit-inni slíkra manna, sem hér 'ro samankomnir ok í annan stað (dvs. dernæst)búningr hallarinnar með miklum kost-naði Mork. 114."},{"a":"fyrst","b":"f","c":"fyrst, f. = fyrsta; í fyrstinni dvs. i Begyn-delsen: lengi stóð hans ríki með vin-sæld í fyrstinni Fm. X, 26523; í fyrst-inni er hann kom í landit Gyð. 10320jvf Gyð. 3413 og 3210 fgg"},{"a":"fýrst","b":"f","c":"fýrst, f. for fýst Barl. 1473. 1481."},{"a":"fyrsta","b":"f","c":"fyrsta, f. Begyndelse, den første Tid (=fyrst (f.), jvf fyrra, síðasta); í fyrstudvs. i Begyndelsen: vér hugðum í fyrstu,at kona nökkur mundi hafa gengití garðinn með ungt barn Mar. 104134;rennum á þá sem harðast í fyrstuFlat. II, 34532; - í fyrstunni 1) i Begyn-delsen (i Modsætning til den følgendeTid), = í fyrstu: ferr meþ miklo liþiok ætlar at vinna landit, ok vannnekkvern lut í fyrstunni Fm. X, 41425;(Ágr. 829); tekr í fyrstunni svá tilorðs Stj. 299; kómu inn sendingar, ífyrstu heitt kjöt Fm. VII, 15925. 2) først,før end nogen anden, = at, frá upp- hafi: sá er nefndr Seruch, er fannskurguð í fyrstunni Barl. 17126. 3) førsteGang; eptirleitandi at gera svá fríttker ok vel formerat sem í fyrstunniHeilag. II, 13110 (jvf 13022); - fyrstu =í fyrstu, í fyrstunni 1: fyrstu kunnihann ekki á bók (= lat. literas primoignoravit) Heilag. II, 37413. 33; - fyrst-unni = í fyrstunni 3: fyrstunni (&vl fyrstan tíma) skal maðr þenna eiðsverja, er hann gengr í lögréttu, eneigi optarr, þó at hann sé nefndrNL. IV, 18916. - Om ovenanførte Ud-tryk og lignende svenske findes Bemærk-ninger Rydqv. V, 136 fg"},{"a":"fyrva","b":"v","c":"fyrva, v. upers. fyrvir dvs. det fjærer, Ban-det falder ud fra Stranden, Ebben ind-træder (mods. flœðir), Grág. 52819 (Grg. II, 12510)."},{"a":"fyrvega","b":"v","c":"fyrvega, v. (vá) = fyrirvega. Fm. X,39823 (Ágr. 4815)."},{"a":"fýsa","b":"v","c":"fýsa, v. (st) tilskynde en til noget (e-n e-s)Homil 10519; Fm. XI, 2213 (Jómsv.*1825); m. Akk. engill fýsir jafnan góðahluti - en fjándr fýsa svik ok saur-lífi Heilag. I, 68324 fg; fýstum við þik,at þú skyldir - Hrafnk. 3014; þeirvóru sumir, er fýstu, at þá skyldi ríðaeptir Þorvaldi Sturl. I, 18028; geraþeir sem þeir vóru af fjándanum tilfýstir Mar. 60912; upers. mik fýsir tile-s, upp á e-t dvs. jeg har Lyst til noget, Mar. 1364; Stj. 7631. 13231; mik fýsirtil Íslands, heim dvs. jeg har Lyst atreise til I., hjem, Fm. VI, 2389. VIII,41220; e-n fýsir at gráta Heilag. I,13726; fýsast v. r. saa, have Lyst tilnoget, m. Gen. Elucid. 551; Fm. VI,3989; m. Akk. Klm. 2166; Pamfil. 1369;Ridd. 4024; m. Præp. til OH. 21615;Flat. II, 35323; fýsast frá hreinlífi oksiðgœði til vesaldar ok úsannleiksveraldar DN. VII, 1665; m. Præp. upp á Stj. 2322; m. Inf. Flat. I, 843.39310; Kgs. 3811."},{"a":"fýsari","b":"m","c":"fýsari, m. Person som tilskynder til noget (e-s). Mar. XXXVII30."},{"a":"fýsi","b":"f","c":"fýsi, f. Lyst, Begjærlighed, = fýsn, fýst.Fm. VI, 572; Stj. 4219; Mar. 106811;Vatsd. 12 (2312); fýsi til píslarvættisHeilag. I, 8240; átti hann við frillusína um nóttina líkamliga fýsi (= lík-amslosta) Mar. 8518."},{"a":"fýsiliga","b":"adv","c":"fýsiliga, adv. med Lyst, begjærligen. Flat.I, 44512."},{"a":"fýsiligr","b":"adj","c":"fýsiligr, adj. ønskelig, som man maa synesgodt om. Elucid. 7422; Kgs. 89; Eg. 8 (142); Fm. VIII, 4716."},{"a":"fýsing","b":"f","c":"fýsing, f. Tilskyndelse. Völs. 18317 (c. 40)."},{"a":"fýsn","b":"f","c":"fýsn, f. = fýsi, fýst. Fsk. 1678."},{"a":"fyssa","b":"v","c":"fyssa, v. (st) = fyrsa; i hvítfyssa."},{"a":"fyst","b":"adv","c":"fyst, adv. = fyrst. Gul. 23 (155); Nj.2 (46); Partalop. 113."},{"a":"fýst","b":"f","c":"fýst, f. = fýsi, fýsn; e-m er fýst áe-u dvs. en har Lyst til noget, Str. 420;e-m er fýst á m. Inf. d. s. Hrafnk.3020; Vatsd. 12 (223); gamlir menn, erlítla fýst hafa til kvenna Str. 525;þessa heims fýstir ok girndir Stj.14814; ef hann grunaði þat, at - værieigi allt eitt hans fýst ok guðs forsjóOHm. 3024; orlendi er manns líf ájarðríki ok á fóstrlandi at vera meðfýstum en (í) útlegð með leiðu Heilag.I, 44732; sá, er ann tryggliga, er harms-fullr mjök þá, er hann ei fær viljasínn ok fýst Str. 662."},{"a":"fysta","b":"f","c":"fysta, f. = fyrsta, se dette Ord."},{"a":"fystr","b":"adj superl","c":"fystr, adj. superl. = fyrstr, Gul. 1253;Rímb. 58 a (1911)."},{"a":"gá","b":"f","c":"gá, f. i goðgá, hungá (jvf geyja, gaga)."},{"a":"gá","b":"f","c":"gá, f. i úgá, gáleysi."},{"a":"gá","b":"v","c":"gá, v. (áð) have sin Opmærksomhed, hen-vendt paa noget, ænse det, give Agtderpaa; m. Gen. er miklu meiri hansofsi, er hann muni nú þess gá eðageyma Gunl. 9 (2396); var konungrallkátr ok hafði marga ríka menn íboði sínu ok gáði þá ekki EmundarOH. 8633 (Flat. II, 17020); hón svá gerir,at þú gáir eigi þings né þjóðans máls(for þjóðarmáls?) Hm. 115 (114); Þ.varð svá reiðr orðum hennar, at - eigigáði hann bryggjunnar ok mundi hannganga á kaf út, ef - OH. 12440 fg(Flat. II, 23834); skaltu þess gá, atengu týnir þú fyrir vanrœktar sakirKgs. 9434; gá sín dvs. tage Vare paa sigselv, se sig for, Am. 70 (74); DN. II,97 (853); med Præp. til: gáði hann lítttil, hvat er hann sagði Flat. II, 19335;med Inf. hefir hann eigi gát atsmeygja tauginni af halsi sér Mork.9733 (Fm. VI, 23624); eigi mun gáthafa verit at setja fyrir lokurnar Ljósv.18129; glýja þú né gáðir Hamd. 7."},{"a":"gabb","b":"n","c":"gabb, n. (jvf it. gabbo Diez3 I, 193)Gjækkeri, Spot, Løier. Fm. VII, 599.IX, 3855. 7; Kgs. 5714; Klm. 47418; geragabb at e-u Grett. 513; gera sér e-tat gabbi ok gamni Flat. II, 38120;gera sér gabb Gyð. 442."},{"a":"gabba","b":"v","c":"gabba, v. (að) drive Spot, Gjækkeri, Løiermed en. Fm. IX, 3852; Heilag. I,6846. 70430; Mag.* 778; lék hann mikok gabbaði Fm. VI, 11219; ogsaa gabbaá e-n Mag.* 6831."},{"a":"gadd","b":"n","c":"gadd, n. = gaddr, gald. Fm. VIII,413 &vl"},{"a":"gadda","b":"v","c":"gadda, v. (að) stikke, gjennembore; gaddahest með sporum Klm. 1721; fig. eiginkona hans er sóttarsök herra hans,hón bryddir hann ok gaddar, hónöngvir honum ok hann angrar Str. 2534."},{"a":"gaddakylfa","b":"f","c":"gaddakylfa, f. Kølle som er besat medPigge. Fld. III, 3294. 54520."},{"a":"gaddan","b":"n","c":"gaddan, n. et Slags Hovedbedækning; hónhafði gaddan rautt á höfði gert afhrossahári Flat. II, 46818."},{"a":"gaddhjalt","b":"n","c":"gaddhjalt, n. den i tvende Spidser endende Tverstang som adskiller Sverdets Klinge og dets Haandgreb. Gísl. 1596; Eg. 13(1527); Fld. III, 2887."},{"a":"gaddr","b":"m","c":"gaddr, m. (G. -s, N. Pl. -ar) Pig, Od.Str. 77 fg; Gísl. 1597; Alex. 1686;var mjök í gadda slegit, at - dvs. detvar næsten tilfulde afgjort, saa godt som en afgjort Sag, at - Nj. 159 (28025)."},{"a":"gaddr","b":"m","c":"gaddr, m. Sted eller Vei i Sneen, hvor denne er traadt fast sammen saa at manikke synker ned deri, = gadd, galdr,Fsk. 2797. 9; troða gadd Fsk. 2792;Fm. VII, 32417. VIII, 41316. IX, 36421.49018; Flat. III, 13812."},{"a":"gæfa","b":"f","c":"gæfa, f. Lykke, Held, = gipta; allsvald-andi guð, er hans gipt ok gæfu létávalt vaxa dag frá degi Bp. I, 13238;mikit má konungs gæfa Flat. II, 5715;ek treystumst mínni hamingju bezt oksvá gæfunni Fm. VI, 16519; hefir þúekki til þess gæfu at halda til jafnsvið Harald konung Eg. 19 (3711); barhann enga gæfu til at þjóna þér Eg.25 (4918); jvf Flat. II, 8438; gæfumaðrertu mikill, S.! ok er þat eigi undar-ligt, at gæfa fylgi vizku, en hitt erkynligt, sem stundum kann henda, atsú gæfa fylgi úvitrum manni, at óvitr-lig ráð snúist til hamingju Flat. II,23714; sítt er hvárt gæfa eðr gjörfug-leikr Grett. 828."},{"a":"gæfi","b":"n","c":"gæfi, n. = gjöf; ganga skal guðs gæfitil fjalls sem til fjöru, ef gengit vilhafa Gul. 859; skýtr maðr hval í átook nœker (dvs. hnekkir?) guðs gæfi Gul.14916."},{"a":"gæfiligr","b":"adj","c":"gæfiligr, adj. = lat. dativus; gæfiligtfall dvs. Dativ, lat. casus dativus i gram-matikalsk Betydning, SE. II, 11622."},{"a":"gæfr","b":"adj","c":"gæfr, adj. saadan som man kan synesgodt om, finde Behag i, tjenlig (jvfgefa 7); þat er mér ok gæfast Flat.I, 45734; má þó, at myntin megi tilhjalpa, ef hón vil gæf verða DN.VIII, 13014; var hann gæfr ok góðrviðskiptis Flat. I, 2505; hann var gegnmaðr ok gæfr Grett. 2218; miklu meirrvar nú maðrinn gæfr ok hœgri enfyrr Hrafnk. 2418; hón er gæf viðalþýðu Æf. 85 a68."},{"a":"gæfudrjúgr","b":"adj","c":"gæfudrjúgr, adj. meget heldig til at haveLykken med sig, = giptudrjúgr. Fm.VI, 1162."},{"a":"gæfufár","b":"adj","c":"gæfufár, adj. fattig paa Lykke; enda mávera, at þér sé gæfufátt, ef mér séhugfátt Flat. II, 4311."},{"a":"gæfufullr","b":"adj","c":"gæfufullr, adj. saadan som har megenLykke med sig. Str. 195."},{"a":"gæfufundr","b":"m","c":"gæfufundr, m. heldigt Møde. Bær. 8750."},{"a":"gæfulauss","b":"adj","c":"gæfulauss, adj. saadan som ingen Lykke harmed sig, som Lykken har slaaet Haandenaf; sagði líkligt, at þeir mundi gæfu-lausir vera - sakir íllgjörða sínnaHarð. 33 (979); Alfhildr var þvátt-kona Ástríðar, en varla var hón gæfu-laus OHm. 46 (345)."},{"a":"gæfuleysi","b":"n","c":"gæfuleysi, n. Uheld, at Lykken slaar enfeil. Hrafnk. 3019; Grett. 11930."},{"a":"gæfuliga","b":"adv","c":"gæfuliga, adv. ved Lykkens Hjælp; mikillvaskleikr - er yðr g. gefinn El. 1154."},{"a":"gæfumaðr","b":"m","c":"gæfumaðr, m. Menneske som har Lykkenmed sig, har god Lykke, = giptumaðr.Flat. II, 23713; Bp. I, 6021; Nj. 83(12910)."},{"a":"gæfumannligr","b":"adj","c":"gæfumannligr, adj. saadan som gæfu-maðr er; eigi ertu með öllu gæfumann-ligr Fm. XI, 23211."},{"a":"gæfumikill","b":"adj","c":"gæfumikill, adj. = gæfudrjúgr. Fm.VI, 3286."},{"a":"gæfumunr","b":"m","c":"gæfumunr, m. Forskjel i Lykke. Nj. 112(1413)."},{"a":"gæfuraun","b":"f","c":"gæfuraun, f. Gjerning hvorved man fristerLykken, sætter sin Lykke paa Prøve; J.bað hann eigi gera, því at þat ermikil gæfuraun Grett. 8131; jvf OH. 746."},{"a":"gæfusamliga","b":"adv","c":"gæfusamliga, adv. heldigen; kvað honumvel tekizt ok g. Flat. II, 8028."},{"a":"gæfuskipti","b":"n","c":"gæfuskipti, n. afgjørende Moment medHensyn til ens Lykke (jvf skipta 7, skipti2); mun þér - gæfuskipti í, hversutil þess tekst Flat. II, 814."},{"a":"gæfuskortr","b":"m","c":"gæfuskortr, m. Mangel paa Lykke. Fld.III, 5632; Bret. 49 (13629)."},{"a":"gæfuvanr","b":"adj","c":"gæfuvanr, adj. manglende Lykke, som fal-tes Lykke; gæfuvant er til slíkra dvs. tilsaadanne Foretagender har man ingenLykke, Vallalj. 619."},{"a":"gægjast","b":"v r","c":"gægjast, v. r. (gð) strække sig for at naafrem til det Sted, hvorhen man vil. Grett. 842. 17017; Bárð. 2014; Eb. 53 (9916);Konr. 493; Æf. 90213."},{"a":"gær","b":"adv","c":"gær, adv. = gjár; se dette Ord."},{"a":"gær","b":"adv","c":"gjár eller gær, adv. kun i Forbindelsen ígjár (í gær) dvs. 1) igaar, lat. heri;ækki er hord æx þesser, er Olafuarmaghar min gaf mer j giar DN. I,26930; viðr gengr þu þi, at ek kom jgiaar til Finnins ok krafde ek þik DN.I. 3307; ekki er ek maðr svá úmerkr, atmér sé nú allt annat í hug en í gær- í þeim íþróttum, er þú nefndir tilí gear Flat. I, 46120; þú vart kendrí gear aftan af vísu þeirri, er þú kvattFlat. II, 37221; hvat vissi lagafrétt sú,er E. spurði í ger (= í gjár Flat. II,17031) OH. 874; þat var í gær-na Fm.VI, 2549; hversu vel þóttist þú leikavið konung þínn í gær Fm. VII, 1681;hér lá Halfreðr vandræðaskald í gærút undir Agðanes Gunl. 10 (2431). 2) imorgen, lat. cras; þótt skylim núeþa í gær deyja Hamd. 30; jvf Soph.Bugge i Zeitschrift für vergl. Sprach-forschung IV, 250 og NFkv. 323 Anm.;K. Gislason i AnO. 1867 S. 160-170. - Naar í gjár saaledes brugesbaade om den forbigangne og den til-kommende Tid, er det samme Tilfældemed í stað, þegar, næst, jvf lat. olim."},{"a":"gæra","b":"f","c":"gæra, f. Faareskind med Ulden paa. Vem.417; Bp. I, 60620; Pr. 784; jvf hrúts-gæra, lambsgæra."},{"a":"gærdagr","b":"m","c":"gærdagr, m. = gjárdagr, se dette Ord."},{"a":"gærkveld","b":"n","c":"gærkveld, n. Aftenen igaar, den sidstfor-ledne Aften; í gærkveld dvs. igaar Aftes, Fm. VII, 1687; Fbr. 3321; Laxd. 15(2818); Fld. II, 28423; Sturl. I, 39817.II, 20432; se gjárkveld."},{"a":"gærkveld","b":"n","c":"gjárkveld eller gærkveld, n. GaarsdagensAften, sidstforledne Aften; sá hinn vándigaurr, er hér kom í gjárkveld, El. 9912;ek senda hann í gearkveldi (= í gær-kveld Fbr. 3321) inn í hús með veftFlat. II, 15038; hér lá hann í g/,e/rkveldeinskipa fyrir innan eyna Jómsv. 226."},{"a":"gæslingr","b":"m","c":"gæslingr, m. Gjæsling, liden Gaas; somØgenavn: J. geslengr DN. I, 713."},{"a":"gæta","b":"f","c":"gæta, f. Agtpaagivenhed, hvormed mantager Vare paa noget, at det ikke skaltabes eller tage Skade; K. hafði jafnangætur á sverðinu síðan meirr en áðrLaxd. 46 (13525)."},{"a":"gæta","b":"v","c":"gæta, v. (tt) 1) tage Vare paa, agte, passe,vogte; m. Gen. gæta lands fyrir þjófumLandsl. 2, 68; hann skyldi gæta heraðsfyrir mönnum Guðmundar Sturl. I,25037 jvf 13013 ; gæta vápna sínna Fm.II, 42; gæta skóklæða e-s SE. I, 11414;hann mátti eigi gæta tungu sínnar entrautt handa Heilag. I, 60034; gætasíns athæfis Barl. 871; gæta guðs boð-orða Barl. 851; gæta sín Fm. VII,2014. 18725; guð gæti mín! Fm. IX,4829; létu myrkrit gæta sín Frs. 8521;gæta hesta, kúa, nauta Flat. II, 3408;Fm. VI, 36615; Grg. I, 12926; gætadura, brúar SE. I, 11612. 1787; gætatil e-s dvs. se vel til, bære Omsorg ellergjøre sig Umage for noget, Barl. 6728;gæta til skaps e-s Sturl. I, 23329; vantvar at gæta til samþykkis þeirra Fm.VI, 22024; gætit til - þeirra -, ateigi slíti dýr eða fuglar hræ þeirraEg. 60 (13530); er nökkut vant at gætatil með ykkr Mork. 4815 (Flat. VI,244); í þvílíkum viðskiptum konungafannst þat, at á vant var til at gæta Fris.2095; gæt nú vel til, at eigi fáist flekkará þínni hreinni trú Barl. 8529; jvf OH.21532; svá gættu þeir til, at ekki varðat Nj. 37 (575); hún gætir mjök til atsnúa hugum manna til ástar SE. I, 11424;gæt vel til - ok haf í hug þér Barl.867; jvf gættu, ok vinn eigi á KalfiFlat. II, 3607. 2) iagttage, tage saadantHensyn til noget, at det ikke tilsidesættes eller ringeagtes; m. Gen. gæta guðsboðorða Barl. 4833. 4910; jvf Hom. 6618;þessa alla ógn ótta fyrirlét hannok gleymdi, en gætti þess hins lítlasœtleiks, er hann sá drjúpa or trénuBarl. 571; gæta hœverski ok góðraratferðar Kgs. 6311; gæta dómanna Kgs.14421; gæta ráðsins Nj. 41 (6124). 3) afstænge, spærre Veien eller Adkomsten;þeir - skyldi gæta, at björninn næðieigi skóginum Eg. 60 (1353); nær ánni,þar sem brattir hamrar gerða, en öðrummegin gætir áin Heilag. I, 64620; stofangætti at baki þeim Eg. 22 (415); þeimvar engi kostr brott at fara, því atrekendrnar gættu fyrir útan Fm. VII,18423; þar gættu gjár þrim megin,en virkisgarðr einum megin Sturl. I,2617. 4) absol. vogte Kvæg, gjæte. DN.X, 16 (261)."},{"a":"gætiliga","b":"adv","c":"gætiliga, adv. med Forsigtighed eller Var-somhed. Alex. 1099; Fm. VIII, 20110."},{"a":"gætinn","b":"adj","c":"gætinn, adj. agtsom, varsom. Hm. 6. 64."},{"a":"gætti","b":"n","c":"gætti, n. Dørkarm, jvf gátt; kómu vértil konungs garða, hristum grindr,hjuggum gætti Fld. III, 214; gékk tilhofsins, þar var heldr fornligt umgætti, hurðajárn ryðug ok allt heldrfornfáguligt Flat. I, 39216 jvf 2023;A. - ruddi út hræum manna, settifyrir skálann hurð ok gætti, því athón (nl. trollkonan) hafði þat allt frábrotit, er hón ljóp út OH. 15412; skalhann, er boð berr, setja skorar þrjárá durastoð eða á gætti Gul. 1316;hurð var á gætti Ríg. 2; suðr horfðudyrr, var hurð hnigin, hringr var í gætti(for í hurð) Ríg. 23 (26)."},{"a":"gættitré","b":"n","c":"gættitré, n. Dørstolpe. Gul. 755."},{"a":"gæzla","b":"f","c":"gæzla, f. 1) Bevogtning, = varðveizla.Landsl. 2, 68; hann skyldi vera fyrir-maðr til gæzlu sveitanna vestr þar,ef nökkurr ófriðr væri görr af Norð-lendingum Sturl. II, 5018; hafa gæzluyfir sér Fm. VII, 18725; fela sik undirguðs gæzlu Barl. 871; kaupa gæzlu ákú Grg. I, 12927; hafa e-n í gæzluFm. XI, 24622. 2) Iagttagelse (jvfgæta 2); gæzla heilagra laga Kgs.1489. 16."},{"a":"gæzluengill","b":"m","c":"gæzluengill, m. Skytsengel, = fylgjuengill,varðhaldsengill. Nj. 101 (15731) (jvfHeilag. I, 3332)."},{"a":"gæzlukerling","b":"f","c":"gæzlukerling, f. gammel Kvinde som harat bevogte noget, tage Vare derpaa.Str. 7513."},{"a":"gæzlulauss","b":"adj","c":"gæzlulauss, adj. ubevogtet. Fld. II, 46726;Heilag. II, 19626; gæzlulauss muðrHeilag. I, 11415."},{"a":"gæzlumaðr","b":"m","c":"gæzlumaðr, m. Person som har at tageVare paa noget, har det i sin Forva-ring eller under sin Beskyttelse. Heilag.I, 12820; Grág. 24820; Kgs. 639. 10028;Barl. 185. 16."},{"a":"gæzlusótt","b":"f","c":"gæzlusótt, f. Sygdom som gjør den SygesBevogtning fornøden. Grág. 14110."},{"a":"gáfa","b":"f","c":"gáfa, f. Gave, = gjöf. Mar. 1014 fg;Post. 67315."},{"a":"gafe","b":"s","c":"gafe, s. synes være lat. gavia Plin. H. N. 10, 48. 95; jvf Diez3 I, 20425 og denght. Glosse i Pfeiffers Germania XI,46 Nr. 684, hvor det heder Larus gauiasignificat; Stj. 31629 synes det svare til Vulg. gryps 2 Mos. 11, 13; fregnaeigum langt til gafa Málsh. 62 (418);som Øgenavn: Grímr g. Flat. I, 9631."},{"a":"gafl","b":"m","c":"gafl, m. (G. -s) 1) Ende, Endevæg, paa et Hus (mods. Langsiden, Langvæggen, jvf húsgafl, gaflveggr). Hým. 12; Nj. 133 (2093); DN. I, 50616; Sturl. I,23913; Laxd. R. 539 fg; þeir gjörðusér skála mikinn ok horfði annarrendi á landnorðr en annarr í útsuðr,- ganga mátti fyrir norðan milliklifs ok dyra þeirra, sem á gaflivóru Harð. 23 (746. 10). 2) Endespidse paa en Ø; horfir einn gafl (= endirL. 2) eyjarinnar (Írlands) í suðr enannarr í norðr en lengd landsins eraustr ok vestr Heilag. I, 33029. Jvf.Stedsnavne: Gafl DN. VI, 198 (22829);Gaflinn EJb. 1826; Hísargafl Fm. I,237 &vl; Landn. 1, 4; P. A. MunchBeskr. 1149; og det danske Hindsgafl paaFyn; Flostrgafl Fm. IX, 4020; Anda(r)-gafl Bolt. 14712; Keilugafl Kalfsk. 57 a18; ligesom Gavlen endnu forekom-mer som Navn paa Næs og Fjelde."},{"a":"gaflak","b":"n","c":"gaflak, n. et Slags let Kastespyd (ags. gaflac, mht. gabilot, fr. javelot DGr.III, 443; Diez3 I, 213 fg; Höf. Leb.I, 352 n. 6. II, 177). Kgs. 86 &vl;Fm. VI, 771; Fld. II, 22421; ek emsærðr ok ber ek gaflak undir hjartamínu Pamfil. 13034."},{"a":"gaflhlað","b":"n","c":"gaflhlað, n. Endevæg, = gaflveggr. Gísl. 8827; Nj. 131 (2038). 133 (2093 &vl);Laxd. 64 (1872); Heið. 26 (3524); Flat. II, 4521. 51435; geilarnar géngu athúsendanum við gaflhlaðit ok vóruþá dyrr á gaflhlaðinu ok hlaðit í grjótilausliga Flat. II, 50916 fg jvf 19 fg; fig. om Enden, Bagenden paa et Menneske: Fld. II, 57323."},{"a":"gaflok","b":"n","c":"gaflok, n. = gaflak. Sturl. I, 9122."},{"a":"gaflstokkr","b":"m","c":"gaflstokkr, m. Stok i Husets Endevæg.Eg. 22 (4029)."},{"a":"gaflveggr","b":"m","c":"gaflveggr, m. Endevæg af et Hus, mods.hliðveggr. Nj. 128 (1977)."},{"a":"gaga","b":"v","c":"gaga, v. (að) spotte, gjøre sig lystig over, eller drive Løier med en; jungfrúrnartóku at hlæja ok göguðu hana mjökFlor. 18. - Jvf. gagarr, geyja 2,goðgá, hundgá."},{"a":"gagarr","b":"m","c":"gagarr, m. Hund; gagarr er skaptr þvíat geyja skal Málsh. 43 (2630. 65 b23)jvf Soph. Bugge i AnO. 1875 S. 240 fg"},{"a":"gaghals","b":"adj","c":"gaghals, adj. med bagoverbøiet Hals.Grimn. 33; se Soph. Bugge i Tidskr. f.Phil. & Pædag. VI, 87 fg; jvf Segner fraa Bygdom I, 10324. 10128; Aasen 205 a2."},{"a":"gagl","b":"n","c":"gagl, n. liden Gaas (se Aasen 205 a5;E. Olafsens Reise S. 549). SE. II,48828; Hund. 2, 6; galt hann gagl fyrirgás, grís fyrir gamalt svín OH. 8617."},{"a":"gaglbjartr","b":"adj","c":"gaglbjartr, adj. hvid, lys som gagl. Ghe. 39."},{"a":"gaglviðr","b":"m","c":"gaglviðr, m. Skov hvori Fugle har Til-hold. Vsp. 34."},{"a":"gagn","b":"n","c":"gagn, n. 1) Hjælp, Nytte, mods. mein; núskal ek fara af landi í brott ok verðaþér hvárki at gagni né meini síðanFlat. III, 32114; með vitsmunum mínumok hvatleika má ek þá verða þér atgagni Nj. 151 (2624); höfum vér þónökkut svá iðgjölð föður þíns, er ossvarð at mestu gagni Hænsn. 15 (1759);munu öllu því niðr slá, er þér er tilgagns Anal. 1795 (Pr. 5229); sú skipanhefir honum til lítils eðr enskis gagnskomit DN. IX, 1214; at þau vinnislíkt, er þau megu, til gagns, mönnumHrafnk. 2311; ætla ek mér þat tilmiklu meira gagns, en eitt útsker Flat. II, 24012; máttu þessu fœra þér í gagndvs. føre dig dette til Nytte, Vígagl. 1444;e-m verðr gagn at e-u dvs. en faarNytte af noget: Auði varð oflítit gagnat hrossum sínum Harð. 20 (6816); eigivæntir mik, at þér verði gagn né virð-ing at honum Bp. I, 6559; jvf Vatsd. 3 (717); láta hvártki at yðr verða gagnné mein (= af yðr leiða gótt né ílltLaxd. R. 219) Laxd. 48 (1448); gjarnavil ek veita Kára mat ok aðra góðahluti þá, er ek veit, at honum mágagn at verða Nj. 149 (25812); þeir menner mest hafa gagn af eyjunni Flat. II.24015. 2) hvad der gjør Nytte, hvad som eren (e-s) til Hjælp eller Nytte (jvf gagn-auðigr); Þ. átti bú gótt ok gagnauðigtí Vatnsfirði, svá at hann var hvers mannsgagn þess, er til sótti Bp. I, 65517;R. - bjó til elli góðu búi, ok var hversmanns gagn þess, er hana sótti heimBp. I, 65431; í þeim eignum, sem ánefndar ero í bréfi hans, meðr öllumþeim gögnum ok lunnendum, sem þareigu til at liggja DN. II, 556; ekbanna jarðir þær allar, er átti BjörnB., at byggja ok at vinna, ok allragagna af at neyta Eg. 57 (12628). 3) Bohave, Husgeraad, = búgagn, bús-gagn; ef hann á ker inni þar, skal hannút hafa fœrt þat ok svá annat gagnsítt þváttdag et síðarsta í fardögumGrág. 5026 (Grg. II, 13816); herjaði þarok tók slíkt, er fyrir varð, klæði ok aðragripi ok gögn búanda Hkr. 393; í kvik-um kúum, í kýrloghum halft kýrlagh oktuttughu, item í gaugnum tvá katzla oktvá báta Kalfsk. 81 a24; í kúum ok í allukviku fé einni kú fátt í fimtigi, en í allumklædnæde 2 merker ok sjautigi marka,en í húsbúnæde fjortán merker, en ígangnum ok búlatum (dvs. búlutum) þrjá-tigi marka DN. VIII, 15312; fór hannnorðr á Strandir með gagn sítt Sturl. I,920. 4) Bagage, Reisegods, = farargagn;kómu þeir með heilu skipi at landi,ok héldu öllum farmi sínum ok öllugagni því, er á skipinu var Bp. I,32632; þú skalt hafa með þér allt liðþítt ok halda skipum þínum til Blá-landseyja, dýrit skal fara með þér,ekki má skipum þaðan frá við koma,þik ok gagn þítt (&vl föng þín) skoloþeir flytja á meginland Konr. 6936 jvf7213. 23. 7732. 5) Fangstredskaber, = veiði-gagn. Landsl. 7, 4827. 6) Retsmiddel,som Parterne i en Sag anvender tilFordel for sit Søgsmaal eller Forsvar (jvf sóknargagn, varnargagn, féráns-dómsgagn, frumgagn). Nj. 143 (23427.2351); skolo þeir af þeim 20 taka dóm-endr ok vátta ok öll gögn þau, erþeir skolo hafa at þeim dómi Grg. II,8519; fœra fram gögn Grág. 45720;hann (nl. sá maðr, er sekt vil gera L.9), skal eið vinna ok svá þeir mennallir, er í dómi sitja eða í gögnumero þar fastir (jvf fastr 2) Grág. 28110;bera gögn Grág. 45812; halda (dvs. til- bageholde) gögnum Grg. I, 9924. 1007;Grág. 4585; nefndi vátta at öllumgögnum þeim, er fram vóru kominNj. 56 (8716); kveða á (dvs. paaanke,gjøre Indsigelse mod Gyldigheden af)gögn Grág. 45817; eptir vitnum okgögnum skal hvert mál dœma Gul.591; enda ero gögn þau öll sjalfkvöddtil alþingis, er þar (nl. á várþingi)verða eigi af hendi leyst, ok áðr vartil kvatt, ok svá gagna gögn Grg. I,10022 fg. 7) Seier i Strid eller Kamp;hann var svá sigrsæll, at í hverri orro-stu fékk hann gagn Hkr. 56 (Yngl. 2);géngu þeir á brú ok börðust ok hafðiE. gagn Hom. 1753; má þó auðnaráða, hvárir gagn hafa Fm. VII, 26110;jvf Hb. 184; hafi sá þeirra gagn oksigr, er guð vill Trist. 3 (621); jvfPartalop. 132; grjóti þeir mik barþo,gagni urþo þeir þó lítt fegnir Hárb.29; glaðr ertú nú, S.! ok gagni feginnFafn. 25. - Jvf. eldgagn, ölgagn."},{"a":"gagna","b":"v","c":"gagna, v. (að) gavne, nytte (e-m). Flat.II, 7711; Klm. 5436; gagna til e-s dvs.nytte, kunne benyttes til noget, Flat. I,43331; ogsaa gagnast v. r. d. s. Bp. I,14114. 1432; Post. 5733; Heilag. II,8224; Mar. 111518."},{"a":"gagnahald","b":"n","c":"gagnahald, n. Tilbageholdelse af Beviseri en Retssag (jvf halda gögnum). Grág.45821."},{"a":"gagnauðigr","b":"adj","c":"gagnauðigr, adj. rig paa Goder, Herlig-heder (gagn 2); om Land: Stj. 8520.36120; Laxd. 14 (2331); Fld. III, 36013;om bú: Bp. I, 64312. 65517."},{"a":"gagndagaþing","b":"n","c":"gagndagaþing, n. = gangdagaþing. Fris.3762; Fm. VII, 21723; Mork. 2168."},{"a":"gagndagr","b":"m","c":"gagndagr, m. = gangdagr. Fris. 3764;JKr. 264; Homil. 8511."},{"a":"gagnfasta","b":"f","c":"gagnfasta, f. (ogsaa feilagtigen skrevet gangfasta se dette Ord, = gsv. genfastaSchlyter 2262) saadan Faste eller Faste-tid, som, uden at være paabuden alleuden Forskjel, holdtes eller iagttoges afPersoner, hvilke af en eller anden Grundvilde med Hensyn til Fasten gjøre nogetmere end fornødent, eller af dem hvilkeFaste paalagdes som en kirkelig Bod, og iBesynderlighed saadan Faste, som gikforud for den paabudne lögfasta, navn-ligen den to Ugers Faste, som gik forudfor sjau vikna fasta, der ved Tillæg afdenne blev til en níu vikna fasta (se K. Maurer über die norwegisch-islän-dische gagnfasta i Sitzungsberichteder Königl. Bayer. Academie der Wis-senschaften phil. philol. Klasse 1881,S. 225-268). Gul. 215. 274; Frost.12, 24; Stat. 2948; DI. I, 2427. 25612.26516. Om gangföstur hinar meiri okgangföstur hinar minni se HE. IV,148 fg"},{"a":"gagnfleygr","b":"adj","c":"gagnfleygr, adj. som kan gjennemflyves,gjennemfares; at hafit verði gagnfleygtkonum higat koma á mínn fund (=lat. ut fiat pervium mare ad me veni-entium feminarum) Heilag. II, 5668. 28."},{"a":"gagnfœriligr","b":"adj","c":"gagnfœriligr, adj. 1) = gagnfœrr; hann(nl. Menneskets forklarede Legeme) munverða gagnfœriligr, því at dýrðligrlíkami mun í gegnum fara ódýrðligalíkami Post. 62512. 2) gjennemtræn-gelig; hón (nl. Sikiley) er þó víða gagn-fœrilig (&vl ógagnfœrilig at leyni-ligum hellum ok jarðholum Stj. 893."},{"a":"gagnfœrr","b":"adj","c":"gagnfœrr, adj. gjennemtrængende. Bp.II, 1410; svá gangfœrr ok smugall, athann ferr í gegnum allt þat er hannvill Mar. 5223; gangfœrri hverju sverðitvíeggjuðu Thom. 45120 (Hebr. 4, 12);gagnfœr skynsemi Post. 5715."},{"a":"gagnför","b":"f","c":"gagnför, f. Imødegaaen; guð sýndi, fyrirhverja sekt sveinn var slíkrar gagn-farar verðr (nl. at Djævle i BlaamændsSkikkelse kom ham imøde ved hans døde-lige Bortgang for at tage ham med sigtil Helvede) Heilag. I, 24136."},{"a":"gagngerð","b":"f","c":"gagngerð, f. Gjerning, hvorved man gjørnogen imod, mods. eptirlífi. Homil.11913; sekr margra gagngerða við guðHomil. 314."},{"a":"gagngerr","b":"adj","c":"gagngerr, eller gagngjörr, adj. kun i For-bindelsen á gagngjört dvs. lige imod, ligeover for, Flat. III, 29622; sér, hvarlímit hrœrist í einum stað, ok skýtrspjóti á gagngjört Gisl. 386."},{"a":"gagngjald","b":"n","c":"gagngjald, n. et vist efter Brudens heim-anfylgja afpasset og dertil svarendeBeløp, som gaves hende af Brudgom-men, og som ved Ægteskabets Ophæ-velse tilligemed gjöf blev Hustruens Eien-dom; ef hann berr hana í fjölda manna-, þá á hón kost at ganga frá honummeð gjöf ok gagngjaldi Gul. 548; NL.II, 49730; er þar úmaga eyrir í garði(nl. Dødsboet) ok máli konu, þá ervel, ef þeim vinnst báðum fé, en efeigi vinnst, þá skal hón þarnast gagn-gjalds ok gjafar Gul. 1153; Hák. 732;Landsl. 5, 132. Jvf. viðgjöld og V.Finsen i AnO. 1859 S. 249-252."},{"a":"gagngjörr","b":"adj","c":"gagngerr, eller gagngjörr, adj. kun i For-bindelsen á gagngjört dvs. lige imod, ligeover for, Flat. III, 29622; sér, hvarlímit hrœrist í einum stað, ok skýtrspjóti á gagngjört Gisl. 386."},{"a":"gagnhollr","b":"adj","c":"gagnhollr, adj. aldeles hengiven eller gjen-sidig hengiven? Hm. 31 (32)."},{"a":"gagnhræddr","b":"adj","c":"gagnhræddr, adj. aldeles forskrækket ellerbange. Pr. 7526; mjök gagnhræddrFlat. II, 6512; Heilag. II, 188."},{"a":"gagnkvöð","b":"f","c":"gagnkvöð, f. Tilkaldelse af búar (kvöð),som i Rettergang anvendes for at imøde-gaa Modpartens kvöð, svække eller tilintet-gjøre dennes Virkning. Grág. 3769."},{"a":"gagnlauss","b":"adj","c":"gagnlauss, adj. unyttig, uhjælpsom; bæðivar hann meinlauss ok gagnlauss flest-um mönnum Fld. III, 24910."},{"a":"gagnleið","b":"f","c":"gagnleið, f. Benvei, Vei som fører i ligeRetning mod Maalet; til hellisins máttieigi gagnleið fara frá munklífinu, þvíat hamarr gékk fyrir hellinn þaðanHeilag. I, 15917."},{"a":"gagnleiði","b":"n","c":"gagnleiði, n. d. s. Alex. 9213; Pr. 27624."},{"a":"gagnmælandi","b":"m","c":"gagnmælandi, m. Modsiger, Opponent.Heilag. I, 5588."},{"a":"gagnmæli","b":"n","c":"gagnmæli, n. Modsigelse. Heilag. I, 4523.II, 24925; Fm. X, 4037 (Ágr. 5723);þetta er gagnmælis vatn, þar þrættusynir Israels í gegn dróttni Stj. 33128."},{"a":"gagnnefna","b":"f","c":"gagnnefna, f. Opnævnelse, hvorved hver af Parterne vælger paa sin Side en Voldgiftsmand til Afgjørelse af en Sag.Grg. II, 1913."},{"a":"gagnorðr","b":"adj","c":"gagnorðr, adj. dygtig til at udtrykke sigmed Lethed og finde de rette, bedst træf-fende Ord. Nj. 25 (3830)."},{"a":"gagnsær","b":"adj","c":"gagnsær, adj. gjennemsigtig, = gagn-sénn; glerit er gagnsætt Hom. 17119;jvf Alex. 11632."},{"a":"gagnsamligr","b":"adj","c":"gagnsamligr, adj. nyttig, fordelagtig;hversu þetta mætti gagnsamligan endaeiga Bp. I, 69014 jvf 77020; só atkonunginum væri uskadaligt en aal-muganum gagnsamligt DN. VIII, 1276."},{"a":"gagnsamr","b":"adj","c":"gagnsamr, adj. hjælpsom, som kommer entil Nytte, afhjælper hans Fornødenhedereller Trang; góðr bóndi ok gagnsamrvið menn Fbr. 2514; góðr búþegn viðheraðsmenn ok gagnsamr við alþýðuFbr. 435; jvf Sturl. I, 5624; land velfrjótt ok gagnsamt at öllum ávextiStj. 9224; gagnsamt var bú Harðar,ól hann gest ganganda Harð. 19 (624);hann var eigi fémikill ok hafði þó búgagnsamt (dvs. et gjæstfrit Hus) Eg. 15(182); Sigríðr átti gótt bú ok gagn-samt Fbr. 3313 (jvf Flat. II, 20613.220 fg)."},{"a":"gagnsemd","b":"f","c":"gagnsemd, f. Hjælpsomhed; hafði hannhina sömu skapsmuni um gagnsemdok risnu Hrafnk. 2417."},{"a":"gagnsénn","b":"adj","c":"gagnsénn, adj. gjennemsigtig, = gagnsær.Hb. 44."},{"a":"gagnskeytiligr","b":"adj","c":"gagnskeytiligr, adj. af saadan Beskaffen-hed, at noget kan passere derigjennem;gagnskeytiligt hlið Kgs. 8623."},{"a":"gagnskorinn","b":"adj","c":"gagnskorinn, adj. gjennemskaaren; skem-man var víða grafin ok gagnskorin okrennt gull í skurðina Vígl. 488 (jvfFld. III, 51111)."},{"a":"gagnsmaðr","b":"m","c":"gagnsmaðr, m. = gagnsamr maðr; hónvar mörgum manni mikill gagnsmaðrFbr. 1314."},{"a":"gagnsmeygiligr","b":"adj","c":"gagnsmeygiligr, adj. saadan Beskaf-fenhed, at noget kan smyge derigjennem.Kgs. 86 &vl 12."},{"a":"gagnsmoginn","b":"adj","c":"gagnsmoginn, adj. gjennemboret, gjennem-trængt; gagnsmoginn möðkum Heilag.I, 44917."},{"a":"gagnsmunir","b":"m pl","c":"gagnsmunir, m. pl. Ting som tjene eller kunne være en til Nytte, = gœði. OH.1539; Fbr. 239."},{"a":"gagnsök","b":"f","c":"gagnsök, f. Sag, hvori den sagsøgte op- træder mod sin Sagsøger, Anledning til saadant Søgsmaal. Grág. 14613; Vatsd.44 (7434); Flóam. 6 (1257); Grett. 19113;Vem. 2376."},{"a":"gagnstaða","b":"f","c":"gagnstaða, f. Modstand, = mótstaðaHeilag. I, 20835; Fsk. 20310."},{"a":"gagnstaðarflokkr","b":"m","c":"gagnstaðarflokkr, m. Skare af Fiender eller gagnstöðumenn, = gagnstöðuflokkr,mótstöðuflokkr. Fm. VIII, 3239."},{"a":"gagnstaðleikr","b":"m","c":"gagnstaðleikr, m. Modsætning; eigi bíðrnökkurn gagnstaðleik eða tvífaldleikí þessum þeirra orðum Stj. 26314; jvfLeif. 18017 under gagnstaðligr."},{"a":"gagnstaðligr","b":"adj","c":"gagnstaðligr, adj. modsat, modstridende, som er en (e-m) imod, = mótstaðligr.Kgs. 271. 3032; Stj. 2921. 737; SE. I,62210; Flat. II, 39225; guðin ero gagn-staðlig þíno máli Alex. 9927; þó atþat megi kalla hvárt öðru gagnstað-ligt Alex. 14631; svá máttu fylla gagn-staðlig (dvs. indbyrdes modsatte) atkvæðidróttins Leif. 18017."},{"a":"gagnstigr","b":"m","c":"gagnstigr, m. Gjensti, Bensti, Sti som fører i lige Retning hen til et Sted (jvfgagnleið, gagnvegr). Kgs. 27; Alex.1096; Heilag. I, 20121."},{"a":"gagnstöðuflokkr","b":"m","c":"gagnstöðuflokkr, m. = gagnstaðarflokkr.Fm. VIII, 323 &vl 11."},{"a":"gagnstöðumaðr","b":"m","c":"gagnstöðumaðr, m. Modstander, Fiende, lat. adversarius, = mótstöðumaðr; varek gagnstöðumaðr þeim, er á Jesumtrúðu Post. 22726."},{"a":"gagnstœðligr","b":"adj","c":"gagnstœðligr, adj. = gagnstaðligr. Stj.33517; Flóam. 21 (1727); Fm. IX, 528&vl 14; Æf. 5619 fg"},{"a":"gagntak","b":"n","c":"gagntak, n. Rem som paa den anden Side tager mod Sadelgjorden for at denne kan fæstes i samme. Fm. VII, 17025(Fris. 30711 fg); Plur. gagntök dvs. begge de Remmer som forbindes med hinandenunder Hestens Bug for at fastholde Sa-delen i den Stilling, hvori den er lagtpaa Hesten: hvárki mátti þeim haldasöðull né stigreip, eigi brjóstgjörð négagntök, allt brast í sundr Klm. 45810;ístig ok allar gjarðir ok gagntök vóruaf silki, en ístigin sjölf vóru af rauða-gulli ok sylgjurnar Flor. i AnO. 1850S. 783 ; Þ. skerr þá gagntökin okhrindr ofan reiðinginum af hestinumok klyfjunum með Sturl. II, 9719."},{"a":"gagnvænligr","b":"adj","c":"gagnvænligr, adj. af saadan Beskaffenhed, at man kan gjøre sig Haab om Nytte deraf; mér lízt þetta land úgagnvæn-ligt Flat. I, 4322."},{"a":"gagnvart","b":"adv","c":"gagnvart, adv. lige over eller ud for noget (e-u), = gegnt. Fm. VI, 322; Nj. 23(3416); Flóam. 24 (14823); Eg. 31 (6322)."},{"a":"gagnvegr","b":"m","c":"gagnvegr, m. = gagnleið. Hm. 33 (34)."},{"a":"gagnverðuligr","b":"adj","c":"gagnverðuligr, adj. saadan som gaar en imod, kan ansees for en Gjenvordighed; iðuliga skiptist maðrinn um reiðuligaok gagnverðuliga hluti (= lat. assiduevariatur homo per prospera et adversa)Leif. 19133."},{"a":"gagnvert","b":"adv","c":"gagnvert, adv. = gagnvart. Fm. VII,25317; lét Þ. gjöra rekkju g. dyrumok kvað sér þá mundu fátt á úvartkoma Þorskf. 7221; er G. kom g. búðþeirri, er E. átti, þá hlupu menn frábúðunum ok báru skjöldu at þeimVígagl. 2771; er þat (nl. tunglit) þáful(l)t, er þat er gagnvert sólenne dvs. i Opposition (til Solen), Rimb. 67 a4 (3719)."},{"a":"gagvígr","b":"adj","c":"gagvígr, adj. haard, = stríðr? látum ossþat í hug koma, þótt oss þykki strangrbardagi guðs, at hann mun þó eigigagvígr at verða ok þar mikit áleggja,er lítit er af gert Flat. II, 55312."},{"a":"gal","b":"m","c":"gal, m. Skrigen, Raaben; (Djævlene) grípasálina með miklu gali Mar. 26711."},{"a":"gala","b":"v","c":"gala, v. (gel, gól, galinn) 1) skrige, tude,hyle, gale; om Hane: Vsp. 34 fg (NFkv.7 b16); Stj. 2085; Krage: Hm. 84 (85);Hund: Vegt. 3; Storm: galandi land-nyrðingr Bp. II, 4915; sjá galandinn Bp.II, 10825; Menneske: fór Ólafr þá í brottok gólu þeir eptir í staðnum dvs. de kundeikke indhente ham, men kun skrige efter ham (jvf blístra í spor e-s), OHm. 1728;gala at um e-t við e-n dvs. begjære noget (= skora á e-n) Flat. I, 1826(Fm. XI, 113); Post. 84735. 2) synge (i Besynderlighed Trylleformularer); hljóða-menn þeir, er vanir eru at hvæsaat höggormum eða gala til gorunargaldrs Heilag. II, 55018; gala galdrSE. I, 27618; Hm. 153 (152). 161 (160);Oddr. 8 (7); Grág. 5 fg. 15. 3) ved galdr eller ved sin Tale paaføre ennoget (e-m e-t); afl gól hann ÁsumHm. 161 (160); hraðmælt tunga optsér ógótt um gelr Hm. 28 (29); jvfLok. 31. 4) fortrylle, se galinn. 5) =gœla (hvilket er optaget som Rettelse NFkv.) Sól. 26."},{"a":"galasamligr","b":"adj","c":"galasamligr, adj. kaad, lystig; galasamliglæti Fld. III, 399 &vl"},{"a":"galaskapr","b":"m","c":"galaskapr, m. Kaadhed, Lystighed, Fld.III, 3999."},{"a":"gálausligr","b":"adj","c":"gálausligr, adj. som røber Ubesindighed, Let- sindighed; gálauslig orð Hom. 9122; Homil.8036; gálauslig gleði Fm. VIII, 422."},{"a":"gálauss","b":"adj","c":"gálauss, adj. uagtsom, letsindig. Kgs.698; Bp. II, 17124; Harð. 38 (1112)."},{"a":"gald","b":"n","c":"gald, n. haardt sammenpakket, sammen-traadt Sne, = gaddr. Fm. VIII, 413&vl"},{"a":"galdr","b":"m","c":"galdr, m. (G. -rs, N. Pl. -rar, = ags.galdor Bosw.2 359 b15 fgg; ght. galstar,mht. galstr Mhd. Wb. I, 458 a) 1) Galen;hana galdr Str. 1722. 2) Sang, isærTryllesang, Trolddomsformular, (jvf lat. carmen, fr. charme, eng. charm, lat.incantatio, incantamentum); Heim-dallar galdr SE. I, 1021; með rúnumok ljóðum þeim, er galdrar heita Fris.629 (Yngl. 7); Laxd. 35 (934); galagaldr se under gala; kveða galdr yfire-u Yngl. 4; kveða galdr at ormiHeilag. II, 64113; segja galdr yfir e-uStj. 26719. 3) Trolddom (jvf gerning,fjölkyngi). Flat. I, 21420. 37331; Fld.I, 9716; Stj. 49210; Gul. 281; Grg.I, 2226; Hom. 12227; Gísl. 4123; Harð.24 (7710); Grett. 187 fg; Hb. 302. 3129;Heilag. I, 66837. 4) hvad der gjørestil eller anvendes som Trolddomsmiddel;heitr á - Þorgerði hörgabrúði atreka þann galdr út til Íslands, erÞorleifi ynni at fullu &c. Flat. I, 21329;alfkonan hafði ofit þann galdr á mött-linum, at hver sú mær &c. Mött. 924."},{"a":"galdr","b":"m","c":"galdr, m. (G. -s) d. s. Fm. VIII, 413 &vl"},{"a":"galdrabók","b":"f","c":"galdrabók, f. Trolddomsbog, Bog somindeholder Anvisning til Trolddom, =fjölkyngisbók. Post. 53139."},{"a":"galdrafjölkyngi","b":"f","c":"galdrafjölkyngi, f. Trolddom som udøvesved galdr 2, = galdr 3. Stj. 10031."},{"a":"galdrafullr","b":"adj","c":"galdrafullr, adj. fuld af Trolddom; maðrgaldrafullr Barl. 14911; galdrafullt hornFm. III, 1907."},{"a":"galdrahríð","b":"f","c":"galdrahríð, f. Strid, Kamp, hvorunderder øves Trolddom. Fld. I, 10820."},{"a":"galdrakarl","b":"m","c":"galdrakarl, m. Troldkarl, Mand som øverTrolddom. Post. 57330."},{"a":"galdrakerling","b":"f","c":"galdrakerling, f. Troldkvinde (jvf galdra-kona). Heilag. II, 9112."},{"a":"galdrakind","b":"f","c":"galdrakind, f. Væsen som giver sig af medTrolddom (galdr). Fld. I, 9627."},{"a":"galdrakona","b":"f","c":"galdrakona, f. Troldkvinde, Kvinde som øverTrolddom. Harð. 23 (733); Stj. 491 &vl"},{"a":"galdralaust","b":"adv","c":"galdralaust, adv. uden Anvendelse af Trold-dom. Fld. Suðrl. 16230."},{"a":"galdraligr","b":"adj","c":"galdraligr, adj. som anvendes til, staar iForbindelse med Trolddom; galdraligtorð Stj. 913."},{"a":"galdralist","b":"f","c":"galdralist, f. Kunst at udøve Trolddomved Hjælp af galdr 2. Stj. 10030;Heilag. II, 10613; Klm. 2674."},{"a":"galdramaðr","b":"m","c":"galdramaðr, m. Udøver af Trolddoms-kunst. Fm. XI, 43521; Barl. 10219.14916; Heilag. I, 43523. 5251; Post.5414; Hb. 309. 14; Æf. 7711. 19. 40."},{"a":"galdrameistari","b":"m","c":"galdrameistari, m. Mester i galdralist.Stj. 4376; Post. 5719."},{"a":"galdraraumr","b":"m","c":"galdraraumr, m. = galdramaðr. Fld. II,37529 (jvf 37519)."},{"a":"galdrasamligr","b":"adj","c":"galdrasamligr, adj. = galdraligr. Stj. 915."},{"a":"galdraskjóða","b":"f","c":"galdraskjóða, f. = galdrakona, galdrakerl-ing (jvf skjóða). Heilag. II, 9122 (jvf 9112)."},{"a":"galdrasmiðja","b":"f","c":"galdrasmiðja, f. hvad der anvendes til Ud-øvelse af Trolddom. Post. 553 (jvf 546)."},{"a":"galdrasmiðr","b":"m","c":"galdrasmiðr, m. = galdramaðr. Fris.629 (Yngl. 7)."},{"a":"galdrligr","b":"adj","c":"galdrligr, adj. henhørende til Trolddom;blöð þau, er galdrligar fígúrur eru áritaðar Heilag. I, 5253."},{"a":"galeið","b":"f","c":"galeið, f. (N. Pl. galeiðr & galeiðir) Galei,et Slags Krigsfartøi (mlat. galea, galeida,galio; jvf Diez.3 I, 196 fg). Fsk. 1509;Fm. VI, 16818. VII, 78 &vl"},{"a":"galeiðaherr","b":"m","c":"galeiðaherr, m. Galeiflaade med Besæt-ning. Fm. VII, 7823."},{"a":"gáleysi","b":"n","c":"gáleysi, n. Uagtsomhed, Letsindighed, Ube-sindighed. Landsl. Indledn. S. 920 ;Hák. 434; Kgs. 6735; Bp. II, 1729 fg"},{"a":"galgatré","b":"n","c":"galgatré, n. Træ som bruges til Galgefor deri at hænge nogen (ags. galgatreBosw.2 359 b). Völs. 1735 (c. 35); ogisær Træ, som naar den, der skal hænges,ved Strikken er fæstet til Yderenden afsamme, vipper ham op fra Jorden, Fm.VII, 131 (Mork. 13520)."},{"a":"galgi","b":"m","c":"galgi, m. Galge. Am. 21; Fm. VII, 18611;Fris. 13112. Den ældste Galge var etTræ, hvoraf en Gren eller Kvist bøiedesnedad og derpaa ved sin Elasticitethævede eller vippede op i Luften den medStrikken om Halsen dertil fæstede Person (i Lighed med den Maade, hvorpaa manendnu fanger Dyr, saasom Hare, Gaupe,i Snare) se Fld. III, 33 fg; hvilket for-klarer de i gammelt svensk og danskhyppigen forekommende Udtryk: hängai qvist Geijer & Afzelius Sv. Folkvisor II, 19013; ei ma kono stæghlæ ællrhængiæ a gren Upl. Manh. 49: 2 &vl12; a galga ællr gren latæ ok þærupp hængiæ Upl. Manh. 38; jvf 2Vestm. Manh. 26, 3. Ludus de S.Canuto duce v. 291. 519; Epilogen tilHolbergs Jeppe paa Bjerget; DGl.I, 272; jvf DWb. IV, 1, 116736 fgg;117417 fg. en reiste Galge var til Efter-ligning deraf indrettet som en Vippe-bom, i Lighed med Brøndgalger jvf DWb. IV, 1, 117242 fgg; Mhd Wb. I,269 b13, hvis Vippe eller uligearmedeVægtstang (galgatré) sagdes ríða uppnaar dens længste Arm trykkedes nedmod Jorden og derved den kortestebevægede sig opad og saaledes løftedeop i Veiret den efter Yderenden hæn-gende Person (jvf gelgja). Om hvilkenaf disse to Slags der er Tale i Le-genden Flat. II, 38930 fgg (jvf Hom.1576 fgg; Heilag. II, 18115 fgg) er ikkealdeles klart, skjønt det synes rettest atforstaa det om det første Slags. Ettredie Slags Galge var selv ubevægelig,medens derimod Forbryderen derved blev hængende i samme, at man, saa snartsom Strikken var flynget om hans Halsborttog den Stok, hvorpaa han stod;se Flat. II, 33021. De to sidstnævnteSlags Galger reiste man gjerne for Til-fældet, i hvilket de skulde bruges: varþeim þá högginn galgi Flat. II, 50517;reisa galga Flat. II, 8015; Fm. VII,1219; Fbr. 321 (Grett. 11917); leiða atgalganum, til galgans, undir galgannFm. VII, 12 fg; Mork. 13519. 22; SE. I, 3684; Heilag. II, 18115; festa e-ná galga dvs. ophænge en i Galge, Am. 63; Herv. 33030; OT. 2110; Jómsv. 5832; Fm. VI, 3893; festa e-n uppá galga Bp. II, 1144 (= festa uppe-n Mork. 13524; Fm. VII, 135); þarmun hann festa þik á hinn hæsta galga,er hann fær til Fm. X, 27124; þú skaltvera hengdr við hinn hæsta galgaBev. 271 &vl 7 (jvf DWb. IV, 1116834). Den hængte sagdes at spernagalgann Fsk. 2283; Fm. VII, 14 &vl;Fld. III, 639 (jvf þät his byre rídegiong om galgan Beow. 4886 (2446);ir müst den galgen raiten Keller Fast-nachtspiele 42812; skal ek gefa þérþann reiðskjót, er einn hinn verstiþjófr á at hafa, ok skaltu þar á ríðaRidd. 1583 fg; som Ulfilas og Heliand oversatte det nye Testamentes > med galga, galgo (jvf ags. galga om Korset, se Bosw.2 359 b15 fg), findes og-saa galgi brugt paa samme Maade ellerenstydigt med kross: berandi sjalfssíns galga, hinn hæsta kross, á sínumbletsaðum herðum Mar. 100428; jvf der galge des kreuzes DWb. IV, 1,117215; Mnd. Wb. II, 7 a39 fgg; ags. ródesgalgatre Bosw. 359 b77 fgg; ligesomen Identificering af Kors og Galge frem-træder i den RA. 685 omtalte Skik athænge 2 Ulve hver paa sin Side af denhængte Misgjerningsmand i Lighed med de tvende Røvere, der bleve korsfæstedetilligemed Frelseren, jvf A. KellersFastnachtspiele S. 511 med Anm. -Ivf. gelgja."},{"a":"galgnár","b":"m","c":"galgnár, m. Person som faar sin Død iGalgen; ef maðr er hengdr, ok heitirsá galgnár Grág. 38016; jvf Grg. I,20222."},{"a":"galgtré","b":"n","c":"galgtré, n. Træ som bruges, tjener tilGalge, = galgatré; þar vóru reistgalgtré, ok er Þ. sér galgann -, þá- Mork. 1352; jvf Fsk. 2272; er uppreið galgtréit, þá var Þórir svá þungr,at sundr slitnaði halsinn Fsk. 22724."},{"a":"galgviðr","b":"m","c":"galgviðr, m. d. s. NFkv. 22 b28 jvf 390 a14 fgg"},{"a":"galig","b":"s","c":"galig, s. Galangarod; eitt pund galiga DN. III, 34426; jvf Heyd Geschichtedes Levantenhandels II, 591; Harpestr. 7015 fgg; Mnd. Wb. II, 7 b48 fgg"},{"a":"gáligr","b":"adj","c":"gáligr, adj. ænsende, som giver Agt paa,bryder sig om noget (e-s); kona kappsgálig Am. 6."},{"a":"galinn","b":"adj","c":"galinn, adj. (Præt. Part. af gala) 1) for-tryllet, ved Trolddom bragt ud af sin natur-lige Tilstand og ind i en anden; hennar(nl. tjarnarinnar) vatn er svá ginnt okgalit, at hverr sem þat hefir drukkit,þá hitnar hann af munúðlífis girndStj. 8425. 2) afsindig, ude af Standtil at beherske sig selv; galinn í skapiGisl. 13823; barðist hann sem hannværi galinn Pr. 1789; jvf Fris. 8234;konurnar gerðust svá ginntar ok galnar,at þær tóku karlmennina ok lögðuundir sik til saurlífis Stj. 554; jvfMar. 10274; allir hundar, er út kómu,urðu galnir Fm. VII, 1879; fóru galnirsem hundar Eb. 25 (3825); jvf Fris.613 (Yngl. 6); svá glaðr sem galinnværi Mar. 105026. 3) voldsom = óðr 2;galinn útsynningr Bp. II, 10427."},{"a":"galiza","b":"f","c":"galiza, f. Galicien i det nordvestlige Spa-nien med Staden Compostella, hvor Apo-stelen Jakob sagdes være begraven (Post.589-592. 66929 fg. 675 fgg), og som varet meget besøgt Valfartsted (Fm. X,41611); deraf Galizuland (= Galiciu-land Flat. II, 47923. 48213) Fm. VII,78; og Galizu-Ulfr Fm. XI, 30225; jvfSaxo Gramm. ed. P. E. Müller I,5962; forekommer ogsaa som norsk Steds-navn (ligesom Jakobsland EJb. 1094.1105. 7) EJb. 6127."},{"a":"galkn","b":"n","c":"galkn, n. se finngalkn, hreingalkn."},{"a":"gall","b":"n","c":"gall, n. 1) Galde, lat. fel. Flat. II, 20633;svína gall eða nauta Pr. 4707 jvf 4714. 2) Gift; snýst þeim þat í ormagall ok óumrœðiligt eitr Elucid. 13112;er nú skenkt oss gall fyrir vín ok eitrfyrir guðs blóð Anecd. 38; jvf ágirnd-argall."},{"a":"gallalauss","b":"adj","c":"gallalauss, adj. lydeløs, feilfri. Homil. 1418. 15827."},{"a":"gallbeiskr","b":"adj","c":"gallbeiskr, adj. bitter som Galde. Post.37611."},{"a":"gallblandinn","b":"adj","c":"gallblandinn, adj. blandet med Galde ellerGift; gallblandit eitr Mar. 42519."},{"a":"gallharðr","b":"adj","c":"gallharðr, adj. haard som Sten (jvfgald, galdr?); lætr tumba málit ágallhörðum langslaga lit allt til út-legðar Bp. II, 6518 fg; standa gallharðrá sínni tölu Clar. 319; jvf Æf. 9643."},{"a":"galli","b":"m","c":"galli, m. Feil, Lyde. Hm. 134 (133); Flat.III, 41225; jvf árgalli."},{"a":"gallsúra","b":"f","c":"gallsúra, f. Syre, Eddike blandet medGalde (Matth. 27, 34). Heilag. II, 1910."},{"a":"gallsúrr","b":"adj","c":"gallsúrr, adj. bittersur; sem gallsúrardjöfulsins ráðagerðir eru til fulls eitr-liga bruggaðar Heilag. II, 9111."},{"a":"galtgríss","b":"m","c":"galtgríss, m. Galtgris, ungt Hansvin.DN. V, 48814."},{"a":"galti","b":"m","c":"galti, m. Galte, gildet Hansvin, = göltr(jvf runi). Flat. II, 265. 2712."},{"a":"galtr","b":"m","c":"galtr, m. d. s. DN. III, 17414."},{"a":"galverskr","b":"adj","c":"galverskr, adj. galilæisk. Post. 16135;Mar. 70131."},{"a":"gamall","b":"adj","c":"gamall, adj. 1) gammel af Aar, som harlevet længe (jvf aldraðr, mods. ungr).Fld. II, 937; hvárt sem eru ungir eðagamlir Kgs. 9135; gamalt svín OH.8617; ek em nú svá gamall sem ágrönum má sjá Æf. 918; gamlir dvs.gamlir menn: opt er gótt þat, ergamlir kveða Hm. 135 (134); jvf Flat.I, 2128; á gamals aldri dvs. paa singamle Alder, Fm. III, 719; Laxd. 2 (231). 2) af saadan Alder som den i Gen. til-føiede Levetid angiver. Didr. 22111;Gunl. 4 (2043); Grg. II, 19315 fgg; Hák.248; hve gamall ertu Gunl. 6 (2201). 3) som har levet eller været til i gamleDage, i fordums Tid, næsten = forn;merkrból gamalt EJb. 30015; 7 laupaland gamalt EJb. 424 jvf 119; i gambloregistro EJb. 2713; 3 aura ból áttikirkjan fyr gamalt dvs. fra gammel Tid,EJb. 15615; Ari hinn gamli Bp. I,2618 jvf XXI27. Hvor gamli forekom-mer som en Konges Øgenavn, er dettevel tillagt ham i Modsætning til enyngre samtidig Medregent eller en afhans nærmere Efterfølgere, der bar samme Navn som han, f. Ex. Valdimar kon-ungr inn gamli i Modsætning til hansSøn og Medregent af samme NavnSturl. I, 34636 jvf 3189; naar Hákonkonungr son Hákonar konungs i Over-skriften over hans Brev om tíundar-gerðir ok Ólafsskot kaldes Hákon kon-ungr gamli i Modsætning til SønnenHákon ungi (Konung. 37517 = Fm. IX,49614); naar Magnus Haakonsøn kaldesinn gamli som det synes i Modsætningtil Sønnedatterens Søn Magnus Erik-søn EJb. 2437, hvor søndre Hvelpabyri Land siges given Óslo Bispestol fyrirsál Magnus konungs þess gambla; jvfsynir Hallsteins vóru þeir Philippusok Ingi, er konungdóm tóku í Sviþjóðeptir Inga konung gamla (MagnusBarfods Svigerfader) Herv. 29815."},{"a":"gamalligr","b":"adj","c":"gamalligr, adj. gammelagtig, gammel afUdseende. Flat. I, 33010."},{"a":"gamalmannsrœða","b":"f","c":"gamalmannsrœða, f. saadan Tale somføres af Mennesker, der ere for gamletil at have Rede paa sine Ord. Heilag.II, 23129."},{"a":"gamalmenni","b":"n","c":"gamalmenni, n. gammelt menneske ellercoll. gamle Mennesker. Fm. VI, 24112;Flat. I, 43722."},{"a":"gamalœra","b":"adj","c":"gamalœra, adj. = gamalœrr. Fld. II, 939."},{"a":"gamalœrr","b":"adj","c":"gamalœrr, adj. sindssvag af Alderdom,saa medtagen af Alderdoms Skrøbelig-hed, at man gaar i Barndommen. Grett.8817; Eb. 63 (11729); Nj. 125 (19410);Stj. 4756."},{"a":"gamalórar","b":"f pl","c":"gamalórar, f. pl. Alderdomsørske, at mangaar i Barndommen paa sin gamle Alder.Eb. 63 (11611)."},{"a":"gaman","b":"n","c":"gaman, n. (ght. & gsax. gaman, mht. &ags. gamen) 1) Fornøielse, Glæde, Moro,Spøg, Spot; yðvart frelsi ok fagnaðrer mér gleði ok gaman Fm. VI, 4424;er þat skemtan ok gaman Trój. 34(98 &vl 3); gaman mikit þykkir mérat sögum þínum Flat. I, 35423; þérvar þat gaman en eigi alhugi Sturl. II,13910; gerði sér at gamni ok gabbilok ok dýrð þá alla, er landsfolk veittiþeim góða konungi Flat. II, 38120;er sá einn hlutr eptir, er geta máfyrir gamans sakir ok skemtanar Kgs.2817; jvf Mött. 27 fg; gaman þótti mérat því Grett. 16413; þá man Hrútrhlæja ok þykkja gaman at Nj. 22(331); var þat fyrst, at Guðbrandi þóttigaman at ok mörgum öðrum, en þókom svá, at mörgum þótti ofkeski Nj.88 (12916); glenzar með grá gamni áerkibiskupinn Thom. 816; Sighvatr tókundir í gamni ok með nökkurri svágræð Sturl. I, 34223; sneri ek mínnirœðu til þín í gafni (dvs. gamni)mínu Pamfil. 13835; auðigr þóttumz,er ek annan fann, maðr er mannsgaman Hm. 46 (47); honum var kostrá boðinn, hvat til gamans skyldi hafa,sögur eða danz Sturl. II, 24517; Hákonkonungr - bauð - at göra nökkutgaman af þessu eptirfylgjanda efniMött. 211; hafa e-t til gamans Fm. VIII,424; hafa gull fyrir gamni Sól. 18; hendasér gaman at e-u dvs. more sig med noget,Fm. IX, 24929; Laxd. 71 (2045); Didr.22630 jvf &vl; henda gaman at e-ud. s. Laxd. 71 (2046); Grett. 1421; Bp.I, 7901; brá Sighvatr á gaman viðSturla dvs. henvendte sig paa en spøgendeMaade til S. Sturl. I, 35621; jvf Flat.I, 19934; spurði konungr Þormóð ígamni (dvs. i Spøg) ok mælti svá: hvert&c. Fbr. 1085; mæla sér gaman Flat.II, 3624; mæla at gamni sér Sturl. II,15535; gera, mæla e-t til gamans Fm.VI, 2087. 2) kjødelig Vellyst, = munúð.Hárb. 30; Skirn. 39 (41); Fjölsv. 43.51; hafa (konu) geð allt ok gamanHm. 98 (99). 162 (161); Hárb. 18; jvfVafþr. 32."},{"a":"gamanbragð","b":"n","c":"gamanbragð, n. se léttisgamanbragð."},{"a":"gamankviðlingr","b":"m","c":"gamankviðlingr, m. lidet Skjemtedigt.Fsk. 3329."},{"a":"gamanleikr","b":"m","c":"gamanleikr, m. Spøg, morende Leg. Grett.6714."},{"a":"gamanmál","b":"n","c":"gamanmál, n. spøgende Tale, hvad dersiges for Spøg eller Moro. Laxd. 71(20423); Fm. XI, 1518 (Jómsv.* 1258);Klm. 53222."},{"a":"gamanrœða","b":"f","c":"gamanrœða, f. = gamanmál. Kgs. 3816."},{"a":"gamanrúnar","b":"f pl","c":"gamanrúnar, f. pl. morende Samtale. Hm. 121 (120). 131 (130)."},{"a":"gamansamligr","b":"adj","c":"gamansamligr, adj. morende, tjenlig til gaman. Flat. I, 35425; Kgs. 2821; Heilag.II, 3531; Mött. 22."},{"a":"gamansamr","b":"adj","c":"gamansamr, adj. morende, underholdende,om Person: Fm. IX, 24927 fg; om Ting: Mött. 2 &vl 22."},{"a":"gamansferð","b":"f","c":"gamansferð, f. Reise hvoraf man har For-nøielse. Fld. II, 7711."},{"a":"gamansfrásögn","b":"f","c":"gamansfrásögn, f. Fortælling som tjener til Underholdning, Moro, Fornøielse. Fsk. 1941."},{"a":"gamansfundr","b":"m","c":"gamansfundr, m. lystigt Samkvem, Sam- menkomst for den Fornøielses Skyld som man der søger eller vænter. Nj. 76(11326) &vl"},{"a":"gamansmaðr","b":"m","c":"gamansmaðr, m. = gamansamr maðrKgs. 2817."},{"a":"gamanvísa","b":"f","c":"gamanvísa, f. skjemtende, lystig Vise. Fm.VI, 16910."},{"a":"gamanyrði","b":"n pl","c":"gamanyrði, n. pl. = gamanmál. Kgs.9137; Flat. II, 36232."},{"a":"gambanreiði","b":"f","c":"gambanreiði, f. streng, tung Vrede. Skírn.33."},{"a":"gambansumbl","b":"n","c":"gambansumbl, n. stort Gjestebud. Lok. 8."},{"a":"gambanteinn","b":"m","c":"gambanteinn, m. et Slags Tryllestav (se DM.3 9285). Skírn. 32; Hárb. 20."},{"a":"gambr","b":"m","c":"gambr, m. (G. -rs) et Slags Fugl, efter nogles Mening: Struds (se Ordreg. til Barl. og I. Aasen Prøver af Lands-maalet i Norge S. 20) men snarere =gammr; gimsteinn meiri at vexti engambrs egg Barl. 39 (jvf gammsegg);þá er görr var flygillinn, þá er því-líkast, sem fjaðrhamr væri fleginn afgrip eða af gambr eða af þeim fugl,er struz heitir Didr. 9217."},{"a":"gambra","b":"v","c":"gambra, v. (að) prale, hovere, optrædepaa en overmodig Maade. Grett. 13511;Stj. 40111; Mar. 106017. 107014; Jómsv.7520; gambra yfir e-m dvs. hovere overen som den, der er eller maa blive hans Overmand, Vígagl. 451; Post. 5314.79627; gambra yfir sigri sínum dvs. hovere af, prale med sin Seier, Alex. 13817."},{"a":"gambrskló","b":"f","c":"gambrskló, f. Klo af den Fugl, som kal- des gambr, gammr; hvor Ordet fore-kommer i Testamenter, Skifter eller In-ventariefortegnelser, synes derved at være ment et Drikkehorn (gambrshorn StrømsBeskriv. over Søndmør S. 1579 jvf Ny Samling af Norske Vidensk. Selsk. Skrifter I (1784), 16413), som foran var forsynet med 2 Fødder, i Form af gambrs-kló, af hvilket Slags Drikkehorn flere endnu ere opbevarede (jvf E. OlafsonsReise gjennem Island S. 5223); eitthorn sylfuerbúit ok ein silfrbúinkamberskló ok meder lítit drykkju-horn DN. IV, 45742; skurn, gambrsklóok sverð DN. V, 25529; jvf sex stoorsylfbuen horn, 2 kløør ok eit vædher-horn sylfuer buen ok forgylt DN. V,586 (41019)."},{"a":"gamlaðr","b":"adj","c":"gamlaðr, adj. bleven gammel (ligesom Præt. Part. af et refl. Verb. gamlast).Laxd. 57 (1661); Pr. 7327. 20710; Völs.16910 (c. 33)."},{"a":"gamli","b":"m","c":"gamli, m. Høg? Ghe. 11; jvf NFkv. 284 a."},{"a":"gammadyrr","b":"f pl","c":"gammadyrr, f. pl. Indgang til Gamme (gammi I). Flat. I, 23123."},{"a":"gammi","b":"m","c":"gammi, m. Hytte opført af Jord eller Græstorv til Bolig for Finnerne (Lap- perne), Gamme. Flat. I, 432. 23125 fg;Fm. X, 3794 (Ágr. 55); Fld. II, 1745;ogsaa om en Dvergs Bolig: Didr. 218."},{"a":"gammi","b":"m","c":"gammi, m. Scala i Musiken (fr. gammedvs. les sept notes principales de lamusique disposées selon leur ordrenaturel dans l'intervalle d'une octaveLittré I, 18264 fgg; Scheler dictio-naire d'etymologie fran/,c/aise S. 210 a;eng. gamut Skeat etymol. dictionaryof the engl. language S. 227 b9 fgg).SE. II, 5617."},{"a":"gammr","b":"m","c":"gammr, m. = gambr. Fld. III, 21022;21210 fgg; sáu þeir í loptit fugl einnsvá hvítan sem svan ok eigi minna engamm Partalop. 1521; forekommer somSkibsnavn Nj. 83 (12314. 23). 89 (13516)."},{"a":"gammsegg","b":"n","c":"gammsegg, n. Æg af den Fugl, som kald-tes gammr eller gambr. Fld. III,20718. 20925. 23313 (jvf 21029. 2133)."},{"a":"gammskló","b":"f","c":"gammskló, f. Gribklo. Heilag. I, 34911;Partalop. 3311."},{"a":"gamna","b":"v","c":"gamna, v. (að) more, underholde, gamnae-m með sögum Fm. VIII, 424."},{"a":"gan","b":"n","c":"gan, n. Gaben, Raaben, Skrig; skemmu-mey Ingibjargar konungdóttur hafðigengit þenna dag til hallarinnar, oker hún kom nærri höllinni, sá hún þettahit mikla tröll, hljóp hón þá aptr tilskemmunnar með ópi ok miklu ganiFld. III, 1777; þessir menn fara meðhlátri ok gani (&vl gapi, glaum, gems)Nj. 137 (2201)."},{"a":"gana","b":"v","c":"gana, v. (nd) som det synes oprindeligen = gapa, jvf gína, t. gähnen, ikke aleneom Mundens Aabnen, men ogsaa omandre Bevægelser, hvorved en GjenstandsDele skille sig saaledes fra hinanden, aten Aabning derved fremkommer; forFolkesprogets gana opføres Betydnin-gerne: strække Halsen, se høit op, sætteNæsen i Veiret, og for sv. gana: gapa,se i vädret med öppen mund og til-bakaböjdt hufvud, stå ok undra pånågot Rietz. 184 a32 fgg: 1) aabne sig, lade et Gab, en Aabning komme tilsyne; þá er uppi á sundi hans (nl. Falgeirs)razsaklof gandi Fbr. 956 jvf 942 fg 5(Flat. II, 21533 jvf 35; se ogsaa Ölk. 219). 2) begjære med Graadighed, eg. gabeefter noget for at sluge det, komme iBesiddelse deraf (jvf lat. hiare, inhiare);fyrrum stríddi hann með sverði, entók nú himinríki at herfangi, fyrrumgandi hann á rán, en nú hitnaði hannaf sannri trú Post. 90920; jvf þóttuganir - fyrir hverri klessu Skaldhelgarímur 2, 57 (GhM. II, 47618); þess,(strengda ek heit) segir hann, at ekskylda koma í rekkju Ingibjargar dótturÞorkels leira án frænda ráði o. s. v.,ek skal því renna, segir Þorkell, ganirat honum (dvs. farer paa ham, henimodham som om han vilde sluge ham, ædeham op), ok höggr til hans 2 höndumJómsv. 7633 fg. 3) strække Halsen ud og Hovedet frem (med aaben Mund og op-spilede Øine, jvf Folkesprogets gapa 2,Aasen 209 a2, gína 216 a21) for at glo efter noget, for om muligt at faa se noget; er þeir vóru skamt komnir, hleyptimaðr eptir þeim niðr frá Auðbrekku,sá maðr hét Máni, Grims son, Víga-Starkaðr var á ferð með Þorgrími,hann spurði Mána, hví hann gandesvá, Máni kvazt leita hests síns Sturl.I, 16817."},{"a":"gandr","b":"m","c":"gandr, m. (N. Pl. -ar) eg. Kjæp, Stage; men i Besynderlighed brugt om detTrolddomsmiddel, som Troldkarlen ellerTroldkvinden sendte afsted i sit Ærinde,eller ogsaa dels iførte sig for i dets Hameller Skikkelse selv at fare afsted, ellerpaa hvilket de rede, naar de vilde etsteds hen; se Chron. Norv. 4 fg (85 fg); jvfDM.3 1038 og min Afhandling om Lappernes Hedenskab og Trolddoms- kunst i (norsk) Historisk Tidsskrift IV,164-171; vítti hón ganda, seið hónhvars hón kunni Vsp. 26 (NFkv.4 b16); víða hefi ek göndum rennt ínótt Fbr. 9621; Ó. ferr út ok hrœrðisínn gand, þat köllum vér, at hónfœri at seiða Didr. 3041. Jvf. gand-reið, jörmungandr, vanargandr."},{"a":"gandreið","b":"f","c":"gandreið, f. Riden paa gand eller i Skik-kelse deraf (se gandr). Fm. III, 17613.Ved gandreið Fld. II, 13119 synes ment Troldkvinders Fart til trollaþings; HjaltiSkeggjason sagde, at det var gand-reið, som Hildiglúmr fik se, da han saa í vestrættina, og der syntes se hring okeldslit á ok í hringinum mann á grámhesti -, fór hann hart, hann hafðiloganda eldbrand í hendi, hann reiðsvá nær honum, at hann mátti gjörlasjá hann, hann var svartr sem bik,hann kvað vísu þessa með mikilliraust: -; þá þótti honum hann skjótabrandinum austr til fjallanna fyrir siko. s. v. Nj. 126."},{"a":"gang","b":"n","c":"gang, n. Vei, Adkomst, Passage som man kan eller skal gaa, følge for at kommefrem; þó með þeim hætti, at vér hafimgöng or lopteno fram í garð þeirraþegar oss líkar DN. I, 9219; gékkhann inn einn saman, því at honumvóru göng kunnig Svarfd. 29; öll her-bergis göng eru honum í nóg kunnigMar. 4307; jvf Fm. IX, 5235; Vallalj.619; ætlaðir þú, at mér mundi kunniggöng at orrostum Fm. VI, 38722."},{"a":"ganga","b":"f","c":"ganga, f. 1) Gaaen, Gang (saaledes at derved er lagt mere eller mindre Vægtpaa, at der tales om en Bevægelse til-fods); fá göngu sína dvs. saa Evnen, blive i Stand til at gaa, Bp. I, 22531;vóru þeir flestir í göngu dvs. tilfods, Sturl. I, 26013; ef hann mœddist ígöngu dvs. af at gaa, Sturl. I, 15613;vér letjumst nú nökot só til gönguDN. VIII, 11315; vöxtr mínn er íþrotnan ok þyngist heldr gangan Ljósv. 2291; taka á sik göngu dvs. begynde at gaa, give sig paa Vandring, Korm.18210; tók hann á sik göngu ok fórtil þess er - Fbr. 10113; gera göngusína til e-s Heilag. II, 59411; Marius- leiddi þá fulla göngu upp í hólinn Pr. 3158; vera saman í göngu dvs. gaa sammen, Band. 322; Frs. 8517; vera í göngu,göngunni með e-m dvs. være i Følge med en, Laxd. 73 (20923); DN. II, 15618;þessi var skipan á göngu konungsinstil kirkju Fm. X, 1514; í göngu þeirri(dvs. i den Procession), er alþýða gékkmeð krossum Heilag. I, 38921; þar erþriggja daga ganga eptir endilangriborginni dvs. saa langt, at man behøver 3 Dage til at gaa &c. Hb. 819. 2) Be- vægelse, Fart i Alm. ganga tungls, vindsSE. I, 5621. 9212; ganga sólarinnarRimb. 64 a22. (322). 64 b21. 32 (3212. 19).67 a7 (3721)."},{"a":"ganga","b":"v","c":"ganga, v. (geng, gékk, géngu, genginn) 1) gaa til Fods, paa sine Ben; om Men- nesker: Sturl. I, 4021; ár kváðu gangagrœnar brautir - Ríg stíganda Ríg.1; ef hross þau fœra menn af baki, erannarr maðr ferr með, eða fellr hannfyrir þeim, þó at hann gangi eða standiáðr Grág. 3555; reið jarl, en Karkrgékk Flat. I, 2352; fór hann (dvs. Ó.konungr) þá í kápuna ok gékk, en Sig-hvatr reið o. s. v. Flat. III, 24018;stigu þeir þar af hestum ok génguSturl. I, 3747; jvf Fm. VIII, 1723 fgg; engi hestr mátti bera hann ok gékkhann hvert sem hann fór Fris. 5115(Hkr. 6523); hón skríðr heldr engengr inn í staðinn Clar. 2116; komþar at gangandi maðr Heilag. II,26; jvf Barl. 8726. 2) gaa afsted, fremad paa sin Vei, saavel om Men-nesker som Dyr; gengr hann heimleiðisFinb. 4513; vóru hestir fram leiddirok bitust vel ok þótti öllum hestrIngolfs bezt ganga Vígagl. 1319 jvf 57;fig. ganga guðs götur Flat. III, 24728. 3) gaa omkring; om levende Væsener: hafði - kallat hana þá vesta kono erá gékk grasi heima at sjalfra þeirraá Hæm DN. II, 22617; kalfrinn óxskjótt ok gékk í túni um sumaritEb. 63 (11630); þar var vanr at gangahafr um túnit ok skyldi engi hann íbraut reka Nj. 41 (6213); Freyfaxigengr í dalnum fram með liði sínuHrafnk. 68; kýr gangandi dvs. virkelig,levende Ko, mods. kýrlag DN. I, 63. 45415.IV, 67110 fgg; ganganda fé = kvikfé,se under fé; gékk með þrjá ganganda(dvs. levende) gripi: hesta tvá ok hundHítd. 2211; om Fisk: ár þær eða vötn,er netnæmir fiskar ganga í Grg. I,13023; só at fiskar mætti frjálsligaganga milli fjalls ok fjöru DN. VIII,8320; jvf ganga upp 1. 4) gaa henover, langs efter noget, m. Akk. (jvffara 11); han gek bade deili ok ændæ-merkki milliom garðænne á AustænaaDN. XI, 10722 jvf 13. 15. 5) være paa Reise:gestr gangandi se under gestr, jvfgangandi (m.); gaa omkring paa Betleri(verðgangr), = fara 1 (S. 379 a12; jvfgöngumaðr, förumaðr, göngukona) Grág.10311. 13(Grg. II, 312. 14). 6) gaa, bevægesig fra Sted til Sted; om livløse Gjen-stande, som sættes og holdes i Bevægelseved en eller anden drivende, bevægendeKraft; byrr var á blásandi ok gekk bráttknörrinn mikit Fm. VI, 24923; dróguþeir segl sítt upp, gékk skipit bráttút á haf OH. 1362; heyrir hann, atvagnar ganga Fld. II, 5317; gékkspjótit í gegnum hann Nj. 146 (2473);lét sítt hornit ganga á hvárn bekk Fm.III, 18922; hljóp hann til með sviga oklét ganga Konung. 14226 (Fm. VIII, 3222);jvf Grett. 13627. 7) gaa bort; om Men-nesker: B. svaraði engu ok gékk vegsínn Dpl. 1518; ogsaa om at gaa bortfra denne Verden, dø (jvf ganga af,ganga fram, líða fram): eptir genginnguma Hm. 71 (72). 8) tage Ende, for-gaa saa at intet mere deraf er tilbage;er mánaðr er genginn Gul. 10212; gékkengi sá dagr, er þeir berðist ekkiKlm. 3710; þar vóru bæði tilföng góðok gnóglig, ok géngu úsparliga Sturl.I, 1713; bœtandi höfuðbendur ok allanannan skipreiða, hvar sem gengit hafðiHeilag. II, 9616. 9) være i Gang efterat være kommen paa Glid, især i fig.Betydning: fortsættes, vedblive efter atvære kommen i Gang; gnustu þá samanvápnin ok gékk þat um hríð Sturl. II,15037; þeir eiga langa orrostu ok harða,ok er þat hafði gengit um hríð, þá -Fld. II, 53426; lét A. svá ganga (ved-blev A. dermed, gjorde saaledes frem-deles) fram á sumarit Grett. 10425 og-saa upers. gengr e-u dvs. noget vedbliver,vedvarer, = e-t gengr: lætr hannúspart ölit -, ok gékk því lengi Grett.4316 jvf 8327; hefir þessu gengit margamannsaldra Flat. I, 28220; gékk því(hallæri) um allt Ísland Bp. I, 18413. 10) fremtræde, optræde, især om Personer,som optræde i en Retssag paa saadanMaade eller med saadant Retsmiddel,som antages at skulle faa Indflydelsepaa Sagens Udfald, med Retsmidlet tilføiet i Akk. ganga undanfœrslunaDN. II, 22618; jvf g. settarsværi,tylftarsværi DN. II, 22614. 26; i Dat.hann hafði skírslum fyrir gengit meðsvörnum eiði DN. III, 15310; láta gangavátta sína dvs. fremføre sine Vidner, DN.III, 153; ogsaa: láta ganga vitni DN.XI, 1515; láta ganga próf (= leiðapróf) DN. IV, 64823 (jvf eptir þessupróf ok skilríki gengnu DN. III, 16532);láta ganga skil DN. XI, 18515; hvorhosláta ganga e-t bruges ikke alene omhvad nogen fremfører i Ord, men ogsaaom hvad andet en sætter eller holder iBevægelse; bóndi kom út ok hafðiklæzt meðan Grettir lét ganga töluna(dvs. talte) Grett. 8530; G. gaf sik ekkiat meðan G. lét ganga söguna, en erhann hætti, þá mælti G. &c. Grett.8823; láta þeir ganga grjótshríð sváharða, at - Jomsv. 6732. 11) være iBrug, være gangbar, have Gyldighed;þann svein jós Þ. vatni at þeim sið,at þá gékk yfir Flat. I, 7128; skír-skotaði til þeirra laga, er géngu áUppsala þingi OH. 8625 (Flat. II,17011); aldri meðan dönsk tunga gengrFlat. I, 5696; tungur, er ganga umaustrveg Ingv. 9 (160 b17); jvf Þ.Jon510 (119 b22); peninga þeirra, sem núganga DN. I, 24410; gékk þetta gjaldum allar sveitir vestr nema Rauða-sand Sturl. I, 38631; seli þeim semþarf eptir því, sem gengr flestra mannamillum Landsl. 7, 147. 12) have Frem- gang, saa Udfald af saadan Beskaffenhed, som nærmere angives; hann var maðrsvá forspár, at mart gékk eptir því,sem hann sagði Bp. I, 87336; þóttiþetta mál at óskum hafa gengit Dpl.1428; gékk mér með undarligri ham-ingju mítt ráð Post. 68111; gékk þatauðvelt Sturl. II, 215; seint gengrgjaldit, greizlan Fm. IV, 3294; OH.1499; gékk þeim lítt atsóknin Stj.38510; fréttu hversu herrinn eða bar-dagar géngu dvs. hvorledes det gik medHæren o. s. v., Stj. 51413; mart gengrverr, en varir Hm. 39 (40); sagðibiskup, at hann mundi henda meiramisfelli -, en þat gékk svá (dvs. dermedgik det saa), at - brann þar uppbœrinn allr at köldum kolum Sturl.I, 24017; tilraunir vóru gervar, ok génguþær vel Sturl. I, 3623; keisarinn sitrum borgina, ok gékk ílla at vinna(hana) Mag. 431; upers. gengr e-m e-nveg dvs. det gaar en saa eller saa: gangamun ykkr andæris Am. 14; gékk henninær dauða dvs. det gik hende saa, at hun (i sin Barnsnød) var Døden nær, Flat. II, 23630; þess biðr ek, at þú minnistmín þann tíma, sem þér hefir velgengit Stj. 20033 (1 Mos. 40, 14); tekstmeð þeim en snarpasta orrosta, okgengr betr Eneas mönnum Bret. 5(12219); med Tingen, hvormed det gaarsaa eller saa, tilføiet i Dativ: því gékksvá (= þat gékk svá) eptir sem Mar-tinus sagði Heilag. I, 5634 (jvf 61727 under ganga eptir 4); ogsaa: gangaste-m e-n veg: þér gengst ílla Am. 53;meðan er mér gékkst vel Barl. 5911;þeim gékkst allt eptir vilja sínum Barl.6233. 13) lykkes, = ganga vel; Ö. tókbáðum höndum um Sæmund fyrir neðanöxl ok ætlaði at fœra hann af baki,en þat gékk ekki Sturl. II, 964; ekhefi fœrt niðr stór brot með viðumok -, ef eigi hefir gengit elligarÞ.Jón. 815 (120 b17); steig í stig-reipit ok ætlaði á bak, ok (þat)gékk ekki, því at hann var þrotinnmjök af mœði Sturl. II, 11719; jvfSvarfd. 2240; en þó at heiðingjar viljaræna -, mun þeim þat eigi gangaKlm. 1729; jvf Fm. III, 18925; Fm.VI, 2841; Þ.hræð. 2720; þeim gékk þarekki at fara Nj. 146 (2473); ogsaa gangast d. s.; Sigurðr bað honum friðarok lætr konungr þat gangast Flat. II,13930. 14) flyde, strømme: vóru þáallar tunnur fullar víns svá, at þámundi yfir ganga of allar Heilag. I,19224; men ogsaa med den eller det, hvorafeller hvorover noget flyder, som Subjektog det flydende tilføiet i Dativ (jvf fara 16) f. Ex. hann gékk blóði á hverj-um halfum mánaði Bp. I, 33712; gékkhann þá blóði ok blóðlifrum í einastóra munnlaug Bp. I, 38321. 23; Arriusvarð bráðdauðr ok gékk or sér öllumiðrum Pr. 9517; eller i Gen. f. Ex. hanngat torvelliga ok með miklum sárleikgengit hinnar þynnri þurftarinnar Bp.I, 18314. 16; herunder kan maaske ogsaahenføres at lúðrar siges ganga, naarder af dem udgaar en Lydstrøm: Mork. 1443. 15) bringe det dertil, foraarsage,at noget forfares, spildes; géngu þáklæði af sér Fris. 38114 (= géngu þáklæði af þeim Hkr. 8075; Fm. VII,320), jvf isl. ganga skó ok sokka, se Oxf. 189 a6; gangast v. r. forfares, spildes, = únýtast; mættim vér ráða um nökkut,at málit géngist Vigagl. 22101; vargengin sér ríkisstjórnin Bret. 12 (15529);afli genginn (= farinn at afli) Brot. 16 (NFkv. 240 b1)). 16) voxe, gro, =gróa, vaxa; medens der ikke kan paavisesSteder, hvor ganga forekommer i denneBetydning med Væxten som Subjekt, er det paa efternævnte Steder brugt medStedet, hvor noget voxer, som Subjektog Væxten tilføiet i Dativ: einn maðrátti jörð þá, er af vangeymd gékkklungrum ok þyrnum ok öðru íllgresiHeilag. II, 65139; þar mátti sjá akrinnaxi genginn ok döggvaðan bæði ofanok neðan Thom. 54325; jvf skóggeng-inn. 17) blive, være noget, med følgendeNom. göfugt dýr ek heiti, en ek gengithefk inn móðurlausi mögr Fafn. 2;vön gékk ek vilja vers ok beggja Sig. 3, 9; gékk honum engi hærri í bók-nám Heilag. I, 3801; med Præp. at:þótti konungi at vísu ganga dvs. bliveKongen utvilsomt, Trist. 11 (6424). 18) trænge saaledes ind paa noget, gjøresaadant Indtryk derpaa, at det maavige for Trykket; ganga e-n á bak dvs.trænge en saaledes tilbage, at han bevæ-ger sig baglængs; gengr hana á bakok brytr í sundr í henni hrygginnFlat. I, 53019 jvf 53033; hann gengrbjörninn á bak ok braut í sundrhrygginn á honum Finb. 257 jvf 3424;gangast, v. r. rokkes, bevæges ud afsin forrige Stilling, = ganga 17; gékkstÞorgerði hugr við harmtölur hansLaxd. 52 (15426); jvf Eb. 51 (9617);Alex. 12621; Gísl. 9820; við slíkar for-tölur hennar gékkst Einari hugr tilágirni ok svika Flat. I, 22516; er þeirkómu opt með bœnarorðum til hans,þá gékkst hugr hans við ok sam-þykktist við þá Mar. 1191; jvf Bp. I,3569; ogsaa: forandres, antage en fraden oprindelige afvigende Skikkelse ellerBeskaffenhed: géngust þeim (sögur)mjök í minni optliga OH. 236 jvf 38;má því eigi þetta mál í munni (dvs. imundtlig Tradition) gengizt hafa Fm.VIII, 114; þær tungur, er or einni okhinni sömu tungu hafa gengizt okgreinzt SE. II, 121. 19) siges, fortælles (jvf flytjast, se flytja 5); góðar fréttirganga frá þér Flat. II, 14125; ef þeirhlutir ero sannir, er vér heyrðum meðfrægð af þér ganga Heilag. II, 968. 20) strække sig, ligge i en eller anden Retning; gékk nes lítit í ána fram Nj. 151(26130); í gegnum Danmörk gengr sjórí austrveg Symb. 124; lögðu við neseitt, er þar gékk til hafs Fld. II, 52411;öðrum megin ness þess, er þar gékkfram Krók. 1417; höfðar tveir génguá vixl í firðinum Krók. 1324; jöklarmiklir géngu tveim megin víkrinnarFlóam. 22 (14312); jvf Krók. 1320;sá hann dal ganga upp at fjöllumKrók. 2119; þar ganga Naumdalir atnorðan Flat. II, 2217; svá þó at vegergange firi útan hús þeirra ok garð, ervér - DN. I, 9222; þar gengr ein mýrofan or halsinum Grett. 1095; Europahefst upp - ok gengr - vestr allttil endamarka Hispanie Stj. 8222; öllumegin gengr at henni haf ok kringirum hana Stj. 8526; af fjósi gengr for-skáli inn í mannahús Dpl. 2817; ídjúpa dyflizu, er niðr gékk í jörðPost. 69411. 21) skride til at gjørenoget med følg. Inf. (jvf fara 3, ogom lignende Anvendelse af t. gehen se DWb. IV, 241741 fgg); gékk at eigakonu Stj. 4681; jvf Grág. 16317; gékkjarl at þeirri veizlu at eiga IngibjörguTryggvadóttur Flat. I, 46929; konuskal ek eiga ganga Leif. 484. 5117(Luc. 14, 20); ganga sofa, at sofa Fafn.27; Hm. 18 (19); ganga vega Lok. 15. 22) tilfalde en (e-m), saa at han faardet; hann vissi, at Hrafni mundi ganga(dvs. at Hrafn vilde faa) njósn um ferðþeirra Sturl. II, 22434. - Med Præp. á: 1) ganga á dvs. gaa ind, søge at trængesig ind paa noget: gékk á lagit dvs. gik indpaa det Spydstik, han havde faaet, saa atSpydet trængte dybere ind i hans Legeme, Þorskf. 5615. 626. 7822; nú ganga menná vörð, ok kenna menn, at þat eroskilamenn, þá skulo þeir í friði faraHirðskrá 4518; nú rennr Helgi semfljótast má hann, en Hávarðr gengr áeptir ok biðr Helga eigi hlaupa undansér Gísl. 612; þótti sem eigi mundiá gengit heraðit, ef hann væri eigiþar Sturl. II, 13913; om Ild: tók núat slá loganum upp í hallina ok brannhvert hús at öðru -, en sú hall, erhann var í, var steinhvelfð ok gékkhvergi á Pr. 24516; om Vand: sjórinngengr á láglendin Heilag. I, 70329;á sú, er R. heitir, fékk mikinn vöxt,svá at hón gékk á bæði lönd Heilag.I, 65326. 2) ganga á e-t dvs. angribe,anfalde (jvf áganga, ágangr 1): ganga áríki e-s Flat. II, 11923; jvf Ingv. 3(145 a6); bið ek yðr -, at þér hald(i)rþessa skipan við hana ok gangir eigiá hana ok rænir DN. III, 4515; sváframt sem þér gangir á þessa skipanokkra DN. III, 4513; herhen hørermaaske: hann gékk á seiðinn Laxd.37 (9928). 3) ganga á e-t dvs. gjøre sigskyldig i Brud paa noget: ganga á griðLandsl. 1, 53; Flat. III, 42121; g. á eiðasína Band.* 1120; jvf Vsp. 30 (NFkv.5 a24); g. á heit, orð sín Finb. 6324;Flat. II, 38519. 4) ganga á e-t dvs.trænge ind i, gjennemtrænge: svá varöruggliga búinn at hlífum, at ekkigékk á Sturl. II, 21620 jvf 2171; hannvar í panzara þeim er ekki gékk á Sturl.I, 2849 fg; Þ. var í brynju þeirri, er full-trúi hét, ok ganga eigi spjótalög á Sturl.I, 37618; jvf Klm. 16029. 5) ganga áe-t dvs. med fuld Resignation overgivesig i eller til noget: ganga á miskunn,vald e-s Flat. II, 11919; Fm. IX, 52423;g. á náð e-s Vatsd. 5 (1112); g. á trúe-s Didr. 32122; g. á fátœki Æf. 998. 6) ganga á dvs. gaa op det ene mod detandet, som to Ting af lige Størrelseeller Værd, = standast á: ekki erannars getit, en þeir léti þetta (dvs. deFornærmelser som de havde tilføiet hver-andre) á ganga Hítd. 4714. 7) gangaá e-t dvs. falde paa noget som en For-pligtelse: A. - skal eiga Blikar -eftir þí sem hann bað, er þá géngu áat leiguburð 7 veter (dvs. vættir) maltsok 6 aurar sylfrs DN. II, 179. 8) gangaá med Inf. dvs. skride til at gjøre noget,= ganga 21: fyrr en hann gangi áat skera hvalinn Grág. 51722. - af:ganga af e-u 1) gaa bort fra noget,forlade noget: gengr svá af henni dauðriFlat. I, 53020; ganga af vitinu dvs. gaafra Forstanden, miste den, Klm. 23110;g. af kristninni, af kristnum dómisínum, af trú sínni dvs. , . II, 126;falde af fraKristendommen o. s. v.Flat30. 32;Hb2 . II, 181;Heilag38 segir þatforna eign sínna langfeðga ok því vilhann eigi af ganga . 19;Æf18 gengrþat (dvs. gullit) svá ríkt, at þat geymiraldri af honum hvárki nótt né dag. I, 254;Flat27 géngu þá klæði afþeim, svá at þeir spentu næfrum umfótleggi sér . 807 (. VII, 320);Hkr5Fm10hann grét sem barn, en er þat gékkaf honum, mælti hann &c. . 357;Fris35er af þeim gengr berserksgangrinn. 28 (48);Eb7 jvf . 27 (55);Eg3 .HeilagI, 678;39 gékk af honum móðrinn oksefaðist hann . I, 144;SE6 jvf .Stj118;34 ;ogsaa afstaa, lade uænset, mods. fylgja 5, hafa ekki uttan gömulf. Ex.privilegia fyrir sér, af hverjum þeir hafagengit langan aldr ok fylgt þeim ekkieptir því, sem nú fylgja þeir . IV,DN100. 18 ganga af dvs. : síðan géngu af páskarnir2)gaa bort, ophøre,forsvinde. 45 (132). Laxd14 ganga af dvs. : géngu þá3)gaabort fra denne Verden, dønökkurir menn til heljar af . II,Sturl17;21 jvf . II, 559. 668. IV, 772.DN28 ganga af dvs. : varð4)løsne, gaa løsundir honum skyrkyllirinn, ok gékk afyfirbandit; hjó til hans með exi áhalsinum - ok gékk þegar af höf-uðit . 55 (162). Laxd28 ganga af5)e-u dvs. ,udgjøre Overskuddet af nogetblive tilovers efter at noget er taget (jvf afgangr); þat er af gékk þeirranauðsynjum . I, 380;Heilag30 jvf .Leif84. 171;1624 þat er af skuldum gékkdvs. , . 227 (. II,udgjorde det overskydende, naar Gjæl- den fraregnedesGrág3Grg150);19 : núogsaa uden tilføiet Dativgengr honum hey af, þá er honumrétt at selja þat . 502;Grág13 gjörirB. fóðr til fjár Þóris ok hugðist sváat, þó at algjafta væri til alþingis, atþó mundi af ganga 5 stakkar .Hænsn 5 (138);9 svá býr þú um, at þess þarfvið, ok gengr þó ekki af . VII,Fm264;25 þeir slógu þegar kaupi samanok gékk af mikit fé í sjóði, er sveinn-inn átti, svá at hinn hafði þar ekkií móti at gefa . II, 79. Flat13 ganga6)af e-u dvs. : svávære Udbyttet, Afkastningen afnoget, den Indtægt man har derafmykit í Dalsegg, sem af ganga sex merkrsmœrs . IX, 176;DN11 skal B. - land-skyld upp bera bæði þá, sem nú gékkaf í ár, ok þá, sem framleiðis af gengr. XI, 72;DN15 jvf . II, 115. 133. III,DN614105. 6 ganga af e-u dvs. : hljóp R. at honum6)udgaa, ud-strække sig fra nogetok hjó á handlegginn við hreifann,svá at ekki hélt nema sinar þær, ergéngu af þumalfingri . I, 284;Sturl11kasta akkerum undir nesi einu, þatgékk af meginlandi . II, 174 jvfFld22191;15 . 28 ganga 20. Dpl17se ganga7)af e-u dvs. (jvf gangafortælles, siges om noget,have noget til sit Indhold19): gengr þessi saga, er nú ætlumvér at segja, mest af Sverri konungi&c. . VIII, 1;Fm18 þá bók -, hver ergengr ok segir af sérhverjum heilögummönnum á þeirra hátíðum ok messu-dögum . 2;Stj8 af gagnstœðligum hlut-um heimsins gengr þat (dvs. ), at þeir fyrirlíta oss &c. .siges de OrdÆf 56;20 hveriga tungu er maðr skal rítaannarrar tungu stöfum, þá verðr sumrastafa vant af því, at eigi finnst þathljóð í tungunni, sem stafirnir hafaþeir, er af ganga (dvs. ) . II, 12. da kommer mantil at mangle nogle Bogstaver fordi detandet Sprog ikke har de Lyd som der- med skulle betegnesSE10 8)ganga af sér dvs. : gékk íllskagaa til Yderligheder,saa at det bliver en Overdrivelse, saaat det ikke er med Maademanna svá mjök af sér, at - . 54;Stj32jvf . I, 141;Bp34 þá gékk mest afsér ranglæti manna um alnir -, ateigi þótti svá lengr mega vera . I,Bp135;21 hann gengr af sér sem mest,ok gerði stór slög á liði jarlsins .Flat I, 193;19 mjök ganga þeir fóstbrœðrnú af sér, er þeir drepa menn af oss. 18. Fbr4 ganga e-t af sér dvs. , .9)gaasaaledes at noget falder af enFris 381 (= géngu þá klæðin af þeim14. 807). - Hkr5aptr: ganga aptr1)dvs. (): síðan géngu þau lönd aptrfalde tilbagei den forrige Eiers Be-siddelseundir Arna . II, 491;NL9 þá skulueignirnar aptr ganga til kirknanna. I, 455. NL18 ganga aptr til e-s dvs.2): kann þar nokot í bresta, þá skalindtræde i sin forrige Ret til noget, hosenElin aptr ganga í Spildar til svámikils, sem á fátt verðr í húsabótenniá Tolom . I, 385;DN21 verðr ok fyrirnefnt kaup ey frjálst, þá skal opt-nefndr Ívarr aptr ganga til mín - umsvá marga peninga, sem - . XI,DN64. 17 ganga aptr dvs. : ef menn kaupa saman3)underkastes saa-dan Tilbagegang, at der indtræder enFormindskelseat lögum, þá skal aptr ganga vantalaen fram oftala þar til, er þeir hafastréttar tölur við . 5, 42. Frost4 ganga4)aptr dvs. : nema maðr seli úheimilt eðagaa tilbage, hæves, træde udafKraft, tabe sin Gyldighed, blive udenFølgersé fals í, þá skal kaup aptr gangaen hinn hafi andvirði sítt . 8,Landsl10. 6 ganga aptr dvs. ( aptrganga), . III, 197;5)gaa igjen efter DødenseFm19. 37. Grett16 ganga aptr dvs. (hurð) rekin aptr, 6)gaa igjen, om Dørsom efter at haveværet oplukket, bliverigjenkommer til at tillukke Døraabningen: vildi hann aptr reka hurðina, en O.setti á milli öxarskaptit, svá at eigigékk aptr hurðin . 20. Bárð16 ganga7)aptr með e-u dvs. (jvf gangaigjen, paa ny blivetilvoxen, overgroet med noget16): jörðin var atter gengin með skóg. VIII, 433. - DN13at: ganga at1)e-m dvs. (jvf fara at 1, hlaupa at e-m,gaa løs paa en, angribe, over-falde enatganga), . 98;Grett30 bœndr - génguat þeim ok drápu þá . VIII, 195;Fm5þeir, er mest höfðu gengit at kon-ungi at neyða hann til blóta . I,Flat58;5 gangast at dvs. ,angribe hinanden . 13;Vígagl2 . I, 167. Sturl26 ganga2)at e-u dvs. : ætlum vér ok svá at atgive sig i Færd med, tage sigaf nogetganga málinu, at sektir skyli verða. 132 (207);Nj17 S. lét fœra niðr ofamikit sáð ok gékk þar mjök sjalfrat . II, 512;Flat22 þá vildi lýðrinnganga at ok grýta David . 489;Stj28eigi hafði K. haft sverðit konungsnautí hendi þá, er hann hafði at þessugengit dvs. ,været sysselsat med dette . 46 (134). Laxd23 ganga at e-u dvs.3): fluttu fé allt vestr til Saur-tage noget i Besiddelse, modtage ellerovertage noget, hvortil der aabnes enAdgangbœjar ok töldust ganga at sínu .SturlI, 51. 19 : vil ek, Flosi!4)gaa ind paa noget som bydeseller kræves, saa at man finder sig deri,giver sit Samtykke dertilat þú gjaldir mér þriðjung mínnúskerðan; Flosi gékk skjótt at þessuöllu . 148 (256);Nj30 áttu menn þáhlut at við Böðvar, at hann skyldi atþessu ganga, sem Urœkja bauð .SturlI, 330;26 ekki er Sigvaldr þessa trauðrok gengr hann at allglatt . 68;Jómsv14jvf . 71 (178);Laxd9 . 7 (130).Bret3 ganga at e-u dvs. : ef funnit er í lásum -5)passe saaledes tilet Laas eller Gjemme, at dette dermedkan oplukkeseða í örkum, þá er sá útlægr, er þeimlykli varðveitir, er at gengr . 1,Eids24;7 skaltu F.! fá mér lukla þá, semganga at kistum yðrum . 17;Finb6hann hafði látit gjöra lykla, er atgéngu þeim lokum, er borgin varlukt með .* 24;Mag ek hefi at varð-veita konungslykil þann, er at öllumkistum gengr ok lásum, nú mun ekmeð þeim upp lúka kistunni, ef þúvilt ekki selja mér lykil; V. sér, atI. mun upp höggva kistuna, ef hónværi ekki upp lokin, selr þá framlykilinn; I. lýkr þá upp kistunni okfinnr þar marga lykla þá, er at gangaöllum lásum þeim, er vóro á R. .Fbr46 fg;14 jvf . II, 158 fgg - Flat29eptir: ganga eptir e-m dvs. , =1)følge enfylgja (jvf eptirganga, eptirgöngu-maðr): þó at H. væri þessa ófúss okletjandi, þá kunni hann eigi at gerasteinlagi um þetta, er hann sá, at öngvirvildu eptir honum ganga . IV, 87.Fm6 < B>2) ganga eptir e-u dvs. : göngum heim eptir verðinuhente noget, gaaetsteds hen for at faa noget med sigtilbage. 18;Þ.hræð28 var þá gengit eptir þeimHrafni ok Sturlu . II, 131. Sturl16 3)ganga eptir e-u dvs. (jvf ganga at 2, farabryde sig om, tagesig af en Tingat 2): ek mun ríða rétta leið mína tilÞverár, munu þeir ekki svá mjökeptir þessu ganga . 8;Vígagl48 þér felek á hendr, S.! at hefna bróður þíns,ok vænti ek, at - ok þú munir mesteptir ganga . 99 (154). Nj8 : er4)indtræde, ske, foregaa i en paafølgende Tidok víst at vita, at hörð refsing gengr(&vl kemr) eptir við þá, er í mót-gerðum eru við hana . 106;Mar15 : varisær om Forudsigelser eller Spaadommeþat ok lagit á mik með aldrinum,at ek skylda hvergi una lengr en 12mánuðr, ok vissa ek, at þat gékk alteptir . II, 136;Flat19 rétt segir þú,jarl! kvað konungr, eigi muntu minnamismæli mæla þá, er þú átt skamtólifat; þat gékk eptir, sem segir íjarlasögum . II, 347;Flat7 þetta gékkallt eptir, sem Martinus sagði fyrir. I, 617;Heilag27 gangast eptir . :v. rd. s.vissu þeir ok trúðu, ok þat mundiallt eptir gangast, er hann sagði þeimfyrir . 413. - ganga frá e-uPost22frá: : Hrafns-1)gjøre sig løs fra noget, saa at manikke giver sig mere af dermedsynir géngu frá liðveizlu við Jónssonu. I, 261. Sturl15 (jvf ganga af 1): géngu þá2)blive skilt fra noget,ved nogetfrá (dvs. ) stokkarnir .da løsnedeGrett84;18 sumir munu ganga frá öllu fénudvs. , . 131 (203).miste al sin EiendomNj30- ganga fram: fram: ,1)gaa frem,træde frem paa Gulvet fra sit Sæde . 48 (75). Nj8 , . 67 (102);2)gaa frem i Strid modsine FienderNj28 þat sérlítt á (dvs. ), at þúdet viser sig kun lidthefir víða vel fram gengit . 136.Grett5 , . 67 (102);3)foregaa, fuldbyrdes, komme til Udfø- relseNj19 . I, 82;Flat17gékk þat verk svá nauðuliga fram, at- . II, 157;Bp16 þeir grýttu á þáEsphœlingar, ok gékk eigi fram reiðin. 11;Vígagl71 þat er vili mínn, atkonu sé beðit til handar mér; vildaek - at, þú værir mér þar um flut-ningsmaðr, at þat géngi fram . 70Laxd(201 jvf );2026 þat -, er stór vandræðimundi af gerast, ef fram géngi .Laxd71 (204; = . 66). 21Laxd. R24 : at4)have Fremgang, tiltage, voxe, forøgesúsiðrinn lægðist - en eigi géngifram . VIII, 312;Fm17 er fram gékkmjök kvikfé Skallagríms, þá gékkféit upp til fjalla allt á sumrum .Eg29 (59);11 fé Hallgerðar gékk framok gerðist allmikit . 12 (22);Nj10 jvf . 5, 42 ( ganga aptr 3).Frost3se under , = ganga af 2: nú líðr svá5)gaa bort fra dette Liv, fra denneVerdendögum, at Hárekr bóndi gengr framtil frænda sínna . XI, 422;Fm18 þarkemr dögum, at ábotinn gengr framtil guðs . 26;Æf40 mik mœða sár ok ekmun nú vitja frænda várra framgenginna. 108 ();Völs19c. 12 þar saug Niðhöggrnái framgengna . 43 (. 7 a). -VspNFkv23 fyrir: ganga fyrir e-m dvs. : lézt ætla, at eigi1)gaa foranen, i Forveien for enmundi þá njósnir ganga fyrir þeim. I, 252. Sturl24 ganga fyrir e-n dvs.2): Aslákr - ferr átræde frem for en, saa at man staarlige over for hamfund konungs ok gengr fyrir konung,konungr tók vel kveðju hans .FlatIII, 401;16 fyrir 5. se under ganga3)fyrir e-u dvs. : nú mun tilsætte sig i Spidsen fornoget, forestaa noget, tage sig af enSag, søge at fremme denverða sá maðr, er fyrir mun gangaþessu ráði . II, 37;Flat13 hverr semskyldugr verðr fyrir at ganga kom-munshúsi váru . II, 242;DN6 var þarmart folk, en húsbóndi gékk svá fyrir,at ekki skorti . II, 112;Bp4 gékk Þor-finnr mest manna fyrir sekt þeirra dvs.Þ. var den ivrigste i at virke for deres sekt, . 40;Grett23 hann hafði heitit atganga fyrir um syknu hans .Grett173. 6 ganga fyrir e-u dvs. :4)vige, giveefter for noget, lade sig bevæge derafmœddi Brúsa þá blóðrás ok tekr hannþá heldr at ganga fyrir . I, 530;Flat32heldr nú við hót, ekki geng ek fyrirslíku . I, 297;Flat29 hann gékk þáfyrir fortölum þeirra . I, 742;Bp20hvárki gékk hann fyrir blíðyrðum neógnarmálum . X, 292;Fm5 ganga heldrfyrir blíðu en fyrir stríðu . I, 314.Flat1378; þá ganga þeir fyrir ágirnd fjárok elska þessa heims líf . 103;Hom13 ganga fyrir e-t dvs. : enn annan styrk lagði5)gjælde for noget,blive til nogetkonungr til með Aroni þann, er hon-um gékk fyrir mikit dvs. , . I, 632;som for ham blev af stor BetydenhedBp16eigi á ek því at svara, sagði A., endaertu eigi aðili þess máls; G. kvað núfyrir þat ganga mundu . 98;Grett30 fyrirþat mun þér ganga, sem sá sé nökkutskœðr, er hér býr inni, at hann muni bítakunna nær greninu . 64 (186 fgg);Laxd24hversu máttu? eðr hve líkar þér? hvatmun þik undir vera? fyrir þat munþér ganga, sem ek mega ílla ok mérlíki ok ílla . I, 11;Sturl21 hann svarar:ertu þessa mjök fúss? hón svarar: fyrirþat mun ganga . II, 141. Flat35 ganga6)fyrir dvs. komme i Veien, være til Hinder: nema nauðsyn hans gangi firi . 23;Gul19jvf . 1, 2 (13);Landsl24 fyrirganga (.) 3.sev ganga fyrir dvs. : gékk7)gaa til Grundefyrir Sunnifusúðin, var þá á AndresGíslason . III, 569 jvf 570. -Flat257 í gegn: ganga í gegn e-m dvs. , . 7 (12).1)op- træde som ens ModstanderIsl18 ganga í gegn e-u dvs. ,2)vedgaa tilstaa = ganga við 2: ek geng í gegn því,at ek gaf David slíkan mat, sem ekhafða . 155;Kgs30 jvf . 34;Homil26. 19;Hom11 hann gékk í gegn, at hannkallaði hann þjóf . 27;Klm16 sá goði-, er í gegn gékk þingfesti hans .GrgI, 41. - ganga hjá dvs. ,4hjá:gaa forbi . 5. - Gyð9í: ganga í e-t dvs. 1)ind- : þá skaltræde i Besiddelsen af nogetElin aptr ganga í Spildar til svá mikils,sem - . I, 385;DN21 skulu kórsbrœðrganga inn í Gyrfi til svá mikils lutarok leiguburð(a)r, sem ófrjálst verðr íLeini eðr prófast minni jörð, en fyrrsegir . II, 89 DN10 ganga í e-t dvs.2): géngu í liðindtræde i en Forbindelse, indlade sigpaa en Sag, en Gjerningtil verndar Gabaon með borgarmönnum. 385 ();Stj5Domm. 20, 14 gékk í liðmeð Þórði . 27;Þ.hræð22 ekki tómfæ ek til þess at ganga í þræto okþœfor með þér í dag . 58;Barl31 effrjáls maðr gengr í matgerð á skipi. 3, 10;Landsl8 fyrir slíkt géngu Hrafns-synir í þetta vandræði . I, 259Sturl14jvf 249;9 ganga í skyld fyrir e-n .Grág104. ganga í dvs. :3)indtræde, opkommetóku nú at ganga í með þeim Hrafnimargar greinir . II, 235 jvf 232;Sturl82. 211. - Thom6með: ganga með e-m1), . 89 (132);følge med en, gjøre en FølgeNj22. 228. Korm19 ganga með e-m dvs. : er hón hefir heyrt drauma, þá2)ind- træde og leve i saadan Forbindelse med enMand, som finder Sted mellem Ægte-folkmælti hón, at þeir segði konungi ( .som havde begjæret hende til Ægte seJómsv55 fgg), at hón mun ganga með honum17. 55;Jómsv32 þú skalt ganga með mérok vera mín eiginkona . II, 531;Fld33berr Þ. upp bónorðsmálin ok mælirtil mægða við Snorra fyrir hönd Bollaen til samfarar við Þórdísi dóttur hans- -, ok er Snorri fann, at henni varþetta ekki í móti skapi at ganga meðBolla, pá er þetta at ráði gjört, okfóru festar fram . 70 (202 fg.Laxd16203);1 vilk eigi ek með veri ganga néBrynhildar bróður eiga . 2, 27;Guðref kona gefr frelsi þræli sínum tilþess, at hón vili ganga með honumok eiga hann . I, 224;Grg9 þeir gangaþá til Ingöldar ok vekja þetta mál viðhana, hvárt hón vil ganga með Skíða(jvf );S. 1704 hón mælti til Ljótolfs:lítils þykki þú mér virða mik, er þúvilt gipta mik þræli þínum .Svarfd24;80 minnist nú a heit yður, ef þessieldr væri riðinn, at þér mundit meðþeim manni ganga, er þetta gerði. 144 (). 146 jvf 146;Völs7. 17c. 27610gengr Sigurðr sveinn til tals við Bryn-ildi ok biðr nú, at hón skal gangameð Gunnari konungi -, þat var ráðit,at G. k. skal fá Brynildar -, skal núG. k. ganga at eiga Brynildi .Didr209;3. 18. 21 jvf . 53. Konr14 ganga3)með e-t e-u dvs. : vápn sín höfðu þeirellerbære noget paa sig eller med sigfest á tjaldsnagla í stofu, en þeirgéngu með sverð sín . II, 127;Sturl3öxi hafði hann í hendi svartleggju þá,er hann gékk optliga með . II,Sturl95;5 síðan var gengit með hann semmeð barn ok reiddr til falls . IV,Fm308 (jvf . 139; . II, 243);28OH25Flat23í göngu þeirri, er alþýða gékk meðkrossum . I, 389. Heilag21 ganga4)með e-m dvs. : ef þræll gengr í ljósi í hvílu konuvære frugtsommelig medensínnar, þá skal sá veita vörð því barni,er hón gengr með, er þá kaupir .Gul57;8 hann lagðist með konu - en erþaðan liðu stundir, gékk sú kona meðbarni, ok er barnit var fœtt, - .FlatI, 65;22 fíllinn gengr tvau ár meðburðinum . 70;Stj36 þau (villidýr) gangameð getnum burð meðan vetr erkaldastr, til þess at þau megu sínngetnað fram leiða at nýkomnum grös-um &c. . 13;Kgs6 : marga draumaogsaadreymdi þessa Þorgrímu þá, er hóngékk með Laurentium . I, 790.Bp28 ganga með e-m dvs. 5)være paa ensSide, paa ens Parti, holde med en, mods.ganga móti e-m 3: gékk kirkjunnarlögmál með bróðurnum . 22 fg.Æf106 ganga með e-u dvs. : ganga með máli, bónorði . II,6)befatte sig med,tage sig af noget, for at det kan have Frem-gangFlat81;35 . 68 (195). 70 (201 jvf );Laxd122820. 41 (74). Eb16 ganga með e-u dvs.7), = ganga við e-u 2,vedgaa, tilstaa nogetganga í gegn e-u 2, ganga í móti e-u 4:með gengr ek þér (dvs. ), herra! at ek var traustrjeg indrømmer dig,tilstaar for digvin Antonii . 78. Gyð18 ganga með8)húsum = ganga meðal húsa (jvf hús-gangr, hús) . 9 (25). -se underHarð16 ganga millimilli, á milli, í milli:e-rra dvs. :træde imellem tvende Personereller Partier, som ere i Strid med hinanden,ere eller blive uenige, for derved at udøve en opæggende eller mæglende Indflydelsemeð þeim Sighvati var þá rénan mikilvináttunnar ok vóru þeir margir, erverr géngu á milli, en skyldi . I,Sturl321;14 Þ. gékk mest í milli ok leitaðium sættir . I, 313;Sturl18 S. hét á þá,at þeir skyldi eigi berjast, enginnhirði, hvat hann segði, þá gékk Þ.- til Snorra ok bað hann milliganga; S. kvazt eigi hafa lið til þess. I, 230. - Sturl30móti, á móti, atmóti, í móti, til móts: ganga1)til móts við e-t dvs. : hafsbotn þann,gaa i en Retningsom fører lige mod nogeter gengr til móts við Gandvík . I,Flat219. 7 ganga móti e-m dvs. :2)gaa en imødeA. gengr móti honum ok fagnaði kon-ungi æfar vel . III, 401;Flat33 nú kemrJ. heim, ok er gengit í mót honum veg-liga . 3;Vígagl1 jvf 6 (120);Þ.Jón102þeir géngust at móti (í móti . II,Flat211) hvárirtveggja (dvs. ), skilr nú skjótt með34de gik hinandenforbi, hver sin Veiþeim . 89. Fbr18 ganga móti e-u dvs.3): þar hljóptræde i Opposition til noget, optræde paaen fiendtlig Maade mod nogetá útsynnings steinóði, en þar gékk ímóti útfallsstraumr . 81 (195);Eg2 tókN. við trú - en þeir M. ok V. géngumjök í móti . 103 (159);Nj10 erfittmun yðr verða at ganga í móti giptuhans . 58 (90) jvf 112 (171);Nj25 þeirganga mest á mót honum ( anti-nl.kristi) Enok ok Elias . 155;Homil14 sáer dirfist þessu móti at ganga, þá er sásannliga í úhlýðni við páfann ok oss. I, 456;NL6 þar sem svá opinberligaer móti gengit guðs lögum . II,DN97. 4 ganga móti, í mót, í móti e-u4)dvs. , = ganga við e-u 7,vedgaa, tilstaaganga í gegn e-u: þó - at þér dylitok gangit eigi í mót . 103;OH22 hónsegir þeirra gerð ok biðr hann mótiganga, því at hann veit - satt vera. I, 301, jvf . II, 152.Heilag17Heilag26- ganga niðr dvs. : hannniðr:gaa ned, om Mad eller Drikke, som nogen nydertekr kverkamein svá mikit, at hannmátti - eigi mat niðr koma; þá ferrG. prestr - - ok dreypti vatni ávarrar honum - - ok gékk þat svátregt niðr at - . I, 445. - Bp15nær: 1)ganga nær e-u dvs. : fella heiðna menn þá,gaa, komme i Nær-heden af nogeter næst géngu kastalanum . 376.Klm1 ganga nær e-m dvs. : þótti2)være nærgaaendemod en, optræde saaledes mod en, athan føler sig forulempet dervedAroni hann hafa gengit nær sér .BpI, 630 (. II, 339);13Sturl18 þótti hónœrit nær ganga Þorgerði . 5;Finb12gékk þeim þat nærr, en matleysi sjalfrasínna . 376. Klm18 ganga e-m nær dvs.3): sá hefir núkomme en nær i Dygtighed o. desl., saa manstaar kun lidet tilbage for hamá brott komizt, er næst gékk Gunnari umalla hluti . 131 (203);Nj27 jvf .Þorskf45;12 . II, 385;Fld15 . 73 (211).Laxd10- or: ganga or e-u dvs. : ganga e-m or minni . 171;1)gaa ud af noget for derpaa ikke længere at værederiBarl32ganga or lagi dvs. , . VIII, 291;gaa af Lave, i Ulag,gaa ud af den Stilling, hvori det børværeFm22 . I, 376.Flat ganga or e-u dvs. : er þeir géngu2)trække sig tilbagefra, udaf noget, for ikke mere at havenoget dermed at gjøreor þesso máli . II, 49;Sturl7 spurði -,hví mundi sættin svá skjótt saman hafagengit síðan, er þeir géngu or .SturlI, 314 jvf 313 fg;218 ganga or skugga, skuggi. se under ganga or dvs. , = skerast gékk3)kommetil en Afgjørelseor:þá ei heldr en áðr or í millum þeirra. II, 531. - DN22saman: ganga1)saman dvs. , . XI, 77;komme i Ægteskab med hin-andenFm16 með þessumhætti fór fram æfi þeirra Joakim okAonno, síðan er þau géngu samanat lögum Gyðinga . 127;Homil34 ef þeirmenn ganga saman, er minna fé eigoen -, þat varðar þeim fjörbaugsgarð,nema kona sé eigi barnbær . II,Grg38 (. 167). 16Grág23 ganga saman dvs.2)krympe sammen og derved blive mindre: hún sýnir honum brjóst sín visnuð okþurr ok svá kviðinn sjatnaðan oksaman genginn, ok mælti: hér gat ekþik ok hér bar ek þik . 7. Gyð26 3)ganga saman () dvs.om en Forening: K. spurði, hvárt samankomme i Standgéngi sættin; J. sagði, at þeir vórusáttir at kalla . 149 (257);Nj9 jvf. I, 344. II, 116. 132. 254.Sturl11201137- sundr, í sundr: ganga sundr1)dvs. : örrit sá á barkanumgaa itu ved en mellem Delene op-staaende Aabningþar, sem sundr hafði gengit () . 87;da denblev overskaarenMar2 géngu mjökí sundr spjótsköptin fyrir þeim .Eb 37 (67);24 skutu þeir stokki á hrygginnsvá, at í sundr gékk . VII, 227;Fm7lustu þeir högg -, þriðja á legginn viðöklat, svá at sundr gékk . IV, 90DN(88). 13 ganga í sundr dvs. : gékk þá í sundr búit (jvf setja2)opløses, op-hævessaman bú) . II, 143. - Sturl26til: 1)ganga til e-s dvs. : gékk hann til sínnar frú .gaa hen til en Person, etStedÆf 85 B;54 ganga menn síðan til búða. 126. OH21 ganga til e-rrar, inn2)til e-rrar dvs. (jvf búa, vera meðgaa hen, ind til en Kvindefor at beligge hendekonu): þá hugði hann, at skœkjanökkur væri, ok gékk til hennarsegjandi (. ingrediensque ad eamVulgait): lofa mér at liggja með þér .Stj297 ();101 Mos. 38, 16 engi maðr skalganga til frændkonu blóðs síns, athann viti ljótleik hennar . 319Stj38();3 Mos. 18, 6 ljótleik föðurbróðurpíns skaltu eigi sýna ok eigi gangatil konu hans . 320 ();Stj83 Mos. 18,14 svá er ok sá, er inn gengr tilkonu náungs síns (jvf ), eigi verðr hann (h)reinn, er hanngd.Herr Mik-kels RimværkerS. 63 og 3 Mos. 18, 20.1420, 10tekr á henni (jvf taka á konu . I,Heilag277; jvf . 88; taka til konu .4El6Stat 261) . 33;8Hom8 jvf ætlaði at vitja konusínnar, en er hann kom at hennarherbergi ok ætlaði inn at ganga semsiðr var til (. cumque cubiculumVulgejus solito vellet intrare; jvf var innarrleiddr . I, 135) . 412 (). Sturl12Stj26. 28Domm. 15, 1 ganga til e-s dvs. : veðrit3)vende,dreie sig om i Retningen til nogetgékk til útsuðrs ok þaðan til vestrs. I, 114. Flat19 ganga til e-s dvs.4): ganga til sigrgjafar dvs. sigrgjöf, . I, 23 jvfskride til noget, som man vil foretagesig, gjøretilat gjøre, giveBp1024;4 ek hefi aðra þá félaga, er í dagskulu til skemtanar ok gleði með mérganga . 58;Barl18 ganga til skriptar. 1, 3;Borg8 ganga til ok,ogsaamedog følgende Verbum i samme Tempus som ganga dvs. : gangit (dvs. )give sig tilkommer nú til ok blótit goðum . II, 237;Heilag18jvf . IV, 282. Fm1 ganga til e-s dvs.5): þatvære Aarsagen, Grunden til nogetheitir allt svidda, er svá verðr dautt,at eigi ganga manns handaverk til. 1, 5;Borg7 vissi hann þó gjörla, attil þessa géngo einir hverir lutir þeir,sem honum vóru úkunnigir . 13;Barl7jvf . VII, 248. Fm24 ganga e-m til6)e-s dvs. bevæge, tilskynde en til noget: mér gékk ekki annat til þrætu viðþik, en - . VI, 373;Fm12 skildu eigi,hvat þeirra forellrismönnum gékk tilþessa, . 171;Barl31 jvf . VII, 258;Fm24. 56 (163);Laxd25 . I, 695;Heilag33. II, 155. Sturl35 ganga til e-s dvs.7)sætte sig, komme i Besiddelse af noget: þá skulu - hverr hafa sína eign oktil ganga svá sem til síns alda óðals. II, 17;DN25 jvf ganga inn í Gyrfitil svá mikils lutar . II, 89 ( ganga í 1);DN10seunder í þann tíma er Har-aldr konungr gékk til ríkis í Noregi. 1 (3);Eb9 í þeim úfriði, er Haraldrkonungr gékk til lands í Noregi, þá- . 49;Fris11 jvf . I, 221. Flat14 8)ganga til dvs. : E. sýndi honum,foregaa paa en eller andenMaade, som betegneshversu nú höfðu til gengit Möðru-vallamál . I, 870;Bp6 hversu hefirykkr til gengit síðan ek fór heiman. 48;Grett9 flestir urðu við þat kátir,er Loka gékk lítt til . I, 276.Flat4- um: ganga um e-t dvs. : vil ek1)tage sigaf noget, bære Omsorg derfornú þakka yðr -, hversu þér géngutum mítt góz, meðan ek var or landi. 206;Grett18 var þat siðr hans at rísaupp árdegis ok ganga þá um sýslurmanna . 1 (1);Eg22 synir Rauðulfsgéngu um beina . II, 293;Flat27 Þ.gengr um sættir með þeim . II, Flat22;29 fékk hón svá um gengit -, atþeir vóru báðir útleystir . 197;Grett3ek skal svá um ganga, at þeir fáierindi þat, er þér líki . I, 708Heilag25jvf II, 145. 7 ganga um e-t dvs. : var - þess2)for-bigaa, forsømme, overtrædebeðit, at guð fyrirgæfi þeim þat allt,er þeir géngu um tíu lagaboðorð. 9. Mar6 ganga um með e-m dvs.3): svór okomgaaes, leve sammen med enG. -, at hann um gékk í 7 ár ok 20með síra Hinzæ bróður sínum -, okheyrði hann aldrigi &c. . VIII,DN286. 65 ganga um e-n dvs. , = ganga yfir e-n 5: eyvita leyna4)vederfaresenmegu ýta synir því, er gengr um guma. 27 (28), er gengr umHmhvis ikkeguma ganga 19. maaske skulde have Betydningen: som fortælles blandt Folk, eller om Folk, se ganga um dvs.5): ávende sig om, gaa om til en andenKant, forandre sig; om Vindenþeim sama degi gékk veðrit um okstyrmdi at þeim . I, 775;Bp1 varfig.um gengit riddarans ráð dvs. , . 85 B. havde dettaget en Vending, var der foregaaet enForandring med Ridderens Stilling, Vil-kaarÆf51 : sem ölit gengr um, blíð-6)gaa omkring, værepaa Omgangkast hann heldr . 12. - Clar30undan: ganga undan e-u dvs. : géngu menn mjök1)trække sig til-bage fra nogetundan Þórði í liðsemdinni . II,Sturl49;19 jvf . X, 238. Fm8 ganga undan2)e-m dvs. komme ud af ens Besiddelse ( ganga, koma undir e-n): at -mods.myndi svá ganga undan honum ríkit. 580;Stj7 jvf . X, 89;DN21 .Landsl7, 7. 14 ganga undan dvs. , . 60 (64);3)undslippe,gaa friAm . 47;Konr27 .Fbr46;19 . 73. - Pr19undir: ganga1)undir e-t dvs. :paatage sig noget, forbinde sigdertil som noget, hvortil man er forpligtetaðrir menn, er -, skyldi undir gangabæði sektir ok fébœtr eptir vilja Þor-steins . 72;Hítd14 hygg ek, at sámuni til vera hérlandsmönnum, atganga eigi hér undir skattgjafar viðÓlaf konung . 126;OH28 jvf . I,Sturl347 (jvf 342). II, 143;73735 bjóðum allaþá þjónasto -, er aðrir biskupar viljaundir ganga . IV, 99;DN19 ganga undirregluhald . II, 321;Flat26 hann vildi eigi undir þann vanda ganga -, fyrirþví var annarr maðr til biskups kos-inn . 65. 2 ganga undir e-tMar15dvs. : Brandrpaatage sig noget som sin Skyld, til-staa, at man har gjort noget- barnaði Friðgerði - ok vildi síðaneigi undir ganga . . LjósvS. 2744 3)ganga undir e-n dvs. underkaste sig ens: hafði fjöldiHerredømme, Myndighedfolks gengit undir þá . I, 57;Flat36géngu þá allir menn undir Þorgils,ok játtu honum til yfirmanns . II,Sturl236. 9 ganga undir dvs. : undir engan4)kommeunder ens Herredømmemann annan skyldi ganga ríki í Nor-egi, meðan - . VII, 207. - Fm5upp:ganga upp : .1)stige op fra et lavereSted til et høiere; om LandgangEb 57 (106);29 ( ganga 3), : til land-om Fisksesomgaar op paa Grunden i Søenauðnar horfði í Ísafirði áðr fiskr gékkupp á Kvíarmiði . I, 342 : .Sturl11ellergaar op mod Strømmen i Aa.DNVIII, 83 (jvf 85). 620 : var þá riðit í liðsbón2)reise sig, sættesig i Bevægelse; om de til et Krigstogopbudne Mændok vildu fáir menn upp ganga (jvfkveðja upp . II, 207) . II,Sturl1Sturl206 jvf 12. 207. 251. 312914 : . 16;3)voxe; a)om VindBand1 . 33;Grett10 .BpI, 50;34 : á þeirri tíð,b) om Vand, Aaer Tifr gékk or farveg sínum í Ruma-borg -, þá gékk upp á, er Athesisheitir, er fellr hjá borg þeirri, esVeronensis er kölluð . I, 229.Heilag13: . I, 355. c) om Person som tiltager i Dygtighed,Anseelse o. desl.Sturl22 : meiðrinn ( A. Þorleik) kom á garðinn ok gékk4)gaaløs, løsnehvormedslogefteror garðinum upp fyrir (meiðnum) jarð-torfa frosin . 37 (67);Eb29 gékk uppfyrir þeim flest þat, er fyrir þeirrafótagangi varð . 25 jvf .Finb5Grett38. 67;61 . 7. Háv12 (jvf leysir ísa, vatn): vötnin5)ved Isløsnin-gen berøves sit Dække; om tilfrossetVandupp gengin . 20;Fbr1 hann kom atJarpdalsá, hón var upp gengin .Fbr61;21 hann kóm út at Haffjarðará, hónvar gengin uppi ok íll yfirferðar. 136;Grett19 áin var ákafliga mikil,váru höfuðísar at báðum megin, engengr upp eptir miðju . 15 (29).Laxd3 : þá hafði upp gengit allr þeirra6)tage Ende, fortæres, saa at intet ertilbagekostr ok vistir, sem þeir höfðu meðsér brott flutt af Egiptalandi . 291;Stj9géngu þá upp penningar allir þeir, erSveinn konungr gaf honum . VI,Fm302;11 er þá upp gengit fét þat, er R.fékk þeim . I, 131;Flat8 tekr fast atúhœgjast fjárhagr Þórðar ok gengrupp í kostnað allt þat, er laust er. I, 635;Bp14 andvirki gékk þá uppfyrir hestum . IX, 354;Fm17 : ef upp gengr öll talan sú ( af hleypr ekki tölunni ). -,i Arit-metiksaaatse L. 30þá var sú tala ferskeyt . 366.Algor24 ,7)i Besynderlighed: gaa op i Luer (jvf . IV, 1,fortæres af IldenDWb2428): kirkjan var svá öll upp gengin,29at eigi at eins vó ru brunnin tré, heldrvóru - . 649 fg;Mar22 síðan þeir urðufyrir þeim skaða, at bœrinn gékk uppfyrir elds ofrgangi . II, 95;DN13 ískadaelde tha er garden wp gik .DNIII, 726;9 - ganga út út: ganga inn . I,1)gaa ud af Huset, mods.Sturl13;15 . 99 (153);Nj24 . 20 (65).Harð7 (jvf ganga or 2):2)trække sig tilbage, ud af en Sag elleret MellemværendeGlumr gékk þá at, ok náist jafnaðrok lýkr svá, at hestr Kalfs gékk út. 13. Vígagl61 : segir, at þat gengr3)afhændes, gaa ud af ens Besiddelsefyrir ekki út (dvs. ), nema fyrir sjalfrar hennar blíðuafhændes ikke for nogenPris. 12;Clar47 þá skal hann láta út ganga(dvs. ) féit .skal han udbetale, udredeGrágI, 239. 23 : gékk hón (dvs. veizlan)4)tage Ende, have sit Udløb,faa et Udfaldút með enni mestu sœmd ok stórumfégjöfum . 6 (11);Vatsd29 gengr nú útán allri tálman messuembættit .Æf97;62 gengr út lágasöngr ok byrjarprefatiu . 85 B;Æf145 gékk svá útymninn, at sínu sinni sungu hvárir. 93;Mar27 hversu giptusamliga þeimmun biskupskoningrinn út ganga. II, 76;Heilag5 allr verðr inn leiddrhinn sami skilmáli, sem fyrr varr; okhversu hann gengr út, er skjótt atreikna . 14;Clar40 gengr út íupers.(dvs. ) holdliga ást . 298;Enden blevMar22svá gékk út (dvs. ), sem guðs maðr sagðisaa gik det, saadantblev Udfaldet. II, 145;Bp32 hversu honum gengrút dvs. ,hvad Ende det tager med ham . 224. - Klm31við: ganga við e-t1)dvs. : mátti hann eigi ganga nemagaa ved Hjælp af, støttende sig tilnogetvið staf . 137 (219);Nj7 gengr við tvástafi . II, 128;Flat24 hann gékk viðeina öxi stóra (jvf handöx) . 11.Mag62 ganga við e-u, e-t dvs. (jvf ganga2)tilstaa noget,vedkjende sig noget som sití gegn 2, ganga í mót 4): gengr hannþá við mörgum stuldum . 46;Fbr13mun Hrói hér verða at svara til nökk-uru eða ganga við ella, ef honumþykkir þetta satt vera . II, 79;Flat6jvf . IV, 236;Fm10 viðrgenginn glœpr. 123. 125;Kgs1828 viltu mágr! viðganga þessum ungum manni, at hannsé þínn son . 12;Finb21 J. gékk ekkivið faðerni hans dvs. , . 42 (67 jvf 68);vedgik ikke at være hans FaderVatsd169hvat viltu til vinna, at ek ganga viðfrændsemi þínni . 42 (68);Vatsd16 géngusvá við sínar afgerðir . 125. Kgs5 3)ganga við e-u dvs. ,underkaste sig noget = ganga undir 2: kvað konungs viljaaldri mundu við gangast, meðan Þórðrréði svá miklu . II, 80;Sturl27 G. jarlvar mjök heitbundinn við Hákon kon-ung, at skattr skyldi viðgangast áÍslandi . II, 250. Sturl17 ganga við4)dvs. : sá ójafnaðr gékk aldri við, efvinde Fremgang, være i Gang, fore-gaaH. var nær . I, 651;Bp10 við styrkfrænda hans - gékk þetta við ok vardœmt (at lögum) um öll Þrœndalög. 370 (. 792);Fris25Hkr21 gang-ogsaaast við : hefir lengi viðgengiztd. s.ofsi ok újafnaðr . I, 240;Flat20 gékksthátíðishaldit eigi við fyrr en - .Mar549;31 eigi fyrirman ek mér hinsbezta ráðs ok hins göfgasta, ef þatmá við gangast . 68 (195).Laxd11 ;5)forfremmes: mun ek við om Personhans áminning ok formæli við gangaí guðs augliti . II, 543;Heilag4 ogsaa gangast við : E. hafði mikit viðd. s.gengizt um menntir ok var orðinnhinn vaskasti maðr . 24;Hrafnk27mikit gékkst Haraldr viðr bæði umvöxt ok afl . I, 566;Flat6 jvf .Grett33. 66. 23 gengr við e-t () dvs.6)upers. (jvf heldr við e-t, er búitdet er nær ved noget, saa at dette letkan indtræffevið e-t): sagði við meizl mundu ganga,er hann lagði svá mikinn ofrþunga áulfalda sína . II, 478. - Heilag3yfir: ganga yfir e-t dvs. ,1)gaa noget forbi .* 149. Mag15 ganga yfir e-t dvs. 2)und- lade at gjøre noget, tilsidesætte noget (), = ganga um 2:som burde gjøreshann vildi eigi yfir ganga þat, er hannvissi réttast . II 323 (.Flat21HeilagII, 136);29 hverr sem hér gengr yfirheiti, þá liggi honum slíkt viðr, semlög standa til í hváru ríkinu . II,NL491. 26 superare: lauk3)overvinde, lat.svá, at hann drap þá alla -, þá geristí skálanum ymr mikill -, er sjá einnmaðr skal ganga yfir svá marga menn. II, 481 (. 267). Fld6Anal25 ():4)over- gaa, overstige, være større endnogethin ( klæði), er ek bar sjalfr á mér,nl.er yfir géngu verð eðr virðing (dvs.) . II, 655. vare større end at de kunde vurderes jvf Phil. 4, 7Heilag39 5) (), (): tókkomme overenvederfareshamhann við Kára báðum höndum okkvað eitt skyldu yfir þá báða ganga. 153 (266);Nj14 eitt skal yfir okkrganga . 27 jvf . 50;Þ.hræð26Þorskf19sagði honum alla æfisögu sína, hvatyfir hann hafði gengit síðan í fyrstu,er - . 230;Bev5 hann sagði konung-inum - allt þat, es hér hafði yfirhann gengit . 7 (10);Ísl11 má þér þat( verða), sem yfir margan gengrnl.. 45;Fbr3 jvf . ; lét þatLjósvS. 2598jafnt ganga yfir ríkan sem úríkan. II, 183;Flat32 var þat mest umHispaniam ok þar nálæg ríki, at þessistormr (dvs. ) gékk yfir . I,UfredHeilag546. 36 6)være raadende, herskende overet Land som derved undergives en Paa-virkning eller Indflydelse, et Herredømme: hétu á heiðin guð til þess, at þau létueigi kristnina ganga yfir landit . I,Bp23;4 gékk skattr yfir allt landit .Sturl II, 254;11 ogsaa uden noget efter Præp.yfir : at þeim sið, at þáfølgende Akk.gékk yfir . I, 71;Flat28 urðu þar ummörg tíðendi, áðr kristnin géngi yfir. X, 273. Fm29 ;7)flyde over, gaa over Bredderne vóru þá allar tunnur fullarvíns svá, at þá mundi yfir ganga ofallar, ef eigi kœmi biskup til .Heilag I, 192;24 hér kemr at því, sem mælter, at hvert ker kann verða svá fullt,at yfir gangi, ok þat er at segja, atek þoli eigi lengr, at Þ. siti yfirsœmdum mínum svá, at ek leita einkisí . II, 245. - ganga gaaSturl39Om Forholdet mellem Inf.og dansk, svensk , IV, 222-231.seM. LorenzeniNord. Tidsskriftfor Filologiny Række"},{"a":"gangandi","b":"m","c":"gangandi, m. (eg. Præs. Part.) Vandrings- mand; ala gest ok ganganda meðgóðum hug til guðs þakka Hom. 1236;at háði né hlátri hafðu aldregi gest néganganda Hm. 133 (132); jvf Sól. 2. Lig- nende Udtryk forekomme ogsaa i gammelDansk: kunne i se gest oc gangendetil gode hjemme udi eders hus Palla- dius Visitatsbog Heibergs Udg. S. 8418og Grundtvigs Udg. S. 5710 ; ther hörmögett till att siide for gest oc gangindeoc att bære anden daglig tynge PovelEliesens danske Skrifter I, 45132; op-holde sith hwss for gæst oc gangindesom gierne söge till prestens hwss l. c. 1,4529 fg; wndfange gest oc gangindel. c. 1, 46931."},{"a":"gangari","b":"m","c":"gangari, m. 1) et Slags Ridehest (mlat. ambulator Du Cange I, 165 fg; DN.II, 3328; sandsynligvis mods. hlaupariligesom gsv. gangari forskj. fra rinnariSchlyter 221 a29; jvf Hyltén-CavalliusWärend och Wirdarne II, 85 fg). Str.72 fg; Er. 36; Ridd. 11212; DN. II,8916. III, 16044. X, 5213; Bev. 22653;Didr. 162. 2) et Slags Ridt forskjelligtfra turnreið. Didr. 2331. 3) = gang-verja. Ridd. 97 &vl 112 &vl 113&vl"},{"a":"gangdagadagr","b":"m","c":"gangdagadagr, m. = gangdagr. Frost. 2, 311 &vl 13; gangdagadag hinn lítlaskulu allir menn fasta ok láta heilagtfrá miðjum degi (jvf Frost. 2, 1311under gangdagr 2 c), en gangdagadagarero 3, er vinna má til middags okfasta til nóns, enn inn fjórði alheilagrsem jóladagr hinn fyrsti, því at þáer uppstigudagr dróttins várs SKr.456 fgg; á O. (dvs. Óðinsdaghen) nesta firirlítlæ gangdagha dag DN. VIII, 1554."},{"a":"gangdagahelgr","b":"f","c":"gangdagahelgr, f. Kristi Himmelfarts-dag med de 3 foregaaende Dage. Gul. 1814."},{"a":"gangdagavika","b":"f","c":"gangdagavika, f. Kristi Himmelfartsdags- ugen (eng. gangweek, fr. semaine desrogations se Jahrb. f. rom. & e. Literat.V, 386). Grg. I, 299. 20; Bjark. 62;AKr. 15411."},{"a":"gangdagaþing","b":"n","c":"gangdagaþing, n. Ting som holdes i gang-dagavika. Hkr. 73122."},{"a":"gangdagr","b":"m","c":"gangdagr, m. (ogsaa udtalt og skrevet gagndagr) Processionsdag, lat. diesrogationum (jvf t. kreuztag DWb. V,219956 fg, nt. gangdage Mnd. Wb. VI,1326 jvf 11 fg; ags. gangwuce Bosworth2361 b41), en Benævnelse som særligen til-lagdes 1) Mandag, Tirdag og Onsdag iden Uge, hvis Torsdag er Kristi Himmel-fartsdag, og som deraf kaldtes gang-dagavika; frá þáskadegi hinum fyrstaskulu vera vikur fim til dróttinsdagsþess, sem gagndagavika (= gangdaga-vika Grg. I, 299) hefst upp; annandag viku ok hinn þriðja ok miðviku-dag skal halda at helgi sem þváttdagok ganga um tún sín ok bœi meðkrossum ok vígðu vatni ok bœnahaldiAKr. 154; jvf Grg. I, 297 fg; Grág.3717 fgg; menn skolo eigi brúðkaupgera frá þváttdegi þeim, er næstr ergagndögum fyrir, ok allt til er líðrena hægo (dvs. hælgo Grg. II, 3915)Grág. 1686; gagndagar eru þrir, eryrkja má til miðs dags ok fasta til nóns,enn inn fjórði allheilagr sem sunnu-dagr, því at er uppstigningardagr drótt-ins várs, en sá, er eigi heldr svá,gjaldi 3 aura biskupi firir mánadageða týrsdag eða óðinsdag, en fyrirhelgan þórsdag 6 aura, ef vinnr áFrost. 2, 31; jvf SKr. 457 fg; hinnfimti dagr viku í gangdögum er upp-stigningardagr várs herra AKr. 1561;guð sté til himna enn fimta dag ígagndögum Homil. 8511; þórsdagr ígangdögum (jvf ags. þunresdæg innanðære gangwucan Bosworth2 361 b42);Borg. 1, 144. 2, 194; disse Dage kaldtes hinir síðari gangdagar i Modsætning til gangdagr hinn fyrri (se under Nr. 2):hinn þriðja dag af hinum síðari gang-daghum skal þurt eta, en tvá þá, erfirir ero, eta hvítt einmælis JKr. 252. 2) den 25de April; þá (frá Magnus-messu) ero 9 nætr til gagndagsins (&vlgangdags eina, gangdags ens fyrraJKr. 264; þaðan (dvs. efter Joansmessu,nl. Jóns messu biskups AKr. 1587;jvf Mk. 12110) ero 2 nætr til gagn-dags (gangdags Grg. II, 3013), hannskolo vér halda at helgi svá sem þvátt-dag ok fasta dagföstu (hvortil JKr.15610 føier: ok ganga með krossum),nema hann verði á páskaviko eðakirkjodag Grág. 392 fg; jvf Wille Be-skrivelse om Sillejords Præstegjeld S.24528 fg; ogsaa kaldet a) gangdagrinn eini,hinn eini JKr. 25 &vl; jvf AKr. 1588; ágangdaginn eina DN. IV, 30213; þatverþr 4 sinnom í paskaöld, er ennsíþarsti er f/,o/stugangr til loks, svá atgangdagr enn eini sé á paskadegi enomfyrsta Rimb. 63 b3 (2921); af þessiáminning ok tilskipan Gregorius íRomaborg (at der holdtes Processioneri Rom under en der hærjende Pest,Heilag. I, 38710 fgg) hófst hald gang-dags ens eina, ok er nú haldinn ávaltsíðan sá dagr um alla kristnina í þááminning o. s. v. Heilag. I, 38918 fgg;gangdaga (rettere &vl gangdaginn eina,g. fyrra) skulu allir menn fasta til nónsok hvítt eta, nema í páskaviku beriJKr. 251; gangdagr eini JKr. 26 &vl8; naar der Bp. II, 24714 siges, at gangdagrinn eini var miðvikudagrinnfyrir uppstigningardag, maa dette, efterhvad foranstaaende udviser, være aldelesurigtigt; b) gangdagrinn hinn fyrriJKr. 25 &vl 2. 26 &vl 8, se ovenforunder a; c) lítli gangdagr: gangdaghin lítsla (&vl fysta ok lítla) skoluallir menn fasta þurt ok láta heilagt frámiðjum degi Frost. 2, 311; týsdaginnnesta firir lítla gangdeghi DN. I,46112; þórsdaghen nest firi litllæ gang-daghen DN. I, 5693; naar Brevet DN.II, 175 er dateret dróttensdagen nestafirir lítlu gagndaga um várit, da maaderved være indløbet en Feil i Udtrykket."},{"a":"gangdyrr","b":"adj","c":"gangdyrr, adj. som har en Aabning, dergaar tvers igjennem (mon for gagn-dyrr?); þá er svá gangdyrt, at sjá máeptir endilöngu dýrinu fram Fld. II,181 &vl 2."},{"a":"gangfasta","b":"f","c":"gangfasta, f. for gagnfasta se under detteOrd."},{"a":"gangfœri","b":"n","c":"gangfœri, n. saadant Føre (fœrð), at mankan komme frem tilfods paa sin Reise, =göngufœri. Fm. VIII, 400 &vl"},{"a":"gangfœrr","b":"adj","c":"gangfœrr, adj. dygtig eller i Stand tilat gaa. Hom. 19134."},{"a":"ganglær","b":"n","c":"ganglær, n. Laar; paa Fugl: Mag.* 109."},{"a":"ganglauss","b":"adj","c":"ganglauss, adj. udygtig, ude af Stand tilat gaa; blindir féngu sýn, ganglausirgang Klm. 47015."},{"a":"gangprúðr","b":"adj","c":"gangprúðr, adj. saadan som har en smukGang, gaar med Anstand. Kgs. 6635."},{"a":"gangr","b":"m","c":"gangr, m. 1) Gaaen, Gang, = ganga 1.Klm. 47015 (se under ganglauss); engireru menn á gangi dvs. paa Benene, udeat gaa, Grett. 18330; ekki þótti honumgagn í, er konurnar vóru á gangi, efþeir G. kœmi Ljósv. 27116; hvergi sáhann merki til þess, at dýr hin óörgumundu hafa meira gang á því landi,en á einhverju öðru Konr. 714; omHusdyrs Græsgang (jvf DWb. IV, 1,122526 fgg): sá maðr er gengr útangötu þar, er hann á hvárki horns gangné hófs Frost. 4, 401; hverr maðr skalsik ábyrgja við horns gang ok hófsGrág. 37315. 2) Bevægelse i Skridt,mods. hlaup (dvs. Sprang; jvf hlauparimods. gangari); þat var siðvenja þeirraat ríða hesta, temja bæði við gang okhlaup Fris. 1412 (Yngl. 23). 3) Bevæ-gelse i Alm.; þá var hvert járn (dvs.Vaaben) á gangi, þat er í var höllinni,án manna völdum, ok var þat margra manna bani Flat. I, 21228; ef maðrreiðir fram þann vígvöl, er hann vilöðrum mein með göra, ok væri hannsvá nær, at hann mundi taka til hins,ef hann hœfði eða ekki stöðvaði ágangi Grág. 2969; þá er frumhlaup ágangi stöðvat, ef kemr á vápn eðaváðir, eða á völl, eða taki menn viðá lopti Grág. 29613 (jvf Grg. II, 14414);gangr himingtungla SE. I, 63. 6. 10; jvfFlat. II, 29913; sólin veik aptr gangsínum Alex. 6515. 4) saadan Frihed, atman kan gaa der eller did, hvor man vil; hann gefr sínum fanga rúmaragang, en nökkurr þægi annarr af þeirriherleizlu Post. 49820; hvervitna er ár-maðr tekr útlegðarfé manns, skal hannfá mann til at höggva þann mann, erá þing kemr, nema erfi sé nær, enerfa liggr ekki við, þó at hann gefihonum gang (dvs. slipper ham løs), okbúondum liggr ekki við, þó at hanngangi af þinginu, ef erfingi hins dauðagefr honum gang Frost. 4, 1016 fg; efhann vil eigi leysa sik svá, at gefagang Högna ok leysa hann Didr. 2021(jvf 20027); jvf Fm. XI, 283 &vl 1;Bp. II, 11338 (jvf Bp. I, 51327); eigimundum vér þá gefa svá mikinn gangágirni eða lostasemi Alex. 11418; baðhann gefa sér gang á konungs fundFm. XI, 34724. 5) Frihed til at gjørehvad eller som man vil, Anseelse, Yndest, þeir öfunduðu Halfreð skald, þótti þeimhann hafa ofmikinn gang af konungi,en Halfreðr vildi eigi vægja fyrir þeimFlat. I, 32727; sá -, er mestan ganghefir haft allra manna, hann er rót okuppspretta fjörráða við mik Alex.12428. 6) saadan Fremhersken af noget,at det findes i stor Overflod, udøvervæsentlig Indflydelse; af margfaldligomunúðlífi því, er meira gang hafði íþessarri borg B., en -, misti hannþess réttlætis - Alex. 8713; minna ganghefði þá lastanna kveyka Alex. 11422;hurfu mönnum gripir margir or hirzl-um, ok var svá mikill gangr at því,(dvs. det gik saa vidt dermed), at - Fbr.4513; jvf Eb. 34 (6125). 63 (11419); Krók.312; nú líðr á haustit ok minkar ekkidraumana, ok heldr er vaxandi gangrat þeim dvs. tiltager det med dem, Gísl. 6611 (jvf 15315); nú gerist svá mikillgangr at (nl. draumunum) Gísl. 15128(jvf 653); svá mikill gangr var orðinnat eldinum (jvf eldsgangr) áðr, athann œstist við vazburðinn Bp. I,44528; spurði hón, hvat honum væritil meins, en þá vas svá á gang komit(dvs. da var det kommet saa vidt), at hann mátti fyrir engan mun dylja lengrTrist. 10 (5217). 7) = ágangr 1,áganga; mér leiðist at eiga slíkanúfriðar gang (= ágang Fm. I, 21616;jvf ganga yfir 5 & 6), sem vér höfumfyrir skömmu átt af hernaði Jóms-víkinga Flat. I, 21637. 8) Sted, hvorman forretter sin Nødtørft, gengr nauð-synja sínna, nht. abtritt; = lat. latrinaGloss. 38611 fg (425); = lat. cloaca: muntufinna þat hanga á staur í gang nökkurum(jvf in cloaca illa (jvf L. 12), quæ estjuxta circum, quaere, et ibi inveniescorpus meum pendens in unco Surius2Januar 20 S. 491) Heilag. II, 23436; =gn. kamarr (Grág. 37119 fg) Grág. II,18714; gaf hann þat ráðit til, at þeirskulu hafa búðartopt Skútu fyrir gangum sumarit Vem. 259; ogsaa t. gangDWb. IV, 1, 1, 12279-35; ght. gang = lat. secessus, latrina Graff. IV, 9936; mlat. ganga se J. Grimm Reinhardt Fuchs LXXXII31 fgg. 9) Urin, = hland (jvfganga 14); þeir váru sumir, er drukkugang sínn ok vildu svá slökkva þorstasínn, ok váru náliga áðr at bana komnirAlex. 16630."},{"a":"gangrúm","b":"n","c":"gangrúm, n. Gang, Sval, Passage, i ellerved et Hus. Grett. 4510."},{"a":"gangsmörk","b":"f","c":"gangsmörk, f. = mörk gangspeninga?DN. X, 555."},{"a":"gangspeningr","b":"m","c":"gangspeningr, m. Landets for Tiden almin-delige, gangbare Mynt (jvf DWb. IV,1, 123352 fgg); máto vér - ábúðar-fall ok alla aðra vanrœkt jarðarinnarLautinar - fyrst fyri œfra garðinntuttugu merkr gangspeninga meðrþeima saladagum - á vetrardagenfyrsta næsta er kœmr, tíu merkr pen-inga, ok á Marimesso í föstu næstoþar eftir aðrar tíu merker peninga;ef reiðupeningar ero eigi þá til, þálúkist í aðru bauggildu fé eftir gangs-peningum metit DN. II, 18310 fg ; firirníghiu mærkar gangs pæninga, huæiriarníghiu mærkar pæninga DN. IV, 40514;eða svá marga gangspeninga, sembrent silfr, kýr, húðir ok smœr færþá rífliga at kaupa DN. II, 6715; skuluþeir ok - - eigi minna í senn aftrleysa, en tíu mánaðamataból í hverrilausninni með smœre, vöru, korne okgangspeningum eftir atærtoga smœreDN. V, 6129 jvf 6120; mörk gangs-peninga - fjóritigi marka í reiðugangspeningum DN. IV, 25810. 12; fyrirhalf fimta mörk reiðu gangspeningaDN. II, 29812; mörk gangspeningaDN. I, 2348. IV, 1938. 26911. 6788; tolfmerkr vegnar í gangspeningum DN. III,12253; mörk í gangspeningum DN. IV,40714; ellifu merker í gangspeningomok í allra handa peningom DN. V,21913; 40 markar pe í góðom gangx-peningum DN. V, 48718 (Aar 1412);tvau hundröð marka tírœð af gangs-peningom DN. IV, 1869; 5 merkr ok20 til gangspeninga at reikna í gull-peningum ok enskum peningum DN.IV, 26916; 20 merkr at gangspeningiDN. V, 9010; 11 œrtogar ok 18 mærkrþers gangspenings, er þá gékk DN.IV, 17014."},{"a":"gangtamr","b":"adj","c":"gangtamr, adj. vant til, øvet i at gaa.Ghv. 2; Hamd. 3."},{"a":"gangtún","b":"n","c":"gangtún, n. Sted i Gaarden, indengjerds, hvor man gaar hen for at gjøre sineFornødenheder (œrna sínna, nauðsynjasínna), = gangr 8, garðr 5 (ogsaa ags. gangtún Bosworth2 361 b36). Mar. 112824.11303."},{"a":"gangvari","b":"m","c":"gangvari, m. = gangari 1. Bp. I, 78210."},{"a":"gangvera","b":"f","c":"gangvera, f. = gangverja, gangveri 1.Ridd. 4028. 6421. 11210. 17; Mött. 313. 46. 11."},{"a":"gangveri","b":"m","c":"gangveri, m. 1) coll. Gangklæder. Kgs.664; Grg. II, 6417; Bev. 21930; ogsaa Plur. klæddi hann ríkum gangverumStr. 6912. 2) = gangari 1. Klm.29433."},{"a":"gangverir","b":"m","c":"gangverir, m. = gangveri 1. Mött.3716. 27. 29."},{"a":"gangverja","b":"f","c":"gangverja, f. coll. Gangklæder, = gang-veri 1, gangvera. Str. 359; Stj. 41729;ogsaa Plur. Str. 36719; Rb. 25 (796);Str. 3922."},{"a":"gangverjuklæði","b":"n pl","c":"gangverjuklæði, n. pl. Gangklæder. DN.III, 14810. IV, 23217."},{"a":"ganimaðr","b":"m","c":"ganimaðr, m. Person som raaber, skriger; Móðolfr djákni er kallaðr var gani-maðr (= gani Sturl. III, 10213 ældreUdg.) Sturl. II, 8825 (jvf gan, gana?);saa kaldtes han vel, fordi han stod og raabte i Kirken jvf Bingham Orig. eccles. I, 320 fgg og Folkevisens: ikjevil ek ein klokkar ha, so stend i kyr-kjo aa gapar."},{"a":"gáningr","b":"m","c":"gáningr, m. hvad der behager en (e-s),hvad han ønsker, Folkespr. gaaning(Aasen 212 b16); ok væri þat só, atþeir hefði nökkurn gáning konungsins,er hann vildi ágirnast, þá byði þeirhonum fyrstum at kaupa Osv. 5431."},{"a":"gap","b":"n","c":"gap, n. 1) Gab, Aabning; i Ginnungagap. 2) Raaben, Skrigen; mikit háreysti okgap, óp ok gap Flat. III, 4257. 13;þessir menn fara með hlátri ok gapiNj. 137 (2201)."},{"a":"gapa","b":"v","c":"gapa, v. (pt; gafði Heilag. I, 56133) 1) gabe, holde Munden aaben. Fld. I,123; SE. I, 11218; gapa munni Alex.374; Flat. I, 339; gapandi munnr SE.I, 18813; gapanda gin Flat. I, 53010.II, 2713. 2) raabe, skrige. Heilag. I,33921."},{"a":"gaplyndi","b":"n","c":"gaplyndi, n. Tilbøielighed til at fare medSkvalder og løs Snak. Klm. 493 &vl 11."},{"a":"gapsmaðr","b":"m","c":"gapsmaðr, m. Person som farer med gap;sjaldan hló hann, engi var hann gaps-maðr Flat. II, 933."},{"a":"gapuxi","b":"m","c":"gapuxi, m. d. s. Vatsd. 44 (715)."},{"a":"gár","b":"n","c":"gár, n. Spot, kaad Spøg; verðr hann þvíopt vanhluti ok hrakligr fyrir Ólafi,ok leggja þeir á ofan gár ok gys Sturl.I, 2012."},{"a":"garðaeign","b":"f","c":"garðaeign, f. Eiendom som bestaar i garðar (garðr 9). DN. I, 808. 918."},{"a":"garðafang","b":"n","c":"garðafang, n. Gjerdesfang, = garðsefni.DN. I, 61631."},{"a":"garðakonungr","b":"m","c":"garðakonungr, m. Kongen i Garðaríki.Flat. I, 7914."},{"a":"garðalauss","b":"adj","c":"garðalauss, adj. uden Gjærder; öllungishúslaust ok garðalaust DN. IV, 48918."},{"a":"garðaleigur","b":"f pl","c":"garðaleigur, f. pl. Leie som betales af udleiede Gaarde (i Kjøbstaden) NL. II,4744; jvf garðleiga."},{"a":"garðar","b":"m pl","c":"garðar, m. pl. de befæstede Stæder, Borge (jvf garðr 6) som Varægerne eller Værin-gerne havde anlagt i Rusland (se garðr6); vildi hann þá fara í Garða austrOT. 1023; rýfr maðr skipan á Grœna-landi eða á Íslandi eða í Görðumaustr Byl. 9, 69."},{"a":"garðaríki","b":"n","c":"garðaríki, n. Varægernes eller Væringer-nes Rige i Rusland. Flat. I, 7716;Symb. 94. 102; Hb. 1110."},{"a":"garðaveldi","b":"n","c":"garðaveldi, n. d. s. Aa. 28613. 15; = RusiaFm. X, 24030 jvf 24220."},{"a":"garðbœtr","b":"f pl","c":"garðbœtr, f. pl. Materialier til Istand- sættelse af Gjerde (jvf garðafang, garð-virki), = garðsbœtr. Landsl. 7, 12;Grág. 4524."},{"a":"garðbölkr","b":"m","c":"garðbölkr, m. Stykke Gjerde, Del af etGjerde. DN. II, 40321."},{"a":"garðbót","b":"f","c":"garðbót, f. Istandsættelse af Gjerde. Grág.4538. 12; jvf garðbœtr."},{"a":"garðbrjóti","b":"m","c":"garðbrjóti, m. Gjerdes Nedbryder, Gjen-nembryder; om Kvæg: Landsl. 7. 33 &vl"},{"a":"garðbrjótr","b":"m","c":"garðbrjótr, m. d. s. Gul. 826; Landsl.733 &vl; Hák. 995."},{"a":"garðbrot","b":"n","c":"garðbrot, n. Gjerdes Nedbryden. Landsl.7, 34 &vl 19."},{"a":"garðbrytill","b":"m","c":"garðbrytill, m. = garðbrjótr; ef maðr ágarðbrytil í búi sínu Landsl. 7, 331."},{"a":"garðbúð","b":"f","c":"garðbúð, f. Bod som findes i selve Gaar-den, mods. bryggjubúð, strætisbúð. Rb.4920; DN. II, 22327."},{"a":"garðekors","b":"s","c":"garðekors, s. et til den kvindelige Dragt hørende Klædningsstykke (mlat. garda-corsium dvs. pars vestis muliebris quaepectus constringit Du Cange II, 1,589 a; mht. warkus Mhd. Wb. III,524 b13 fgg; fr. vardecors Alex Neckamde nominibus utensilium se Jahrb. fürrom. & eng. Literatur VII, 25 jvfAnm. 24). DN. II, 4517."},{"a":"garðfóðr","b":"n","c":"garðfóðr, n. Foder som falder innangarðs, í garði (se garðr 3)? Gul. 735."},{"a":"garðhlið","b":"n","c":"garðhlið, n. = garðshlið 2. Fm. IX,4148; DN. III, 873; som Stedsnavn:I, 3133."},{"a":"garðhús","b":"n","c":"garðhús, n. Privet, Vandhus, = heimilis-hús, kamarr náðhús, salerni (jvf garðr5). Fm. IV, 16919. VI, 1523."},{"a":"garðhverfa","b":"f","c":"garðhverfa, f. indhegnet Stykke Jord (jvfinnan gerðis þess, er hverfr um akreða eng Landsl. 4, 329); við kirkju-garðinn sér, at verit hafi garðhverfanökkur, er segist at hann hafi vunnitá heyverk á sumrum Bp. I, 4630."},{"a":"gardian","b":"m","c":"gardian, m. Forstander for et Minoriter-eller Graabrødrekloster. DN. IV, 2266.V, 662."},{"a":"garðkaup","b":"n","c":"garðkaup, n. Handel som foregaar inde ien Gaard (mods. strætiskaup). Rb. 89(17812 jvf 10)."},{"a":"garðlag","b":"n","c":"garðlag, n. Opførelse af Gjerde. Grág.450 fg; Grg. II, 876. 89 fg; Svarfd.284; Finb. 783."},{"a":"garðlagsönn","b":"f","c":"garðlagsönn, f. Arbeidet med Opførelsenaf Gjerde, Tiden da det skal gjøres, =garðönn. Grág. 45010. 12. 16."},{"a":"garðlausa","b":"f","c":"garðlausa, f. = garðleysa; som Steds-navn: Jón á Garðlausu EJb. 1124;á Garðlausum DN. III, 2404. 3023;jvf Garðlausn DN. IV, 1614. 7 fg"},{"a":"garðlauss","b":"adj","c":"garðlauss, adj. uden omgivende Gjerde;om Kirke: Gul. 113."},{"a":"garðleiga","b":"f","c":"garðleiga, f. Leie af Kjøbstadgaard. Landsl.3, 74; DN. II, 30515; jvf garðaleigur."},{"a":"garðleysa","b":"f","c":"garðleysa, f. Mangel paa Gjerde, Stedsom ikke er indhegnet; som Stedsnavn:DN. VI, 27427 jvf 19810. 30234."},{"a":"garðleysi","b":"n","c":"garðleysi, n. d. s. EJb. 29718."},{"a":"garðönn","b":"f","c":"garðönn, f. Tid af Aaret, hvori man skal opføre eller istandsætte sine Gjerder.Grg. II, 9117."},{"a":"garðr","b":"m","c":"garðr, m. (G. -s, N. Pl. - ar) 1) Gjerde.Grg. II, 902; Landsl. 7, 13. 29 fg;Fm. IX, 5614; OH. 1357 fg 10; Nj.77 (11410). 70 (1201 fg); sauðahús stóðí gerðinu, en garðrinn var lágr um -;S. nam staðar, er hann kom suðr umhúsit, á milli ok garðsins Sturl. I, 37329;hón (nl. Rán) á þar (nl. í Niflheimi)mikla bólstaði, ok eru garðar hennarforkunnar háfir ok grindr stórar SE.I, 1066; jvf OH. 1352; garðr er grannasættir Gul. 821; þeir sem búa á Leiru- skulu hafa alla íneyzlu til þarfyndagarðs ok grindar, húsa ok annarsviðar or Blikum DN. II, 1715 jvf XI,1513; halda garði upp dvs. holde, holdei Stand Gjerde, Gul. 822. 16; gera garðGul. 824; leggja garð Ríg. 12; Grg.II, 902; fœra út garð DN. I, 1337;garðr skal vera um kirkju hverja Borg.I, 9; jvf Eids. 1, 38; gera garð um(kirkju) Gul. 111. 131; innan garðs Gul.8215. 832; Landsl. 9, 9; útan garðs okinnan dvs. inden og uden Gjerdet: hannhafði lokit - 12 aura ból jarðar íMeðalbý - halfa jörðina með öllumlutum ok lunnendum, sem til liggjaok legit hafa frá forno ok nýju útangarðs ok innan DN. V, 30011 jvf I,808. 917. IV, 28216. V, 30512; innangarðs ok uttan DN. XI, 1811. m. m.Jvf. fiskigarðr, hagagarðr,hagfellu-garðr, laxagarðr, manngarðr, merki-garðr, skíðgarðr, stöðugarðr, torfgarðr,traðargarðr, þvergarðr. 2) = mann-garðr; slá garð um e-n Alex. 7932.3 = fiskigarðr. Grg. II, 12313; DN.VIII, 83. 4) Jordstykke, Plads, Rumsom er omgivet af et Gjerde (garðr 1),= tún. OH. 13510 fg; Flat. II, 2937. 11 fg.vf. aldingarðr, apaldrsgarðr, dýrgarðr,elggarðr, eplagarðr, grasgarðr, hey-garðr, hjalmgarðr, hvanngarðr, kál-garðr, kirkjugarðr, laukagarðr, stakk-garðr, víngarðr. 5) Gaardsrum i Sær-deleshed, indhegnet Rum der støder til,omgiver eller omgives af de til et Bostedhørende Husebygninger, = tún; í garð-inum, mods. inde i Huset, Fm. VII,24326 jvf 21; hvern dag þá er þeir (dvs. Ein-herjarnir) hafa klæðzt, þá hervæða þeirsik ok ganga út í garðinn ok berjast SE.I, 1321; vórum vér í hjá úti í garðinumDN. IV, 5842; mældum vér í sundr íþriðjunga allar tuftir garðsins, ok varðhverr þriðjungr garðsins ok tuftannaumbfram loðhús ok fjós 4 faðma langrok 20 en 5 faðma breiðr o. s. v. DN.VI, 8424; ef maðr vegr mann innanstokks eða í garði úti eða innan garðs(&vl gerðis), er hverfr um akr eðaeng at heimili sjalfs hans Landsl. 4,328; ef eldr er úti görr á tuftum eðaá strætum eða bryggjum eða í görð-um úti Byl. 6, 109; nú ef maðr erstolinn fé sínu -, þá skal hann gangaefter heraðsmönnum sínum - ok æstaþá liðs til efterfarar ok spyrja til garðsmanne, þá skolo þeir sitja útan garðsok gera einn til húss ok segja til ærendes,æsta til rannsaks Gul. 2553; heima ígarðinum DN. I, 22719; riðu þeir ofanfrá fjallinu í garð á Flygumýri Sturl.II, 16029 (jvf í túni L. 32); hann þóttistganga or garði á mót henni ok bauðhenni til sín Vígagl. 96; leiða e-n orgarði (= leiða e-n á götu) Vígagl.1914; við þann eld, sem í garðinumvar gjörr Post. 1415 (jvf Joh. 18, 15.18); hann sér mann ríða at garði Nj.36 (5418); er Ó. reið or garði af Godda-stöðum Laxd. 24 (636); ríða af garðidvs. bort fra Huset, Hjemmet, Post. 4866;fig. nú væri guð í garði (dvs. nu skuldedet være godt at have Gud hos sig,skulde hans Hjælp komme til god Nytte),ef nökkut mætti um bœtast várn hagGrett. 4427; mikill kamarr var í garð-inum ok stóð á stöfum OH. 7138;ganga til garðs dvs. gaa ud i Gaarden(jvf garðhús, gangtún) for der at for-rette sine Fornødenheder (jvf ganga nauð-synja sínna) OH. 7136; sitja í garði dvs.sidde der i saadan Anledning, OH. 722. 6) befæstet Sted eller Stad, = borg,ags. tún, eng. town (jvf höfuðgarðr,k. slav. grad, russ. gorod). Klm. 16116(hvor det er = borg 1607, tún 1611. 7);halda síðan skipum sínum til Miklagarðs (dvs. Konstantinopel) - þeir leggjaof nótt at Garðinum Konr. 7753 jvf4810. 18; men Konstantinopel kaldes ogsaa mikla borg, hvilket udtrykker det sammesom mikli garðr: af Grikklandi ormiklu borg Constantinopoli eru værtil komnir Heilag. II, 9831; især bruges garðr om Varægernes eller Væringernesbefæstede Steder i Rusland, f. Ex. Holm-garðr, Kœnugarðr, se garðar. 7) denindhegnede Grund, paa hvilken de tilet Bosted paa Landsbygden og den derførte Husholdning hørende Bygningerere opførte (hvorom se DN. VI, 84, derhandler om en af Landets største Gaarde),tilligemed de til sammes Brug udskilteJordstykker som f. Ex. aldingarðr, epla-garðr, grasgarðr, kálgarðr, nautagarðr,sv. mangård, ladugård, i Forbindelsemed den samme tilhørende Andel afden hele bœr 2, = tún, ht. hof (jvfG. Hanssen i Anmeldelse af Inama-Sternegg über das Hofsystem i Gött.gel. Anzeigen 1873 S. 948: Hof bedeutetin den südbaierischen, tirolischen &c.Weisthümern und Urkunden im Allge-meinen einen Inbegriff von Grundstückensammt den dazu nothwendigen Wohn- undWirthschaftsgebäuden auf dem Lande,kann also eben so gut eine Landstelle imDorfe mit den dazu gehörigen Ländereienund Berechtigungen auf der Dorffeld-mark (eine Hufe) sein, (nl. som det kanbetegne en Einzelhof); Brýn sýðri garðr-inn allr, 3 marka ból í nœrðra garð-inum DN. II, 1914; í Vellestöðummerkr ból, item í öðrum garðinum(se annarr 1) þriggja aura ból, itemeinn garðinn (dvs. den ene Gaard) í ÞoxiniDN. II, 5209; œrtoga(r)ból jarðar íœystra garðinum í Austby DN. I, 296;hafði gefit Ansteini - Ringini báðagarðana DN. IV, 3917; festi herraHafþóri pund malts af hvárum garð-inum á Óðinshofi DN. I, 2133; þauvisto (dvs. vissu) at Foss liði var í þrjáþriðjunga, einn Haugsgarðar báðir,annarr Fossgarðar báðir, þriði Nes-garðar þrir DN. I, 6248; um halfanfimtunginn í neðra Fiskeimi ok þó íneðra garðinum DN. VIII, 22212; íHollini, í neðra garðinum ok þó nœrðztaEJb. 513; í Halsi í œfsta garðinumí meðalgarðinum 2 aura ból EJb. 8920;halft fjórða marka(r) ból jarðar í mið-garðinum í Eggjum ok þó í neðragarðinum DN. IV, 67613; í /OE/ystrini,í nœrðra garðinum í œystra lutinumEJb. 10721; Kneamar - 2 aura bólí synsta garðinum ok í neðra stofunniEJb. 1084; í Hasle í miðgarðenum, ísyðre stofanne EJb. 48; fimtan aura bólí Viljabergi í syðra garðinum ok þósynnsta stofunni DN. IV, 666; í Raka-staðom í nørsta stofona, þó í neðragarðinum EJb. 42. Naar, som i flereaf de anførte Exempler, det omhandledeJordstykke siges at ligge i 2 garðar,der nævnes efter hinanden, maa den eneantages at udgjøre en Del af den anden;ligesom hvor et Jordstykke siges liggebaade i en garðr og i en lutr eller stofa, de sidste maa antages at udgjøreen Del af den nævnte garðr. Dele afen bœr eller saadanne garðar faa ofteet Egennavn, hvis sidste Halvdel er garðr, medens den første er hentet fraen eller anden særegen Omstændighedved denne garðr, f. Ex. árgarðr, austa-garðr, austgarðr, norðrgarðr, suðrgarðr,vestrgarðr, meðalgarðr, og fremdeles Aslaksgarðr DN. III, 644; BirgisgarðrDN. IV, 677; Hávarðsgarðr DN. II,238; Kráksgarðr DN. III, 311; Loðins-garðr DN. III, 226, hvori første Halv- del er et Mandsnavn, sandsynligvis en Mands, som tidligere havde eiet Gaarden;i Loptsgarðr (f. Ex. DN. III, 2076. IV,26716; jvf Loptsbœr DN. III, 62425.IV, 27830) er det uvist hvorvidt førsteDel er Gen. af Substantivet lopt(n.)eller Mandsnavnet Loptr; jvf kyr-leigu jærðær í Sloðægarðæ ok aðræí Strætæsgarðæ í Bottæimæ ær liggærá Læsjum DN. V, 3719. Naar desligeNavne synes givne en selvstændig Jord-eiendom, der ikke udgjør nogen Del afen bœr 2, kan det antages for sikkert,at den tidligere har udgjort det, medensdet efterhaanden er kommet dertil, atdette Forhold er blevet overseet ellertilsidesat af en eller anden Grund, lige-som Tilfældet har været med de sam-mensatte Stedsnavne, hvis sidste Halvdel dannes af Ordet hús; Uppigarðr EJb.13818. 50913. 31 er opstaaet af upp í garði,ligesom Undirberg af undir bergi o. s. v.8) = grasgarðr, lat. hortus; sá ek þikí garði með honum Homil. 17219 (Joh. 18,26); jvf Bjark. 119; DN. VI, 58413. 14 jvf 9. 9) Gaard i Kjøbstad bestaaende af flereindbyrdes sammenhængende Huse med tilhørende Gaardsrum. Bjark. 5; Byl.6, 49. 11. 5; DN. II, 2235. 22. 24. 498. III,131. X, 49. XI, 206; Fm. VI, 141. 5.VII, 14716. 18715. 24419. 25. VIII, 20410; Fsk.25419; Sturl. II, 10931; jvf biskupsgarðr,erkibiskupsgarðr, kancellersgarðr, kan-unkagarðr, konungsgarðr. SaadanneKjøbstadgaarde havde gjerne hver sit Navn,og af saadanne Navne, der ere sammensattesaaledes, at deres sidste Halvdel er garðr,forekommer f. Ex. i Bergen: AuðunargarðrDN. III, 133; Bjarnagarðr DN. II, 888;Brœðersgarðr DN. II, 223; CeciliugarðrDN. II, 4983; Drottningargarðr DN. II,1222; Einarsgarðr DN. I, 122 (11110);Englagarðr DN. I, 122; HeinreksgarðrDN. I, 1655. VIII, 13817; HildigarðrDN. II, 5667: Róarsgarðr DN. V, 69211;Samsonargarðr DN. II, 4133; Skalda-garðr DN. II, 3923. 4246; SteinfinsgarðrDN. II, 7066 (11136); i Nidaros: Hávarðs- -garðr DN. II, 1087. III, 6286; KetilsgarðrDN. II, 8930; Kvennaþórisgarðr DN. V,753; Skiærfaldsgarðr DN. IV, 4953;Strumpugarðr DN. II, 1087; StutsgarðrDN. II, 690; i Oslo: Bakaragarðr DN. IV,197; Biernegarðr DN. IV, 3524; Blesus-garðr DN. V, 90014; Brandsgarðr DN.IV, 579 m. fl.; Dagsgarðr DN. IV,44019; Gyriðargarðr DN. IV, 170. 2243.6936. 7276. V, 2053; Haraldsgarðr DN.VI, 6504; Hergylsgarðr DN. IV, 3806;Hjalparagarðr DN. IV, 252. 271. 551.56325. 6385. 6485; Olbjarnargarðr DN.V, 1173. 1366. 8535; Ozorogarðr DN. IV,3825; Skomakaragarðr DN. III, 74010. V,39516; Smiðsgarðr DN. V, 7013; Þorælfo-garðr DN. IV, 2263; i Tunsberg: Baldz-garðr DN. I, 5329; Blómagarðr DN. IX,123. 184; Einarsgarðr DN. XI, 304. 319.3310; Gautagarðr DN. I, 4895. XI, 706.224. 397; EJb. 19019; Hallagarðr DN. V,1632; Jónsgarðr DN. I, 48913. XI, 644.7013. 929. 16. 115; Petrsgarðr DN. I,5367. XI, 1204. 215; SkomakaragarðrDN. IV, 6497. 65715; Smoksgarðr DN.II, 5624. XI, 746. 974; Steinbjarnar-garðr DN. XI, 185. 534; EJb. 19922;Ogmundargarðr DN. XI, 308; Gull-smiðsgarðr DN. XI, 746. 974; i Sútara-garðr DN. XI, 110 (10013); i Skien:Bergulfsgarðr DN. I, 10043; Garðs-garðr DN. III, 7133. X, 934; GestgarðrDN. I, 2696. 2705. 2865. VIII, 149;Jónsgarðr DN. VI, 34; KarlsgarðrDN. I, 10143. VIII, 4373; RuksgarðrDN. II, 3876; Þórisgarðr DN. I, 10133;Herransgarðr (= biskopsgordenn DN.I, 11003), som Biskop Jakob af Oslo i Brevudfærdiget paa Gjerpens Præstegaardden 6te Decbr. 1410, hvori den benævnes\"Oslo Domkirkes Gaard i Skien derkaldes Herrans garðr\", overdrog som Eiendom til Gaute Eriksson Ridder DN.I, 8004. 9374. 9477. 9617. III, 7064. V,7613. 9484. VI, 3163. VIII, 4347. IX,3575; Klerkegord dvs. Skolegaarden, DN. IV, 11203; i Stavanger: ArnagarðrDN. II, 5784 &fg. . V, 9523. 9723; Ingi-mundargarðr DN. IV, 6245. 7533. 7563;Simonargarðr DN. IV, 2954; Steins-garðr DN. I, 4765; Svaddagarðr DN.IV, 51418. 10) Hus, Hjem, Bo; gerae-n e-n veg af garði dvs. sende en frasig paa en eller anden Maade, med visseGaver eller Goder, naar han skal farebort eller afsted: kemr honum til minnis,hversu vel Franzeisar tóku við honum,ok hversu herraliga keisarinn gerðihann af garði Klm. 14834; svá vel afgarði gjörvir snúa þeir til skips Heilag.II, 979 jvf 1216; móðir hans fylgðihonum á leið, ok áðr þeir skildu,mælti hón svá: eigi ertu svá af garðigjörr, frændi! sem ek vilda Grett. 3130;fyrir hvern skyld flýðir þú - ok sagðirmér eigi áðr? ok hefði ek gört þik afgarði meðr gleði ok fagnaði (Vulg. utprosequerer te cum gaudio) Stj. 1812(1 Mos. 31, 27); især om Datter sombortgiftes: heyr þú sál -, fest af guðisvá sem hin sælasta festarmær -, meðréttri trú heiman gjör af garði Leif.19328 (jvf gsv. fyr hon er gipt ok af garþegor Vestg. L. Additam. II, 12: 2); þatgóðz er frú M. hafði heiman (ved sitGiftermaal som Medgift) í garð Þor-steins DN. II, 16511; hann (dvs. Gauti)hafði selt þær áðrnefndar jarðir, erMargret Hermunda(r)dóttir kona hanshafði haft í garð Gauta ok nefndarero í heimanfylgðarbréfi hennar DN.XI, 4510; svá mikit góðz reiknaðist ígarð Halla ok erfingja hans DN.V, 619; hón skal hafa 60 hundraðaok skal aukast þriðjungi í þínum garðiNj. 2 (325); eiga fé, hafa góðz í e-sgarði Eg. 35 (7017); NBKr. 2613; DN.I, 18914. 29819. 5906. II, 1415; falla íe-s garð dvs. gaa over i ens Besiddelse, Æf. 2877; især falla í konungs garðdvs. forbrydes til Kongen, OH. 9826;Landsl. 10 (17712); skal senda tváskilríka menn af garðinum (= &vlgarði várum nl. Kongens Gaard), ef vér komum eigi sjalfir (for at tilse hverja framferð er þeir (nl. sýslu-menn várir) hafa við vára þegna)Rb. 25 (7515 jvf 8016); ek SimonGunnarsson féhirðir í Bergvin ken-nist með þesso míno bréfi, at ek erskyldugr at lúka Jone bærard 10 pundensk sex peningum enskum minna firir6 stykki klæðis, er ek fékk mínsherra hirðmönnum í sínn mála, skalek honum þessa peninga val lúka okærliga þat fyrsta er nökkut kœmr inní garðinn DN. III, 2166 jvf 2174; gangaí konungs garð dvs. forbryde sin Frihedog som Kongens Træl (man konungsGul. 19811) skulle tilbringe sin FremtidsDage i hans Gaard (jvf falla í kon-ungs garð): sú kona, er hón leggst álaun, þá skal hón ganga í konungsgarð ok týna frelsi sínu, þar til erhón er leyst með þrem mörkum sexalna eyris Fsk. 174; ættborin konaleggst með þræli, þá skal hón gangaí konungs garð ok leysa sik þeðan3 mörkum Gul. 1981; eigi skulo ætt-bornir menn (som ere örvasar ok ómagarútlags manns se L. 12) í konungs garðganga, ætla skal þeim fé ok atvinnuaf útlögum eyri til þess, er hit elztaer fulltíða Frost. 5, 1320; ganga í garðskapdróttins síns dvs. forbryde sin Fri-hed til den Mand, hvis Frigivne maner: ef leysingja leggst með þræli, þáskal hón ganga í garð skapdróttinssíns Gul. 1984 fg; ganga í garð bisk-ups dvs. forbryde sin Frihed til Biskoppenog blive hans Træl: nú ef kona villáta vígja sik til nunnu, þá skal biskupeigi vígja áðr hann hafi erfingja leyfitil, en ef hón misferr síðan með sér,þá skal hón ganga í garð biskupsFrost. 3, 14; segja skuld í garð dauð-um manni dvs. gjøre Krav paa Til-godehavende i død Mands Bo, Frost.10, 23: hón skal hafa borð í garðibiskups dvs. have sin Underholdning iBiskoppens Hus, DN. II, 823 fg jvf 6;hefir haft sik í öllu sínu aathæfi okframferð í várum garði sem einum góðummanni ok spökum berr til DN. IX,1225 (Brev fra Biskop Hákon i Bergen);frú Katrín lauk ok upp fékk með allritilköllu biskupinum ok biskups garðií Björgvin tuttugu mánaða mata ból íjörðu þeirri, er Nesheimer heitir DN.II, 8210; sakir þess, at ráðsmenn várir,er garð várn hafa, (skriver Biskop Hákoní Bergen) kæra ok optliga kært hafa,at þeir fá enga vissu eðr fengit hafaaf síra Erlingi í Vinju um tíundar-sölur várar -, ok at enga reikning hefir hann oss ok gört hvárki umþessar tíundir né aðrar várar okgarðsins landskyldir DN. V, 1583. 6;jvf geldr korntíund tolf laupa, oksmátíund sex, ok ligger til garðsinsKalfsk. 56 b3; sig. þat vil ek til skilja,pótt nökkut komi þat or várum garði(dvs. fra os, fra vor Side), er þér eigitum at gera, at þér stillit eigi verrgerðinni . 36 (54);Nj9 er eigi nú, semek þeima guðs dómi vísa í garð mínn(dvs. )? . I, 439;lader mig selv rammes af denneGuds DomHeilag16 sváþótti honum -, sem þat væri skugginökkorr eða spár einar þess alls ensílla, er þá var honum í garð borit(= skuggi einn nær því hinu ílla, erþá var at honum borit . 113;OHm26= skuggi einn - hjá því öllu, er núþoldi hann . II, 178) .Heilag2Hom159;23 brást hann við þat reiðr mjökok kvezt vilja, at ymsir ætti högg íannars garði dvs. , . 97;at de indbyrdes og vexelvis havde nogen Skade at tilføie hinandenGrett19 legit hafa mérandvirki nærr garði, en at berjast við þikfyrir sakleysi . 73;Grett28 sitja hjá garðidvs. , = sitja heima: hefirblive rolig hjemmesetit hjá garði (dvs. ), en fóstrbróðir hans drepinn .*har intet foretagetsigBand7;2 fara, ganga or garði dvs. , .afstedBp I, 349 (24);2112 . 6;Krók2 . 22;Svarfd42ríða af garði dvs. , . 486;ride bortPost6líðr vetr or garði dvs. (= líðr af vetr-Vinteren gaar bort,ophører, tager Endeinn . 7), . 76 (112);Band21. 24Nj29 jvfríða af, or garði, nú væri guð í garði). under Nr. 5 = pagus ();11)lat.Ap.Gj. 17, 19 þar () hélt þánl. i Athenskóla sá maðr, er Dionisius hét okkallaðr ariopagita at kenningarnafniok kendr við garð þann, er stóð íhof Týss; - - vóru þar ( í borg-nl.inni) svá mikil blót, at náliga í hverj-um garði stóðu hof ok þeim guðunumgarðarnir kenndir, er þar vóru blótuðí hofunum . 249.Post12"},{"a":"garðrúm","b":"n","c":"garðrúm, n. Gaardsrum, = garðr 5.DN. III, 13113."},{"a":"garðsaurr","b":"m","c":"garðsaurr, m. Skarn, Urenlighed som samlersig i Gaardsrummet. Rb. 2, 8."},{"a":"garðsbœtr","b":"f pl","c":"garðsbœtr, f. pl. = garðbœtr. Grg. II, 9028."},{"a":"garðsbóndi","b":"m","c":"garðsbóndi, m. Gier af Kjøbstadgaard (garðr 9) = húsbóndi Byl. 6, 312 fg;jvf garðshúsfreyja), mods. garðsmaðr.Rb. 4736. 4910; Grett. 56 fg; Heilag.II, 38016; DN. II, 4765. V, 34221."},{"a":"garðsbrot","b":"n","c":"garðsbrot, n.? Sturl. I, 169 &vl 4."},{"a":"garðsefni","b":"n","c":"garðsefni, n. Materialier til Opførelseeller Istandsættelse af Gjerde, = garða-fang, garðsvirki. Klm. 1419."},{"a":"garðsendi","b":"m","c":"garðsendi, m. Enden af et Gjerde. Grg. II, 9017."},{"a":"garðseti","b":"m","c":"garðseti, m. Enden af den i heygarðr op-satte Høhesje. Eb. 37 (6721); jvf GhM.1, 73111 fgg"},{"a":"garðsfolk","b":"n","c":"garðsfolk, n. Mennesker som have sitHjem i ens (e-s) Hus. Æf. 8560."},{"a":"garðshlið","b":"n","c":"garðshlið, n. 1) Aabning i et Gjerde, Led.Grg. II, 919 (Grág. 45217); Gul. 831;Heilag. I, 33718; Plur. garðahlið Hák. 981. 2) Port, Indgang til garðr 7, =garðhlið. Grett. 5530; Fm. VII, 2457.IX, 51722. 51921. 5213; DN. I, 2766;fig. garðshlið dauðans Heilag. I, 33334."},{"a":"garðshliðsgæzlumaðr","b":"m","c":"garðshliðsgæzlumaðr, m. Portner. Str.1739."},{"a":"garðshorn","b":"n","c":"garðshorn, n. Hjørne af en Indhegning?(jvf garðskrókr); hann átti eitt garðs-horn harla skamt frá konungshöllinniFld. III, 64814."},{"a":"garðshúsfreyja","b":"f","c":"garðshúsfreyja, f. Eierinde af Kjøbstad- gaard (jvf garðsbóndi). Grett. 19525."},{"a":"garðskipti","b":"n","c":"garðskipti, n. Gjerdes Deling mellem dem,som det paaligger at holde det. Hák. 1012."},{"a":"garðskonungr","b":"m","c":"garðskonungr, m. den byzantinske Keiser iMiklagard, = stólkonungr. Fm. VI,144 &fg. . II, 963; Mar. 14128; Laxd. 77(221)."},{"a":"garðskrókr","b":"m","c":"garðskrókr, m. = garðshorn? Sturl. I,14914."},{"a":"garðsmaðr","b":"m","c":"garðsmaðr, m. 1) Person som bor til Leiehos garðsbóndi. DN. I, 122 (11126). 2) = borgarmaðr; om Folket i Mikla-garðr Konr. 4819. 26."},{"a":"garðsmogull","b":"m","c":"garðsmogull, m. en som smutter, smyger igjennem Gjerde; ef kýr er garðbrjótreða garðsmogull Gul. 826."},{"a":"garðsrust","b":"f","c":"garðsrust, f. Levningerne af et nedfaldet Gjerde (Folkespr. gardrust, hagerust).Sturl. I, 38124."},{"a":"garðstaðr","b":"m","c":"garðstaðr, m. (eller garðsstaðr) Sted hvor Gjerde staar, har staaet eller skal staa.DN. I, 27511. II, 11030. V, 4657. X,21610."},{"a":"garðstaurr","b":"m","c":"garðstaurr, m. Gjerdestør. Eg. 19 (3613);Fm. IX, 5617."},{"a":"garðstœði","b":"n","c":"garðstœði, n. = garðstaðr. DN. VII,33420. 35212."},{"a":"garðsveinn","b":"m","c":"garðsveinn eller garðsynn, m. Page ( mht.garzûn, fr. gar/,c/on). Didr. 2307. 9; jvf&vl"},{"a":"garðsverð","b":"n","c":"garðsverð, n. hvad en garðr koster, Beta-lingen derfor DN. III, 1319. V, 13914."},{"a":"garðsynn","b":"m","c":"garðsveinn eller garðsynn, m. Page ( mht.garzûn, fr. gar/,c/on). Didr. 2307. 9; jvf&vl"},{"a":"garðvirki","b":"n","c":"garðvirki, n. Materialier til Gjerde (jvfgarðsefni). Grg. II, 9030 (Grág. 4523. 7)."},{"a":"garðvörðr","b":"m","c":"garðvörðr, m. Persom som har at holdeVagt i eller over garðr. Klm. 1018;Heilag. I, 18423."},{"a":"gárfenginn","b":"adj","c":"gárfenginn, adj. tilbøielig til at give sig af med allehaande Fjas, drive Spot, holde Løier. Bp. I, 6463."},{"a":"garland","b":"n","c":"garland, n. et Slags Hovedsmykke i Form af en Krans eller Krone (mlat. garlanda,eng. garland, fr. guirlande, gfr. gar-lande o. s. v. Diez3 I, 212 jvf sjappel,sappel, sjapel); hón (nl. Jfr. Maria, dahun aabenbarede sig i et Syn) bar áhöfði kórónu af kvistum olive ok þaruppi yfir eitt garland af gulli Mar. 7031 jvf &vl, se gullgarland; om en mindre Krone, som Kongen stundom bar til Tegn paa sin Værdighed: Hirðskrá195; Fm. X, 1499."},{"a":"garmr","b":"m","c":"garmr, m. (G. -s, N. Pl. -ar) Hund. Vsp. 48 (NFkv. 7 b28. 16 b25. 23 a22.24 b16. 25 a20); Fjölsv. 13; jvf gramr,festargarmr, mánagarmr."},{"a":"garn","b":"n","c":"garn, n. 1) Garn, Traad. Frost. 9, 97;Hák. 757; Eids. 1, 133. 2, 103; spinnagarn (af rokki) Eb. 20 (328. 19); jvf Laxd. 49 (14829). 2) Rending i Væv,mods. vipta (dvs. Islet) Nj. 158 (27527);sprangat, ryggjat garn DN. IV, 457(3532. 5). 3) Fiskegarn; garn eðr netDN. III, 59214."},{"a":"garndúkr","b":"m","c":"garndúkr, m.? sparlak meðr silkidúkumok sprangaðum garndúkum DN. IV,45723. 25."},{"a":"garpaskuld","b":"f","c":"garpaskuld, f. Gjeld til Garperne (dvs.Tydskerne paa det hanseatiske Kontor i Bergen). Bolt. 732. 10822."},{"a":"garpligr","b":"adj","c":"garpligr, adj. som har Udseende af garpr,vidner om garpskapr; maðr garpligrEg. 5 (722); garplig orð Hom. 21110."},{"a":"garpmenni","b":"n","c":"garpmenni, n. = garpr. Flat. I, 197."},{"a":"garpr","b":"m","c":"garpr, m. (G. -s, N. Pl. -ar) 1) uforfærdet, stridbart Menneske; garpr eðr afreks-maðr Nj. 151 (26110); garpr mikillHítd. 346; Flat. II, 733. 2065; Fld. I,654; hón var væn kona ok garpr mikillí skapi Sturl. I, 14330; hvat mun garpr-inn vilja, er hann er heim kominn?Hrafnk. 87; jvf sjágarpr. 2) en af Tydskerne paa Bergens hanseatiske Kontor (se garpaskuld); grap ved byrgen (dvs.garp ved brygen) DN. II, 106419; omtíondagerdh garpanar med bryggjonaDN. I, 122 (11210)."},{"a":"garpskapr","b":"m","c":"garpskapr, m. hvad der udgjør de for garpr 1 særegne Egenskaber. Fm. XI,15118; Þ.hræð. 3628; Grett. 1294."},{"a":"garta","b":"v","c":"garta, v. skrabe? Þ.hræð. 55 &vl"},{"a":"gárungr","b":"m","c":"gárungr, m. Menneske der giver sig af med kaad, letsindig Spøg, = gárfenginnmaðr. Sturl. I, 1648; Grett. 1606; Stj. 42418; Ridd. 521. 1131."},{"a":"gás","b":"f","c":"gás, f. (G. gásar, N. Pl. gæss) 1) Gaas,lat. anser. Grág. 50715; galt hanngagl fyrir gás OH. 8617; om tam Gaas (heimgás): Korm. 20610 fg; gullu viðgæss i túni, mærir fuglar, er mærátti, Guðr. 1, 16; dóttir á sauði fim- ok fim reyfi ullar ok gæss Frost.9, 97 (Hák. 757); 10 gæss Bolt. 16518;12 gæss Bolt. 16828. 2) Kvindens Avle- lem eller Kjønsdele, lat. cunnus; daKong Harald Gormsøn havde taget indtil en Bonde, der beværtede ham paadet bedste, og dennes Datter Æsa gékkof beina of kveldit, sagde Kongen, hvemhun behagede, til Faderen: þat er sattat rœða, at beini má varla verða betri,en hér er í frammi hafðr við oss afþér, búandi! ok lætr þú nú einn hlutverða undan dreginn við oss, ok erdóttir þín Æsa ok gás hennar, enbúandi svarar ok kvað þat ekki hansvera, at leggja slíka kono at sér, semvar dóttir hans Fm. XI, 52 (Jómsv.*4325); denne og den første Betydning afOrdet ere satte i indbyrdes Forbindelseved den Handling af Þordís spákonasom fortælles Korm. 206 fg, og For- bindelsen fremtræder særligen i dissehendes Ord: hafða ek nú ætlat atfyrirkoma þeim ósköpum, er Þorveighafði á lagt ykkr Steingerði, ok mættiðnú njótast (jvf Korm. 5410; Nj. 6 (1015).7 (1323), se ogsaa Kórm. 23815 fg. 2401 fg),ef ek skæra hina þriðju gásina svá atengi vissi Korm. 3083 fgg. 3) som det synes: Person, hvis Avlelem er gás, =kona, kvennmaðr (jvf skauð, skjóða,skræfa, sprund), i hvilken Betydning Ordetdog neppe forekommer anderledes end iØgenavne, vistnok især tillagt utugtige Kvinder, eller brugt som uhæderlig Be- tegnelse af en Kvinde (som nok endnupaa Island), ligesom det deraf afledede Ord gæsa paa Færøerne, se AntiqvariskTidsskrift 1849-1851 S. 149 (jvf Fm.XI, 5212, citeret ovenfor); f. Ex. Ragn-hilda dicta tregagás DN. IX, 935. 944;\"Marine Gaas\" P. Claussön XII15 fg 25;medens Ordet, naar det ogsaa forekom- mer som en Mands Øgenavn Fm. IX,419. 493. X, 116 synes enten at inde-holde en Beskyldning om at have ladetsig bruge til Utugt, eller at betegne ham som et enfoldigt Menneske (jvf Mhd. Wb.1, 478 b17 fgg). - Anvendelsen af Ordet gás eller et Ord af samme Betydningom en Kvinde (kona, kvennmaðr) fore-kommer ogsaa i andre Sprog, som f. Ex.i den gt. \"Schwank\", som er trykt i Zeitschrift für deutsches Alterthum VIII, 95-05 under Overskriften derMönch und das Gänzlein (se især Vers78-85. 138. 155. 217. 223. 237. 253. 257. 259), jvf Bocaccio Decameronegiornata 4 introduzione, hvor i en lig- nende Fortælling Abbeden paa DrengensSpørgsmaal ved Synet af nogle ungeDamer: come si chiamano, svaredeham: elle si chiamano pápere; og til- svarende latinske Fortællinger i Die nar-rationes des Odo de Ciringtonia i Jahrb. f. rom. und engl. Literatur XII, 129-154 narratio 44 de heremita juvene og i A selection of latin stories ed. by Thomas Wright (for the Percysociety) London 1842: juvenis heremita (S. 71); samt lignende svensk (Pojkensom inte fick se kvinnfolk) i Sagorfrån Emådalen i Nyare bidrag till kännedom om de svenska Landsmålen &c. II, 7 (se især S. 1831 fgg). I For- bindelse hermed staar det vistnok ogsaa, omdet end ikke ligger til Grund derfor, naar der i Petronii Satyrae (ed. Buecheler) S. 1957 omtales anseres sacri i Priaps Tempel, og Oenothea S. 1979, da En- colpius havde dræbt en af disse Gjæsunder sit Forsvar mod deres Overfald,gjorde ham Bebreidelser derfor med disseOrd: occidisti Priapi delicias."},{"a":"gásafiðri","b":"n","c":"gásafiðri, n. Gaasefjær. DN. I, 59013."},{"a":"gásamr","b":"adj","c":"gásamr, adj. agtsom, besindig (mods. gálauss). Homil. 13729."},{"a":"gásaregg","b":"n","c":"gásaregg, n. Gaaseæg. Mar. 67320."},{"a":"gásemi","b":"f","c":"gásemi, f. Agtsomhed, Besindighed (mods. gáleysi). Homil. 15735."},{"a":"gáshaukr","b":"m","c":"gáshaukr, m. Duehøg, Hønsehøg (eng. gos-hawk, falco palumbarius L.). Frost.13, 5; Str. 7526 o. fl. St.; Klm. 1012.47021; NL. II, 47125; hvor det svarer tillat. austur NL. II, 46433; El. 5413 (hvor det svarer til falkr El. D14)."},{"a":"gassaglœpr","b":"m","c":"gassaglœpr, m. kaldes det i Lovsproget, ef maðr kastar at manni ok kemr áannan (jvf gassi 2) Gul. 205."},{"a":"gassi","b":"m","c":"gassi, m. 1) Gasse, Hangaas? 2) frem-fusende, ubesindigt Menneske. Gísl. 1020;Band. 2313; Klm. 474 &vl; gassi okglópr ertu, er þú þorir at ríða at mérEl. 234; som Øgenavn sandsynligvis iOrdene hustru Eireks gasæ DN. VII,3167."},{"a":"gásveiðr","b":"f","c":"gásveiðr, f. Gaasefangst, Fangst af Vild-gjæs. Oxf."},{"a":"gat","b":"n","c":"gat, n. Hul. Flat. I, 52725. Jvf. Rydqv.II, 111."},{"a":"gáta","b":"f","c":"gáta, f. 1) Gjætning, Formodning, Mis-tanke; þú gefr henni ranga sök okílla gátu Ridd. 3533 (jvf getsök). 2) Gaade, som en faar at gjætte, = spurn-ing; bera upp (dvs. fremsætte) gátuHeilag. I, 30040; Herv. 23424. 2356.3334. 8 (Fld. I, 464 fg); hyggja at gátu dvs.tænke over hvad en Gaade betyder, hvor-ledes den skal løses, Herv. 23518 (Fld.I, 465); sjá gátu dvs. forstaa Betydningen af en Gaade, Herv. 23424. 2356; getagátu (Gen.) dvs. gjætte, løse Gaade, Herv.23520. 33319 (Fld. I, 465); ráða gátud. s. Heilag. I, 30040; Herv. 23513 (Fld.I, 464); Anal.2 20718; greiða, leysa gátud. s. Stj. 411 fg; gáta siges ikke aleneat være dens, som fremsætter den, Heilag.I, 30040; men ogsaa at være dens, omhvilken Gaaden handler (jvf eiga spá-sögu) Herv. 3352; þá sjám vér guðsvá sem í skuggsjá ok með gátu (= Vulg.in ænigmate) Leif. 18723 (1 Cor. 13, 12)."},{"a":"gata","b":"f","c":"gata, f. eg. vistnok Aabning, Udvei, men alm. Vei, især saadan, som paa begge Siderer indesluttet af Gjerde, Skov ellerMennesker; höggva götu (gjennem Fien- dens Skare) Didr. 33025; brautin liggrþar fram í milli ok er eigi breiðarien götu breidd Eg. 78 (18830); stóðuþeir jafnfram um þvera götuna Eg. 78(1889); opna, ryðja götu fyrir e-m Pr.7710; Hom. 18534; gera, skapa e-mgötu dvs. lade en løbe Spidsrod (jvf gd.gadeløb, sv. gatulopp, se under geilar,torf), Bjark. 1683; Gul. 2534; om Kjøb-stadgade (= stræti): Fm. IX. 51918; omVei i Alm.: Grg. I, 88 fg; Flat. II,13222; of götu dvs. paa Veien, underveis, Leif. 3220 (Luc. 24, 32); paa Veiengjennem Livet til Evigheden Leif. 2016(jvf Matth. 5, 25); sá guðs þjónnvissi firir með spádómi alla mína götudvs. hele mit Liv, hvorledes det dermedskulde blive, Post. 50527; engi skal berabarn á götur út at bjóða þar manniGul. 5726; sitja á götu e-s dvs. holde tilet Steds paa den Vei, hvor man venter aten skal komme, i den Hensigt der at over-falde ham, = sitja fyrir e-m: engi varðfyrr svá djarfr, at á hans (nl. Fáfnis)götu þorði sitja Völs. 12211 (c. 19);vera á götu e-s d. s.: ek mun þoraþar fram at ganga, er þú sitr fyrir,ok munda ek alllítt hræðast, þótt slíkirsveinar væri á götu mínni Nj. 120(18223); mun nökkut meirr á götuIngjalds en þetta, þá er hann ferr tílskips Laxd. 15 (2815); ganga á götumeð e-m dvs. gaa afsted med en et StykkeVei: vil ek, at þú gangir á götu meðmér, því við þik er erindit Svarfd.2889; þeir sneru á götu (= veg L. 13)með várum herra Post. 235 (Joh. 1,37); leiða e-n á götu dvs. gaa afsted meden for at tale med ham under fire Øine,Vatsd. 37 (5915); Gísl. 3417; Svarfd.2843; finna aðra götu dvs. Udvei, Heilag.I, 16612; fig. ganga guðs götur Flat.III, 24728; hœfir oss aðra götu fara dvs.bære os anderledes ad, Pamfil. 13628;hverja götu skal ek bezta á grípa dvs.hvilken Fremgangsmaade er den bedste, hvortil jeg skal gribe, Pamfil. 1304 fg;eigi er önnur gata til guðs -, nematrúa gyðinga Heilag. II, 28122; allagötu dvs. 1) altid, Stj. 1192. 16416. 18825.194. 252; 2) i alle Maader, Henseender,= alla vega Mar. 20012. - Jvf. býar-gata, hjalpargata, rekstrargata."},{"a":"gatnamót","b":"n","c":"gatnamót, n. Sted, hvor Veie mødes, Vei-skjel, Korsvei. Heilag. I, 3806; Fm.VIII, 1714; Stj. 1975; Klm. 45633; Finb.7321; Leif. 779 (Vulg. exitus viarumMatth. 22, 9); þær ero sumar, er takabörn sín ok ganga til gatnamóts okdraga þau þar í giögnum jörð til heilsuþeim Hb. 3021."},{"a":"gátt","b":"f","c":"gátt f. Døraabning, = dyrr (f. pl.); saa-vei i Sing. som i Plur. gengr fyrstinnarr frá sæti konungs, þá útarr frákonungi til gáttar Jómsv. 6312 (jvfFlat. I, 16429 fg); var hnigin hurð ágátt Gísl. 2919; Fld. II, 3457; O. klappará dyrum, ok var langt áðr til hurðarvar gengit, þó var þat um síðir, okhurðu upp lokit á miðjan klofa, þarkom út höfuð heldr ámátligt, því atsjá gægðist út hjá (dvs. forbi) gáttinniBárð. 2014; gáttir allar, áðr gangifram, um skoðast skyli, því at óvíster at vita, hvar óvinir sitja á fletifyrir Hm. 1; hón lauk upp hurðinniok stóð í gáttum stund þá Flat. I,54717; höllin var skipuð (dvs. der sadMænd paa Bænkene langs Væggene)gátta í milli Mag. 2157; rændu þeirþar fé öllu því, er innan gátta varEb. 60 (11026); jvf Sturl. II, 3416; varþá af honum brotit bæði höfuð okhendr svá, at hvártveggja lá útan gáttaStj. 4363 (1 Sam. 5, 4)."},{"a":"gáttartré","b":"n","c":"gáttartré, n. Dørstolpe, = gættitré, dyri-stafr. Landsl. 7, 105."},{"a":"gauð","b":"n","c":"gauð, n.? 1) Gjøen, Bjæffen (jvf geyja).Str. 338. 1722; Cenocephalia hafa hundshöfuð ok hafa þeir gauð fyrir málHb. 271; jvf Stj. 6828. 2) Skjælden (jvf geyja 2). Hom. 12229."},{"a":"gauðrif","b":"n","c":"gauðrif, n.? Tilbøielighed til at udskjælde, haane, spotte. Kgs. 9224; Homil. 14715."},{"a":"gauðyrði","b":"n","c":"gauðyrði, n. usømmelig, utilbørlig Tale;at Børn töluðu optliga eitthvert ófagrtok ferligt með sér, kaldes gauðyrðiHeilag. II, 5791."},{"a":"gaukmánaðr","b":"m","c":"gaukmánaðr, m. kaldes Sommerhalvaaretsførst Maaned, den paa einmánaðr føl-gende Maaned, gaukmánaðr ok sáðtíðSE. I, 51022."},{"a":"gaukr","b":"m","c":"gaukr, m. (G. -s, N. Pl. -ar) Gjøg. Grott. 7; som Øgenavn: Sigurðr gaukr Bolt.16612."},{"a":"gauksmessa","b":"f","c":"gauksmessa, f. den første Mai, paa Prim-staven eller de gamles Trækalender be-tegnet ved en Gjøg (se Wille Beskri-velse over Sillejord S. 246). Rb. 1045;DN. I, 4907. V, 38912. VIII, 9112. 4144."},{"a":"gaukþjórr","b":"m","c":"gaukþjórr, m. et Slags Fugl. SE. II,48825."},{"a":"gaul","b":"n","c":"gaul, n. Tuden, Hylen; setti upp gaulmikit Flat. I, 41636."},{"a":"gaula","b":"v","c":"gaula, v. (að) hyle, tude; om Hund: OT.7021; Hom. 10411; Bev. 26427; om óhreinn andi: Heilag. II, 11439; Flat.I, 4175."},{"a":"gaulan","b":"f","c":"gaulan, f. Hylen, Tuden; af sørgende ellerlidende Mennesker; OH. 2226; Barl.314; Pr. 23417; herr Bjarma fór eptirþeim með kalli ok ílliligri gaulan OH.13536."},{"a":"gaum","b":"f","c":"gaum, f. Opmærksomhed, = gaumr; kuni Forbindelserne: gefa enga, góða, lítlagaum at e-u dvs. give ingen, megen,liden Agt paa noget, Hb. 1620; Hom.6416. 1048."},{"a":"gaumgæfa","b":"v","c":"gaumgæfa, v. (fð) give Agt paa, bryde sigom noget. Homil. 7834. 36; m. Inf. Str. 3734."},{"a":"gaumgæfð","b":"f","c":"gaumgæfð, f. Opmærksomhed paa, Omsorgfor noget. Str. 2411."},{"a":"gaumgæfðarleysi","b":"n","c":"gaumgæfðarleysi, n. Mangel paa tilbørligAgtpaagivenhed. Heilag. II, 5045."},{"a":"gaumgæfi","b":"f","c":"gaumgæfi, f. d. s. Clar. 421."},{"a":"gaumgæfi","b":"n","c":"gaumgæfi, n. = gaumgæfð. Barl. 10030;DN. VIII, 10030."},{"a":"gaumgæfliga","b":"adv","c":"gaumgæfliga, adv. med Opmærksomhed,Omhu. Homil. 1353."},{"a":"gaumr","b":"m","c":"gaumr, m. Opmærksomhed, = gaum; gefagaum e-u Flat. II, 8627; Fm. VIII,183; gefa gaum at e-u Grg. I, 21611;OH. 7124; Eg. 84 (21110)."},{"a":"gaupa","b":"f","c":"gaupa, f. Gaupe, Los, lat. lynx. Alex.167 fg"},{"a":"gaupn","b":"f","c":"gaupn, f. (N. Pl. -ir) den hule Haand; sjá, horfa, lúta, líta í gaupnir sér dvs.holde begge Hænder for Øinene saaledessom den forundrede, bekymrede, sørgendegjerne gjør, naar han beder, tænker ellergræder (jvf hann féll á knébeð okhélt fyrir augu sér Nj. 84 (13221)),Sturl. II, 9633; OHm. 1612; Flat. II,43416; Alex. 11531; Heilag. I, 2188.6637; Vápnf. 211; Þ.Jon. 82; hafa e-tí gaupnum dvs. have noget i sin Magt (jvf koma í greipr e-m), OHm. 1615;Fld. III, 6635; hafa ráð e-s í gaupnumFld. II, 48320; gaupnir silfrs, moldar dvs.Hænder fyldte med Sølv, Muld, Fld.II, 5137. 17610 (jvf OH. 13511)."},{"a":"gaupnasýn","b":"f","c":"gaupnasýn, f. Handlingen at sjá í gaupnirsér (se under gaupn). OHm. 169."},{"a":"gaupuskinn","b":"n","c":"gaupuskinn, n. Gaupeskind, Skind af Los. Rb. 4721 jvf &vl; Alex. 1734; jvf giopeskin Bolt. 1495."},{"a":"gauragangr","b":"m","c":"gauragangr, m. Tilløb, Indtrængen afplumpe Mennesker. Gísl. 5323."},{"a":"gaurr","b":"m","c":"gaurr, m. plumpt, uopdraget Menneske,der lader det fattes paa en anstændigOpførsel. Fld. III, 61; Str. 44; SE. I,5328; som Skjældsord: gaurr! Ridd. 828. 11. 12830; þú hinn vándi gaurr!Ridd. 5913; sá hinn vándi gaurr, er -El. 9912; ef þú vilt fram ríða, þá gerirþú sem vondr gaurr ok heimskr El. 502."},{"a":"gautan","b":"f","c":"gautan, f. Prat, Snak. Ljósv. 1721."},{"a":"gautar","b":"m pl","c":"gautar, m. pl. 1) Gautlands Indbyggere. OH. 4913. 2) Goter. Heilag. II, 22533;hvor Heinrekr Gauta konungr svarertil Alaricus rex Gothorum Acta sanc-torum Octobris2 I, 137 b79."},{"a":"gautland","b":"n","c":"gautland, n. Gøtaland. OH. 273. 4912. 6432."},{"a":"gauzkr","b":"adj","c":"gauzkr, adj. gøtisk, hjemmehørende ellerkommen fra Gautland. OHm. 532."},{"a":"geð","b":"n","c":"geð, n. 1) Sindet som Sæde for Menne-skets Tanke og Villie, dets Bevidsthed ogBegjæringer; gætinn at geði Hm. 6;of þann, er þú ílla trúir ok þér ergrunr at hans geði Hm. 43 (46); fora(dvs. færra) veit, er fleira drekkr, sínstil geðs gumi; óminnis hegri heitir sá,er yfir öldrum þrumir, hann stelr geðiguma Hm. 11 fg (12 fg); gráðugr halr,nema geðs viti, etr sér aldrtrega Hm. 19 (20); ef hann (nl. afglapi) sylg umgetr, uppi er þá geð guma (dvs. da kan manse, hvad der bor i ham, hvorledes hansSind er) Hm. 16 (17); sá einn veit, er-, hverju geði stýrir gumna hverr Hm.17 (18); Þorleiki líkar ílla, er svá varhagat, at Þorgilsi var eigi geð á dvs.at Þ. syntes ikke derom (= líkaðilítt Laxd. R. 5612), Laxd. 65 (19110);honum var vel í geði til Freysteinsdvs. var vel stemt mod F., Flat. I, 25534;hann vildi hana eigi jarða láta, oksat sjalfr yfir henni 3 vetr ok gáðieinkis síns geðs fyrir ofrást við hanaandaða Flat. I, 58227; ef þér - erutráðnir at vilja lögin á málinu, þá erráð, at þér geymit geðs um at sœkjalögliga ok réttliga málit Fm. VIII,13313; féllust þau Úspakr ok Svala velí geð (dvs. de syntes godt om hverandre),ok litust þau vel til ok blíðliga Band.915; þú fellst mér vel í geð ok beztaf yðr bandamönnum Band. 2617. 2) vellystig Lidenskab (jvf vili); aptr ekhvarf - vísom vilja frá, hitt ek hugða,at ek hafa mynda geð hennar allt okgaman Hm. 98 (99); ef ek vil hinssvinna mans hafa geð allt ok gamanHm. 162 (161); þik glapti at geðisveinn inn hvíti Lok. 20."},{"a":"gedda","b":"f","c":"gedda, f. 1) Gedde (esox lucius L.). Völs.1133. 16 (c. 14); Pr. 43028. 2) Smaa-torsk (som endnu i Folkesproget). SE.I, 5801; Herv. 34512."},{"a":"geðfastr","b":"adj","c":"geðfastr, adj. af fast Karakter, paalidelig.Stj. 4897. 5244; Mar. 2228; Post. 13622.59721. 7193."},{"a":"geðfesti","b":"f","c":"geðfesti, f. Karakterfasthed, Paalidelighed.Homil. 15735; Æf. 7888."},{"a":"geðfró","b":"f","c":"geðfró, f. Tilfredsstillelse, Tilfredshed.Kgs. 4 &vl"},{"a":"geðjaðr","b":"adj","c":"geðjaðr, adj. saadan som er efter ensSind, = skapfeldr; hón tók því (nl.at man valdi henni sœmiligar kveðjur),sem henni vóru menn geðjaðir tilKarlsefn. 3 (1679)."},{"a":"geðjast","b":"v r","c":"geðjast, v. r. (að) behage (e-m vel, ílla).Flat. I, 21217."},{"a":"geðlauss","b":"adj","c":"geðlauss, adj. uden Fasthed i Karakteren,upaalidelig, let bevægelig, = lausgeð-jaðr (mods. geðfastr). Vem. 463; maðrer hverflynt hefir lunderni ok geðlaustaf óstaðfestu Str. 2617."},{"a":"geðleysi","b":"n","c":"geðleysi, n. Mangel paa Karakterfasthed.Hom. 4911; Heilag. II; 50316."},{"a":"geðsligr","b":"adj","c":"geðsligr, adj. tækkelig? Fld. I, 27615?Völs. 19120 (c. 43)."},{"a":"geðspeki","b":"f","c":"geðspeki, f. Indsigt, Visdom, Kløgt.Vafþr. 19."},{"a":"geðsvinnr","b":"adj","c":"geðsvinnr, adj. kløgtig, = hugsvinnr.Sigdrif. 13."},{"a":"gefa","b":"v","c":"gefa, v. (gef, gaf, gefinn) 1) give en noget (e-m e-t) til Eiendom og forintet; om hvad man giver Betlere: Nj.49 (761 fg 7 fg); kvezt ljá mundu húsen gefa eigi Flat. I, 54632; með sölumselt ok með gjöfum gefit DN. II, 74414.77513 jvf 75818; réð honum mörg heil-ræði, fyrst at gefa gull ok silfr ábáðar hendr ok gera sik svá vinsælanvið menn Partalop. 324; ogsaa gefae-n e-u d. s. eller begave en med noget Bp. II, 1659; gefast gjöfum dvs. givehinanden Gaver, Flat. II, 5610; Bp. I,27429; Sturl. I, 3195; DN. II, 4677;gefast gjöfum sín á millum DN. III,6988. V, 8255; gefast sín í millum DN.VIII, 3114; ogsaa om Løftet af en Gave:vil ek at vísu halda þessi gjöf, er ekgaf sveininum Mött. 113; þat, semkonungr gefr ok játar, á aldri at ónýt-ast ok aptr takast Mött. 1529. 2) giveen noget, lade en faa noget (e-m e-t)i mere udstrakt Betydning; gefa e-mlíf, heimleyfi, grið Fm. IX, 47017. 4743.47931; gefa e-m nafn, ráð Grg. II,18219; Nj. 49 fg; gefa e-m slag Fm.IX, 31323; gefa e-m sök Fm. VI, 117.VII, 1325; Flat. I, 12717. II, 19824;gefa e-m e-t at sök Flat. I, 5726; Nj.35 (527); gefa gaum, se under gaum,gaumr; gefa e-m drekka (Inf.) Eg.80 (19619); upers. gefr e-m e-t dvs. enfaar noget; er byr gaf OH. 1162; Eg.23 (4422); gaf mér sýn þá Fm. VII,1636; gefr e-m missýni, glámsýni Fbr.1814; Flat. I, 55215; Stj. 4017; Pr. 5218;mikill máttr er gefinn goðum várumNj. 89 (1388); mikill vaskleikr - er yðrgæfuliga gefinn El. 1154; svá er sagt,at honum hafi flestir hlutir höfðinglig-ast gefnir verit Nj. 147 (25419); gefre-m m. Inf. dvs. det bliver en muligt,han bliver i Stand til, f. Ex. gaf þeimeigi austr at sigla Flat. II, 19417; gafkonungi eigi at sigla þann dag Sturl.II, 27117; fór Þ. jarl þegar í brott, erhonum gaf (nl. at fara) Fm. IV, 22829;hann fór austr, ok gaf honum eigiaustan (nl. fara), því at fljótit var svámikit, at - Nj. 41 (639); þeir höfðulegit þar margar nætr ok beðit þarveðrfalls, at þeim gæfi norðr fyrirStaði Grett. 9119; e-m gefr til e-sstaðar, brott (nl. sigla) Frs. 9130 fg.921; Flat. III, 4543; Fm. II, 1851 (jvf Flat. I, 39821); Fld. II, 51019; gafþeim vel, ílla dvs. de fik god, slem Vindtil at komme afsted, Fm. IX, 2683. X,45; e-m gefr skilja, sjá, at - dvs. enkan skjønne, forstaa, at - Heilag. I,6996. 70030. II, 5315. 14023; Mar. 26020;Flat. I, 39810; gefast e-m dvs. give sig iens Vold, overgive sig til en (jvf gefasik í vald e-s Fm. IX, 47927. XI, 39214),f. Ex. austr skulum lúta ok gefast KristiBorg. 1, 1. 3) = gefa upp 1; lashann næst andlátinu þat sama lof orsalmabókinni, sem dróttinn várr -J. Kr. söng á krossinum helga áðrhann gæfi sínn anda Heilag. II, 1259jvf 12431 fgg. 4) give til Ægte, bort-gifte, = gefa heiman (DN. I, 72311),gipta. Hm. 80; N. bað konu tilhanda Högna, Alfeiðar -, ok var hónhonum gefin Nj. 81 (12028); ek var unggefin Njáli Nj. 130 (2011); hón vargefin til fjár Birni Nj. 149 (25725);víst hygg ek þik vel gefna Ljósv.1370. 72; hón var þá ógefin Sturl. II,1467; jvf Grett. 226. 5) udgyde (nogetflydende); þegar er hann rétti framhendr sínar, þá helltist vatnit á hendrhonum sem maðr gæfi, er vel kunniat þjóna Partalop. 519; jvf Æf. 42 a29;se ogsaa under gefa á 1, gefa niðr. 6) give Føde; gefa nautum Sturl. I,23236; hesti Sturl. II, 23233; Gísl.2819; göltum Hund. 2, 37. 7) gefastaðar dvs. stanse (dvs. gefa stað ferðinniSE. I, 2419), = nema staðar; lét hannþá staðar gefa róðrinn á skipunumFm. VI, 38327; konungr var þá kom-inn upp á Mörtustokka ok gaf (&vlnam) staðar ok hlýddi til frásagnarþeirra Fm. VIII, 40021; þá, er sá íssgaf staðar ok rann eigi SE. I, 426. 7) gefa sik vel, ílla dvs. vise sig at væregod, slet; hversu gefst nú fulltrúinnVígagl. 1434; þakkar honum, hve drengi-liga hann hafði gefizt um nóttina (vedat hjælpe til under Ildebranden) Sturl.II, 11233; hann man segja, at þat sé ván,at þú gefist honum eigi vel, ef þú gefistöllum öðrum mönnum ílla Nj. 22 (3222);varla váru (þeir) um síðir vápndjarfari nébetr gáfust en þessir Klm. 28923; hversugefast þér þeir útlenzku menn Eb.19 (2823); gafst Björn mér vel Nj. 153(26525 fg); þykkir mér nú ráð, at hverrgefist eptir efnum (i Striden) Vatsd. 29(4734); jvf Fm. VII, 2628; Svarfd. 2465;ek þóttumst vera svá mikill ok mátt-ugr, at -, en nú í dag hefir mér eigisvá gefizt Klm. 3085; gafst þeim sváat brjóta boð Jude Gyð. 2125; sjaldangefst þat vel, ef - Fm. IV, 2097; hefirþeim þat ok aldri vel gefizt í þessulandi Fm. VII, 2210; ílla gefast íll ráðVatsd. 3 (615); jvf Nj. 12 (2021); hefirslíkr ofsi jafnan ílla gefist Fm. IV,25224; jvf Flat. II, 16932; sem síðangafsk dvs. som det siden viste sig, Fm. X,41625 (Ágr. 8622); svá gæfist (dvs. vilde dethave gaaet) ef eigi - Fm. X, 39517 (Ágr.4117 fg). 8) e-m er e-t svá gefit, ersvá gefit um e-t dvs. en har faaet det,har det saaledes med Hensyn til enTing; ef þér er þetta svá gefit, semþú segir Flat. III, 2457; þeir várusekir menn, ok þó var þeim margtvel gefit Vem. 222; spurði, hversuhenni væri um þetta gefit Flat. I,41527 jvf II, 8133; Partalop. 4414; sváer bóndum gefit, at þat ráð, er þá ernýjast, þá er þat öllum kærast Flat.II, 3393; jvf OH. 3316; Fm. IX, 24418.42934. - Med Præp. á: 1) gefa á e-t dvs.helde, udgyde over noget (se gefa 5),f. Ex. á ker Clar. 135. 10 &vl; lét hanngefa útan á baðit í glugg, er yfir varofninum, var þá baðit svá heitt, atberserkir þoldu eigi í baðinu Eb. 28(4812 fg). 2) gefa á dvs. give paa, drivepaa, anstrænge sig for at naa Maalet,faa udrettet hvad man vil: gefr Ormrþá á ok rekr Brusa at balkinum Flat.Flat. I, 53033. - af: 1) gefa e-t af dvs.eftergive noget for ikke mere at villekræve det: Jórsala Sigurðr gaf af þessarnauðir flestar OHm. 7723 (Fm. X,3999 (Ágr. 4921); leiðangr höfum vérafgefit fyrir 2 nef svá lengi, sem hannhefir (auðn) skuldalaust dvs. uden Afgift,Frost. Indl. 184. 2) gefa sér lítil,mikit af e-u dvs. bryde sig lidet ellermeget om noget, tage sig det lidet ellermeget nær: gaf sér lítit af, hvat bisk-up sagði Bp. I, 8738. - at: gefa sérlítt, fátt at e-u = gefa sér lítit afe-u: Þ. gaf sér fátt at piltinum Flat.I, 25315; jvf Grett. 9028; Þórir gaf séreigi at Vatsd. 28 (4422). - niðr: gefaniðr dvs. nedgyde (se gefa 5): gefandiniðr vatn af glerhimninum Heilag. II,5419. - til: gefa e-m e-t til dvs. til-give: giffuer iak tik thet gerna til DN.I, 94317 jvf 20 (fra Telemarken 1485) jvfSafn. 9635. 2) gefa (e-m) til e-s dvs. givenoget i den Hensigt derfor at faa, vindenoget: gáfu honum fé til sátta Fm.XI, 39214; þeir gáfu honum 3 merkrsilfrs til liðveizlu Nj. 49 (7529); hónvar gefin til fjár Birni Nj. 149 (25723);jvf Grett. 19528; vildum við gefa þérfé til -, at þú leitaðir eptir þessumáli Nj. 49 (7529). 3) upers. gefr tilþess dvs. dertil haves, gives Anledning:til þess gefr nú vel ok hógliga dvs. der-til er god og bekvem Anledning, Alex.15612; mæltu menn, at honum hefðivel gefit til um hefndina Fm. VII,23010. - um: gefa sér lítt, fátt,mikit, ekki um e-t dvs. bryde sig lideto. s. v. om noget, tage sig det lidetnær, lade sig lidet afficere deraf, gefasér lítt af, at e-u Flat. I, 26125;Vatsd. 1 (24); Fm. VII, 8714; DN. II,3911; Flat. I, 3831; Fm. VI, 7118;Klm. 7127; vil ek, at þú segir, hversuþér er um gefit (dvs. hvorledes du finderfor godt) at svara þessu máli Partalop.4414. - upp: 1) gefa e-t upp dvs. givenoget fra sig, oplade sig, oplade (mods. beholde,fastholde) Heilag. I, 6313; allir hafa þatlyndi at gefa þat fyrst upp, er stoliter Nj. 49 (762); ef konungr vildi gefaupp ríki þat Fm. X, 416 jvf XI, 39220;vilja sumir upp gefa (borgina) en sumirverja Gyð. 6519; gefit upp (= lat.dimittite) örk dróttins Stj. 4371 (1 Sam.5, 11); þér dœmdut B. manndráparannheldr uppgefanda Post. 2422 (Apostl.Gj. 3, 14); í því bili gaf Haldórr upphornit Fm. VI, 2417. 2) gefa e-t uppdvs. bortgive saa meget af en Ting, atman ikke har mere deraf tilbage: hvater til at gefa biskupi? féhirðir hanssvarer: upp ætlum vér nú gefnar allargersimar Fm. VII, 19716. 3) gefa uppe-t dvs. gjøre Ende paa noget, lade det ophøre, f. Ex. mótstöðu Fm. IV, 32223 ;leik Fld. III, 53012; veizlu Fm. VI,4913; hringing Bp. II, 1591; sem hanngefr upp at sofa Heilag. I, 68320. 4) gefa upp e-n dvs. overgive en til sigselv uden at ville hjælpe ham, slaa Haan-den af en: var lofat at gefa upp fátœkamenn gamla ok veita öngva hjalp Flat. I, 4374; uppgefinn dvs. opraadt, forlegen,hjælpeløs: þó at þeir sé ríkir menn,þá erum vér ekki uppgefnir fyrir þeimFlat. II, 19536; eigi þykki mér vituppgefnir, ef vit veitumst at Grett. 12732 jvf 7911. 5) forlade, lade tilbage:minnist hann, hvar hann hafði konunaupp gefit Æf. 85 B23. 6) gefast upp dvs.give tabt, opgive ethvert Forsøg paa at hjælpe eller frelse sig, Sturl. II, 251.2730 fg; Fm. IX, 31016; festu þat meðsér, at þeir skyldu aldri upp gefast,meðan þeir mætti verja sik Nj. 84(12424 jvf 12); fyrir því, at þeir - höfðuengan liðs kost til varnar, gáfust þeirupp Eg. 19 (3623); gáfust upp okbeiddust griða Fm. VI, 1501; gefst þúupp! (= gef þik upp Fm. VII, 17027)Nj. 42 (641); gefast upp at vitnum dvs.opgive alt Forsøg paa at tilveiebringe Vidner i en Sag, DN. IV, 24713. 7) gefae-m upp e-t dvs. overgive, overlade, over-drage en noget; at þeim sé hér ríkiallt upp gefit í landi Vatsd. 6 (1211);Vespasiano var upp gefit vald yfirJudea til hernaðar ok folkit allt tildauða ok þrældóms Post. 15832; =lat. tradere Heilag. I, 3837. 8) gefae-t upp dvs. eftergive, tilgive: gefr ekupp við Karla mág mínn 200 vað-mála, er hann er mér skyldugr DN. II, 25544; gáfust upp at þeim jafnaðar-eið, sem þau vóru skyldug at sverjahvárt öðru DN. VI, 15721; vil ek þérupp gefa alla leiguna Nj. 83 (12827);ef hann (dvs. skapdróttinn) gefr upp(leysingsaura), þá er sem goldit séGul. 625; munu þeir láta honum þatallt vítislaust ok gefa honum upp féok fjör (som han havde forbrudt) Pr. 28022; gefir upp þetta mál Fm. VII,13212; mun ek gefa þér upp sökinaFm. VI, 1419; allt þat, sem mér hefirmislíkat áðr, vil ek nú upp gefa Flat. II, 19630; gaf honum upp reiði sínaFlat. II, 2548; munum vér upp gefasyndir Heilag. I, 6425. - út: gefa útdvs. meddele, give, = gefa 1, El. 3 D2(jvf 212). - við: 1) gefa e-t við e-udvs. give noget i Betaling for en Ting:hugðist svá, at S. mundi eigi lausaféhafa at gefa við landinu Eb. 14 (1612);jvf Stj. 60021; Frs. 8529. 2) gefa sikvið e-t dvs. krympe sig ved noget: gertman ek þat geta, en þat er líkara, atek gefa mik við Nj. 36 (5316); mjökpínda ek Asbjörn prúða þá, er ekrakta or honum alla þarmana, ok gafhann sik ekki við, fyrr en hann dóFlat. I, 53038. - yfir: 1) gefa e-me-t yfir = gefa e-m e-t upp 7: efgöfgum mönnum gáfust stórir hlutiryfir Bp. I, 10710. 2) gefa e-t yfir dvs.give noget som Tillæg til det Beløb,som efter den givne Bestemmelse ellertrufne Overenskomst skal udredes (jvfyfirgjöf og min Afhandling derom i Christiania Videnskabs-Selskabs For- handlinger 1880 Nr. 16 S. 8 fg), DN.V, 51719. VIII, 20814. X, 11824. 14615.XI, 1718. 3) e-t yfirgefst e-m dvs. enforløber sig, begaar et Misgreb i et Stykke, Mar. 3218; Klm. 45133 jvf &vl21; Fm. XI, 28320."},{"a":"gefandi","b":"m","c":"gefandi, m. (eg. Præs. Part. af gefa)Giver, Person som giver. Homil. 647;Heilag. I, 45619."},{"a":"gefinn","b":"adj","c":"gefinn, adj. (eg. Præs. Part. af gefa) hen- given til noget, m. Dat. í mannboðunumeru þeir gefnir maganum (= lat. inconviviis dediti ventri) Pr. 3034 (Sallust Jugurtha c. 85); ogsaa med Præp. fyrirog Dat. mjök gefin fyrir miskunnar-verkum Post. 4023; Gallia er áðr varmjök gefin fyrir skurðgoða villu okdýrkan Post. 8110; hann var mjökgefinn fyrir ágirni ok leti Post. 12415."},{"a":"gefjon","b":"f","c":"gefjon, f. en af Asynjerne. Yngl. 5; SE.I, 3013. 2087. 33617; om hende siges der SE. I, 11411, at hón er mær okhenni þjóna þær, er meyjar andast,og denne hendes Jomfruelighed har velgivet Anledning til, at hun er identificeretmed Grækernes Artemis eller Romernes Diana, uagtet denne i Speculum histo-riale cap. 71 S. 53038 fg kaldes impudicaDiana (= en ódyggva Gefjon Heilag. II, 3028): Demetrius hét silfrsmiðrnekverr í Effeso sá, er gera lét silfr-hús ok líkneski Gefjonar; - kölluðueinni rœðo allir tvær stundir dags okmæltu: mikil er Gefjon gyðja várPost. 22316. 2242 (Apost. Gjern. 19, 24.34); Heilag. II, 3010. 38 svarer Gefjontil Diana i Speculum historiale cap.71 S. 53015. 38 fg, ligesom Bret. 7 (1323);I Troj. 7 (202) synes derimod Gefjon at betegne Minerva (Athene) jvf Anmærk- ningen til dette Sted, og Heilag. I, 1631.1717 svarer Gefjon til lat. Vesta, ligesom Stj. 9018 til lat. Venus (jvf Ovid. Meta-morphos. 14, 478 fg - Som Person-navn forekommer Gefjon Dpl. 3618 fg,hvor der fortælles, at en kona, som hét Gefjon hin fjölkunnga, kom til deni Foden saarede Grim, og da hun gavsig ud for at være læknir, paa Begjæ-ring fik forbinde hans Saar, hvorefterder kom blástr i Foden med den Følge,at han døde deraf; noget som maaskekan staa i Forbindelse med det oven-nævnte impudica Diana = en ódyggvaGefjon."},{"a":"geflauna","b":"v","c":"geflauna, v. (að) se gjaflauna."},{"a":"gefnageð","b":"n","c":"gefnageð, n. Opførsel, Maade at optræde eller te sig paa; þat er siðgœði atgörast - - hœfilátr í öllu gefnageðisínu Kgs. 9218."},{"a":"gegn","b":"adj","c":"gegn, adj. 1) ben, ret, som fører lige modMaalet; hinn gegnsta veg Mar. 54533;jvf gegnt 1. 2) retvis, retsindig, ærlig. Bjark. 1433; vitr ok gegn Fm. V,19415; gegn maðr og gæfr Grett. 2218;gegn maðr ok góðfengr Grett. 276;sannorðr ok gegn Band. 2820; gegnok úskapbráðr Sturl. II, 10714. 3) belei- lig, tjenlig, tilpas; fór O. þar á land,sem honum þótti gegnast Grett. 18810."},{"a":"gegn","b":"uten ordklasse","c":"gegn, sandsynligvis n. pl. for gögn se gagn II, saavel med som uden foran-staaende Præp. í (jvf mht. ingagini,ingegini Mhd. Wb. I, 493 a49 fgg; nht.gegen DWb. IV, 1, 2194): 1) imod, i modsat Retning af, m. Dat. gegn veðr-inu Hítd. 5210; kendi svá í gegn vindisem forviðris ilminn Bp. I, 223; ríðaí gegn e-m dvs. ride en imøde, Didr.30729; sjá í gegn sólu dvs. imod Solens Straaler, Fm. VIII, 11423. 2) i Mod- sætning til, Strid med, m. Dat. eigiskal hann - í fjörvélom við hannvera, né í dómum í gegn honum Gul.662; jvf Grg. I, 14813; við svá lítitlið í gegn slíku ofrefli, sem fyrir varFm. VIII, 2910; í gegn setningumElucid. 1304 fg; í gegn eðli Bp. I,33530; þau öll (lög), es enn meiri hlutrmanna mælti eigi gegn Ísl. 10 (1715);gera e-m í gegn dvs. gjøre en imod, Homil. 449; látim eigi þá ráða, esmest vilja í gegn gangask Isl. 7 (1218);þar í gegn dvs. derimod (som Konjunk- tion) Stj. 765; Homil. 2163. 3) til Modtagelse af, = í móti, m. Dat. þess,er hann þarf í gegn at hafa skrúði því, erhann vil or selinu fœra Grg. I, 2422. 25;gera í gegn e-m dvs. gjøre de fornødneForberedelser til en kommende Gjests,saasom Kongens, værdige Modtagelse, Beværtning o. s. v. (jvf gegngerð) Gul.313; ganga í gegn e-u dvs. tilstaa, ved-gaa noget, = ganga við e-u gangaí móti e-u Gul. 966 fg; Bjark. 2711;Kgs. 12513. 1443; Klm. 2716. 4) til Gjengjæld, igjen (som Adv.) þeir hétuhonum gulli í gegn Sól. 21; hirð þúeigi at bjóða auðgum mönnum þeim,es þér bjóði í gegn Homil. 21815 (Luc. 14, 12)."},{"a":"gegna","b":"v","c":"gegna, v. (nd) 1) møde, = fara í gegnm. Dat. Fm. VII, 32410. IX, 229; Eids.1, 4713; skal höfuð þítt ok hals gegnamanna fótum ok þeirra ástigum Kgs.11521 (1 Mos. 3, 15). 2) være berettigeteller forpligtet til noget, m. Dat. þauskulu gegna jafnt ljúfu ok leiðu Gul.11515; þá gegna börn beggja arfi dvs.ere Børn berettigede til Arv efter begge, Gul. 6312; ef hann - lýsir því á þingi,at hann vil aptr í kyn sítt, ok gegnaréttum öllum Gul. 1302; þá má hannbúa ok gegna öllum boðburðum dvs.være pligtig til at præstere, tilsvare &c.,Gul. 7312; jvf Grg. I, 1382. 16013. II,4621; Fm. VIII, 37117; Isl. 10 (173). 3) falde sammen, være i Overensstem-melse med noget, m. Dat. degi einomvas meirr, an vikom gegndi dvs. en Dag mere end fulde Uger Rimb. 50 b21 (713);greinir manna lífs gegna sér hverriengla Homil. 9018; fóru á brott meðöllum skipum sínum, svá sem vatn-föllum gegnir (dvs. med Strømmen), tilTurons borgar Heilag. I, 6382; þó atvér vitim eigi, hversu fœrslur hansgegna öldrum Post. 92610; atgervi-maðr mikill um hluti þá, er íþróttumgegndi OH. 1027; hann bað þat hverntil leggja, er helzt sá, at ráði gegndiFm. VII, 25725; meira en hófi gegnirFm. VIII, 13217; svá at hann gáirekki at hugsa þat, er viti gegnir Alex.616; svá at mörgum hundruðum gegndiFld. III, 35614. 4) staa i Sammenhæng med noget som Tegn derpaa, Følge ellerVirkning deraf (jvf sæta) m. Dat.; séthefi ek þat, at ek ætla, at tíðindummuni gegna Laxd. 63 (18111); hví,hverju gegnir þat dvs. hvad har detat betyde, hvorledes har det sig ellerhvordan er Sammenhængen dermed? Heilag. I, 23322; Sig. 1, 38; Gísl. 568 (jvf 14219); hverju gegnir um þat d. s. Flat. II, 26321. 32715; Vem. 33; hvegegnir Gísl. 5618. 14230; gegna engudvs. intet have at betyde, Gísl. 8516;Vem. 36; gegna íllu Krók. 515; gegnanökkru Krók. 414. 5) være en (e-m)tjenlig, passende, beleilig, lat. convenire.Grg. I, 2414; Nj. 6 (108); Isl. 5 (820);Fm. IV, 2375; Fm. VIII, 1034; Bp. I,833; Heið. 24 (34514)."},{"a":"gegngerð","b":"f","c":"gegngerð, f. Pligten, Handlingen at geraí gegn (Gul. 313), naar Kongen eller hans Mænd kom paa Gjesteri, ogsaa enistedetfor denne Forpligtelse indført Skat (se Saml. til d. n. F. Sprog og Hist. I, 328; P. A. Munch d. n. Folks Hist. II, 980 jvf DGl. I, 283 fg). DN. V,19210."},{"a":"gegniliga","b":"adv","c":"gegniliga, adv. paa en tjenlig eller pas-sende Maade. Sturl. I, 25025."},{"a":"gegning","b":"f","c":"gegning, f. passende Forhold; á þessuer engi gegning dvs. dette kan aldelesikke gaa an, Band. 815; sjá fyrir allrigegningu þar um dvs. iagttage alle Sa-gen vedkommende Hensyn, Fm. II, 8812."},{"a":"gegnligr","b":"adj","c":"gegnligr, adj. tjenlig, bekvem, beleilig. Kgs.21; Hom. 10434."},{"a":"gegnt","b":"adv","c":"gegnt, adv. eg. Akk. Neutr. Sing. af gegn 1) bent, ret, lige mod Maalet; om Skud: Fm. VIII, 1409. 14; Fld. I, 27128; hitgegnsta, gegnasta dvs. den lige, kortesteVei, Heilag. I, 70113; Harð. 37 (1093);Stj. 3604; Laxd. 52 (1607); sem gegnstd. s. Laxd. R. 4816. 2) ligeoverfor, =gagnvart, m. Dat. Eb. 20 (S. 3227);Fbr. 9614; Eg. 55 (11520); Fm. IX,22 &vl 1; Fris. 516 (Yngl. 5); yfirgegnt m. Dat. d. s. Gunl. 3 (20013)."},{"a":"gegnum","b":"uten ordklasse","c":"gegnum (= og sandsynligvis for gögnumjvf gegn) saavel med som uden foran-staaende Præp. í: 1) præp. gjennem,lat. trans, nht. durch, m. Akk. ; gegnumKlm. 1912; Elucid. 1084; Ridd. 9124;í gegnum Flat. II, 721. 2) adv. fuldttil Enden, saa at intet staar tilbage ellerfattes; slœður - - settar fyrir alltgullknöppum í gegnum niðr Eg. 70(1685); skilja nú öll þessi svik út ígegnum Fm. XI, 2727 (Jomsv.* 2323);Konr. 5744; alla nótt í gegnum Post.3772; nætr ok daga í gegnum Heilag.I, 60216."},{"a":"geifla","b":"v","c":"geifla, v. (að) smaatygge, mumle; gömlumkennu vér nú goðanum at geifla ásaltinu Bp. I, 2512."},{"a":"geiga","b":"v","c":"geiga, v. (að) tage en skjæv Retning, vigeaf til Siden fra den rette Vei. Grett.10931. Sturl. I, 30821; eigi veit, hvarúskytja ör geigar Fm. VII, 26224; Fld.II, 3588; grandveri líkams es, at - látaeigi geiga augo sín Homil. 10325."},{"a":"geigan","b":"f","c":"geigan, f. Vaklen til Siden (mods. stað-festi); nú er geigan í hug þínumHeilag. I, 4391."},{"a":"geigr","b":"m","c":"geigr, m. Skade; fá, gera, veita geig dvs.lide, gjøre Skade, Nj. 78 (11510); Bp.I, 33531; Flat. I, 1857; ef kirkju verðrgeigr af eldi Grg. I, 1611."},{"a":"geiguskot","b":"n","c":"geiguskot, n. Skud der udskydes i fiendtligHensigt for at gjøre Skade. OH. 2165(Flat. II, 3536)."},{"a":"geigvænliga","b":"adv","c":"geigvænliga, adv. paa saadan Maade, at Skade maatte befrygtes. Bp. I, 3437."},{"a":"geigvænligr","b":"adj","c":"geigvænligr, adj. saadan som giver Anled- ning til Frygt for en indtrædende Ulykke,Skade. Fm. XI, 13221 (Jómsv.* 11310)."},{"a":"geil","b":"f","c":"geil, f. (N. Pl. -ar) Kløft, Vei eller Pas-sage, som indesluttes af Høider paabegge Sider (jvf gil). Gísl. 13630; DN.VI, 8436; Nj. 77 (11412); jvf grasgeil,hafsgeil; især i Plur., og da om Pas-sage, der dannes af Gjærder, Huse eller Menneskerækker, der omgive den paa begge Sider. Flat. II, 50914. 16 (jvfgeilagarðinn L. 20); Sturl. II, 9514;Fm. VIII, 4092; skal geilar gera afmönnum heim at kirkjugarðshliði -,en biskup skal eigi til bœjar komast,útan hann ríði þessar geilar Bp. I,2919; gera e-m geilar = gera, skapae-m götu Frost. 14, 1213 (NL. II,51514); Bjark. 1474."},{"a":"geilagarðr","b":"m","c":"geilagarðr, m. Gjerde som paa den eneSide indeslutter geilar. Flat. II, 50920."},{"a":"geilagarðshlið","b":"n","c":"geilagarðshlið, n. Aabning i geilagarðr.Sturl. I, 40011."},{"a":"geiligr","b":"adj","c":"geiligr, adj. vakker, smuk; var þar marg-staðar geilikt (&vl fagrt) um at lítastKonr. 7414."},{"a":"geip","b":"n","c":"geip, n. løs Snak, Sladder. Flat. I,47110; Nj. 135 (21426); Klm. 476 &vl;Clar. 1456."},{"a":"geipa","b":"v","c":"geipa, v. (að) snakke, lade Munden løbemed eller om noget. Gísl. 9926; Flat.II, 2945. 297; Sturl. I, 20719; Mag. 21."},{"a":"geipan","b":"f","c":"geipan, f. Snakken, Sladren, = geip. Vígagl. 797; Ljósv. 18110; Sturl. I, 20728."},{"a":"geipla","b":"f","c":"geipla, f. løs Snak, ubesindig Tale; geiplur= geipunarþáttr Klm. XXXI44."},{"a":"geipunarþáttr","b":"m","c":"geipunarþáttr, m. kaldes i et Haand-skrift det 7de Afsnit af Karlamagnussaga (se Fortalen S. XXXI) vistnokpaa Grund af den ubesindige Tale, somhan og hans Jevninger ifølge sammesS. 473 fg førte, efterat de vare komnetil Sengs i det Soveherberge, som Mikla-gards Keiser havde anvist dem."},{"a":"geirfalki","b":"m","c":"geirfalki , m. Jagtfalken, den islandskeFalk, falco gyrfalco L. (gd. gerfalk DGl. I, 279 fg; mnt. gerfalk, mlat. girofalco Alex. Neckam de naturisrerum S. 7130. 81, gyrfalco, eng. ger-falcon, fr. gerfaut Diez3 I, 21324; Höf.Leb. I, 368; efter Alexander Neckamde nominibus utensilium = mlat. hero-dius se Jahrb. f. rom. & engl. Lite-ratur VII, 65, n. 4); játandi hann (nl. herra konungrinn) ok, at lofat séerkibiskupi ok hans eptirkomandumat kaupa geirfalka, grávali ok gás-hauka, sem hér til hefir gert verit afhans formönnum NL. II, 47125 (sættar-gerð); Remundr de Lamena dvelstmjök ryggr í Björgvin sakir þess, athann má yðrum erendum eigi framkoma eptir sínum vilja ok skyldu, þvíat ei fékk hann sakir vanefna, meiraaf garðenum, en helzt um tvá eðr þrjágeirfalka DN. VIII, 13534; om de Falke-fængere, som i Norge fange en hel HobFalke, synderlig Geirfalke, handles deri flere Kongebreve fra det 16de Aarhun-drede, se Norske Rigsregistranter I,18811. 29413. 31036. II, 47912; om den Ud-førsel af saadanne Falke, som foregikover Lübeck og Venedig til Orienten seC. W. Pauli Lübeckische ZuständeI, 14225 fg. 229 fg; Heyd Geschichtedes Levantenhandels II, 442."},{"a":"geirfugl","b":"m","c":"geirfugl, m. 1) = geirfalkr. NL. II, 471&vl 2) Geirfugl, alca impennis (se E.Olafsens Reise gjennem Island S. 75026.8559. 85833 fg. 983; Kaalund. I, 38. 28434.II, 25921). SE. I, 48829."},{"a":"geirhvalr","b":"m","c":"geirhvalr, m. et Slags Hval. Kgs. 2931."},{"a":"geiri","b":"m","c":"geiri, m. (ght. gêro, kêro Graff IV, 225mht. og nht. gêre, gehren Mhd. Wb. I,499 a6; DWb. IV, 1, 2543 fg; SchmellerII, 626 fgg, ags. gâra Kemble Cod. diplomat. III, XXVI, jvf gherone,garone Diez3 I, 207 fg). Vinkel, vinkel-eller triangelformet Stykke, der har Lig-hed med Jernet, Bladet paa geirr, og iSærdeleshed Kile som er indsat, indfældti et Klædingsstykke (jvf bjórr, Folke-sprogets geire Aasen 213 b51, nt. gereBrem. niedersächs. Wörterb. II, 49910jvf DWb. IV, 1, 254422 fg); kun i set-geiri; jvf fjölgeirungr."},{"a":"geirlaukr","b":"m","c":"geirlaukr, m. Hvidløg, allium, sativum L.(ags. gárleac, gearleac, eng. garlick),svá var mínn Sigurðr hjá sonum Gjúkasem væri geirlaukr or grasi vaxinnGuðr. 1, 18 (jvf Völs. 16218 (c. 23)og Folkevisens: lauken er de yppastegras i skogjen Landstad n. Folke- viscr S. 6333); som Person eller Øge- navn: Ronnogg Gæilauksdóttir EJb.448 jvf 5618."},{"a":"geirnagli","b":"m","c":"geirnagli, m. Nagle paa geirr, som tjentetil at fæste Bladet til Skaftet; hannhafði - spjót mikit í hendi, ok engirkrókarnir á, ok var silfrrekinn falrinná, hann settist niðr ok drap or geir-naglann, því at hann vildi eigi, at Þ.mætti aptr senda - -; þegar hannkom í skotmál við þá, skaut hannspjóti at Þorbirni, en þat var lausaraá skaptinu, en hann ætlaði o. s. v.Grett. 10916 fg 31 fgg"},{"a":"geirr","b":"m","c":"geirr, m. (G. -s, N. Pl. -ar) 1) Spyd medBlad eller Jern af vinkelformig, kile-formig Beskaffenhed (jvf geiri) brugtdels til Skud og dels til Stød (jvfHöf. Leb. II, 170 fg; ght. gêr, ags.gár); elli gefr hanum engi friþ, þótthanum geirar gefi Hm. 15 (16); óvíster at vita, nær verþr á vegum útigeirs um þörf guma Hm. 37 (38); geiriundaþr Hm. 139 (138); rjóþa geirHárb. 40; af geiri gjallanda Ghe. 5;nú tók jötunninn geir sínn ok einnstóran völ ok hljóp þegar at BeversBev. 22933; skaut jötunninn geir sínumat Bevers Bev. 22949; [lagdæ þá Þorif] uilGrjótgard með gæir í giognum hialm-æn í hofuuid DN. X, 62 (5511); jvfatgeirr. 2) Horn paa Ambolt (steði,nefsteði); Vígfúss fœrði steðjann (somvar en nefsteði se L. 14) tveim höndumí höfuð Asláki, svá at geirrinn (= nefit,steðjanefit Flat. I, 19033 fg; jvf Jómsv.7217) stóð í heila niðri Fm. I, 17717."},{"a":"geirsíl","b":"f","c":"geirsíl, f.? Folkesprogets Nebbesil, somefter Aasen 530 a50 jvf Strøms Beskriv.over Søndmør I, 2974 fg skal være densamme Fisk, som ellers kaldes Horngjæla,(Esox belone), hvilken efter OlafsensReise S. 305 skal være den samme sompaa Island kaldes geirnefr? Ved Nebbesileller Nebbesild skal dog ogsaa betegnesen anden Fiskeart, nemlig de saakaldte Sønaale, se Strøm l. c. og J. A. Krogh Efterretninger om Provstiet Nord-fjord i Topografisk-statistiske Sam-linger II, 174."},{"a":"geirskapt","b":"n","c":"geirskapt, n. Spydstang tilhørende detSlags Spyd, som kaldtes geirr. Gul. 905."},{"a":"geirvarta","b":"f","c":"geirvarta, f. Brystvorte (sv. genvarta);paa Mand: Laxd. 35 (9115); Flóam.23 (17623); Sturl. I, 1321. II, 16712;DN. III, 22512; paa Kvinde: Mar. 10926.60316; Ermafrodite heita menn, er geir-vörtu (lat. mamillam) hafa hina hœgrisem karlar, en hina vinstri sem konorHb. 281 (jvf Isidor. Orig. XI, 3, 11)."},{"a":"geis","b":"f","c":"geis, f. voldsom Fremfærd. Fbr. 922."},{"a":"geisa","b":"v","c":"geisa, v. (að) fare frem med stærk, vold-som Fart; a) om Ild, Røg, Damp:geisar eimi ok aldrnari NFkv. 10 b8.25 a16; geisar eimi við aldrnara NFkv.18 a11; skulum vér senniliga þettaklaustr heim sœkja ok láta gráðuganloga geisa við Mar. 5307; brendu uppRemisborg með hinni skjótastu ógnok auðn, svá at ekki var eptir einsþriðjungs borgarinnar nema kol okfölski, en geisaði nú á því, sem eptirvar úbrunnit (lat. jam fere partem ter-tiam concrematio consumserat, et quodresiduum erat, victrix flamma lambe-bat) Heilag. II, 22512. b) om Menne-sker og deres Sind: þá gullhalsana,sem hér hafa geisat yfir sveitir meðránum ok refsingum, hafit þér látitþá standa hjá yðr hjá altari i heilagrikirkju Sturl. II, 22732; hón (nl. Hal-gerðr) geisaði mjök; Gunnarr gaf ekkigaum at því Nj. 37 (544); sem guð sér,at þeirra ofsi geisar hátt, þá sér hann,at hann verðr með einshverju niðr sláSE. I, 816 (jvf 1 Mos. 11, 6 fg). c) om Skib paa Vandet: látum geisa gamm-inn dvs. lader os sætte Gribben i stærk Fart, Nj. 89 (13515)."},{"a":"geisan","b":"f","c":"geisan, f. voldsom Fart eller Fremfærd.Band. 2520."},{"a":"geiskafullr","b":"adj","c":"geiskafullr, adj. forskrækket, opskræmt.Hund. 2, 35."},{"a":"geisl","b":"m","c":"geisl, m. Stav, især Skidstav eller Stav som bruges ved Løben paa Skid, =geisli 2, gisl. OH. 15318."},{"a":"geisla","b":"v","c":"geisla, v. (að) 1) udstraale (intr.) omGlans, Skin, o. desl. Kgs. 4723; Fm. III, 51; upers. sá hann, hvar geislaðior steininum Flat. II, 297. 2) udsende Straaler; sól ek sá, svá hón geislaði,at ek þóttumsk vætki vita Sól. 42;þann mæta gimstein, er niðr settist ihennar halfum, geislandi umbergismeð kröptum ok jartegnum Post. 59227. 3) bestraale, gjøre straalende; heilagrandi geislar hana útan ok innan Mar. 55; með guðdóms birti göfugliga geis-luð í frábæriligum fagnaði (om Maria)Mar. 33215 jvf 19 ; hinn ungi Thomasvar þegar gœddr ok geislaðr meðágætu siðferði Mar. 19810."},{"a":"geisladagr","b":"m","c":"geisladagr, m. 13de Januar (maaske kaldet saa i Betydning af den straalende Dag fordi den var St. Hilarii Dag, se HE.1, 157 n. 1). Sturl. I, 28422. 29932. II,13813; Bp. I, 87237; um nóttina firirgeisladaginn (= of nóttena firer ennátta dag frá enom þrettánda Bp. I,35326) Bp. I, 32327 jvf 353 &vl 4;geisladag (jvf Textens: sjaunda dagfrá þrettánda degi) riðu þeir upp umHörgadal Sturl. II, 1893 &vl 1 jvf18922. Naar saaledes geisladagr (dvs.13de Januar eller tyvende Dag Jul)kaldes dels den ottende, dels den syvendeDag efter Trettendedagen (dvs. 6te Januar),har dette vel sin Grund i en forskjellig Tællingsmaade, idet man ved at kalde Dagen den 7de efter Trettendedagen ikkehar regnet denne med blandt de 7 Dage,men ved at kalde Dagen den 8de efterTrettendedagen derimod har regnet dennemed; hvilket har nogen Lighed med, atman bruger Udtrykket 8 Dage i Betydningaf en Uge, eller at fr. quinze jours er =2 Uger, og at der siges om Kristus, athan stod op paa den 3die Dag."},{"a":"geisli","b":"m","c":"geisli, m. 1) Stav, Stok, = geisl, gisli(jvf DWb. IV, 2, 261617 fgg 66 fgg; ght.geisla Graff IV, 274; mht. geiselruoteMhd. Wb. II, 1, 817 b37; jvf gd. metgeysler wort han slagen Herr MikkelsRimværker ved C. Molbech S. 269) kuni skiðageisli. 2) Straale, Lysstraale (jvfeng. beam i sunbeam, lat. radius, fr. dar-der (dvs. straale) af dard, ght. strâla og nht. strahl til Belysning af Forholdet mellembegge Betydninger af Ordet geisli); sáþeir í giognum einn lítinn glugggeisla af ljósi Barl. 741; jvf Fld. Suðrl. 16914; om Solens Straaler (jvf sólar-geisli): Kgs. 10; geisli sá, er skínn ígøgnum glerit, lýsisk ok hitnar af sól-enni Hom. 17112; kemr geisli inn ískálann ógurliga bjartr ok stendr þvertframan í augun kellingar Flat. I, 25935;þat segja sumir menn, at meðan hón(nl. Maria) fór með Jesum Christum, atgeislar stœði af augum hennar svásem af augum Moyses, síðan er hannhafði þegit lög á fjallinu Sinay afguði, ok segja af því ritningar Moysenmeð hornóttu andliti verit hafa, atgeislar stóðu af augum hans Mar. 2016; jvf Vulg. ignorabat quod cor-nuta esset facies sua ex consortio ser-monis domini 2 Mos. 34, 29 og Winers biblisches Realwörterbuch2 II, 13732. -Brugt som Elvenavn forekommer Ordet i Geislaruð EJb. 41428."},{"a":"geislung","b":"f","c":"geislung, f. = gisling 2. Fld. I, 55."},{"a":"geispa","b":"v","c":"geispa, v. (að) gispe, gabe af Træthed eller Søvnighed Nj. 12 (2026); Flat. I,25937. 58022; Mar. 11689."},{"a":"geispi","b":"m","c":"geispi, m. Gispen. Fm. VI, 19915."},{"a":"geit","b":"f","c":"geit, f. (G. -ar, N. Pl. -r) 1) Ged, lat. capra. Grg. I, 341 (Grág. 4227). II,19327. 1942. 4; Jómsv. 722; Hm. 35 (36);Ríg. 12; Hund. 1, 42 (43); í einni dœmi-sögu er sagt frá því, er geit nökkor gékktil bardaga við leon eitt Barl. 12715; geitforekommer ofte i Sammenligninger somskulle tjene til at fremhæve eller illustrerea) en Mands Frygtagtighed eller Mangelpaa Mod, b) et Menneskes Enfoldighedeller Uforstand, c) en Kvindes Geilhed:f. Ex. a) svá hræddir sem þá, er geitrenn undan fjársauði eða dýr undanhundi eða - Trist. 4 (1817); svá hafðiHelgi hrædda giörva fjándr sína alla- sem fyr ulfi óðar rynni geitr affjalli geiskafullar Hund. 2, 35; ætlaek Æsa örhjartaða tvá, sem fyrir ulfigeitr argar rynni Fld. II, 29116; aldrilézt hann eltast sem geit Vallalj. 325;þú reyndist ragr sem geit (= &vl þúert regimaðr) Klm. 3989; Danir hafageita hug Fm. X, 35129; ekki hræð-umst vér geitr þær, ekki bera Danirsigr af Norðmönnum OT. 5432; ekkihræðumst vér bleyður þær, því at eigier heldr hugr í þeim, en í skógargeitum Flat. I, 48111; jvf Fris. 1624(Hkr. 2112); ligesom det vel maa op-fattes paa samme Maade, naar der for-tælles om Asgrímr, at han efter at haveaftvunget Auðun jarl hans Guldsmykkerog Kappe i Betaling af föðurgjöld vedat sætte ham Spydsodden for Brystet,gav ham Øgenavn ved at kalde ham Auðun geit; b) jafnsnjallr sem geitHítd. 439; jvf GhM. II, 3919 &vl 7og Folkesprogets Talemaade: \"du talarsom ei geit för di du ikje bere (dvs. bedre)veit jvf Aasen 214 a25 fgg; c) hleyprþú - úti á náttum sem með höfrumHeiðrún (jvf SE. I, 12813; Grímn. 25)fari Hyndl. 46 fg. 2) Diebryst, lat. mamma (som i Folkesproget: Land-stads n. Folkeviser S. 46712 ; Aasen 214 a22 fg; jvf sv. get Rietz 192 a10);þat segja sumir menn, at þeir munimeð geitum vera fœddir, ok dára þá,því þeir vóru jafnan í kuflum ok tókualdri ofan kuflshöttuna, ok ætluðu þatmargir, at þeir mundu hafa geitr Fld.I, 93. 6. 3) kona? forsaavidt nemlig, somder Barl. 15330 forekommer følgende: sem hann sá fagrar geitr, þá spurðihann, hvat þat var, þá svaraði honumá þenna veg einn ungr þjónostumaðr:þat ero konor; hvilket vel ikke harnoget tilsvarende i den græske ellerlatinske Original (se S. 2346), men der-imod har det i Cæsarii Heisterbacensisdialogue miraculorum (ed. J. Strange),distinctio 6, c. 37, de morte simplicismonialis, quæ capram putabat essefeminam secularem jvf den spanske ellibro de los exemplos c. 231 (i biblio-teca de autores espagnoles vol. 51Madrid 1860), hvor der forekommer føl-gende: el uno dellos, que nunca vieramujer, demandó al otro qué cosa era,é díjole que era cabra; otros dicenque le dijo que era ojo del diablo;jvf ogsaa: \"les chèvres de Blois\"sobriquet donné aux femmes de cetteville (efter Poesies de Guillaume Cretin S. 176) se Le livre des proverbesfran/,c/ais par le Roux de Lincy2 I,320; med denne Forestilling om Identi-titeten af geit ok kona synes det ogsaaat staa i Forbindelse, naar Sigurd Jor-salafarer i sin Sindsforvirring ytrede sigom sin Dronning paa følgende Maade: dróttningin finnr eigi hvernog hóner, því at svá sýndist sem geitarhornstœþi or höfði henni Mork. 19015; jvfFm. VII, 15623. - At identificere Kvin-der og Gjeder, ligesom Kvinder og Gjæs (se under gás 3), synes altsaa at haveværet almindeligt i Middelalderen, ogman kan derfor tænke sig, at dette hargivet Anledning til at sammenligne en modløs Mand med geit for derved atbetegne ham som kvindagtig, blauðrargr, ragr. Men paa den anden Sidekan ogsaa en saadan Sammenligningantages at have sin Grund eller Anled-ning i den dobbelte Betydning af Ordene argr, ragr (jvf t. feig, der ogsaa harBetydning af \"frech, geil, unverschämt\" DWb. III, 144247 og af \"furchtsam,zage\" DWb. III, 144282). Naar Hyndlatil samme Tid som hun siger til Freyja; rannt at Óði ey þreyjandi, skutustþér fleiri und fyrirskyrtu sammenlignerhende med en Ged, som løber med Buk-kene, tør det vel nemlig antages, at mani Almindelighed har betegnet en vellystigKvinde med det tvetydige Udtryk örg,rög geit, som ligesaa meget kan betydeen frygagtig Ged, som en geil Ged. Medde under 1 a anførte Exempler kan sam-menstilles t. \"auch sind deine gedanken zerstreuwt gleich als die faigen gai/ss/ sich zerstreuen\" G. Keisersberg Schif derpenitenz und busswürkung (Augsburg 1514) 50 c efter DWb. III, 144269. -En Finnr geit nævnes Mork. 212."},{"a":"geitafœtr","b":"m pl","c":"geitafœtr, m. pl. Gjedefødder, saadanneFødder som Gjeder have; Satiri heitaþeir menn, er svá eru bjúgleitir, atkrókar eru á nefjum þeim -, ok erufœtr þeirra vaxnir líkast geita fótumHb. 268; jvf AR. II, 44023; geitafœtrhafði hann Heilag. II, 18626."},{"a":"geitahirðir","b":"m","c":"geitahirðir, m. Hyrde som vogter Gjeder.Fld. III, 9821."},{"a":"geitahús","b":"n","c":"geitahús, n. Gjedehus, Hus hvori man harGjeder (jvf geitarhús). OH. 1521; Njarðv.25211 (374)."},{"a":"geitakyrtla","b":"f","c":"geitakyrtla, f. Kvinde iført Gjedeskinds kyrtill. Ríg. 20 (23)."},{"a":"geitalauf","b":"n","c":"geitalauf, n. forekommer Str. 6528. 67som et efter fr. chevrefeuille, lat. capri-folium nydannet Ord, hvorved betegnesden samme Plante, som ellers heder við-vendill."},{"a":"geitarhár","b":"n","c":"geitarhár, n. Gjedehaar. Stj. 3067."},{"a":"geitarhorn","b":"n","c":"geitarhorn, n. Gjedehorn. Fm. VII, 15623."},{"a":"geitarhryggr","b":"m","c":"geitarhryggr, m. Gjederyg, en Gjeds Ryg;forekommer som Stedsnavn DN. IX,4698, sandsynligvis med samme Betyd-ning, hvormed Ordet endnu bruges somNavn paa en langstrakt Forhøining iLandet eller Terrænet, som dels kanhæve sig kun lidet op over sine Omgi-velser, dels kan udgjøre en høiere Land-ryg eller et Fjeld; f. Ex. Gjeiteryggenpaa Dovrefjeld i den gamle Hovedveifra Gudbrandsdalen til Opdal (se NytMag. for Naturvidenskaberne I, 328),Gjeiteryggen paa Fjeldvidden mellem Holi Hallingdal og Aurland i Sogn (se dennorske Turistforenings Aarbog 1869S. 10912 18), Gjeiteryggen mellem Skienog Nordsjøvandets søndre Ende (se KraftsBeskr. over Norge2 III, 3923. 6520),Gjeiteryggen i Bergs Sogn paa Brun-lanes (hvor Ordet ogsaa bruges somAppellativ f. Ex. \"der en saadan Gjeite-ryg\" i Beskrivelse af et Steds Beskaf-fenhed) ved Langesundsfjorden mellemHelgeroa og Vervaagen, Gjeiteryggensom passeres paa Jernbanen mellemHeens og Randsfjordens Station vedGrænsen mellem Ringerike og Hadeland,Gjeiteryggen i Krødsherred (se Kristi-ania Vid.-Selsk. Forhandlinger 1877Nr. 4 S. 228 (jvf 89. 1124. 27); Gjeite-ryggen Fjeld ved Gaarden Frøisnæs iSandnes Sogn i Sætersdalen. Her-med kan sammenholdes t. Gaizrückeni Wurmlingen (alemannisk Landskab iSydtyskland), se Zeitschrift für vergl.Sprachforschung XV, 27330, og Pox-rugkh dvs. Bocksrücken i Steyermark seZeitschrift für deutsche Kulturge-schichte N. F. III, (1874) S. 6817 jvfAnm. 3. Om Navne af lignende Beskaf-fenhed se under hryggr."},{"a":"geitarhús","b":"n","c":"geitarhús, n. Geds Hus, i Talemaaden fare í geitarhús ullar at biðja dvs. søgenoget der, hvor det ikke er at faa, Fm.V, 31416; Grett. 17423; jvf lat. de lanacaprina rixari."},{"a":"geitaskegg","b":"n","c":"geitaskegg, n. Gjedeskjæg; E. tekr nú staf-karls búning, bindr sér geitaskeggok gengr við tvá stafi Flat. II, 12824jvf I, 21028; Fld. II, 3672."},{"a":"geitasveinn","b":"m","c":"geitasveinn, m. = geitahirðir. Völs.10312 (c. 9)."},{"a":"geitbjalfi","b":"m","c":"geitbjalfi, m. Pels (bjalfi) af Gedeskind(jvf hreinbjalfi). Fld. III, 62122."},{"a":"geitfé","b":"n","c":"geitfé, n. coll. Gjeder. Fld. III, 38316;Mar. 10576."},{"a":"geitheðinn","b":"m","c":"geitheðinn, m. lodden Kappe af Gjede-skind med udadvendt Haarside (jvf bjarn-heðinn, ulfheðinn). Nj. 134 (21119)."},{"a":"geitill","b":"m","c":"geitill, m. haard Knude eller Kjertel iSten af en blødere Masse, haardt Korni samme? i harðgeitill, hégeitill; derafvel ogsaa Stedsnavnet Geitlaberg EJb.28513."},{"a":"geitsauðr","b":"m","c":"geitsauðr, m. Gjed, Gjeder. Grg. II, 1944;skilja færsauði frá geitsauðum. Stj. 4518."},{"a":"geitskegg","b":"n","c":"geitskegg, n. = geitarskegg; i Øgenavn: Þórir geitskegg Vem. 579."},{"a":"geitskinn","b":"n","c":"geitskinn, n. Gedeskind. DN. IV, 28010.V, 7515; Stj. 4708; Svanr tók geitskinneitt ok vafði um höfuð sér ok mælti:verði þoka ok verði skripi ok undrmikit öllum þeim, sem eptir þér sœkjaNj. 12 (2038); jvf gizki."},{"a":"geitskinnskufl","b":"m","c":"geitskinnskufl, m. Kofte (kufl) af Gjede-skind. Heilag. II, 41415."},{"a":"geitskinshosur","b":"f pl","c":"geitskinshosur, f. pl. Benklæder (hosur,se hosa) af Gjedeskind. Rb. 2, 710."},{"a":"geitskór","b":"m","c":"geitskór, m. sandsynligvis Planten Due-urt, Epilobium angustifolium (Aasen214 b1); SE. II, 48829; i Øgenavn:Grímr geitskór Isl. 2."},{"a":"geitungr","b":"m","c":"geitungr, m. stor Veps, Gedehams (gsv.getung Siälinna thröst. 3325; jvf Rietz192 a22); i Øgenavn: Halldorr geitungrSturl. I, 39022."},{"a":"gelda","b":"v","c":"gelda, v. (ld) gilde, kastrere. Hund. I, 39;Bp. I, 34523; SE. I, 186; Stj. 19528;Draum. 13023 (Anal.1 18428); Fm. VII,18518; Grg. I, 1483; Grág. 1516; Sturl.I, 25537. 34534."},{"a":"geldfé","b":"n","c":"geldfé, n. Fæ som ikke malker. Grág.49515. 18; Sturl. II, 18123."},{"a":"geldfjárhöfn","b":"f","c":"geldfjárhöfn, f. Havnegang for geldfé.Grág. 49414."},{"a":"geldfjárrekstr","b":"m","c":"geldfjárrekstr, m. Drivning af geldfé.Grág. 49522."},{"a":"gelding","b":"f","c":"gelding, f. Gilden, Kastreren. Bp. I, 12117."},{"a":"geldingaflokkr","b":"m","c":"geldingaflokkr, m. Flok af Beder, kastre-rede Vædere. Heið. 19 (3313)."},{"a":"geldingahús","b":"n","c":"geldingahús, n. Hus, hvori man har,holder gildede Vædere (se geldinga 2).Vem. 232 &vl"},{"a":"geldingr","b":"m","c":"geldingr, m. 1) Gilding, Eunuch. Alex.574; Stj. 19530. 44113; Fld. III, 22622. 2) Bede, kastreret Væder. Grg. II, 193 fg;Nj. 16 (2622); Heið. 19 (3315. 13); Vem.232 jvf 35. 4; Vígagl. 1725 fg; Vápnf.414 fg. 3) Gjeldoxe, kastreret Oxe; se arðrgeldingr."},{"a":"geldingshöfuð","b":"n","c":"geldingshöfuð, n. Bedehoved, Hoved af geld-ingr 2; svíða geldingahöfuð Þ.stang. 513."},{"a":"geldmjolk","b":"adj f","c":"geldmjolk, adj. f. kýr geldmjolk dvs.Ko som melker uden at være drægtig. Grg. II, 19314."},{"a":"geldneyti","b":"n","c":"geldneyti, n. goldt Hornkvæg; gættiannarr geldneyta en annarr kúneytaLaxd. 24 (641); þetta fé rak S. í brottþrjá tigi kúa ok tolf kúgildi ungrageldneyta, fjóra arðreyxn &c. Sturl.II, 9134."},{"a":"geldr","b":"adj","c":"geldr, adj. 1) gold, om Hunfæ, som ikkemælker fordi det ikke er blevet drægtigt,ikke har baaret (jvf nt. gelte se Krause i Jahrb. des Vereins für niederd. Sprachf. 1877 S. 4134). Grg. II, 19314; Stj. 18131. 2) gildet, kastreret (Præt. Part.af gelda). Stj. 19330. 34; Grg. II, 193 fg"},{"a":"gelgja","b":"f","c":"gelgja, f. maa have havt samme Betyd-ning som spýta: hræða heitir festr, erFenrisulfr er bundinn með, ok er hennidrepit í gegnum raufina, en gelgja(nl. heitir) spýta, er fyrir er stungitSE. II, 43130 jvf 51519; medens det neppe kan være rigtigt, naar gelgja SE. I, 11214 angives som det Navn, hvor-med Rebet (festr) betegnedes. Den oprin-delige Betydning af gelgja, galgi harvistnok været = stagl, tré dvs. en Stokeller Stang i Alm., jvf gr. ,kv. hirsi, se Ahlqvist de vestf. språkenskulturord S. 661 fgg. 20429 fg; isl. galga-timbr, gelgjuligr se under gelgja Er.Jonsons Ordbog 782 b; og en saadanStok kunde anvendes ikke alene paaden SE. II, 43130 nævnte Maade, menogsaa, opreist og fæstet med Roden i Jorden, dels til derpaa at ophænge enPerson, som skulde piskes eller lide Dødenved Kvælning i Strikke, dels til vedHjælp deraf at hæve andre Gjenstandeop i Luften. Men i Stedet for en saa-dan Stok traadte vel til saadant Brugsenere en Kran eller et enarmet Kors,saadant som endnu anvendes til Løftningaf tunge Gjenstande, som ved KranensDreining kunne føres i Retning mod detSted, hvor man igjen vil have dem ned-lagte. Om en saadan bevægelig Kran,der anvendes paa Arnestedet eller i Reisen til deri at ophænge Kogekar, derved dens Dreining føres hen over Ilden,forekommer gelgja ogsaa i Folkesproget,se Aasen 219 a43; medens galge deri-mod forekommer om en fast Kran, derer reist ved Yderkanten af en Bryggeog i hvis Arms Yderende er fæstet enKrog til deri at ophænge en Heiseblok (jvf Schmeller II, 397 fgg?). Istedetforsaadanne Kraner havde man paa Tyske-bryggen i Bergen saakaldte Vippebommer,der uden nu at bære Navn af Galge (skjøndt den først opførte vel har givetGaarden Galginn DN. I, 379. 6027.II, 113126 sit Navn) dog netop havdeForm af en saadan, idet der nemligi en Jernring, som var fæstet til etopreist Mastetræ, hang en uligearmetVægtstang, til hvis ene kortere Ende fæstedes den Gjenstand, man vilde hæve op og føre ind paa Bryggen, medensman ved at drage Enden af den andenArm ned udførte Gjerningen i fuld-kommen Lighed med, naar galgatréitreið upp Mork. 13520. Samme Formsom den ovenomhandlede Bryggekranhavde den i fordums Dage ved Fredriks-berg paa Nordnes i Bergen staaende Kak (nt. kaak)."},{"a":"gella","b":"v","c":"gella, v. (ld) udstøde en stærk, gjennem-trængende Lyd, = gjalla; om griðungrHænsn. 13 (1709); Klm. 14019; omDjævelen: Bp. II, 108."},{"a":"gelt","b":"s","c":"gelt, s. Kgs. Brenn. 4333 (Kgs. 2719 jvf&vl 4); se under gjalti."},{"a":"gemla","b":"f","c":"gemla, f. fuldvoxent, aarsgammelt Hun-faar? Málsh. 18."},{"a":"gemlingr","b":"m","c":"gemlingr, m. fuldvoxen, aarsgammel Væder. Svarfd. 208."},{"a":"gems","b":"m","c":"gems, m. kaad Opførsel, hvorved manfornærmer eller fortrædiger andre. Mar. 26425; Band.* 1035."},{"a":"gems","b":"n","c":"gems, n. d. s. Flat. II, 21823; Sturl.II, 686."},{"a":"gemsa","b":"v","c":"gemsa, v. (að) opføre sig med en Kaadhed,hvorved man fortrædiger eller fornærmerandre. Nj. 147 (2528)."},{"a":"gemsan","b":"f","c":"gemsan, f. = gems. Bp. I, 64915."},{"a":"gemsfullr","b":"adj","c":"gemsfullr, adj. kaad, lystig. Osv. 8424."},{"a":"gemsmikill","b":"adj","c":"gemsmikill, adj. meget tilbøielig eller vanttil at gemsa. Sturl. I, 24430. II, 6720."},{"a":"gemsungr","b":"m","c":"gemsungr, m. lystig Person som gjernevil gemsa eller bruge gems; i Øge-navn: Snorri gemsungr Sturl. II, 2294."},{"a":"gengi","b":"n","c":"gengi, n. 1) Følge; án er ílls gengis,nema heiman hafi dvs. ingen har ondti Følge med sig, uden at han har det hjemmefra (Ordsprog). Gísl. 6310; Nj.17 (2716). 2) Bistand, Understøttelse, =fylgi. Flat. II, 1269. 13125; Fm. VIII,15111; Klm. 39521."},{"a":"gengiligr","b":"adj","c":"gengiligr, adj. = gengr 3. Kgs. 21 &vl"},{"a":"gengr","b":"adj","c":"gengr, adj. 1) i Stand til at gaa; þó athann sé gengr ördrag eða lengra Grág.31317; svá afllítill, at hann var íllagengr Fm. VII, 20823. 2) gangbar,gyldig; dœma vitni gild ok geng DN.I, 25521. 3) paa hvilken man kan gaa; vegr vel gengr Barl. 7012; íss var áánni ok ekki gengr Bp. I, 3566; upers. mannigi vas or húsi út gengt Heilag.I, 21810; í einom stað vas til gengtHeilag. I, 22630; eiga lítt heimangengt dvs. have ondt for at kommehjemmefra, Fbr. 1728."},{"a":"genta","b":"f","c":"genta, f. Pige (Folkesprogets gjenta Aasen 220 a, sv. gänta Rietz. 229 a); hvat liðrnú grautnum? genta! Fld. III, 3821.3893. 39325 (jvf 37213 fgg; 37322 fgg; fore-kommer ogsaa i gento-Björn DN. IV,43012 fg. rdet staar sandsynligvis iForbindelse med et gn. gantr eller gantidvs. Dreng, som tør forudsættes at værebevaret i lapp. ganda (f. Ex. dat læmuo ganda dvs. det er min Dreng, minSøn; jvf sv. lapp. gantastallet dvs. legesom en Dreng) og sv. gant, ganta,gantas Rietz 185 b fg"},{"a":"gera","b":"v","c":"gera eller gjöra, göra, ogsaa: gerva,görva, V. (Præt. gerði, gjörði, görði,Præt. Part. görðr, gerðr, gerr, gjörr,görr) 1) være sysselsat med noget, væreifærd med at gjøre noget, have nogetat bestille eller gjøre; hvat gera hús-karlar, kvað H.; hón svarar: Þ. ok O.fóru at heyi út í ey Dpl. 932; lifðuþau við þat, er hón gerði dvs. af hendesArbeide eller Virksomhed, Æf. 10024;einn bróðir má nær ekki gera annat,en standa við altarit ok taka við pen-ingum Mar. 104714. 2) gjøre, handle,bære sig ad, opføre sig paa en elleranden Maade, som angives ved et til-føiet Adverbium; hefir hvárttveggjaykkart opt gráliga gert til annarsNj. 45 (7115); vel skulum vér við yðrgera Flat. II, 13217; geri ek betr envert (er), er ek drep þik eigi Sturl. I,1316; gerit svá vel ok segit mér okleynit mik eigi Laxd. 71 (20425); geritnú svá vel - þiggit mítt heilræði Fm.VII, 15717; svá gerist, at - dvs. det gaarsaa til, det sker, at - : svá gerðist, athann kom sér í svá mikla vináttu viðþá Nj. 109 (1679); svá var gert, athann fór í tunnurnar Nj. 89 (13313);svá görr dvs. saadan: þá þótti eigilengr vera mega svá gört um fót hansSturl. I, 9914 (jvf 9734. 9911); þóttustallir vita, at eigi mundi só gurt (&vlsvá giort, svá búit) sjatna dvs. at detikke vilde blive derved, men at der vildekomme noget mere derefter, Nj. 93 (14129);ek vil engan mann bœta, ok verðamenn þat svá gört at hafa dvs. og derifaar man finde sig, Hrafnk. 910; efhann kemst þaðan, þá hafi hann svágört Gul. 2535. 9; á svá gört ofan dvs.desforuden, oven i Kjøbet: kvað A.hafa stolit frá sér gripunum ok baritá honum á. s. g. ofan Vem. 2846 jvfBp. I, 3783; Fld. I, 8529; at svá görvudvs. da, naar saa er, under saadanneOmstændigheder: höfu vér a. s. g. öngarnytjar fjárins Krók. 428; jvf Sig. 1,24. 40; OH. 20211; Eg. 32 (6429);með só guru d. s. Vígagl. 433; viðsó gört d. s. Flat. III, 34812; um sógört d. s. SE. II, 346; svá gört dvs. da, derpaa, da saa var gjort: byðr hann, atgolfit sé upp brotit, ok s. g. finnst þarþrjár hellur ok - Æf. 739. 3) udføre,tilveiebringe, lade noget ske, fremkommeeller komme tilsyne, præstere, yde, udrede;gerði hann þangat (nl. til Rómaborgar)för sína dvs. reiste han derhen, Heilag.I, 3131; ef hann gerir ferð sína heimaná frjádegi Eids. 1, 163; síðan ferr Þ.heim, en lítlu síðarr gera þau heim-ferð sína (dvs. give sig paa Hjemreisen)K. ok Gríma ok synir þeirra Laxd.37 (9912); í þessi nálægu borg varnökkurr maðr gerandi hit ljótasta lífmeð hverri úhœfu (= lat. vitam tur-pissimam per omne facinus ducens)Heilag. II, 30015; þessa gerð skal geraeptir feármagni, en þriggja pundasmeor skal í þessa gerð gera Gul.328 fg; þér skulur enga skatta nétolla gera meiri, en þér eigur atforno oss at gera DN. VI, 23814 fg;gera fulla, eina gerð DN. VI, 23843 fg;gera e-m reiðskjót DN. VI, 24845;gera leiðangr Gul. 2953. 29610. 298;Frost. 7, 814. 91. 101. 5. 1113 fgg; geratíund Grg. II, 2063. 17. 2073. 12; Gul. 82;Frost. 2, 181. 5; Eids. 1, 321; Borg. 1,111. 3. 5. 16; gera tíund sína Gul. 88;DN. V, 9514; skolo menn ost gera afmjölk þeirra allri, er - Frost. 2, 188;Rúmaskatt skal gera - hverr maðr- -, ok geri bæði karl ok konaFrost. 2, 201. 3; gera konungi skattFm. XI, 225 &vl 2; gera almoso sínaHom. 9825; eigi man hón (nl. jörðin)gefa né göra sínn ávöxt þann tíma, semþú hefir hana unnit Stj. 431. 4) gjørenoget, ved sin Gjerning eller Virksomhedfrembringe eller istandbringe noget, saaat det derved bliver til; hverr réð þérþetta it ílla verk at gera Draum.13220 (Anal. 1869); gera eld Flat. I,4318. 34136; Grág. 3213; nam hann -byrðar giorva Ríg. 9; gera hlass,klyfjar Borg. I, 1425 fg; gera laupHeilag. II, 61314; göra hús Jómsv.5523 (Jómsv.* 315); g. stofu Sturl. I,13721. 31625; g. jarðhús Dpl. 3411; g.kirkju Hítd. 391; Grág. 1516. 18; g. naustFrost. 7, 3; Gul. 3071 fg; g. skip Frost.7, 1 fg; g. lokhvílu Dpl. 272; g. gröfGrág. 153; g. kví Sturl. I, 30118; g.lögbók Fm. IX, 3319; görva nýmæliÍsl. 10 (178. 12); gera bréf Fm. IX, 2214;gera bú dvs. sætte Bo, Ríg. 20 (23); Grg.I, 1387; Eb. 15 (1710); Vígagl. 171; g.171; g. kol Grg. II, 11028; Ölk. 1512;g. öl, munngát Sturl. II, 1075; Bp. I,34018; var ek enn farin - til Geir-mundar görva drykkju Oddr. 29; g.graut Borg. I, 1432; gera veizlu Bp.I, 34016; geyrði hann boð til hennarBp. I, 56324; gerði fagnaðaröl í mótisyni sínum Flat. II, 341; gera erfi DN.VIII, 3644; g. brúðlaup se under detteOrd; g. seið Laxd. 37 (9914); geyrðuþeir sát fyrir Ljóti Bp. I, 65335; gerðufrið millim þeirra Bp. I, 2422; gera sættGrg. II, 19115. 17. 23; þeir hittust - okgörðu sætt sína OH. 8935; upers. gerire-t dvs. noget bliver til, fremkommer, op-staar: féll veðrit ok gerði logn Eg.60 (13311); gerði hinn mesta stormLaxd. 76 (21819); þá gerði veðr sváíllt, at - Bp. I, 242; gerþi síþan afdám eigi góþan dvs. deraf opstod enLugt, som ikke var god, Bp. I, 34019;laust roða á himinn ok svá á sólna,en áðr en létti, gerði myrkt sem umnótt OH. 21627; er veðr lægði okljóst gerði Eg. 57 (268); gerði þá stórtá firðinum Eg. 81 (1953); svá gerirmér þungt ok höfugt, at - Finb.7815; gerast, v. r. blive til, opstaa,fremkomme: þá gerðist hlátr mikill afheimamönnum dvs. brød Husfolket ud ien stor Latter, Nj. 8 (1530); gerðistmeð þeim hinn mesti félagskapr Eg.8 (1322); sá atburðr gerðist í upphafiríkis Ó. konungs, at 2 menn gerðustferðar sínnar Fm. X, 27921; síðangerðist (dvs. skede det) -, at menn tókuat byggja land þetta Fm. X, 32918. 5) bevirke, at der vederfares, tilfalderen noget, at han faar noget, paadrageeller tilføie en noget (e-m e-t); gerae-m kostinn dvs. lade en faa Partiet,faa hende til Ægte, Nj. 33 (498). 34(5111); ger mér gagn slíkt, er þú máttNj. 151 (2621); hann hefir gert osshvetvitna íllt Nj. 89 (13330) jvf 54(842); trauðr mun ek til vera at geraþér skaða Eg. 63 (14816); bjóðum vérsýslumönnum - at gera kórsbrœðrumrétt DN. IV, 6512 jvf 9010 ; fyrirþann góðvilja, er hón hefir mér gertPartalop. 4410; eigi veit ek nú, efsjá skal undan ganga, er oss hefir slíkaskömm gört Jómsv. 7627; jvf Nj. 58(9015); man hón gera okkr slíka sœmd,sem hón hefir heitit Nj. 3 (520); þat skol-um vér skilja, hversu skyldir vér eromat gera þakkir guði Hom. 895; jvf Bp. I,34830 (2312); Veorr við vélar vað gorðisér Hým. 21; gerði hón sér at þessuúgótt dvs. hun var misfornøiet dermed, Laxd. 34 (8710); D. lézk kunna at görahenni laug þá, er henni mundi batna,ef hón féngi staðizk Sturl. I, 30133 jvf 35;sigldi hann til heiðinna landa ok gerðisér mikit á hverju kaupi Mar. 8920;gera e-m til meins dvs. gjøre en Skade, Mar. 102714; gera e-m e-t d. s. baðhann at handtaka Lopt biskupssonen gera honum ekki (nl. íllt) Sturl.II, 134. 6) udrette, frugte, hjælpe, nytte (om et Menneskes Gjerning); hét hannþeim afarkostum -, ok gerði þat ekkiFlat. I, 37837; áttu þeir allan hlutí at semja með þeim, ok gáfu þeimtil samþykkis sín tuttugu hundruðhvárr þeirra, ok var þó sem ekki görðiSturl. II, 30234; allt mun þat ætlatfyrir, ok mun því ekki gera hugsanfyrir slíku at bera Sturl. I, 20718;ekki gerir at dylja dvs. der er ingenNytte, Hjælp i at nægte, Fbr. 10126;bæði var leitat til annarra heraðaok heima, ok görði eigi Band. 1123;gerir nú eigi at dvína við Klm. 38015;hvat gerir mér nú syrgja eða mœðamik miklum föstum Stj. 51818; jvfHeilag. II, 857; vér skulum ganga allirá vald jarlsins, því at oss gerir ekkiannat Nj. 154 (26717); Ragnhildr bannaðiþeim þetta opt, ok gerði henni þat ekkiFinb. 824; upers. meðan maðrinn gerirsvá, gerir engum (dvs. nytter det ingen) atbiðja fyrir honum Heilag. I, 68435;jvf Flat. I, 49018. 5659. 57118. 7) avle, gera barn (= byrja barn) se S.114 b37 fgg; hann gat ok gerði svámarga sonu af konu þeirri, er Reahét Barl. 1356; af henni gerði hannhinn fysta soninn SE. I, 5414; lá Þ.hjá mér ok gerði mér stúlku þessaFld. III, 39014. 8) udgjøre noget, beløbesig til noget; svá at 40 peningar gerðieyri veginn Grg. II, 1929; jvf Folkespr.to gange tie, elleve aa nie, da geretjau. 9) gjøre en til noget, med 2 Akku-sativer; tekr hann við honum - okgörir hann sínn heimamann Sturl. I,234; konungr þakkaði honum kvæðit- ok gjörði hann hirðmann sínn Gunl.7 (2234); gerir björninn sekjan Finb.2320; ef hón hefði bónda sínn einhlítangert Dpl. 915; margan mun þat gerahöfuðlausan Nj. 131 (20319); hafða ekþá enn œrit fjölmenni at gera slíkanþínn hlut, sem ek vilda Bp. I, 66419;g/,o/rþi varmt vatnit Heilag. II, 21638;gjörðu þeir þá bert, at - Flat. I, 6828;jvf Fm. VII, 1919; varð þat þá gjörtljóst fyrir mönnum, at - Eg. 71(16928); búkarlar gerðu sik svá digra,at - Bp. I, 71927; jvf Klm. 1976;upers. gerir e-t e-t dvs. en Ting blivernoget, til noget: hann gerði fölvan íandliti Vígagl. 798; sjá gerir úfœranVöls. 8912 (c. 4); gerast v. r. gjøre sigtil noget, vorde, blive noget: réðst hanntil ferðar með konungi ok gerðisthans maðr Flat. II, 18412: gerðist Þ.handgenginn konungi Eg. 8 (1316);hafnaði hann heimi þema - ok gerð-ist fyrirgangsmaðr um trúfylgju Hom.14628; nema hann gerðist skörungrfyrir þessu máli Eb. 27 (4410); geristA. við hann fleiri ok fleiri Finb. 1417;gerist hann íllr viðreignar Finb. 2322;um kveldit, er þeir gerðust vegmóðirHeilag. II, 5209; sem þau sögðu sumar(jarðir) úfrjálsar, en sumar öllungisstokklendi görðar DN. X, 4410; medPræt. Part. Akk. af et andet Verbumbruges gera saaledes, at denne For-bindelse kun betegner det samme somdette Verbum sat i samme Tempus&c. som det, hvori gera her forekom- mer, f. Ex. hann man holpinn geralýð sínn (= man hjalpa lýð sínum)Mar. 261; skjótt kjörit geri ek þat(= skjótt kýs ek þat) Flat. I, 34011;jvf gera e-n handtekinn, halshöggv-inn Gyð. 3912; Fbr. 5420; Fm. IX,488 &vl; er hann varð handtekinngerr Flat. II, 21117; upers. gerðist þámjök eptir leitat Fris. 31430. 10) frem-stille, forestille, behandle, omtale en Tingsaaledes som om den er noget, med 2Akkusativer; þú gerir þik góðan, þarsem (dvs. uagtet) þú hefir verit bæði þjófrok morðingi Nj. 48 (7418); skal ekekki gera þik líkan hversdagsmönnum,skal ek víst verða þér at liði öllu því,sem þú beiðir Nj. 149 (2588); ek gerðaþik sem mestan mann af öllu Nj. 50(7827); þá skaltu gera þik sem reiðastanNj. 136 (21624); var þat jafnt gjört,sár Þórðar - ok sár Þórodds Eb. 46(896); munu þat margir ætla, at hannmuni dýrstr gerr af þeim mönnum, erhér hafa látizt Nj. 146 (2507). 11) sendeafsted; hann gerði verkmenn í bygð-ina Flat. II, 3435; þeir sjalfir skyldueigi fara, en hverr þeirra skyldi geramann af hendi sínni, þann er - OH.12728; Ó. konungr gjörði lið sítt austrá Gautland OH. 17724; réðu þeir þáat gera hleypiflokk í Borgarfjörð Sturl.II, 1485; gerðu þeir - menn til allrahöfðingja - ok báðu liðveizlu Bp. I,6627; hann gerði fram fyrir sik Alfá njósn Flat. III, 1384; höfðu þeiráðr gert njósn ofan í Orkadal Hkr. 2455; ætluðu þeir at gera Önundinjósn um ferðir Egils Eg. 60 (13624);jvf 78 (18822); gjörði hann þegar mennfrá sér ok stefndi at sér liði, gjörðiorð jörlum sínum Eg. 52 (10331 fg); efhann (nl. prællinn, sveinninn) hleypr íbraut frá þeim, er hefir, þá skal hanngera boð þeim, er á Gul. 6914; einngamall maðr - er út gerr - til akr-verks í einn hvern stað Mar. 18814;gjörði bréf með þeim til jarlsins Post.25921; gera dóttur heiman dvs. bortgifteDatter med heimanfylgð, heimangerð,Grág. 1761 (jvf 17521); Band. 311;Fm. VII, 12116; gerast, v. r. give sigafsted, paa Vei, reise; tveir menn gerð-ust ferðar sínnar Fm. X, 27922; tókinn gamli karl nú klæði sín ok gerðistheiman Heilag. II, 5275; spurði, hverthann gerðist, en hann nefndi bœ einntil OH. 2446 jvf 13; jvf Ingv. 5 (151 b13);þá menn, er þangat gerðust til námsHeilag. II, 5275; gerðist einn haltrmaðr til fundar hins helga JohannisHeilag. II, 43919; brœðrnir héldu fram ferðinni, fundu einsetumann þann, erþeir gerðust til Heilag. II, 47317; opt-liga gjörðist jarl til Ribbunga okdrap menn af þeim Fm. IX, 312 &vl 5; bar svá til, at annarr bróðir -gerðist at finna hann (lat. veniret advisitandum eum) Heilag. II, 50017. 32;munu görast mik at finna (lat. advidendum med venturi sunt) Heilag.5151 (jvf 51431); ogsaa i fig. Betydning med følg. Infin. dvs. give sig ifærd med,give sig til at: eptir 3 daga gerðist hann at fara til konungs fundar Heilag.I, 59812; jvf Ingv. 5 (1532); gerðistmikill fjöldi munka at leita heilagsföður ok handtaka, ef þeir hitti .HeilagII, 520;7 ár var þatz Guðrún gorðizat deyja . 1, 1;Guðr er hón grátandigorðiz at segja . 15. ;Brot gjøre12)en Bestemmelse om noget, afgjøre hvor-ledes det skal blive eller gaa til mednoget, fastsætte noget som det, der skalblive Udslaget i en Sag eller hvormeddenne skal være af- og opgjort nú gerirB. fóðr til fjár Þóris (dvs. ), ok hugðist svá, at þó atbestemmer B.hvormeget Foder der skulde være tilThorers Fæalgjafta væri til alþingis, at þó mundiaf ganga 5 stakkar heys . 7Hænsn(138 jvf );71407 allt þat (er) vér gerð-um þeirra í millum -, skuldu þeirallir halda ok hafa . I, 595;DN17 jvfgera milli ; gerðu þeir brœðrS. 583 b24þá um víg Vatsfirðinga dvs. ,hvorledesdet skulde blive med Sagen om deresDrab, hvilken Afgjørelse den skulde faa . I, 316;Sturl11 jvf . 18 fg;Ölk11. 18. 36 gera e-m tvá kosti dvs. , . 88 (130);give en to Tingat vælge mellemNj28 gerae-m e-t dvs. : Helgi A. bauðtilkjende en noget, saa atdet skal tilfalde hamfé firir, ok varð þá Helgi Droplaugar-son einn at ráða, en hann gerði sérhundrað þeirra aura, er þá géngu ígjöld . 16;Dpl16 gerði hann mikit fésér til handa fyrir áverkann . 13 (16);Eb3síðan gerði konungr konuna (jvf fgg) til handa Þórði okS.5. 7 fg. 11 52317öll fé hennar . 17;Hítd13 ek geri hann( þrælinn) til handa þér . 51 (80);nl.Nj27gera e-t á hendr, á hönd e-m dvs. : þú skalt handsalapaa-lægge en noget som hans Skyld, som nogethan har at gjøremér sjalfdœmi fyrir þá hluti alla, erek vil gera á hendr þér . I, 664;Bp22ef sá maðr deyr, er gerð handsalaði,fyrr en gørt sé, þá skal gera á hönderfingja . II, 191;Grg11 især bruges gera ,om Fastsættelse af hvad der skalydes som Straf, Opreisning, Bøder,Erstatning for tilføiet Skade eller Uret: gera sekt dvs. sekr .med Straffen eller Erstatningen tilføiet iAkk. som Objektafsigeden Kjendelse, at en skal væreGrgI, 108 fgg;25 vilit þér nökkut heraðs-sektir gera eða útanferðir . 127Nj(189);2 vóru þá gjörvar miklar fésektir. 27 (45);Eb12 var heraðsfundr tillagðr ok teknir menn til gerðar -,en slíkt fégjald sem gert var, þá galtMörðr allt . 85 (120);Nj22 menn vórutil gerðar teknir ok lagðr til (nl.gerðar) fundr; ok vóru ger manngjöldfyrir víg Þráins . 94 (146);Nj1 hannseldi Hallsteini sjalfdœmi fyrir vígÞórarins, en hann gerði 2 hundruðsilfrs . 8 (56);Þorskf25 hann - ferrþegar á fund Glúms - ok býðr hon-um eindœmi, G. þiggr þat, ok gerirlítit fé . 18;Vígagl28 firir mál þettaskal fé gera en eigi mannsektir .Ölk18;20 gera e-n brott, í brott dvs. , . 1;ud-vise, forvise en, saa at han ikke læn-gere maa forblive paa sit tidligere Op-holdsstedKrók17 . 75;Finb19 gerae-n útan dvs. : Flosiforvise fra Islandvar ok gerr útan ok allir brennumenn. 146 (251). (e-n) hann ( guð) gerirNj1 lade en13)gjørenoget, m. Inf.nl.stundum andskota ok úvin réttindaok sanninda þat mæla, þó at eigi vil,er satt er ok rétt . 135;Barl26 mœðivár ok krankleiki gerir oss ei meiraat sinni yðr skrífa . VIII, 108;DN12 er þeim gerir skilja (dvs. ), at þeir mega nú ekki -upers.da dergives dem at forstaa, da de komme tilat forstaa. 169;Thom2 af því giörir þeim nú(dvs. ) af nýjoderved komme de nu tilsínn herra fast at harma . 275.Thom2, = gerast ); intr. fare afsted14)(se underNr. 11 þá gerði griðungrinn á móthenni . I, 345;Bp8 þá mæltu Þorbrands-synir, at þeir skuldu gjöra í mót þeimok láta þá eigi ná at koma í túnit. 44 (80);Eb27 eptir þat gera menn tilhans jafnan ok verðr hann eigi unninn. 23;Finb21 jafnan gerði jarl til Ribb-unga ok drap menn af þeim . IX,Fm312;13 görir Hákon til ok drepr ármannkonungs . 85;Mork19 svá fjölmennir semmenn gerðu á fund hans . 847;Post13 jvfgera til 8. gera forbundet med Infinitiv af15)et andet Verbum tjenertil enOmskrivning af dettes Tempus finitum ( do thun, ligesom endnu i Folkespr., jvf lignendeAnvendelse af eng.og nht.se ,Erasm. Alberini Dictionariumi Ud-drag vedHoffmann von Fallersleben V, 107-115;iWeimarisches Jahrbuch thü ich leiden . II,ogWeim. Jahrb240, 20hvormed der ogsaa kan sammen- gera . I, 1041 fg; .holdes hvad der om dette medens-tydige Verbums Anvendelse til Dannel-sen af de svage Verbers Præterita erbemærketDGr2G. d. dSpr. 881. 891; Bopp vergl. Grammatik§ 620 fg. 630); fylgði J. honum semþeir, er fastast gerðu honum fylgja(= fylgðu honum) . 413;Post10 núgerir konungr at sjá, at þar (&vl sérkonungr, hvar at) ríðr riddari Samson. 11;Didr11 þat má ek vel gera atsegja (&vl þat má ek vel segja) þér. 34;Partalop20 ekki geririsær i nægtende eller betingende Sætninger, f. Ex.hugr mínn hlægja við honum .Völs89 ();16c. 4 görir hann eigi koma .HeilagII, 597;19 gerðit hón hjúfra - semaðrar konur . 1, 1;Guðr né hann konokyssa gerði . 3, 4;Sig jvf . 25 (26).Am35 (37); margir höfðingjar hafa heimasetit ok gerðu eigi veita honum .Didr31;19 er engi giörir - við mik mæla. 316;Herv25 gerðu eigi aptr hverfa(&vl kómu eigi síðan) til konungshallar . 185;Post19 djákninn gerði eigifara . I, 225 jvf 227;Heilag91 eldr gørþieigi festask í húsino . I, 228;Heilag33 þágerstisk hugr hans ok gørþe hanneigi upp rísa ok lúta biskope .HeilagI, 567 (= 580);1732 þá, er trúðu á einnguþ ok gerðu eigi honum lúta . 19;Hb23kveykvor vóro lagþar undir mungátsefniok alt vandliga til búet, þá gerþi non(dvs. ekki) viþ taka, ok vóro kveykornarónýtar . I, 339 (9);Bp82 hann gerði sérekki nýta af fé bróður síns . 342;Post31hann geyrði við engom taka . I,Heilag567;24 gerir því síðr ganga, sem þeirnauðga hann meirr til at skunda .Thom254;24 svá beiþ hann sínnar lióssarkvánar, ef hanom koma gerþi . 5,Völef okkr goþ vm sk/av/p gerþi verþa. 3, 56 (58);Sig A. gerði eigi enn attrúa . 453;Post1 þeir gerðu hvergi atganga . I, 383;Heilag17 faðir hansgerði eigi at snúast frá villu .HeilagI, 577 (jvf fg);36556 29 hann gerði eigiat ganga í lag með þeim . I,Heilag597;34 hann gerir hanom eigi dómat festa . 268;Gul3 . 34 at, i de 5 sidst anførteExempler ogPartalop20gaar derforan Infinitiv etmedens dette iAlm. fattes. - Med Præp.á: gera1)á e-t dvs. : mantu gera þat fyrir mínn skuld,foretage sig noget, hvorved enPerson eller Ting lider Skade eller Over-lastat gera eigi á hluta Bjarnar á meðanþit erut hjá mér . 53 (jvf );Grett163310var Þ. henni reiðr ok vildi refsahenni; - Sigurðr bað henni friðar;- Þ. segir, at hón skal víti fyrirtaka, ok er S. sá, at búandi vill eigiheyra bœn hans, hleypr hann upp ok -;ok er Þ. sá, at hann vildi vígi verja,leizk honom - -, ok lét við berastat gera á hluta hennar, ok gaf hennifrið . 204;Mork25 jvf . 70;Vígl8 munuþeir, er á þær sættir gera, griðníð-ingjar heita . IX, 186. DN14 gera e-t2)á e-u dvs. : þú skalt öngva fáleika geravirke dertil, at noget kommerover en Ting, paa et Sted, og der kansees, følesá þér . 7 (14) &vl;Nj1 gera e-t á dvs.: fann ek hann -,fremføre noget, komme frem dermed, ladedet komme tilstedeok vildi hann engan ( kost) á gjöranl.at taka við mér . 36 (64);Eb16 gjörðuorð á (dvs. ), at þeir mundi eigisagde- . 9 (10);Eb9 gerir e-t á dvs.upers.: gerir á œði-noget fremkommer, opstaarveðr ok útsynning . 40 (80);Eg7 gerirá fyrir þeim hafvillur . 21;Finb6 drífugerir á mikla - - veðrit tekr atharðna ok gjörir á fjúk . I, 629;Bp15. 22 gerast á dvs. : varogsaaopkomme, blive tilveðr gótt ok gerðist á norrœnt . II,Sturl229;22 gerist á vindr . 15. - Ölk18af: gera e-t af e-u dvs. ,1)gjøre noget ud af enTing, saa at det bliver dens Udbytte, Frugt = gera e-t ur e-u 1: flá af fit af fremrafœti - ok gera af skó . 58;Gul6 gjörumvit okkr hér af gaman . I, 207;Sturl13 ekkiþykki mér undir, þótt hér gerist nökkutsöguligt af . I, 207;Sturl23 hvat undravarþ þess, er þetta görþisk af .Heilag II, 217. 29 gera e-t af e-u dvs. , = gera e-t ur e-u 2:2)gjøredet saaledes med en Ting, at den faaren vis Behandling, med en Sag at denfaar et vist Udfaldþú skalt - leggja höfuðit í kné keis-ara ok biðja hann af gera slíkt er hannvil . 40;Mag46 hvat skal ek gera afhestinum? ek kann hvártki hleypahonum né snúa . 67;El6 hvat hefir þú(guð!) gert af þeim dýrliga dreng, erhér var kominn at hjalpa oss . 37;El2hvat hefir þú gert af Gunnari .Njarðv254 (376);21 hér hafa þeir farit ok munSigmundr hér hafa hlaupit yfir, hvatsem þeir hafa af sér gört dvs. , . I,hvad Vei de saa end kunne have tagetFlat553;16 ekki er hér frá því sagt, hvatSveinn Búason lagði fyrir sik, hvárthann var með Eiríki eðr gjörði hannannat af sér . XI, 157 (. I,Fm22Flat203 fg);4 seg þú drauma þína, veramá, at vér gerim af nökkut dvs. , . 33 (82);at vifaa gjort noget ved dem, kommet efter hvad de betydeLaxd3 gjöraf drauminum slíkt, er þér sýnist lík-ligast, ok lát mik heyra . 2 (196);Gunl9váru gerð af því Magnúsi konungi lítil-ræði, at hann hafði þá at borði sínu oksuma at trúnaðarmönnum, er - .Fsk 129;5 tjáði Festus fyrir honum mál Pálspostola - ok bað hann leggja ráð til,hvat af ( máli) skyldi gera .nl.Post 262;20 þú munt áðr ráðit hafa at geraaf þessu máli, sem bezt gegnir .Nj 50 (78);16 hann hugsar nú, hvat tilráðs sé, görir þat af (dvs. ), at hann ferr til fundar viðlader det bliveResultatethinn munkinn . II, 505;Heilag12 emek nú biðjandi -, at þér gefit mérmeyna, herrann svaraði: eigi kann eksjá, at makligri maðr muni til fást -,ok þetta var af gört ok unnust þauallmikit . 86;Æf62 jvf . 44Laxd. R18(jvf . 60 ). LaxdS. 17516 gera mikit3)af sér dvs. , . 31 (368);udvise stor Dygtighed og Kraft, udmærke sig dervedHeið7. 304;Didr4 . I, 41;Fld14 . I, 158;SE3Böðvari þótti þar ok lítit gört af sér. II, 229. Sturl15 gera e-t af e-m dvs.4) (jvf gera 12): S.afpresse en noget, tvinge ham til atbetale, afstaa nogetgreiddi Þórði þá Valshamarseyjar, erhann hafði gört af Vigfúsi fyrir bjargirÁrons . I, 279;Sturl3 gerði Sverrirkonungr Hjaltland allt af Haraldi jarli. II, 519;Flat20 Rafn kvað hann mikitfé annat af sér hafa gert . 17Vatsd(30). 6 gera e-t af dvs. 5)gjøre noget (jvf afgerð), (við e-n): þúhvorved man forser ellerforbryder sig mod nogenmunt þat sjá kunna, - at ek hefiengan hlut af gert við þik . VII,Fm104 jvf VIII, 241;519 eigi hyggr hannat því, hvat hann gerir sjalfr af hverndag við guð . 76;Hom27 aldri gera svástórt höfðingjar af við hann, at eigigefi hann þegar upp þat allt, er þeir- . II, 254 (jvf . 132). Flat7OH3 6)gera e-t af = gera e-t at ráði, afmáli, fgg - se ovenfor L. 5 at: gera e-t1)at e-u dvs. : gera mikinn, góðan rómgjøre, foretage sig noget i An-ledning af eller med en Ting, en Sag,et Forholdat e-u . I, 57;Flat13 . 146 (250);Nj11af - þér finnit annan hvárm þeirraandaðan af manna völdum, þá göriþér ekki at honum fyrr, en ek kemtil . I, 23;Sturl14 : vér gerð-ogsaa uden tilføiet Dat. hvor denne kan underforstaaes ellersuppleres af Sammenhængenum honum ofraun, en hann gerði þateina at, er hann átti (dvs. ) . 137 (220);som han havde at gjøreNj23 svá fremiskulu þér orði á koma, er þér ætlitnökkut at at gera, ef yðvar er ílla leitat. 92 (139);Nj15 kallaði ónýtan dómþeirra ok allt þat, er þeir höfðu atgert . 185 (244);Nj11 sagði fyrir mönn- um sínum, hvat þeir skyldu at gera. 146 (244);Nj21 gera mikit at dvs. (): sögðu, atgjøremeget af et Foretagende, gjøre nogetsaaledes, at der bliver meget derafidetman af det foregaaende kan se, om hvil-ken Gjerning der er TaleSvartr hafði verit í Rauðaskriðum okhöggvit skóg ok gert mikit at .Nj36 (53);8 rœddi Ólafr við Þorbjörn, at hann vildi taka vöru af honum at láni okgera mikit at dvs. \"vöru\", , . 20vilde faa til Laans nogetaf hansog det megetLaxd(45);12 gera at e-uogsaa uden Objektdvs. : er hann hafði snimma uppgjøre ved en Ting hvad der udkræves,for at det kan blive bedre dermed, forat Skade eller Mangel kan afhjælpes,for at hvad som lider derunder kan bliverestaureretrisit á nekkverri nótt ok gorþi at ljósi. I, 231;Heilag39 hann skal at húsumgera svá, at eigi falli ofan . 96Grág3jvf ; slitnaði skóþvengr hans, ok207. 10tekr hann kníf ok gerir at skónum. 48 (74);Nj22 var talat um, hvárt D.mundi nökkut kunna at göra at sjúk-naði Hallberu . I, 301 jvf ;Sturl3230130 kannt þú nökkut gjöra at slíkummeinum . 75 (182);Eg25 ek gerða atbakverk Asvarðar . 88 (130);Nj7 hvílætr þú eigi gera at lýti frænda þíns() . II, 113;nl. den haremundede Thorgils SkardesLegemsfeilSturl7 læknir sá,er opt var vanr at gjöra at meinsemiGregorii . I, 383;Heilag24 ráð mun ektil kenna at gera at þessu meini .Mork70;36 má vera, at sjá vanmáttr þínnhaldist þrjá vetr, en ek mun kennaþér ráð, far þú upp til Húsafells oklát Brand Þórarinsson gera at þérdvs. , .tage dig under LægebehandlingHeilagI, 296. 35 gera e-t at e-u dvs. (jvf gera2)udøvenogen Indflydelse, have nogen Indvirk-ning paa en Ting eller Person6): H. tók hann ( Partalopa) hönd-nl.um ok lagði í hvílu, en P. mátti ekkiat (því) gera, því at megin hans varsem nýfœdds barns . 25;Partalop4mun þat þó svá aukanda fara um yðrasvívirðing, at þér munit ekki fá atgert fyrr, en þér leggit vandræði áykkr . 92 (139;Nj15 á þessi sætt værilítanda, ef ek ryfi eigi eið mínn viðkonung, ok mér væri unnt fullrarsœmdar fyrir atför þessa (), enmod Gissur,hvori jeg opfordres til at deltageeigi er mér Gizurr svá ástfolginn, ateigi mætta ek göra þat ( at geranl.þessa sætt at álitamáli) at mér .SturlII, 132;10 gera e-t at () dvs. ogsaauden til-føiet Dativudrette, bevirke noget: hann tók þat tré ok gróf með, ok mátti þó ekki at gera bæði sakirharðleiks jarðarinnar ok svá þess, erhann mœddist . I, 497 jvf ; þeir sóttu þá at húsunum, G.Heilag750836skaut út örum ok varðist vel, ok gátuþeir ekki at gert . 78 (115) jvf 129Nj3(). 145 ();199524223 slíkt gerir at,upers.er sölin etr, þyrstir æ þess at meirr. 81 (196). 3) gera e-t at e-m dvs.Eg21, = gera 5:paaføre, tilføie en nogetþar var fyrir Þ. kampi, ok heitaðistEyjolfr við hann, en ekki var at hon-um gert (= ekki var gert honum tilmeins) . II, 160 (jvf . II,Sturl20Sturl13 gera 5);4under en er hann fannengan þann þar, er hann vildi nökkutat gera, þá ræntu þeir kirkjuna .SturlII, 63;8 hríð gerði mikla atupers.þeim . 154 (267). Nj5 gera e-t at4)e-u dvs. , = gera gjøre en Ting til noget, anseden for, behandle den som, bruge dentil nogetmed 2 Akk. eller gera 9 & 10: hann drap sono sínaalla, hvern sem borinn var, ok gerðiat mat sér ok át síðan . 15;Hb23þann gerðu þeir heiðinn mann at guðisér . 16;Hb11 víg Atla hefi ek at segjaþér -, ok vil ek nú bjóða þér bótfyrir, ok skaltu gera sjalfr; N. mælti:þat höfum vér ætlat at láta okkr ekkiá greina, en þó man ek ekki gerahann at þræli . 38 (58 jvf fg);Nj2557 12ek vil miklu heldr vera lendr maðrhans, en heita konungr, ok væri annarrsamlendr við mik sá, er mik mættigera at þræli sér, ef hann vildi . 14Eg(27);18 hví munu vér eigi gera þettaþá at álitamálum . 5;Ljósv89 gerastat e-u dvs. : hvatkiblive, føre til nogeter maðr gørir þess at öðrum manni,er þar bløþir, er á kømr, ok skal sárlýsa, en ben, ef at bana (vígi . I,Grg148) gørist . 304. 20Grág7 gera e-t5)at e-u dvs. : þat munu allar þjóðir at orðumgjøre noget til Gjenstand fornogetgera (dvs. ), at - . 90 ();omtaleVöls21c. 5ef þér vilit gera málit at álitum, þávil ek, at þér gerit kostinn . 2 (3);Nj23var skjöldum skipat allt húsit umveggina ok svá fagrliga umbúizt, atsjalfr konungrinn gerði at ágætum dvs., . VII, 147. roste detFm24 gera sér6)mikit at um e-n dvs. , = gera sérgjøre meget af en,gjøre meget Væsen af en, sætte ham høit,sætte stor Pris paa hammikit um e-n (): svá mikitS. 584 b52gerðu menn sér at um hann ( Halfdannl.svarta) at þá er þat spurðist, at hannvar daurðr -, fóru ríkismenn af Rauma-ríki ok - ok beiddust allir at hafalíkit með sér . 38;Fris3 jvf . I,Bp824. 5 gerast at dvs. , = gerast í, gerast til: gerðist þat7)forefalde, indtræffe,skemjök at um jarl, at hann var úsiðugr umkvennafar . 126 (jvf . 163). -Fris35Hkr22 gera e-n brott dvs. (jvf gera e-n útan), . 1;brott:udvise, forviseenKrók17 .Finb75, gera 12. - 19se undereptir: gera1)eptir e-m dvs. , = gera boð eptirsende Bud efter en for athente ham til sige-m: er sóttin ók at henni fast, þá léthón gjöra eptir frændum sínum .HeilagI, 378;19 konungr gerði eptir liði sínu-, ok kom þat þá allt til hans .FmVIII, 68;20 M. geyrði eptir JörunniSnorradóttur til Ísafjarðar . I,Bp652 jvf ;2227 geyrði hann eptir hestinumok ætlaði at hafa í brott . I, 661;Bp11gerit eptir vatni því, er blezat hefirvin mínn Guðmundr prestr Arason .BpII, 19;4 frændr Bjarnar létu gera eptirlíki hans, ok var þat jarðat á Völlum. 69. Hítd13 gera eptir e-n (dauðan)2)dvs. útferð (jvf eptirgerð):udføre hvad der paaligger den dødesefterladte at gjøre med Hensyn til hansBegravelse ellerþakkaði (Sverrir konungr) fyrst kenni-mönnum sínn yfirsöng ok fagran for-mála, en allri alþýðu bœnahald okslíkar eptirgerðir, sem hverr nenntiframast at gera eptir sínn vin eðanaúng . VIII, 103. - um fram. - gera fyrirFm19framseunderfyrir:e-m dvs. : lítlu síðarr kom Ívarr út,ordne Tingene, Forholdene tilbedste for enok þótti ( honum) Þorfinnr ílla fyrirnl.sér gert () . VII,da han istedetfor at frembæreIvars Ærinde til Oddny, som denne øn-skede sig til Hustru, havde begjæret ogfaaet hende til sin egen HustruFm103;23 Jón var vel fjáreigandi ok áttiat öllu vel fyrir gört, var þá alltsnautt ok fátœkt, er þeir fóru á brott( rænt öllu því, er fyrir hönd-som havdeum var) . II, 169. Sturl30 gera sér2)fyrir dvs. (jvf gjera seg myket fyre gjøre sig Umage, BryderiFolkespr.Aasen221 a): nú skulu við gera okkr firir30sem minnst . 29. - Finb10gegn, ígegn: gera í gegn e-m dvs. :1)gjøre enimod, opføre sig saaledes, at det er iStrid med ens Vilje, mishager hamgjörði (G.) þá mart þat í gegn skap-ara sínum, er þá treystist hón varla,meðan pær lifðu allar systr .HeilagI, 379. 7 gera í gegn e-u dvs. : þeir vilja í gegn gjöra, at2)læggeHindringer i Veien for noget, søge at fore-bygge detRomani komi engu klódrepi á þá .Æf82. - eigi þarf orð at gera50hjá:hjá því, at sjalfan Grikkja konung blind-aði hann, jafnvel mátti nefna til þessgreifa einn hvern eða hertoga, ef þatþœtti sannara . 14;Mork27 jvf .FmVI, 168 \"orð\" - 5hvorer udeladt.í: gera e-t í e-u dvs. : gerir hann sik í blóði1)lade noget kommeind i en Tingeinu risans (), oksom han havde dræbtgengr til hests síns ok gerir hestinnallan blóðugan . 188 jvf &vl;Didr1gerit eigi hárit í blóði dvs. (jvf . 76; . I,lader ikke Haaretblive blodigtJómsv19Flat199), . 159;24Hkr19 gera sér e-t í hug,, . VIII,forestille sig, tænke sig nogetFm338;16 . 32;Partalop11 gera sér gótt íhug dvs. ,stille sig tilfreds, være vel tilmode . 62 (jvf );Gísl101491 gerði hann sér íhug at drepa jarl . 112. Frs14 ger-2)ast í dvs. , (= ger-forefalde, indtræffe, skeast at, gerast til): fari Þ. hingat tilbúðar mínnar, ok sjám hvat í gerist dvs., . 44 (74);hvorledes det vil gaaVatsd31 M.ferr á fund Hafliða ok segir honum, hvatí hafði görzt . I, 13;Sturl21 sögðu þeirkonungi, hvat í hafði görzt með þeimKnúti jarli . II, 116. - gera á milli e-rra dvs. : vilSturl24milli,á milli:afgjøreved sin Kjendelse den Tvist, Uenighed,som finder Sted mellem to Parterek bjóðast til at gera á milli yðvar. II, 133 jvf 133;Flat35 J. Sturlasonskyldi geyra milli þeirra Rafns okÞorvalds bæði um heimsókn ok alltþat, er honum þœtti geyrðar þurfa ímilli þeirra . I, 664;Bp35 vili þit nú,at ek göri í millum ykkar . 17;Hítd12jvf öngan orskurð vildi hann á millumþeirra gera . II, 76;Sturl25 . I,og seDN595 gera 12 fgg - gera á mót e-m 17underS. 579 b 30ámót, í mót:se under gera 17. - gera saman dvs.saman: (): vill þú gera saman rá vára .istandsættehvad som er itu eller beska-digetFlatII, 205 jvf . - - 95. 12or seur.til: gera til e-s dvs. 1)gjøre det fornødnefor at noget kan blive til eller komme iStand, gjøre Forberedelse til noget: Ö fór í skóg þann, er hann átti, okætlaði at brenna kol, sem hann gerði,- hann dvaldist þar nökkura daga okgerði til kola og brenndi síðan viðinn. 15. Ölk14 gera e-t til dvs. 2)tilberede: eigi höggvi menn þá teina efni né tilgeri, nema - . 2, 27;Frost11 hanngerði vel til vápn, Helgi D. bað hanngera til sverð sítt . 19;Dpl22 þá eigomenn at - gera mat til þann, er umhelgina þarf at hafa . 34 (.Grág10GrgI, 26);15 eigo konur at gera til nýt þá. 28 (. I, 23);Grág12Grg23 : bað hann Geir kjósa,om et slagteteller fældet Dyr, som skal flaaes ogsønderlemmeshvárt hann vildi drepa féit ok geratil -, eðr vill hann - . 27 (83 jvfHarð1083 fg);12. 17 jvf . 14 fg;Finb11 . 31;Hítd11. 24 (146). 25 (149). Flóam279 gera3)e-n til e-n veg dvs. : máttu þeir eigi sjá,behandle nogen paaen vis Maadehversu Þorvaldr ( Þjóstolfr borð skutunnar) var til görr, ensomhavdedræbt med et Øxehug i Hovedet og derpaaladet synke til Bunds med det Fartøi,hvori han var, efter at have sønder-huggethitt vissu þeir, at hann var dauðr .Nj 12 (19). 21 gera e-t til e-s dvs. (jvf gera e-t við e-n),4)gjørenoget imod en: jarl vildi engarved sin Virksomhed lade noget tilfaldeeller vederfares ensœmdar til hans gera . X, 43;Fm3þú hefir marga hluti til mín stórvelgjört . 63 (147);Eg16 fyrir svívirðingþá, er honum þótti gjör til sín .Sturl I, 301;12 gera til e-s : herra Julien gerðiogsaauden Objekt,med tilføiet Adv.sœmiliga til þeirra . 55. El12 gera5)e-t til dvs. , = leggjaudsige, udtale nogettil: látum þann fram segja, er veit,hvat satt er -, en þat er lögbók hinsheilaga Ólafs -, en ef ek skal geratil fyrir fram, hvat er hón segir mér-, þá segi ek - . IX, 331.Fm13 gera e-n til e-s dvs. : svá megu fleiri frændr6)gjøre en beret-tiget til nogetí ætt leiða ok til arfs gera . 58.Gul17 gera til e-s dvs. : þeim, er til ílls gerðu7)fortjene, forskylde nogetved sin Gjerningok til íllra luta þjónaðu, þá vísarhann með fjándanum til alls úfagnaðar. 33;Barl2 sálan ferr þann veg, erguð vil, ok mest eptir því, sem til ergert . 31;Barl26 aldregi gera höfð-ingjar svá stórt til við hann, at eigigefi hann þat allt upp, þegar er - . 132 (jvf gera af . II, 254);OH3Flat7vér skulum - taka þar slíkan dómhverr, sem hér hefir til gort .Hom 137;35 þeir gera sér til reiði guðs .Hom137;27 dróttinn várr, er oss keypti fráhelvíti með sínu helgu blóði, er Adam- hafði oss til gort með sínni úlýðni. 137. Hom7 gera til e-s dvs. ( gera 14);8)anfalde, overfalde ense þeir gera þá tilhans, er hann varar sízt -, ok berahann ofrliði . 85 ();Völs7c. 1 vilja synirÓsvífrs þegar gera til þeirra Kotkelsok sona hans . 36 (95);Laxd8 sömnuðuþeir liði ok gerðu til Magnúss . I,Bp653;19 konungr mælti: vér munumeignast land hans ok lausafé en ætlahonum lengd af jörðu (jvf fótr 2 ), ok kvaddi til ÞóriS.469 b-470 a5214ármann sínn at gjöra til hans . III,Flat433 (. 2). 29Pr29 gerast til e-s dvs. 9)give sig ifærd med, tage fat paa noget, som: kallar þá valda, erman vil gjørefyrst gerðust til áverka við aðra .Eb 10 (11);30 þessir menn hafa gjörzt tilsvá mikils stórræðis, er - . XI,Fm261;20 gjörðust menn ok ekki til þessat sitja yfir hlut hans . 69 (166);Eg21 gerast til þá gerðist tilogsaam. Inf.heiðinn konungr - at leggja undirsik Miklagarð . 92;Mar29 gerast : Gríms-medok og følgende Tempus finitumeyingr einn - gerðist til ok slóst átal við hana . 22. Ljósv50 gerast til10)dvs. , = gerast at,forefalde, indtræffe, skegerast er hann var 12 vetra gamall,í:þá gerþisk svá til, at - . X, 391Fm18(. 32);Ágr14 þá görþisk svá til ofsiþir,at - . X, 392 (. 34). - Fm18Ágr14um: gera um, at dvs. : vildu eigi brott1)ved sin Gjerning sørgefor, virke til at -fara fyrr en um væri gert, at þeirspyrði nökkut til svá valdra vársdróttins þjóna, sem þeir höfðu mist. 1058;Mar18 þar er um gjört -, atþenna mann fái þér hvorki pínt mjökné lítt . 607. Mar5 gera um mál2)dvs. (jvf gera 12 ), . 44 (74);som Voldgiftsmand afgjøre en Sag,afsige Kjendelse deriS.579 b33Vatsd2. 5 . 10 (11);Eb17. 56 (88). 123 (188);Nj142 . 68.Laxd. R2 : gjörir þá skjótt um við hann ok3)gjøre det forbi med noget, gjøre Endederpaadrepr hann . I, 141;Flat13 Sigmundr komat honum fyrstr ok gerði skjótt um viðhann . I, 351;Flat18 Rollant gerði í mótiþegar ok veitti honum þat, er bráðastgerði um, ok hjó af honum höfuð .Klm 430. 6 gera mikit, lítit um sik dvs.4): graðfé var úrígt okforholde sig urolig, rolig, vise en støiende,stilfærdig Opførselgerði mikit um sik . I, 545;Flat4Jósteinn ok hans menn gerðu mikitum sik ok höfðu náttleika með há-reysti . 22 (143 jvf 143);Flóam1927hann gerþi mikit um sik ok mælti tilkonungsmanna mörg hæþilig orð oksýndi á sik mikit gaman . X, 329;Fm1G. var - afburðarmaðr í vápnum okklæðum, ok gjörði um sik mikit, oknökkut sjalfhœlinn . 133;Grett5 sezthann í bœ með klerkum sínum okgerir lítit um sik . I, 93. Bp14 gera5)sér mikit, lítit um e-t dvs. ;bryde sigmeget, lidet om noget, meget eller lidetlægge Mærke til eller gjøre Væsen afnoget, skjænke det sin Opmærksomhed . 48 (jvf . 38 gera at 5);Hkr13Fris3underbóndinn segir, at hann ( hundrinn)nl.hefir manns mannvit; Ólafr gerþi sérþá mikit um, ok þótti ágæta griprvera hundrinn . X, 254;Fm16 svágerþu menn sér mikit um umrœðuum Ólaf konung, at menn vildu eigiheyra, at hann myndi fallit hafa .FmX, 364;16 F. kvaz (dvs. kvað sér) lítitgerast um hlaupandi menn (= kvaðat hann gerði sér lítit um )o. s. v.. 83;Finb21 þá sá Ölvir hnúfa Solveiguok gerði sér um títt; - - svá mikitgjörði Ö. sér um Solveigu, at hannlét af herförum . 2;Eg jvf kvað sértítt of ferðina . 100;Mork35 E. gjörðisér títt við Arinbjörn . 41 (82). -Eg5 gera um fram e-n dvs. : núum fram:over-gaa en, have Forrangen for enhöfum vér þann sénn, er langt gerirum fram (= &vl langt er um fram)þik í kurteisi ok yfirlitum . 49.Konr17- upp: gera upp dvs. :1)opføre, opbyggehann lét þegar um haustit taka ofanskála, ok varð upp gerr at vetri .Laxd69 (199);12 bœndr skulu gera upp húsþau öll, er konungr vildi hafa á bú-stöðum sínum . II, 370;Flat8 brutuniðr ker þat, sem nokkorom vetromáðr hofðo uppgort síra Petr ok þeir,sem - . IV, 114;DN18 braut þat ok annarr niðr, sem annarr görði upp. 67;Stj13 vildi hón láta gera upp stofusína . I, 137 jvf II, 195;Sturl175 umvárit er - þeim skipat til verks okskyldu gera upp stekka . I, 23.Sturl6 : eitt kveld - var myrkt í lopt-2)gjøre fuldfærdig, sætte i brugbarStandinu ok eigi upp görvar hvílurnar .SturlI, 299;33 má á þessom dögum - halmberja ok hjalpa svá búfé sínu, en eigikorn upp gera . 24 (JKrS. 35925&vl 1) jvf gjera upp AasenFolkespr.220 a. 47 gera e-n upp dvs. : elska þú eigi áleitni,3)rykke en opaf hans Stilling og saaledes gjøre hamforlegen, ulykkeligat eigi gerir þú þik upp (= lat.noli detrahere, deligere ne eradiceris). I, 51 ( fgg);Heilag11sePaulini vita s. Am-brosiiiAmbrosii ep. Mediol. de officiisministrorum ed. KrabingerS. 27 15þessu máli skal ek svá fast fylgja, athér skal ek lífit á leggja heldr, engera þik upp (= prævaricatoremlat.te facere, sePaulini vita s. Ambrosii ) ok svá mik í þögnc. 23 S. 127mínni . I, 38;Heilag22 skildi hann sikvesaliga veltan ok uppgörvan (= lat.miserabiliter supplantatum) . II,Heilag368;17. 34 ottumsk ek, at þú verðir yfir-kominn af þeim ok upp gjörr sakirmargra íllra hluta . 100;Post8 er ekfeginn kvámu þínni, en þó fegnari, efþú værir við tolf menn jafnliga - okþaðan af fleiri; öllum myndi beinivera veittr; en síðr værir þú upp görraf bráðungu fyrir úvinum þínum .Hítd34. - 32ur (or): gera e-t ur e-u1)= gera e-t af e-u 1: var hann () or jörðu görr . 138;nl.AdamHom9 geravín or vatni . 88;Hom32 nú er hannsamtengr Stephano í dýrð á himni,því at hann gerðisk sauðr or vargi. 75. Hom21 = gera e-t af e-u2)2: sendiþ þér mann til Laurentiuskirkju ok vitit, hvat gört sé or (dvs.) Tiburtio prestihvad der er blevet af. I, 245 (jvf . 37. 67;Heilag39El26. 254; . I, 553; .Njarðv21Flat16FmXI, 157 gera af 2);22under vili þérheyra draum mínn ok gera or nökkutdvs. , .give nogen Udtydning derafSturlI, 305 (jvf . 33; . 2 30LaxdGunlunder gera 2); jvf . 291. - geraFris27út:út dvs. : at al-udrede, præstere, betalemenningi fullum þá skal gera mannút at sjaunda nefi . 297;Gul1 þá erbiskup býðr reiða sína út at gera .DNIX, 186 (186 jvf ) - gera21. 26útan:e-n útan dvs. ,landsforvise fra Island. 146 gera 12. - Njse undervið: gera e-t við e-n = gera e-m e-t (1)segera 5); munu þit hvárki þessar skam-mar hefna, né annarrar, þótt við miksé gjör . 9;Dpl24 þat ræð ek Kot-keli at gera ekki til saka við miksíðan . 51 (80);Nj22 því gerði hann stygðvið erkibiskup . X, 98;Fm19 gera vel við e-n dvs. , .ogsaa medAdv.imod enÆf100. 36 gera e-t við e-t dvs. (jvf gera e-t af e-u 2): eigi veit2)gjøre nogetmed en Ting, undergive det en vis Behand-lingek hvat þeir hafa síðan við ( skatt-nl.inn) gjört, hvárt þeir hafa fengit kon-ungi eða þeir hafa hlaupit af landibrott með . 77 (185);Eg17 þá var umrœtt, hvat við þá ( handteknir ok bundnir)nl. Egil og hansMænd, der vareskyldi gera . 46 (90);Eg32 œrnar erusakir til við Egil, hvat sem ek lætgera við hann . 63 (148). Eg19 gera3)við e-u dvs. : eigived sin Gjerning søge athindre eller forebygge noget, saa at detikke sker eller gaar i Opfyldelsemátti Haraldr konungr at heldr gera viðdauða sínum, þótt hann væri allravitrastr ok ráðspakastr . II, 389;Flat34sagði úhœgt at gera við atkvæðum. 12 (23);Vatsd4 mikit er at Kjartanikveðit ok kyni hans, ok mun úhœgtvera at gera við forlögum þeirra .Laxd43 (126);5 en ef annars verðr auðit, þámun þat verða fram at koma, ok mun ekekki mega við því gera . 129 (198). -Nj19 gera Verbeter et Derivat af Adjektivet gerr, gorr görr (geyrr) ellerog harsom anført forskjellige Former, nemlig gerva, görva, gera, gora (göra, gjöra, geyra). geraI norske Haandskrifter er . 5. 9;den almindelige Form, som ogsaa tildelsfindes i gamle islandske Haandskrifter,f. Ex.Homil818 . I, 335 (3);Bp162. 57. 116. 120;Elucid1649 . I, 121;Grg8. 15. 17jvf gæra . IV, 58. 69. 82;DN13511. 99. 101;Elucid2018 gora, göra, gjöra,medens derimodpaa Island Formernegeyra have været de mest brugte, f. Ex. gora . I, 209;Heilag7 göra, gøra .Elucid62. 64. 78. 101. 105. 107.254182815. 17. 194. 22108. 114. 116. e2018. 2020Overensstemmendehermed er ogsaa Forholdet i Præs. Præt.og Imper.; saaledes forekommer der. 28. 82 fg . 259;Gul144126 . IV, 48.DN452. 72;118 . 10. 11 fg . 13. 21.Hom837161423. 27, . 8. 12;3. 1115men ogsaaHomil111. 122. 127. 128. 132 fg.Elucid411. 1414. 191 133; . I, 344 (17). 345 (18).Bp31222. 81. 8351 (26);2530 ö ø .derimodellerElucid69. 126. 128;121221 . I, 121;Grg20 .HeilagI, 209 fg (. 145 fg). gorr (görr),LeifSom Præt. Part. bruges Adjektivet vera gorr . 10. 11 fg. 82.f. Ex.Gul112583. 202 jvf . 259;3645 . 71;Hom9 .DNIV, 58. 63. 85. 86 a;1819 hversu vasheimr gorr . 56 jvf 78;Elucid2124 hversuvar hæimr gørr . 101;Elucid23 vas þargeor - kirkja . 8 jvf 69;Homil165þeim ollom (kirkjom) er síðan várogorvar . 10 jvf 14;Gul34 vér eromgorfer jafningjar engla . 70;Hom15 verðagorr . 22;Hom7 rangindi sem os værigor . IV, 72;DN9 ef hann hefir sínn lutgorvan (jvf gœrvan ) . 82;L. 3Gul21hefir sætt gorva . 214. 256;Gul44 hafþigorva iþron 7 daga fyr syndir sínar. I, 199;Heilag26 þeirrar fiskivéla(r), semþeir hafa gort . IV, 63;DN9 skaðasem herra biskup hafði gort þeim. IV, 49;DN9 vér höfum þá skipan ágort . IV, 58, jvf svá görr DN11under gera 2 gorðr, í silfriS. 577 a. Ved Siden heraf21forekommer dog ogsaaf. Ex.brendu, gyltu ok gorðu . IV, 457 fg;DN56 þat er gorzt hefir, hvat er í hefirderhosgorzk gerast . 68;som Perfectum afHom6. 43. - Mork16Om de forskjellige Formeraf dette Verbum findes BemærkningerafE. SieversiGöttinger gel. Anzeigen 1883 fggS. 55 "},{"a":"gerð","b":"f","c":"gerð ogsaa görð, gjörð, f. 1) Udførelse afet Arbeide, f. Ex. Bygning af Skib, Op-førelse af Hus. Frost. 7, 1. 32. 2) hvadder er forarbeidet, Stykke Arbeide. Bp.I, 8676. 3) Gjerning. Barl. 1358; Bp.I, 1082; Mar. 30312. 4) Bestemmelse omhvorledes der skal forholdes i et vistTilfælde; om biskoppelig Anordning: DN. IX, 18614; om Testamente: DN.II, 14318. 5) Voldgiftskjendelse, Afgi- velse deraf og Afgjørelse derved i enSag eller Tvist (jvf gera sátt Grág.2849 fg), = sáttargerð (Grág. 28419).Grág. 28510. 18 fg. 286; Nj. 12 (2125);Bp. I, 66437; Flat. II, 13310; taka,nefna menn til gerðar Grág. 28614;Nj. 94 (1465); Ljósv. 476; leggja málí gerð, í e-s gerð Eb. 27 (4510); Bp.I, 64430; Sturl. I, 849; gera gerð Sturl.I, 8332; segja upp gerð Vallalj. 10;lúka upp gerð d. s. Nj. 12 (221); Vatsd.29 (497). 6) hvad nogen efter afsagtKjendelse har at udrede; vil ek gefa þérupp alla gjörðina Sturl. II, 15219; þarsem hans gerðir skortir Bp. I, 7718. 7) Udredsel, Præstation, der paahvileren som Pligt, f. Ex. om Kost til þinga-menn: Gul. 329 fg; om Udredsel tilPrest i Jemteland: DN. V, 4318; omAfgifter til Kongen i Østerdalene: DN.VI, 23843 fg (jvf L. 14 fg); om leið-angr: gera gerð Gul. 29816; halda uppgerð d. s. Gul. 29812; Frost. 7, 8;þar er skip er í gerðum dvs. skal udredes, Gul. 29826; skora gerðir á hendr e-mdvs. ved Optagelse af Mandtal paalæggeen Forpligtelsen til en Udredsel, Frost.7, 87; fara or gerðum dvs. reise bort fra det Sted, hvor man hidtil har været for-pligtet til gerð, Gul. 29826; deyja orgerð dvs. ved Døden hindres fra at ud-rede gerð, Frost. 7, 815. 8) Maade,hvorpaa en bærer sig ad, hvorpaa nogetbliver gjort; eigi er þat þín gerð dvs.saaledes gjør ikke, pleier ikke du gjøre; Stj. 1209 (1 Mos. 19, 23); sú gjörðvar mönnum mjök tíð at hafa silki-bönd útan at hosum Fm. IV, 110;hón hafði - - klæði með slíkri gerð,sem aðrar amazones ero vanar at hafaAlex. 12114. 9) Plur. hvad der hørermed til ens Klædning, Bevæbning (jvf gervi); er Þ. sá gerðar hans, er hannhafði, bæði feld ok spjót Vígagl. 835;er leið sumarit, digraðist Þordís ígerðunum, en um haustit varð hón létt-ari í seli Bárð. 2417. 10) Gjæring, Gang;paa Øl: Bp. I, 339 fg. 3946; lét í ker-inu sem þá, er gerð væri í Ridd. 1701jvf 16939."},{"a":"gerð","b":"f","c":"gerð, f. Gjord, Baand, Belte, Rem, = gjörðII (jvf mht. gerte Mhd. Wb. 1, 452 fg; DWb. IV, 1, 1381; ags. gerd Anglos.and old english vocabularies by Th.Wright 2d ed. by R. P. Wülcker I, 5319. 54520; m. eng. gerde, yerde W.Skeat etymol. Dictionary of the eng.language under yard S. 723 a24; jvf Grein Sprachschatz der angels. Dich-tung I, 536) Heilag. II, 43921 fgg (seunder gjörð); ein gerð (&vl gjörð) lá umþveran hjalminn Klm. 17827; þar næstsáttu firir neðan brjóstit breiða gerðliggja um róðuna Flat. II, 29925 jvf 26 fg 29.Jvf. brjóstgerð Flat. I, 35417; Nornag.6729; söðulgerð Klm. 3507."},{"a":"gerða","b":"v","c":"gerða, v. (rð) 1) gjerde, opføre Gjerde;gerða um (e-t) Landsl. 7, 910; Eids.1, 1114; gerða fyrir (i Aa saa at ikkeguðs gjöf faar ganga til fjalls sem tilfjöru) Landsl. 7, 296. 4816; gerða umtún Finb. 786. 2) tjene til Gjerde (omnaturlige Forhindringer i Lendet). Landsl.7, 2912; Alex. 1177; Heilag. I, 64619."},{"a":"gerðarlýti","b":"n","c":"gerðarlýti, n. Feil ved et Arbeide, en Gjer-ning. Post. 84924."},{"a":"gerðarmaðr","b":"m","c":"gerðarmaðr, m. 1) Person som gjør noget,har noget at gjøre; ef gjarðarmennláta fallast JKr. 76. 2) Voldgiftsmandsom har at afsige Kjendelse i en Sag.Grg. II, 190 fg; Nj. 146 (25027)."},{"a":"gerði","b":"n","c":"gerði, n. indhegnet Jordstykke. Landsl.7, 423; EJb. 30512. 4733; DN. I, 59554;Finb. 7813. 812; Nj. 112 (17015); Sturl.I, 37328 fg; Ordet er allerede i det 15deAarhundrede ved Udtalen blevet tilgiordi (se DN. II, 76113. III, 67615.700; EJb. 30815), hvilket er den i Folke-sproget paa Østlandet nu brugelige Form;det forekommer som Stedsnavn baade udenfor og i Sammensætning, f. Ex.Gerði Fm. VII, 2316; Kirkjugerði DN.I, 59557; Marteinsgerði EJb. 28510;DN. IV, 11519 jvf 43 ; Rœysigorði DN.I, 6136; Mánagerði Bp. I, 4634; EJb.5110; Þ. tók af (Meðal-Viðom) Lopszgiørdidh ok Rauns gerdidh - - enaader næmdh Sigridh skall fylggiatreimmer (dvs. þrimr) giørdum sem liggianorden firir husomen DN. II, 6028. 11."},{"a":"gerðing","b":"f","c":"gerðing, f. Opførelse af Gjerde eller Hegn.Gul. 8212; Flat. II, 723."},{"a":"gerðivöndr","b":"m","c":"gerðivöndr, m. coll. Stænger som skullebruges til Opførelse af Gjerde. Landsl.7, 2813 jvf &vl"},{"a":"geri","b":"m","c":"geri, m. Ulv. SE. I, 47616. 5916. Jvf.SE. II, 48424. 57131."},{"a":"gerjárn","b":"n","c":"gerjárn, n. et Slags Jern. Fld. III,2401; jvf &vl gresjarn."},{"a":"gerla","b":"adv","c":"gerla eller görla, gjörla, adv. til Fuldkom-menhed; heyra, vita gerla Flat. I, 23727.II, 497; Hm. 30 (31)."},{"a":"gerna","b":"adv","c":"gerna, adv. = gjarna. DN. VIII, 9510. 14. 18.11314. 11412. 1176. 13712. 13817. 19."},{"a":"gernara","b":"adv comp","c":"gernara, adv. comp. dvs. heller, = gjarnara.DN. VIII, 14014."},{"a":"gerningafullr","b":"adj","c":"gerningafullr, adj. fuld af Trolddom.Bær. 11830."},{"a":"gerningakarl","b":"m","c":"gerningakarl, m. Troldkarl, Mand somøver Trolddom; eller maaske = vándrkarl. Partalop. 3410."},{"a":"gerningakona","b":"f","c":"gerningakona, f. Kvinde som giver sig afmed at gjøre Trolddom. Klm. 5636;Heilag. II, 939."},{"a":"gerningakyrtill","b":"m","c":"gerningakyrtill, m. fortryllet, forhexetkyrtill. Frs. 1631."},{"a":"gerningalauss","b":"adj","c":"gerningalauss, adj. fri for, uden Trold-dom. Trist. 3 (142); Flor. S. 7310."},{"a":"gerningamaðr","b":"m","c":"gerningamaðr, m. Person der giver sig afmed at gjøre Trolddom. Barl. 13621;Hák. 195; Klm. 11916; Hb. 309. 3120."},{"a":"gerningar","b":"f pl","c":"gerningar eller gjörningar, f. pl. Udøvelseaf Trolddom, Hexeri (jvf DM.3 984;Diez.2 I, 173 fg under fattizio). Borg.1, 168; Hom. 12228; Flat. I, 37331;Fm. V, 32612. X, 1365; Didr. 16515;Pr. 519."},{"a":"gerningarmál","b":"n","c":"gerningarmál, n. Tale som er opdigtet;görningarmál lýginnar (= lat. figmentamendacii) Leif. 1530."},{"a":"gerningasótt","b":"f","c":"gerningasótt, f. Sygdom som er foraar-saget ved Trolddom. Fm. V, 32612."},{"a":"gerningastakkr","b":"m","c":"gerningastakkr, m. fortryllet, forhexetstakkr. Vatsd. 19 (3317)."},{"a":"gerningavættr","b":"f","c":"gerningavættr, f. Væsen som er forhexetved, eller omgaaes med Trolddom. Frs.16617; jvf Grett. 17610."},{"a":"gerningaveðr","b":"n","c":"gerningaveðr, n. Uveir som er frembragtved Trolddom. Flat. I, 49716."},{"a":"gerningr","b":"m","c":"gerningr, m. Gjerning; munu þar núhvárir at sínum görningi duldir Sturl.I, 1212; gera gerninginn til e-s dvs. gjøresig Umage for noget, lat. operam darerei Heilag. II, 3544 (jvf 35331). 35513(jvf 35521)."},{"a":"gernsamliga","b":"adv","c":"gernsamliga, adv. = gjarnsamliga. DN.VIII, 996. 1159. 13813. 14510. IX, 122."},{"a":"gerpiligr","b":"adj","c":"gerpiligr, adj. = garpligr; gerpiligr maðrNj. 47 (7224); gerpiligt ráð Pr. 5216(Anal.1 17826)."},{"a":"gerpligr","b":"adj","c":"gerpligr, adj. d. s. gerpligr í ásjónu Flat.II, 20412."},{"a":"gerr","b":"adj","c":"gerr eller görr, gjörr, adj. (N. Pl. gerviro. s. v.) 1) fuldkommen; svá hagr, at hannlagði á alt gjörva hönd Flat. I, 27518;Fld. III, 19516; vel at sér gerr Eg. 21(3829); Heið. 16 (3263); gerr at sér umallt, um alla hluti Nj. 34 (5110); Gísl.144; urðu allir á eitt sáttir -, at engimaðr hefði gervari at sér verit en S.Mork. 22122. 2) beredt, færdig; skuluðþess gjörvir Am. 55; gerr at bjóðaGuðr. II, 18; jvf Hamd. 11; Vsp. 24(NFkv. 5 b31)."},{"a":"gerr","b":"adv comp","c":"gerr eller görr, gjörr, adv. comp. til størreFuldkommenhed (svarende til Posit. gerlaeller gerva) Grág. I, 1064; Grg. I, 1214.20914; Nj. 7 (1321); med Superl. gersteller görst, gjörst Am. 62 (66); Nj. 70(10928); Laxd. 54 (15914)."},{"a":"gersamliga","b":"adv","c":"gersamliga eller görsamliga, adv. aldeles, tilfulde; g. þurr Bp. I, 32222; því gör-samligar fyrirgefast oss syndir várarHom. 7630; falla, flýja gersamliga Jómsv.7433; Fm. VI, 40824. VII, 1118; biðjae-n gersamliga Didr. 7114 (hvor gersam-liga dog maaske staar for gernsamliga)."},{"a":"gersemi","b":"f","c":"gersemi eller görsemi, f. (G. -ar) Kleno-die, kostbar og ypperlig Ting (gd. gör-sum, gsv. gærsimi, görsimi, ags. ger-sume). Fm. XI, 3289; Klm. 11913. 17;Flat. III, 4142. 6. 21. 4153. 9; gull eða silfrero gørsemar Hom. 17132; afla sér dýr-gripa þeirra, er gersimar þótti veraFlat. II, 1387 jvf 1389. 13; fégjafirgripa ok gersima Þ.Jón 612 (120) a3;þökkum vér yðr fyrir grip ok gersimi,hestinn er þér sendor oss DN. VIII, 1155;þessi gersemi var hinn mesti hnossa-gripr fyrir allar greinir Heilag. II, 13022;gull ok gersimi se under gull; V. tekrkníf undan kufli sínum, þar vóru gyltirholkar á, þat var gersimi mikil Fld.II, 5412; þat var siðr hans at elskamjök smiða þá, er hann fékk hagastaok honum gerði gersimar Fld. II,4636 jvf 14; ek hefi eigi sét meiri ger-semi í einum gullhring Fld. II, 46423;E. - þóttist eigi sét hafa meiri ger-sími í einu segli Flat. III, 35730 jvf3591; ætla ek þat ok satt -, at þvíhafi svá til borit, at þat sé bæði guðsvili ok forsjá, at þú njótir þessarrargersimar (nl. faar denne ypperlige Kvindetil Hustru) Fm. VI, 735; gersemi erSveinn, hefði hann lið slíkt, sem hanner frœkn sjalfr, þá mundi hann optarrsigr fá Mork. 465; gersimi ertu, hversuþú ert mér eptirlátr Nj. 44 (68)."},{"a":"gersimliga","b":"adv","c":"gersimliga, adv. saaledes som gersimi;hann (dvs. steinninn) er ok grœnn atlit ok g. fagr Konr. 7032."},{"a":"gersimligr","b":"adj","c":"gersimligr, adj. kostelig, af stort Værd;gersimlig sending Didr. 15815."},{"a":"gerskr","b":"adj","c":"gerskr, adj. for gerzkr (se under detteOrd). Nj. 31 (4619)."},{"a":"gersta","b":"v","c":"gersta, v. (st) forbitre; nunnornar gerztuhug hans opt (= gerðu hann optreiðan L. 19) Heilag. I, 21620; hlógo- at þessom enom útlenda manni- ok freistoðo hans ok gersto hughans Heilag. I, 2516; skulum eigi herðahjörtu vár af trúleysi, gersta hanneigi sem þeir gerstu forðum á eyði-mörkinni, er Moyse fylgðo - ef vérmistrúim miskunn hans ok mátt eðasjámst eigi at gersta hann Messusk. 168."},{"a":"gerstr","b":"adj","c":"gerstr, adj. bitter (jvf ght. garst, nht.garstig); gerstan dag dvs. paa en bitter,ubehagelig Dag, Skirn. 30; Ríg. 9.Jvf. AnO. 1866 S. 196."},{"a":"gerva","b":"adv","c":"gerva eller görva, gjörva, adv. (comp.gerr eller görr, gjörr, ogsaa gjörrmeirr;Superl. gerst eller görst, gjörst seunder gerr og gjörmeirr) tilfulde, aldeles,= gerla. Hm. 101 (102); Lok. 52;Am. 77 fg (80 fg); OH. 6233."},{"a":"gerva","b":"v","c":"gera eller gjöra, göra, ogsaa: gerva,görva, V. (Præt. gerði, gjörði, görði,Præt. Part. görðr, gerðr, gerr, gjörr,görr) 1) være sysselsat med noget, væreifærd med at gjøre noget, have nogetat bestille eller gjøre; hvat gera hús-karlar, kvað H.; hón svarar: Þ. ok O.fóru at heyi út í ey Dpl. 932; lifðuþau við þat, er hón gerði dvs. af hendesArbeide eller Virksomhed, Æf. 10024;einn bróðir má nær ekki gera annat,en standa við altarit ok taka við pen-ingum Mar. 104714. 2) gjøre, handle,bære sig ad, opføre sig paa en elleranden Maade, som angives ved et til-føiet Adverbium; hefir hvárttveggjaykkart opt gráliga gert til annarsNj. 45 (7115); vel skulum vér við yðrgera Flat. II, 13217; geri ek betr envert (er), er ek drep þik eigi Sturl. I,1316; gerit svá vel ok segit mér okleynit mik eigi Laxd. 71 (20425); geritnú svá vel - þiggit mítt heilræði Fm.VII, 15717; svá gerist, at - dvs. det gaarsaa til, det sker, at - : svá gerðist, athann kom sér í svá mikla vináttu viðþá Nj. 109 (1679); svá var gert, athann fór í tunnurnar Nj. 89 (13313);svá görr dvs. saadan: þá þótti eigilengr vera mega svá gört um fót hansSturl. I, 9914 (jvf 9734. 9911); þóttustallir vita, at eigi mundi só gurt (&vlsvá giort, svá búit) sjatna dvs. at detikke vilde blive derved, men at der vildekomme noget mere derefter, Nj. 93 (14129);ek vil engan mann bœta, ok verðamenn þat svá gört at hafa dvs. og derifaar man finde sig, Hrafnk. 910; efhann kemst þaðan, þá hafi hann svágört Gul. 2535. 9; á svá gört ofan dvs.desforuden, oven i Kjøbet: kvað A.hafa stolit frá sér gripunum ok baritá honum á. s. g. ofan Vem. 2846 jvfBp. I, 3783; Fld. I, 8529; at svá görvudvs. da, naar saa er, under saadanneOmstændigheder: höfu vér a. s. g. öngarnytjar fjárins Krók. 428; jvf Sig. 1,24. 40; OH. 20211; Eg. 32 (6429);með só guru d. s. Vígagl. 433; viðsó gört d. s. Flat. III, 34812; um sógört d. s. SE. II, 346; svá gört dvs. da, derpaa, da saa var gjort: byðr hann, atgolfit sé upp brotit, ok s. g. finnst þarþrjár hellur ok - Æf. 739. 3) udføre,tilveiebringe, lade noget ske, fremkommeeller komme tilsyne, præstere, yde, udrede;gerði hann þangat (nl. til Rómaborgar)för sína dvs. reiste han derhen, Heilag.I, 3131; ef hann gerir ferð sína heimaná frjádegi Eids. 1, 163; síðan ferr Þ.heim, en lítlu síðarr gera þau heim-ferð sína (dvs. give sig paa Hjemreisen)K. ok Gríma ok synir þeirra Laxd.37 (9912); í þessi nálægu borg varnökkurr maðr gerandi hit ljótasta lífmeð hverri úhœfu (= lat. vitam tur-pissimam per omne facinus ducens)Heilag. II, 30015; þessa gerð skal geraeptir feármagni, en þriggja pundasmeor skal í þessa gerð gera Gul.328 fg; þér skulur enga skatta nétolla gera meiri, en þér eigur atforno oss at gera DN. VI, 23814 fg;gera fulla, eina gerð DN. VI, 23843 fg;gera e-m reiðskjót DN. VI, 24845;gera leiðangr Gul. 2953. 29610. 298;Frost. 7, 814. 91. 101. 5. 1113 fgg; geratíund Grg. II, 2063. 17. 2073. 12; Gul. 82;Frost. 2, 181. 5; Eids. 1, 321; Borg. 1,111. 3. 5. 16; gera tíund sína Gul. 88;DN. V, 9514; skolo menn ost gera afmjölk þeirra allri, er - Frost. 2, 188;Rúmaskatt skal gera - hverr maðr- -, ok geri bæði karl ok konaFrost. 2, 201. 3; gera konungi skattFm. XI, 225 &vl 2; gera almoso sínaHom. 9825; eigi man hón (nl. jörðin)gefa né göra sínn ávöxt þann tíma, semþú hefir hana unnit Stj. 431. 4) gjørenoget, ved sin Gjerning eller Virksomhedfrembringe eller istandbringe noget, saaat det derved bliver til; hverr réð þérþetta it ílla verk at gera Draum.13220 (Anal. 1869); gera eld Flat. I,4318. 34136; Grág. 3213; nam hann -byrðar giorva Ríg. 9; gera hlass,klyfjar Borg. I, 1425 fg; gera laupHeilag. II, 61314; göra hús Jómsv.5523 (Jómsv.* 315); g. stofu Sturl. I,13721. 31625; g. jarðhús Dpl. 3411; g.kirkju Hítd. 391; Grág. 1516. 18; g. naustFrost. 7, 3; Gul. 3071 fg; g. skip Frost.7, 1 fg; g. lokhvílu Dpl. 272; g. gröfGrág. 153; g. kví Sturl. I, 30118; g.lögbók Fm. IX, 3319; görva nýmæliÍsl. 10 (178. 12); gera bréf Fm. IX, 2214;gera bú dvs. sætte Bo, Ríg. 20 (23); Grg.I, 1387; Eb. 15 (1710); Vígagl. 171; g.171; g. kol Grg. II, 11028; Ölk. 1512;g. öl, munngát Sturl. II, 1075; Bp. I,34018; var ek enn farin - til Geir-mundar görva drykkju Oddr. 29; g.graut Borg. I, 1432; gera veizlu Bp.I, 34016; geyrði hann boð til hennarBp. I, 56324; gerði fagnaðaröl í mótisyni sínum Flat. II, 341; gera erfi DN.VIII, 3644; g. brúðlaup se under detteOrd; g. seið Laxd. 37 (9914); geyrðuþeir sát fyrir Ljóti Bp. I, 65335; gerðufrið millim þeirra Bp. I, 2422; gera sættGrg. II, 19115. 17. 23; þeir hittust - okgörðu sætt sína OH. 8935; upers. gerire-t dvs. noget bliver til, fremkommer, op-staar: féll veðrit ok gerði logn Eg.60 (13311); gerði hinn mesta stormLaxd. 76 (21819); þá gerði veðr sváíllt, at - Bp. I, 242; gerþi síþan afdám eigi góþan dvs. deraf opstod enLugt, som ikke var god, Bp. I, 34019;laust roða á himinn ok svá á sólna,en áðr en létti, gerði myrkt sem umnótt OH. 21627; er veðr lægði okljóst gerði Eg. 57 (268); gerði þá stórtá firðinum Eg. 81 (1953); svá gerirmér þungt ok höfugt, at - Finb.7815; gerast, v. r. blive til, opstaa,fremkomme: þá gerðist hlátr mikill afheimamönnum dvs. brød Husfolket ud ien stor Latter, Nj. 8 (1530); gerðistmeð þeim hinn mesti félagskapr Eg.8 (1322); sá atburðr gerðist í upphafiríkis Ó. konungs, at 2 menn gerðustferðar sínnar Fm. X, 27921; síðangerðist (dvs. skede det) -, at menn tókuat byggja land þetta Fm. X, 32918. 5) bevirke, at der vederfares, tilfalderen noget, at han faar noget, paadrageeller tilføie en noget (e-m e-t); gerae-m kostinn dvs. lade en faa Partiet,faa hende til Ægte, Nj. 33 (498). 34(5111); ger mér gagn slíkt, er þú máttNj. 151 (2621); hann hefir gert osshvetvitna íllt Nj. 89 (13330) jvf 54(842); trauðr mun ek til vera at geraþér skaða Eg. 63 (14816); bjóðum vérsýslumönnum - at gera kórsbrœðrumrétt DN. IV, 6512 jvf 9010 ; fyrirþann góðvilja, er hón hefir mér gertPartalop. 4410; eigi veit ek nú, efsjá skal undan ganga, er oss hefir slíkaskömm gört Jómsv. 7627; jvf Nj. 58(9015); man hón gera okkr slíka sœmd,sem hón hefir heitit Nj. 3 (520); þat skol-um vér skilja, hversu skyldir vér eromat gera þakkir guði Hom. 895; jvf Bp. I,34830 (2312); Veorr við vélar vað gorðisér Hým. 21; gerði hón sér at þessuúgótt dvs. hun var misfornøiet dermed, Laxd. 34 (8710); D. lézk kunna at görahenni laug þá, er henni mundi batna,ef hón féngi staðizk Sturl. I, 30133 jvf 35;sigldi hann til heiðinna landa ok gerðisér mikit á hverju kaupi Mar. 8920;gera e-m til meins dvs. gjøre en Skade, Mar. 102714; gera e-m e-t d. s. baðhann at handtaka Lopt biskupssonen gera honum ekki (nl. íllt) Sturl.II, 134. 6) udrette, frugte, hjælpe, nytte (om et Menneskes Gjerning); hét hannþeim afarkostum -, ok gerði þat ekkiFlat. I, 37837; áttu þeir allan hlutí at semja með þeim, ok gáfu þeimtil samþykkis sín tuttugu hundruðhvárr þeirra, ok var þó sem ekki görðiSturl. II, 30234; allt mun þat ætlatfyrir, ok mun því ekki gera hugsanfyrir slíku at bera Sturl. I, 20718;ekki gerir at dylja dvs. der er ingenNytte, Hjælp i at nægte, Fbr. 10126;bæði var leitat til annarra heraðaok heima, ok görði eigi Band. 1123;gerir nú eigi at dvína við Klm. 38015;hvat gerir mér nú syrgja eða mœðamik miklum föstum Stj. 51818; jvfHeilag. II, 857; vér skulum ganga allirá vald jarlsins, því at oss gerir ekkiannat Nj. 154 (26717); Ragnhildr bannaðiþeim þetta opt, ok gerði henni þat ekkiFinb. 824; upers. meðan maðrinn gerirsvá, gerir engum (dvs. nytter det ingen) atbiðja fyrir honum Heilag. I, 68435;jvf Flat. I, 49018. 5659. 57118. 7) avle, gera barn (= byrja barn) se S.114 b37 fgg; hann gat ok gerði svámarga sonu af konu þeirri, er Reahét Barl. 1356; af henni gerði hannhinn fysta soninn SE. I, 5414; lá Þ.hjá mér ok gerði mér stúlku þessaFld. III, 39014. 8) udgjøre noget, beløbesig til noget; svá at 40 peningar gerðieyri veginn Grg. II, 1929; jvf Folkespr.to gange tie, elleve aa nie, da geretjau. 9) gjøre en til noget, med 2 Akku-sativer; tekr hann við honum - okgörir hann sínn heimamann Sturl. I,234; konungr þakkaði honum kvæðit- ok gjörði hann hirðmann sínn Gunl.7 (2234); gerir björninn sekjan Finb.2320; ef hón hefði bónda sínn einhlítangert Dpl. 915; margan mun þat gerahöfuðlausan Nj. 131 (20319); hafða ekþá enn œrit fjölmenni at gera slíkanþínn hlut, sem ek vilda Bp. I, 66419;g/,o/rþi varmt vatnit Heilag. II, 21638;gjörðu þeir þá bert, at - Flat. I, 6828;jvf Fm. VII, 1919; varð þat þá gjörtljóst fyrir mönnum, at - Eg. 71(16928); búkarlar gerðu sik svá digra,at - Bp. I, 71927; jvf Klm. 1976;upers. gerir e-t e-t dvs. en Ting blivernoget, til noget: hann gerði fölvan íandliti Vígagl. 798; sjá gerir úfœranVöls. 8912 (c. 4); gerast v. r. gjøre sigtil noget, vorde, blive noget: réðst hanntil ferðar með konungi ok gerðisthans maðr Flat. II, 18412: gerðist Þ.handgenginn konungi Eg. 8 (1316);hafnaði hann heimi þema - ok gerð-ist fyrirgangsmaðr um trúfylgju Hom.14628; nema hann gerðist skörungrfyrir þessu máli Eb. 27 (4410); geristA. við hann fleiri ok fleiri Finb. 1417;gerist hann íllr viðreignar Finb. 2322;um kveldit, er þeir gerðust vegmóðirHeilag. II, 5209; sem þau sögðu sumar(jarðir) úfrjálsar, en sumar öllungisstokklendi görðar DN. X, 4410; medPræt. Part. Akk. af et andet Verbumbruges gera saaledes, at denne For-bindelse kun betegner det samme somdette Verbum sat i samme Tempus&c. som det, hvori gera her forekom- mer, f. Ex. hann man holpinn geralýð sínn (= man hjalpa lýð sínum)Mar. 261; skjótt kjörit geri ek þat(= skjótt kýs ek þat) Flat. I, 34011;jvf gera e-n handtekinn, halshöggv-inn Gyð. 3912; Fbr. 5420; Fm. IX,488 &vl; er hann varð handtekinngerr Flat. II, 21117; upers. gerðist þámjök eptir leitat Fris. 31430. 10) frem-stille, forestille, behandle, omtale en Tingsaaledes som om den er noget, med 2Akkusativer; þú gerir þik góðan, þarsem (dvs. uagtet) þú hefir verit bæði þjófrok morðingi Nj. 48 (7418); skal ekekki gera þik líkan hversdagsmönnum,skal ek víst verða þér at liði öllu því,sem þú beiðir Nj. 149 (2588); ek gerðaþik sem mestan mann af öllu Nj. 50(7827); þá skaltu gera þik sem reiðastanNj. 136 (21624); var þat jafnt gjört,sár Þórðar - ok sár Þórodds Eb. 46(896); munu þat margir ætla, at hannmuni dýrstr gerr af þeim mönnum, erhér hafa látizt Nj. 146 (2507). 11) sendeafsted; hann gerði verkmenn í bygð-ina Flat. II, 3435; þeir sjalfir skyldueigi fara, en hverr þeirra skyldi geramann af hendi sínni, þann er - OH.12728; Ó. konungr gjörði lið sítt austrá Gautland OH. 17724; réðu þeir þáat gera hleypiflokk í Borgarfjörð Sturl.II, 1485; gerðu þeir - menn til allrahöfðingja - ok báðu liðveizlu Bp. I,6627; hann gerði fram fyrir sik Alfá njósn Flat. III, 1384; höfðu þeiráðr gert njósn ofan í Orkadal Hkr. 2455; ætluðu þeir at gera Önundinjósn um ferðir Egils Eg. 60 (13624);jvf 78 (18822); gjörði hann þegar mennfrá sér ok stefndi at sér liði, gjörðiorð jörlum sínum Eg. 52 (10331 fg); efhann (nl. prællinn, sveinninn) hleypr íbraut frá þeim, er hefir, þá skal hanngera boð þeim, er á Gul. 6914; einngamall maðr - er út gerr - til akr-verks í einn hvern stað Mar. 18814;gjörði bréf með þeim til jarlsins Post.25921; gera dóttur heiman dvs. bortgifteDatter med heimanfylgð, heimangerð,Grág. 1761 (jvf 17521); Band. 311;Fm. VII, 12116; gerast, v. r. give sigafsted, paa Vei, reise; tveir menn gerð-ust ferðar sínnar Fm. X, 27922; tókinn gamli karl nú klæði sín ok gerðistheiman Heilag. II, 5275; spurði, hverthann gerðist, en hann nefndi bœ einntil OH. 2446 jvf 13; jvf Ingv. 5 (151 b13);þá menn, er þangat gerðust til námsHeilag. II, 5275; gerðist einn haltrmaðr til fundar hins helga JohannisHeilag. II, 43919; brœðrnir héldu fram ferðinni, fundu einsetumann þann, erþeir gerðust til Heilag. II, 47317; opt-liga gjörðist jarl til Ribbunga okdrap menn af þeim Fm. IX, 312 &vl 5; bar svá til, at annarr bróðir -gerðist at finna hann (lat. veniret advisitandum eum) Heilag. II, 50017. 32;munu görast mik at finna (lat. advidendum med venturi sunt) Heilag.5151 (jvf 51431); ogsaa i fig. Betydning med følg. Infin. dvs. give sig ifærd med,give sig til at: eptir 3 daga gerðist hann at fara til konungs fundar Heilag.I, 59812; jvf Ingv. 5 (1532); gerðistmikill fjöldi munka at leita heilagsföður ok handtaka, ef þeir hitti .HeilagII, 520;7 ár var þatz Guðrún gorðizat deyja . 1, 1;Guðr er hón grátandigorðiz at segja . 15. ;Brot gjøre12)en Bestemmelse om noget, afgjøre hvor-ledes det skal blive eller gaa til mednoget, fastsætte noget som det, der skalblive Udslaget i en Sag eller hvormeddenne skal være af- og opgjort nú gerirB. fóðr til fjár Þóris (dvs. ), ok hugðist svá, at þó atbestemmer B.hvormeget Foder der skulde være tilThorers Fæalgjafta væri til alþingis, at þó mundiaf ganga 5 stakkar heys . 7Hænsn(138 jvf );71407 allt þat (er) vér gerð-um þeirra í millum -, skuldu þeirallir halda ok hafa . I, 595;DN17 jvfgera milli ; gerðu þeir brœðrS. 583 b24þá um víg Vatsfirðinga dvs. ,hvorledesdet skulde blive med Sagen om deresDrab, hvilken Afgjørelse den skulde faa . I, 316;Sturl11 jvf . 18 fg;Ölk11. 18. 36 gera e-m tvá kosti dvs. , . 88 (130);give en to Tingat vælge mellemNj28 gerae-m e-t dvs. : Helgi A. bauðtilkjende en noget, saa atdet skal tilfalde hamfé firir, ok varð þá Helgi Droplaugar-son einn at ráða, en hann gerði sérhundrað þeirra aura, er þá géngu ígjöld . 16;Dpl16 gerði hann mikit fésér til handa fyrir áverkann . 13 (16);Eb3síðan gerði konungr konuna (jvf fgg) til handa Þórði okS.5. 7 fg. 11 52317öll fé hennar . 17;Hítd13 ek geri hann( þrælinn) til handa þér . 51 (80);nl.Nj27gera e-t á hendr, á hönd e-m dvs. : þú skalt handsalapaa-lægge en noget som hans Skyld, som nogethan har at gjøremér sjalfdœmi fyrir þá hluti alla, erek vil gera á hendr þér . I, 664;Bp22ef sá maðr deyr, er gerð handsalaði,fyrr en gørt sé, þá skal gera á hönderfingja . II, 191;Grg11 især bruges gera ,om Fastsættelse af hvad der skalydes som Straf, Opreisning, Bøder,Erstatning for tilføiet Skade eller Uret: gera sekt dvs. sekr .med Straffen eller Erstatningen tilføiet iAkk. som Objektafsigeden Kjendelse, at en skal væreGrgI, 108 fgg;25 vilit þér nökkut heraðs-sektir gera eða útanferðir . 127Nj(189);2 vóru þá gjörvar miklar fésektir. 27 (45);Eb12 var heraðsfundr tillagðr ok teknir menn til gerðar -,en slíkt fégjald sem gert var, þá galtMörðr allt . 85 (120);Nj22 menn vórutil gerðar teknir ok lagðr til (nl.gerðar) fundr; ok vóru ger manngjöldfyrir víg Þráins . 94 (146);Nj1 hannseldi Hallsteini sjalfdœmi fyrir vígÞórarins, en hann gerði 2 hundruðsilfrs . 8 (56);Þorskf25 hann - ferrþegar á fund Glúms - ok býðr hon-um eindœmi, G. þiggr þat, ok gerirlítit fé . 18;Vígagl28 firir mál þettaskal fé gera en eigi mannsektir .Ölk18;20 gera e-n brott, í brott dvs. , . 1;ud-vise, forvise en, saa at han ikke læn-gere maa forblive paa sit tidligere Op-holdsstedKrók17 . 75;Finb19 gerae-n útan dvs. : Flosiforvise fra Islandvar ok gerr útan ok allir brennumenn. 146 (251). (e-n) hann ( guð) gerirNj1 lade en13)gjørenoget, m. Inf.nl.stundum andskota ok úvin réttindaok sanninda þat mæla, þó at eigi vil,er satt er ok rétt . 135;Barl26 mœðivár ok krankleiki gerir oss ei meiraat sinni yðr skrífa . VIII, 108;DN12 er þeim gerir skilja (dvs. ), at þeir mega nú ekki -upers.da dergives dem at forstaa, da de komme tilat forstaa. 169;Thom2 af því giörir þeim nú(dvs. ) af nýjoderved komme de nu tilsínn herra fast at harma . 275.Thom2, = gerast ); intr. fare afsted14)(se underNr. 11 þá gerði griðungrinn á móthenni . I, 345;Bp8 þá mæltu Þorbrands-synir, at þeir skuldu gjöra í mót þeimok láta þá eigi ná at koma í túnit. 44 (80);Eb27 eptir þat gera menn tilhans jafnan ok verðr hann eigi unninn. 23;Finb21 jafnan gerði jarl til Ribb-unga ok drap menn af þeim . IX,Fm312;13 görir Hákon til ok drepr ármannkonungs . 85;Mork19 svá fjölmennir semmenn gerðu á fund hans . 847;Post13 jvfgera til 8. gera forbundet med Infinitiv af15)et andet Verbum tjenertil enOmskrivning af dettes Tempus finitum ( do thun, ligesom endnu i Folkespr., jvf lignendeAnvendelse af eng.og nht.se ,Erasm. Alberini Dictionariumi Ud-drag vedHoffmann von Fallersleben V, 107-115;iWeimarisches Jahrbuch thü ich leiden . II,ogWeim. Jahrb240, 20hvormed der ogsaa kan sammen- gera . I, 1041 fg; .holdes hvad der om dette medens-tydige Verbums Anvendelse til Dannel-sen af de svage Verbers Præterita erbemærketDGr2G. d. dSpr. 881. 891; Bopp vergl. Grammatik§ 620 fg. 630); fylgði J. honum semþeir, er fastast gerðu honum fylgja(= fylgðu honum) . 413;Post10 núgerir konungr at sjá, at þar (&vl sérkonungr, hvar at) ríðr riddari Samson. 11;Didr11 þat má ek vel gera atsegja (&vl þat má ek vel segja) þér. 34;Partalop20 ekki geririsær i nægtende eller betingende Sætninger, f. Ex.hugr mínn hlægja við honum .Völs89 ();16c. 4 görir hann eigi koma .HeilagII, 597;19 gerðit hón hjúfra - semaðrar konur . 1, 1;Guðr né hann konokyssa gerði . 3, 4;Sig jvf . 25 (26).Am35 (37); margir höfðingjar hafa heimasetit ok gerðu eigi veita honum .Didr31;19 er engi giörir - við mik mæla. 316;Herv25 gerðu eigi aptr hverfa(&vl kómu eigi síðan) til konungshallar . 185;Post19 djákninn gerði eigifara . I, 225 jvf 227;Heilag91 eldr gørþieigi festask í húsino . I, 228;Heilag33 þágerstisk hugr hans ok gørþe hanneigi upp rísa ok lúta biskope .HeilagI, 567 (= 580);1732 þá, er trúðu á einnguþ ok gerðu eigi honum lúta . 19;Hb23kveykvor vóro lagþar undir mungátsefniok alt vandliga til búet, þá gerþi non(dvs. ekki) viþ taka, ok vóro kveykornarónýtar . I, 339 (9);Bp82 hann gerði sérekki nýta af fé bróður síns . 342;Post31hann geyrði við engom taka . I,Heilag567;24 gerir því síðr ganga, sem þeirnauðga hann meirr til at skunda .Thom254;24 svá beiþ hann sínnar lióssarkvánar, ef hanom koma gerþi . 5,Völef okkr goþ vm sk/av/p gerþi verþa. 3, 56 (58);Sig A. gerði eigi enn attrúa . 453;Post1 þeir gerðu hvergi atganga . I, 383;Heilag17 faðir hansgerði eigi at snúast frá villu .HeilagI, 577 (jvf fg);36556 29 hann gerði eigiat ganga í lag með þeim . I,Heilag597;34 hann gerir hanom eigi dómat festa . 268;Gul3 . 34 at, i de 5 sidst anførteExempler ogPartalop20gaar derforan Infinitiv etmedens dette iAlm. fattes. - Med Præp.á: gera1)á e-t dvs. : mantu gera þat fyrir mínn skuld,foretage sig noget, hvorved enPerson eller Ting lider Skade eller Over-lastat gera eigi á hluta Bjarnar á meðanþit erut hjá mér . 53 (jvf );Grett163310var Þ. henni reiðr ok vildi refsahenni; - Sigurðr bað henni friðar;- Þ. segir, at hón skal víti fyrirtaka, ok er S. sá, at búandi vill eigiheyra bœn hans, hleypr hann upp ok -;ok er Þ. sá, at hann vildi vígi verja,leizk honom - -, ok lét við berastat gera á hluta hennar, ok gaf hennifrið . 204;Mork25 jvf . 70;Vígl8 munuþeir, er á þær sættir gera, griðníð-ingjar heita . IX, 186. DN14 gera e-t2)á e-u dvs. : þú skalt öngva fáleika geravirke dertil, at noget kommerover en Ting, paa et Sted, og der kansees, følesá þér . 7 (14) &vl;Nj1 gera e-t á dvs.: fann ek hann -,fremføre noget, komme frem dermed, ladedet komme tilstedeok vildi hann engan ( kost) á gjöranl.at taka við mér . 36 (64);Eb16 gjörðuorð á (dvs. ), at þeir mundi eigisagde- . 9 (10);Eb9 gerir e-t á dvs.upers.: gerir á œði-noget fremkommer, opstaarveðr ok útsynning . 40 (80);Eg7 gerirá fyrir þeim hafvillur . 21;Finb6 drífugerir á mikla - - veðrit tekr atharðna ok gjörir á fjúk . I, 629;Bp15. 22 gerast á dvs. : varogsaaopkomme, blive tilveðr gótt ok gerðist á norrœnt . II,Sturl229;22 gerist á vindr . 15. - Ölk18af: gera e-t af e-u dvs. ,1)gjøre noget ud af enTing, saa at det bliver dens Udbytte, Frugt = gera e-t ur e-u 1: flá af fit af fremrafœti - ok gera af skó . 58;Gul6 gjörumvit okkr hér af gaman . I, 207;Sturl13 ekkiþykki mér undir, þótt hér gerist nökkutsöguligt af . I, 207;Sturl23 hvat undravarþ þess, er þetta görþisk af .Heilag II, 217. 29 gera e-t af e-u dvs. , = gera e-t ur e-u 2:2)gjøredet saaledes med en Ting, at den faaren vis Behandling, med en Sag at denfaar et vist Udfaldþú skalt - leggja höfuðit í kné keis-ara ok biðja hann af gera slíkt er hannvil . 40;Mag46 hvat skal ek gera afhestinum? ek kann hvártki hleypahonum né snúa . 67;El6 hvat hefir þú(guð!) gert af þeim dýrliga dreng, erhér var kominn at hjalpa oss . 37;El2hvat hefir þú gert af Gunnari .Njarðv254 (376);21 hér hafa þeir farit ok munSigmundr hér hafa hlaupit yfir, hvatsem þeir hafa af sér gört dvs. , . I,hvad Vei de saa end kunne have tagetFlat553;16 ekki er hér frá því sagt, hvatSveinn Búason lagði fyrir sik, hvárthann var með Eiríki eðr gjörði hannannat af sér . XI, 157 (. I,Fm22Flat203 fg);4 seg þú drauma þína, veramá, at vér gerim af nökkut dvs. , . 33 (82);at vifaa gjort noget ved dem, kommet efter hvad de betydeLaxd3 gjöraf drauminum slíkt, er þér sýnist lík-ligast, ok lát mik heyra . 2 (196);Gunl9váru gerð af því Magnúsi konungi lítil-ræði, at hann hafði þá at borði sínu oksuma at trúnaðarmönnum, er - .Fsk 129;5 tjáði Festus fyrir honum mál Pálspostola - ok bað hann leggja ráð til,hvat af ( máli) skyldi gera .nl.Post 262;20 þú munt áðr ráðit hafa at geraaf þessu máli, sem bezt gegnir .Nj 50 (78);16 hann hugsar nú, hvat tilráðs sé, görir þat af (dvs. ), at hann ferr til fundar viðlader det bliveResultatethinn munkinn . II, 505;Heilag12 emek nú biðjandi -, at þér gefit mérmeyna, herrann svaraði: eigi kann eksjá, at makligri maðr muni til fást -,ok þetta var af gört ok unnust þauallmikit . 86;Æf62 jvf . 44Laxd. R18(jvf . 60 ). LaxdS. 17516 gera mikit3)af sér dvs. , . 31 (368);udvise stor Dygtighed og Kraft, udmærke sig dervedHeið7. 304;Didr4 . I, 41;Fld14 . I, 158;SE3Böðvari þótti þar ok lítit gört af sér. II, 229. Sturl15 gera e-t af e-m dvs.4) (jvf gera 12): S.afpresse en noget, tvinge ham til atbetale, afstaa nogetgreiddi Þórði þá Valshamarseyjar, erhann hafði gört af Vigfúsi fyrir bjargirÁrons . I, 279;Sturl3 gerði Sverrirkonungr Hjaltland allt af Haraldi jarli. II, 519;Flat20 Rafn kvað hann mikitfé annat af sér hafa gert . 17Vatsd(30). 6 gera e-t af dvs. 5)gjøre noget (jvf afgerð), (við e-n): þúhvorved man forser ellerforbryder sig mod nogenmunt þat sjá kunna, - at ek hefiengan hlut af gert við þik . VII,Fm104 jvf VIII, 241;519 eigi hyggr hannat því, hvat hann gerir sjalfr af hverndag við guð . 76;Hom27 aldri gera svástórt höfðingjar af við hann, at eigigefi hann þegar upp þat allt, er þeir- . II, 254 (jvf . 132). Flat7OH3 6)gera e-t af = gera e-t at ráði, afmáli, fgg - se ovenfor L. 5 at: gera e-t1)at e-u dvs. : gera mikinn, góðan rómgjøre, foretage sig noget i An-ledning af eller med en Ting, en Sag,et Forholdat e-u . I, 57;Flat13 . 146 (250);Nj11af - þér finnit annan hvárm þeirraandaðan af manna völdum, þá göriþér ekki at honum fyrr, en ek kemtil . I, 23;Sturl14 : vér gerð-ogsaa uden tilføiet Dat. hvor denne kan underforstaaes ellersuppleres af Sammenhængenum honum ofraun, en hann gerði þateina at, er hann átti (dvs. ) . 137 (220);som han havde at gjøreNj23 svá fremiskulu þér orði á koma, er þér ætlitnökkut at at gera, ef yðvar er ílla leitat. 92 (139);Nj15 kallaði ónýtan dómþeirra ok allt þat, er þeir höfðu atgert . 185 (244);Nj11 sagði fyrir mönn- um sínum, hvat þeir skyldu at gera. 146 (244);Nj21 gera mikit at dvs. (): sögðu, atgjøremeget af et Foretagende, gjøre nogetsaaledes, at der bliver meget derafidetman af det foregaaende kan se, om hvil-ken Gjerning der er TaleSvartr hafði verit í Rauðaskriðum okhöggvit skóg ok gert mikit at .Nj36 (53);8 rœddi Ólafr við Þorbjörn, at hann vildi taka vöru af honum at láni okgera mikit at dvs. \"vöru\", , . 20vilde faa til Laans nogetaf hansog det megetLaxd(45);12 gera at e-uogsaa uden Objektdvs. : er hann hafði snimma uppgjøre ved en Ting hvad der udkræves,for at det kan blive bedre dermed, forat Skade eller Mangel kan afhjælpes,for at hvad som lider derunder kan bliverestaureretrisit á nekkverri nótt ok gorþi at ljósi. I, 231;Heilag39 hann skal at húsumgera svá, at eigi falli ofan . 96Grág3jvf ; slitnaði skóþvengr hans, ok207. 10tekr hann kníf ok gerir at skónum. 48 (74);Nj22 var talat um, hvárt D.mundi nökkut kunna at göra at sjúk-naði Hallberu . I, 301 jvf ;Sturl3230130 kannt þú nökkut gjöra at slíkummeinum . 75 (182);Eg25 ek gerða atbakverk Asvarðar . 88 (130);Nj7 hvílætr þú eigi gera at lýti frænda þíns() . II, 113;nl. den haremundede Thorgils SkardesLegemsfeilSturl7 læknir sá,er opt var vanr at gjöra at meinsemiGregorii . I, 383;Heilag24 ráð mun ektil kenna at gera at þessu meini .Mork70;36 má vera, at sjá vanmáttr þínnhaldist þrjá vetr, en ek mun kennaþér ráð, far þú upp til Húsafells oklát Brand Þórarinsson gera at þérdvs. , .tage dig under LægebehandlingHeilagI, 296. 35 gera e-t at e-u dvs. (jvf gera2)udøvenogen Indflydelse, have nogen Indvirk-ning paa en Ting eller Person6): H. tók hann ( Partalopa) hönd-nl.um ok lagði í hvílu, en P. mátti ekkiat (því) gera, því at megin hans varsem nýfœdds barns . 25;Partalop4mun þat þó svá aukanda fara um yðrasvívirðing, at þér munit ekki fá atgert fyrr, en þér leggit vandræði áykkr . 92 (139;Nj15 á þessi sætt værilítanda, ef ek ryfi eigi eið mínn viðkonung, ok mér væri unnt fullrarsœmdar fyrir atför þessa (), enmod Gissur,hvori jeg opfordres til at deltageeigi er mér Gizurr svá ástfolginn, ateigi mætta ek göra þat ( at geranl.þessa sætt at álitamáli) at mér .SturlII, 132;10 gera e-t at () dvs. ogsaauden til-føiet Dativudrette, bevirke noget: hann tók þat tré ok gróf með, ok mátti þó ekki at gera bæði sakirharðleiks jarðarinnar ok svá þess, erhann mœddist . I, 497 jvf ; þeir sóttu þá at húsunum, G.Heilag750836skaut út örum ok varðist vel, ok gátuþeir ekki at gert . 78 (115) jvf 129Nj3(). 145 ();199524223 slíkt gerir at,upers.er sölin etr, þyrstir æ þess at meirr. 81 (196). 3) gera e-t at e-m dvs.Eg21, = gera 5:paaføre, tilføie en nogetþar var fyrir Þ. kampi, ok heitaðistEyjolfr við hann, en ekki var at hon-um gert (= ekki var gert honum tilmeins) . II, 160 (jvf . II,Sturl20Sturl13 gera 5);4under en er hann fannengan þann þar, er hann vildi nökkutat gera, þá ræntu þeir kirkjuna .SturlII, 63;8 hríð gerði mikla atupers.þeim . 154 (267). Nj5 gera e-t at4)e-u dvs. , = gera gjøre en Ting til noget, anseden for, behandle den som, bruge dentil nogetmed 2 Akk. eller gera 9 & 10: hann drap sono sínaalla, hvern sem borinn var, ok gerðiat mat sér ok át síðan . 15;Hb23þann gerðu þeir heiðinn mann at guðisér . 16;Hb11 víg Atla hefi ek at segjaþér -, ok vil ek nú bjóða þér bótfyrir, ok skaltu gera sjalfr; N. mælti:þat höfum vér ætlat at láta okkr ekkiá greina, en þó man ek ekki gerahann at þræli . 38 (58 jvf fg);Nj2557 12ek vil miklu heldr vera lendr maðrhans, en heita konungr, ok væri annarrsamlendr við mik sá, er mik mættigera at þræli sér, ef hann vildi . 14Eg(27);18 hví munu vér eigi gera þettaþá at álitamálum . 5;Ljósv89 gerastat e-u dvs. : hvatkiblive, føre til nogeter maðr gørir þess at öðrum manni,er þar bløþir, er á kømr, ok skal sárlýsa, en ben, ef at bana (vígi . I,Grg148) gørist . 304. 20Grág7 gera e-t5)at e-u dvs. : þat munu allar þjóðir at orðumgjøre noget til Gjenstand fornogetgera (dvs. ), at - . 90 ();omtaleVöls21c. 5ef þér vilit gera málit at álitum, þávil ek, at þér gerit kostinn . 2 (3);Nj23var skjöldum skipat allt húsit umveggina ok svá fagrliga umbúizt, atsjalfr konungrinn gerði at ágætum dvs., . VII, 147. roste detFm24 gera sér6)mikit at um e-n dvs. , = gera sérgjøre meget af en,gjøre meget Væsen af en, sætte ham høit,sætte stor Pris paa hammikit um e-n (): svá mikitS. 584 b52gerðu menn sér at um hann ( Halfdannl.svarta) at þá er þat spurðist, at hannvar daurðr -, fóru ríkismenn af Rauma-ríki ok - ok beiddust allir at hafalíkit með sér . 38;Fris3 jvf . I,Bp824. 5 gerast at dvs. , = gerast í, gerast til: gerðist þat7)forefalde, indtræffe,skemjök at um jarl, at hann var úsiðugr umkvennafar . 126 (jvf . 163). -Fris35Hkr22 gera e-n brott dvs. (jvf gera e-n útan), . 1;brott:udvise, forviseenKrók17 .Finb75, gera 12. - 19se undereptir: gera1)eptir e-m dvs. , = gera boð eptirsende Bud efter en for athente ham til sige-m: er sóttin ók at henni fast, þá léthón gjöra eptir frændum sínum .HeilagI, 378;19 konungr gerði eptir liði sínu-, ok kom þat þá allt til hans .FmVIII, 68;20 M. geyrði eptir JörunniSnorradóttur til Ísafjarðar . I,Bp652 jvf ;2227 geyrði hann eptir hestinumok ætlaði at hafa í brott . I, 661;Bp11gerit eptir vatni því, er blezat hefirvin mínn Guðmundr prestr Arason .BpII, 19;4 frændr Bjarnar létu gera eptirlíki hans, ok var þat jarðat á Völlum. 69. Hítd13 gera eptir e-n (dauðan)2)dvs. útferð (jvf eptirgerð):udføre hvad der paaligger den dødesefterladte at gjøre med Hensyn til hansBegravelse ellerþakkaði (Sverrir konungr) fyrst kenni-mönnum sínn yfirsöng ok fagran for-mála, en allri alþýðu bœnahald okslíkar eptirgerðir, sem hverr nenntiframast at gera eptir sínn vin eðanaúng . VIII, 103. - um fram. - gera fyrirFm19framseunderfyrir:e-m dvs. : lítlu síðarr kom Ívarr út,ordne Tingene, Forholdene tilbedste for enok þótti ( honum) Þorfinnr ílla fyrirnl.sér gert () . VII,da han istedetfor at frembæreIvars Ærinde til Oddny, som denne øn-skede sig til Hustru, havde begjæret ogfaaet hende til sin egen HustruFm103;23 Jón var vel fjáreigandi ok áttiat öllu vel fyrir gört, var þá alltsnautt ok fátœkt, er þeir fóru á brott( rænt öllu því, er fyrir hönd-som havdeum var) . II, 169. Sturl30 gera sér2)fyrir dvs. (jvf gjera seg myket fyre gjøre sig Umage, BryderiFolkespr.Aasen221 a): nú skulu við gera okkr firir30sem minnst . 29. - Finb10gegn, ígegn: gera í gegn e-m dvs. :1)gjøre enimod, opføre sig saaledes, at det er iStrid med ens Vilje, mishager hamgjörði (G.) þá mart þat í gegn skap-ara sínum, er þá treystist hón varla,meðan pær lifðu allar systr .HeilagI, 379. 7 gera í gegn e-u dvs. : þeir vilja í gegn gjöra, at2)læggeHindringer i Veien for noget, søge at fore-bygge detRomani komi engu klódrepi á þá .Æf82. - eigi þarf orð at gera50hjá:hjá því, at sjalfan Grikkja konung blind-aði hann, jafnvel mátti nefna til þessgreifa einn hvern eða hertoga, ef þatþœtti sannara . 14;Mork27 jvf .FmVI, 168 \"orð\" - 5hvorer udeladt.í: gera e-t í e-u dvs. : gerir hann sik í blóði1)lade noget kommeind i en Tingeinu risans (), oksom han havde dræbtgengr til hests síns ok gerir hestinnallan blóðugan . 188 jvf &vl;Didr1gerit eigi hárit í blóði dvs. (jvf . 76; . I,lader ikke Haaretblive blodigtJómsv19Flat199), . 159;24Hkr19 gera sér e-t í hug,, . VIII,forestille sig, tænke sig nogetFm338;16 . 32;Partalop11 gera sér gótt íhug dvs. ,stille sig tilfreds, være vel tilmode . 62 (jvf );Gísl101491 gerði hann sér íhug at drepa jarl . 112. Frs14 ger-2)ast í dvs. , (= ger-forefalde, indtræffe, skeast at, gerast til): fari Þ. hingat tilbúðar mínnar, ok sjám hvat í gerist dvs., . 44 (74);hvorledes det vil gaaVatsd31 M.ferr á fund Hafliða ok segir honum, hvatí hafði görzt . I, 13;Sturl21 sögðu þeirkonungi, hvat í hafði görzt með þeimKnúti jarli . II, 116. - gera á milli e-rra dvs. : vilSturl24milli,á milli:afgjøreved sin Kjendelse den Tvist, Uenighed,som finder Sted mellem to Parterek bjóðast til at gera á milli yðvar. II, 133 jvf 133;Flat35 J. Sturlasonskyldi geyra milli þeirra Rafns okÞorvalds bæði um heimsókn ok alltþat, er honum þœtti geyrðar þurfa ímilli þeirra . I, 664;Bp35 vili þit nú,at ek göri í millum ykkar . 17;Hítd12jvf öngan orskurð vildi hann á millumþeirra gera . II, 76;Sturl25 . I,og seDN595 gera 12 fgg - gera á mót e-m 17underS. 579 b 30ámót, í mót:se under gera 17. - gera saman dvs.saman: (): vill þú gera saman rá vára .istandsættehvad som er itu eller beska-digetFlatII, 205 jvf . - - 95. 12or seur.til: gera til e-s dvs. 1)gjøre det fornødnefor at noget kan blive til eller komme iStand, gjøre Forberedelse til noget: Ö fór í skóg þann, er hann átti, okætlaði at brenna kol, sem hann gerði,- hann dvaldist þar nökkura daga okgerði til kola og brenndi síðan viðinn. 15. Ölk14 gera e-t til dvs. 2)tilberede: eigi höggvi menn þá teina efni né tilgeri, nema - . 2, 27;Frost11 hanngerði vel til vápn, Helgi D. bað hanngera til sverð sítt . 19;Dpl22 þá eigomenn at - gera mat til þann, er umhelgina þarf at hafa . 34 (.Grág10GrgI, 26);15 eigo konur at gera til nýt þá. 28 (. I, 23);Grág12Grg23 : bað hann Geir kjósa,om et slagteteller fældet Dyr, som skal flaaes ogsønderlemmeshvárt hann vildi drepa féit ok geratil -, eðr vill hann - . 27 (83 jvfHarð1083 fg);12. 17 jvf . 14 fg;Finb11 . 31;Hítd11. 24 (146). 25 (149). Flóam279 gera3)e-n til e-n veg dvs. : máttu þeir eigi sjá,behandle nogen paaen vis Maadehversu Þorvaldr ( Þjóstolfr borð skutunnar) var til görr, ensomhavdedræbt med et Øxehug i Hovedet og derpaaladet synke til Bunds med det Fartøi,hvori han var, efter at have sønder-huggethitt vissu þeir, at hann var dauðr .Nj 12 (19). 21 gera e-t til e-s dvs. (jvf gera e-t við e-n),4)gjørenoget imod en: jarl vildi engarved sin Virksomhed lade noget tilfaldeeller vederfares ensœmdar til hans gera . X, 43;Fm3þú hefir marga hluti til mín stórvelgjört . 63 (147);Eg16 fyrir svívirðingþá, er honum þótti gjör til sín .Sturl I, 301;12 gera til e-s : herra Julien gerðiogsaauden Objekt,med tilføiet Adv.sœmiliga til þeirra . 55. El12 gera5)e-t til dvs. , = leggjaudsige, udtale nogettil: látum þann fram segja, er veit,hvat satt er -, en þat er lögbók hinsheilaga Ólafs -, en ef ek skal geratil fyrir fram, hvat er hón segir mér-, þá segi ek - . IX, 331.Fm13 gera e-n til e-s dvs. : svá megu fleiri frændr6)gjøre en beret-tiget til nogetí ætt leiða ok til arfs gera . 58.Gul17 gera til e-s dvs. : þeim, er til ílls gerðu7)fortjene, forskylde nogetved sin Gjerningok til íllra luta þjónaðu, þá vísarhann með fjándanum til alls úfagnaðar. 33;Barl2 sálan ferr þann veg, erguð vil, ok mest eptir því, sem til ergert . 31;Barl26 aldregi gera höfð-ingjar svá stórt til við hann, at eigigefi hann þat allt upp, þegar er - . 132 (jvf gera af . II, 254);OH3Flat7vér skulum - taka þar slíkan dómhverr, sem hér hefir til gort .Hom 137;35 þeir gera sér til reiði guðs .Hom137;27 dróttinn várr, er oss keypti fráhelvíti með sínu helgu blóði, er Adam- hafði oss til gort með sínni úlýðni. 137. Hom7 gera til e-s dvs. ( gera 14);8)anfalde, overfalde ense þeir gera þá tilhans, er hann varar sízt -, ok berahann ofrliði . 85 ();Völs7c. 1 vilja synirÓsvífrs þegar gera til þeirra Kotkelsok sona hans . 36 (95);Laxd8 sömnuðuþeir liði ok gerðu til Magnúss . I,Bp653;19 konungr mælti: vér munumeignast land hans ok lausafé en ætlahonum lengd af jörðu (jvf fótr 2 ), ok kvaddi til ÞóriS.469 b-470 a5214ármann sínn at gjöra til hans . III,Flat433 (. 2). 29Pr29 gerast til e-s dvs. 9)give sig ifærd med, tage fat paa noget, som: kallar þá valda, erman vil gjørefyrst gerðust til áverka við aðra .Eb 10 (11);30 þessir menn hafa gjörzt tilsvá mikils stórræðis, er - . XI,Fm261;20 gjörðust menn ok ekki til þessat sitja yfir hlut hans . 69 (166);Eg21 gerast til þá gerðist tilogsaam. Inf.heiðinn konungr - at leggja undirsik Miklagarð . 92;Mar29 gerast : Gríms-medok og følgende Tempus finitumeyingr einn - gerðist til ok slóst átal við hana . 22. Ljósv50 gerast til10)dvs. , = gerast at,forefalde, indtræffe, skegerast er hann var 12 vetra gamall,í:þá gerþisk svá til, at - . X, 391Fm18(. 32);Ágr14 þá görþisk svá til ofsiþir,at - . X, 392 (. 34). - Fm18Ágr14um: gera um, at dvs. : vildu eigi brott1)ved sin Gjerning sørgefor, virke til at -fara fyrr en um væri gert, at þeirspyrði nökkut til svá valdra vársdróttins þjóna, sem þeir höfðu mist. 1058;Mar18 þar er um gjört -, atþenna mann fái þér hvorki pínt mjökné lítt . 607. Mar5 gera um mál2)dvs. (jvf gera 12 ), . 44 (74);som Voldgiftsmand afgjøre en Sag,afsige Kjendelse deriS.579 b33Vatsd2. 5 . 10 (11);Eb17. 56 (88). 123 (188);Nj142 . 68.Laxd. R2 : gjörir þá skjótt um við hann ok3)gjøre det forbi med noget, gjøre Endederpaadrepr hann . I, 141;Flat13 Sigmundr komat honum fyrstr ok gerði skjótt um viðhann . I, 351;Flat18 Rollant gerði í mótiþegar ok veitti honum þat, er bráðastgerði um, ok hjó af honum höfuð .Klm 430. 6 gera mikit, lítit um sik dvs.4): graðfé var úrígt okforholde sig urolig, rolig, vise en støiende,stilfærdig Opførselgerði mikit um sik . I, 545;Flat4Jósteinn ok hans menn gerðu mikitum sik ok höfðu náttleika með há-reysti . 22 (143 jvf 143);Flóam1927hann gerþi mikit um sik ok mælti tilkonungsmanna mörg hæþilig orð oksýndi á sik mikit gaman . X, 329;Fm1G. var - afburðarmaðr í vápnum okklæðum, ok gjörði um sik mikit, oknökkut sjalfhœlinn . 133;Grett5 sezthann í bœ með klerkum sínum okgerir lítit um sik . I, 93. Bp14 gera5)sér mikit, lítit um e-t dvs. ;bryde sigmeget, lidet om noget, meget eller lidetlægge Mærke til eller gjøre Væsen afnoget, skjænke det sin Opmærksomhed . 48 (jvf . 38 gera at 5);Hkr13Fris3underbóndinn segir, at hann ( hundrinn)nl.hefir manns mannvit; Ólafr gerþi sérþá mikit um, ok þótti ágæta griprvera hundrinn . X, 254;Fm16 svágerþu menn sér mikit um umrœðuum Ólaf konung, at menn vildu eigiheyra, at hann myndi fallit hafa .FmX, 364;16 F. kvaz (dvs. kvað sér) lítitgerast um hlaupandi menn (= kvaðat hann gerði sér lítit um )o. s. v.. 83;Finb21 þá sá Ölvir hnúfa Solveiguok gerði sér um títt; - - svá mikitgjörði Ö. sér um Solveigu, at hannlét af herförum . 2;Eg jvf kvað sértítt of ferðina . 100;Mork35 E. gjörðisér títt við Arinbjörn . 41 (82). -Eg5 gera um fram e-n dvs. : núum fram:over-gaa en, have Forrangen for enhöfum vér þann sénn, er langt gerirum fram (= &vl langt er um fram)þik í kurteisi ok yfirlitum . 49.Konr17- upp: gera upp dvs. :1)opføre, opbyggehann lét þegar um haustit taka ofanskála, ok varð upp gerr at vetri .Laxd69 (199);12 bœndr skulu gera upp húsþau öll, er konungr vildi hafa á bú-stöðum sínum . II, 370;Flat8 brutuniðr ker þat, sem nokkorom vetromáðr hofðo uppgort síra Petr ok þeir,sem - . IV, 114;DN18 braut þat ok annarr niðr, sem annarr görði upp. 67;Stj13 vildi hón láta gera upp stofusína . I, 137 jvf II, 195;Sturl175 umvárit er - þeim skipat til verks okskyldu gera upp stekka . I, 23.Sturl6 : eitt kveld - var myrkt í lopt-2)gjøre fuldfærdig, sætte i brugbarStandinu ok eigi upp görvar hvílurnar .SturlI, 299;33 má á þessom dögum - halmberja ok hjalpa svá búfé sínu, en eigikorn upp gera . 24 (JKrS. 35925&vl 1) jvf gjera upp AasenFolkespr.220 a. 47 gera e-n upp dvs. : elska þú eigi áleitni,3)rykke en opaf hans Stilling og saaledes gjøre hamforlegen, ulykkeligat eigi gerir þú þik upp (= lat.noli detrahere, deligere ne eradiceris). I, 51 ( fgg);Heilag11sePaulini vita s. Am-brosiiiAmbrosii ep. Mediol. de officiisministrorum ed. KrabingerS. 27 15þessu máli skal ek svá fast fylgja, athér skal ek lífit á leggja heldr, engera þik upp (= prævaricatoremlat.te facere, sePaulini vita s. Ambrosii ) ok svá mik í þögnc. 23 S. 127mínni . I, 38;Heilag22 skildi hann sikvesaliga veltan ok uppgörvan (= lat.miserabiliter supplantatum) . II,Heilag368;17. 34 ottumsk ek, at þú verðir yfir-kominn af þeim ok upp gjörr sakirmargra íllra hluta . 100;Post8 er ekfeginn kvámu þínni, en þó fegnari, efþú værir við tolf menn jafnliga - okþaðan af fleiri; öllum myndi beinivera veittr; en síðr værir þú upp görraf bráðungu fyrir úvinum þínum .Hítd34. - 32ur (or): gera e-t ur e-u1)= gera e-t af e-u 1: var hann () or jörðu görr . 138;nl.AdamHom9 geravín or vatni . 88;Hom32 nú er hannsamtengr Stephano í dýrð á himni,því at hann gerðisk sauðr or vargi. 75. Hom21 = gera e-t af e-u2)2: sendiþ þér mann til Laurentiuskirkju ok vitit, hvat gört sé or (dvs.) Tiburtio prestihvad der er blevet af. I, 245 (jvf . 37. 67;Heilag39El26. 254; . I, 553; .Njarðv21Flat16FmXI, 157 gera af 2);22under vili þérheyra draum mínn ok gera or nökkutdvs. , .give nogen Udtydning derafSturlI, 305 (jvf . 33; . 2 30LaxdGunlunder gera 2); jvf . 291. - geraFris27út:út dvs. : at al-udrede, præstere, betalemenningi fullum þá skal gera mannút at sjaunda nefi . 297;Gul1 þá erbiskup býðr reiða sína út at gera .DNIX, 186 (186 jvf ) - gera21. 26útan:e-n útan dvs. ,landsforvise fra Island. 146 gera 12. - Njse undervið: gera e-t við e-n = gera e-m e-t (1)segera 5); munu þit hvárki þessar skam-mar hefna, né annarrar, þótt við miksé gjör . 9;Dpl24 þat ræð ek Kot-keli at gera ekki til saka við miksíðan . 51 (80);Nj22 því gerði hann stygðvið erkibiskup . X, 98;Fm19 gera vel við e-n dvs. , .ogsaa medAdv.imod enÆf100. 36 gera e-t við e-t dvs. (jvf gera e-t af e-u 2): eigi veit2)gjøre nogetmed en Ting, undergive det en vis Behand-lingek hvat þeir hafa síðan við ( skatt-nl.inn) gjört, hvárt þeir hafa fengit kon-ungi eða þeir hafa hlaupit af landibrott með . 77 (185);Eg17 þá var umrœtt, hvat við þá ( handteknir ok bundnir)nl. Egil og hansMænd, der vareskyldi gera . 46 (90);Eg32 œrnar erusakir til við Egil, hvat sem ek lætgera við hann . 63 (148). Eg19 gera3)við e-u dvs. : eigived sin Gjerning søge athindre eller forebygge noget, saa at detikke sker eller gaar i Opfyldelsemátti Haraldr konungr at heldr gera viðdauða sínum, þótt hann væri allravitrastr ok ráðspakastr . II, 389;Flat34sagði úhœgt at gera við atkvæðum. 12 (23);Vatsd4 mikit er at Kjartanikveðit ok kyni hans, ok mun úhœgtvera at gera við forlögum þeirra .Laxd43 (126);5 en ef annars verðr auðit, þámun þat verða fram at koma, ok mun ekekki mega við því gera . 129 (198). -Nj19 gera Verbeter et Derivat af Adjektivet gerr, gorr görr (geyrr) ellerog harsom anført forskjellige Former, nemlig gerva, görva, gera, gora (göra, gjöra, geyra). geraI norske Haandskrifter er . 5. 9;den almindelige Form, som ogsaa tildelsfindes i gamle islandske Haandskrifter,f. Ex.Homil818 . I, 335 (3);Bp162. 57. 116. 120;Elucid1649 . I, 121;Grg8. 15. 17jvf gæra . IV, 58. 69. 82;DN13511. 99. 101;Elucid2018 gora, göra, gjöra,medens derimodpaa Island Formernegeyra have været de mest brugte, f. Ex. gora . I, 209;Heilag7 göra, gøra .Elucid62. 64. 78. 101. 105. 107.254182815. 17. 194. 22108. 114. 116. e2018. 2020Overensstemmendehermed er ogsaa Forholdet i Præs. Præt.og Imper.; saaledes forekommer der. 28. 82 fg . 259;Gul144126 . IV, 48.DN452. 72;118 . 10. 11 fg . 13. 21.Hom837161423. 27, . 8. 12;3. 1115men ogsaaHomil111. 122. 127. 128. 132 fg.Elucid411. 1414. 191 133; . I, 344 (17). 345 (18).Bp31222. 81. 8351 (26);2530 ö ø .derimodellerElucid69. 126. 128;121221 . I, 121;Grg20 .HeilagI, 209 fg (. 145 fg). gorr (görr),LeifSom Præt. Part. bruges Adjektivet vera gorr . 10. 11 fg. 82.f. Ex.Gul112583. 202 jvf . 259;3645 . 71;Hom9 .DNIV, 58. 63. 85. 86 a;1819 hversu vasheimr gorr . 56 jvf 78;Elucid2124 hversuvar hæimr gørr . 101;Elucid23 vas þargeor - kirkja . 8 jvf 69;Homil165þeim ollom (kirkjom) er síðan várogorvar . 10 jvf 14;Gul34 vér eromgorfer jafningjar engla . 70;Hom15 verðagorr . 22;Hom7 rangindi sem os værigor . IV, 72;DN9 ef hann hefir sínn lutgorvan (jvf gœrvan ) . 82;L. 3Gul21hefir sætt gorva . 214. 256;Gul44 hafþigorva iþron 7 daga fyr syndir sínar. I, 199;Heilag26 þeirrar fiskivéla(r), semþeir hafa gort . IV, 63;DN9 skaðasem herra biskup hafði gort þeim. IV, 49;DN9 vér höfum þá skipan ágort . IV, 58, jvf svá görr DN11under gera 2 gorðr, í silfriS. 577 a. Ved Siden heraf21forekommer dog ogsaaf. Ex.brendu, gyltu ok gorðu . IV, 457 fg;DN56 þat er gorzt hefir, hvat er í hefirderhosgorzk gerast . 68;som Perfectum afHom6. 43. - Mork16Om de forskjellige Formeraf dette Verbum findes BemærkningerafE. SieversiGöttinger gel. Anzeigen 1883 fggS. 55 "},{"a":"gervallr","b":"adj","c":"gervallr eller görvallr, gjörvallr, adj. aluden Undtagelse. Hyndl. 40 (43); Hm.147 (146); Am. 44 (46); Kgs. 306; Fm.XI, 674. 1478; Heilag. II, 319."},{"a":"gervari","b":"m","c":"gervari eller gjörvari, m. Gjører; eigin-ligr gervari = lat. proprius auctorHeilag. II, 3524 (jvf 35133); þú ertmínn görvari ok skapari Klm. 2849;hverr er gjörvari syndar? Elucid. 1347."},{"a":"gervi","b":"f","c":"gervi eller görvi, gjörvi, f. hvad en er iført,det hvormed en er udrustet, = búnaðr 2,gerð 9 (lapp. garvo; jvf gerr Am. 40);hefir brautinga gervi Hárb. 6; tók sérkarlmanns görvi Herv. 3142; jvf Flat.I, 3306; ríða þeir allir brott í kaup-manns gervi Flat. II, 12731; kraftr ergörvi hugar (= lat. virtus est animihabitus) Hom. 565."},{"a":"gervibúr","b":"n","c":"gervibúr eller gjörvibúr, n. Bod, Hus (búr)som bruges til Opbevaring af Klæder oghvad der hører til ens Udrustning; hannvar þar á laun í gjörfibúri Vatsd. 24(401); snýr Ormr þá - til gervibúrsok tekr reip - ok leysir af hagldirFlat. I, 52321."},{"a":"gerviligleikr","b":"m","c":"gerviligleikr, m. god Egenskab, som bidragertil at gjøre en fuldkommen eller duelig.Fm. IV, 17826."},{"a":"gerviligr","b":"adj","c":"gerviligr eller görviligr, görviligr, adj.fuldkommen, duelig; manna vænstr okgörviligastr Eg. 1 (27); hafði með sérvalit lið bæði at ættom ok þat ergerviligast fékkst OH. 7633; manna varhann gerviligastr firir vits sakir okframburðar OH. 9934."},{"a":"gerzkr","b":"adj","c":"gerzkr, adj. kommen fra eller hjemme-hørende i Garðaríki, russisk; maðr ernefndr Guðleikr gørzki, - hann fóraustr í Garðaríki optliga, ok var hannfyrir þá sök kallaðr gerzki OH.5012. 14 jvf 11; Sveinn gerzki Mork. 2522;konungr (nl. Haraldr Gormson) gafhonum tignarklæði sín ok glófa gull-fjallaða ok skarbönd ok gullknútr á,ok hatt gerskan Nj. 31 (4619); jvfgirzkr hattr Gísl. 5515; griechischerhut Höf. Leb. I, 2343 med Anm. 3). -Jvf. girzkr."},{"a":"gesni","b":"s","c":"gesni, s.? SE. I, 5423 jvf &vl"},{"a":"gesta","b":"v","c":"gesta, v. (st) = gersta. Heilag. I, 2514."},{"a":"gestabekkr","b":"m","c":"gestabekkr, m. Bænk paa hvilken HusetsGjester eller Fremmede have sit Sæde.Flat. I, 34728; Nornag. 5018."},{"a":"gestaboð","b":"n","c":"gestaboð, n. Gjestebud. Æf. 343."},{"a":"gestaeldi","b":"n","c":"gestaeldi, n. Fremmedes, Reisendes Under-holdning (jvf ala gest ok ganganda S. 555 b4 fgg) DI. I, 1996. 30. 20318 jvf 20123."},{"a":"gestafley","b":"n","c":"gestafley, n. se under fley."},{"a":"gestahöfðingi","b":"m","c":"gestahöfðingi, m. Høvdingen, Anføreren forKongens gestir (se gestr 3). Nj. 4; OH. 4833; Fm. VII, 3513. VIII, 13924. 24916."},{"a":"gestahús","b":"n","c":"gestahús, n. Hus, Værelse, hvori der givesFremmede Herberge, eller hvori de afHøvdingens Mænd, som kaldes gestir,ere til Huse. Harð. 9 (2211); Sturl. I,39928 II, 16621."},{"a":"gestalúðr","b":"m","c":"gestalúðr, m. Lur (lúðr), hvormed dergaves Kongens gestir Signal eller Be-falinger. Fm. VIII, 24923."},{"a":"gestamaðr","b":"m","c":"gestamaðr, m. Person der har at sørgefor de Gjester, som komme til og opholdesig paa et Sted. Bp. I, 8502. 87615."},{"a":"gestamerki","b":"n","c":"gestamerki, n. Banner som tilhørte Kon-gens gestir. Fm. IX, 48921."},{"a":"gestaskáli","b":"m","c":"gestaskáli, m. Hus, hvori man giver an-komne Fremmede Herberge (jvf gesta-hús). Eg. 8 (132); Fld. II, 936; Hom. 6724 (Luc. 2, 7); Post. 17928 (20331);Heilag. II, 2638."},{"a":"gestaskip","b":"n","c":"gestaskip, n. Skib som er bemandet medKongens gestir. Fm. VIII, 13925."},{"a":"gestasveit","b":"f","c":"gestasveit, f. Skare som dannes eller bestaaraf en Høvdings gestir. Sturl. II, 509;hvorimod der ved gestasveitin Flat. I,34821 (Nornag. 5217) ikkun menes hvad somellers udtrykkes ved gestirnir, og hermaaske de fremmede som opholdt sig i Huset."},{"a":"gestbeinliga","b":"adv","c":"gestbeinliga, adv. med Gjestfrihed, paa enMaade som viser Gjestfrihed (jvf beinafyrir e-n, beina 2 S. 120 b4. 69 fg). Vápnf. 239."},{"a":"gesterfð","b":"f","c":"gesterfð, f. Arv som falder efter en MandsGjest, uden at der melder sig nogenArving, og som da, hvis den udgjørmindre end 3 Mark, tilfalder Værten,men, hvis den udgjør mere, tilfalderham og Kongen med Halvdelen til hver. Gul. 1131."},{"a":"gestfeðri","b":"m","c":"gestfeðri, m. Person som dør uden Arvin-ger; sá maðr er gestfeðri réttr, erhérlenzkr er Noregsmaðr, ok ero allirdauðir hans ættmenn, er í erfðum erotaldir við hann Frost. 9, 51; Hák. 713. 9; jvf menn þeir, er gestfeðra ero,mego gefa arf, hvárt sem er karlmaðreða kona Frost. 9, 31."},{"a":"gestfeðringr","b":"m","c":"gestfeðringr, m. d. s. Frost. 9 Indholdsreg."},{"a":"gestgjafi","b":"m","c":"gestgjafi, m. Mand som tager imod Gjesterog forsyner dem med det fornødne; I.var góðr gestgjafi dvs. en gjestfri Mand, Gísl. 4717."},{"a":"gestkominn","b":"adj","c":"gestkominn, adj. kommen i Besøg fra etfremmed Sted. Stj. 1529. 19 (hvor detsvarer til Vulg. hospes Matth. 25, 35.43); Rb. 518. 7825; jvf Sv. MedeltidensBibelarbeten 1, 33831."},{"a":"gestr","b":"m","c":"gestr, m. (G. -s, N. Pl. -ir, A. Pl. -i) 1) fremmed Person som besøger nogen,kommer til ham for at gjæste ham. Flat. I, 37522. 28. 30 (Fris. 13917; Hkr. 18017).II, 13823; gestr Gjúka Sig. 1, 31; sámaðr, er þar bjó, átti vón til sínmargra gesta ok vandamanna Bp. I,33419 (28); gestr hinn úkunni, nýkomniFlat. I, 34733. 37; allir menn lofuðusmiði þeirra, nema gestir Fld. II,46322 jvf 9 fgg; þú, kerling! skal sœmavið gestum Fld. II, 54033 jvf 29 fgg; gestr var ek (Vulg. hospes eram), okólut þér mik Heilag. I, 35523 (Matth.25, 35); gefendr heilir! gestr er innkominn, hvar skal sitja sjá? Hm. 2jvf 7; ganga skal, skal-a gestr veraey í einom stað, ljúfr verðr leiðr, eflengi sitr annars fletjom á Hm. 34 (35);fœðir bóndi gesti eigi svá marga okgefr svidda at eta, þá - Borg. 1, 55 jvf2, 25; ala gest ok ganganda se undergangandi; nú ero margir gestir tilgarðs komnir - -, hér mun at þvíkoma, sem mælt er, at guð elr gesti(dvs. ikke lader den gjestfri mangle hvadhan behøver til sine Gjesters Under-holdning) Bp. I, 24722. 36; einn maðr komtil hans (nl. konungs) at áliðnum degiok kvaddi hann sœmiliga; konungrtók honum vel ok spurði, hverr hannværi, en hann sagðist Gestr heita;konungr svarar: gestr muntu hér vera,hversu sem þú heitir; Gestr svarar:satt segi ek til nafns míns, herra! engjarna vilda ek at yðr gisting þiggja,ef kostr væri Flat. I, 3465 fg; jvf Nornag. 489 fgg; kom einn maðr úkunnr(som var Óðinn) til hans (nl. Ólafshins helga) ok gékk fyrir ko ung okkvaddi hann; konungr tók honum okspurði hann at nafni, en hann nefn-dist Gestr Flat. II, 13419; Grettir -kvam atfangadag jóla til Sauðhaga,hann dvaldist þar ok nefndist Gestr,- hann beiddist þar gistingar Grett.14917; þá mælti Þ.: - hverr er þessimaðr? hann svarar: Gestr heiti ek;Þ. mælti: þú mant vilja skemta nök-kuru, ok ertu öfúsugestr Grett. 1646 fg;gengr maðr út á skipsbryggjuna -,sá maðr (jvf Fbr. 105 fg. = Flat. II,2244 fgg) kvaddi Skúm, hann tók kveðjuhans ok spurði hann at nafni, hannkvaz Gestr heita o. s. v. Fbr. 6220 fg(= Flat. II, 20414 fgg); konungr tókvel kveðju hans ok spurði, hverr hannværi; hann svarar: kallit mik GestGunnolfsson Þ.Jón 7 fgg (120 b1 fgg);naar en fremmed navngiver sig gestr,da kan hermed jevnføres lignende Anven-delse af Ordet víðförull; Guðmundr sámennina vera úti ok kenndí eigi, þvíat hann var óskygn, ok spurði hverirþeir væri; F. svaraði: gestir eru hér; G. svarar: ok munu eigi öfusugestirSturl. I, 16911; í öðru öndvegi gegnthonum (nl. konungi) sat stallari hansBjörn digri, ok þar næst gestir, efgöfgir menn kómo til hans (medensderimod andre fremmede fik Tilholds-sted i gestaskála, jvf gestahús, ellerpaa Gulvet i Hjørnet ved Døren: kon-ungr skipaði honum at sitja útarr frágestum Fld. II, 13420; gestirnir útarrá bekkinn Flat. I, 3483 jvf 34732; sittu þar, er mœtast hirð vár ok gestirFld. II, 54211; Mag. 2755; jvf Mag.2150. 57 OH. 4322. 2) Udlending somer kommen til et Sted og der har tagetOphold som Handelsmand, Kjøbmand (jvf gestkominn Rb. 51; gd. gestHaderslevs Stadsret § 24; russ. gostj(jvf gostinoj dvor) se Schlözers Nestor III, 28023. IV, 482. 5819 fg 22 og Nestorsrussiske Krønike oversat af C. W.Smith S. 3522. 454. 37. 25512 fgg; mnt. gastSartorius Gesch. der deutschen Hansaherausgeg. v. Lappenberg II, 972. 982. 14. 24;mlat. hospes Sartorius l. c. II, 35-42.4343. 63629; og ligesom mnl. gast og mlat. hospes paa disse Steder har samme Betydning, betegnede man ogsaa i Lübeckved Navnet hospes de fremmede, somder opholdt sig for Handelens Skyld,se C. W. Pauli Lübeckische Zustände I, 65 fg). Rb. 94 (1837), jvf Kristofferaf Bayerns Stadsret (hos Paus ) § 28-30.33 fg. 3) en af de Kongens Huskarle,der med Navn af gestir havde halvHirdmandsløn, og især brugtes til somUdsendinge at udføre forskjellige fare-fulde og ubehagelige Ærinder. Kgs.5929; Hirðskrá 43-45. De kaldtes saaifølge Kgs. 59 því at þeir gista margramanna hýbýli, ok þó eigi allra meðvináttu, og ifølge Hirðskrá 43 fordide hafa þar mörgum stöðum gisting,sem þeim verðr engi þökk fyrir kunnað;og de nævnes eller omtales OH. 4335.466. 20423; Fm. VI, 4431. VII, 18222.20115. VIII, 25047. X, 14713; naar der Sturl. II, 1132 fortælles, at Þórðr fékkAsbirni níu menn ok kallaði þá allagesti, var det vel Meningen, at de skuldehave en lignende Stilling og Gjerningsom Kongens gestir; en lignende Stil-ling indtoge vel ogsaa hos Kongerne iWales de gwestai, som omtales i Dane-lag af Joh. Steenstrup S. 124; medensder er mindre Sandsynlighed for, atdette har været Tilfælde med de gosti,som omtales i Nestors Krønike (uagtetder endogsaa i det 17de Aarhundredeskal have været gosti i Kongens Tjenesteog ved hans Hof ifølge Schlözers Nestor III, 28132), da de vel hellere have væretreisende Kjøbmænd, saadanne som de,der under tilsvarende Navne forekom iNowgorod efter de paa anførte Steder i Sartorius G. der d. Hansa trykte Akt-stykker, jvf gostonopol l. c. II, 369. 25 fg -Som Øgenavn eller Værdighedsnavn fore-kommer gestr: Þrondr gestr DN. I,16022; Arni gestr Bolt. 1822; som Person-navn: Gísl. 14018; DN. III, 516."},{"a":"gestrisinn","b":"adj","c":"gestrisinn, adj. gjestfri. Bp. I, 10119;Post. 7193; Heilag. I, 24329. II, 8118."},{"a":"gestrisni","b":"f","c":"gestrisni, f. Gjestfrihed. Bp. I, 8124. 83019;fátœkra gestrisni dvs. Gjestfrihed modfattige, Heilag. I, 6327."},{"a":"gestrisni","b":"n","c":"gestrisni, n. d. s. Stj. 15234. 153 &vl. "},{"a":"get","b":"n","c":"get, n. Formodning, Mistanke; meðanmér var get til dvs. da jeg ikke havdesikrere Kundskab om Sagen, end aleneMistanke? Mork. 10839 (Fm. VI, 3838);jvf getumál."},{"a":"geta","b":"f","c":"geta, f. 1) Omtale; getu verðr eða frá-sagnar Kgs. 4132. 2) Formodning, Gis-ning; er þat geta mín, at - Nj. 132(2083); kallaði nú eigi hafa farit fjarrigetu sínni Fm. IV, 31228; vandast núgetan dvs. nu bliver det vanskeligere atgjøre sig nogen Formodning (derom),Mork. 16735; ætla ek ekki þat til getu,at - dvs. jeg finder det ikke sandsynligt,at - Fm. II, 11013; spá er spaks getaFlat. I, 20114; Grett. 7220; jvf Völs.1416 (c. 25); váru margar getur á, hvat,hversu - dvs. der var mange Meninger,Formodninger om, hvad o. s. v., Fm.IV, 2884. VI, 40024; leiða getum ume-t dvs. gjøre sig Formodning om noget, Nj. 7 (143). 131 (2052); Þ.jon. 919 (121 a5).Inf. harkageta."},{"a":"geta","b":"v","c":"geta, v. (að) = geta, v. (gat) 5; svó atannathvárt muntu trautt eðr eigi getaðvið sieð Partalop. 1723."},{"a":"geta","b":"v","c":"geta, v. (get, gat, getinn) 1) frembringe; hugsa ok eptir um mannsins getnað(dvs. Skabelse), er svá af lítlu efni vargetinn Barl. 3210. 2) avle, saavel omMand som om Kvinde, = ala 1 (viðe-rri, e-m, af e-m) Vafþr. 32 fg; Lok. 35 fg; Ghe. 38; Fm. VI, 3453; getason með bónda sínum Stj. 42921; þúmant verða getandi í kviði ok þannson fœða = þú mant son geta okfœða Stj. 40914. 22; gefr hann (dvs. drótt-inn) henni son at geta þann, er hónfœðir síðan Mar. 15813; var þá okMargret dóttir Berdórs getin, en eigifœdd fyrr en at krossmessu næsteptir DN. V, 7525; þeir féngu kvennaok gátu af þeim sonu Barl. 15824jvf 1363 ; þann er hón hafði getinnaf helgum anda Hom. 16824; jvf Mar. 253. 2714; ogsaa om Mand ogKvinde i Forening Stj. 9715; Grg. I,I, 22410. 18; OH. 7714. 3) føde, = ala 2;eptir þat gat Anna dóttur, ok - varmærin Maria kölluð Mar. 631 (34515);hit helga eldi, er af þér mun getast,(Vulg. nascetur Luc. 1, 35), mun kallastsonr guðs; sé! E. frændkona þín munson geta í elli sínni, ok er sjá ennsétti mánaðr frá því, er hann vargetinn Mar. 1911 fgg jvf 35825 fgg; hanner guðs sonr - getinn af feðr fyrirallar tíðir eilífliga Post. 2021. 4) skaffe,tilveiebringe (e-m e-t). Lok. 8; Hund. 2, 37; Hm. 8. 75 (76); Grág. 14510; geta e-m vel dvs. gjøre en tilgode, Hm. 136 (135); Kgs. 66; Str. 734; geta e-mílla dvs. gjøre en Skade, Vafþr. 10; Flat.II, 45335. 5) faa, opnaa, komme i Besid-delse af noget. Hm. 43 fg (44 fg). 57 (58).69 (70); Skírn. 32; Hým. 4; Völ. 13;Am. 52 (56); geta konu Jomsv. 5929;Laxd. 22 (5719); geta kvið Grg. I,3824; geta e-t af e-m dvs. faa nogetaf, hos en: hann mundi þat af guþegeta, ef hann vildi Bp. I, 35131 (2717);geta e-t at e-m dvs. opnaa noget hosen, faa udvirket noget af en, faa en tilat gjøre noget, Mork. 8828; Flat. III,37228; Homil. 13612; upers. getr e-t dvs.der faaes, findes noget: þar getr stein,er abeston heitir Fm. XI, 4158; þar(nl. i Arabien) getr reykelsi mest Hb.822; slíka menn getr varla til vitrleiks,sem þú ert Ljósv. 1735; hvar sá slíkanhúsbúnað í lends manns hýbýlum, ereigi getr slíkan í konungs herbergjumFm. VII, 1485; med tilføiet Præt. Part. afet andet Verbum: dvs. faa udrettet hvad detteVerbum betegner (= fá 6, vinna 7): DN.IV, 35326; gátu eigi veiddan (fisk) Fm.IV, 898; er nú þat sét, at vér getum þáeigi með vápnum sótta Nj. 129 (1997);ef eignast getr fé Hm. 78 (79); ekget eigi fylgt yðr Fm. VI, 2117; þat(dvs. biðja mér konu) vilda ek, ef ekgæta vel fyrir mér sét Nj. 13 (2223);gátu ekki at gert se under gera at;eigi at heldr gat hann veitt þannikorna OH. 8534; goto hlaþit erninomBp. I, 35034 (269). 6) faa, komme til at (hvad enten det, som vederfares en, eret Gode eller et Onde, og uden at dettebehøver at være fremkaldt ved ens egenVirksomhed eller Bestræbelse) m. Inf.dels uden dels med foregaaende at: þáeiga gat Rígr at heita Ríg. 42 (45);þeim, er eiga getr Hjörv. 9; ek Gunn-ari gat at unna Oddr. 18 (20); erslíkt getr fœða jóð Am. 103 (105);sá gat við syndum taka Sól. 6; E. gatat eiga þann son Stj. 454; Sölvi gatat líta, hvar - Nj. 146 (24726); jvfFm. XI, 1316 (Jómsv.* 1121). 7) lære, = nema 9. Grg. I, 20921; lengi manþat, er ungr getr Gunl. 11 (2483). 8) nævne, omtale; sveinninn gat firiross, at - DN. VIII, 1149; m. Gen.Hárb. 15; Lok. 20; Hm. 102 (103);þess þarf eigi at geta, ef sættir skuluvera OH. 536; er þess eigi getit, at -SE. I, 15015; Flat. I, 2893; heyra e-sgetit dvs. høre noget omtale, fortælle, Flat.I, 46014; med Præp. um: hann gat ekki umþetta fyrir sínum mönnum Flat. III,7631; er ekki getit um ferð þeirra fyrr,en - Fm. IV, 13030; í hverju (nl. bréfi)þér gátot, at yðr þikkir undarligt, hvívér gatom ekki við yðr í haust umsubvencionem pallii DN. IV, 1004 fg;ogsaa: þess er við getit, at - dvs. deter fortalt, man fortæller at - Mork.13. 2136; Heilag. I, 62939; þat er okvið getit at - Heilag. I, 37832; núverðr þess við at geta, at - Post.84613. 9) mene, formode, m. Gen. þessget ek, at - Flat. II, 12934 jvf Skírn.24; hvárt getr þú þessa (dvs. er dettekun din Formodning), eða veitz þú þettameð sannindum Flat. I, 4573; ekkiget ek (dvs. jeg synes ikke), at hón sálug sémjök djarftœk Stj. 42215; ek get hanneigi þessa eina hjalp okkr veita dvs. jegmener, at dette ikke er den eneste Hjælp,han vil gjøre os, Stj. 42318; hann gat nærslíkum hlutum dvs. hans Mening trafdet temmelig nær med Hensyn til saa-danne Ting, Heilag. I, 7332; geta gátudvs. gjætte Gaade, Herv. 235-259 (Fld.I, 465) geta e-s til dvs. gjætte sig nogettil, fremsætte noget som sin Formod-ning, Formening om en Sag; nú getamenn þess til, er sjá skipit, at Gislimuni druknaðr vera Gísl. 4619; gatsíns hverr til, hvat skipum vera mundiFm. VIII, 21311; get þú til Fm. VI,39020; geta í hug e-m dvs. gjætte hvaden tænker, Fm. VI, 39023. 10) mérgezt at e-u dvs. jeg synes om, er tilfredsmed, finder Behag i noget, Sturl. I, 23220.II, 10617. 32; Laxd. 69 (19918); ef þú féngirmér konu þá, er mér gætist at Flat. I, 28915; honum gazt eigi at þeirrisætt svá búit Fm. IX, 4861; svá hefirþeim at getizt vápnum Franzeisa umdaginn, at aldri, útan ofríki gangi at,munu þeir girnast þeirra viðrskiptaKlm. 18412; láta sér at e-u getit dvs.give sig tilfreds med, være fornøiet mednoget, Hm. 129 (128); eigi læt ek mér ateinu (dvs. et og det samme uden Afvex-ling) getit Grett. 14923."},{"a":"getandi","b":"m","c":"getandi, m. = getari eller getara. Mar.30217."},{"a":"getara","b":"f","c":"getara, f. Moder; guðs getara Mar. 487.10887."},{"a":"getari","b":"m","c":"getari, m. Person som har avlet en (e-s);tilœskingarson sömu guðs getara (dvs.frú Marie dróttningar) Post. 4952."},{"a":"getfé","b":"m","c":"getfé, m.? fundust þeir hvergi, ok stóðþessi leit mánuð ok var víða getfé tildreift Fld. III, 53212."},{"a":"getgangr","b":"m","c":"getgangr, m. Formodning. Flat. III, 38523."},{"a":"getnaðardagr","b":"m","c":"getnaðardagr, m. Dag paa hvilken en eravlet. Mar. 103034. 10317."},{"a":"getnaðarefni","b":"n","c":"getnaðarefni, n. = lat. momentum con-ceptionis Leif. 19036."},{"a":"getnaðarfrjó","b":"n","c":"getnaðarfrjó, n. mandlig Sæd. Stj. 8015."},{"a":"getnaðarliðr","b":"m","c":"getnaðarliðr, m. Avlelem, = getnaðar-limr. Bp. I, 64420; Mar. 2818."},{"a":"getnaðarlimr","b":"m","c":"getnaðarlimr, m. d. s. Fm. XI, 41412;Stat. 29532; Mar. 2834; Stj. 6380. 8012."},{"a":"getnaðartíð","b":"f","c":"getnaðartíð, f. Tid paa hvilken en er avlet.Mar. 629. 10324."},{"a":"getnaðartími","b":"m","c":"getnaðartími, m. d. s. JKr. 413 (AKr.1810 fg)."},{"a":"getnaðr","b":"m","c":"getnaðr, m. 1) Frembringelse i Alm. (jvfgeta (v.) 1); veraldarinnar gerð ok getn-aðr Stj. 625 jvf 2910. 2) Avlen. Barl.8426; Mar. 3320; Heilag. I, 46616; gáfuþeim fé til at gefa þeim getnað meðsínni kunnustu Flat. I, 38531; jvf Stj.1496; Sigrið - Arna kona sættistviðr mik fyrir þat, at hón var eigihjá bónda sínum fyrr en þau áttogetnað saman &c. DN. I, 3146. 3) hvadder er avlet af nogen (e-s). Kgs. 138.151; Str. 1591; vera með getnaði dvs.være frugtsommelig, = vera með barni,Kgs. 15039; þeim fagnaði, er riddarinnfékk af getnaði sínum Str. 1515; fyrirgeragetnaði sínum Stat. 2874. 4) Fortælling,hvad der fortælles (jvf geta 8); þat ergört at getnaði (dvs. det fortælles) umhana -, at hún heyrði himneska röddHeilag. I, 27712. 5) Behag, Tilfreds-hed (jvf geta 10); má ok vera, at honumsé eigi allr getnaðr at þessu (= athonum getist lítt at þessu Laxd. 58(16827)); Laxd. R. 3926."},{"a":"getningr","b":"m","c":"getningr, m. = getnaðr 3; þú hefir féngitgetning af mér Str. 3235."},{"a":"getsamligr","b":"adj","c":"getsamligr, adj. bestaaende i Gisning,Formodning; kasta getsamligum gruná eiginkonu sína Æf. 919."},{"a":"getsök","b":"f","c":"getsök, f. Sag eller Brøde hvorfor en ermostænkt uden at man har Beviser der-for, Søgsmaal som grunder sig alenepaa Mistanke; drepa e-n um getsökMork. 1091; nú vóru brýn málaefniok þurfti nú eigi getsakir at sœkjaGísl. 12311."},{"a":"getspeki","b":"f","c":"getspeki, f. Dygtighed til at gjennemskue,opdage hvad der ellers er skjult, hem-meligt. Pr. 8315."},{"a":"getumál","b":"n","c":"getumál, n. Sag hvorom man ikke harVished, men kun Formodning, Þ. kvaðþat eigi getumál (dvs. sagde at det varsikkert, vist), at - Vatsd. 37 (5917);jvf geta (f.) 2."},{"a":"geyja","b":"v","c":"geyja, v. (gey, gó) 1) gjø (om Hund). Am.24; Jómsv. 572. 21 (Fm. XI, 107. 1222;Jómsv.* 88. 1014); Nj. 48 (7421); hann(nl. Hunden) mun ok geyja at hverjummanni þeim, er hann veit at úvinþínn er Nj. 71 (10617). 2) udskjælde, gest þú né geyja Hm. 134; geyjaheilagt nafn dróttins Heilag. II, 23329;vil ek eigi goð geyja Flat. I, 42628(jvf goðgá); hann gør Gefjon Post.14639 (676); þá geyr hón á þá ok mæltihvetvetna íllt Gísl. 13926 jvf 5326;geyjast dvs. skjændes, Bjark. 1628."},{"a":"geyma","b":"v","c":"geyma, v. (md) 1) give Agt paa noget (jvfgefa gaum under gaum, gaumr), m. Gen.;er miklu meiri hans ofsi, en hann muninú þess gá eða geyma Gunl. 9 (2397); A.geymdi eigi (Vulg. non observavit) sax-ins, er Joab hafði Stj. 54128 (2 Sam. 20,10); geymum vér ráðs at dvs. lader os væreomhyggelige, varsomme i denne Sag, Mar. 16324; m. Præp. at: höfðu skoðatok atgeymt því skipti DN. II, 11313;nú geymir B. eigi at, ok tók silki-ræmu konungs Fm. IV, 1109; m. Præp.til: geyma til andvirkis heima Vígagl.S. 9024 jvf c. 787 ; geymit vel til, ef þérverðit við nökkut varir Flat. I, 7427. 2) have Tilsyn med, bære Omsorg for,tage Vare paa; m. Gen. geyma hjarðar,lamba, hesta Stj. 1778; Bev. 21247. 57;Fm. VI, 3908; geyma fjársins Stj.19329; thesaurarium þann, sem við tekrok geymir alls offrs hins heilaga ÓlafsDN. III, 3927; gekk E. fyrir dyrrnarok laut konungi ok kvaddi hann;konungr bað guð geyma hans (= hjalpahonum OH. 11918) Flat. II, 23320 jvf32937; varð herra S. mjök sjúkr, enfrú J. geymdi hans ok þjónaði honumBev. 2487; konur geyma Þorfinns, okvar honum mjólk gefin Flóam. 24(1819); Jón geymdi sín lítt, fór í baðok drakk inni, sló þá í verkjum oklagðist hann niðr Sturl. I, 3008; geymasín við e-u dvs. vogte sig for noget,Heilag. II, 3515; m. Dat. geyma sauð-um, hjörðum Stj. 17712. 19312 jvf 2314;lét mestan hluta lýðsins við herbúð-irnar eptir vera at geyma þeim oköllu þeirra góðzi Stj. 2963; geymirhann þeim sem eignum sonum sínumStj. 8123; m. Akk. sem guð geymi allaþá DN. VIII, 10512; geymi yðr guðo. s. v. i Slutningen af Breve: DN.IV, 100. VIII, 113-118; mœttu þeirþeim manni, er skóginn geymdi Bev.24817 jvf 24819; menn Rodingeirs -taka þá ok geyma vel Didr. 3156;sjám vér engan mann til þess, at sváfái hann geymt, at hann komist eigiá brott Fm. IV, 17320; treystist hanneigi til at geyma þá (saa at man ikkefandt dem, eller fik fat paa dem) Svarfd.2276. 4) iagttage, tage til Efterrettelse;þetta heyrðum vér geymt hafa veritDN. III, 3418 jvf 3455; honum erbrjóstfast at geyma heilræðit Fm. XI,43325; statuta Vilhelmi - skulu vand-liga geymast Stat. 28015; geym þú(dvs. se til, pas paa, = hirð þú) okgjör honum ekki íllt Stj. 4861 jvf3652. 52013; Heilag. II, 3893; af þvískaltu geyma ok gabba hvárki mikné hann Flat. I, 3214; geym at þúlastir eigi Mar. 16318; jvf Stj. 1383;segit honum -, at hann geymi atdöggva eigi kálin (lat. dicite ei: observaet noli irrigare olera) Heilag. II, 49316. 38."},{"a":"geymari","b":"m","c":"geymari, m. Vogter, Bevogter, Beskytter.Stj. 837; Mar. 19816. 42510; Fm. III,158 &vl; Heilag. II, 935; Post. 48924.64429."},{"a":"geymd","b":"f","c":"geymd, f. Opmærksomhed, Agt; gefageymdir dvs. give Agt, være opmærksom:þeir gáfu engar geymdir at því Heilag.II, 65331; E. bað, at húskarlar skyldugefa geymdir at, er hann riði aptrLjósv. 1452; gefa þeir ok miklar geym-dir, hverja grein sem þeir taka Kgs.12037; gefit geymdir til at gerastannarligir frá allri hrœsni (lat. dateoperam alieni effici ab -) Heilag. II,3568; hafa geymd á = gefa geymdat: hafið geymd á, farit til ok - Stj.61922."},{"a":"geyminn","b":"adj","c":"geyminn, adj. opmærksom, agtpaagivende.Rb. 25 (7513); geyminn guðs boðorðaBp. I, 4811; geyminn at guðs lögumOHm. 3022."},{"a":"geymsla","b":"f","c":"geymsla, f. 1) Varetægt, Tilsyn med, Op-bevaring af, Omsorg for noget. Fm. VII,2516; Svarfd. 2281; Stj. 834; DN. III,3966; Sturl. II, 761; g. guðligrar hjarðarStat. 27519; gerit eigi geymslu holdsinsí röngum girndum Heilag. I, 13328. 2) Gjemmested, Opbevaringssted. DN.VIII, 1056."},{"a":"geymslari","b":"adj comp","c":"geymslari, adj. comp. = geymnari (segeyminn) Rb. 25 (75 &vl 21)."},{"a":"geymsluengill","b":"m","c":"geymsluengill, m. Skytsengel, = gæzlu-engill. Stj. 835."},{"a":"geymslulauss","b":"adj","c":"geymslulauss, adj. ubevogtet. Klm. 16123;Heilag. II, 7938."},{"a":"geymslumaðr","b":"m","c":"geymslumaðr, m. Person som har noget (e-s) i sin Forvaring, under sit Tilsyn,lat. custos. Stj. 4231; DN. III, 3471.VIII, 1057; Mar. 6812; Gyð. 858; Heilag.II, 14315."},{"a":"geyra","b":"uten ordklasse","c":"geyra, geyrr o. s. f. = gera, gerr."},{"a":"geyrr","b":"uten ordklasse","c":"geyra, geyrr o. s. f. = gera, gerr."},{"a":"geysa","b":"v","c":"geysa, v. (st) sætte i voldsom Bevægelse (af gjósa); svá geysir fjándinn framþessa menn, at - Mar. 56112; lætrgeysa eld ok járn Fm. XI, 422 (Jómsv.*3518); Völs. 11721 (c. 17); geysast v. r.fare voldsomt frem; þar geysast atþeim vötn með fossfalli Flat. II, 28034;múgrinn flottans geystist inn á stór-skipin Fm. VIII, 2271; geystist at þvíallr landsmúgrinn at vilja hann kon-ung Flat. II, 3729; almúgrinn geystistat ok vilja koma hestinum í borginaTrój. 34 (9414)."},{"a":"geysi-","b":"adv","c":"geysi-, adv. sættes i forstærkende Betyd-ning foran Adj. og Adv. med hvilke detofte forbindes til et Ord; g. mikill Flat.I, 48136; g. margr SE. I, 8618; g. stór-mannligr Sturl. II, 113 fg; g. feginn,glaðr Barl. 8523; Stj. 4781; g. íllaFlat. I, 4748; g. mjök Flat. I, 21036;geysi fól ertu Flov. 1378 (= mikitfól ertu Flov. 13660)."},{"a":"geysiliga","b":"adv","c":"geysiliga, adv. særdeles, overmaade, \"gyse-lig\". Fld. I, 6415; Post. 64624. 6574."},{"a":"geysiligr","b":"adj","c":"geysiligr, adj. overordentlig, særdeles stor.Fld. II, 2438; Mar. 16111; Æf. 28200."},{"a":"geysingr","b":"m","c":"geysingr, m. 1) voldsom Bevægelse, stærkFart. Pr. 28929; Völs. 11722 (c. 17);Fld. II, 27115. 2) Overfald; hann setraptr sonu sína at (dvs. til Forsvar mod)öllum geysingi Jómsv. 6517 (jvf atgeysingum öllum ok yfirgangi Fm.XI, 8112)."},{"a":"geystr","b":"adj","c":"geystr, adj. (eg. Præt. Part. af geysa) 1) saa-dan som er i voldsom Bevægelse ellerstærk Fart; fara geystr Flat. I, 2531; Fm.VII, 3268. 2) oprørt, ivrig, stærkt bevægeti sit Sind; svá var folkit geyst, at fátteitt lét sem heyrði þetta, er konungrmælti Fm. VIII, 2027; vóru bœndrmjök geystir á hendr honum (dvs. for-bittrede paa ham) Fm. VII, 23017. 3) =geysiligr; svá sem hit óarga dýr geystí bóginum en aptr minna Fm. VII,99 &vl"},{"a":"geytlan","b":"f","c":"geytlan, f. Overdaadighed; þeir neytafœzlu við hungri ok drykkjar við þorsta,en ekki með geytlan eðr gjálifi Pr.30628."},{"a":"geytlanarmaðr","b":"m","c":"geytlanarmaðr, m. overdaadigt, ødselt Men-neske. Heilag. I, 45112."},{"a":"gífr","b":"m","c":"gífr, m. Trold. Vsp. 45. 51 (NFkv. 23 b8.24 b5); Hjörv. 15."},{"a":"gifrliga","b":"adv","c":"gifrliga, adv. rædsomt, frygteligen, paaTroldes Vis; láta gifrliga Flat. I, 339;Fld. II, 4246; Sturl. I, 39012."},{"a":"gift","b":"uten ordklasse","c":"gift, gifta, gifting o. s. v. se gipt o. s. v."},{"a":"gifta","b":"uten ordklasse","c":"gift, gifta, gifting o. s. v. se gipt o. s. v."},{"a":"gifting","b":"uten ordklasse","c":"gift, gifta, gifting o. s. v. se gipt o. s. v."},{"a":"gígja","b":"f","c":"gígja, f. et Slags musikalsk Strengeinstru-ment (mlat. giga, mht. gîge, ital. giga,gfr. gige, gigue; jvf Hoffmann Hor.Belg. VI, 197; Höf. Leb. I, 432; DWb.IV, 1, 2567 fgg). Klm. 47225; Fm. VIII,20717. 26; draga gígju dvs. spille paa saa-dant Instrument, Didr. 15034."},{"a":"gigja","b":"v","c":"gigja, v. = draga gígju; nht. geigen.Str. 8229."},{"a":"gigjari","b":"m","c":"gigjari, m. Person som spiller paa gigja(nht. geiger). Fris. 1526 (Yngl. 2533);Thom. 4011."},{"a":"gil","b":"n","c":"gil, n. Kløft, Revne (jvf skarð, rifa; som detsynes tilhørende samme Rod som Ordet geil), især saadan som danner Aabningenmellem gljúfr; Glúmr hopar at gilinu(= gljúfrunum Vígagl. 1648 fg) Vígagl.S. 10026 fgg; á fótum fór ek yfir fjallitok hefi ek þar rutt götu svá breiða,at -, ok rutt urðum í gljúfr ok gil(= rutt urðum ok hömrum í gljúfr okrifur jarðarinnar 120 b15) Þ.Jón 810;var þar fullt hvert gil ok gljúfr afgrjóti Þ.Jon 1522 (122 a31); fyrir austangarð at Mosfelli gengr gil ofan affjalli, en þat hefir orðit þar til merkja,at í bráðaþeyjum var þar vatnfallmikit Eg. 89 (22811); ríðr upp hjáGrjótárgili Hrafnk. 79 jvf 19 ; nam staðarhjá gili því, er Hafragil heitir -, Bollivar hljóðr ok lá uppi við gilsþreminumLaxd. 48 (1454. 7). Som enstydigt med rifa(se Þ.Jon 810 ovenfor) synes gil dernæstligesom andre Ord af lignende Betydning (som lat. rima Juvenal 3, 97) ogsaa at have været brugt om de kvindelige Kjøns-dele (jvf fuð, skræfa); hvilket kan sluttesaf følgende Ord, hvori Kong Harald for-tælles Krók. 3524 fgg at have givet sinUdtydning af Krokaress Ord om hansHirdmand Skalp-Grane: hann sagðihann hafa viljat fjallskerða konu sína,þar hefir hann viljat hvíla með henni,því at þá er kallat, at konur sé gilj-aðar, en gilin eru fjallskörð, jvf gilja (v.)S. 586 b8 fgg; ligesom gil maa opfattesi denne Betydning, naar det forekommersom første Halvdel af det sammensatteOrd gilmaðr (gsv. giælmaþir. mods. fuðflogi). Hermed kan ogsaa sammen-holdes gsv. giælskapær (= gn. hjón-skapr 2, hjúskapr 2, hjúskaparfar):kombær giælskapær mællum giptzmanz ok ogiptæ kono UplandslagÆrfdab. 5 S. 1088; ligesaa gsv. giol-sæme (som vel maa have samme Betyd-ning): bötin alli saman hwat een brytir,wtan brutit ær j wrbotar mali ella igiolsæme Vestmannal. 1 Manh. 10."},{"a":"gilbúð","b":"f","c":"gilbúð, f. Bod hvori man bruger gilkertil Øllets Gjæring. DN. II, 22330."},{"a":"gilda","b":"v","c":"gilda, v. (ld) 1) udrede, præstere, betale,= gjalda Frost. 7, 94; þá skal gildaeinseiði fyrir Frost. 7, 920; gilda afallar skyldir þær, er vitni veit Frost.9, 221. 2) gjøre god, fremstille eller om-tale som god (gildr 2); munda ek eigikunna at œskja annan veg mínn mann,ef eigi er þat, at ér munit heldr hóligilt hafa í marga staði OH. 5913; sáF. þat, at hann hafði ekki í hóli gilt ífrásögn um sláttinn Finb. 8023."},{"a":"gildari","b":"m","c":"gildari, m. Medlem af gildi 4, = gildis-bróðir, gildi (m.) Chr. Lange de norskeKlostres Historie1 S. 410 n. 4 (2denUdg. S. 263)."},{"a":"gildaskáli","b":"m","c":"gildaskáli, m. Gildestue, Hus hvori Med-lemmer af gildi 4 have sine Sammen-komster, = gildiskáli. Fm. VIII, 16015;á Rœfsimdum í gildaskálanum (i Jemte-land) DN. III, 2256; gildaskálinn iBjörgvin DN. II, 2958."},{"a":"gildastofa","b":"f","c":"gildastofa, f. d. s. sancta Anna gildastofaDN. III, 8548; gildastofan í Hereyjumpaa Søndmøre DN. V, 6315; helgalíkams gilstofa (i Oslo) DN. V, 8984."},{"a":"gildi","b":"m","c":"gildi, m. = gildisbróðir, gildismaðr, gil-dari; gildar á Onarheimi DN. X, 2122."},{"a":"gildi","b":"n","c":"gildi, n. 1) Betaling, = gjald 1; ey sértil gildis gjöf (= æ sér gjöf til gjalda)Hm. 146 (145); til skulda gildis Grág.15110 (Grg. II, 204). 2) hvad der skalbetales eller udredes; hvárt skyldi æsirafráð gjalda eða skyldi goðin öllgildi eiga Vsp. 27 (NFkv. 5 a3. 14 b19.23 a35 jvf 38 b); jvf bauggildi, half-gildi, nefgildi, skattgildi. 3) Anseelse (jvf gildr 2); þegar þér komizt ígildi við höfðingja Finb. 3719. 4) Drikke-lag, = samdrykkja. SE. I, 2083; Flat.I, 28330. II, 1851; þá (í brúðhlaupsveizloá Hólum) rœddi Ingimundr prestr, atÞorgils skyldi mæla fyrir minnum, enhann veik til Þórðar ok bað hann ráða,hvert minni fyrst væri drukkit. Þórðrvar þá kátr vel ok mælti við Ingimundprest, at nökkurr vildismanna ætti athefja gildit Sturl. I, 1718; sitja gildidvs. deltage i Drikkelag, DN. II, 8920; umÓlafsgildi ok önnur gildi presta tilat skipa hafðu kórsbrœðr með erki-biskupi þegar hann var nær, en ein-samnir, er hann var fjærri DN. III,35 (4112); jvf Ólafsgildi Sturl. I, 19under Nr. 5. 5) Gilde, Forening ellerBroderskab med selskabelige Sammen-komster og i det Øiemed at sikre Med-lemmerne Hjælp i visse Tilfælde. Fm.VI, 440 fg; þar (nl. á Reykjahólum)skyldi vera hvert sumar Ólafs gildiok vóru þar margir gildisbrœðr -var gildit at Ólafsmessu hvert sumarSturl. I, 1920. 25; er varla svá fátœktgildi í landinu, at ei hafa nökkurasamgreizlu lifandum ok fremförnumtil hjalpa Hirðskrá 5338; vér erfðumhann í öllum gildum í Osló DN. III,712; af saadanne findes omtalte helgalíkamsgildi i Oslo DN. II, 6357. 72628.89313. V, 89810. VII, 5507 fgg; krossgildi(í Niðarósi) Fm. IX, 5295 (Hák. s. Hák.c. 238); Mikla gildi í Niðarósi Fm.VI, 440; S. Nicolai gildi á Austursyní Harðangr DN. VIII, 4104; se ogsaaChr. Lange de norske Klostres Historie1S. 409 fg (2den Udg. S. 263). - Uvistsynes det, hvilken Betydning gildi hari følgende Ord: um sumarit eptir ferrJón Brandson norðr til gildis til Þing-eyra Sturl. I, 9927 (Bp. I, 42513)."},{"a":"gildihús","b":"n","c":"gildihús, n. = gildaskáli, gildiskáli, gildi-stofa; afráðs gildihús Asmanna (i Jemte-land) DN. IV, 116."},{"a":"gildingr","b":"m","c":"gildingr, m. 1) = þorskr alnar í öxarþærum dvs. Torsk som flekket er en Alenbred nærmest Hovedet. Grg. II, 13022;jvf Grág. 52818. Se og Kristiania Vid.-Selsk. Forhandl. 1876 Nr. 8: de dude-sche kopman unde de Norman ved Y.Nielsen S. 25. 2) overdreven Ros, Pra-len (jvf gilda 2). Homil. 14711. 15738."},{"a":"gildisaltari","b":"m","c":"gildisaltari, m.? DN. IV, 98724."},{"a":"gildisbróðir","b":"m","c":"gildisbróðir, m. mandligt Medlem af gildi5. DN. II, 72631. III, 85414. VIII,41015; Sturl. I, 1921."},{"a":"gildisfundr","b":"m","c":"gildisfundr, m. Sammenkomst af gildis-brœðr (jvf Sturl. I, 1921). Sturl. I, 4315."},{"a":"gildiskálagarðr","b":"m","c":"gildiskálagarðr, m. Gaard hvori der ergildiskáli; om saadan Gaard i Oslo:DN. IV, 7383."},{"a":"gildiskáli","b":"m","c":"gildiskáli eller gildisskáli, m. = gilda-skáli, gildastofa, gildihús. Fm. VIII,160 &vl 9; i Túnsberg Rb. 5114; gildi-skálinn í Osló DN. IV, 2653. 2863. 3004;Maríu gildiskáli í Björgvin Byl. 1, 15;Ólafs gildiskáli (i Túnsberg) Byl. 1, 1&vl 14; krossgildisskáli í Niðarósi Byl.1, 1 &vl 14."},{"a":"gildisskáli","b":"m","c":"gildiskáli eller gildisskáli, m. = gilda-skáli, gildastofa, gildihús. Fm. VIII,160 &vl 9; i Túnsberg Rb. 5114; gildi-skálinn í Osló DN. IV, 2653. 2863. 3004;Maríu gildiskáli í Björgvin Byl. 1, 15;Ólafs gildiskáli (i Túnsberg) Byl. 1, 1&vl 14; krossgildisskáli í Niðarósi Byl.1, 1 &vl 14."},{"a":"gildissystir","b":"f","c":"gildissystir, f. kvindeligt Medlem af gildi5. DN. VIII, 41015."},{"a":"gildistíð","b":"f","c":"gildistíð, f.? var þar ok fjöldi kominní bœinn eptir því, sem vandi er til atfara til bœjar um gildistíð Fm. VIII,15113."},{"a":"gildisvangr","b":"m","c":"gildisvangr, m. Plads om gildiskáli?várom mér í Ál sókn á gildisvang-inum, sem liggr í Gauladal DN. IX,1765."},{"a":"gildisvöllr","b":"m","c":"gildisvöllr, m. d. s. á gildisvellinum rétt-um stefnastað í Ringabú DN. V, 8123."},{"a":"gildleiki","b":"m","c":"gildleiki, m. Godhed i sit Slags, som gjør, at der paa en Ting ikke er nogetat udsætte. Grett. 17013."},{"a":"gildliga","b":"adv","c":"gildliga, adv. paa saadan Maade, at der-paa intet er at udsætte. Grett. 13818."},{"a":"gildligr","b":"adj","c":"gildligr, adj. af Udseende som gildr 2.Flat. II, 39126."},{"a":"gildr","b":"adj","c":"gildr, adj. 1) som skal betales med envis Pris (e-u); aðrir skógarmenn allir,þá ero gildir 8 aurum dvs. for deresDrab betales der en Betaling af 8 Ører, Grg. I, 1786 fg jvf 187 fg; hversu sáreru gild dvs. hvad der skal betales i Bøderfor Saar, Frost. 4, 471. 2) fuldgod,som ikke fattes noget af det, som udkræ-ves for at være fuldkommen i sit Slags, gildr konungr Fm. XI, 697; gildr maðrPr. 4143; gild húsfreyja Vígagl. 1027;gildr bóndi Eb. 57 (10611); Grett. 16427;gildr fiskr DN. V, 63012; gildr garðrGul. 827; gild hefnd Harð. 40 (1169);gild mörk DN. IV, 67013. 67313. 8049;tveir aurar góðir ok gildir DN. III, 35(418); allt þetta fé gilt ok í ullu Grg. II,19326; kalla bolöxar gildar (nl. öxar)ok vilja eigi öll folkvápn hafa Frost.Indl. 214 ; dœmdum vér fyrrnefnt kaupvera gilt DN. I, 58615; gildr þjófrThom. 47827; gildr andróði, fartálmiFm. VI, 3797; Alex. 1402; til gilds(jvf til forngildis at reikna) forekommerjevnligen tilføiet ved Angivelser af etvist Tal eller en vis Mængde Fisk forat betegne, at det er beregnet at skullevære fuldgod Fisk, gildingar (jvf Nord.Tidsskr. f. Oldkyndighed II, 147 fg),f. Ex. DN. I, 603 fg; 20 fiska til gildsDN. II, 1446 jvf V, 616 fg. 619; Bolt.211 fgg. 13218. 3) god, fornøielig, behagelig (jvf gild 3 hos I. Aasen); þik gat ekat eiga á hinum gildasta mínum aldriStj. 23014."},{"a":"gildra","b":"f","c":"gildra, f. Indretning til Fangst af vildeDyr. Landsl. 7, 588. 10; melrakki ígildru Heilag. II, 511; leggja æzl ígildru Heilag. II, 431; gerðu þeir þegarráð ok gildrur at veiða laustik, okfestu þeir þá lím ok gildru á hvernkvist allra viða, er í var garðinumStr. 376; egna gildru se under egna;fig. setti margar gildrur með sínnislœgð at veiða mik ok taka af lífiFlat. I, 24030; jvf Bp. I, 37223; hafaopt gildrur til verit settar at vér værimfram eggjaðir í úfœru Fm. VI, 14513;af því, at ek skyldi vera dœmi ungummönnum til góðs, þá vil ek ekki veraþeim gildra til tjóns Gyð. 66."},{"a":"gildra","b":"v","c":"gildra, v. (að) opsætte gildra. Eids. I,131; Landsl. 7. 585. 7. 16; gildra til e-sdvs. ved Opsætning af gildra eller vedAnvendelse af List i Alm. søge at vinde,opnaa noget: Fm. VIII, 6312. 8018; Grg.I, 18413; er til var gildrat ok í fœrikomit Pr. 25727; gildra til m. Inf.(jvf setja gildru til) Didr. 24212; gildratil at med følg. Konj. Fm. VII, 20225;Indikat. Stj. 45120."},{"a":"gildri","b":"n","c":"gildri, n. = gildra (f.). Eids. 1, 131."},{"a":"gildrumörk","b":"f","c":"gildrumörk, f. Skov i hvilken man bruger gildra til Fangst. Landsl. 7, 584."},{"a":"gilja","b":"v","c":"gilja, v. (að) beligge en Kvinde, = liggja10, hafa e-a at konu sér, blygða (dersvarer til blygð = lat. pudor i Betyd-ning af lat. pudendum muliebre paasamme Maade som gilja til gil, og hvisBetydning maa være den samme som den gilja her tillagte, medens den, som S.160 b14 er tillagt dette Ord, neppe kanvære den rette forsaavidt angaar Fld.III, 6555 (jvf 65418 fgg)). Krók. 3526 (seunder gil); í þeirri bók talar meistariOvidius um kvenna ástir, ok kennirmeð hverjum hætti menn skulu þærgilja ok nálgast þeirra vilja o. s. v.Bp. I, 2385; spurði konungr Hallahversu honum yrði til kvenna umþingit, Halli svarar: gótt er Gulaþingþetta, gilju vit hvat er viljum Flat.4274 jvf 11. Samme Betydning har gsv. giljæ Vestmannal. 1 Giptingarb. 7 (S.499-11); jvf Vestmannal. 2 Ærfd. 17(S. 1345), og gd. gillie, gillyæ, f. Ex.thyn naboes høstru skalt thu ey gillyæHerr Mikkels danske Rimverker udg.af C. Molbech S. 6213 ; jvf Hom. 339og 3 Mos. 18, 20. 20, 10 tilligemed detS. 552 a56 fgg citerede; Lyst og Villielærer Svenden at gillie C. Molbechdanske Ordsprog S. 258 ; DGl. 1, 291.- Naar gsv. giljæ konu forekommeri Kong Christoffers Landslag Gipt. Indholdsreg. S. 55 jvf Anm. 2 i Be-tydning af at beile, begjære til Ægte-hustru (ligesom endnu i Sverige se Rietz192 b), og gilje synes forekomme medsamme Betydning i norske og danskeFolkeviser (om ogsaa ikke overalt hvordet er opfattet saaledes) synes Ordet atvære et fra gn. gilja forskjelligt, sommaaske kan være indkommet fra Tysk-land, hvor man har mnt. geilen, gilen,gylen med Betydningen betle Mnd. Wb.II, 112 a9. 34; mht. gilære, geiler LexerI, 1015 a34 fgg; geiler dvs. Betler DWb.IV, 1, 2, 2598 fgg jvf IV, 2, 259551 fgg.259817 fg"},{"a":"gilker","b":"n","c":"gilker, n. Kar, hvori man lader Øl gjære (jvf gilbúð). Rb. 2, 10."},{"a":"gilmaðr","b":"m","c":"gilmaðr, m. Elsker, Boler, Mand som beliggeren Kvinde, = friðill (af gil jvf gilja;jvf gsv. giælmaþir: dör kuna af barne,þön i löska læghi liggir, böti giæl-maþir þrea markir næsta frænda henneVestmannal. 1 Gipningab. 10 S. 505);þær ero sumar konur, er gera drykkiok gefa gilmönnum sínum til þess,at þeir skyli þá unna þeim vel okhafa þær at konum sér, en hinar afhendi láta, er rétt fengnar ero Hb.3120."},{"a":"gilsbotn","b":"m","c":"gilsbotn, m. den inderste eller øverste Endeaf et gil. Sturl. I, 6332. 6528."},{"a":"gilstofa","b":"f","c":"gilstofa, f. vistnok for gildisstofa, = gildis-skáli; pa gilstoffuenæ DN. V, 9877."},{"a":"gilstr","b":"Præt Part ","c":"gilstr, Præt. Part. se under gisla 1."},{"a":"gilsþrömr","b":"m","c":"gilsþrömr, m. Rand, Bred, Kant af et gil.Laxd. 48 (1457); Dpl. 2312; Grett. 783."},{"a":"gima","b":"f","c":"gima, f. Aabning (jvf sv. gima Rietz192 b); paa hít: Flat. I, 21030."},{"a":"gimbing","b":"f","c":"gimbing, f. Spot, Chicane. Sturl. II,1481 jvf &vl"},{"a":"gimr","b":"m","c":"gimr, m. = gimsteinn (ags. gim, lat.gemma). Völ. 5."},{"a":"gimsteinaðr","b":"adj","c":"gimsteinaðr, adj. besat med Ædelstene (=settr gimsteinum Klm. 3022. 30418;Fris. 6120). Klm. 28423."},{"a":"gimsteinamaðr","b":"m","c":"gimsteinamaðr, m. Juvelerer. Post. 42230."},{"a":"gimsteinn","b":"m","c":"gimsteinn, m. Ædelsten, Juvel, kostbar ogtil Prydelse anvendelig Sten o. desl. (jvf gimr). Stj. 19116; 25420; Fris.6120; Fm. VI, 37; Kgs. 13817; gim-steinum fegri Elucid. 726; gemmasacerdotum, þat þýðist gimsteinn kenni-manna Heilag. I, 6421; det svarer tillat. margarita (Matth. 7, 6) Post. 84930.9293; Thom. 3813; gull ok gimsteinar,se under gull 1."},{"a":"gin","b":"n","c":"gin, n. Gab, den opspærrede Mund. Fm.VI, 16527; SE. I, 1929; Alex. 375; gap-anda gin Flat. I, 53010."},{"a":"gína","b":"v","c":"gína, v. (gín, gein, gininn) gabe; gínandiulfr Hm. 84; gína yfir e-t Flat. I,573. 5; SE. I, 1703; gína við agni Hým.22; gína við, yfir flugu i figurl. Bet.se under fluga jvf Heilag. II, 9122;gína tóku sár hans Hítd. 1024."},{"a":"gingibráð","b":"n","c":"gingibráð (for gingibrauð?) m. Brød hvori er indbagt Ingefær (eng. gingerbreadShakspears Labour's lost V, 1) DN.VII, 15510. 16223."},{"a":"ginhafri","b":"m","c":"ginhafri, m. et Slags Korn eller Havre.SE. II, 49113."},{"a":"ginkefli","b":"n","c":"ginkefli, n. Træstykke som indsættes i Mun-den, Gabet (gin) for at holde det aabent; var sett ginkefli í kjapt honum Fld.III, 31413. Jvf. gómsparri."},{"a":"ginn- ","b":"Præfix","c":"ginn- Præfix, som giver de Ord, hvormeddet forbindes, Bibetydningen af at væreudmærket, hævet over det almindelige isit Slags, jvf Folkespr. ginsk dvs. for-træffelig, ypperlig."},{"a":"ginna","b":"v","c":"ginna, v. (nt) 1) ved overvældende Indfly-delse sætte noget i en Tilstand, som forsamme ikke er naturlig (jvf magna);hennar vatn er svá gint ok galit, athverr sem þat hefir drukkit, þá hitnarhann af munúðlífis girnd Stj. 8425;létt af at drekka vín svá, at þú gerirþik ginta Stj. 42824; Heilag. II, 63531;jvf Bárð. 2621; Mar. 6539; konurnargerðust svá gintar ok galnar, at þærtóku karlmennina ok lögðu undir sik tilsaurlífis Stj. 554; ginna e-n at sér dvs. op-vække ens Vrede mod sig, gjøre en forbittretpaa sig (jvf galin 2 hos I. Aasen), Vápnf.712. 2) bedaare, bedrage eller lokke enpaa saadan Maade, at han deraf harSkam og Skade. Band. 1618; Fm. VI,20526; Nj. 139 (2252); engu minnr ginntiþá Þórr Miðgarðsorm, en Utgarða-Lokihafði spottat Þór SE. I, 1701; viðskulum ginna þá alla sem þussa Nj. 152(26319 fg); ginna e-n til e-s Hítd. 2713 fg;Sturl. II, 2593; vóru ginntir tveirheiman af bœnum ok sviknir í grið-um Sturl. II, 25216; hversu hann gætiráð til sett at ginna þá brœðr orkastalanum Mag. 2453; jvf Sturl. II,4834; ef vér gætim ginnt þá frá borg-inni Stj. 36428; ginna e-t af e-m dvs.narre noget fra en, skille en af mednoget paa saadan Maade, at man der- ved har ham til Spot, Flat. I, 2133."},{"a":"ginnheilagr","b":"adj","c":"ginnheilagr, adj. særdeles hellig Vsp.69; Lok. 11."},{"a":"ginnigarfífl","b":"n","c":"ginnigarfífl, n. Person som lader sig lokke,bedaare, som man let kan faa til atgjøre hvad man vil; ætla ek ekki atvera ginningarfífl hans Nj. 103 (1605)."},{"a":"ginning","b":"f","c":"ginning, f. Handling, hvorved man søgerat bedaare, forføre en, drive Spot med ham. Laxd. 75 (21612); Stj. 26724;Fm. VI, 20524; Flat. II, 14319."},{"a":"ginningr","b":"m","c":"ginningr, m. Nar, Daare, = ginnungr.SE. I, 5328."},{"a":"ginnregin","b":"n","c":"ginnregin, n. de ophøiede, fornemste Guder. Hm. 79 (80). 143 (142); Hým. 4; Alv. 21 (20). 31 (30)."},{"a":"ginnungagap","b":"n","c":"ginnungagap, n. 1) det tomme Luftrum. Vsp. 3; SE. II, 45921. 2) Oceanet. Aa. 296."},{"a":"ginnungahiminn","b":"m","c":"ginnungahiminn, m. Himmelhvælvingenover ginnungagap. SE. I, 504."},{"a":"ginnungr","b":"m","c":"ginnungr, m. = ginningr. SE. II, 4966;Flat. I, 30313."},{"a":"gipt","b":"f","c":"gipt, f. 1) Gave, = gjöf; önd hans vasgift guðs Elucid. 6716; þau drömbuðuaf gift sínni dvs. at hvad der var demgivet, Elucid. 651; hans (nl. heilagsanda) gift Hom. 9632; veitti guð þeimjarðligar giptir SE. I, 4. 2) Lykke som eren given og følger ham gjennem Livet, = gipta; nú mæli ek - at þú sértheillum horfinn, allri gipt ok gæfu okallri vörn ok vizku Grett. 176; í mörg-um hlutum var hans gipt langt umfram aðra menn Fm. X, 31429; hvártmeiri megi konunglig gipt eða úgæfahans Flat. II, 7411; óx þeim svá mikilgipt eptir þá guðs miskunn, at á hverj-um jafnlengdardegi - - þá vöktuþau ok föstuðu &c. Flat. II, 39015. 3) Afgift, = reiða; om Prests Tilkom-mende hos sine Sognefolk: Borg. 1, 106;jvf lagagift Borg. 1, 126. 4) Giftermaal,Kvindes Bortgiften; se giptargáfa, gipt-arjörð, giptarkveld, giptarorð, giptar-vitni."},{"a":"gipta","b":"f","c":"gipta, f. = gipt 2, gæfa. Flat. II, 746 fg 30. 32; Fm. VI, 29910; mikla giptu (ok gæfutilføies i &vl) hefir þú með þér Konr.6214; annathvárt - gipta eðr úgæfaLjósv. S. 26018 ; mikil er konungsgipta Fld. II, 35424."},{"a":"gipta","b":"v","c":"gipta, v. (pt) bortgifte (Kvinde), give tilÆgte (e-m e-a). Ríg. 20. 37; Mar. 1730; gipta konu til bús, jarðar NBKr.2614. 6 jvf Overskriften; Borg. 2, 95; jvfDN. I, 16818. 15 fg; var hón gipt til pen-inga (= gefin til fjár Nj. 149) honumHrafni Vígagl. S. 9625 ; þess bið ekat þú látir eigi gipta konu frá mérVígagl. 1448; þá er at guðs lögmáli,bæði í enu fyrra lögmáli ok enu nýja,hver kona manni gipt, er hón er föst-nuð Mar. 1716 jvf &vl; eigi man hón mér giptast meðan bóandi hennar lifirPamfil. 14112; ef karlmaðr kvángasten kona giptist firir úttan frænda ráðLandsl. 5, 324."},{"a":"giptamál","b":"n pl","c":"giptamál, n. pl. Giftermaal, = gipting;hvílikt góz hann unnti sínum son Ö. tilgiptamála DN. II, 3895."},{"a":"giptargáfa","b":"f","c":"giptargáfa, f. hvad der er givet en til, iAnledning af sammes Giftermaal, f. Ex.Kvinde: DN. III, 8566."},{"a":"giptarjörð","b":"f","c":"giptarjörð, f. Jord til hvilken kona ergipt Borg. 2, 97; hvis ikke giptarjörðer en Feil for giptarorð jvf NBKr. 2614."},{"a":"giptarkveld","b":"n","c":"giptarkveld, n. Aften paa hvilken Kvindeer indtraadt i Ægteskab. Borg. 2, 93;Pamfil. 14111."},{"a":"giptaröl","b":"n","c":"giptaröl, n. = brúðlaupsveizla, gsv. gift-aröl. DN. X, 1573."},{"a":"giptarorð","b":"n","c":"giptarorð, n. Giftermaal, = giptingarorð,gsv. giftarorþ (Schlyter 229 a); Gala-thee er nú giftarorð búit Pamfil. 14019."},{"a":"giptarvitni","b":"n","c":"giptarvitni, n. Vidne som har været tilstede,da en Kvinde blev bortgiftet; ero gipt-arvitni öll í frá dauð Borg. 2, 94. 101."},{"a":"gipting","b":"f","c":"gipting, f. 1) Kvindes Bortgiften, = gipt 4;faðir ok móðir skulu ráða giptingumdœtra sínna Landsl. 5, 11; gefa e-rrie-t til giptingar DN. IV, 4696. V,597 (41911 fg). VIII, 332. X, 416 &fg. . I, 7028; gefa e-m e-t til giptingar DN.II, 5635. 6026. 6829. 70924. 7147. 8166.82017. 8415. III, 70014. 9027. V, 3739.4917. 5209. X, 2046 jvf 16211. 2) = heim-anfylgja (jvf giptingarveð)? Landsl.5, 317 jvf 19."},{"a":"giptingardagr","b":"m","c":"giptingardagr, m. Giftermaalsdag. Landsl.5, 316."},{"a":"giptingarkveld","b":"n","c":"giptingarkveld, n. = giptarkveld. NBKr.2516 fg. 263."},{"a":"giptingarland","b":"n","c":"giptingarland, n. Land, Jord som en harfaaet til giptingar? DN. X, 30310."},{"a":"giptingarmaðr","b":"m","c":"giptingarmaðr, m. Person der har Rettentil at bortgifte Kvinde til hendes vor-dende Ægtemand, = forræðismaðr.Frost. 3, 118 jvf 20 ; Landsl. 5, 13. 326;NBKr. 2513; Stat. 29535."},{"a":"giptingarmál","b":"n","c":"giptingarmál, n. Giftermaalssag. DN.VI, 23829."},{"a":"giptingarorð","b":"n","c":"giptingarorð, n. Giftermaal, = gjaforð,giptarorð. Fm. X, 80 &vl. "},{"a":"giptingarváttr","b":"m","c":"giptingarváttr, m. Vidne som er tilstede,naar Kvinde bortgiftes; nú ero þeirsáttir at heimanfylgð, ok svá at félags-gerð, þat skal þá handselja ok skir-skota undir vátta þá, sem inni ero, okheita þat allt giptingarváttar NBKr.2520."},{"a":"giptingarveð","b":"n","c":"giptingarveð, n. hvad der ved Giftermaalstilles til Sikkerhed for Brudens Med-gift. NBKr. 2516."},{"a":"giptingarvitni","b":"n","c":"giptingarvitni, n. = giptarvitni. NBKr.269."},{"a":"giptudrjúgr","b":"adj","c":"giptudrjúgr, adj. af Lykken særdeles begun-stiget, som har Lykken i høi Grad medsig. Flat. I, 31231; Vatsd. 39 (628);Flóam. 20 (1421)."},{"a":"giptufár","b":"adj","c":"giptufár, adj. fattig paa Lykke; giftufáttverðr þér nú Flat. I, 36916."},{"a":"giptufullr","b":"adj","c":"giptufullr, adj. lykkelig. Heilag. II, 10619."},{"a":"giptugipting","b":"f","c":"giptugipting, f. lykkeligt Giftermaal. Heilag. I, 4665."},{"a":"giptuland","b":"n","c":"giptuland, n. Land hvor en skal gjøre sinLykke. Ridd. 19315."},{"a":"giptuliga","b":"adv","c":"giptuliga, adv. lykkeligen, heldigen. Flat.I, 2834. II, 1122."},{"a":"giptuligr","b":"adj","c":"giptuligr, adj. heldig, af Lykken begun-stiget; giptuligr maðr Fm. VI, 923."},{"a":"giptumaðr","b":"m","c":"giptumaðr, m. med Lykke begavet Menneske.Fm. VI, 2745; Vatsd. 26 (437). 47 (8018)."},{"a":"giptumunr","b":"m","c":"giptumunr, m. Forskjel paa Lykke, hvorvedden ene er heldigere enn den anden.Fld. III, 31229."},{"a":"giptusamliga","b":"adv","c":"giptusamliga, adv. heldigen, lykkeligen, =giptuliga. Flat. I, 2371."},{"a":"giptusamligr","b":"adj","c":"giptusamligr, adj. af Udseende som giptu-maðr. Flat. I, 27213."},{"a":"giptuskortr","b":"m","c":"giptuskortr, m. Mangel paa Lykke, som gjøren mindre lykkelig end han kunde ellerskulde have været; mikill giptuskortrhefir mér þá orðit Flat. II, 40224."},{"a":"giptutómr","b":"adj","c":"giptutómr, adj. forladt af Lykken. Alex.9526."},{"a":"giptuvænligr","b":"adj","c":"giptuvænligr, adj. som ser ud til at have Lykken med sig, = giptusamligr. Vatsd.5 (105)."},{"a":"girkland","b":"n","c":"girkland, n. Grækenland, = grikkland.Stj. 8712; Post. 2439; Hb. 114; OT. 6314."},{"a":"girkr","b":"m","c":"girkr, m. (N. Pl. girkir, G. Pl. girkja)Græker, = grikkr. Didr. 133 &vl;Barl. 14422 fg jvf 25 ; Stj. 69 fg. 875 ; Alex.822; Trój. 17; Gunnarr girkr DN. II,11027; Girkja ríki Gyð. 408 (1 Macc.10, 1). Se Fld. Suðrl. 7817 fg"},{"a":"girna","b":"v","c":"girna v. (nd) gjøre en begjærlig efter sig; girnir þik pínan? bíð þú líttþat, ok muntu finna hana Heilag. II,3624; upers. hann girnti (dvs. han fikLyst til) at fara til Jórsala Mar. 9416;jvf Klm. 3794; Kgs. 11415; girnastv. r. attraa, være begjærlig efter, m.Akk. Fm. VI, 9411. VIII, 25218; m. Gen.Heilag. I, 17920; allir góðir mennskyldu meir girnast manndýrðir enfjárins Pr. 30231; girnast á e-t Stj.2324; Heilag. II, 5902; OHm. 4724; Pr.40228; girnast til e-s Flat. II, 8411;Stj. 712; Mar. 108520; girnast m. Inf.Heilag. II, 34313; Kgs. 312."},{"a":"girnd","b":"f","c":"girnd, f. Attraa, Lyst, Begjæring; fyrirgirndar sakir, at girndum dvs. efter sinLyst, Vilje, Flat. II, 8325; OH. 6813;rangar girndir holdsins Fm. II, 2383 fg;hann (nl. Gud) mun opt veita yðrgirndir yðrar (dvs. opfylde eders Begjæ-ringer) Heilag. I, 26627; om Kjønsdrifteni Besynderlighed: Flat. I, 10624; Stj.3531. 34 fg"},{"a":"girndarár","b":"n","c":"girndarár, n. Aar som begjæres, fortjenerat begjæres. Elucid. 1611."},{"a":"girndarauga","b":"n","c":"girndarauga, n. Øie som drives af Begjær-lighed; líta, renna, sjá girndaraugumtil e-s (se under auga) Stj. 5410. 12525."},{"a":"girndarbruni","b":"m","c":"girndarbruni, m. brændende Begjærlighed.Post. 91429; Heilag. I, 20225."},{"a":"girndareldr","b":"m","c":"girndareldr, m. d. s. Heilag. II, 23311;Mar. 42227. 42919."},{"a":"girndarelskhugi","b":"m","c":"girndarelskhugi, m. inderlig Kjærlighed.Stj. 720."},{"a":"girndarhiti","b":"m","c":"girndarhiti, m. brændende Begjærlighed.Heilag. II, 64226; hann fýstist með svámiklum girndarhita til hennar fegrðarStj. 22531."},{"a":"girndarhugr","b":"m","c":"girndarhugr, m. af Begjærlighed opfyldt,drevet Hjerte; kasta, fella girndarhugtil e-s Stj. 25410; Heilag. II, 1979."},{"a":"girndarpunktr","b":"m","c":"girndarpunktr, m. Vellystens Culminationi Undfangelsens eller BefrugtningensØieblik; mundi úreinum öndum eigimikit fyrir verða, at sýna kúnni - uxaþílíka sjónhverfing - þann tíma semhún væri yxna hennar burðr byrj-aðist meðr henni - svá at af þeirrisjónhverfingarsýn drœgi hón þat í sjalf-um girndarpunktinum at sér, er síðansýndist í hennar burð líkamliga (= lat.non erat magnum dæmonibus - fan-tasias tales tauri - ostentare vaccæconcipienti atque prægnanti, undelibido matris attraheret quod in ejusfetu jam corporaliter appareret) Stj.25027 (Vincentius Bellov. speculumhistoriale lib. 1 c. 133). Jvf. getnað-arefni."},{"a":"girndarráð","b":"n","c":"girndarráð, n. Giftermaal, hvorved per-sonlig Tilbøielighed er raadende (jvfFlat. II, 8325). Fm. IV, 19423; Nj.33 (4912); Laxd. 33 (8322)."},{"a":"girndartré","b":"n","c":"girndartré, n. Kundskabens Træ paa godt ogondt (1 Mos. 1, 17). Post. 33823; Heilag.I, 28329; Homil. 3713; Hom. 14013."},{"a":"girndarverðr","b":"adj","c":"girndarverðr, adj. ønskværdig, attraavær-dig. Heilag. I, 45937."},{"a":"girniligr","b":"adj","c":"girniligr, adj. ønskelig, attraaværdig; bókgirnilig til náms Kgs. 231; girniligtgistingarból Fbr. 5510."},{"a":"girzka","b":"f","c":"girzka, f. græsk Sprog; kunna girzkuPost. 2566; mæla girzku Heilag. I,24310; á girzku dvs. paa Græsk, Stj.70 fg; Fm. VII, 966; lærðr vel bæðiá girzku ok latinu Heilag. II, 28230."},{"a":"girzkr","b":"adj","c":"girzkr, adj. 1) græsk. Grg. I, 2213; Heilag.II, 523; girzk tunga Post. 2567; Heilag.I, 1236. 2) russisk, fra Garðaríki, =gerzkr; Ólafr, Óli hinn girzki Flat. I,9212. 1214. 216 fg; Guðleikr girzki,(gerzki OH. 5012 fg 16) hét maðr, hannfór austr í Garðaríki optliga, ok varhann firir þá sök kallaðr G. girzkiFlat. II, 552; girzkr hattr Gísl. 5515;Ljósv. 28; OHm. 6017."},{"a":"gísl","b":"m","c":"gísl, m. (N. Pl. -ar) 1) Person der holdesi Forvaring, især til Pant paa Opfyl- delsen af en Forpligtelse eller som Gidsel.Klm. 7920; þú vart austr héðan gíslum sendr at goðom Lok. 34 fg; senda,taka, hafa gísla (A. Pl.) Fm. IX, 409&vl; Flat. II, 688. 2365; Gul. 31217. 2) Person der er sat til at tage varepaa noget; gísl keisarans (i KeiserensTjeneste) Fm. I, 15110; setja gísla (A.Pl.) Fm. VI, 1612. VIII, 23 &vl; Klm.53518; skipa gíslum Fm. VIII, 454."},{"a":"gísla","b":"v","c":"gísla, v. (lt & að) 1) give som Gidsel,give en i Forvaring til Pant for Opfyl-delsen af en Forpligtelse; kómu norðanfrá Hákoni konungi S. ok I. gíslaðirjarlinum Fm. IX, 4476; nú ero menngilstir (for gísltir) Gul. 31217. 2) tagetil Gidsel; hann hafði verit gíslaðr afSkota konungi Flat. II, 51837. 3) sikkresig ens Troskab, Opfyldelsen af hansForpligtelser ved at tage Gidsler af ham; hafði þá unnit mikinn hluta landsinsok gíslat sér Fsk. 23914; uggir konungrvárr, at menn brigðist honum ok vilhann gísla oss, þá - Gul. 31216."},{"a":"gíslar","b":"f pl","c":"gíslar eller gíslir, f. pl. bruges, uden til-svarende Singularis, i samme Betyd-ning som gísl: 1) var honum þar landsvarit ok gefnar gíslar Flat. II, 30724;sendust þeir gíslar á millum Fm. IX,40922; tók gíslir af bóndum Fm. IX,31317. 2) K. sendi þegar menn Hjalta,bað hann gæta sín ok setja þar gíslarfyrir, sem honum þótti vænst, at þeimmundi duga Sturl. II, 531."},{"a":"gísli","b":"m","c":"gísli, m. = gísl: 1) om Fange i Alm. Klm. 4185. 2) gísli keisarans Flat. I,15121 (Bp. I, 914)."},{"a":"gísli","b":"m","c":"gísli, m. Stav, Skidstav, = geisl, geisli.Flat. II, 27324."},{"a":"gísling","b":"f","c":"gísling, f. 1) Given til Gidsel. Landsl.3, 3; fá e-m e-n í gísling = gísla 1.Flat. II, 18724; koma til e-s í gíslingFm. IX, 4478; taka e-n í gísling =gísla 2 Fm. IV, 21318; hverso var þatrétt firir guði, at hann sældi hinn bæzstatil bana firir vandom monnom; þvíat hinn versti sveik einfaldan, þá varþat ok rétt, at hinn bazsti géngi ígísling firir hann ok stigi ifir hinn verstaok læiddi aptr einfaldan mann til frelsisElucid. 12113. 2) gíslingar Plur. =gíslar 2; setti Þórir gíslingar fyrirGretti, hvar sem hann kœmi Grett.14816; jvf Klm. 535 &vl"},{"a":"gíslingr","b":"m","c":"gíslingr, m. = gísl. Flat. I, 3258."},{"a":"gíslir","b":"f pl","c":"gíslar eller gíslir, f. pl. bruges, uden til-svarende Singularis, i samme Betyd-ning som gísl: 1) var honum þar landsvarit ok gefnar gíslar Flat. II, 30724;sendust þeir gíslar á millum Fm. IX,40922; tók gíslir af bóndum Fm. IX,31317. 2) K. sendi þegar menn Hjalta,bað hann gæta sín ok setja þar gíslarfyrir, sem honum þótti vænst, at þeimmundi duga Sturl. II, 531."},{"a":"gista","b":"v","c":"gista, v. (st) besøge som Gjest, være ensGjest; ef maðr gistir mann Gul. 1131;jvf Kgs. 59 &vl; Heið. 24 (34322);gista e-s hýbýli Kgs. 5930; gistu áEyri hjá Steinþóri Eb. 43 (7914); gistuat Lundi Nj. 8 (1522); gista í húsiHeilag. I, 22134; fig. þau sömu spjóter Grikkir höfðu ætlat, at Negusarskyldi á gista, standa nú gegnumYollam Alex. 4031."},{"a":"gisting","b":"f","c":"gisting, f. Natteherberge, Ophold om Natten, fóru til sínnar gistingar hvárr at kveldiFm. V, 1941; var sá dagr mjök áliðinnok var mönnum mál at ríða til gistingarSturl. II, 23118 fg; hann er ok jafnheil-agr á þeirri för ok svá á gistingumGrg. I, 909; kveðja, beiðast gistingarEb. 51 (9628); Grett. 14919; ganga, faratil gistingar Herv. 2122. 4; Flat. II,34317. 25; þiggja gisting at e-m Fbr. 913(Flat. II, 9523); Flat. I 3464; takagisting Eg. 9 (1715); skamt þaðan varskipat liðinu ok dreift til gistingarFm. VIII, 6114; veita e-m gistingPartalop. 3318; Bær. 11456; hann varþingmaðr Einars Þ. ok aldavin ok satfyri gisting hans (dvs. var den som skulde veita honum gisting), hvárt sem hannvar fjölmennari eða fámennari Sturl.I, 574; taka e-n á gisting, taka viðe-m at gistingu Heilag. I, 28010. 14; fig.eiga gisting (jvf náttból, gistingarból)undir öxi e-s Flat. II, 16434; mik mámjök ugga, at eigi sé vís gisting sú ermér gegni Sturl. II, 17918."},{"a":"gistingarboð","b":"n","c":"gistingarboð, n. Indbydelse til at væreGjest; þiggja gistingarboð at e-m Fbr.920 (Flat. II, 9527)."},{"a":"gistingarból","b":"n","c":"gistingarból, n. Sted, Hjem hvor mantager Herberge, = náttból; engum þóttigirniligt gistingarból undir öxi hansFbr. 5510; jvf Flat. II, 16434 under gisting."},{"a":"gistingarlaun","b":"n pl","c":"gistingarlaun, n. pl. Godtgjørelse for ydetNatteherberge. Ljósv. 2662; Fbr. 217(Flat. II, 10317)."},{"a":"gistingarstaðr","b":"m","c":"gistingarstaðr, m. Sted, hvor man paasin Reise tilbringer Natten. Fm. VIII,6623; Bp. I, 14021; Heið. 24 (34319);e-m verðr gótt, íllt til gistingarstaðarHarð. 9 (2314. 254)."},{"a":"gizki","b":"m","c":"gizki, m.? hón horfði í fjallit ok veifðigizka eðr dúki þeim, er hón hafðiknýtt í gull mikit, er hón átti, okmælti: fari nú sem búit er; þá hljópaurskriða á bœinn Vatsd. 36 (596);þeir báðu hann aptra veðrit, því athann var margkunnigr -; síðan veifðihann gizka til fjalls, ok tók þá afveðrit Vatsd. 47 (7810). Ordet, som efterSammenhængen her synes have Betyd-ningen af et Stykke Tøi eller Skind (jvfVem. 1465; Nj. 12 (2028); Harð. 24), derbrugtes til Udøvelse af Trolddom, fore-kommer ogsaa som Stedsnavn tillagt enØ i Borgunds Sogn paa Søndmør: OH.1282; DN. I, 3389. 3793. 3802. 11. II, 882.2793. 11. 3063. 3324. 377; DN. V, 171."},{"a":"gjá","b":"f","c":"gjá, f. 1) Revne, Kløft i Jorden ellerLandskabet. Flat. I, 44421. 55314; Stj. 194; Pr. 4114; Fld. II, 42616 fgg. 2) =gjó. Kgs. 92 &vl"},{"a":"gjábakki","b":"m","c":"gjábakki, m. Kant, Bred af gjá. Fld. II,42620; Bp. I, 2117."},{"a":"gjærdagr","b":"m","c":"gjárdagr eller gjærdagr, m. den Dag somvar igaar; gjárdags = í gjár: gjár-dags at aptni tókum vér herbergi íeinum kastala Didr. 1029; E. reið brautgerdags OH. 8731; þat vitraði mérguð giærdags Heilag. I, 66121."},{"a":"gjafafé","b":"n","c":"gjafafé, n. coll. Gaver, = gjafir (se gjöf 5);nævnes DN. II, 2211 tilligemed heitaféog krosslausnir iblandt de Ting, som iNordens 3 Kongeriger ere bestemte tilHjælp for det hellige Land."},{"a":"gjafalaust","b":"adv","c":"gjafalaust, adv. uden Gaver, = gjaflaust;vil ek bjóða yðr - ok því heita, atþér skulut eigi g. í braut fara Nj. 109 (16715); Sturl. II, 23425."},{"a":"gjafaleysi","b":"n","c":"gjafaleysi, n. Mangel paa Gaver; eigimá ek kæra á Ólaf um gjafaleysi, þvíat mart hefir hann stórvel til mín gertFlat. II, 28918."},{"a":"gjafarbréf","b":"n","c":"gjafarbréf, n. Gavebrev, Brev som om-handler en Gave. DN. I, 22514."},{"a":"gjafari","b":"m","c":"gjafari, m. Giver. Flat. I, 40636; Barl. 19335; Klm. 28318; Heilag. I, 3519."},{"a":"gjafarkona","b":"f","c":"gjafarkona, f.? hon var gaver kona (dvs.gjafarkona) Tordhz ok ikkæ helnigæskono (dvs. helningskona) DN. II, 89610jvf gagngjald ok gjöf under gagn-gjald."},{"a":"gjafarmál","b":"n pl","c":"gjafarmál, n. pl. Tiden da man (om Afte-nen) giver Kvæget sit Foder. Landsl. 7, 57 &vl"},{"a":"gjafarvætti","b":"n","c":"gjafarvætti, n. Vidnesbyrd om at noget (e-s) er givet. Æf. 2868."},{"a":"gjafaskipti","b":"n","c":"gjafaskipti, n. Udvexling af gjensidige Gaver, at man indbyrdes giver hinandenGaver (jvf gefast gjöfum under gefa1, skipta gjöfum við e-n under gjöf 1),= gjafavixl. Gísl. 1326."},{"a":"gjafavixl","b":"n","c":"gjafavixl, n. d. s. Gísl. 9612; Bp. I, 8218."},{"a":"gjaferfð","b":"f","c":"gjaferfð, f. Arv eller Arveret som tilfalder en ifølge Overdragelse fra en anden, súerfð, er maðr gefr erfð sína. Gul. 1071."},{"a":"gjaffalr","b":"adj","c":"gjaffalr, adj. som man kan faa til Gave.Fm. VIII, 1248; varð ok nökkut tiltíðenda þat, sem gjaffalt er (som kanmeddeles) -, þá munu þér - skiptaþeim með oss DN. VIII, 12315."},{"a":"gjafgöltr","b":"m","c":"gjafgöltr, m. Galte som gjødes, er gjødet,fedet. Landsl. 9, 372."},{"a":"gjaflauna","b":"v","c":"gjaflauna, v. (að) give en noget (e-m e-t)til Gjengjæld for hvad man har mod-taget; hafði geflaunit þeim í móti jard-ene æinnæ yxn ok pud korns DN. I,45514; jvf Gul. 1293 under gjald S.601 b39 ; Sturl. I, 2331 fg under gjöf S. 606 b7 fgg"},{"a":"gjaflaust","b":"adv","c":"gjaflaust, adv. uden Gave, = gjafalaust.Fm. VII, 1061; gaf S. Sighvati spjótgullrekit at skilnaði ok kvað ófellt, atþeir skildi g., svá sjaldan sem þeirfundust Sturl. I, 31613."},{"a":"gjaflendingr","b":"m","c":"gjaflendingr, m. Mand som har faaet lendra manna nafn. Fm. VII, 24421."},{"a":"gjaflyndi","b":"n","c":"gjaflyndi, n. Gavmildhed. Flat. II, 2899."},{"a":"gjafmildr","b":"adj","c":"gjafmildr, adj. gavmild. Klm. 17035."},{"a":"gjaforð","b":"n","c":"gjaforð, n. Giftermaal som en Kvinde gjør, naar hun bortgiftes (i Mods. til kván-fang om Manden), = giptarorð, gipt-ingarorð. Flat. I, 41526; Fm. X, 8826;Ljósv. 1369."},{"a":"gjaftarmál","b":"n","c":"gjaftarmál, n. = gjafarmál. Landsl. 7, 5718."},{"a":"gjafvaxinn","b":"adj","c":"gjafvaxinn, adj. giftefærdig (jvf gefa 4);om Pige: Heilag. I, 15310."},{"a":"gjafvaxta","b":"adj","c":"gjafvaxta, adj. d. s. Grett. 951."},{"a":"gjafvinr","b":"m","c":"gjafvinr, m. Person som tilvender sig ens Venskab med sine Gaver, = gjöfvin.Flat. II, 35911; Sturl. I, 6932."},{"a":"gjáhamarr","b":"m","c":"gjáhamarr, m. = gjábakki, gjárbakki;svá hit síðarsta, at sól sé á gjáhamrienum vestra Grg. I, 4516; jvf Kaa- lund 1, 1115."},{"a":"gjald","b":"n","c":"gjald, n. 1) Udbetaling af hvad andre havetilgode, have at kræve eller vente. Grg. II,14210; seint gengr gjaldit (= greizlanOH. 1499); Fm. IV, 3294; lýsti fésök áhendr Rút - ok taldi 90 hundraða fjár,lýsti hann til gjalda ok útgreizlu Nj. 8 (156); til gjalz gefuar (dvs. gjafar) ok alzafræðes DN. I, 4789; vóru mælt gjöldá Þingvelli at miðju sumri; fœrði afhendi gjöldin H. Oddsson en við tókLeiðar-Ormr Sturl. I, 19930. 2) det hvormed der betales en hans Tilgode-havende; því er gjöf gjaldi betra atsína á hverr úlaunaða (dvs. derfor er gjöfbedre end gjald, at den, som faar gjöf, ikkehar givet eller gjort noget for at faa den),engi er launað, nema jammikit komi ígegn sem gefit var Gul. 1293; sér æ gjöftil gjalda (eller launa, medens derimod gjöf ydes uforskyldt, uden at derved opfyl-des nogen Forpligtelse eller betales nogen Gjæld, se Sturl. I, 2321 fgg under gjöf 1;jvf Flat. I, 40635 fgg; herom se ogsaa J.Grimm kleinere Schriften II, 17415 fggmed Anm.; M. A. Castréns Nordiskaresor ok forskningar I, 12119 &fgg. . I, 35024)Gísl. 285; gjaldi hann fullum gjöldumþat, er dœmt var OH. 8621; skal sátaka, er stolinn var, gjald fjár síns- at þrim gjöldum Gul. 260; tvenn-um gjöldum kvezt hann þeim gjaldaskyldu, er sítt höfðu látit Flat. II,51813; skal stefna sá, er á gripinn, umgortœki ok til gjalda tveðra slíkra,sem búar meta Grg. II, 1627. 3) hvad man skal, har at betale; greiddist alltmiklu verr gjald þat, er Finnar skyldugjalda Eg. 17 (3025); gjalda e-t í gjölddvs. betale noget for derved at afgjøre ens (e-s) Gjæld, DN. IV, 757 (se undergjalda 4); i Særdeleshed om a) Erstat-ning for tilføiet Forurettelse eller Tab: Gul. 179 fg; gjalda gjöld frændum (foren Mands Drab, jvf manngjöld) Gul.1653. 1683; skolu þeir gjalda gjöldumaptr frændum Gul. 1674; taka gjöldum konu Grg. II, 2310; full gjöld Gul.1733; hölf gjöld Gul. 1572. 1744. 1752.1792 fg; fyrir sakar skyldi niðr fallaþriðjungr gjalda Flat. II, 18036; gangaá gjöld eptir e-n dvs. kræve Godtgjørelsei ens Efterladenskaber? DN. XI, 10018;b) Betaling hvorved man frikjøber sigfra Plyndring: tók gjöld af mönnumen herjaði at öðrum kosti OH. 2231;fór allt austr fyrir Gautland ok herjaði,fékk hann þar stór gjöld af landinuFlat. I, 5310; leggja gjald á mennSturl. I, 23620. 2673. 4) Straf, hvor-ved man maa undgjælde for sine Gjer-ninger; gjald syndar (jvf syndagjald)Barl. 6431; pínsla gjald dvs. Straf sombestaar i pínslar Barl. 864; þá kenningkennu vér, er þeir létu oss, ok meðsömu ömbun, ef vér flytjum vel, meðsömum gjöldum ok, ef vér flytjum ílla,Sturl. I, 22414; veitti hann Sighvatimiklar átölur um þat, at hann -, oksegir, at hann mundi stór gjöld fyrirslíkt taka af guði Sturl. I, 34222; ekkiveraldar góz skal þér hjalpa, at þúhefir eigi full gjöld af mér Æf. 3823;heitandi grimmum gjöldum, ef hannvil eigi samþykkja henni Mar. 51218;kváðu hann skyldu taka gjöld á sjalf-um sér fyrir níð sítt Grett. 336. 5) Tab, Skade; eigi skyldi hans gjald vera,þó at týndist féit, en njóta, ef grœddistFlat. II, 7414; kann vara, at Ároniverði at þessu lítit gjald (dvs. at A. ikketaber stort derved) Bp. I, 6326; ef þútekr ílla konu, þá mun þat verða þíttgjald ok margra annarra Didr. 29624jvf 30212; auka skal sœmd þína, efþetta er svá, ella mun þér gjald atverða Nj. 86 (12622)."},{"a":"gjalda","b":"v","c":"gjalda, v. (geld, galt, goldinn) 1) tilbage-give en noget (e-m e-t), som man har tagetfra hem, faaet til Laans af ham, som hanhar tabt; felum vér yðr á hendi þannunga mann, at þér geymit hann í lífsveg ok gjaldit oss með andar ávextiPost. 4864; þorpkarlinn kallaði þegará Benedictum -: gjaltu mér son mínn!B. svaraði: veiztu, at eigi tók ek sonþínn frá þér; þorpkarlinn mælti: dauðrer hann, en þú kom ok reis hann afdauða Heilag. I, 1767 fgg (Leif. 11720);þú ert vinr guðs, af því gjalt mérson mínn, er nú andaðr Heilag. I,59017; jvf Post. 33120; geldr þér ennmeð miskunn, þó at þú týnir meðheimsku Heilag. I, 46818; gjalltu lík-ama önd hans, þá sem þú tók á brautHeilag. I, 17619; gjalda dauðum lífitaptr Post. 92535; þat eru allra landalög, at lán sé goldit, með láni er mérþessi heimr en eigi með gjöf Heilag.I, 44727; þat es rétt, at maðr gjaldiþat, es hann tekr frá öðrum, ok bœtigör óskil Elucid. 685; þat (dvs. helvíti)geldr, sem hann (nl. guð) býðr, þá,es þat gleypti Elucid. 5722. 2) erstatteen (e-m) Tabet af noget (e-t) ved enYdelse (e-u) derfor; gótt kaup var þat, erek keypta þik, þú munt nú vel gjaldaverð þítt í dag Vígagl. 2376; gjaldahauld 18 mörkum lögeyris; gjaldiskaða þann allan, er þeir gera Gul.1447 jvf 82 fg. 3) betale, lade en (e-m)undgjelde for det onde han har gjort (e-t); geld ek þat, er ílla er til míngert Nj. 83 (12819); skal ek þessi tíð-indi gjalda Bev. 21230; til þess atdómari várr nemi af oss reiði sína,þá er hann sér, at vér gjöldum osssjalfir glœpi vára ok iðrumst syndavárra Heilag. I, 3895; galt hann syndir(= hefndi synda Elucid. 1441) þá, erhann eyddi í orrostum þeim, er fyrir-létu rituð lög Elucid. 1444; skal ekgjalda þeim svá útrúleik sínn Flat.II, 63; þær sakir, er ek á at gjaldaÓlafi, Flat. II, 350; þeim var sín úham-ingja miklu íllo goldin OH. 23221 (Fm.V, 11310). 4) give en noget (e-m e-t),lade en faa noget, betale, yde, give frasig; gjalda e-m landaura, sakeyri OH.5621; Fm. VIII, 1742; konungr geldrþá margfalt lof guði fyrir þær jar-teignir Flat. I, 2616; jvf Heilag. II,38011; hann var til þess tekinn, athonum var verra til hjóna en öðrummönnum, ok galt nær engum mannikaup dvs. hvad han var bleven forligtmed ham om, Grett. 705; nú hefi ekgoldit þér nökkut fyrir (dvs. som Beta-ling, til Straf for) vangeymslu þínaHeilag. II, 14424; váru engar gersimarsvá miklar -, at Guðrúnu þótti eigiskapligt, at hón ætti, en galt þófjándskap Þorvaldi, er hann keyptieigi, hversu dýrar sem váru metnarLaxd. 34 (8715); eign þá, er vér guldumJuddardi móti fjárlut sínum DN. I,74; Þ. segir, at þessi jörð var goldiní gjöld eptir föður húsprœyu sínnarDN. IV, 757; ogsaa uden Nævnelse afPersonen, som faar det givne: sögðuþat makligra, at hann gyldi sjalfansik (dvs. at han paa, med sin egen Person fik undgjælde) fyrir svívirðing, er - Eb. 56 (10411); œrit hefir komit fyrir víg Bolla, er Helgi var Harðbeinssonfyrir goldinn, da man tog Hevn derforved at dræbe denne, Laxd. 71 (2059); þettalandamæri hafa Jæmtar ok Helsingjarhaldit síðan löndin váro bygð, okþeir goldit fyrir, hvárir sem á hafagengit NL. II, 4907; gjaldi hann fullumgjöldum þat, er dœmt var OH. 8620; váru þá goldnar sakir þær allar, okþeir guldu allir nökkut, er þar höfðuverit Sturl. I, 1718 fg; vil ek, at þúgjaldir skynsemd þínnar sýslu Kgs.17134; síðr (dvs. at ikke) þú Ásum öfundgjaldir Lok. 12; hann geldr þessamiskunn Heilag. I, 46816; allir vér,er nú gjöldum jákvæði til þess Fm.IV, 8716; gjalda samkvæði se under samkvæði; hann lét þá vandliga gætahans ok galt mikinn varhuga við (dvs.mod, til Gjengjæld for) svikum hansOH. 7318; vin sínom skal maðr vinrvera ok gjalda gjöf við gjöf, hlátr viðhlátri skyli h/av/lþar taka Hm. 41 (42). 5) bruge eller levere som Betalings-middel hvor en Gjæld skal afgjøres; ef kýr skal gjalda, þá skal gjalda eigiellri kú en átta vetra Gul. 2232; gjaldaeigi sverð í sakfé Gul. 22314; nú er féskilt þat, er í gjöld skal gjalda Gul.22320; galt hann gagl fyre (dvs. istedetfor)gás, grís fire gamalt svín OH. 8617;hann gaf eigi né galt, ok eigi sölumseldi Gul. 2544. 6) undgjælde for noget,for ens Skyld (mods. njóta) m. Gen. Heilag. I, 29219; Flat. II, 353; Didr.296; hann ætlaði, at hann mundi þessvíðarr koma, at hann mundi njóta föðursíns en gjalda Gísl. 7319; heldr geldrLeifr Þrándar en nýtr frá mér Fm.II, 11616; ogsaa med tilføiet Præp. at(jvf gd. Sk. L. 15, 1) ved hvilken man sandsynligvis har underforstaaet i DativBetegnelsen af det Tilfælde, den Lidelse,hvori eller hvorved en undgjælder fornoget (skjøndt man ogsaa kan finde dettetilføiet med en anden Præp. efter at,f. Ex. Helga hefir þú goldit at í þessuFld. I, 2829): ef þú geldr eigi annarraat Heilag. I, 62221; veit ek þat eigi,hvárt heldr er, at hann hefir sakir tilþess, eða skal hann hins gjalda, er ekhefi hann þar sett yfir varnað mínnOH. 1124 (Flat. II, 19819). 7) koste,med Prisen tilføiet i Akk. hvat geldrmalmrinn Mar. 95324; galt hvert pundkorns þrjá laupa smœrs DN. II, 1078;i denne Betydning med smœr, mjöl somSubjekt maa vistnok gjalda tages i Sæt-ningerne: galt þá halfa mörk smœr(dvs. da kostede Smøret en halv Mark?) DN. II, 466; þá er mörk geldr mjölRb. 13, 7, hvor man dog savner Angi-velsen af, hvor meget Smør eller Melbetaltes med 1 Mark, men samme maasuppleres med den Vægtenhed, der i Alm.anvendtes ved Opgaver af Prisen paade omhandlede Varer, og som Veiled-ning dertil kan vel tjene Varianten mjöl-pund til Rb. 13, 71 saa at det var 1Sk Mel som kostede 1 Mark. - MedPræp. eller Adv. af: gjalda e-t af dvs.udbetale tilfulde, Grett. 17622; Sturl. I,1717. - aptr: gjalda e-m e-t aptr 1) erstatte en den Skade, som er hamtilføiet, betale en Erstatning for hvadman har berøvet ham, med Erstatningentilføiet i Dativ: allan þann skaða,er görr er þar, skal sá gjalda aptr,sem menn meta, er upp lauk grinduGul. 833; honum mun þykkja, at þéreigit at gjalda aptr sendimenn hansmanngjöldum, þá er menn kalla, atþér munit hafa drepa látit Eg. 77(18525); gjalda hann aptr fullum gjöld-um Gul. 1572; nú vigr maðr ármannkonungs, þá skal gjalda hann aptr 15mörkum Gul. 1701 jvf 4 ; gjalda aptr 3mörkum þumalfingr Gul. 18014; færmaðr af því bana, þá gjaldi hanngjöldum aptr frændum hans Gul. 1722jvf 1673. 1763. 1732. 1742. 2) lade en faa Løn for sin (onde eller gode) Gjer-ning, med Lønnen tilføiet i Dativ: segirhvert vélræði honum var sett af óvinasínna hendi, ok lézt vilja, at þat yrðiaptr goldit (= at brátt gyldist Vígagl.1666) Vígagl. S. 1017 ; hón biðr hannlítillátliga sér heilsubót vinna, ok göf-ugr guðs játari veitir mildifullr beðnahluti - aptr gjaldandi fullri heilsu íalla staði Heilag. II, 12324. - upp:gjalda e-t upp dvs. udbetale, NL. I. 45519.- út: gjalda e-t út = gjalda e-t af,Sturl. I, 5214."},{"a":"gjaldandi","b":"m","c":"gjaldandi, m. (eg. Præs. Part.) Person somskal betale noget. Grg. II, 14210."},{"a":"gjalddagi","b":"m","c":"gjalddagi, m. Betalingstermin. Grg. II,337; Grág. 8221. 4338; gjalddagi á fénuskyldi vera fyrir búðardurum Hafliðaeðr fœra honum heim gjaldit á sumufénu Sturl. I, 3830."},{"a":"gjaldfang","b":"n","c":"gjaldfang, n. Erstatning af, Fyldestgjørelsefor Værdien. Sturl. I, 17136."},{"a":"gjaldgengr","b":"adj","c":"gjaldgengr, adj. gangbar som Betalings-middel. Flat. II, 30012."},{"a":"gjalding","b":"f","c":"gjalding, f. = gelding. Jkr. 364."},{"a":"gjaldkeri","b":"m","c":"gjaldkeri eller gjaldkyri, m. Kongens Om-budsmand i Kjøbstaden, som der havdeat opkræve hans Indtægter, holde til-børlig Orden og sørge for Restpleien (se P. A. Munch d. n. Folks Hist. II,990 fg. 1010). Fm. VI, 1219. 986; Frost.7, 819. 16, 210; Bjark. 133. 1021. 1725;Byl. 7, 1318. 174; DN. I, 715."},{"a":"gjaldkyri","b":"m","c":"gjaldkeri eller gjaldkyri, m. Kongens Om-budsmand i Kjøbstaden, som der havdeat opkræve hans Indtægter, holde til-børlig Orden og sørge for Restpleien (se P. A. Munch d. n. Folks Hist. II,990 fg. 1010). Fm. VI, 1219. 986; Frost.7, 819. 16, 210; Bjark. 133. 1021. 1725;Byl. 7, 1318. 174; DN. I, 715."},{"a":"gjaldskyldugr","b":"adj","c":"gjaldskyldugr, adj. skyldig at betale ennoget (e-m e-t). DN. I, 8006. XI, 1536."},{"a":"gjalfr","b":"n","c":"gjalfr, n. bragende Bevægelse? kunnu þeiratburðir at verða, annathvárt af vindumeða af afli gnýjanda gjalfrs, at þessaræðar eða holur (som antages at maattefindes i Islands Undergrund og staa iForbindelse med dets Kilder) verða fullaraf vindum svá mjök, at þær þoli eigiumbrot vindsins, ok kunnu þaðan af atkoma landskjalftar þeir enir miklu, erá því landi verða Kgs. 3419; jvf haf-gjalfr. Ordet gjenkjendes i jælv, somman i Lofoten (ifølge Prof. P. G. SchyttesOrdsamling trykt i Skand. Lit. SelskabsSkrifter 1807, 3die Aarg. II, Side 70)kalder \"de store Havbølgers eller Dynnin-gers heftige Trykkelse og Brydelse paaKlipperne, ligesom Bølgernes heftigeTræk fra Landet kaldes Dragsu\"; jvf gjelfuen P. Claussøn 3788; gjalv Aasen219 b5 fgg"},{"a":"gjalfrdýr","b":"n","c":"gjalfrdýr, n. poet. Skib. Hund. 1, 30."},{"a":"gjalfrljótr","b":"adj","c":"gjalfrljótr, adj. oprørt med hul, tung Sø-gang; om Havet: Kgs. 4414."},{"a":"gjalfrsamr","b":"adj","c":"gjalfrsamr, adj. snar, tilbøielig til, udsatfor at oprøres af Søgang. Kgs. 4411."},{"a":"gjalgran","b":"f","c":"gjalgran, f. Bestræbelse, Handling, hvor-ved en søger at skille en anden ved hansEiendom. Hænsn. 5 (&vl undandrátt-semi)."},{"a":"gjálífi","b":"n","c":"gjálífi, n. vellystigt Levnet, = gjólífi. Mar.18029; Heilag. II, 6827. 4711; Stj. 161&vl 9."},{"a":"gjalla","b":"v","c":"gjalla, v. (gell, gall, gollinn) give fra sig en klangfuld, stærk Lyd (jvf t. gellen);gullhringr mikill - glumraði við, erþeir ríða yfir hann; því gellr hannsvá hart, sagði H., at - Fld. I, 9123;strengr gellr ok er skotit öru Flat.II, 36226; jvf Fld. II, 1976; Fsk. 646;lúðr gall Mag.* 82; Haraldr stökk ílopt ok gall við Fm. VIII, 1714; grað-ungr tók at belja ok gjalla ákafligaFlat. I, 54510; om Ørn og Ravn: Hund.1, 1; Guðr. 2, 8; SE. II, 4617; Fsk.483; Fm. I, 13115; sækvikendi blásaeða gjalla SE. II, 4620; upers. œptihann svá hátt, at gall í skóginum Bev.23635; kvað Þorsteinn (í dyflizunni)svá hátt, at gall í múrnum Grett. 19522."},{"a":"gjallarhorn","b":"n","c":"gjallarhorn, n. forekommer som mytologiskNavn paa a) et Drikkehorn SE. I, 6821;b) en lúðr SE. I, 10015. 1907."},{"a":"gjallr","b":"adj","c":"gjallr, adj. 1) skarp, gjennemtrængende;om Lyd: gjallr grátr Sig. 3, 30. 2) skri-gende, skjærende, blank, om Farve: itgjalla gull Fafn. 9. 20."},{"a":"gjalp","b":"n","c":"gjalp, n. Praleri? Homil. 15738."},{"a":"gjalti","b":"uten ordklasse","c":"gjalti, forekommer ofte i Forbindelsen verða at gjalti dvs. blive sandsesløs,rasende; er hann sá, at þeir ofruðuvápnunum, glúpnaði hann ok hljópumfram ok í fjallit upp ok varð atgjalti Eb. 18 (2328); Lappir vildi bannaþeim yfirför, ok sá kraftr ok fjölkyngifylgði þeim Nór, at úvinir þeirra urðuat gjalti, þegar þeir heyrðu héropok sá vápnum brugðit, ok lögðu Lappirá flótta Flat. I, 21930 (Fld. II, 1818);hón (nl. Troldkvinden Ljót) kvaðst hafaætlat at snúa þar um landslagi öllu,en þér œrðist allir ok yrðit at gjaltieptir á vegum úti með villdýrum, oksvá mundi ok gengit hafa, ef þeirhefðit mik eigi fyrr sét, en ek yðrVatsd. 26 (439); urðu göngumenn næstaat gjalti (af Overraskelse og Forskræk-kelse) Gísl. 565 jvf 14215 ; stundum œptihón (nl. margýgrin) svá hátt upp, atmargir (af de Søfolk som vare i Nær-heden) urðu at gjalti ok hurfu firirþat aptr Flat. II, 2535; við allt samanþetta, þá varð hann (nl. Nero) þegarfelmsfullr ok vissi eigi, hvat hannskyldi at hafast, ok hljóp í braut fráöllu ríki sínu ok varð at gjalti, okvóru þeir menn, er síðast sá til, atdýr rifu hann í sundr (= lat. irruitin eum tremor et metus intolerabilis,et ita fugit, ut ulterius non appareret,extiterunt autem, qui dicerent, quodin silvis dum erraret fugiens ex frigorenimio, et fame diriguisset et a lupisesset devoratus Marcellus de actibusPetri et Pauli i J. A. Fabricii Cod.apocryph. N. T. III, 6539 fgg) Post.2008 jvf 31734. 38 ; Pr. 9114; annan draumkonungs réð hann til þess, at kon-ungrinn mundi verða at gjalti ok lifasem dýr eða fénaðr úti á skógum Pr.8321 (Daniel 4, 22, 29 fg (25, 32 fg). -Dette gjalti opfattes almindeligvis (se K. Maurer Die Bekehrung des norweg.Stammes II, 10523; jvf Fortalen tilhans Udgave af Þorskfirðinga saga S.35 og Th Möbius altnord. Glossar S. 147 under göltr) som Dativ af göltr,hvilket dog skulde hede gelti. SomDativ af göltr forekommer gjalti hellerikke ellers, og da paa den anden Side gelti aldrig eller neppe forekommer idenne Talemaade, er der Anledning tilTvil om Rigtigheden af nævnte Opfat-ning. Vistnok læses i det Afsnit afKongespeilet, som handler om Irland,efter H. Einarsens Udgave S. 113: þáer enn einn lutur, er undarligur manþikia um þá menn, er gelltir ero kall- aðir, en þessi er sök til, ef mennverða at giallti: þar sem lið kemursaman o. s. v., og i Kristiania UdgavenS. 27: þá er enn einn sá hlutr, erundarligr mun þykkja um menn þá,er geltir eru kallaðir, en þessi er söktil, ef menn verða at gelti o. s. v. Men ser man hen til de anførte Varianterog dermed sammenholder Brenners Ud-gave, S. 4333 fg; ledes man til Formod-ning om, at hverken geltir eller geltihar nogen Hjemmel i Haandskrifterne. Derhos synes det fortjene Opmærksom-hed, at paa intet af de anførte Steder,hvor Udtrykket verða at gjalti fore-kommer, findes noget, som viser, at detskal have Betydningen af at blive tilSvin. At det idetmindste oprindeligenhar havt en anden Betydning, synes manderimod at kunne slutte deraf, at deti Kongespeilet omtales som noget forIrland eiendommeligt, at menn verðaat gjalti, at der gives menn, er geltireru kallaðir, i Forbindelse med den Om-stændighed at der efter Windisch Irische Texte mit Wörterbuch S. 59022 fgg jvf 31713. 28 gives et irsk Ord geilt, som iBetydning svarer til eng. mad, wild(f. Ex. Scubne geilt dvs. den afsindige S.)og Plur. Nom. gealta dvs. eng. lunatics;noget som synes give god Anledning tilFormodning om, at man ikke alene igelt, Kgs. 2739 (Brenner 43 fg), menogsaa i det oftere forekommende gjaltihar et irsk Laanord, som dog maaske senerekan være opfattet eller tydet saaledessom om der, naar man brugte Udtrykketverða at gjalti, var Tale om at blivetil Svin (jvf verða svíngalinn Bárð.331), saa meget hellere som jo Fortællingeni det N. T. om Gergesenernes Svin(Matth. 8, 32 fg; Marc. 5, 12 fg; Luc.8, 31 fg) kan have givet Anledning dertil."},{"a":"gjár","b":"adv","c":"gjár eller gær, adv. kun i Forbindelsen ígjár (í gær) dvs. 1) igaar, lat. heri;ækki er hord æx þesser, er Olafuarmaghar min gaf mer j giar DN. I,26930; viðr gengr þu þi, at ek kom jgiaar til Finnins ok krafde ek þik DN.I. 3307; ekki er ek maðr svá úmerkr, atmér sé nú allt annat í hug en í gær- í þeim íþróttum, er þú nefndir tilí gear Flat. I, 46120; þú vart kendrí gear aftan af vísu þeirri, er þú kvattFlat. II, 37221; hvat vissi lagafrétt sú,er E. spurði í ger (= í gjár Flat. II,17031) OH. 874; þat var í gær-na Fm.VI, 2549; hversu vel þóttist þú leikavið konung þínn í gær Fm. VII, 1681;hér lá Halfreðr vandræðaskald í gærút undir Agðanes Gunl. 10 (2431). 2) imorgen, lat. cras; þótt skylim núeþa í gær deyja Hamd. 30; jvf Soph.Bugge i Zeitschrift für vergl. Sprach-forschung IV, 250 og NFkv. 323 Anm.;K. Gislason i AnO. 1867 S. 160-170. - Naar í gjár saaledes brugesbaade om den forbigangne og den til-kommende Tid, er det samme Tilfældemed í stað, þegar, næst, jvf lat. olim."},{"a":"gjárbakki","b":"m","c":"gjárbakki, m. = gjábakki. Nj. 139(2247); Pr. 4117; Bp. I, 2117."},{"a":"gjárbarmr","b":"m","c":"gjárbarmr, m. Randen af en gjá. Fld.III, 4147."},{"a":"gjárdagr","b":"m","c":"gjárdagr eller gjærdagr, m. den Dag somvar igaar; gjárdags = í gjár: gjár-dags at aptni tókum vér herbergi íeinum kastala Didr. 1029; E. reið brautgerdags OH. 8731; þat vitraði mérguð giærdags Heilag. I, 66121."},{"a":"gjarðari","b":"m","c":"gjarðari, m. Person som giver sig af medat lægge Baand (gjörð II) paa Kar.Rb. 2, 102."},{"a":"gjárkveld","b":"n","c":"gjárkveld eller gærkveld, n. GaarsdagensAften, sidstforledne Aften; sá hinn vándigaurr, er hér kom í gjárkveld, El. 9912;ek senda hann í gearkveldi (= í gær-kveld Fbr. 3321) inn í hús með veftFlat. II, 15038; hér lá hann í g/,e/rkveldeinskipa fyrir innan eyna Jómsv. 226."},{"a":"gjármunni","b":"m","c":"gjármunni, m. Gabet, Aabningen af engjá. Fld. III, 41524."},{"a":"gjarn","b":"adj","c":"gjarn, adj. 1) begjærlig efter noget; medPræp. á: vóru margir menn - gjarnirá líf Gizurar Sturl. II, 10230; þú ertgjarn á smásakar, en vil eigi taka viðþessu máli, er svá er brýnt Hrafnk.116; nú fór svá mörgum, at gjörn varhönd á venju, ok þat varð tamast, semí œskunni hafði numit Grett. 17417;med Præp. í: eigi em ek gjarn í ófriðSturl. II, 21120; med Præp. til: gjarntil fjár ok landa Fsk. 247; gjarn tilfriðarins OH. 905 (Flat. II, 17338);alþýðan er gjörn til nýjungarinnar Flat.II, 3628. 2) tilbøielig, villig til at følgemed en eller noget (e-m e-u); í þeirriför var með honum mart folk, semhonum var gjarnt Bp. II, 2731; þat erofgjarnt valdinu (dvs. det er noget, somkun altfor gjerne vil følge med Magten),at metnaðrinn spillir ok vil einn ölluráða Pr. 4273; ogsaa uden tilføiet Dat.i Betydningen: tilbøielig til at ske, sæd-vanlig: drifu nú þangat til menninir,sem gjarnt er, þá nökkut er til ný-næma Sturl. I, 39821."},{"a":"gjarna","b":"adv","c":"gjarna, adv. gjerne, med Begjærlighed, =gerna (jvf gjærna DN. VII, 96). Flat.I, 37410 (Fm. X, 28926; OT. 3033); Nj.38 (5710); Eg. 46 (9123); Kgs. Brenn. 652."},{"a":"gjarnan","b":"adv","c":"gjarnan, adv. d. s. El. 110 D1. 11822; Flat. III, 25223. 2572. 30130. 35618;Ingv. 14 (168 b6. 8)."},{"a":"gjarnara","b":"adv comp","c":"gjarnara, adv. comp. hellere. Stj. 19932;Mar. 10724; Troj. 34 (9620); DN. VIII, 140; Heilag. II, 8311; Post. 4991;Clar. 557."},{"a":"gjarnliga","b":"adv","c":"gjarnliga, adv. = gjarna. Pr. 3685;Homil. 11423."},{"a":"gjarnsamliga","b":"adv","c":"gjarnsamliga, adv. 1) med Begjærlighed; biðja g. Kgs. 517; Hom. 9823. 13735. 2) gjerne, = gjarna. Stj. 926; Ridd.1314; Barl. 184; El. 1102; gjarnsam-ligarr = gjarnara Mar. 111412."},{"a":"gjárskúti","b":"m","c":"gjárskúti, m. Fjeld som hænger ud overen Fordybning i Jordens Overflade. Bárð. 75; jvf gjáhamarr."},{"a":"gjó","b":"f","c":"gjó, f. vellystigt Levnet, = gjá 2. Kgs.9221 (Brenn. 11026)."},{"a":"gjóðr","b":"m","c":"gjóðr, m. (G. -s, A. Pl. -a) Gjo, Fiskegjo (gjur P. Claussön 38923), et Slags Ørn, falco haliaetus L. Barl. 1392; Didr. 9320; hvártveggi þeirra (Romulus ogRemus) skyldi sét hafa gjóða nökkoraeða vaka Pr. 38310 (hvor Livius lib. 1 c. 7kun har vultures svarende til gjóða eðavaka); = lat. vultur Heilag. II, 39613."},{"a":"gjöf","b":"f","c":"gjöf, f. (G. gjafar, N. Pl. gjafar & gjafir) 1) Gave, hvad der gives og man faaruforskyldt (se under gjald 2). DN. IV,21810; Bp. II, 2415; Flat. II, 4632; gjafireru yðr gefnar feðgum, ok verðit þérlítlir drengir af, ef þér launit öngu-, þér synir mínir áttut eina gjöfallir saman Nj. 44 (6815); hafa e-t atgjöf af e-m Ljósv. S. 2624 ; vin sínomskal maþr vinr vera ok gjalda gjöfviþ gjöf Hm. 41 (42) jvf 40 (41); gefastgjöfum dvs. give hinanden Gaver, DN.IV, 4677; skipta gjöfum við e-n Hm.43 (44); leiða e-n út, í brott með gjöfum Flat. II, 915. 1849; leysa e-n á brottmeð gjöfum Sturl. I, 3917 fg; ferr kon-ungr af veizlu með öngum gjöfumJómsv. 617; biðja e-n gjafar um e-t dvs.bede en om noget til Foræring Didr.185 jvf Hænsn. 5 (13712); um gjöf dvs.gratis, for intet, Post. 29323; H. mælti:ek mun gefa Þorgilsi átta kúgildifyrir metnoð hans ok virðing, ok kallaek gjöf en alls ekki gjald; ok skilr þatmeð þeim, at öðrum þótti fyrir ekkiat gjalda, en öðrum þótti betra lítitgjald fyrir sökina, en eiga gjöf atlauna, ok þótti þar hvárum sín virðingvið liggja, hvárt heldr væri kallat Sturl.I, 2331 fg (jvf gjaflauna); með guðs gjöf(= með guðs miskunn) Klm. 28117;skullo þau waræ saat ok alsaat vm altþet fioor skipte som þæim i millom warbede vm garð ok giof ok lausa peningheordhlaust ok æidhlaust DN. XI, 12617. 2) = tilgjöf? nú skal gjöf kono heimilvera, er til hennar var gefin, hverrsem skilnaðr þeirra verðr Gul. 541; 3) = kvenngjöf. Gul. 245 (jvf 221);Borg. 2, 12. 4) aandelig Begavelse; til náms var hann settr í œsku ok varmikillar gjafar Æf. 954; var einn dýr-um fremri, frábærrar gjafar guðs erendifram at bera Æf. 42 b21. 5) = bisk-upsgjöf, erkibiskupsgjöf? Bolt. 895. 6) Pl. gjafir, = gjafafé. DN. II, 2216.- Jvf. bekkjargjöf, fjórðungsgjöf, heim-angjöf, löggjöf, tilgjöf, tíundargjöf, vin-gjöf, yfirgjöf."},{"a":"gjöfir","b":"m","c":"gjöfir, m. = gjafi, gjafari? Alv. 4 (NFkv.129 b11. 18 fgg)."},{"a":"gjöfull","b":"adj","c":"gjöfull, adj. gavmild; gjöfull at gulliSig. 1, 7."},{"a":"gjöfvinr","b":"m","c":"gjöfvinr, m. = gjafvinr. Homil. 11439."},{"a":"gjögnum","b":"adv","c":"gjögnum, adv. = gegnum. Pamfil. 13124."},{"a":"gjögr","b":"f","c":"gjögr, f. (N. Pl. -rar) Fjeldkløft; skriðnarhón ok féllr í klifi nökkuru, rekr hanajafnskjótt fram at hamri nökkurumákafa háfum, þar er undir vóru gljúfrok gjögrar Bp. I, 20014."},{"a":"gjöldungr","b":"m","c":"gjöldungr, m. = geldingr (jvf gjalding).NGKr. 251."},{"a":"gjólífi","b":"n","c":"gjólífi, n. = gjálífi, gjó. Fm. VIII, 106&vl 2; Stj. 16124; Pr. 30616."},{"a":"gjólífismaðr","b":"m","c":"gjólífismaðr, m. Menneske som er tilbøieligt,hengivet til gjólífi. Fm. VIII, 238 &vl. "},{"a":"gjöll","b":"f","c":"gjöll, f. stærk, larmende Lyd (jvf gjalla);forekommer som Elvenavn, SE. I, 4010.1786. 57515; deraf gjallarbrú SE. I,1786. Jvf. gjallarhorn."},{"a":"gjölnar","b":"f pl","c":"gjölnar, f. pl. gjölnar heita granar hans(nl. Fenrisulvens) SE. II, 43210; jvfOH. 1593. 28318."},{"a":"gjölnir","b":"m","c":"gjölnir, m. et Slags Frisk. SE. I, 5802. II, 48029. 62335."},{"a":"gjölta","b":"v","c":"gjölta, v. (lt) = gjalla; þeir gjölltu semhundar. Fld. II, 62320; jvf Oxf. 196 b52 fgg"},{"a":"gjómaðr","b":"m","c":"gjómaðr, m. = gjólífismaðr. Barl. 1374. 7."},{"a":"gjör","b":"n","c":"gjör, n. Grums. Kgs. 32 &vl; jvf gjör-óttr."},{"a":"gjöra","b":"v","c":"gera eller gjöra, göra, ogsaa: gerva,görva, V. (Præt. gerði, gjörði, görði,Præt. Part. görðr, gerðr, gerr, gjörr,görr) 1) være sysselsat med noget, væreifærd med at gjøre noget, have nogetat bestille eller gjøre; hvat gera hús-karlar, kvað H.; hón svarar: Þ. ok O.fóru at heyi út í ey Dpl. 932; lifðuþau við þat, er hón gerði dvs. af hendesArbeide eller Virksomhed, Æf. 10024;einn bróðir má nær ekki gera annat,en standa við altarit ok taka við pen-ingum Mar. 104714. 2) gjøre, handle,bære sig ad, opføre sig paa en elleranden Maade, som angives ved et til-føiet Adverbium; hefir hvárttveggjaykkart opt gráliga gert til annarsNj. 45 (7115); vel skulum vér við yðrgera Flat. II, 13217; geri ek betr envert (er), er ek drep þik eigi Sturl. I,1316; gerit svá vel ok segit mér okleynit mik eigi Laxd. 71 (20425); geritnú svá vel - þiggit mítt heilræði Fm.VII, 15717; svá gerist, at - dvs. det gaarsaa til, det sker, at - : svá gerðist, athann kom sér í svá mikla vináttu viðþá Nj. 109 (1679); svá var gert, athann fór í tunnurnar Nj. 89 (13313);svá görr dvs. saadan: þá þótti eigilengr vera mega svá gört um fót hansSturl. I, 9914 (jvf 9734. 9911); þóttustallir vita, at eigi mundi só gurt (&vlsvá giort, svá búit) sjatna dvs. at detikke vilde blive derved, men at der vildekomme noget mere derefter, Nj. 93 (14129);ek vil engan mann bœta, ok verðamenn þat svá gört at hafa dvs. og derifaar man finde sig, Hrafnk. 910; efhann kemst þaðan, þá hafi hann svágört Gul. 2535. 9; á svá gört ofan dvs.desforuden, oven i Kjøbet: kvað A.hafa stolit frá sér gripunum ok baritá honum á. s. g. ofan Vem. 2846 jvfBp. I, 3783; Fld. I, 8529; at svá görvudvs. da, naar saa er, under saadanneOmstændigheder: höfu vér a. s. g. öngarnytjar fjárins Krók. 428; jvf Sig. 1,24. 40; OH. 20211; Eg. 32 (6429);með só guru d. s. Vígagl. 433; viðsó gört d. s. Flat. III, 34812; um sógört d. s. SE. II, 346; svá gört dvs. da, derpaa, da saa var gjort: byðr hann, atgolfit sé upp brotit, ok s. g. finnst þarþrjár hellur ok - Æf. 739. 3) udføre,tilveiebringe, lade noget ske, fremkommeeller komme tilsyne, præstere, yde, udrede;gerði hann þangat (nl. til Rómaborgar)för sína dvs. reiste han derhen, Heilag.I, 3131; ef hann gerir ferð sína heimaná frjádegi Eids. 1, 163; síðan ferr Þ.heim, en lítlu síðarr gera þau heim-ferð sína (dvs. give sig paa Hjemreisen)K. ok Gríma ok synir þeirra Laxd.37 (9912); í þessi nálægu borg varnökkurr maðr gerandi hit ljótasta lífmeð hverri úhœfu (= lat. vitam tur-pissimam per omne facinus ducens)Heilag. II, 30015; þessa gerð skal geraeptir feármagni, en þriggja pundasmeor skal í þessa gerð gera Gul.328 fg; þér skulur enga skatta nétolla gera meiri, en þér eigur atforno oss at gera DN. VI, 23814 fg;gera fulla, eina gerð DN. VI, 23843 fg;gera e-m reiðskjót DN. VI, 24845;gera leiðangr Gul. 2953. 29610. 298;Frost. 7, 814. 91. 101. 5. 1113 fgg; geratíund Grg. II, 2063. 17. 2073. 12; Gul. 82;Frost. 2, 181. 5; Eids. 1, 321; Borg. 1,111. 3. 5. 16; gera tíund sína Gul. 88;DN. V, 9514; skolo menn ost gera afmjölk þeirra allri, er - Frost. 2, 188;Rúmaskatt skal gera - hverr maðr- -, ok geri bæði karl ok konaFrost. 2, 201. 3; gera konungi skattFm. XI, 225 &vl 2; gera almoso sínaHom. 9825; eigi man hón (nl. jörðin)gefa né göra sínn ávöxt þann tíma, semþú hefir hana unnit Stj. 431. 4) gjørenoget, ved sin Gjerning eller Virksomhedfrembringe eller istandbringe noget, saaat det derved bliver til; hverr réð þérþetta it ílla verk at gera Draum.13220 (Anal. 1869); gera eld Flat. I,4318. 34136; Grág. 3213; nam hann -byrðar giorva Ríg. 9; gera hlass,klyfjar Borg. I, 1425 fg; gera laupHeilag. II, 61314; göra hús Jómsv.5523 (Jómsv.* 315); g. stofu Sturl. I,13721. 31625; g. jarðhús Dpl. 3411; g.kirkju Hítd. 391; Grág. 1516. 18; g. naustFrost. 7, 3; Gul. 3071 fg; g. skip Frost.7, 1 fg; g. lokhvílu Dpl. 272; g. gröfGrág. 153; g. kví Sturl. I, 30118; g.lögbók Fm. IX, 3319; görva nýmæliÍsl. 10 (178. 12); gera bréf Fm. IX, 2214;gera bú dvs. sætte Bo, Ríg. 20 (23); Grg.I, 1387; Eb. 15 (1710); Vígagl. 171; g.171; g. kol Grg. II, 11028; Ölk. 1512;g. öl, munngát Sturl. II, 1075; Bp. I,34018; var ek enn farin - til Geir-mundar görva drykkju Oddr. 29; g.graut Borg. I, 1432; gera veizlu Bp.I, 34016; geyrði hann boð til hennarBp. I, 56324; gerði fagnaðaröl í mótisyni sínum Flat. II, 341; gera erfi DN.VIII, 3644; g. brúðlaup se under detteOrd; g. seið Laxd. 37 (9914); geyrðuþeir sát fyrir Ljóti Bp. I, 65335; gerðufrið millim þeirra Bp. I, 2422; gera sættGrg. II, 19115. 17. 23; þeir hittust - okgörðu sætt sína OH. 8935; upers. gerire-t dvs. noget bliver til, fremkommer, op-staar: féll veðrit ok gerði logn Eg.60 (13311); gerði hinn mesta stormLaxd. 76 (21819); þá gerði veðr sváíllt, at - Bp. I, 242; gerþi síþan afdám eigi góþan dvs. deraf opstod enLugt, som ikke var god, Bp. I, 34019;laust roða á himinn ok svá á sólna,en áðr en létti, gerði myrkt sem umnótt OH. 21627; er veðr lægði okljóst gerði Eg. 57 (268); gerði þá stórtá firðinum Eg. 81 (1953); svá gerirmér þungt ok höfugt, at - Finb.7815; gerast, v. r. blive til, opstaa,fremkomme: þá gerðist hlátr mikill afheimamönnum dvs. brød Husfolket ud ien stor Latter, Nj. 8 (1530); gerðistmeð þeim hinn mesti félagskapr Eg.8 (1322); sá atburðr gerðist í upphafiríkis Ó. konungs, at 2 menn gerðustferðar sínnar Fm. X, 27921; síðangerðist (dvs. skede det) -, at menn tókuat byggja land þetta Fm. X, 32918. 5) bevirke, at der vederfares, tilfalderen noget, at han faar noget, paadrageeller tilføie en noget (e-m e-t); gerae-m kostinn dvs. lade en faa Partiet,faa hende til Ægte, Nj. 33 (498). 34(5111); ger mér gagn slíkt, er þú máttNj. 151 (2621); hann hefir gert osshvetvitna íllt Nj. 89 (13330) jvf 54(842); trauðr mun ek til vera at geraþér skaða Eg. 63 (14816); bjóðum vérsýslumönnum - at gera kórsbrœðrumrétt DN. IV, 6512 jvf 9010 ; fyrirþann góðvilja, er hón hefir mér gertPartalop. 4410; eigi veit ek nú, efsjá skal undan ganga, er oss hefir slíkaskömm gört Jómsv. 7627; jvf Nj. 58(9015); man hón gera okkr slíka sœmd,sem hón hefir heitit Nj. 3 (520); þat skol-um vér skilja, hversu skyldir vér eromat gera þakkir guði Hom. 895; jvf Bp. I,34830 (2312); Veorr við vélar vað gorðisér Hým. 21; gerði hón sér at þessuúgótt dvs. hun var misfornøiet dermed, Laxd. 34 (8710); D. lézk kunna at görahenni laug þá, er henni mundi batna,ef hón féngi staðizk Sturl. I, 30133 jvf 35;sigldi hann til heiðinna landa ok gerðisér mikit á hverju kaupi Mar. 8920;gera e-m til meins dvs. gjøre en Skade, Mar. 102714; gera e-m e-t d. s. baðhann at handtaka Lopt biskupssonen gera honum ekki (nl. íllt) Sturl.II, 134. 6) udrette, frugte, hjælpe, nytte (om et Menneskes Gjerning); hét hannþeim afarkostum -, ok gerði þat ekkiFlat. I, 37837; áttu þeir allan hlutí at semja með þeim, ok gáfu þeimtil samþykkis sín tuttugu hundruðhvárr þeirra, ok var þó sem ekki görðiSturl. II, 30234; allt mun þat ætlatfyrir, ok mun því ekki gera hugsanfyrir slíku at bera Sturl. I, 20718;ekki gerir at dylja dvs. der er ingenNytte, Hjælp i at nægte, Fbr. 10126;bæði var leitat til annarra heraðaok heima, ok görði eigi Band. 1123;gerir nú eigi at dvína við Klm. 38015;hvat gerir mér nú syrgja eða mœðamik miklum föstum Stj. 51818; jvfHeilag. II, 857; vér skulum ganga allirá vald jarlsins, því at oss gerir ekkiannat Nj. 154 (26717); Ragnhildr bannaðiþeim þetta opt, ok gerði henni þat ekkiFinb. 824; upers. meðan maðrinn gerirsvá, gerir engum (dvs. nytter det ingen) atbiðja fyrir honum Heilag. I, 68435;jvf Flat. I, 49018. 5659. 57118. 7) avle, gera barn (= byrja barn) se S.114 b37 fgg; hann gat ok gerði svámarga sonu af konu þeirri, er Reahét Barl. 1356; af henni gerði hannhinn fysta soninn SE. I, 5414; lá Þ.hjá mér ok gerði mér stúlku þessaFld. III, 39014. 8) udgjøre noget, beløbesig til noget; svá at 40 peningar gerðieyri veginn Grg. II, 1929; jvf Folkespr.to gange tie, elleve aa nie, da geretjau. 9) gjøre en til noget, med 2 Akku-sativer; tekr hann við honum - okgörir hann sínn heimamann Sturl. I,234; konungr þakkaði honum kvæðit- ok gjörði hann hirðmann sínn Gunl.7 (2234); gerir björninn sekjan Finb.2320; ef hón hefði bónda sínn einhlítangert Dpl. 915; margan mun þat gerahöfuðlausan Nj. 131 (20319); hafða ekþá enn œrit fjölmenni at gera slíkanþínn hlut, sem ek vilda Bp. I, 66419;g/,o/rþi varmt vatnit Heilag. II, 21638;gjörðu þeir þá bert, at - Flat. I, 6828;jvf Fm. VII, 1919; varð þat þá gjörtljóst fyrir mönnum, at - Eg. 71(16928); búkarlar gerðu sik svá digra,at - Bp. I, 71927; jvf Klm. 1976;upers. gerir e-t e-t dvs. en Ting blivernoget, til noget: hann gerði fölvan íandliti Vígagl. 798; sjá gerir úfœranVöls. 8912 (c. 4); gerast v. r. gjøre sigtil noget, vorde, blive noget: réðst hanntil ferðar með konungi ok gerðisthans maðr Flat. II, 18412: gerðist Þ.handgenginn konungi Eg. 8 (1316);hafnaði hann heimi þema - ok gerð-ist fyrirgangsmaðr um trúfylgju Hom.14628; nema hann gerðist skörungrfyrir þessu máli Eb. 27 (4410); geristA. við hann fleiri ok fleiri Finb. 1417;gerist hann íllr viðreignar Finb. 2322;um kveldit, er þeir gerðust vegmóðirHeilag. II, 5209; sem þau sögðu sumar(jarðir) úfrjálsar, en sumar öllungisstokklendi görðar DN. X, 4410; medPræt. Part. Akk. af et andet Verbumbruges gera saaledes, at denne For-bindelse kun betegner det samme somdette Verbum sat i samme Tempus&c. som det, hvori gera her forekom- mer, f. Ex. hann man holpinn geralýð sínn (= man hjalpa lýð sínum)Mar. 261; skjótt kjörit geri ek þat(= skjótt kýs ek þat) Flat. I, 34011;jvf gera e-n handtekinn, halshöggv-inn Gyð. 3912; Fbr. 5420; Fm. IX,488 &vl; er hann varð handtekinngerr Flat. II, 21117; upers. gerðist þámjök eptir leitat Fris. 31430. 10) frem-stille, forestille, behandle, omtale en Tingsaaledes som om den er noget, med 2Akkusativer; þú gerir þik góðan, þarsem (dvs. uagtet) þú hefir verit bæði þjófrok morðingi Nj. 48 (7418); skal ekekki gera þik líkan hversdagsmönnum,skal ek víst verða þér at liði öllu því,sem þú beiðir Nj. 149 (2588); ek gerðaþik sem mestan mann af öllu Nj. 50(7827); þá skaltu gera þik sem reiðastanNj. 136 (21624); var þat jafnt gjört,sár Þórðar - ok sár Þórodds Eb. 46(896); munu þat margir ætla, at hannmuni dýrstr gerr af þeim mönnum, erhér hafa látizt Nj. 146 (2507). 11) sendeafsted; hann gerði verkmenn í bygð-ina Flat. II, 3435; þeir sjalfir skyldueigi fara, en hverr þeirra skyldi geramann af hendi sínni, þann er - OH.12728; Ó. konungr gjörði lið sítt austrá Gautland OH. 17724; réðu þeir þáat gera hleypiflokk í Borgarfjörð Sturl.II, 1485; gerðu þeir - menn til allrahöfðingja - ok báðu liðveizlu Bp. I,6627; hann gerði fram fyrir sik Alfá njósn Flat. III, 1384; höfðu þeiráðr gert njósn ofan í Orkadal Hkr. 2455; ætluðu þeir at gera Önundinjósn um ferðir Egils Eg. 60 (13624);jvf 78 (18822); gjörði hann þegar mennfrá sér ok stefndi at sér liði, gjörðiorð jörlum sínum Eg. 52 (10331 fg); efhann (nl. prællinn, sveinninn) hleypr íbraut frá þeim, er hefir, þá skal hanngera boð þeim, er á Gul. 6914; einngamall maðr - er út gerr - til akr-verks í einn hvern stað Mar. 18814;gjörði bréf með þeim til jarlsins Post.25921; gera dóttur heiman dvs. bortgifteDatter med heimanfylgð, heimangerð,Grág. 1761 (jvf 17521); Band. 311;Fm. VII, 12116; gerast, v. r. give sigafsted, paa Vei, reise; tveir menn gerð-ust ferðar sínnar Fm. X, 27922; tókinn gamli karl nú klæði sín ok gerðistheiman Heilag. II, 5275; spurði, hverthann gerðist, en hann nefndi bœ einntil OH. 2446 jvf 13; jvf Ingv. 5 (151 b13);þá menn, er þangat gerðust til námsHeilag. II, 5275; gerðist einn haltrmaðr til fundar hins helga JohannisHeilag. II, 43919; brœðrnir héldu fram ferðinni, fundu einsetumann þann, erþeir gerðust til Heilag. II, 47317; opt-liga gjörðist jarl til Ribbunga okdrap menn af þeim Fm. IX, 312 &vl 5; bar svá til, at annarr bróðir -gerðist at finna hann (lat. veniret advisitandum eum) Heilag. II, 50017. 32;munu görast mik at finna (lat. advidendum med venturi sunt) Heilag.5151 (jvf 51431); ogsaa i fig. Betydning med følg. Infin. dvs. give sig ifærd med,give sig til at: eptir 3 daga gerðist hann at fara til konungs fundar Heilag.I, 59812; jvf Ingv. 5 (1532); gerðistmikill fjöldi munka at leita heilagsföður ok handtaka, ef þeir hitti .HeilagII, 520;7 ár var þatz Guðrún gorðizat deyja . 1, 1;Guðr er hón grátandigorðiz at segja . 15. ;Brot gjøre12)en Bestemmelse om noget, afgjøre hvor-ledes det skal blive eller gaa til mednoget, fastsætte noget som det, der skalblive Udslaget i en Sag eller hvormeddenne skal være af- og opgjort nú gerirB. fóðr til fjár Þóris (dvs. ), ok hugðist svá, at þó atbestemmer B.hvormeget Foder der skulde være tilThorers Fæalgjafta væri til alþingis, at þó mundiaf ganga 5 stakkar heys . 7Hænsn(138 jvf );71407 allt þat (er) vér gerð-um þeirra í millum -, skuldu þeirallir halda ok hafa . I, 595;DN17 jvfgera milli ; gerðu þeir brœðrS. 583 b24þá um víg Vatsfirðinga dvs. ,hvorledesdet skulde blive med Sagen om deresDrab, hvilken Afgjørelse den skulde faa . I, 316;Sturl11 jvf . 18 fg;Ölk11. 18. 36 gera e-m tvá kosti dvs. , . 88 (130);give en to Tingat vælge mellemNj28 gerae-m e-t dvs. : Helgi A. bauðtilkjende en noget, saa atdet skal tilfalde hamfé firir, ok varð þá Helgi Droplaugar-son einn at ráða, en hann gerði sérhundrað þeirra aura, er þá géngu ígjöld . 16;Dpl16 gerði hann mikit fésér til handa fyrir áverkann . 13 (16);Eb3síðan gerði konungr konuna (jvf fgg) til handa Þórði okS.5. 7 fg. 11 52317öll fé hennar . 17;Hítd13 ek geri hann( þrælinn) til handa þér . 51 (80);nl.Nj27gera e-t á hendr, á hönd e-m dvs. : þú skalt handsalapaa-lægge en noget som hans Skyld, som nogethan har at gjøremér sjalfdœmi fyrir þá hluti alla, erek vil gera á hendr þér . I, 664;Bp22ef sá maðr deyr, er gerð handsalaði,fyrr en gørt sé, þá skal gera á hönderfingja . II, 191;Grg11 især bruges gera ,om Fastsættelse af hvad der skalydes som Straf, Opreisning, Bøder,Erstatning for tilføiet Skade eller Uret: gera sekt dvs. sekr .med Straffen eller Erstatningen tilføiet iAkk. som Objektafsigeden Kjendelse, at en skal væreGrgI, 108 fgg;25 vilit þér nökkut heraðs-sektir gera eða útanferðir . 127Nj(189);2 vóru þá gjörvar miklar fésektir. 27 (45);Eb12 var heraðsfundr tillagðr ok teknir menn til gerðar -,en slíkt fégjald sem gert var, þá galtMörðr allt . 85 (120);Nj22 menn vórutil gerðar teknir ok lagðr til (nl.gerðar) fundr; ok vóru ger manngjöldfyrir víg Þráins . 94 (146);Nj1 hannseldi Hallsteini sjalfdœmi fyrir vígÞórarins, en hann gerði 2 hundruðsilfrs . 8 (56);Þorskf25 hann - ferrþegar á fund Glúms - ok býðr hon-um eindœmi, G. þiggr þat, ok gerirlítit fé . 18;Vígagl28 firir mál þettaskal fé gera en eigi mannsektir .Ölk18;20 gera e-n brott, í brott dvs. , . 1;ud-vise, forvise en, saa at han ikke læn-gere maa forblive paa sit tidligere Op-holdsstedKrók17 . 75;Finb19 gerae-n útan dvs. : Flosiforvise fra Islandvar ok gerr útan ok allir brennumenn. 146 (251). (e-n) hann ( guð) gerirNj1 lade en13)gjørenoget, m. Inf.nl.stundum andskota ok úvin réttindaok sanninda þat mæla, þó at eigi vil,er satt er ok rétt . 135;Barl26 mœðivár ok krankleiki gerir oss ei meiraat sinni yðr skrífa . VIII, 108;DN12 er þeim gerir skilja (dvs. ), at þeir mega nú ekki -upers.da dergives dem at forstaa, da de komme tilat forstaa. 169;Thom2 af því giörir þeim nú(dvs. ) af nýjoderved komme de nu tilsínn herra fast at harma . 275.Thom2, = gerast ); intr. fare afsted14)(se underNr. 11 þá gerði griðungrinn á móthenni . I, 345;Bp8 þá mæltu Þorbrands-synir, at þeir skuldu gjöra í mót þeimok láta þá eigi ná at koma í túnit. 44 (80);Eb27 eptir þat gera menn tilhans jafnan ok verðr hann eigi unninn. 23;Finb21 jafnan gerði jarl til Ribb-unga ok drap menn af þeim . IX,Fm312;13 görir Hákon til ok drepr ármannkonungs . 85;Mork19 svá fjölmennir semmenn gerðu á fund hans . 847;Post13 jvfgera til 8. gera forbundet med Infinitiv af15)et andet Verbum tjenertil enOmskrivning af dettes Tempus finitum ( do thun, ligesom endnu i Folkespr., jvf lignendeAnvendelse af eng.og nht.se ,Erasm. Alberini Dictionariumi Ud-drag vedHoffmann von Fallersleben V, 107-115;iWeimarisches Jahrbuch thü ich leiden . II,ogWeim. Jahrb240, 20hvormed der ogsaa kan sammen- gera . I, 1041 fg; .holdes hvad der om dette medens-tydige Verbums Anvendelse til Dannel-sen af de svage Verbers Præterita erbemærketDGr2G. d. dSpr. 881. 891; Bopp vergl. Grammatik§ 620 fg. 630); fylgði J. honum semþeir, er fastast gerðu honum fylgja(= fylgðu honum) . 413;Post10 núgerir konungr at sjá, at þar (&vl sérkonungr, hvar at) ríðr riddari Samson. 11;Didr11 þat má ek vel gera atsegja (&vl þat má ek vel segja) þér. 34;Partalop20 ekki geririsær i nægtende eller betingende Sætninger, f. Ex.hugr mínn hlægja við honum .Völs89 ();16c. 4 görir hann eigi koma .HeilagII, 597;19 gerðit hón hjúfra - semaðrar konur . 1, 1;Guðr né hann konokyssa gerði . 3, 4;Sig jvf . 25 (26).Am35 (37); margir höfðingjar hafa heimasetit ok gerðu eigi veita honum .Didr31;19 er engi giörir - við mik mæla. 316;Herv25 gerðu eigi aptr hverfa(&vl kómu eigi síðan) til konungshallar . 185;Post19 djákninn gerði eigifara . I, 225 jvf 227;Heilag91 eldr gørþieigi festask í húsino . I, 228;Heilag33 þágerstisk hugr hans ok gørþe hanneigi upp rísa ok lúta biskope .HeilagI, 567 (= 580);1732 þá, er trúðu á einnguþ ok gerðu eigi honum lúta . 19;Hb23kveykvor vóro lagþar undir mungátsefniok alt vandliga til búet, þá gerþi non(dvs. ekki) viþ taka, ok vóro kveykornarónýtar . I, 339 (9);Bp82 hann gerði sérekki nýta af fé bróður síns . 342;Post31hann geyrði við engom taka . I,Heilag567;24 gerir því síðr ganga, sem þeirnauðga hann meirr til at skunda .Thom254;24 svá beiþ hann sínnar lióssarkvánar, ef hanom koma gerþi . 5,Völef okkr goþ vm sk/av/p gerþi verþa. 3, 56 (58);Sig A. gerði eigi enn attrúa . 453;Post1 þeir gerðu hvergi atganga . I, 383;Heilag17 faðir hansgerði eigi at snúast frá villu .HeilagI, 577 (jvf fg);36556 29 hann gerði eigiat ganga í lag með þeim . I,Heilag597;34 hann gerir hanom eigi dómat festa . 268;Gul3 . 34 at, i de 5 sidst anførteExempler ogPartalop20gaar derforan Infinitiv etmedens dette iAlm. fattes. - Med Præp.á: gera1)á e-t dvs. : mantu gera þat fyrir mínn skuld,foretage sig noget, hvorved enPerson eller Ting lider Skade eller Over-lastat gera eigi á hluta Bjarnar á meðanþit erut hjá mér . 53 (jvf );Grett163310var Þ. henni reiðr ok vildi refsahenni; - Sigurðr bað henni friðar;- Þ. segir, at hón skal víti fyrirtaka, ok er S. sá, at búandi vill eigiheyra bœn hans, hleypr hann upp ok -;ok er Þ. sá, at hann vildi vígi verja,leizk honom - -, ok lét við berastat gera á hluta hennar, ok gaf hennifrið . 204;Mork25 jvf . 70;Vígl8 munuþeir, er á þær sættir gera, griðníð-ingjar heita . IX, 186. DN14 gera e-t2)á e-u dvs. : þú skalt öngva fáleika geravirke dertil, at noget kommerover en Ting, paa et Sted, og der kansees, følesá þér . 7 (14) &vl;Nj1 gera e-t á dvs.: fann ek hann -,fremføre noget, komme frem dermed, ladedet komme tilstedeok vildi hann engan ( kost) á gjöranl.at taka við mér . 36 (64);Eb16 gjörðuorð á (dvs. ), at þeir mundi eigisagde- . 9 (10);Eb9 gerir e-t á dvs.upers.: gerir á œði-noget fremkommer, opstaarveðr ok útsynning . 40 (80);Eg7 gerirá fyrir þeim hafvillur . 21;Finb6 drífugerir á mikla - - veðrit tekr atharðna ok gjörir á fjúk . I, 629;Bp15. 22 gerast á dvs. : varogsaaopkomme, blive tilveðr gótt ok gerðist á norrœnt . II,Sturl229;22 gerist á vindr . 15. - Ölk18af: gera e-t af e-u dvs. ,1)gjøre noget ud af enTing, saa at det bliver dens Udbytte, Frugt = gera e-t ur e-u 1: flá af fit af fremrafœti - ok gera af skó . 58;Gul6 gjörumvit okkr hér af gaman . I, 207;Sturl13 ekkiþykki mér undir, þótt hér gerist nökkutsöguligt af . I, 207;Sturl23 hvat undravarþ þess, er þetta görþisk af .Heilag II, 217. 29 gera e-t af e-u dvs. , = gera e-t ur e-u 2:2)gjøredet saaledes med en Ting, at den faaren vis Behandling, med en Sag at denfaar et vist Udfaldþú skalt - leggja höfuðit í kné keis-ara ok biðja hann af gera slíkt er hannvil . 40;Mag46 hvat skal ek gera afhestinum? ek kann hvártki hleypahonum né snúa . 67;El6 hvat hefir þú(guð!) gert af þeim dýrliga dreng, erhér var kominn at hjalpa oss . 37;El2hvat hefir þú gert af Gunnari .Njarðv254 (376);21 hér hafa þeir farit ok munSigmundr hér hafa hlaupit yfir, hvatsem þeir hafa af sér gört dvs. , . I,hvad Vei de saa end kunne have tagetFlat553;16 ekki er hér frá því sagt, hvatSveinn Búason lagði fyrir sik, hvárthann var með Eiríki eðr gjörði hannannat af sér . XI, 157 (. I,Fm22Flat203 fg);4 seg þú drauma þína, veramá, at vér gerim af nökkut dvs. , . 33 (82);at vifaa gjort noget ved dem, kommet efter hvad de betydeLaxd3 gjöraf drauminum slíkt, er þér sýnist lík-ligast, ok lát mik heyra . 2 (196);Gunl9váru gerð af því Magnúsi konungi lítil-ræði, at hann hafði þá at borði sínu oksuma at trúnaðarmönnum, er - .Fsk 129;5 tjáði Festus fyrir honum mál Pálspostola - ok bað hann leggja ráð til,hvat af ( máli) skyldi gera .nl.Post 262;20 þú munt áðr ráðit hafa at geraaf þessu máli, sem bezt gegnir .Nj 50 (78);16 hann hugsar nú, hvat tilráðs sé, görir þat af (dvs. ), at hann ferr til fundar viðlader det bliveResultatethinn munkinn . II, 505;Heilag12 emek nú biðjandi -, at þér gefit mérmeyna, herrann svaraði: eigi kann eksjá, at makligri maðr muni til fást -,ok þetta var af gört ok unnust þauallmikit . 86;Æf62 jvf . 44Laxd. R18(jvf . 60 ). LaxdS. 17516 gera mikit3)af sér dvs. , . 31 (368);udvise stor Dygtighed og Kraft, udmærke sig dervedHeið7. 304;Didr4 . I, 41;Fld14 . I, 158;SE3Böðvari þótti þar ok lítit gört af sér. II, 229. Sturl15 gera e-t af e-m dvs.4) (jvf gera 12): S.afpresse en noget, tvinge ham til atbetale, afstaa nogetgreiddi Þórði þá Valshamarseyjar, erhann hafði gört af Vigfúsi fyrir bjargirÁrons . I, 279;Sturl3 gerði Sverrirkonungr Hjaltland allt af Haraldi jarli. II, 519;Flat20 Rafn kvað hann mikitfé annat af sér hafa gert . 17Vatsd(30). 6 gera e-t af dvs. 5)gjøre noget (jvf afgerð), (við e-n): þúhvorved man forser ellerforbryder sig mod nogenmunt þat sjá kunna, - at ek hefiengan hlut af gert við þik . VII,Fm104 jvf VIII, 241;519 eigi hyggr hannat því, hvat hann gerir sjalfr af hverndag við guð . 76;Hom27 aldri gera svástórt höfðingjar af við hann, at eigigefi hann þegar upp þat allt, er þeir- . II, 254 (jvf . 132). Flat7OH3 6)gera e-t af = gera e-t at ráði, afmáli, fgg - se ovenfor L. 5 at: gera e-t1)at e-u dvs. : gera mikinn, góðan rómgjøre, foretage sig noget i An-ledning af eller med en Ting, en Sag,et Forholdat e-u . I, 57;Flat13 . 146 (250);Nj11af - þér finnit annan hvárm þeirraandaðan af manna völdum, þá göriþér ekki at honum fyrr, en ek kemtil . I, 23;Sturl14 : vér gerð-ogsaa uden tilføiet Dat. hvor denne kan underforstaaes ellersuppleres af Sammenhængenum honum ofraun, en hann gerði þateina at, er hann átti (dvs. ) . 137 (220);som han havde at gjøreNj23 svá fremiskulu þér orði á koma, er þér ætlitnökkut at at gera, ef yðvar er ílla leitat. 92 (139);Nj15 kallaði ónýtan dómþeirra ok allt þat, er þeir höfðu atgert . 185 (244);Nj11 sagði fyrir mönn- um sínum, hvat þeir skyldu at gera. 146 (244);Nj21 gera mikit at dvs. (): sögðu, atgjøremeget af et Foretagende, gjøre nogetsaaledes, at der bliver meget derafidetman af det foregaaende kan se, om hvil-ken Gjerning der er TaleSvartr hafði verit í Rauðaskriðum okhöggvit skóg ok gert mikit at .Nj36 (53);8 rœddi Ólafr við Þorbjörn, at hann vildi taka vöru af honum at láni okgera mikit at dvs. \"vöru\", , . 20vilde faa til Laans nogetaf hansog det megetLaxd(45);12 gera at e-uogsaa uden Objektdvs. : er hann hafði snimma uppgjøre ved en Ting hvad der udkræves,for at det kan blive bedre dermed, forat Skade eller Mangel kan afhjælpes,for at hvad som lider derunder kan bliverestaureretrisit á nekkverri nótt ok gorþi at ljósi. I, 231;Heilag39 hann skal at húsumgera svá, at eigi falli ofan . 96Grág3jvf ; slitnaði skóþvengr hans, ok207. 10tekr hann kníf ok gerir at skónum. 48 (74);Nj22 var talat um, hvárt D.mundi nökkut kunna at göra at sjúk-naði Hallberu . I, 301 jvf ;Sturl3230130 kannt þú nökkut gjöra at slíkummeinum . 75 (182);Eg25 ek gerða atbakverk Asvarðar . 88 (130);Nj7 hvílætr þú eigi gera at lýti frænda þíns() . II, 113;nl. den haremundede Thorgils SkardesLegemsfeilSturl7 læknir sá,er opt var vanr at gjöra at meinsemiGregorii . I, 383;Heilag24 ráð mun ektil kenna at gera at þessu meini .Mork70;36 má vera, at sjá vanmáttr þínnhaldist þrjá vetr, en ek mun kennaþér ráð, far þú upp til Húsafells oklát Brand Þórarinsson gera at þérdvs. , .tage dig under LægebehandlingHeilagI, 296. 35 gera e-t at e-u dvs. (jvf gera2)udøvenogen Indflydelse, have nogen Indvirk-ning paa en Ting eller Person6): H. tók hann ( Partalopa) hönd-nl.um ok lagði í hvílu, en P. mátti ekkiat (því) gera, því at megin hans varsem nýfœdds barns . 25;Partalop4mun þat þó svá aukanda fara um yðrasvívirðing, at þér munit ekki fá atgert fyrr, en þér leggit vandræði áykkr . 92 (139;Nj15 á þessi sætt værilítanda, ef ek ryfi eigi eið mínn viðkonung, ok mér væri unnt fullrarsœmdar fyrir atför þessa (), enmod Gissur,hvori jeg opfordres til at deltageeigi er mér Gizurr svá ástfolginn, ateigi mætta ek göra þat ( at geranl.þessa sætt at álitamáli) at mér .SturlII, 132;10 gera e-t at () dvs. ogsaauden til-føiet Dativudrette, bevirke noget: hann tók þat tré ok gróf með, ok mátti þó ekki at gera bæði sakirharðleiks jarðarinnar ok svá þess, erhann mœddist . I, 497 jvf ; þeir sóttu þá at húsunum, G.Heilag750836skaut út örum ok varðist vel, ok gátuþeir ekki at gert . 78 (115) jvf 129Nj3(). 145 ();199524223 slíkt gerir at,upers.er sölin etr, þyrstir æ þess at meirr. 81 (196). 3) gera e-t at e-m dvs.Eg21, = gera 5:paaføre, tilføie en nogetþar var fyrir Þ. kampi, ok heitaðistEyjolfr við hann, en ekki var at hon-um gert (= ekki var gert honum tilmeins) . II, 160 (jvf . II,Sturl20Sturl13 gera 5);4under en er hann fannengan þann þar, er hann vildi nökkutat gera, þá ræntu þeir kirkjuna .SturlII, 63;8 hríð gerði mikla atupers.þeim . 154 (267). Nj5 gera e-t at4)e-u dvs. , = gera gjøre en Ting til noget, anseden for, behandle den som, bruge dentil nogetmed 2 Akk. eller gera 9 & 10: hann drap sono sínaalla, hvern sem borinn var, ok gerðiat mat sér ok át síðan . 15;Hb23þann gerðu þeir heiðinn mann at guðisér . 16;Hb11 víg Atla hefi ek at segjaþér -, ok vil ek nú bjóða þér bótfyrir, ok skaltu gera sjalfr; N. mælti:þat höfum vér ætlat at láta okkr ekkiá greina, en þó man ek ekki gerahann at þræli . 38 (58 jvf fg);Nj2557 12ek vil miklu heldr vera lendr maðrhans, en heita konungr, ok væri annarrsamlendr við mik sá, er mik mættigera at þræli sér, ef hann vildi . 14Eg(27);18 hví munu vér eigi gera þettaþá at álitamálum . 5;Ljósv89 gerastat e-u dvs. : hvatkiblive, føre til nogeter maðr gørir þess at öðrum manni,er þar bløþir, er á kømr, ok skal sárlýsa, en ben, ef at bana (vígi . I,Grg148) gørist . 304. 20Grág7 gera e-t5)at e-u dvs. : þat munu allar þjóðir at orðumgjøre noget til Gjenstand fornogetgera (dvs. ), at - . 90 ();omtaleVöls21c. 5ef þér vilit gera málit at álitum, þávil ek, at þér gerit kostinn . 2 (3);Nj23var skjöldum skipat allt húsit umveggina ok svá fagrliga umbúizt, atsjalfr konungrinn gerði at ágætum dvs., . VII, 147. roste detFm24 gera sér6)mikit at um e-n dvs. , = gera sérgjøre meget af en,gjøre meget Væsen af en, sætte ham høit,sætte stor Pris paa hammikit um e-n (): svá mikitS. 584 b52gerðu menn sér at um hann ( Halfdannl.svarta) at þá er þat spurðist, at hannvar daurðr -, fóru ríkismenn af Rauma-ríki ok - ok beiddust allir at hafalíkit með sér . 38;Fris3 jvf . I,Bp824. 5 gerast at dvs. , = gerast í, gerast til: gerðist þat7)forefalde, indtræffe,skemjök at um jarl, at hann var úsiðugr umkvennafar . 126 (jvf . 163). -Fris35Hkr22 gera e-n brott dvs. (jvf gera e-n útan), . 1;brott:udvise, forviseenKrók17 .Finb75, gera 12. - 19se undereptir: gera1)eptir e-m dvs. , = gera boð eptirsende Bud efter en for athente ham til sige-m: er sóttin ók at henni fast, þá léthón gjöra eptir frændum sínum .HeilagI, 378;19 konungr gerði eptir liði sínu-, ok kom þat þá allt til hans .FmVIII, 68;20 M. geyrði eptir JörunniSnorradóttur til Ísafjarðar . I,Bp652 jvf ;2227 geyrði hann eptir hestinumok ætlaði at hafa í brott . I, 661;Bp11gerit eptir vatni því, er blezat hefirvin mínn Guðmundr prestr Arason .BpII, 19;4 frændr Bjarnar létu gera eptirlíki hans, ok var þat jarðat á Völlum. 69. Hítd13 gera eptir e-n (dauðan)2)dvs. útferð (jvf eptirgerð):udføre hvad der paaligger den dødesefterladte at gjøre med Hensyn til hansBegravelse ellerþakkaði (Sverrir konungr) fyrst kenni-mönnum sínn yfirsöng ok fagran for-mála, en allri alþýðu bœnahald okslíkar eptirgerðir, sem hverr nenntiframast at gera eptir sínn vin eðanaúng . VIII, 103. - um fram. - gera fyrirFm19framseunderfyrir:e-m dvs. : lítlu síðarr kom Ívarr út,ordne Tingene, Forholdene tilbedste for enok þótti ( honum) Þorfinnr ílla fyrirnl.sér gert () . VII,da han istedetfor at frembæreIvars Ærinde til Oddny, som denne øn-skede sig til Hustru, havde begjæret ogfaaet hende til sin egen HustruFm103;23 Jón var vel fjáreigandi ok áttiat öllu vel fyrir gört, var þá alltsnautt ok fátœkt, er þeir fóru á brott( rænt öllu því, er fyrir hönd-som havdeum var) . II, 169. Sturl30 gera sér2)fyrir dvs. (jvf gjera seg myket fyre gjøre sig Umage, BryderiFolkespr.Aasen221 a): nú skulu við gera okkr firir30sem minnst . 29. - Finb10gegn, ígegn: gera í gegn e-m dvs. :1)gjøre enimod, opføre sig saaledes, at det er iStrid med ens Vilje, mishager hamgjörði (G.) þá mart þat í gegn skap-ara sínum, er þá treystist hón varla,meðan pær lifðu allar systr .HeilagI, 379. 7 gera í gegn e-u dvs. : þeir vilja í gegn gjöra, at2)læggeHindringer i Veien for noget, søge at fore-bygge detRomani komi engu klódrepi á þá .Æf82. - eigi þarf orð at gera50hjá:hjá því, at sjalfan Grikkja konung blind-aði hann, jafnvel mátti nefna til þessgreifa einn hvern eða hertoga, ef þatþœtti sannara . 14;Mork27 jvf .FmVI, 168 \"orð\" - 5hvorer udeladt.í: gera e-t í e-u dvs. : gerir hann sik í blóði1)lade noget kommeind i en Tingeinu risans (), oksom han havde dræbtgengr til hests síns ok gerir hestinnallan blóðugan . 188 jvf &vl;Didr1gerit eigi hárit í blóði dvs. (jvf . 76; . I,lader ikke Haaretblive blodigtJómsv19Flat199), . 159;24Hkr19 gera sér e-t í hug,, . VIII,forestille sig, tænke sig nogetFm338;16 . 32;Partalop11 gera sér gótt íhug dvs. ,stille sig tilfreds, være vel tilmode . 62 (jvf );Gísl101491 gerði hann sér íhug at drepa jarl . 112. Frs14 ger-2)ast í dvs. , (= ger-forefalde, indtræffe, skeast at, gerast til): fari Þ. hingat tilbúðar mínnar, ok sjám hvat í gerist dvs., . 44 (74);hvorledes det vil gaaVatsd31 M.ferr á fund Hafliða ok segir honum, hvatí hafði görzt . I, 13;Sturl21 sögðu þeirkonungi, hvat í hafði görzt með þeimKnúti jarli . II, 116. - gera á milli e-rra dvs. : vilSturl24milli,á milli:afgjøreved sin Kjendelse den Tvist, Uenighed,som finder Sted mellem to Parterek bjóðast til at gera á milli yðvar. II, 133 jvf 133;Flat35 J. Sturlasonskyldi geyra milli þeirra Rafns okÞorvalds bæði um heimsókn ok alltþat, er honum þœtti geyrðar þurfa ímilli þeirra . I, 664;Bp35 vili þit nú,at ek göri í millum ykkar . 17;Hítd12jvf öngan orskurð vildi hann á millumþeirra gera . II, 76;Sturl25 . I,og seDN595 gera 12 fgg - gera á mót e-m 17underS. 579 b 30ámót, í mót:se under gera 17. - gera saman dvs.saman: (): vill þú gera saman rá vára .istandsættehvad som er itu eller beska-digetFlatII, 205 jvf . - - 95. 12or seur.til: gera til e-s dvs. 1)gjøre det fornødnefor at noget kan blive til eller komme iStand, gjøre Forberedelse til noget: Ö fór í skóg þann, er hann átti, okætlaði at brenna kol, sem hann gerði,- hann dvaldist þar nökkura daga okgerði til kola og brenndi síðan viðinn. 15. Ölk14 gera e-t til dvs. 2)tilberede: eigi höggvi menn þá teina efni né tilgeri, nema - . 2, 27;Frost11 hanngerði vel til vápn, Helgi D. bað hanngera til sverð sítt . 19;Dpl22 þá eigomenn at - gera mat til þann, er umhelgina þarf at hafa . 34 (.Grág10GrgI, 26);15 eigo konur at gera til nýt þá. 28 (. I, 23);Grág12Grg23 : bað hann Geir kjósa,om et slagteteller fældet Dyr, som skal flaaes ogsønderlemmeshvárt hann vildi drepa féit ok geratil -, eðr vill hann - . 27 (83 jvfHarð1083 fg);12. 17 jvf . 14 fg;Finb11 . 31;Hítd11. 24 (146). 25 (149). Flóam279 gera3)e-n til e-n veg dvs. : máttu þeir eigi sjá,behandle nogen paaen vis Maadehversu Þorvaldr ( Þjóstolfr borð skutunnar) var til görr, ensomhavdedræbt med et Øxehug i Hovedet og derpaaladet synke til Bunds med det Fartøi,hvori han var, efter at have sønder-huggethitt vissu þeir, at hann var dauðr .Nj 12 (19). 21 gera e-t til e-s dvs. (jvf gera e-t við e-n),4)gjørenoget imod en: jarl vildi engarved sin Virksomhed lade noget tilfaldeeller vederfares ensœmdar til hans gera . X, 43;Fm3þú hefir marga hluti til mín stórvelgjört . 63 (147);Eg16 fyrir svívirðingþá, er honum þótti gjör til sín .Sturl I, 301;12 gera til e-s : herra Julien gerðiogsaauden Objekt,med tilføiet Adv.sœmiliga til þeirra . 55. El12 gera5)e-t til dvs. , = leggjaudsige, udtale nogettil: látum þann fram segja, er veit,hvat satt er -, en þat er lögbók hinsheilaga Ólafs -, en ef ek skal geratil fyrir fram, hvat er hón segir mér-, þá segi ek - . IX, 331.Fm13 gera e-n til e-s dvs. : svá megu fleiri frændr6)gjøre en beret-tiget til nogetí ætt leiða ok til arfs gera . 58.Gul17 gera til e-s dvs. : þeim, er til ílls gerðu7)fortjene, forskylde nogetved sin Gjerningok til íllra luta þjónaðu, þá vísarhann með fjándanum til alls úfagnaðar. 33;Barl2 sálan ferr þann veg, erguð vil, ok mest eptir því, sem til ergert . 31;Barl26 aldregi gera höfð-ingjar svá stórt til við hann, at eigigefi hann þat allt upp, þegar er - . 132 (jvf gera af . II, 254);OH3Flat7vér skulum - taka þar slíkan dómhverr, sem hér hefir til gort .Hom 137;35 þeir gera sér til reiði guðs .Hom137;27 dróttinn várr, er oss keypti fráhelvíti með sínu helgu blóði, er Adam- hafði oss til gort með sínni úlýðni. 137. Hom7 gera til e-s dvs. ( gera 14);8)anfalde, overfalde ense þeir gera þá tilhans, er hann varar sízt -, ok berahann ofrliði . 85 ();Völs7c. 1 vilja synirÓsvífrs þegar gera til þeirra Kotkelsok sona hans . 36 (95);Laxd8 sömnuðuþeir liði ok gerðu til Magnúss . I,Bp653;19 konungr mælti: vér munumeignast land hans ok lausafé en ætlahonum lengd af jörðu (jvf fótr 2 ), ok kvaddi til ÞóriS.469 b-470 a5214ármann sínn at gjöra til hans . III,Flat433 (. 2). 29Pr29 gerast til e-s dvs. 9)give sig ifærd med, tage fat paa noget, som: kallar þá valda, erman vil gjørefyrst gerðust til áverka við aðra .Eb 10 (11);30 þessir menn hafa gjörzt tilsvá mikils stórræðis, er - . XI,Fm261;20 gjörðust menn ok ekki til þessat sitja yfir hlut hans . 69 (166);Eg21 gerast til þá gerðist tilogsaam. Inf.heiðinn konungr - at leggja undirsik Miklagarð . 92;Mar29 gerast : Gríms-medok og følgende Tempus finitumeyingr einn - gerðist til ok slóst átal við hana . 22. Ljósv50 gerast til10)dvs. , = gerast at,forefalde, indtræffe, skegerast er hann var 12 vetra gamall,í:þá gerþisk svá til, at - . X, 391Fm18(. 32);Ágr14 þá görþisk svá til ofsiþir,at - . X, 392 (. 34). - Fm18Ágr14um: gera um, at dvs. : vildu eigi brott1)ved sin Gjerning sørgefor, virke til at -fara fyrr en um væri gert, at þeirspyrði nökkut til svá valdra vársdróttins þjóna, sem þeir höfðu mist. 1058;Mar18 þar er um gjört -, atþenna mann fái þér hvorki pínt mjökné lítt . 607. Mar5 gera um mál2)dvs. (jvf gera 12 ), . 44 (74);som Voldgiftsmand afgjøre en Sag,afsige Kjendelse deriS.579 b33Vatsd2. 5 . 10 (11);Eb17. 56 (88). 123 (188);Nj142 . 68.Laxd. R2 : gjörir þá skjótt um við hann ok3)gjøre det forbi med noget, gjøre Endederpaadrepr hann . I, 141;Flat13 Sigmundr komat honum fyrstr ok gerði skjótt um viðhann . I, 351;Flat18 Rollant gerði í mótiþegar ok veitti honum þat, er bráðastgerði um, ok hjó af honum höfuð .Klm 430. 6 gera mikit, lítit um sik dvs.4): graðfé var úrígt okforholde sig urolig, rolig, vise en støiende,stilfærdig Opførselgerði mikit um sik . I, 545;Flat4Jósteinn ok hans menn gerðu mikitum sik ok höfðu náttleika með há-reysti . 22 (143 jvf 143);Flóam1927hann gerþi mikit um sik ok mælti tilkonungsmanna mörg hæþilig orð oksýndi á sik mikit gaman . X, 329;Fm1G. var - afburðarmaðr í vápnum okklæðum, ok gjörði um sik mikit, oknökkut sjalfhœlinn . 133;Grett5 sezthann í bœ með klerkum sínum okgerir lítit um sik . I, 93. Bp14 gera5)sér mikit, lítit um e-t dvs. ;bryde sigmeget, lidet om noget, meget eller lidetlægge Mærke til eller gjøre Væsen afnoget, skjænke det sin Opmærksomhed . 48 (jvf . 38 gera at 5);Hkr13Fris3underbóndinn segir, at hann ( hundrinn)nl.hefir manns mannvit; Ólafr gerþi sérþá mikit um, ok þótti ágæta griprvera hundrinn . X, 254;Fm16 svágerþu menn sér mikit um umrœðuum Ólaf konung, at menn vildu eigiheyra, at hann myndi fallit hafa .FmX, 364;16 F. kvaz (dvs. kvað sér) lítitgerast um hlaupandi menn (= kvaðat hann gerði sér lítit um )o. s. v.. 83;Finb21 þá sá Ölvir hnúfa Solveiguok gerði sér um títt; - - svá mikitgjörði Ö. sér um Solveigu, at hannlét af herförum . 2;Eg jvf kvað sértítt of ferðina . 100;Mork35 E. gjörðisér títt við Arinbjörn . 41 (82). -Eg5 gera um fram e-n dvs. : núum fram:over-gaa en, have Forrangen for enhöfum vér þann sénn, er langt gerirum fram (= &vl langt er um fram)þik í kurteisi ok yfirlitum . 49.Konr17- upp: gera upp dvs. :1)opføre, opbyggehann lét þegar um haustit taka ofanskála, ok varð upp gerr at vetri .Laxd69 (199);12 bœndr skulu gera upp húsþau öll, er konungr vildi hafa á bú-stöðum sínum . II, 370;Flat8 brutuniðr ker þat, sem nokkorom vetromáðr hofðo uppgort síra Petr ok þeir,sem - . IV, 114;DN18 braut þat ok annarr niðr, sem annarr görði upp. 67;Stj13 vildi hón láta gera upp stofusína . I, 137 jvf II, 195;Sturl175 umvárit er - þeim skipat til verks okskyldu gera upp stekka . I, 23.Sturl6 : eitt kveld - var myrkt í lopt-2)gjøre fuldfærdig, sætte i brugbarStandinu ok eigi upp görvar hvílurnar .SturlI, 299;33 má á þessom dögum - halmberja ok hjalpa svá búfé sínu, en eigikorn upp gera . 24 (JKrS. 35925&vl 1) jvf gjera upp AasenFolkespr.220 a. 47 gera e-n upp dvs. : elska þú eigi áleitni,3)rykke en opaf hans Stilling og saaledes gjøre hamforlegen, ulykkeligat eigi gerir þú þik upp (= lat.noli detrahere, deligere ne eradiceris). I, 51 ( fgg);Heilag11sePaulini vita s. Am-brosiiiAmbrosii ep. Mediol. de officiisministrorum ed. KrabingerS. 27 15þessu máli skal ek svá fast fylgja, athér skal ek lífit á leggja heldr, engera þik upp (= prævaricatoremlat.te facere, sePaulini vita s. Ambrosii ) ok svá mik í þögnc. 23 S. 127mínni . I, 38;Heilag22 skildi hann sikvesaliga veltan ok uppgörvan (= lat.miserabiliter supplantatum) . II,Heilag368;17. 34 ottumsk ek, at þú verðir yfir-kominn af þeim ok upp gjörr sakirmargra íllra hluta . 100;Post8 er ekfeginn kvámu þínni, en þó fegnari, efþú værir við tolf menn jafnliga - okþaðan af fleiri; öllum myndi beinivera veittr; en síðr værir þú upp görraf bráðungu fyrir úvinum þínum .Hítd34. - 32ur (or): gera e-t ur e-u1)= gera e-t af e-u 1: var hann () or jörðu görr . 138;nl.AdamHom9 geravín or vatni . 88;Hom32 nú er hannsamtengr Stephano í dýrð á himni,því at hann gerðisk sauðr or vargi. 75. Hom21 = gera e-t af e-u2)2: sendiþ þér mann til Laurentiuskirkju ok vitit, hvat gört sé or (dvs.) Tiburtio prestihvad der er blevet af. I, 245 (jvf . 37. 67;Heilag39El26. 254; . I, 553; .Njarðv21Flat16FmXI, 157 gera af 2);22under vili þérheyra draum mínn ok gera or nökkutdvs. , .give nogen Udtydning derafSturlI, 305 (jvf . 33; . 2 30LaxdGunlunder gera 2); jvf . 291. - geraFris27út:út dvs. : at al-udrede, præstere, betalemenningi fullum þá skal gera mannút at sjaunda nefi . 297;Gul1 þá erbiskup býðr reiða sína út at gera .DNIX, 186 (186 jvf ) - gera21. 26útan:e-n útan dvs. ,landsforvise fra Island. 146 gera 12. - Njse undervið: gera e-t við e-n = gera e-m e-t (1)segera 5); munu þit hvárki þessar skam-mar hefna, né annarrar, þótt við miksé gjör . 9;Dpl24 þat ræð ek Kot-keli at gera ekki til saka við miksíðan . 51 (80);Nj22 því gerði hann stygðvið erkibiskup . X, 98;Fm19 gera vel við e-n dvs. , .ogsaa medAdv.imod enÆf100. 36 gera e-t við e-t dvs. (jvf gera e-t af e-u 2): eigi veit2)gjøre nogetmed en Ting, undergive det en vis Behand-lingek hvat þeir hafa síðan við ( skatt-nl.inn) gjört, hvárt þeir hafa fengit kon-ungi eða þeir hafa hlaupit af landibrott með . 77 (185);Eg17 þá var umrœtt, hvat við þá ( handteknir ok bundnir)nl. Egil og hansMænd, der vareskyldi gera . 46 (90);Eg32 œrnar erusakir til við Egil, hvat sem ek lætgera við hann . 63 (148). Eg19 gera3)við e-u dvs. : eigived sin Gjerning søge athindre eller forebygge noget, saa at detikke sker eller gaar i Opfyldelsemátti Haraldr konungr at heldr gera viðdauða sínum, þótt hann væri allravitrastr ok ráðspakastr . II, 389;Flat34sagði úhœgt at gera við atkvæðum. 12 (23);Vatsd4 mikit er at Kjartanikveðit ok kyni hans, ok mun úhœgtvera at gera við forlögum þeirra .Laxd43 (126);5 en ef annars verðr auðit, þámun þat verða fram at koma, ok mun ekekki mega við því gera . 129 (198). -Nj19 gera Verbeter et Derivat af Adjektivet gerr, gorr görr (geyrr) ellerog harsom anført forskjellige Former, nemlig gerva, görva, gera, gora (göra, gjöra, geyra). geraI norske Haandskrifter er . 5. 9;den almindelige Form, som ogsaa tildelsfindes i gamle islandske Haandskrifter,f. Ex.Homil818 . I, 335 (3);Bp162. 57. 116. 120;Elucid1649 . I, 121;Grg8. 15. 17jvf gæra . IV, 58. 69. 82;DN13511. 99. 101;Elucid2018 gora, göra, gjöra,medens derimodpaa Island Formernegeyra have været de mest brugte, f. Ex. gora . I, 209;Heilag7 göra, gøra .Elucid62. 64. 78. 101. 105. 107.254182815. 17. 194. 22108. 114. 116. e2018. 2020Overensstemmendehermed er ogsaa Forholdet i Præs. Præt.og Imper.; saaledes forekommer der. 28. 82 fg . 259;Gul144126 . IV, 48.DN452. 72;118 . 10. 11 fg . 13. 21.Hom837161423. 27, . 8. 12;3. 1115men ogsaaHomil111. 122. 127. 128. 132 fg.Elucid411. 1414. 191 133; . I, 344 (17). 345 (18).Bp31222. 81. 8351 (26);2530 ö ø .derimodellerElucid69. 126. 128;121221 . I, 121;Grg20 .HeilagI, 209 fg (. 145 fg). gorr (görr),LeifSom Præt. Part. bruges Adjektivet vera gorr . 10. 11 fg. 82.f. Ex.Gul112583. 202 jvf . 259;3645 . 71;Hom9 .DNIV, 58. 63. 85. 86 a;1819 hversu vasheimr gorr . 56 jvf 78;Elucid2124 hversuvar hæimr gørr . 101;Elucid23 vas þargeor - kirkja . 8 jvf 69;Homil165þeim ollom (kirkjom) er síðan várogorvar . 10 jvf 14;Gul34 vér eromgorfer jafningjar engla . 70;Hom15 verðagorr . 22;Hom7 rangindi sem os værigor . IV, 72;DN9 ef hann hefir sínn lutgorvan (jvf gœrvan ) . 82;L. 3Gul21hefir sætt gorva . 214. 256;Gul44 hafþigorva iþron 7 daga fyr syndir sínar. I, 199;Heilag26 þeirrar fiskivéla(r), semþeir hafa gort . IV, 63;DN9 skaðasem herra biskup hafði gort þeim. IV, 49;DN9 vér höfum þá skipan ágort . IV, 58, jvf svá görr DN11under gera 2 gorðr, í silfriS. 577 a. Ved Siden heraf21forekommer dog ogsaaf. Ex.brendu, gyltu ok gorðu . IV, 457 fg;DN56 þat er gorzt hefir, hvat er í hefirderhosgorzk gerast . 68;som Perfectum afHom6. 43. - Mork16Om de forskjellige Formeraf dette Verbum findes BemærkningerafE. SieversiGöttinger gel. Anzeigen 1883 fggS. 55 "},{"a":"gjöra","b":"v","c":"gjöra, v. (rð) = gera, se dette Ord."},{"a":"gjörbœnn","b":"adj","c":"gjörbœnn, adj. paatrængende i at bede,begjære. Flat. II, 8019."},{"a":"gjörð","b":"f","c":"gerð ogsaa görð, gjörð, f. 1) Udførelse afet Arbeide, f. Ex. Bygning af Skib, Op-førelse af Hus. Frost. 7, 1. 32. 2) hvadder er forarbeidet, Stykke Arbeide. Bp.I, 8676. 3) Gjerning. Barl. 1358; Bp.I, 1082; Mar. 30312. 4) Bestemmelse omhvorledes der skal forholdes i et vistTilfælde; om biskoppelig Anordning: DN. IX, 18614; om Testamente: DN.II, 14318. 5) Voldgiftskjendelse, Afgi- velse deraf og Afgjørelse derved i enSag eller Tvist (jvf gera sátt Grág.2849 fg), = sáttargerð (Grág. 28419).Grág. 28510. 18 fg. 286; Nj. 12 (2125);Bp. I, 66437; Flat. II, 13310; taka,nefna menn til gerðar Grág. 28614;Nj. 94 (1465); Ljósv. 476; leggja málí gerð, í e-s gerð Eb. 27 (4510); Bp.I, 64430; Sturl. I, 849; gera gerð Sturl.I, 8332; segja upp gerð Vallalj. 10;lúka upp gerð d. s. Nj. 12 (221); Vatsd.29 (497). 6) hvad nogen efter afsagtKjendelse har at udrede; vil ek gefa þérupp alla gjörðina Sturl. II, 15219; þarsem hans gerðir skortir Bp. I, 7718. 7) Udredsel, Præstation, der paahvileren som Pligt, f. Ex. om Kost til þinga-menn: Gul. 329 fg; om Udredsel tilPrest i Jemteland: DN. V, 4318; omAfgifter til Kongen i Østerdalene: DN.VI, 23843 fg (jvf L. 14 fg); om leið-angr: gera gerð Gul. 29816; halda uppgerð d. s. Gul. 29812; Frost. 7, 8;þar er skip er í gerðum dvs. skal udredes, Gul. 29826; skora gerðir á hendr e-mdvs. ved Optagelse af Mandtal paalæggeen Forpligtelsen til en Udredsel, Frost.7, 87; fara or gerðum dvs. reise bort fra det Sted, hvor man hidtil har været for-pligtet til gerð, Gul. 29826; deyja orgerð dvs. ved Døden hindres fra at ud-rede gerð, Frost. 7, 815. 8) Maade,hvorpaa en bærer sig ad, hvorpaa nogetbliver gjort; eigi er þat þín gerð dvs.saaledes gjør ikke, pleier ikke du gjøre; Stj. 1209 (1 Mos. 19, 23); sú gjörðvar mönnum mjök tíð at hafa silki-bönd útan at hosum Fm. IV, 110;hón hafði - - klæði með slíkri gerð,sem aðrar amazones ero vanar at hafaAlex. 12114. 9) Plur. hvad der hørermed til ens Klædning, Bevæbning (jvf gervi); er Þ. sá gerðar hans, er hannhafði, bæði feld ok spjót Vígagl. 835;er leið sumarit, digraðist Þordís ígerðunum, en um haustit varð hón létt-ari í seli Bárð. 2417. 10) Gjæring, Gang;paa Øl: Bp. I, 339 fg. 3946; lét í ker-inu sem þá, er gerð væri í Ridd. 1701jvf 16939."},{"a":"gjörð","b":"f","c":"gjörð, f. (N. Pl. gjarðar og gjarðir), Gjord,Baand eller Bælte som omslutter, erlagt henover eller omkring et Legeme, enGjenstand, = gerð II (jvf ags. gyrd,gyrde Grein Sprachschatz der ags.Dichtung I, 536); ein gjörð lá um þveranhjalminn Klm. 17827 &vl; om Gjord,som omgiver, sammenholder de Staver,hvoraf et kerald er sammensat: gjarð-arar (skulu taka) fyrir hverja gjörð ágilker 15 peninga vegna, en á tuttuguaska kerald - - þá taki þar á fyrir3 gjarðir 5 peninga vegna Rb. 2, 1020;om Sadelgjord: slitnuðu stigreip okgjarðar (paa Hesten) Flov. 15812; þáskulut þit spretta gjörðunum hennar,skal Dagr þat gera ok láta sem hanngyrði hestinn Heið. 22 (33919); þarfhann ok um söðul at búa ramliga, athann sé - búinn með sterkum gjörðumok öllu öðru söðulreiði Kgs. 879; reið-skjóti hins halta manns var giorðr (dvs.gyrðr) med gjörð þeirri, er hinn helgiJ. hafði gert, en er hann var upphafiðr á reiðskjótann, þá námu fœtrnirgerðina Heilag. II, 43921 fgg; hann(dvs. hinn helgi J.) görði gyrðla eðagjarðir af palmlaufi Heilag. II, 43917.Jvf. undirgjörð söðuls Klm. 44017;brjóstgjörð Nornag. 6710; brjóstgjarðirStj. 3972; brjóstgjörð ok söðulgjarðirKlm. 44017 fg"},{"a":"gjörð","b":"f","c":"gjörð, f. = gerð I (S. 586 a) Bp. I,8215; Nj. 124 (18918); Mar. 3615. 36817."},{"a":"gjörfarinn","b":"adj","c":"gjörfarinn, adj. aldeles forkommen ellerafkræftet, saa at man ikke længere er iBesiddelse af nogen Kraft eller Dygtig- hed (jvf farinn 3), = gjörskekinn;gerast þeir þá allir gjörfarnir (dvs. aldeles ude af Stand til) at fást lengr í þeimþunga Post. 68423."},{"a":"gjörfugleikr","b":"m","c":"gjörfugleikr, m. Dygtighed; satt er þat,sem mælt er, at sítt er hvárt, gæfaeðr gjörfugleikr dvs. at Held og Dygtig-hed ere to forskjellige Ting, som ikkealtid følges ad, Grett. 828."},{"a":"gjörhugall","b":"adj","c":"gjörhugall, adj. særdeles agtpaagivende,opmærksom, omhyggelig. Eg. 4 (620)."},{"a":"gjörkolfr","b":"m","c":"gjörkolfr, m. Person som er rask til atfatte en Beslutning, til at foretage signoget; þó at ek görumk nökkut gjör-kolfr í þessu boði (dvs. Tilbud) Eb. 19(3056)."},{"a":"gjörla","b":"adv","c":"gerla eller görla, gjörla, adv. til Fuldkom-menhed; heyra, vita gerla Flat. I, 23727.II, 497; Hm. 30 (31)."},{"a":"gjörla","b":"adv","c":"gjörla, adv. se gerla."},{"a":"gjörning","b":"f","c":"gjörning, f. gjörninga-, gjörningar, gjörn-ingar-, gjörningr se görning o. s. v. "},{"a":"gjörningar","b":"f pl","c":"gerningar eller gjörningar, f. pl. Udøvelseaf Trolddom, Hexeri (jvf DM.3 984;Diez.2 I, 173 fg under fattizio). Borg.1, 168; Hom. 12228; Flat. I, 37331;Fm. V, 32612. X, 1365; Didr. 16515;Pr. 519."},{"a":"gjöróttr","b":"adj","c":"gjöróttr, adj. grumset; gjöróttr er drykkr-inn Völs. 1056 (c. 10); NFkv. 20218(P. A. Munchs Udg. af den ældre EddaS. 9717)."},{"a":"gjörr","b":"adj","c":"gerr eller görr, gjörr, adj. (N. Pl. gerviro. s. v.) 1) fuldkommen; svá hagr, at hannlagði á alt gjörva hönd Flat. I, 27518;Fld. III, 19516; vel at sér gerr Eg. 21(3829); Heið. 16 (3263); gerr at sér umallt, um alla hluti Nj. 34 (5110); Gísl.144; urðu allir á eitt sáttir -, at engimaðr hefði gervari at sér verit en S.Mork. 22122. 2) beredt, færdig; skuluðþess gjörvir Am. 55; gerr at bjóðaGuðr. II, 18; jvf Hamd. 11; Vsp. 24(NFkv. 5 b31)."},{"a":"gjörr","b":"adj","c":"gjörr, adj. = gerr, görr; se under gerr."},{"a":"gjörr","b":"adv comp","c":"gerr eller görr, gjörr, adv. comp. til størreFuldkommenhed (svarende til Posit. gerlaeller gerva) Grág. I, 1064; Grg. I, 1214.20914; Nj. 7 (1321); med Superl. gersteller görst, gjörst Am. 62 (66); Nj. 70(10928); Laxd. 54 (15914)."},{"a":"gjörr","b":"adv","c":"gjörr, adv. mere, = gerr (se dette Ord),gjörrmeirr. Mar. 29516. 31323."},{"a":"gjörrmeirr","b":"adv comp","c":"gjörrmeirr, adv. comp. svarende til Positiv gjörva, gerva eller gjörla, gerla; hafiþeir þá svá alla articulos uppkastaðaá bókfell, at því g. ok skjótara megikonungr undirstanda þeirra erendiRb. 25 (7717); at því g. viti hverr sínaskuldu við konungdóminn, Rb. 25 (7913);funnum vér þó g. eftirleitandi, at -DN. VII, 16612; at þér megir þessgjörmeirr undirstanda, með hverjumhætti - DN. VIII, 1386."},{"a":"gjörskekinn","b":"adj","c":"gjörskekinn, adj. = gjörfarinn (jvf sámaðr, er með öllu var yfirkominn,hefir ekki skekist í huginum Alex.14517) Post. 68436."},{"a":"gjörva","b":"adv","c":"gerva eller görva, gjörva, adv. (comp.gerr eller görr, gjörr, ogsaa gjörrmeirr;Superl. gerst eller görst, gjörst seunder gerr og gjörmeirr) tilfulde, aldeles,= gerla. Hm. 101 (102); Lok. 52;Am. 77 fg (80 fg); OH. 6233."},{"a":"gjörva","b":"adv","c":"gjörva, adv. = gerva, görva."},{"a":"gjörvallr","b":"adj","c":"gervallr eller görvallr, gjörvallr, adj. aluden Undtagelse. Hyndl. 40 (43); Hm.147 (146); Am. 44 (46); Kgs. 306; Fm.XI, 674. 1478; Heilag. II, 319."},{"a":"gjörvallr","b":"adj","c":"gjörvallr, adj. = gervallr, görvallr. Fm.VIII, 261 &vl 5."},{"a":"gjörvari","b":"m","c":"gervari eller gjörvari, m. Gjører; eigin-ligr gervari = lat. proprius auctorHeilag. II, 3524 (jvf 35133); þú ertmínn görvari ok skapari Klm. 2849;hverr er gjörvari syndar? Elucid. 1347."},{"a":"gjörvari","b":"m","c":"gjörvari, m. = gervari, görvari."},{"a":"gjörvi","b":"f","c":"gervi eller görvi, gjörvi, f. hvad en er iført,det hvormed en er udrustet, = búnaðr 2,gerð 9 (lapp. garvo; jvf gerr Am. 40);hefir brautinga gervi Hárb. 6; tók sérkarlmanns görvi Herv. 3142; jvf Flat.I, 3306; ríða þeir allir brott í kaup-manns gervi Flat. II, 12731; kraftr ergörvi hugar (= lat. virtus est animihabitus) Hom. 565."},{"a":"gjörvibúr","b":"n","c":"gervibúr eller gjörvibúr, n. Bod, Hus (búr)som bruges til Opbevaring af Klæder oghvad der hører til ens Udrustning; hannvar þar á laun í gjörfibúri Vatsd. 24(401); snýr Ormr þá - til gervibúrsok tekr reip - ok leysir af hagldirFlat. I, 52321."},{"a":"gjósa","b":"v","c":"gjósa, v. (gýs, gaus) bryde frem medVoldsomhed, især om hvad der strømmerud fra et mindre Rum og udbreder sigvidere (jvf geysa); gaus or honumspýja mikil Eg. 44 (8619); gaus upp grátrok gaulan Pr. 23411; jvf Bp. I, 3377(64); blóðit gaus or sárinu með mikillirás Str. 788; þar gaus upp stundum eldrNj. 131 (20417); jvf Grett. 376; svá semþar gjósi upp svartr reykr Kgs. 472."},{"a":"gjósæðr","b":"f","c":"gjósæðr, f. = lífæðr? taka e-m blóð ágjósæðinni Sturl. II, 8415."},{"a":"gjóta","b":"v","c":"gjóta, v. (gýt, gaut, gotinn) gyde, udgyde;m. Dat. Elucid. 1033; gjóta hrognumKgs. 1210; gjóta sínum sjónum harð-liga (= hvessa augun) Grett. 8518."},{"a":"glaða","b":"v","c":"glaða, v. (að) glæde, = gleðja. Hund.1, 44; Barl. 6027; Heilag. I, 4629;ústöðulig gleði heimsins, er mannglaðar um nökkura stund Hauksb. 97fol. 1."},{"a":"glaðan","b":"adv","c":"glaðan, adv. = glaðliga. Fm. XI, 11229."},{"a":"glaðan","b":"f","c":"glaðan, f. i sólarglaðan."},{"a":"gladel","b":"m","c":"gladel, m. Landse, Spyd (af lat. gladiolus),= glafel, glefja. Didr. 22130; El.1274."},{"a":"gladel","b":"n","c":"gladel, n. (ogsaa gladil, gladiel) d. s.Didr. 830. 221 &vl 18. 23711. 2917. 30515.3662; Laxd. 77 (22125)."},{"a":"glaðlátr","b":"adj","c":"glaðlátr, adj. munter, oprømt i sit ydreVæsen. Grett. 14827; Fld. III, 21914."},{"a":"glaðlífaðr","b":"adj","c":"glaðlífaðr, adj. letlivet, munter, lystig; glaðlífuð kona Æf. 632."},{"a":"glaðliga","b":"adv","c":"glaðliga, adv. med Glæde, paa en Maadesom vidner om Glæde, Tilfredshed. Nj.118 (17727); Flat. I, 9226; Fm. IX,2546. XI, 37623; Homil. 11439."},{"a":"glaðligr","b":"adj","c":"glaðligr, adj. 1) af Udseende som røber Glæde, Tilfredshed. Fm. VI, 3573;Heilag. I, 1245. 2) glædelig, behagelig.Thom. 1717; Heilag. II, 34811."},{"a":"glaðmæltr","b":"adj","c":"glaðmæltr, adj. livlig, oprømt i sin Tale.Flat. II, 10928; Gunhildr - var fullaf nndirhyggju, glaðmælt ok grimm-huguð Flat. I, 492."},{"a":"glaðning","b":"f","c":"glaðning, f. at en bliver glad, hvad dergjør en glad. Mar. 48726; Post. 65327;Thom. 3011. 3039."},{"a":"glaðr","b":"adj","c":"glaðr, adj. 1) lys, blank, skinnende, klar(ght. glat); sýndist hans hold glaðaraok hreinligra en þeirra líkamir, erfœðast mörgum krásum ok þvást íbaði eða laugu Heilag. I, 1208; guller æ því glaðara, sem þat prófastbetr í eldinum Bp. II, 14212; glaðarien gull Heilag. I, 70930; silfr gótt okglatt Æf. 85 b48; portlífis þyrnar upp-sniðnir með glöðu járni gylldrar mis-kunnar Heilag. II, 7219; glaðr örva-mælir Post. 5856; tunglit skein glattFld. III, 6224; jvf Heilag. I, 71225;vóru sumir (eldarnir) mjök brunnir,en sumir sem glaðastir Gísl. 12615;eldr svá glaðr með skíðaloga, at all-bjart var upp ok niðr Æf. 90165; brannljósit allglatt Konr. 5254; veðr varglatt, ok skein sólin á drekahöfuðinÞ.Jón 4716; þat ljós gaf svá glaðanveg, at þeir riðu rétt sem á dag Bp. II, 1097. 2) venlig i sin Optræden, lige-overfor sine Omgivelser; glaðr ok reifrskyli gumna hverr unz sínn biðr banaHm. 14 (15); snotrs manns hjarta verðrsjaldan glatt, ef sá er alsnotr, er áHm. 54 (55); Flosi var allra mannaglaðastr ok beztr heima at hitta Nj. 147 (25418); glaðr í máli Fm. VI, 5928;Heilag. II, 8122; gerði sik glaðan viðOdd í liðveizlu Sturl. II, 1884; A. gerðisik geysi glaðan Barl. 10935; Sigurðrkonungr hafði verit nökkut fár önd-verðan vetr, en nú var hann glaðr okspurall Fm. IV, 8224; H. var minnigr,glaðr, heilhugaðr, vitugr Fsk. 255; kon-ungr var jafnglaðr (for jafnan glaðr)ok margtalaðr við menn sína í ferðum,ok glaðr jafnan við þá, er nær honumvóru Flat. II, 32917; jvf Partalop. 2617; Gunnarr varð glaðr við þat Nj. 29 (428); jvf Flat. I, 4930. 3) = glað-ligr 2; þótti glaðara at tala við Helguen vera í starfi með kaupmönnumGunl. 5 (2129); margir hafa glaðandag af gózinu Æf. 85 b85. 4) glad,fornøiet, munter, lystig. Jomsv. 7230;Æf. 3415; kátr ok glaðr Klm. 3823. 7."},{"a":"glaðværi","b":"f","c":"glaðværi, f. Munterhed, Lystighed. Sturl. I, 20711. II, 10634."},{"a":"glaðværr","b":"adj","c":"glaðværr, adj. 1) munter, livlig, lystig,oprømt. Bp. II, 3215. 2) venlig, vel- villig; sýnist þetta boð hvárki glað-vært né góðrar trúar Bp. II, 8936."},{"a":"glæa","b":"v","c":"glæa, v. = gljá. Kgs. 5233."},{"a":"glær","b":"m","c":"glær, m. (G. -s) Sø, Hav, = sjár, sjór;i Talemaaderne kasta á glæ (= bera,kasta á sæ, se under sjár): ef fund várnberr saman ok takist orrosta, þá -hlífum oss fyrst ok gætum vápnavárra, at vér berim eigi á glæ eðakastim á sæ (= at vér kastim eigi áglæ til ónyts Fm. IV, 9615), en erfestist orrostan -, gørom þá sem harð-asta hríðna OH. 3836; en er S. greifikastaði á glæ orðum öllum þeim, erhann mælti við guðs mey (lat. cum-que omnis sermo ejus casso laboredeficeret) -: þá lét hann hana leiðafyrir dómstól sínn í annat sinn Heilag.I, 1629; F. spurði, hvat hann héti,hann sagði honum, at hann hét Alfr;hvaðan ertu? segir F.; A. sagði hon-um, at hann réði -; nú skal ek eigifleiri orðum á glæ kasta svá, at ekhafa ekki í mót; hverr er sá maðr,er svá er spurall? Finb. 273; Þ. kvaztekki mundu at því fara, hvárt B. leyfðieðr eigi, ok kvað vísu: Björn &c.;þat megi þér nú heyra segir B., atsú mannfýla vil enga sátt, eigi skalhann enn þessi vísu hafa á glæ kastat(nl. saa at han ikke faar Svar derpaa)Hítd. 5721; ogsaa hlaupa á glæ: skylduþeir undan víkja ok láta hina hlaupaá glæ (dvs. og ikke gjøre dem Modstand)en víkja síðan aptr ok vinna þeimslíkt íllt, sem þeir megu Alex. 18115."},{"a":"glæræði","b":"n","c":"glæræði, n. uheldigt Foretagende (jvfkasta, hlaupa a glæ; = glapræðiBand. 129). Band.* 520."},{"a":"glæsa","b":"v","c":"glæsa, v. (st) pryde, smykke med noget glimrende; þú hefir - glæst með líniþínn líkama Bp. II, 1023; mannlíkanmikit glæst allt með gulli ok silfriFlat. II, 1917. (OHm. 374)."},{"a":"glæsiliga","b":"adv","c":"glæsiliga, adv. glimrende; g. búinn Klm.4417."},{"a":"glæsiligr","b":"adj","c":"glæsiligr, adj. glimrende, blændende, =glysligr; skip glæsiligt Flat. II, 19328;allr búnaðr skipanna var hinn glæsi-ligsti OH. 16118; virðuligum verkumeru þeir gafgir (dvs. göfugir) ok glæsi-ligir Barl. 2134; glæsilig orð Flat. I,765. 37416; í orðum glæsiligr (= lat.sermone potens) Thom. 662. 23."},{"a":"glafel","b":"n","c":"glafel, n. = gladel. Didr. 107 fg. 30529."},{"a":"glam","b":"n","c":"glam eller glamm, n. Larm, Støi; breyttisá (nl. hlutr í skálinni), at glam varðaf Jómsv. 7230; hverja gegnir glam(&vl hlamm) þetta Fsk. 1938; sumirmenn gera með öllu rangt í guðs húsifara með glamm ok úspeki Hom. 6520;brutu þeir upp lásana ok hurðirnar meðmiklu glammi Pr. 35524; hann gékkþá inn ok gerði mikit glamm Finb.8516; vaknaði við glamm (= glaumL. 26) þeirra Heilag. I, 20938; heyraeigi gný ok glamm (= glaum Fris. 19824) til hersins Fm. VI, 15624; fyrirópi ok glammi Fm. VI, 32124 (Fris. 23031). - Jvf. áraglamm, orðaglamm,vápnaglam."},{"a":"glama","b":"v","c":"glama, v. samtale med en, især om høi- røstet, munter, livlig Samtale, oprin-delig vel støie, = glamra (jvf Folkespr.glama Aasen 225 b13; sv. glama Rietz196 a13 fgg). Hm. 30 (31)."},{"a":"glamm","b":"n","c":"glam eller glamm, n. Larm, Støi; breyttisá (nl. hlutr í skálinni), at glam varðaf Jómsv. 7230; hverja gegnir glam(&vl hlamm) þetta Fsk. 1938; sumirmenn gera með öllu rangt í guðs húsifara með glamm ok úspeki Hom. 6520;brutu þeir upp lásana ok hurðirnar meðmiklu glammi Pr. 35524; hann gékkþá inn ok gerði mikit glamm Finb.8516; vaknaði við glamm (= glaumL. 26) þeirra Heilag. I, 20938; heyraeigi gný ok glamm (= glaum Fris. 19824) til hersins Fm. VI, 15624; fyrirópi ok glammi Fm. VI, 32124 (Fris. 23031). - Jvf. áraglamm, orðaglamm,vápnaglam."},{"a":"glamra","b":"v","c":"glamra, v. larme, støie; var hlutrinn úkyrr í skálinni svá at glamraði við Flat. I, 1897; stendr skeljakarl upp - en glamraði mjök búnaði sínum Mag.* 719."},{"a":"glámsýni","b":"f","c":"glámsýni, f. Illusjon, at Tingene vise sig anderledes for ens Øine end de virke- ligen ere, = missýni. Ölk. 1934; gefre-m glámsýni (upers.) Sturl. I, 16927.Stj. 4017; Pr. 8218 (Anal.1 17828)Grett. 8626."},{"a":"glap","b":"n","c":"glap, n. Utilbørlighed (jvf glapna, glöp,glepja); venja kvámur sínar til glapa(&vl glaps) við konu Eb. 27 (3510).- Jvf. glöp."},{"a":"glapleikr","b":"m","c":"glapleikr, m. Feilspil, Feil hvori man gjørsig skyldig i Spil eller Leg. Mag. 11&vl 5."},{"a":"glapna","b":"v","c":"glapna, v. (að) fordærves, tage Skade, saa at man ikke mere har nogen Glæde ellerNytte deraf, = glepjast; sú er mérauðsæst úhamingja föður míns, hversuhonum glapnaði (glaptist Flat. II,26525; OH. 14524) sona eignin Fm. IV, 32122; glapnaði honum bæði heyrnok sýn Eg. 89 (22523); ríki hans hafðiáðr staðit með blóma - -, en þaðanfrá glapnaði (&vl minkaðist) þat alltHeilag. I, 30123."},{"a":"glappaskot","b":"n","c":"glappaskot, n. uheldigt Skud, Skud, hvor- med man forser sig; dertil regnes det, ef maðr skýtr yfir hús eða hafskipok lýstr annan mann Frost. 4, 28(NL. I, 15710 fg jvf 1678)."},{"a":"glappaverk","b":"v","c":"glappaverk, v. Gjerning hvorved man forser sig, gjør hvad man siden maa angre,Flóam. 34 (1608)."},{"a":"glapræði","b":"n","c":"glapræði, n. utilbørligt Forsæt, Foreta-gende. Band. 129."},{"a":"glapstigr","b":"m","c":"glapstigr, m. Afvei, som fører en derhen, hvor man ikke skulde komme; gangaglapstigu frá sönnu Stj. 30421."},{"a":"glaptefli","b":"n","c":"glaptefli, n. Feil som man begaar i Bræt-spil. Mag. 1147."},{"a":"glapvíg","b":"n","c":"glapvíg, n. utilbørligt Drab. Landn. 3,4 (18014)."},{"a":"glat","b":"n","c":"glat, n. Fordærvelse; glats oddviti (=lat. princeps perditionis) Heilag. II, 625."},{"a":"glata","b":"v","c":"glata, v. (að) 1) fordærve, tilintetgjøre,dræbe, m. Dat. Alex. 4218; hann glat-aði sjölfum sér í dauða Elucid. 6720;handaverk manna vóru, eigi guð, heldrtré ok steinar, ok fyrir því máttu kon-ungar glata þeim (Vulg. perdiderunteos) Stj. 64334 (1 Kong. 19, 18); glat-ast v. r. dvs. fortabes, gaa fortabt; glat-ast hverr frá guði, er hórdóm gerirElucid. 6718; glatast í eilífri fyrir-dœming Mar. 10787; glataðr dvs. for-tabt, Mar. 10874; Elucid. 1165. 2) tabe,miste, m. Dat. Kgs. 11434; Landsl. 9,121; Heilag. I, 20631. II, 2520. 35019;Mar. 118526; Leif. 3128. 575 fgg. -Jvf. tapa, týna."},{"a":"glatan","b":"f","c":"glatan, f. Fortabelse. Thom. 25220; Mar.1527; Post. 4847."},{"a":"glatsamligr","b":"adj","c":"glatsamligr, adj. forkrænkelig, forgjæn-gelig. Heilag. I, 40329. 40824."},{"a":"glatunshundr","b":"m","c":"glatunshundr, m.? þat (nl. Dyret hjassi)er skapt sem glatunshundr Fld. III,36519; kom þá glatunshundtík mikil uppá skipit, hún hafði stórar vígtennrFld. III, 2316."},{"a":"glaumr","b":"m","c":"glaumr, m. støiende Munterhed, Glæde.Guðr. 2, 29; Stj. 40021; Flat. I, 3129;Fm. VI, 4811; Barl. 108 &vl 9; Bp.II, 710. 1036; heldr hans gleði semeiginligum glaum Heilag. II, 35212."},{"a":"gleða","b":"f","c":"gleða, f. Glente, falco milvus L. (sv.glada, ags. glida, eng. glede). SE. II,48830; Anal.2 2495."},{"a":"gleði","b":"f","c":"gleði, f. 1) Munterhed, Fornøielse, Lystighed.Grett. 16431; Heilag. II, 3527. 12; riðu allirsamt með glaum ok gleði Fm. VI, 4812;ruddi fast til gleði Grett. 16324; var þámeð þeim glenzan ok gleði Sturl. II,23121; heldr jólin með hinum mesta prísok gleði Bær. 928; drukku með mikilligleði ok skemtan; - varð af þessuöllu saman hin mesta gleði Fm. IV,82 fg; gjörðist af þessu gleði mikilGrett. 16328; gleði Laxd. R. 6519 =skemtan Laxd. 71 (2046); var þar þágleði mikil Nj. 147 (25411); jvf Fm.VI, 6017; Grett. 16317; var - hávaða-maðr mikill ok hélt mjök til gleði Krók.113 fg; þikkir mönnum þat gótt tilgleði at drekka mörgum mönnum sam-an Flat. II, 18523; til himinríkis vistar,þar - er gleði ok gaman með guðisjölfum Hom. 677. 2) hvad der tjenertil Fornøielse, Behag, Moro; gleði lands-ins (dvs. at jörðin var hin fýsiligsta til-sýndar L. 17) Mar. 105427; hér er núglaumr mikill ok fjölmenni, ok vil ektil þess mæla, at þér takit upp nök-kura nýja gleði til skemtonar mönnumFlat. I, 1805; höfðu leika ok allskynsgleði Vatsd. 14 (2516). 3) Glæde. Heilag.II, 35212 (se under glaumr); sátu mennþar (nl. á Hegranesþingi) lengi á váritbæði yfir málum ok gleði Grett. 1637;gerðist þá mikill fagnaðr ok gleði íhjörtum kristinna manna Klm. 26318;með andligri gleði Mar. 77732 jvf10542 ; yðvart frelsi ok fagnaðr er mérgleði ok gaman Fm. VI, 4424."},{"a":"gleðibragð","b":"n","c":"gleðibragð, n. Udvortes, ydre Væsen ellerAdfærd som udtrykker Glæde. Fbr. 386;Nj. 79 (11822); Vígl. 8030; Æf. 3413."},{"a":"gleðibúnaðr","b":"m","c":"gleðibúnaðr, m. Glædesdragt, Klædningsom man er iført i sine glade Dage.Kgs. 1023 fg; Stj. 523."},{"a":"gleðidagr","b":"m","c":"gleðidagr, m. glad Dag, Dag paa hvilkenman er, kan blive glad; eiga fá gleði-daga héðan frá Grett. 1766."},{"a":"gleðifullr","b":"adj","c":"gleðifullr, adj. fuld af Munterhed og Lystig-hed; bóndason var kátr ok gleðifullrFlat. II, 33137."},{"a":"gleðihús","b":"n","c":"gleðihús, n. forekommer som Navn paa etSted i Jødeland, sandsynligvis det samme,som ogsaa kaldes gleðuhús: sá staðr varforðum kallaðr gleðihús (= qui PirgusStratonis dicebatur Hist. schol. 55438)Gyð. 6118; þessi Antigonus, sem hérríðr nú, skyldi í dag deyja í gleði-húsum (= qui hodie moriturus eratin Pirgo Stratonis Hist. schol. 55516)Gyð. 629."},{"a":"gleðikendr","b":"adj","c":"gleðikendr, adj. lidt oprømt; gleðikendraf drykk Stj. 4247."},{"a":"gleðiligr","b":"adj","c":"gleðiligr, adj. glædelig. Stj. 3313."},{"a":"gleðimaðr","b":"m","c":"gleðimaðr, m. Ynder af Munterhed ogLystighed. Fm. VI, 10428; Barl. 1488;Ljósv. 2235 fg; Vígagl. 1211; Grett.1635."},{"a":"gleðimót","b":"n","c":"gleðimót, n. = gleðibragð. Nj. 79 &vl Vígl. 8118."},{"a":"gleðiorð","b":"n","c":"gleðiorð, n. muntert, oprømt, lystigt Ord. Vígl. 892."},{"a":"gleðisöngr","b":"m","c":"gleðisöngr, m. Glædessang. Stj. 5020."},{"a":"gleðispell","b":"n","c":"gleðispell, n. Forstyrrelse af Glæde ellerMunterhed. Mag.* 2630."},{"a":"gleðistund","b":"f","c":"gleðistund, f. Glædestid. Vígl. 6615."},{"a":"gleðivín","b":"n","c":"gleðivín, n. Vin hvormed man holder, kanholde sig lystig; þá snerist fagnaðrsilfrs ok gleðivíns í mikinn harm Ingv.7 (158 b5)."},{"a":"gleðivist","b":"f","c":"gleðivist, f. muntert, lystigt Liv; hefir hérverit gleðivist mikil Ljósv. 2237."},{"a":"gleðja","b":"v","c":"gleðja, v. (gladdi) oplive, opmuntre. Fm.V, 496; Bær. 923; Flov. 17127; gleðjaharm e-s dvs. opmuntre en saaledes, athans Sorg formildes, stilles, Bp. II,10333; útreið þessa glöddu klerkar meðfögrum söngum Mag.* 532; gladdr afdrykk Fm. VI, 6012; gleðjast v. r. dvs.blive opmuntret, lystig, glad; en ervísan var kveðin ok - -, tóku mennmjök at gleðjast Flat. I, 40527; gleðj-ast í e-u dvs. glæde sig i, ved noget, Bp.II, 11323."},{"a":"gleðuhús","b":"n","c":"gleðuhús, n. Hus, Hjem, hvori gleða harsit Tilholdssted; í hebreo finsc gleþuhús,en gleþa gripr br/,o/þ (dvs. bráð) snarp-liga ok slítr Anal.2 2495; her sigtessandsynligvis ved gleðuhús til det sammeSted i Jødeland, som Gyð. 6118. 629kaldes gleðihús."},{"a":"glefja","b":"f","c":"glefja, f. Landse, Spyd, = gladel (gsv. glæfia, fr. glaive, eng. glave, mlat. glavea; se Diez2 II, 312; Höf. Leb. II, 214. 17718). Kgs. 8410."},{"a":"glefsa","b":"v","c":"glefsa, v. (st) glepse, snappe med Munden ved et hurtigt Bid; í þeirri svipanglefsir hann (dvs. fíllinn) í klæðin okslöngvir honum á bak sér Alex. 14420."},{"a":"glenna","b":"f","c":"glenna, f. Fjas, Spøg, = glens. Barl.10828. 1129; Thom. 23522; Hirðskrá 32&vl - Naar glenna forekommer somStadsnavn f. Ex. i Krákastaða s. DN.II, 197. V, 387. 423; i Ignabakka s.DN. II, 595. 700; i Idda s. DN. IV,954. V, 515; i Enindadal DN. IV, 737.V, 515; i Fróns Sogn paa Follo DN.IV, 747. X, 241; og flere andre Stedersom nævnes EJb. 674, kunde man tænkesig det brugt i denne Betydning paalignende Maade som gretta (jvf leik-vangr, leikvöllr); men sandsynligere erdet vel, at Ordet der har den Aasen225 a5 fgg for samme angivne Betydning."},{"a":"glens","b":"n","c":"glens, n. d. s. veittu hvárir öðrum íglensi háðulig orð ok athlár Flat. I,39713; taka glens fyrir alvöru Mag.*4318; hann brá á glens við hann dvs.han gav sig til at spøge, fjase med ham, Gísl. 521; verpandi á sína húsfrú blíðuglensi Mar. 28523."},{"a":"glensa","b":"v","c":"glensa, v. (að) fjase, spøge; Þ. tók í höndhenni ok glensaði við hana Sturl. II,1478; einn dag, er þeir glensuðu hjákerlingu ok sté annarr þeirra á fóthenni, þá varð kerling reið Fbr. 7125:hann gerði sér af gaman, glensandisvá millim sínna kompána Mar. 4968;vil hann eigi meirr styggva hana, útangráliga glensar undan, segir, at slíktmun eigi allt satt vera Mar. 27510;glensar með grá gamni á erkibiskup-inn Thom. 816."},{"a":"glensan","b":"f","c":"glensan, f. Fjasen, Spøgen. Sturl. II,23121."},{"a":"glensligr","b":"adj","c":"glensligr, adj. fjasende, spøgende; glens-ligt orð Fm. II, 182 &vl 5."},{"a":"glensmikill","b":"adj","c":"glensmikill, adj. fjasende, spøgefuld; omPerson: Stj. 60928; Fbr. 7123."},{"a":"glensugr","b":"adj","c":"glensugr, adj. d. s. Flat. II, 33137."},{"a":"glensyrði","b":"n","c":"glensyrði, n. spøgende Tale, Ord som ere talte i Lystighed; kann ek glensyrðumyðrum -, at þér talit margt kátligtþá er þér drekkit, ok má eigi þatallt marka Fld. III, 8019."},{"a":"glepja","b":"v","c":"glepja, v. (glapti) 1) bringe noget til atglippe, foraarsage at det med noget ikkebliver eller gaar saaledes som det skuldeeller man vilde (jvf glapna, afglapa);gerðu í móti helgum bókum ok vilduglepja (&vl niðr brjóta) hit sanna Post.19126; ef þeir gera eigi (sætt), eðrhvegi er þeir glepja Grág. 27912. 2801;glepja vörn, þingför e-s Grg. I, 698.17523; Grág. 34220; þerririnn glepstEb. 30 (536). 2) foranledige eller søgebevirket, at en forløber sig, ikke bærersig saaledes ad, som han skulde. Nj.22 (3326); især glepja konu dvs. forføreKvinde, søge at komme i utilbørligt For-hold til hende: þik glapþi at geði sveinninn hvíti, er þér sigli gaf ok þú lagðirl/,e/r yfir Lok. 20; jvf Fm. VI, 16328. VIII,3911; Eg. 79 (19017); Eb. 47 (9112);Sturl. I, 23228; Ávalda var lítit um, atH. glepti dóttur hans, en hann vildigipta honum Kolfinnu, H. vildi eigikvángast Fm. II, 716 (jvf Frs. 8731 fgg; Flat. I, 30336 fgg); men ogsaa glepjae-n frá drykkju dvs. drage en bort fraDeltagelse i Drikkelag, Mag. 2212."},{"a":"gler","b":"n","c":"gler, n. 1) Glas (ght. glas, ags. glæs).Sigdrif. 17; Kgs. 9022; Fm. XI, 27626;Hom. 171; bresta í gleri dvs. itu, Hým. 29 &vl (NFkv. 110 a Anm.); er grjótþat at gleri vorðit Hyndl. 10; mikitsvell var hlaupit upp ok hált sem glerNj. 93 (1444). 2) Speil (jvf gleríss,gullgler). Æf. 4750 fg. 58. 64. 76."},{"a":"glerbikarr","b":"m","c":"glerbikarr, m. Glasbæger. Heilag. II, 9120."},{"a":"glergluggi","b":"m","c":"glergluggi, m. Glasvindue (lat. fenestravitrea DN. X, 1018; jvf Fm. XI, 27626).DN. I, 23317. IV, 60115; Bp. I, 1312;Trist. 11 (623); EJb. 56417."},{"a":"glergluggr","b":"m","c":"glergluggr, m. d. s. DI. I, 40732. Sturl.I, 23230; Fld. Suðrl. 16913 fg"},{"a":"glerhiminn","b":"m","c":"glerhiminn, m. Himmel, Hvælving af Glas. Mag. 30 fgg; Mag.* 96 fgg; Post.72523 (Hom. 17420; Heilag. II, 5418)."},{"a":"gleríss","b":"m","c":"gleríss, m. blank Is, Speilis (jvf gull-gler og háll sem gler, se under gler).Stj. 1213."},{"a":"glerkalikr","b":"m","c":"glerkalikr, m. Kalk, Bæger af Glas. Hom.20417."},{"a":"glerker","b":"n","c":"glerker, n. Kar af Glas, Glaskar. Barl.745; Didr. 164 &vl; Heilag. I, 13813.64912."},{"a":"glerpottr","b":"m","c":"glerpottr, m. Glaskar, Glaspotte. Didr.1645 fg"},{"a":"glersteinn","b":"m","c":"glersteinn, m. Sten, Perle som er gjortaf Glas. SE. I, 33420."},{"a":"glerstofa","b":"f","c":"glerstofa, f. Stue med Glasvindue; somNom. Propr. DN. II, 6820. Jvf. domusvitriaria C. W. Pauli Lübeckische Zu-stände I, 20023. 27. 20123."},{"a":"glertala","b":"f","c":"glertala, f. Glasperle. Karlsefn. 3 (1066)."},{"a":"glett","b":"n","c":"glett, n. alt hvormed man søger at for- trædige eller opirre en, Drilleri, især omsmaa Angreb hvorved man foruroligerFienden uden at lade det komme til al-vorligt Sammenstød; fara, ganga, ríðaí glett við e-n Flat. I, 14130; Stj. 36427; Sturl. I, 24118; þeir létu vakkavið skipin ok höfðu nökkut svá í glettFm. VIII, 2897."},{"a":"gletta","b":"f","c":"gletta, f. d. s. gera e-t til glettu við e-nFm. II, 95; jvf glettuatsókn."},{"a":"glettast","b":"v r","c":"glettast, v. r. (tt) give sig i Kast med, tage fat paa nogen (við e-n) for at fortræ-dige ham, uden derved at tilsigte noget mere. Flat. I, 3964; Grett. 5114; isærom Anfald i Krig: Fm. VI, 15117. VII,4920; hefir engi gletzt við bók mínasíðan ek gékk Bp. II, 21414."},{"a":"glettiliga","b":"adv","c":"glettiliga, adv. paa en harcellerende Maade.Fm. II, 1319."},{"a":"gletting","b":"f","c":"gletting, f. = glett, gletta; eiga glett-ingar við e-n Æf. 90234."},{"a":"glettingaratsókn","b":"f","c":"glettingaratsókn, f. skrømtet Angreb, =glettuatsókn. Bp. I, 51924."},{"a":"glettingr","b":"m","c":"glettingr, m. = glett, gletta; þeir skyldusœkja at virkinu gletting þann dvs. deskulde paa Skrømt gjøre et Angreb mod Befæstningen. Flat. I, 1467."},{"a":"glettingsbára","b":"f","c":"glettingsbára, f. Bølge der fortrædiger udenat udsætte for alvorlig Fare. Vígl. 639."},{"a":"glettinn","b":"adj","c":"glettinn, adj. drillende, harcellerende. Frs. 1643."},{"a":"glettivættr","b":"f","c":"glettivættr, f. drillende, fortrædigende, har-cellerende Væsen (jvf Flat. I, 3964).Fld. II, 11128."},{"a":"glettni","b":"f","c":"glettni, f. = glett; eiga glettni við e-nSturl. I, 538."},{"a":"glettuatsókn","b":"f","c":"glettuatsókn, f. = glettingaratsókn, mods.djarflig atganga Fm. X, 1414."},{"a":"glettunarmaðr","b":"m","c":"glettunarmaðr, m. Person som man udenFare kan fortrædige, harcellere. Nj. 70 (1052) &vl"},{"a":"gleyfr","b":"n","c":"gleyfr, n. = gljúfr. Barl. 14910 jvf &vl"},{"a":"gleyma","b":"v","c":"gleyma, v. (md) 1) holde sig lystig, overgive sig til støiende Munterhed (glaumr) ; þeirgleymdu þar yfir (nl. over Hesten, som var bragt ind i Troja) Trój. 34 (9427);þú telr oss œra vera, er vér gleymumeða hlæjum með gálausum mönnumHeilag. I, 28712. 2) lade uænset, over-give til Forglemmelse; m. Gen. OHm.12215; Stj. 781; m. Dat. Str 222; Leif. 2810; Bær. 10313; Bev. 24859; Bp. II,17216; Kgs. 16215; Barl. 716. 564; Fm. XI, 23525; Ridd. 8113 jvf &vl; gleymae-u eptir dvs. glemme noget efter sig ved sinBortgang, forsømme at medtage det, Bev. 21631; gleyma sik sjalfan (&vlsjalfum sér) dvs. forsømme Omsorgen for sin egen Velfærd, Klm. 52413 (jvf &vl);m. Inf. forsømme, Landsl. 3, 427; Byl. 3, 428; Bev. 25046; Kgs. 16218."},{"a":"gleymd","b":"f","c":"gleymd, f. Glemsel. Heilag. I, 46214."},{"a":"gleyming","b":"f","c":"gleyming, f. Uagtsomhed, Glemsel, Letsin-dighed. Barl. 13030; Stj. 2121."},{"a":"gleymingr","b":"m","c":"gleymingr, m. jublende Lystighed, = glaumr.Heilag. I, 4518."},{"a":"gleymisamligr","b":"adj","c":"gleymisamligr, adj. = gleymsamligr.Kgs. 626 (Brenn. 11516)."},{"a":"gleymr","b":"adj","c":"gleymr, adj. glad, fornøiet, se allgleymr."},{"a":"gleymsamligr","b":"adj","c":"gleymsamligr, adj. uagtsom, glemsom, =gleymisamligr; gleymsamlig úrœktKgs. 96 &vl 2."},{"a":"gleymska","b":"f","c":"gleymska, f. Uagtsomhed, Glemsomhed,Letsindighed. Stj. 2538; Heilag. I, 68539;Rb. 19 a; DN. I, 3965. VIII, 14414."},{"a":"gleymsluflóð","b":"n","c":"gleymsluflóð, n. Forglemmelsens Strøm som bortskyller Tingene af Menneskenes Erindring. Stj. 2523."},{"a":"gleypa","b":"v","c":"gleypa, v. (pt) sluge, opsluge, m. Dat.Elucid. 1033; Barl. 564; Stj. 19326:m. Akk. Didr. 30432; Barl. 568 &vl;Bp. II, 17215; eldrinn gleypir laufit oksvelgir vatnit Mar. 59633."},{"a":"gleypari","b":"m","c":"gleypari, m. Opsluger; guðs hjarðargrimmr gleypari Thom. 177."},{"a":"gleyping","b":"f","c":"gleyping, f. Opslugen; eldsins skœðleikrok gleyping Stj. 23618."},{"a":"glíkindi","b":"uten ordklasse","c":"glíkindi, glíking, glíkja, glíkligr, glíkr =líkindi, líking o. s. v."},{"a":"glíking","b":"uten ordklasse","c":"glíkindi, glíking, glíkja, glíkligr, glíkr =líkindi, líking o. s. v."},{"a":"glíkja","b":"uten ordklasse","c":"glíkindi, glíking, glíkja, glíkligr, glíkr =líkindi, líking o. s. v."},{"a":"glíkligr","b":"uten ordklasse","c":"glíkindi, glíking, glíkja, glíkligr, glíkr =líkindi, líking o. s. v."},{"a":"glíkr","b":"uten ordklasse","c":"glíkindi, glíking, glíkja, glíkligr, glíkr =líkindi, líking o. s. v."},{"a":"glíma","b":"f","c":"glíma, f. Fangtag, Brydekamp. Grett. 16321. 16431. 16722; Gunl. 10 (2465 fg);Eg. 40 (7710); Sturl. II, 23338; slóhann á glens ok glímur við konungs-menn Flat. I, 39710; svarer til lat.scurrilitas Hom. 4910; om Islændinger- nes glímur se P. Claussøn 19715 fgg"},{"a":"glíma","b":"v","c":"glíma, v. (md) brydes, tage Fangtag; G.spurði, hvárt menn vildu ekki glíma,en þeir sögðu, at hann skyldi ráða;síðan afklæðast þeir ok tókust fang-brögðum Fm. III, 18725 fg jvf 18825 fgg;Grett. 2726 fg. 16412; Finb. 6719 fgg. 7220 fg; Krók. 1113. 15; ogsaa om enhver Kamp, som føres alene med tørre Hug,men uden Anvendelse af skarpe Vaaben: Fm. VI, 11924; Sturl. II, 23338."},{"a":"glíminn","b":"adj","c":"glíminn, adj. tilbøielig til at brydes, slaaes;i úglíminn Grett. 2627."},{"a":"glímufélagi","b":"m","c":"glímufélagi, m. Person med hvilken enbrydes. Háv. 826."},{"a":"glímufœrr","b":"adj","c":"glímufœrr, adj. i Besiddelse af de til at kunne brydes fornødne Kræfter; skal núvita, hvárt þú ert betr vápnfimr eðaglímufœrr Finb. 7324; jvf vel glímu-fœrr Sturl. II, 10420."},{"a":"glinga","b":"f","c":"glinga, f.? Bosi var glaðlátr við hanaok gjörði henni nökkrar glingur, hóngjörði ok svá í móti Fld. III, 21915."},{"a":"glis","b":"n","c":"glis, n. = glys; várum mönnum eroengir lutir lofaðir at kaupa né út fœraí þýðesko landi nema bjór, glis okaðrir lutir þá (= þeir?), sem váro landiero lítt þarflegir, ok ekki fœra þeirþýðisko annat til vár, en viðalíka (dvs.viðrlíka) luti sem fyrr segir Rb. 474."},{"a":"glisbúð","b":"f","c":"glisbúð, f. Krambod? forekommer som Navnpaa en Jordeiendom i Krákastaða sókná Follo DN. IV, 69 93. 77111. 7729."},{"a":"glisingr","b":"m","c":"glisingr, m. (ogsaa skrevet glizingr DN.IV, 35922. 36326. V, 41812) et Slags skaut eller Hovedbedækning for Kvinder;glisinga svá marga, at hón bar enginskaut önnur, útan frjádaga strikskautDN. I, 59113."},{"a":"glismangari","b":"m","c":"glismangari, m. Galanterihandler (= glys-mangari Rb. 136). Byl. 6, 817."},{"a":"glissa","b":"v","c":"glissa, v. flire, grine. Hm. 30 (31)."},{"a":"glit","b":"n","c":"glit, n. noget glimrende, Glitter; tók höfuð-dúk 20 alna langan ok ofit í glit afgulli í þrim stöðum Gísl. 2122; palldýnameðr yfirkastat glit DN. IV, 21717."},{"a":"glita","b":"v","c":"glita, v. (að) glimre, glindse, skinne. Barl.74 &vl; sverðin glituðu á lopti Fm.VIII, 350 &vl; veðrvitar glituðu við,er sólin skein á Fm. IX, 30118; háritglitaði sem brent gull Heilag. I, 35616;glitar (upers.) á gullbúin vápn, er sólinskein á Klm. 25432."},{"a":"glitaðr","b":"adj","c":"glitaðr, adj. ivævet eller udsyet med glit;dúkr, blæja, koddi glitaðr DN. V,58643. IV, 21713; glitat handklæði DN.V, 6916; undirtjald glitat DN. I, 59119;glitað barnsblæghia DN. IV, 457 (3531)."},{"a":"glitra","b":"v","c":"glitra, v. (að) = glita; herbyrgi er skína okglitra af gyltum búnaði Barl. 7424; gullitok stálit glóaði glitraði Klm. 35822."},{"a":"glizingr","b":"m","c":"glizingr, m. se glisingr."},{"a":"gljá","b":"v","c":"gljá, v. (áð) skinne, glimre, = glæa. Klm.17720; Kgs. 48 &vl 52 &vl"},{"a":"gljúfr","b":"n","c":"gljúfr, n. Samling, Række, Gruppe afKlipper eller større Stene med ujevnOverflade, skarpe og fremragende Spidser (jvf urð, lat. scrupus), især i Plur. omde Klipper eller Stene, som paa beggeSider indeslutte en Fjeldkløft (gil), enElvs eller Bæks Løb (jvf Folkespr.glyvra Aasen 229 b32); var hit brattastaeinstigi upp at ganga ok í harða háklif, en tveim megin géngu at gljúfrhá ok hin bröttustu björg (= Vulg.eminentes petræ ex utraque parte etquasi in modum dentium scopuli hincet inde prærupti) Stj. 4524 (1 Sam.14, 4); I. fór þar til eptir (dvs. op efter)ánni, at hann kemr at fossi miklumok þröngum gljúfrum, þá (&vl þar)vóru háfir hamrar, svá at þeir dróguupp í festum skip sín, síðan dróguþeir þau aptr í ána Ingv. 5 (152 b7);er bœndr flýðu yfir ána, vóru nökkurgljúfr upp í frá þeim ok mjótt yfir-; gljúfrin vóru æ því breiðari, erofarr vóru, ok vatn at ofanverðumFm. VIII, 5115. 19; árgljúfrin vóru nærselinu -, Glúmr hopar at gljúfrunum(gljúfrinu Vem. 2678); en Skúta sœkireptir, Glúmr steypist ofan fyrir gljúfrin,en S. leitar þar ofan, er ganga mátti,ok sér í gljúfrunum (gljúfrinu Vem.2681), hvar kápuna rak Vígagl. 1646-50;þeir Guðmundr sátu í tungunni milligilja tveggja -; Ljótr - hljóp í gljúfritfram, en þar var undir fönn hörð ígilinu, ok rennr hann ofan eptir gilinuVallalj. 634; sá þá brátt, hvar hin lítlaáin féll or gljúfrum Eg. 28 (5810); fórÞórr til ár þeirrar, er Vimur heitir,allra á mest; - ok þá er Þórr kom ámiðja, ána, þá óx svá mjök áin, at -,þá sér Þórr uppi í gljúfrum nökkorumat G. - stóð þar tveim megin árinnar,ok gerði hón árvöxtinn SE. I, 286;þat var víða, at herrinn varð at flytjasteptir gljúfrum eða djúpum dölum þar,sem landsfolkit var á fjöllum yfir uppiok hleypti ofan stóru grjóti Alex.9218; var þar fullt hvert gil ok gljúfraf grjóti Þ.jon 1522 (122 a31); paa deto sidstnævnte Steder synes det dog somat der ved gljúfr maa forstaaes de Aab-ninger eller Fordybninger som forekommermellem Klipper eller Stene, saa at gljúfrAlex. 9218 endog betegner hvad som ellersudtrykkes ved gil. - Jvf. árgljúfr."},{"a":"gljúfróttr","b":"adj","c":"gljúfróttr, adj. fuld af gljúfr; vegr gljúfr-óttr (lat. scrupeus) Heilag. II, 4347."},{"a":"glóa","b":"v","c":"glóa, v. (að, ogsaa óð) 1) være gloende,ophedet til Ildrødhed; þó at þat (dvs. dettil Sten forvandlede Træ) sé í eld kastat,þá glóar þat síðan sem steinn, en áðrbrann þat sem tré Kgs. 2028; hann(dvs. Stenen) glóaði svá mjök, at allavega gneistaði af honum sem af gló-anda járni því, er ákafliga er blásit íafli Fm. VIII, 812; járnsía glóandiSE. I, 28822; fullr glóandi glóða Heilag.I, 3357; báru út á þá vellanda bik okglóanda grjót Bret. 6 (12629); fig.glóandi með sannri elsku guðs Heilag.II, 11312; jvf Thom. 2315. 2) skinne,glimre, = glita; gullit glóir víða ígötunni Fld. I, 9214; þetta gull glóarí mínum sjóð Didr. 11524; reiðingrhestanna glóaði við gull Flat. I, 35920;var auðkendr at vápnabúnaði sínum,er glóaði af gulli ok björtu stáli Klm.2891; glóar nökkut í götunni, hannfinnr þar kníf ok belti Nj. 49 (7515);var allt at sjá sem á ísmöl, er vápnglóðu Fsk. 20411; ogsaa glóa við dvs.glimre en imøde: sá hann nakkvat glóaviþ á gøtonne Bp. I, 34822 (234)."},{"a":"glóð","b":"f","c":"glóð, f. (N. Pl. glœðr & glóðir) Glod,gloende Kul. Flat. I, 38525; Bp. I,222; Fld. II, 18214; Eb. 55 (1026); auguhans glóuðu sem glœðr Klm. 34817;sá þeir fisk lagðan á glóðir Post. 28632 (Joh. 21, 9); þá er hann komum dag til glóða (Ilden paa Arne-stedet, jvf sat við glœðr Post. 12923.16133) í húsi Martini, þá sat hann áhnakki breitt við eld ok hélt uppklæðum sínum ok bakaði; M. vissiþótt hann sæi eigi, at hinn gerði helg-um eldi óskil, ok kallaði ok mælti:hverr gerir skemd í húsi vóru eldi oksitr nökkviðr Heilag. I, 60016."},{"a":"glóðafeykir","b":"m","c":"glóðafeykir, m. en som kaster, spreder (jvffeykja, feykir) Gløder; forekommer kunsom Navn paa Fjelde i Norge og paaIsland, hvis Top om Morgenen naar sól rýðr fjöll Fm. XI, 43829, saa vel somom Aftenen ved dens Nadgang saaledesbelystes af Solens Straaler, at den syntesligesom forgyldt eller glødende deraf atkaste fra sig Gløder eller Gnister (jvf Fm. VIII, 812 under glóa 1); f. Ex. Kalfsk. 8 a14 (da nemlig den der nævnteGaard har faaet sit Navn af dens Be-liggenhed under et saadant Fjeld). Saakaldes ogsaa et Fjeld ved Skagafjordpaa Island Kaalund II, 7510. 761 fg; Sturl. I, CLXXVIII Anm., og et Fjeld Gloföken paa Grænsen af Rendalensog Tolgens Prestegjeld i Østerdalen, lidtvestenfor den søndre Ende af Fæmund-søen. Det samme Fænomen, der hargivet disse Fjelde dette Navn, betengesved \"Sollegen i Fjeldtoppene\" JonasLie Familjen paa Gilje S. 15121 ogved den \"Solens Dansen\", som manendnu i flere af Norges Egne paa dentidlige Paaskemorgen gaar ud i \"Paaske-aas\" for at se, naar Solen gaar op, jvf Grg. I, 3219."},{"a":"glóðajárn","b":"n","c":"glóðajárn, n. Jern som lægges paa Gløderfor derpaa at stege noget; f. Ex. Brød tilMessen: DI. I, 26611. 27023."},{"a":"glóðarker","b":"n","c":"glóðarker, n. Kar til deri at lægge, bæreGløder; i Besynderlighed Røgelsekar tilBrug ved Gudstjenesten (jvf Bp. I,221). Stj. 3195 (= Vulg. thuribulum 3 Mos. 16, 12); OH. 22927 (Flat. II,3769); DI. I, 26611. 27022."},{"a":"glóðker","b":"n","c":"glóðker, n. d. s. Stj. 3163 (= Vulg. thuri-bulum 3 Mos. 10, 1)."},{"a":"glóðrauðr","b":"adj","c":"glóðrauðr, adj. glodrød, rød som en Glod. Fafn. 9."},{"a":"glœða","b":"v","c":"glœða, v. (dd) 1) = glóa 1 (af glóð);eldr glœðir or, er stál ok steinn mœt-ast Didr. 11612. 2) varme, opvarme (eg.lade koma til glóða se Heilag. I, 60016);hann glœddi kalna en fœddi hungraðaBp. I, 27838."},{"a":"glœpa","b":"v","c":"glœpa, v. (pt) forføre, forlede en til util-børlig, slet Gjerning. Mag.* 5624; glœp-ast v. r. lade sig forføre, gjøre sig skyl- dig i Synd, Misgjerning. Leif. 661;Stj. 41232. 45413. 46916."},{"a":"glœpafullr","b":"adj","c":"glœpafullr, adj. syndefuld, forbrydersk; glœpafullr guðníðingr Flat. I, 20623;jvf Barl. 107; glœpafullt manndrápFlat. I, 43716."},{"a":"glœpamaðr","b":"m","c":"glœpamaðr, m. Misgjerningsmand. Stj.911; Flat. I, 34314. 26."},{"a":"glœpamannligr","b":"adj","c":"glœpamannligr, adj. saadan som har Ud-seende af, bærer sig ad som glœpamaðr.Band. 1927."},{"a":"glœpaverk","b":"n","c":"glœpaverk, n. Misgjerning, = glœpr.Stj. 9036."},{"a":"glœpiliga","b":"adv","c":"glœpiliga, adv. paa en saadan Maade,at det maa vække Afsky, fordømmes som glœpr; er svá úheyrilig íllska skyldisvá grimmliga ok g. ganga yfir hansættland ok þat folk, er þar bygðiFlat. I, 20616."},{"a":"glœpiligr","b":"adj","c":"glœpiligr, adj. = glœpafullr; glœpiliggerð Flat. I, 32321; jvf Fm. X, 33421;glœpilig framferð, úhœfa Mar. 45616.2846."},{"a":"glœpinn","b":"adj","c":"glœpinn, adj. = glœpafullr; glœpnari(= lat. scelestior) Hom. 3616."},{"a":"glœpligr","b":"adj","c":"glœpligr, adj. = glœpiligr, glœpafullr.Mar. 25522."},{"a":"glœpr","b":"m","c":"glœpr, m. 1) Misgjerning, Synd; mérskilst nú þetta, at dómar hafa því orðitDavidi vægiligri, at hann iðraðist glœpasínna þeirra, er hann féll í, en þvíþungari Sauli, er hann vildi síðr yfir-bœta sínn misverka Kgs. 16013; syndirok glœpir þeir, er mann falla í, þeirero hafðir til bannbœla, en eigi hirtirmeð réttum refsingum Anecd. 224;reis hann eigi fyrr upp or þeirri sótt,en hann hafði bœtt með skriptagangalla sína glœpi, þá er hann hafði gertFlat. II, 39229; háleitr er várr vandi,ef vér þegjum ok heptum eigi glœpiSturl. I, 22415; ef kona leggst meðmanni undir búanda sínn, -, þá --; en ef henni verðr sá glœpr optarrfyrir, þá - Frost. 11, 1417; svá ersagt, at A. frænda várn hefir hentglœp mikinn Fm. IV, 26720 (jvf Flat.II, 23321; OH. 11919); munu vér núeigi söðla glœp á óhapp Sturl. II, 999;nú er gótt at deyja (sagde Aslakr hani),er ek hefi því fram komit, sem ek vilda,at firra konunginn glœp; - þá mæltikonungr (til Aslak): - þannig skiptitil -, at þú firrðir mik úhappi heldr,en lendir menn mínir Fm. VII, 1613. 14(Mork. 1945. 13); œði ok óþoli í þeimstöðum líkams þeirra, sem glœpir (hvor-for selve Texten har sköp) þeirra höfðuverit (dvs. hvormed de havde syndet), sváat sjölf sköpin vóru fúin - - okgéngu í sköp þeirra enu grimmustudýr Heilag. I, 34225; jvf Visio Tun-dali ed. O. Schade S. 109 fg"},{"a":"glœpsamligr","b":"adj","c":"glœpsamligr, adj. forbrydersk, syndig; glœpsamligar hervíkingagerðir Post.91629."},{"a":"glœpska","b":"f","c":"glœpska, f. Misgjerning, Forbrydelse,Synd. OH. 11919. 23219; Flat. I, 25228;Heilag. I, 68530; Pr. 31130. 3443."},{"a":"glœpskufullr","b":"adj","c":"glœpskufullr, adj. syndefuld, = glœpa-fullr. Heilag. II, 5048; Mar. 25522."},{"a":"glœpvarr","b":"adj","c":"glœpvarr, adj. agtsom for ikke at falde inogen Synd eller gjøre sig skyldig inogen Misgjerning. Kgs. 8010; Flat.III, 24718."},{"a":"glœpyrði","b":"n pl","c":"glœpyrði, n. pl. utilbørlig Tale. Pr. 5028(Anal.1 1778)."},{"a":"glœsa","b":"f","c":"glœsa, f. Udtalelse som har lidet at betyde; grunar hann at þau (orð) sé meirrmeð glœsum framfœrð, en með fullumvilja Thom. 19617 jvf 2073. 4191."},{"a":"glœsiligr","b":"adj","c":"glœsiligr, adj. se under glæsiligr."},{"a":"glófaðr","b":"adj","c":"glófaðr, adj. iført Handske (glófi); meðglófuðum höndum Klm. 28821."},{"a":"glófi","b":"m","c":"glófi, m. = gljúfr (som i Folkesproget); i Fossglofi DN. III, 79225."},{"a":"glófi","b":"m","c":"glófi, m. Handske (ags. glóf; jvf hanzki, vöttr). Flat. I, 37121. II, 1317; Bp. I,3428; hjartskinns glófar Flat. I, 38113;glófar gullfjallaðir Nj. 31 (4618); tjáðuhonum eigi herklæði hans þat, er vertværi eins glófa Klm. 30229 jvf 305&vl 10; og lignende Anvendelse af gfr. guant Chanson de Roland par L. Gau-tier v. 3189; som og SchweighæuserDe la negation dans les langues ro-manes S. 71 fg. fter Gloss. V, 27(4315 fgg) er glófi = chirotheca, men vöttr = muffla."},{"a":"glöggdœmr","b":"adj","c":"glöggdœmr, adj. skarpsindig i sine Domme.Heilag. I, 25432. 38813."},{"a":"glöggleikr","b":"m","c":"glöggleikr, m. Skarpsynthed, Skarpsindig-hed. Stj. 1228; Heilag. II, 8736."},{"a":"glöggliga","b":"adv","c":"glöggliga, adv. nøiagtigen; segja, spyrja,skilja glöggliga Flat. I, 32321. 25321;Thom. 2112."},{"a":"glöggr","b":"adj","c":"glöggr, adj. (gv) 1) skarpsynt, skarpsindig, begavet med Evnen til vel at mærke,fuldt at fatte og ret at bedømme hvadder forekommer en; minnigr ok glöggrí allri grein til brjósts ok bœkr Thom. 29937; til bœkr ok brjóstvitru var hannglöggrar greinar Bp. II, 1127; á þeimdag verðr glöggr dómr of alla hlutiHomil. 4837; jvf Gyð. 6221; Leif. 4214;hann var hverjum manni vitrari okglöggvari um alla hluti Bp. I, 80812. 2) sparsom, karrig, nøieregnende; sýtiræ gleyggr við gjöfum Hm. 47 (48);gl/av/ggr við gesti Hým. 9; gjöfull afgulli en gleyggr flugar Sig. 1, 7. 3) klar, tydelig; eigi er mér þat glöggtGrett. 691."},{"a":"glöggrýnn","b":"adj","c":"glöggrýnn, adj. skarp til at læse og tydeRuner. Völs. 16924 (c. 34)."},{"a":"glöggsær","b":"adj","c":"glöggsær, adj. 1) = glöggr 1. Bp. I,808 &vl 2) = glöggr 3; þín forlögeru mér allglögsæ Karlsefn. 3 (Aa. 11)."},{"a":"glöggskygn","b":"adj","c":"glöggskygn, adj. skarpsynt, klartseende, = glöggsýnn. Nj. 49 (7723 fg); Stj. 22833."},{"a":"glöggsýniliga","b":"adv","c":"glöggsýniliga, adv. med skarpt Syn, Blik;kenna g. Str. 747."},{"a":"glöggsýnn","b":"adj","c":"glöggsýnn, adj. 1) = glöggr 1. Barl. 3031; Elucid. 6015; Stj. 228 &vl 19. 2) = glöggr 3. Konr. 761."},{"a":"glöggt","b":"adv","c":"glöggt, adv. = glöggliga; kenna, munaglöggt Fm. IV, 1318. 1629."},{"a":"glöggþekkinn","b":"adj","c":"glöggþekkinn, adj. skarp, duelig til at tage Rede paa, kjende hvad der forekom- mer en. Flat. II, 28818; Heið. 23(3415); Krók. 322; Þ. var maðr eigiskygn, en þó var hann vitr ok glögg-þekkinn Vápnf. 2426; ertu skýrr maðrok glöggþekkinn Laxd. 63 (1831)."},{"a":"glöggþekkr","b":"adj","c":"glöggþekkr, adj. = glöggþekkinn. Barl. 183. 7025. 12730."},{"a":"glöggþekni","b":"f","c":"glöggþekni, f. Evne til med Lethed og Nøiagtighed at kjende, tage Rede paa Tingene. Kgs. 11929; Mag. 9925."},{"a":"glömmungr","b":"m","c":"glömmungr, m. et Slags Fisk, sandsyn- ligvis den som i Folkespr. kaldes \"Knurr\",\"Auskarrjot\" fordi den, naar den kommeri Fiskerens Baad, lader høre en knur-rende Lyd, som bliver stærkere, naarman, hvad oftere sker, i dette Øiemed hvælver et Øskar over den (se P. Claussön10627 fgg; Strøm Beskrivelse over Sønd- mør I, 3021 fgg). SE. I, 5794. II, 48022. 62320."},{"a":"glöp","b":"f","c":"glöp, f. = glap; om Tilsidesættelse afTingordningen: Grg. I, 21521. 27."},{"a":"glópaldi","b":"m","c":"glópaldi, m. = glópr. Vígagl. 745 (jvfS. 917)."},{"a":"glópr","b":"m","c":"glópr, m. tosset, uopdraget Menneske derikke ved at opføre sig saaledes som man bør. Vígagl. 1431; Gísl. 5323; Finb. 5520."},{"a":"glópska","b":"f","c":"glópska, f. = glœpska (OH. 11918). Flat.II, 23321."},{"a":"glósa","b":"f","c":"glósa, f. Forklaring, Fortolkning, Udtyd-ning. Kgs. 11810. 17016; Bp. I, 73710; hví- -, drógu spakir menn undir glósu,at - dvs. forklarede, udtydede, at - Thom.4448; om Fortolkninger af Bibelsteder i Besynderlighed: Post. 245; jvf SvenskaMedeltidens Bibelarbeten I, 4736. 20."},{"a":"glósa","b":"v","c":"glósa, v. (að) forklare, fortolke, udlæggeBetydningen af Ord eller Udsagn. Bp.I, 7378; Kgs. 227. 1116. 8. 11. 12023; Fld.II, 11011."},{"a":"glósera","b":"v","c":"glósera, v. (að) = glósa. Mar. 17218."},{"a":"glott","b":"n","c":"glott, n. Grin, haanligt Smil. Æf. 42 B44;draga glott at e-u dvs. grine, smile haan-ligen til noget, OH. 15137 (Flat. II,27137); Bp. I, 6476."},{"a":"glotta","b":"v","c":"glotta, v. (tt) grine, fortrække sit Ansigtsaaledes at man viser Tænder; hún (nl. tröllkonan) var nýkomin af hafi -, húnglotti við sólunni Fld. II, 1276; viðandlátit skaut upp (af kafi) andlitinu;var þá opinn muðrinn ok augun, okvar þá því líkast at sjá í andlitit,sem þá er maðr glottir at nökkverjuFbr. 946; glotta at, við dvs. i Anled-ning af noget, som i det foregaaende ernævnt, Flat. I, 39734; Grett. 267; Klm.3732; Nj. 16 (275); glotta við tönn,um tenn Nj. 120 (1823); OH. 11425;(Flat. II, 22831); SE. I, 1524."},{"a":"glötunarsonr","b":"m","c":"glötunarsonr, m. Menneske som er bestemt til at fortabes (jvf Joh. 17, 2); ef þúert glötunarsun, mun fara, sem mak-ligt er, allt saman önd ok líkami ítöpun Æf. 42 b67."},{"a":"gluggaðr","b":"adj","c":"gluggaðr, adj. forsynet med Vinduesaab-ninger. Pr. 41513."},{"a":"gluggaþykn","b":"f","c":"gluggaþykn, f. skytungt Veir som dog afog til lader Lys skinne frem mellemSkyerne. Grett. 853."},{"a":"gluggi","b":"m","c":"gluggi, m. = gluggr. Stj. 20732; Fm.IX, 4274; Æf. 6840; Clar. 1130; létt-um steininum af brunnsins gluggaStj. 17114 (1 Mos. 29, 8)."},{"a":"gluggr","b":"m","c":"gluggr, m. (G. -s, N. Pl. -ar) Aabning. Fris. 831 (Yngl. 12); Barl. 741; hleyprhann í þann glugg, er hann hafði (á húsinu) rofit Fbr. 6612; réðu til atbrjóta húsit, ok er þær höfðu brotit áglugg Flov. 15325; var gluggr kringl-óttr á þilinu milli rúmanna Sturl. II,16132; hann fékk einn smjörhlaup tóm-an ok skar allan gluggum Fm. VIII,3423; var - brauð sent til hans umeinn glugg kastalans (= lat. per tec-tum desuper) Heilag. I, 5937; var(baðstofa) grafin í jörð niðr ok vargluggr yfir ofninum svá, at útan máttiá gefa Eb. 28 (4710 jvf 4813); især omVinduesaabning (jvf glergluggr): Nj.78 (11421. 26); Eg. 62 (14616. 19. 22); Alex. 16524; Str. 3629 fg37 ; Klm. 492 &vl; Æf. 6841; Bev. 22910."},{"a":"glumr","b":"n","c":"glumr, n. Støi, Brag, Larm. Mork. 5011."},{"a":"glumra","b":"v","c":"glumra, v. (að) frembringe, give fra sigen stærkere Lyd, Klang; gullhringr mikillglóaði í götunni fyrir þeim ok glum-raði við, er þeir riðu yfir hann Fld.I, 9122; glumrandi reiðiþruma Kgs.5229."},{"a":"glupna","b":"v","c":"glupna, v. (að) overraskes af noget for-færdende, blive forstemt. Fafn. 31;Am. 73 (77); Sturl. I, 216; Flat. II,6818; glupnuðu heiðnir menn af jar-teignum þessum Heilag. I, 5829."},{"a":"glutr","b":"n","c":"glutr, n. Ødselhed, Overdaadighed. Fm.XI, 43917; Bp. I, 90722; Mar. 28427."},{"a":"glutra","b":"v","c":"glutra, v. (að) bortødsle i Overdaadighed,m. Dat. Didr. 143 &vl; Mar. 9354."},{"a":"glutranarmaðr","b":"m","c":"glutranarmaðr, m. ødselt, overdaadigt Men-neske, = glutrsmaðr; = lat. dilapidatorefter gammel Glosse Smaastykker S. 87."},{"a":"glutranarsamr","b":"adj","c":"glutranarsamr, adj. ødsel, overdaadig; glutranarsöm víndrykkja Alex. 610."},{"a":"glutranliga","b":"adv","c":"glutranliga, adv. med Ødselhed og Over-daadighed. Heilag. II, 13334."},{"a":"glutrsamliga","b":"adv","c":"glutrsamliga, adv. d. s. Mar. 2854 (29334)."},{"a":"glutrsmaðr","b":"m","c":"glutrsmaðr, m. Ødeland, ødselt Menneske, = glutranarmaðr. Bp. I, 58132."},{"a":"glý","b":"n","c":"glý, n. Glæde. SE. II, 49417; Hamd. 7."},{"a":"glyðra","b":"f","c":"glyðra, f. kaad, letfærdig Kvinde. SE. II,62925."},{"a":"glygg","b":"n","c":"glygg, n. = gluggr. Alex. 3929; Klm.4726."},{"a":"glyggr","b":"m","c":"glyggr, m. = gluggr. Str. 108. 3629. 37. 46."},{"a":"glýjaðr","b":"adj","c":"glýjaðr, adj. glad, fornøiet. Vsp. 38(NFkv. 6 b21. 15 b37. 22 b15)."},{"a":"glýjari","b":"m","c":"glýjari, m. Nar, Gjøgler, hvis Sag det erat være andre til Morskab, gjøre Løier. Barl. 428; Str. 6816."},{"a":"glymja","b":"v","c":"glymja, v. (glumdi) give fra sig en stærkLyd eller Klang, = hlymja, glumra;í því, er hann féll, þá þaut mjök okglumdi miklum dyn Str. 4627; unnirglymja, haf glymjanda Grimn. 7; Sig. 2, 16; glumdu jöklar Hým. 10; Ghe. 31."},{"a":"glymr","b":"m","c":"glymr, m. stærk Lyd, Klang, = hlymr (jvf glumr). Hund. 1, 27; SE. I,5446; glymr eða hlymr SE. II, 4611."},{"a":"glyrna","b":"f","c":"glyrna, f. Øie; fletti E. upp staknum(nl. kattarins se L. 6 fg), sá jötunninnþá í glyrnur kettinum innar yfir eld-inn, ok var sem stjörnur skini Fld.III, 38422."},{"a":"glys","b":"n","c":"glys, n. Glimmer, hvad der glimrer; ver-aldar glys, Barl. 62; glys djöfulsinsHeilag. I, 2787; jvf II, 25239; især omglimrende Ting, som man bærer paa sigtil Stads eller Prydelse: Alex. 342;Fm. VI, 2631; SE. II, 43012; kaupaglys Fm. X, 3029; gjengiver lat. pompaLeif. 273. 6; sættes = merx Gloss. VI,19 (435 fg); ogsaa om andre Ting, hvorafman kan have Glæde, f. Ex. ek ætla atþér verði þat ekki at glysi at eigahana Svarfd. 2475. Jvf. glis."},{"a":"glysgjarn","b":"adj","c":"glysgjarn, adj. pragtlysten, begjærlig efterhvad der er glimrende. Fld. II, 1821;Eb. 50 (9227)."},{"a":"glysligr","b":"adj","c":"glysligr, adj. glimrende; hvat sér þú áoss svá glysligt, at - Barl. 1057;glyslig orð dvs. blændende Ord, Mar. 28528; Gyð. 5028; = glæsilig orð (Flat.I, 37416) Fm. II, 13520; glyslig fagr-mæli Fm. I, 7412 (jvf Flat. I, 765)."},{"a":"glysmál","b":"n pl","c":"glysmál, n. pl. = glyslig orð; þótti heim-boðit Þórðar hafa verit með glysmál-um einum en veitt kotmannliga Hítd. 2916."},{"a":"glysmang","b":"n","c":"glysmang, n. Handel med glys, Galanteri-handel. Rb. 70."},{"a":"glysmangari","b":"m","c":"glysmangari, m. Galanterihandler. Byl.6, 817; Rb. 136."},{"a":"glyssamligr","b":"adj","c":"glyssamligr, adj. = glysligr; glyssamligflærð Kgs. 11236."},{"a":"glýstamr","b":"adj","c":"glýstamr, adj. blottet for Glæde. Hamd. 1."},{"a":"gnadd","b":"n","c":"gnadd, n. Yttring af Misnøie, Knurrenog Klagen. Hítd. 2820; OT. 5026 (Fm. X, 342); Fbr. 2732; Stj. 32237. 3266.332. 4538."},{"a":"gnadda","b":"v","c":"gnadda, v. (að) knurre, klage, murre. Stj. 32718. 41711."},{"a":"gnaddr","b":"m","c":"gnaddr, m. Prop (= naddr?); om liden Dreng: þiggja knáttu í þínni höllu -gnadda niflfarna Ghe. 33; jvf NFkv. 432 b12."},{"a":"gnæfa","b":"v","c":"gnæfa, v. (að & fð) rage høit op i Veiret (jvf gnæpa, gnapa); af gnár nafni ersvá kallat, at þat gnæfi, er hátt ferrSE. I, 11814; merki konungs gnæfaðihátt Fm. VIII, 1266 jvf 6212. 350 &vl;hár logi (nam) við himni gnæfa Völs.1454 (c. 27) = NFkv. 336 a16; G. réttistupp, er hann kvam inn í dyrnar, hanngnæfði ofarliga við rjáfrinu Grett. 841;Porus sitr á fílinum - ok gnæfar yfirliðinu, til at jafna sem einn hár turnyfir þeim borgarveggjum, er um hannstanda Alex. 14113. Jvf. yfirgnæfa."},{"a":"gnæfr","b":"adj","c":"gnæfr, adj. ragende høit i Veiret; ekvark í hernum, er hingat gorðist gnæfagunnfána geir at rjóða Hárb. 40; jvfNFkv. 399 b3 fg"},{"a":"gnæpa","b":"v","c":"gnæpa, v. = gnæfa; at ek megi forðastílla hluti þá, sem yfir mér gnæpaMar. 73028."},{"a":"gnæpr","b":"adj","c":"gnæpr, adj. = gnæfr eller gneypr 2? Flat.I, 25436."},{"a":"gnaga","b":"v","c":"gnaga, v. (að) d. s. Barl. 5616; SE. I,6817; Heilag. I, 44916; hestar gnöguðubeizlin Klm. 37617."},{"a":"gnaga","b":"v","c":"gnaga, v. (gneg, gnóg, gnaginn) gnave. Barl. 5617; Hkr. 59233 (Fris. 22632)."},{"a":"gnapa","b":"v","c":"gnapa, v. (að) 1) hænge frem over, lude ud over (jvf gnæfa, gnipa, gneypr,gnufa); fjallit sýnist mjök yfir gnapaöðrum fjöllum ok náliga skúta yfirfram sjóinn Fm. X, 31324; fig. ef hónvissi nökkurn skaða yfir gnapa sínuríki Fm. X, 22321. 2) hænge, lude medHovedet forover. Hm. 62; Brot. 6 (7)."},{"a":"gnastan","b":"f","c":"gnastan, f. hørlig Gnidning af en Gjen- stand mod en anden, = gnísting; gnastantanna Hom. 10533."},{"a":"gnastran","b":"f","c":"gnastran, f. d. s. Flat. I, 5148."},{"a":"gnata","b":"v","c":"gnata, v. (að) støde, styrte sammen medBragen (jvf gnötra). Vsp. 51 (NFkv. 9 b7. 17 b12. 24 b4)."},{"a":"gnauð","b":"f","c":"gnauð, f. Støi, Larm. Fld. III, 12924;skipagnauðin Fris. 23027."},{"a":"gnauða","b":"v","c":"gnauða, v. (að) foraarsage Støi, Larm;lætr hann gnauða broddin (klafastafs-ins) í jöklinum Bárð. 219; gnauðaði(atreiðin) fast, svá at skjalfa þóttuhúsin Sturl. II, 12727."},{"a":"gnauðan","b":"f","c":"gnauðan, f. = gnauð. Bp. I, 20614."},{"a":"gnegg","b":"n","c":"gnegg, n. Vrindsken. Alex. 4716; Hrafnk.725. 84; ogsaa: gnegg tabura Klm. 28216."},{"a":"gneggja","b":"v","c":"gneggja, v. (að) vrindske; om Hest: Hrafnk.81. 3; Klm. 37616; Mar. 7831; Heilag. I, 22125; om sort Djævel: Heilag. II, 2537."},{"a":"gneista","b":"v","c":"gneista, v. (að) kaste Gnister; hann (dvs.steinninn) glóaði svá mjök, at allavega gneistaði af honum Fm. VIII, 812."},{"a":"gneistaflaug","b":"f","c":"gneistaflaug, f. Gnisters Flyven, Springen.Bp. I, 444; Fm. III, 18022."},{"a":"gneisti","b":"m","c":"gneisti, m. Gnist. SE. I, 4213; Fm. VIII,821; Kgs. 477; A. dróttning rendifingrgulli á golfit til Ottars ok mæltitaktu skald gneista þann ok eig Flat. III, 24226; engi gneisti lífsins má miknú nœra eða lífga Fm. X, 3687."},{"a":"gnella","b":"v","c":"gnella, v. (gnell, gnall) bjæffe, = gnöllra;haukar þeirra gnullu leiðiliga Klm. 37617."},{"a":"gnerr","b":"m","c":"gnerr, m.? bœjarmenn mæltust undanum gjaldit, en kuflungar hétu þeimafarkostum í mót, ok stóð við þanngnerr nökkura daga Fm. VIII, 263 &vl (Konung. 11425)."},{"a":"gnesta","b":"v","c":"gnesta, v. (gnest, gnast) smelde, give fra sigen stærk Lyd paa Grund af Berørelse; þeir berja um (hamarinn dvs. Fjeldet)öxarhömrum ok stinga í öxarhyrnum,ok gnestr í steininum Bp. I, 60132;kom (höggit) á öxl honum ok gnastvið, sem í stein kœmi Fld. III, 33224;er viðir brotna eða gnesta, þat heitirbrak eða brestir SE. II, 4612; C. lagðitil Oddgeirs í skjöldinn með svá mikluafli, at skjöldrinn brast, en í brynjunnignast Klm. 17527; gnustu saman vápninSturl. II, 15036; allr lýðrinn œpti svágnógliga, at gnast í eyrum borgar-manna Stj. 36010; heyrast um síðirþessor údœmi, sem öllum mönnumgnestr í eyrum, hvat - Mar. 43724."},{"a":"gneypa","b":"v","c":"gneypa, v. (pt) bøie, nedbøie, knække, be-handle med Haardhed. Skírn. 30."},{"a":"gneypr","b":"adj","c":"gneypr, adj. 1) heldende, ludende forover (jvf gnúfa, gnúpr); stóð höfuðit gneyptaf bolnum Eb. 45 (8811); sat mjökgneypr dvs. med ludende Hoved, Fm. III,117 &vl 6 (hvor Texten har gnæprjvf Flat. I, 25436). 2) oprørt i Sindet,barsk. Völs. 1743 (= atall Am. 44(46)); Eg. 55 (11522 &vl greypr)."},{"a":"gniða","b":"v","c":"gniða, v. (að) gnide, skure. Grett. 17719."},{"a":"gnípa","b":"f","c":"gnípa, f. høit, steilt med Overdelen frem-over hængende Fjeld, = gnúpr (jvfhnípa). Flat. I, 46537 jvf2. 31 ; Bp. I,36024; Heilag. I, 6429; svarer til lat. rupes, rupes aspera Heilag. I, 64618 fg; Pr. 35218."},{"a":"gnísta","b":"v","c":"gnísta, v. (st) 1) berøre noget haardt (saaat derved fremkommer en Lyd); ef -,mundut þér eigi gníst hafa yðarnbiskup með svá snarpri meingerðarör Mar. 45728; gnísta tönnum dvs. skjæreTænder Mar. 8823. 97024; Post. 91635. 2) give en Lyd fra sig; om Hunde (jvfAasen 232 a1): Didr. 36834; Fm. III,1320; létu heiðingjar ílliliga sem fyrr,ýldu ok gnístu Fm. VII, 19226; hinsnarpasta hríð með gnístandi (klingende,Folkespr. gnellandi) frostum, veðrumFm. II, 2257; Flat. I, 4377."},{"a":"gnístan","b":"f","c":"gnístan, f. haard Berørelse, der fremkalderen hørlig Lyd; = gnastan, gnastran,gnísting; tanna gnístan Post. 19021.46132."},{"a":"gnísting","b":"f","c":"gnísting, f. 1) d. s.; hjóla gnísting Stj.7126; grátr ok gnísting tanna Homil.16813; Post. 9720; með myrkri ok gníst-ing tanna Mar. 108511. 2) Skrig; há-reysti ok gnísting hinna sjúku mannaMar. 65824."},{"a":"gnjóði","b":"m","c":"gnjóði, m. nævnes blandt sáða heiti. SE. II, 49314."},{"a":"gnœgja","b":"v","c":"gnœgja, v. (gð) 1) gjøre noget saa rige-ligt, at det er forhaanden i stor Mængde, = nœgja; svá sem fyrrum gnœgðistmeð henni syndin, - svá gnœgðist okmeð henni guðs miskunn Heilag. I,51933. 35 &vl 2) gjøre tilstrækkelig, =nœgja; gnœgjast dvs. være tilstrækkelig;þat væni ek, at þeim, er undirstanda;mín orð -, gnœgist vel, þótt eigi taliek lengra Thom. 52216. 3) saaledesforsyne, begave, fylde Person eller Ting,med noget (e-u, af e-u, at e-u, meðe-u), at samme har rigeligt Forraadderaf; muþr þínn gnœ(g)þesk íllzko(Vulg. os tuum abundabat malitia) Homil.214 (Psalm. 50, 19); skalþu oþlask oravinatto ok gneog(iask) /av/þhøfom okmetorþom Heilag. I, 36329; var hanngnœgðr af mörgum mannkostum Post.41330; ek var, áðr ek fór héðan, gnœgðaf góðum hlutum ok fylld farsældaStj. 42127; þeir gneogþo hana at öllogóþo Homil. 13129; var borg sjá gnœgðat ökrum ok gœdd at víngörðum Heilag.I, 3142. 36."},{"a":"gnœgta","b":"v","c":"gnœgta, v. (gt) = gnœgja 3, gnœtta;dróttinn mun þik gnœgta öllum góðumhlutum Stj. 34326."},{"a":"gnœtt","b":"f","c":"gnœtt, f. = gnótt (jvf nœgt); þar varforn ostr til gnœttar Fbr. 2027; svefner ok nauðsynligr mannsins náttúruat lægja mannsins lostagirnd - meðþess háttar náðum, hafa hann þó hvárkitil gnœttar né ónenningar Heilag. II,49019."},{"a":"gnœtta","b":"v","c":"gnœtta, v. (tt) = gnœgta, gnœgja 3;guðs velgerningar gnœttu mik (&vlmér) svá, at ek þurfta engis við ver-aldligs Heilag. II, 42613; þú, drottinn!er - býðr at (g)netta náung sínn meðmiskunn Heilag. II, 64512; heyrðumvér af honum, hver hjalpsemd guðsmiskunnar gnœtti fyrir innan (nl. iKlosteret, = lat. quæ institutionumbeatitudo gereretur intrinsecus) Heilag.II, 45110."},{"a":"gnóga","b":"adv","c":"gnóga, adv. = gnógliga. Gróg. 14."},{"a":"gnógleikr","b":"m","c":"gnógleikr, m. = nógleikr."},{"a":"gnógleiksstjarna","b":"f","c":"gnógleiksstjarna, f. Planeten Saturnus (Overflødighedsstjerne); þá er ok n/,e/stfestingarhimni stjarna sú, er feton heitir,þat er gnógleiksstjarna Rimb. 67 b17(3825) jvf Rimb. 68 a (3918)."},{"a":"gnógliga","b":"adv","c":"gnógliga, adv. rigeligen, i stor Mængde, = nógliga. Hom. 6913; SE. I, 6217; Stj.41436."},{"a":"gnógligr","b":"adj","c":"gnógligr, adj. rigelig, som er forhaandeni stor Mængde, = nógligr. Mar. 47430;Stj. 42813."},{"a":"gnógr","b":"adj","c":"gnógr, adj. (= nógr) 1) rigelig, forhaan-denværende i stor Mængde; þeim vardrykkr ætlaðr þá gnógr OH. 1528;gnógt regn Heilag. I, 22538; enn munutíðir gnógar ganga, er við megim viðrœðast Pamfil. 1362; þá leitar hann atsínum fjárhirzlum ok hrósar þá þeimauð, er hann hefir gnógastan til Kgs.5233; er hann gnógari þar, en á engulandi öðru Kgs. 4326; þú hefir þatgnœgra, er mest þarf við Ljósv. 1420;gnógu (Dat. Neutr.) dvs. rigeligen: gnógumart dvs. særdeles meget, Flat. I, 5261; 2) tilstrækkelig; vinnast e-m at gnógudvs. være en nok, saa at man ikke behø-ver mere, OH. 2021. 3) rigeligen for-synet med noget (at, með e-u, um e-t)var borg sjá - gnóg (&vl gnœgð) atökrum, ok góð at víngörðum Heilag.I, 3142; at viti ok ráðum ok hreystifannst engi honum gnógari Trist.2044; hefir þessi ey - margar árgóðar ok gnógar með allskonar vatn-fiskum Heilag. I, 3304; nú var hanngnógr orðinn um kvikfé, ok skorti núekki til at hafa tvau bú Hítd. 396."},{"a":"gnógt","b":"f","c":"gnógt, f. rigeligt Forraad, = gnótt. Kgs.10 &vl 16."},{"a":"gnöll","b":"f","c":"gnöll, f. Gjøen, Bjæffen (jvf gnella,gnöllra); i hundagnöll."},{"a":"gnöllra","b":"v","c":"gnöllra (eller nöllra Didr. 2452) v. (að)bjæffe (jvf gnella, gnísta, Folkespr.gnella, gneldra, gnaldra Aasen 231 a41);við þessi orð spratt hundrinn uppgnístandi ok gnöllraði hátt Flat. I,52026; hundrinn hljóp gnöllrandi atgeltinum Fld. III, 54513; haukar þeirragnöllraðu (&vl gnullu) Klm. 37638;þar eru tveir hundar, ok gnöllra þeirok grenja Didr. 2452 &vl"},{"a":"gnöllran","b":"f","c":"gnöllran, f. Bjæffen. Mar. 85923. 86032."},{"a":"gnölltan","b":"f","c":"gnölltan, f. d. s. Mar. 85934."},{"a":"gnötra","b":"v","c":"gnötra eller nötra, v. (að) klappre; gnötrarsverðit hvárt yfir annat dvs. den enesSværd høres slaa mod den andens,idet de kom hinanden nær ind paa Livet,Troj. 21 (54) &vl 7; beinin (paa den af Sygdom haardt angrebne Mand) gnöt-ruðu við hrœringarnar Bp. I, 6922; viðþat, er hann hrœrði handa ok bles-saði, þá þóttist A. heyra, at gimstein-arnir (hvormed Ærmet syntes prydet)gnötruðu saman í erminni Heilag. I,63020; Skiði dragnaði eptir (Hesten, somblev reden og i hvis Tagl han varbunden efter Fødderne), ok var þá eyttskóginum ok stóðu stofnar eptir, þarhlaut hann at gnötra um (nl. om Træ-stubberne) Svarfd. 2449; glamrar í hon-um hvert tönn ok gnötrar Háv. 4213;er ritat, at þeir gnötri tönnum þar ípíslar frosti Elucid. 16316."},{"a":"gnötran","b":"f","c":"gnötran, f. Klappren; frost gerir tannagnötran Elucid. 1633."},{"a":"gnótt","b":"f","c":"gnótt, f. rigeligt Forraad, stor Mængde; þat er ágirni, sú er eigi seðst af gnóttné minkast af volaði Heilag. I, 483;býðr öllum grönnum sínum at miðlavið þá af gnógt síns auðar Kgs. 1034;hljóta sumir mikla gnótt af þessumgjöfum, en sumir minna Kgs. 1204;önnur (nl. ey) hefir svá mikla gnóttgulls, sem grjót er í fjöllum Pr. 40010;hafa þeir nú œrna gnótt vista Fm.XI, 362 (Jómsv. 3019); gnótt fjár Pamfil.13730; svá mikla gnótt sem hann hefirtil fjár Band. 2523; vóru þar fyriralls gnóttir þess, er þeir þurftu athafa Karlsefn. 12 (1572); þar vórugnóttir hversvetna Vatsd. 41 (6530);allr(ar) gœsku gnóttir Flat. I, 42212;nú sýnist mér mikil gnótt af gœzku,svá at bæði eru full hús ok skip Fm.X, 185; þar sem næsta er engi dagrum vetr, en svá mikil gnótt at sólunnium sumarit, at - Kgs. 1735; þau áttugnótt í búi Nj. 149 (25727); gera gnótte-u dvs. fyldestgjøre: at ek gjöra gnóttspurning þínni (= fylla spurning þínaFlat. I, 3124) Fld. II, 66513."},{"a":"gnóttarbrunnr","b":"m","c":"gnóttarbrunnr, m. Brønd som giver, inde-holder rigelig Mængde Vand; kallaðiþann (brunn) svá sem gnóttarbrunn, okþar af er borgin alla götu síðan kölluðBersaba -, þat er svá sem gnóttarbrunnr eðr saðningar Stj. 16416 (1 Mos.26, 33); jvf Heilag. I, 483; se under gnótt."},{"a":"gnúa","b":"v","c":"gnúa, v. (gný, gneri, gnúinn) = núa 1) gnide noget (e-u) imod en andenGjenstand saaledes at begge komme inær og stærk Berørelse indbyrdes; nökk-urir þeir fiskar, sem hvasskömbóttireru um bakit -, gnúa sér svá fastvið kviðinn á honum, at þar af særisthann ok deyr Stj. 7727; gnera ek vátumhöndum um augu mér OH. 224; ekrOddr sér þar at, er öx lá, hann gnýrþar við bakinu, þar til er bogastrengr-inn skarst Fld. II, 5374 (jvf 22517);ekki þykki mér þat hlœgiligt, þó atþeir sveinar hlæi at því, at þú sitirmjótt ok gnúir saman lærum þínumBand. 3817. 2) gnide noget ved at ladedet berøres haardt af en anden Gjen-stand, som bevæges hen over det; hanntók til orða ok gneri nefit Flat. II,49330; flógu af honum húðina kvikumok gneru hann síðan allan með saltiMar. 53914; gnúa e-t í sundr dvs. gnidenoget saaledes, at det derved gaar itu, Kgs. 13814; Ridd. 14616."},{"a":"gnúfa","b":"v","c":"gnúfa, v. (fð) hælde fremover, lude ud over, = hnipa, gnata; skalf hón öll af hræzluok gnúfði hón með höfði sínu Str. 762."},{"a":"gnúfahryggr","b":"adj","c":"gnúfahryggr, adj. nedbøiet i Ryggen, saaat man luder med Hovedet; hann, er fyrrsat gnúfahryggr ok hræddist, lyptiupp höfði sínu Str. 7337."},{"a":"gnúpleitr","b":"adj","c":"gnúpleitr, adj. med bøiet Hoved og nedad-vendt Aasyn. SE. I, 10612."},{"a":"gnúpr","b":"m","c":"gnúpr, m. = gnípa. Nj. 134 (21119 fg)."},{"a":"gnyðja","b":"v","c":"gnyðja, v. (gnuddi) knurre, murre, vedsaadan Lyd tilkjendegive sin Misfornøi-else (jvf gnadda); herrinn gnuddi (&vlnuddi) nú ílla Fm. VI, 15611; gnyðjamundu nú grísir, ef þeir vissi hvatenn gamli þyldi Fld. I, 2824."},{"a":"gnyðr","b":"m","c":"gnyðr, m. Knurren, Murren, = gnauð(jvf gnadd) Fld. III, 12422; Stj. 452&vl"},{"a":"gnýja","b":"v","c":"gnýja, v. (gnúði) brage, larme; gnýjandagjalfr Kgs. 3419; þar gnýja eigi reiðar-þrumur Homil. 14410; vindar eru þáókyrrir ok gnýja héðan ok handanSE. I, 5821; kom vindsgnýr mikill ástufuna, þá mælti Þ.: þar megum vérnú heyra gnýja bana Þorkels frændaLaxd. 76 (21815); gnýja á dvs. trængeind paa en, om saadanne Ting af hvilkeman ser sig forulempet eller besværet:kenndi hverr þeirra öðrum fyrirmann-anna, þó gnúði þetta mest á Sturlu dvs. gikdette mest ud over Sturla, Sturl. II, 13614;þótti honom gerast mikit vandkvæði íþessu, er á gnúði Fm. IV, 14514; gnúðiá hinn snarpasti vetr Flat. I, 4376;gnúði á hallæri mikit (ok) veðráttaköld Bp. I, 17118."},{"a":"gnýmikill","b":"adj","c":"gnýmikill, adj. forbunden med megen Støi,Larm. Grett. 7717."},{"a":"gnýr","b":"m","c":"gnýr, m. Larm, Brag, Støi. SE. II,469; Fm. VI, 15623; Nj. 157 (2728. 12. 16);Sturl. II, 442; Völs. 14425 (c. 27); hannheyrir blástr ok ógurliga bresti á baksér, þar með blístrun ok gnýi miklaok allskonar ógnir Konr. 778."},{"a":"gnýreið","b":"f","c":"gnýreið, f. bragende Torden. Heilag. I,69621."},{"a":"goð","b":"m","c":"goð, m. og n. 1) guddommeligt Væsen,som er Gjenstand for Menneskers Dyr-kelse eller Tilbedelse, fordi de skylde detVelgjerninger, kunne forlade sig paa ellersøge dets Hjælp; goþum ek þat þakka,er þér gengz ílla Am. 53 (57); gremþú eigi goð at þér Lok. 12; Sköllheitir ulfr, er fylgir enu skírleita goðiGrímn. 39; er hvárki hræðist goð néhöfðingja Heilag. I, 41813; hvar ereldr sá, er þú heitr oss ok goðomvárum Heilag. I, 32412. 32535. 42927;mæltu margir svá: - bölvut sé þaugoð, er slíkt hlýtst af -; aðrir mæltusvá: at vísu er hón ein af goðunumheldr en maðr -, en mikill fjoldi mannasvá: engi er slíkr guð sem guð krist-inna manna Heilag. I, 4204. 8; ek fyrir-smá þik ok þín goð dumb ok daufHeilag. I, 32538; reiðast monu oss goðvár almáttig, ef eigi er - drepinn sjágaldramaðr, er þau goðlastar Heilag.I, 3651 jvf 32331; hvat kantu góð lög,er þú göfgar eigi goðin Heilag. I, 42910;þeir - géngu til goðahússins ok funduþat brunnit upp, en úti 3 goðin (nl. Þor-gerði hauldabrúði, Þór ok Irpu) ok yröllum skrúðanum, þá tók Guðbrandrtil orða: mikill máttr er gefinn goðumvárum, er þau hafa gengit sjalf yreldinum; eigi munu goðin þessu valda,segir jarl, maðr mun brent hafa hofiten borit út goðin, en goð hefna eigialls þegar Nj. 89 (1327 fgg); konungi(nl. Valdamari Garðakonungi) misþokk-aðist mjök við hann (nl. Ólaf), athann vildi aldri í hof koma, heiðnumgoðum lúta - - jafnan fór Ó. til hofsmeð konungi, en aldri gékk hann inn,heldr stóð hann úti fyrir hofsdyrumok horfði frá, meðan konungr fórn-fœrði goðunum, konungr bað hann eigiá sik fella grimma reiði goðanna Flat.I, 8911 fgg (jvf guðunum L. 10, goð-unum L. 30); þá mælti Ó. konungr, atSigríðr skyldi taka skírn ok trú retta;hón svaraði: ekki mun ek ganga aftrú þeirri, er ek hefi haft -, man ekok ekki at telja, þó at þú trúir á þat,goð, er þér líkar; Ó. konungr varðmjök reiðr - ok mælti: - ger þikeigi svá djarfa, at þú guðlastir oftarrmíns dróttins nafn - at þú kallirgoð hinn hæsta konung, er ek trúi áFlat. I, 37120. 25. 2) Gud, den sande, eneste, himmelske, hellige og almægtigeGud; þeim se goþ gramt es því nítirGrg. I, 1926 (jvf gude L. 1927); syngvalof goþe til dýrþar Homil. 13712;þeir -, es goþe unno umb framof alla hluti Hom. 13718 (medens guþbruges overalt ellers paa samme Sidei denne Betydning); sá mun vera mik-laþr ok upphafeþr af goþe Homil. 19325; feoreþ þá síþan forn goþe til alte-ra, ok mono þ/,e/r (nl. fornir?) þá þegelegarvera guþe Homil. 19334 fg; i Forklaringenover Herrens Bøn Homil. 195 fggbruges altid goþ undtagen Homil. 19735. 19817. 19. 1992. 30 hvor guþ fore-kommer; allmjök lofaði hann goðin(guðin Fm. II, 5210. 534) Fris. 9412. 27(Flat. I, 32629. 3276). - Jvf. guð."},{"a":"goðablót","b":"n","c":"goðablót, n. Afgudsdyrkelse, afgudiskeOffringer. Flat. I, 352."},{"a":"goðagremi","b":"f","c":"goðagremi, f. Gudernes Vrede, = goða-reiði; hverjum, er þat gjörir, legg ekvið lögbrot ok goðagremi ok griðarofEg. 57 (12632), jvf gramr (adj.)."},{"a":"goðaheill","b":"n","c":"goðaheill, n. Gudernes heldbringende Yn-dest. Pr. 5011 (Anal.1 17722)."},{"a":"goðahús","b":"n","c":"goðahús, n. Afgudstempel, = blóthús.Nj. 89 (13117. 23); Dpl. 114; Flat. I, 33722."},{"a":"goðakviðr","b":"m","c":"goðakviðr, m. = tylftarkviðr. Grg. I,143 jvf 66."},{"a":"goðalýrittr","b":"m","c":"goðalýrittr, m. Forbud mod en Sags Fremme, som nedlægges efter dertil af Goden modtagen Bemyndigelse. Grg. I,10314. 1046. 29; Grág. 35625."},{"a":"goðareiði","b":"f","c":"goðareiði, f. Gudernes Vrede, = goða-gremi; eigi er þat siðr at bera vápní hofit, ok muntu verða fyrir goða-reiði Vatsd. 17 (2931)."},{"a":"goðborinn","b":"adj ","c":"goðborinn, adj. XYZZYHund. 1, 32; Hamd.17; kan læses enten som goðborinn =goðkunnigr, eller som góðborinn =ítrborinn."},{"a":"góðbrjóstaðr","b":"adj","c":"góðbrjóstaðr, adj. veltænkende, velsindet,velvillig (jvf brjóstgœði). Vem. 2621 &vl"},{"a":"goðdómr","b":"m","c":"goðdómr, m. Egenskab, som gjør noget vær- digt til religiøs Ærefrygt, til at dyrkes somGud; hann kvað eigi goðdóm í tré, heldrdjöflablót, ok kvað þeim heldr fallitat þjóna himnaguði, sem hann lézkþjóna (= lat. ille eos sedulo commo-nere, nihil esse religionis in stipite,deum potius, cui ipse serviret, seque-rentur) Heilag. I, 55921; goðdómr esí þrenningo Elucid. 621."},{"a":"góðfengr","b":"adj","c":"góðfengr, adj. godslig. Grett. 276."},{"a":"góðfúsliga","b":"adv","c":"góðfúsliga, adv. med god Vilje. Flat. I,4256; Mar. 11013; Stj. 54720."},{"a":"góðfúss","b":"adj","c":"góðfúss, adj. besjælet af en god Vilje, ret-sindig, oprigtig. Flat. I, 44418; Stj. 1541; guði góðfúss dvs. Gud oprigtigen hengiven, Heilag. I, 43317; jvf Mar. 118523."},{"a":"góðfýsi","b":"f","c":"góðfýsi, f. god Vilje, Retsindighed, Oprig-tighed. Flat. I, 43719. III, 24634; Fm. V, 18214; Mar. 43328; Heilag. I, 69432;Kgs. 337."},{"a":"góðfýsiligr","b":"adj","c":"góðfýsiligr, adj. = góðfúsligr. Heilag. II, 44016."},{"a":"góðfýsisandi","b":"m","c":"góðfýsisandi, m. Aand som er góðfúss, vir-ker góðfýsi: góðfýsisandi guðs Heilag. II, 12128 jvf 1277."},{"a":"góðfýsisdygð","b":"f","c":"góðfýsisdygð, f. Retsindighedsdyd. Mar. 44231."},{"a":"góðfýst","b":"f","c":"góðfýst, f. = góðfýsi (Flat. I, 43719).Post. 4902; Fm. II, 22526."},{"a":"goðgá","b":"f","c":"goðgá, f. Gudsbespottelse, Gudernes For-haanelse (jvf geyja goð Flat. I, 42628og Post. 63639 under geyja). Bp. I, 174(Flat. I, 4267. 33)."},{"a":"góðgæfliga","b":"adv","c":"góðgæfliga, adv. velvilligen, med god Vilje;nú hlýðit g. El. 3311."},{"a":"góðgæt","b":"f","c":"góðgæt, f. gjæstmild Modtagelse, Behand-ling. Str. 2122."},{"a":"góðgæti","b":"n","c":"góðgæti, n. hvad der henhører, udkræves til god Beværtning. Mött. 3830."},{"a":"góðgerð","b":"f","c":"góðgerð, f. og Gjerning, Dyd, = góð-verk, mods. synd. Barl. 6016. 7128;Stj. 2130; DN. II, 15426."},{"a":"góðgerning","b":"f","c":"góðgerning, f. d. s. Hom. 105. 1052;Barl. 517. 5912."},{"a":"góðgerningr","b":"m","c":"góðgerningr, m. 1) = góðgerð. Bp. I,10930; Flat. I, 11919; Hom. 1726; Homil. 13733 fg; Heilag. I, 27034. 2) Velgjer-ning. Flat. I, 4974; Fm. VI, 27225."},{"a":"góðgipt","b":"f","c":"góðgipt, f. Velgjerning; af guðs góðgiptBp. I, 7021."},{"a":"góðgirnd","b":"f","c":"góðgirnd, f. = góðfýsi. Nj. 146 (25012);Fm. X, 3682; Vatsd. 17 (295). 23 (3823)."},{"a":"góðgirndarfullr","b":"adj","c":"góðgirndarfullr, adj. = góðgjarn; góð-girndarfullt hjarta Osv. 4420."},{"a":"góðgirni","b":"f","c":"góðgirni, f. = góðgirnd. Heilag. I, 66035."},{"a":"góðgjarn","b":"adj","c":"góðgjarn, adj. = góðfúss. Flat. II,1185; Vatsd. 40 (6520); grimmr úvinum,góðgjarn vinum Str. 8129; góðgjörn erást Heilag. I, 66035 (1 Cor. 13, 4?)."},{"a":"góðgjarnliga","b":"adv","c":"góðgjarnliga, adv. med eller af en godVilje; biðja g. til guðs Fm. III, 4810;mæla e-t góðgjarnliga Fm. VII, 14813."},{"a":"góðgjarnligr","b":"adj","c":"góðgjarnligr, adj. = góðfúsligr. Nj. 148 (25528); Fm. VIII, 1018."},{"a":"góðgripr","b":"m","c":"góðgripr, m. = góðr gripr. Flat. I,27622. 33110; Heilag. II, 13031."},{"a":"góðháttaðr","b":"adj","c":"góðháttaðr, adj. prydet med gode Sæder.Bp. I, 385."},{"a":"góðháttugr","b":"adj","c":"góðháttugr, adj. d. s. DN. II, 5632."},{"a":"góðhjartaðr","b":"adj","c":"góðhjartaðr, adj. godhjertet, velsindet, =góðbrjóstaðr. Mar. 7041."},{"a":"góði","b":"m","c":"góði, m. 1) god Ting eller Stilling, godeVilkaar; öfunda öðrum góða þann, erþeir hafa Homil. 2112. 2) Velvilje; er nú sundr slegit öllum góða þeim,er verit hefir með okkr Jómsv. 6318(jvf Flat. I, 16511); á ek þér mikitgótt at launa, nú mætta ek svá helstþér launa þínn góða, at - Flat. I,34515. 3) Afkastning, Udbytte som manfaar af noget, = ágóði. DN. IV, 34320;Grg. II, 13111; DI. I, 19922."},{"a":"góði","b":"m","c":"góði, m. (eller guði Grg. I, 4826. 7219;Fm. X, 2984; jvf got. guðja dvs. Prest,gr. ; Derivat af goð) eg. hedenskPrest, især dog brugt som den alminde-lige Benævnelse paa Islands Høvdinger,der havde hof eller Tempel paa den afdem beboede Jord og saaledes som hof-goði i sin Person forenede den presteligeVærdighed med den verdslige Myndighed,om han end tildels kan have ladet deprestelige Forretninger udføre ved enanden; þá var landinu skipt í fjórð-unga ok skyldu vera 3 þing í fjórð-ungi hverjum, en 3 höfuðhof í þingsóknhverri, þar vóru menn vandaðir til atvarðveita hofin at hyggendi ok rétt-læti; þeir skylda dómnefnur eiga áþingum ok stýra sakferli, því vóruþeir goðar kallaðir; hverr skyldi okgjalda toll til hofs svá sem nú erkirkjutíund; Böðvarr hinn hvíti af Vossí Noregi bygði fyrst at Hofi ok reistiþar hof ok gerðist hofgoði Flat. I,249; hann varðveitti þá hof, var hannþá kallaðr Snorri goði Eb. 15 (1719;jvf Flat. I, 44320); þá er Hrafnkellhafði land numit at Aðalbóli, þa efldihann flót mikit, Hr. lét göra hofmikit; Hr. elskaði ekki annat goð meirren Frey, ok honum gaf hann alla sínabezta gripi halfa við sik; Hr. bygðiallan dalinn ok gaf mönnum lönd,en vildi þó vara yfirmaðr þeirra októk goðorð yfir þeim; við þetta varlengt nafn hans ok kallaðr FreysgoðiHrafnk. 48 fgg; jvf freysgoði S. 487 b;Runolfr goði Bp. I, 1924 fg. 2021. 2511 ;Arngrimr g. Hænsn. 2; Þoroddr g.Bp. I, 2211; Þorgeirr g. Landn. S. 452 a13 ; Þormoðr g. Landn. S. 45634 ;Halldórr Garpdalsg. Landn. Register;Hallsteinn Þorskafjarðarg. Landn. Reg.;Hróarr Tungug. Landn. Reg.; SnorriHlíðmannag. Landn. 3, 14 (213); Þor-geirr Ljósvetningagoði Flat. I, 44326;jvf Ísl 7; Landn. Reg.; Þorgrímr Korns-árg. Landn. Reg.; Þorkell krafla Vats-dœlag. Landn. Reg.; Þormoðr Skeiðag.Landn. Reg. Navnet bevaredes ogsaaefter Kristendommens Indførelse paaIsland, idet de Høvdinger, som tidligerebare det, ikke alene beholdt sin verds-lige Myndighed, men vistnok ogsaa vedsin Bolig opførte en Kirke, til hvil-ken Høvdingen nu stod i et lignendeForhold som det, hvori han tidligerehavde staaet til sit hof, idet han besør-gede dens Veligeholdelse og Betjeningmod at oppebære dens Indtægter, medHensyn til hvilket kan mærkes: sá maðrer kirkju varðveitir Grg. I, 1512. 23.1827; búandi sá er á kirkjubœ býrGrg. I, 168; sá er á kirkjulandi, ágraptarkirkjubœ býr Grg. I, 1617. 21.;ef yngri menn eigu kirkjubólstað en 16vetra gamlir o. s. v. Grg. I, 1715; þat ermanni rétt at láta læra prestling tilkirkju sínnar Grg. I, 1719; idet dog Nav-net goði nu kom til udelukkende at betegneHøvdingens verdslige Stilling. Naarpaa det anførte Sted, Flat. I, 249, den tollr som hver Mand skulde gjalda tilhofs saaledes sammenstilles med kirkju-tíund, som om den Told ved TiendensIndførelse var bortfalden, maa man dogvel i den sauðatollr, som ifølge Sturl. II,6627 jvf 9 betaltes til Goden, se en Lev-ning af Hedenskabets hoftollr. Om detislandske Godedømme og de islandskeGoder se Grág. II, 617 fg, de der an-førte Steder af Graagaasen, K. Maurerdie Entstehung des isländischen Staatesund seiner Verfassung (Beiträge zurGesch. des germ. Nordens 1stes Heft) S.82-106 og hans \"Zur Urgeschichte derGodenwürde\" i Zeitschr. für deutschePhilologie IV, 125-130. Goder omtalesikke som forekommende i Norge, men enlignende Stilling som Goderne paa Is-land synes Herserne at have indtaget iNorge, navnlig Guðbrandr í Dölum, ognaar en Gaard i Norge bar Navnet Goðaruð EJb. 1439; kan dette lede tilFormodning om, at man ogsaa der harhavt Goder; jvf Gaaveru som Navnpaa en Gaard i Vatsaas Sogn af Jarls-berg Fogderi."},{"a":"góðindi","b":"n pl","c":"góðindi, n. pl. Goder, hvad der kan væretil Nytte. Leif. 1715; Barl. 62. 1903.19335; á hann at kenna honum Credook Pater noster ok önnur kristiliggóðindi Stat. 28922."},{"a":"góðkendr","b":"adj","c":"góðkendr, adj. kjendt for at være god. Heilag. II, 748."},{"a":"góðkunnigr","b":"adj","c":"góðkunnigr, adj. af Gudernes Slægt. SE.I, 5411. 7215."},{"a":"góðkvennska","b":"f","c":"góðkvennska, f. kvindelig Ærbarhed, jvf (kvennska); þó at kona geti varit sikfyrir góðkvennsku sakir svá, at hannkomi eigi vilja sínum fram Jb. 64 (NL. IV, 14917); jvf Landsl. 4, 4 &vl. "},{"a":"goðland","b":"n","c":"goðland, n. for eller = þjóðland. Flat.II, 25227."},{"a":"góðlátr","b":"adj","c":"góðlátr, adj. venlig i sin Omgjængelse. Pr. 42916."},{"a":"goðlauss","b":"adj","c":"goðlauss, adj. blottet for guddommeligNatur og Magt (jvf guðleysi); skilduþá eigi, at guðlausir eru slíkir, erhvárki megi sér né öðrum hjalpa Barl. 13912."},{"a":"goðlax","b":"m","c":"goðlax, m. et Slags Lax. SE. I, 5805."},{"a":"góðleikr","b":"m","c":"góðleikr, m. 1) god Beskaffenhed, godeEgenskaber. Stj. 37410; Flat. I, 11837.38321. 2) Velvilje, Retsindighed. Fm.VII, 11816; Heilag. II, 5630. 588. 1196;Homil. 7821; Mar. 9622."},{"a":"góðlífi","b":"n","c":"góðlífi, n. retskaffent, ulasteligt Levnet. Bp. I, 10936; Heilag. I, 3777. 37813. II,4544; forekommer som Stedsnavn EJb. 674 b39."},{"a":"góðlifnaðarkona","b":"f","c":"góðlifnaðarkona, f. Kvinde som fører etulasteligt Levnet. Æf. 3519."},{"a":"góðlifnaðarmaðr","b":"m","c":"góðlifnaðarmaðr, m. Mand, Menneske somfører et ulasteligt, retskaffent Levnet. Æf. 1002."},{"a":"góðlifnaðr","b":"m","c":"góðlifnaðr, m. = góðlífi. Bp. I, 4616;Stj. 12015; Heilag. I, 68235; Mar. 11777."},{"a":"góðligr","b":"adj","c":"góðligr, adj. guddommelig, Gud tilhørende,lat. divinus; goðlig miskunn Homil. 19323."},{"a":"góðlyndi","b":"n","c":"góðlyndi, n. Venlighed, velvilligt ellergodsligt Sindelag. Str. 217. 29."},{"a":"góðlyndr","b":"adj","c":"góðlyndr, adj. venligsindet, godsligsindet. Str. 2134."},{"a":"goðmagn","b":"n","c":"goðmagn eller guðmagn, n. guddommeligtVæsen, guddommelig Magt. SE. I, 3216jvf II, 45."},{"a":"góðmálugr","b":"adj","c":"góðmálugr, adj. = góðorðr. Homil.13729."},{"a":"goðmálugr","b":"adj","c":"goðmálugr, adj. Besiddelse af Kundskabom Guderne. Hým. 38."},{"a":"góðmannliga","b":"adv","c":"góðmannliga, adv. ædelmodigen, som detegner sig for et godt Menneske. Fm.VI, 30420."},{"a":"góðmannligr","b":"adj","c":"góðmannligr, adj.? þetta er allgóðrdraumr ok góðmannligr Bp. I, 87422."},{"a":"góðmenni","b":"n","c":"góðmenni, n. ædelt, godt Menneske, ogsaacoll. gode Mennesker. Fm. VIII, 136&vl 11 (Konung. 599)."},{"a":"góðmennr","b":"adj","c":"góðmennr, adj. saadan som et Menneske,en Mand er, naar de ere som de børvære; hafði með sér fjölmennt ok góð-mennt Fm. X, 4169 (Ágr. 8519)."},{"a":"góðmennska","b":"f","c":"góðmennska, f. Ædelmodighed, Tænke- ogHandlemaade der tilhører et godt Men-neske. Barl. 6016."},{"a":"góðmótliga","b":"adv","c":"góðmótliga, adv. = góðvættliga. Osv. 468; Sturl. I, 133 (Variant efter denældre Udgave)."},{"a":"goðorð","b":"n","c":"goðorð, n. den islandske Godes Værdighedog Myndighed. Grg. I, 385. 211; Laxd.67 (19224); selja sítt goðorð Nj. 98(14919); fara með goðorð ok mannaforráð Eg. 85 (21619); vera með (dvs.være i midlertidig Besiddelse af) goðorðe-s Anal. 17826 (Pr. 5227); Þorgilssendi Eyjolf Þ. til alþingis með goð-orð, hann skyldi ok nefna dóma fyrirReykhyltinga goðorð &c. Sturl. II,14410 fgg"},{"a":"goðorðlauss","b":"adj","c":"goðorðlauss, adj. uden goðorð, som ikkeer i Besiddelse deraf. Nj. 98 (14910);Band. 715."},{"a":"goðorðr","b":"adj","c":"goðorðr, adj. saadan som taler vel, vel-villigen, = góðmálugr; g. til allramanna dvs. som taler vel om alle Men-nesker? Nj. 95 (1477)."},{"a":"goðorðsmaðr","b":"m","c":"goðorðsmaðr, m. Mand som er i Besid-delse af goðorð. Dpl. 724; Eg. 85(2159); Gísl. 5428; Sturl. II, 145; Laxd.67 (19222)."},{"a":"goðorðsmál","b":"n","c":"goðorðsmál, n. Sag om Besiddelsen af goðorð. Sturl. I, 27219."},{"a":"goðorðstilkall","b":"n","c":"goðorðstilkall, n. Fordring paa at kommei Besiddelse af goðorð. Sturl. I, 2717."},{"a":"góðr","b":"adj","c":"góðr, adj. 1) god, af saadan Beskaffen-hed, at man derpaa intet har at udsætte,dermed finder sig tilfreds, deraf kan haveGavn eller Glæde; góð veðrátta Kgs.7325; góðr byrr OH. 10427; gótt ár Eg.9 (187); góðr, lítill grasvöxtr Hænsn. 5 (13111); góðr ávöxtr Kgs. 7322; góttkorn Kgs. 7410; góðr fengr Hænsn. 5(13811); gótt brauð Kgs. 7314; góðfœzla Kgs. 7318; góðr bœr Kgs. 745;góð jörð DN. II, 15417; góð borgSymb. 2110; góð ey Eg. 7 (1128); góðklæði Flat. II, 12114; góðr eyrir DN.I, 30418. II, 1545; góð gjöf Fm. VI,402; gótt verk Kgs. 8515; Homil.13613. 19. 13728; Hom. 134 fg; gótt lífHeilag. I, 6727; góðr vili: sigrsæll ergóðr vili Bp. I, 74637; vera með góðumvilja Homil. 13621; góð skemtan Kgs.854; góðr beini, góðr umbúnaðr Flat.I, 7315 fg; gótt föruneyti Fm. X, 22420;bera e-m gótt vitni Kgs. 8523; gefagóðan gaum at e-u Kgs. 695; geraferð e-s góða Nj. 58 (9019); góðr hestr,hafr Nj. 58 (907); Grett. 8612; Fm. X,22432; góðr drengr Fm. VI, 356; góðrlæknir Flat. II, 15021; gótt skaldNj. 25 (3830); góðr leiðtoge Flat. I,7236; góðr riddari Fm. VII, 5611; góðrsýndum dvs. af godt Udseende, Laxd. R. 5033; ek vil síðan gjarna við þikrœða slíkt, er þér þykkir sjalfum góttKgs. 6920; um þat þótti honum góttat rœða Eg. 40 (7720); Hákon vildihverjum manni gótt Fris. 658; jvfFm. IX, 28210; halfrétti er þat orð,er fœra má til hvárstveggja góðs okílls Grág. 39016 jvf 14 ; kynligt, ef hannferr at góðu Hænsn. 5 (1366); svá ermestr fjöldi (nl. manna), er svá fellrniðr sem búfé, at hvárki verðr getitat íllu eða góðu Kgs. 8018; hœfir okat vér gleðimst með góðu á hanshátíð Heilag. II, 27930; við þessa sýnvarð honum eigi gótt Alex. 10932;nú er mér gótt Fm. VII, 402; eru þámörg góð at (dvs. der er mange Fordelederved), ef - Sturl. II, 1923; hit hæstagótt Leif. 19717 fg; þat er mannsinsallt gótt Leif. 19812; skylda e-t meðgóðu DN. VIII, 1405; hverju góðu erþú þá nærr en áðr, þótt -? Hrafnk.1111; af því góðu, er hann hefir samandregit Barl. 604. 2) retskaffen i Tænke-og Handlemaade (om Mennesker); nú erosamblandnir góðir ok íllir ok sýnastmargir góðir þeir, es íllir ero, en þeirsumir íllir, es góðir ero, en þá skiljaenglar góða frá íllum sem korn fráögnum Elucid. 6913 fgg; jvf Barl. 7014;mun þat fara héðan frá sem hér til,þá er konunga skipti verða, at þeir eruújafnir, sumir góðir en sumir íllir (=þeir verða misgóðir, sumir góðir o. s. v.Flat. II, 24027) OH. 12635; ekki tel ekþá með bóndum eðr góðum mönnum,því at þeir eru hinir verstu ránsmennok íllvirkjar Grett. 4221; þú gerir þikgóðan, þar sem þú ert bæði þjófr okmorðingi Nj. 48 (7418); þegar er konaþessi sá, at Joseph var góðr maðr okvildi tryggr vera, þá - - -, hennivar trúat sem góðri konu Kgs. 9710. 15;svá góðr ok réttlátr sem Ingi kon-ungr Fm. VII, 26323; er hún góð kona,er þú hefir svá lofat hana? Bp. I,79935; biskup var bæði vitr maðr okgóðr fyrir guði Heilag. I, 69411; atgóðra manna dómi Homil. 1363. 3) rige-ligen forsynet eller begavet med noget (e-s, at e-u, til e-s); gerstu góðr þrautaren eigi áhleypinn Kgs. 8521; borg gnógat ökrum ok góð (&vl gœdd) at víngörð-um Heilag. I, 3142; var þá bæði gótt tilfjár ok mannvirðingar Eg. 1 (223); her-jaði þar um sumarit ok varð ekki gótttil fjár Eg. 19 (3518); kvað gótt til hestaGrett. 8223; er gótt um at velja Nj. 2(33). 4) venlig, velvillig, velsindet; mikitmega orð þín bæði hörð ok góð (=strið ok blíð) Fm. VII, 401; góð orðfóru þá millum þeirra Sturl. I, 34724;lagði gótt (mods. hörð orð) til Bp. I,74625; reiðr ertu nú, ok skal eigi markareiðs manns mál, kann vera, at okkrtalist betr annat sinn, þar er vit erumbáðir í góðu skapi Sturl. I, 34230;veg þú af góðu skapi, ok þó drjúg-ligri reiði Kgs. 8518; Domitiano jarlEffesomanna sendir góða kveðju Post.45516; gótt var í frændsemi þeirraHrafnk. 422; Þ. kvað þat bæði vera,at honum hafði íllt til gengit (dvs. athan havde onde Hensigter, ondt i Sinde),enda mundi eigi gótt í móti komaLaxd. 27 (9830); gótt gengr þér tilvörunar dvs. du har en god Mening,Hensigt med Advarselen, Nj. 150 (2601);góðr e-m dvs. velvillig imod en: þóttihann (nl. Skúli jarl) einn hinn göfgastimaðr ok góðr Íslendingum Bp. I,63036; hann var góðr mönnum sínumbæði til fjár ok metnaðar dvs. baademed Penge og Hædersbevisninger, Eg.7 (87); Þ. spyrr þá, hversu góðr H.væri viðtakna, ef úkunnir menn komatil hans, ok þeir er mjök þurfa ásjáLaxd. 62 (17926); skaltu vera góðr handaþínna (dvs. du skal ikke spare dine Hæn-der, ikke undlade at bruge dem), ef sjúkirmenn þurfa eða sárir, því at þér munþess auðit verða, at betr mun batnavið þat, þá er þú tekr á en fyrr hefirverit Heilag. I, 1967; góðr matar (mods.matar íllr Fris. 319) Hm. 38 (39);góðr af e-u dvs. villig til at meddele,give noget, = góðr e-s: hón er góð afgriðum Alex. 712; góðr af tíðindumGrett. 427; gat þess til H., at þúmundir góðr af hestinum dvs. at du ikkevilde spare Hesten, Nj. 58 (909); hestr-inn bar hann skjótt yfir ok víða, þvíat hann var góðr af sér dvs. sparede sigikke, Hrafnk. 718. 5) anseelig (om Per-soner); góð ætt Band. 416; margirvóru aðrir góðir menn með BöglumFm. IX, 2688; þar (nl. í jólaveizlu)var mannmart, þar var Þ. ok margiraðrir góðir menn Sturl. I, 27535; margiraðrir góðir menn DN. I, 826. 32. 3044;sannliga er þessi maðr góðra manna(= góðrar ættar) ok set þú hannmillum okkar Flor. 12 (366); enirbeztu bœndr Sturl. II, 15710. 6) =fullr 2; viðr gékk þá Unnr Asla dóttir-, at þat var svá góðr hennar vili,sem Skafhöggs húsbónda hennar DN.II, 21910; gaf hann Petr kirkju svágótt (dvs. saa meget) sem 30 merkr tilbyggingar DN. XI, 9320; þökkum véryðr fyrir sild, 6 tunnur góðar DN.VIII, 1404. 7) i Forbindelse med faðir,móðir, saa at gode Fader, gode Moderhar Betydningen af Bedstefader, Bedste-moder (jvf Aasen 233 b9. 12. 234 a13); 1 markebol i Svaruestet som forde Soluisgodhe moder otthe DN. X, 51311 (Aar1523); hon teente gode fader sin aMedalness - ok horde offtæ aklagan,at hon gettæ suder offuer anæ aftheim i Teigo sate ok sagde hon thetfor gode moder sinne DN. XI, 22920. 23(Aar 1471). - Noget ubestemt er Betyd-ningen, naar góðr forekommer i Tiltale,som góðr vinr Barl. 7411; góðir mennHomil. 21425; bíð lítla hríð góðr maðrKgs. 6918."},{"a":"góðráðr","b":"adj","c":"góðráðr, adj. = góðfúss, góðgjarn, ráð-vandr. Sól. 20; Fm. IV, 8315. X, 2662;som Personnavn Bolt. 839."},{"a":"góðræði","b":"n","c":"góðræði, n. = góðfýsi, ráðvendi. Flat. I, 38220; Ljósv. 3146."},{"a":"goðrækr","b":"adj","c":"goðrækr, adj. gudsfornægtende. Heilag.II, 21117; Post. 45521."},{"a":"goðrifi","b":"s","c":"goðrifi, s. Gudsbespottelse. Kgs. 92 &vl. "},{"a":"góðsemi","b":"f","c":"góðsemi, f. = góðfýsi. Osv. 666."},{"a":"góðsiðugr","b":"adj","c":"góðsiðugr, adj. af gode Sæder, = góð-háttaðr, lat. bene moratus. Mar. 5354.99414; Thom. 234."},{"a":"goðspeki","b":"f","c":"goðspeki, f. Kundskab om Guderne. Vafþr. 19; se Wimmers Læseb.2 V4."},{"a":"goðspjallaskald","b":"n","c":"goðspjallaskald, n. = guðspjallamaðr;Marcus g. Post. 20433."},{"a":"góðtrúaðr","b":"adj","c":"góðtrúaðr, adj. troende. Mar. 67910."},{"a":"góðvænliga","b":"adv","c":"góðvænliga, adv. paa saadan Maade somgiver Udsigt til, at man ikke kan ventesig andet end godt; láta allgóðvænligaGrett. 10217."},{"a":"góðvænligr","b":"adj","c":"góðvænligr, adj. saadan som bebuder godt; eigi er þetta góðvænligt dvs. dette spaarikke noget godt, Band. 1524."},{"a":"góðvættliga","b":"adv","c":"góðvættliga, adv. = góðvænliga; látagóðvættliga, allgóðvættliga, megingóð-vættliga Sturl. I, 133; Post. 601. 1309;Grett. 1271."},{"a":"goðvegr","b":"m","c":"goðvegr, m. Gudernes Vei. Hyndl. 5."},{"a":"góðverðr","b":"adj","c":"góðverðr, adj. vel fortjent af en (af, fráe-m), = góðs verðr. Vem. 516 jvf &vl. "},{"a":"góðverk","b":"n","c":"góðverk, n. god Gjerning, = gótt verk,góðgerð. Flat. I, 50430."},{"a":"góðvild","b":"f","c":"góðvild, f. 1) = góðfýsi, góðgirnd; skalek þér þjóna með allri góðvild Fm.I, 15924; meirr með fjár ágirnd okkappi - heldr en við góðvild Nj. 8(159); om religiøs Devotion: kom ekfyrir góðvildar sakir (= lat. ob devo-tionem) at hitta þik Heilag. II, 5147. 2) Velvilje; hann girntist at prófa góð-vild þeirra við sik Heilag. II, 47719;laða e-n með góðvild Fm. X, 23425."},{"a":"góðvili","b":"m","c":"góðvili, m. 1) = góðvild 1, góðr vili.Elucid. 1058. 2) = góðvild 2. Flat.I, 7533. 4973; Barl. 1938; Eg. 62 (1447);Bp. II, 1115; DN. II, 15427. VIII, 1152.1161. 1192."},{"a":"góðviljaðr","b":"adj","c":"góðviljaðr, adj. 1) retskaffen, oprigtig, =góðfúss, góðfúsligr; góðviljuð þjónastaFm. II, 3726. 2) velvillig; dýrð sé þér,hinn góðviljaði guð! Barl. 20012."},{"a":"góðviljadygð","b":"f","c":"góðviljadygð, f. velvillig, kjærlig Hjælp. Mar. 19211."},{"a":"góðviljafullr","b":"adj","c":"góðviljafullr, adj. = góðviljamikill. Fm.I, 21915."},{"a":"góðviljamaðr","b":"m","c":"góðviljamaðr, m. retskaffen Person. Sturl. I, 22319."},{"a":"góðviljamikill","b":"adj","c":"góðviljamikill, adj. særdeles velvillig, f.Ex. við alþýðu Gísl. 878."},{"a":"góðviljaþjónasta","b":"f","c":"góðviljaþjónasta, f. Tjeneste som ydes med góðvild 1. Flat. I, 28415."},{"a":"góðviljugr","b":"adj","c":"góðviljugr, adj. velvillig, villig til at gjørehvad der en (e-m) behageligt eller tjen-ligt. DN. I, 8817. III, 3911; Vatsd. 5(910); Magn. 47421."},{"a":"góðvirki","b":"n","c":"góðvirki, n. = góðverk (mods. íllvirki).Anecd. 228."},{"a":"góðvirkr","b":"adj","c":"góðvirkr, adj. som gjør hvad der er godt; œrit mun hann stórvirkr, en eigi veit,hvárt hann er svá góðvirkr Nj. 36 (556)."},{"a":"góðyrki","b":"n","c":"góðyrki, n. = góðvirki, góðverk. Æf. 10129."},{"a":"góðz","b":"n","c":"góðz, n. se góz."},{"a":"goðþjóð","b":"f","c":"goðþjóð, f. Menneskene, Mændenes Skare (for gotþjóð, dvs. gotnaþjóð) Vsp. 24(NFkv. 30); se NFkv. 40 b."},{"a":"gœ","b":"uten ordklasse","c":"gœ se gói."},{"a":"gœbeytill","b":"m","c":"gœbeytill, m. se góibeytill."},{"a":"gœða","b":"v","c":"gœða, v. (dd) 1) gjøre god, forbedre, søgeat bringe noget til større Fuldkommen-hed i sit Slags; gœða róðr, ferð, rásFm. II, 10117. 18018; Ingv. 5 (150 b1);Eg. 60 (13511); gœðir á dvs. det bliverbedre med, mere af noget: afkár ekáðr þótta, á mun nú g/,e/þa Am. 71;var þá nökkuru heimskari en áðr,ef á mátti gœða Gísl. 2117; svá mikitgœddi þetta á dvs. saa meget bedre vardette, Konr. 7146. 2) sætte en i bedreStilling end han tidligere var; þá skalek gœða hvern eptir sínum verðleik-um OH. 20936; jvf Grág. 8518; gœðae-n gjöfum Fm. IV, 11112; Bp. 81529;gœða e-n eilífu lífi Heilag. I, 27112;gœddi þá bæði at veizlum ok lausaféFlat. II, 30523; gœddi hann frændrsína með auðœfum Bp. I, 26925; gœddihans andligan krapt - með spádómóvorðinna hluta Bp. II, 14717. 3) gjøde,fede; galti gœddr DN. IX, 19916."},{"a":"gœðalauss","b":"adj","c":"gœðalauss, adj. uden Goder eller Herlig-heder; sýndist þeim þat land vera gœða-laust Flat. I, 5393."},{"a":"gœði","b":"n pl","c":"gœði, n. pl. Goder, Ting hvoraf man harFordel eller Nytte. Bp. I, 6726. 14019;Flat. I, 43436. 54619; OH. 12614; munhann gœði veita góðum mönnum okgjalda ílla hluti ranglátum Heilag. I,36435; især om Herligheder, som findesved eller hører til et Land, en Jord-eiendom o. desl. Stj. 13420."},{"a":"gœðingr","b":"m","c":"gœðingr, m. fornem Mand. Fm. VI,44213; Fm. X, 3034; Stj. 40510. 41834;Mar. 2036."},{"a":"gœla","b":"v","c":"gœla, v. (ld) søge at stille en tilfreds,gjøre ham fornøiet. Sig. 3, 9; Fm.XI, 2218; í dag gœlir hann, í morgingrœtir han Barl. 5525; finn þá, ermálvinir hennar eru, þá skalt þú optgjöfum gœla ok með fagrmæli fœðaPamfil. 13316; hann gœlir stundumsína vini, ok brátt eptir þat tekr afþeim þat, sem þeir hugðist áðr urugg-liga í höndum hafa Barl. 5515."},{"a":"gœling","b":"f","c":"gœling, f. Gjerning hvorved man søgerat stille en tilfreds, gjøre ham fornøiet. Barl. 5519. 16027."},{"a":"gœlingarorð","b":"n pl","c":"gœlingarorð, n. pl. Ord hvorved man søgerat stille en tilfreds, gjøre ham fornøiet, = fagrmæli Fm. VIII, 2331."},{"a":"gœzka","b":"f","c":"gœzka, f. 1) Godhed, at noget er som detbør være. Am. 100; Homil. 15617;býðr honum at leggja niðr íllsku entaka í staðinn gœzku Thom. 16126 jvfStj. 5437; þetta mál var af miklumdrengskap mælt ok gœzku Klm. 45211;þeir kenna eigi af gœzku síns ungaaldrs meðr sér nökkura skammfullahrœring Stj. 3426. 2) Godhed, Velvilje,Godgjørenhed; gœzka guðs Elucid. 5620. 3) Kraft, Magt, at en er god for atgjøre noget. Heilag. I, 36723. II, 5513;Bp. I, 6326. 6513. 4) = gœði; hlaðaskip af korni ok annarri gœzku Flat.I. 10121."},{"a":"gœzkuengill","b":"m","c":"gœzkuengill, m. Heilag. I, 3332 er sand-synligvis indkommet i Haandskriftet vedSkrivfeil for gœzluengill, og kan neppeansees = gœzkuengill."},{"a":"gœzkufullr","b":"adj","c":"gœzkufullr, adj. god, velvillig, kjærlig-sindet; gœzkufullr guð Barl. 18631;Stj. 42229; þeir menn, er meirr vóruöfundarfullir en gœzku Fm. VIII, 1716;jvf Fm. X, 23231."},{"a":"gœzkulauss","b":"adj","c":"gœzkulauss, adj. ulykkebringende, = fagn-aðarlauss (Stj. 46217), hamingjulauss(Stj. 4641). Stj. 46421."},{"a":"gœzkunafn","b":"n","c":"gœzkunafn, n. Navn af Godhed; þat gœz-kunafn, er hann (nl. Bonus) bar á líka-manum Heilag. I, 7006 (= Mar. 5449)."},{"a":"gœzkusamligr","b":"adj","c":"gœzkusamligr, adj. fortrinlig, ypperlig;mart er merkiligt ok gœzkusamligtat segja frá Þorláki Bp. I, 7512."},{"a":"gœzkuverk","b":"n","c":"gœzkuverk, n. Gjerning som udgaar fra,vidner om gœzka. Thom. 293; guðligtgœzkuverk Mar. 111626; Thom. 1516."},{"a":"gœzla","b":"f","c":"gœzla, f. = gœzka 2; vilnumst ek oktreystomst af guðs gœzlu Heilag. I,51128 jvf 49034."},{"a":"göfga","b":"v","c":"göfga, v. (að) 1) gjøre anseelig, ophøie,bringe til Ære og Værdighed (jvf dýrka1); honum þótti því betr, er fleiritignuðust ok göfguðust af honum Bp.I, 1414; þeir allir, er guð hefir meðríki ok með höfðingjanafni göfgat DN.I, 518; svá som tign föður dýrkarbörn, svá göfgast faðir af góðum börnumHomil. 1976. 2) ære, hædre, = dýrka2; skulum vér veita ástsamliga göfgunöllum saman postolum, því at þá eseinn þeirra göfgaðr, es allir eru, okþá allir, es einn es dýrkaðr Homil.197; allir göfga dróttinsdag af sökupprisu dróttins Heilag. II, 24836;þessir hlutir - eru ústyrkum mönnumgöfgandi en eigi eptirlíkjandi Heilag.I, 1821. 3) dyrke, tilbede (guð). Kgs.7027; Fsk. 1710. 15; Barl. 115; Fm. X,23227."},{"a":"göfgan","b":"f","c":"göfgan, f. 1) hvad der gjør sit til at for-øge ens Anseelse, Værdighed; þá göfgankvað hann ok makliga vera, at kenni-maðrinn hefði postuligan búning -þá er hann syngi messu Heilag. II,24824. 2) Æresbevisning, Dyrkelse (se göfga 2 & 3) Homil. 196 (se undergöfga 2); Heilag. II, 335; med denhædredes Navn tilføiet i Gen. Homil.33; Hom. 566. 23; Heilag. II, 25617."},{"a":"göfganarmaðr","b":"m","c":"göfganarmaðr, m. = göfgari Heilag.I, 1734."},{"a":"göfgari","b":"m","c":"göfgari, m. Dyrker; guðs göfgari Heilag.I, 2577; Post. 11623."},{"a":"göfigr","b":"adj","c":"göfigr, adj. = göfugr. Sturl. II, 235."},{"a":"göfugkvendi","b":"n","c":"göfugkvendi, n. fornem Kvinde. Eb. 8 (98)."},{"a":"göfuglátr","b":"adj","c":"göfuglátr, adj. saadan i sin Optræden, atman faar eller giver sig Udseende af atvære göfugr, = mikillátr (Fris. 3124).Fm. VIII, 23; Fld. II, 1053."},{"a":"göfugleikr","b":"m","c":"göfugleikr, m. Anseelse, ophøiet Stilling,udmærkede Egenskaber. Fm. X, 28012; Hom. 3412; Elucid. 7325; Æf. 5610. 14 fg; Mar. 113933; göfugleikr siðanna Heilag. II, 22318; som Titel i Tiltale til fornemmePersoner: ek óttaðomst at úgleðja yðratign ok göfugleik Barl. 7516."},{"a":"göfugligr","b":"adj","c":"göfugligr, adj. anselig; göfugligr maðr dvs.Person af anseligt Ydre, Fm. VII, 639;Fris. 63. 1158; göfuglig ásjón Fm. X,23418; göfuglig ætt Fm. X, 28916; göf-ugligr staðr SE. I, 783; göfuglig kirkjaBp. I, 64532; göfugligr gangveri Barl.7428; göfuglig veizla Didr. 22011."},{"a":"göfugmenni","b":"n","c":"göfugmenni, n. anseligt Menneske, anseligeMennesker. Flat. II, 8035; Fm. VIII,13614; Klm. 4885."},{"a":"göfugmennr","b":"adj","c":"göfugmennr, adj. bestaaende af, henhørendetil göfugmenni; gerir þá ferð bæðimargmenna ok göfugmenna Ridd. 14722."},{"a":"göfugr","b":"adj","c":"göfugr, adj. (got. gabigs) anselig; göfuggipta Flat. I, 891; göfgari er andligrgetnaðr en holdligr Hom. 520; göfugsýsla er lesning Hom. 81; göfugr bœrEg. 67 (15720); göfugr maðr Flat. I,3087. II, 5126; göfugr at kyni OHm. 532; man þat vitra manna orð, at súer göfgast, er þjónar OHm. 4632."},{"a":"gogli","b":"m","c":"gogli, m. Søle, Mudder; þeir óðo þarí goglann, er menn lágo fúnaðirMork. 133."},{"a":"gögn","b":"n","c":"gögn, n. = gegn; í gögn 1) imod; ígögn eðlinu Homil. 21123. 2) i Stedetfor; lausnari várr býðr oss hlýðni í gögnúhlýðni, en í gögn ofáti eða ofdrykkjusparneytni o. s. v. Homil. 21311 fgg. vf. gegn."},{"a":"gögnum","b":"adv","c":"gögnum, adv. = gegnum; se dette Ord."},{"a":"gói","b":"f","c":"gói, f. den næst efter þorri følgende Vinter-maaned. SE. I, 51021; Flóam. 22(1444); Flat. I, 224; Bárð. 614; OH.6422; Sturl. I, 2541; annarr föstugangrer í /ao/ndverþa goe, þriði vika af goe,fiorþe í miþia goe, fimti vika lifir goe,Rimb. 59 a3 fg"},{"a":"góibeytill","b":"m","c":"góibeytill, m. Skjefte, Skovgræs, lat. equisetum hiemale. Landn. 3, 18;Band. 614. Jvf. beytill."},{"a":"gol","b":"n","c":"gol, n. Vindkast, Blæst (jvf fjallagol).SE. II, 4865. 56918."},{"a":"gola","b":"f","c":"gola, f. = gol; austrœn gola var innaná floann Sturl. II, 5120; jvf gula."},{"a":"gola","b":"f","c":"gola, f. i Betydning af Tyktarmen, lat. intestinum crassum, tjener til Gjen-givelse af lat. colum (Hist. schol. S.58012 ; Joseph. de bello Jud. S. 772 g.),gr. . Gyð. 841."},{"a":"gola","b":"v","c":"gola, v. (að) hyle, = gala; golaði meðsvá miklum galdralátum, at - Fld.II, 37328."},{"a":"golf","b":"n","c":"golf, n. 1) Gulv, særligen i Modsætningtil de langs Væggene værende Bænke. Eg. 55 (1167 fg); Sturl. II, 15025. 32;hón lék sér á golfinu við aðrar meyjarNj. 1 (212) jvf 8 (1525); hann tók eittstrá ok dró eptir golfinu, ketlingarvóru á golfinu ok hlupu eptir stráinuFm. VII, 21920; er hón hljóp inn yfirá golfit Grett. 17020; reis hón upp írekkjonni konan ok fœrðisk á golffram Bp. I, 35427 (3117); Dagon guðsínn funnu þeir liggja frammi á golfiá grúfu fyrir guðs örk Barl. 1677;vera á golfi dvs. være fremme paa Gul-vet og danse (som endnu i Folkesproget):var mærin á golfi dóttir Herodes ok léktil gamans mönnum Post. 84740 (Matth.14, 6; Marc. 6, 22); om Kirkegulvet:hans ártíð skyldi svá hátíðliga haldastá hverjum 12 mánaðum, sem hans líkstœði á golfi eða höfðingja ártíð erhaldin DN. IV, 566; liggja á golfisiges den fødende eller i Barnsnød væ-rende Kvinde paa Grund af den Stilling,som hun der indtog staaende eller lig-gende paa Knæ (se under kné 1, jvfAasen 235 a9; Nielsen Søgnir fraaHallingdal S. 4; ligesom med dette Ud-tryk kan sammenholdes eng. to be inthe straw Th. Wright dictionary ofobsolete and provincial english (London1857) S. 920 b22; jvf my wife is inthe straw Bulwer Kenelm Chillingly (Tauchnitz ed.) II, 77; ital. vegnir enpigliola dvs. venir in sul parto; allatoá pagliolaunca dvs. partoriente; pagliouladvs. letto di parto; impagliuolata, impag-liata dvs. donna di parto Ascoli saggiladini I (Archivo glottologico italiano I),S. 4124; og med Hensyn til, at Grækernesog Romernes saavelsom andre Folks Kvin-der under Fødselen indtoge den samme Stilling: Welcker kleinere SchriftenIII, 185-190) Flat. II, 8 fg. 263; Fld.III, 27613. 2) Afdeling, Rum (som endnui Folkesproget); í þeim sal eru 5 hundröðgolfa ok fjórir tigir SE. I, 8813; súkanna er með tveimr golfum Clar.1636; jvf Fld. II, 39019; hér muntu sjákistu með þremr golfum Fld. I, 5225;fjándinn tekr þá í fornu golf slœgðarsínnar Mar. 2848; jvf Heilag. II, 9327."},{"a":"golfstokkr","b":"m","c":"golfstokkr, m. Gulvbjælke. Eg. 22 (4029) &vl"},{"a":"golfþili","b":"n","c":"golfþili, n. Gulvpaneling, Bræddegulv.Eg. 46 (9217); Hom. 13236; Heilag. I,Heilag. I, 56423. II, 4026; Fris. 913(Yngl. 14)."},{"a":"góligr","b":"adj","c":"góligr, adj. = fagr. Heilag. I, 16420.II, 32915; Ridd. 13920; Flov. 18845;Hom. 8333. 19122; hann var heldr ljótren góligr at áliti svá sem ritat es:vér sám hann eigi hafa fegrð né álitElucid. 6813; gólig orð Fm. VIII, 23&vl"},{"a":"göll","b":"f","c":"göll, f. stærk, gjennemtrængende Lyd. SE. I, 5446."},{"a":"goll","b":"n","c":"goll, n. = gull. Heilag. I, 25034. 30418.II, 28238; Homil. 12036; Elucid. 7318."},{"a":"golligr","b":"adj","c":"golligr, adj. = gulligr; golligt reykelsis-ker Leif. 16616; golligr kistill Homil.20211."},{"a":"golllauss","b":"adj","c":"golllauss, adj. uden Guld. Homil. 12036."},{"a":"gollorr","b":"m","c":"gollorr, m. det Hjertet omgivende Fedt,lat. pericardium; gollorr heitir þat,er næst er hjarta manns SE. II, 43034."},{"a":"gollr","b":"m","c":"gollr, m.? gáshauka alla, er í hreiðrieru teknir ok í goll, þá á landsdróttinn,en sá, er tekr, fœri aptr ok leggilandnám á Frost. 13, 5; jvf gollungr."},{"a":"gollrekkja","b":"f","c":"gollrekkja, f. Seng af Guld. Homil.20339."},{"a":"gollungr","b":"m","c":"gollungr, m. et Slags Høg (jvf gollr).SE. II, 4883."},{"a":"göltr","b":"m","c":"göltr, m. (G. galtar, D. gelti) Galte, Rone,Orne, Hansvin, = galti. Grág. 23618;Landn. 3, 12 (20619); Fld. I, 87 fg; Flat. II, 271; runar heita geltir SE. II, 2213; rýta mun göltrinn, ef gríssinner drepinn Þ.hræð. 2013."},{"a":"gómaspjót","b":"n","c":"gómaspjót, n. stikkende Ord, fig. i Udtyd-ning af en Drøm om Spyd, der gjøresi Smedje. Pr. 513 (Anal.1 17715)."},{"a":"gómbein","b":"n","c":"gómbein, n. Benet i Gummen (gómr 1)der fastholder Tænderne. Fld. III, 2306."},{"a":"gómi","b":"m","c":"gómi, m. Gane (Folkespr. gom 1 hosAasen); eigi megu þér vita sœtleikguðs, nema þér bergit fœzlu lífs afgóma (lat. palato) hjartans Leif. 4825."},{"a":"gómr","b":"m","c":"gómr, m. (G. -s, N. Pl. -ar) 1) Tand-kjødet, en af Mundens tvende Gummer,hvori Tænderne sidde (jvf gom 2 hos Aasen); þeir skutu í munn honumsverði nökkvoru, nema hjöltin við neðragómi, en efra gómi blóðrefillinn, þat ergómsparri hans SE. I, 11221; mið-garðsormr gein yfir oxahöfuðit enöngullinn vá í góminn orminum SE.I, 1704; berr mér e-t á góma dvs.der falder mig noget i Munden, paaTungen, som jeg vil sige, Fm. VI, 2083;Grett. 17015; gæta tungu í báða gómadvs. holde Tungen bent i Munden, yttresig med Forsigtighed, saa at man ikke over-skrider de rette Grænser, Am. 9. 2) Gane, = gómi; þá þagnaði hundrinn svásem tungan væri skorin or munnihonum, ok varð tungan föst við góm-inn (= lat. canis - hæsit latratusin gutture, lingvam abscisam putares- obmutuit Sulpicii Severi libri qvisupersunt rec. C. Halm S. 2018) Heilag. I, 62627; jvf Ezech. 3, 29. 3) Finger-spids, Gumme (Folkespr. gom 3 hos Aasen). SE. I, 5426; jvf fingrargómrVatsd. 39 (6229)."},{"a":"gómsparri","b":"m","c":"gómsparri, m. hvad der tjener til at op-spile, opspærre Munden, holde dens beggeGummer saa langt fra hinanden sommuligt. SE. I, 11221 (se under gómr 1);jvf grande (caput lupi) cui fuste colurnopanditur os Isengrimus v. 645 fg (Rein-hardt Fuchs von J. Grimm S. 22).En Parallel til Fortællingen om Anven-delsen af gómsparri SE. I, 11221 frem- byde følgende Ord: þá er várr dróttinnherjaði helvíti ok batt djöfulinn (jvfHeilag. II, 622. 112), þá setti hannkross í munn honum ok kom með þvíyfir hann ok bauð oss með því sigr-marki at verja djöflum ok íllum vættumHb. 3220 fg"},{"a":"göndull","b":"m","c":"göndull, m.? Ordet forekommer i en Trylle-formular, som en Enke Ragnhild medØgenavnet tregagás (der, medens hendesMand endnu levede, 4 Gange havde havtlegemlig Omgang med en anden vedNavn Bárðr) anvendte samtidigen medat hun, da samme Bárðr havde Bryllupmed en anden Kvinde Bergljót, lagde 5Brød og ligesaa mange Erter i deresBrudeseng og et Sverd ved deres Hoved,for derved nemlig at gjøre ham udygtigtil Samleie med hende (jvf hörundfallNj. 6 (1015). 7 (1322) DI. I, 28816; HE. 1, 24716). Trylleformularen, der med-deles DN. IX, 7342, lyder saaledes: rittek í frá mér gönduls öndu, ein þér íbak bíti, annar í brjóst þér bíti, þriðisnúi uppá þik hæimt (dvs. heipt) oköfund, efter hvis Anførsel der i detellers paa Latin af Biskop Auðfinn i Bergen udfærdigede Brev, tilføies Ordene: ok síðan þesse orð ero lesen skalspýta uppá þau, er til syngzst. MedensFormularens Ord i det hele taget erenoget uklare, er det navnligen ikke letmed Bestemthed at udfinde eller afgjøre,hvad göndull her betyder. Men detligger dog nær at anse det for Derivataf gandr (m.) med samme Betydningsom dette Ord; jvf sv. gangel (for gan-del) Rietz 185 b48 og slogandel i Dalar-nes fornminnesförenings årsskrift 1867S. 7210; i hvilken Betydning det maasketør antages her at betegne virga viriliseller det mandlige Avlelem, da dets Fore-komst i Formularen maaske kunde sættesi Forbindelse med, at der nedlagdes etSverd ved Brudeparrets Hoveder."},{"a":"göngudrykkja","b":"f","c":"göngudrykkja, f. = hvirfingsdrykkja,leizludrykkja. Fm. VIII, 2095."},{"a":"göngufœri","b":"n","c":"göngufœri, n. Adgang, godt nok Føre tilat komme frem til Fods, som Fodgjæn-ger. Fm. VIII, 400 &vl. "},{"a":"göngufœrr","b":"adj","c":"göngufœrr, adj. i Stand til at gaa; hannvar varla hestfœrr eða göngufœrr Ridd.17532 jvf 17926."},{"a":"göngukona","b":"f","c":"göngukona, f. Betlerske. Sturl. I, 4536;Str. 8622; Vem. 1136; Nj. 93 (14219),hvor det er = snauð kona Nj. 93 (1426)."},{"a":"göngulið","b":"n","c":"göngulið, n. 1) Fodfolk, mods. riddari.Bær. 1088; Ridd. 238. 2) = gengi 2.Vallalj. 671."},{"a":"göngull","b":"adj","c":"göngull, adj. værende i Bevægelse, i Gang. mér er göngult dvs. jeg har travelt,meget at gaa efter, Ljósv. 1217."},{"a":"göngumaðr","b":"m","c":"göngumaðr, m. Betler, = húsgangsmaðr.Grg. I, 115. 246. 229 fg; Gísl. 54 fgg; heyrit, hvat göngumaðrinn segir! þúmundir vera barnfóstri mínn, allra staf-karla armastr Harð. 9 (244 jvf 2492515 fg)."},{"a":"göngumannaerfð","b":"f","c":"göngumannaerfð, f. Arv, Arvegang efter göngumenn. Grág. 771."},{"a":"göngumannliga","b":"adv","c":"göngumannliga, adv. paa saadan Maadesom om det var en Betler. Flat. I,52316."},{"a":"göngureiði","b":"n","c":"göngureiði, n. Drivhjul? ein kvern meðgangoreiði DN. XI, 22518."},{"a":"göngusveinn","b":"m","c":"göngusveinn, m. 1) Ærindsvend, Bud-bærer, = fantr 1. DN. VIII, 1151.11919. 14012. 2) Landstryger, = fantr2, strákr. Korm. 192."},{"a":"gor","b":"n","c":"gor, n. den halvfordøiede Føde i DyrsIndvolde, Gor. Landsl. 7, 387."},{"a":"göra","b":"v","c":"gera eller gjöra, göra, ogsaa: gerva,görva, V. (Præt. gerði, gjörði, görði,Præt. Part. görðr, gerðr, gerr, gjörr,görr) 1) være sysselsat med noget, væreifærd med at gjøre noget, have nogetat bestille eller gjøre; hvat gera hús-karlar, kvað H.; hón svarar: Þ. ok O.fóru at heyi út í ey Dpl. 932; lifðuþau við þat, er hón gerði dvs. af hendesArbeide eller Virksomhed, Æf. 10024;einn bróðir má nær ekki gera annat,en standa við altarit ok taka við pen-ingum Mar. 104714. 2) gjøre, handle,bære sig ad, opføre sig paa en elleranden Maade, som angives ved et til-føiet Adverbium; hefir hvárttveggjaykkart opt gráliga gert til annarsNj. 45 (7115); vel skulum vér við yðrgera Flat. II, 13217; geri ek betr envert (er), er ek drep þik eigi Sturl. I,1316; gerit svá vel ok segit mér okleynit mik eigi Laxd. 71 (20425); geritnú svá vel - þiggit mítt heilræði Fm.VII, 15717; svá gerist, at - dvs. det gaarsaa til, det sker, at - : svá gerðist, athann kom sér í svá mikla vináttu viðþá Nj. 109 (1679); svá var gert, athann fór í tunnurnar Nj. 89 (13313);svá görr dvs. saadan: þá þótti eigilengr vera mega svá gört um fót hansSturl. I, 9914 (jvf 9734. 9911); þóttustallir vita, at eigi mundi só gurt (&vlsvá giort, svá búit) sjatna dvs. at detikke vilde blive derved, men at der vildekomme noget mere derefter, Nj. 93 (14129);ek vil engan mann bœta, ok verðamenn þat svá gört at hafa dvs. og derifaar man finde sig, Hrafnk. 910; efhann kemst þaðan, þá hafi hann svágört Gul. 2535. 9; á svá gört ofan dvs.desforuden, oven i Kjøbet: kvað A.hafa stolit frá sér gripunum ok baritá honum á. s. g. ofan Vem. 2846 jvfBp. I, 3783; Fld. I, 8529; at svá görvudvs. da, naar saa er, under saadanneOmstændigheder: höfu vér a. s. g. öngarnytjar fjárins Krók. 428; jvf Sig. 1,24. 40; OH. 20211; Eg. 32 (6429);með só guru d. s. Vígagl. 433; viðsó gört d. s. Flat. III, 34812; um sógört d. s. SE. II, 346; svá gört dvs. da, derpaa, da saa var gjort: byðr hann, atgolfit sé upp brotit, ok s. g. finnst þarþrjár hellur ok - Æf. 739. 3) udføre,tilveiebringe, lade noget ske, fremkommeeller komme tilsyne, præstere, yde, udrede;gerði hann þangat (nl. til Rómaborgar)för sína dvs. reiste han derhen, Heilag.I, 3131; ef hann gerir ferð sína heimaná frjádegi Eids. 1, 163; síðan ferr Þ.heim, en lítlu síðarr gera þau heim-ferð sína (dvs. give sig paa Hjemreisen)K. ok Gríma ok synir þeirra Laxd.37 (9912); í þessi nálægu borg varnökkurr maðr gerandi hit ljótasta lífmeð hverri úhœfu (= lat. vitam tur-pissimam per omne facinus ducens)Heilag. II, 30015; þessa gerð skal geraeptir feármagni, en þriggja pundasmeor skal í þessa gerð gera Gul.328 fg; þér skulur enga skatta nétolla gera meiri, en þér eigur atforno oss at gera DN. VI, 23814 fg;gera fulla, eina gerð DN. VI, 23843 fg;gera e-m reiðskjót DN. VI, 24845;gera leiðangr Gul. 2953. 29610. 298;Frost. 7, 814. 91. 101. 5. 1113 fgg; geratíund Grg. II, 2063. 17. 2073. 12; Gul. 82;Frost. 2, 181. 5; Eids. 1, 321; Borg. 1,111. 3. 5. 16; gera tíund sína Gul. 88;DN. V, 9514; skolo menn ost gera afmjölk þeirra allri, er - Frost. 2, 188;Rúmaskatt skal gera - hverr maðr- -, ok geri bæði karl ok konaFrost. 2, 201. 3; gera konungi skattFm. XI, 225 &vl 2; gera almoso sínaHom. 9825; eigi man hón (nl. jörðin)gefa né göra sínn ávöxt þann tíma, semþú hefir hana unnit Stj. 431. 4) gjørenoget, ved sin Gjerning eller Virksomhedfrembringe eller istandbringe noget, saaat det derved bliver til; hverr réð þérþetta it ílla verk at gera Draum.13220 (Anal. 1869); gera eld Flat. I,4318. 34136; Grág. 3213; nam hann -byrðar giorva Ríg. 9; gera hlass,klyfjar Borg. I, 1425 fg; gera laupHeilag. II, 61314; göra hús Jómsv.5523 (Jómsv.* 315); g. stofu Sturl. I,13721. 31625; g. jarðhús Dpl. 3411; g.kirkju Hítd. 391; Grág. 1516. 18; g. naustFrost. 7, 3; Gul. 3071 fg; g. skip Frost.7, 1 fg; g. lokhvílu Dpl. 272; g. gröfGrág. 153; g. kví Sturl. I, 30118; g.lögbók Fm. IX, 3319; görva nýmæliÍsl. 10 (178. 12); gera bréf Fm. IX, 2214;gera bú dvs. sætte Bo, Ríg. 20 (23); Grg.I, 1387; Eb. 15 (1710); Vígagl. 171; g.171; g. kol Grg. II, 11028; Ölk. 1512;g. öl, munngát Sturl. II, 1075; Bp. I,34018; var ek enn farin - til Geir-mundar görva drykkju Oddr. 29; g.graut Borg. I, 1432; gera veizlu Bp.I, 34016; geyrði hann boð til hennarBp. I, 56324; gerði fagnaðaröl í mótisyni sínum Flat. II, 341; gera erfi DN.VIII, 3644; g. brúðlaup se under detteOrd; g. seið Laxd. 37 (9914); geyrðuþeir sát fyrir Ljóti Bp. I, 65335; gerðufrið millim þeirra Bp. I, 2422; gera sættGrg. II, 19115. 17. 23; þeir hittust - okgörðu sætt sína OH. 8935; upers. gerire-t dvs. noget bliver til, fremkommer, op-staar: féll veðrit ok gerði logn Eg.60 (13311); gerði hinn mesta stormLaxd. 76 (21819); þá gerði veðr sváíllt, at - Bp. I, 242; gerþi síþan afdám eigi góþan dvs. deraf opstod enLugt, som ikke var god, Bp. I, 34019;laust roða á himinn ok svá á sólna,en áðr en létti, gerði myrkt sem umnótt OH. 21627; er veðr lægði okljóst gerði Eg. 57 (268); gerði þá stórtá firðinum Eg. 81 (1953); svá gerirmér þungt ok höfugt, at - Finb.7815; gerast, v. r. blive til, opstaa,fremkomme: þá gerðist hlátr mikill afheimamönnum dvs. brød Husfolket ud ien stor Latter, Nj. 8 (1530); gerðistmeð þeim hinn mesti félagskapr Eg.8 (1322); sá atburðr gerðist í upphafiríkis Ó. konungs, at 2 menn gerðustferðar sínnar Fm. X, 27921; síðangerðist (dvs. skede det) -, at menn tókuat byggja land þetta Fm. X, 32918. 5) bevirke, at der vederfares, tilfalderen noget, at han faar noget, paadrageeller tilføie en noget (e-m e-t); gerae-m kostinn dvs. lade en faa Partiet,faa hende til Ægte, Nj. 33 (498). 34(5111); ger mér gagn slíkt, er þú máttNj. 151 (2621); hann hefir gert osshvetvitna íllt Nj. 89 (13330) jvf 54(842); trauðr mun ek til vera at geraþér skaða Eg. 63 (14816); bjóðum vérsýslumönnum - at gera kórsbrœðrumrétt DN. IV, 6512 jvf 9010 ; fyrirþann góðvilja, er hón hefir mér gertPartalop. 4410; eigi veit ek nú, efsjá skal undan ganga, er oss hefir slíkaskömm gört Jómsv. 7627; jvf Nj. 58(9015); man hón gera okkr slíka sœmd,sem hón hefir heitit Nj. 3 (520); þat skol-um vér skilja, hversu skyldir vér eromat gera þakkir guði Hom. 895; jvf Bp. I,34830 (2312); Veorr við vélar vað gorðisér Hým. 21; gerði hón sér at þessuúgótt dvs. hun var misfornøiet dermed, Laxd. 34 (8710); D. lézk kunna at görahenni laug þá, er henni mundi batna,ef hón féngi staðizk Sturl. I, 30133 jvf 35;sigldi hann til heiðinna landa ok gerðisér mikit á hverju kaupi Mar. 8920;gera e-m til meins dvs. gjøre en Skade, Mar. 102714; gera e-m e-t d. s. baðhann at handtaka Lopt biskupssonen gera honum ekki (nl. íllt) Sturl.II, 134. 6) udrette, frugte, hjælpe, nytte (om et Menneskes Gjerning); hét hannþeim afarkostum -, ok gerði þat ekkiFlat. I, 37837; áttu þeir allan hlutí at semja með þeim, ok gáfu þeimtil samþykkis sín tuttugu hundruðhvárr þeirra, ok var þó sem ekki görðiSturl. II, 30234; allt mun þat ætlatfyrir, ok mun því ekki gera hugsanfyrir slíku at bera Sturl. I, 20718;ekki gerir at dylja dvs. der er ingenNytte, Hjælp i at nægte, Fbr. 10126;bæði var leitat til annarra heraðaok heima, ok görði eigi Band. 1123;gerir nú eigi at dvína við Klm. 38015;hvat gerir mér nú syrgja eða mœðamik miklum föstum Stj. 51818; jvfHeilag. II, 857; vér skulum ganga allirá vald jarlsins, því at oss gerir ekkiannat Nj. 154 (26717); Ragnhildr bannaðiþeim þetta opt, ok gerði henni þat ekkiFinb. 824; upers. meðan maðrinn gerirsvá, gerir engum (dvs. nytter det ingen) atbiðja fyrir honum Heilag. I, 68435;jvf Flat. I, 49018. 5659. 57118. 7) avle, gera barn (= byrja barn) se S.114 b37 fgg; hann gat ok gerði svámarga sonu af konu þeirri, er Reahét Barl. 1356; af henni gerði hannhinn fysta soninn SE. I, 5414; lá Þ.hjá mér ok gerði mér stúlku þessaFld. III, 39014. 8) udgjøre noget, beløbesig til noget; svá at 40 peningar gerðieyri veginn Grg. II, 1929; jvf Folkespr.to gange tie, elleve aa nie, da geretjau. 9) gjøre en til noget, med 2 Akku-sativer; tekr hann við honum - okgörir hann sínn heimamann Sturl. I,234; konungr þakkaði honum kvæðit- ok gjörði hann hirðmann sínn Gunl.7 (2234); gerir björninn sekjan Finb.2320; ef hón hefði bónda sínn einhlítangert Dpl. 915; margan mun þat gerahöfuðlausan Nj. 131 (20319); hafða ekþá enn œrit fjölmenni at gera slíkanþínn hlut, sem ek vilda Bp. I, 66419;g/,o/rþi varmt vatnit Heilag. II, 21638;gjörðu þeir þá bert, at - Flat. I, 6828;jvf Fm. VII, 1919; varð þat þá gjörtljóst fyrir mönnum, at - Eg. 71(16928); búkarlar gerðu sik svá digra,at - Bp. I, 71927; jvf Klm. 1976;upers. gerir e-t e-t dvs. en Ting blivernoget, til noget: hann gerði fölvan íandliti Vígagl. 798; sjá gerir úfœranVöls. 8912 (c. 4); gerast v. r. gjøre sigtil noget, vorde, blive noget: réðst hanntil ferðar með konungi ok gerðisthans maðr Flat. II, 18412: gerðist Þ.handgenginn konungi Eg. 8 (1316);hafnaði hann heimi þema - ok gerð-ist fyrirgangsmaðr um trúfylgju Hom.14628; nema hann gerðist skörungrfyrir þessu máli Eb. 27 (4410); geristA. við hann fleiri ok fleiri Finb. 1417;gerist hann íllr viðreignar Finb. 2322;um kveldit, er þeir gerðust vegmóðirHeilag. II, 5209; sem þau sögðu sumar(jarðir) úfrjálsar, en sumar öllungisstokklendi görðar DN. X, 4410; medPræt. Part. Akk. af et andet Verbumbruges gera saaledes, at denne For-bindelse kun betegner det samme somdette Verbum sat i samme Tempus&c. som det, hvori gera her forekom- mer, f. Ex. hann man holpinn geralýð sínn (= man hjalpa lýð sínum)Mar. 261; skjótt kjörit geri ek þat(= skjótt kýs ek þat) Flat. I, 34011;jvf gera e-n handtekinn, halshöggv-inn Gyð. 3912; Fbr. 5420; Fm. IX,488 &vl; er hann varð handtekinngerr Flat. II, 21117; upers. gerðist þámjök eptir leitat Fris. 31430. 10) frem-stille, forestille, behandle, omtale en Tingsaaledes som om den er noget, med 2Akkusativer; þú gerir þik góðan, þarsem (dvs. uagtet) þú hefir verit bæði þjófrok morðingi Nj. 48 (7418); skal ekekki gera þik líkan hversdagsmönnum,skal ek víst verða þér at liði öllu því,sem þú beiðir Nj. 149 (2588); ek gerðaþik sem mestan mann af öllu Nj. 50(7827); þá skaltu gera þik sem reiðastanNj. 136 (21624); var þat jafnt gjört,sár Þórðar - ok sár Þórodds Eb. 46(896); munu þat margir ætla, at hannmuni dýrstr gerr af þeim mönnum, erhér hafa látizt Nj. 146 (2507). 11) sendeafsted; hann gerði verkmenn í bygð-ina Flat. II, 3435; þeir sjalfir skyldueigi fara, en hverr þeirra skyldi geramann af hendi sínni, þann er - OH.12728; Ó. konungr gjörði lið sítt austrá Gautland OH. 17724; réðu þeir þáat gera hleypiflokk í Borgarfjörð Sturl.II, 1485; gerðu þeir - menn til allrahöfðingja - ok báðu liðveizlu Bp. I,6627; hann gerði fram fyrir sik Alfá njósn Flat. III, 1384; höfðu þeiráðr gert njósn ofan í Orkadal Hkr. 2455; ætluðu þeir at gera Önundinjósn um ferðir Egils Eg. 60 (13624);jvf 78 (18822); gjörði hann þegar mennfrá sér ok stefndi at sér liði, gjörðiorð jörlum sínum Eg. 52 (10331 fg); efhann (nl. prællinn, sveinninn) hleypr íbraut frá þeim, er hefir, þá skal hanngera boð þeim, er á Gul. 6914; einngamall maðr - er út gerr - til akr-verks í einn hvern stað Mar. 18814;gjörði bréf með þeim til jarlsins Post.25921; gera dóttur heiman dvs. bortgifteDatter med heimanfylgð, heimangerð,Grág. 1761 (jvf 17521); Band. 311;Fm. VII, 12116; gerast, v. r. give sigafsted, paa Vei, reise; tveir menn gerð-ust ferðar sínnar Fm. X, 27922; tókinn gamli karl nú klæði sín ok gerðistheiman Heilag. II, 5275; spurði, hverthann gerðist, en hann nefndi bœ einntil OH. 2446 jvf 13; jvf Ingv. 5 (151 b13);þá menn, er þangat gerðust til námsHeilag. II, 5275; gerðist einn haltrmaðr til fundar hins helga JohannisHeilag. II, 43919; brœðrnir héldu fram ferðinni, fundu einsetumann þann, erþeir gerðust til Heilag. II, 47317; opt-liga gjörðist jarl til Ribbunga okdrap menn af þeim Fm. IX, 312 &vl 5; bar svá til, at annarr bróðir -gerðist at finna hann (lat. veniret advisitandum eum) Heilag. II, 50017. 32;munu görast mik at finna (lat. advidendum med venturi sunt) Heilag.5151 (jvf 51431); ogsaa i fig. Betydning med følg. Infin. dvs. give sig ifærd med,give sig til at: eptir 3 daga gerðist hann at fara til konungs fundar Heilag.I, 59812; jvf Ingv. 5 (1532); gerðistmikill fjöldi munka at leita heilagsföður ok handtaka, ef þeir hitti .HeilagII, 520;7 ár var þatz Guðrún gorðizat deyja . 1, 1;Guðr er hón grátandigorðiz at segja . 15. ;Brot gjøre12)en Bestemmelse om noget, afgjøre hvor-ledes det skal blive eller gaa til mednoget, fastsætte noget som det, der skalblive Udslaget i en Sag eller hvormeddenne skal være af- og opgjort nú gerirB. fóðr til fjár Þóris (dvs. ), ok hugðist svá, at þó atbestemmer B.hvormeget Foder der skulde være tilThorers Fæalgjafta væri til alþingis, at þó mundiaf ganga 5 stakkar heys . 7Hænsn(138 jvf );71407 allt þat (er) vér gerð-um þeirra í millum -, skuldu þeirallir halda ok hafa . I, 595;DN17 jvfgera milli ; gerðu þeir brœðrS. 583 b24þá um víg Vatsfirðinga dvs. ,hvorledesdet skulde blive med Sagen om deresDrab, hvilken Afgjørelse den skulde faa . I, 316;Sturl11 jvf . 18 fg;Ölk11. 18. 36 gera e-m tvá kosti dvs. , . 88 (130);give en to Tingat vælge mellemNj28 gerae-m e-t dvs. : Helgi A. bauðtilkjende en noget, saa atdet skal tilfalde hamfé firir, ok varð þá Helgi Droplaugar-son einn at ráða, en hann gerði sérhundrað þeirra aura, er þá géngu ígjöld . 16;Dpl16 gerði hann mikit fésér til handa fyrir áverkann . 13 (16);Eb3síðan gerði konungr konuna (jvf fgg) til handa Þórði okS.5. 7 fg. 11 52317öll fé hennar . 17;Hítd13 ek geri hann( þrælinn) til handa þér . 51 (80);nl.Nj27gera e-t á hendr, á hönd e-m dvs. : þú skalt handsalapaa-lægge en noget som hans Skyld, som nogethan har at gjøremér sjalfdœmi fyrir þá hluti alla, erek vil gera á hendr þér . I, 664;Bp22ef sá maðr deyr, er gerð handsalaði,fyrr en gørt sé, þá skal gera á hönderfingja . II, 191;Grg11 især bruges gera ,om Fastsættelse af hvad der skalydes som Straf, Opreisning, Bøder,Erstatning for tilføiet Skade eller Uret: gera sekt dvs. sekr .med Straffen eller Erstatningen tilføiet iAkk. som Objektafsigeden Kjendelse, at en skal væreGrgI, 108 fgg;25 vilit þér nökkut heraðs-sektir gera eða útanferðir . 127Nj(189);2 vóru þá gjörvar miklar fésektir. 27 (45);Eb12 var heraðsfundr tillagðr ok teknir menn til gerðar -,en slíkt fégjald sem gert var, þá galtMörðr allt . 85 (120);Nj22 menn vórutil gerðar teknir ok lagðr til (nl.gerðar) fundr; ok vóru ger manngjöldfyrir víg Þráins . 94 (146);Nj1 hannseldi Hallsteini sjalfdœmi fyrir vígÞórarins, en hann gerði 2 hundruðsilfrs . 8 (56);Þorskf25 hann - ferrþegar á fund Glúms - ok býðr hon-um eindœmi, G. þiggr þat, ok gerirlítit fé . 18;Vígagl28 firir mál þettaskal fé gera en eigi mannsektir .Ölk18;20 gera e-n brott, í brott dvs. , . 1;ud-vise, forvise en, saa at han ikke læn-gere maa forblive paa sit tidligere Op-holdsstedKrók17 . 75;Finb19 gerae-n útan dvs. : Flosiforvise fra Islandvar ok gerr útan ok allir brennumenn. 146 (251). (e-n) hann ( guð) gerirNj1 lade en13)gjørenoget, m. Inf.nl.stundum andskota ok úvin réttindaok sanninda þat mæla, þó at eigi vil,er satt er ok rétt . 135;Barl26 mœðivár ok krankleiki gerir oss ei meiraat sinni yðr skrífa . VIII, 108;DN12 er þeim gerir skilja (dvs. ), at þeir mega nú ekki -upers.da dergives dem at forstaa, da de komme tilat forstaa. 169;Thom2 af því giörir þeim nú(dvs. ) af nýjoderved komme de nu tilsínn herra fast at harma . 275.Thom2, = gerast ); intr. fare afsted14)(se underNr. 11 þá gerði griðungrinn á móthenni . I, 345;Bp8 þá mæltu Þorbrands-synir, at þeir skuldu gjöra í mót þeimok láta þá eigi ná at koma í túnit. 44 (80);Eb27 eptir þat gera menn tilhans jafnan ok verðr hann eigi unninn. 23;Finb21 jafnan gerði jarl til Ribb-unga ok drap menn af þeim . IX,Fm312;13 görir Hákon til ok drepr ármannkonungs . 85;Mork19 svá fjölmennir semmenn gerðu á fund hans . 847;Post13 jvfgera til 8. gera forbundet med Infinitiv af15)et andet Verbum tjenertil enOmskrivning af dettes Tempus finitum ( do thun, ligesom endnu i Folkespr., jvf lignendeAnvendelse af eng.og nht.se ,Erasm. Alberini Dictionariumi Ud-drag vedHoffmann von Fallersleben V, 107-115;iWeimarisches Jahrbuch thü ich leiden . II,ogWeim. Jahrb240, 20hvormed der ogsaa kan sammen- gera . I, 1041 fg; .holdes hvad der om dette medens-tydige Verbums Anvendelse til Dannel-sen af de svage Verbers Præterita erbemærketDGr2G. d. dSpr. 881. 891; Bopp vergl. Grammatik§ 620 fg. 630); fylgði J. honum semþeir, er fastast gerðu honum fylgja(= fylgðu honum) . 413;Post10 núgerir konungr at sjá, at þar (&vl sérkonungr, hvar at) ríðr riddari Samson. 11;Didr11 þat má ek vel gera atsegja (&vl þat má ek vel segja) þér. 34;Partalop20 ekki geririsær i nægtende eller betingende Sætninger, f. Ex.hugr mínn hlægja við honum .Völs89 ();16c. 4 görir hann eigi koma .HeilagII, 597;19 gerðit hón hjúfra - semaðrar konur . 1, 1;Guðr né hann konokyssa gerði . 3, 4;Sig jvf . 25 (26).Am35 (37); margir höfðingjar hafa heimasetit ok gerðu eigi veita honum .Didr31;19 er engi giörir - við mik mæla. 316;Herv25 gerðu eigi aptr hverfa(&vl kómu eigi síðan) til konungshallar . 185;Post19 djákninn gerði eigifara . I, 225 jvf 227;Heilag91 eldr gørþieigi festask í húsino . I, 228;Heilag33 þágerstisk hugr hans ok gørþe hanneigi upp rísa ok lúta biskope .HeilagI, 567 (= 580);1732 þá, er trúðu á einnguþ ok gerðu eigi honum lúta . 19;Hb23kveykvor vóro lagþar undir mungátsefniok alt vandliga til búet, þá gerþi non(dvs. ekki) viþ taka, ok vóro kveykornarónýtar . I, 339 (9);Bp82 hann gerði sérekki nýta af fé bróður síns . 342;Post31hann geyrði við engom taka . I,Heilag567;24 gerir því síðr ganga, sem þeirnauðga hann meirr til at skunda .Thom254;24 svá beiþ hann sínnar lióssarkvánar, ef hanom koma gerþi . 5,Völef okkr goþ vm sk/av/p gerþi verþa. 3, 56 (58);Sig A. gerði eigi enn attrúa . 453;Post1 þeir gerðu hvergi atganga . I, 383;Heilag17 faðir hansgerði eigi at snúast frá villu .HeilagI, 577 (jvf fg);36556 29 hann gerði eigiat ganga í lag með þeim . I,Heilag597;34 hann gerir hanom eigi dómat festa . 268;Gul3 . 34 at, i de 5 sidst anførteExempler ogPartalop20gaar derforan Infinitiv etmedens dette iAlm. fattes. - Med Præp.á: gera1)á e-t dvs. : mantu gera þat fyrir mínn skuld,foretage sig noget, hvorved enPerson eller Ting lider Skade eller Over-lastat gera eigi á hluta Bjarnar á meðanþit erut hjá mér . 53 (jvf );Grett163310var Þ. henni reiðr ok vildi refsahenni; - Sigurðr bað henni friðar;- Þ. segir, at hón skal víti fyrirtaka, ok er S. sá, at búandi vill eigiheyra bœn hans, hleypr hann upp ok -;ok er Þ. sá, at hann vildi vígi verja,leizk honom - -, ok lét við berastat gera á hluta hennar, ok gaf hennifrið . 204;Mork25 jvf . 70;Vígl8 munuþeir, er á þær sættir gera, griðníð-ingjar heita . IX, 186. DN14 gera e-t2)á e-u dvs. : þú skalt öngva fáleika geravirke dertil, at noget kommerover en Ting, paa et Sted, og der kansees, følesá þér . 7 (14) &vl;Nj1 gera e-t á dvs.: fann ek hann -,fremføre noget, komme frem dermed, ladedet komme tilstedeok vildi hann engan ( kost) á gjöranl.at taka við mér . 36 (64);Eb16 gjörðuorð á (dvs. ), at þeir mundi eigisagde- . 9 (10);Eb9 gerir e-t á dvs.upers.: gerir á œði-noget fremkommer, opstaarveðr ok útsynning . 40 (80);Eg7 gerirá fyrir þeim hafvillur . 21;Finb6 drífugerir á mikla - - veðrit tekr atharðna ok gjörir á fjúk . I, 629;Bp15. 22 gerast á dvs. : varogsaaopkomme, blive tilveðr gótt ok gerðist á norrœnt . II,Sturl229;22 gerist á vindr . 15. - Ölk18af: gera e-t af e-u dvs. ,1)gjøre noget ud af enTing, saa at det bliver dens Udbytte, Frugt = gera e-t ur e-u 1: flá af fit af fremrafœti - ok gera af skó . 58;Gul6 gjörumvit okkr hér af gaman . I, 207;Sturl13 ekkiþykki mér undir, þótt hér gerist nökkutsöguligt af . I, 207;Sturl23 hvat undravarþ þess, er þetta görþisk af .Heilag II, 217. 29 gera e-t af e-u dvs. , = gera e-t ur e-u 2:2)gjøredet saaledes med en Ting, at den faaren vis Behandling, med en Sag at denfaar et vist Udfaldþú skalt - leggja höfuðit í kné keis-ara ok biðja hann af gera slíkt er hannvil . 40;Mag46 hvat skal ek gera afhestinum? ek kann hvártki hleypahonum né snúa . 67;El6 hvat hefir þú(guð!) gert af þeim dýrliga dreng, erhér var kominn at hjalpa oss . 37;El2hvat hefir þú gert af Gunnari .Njarðv254 (376);21 hér hafa þeir farit ok munSigmundr hér hafa hlaupit yfir, hvatsem þeir hafa af sér gört dvs. , . I,hvad Vei de saa end kunne have tagetFlat553;16 ekki er hér frá því sagt, hvatSveinn Búason lagði fyrir sik, hvárthann var með Eiríki eðr gjörði hannannat af sér . XI, 157 (. I,Fm22Flat203 fg);4 seg þú drauma þína, veramá, at vér gerim af nökkut dvs. , . 33 (82);at vifaa gjort noget ved dem, kommet efter hvad de betydeLaxd3 gjöraf drauminum slíkt, er þér sýnist lík-ligast, ok lát mik heyra . 2 (196);Gunl9váru gerð af því Magnúsi konungi lítil-ræði, at hann hafði þá at borði sínu oksuma at trúnaðarmönnum, er - .Fsk 129;5 tjáði Festus fyrir honum mál Pálspostola - ok bað hann leggja ráð til,hvat af ( máli) skyldi gera .nl.Post 262;20 þú munt áðr ráðit hafa at geraaf þessu máli, sem bezt gegnir .Nj 50 (78);16 hann hugsar nú, hvat tilráðs sé, görir þat af (dvs. ), at hann ferr til fundar viðlader det bliveResultatethinn munkinn . II, 505;Heilag12 emek nú biðjandi -, at þér gefit mérmeyna, herrann svaraði: eigi kann eksjá, at makligri maðr muni til fást -,ok þetta var af gört ok unnust þauallmikit . 86;Æf62 jvf . 44Laxd. R18(jvf . 60 ). LaxdS. 17516 gera mikit3)af sér dvs. , . 31 (368);udvise stor Dygtighed og Kraft, udmærke sig dervedHeið7. 304;Didr4 . I, 41;Fld14 . I, 158;SE3Böðvari þótti þar ok lítit gört af sér. II, 229. Sturl15 gera e-t af e-m dvs.4) (jvf gera 12): S.afpresse en noget, tvinge ham til atbetale, afstaa nogetgreiddi Þórði þá Valshamarseyjar, erhann hafði gört af Vigfúsi fyrir bjargirÁrons . I, 279;Sturl3 gerði Sverrirkonungr Hjaltland allt af Haraldi jarli. II, 519;Flat20 Rafn kvað hann mikitfé annat af sér hafa gert . 17Vatsd(30). 6 gera e-t af dvs. 5)gjøre noget (jvf afgerð), (við e-n): þúhvorved man forser ellerforbryder sig mod nogenmunt þat sjá kunna, - at ek hefiengan hlut af gert við þik . VII,Fm104 jvf VIII, 241;519 eigi hyggr hannat því, hvat hann gerir sjalfr af hverndag við guð . 76;Hom27 aldri gera svástórt höfðingjar af við hann, at eigigefi hann þegar upp þat allt, er þeir- . II, 254 (jvf . 132). Flat7OH3 6)gera e-t af = gera e-t at ráði, afmáli, fgg - se ovenfor L. 5 at: gera e-t1)at e-u dvs. : gera mikinn, góðan rómgjøre, foretage sig noget i An-ledning af eller med en Ting, en Sag,et Forholdat e-u . I, 57;Flat13 . 146 (250);Nj11af - þér finnit annan hvárm þeirraandaðan af manna völdum, þá göriþér ekki at honum fyrr, en ek kemtil . I, 23;Sturl14 : vér gerð-ogsaa uden tilføiet Dat. hvor denne kan underforstaaes ellersuppleres af Sammenhængenum honum ofraun, en hann gerði þateina at, er hann átti (dvs. ) . 137 (220);som han havde at gjøreNj23 svá fremiskulu þér orði á koma, er þér ætlitnökkut at at gera, ef yðvar er ílla leitat. 92 (139);Nj15 kallaði ónýtan dómþeirra ok allt þat, er þeir höfðu atgert . 185 (244);Nj11 sagði fyrir mönn- um sínum, hvat þeir skyldu at gera. 146 (244);Nj21 gera mikit at dvs. (): sögðu, atgjøremeget af et Foretagende, gjøre nogetsaaledes, at der bliver meget derafidetman af det foregaaende kan se, om hvil-ken Gjerning der er TaleSvartr hafði verit í Rauðaskriðum okhöggvit skóg ok gert mikit at .Nj36 (53);8 rœddi Ólafr við Þorbjörn, at hann vildi taka vöru af honum at láni okgera mikit at dvs. \"vöru\", , . 20vilde faa til Laans nogetaf hansog det megetLaxd(45);12 gera at e-uogsaa uden Objektdvs. : er hann hafði snimma uppgjøre ved en Ting hvad der udkræves,for at det kan blive bedre dermed, forat Skade eller Mangel kan afhjælpes,for at hvad som lider derunder kan bliverestaureretrisit á nekkverri nótt ok gorþi at ljósi. I, 231;Heilag39 hann skal at húsumgera svá, at eigi falli ofan . 96Grág3jvf ; slitnaði skóþvengr hans, ok207. 10tekr hann kníf ok gerir at skónum. 48 (74);Nj22 var talat um, hvárt D.mundi nökkut kunna at göra at sjúk-naði Hallberu . I, 301 jvf ;Sturl3230130 kannt þú nökkut gjöra at slíkummeinum . 75 (182);Eg25 ek gerða atbakverk Asvarðar . 88 (130);Nj7 hvílætr þú eigi gera at lýti frænda þíns() . II, 113;nl. den haremundede Thorgils SkardesLegemsfeilSturl7 læknir sá,er opt var vanr at gjöra at meinsemiGregorii . I, 383;Heilag24 ráð mun ektil kenna at gera at þessu meini .Mork70;36 má vera, at sjá vanmáttr þínnhaldist þrjá vetr, en ek mun kennaþér ráð, far þú upp til Húsafells oklát Brand Þórarinsson gera at þérdvs. , .tage dig under LægebehandlingHeilagI, 296. 35 gera e-t at e-u dvs. (jvf gera2)udøvenogen Indflydelse, have nogen Indvirk-ning paa en Ting eller Person6): H. tók hann ( Partalopa) hönd-nl.um ok lagði í hvílu, en P. mátti ekkiat (því) gera, því at megin hans varsem nýfœdds barns . 25;Partalop4mun þat þó svá aukanda fara um yðrasvívirðing, at þér munit ekki fá atgert fyrr, en þér leggit vandræði áykkr . 92 (139;Nj15 á þessi sætt værilítanda, ef ek ryfi eigi eið mínn viðkonung, ok mér væri unnt fullrarsœmdar fyrir atför þessa (), enmod Gissur,hvori jeg opfordres til at deltageeigi er mér Gizurr svá ástfolginn, ateigi mætta ek göra þat ( at geranl.þessa sætt at álitamáli) at mér .SturlII, 132;10 gera e-t at () dvs. ogsaauden til-føiet Dativudrette, bevirke noget: hann tók þat tré ok gróf með, ok mátti þó ekki at gera bæði sakirharðleiks jarðarinnar ok svá þess, erhann mœddist . I, 497 jvf ; þeir sóttu þá at húsunum, G.Heilag750836skaut út örum ok varðist vel, ok gátuþeir ekki at gert . 78 (115) jvf 129Nj3(). 145 ();199524223 slíkt gerir at,upers.er sölin etr, þyrstir æ þess at meirr. 81 (196). 3) gera e-t at e-m dvs.Eg21, = gera 5:paaføre, tilføie en nogetþar var fyrir Þ. kampi, ok heitaðistEyjolfr við hann, en ekki var at hon-um gert (= ekki var gert honum tilmeins) . II, 160 (jvf . II,Sturl20Sturl13 gera 5);4under en er hann fannengan þann þar, er hann vildi nökkutat gera, þá ræntu þeir kirkjuna .SturlII, 63;8 hríð gerði mikla atupers.þeim . 154 (267). Nj5 gera e-t at4)e-u dvs. , = gera gjøre en Ting til noget, anseden for, behandle den som, bruge dentil nogetmed 2 Akk. eller gera 9 & 10: hann drap sono sínaalla, hvern sem borinn var, ok gerðiat mat sér ok át síðan . 15;Hb23þann gerðu þeir heiðinn mann at guðisér . 16;Hb11 víg Atla hefi ek at segjaþér -, ok vil ek nú bjóða þér bótfyrir, ok skaltu gera sjalfr; N. mælti:þat höfum vér ætlat at láta okkr ekkiá greina, en þó man ek ekki gerahann at þræli . 38 (58 jvf fg);Nj2557 12ek vil miklu heldr vera lendr maðrhans, en heita konungr, ok væri annarrsamlendr við mik sá, er mik mættigera at þræli sér, ef hann vildi . 14Eg(27);18 hví munu vér eigi gera þettaþá at álitamálum . 5;Ljósv89 gerastat e-u dvs. : hvatkiblive, føre til nogeter maðr gørir þess at öðrum manni,er þar bløþir, er á kømr, ok skal sárlýsa, en ben, ef at bana (vígi . I,Grg148) gørist . 304. 20Grág7 gera e-t5)at e-u dvs. : þat munu allar þjóðir at orðumgjøre noget til Gjenstand fornogetgera (dvs. ), at - . 90 ();omtaleVöls21c. 5ef þér vilit gera málit at álitum, þávil ek, at þér gerit kostinn . 2 (3);Nj23var skjöldum skipat allt húsit umveggina ok svá fagrliga umbúizt, atsjalfr konungrinn gerði at ágætum dvs., . VII, 147. roste detFm24 gera sér6)mikit at um e-n dvs. , = gera sérgjøre meget af en,gjøre meget Væsen af en, sætte ham høit,sætte stor Pris paa hammikit um e-n (): svá mikitS. 584 b52gerðu menn sér at um hann ( Halfdannl.svarta) at þá er þat spurðist, at hannvar daurðr -, fóru ríkismenn af Rauma-ríki ok - ok beiddust allir at hafalíkit með sér . 38;Fris3 jvf . I,Bp824. 5 gerast at dvs. , = gerast í, gerast til: gerðist þat7)forefalde, indtræffe,skemjök at um jarl, at hann var úsiðugr umkvennafar . 126 (jvf . 163). -Fris35Hkr22 gera e-n brott dvs. (jvf gera e-n útan), . 1;brott:udvise, forviseenKrók17 .Finb75, gera 12. - 19se undereptir: gera1)eptir e-m dvs. , = gera boð eptirsende Bud efter en for athente ham til sige-m: er sóttin ók at henni fast, þá léthón gjöra eptir frændum sínum .HeilagI, 378;19 konungr gerði eptir liði sínu-, ok kom þat þá allt til hans .FmVIII, 68;20 M. geyrði eptir JörunniSnorradóttur til Ísafjarðar . I,Bp652 jvf ;2227 geyrði hann eptir hestinumok ætlaði at hafa í brott . I, 661;Bp11gerit eptir vatni því, er blezat hefirvin mínn Guðmundr prestr Arason .BpII, 19;4 frændr Bjarnar létu gera eptirlíki hans, ok var þat jarðat á Völlum. 69. Hítd13 gera eptir e-n (dauðan)2)dvs. útferð (jvf eptirgerð):udføre hvad der paaligger den dødesefterladte at gjøre med Hensyn til hansBegravelse ellerþakkaði (Sverrir konungr) fyrst kenni-mönnum sínn yfirsöng ok fagran for-mála, en allri alþýðu bœnahald okslíkar eptirgerðir, sem hverr nenntiframast at gera eptir sínn vin eðanaúng . VIII, 103. - um fram. - gera fyrirFm19framseunderfyrir:e-m dvs. : lítlu síðarr kom Ívarr út,ordne Tingene, Forholdene tilbedste for enok þótti ( honum) Þorfinnr ílla fyrirnl.sér gert () . VII,da han istedetfor at frembæreIvars Ærinde til Oddny, som denne øn-skede sig til Hustru, havde begjæret ogfaaet hende til sin egen HustruFm103;23 Jón var vel fjáreigandi ok áttiat öllu vel fyrir gört, var þá alltsnautt ok fátœkt, er þeir fóru á brott( rænt öllu því, er fyrir hönd-som havdeum var) . II, 169. Sturl30 gera sér2)fyrir dvs. (jvf gjera seg myket fyre gjøre sig Umage, BryderiFolkespr.Aasen221 a): nú skulu við gera okkr firir30sem minnst . 29. - Finb10gegn, ígegn: gera í gegn e-m dvs. :1)gjøre enimod, opføre sig saaledes, at det er iStrid med ens Vilje, mishager hamgjörði (G.) þá mart þat í gegn skap-ara sínum, er þá treystist hón varla,meðan pær lifðu allar systr .HeilagI, 379. 7 gera í gegn e-u dvs. : þeir vilja í gegn gjöra, at2)læggeHindringer i Veien for noget, søge at fore-bygge detRomani komi engu klódrepi á þá .Æf82. - eigi þarf orð at gera50hjá:hjá því, at sjalfan Grikkja konung blind-aði hann, jafnvel mátti nefna til þessgreifa einn hvern eða hertoga, ef þatþœtti sannara . 14;Mork27 jvf .FmVI, 168 \"orð\" - 5hvorer udeladt.í: gera e-t í e-u dvs. : gerir hann sik í blóði1)lade noget kommeind i en Tingeinu risans (), oksom han havde dræbtgengr til hests síns ok gerir hestinnallan blóðugan . 188 jvf &vl;Didr1gerit eigi hárit í blóði dvs. (jvf . 76; . I,lader ikke Haaretblive blodigtJómsv19Flat199), . 159;24Hkr19 gera sér e-t í hug,, . VIII,forestille sig, tænke sig nogetFm338;16 . 32;Partalop11 gera sér gótt íhug dvs. ,stille sig tilfreds, være vel tilmode . 62 (jvf );Gísl101491 gerði hann sér íhug at drepa jarl . 112. Frs14 ger-2)ast í dvs. , (= ger-forefalde, indtræffe, skeast at, gerast til): fari Þ. hingat tilbúðar mínnar, ok sjám hvat í gerist dvs., . 44 (74);hvorledes det vil gaaVatsd31 M.ferr á fund Hafliða ok segir honum, hvatí hafði görzt . I, 13;Sturl21 sögðu þeirkonungi, hvat í hafði görzt með þeimKnúti jarli . II, 116. - gera á milli e-rra dvs. : vilSturl24milli,á milli:afgjøreved sin Kjendelse den Tvist, Uenighed,som finder Sted mellem to Parterek bjóðast til at gera á milli yðvar. II, 133 jvf 133;Flat35 J. Sturlasonskyldi geyra milli þeirra Rafns okÞorvalds bæði um heimsókn ok alltþat, er honum þœtti geyrðar þurfa ímilli þeirra . I, 664;Bp35 vili þit nú,at ek göri í millum ykkar . 17;Hítd12jvf öngan orskurð vildi hann á millumþeirra gera . II, 76;Sturl25 . I,og seDN595 gera 12 fgg - gera á mót e-m 17underS. 579 b 30ámót, í mót:se under gera 17. - gera saman dvs.saman: (): vill þú gera saman rá vára .istandsættehvad som er itu eller beska-digetFlatII, 205 jvf . - - 95. 12or seur.til: gera til e-s dvs. 1)gjøre det fornødnefor at noget kan blive til eller komme iStand, gjøre Forberedelse til noget: Ö fór í skóg þann, er hann átti, okætlaði at brenna kol, sem hann gerði,- hann dvaldist þar nökkura daga okgerði til kola og brenndi síðan viðinn. 15. Ölk14 gera e-t til dvs. 2)tilberede: eigi höggvi menn þá teina efni né tilgeri, nema - . 2, 27;Frost11 hanngerði vel til vápn, Helgi D. bað hanngera til sverð sítt . 19;Dpl22 þá eigomenn at - gera mat til þann, er umhelgina þarf at hafa . 34 (.Grág10GrgI, 26);15 eigo konur at gera til nýt þá. 28 (. I, 23);Grág12Grg23 : bað hann Geir kjósa,om et slagteteller fældet Dyr, som skal flaaes ogsønderlemmeshvárt hann vildi drepa féit ok geratil -, eðr vill hann - . 27 (83 jvfHarð1083 fg);12. 17 jvf . 14 fg;Finb11 . 31;Hítd11. 24 (146). 25 (149). Flóam279 gera3)e-n til e-n veg dvs. : máttu þeir eigi sjá,behandle nogen paaen vis Maadehversu Þorvaldr ( Þjóstolfr borð skutunnar) var til görr, ensomhavdedræbt med et Øxehug i Hovedet og derpaaladet synke til Bunds med det Fartøi,hvori han var, efter at have sønder-huggethitt vissu þeir, at hann var dauðr .Nj 12 (19). 21 gera e-t til e-s dvs. (jvf gera e-t við e-n),4)gjørenoget imod en: jarl vildi engarved sin Virksomhed lade noget tilfaldeeller vederfares ensœmdar til hans gera . X, 43;Fm3þú hefir marga hluti til mín stórvelgjört . 63 (147);Eg16 fyrir svívirðingþá, er honum þótti gjör til sín .Sturl I, 301;12 gera til e-s : herra Julien gerðiogsaauden Objekt,med tilføiet Adv.sœmiliga til þeirra . 55. El12 gera5)e-t til dvs. , = leggjaudsige, udtale nogettil: látum þann fram segja, er veit,hvat satt er -, en þat er lögbók hinsheilaga Ólafs -, en ef ek skal geratil fyrir fram, hvat er hón segir mér-, þá segi ek - . IX, 331.Fm13 gera e-n til e-s dvs. : svá megu fleiri frændr6)gjøre en beret-tiget til nogetí ætt leiða ok til arfs gera . 58.Gul17 gera til e-s dvs. : þeim, er til ílls gerðu7)fortjene, forskylde nogetved sin Gjerningok til íllra luta þjónaðu, þá vísarhann með fjándanum til alls úfagnaðar. 33;Barl2 sálan ferr þann veg, erguð vil, ok mest eptir því, sem til ergert . 31;Barl26 aldregi gera höfð-ingjar svá stórt til við hann, at eigigefi hann þat allt upp, þegar er - . 132 (jvf gera af . II, 254);OH3Flat7vér skulum - taka þar slíkan dómhverr, sem hér hefir til gort .Hom 137;35 þeir gera sér til reiði guðs .Hom137;27 dróttinn várr, er oss keypti fráhelvíti með sínu helgu blóði, er Adam- hafði oss til gort með sínni úlýðni. 137. Hom7 gera til e-s dvs. ( gera 14);8)anfalde, overfalde ense þeir gera þá tilhans, er hann varar sízt -, ok berahann ofrliði . 85 ();Völs7c. 1 vilja synirÓsvífrs þegar gera til þeirra Kotkelsok sona hans . 36 (95);Laxd8 sömnuðuþeir liði ok gerðu til Magnúss . I,Bp653;19 konungr mælti: vér munumeignast land hans ok lausafé en ætlahonum lengd af jörðu (jvf fótr 2 ), ok kvaddi til ÞóriS.469 b-470 a5214ármann sínn at gjöra til hans . III,Flat433 (. 2). 29Pr29 gerast til e-s dvs. 9)give sig ifærd med, tage fat paa noget, som: kallar þá valda, erman vil gjørefyrst gerðust til áverka við aðra .Eb 10 (11);30 þessir menn hafa gjörzt tilsvá mikils stórræðis, er - . XI,Fm261;20 gjörðust menn ok ekki til þessat sitja yfir hlut hans . 69 (166);Eg21 gerast til þá gerðist tilogsaam. Inf.heiðinn konungr - at leggja undirsik Miklagarð . 92;Mar29 gerast : Gríms-medok og følgende Tempus finitumeyingr einn - gerðist til ok slóst átal við hana . 22. Ljósv50 gerast til10)dvs. , = gerast at,forefalde, indtræffe, skegerast er hann var 12 vetra gamall,í:þá gerþisk svá til, at - . X, 391Fm18(. 32);Ágr14 þá görþisk svá til ofsiþir,at - . X, 392 (. 34). - Fm18Ágr14um: gera um, at dvs. : vildu eigi brott1)ved sin Gjerning sørgefor, virke til at -fara fyrr en um væri gert, at þeirspyrði nökkut til svá valdra vársdróttins þjóna, sem þeir höfðu mist. 1058;Mar18 þar er um gjört -, atþenna mann fái þér hvorki pínt mjökné lítt . 607. Mar5 gera um mál2)dvs. (jvf gera 12 ), . 44 (74);som Voldgiftsmand afgjøre en Sag,afsige Kjendelse deriS.579 b33Vatsd2. 5 . 10 (11);Eb17. 56 (88). 123 (188);Nj142 . 68.Laxd. R2 : gjörir þá skjótt um við hann ok3)gjøre det forbi med noget, gjøre Endederpaadrepr hann . I, 141;Flat13 Sigmundr komat honum fyrstr ok gerði skjótt um viðhann . I, 351;Flat18 Rollant gerði í mótiþegar ok veitti honum þat, er bráðastgerði um, ok hjó af honum höfuð .Klm 430. 6 gera mikit, lítit um sik dvs.4): graðfé var úrígt okforholde sig urolig, rolig, vise en støiende,stilfærdig Opførselgerði mikit um sik . I, 545;Flat4Jósteinn ok hans menn gerðu mikitum sik ok höfðu náttleika með há-reysti . 22 (143 jvf 143);Flóam1927hann gerþi mikit um sik ok mælti tilkonungsmanna mörg hæþilig orð oksýndi á sik mikit gaman . X, 329;Fm1G. var - afburðarmaðr í vápnum okklæðum, ok gjörði um sik mikit, oknökkut sjalfhœlinn . 133;Grett5 sezthann í bœ með klerkum sínum okgerir lítit um sik . I, 93. Bp14 gera5)sér mikit, lítit um e-t dvs. ;bryde sigmeget, lidet om noget, meget eller lidetlægge Mærke til eller gjøre Væsen afnoget, skjænke det sin Opmærksomhed . 48 (jvf . 38 gera at 5);Hkr13Fris3underbóndinn segir, at hann ( hundrinn)nl.hefir manns mannvit; Ólafr gerþi sérþá mikit um, ok þótti ágæta griprvera hundrinn . X, 254;Fm16 svágerþu menn sér mikit um umrœðuum Ólaf konung, at menn vildu eigiheyra, at hann myndi fallit hafa .FmX, 364;16 F. kvaz (dvs. kvað sér) lítitgerast um hlaupandi menn (= kvaðat hann gerði sér lítit um )o. s. v.. 83;Finb21 þá sá Ölvir hnúfa Solveiguok gerði sér um títt; - - svá mikitgjörði Ö. sér um Solveigu, at hannlét af herförum . 2;Eg jvf kvað sértítt of ferðina . 100;Mork35 E. gjörðisér títt við Arinbjörn . 41 (82). -Eg5 gera um fram e-n dvs. : núum fram:over-gaa en, have Forrangen for enhöfum vér þann sénn, er langt gerirum fram (= &vl langt er um fram)þik í kurteisi ok yfirlitum . 49.Konr17- upp: gera upp dvs. :1)opføre, opbyggehann lét þegar um haustit taka ofanskála, ok varð upp gerr at vetri .Laxd69 (199);12 bœndr skulu gera upp húsþau öll, er konungr vildi hafa á bú-stöðum sínum . II, 370;Flat8 brutuniðr ker þat, sem nokkorom vetromáðr hofðo uppgort síra Petr ok þeir,sem - . IV, 114;DN18 braut þat ok annarr niðr, sem annarr görði upp. 67;Stj13 vildi hón láta gera upp stofusína . I, 137 jvf II, 195;Sturl175 umvárit er - þeim skipat til verks okskyldu gera upp stekka . I, 23.Sturl6 : eitt kveld - var myrkt í lopt-2)gjøre fuldfærdig, sætte i brugbarStandinu ok eigi upp görvar hvílurnar .SturlI, 299;33 má á þessom dögum - halmberja ok hjalpa svá búfé sínu, en eigikorn upp gera . 24 (JKrS. 35925&vl 1) jvf gjera upp AasenFolkespr.220 a. 47 gera e-n upp dvs. : elska þú eigi áleitni,3)rykke en opaf hans Stilling og saaledes gjøre hamforlegen, ulykkeligat eigi gerir þú þik upp (= lat.noli detrahere, deligere ne eradiceris). I, 51 ( fgg);Heilag11sePaulini vita s. Am-brosiiiAmbrosii ep. Mediol. de officiisministrorum ed. KrabingerS. 27 15þessu máli skal ek svá fast fylgja, athér skal ek lífit á leggja heldr, engera þik upp (= prævaricatoremlat.te facere, sePaulini vita s. Ambrosii ) ok svá mik í þögnc. 23 S. 127mínni . I, 38;Heilag22 skildi hann sikvesaliga veltan ok uppgörvan (= lat.miserabiliter supplantatum) . II,Heilag368;17. 34 ottumsk ek, at þú verðir yfir-kominn af þeim ok upp gjörr sakirmargra íllra hluta . 100;Post8 er ekfeginn kvámu þínni, en þó fegnari, efþú værir við tolf menn jafnliga - okþaðan af fleiri; öllum myndi beinivera veittr; en síðr værir þú upp görraf bráðungu fyrir úvinum þínum .Hítd34. - 32ur (or): gera e-t ur e-u1)= gera e-t af e-u 1: var hann () or jörðu görr . 138;nl.AdamHom9 geravín or vatni . 88;Hom32 nú er hannsamtengr Stephano í dýrð á himni,því at hann gerðisk sauðr or vargi. 75. Hom21 = gera e-t af e-u2)2: sendiþ þér mann til Laurentiuskirkju ok vitit, hvat gört sé or (dvs.) Tiburtio prestihvad der er blevet af. I, 245 (jvf . 37. 67;Heilag39El26. 254; . I, 553; .Njarðv21Flat16FmXI, 157 gera af 2);22under vili þérheyra draum mínn ok gera or nökkutdvs. , .give nogen Udtydning derafSturlI, 305 (jvf . 33; . 2 30LaxdGunlunder gera 2); jvf . 291. - geraFris27út:út dvs. : at al-udrede, præstere, betalemenningi fullum þá skal gera mannút at sjaunda nefi . 297;Gul1 þá erbiskup býðr reiða sína út at gera .DNIX, 186 (186 jvf ) - gera21. 26útan:e-n útan dvs. ,landsforvise fra Island. 146 gera 12. - Njse undervið: gera e-t við e-n = gera e-m e-t (1)segera 5); munu þit hvárki þessar skam-mar hefna, né annarrar, þótt við miksé gjör . 9;Dpl24 þat ræð ek Kot-keli at gera ekki til saka við miksíðan . 51 (80);Nj22 því gerði hann stygðvið erkibiskup . X, 98;Fm19 gera vel við e-n dvs. , .ogsaa medAdv.imod enÆf100. 36 gera e-t við e-t dvs. (jvf gera e-t af e-u 2): eigi veit2)gjøre nogetmed en Ting, undergive det en vis Behand-lingek hvat þeir hafa síðan við ( skatt-nl.inn) gjört, hvárt þeir hafa fengit kon-ungi eða þeir hafa hlaupit af landibrott með . 77 (185);Eg17 þá var umrœtt, hvat við þá ( handteknir ok bundnir)nl. Egil og hansMænd, der vareskyldi gera . 46 (90);Eg32 œrnar erusakir til við Egil, hvat sem ek lætgera við hann . 63 (148). Eg19 gera3)við e-u dvs. : eigived sin Gjerning søge athindre eller forebygge noget, saa at detikke sker eller gaar i Opfyldelsemátti Haraldr konungr at heldr gera viðdauða sínum, þótt hann væri allravitrastr ok ráðspakastr . II, 389;Flat34sagði úhœgt at gera við atkvæðum. 12 (23);Vatsd4 mikit er at Kjartanikveðit ok kyni hans, ok mun úhœgtvera at gera við forlögum þeirra .Laxd43 (126);5 en ef annars verðr auðit, þámun þat verða fram at koma, ok mun ekekki mega við því gera . 129 (198). -Nj19 gera Verbeter et Derivat af Adjektivet gerr, gorr görr (geyrr) ellerog harsom anført forskjellige Former, nemlig gerva, görva, gera, gora (göra, gjöra, geyra). geraI norske Haandskrifter er . 5. 9;den almindelige Form, som ogsaa tildelsfindes i gamle islandske Haandskrifter,f. Ex.Homil818 . I, 335 (3);Bp162. 57. 116. 120;Elucid1649 . I, 121;Grg8. 15. 17jvf gæra . IV, 58. 69. 82;DN13511. 99. 101;Elucid2018 gora, göra, gjöra,medens derimodpaa Island Formernegeyra have været de mest brugte, f. Ex. gora . I, 209;Heilag7 göra, gøra .Elucid62. 64. 78. 101. 105. 107.254182815. 17. 194. 22108. 114. 116. e2018. 2020Overensstemmendehermed er ogsaa Forholdet i Præs. Præt.og Imper.; saaledes forekommer der. 28. 82 fg . 259;Gul144126 . IV, 48.DN452. 72;118 . 10. 11 fg . 13. 21.Hom837161423. 27, . 8. 12;3. 1115men ogsaaHomil111. 122. 127. 128. 132 fg.Elucid411. 1414. 191 133; . I, 344 (17). 345 (18).Bp31222. 81. 8351 (26);2530 ö ø .derimodellerElucid69. 126. 128;121221 . I, 121;Grg20 .HeilagI, 209 fg (. 145 fg). gorr (görr),LeifSom Præt. Part. bruges Adjektivet vera gorr . 10. 11 fg. 82.f. Ex.Gul112583. 202 jvf . 259;3645 . 71;Hom9 .DNIV, 58. 63. 85. 86 a;1819 hversu vasheimr gorr . 56 jvf 78;Elucid2124 hversuvar hæimr gørr . 101;Elucid23 vas þargeor - kirkja . 8 jvf 69;Homil165þeim ollom (kirkjom) er síðan várogorvar . 10 jvf 14;Gul34 vér eromgorfer jafningjar engla . 70;Hom15 verðagorr . 22;Hom7 rangindi sem os værigor . IV, 72;DN9 ef hann hefir sínn lutgorvan (jvf gœrvan ) . 82;L. 3Gul21hefir sætt gorva . 214. 256;Gul44 hafþigorva iþron 7 daga fyr syndir sínar. I, 199;Heilag26 þeirrar fiskivéla(r), semþeir hafa gort . IV, 63;DN9 skaðasem herra biskup hafði gort þeim. IV, 49;DN9 vér höfum þá skipan ágort . IV, 58, jvf svá görr DN11under gera 2 gorðr, í silfriS. 577 a. Ved Siden heraf21forekommer dog ogsaaf. Ex.brendu, gyltu ok gorðu . IV, 457 fg;DN56 þat er gorzt hefir, hvat er í hefirderhosgorzk gerast . 68;som Perfectum afHom6. 43. - Mork16Om de forskjellige Formeraf dette Verbum findes BemærkningerafE. SieversiGöttinger gel. Anzeigen 1883 fggS. 55 "},{"a":"göra","b":"v","c":"göra, v. = gera; se f. Ex. S. 577 b19. 29.578 a36. 39. 578 b24. 579 b8. 17. 19. 580 a49."},{"a":"görð","b":"f","c":"gerð ogsaa görð, gjörð, f. 1) Udførelse afet Arbeide, f. Ex. Bygning af Skib, Op-førelse af Hus. Frost. 7, 1. 32. 2) hvadder er forarbeidet, Stykke Arbeide. Bp.I, 8676. 3) Gjerning. Barl. 1358; Bp.I, 1082; Mar. 30312. 4) Bestemmelse omhvorledes der skal forholdes i et vistTilfælde; om biskoppelig Anordning: DN. IX, 18614; om Testamente: DN.II, 14318. 5) Voldgiftskjendelse, Afgi- velse deraf og Afgjørelse derved i enSag eller Tvist (jvf gera sátt Grág.2849 fg), = sáttargerð (Grág. 28419).Grág. 28510. 18 fg. 286; Nj. 12 (2125);Bp. I, 66437; Flat. II, 13310; taka,nefna menn til gerðar Grág. 28614;Nj. 94 (1465); Ljósv. 476; leggja málí gerð, í e-s gerð Eb. 27 (4510); Bp.I, 64430; Sturl. I, 849; gera gerð Sturl.I, 8332; segja upp gerð Vallalj. 10;lúka upp gerð d. s. Nj. 12 (221); Vatsd.29 (497). 6) hvad nogen efter afsagtKjendelse har at udrede; vil ek gefa þérupp alla gjörðina Sturl. II, 15219; þarsem hans gerðir skortir Bp. I, 7718. 7) Udredsel, Præstation, der paahvileren som Pligt, f. Ex. om Kost til þinga-menn: Gul. 329 fg; om Udredsel tilPrest i Jemteland: DN. V, 4318; omAfgifter til Kongen i Østerdalene: DN.VI, 23843 fg (jvf L. 14 fg); om leið-angr: gera gerð Gul. 29816; halda uppgerð d. s. Gul. 29812; Frost. 7, 8;þar er skip er í gerðum dvs. skal udredes, Gul. 29826; skora gerðir á hendr e-mdvs. ved Optagelse af Mandtal paalæggeen Forpligtelsen til en Udredsel, Frost.7, 87; fara or gerðum dvs. reise bort fra det Sted, hvor man hidtil har været for-pligtet til gerð, Gul. 29826; deyja orgerð dvs. ved Døden hindres fra at ud-rede gerð, Frost. 7, 815. 8) Maade,hvorpaa en bærer sig ad, hvorpaa nogetbliver gjort; eigi er þat þín gerð dvs.saaledes gjør ikke, pleier ikke du gjøre; Stj. 1209 (1 Mos. 19, 23); sú gjörðvar mönnum mjök tíð at hafa silki-bönd útan at hosum Fm. IV, 110;hón hafði - - klæði með slíkri gerð,sem aðrar amazones ero vanar at hafaAlex. 12114. 9) Plur. hvad der hørermed til ens Klædning, Bevæbning (jvf gervi); er Þ. sá gerðar hans, er hannhafði, bæði feld ok spjót Vígagl. 835;er leið sumarit, digraðist Þordís ígerðunum, en um haustit varð hón létt-ari í seli Bárð. 2417. 10) Gjæring, Gang;paa Øl: Bp. I, 339 fg. 3946; lét í ker-inu sem þá, er gerð væri í Ridd. 1701jvf 16939."},{"a":"görla","b":"adv","c":"gerla eller görla, gjörla, adv. til Fuldkom-menhed; heyra, vita gerla Flat. I, 23727.II, 497; Hm. 30 (31)."},{"a":"görla","b":"adv","c":"görla, adv. = gerla; se dette Ord."},{"a":"gormánaðr","b":"m","c":"gormánaðr, m. Slagtermaaned, Vinter-halvaarets første Maaned. SE. I, 51020."},{"a":"görn","b":"f","c":"görn, f. (Gen. garnar, N. Pl. garnar)Tarm. Lok. 49; Grág. 5167. 5233.Jvf. rassgörn."},{"a":"görr","b":"adj","c":"gerr eller görr, gjörr, adj. (N. Pl. gerviro. s. v.) 1) fuldkommen; svá hagr, at hannlagði á alt gjörva hönd Flat. I, 27518;Fld. III, 19516; vel at sér gerr Eg. 21(3829); Heið. 16 (3263); gerr at sér umallt, um alla hluti Nj. 34 (5110); Gísl.144; urðu allir á eitt sáttir -, at engimaðr hefði gervari at sér verit en S.Mork. 22122. 2) beredt, færdig; skuluðþess gjörvir Am. 55; gerr at bjóðaGuðr. II, 18; jvf Hamd. 11; Vsp. 24(NFkv. 5 b31)."},{"a":"görr","b":"adj","c":"görr, adj. = gerr, gjörr; i Betydning af\"forarbeidet\", = smíðaðr: svo mikitbrend sylfr gyllt ok gort - -; summaí gyltu ok gorfu brændo sylfri -;summa í úgyltu gorfu ok úgorfu -DN. II, 16530. 43 fg jvf IV, 45756 fg, an- ført S. 586 a44 fg. m dette AdjektivsAnvendelse som Præt. Part. af gera seS. 586 a23; om dets ældste Form og Betydning se Sophus Bugges Tolkning af Indskriften paa Rökstenen (Antiqv. Tidskrift för Sverige V) S. 43 fg. 48."},{"a":"görr","b":"adv comp","c":"gerr eller görr, gjörr, adv. comp. til størreFuldkommenhed (svarende til Posit. gerlaeller gerva) Grág. I, 1064; Grg. I, 1214.20914; Nj. 7 (1321); med Superl. gersteller görst, gjörst Am. 62 (66); Nj. 70(10928); Laxd. 54 (15914)."},{"a":"görr","b":"adv comp","c":"görr, adv. comp. fuldstændigere, nøiagti- gere, bedre, = gerr, gjörr, gjörrmeirr;skilja þeir þat mál eigi görr en sváGrg. I, 12114; seg enn görr Nj. 7 (1322);nú vita menn görr en fyrr, hvat göraskal Hítd. 5818; lögsögumaðr skal svágörla þátto alla upp segja, at engiviti einna miklo gørr Grg. I, 20919;klukku þeir karlar, er kunno g/,o/rstheyra Am. 62 (66)."},{"a":"görræþi","b":"uten ordklasse","c":"görræþi = görtœki; ef menn taka skipmanz at görröþe síno Grg. II, 6627."},{"a":"görsamliga","b":"adv","c":"gersamliga eller görsamliga, adv. aldeles, tilfulde; g. þurr Bp. I, 32222; því gör-samligar fyrirgefast oss syndir várarHom. 7630; falla, flýja gersamliga Jómsv.7433; Fm. VI, 40824. VII, 1118; biðjae-n gersamliga Didr. 7114 (hvor gersam-liga dog maaske staar for gernsamliga)."},{"a":"görsemi","b":"f","c":"gersemi eller görsemi, f. (G. -ar) Kleno-die, kostbar og ypperlig Ting (gd. gör-sum, gsv. gærsimi, görsimi, ags. ger-sume). Fm. XI, 3289; Klm. 11913. 17;Flat. III, 4142. 6. 21. 4153. 9; gull eða silfrero gørsemar Hom. 17132; afla sér dýr-gripa þeirra, er gersimar þótti veraFlat. II, 1387 jvf 1389. 13; fégjafirgripa ok gersima Þ.Jón 612 (120) a3;þökkum vér yðr fyrir grip ok gersimi,hestinn er þér sendor oss DN. VIII, 1155;þessi gersemi var hinn mesti hnossa-gripr fyrir allar greinir Heilag. II, 13022;gull ok gersimi se under gull; V. tekrkníf undan kufli sínum, þar vóru gyltirholkar á, þat var gersimi mikil Fld.II, 5412; þat var siðr hans at elskamjök smiða þá, er hann fékk hagastaok honum gerði gersimar Fld. II,4636 jvf 14; ek hefi eigi sét meiri ger-semi í einum gullhring Fld. II, 46423;E. - þóttist eigi sét hafa meiri ger-sími í einu segli Flat. III, 35730 jvf3591; ætla ek þat ok satt -, at þvíhafi svá til borit, at þat sé bæði guðsvili ok forsjá, at þú njótir þessarrargersimar (nl. faar denne ypperlige Kvindetil Hustru) Fm. VI, 735; gersemi erSveinn, hefði hann lið slíkt, sem hanner frœkn sjalfr, þá mundi hann optarrsigr fá Mork. 465; gersimi ertu, hversuþú ert mér eptirlátr Nj. 44 (68)."},{"a":"görsemi","b":"f","c":"görsemi, f. = gersimi, se dette Ord."},{"a":"görtœki","b":"n","c":"görtœki, n. Handling, hvorved nogen sætter sig i Besiddelse af, tager i Brug en Ting,som tilhører en anden, uden at dog dettekan ansees for eller henregnes til Tyveri; ef 2 menn eigo skóg saman, ok skalhvárr tvegge þeirra neyta skógar þess viðsek sem þarf, en hvárge skal lofa öðrummönnum, nema báþir lofe; nú lofarannarr þeirra, ok verðr hann þá útlagr3 mörkum ok 6 aura áverk, ef hannveit, at þeir eigo báðer, en ekke varþarhonom ellegar, ok ekki ef hann hugði,at hinn mundi heimilt vinna; eigi má tilþýfðar föra (dvs. fœra), til görtökis má föraef vill Grág. 47121 (jvf Grg. II, 10911);ef maðr selr manni fé af trúnaði atláni eðr til hirzlu, ok dylr hinn okkvezk við engo tekit hafa, þá skalsá, er féit á, sœkja til þýfðar, ef hannvil, enda á hann kost at stefna tilgørtøkis um féit ok til gjalda tveðraok láta varða 3 marka sekt Grg. II,14621; ef maðr tekr þat, er annarrmaðr á, ólofat, ok á sá maðr at føraþat til görtœkis, ef penings er verteða meira; svá skal stefna sá, er ágripinn, um görtœki ok til gjaldatveðra slíkra sem búar meta, ok látavarða 3 marka sekt Grg. II, 1627."},{"a":"görtra","b":"v","c":"görtra, v. (að) skrabe, kradse; E. mælti:þat er náttúra sverðsins, at nökkutverðr at höggva með því hvern tíma,er brugðit er; Þ. segir: þat skal prófaok hljóp út, ok kvað hann skyldugörtra við merarbeinin, ok höggr hrosseitt Þ.hræð. 5526."},{"a":"görunargaldr","b":"m","c":"görunargaldr, m. for görvanargaldr, ger-vanargaldr, = görningargaldr(?); þeirer vanir eru at hvæsa at höggormumeða gala til gorunargalds (= lat. incan-tatores illi, qui serpentes solent incan-tare) Heilag. II, 55019. 34."},{"a":"gorunargaldr","b":"m","c":"gorunargaldr, m.? hljóðamenn þeir, ervanir eru at hvæsa at höggormum eðagala til gorunargaldz (om Slangebe-sværgere) Heilag. II, 55018."},{"a":"görva","b":"adv","c":"gerva eller görva, gjörva, adv. (comp.gerr eller görr, gjörr, ogsaa gjörrmeirr;Superl. gerst eller görst, gjörst seunder gerr og gjörmeirr) tilfulde, aldeles,= gerla. Hm. 101 (102); Lok. 52;Am. 77 fg (80 fg); OH. 6233."},{"a":"görva","b":"adv","c":"görva, adv. = gerla, gjörla. Hm. 101(102); Sig. 1, 28. 3, 19; Brot. 17."},{"a":"görva","b":"v","c":"gera eller gjöra, göra, ogsaa: gerva,görva, V. (Præt. gerði, gjörði, görði,Præt. Part. görðr, gerðr, gerr, gjörr,görr) 1) være sysselsat med noget, væreifærd med at gjøre noget, have nogetat bestille eller gjøre; hvat gera hús-karlar, kvað H.; hón svarar: Þ. ok O.fóru at heyi út í ey Dpl. 932; lifðuþau við þat, er hón gerði dvs. af hendesArbeide eller Virksomhed, Æf. 10024;einn bróðir má nær ekki gera annat,en standa við altarit ok taka við pen-ingum Mar. 104714. 2) gjøre, handle,bære sig ad, opføre sig paa en elleranden Maade, som angives ved et til-føiet Adverbium; hefir hvárttveggjaykkart opt gráliga gert til annarsNj. 45 (7115); vel skulum vér við yðrgera Flat. II, 13217; geri ek betr envert (er), er ek drep þik eigi Sturl. I,1316; gerit svá vel ok segit mér okleynit mik eigi Laxd. 71 (20425); geritnú svá vel - þiggit mítt heilræði Fm.VII, 15717; svá gerist, at - dvs. det gaarsaa til, det sker, at - : svá gerðist, athann kom sér í svá mikla vináttu viðþá Nj. 109 (1679); svá var gert, athann fór í tunnurnar Nj. 89 (13313);svá görr dvs. saadan: þá þótti eigilengr vera mega svá gört um fót hansSturl. I, 9914 (jvf 9734. 9911); þóttustallir vita, at eigi mundi só gurt (&vlsvá giort, svá búit) sjatna dvs. at detikke vilde blive derved, men at der vildekomme noget mere derefter, Nj. 93 (14129);ek vil engan mann bœta, ok verðamenn þat svá gört at hafa dvs. og derifaar man finde sig, Hrafnk. 910; efhann kemst þaðan, þá hafi hann svágört Gul. 2535. 9; á svá gört ofan dvs.desforuden, oven i Kjøbet: kvað A.hafa stolit frá sér gripunum ok baritá honum á. s. g. ofan Vem. 2846 jvfBp. I, 3783; Fld. I, 8529; at svá görvudvs. da, naar saa er, under saadanneOmstændigheder: höfu vér a. s. g. öngarnytjar fjárins Krók. 428; jvf Sig. 1,24. 40; OH. 20211; Eg. 32 (6429);með só guru d. s. Vígagl. 433; viðsó gört d. s. Flat. III, 34812; um sógört d. s. SE. II, 346; svá gört dvs. da, derpaa, da saa var gjort: byðr hann, atgolfit sé upp brotit, ok s. g. finnst þarþrjár hellur ok - Æf. 739. 3) udføre,tilveiebringe, lade noget ske, fremkommeeller komme tilsyne, præstere, yde, udrede;gerði hann þangat (nl. til Rómaborgar)för sína dvs. reiste han derhen, Heilag.I, 3131; ef hann gerir ferð sína heimaná frjádegi Eids. 1, 163; síðan ferr Þ.heim, en lítlu síðarr gera þau heim-ferð sína (dvs. give sig paa Hjemreisen)K. ok Gríma ok synir þeirra Laxd.37 (9912); í þessi nálægu borg varnökkurr maðr gerandi hit ljótasta lífmeð hverri úhœfu (= lat. vitam tur-pissimam per omne facinus ducens)Heilag. II, 30015; þessa gerð skal geraeptir feármagni, en þriggja pundasmeor skal í þessa gerð gera Gul.328 fg; þér skulur enga skatta nétolla gera meiri, en þér eigur atforno oss at gera DN. VI, 23814 fg;gera fulla, eina gerð DN. VI, 23843 fg;gera e-m reiðskjót DN. VI, 24845;gera leiðangr Gul. 2953. 29610. 298;Frost. 7, 814. 91. 101. 5. 1113 fgg; geratíund Grg. II, 2063. 17. 2073. 12; Gul. 82;Frost. 2, 181. 5; Eids. 1, 321; Borg. 1,111. 3. 5. 16; gera tíund sína Gul. 88;DN. V, 9514; skolo menn ost gera afmjölk þeirra allri, er - Frost. 2, 188;Rúmaskatt skal gera - hverr maðr- -, ok geri bæði karl ok konaFrost. 2, 201. 3; gera konungi skattFm. XI, 225 &vl 2; gera almoso sínaHom. 9825; eigi man hón (nl. jörðin)gefa né göra sínn ávöxt þann tíma, semþú hefir hana unnit Stj. 431. 4) gjørenoget, ved sin Gjerning eller Virksomhedfrembringe eller istandbringe noget, saaat det derved bliver til; hverr réð þérþetta it ílla verk at gera Draum.13220 (Anal. 1869); gera eld Flat. I,4318. 34136; Grág. 3213; nam hann -byrðar giorva Ríg. 9; gera hlass,klyfjar Borg. I, 1425 fg; gera laupHeilag. II, 61314; göra hús Jómsv.5523 (Jómsv.* 315); g. stofu Sturl. I,13721. 31625; g. jarðhús Dpl. 3411; g.kirkju Hítd. 391; Grág. 1516. 18; g. naustFrost. 7, 3; Gul. 3071 fg; g. skip Frost.7, 1 fg; g. lokhvílu Dpl. 272; g. gröfGrág. 153; g. kví Sturl. I, 30118; g.lögbók Fm. IX, 3319; görva nýmæliÍsl. 10 (178. 12); gera bréf Fm. IX, 2214;gera bú dvs. sætte Bo, Ríg. 20 (23); Grg.I, 1387; Eb. 15 (1710); Vígagl. 171; g.171; g. kol Grg. II, 11028; Ölk. 1512;g. öl, munngát Sturl. II, 1075; Bp. I,34018; var ek enn farin - til Geir-mundar görva drykkju Oddr. 29; g.graut Borg. I, 1432; gera veizlu Bp.I, 34016; geyrði hann boð til hennarBp. I, 56324; gerði fagnaðaröl í mótisyni sínum Flat. II, 341; gera erfi DN.VIII, 3644; g. brúðlaup se under detteOrd; g. seið Laxd. 37 (9914); geyrðuþeir sát fyrir Ljóti Bp. I, 65335; gerðufrið millim þeirra Bp. I, 2422; gera sættGrg. II, 19115. 17. 23; þeir hittust - okgörðu sætt sína OH. 8935; upers. gerire-t dvs. noget bliver til, fremkommer, op-staar: féll veðrit ok gerði logn Eg.60 (13311); gerði hinn mesta stormLaxd. 76 (21819); þá gerði veðr sváíllt, at - Bp. I, 242; gerþi síþan afdám eigi góþan dvs. deraf opstod enLugt, som ikke var god, Bp. I, 34019;laust roða á himinn ok svá á sólna,en áðr en létti, gerði myrkt sem umnótt OH. 21627; er veðr lægði okljóst gerði Eg. 57 (268); gerði þá stórtá firðinum Eg. 81 (1953); svá gerirmér þungt ok höfugt, at - Finb.7815; gerast, v. r. blive til, opstaa,fremkomme: þá gerðist hlátr mikill afheimamönnum dvs. brød Husfolket ud ien stor Latter, Nj. 8 (1530); gerðistmeð þeim hinn mesti félagskapr Eg.8 (1322); sá atburðr gerðist í upphafiríkis Ó. konungs, at 2 menn gerðustferðar sínnar Fm. X, 27921; síðangerðist (dvs. skede det) -, at menn tókuat byggja land þetta Fm. X, 32918. 5) bevirke, at der vederfares, tilfalderen noget, at han faar noget, paadrageeller tilføie en noget (e-m e-t); gerae-m kostinn dvs. lade en faa Partiet,faa hende til Ægte, Nj. 33 (498). 34(5111); ger mér gagn slíkt, er þú máttNj. 151 (2621); hann hefir gert osshvetvitna íllt Nj. 89 (13330) jvf 54(842); trauðr mun ek til vera at geraþér skaða Eg. 63 (14816); bjóðum vérsýslumönnum - at gera kórsbrœðrumrétt DN. IV, 6512 jvf 9010 ; fyrirþann góðvilja, er hón hefir mér gertPartalop. 4410; eigi veit ek nú, efsjá skal undan ganga, er oss hefir slíkaskömm gört Jómsv. 7627; jvf Nj. 58(9015); man hón gera okkr slíka sœmd,sem hón hefir heitit Nj. 3 (520); þat skol-um vér skilja, hversu skyldir vér eromat gera þakkir guði Hom. 895; jvf Bp. I,34830 (2312); Veorr við vélar vað gorðisér Hým. 21; gerði hón sér at þessuúgótt dvs. hun var misfornøiet dermed, Laxd. 34 (8710); D. lézk kunna at görahenni laug þá, er henni mundi batna,ef hón féngi staðizk Sturl. I, 30133 jvf 35;sigldi hann til heiðinna landa ok gerðisér mikit á hverju kaupi Mar. 8920;gera e-m til meins dvs. gjøre en Skade, Mar. 102714; gera e-m e-t d. s. baðhann at handtaka Lopt biskupssonen gera honum ekki (nl. íllt) Sturl.II, 134. 6) udrette, frugte, hjælpe, nytte (om et Menneskes Gjerning); hét hannþeim afarkostum -, ok gerði þat ekkiFlat. I, 37837; áttu þeir allan hlutí at semja með þeim, ok gáfu þeimtil samþykkis sín tuttugu hundruðhvárr þeirra, ok var þó sem ekki görðiSturl. II, 30234; allt mun þat ætlatfyrir, ok mun því ekki gera hugsanfyrir slíku at bera Sturl. I, 20718;ekki gerir at dylja dvs. der er ingenNytte, Hjælp i at nægte, Fbr. 10126;bæði var leitat til annarra heraðaok heima, ok görði eigi Band. 1123;gerir nú eigi at dvína við Klm. 38015;hvat gerir mér nú syrgja eða mœðamik miklum föstum Stj. 51818; jvfHeilag. II, 857; vér skulum ganga allirá vald jarlsins, því at oss gerir ekkiannat Nj. 154 (26717); Ragnhildr bannaðiþeim þetta opt, ok gerði henni þat ekkiFinb. 824; upers. meðan maðrinn gerirsvá, gerir engum (dvs. nytter det ingen) atbiðja fyrir honum Heilag. I, 68435;jvf Flat. I, 49018. 5659. 57118. 7) avle, gera barn (= byrja barn) se S.114 b37 fgg; hann gat ok gerði svámarga sonu af konu þeirri, er Reahét Barl. 1356; af henni gerði hannhinn fysta soninn SE. I, 5414; lá Þ.hjá mér ok gerði mér stúlku þessaFld. III, 39014. 8) udgjøre noget, beløbesig til noget; svá at 40 peningar gerðieyri veginn Grg. II, 1929; jvf Folkespr.to gange tie, elleve aa nie, da geretjau. 9) gjøre en til noget, med 2 Akku-sativer; tekr hann við honum - okgörir hann sínn heimamann Sturl. I,234; konungr þakkaði honum kvæðit- ok gjörði hann hirðmann sínn Gunl.7 (2234); gerir björninn sekjan Finb.2320; ef hón hefði bónda sínn einhlítangert Dpl. 915; margan mun þat gerahöfuðlausan Nj. 131 (20319); hafða ekþá enn œrit fjölmenni at gera slíkanþínn hlut, sem ek vilda Bp. I, 66419;g/,o/rþi varmt vatnit Heilag. II, 21638;gjörðu þeir þá bert, at - Flat. I, 6828;jvf Fm. VII, 1919; varð þat þá gjörtljóst fyrir mönnum, at - Eg. 71(16928); búkarlar gerðu sik svá digra,at - Bp. I, 71927; jvf Klm. 1976;upers. gerir e-t e-t dvs. en Ting blivernoget, til noget: hann gerði fölvan íandliti Vígagl. 798; sjá gerir úfœranVöls. 8912 (c. 4); gerast v. r. gjøre sigtil noget, vorde, blive noget: réðst hanntil ferðar með konungi ok gerðisthans maðr Flat. II, 18412: gerðist Þ.handgenginn konungi Eg. 8 (1316);hafnaði hann heimi þema - ok gerð-ist fyrirgangsmaðr um trúfylgju Hom.14628; nema hann gerðist skörungrfyrir þessu máli Eb. 27 (4410); geristA. við hann fleiri ok fleiri Finb. 1417;gerist hann íllr viðreignar Finb. 2322;um kveldit, er þeir gerðust vegmóðirHeilag. II, 5209; sem þau sögðu sumar(jarðir) úfrjálsar, en sumar öllungisstokklendi görðar DN. X, 4410; medPræt. Part. Akk. af et andet Verbumbruges gera saaledes, at denne For-bindelse kun betegner det samme somdette Verbum sat i samme Tempus&c. som det, hvori gera her forekom- mer, f. Ex. hann man holpinn geralýð sínn (= man hjalpa lýð sínum)Mar. 261; skjótt kjörit geri ek þat(= skjótt kýs ek þat) Flat. I, 34011;jvf gera e-n handtekinn, halshöggv-inn Gyð. 3912; Fbr. 5420; Fm. IX,488 &vl; er hann varð handtekinngerr Flat. II, 21117; upers. gerðist þámjök eptir leitat Fris. 31430. 10) frem-stille, forestille, behandle, omtale en Tingsaaledes som om den er noget, med 2Akkusativer; þú gerir þik góðan, þarsem (dvs. uagtet) þú hefir verit bæði þjófrok morðingi Nj. 48 (7418); skal ekekki gera þik líkan hversdagsmönnum,skal ek víst verða þér at liði öllu því,sem þú beiðir Nj. 149 (2588); ek gerðaþik sem mestan mann af öllu Nj. 50(7827); þá skaltu gera þik sem reiðastanNj. 136 (21624); var þat jafnt gjört,sár Þórðar - ok sár Þórodds Eb. 46(896); munu þat margir ætla, at hannmuni dýrstr gerr af þeim mönnum, erhér hafa látizt Nj. 146 (2507). 11) sendeafsted; hann gerði verkmenn í bygð-ina Flat. II, 3435; þeir sjalfir skyldueigi fara, en hverr þeirra skyldi geramann af hendi sínni, þann er - OH.12728; Ó. konungr gjörði lið sítt austrá Gautland OH. 17724; réðu þeir þáat gera hleypiflokk í Borgarfjörð Sturl.II, 1485; gerðu þeir - menn til allrahöfðingja - ok báðu liðveizlu Bp. I,6627; hann gerði fram fyrir sik Alfá njósn Flat. III, 1384; höfðu þeiráðr gert njósn ofan í Orkadal Hkr. 2455; ætluðu þeir at gera Önundinjósn um ferðir Egils Eg. 60 (13624);jvf 78 (18822); gjörði hann þegar mennfrá sér ok stefndi at sér liði, gjörðiorð jörlum sínum Eg. 52 (10331 fg); efhann (nl. prællinn, sveinninn) hleypr íbraut frá þeim, er hefir, þá skal hanngera boð þeim, er á Gul. 6914; einngamall maðr - er út gerr - til akr-verks í einn hvern stað Mar. 18814;gjörði bréf með þeim til jarlsins Post.25921; gera dóttur heiman dvs. bortgifteDatter med heimanfylgð, heimangerð,Grág. 1761 (jvf 17521); Band. 311;Fm. VII, 12116; gerast, v. r. give sigafsted, paa Vei, reise; tveir menn gerð-ust ferðar sínnar Fm. X, 27922; tókinn gamli karl nú klæði sín ok gerðistheiman Heilag. II, 5275; spurði, hverthann gerðist, en hann nefndi bœ einntil OH. 2446 jvf 13; jvf Ingv. 5 (151 b13);þá menn, er þangat gerðust til námsHeilag. II, 5275; gerðist einn haltrmaðr til fundar hins helga JohannisHeilag. II, 43919; brœðrnir héldu fram ferðinni, fundu einsetumann þann, erþeir gerðust til Heilag. II, 47317; opt-liga gjörðist jarl til Ribbunga okdrap menn af þeim Fm. IX, 312 &vl 5; bar svá til, at annarr bróðir -gerðist at finna hann (lat. veniret advisitandum eum) Heilag. II, 50017. 32;munu görast mik at finna (lat. advidendum med venturi sunt) Heilag.5151 (jvf 51431); ogsaa i fig. Betydning med følg. Infin. dvs. give sig ifærd med,give sig til at: eptir 3 daga gerðist hann at fara til konungs fundar Heilag.I, 59812; jvf Ingv. 5 (1532); gerðistmikill fjöldi munka at leita heilagsföður ok handtaka, ef þeir hitti .HeilagII, 520;7 ár var þatz Guðrún gorðizat deyja . 1, 1;Guðr er hón grátandigorðiz at segja . 15. ;Brot gjøre12)en Bestemmelse om noget, afgjøre hvor-ledes det skal blive eller gaa til mednoget, fastsætte noget som det, der skalblive Udslaget i en Sag eller hvormeddenne skal være af- og opgjort nú gerirB. fóðr til fjár Þóris (dvs. ), ok hugðist svá, at þó atbestemmer B.hvormeget Foder der skulde være tilThorers Fæalgjafta væri til alþingis, at þó mundiaf ganga 5 stakkar heys . 7Hænsn(138 jvf );71407 allt þat (er) vér gerð-um þeirra í millum -, skuldu þeirallir halda ok hafa . I, 595;DN17 jvfgera milli ; gerðu þeir brœðrS. 583 b24þá um víg Vatsfirðinga dvs. ,hvorledesdet skulde blive med Sagen om deresDrab, hvilken Afgjørelse den skulde faa . I, 316;Sturl11 jvf . 18 fg;Ölk11. 18. 36 gera e-m tvá kosti dvs. , . 88 (130);give en to Tingat vælge mellemNj28 gerae-m e-t dvs. : Helgi A. bauðtilkjende en noget, saa atdet skal tilfalde hamfé firir, ok varð þá Helgi Droplaugar-son einn at ráða, en hann gerði sérhundrað þeirra aura, er þá géngu ígjöld . 16;Dpl16 gerði hann mikit fésér til handa fyrir áverkann . 13 (16);Eb3síðan gerði konungr konuna (jvf fgg) til handa Þórði okS.5. 7 fg. 11 52317öll fé hennar . 17;Hítd13 ek geri hann( þrælinn) til handa þér . 51 (80);nl.Nj27gera e-t á hendr, á hönd e-m dvs. : þú skalt handsalapaa-lægge en noget som hans Skyld, som nogethan har at gjøremér sjalfdœmi fyrir þá hluti alla, erek vil gera á hendr þér . I, 664;Bp22ef sá maðr deyr, er gerð handsalaði,fyrr en gørt sé, þá skal gera á hönderfingja . II, 191;Grg11 især bruges gera ,om Fastsættelse af hvad der skalydes som Straf, Opreisning, Bøder,Erstatning for tilføiet Skade eller Uret: gera sekt dvs. sekr .med Straffen eller Erstatningen tilføiet iAkk. som Objektafsigeden Kjendelse, at en skal væreGrgI, 108 fgg;25 vilit þér nökkut heraðs-sektir gera eða útanferðir . 127Nj(189);2 vóru þá gjörvar miklar fésektir. 27 (45);Eb12 var heraðsfundr tillagðr ok teknir menn til gerðar -,en slíkt fégjald sem gert var, þá galtMörðr allt . 85 (120);Nj22 menn vórutil gerðar teknir ok lagðr til (nl.gerðar) fundr; ok vóru ger manngjöldfyrir víg Þráins . 94 (146);Nj1 hannseldi Hallsteini sjalfdœmi fyrir vígÞórarins, en hann gerði 2 hundruðsilfrs . 8 (56);Þorskf25 hann - ferrþegar á fund Glúms - ok býðr hon-um eindœmi, G. þiggr þat, ok gerirlítit fé . 18;Vígagl28 firir mál þettaskal fé gera en eigi mannsektir .Ölk18;20 gera e-n brott, í brott dvs. , . 1;ud-vise, forvise en, saa at han ikke læn-gere maa forblive paa sit tidligere Op-holdsstedKrók17 . 75;Finb19 gerae-n útan dvs. : Flosiforvise fra Islandvar ok gerr útan ok allir brennumenn. 146 (251). (e-n) hann ( guð) gerirNj1 lade en13)gjørenoget, m. Inf.nl.stundum andskota ok úvin réttindaok sanninda þat mæla, þó at eigi vil,er satt er ok rétt . 135;Barl26 mœðivár ok krankleiki gerir oss ei meiraat sinni yðr skrífa . VIII, 108;DN12 er þeim gerir skilja (dvs. ), at þeir mega nú ekki -upers.da dergives dem at forstaa, da de komme tilat forstaa. 169;Thom2 af því giörir þeim nú(dvs. ) af nýjoderved komme de nu tilsínn herra fast at harma . 275.Thom2, = gerast ); intr. fare afsted14)(se underNr. 11 þá gerði griðungrinn á móthenni . I, 345;Bp8 þá mæltu Þorbrands-synir, at þeir skuldu gjöra í mót þeimok láta þá eigi ná at koma í túnit. 44 (80);Eb27 eptir þat gera menn tilhans jafnan ok verðr hann eigi unninn. 23;Finb21 jafnan gerði jarl til Ribb-unga ok drap menn af þeim . IX,Fm312;13 görir Hákon til ok drepr ármannkonungs . 85;Mork19 svá fjölmennir semmenn gerðu á fund hans . 847;Post13 jvfgera til 8. gera forbundet med Infinitiv af15)et andet Verbum tjenertil enOmskrivning af dettes Tempus finitum ( do thun, ligesom endnu i Folkespr., jvf lignendeAnvendelse af eng.og nht.se ,Erasm. Alberini Dictionariumi Ud-drag vedHoffmann von Fallersleben V, 107-115;iWeimarisches Jahrbuch thü ich leiden . II,ogWeim. Jahrb240, 20hvormed der ogsaa kan sammen- gera . I, 1041 fg; .holdes hvad der om dette medens-tydige Verbums Anvendelse til Dannel-sen af de svage Verbers Præterita erbemærketDGr2G. d. dSpr. 881. 891; Bopp vergl. Grammatik§ 620 fg. 630); fylgði J. honum semþeir, er fastast gerðu honum fylgja(= fylgðu honum) . 413;Post10 núgerir konungr at sjá, at þar (&vl sérkonungr, hvar at) ríðr riddari Samson. 11;Didr11 þat má ek vel gera atsegja (&vl þat má ek vel segja) þér. 34;Partalop20 ekki geririsær i nægtende eller betingende Sætninger, f. Ex.hugr mínn hlægja við honum .Völs89 ();16c. 4 görir hann eigi koma .HeilagII, 597;19 gerðit hón hjúfra - semaðrar konur . 1, 1;Guðr né hann konokyssa gerði . 3, 4;Sig jvf . 25 (26).Am35 (37); margir höfðingjar hafa heimasetit ok gerðu eigi veita honum .Didr31;19 er engi giörir - við mik mæla. 316;Herv25 gerðu eigi aptr hverfa(&vl kómu eigi síðan) til konungshallar . 185;Post19 djákninn gerði eigifara . I, 225 jvf 227;Heilag91 eldr gørþieigi festask í húsino . I, 228;Heilag33 þágerstisk hugr hans ok gørþe hanneigi upp rísa ok lúta biskope .HeilagI, 567 (= 580);1732 þá, er trúðu á einnguþ ok gerðu eigi honum lúta . 19;Hb23kveykvor vóro lagþar undir mungátsefniok alt vandliga til búet, þá gerþi non(dvs. ekki) viþ taka, ok vóro kveykornarónýtar . I, 339 (9);Bp82 hann gerði sérekki nýta af fé bróður síns . 342;Post31hann geyrði við engom taka . I,Heilag567;24 gerir því síðr ganga, sem þeirnauðga hann meirr til at skunda .Thom254;24 svá beiþ hann sínnar lióssarkvánar, ef hanom koma gerþi . 5,Völef okkr goþ vm sk/av/p gerþi verþa. 3, 56 (58);Sig A. gerði eigi enn attrúa . 453;Post1 þeir gerðu hvergi atganga . I, 383;Heilag17 faðir hansgerði eigi at snúast frá villu .HeilagI, 577 (jvf fg);36556 29 hann gerði eigiat ganga í lag með þeim . I,Heilag597;34 hann gerir hanom eigi dómat festa . 268;Gul3 . 34 at, i de 5 sidst anførteExempler ogPartalop20gaar derforan Infinitiv etmedens dette iAlm. fattes. - Med Præp.á: gera1)á e-t dvs. : mantu gera þat fyrir mínn skuld,foretage sig noget, hvorved enPerson eller Ting lider Skade eller Over-lastat gera eigi á hluta Bjarnar á meðanþit erut hjá mér . 53 (jvf );Grett163310var Þ. henni reiðr ok vildi refsahenni; - Sigurðr bað henni friðar;- Þ. segir, at hón skal víti fyrirtaka, ok er S. sá, at búandi vill eigiheyra bœn hans, hleypr hann upp ok -;ok er Þ. sá, at hann vildi vígi verja,leizk honom - -, ok lét við berastat gera á hluta hennar, ok gaf hennifrið . 204;Mork25 jvf . 70;Vígl8 munuþeir, er á þær sættir gera, griðníð-ingjar heita . IX, 186. DN14 gera e-t2)á e-u dvs. : þú skalt öngva fáleika geravirke dertil, at noget kommerover en Ting, paa et Sted, og der kansees, følesá þér . 7 (14) &vl;Nj1 gera e-t á dvs.: fann ek hann -,fremføre noget, komme frem dermed, ladedet komme tilstedeok vildi hann engan ( kost) á gjöranl.at taka við mér . 36 (64);Eb16 gjörðuorð á (dvs. ), at þeir mundi eigisagde- . 9 (10);Eb9 gerir e-t á dvs.upers.: gerir á œði-noget fremkommer, opstaarveðr ok útsynning . 40 (80);Eg7 gerirá fyrir þeim hafvillur . 21;Finb6 drífugerir á mikla - - veðrit tekr atharðna ok gjörir á fjúk . I, 629;Bp15. 22 gerast á dvs. : varogsaaopkomme, blive tilveðr gótt ok gerðist á norrœnt . II,Sturl229;22 gerist á vindr . 15. - Ölk18af: gera e-t af e-u dvs. ,1)gjøre noget ud af enTing, saa at det bliver dens Udbytte, Frugt = gera e-t ur e-u 1: flá af fit af fremrafœti - ok gera af skó . 58;Gul6 gjörumvit okkr hér af gaman . I, 207;Sturl13 ekkiþykki mér undir, þótt hér gerist nökkutsöguligt af . I, 207;Sturl23 hvat undravarþ þess, er þetta görþisk af .Heilag II, 217. 29 gera e-t af e-u dvs. , = gera e-t ur e-u 2:2)gjøredet saaledes med en Ting, at den faaren vis Behandling, med en Sag at denfaar et vist Udfaldþú skalt - leggja höfuðit í kné keis-ara ok biðja hann af gera slíkt er hannvil . 40;Mag46 hvat skal ek gera afhestinum? ek kann hvártki hleypahonum né snúa . 67;El6 hvat hefir þú(guð!) gert af þeim dýrliga dreng, erhér var kominn at hjalpa oss . 37;El2hvat hefir þú gert af Gunnari .Njarðv254 (376);21 hér hafa þeir farit ok munSigmundr hér hafa hlaupit yfir, hvatsem þeir hafa af sér gört dvs. , . I,hvad Vei de saa end kunne have tagetFlat553;16 ekki er hér frá því sagt, hvatSveinn Búason lagði fyrir sik, hvárthann var með Eiríki eðr gjörði hannannat af sér . XI, 157 (. I,Fm22Flat203 fg);4 seg þú drauma þína, veramá, at vér gerim af nökkut dvs. , . 33 (82);at vifaa gjort noget ved dem, kommet efter hvad de betydeLaxd3 gjöraf drauminum slíkt, er þér sýnist lík-ligast, ok lát mik heyra . 2 (196);Gunl9váru gerð af því Magnúsi konungi lítil-ræði, at hann hafði þá at borði sínu oksuma at trúnaðarmönnum, er - .Fsk 129;5 tjáði Festus fyrir honum mál Pálspostola - ok bað hann leggja ráð til,hvat af ( máli) skyldi gera .nl.Post 262;20 þú munt áðr ráðit hafa at geraaf þessu máli, sem bezt gegnir .Nj 50 (78);16 hann hugsar nú, hvat tilráðs sé, görir þat af (dvs. ), at hann ferr til fundar viðlader det bliveResultatethinn munkinn . II, 505;Heilag12 emek nú biðjandi -, at þér gefit mérmeyna, herrann svaraði: eigi kann eksjá, at makligri maðr muni til fást -,ok þetta var af gört ok unnust þauallmikit . 86;Æf62 jvf . 44Laxd. R18(jvf . 60 ). LaxdS. 17516 gera mikit3)af sér dvs. , . 31 (368);udvise stor Dygtighed og Kraft, udmærke sig dervedHeið7. 304;Didr4 . I, 41;Fld14 . I, 158;SE3Böðvari þótti þar ok lítit gört af sér. II, 229. Sturl15 gera e-t af e-m dvs.4) (jvf gera 12): S.afpresse en noget, tvinge ham til atbetale, afstaa nogetgreiddi Þórði þá Valshamarseyjar, erhann hafði gört af Vigfúsi fyrir bjargirÁrons . I, 279;Sturl3 gerði Sverrirkonungr Hjaltland allt af Haraldi jarli. II, 519;Flat20 Rafn kvað hann mikitfé annat af sér hafa gert . 17Vatsd(30). 6 gera e-t af dvs. 5)gjøre noget (jvf afgerð), (við e-n): þúhvorved man forser ellerforbryder sig mod nogenmunt þat sjá kunna, - at ek hefiengan hlut af gert við þik . VII,Fm104 jvf VIII, 241;519 eigi hyggr hannat því, hvat hann gerir sjalfr af hverndag við guð . 76;Hom27 aldri gera svástórt höfðingjar af við hann, at eigigefi hann þegar upp þat allt, er þeir- . II, 254 (jvf . 132). Flat7OH3 6)gera e-t af = gera e-t at ráði, afmáli, fgg - se ovenfor L. 5 at: gera e-t1)at e-u dvs. : gera mikinn, góðan rómgjøre, foretage sig noget i An-ledning af eller med en Ting, en Sag,et Forholdat e-u . I, 57;Flat13 . 146 (250);Nj11af - þér finnit annan hvárm þeirraandaðan af manna völdum, þá göriþér ekki at honum fyrr, en ek kemtil . I, 23;Sturl14 : vér gerð-ogsaa uden tilføiet Dat. hvor denne kan underforstaaes ellersuppleres af Sammenhængenum honum ofraun, en hann gerði þateina at, er hann átti (dvs. ) . 137 (220);som han havde at gjøreNj23 svá fremiskulu þér orði á koma, er þér ætlitnökkut at at gera, ef yðvar er ílla leitat. 92 (139);Nj15 kallaði ónýtan dómþeirra ok allt þat, er þeir höfðu atgert . 185 (244);Nj11 sagði fyrir mönn- um sínum, hvat þeir skyldu at gera. 146 (244);Nj21 gera mikit at dvs. (): sögðu, atgjøremeget af et Foretagende, gjøre nogetsaaledes, at der bliver meget derafidetman af det foregaaende kan se, om hvil-ken Gjerning der er TaleSvartr hafði verit í Rauðaskriðum okhöggvit skóg ok gert mikit at .Nj36 (53);8 rœddi Ólafr við Þorbjörn, at hann vildi taka vöru af honum at láni okgera mikit at dvs. \"vöru\", , . 20vilde faa til Laans nogetaf hansog det megetLaxd(45);12 gera at e-uogsaa uden Objektdvs. : er hann hafði snimma uppgjøre ved en Ting hvad der udkræves,for at det kan blive bedre dermed, forat Skade eller Mangel kan afhjælpes,for at hvad som lider derunder kan bliverestaureretrisit á nekkverri nótt ok gorþi at ljósi. I, 231;Heilag39 hann skal at húsumgera svá, at eigi falli ofan . 96Grág3jvf ; slitnaði skóþvengr hans, ok207. 10tekr hann kníf ok gerir at skónum. 48 (74);Nj22 var talat um, hvárt D.mundi nökkut kunna at göra at sjúk-naði Hallberu . I, 301 jvf ;Sturl3230130 kannt þú nökkut gjöra at slíkummeinum . 75 (182);Eg25 ek gerða atbakverk Asvarðar . 88 (130);Nj7 hvílætr þú eigi gera at lýti frænda þíns() . II, 113;nl. den haremundede Thorgils SkardesLegemsfeilSturl7 læknir sá,er opt var vanr at gjöra at meinsemiGregorii . I, 383;Heilag24 ráð mun ektil kenna at gera at þessu meini .Mork70;36 má vera, at sjá vanmáttr þínnhaldist þrjá vetr, en ek mun kennaþér ráð, far þú upp til Húsafells oklát Brand Þórarinsson gera at þérdvs. , .tage dig under LægebehandlingHeilagI, 296. 35 gera e-t at e-u dvs. (jvf gera2)udøvenogen Indflydelse, have nogen Indvirk-ning paa en Ting eller Person6): H. tók hann ( Partalopa) hönd-nl.um ok lagði í hvílu, en P. mátti ekkiat (því) gera, því at megin hans varsem nýfœdds barns . 25;Partalop4mun þat þó svá aukanda fara um yðrasvívirðing, at þér munit ekki fá atgert fyrr, en þér leggit vandræði áykkr . 92 (139;Nj15 á þessi sætt værilítanda, ef ek ryfi eigi eið mínn viðkonung, ok mér væri unnt fullrarsœmdar fyrir atför þessa (), enmod Gissur,hvori jeg opfordres til at deltageeigi er mér Gizurr svá ástfolginn, ateigi mætta ek göra þat ( at geranl.þessa sætt at álitamáli) at mér .SturlII, 132;10 gera e-t at () dvs. ogsaauden til-føiet Dativudrette, bevirke noget: hann tók þat tré ok gróf með, ok mátti þó ekki at gera bæði sakirharðleiks jarðarinnar ok svá þess, erhann mœddist . I, 497 jvf ; þeir sóttu þá at húsunum, G.Heilag750836skaut út örum ok varðist vel, ok gátuþeir ekki at gert . 78 (115) jvf 129Nj3(). 145 ();199524223 slíkt gerir at,upers.er sölin etr, þyrstir æ þess at meirr. 81 (196). 3) gera e-t at e-m dvs.Eg21, = gera 5:paaføre, tilføie en nogetþar var fyrir Þ. kampi, ok heitaðistEyjolfr við hann, en ekki var at hon-um gert (= ekki var gert honum tilmeins) . II, 160 (jvf . II,Sturl20Sturl13 gera 5);4under en er hann fannengan þann þar, er hann vildi nökkutat gera, þá ræntu þeir kirkjuna .SturlII, 63;8 hríð gerði mikla atupers.þeim . 154 (267). Nj5 gera e-t at4)e-u dvs. , = gera gjøre en Ting til noget, anseden for, behandle den som, bruge dentil nogetmed 2 Akk. eller gera 9 & 10: hann drap sono sínaalla, hvern sem borinn var, ok gerðiat mat sér ok át síðan . 15;Hb23þann gerðu þeir heiðinn mann at guðisér . 16;Hb11 víg Atla hefi ek at segjaþér -, ok vil ek nú bjóða þér bótfyrir, ok skaltu gera sjalfr; N. mælti:þat höfum vér ætlat at láta okkr ekkiá greina, en þó man ek ekki gerahann at þræli . 38 (58 jvf fg);Nj2557 12ek vil miklu heldr vera lendr maðrhans, en heita konungr, ok væri annarrsamlendr við mik sá, er mik mættigera at þræli sér, ef hann vildi . 14Eg(27);18 hví munu vér eigi gera þettaþá at álitamálum . 5;Ljósv89 gerastat e-u dvs. : hvatkiblive, føre til nogeter maðr gørir þess at öðrum manni,er þar bløþir, er á kømr, ok skal sárlýsa, en ben, ef at bana (vígi . I,Grg148) gørist . 304. 20Grág7 gera e-t5)at e-u dvs. : þat munu allar þjóðir at orðumgjøre noget til Gjenstand fornogetgera (dvs. ), at - . 90 ();omtaleVöls21c. 5ef þér vilit gera málit at álitum, þávil ek, at þér gerit kostinn . 2 (3);Nj23var skjöldum skipat allt húsit umveggina ok svá fagrliga umbúizt, atsjalfr konungrinn gerði at ágætum dvs., . VII, 147. roste detFm24 gera sér6)mikit at um e-n dvs. , = gera sérgjøre meget af en,gjøre meget Væsen af en, sætte ham høit,sætte stor Pris paa hammikit um e-n (): svá mikitS. 584 b52gerðu menn sér at um hann ( Halfdannl.svarta) at þá er þat spurðist, at hannvar daurðr -, fóru ríkismenn af Rauma-ríki ok - ok beiddust allir at hafalíkit með sér . 38;Fris3 jvf . I,Bp824. 5 gerast at dvs. , = gerast í, gerast til: gerðist þat7)forefalde, indtræffe,skemjök at um jarl, at hann var úsiðugr umkvennafar . 126 (jvf . 163). -Fris35Hkr22 gera e-n brott dvs. (jvf gera e-n útan), . 1;brott:udvise, forviseenKrók17 .Finb75, gera 12. - 19se undereptir: gera1)eptir e-m dvs. , = gera boð eptirsende Bud efter en for athente ham til sige-m: er sóttin ók at henni fast, þá léthón gjöra eptir frændum sínum .HeilagI, 378;19 konungr gerði eptir liði sínu-, ok kom þat þá allt til hans .FmVIII, 68;20 M. geyrði eptir JörunniSnorradóttur til Ísafjarðar . I,Bp652 jvf ;2227 geyrði hann eptir hestinumok ætlaði at hafa í brott . I, 661;Bp11gerit eptir vatni því, er blezat hefirvin mínn Guðmundr prestr Arason .BpII, 19;4 frændr Bjarnar létu gera eptirlíki hans, ok var þat jarðat á Völlum. 69. Hítd13 gera eptir e-n (dauðan)2)dvs. útferð (jvf eptirgerð):udføre hvad der paaligger den dødesefterladte at gjøre med Hensyn til hansBegravelse ellerþakkaði (Sverrir konungr) fyrst kenni-mönnum sínn yfirsöng ok fagran for-mála, en allri alþýðu bœnahald okslíkar eptirgerðir, sem hverr nenntiframast at gera eptir sínn vin eðanaúng . VIII, 103. - um fram. - gera fyrirFm19framseunderfyrir:e-m dvs. : lítlu síðarr kom Ívarr út,ordne Tingene, Forholdene tilbedste for enok þótti ( honum) Þorfinnr ílla fyrirnl.sér gert () . VII,da han istedetfor at frembæreIvars Ærinde til Oddny, som denne øn-skede sig til Hustru, havde begjæret ogfaaet hende til sin egen HustruFm103;23 Jón var vel fjáreigandi ok áttiat öllu vel fyrir gört, var þá alltsnautt ok fátœkt, er þeir fóru á brott( rænt öllu því, er fyrir hönd-som havdeum var) . II, 169. Sturl30 gera sér2)fyrir dvs. (jvf gjera seg myket fyre gjøre sig Umage, BryderiFolkespr.Aasen221 a): nú skulu við gera okkr firir30sem minnst . 29. - Finb10gegn, ígegn: gera í gegn e-m dvs. :1)gjøre enimod, opføre sig saaledes, at det er iStrid med ens Vilje, mishager hamgjörði (G.) þá mart þat í gegn skap-ara sínum, er þá treystist hón varla,meðan pær lifðu allar systr .HeilagI, 379. 7 gera í gegn e-u dvs. : þeir vilja í gegn gjöra, at2)læggeHindringer i Veien for noget, søge at fore-bygge detRomani komi engu klódrepi á þá .Æf82. - eigi þarf orð at gera50hjá:hjá því, at sjalfan Grikkja konung blind-aði hann, jafnvel mátti nefna til þessgreifa einn hvern eða hertoga, ef þatþœtti sannara . 14;Mork27 jvf .FmVI, 168 \"orð\" - 5hvorer udeladt.í: gera e-t í e-u dvs. : gerir hann sik í blóði1)lade noget kommeind i en Tingeinu risans (), oksom han havde dræbtgengr til hests síns ok gerir hestinnallan blóðugan . 188 jvf &vl;Didr1gerit eigi hárit í blóði dvs. (jvf . 76; . I,lader ikke Haaretblive blodigtJómsv19Flat199), . 159;24Hkr19 gera sér e-t í hug,, . VIII,forestille sig, tænke sig nogetFm338;16 . 32;Partalop11 gera sér gótt íhug dvs. ,stille sig tilfreds, være vel tilmode . 62 (jvf );Gísl101491 gerði hann sér íhug at drepa jarl . 112. Frs14 ger-2)ast í dvs. , (= ger-forefalde, indtræffe, skeast at, gerast til): fari Þ. hingat tilbúðar mínnar, ok sjám hvat í gerist dvs., . 44 (74);hvorledes det vil gaaVatsd31 M.ferr á fund Hafliða ok segir honum, hvatí hafði görzt . I, 13;Sturl21 sögðu þeirkonungi, hvat í hafði görzt með þeimKnúti jarli . II, 116. - gera á milli e-rra dvs. : vilSturl24milli,á milli:afgjøreved sin Kjendelse den Tvist, Uenighed,som finder Sted mellem to Parterek bjóðast til at gera á milli yðvar. II, 133 jvf 133;Flat35 J. Sturlasonskyldi geyra milli þeirra Rafns okÞorvalds bæði um heimsókn ok alltþat, er honum þœtti geyrðar þurfa ímilli þeirra . I, 664;Bp35 vili þit nú,at ek göri í millum ykkar . 17;Hítd12jvf öngan orskurð vildi hann á millumþeirra gera . II, 76;Sturl25 . I,og seDN595 gera 12 fgg - gera á mót e-m 17underS. 579 b 30ámót, í mót:se under gera 17. - gera saman dvs.saman: (): vill þú gera saman rá vára .istandsættehvad som er itu eller beska-digetFlatII, 205 jvf . - - 95. 12or seur.til: gera til e-s dvs. 1)gjøre det fornødnefor at noget kan blive til eller komme iStand, gjøre Forberedelse til noget: Ö fór í skóg þann, er hann átti, okætlaði at brenna kol, sem hann gerði,- hann dvaldist þar nökkura daga okgerði til kola og brenndi síðan viðinn. 15. Ölk14 gera e-t til dvs. 2)tilberede: eigi höggvi menn þá teina efni né tilgeri, nema - . 2, 27;Frost11 hanngerði vel til vápn, Helgi D. bað hanngera til sverð sítt . 19;Dpl22 þá eigomenn at - gera mat til þann, er umhelgina þarf at hafa . 34 (.Grág10GrgI, 26);15 eigo konur at gera til nýt þá. 28 (. I, 23);Grág12Grg23 : bað hann Geir kjósa,om et slagteteller fældet Dyr, som skal flaaes ogsønderlemmeshvárt hann vildi drepa féit ok geratil -, eðr vill hann - . 27 (83 jvfHarð1083 fg);12. 17 jvf . 14 fg;Finb11 . 31;Hítd11. 24 (146). 25 (149). Flóam279 gera3)e-n til e-n veg dvs. : máttu þeir eigi sjá,behandle nogen paaen vis Maadehversu Þorvaldr ( Þjóstolfr borð skutunnar) var til görr, ensomhavdedræbt med et Øxehug i Hovedet og derpaaladet synke til Bunds med det Fartøi,hvori han var, efter at have sønder-huggethitt vissu þeir, at hann var dauðr .Nj 12 (19). 21 gera e-t til e-s dvs. (jvf gera e-t við e-n),4)gjørenoget imod en: jarl vildi engarved sin Virksomhed lade noget tilfaldeeller vederfares ensœmdar til hans gera . X, 43;Fm3þú hefir marga hluti til mín stórvelgjört . 63 (147);Eg16 fyrir svívirðingþá, er honum þótti gjör til sín .Sturl I, 301;12 gera til e-s : herra Julien gerðiogsaauden Objekt,med tilføiet Adv.sœmiliga til þeirra . 55. El12 gera5)e-t til dvs. , = leggjaudsige, udtale nogettil: látum þann fram segja, er veit,hvat satt er -, en þat er lögbók hinsheilaga Ólafs -, en ef ek skal geratil fyrir fram, hvat er hón segir mér-, þá segi ek - . IX, 331.Fm13 gera e-n til e-s dvs. : svá megu fleiri frændr6)gjøre en beret-tiget til nogetí ætt leiða ok til arfs gera . 58.Gul17 gera til e-s dvs. : þeim, er til ílls gerðu7)fortjene, forskylde nogetved sin Gjerningok til íllra luta þjónaðu, þá vísarhann með fjándanum til alls úfagnaðar. 33;Barl2 sálan ferr þann veg, erguð vil, ok mest eptir því, sem til ergert . 31;Barl26 aldregi gera höfð-ingjar svá stórt til við hann, at eigigefi hann þat allt upp, þegar er - . 132 (jvf gera af . II, 254);OH3Flat7vér skulum - taka þar slíkan dómhverr, sem hér hefir til gort .Hom 137;35 þeir gera sér til reiði guðs .Hom137;27 dróttinn várr, er oss keypti fráhelvíti með sínu helgu blóði, er Adam- hafði oss til gort með sínni úlýðni. 137. Hom7 gera til e-s dvs. ( gera 14);8)anfalde, overfalde ense þeir gera þá tilhans, er hann varar sízt -, ok berahann ofrliði . 85 ();Völs7c. 1 vilja synirÓsvífrs þegar gera til þeirra Kotkelsok sona hans . 36 (95);Laxd8 sömnuðuþeir liði ok gerðu til Magnúss . I,Bp653;19 konungr mælti: vér munumeignast land hans ok lausafé en ætlahonum lengd af jörðu (jvf fótr 2 ), ok kvaddi til ÞóriS.469 b-470 a5214ármann sínn at gjöra til hans . III,Flat433 (. 2). 29Pr29 gerast til e-s dvs. 9)give sig ifærd med, tage fat paa noget, som: kallar þá valda, erman vil gjørefyrst gerðust til áverka við aðra .Eb 10 (11);30 þessir menn hafa gjörzt tilsvá mikils stórræðis, er - . XI,Fm261;20 gjörðust menn ok ekki til þessat sitja yfir hlut hans . 69 (166);Eg21 gerast til þá gerðist tilogsaam. Inf.heiðinn konungr - at leggja undirsik Miklagarð . 92;Mar29 gerast : Gríms-medok og følgende Tempus finitumeyingr einn - gerðist til ok slóst átal við hana . 22. Ljósv50 gerast til10)dvs. , = gerast at,forefalde, indtræffe, skegerast er hann var 12 vetra gamall,í:þá gerþisk svá til, at - . X, 391Fm18(. 32);Ágr14 þá görþisk svá til ofsiþir,at - . X, 392 (. 34). - Fm18Ágr14um: gera um, at dvs. : vildu eigi brott1)ved sin Gjerning sørgefor, virke til at -fara fyrr en um væri gert, at þeirspyrði nökkut til svá valdra vársdróttins þjóna, sem þeir höfðu mist. 1058;Mar18 þar er um gjört -, atþenna mann fái þér hvorki pínt mjökné lítt . 607. Mar5 gera um mál2)dvs. (jvf gera 12 ), . 44 (74);som Voldgiftsmand afgjøre en Sag,afsige Kjendelse deriS.579 b33Vatsd2. 5 . 10 (11);Eb17. 56 (88). 123 (188);Nj142 . 68.Laxd. R2 : gjörir þá skjótt um við hann ok3)gjøre det forbi med noget, gjøre Endederpaadrepr hann . I, 141;Flat13 Sigmundr komat honum fyrstr ok gerði skjótt um viðhann . I, 351;Flat18 Rollant gerði í mótiþegar ok veitti honum þat, er bráðastgerði um, ok hjó af honum höfuð .Klm 430. 6 gera mikit, lítit um sik dvs.4): graðfé var úrígt okforholde sig urolig, rolig, vise en støiende,stilfærdig Opførselgerði mikit um sik . I, 545;Flat4Jósteinn ok hans menn gerðu mikitum sik ok höfðu náttleika með há-reysti . 22 (143 jvf 143);Flóam1927hann gerþi mikit um sik ok mælti tilkonungsmanna mörg hæþilig orð oksýndi á sik mikit gaman . X, 329;Fm1G. var - afburðarmaðr í vápnum okklæðum, ok gjörði um sik mikit, oknökkut sjalfhœlinn . 133;Grett5 sezthann í bœ með klerkum sínum okgerir lítit um sik . I, 93. Bp14 gera5)sér mikit, lítit um e-t dvs. ;bryde sigmeget, lidet om noget, meget eller lidetlægge Mærke til eller gjøre Væsen afnoget, skjænke det sin Opmærksomhed . 48 (jvf . 38 gera at 5);Hkr13Fris3underbóndinn segir, at hann ( hundrinn)nl.hefir manns mannvit; Ólafr gerþi sérþá mikit um, ok þótti ágæta griprvera hundrinn . X, 254;Fm16 svágerþu menn sér mikit um umrœðuum Ólaf konung, at menn vildu eigiheyra, at hann myndi fallit hafa .FmX, 364;16 F. kvaz (dvs. kvað sér) lítitgerast um hlaupandi menn (= kvaðat hann gerði sér lítit um )o. s. v.. 83;Finb21 þá sá Ölvir hnúfa Solveiguok gerði sér um títt; - - svá mikitgjörði Ö. sér um Solveigu, at hannlét af herförum . 2;Eg jvf kvað sértítt of ferðina . 100;Mork35 E. gjörðisér títt við Arinbjörn . 41 (82). -Eg5 gera um fram e-n dvs. : núum fram:over-gaa en, have Forrangen for enhöfum vér þann sénn, er langt gerirum fram (= &vl langt er um fram)þik í kurteisi ok yfirlitum . 49.Konr17- upp: gera upp dvs. :1)opføre, opbyggehann lét þegar um haustit taka ofanskála, ok varð upp gerr at vetri .Laxd69 (199);12 bœndr skulu gera upp húsþau öll, er konungr vildi hafa á bú-stöðum sínum . II, 370;Flat8 brutuniðr ker þat, sem nokkorom vetromáðr hofðo uppgort síra Petr ok þeir,sem - . IV, 114;DN18 braut þat ok annarr niðr, sem annarr görði upp. 67;Stj13 vildi hón láta gera upp stofusína . I, 137 jvf II, 195;Sturl175 umvárit er - þeim skipat til verks okskyldu gera upp stekka . I, 23.Sturl6 : eitt kveld - var myrkt í lopt-2)gjøre fuldfærdig, sætte i brugbarStandinu ok eigi upp görvar hvílurnar .SturlI, 299;33 má á þessom dögum - halmberja ok hjalpa svá búfé sínu, en eigikorn upp gera . 24 (JKrS. 35925&vl 1) jvf gjera upp AasenFolkespr.220 a. 47 gera e-n upp dvs. : elska þú eigi áleitni,3)rykke en opaf hans Stilling og saaledes gjøre hamforlegen, ulykkeligat eigi gerir þú þik upp (= lat.noli detrahere, deligere ne eradiceris). I, 51 ( fgg);Heilag11sePaulini vita s. Am-brosiiiAmbrosii ep. Mediol. de officiisministrorum ed. KrabingerS. 27 15þessu máli skal ek svá fast fylgja, athér skal ek lífit á leggja heldr, engera þik upp (= prævaricatoremlat.te facere, sePaulini vita s. Ambrosii ) ok svá mik í þögnc. 23 S. 127mínni . I, 38;Heilag22 skildi hann sikvesaliga veltan ok uppgörvan (= lat.miserabiliter supplantatum) . II,Heilag368;17. 34 ottumsk ek, at þú verðir yfir-kominn af þeim ok upp gjörr sakirmargra íllra hluta . 100;Post8 er ekfeginn kvámu þínni, en þó fegnari, efþú værir við tolf menn jafnliga - okþaðan af fleiri; öllum myndi beinivera veittr; en síðr værir þú upp görraf bráðungu fyrir úvinum þínum .Hítd34. - 32ur (or): gera e-t ur e-u1)= gera e-t af e-u 1: var hann () or jörðu görr . 138;nl.AdamHom9 geravín or vatni . 88;Hom32 nú er hannsamtengr Stephano í dýrð á himni,því at hann gerðisk sauðr or vargi. 75. Hom21 = gera e-t af e-u2)2: sendiþ þér mann til Laurentiuskirkju ok vitit, hvat gört sé or (dvs.) Tiburtio prestihvad der er blevet af. I, 245 (jvf . 37. 67;Heilag39El26. 254; . I, 553; .Njarðv21Flat16FmXI, 157 gera af 2);22under vili þérheyra draum mínn ok gera or nökkutdvs. , .give nogen Udtydning derafSturlI, 305 (jvf . 33; . 2 30LaxdGunlunder gera 2); jvf . 291. - geraFris27út:út dvs. : at al-udrede, præstere, betalemenningi fullum þá skal gera mannút at sjaunda nefi . 297;Gul1 þá erbiskup býðr reiða sína út at gera .DNIX, 186 (186 jvf ) - gera21. 26útan:e-n útan dvs. ,landsforvise fra Island. 146 gera 12. - Njse undervið: gera e-t við e-n = gera e-m e-t (1)segera 5); munu þit hvárki þessar skam-mar hefna, né annarrar, þótt við miksé gjör . 9;Dpl24 þat ræð ek Kot-keli at gera ekki til saka við miksíðan . 51 (80);Nj22 því gerði hann stygðvið erkibiskup . X, 98;Fm19 gera vel við e-n dvs. , .ogsaa medAdv.imod enÆf100. 36 gera e-t við e-t dvs. (jvf gera e-t af e-u 2): eigi veit2)gjøre nogetmed en Ting, undergive det en vis Behand-lingek hvat þeir hafa síðan við ( skatt-nl.inn) gjört, hvárt þeir hafa fengit kon-ungi eða þeir hafa hlaupit af landibrott með . 77 (185);Eg17 þá var umrœtt, hvat við þá ( handteknir ok bundnir)nl. Egil og hansMænd, der vareskyldi gera . 46 (90);Eg32 œrnar erusakir til við Egil, hvat sem ek lætgera við hann . 63 (148). Eg19 gera3)við e-u dvs. : eigived sin Gjerning søge athindre eller forebygge noget, saa at detikke sker eller gaar i Opfyldelsemátti Haraldr konungr at heldr gera viðdauða sínum, þótt hann væri allravitrastr ok ráðspakastr . II, 389;Flat34sagði úhœgt at gera við atkvæðum. 12 (23);Vatsd4 mikit er at Kjartanikveðit ok kyni hans, ok mun úhœgtvera at gera við forlögum þeirra .Laxd43 (126);5 en ef annars verðr auðit, þámun þat verða fram at koma, ok mun ekekki mega við því gera . 129 (198). -Nj19 gera Verbeter et Derivat af Adjektivet gerr, gorr görr (geyrr) ellerog harsom anført forskjellige Former, nemlig gerva, görva, gera, gora (göra, gjöra, geyra). geraI norske Haandskrifter er . 5. 9;den almindelige Form, som ogsaa tildelsfindes i gamle islandske Haandskrifter,f. Ex.Homil818 . I, 335 (3);Bp162. 57. 116. 120;Elucid1649 . I, 121;Grg8. 15. 17jvf gæra . IV, 58. 69. 82;DN13511. 99. 101;Elucid2018 gora, göra, gjöra,medens derimodpaa Island Formernegeyra have været de mest brugte, f. Ex. gora . I, 209;Heilag7 göra, gøra .Elucid62. 64. 78. 101. 105. 107.254182815. 17. 194. 22108. 114. 116. e2018. 2020Overensstemmendehermed er ogsaa Forholdet i Præs. Præt.og Imper.; saaledes forekommer der. 28. 82 fg . 259;Gul144126 . IV, 48.DN452. 72;118 . 10. 11 fg . 13. 21.Hom837161423. 27, . 8. 12;3. 1115men ogsaaHomil111. 122. 127. 128. 132 fg.Elucid411. 1414. 191 133; . I, 344 (17). 345 (18).Bp31222. 81. 8351 (26);2530 ö ø .derimodellerElucid69. 126. 128;121221 . I, 121;Grg20 .HeilagI, 209 fg (. 145 fg). gorr (görr),LeifSom Præt. Part. bruges Adjektivet vera gorr . 10. 11 fg. 82.f. Ex.Gul112583. 202 jvf . 259;3645 . 71;Hom9 .DNIV, 58. 63. 85. 86 a;1819 hversu vasheimr gorr . 56 jvf 78;Elucid2124 hversuvar hæimr gørr . 101;Elucid23 vas þargeor - kirkja . 8 jvf 69;Homil165þeim ollom (kirkjom) er síðan várogorvar . 10 jvf 14;Gul34 vér eromgorfer jafningjar engla . 70;Hom15 verðagorr . 22;Hom7 rangindi sem os værigor . IV, 72;DN9 ef hann hefir sínn lutgorvan (jvf gœrvan ) . 82;L. 3Gul21hefir sætt gorva . 214. 256;Gul44 hafþigorva iþron 7 daga fyr syndir sínar. I, 199;Heilag26 þeirrar fiskivéla(r), semþeir hafa gort . IV, 63;DN9 skaðasem herra biskup hafði gort þeim. IV, 49;DN9 vér höfum þá skipan ágort . IV, 58, jvf svá görr DN11under gera 2 gorðr, í silfriS. 577 a. Ved Siden heraf21forekommer dog ogsaaf. Ex.brendu, gyltu ok gorðu . IV, 457 fg;DN56 þat er gorzt hefir, hvat er í hefirderhosgorzk gerast . 68;som Perfectum afHom6. 43. - Mork16Om de forskjellige Formeraf dette Verbum findes BemærkningerafE. SieversiGöttinger gel. Anzeigen 1883 fggS. 55 "},{"a":"görva","b":"v","c":"görva, v. = gera, gjöra, göra. Hm. 124(123); Hjörv. 41; Sig. 1, 34. 3, 20;Oddr. 29; Am. 33 (35). 71 (75); Ísl.10 (171)."},{"a":"görvallr","b":"adj","c":"gervallr eller görvallr, gjörvallr, adj. aluden Undtagelse. Hyndl. 40 (43); Hm.147 (146); Am. 44 (46); Kgs. 306; Fm.XI, 674. 1478; Heilag. II, 319."},{"a":"görvallr","b":"adj","c":"görvallr, adj. = gervallr, gjörvallr. Hm. 147 (146)."},{"a":"gorvargr","b":"m","c":"gorvargr, m. Person som nedslagter og til-egner sig anden Mands Kvæg (jvf gsv.gorvarghær Vestg. 1 Orb. 9; gd. gor-nithing DGl. I, 300; gorniþingsverkSk. L. 9, 8 & A. Sunesons lat. Overs. S. 1806, hvilket der betegnes som enMands Gjerning, der saaledes med skarpeVaaben gjennemborer en andens Fæ, at ut uældær gor; ligesom der i Suderm.Bygning. 33: 2 tales om det Tilfælde, atnogen med Vilje stikker eller skyder andenMands Fæ swa at gorvndat warþer),Folkesprogets gortjuf (jvf gsv. gorþjuv-ær Vestg. 2 Þjuf. 16 jvf 58; Ostg.Vaþam. 32: pr. og gorkætta paa sidst-nævnte Sted). NL. II, 52313."},{"a":"görvari","b":"m","c":"görvari, m. Person som gjør eller har gjort noget (e-s); þú ert mínn görvari okskapari Klm. 2849."},{"a":"görvi","b":"f","c":"gervi eller görvi, gjörvi, f. hvad en er iført,det hvormed en er udrustet, = búnaðr 2,gerð 9 (lapp. garvo; jvf gerr Am. 40);hefir brautinga gervi Hárb. 6; tók sérkarlmanns görvi Herv. 3142; jvf Flat.I, 3306; ríða þeir allir brott í kaup-manns gervi Flat. II, 12731; kraftr ergörvi hugar (= lat. virtus est animihabitus) Hom. 565."},{"a":"görviligr","b":"adj","c":"gerviligr eller görviligr, görviligr, adj.fuldkommen, duelig; manna vænstr okgörviligastr Eg. 1 (27); hafði með sérvalit lið bæði at ættom ok þat ergerviligast fékkst OH. 7633; manna varhann gerviligastr firir vits sakir okframburðar OH. 9934."},{"a":"görviligr","b":"adj","c":"gerviligr eller görviligr, görviligr, adj.fuldkommen, duelig; manna vænstr okgörviligastr Eg. 1 (27); hafði með sérvalit lið bæði at ættom ok þat ergerviligast fékkst OH. 7633; manna varhann gerviligastr firir vits sakir okframburðar OH. 9934."},{"a":"goti","b":"m","c":"goti, m. Hest (jvf Sopus Bugge Tolk-ning af Indskriften paa Røkstenen S. 136 fg); til gota ekki gerðut heyraHamd. 19; forekommer som Hestenavn:hann (nl. Gunnarr) átti þann hest erGoti heitir SE. I, 36026 jvf 4849 (=Völs. 14416 c. 27) og 48012; paa hvilket sidstnævnte Sted goti nævnes blandt hestaheiti."},{"a":"gotland","b":"n","c":"gotland, n. Øen Gotland (forskjellig fraGautland). Fm. VIII, 27214; Flat.II, 6925."},{"a":"gotnar","b":"m pl","c":"gotnar, m. pl. Mænd. SE. I, 5303."},{"a":"gotneskr","b":"adj","c":"gotneskr, adj. gotisk (jvf gutisc i Got-landsloven 1, 16 § 2) Guðr. 2, 17;gotnesker peninger (dvs. Penge fra Got-land?) DN. II, 9618 fg 22."},{"a":"götuarmr","b":"m","c":"götuarmr, m. Kant, Side af en gata (jvf armr borgar, búðar, fylkingar); fyrstaændæmerkit (millim Markar ok Aspa,se DN. I, 3) hæuir í stæininum, erligger vidr vestra gatuarmen a Rœysiok sudr i knattan, er ligger - DN. II, 367; fra hussumæ (dvs. husum á?)Guddærudi ok millum badæ Ru-staddenæ mædall Rudstad ok nestæliggher æin gata, sem er reth køyrslægata til skogs ok fra ok hogh ok hafntill bolsbotæ þæim, sem í Guddærudisiter, in í Rudstada morkænæ; - - fader hans, sem atthæ nezstæ Rudstad,helt vppæ adrom gatuarmemenum (hvor-ved her vel maa forstaaes Gjærdet), okek efter han í vár, en þen, sem í medalRudstad sath, helt allum adræ gatu-armen vppe DN. V, 713 (fra Toten);tith var gamall garztat ok sa nidherepther skoghenom ok in i øystre gatu-armen á Byer gatunne DN. X, 216(om Fylingstad og By i Vardal)."},{"a":"götubakki","b":"m","c":"götubakki, m. det høiere liggende Jords- mon ved Siden af en Vei (gata), Hul- vei. El. 35 &vl 18. 5537."},{"a":"götubreidd","b":"f","c":"götubreidd, f. saa stor Bredde, som en gata pleier have; brautin liggr þarfram í milli, ok er eigi breiðari engötubreidd Eg. 78 (18830)."},{"a":"götufar","b":"n","c":"götufar, n. Adgang til, Benyttelse af gata;sagur hørdæ han, at their norden anæhaffde kørslæueg ok gutwfaar austermillom Bøler ok Mundgerderud i fielletDN. XI, 22918."},{"a":"götugarðr","b":"m","c":"götugarðr, m. Gjerde som adskiller gatafra den ved Siden af samme liggendeJord; Simon førdæ bort gautugardensin ok lagdæ alla gautuna til sin oksik nyttæ som Nordagarder ok Suda-garder attæ vegalege vestar i fiallet iVestagardzs gautulegæ en Tomas settæ2 þwergardæ ifuir fir nemda gautuDN. I, 61632 fgg (Øyamork 1408); døm-dom þeim allum (paa Runeld í Skia-berg sókn) ein slæpo vægh nordan oorskoghenom ok vp undir haughen ok þofor austan gatu garden som nest, oksidhan skulu þeir sudergardsmenn ini gatuna ok aka swa heim til sin DN. V, 75217 (1448); Liden eighar frjalsangatugard nidær fra seer ok nordærmellom Aas ok Touagerdi ok swa úthi sameignena firir uttan uttgardanahuar mædær audrum sem eiga allerAasgardar, Hualen ok Liden sem liggiai Elftaløyti sokn DN. III, 60111 (1411);jvf þæn gata, sæm ligger sudher fra- husum viste hon hwarke gard ædhesaa gatu þa hon var tiw ara i þænstoora barna daudhan DN. V, 4626 fgg (1409); jvf DN. I, 100115."},{"a":"götulægi","b":"n","c":"götulægi, n. Sted, hvorover der gaar gata eller hvor der ligger en gata;kenduz þa, at fyrnemdar dagar varþeira rettar stemno daghar um götuok burek fra øystri Kila ok vestarum vestre Kila; kerde þa Jon, at hansfader ok moder ok han nytu ser þagotu til fiar hamnar, en Hakon suaradeok sagdez hafua þer huarket gotu ædargotu leghe a lakth ok eigh hans faderfiri honum ok baud retta hefd okfynd firi sæk bade um gotu ok ham-naleghe; nu eftir - þa dømde ekmed lagar orskurd, at þe sem bu aöystri Kila skulu þa gotu ok hamna-lege nyta ææ til þess at - DN. IX, 2189 fgg; gatwleghe mellom Ring-stadh ok Mædhelness (paa Enebak- næsset) DN. I, 10017 jvf DN. I, 616under götugarðr."},{"a":"götuleysi","b":"n","c":"götuleysi, n. Sted, hvor der ikke findes gata; hestrinn tók at laupa svá flug-liga sem hit skjótasta skógardýr umgrafir ok götuleysi Heilag. I, 54525;lítit er fyrir at leiða þann á götuleysifrá sannleikinum, er í sóknunum ótt-ast eigi guð heldr menn Post. 9044."},{"a":"götumosi","b":"m","c":"götumosi, m.? Grenimark ager nordheri rœysena som staar vestan gathu-mosan ok swa wester í dælddhenaok swa nidher í Hællowadhith DN. IX, 28411 (Øyjamork fra Aar 1442)."},{"a":"götunisti","b":"n","c":"götunisti, n. Veikost, Reisemad, Proviant,= nest, mlat. viaticum (se Du Cange III, 1306 fg); sem hann svá nálgastsína dauðastund, þá beiddi hann prest-ana, er -, at þeir skyldu gefa honomheilagt götunisti, en þat er guðs lík-ami, er kallast engla brauð ok veg-farandi manna fœða Bp. I, 2498."},{"a":"götuskarð","b":"n","c":"götuskarð, n. Fjeldskard, Fjeldkløft (skarð2), hvorigjennom der gaar en gata. Flat. I, 30524; Sturl. II, 962."},{"a":"götustigr","b":"m","c":"götustigr, m. smal, trang Vei? hér liggraf út lítill götustigr, hann mun veramjök forntroðinn Mag. 1931."},{"a":"götuþjófr","b":"m","c":"götuþjófr, m. Tyv som skal straffes med Gadeløb (sv. gatulopp), hvem man skal gera, skapa götu (se S. 565 a3 fgg).Bjark. 1681."},{"a":"götva","b":"v","c":"götva, v. (að) begrave; draga þeir hann(nl. den døde Gisle) ofan ok taka afhonum sverðit; götva þeir hann þarí grjótinu Gísl. 721; jvf Heið. 2 (28016);Guðr. 1, 8; se ogsaa Lex. poet. under götvar."},{"a":"götvaðr","b":"m","c":"götvaðr, m. = banamaðr; gramir hafiGunnar gautvað Sigurðar Brot. 10 (11)."},{"a":"góz","b":"n","c":"góz, (eller góðz, góts) n. (Dat. Sing. alm. góz, og saa Bev. 22742; DN. III, 2145.VI, 736. 17 fg; men gózi Mar. 21421; Stj.19912; HE. I, 56119; Rb. 70 (15916);DN. II, 1549. 19) Gods, Ejendom. Flat.II, 7828; Stj. 16236. 48213; Heilag. I,69929. II, 53212; Thom. 1124; DN. III,16527. 29. IV, 457 (35313. 17. 19); Plur.Flóam. 20 (14122)."},{"a":"gozkr","b":"adj","c":"gozkr, adj. = gotneskr? Heilag. I, 651jvf &vl"},{"a":"gózligr","b":"adj","c":"gózligr, adj. for góðsligr dvs. godslig, god-hjertet, Heilag. I, 38436."},{"a":"grábeinn","b":"m","c":"grábeinn, m. Ulv, Graaben (som i detnorske og svenske Folkesprog), = grá-dýri; som Øgenavn i Þórir grábeinnDN. I, 19910. Jvf. den franske Benæv-nelse pied-gris (le loup (s'appelle) Pied-gris ou Pied-doré Victor Hugo NotreDame de Paris livre 9me, chapt. 3),den tyske grausteel (lupum rustici nonappellativo nomine den Wolf, sed dasUnthier, den Grausteel indigitant, me-tuentes, ne op appellationem istammajora lupus domesticis animalibusdamna inferat J. Chr. Frommann trac-tatus de fascinatione &c. Norimb.1675 efter Birlingers Alemannia IX,9239; om hvilken Overtro se J. GrimmReinhart Fuchs LIV24; jvf StrømBeskrivelse over Søndmør I, 536)."},{"a":"grábildóttr","b":"adj","c":"grábildóttr, adj. graa paa Kinderne; omFaar: Vem. 447."},{"a":"grábjörn","b":"m","c":"grábjörn, m. Landbjørn, = híðbjörn, skógar-björn, urðbjörn, viðbjörn, mods. hvíta-björn. Flat. I, 25723; Fld. I, 515."},{"a":"gráblár","b":"adj","c":"gráblár, adj. graablaa; gráblá heklaLaxd. R. 5024."},{"a":"grábróðir","b":"m","c":"grábróðir, m. = berfœttabróðir; grá-brœðra klaustr í Túnsbergi DN. IV,6604 jvf XI, 2157. 40911. 14; uppi atgrábrœðra í stofo hústrú MargretoDN. XI, 914."},{"a":"gráda","b":"f","c":"gráda, f. 1) Afsats, Trin, Forhøjning, =pallr (mht. grât, grêde, mnl. graet, sp.grada, lat. gradus). Heilag. I, 69515;Fm. I, 13715 &fg. . II, 19414; gráðurnar dvs.de norske Kongers \"Hyldingstribune\" vedKristkirken i Nidaros (Norsk. Tidsskr.f. Vid og Lit. II, 141 fg for 1853 S.23 fgg), Hirðskrá 525; Fm. VI, 267 &vl 2) Grad, Stilling, Slags. Post. 8811;Stj. 822."},{"a":"grada","b":"f","c":"grada, f. Cirkelgrad. Script. rer. Dani-carum II, 19236 fg"},{"a":"gradal","b":"m","c":"gradal, m. Bog som indeholder gradualiaeller pallsöngvar, = pallsbók. Kalfsk.83 b5."},{"a":"gradda","b":"f","c":"gradda, f. = gráda 1; graddur dvs. Trappe.Str. 121. 709."},{"a":"graðfé","b":"n","c":"graðfé, n. ugildet Kvæg eller Fæ. Grág.23616; Flat. I, 5454."},{"a":"graðhafr","b":"m","c":"graðhafr, m. ugildet Buk. Grg. II, 1945."},{"a":"grádi","b":"m","c":"grádi, m. 1) = gráda 1. Bp. II, 1316;Mar. 3133. 2) Trin, Værdighed, = gráda2. Bp. II, 39 fg"},{"a":"gráði","b":"m","c":"gráði, m. svag Vind som netop kruser Van-dets Overflade (jvf Aasen 239 b graae2). SE. II, 45924."},{"a":"graðr","b":"adj","c":"graðr, adj. ugildet, mods. geldr; om Dyr: Grg. II, 19315; Landsl. 7, 359; Nj.110 (16726)."},{"a":"gráðr","b":"m","c":"gráðr, m. Graadighed, = gráði. Bp. II,13727; Pr. 1847."},{"a":"graðsmali","b":"m","c":"graðsmali, m. ugildet Fæ, Smaafæ (jvfgraðfé). Jb. 432 (NL. IV, 33610)."},{"a":"gráðugliga","b":"adv","c":"gráðugliga, adv. med Graadighed, Mar. 6272; Clar. 2219; drekka gráðugligaMagn. 52019."},{"a":"gráðugr","b":"adj","c":"gráðugr, adj. graadig, særdeles begjærlig; g.halr Hm. 19 (20); g. ormr Sig. 1, 11; g.vargr Bp. II, 1349; g. logi Stj. 38519;gráðugr í fjár ágirni Heilag. II, 8314;grimmr ok gráðugr í blóð Post. 48625;sjá gleypandi hvalr (nl. Leviathan) merk-ir gróþgan andskota þann, es svelgavill allt mannkyn í dauþa Homil. 7527."},{"a":"graðungr","b":"m","c":"graðungr, m. Tyr, = graðuxi, griðungr.Grg. II, 188; SE. I, 164; Eg. 68(1653); Barl. 723. 13522. 15027; Heilag. I, 693 fg; Flat. I, 54510 jvf 5 ; Stj. 857 fg;Eb. 63."},{"a":"graðuxi","b":"m","c":"graðuxi, m. d. s. Bolt. 16826."},{"a":"grádýri","b":"n","c":"grádýri, n. Ulv, = grábeinn. SE. I, 5918."},{"a":"græð","b":"f","c":"græð, f. Uvenlighed, Fiendskab, = grá-leikr. Sturl. I, 34223."},{"a":"græðgi","b":"f","c":"græðgi, f. Graadighed. Stj. 16124; græðgimatarins svá mikil, at hann varð aldrisaddr Gyð. 8328."},{"a":"græfr","b":"adj","c":"græfr, adj. = grœfr; er hann græfuerí kirkjugarðe Eids. 2, 3910; jvf &vl;ei græfuer í kirkjugarðe Eids. 1, 5020;eigi í kirkju græfir Frost. Indl. 1017;jvf kirkjugræfr Gul. 225; Frost. 2, 1021."},{"a":"græland","b":"n","c":"græland, n. = grenland, grœnland 2.DN. II, 8589. 86913."},{"a":"grænast","b":"v r","c":"grænast, v. r. (nd) maa betyde: aftage, formindskes, eller noget lignende, efterSammenhængen paa de tre Steder, hvorOrdet forekommer, nemlig grænast vánir(hvilket maa betyde Forhaabningerne blivemindre lyse eller venlige) Hund. 2, 50;var þá sœmiliga með þeim í fyrstu enþó grændist brátt Bp. I, 4892 (Sturl. I,213 &vl 5); grænist friðr Sturl. I,16415. Om Ordets Oprindelse og egentligeBetydning er der fremsat forskjellige Me-ninger af Soph. Bugge NFkv. 200 Anm.til Hund. 50, 6; af K. Gislason AnO. 1866 S. 383 fgg og af Th. Wisén i Bartsch Germania XVI, 259 fg"},{"a":"grænskr","b":"adj","c":"grænskr, adj. for grenskr, = grœnskr.Flat. I, 4418; OHm. 12. 324. 57; Fris.9222."},{"a":"græsgrœnn","b":"adj","c":"græsgrœnn, adj. græsgrøn, grøn som Græs;grasgrœnt lauf Kgs. 1232."},{"a":"græzka","b":"f","c":"græzka, f. = græð. Sturl. I, 34223 &vl 4."},{"a":"grafa","b":"v","c":"grafa, v. (gref, gróf, grafinn) 1) grave, ved Gravning oprode, gjennemgrave; þeir Ólafr höfðu út grafit fitna ok vatnitféll út, en er vatnit gróf tvá vega,þá féllo bakkarnir OH. 182. 4; hann ágrafa stiflor í engi því - ok grafaengi sítt til, ok veita svá vatn á engitGrg. II, 958; ef hann grefr völl (mods.akr) til (dvs. til deri at saa Vinterrug)innangarðs Landsl. 7, 99; eigi skuluInnribleiðinnar menn grafa haga Yttri-bleiðinnar manna DN. IV, 615; var þáupptekin kirkjan ok grafinn garðrinnFm. IV, 11022 (jvf Grg. I, 12 fg);géngu upp með graftól ok tóku atgrafa jörðina (i Haab om der at finde Skatte) Fm. VI, 27114; jörðin var grafiní hám fjalltindum, ok spratt þar vatnupp, ok þurfti þar eigi lengra at grafatil vatns, en í djúpum dölum SE. I,420; maðrinn var gegnum grafinn (dvs.gjennemboret) sjalfs síns handskotinuHeilag. I, 69426 jvf 7 ; var hafit svá grafit(dvs. oprørt) sakir ofviðris, at grunn-föllum var líkara en hafgjalfri Bp. II,5015; tekr hafit at grafast en bylgjurgeysast Heilag. II, 962. 2) ved Grav- ning gjøre en Aabning, Fordybning, hvis Betegnelse tilføies som Objekt; grafagröf Gul. 6313; SE. I, 3582; Laxd. 17(3416); grafa for Grg. II, 9512; grafabrunn Stj. 12912; grafa grundvöll Bret. 4 (11817). 3) opgrave, = grafa upp;f. Ex. torf Ríg. 12; Njarðv. 24914(370). 4) nedgrave, begrave (= grafaniðr Vem. 1615); f. Ex. lík o. desl. Grg. I, 122. 4. 6; Borg. I, 94 fgg; Fm. IV,11019; Frs. 1158; Vatsd. 41 (674); þarsem - hún var grafin í jörð Mar. 103220; alltíðvirkir eru þér, er þér grafitþá fyrr en þeir eru dauðir Fm. XI,37715; es þeir önduðust báðir, þá vasL. borinn í faðm Abrahams, en ennauðgi vas grafinn í helvíti Heilag. I,2474 jvf 24430 ; lagðist niðr ok grefstí brúkit at verjast fyrir kulda Njarðv.2564 (3801). 5) udgrave, udskjære, delsfor af noget at danne et Billede eller inoget at frembringe visse Figurer, dels vel ogsaa for at frembringe Fordybnin- ger, hvori noget kan indfældes; grafatönn Bp. I, 14333; eru þar í vegginumgrafin steinlíkan til minningar Heilag. I,69919; hafandi blómberandligan sprota íhendi sér grafinn ok fagrt formeraðanmeð heilögu krossmarki Heilag. II, 896;konungr skipar Vigfúsi í skóla til gull-smiðar, at grafa, steinsetja ok amaleraFm. XI, 42723; jvf Æf. 1864; grafa gullkerok gimsteinum setja Heilag. II, 13011;hann lét fílsleggina grafa ok gulli rennaþar í eptir Konr. 8445; silfrbelti grafitDN. III, 16034; annarr maðr dró gullaf fingri honum -, dökkr steinn í okgrafit á innsigli Sturl. I, 37735; allirknappar vóru af brendu silfri, gyldirok grafnir Pr. 4347. 6) indfelde; svávar hann fagr áliti -, sem þá er fíls-bein er grafit í eik SE. I, 2211; (var)grafinn lykill í dyrigætti Draum. 11227. 7) ransage, undersøge, granske, gjennem-forske noget for at bringe for Lyset hvad der er skjult; grafa mál Post. 5814; grafavísu Grett. 3325; jvf grafa at, eptir,um, upp. 8) upers. grefr e-t dvs. nogetopløses og udhules ved Suppuration; blés upp allan fótinn ok lærit tók þáat grafa; - - var lærit allt grafitupp at smáþörmum Grett. 18120. 1866. 9) grafast, v. r. kravle, slæbe sig frem.Flat. I, 34212. - Med Præp. at: grafaat e-u dvs. undersøge, efterforske noget,= grafa eptir e-u, Heilag. II, 4455;grefr at, hve nær þeir sæi stjörnunaHomil. 5710; sá gróf at við fóstraLucie, hvárt þat væri - Heilag. I,4345; hann gróf at vandliga ok baðhana segja sér Dpl. 412. - eptir:grafa eptir e-u = grafa at e-u: grófhann vandliga eptir þess manns atferðFm. VIII, 1511; gróf þá eptir, hverrsá maðr væri Heilag. II, 235; ogsaa grafast eptir d. s. Þorskf. 478; grafasteptir greinum af e-u Stj. 245. - niðr:grafa e-t niðr dvs. nedgrave, begrave, =65 (12412); hann (nl. Freyfaxi) var svákyrr sem hann væri grafinn niðr Hrafnk.grafa 4; Grg. I, 813; OH. 22616; Eb. 75.- til: grafa til e-s dvs. grave efter noget for om muligt at finde det, Mar. 10428;SE. I, 412. - um: grafa um e-t dvs. fore- tage Undersøgelser, Efterforskninger an- gaaende en Sag. Hom. 1203; Vígagl. 2419; skolom grafa eigi um þat, er vér megom ei skilja Heilag. I, 24327. -undir: grafa undir e-m 1) overlisteen ved sin Underfundighed, eg. udhuleden Grund hvorpaa en staar; Mar.1224; nú sveik hann mik annan tímaok gróf enn undir mér (lat. supplan-tavit med) Stj. 16727 (1 Mos. 29, 36);jvf undirgröptr Heilag. I, 6521. 2) søgeat faa fralistet en Person Oplysning omhvad man ønsker at vide; gróf hannsvá undir þeim, at hann varð margrahluta þeirra víss af þeim, er þeir vildueigi hafa í ljós látit, ef - Fm. VIII,1613. - upp: grafa e-t upp 1) opgrave = grafa 3. Grg. I, 135; Nj. 55 (868);Gul. 893; Vígagl. 945. 2) ved Under-søgelse bringe for Lyset. Grett. 20418;grafast upp dvs. komme for Dagen, blivebekjendt. Borg. 1, 1515; DN. IV, 625."},{"a":"grafalr","b":"m","c":"grafalr, m. Gravstikke (jvf alr.) Æf. 1341&vl 1345 &vl. "},{"a":"grafarbakki","b":"m","c":"grafarbakki, m. Gravkant, Gravens Rand (saa og gsv. Upl. Manh. 7: 1; Suðrm.Manh. 21: pr. 25: 1; Hels. Ærfdb. 13: 4). Hák. 314; DN. II, 30524. III,417; Fm. IX, 48023. X, 989."},{"a":"grafargerð","b":"f","c":"grafargerð, f. Gravning af en Grav. Flat.I, 43532; Heilag. II, 19121."},{"a":"grafarlœkr","b":"m","c":"grafarlœkr, m. Bæk som har gravet signed, gravet sig et dybt Leie i Jorden. Sturl. II, 22428."},{"a":"grafarmaðr","b":"m","c":"grafarmaðr, m. Person som er, befinder sig i en Grav ellr Grøft. OH. 15210."},{"a":"grafarvörðr","b":"m","c":"grafarvörðr, m. Person som holder Vagtved, over en Grav. Heilag. I, 52919."},{"a":"gráfeldr","b":"m","c":"gráfeldr, m. Feld, lodden Skindkappe afgraa Farve. Fm. VI, 5226. 16523; somØgenavn: Haraldr gráfeldr Fris. 912(Hkr. 1178)."},{"a":"grafgangsmenn","b":"m pl","c":"grafgangsmenn, m. pl. kaldes frigivenMand og Kvinde, som, efter at de erekomne i Ægteskab sammen, ere blevneude af Stand til at forsørge sig selv ogsine; nú fær leysingi leysingju -, enef þau verða at þrotum, þá ero þatgrafgangsmenn, skal grafa gröf í kirkju-garði ok setja þau þar í ok láta þardeyja, taki skapdróttinn þat or, erlengst lifir ok fœði síðan Gul. 6313jvf 29810."},{"a":"grafjur","b":"m","c":"grafjur, m. Gravør, fr. graveur. Stj. 15818."},{"a":"graflax","b":"m","c":"graflax, m. som i Sverige har Betydnin-gen af lindsaltet Spegelax, forekommersom Øgenavn: Ólafr graflax DN. III,2515. 7."},{"a":"grafnár","b":"m","c":"grafnár, m. Person som er settr í gröf(dvs. kviksettr, levende begraven), menslipper derfra med Livet. Grg. I, 20222;Grág. 38014."},{"a":"grafningr","b":"m","c":"grafningr, m. Undersøgelse af hvad der erskjult, hvad derved bringes for Dagen (jvf grafa 7); hafi þér eigi funditdjúpan grafning gátu mínnar, útan þérhefðit - Stj. 41215."},{"a":"grafsilfr","b":"n","c":"grafsilfr, n. Sølv som er nedgravet i Jor-den. Landn. 2, 28 (14623)."},{"a":"grafsvín","b":"n","c":"grafsvín, n. Maskine som anvendtes til atundergrave en beleiret Bys eller BorgsRingmure (se Blom i AnO. 1867 S.10419 fg; Höf. Leb. II, 35411 fg medAnm.). Kgs. 8828."},{"a":"grafta","b":"v","c":"grafta, v. (að) = grefta. Mar. 104222."},{"a":"graftarkirkja","b":"f","c":"graftarkirkja, f. = graptarkirkja. Grg.I, 1012 (1621). II, 124. 25021."},{"a":"graftarkirkjubœr","b":"m","c":"graftarkirkjubœr, m. se graptarkirkjubœr."},{"a":"graftarþjónasta","b":"f","c":"graftarþjónasta, f. se graptarþjónasta."},{"a":"graftól","b":"n","c":"graftól, n. Redskab ttl at grave med. Fm.VI, 27114; Eg. 61 (1403); Heilag. I,8517; Mar. 31210; Æf. 28198; om graf-alr: Æf. 1341. 45."},{"a":"graftrarkirkja","b":"f","c":"graftrarkirkja, f. = graptrarkirkja. Grág.II, 724."},{"a":"graftrarþjónasta","b":"f","c":"graftrarþjónasta, f. se graptrarþjónasta."},{"a":"grágás","b":"f","c":"grágás, f. Graagaas, Vildgaas; ekkihirði ek nú um lífit héðan í frá, ersvá gömul grágás (= gömul rytta se gás 3, jvf gsv. saa gamal en man Saganom Didrik af Bern S. 27445) skal mikhafa yfirstigit Didr. 3473. Saa kaldtes lögbók Þrœnda sú, er ríta hafði látitMagnús konungr hinn góði ÓlafssonFm. VIII, 27716 jvf Fris. 17732. Om denislandske Lovbog, som nu almindeligvisbærer Navnet Grágás, se Konr. Maurers Afhandling derom i Ersch & GrubersEncyclopædie Sect. 1, Bd. LXXVII.Foran paa Ydersiden af det Pergaments-bind, som indeholder en Stavanger Ka-pitels ellr Stifts Jordebog fra BiskopSkabos Tid 1620, forekommer i dengamle, kun tildels læselige, Angivelse afBogens Indhold Ordet \"Graagaasen\",hvorefter dette er blevet dens alminde-lige Navn, hvilket dog sandsynligvis hartilhørt en ældre Jordebog, som ved dennesAffattelse er bleven benyttet; jvf Kirke- historiske Samlinger 3die Række II,1263 fgg"},{"a":"gráið","b":"m","c":"gráið, m. Graadighed, = gráðr. Kgs. 2714;Post. 50336."},{"a":"gráklæddr","b":"adj","c":"gráklæddr, adj. iført graa Klæder. Sturl.I, 3524."},{"a":"grákollóttr","b":"adj","c":"grákollóttr, adj. af graa Farve og udenHorn? gymbrlamb grákollótt Þorskf. 6316."},{"a":"gráleikr","b":"m","c":"gráleikr, m. uvenligt, fiendligt Sindelag, = ulfúð. Barl. 11723; Bp. I, 80912;Flat. I, 40827. Jvf. de i O. Stv. Han-sens Bygdefortælling (Tromsø 1873)S. 7020. 7111 forekommende Udtryk."},{"a":"gráleitr","b":"adj","c":"gráleitr, adj. 1) af graalig Ansigtsfarve;om den søsyge: Bp. I, 79726. 2) =gráligr; með gráleitu gabbi Thom.18322."},{"a":"gráliga","b":"adv","c":"gráliga, adv. uvenligen; mæla e-t grá-liga Nj. 58 (9112); glensa gráliga Mar.27510."},{"a":"gráligr","b":"adv","c":"gráligr, adv. uvenlig; varð leikrinn grá-ligr Stj. 49714."},{"a":"grályndr","b":"adj","c":"grályndr, adj. af uvenligt Sindelag, til-bøielig til at yppe Trætte eller Fiendskab, = ulfhugaðr, grár 2. Nj. 25 (3824);Vallalj. 219; Bp. I, 6463; Sturl. II,21013; Krók. 1419."},{"a":"grámagi","b":"m","c":"grámagi, m. et Slags Fisk (Hannen af hrognkelsi, Cyclopterus L. efter E.Olafsens Reise S. 588). Hítd. 4215. 23 jvf20."},{"a":"gramendr","b":"m pl","c":"gramendr, m. pl. = gramir (se gramr (m.)2); fari þér í svá gramendr allir Dpl. 231."},{"a":"gramerz","b":"uten ordklasse","c":"gramerz = fr. grand merci? sá segirgramerz (= lat. gratias egit) fyrirheilags föður velgerning Heilag. II,47115. 36."},{"a":"gramligr","b":"adj","c":"gramligr, adj. bitter, fortrædelig; hafðrundir gramligri byrði leiðiligra syndaHom. 21133."},{"a":"gramr","b":"adj","c":"gramr, adj. vred, forbitret paa en (e-m),= grimmr (mods. hollr); mjök em ekgifrum gramastr Hjörv. 15; især omGudernes, Guds Vrede mod Menneskene (jvf goða gremi), som paafører demUlykke: gramr er yðr Óðinn Herv. 2839;Dönum vóru goð gröm Fm. VI, 38527;deili gröm (nl. goð) við þik Hund. 1, 44; þeim er guð gramr, er því nítirGrág. 1903; særdeles i Edsformularer: svá se þér guð hollr, sem þú satt segir,gramr ef þú lýgr Bp. I, 77120; svá sémér guð hollr ef (eller sem) ek sattsegi, gramr ef ek lýgr Hirðskrá 78.85. 910; jvf Hák. 126; sé guð þeimhollr, er heldr griðum, en gramr þeim,er rýfr Grg. I, 10516; jvf Grág. 4037.40613."},{"a":"gramr","b":"m","c":"gramr, m. (N. Pl. gramir) 1) Person somoptræder med Fiendskab (gremi) modnogen, eller som en, der er ham gramr, forhvis Angreb eller Overfald han er udsat,og da i Særdeleshed den, der ved saadanLeilighed gaar i Spidsen som Høvding; var sá höfðingi gramr kallaðr, er herj-aði, en hermenninir gramir Fris. 136 fgg (Yngl. 21); jvf SE. I, 51211; Hjörv. 13. 27; gramr haukstalda Sig. 3. 31; 2) Djævel, en af de onde eller af deVæsener, for hvem det er eiendommeligtat optræde som Menneskenes Fiender (jvf andskoti 2, fjandi 2, úvinr 2); isæri Plur. (jvf tramar, troll, gramendr,se disse Ord): gramir munu taka þik(dvs. du vil gaa Fanden i Vold), er þúhrapar svá til banans, at þér má ekkihjalpa Fm. VI, 21527; gramir hafi GunnarBrot. 9; far þú þars þik hafa allirgramir Hárb. 60; þess sver ek, at ek lýg eigi, ok mik taki hár galgi okallir gramir, ef ek lýg nakkvat orðVöls. 17210 (c. 35), hvilke Ord svaretil: sór þá Vingi -, eigi hann jötnar,ef hann at yþr lygi, galgi gjörvallan,ef hann á griþ hygði Am. 31 (33);hvormed kan sammenholdes Brugen afgsax. the gramo i Betydningen af denonde, = hinn ílli dvs. Fanden, Djæ-velen, og Plur. gramon dvs. Djævlene,Troldene; ligesaa: gsv. hon baþ hanng/,o'/ma sik firi gramenom Fornsv. Leg. I, 2812; gd. skam thaa faa then löffuenoch saa den lede gram DgF. I, 136 b30;ind er herre Gud langt beder indgraam DgF. I, 204 b21; i hæligheenglæ - i oss beskermæ ok wernæfra lasth och skam, then ledhe gramBrandt og Helveg den danske Psalme-digtning I, XVI a38; sorgh faa tw tynlede gram, tw est falsk, saa faa twskam S. B. Smith de tre ældste dan-ske Skuespil S. 594 fg"},{"a":"gramr","b":"m","c":"gramr, m. = garmr; gramr heitir hundrFullafla Fld. II, 4233 jvf 4251 ; festar-gramr Gunl. 6 (2186)."},{"a":"grámunkaklaustr","b":"n","c":"grámunkaklaustr, n. Cistercienserkloster. Fm. X, 1273."},{"a":"grámunkalifnaðr","b":"m","c":"grámunkalifnaðr, m. d. s. Thom. 39232;Æf. 183."},{"a":"grámunkr","b":"m","c":"grámunkr, m. Cisterciensermunk; Clare-vallensis ábóti, er þá sœmd hefir tekitsem at erfðum eptir heilagan Bern-ardum, er grundvallaði þann lifnað okmeð sínum heilagleik sem annarr reglu-faðir grámunka, því at ofan á Bene-dictus reglu, er þeir halda, hafa þeirok setningar mjök smábrotnar Bern-ardi ábóta Thom. 3943; jvf grámunkaThom. 51126 = Cycestrensis (dvs. Cyster-ciensis) Thom. 1459; grámunkr í TautroSturl. II, 18132; scapulare grámunkaMar. 17126; er Skúli jarl fór or Þránd-heimi, sendi hann grámunk einn meðbréfum til Hákonar konungs Flat.III, 806."},{"a":"grána","b":"v","c":"grána, v. (að) 1) blive graa, antage engraa Farve? 2) antage en uvenlig Be-skaffenhed (jvf grár 2, gráleikr); gamanitgránar Sturl. I, 181; jvf grátt gaman."},{"a":"granahár","b":"n","c":"granahár, n. et af de paa Læberne frem-voxne Haar (jvf grön). Völs. 11411 (c. 14)."},{"a":"granbein","b":"n","c":"granbein, n. Kjæveben paa Fisk? hafðiöngullinn krœkt granbeini fisksins Bp.I, 36514."},{"a":"grand","b":"n","c":"grand, n. Skade, hvad der gjør Skadeeller er skadeligt (jvf mein); gera e-mgrand Fm. III, 8021. XI, 27723; veitae-m grand DI. I, 2912; ef þú gerirHafla mein eða grand, þá skal drepaEilíf - fyrir yðr Fm. VIII, 1129;við Gunnar grand ekki vank Sig. 3,28, = Gunnari gerða ek aldri meinVöls. 18015 (c. 30); hvervitna er maðrgefsk eigi við grandi (dvs. ikke giver sigved, eller beklager sig over tilføiet grand),þá á konungr ekki á Gul. 2161; erkonungr kom til hvílunnar, var þessikona þar fyrir, ok er konungr varafklæddr, sté hann upp í sængina -,en konungr legst niðr ok snýst athenni blíðliga; hún mælti til hans: -gjörit nú svá vel sem yðvarri tignbyrjar, vinn mér eigi grand en sjalf-um yðr mein Fm. XI, 22811; nú skalHerkja til hvers ganga, sú er Guðrúnograndi vænti Guðr. 3, 10; bað enganmann dirfa sik at því, at gera grandheilagri kirkju (nl. ved at krænke densAsylret) Sturl. II, 8824; svá sem læknareru vanir, er þeir grœða sár, þá skeraþeir af grandit allt, at um heilt megigróa Alex. 1201; þar (nl. i Aaen Tar)sökkr til grunna hvert grand ok saurr,er á hana er kastat Symb. 1917; enþar (nl. er hann hallaði tunnunni) skreiðor höggormr; þá iðraðist hann íllskusínnar ok hræddist hann grand hugarsíns, er hann sá grand í víninu Heilag.I, 1702; í synda játningu lýkst uppgrant þat, es hættliga leyndist í hugLeif. 388; hón sér at lífi l/av/st né vissi,ok at aldrlagi ekki grand Sig. 3, 5."},{"a":"granda","b":"v","c":"granda, v. (að) skade, tilføie Skade, =gera e-m grand; engi grandaði öðrum(under Frodefreden), þótt hann hittifyrir sér föðurbana eða bróðurbanaSE. I, 37423; var þar (nl. i Norgeunder Kong Hákon) friðr góðr meðbóndum ok kaupmönnum, svá at engigrandaði öðrum né annars fé Flat. I,5418; potti þeim -, sem honum mundimannamissir grandat hafa (som detlidte Tab af Mænd havde bidraget tilhans Død) Sturl. II, 7711; eigi máttiþeim eitr granda Fld. III, 25024; fuglar-inn ferr í festarenda ofan fyrir bergit,- gerist þat optliga með miklumháska -, því at festinni kann martgranda Bp. II, 11121."},{"a":"grandalauss","b":"adj","c":"grandalauss, adj. uskyldig, = grandlauss,meinlauss (jvf grand Heilag. I, 1702;Leif. 388; Sig. 3, 5). Pr. 26621; Post.5546. 68628. 91713."},{"a":"grandfengi","b":"f","c":"grandfengi, f. Nøisomhed som tækkes medSmuler (grand jvf Aasen 236 a19); sáes grimr es, heiti hann miskunsemi,en lítillæti drambsamr, granndfengigr/ao/þogr (dvs. gráðugr) Homil. 5211."},{"a":"grandi","b":"m","c":"grandi, m. Sandbanke i eller under Vandet (af grand i Betydning af Sandkorn, smaat Grus, jvf ags. grindan?) = eyrr; ef ábrýtr á annarstveggja jörð, þá á sá á, erjörð átti, er hón braut, en hinn á grandaeða eyri eftir, þingat til sem hón var,meðan hón rann rétt Gul. 855; sam-nist saman í einn stað vötn þau, semundir himninum eru, at þurr grandimegi sýnast (Vulg. et apparent arida)Stj. 144 (1 Mos. 1, 9); jvf KaalundII, 400. - Som Stedsnavn forekommerOrdet DN. X, 3422. XI, 6092. 77829.77920. 78016 og DN. IX, S. 7468."},{"a":"grandlauss","b":"adj","c":"grandlauss, adj. = grandalauss (ags.grondorleás Alex. 10613; Bær. 12145."},{"a":"grandligr","b":"adj","c":"grandligr, adj. skadelig; grandligr mein-leiki Æf. 85 b77."},{"a":"grandvarliga","b":"adv","c":"grandvarliga, adv. saaledes at man vogtersig for at synde. Hom. 20812."},{"a":"grandvarligr","b":"adj","c":"grandvarligr, adj. saadan at man vogtersig for at synde; grandvarligt líf Homil.10311."},{"a":"grandvarr","b":"adj","c":"grandvarr, adj. omhyggelig for at føre etulasteligt Liv, = lastvarr. Pr. 13312,hvor det svarer til lat. innocens (mods.avarus) Sallust. Jugurtha c. 46."},{"a":"grandveri","b":"f","c":"grandveri, f. Samvittighedsfuldhed, Ær-barhed. Pr. 33228; hvor det synes svaretil lat. pudor Sallust. Catilina c. 15."},{"a":"gránefja","b":"f","c":"gránefja, f.? þeir sá þá 3 riddara meðJuda, er ekki váru öðrum mönnumlíkir, -; or þeirra höndum flugu ekkigrjót eðr gránefjur, heldr ogurligareldingar Gyð. 1930."},{"a":"granna","b":"f","c":"granna, f. Naboerske, Nabokvinde, = grann-kona. Str. 1611. 13. 236."},{"a":"grannalag","b":"n","c":"grannalag, n. Nabolag, Samfund af grann-ar. DN. XI, 21629."},{"a":"grannaskil","b":"n","c":"grannaskil, n. Vidnesbyrd som ens grannaraflægge om hans Person og Opførseleller Rygte. DN. XI, 21610. 16. 20."},{"a":"grannastefna","b":"f","c":"grannastefna, f. aftalt, fastsat Møde, hvor-til grannar skulle komme sammen. Landsl.7, 308."},{"a":"granni","b":"m","c":"granni, m. en af de Bønder (bœndr, búar)som bo sammen i en grend (Gul. 819;Hák. 981 fg), bœr, bygð (hvilken Betyd-ning Ordet ogsaa har i Sverige se Schlyter 237 a24; Rietz 210 b3 fg, og iDanmark se Aarsberetning fra det kgl.danske Geheimearkiv V, 8023 fg (Aar1492) og Molbechs danske Dialect-lexicon S. 174; jvf got. garazna); núbúa grannar tveir saman ok taka afeinum manni jörð, þá er sú jörð úskipt,þá skal þat skipti halda, er þeir skiptasín á milli, meðan þeir búa á jörðuGul. 811; garðr er granna sættir, núbúa menn tveir á bœ einum eða fleiri,þá skolo þeir svá halda garðe upp,sem þeir hafa jarðar megin til okverit hefir at fornu fari Gul. 821; jvfHak. 991; ef hann kveðr nei við því,þá skal biskups ármaðr fara til hús(s)hanum ok taka granna hans tvá þá,er næstir búa hanum Gul. 337; efmenn búa í grend saman, þá skal faraor húsahaga, er tveir mánaðr ero afsumri, nema -; nú sitr einnhverr lengrniðri (jvf ofan L. 13), þá skal hannfiri bjóða hanum þarseto, - þá eigu þing-menn at dœma kononge baug, en -,en sex aura granna sínum firi grasránGul. 8113; hann skal verða at sönnu,þessi hinn góði maðr, granni ok bœjar-maðr þess heilaga kaupstaðar, hversbœjarmenn eru englar Leif. 19734;í Bretlandi í fyrnskonni bjoggu tveirriddarar góðer grannar ok hinir beztufélagar Str. 158; sendi hann orð grannasínum Str. 1516 jvf 19."},{"a":"grannkona","b":"f","c":"grannkona, f. = granna. Borg. 1, 31;Pamfil. 1374."},{"a":"grannleikr","b":"m","c":"grannleikr, m. Tyndhed, Smækkerhed. Bp.II, 16420."},{"a":"grannleitr","b":"adj","c":"grannleitr, adj. tynd og smal i Ansigtetmed indfaldne Kinder, = þunnleitr;nú var hún föl ok grannleit ok íllaklædd Fm. I, 18529; jvf Laxd. 63(1835)."},{"a":"grannliga","b":"adv","c":"grannliga, adv. paa en fin, mindre tyde-lig Maade; Karientismos er þat, efúfögr nöfn talast grannliga (= lat.est tropus, quo dura dictu gratius pro-feruntur Donat.) SE. II, 18013 jvf 18122."},{"a":"grannligr","b":"adj","c":"grannligr, adj. tynd eller smækker af Figur;om Person: Laxd. R. 5013; Eg. 67(15929); Eb. 15 (1714); grannligr á vöxtSE. I, 39213; Sturl. II, 9524."},{"a":"grannr","b":"adj","c":"grannr, adj. 1) tynd, smækker, se Lex.poet. 2) fin; om Lyd; grannt hljóðmods. digrt SE. II, 806."},{"a":"grannvarliga","b":"adv","c":"grannvarliga, adv. med Nøiagtighed; géngom- ok skoddum (dvs. skoðaðum) g. athogðum (dvs. hugðum) ok (dvs. ef) nokorhafde gengith westan at lopthene isnionum DN. IV, 93221."},{"a":"grannvaxinn","b":"adj","c":"grannvaxinn, adj. smækker, tynd af Væxteller Figur (jvf grannligr á vöxt); H.gilli var hár á vöxt ok heldr grann-vaxinn Fm. VII, 17513; grannvaxinnpalmviðr Bp. II, 1643."},{"a":"granrauðr","b":"adj","c":"granrauðr, adj. rødskjægget (jvf grön og P. Claussön 1493 fg); Haraldr hinn gran-rauði Fris. 3129; SE. I, 52211."},{"a":"granselr","b":"m","c":"granselr, m. et Slags Sælhund saa kaldetaf sine lange granahár (phoca barbataO. Fabricii fauna groenlandica S.15 fgg) og Beskreven P. Claussön 806.8226. Flat. I, 4628; Kgs. 415."},{"a":"gransíðr","b":"adj","c":"gransíðr, adj. forsynet med lange Haar paaLæberne (jvf grön, granahár). Ghe. 34."},{"a":"gransprettingr","b":"m","c":"gransprettingr, m. ung Person som netophar begyndt at faa Skjæg paa Hagen.Post. 5133. 13337 (4518); var þar drepitmart folk, allir gransprettingar (lat.puberes interfici jubet) Pr. 3084 (Sall.Jugurtha c. 54)."},{"a":"gransprottinn","b":"adj","c":"gransprottinn, adj. som netop har faaetdet første Skjæg paa Hagen; gransprott-inn maðr = gransprettingr Heilag. II,25014."},{"a":"gránstóð","b":"n","c":"gránstóð, n. graa Hesteflok? Hund. 2, 23(25), se NFkv. 196 a Anm."},{"a":"granstœði","b":"n","c":"granstœði, n. den Del af Ansigtet som erbevoxet med Skjæg (grön). Eg. 55 (11523)."},{"a":"granverðir","b":"f pl","c":"granverðir, f. pl.? Ghe. 11 jvf NFkv.284 a Anm."},{"a":"grap","b":"n","c":"grap, n. Storm? SE. II, 4867. 56920."},{"a":"grápa","b":"v","c":"grápa, v. (að) rive til sig. Stj. 15429.16636; rifsa ok grapa Stj. 783. 15423.16728."},{"a":"grápeningr","b":"m","c":"grápeningr, m. en vis Penge, Mynt afringe Beskaffenhed og Værdi (jvf svarta-peningr); svá mikit, at þat sé verteins grápenings Klm. 24729."},{"a":"graptardagr","b":"m","c":"graptardagr, m. Begravelsesdag. Heilag.II, 2491."},{"a":"graptarembætti","b":"n","c":"graptarembætti, n. Tjeneste som ydes vedet Ligs Begravelse, = graptarþjónasta;af Præsten: Bp. II, 14834; af andre Per-soner: Heilag. I, 52612."},{"a":"graptarkirkja","b":"f","c":"graptarkirkja, f. Kirke, ved hvilken der (efter Biskoppens Tilladelse) kan begravesLig (jvf til þeirrar kirkju skal fœralík, sem byskop lofar gröpt at Grág.720; fundit lík hvert ok húsgangs-manna lík, þá skal þangat fœra, ernæst er grafit at Frost. 2, 161 fg) =graptrarkirkja, græftarkirkja. Grág.87. 12. 116. 2648; Grág. II, 14421; þatvar boð hins heilaga Þorláks biskups,at -, ef bœnahús hrörnaði eðr félliniðr, þá skyldi af toptinni gjalda sexaura til graptarkirku þeirrar, er bœna-húsit lá undir Sturl. II, 1816. Alleredeaf selve Navnet, men endnu mere af Grág. 720; Frost. 216 kan sluttes, atder ogsaa var Kirker, ved hvilke det ikkevar tilladt at begrave Lig, jvf Sturl.II, 19319, hvor det heder: menn Oddsfluttu líkama hans upp til Seylu, okgrafinn þar síðan undir kirkjugarð-inum - en þó var eingi gröptr atþeirri kirkju - ok svá langt innundir kirkjugarðinn. For Norges Ved-kommende tør man maaske antage, at fylkiskirkja, som oprindeligen var deneneste Kirke med hosboende Prest, ogsaavar den eneste graptarkirkja i Fylket,noget som synes bestyrket af Ordene:nú skal biskup koma til hverrar grapt-arkirkju á hverjum tolf mánaðum Borg.1, 105 (2, 194. 3, 144) jevnført med Eids.1, 3212 (2, 2811); saa meget mere som saadant vanskeligen kunde paalæggesBiskoppen, hvis der gaves en størreMængde graptarkirkjur i hvert Fylke.Hvorvidt noget kan sluttes af Borg. 1,9 og Frost. 2, 79 synes usikkert. Dether nævnte Forhold har dog vistnok iTidens Løb undergaaet Forandring."},{"a":"graptarkirkjubœr","b":"m","c":"graptarkirkjubœr, m. Gaard (bœr) paahvilken der er graptarkirkja, som haregen der bosat Præst; ef prestr syngrþar sjaldnarr (dvs. ved Kirken ikke syngrmessu löghelga daga alla), ok er sábúandi, er á graftarkirkjubœ (hvorfor Grág. 1817 har kirkjubœ) býr, skyldrat ala prest -, þá er hann syngr þarmessu um daginn Grg. I, 1621."},{"a":"graptarréttr","b":"m","c":"graptarréttr, m. Ret til Begravelse ellerGravsted. Stj. 13413."},{"a":"graptarsiðr","b":"m","c":"graptarsiðr, m. Begravelsesskik, Maade hvor-paa man begraver sine Døde. Mar. 2737."},{"a":"graptarstaðr","b":"m","c":"graptarstaðr, m. Begravelsessted. Stj. 42116."},{"a":"graptartíð","b":"f","c":"graptartíð, f. Begravelsestid; þann dag(nl. Lørdag) er haldin graftartíþ guþsRimb. 48 b33 (317)."},{"a":"graptartími","b":"m","c":"graptartími, m. d. s. Heilag. I, 52619(jvf Marc. 14, 8)."},{"a":"graptarþjónasta","b":"f","c":"graptarþjónasta, f. = graptarembætti.Bp. II, 15837."},{"a":"graptligr","b":"adj","c":"graptligr, adj. henhørende til, vedkommendeBegravelse; graptling þjónasta (= grapt-arþjónasta) Heilag. I, 54232. 40; Bp. I,68316."},{"a":"graptrarhönd","b":"f","c":"graptrarhönd, f. Haand, hvormed manbegraver en; leggja e-m graptrarhönddvs. begrave en, Post. 4693."},{"a":"graptrarkirkja","b":"f","c":"graptrarkirkja, f. = graptarkirkja. Grág.II, 724. 19114. 3024. 9."},{"a":"graptrarþjónasta","b":"f","c":"graptrarþjónasta, f. = graptarþjónasta.Post. 46912."},{"a":"grár","b":"adj","c":"grár, adj. 1) graa; grár sem hégeitill Bp.II, 565; grár jór Brot. 6 (7); grár hestrDN. III, 47114; Gunl. 5 (2139); grársteinn Dpl. 3324; grár kyrtill Gunl. 6(2187); grár feldr (jvf gráfeldr) Gísl. 5515;gamall ok grár fyrir hærum Fm. VI,9528; Stj. 44724; grár fyrir járnum Mag.*9829. 9918. 1235; þessir menn eru gráirfyrir járnum sem á eina ísmöl sæiMag. 3129; grá skinn dvs. Graaverk,Skind af Egern eller Ikorn (jvf grá-vara), Fm. VII, 3418; DN. III, 41732.IV, 16923 fg. 21723. 28011; gjaldit honumrauðan belg fyrir grán dvs. lader hammed sit Blod undgjælde for sit Fiendskab (jvf grár 2 og ulfúð), Nj. 92 (1418);svá var S. vf sonum Giuka, sem væri- - gull glóðrautt af grá silfri (jvfsvá bar hann af öllum mönnum sem gullaf járni Völs. 16218 c. 32) Guðr. 2, 2,medens almindeligt Sølv ellers pleierkaldes hvítt; hvorledes grátt silfr i Tale- maaden elda grátt silfr (dvs. være Uvenner)Flat. I, 52232; Eb. 57 (10613); Hák. Iv. 2407, skal forstaaes, er uklart; 2 stykkiegrath sylfar? DN. III, 79314. 2) uvenlig,fiendsk, = ulfhugaðr (jvf gráleikr, grá-ligr, grályndr); hann þótti vera spott-samr ok grár við alla þá, er honumþótti dælt við Hítd. 312; glenzar meðgrá gamni á erkibiskupinn Thom. 816.Ogsaa i nyere Tid har man brugt graai lignende Betydning, f. Ex. \"har det længeværet graat imellem os\" (se Gammeltnyt om og af Biskop Joh. NordalBrun ved J. N. Brun S. 2126 jvf Aasen 239 a57 fgg), \"kald mig graa (dvs.et slemt Menneske) og lad mig gaa\".Udtrykket er, naar Ordet bruges i denneBetydning, hentet fra Ulvens graa Farve,idet det Menneske kaldes graat, der i situvenlige, fiendske Sindelag ligner Ulven,som paa Grund af sin graa Farve og-saa kaldes grábeinn, grádýri, ligesomi det Meklenburgske de grîse, de grawe(se A. Hoefer i Bartsch Germania XVIII, 1213). Saa sagde man ogsaa i Middelalderen: lupus capiatur et sæpeper aures trahatur ut tandem pres-biter fiat, semper tamen griseus erit(dvs. saa vedbliver den dog at være hvadden efter sin Natur er, graa i Sind somi Skind) se E. Mall zum Romulus i Jahrb. für rom. u. eng. Literatur XII,24-25; ligesom de franske Udtryk segriser, faire grise mine have lignendeOprindelse. Naar der tales om en graaUlv, kan det dog vel være, at den der-ved betegnes som gammel og klog afsine Aars Erfaringer (jvf gammel oggraa), se J. Grimm Reinhardt Fuchs XXXV, jvf fr. il etait cogneu comme unloup gris Bonaventure de Perier n. ed.par P. L. Jacob (1858) S. 1089 med Anm."},{"a":"grárendr","b":"adj","c":"grárendr, adj. graastribet. Gísl. 15611."},{"a":"gras","b":"n","c":"gras, n. Græs, Urt, Plantevæxt; hrísi vexok hávu grasi vegr, er vætki treðrHm. 120 (119); á Grœnlandi eru grösgóð Kgs. 443; meðan fé hans bítrmeira gras en við (undir skógi) Grág.47612 (Grg. II, 11111); hvar hestarþínir bíta gras Vatsd. 35 (5733); fœra,láta hest á gras Sturl. II, 9719; Mag.111; hjarðir þat vito, nær þær heimskolo, ok ganga þá af grasi Hm. 20(21); veiti vörð kú svá sem sínum naut-um, ok þiggi af nyt ok hafi þat fyrir grasok gæzlu Gul. 4111; hafðo - kallathana þá væsto (dvs. verstu) kono, er ágékk grasi heima at sjalfra þeirra DN.II, 22617; hann (nl. Heimdal) heyrir okþat, er gras vex á jörðu ok ull á sauð-um SE. I, 10013; tekr harðla blítthans orðum hér um, svá at hvert(hennar?) orð þótti við grös gróa Clar.73; þau vóru orðin, at gróa þótti grösinvið Ridd. 20114; geirlaukr or grasi vax-inn Guðr. 1, 17 (18); svá bar hann aföllum mönnum sem - laukr af öðrumgrösum Völs. 12219 (c. 32); fölr semgras (&vl nár) Nj. 117 (1772); hnígaat grasi dvs. bide i Græsset, falde i Stri-den, Njarðv. 25524 (378); hníga í grasd. s. Heið. 30 (3604); lúta í gras d. s.Fbr. 9026; ek skal ganga í yðvarngrasgarð, ok skal ek taka þess háttargras ok svá mikit, at - Bev. 23318;er konungr gékk frá messu, þá sá hanneinn mann standa firi kirkjo, ok hafþiá baki sér mikla byrði af grasi því,er vér köllum hvannjóla Fm. X, 33632;hón hafði þar gört í steinkatli stappalauk ok önnur grös, ok vellt þat saman,ok gaf at eta enum sárum mönnum,ok reydi svá, hvárt þeir hefði holsárOH. 22310; er hann tók grasit (nl.cucumeres) Heilag. II, 5555; þau grössem mandragore heita Stj. 17522; for-skjellige Slags gras omtales som Læge-midler Pr. 4703. 47112. 20. 22. 24 fg. 47212. 15. 17.47327. 4743. 6. 8. 4753. 5. 9. Jvf. læknisgras."},{"a":"grasaðr","b":"adj","c":"grasaðr, adj. tilsat, opblandet med Urtereller Saften deraf; grasaðr mjöðr OH.7133 (jvf W. Wackernagel i Zeitschriftf. d. Alterthum VI, 268 fg. 271. 279);grasaðr drykkr (om Lægemiddel, =grasadrykkr) Barl. 13625."},{"a":"grasadrykkr","b":"m","c":"grasadrykkr, m. = grasaðr drykkr. Post.33316."},{"a":"grasagrœðing","b":"f","c":"grasagrœðing, f. Anvendelse af Urter tilLægedom. Heilag. II, 28919."},{"a":"grasarœtr","b":"f pl","c":"grasarœtr, f. pl. Græsrødder. Bret. 6(1267)."},{"a":"grasasekkr","b":"m","c":"grasasekkr, m. Sæk der indeholder grös.(se gras). Heilag. II, 44813, hvor Ordetgjengiver lat. leguminum saccus."},{"a":"grasdalr","b":"m","c":"grasdalr, m. græsbevoxet Dal. Klm. 1429."},{"a":"grasgarðr","b":"m","c":"grasgarðr, m. 1) Urtegaard, Have. Landsl. 4, 1814; Kalfsk. 66 a3. 78 b3; EJb. 29910;DN. I, 51611. II, 24222. 24. IV, 5849.8897. V, 139; Fris. 3617; Herv. 23118;Mar. 119821; = fr. jardin (se GermaniaXXV, 38429) Ridd. 584; sá ek þik ígrasgarði (lat. in horto) með honumPost. 1410 (Joh. 18, 26): paradisus ereinn ágætr staðr í austrhalfu, hversnafn snúit af girzku í latinu er hortus,þat köllum vér grasgarð Stj. 688. 2) etSlags dýragarðr eller Indhegning tilFangst af vilde Dyr (jvf grasgeilar).Frost. 14, 93."},{"a":"grasgarðsmaðr","b":"m","c":"grasgarðsmaðr, m. Gartner. DN. II,24223. 25."},{"a":"grasgeilar","b":"f pl","c":"grasgeilar, f. pl. græsbevoxet Fordybningi Landskabet. Hrafnk. 209."},{"a":"grasgóðr","b":"adj","c":"grasgóðr, adj. vel bevoxet med godt Græs.Flat. I, 52220; Fld. Suðrl. 16311."},{"a":"grasguð","b":"n","c":"grasguð, n. urteagtig Væxt, der dyrkes somGud. Heilag. II, 3911."},{"a":"grashattr","b":"m","c":"grashattr, m. Straahat. Bret. 31 (7625)."},{"a":"grasholmr","b":"m","c":"grasholmr, m. = grasvaxinn holmr. DN.II, 11218."},{"a":"grásíðublakkr","b":"adj","c":"grásíðublakkr, adj. blak med graa Sider;grásíðublakkr hestr DN. III, 160 (14920)."},{"a":"gráskalli","b":"m","c":"gráskalli, m. forekommer som Navn paaen bolli. DN. V, 69214."},{"a":"gráskinn","b":"n","c":"gráskinn, n. Ikornskind, = fr. petit-gris(dvs. Skind af det lille Graadyr, saa kal-det i Modsætning til det store, se grá-dýri), g. eng. grîs (Mätzner altengl. Sprachproben Wörterb. II, 321 a14 fgg);gfr. gris (de gris et d'ermin GodefroyIV, 361 b16). Bolt. 6814. 1547. 1557 fgg"},{"a":"gráskinnahúfa","b":"f","c":"gráskinnahúfa, f. Hue af Ikornskind, Egern-skind. DN. IV, 21726."},{"a":"gráskinnavara","b":"f","c":"gráskinnavara, f. coll. Ikornskinn. Fm.X, 75."},{"a":"gráskinnsfóðr","b":"n","c":"gráskinnsfóðr, n. Foder af Graaværk ellerIkornskind. DN. IV, 45733."},{"a":"gráskinnshúfa","b":"f","c":"gráskinnshúfa, f. = gráskinnahúfa. DN.IV, 16921; Rb. 2, 108."},{"a":"gráskinnskápa","b":"f","c":"gráskinnskápa, f. Kaabe gjort af ellerfodret med Graaværk eller Ikornskind.DN. V, 83511."},{"a":"gráskýjaðr","b":"adj","c":"gráskýjaðr, adj. graaskyet, bestaaende afmørke, graa Skyer. Kgs. 5223."},{"a":"graskyn","b":"n","c":"graskyn, n. Græsart, hvad dertil kan reg-nes; eyddu öllu því, er graskyns var(dvs. alt Græs, af hvad Slags det endvar). Stj. 38920."},{"a":"graslægr","b":"adj","c":"graslægr, adj. liggende, hvilende paaGræsset; kjölr hans var fjórar alnarhins átta tigar graslægr Flat. I, 47032."},{"a":"graslaukr","b":"m","c":"graslaukr, m. Græsløg; grœnn sem gras-laukr Hom. 1906."},{"a":"graslausa","b":"f","c":"graslausa, f. = grasleysa. Grág. 2083."},{"a":"graslauss","b":"adj","c":"graslauss, adj. blottet for, uden Græs.Heilag. I, 29926; Anal.2 20524."},{"a":"grasleysa","b":"f","c":"grasleysa, f. Mangel paa Græs eller Græs-væxt. Flat. III, 5562."},{"a":"grasleysissumar","b":"n","c":"grasleysissumar, n. Sommer, da der voxerlidet eller intet Græs. Flat. III, 51819."},{"a":"grasleysusumar","b":"n","c":"grasleysusumar, n. d. s. Sturl. I, 9931."},{"a":"grasligr","b":"adj","c":"grasligr, adj. som er af, hører til Græs;grasligt eðli Hom. 691."},{"a":"grasloðinn","b":"adj","c":"grasloðinn, adj. bevoxet med tæt, tyktGræs. Bp. I, 11811; Laxd. 38 (10230)."},{"a":"grasloðna","b":"f","c":"grasloðna, f. Sted som er bevoxet medtæt Græs. Bp. I, 30629."},{"a":"grasmikill","b":"adj","c":"grasmikill, adj. græsrig. Konr. 7052."},{"a":"grasnaut","b":"f","c":"grasnaut, f. Benyttelse, Brug af Græsset paa et Sted. Grg. II, 8315. 13610."},{"a":"grasnautn","b":"f","c":"grasnautn, f. d. s. Grág. 4251."},{"a":"grasnautnargœði","b":"n","c":"grasnautnargœði, n. Rettighed til at benyttedet Græs, som voxer paa et Sted. HE.II, 11917."},{"a":"grasrán","b":"n","c":"grasrán, n. ulovlig Tilegnelse, Benyttelse afanden Mands Græs. Gul. 8113; Hák. 986."},{"a":"grasránsbaugr","b":"m","c":"grasránsbaugr, m. baugr hvormed der skalbødes for grasrán. Gul. 817."},{"a":"grasrót","b":"f","c":"grasrót, f. Græsrod. Kgs. 1227; Bp. II,8113; Heilag. I, 70412."},{"a":"grassetr","b":"n","c":"grassetr, n. Hensidden, Forbliven, fortsatOphold paa en Jordeiendom uden derafat nyde anden Afkastning end Græsningfor sit Kvæg? A. spurði Guðbrand -,hvarso lengi bjuggi faðir þínn, Guð-brandr! á Bergi, jörð Simons Þ.; G.svaraði: ei er þess at dylja, at hannbiuggi þér um þriu ár, sære (dvs. seri)hanæ, ok fiordæ sat hann grassættreDN. II, 44812. Jvf. gsv. græssæti dvs. Personsom sitr grassetri? Vest. I, Fornamixb.3 (S. 645 fgg); II, Utgiærdæb. 8 (S. 2157 fg)."},{"a":"grasskaði","b":"m","c":"grasskaði, m. Tab af, Skade paa Græs.DN. IV, 68410."},{"a":"grassótt","b":"f","c":"grassótt, f. Sygdom som læges ved Urter.Flat. II, 36532."},{"a":"grásteinn","b":"m","c":"grásteinn, m. Graasten. Hítd. 6421; Post.64827."},{"a":"grastó","b":"f","c":"grastó, f. græsbevoxet Afsats i brat Fjeld.Fbr. 9130."},{"a":"grasvaxinn","b":"adj","c":"grasvaxinn, adj. græsbevoxet. Barl. 16110;Str. 428."},{"a":"grasverð","b":"n","c":"grasverð, n. Betaling for, Værdi af benyttetGræs. Gul. 817."},{"a":"grasvöllr","b":"m","c":"grasvöllr, m. græsbevoxet Vold, Jord.Str. 42; El. 343; Ridd. 7714."},{"a":"grasvöxtr","b":"m","c":"grasvöxtr, m. Græsvæxt. Flat. III, 56988.57310."},{"a":"gráta","b":"f","c":"gráta, f. = gráda. Bp. II, 2245."},{"a":"gráta","b":"v","c":"gráta, v. (græt, grét, grátinn) græde. Nj.6 (1119). 53 (8226). 131 (20228); OH.11629; m. Akk. græde over noget: hvatgrætr þú eða hvat harmar þú Elucid.16414; jvf OH. 24715; gráta syndirsínar Heilag. I, 3418; Hom. 2110; jvfLeif. 6611; gráta e-n dvs. græde over Tabetaf en, Hamd. 10; Nj. 117 (17612); Stj.38523; gráta hástöfum dvs. græde høilydt,med Hulken, Nj. 16 (273); grátinn dvs.forgrædt, Am. 94 (96); Fld. III, 21323;Bp. I, 19316; fár er fagr, ef grætrFlat. I, 5665 (Fm. X, 17421)."},{"a":"grátan","b":"f","c":"grátan, f. Græden, = grátr. Barl. 314."},{"a":"grátanligr","b":"adj","c":"grátanligr, adj. grædende, fuld af Graad; tala með grátanligri röddu Mar. 32318."},{"a":"grátfagr","b":"adj","c":"grátfagr, adj. vakker (fagr) i sin Graad,naar man græder. SE. I, 3048."},{"a":"grátfeginn","b":"adj","c":"grátfeginn, adj. færdig til at græde afGlæde. Fm. VI, 23511; Post. 3211."},{"a":"grátliga","b":"adv","c":"grátliga, adv. med Graad eller Taarer.Mar. 56221."},{"a":"grátligr","b":"adj","c":"grátligr, adj. forbunden med Graad, saa;dan som giver Anledning til Graad-grátlig hörmung Bp. II, 5610; þótt meirrsé grátligt en gleðiligt Bp. II, 10519;sá er grætr liðna hluti ok gerir eigií annat sinn grátliga luti Hom. 2115;sú hin blinda þjóð ok hinn grátligilýðr Mar. 89231."},{"a":"grátr","b":"m","c":"grátr, m. Graad. Stj. 38522; setr grátat e-m dvs. en brister i Graad, Flat. I,25114. 2533; koma e-m í grát dvs. bringeen til at græde, Sturl. II, 926."},{"a":"grátraust","b":"f","c":"grátraust, f. Lyd som forekommar derved,at en græder (jvf grátulig raust). Fm.VII, 3816; Nj. 53 (8227)."},{"a":"grátsamligr","b":"adj","c":"grátsamligr, adj. tilbøielig til, ledende tilGraad; grátsamlig sýting, kveinkanMar. 122. 113521."},{"a":"grátsök","b":"f","c":"grátsök, f. Aarsag, Grund til at græde.Mar. 2828."},{"a":"grátstokkinn","b":"adj","c":"grátstokkinn, adj. vædet af Graad; grát-stokkit auga Bp. II, 2814."},{"a":"grátuligr","b":"adj","c":"grátuligr, adj. som staar i Forbindelsemed Graad; grátulig raust (= grát-raust) Heilag. I, 7724."},{"a":"grátþarfa","b":"adj","c":"grátþarfa, adj. saadan at man behøverat græde derover. Leif. 6611."},{"a":"grautardíli","b":"m","c":"grautardíli, m. Flek, Plet paa Legemetsom er foraarsaget ved Grød. Eb. 41(7422) jvf 39 (7014 fgg)."},{"a":"grautarsótt","b":"f","c":"grautarsótt, f. Sygdom som læges vedGrød. Fm. V, 937."},{"a":"grautartrog","b":"n","c":"grautartrog, n. Grødtrug. Fm. VI, 36420."},{"a":"grautartrygill","b":"m","c":"grautartrygill, m. lidet Grødtrug. Eb.13 (1523)."},{"a":"grautarþvara","b":"f","c":"grautarþvara, f. Tvare til at røre, stampeGrøden med, naar den koges (se Eb. 39(704 fgg)). Landn. 2, 13 (1014)."},{"a":"grautr","b":"m","c":"grautr, m. (G. -ar) Grød. Eb. 13 (1520);Korm. 150; gera graut dvs. tillave Grød,Borg. 1, 14; Eb. 39 (706); Fm. VI,363; Flat. I, 39227; þefja sínn grautdvs. stampe Grøden, Eb. 39 (709); hefjagrautinn dvs. tage Grøden i Skeen underMaaltidet, Flat. VI, 3645 (Mork. 9513)."},{"a":"grautsótt","b":"f","c":"grautsótt, f. = grautarsótt. OH. 22316."},{"a":"grávalr","b":"m","c":"grávalr, m. graa Falk; játaði hann ok, atlofat sé erkibiskupi ok hans eptir-komandum at kaupa geirfalka, grá-vali ok gáshauka (= lat. gerofalcones,griseos et austures NL. II, 46433) svásem hér til hefir gert verit af hansformönnum NL. II, 47125; herra Iventhleypti eptir honum með öllum skundasem grávalr, er trönu tekr (si comgirfauz grue randone Chretien de Troyeli romans dou Chevalier au Lyon v.880) Ridd. 876."},{"a":"grávara","b":"f","c":"grávara, f. = gráskinnavara, t. grau-werk. Flat. II, 1698; Trist.* 2055."},{"a":"gref","b":"n","c":"gref, n. Jordhakke, Grev. Kalfsk. 8322; Rb. 2, 1015; Stj. 45122; gref = lat. ligoGloss. III, 17 fg (4229); verð ek núundan at halda í útlegð, þó at ekviti mik úsakaðan, at eigi hafa ekmína góða vini í grefi fyrir mik (=lat. non quo sibi tanti sceleris consciusesset, sed uti respublica quieta foret,neve ex sua contentione seditio orire-tur Sallust. Catilina c. 34) Pr. 16725."},{"a":"grefleysingr","b":"m","c":"grefleysingr, m. Frigiven, hvis retlige Stilling som saadan ikke paa lovformeligMaade er stadfæstet (og hvis eneste Vaa-ben er gref, mykikvísl eller tjúga, dahan er uberettiget til at bære folkvápn3); ef þræli er gefit frelsi, ok er hanneigi leiddr í lög eða í brekku, þá skalhann hvárki taka frjáls manns rétt néþræls, enda heitir hann þá grefleysingrGrg. I, 19222 (Grág. 19015)."},{"a":"grefsi","b":"m","c":"grefsi, m. = gref. Landn. 5, 6 &vl. "},{"a":"greft","b":"f","c":"greft, f. = gröptr; um greftir manna - kirkjugarði er skipt í fjórðunga tilgreftar Borg. 1, 93 jvf 2, 184. 3, 134."},{"a":"grefta","b":"v","c":"grefta, v. (ft) = grepta. Fm. I, 2413."},{"a":"greftarkirkja","b":"f","c":"greftarkirkja eller græftarkirkja = grapt-arkirkja. Borg. 2, 194. 3, 144."},{"a":"greftarrán","b":"n","c":"greftarrán, n. Handling, hvorved nogentillader sig utilbørligen at begrave Ligpaa Kirkegaard mod Prestens Forbud,uden at have ydet ham legkaup ellerhave stillet fuldgod Borgen derfor. Borg.2, 216. 3, 161."},{"a":"greftarstaðr","b":"m","c":"greftarstaðr, m. Begravelsessted, Gravsted, = graptarstaðr. Borg. 3, 13."},{"a":"greftra","b":"v","c":"greftra, v. (að) = greptra. Sturl. I, 9135;Flat. I, 55718. 58236."},{"a":"greggjakona","b":"f","c":"greggjakona, f.? Gudridh greggjakonaBolt. 254."},{"a":"gregoresmessa","b":"f","c":"gregoriusmessa eller gregoresmessa, f. 12te Marts. Frost. 2, 25; DN. II, 4336."},{"a":"gregoriusmessa","b":"f","c":"gregoriusmessa eller gregoresmessa, f. 12te Marts. Frost. 2, 25; DN. II, 4336."},{"a":"gregoriusmessudagr","b":"m","c":"gregoriusmessudagr, m. d. s. DN. II, 12515."},{"a":"gregrin?","b":"uten ordklasse","c":"gregrin? þá hófu Víðdœlir þat spott, atþeir kölluðust göra meri or Miðfirð-ingum, ok var Þ. Bergsson hryggrinní merinni, en Gísl bróðir hans gregrin,en synir Gils fœtrnir, Ó. Magnussonlærit, en T. Bjarnason arsinn Sturl. I,23013."},{"a":"greiða","b":"v","c":"greiða, v. (dd) 1) udrede, udvikle (hvad derer kommet i Urede, er sammenviklet);þær um greiddu gullin simo ok undmánasal miþjan festu Hund. 1, 3; greiðatil (nl. fiskjar) vað SE. I, 16823; greiðasegl Bp. I, 1228; greiddi hón hárit fráaugum sér ok grét Nj. 117 (17612); hónhafði hendr at (nl. höfði hans) ok greiddilokka hans Klm. 5327; þá tók Barnabaspostoli at greiða þat mál allt -, okhlýddi þá öll alþýða vel Post. 13133;arithmetica, es tølvísi alla greiþer Post.13712. 2) fremhjælpe til det foresatte eller tilsigtede Maal ved at fjerne ellerovervinde tilstedeværende eller muligeHindringer; ferr allr herrinn - þar til,er þeir koma á skýran þjóðveg, eruþeir þá greiddir sem þurfti Klm.54424; eru án dvöl með sínum erindumfagrliga greiddir Heilag. I, 69736; súgrimma móðir tekr hann (sin nyfødteSøn) sem fyrst er hann var (við hana&vl) greiddr, kœfir hann &c. Mar. 1614.44730; hún er með barni, ok ef hennigreiðist seint, legg um hana beltitþat -, ok mun þat duga Fm. IV,2824 (jvf Flat. II, 835); guð greiðirmínn veg ok mína ferð Stj. 1384 jvf13733 ; gera vel við pílagríma hans(nl. hins helga Ólafs) ok þeim greiða,sem hans kirkju vitja í Niðarósi DN.I, 8723; greiddist þeim vel dvs. de havdeen heldig Reise, Eg. 35 (7010). 38 (7419);B. er úti ok greiðir fyrir gestum sínumEg. 44 (8418, jvf greiði 3); greiða mál,lögmál Vatsd. 44 (7418); Grg. I, 21328;þat (dvs. þessi stórtíðindi) ero stórsögur,ef þær eru greiddar út í gegnum (dvs.om de ere fortalte til Ende, uden atnoget forbigaaes) Alex. 365. 3) ordne,istandbringe noget, saa at det dermeder, som det skal være. Sturl. I, 34011;greiða vörð at réttu fari Landsl. 3, 427 jvf &vl; hvárt eru greiddir út-verðir Fm. VIII, 9012; vil ek, at þérgreiðit ok gjaldit leiðangr &c. Fm.VIII, 17320; greiða atróðr sínn Flat.II, 4322; Fm. VI, 7613; greiða upp-göngu Sturl. II, 565; greiddi ferð mannasínna út á Strönd Sturl. II, 1211; ertungunnar framburðr til greiðandiHeilag. II, 13322; greiða til atlögu Fm.VII, 29014; greiða til um vápn sín Eg.45 (8729); bað hann greiða til um þettamál Sturl. II, 18311; hann skyldi tilgreiða, at verðir væri öruggir Fm. IX,2232; þeir skiptu gripum ok bókum, enum lönd var eigi greitt Sturl. I, 39133. 4) give, overdrage, levere (e-m e-t);greiða e-m sýslu dvs. tildele, anvise enet Arbeide, Heilag. I, 4416; ef sá hefnir,er guð hefir þat vald í hönd greittHeilag. I, 4684; greiddist heilagr andiyfir David Stj. 46014. 4711; isæar betale,udbetale: Flat. I, 14919. II, 12123. 29.1243; Eg. 61 (1391); Vatsd. 42 (6828 fg);Landsl. 6, 12; NL. II, 474 fg; Fm.X, 2275; OH. 14837; DN. V, 4317. 21. 23 fgg; Þ. skyldi gjalda þriðjung (bóta vígs-ins) ok skyldi greiða á þingi Laxd. 67(1939); greiða fé af hendi Eg. 35 (7016);greiða fé í hendr e-m Flat. II, 558."},{"a":"greiðfœrr","b":"adj","c":"greiðfœrr, adj. 1) som har let for atkomme frem, kan fare uhindret. Mar.535. 2) af den Beskaffenhed, at man derlet eller uhindret kan komme frem;honum birtist greiðfœrr vegr ok frjálstil himna at fara Heilag. I, 978; hann(nl. fjándinn) kvaldist af greiðfœrriferð heilagra til himinríkis fagnaðaHeilag. I, 9740; þar var, varð eigigreiðfœrt Eg. 46 (9311); Flat. I, 34233;Sturl. II, 2037."},{"a":"greiðgengr","b":"adj","c":"greiðgengr, adj. saadan, at man har letfor at gaa, at intet er til Hinder der-for (jvf greiðfœrr 2); eigi er hér greið-gengt Grett 1353."},{"a":"greiði","b":"m","c":"greiði, m. 1) Redegjørelse, hvorved en Sagbringes paa det rene (jvf reiði 3); Þ.mælti: er prestr heima eðr synir hans?þá var sagt, at hann var heima, enengi greiði var á görr um sonu hansSturl. II, 15030; hverr greiði þá mundiá vera of silfrit OH. 1575; hann sendimenn eptir skyld ok sköttum - bœndrgerðu engan greiða á Fm. VI, 33316;at greiða dvs. som det skal være: gjaldihann - 3 aura fyrir hvern kross, er eigifór at greiða Frost. 2, 225; tóku þaulítinn af hans máli til greiða Konung.71 (Fm. IX, 175). 2) Forløsning vedBarnefødsel; hún hafði - haft sóttaráminningar þær, er til greiða (jvfgreiða 2 S. 635 b10. 12) væri mjök optMar. 15620 (jvf hún þóttist þat sjá, atbarn kom frá henni Mar. 1576). 3) Op-vartning, Hjælp som ydes Gjest eller Rei-sende ved hans Komme til et Hus (jvf S.635 b18 fg); spurði, hverr svá fátœkrværi úti, at hans greiða þyrfti þarum miðnætti Pr. 21027; Þ. fagnar þeimvel ok býðr þeim greiða Fbr. 9720; jvfSturl. II, 1224. 13336. 22625; gera e-mgreiða Flat. I, 50522; búa til greiðaSturl. II, 20023; láta honum til reiðuhestaskipti ok allan þann greiða, erhann þurfti at hafa Sturl. II, 24419;kveðja sér greiða Sturl. I, 2702; kómumjök þrekaðir til Brúa um kveldit,þeir báðu þar greiða ok féngu eigiSturl. II, 1439."},{"a":"greiðir","b":"m","c":"greiðir, m. Hjælp, Fordel. Hirðskrá 36(43114)."},{"a":"greiðliga","b":"adv","c":"greiðliga, adv. 1) paa saadan Maade, atintet er i Veien, til Hinder; eigi tekstoss g. til um ferðina Flat. II, 19413;gékk þar sætt saman g. með þeimSturl. II, 15428. 2) tilfulde, saa at derintet fattes; allir firir sagðir peningarero okkr val ok g. loknir DN. III,10517; fær hann sér þess ráðs leitat,at hann verðr eigi g. berr um þettamál, ok varð tvímæli á Flat. II, 13916. 3) just saa ganske, at det kan siges medfuld Sandhed, om man skal være nøi-agtig i sin Udtryksmaade; eigi vígi ekvötnin g., því at sjálfr dróttinn hefirþau helgat Bp. I, 57524; eigi er ek g.í heyþroti, ok fala ek fyrir landsetamína, er þurfa þikkjast orlausna Hænsn.5 (1378); þó at öngir bæri vápn á mikgreiðliga (men dog paa mine Mænd)Bp. I, 58017."},{"a":"greiðligr","b":"adj","c":"greiðligr, adj. 1) som gaar let og vel fraHaanden uden at der er noget i Veien;var söngrinn eigi greiðligr Fm. VII,15214; tókst með þeim greiðlig kaup-stefna Karlsefn. 6 (13219 fg). 2) tydelig, klar, saadan at man har fuld og sikker Rede paa Sagen; gerit greiðligt fyrirmér, hvat yðr býr í skapi Grett. 1666;greiðlig orð Flat. I, 6411."},{"a":"greiðmæltr","b":"adj","c":"greiðmæltr, adj. udrustet med den Evneat kunne tale med Lethed og Tydelighed.Didr. 17521."},{"a":"greiðr","b":"adj","c":"greiðr, adj. 1) saadan som ikke gjør ellervolder Hindringer eller Vanskeligheder;vera e-m greiðr ok góðviljugr DN. I,8817. IX, 1138; greið gata Heilag. I,9612; Flat. I, 29639; greið leið Sturl.I, 1536; þeim fórst eigi allt hit greið-asta Flat. I, 29039; fórst þeim allt itgreizta, unz - Post. 14813; skip þatfór greitt unz - Post. 13218; lá honumþat greitt fyrir dvs. derpaa havde hanfuld Rede, det kunde han gjøre uden atder var noget i Veien, Flat. II, 40026. 2) tydelig, klar, bestemt; gjör þik greiðaní öðru hváru dvs. bestem dig for et af to, Fld. II, 1504."},{"a":"greiðskapr","b":"m","c":"greiðskapr, m. = greiði 1. Nj. 10 (186);Flat. I, 47116; Mk. 13122; ek er skyld-ugr Rikard franzæis - ok 11 alnerklæðis, er ek skal lúka honum meðgóðum greiðskap DN. III, 2145 jvf2156. V, 39110. 2) = greiði 3; gerae-m greiðskap. Fm. III, 6112 (jvf Flat.I, 50522); Sturl. II, 2257; ogsaa om athjælpe en med Befordring eller Befor-dringsmidler paa en Reise: beiða Þor-veigu skips, hún kvezt þeim engi greið-skap gera mundu kauplaust Korm. 6816."},{"a":"greiðtalaðr","b":"adj","c":"greiðtalaðr, adj. = greiðmæltr. Stj. 2532."},{"a":"greiðuliga","b":"adv","c":"greiðuliga, adv. uhindret, tilbørligen. DN.III, 6310. IX, 1169."},{"a":"greifaskattr","b":"m","c":"greifaskattr, m. (for greifaskapr?) Greve-værdighed, lat. præfectura; metorð þatþér kallit sýslo út hér, þá sýnist osseigi fjarri vera sem greifaskattr á út-löndum eða lends manns réttr meðoss DI. I, 29117 (HE. I, 254)."},{"a":"greifi","b":"m","c":"greifi, m. Greve (ags. geréfa, ght. grâfo);heita þeir hersar eða lendir menn ídanskri tungu, en greifar í Saxlandi,en barúnar í Englandi, þeir skulu okvera réttir dómarar ok landvarnarmennyfir því ríki, er þeim er skipat SE. I,4566; i Danmark: OHm. 1061; i Sax-land: Nj. 101 (1572); i England: Fm. VII, 59 fg; = lat. præfectus: Pr. 14214. 28521; Rómaborgar greifi Post. 1477 jvf 9120; Heilag. I, 12721; jvf Alex. 378. 4531; Heilag. I, 62822; = lat. tribunus cohortis: Post. 2278 (Ap. Gj.21, 31); som Øgenavn: Eiríkr greifinjósnarmaðr Styrmis Bp. I, 55535. -Jvf. borggreifi, soðgreifi."},{"a":"greifinna","b":"f","c":"greifinna, f. Grevinde; greifinn ok hansgreifinna Flat. III, 4643."},{"a":"greimleikr","b":"m","c":"greimleikr, m.? skal þat góðr hirðireigi sýna í greimleiks þunga, hvemikit hann má, heldr hve mikit hannelskar Heilag. II, 66431."},{"a":"grein","b":"f","c":"grein, f. (N. Pl, -ir; af Verbet grína?se under dette Ord) 1) Adskillelse; göragrein milli ljóss ok myrkrs Stj. 1534. 2) en af de Grene, hvori et Træ skiller eller forgrener sig. Heilag. I, 29924; vex afmannvits rótum hinn sterkasti stolpi,er vera má, ok kvíslask síðan með stór-um greinum ok margfölduðum limumok með misjöfnum kvistafjölda Kgs. 9333; svá eru glósur hverrar rœðu semlimir eða kvistir af einu hverju tré,þar vex fyrst upp einn bulr af rót-unum ok kvíslask síðan með mörgumgreinum ok limum Kgs. 11832; vín-viðarins greinir Stj. 20028. 3) Split- telse, Tvedragt, hvad der foraarsagersaadant; urðu margar greinir með þeimKolbeini Tumasyni, þær er sínn vegþótti hvárum þeirra, ok varð með þeimmikit sundrþykki Sturl. I, 21313; jvf Sturl. II, 25314; brátt gerðust greinir íum samþykki konunganna Fm. VI, 18521;með þeim frændum var ofallt vel, erþeir fundust, en ef verri menn génguá milli þeirra, þá vóru jafnan greinirtalaðar Flat. II, 41129; varð mart tilgreina með þeim Fm. VI, 1953. 4) Skjel- nen mellem Tingene, Opfatning af ellerForklaring over deres Beskaffenhed, For-hold og Sammenhæng, = skil; kannþessi ógn (dvs. rædsomme vulkanskeUdbrud) at fylgja svá mikit myrkr for-viðris, at um hásumar um miðdegisér eigi handa grein Bp. II, 517; skiljagrein andanna (jvf Vulg. discretio spi-rituum 1 Cor. 12, 10) Heilag. I, 7053;síðan ek kunna nökkut at skynja ok ekvissa grein góðs ok ílls Heilag. I, 40830;þegar er Maria kunni grein góðz okílls Hom. 16821 (= Mar. 121); heldrhann lítla grein, hvar hann ferr, áðrsandr á sjófarströndu verðr fyrir hon-um Post. 5042; þegar hann hefir fengitskilningaraldr, er hann í skóla settr- - snemmendis guðhræddr, elskandivára frú sanctam Mariam af öllu hjarta,þegar hann kunni nökkura grein atgera Mar. 19328; þar kann ek at geragrein á dvs. jeg kan skjønne, hvorledes dette er at forstaa, Flat. I, 41930; eigikunni hann grein, at maðrinn mættiþola svá mikit Æf. 2134; öngva greinbera þeir á (dvs. de skjønne, mærke ikke),at nökkut sé skipt um mennina Mar. 56428; þeir veittu þau ansvör, at herraEinar áboti at Mikjálskirkju hafði atgeyma í klaustrinu hundrað markaforngilt, er Sigurði - heyrði til - -,ok firir sagt hundrað marka sögðuþeir herra Einar ábóta ok brœðr tilsín snúit (hafa) ok þeim enga greinaðra firir gort (dvs. og ikke gjort dem anden Rede derfor) Mk. 15619 (DN. XII, 6725); þessa grein konungdómshans ritaði fyrst Ari prestr OH. 18812;jvf Flat. II, 31423; sem konungr hafðisagt Ólafi alla grein á þessu máliFlat. I, 9815; aldri er grein með hon-um (dvs. han har aldrig Rede paa), hvártyfir standa helgir sunnudagar eða yrkirtímar Mar. 105030; var hann - glöggrargreinar bæði til bœkr ok brjóstvitruBp. II, 1127; fljóttœkr á greinum okbókligu námi Mar. 32612; þeir skynjaalla luti með glöggri ok harðla vakr-ligri grein Heilag. I, 7310; gildr maðrtil greina ok líkams, þótt hann hefðilága stétt Æf. 22140; eptirspyrjendrverða engis vísir, því at bóndi vefrgreinir aptr ok fram með öngri skyn-semi Mar. 28517; er þessi grein skil-jandi af (dvs. denne Forklaring, hvad herer sagt, skal forstaaes om) þeim mustelis,er á skógum venjast úti Heilag. II,6113; eigi er lesit, at kosnings greinværi af fleirum persónum gör en tveimdvs. at flere end to vare bragte i Forslag til Valget, Bp. II, 4019. 5) særegen Eiendommelighed ved en Ting (e-s), Deleller Art af samme, som for Betragtnin-gen adskiller sig fra andre ved saadanEiendommelighed; þetta sama herbergihefir þrennar greinir eða halfur, þater grundvöll, vegg ok þekju Stj. 126;guð almáttigr, er einn er í guðdómien þrennr í grein (greiningi Flat. I,305), - konungr segir: líttu á sólina -,hún er þrír hlutir (í henni eru þrjárgreinir Flat. I, 307): eldr ok birti okvermi Fld. III, 66219 fgg; tvíföld ergrein þessa misgernings (lat. est autemspecies hujus mali duplex) Heilag. II,35010. 21; jvf misgerði hann upp á tvennagrein Stj. 391; tíund er tvífaldlig grein:önnur gerist af sáði -, önnur er sú,er gerist af kaupeyri, vinnu o. s. v. JKr.183. 8; hvat graðungs greinir þessarhafa at merkja Heilag. I, 70531; efnökkurr í þeima greinum gerir öðruvís- -, þá geri gjalkyri rétt ok takihalfa mörk silfrs af hinum, er einahverja þessa grein braut Byl. 6, 1529;rýfr ok optnemdr Erlingr fyrrnemdansáttmála eðr skilorð í nökkorom þeimgreinum, sem fyrr segir DN. III, 25831;staðfestum fyrrnefnds herra Eiríks -bréf í öllum greinum ok articulis Mk.98; DN. XII, 7117; Hrói kvezt þess eigidylja mega, en þó er hér, herra! greiní dvs. herved er en Ting, en OmstændighedSagen vedkommende, at lægge Mærke til, Flat. II, 7831; Th. var í marga grein(dvs. i mange Henseender) ágætr maðrPost. 4978; var við hjalpat í allrigrein sem bezt mátti Clar. 1345; mæriner styrk í stað ok fullkomliga alheilfyrir allar greinir (dvs. i alle Henseender)Heilag. II, 1183; þeir flytja (dvs. frem-hjælpe) ok góðra manna sálur í para-dísum med fjórfaldri grein (dvs. i fireHenseender, paa fire forskjellige Maader):sú er ein, at -, í annan stað -, íþriðju deild -, meðr fjórðu grein -Stj. 922 fgg; meðr fyrstu grein má þíþeim vel svara at -, í aðra deild -Stj. 2124. 34; Cedrus - hefir - fjórarnáttúrur: þá fyrstu at -, þá aðra at-, þar með í fjórðu grein hefir húnþann krapt o. s. v. Bp. II, 18314; jvfHeilag. II, 15526; frændum peirra lík-aði stórílla, er þeir fréttu vígin, októku svá upp, at Ö. hefði gjört níðings-verk at drepa dauðvæna menn, ok íannarri grein (dvs. dernæst, for det andet),um fjölkyngi Grett. 1895; jarli varsagt, at hann var girzkr at ætt, en íannarri grein hafði hann spurt, at -Flat. I, 21621; í annan stað - í þriðjugrein - dvs. for det andet - for dettredje - , Bp. I, 8126. 6) Aarsag, Grund, = sök; hefir S. lögmaðr sagt, at engisekr maðr þykkir honum jafnmikillfyrir sér hafa verit sem Grettir -,finnr hann til þess þrjár greinir, þáfyrst at - o. s. v. Grett. 30813; þann(fjörð) köllum vér hit rauða haf meðþeirri grein, sem fyrri var sagt Stj.753; af hverri grein er hann kallasthúsbóndi Stj. 124; fyrir hverja greindvs. hvorfor, af hvilken Grund, Heilag.II, 15518; spyrja, fyrir hverja grein erguð görði svá mörg þau kvikendi -sem - Stj. 2215; fyrir þá þessa greindvs. desaarsag, derfor, Stj. 224. 2334. 1261;fyrir þá grein at - dvs. fordi, = fyrirþá sök at - (Stj. 46719) Stj. 16727;eigi sýnist oss ok, at Ívarr bóndi væritil þeirrar reikningar feller (dvs. feldr)sakir margra þeirra grein, er Hákonmá yðr ljósari gera DN. VIII, 12912;sakir hverrar greinar dvs. hvorfor? Pr.43013. 7) Forskjel; þat er ok eigi mínnarfáfrœði at skýra þeirra (nl. Djævlenes)grein ok misjafnað (dvs. Ulighed) Heilag.I, 661; en þú sagðir -, at engi greinværi í (lat. nihil interest), hvárt grand-varr eða guðligr (hvilket er en feilagtigGjengivelse af lat. peccator) gengr tilheilags altaris Heilag. II, 43616. 32."},{"a":"greina","b":"v","c":"greina, v. (nd) 1) adskille, adsplitte, dele;hann hefir drepit ok í sundr greintmína úvini á sömu leið ok rennandivötn sundr greinast Stj. 5043 (2 Sam.5, 20); greinir ok sundr skilr þannpart, sem frjór er, ok þurra sanda Stj.958; at þær greini í sundr sér hvártdag ok nótt Stj. 1514 (1 Mos. 1, 14);eilífr guð - skapaði alla hluti í sennaf engu efni ok greindi skepnu sínaí sundr á sex dögum Heilag. I, 6777;guð skóp alla skepno senn, en sýndihana á sex dögom Rimb. 48 a (13);rödd greinist á marga vega, önnurrödd er ritanlig en önnur úritanligSE. II, 665; tóku svá ríki at smækkast,sem konungar tóku at fjölgast, ok grein-dust svá í fylki Flat. I, 22037; tung-urnar - þær, er or hinni sömu tunguhafa gengit eða greinzt SE. I, 121;síðan dreifðist ríki ok konungdómrí ættir svá sem þær greindust Fris.2510 (Yngl. 40); allir þeir menn, erhandgengnir eru konungi, þá eru hús-karlar, en síðan greinist tign ok valdmeð þeim Kgs. 5733; bœkr í kafispiltar til ónýts, útan þær sér grein-dar, hvítar ok hreinar, sem um hríðvóru undir valdi herra GuðmundarBp. II, 10433. 2) inddele; skaltu hana(nl. örkina) meðr golfum greina Stj.5616; veröldin var greind í þrjár halfurSE. I, 1025; greina tíma, daga Stj.1522. 24. 3) skjelne, med Sandserne ellerForstanden skille en Ting fra en anden (jvf grein 3); ef greina má þeirrabein frá annarra kristinna manna bein-um JKr. 1621; máttir þú gre(i)naþann guð, er á himnum er, frá þeimgoðum, er flærðsamlig ero ok eigi erosönn guð Post. 40529; hverr mun kunnaat greina - guðliga ok konungligabindendi af djöfulsins drepi víkingliguHeilag. II, 6545; eru þau (nl. váðaverk)með athygli skoðandi ok með skyn-semd greinandi, með hverjum atburðomer þau kunna til at falla Hák. 432jvf Landsl. 4, 131; Jb. 80 (NL. IV,2147); ef þeir ganga við ok or greinahverr sína misgerð -, þá svari ok bœtihverr firir sik, elligr (dvs. elligar 2) allirjamsaman DN. IV, 90 (897). 4) skjønneforstaa, kjende; í stað sem hann (nl.Lucifer) greindi ok sá sína synd Heilag.I, 67726; sá veit gjörst, er greinir allahluti (nl. Gud) Bp. II, 122; sem prestr-inn sýnist honum standa fyrir sæng-inni, kennir hann, hverr kominn var,ok greinir þat með, at sá er fram-liðinn Bp. II, 16530; þeirra lestrok gleði landsins greina þeir varlatímann, hversu langt orlof skipherrannhafði gefit Mar. 105428. 5) betegne,beskrive, forklare, gjøre Rede for noget;ek hefi - haft í háska þat, er enn ermeira vert, þó at ek greina þat eigiat sinni Flat. I, 24115; nú skal greinaframkvæmd þessa hlutar Bp. II, 1636;úritanlig rödd er sú, er eigi má stöfumgreina SE. I, 667; þat vil ek fyrstgreina -, at því fer ek eigi til kirkjumeð öðrum mönnum, at - Æf. 2100;at hverjum sé því ljósara, hversu hverrskal sítt bréf út taka, greinum vér(þat) á þann hátt, at - Rb. 25 (7723);vitnin kunnu eigi at greina, með hverj-um hætti er hón átti Mk. 79 (DN.XII, 4211); bið ek, at þér greinið mérenn framarr þar af &c. dvs. at I give migen endnu tydeligere Forklaring derom,Heilag. I, 45634; upers. greinir dvs. dersiges, nævnes, forklares: upp frá þessugreinir eigi til fullrar frásagnar, hversu- dernæst har man ingen Rede paahvorledes -, at man skulde kunne giveen fuldstændig Beretning derom, Mar.105323; með þeirri parteran, sem síðarrgreinir í (dvs. hvor der er Tale om)þriðjungaskipti heimsins SE. I, 82;er greinanda, nú greinanda at -:der skal siges, nu skal der siges, fortæl-les, Bp. II, 11429; Heilag. I, 69928. II,6130; Hák. 1311; þessu næst er þatgreinanda, hversu - Heilag. II, 6435;sem fyrr greindi, var greint dvs. som førblev sagt, forklaret, fortalt, Heilag. I,70012; Mar. 2865; svá - sem nú vargreint Heilag. II, 7313; eigi meiri fœðutaka, en nú var greint Heilag. II, 643;fyrr greindr dvs. før omtalt, = fyrrnefndr Stj. 9430; greindr d. s. Klm.1533; Heilag. II, 1318; Bárð. 293; Post.47625. 4777. 6) tælle, regne, medtage iBeregningen; eptir sex daga, ef eigier greindr sá dagr, er þessi ný (&vlnú greind) tíðindi gerðust á, ok eigisá, sem á bar eptir komanda atburðPost. 630 (jvf Matth. 17, 1). 7) upers.greinir menn á e-t dvs. man er uenigom noget; greindi (urigtigen gerði Flat.I, 39139) okkr á einn lut í fyrstu Fm.II, 1625; ef nökkura menn greindi á,þá þótti engi maðr skjótligri til stór-ræða, en - Flat. I, 3353; greinast áe-u, at e-u, dvs. blive uenige om noget:menn greinast á því, hvar Kalfr veittikonungi sár OH. 2197; greinast menná þat, hvárt K. veitti konungi sárFm. V, 8321; menn greinast at því,hvárt K. veitti konungi sár þettaFlat. II, 35711; jvf Sturl. II, 21817;greinast menn á, hvárt höfðingligraþótti Fm. XI, 31610; síðan grein-ast þeir svá til, at bóndi segir stiga-manninum allt Mar. 28325; upers. tókat greinast með (dvs. der begyndte atopkomme Uenighed imellem) þeim kum-pánum Bp. I, 62027; var þá skipuligameð þeim í fyrstu, en greindist bráttSturl. I, 21319; skildu aldri sína vin-áttu, meðan þeir fundust jafnliga, ennú tók heldr at greinast af meðal-göngu vóndra manna Fld. III, 644."},{"a":"greinamikill","b":"adj","c":"greinamikill, adj. forstandig, begavet medSkjønsomhed til at bedømme Ting og Forholde. Stj. 9521."},{"a":"greinarklæði","b":"n","c":"greinarklæði, n.? syrkot rautt með grein-arklæði fóðrat DN. II, 25531."},{"a":"greinarlauss","b":"adj","c":"greinarlauss, adj. 1) saadan som ikke harRede paa noget; blindr ok greinarlaussMar. 28316. 29223. 2) vanskelig at forstaaeller forklare. Bp. II, 9623. 3) ikke skiltfra hinanden, uden Forskjel, den enelige saa vel som den anden; allt grein-arlaust Bp. I, 73631. 7673."},{"a":"greinarmál","b":"n","c":"greinarmál, n. Sag som man godt kanskjønne eller forstaa. Mar. 16914; Bp.II, 9624."},{"a":"greinavænn","b":"adj","c":"greinavænn, adj. som let kan give Anled-ning til Splid eller Uenighed. Fm. X,10718."},{"a":"greiniliga","b":"adv","c":"greiniliga, adv. tydeligen, klart; skiljagreiniliga Stj. 1021; segja, telja uppgreiniliga Flat. I, 50327; Heilag. II,56211."},{"a":"greiniligr","b":"adj","c":"greiniligr, adj. 1) tydelig. SE. II, 664;Mar. 21616; DN. X, 2222. 2) dueligtil at faa Rede paa de Ting, som fore-komme. Mar. 40413."},{"a":"greining","b":"f","c":"greining, f. 1) = grein 5. Flat. I, 305. 2) Udvikling, Forklaring. SE. II, 2141."},{"a":"greiningarvit","b":"n","c":"greiningarvit, n. 1) Forstand, Skjønsom-hed. Þ.Jón 5924. 2) Sands og Samling,Bevidsthed; minkaði mál hans ok grein-ing (om en døende) Bp. I, 78428."},{"a":"greip","b":"f","c":"greip, f. (N. Pl. greipr) den Del af Haan-den, hvormed man griber noget. SE.I, 5425; brestr fram or bjarginu greipeigi smáleit ok bregðr títt á festinastórri skalm Bp. II, 11131; kom blóðá hönd Þóri ok rann upp á greipinaOH. 21938; hendr þínar skaltu svá látaliggja, at hin hœgri greip spenni umhinn vinstra ulflið Kgs. 6711; koma,ganga í greipr e-s dvs. falde i ens Hæn-der, Klør, komme i ens Vold, udsætte sig derfor, Fm. IV, 22328. VI, 2102.Sturl. II, 5721; Mar. 105717."},{"a":"greizla","b":"f","c":"greizla, f. 1) Ordning af et vist Forhold, en vis Sag; ef þat væri til greizlu meðþeim dvs. om det kunde tjene til at bringe deres Mellemværende i Orden, Sturl. I,39117. 2) Udbetaling, Udredsel. Sturl. I, 36210. II, 23123."},{"a":"greland","b":"m","c":"greland, m. = grœnland 2, se dette Ord."},{"a":"grellskapr","b":"m","c":"grellskapr, m. Vrede, Forbittrelse. SE. I,5422."},{"a":"gremd","b":"f","c":"gremd, f. Vrede, Fiendskab (jvf gramr);falla í gremd við e-n dvs. paadrage sig ens Vrede, Fiendskab, DI. I, 36312."},{"a":"gremdarsvœri","b":"n","c":"gremdarsvœri, n. Ed, hvormed man ønsker sig Guds Vrede, dersom man lyver (jvf Hirðskrá 7. 8. 9 under gramr); sórhann gremdarsvœri þet (dvs. at) - DN. XI, 9018."},{"a":"gremi","b":"f","c":"gremi, f. Vrede (jvf gramr, mods. hylli);især om Gudernes Vrede; gremi ÓðinsHund. 1, 12; œrr ertu, er þú fær þérGefjon at gremi dvs. gjør G. vred paa dig, Lok. 21; hafi sá guðs hylli, erheldr trygðir, en sá gremi guðs, errýfr Heið. 33 (38212); hann skal hafagoða gremi, ok griðníðings nafn Vatsd. 33 (547); legg ek við lögbrot ok goðagremi ok griðarof Eg. 57 (12632);þrífist sá maðr hvergi, er þessi griðrýfr - ok bindi hann sér svá höfgabyrð(i), at hann komist aldri undan,þat er guðdróttins gremi ok griðbítsnafn Grg. I, 20512."},{"a":"gremja","b":"v","c":"gremja, v. (gramdi) gjøre vred, forbittre (jvf gramr, gremi, mods. hylla; jvf ogsaa gsv. Vestg. 1 Mandr. 1: 2); gremjae-n at sér dvs. paadrage sig ens Vrede;Alex. 4215; især Guds Vrede: Hom. 12310; Heilag. I, 44226; Klm. 43412;og da i Besynderlighed ved at bryde et edeligt Løfte: Fm. XI, 36426; Hirðskrá111; men gremja guð at sér er ogsaa =sverja gremdarsvœri DN. X, 165; hvatgremr þik líf þítt (lat. quid te offen-dit vita tua) Hom. 2418. 31 fg; gremjastv. r. blive, være vred paa en (e-m) Flat. III, 24539; Heilag. I, 30529; Krók. 2527;gremjast við e-n dvs. gjøre sig til Uven med en, Sturl. I, 2246."},{"a":"gren","b":"n","c":"gren, n. Hule, som er Tilholdssted for visse Slags Dyr f. Ex. Basilisken (jvf Heilag. II, 619 fg): Stj. 9329; Ulv:Mirm. 67 a2 (Ridd. 1532); men især om Hvidrævens Hule: verða drepinn hjágarði sínum sem melrakki hjá greniSturl. I, 6822; drepnir niðr sem mel-rakkar í grenjum Vallalj. 5170; svæla,brenna, byrgja e-n inni sem melrakkaí greni Nj. 129 (19812); Fld. III, 18319;Klm. 14413; hann mun bíta kunna nærgreninu (fig. om et Menneske) Laxd. 64(18626)."},{"a":"grend","b":"f","c":"grend, f. Bygd, hvori der bor flere grannarsammen, = grenn, bœr 3 (jvf bú 6,bygð 6; sv. gränd); nú búa menn ígrend saman á sínum bœ hvárir Gul. 829 jvf 8119; Hák. 982; ein er sú ígrend við mik Pamfil. 13118; Thynnu-grendh (i Hiterdal i nedre Telemarken)DN. I, 83211; Áslands grend í Mólandssokn (i øvre Telemarken) DN. X, 2829."},{"a":"grendarfar","b":"n","c":"grendarfar, n. Forhold med grannar i en grend. Gul. 81 fg"},{"a":"grendarfolk","b":"n","c":"grendarfolk, n. coll. Mennesker som bo isamme grend, = grannar. DN. VIII,1711."},{"a":"grendismaðr","b":"m","c":"grendismaðr, m. = granni. DN. XI,25111."},{"a":"grenimeiðr","b":"m","c":"grenimeiðr, m. Granstok, Grantræ; somØgenavn: Gunnarr gr. DN. I, 28722."},{"a":"grenitré","b":"n","c":"grenitré, n. Grantræ; i Stedsnavnet Greni-trésnes Þorskf. 5516."},{"a":"grenja","b":"v","c":"grenja, v. (að) udstøde en rædsom Lyd; skulum vér allir emja eða grenja Fm. VI, 1503; grenjaði hann sem et óargadýr Heilag. I, 22124; om Fenrisulfr:SE. I, 11222; om Dverg: Fm. III, 17912;om Berserker: Bp. I, 4211; boðaföllgrenja á bæði borð Bp. II, 4919; fórgrenjandi niðr í ána Fld. II, 48424."},{"a":"grenjan","b":"f","c":"grenjan, f. Udstøden af den rædsomme Lyd, som betegnes ved Verbet grenja;grenjan hinna óargu dýra Homil. 15033;jvf Post. 81616; gerist ymr mikillaf grenjan berserkjanna Fld. II, 4815."},{"a":"grenland","b":"m","c":"grenland, m. = grœnland 2, se dette Ord."},{"a":"grenn","b":"f","c":"grenn, f. = grend; hón hæfuir vánt ordhaf allre grennenni DN. IV, 74730; íHoltom, sæm ligger firir sunnan Ábiargræn í Bamblom EJb. 2114; bœndr afVærvíka græn (Sanda sókn í Vestfold)DN. I, 5958; í Berghonom, er liggherí Hæidæreims gren aa Vestfold DN. II,4869; þer upføøth í grænnene (Óðins-ey í Borgarsýslu) DN. I, 73516; worethe 60 aar gamalla oc sathe ther allesyn aller i sama grennen DN. IX,37313; i Borgesyssel og Bohuslen: Ás-gren EJb. 38611. 3893. 50514; GæitagrænEJb. 30313; Humlakærsgræn EJb. 3727;Skærsgræn EJb. 38723; Valagræn EJb. 22725; i Telemarken: í Kefgren okí Heglandz sókn DN. IX, 5796 jvf XI, 2605; i Liidhæ græn i Sæliegiordhæsókn i Raudhæberghe DN. XI, 19811; í swdergardenum í Garde jordh í Hal-lælandz gren á Raudalandz ströndhDN. IX, 5776; paa Romerike: í Endaí Matlausa græni DN. I, 1329; Buf-stað í Matlausæ græin í AursskogheEJb. 29122; af Fiskenefue á Matlausgrene EJb. 42030."},{"a":"grennast","b":"v r","c":"grennast, v. r. (nt) blive tynd eller smækker (grannr); fig. om vinátta: Sturl. I, 3476&vl. "},{"a":"grenni","b":"n","c":"grenni, n. = grendarfar; kærðo umgrenni sítt DN. IV, 65; svá er málmeð grenni dvs. saaledes har, forholderdet sig, Fld. III, 5910."},{"a":"grenskolli","b":"m","c":"grenskolli, m. Ræv som har Tilhold i gren (se skolli). Vatsd. 29 (4817)."},{"a":"grenskr","b":"adj","c":"grenskr, adj. kommen fra, hjemmehørendei Grenland (se under Grœnland 2). Fris.9222 (Hkr. 11911); OHm. 12."},{"a":"grensmunni","b":"m","c":"grensmunni, m. Aabning som fører ind i gren. Heilag. II, 619 (jvf Stj. 9329)."},{"a":"greppaminni","b":"n","c":"greppaminni, n. et Slags Versemaal, hvorisamme Ord oftere gjentages i Begyn-delsen af samme Strofes Linjer. SE. I, 6521. II, 240; jvf Hátt. II, 11021.13017."},{"a":"greppliga","b":"adv","c":"greppliga, adv. som det egner sig for en greppr; Brúsi lét þá síga brýnnar okgrettist heldr g. Flat. I, 53030."},{"a":"greppligr","b":"adj","c":"greppligr, adj. anselig som greppr. Flat.I, 12515; Vatsd. 21 (1426)."},{"a":"greppr","b":"m","c":"greppr, m. (G. -s, N. Pl. -ar) stærk, modigMand (jvf garpr). Svarfd. 2380; Flat.I, 56519; skald heita greppar, ok rétter í skaldskap at kenna svá hvernmann SE. I, 52814; þann greip greppr,er gat dvs. enhver tog hvad han fik fatpaa, Heilag. I, 44034."},{"a":"grepta","b":"v","c":"grepta, v. (pt) begrave, = greptra. Trist.14 (7631); Klm. 55133; Mar. 10394."},{"a":"greptr","b":"m","c":"greptr, m. (G. greptrar) = gröptr (sedette Ord); nú vilda ek fara með konutil greptrar ok fylgðir þú mér Flóam.13 (1322 fgg)."},{"a":"greptra","b":"v","c":"greptra, v. (að) = grepta, greftra. Klm.551 &vl 17."},{"a":"greptrarþjónasta","b":"f","c":"greptrarþjónasta, f. = graptarembætti,graptarþjónasta. Klm. 26335 (&vl graft-arþjónasta)."},{"a":"gresjárn","b":"n","c":"gresjárn, n. Jerntraad. SE. I, 16216;jvf Fld. III, 2401 &vl. "},{"a":"gretta","b":"f","c":"gretta, f. Tvist, Strid; hjóna hatr eðabúa grettur Leif. 17022. Jvf. vingretta."},{"a":"grettast","b":"v","c":"grettast, v. (tt) grine, vise Tænder afVrede eller Arrighed: þú skalt djöfuligagrettast (&vl gretta) um tennr El. 2323 fg; S. fór upp á hamarinn þar, semSkrukka var undir niðri, ok velti ofanstóru grjóti at henni, hón grettist ekkivel (við) þetta, ok fœrði upp á mótisteinana Bárð. 3520; en er dýrit fann sér eptirför veitta, snarast þat þegarí móti ok ógnaði manninum - okgrettist reiðuliga Stj. 4594; hann rífraf Brúsa allan skeggstaðinn -, B.lét þá síga brýnnar ok grettist heldrgreppliga Flat. I, 53030; hann (nl. Tyrkir) talaði þá fy(r)st lengi á þýrsku(dvs. þýðsku) ok skaut marga vega aug-unum ok gretti sik, en þeir skildueigi, hvat er hann sagði, hann mæltiþá á norrœnu, er stund leið Flat. I,54012."},{"a":"grey","b":"n","c":"grey, n. 1) Tispe, Tæve, = bikkja, tík.Hm. 100; Hamh. 6. 2) Usling, uman-digt, foragteligt Menneske; á því skipiváru kappar einir, en engi grey eðableyðimenn Fsk. 7215; ef þú vilt eigivera grey eða ættarskömm Ridd. 14133;íllt grey ok vónt íllmenni! El. 83 D7;þat var ok líkara, at grey þítt mundiekki þora við mik vápnum at skiptaGísl. 6826."},{"a":"greybaka","b":"f","c":"greybaka, f. = grey; at eigi skal þorahver bikkja eða greybaka at bjóða mér einvígi Didr. 10623."},{"a":"greyfa","b":"v","c":"greyfa, v. (fð) bøie en forover (á grúfu)m. Dat. Fm. VIII, 322 (&vl grýfði);greyfast, v. r. bøie sig forover: hóngreyfist þá niðr at Þorsteini ok ætlarat bíta sundr í honum barkann Flat.I, 259; jvf Fld. II, 25118; fig. greyfastniðr í jarðliga blíðu Thom. 3565."},{"a":"greyhundr","b":"m","c":"greyhundr, m. = grey 1. Jomsv. 572 fg21; Flat. I, 39228."},{"a":"greykarl","b":"m","c":"greykarl, m. Usling. El. 8714."},{"a":"greyliga","b":"adv","c":"greyliga, adv. paa saadan Maade som ereiendommelig for grey 2; láta g. El.10523."},{"a":"greyligr","b":"adj","c":"greyligr, adj. af Beskaffenhed som, hen-hørende til grey; dýrðka greylig goðHeilag. I, 1017 (jvf Bp. I, 172)."},{"a":"greymennska","b":"f","c":"greymennska, f. Nedrighed, Usseldom, =greyskapr, mods. karlmennska. Fld.III, 6426."},{"a":"greypa","b":"v","c":"greypa, v. (pt) indfelde noget i en andenGjenstand, i en Fals, saa at denne inde-slutter samme eller Kanten deraf; hón(nl. hurðin) var greypt í stokk okhnigin eigi allt í klofa Flat. I, 25821;greypit ok byrgið nú hliðin öll, okfœrið fyrir járngrindr ok járnbrandaHeilag. II, 515."},{"a":"greypijárn","b":"n","c":"greypijárn, n. Jern der bruges som Verk-tøi, Redskab til greyping; siges Gloss. III, 35 (429) være = lat. runcina."},{"a":"greypiliga","b":"adv","c":"greypiliga, adv. groveligen, med Haard-hed eller Grumhed, i høi Grad; gangaat greypiliga Fm. VII, 13410 (Fris.20625); hefna greypiliga Fm. VI, 36724;Vígl. 7315; Sturl. I, 3631; hann er greypiliga úglaðr (lat. gravissima tri-stitia oppressus) Heilag. II, 5061. 21."},{"a":"greypiligr","b":"adj","c":"greypiligr, adj. grov, haard, grum, størreend almindelig; grimm ok greypiligumsát Stj. 14424; greypilig hegningHeilag. II, 6412; greypiligr guðníðingrFlat. I, 40424; greypiligr glœpr Bp. II,9126; greypilig grimmd Mar. 113525."},{"a":"greyping","b":"f","c":"greyping, f. Indfælding. Landsl. 7, 107."},{"a":"greypleikr","b":"m","c":"greypleikr, m. Grovhed, Grumhed, Haard-hed. Thom. 1774; neytti hann svágreypleiks þess -, sem þat væri mikilmildi Heilag. II, 18434; með greypleik= greypiliga Pr. 29818 (Sallust. Jug.c. 84)."},{"a":"greypliga","b":"adv","c":"greypliga, adv. = greypiliga. Hkr. 67818."},{"a":"greypligr","b":"adj","c":"greypligr, adj. = greypiligr; nú komaeptir grimmlig orð með greypligo lang-ræki Hom. 21131."},{"a":"greypr","b":"adj","c":"greypr, adj. grov, grum, haard (jvf lat. gravis), = lat. crudelis Pr. 2332. 3462(Sallust. Catil. c. 16. 52); frá enum greypagyðing (som mishandlede Mariabilledet)Mar. 13226; leggja greypan hug tile-s Flat. III, 33722; greypir ok ljótirlúkit upp durum (lat. spurcissime etfoetidissime infere! aperi portas tuasse Thilo Cod. apocr. N. T. I, 7215), atkonungr dýrðar gangi hingat Heilag.II, 1125; greypr glœpr Bp. II, 11715;greyp úhlýðni Bp. II, 11233."},{"a":"greyskapr","b":"m","c":"greyskapr, m. = greymennska; om Kujo-neri: Flat. I, 33123; El. 845; om Tro-løshed: Alex. 463."},{"a":"greystóð","b":"n","c":"greystóð, n. Hundeflok. Ghe. 11."},{"a":"grið","b":"n","c":"grið, n. 1) Tilhold som en búlauss Person har hos en bóndi, hvis heimamaðreller griðmaðr han derved bliver, hvis bú eller Hus derved bliver hans heimili,hvori han er friðheilagr, har heimfrið,og hvori en Sagsøger har at stevneham (jvf heimili, lögheimili, löggrið);á maðr slíkan rétt, sem á sjalfum sér,- á þeirri konu, er hann hefir í griðimeð sér dvs. har saaledes hos sig i Huset,at hun er hans griðkona Gul. 1973;ef sá maðr deyr, er grið hefir hand-salat manni fyrir fardaga, ok ef erf-ingi býr þar því búi eno sama, ok erföst þá griðtaka þess manns Grg. I,13324; skal hann hafa fengit sér griðá halfum mánaði þeim, er hann kemrí þann fjórðung Grg. I, 13124; ef maðrá kono, ok (dvs. da) skal hann fengithafa henni grið - enn fimta dag -Grg. I, 1293; ef þá er henni ófenginnstaðr -, ok er rétt þá (dvs. da er detret), at hón taki sér grið þar, er hónvill Grg. I, 1296 jvf 1315. 21 ; ef maðrtekr grið með manni, sá er í fiskiferr, ok varðveitir þat ekki (dvs. og ænser det ikke, forholder sig saaledes som omen saadan Overenskomst ikke var afsluttet),ok vitust þeir þat við málamundaþann -, ok varðar Grg. I, 13110; efmaðr hefir eigi sér grið þann dróttins-dag at apne -, ok varðar þat útlegðGrg. I, 1291; maðr hefir þar grið,þótt hann sé af landi farinn Grg. I,13027 jvf 1312 fg; þann dag segja lögmann af griði því, er hann hefir áðr haftGrág. I, 12824; ef maðr vill eigi faratil griðs þess, er hann tók Grg. I, 13319;ef maðr fiskar til miðsumars ok ferrþá í grið, ok (dvs. da) verðr hann þarþingfastr, ef hann hefir löggrið, ok erþat rétt at stefna honum at því heim-ili -; ef maðr fiskar um annir okgengr í grið at vetri, ok (dvs. da) errétt at stefna honum at því heimilium þær sakir allar, er hann görirsíðan er hann kemr á griðit; stefnaskal honum at fiskiskálom um þærsakir allar, er hann görir áðr hannkomi á griðit Grg. I, 1323 fgg; maðrskal koma til griðs svá, sem hann ersáttr á við bóandann, annattveggja atfardögum eða at miðjo sumri -; þessá maðr kost at koma til griðs at miðjusumri ok iðna annat þangat til, ef hannvill Grg. I, 12911. 15; ef maðr tekr 2missera vist ok er hann á því griði 2vikor fyrir alþingi o. s. v. Grg. I,13225; ef gestfeðri er í griði með bú-anda Frost. 9, 52; ef hann (nl. gest-feðri) andast í griði með manni eðaá skipi Frost. 9, 58; ef sá maðr an-dast á griði, er verk skyldi vinna, ok- Grg. I, 13428; of sakar þær allar,ef hann hafði áðr gervar, áðr hannfœri af griðeno, ok svá um þá sök,er hann fór í brott fyrir, ok er þarrétt at stefna þeim sökum at þvíheimili, ok verðr hann þar þingfastrum þær sakir Grg. I, 13515. 2) i Plur.saadan Fred eller Sikkerhed for sin Per-son, at man ikke er udsat for at mistesit Liv, tage Skade paa sine Lemmer; var þat (ráð) gert at beiða griða Baldrifyrir allskonar háska SE. I, 1728; buðuvíkingar at gefa upp virkit, en þeirskyldu hafa lífs grið ok lima Eb. 62(11323 jvf27); jvf Stj. 4467; skal biskup eðaforstjórar heilagrar kirkju þiggja þeim,er til kirkju flýr, lífs grið ok lima Jkr.1213 (AKr. 362); varð lítil vörn af víking-um, gáfu þeir sik upp ok beiða griðaFlóam. 26 (15112); beiddu víkingar sérgriða Nj. 30 (4515); nú flýðu sumirjarlsmenn á land upp, sumir géngu tilgriða OH. 4114 (Flat. II, 4526); borg-armenn Beture ganga til griða svá, atþeir géngu frá allri sínni eign ok borg-inni Gyð. 2817; þá urðu menn til atbiðja þeim griða, - ok allir þeirfrændr féngu grið nema Þ., jarl kvaðöngan mann honum þurfa griða atbiðja, kvað annanhvárn þeirra deyjaverða, fóru þeir í kirkju, er grið vórugefin Sturl. II, 2657 fgg: Þ. bauð Hauk-nef grið ok báðum þeim, ok því játtuþeir skjótt Þorskf. 5313; jvf Flóam. 26 (25114); gef mér grið (= gef mér lífFlov. 14656) Flov. 19116; vóru þeirmenn dregnir út (af det brændende Hus),er grið vóru gefin Flat. II, 4171 fgg;hann gaf hinum vápn sín ok klæði,er hann gaf grið Nj. 30 (4517); alliraðrir kómust í kirkju, en um morg-uninn gaf konungr þeim grið Flat. III, 7827 (Fm. IX, 374; Konung. 3128);jvf Stj. 4465; Kári þreif Ketil höndum,Björn hljóp at ok vildi vega hann, Kárimælti: láttu vera kyrrt, ek skal gefaKatli grið Nj. 152 (2652); jvf OHm. 4313.352; OH. 2918; Sturl. II, 26511. 3) Til- stand, Forhold under hvilke man ikkemaa angribe, overfalde hinanden ellerforgribe sig paa hinanden; þat er okníðingsverk, ef maðr vegr mann í grið-um Gul. 1733; Byl. 4, 311; og det sær- ligen om a) Vaabenstilstand i Krig ellermellem de kjæmpende: eptir þat beidduGirkir griða um 2 vetr, en Trojumennhétu því, ok vóru grið þá sett ok velhaldin Trój. 21 (5211 jvf 8) jvf 26 (7015).27 (7428). b) Helligdagsfred og saadanFred, der skulde finde Sted ved Tingog lignende Sammenkomster (se þing-helgi, jólagrið): Grett. 164 fgg; viliþér nökkur grið selja oss í rannsóknþessi Eb. 18 (2219); allir þeir, sem íGulaþings för eru nefndir, skolu ígriðum vera hverr við annan þar tiler - Landsl. 1, 51; jvf Byl. 1, 41;ef sá maðr vil ganga á örvarþing,er hann er þar fire sökum hafðr, þáskal hann æsta sér griða, en bœndrskulo selja honum grið á þing ok afþingi, 5 nátta grið á sumars degi enhalfs mánaðar á vetrardegi Hák. 322;jvf Gul. 1608; grið á hátíðum, griðþau, sem sett eru um jól (&vl eru áThomasmessudag firir jól) skulu hald-ast til Brettivumessu, en þau, er setteru um Ólafs messu í kaupangri (forat gjælde under Kjøbstevnen?), skuluhaldast til Lafranzmessu JKr. 141 fg; om hvorledes man i Nidaros gik frem medat setja grið á Thomasmessodag mótjólum á móti af kirkjunnar (erkibisk-ups) halfu se DN. III, 28. c) Kirkefred eller Kirkens Asylret: flýja á grið kirkju(jvf kirkjugrið Kgs. 1684; kirkjufriðrJKr. 1311; þar sem hann flýði á guðsgrið ok í þat hús, sem guði var helgatKgs. 1682) AKr. 345. d) om den Fred som skal raade i Kongens Hus eller Nær- værelse (se OH. 1177; Gul. 170; Landsl. 4, 416 fgg; Byl. 4, 346 fgg); kom Sigurðrí Noreg ok byrjar hann ferð sína áfund Haralds konungs til Björgynjarok gékk brátt á konungs grið okflutti sítt erindi Mork. 20515 (Fm. VII,331). e) Fred som tilsiges en for en visTid til eller under Udførelsen af etÆrinde: þá báðu sendimenn Ólaf kon-ung at gefa sér tóm til, at þeir hittienn A. konung ok freistaði, ef hannvildi enn meira gjald af hendi reiðatil þess, at friðr væri; þeir beiddugrið einn dag til heimreiðar, en annantil umráða, en hinn þriðja til aptr-ferðar Eg. 52 (10632). f) Fred, som sættes mellem dem, som har noget ude-staaende med hinanden indtil Sagen kanblive afgjort ved Forlig eller Dom, saaat ingen imidlertid skal skride til Hævneller tage sig selv til rette: ef vegandibeiðir sér griða nás nið eða nefa, eðahans frændr honum -, þá skolu þeireigi griða varna, ef at lögum er beitt-, en þá er at lögum beitt, ef -Grág. 30513 fgg; æsta sér griða Hák. 322; láta e-m grið uppi dvs. indrømme, tilstaa en begjæret grið Grág. 30610. 14;festa grið fyrir e-t Vem. 234; de som søgte at faa grið i Stand mellem Par-terne sagdes fara með griðum dvs. med Fredsforslag, Fredstilbud, Þorskf. 539;Sturl. II, 23030; Parterne sagdes denene at selja (e-m) grið Grág. 30511;Sturl. II, 10829. 12422 fg. 23028; jvf handsala e-m grið Grett. 16416 jvf30; den anden at taka grið (af e-m) ikkealene sér men ogsaa e-m til handaGrág. 4033 fg; Grg. I, 20414; Eb. 44(837); Sturl. I, 2834; DN. III, 27717;nú selr N. N. grið til sáttarstefnuþeirrar, er þeir hafa á kveðit, fyrir sikok fyrir sínn erfingja ok alla þá menn,er hann á griðum fyrir at halda Grág. 4031 jvf 18. (Grg. I, 20413); Nikolas P.kærði um aftak Birgis, er Páll K.tók af ófyrirsynju, ok Ólafr stafr varatvistarmaðr; - N. P. gaf áðrnefnd-um mönnum dag til stefnu ok frá,at prófa þeirra mál, gaf hann oksérdeilis grið til áðrnefndrar stefnuPetari í G. ok Rikardi, sem optnefndrN. gefr fulla sök, at þeir vóru atvistar-menn at optnefndu drápi, ok þau sömugrið tók ek Ólafr optnefndr þeim tilhanda, til hvarra(r) stemnu engin þeirrakom; - stóðum mit ok Sigurðr í G.ok Björn á V. - í þý sama prófi -, semþá skuldi hafa varit, er þeim várogrið gifin til optnemdar semnu DN.III, 27720; báru þessir menn víglýsingarvitni fyrir mér, at K. gékk viðr, athann var banamaðr Bjarnar, Þorgeirrundir Bergi ok Þrondr, hafði Björnþó yðart bréf, mínn herra (nl. kon-ungr)! er þér hafður gefit honum griðút til páska, en aldri kom hann tilmín at beiðast nokors konar ransaks afmér DN. II, 12336. Naar begge Partervare enige om, at der skulde være griðmellem dem, maatte den sættes for atden kunde komme i Stand og have fuldGyldighed: bœndr vildu eiga þing viðhann ok setja grið þeirra á millum,konungs ok bóanda OHm. 355 jvf 7. 9(jvf OH. 10733). Formler for griða-setning findes Grág. 402-405; Grg.I, 204 fg; Grett. 164 fg; Heið. 33;hvilke anvendtes, naar en skulde setjagrið með mönnum, á meðal mannaGrág. 40422. 40514; segja, mæla fyrirgriðum Grág. 40311; Grett. 16423; jvfnú viljum vér biðja ykkr, at þit sýnitönga óvísu, meðan þit erut á skipinu,en gjörit sem ykkr líkar, er þit komitá land; nú sefast þeir af orðum Skúfs,ok eru nú grið sett á millum þeirraFlat. II, 2053 fgg; jvf Fbr. 53 (Flat.II, 163); naar saaledes grið var sat,vare alle de, som til Følge deraf vare ígriðum Grág. 4036 jvf 4049. 4051, og-saa forpligtede til at halda griðum Grág.40317. 40416; Grg. I, 2055; Grett. 163 fgg; Sturl. I, 30410; eller þyrma griðumGrág. 4044; Grg. I, 20522, idetmindstesaa længe som ingen af dem havde fore-taget sig den Gjerning at segja í sundrgriðum öllum ok friði Sturl. II, 2651;medens derimod ingen maatte rjúfa griðin(og derved gjøre sig skyldig i griðarof)Grág. 40322. 24; Grg. I, 20510; Grett.1656; eller ganga á griðin, spilla grið-um Landsl. 1, 53; Byl. 1, 43; JKr.143; Grett. 1673; Grág. 5053. 15. 40415;jvf brjóta grið á e-m Kgs. 1682. -Til grið 2 svarer gsv. griþ, gruþ Schlyter239 a16 fgg 37 fgg; gd. gruth Vald. sj.Lov 2, 31; Er. sj. Lov 2, 10; omForekomsten og Betydningen af grid iAgs. se Joh. Steenstrup Danelag 249;Stubbs constitutional history of Eng-land2 S. 181-183; grið og friðr for-bindes ofte med hinanden (ligesom i Ags.og G. eng., se K. Regel i Germanisti-sche Studien I, 17434 fgg), f. Ex. ek setgrið ok frið Grág. 4048. 12. 4058; segirþá í sundr griðum öllum ok friði viðþá brœðr Sturl. II, 2651. - Jvf. fégrið,fjörgrið, frelsisgrið, jólagrið, kirkju-grið, páskagrið."},{"a":"griðabeiðandi","b":"m","c":"griðabeiðandi, m. Person som begjærer grið 3. Grág. 30716."},{"a":"griðabeiðni","b":"f","c":"griðabeiðni, f. Begjæring om grið 2. Stj.4466."},{"a":"griðabréf","b":"n","c":"griðabréf, n. Brev hvorved tilstaaes grið 3.DN. II, 12339 (jvf S. 644 a9)."},{"a":"griðabrek","b":"n","c":"griðabrek, n. kaldes det naar dens Vidner,der begjærer grið 3, ville bedrage den afhvem grið begjæres. Grág. 30621."},{"a":"griðagjöf","b":"f","c":"griðagjöf, f. Tilstaaelse af grið 2. Fm.IX, 524; Sturl. I, 39623. II, 21826."},{"a":"griðalauss","b":"adj","c":"griðalauss, adj. som ikke har modtaget Til-sagn om grið 3. SE. I, 1848. 3965;Sturl. I, 3043; allt var griðalaust meðmönnum dvs. der var ingen grið istand-bragt mellem dem, Eb. 44 (847); jvfSturl. II, 2249."},{"a":"griðalaust","b":"adv","c":"griðalaust, adv. uden at have faaet sigtilsagt grið 3. SE. I, 13422."},{"a":"griðamál","b":"n","c":"griðamál, n. Udtryk, Formular som an-vendes ved griðasetning. Grg. I, 2049;Heið. 33 (37914); Stj. 6311."},{"a":"griðamark","b":"n","c":"griðamark, n. Fredstegn. SE. I, 2169."},{"a":"griðarof","b":"n","c":"griðarof, n. Krænkelse af, Brud paa grið3. Grg. I, 20519; Grág. 306 fg"},{"a":"griðasala","b":"f","c":"griðasala, f. Tilsigelse af grið 3, = grið-sala. Eb. 44 (8315)."},{"a":"griðasetning","b":"f","c":"griðasetning, f. Indstiftelse af grið 3.Sturl. I, 3284; Didr. 25016."},{"a":"griðastaðr","b":"m","c":"griðastaðr, m. fredhelligt Sted, hvor deraltid er sjalfsett grið (Landsl. 4, 184).SE. I, 1145. 17415. II, 22816; Fld. II,638; ef maðr lýstr mann - þar semeigi eru griðastaðir Landsl. 4, 19 (jvf18, hvor deslige griðastaðir opregnes);vega, vinna víg í griðastaðe, griða-staðum DN. I, 5473 fg 7 ; Sysselmandenhavde i Drabs Tilfælde at prófa griða-staði DN. III, 4899. 68610. VI, 28610. V,1145. VIII, 35311 og kunde derefter indbe-rette, at víg var unnit, víg var vegit útanallra griðastaða DN. II, 29529; útan,fyrir útan alla griðastaði DN. I, 23918.34919. 42017. 69234. III, 64933; útan allaaðra griðastaði (end den nævnte) DN.I, 35936. VIII, 29827; útan grið eðrgriðastaði DN. II, 15620; útan heim-frið ok alla griðastaði DN. I, 21519.24532. 26933. 34120. II, 33133. V, 23026."},{"a":"griðbítr","b":"m","c":"griðbítr, m. = griðníðingr. Grg. I, 20513;OHm. S. 9516."},{"a":"griddi","b":"m","c":"griddi, m. = griðungr? Fld. II, 2125."},{"a":"griðfang","b":"n","c":"griðfang, n. Handlingen at taka, fá sérgrið 1, = heimilisfang; spyrja e-n atgriðfangi sínu dvs. hvor han er til Huseeller hos hvem han har sit Hjem, Grg.I, 416."},{"a":"griðfangadagr","b":"m","c":"griðfangadagr, m. en af de Dage, paa hvilke løse og ledige Personer skulle taka sér grið, löggrið (= fardagr Grg. I,13025) Grág. 2677."},{"a":"griði","b":"m","c":"griði, m. = griðmaðr? eller félagi? en,þú Grímr griði mínn! gríp þú viðVölsa Flat. II, 3353."},{"a":"griðjungr","b":"m","c":"griðjungr, m. = griðungr. Stj. 3918."},{"a":"griðka","b":"f","c":"griðka, f. = griðkona (jvf frænka for frændkona). Grett. 1719."},{"a":"griðkona","b":"f","c":"griðkona, f. Kvinde som en hefir í griðimeð sér (Gul. 1973), = heimakona.Borg. 1, 31; Bjark. 1323; Fm. VIII,243; Homil. 5327; Vallalj. 145."},{"a":"griðmaðr","b":"m","c":"griðmaðr , m. Menneske som har stadigtTilhold eller Hjem (grið 1) i ens Hus,tildels med Forpligtelse til Arbeide ihans Tjeneste, = heimamaðr. Grg. I,1341 fgg; Gul. 2559; Bjark. 1323; Homil.5327."},{"a":"griðmál","b":"n pl","c":"griðmál, n. pl. = griðamál; var sústefna bundin griðmálum dvs. saaledesat der var sett grið, som skulde holdesindtil og under Mødet. Fm. VII, 6218."},{"a":"griðníðingr","b":"m","c":"griðníðingr, m. Person som gjør sig skyldig i griðarof. Grág. 40415. 4055. 14; Grett.1655; Heið. 34 (38218); Fm. VI, 36720;DN. I, 51630. II, 226 (19112). IV, 22814.IX, 35721; Sturl. II, 1752; Flat. III,4212."},{"a":"griðníðingsnafn","b":"n","c":"griðníðingsnafn, n. Navn af griðníðingr;hafa griðníðingsnafn Vatsd. 33 (548);jvf Grág. 4055."},{"a":"griðsala","b":"f","c":"griðsala, f. = griðasala. Frost. 5, 62;Hák. 336."},{"a":"griðsamr","b":"adj","c":"griðsamr, adj. fredsommelig, = friðsamr.Fm. VIII, 234 &vl. "},{"a":"griðsetning","b":"f","c":"griðsetning, f. Tillysning af grið 3;om Julefred: DN. III, 286. 17. 23."},{"a":"griðspellaráð","b":"n","c":"griðspellaráð, n. Anslag, hvorved bevirkesForstyrrelse, Krænkelse af grið 3. Frost. 15 Indholdsreg."},{"a":"griðtaka","b":"f","c":"griðtaka, f. at en tager sig grið 1 hos bóndi. Grg. I, 13325."},{"a":"griðuliga","b":"adv","c":"griðuliga, adv. frygteligen; láta g. (om ógurligt brak) Mag.* 999."},{"a":"griðungr","b":"m","c":"griðungr, m. Tyr, lat. taurus (se Pr.47712. 18), = graðungr Harð. 25 (783);Flat. I, 5455; Stj. 857 fg. 27136. 41827jvf &vl; Hák. 12113 (= oxi Gul. 4315);Trój. 4 (1221); Bp. I, 3453 (183)."},{"a":"griðvist","b":"f","c":"griðvist, f. = grið 1. Njarðv. 24618(366)."},{"a":"grikkland","b":"f","c":"grikkland, f. Grækenland, = girkland.Alex. 5213; OT. 1123. 33; Fm. VI, 134 fg; Symb. 2810; fara á Grikkland Gul. 479."},{"a":"grikklandseyjar","b":"f pl","c":"grikklandseyjar, f. pl. de græske, til Græ-kenland hørende Øer. Stj. 8629; Symb.1014; Fm. VI, 13517."},{"a":"grikklandshaf","b":"n","c":"grikklandshaf, n. det græske, Ægæiske Hav. Fm. VI, 13421; Völs. 1348 (c. 22)."},{"a":"grikkr","b":"m","c":"grikkr, m. (N. PL. -kir, G. PL. kja) Græker, = girkr. Didr. 19026; Stj. 69 fg; Alex.52 fg. 8224 jvf6 ; Fm. VI, 136 fg. II,9622 ; Symb. 2718."},{"a":"grikkska","b":"f","c":"grikkska, f. græsk Sprog, = girzka; mælagrikksku, á grikksku Pr. 4572."},{"a":"grikkskr","b":"adj","c":"grikkskr, adj. græsk, = girzkr 1; grikksktunga Hom. 20530; at grikksku málidvs. paa Græsk, Elucid. 6218."},{"a":"grilli","b":"s","c":"grilli, s. se járngrilli."},{"a":"gríma","b":"f","c":"gríma, f. 1) Skjærm som skjuler Ansigtet, = andlits björg; hafa grímu fyrir and-liti Flat. I, 50914; Fld. II, 9021. 2956;á höfði Heið. 33 (37810); hann hafðigrímu yfir hjalminum ok duldist Þ.hræð. 307; gríma hattar Mag.* 6226. 2) etSlags Panser, som dækker KrigshestensHoved og Hals indtil Sadelen. Kgs.8722. 3) Menneskefigur, der som Gallioner opsat i et Fartøis Forstavn. Guðr.2, 16. 4) Nat. Alv. 31 (30). Herv.2136; jvf haustgríma. 5) mørk Tale,hvori der ligger en skjult Betydning. Sturl. II, 22125."},{"a":"grimmast","b":"v r","c":"grimmast, v. r. (md og að) blive forbittret,ildesindet (grimmr), saa at man er til-bøielig til at gjøre andre Fortræd ellerSkade; við þetta tiltœki grimmast K.at marki Bp. II, 656; hvar fyrir þeir- grimmast mjök Mar. 56321; björn-inn stóð upp ok bysti sik ok grimm-ist mjök (= Textens: gerðist mjökúfrýnligr) Finb. 251 fg &vl; Gjenstandenfor ens Forbitrelse eller Fiendskab til-føies i Dativ: ríki hans hafði áðrstaðit með blóma þangat til, er hanntók at grimmast (&vl gremjast) krist-num mönnum Heilag. I, 30123; er Saulkonungr grimmaðist (&vl gramdist)guðs lýð Fm. VIII, 240 &vl 19) ; med Præp. á: grimmuðust þeir - á sínnskapara Post. 60335; þá grimmast hann(nl. griffoninn) mest á mennina, efþeir eru nökkur hestunum nærri Pr. 40229; svá at hann gangi eigi of geystrupp á guðs rétt eða grimmist upp áheilaga kirkju Thom. 65; grimmandistnú upp á hennar líkama með bar-dögunum Mar. 113532; med Præp. við:hann grimmast við hann fyrir alltsaman Háv. 426; med i í gegn: hvártmun þín reiði grimmast í gegn öllummönnum at einum manni misgerandaStj. 32933; med í móti, móti: samiröllum lítt at grimmast svá í móti guðiBp. II, 6019; Saul - grimmdist mótiguði Fm. VIII, 24019."},{"a":"grimmd","b":"f","c":"grimmd, f. Forbittrelse, Fiendskab. SE. I, 5422; leggr fjándinn ei því heldrsína grimmd ok íllsku brott af mann-kyninu Heilag. I, 6794; miskunn á atvarast, at eigi komi grimmd eða heiptí dóma Landsl. 4, 1722; eigi skortihann spekt né grimmd Flat. I, 10624. 2) = grimmdarfrost; varð grimmd svámikil, at klæði þeirra freri Fld. II,4278; miklu myrkri sló yfir skipit meðsvá mikilli grimmd ok frosti, at -Fld. II, 4368."},{"a":"grimmdarandi","b":"m","c":"grimmdarandi, m. = grimmr andi. Stj. 28837."},{"a":"grimmdarfrost","b":"n","c":"grimmdarfrost, n. streng, haard Frost.Bp. I, 3819."},{"a":"grimmdarfullr","b":"adj","c":"grimmdarfullr, adj. = grimmr; hanndrap grimmdarfullan Goliath Stj. 28837jvf 46231."},{"a":"grimmdarhugr","b":"m","c":"grimmdarhugr, m. forbitret, fiendtligt Sindelag; er þat sem ván er, at hannhafi grimmdarhug á oss Flat. II, 12019."},{"a":"grimmdarmál","b":"n pl","c":"grimmdarmál, n. pl. Ord hvori en udtaler sin Forbittrelse, sit Fiendskab; dagargrimdarmála ok guðlastanar (= lat. blasphemiæ dies) Stj. 64237 (2 Kong. 19, 3)."},{"a":"grimmdarnáttúra","b":"f","c":"grimmdarnáttúra, f. skadeligt Væsen, øde- læggende Natur, = grimm náttúra;fyrr sögð líkneskja - var heil okúsködd, svá sem eldrinn hefði hanaóttazt, týnandi allri sínni grimmdar-náttúru Mar. 60411."},{"a":"grimmdarpína","b":"f","c":"grimmdarpína, f. haard Plage, = grimmpína. Post. 33014."},{"a":"grimmeygðr","b":"adj","c":"grimmeygðr, adj. saadan at ens Øinerøbe et ondt, fiendsk Sindelag. Fm. II,20 &vl 2."},{"a":"grimmhugaðr","b":"adj","c":"grimmhugaðr, adj. forbittret i sit Hjerte,fiendtligsindet. Stj. 18713."},{"a":"grimmleikr","b":"m","c":"grimmleikr, m. 1) = grimmd 1. Stj. 25614; Mar. 60921; Fm. VII, 15724;Heilag. II, 20237. 2336. 33312. 2) Haard- hed, Strenghed (jvf grimmr 2); fyrirgrimmleik svá mikillar réttvísi Leif. 1933."},{"a":"grimmliga","b":"adv","c":"grimmliga, adv. 1) med Forbittrelse, Vrede eller Fiendskab; þeir grimmast geysimjök, því at þeim þikkir, sem hannkenni ekki -, svá gjöra þeir síðladags sem í fyrra sinn gr. ógnandi Mar. 56324; brá sverði ok reiddi at honumgr. Fm. VII, 15724. 2) i høi Grad, særdeles meget, = greypiliga: grenjagr. Bp. I, 4211; gráta gr. Sig. 3, 25;nema ek verða svá gr. yfirkominn, atmér þá sé annars hugar, en nú er Fm. X, 22126; engi man jafngrimmliga fráguði rekinn sem ek Mar. 682."},{"a":"grimmligr","b":"adj","c":"grimmligr, adj. 1) saadan af Udseende, at man synes grimmr 1; grimmligr í við-bragði Fm. VI, 13110; Egill var - grimmligr þá, er hann var reiðr Eg. 55 (11528); hón er heldr gnúpleit okgrimmlig SE. I, 10612; sá þeir björnmikinn harðla ok grimmligan Flat. I,1335; grimmligr sem it óarga dýr Gyð. 3627; sýndist hann grimligr sínum úvin-um Fris. 65 (Yngl. 6); ek sé margarfylgjur grimmligar úvina Gunnars Nj. 70 (10414). 2) frygtelig, forfærdelig, over- ordentlig; grimmlig grjótflaug Vatsd. 9 (1716); grimmligr grátr Heilag. II,5025; grimmligr gnýr Sól. 57."},{"a":"grimmlundaðr","b":"adj","c":"grimmlundaðr, adj. af vredagtigt, gru-somt Sindelag. Fsk. 247."},{"a":"grimmr","b":"adj","c":"grimmr, adj. 1) grum, ildesindet, tilbøielig til i Vrede eller af Fiendskab at gjøreandre ondt eller skade dem; þeir hafaheilhugaðir verit við alla góða mennok helga, þó at þeir hafi verit grimmirsín á millum Kgs. 222; þat er okmælt, at sú þjóð, er þat land byggvir,er bæði grimm í sér, ok þó drápgjörnok mjök úsiðug Kgs. 2130; þaðan afvarð hann hinn grimmasti ok verstskaplundaðr Fris. 2419 (Yngl. 38);munu oss ætla með grimmum hug at fáVatsd. 29 (4727); grimmr hervíkingrHeilag. I, 60940; hinn grimmi heiðingiStj. 46231; sú grimma móðir tekr hann(nl. den nyfødte Dreng) iafnfram semfyrst er hann var greiddr, kiefir (dvs.kœfir) hann ok kastar honum dauðumniðr o. s. v. Mar. 1613; þar er sá maðr,er mér hefir mjök at móti gengit okverit inn grimmasti ávalt Heilag. II,923 (323); grimmr mótstöðumönnum sín-um Pr. 4424 (Anal. 17115); hann var góðrvinum sínum en grimmr óvinum Nj. 115(1744); híðbjörn einn grimmr hljóp orhíði sínu ok varð svá grimmr, at hanneirði hvárki mönnum né fé Grett. 501;var engi hundr svá grimmr, at þyrðiá hann ráða Flat. I, 3872; hann (dvs.griffoninn) er miklu grimmari ok sterk-ari en leon Pr. 40228. 2) haard, streng,grusom; grimm atlaga Jómsv. 738;grimmr bardagi Jómsv. 7335; grimmrdómr Flat. I, 4363; heitandi grimmumgjöldum, ef hann vill eigi samþykkjahenni Mar. 51218; játtaði sik - mjökhafa misgert - þetta grimma verkFlat. I, 38712; man honum grimmuhefnt vera Völs. 1666 (c. 32); þau erufjöll -, er or sér verpa œgiligum eldimeð grimmasta grjótkasti Bp. II, 513."},{"a":"grimmúðigr","b":"adj","c":"grimmúðigr, adj. = grimmhugaðr. Hund. 2, 25 (27); Am. 55 (59); grimmúðigr ískapi Sturl. I, 8023."},{"a":"grímr","b":"m","c":"grímr, m. Person som ferr huldu höfði= grímumaðr? Dette var et Navn, somden gjerne gav sig selv, der vilde væreukjendt paa det Sted eller i det Hus, hvortil han kom (jvf gestr). Flat. I,360 fg; II, 333 fgg; ligesom Grímr blevet almindeligt Personnavn. Jvf. Elfa-grímar."},{"a":"grímueiðr","b":"m","c":"grímueiðr, m. et Slags Ed (Ed i Sag modgrímumaðr? se Hertzberg 26533), derbeskrives saaledes: nú er grímueiðr,nemna menn 3 á hvára hönd honum,jamna at rétte við hann, hafa alla,sjalfr skal hann hinn sjaundi veraGul. 134 jvf 1355."},{"a":"grímumaðr","b":"m","c":"grímumaðr, m. Person som hefir grímuá höfði, fyrir andliti (se under gríma1), ferr huldu höfði for ikke at værekjendt hvor han kommer (jvf gsv. giörsgrimu maþer Vestg. II Dræparab.21 (S. 1284). Frost. 4, 621; Flat. I,50916. 18 fg jvf 14."},{"a":"grína","b":"v","c":"grína, v. (grein) fortrække Munden (f. Ex.i Vrede, ved Latter eller Graad) saa atTænderne komme tilsyne (sv. grina Rietz213 a21; mht. grînen Mhd. Wb. I, 576 a13);grína mundu grísir, ef galta böl vissiFld. I, 282 &vl; det tør maaske anta-ges, at der til Grund for denne specielleBetydning ligger en mere almindelig,nemlig den, at tvende Dele som have ud-gjort et Helt, tvende Gjenstande somhave været sammenføiede, sammenhørende,skilles saaledes fra hinanden, at mellemdem fremkommer en Aabning, saaledesf. Ex. som naar man siger i Folkesproget,at en Søm griner, at det griner i Søm-men; og hvis saa er, da har man sand-synligvis Derivater deraf i Substantivetgrein (f.) se sv. gren Rietz 211 b3 ogVerbet greina (nd), medens grína deri- mod intet har med Verbet grenja (ags.grennian) at gjøre."},{"a":"grind","b":"f","c":"grind, f. (G. grindar & grindr, N. Pl.grindir & grindr) Grind, Karm ellerRamme som er udfyldt med Spiler ellerRemme, der ere satte i en vis Afstandfra hinanden saaledes, at den kan tjenetil Stængsel, til dermed at lukke en Aab-ning; a) som Lukke for hlið: Ýtribleið-inar maðr, hann skal láta grind firirSkipavikar lið Halvars mœsso aftan,því at eigi skal Innribleiðinar maðrreta smala sínum um bœ hins, síðanær grind er firir DN. IV, 611 fg; skalláta hlið á (nl. sveltikví) ok grindfyrir eða hurð, svá at upp um lúkieða aptr Grg. II, 1193 (Grág. 49611);nú ganga menn í gegnum garðslið, þáskal sá ábyrgjast, er upp lýkr grinduGul. 831. 4; ef þjóðvegir renna at garði,þá skal lið á vera ok grind firir o. s. v.- stendr opin grind Landsl. 7, 301. 6;var grind fyr borghliðinu ok lokinaptr; Þórr gékk á grindina ok fékkeigi upplokit, en er þeir þreyttu atkomast í borgina, þá smugu þeir millispalanna ok kómu svá inn SE. I,15910 fgg; hann kemr at nökkura borg-arhliði, K. mælti: þú ert allra dýrasterkastr, hvárt muntu geta lostit (upp)þessa grind Konr. 6717; eru garðarhennar forkunnar háfir ok grindrstórar SE. I, 1067; ef nökkurr maðrverðr svá djarfr, at hann gerir þeimnokot speal virki (dvs. spellvirki) eðalan(d)búm þeirra á görðum eða grind-um DN. I, 38; grindina ok austangrindina allan garðinn um Ketilsbergberr Fitjum upp at halda DN. III,5407; þau ha(f)ðu laakt dagh sín ámillium þenget í enget á Hælgælandelaugerdagen nestæ firir Haluars messo,þá skildi þen (dag)er suá sem stæmt væreum grind ok garda þá, sem síræ Jón áHólom vildi ampæ upp á iord Þoro í Hælgælande - - fyr næmdir garder okgrinder hafde ueret uppi haldit af prest-gardenom á Hólom DN. XI, 1513. 21.b) som Dele af en flytbar Indhegning:vöku vér - yfir fé váru, er byrgt erí grindum Eg. 60 (13417); héldu engargrindr fénu fyrir honum (nl. björn-inum) Grett. 503; þat er svá til jafnat,sem þá er léo hleypr af háfjalli, efhann sér, at yxn ero í grindum eðaannarr fénaðr, at hann vil þat allt tilbana fœra Bret. 4 (11825). 2) Gitter-værk, Indhegning af saadan Beskaffen-hed som grind 1; konungr lét vandligabúa um leg Magnúss konungs, lét geragrind um, útan um legsteininn Fm.VIII, 23713."},{"a":"grindahlið","b":"n","c":"grindahlið, n. Aabning, Port (hlið) somlukkes ved grind. DN. I, 58119 fg"},{"a":"grindarhæll","b":"m","c":"grindarhæll, m. Grindstolpe, en af de tvende Stolper ved Aabningen paa et Gjerde, som staa ved hver sin Side afsamme eller af den Grind, hvormed dentillukkes. Landsl. 7, 305."},{"a":"grindastœði","b":"n","c":"grindastœði, n. Sted i Gjerde hvor derer eller skal være hlið, som tillukkes med grind. DN. III, 5403."},{"a":"grindgarðr","b":"m","c":"grindgarðr, m. Gjærde som er sammensataf grindr (se grind 1 b)? Frs. 15330."},{"a":"grindhlið","b":"n","c":"grindhlið, n. = grindarhlið. Fm. III,19418; Ljósv. 664."},{"a":"grindrhlið","b":"n","c":"grindrhlið, n. d. s. DN. III, 1095."},{"a":"grípa","b":"v","c":"grípa, v. (gríp, greip, gripinn) 1) gribe,tage; ikke alene med Haanden, f. Ex.sverð, skjöld Eg. 44 (8615); Flat. II,23127 (OH. 11723); varð Cosroe höndumgripinn Hom. 1756; þann greip greppr,er gat Heilag. I, 44034; greip bókinaaf eldinum Fm. VII, 1579; men ogsaamed Tænderne: Str. 3334; hleypr (hundr-inn) á hann Þ. upp ok grípr nárannNj. 77 (11413). 2) bemægtige sig, sættesig i Besiddelse af noget; greip bæði skipok góz Flat. III, 56625; grimmist procon-sul svá geystr, at hann grípr Johannemtil járns (dvs. fængsler J. og sætter hami Jern, jvf L. 28) Post. 47511; gríprfyrir mönnum góz sítt Grett. 12515. 3) beligge (e-a), = taka á konu (Hom.339 fg, se under gilja; jvf taka konunauðga, gsv. warþer fæstekona manztakin Vestg. I, Gipt. 3. II, Gipt. 211);hans dóttir varð gripinn af einum rid-dara; sem hún hafði barn fœtt -, Æf.4524. - Med Præp. og Adv. á: grípaá e-u dvs. 1) tage paa noget, berøre: Hým. 27; nú greiptu á kýlinu því, erek hugða at fyrir löngu myndi springaFm. VII, 12113. 2) tage fat paa, givesig i Færd med (et Foretagende), Fm.XI, 3623; Mag. 119. - með: grípameð e-u = grípa við e-u: grípa meðflugu i fig. Bet. = gína við flugu, Mar.10824. - í móti: grípa í móti e-u dvs.tage imod noget (som sendes, gives),Flat. I, 53023. - til: grípa til e-s: 1) gribe efter noget, Fm. VI, 1591; Eg.40 (797). 2) = grípa 1: greip (hundr-inn) til hans Flat. I, 3875. - upp:grípa upp: 1) løfte op, SE. I, 2104;Eg. 40 (796). 2) = grípa 1, Flat. I,49128; OH. 11723. - við: grípa viðe-u dvs. tage, gribe, = grípa 1, Fm.VIII, 25224; Flat. II, 3354; Heilag. I,44136. II, 921 (jvf 932); grípa við orðidvs. tage til Orde, Guðr. 2, 32."},{"a":"gripaauðigr","b":"adj","c":"gripaauðigr, adj. rig paa kostbare Eien-dele (gripir). Laxd. 38 (10130)."},{"a":"gripagjald","b":"n","c":"gripagjald, n. hvad der udbetales i, af værdifulde Gjenstande. Sturl. II, 25515."},{"a":"gripakista","b":"f","c":"gripakista, f. Kiste til Opbevaring afværdifulde Eiendele (gripir). Sturl. I,2876."},{"a":"gripdeild","b":"f","c":"gripdeild, f. egenraadig, voldsom Til-egnelse. DN. V, 7911; taka e-t meðgripdeild, stuld eða ráni Post. 88327;deila, grípa e-t gripdeildum Fm. I,22112; Flat. I, 24020; gera sér e-t atgripdeildum Gul. 342; hafa e-t atgripdeildum Rb. 2913; vera e-m atgripdeildum Fm. VI, 2188."},{"a":"gripla","b":"f","c":"gripla, f. Griben? gribende Finger? at grikk-sko máli kallask a/anatole, d/disis, a/artos,m/mesembria, þat es, sem griplor henditil nafns Adams Elucid. 6220 jvf 1084;griplor er sem hendi þá Málsh. 1."},{"a":"gripla","b":"v","c":"gripla, v. (að) famle, = falma; fara grip-landí hendi eptir, hverr - dvs. famle iBlinde for at komme efter, komme tilKundskab om, hvem - Landsl. 2, 39;Hák. 98; Hirðskrá 120."},{"a":"gripr","b":"m","c":"gripr, m. (G. -ar, N. Pl. -ir, A. Pl. -i &-u) værdifuld Eiendel. OH. 10432; Bárð.437; DN. V, 6122. VII, 14623; Flat. I,34226; Fbr. 4513; Fris. 91; gripir okgersimar Þ.Jón 612 (1203); bezti griprDN. II, 40014. 4268. III, 47211; griprgangandi Hítd. 2211 (se under ganga 3S. 545 a1); gripr er í e-u dvs. noget eraf megen Værdi, SE. I, 909. 21018; er yðr ekki happ at drepa hann, ok engigripr at hafa hann brott Fm. VII,2182. - Jvf. hnossagripr."},{"a":"gripr","b":"m","c":"gripr, m. Grib, nht. griff (jvf gammr).Didr. 9217."},{"a":"grísasýr","b":"f","c":"grísasýr, f. So med diende Griser ellerUnger. Herv. 26010."},{"a":"grískr","b":"adj","c":"grískr, adj. = grikkskr. Æf. 8335."},{"a":"gríss","b":"m","c":"gríss, m. (G. -s, N. Pl. -ir) 1) ungt Svin. Herv. 26010; galt hann grís fyrir gam-alt svín OH. 8617; gnyðja mundu grísir,ef galtar hag vissu Fld. I, 2825; grísirgjalda þess, er gömul svín valda Stj.6332. 2) = galti: svín tvau hlupu einsvegar frá húsunum, gyltr ok gríss; Þ.- skaut logbrandinum á lær galtan-um, en gyltr hljóp í skóg Þorskf. 6020.- Som Øgenavn: Guðmundr, er gríssvar kallaðr Sturl. II, 19326; Halvarðrg. DN. IV, 248; EJb. 47329; Þorðr g.DN. II, 266; som Personnavn: Flat.I, 303 fg (Vatsd. 45 (7513); Frs. 882);som Gaardsnavn: Gríssinn i Bergen DN. I, 1944-196. II, 1655. V, 695."},{"a":"grjár","b":"adj","c":"grjár, adj. graa. Grott. 2; se NFkv.441 b fg"},{"a":"grjón","b":"n","c":"grjón, n. Gryn. SE. II, 4937; Landsl.8, 2912; Rb. 2, 10 (1610)."},{"a":"grjót","b":"n","c":"grjót, n. coll. Sten. Fm. V, 2232; iBesynderlighed om Sten som Bygnings-material: Frost. 7, 265; DN. III, 1519;endogsaa om Teglsten: Stj. 2643; höggvagrjót dvs. tilhugge Bygningssten, Frost.7, 265; bera grjót á e-n dvs. kaste Stenpaa en, Fm. VII, 821; Sturl. I, 24712;berja e-n grjóti d. s. Gísl. 344. 7; berjae-n grjóti í hel = grýta e-n í hel Eb.20 (3416); hlaða grjóti at höfði e-m dvs.begrave en, = hlaða hellum at höfðie-s, Nj. 92 (14111)."},{"a":"grjótberg","b":"n","c":"grjótberg, n. Bjerg hvoraf der brydesSten. Fm. VIII, 27925."},{"a":"grjótbjarg","b":"n","c":"grjótbjarg, n. Fjeld indeholder megenSten. Vsp. 51 (NFkv. 9 b7)."},{"a":"grjótburðr","b":"m","c":"grjótburðr, m. Stenkastning (jvf bera grjótá e-n). Sturl. I, 30917."},{"a":"grjótbyrðr","b":"f","c":"grjótbyrðr, f. Byrde som bestaar af Sten. Post. 60529."},{"a":"grjótflaug","b":"f","c":"grjótflaug, f. Stenes Flyven gjennemLuften, Stenkastning. Fm. VI, 15617;Alex. 4632; Vatsd. 9 (1716); Sturl. I, 909."},{"a":"grjótflutning","b":"f","c":"grjótflutning, f. Transport, Førsel af Sten. Fm. VIII, 2791."},{"a":"grjótgarðr","b":"m","c":"grjótgarðr, m. Stengjerde. Grág. 4655;DN. VI, 56133. 35; forekommer som Per-sonnavn Fris. 446. 8814. 15620; OH.176 fg; DN. I, 95 (jvf Reg. S. 854 a).II, 1952. 372. IV, 5346. V, 422. XI, 107.1714."},{"a":"grjóthagl","b":"n","c":"grjóthagl, n. Hagl af Stene. Stj. 36920."},{"a":"grjóthaugr","b":"m","c":"grjóthaugr, m. Haug, Høi som bestaar afStene. Stj. 36920."},{"a":"grjóthlað","b":"n","c":"grjóthlað, n. Stene lagte ovenpaa hinanden,Stenmur. Flat. I, 24619; OH. 1718."},{"a":"grjóthóll","b":"m","c":"grjóthóll, m. = grjóthaugr. Hrafnk. 217; Finb. 6512."},{"a":"grjóthörgr","b":"m","c":"grjóthörgr, m. = grjóthaugr. Sturl. I,3789."},{"a":"grjóthríð","b":"f","c":"grjóthríð, f. Angreb med Stenkast. Fm.VIII, 28720. 34616; Sturl. I, 40116."},{"a":"grjótkast","b":"n","c":"grjótkast, n. Stenkastning. Bp. II, 513;Sturl. II, 5714."},{"a":"grjótklettr","b":"m","c":"grjótklettr, m. Stenklump. Bp. II, 13419."},{"a":"grjótligr","b":"adj","c":"grjótligr, adj. hørende til, af Beskaffenhedsom Sten; grjótligr grimmleikr Mar.60920; grjótligt hjarta Bp. II, 1610;grjótligr þungi steinligrar náttúruHeilag. I, 70728."},{"a":"grjótmeistari","b":"m","c":"grjótmeistari, m. Mester som forstaar Sten-arbeide (Stenhuggeri); Arni gr. (= Arnigrjótsmiðr Mk. 13827). Mk. 8217."},{"a":"grjótmjöl","b":"n","c":"grjótmjöl, n. knust Sten. Stj. 67 &vl 1."},{"a":"grjótmöl","b":"f","c":"grjótmöl, f. Smaasten. Stj. 671."},{"a":"grjótóttr","b":"adj","c":"grjótóttr, adj. stenet, opfyldt med Sten, = grjótugr. Anal.2 20820."},{"a":"grjótpáll","b":"m","c":"grjótpáll, m. Stenhakke; vera grjótpállfyrir búi, máli e-s dvs. gaa i Spidsen for og udrette det vigtigste af hvad der tje-ner til Husholdningens Bedste, en SagsFremme. Laxd. 32 (808); Vallalj. 214."},{"a":"grjótskriða","b":"f","c":"grjótskriða, f. Stenskred. Flat. III, 55737."},{"a":"grjótsmiðr","b":"m","c":"grjótsmiðr, m. Stenarbeider (Stenhugger?).Mk. 13827 (DN. XII, 1111; se under grjót-meistari); Rani gr. Mk. 8217 (DN. XII,919); Bp. I, 8306; Stj. 56215."},{"a":"grjótstarf","b":"n","c":"grjótstarf, n. Stenbrydning. Stj. 56211."},{"a":"grjótsveinn","b":"m","c":"grjótsveinn, m. underordnet Stenarbeider; Þorkell grjótsveinn DN. IV, 1814. 459."},{"a":"grjótsýsla","b":"f","c":"grjótsýsla, f. Tilsyn med Stenarbeide; hafa grjótsýslu DN. III, 34 (3811)."},{"a":"grjótugr","b":"adj","c":"grjótugr, adj. = grjótóttr. Barl. 1826,Mar. 65112."},{"a":"grjótval","b":"n","c":"grjótval, n. Forraad af Sten (jvf mann-val); þar var grjótval mikit Post. 61014."},{"a":"grjótvarði","b":"m","c":"grjótvarði, m. Varde af sammenlagt Sten. Dpl. 2314; Post. 87526."},{"a":"grjótveggr","b":"m","c":"grjótveggr, m. Stenvæg, Stenmur (jvfsteinveggr). Fld. Suðrl. 19828. 206."},{"a":"grjótverk","b":"n","c":"grjótverk, n. Stenarbeide. Heilag. I,28012."},{"a":"grjótvinna","b":"f","c":"grjótvinna, f. Arbeide med Stenbrydning i grjótberg (jvf Post. 61013). Post.47623."},{"a":"gróa","b":"n","c":"gróa, n. (grœr, greri, gróinn) 1) gro,voxe, om Plantevæxt; a) med den voxendePlante som Subjekt: grœr gras á þeirrimoldu, er efst er á jörðunni SE. I, 420;er ok íllu korni til sáð, enda mun íllt afgróa Nj. 116 (17425); öll líkamlig skepnasú, er af jörðu grœr Kgs. 3330; upers. greri snemma um várit Flat. I, 44727;b) med det bevoxede Sted som Subjekt: jörð grœr Grg. I, 20614; Heið. 33(3813); Stj. 3819; Grett. 16510; vargrund gróin lauki Vsp. 4; var einartþak á húsinu ok ekki gróit Laxd. 64(1874). 2) gro igjen, heles, læges; a) omSaar: Eg. 9 (1532); Flóam. 27 (1534);upers. grœr fyrir stúfinn Mar. 13025 fg; Nj. 158 (27511); OH. 25020; greri yfirat kalla, en um várit, er sumarhitatók, rifnuðu upp aptr öll (sárin) Vatsd.41 (671); grœr um heilt dvs. det groraldeles til, bliver tilfulde lægt, Alex.1202; fig. grœr um heilt með þeim dvs.de blive aldeles forligte, saa at det gamleFiendskab ikke bryder op igjen, Fm. XI,8720 (Jómsv.* 7423); Vígagl. 979. b) omden saarede: vera gróinn Flat. I, 12123;Stj. 3581; Bárð. 4121; med tilføiet sárasínna Grett. 320; Flat. II, 858. 3) grofast til, voxe sammen med (við e-t);höfuð konungsins var gróit við bolinnNj. 158 (27520); flýtr hann (nl. holminn)til lands í einhverjum stað ok grœr þarvið annat land Kgs. 2232. 4) voxe, for-meres, forøges; vindr grœr Heilag. II,12125; grœr gulit Bp. II, 4717."},{"a":"gróði","b":"m","c":"gróði, m. Voxen, Væxt, Tilvæxt. Homil. 11617. 13326; Rimb. 64 b25, 66 a2 (3214.3514)."},{"a":"gróðr","b":"m","c":"gróðr, m. (G. -ar) d. s. Hom. 7811."},{"a":"gróðr","b":"m","c":"gróðr, m. (G. -rar) 1) Groning, Groen; heilsaman gróðr lagði hann til þessasárs svá sem vitr læknir Barl. 4518;fyrir viðsmjör mýkvast þau (sárin) tilgróðrar Mar. 19214. 2) Grøde, hvadder gror eller voxer paa Jorden. Grg.II, 9811; Landn. 3, 18; Stj. 2764; skyldiblóta móti vetri til árs, en at miðjumvetri blóta til gróðrar Fris. 720; verðrgróðrinn glíkr síno free (dvs. fræ) Leif. 1419."},{"a":"gróðrarligr","b":"adj","c":"gróðrarligr, adj. = gróðrsamr 2. Fld.III, 139 &vl 1."},{"a":"gróðrsamligr","b":"adj","c":"gróðrsamligr, adj. = gróðrsamr 2; þúsagðist vera góðr læknir gróðrsam-ligra orða Barl. 1034."},{"a":"gróðrsamr","b":"adj","c":"gróðrsamr, adj. 1) frugtbargjørende. Kgs.112; Stj. 6520. 2) lægende. Heilag.II, 8137."},{"a":"gróðrsetja","b":"v","c":"gróðrsetja, v. (-setti) 1) plante, indplante.Post. 9127; Mar. 1231; Leif. 1327. 2) beplante; gróðrsetja víngarð Stj. 34423."},{"a":"gróðrvænligr","b":"adj","c":"gróðrvænligr, adj. som ser ud til at villelæge; gróðrvænlig smyrsl Fld. III, 1394."},{"a":"grœða","b":"v","c":"grœða, v. (dd) 1) bringe (Planter) til atgro, voxe; grœð ok göfga þenna teinungBarl. 9922; jörð grœðir þorna ok þistlaElucid. 7210; marga hluti mjök góðagrœðir heimr sjá til várra nytja Leif. 1425. 2) lade (Jord) blive bevoxet mednoget; jörð grœðist e-u, af e-u Klm.13523; Heilag. II, 3010. 3) bringe (hvadder er beskadiget paa, eller løsrevet fraet Menneskes eller Dyrs Legeme) tilat gro, heles; grœða sár Pr. 4709. 13;hann bað þá, at fótinn skyldi höggvaaf honum ok grœða fyrir stufinnMar. 13023; hann hugsar (agter) atgrœða tönnina (som var udfalden) aptrí hundinn ok í sínn fyrra stað Bp. II,14825. 4) helbrede; ikke alene saarede: Fm. VIII, 1205; Klm. 4165; Flat. II,36211. 38519; men ogsaa syge i Alm. Heilag. I, 62321; Mar. 112114; grœðasjúka Heilag. II, 98; optsinnum grœðirlítil lækning miklar manna sóttir Barl.7612; hún (nl. feiti þess viðar) grœðirsjúka limu Bp. II, 18313; grœða konuaf blóðsótt Heilag. I, 9114; grœða e-naf vanmegni Heilag. I, 9024; jvf Mar.11119. 5) hjælpe, frelse; sjalfr guð munþá mönnum hjalpa ok þá grœða Stj.24019; grœði guð svá heiminn, at Róma-borg hafi frelsi sítt Pr. 2243; grœðþú önd þína dvs. frels dit Liv, AM.238 fol. 2 a. 6) bringe (noget) til atvoxe sig stor, stærk; grœða upp (dvs. op-føde) margar kýr Flat. II, 1426; vindr-inn grœðist (= grœr) Grett. 11320. 7) tilveiebringe, erhverve sig; især grœðafé dvs. tjene Penge, tillægge sig Formue (jvf ávöxtr), Band. 52; Grett. 618;Mag. 5316; grœðast e-m fé, peningarGrett. 216; Flat. II, 7325."},{"a":"grœðari","b":"m","c":"grœðari, m. Frelser (om Kristus; jvf got. nasjands, ght. heilant, gsax. heliand,ags. hælend DWb. IV2, 820). Flat. I,51224; Stj. 14427. 2418. 37816; Bp. II,15627; Klm. 524 &vl 54818."},{"a":"grœðiligr","b":"adj","c":"grœðiligr, adj. helbredelig. Flat. III,35522; jvf úgrœðiligr."},{"a":"grœðing","b":"f","c":"grœðing, f. 1) Fremspiren, = lat. ger-minatio. Hom. 483. 2) Helbreden, Lægen.Leif. 8020; grœðing sótta Leif. 3333;andlig grœðing Stat. 24534. 3) Frelse;hón er heilsa báði góðra ok íllra, lífok grœðing allra syndugra Mar. 9516. 4) Tilvæxt, Tiltagende; byrr var í grœð-ingu Flat. III, 38215."},{"a":"grœðir","b":"m","c":"grœðir, m. = grœðari. Post. 54123."},{"a":"grœfr","b":"adj","c":"grœfr, adj. saadan som kan begraves, hvilken det er tilladt at begrave (grafa),= græfr; eigi í kirkju grœfr SKr. 204;jvf hverir kirkjugrœfer ero eða eigiSKr. Indholdsreg. 23 (S. 41012)."},{"a":"grœna","b":"v","c":"grœna, v. (nd) gjøre grøn; grœnast v. r.grønnes, blive grøn; grœnist jörð oklaufgast grös ok skógrinn Bev. 19754."},{"a":"grœnaland","b":"n","c":"grœnaland, n. Grønland, = grœnland 1.Kgs. 1823. 3313; Eb. 48 (9128); DN. II,4235. 2762. III, 3913 (4772). VII, 2036. 8.X, 9."},{"a":"grœnalandshaf","b":"n","c":"grœnalandshaf, n. Havet mellem Islandog Grønland. Kgs. 3823. 3925. 4131;ogsaa Plur. grœnalandshöf dvs. Hav-strækningerne mellem Island og Grønland, Kgs. 3818. 20."},{"a":"grœnfáinn","b":"adj","c":"grœnfáinn, adj. grønflammet, grønspraglet;om Marmor: Kgs. 4324."},{"a":"grœnland","b":"n","c":"grœnland, n. 1) Grønland i Amerika, til- dels med Indbegreb af alle de Lande,som man antog strakte sig nordenforIshavet fra Vínland til Bjarmaland,= Grœnaland. Symb. 14; Fbr. 9111;Eb. 24 (389). 48 (921); Flat. I, 430 fg. 546 fgg. I, 164 fg. 203. 205; Krók. 13.15 fg. 2) Landskab i nedre Telemarken(= Grenland OH. 1037; Fris. 9220;Greland DN. I, 948. II, 89613; Græ-land DN. I, 8458. 8739. II, 8589; Grø-land DN. I, 4448). DN. I, 3984. II,50011. IV, 61518; í Biarheraði á Grœn-löndum DN. I, 6904. Jvf. grœna skipGul. 3151?"},{"a":"grœnlandsfar","b":"n","c":"grœnlandsfar, n. Fartøi som bruges til Fart paa Grønland, fra og til Grøn- land. Sturl. I, 23625."},{"a":"grœnlandsfaratíund","b":"f","c":"grœnlandsfaratíund, f. Tiende som grœn-landsfarar skulle betale af deres Næ- ringsvei. DN. VII, 10310 fg"},{"a":"grœnlandsfari","b":"m","c":"grœnlandsfari, m. Person som har gjort Reise eller pleier reise til Grønland, særligen for Handelens Skyld. DN. VII, 1036. 8. 25."},{"a":"grœnlandsferð","b":"f","c":"grœnlandsferð, f. Reise til Grønland.Flat. I, 43034."},{"a":"grœnleikr","b":"m","c":"grœnleikr, m. Grønhed; hann öðlaðistfegrð ok grœnleik paradísar, er kall-ast jörð lifandi manna Flat. II, 4355;jvf Magn. 50020."},{"a":"grœnlendingaþáttr","b":"m","c":"grœnlendingaþáttr, m. Fortælling omGrønlændingerne. Flat. I, 53813."},{"a":"grœnlendingr","b":"m","c":"grœnlendingr, m. Person fra Grønland. Fbr. 8615 (Flat. II, 20523). 10724; Sturl. I, 16725."},{"a":"grœnlenzkr","b":"adj","c":"grœnlenzkr, adj. kommen fra, hjemmehø- rende i Grønland; grœnlenzkr maðrFlat. I, 16325; grœnlenzkr varningrKrók. 1629; Atlamál hin grœnlenzkuNFkv. 291 b7. 43313 fgg"},{"a":"grœnmenginn","b":"adj","c":"grœnmenginn, adj. isprængt med grønt (jvf blámengjaðr); grœnmengit skingrDN. IV, 169."},{"a":"grœnn","b":"adj","c":"grœnn, adj. 1) grøn; grœnt gras Heilag. I, 2995; grœnn sem gras Flat. II,29820; grœnn sem graslaukr Hom. 1906;þá var grund gróin grœnum laukiVsp. 4; upp skýtr jörðinni þá orsænum, ok er þá grœn SE. I, 20024;þar sem sær mœtist ok grœn torfaGul. 234; skal hann (nl. hvalinn) skeraá djúpi ok bera eigi upp á grœnatorfu Gul. 1495; grœn brekka Krók. 141; ár kváðu ganga grœnar brautir- Ríg stíganda Ríg. 1; liggja tilGjúka grœnar brautir Fafn. 41; þarvar þá leir, er Rafn var höggvinn, enum sumarit eptir var þar grœnn völlr,Bp. I, 67417; varð grœnn völlr, erhann (nl. Magnús jarl) var veginn, oksýndi guð þat, at hann var fyrir rétt-lætis sakir veginn, ok hann öðlaðistfegrð ok grœnleik paradísar, er kall-ast jörð lifandi manna Flat. II, 4353 fgg;hann (nl. Adam) kallaði þá til sínSeth sun sínn ok mælti til hans: sunmínn! ek vil senda þik til paradísumtil Cherubin engils, er -; þá er Sethvar til þessar ferðar búinn, sagði Adam,at hann skyldi ganga í austr, ok mantuhitta einn dal fyrir þér, ok man þarupp hefjast vegr grœnn, ok at þúkennir þann veg gjörr, þá mantu hittafotspor mín ok móður þínnar svarð-laus ok svört þau, er við géngum þá,er við vórum rekin or paradíso okhingat í þenna sorgardal, en svá vórustórar syndir okkrar, at aldri síðanvóx grœnt gras þar, er við géngumþá, er við vórum or paradiso rekin,þar til er við kómum hingat; fór þáSeth -; ok er hann hafði inn rétthöfuðit um dyrnar (nl. paradísar) þásá hann svá mikla fegrð, at -; ímiðri paradíso sá hann hina skier-ustu (dvs. skærustu) keldu Heilag. I,28819 fgg (Anal.2 20416 fgg); öll þessilönd, borgir ok - (i Spanien) tókhann - útan eina borg. -, er Luctenaheitir á norrœnu -; hón stendr þar semgrœna dalr heitir á norrœnu -; einnkeldulœkr spratt upp í miðjum staðþessum með svartu vatni Klm. 26626;jvf Lucrinam, hver stendr in Valleveride - - ein fúlasta kelda - sprettrupp í greindri Lucrina Klm. 13125 fgg;ligesom det her, om Paradis og den grønneDal, anførte minder om de nordiskeFortællinger om Stenen i grønnen Dal(i Jemtland og Jylland), se HülphersSamlinger til Beskrifning öfver Norr-land, andra Saml. om Jämtland S.134 fg; Nyerup hist. stat. Skildringaf Tilst. i Danmark og Norge IV,96-100; stendr (nl. Yggdrasill) æ yfirgrœnn urðar brunni Vsp. 19 (NFkv.4 a14. 14 a18); þar rann or (nl. golunni)grœnn lögr Gyð. 841; grœnn sem sjórHb. 43; með grœno salti (dvs. hafi) OH.837 (Flat. II, 11617; men með rauðosalti Fm. IV, 19320); sverð bitrlig, grœnaf snarpri herðu Klm. 17337. 2) ny,fersk; stóðu (nl. teinungarnir) með grœnualdini bæði vetr ok sumar Heilag. I,30017; menn róa á sjó með strand-vörpo at fá grœna fiska til konungsborðs Didr. 7020; jvf Bp. II, 14432;drap uxann ok bjó grœnt kjöt til fœðuStj. 4937; jvf mht. grüenez fleisch, grüenfisch Mhd. Wb. I, 580 b14; Lexer I,109819. 3) god, tjenlig; væntum enn, atnökkut grœnt mun fyrir liggja Vatsd.15 (2523); þeir leitaðu brott síðan þeirsá engan annan (sínn kost) grœnnaKlm. 21228 jvf &vl; sá mun nú grœnstrat segja satt Finb. 1211; flyt mikaptr til eyjar mínnar, ok mun ságrœnstr Finb. 3122."},{"a":"grœnska","b":"f","c":"grœnska, f. Grønhed, Grønske. Stj. 2912."},{"a":"grœnskr","b":"adj","c":"grœnskr, adj. som er fra Grœnland 2, erder hjemmehørende. OH. 1115. 22."},{"a":"grœntó","b":"f","c":"grœntó, f. = grastó. Gísl. 15810."},{"a":"grœntyrfa","b":"v","c":"grœntyrfa, v. (fð) lade gro grønt Græs, lade danne sig grøn Græsvold. Þ.Jón.3622."},{"a":"grœta","b":"v","c":"grœta, v. (tt) bringe til at græde (gráta).Lok. 37; Fld. II, 17415; Barl. 5526;Heilag. I, 793. 64015."},{"a":"grœtí","b":"n","c":"grœtí, n. hvad der fremkalder Graad ellerSorg. Guðr. 2, 10; Sig. 3, 61 (64)."},{"a":"grœtiligr","b":"adj","c":"grœtiligr, adj. begrædelig, saadan at manfaar Anledning, Grund til at græde;þat efni, er þú girnist af mér, er harðlagrœtiligt ok -, en með því, at ek emnú upp numin - til himinríkis þannig,sem engi er hryggleikr, þá má ek eigigráta Mar. XVI8; grœtilig frásögnMar. 100315; grœtiligt var - at sjáBp. II, 333; mín sœtasta móðir hingrœtiligasta ok full með allri sorgMar. 10087 jvf 10079."},{"a":"grœtir","b":"m","c":"grœtir, m. Person som faar, bringer nogen (e-s) til at græde. Hým. 14."},{"a":"grœzla","b":"f","c":"grœzla, f. Helbredelse; grœzla líkamansHeilag. II, 34513."},{"a":"gröf","b":"f","c":"gröf, f. (G. grafar, N. Pl. grafir & grafar) 1) Fordybning som er frembragt vedGravning. SE. I, 3583 fg; Eg. 46(9119); Flat. II, 51413 fgg; Stj. 61111;om kolgröf: Grg. II, 11029 fgg; setjae-n í gröf = kviksetja Grg. I, 20221(Grág. 38010, se under grafnár). 2) For-dybning, Hule i Alm.; drógu (þrælaguðs) or fylsknum ok hellum ok gröf-um (ok) neyddu þá til blóta Heilag.II, 23616; hús mítt es bœnahús, enér gorþot þat þjófa gröf (Vulg. spe-luncam) Leif. 7010 jvf 20 ; í því hljóphestr Flovents í gröf eina djúpa Flov.19133; þeir riðu at Yxnagröf yfir Rana-völlu -, smalamaðr Bolla fór at fésnemma um morguninn í hlíðinni uppi,hann sá menn í skóginum ok sváhrossin, er bundin vóru í gröfinni Laxd.R. 3233. 336. 2) Grav til Begravelse afLig, = gröptr 3. Gul. 2325; Eids. 1,4713; Grg. I, 108. 1315; þat (mein)leiddi hann til grafar dvs. voldte hansDød, Sturl. I, 38127. - Ordet synesforekomme som Elvenavn i GrafaróssHerv. 34513; medens den samme Elvdog L. 5 kaldes Grafa."},{"a":"gróf","b":"f","c":"gróf, f. Flombæk eller Vandløb som svul- mer hastig op under stærkt Regnskyl ogmed voldsom Fart styrter ned ad Fjeld-skraaninger, men snart efter aftager, ogendogsaa ophører efter Tørveirs Ind-træden, ogsaa den Fordybning i Terrænetsom det har dannet sig ved Bortskyllenaf Jord og Grus (jvf Aasen 246 b2 fgg;Hammersgrof tvergrof kaldet KoldaL. M. B. Aubert Bidrag til Kund-skab om Almenningerne (Aftryk af Uge-blad for Lovkyndighed) 1ste Hefte S.8015. 8111. 16); innan at, útan at grófinniDN. VIII, 3614 fg; þeir fóru á leiðfyrir Höskuld ok sátu fyrir honumnorðr frá gerði í gróf nökkurri Nj. 99(1536); hljóp hann með reykinum ígróf nökkura ok hvíldi sik, ok er þatsíðan kallat Kára gróf Nj. 130 (20219);er þeir kómu í gróf eina út í Skjaldar-vík, stigu þeir af baki Sturl. II, 24537;Östen - seldi Erland - allt Qvarme-sæther utan for Grofuen af øfra quis-lyn fra fiellene (i Veø Sogn) DN. III,9665; fyrst upp af Hardewelle i Grof-uenne 12 femnigh nethleige ok annatStokkakyrning i Hosaangæ ok a Hoosland) DN. III, 792; som Stedsnavn:Kalfsk. 9 b27. 10 b21. 11 a21. 15 a26. 16 a11.19 b10. 20 a22. 25 a12. 29 b18. 75 b27. 76 b3;DN. I, 944 jvf II, 338. I, 152. IV,1618. VII, 1115. Jvf. leirgróf."},{"a":"grófargerði","b":"n","c":"grófargerði, n. indhegnet Stykke Jord, saakaldet paa Grund af dets Beliggenhedved en gróf. Sturl. I, 28517."},{"a":"grófarvað","b":"n","c":"grófarvað, n. Vadested, hvor man farer overen gróf; som Stedsnavn: Sturl. II,189. 17."},{"a":"gröfla","b":"v","c":"gröfla, v. (að) = grufla 2, grafast (under grafa 9). Mar. 106115."},{"a":"grófr","b":"adj","c":"grófr, adj. grov, stor, nht. grob; grófrskaði DN. II, 65118 (Safn. II, 1738)."},{"a":"gröftr","b":"m","c":"gröftr, m. (G. graftar) 1) Gravning. Grg.I, 1310. 2) Begravelse. Grg. I, 131. 14;Heilag. II, 29728. 3) Grav hvori nogenbegraves eller er begraven. Eids. 1,4815; standa yfir grefti e-s Fm. IX,423; Bp. I, 63824; mæla yfir grefti e-sTrój. 846. 4) Udskjæring i Træ, Steneller Metal, Gravering. Stj. 4524; Bp.I, 84325; Pr. 38214. - Jvf. gröptr."},{"a":"gröftr","b":"m","c":"gröftr, m. (G. graftrar) = gröptr 2;hrapa greftri manns Grág. II, 812; mælayfir greftri e-s Flat. I, 6211; veita e-mgröftr Flat. I, 625. II, 51137."},{"a":"gróm","b":"n","c":"gróm, n. = grunr, grómr, noget som erurent, uklart? þikkir mörgum mikitgróm ok grandligr meinleiki Æf.85 B77."},{"a":"grómlauss","b":"adj","c":"grómlauss, adj. = grunlauss, einfaldr4? í dúfu líki ok í eldi sýndist heilagrandi, því at hann gerir alla þá, erhann vitjar, grómlausa í gœzko okbrennandi í synda hegningo Leif. 3231. 2) = einfaldr 5; eigi er hann gróm-lauss dvs. han lader sig ikke skuffe, hanskjønner det nok, Nj. 93 (1439)."},{"a":"grómr","b":"m","c":"grómr, m. = grunr; þá er menn hugðuat eið þeim, þótti sem grómr hefði íverit Grett. AM. 556 A (svarende til Grett. 20416). Oxf. 216 a23."},{"a":"grön","b":"f","c":"grön, f. (G. granar, N. Pl. granar) depaa Overlæben fremvoxede Haar, denmed Skjæg eller Knurhaar bevoxede Læbe (mnl. graen Hoffmann Hor. Belg. IIIGloss.; mht. gran J. Grimm Reinh.Fuchs S. XLII; Mhd. Wb. I, 565 b3;jvf DGl. I, 3018 fgg; Diez2 I, 22213 fgg;Du Cange II, 1. 64843 fgg); ungligr maðrsvá at honum var ekki grön vaxinLaxd. 63 (18215); svá ungr, at eigi mungrön sprottin Sturl. II, 11017; leggþú munn við grön Guðr. 1, 13; látgrön sía (drykkinn) Völs. 10514 (c. 10); ef maðr höggr nef af manni -, en efsvá er, at grön fylgir Frost. 4, 453;bregða grönum dvs. fortrække Læberne, =glotta (jvf granbragð), Fm. V, 22016;Nj. 129 (1993); e-m bregðr vá fyrirgrön dvs. en faar se, at det staar ildetil, at der er Fare paa Færde, Fm. VIII,350 &vl 14; Grett. 16532; ætluðu, atkaupskip væri, ok er þeir rendu áváginn, þá brá þeim öðru á grön dvs.da fik de andet at finde, Fm. VIII, 4176;mér grunar, at þér verði hér annatfyrir grönum, en - dvs. at du her faarandet at finde, end - , Ridd. 16216;greip annarri hendi í granarnar (nl. blótnautsins) en annarri í hornit Eg.68 (16524); hón gengr at ok klapparum granar hans (nl. griðungsins) okkyssir hann Trój. 4 (1223); jvf SE. I, 166."},{"a":"grön","b":"f","c":"grön, f. (G. granar) Gran, Grantræ; þú- þóttisk vera hærri en grön, er vexá hæsta fjalli Hom. 1924."},{"a":"gróp","b":"f","c":"gróp, f. = gróf. DN. IV, 820 &fg. . III,36015."},{"a":"grópasamliga","b":"adv","c":"grópasamliga, adv. = greypiliga. Mork.4038 (hvor det svarer til kappsamligaFm. VI, 21111)."},{"a":"gröptr","b":"m","c":"gröptr, m. (G. graptar) 1) Gravning. Grág.1425; vera at grepti dvs. være sysselsatmed at grave, Landn. 2, 28. 2) Begra-ven, Begravelse. Alex. 604; Grág. 913. 23;veita e-m gröpt Hkr. 10723; Eg. 22(4120). 3) Grav hvori der begraves ellernogen er begraven, = gröf 2; flytja líktil graptar Fm. VII, 174 &vl 2; standayfir grepti e-s Fm. VIII, 23610. 21; mæltuþeir svá fyrir grepti hans, sem heið-inna manna siðr var til, vísuðu honumtil Valhallar Hkr. 10732; jvf Fris. 846;tala erindi yfir grepti e-s Fm. VIII,23621. 4) Fordybning som er frembragtved Gravning, = gröf 1. Fm. VI,36820. 5) Gravering, Udskjæring i Træ,Sten eller Metaller. Stj. 4524; Bp. I,84325; Pr. 38214."},{"a":"gröptr","b":"m","c":"gröptr, m. (G. graptrar) 1) Grav, = gröptr3; búa, flytja, fœra, ætla e-n, lík tilgraptrar Fm. VI, 2337. VII, 1744. VIII,2368. XI, 1723 (Jomsv.* 1426); Flat. I,10613. 56632; Eb. 34 (629); standa yfirgreptri e-s Fm. VI, 23614. 40118. 2) Be-gravelse, = gröptr 3. Post. 41419."},{"a":"gróska","b":"f","c":"gróska, f. Grøde, = gróðr? Ordet næv-nes blandt sáða heiti SE. II, 493."},{"a":"grösugr","b":"adj","c":"grösugr, adj. græsgroet, bevoxet med Græs,græsrig. Hrafnk. 279; Stj. 32529."},{"a":"grotti","b":"m","c":"grotti, m. kaldes den Kvern, hvoraf Digtet grottasöngr har faaet sit Navn, menderved har vel egentlig, som endnu i Folke-sproget, været betegnet det Træstykke, somomgiver Axeltappen og udfylder Hulleti Midten af Understenen."},{"a":"grúfa","b":"f","c":"grúfa, f. kun i Forbindelsen á grúfu dvs.forover, næsegruves, mods. opinn; opinneða á grúfu Klm. 25937; jvf Kgs. 419;hverfa, snúa e-m á grúfu Gul. 2412;Frost. 4, 497; Klm. 31425; leggjast ágrúfu Fm. VII, 2501; liggja á grúfuStj. 435 &vl 4361; falla á grúfu Eg. 24(475); Eb. 3517; horfa á grúfu Fld.III, 57319."},{"a":"grúfa","b":"v","c":"grúfa, v. (fð) ligge, bøie sig fremover, næs-gruves; Dagon guð þeirra grúfði (&vllá á grúfu) á golfi frammi fyrir örkinniStj. 43533; hann grúfði at eldinum Frs.10034; heiðingjar allir hrökkvast samanok grúfa í skjöldu sína (af Frygt) Klm.18813. 2467 jvf 2968. Jvf. greyfa."},{"a":"grufja","b":"f","c":"grufja, f. d. s. leggja e-n á grufju Sturl.I, 37819."},{"a":"grufla","b":"v","c":"grufla, v. (að) 1) bøje sig forover (jvfgrúfa). Pr. 41211; Fld. III, 5309. 2) kravle, krybe (jvf grafast under grafa9); svá var vegrinn brattr, at J. grufl-aði heldr en gékk, ok kleif eigi síðrmeð höndum en fótum um einstigitStj. 45225; gruflaþi hann til lands Bp.I, 35529 (3227); gruflar hón af lœknumHeið. 22 (34018); M. gruflar nú uppor leirtjörninni á götubakkann El. 35&vl"},{"a":"gruna","b":"v","c":"gruna, v. (að) bruges dels A) upersonligt: 1) e-n grunar e-t dvs. en tænker sig noget,finder det sandsynligt, uden dog at videdet eller have Vished derom: nú er ekat raun kominn um þat, er mik hefirlengi grunat Nj. 10 (1711); slíkt (&vlslíks) grunaði mik Ljósv. 23138; hvatgrunar þik? hverr skóp Adam? Mirm.15523; hann grunaði þó, at þeir munduum þat mest tala, er stór vandræðimundu af gerast Laxd. 71 (20419); núgrunar hann þat, at þeir vili eigi heilarsáttir við hann Grág. 30610; grunar mikenn sem fyrr, at Þórolfr muni eigi gjörrkunna at sjá efni sítt Eg. 18 (3412 fg);grunaði Erlend, (at) ófriðr mundi veraFlat. I, 23523; at þeir væri því síðrgrunaðir um þau svik dvs. at de saa meget mindre skulde komme til at gjøresig nogen Tanke om den Svig, Flat. I,6633. 2) grunar e-n at -, um e-t dvs.en er i Uvished om noget; grunaði þámarga menn, at þetta verk mundi sváguðréttligt, sem þeim hafði opt tjáðverit Fm. XI, 27923; grunar mik um,hversu heilladrjúgr hann verðr Grett. 7224; dels B) personligt: 1) tænke signoget, formode, finde noget sandsynligt; svá elskast þau leyniliga, at engirmenn gruna þeirra gerðir Mar. 30312;gruna ek, at fjölmenni muni fyrir Ljósv. 23134. 2) finde noget tvilsomt: til þessat þú munir eigi gruna sögu mínaFlat. I, 21832; eigi gruna ek þat, þóttfaðir þínn haldi lítt sættirnar Gunl. 17 (13815); eru vér sendir í heiminnat veita mönnum vára þjónustu, semþú skalt eigi gruna Flat. I, 3433; eigigrunum vér íllvilja yðvarn Flat. I,41238); Þorkell trefill grunar nökkut,hvárt þannig mun farit um líflát mannasem - Laxd. 18 (3727); gruna e-n dvs.anse en for upaalidelig, have ham mis-tænkt for at være det, eller for at detikke forholder sig saaledes med ham, somdet skulde eller burde: þá mun Hrútrhlæja ok mun hann ekki gruna þikNj. 22 (3325); ætla ek, at þeir hafagrunat mik Ljósv. 23131; ek hefi grunathann, hvárt hann mundi vera Konraðreða eigi Konr. 5944; vera grunaðr dvs.være Gjenstand for saadan Mistanke:þá var móðir (nl. Jomfru Maria) grunoð,því at engi gékk í gegn faðerni Hom. 903; grunaðr var hann um þat, at hannmundi blóta mönnum Vatsd. 16 (2825);engi maðr frýr þik vits, en meirr erþú grunaðr um gœzku Sturl. I, 8418."},{"a":"grunan","b":"f","c":"grunan, f. Formenen, = grunr. Ljósv. 752."},{"a":"grunbrusligr","b":"adj","c":"grunbrusligr, adj. mistænkelig; þú ertgrunbrusligr maðr, ok veit ek eigi,hvárt þú lýgr eða segir satt Finb. 803."},{"a":"grund","b":"f","c":"grund, f. Slette, flad Jordstrækning (jvfjörð, fold, völlr). SE. I, 47216; vargrund gróin grœnum lauki Vsp. 4;Ifing heitir á, er deilir með gotnasonum grund ok með goðom Vafþr. 16; þar heitir Haugsnes, er bardaginnvar ofan frá á grundinni; - - - B.kemst á hest ok var tekinn millumgrunda í flóttanum, Kolbeinn grön tókhann ok fœrði hann upp á grundinaok þar, sem nú stendr krossinn; -Þórðr sat á grundinni Sturl. II, 7126.7337 fgg; jvf Kaalund II, 74 fg; göraþeir nú þau orð með ábóta, at þeirskulu finnast á grundinni hjá Þveráok berjast til umskiptis Sturl. II, 21329;settist hann með því (nl. tjaldinu) uppiá grundinni frá skipinu Clar. 153; núsetjast þeir niðr á grundina ok talastvið Gísl. 10728; Skiði sá á grundinnigölt ok hvítabjörn, ok géngust þeir atSvarfd. 23147. Ordet forekommer ogsaai Stedsnavn: Grund Vatsd. 16 (2812),jvf Kaalund II, 36; Sturl. I, 170. II,2287; jvf Kaalund II, 112; Svarfd. 11 fgg; jvf Kaalund II, 96; GrundarDN. II, 272; Grundaland Kalfsk. 74 b."},{"a":"grunda","b":"v","c":"grunda, v. (að) tænke, grunde over noget.Gísl. 1335."},{"a":"grundan","b":"f","c":"grundan, f. Betænken, Grunden. Fld. III, 2473."},{"a":"grundr","b":"m","c":"grundr, m. nøiagtig Betænkning, omhyg-gelig Undersøgelse; því gef (&vl gref)ek mér grund eptir, hverr þú ert, atþessi maðr hefir beðit mín Konr. 5942; lét mjök grund at gefa um eptir-leitina Fld. III, 30011."},{"a":"grundvalla","b":"v","c":"grundvalla, v. (að) grundlægge som Ophavs- mand til at noget bliver til, kommer i Stand. Mar. 1231; Stj. 2633; Kristen- dommens Forkynder siges grundvallaguðs kristni Flat. I, 11733; gr. trú okvilja várs dróttins Flat. I, 51313; mun ekyðr auðsýna, hvílíkum herklæðum eker skryddr - ok guðligum málumgrundvallaðr Flat. I, 51333."},{"a":"grundvallarmaðr","b":"m","c":"grundvallarmaðr, m. Grundlægger, Stifter,= lat. fundator; grundvallarmaðr atkirkju Anecd. 1530 jvf 23 (1917. 27)."},{"a":"grundvöllr","b":"m","c":"grundvöllr, m. Grundvold, Fundament.Fm. VI, 44011; DN. IV, 5374. 6. 12; Kgs. 34 fg; Mar. 1228; Heilag. I, 70631. 35;Flat. I, 22927; Stj. 13417; grafa grund-völl til nökkurra herbergja Bret. 4(11817)."},{"a":"grunlauss","b":"adj","c":"grunlauss, adj. fri for Mistanke; varhann grunlauss millum góðra mannaaf svá vóndu tilfelli Mar. 56027; hanner grunlauss yfir sínum gjörðum dvs.ved ikke, at han har gjort noget, som hanskulde kunne bebreide sig eller mistænkes for, Mar. 56035; eigi er mér grunlaust,at - dvs. jeg er ikke uden Mistanke, Formodning om at - Grett. 19727;Völs. 956 (c. 7); trúa grunlaust (dvs. medfuld Tillid) guði OT. 37."},{"a":"grunleikr","b":"m","c":"grunleikr, m. Formodning, = grunsemd;virði nú hverr i hug sér með sannyn-dum en eigi með grunleik, hyaðan - Anecd.* 2713."},{"a":"grunmaurr","b":"m","c":"grunmaurr, m. i Udtrykket hana bíta grun-maurar (dvs. hun faar Mistanke, For-modning om) um stund, at hann mundisjá eptir hefndum við hana Æf. 8978."},{"a":"grunn","b":"n","c":"grunn, n. 1) Sted under Søen eller Van- det i sammes Bund hvor der er grundt (se grunnr, adj.), eller hvor Afstan- den fra denne til Vandets Overflade er ringe; létu þeir í haf, þegar - ok byr gaf, ok er þeir kvámu yfirgrunn öll undu þeir segl Grett. 3222;géngu skipin út (nl. af leginum) yfirgrunnit, ok kómu öll heil skipin áhafit OH. 1735; skip Gregorius sveifupp á grunn - Aslákr ungi kom akkerií skip þeirra ok dró þá af grunninuFm. VII, 26412. 28 jvf 2659 ; er þeir E.vóru mjök svá komnir at landi, reruþeir á grunn, hlupu þar þegar firirborð ok leituðu þegar með sundi tillands Flat. I, 23528. 2) = grunnr(m.); i fig. Betydning: fundning þessireis af gömlu grunni villunnar Klm.54818; með allskyns flærð ok fordæðu-skap, er hón tekr af neðsta grunnisínna gerninga Heilag. II, 9124."},{"a":"grunneygðr","b":"adj","c":"grunneygðr, adj.? grunneygðr ok þónökkut opineygðr Fm. II, 2019 (jvfFlat. I, 30821); se eygðr."},{"a":"grunnfall","b":"n","c":"grunnfall, n. Bølge, Sø som bryder paaen Grund eller lige fra Grunden af, =boðafall. Nj. 154 (2675); Bp. I, 45318.II, 5015."},{"a":"grunnfastr","b":"adj","c":"grunnfastr, adj. fastsiddende i Grundeneller Bunden. Bp. II, 4811."},{"a":"grunnfœri","b":"n","c":"grunnfœri, n. Anker med tilhørende Taug(strengr), hvorved Fartøi bliver fastgjorttil Søens Bund (grunn) Flat. I, 30732;Fm. VI, 31018. X, 68 &vl 1."},{"a":"grunnhygginn","b":"adj","c":"grunnhygginn, adj. enfoldig, godtroende,= grunnúðigr, mods. djúphugaðr. Fld.II, 3376."},{"a":"grunnhyggni","b":"f","c":"grunnhyggni, f. Enfoldighed, = grunn-ýðgi. Fld. II, 354 &vl 1."},{"a":"grunnleitr","b":"adj","c":"grunnleitr, adj. tynd, indfalden i Ansigtet.Fris. 13225."},{"a":"grunnlendi","b":"n","c":"grunnlendi, n. grundt Jordsmon, Sted,hvor der er lidet, ikke dybt af Jord.Barl. 1826."},{"a":"grunnr","b":"adj","c":"grunnr, adj. grund, mods. djúpr; grunntvaðilsund, haf, vatnfall. Eg. 58 (1303. 5);Alex. 17027; Bp. I, 3494 (2323); hón óþ orþangat, es lengra var ok gryðra Bp.I, 34231 (1412); sumar (vazæðar) greinastok renna mjök grunnt uppi á jörðuBarl. 727; grunn vinátta dvs. Venskabsom ikke har nogen dyb Rod, men snartkan faa Ende, Jómsv. 2332 (Fm. XI, 1086);vinátta okkur stendr grunnt Eg. 71(1698); hennar (dvs. denne Kirkes) inntektvar heldr grunn Æf. 2531."},{"a":"grunnr","b":"m","c":"grunnr, m. (G. -s) Grund, Bund, hvadsom ligger neden under noget der, hvordette ophører eller tager Ende; segjamenn, at hann (nl. hamarrinn) lysti afhonum höfuðit við grunninum SE. I,17018 jvf 8 ; þessir 3 leystu járn (dvs. Jern-anker som sad fast i Bunden, var grunn-fast, læst í grunni se L. 11. 22) afgrunni Bp. II, 4819; lét Þórr koma áöngulinn oxahöfuðit ok kastaði fyrirborð, ok fór öngullinn til grunns (&vlbotns) SE. I, 16826; þær (nl. konur,sem fóru í vatninu ok lifa með hrá fiska)váru vanar at taka úkunna karlmennþá, er svima í því vatni, ok draga tilgrunns Alex. 17432; eigi at eins á sjófar-ströndinni, útan ok eigi síðr niðri ágrunnum í sjalfu sjófardjúpinu Stj. 2888;steig hann fyrir borð ok kafaði niðr tilgrunna Eg. 30 (6117); jvf Bp. I, 35519. 24;þar sökkr til grunna hvert grand oksaur, er á hana (nl. Aaen) er kastatSymb. 1917; þar eru netlög útarst ísæ, er selnet stendr (dvs. berører) grunn,20 möskva djupt, af sandi eða af skeriok komi flár upp af sjánum at fjöru,þá er þinorr stendr grunn Grág. 5147. 9;tóku þá vötnin - at minka ok framat falla þar til, er örkin stóð grunnok stöðvaðist Stj. 597; ganga á grunndvs. tage Ende, saa at deraf er intet til-bage: silfr þat et mikla, er Þ. fékk áHaleyri, gékk aldri á grunn Flat. I,1449; aldri kunni hans góðz á grunnganga, heldr keypti hann aptr allarþær jarðir, er áðr lét hann fyrir glutrok vangeymslu Fm. XI, 43915; gefastá grunn d. s.: keisarans tesaur er svágefinn á grunn, at í hofgarðinum eruvarla tæripeningar upp á hans borðÆf. 723."},{"a":"grunnsæi","b":"f","c":"grunnsæi, f. Enfoldighed. Vem. 249."},{"a":"grunnsæliga","b":"adv","c":"grunnsæliga, adv. enfoldigen, med God-troenhed; þat var mælt - at Finnihefði þat gr. tekizt Fm. VI, 2956."},{"a":"grunnsæligr","b":"adj","c":"grunnsæligr, adj. godtroende, enfoldig.Fris. 2248."},{"a":"grunnsær","b":"adj","c":"grunnsær, adj. enfoldig, som ikke ser dybti Tingene, men bliver staaende ved enoverfladisk Anskuelse, mods. djúpsær (jvfgrunnhygginn). Hítd. 3931."},{"a":"grunnsævi","b":"n","c":"grunnsævi, n. grundt Vande, Sted paaSøen, hvor der er lidet Vand. Flat.I, 53918; Nj. 84 (1243)."},{"a":"grunnúðigr","b":"adj","c":"grunnúðigr, adj. = grunnhygginn; heimskrvar hann ok grunnúðigr Mar.* 526;jvf Heið. 22 (3396); grunnúðigt er þínorðit dvs. det er taabeligt gjort af dig,Heilag. II, 72."},{"a":"grunnúðligr","b":"adj","c":"grunnúðligr, adj. som synes enfoldig, røberEnfoldighed; grunnúðligt er þin vorðitdvs. du har vist dig enfoldig, Heilag.II, 1223."},{"a":"grunnungr","b":"m","c":"grunnungr, m. mindre Torsk af rødlig Farve,som holder sig i Nærheden af Land,Taretorsk (se Aasen 248 a29). SE. I,5801."},{"a":"grunnvalla","b":"uten ordklasse","c":"grunnvalla, grunnvöllr, se under grund-valla &c."},{"a":"grunnvöllr","b":"uten ordklasse","c":"grunnvalla, grunnvöllr, se under grund-valla &c."},{"a":"grunnýðgi","b":"f","c":"grunnýðgi, f. Godtroenhed, Enfoldighed. Am. 70; Fld. II, 3544."},{"a":"grunr","b":"m","c":"grunr, m. (G. -ar, N. Pl. -ir, A. Pl. -i)Formodning, Tvil, Mistanke, hvad ermistænkeligt; þótti mönnum, sem grunrhefði í verit Grett. 20416; var nú grunrá grafinn, at - dvs. man fattede nu Mis-tanke om, at - Bp. I, 87123; búa umgrun dvs. være mistænkt, Flat. I, 34420;e-m verðr grunr at e-u dvs. en fatterMistanke om noget, Grg. II, 19922; grunrer á, grunir eru á e-u dvs. der er Tvilom, Grund til at tvile om noget, Fm. VI,14925; Flat. I, 49821. II, 24211; segir,sér leiki grunr um hans mál, at eigisé allfrægiligt Vem. 458; hafa grun áe-m um e-t dvs. have en mistænkt fornoget, Flat. I, 2894; jvf Sturl. II,24526; hafa grun á dvs. have Formod-ning om, Kgs. 3512; draga gruni á e-t,af e-u dvs. have Formodning, fatte Mis-tanke om noget, Fm. IV, 2846; Flat. II,24114; Sturl. I, 26717; renna grunumá e-t 1) kaste Mistanke paa noget, atdet ikke er paalideligt, f. Ex. á sögu e-sBp. II, 1324. 2) gjøre sig Formodnin-ger, Gisninger om noget; renna menngrunum á, fyrir hvat þetta var (dvs. omGrunden dertil) Sturl. II, 4228."},{"a":"grunsamliga","b":"adv","c":"grunsamliga, adv. i ógrunsamliga."},{"a":"grunsamligr","b":"adj","c":"grunsamligr, adj. saadan som giver An-ledning til Mistanke. Flat. I, 3435;Fm. VII, 227; DN. I, 69933; Gísl. 4710(1333)."},{"a":"grunsamr","b":"adj","c":"grunsamr, adj. underkastet Mistanke; hafae-n grunsaman dvs. have en mistænkt,Fm. VI, 2013; Partalop. 193."},{"a":"grunsemd","b":"f","c":"grunsemd, f. Formodning, Mistanke, =grunleikr; vissi hón eigi til sanns,nema af grunsemd, hvárt riddarinn -Str. 823; hafa ílla grunsemd á e-m Str.321 jvf 358 ; þótti mönnum þetta nökkutundarligt, en þó höfðu menn enga grun-semd af í fyrstu Bp. I, 87120."},{"a":"grunsemdarlauss","b":"adj","c":"grunsemdarlauss, adj. fri for Mistanke.HE. II, 1119."},{"a":"grusener","b":"n","c":"grusnær eller grusener, n. laaden Skind-pels, som brugtes i Krig som henhørendetil Mandens fulde Rustning (mnt. gru-sener dvs. waffenrock Mnd. Wb. II, 159 b38;ags. crusene oððe déorfellen roc, crusne= mastruga Bosw.2 172 b24). DN. IV,36330. XI, 4013."},{"a":"grusnær","b":"n","c":"grusnær eller grusener, n. laaden Skind-pels, som brugtes i Krig som henhørendetil Mandens fulde Rustning (mnt. gru-sener dvs. waffenrock Mnd. Wb. II, 159 b38;ags. crusene oððe déorfellen roc, crusne= mastruga Bosw.2 172 b24). DN. IV,36330. XI, 4013."},{"a":"grýfa","b":"v","c":"grýfa, v. (fð) = greyfa. Fm. VIII, 332&vl"},{"a":"gryfiliga","b":"adv","c":"gryfiliga, adv. frygteligt, forfærdeligt, over-maade, jvf greypiliga; hón hefir grœnaugu ok kjapta g. stóra Flat. II, 26."},{"a":"gryfja","b":"f","c":"gryfja, f. Fordybning, Sænkning i Ter-rænet eller maaske d. s. s. gróf, hvorafdet synes være en Afledning; hann reiðí gryfju nökkura, ok féll hestrinnundir honum en hann af baki Sturl.I, 643; ek þóttumst hlaupa með stöngupp á fjallinu frá Stræti ok yfir gryfjurnökkurar ok götur Pr. 5014 (Anal.117626; jvf hlaupa svá flugliga sem hitskjótasta skógardýr um grafir ok götu-leysi Heilag. I, 54525); sýndi hann hon-um annan mann þann, er bar uppvatn or gryfju nökkurri (lat. ostenditei alium hominem stantem super lacuet haurientem aquam de lacu) Heilag.I, 5487. 20 fg; som Stedsnavn: millimGryfju ok Vazenda DN. I, 2685. 11;ofan til Gryfju DN. I, 26817. III, 20110;upp til Gryfju DN. III, 79236."},{"a":"grýla","b":"f","c":"grýla, f. 1) Skræmsel, hvad der gjør enbange, anvendes eller tjener til at skræmme en, (mht. grîuwel Mhd. Wb. I, 585 a1);ekki hirði ek um grýlur yðrar Þ.hræð.2616 (jvf 2522. 26); því (dvs. hví) mun ekeigi fara hina skemri leiðina ok hræðastekki grýlur Bruna Fld. II, 11825 jvf 16. 19 fg; S. kvazt ekki þat gört hafa - at hannþyrfti land at flýja, ok þótti þeir görthafa sér grýlur um sumarit Sturl. II,21315; kölluðu menn því enn fyrra hlutbókarinnar (nl. sögu Sverris konungs)Grýlu, at margir menn töluðu, at þáefnaðist nökkurr ótti eða hræzla Fm.VIII, 312 (Flat. II, 5349); kostar úvinr-inn á með allri list ok lymsku, atmaðrinn - teli þat sem optast í hug-inn, at kristnir menn ok skírðir megieigi fyrirfarast, þó at lærðir menngeyri grylur afheimis ok segi slíkt, erþeim líkar Heilag. I, 68332; jvf Hom.21215 fgg (se under Nr. 3). 2) Trold-kvinde. SE. I, 55110. II, 47123. 55427.6158, hvor grýla nævnes blandt troll-kvenna heiti, fordi troll tjente til Skræm-sel (se troll hafi þik dvs. Fanden tage dig,gaa Fanden i Vold under troll); her-under maa vel henføres Sturl. I, 24632:þá er Loptr reið í túnit, kvað hannþetta: hér ferr Grýla í garð ofan okhefir á sér hala fimmtán. 3) Ræv,hvilket Dyr fik dette Navn fordi manpleiede at bruge det som et Skræmsel,hvormed man vilde gjøre Børn bange;lærðir menn hræða oss við helvíti,segja þeir, sem kona hræðir barn sítt:þegi þú barn! segir hón, ek læt refinnat þér, ef þú þegir eigi Hom. 11225 fgg"},{"a":"grynna","b":"v","c":"grynna, v. (nt) gjøre grund eller mindredyb; grynnir dalinn (upers.) dvs. Dalenbliver mindre dyb, Bárð. 266; grynnast,v. r. 1) blive grundere, mindre dyb;upers. Fm. VIII, 17021; Bp. I, 35528. 2) formindskes, forringes, aftage; kostr okkarr (dvs. vort Forraad) grynnist Bp.II, 13321."},{"a":"grýta","b":"f","c":"grýta, f. 1) Gryde (oprindelig vistnok en,som er gjort af grjót, talgugrjót). Fm.VII, 2323; Stj. 3178; Heilag. II, 4952.66233; DN. V, 5039. XI, 9319. 24717;Bolt. 1664; ein 8 húða gríta DN. X,29211; tók svá at vella -, sem verðrí katli eða grýtu Mar. 14223; lat. ollaGloss. I, 25 (415). 2) Bæk, hvis Leieeller Bund bestaar af Sten, er fuld af grjót; som gryttebekken DN. I, 110427;forekommer som Stedsnavn og som førsteHalvdel af sammensatte Stedsnavne, f.Ex. Grýta i Ske Sogn EJb. 6011; Grýtu-bakki i Sande Sogn ved Bækken Grýta,som har givet en anden ved samme lig-gende Jordeiendom sit Navn EJb. 10214.1046; jvf Ljósv. 2479; grýtumörk iVaaler Sogn EJb. 7221 ved en Bæk, derfalder ud i en Aa ved Grýtunes EJb.7412. 24; DN. III, 8459. VIII, 4035;Grýtuland i Kraakstad Sogn DN. IV,2246. 39519; Grýtuland i Rakkestad Sogn EJb. 16330; og Grýtuland i Tune Sogn EJb. 4961. 4994."},{"a":"grýta","b":"v","c":"grýta, v. (tt) 1) kaste Sten. Hamd. 26;Stj. 40211; Fm. VII, 8213; Vatsd. 22(3632. 378); Eg. 78 (18812). 2) forsyne,belægge med Sten; hann skal uppbyggja fiski - á eystra landinu meðbolverki ok grýta svá sterkliga okbinda, at hvárki gangi út fyrir ísi eðrvatni DN. V, 1136. 3) stene, bekastemed Sten; grýta e-n í hel Fm. V,22225; grýta e-n til bana Fm. VI,40829. 4) = grýta í hel Mar. 2518;Heilag. II, 296 fg; Stj. 27135."},{"a":"grýting","b":"f","c":"grýting, f. Stenen; dœma e-n til grýt-ingar Mar. 1713."},{"a":"grýttr","b":"adj","c":"grýttr, adj. = grjótugr, grjótóttr. Alex. 817."},{"a":"grýtuker","b":"n","c":"grýtuker, n. = grýta; harðnaði kraptrmínn sem grýtuker (Vulg. tamquamtesta); g. er blautt leir áðr þat kemrtil elds, en þat harðnar við eldinn,þat verðr hart sem steinn Hom. 1199(Ps. 21, 16); jvf Leif. 608."},{"a":"guð","b":"m","c":"guð, m. og n. 1) = goð 1; einn er guðallsvaldandi sá, er D. trúir á -, envór guð er ekki útan djöfuls - dára-skapr; - en hón hefir þat af sínumguði, at -, ok upp á þenna vil ektrúa, því at ek sér, at hann hefir valdyfir alla aðra guða Heilag. I, 32729 fgg; Þórr ok Óðinn ok allir guðar ok goðheiðinna manna ero djöflar Heilag. I,41722 jvf16 ; vín mítt, þat er bæði gleðr guða ok menn (Vulg. deum et homi-nes) Stj. 39917 jvf11 (Domm. 9, 13); Girkirtaka sér til átrúnaðar hina falsastuguði, sumir karlmenn ok sumir konur,ok dýrka þessa svá sem guði Barl.13426 jvf 13435. 13516 ; þá hina meins-fulla menn höfðu þeir at beztum guð-um sér Hb. 162. 11. 15. 176; mart var þessalls, er menn kallaðu guð Hb. 1617;blótaðu guð sín Hb. 1619; þér skolutganga til fréttar við guð þeirrar borg-ar, er heitir Beelzebul Stj. 60613; atþeirra guðar sé yðr til tjóns ok tap-anar Stj. 3818; Baal guð yðarr Stj.59212 jvf 39122 ; fœrðu þeir - þá örk- til síns hofs ok settu upp hjá sínuguði, en þat kölluðu þeir Dagon Stj.41818 jvf20 ; at fórnfœra guði sínumDagon Stj. 41821; kalla þeir eitt guðsítt Ganymeden - - Vulkanumkalla þeir enn einn guð sínn Barl.1368. 14; jvf Hb. 1617; OH. 1082 fgg; eigi skulu þér óttast ok eigi tignaguða Amorreorum Stj. 3902; gleymdihann guði sínum en tignaði annarligaguði Stj. 5743; fjórir guðar várir Klm.30429 jvf 34211 ; hverr sem trúir á þennaguð Klm. 3422; blót er oss ok kviðjat,at vér skolom eigi blóta heiðit guð Gul.291; þau hini (!) heiðnu guð Hb. 1917 fgjvf 2028 ; þá tóku heiðnir menn tilorðs: eigi er undr í, at guðin reiðisttölum slíkum, þá mælti L. goði: umhvat reiddust guðin þá, er hér brannhraunit Bp. I, 2212 fgg; ef þú setr þiksvá margfaldliga móti guðunum Flat.I, 8920; jvf goðunum 8915. 25. 2) =goð 2. Homil. 1721 fg; lét drepa allakristna menn er á guð trúðu - okeigi vildu blóta skurðgoðunum Heilag.I, 32210 jvf 32230 fgg; mods. goðin 32225;sneri mörgum lýð til guðs frá skurð-goðavillu Heilag. I, 3284 jvf1 ; kómuenglar guðs af himni eptir boði guðs- ok brutu stöpulinn ok goðit Heilag.I, 32429 fg; guð almáttigr, allsvaldandiHeilag. I, 3236. 32810. 17; heyrt höfumvér, at guð hinn gamli skóp hann(nl. Adam) Ridd. 1552 jvf24 ; guð sjalfrHeilag. I, 3288; á guð skulu menntrúa en eigi á bölvan eða blótskapBorg. 1, 16; sá dagr, er guð gefrhverjum manni eptir sínum verðleikaDN. IV, 853; ek gefr guði sál mína,ok kýs ek mér legstað at - DN.IV, 856; guði til lofs ok dýrðar DN.IV, 854; segi ek þat guði, at hannmun halda lögum sem sá maðr, ervel heldr Grg. I, 1927; ek vinn eiðat bók ok segi ek guði, at ek skalsvá þessa sök sœkja, sem ek veit sann-ast Nj. 173 (23228); jvf Grg. I, 5415.555; nú væri guð í garði (dvs. nu skuldedet være en stor Guds Hjælp), ef nökkutmætti um bœtast várn hag Grett.4428; allir útlenzkir kaupmenn þeir,sem -, sé guði vel komnir, oss okvárum mönnum Rb. 706. 24; jvf DM.31412 fg; öllum þeim mönnum, sem þettabref sjá eða heyra, sendir N. N. kveðjuguðs ok sína og lignende er den almin-delige Indledning i offentlige Breve, se kveðja 2; segit honum guðs kveðju afmínni halfu (= lat. salutate eum exme) Heilag. II, 49315. 38; sendi hannkveðju hingat til lands öllum höfð-ingjum ok -, sælom ok veslom, guðsok sína OH. 1265 fgg (Flat. II, 2401 fgg);geymi yðr guð er et Ønske, hvormedman finder private Breve afsluttede, seunder geyma; guðs fullting, miskunnHomil. 1937 fg; með guðs gjöf, se under gjöf S. 606 b16 ; guðs gæfi, gjöf omFisk, som har sin Opgang i Elv, Gul.859; Landsl. 7, 4815; guðs lán dvs. GudsGave, Str. 22; Stat. 30026; vár frúguðs móðir Bp. II, 1017; heilög guðsmær Katarina Heilag. II, 42020; guðsengill, Heilag. I, 32429; Mar. 3819;guðs maðr Stj. 598. 6078; guðs spá-menn Stj. 5919; guðs postolar Barl. 4927;guðs helgir menn DN. IV, 855; guðspíslarváttar Heilag. I, 3289; boðorðguðs Post. 14210 (599); jvf Barl. 4910;predika guðs erindi Heilag. I, 32739;vér kennimenn eigum engum manni atsynja kristins dóms ok guðs þjónustuHom. 13721; halda sik reinliga til guðsþjónustu (dvs. til at tjene Gud) Barl.15511; hinn helgi Barlaam vígði guðsþjónastu (dvs. Nadverens Sakramente)Barl. 20533; fékk Áron alla guðs þjón-ustu (dvs. Nadverens Sakramente og denhellige Olie), ok eptir þat andaðist hannSturl. II, 34713; gefa e-m, taka guðslíkama Heilag. I, 32738; Stat. 30022; ernú skenkt oss gall firir vín en eitr firirguðs blóð Anecd. 38 (39); þá nátt er guðvar tekinn Anecd. 211 (216) jvf 224 (282);guðs lög, se guðslög; guðs réttr dvs.Kirkens Privilegier, Fm. VII, 3055. 19;guðs domber (dvs. dómr) synes DN. II,76014 at maatte opfattes som en For-sikring eller Ed i Lighed med eller laant fra eng. god damn. - Jvf. goð, bar-dagaguð, höfuðguð. - Ved at sammen-holde de under goð og guð anførte Ex-empler og desuden de sammensatte Ord,hvis første Halvdel er goð eller guð, vilman finde, at om der end tildels kan haveværet skjelnet saaledes mellem goð og guð, at goð har været brugt om Afguder, men guð om den eneste sande Gud, ellerat begge Ord have været behandlede somNeutra med Hensyn til Kjøn, naar der-ved skulde betegnes Afguder, men somMasculina, naar derved skulde betegnesden sande Gud, saa har dog saadanSprogbrug hverken været oprindelig elleralmengjældende. Tvertimod maa goð og guð ansees for i Grunden at være et ogsamme Ord, skrevet snart paa den ene,snart paa den anden Maade, medensdet er naturligt, at den neutrale Anven-delse deraf især maa forekomme hvorOrdet bruges om hedenske Guder, fordidisse vare dels mandlige dels kvindelige,ligesom Neutrum jo bruges der, hvorman under et sammenfatter Masculinog Feminin f. Ex. i feðgin, mœðgin,systkin, þau. Alligevel sees det, at guðsom Masc. er brugt ikke alene om densande Gud, men ogsaa om Afguder, me-dens derimod goð eller guð som Neutr.kun sjelden findes brugt om den sandeGud, som Grg. I, 1926, se S. 620 a11."},{"a":"guðdómliga","b":"adv","c":"guðdómliga, adv. guddommeligen, medGuds Kraft, = guðliga. Klm. 34138;Heilag. I, 1110."},{"a":"guðdómligr","b":"adj","c":"guðdómligr, adj. tilhørende Gud, Gud-dom (jvf guðligt); guðdómlig návistHeilag. I, 6953."},{"a":"guðdómr","b":"m","c":"guðdómr, m. guddommelig Natur ellerVæsen. Fsk. 1722; Klm. 27920. 22. 24;Heilag. I, 52325."},{"a":"guðdómsljós","b":"n","c":"guðdómsljós, n. Guddomslys, guddomme-ligt Lys. Post. 50337."},{"a":"guðdóttir","b":"f","c":"guðdóttir, f. Guddatter. JKr. 5011."},{"a":"guðdróttinn","b":"m","c":"guðdróttinn, m. Gud Herren. Flat. I,2477; Stj. 2434. 16. 30; Mar. 102716. 104423.104627; Heilag. II, 6639. 856. 12419."},{"a":"guðfaðir","b":"m","c":"guðfaðir, m. mandligt Daabsvidne, Gud-fader. Flat. I, 32821; Klm. 325; Heilag.I, 34024."},{"a":"guðfúss","b":"adj","c":"guðfúss, adj. gudfrygtig, mods. guðrækr.Heilag. I, 7021."},{"a":"guðgefinn","b":"adj","c":"guðgefinn, adj. given af Gud. Bp. II, 17916."},{"a":"guðhræddr","b":"adj","c":"guðhræddr, adj. gudfrygtig. Fm. XI,22110; Grett. 11530; Barl. 3214."},{"a":"guðhræszluleysi","b":"n","c":"guðhræszluleysi, n. Ugudelighed, Mangelpaa Gudsfrygt. Mar. 17920 (47228).51834 (52516)."},{"a":"guðhræzla","b":"f","c":"guðhræzla, f. 1) Frygt, Rædsel for Gud; kom guðhræzla yfir hann, ok fellr yfirhann svá ákafligr óhugr, at - Heilag.II, 1825; jvf Ridd. 16515. 2) Guds-frygt, Gudfrygtighed. Flat. I, 5144;Bp. II, 18017; Heilag. II, 4585. 6098."},{"a":"guðlast","b":"n","c":"guðlast, n. = guðlastan; með slíku guðe-laste ok ofbeldi DN. IX, 11725."},{"a":"guðlasta","b":"v","c":"guðlasta, v. (að) bespotte Gud eller det guddommelige. Æf. 42 a86; Heilag. II,9427; guðlasta dróttins nafn Flat. I,37124; Stj. 32019."},{"a":"guðlastan","b":"f","c":"guðlastan, f. Gudsbespottelse. Post. 12229;Æf. 42 a83; Stj. 64228."},{"a":"guðlastanarandi","b":"m","c":"guðlastanarandi, m. Gudsbespottelsesaand.Heilag. II, 5594."},{"a":"guðlastanarmaðr","b":"m","c":"guðlastanarmaðr, m. Gudsbespotter. Heilag.II, 29636."},{"a":"guðlastanarorð","b":"n","c":"guðlastanarorð, n. gudsbespotteligt Ord.Stj. 64237 fg"},{"a":"guðlatr","b":"adj","c":"guðlatr, adj. indifferent med Hensyn tilsin Tro, ligegyldig, sløv for sine For-pligtelser mod Gud. Bp. II, 1707."},{"a":"guðleti","b":"f","c":"guðleti, f. Sløvhed, Ligegyldighed for hvadsom angaar det religiøse. Stj. 5112."},{"a":"guðleysi","b":"n","c":"guðleysi, n. Mangel paa guddommeligNatur, hvad deri mangler. Flat. I,39210; Barl. 16616."},{"a":"guðliga","b":"adv","c":"guðliga, adv. = guðdómliga. Klm. 27931;Post. 4944; Hom. 238."},{"a":"guðligr","b":"adj","c":"guðligr, adj. henhørende til Gud, lat.divinus; guðligr hlutr Frs. 1755; guð-lig frú, trú, hefnd Heilag. I, 5436;53231; Fm. V, 22421; guðlig mál dvs.Guds Ord, Flat. I, 51333; Konr. 4718;guðlig orð d. s. Flat. I, 5143; guðliglög = kristin lög Heilag. I, 4299; guð-ligr ótti dvs. Gudsfrygt, Heilag. I, 69830;guðlig þjónasta dvs. kirkelig Betjening,Bp. I, 4328; guðligr ávöxtr dvs. Grødesom Gud lader Jorden bære (jvf guðs-lán) Landsl. 8, 2912; guðerlig almosaDN. II, 1543."},{"a":"guðlöstun","b":"f","c":"guðlöstun, f. = guðlastan. Heilag. II,29310. 22. 29634."},{"a":"guðmagn","b":"n","c":"goðmagn eller guðmagn, n. guddommeligtVæsen, guddommelig Magt. SE. I, 3216jvf II, 45."},{"a":"guðmagn","b":"n","c":"guðmagn, n. guddommelig Kraft, = goð-magn. SE. II, 45 jvf I, 32 &vl 11. 12."},{"a":"guðníðingr","b":"m","c":"guðníðingr, m. Apostat, Gudsfornægter.Flat. II, 36013; Fm. VIII, 3082; Julia-nus, er kallaðr er apostata, þat köll-um vér guðníðing Heilag. I, 60938 jvf6101; ef nökkur maðr blótar ok geristguðníðingr Flóam. 21 (1737)."},{"a":"guðníðingskapr","b":"m","c":"guðníðingskapr, m. Apostasi, Gudsfornæg-telse. Flat. I, 2081."},{"a":"guðr","b":"f","c":"guðr, f. = gunnr. Fld. II, 27115; Eg.63 (Höfuðlausn 4); Fris. 10725 (Fm.I, 9520)."},{"a":"guðrækiliga","b":"adv","c":"guðrækiliga, adv. paa en ugudelig Maade.Mar. 56116."},{"a":"guðrækiligr","b":"adj","c":"guðrækiligr, adj. som viser, røber Ugude-lighed. Stj. 3853; Mar. 14710; Thom. 751."},{"a":"guðrækr","b":"adj","c":"guðrækr, adj. ugudelig, som forkaster Gud.Mar. 42722. 43112; jvf goðrækr."},{"a":"guðræskja","b":"f","c":"guðræskja, f. Ugudelighed. DN. I, 19416;Post. 12239."},{"a":"guðréttliga","b":"adv","c":"guðréttliga, adv. paa en med Guds Viljeoverensstemmende Maade. Bp. I, 23323."},{"a":"guðréttligr","b":"adj","c":"guðréttligr, adj. overensstemmende medGuds Vilje. OHm. 2812; Fm. VIII,25825. XI, 27924 fg"},{"a":"guðrœkiliga","b":"adv","c":"guðrœkiliga, adv. gudeligen. Osv. 687."},{"a":"guðrœkinn","b":"adj","c":"guðrœkinn, adj. gudelig, gudfrygtig. DN.VII, 1611 fg"},{"a":"guðshræzla","b":"f","c":"guðshræzla, f. = guðhræzla. Heilag. I,69511; Barl. 9332."},{"a":"guðshræzluandagjöf","b":"f","c":"guðshræzluandagjöf, f. Gave af den helligAand, som gjør Mennesket gudfrygtigt.Rimb. 48 a33 (29)."},{"a":"guðsifi","b":"f","c":"guðsifi, f. = guðsifjar, andlig frænd-semi. Stat. 28810."},{"a":"guðsifi","b":"m","c":"guðsifi, m. (G. guðsifja) Person som staari aandeligt Slægtskabsforhold (guðsifjar)til nogen (e-s); saavel om Mand somKvinde. Flat. I, 50110; Eids. I, 531;NBKr. 231. 9; NGKr. 321. 10; især Fad-der: sendi hann orð granna sínum -at koma til sín ok at vera guðsifi hansí skírnarhaldi annars sunar hans okgefa honum nafn sítt Str. 1515."},{"a":"guðsifja","b":"f","c":"guðsifja, f. Kvinde som staar i aandeligtSlægtskabsforhold til nogen (e-s). Gul.266; Frost. 3, 86; Borg. 1, 1520."},{"a":"guðsifjar","b":"f pl","c":"guðsifjar, f. pl. aandeligt Slægtskab (lat.cognatio spiritualis), det Forhold somved kirkelig Handling stiftes mellem 2Personer, og gjør at de i kirkelig Hen-seende, navnlig i Ægteskabsretten, bliveat anse som om de vare kjødeligen beslæg-tede. Gul. 261. 5; Frost. 3, 82 fg 6; Borg.1, 1518; NBKr. 231; NGKr. 323; eigaguðsifjar við e-n dvs. staa i aandeligtSlægtskabsforhold til en, Frost. 3, 81;NBKr. 234. 7; NGKr. 325. 8; veita e-mguðsifjar dvs. staa Fadder til en, Flat.I, 3177. 37030; Heilag. II, 2298; geraguðsifjar við e-n d. s. Fm. II, 1302;halda guðsifjar Gul. 265; þyrma guð-sifjum Frost. 3, 82. Jvf. guðsifi f."},{"a":"guðsifjaspell","b":"n","c":"guðsifjaspell, n. kjødelig Omgang med Per-son, til hvem man staar i aandeligtSlægtskabsforhold (jvf frændsemisspell).NGKr. 32."},{"a":"guðsifjavarnan","b":"f","c":"guðsifjavarnan, f. Forsigtighed hvorved man vogter sig for guðsifjaspell. Frost.3, 8."},{"a":"guðslög","b":"n","c":"guðslög, n. den kanoniske Ret, nærmerebetegnet som guðslög rómversk Fm.VIII, 22720; halda guðslög ok lands-ins Fm. VII, 30522; at eigi gengi guðs-lög yfir landslög Bp. I, 7284; forskjel-lig fra guðs lög dvs. Guds aabenbaredeVilje: vel geyminn at guðs lögum Flat.III, 24719."},{"a":"guðsníðingr","b":"m","c":"guðsníðingr, m. = guðníðingr. El. 312."},{"a":"guðspell","b":"n","c":"guðspell, n. = guðspjall. OHm. 11616."},{"a":"guðspjald","b":"n","c":"guðspjald, n. = guðspjall. Anecd. 817.95. 124 (915. 104. 154)."},{"a":"guðspjaldsorð","b":"n","c":"guðspjaldsorð, n. = guðspjallsorð. Anecd.818 (916)."},{"a":"guðspjall","b":"n","c":"guðspjall, n. Evangelium. Barl. 4912;um guðspjall dvs. medens Evangelietlæses under Messen, Sturl. I, 242; eptirguðspjall dvs. efterat Ev. er læst, Heilag.I, 416; Mar. 108927; sem guðspjall erlesit Æf. 85 b71 jvf 86 fg"},{"a":"guðspjallabók","b":"f","c":"guðspjallabók, f. Evangelierne, Bog hvoride indeholdes. Barl. 3111; Post. 1526;Heilag. II, 11424."},{"a":"guðspjallamaðr","b":"m","c":"guðspjallamaðr, m. Evangelist. Barl. 4917;Stj. 38535; Homil. 18013."},{"a":"guðspjallari","b":"m","c":"guðspjallari, m. d. s. Játv. 2 (1811);Mar. 2430."},{"a":"guðspjallaskald","b":"n","c":"guðspjallaskald, n. d. s. Homil. 1619.18012; Post. 20433. 4556."},{"a":"guðspjallatexti","b":"m","c":"guðspjallatexti, m. Evangelietext, Evange-liebog. Heilag. II, 56914."},{"a":"guðspjalligr","b":"adj","c":"guðspjalligr, adj. evangelist, henhørendetil Evangelium; guðspjallig trú Post. 3530; guðspjalligt orð, boðorð Heilag.II, 24613; Bp. II, 91; guðspjallig pre-dikan Post. 7820; guðspjalligr flóttiThom. 35339."},{"a":"guðspjallsorð","b":"n","c":"guðspjallsorð, n. = guðspjall; boðit guð-spjallsorð allri skepnu Pr. 4597; fyrirmik at fara skyndiliga yfir goðspjalls-orð (som udgjør Dagens Text) Leif. 299jvf 804."},{"a":"guðsreiðisverk","b":"n","c":"guðsreiðisverk, n. Gjerning, som opvækkerGuds Vrede. Thom. 26216."},{"a":"guðsriddari","b":"m","c":"guðsriddari, m. Guds Stridsmand. Post.51129."},{"a":"guðsskírsl","b":"f","c":"guðsskírsl, f. se under skírsl."},{"a":"guðstjorð","b":"f","c":"guðstjorð, f.? þú hefir gert sem einnherjansson, ok þú ert halfr skalkrok þú skalt ei vita fyrr, en ek hefiuppi iljarnar á þér, at ek skal setjaguðstjórðina á halsinn á þér DN. IV,2959."},{"a":"guðsþjónasta","b":"f","c":"guðsþjónasta, f. = guðs þjónasta (S.65814 fg); jvf þjónasta 3, embætti 2,guðlig þjónasta (S. 659 a29)."},{"a":"guðvefjarhökull","b":"m","c":"guðvefjarhökull, m. Messehagel af guð-vefr. Isl.s. 1, 38912 (Anal.2 2342)."},{"a":"guðvefjarklædi","b":"n pl","c":"guðvefjarklædi, n. pl. Klæder af guðvefr.Laxd. 12 (1730); Flat. II, 528."},{"a":"guðvefjarkyrtill","b":"m","c":"guðvefjarkyrtill, m. kyrtill af guðvefr.Flat. II, 2421; Konr. 5127."},{"a":"guðvefjarmöttull","b":"m","c":"guðvefjarmöttull, m. möttull af guðvefr.Clar. 723; = Vulg. pallium coccineum(Josv. 7, 21). Stj. 35540."},{"a":"guðvefjarpell","b":"n","c":"guðvefjarpell, n. = guðvefr. Flat. I,9726. II, 12134; Klm. 47023; El. 75 D4."},{"a":"guðvefjarpoka","b":"f","c":"guðvefjarpoka, f. = guðvefjarpoki Fld.Suðrl. 1705."},{"a":"guðvefjarpoki","b":"m","c":"guðvefjarpoki, m. Pose af guðvefr. Laxd.43 (12512)."},{"a":"guðvefjarskikkja","b":"f","c":"guðvefjarskikkja, f. Kappe (skikkja) af guðvefr. OHm. 35; Frost. 9, 91; Fm.VI, 18628."},{"a":"guðvefjartaug","b":"f","c":"guðvefjartaug, f. = festr af guðvefi ger(Stj. 36017), Vulg. funiculus coccineus(Josv. 2, 18. 21). Stj. 36019. 37726."},{"a":"guðvefr","b":"m","c":"guðvefr, m. (G. -vefjar) et Slags kostbartTøi eller Stof (ligesom de tilsvarende ags.godwebb Bosw.2 484 fg, gsax. goduwebbiHel. 3333. 3763, fris. godwob Richt-hof 780 b13, ght. gotawebbi Graff. IV,554; goduweppi Pfeiffers GermaniaVIII, 3884, gottweppe Bartsch Ger-mania XVIII, 48 b), under hvilken Fælles-benævnelse dog maa have været indbefattetforskjellige Arter med særegne Navne, eftersom ikke alene ght. gotweppe i de ght. Gloser Germania XVIII l. c. an-føres som enstydigt baade med bombyxog cyclade, men der ogsaa Fld. Suðrl.20711 nævnes en guðvefr sá er clesisheitir; jvf guðvefjarmöttull = Vulg.pallium coccineum Stj. 35540; guð-vefjartaug, = Vulg. funiculus cocci-neus Stj. 36019. 37726; bæði í silki-klæðum ok guðvef OHm. 1126; tjaldaf iacinctu ok af purpura ok tvilit-uðum guðvef (= Vulg. de hyacinthoet purpura coccoque bis tincto) Stj.30736 (2 Mos. 26, 36); hefir ek línlaken eigi silkiskyrtu, skallats kyrtil eneigi guðvef eðr purpura Flat. II, 2420;sá menn skrýdda guðvef ok purpuraBp. I, 1211; er sólin skínn á gullitok á guðvefina hina gullofnu Flat. II,1256; þar tóku þeir mikit fé af goð-unum, gull ok silfr, silki ok pell okguðvef Fm. XI, 38525; var kistan sveipðpelli ok tjaldat allt guðvefjum OH.22936; jvf Flat. II, 37617."},{"a":"gufa","b":"f","c":"gufa, f. Røg, Damp (jvf Aasen 236 b24.252 b53); þeir bera við at höllinni okleggja eld í viðinn, en þeir vakna viðgufuna, er inni eru Völs. 9914 (c. 8);annarr reykr stóð í lopt upp við annan,ok svá mikil gufa varð af þeim ókyr-leik at - Konr.* 356; jvf Konr. 7727;Fld. Suðrl. 1717."},{"a":"gugna","b":"v","c":"gugna, v. (að) blive forknyt, tabe Modet. Halfss. 4020 (c. 17); Sturl. I, 21."},{"a":"gul","b":"n","c":"gul, n. = gol; grœr því skjótara gulit,sem meirr er aflent Bp. II, 4717 jvf 14.Jvf. vindgul."},{"a":"gula","b":"f","c":"gula, f. Vind, Vindpust, = gola (f.) I; fore-kommer i fig. Betydning Alex. 9916 somOversættelse af lat. opportuna tempora(se Alex. 1831 fg), ligesom man omvendtnu ofte bruger Ordet \"Leilighed\" særligenom god Vind til at udføre en Søreise."},{"a":"gulbrúnaðr","b":"adj","c":"gulbrúnaðr, adj. gulbrun. Didr. 18111."},{"a":"gulgrœnn","b":"adj","c":"gulgrœnn, adj. gulgrøn. Laxd. 63 (18223)."},{"a":"gull","b":"n","c":"gull, n. 1) Guld, = goll, lat. aureum;gull ok gimsteinar SE. I, 127; Alex.9312. 17017; Stj. 59613; Klm. 28430;Barl. 8728; Heilag. II, 1313. 13217; Bp.I, 13432; jvf ags. gold and gimmas(jvf Bosw.2 477 a54), g. eng. gold and jimme K. Regel i Germanistische Stu-dien 1, 188; gull ok gersimar Troj.25 (12827); Alex. 9312; Didr. 1042. 1387;Fm. VI, 1569. 4422; OH. 10934. 37; DN.III, 3929; Homil. 1441; jvf g.eng. goldand gaersume K. Regel l. c. 1, 187;ormr lá í pallinum, hann var svámikill, at -; kórónu hafði hann sérá höfði ok - -, eigi skorti gnóttgulls undir honum Konr. 7524; Fáfnirbrást í orms líki ok lagðist á gullitSE. I, 35618; jvf Fm. XI, 15813. 16;mörk gulls Fm. VII, 2353; Jómsv. 6435;5 peninga beztu, er koma á háaltari,útan gull á hverr kórsbróðir at hafa,er messuviku á, á hvern dag DN. III,3419; sylgja meðr gull (dvs. af Guld)DN. IV, 4572; hvert hár þótti hennior gulli Trój. 4 (1222); búa e-t gulli,með gulli Didr. 1149; Stj. 30618; gullilagðr Didr. 11413; gulli merktr Didr.801. 11424; litr sem gull Didr. 11426;reiðingr hestanna glóaði við gull Flat.I, 35920; gullit glóar viða í götunniFld. I, 9214; auðkendr at vápnabúnaðisínum, er glóaði af gulli ok björtustáli Klm. 2891; þetta gull glóar ímínum sjóð Didr. 11524; it gjalla gullok it glóðrauða fé Fafn. 20; rautt gullSE. I, 11420. 2405; Didr. 11410. 21. 11522;Konr. 5733; gerðu þeir mannlíkan orrauðu gulli ok or hvítu silfri Hb.17; þá er þú sátt höfuðit róðunnar,ok var þat af rauðu gulli gort Flat.II, 29821; af rauðu gulli ok skíru silfriFlov. 18656; hann (nl. hringrinn) var í 13 hlutum, ok í sumum hlutum lýsi-gull en í sumum rautt gull Þ.Jón 111 jvf15 (121 a26. b3); rautt gull okbleikt gull (jvf Herodot 1, 50) á ekki saman nema nafn eittFlat. II, 3004; í Pulkro kirkju standaþau þrettán sæti, er várr herra J. Chr.sat í með postolum sínum, ok eru þauskínandi öll með tendruðu (dvs. tandr-rauðu, jvf tandrauðu gulli med Vari-anten taundruðu gulli Partalop. 76) gulliAR. II, 422 a17; tandrrautt gull Mag.137; Clar. 1353 (jvf brent gull Clar.940. 64); hreint gull (= Vulg. aurumpurissimum) Stj. 56322 (1 Kong. 6, 21);tíu aurar í skæro gulli smiðaðo DN.IV, 2539; brennt gull Clar. 940. 64; Pr.815; Klm. 28637; jvf S. 184 a22 fgg; næsta gull? Fm. V, 34527; malit gull(jvf t. so ist er unsern herrn von F.verfallen einen metzen gemallens goltsOsterreichische Weishümer VI, 10717;lat. de auro molendo secundum Flan-drenses Quellenschriften für Kunst-geschichte, herausgeg. v. R. Eitelberger v. Edelberg VII, 73) dvs. Guldstøv, pulve-riseret Guld (saadant som bruges til For-gylding? jvf 2 Mos. 32, 20?): gjölnargulli mölno roðnar OH. 1593 jvf 28320 ;eigi fær keisarinn hestinn, þó at hanngefi mér 20 klyfjar af mölnu gulli Flov.18652 jvf 17130 ; gef mér líf, ok man ekgefa þér 100 sinnum vág mína af mölnugulli Flov. 18652 jvf 18120. 18417 fgg; malit gull var á milli steina fyrir límitPartalop. 710; ligesom Folkesproget har malit gull i følgende Udtalelse: hó (nl.Pigen) æ só trúæ, at ein gjædna kanlæggja male gudl fy henne (nl. udenat hun skal røre det eller tilegne signoget deraf), hvilken er hørt for ikkemeget lang Tid siden i Hardanger, udenat dog Meddeleren heraf, skjønt indfødtder, kunde sige, hvad der her betegnedesved malet Guld; og det samme Udsagnskal ogsaa være brugt af en i Kristianiabosat, men i Sverige født Kvinde; baritgull er ogsaa et Udtryk, hvis Betydningikke er klar (om det betyder knust ellersmedet Guld): hár hennar var - -svá fagrt sem barit gull Gunl. 4 (206&vl 6); sá hefir hár svá mikit okfagrt sem barit gull Didr. 24127; fig. grípa gulli á við e-n dvs. lade det være sigmagtpaaliggende, gjøre sit bedste for atfaa fat paa en, opnaa noget hos ham: hann sagði þeim, at hón myndi eigibjóða þeim fyrri, en þeir hefði funditkonung, fyrir orðs sakir, at svá þikki,sem ek gripa gulli á við þá Nj. 3 (61);(61); gríp nú gulli á við konunginn, oklát sem þú þykkist þar öll ráð eiga,sem hann er Flat. I, 18138. 2) Finger-ring af Guld, = fingrgull. Heilag. I,54332 jvf29 ; Bp. I, 1199 (jvf 30811. 35834);Þ.Jón. 293. 11 (= fingrgull 126 a4); Sturl.I, 37733 &fgg. . I, 1658 jvf6; og samme Be-tydning har gull vel ogsaa Sturl. II,1651; Bp. I, 87712 fgg; Vatsd. 3 (726).5 (932); Stj. 25426."},{"a":"gullaldr","b":"m","c":"gullaldr, m. Guldalder. SE. I, 6219."},{"a":"gullari","b":"m","c":"gullari, m. Navnet paa Karlamagnus Ban-ner (höfuðmerki). Klm. 18630. 3278.36216. 3663."},{"a":"gullauðigr","b":"adj","c":"gullauðigr, adj. rig paa Guld. Fm. VII,1455; Clar. 559."},{"a":"gullauðr","b":"m","c":"gullauðr, m. Rigdom af, paa Guld. Fm.VII, 14511."},{"a":"gullauga","b":"n","c":"gullauga, n. Guldøie, Øie af eller somGuld; gullaugu (= lat. oculi glauci)Hb. 81 jvf 720 (= AR. II, 455 b1 jvf a23)."},{"a":"gullband","b":"n","c":"gullband, n. Guldbaand; hár hennar varsvá mikit, at þat mátti hylja hana alla,ok svá fagrt sem gullband Gunl. 4(2065); hár hennar var svá mikit, athón mátti hylja sik með, þá er hónleysti þat or gullböndum Trist. 8 (3818);hón ferr laushár ok gullband um höfuðSE. I, 11413 (jvf Herv. 32822). Jvf. gullhlað b."},{"a":"gullbaugr","b":"m","c":"gullbaugr, m. Guldring. SE. I, 352 fgg;Þorskf. 644."},{"a":"gullbeizl","b":"n","c":"gullbeizl, n. Bidsel af gull. Bev. 22827."},{"a":"gullberg","b":"n","c":"gullberg, n. Bjerg som indeholder Guld.Stj. 8520."},{"a":"gullbitlaðr","b":"adj","c":"gullbitlaðr, adj. iført gullbitull; om Hest:Hund. 1, 41 (42)."},{"a":"gullbitull","b":"m","c":"gullbitull, m. Guldbidsel, Bidsel gjort afeller belagt med Guld. Hund. 2, 34 (36)."},{"a":"gullbjartr","b":"adj","c":"gullbjartr, adj. skinnende af eller somGuld. Hárb. 30."},{"a":"gullbóka","b":"v","c":"gullbóka, v. (að) dække med gullbœkr dvs.Klæder hvori der er Figurer af Guld (jvf bók Sig. 3, 47 (49); Ghv. 4; Hamd.7). Guðr. 2, 14."},{"a":"gullbóla","b":"f","c":"gullbóla, f. Bule, Halvkugle (bóla) af Guld. Konr. 751; da saadanne Kapsler an- vendtes til Omfatning af de ved Brevehængende Segl, fik Brevene selv Navn deraf (se Du Cange I, 63821 fgg. 639 fg):hann kom þat sumar í Noreg meðbréfum ok insigli því, er kallat varGullbóluskrá Flat. II, 64618 (Fm. VIII,30123)."},{"a":"gullböllr","b":"m","c":"gullböllr, m. Guldkugle. Klm. 47420. 4801."},{"a":"gullbraza","b":"f","c":"gullbraza, f. Spænde (braza) af Guld. DN. I, 5377."},{"a":"gullbrynja","b":"f","c":"gullbrynja, f. Brynje gjort af Guld. Sig.3, 45 (47)."},{"a":"gullbúinn","b":"adj","c":"gullbúinn, adj. besat, prydet med Guld;om spori: Klm. 2262; skjöldr: Didr. 306 fg; El. 1189; klæði: Heilag. I,2767."},{"a":"gullbutr","b":"m","c":"gullbutr, m. Guldstump, Guldstykke. Heilag. II, 5949."},{"a":"gulldálkr","b":"m","c":"gulldálkr, m. Guldnaal. Gísl. 5514; =fibula aurea Gyð. 4315. 451. 4812. 554(1 Macc. 10, 89)."},{"a":"gulldreif","b":"f","c":"gulldreif, f. Baand, Kjæde af Guld. El. 1126 (se dreif 4)."},{"a":"gulldropi","b":"m","c":"gulldropi, m. Gulddraabe. Troj. 6 (1423)."},{"a":"gullepli","b":"n","c":"gullepli, n. Guldæble. Trój. 7 (1827). 12.16 (408)."},{"a":"gullfestr","b":"f","c":"gullfestr, f. Guldkjæde. Post. 67926; El.9524. 97 D6."},{"a":"gullfingr","b":"n","c":"gullfingr, n. Fingerring af Guld. DN. IV,66034."},{"a":"gullfingrin","b":"n","c":"gullfingrin, n. (gsv. gullfingrini Vestg. I,Retl. 2 (S. 379); II, Retl. 2 (S. 15114);gullfingran Fornsv. Legend. II, 7309, jvfght. fingiri, fingirin Graff. III, 5295 fgg;mht. vingerin, vingerlin Mhd. Wb. III,322 a1. 11; Lexer III, 35612. 21; mht. vin-gerîn Mnd. Wb. V, 256 a4 fgg) = gull-fingr. DN. V, 586 (S. 41111)."},{"a":"gullfjallaðr","b":"adj","c":"gullfjallaðr, adj. besat, broderet med Guld;gullfjallaðr glófi Nj. 31 (4618); Fld. II, 23918."},{"a":"gullfjöðr","b":"f","c":"gullfjöðr, f. kaldtes en kirkelig Lovbog,som Erkebiskop Eystein lod skrive. Fm.VIII, 27718."},{"a":"gullfugl","b":"m","c":"gullfugl, m. Fuglefigur af Guld. Klm. 44118."},{"a":"gullgarland","b":"n","c":"gullgarland, n. liden Krone af Guld. DN. II, 16529."},{"a":"gullgjörð","b":"f","c":"gullgjörð, f. Gjord, Belte, Baand som er gjort af, smykket med Guld; gullgjörð,er ger var um hjalm konungs (jvf ein gjörð lá um þveran hjalminn Klm. 17827) Klm. 31219; gyrði mærin sikeinu ríku belti, sem allt væri eingullgjörð með líkneskjom allskonarkvikvenda El. 872."},{"a":"gullgler","b":"n","c":"gullgler, n. Speil af Guld (jvf gleríss).Æf. 7749."},{"a":"gullgóðr","b":"adj","c":"gullgóðr, adj. indeholdende meget Guld;om Ring: Flat. I, 34717; Konr. 5727;om Kalk: Mar. 73915."},{"a":"gullgörr","b":"adj","c":"gullgörr, adj. gjort af Guld; forfjalarváro görvar með Salomons hagleik,gullgörvar með hinum fegrstum skurð-um af cipres ok filsbeinum Str. 438."},{"a":"gullhagr","b":"adj","c":"gullhagr, adj. duelig til at arbeide i Guld.Bp. I, 32532."},{"a":"gullhals","b":"m","c":"gullhals, m. Rigmand, som har megetGuld, Fm. VII, 12330. VIII, 23010;Heilag. II, 19214; Sturl. II, 22732; somØgenavn: Glœðir gulhals DN. I, 8211."},{"a":"gullhani","b":"m","c":"gullhani, m. Hane af Guld. Klm. 4241."},{"a":"gullheimr","b":"m","c":"gullheimr, m. Guldverden. Trój. 1 (426)."},{"a":"gullhella","b":"f","c":"gullhella, f. Guldbarre. Fld. III, 1014;jvf silfrhella."},{"a":"gullhjalmr","b":"m","c":"gullhjalmr, m. Hjelm af Guld. SE. I,2706, = gullroðinn hjalmr Fris. 8222(jvf 812)."},{"a":"gullhjalt","b":"n","c":"gullhjalt, n. Hjalte (hjalt) af Guld. Klm. 28618."},{"a":"gullhlað","b":"n","c":"gullhlað, n. Guldbaand, Baand hvori der er indvirket Guld eller som er prydetdermed (= gullband), og som brugtesa) til Besætning (búnaðr) paa Klæder (jvf hlaðbúinn): grœnn silkimöttullmeð norrœnum gullhlöðum DN. IV,45728; guðvefjarkyrtill -, er allr vargullofinn -, búinn gullhlöðum allt þar,er búningr þótti bœta á honum Konr. 5723; b) til at binde om Hovedet ellerPanden (som skarband, jvf band umhöfuð Herv. 32822) saaledes, at det tjente til at hindre det lange Haar fra at faldefrem og ned foran Ansigtet; hón hafðileyst hárit sem meyjom er títt, okhafði langt gullhlað at enni sér Flat. II, 47832; hljóp Teitr þegar or baðinu,var hann í skyrtu ok línbrókum, okhafði gullhlað um enni sér en yfirsér skikkju halfskipta Fm. VII, 3416;var knýtt gullhlaði um höfuð honum;Laxd. 63 (1823); jvf Fld. II, 28110c) til dermed at pryde Hestens fax; faxhans var - allt gort með fléttingumfögrum ok búit með gullhlöðum El. 9511."},{"a":"gullhnot","b":"f","c":"gullhnot, f. Nød af Guld. Fld. III, 2271."},{"a":"gullhringr","b":"m","c":"gullhringr, m. Ring af Guld. Konr. 5724;Laxd. 63 (1822); Sturl. I, 853; OH. 2084. 22212. 22320; DN. II, 16541; Flat. II, 1253; Stj. 30616; Fm. VI, 18423;gullhringr snúinn DN. IV, 45751; gull-hringr með steinum settr DN. IV, 45750."},{"a":"gullhús","b":"n","c":"gullhús, n. Gjemme hvori man opbevarersine Guldsmykker. Flat. I, 56424 (Fm. X, 1721); Stj. 43816; Sturl. I, 2878."},{"a":"gullhyrndr","b":"adj","c":"gullhyrndr, adj. guldhornet, som har sine Horn prydede med Guld (jvf gullinhorni;og se Fld. III, 3023 fgg; Sturl. I, 853);ganga hér at garði gullhyrndar kýrHamh. 23; jvf Hjörv. 4; Þórr goð(dvs. Jupiter)! ef þú gjörir mik heilan,þá mun ek fœra þér gullhyrndan oxaHeilag. II, 3301."},{"a":"gulli","b":"m","c":"gulli, m.? som Øgenavn: Sveinn gulliDN. I, 8231; som Personnavn: DN. I,1899. II, 16525. V, 563; i Stedsnavn, f. Ex. Gullastaðir DN. I, 81."},{"a":"gulligr","b":"adj","c":"gulligr, adj. af Guld. Flat. II, 29921;Heilag. II, 1472. 29931."},{"a":"gullinhjalti","b":"m","c":"gullinhjalti, m. Sverd hvis Hjalte (hjalt) eraf Guld eller prydet med Guld. Flat. II, 34235."},{"a":"gullinhorni","b":"m","c":"gullinhorni, m. den guldhornede; nævnesblandt yxna heiti (se gullhyrndr) SE. II, 48317. 5676. 6268."},{"a":"gullinn","b":"adj","c":"gullinn, adj. gylden, gjort af, prydet medGuld. Vsp. 59; Hamd. 21."},{"a":"gullkalekr","b":"m","c":"gullkalekr, m. Kalk, Bæger af Guld. Bp. I, 8313."},{"a":"gullkalfr","b":"m","c":"gullkalfr, m. Guldkalv, Kalv gjort af Guld.Stj. 63917."},{"a":"gullkári","b":"adj","c":"gullkárr eller gullkári, adj. saadan som har guldgult og krøllet Haar (jvf kárhöfð-aðr); eigi er enn gullkárinn kominnHerv. 32821 jvf Anm.; som Øgenavn: Þorkell gullkárr Flóam. 18 (13731);Þorir gullkári DN. II, 8238."},{"a":"gullkárr","b":"adj","c":"gullkárr eller gullkári, adj. saadan som har guldgult og krøllet Haar (jvf kárhöfð-aðr); eigi er enn gullkárinn kominnHerv. 32821 jvf Anm.; som Øgenavn: Þorkell gullkárr Flóam. 18 (13731);Þorir gullkári DN. II, 8238."},{"a":"gullker","b":"n","c":"gullker, n. Kar af Guld. Bev. 25720;Heilag. II, 13233; gékk fyrir hann meðgullker ok bað hann drekka Völs. 1387 (c. 24)."},{"a":"gullkerra","b":"f","c":"gullkerra, f. Kjærre, Karre af Guld. Pr. 18015. 23725."},{"a":"gullkista","b":"f","c":"gullkista, f. Kiste hvori der er Guld. Heilag. II, 8312; Jómsv. 6613."},{"a":"gullkistill","b":"m","c":"gullkistill, m. liden Kiste af Guld, =gulligr kistill. Heilag. II, 29930."},{"a":"gullkleppr","b":"m","c":"gullkleppr, m. Guldklump. Konr. 7424;som Øgenavn: Andres gullkleppr DN. I, 5284."},{"a":"gullknappr","b":"m","c":"gullknappr, m. Guldknap; paa höttr:OHm. 6018; Klm. 28638; som Øgenavn:Þorsteinn gullknappr Harð. 22 (7213 fgg)."},{"a":"gullknöttr","b":"m","c":"gullknöttr, m. Bold af Guld. Fm. III,18613."},{"a":"gullknútr","b":"m","c":"gullknútr, m. Guldknude? konungr gafhonum skarband ok gullknútr á Nj. 31 (4619)."},{"a":"gullkóróna","b":"f","c":"gullkóróna, f. Guldkrone. Klm. 33422."},{"a":"gullkranz","b":"m","c":"gullkranz, m. = gullgarland; gaf ek - mínni eigni hústrú Sigríði - einngullkranz, ok annat hvert stykkit meðstórum perlum ok vegr gullit fjóranobola DN. I, 5375."},{"a":"gullkross","b":"m","c":"gullkross, m. Guldkors, Kors af Guld.Fm. VI, 14216; Klm. 33215."},{"a":"gullleggja","b":"v","c":"gullleggja, v. (lagði) belægge, indlægge med Guld; sumir telgðu (grjótit) ok skáru,sumir gullögðu þá skurði, sem á vóruMag.* 135; þetta lætr hann allt grafa okgullleggja Clar. 98; skjöldr gulllagðrFm. VII, 24524. IX, 27612; drekahöfuðgulllagt Fm. X, 1206; saltari gulllagðrDN. I, 53710; hallarbúningr gulllagðrÞ.Jón. 1023; gaf hann honum - skjöldrauðan ok gulllögð lauf á Sturl. II,12119."},{"a":"gullmál","b":"n","c":"gullmál, n. indlagt, indfældt Figur (mál II)af Guld (mht. goltmâl Mhd. Wb. II, 1,23 a47 jvf 22 a10 fgg; Höf. Leb. II,2213 fgg). Didr. 1107 (jvf sverð merktgulli 801). 36424."},{"a":"gullmalmr","b":"m","c":"gullmalmr, m. Guldmalm, Gulderts; blásagullmalm Trój. 1 (411)."},{"a":"gullmarkaðr","b":"adj","c":"gullmarkaðr, adj. prydet med Figurer af Guld, = gullmerktr; gullmarkat merkiKlm. 28435."},{"a":"gullmen","b":"n","c":"gullmen, n. Halsbaand af Guld. Fm. VI, 27126; Heilag. II, 60817."},{"a":"gullmerktr","b":"adj","c":"gullmerktr, adj. = gullmarkaðr; sverðmítt it gullmerkta Klm. 41518; gull-merktr skjöldr Trist.* 2124."},{"a":"gullmiðlandi","b":"m","c":"gullmiðlandi, m. Person som uddeler Guld.Helr. 1."},{"a":"gullmuðr","b":"m","c":"gullmuðr, m. Guldmund; Johan gullmuðr(dvs. Johannes Chrysostomus) Mar. 4616."},{"a":"gullnagli","b":"m","c":"gullnagli, m. Nagle af Guld. Stj. 56323;Bev. 21763; Flov. 1807."},{"a":"gullnesti","b":"n","c":"gullnesti, n. Guldnaal som brugtes til dermed at sammenfæste Klædningsstykkerover Brystet (forskj. fra gullsylgja jvf gulldalkr). DN. I, 22031. II, 14717.16539. IV, 45751."},{"a":"gullnisti","b":"n","c":"gullnisti, n. d. s. Alex. 4426."},{"a":"gullofinn","b":"adj","c":"gullofinn, adj. indvævet med Guldtraade.Klm. 28839 fg; Flat. II, 1256; Heilag. II, 19211; Flov. 12431; Konr. 5722;hit dýrasta pell gullofit með hvelumok kringlum Str. 1713."},{"a":"gullormr","b":"m","c":"gullormr, m. Slange af Guld. Klm. 44126."},{"a":"gullpeningr","b":"m","c":"gullpeningr, m. Guldpenge. Fris. 3110;Grett. 20314; DN. IV, 2338. 26916. 28117. XI, 4519; Trój. 1 (423 jvf 626); Mar.103814."},{"a":"gullrekendi","b":"n","c":"gullrekendi, n. Guldkjæde, Guldlænke. El. 956."},{"a":"gullrekinn","b":"adj","c":"gullrekinn, adj. indlagt med Guld; gull-rekit spjót Frs. 8812; Þorskf. 5612;Sturl. I, 3875; gullrekin öx Vatsd. 43 (7021); Pr. 4319."},{"a":"gullrendr","b":"adj","c":"gullrendr, adj. forsynet med Kant (rönd)eller indlagte Striber (jvf grafa okrenna gulli) af Guld; gullrendr skjöldrVöls. 10215 (c. 9)."},{"a":"gullritinn","b":"adj","c":"gullritinn, adj. skreven med Guldbogstaver. Heilag. II, 344; Symb. 5617; AR. II,417 b12."},{"a":"gullroðinn","b":"adj","c":"gullroðinn, adj. forgyldt; gullroðinn hjalmrFris. 812; Fm. VI, 1925; Eg. 85 (21623);Konr. 5728; Partalop. 3510."},{"a":"gullsandr","b":"m","c":"gullsandr, m. guldholdig Sand. Hb. 11."},{"a":"gullsaumaðr","b":"adj","c":"gullsaumaðr, adj. broderet med Guldtraade; gullsaumuð silkiskyrta Vatsd. 3 (71);OHm. 4613; slœða gullsaumuð Flat.II, 8423; gullsaumuð lauf Klm. 22611;gullsaumaðr púss Mött. 96; gullsaumatlínlak Clar. 1746; gullsaumat merkiKlm. 28424; silkiserkr gullsaumaðrClar. 1275."},{"a":"gullsettr","b":"adj","c":"gullsettr, adj. guldbeslagen; gullsettrhjalmr Klm. 17336."},{"a":"gullskál","b":"f","c":"gullskál, f. Guldskaal. Ghe. 10; Trój.22 &vl 5."},{"a":"gullskillingr","b":"m","c":"gullskillingr, m. Guldskilling. OH. 2229."},{"a":"gullskinn","b":"n","c":"gullskinn, n. Gyldenlæder; vögguhvitilllagðr með gullskinn DN. IV, 46720."},{"a":"gullskotinn","b":"adj","c":"gullskotinn, adj. = gullofinn? gullskotitpell Fm. X, 167; Þ.Jón 1026; gullskotitklæði Mar. 45830; gullskotit silkiklæðiHeilag. I, 1223; gullskotit línlak Clar.17 &vl 12; gullskotinn möttull Bev.25718; gullskotit tjald Fm. VII, 1367."},{"a":"gullskript","b":"f","c":"gullskript, f. Billede i Guld. Pr. 38230."},{"a":"gullslagari","b":"m","c":"gullslagari, m. Guldslager, Person somudhamrer Guld i tynde Plader; deraf gullslagarahúsin som Navn paa en Gaardi Tunsberg DN. IV, 3975. XI, 504."},{"a":"gullslitr","b":"m","c":"gullslitr, m. Guldfarve. Flóam. 24 (Frs.14613); Konr. 7725; Ingv. 3 (147 a20); jvflitr sem gull Didr. 11426."},{"a":"gullsmeittr","b":"adj","c":"gullsmeittr, adj. emailleret i eller medGuld; gullsmeittr buklari Klm. 22611;gullsmeitt dýra líkneskja El. 756."},{"a":"gullsmeltr","b":"adj","c":"gullsmeltr, adj. d. s.; gullsmeltr skjöldrKlm. 5163; Fld. III, 61018; gullsmeltrbitull Mag.* 728."},{"a":"gullsmíð","b":"f","c":"gullsmíð, f. Guldarbeide, Guldsmedarbeide; Rb. 3916; Bp. I, 84325; Fm. X, 42723."},{"a":"gullsmiðligr","b":"adj","c":"gullsmiðligr, adj. henhørende til Guld-arbeide; gullsmiðligr hagleikr Klm.28639."},{"a":"gullsmiðr","b":"m","c":"gullsmiðr, m. Guldsmed, Guldarbeider. El.873; Rb. 2, 101. 392; Alfr gullsmiðr EJb. 25621; Ogmundr gullsmiðr DNV, 6117; jvf gullsmiðsgarðr som Navnpaa en Gaard i Tunsberg DN. XI,746. 974."},{"a":"gullspánn","b":"m","c":"gullspánn, m. 1) Spaan som er af Guldeller forgyldt og anvendes som Prydelse paa Skibs Forstavn (jvf ennispænir).OHm. 6722. 2) Ske af Guld. Mött. 523."},{"a":"gullspöng","b":"f","c":"gullspöng, f. Guldplade. Stj. 28416."},{"a":"gullspori","b":"m","c":"gullspori, m. Spore af Guld. Klm. 33421."},{"a":"gullsproti","b":"m","c":"gullsproti, m. Guldkjep, Guldstang, =gullvöndr. Klm. 3956; Heilag. II, 29820;Didr. 114 &vl 15."},{"a":"gullspuni","b":"m","c":"gullspuni, m. spundet Guld. Trój. 7 (1222)."},{"a":"gullsskillingr","b":"m","c":"gullsskillingr, m. = gullskillingr. OHm. 1325."},{"a":"gullstafaðr","b":"adj","c":"gullstafaðr, adj. guldstribet; gullstöfuðsæng ok gullsaumuð (&vl gullskotin)línlök Clar. 1745."},{"a":"gullstafr","b":"m","c":"gullstafr, m. Guldbogstav, Bogstav af Guld. Fm. VII, 15614; Klm. 28728; Pr. 38416;Heilag. II, 4206."},{"a":"gullstaup","b":"n","c":"gullstaup, n. 1) Guldbæger. OHm. 6312;Völs. 1369 (c. 23); Mork. 218. 2) Indfat-ning af Guld, Guld hvori noget, f. Ex. enSten, er indfattet (jvf steypa e-n gulliHerv. 27214). Thom. 49910."},{"a":"gullsteindr","b":"adj","c":"gullsteindr, adj. forgyldt; lopt gullsteintmeð laufum Klm. 28319. 3349."},{"a":"gullstóll","b":"m","c":"gullstóll, m. Stol af Guld. Klm. 4713;Fld. I, 3625; Bev. 2247."},{"a":"gullstúka","b":"f","c":"gullstúka, f. Ærme som er prydet medGuldstikning. Klm. 40526; Ridd. 485;jvf Höf. Leb. I, 47012-17."},{"a":"gullsylgja","b":"f","c":"gullsylgja, f. Guldspende. Nj. 109 (16718);DN. II, 16529. IV, 35922. XI, 4519;Sturl. II, 10412. 13413; Bp. I, 3386(2214)."},{"a":"gulltafla","b":"f","c":"gulltafla, f. Tavlbrikke af Guld. SE. I,2028; Fld. II, 2671."},{"a":"gullteinn","b":"m","c":"gullteinn, m. = gullvöndr, Post. 65413."},{"a":"gulltönn","b":"f","c":"gulltönn, f. Guldtand; som Øgenavn; Halfdan g. Fris. 299 (Yngl. 40)."},{"a":"gullvængr","b":"m","c":"gullvængr, m. Vinge af Guld. Heilag.I, 35739; Clar. 1471."},{"a":"gullvafiðr","b":"adj","c":"gullvafiðr, adj. omviklet med Guld, medGuldtraad (gulli vafiðr); om ör: Fm.X, 35621; om meðalkafli: Hkr. 65827(jvf Fris. 2797)."},{"a":"gullvefr","b":"m","c":"gullvefr, m. Tøi hvori er indvævet Guld (jvf guðvefr?); hvíla - búin með gull-vef Flor. 19 (525)."},{"a":"gullviðjar","b":"f pl","c":"gullviðjar, f. pl. Baand, Kjæde eller Lænkeaf Guld (jvf Fld. III, 4523 fg; Fris.7032). Fld. III, 495; El. 95 D3."},{"a":"gullvofinn","b":"adj","c":"gullvofinn, adj. = gullofinn. Laxd. 43(1255); Str. 439. 3719."},{"a":"gullvöndr","b":"m","c":"gullvöndr, m. = gullsproti. Klm. 4714;Post. 42633."},{"a":"gulr","b":"adj","c":"gulr, adj. gul af Farve. Klm. 36310; Konr. 623; Stat. 26220; gult hár semsilki Fm. VI, 43821; jvf Laxd. 63(1824); fax hans (nl. hestsins) var alltgult sem hit fegrsta kvennahár El. 9510."},{"a":"gulrendr","b":"adj","c":"gulrendr, adj. gulstribet; gulrent skautum at hafa várs herra líkama Mk.8421 (DN. XII, 9914); gulrent strík-skaut DN. IV, 45762."},{"a":"gulusótt","b":"f","c":"gulusótt, f. Gulsot (? eller af gola (f.) II?).Fm. XI, 20222."},{"a":"gumbull","b":"m","c":"gumbull, m. = gymbill (jvf sv. gumse)Aslakr g. DN. II, 14023."},{"a":"gumi","b":"m","c":"gumi, m. Mand, Menneske (lat. homo, ags.got. guma, gsax. gumo, ght. goma).Hm. 11 fg. 13. 27. 93; goð öll okgumar Lok. 45; lítil eru geð gumaHm. 52; gumna synir Hm. 130; Skírn.26; gumnar eða gumar heita flokks-stjórar, svá sem gumi er kallaðr íbrúðför SE. I, 5302 fg"},{"a":"gumpr","b":"m","c":"gumpr, m. (G. -s. N. Pl. -ar) Rumpe,Bagdel. Stj. 43618. 43716 (1 Sam. 6, 5)."},{"a":"gumsa","b":"v","c":"gumsa, v. (að) have en til Nar, til bedste;mér mun þungt þykkja, ef þeir gumsaþik ok spotta Vígagl. 232."},{"a":"gunnarfúss","b":"adj","c":"gunnarfúss, adj. krigslysten. Brot. 9."},{"a":"gunnargjarn","b":"adj","c":"gunnargjarn, adj. kamplysten, krigersk.Hund. 1, 34."},{"a":"gunnarspeningr","b":"m","c":"gunnarspeningr, m. nævnes som en gam-mel, ikke længere gangbar Mynt DN.I, 336 (26833); jvf C. I. Schive NorgesMynter i Middelalderen S. 91 Anm. 3."},{"a":"gunnfani","b":"m","c":"gunnfani, m. Banner, Fane (ital. gonfalone,gfr. gunfanun, gonfanon, jvf Höf. Leb.II, 23; ght. gundfano Graff IV, 219,jvf gsax. fano Hel. 4508. 5905). Fsk.3317; lætr gunnfana gullinn fyrir stafniHund. 2, 17; ogsaa om ProcessionsfaneDI. I, 255 fg. 40215."},{"a":"gunnheilagr","b":"adj","c":"gunnheilagr, adj.? Hamd. 29 (28)."},{"a":"gunnr","b":"f","c":"gunnr, f. Krig, Strid (ags. guð, ght. gund)= guðr. Vsp. 24 (NFkv. 6 a4); SE.I, 42812; Fm. VI, 9026 (Hkr. 54330) jvfgunnarfúss, gunnargjarn."},{"a":"gunntamiðr","b":"adj","c":"gunntamiðr, adj. stridsvant. Grímn. 19."},{"a":"guss","b":"m","c":"guss, m. Snak; S. sat heima ok görðiengan guss á sér (dvs. lod ikke hørenoget om eller fra sig), ok hafði þóheldr fjölmennt Sturl. I, 27113 &vlhvilket maa være den rette Læsemaade,medens Texten har gyss."},{"a":"gussa","b":"v","c":"gussa, v. (að) snakke, sladdre? Anal. 17420(Pr. 483)."},{"a":"gusta","b":"v","c":"gusta, v. (að) blæse; gustar (nl. norðan-vindr) kaldliga Kgs. 5236."},{"a":"gustíllr","b":"adj","c":"gustíllr, adj. ildelugtende af Aande. Grett.7716."},{"a":"gustkaldr","b":"adj","c":"gustkaldr, adj. kold af Træk eller Vind-pust. Fld. II, 39425."},{"a":"gustr","b":"m","c":"gustr, m. 1) Vindpust. SE. I, 4212; Kgs.496. 2) Lugt. Harð. 15 (4519); af hrist-ingu limanna leggr gust á jörðinaKonr. 71 &vl 9."},{"a":"gyðingaland","b":"n","c":"gyðingaland, n. det af gyðingar beboedeLand, = lat. Judæa i dette Ords for-skjellige Betydninger. Mar. 3917. 4221;Leif. 1163 (Heilag. I, 2164)."},{"a":"gyðingaskírn","b":"f","c":"gyðingaskírn, f. Omskjærelsen, = skurð-arskírn. Post. 18336."},{"a":"gyðingligr","b":"adj","c":"gyðingligr, adj. jødisk, = lat. Judaicus.Mar. 20527. 105916."},{"a":"gyðingr","b":"m","c":"gyðingr, m. Jøde, lat. Judæus, = Juði.Post. 1004; især Plur. gyðingar. Post.932. 1933. 2111. 2531; Stj. 17. 27125."},{"a":"gyðingsbarn","b":"n","c":"gyðingsbarn, n. Jødebarn, jødisk Barn.Mar. 715. 14."},{"a":"gyðja","b":"f","c":"gyðja, f. 1) Gudinde (af guð). SE. I,6213; Flat. I, 51321; Heilag. II, 9019;jvf ástargyðja, spektargyðja. 2) Prest-inde (jvf goði, blótgyðja, hofgyðja).Fris. 634 fg (Yngl. 7); Bp. I, 618 jvf 10(4312; Fm. I, 267); Vatsd. 27 (4433);jvf Landn. 3, 4 (18010); Hyndl. 13."},{"a":"gyggja","b":"v","c":"gyggja eller gyggva, v. (gygg, gögg, gugg-inn) forskrække, gjøre bange (jvf gugna);upers. oss gyggvir geigvænliga, er vérerom áðr óvarir Homil. 10818; jvf sjaldanhygg ek, at gyggi vörum Málsh. 226."},{"a":"gyggva","b":"v","c":"gyggja eller gyggva, v. (gygg, gögg, gugg-inn) forskrække, gjøre bange (jvf gugna);upers. oss gyggvir geigvænliga, er vérerom áðr óvarir Homil. 10818; jvf sjaldanhygg ek, at gyggi vörum Málsh. 226."},{"a":"gýgr","b":"f","c":"gýgr, f. (G. gýgjar) Jotunkvinde. SE. I,5812. 27615; Fld. II, 2418; Hým. 14;Vafþr. 32; gýgjar kyn Helr. 13 (14)."},{"a":"gylfra","b":"f","c":"gylfra, f.? skal þá reyna, hvárt meiramá veita mér (Nikolási biskupi) Petrpostoli ok hinn helgi Hallvarðr, eðrhón gylfra hin gauzka man veita þér,er þú (Sverrir!) trúir á Fm. VIII,308 &vl 15 (hvor Texten, Konung.13627; Flat. II, 64912 have: hón kyflangauzka); er þat helzt við orði manna,at gylfrum gangí vináttan Band.* 522(hvilket svarer til: er þat hætt viðorði, at úmerkiliga þykki verða Band.1212 fg)."},{"a":"gylla","b":"v","c":"gylla, v. (ld) 1) forgylde. Rb. 3910; Heilag.I, 227; Stj. 30615; fá gull til gyldrarsmíðar sínnar Rb. 3910. 2) besmykke,give noget et blændende Ydre saa atdets sande Beskaffenhed ikke kjendes (jvfgylling 2); gyldr falsaradómr Heilag.II, 1036."},{"a":"gylling","b":"f","c":"gylling, f. 1) Forgyldning. Flat. I, 5078;Rb. 396. 2) Besmykkelse. Flat. I, 14818."},{"a":"gylta","b":"f","c":"gylta, f. So, Hunsvin (ags. gylta). Fld. I,7412; Harð. 25 (79 &vl 2); Bp. I, 4177."},{"a":"gyltr","b":"f","c":"gyltr, f. d. s. Herv. 34220; Harð. 15(795); Bret. 2 (1088); Bp. I, 4174. 6;Mork. 4312 (Fm. VI, 21617); Þorskf.6020; Grág. 48116."},{"a":"gylvin","b":"s","c":"gylvin, s. Skjældsord af en særegen Be-tydning; þat heitir yki, ef maðr mælirum annan þat, er eigi má vera néverða, kveðr hann vera konu níundunótt hverja, ok hefir barn borit, okkallar gylvin Gul. 138."},{"a":"gymbill","b":"m","c":"gymbill, m. Lam (ungt Hanfaar?) jvfgumbull; sja þann guðs gymbil Homil.1313 (Joh. 1, 29. 36); á þessi tíð varborinn sá guðs gymbill, er á braut tókmein heimsins Homil. 506. Jvf. kvía-gymbill."},{"a":"gymbing","b":"f","c":"gymbing, f. Spot. Sturl. II, 1481."},{"a":"gymbr","b":"f","c":"gymbr, f. (G. -rar) Gimmer, ungt Hun-faar som ikke har havt Lam, eller netophar faaet sit første Lam. Stj. 5168;Grg. II, 24719."},{"a":"gymbrarlamb","b":"n","c":"gymbrarlamb, n. Hunlam, Gimmerlam.Stj. 12922."},{"a":"gymbrlamb","b":"n","c":"gymbrlamb, n. d. s. Þorskf. 6316."},{"a":"gyrða","b":"v","c":"gyrða, v. (rð) 1) omgive noget med en gjörðeller med noget, der bruges som gjörð;mösurbolli gyrðr með silfri Mork. 1924(Fm. VI, 18420); reiðskjóti hins haltamanns var gjörðr (dvs. gyrðr) með gjörðþeirri, er hinn helgi Johannes hafðigert (se L. 17) Heilag. II, 43921; settihann söðul á hest ok gyrði hann fastStr. 778; sté hann af hestinum ok gyrðihann fast, steig upp ok keyrði hannsporum SE. I, 17817; skulu þit sprettagjörðunum hennar, skal G. þat geraok láta sem hann gyrði hestinn (dvs.strammer Sadelgjorden om Hestens Bug)-, ok reiðit hana af baki Heið. 22(33920); gyrða sik dvs. omgjorde sig med Belte (gjörð, gyrðill, lindi, belti), for at Klæderne derved kunne komme til atslutte fast om Livet, og tillige undersamme drages saaledes op, at man ikkegaar síðklæddr eller af den nedhængende kyrtill o. deslige hindres i sin Bevæ-gelse, i Udførelsen af sin Gjerning (jvfkilting): síðan tók J. at gyrða sik, okþví næst gróf hann jörð af öllu afliHeilag. I, 30723; lagði hann af sérsilkimöttul ok gyrði sik með dúki,síðan steig hann (af) skipinu ok gékkupp í hamarinn Fm. X, 31410; gyrðrum lendar með álbelti Stj. 60628; mánú sjá margra fátœkra manna flokka,er móti honum renna, eina gyrða aðrauppstytta - - en aðra má sjá lítil-látliga fram fallandi (= lat. videres moxpauperum turbam, quæ venerat in oc-cursum, hos succinctos - - alios verohumi se humiliter prosternentes; saaat succinctos er gjengivet ved gyrðaaðra (for eðr?) uppstytta) Thom. 21910;gyrðr í brœkr dvs. saaledes omgjordet medsit Belte, at den nedre Del af Kjorteleneller Skjorten, istedetfor som sædvanligat hænge ned udenover brœkrnar, inde-sluttes i disse, som ved Hjælp af Beltetere ophæftede om Lenderne og saaledeshænge over Hofterne: Ljósv. 2147; Vallalj.3113; hann var í blám kyrtli ok ísvörtum brókum ok gyrðr í brœkrLaxd. 63 (1833); hann var skikkju-lauss í skallatskyrtli ok blám brókumok gyrðr í brœkr Fm. VII, 14321; L.var í selskinnskufli ok í skinnbrókumok var gyrðr í brœkr Flat. II, 20722(jvf Fbr. 8418); hann var í selskinns-kufli yfir brynjunni útan, ok var gyrðrí brœkr Sturl. I, 2511; gyrða hettu,skyrtu í brœkr dvs. omgjorde sig selveller en anden saaledes, at nævnte Klæd-ningsstykkers nederste Del derved kommertil at ligge inden i brœkr, at en bliver gyrðr í brœkr Finb. 712; Háv. 310. 2) binde noget (e-u, með e-u) saaledespaa (e-n), at det bliver hængende fastved, ned fra hans Belte (gjörð); sprettiOrmr af sér digrum fésjóð, er hannvar gyrðr með Fm. VIII, 14224; hannvar gyrðr sverði, saxi Flat. II, 19034;Grett. 1159; jvf Flov. 12610; Klm.17830; þesso vápni (nl. saxi eineggjaðu)gyrðir hann sik undir yhfirhöfn á hœgrihlið Stj. 38310; H. brá þá saxi því, erhann var gyrðr með undir klæðumFlat. I, 34218; ek gyrða þik þessusverði Klm. 33117; gyrði hann R. frændasínn með honum (nl. hinum hvassaDyrumdala) Klm. 33116 jvf 33121. 25. 3) fastbinde noget ved Hjælp af et Gjen-standen omgivende Baand (gjörð; jvfFolkespr. gjule, gjure); eigi skal hlassgera á helgum dagum, þæt (dvs. þat),er gyrði töng eða reipi Borg. 1, 1426;jvf 3, 2117 ; Eids. 1, 1211. 2, 910; I. -þrífr upp hellur 2, lætr aðra komafyrir brjóst sér en aðra milli herða,ok gyrði at útan Vatsd. 41, 6614. 4) klemme, trykke, perse; gyrðit höfuð drek-ans, ok verðr þegar halfdauðr allrhans bolr eða búkr (= lat. confrin-gatur caput serpentis et omne ejuscorpus emortuum reddetur) Heilag. II,38813. 29; guðs rödd sagði -: tak hend-inni upp á hals þér, ok þann er þúfinnr þar, gyrð hann greypiliga niðrvið sandinum (= lat. quod apprehen-deris constringe et sub arena obrue);- A. höndlaði þar einn lítinn blá-mann (dvs. Djævel) ok drekkti honumjafnskjótt niðr við sandinn (= lat. sub-mersit eum sub arena) Heilag. II,3856 fgg 25 fgg; jvf Anvendelsen af gfr. cengler Mött. 2528, som det synes i Betyd-ning af lat. comprimere 5) omslutte, om-give noget (at e-u) paa samme Maade somet Belte (gjörð) tjener dertil; gyrðir athenni (nl. hinni minni Asia) sjór öllummegin, útan til austrættar Heilag. II, 5532; úthafit sjalft gyrðir at firir útansvá hart at flóðunum inn í báða ósana,at - Heilag. I, 70328. 6) gjule, rund-gjule, pidske nogen med en Rem ellermyg Kjæp (f. Ex. ál, gjörð, svigi, vöndr,lími), som, naar slaar dermed,slynger sig om den pidskedes Legeme; tók Þ. upp á bringu sér ok keyrðiniðr fall mikit, svá (at) allir hélduhann þá meiddan, eptir þat gyrðir K.hann svá fast, at hélt við meizl Svarfd.1524; i hvilket Tilfælde Pidskningen maaantages udført paa lignende Maade sombeskrives paa følgende Steder: rekrsíðan skyrtuna fram yfir höfuð honumok lætr ganga límann (= hríslunase L. 17) um bak honum ok báðarsíðurnar, en Gísla fýsti jafnan atsnúa sér undan Grett. 13624 fg; hljóphann til með svíga ok lét gangaKonung. 14225 fg (Fm. VIII, 3221); lige-som man ved Anvendelsen af gyrða idenne Betydning kan sammenholde; takaráðning - fimm högg et fæsta afvendi eða oolu (dvs. álu) svá ath sártverðe vith DI. I, 2415; fr. cingler aflat. cingulum Diez3 II, 25726; loramde pera solvit et me coepit non per-functorie verberare Petronii Satyræ (ed. Buecheler) S. 1320; ital. staffilareaf staffiler og fr. étrivière, donner lesétrivières se Liebrecht i Jahrb. f. roman.u. engl. Literatur XIII, 223. - Verbet gyrða svarer til Substantivet gjörð II somags. gyrdan, girdan (Bosw.2 495 b7 fg)til ags. gyrd, jvf m.eng. gurden, gorden,girden, gerden Mätzner AltenglischeSprachproben II, 1, 332; ght. gurtjan,gurten Graff, IV, 253; got. gairdan i bigairdan, ufgairdan. Ligesom gyrða isig forener Betydningerne a) omgive medeller indeslutte i en Gjord og b) pidske,gjule, rundgjule, har ogsaa Folkesprogets banda, der svarer til band som gyrðatil gjörð, begge disse Betydninger. Efter Mätzner l. c. S. 332 b15 er det samme Tilfældet med nederl. goren, hvis Betyd-ning svarer baade til lat. cingere oglat. loris caedere; og i Th. Wrightdictionary of absolete and provincialEnglish S. 540 b7 findes opført gurdedvs. to strike."},{"a":"gyrði","b":"n","c":"gyrði, n. Baand som bruges til at læggeom Kar for at sammenholde dets Sta-ver (jvf gjörð II, gjarðari); i sásgyrði:sásgyrði ok smærri (nl. gyrði) Grg. II,13719."},{"a":"gyrðill","b":"m","c":"gyrðill, m. 1) Bælte (af gjörð), lat. cingu-lum (ght. gurtil, gurtila, Graff IV, 255;mht. gürtil Mhd. Wb. I, 593 b5 fgg; jvf DGr. III, 4491 fgg; ags. gyrdel, g.eng. gurdel, girdel, gerdel Mätzner Altengl.Sprachproben II, 1, 331 b); urpu menndreglum eða gyrðlum yfir líkit - tilheilsubótar mönnum (= lat. jactabantetiam turbæ virorum ac mulierumoraria vel semicinctia sua, ut corpussancti aliquatenus ab ipsis continge-retur S. Ambrosii de officiis ministro-rum libri 3 ed. Krabinger S. 2519)Heilag. I, 4939; knútóttan gyrðil brugð-inn af hrossahári hafði hún lagðan atmiðjum kviði svá harðliga, at - (=lat. cingulo nodoso de setis equinisfacto alvum in tantum coarctans, ut- Speculum historiale IX, c. 100)Heilag. I, 53521; hann gerði gyrðlaeða gjarðir (= lat. jumentorum cin-gula) af palmlaufi, - reiðskjóti hinshalta manns var giorðr (dvs. gyrðr) meðgjörð þeirri, er - Heilag. II, 43916. 21;tók hann (nl. Agabus) gyrþel (= Vulg.zonam) Paulus ok batt hendr sínar okfœtr ok mælti: þat vitraþe heilagrande, at sá þegn, er þenna gyrþel á,mun - Post. 2266 fgg (Ap. Gj. 21, 11). 2) Pengepung, = fégyrðill; hón lét þáféit í gyrðilinn (í einn stóran sjóðGísl. 6227) Gísl. 14916; med denneBetydning kan Ordet neppe paavises iandre germaniske Sprog, naar undtagesflamsk gordel, gurdel efter L. L. deBo Westvlaamsk Idioticon S. 383 a4.394 a11; ags. ne námon feoh on heoragyrdlom Bosw.2 495 b er nemlig kunen ordret Oversættelse af Vulg. ne tol-lerent in zona æs Marc. 6, 8; medensdet maaske tør antages, at Anvendelsenaf gyrdill i Oversættelse af denne Sæt-ning kan have givet Anledning til, atOrdet ogsaa har faaet Betydningen afPengepung."},{"a":"gys","b":"n","c":"gys, n. = gyss; K. sagði þá: ek ætla,at þú þreyir at karlmanni nökkurumok viltu serða hann, ok gjörðu þeir atþessu gys mikit ok dáraskap Fld. II,3373."},{"a":"gyss","b":"m","c":"gyss, m. Løier som man gjør, naar nogetkommer en for Øie eller Øre, hvilketman finder latterligt; einn dag, er þeir(nl. konungsmenn) kómu þar (nl. tilElgisetrs til frú Ragnhildar) sá þeir,at folk allt hló at þeim, sem þeir vildugera gys nökkurn, en segja þeimekki (nl. om Grunden til deres Latter,at de have faaet Underretning om Kongs-mændenes Nederlag á Láku S. 490)Fm. IX, 4942; verðr at (nl. IngimundPrests hnæfilyrði) hlátr mikill, ok ernæsta gerr at þessu gyss mikill Sturl.I, 7713; Refr ferr á þá leið, at hannskýtr spjótinu fyrir sér ok hleypr þareptir, húskarlar Þorbjarnar vóru á verkiok sjá för Refs ok kenna manninn okgjöra at gys mikinn Krók. 65; kon-ungr unni mikit dóttur sínni, ok þóttkonungar bæði hennar, þá stukku allirundan við gys ok gabb, er berserkirgjörðu at þeim Fld. III, 11514; hvísetr þú svá þungan gys í dag semaldri fyrr, at þú munir vilja eiga miksvá fátœkan mann Mar. 30312; S. sneriupp í gys forspá biskupsins Bp. II,14739; kemr Jón H. með ræ(n)ingjasveitmikla ok gys mikinn (&vl ok vórugemsmiklir) Bp. I, 42729."},{"a":"gyzki","b":"m","c":"gyzki, m. d. s. hvat er yðr, eða hví fariþér sem vitlausir menn, eða hverr gyzkier yðr orðinn? Völs. 1515 (c. 29);gyzki og gizki kan neppe, som antageti Anmærkningen til dette Sted S. 19631,være samme Ord, da Betydningen ervæsentlig forskjellig."},{"a":"gyzki","b":"n","c":"gyzki, n. Vidunder, = skrípi, endemi;vildi hverr sem einn sér láta smíðasíns valds guð, þat er eptir þeim, semhann óttaðist, ok undir bjó líkneskieða önnur gyzki (&vl skrípi) til átrú-naðar Post. 11723 jvf 18."},{"a":"há","b":"f","c":"há, f. i þinghá; jvf heyja þing."},{"a":"há","b":"f","c":"há, f. nyt Græs som voxer op efter Hø-slaatten. Gul 8116; Hák. 988."},{"a":"há","b":"Interjection","c":"há, Interjection. há, jvf hó 1) spørgende: hvad? hvad siger du? hvad vil du? (som endnu i Folkesproget, ha, hæ, seAasen 401 under kvat, hvilket ha hæneppe er en Forvanskning af kvat, hvat,men derimod kan sammenlignes medlapp. a i maid (dvs. hvad) a); ef svákann til at verða, at konungr mælirtil þín nökkur orð þau, er þú nemireigi ok þarftu annat sinni eptir atfrétta, þa skalt þú hvárki segja há né(hú eða) hvat, heldr skalt þú &c. Kgs.6930; nú kallar konungr á þik meðákveðnu nafni, þá varast þú þat, atþú kveðir hvárki hú né há né hvat ámóti, tak heldr svá til orðs: já, herra!ek heyri gjarna Kgs. 8245. 2) klagende, med tilføiet Akk., = hó, hoi, ay; há mikMar. 90834. 3) udtrykkende Forundring, Beundring; há, há! mild miskunn þess,er svá vildi deyja Mar. 8925 fg; há, há! herra mínn! hversu mikill ok mátt-ugr - þú ert vorðinn Heilag. II,14522."},{"a":"há","b":"v","c":"há, v. = hafa; þetta ei siðr háá okhalda, er ek hefir nú skipat DN. II,4523."},{"a":"háaltari","b":"n","c":"háaltari, n. Høialter, Hovedalter, fornemsteAlter i en Kirke. Symb. 2411; Flat. II,37626; DN. III, 3419; skrevet haughaltari EJb. 60. 1379; jvf firir heghaltarenumí Þjóðalinghs kirkju DN. III, 3774."},{"a":"hábeinn","b":"adj","c":"hábeinn, adj. høibenet, = háfœttr, há-leggr; hábeinn hjörtr Guðr. 2, 2."},{"a":"hábit","b":"n","c":"hábit, n. Græsning paa den afmeiede Eng. Landsl. 7, 426."},{"a":"hábjarg","b":"n","c":"hábjarg, n. høit Bjerg. Bp. I, 491."},{"a":"hábogaðr","b":"adj","c":"hábogaðr, adj. høibuet, forsynet med høiBue: hábogaðr söðull Kgs. 878; jvfsöðulbogi."},{"a":"hábora","b":"f","c":"hábora, f. Hul i et Skibs Side, hvoriAaren paa et Underlag kaldet hár bevæ-ger sig under Roningen (jvf háreið);þau (dvs. langskipin) váru með tvennumháborum (havde to Rækker Aarehuller)milli austrrúma, enar efri árarnar vóru&c. Fm. IX, 3319."},{"a":"hábora","b":"v","c":"hábora, v. (að) forsyne (Skib) med háborur;tóku þar kugga 2 ok austrfararskip 7,tóku þar frá vígin ok háboruðu okþildu á bitum Fm. IX, 4427."},{"a":"hábrók","b":"f","c":"hábrók, f. et Slags Høg; hábrók er œztrhauka Grímn. 44 (SE. I, 13221); jvfSE. II, 48733; forekommer som Øge-navn: Haukr hábrók Flat. I, 577 fgg"},{"a":"hábrókan","b":"f","c":"hábrókan, f. Praleri, = dramb. Klm.23922 jvf &vl. "},{"a":"hábrókast","b":"v r","c":"hábrókast, v. r. (að) prale, vise over-modig Adferd, = dramba. Flat. I,57818; Klm. 1811."},{"a":"hábrynjaðr","b":"adj","c":"hábrynjaðr, adj. høipansret; hábrynjatskip Flat. II, 1418, jvf Flat. I, 48138."},{"a":"háð","b":"f","c":"háð, f. Spot, Haan. Gunl. 12 (26518); Mork.4313 (Fm. VI, 21618); Kgs. 5714. 647;Fris. 25; hafa mjök í háði við e-n dvs.drive Spot med en, gjøre ham til Gjen-stand for Haan, Flat. I, 50710."},{"a":"hadda","b":"f","c":"hadda, f. Haandfang eller Hank, hvis Enderere fæstede ved diametralt modsatte Punk-ter i et rundt Kars Overdel. SE. II,424; Flat. I, 52419. 25726; Mork. 9518;(Fm. VI, 36413); Fris. 7426; Vem. 2838."},{"a":"haddblik","b":"n","c":"haddblik, n. Hovedhaarets Blegning; sitjaá haddbliki dvs. være sysselsat med at bleikja hadda sína (SE. I, 36213), SE. I, 36811."},{"a":"haddr","b":"m","c":"haddr, m. (G. -s, N. Pl. -ar) Hovedhaaretpaa Kvinde (got. hazds). SE. I, 34015.36218; Ghv. 16; hár heitir lá, haddrþat er konur hafa SE. I, 5405; bleikirhaddar Herv. 34021; bleikja haddasina se under bleikja S. 153 a37."},{"a":"hádegi","b":"n","c":"hádegi, n. Middagstid, naar det er \"høgstDags\" (Aasen 316 b47 fgg, jvf Sciagraph.horolog. Isl. S. 23); um hádegi dvs.ved Middagstid, Sturl. II, 2124; at há-degi dags Nj. 173 (20816); fyrir hádegiSturl. II, 2120."},{"a":"hádegisskeið","b":"n","c":"hádegisskeið, n. = hádegi. Sturl. I,3594. II, 13422."},{"a":"haðna","b":"f","c":"haðna, f. ung Gjed, som endnu ikke har havt Kid eller netop har faaet sit første (jvf Aasen 255 a14 fgg; sv. hena Rietz254 a). Grg. II, 19329. 1944; SE. II,45811; saghdi sik - ække uið fleiromkúm tækit hafa ænn átta kúm, fjóromgæitum ok æinne hoðinni Kalfsk. 20 b20."},{"a":"háðsamr","b":"adj","c":"háðsamr, adj. tilbøielig til at spotte, haane andre. Flat. I, 5076; Landn. 4, 4(24715)."},{"a":"háðsemi","b":"f","c":"háðsemi, f. Spot, Forhaanelse. Flat. I,50717; Post. 19715."},{"a":"haðskr","b":"adj","c":"haðskr, adj. hadelandsk, som er fra ellerbruges paa Hadeland; eyris ból haðsktDN. II, 13011 jvf IV, 2618. V, 1078."},{"a":"háðugr","b":"adj","c":"háðugr, adj. beskjæmmende; háðugr dauðiStat. 29932."},{"a":"háðuligr","b":"adj","c":"háðuligr, adj. 1) haanende, bespottende; háðulig eggjan Fm. VI, 15615; mælaháðulig orð við e-n Stj. 40735. 2) skam-melig, som tjener en selv til Beskjæmmelse; gera háðuligt verk Stj. 2182 (1 Mos. 44, 7)."},{"a":"háðung","b":"f","c":"háðung, f. Forhaanelse, Beskjæmmelse. Mork. 4324 (Fm. VI, 2178); Grg. I, 3519.II, 182 fg; leiða e-t háðung dvs. spotte,bespotte, haane, Heilag. I, 10334; gera,maka e-m háðung Heilag. I, 1688; OHm. 5916; leita e-m háðungar Heilag. I,10227; ved háðung gjengives Vulg. dis-ceptatio Stj. 40726 (Domm. 12, 2)."},{"a":"háðungarorð","b":"n","c":"háðungarorð, n. spottende, haanende, be-skjæmmende Ord. Homil. 10924."},{"a":"háðyrði","b":"n pl","c":"háðyrði, n. pl. d. s., = hæðiyrði; kastaháðyrðum at e-m Flat. III, 41518."},{"a":"hæð","b":"f","c":"hæð, f. 1) Høide, Udstrækning opad, Høide-maal; cubicus numerus hefir þrennamæling (dvs. tre Dimensioner), þat erbreidd ok lengd ok þykt eða hæðAlgor. 3729; sakir treonna hæðar oklimanna lengdar Stj. 7427; mark vargert til um hæð hans á MaríukirkjuFm. VII, 643 jvf 7. 9; hann hljóp (dvs.hoppede) meirr en hæð sína með öllumherklæðum ok eigi skemra aptr enfram fyrir sik Nj. 19 (2924); hans hár-vöxtr má jafnast við silki at fegrð, enþar við mátti ekki jafnast at hæð néþykkleik nökkurs manns hár Flat. I,56713. 2) Top, den øverste eller høiesteDel af noget; krossa skal hann svá geraof hvárotveggja saman, at hæð krosssé yfir oblet, en þvertré yfir hváro-tveggja Homil. 12526; gerom oss einastóra ok sterka borg eðr stöpul, hversturn eðr hæð taki allt upp til himna(Vulg. faciamus nobis civitatem etturrim cuius culmen pertingat ad coe-lum) Stj. 6634 (1 Mos. 11, 4). 3) høi Stilling eller Værdighed; á þeim tíma- réð með hæð ok herradómi Au-gustus keisari Flat. I, 40411; því meirrsem maðr neigist til lægðar, því meirastoðar honom þat til hæðar Hom. 167;hæð lítillætis, heilagleiks Mar. 16910.90110; hæð sælu Leif. 19834. 4) For-høining, Høide i Landskabet; þetta kvi-kendi - - sýndist sálinni vera meira enhin hæsta hæð eða mesta fjall, er hónhafði fyrr sét Heilag. I, 3378; sumirfóru á hæðir eða hauga (hóla eðrhæðar Fm. IV, 16013) at heyra þaðantil OH. 6726 (Flat. II, 832); enda bærieigi leiti firir né hæðir svá, at þatmeinaði (nl. at sjá reið hans) Grág.24116 (Grg. II, 6121); var þar fyrir niðridalr einn en hæð öðru megin Fm. IX,49020; géngu þeir upp á hæð eina (forat se til, om de kunde kjende det Land,hvortil de vare komne som skibbrudne)Nj. 154 (2678); nú skaltu ganga uppá hæð með mér (Vulg. ascende anteme in excelsa) Stj. 4436 (1 Sam. 9, 10);man í mót þér koma fjöldi spámanna,er þeir ganga ofan or hæð (Vulg. de-scendentum de excelso) Stj. 44413 (1Sam. 10, 5)."},{"a":"hæða","b":"v","c":"hæða, v. (dd) bespotte, forhaane (e-n), viseen Ringeagt; hann hæddi þá á mótok gabbaði Barl. 5418; þeir gerðu sérblótskóga en hæddu sínn herra guð(Vulg. fecerunt sibi lucos ut irritarentdominum) Stj. 5833 (1 Kong. 14, 15);hæddi sínn herra ok skapara Stj. 41626;ek svaraða honum svá sem hæðandihann: gamall er hann höfðingi várr(nl. Alexander) ok sitr við eld ok bakarsik Alex. 1703; sé nú, hverso þú hæddirmik, er þú sagðir mér eigi satt (Vulg.illusisti mihi et falsum locutus es)Stj. 41626 (Domm. 16, 10); J. spurði:ertu kænn maðr við boga? fuglarinnsvaraði: sjaldan hæddi fugl boga mínnPost. 47339; látit þessa, er yðr skelfa,hæða sjalfa sik Heilag. I, 6022; ogsaa hæða at e-m d. s.: hafa þeir í allanótt hætt at þér ok gabbat þik Klm.4771; hæðit þér nú at mér Flat. I,43329; miðr hæddu konur at okkr þá,er vit várum yngri Eg. 89 (22529);jvf Flov. 14665; annarr (þjófr) hæddiat dróttni, en annarr ávítaði hann þegarHom. 11318 (jvf Luc. 23, 39 fg)."},{"a":"hæðablót","b":"n pl","c":"hæðablót, n. pl. = Vulg. excelsa Stj.64021 (1 Kong. 18, 4); = Vulg. fanaexcelsorum Stj. 65030 (2 Kong. 23, 19)."},{"a":"hæðagöfgan","b":"f","c":"hæðagöfgan, f. Dyrkelse, Helligholdelse afHøie (hæðir). Stj. 64124 (2 Kong. 18, 22)."},{"a":"hæðahof","b":"n pl","c":"hæðahof, n. pl. Steder paa Høiderne, somvare helligede Afguderne og deres Dyr-kelse; = Vulg. fana sublimia Stj. 64016(2 Kong. 17, 32)."},{"a":"hæðakennimaðr","b":"m","c":"hæðakennimaðr, m. en af de Præster, somdyrke Afguder i hæðahof, Stj. 6511(2 Kong. 23, 20)."},{"a":"hæðiliga","b":"adv","c":"hæðiliga, adv. paa en spottende, beskjæm-mende, vanærende Maade; töluðu þeirmart h. til hermanna Fm. VI, 15227;orti um hann heldr h. Fm. VI, 1104;vissi eigi, hversu h. hann var leikinnStj. 4189."},{"a":"hæðiligr","b":"adj","c":"hæðiligr, adj. 1) beskjæmmende, vanærende, = háðuligr; hæðiligr kviðlingr Fm.VI, 4184; hæðilig hýðing Stj. 39611;hæðiligr dauði Kgs. 6433; Norðmönn-um þótti þat hæðiligt Mork. 15019;jvf Sturl. I, 2736; varð þeirra för hinhæðiligsta Fm. VII, 2108 (Mork. 2095);jvf Eg. 22 (4214). 2) foragtelig; sváhæðiligr ok gamall sem þér þikkir ekvera, þá býð ek þér þegar í stað einvígiFlóam. 34 (15932); hæðiligar hugrennin-gar (= lat. turpes cogitationes) Heilag.II, 3687. 25; þeir er mik fyrirlíta, munuverða ljótir ok hæðiligir (Vulg. quicontemnunt me erunt ignobiles) Stj.43121 (1 Sam. 2, 30); hæðiligt þóttiöðrum sonum Haralds um Hákon Flat.I, 4611."},{"a":"hæðing","b":"f","c":"hæðing, f. Beskjæmmelse, Spot, = háð-ung, hæðni. Barl. 1252."},{"a":"hæðingarlaus","b":"adj","c":"hæðingarlaus, adj. saadan at man ikkehar Skam deraf eller beskjæmmes der-ved. Trój. 19 (3625)."},{"a":"hæðinn","b":"adj","c":"hæðinn, adj. tilbøielig, vant til at bespotte,forhaane, (hæða). Hm. 30 (31)."},{"a":"hæðiyrði","b":"n","c":"hæðiyrði, n. spottende, forhaanende Tale,hvorved man tilføier andre Beskjæmmelse.Nj. 17 (2716); Korm. 34 (913)."},{"a":"hæðni","b":"f","c":"hæðni, f. = hæðing, háðung. Homil.4412. 10721; gera e-m hæðni Fm. III,21 &vl 2."},{"a":"hæfr","b":"adj","c":"hæfr, adj. 1) brugbar, tjenlig, nyttig;hyggr þau únýt ok til engis hæf Stj.2225; hvervitna sem röng mælikeröldfinnast, vani svá, at ekki sé til þesshæf síðan Landsl. 8, 2927 jvf &vl;16 alnom vaðmáls þess, er hæft er tilklæðis Grg. II, 1397; engu (= til engis)hæfr Fm. II, 12315 (= öngu nýtr Flat.I, 36515); verðr þú trautt hæfr maðraf, ef þú freistar eigi við þá Fm. XI,9418 (Jómsv.* 811); rís upp skyndiligaok seg konungi, úhæft er at dveljaKlm. 53934. 2) antagelig, uforkastelig;þá skal alla grafa í kirkjugarði, erhæfir eru, ok alla þá, er eigi eru úbóta-menn Eids. 1, 5011. 2, 398."},{"a":"hæfsælda","b":"f","c":"hæfsælda, f. = hafsælda, halfsælda. DN.V, 14817; EJb. 9726. 2153. 26824; jvfhefselduból DN. X, 237."},{"a":"hægsæti","b":"n","c":"hægsæti, n. = hásæti. Flat. II, 33324."},{"a":"hækiliga","b":"adv","c":"hækiliga, adv. uden Skaansel (af hákr)?géngu h. at þeim (= lat. comminusacriter instare) Pr. 35320 (Sall. Catil.c. 60)."},{"a":"hæla","b":"v","c":"hæla, v. = bregða, leika e-m hælkrók?ef maðr nykkir manni af rúmi eða efhann hæli Frost. 4, 176; hvor dogPaus oversætter ef hann hæli ved:\"spigrer ham fast dertil\"."},{"a":"hælbein","b":"n","c":"hælbein, n. Hælben. Fm. VI, 1526; Fld.II, 35412; Didr. 8615."},{"a":"hælbítr","b":"m","c":"hælbítr, m. Person som bider andre iHælen. Hárb. 35."},{"a":"hældreginn","b":"adj","c":"hældreginn, adj. som har en langsom,slæbende Gang ved at stige paa Hælen,naar man gaar; reikar U. nú millibúðanna ok er allhældreginn, er þóeigi svá dapr með sjalfum sér semhann er hrumr at fótunum, ok eigisvá laustœkr í málunum sem hann erlasmeyrr í göngunni Band. 182."},{"a":"hældrep","b":"n","c":"hældrep, n. Slag som træffer Hælen;steypir hann yfir sik þessum búningi,en þat var honum hældrep (dvs. det varham saa fodsidt, at den slog ham i Hælen,naar han gik), svá ekki sá fœtr hansMag.* 635."},{"a":"hældrepa","b":"v","c":"hældrepa, v. (drap) støde med Hælen;fyrir hví vildir þú þá bakverpast viðfórn mínni ok hældrepa (Vulg. calceabjicere 1 Sam. 2, 29) helgar gjafirmínar Stj. 43113."},{"a":"hæli","b":"n","c":"hæli, n. Skjul, Skjulested, Tilflugtssted(mht. hâle, hæle Mhd. Wb. I, 676 b10;ght. hale Graff IV, 844; jvf ght. helan,haljan Graff IV, 839. 843; nht. hehlenDWb. IV, 2, 786). Barl. 11818; flýðiS. aptr á Skáney, því at hann áttihæli uppi á Gautland, ef hann þyrftitil at taka Fm. VI, 7423; taka sérhæli Klm. 40729. 4084; leita sér hælisFlat. I, 2352; Vem. 1192."},{"a":"hælkn","b":"n","c":"hælkn, n. ufrugtbar, stenig Grund, =hölkn; allt þat, er eptir er at œfst-um fardögum, eignist sá, er jörð á,nema hinn hafi fœrt í fjöru eða á hælkn(&vl halkn, berg) uttan garðs Landsl.7, 1018; ef hval leggr á hælkn (&vlhellu, holkn, hægkne, hekne, holmí) eðafjöru, þar sem engi er skaði at Landsl.7, 6411; ef hús stendr efter fardaga,þá á hinn hús, er jörð á, nema hannfœra á helkn æða á reysar Gul. 738.Som Navn paa en Jordeiendom fore-kommer hælkn i Kalfsk. 38 a14. b17(í Helknum, í Hælknum), hvor dervedmenes den samme, som nævnes EJb.3320 (af Hölknom í Fortuna sókn íSogne) og nu kaldes Heltnadn (f. pl.)ligesom en anden i Voldens Sogn paaSøndmøre. Som det gjenkjendes i flerenu forekommende Stedsnavne, saa og iHækne Sogn, som var det gamle Navnpaa, hvad man nu kalder Spinds Sogn,hvis Kirke ligger lige ved en Aas, somendnu kaldes Hæknaasen, og i Hæknfjeldmellem Ekens Sogn i Listers Fogderiog Aaserals Sogn i Robygdelagets (Sæ-tersdalens) Fogderi."},{"a":"hælkrókr","b":"m","c":"hælkrókr, m. Kast med Hælen om en andensBen for derved at bringe denne til atfalde; leika e-m hælkrók Fld. III, 39229.5476."},{"a":"hæll","b":"m","c":"hæll, m. (G. -s, N. Pl. -ar) Hæl, lat. calx.Ríg. 8; Hým. 34; milli höfuðs ok hælsdvs. fra Top til Taa: sér á hann millihöfuðs ok hæls svá sem ifandi, hvernhann sæi Heilag. II, 6267; hurð fellr,lýkst e-m á hæla Völs. 16122 (c. 31);SE. I, 3419 (jvf Sig. 3, 66 (69); Þórirgékk þegar á hæla honum (dvs. lige,umiddelbart efter ham) ok fyrir kon-ung Fm. V, 3167; þat sá þeir þegarBirkibeinar ok slást eptir á hæla þeimFm. VIII, 3622; Kolbeinn var þá náligakominn á hæla þeim Sturl. II, 204;húsfreyja varð við óð, ok keyrði svein-inn höggum á braut þegar á hæla þeim(som havde sat denne ómagi efter sighos hende) Bp. I, 3499 jvf 11 (2329 jvf 25 fg);hopa á hæl dvs. trække sig tilbage, Fm.VIII, 13411; Nj. 120 (1845); Klm. 39224;fara á hæl (fyrir e-m) d. s. El. 9110;Laxd. 43 (14725); ganga á hæl d. s. Eg.68 (16510); fara á hæli d. s. Fm. VII,703; Klm. 37517; Eg. 54 (11319). 78(18825); ef maðr stígr öðrum fœti útum höslur, ferr hann á hæl, en rennr,ef báðum stígr Korm. 8619; nú kemrómagi á hendr manni, geri hvárt semhann vil, at láta fara aptr á hæl eðatil þings, ok meti þingmenn, hvertfœra skal, en ef á hæl fœrir, þá -Landsl. 5, 229 fg"},{"a":"hæll","b":"m","c":"hæll, m. (G. -s, N. Pl. -ar) Stok, = áss,súla. Heilag. I, 2647 jvf 26440; OH.2506 fgg (Flat. II, 38715; Heilag. II,28013 fg); taumr hestsins var bundinn viðhæl einn, er stóð í mýrinni Fm. VI,33424 jvf 33510 (Mork. 9023); skyldiþar (hvor der skal være holmganga)setja niðr hæla þá, er höfuð var áöðrum enda, þat heita tjösnur Korm.863 (2029); ef þú tekr mína 7 lokka -ok bindr ramliga við einn hæl háfanok setr hælinn í jörð niðr (&vl viðeinn jarðfastan hæl, Vulg. clavum hiscircumligatum terræ fixeris) Stj. 4172(Domm. 16, 13); naar hæll SE. I, 5847nævnes blandt de til et Skibs Inven-tarium hørende Gjenstande, betegnes der-ved maaske det samme som ellers kaldes áss, se under dette Ord; se elrihæll,festarhæll, grindarhæll, hurðarhæll. 2) Knag paa Leskast (ljáorf) Flat. I,52215."},{"a":"hæll","b":"m","c":"hæll, m. = sú kona, er búnadi hennarer veginn SE. I, 53621."},{"a":"hælsíðr","b":"adj","c":"hælsíðr, adj. sid nok til at naa Hælen (jvf hældrep); hælsíðr kyrtill Stj. 19217.1941."},{"a":"hængivákr","b":"m","c":"hængivákr, m. for hengivákr, som synespassende at kunne betegne Taarnfalken (falco tinnunculus, Folkespr. vederstiller,se Aasen 910 b under vederhauk) fordiden ligesom hængende ubevægelig i Luf-ten stiller dvs. søger at opdage nedenunder sig noget, hvorover den kan kastesig for at gjøre det til sit Bytte). SE. II, 48913."},{"a":"hængr","b":"m","c":"hængr, m. Hanlax. Fld. II, 1121; SE. I,57811."},{"a":"hæra","b":"f","c":"hæra, f. 1) Graahed (jvf hárr); hannhafði sítt skegg ok skínandi hæruheldr en hvíta (lat. barba prolixa etclaritatis canitie splendens) Heilag. II,3734. 26; hár í höfði hans glóar fagrtmeð skínandi hæru Klm. 54223. 2) graatHaar; hón hafði hendr at ok greiddilokka hans, og sá hón í höfði hanseina hæru Klm. 54218; hæra nökkur ískeggi (&vl hári hans) Post. 7457; núertu aldri orpinn ok hefir hærur í höfðiHeilag. I, 44218. 3) Alderdom, Ælde (hvor der er Tale om Mennesker): a)Sing. hæra: at ofanverðu var hvítttréit, þar sýndist þat, at hann mundifá elli ok hæru Hkr. 8134 jvf 4619 (Fris.6332 jvf 3622); hvítt skegg af hæruKrók. 3828; skegg hans ok hár var hvíttaf hæru (&vl fyrir hæru) Klm. 20834;b) Plur. hærur; hár hans var hvítt afhærum Post. 5638; þat (nl. skegg hans)var hvítt af hærum sem dúfa Mag.6228; herðilútan ok af hærum hvítanBarl. 1513; gerðist hvítr af hærum(Texten: hárr mjök) Fm. VII, 321 &vl2; snjóhvítr fyrir (&vl af) hærum Fm.VIII, 2516; sýndist hann gamall maðrhvítr fyrir hærum Heilag. I, 64111;nú em ek gamall ok grár fyrir hærum(Vulg. ego autem senui et incanui) Stj.44731 (1 Sam. 12, 2); jvf Fm. VI, 9528."},{"a":"hæra","b":"f","c":"hæra, f. = hárklæði (jvf gfr. heir =lat. cilicium, se Paul Meyer i Jahrb.für rom. und engl. Literatur VII, 3821).Barl. 19427. 1967."},{"a":"hærðr","b":"adj","c":"hærðr, adj. begavet med saadant Haar,saadan Haarvæxt, som ved et tilføiet Ad-verbium beskrives; hærðr mjök dvs. medrig Haarvæxt, med meget Hovedhaar, Sturl. II, 9331; hann var fríðr sýnumok hærðr vel Nj. 25 (393); heldr þúnn-hárr ok þó vel hærðr Fm. VII, 19919;hann var manna bezt hærðr Sturl. I,37928; hón var hærð kvenna bezt Korm.2412 (712)."},{"a":"hæringr","b":"m","c":"hæringr, m. Gamling, Mand som er gam-mel og graa, = hærukarl. Fm. VIII,104 &vl 4."},{"a":"hærr","b":"adj","c":"hærr, adj. graa, lat. canus; sá hann komatil sín göfugligan mann ok mikinnvexti, hæran ok skeggjaðan í kenni-manns buningi (= lat. virum senem,longum ieroprepem, hoc est dignumsacerdotem, canum, barbam prolixamhabentem, palliatum stola alba Surius 3dje Aug. S. 314) Heilag. II, 29819."},{"a":"hærukarl","b":"m","c":"hærukarl, m. = hæringr. Grett. 15715;Barl. 9418."},{"a":"hærukollr","b":"m","c":"hærukollr, m. graahaaret Mand; er hannvar halfþritugr at aldri, þá hafði hannhærur í höfði, því var hann kallaðrhærukollr Grett. 163; jvf Ásmundrhærukollr Eb. 62 (1148), som var enSøn af Þorgrímr hærukollr Laxd. 40(10612 fg); Landn. 2, 32, og kaldes Ás-mundr hærulangr Flat. II, 10410."},{"a":"hærulangr","b":"adj","c":"hærulangr, adj. som har langt og graatHovedhaar, se under hærukollr."},{"a":"hærum","b":"uten ordklasse","c":"hærum, Skrivfeil for hrœrum Grg. I,6218; se under heyrum."},{"a":"hæruskeggi","b":"m","c":"hæruskeggi, m. graaskjægget Mand; karlgamall ok hæruskeggi (= hárr í skeggiPost. 5626) Post. 13610."},{"a":"hæruskotinn","b":"adj","c":"hæruskotinn, adj. som har faaet graa Haar; gamall ok hæruskotinn Post. 821."},{"a":"hæsi","b":"f","c":"hæsi, f. Hæshed; hæsi raddarinnar Mar.62831."},{"a":"hætta","b":"f","c":"hætta, f. Fare; má vera, at minni hættaverði, en til er hugat Sturl. II, 22319;tveir (nl. kostir) eru í hverri hættudvs. naarsomhelst der er Fare paafærde,kan et af to blive Tilfælde, er det uvist, hvorledes det vil gaa, Mag. 2729; leggjae-t í hættu (f. Ex. sik, líf sítt, fé sítt)dvs. sætte noget i Fare, udsætte noget der- for, Vatsd. 2 (413). 12 (2121). 25 (413);leggja á pá hættu dvs. indlade sig paadet Vovestykke, vove det, = hættleggja,OH. 351 (Flat. II, 3816). 12720 (Flat.II, 24113). 1456 (Flat. II, 2657); Eg. 85(2143)."},{"a":"hætta","b":"v","c":"hætta, v. (tt) ophøre med, afstaa fra noget (e-u); er jarl hætti máli sínu (dvs. op-hørte at tale), þá þagði Þ. um hríðOH. 6710; er konungr hætti rœðunniOH. 2107; bað þau hætta fanginuSE. I, 16015; hættu! hættu (nl. máli)!ok mæl þat eigi! dvs. stop! ti stille! sig ikke det, Fld. II, 24019; upers. hættinú þysnum í bœnum Fm. VI, 1613;med Inf. er jarl hætti at tala OH. 687(Flat. II, 8319); jvf Nj. 130 (20125);Pr. 505 (Anal.1 17620)."},{"a":"hætta","b":"v","c":"hætta, v. (tt) sætte noget i Vove eller paa Spil, udsætte noget (e-u) for Fare; sáhefir, er hættir dvs. den som vover, han vinder, Hítd. 717; Hrafnk. 1630; L.vildi eigi út hætta sínum mönnum dvs.vove at slippe ud sine Mænd, Svarfd.19132; hætta e-u til e-s dvs. sætte nogetsaaledes i Fare, gjøre saadant Forsøgdermed, at man lader Lykken raade for,hvortil det skal føre, hvortil det dervedskal komme: ertu úvitrari maðr en ekhugða, ef þú vil eiga náttból undiröxi mínni ok hætta til þess virðinguþínni, Eg. 85 (21330); jvf Hrafnk.1220; vil ek hvárki hætta þar til mérné liði mínu Flat. I, 26628; men ofte saaledes, at dels det som voves (Da-tivet), dels det hvorfor man udsættersig eller hvilket man haaber (dvs. det efterPræp. til følgende Genitiv) udelades,bliver unævnt: þat keru flestir at hætta(nl. förinni) til, er féfang lá við svámikit Eg. 14 (2611); viltu gefa mér þá,ok hætta (nl. gjöfinni) til, hverju eklauna þér Nj. 47 (7320); sá kostr ann-arr at gera enga sætt við konungok hætta (nl. þessu) til, hvernoc fœriþá OH. 4710; veit ek, at báðum erþetta girndarráð, hættit þit ok mestutil hversu ferr Nj. 33 (49); upers. ekkimá fara at slíku, lítlu hættir nú tildvs. man kan ikke ænse sligt, der er nu liden Fare forhaanden, Fm. VI, 24311; eigiveit til hvers happs hætti (dvs. hvor-ledes Udfaldet vilde blevet), þótt hannhefði beðit Sturl. II, 19928; hætta tile-s dvs. vove sig, driste sig til noget, ud-sætte sig for noget: til þess man ekhætta at stríða við syni Amon Stj.40517; vil ek heldr til þess hætta, enhitt spyrist á önnur lönd, at - Fm.IV, 13226; ek vil, at vit skilim sáttir,ella mun ek ekki hætta til fleiri fundaokkarra Flat. II, 23335 (jvf OH. 11933);kvað þar hófligt til hætta Sturl. II,3726; hætta á e-t 1) = hætta til e-s:hætta fyrir því margir á þat at faratil konungs, at þess vænta allir, at -Kgs. 5917; leitaði ráðs við þá, hvártá þat skyldi hætta at halda til mótsvið konung Fm. IV, 32022; kváðust áþat mundu hætta at berjast Sturl. II,21321; man ek á þat hætta, hvárt semek fær af yðr nökkurn styrk eða enganFm. IV, 13215; jvf Gunl. 2 (19412). 7(22313); Eb. 21 (3426). 2) saaledes sætte sin Lid til noget, at man lader en SagsUdfald, sin egen Velfærd være afhængigderaf: sjá máttu, at hœgra væri heima,en hætta á yðra miskunn Vatsd. 5(932); munu þat ok flestir mæla, atvið hættum mjök á þítt vald okmiskunn, ef vér gjörum þetta Fm.XI, 2856. 3) á þat verðr at hætta,þar skal á hætta, dvs. det faar staa sinPrøve, Udfaldet faar vise det: Vignirsagði: - - er þat mín hyggja, at afhonum hljótir þú verst manna; á þatmun nú verða at hætta, sagði OddrFld. II, 24931; konungr svarar: þarskal á hætta, hvárt meira megi kon-unglig gipta eðr úgæfa hans Flat. II,7411; hætta e-u undir e-n dvs. vove atlade en Sag være afhængig af en, saaat han har Raadighed derover; þá gafstÞórðr mér bezt, er ek hætta mínumhlut mest undir hann Sturl. II, 3930."},{"a":"hættiligr","b":"adj","c":"hættiligr, adj. = hættligr. Didr. 35128."},{"a":"hætting","b":"f","c":"hætting, f. Fare, = háttung, hætta. OH.541 (Flat. II, 5913); Fm. VIII, 43123(Konung. 19320)."},{"a":"hættingarferð","b":"f","c":"hættingarferð, f. farefuld, farlig Reise, =hættuferð. Fm. VIII, 4312."},{"a":"hættleggja","b":"v","c":"hættleggja, v. (lagði) vove (jvf leggjaá þá hættu) Bp. II, 6619."},{"a":"hættleikr","b":"m","c":"hættleikr, m. Sted, Stilling, hvor nogener udsat for Fare. Grág. 2083."},{"a":"hættliga","b":"adv","c":"hættliga, adv. saaledes, at det er farligt. Fm. VIII, 14414; skaut tveimr örumeðr þrimr, ok flugu eigi hættliga, okgeigaði þat allt Sturl. I, 30821; hætt-liga kominn dvs. stedt i Fare, i en farlig Stilling, Bp. I, 3386 (717); hættligahaldinn d. s. Stj. 18930."},{"a":"hættligr","b":"adj","c":"hættligr, adj. farlig; hættligt lag (nl.Stød med kesja) Fm. VIII, 986; hætt-ligt sár Stj. 60431; jvf Fm. XI, 36711;sögðu, at jarl hefði fengit harða sóttok kölluðu hættligan mátt hans (&vlmikinn vanmátt hans) Fm. IX, 39015;hættligr draumr dvs. Drøm som forud-siger en forhaandenværende Fare, SE. I, 1726."},{"a":"hættr","b":"adj","c":"hættr, adj. 1) som er at befrygte, saadanat man let er udsat derfor; þat verðrhætt, ef maðr - -, at hann heldrverr fœzlu sínni Homil. 6518; ef í minnier festr (kviðlingr), sem hætt verðr, efhann er upp kominn Fm. VI, 37211. 2) saadan som udsætter en for noget; efhann hefir áðr unnit á sjalfum sér þauáverk, er hætt væri við bana eða örk-umblum dvs. som kunde have Døden tilfølge, Grág. 33323 (Grg. I, 16710). 3) udsatfor noget (fyrir, við e-u) hvoraf man letkan rammes, skades; leggst annarr hvárrsjúkr ok gerist hættr við dauða Byl.9, 223; hest þarf svá at búa -, atekki sé hann hættr fyrir vápnum Kgs.8711; ogsaa upers. e-m er hætt við e-u:mun Þ. bróður þínum við engu hætt?Gísl. 288; jvf Gunl. 11 (2625); þar varÞuríði við engu meini hætt Heið. 22(34018); gerði hríð at þeim, svá at þeimvar við bana hætt Heilag. I, 59925;nú hyggr sá maðr sér hætt við áljóteðr bana Grág. 28717 (Grg. II, 19119). 4) saa syg at man er nær Døden, iDødsfare; E. patriarcha lá í sótt okvar hættr Heilag. I, 38632; hann tóksótt mikla ok sendi orð Martino þá,er hann var hættr (= er hann lá hættrHeilag. I, 56527; er hann þótti mjök atbana kominn Heilag. I, 58839) Heilag.I, 62128; tók T. sótt harða, ok varhættr svá, (at) andi var í brjósti honumat eins, en líkami hans var kólnaðrsumr Heilag. I, 25115; þá er herraRafn var mjök hættr, kómu til hansskynsamir menn biðjandi, at hann gerðitestament Bp. I, 78422; spurðist þat,at hún lá hætt, ok er þat sögn manna,at hún hafi af því dáit Korm. 164(3711); jvf Post. 71610. 5) farlig, somlet kan gjøre en (e-m) Skade; grýttuþeir þaðan á þá, ok var þeim þat mikluhættara Eg. 78 (18811); öðrum ætlaek, at þat skyldi hættara en mér Nj.55 (8522) jvf 150 (26024); ef þar erhætt fé eða fjörvi Grg. I, 23918 jvf 21;er ok hennar (nl. sálarinnar) dauðihættari ok þyngri (nl. end Legemets)Flat. II, 39123; ogsaa hættr við e-t= hættr e-u: eru þeir (fiskar) hættirhvárki við skip né menn Kgs. 297."},{"a":"hættuferð","b":"f","c":"hættuferð, f. farlig Reise, = hættingar-ferð. Vatsd. 30 (5019); Fm. IV, 1357.VIII, 43123 (Flat. II, 69421)."},{"a":"hættuför","b":"f","c":"hættuför, f. d. s. Nj. 151 (2615)."},{"a":"hættulauss","b":"adj","c":"hættulauss, adj. farefri, uden Fare, =úhættr. Bp. I, 28631; Flat. I, 50733."},{"a":"hættulítill","b":"adj","c":"hættulítill, adj. lidet farlig; tók þá flest-um at leiðast höggorrostan, leituðuheldr flestir menn at hafa hættuminna,þess at þeir verði sik frýju Sturl. II,5824; flestir þeir, er skip áttu, fýstu, ateigi skyldi við þau skiljast, en þeir,sem ekki áttu í skipum, hugðu meirrat því, hvat þeim mundi hættuminnstSturl. II, 6025. 38."},{"a":"hættumikill","b":"adj","c":"hættumikill, adj. meget farlig, farefuld; hafit þér hættumikit, hvárir við aðraNj. 98 (1493)."},{"a":"hætturáð","b":"n","c":"hætturáð, n. Beslutning, Foretagende somer forbundet med Fare. Ljósv. 820."},{"a":"haf","b":"n","c":"haf, n. 1) Hav i Almindelighed, den aabneSø som ligger udenfor Fjordmundingerneog omgiver det faste Land; hví þatland hafi meiri ísafjölda en ekki ann-arra eða hafit þat, sem þar er um Kgs.4410 fg; ganga höf stór or útsjánuminn í jörðina Hkr. 44 (Yngl. 1); út ífjarðarkjapta þar til, er haf tekr viðBp. I, 48217; at í víðum ok rúmumsjó sé hafit svá kyrrt ok hœgt, at -Stj. 7823; svá er háttat í Limafirði,at þar er inn at fara sem mjófar ár, ener inn sœkir í fjörðinn, þá er svá víttsem mikit haf Fm. VI, 29615; hannspyrr, ef stýrimaðr vildi veita honumfar um hafit Eb. 39 (6922); hann sigldisuðr um fjörð til hafnar ok lagði inní váginn ok lá þar til hafs (dvs. for at afvente god Vind til Reisen over Havet) Bp. I, 1619; sigldu síðan á haf út,þegar byr gaf Eg. 27 (5434); jvf 60(1381); OH. 12536; hann sigldi norðrí haf (fra England) - hér segir, atO. kom útan at miðjum Noregi OH.266; héldu þeir skipi því suðr meðlandi, ok síðan í haf, ok kómu fram íEngland Eg. 17 (3115); lítlu síðarr gafþeim byr, ok sigla þeir í haf (ud fraIsland), þeir vóru úti þrjár vikur okkómu við Hernar (i Norge) ok siglaaustr til Víkr Nj. 2 (428); Þ. kom íEyjafjörð Lafranzmessudag, þann dagsigldi þar skip af hafi Sturl. II, 6710;kómu af hafi í Borgarfjörð Eg. 61(13811); fra L. 1 er overalt Tale omVesterhavet eller det mellem Norge paaden ene og England, Skotland, Færøerneog Island paa den anden Side liggendeHav, ligesom ogsaa i Udtrykkene: fyrir vestan haf Grett. 93 ; fyrir héðan hafitFld. II, 24010; i Sammensætning og i Forbindelse med Ord, som angive, omhvilket Hav der er Tale, kan haf der-imod bruges ligesom lat. mare om hvil-ket som helst Hav, endogsaa om et Ind-landshav, f. Ex. rauða hafit eller hitrauða haf dvs. det store aabne Hav, hvisyderste Strækninger mod Horizonten for-gyldes af den op- eller nedgaaende SolsStraaler, af Morgen- eller Aftenrøden, = rauða salt (Fm. IV, 193), i Lighed med gr. , med hvilketUdtryk man af samme Grund betegnede det store indiske Hav, se Wiener bibl.Realwörterbuch2 II, 85 Anm. M. J. de Goeze i Benfeys Orient und Occi- dent III, 431, hvilket Hav ogsaa i Over- ensstemmelse dermed kaldes rauða hafit:sunnan at Parthia liggr hit rauða haf,fyrir þá sök heitir þat svá, at þesssjór er svá rauðr sem rósa, eigi sváþó, at þat sé þílíkt í nátturunni semþat sýnist, heldr hitt, at lögrinn litistaf landsins ströndum þeim, sem öllummegin at hafinu eru svá rauðar semblóð (svarende til lat. rubrum marevocatum eo, quod sit roseis undis infec-tum, non tamen talem naturam habet,qualem videtur ostendere, sed vicinislittoribus vitiatur gurges atque infici-tur, quia omnis terra, quæ circumstatpelago, rubra est et sangvineo coloriproxima Isidori Etymolog. 17, 17;jvf se Stephani The- saurus ed. Hase VI , 2408) Stj. 7210;af þeirri rauða hafs halfu, sem fjörðr-inn Arabicus er kallaðr Stj. 721; af samme Grund som rauða hafit bruges til at betegne det indiske Hav, bruges det ogsaa om ethvert andetHav, der har ovennævnte for sammeeiendommelige Egenskaber, at over detsYdergrændser enten i sólarroð eller naarSolen gengr í ægí, kastes den sammerøde Glans, som da forgylder de høiesteBjergtoppe (jvf glóðafeykir; um myrg-ininn er sól rýðr fjöll Fm. XI, 43839;árla er sól rauð Bp. II, 4713), eller om det aabne Hav, úthafit i Almindelighed: nú heldr jörð griðum upp, en himinnvarðar fyrir ofan, en hafit rauða fyrirútan, er liggr um lönd öll þau, ervér höfum tíðindi af Grág. 40319 (Grg. I, 2057); rauða hafs stórskip (brugt somomskrivende Betegnelse af Þ. drómundrGrett. 5820) Grett. 609 ; Ingvarr spurði,ef hann vissi, hvaðan á sú (se c. 5 S.149 b19-150 a6) félli, en J. kvezt þatvita með sannleik, at hún féll ur upp-sprettu þeirri, er vér köllum Lindibelti,þaðan fellr ok önnur til rauða hafs, oker þar mikill svelgr, sá er Gapi er kall-aðr; á milli sjófar ok árinnar er nesþat, er Siggeum heitir; áin fellr skamtáðr hón fellr af bjargi í rauða haf,ok köllum vér þar enda heims Ingv. 5 (153 b1-7); jvf rauða hafs svelgr Ingv. 7 (157 a2), hvor der ved rauða haf synes være tænkt paa det ægæiske eller græskeHav i Modsætning til de nordenfor lig-gende Indlandshave Propontis og Pon-tus; i samme Betydning eller om detaabne Hav forekommer Udtrykket \"detrøde Hav\" endnu i det norske Folke-sprog, som f. Ex. naar det i en Gaadefra Søndhordland (Etne) heder: derstend ein hund paa gjøyarabakken aagjøyr ut öve de raua have, eller naarman til Søs taler om, at Fanden sidderpaa Bunden af det røde (stundom ogsaa:det sorte) Hav, og arbeider paa Sand-tauget (jvf þær or sandi sima undoHárb. 18), men ikke kan faa det færdigt, fordi der hver Bededag gaar et Stykkeløst af hvad han har snoet; ligesom theRed Sea efter den engelske Folketro erdet sikkreste og for dem værste Sted,hvortil man ved Besværgelse kan henvisede Gjengangere, av hvilke man besværes, se Brand Popular Antiqvities of Gr.Britain (London 1855) I , 729 fgg jvf 699. 8538; og man i Flandern mente, atnaar man i Kirkerne læste de helligesLitani under Paakaldelse af deres Hjælpmod alle de onde Magter, som paa Jor-den fortrædige Menneskene, maatte alle de helsche geesten fare in den grondder rooden zee dvs. paa Havets Bund efter Teoph. P. A. Lansens vlämische Sagen und Gebräuche i Zeitschr. f. d.Mythologie III, 17222; jvf EventyretVan't vischertijn in de rôo zee, der indeholdes i Oude Kindervertelsels in den Brugschen Tongval verzemelt en uitg. door A. Lootens Brüssel 1868, hvori efter F. Liebrechts Meddelelse i Bartsch Germania XIV, 91 fg. am- talen mellem Fiskeren og Fisken begyndermed disse Ord; Vischtii, Vischtii inde rôo zee; hit mikla haf dvs. Middel-havet (jvf mlat. mare magnum, maremajus Du Cange ed. Henschel IV,187 a; mare magnum Isidori Etymol.13, 16; Vulg. 4 Mos. 36, 6 fg; Josv.1, 4) Stj. 956; svarta haf dvs. det sorteHav, Pontus Euxinus Mork. 157 (Fm. VI, 1691); hit dauða haf dvs. det dødeHav: þat heitir fyrir þann skyld hitdauða haf, at þar bíðr engan lifandahlut, ok þat er engum þeim lut viðr-tœkiligt, sem líf er meðr Stj. 7528. 2) Middelhavet i Besynderlighed, = hitmikla haf, miðjarðarsjór (efter sydlanskSprogbrug og i Oversættelse af Skrifterfra Sydlandene, ligesom mht. meer, übermer varn Mhd. Wb. II, 137 b33 fgg 43 fgg);fyrir norðan haf dvs. paa Nordsiden afMiddelhavet: eigi at eins í Judea, heldrok fyrir norðan haf ok í sjalfri RomaPost. 7719; jvf Konr. 435; gerðist því-líkr atburðr fyrir norðan hafit, at -Mar. 10458; jvf hann skyldi láta offrapeninga yfir (dvs. paa hin Side af) Rínok allt norðan um hafit Mar. 68016;fyrir austan hafit (mods. fyrir norðanhafit) om Levanten: braut landskjalftiniðr - margar borgir, kirkjur okkastala fyrir austan hafit ok á fyrir-heitsjörðinni Mar. 120026; fyrir útanhaf, hafit dvs. paa hin Side af Middel-havet, men kun brugt om Landene østen-for samme: skip þat - fór greitt (fraItalien) unz þat nam staðar f. u. hafí borg þeirri, er Cæsarea heitir Post.13219 (436); honum þótti eigi orvænt, atnökkur bréf hefði komit útan af Gyð-ingalandi -, at þessir Gyðingar, er íRomaborg vóru, skyldu honum slíkarumsátir veita -, sem hinir höfðu gjört,er fyrir útan haf vóru Post. 27511 jvf 27517; í þá borg, sem Emissa hét, okstóð í því heraði, er Fenitia heitir f.u. haf Post. 9227; jvf mlat. transmarinæpartes, terra ultramarina DN. VII,46 (4423. 4631); peregrinatio transma-rina, trans mare proficisci = iter Hiero-solymitanum aggredi Du Cange ed.Henschel VI, 641 a24; expeditiones istæ(nl. Hierosolymitanæ) vulgo ultrama-rinæ appellatæ l. c. VI, 864 c11; fr.apres que le roys fu revenu d'outremer(dvs. fra Palæstina) Joinville ed. Wailly(1874) S. 10. 667; jvf V. Gay Glossaire archéologique I, 23616. 26619. 23. 49. 51. 380.40336; mnl. van den lande van overzee Taalkundige Bijdragen II, 6723;g.eng. cristen men that dwellen beyondthe see in Grece Mandevilles Reise igammeldansk Oversættelse udgiven af M. Lorenzen XVI9; med anden Betydning forekommer fyrir útan haf (í vestrhalfuheims) Heilag. I, 70325. - Þurka hafitnævnes Barl. 1155 (ved Siden af náhöndum til himna) som en af de Gjer-ninger, hvis Udførelse overstiger et Men-neskes Evner, hvor megen Umage detend gjør sig derfor; jvf lat. maria exu-rere Virgil. Aen. IX, 115, mht. den Rînverbrennen og lignende Udtryk, hvorom se Zeitschrift f. d. Alterthum VIII, 513 n.A. Keller Erzählungen aus altdeut- schen Handschriften S. 29515."},{"a":"haf","b":"n","c":"haf, n. Løfte, Løften (af hefja); F. gengrþar at, sem einn mikill steinn stóðjarðfastr, hann hrykkir upp steininum,ok sýndist flestum mönnum úlíkligr tilhafs fyrir vaxtar sakir Finb. 715. Ordetforekommer ogsaa i Grettishaf Grett.319. 718. 13528 (jvf Kaalund I, 150 fg.399. II, 3 fg; sammenholdt med Kaa-lund II, 508 a29 fgg)."},{"a":"hafa","b":"f","c":"hafa, f. Ejendom, Ejendel (jvf sv. håfvar).DN. IV, 3637."},{"a":"hafa","b":"n","c":"hafa, n. (hefi, hafði, hafðr) 1) føre, bringe, flytte fra et Sted til et andet, af enStilling i en anden, = bera 1; hafðimeð sér bein Odds í lítilli kistu öðru-megin á hesti en tjald þeirra öðrumegin Bp. I, 71210; tók upp bókinadýru, er hann hafði haft í land Fm. VII, 15613; hafði maðr austrœnn fyrstlög út hingat or Noregi, sá er Ulf-ljótr hét Ísl 2 (510); ek ætla - atfœra föður mínum (atgeirinn), ok hafahann til Valhallar ok bera þar framá vápnaþingi Nj. 80 (11917); hannhefir haft til þings þrælsgjöld þau, er- Nj. 37 (5612); hafði Þ. heim margadýrgripi ok fœrði föður sínum ok móðurEg. 1 (222); at þú heim hvali haf tilbœjar Hým. 26; takit gull yðart okgersimar, er hér ferr um völlinn okhafit heim til kvenna yðarra OHm. 3830; hann hefir hann (nl. den bort- rømte Træl) í höptum heim Gul. 684;skaltu fara at biðja hana mér til handaok hafa hana heim hingat SE. I, 1228;féll þar H. konungr -, tók G. kon-ungr herfang mikit ok hafði heim meðsér Ásu dóttur H. konungs ok gerðibruðhlaup til hennar Fris. 321 jvf3129 fg (Yngl. 53); mér er sagt, móðirykkur væri með valdi tekin ok her-numin heim höfð Eg. 9 (1831); hafðihana heim ok áttu þau fimm börnSturl. I, 4124; sjá þeir engan kost tilþess at sinni at hafa hana braut, nemahennar vili væri til þess Fris. 3926(Hkr. 5026; Flat. I, 4010); tekr uppbarnit ok hefir heim með sér Harð. 8(206); S. konungr hafði biskup norðrmeð sér til Björgynjar Fm. VIII, 29614;fékk hann sér mikit hafskip - ok hafði með sér skuldalið sítt ok búferliEb. 4 (520); til hœgri handar frá mínumerki skal vera Dagr Hringsson okmeð honum lið þat allt, er hann hafðitil föruneytis við oss OH. 20426; hversuKristr hafði þá Adam alla frá helvítiHeilag. II, 17; þér fáit menn til -at gæta (hestanna) ok hafa aptr þanntíma, er vér höfum haft (dvs. brugt dem)Fm. VIII, 41921; rétti annarr út hön-dina -, ok er sá hafði at sér höndina,þá kom annarr fram ok fœddist (Vulg.unus protulit manum - illo vero retra-hente manum egressus est alter) Stj.19810 (1 Mos. 38, 27. 29); kom svámikill gnýr sem þá, er hvassviðri þat,er flest hefir or stað, þat sem fyrirverðr, hljóðar í loptinu Post. 2112;hefir (upers.) nú allt fyrir straumi dvs.nu farer alt afsted, drevet af Strømmen, Flat. II, 34216; hafa sik dvs. bevæge sigafsted: vil ek, at þú takir arfinn undirþik ok hafir þik til annarra landaGrett. 925; varð hann svá hræddr áHegranessþingi, at hann vissi varla,hvar hann átti at hafa sik dvs. hvorhan skulde gjøre af sig, Bp. I, 80714;hafa sik til e-s dvs. give sig ifærdmed noget, tage sig til noget: mennþeir, er til þess vilja hafa sik at gangaí samkundir manna úboðit af þesshendi, er veizluna á Landsl. 4, 271. 2) bære noget saaledes, at det holdes ien vis Stilling, haves gjemt paa et vistSted, = bera 7; er hann (nl. Skíð-blaðnir) görr af svá mörgum lutum okmeð svá mikilli list, at hann má vefjasaman sem dúk ok hafa í pung sínumSE. I, 1407; hafði einn (vargr) hjartatí munni sér Nj. 61 (9520); hafði hannkesjuna fyrir sér, ok tók hana tveimhöndum, en kastaði skildinum á baksér Eg. 72 (1738); hann fékk sér kylfuí skógi eða halfróteldi, ok svíðr í eldiok hefir í hendi Jómsv. 7232; jvf Flat.I, 18916. 19; hafði í hendi öxi mikla Nj.11 (193) jvf 22 (325). 3) kunne bæreeller taale uden at overvældes, = bera8; dýr hans verðr honum fegit, okleggr hann nú á þat allan sínn varnaðþann, er hestr hans hafði eigi (= &vl hestr hans gat eigi borit) Konr. 7736. 4) have paa sig som noget, der hører tilens Beklædning, Bevæbning eller Pry-delse, = bera 9; þat var búningr hans,at hann hafði svartan kyrtil ok refðií hendi, en ef hann bjóst til víga,þá hafði hann blán kyrtil ok exi snag-hyrnda Laxd. 87 (24024 fgg); bað hannaldri fara með fámenni ok hafa jafnanvápn sín Nj. 60 (9311); N. hafði fingr- gull á hendi Nj. 95 (146); hafði gerzkanhatt á höfði Laxd. 12 (1730) jvf Laxd.58 (16711); Nj. 22 (323 fgg). 5) tage,gribe, lat. capere; hafði eitt stykkihaft (= tekit OHm. 1193) af diski kon-ungsmóður ok sagði, at steikari hafðigefit honum Flat. II, 38533; jvf OH.24828; þú skalt stela þaðan mat átvá hesta ok hafa smjör ok ost Nj.48 (7414); ek kalla yðr hafa stolit mikþessu (nl. heyi se S. 23422 fgg), er þérhafit haft Laxd. 84 (23515); ef -, þáá hann at hafa við til þess, hvárt semhann vill or skógi eða af fjöru Grág.50123; ek skal geyma hann (nl. hest-inn) fyrir öllum þeim, er vilja hafahann Ridd. 589 fg, hvor Udgiveren harindskudt foran vilja et ekki, som ikke findesi det til Grund for Udgaven liggendeHaandskrift 56 b24, jvf ek skal geymahans fyrir öllum þeim, er hann viljahafa paa det tilsvarende Sted i det af Köl-bing i Bartsch Germania XXV udgivneFragment S. 38735, medens den nævnteFeil Ridd. 589 fg baade her og Germa-nia XX, 31336 fg og Zeitschrift f. d.Philologie V, 22243 fg er bleven ubemærket; far þú nú þars þik hafi allir gramirHárb. 60; hafi þik allan troll Mork.4313; jvf gramir mono taka þik Mork.4239 (Fm. VI, 21619 jvf 21526); trollhafi þína vini Nj. 36 (5221); troll hafiþítt hól ok skrum Nj. 149 (25810); trollhafi þá skikkju Ljósv. 153 (jvf 1537);troll hafi þik allan ok svá gull þíttKorm. 18815; hafi þik troll só slœganFlat. III, 3497 (jvf at þik hefði semfyst öll troll tekit Flat. II, 36012). 6) faa noget saaledes at det tilfalder,vederfares en, at denne har det somnoget sig tilhørende; fara þá norðr áStrandir ok hafast þar við um sumarit,ok verðr þeim gótt til fjár, hafa þat afhverjum, er þeir kvóðu á Flat. II,10139 (Fbr. 192); muntu hafa þat, erþú kallar Jómsv. 6131; buðu þeir hon-um þar at sitja - til þess, er góttværi fœriveðr, ok hafa þaðan farbeinaþann, sem þeir þyrfti Eg. 67 (1589);veit ek, at ek má hafa af honum slíkt,er ek vil Vatsd. 7 (1310); fóru í vík-ing, öfluðu sér fjár ok höfðu hlutskiptimikit Eg. 1 (220); hold ok hjarta varmér en horska mær, þeygi ek hanaat heldr hefik Hm. 95 (96); hafði ekþess vættki vifs Hm. 101 (102); sáhefir krás, er krefr Sól. 29; hefir sájafnan, er hættir Hrafnk. 1630; skalgera honum eindaga til, at hann villfestarkonu sína hafa; - sína festar-konu skal hverr hafa, ef sá festir,er fyri skal ráða Gul. 519. 17; ætlarhann at taka upp fyrir Kol fé allt,ok hafði hann ekki Flóam. 19 (14013);hann mátti ekki mat neyta ok hannhafði eigi svefn, áðr líkin vóru niðrsett Bp. I, 13921; hafa bana (= fá,taka bana) Nj. 5 (822); hafa gagn(= fá gagn) Trist. 2 (621); hafa sigr(= fá sigr) Flat. I, 11029; Eg. 3 (329);Pr. 8817; hafði (jvf féngu Svarfd.185; fá Nj. 98 (14824)) þar góðarviðtökur dvs. fik der en god Modta- gelse, Nj. 2 (420); hafa hrakning (=fá hrakning L. 2) Nj. 90 (13713); sávill fund þínn hafa dvs. vil faa træffe, finde dig, Sig. 1, 4; þeir hlaupa eptir,en hann komst á skóg undan, okhöfðu þeir hans alls ekki Nj. 88 (13017);hafa erendi se under erendi 2, hafa síttmál dvs. opnaa, at ens Mening, Paastand tages tilfølge, bliver gjældende, Grg. I,21318. 20; Landsl. 2, 618; Hirðskrá 316;Flat. I, 17038; Fm. VI, 13721; gerðuþeir þrætumál, hvárr hefði (taflit) dvs.hvem der havde vundet Spillet (jvf fá, hljóta tafl) Fm. VII, 21924; reynummeð oss, hvárir undan láta eða hvárirmeira hlut hafi dvs. hvilket Parti bliver det tabende eller vindende, Jómsv. 6725;höfðu jafnan hinn meira hlut Nj. 139(22417); höfðu svá mikla útsótt ok iðra-verk, at - Stj. 43617; látit af at blótamik, at þér hafit eigi verra dvs. at ikke noget værre skal vederfares eder, Post. 74831. 7) støde paa noget, træffe noget,som ligger i ens Vei (jvf fyrir 6 fg.13); þeir biskup höfðu vötn úfœriligok þeyi mikla Sturl. II, 13926; hverrsteinn gékk annathvárt í gegnum skipineða hafði mann Svarfd. 535 jvf &vl 8) have noget i sin Besiddelse, som sinEiendom, til sin Raadighed; þat (nl.Norðymbraland) höfðu haft at fornuDanakonungar Eg. 51 (10228); lét hannhafa síðan slíkt ríki, sem at fornuhöfðu haft frændr hans Flat. I, 8612;þann stað skyldi æ sá hafa ok halda,sem skólameistari væri á Hólum Bp. I, 85015; hann hafði mikit lið ok fríttFlat. I, 10811; Innþrœndr höfðu fjöl-mennt á Mærinni OH. 10315; jvf Eb. 10 (119); i Betydning forskjelligt fra eiga: ef hann (nl. den Træl som erbortleiet til en) leypr í braut frá þeim,er hefir, þá skal hann (nl. er hefir)gera boð þeim er á, ellar skal hannleiga (dvs. betale Leien), þó at hann hafi(nl. hann) eigi Gul. 6914; ef þat ervéfengt í engidóminum, þá skal sáhafa, er áðr hafði, til þess er reynter í þingadómi Grg. II, 8619; med til-føiet Infinitiv til Betegnelse af denBrug, man kan, vil eller skal gjøre afdet, man har; þú munt hafa þá luti atselja oss, er vér viljum kaupa Laxd. 12 (184); ek hygg, at hann mun hafayðr kvæði at fœra ok svá föður yðrumSturl. II, 26927; hörð tíðindi hefi ekat segja þér Nj. 43 (6427). 9) have noget som den Stilling eller Tilstand,hvori man er, de Vilkaar man er under-given; hefir hón haft langan van-mátt Eg. 75 (18220); hafa vitfirringGrg. I, 1347 fg; lögsögumaðr skal fyrstút ganga, ef hann hefir heilindi tilGrg. I, 4518; búandi skal fara ok hús-karlar þeir, er heilindi hafa til Grg. I, 139; jvf Grág. 1424; hafit þér hættu-mikit hvárir við aðra Nj. 98 (1493);E. konungr hafði löngum starfsamt íríki sínu Fm. XI, 31112; hvílíkt hefirþú? bróðir! hart hefi ek haft, sagðihann, ek hefi verit í útlegð Mar. 80131. 10) være i en eller anden Stilling, sombetegnes ved et tilføiet Adverbium: velhefir sá maðr (dvs. den Mand er velfaren, er heldig, lykkelig) er eigi bíðr slíktíllt Flat. II, 3543; Ólafr hafði þó helztiílla, at hann var barðr af Einari -, þóat þeir rænti hann ekki DN. II, 15610;mun sá þykkja betr hafa, er stœrriluti á til at telja við hann um hansvináttu OH. 3433; slíkan kost munduþeir oss ætla, ef þeir fengi betr haft(dvs. om de vare blevne de seirende) ívárum fundi OH. 22025; K. - hafðimargar orrostur - við sono Adalráðskonungs ok höfðu ymsir betr OH. 2511; þess get ek, at sá hafi verr, erþik flytr (nl. end den som undslaar sig derfor) Nj. 83 (12817); þeir hafa verr,er trygðum slitu Málsh. 3; Þ. lýstrnú á skoltinn hesti Þorsteins, er hon-um þótti sínn hestr verr hafa (dvs. væreden tabende i Kampen), mikit höggÞ.stang. 4823; flýði skjótt Hísingar herr,sá er hafði verr SE. I, 50817; þykkistsá bezt hafa (dvs. være bedst faren), erfyrstr kemr heim Fm. XI, 24828. 11) have noget til sim Syssel eller Gjerning,= eiga 4; hafa lögsögu Ísl. 8. 10(1320. 1527); hafði hann fjárgæzlur Eg. 87 (22114); konungr inni þeim öllumkostnað sínn, sem ei hafa áðr kon-ungs fé at varðveita Hirðskrá 325. 12) beholde (hvad man allerede har i sinBesiddelse); rifu þær þá ofan vefinn okí sundr, ok hafði hverr þat, er hélt áNj. 138 (2794); ef maðr hefir lengra gripþann, er honum er lét -, en lofatværi, þá - Grág. 24320; hvárt hannvill fœra hann þeim manni, er fram- fœrslu hans á, eða vill hann hafa hanntil fardaga ok heimta fulgo Grg. I,13421 jvf6 ; ef fé manns verðr sjúkt íhaga úti, ok er honum rétt at reiðaheim (om Søndagen), ef þat hefir þáheldr líf sítt Grág. 2818 (Grg. I, 2329);er menn kaupa saman at lögum, þáskal aptr ganga oftala, en fram van-tala, þar til er þeir hafast réttar tölurvið Frost. 5, 424; þá skolo 7 niþr falla(dvs. bortkastes), því at þat er vika heil,en þat skal hafa, er umb fram er Rimb.60 a11 (2312). 13) omfatte, indeholde; hefir einsaman Asia helming heims-bygðarinnar Stj. 6415. 14) holde, istand-bringe og vedligeholde eller holde i Gang; ferr síðan þangat, er matsveinar hafaelda ok matbúa (jvf þar sem sveinargera elda Flat. I, 18915) Fm. XI, 12914(Jómsv.* 1116); konungsmenn vóru útiok höfðu leik Flat. I, 5797; hvarvetnaþar, es vápnaþing skal vera, þá skalármaðr eðr lendr maðr segja til ofhaust ok hafa þing of vár Gul. 3092;bar konungr þá á hendr búondum, atþeir hefði haft miðsvetrarblót, Ölversvaraði ok sagði: - höfðum vér, sagðihann, jólaboð ok víða í heröðum sam-drykkjur OH. 10324 fgg jvf6 ; þenna vetrum jól hafði Þ. drykkju mikla Eb. 31(5412); þat var einhverju sinni, at H.hafði vinaboð Nj. 1 (210); Þ. ætlaðiat hafa haustboð Gísl. 273; hafa brúð-hlaup inni, heima se S. 196 a33 fgg. 15) have, holde (Person eller Ting) paadet Sted, i den Stilling hvor man vilhave det eller vil det skal være; munek naut hafa þar, sem mér þykkirhagi beztr Eg. 84 (2138); Petr ok Pállvóru hafðir (&vl haldnir) í böndum íRómaborg Heilag. I, 31223; D. hafðigört ráð með félögum sínum at hafakonunginn í heljo Alex. 12331; hafasik eller hafast v. r. dvs. opholde sigpaa et Sted, være i en Stilling: nemeigi stað nökkur námunda þessarribygð, haf þik heldr í fjallinu heilanok hjalpaðan svá, at þú farist eigi Stj.12224; hann (nl, cocodrillus) hefz (&vl hefez) á náttartíma viðr í vötnum, enum daga hvílist hann á landi Stj. 7721;hafast í kaupförum, í ferðum OH. 49.7616; hón hafðist þá löngum á bœnumof jólin ok var at kirkju Bp. I, 35319;jvf hafast við 3; hafast vel dvs. trives,være i god Stand eller Stilling: þá namek - at vaxa ok vel hafast Hm. 142(141); taka börn sín ok ganga til gatna-móts ok draga þau þar í giögnumjörð til heilsu þeim ok til þess, atþau skyli þá betr haldast ok vel haf- ast Hb. 3022; nú vil maðr láta telja féí vetrhaga, ok er þat rétt - at beiðaþar búa til þess, ok skolo þeir svá tilætla, at fé mundi eigi hafast at betrat meðalvetri, at föra (dvs. færra) væri,ok sé þó skipat til fulls Grág. 4951. 16) bruge, anvende; hafði hann þessaklókskaparlist við þann einn fénaðinn,sem fyrst gékk ok snemmbærastr var,en við engan hinn, sem seinast gékk oksíðbærastr var Stj. 17817 fg; Özurr varvitr maðr ok mjök hafðr við mál mannaDpl. 811; hafði þá enn miklar krafirvið bœndr Flat. I, 7027; til alls þess,er jarli þótti myklu máli skipta, þáhafði hann þessa hluti Flat. I, 1894(jvf Jómsv.* 11020); þessum meginDanavirkis má ekki finnast þeirra góðzþat, er til mannfœðis megi hafa Flat.I, 11115; hann hafði þá ok engan matok drykk Eg. 81 (19528); þat nýa hús,sem skömmu smíðaðist í þínum garðok þú hefir eigi Heilag. II, 5216; ljá þúmér dúk þínn, kona! at binda fyrir and-lit mítt, er mik skal höggva, en ek munselja þér dúkinn, er ek hefi hafðansem ek þarf Post. 1975; gjalda vápnþau, er höfð ero, öll heil ok hörð okúbrotin Gul. 22313; fornt kram okhaft Rb. 13, 9; tvau ( net) eru nýnl.ok hafa eigi höfð verit . 22;Háv14 ekvil biðja yðr bœndr láns um hesta þáalla, er hér eru í eyjunni -, en þérfáit menn til - at - hafa aptr þanntíma, er vér höfum haft . VIII,Fm419 jvf ; hlýðir þat hvergi at124212hafa eigi lög í landi (dvs. heimta með oddi okikke at gaaRettens Vei, meneggju) . 98 (149);Nj28 með íllum hugamunu ráðin vera kend, enda mun ekkiaf hafa . 225;Herv16 hvatki es missagtes í frœþom þessom, þá er skylt athafa þat, es sannara reynisk .Isl. form (3);8 ef skrár skilr á, ok skal þat hafa,er stendr á skrám þeim, er biskupareigo . I, 213 jvf ; við Búa erGrg1721321. 24hann bezt allra sínna frænda, ok þathafði hann helzt, er hann mælti, at önguhafði hann þat, er aðrir mæltu .Jómsv64;34 jvf ; virði nú þá hverrS. 682 a30várr, hverso ér hafeþ þesse guþs boþ. 87;Homil12 þikkir þú mér vel hafa þat,er ek legg til með þér . 61;Jómsv23 þauhjalparráð, er hverr kristinn maðr erskyldr at hafa ok halda . I, 404;Flat19játtuðu þegar - at hafa ok halda íalla staði þá lög, sem hann vildi framsegja . I, 446 jvf ; allt þatFlat21565vér gerðum þeirra í millum nú hérum, skuldu þeir allir halda ok hafaum alder ok ævæ hædhan af . I,DN595 jvf II, 45;1823 allar þær þyrmslur,sem hirðmönnum byrjar at hafa, eigugestir at halda ok hafa Hirðskrá 45 fg;1 bað menn hafa heldr gæzluyfir sér . VII, 187;Fm25 hann skyldihafa hinn sama eið undir kórónu, sem- Magnus konungr Erlingsson hafðiþá, er hann var kórónaðr . X, 7;Fm2látit mik hafa orð fyrir oss . II,Flat101 (. 17);2Fbr21 orð þau, sem hannhafði í barnskírn . I, 6 (.Grg24Grág 6);1 Latinumenn hafa hann ( grikk-nl. skan staf y) fyrir i . II, 36;SE4skaltu hyggja at því vandliga, hverorð hann hefir . 22 (33);Nj23 orð þau,sem hann hafði um ( verkit) haftnl.. 37 (56);Nj9 jvf hafa við 1; hafasik hafast . dvs. : hann hefir só haft sik íellerv. rbruge sig, op-føre sig, skikke sig paa en eller andenMaadevárum garði -, sem einum góðumok spökum dugande manni berr til. VII, 145;DN8 fékk hann siðan afþví mikit metorþ -, at hann hafþisvá vel þar haft sik . X, 415Fm16(. 83);Ágr23 haf þú á hófi þik . 36.Lok , = hafa sik17)opføre sig, skikke sig, handle paa saa-dan Maade, som betegnes ved et tilføietAdverbium i Komparativ hafast ();ellerunder Nr. 15 navnligen hafa betr, hafa verr; ef guð er meist-ari þinn -, þá kunn at hafa betr enek (jvf . 639), ok endrbœt gim-Post18steinana aptr . 640 jvf 693;Post2110nú vil ek eigi verr hafa en þú, er þú býðr mér liðsemd þína, at leggja eigiþar at móti þökk ok öfusu .OHm155;26 ólíkr er Gísli öðrum mönnumí þolinmœði, ok hefir hann betr en vér. 28;Gísl12 sögðu svá, at konungr vildiverr hafa en þeir, er sono sína höfðusent honom í trúnaði, en konungr lagðiþá í ófrelsi . 143;OH9 af:med Sagen ellerHandlingen hvori en opfører sig paa envis Maade, hvorfra han skiller sig veleller ilde, tilføiet i Dat. efter Præp.töldu þeir, at H. hefði af þesso velok vitrliga . 22 ; þá hefir þú velMork30af máli -, sem ván var at . 54Laxd(158);4 N. hertogi hafði af því málivel sem öllum öðrum . 526;Klm1 : þetta er svá sem mér er ván,og- saa med tilføiet af uden at Sagen næv- nes at þú mundir hafa af drengiliga .Didr337;10 þú hafðir drengiliga af við mikum málit (: af málinu við mik, =forþér fór drengiliga í þessu máli viðmik . VI, 373; jvf 381 b Fm11S.46og hafa or við e-n a fgg) . 99.S. 68456Mork32 (e-t) ;18)have tilbragt en vis Tidi eneller anden Stilling reisti hann upp af dauða þá, er þrjá daga eða fjórahöfðu í moldu dvs. , . II,som havde ligget treeller fire Dage i JordenHeilag283;36 þá hafði H. 16 vetr ok 20 (dvs.), er hann féllvar H. 36 Vintre gammelí útlegð . 21 (67);Harð13) jvf . 9 (l5));Isl13 jvf . 624. 653;Stj161 . 76 (219);Laxd25var svá gamall orðinn, at hann hafði13 vetr ok hundrað tírœtt ( vetra)nl.. II, 185;Heilag36 á þeim tíðum vórumenn langlífir, svá at margir höfðulítit fátt í 1000 ára dvs. 1000vare næsten, . 69. Aar gamlePr6 at, hafa ;19)tjener forbundetmed et følgende Infinitiv af et andetVerbum dels med, dels uden et foransamme gaaendetil en Omskrivningaf dette Verbum sat i samme Tempus,somhar i denne Forbindelse þess,er gripinn hefir halda (= gripinn heldr). 245 . II, 63);Grág9. 11Grg22 lög hafiðþér at mæla (= lög mælit þér) .Nj 64 (101);15 svá er mér sagt, at þúmunir hafa at varðveita (= munir varð-veita) fé þat, er ek á með réttu .Eg 68 (163);11 hann hugleiðir með sér,hvat þessi sýn mun hafa at þýða (dvs.jvf þatkan have at betyde, kan betyde; pýðir svá . I, 691) . I,Heilag33Heilag692;16 jvf . 8;Æf29 þó at ek hafenokkot svoret í dag þar um, þá hefirþat ekki þýða dvs. , . X, 23;saa har det intet atbetydeDN13 giörer hann mönn-um kunnigt, í hverju hann hefir standa(= hann stendr) . 512;Mar33 spyrj-andi, hvat þeir menn hafa þar gera (= þeir menn þar gera) í svá miklumsafnaði . 639;Post30 hví er strengrinn svá linr, at hann hefir nær ekki halda. 598;Post15 ránsmaðr ok ribbaldinnreyndi gjarna sínn brand í þess mannshöfði, er nökkut hafði halda (dvs. ) . 605;someiede nogetPost9 er han hefir þvílíka hluti at hrœra . II, 69;Heilag21 þessi ódœmi spyrjast viða, hvat ein-setumaðrinn hefir hrœra . 513.Mar1 hafa ( habere, avoir, , IV,20)med tilføiet Akkusativ af et andetVerbums Præt. Part.: have udrettethvad dette Verbum betyder, i hvilkenForbindelsei Præs. og Præt. tje-ner til at udtrykke samme Verbums Per-fectum og Plusquamperfectumi Lighedmed lat.fr.seKr. NyropSyntaktiske Bemærkninger om le par-ticipe passé i ældre FranskiNord.Tidsskr. for Filologiny Række, 106-135; . IV, 153-155; .DGrDWbIV, 2, 70 fgg), hann hafði veritsaaledes nemlig, at dersomVerbet ikke har noget Objekt tilføiet iAkkusativ, sættes dets Participium iAkk. Neutr., f. Ex.fóstrson hans í œsku . 176;OH30 semhann hafði áðr verit . I, 344 (16);Bp14þeim, es undir slíkum þunga höfþoverit . I, 347 (21);Bp1615 jartein þá, esí þeirra hýbýlum hafþi orþit . I,Bp340 (10);1118 at hón hafi fram liðit (=sé fram liðin) af þessa heims lífi. 3;Homil1 es sleggjan hafþi týnzk. I, 346 (19 fg);Bp1428 þeirra manna, erþar höfðu látizt . 18 (36);Laxd31 mérhefir stillir stefnt til eyrar . 33;Hjörvhón, er brúðfjár of beþit hafði .Hamh32; jvf . 68;OH13 fá (),hvorimod hvis Ver-bet har sig tilføiet noget Objekt, somforbindes med samme i Akk., Participietogsaa sættes i Akk. og derhos knyttet tilObjektet i samme Kjøn og Tal som dette,paa samme Maade, som finder Sted ilignende Anvendelser afS. 362 a50geta 5 () vinna 7;S. 501 a 17og f. Ex.ek man jötna - þá, er forðum mikfœdda höfðu . 2;Völ þar er U. hefirsér um görva sali . 5;Grimn jvf .Hamh7 fg; . 51;Hárb . 29 fg. 32;Hjörv .Hund1, 23. 35 fg; . 25. 37. 41;Fafn .Am78 (81); . 6;Ghv at þeir hafa sættgörva . 214. 256;Gul45 ef þeir hafagörvan eindaga til . 50;Gul1 skoluþeir svá halda garði upp sem -, okhafa görvan at fardögum œfstum .Gul82;3 þá er munkar höfþo görvan bylm-ing . I, 198;Heilag29 es hann hafþeskapþan mannenn . 2;Homil10 þann erhón hafði getinn . 168;Hom24 hafðigengit í gegnum fylking jarls ok leystanallan þann arminn . 73 fg;Jómsv9 heldreigi upp tillögum þeim, er vér höfumlögð til kristins dóms várs . 22;Gul21jvf . 4;Homil6 þóttosk þau son sínnhafa or heljo heimtan . I, 337 (6);Bp96jvf 630;33 . 4 (8);Vatsd21 . 72 (173);Eg13er þeir høfþo niþr settan sveininn -- hverso ferliga hón hafþe sveininn ábraut rekinn . I, 349 (23. 24);Bp6. 12252hefi ek opt senda menn . 20Heið(333 jvf );58 jvf . I, 11;Bp22 ljá mérdúk þínn, en ek mun selja þér dúkinn,er ek hefi hafðan sem ek þarf (dvs. ) .jegskal give dig Dugen tilbage, naar jeghar gjort den fornødne Brug derafPost197;5 hann hafði þá leidda saman he st-ana . 152 (264);Nj4 hann mundi hanahafa gipta honum . 31 (47);Nj1 trúirþú þegar á órar þær, er sá maðr ferrmeð, ok (dvs. ) þér hefir ílla neisusomgørva . 107;OH20 eru hér 12 hrein-bjalfar, er ek vil þér gefit hafa, hefiek þá svá signaða ok magnaða, at -. III, 245;Flat16 ved Siden af hvilkenSprogbrug, som maa ansees for denældste og naturligste, dog ogsaa fore-kommer en anden, hvorefter Præt. Part. hafaogsaa af deslige transitive Verber, lige-som af de intransitive, er vedføiet:i Akk. Neutr.; som da har aktiv Betyd-ning og sin egen Objektsakkusativ, saa-ledes som i sidst anførte Exempel, hvoribegge Konstruktionsmaader forekommerved Siden af hinanden, og i følgendeat B. hefði gæfu til borit . 69;OH25es hann hafþi þessi orþ mælt .HeilagI, 217. - : 25Med Præpositioner og Ad-verbierá: hafa e-t á e-n dvs. (jvf bera e-t á e-n): þú1)paaføre en nogetmunt vilja, - at vér komum fyrir ossfébótum við þik, ok hafir þú eigi sakirá oss . 84 (235);Laxd18 hafa mál áhöndum e-m dvs. : ef sásagsøge enmaðr kemr eigi út, er sök hefir at sœkja,þá er -, ok (dvs. ) verðr hann sekrdaum þat 3 mörkum ok á sá sök, erhann hefir mál á höndum (dvs. ) . I,er denberettiget til at sagsøge ham derfor,imod hvem han er SagsøgerGrg53. 17 hafa e-t á e-u dvs. : þeir Horg-2)bringe nogeti Anvendelse paa en Ting, gjøre dennetil Gjenstand for nogetdœlar hafa lengi haft tvímæli á (dvs.), hvárrhave ytret sig paa forskjellig Maade,været af forskjellig Mening omokkarr væri ríkari . 16;Ljósv53 ek hefiþó svá mikinn metnað á ráðum mínum(dvs. ), at - . I, 111;jeg tillægger dog mine Ord saa stortVærdFlat30 hafa hug áe-u hugr;se under hafa e-t áogsaa dvs. , = hafa við: nú skulu vér til þessuden paafølgende Dativbruge, an-vendesegja, hvern hátt á skal hafa (dvs. ), ef mis-hvil-ken Fremgangsmaade man skal anvende,hvorledes man skal bære sig adsætti verðr 40;Hirðskrá1 hafa á rásdvs. : hinir gauzkugive sig til at løbehöfðu á rás undan (= tóku á rás undan. II, 53; tóku rás undan .Flat17OH48) . IV, 120;13Fm22 B. hefir þá á rásfrá Birkibeinum ok til félaga sínna. IX, 490 (. 371). - Fm12Konung28af:hafa e-n veg af e-u, hafa e-n veg afvið e-n hafa 17 se underSide 680 a fgg.52- at: hafa e-t at e-u dvs. : móðir hans hafði ekki at því,1)gjøre, fore-tage sig noget ved eller i Anledning afen Sagnema hló lítinn þann, þá er hón sá,at hann knuskaði þau ( önnur ung-nl.menni) . 141;Ridd21 eigi sýnist mérmeðalatferðaleysi í, er vér höfum eigiat um kvámur (= at kvámum) þessamanns . 19 (32);Vatsd4 (jvf hafa við 1): hann tókogsaa uden føl-gende Dativaf þér konuna, en þú hafðir ekki at. 22 (33 fg);Nj9 hann lét ekki búa tilvígsmálit ok engan hlut at hafa .Nj45 (71);16 bæði munu menn þetta kallastórvirki ok íllvirki, en þó mun núekki at hafa () . 131 (203);upers.Nj13 hefir e-t at dvs. : viltu þess freista ( efupers.noget indtræffer,forekommernl.honum man leiðast, ef deildr er verðr-inn), ok vita hvat at hafi . 27;Hítd9nú mun ek ríða síðarr -, en þú Bau-sti! skal fara firir - ok vita, hvat athafi . I, 712. Bp21 hafa e-t at e-u2)dvs. (jvf hafaanse en Ting for noget, bruge densom, eller gjøre den til nogete-t til e-s 1): þarf ok engi maðr sérat ætla at hafa hann at skotspæni. 139 (222);Nj24 hitt hafða ek ætlat - at hafa öngan mann at hlífskildi mér. 151 (262) jvf 5 (8);Nj311 nú kannvera, at þeir reiþi orþ mín fyr aþramenn ok spotti mik ok drepi þat atferligo, er ek hefi at gamni eþa melig(dvs. mæli ek) . 39;Mork20 sá Jupitervar svá kvennsamr ok dáðalauss (jvf argr), at hann hafði systur sína atkonu sér . 15 fg fg;Hb2729 þessa hinameinfullu menn - höfðu þeir at best-um guðum sínum . 16;Hb1 höfum véríllt at verki at hefja þik dvs. , . 17 (184);det er ikkenoget godt Arbeide vi ere ifærd med, naarvi søge at gjøre hvad der tjener til dit GavnHænsn19 þikkir mér ráð,at þér hafit at engu (veðjan yðra) dvs., . 53 jvf . at I lade den bortfalde, saa at den taber sin GyldighedNornag4S. 679 b49 hafa e-n at e-u dvs. : at háði né3)gjøre entil Gjenstand for nogethlátri hafðu aldregi gest né ganganda. 133 (132);Hm þá skal drepa Daniel, erhafði Bel at háðungu . 21;Hb15 hannhefir at hatri bróður sínn . 490.Post37 hafa e-t at e-m dvs. , = eiga e-t at e-m (fgg): ef þú - sannar svá þína4)have noget tilgodehos ense Side298 a 23sögu, at þú hefir mér allt goldit féþat, sem ek hefi at þér, þá - .Heilag II, 49. 3 hafast e-t at dvs. , = fœrast e-t at: þat eitt munu5)foretage signogetvið at hafast, at ek mun betr geraen þú . 11 (19);Nj9 þá er vér komumtil herbúða óvina várra, þá hafizþér slíkt at, sem þér sjáit mik gera. 394;Stj3 sá, hvat E. hafðist at .OH 183 (. II, 310);32Flat5 jvf . VI,Fm165;3 . I, 88;SE8 . 88 (224). -Eg6 hafa e-t eptir eptir: (): skal hann eyða land hans,1)have nogetigjen eller tilbageefter at være skilt veddet øvrigeok skal hann eigi meira eptir hafa,en hann megi setja á tvá fœtr eðaminna . 217. Bev61 :2)tilegne sig noget (hvad man ser andre gjøre for sig) saaman selv gjør det, kan gjøre det sammeK. nemr íþróttir -, þegar hefir hanneptir, er hann sér framdar .* 4;Konr17jvf mæla, stefna eptir . 22 (33 fg).Nj27- hafa e-t fram: fram: : vápn Þorgils váru fram höfð,1)fremtagenogeten nær engi önnur, því at öngumkom í hug, at þá mundi vápn viðþurfa . II, 127;Sturl9 hafa þeirfig.fram mikilmæli ok láta reiðuliga .Fris 98 (. 127). 33Hkr21 : hefir blezaðr N. sik fram (dvs.2)føre fremover eller fremad) í veg til hafnarinnar . II,N. begiver sig afsted, sætter sig i Bevæ- gelseHeilag107;37 hefir hann sik allan framfig.undir guðs fullting ok heilagra manna. II, 115. Heilag37 (jvf flytja 6, flytja fram 2): ætla3)udføre, fuldføre, gjøreat róa nær Eyrum, ok fella viðu -upp á fylking bóanda, ok var um búiten eigi fram haft . VIII, 113;Fm19gaf hann þat til ráðs, at fram værihöfð stefnuför . 50 (78);Nj24 elskumvér - dýrð upprisu hans þá, er ossvar fyrr sýnd í tákni en síðan framhöfð í verki . 153;Leif39 hafa framheitstrengingar til ágætis sér .Jómsv70 (jvf .* 94). 3Jómsv14 , = flytja 4, flytja fram4)fremføre i Ord, foredrage1: flytja hvárir sítt mál; M. spurði,hví sá maðr skyldi hafa mál fram, eráðr hafði til óhelgi sér unnit . 66Nj(101);6 S. hafði fram málit, ok raufstdómrinn . I, 390 fg;Sturl1 höfðu þeirmál fram á hendr mönnum biskups. I, 215 (jvf hafa á 1);Sturl13 varþat ráðit, at mál skyldi fram hafa. 16. - hafa e-t frammi:Ölk8frammi: = hafa e-t fram 2: er nú -1)fig.áminntr, at hann hafi sik frammi okalgeri þat, sem honum var boðit .Heilag I, 704. 35 : ek skal - öll log-2)bringe noget i Anvendelse,gjøre Brug derafmæt skil frammi hafa ok af hendiinna . 143 (232 jvf fœra fram );Nj30L.26 fyrr en meiri harðendi væri frammehöfð af kirkjunnar halfu við þá .DN IV, 66;7 hafi þar hvártveggi vitni sínframmi á þingi . ;FrostIndl. 153 margir hlutir verða hœveskum mönn-um til skemdar bæði í orðum ok verk-um -, er þorpurum verðr engi skömmí, þó at hann hafi frammi . 63;Kgs37hafit frammi vizku ok berizt eigi, þvíat þér erut brœðr, kristnir menn, báðir. 171;Klm23 hann er vanr sínn fróð-leik ok framsýni at fremja ok frammiat hafa . 217;Stj34 hafa e-t íogsaaframmi: beini má varla vera betri,en hér er í frammi hafðr við oss afþér . XI, 52 (.* 43): sváFm10Jómsv23fremi skaltu rógit í frammi hafa, erorðin er vinátta með yðr mikil .Nj108 (166);24 haf þú í frammi kúganvið þá uppi við fjöllin . 5 (215).Gunl12- fyrir: hafa e-t fyrir e-t dvs. 1)anseen Ting for noget, bruge den til noget (jvf hafa e-t at e-u fyrir 28): þeirogvóru ok sumir, er - sér fyrir guðhöfðu sól ok tungl . 25 jvf ; þat hafði hann haft of nóttinaBarl122517. 22fyrir skála . I, 146;SE12 eigi er fyrirhaft (dvs. ), at ek mæli betr fyrir griðum,man har ikke holdt for, ikkementen aðrir menn, ok má þó lögfullt vera. 33 (379). Heið3 hafa e-n fyrir e-u2)dvs. udsætte en for noget, gjøre at nogen verðr fyrir e-u (jvf fyrir 13): rétt er,at hverr, er vill, kveði bjargkviða þeimmanni, er fyrir sökum er hafðr, ef sáer eigi á þingi . I, 47;Grg12 biskuphafði jafnan menn Kolbeins fyrir sök-um um ymsa hluti . I, 215;Sturl21 eigiem ek þar fyrir sönnu hafðr -, efnökkurir segja þat, at ek hafa útru-leika lýst við yðr . 16 (29). - Eg2í:hafa e-n í e-u dvs. (= hafa e-n at e-u 3):gjøre en til Gjen-stand for nogetþenna dag höfðu þeir síðan í hátíðar-haldi . 55;Gyð21 eigi skaltu hafa nafndróttins í hégóma . 437;Pr5 þeir létuvakka við skipin ok höfðu nökkutsvá í glett . VIII, 289;Fm6 jvf þóttiyðr hann í öngum hótum hafa við þámenn -, er eigi vildi ganga undirhans boð . 40 (112), hafa hót við mannLaxd9hvor dersynes finde Sted en Sammenblandingaf to forskjellige Udtryksmaader af sammeBetydning, nemlig hafa mann í hótum. - hafaoginni:e-t inni inni. - se undernær: hafa1)e-n nær e-u dvs. : ef ek hafða vitat áðr,bringe, føre en i Nær-heden af noget, udsætte en for noget som entruende Fareat þú hafðir svá nær haft oss mikilliúfœru . I, 162;SE13 : hafðiisær upers.nær miklum váða (dvs. ), áðr menn kenndustder var nær skeeten stor Ulykke. IX, 357;Fm23 nær hafði, at - dvs. -: nær hafði nú -,detvar nær ved atat skjótr mundi verða várr skilnaðr. 124;Alex21 er nær hafði, at skipitmundi fljóta . 18 (58);Laxd22 riðuþeir á þing upp, ok hafði svá nær, atfrændr Þorvalds mundu ganga at hon-um . 103 (160);Nj18 hafði svá nær, atþeir mundi berjast, at eigi sá í miðlidvs. , .at man ikke saa nogen UdveiIsl7 (11);25 jvf . I, 21. Bp13 hafa nær2)e-u dvs. komme i Nærheden af noget: örin fló undir töfluna () ok setti () aftr afsom stod paaDrengens Hoveddenhöfði sveininum, ok svá nær hafðihausinum, at heldr en eigi dreyrði (dvs. at) í miðjum hvirflinum . I,det ikke var frit for at der kom fremBlodFlat463;20 konungr kvezt svá dreymtfig.hafa, sem þeim mundi nær hafa dvs.,som om de vilde blive udsat for Fare . 318 (. IX, 387 &vl 5);Konung1Fm íþat sama forað, sem henni hafði næstváða . I, 200. - Bp30til: hafa e-t1)til e-s dvs. : eigi skyldi þar alfrek ganga, okanvende en Ting som Stedeller Middel til noget, som man vil havegjortvar haft til þess sker eitt, er Dritskervar kallat . 4 (7);Eb4 sá holmr varhafðr til þess at drepa þar þjófa okíllmenni . I, 238;Flat32 hafa þeir þettatil varna . 60 (93);Nj1 hafi nú hverrþat til gamans ok gleði, sem skap-feldast er . VIII, 4;Fm24 jvf . II,Sturl245;17 höfðu þeir til varnar skot okspjót . VII, 193;Fm8 strengir lágu ávellinum, ok vóru hafðir til (þess) atfesta með hús jafnan . 78 (115);Nj19 hafa e-t til (jvf adhi-og-saamed det Ord tilføiet i Dat.,som betegner Gjenstanden, hvilken An-vendelsen kommer tilgodelat.bere): hans sárum er til haft bæðivínum ok oleum . 192. Mar12 hafa2)e-t til e-s dvs. : þat er margraanføre en Ting som Grundeller Støtte for nogetmanna sögn, at Búi hafi orðit at ormiok lagz á gull sítt; er þat til þesshaft, at menn hafa sét orm á Hjörunga-vági . 77;Jómsv29 mikit mun til haft,er einmæli er um dvs. , . 33 (379). mange Grunde kundeanføres derfor, naar man taler deromunder fire ØineHeið2 hafa3)e-t til e-s dvs. ;have noget at anføre tilGrund eller Støtte for en Sag, en Me-ning þetta mun nú verða mjök meðkappi deilt, hafa hér hvárirtveggju mikittil síns máls, at því sem mér lízt .Nj56 (88 fg);1 jvf . VII, 221;Fm20 . III,Fld551. 10 hafa e-t til e-s dvs. 4)have nogetsom den fornødne Betingelse for noget: bóandi skal fara ok húskarlar þeir,er hafa heilindi til . I, 13 (.Grg9Grág14);24 hafa burði til e-s dvs. ,ved sinFødsel, Herkomst være berettiget til noget . I, 241;Flat22 . VIII, 28. Fm24 hafa5)e-t til e-s dvs. have noget til en Anven-delse, som man vil have gjort deraf: segist hafa forna höll til niðrtöku dvs., . XI, 431. til NedrivelseFm6 hafa6)e-t til dvs. ;have noget forhaanden, tilBrug eller Anvendelse hann er skyldrat fá honum (þriðjungsmann sínn), efhann hefir til; ef annarr þeirra hefirtil en annarr ekki, þá er sá skyldrtil at fá honom, er til hefir . I,Grg50 fgg;9 þér falit þá luti, er þér ætlit,at ek muni eigi til hafa . 12Laxd (18);10 ger honum slíkt íllt, sem þú hefirtil dvs. , . 401;som du kanStj1 (jvf hafa 8 ): skal þérmed følgendeInfinitivmed Inf.heimilt allt þat gótt, er ek hefi tilat veita þér . II, 109. - Sturl27um:hafa e-t um e-t dvs. , = mæla e-t umsige, udsige nogetom en Ting eller Sage-t (jvf hafa orð um e-t fg);S. 680 a 15hón þóttist nú gjörla vita, hverr hannvar, en þó hafði hón ekki um þatfyrir öðrum . 187;Ridd15 ekki hafðihann um þat . 20;Mött5 keisari hafðifátt um . 33. - hafa e-tMag9undir:undir dvs. : urðu þáhave noget under sigáhöld með mönnum -, varð Snorriundir hafðr um hríð ok svá Ingimundr. II, 229;Sturl13 drap ek þá margavarga, ok þú með mér, Kolskeggr! enhjört þótti mér þeir hafa undir okslíta á honum brjóstit . 61 (95).Nj20- hafa e-t upp dvs. : hafði uppupp:lade nogetkomme for Dagen eller for Lyset, aaben-bare noget, omtale, nævnesyndir þeirra, ok kvað þá aldregi hjalp-ast mundu . I, 618. - Heilag29uppi:hafa e-t uppi : þar1)fremvise nogetskaltu láta falt smíðit ok hafa þatuppi allt, er ve(r)st er . 22 (32).Nj19 = hafa e-t upp: einn vándr riddari2)hafði allt þegar uppi . 10;Str6 svámáttu oss skjótast uppi hafa, at þittakit mennina í vár hús . I, 131.Flat32 : nú skulu vit hafa3)tage op, trække opuppi fœri (dvs. veiðarfœri) okkar ok róaí móti Þorbirni . 20. Háv30 : ef þat verðr, þá4)sættenoget i Bevægelseman hann þegar hafa flokk uppi okgera mart íllt . 74 (. II, 89);OH10Flat7burgeissinn hefir uppi mikit fjölmennisveina sínna ok sjalfan sik, ferr fram(dvs. ) í fjallit ok leitar . I, 693;bortHeilag37S. spratt upp þegar, er hann var búinn,ok hafði uppi öxina rimmugygi . 93Nj(144);1 var þar tafl uppi haft dvs.fig., . 29;man spillede der BrætspilVápnf21H. lét koma veðr á þau ( jarl oknl.Ingibjörgu) um rœður þær, er hannhafði uppi hafit (hann hafi uppi haft. IV, 144) við Ingigerði . 59;Fm16OH26með því, at þér hafit slíkt ráð uppivið mik . 88 fg. El15 hafa e-n uppi5)dvs. sögðufaa en fat, faa Tag paa en?sér ekki fyrir at hafa hann uppi, efþau geymdi til . I, 319. - Sturl29ur: hafa e-t ur e-u dvs. : höfum eigi sigrinn1)slippe noget ud fraStedet, hvor det eror hendi oss . II, 132. Flat16 hafa2)e-n veg or við e-n dvs. : hefir þú ílla oropføre sig paaen vis Maade mod enhaft við mik . 20 (140);Flóam34 lítlosíþar kom Ívarr út ok frá þetta, ok þótti Þorfiðr ílla hafa or haft við sik. 167. - hafa e-t út Mork22út: : Þ. hafði sœmdir miklar1)føre,bringe noget udaf - ok fé því, er hann hafði út haft(jvf . 54) .nl. til Island Þorskf8Þorskf57;15 hafa sik út dvs. : hann hefir sik ísætte sig i en udadgaaende Bevægelsestað út af borginni . II, 98;Heilag18 hefir út dvs. : þar liggja þeirupers.Vinden blæser udadi Retning mod Havetá sunnudaginn, því at austan lá fyrir(dvs. ), en snemmafordi der blæste Østenvindnæsta morgin hefir út fjörðinn (dvs. ) . II, 48. udadgjennem FjordenBp10 : kemr hann2)faanoget udleveret, udbetalttil piktursins ok beiðist at hafa smíðit() út . 257;nl. BilledetMar27 nú vil ekhafa út hvert hundrað . II, 254.Sturl34- hafa e-t úti dvs. : sem hann hefir antipho-úti:være aldelesfærdig med noget, saa at man er kom-men til Ende dermed og at intet derafstaar tilbagenam náliga úti . 1041;Mar1 eitt kveldsem smiðirnir hafa úti sítt dagsverk. XI, 431;Fm29 þótti sumum, sem hannhefði úti sekt sína, ef hann hefðinökkut af hinu tuttugasta ári ( ínl.sektinni) . 173 fg;Grett12 játtar glœp-sku með opinberri raust sárt grátandi-; sem hann hefir úti, þegja allir ok- . I, 714;Heilag20 jvf . 19. 25.Æf7444- við: hafa e-t við e-n dvs. (jvf1)bringenoget i Anvendelse lige over for enhafa 16): eigi er þetta sættarrof, athverr hafi lög við annan . 71 (106);Nj4hann hallaði réttum dómi, því at hannhafði vináttu (dvs. ) við aðra, en við aðra mikinnoptraadte med Ven-skabfjándskap . 145;Kgs24 ek sé nú ok -,hvat yðr hefir gengit til fagrmælisþess, er þér höfðut við mik . 139Nj(224);24 haf þú lítit við (dvs. ), hús-giv diglidet af med, befat dig lidet medfreyja! at eggja sonu þína, því at þeirmunu þó œrit framgjarnir . 112Nj(141);18 hafast orð við dvs. , . 7 (14);tale med hver-andreVatsd29 hafast réttar tölurvið . 5, 42. Frost4 hafa við e-m dvs.2): létz eigi vera lendrkunne maale sig eller være jævngod meden, være en voxenmaðr, ef hann hefði eigi við stafkarl-inum einum íslenzkum . 172;Mork13þótti, sem engi hestr mundi hafa viðþeim ( hesti) í vígi . 58 (89);nl.Nj17mun öllum firrst um fara um vit okum taflspeki ( við honum), ok enginl.í heiminum mun við honum hafa .Mag9 (jvf );48L. 53 hefir keisari ekki viðmér í taflinu, mun svá fara um fleiriíþróttir, þótt við reynum . 12 fgg;Mag4jvf . 176 (. 50);Anal113Pr5 ek em kall-aðr aflmaðr, en þó mun ek eigi viðþér hafa . 31. Ljósv58 hafast við dvs.3)opholde sig, have Tilhold paa et Sted(= hafast hafa 15): þeir mennunderhafast ok þar viðr í Indialands fjall-bygðum -, sem eigi eru lengri eneinnar alnar háfir . 68;Stj35 hann (nl.ypotamus) hefist viðr (&vl hefst viðr)á dögum í vötnum . 78;Stj13 hér munek við hafast, en þú far til konungs. II, 125;Flat28 at öðru hverju (dvs. ) hafðist hann við á skógumaf-vexlendeeðr í öðrum fylsknum . 176 (.OH36FlatII, 302). 36 hafast við e-n veg dvs.4)opføre sig paa en vis Maade som an-gives ved et tilføiet Adv. eller lignende(jvf hafast hafa 16): nú er þatunderbœn mín, at þér hafist við vel okskilist eigi við oss svá búit . IX,Fm497 fg (. 376). 22Konung9 hafast við5)e-n veg dvs. (= hafastvære i en eller anden Stil-ling, Tilstand, Forfatninge-n veg hafa 16 fgg):se underS. 680 a 18kjöt várt er sem klæði, ef þú höndlarþat athugasamliga, þá hefðz (dvs. hefst hefrst) vel ok er sœmiligt, en fölnarellerskjótt, ef þess er eigi geymt .HeilagII, 646;27 fann bóndann sjúkan oksagði til hans: hversu hefðzt þú við. II, 646;Heilag16 júngfrún hafðist velvið (dvs. ) í ferðinni, ok æ þvíbefandt sig velbetr sem lengra kom fram . X, 86Fm1(. 443). - Konung24yfir: hafa e-n1)yfir sér dvs. : þetta folk hafðihave en til sin Foresatte,være en undergivenþá yfir sér 3 hertoga . 64. Stj22 hafa2)yfir dvs. géngu til skólablive overhørt, blive underkastetPrøve eller Examen?jafnan fimtán eðr fleiri, skyldu þeir,sem lesa áttu, hafa yfir um kvelditáðr fyrir skólameistara, ok taka hirt-ing af honum, ef þeir læsi eigi rétt. I, 846. - hefja,Bp23Istedetfor flere af detteVerbums regelmæssige Præsensformerforekommer ogsaa andre, der falde sam-men med de tilsvarende af Verbet hef hefi: heff. Ex. 1 Pers. Sing.forek . 7 (227);Gunl7 . 111 (.Frs21FmIII, 23; jvf hóf ek . I, 499);22Flat36hefkat . 117;Mork35 hefr3 Pers. Sing. hefir . 1, 36 (. 185 b);forHundNFkv1. 40 (. 47 b);Hm2NFkv hefst hefist:forhann hefzt (&vl hefez) á náttartímaviðr í vötnum . 77;Stj21 hann hefz þarok jafnliga viðr . 78 jvf ; hversuStj3915hefðz ( hefrst?) þú við? faðir!for. II, 646;Heilag16 kjöt várt er semklæði, ef þú höndlar þat athugasam-liga, þá hefðzt vel ok er sœmiligt. II, 646. höfð-Heilag27Omvendt ogsaaust ( hófust) enn orrostur af nýjufor. XI, 184;Fm26 hefirmedens derimod hefr . I, 92. II, 36 hefja habenforDN177maa anseesfor en ortografisk Egenhed. Jvf. Slut-ningsbemærkning underog Be-mærkninger om Forholdet mellem t. heben . IV, 2. 45 fgogDWb"},{"a":"hafandi","b":"adj","c":"hafandi, adj. (egentlig Præs. Part. af hafa)frugtsommelig (jvf barn hafandi Stat.29630), sv. hafvande, gsv. hafandi (Schlyter267 a); þá verþr Elisabeþ hafandeHomil. 1117; allt þat, er hafanda var,lét burð sínn ok œrðist Fm. VII, 18711;med Barnet eller Fosteret tilføiet medPræp. at: sem - hefði hón af þvíáti (nl. at hun hefði etit þann fisk, erhann kallaði grámaga) hafandi orðitat Þórði Hítd. 4216; hafandi at barniMar. 90118; hafandi at guðs syni Mar.2413. 36411; sem hún verðr at honum(nl. burðinum) hafandi Stj. 17828; jvfM. B. Richert i Nord. Tidskrift forFilologi, ny Række, IV, 25 Anm."},{"a":"hafbára","b":"f","c":"hafbára, f. Havbølge. Stj. 2611."},{"a":"hafbylgja","b":"f","c":"hafbylgja, f. d. s. Bp. II, 5019."},{"a":"haffœrandi","b":"adj","c":"haffœrandi, adj. saadan som kan brugestil Fart over Havet; lét fram setjabyrðing, er hann átti, þat var haf-fœranda skip at vexti OH. 11320; skipþat, er vel var haffœranda Eg. 58(13033); stýrði skipi því, er nær varhaffœranda ok var þrennum bitum út-bitat Sturl. II, 5231."},{"a":"haffugl","b":"m","c":"haffugl, m. Fugl som har sit Tilhold paa eller ved Havet. Stj. 7820."},{"a":"hafgerðingar","b":"f pl","c":"hafgerðingar, f. pl. kaldtes et Vidunder,i det til Grønland stødende Hav (Kgs.1826), som efter Beskrivelsen Kgs. 3925 fggvar saadant, som om al Havstorm ogalle Bølger, som findes i dette Hav,samledes sammen paa 3 Steder og saa-ledes dannede 3 Bølger, der omgjærdedehele Havet, saa at ingen kunde findenogen Aabning derpaa, og vare høiereend store Fjelde, lige med bratte gnípur, ligesom man sjelden ved Exempel paa,at nogen som har været i disse Hav-strækninger, er kommen derfra, naaren saadan Begivenhed er indtruffen.Dette forklarer I. Japetus S. Steenstrup i en Afhandling derom i AnO. 1871 S. 119-170 som et Havskjælv eller envoldsom Havbølge fremkaldte ved en stærkJordrystelse, under særligt Hensyn til,hvad der hændte Herjulf paa hans Reisefra Island til Grønland og blev besungeti en Hafgerðingadrápa af en Mand fraSyderøerne, som var i hans Følge; se Flat. I, 4307 fg 35 ; Landn. 2, 14. 5, 14; medens Benævnelsen, der først brugtesom denne atburðr, senere kan være over-ført paa andre voldsomme Oprør i Havet,om disse endogsaa ikke altid havde sammeAarsag, f. Ex. de hafgerðingar som om-tales Bp. I, 4837."},{"a":"hafgjalfr","b":"n","c":"hafgjalfr, n. høi Søgang i Havet, som bry-der med store Bølger (jvf gjalfr). Pr.36913; Bp. I, 1196; Heilag. II, 2433.65840; þetta veðr féll brátt, en þó varhafit svá grafit sakir ofviðris, at grunn-föllum var líkara en hafgjalfri Bp. II,5015."},{"a":"hafgola","b":"f","c":"hafgola, f. Vind som blæser fra Havet indigjennem Fjorden og let kan blive til hafviðri hvasst. Eb. 4 (531); Sturl. II,5933; Eg. 60 (13312)."},{"a":"hafgufa","b":"f","c":"hafgufa, f. et Vidunder i Havet, som næv-nes Chron. Norv. 316; SE. I, 5808;hvis Forekomst omtales i Örvaroddssaga c. 21 (Fld. II, 248 fg) , og somefter den derover Kgs. 32 givne Beskri-velse maa antages at være det sammesom under Navnet \"Kraken\" omtales ogbeskrives i Pontoppidan Norges natur-lige Historie II, 304 fg og J. A. KroghsEfterretninger om Provstiet Nordfjord i Topogr. statist. Samlinger udg. afdet Kgl. Selskab for Norges Vel II,1, 192 fg efter Fortællinger af det vest-lige Norges fiskende Almue. Men tilGrund for denne saavel i Folkemundesom i Literaturen, saaledes ogsaa i OlaiMagni historia de gentium septentrio-nalium variis conditionibus lib. 21 c. 25, forekommende Fortælling om og Be- skrivelse af et saadant Vidunder ligger utvilsomt den tilsvarende, som findesi Middelalderens Physiologus (jvf Tych-sen Physiologus Syrus S. 161-167),hvor det bærer Navn af gr. -, lat. aspidohelune (se VeterumGnosticorum in Physiologum allego-ricæ interpretationes i Pitra Speci-legium Solesmense III, 3527 fgg jvf338 n. 1; Eustathii in Hexahemeroncommentarius ed. Leo Allatius (Lug-duni 1629) S. 19 fg; Stephanii The-saurus ed. Hase I, 1, 2214 C & D);hvilket Navn er forvandsket til fastito-calon i det ags. Digt, som handler der-om (se Codex Exoniensis by Benj.Thorpe (London 1842) S. 360 fgg), til aspedo i den gn. Physiologus Anal.22471, medens Grundlaget for disse Skil-dringer sandsynligvis maa søges i denFortælling om noget lignende i det indiskeHav, som er trykt i Arriani Anabasiset Indica ed. Fr. Dübner. ReliquaArriani et scriptorum de rebus Alex-andri M. fragmenta collegit &c. Caro-lus Müller (Parisiis 1846): Script. rer.Alex. M. p. 66, fragm. 25. En andenAflægger haves i Legenden om den hel-lige Brandanus, hvor der Heilag. I,2754 fgg fortælles om den store Fisk, som heitir á bók Jaskonius; jvf Olai Magnihistoria &c. lib. 21 c. 26. Navnet haf-gufa maa dette Havuhyre have faaet afden svavissimus odor (= ropi Kgs. 3228jvf 4830) som det efter Eustathius l. c.emittit, hvilken ogsaa kunde kaldes gufa."},{"a":"hafhallt","b":"adv","c":"hafhallt, adv. (eg. N. Sing. af et Adj. hafhallr) ude til Havs, langt fra Land (jvf hafleið, mods. landhallt); om Sei-lads: Flat. I, 6836. 7012."},{"a":"hafhrútr","b":"m","c":"hafhrútr, m. eg. Havvædder, brugt spot-tende om Sverres Skibe (i Mods. til hafs hestr, unnarhestr som poetisk Be-nævnelse paa et Skib Eg. 49 (10110);Fld. I, 29714): Fm. VIII, 37317."},{"a":"hafíss","b":"m","c":"hafíss, m. Is som driver omkring i Havet.Bp. II, 56; Eb. 57 (10620)."},{"a":"háfjall","b":"n","c":"háfjall, n. høit Fjeld. Hým. 23; Pr.12917; Bp. II, 57; Stj. 8715; Mork.18720."},{"a":"hafkitta","b":"f","c":"hafkitta, f. = hafrkitti Kgs. 3020 ogmaaske rettere end dette (= hafketta?);illic (dvs. in Halogia, i Halogaland) haf-gufa et hafkitta præ cunctis marinismonstris maxima - reperiuntur Chron.Norv. 316 (804)."},{"a":"hafleið","b":"f","c":"hafleið, f. Søvei som gaar udenskjærs,ude i det aabne Hav, = útleið (jvf haf-hallt). Flat. I, 6636."},{"a":"hafleiði","b":"n","c":"hafleiði, n. d. s. Post. 423."},{"a":"hafleiðis","b":"adv","c":"hafleiðis, adv. paa den Vei, som fører gjen-nem det aabne Hav. Fris. 9312."},{"a":"háfleygr","b":"adj","c":"háfleygr, adj. høit flyvende. Post. 4932."},{"a":"hafligr","b":"adj","c":"hafligr, adj. som tilhører, vedkommer Ha-vet; útan ýztu endimerki hafligrar auðn-ar Kgs. 13227."},{"a":"háflœðr","b":"f","c":"háflœðr, f. høi Flod. Fbr. 10324 (Flat.II, 22234)."},{"a":"hafna","b":"v","c":"hafna, v. (að) forkaste, m. Dat. hafnasínum ókynnum Flat. II, 39224; hafnaréttlæti Leif. 7314; hafna fornum sið,blótum ok heiðnum goðum Eb. 5 (717);Flat. I, 5522; hafna sjalfum sér dvs. for-nægte sig selv, Heilag. II, 44620; kýrhafnaði átinu dvs. vilde ikke æde, Bp. I,19412; hann hafnaði þessarri hinni hræði-ligu sýn - -, ok gerði svá sem heilögritning býðr, at fullkominn kærleikrguðs rekr brott allan ótta ok hræzluBarl. 19729; m. Akk. ef þín mildi heyrðimína raust, hví hafnaðir þú mítt ákall(dvs. vilde du, Maria! ikke ænse min Paa-kaldelse, Bøn) Mar. 90816; leit guðbœn lítillátra ok eigi hafnaði hannorð þeirra (= lat. non sprevit precemeorum) Æf. 2430; ef þú dirfist at hafnaþessi mín boðorð Heilag. II, 10521jvf &vl; hafna rétta trú Flat. I,51226; m. Inf. sá er hafnir at verafriðsamr Hom. 95."},{"a":"hafnalegi","b":"n","c":"hafnalegi, n. (for hafnarlegi) Beliggenhedaf den Vei, som fører til fjárhafnar (=götulegi L. 12)? D.N. 21814 fg; se under götulegi."},{"a":"hafnan","b":"f","c":"hafnan, f. Forkasten, Vægring for at havenoget med en Ting at gjøre; hafnan veraldar, heimsins Flat. III, 24634;Barl. 1484; fjarri var honum þjónustu-gerð í óhlýðni eða hafnan móti kirkj-unni Heilag. II, 7827."},{"a":"hafnanarmaðr","b":"m","c":"hafnanarmaðr, m. Person som forkaster, for-nægter noget (e-s); hafnanarmaðr heims-ins Post. 92726; í þann eld mun hannsenda sínn hafnanarmann Post. 11630."},{"a":"hafnanligr","b":"adj","c":"hafnanligr, adj. saadan som man harGrund til at skyde fra sig. Heilag. I,10235."},{"a":"hafnaraustr","b":"m","c":"hafnaraustr, m. Øsen som foregaar om-bord i et Fartøi (for derved at bort-skaffe det deri indtrængte Vand) medensdet ligger i Havn (mods. siglingaraustr).Byl. 9, 234."},{"a":"hafnarbúi","b":"m","c":"hafnarbúi, m. Bonde, som bor i Nærhedenaf en Havn. Grg. II, 7026."},{"a":"hafnardyrr","b":"f pl","c":"hafnardyrr, f. pl. Dør, Aabning som dan-ner Indløbet til en Havn. Jomsv. 6624 jvf 645 (Jómsv.* 7518 jvf 633 fg)."},{"a":"hafnarfeldr","b":"m","c":"hafnarfeldr, m. Skindfeld som er gjort tilat bruges som en hverdags Yderklæd-ning, Kappe af loddent Skind til hver-dagslig Brug. Grg. II, 19426."},{"a":"hafnarkross","b":"m","c":"hafnarkross, m. Kors opreist for at detskal tjene til hafnarmark; lét biskupgjöra krossa 6 ok einn mestan, svá atfærri hafnarkrossar eru stœrri Bp. I,60717. Af saadanne Kors er det vel, atforskjellige Havne langs Norges Kysthave faaet Navnet \"Korshavn\"."},{"a":"hafnarmark","b":"n","c":"hafnarmark , n. 1) Mærke opreist ved enHavn, især af en Person, som havdeværet heldig nok til at finde den, og dadels af Taknemmelighed for den Tilflugthan der havde fundet, dels for at detskulde tjene andre Søfarende til Veiled-ning, hvad enten nu dette Mærke bestodaf en høi Sten, en Træstamme, en Vardeeller lignende (se Rymbegla (Havniæ1780) S. 46818 fgg), = hafnarmerki:þessu næst kómu þeir í góða höfn - - ok þar reistu kaupmenn hafnar-mark Bp. I, 56321; \"hafnarmark þykkirhlœgligt vera þars þú í steins líkistendr\" sagde Atle til den ved SolensOpgang forstenede Jøtunkvinde Hrim-gerðr, Hjørv. 30. 2) Grænselinje somomgiver eller indeslutter en Havnegang,hvad der ligger indenfor dennes Grænser. Hítd. 3310."},{"a":"hafnarrán","b":"n","c":"hafnarrán, n. Handling, hvorved en hin-dres i den ham retlig tilkommende Be-nyttelse af Havn; þat er hafnarrán, efmaðr höggr festar manns eða leysirok bægir þeim or lægi, sem áðr lágufyrir Byl. 9, 144."},{"a":"hafnartollr","b":"m","c":"hafnartollr, m. den Jordeieren tilkommende Afgift for Benyttelse af skipalægi i Havn, som ligger under hans Ejendom, = skiptollr. Grg. II, 714; Flóam. 31(15721)."},{"a":"hafnarváð","b":"f","c":"hafnarváð, f. simpelt Vadmel til hver- dagsligt Brug, = hafnarvaðmál. Nj. 3 (76) &vl; DN. II, 22528. III, 4515;forskjelligt fra pakkavaðmál Mk. 6619;DN. VII, 14315."},{"a":"hafnarvaðmál","b":"n","c":"hafnarvaðmál, n. d. s. Grg. I, 19420;DN. I, 13411; Nj. 3 (76)."},{"a":"hafnarvágr","b":"m","c":"hafnarvágr, m. Vaag, Bugt at Søen, somtjener til Havn for Fartøier. Str. 431."},{"a":"hafnarvitni","b":"n","c":"hafnarvitni, n. Vidne som godtgjør, hvorlænge en har havt noget i Besiddelseeller Brug, = hefðarvitni. Frost. 13,239. 2510."},{"a":"hafnbit","b":"n","c":"hafnbit, n. Græsgang, Havnegang; takahross á hafnbit dvs. tage andres Hest-kreatur i Græsgang hos sig, Gul. 4312."},{"a":"hafnborg","b":"f","c":"hafnborg, f. Borg eller Stad som liggerved, er forenet med tilstødende Havn. Þ.Jón 1918 (123 b2)."},{"a":"hafnest","b":"n","c":"hafnest, n. Reisekost, Proviant som manhar, maa have med sig paa en Reiseover Havet. Grett. 3122."},{"a":"hafning","b":"f","c":"hafning, f. Daab, = mlat. susceptio (sehefja 5); bera barn til hafningar Borg. 1, 21. 41. 3, 21."},{"a":"hafnleysa","b":"f","c":"hafnleysa, f. Sted, hvor man ikke kan faaHavn. Gul. 166; Eg. 33 (678); Kgs. 51 &vl 10; Flóam. 26 (15027); jvf öræfi."},{"a":"hafnleysi","b":"n","c":"hafnleysi, n. d. s. Mork. 18718."},{"a":"hafnligr","b":"adj","c":"hafnligr, adj. tjenlig til, forsynet medHavn. Eg. 23 (4428)."},{"a":"hafnskipti","b":"n","c":"hafnskipti, n. Deling af Havnegang? DN. IX, 2847."},{"a":"hafntaka","b":"f","c":"hafntaka, f. at man tager Havn, lægger Fartøi i Havn. Byl. 9, 14."},{"a":"háfœttr","b":"adj","c":"háfœttr, adj. høibenet, = hábeinn. Konr. 6950; jvf Halfdanus hafoeta Chron. Norv.1026 (1049); Halfdanr hvítbeinn, er sumirkölluðu háfœtu (h/av/f/av/to Ágr. 46 (Fm. X,37823)) Fsk. 209. Jvf. háleggr."},{"a":"háfr","b":"m","c":"háfr, m. 1) Haav, hvormed man øser Smaa- fisk op af Vandet (se Aasen 274 b10;jvf Fornsv. Legend. III, 920. 1023. 29).Landsl. 7, 51 &vl 5; jvf loðháfr, róð-háfr. 2) Ruse indrettet til Fiskefangst i Elveløb (Aasen 274 b14); deraf háfstœði. 3) se reykháfr."},{"a":"hafr","b":"m","c":"hafr, m. (G. -rs, N. Pl. -rar) Gedebuk,= bukkr. Hým. 7. 37; SE. 1, 1428. 16. 19; Mork. 2313 fg 16 (Fm. VI, 9317. 21); Sturl. I, 29522; Barl. 3513."},{"a":"haframalt","b":"n","c":"haframalt, n. Malt af Havre. DN. I,2134."},{"a":"hafrbelgr","b":"m","c":"hafrbelgr, m. afflaaet men ikke opskaaret Bukkeskind. Flat. III, 40033."},{"a":"hafrek","b":"n","c":"hafrek, n. hvad der driver om paa, ellerind fra Havet. Landsl. 8, 264; Bp. II, 497."},{"a":"hafrekinn","b":"adj","c":"hafrekinn, adj. omdreven paa Havet. Bp. I, 81934; Mar. 105416."},{"a":"hafrhvalr","b":"m","c":"hafrhvalr, m. et Slags Hval. SE. I, 5807."},{"a":"hafri","b":"m","c":"hafri, m. Havre. Hárb. 3 (se Hehn2477 fg); som Øgenavn: Jón h. DN. V,19036; Eiríkr h. EJb. 46528."},{"a":"hafrkitti","b":"s","c":"hafrkitti, s. et Slags Hval. Kgs. 3022;kaldes hafkitta Chron. Norv. 316."},{"a":"hafrœðr","b":"adj","c":"hafrœðr, adj. tjenlig til Brug naar man vil ro ud til Havs; hafrœðr sexæringrKalfsk. 207."},{"a":"hafrstaka","b":"f","c":"hafrstaka, f. Bukkeskind. SE. I, 142;Mork. 2329 (Fm. VI, 9613. 29); Bp. I,55126; Gísl. 717."},{"a":"hafsælda","b":"f","c":"hafsælda, f. = halfsælda. DN. III, 141;hafsælda smœrs DN. II, 13019 fgg 27. 29.XI, 27 jvf 2918. Jvf. hafsáld, hæfsælda."},{"a":"hafsáld","b":"n","c":"hafsáld, n. = hafsælda, halft sald; gefuerhuar fuluirkir bonde (i Rødenæs Sognsom reiðugipt) hafsaaldz korns, en huarhalfuirkir 3 sættonghæ korn. ok þettsama gefs a Øyjamark ok Ammark(dvs. Aramark). en þo i Klundz sokn.gefuer huar fulwirker saald korns. enhalfuirker hafzsaldh EJb. 14937 fgg"},{"a":"hafsbotn","b":"m","c":"hafsbotn, m. Havbugt som skjærer dybt ind i Landet og hvormed Havet ender,saa at man tilsøs ikke kan komme læn- gere frem. Stj. 743; Fris. 37 (Yngl. 1); Kgs. 465; Symb. 26 fg. 2815 ; Fm. 1,23419 (Landn. 1, 1)."},{"a":"hafsgeil","b":"f","c":"hafsgeil, f. Aabning, Passage gjennem detkløvede Hav. Stj. 28715 (2 Mos. 14, 22 fg)."},{"a":"hafsgrein","b":"f","c":"hafsgrein, f. Afdeling af eller i Havet.Stj. 2873."},{"a":"hafskip","b":"n","c":"hafskip, n. Fartøi som bruges til Reiserover Havet, = haffœranda skip. Flat. I, 43512; Byl. 6, 175 fg 21 ; Kgs. 4020;Eb. 4 (519)."},{"a":"hafskrimsl","b":"n","c":"hafskrimsl, n. Havuhyre, Uhyre som harsit Tilhold i Havet, = sæskrimsl. Kgs. 21 &vl 3."},{"a":"hafsmegin","b":"n","c":"hafsmegin, n. vidt, aabent Hav, hvor derer langt fra Land til Land. Fm. I,15319; Flat. II, 6122; Eb. 64 (1208)."},{"a":"háfstœði","b":"n","c":"háfstœði, n. Sted, hvor der udsættes Fiske-ruser. DN. I, 78319."},{"a":"hafstormr","b":"m","c":"hafstormr, m. Havstorm. Kgs. 3927."},{"a":"hafstrambr","b":"m","c":"hafstrambr, m. et Slags vidunderlig Skab- ning som har sit Tilhold i Havet (Hav-mand), hvis Overdel er som et Menneskemed Hjelm paa Hovedet, hvorimod Neder-delen smalner af som en Istap, udenat dog nogen har seet hvorledes den en-der, og hvis Tilsynekomst bebuder Stormog Mandedød, alt ifølge Beskrivelsen. Kgs. 38 fg; den nævnes Chron. Norv. 314; SE. I, 5809. Et Tilfælde, da Folk skullehave seet den, omtales Flat. III, 5488."},{"a":"haftyrðill","b":"m","c":"haftyrðill, m. en Søfugl (se under tyrðill).SE. III, 489 b16."},{"a":"hafuarmerki","b":"n","c":"hafuarmerki, n. = hafnarmark 1; haldaþeir norðr með konungi ok liggjanndir eyjum nökkurum, þá mælti kon-ungr, at reisa skyldi hafnarmerki;og dette Mærke er det vel Án tilta-ler i Ordene: vel þér selja, stendr þúsjó nær, laufguð! harla vel Fld. II,33615 fgg"},{"a":"hafvelktr","b":"adj","c":"hafvelktr, adj. = velktr á hafi. Krók. 1324."},{"a":"hafviðri","b":"n","c":"hafviðri, n. Vind som blæser ind fra Havet,mods. landviðri. Eg. 60 (13312); Bárð. 612; Landn. 3, 18 (22515)."},{"a":"hafvilla","b":"f","c":"hafvilla, f. Stilling hvori en Søfarende er, naar han ikke har Rede paa, hvor han er paa Havet. Laxd. 21 (486);Fm. III, 1813."},{"a":"hafþrunginn","b":"adj","c":"hafþrunginn, adj. i Havet sammentrykket?í bröttum bylgjum hafþrungins (&vlharmþrungins) sjófar Mar. 16034 fg. 44721."},{"a":"haga","b":"v","c":"haga, v. (að) 1) ordne, indrette, m. Dat. Flat. I, 4635; Fm. VI, 2618; Fsk. 1711; Frost. 2,453; haga sér dvs. skikke sig, opføre sig, Stj. 43029; haga e-m til e-s dvs. foraarsage,paadrage en noget, f. Ex. til mikilsháska, harms Fm. VIII, 1716. X, 2396;til óyndis Bp. I, 7913; haga e-n vegtil dvs. ordne Tingene paa en eller anden Maade, Flat. II, 9021. 5038; Fm. VI,20513. 2) være tjenlig eller tilpas (hag-ligr); allir peningar eru okkr vel okgreiðliga loknir í þeim eyri, sem okkrbezt hagaði DN. III, 10517. 1119 jvf IX, 11810; vil ek gefa þér skip þettameð þeim farmi, sem ek veit vel hagartil Íslands Fm. VI, 3055."},{"a":"hagabeit","b":"f","c":"hagabeit, f. Græsning i Havnegang. Grg. II, 8412; Eg. 8524; DN. X, 20714."},{"a":"hagagarðr","b":"m","c":"hagagarðr, m. Gjerde, som omgiver et tilGræsning udlagt Jordstykke. Gul. 8217;Eb. 28 (471); DN. X, 2113."},{"a":"hagall","b":"adj","c":"hagall, adj. tjenlig (jvf haga 2; hagna).DN. II, 29817."},{"a":"hágenginn","b":"adj","c":"hágenginn, adj. som har gaaet i Græs paa afslaaet Eng og derved er bleven fed; uxi hágenginn Stj. 4936 (1 Sam. 28, 24); sandsynligvis staar dog hageng-inn for haggenginn dvs. som har gaaetpaa Græs, í haga, da uxi hagenginnskal gjengive Vulg. vitulus pascualis."},{"a":"hagfár","b":"adj","c":"hagfár, adj. fattig paa Havnegang (hagi);málnýtu verðr hagfátt dvs. Malkekvæget fattes tilstrækkelig Havnegang, Græs-gang. Fm. VI, 10326."},{"a":"hagfastr","b":"adj","c":"hagfastr, adj. siges Faar at være der,hvor det har sin stadige Græsgang. Rb.10, 52. 11."},{"a":"hagfeldr","b":"adj","c":"hagfeldr, adj. saadan at man er tjent,kan være tilfreds dermed (jvf falla e-mí hag). Flat. II, 32130; Heilag. I,67030."},{"a":"hagfella","b":"f","c":"hagfella, f. = hagfellugarðr. DN. VIII,9325. 28."},{"a":"hagfelli","b":"n","c":"hagfelli, n. hvad der er tjenligt, til Nytte. Heilag. II, 39110. 4908."},{"a":"hagfellugarðr","b":"m","c":"hagfellugarðr, m. et særeget Slags Gjerde (jvf fella hagagarð Gul. 8217; Folkespr. hagfella Aasen 255 b; gd. hagelverkDGl. I, 320). Landsl. 7, 2910."},{"a":"haggenginn","b":"adj","c":"haggenginn, adj. se under hágenginn."},{"a":"hagi","b":"m","c":"hagi, m. Jordstykke som er udlagt ellerbestemt til Havnegang eller Græsgangfor Fæet. Anecd. 815 (817); Rb. 10,51 fgg; ef menn tveir búa á einum bœ,þá skal hvárrtveggja þeirra hafa eigifleira búfé um sumar, en hann má fœðaum vetrinn - en ef hann hefir fleiraí haga -, þá - Gul. 816; svaraði S. -,at Ingi mundi öðru verða við at koma( om han vilde faa dem til at forladeBorgen og drage hjem til Norge), envísa þeim í brott í haga sem hjörðFm. VII, 5417; halda nautum til hagaEg. 84 (21218); hvar hagi er beztr ámýrum Eg. 84 (2129); sauðir hans haga,er paradís er Messusk. 1683; geldingareru gengnir or afrétt ok heim í hagaHeið. 18 (3304); skulut þér taka beislyður ok söðulreiði - ok bera söðlayðra í haga til hinna feitu hestanna,ríða þeim en láta hina eptir Nj. 22(3333); á sá lýrittr at standa tvennatolf mánaðr fyr haga, en 3 vetr fyrtöður ok engjar Grág. 4282; fá hestihaga Flat. II, 3407; á prestrinn (ved Fjarðar kirkja i Søndfjord) hér í bœn-um fimm kúm ok hesti sínum frjálsanhaga Kalfsk. 21 b31; under presttekjani Alda (Nordfjord) opføres í Øyrum fimlaupa ok fjugura kúa haga ok einøyk ok elldivið Kalfsk. 11 b25; holt okhagi se under holt. Jvf. heimhagi,hesthagi, húsahagi, kalfhagi. - Ordetsoprindelige Betydning maa have væretGjerde, hvoraf et Jordstykke er omgivet (jvf hagagarðr), hvilken ogsaa er bevareti Folkesproget, saavel i selve Ordet hage,som ogsaa i det sammensatte Ord hage-rust, som paa Lister bruges om Rui-nerne af et nedfaldet Stengjerde; jvf ags. haga Kemble Cod. dipl. Anglos. III,XXVII10 fg; t. hag DWb. IV, 2, 13751.1387. 15 fg; mht. heie Mhd. Wb. I, 649 b33; mlat. haga, haia, heya Du Cange II,1, 689-691; fr. haye. - Som Steds-navn eller Navn paa Jordeiendomme er hagi almindeligt, se EJb. 680 fg; Regi-strene til DN."},{"a":"hagindi","b":"n pl","c":"hagindi, n. pl. Nytte, Fordel, = hagr 3;e-m til haginda dvs. til ens Fordel, HE. II, 16516; DN. III, 6512."},{"a":"hagjörð","b":"f","c":"hagjörð, f. Jord som bruges til Havne-gang, Græsgang. Svarfd. 23190; Stj.1682."},{"a":"hagkeypi","b":"n","c":"hagkeypi, n. fordelagtig Handel, billigtKjøb; fá hagkeypi á varningi Flat. II,7516; kvazt vilja, at Grœnlendingumyrði þat eigi hagkeypi at drepa mennþeirra Flat. III, 45028."},{"a":"hagl","b":"n","c":"hagl, n. Hagl, Haglfald, lat. grando.Bp. I, 69817; Barl. 1981; SE. I, 35012;Stj. 2747. 22."},{"a":"hagldir","b":"f pl","c":"hagldir, f. pl. Bøile, Hank af bøiet Træ,hvorved man har fæstet Bugten af etReb og hvorigjennem dets Ender ind-stikkes, efterat man med Rebet har om-viklet en Byrde eller deslige, Folkesprogets hegd, hogd, hogold (Aasen 295 b56 fgg).Flat. I, 52326; fá hagldir á sínu málidvs. komme i den Stilling, at man har friog fuld Raadighed i sin Sag, Bugtenog begge Enderne. Bp. I, 73010."},{"a":"hagldropi","b":"m","c":"hagldropi, m. = haglkorn. Stj. 27411."},{"a":"hagleikr","b":"m","c":"hagleikr, m. 1) Kunstfærdighed. Alex. 9316; Stj. 51912; Flat. II, 29638; Barl. 16725; Bp. I, 68110. 2) hvad der ergjort med Kunstfærdighed. Mött. 921."},{"a":"hagleiksgerð","b":"f","c":"hagleiksgerð, f. Gjerning hvortil der ud-kræves Kunstfærdighed. Bp. I, 6811."},{"a":"hagleiksmaðr","b":"m","c":"hagleiksmaðr, m. Person der er i Besid-delse af Kunstfærdighed. Barl. 16726;Fld. II, 46313."},{"a":"hagleiksskurðr","b":"m","c":"hagleiksskurðr, m. kunstfærdig Udskjæring. El. 28."},{"a":"haglendi","b":"n","c":"haglendi, n. = hagjörð, Rb. 10, 1. 52."},{"a":"haglhríð","b":"f","c":"haglhríð, f. Haglskur, Haglbyge. Stj. 27433.Fm. III, 18017."},{"a":"hagliga","b":"adv","c":"hagliga, adv. 1) med Kunstfærdighed. Fm.VI, 2176; Hamh. 16. 19. 2) paa enMaade som er en tilpas, behagelig; hljóð hennar heyrðist víða eða hagligaum loptzinz víðerni eða landz Post.85839; máttu sjá, hversu hagliga eruskipti við hana Mar. 10505."},{"a":"hagligr","b":"adj","c":"hagligr, adj. 1) som udkræver, røber Kunst-færdighed; haglig pentan Mar. 5563. 2) saadan som man kan, maa være til-freds med. Hjörv. 1; Grg. I, 2828."},{"a":"haglkorn","b":"n","c":"haglkorn, n. Haglkorn. Stj. 27429. 29217;Jómsv. 751 (Flat. I, 1951); Sturl. II,16824."},{"a":"haglpíning","b":"f","c":"haglpíning, f. Lidelse som foraarsages ved haglhríð. Heilag. I, 33637."},{"a":"haglsteinn","b":"m","c":"haglsteinn, m. = haglkorn. Bp. I, 69817.79218."},{"a":"haglvindr","b":"m","c":"haglvindr, m. Vind som er forbunden medHaglbyge eller Haglskur. Pr. 45410;Heilag. I, 3364."},{"a":"hagmæltr","b":"adj","c":"hagmæltr, adj. 1) udrustet med gode Tale-gaver. Fm. IV, 3746. 2) hagmæltkaldes et Slags Versemaal SE. I, 68423."},{"a":"hagmýrr","b":"f","c":"hagmýrr, f. Myr som benyttes til Havnegang (jvf Eg. 84 S. 689 a32 fg). Svarfd. 23192."},{"a":"hagna","b":"v","c":"hagna, v. (að) blive tjenlig, vise sig fordel- agtig; tók ena sömu iðn, sem hafðivel hagnat fyrr, ok gafst honum semhverjum annarra, er á hittir á sín for-lög, at þá hagnar Heilag. II, 4723; jvf Fm. V, 1938."},{"a":"hagnaðr","b":"m","c":"hagnaðr, m. Nytte, Fordel; kunna sérhagnað dvs. se, skjønne sin egen Fordel,OH. 5727."},{"a":"hagnýta","b":"v","c":"hagnýta, v. (tt) anvende til Fordel for en(e-m). Rb. 4216; DN. II, 29816. III,4648."},{"a":"hagr","b":"adj","c":"hagr, adj. kunstfærdig, duelig til at gjøre noget, hvortil der udkræves en særegen Færdighed. Nj. 96; Bp. I, 16314; Fld. II,4635; Flat. II, 7319; Barl. 13920; Fm. VI,21423; Stj. 1716; mun hinn hagastr guð,er af hinu ve(r)sta kann allra bezt atgera, því til góðs snúa ok venda DN. VIII, 1174; hagr á hendr dvs. med sine Hænder, Harð. 1 (411); hagr á tré okjárn Eg. 1 (213); jvf Gísl. 1822; hagrvið járn ok tré Ölk. 153."},{"a":"hagr","b":"m","c":"hagr, m. (G. -s, N. Pl. -ir, A. Pl. -i) 1) Stilling, Vilkaar hvori et Menneske be-finder sig, saavel i Sing. som i Plur.Þ.hvit. 3618; Hom. 1704. 19429; Flat. I, 38035; þér skulut öngu fyrir týnanema lífinu, ef þér segit nökkurumfrá um hagi vára Hrúts dvs. hvorledesForholdet har været mellem mig og Hrut, Nj. 3 (75); hyggja fyrir hag sínum dvs.sørge for sig selv, for sit eget Vel, Nj. 74 (10922); vilja vel um sínn hag veradvs. ville, at det skal staa vel til med dem, DI. I, 22111 (HE. I, 23610); hvat erhags þíns dvs. hvorledes staar til med dig? Heilag. I, 38419; jvf Flat. I, 7919;sendi G. menn at njósna, hvat hennarhaga mundi vera Flat. I, 7223; mennmæla þat, at þér munið hafa tilsjár umhag hennar, ok því muni þér öðrumbanna þenna kost Fm. VI, 3548; gékkHalldóra með barni, ok laukst seintum hag hennar Sturl. I, 20133; skalek taka þik af starfi þar til, er hagrþínn léttist (= er þú verðr léttari)Jómsv. 6030. Jvf. fjárhagr, ráðahagr. 2) Midler, hvad der tjener til ens Under-holdning; ef erfingi ómagans hefir eigihag til framfœrslu; - hvar þess ermaðr á eigi hag (= fé Grg. II, 43) tilat fœra fram Grág. 1164. 19; hann skalfœra þeim manni - er hag (jvf fé L. 18) á til viðtökunnar Grg. II, 97. 3) Fordel. Am. 95 (97); í hag e-m dvs. tilens Fordel, Grg. I, 2239; Flat. I, 46329.III, 44610; at högum dvs. paa saadanMaade som det bør være, at man der-med maa være tilfreds (jvf hagliga 2)Mött. 3222; Fld. II, 46925; Frs. 996;högum d. s. Frs. 7931."},{"a":"hagráð","b":"n","c":"hagráð, n. bekvem Leilighed. OHm. 469."},{"a":"hagráðr","b":"adj","c":"hagráðr, adj. villig som dygtig til at givegode Raad; hagráðr við vini sína Nj. 1 &vl"},{"a":"hagræða","b":"v","c":"hagræða, v. (dd) sørge vel for noget ved sine Raad eller Beslutninger; hagræðafyrir sér dvs. sørge for sit Vel, Fld. III, 1024."},{"a":"hagræði","b":"n","c":"hagræði, n. hvad der er til ens Nytte eller Fordel, = hagindi; föður sínumgerði hann aldri hagræði Band. 62;þiggr at þeim hagræði þau, sem hannþarf nauðsynligast, at láni ok leiguBand. 415; þeir hyggja á hagræði (=lat. commodum) þessa lífs at eins Hom. 3813; vera e-m til hagræða Anecd. 76 (86)."},{"a":"hagræðr","b":"adj","c":"hagræðr, adj. omhyggelig for en (e-m) tilat sørge for hans Vel. Hirðskrá 278."},{"a":"hagskeytr","b":"adj","c":"hagskeytr, adj. begavet med Færdighed iat styde. SE. II, 27022."},{"a":"hagskipti","b":"n","c":"hagskipti, n. heldigt Træf eller Udfald.Þ.hræð. 2126."},{"a":"hagsmunir","b":"m pl","c":"hagsmunir, m. pl. gera e-m hagsmuni dvs.gjøre Indrømmelser til Fordel for en, Grg. II, 10018."},{"a":"hagsnúa","b":"v","c":"hagsnúa, v. (-sneri) anvende til Fordel for en (e-m), = hagnýta; skal láta skera(Afgrøden) ok inn hlaða ok húsinu hag-snúa DN. II, 24220."},{"a":"hagspakliga","b":"adv","c":"hagspakliga, adv. med Skjønsomhed og Besindighed, saaledes at man er tjent dermed; mods. útstilliliga Homil. 21811."},{"a":"hagspakligr","b":"adj","c":"hagspakligr, adj. saadan som er forbun- den med, røber Skjønsomhed og Besin- dighed. Kgs. 13717."},{"a":"hagspakr","b":"adj","c":"hagspakr, adj. forstandig, som kan og vil gaa frem paa den rette Maade med Besin- dighed og Skjønsomhed; svarer til Vulg.industrius Pr. 757 (1 Mos. 41, 33)."},{"a":"hagspeki","b":"f","c":"hagspeki, f. Forstandighed som gjør, at man kan og vil indrette alt paa det bedste. Kgs. 139; Fld. III, 711."},{"a":"hagstœðr","b":"adj","c":"hagstœðr, adj. som har en fordelagtig Stilling eller Retning; veðr hagstœttdvs. fordelagtig, gunstig Vind, Flat. I,33225. 47520; Fsk. 224; Eg. 60 (1382)."},{"a":"hagtœkr","b":"adj","c":"hagtœkr, adj. behændig til at tage noget paa den rette, fordelagtigste Maade; þótti þeim karl tiltakagóðr bæði okhagtœkr Flat. I, 43336."},{"a":"hagvirkliga","b":"adv","c":"hagvirkliga, adv. med hensigtsmæssig Virk-somhed, saadan at man dermed er tjent. Grág. 50118."},{"a":"hagþorn","b":"m","c":"hagþorn, m. Hagtorn, Hvidtorn, lat. cra-taegus. Barl. 18 &vl 139 &vl; SE. II, 4836; Stj. 39522."},{"a":"hagþyrnir","b":"m","c":"hagþyrnir, m. d. s. Barl. 1828. 1396;Post. 10826."},{"a":"hai","b":"klagende Interjection","c":"hai, klagende Interjektion, Ak! = hei;jvf há 2. SE. II, 927; Ridd. 3227;Stj. 64930."},{"a":"haka","b":"f","c":"haka, f. Hage, lat. mentum. Borg. 1,14; Flat. I, 3309."},{"a":"hákarl","b":"m","c":"hákarl, m. (hvoraf dansk: Havkall, Hav-kalv Olafsens Reise S. 359) = hákerling,se hákarlalýsi."},{"a":"hákarlahaust","b":"n","c":"hákarlahaust, n.? hákarlahaustit komútan af Íslandi Sturla Sighvatsson Fm.IX, 43418; þeir (dvs. Skúli hertogi okHákon konungr) fundust um haustit íBjörgvin ok sættust -, þetta var kallathákarlahaust Sturl. I, 3187."},{"a":"hákarlalýsi","b":"n","c":"hákarlalýsi, n. = hákerlingalýsi. NL. II, 47422."},{"a":"hákerling","b":"f","c":"hákerling, f. Haakjærring, squalus car-charias L., = hákarl, háskerðingr; i hákerlingalýsi."},{"a":"hákerlingalýsi","b":"n","c":"hákerlingalýsi, n. Tran som udvindes afHaakjærringens Lever, = hákarlalýsi.NL. II, 474 &vl; Jkr. 1925."},{"a":"hákirkja","b":"f","c":"hákirkja, f.? var Adam biskup í hákirkjuat Þórsdal Magn. 42023."},{"a":"hákr","b":"m","c":"hákr, m. uforskammet, hensynsløs Per-son (jvf orðhákr); var hann fyrir þvíkallaðr Þorkell hákr, at hann eirðiengu hvárki í orðum né verkum, viðhvern sem hann átti Nj. 120 (1845)."},{"a":"hala","b":"v","c":"hala, v. (að) hale, drage, trække (jvf eng. hale, holl. halen, t. holen); kaupmennhala sik undir ströndina þar til, erþeir ná akkerislægi Mar. 105414."},{"a":"halabroddr","b":"adj","c":"halabroddr, adj. Halespidse. Bp. II, 22518."},{"a":"hálæti","b":"n","c":"hálæti, n. høit Raab eller Skrig. Mar.51031."},{"a":"halaferð","b":"f","c":"halaferð, f. Bagtrop, den sidste Del af enfremdragende Skare. Pr. 27031; Sturl.II, 1937 fg"},{"a":"halalangr","b":"adj","c":"halalangr, adj. langhalet, forsynet med langHale. Þ.Jón 29 (126 a15)."},{"a":"halatafl","b":"n","c":"halatafl, n. sansyndligvis Brætspil hvoriBrikkerne (töflurnar) ere forsynede med hali, som kan stikkes ned i et tilsvarendeHul paa Brættet, ligesom en spjótshalistikkes ned i Jorden for at Spydet saa-ledes kan staa fæstet i samme, eller ogsaaen saadan Brikke; þat var eitt sinn, atÞ. sat at tafli, þá gékk stjúpmóðirhans hjá ok sá, at hann tefldi hnettafl,þat var stórt halatafl -, hón greipþá upp töfluna ok setti halann á kinnbein Þorbirni, ok hljóp af í augatok lá á kinninni Grett. 16113."},{"a":"hald","b":"n","c":"hald, n. 1) Greb, Tag, hvorefter eller hvor- med noget holdes fast; kippir röskligavaðinn, því at hann hugði haldit annanveg eigi bila dvs. at det Tag, som manhavde i den anden Ende af Rebet, ikkevilde give efter, Fm. XI, 4425. 2) Be-holden, Tilbageholden af noget (e-s), somman skulde give fra sig eller præstere; er rétt þar at stefna um (hvis den, som lík fœrir til kirkju, ikke betaler legkaupog líksöngskaup) ok telja hinn sekjan3 mörkum um haldit Grg. I, 915; efsektarsakir þær koma á hendr honum,er -, þá á hinn (nl. som bortfæstedeKvinden til ham) kost, hvárt hann villhætta til haldsins eða eigi; þá verðrrétt haldit kononni, ef hann verðr saðrat sök, en ef hón (nl. sökin) er login,þá verðr eigi rétt haldit Grg. II, 3221(Grág. 1595 fgg); gagna hald Grág. 45821;hefir þú svikit mik í haldi fjárins dvs. vedat tilbageholde, ikke udbetale Pengene, Mar. 9124. 3) Varetægt; Ólafr kon-ungr tók þá við haldi Hrœreks kon-ungs, hann lét vandliga gæta hansOH. 7317; jvf haldsmaðr. 4) Magt,Raadighed over noget (e-s); ef hann -hefði haft eðr sýndist hafa - nökkutvald eðr hald slíkra hluta Bp. I, 72022. 5) Beskyttelse, Hjælp som ydes den nød-lidende eller for Fare udsatte; H. héteinn riddari er - sótti hald eins ríkis-manns Post. 77734; höfðu þeir haldok traust hjá feðrum sínum Fbr. 615;enga hluti þiggja þeir af konunginema hald ok traust til réttmælis viðaðra menn Kgs. 6014; hann hefir núhald mikit af konungi Eg. 56 (1228);við tókum okkr hald þar, er guð varHom. 19333; taka við haldi e-s dvs. tageen i sin Beskyttelse, tage sig af en, Sturl.I, 4926. 744; koma e-m at haldi dvs.komme en til Nytte, blive en til Hjælp, Flat. II, 23827. III, 40136; OH. 9629(Flat. II, 23827); OHm. 11610; Heið. 17(3291); koma e-m í hald d. s. Fm. VI,2033. X, 4135 (Ágr. 7825); Ljósv. 2777;Leif. 3724. 6) Vedligeholdelse, Istand-holdelse; brúar hald Grág. 4552. 7) Udførelse af en Gjerning eller Forret-ning; var þat hans vandi, þótt hannhafði prioratum, at hafa viku hald íkór með öllu embætti, sem einfaldirbrœðr, stendr nú yfir hans vika atsegja hámessu Bp. II, 14639; eins snæð-ings hald Anal.2 26728; jvf fylgðarhald,messuhald, tíðahald, ártíðahald, varð-hald. 8) Anseelse; í þessi borg varÞórs hof í miklu haldi Alex. 1911; hann var þar um vetrinn, ok í þvíhærra haldi sem hann var lengr Fm.VII, 11210; fór hann til hirðar jarlsok var með honum í góðu haldi Hítd.531. 9) Helligholdelse, Høitideligholdelse. Post. 85422; allraheilagramessu hald Pr.9918; dróttinsdaga, laugardaga haldGrg. I, 2317. 267. 2711; þváttdaga, hátíðahald Post. 891 fg; jvf Nj. 106 (1653);jólahald Grg. I, 2815; var tekinn í mikithald hans líflátsdagr Fm. XI, 30914;þótt et meira hald sé á dœgrinu Grág.51520 jvf 419 (Grg. I, 3212). 10) Kurs, Retning som man tager paa en Søreise, hvori man heldr skipi (jvf halda 14 &15); ef stýrimenn vilja báðir fara okskilr þá um hald Grg. II, 695."},{"a":"halda","b":"v","c":"halda, v. (held, hélt, héldu, haldinn) 1) fastholde noget som ellers vilde være løsteller i fri Bevægelse, m. Dat.; takit okhaldit henni Nj. 130 (20022); G. varkyrr, svá at honum hélt einn maðrNj. 59 (9214); Þ. tók hann ok lét haldahonum, en S. lét halda honum Hall-birni Sturl. I, 30636; ef maðr - heldrmanni eða heptir för hans á nökkuralund Grág. 3654; ef maðr hleypir atmanni, ok heldr hann sér sjalfr, þáskal -; en ef hann verðr haldinn oker skirskotat, þá er fullrétti Frost. 4,188 fg; halda manni undir öxi, drepGul. 2091; Grág. 30313; halda barniundir prímsignan, skírn, vatn, biskupshönd Gul. 262 fg; OH. 14412; Grg. I,4721 fg; héldu skipum með stafnljámFlat. I, 48413; þóttist hann skilja, atsteinar þeir mundi vera í hallar veggj-um, golfi ok ræfri, at borðskutli munditil sín halda Konr. 7532; ef svá berrkviðr, at svá var festr hvalrinn, athaldast mundi í slíku veðri, sem þávar er þeir höfðu festan; nú berr þatkviðr, at eigi mundi (festr) halda, þá- Grg. II, 12611; ef hvalinn slítr útmeð festum - enda beri þat kviðr,at sá maðr hygði, (at) halda myndi,er festi, ok halda mundi í slíku veðri,sem þá var - reip þau 10, er tveggjamanna afli halda hvert Grág. 5168 fgg; þá snaraði biskup af baki ok fékkhann eigi uppi setit (dvs. ikke blive sid-dende paa Hesten), en þeir héldu hon-um á baki Sturl. II, 14214; halda séreller haldast dvs. holde sig fast: þó athann haldist á baki (mods. fellr afbaki L. 11 fg) Grág. 36518 (Grg. I,15516); heldr sér í faxit Svarfd. 2732;bað hann þá stíga á skíðin með sér,þeir görðu svá, fór Þóroddr nærrihonum ok hélt sér undir belti Arn-ljóts, en förunautr Þórodds hélt honum OH. 15321 fg; jvf Flat. II, 27327. 2) holde noget (e-u) i en vis Stilling; halda skildi fyrir e-n eller e-m Vígagl.428; Korm. 881. 4; hón hélt sínni hendium hals hvárum þeirra Flat. I, 4323;fig. halt svá hendi yfir honum at -Nj. 153 (2667); ekki kvíði ek því,at ek geta eigi haldit mér réttumfyrir Hrúti Laxd. 38 (10411 fg). 3) holde en i Forvaring som Fange; hafifrændr hins dauða at halda hann, efþeir vilja, ok halda hann til þings, ellarfœri ármanni konungs Gul. 1526; varförunautr Sveins tekinn ok haldinnBp. I, 41918; sagði konungr, at biskups-efni skyldi gera honum rétt, ella kvazthann mundu halda þá Bp. I, 1546 jvf10; J. prestr ok menn nökkurir með hon-um gættu þeirra, er haldnir vóru Sturl. I, 30816. 4) opholde, hefte, tilbageholde,virke dertil at noget standser underveis,ikke kommer til uafbrudt at fortsætte sinBevægelse, m. Dat. hitt var afráðit, atþeim skyldi halda til þess, er þarkœmi sýslumenn Svía konungs, - engera hitt yfirbragð á, at sendimennværi vel haldnir ok þeir fyrir þvídvaldir, at þeir skyldi skattsins bíðaOH. 15119 fg; hélt H. konungr mörgumríkra manna sonum í Noregi, því athann hafði mjök í huga at fá skatt afÍslandi Sturl. II, 11013; G. lét þá þegarbrúðlaup gera ok hélt þar öllum kom-andi mönnum meðan veizlan stóðÞorskf. 5724; ef halda þeim veðr íenni sömu höfn, ok komast þeir eigiá brott Grg. I, 9024; nú ganga menná vörð ok kenna menn, at þat eruskilamenn, þá skulu þeir í friði fara,en ef þeir kenna eigi, þá skulu haldaþeim til dags Hirðskrá 4520; haldatárum dvs. tilbageholde Taarerne, Bev.25247; halda vatni d. s. Fm. VIII, 23222;Alex. 11532; halda munni sínum (nl.saaledes at man ikke lader nogen Lydundslippe sig?) Mork. 22130 (Fm. VII,22721). 5) holde en tilbage paa et Sted,saa at han hindres i, afholdes fra atforlade det; þik heldr hér eigi svámargt, at þú megir eigi vel bægja(&vl láta) hér heraðsvist Eb. 47 (9116). 6) tilbageholde noget (e-u) som andrehave Ret til at kræve; halda konu Grg.II, 32 (se under hald 2); K. offraðiguði þat korn sem bitit var, -, enhélt hinu sér, sem betra var Stj. 423;þeir -, er konungs skipan rjúfa okþví halda með rangindum, er til heil-agra staða er gefit DN. I, 6011; efbyskop synjar þess, sem hann er skyldrtil at lögum, ok megu þeir halda tíun-dum hans at móti Grág. 2221; ef stefnu-váttar hans sitja heima, eða svá efþeir halda vætti, enda sé þeir kvaddirGrg. I, 5630; halda gögnum, kvið Grág.4906; Grg. I, 6614. 6721. 24; héldu bœndrgjaldinu Fm. VII, 30227; med Tilføi-ende af Personen, hvem noget forholdes,i Dativ efter Præp. fyrir: halda mat-inum, sköttum fyrir e-m Grg. 1, 601;Nj. 5 (84); halda skógarmanni fyrire-m Finb. 7718; eggjuðu menn þáHákon at halda landi fyrir Danakon-ung ok verja oddi ok eggju Flat. II,3724; átta ek at gjalda halfa mörksilfrs húskarli Hrafns, ok hélt ek þvífyrir honum Gunl. 10 (24412). 7) for-holde en noget (e-n e-u), hindre en fraat komme i Besiddelse af en Ting (jvfgefa e-n e-u S. 56643 fgg); sumir hafahaldit konungdóminn sumum skuldum(&vl sínni skuldu) framarr, en lög eðahirðskrá váttar, í skerðing leiðangraRb. 25 (7810); þeir prestar, er rang-liga halda menn þjónustu páskadagStat. 2642; heldr hann klaustrit þarbók þeirri, er - DN. IX, 1303. 8) holde fast paa noget (e-u) uden at op-lade eller fravige det lige over for andre,som ville tilegne sig det eller skaffe sigRaadighed derover; Þ. var maðr úáleit-inn við menn, en hélt hlut sínum, efaðrir menn leituðu á hann Eg. 88(22514); heyra lítillátliga sannleiksmálok halda (= lat. memoriter retinere)menniliga Hom. 1610; þat bregðr mértil forellris míns, at ek haldi réttumáli fyrir hverjum manni Fm. VII,6428; hræddr var hvergætir, helt-ain lengr rúmi - kleif í rá hverjaAm. 58 (62); halda kyrru fyrir se underkyrr; ero nú himinríkis dyrr opnarfyri oss, er engill guðs cherubin hélt5 þushundrað vetra fyrir öllu mann-kyni Hom. 9819; m. Akk. hverr semfirirsmár dómarann ok vill eigi dómstanda ok heldr annarra manna eigurmóti lögum ok réttindum NL. I, 45218. 9) beholde noget i sin Besiddelse, saa atman ikke mister det eller bliver skilt der-ved, m. Dat. ek skal annathvárt haldaöllum Noreg eða láta allan Fm. VIII,15519; Helga gerðist þá svá stirð viðHrafn, at hann fékk eigi haldit henniheima þar Gunl. 11 (24913); skaltujafnan þessu sæti halda þá, er þú ertí boði mínu Nj. 3 (229 jvf 26); vilda eknú, at þú -, ok mætti ek halda búimínu Nj. 100 (15521); H. sá um meðhonum svá, at hann hélt bústað sínumLaxd. 11 (168); þótti mönnum mikilsum vert, hversu U. hafði haldit virð-ingu sínni til dauðadags Laxd. 7 (928);þess bið ek yðr fyrst, at þér gefitmér at halda ríki mínu Alex. 5827;eigi muntu svá mikit hafa af ríki þínu,at þú haldir höfði þínu Flov. 16426; látirþá svá þess njóta, sem þér vilit hafa váravináttu ok halda sýslunum ok þeimsœmdum, sem þér hafit af oss DN. I,9121; halda e-u í minni Æf. 6310; létubœndr halda í friði ok frelsi eignumsínum Fm. VI, 409; skyldu hvárirtveggjahalda heruðum sínum ok ríkjum útan-ferðalaust Sturl. II, 23017; margir hljópuí kirkjur inn, ok vóru þeir flestir drepnir,því at þá hélt engi kirkja mönnnm(nl. som der havde søgt Asyl, da denemlig bleve udtagne deraf) Fm. VIII,1637; tvísýnt mun verða, hvárt þit fáithaldit lífinu Nj. 76 (11129); skal hannhalda lífi ok limum Eg. 22 (4014);margir féllu í úvit, er sá hann, en sumirhéldu eigi vitinu Grett. 7823; fá einskip héldu gögnum sínum Fm. X,1435; þat er mínn vili, at þeir haldieigi allir heilu (eigi lengi öllu heiluLaxd. R. 4119) Ólafs synir Laxd. 59(17116); at hann megi halda sér heilumok sínni eign Post. 87926; þóttustallir skilja -, at hann mundi verðainn mesti höfðingi, ef hann héldi sérheilum Sturl. II, 366; halda e-u fyrire-m dvs. beholde noget i Fred for en, saaat man ikke af ham bliver det berøvet(se fyrir 12 S. 513 b); þeir máttuvarla halda hlut sínum fyrir honumLaxd. 17 (347); jvf OH. 11137; Hrafnk.1915; Flat. II, 12421; fór hann heimaptr með miklum fang ok höldnuliði Heilag. II, 20221; heill ok haldinndvs. i god Behold, uskadt, Str. 176; meðheilu ok höldnu d. s. Flat. II, 17736;Fm. XI, 37624; heilu ok höldnu d. s.Bp. I, 19116; haldast dvs. blive i Behold,blive bjerget eller reddet ved et Skib-brud: þeir héldust menn allir ok mestrhlutr fjár annat en skip, þat brotnaðií spán Eg. 62 (1429); jvf Laxd. 5(525); Flóam. 22 (14310); ef hinn fyrstiengill týndi bjartleik sínum fyrir of-metnað ok varð at djöfli, þá man maðr-enn eigi drambande kumask þangat,er engillenn mátte æigi haldask fyrirofmetnaðe Hom. 18010; svá (nl. Babel)hét stöpull sá, er risarnir gerðu, okhugðust þaðan mundu ganga upp íhiminn, hugðust þeir ok haldnir munduvera, þó at flóð yrði slíkt, sem Nóa-flóð hafði verit Pr. 866. 10) bevare;sá er elskar mik, mun halda mál mín(Vulg. sermonem meum servabit) Leif.2833; (Johs. 14, 23); þat er ok mann-vit at halda alla hluti með alhuga-samligu minni þá, sem mæltir verðaeða görvir manna millim Kgs. 9311;hann vildi svá trúliga halda (mods. láta L. 18) sínn atrúnað Fm. X, 27722;heit eru tvífaldlig: þau er allir heitaí skírn at hafna fjándanum ok haldakristiliga trú geymandi guðs boðorðaJKr. 382 jvf &vl 11) holde fast ved noget (e-u) saaledes, at man ikke afvigerderfra, ikke opgiver det, ikke ophørerdermed; hélt hann þessu sumu - enhinu brá hann Fm. X, 41620 (Ágr. 8612);eigi at siðr þótt -, mun ek haldasýslu mínni fyrir blóti þínu Vatsd. 22(3634); haldi hverr vöku sínni (dvs. en- hver holde sig vaagen), er má Laxd. 37 (9919); annat vár hélt Steinarr beit-inni Eg. 84 (21112); vel höfðu þau (nl.hrossin) enn haldit haganum, þaustóðu í engjum þínum fyrir neðangarð Laxd. 37 (974); hann mun haldalögum sem sá maðr, er vel heldr Grg. I, 1927; óskylt ætla ek at halda lögumvið þik Vígagl. 455; G. kenndi mérlög feðra yðvarra ok hélt ek þeim(&vl þeim fast) Post. 22725; þeir mennallir hafi guðs miskunn, er griðumhalda vel -, sé guð hollr þeim, erheldr griðum, en gramr þeim, er griðrýfr Grg. I, 20514 fg; af þeim mönnum,er hreinlífi hafa haldit alla sína dagaMar. 1126; hélt hann teknum hættium veizlurnar OH. 11236; kemr V. atmáli við Hals ok bað hann halda þarnú háttum at boðinu (nl. haustboðinu,er var at Vermundar se L. 35), en hannkvezt eiga heimanferð fyrir hendi Vem.1138; halda mun ek við þik mínumtrúnaði Nj. 74 (10924); hverr her-gl/av/tuðr hafði fyrri eiðom haldit viðhinn unga gram, Brot. 18; honumþótti íllt kvánríki slíkt, at eigi þorafyri konu sínni at halda einörð sínnivið lánardróttinn sínn Flat. II, 26513(jvf OH. 14512); upers. heldr e-u dvs.det holder paa med noget saa at detvedbliver, vedvarer: hélt því þann dagallan Leif. 4630; hélt því nökkura stunddags Fm. XI, 12513; þessum vanmættihélt halfan mánað Heilag. I, 29630;mun því jafnan halda, sem upp hefirhafizt um hans úsigr Mork. 5326; héltþví lengi um vetrinn, at ekki máttiþar at skipum fara Laxd. 66 (19217);haldast v. r. vedblive, vedvare: hélztíllviðrit (= hélt íllviðrinu), vóru mennþá mjök þrekaðir Sturl. II, 1377; veðrithélzt 3 nætr Flat. II, 19413; staðfestuþat með fullu, ok hélzt þat síðan Flat. II, 26218; jvf Fris. 126; undr þettahélzt allt til dags Nj. 157 (27215);má vera, at sjá vanmáttr þínn haldistþrjá vetr Heilag. I, 29633; síðan faraþeir ok hélzt ferillinn (= slóðin), okvar þá fjöldi spora Eg. 78 (18719);hélzt þat í ætt þeirri, at menn vórusterkir Eg. 91 (22926); hélzt vináttameð þeim Nj. 44 (6613); kallaði allrlýðr: Karli haldist sigr ok langt lífdvs. K. være fremdeles seierrig og leve længe, Pr. 1029; betr þœtti mér, allsþú hefir þó áðr giptu til mín sótt,at hún héldist þér dvs. at du beholder den, Flat. II, 7431. 12) vedvare, ved- blive, = haldast under Nr. 11; optasthalda þar íllviðri lítla hríð Kgs. 494.(Brenn. 5723); skal hann at (nl. brúnni)gera, svá at haldi fyrir fyrnsku Grág. 4553; sunnudags helgi ríss upp (dvs. be-gynder) á laugardegi frá nóni ok heldrtil mánadags, er lýsir Frost. 2, 241; 13) vedligeholde, holde istand, = haldaupp 6, m. Dat. halda húsum Grg. II,9218; á sá þat fé (som nogen forbryderved ikke at lukke det efter sig), er hliðiskyldi halda á garðinum Grág. 45226;jvf halda hlið á garði hvilket maa hen-føres under Nr. 22; um kirkjuna í Sild,sem aat morghu er vanhalden DN. IX,1273. 14) styre, sætte i Gang mod et vistMaal eller i en vis Retning (jvf Folkespr.styra 1 og 2 Aasen 767 a3) m. Dat.;tók Þ. nautagæzlu, honum hafði þatskilizt (dvs. han havde stjønnet, faaetRede paa), þótt hann hafði eigi lengiverit, hvert S. hafði látit nautum sín-um halda - -; er húskarl (Þorsteins)hitti Þránd, sagði hann honum erendisín ok bað hann halda nautunum annanveg Eg. 84 (21232 fg); halda þeir skipisínu inn til Niðaróss Flat. I, 3106;grœðir hann brátt fé þar til, er hanná einn ferjuna, ok heldr þá (nl. ferj-unni í flutningum með farm) milliMiðfjarðar ok Stranda nökkur sumurBand. 53; þat skip lætr J. búa ok fékktil húskarla sína með at fara -, skipilét hann halda vestr til Englands, -héldu þeir skipi því suðr með landi oksíðan í haf, ok kómu fram á EnglandiEg. 17 (3112. 14); þeir G. ok K. hélduflokki sínum vestr um BláskógaheiðiSturl. I, 3646; fig. ef þér þrír - fáiteigi haldit konungs málum til réttindafyrir honum Fm. VII, 185; ef þeirtaka eigi fullrétti eða haldi eigi (nl.málinu) til fullnaðar Grág. 36410; og med underforstaaet málum: halda tilfulls við e-n dvs. gjøre sin Ret fuldt udgjældende mod en, uden i mindste Maade at give efter for ham, Eg. 84 (21221); OH. 11127 (Flat. II, 1985); jvf haldatil 4, halda við 1; halda njósnum =halda njósnir (som henhører under Nr.26) se under njósn; allir samþingis-goðar, er því þingi áttu at haldaVígagl. 2429; bað enn sæla Maurum-, at hann héldi bœnum fyrir honumHeilag. I, 67021; halda e-m til e-s seunder halda til 5; upers. heldr e-u dvs.noget gaar i en vis Retning: H. lét geraelda stóra úti fyrir hellisdyrunum, okhélt í hellinn reykinum Gyð. 7513; heldrþannoc straumi, at - dvs. Strømmen gaari den Retning, at - Mork. 588. 15) fareafsted i en vis Retning, = stefna 1, især a)om Søreise (jvf halda skipi se under Nr.14), men ogsaa b) om Reise eller Bevægelseaf anden Beskaffenhed: a) hélt þegarinn eptir firði -, hélt út allt til Nið-aróss OH. 3627. 377 (Flat. II, 403. 22);hélt síðan suðr til Danmerkr - héltM. þegar til móts við hann Fm. VI,83; fór - austr til Elfar ok hélt uppeptir hinni eystri kvísl . VII, 55;Fm12 fórundan suðr með landi, því at þá var vetr-armegn ok treystist hann eigi á haf athalda . 2 (4);Eb26 b) fóru í Emissamborg ok lögðu it sama höfuð Johannisí vagn þann, er hestar vóru fyrir beittir,ok héldu heimleiðis . 923;Post34 tekrherra páfinn þann hluta dróttinligskross, sem -, ok ætlar með sér athafa -, heldr síðan út af Roma meðsœmiligri fylgð . 153;Klm30 höfðu þeirG. marga menn þá særða, er undanhéldu í fundinum . 63 (98);Nj2 varþar fyrir E. með fjölmenni, svá at þeirmætti ekki halda eptir Hreiðari .FmVI, 216. 28 iagttage, holde noget saa-16)ledes i Agt og Ære at det ikke forsøm-mes eller tilsidesættes, kuldkastes, mods. gleyma; hann hélt í þessu mitt hófok hneigði hvárki til hœgri handarné vinstri . I, 141;Heilag25 svá var hanntempranarfullr til þessara greina, athann hélt sanna virðing, sem til heyrðiágætum höfðingja, en gleymdi þó íengum stað réttu vandlæti guðs boð-orða . II, 81;Heilag10 í hverja minningheldr þú þenna dag . 101 (157);Nj18jvf . 854 jvf ; halda þriggjaPost20. 2218nátta jól . 71 (. 92);Fris32Hkr11 haldaártíð e-s ártíð;se halda hátíðir .Hom101;29 halda kirkjudag . I, 14 fg;Grg9. 13 svá skal kirkjudag halda at helgisem páskadag . I, 14;Grg15 hann gerðiþar sem jafnan at halda orð sín .FmX, 95;7 jvf . II, 112;Flat35 haldamannfrelsi, barnfóstrlaun, gjafir .Gul129 fgg;5 höldum öll einkamál vár .FmVII, 305;24 kenndi þat hvárr öðrum, at ekki héldi þat, er mælt var .FmVII, 248;16 ef þú heldr þat, er þúhefir talat fyrr við oss . I, 319;Flat32hversu man ek trúa, at hann muniþat halda, er þér hafit mér sagt, .Klm487;27 játa ek honum því, sem ekgjarna skal halda 36 (429);Hirðskrá9halda kaup . 40;Gul1 . I, 95;DN5. 663;Mar30 nú eigu tveir menn eða fleirieinn grip saman, þá selr einn ok spyrreigi hina at, er með honum eigu, núvilja þeir rjúfa kaup þat, er með honumeigu, þá skal luta hverr ráða skal, enef sá lýtr at ráða er seldi, þá skalhalda . 48 jvf ; þat má eigiGul5121halda, ef þú selr manni þat, er þúhefir fyrr öðrum selt . 40;Gul7 meirinauðsyn þikki mér, at þú haldir þanneið, er þú svarðir konungi til sœmdarþér, en þann, er þú vannt nauðigr tillífs þér . II, 133 fg ( brigðaSturl4mods.eiðum . II, 133);Sturl21 einkanliga efkonungr eða höfðingi heldr sína eiðavið þá . 879;Post15 nú kaupir maðrverk at frjálsum manni, þá skal hannþat allt halda, sem þeir verða á sáttir. 70;Gul1 ættborinn maðr má gefabarn sítt í skuld -, þá má hann gefaí þriggja marka skuld ok eigi meiri,þá skal þat halda, skal eigi barnitrjúfa ok engi maðr annarra . 71;Gul17ger þú svá vel, félagi! at þú halt sættþessa -; G. kvazt eigi ætla at rjúfasættir . 75 (111);Nj14. 19 þá sætt héltF. vel en kerling ílla . 64;Þorskf6I. hafði eigi haldit sætt sína við Ottar. 40 (65);Vatsd21 höldum vel griðinok öll orð töluð í trygðum þessum. 165;Grett24 halda kirkna grið okkvenna 39;Hírðskrá2 þessar einar (guð-sifjar) skal þyrma við konona, en allaraðrar 5 guðsifjar skolom vér haldavið faður ok moðor sem við barnit. 26;Gul5 þá má eigi konongs grið (dvs.grið )som Kongen har givet en Personhalda honum lengr en - Hirðskrá39;11 sekist sá átján aura við sakar-áberann, er rýfr (lögdóma), ok haldadóm sem áðr . 32;Gul23 hann hafðieigi haldit þá skrift, er honum varsett firir manndráp . IV, 534;DN10ef þú vill nökkurn lut eigi halda þann,er ek hefi á lagt við þik . 86 (220);Eg14veittu svardaga - til þess at halda íFæreyjum þau lög ok þann landsrétt,sem - . 128 (. II, 242);OH27Flat16halda 10 laga boðorð . 873 jvf ;Post2926 halda guðs orð vel . 197. ;Hom18 17)intr. staa ved Magt, være gjældende þá skal nefna vátta þar at allri sektþeirri, er gögn báro, at honom værimælt, ok á sú (sekt) öll at halda .GrgI, 89;9 ef maðr sendir kono sína tilþings at lúka skuldom fyrir sik eðafjárreiðom þeirra, ok eigo handsölhennar þau at halda (= haldast .Grág174), enda svá þau, ef hón ferr til8skipa með kaupom þeirra at ráðihans -, þat á ok at halda, ef hónkaupir þat, er - . II, 45;Grg6. 9 á þatat halda með þeim síðan . II, 46Grg12(. 175) jvf . I, 87;Grág14Grg4 halda . II, 126;meddenne Betydning afkan ogsaasammenholdes dets Anvendelse i de underNr. 1 anførte ExemplerGrg11. 516. (jvf hafa);Grág8 have noget i sin Be-18)siddelse ef hann heldr heilsusvá, at hann er kveðjandi . I, 128;Grg2hvar sem menn eigo saman ross eðaannan grip, ok vill annarr hvárr þeirraskipta, hann skal beiða hinn með váttaskiptingar -; hann skal kvadda hafaheimilisbúa 5 til þess, er gripinn hefirat halda . 245 jvf ; jvf . II,Grág911Grg164;2 V. - hélt Firðafylki . 4 (5);Eg25hón heldr einn ríkan turn . 2;Clar48 íþeirri borg héldu þeir langfeðgar 15konungdóma . 88;Pr2 þótt hann héldiprioratum . II, 146;Bp39 keisari létsverðit bera í Ólafskirkju þá, er Vær-ingjar halda . 231 (. 775);OH1Hkr29ef prestr verðr sjúkr, ok skal sá maðrráða, er kirkju heldr, hve lengi hannvill varðveita hann . 21;Grág15 sáprestr, er heldr Petrs kirkju .Bjark37;6 nema því at eins, at hann fái til2 presta vitni, er kirkju halda .Borg1, 12;3 haldandi ( brigðandi) eng-mods.isins . II, 85;Grg10 hver (bréf) upp-brotin halda þvílíkan skilning af máliMikkaelis . I, 697;Heilag38 hann héltnær allar rítningar í minni útan bókar. II, 414;Heilag3 viljum vér allir þiktil konungs halda (= viljum vér allirþik einn konung hafa . I, 56;Flat7jvf hafa til) . 73 (. 94) jvfFris26Hkr23. 73 (. 94);Fris16Hkr11 maðr má finn-ast sá, er mikit etr ok heldr þó hungrmeð sér, at hann seðist eigi ( adhuclat.esuriens se continet ne satietur), enhverr annarr, er lítit etr ok verðrsaddr af; nú sá er hungr heldr meðsér ok neytir mikils ( qui ergolat.multum comedit et adhuc esuriens secontinet), þá hefir sá meira verðkaupen hinn, er lítils neytir ok er þó saddr. II, 554 fgg;Heilag19 hafa okofte pleonastiskeller med intensiv Betydninghalda: er sá vili várr bóndanna at hafaok halda (at halda . 73; .Fris25Hkr94) þau lög, er þú skipaðir oss hér21fyrr á Frostaþingi . I, 56;Flat5 þannstað skyldi æ sá hafa ok halda, semskólameistari væri at Hólum . I,Bp850;15 allar þær þyrmslar sem hirð-mönnum byrjar at hafa, þær - eigugestir at halda ok hafa 45;Hirðskrá1þetta æi siðr allt háá ok halda, er ekhefir nú skipat . II, 45. ;DN23 opret-19)holde, understøtte, styrke, forsvare modal Overlast, Krænkelse, Svækkelse, Skade ek hefi heitit at halda guðs lög oklandsins með öllum mínum styrk oklandsins . VII, 305 (jvf styrkjaFm22);L. 19 allir Gyðingar halda ríkt lögsín, en þeir hafa heyrt sagt frá þér,at þú brýtr lög Moysis . 226;Post22þótti biskup halda ríkt brennumenn. II, 174;Sturl10 nú er ok öllum mönn-um kunnigt, hve mjök Þ. lætr sínasœmd, er hann mátti ekki þingmennsína () halda . fg;som G. plagede med Søgsmaalog UdsugelserLjósvS. 257 12 þú ert ílla attekinn vanheilsu sakir,enda ætla ek lítinn viljann til at haldavini þína . VII, 244 (jvf .Fm17Mork 234);10 tók K. hann nú á sítt vald okkvazt mundu halda hann . VI, 17;Fm17E. konungr kendi I. konungi, at hannhéldi þá menn . VII, 248 (jvf .Fm6Mork236);22 þat væri nökkur várkunn, atþú héldir frænda þínn eðr fóstbróður,en þetta er alls engi at hafa tekizt áhendr mann íslenzkan ok halda kon-ungs útlaga . 145 (jvf . II,OH91. 21Flat265);21 sína festarkonu skal hverr halda,ef herr ferr á land várt, ef honum erboðit með váttum . 51 fg;Gul34 þikkirmér nú ísjávert, hvárt þú munt fáhaldit þik eða eigi . 100 (155);Nj19halda fé e-s dvs. fjárhaldsmaðr, =have ens Gods, For-mue i sin Varetægt somvarðveita fé e-s, hafa hald fjár e-s, .Gul47. 109-113; halda e-n fyrir e-m dvs.: traustbeskytte, forsvare en imod nogenhefi ek ekki til at halda þik fyrirGunnari - ok engum þeim, er þikvilja feigan . 35 jvf ; ek séDpl11216eigi, at ek geta haldit ykkr firi úvin-um várum . I, 300;Flat36 halda e-nvið e-u dvs. : guð haldi oss vel viðd. s.djöfuls svikum . 201;Hom10 um hvern-, er svá hefir haldesk við þeim áttahöfuðsyndum vel ok reinliga .Hom197;27 halda við 2;se halda e-n til e-sdvs. hjælpe en til noget, se nedenfor under halda til 1. ; holde Person eller Ting20)paa et saadant Sted, i en saadan Stil-ling, hvis Beskaffenhed paa en eller andenMaade angives þeir héldu sik á vetr-um í Suðreyjum . 1 (1);Eb12 þú einndirfist á fjöllum uppi at reisast meðflokki í móti oss ok vil gera þér gabbok halda þik yfir höfuð oss . 44;Gyð2halda e-n vel, ílla dvs. : hann hélt betrholde nogen i engod eller slet Stilling, saaledes at hanhar det vel eller ildehúskarla sína en aðrir menn . VII,Fm242;9 eru þeir menn () haldnir miklu betr ennl. Kongens haand-gangne Mændallir aðrir í þessu landi . 6 (9);Eg12hann grœddi mikit fé, en þó héldustílla hjónin . 4;Vem4 takit slíkt af mínuríki, sem ér fáit yðr vel haldit ok þatlið, sem yðr fylgir . 166;OH5 er sáeðr þeir megi vel halda sik, er henni( kapellunni í Þyssisey) þjóna eðrnl.þjónandi verða framleiðis . IV, 80;DN8halda e-n vel, ílla at e-u dvs. : at þú megir halda hana vel atholde eni en god, slet Stilling med Hensyn tilnogetmat ok klæðnaði . II, 586;Heilag20hélt hann at drykk ok klæðum engummun verr, en hann hafði áðr halditsik . 69;OH35 J. hélt postolann vel atþeim lutum öllum, er í hans valdivóru . 272;Post27 vel haldinn dvs. : tak heldr annatvel faren, i en god Stillingfé, svá at þú þykkist vel haldinn af. 84 (235);Laxd30 ílla haldinn dvs. : fann hann þá - íllailde stedt eller faren, værende i en slet ellermislig Stillinghaldna . II, 276;Heilag4 lítt haldinn: stulkan var þá mjök meginlausd. s.ok lítt haldin . II, 172;Bp2 þungt,þungliga haldinn dvs. i saadan Stillingat man har det tungt, føler sig haardtplaget eller besværet, især af Sygdom: féll hann ofan ok meiddist mjök -þá kómu at lærisveinar hans ok -,síðan tóku þeir hann upp ok báru íeinn lítinn kofa, - ok var hann þungthaldinn . I, 616;Heilag22 kona lá sjúkí þverpalli; E. spurði Þorfinn, hverkona sú væri, er þar var svá þungligahaldin; Þ. segir at - \"hefir hón haftlangan vanmátt\", ok þat var krömmikil . 75 (182);Eg18 (jvf verða léttari): .især om Kvindei BarnsnødOH 122 (. II, 236);33Flat30 allþungt haldin(= alllítt haldin . II, 263) .Flat38OH 144;2 halda sik e-n veg dvs. :forholde sig,opføre sig, optræde paa en vis Maadekunna halda sik með hófi (jvf kunnasér hóf) . II, 92;Sturl19 fyrir þína skyldskal ek mik hreinliga halda () . 225;sagde Josvena til BeversBev34 H. hafðifjölmennt ok hélt sik ríkmannliga, þvíat eigi skorti fé . 52 (155);Laxd22hversu hann megi sik svá halda síðan,at hann öðlist þessa hluti alla .Kgs 65;2 skolum vér oss vel halda á mótþessum degi ( dróttinsdegi) .nl.Hom 60;6 abbadís hélzt vel í nunnusetriþaðan af, ok lifði vel - alla æfi .Mar 126. ;48 udholde, taale21) gékk hérsilfr í allar stórskuldir, bleikt silfr okskyldi halda (= þola . II, 141;Grg7. 214) skor . II, 192;Grág13Grg8 þóhann eigi vandræði at halda . 24Eb(38);3 þessi vetr var harðr ok íllr, haldamenn ílla (= þola menn ílla) um sveitir. I, 315. , = halda upp 5;Sturl13 holde, afholde, som22) Ophavsmand, medvirkende Deltager for-aarsage at noget sker eller bliver gjort,at en Tilstand eller et Forhold er for-haande héldu landsmennbrátt mikit tal af honum . I, 344;Flat30haldit nú bardaga við mik eða orrostu. 28 fg;OHm32 hélt Abel konungr stríðvið Frísi . X, 51 fg;Fm18 þeir semfylgð halda með konungi Hirðskrá 32;4 með vitorði þeirra skutilsveina,sem stöðu halda 33;Hirðskrá2 mennÓlafs konungs vóru út á Gaularásiok héldu hestvörð . 37;OH19 gestireru ok skyldir at halda alla útvörðuok njósnir ifir konungi 45 fg;Hirðskrá9jvf . 59;Kgs33 buðu þeir at haldavarnir (&vl buðu þeir vörn) með vápn-um fyrir sér . 125;Kgs2 hverr (prestr)í sínni sýslu, sem hann tíðir heldr,heldr hann at fylkiskirkju eða at -. 19;Gul1 var þar um 12 mánuðu,hélt þar skóla ok kenndi mörgum .Bp I, 824;13 skóla setti hann á staðnumok lét kenna latínu, hélt þann skolasíra Ó. . I, 850;Bp13 kennidóm heldrhann til föðurligrar læringar með hvernþann, er gótt vildi nema . 497;Post29G. hélt boð fjölmennt . 2;Vallalj20urðu þeir af því missáttir ok hélduófrið . II, 539;Fld12 kenndi ek folkinu,at allir héldi frið sín í milli ok ást. 97. ;Post23 underholde med det til23) Livets Ophold fornødne handaverk mínhalda mik harðla vel (= operalat.manuum mearum me pascunt) .Heilag II, 570 jvf ; fór útan lands -256938fullríkr at fé at halda sik í veginum. 93;Æf2 jörð heraðs þessa var úávaxt-söm, þurrlend svá at vinnumenninir(dvs. )de som dyrkede, bearbeidede Jordenhéldust varla við af kostsins áauka(&vl varla af kostarins ávexti) .Heilag II, 421 jvf fg;625 hann dróg á vetr kalfok kið hin fyrstu misseri, hann héltvel svá, at nær lifði hvatvetna þat, ertil ábyrgðar var . 22;Hrafnk21 muntugeitr um halda . 2, 20 (22). ;Hund 24) tilveiebringe, præstere, yde borð hélthann hófsamliga ok athugasamligasparligt . I, 141;Heilag22 jvf .Barl 35; . 3 (170 a fgg);Ingv52 halda e-mborð . IX, 220. X, 146;Fm164 . 545;Stj3. 5, 15;Rb3 halda e-m kost . 6 (3);Nj20. 47;Post31 . 51;Æf9 halda ábyrgjuskipi (= ábyrgjast skip) . II, 69.Grg10146. ;24 holde for, mene25) halda menn,at Oddný sé nú betr gipt . 12;Hítd27því heldr hann stöðugt biskupinn, atþessi maðr - sé með öllu vitlaussvorðinn . 1051. ;Mar4 anse for, be-26)handle som, med 2 Akkusativer þettaheldr hann engan sáttarfund, útan frið-arkoss fari til, eptir svá stóra misþykt. 416;Thom4 hón hélt engan hans jafn-ingja innan hirðar . 19 (38);Laxd30hinn fimti dagr í hverri viku skyldisvá hátiðligr haldinn vera sem hinnfyrsti dagr í hverjum 7 náttum .Stj48 jvf ; minnstu at halda helgan3611011þváttdag hvern . 437;Pr5 nú er Hall-varðar messa, þá er Botolfsmessa -,er vér skolom helga halda í lögumvárom . 18. Gul18 halda e-u sem27)e-u dvs. ;anse, behandle noget paa sammeMaade som en Ting heldr bróður sínshrygð sem sjalfs síns ok hans gleðisem eiginligum glaum (= fratrislat.gaudia sua ducit et tristitiam ejussuam deputat) . II, 352. -Heilag11. 26 á: Med Præp. og Adv. halda á e-u1)dvs. holde noget med eller i Haanden saa-ledes at denne hviler paa Gjenstandeneller med et Greb har omfattet den: bregðr E. sverði ok heldr á því hinnihœgri hendi . I, 33 (jvf haldaFlat172); þau héldu nú á skeyti Víðförulsok töluðu um, hverr eiga mundi .FldII, 544;5 eigi sekst sá maðr, er á vápniheldr kyrru, þótt annarr maðr rapi ávápn hans ok skeinist á . 334;Grág5haldi-t maðr á keri . 18 (19);Hm rifuþeir niðr vefinn ok í sundr, ok hafðihverr þat, er hélt á . 158 (279);Nj5þá er hón hélt á syni hans () . IV, 197). nl. veddennes DaabDN7 halda2)á e-m dvs. (áhald) : E. hljópvære i Haandgribeligheder,Slagsmaalmed enupp ok hans menn, ok hélt þar maðrá manni . 13 (16);Eb1 jvf . I,Fld12;25 . II, 107;Sturl33 þá var sagtMagnúsi, at þeir héldust á úti okþar var hlaupaför . I, 234;Sturl8 . III, 682.her-til hører maaske ogsaaDN31 halda á e-u dvs. (jvf3)holde fast paa enTing saa at man ikke slipper den afsine Hænder eller sin Besiddelsehalda 8): hann var svá móðr, at hanngat ekki á ( sverðinu) haldit .nl.Gísl52;6 margir menn týndu vápnum sínumok féngu eigi á haldit fyrir kulda. II, 17;Sturl21 ef hann heldr á fénuþá, er hinn kemr eptir, er á . II,Grg152;11 tók þá til sverðsins, er S. vargyrðr með, en hann hélt á ok toguð-ust þeir um . II, 111;Sturl27 A. kon-ungr má skjótt koma at hjalpa mér-, ok eigi munu líða 4 dagar, áðr þúmant eigi þora at halda á mér .Flov164;23 hann lét ok brenna allar lög-bœkr Gyðinga en drepa alla þá, er áhéldu . 5;Gyð11 nú með því, at þúvilt halda á þessi villu lengr .Ridd 149;27 öngum skyldi hlýða at haldaá þessum síð (= halda þeim átrúnaði. I, 114) . XI, 41 (.*Flat30Fm14Jómsv35). 3 halda á e-u dvs. , = halda 9: útilegumenn ok4)beholde nogetsaa at man ikke mister det, bliver skiltaf dermedránsmenn vóru mjök í þenna tíma bæðisuðr ok norðr, svá at náliga máttiengi á sínu halda . 41 (65);Vatsd29 þatmunu þér þá reyna verða, hversu lengiþér haldit á hvalnum . 23 jvf ;Fbr2018guð reisti hann af dauða, því at eigimáttu helvítis byrgi halda á honum. 163 ();Post35Ap. Gj. 2, 24 mér helztlítt á sauðamönnum dvs. , . 75;jeg har ondtved at kunne beholde Faarevogtere i minTjenesteGrett19 þat var honumveitt (dvs. ) at afladet var ham givetfjárins ok verða mikils eigandi, enhins var honum varnat, at vel héldistá . II, 46. Heilag16 halda á e-u dvs.5): verezk harthave noget i sin Besiddelseok standet viþ vel, at ér verþet eigiup tekner, eþa þat verþi af yþr tekit,es þér hafet á halldet hér til (= erþér hafit aa at halda ) .S. 1514HeilagII, 5 fgg (jvf ), at ér161117hvor Ordeneverþet - hér til ne capti-svare til lat.vemur tenentes captivitatem . 1, 718;Thilo cod.apocr. N. Test2 þat sem hannheldr upp á . 33. Stj2 halda á e-u dvs.6): má engi líkamligrindeholde, omfattestaðr halda á guði, enn hann heldrsaman alla hluti . 101 jvf . Elucid9565 halda á e-u dvs. : hjón sátu þar, héldu á sýslu7)holde paa med noget,give sig af eller være sysselsat mednoget. 14;Ríg ef G. vildi halda á þessu til-kalli, þá er mér lítit fyrir at látadrepa hann . I, 82;Flat25 þú heldrá röngu, at þú mælir slíkt . 62;El1sem hón heldr æ á hinni sömu bœnvið hann ok gnaddar it sama dag okdœgr . 417 ();Stj11Domm. 16, 16 komÞ. í Hjörsey ok bað Oddnýjar, frændrhennar vildu eigi gipta honum hanafyrr en -, nú heldr Þ. á málinu okverðr Oddný honum gipt . 11Hítd23jvf . 51. 56. 58;Konr544513 géngu síðaná brott ok héldu á ferð sínni ok þóttuallt lengi dvalzt hafa . II, 132;Sturl15lengi halda þeir frændr á fyrirsátunumvið mik . 51;Þ.hræð16 hélt hann þá ábúnaði sínum sem skjótligast . X,Fm119 jvf ; . 197;5IX, 21528OH33 . 40Laxd(108). 43 (124). 2625 halda e-u á e-n dvs.8): var nú ekki verknaði halditpaalægge en noget som Pligt eller det hanskal gjøreá hendr honum (= ekki haldit honumtil verknaðar . 15 fg) .Vígagl1Vígagl. S. 9520 halda á dvs. : R. spurði Odd, hvert hann9)stevne, styre,tage afstedvildi á halda, hann kvazt vilja leitaSygmundar . II, 252. - Fld23af: 1)halda e-t af e-m dvs. : þeir höfðingjar, er áðrhave noget i sinBesiddelse paa den Maade, at Besid-delsen skyldes en, maa tilskrives hansIndrømmelse, eller at man i Henseendetil Besiddelsen staar i Afhængighedsfor-hold til hamhöfðu haldit land af Danakonungi .FlatI, 246 jvf ; . 282;3322733Klm59 . 52Eg(108);2 . 66;Fris3 . I, 361. II,Sturl30123;37 . 219;Bev8 held ek héðan afbiskupsdóminn af henni (), en eigi af þér . 710;nl. JomfruMariaMar21 haltekki traust af sjalfum þér dvs. , . II, 593 stol ikkepaa dig selvHeilag15 halda2)mikit af e-m dvs. , = halda mikit tilgjøre meget af en, sættestor Pris paa hame-s: konungr hélt mikit af honum. III, 520;Fld14 þar vóru mörg goð,þó var af Baldr mest haldit . II,Fld63. - 10eptir: halda eptir e-m dvs.1): .sætte efter en for at indhente hamFmVI, 216, halda 15 b;28se under sagðihann konungi um ferðir Sóta ok þat,er hann ætlar eptir honum at halda. 4. Nj halda e-u eptir dvs. , = halda 6: hann2)tilbage-holde, beholde nogethélt eptir hinu betra . 42 jvf ; tókStj223hann þá stykki eitt af diskinum okhélt eptir . III, 418. - Flat30frá:halda e-n e-t frá e-u dvs. : sú var engi stund, er hón máttiellerholdenogen eller noget borte fra, afholde franogetsik frá gráti halda . I, 663Heilag37jvf ; sumir varðveita sik eigi at6652eins frá líkamligum syndum, heldrhalda þeir ok hjörtu sín - frá öll-um únytsamligum hugrenningum .Hom179;6 hvat sem þá ( egipzka menn)nl.hefti eða hélt frá herferð Pharaonis,er hann fyrir fórst, þá trúði þat hverrguð sínn, er hann hélt frá hans fylgð. II, 391 fg;Heilag11 haldaogsaa m. Dat.e-u frá e-u: heldr sýn sínni frá þeimhlutum öllum, er hug hans teygja tilrangra girnda . 86. - Hom22fram:halda fram e-u: : hélt hann fram1)søge at fremholdeen Sag saaledes at den kan vinde Frem-gang, faa Gyldighedmálunum, en Kjalleklingar géngu atdóminum ok vildu upp hleypa (nl.dóminnm) . 17 (19);Eb29 kvazk ( þvínlforboði) vilja í hvívetna fram halda. II, 142. Sturl21 : þat gerist í þeim sama mann-2)optræde til For-svar eller Anbefaling for en Sag ellerPersonfundi -, at til biskupsins verðr talat(dvs. ), ok bóndinn eptir vana heldrat man kommer til at tala om Bi-skoppenfram hans rétt . II, 181;Bp20 hugsasvá um, bóndi! at bróðir mínn munmér mjök hafa fram haldit fyrir ástarsakir . 2 (3);Nj22 þat eina heldr fram,er þú görðir úvitandi . 17 jvfBand17.* 8 Band12fg. : B. hélt fram at-3)fortsætte, vedblive mednoget som man gjørhöfn sínni . VI, 348;Fm23 jvf .Grott14 (15). - halda e-u fyrir e-ufyrir: :halde noget foran en andenGjenstand. 4 ();Vígaglse S. 692 b3 vinstri hendihaldi hann fyrir sér 31;Hirðskrá7 halda fyrir auguhvorhen ogsaa hørersér hendi hönd-med underforstaaetellerum dvs. : féll á knébeð ok hélt fyrirholde for Øinene, holde Haandenfor Øineneaugu sér (jvf sjá í gaupnir gaupnunder) . 89 (132);S. 566 a44Nj21 er þat ósaltvatn ok ísi þakit ok var mjök hált,hestar vóru óskúaðir, þá bað konungrfara fyrst til messu, ok um hinn fyrstalágasöng hélt konungr fyrir auga sér(), ok þegar dreif í logni kröm-og badmu . II, 327. Flat10 halda e-u fyrir2)e-u dvs. : þá má hann haldaanvende noget til Forsvar for enTing eller Sagskiladómi fyrir kaupi sínu . 40;Gul8þeir menn, er hann skal halda orði okeiði firi . 43;Gul3 láta dóm halda firi. 86. Gul1. 3 halda e-u fyrir e-u dvs.3): héldu engar grindr fénu fyrirbeskytte, bevare Ting eller Person modnoget, saa at de ikke heraf lide Over-lasthonum ( birninum) . 50. nl.Grett13 4)halda e-n fyrir e-t dvs. ;holde en for atvære noget, behandle en som noget efþeir halda nökkurn annan fyrir betramann en hann . 10 (15);Laxd30 síðanhélt konungr Erling fyrir tryggvanmann . IX, 399;Fm5 sá maðr var fyrirvestan haf, er Óli nefndist, ok haldamenn hann fyrir konung . I, 216.Flat19 halda fyrir veðri dvs. , . 211, fyrir 11;5)styre, sætte Kur-sen saaledes, at man har Vinden i Ryg-genPr18se under kommóti þeim sunnanveðr með myrkri, okvurðu þeir fyrir ( veðrinu) at haldanl.. 271. Aa14 halda kyrru fyrir 7)se underkyrr. - halda í e-t = halda á e-uí:1: þú skalt halda í hurðarhringinn. 29. - halda með e-m dvs.Dpl21með::holde med en, holde sig paa ens Parti ek em leiguriddari einn, ok skal ekhalda með þessum konungi . 107.El5- halda e-u niðri dvs. halda upp 4, bera upp 1;niðri:holdenoget skjult, fortie det, lade det uomtalt,mods. þoraþeir eigi fyrir guði at halda niðri því-líku stórmerki . II, 108;Heilag26 kallaallir, at hann vili sannyndum niðrihalda . 1124. - Mar22saman: halda1)e-u saman dvs. ,omfatte, indbefatte i sig = halda 6. . 101 Elucid9se S. 698 b.43 halda e-u saman dvs. : vér höfum lengi sam-2)holde noget saa-ledes sammen at det ikke opløses, ikkeophører at værean haldit okkarri elsku ok verit velsamlyndir . VII, 140. Fm15 halda sér3)saman haldast saman dvs. : hvat sem þáellerslutte ellerholde sig saaledes sammen, at man indbyr-des ere forenede eller enigekostaði, at þeir héldi sér saman .Sturl II, 40;4 eigi minkar nauðsyn hvárra-tveggja, at vér haldimst saman sembezt . I, 539 (. II, 68 &vl 8);DISturl vérskulum allir - saman haldast ríkinutil styrkjar . I, 156. - DN14 halda4)saman ;d. s. bað menn saman halda,hvat sem í gerðist . II, 20;Sturl24 tíuþúsundir af liði þeirra héldu saman atríða firir at drepa varðmenn ok spej-ara þá, sem - . 255;Bev33 eigi minkarnauðsyn hvárratveggja, at vér haldimsaman sem bezt . II, 68. Sturl34 ():5)hængesammenmods. skilles, falde fra hinandendröfnuðu í sundr allir liðir hans svá,at trautt héldu saman, er grafa skyldi. I, 376. - Heilag11til: halda e-n1)til e-s dvs. ;hjælpe en til noget vildi þáok allt landit ekki annat en haldahann til ríkis . I, 236;Flat34 at þérhaldit dróttningina Eufemiam til þessréttar, sem - . 25 (80);Rb27 bjóðumvér, at þér haldit þá - til allra réttramála . I, 91;DN17 þá S. hest góðanaf honum til þess, at hann skyldihalda hann til laga ok réttinda .Kgs143;24 vinsæld föður hans hélt hannmest til alþýðu vináttu (jvf slíkt dróhann til vinsældar ok orðlofs )L. 18. VII, 175;Fm9 mun mér örðigt þikkja,ef þú heldr hann til þess, at hann gangiá vini mína . 56 (123);Eg19 halt tilþess, at vér náim lögum af þeim . Fbr97. 25 halda e-n til e-s dvs. , = draga e-n til2)tilskynde,bevæge en til nogete-s (fg);S. 258 a 10 ek ætla ekki at sjáÍsland, því at ek mun spyrja þik látinn,frændi! ok heldr mik þá ekki til út-ferðar . 76 (112);Nj25 ek mun veravin hans ok alla þá, er at mínum orð-um láta, halda til vináttu við hann. 5 (8);Eg14 var auðsætt, hvat til hélt um sættir (= hvat hélt til sætta), for-tölur Þórðar en hvatvísi Ásgrims .Hítd 70. 21 halda til e-s dvs. , = draga3)foraarsagenoget, føre eller lede til nogettil e-s ( draga 5 ),seS. 258 a ned. L.bera, ganga til e-s (. 57):Jómsv15. 29hélt til þess góðgirni hans . 17Vatsd(29);4 munu vér þat skjótt kjósa, atundir þik falli sá vandi, heldr þarmargt til þess, þú ert maðr ættstórrok höfðingi mikill, harðdrœgr ok vitr. 125 (192);Nj9 S. tók því máli vel,sagði, at margir hlutir héldu til þess. 9 (7);Eg26 þat hélt til þess, er Alex-ander -, at borgarlýðrinn hafði -. 94;Alex3 jvf . 13 (24). 18 (36);Laxd72hann vissi eigi hvat til hafði haldit,er hann kom eigi . I, 103;Flat4 þateitt hélt til, at þeir Þ. - fóru eigimálum á hendr Þórði, at þeir féngueigi styrk til . 35 (90);Laxd7 skildu,at þat hafði eigi orðit af náttúruhimintungla, ok varð engi orlausnaf þeim, hvat til mundi halda .Post249;20 frændr hennar fundu þat, athón skipti siðum sínum, þeir spurðuhvat til héldi (dvs. )om Aarsagen dertil. 131. Mar23 halda málum til fulls,4)fullnaðar, réttinda, halda til jafns,fulls, fullnaðar við e-n halda 14se under halda við 1. S. 594 b fgg og53 halda5)e-m til e-s dvs. : yfir nunnu-holde en til noget, somhan skal gjøre, iagttagesetri einu var abbadís -, sú er -hélt mjök til siðlætis öllum mönnumþeim, er í sveit vóru með henni .Mar121 jvf . 3112213 halda e-n til e-s6)dvs. : hélt hann sik til kennimannsgjøre sig Umage for at en kan blivetil nogetok var hóglátr í hvívetna . II,Sturl266. 1 halda til e-s dvs. : þó at þú héldir mikit til7)have sitSind saaledes henvendt til noget, atman sætter Pris derpaa, gjerne vilhave dethans (dvs. ) þikirgjorde meget af hammér þú eigi virða mik svá mikils at -. III, 200;Fld21 G. Böðvarsson - varhœgr hversdagliga ok hélt mjök tilgleði . II, 104;Sturl24 Þ. gerðist höfð-ingi mikill, hélt hann hér mjök til vin-sælda ok virðingar . 70 (200);Laxd2þar var ok Hrefna systir hans, ok héltallmjök til skarts . 45 (130);Laxd20E. skipaði sauðamanni sínum, at hannskyldi snemma upp rísa hvern dag okfylgja sólu meðan hæst væri sumars,ok þegar er út hallaði á kveldum, skyldihann halda til stjörnu ok vera útimeð sólsetrum . 14. Ljósv31 halda8)til e-s dvs. give sig ifærd med noget, ind-lade sig paa noget, give sig til at gjøre: ek mun ekki halda til þess atnogetbrjóta lög þín . 67 fg;Jómsv20 fær núH. sér mann í stað Þórolfs á skipit okheldr nú til fangs sem áðr . 14Laxd(34), jvf sóttu menn þangat mjök til27veiðifangs . 14 (23);Laxd32 eigi at síðrhéldu Væringjar til bardaga alldjarf-liga . 243 (. II, 381). OH14Flat5 halda9)til e-s dvs. , =høre, henhøre til nogetheyra til e-s 3, koma til e-s 8: þatheldr til ormsins náttúru, at hannskríðr or hamsi ok til vatns . I,SE606. heldr til, at - dvs. - (jvf berr e-t til, svá bar til at13 upers.10)detforekommer, forefalder, hænder, indtræfferat- fgg; koma til 11): hvaðanS. 129 a 58heldr til mér (dvs. ), (at) reiðihvoraf, af hvilkenAarsag vederfares det migþessi ok hugarherði hafa flogit at mér. II, 642;Heilag21 bjóst Þórsteinn okfór til Gautlands, ok hélt svá til, athann kom til heimilis jarls snemmadags . 5 (9). - halda umVatsd13um:e-t dvs. , =holde Haanden eller Hænderneom noget, som da omfattes derafhalda hendi, höndum um e-t (fg), . II, 141. - se S.692 b 4Sturl35undir: halda e-t undir e-m dvs. (jvf halda1)besidde nogetsaaledes, at man med Hensyn dertil staari Afhængighedsforhold til ene-t af e-m 1)? hélt hann þat ríki () undir Knút konung, ernl.i EnglandSveinn konungr hafði áðr unnit .Gunl10 (242). 2 halda e-m undir öxi,2)drep; halda barni undir prímsignan,skírn, vatn, biskupshönd haldase under1. - upp: halda upp e-u dvs. : er messan var upp hafin1)løfte,hæve i Veiretþá stóð konungr upp ok hélt upphöndum ok laut til altaris . II,Flat89 jvf . 299;33Hkr1 hann þóttist haldaá einni oblátu svo hátt upp semprestr heldr upp ( forn) í messunl.. I, 823;Bp17 hinir (ero) útlagir, erút róa, en þeir orsekir, er upp haldaárum sínum . 171;Gul5 þeir gera svá( róa inn um sundit á báti semnl.hljóðligast), en er þeir koma inn undirnesit, þá héldu þeir upp árum okhlýddist um . II, 517;Fld12 þá hneigðiK. konungr höfði sínu lítla stund,ok hugði at, en síðan hélt hannupp höfði sínu (&vl höfuð sítt) .Klm487. 22 halda upp e-t dvs. 2)holde oppe,holde noget saa at det ikke falder ned: abbadís upp hélt sjölf þetta barn ískírn heilagri með því nafni, semvér gátom . 18. Str30 halda upp3)e-u dvs. : ef maðrkomme frem med noget, bringedet til almindelig Kundskabfinnr grip manns eða -, þá skal hannþeim manni fœra til varðveizlu, er álandi býr, en sá skal varðveita ok haldaupp á manna mótum ok á várþingiok á alþingi; nú gerr sá eigi upphalda, er - . II, 185 fgg;Grg18 er G.kom til Íslands, hélt hann því vel upp-, er konungr hafði gert til hans .FmX, 93;16 þat gerði at mun um virðingokkra, at mínum yfirlitum ok atgervivar meirr upp haldit en hans .Konr49. 26 halda upp e-u dvs. , = halda 22: þér skulut4)sætte, holdenoget i Ganghalda upp bardaga við okkr ok berj-ast . XI, 66 (.* 86) jvf ; ef slíks verðr vón, þá má þessiFm26Jómsv318822sonr okkarr upp halda ófriði í mótióvinum várum . 9;El9 sem hann þótt-ist hafa styrk af nökkurum ríkismönnumtil at halda upp kristninni, þá sendihann til Englands eptir biskupi oköðrum kennimönnum . I, 55 (.Flat9Fris72; . 92);1Hkr19 vil ek, at þú haldirupp bœnum (jvf halda bœnum )S. 695 b7fyrir mönnum þeim, sem hér falla í dag. XI, 271;Fm jvf . 129;Kgs15 ef tveirmenn hafa sakir á hendi einum manni,ok skolu þeir luta með sér, hvárrpeirra skal upp halda féránsdómi .GrgI, 110 jvf . 168. 11 halda upp e-u dvs.5), = halda e-u uppi 2:præstere, udredehalda upp allri bót . I, 200;Grg38 ekskal bótum upp halda fyrir vígit .Eb32 (57);17 hélt J. bótum upp fyrir Sig-hvat bróður sínn . I, 199;Sturl28 hverrmaðr er sitr svá 3 vetr, at hann reiðireigi biskopi reiðu eða prestreiðu, okheldr eigi upp tillögum þeim, er vérhöfum lögð til kristindóms várs, sá -. 22;Gul21 E. jarl bauðst til at haldaeinn upp gjaldinu . I, 224;Flat20 bœndrfestu Kolbeini at halda upp fégjöldumslíkum, sem biskup vildi gört hafa .SturlI, 214;8 þeir vóru staddir á þingi þvíok héldu svörum upp af hendi þeirradœla ok báru þá undan sökum .OH174;16 er hann heldr upp yfirbót þeirri,er kennimaðr kennir honum . 105.Hom11 halda upp e-u dvs. , = halda e-u uppi 1: goði6)holde noget oppe,saa at det bestaar eller staar ved Magt,vedligeholde, opretholde, saa at det ikkekommer i Vanmagt, Ringeagt eller For-glemmelseskyldi hofi upp halda af sjalfs sínskostnaði svá at eigi hrœrnaði . 4Eb(6) jvf 10 ();25122 . I, 86;Flat28 halda uppkirkjum, húsum . 12. 13. 73;Gul211 haldaupp ríki e-s . 129;Kgs20 jvf . 2Anecd7(2);10 síðan héldu þeir upp bardaganumM. ok H. með því liði, er eptir var .FmXI, 340;11 þó at því sé varla svá upphaldit, es of þetta er gørt, sem øðrum helgom ritningom . II, 1;Heilag8 heldrjörð griðum upp, en himinn varðar fyrirofan, en hafit fyrir útan . I, 205;Grg6Yngvar hélt upp vísu þeirri () . 33 (63). som Egil havde kvædetEg32 halda e-u7)upp dvs. : með sterku beizli þarf hestrtilbageholde, stanse, stoppe en saaat han ikke kan komme afsted eller viderefremadbúinn at vera, þat sem öruggt sé tilhalds, bæði upp at halda með, efþarf, ok svá um at kasta, ef þess þarfvið . 87;Kgs20 suma norrœna mennþá, sem til Danmerkr váro sigldir, léthann upp halda ok af þeim taka þatgóðs, sem þeir hafðu með at fara .DNVI, 69;37 ef hann hefir eigi greitt firirpáskar, ok -, þá má prestr hann upphalda (dvs. );holde ham borte fra Delagtighedi Alterens Sakramente - - engi prestrdirfist at halda upp á páskadag eðasetja menn or kirkju út sakar sýslu-manna . V, 43. - o. s. v.DN26. 36uppi: halda e-u uppi = halda e-u upp 6:1)halda uppi kirkjum sínum dvs. (jvf halda upp kirkjumvedlige-holde sine Kirker. 12. 13);Gul21 . IX, 186 (187);DN33 sámundr skal henni uppi halda (dvs. ), er hann gaf tiltjene tilhendes Underholdninghennar . 64;Gul2 þar á Miklabœ urðumargir fyrirburðir -, lét Þorgils þvíöllu á dreif drepa ok þeim öngum uppihalda, ok því rítum vér þar ekki af .SturlII, 244;9 ero þat ok gömul heit okjáttan Björgvinar manna, siðan þeir-, at gera rœkiliga ok réttliga tíundsína - eftir fornom kristins dóms rétt,mego menn þat óttast, at þeir menn,er niðr drepa þeim heitum ok vilja eigiuppi halda -, virði lítt um, hvat stað-inom beri at hendi . II, 95;DN16 skal-ahann lögvillr verða svá, at honum haldiþat uppi . 162;Grág5 heldr honum þat uppi, ef hann er rétthafi at orðinn. 438.. Grág13 halda uppi e-u =2)halda upp e-u 5: hinn haldi upp álags-bótum, ef hann má þat eigi satt gera. 35;Bjark10 at þeir mundi eigi ætlafébótum uppi at halda eptir vígin .Eb22 (35);12 hversu marga menn viltuskilja undir sættir okkrar, svá at þúvilir handsölum uppi halda fyrir .SturlI, 81. - 35við: halda e-t við e-n1)dvs. (jvf haldai eller med Hensyn til noget optrædesom ens Modstander, byde ham Spidsen,forsøge hvorvidt man kan gjøre sin Viljeeller Ret gjældende mod ham14 fg, halda 19 S. 694 b 58S. 696 b og48 halda til 4): mikit er þat at vita, atvér skulum öngan hlut þora at haldatil jafns við frændr Gizurar . II,Sturl105;17 : kaup-især uden Objektsakkusativmenn þreystu nú eigi at halda við hann,því at þeir skilja, at honum mislíkar,ef hann ræðr eigi . I, 482 fgg. ; hugsar þat, at engir mennBp21I, 48 jvf 47236muni þora at halda til jafns við hannþar í ætthaga hans . 14 25),Laxd2 haldast við dvs. (jvf halda e-n við e-u 2)holde Stand i Til-fælde hvor man er udsat for Angreb,Overlastunder halda 19 fgg): er landsmennS. 696 b 48vissu ætlan hans, tóku þeir at ýfastvið hann -, ok mátti hann eigi þarvið haldast . 4, 4 (246 &vl 3Landnjvf = . 296);Facsimile I17Anal116 fórallt sem áðr, at engi þjónustumaðrhélzt við með Hrœreki konungi . 70OH4(. II, 85);Flat14 fóru þeirra skipti svá,at Aslákr hélzt eigi við í sýslunni .OHIII (. II, 198);31Flat8 gékk hann núsvá hart fram, at engir héldust við . 139;Grett2 héldust þeir eigi lengivið, áðr þeir vóru yfirkomnir af mœði. 35;Grett26 ek skal fylgja Sigvaldi í förþessi sem ek hefi karlmennsku til, okhaldast við meðan Sigvaldi vill .Jómsv70. 14 halda við e-m dvs. , = haldast við;3)holde Standimod en hann gékksvá um daginn, at ekki vætta hélt við honum . X, 383 (. 14);Fm2Ágr1 hvarsem hann kom fram, hélt ekki við honum . 229 (. 595).Fris17Hkr29"},{"a":"haldan","b":"uten ordklasse","c":"haldan for heldr en DN. I, 24710."},{"a":"haldgóðr","b":"adj","c":"haldgóðr, adj. stærk, varig, udholdende; at hann (nl. söðullinn) sé sterkr okhaldgóðr (hvorfor Kristiania-Udgaven har hábogaðr). Kgs. i H. EinarsensUdgave S. 4031."},{"a":"haldinorðr","b":"adj","c":"haldinorðr, adj. som kan tie, holde indemed det man ved. Flat. I, 2991; Eg.12 (2323); Fm. X, 32610."},{"a":"haldinyrði","b":"f","c":"haldinyrði, f. Evne, Egenskab at kunne tiemed det men ved. Kgs. 8129; Svarfd. 2458."},{"a":"haldkvæmast","b":"v r","c":"haldkvæmast, v. r. (md) komme til Nytte,gavne. Stj. 14933."},{"a":"haldkvæmd","b":"f","c":"haldkvæmd, f. Nytte. Bp. I, 47120."},{"a":"haldkvæmligr","b":"adj","c":"haldkvæmligr, adj. af nyttig, fordelagtigBeskaffenhed. Fm. VI, 37513; Kgs. 8422."},{"a":"haldkvæmr","b":"adj","c":"haldkvæmr, adj. nyttig, fordelaktig. Flat. II, 5134; Kgs. 852."},{"a":"haldreki","b":"m","c":"haldreki, m. Skorpion. Heilag. I, 729.II, 4077 (jvf Luc. 10, 19); Post. 59927.65818; Stj. 57830."},{"a":"haldsamr","b":"adj","c":"haldsamr, adj. 1) fastholdende, uvillig tilat give Slip paa en Ting; m. Dat. Stj. 63512; med Præp. á Fm. VI, 44028;Sturl. I, 4223; uden nærmere Bestem- melse: paaholden, karrig (jvf haldsemi2); Homil. 21313. 2) som fastholdes, som en (e-m) ikke vil slippe eller und- lade. Bp. II, 6630."},{"a":"haldsemi","b":"f","c":"haldsemi, f. 1) Fastholden; sníðr predikan þín hjörtu valdra manna í brott afhaldsemi ok óleyfðri elsku veraldar-innar Heilag. II, 8924; skýtr hón (Maria)manninum - - upp or haldsemi jarð-arinnar (som havde folgit hann uppum axlir) Mar. 27325; frjálsandi þábrott af allri þínu ok haldsemi þeirrardyflizu Post. 59032. 2) Karrighed; =lat. tenacia Leif. 4022 jvf 25."},{"a":"haldsmaðr","b":"m","c":"haldsmaðr, m. Person som har noget i sitVærge, skal tage Vare derpaa (e-s), =vörzlumaðr. Gul. 434. 2862; Landsl. 5, 143. 8, 154; Trist.* 20814."},{"a":"háleggr","b":"adj","c":"háleggr, adj. høibenet, langbenet, = há-beinn, háfœttr. Fris. 5222. 5510; somØgenavn: Hákon háleggr Flat. I, 287. 19;Halfdan h. Flat. I, 22321; Fsk. 1438;Hkr. 674; jvf háfóta."},{"a":"háleikr","b":"m","c":"háleikr, m. 1) Høide; hans háleikr sigr-aði Rómaborgar múra Bret. 4 (11819);sœkja fuglar háleik loptsins Kgs. 1219. 2) Dybde; þegar er or sœkir hinummesta háleik hafsins dvs. de Steder, hvorHavet er dybest, Kgs. 404."},{"a":"háleitisjartegn","b":"f","c":"háleitisjartegn, f. = háleit jartegn Klm.1287."},{"a":"háleitleikr","b":"m","c":"háleitleikr, m. ophøiet Beskaffenhed, Anse-lighed. Barl. 7820."},{"a":"háleitliga","b":"adv","c":"háleitliga, adv. paa en ophøiet, udmærketMaade; miskunnaði hann (nl. guð) sváh. mannkyninu Barl. 619; G. bað fyrirsér á marga vega ok h. til guðs Sturl.II, 16419."},{"a":"háleitligr","b":"adj","c":"háleitligr, adj. ophøiet, anselig; háleit-ligr heilagleikr Bp. I, 487."},{"a":"háleitr","b":"adj","c":"háleitr, adj. 1) opløftet, ophøiet; settuniðr helgan dóminn í háleitan staðhjá altari Heilag. I, 64120; með háleit-um (Vulg. excelso) armlegg ok harðrihönd Stj. 26519 (2 Mos. 6, 6). 2) vedsin Beskaffenhed ophøiet over det almin-delige, anselig; háleitr sigr OH. 24212(Flat. II, 3805); háleit miskunn Flat.II, 39213; háleitr fagnaðr OH. 24538(Flat. II, 38235); háleitr er várr vandi,ef vér þegjum ok heptum eigi glœpiSturl. I, 22414; hann hafði reyndarfallit frá háleitum hlutum til afleitligraHeilag. II, 3666."},{"a":"háleygjatal","b":"n","c":"háleygjatal, n. Opregning af de Personer,som kaldtes Háleygir; saa kaldtes et af Eyvindr skaldaspillir om Hákon jarlhinn ríki digtet kvæði Hkr. 120."},{"a":"háleygr","b":"m","c":"háleygr, m. (G. Pl. -gja) Indbygger afLandskabet Hálogaland. OH. 10122. 1143.11519. 14734; Gul. 3155."},{"a":"háleyskr","b":"adj","c":"háleyskr, adj. kommen fra eller hjemme-hørende i Hálogaland. Flat. II, 25526.42813. 16; mörk háleysk Bolt. 13320; hál-eysk skreið (jvf hallensk) Mk. 5119(DN. XII, 1084); segl af háleyskum váðum OHm. 4915. 6723; tíu spannaleigu jarðar at forno háleyskar DN.IV, 2179."},{"a":"half-","b":"uten ordklasse","c":"half- kan foruden at forekomme i andreSammensætninger ogsaa forbindes med 1) Præt. Part. af ethvert Verbum ogflere Adjektiver af lignende Betydning for saaledes at betegne Handlingen som kun for Halvdelen fuldbyrdet, Tilstanden, som kun halvveis indtraadt, f. Ex. half- etin lík Alex. 9531; skal eigi gefa hon-um frelsi fyrr, en hafi hann halfgolditverð sítt Frost. 4, 552; hann hafði half-gervan stafinn, því at hann vildi hanneigi fullgera Heilag. II, 6104; óhagirmenn lofa opt þat smíþi ok hyggjaalgort vera, er smiþnom þykir lítlobetr en halfgort Leif. 4613; hefir þúenn eigi betr en halfgert mítt eyrendiFlat. I, 33134; vitr kann skilja half-kveðit orð Pamfil. 13422; ek hefi eigimeirr en halflaunat honum, þá er hannstangaði mik o. s. v. Flat. I, 33138;ef maðr gefr öðrum manni 12 aurafjár -, enda verði eigi halflaunoð gjöfin,hann á heimting til síns, ef hinnandast Grág. 8510; er halfrökkvit varorðit Alex. 542; halfsoðit slátr Heilag.I, 44039; sólargangr halfvaxinn, half-þvorrinn Hb. 4020. 29; halfvaxit tunglKgs. 1414. 2) de for Tierne dannedeTaladjektiver med Endelserne tugr og rœðr for at udtrykke, at en halv Dekadeeller et Antal af fem skal fradrages,f. Ex. halffertugr at aldri dvs. 35 Aargammel, OHm. 10115; Flat. I, 53521;halfþritugr Eg. 20 (382); Stj. 63719 fg; Post. 80633 = halfþritugr at aldri Stj.14013; Post. 482. 1324; Heilag. II, 53514;halfsextugr Isl. 10; halfáttrœðr dvs. 75Aar gammel, Stj. 1408; halfnírœðrFlóam. 35 (16029); skip halfþritugt Gul.315; langskip halfþritugt Fm. VII, 21724;tungl halfþritugt Rimb. 569 (1521)."},{"a":"halfa","b":"f","c":"halfa, f. 1) den ene af to lige store Dele; hafa þeir hesta halfu fleiri dvs. dobbeltsaamange som de ere Mænd, Mag. 1831 jvf 1825 fgg; halfu fleiri dvs. dobbelt saamange, Algor. 3644; hinum eykr holfositt fé dvs. han faar dobbelt saa megettilgode, som han havde, Gul. 3522 jvf3528 ; taki halfu meira Frost. 10, 104.1711; jvf DN. I, 30734; dœmdi ekhonum á lögbókarinnar vegna (de 54 laupar, der vare ham tilkjendte som hans einfaldr réttr) halfu aukit til summa áttalaupa ok tíutigi DN. I, 70531; hvorhos halfu ligesom Folkesprogets helningsjevnligen forbindes med Komparativerfor at betegne en stor Forøgelse i Almin-delighed: sé ek til ráð annat halfu(dvs. langt, en god Del) hógligra Am. 66 (70); fremr var þat halfu, er hvattiGuðrún sonu sína Hamd. 2 jvf NFkv.316 a Anm.; ver halfu heilli, er þúhefir þetta um mælt Flat. I, 18030(Jómsv. 909); halfu síðr, heldr, betr Flat. II, 35733; Oddr. 27; DN. VIII,1235; halfu lengra Bp. II, 4833; jvf halfr 1. 2) en af de Parter, der staa lige-overfor hinanden i en Sag, paa forskjelligeller modstridende Maade ere interesserede deri (jvf Mnd. Wb. II, 181 a17 fg 20 fg);kom þá - firir okkr tvá hvártveggjahalfan DN. I, 30614; af einni halfuen af annarri o. desl. DN. I, 70512;jvf S. 326 b1 fgg; af einni halfu ok afannarri halfu DN. I, 975. 1035. 3067;af hvárri tveggja halfunni DN. I, 30724;vera af e-s halfu dvs. staa paa sammeSide som en, være af samme Parti eller samme Slags Folk som en, Heilag. I,3783; bera e-m orð af e-s halfu dvs. fra en, paa ens Vegne, Fm. XI, 4445; settryfir land af guðs halfu ok landslagaFm. VI, 944 jvf Barl. 13315; saa ogmnl. van godes halven Caerl ende Ele-gast v. 296, mht. van gotes halben&c. se Mhd. Wb. I, 614 b41. 3) Del afet Hele i Alm., Ting. Leif. 38 (jvf V13);SE. I, 33816; fyrir nökkura halfu dvs.for nogen Del, tildels, Klm. 25333; fyrirallar halfur dvs. i alle Dele, Henseender, Heilag. II, 14913. 4) Landsdel, Verdens-del i Besynderlighed (jvf Graff IV, 886;Mhd. Wb. I, 614 b39 fg); veröldin vargreind í þrjár halfur (= luta se SE. I,1025. 111 fg) SE. I, 1024; um allar halfurheimsins Barl. 1422; hver lönd - liggjaí sér hverjum halfum heimsins Stj. 6728; þær þjóðir byggja viðr hans (nl.fjörðr Persicus) halfur, sem Perse heitaStj. 7220; sá staðr stendr í halfumGallie Mar. 2693; allar halfur HispanieKlm. 1288; í halfum Gallicie Klm. 12919;þessi halfa eyðimerkrinnar Heilag. I,871; syðri, nœrðri halfa (Hálogalands)Gul. 3156; œfri halfa SparbyggjafylkisDN. II, 182. 12; yttri, œfri halfa Nau-madals Bolt. 1251. 1287; hvártveggihalfa (= hvárttveggia ríki Post. 67517 fg)Post. 67516. Jvf. austrhalfa, norðr-halfa, suðrhalfa, vestrhalfa. 5) Slægt (jvf ætt 3, kynkvísl); er hón konung-borin í allar ættir ok halfur (= í allarkvíslir OH. 8714) af Uppsala ætt Flat. II, 1714; frjálsborinn í allar halfurFlat. II, 22828 (OH. 11422); þá skolotaka jöfnum höndum brœðrungar oksystrungar, nema einn maðr sé ormóðurætt eða föðurætt, en fleiri mennor annarri halfu, þá tekr hann at hel-mingi við þá Grg. I, 2201; svá höfðuþeir grimmliga leikit alla þá halfu Fm. VIII, 2310."},{"a":"halfauki","b":"m","c":"halfauki, m. saa stort Tillæg til et Beløb,at dette verðr halfu aukit. DN. IX,31929."},{"a":"halfaukinn","b":"adj","c":"halfaukinn, adj. = halfu aukinn (se under halfa 1). HE. II, 22216."},{"a":"halfbergrisi","b":"m","c":"halfbergrisi, m. Person hvis Fader ellerModer er bergrisi. Eg. 7 (1012)."},{"a":"halfberserkr","b":"m","c":"halfberserkr, m. Person som tildels, menikke tilfulde er berserkr. Svarfd. 729&vl"},{"a":"halfblandinn","b":"adj","c":"halfblandinn, adj. sammenblandet af to Dele eller Slags, med lige meget afhvert; hans (nl. Ypocentaurus) náttúraer halfblandin af mönnum ok hestumStj. 8512."},{"a":"halfbolli","b":"m","c":"halfbolli, m. = halfr bolli, et Maal der udgjorde 1/2 bolli, = 2 justur, = 1/8 askr.Landsl. 8, 2917; DN. II, 1619 jvf 36."},{"a":"halfbróðir","b":"m","c":"halfbróðir, m. Halvbroder. Mk. 2721 (DN. XII, 17120)."},{"a":"halfbrœðrungr","b":"m","c":"halfbrœðrungr, m. Farbroders Søn eller Datter, naar Fader og Farbroder vare Halvbrødre. Hák. 601. 4."},{"a":"halfdauðr","b":"adj","c":"halfdauðr, adj. halvdød. Mar. 1449."},{"a":"halfermaðr","b":"adj","c":"halfermaðr, adj. forsynet med Ærmer afhalv Længde; kyrtill halfermaðr Sturl. II, 27219."},{"a":"halffífl","b":"n","c":"halffífl, n. halvtosset Menneske. Fm. VI,21820 (jvf Mork. 4410)."},{"a":"halffífla","b":"f","c":"halffífla, f. halvtosset Kvinde. Bp. I, 28623."},{"a":"halffjórðungr","b":"m","c":"halffjórðungr, m. Ottendedel; hann hafði- fullt umboð at selja halffjórðunganí Þrættæng DN. V, 1187; um half-fjórðungs veg dvs. i en halv Fjerdingveis Afstand. Bp. II, 1701."},{"a":"halffullr","b":"adj","c":"halffullr, adj. fyldt, fuld indtil Halvdelen; skolut þér láta hesta vára á gras okláta bíta þar til, er þeir eru halffullirMag. 114."},{"a":"halffylki","b":"n","c":"halffylki, n. en i Hálogaland (Bolt. 131. 136)forekommende Landsinddeling, hvorom se Sig. Ran. 63 fgg"},{"a":"halfgerðarbóndi","b":"m","c":"halfgerðarbóndi, m. Bonde som kun skal betale halv Leding, mods. fullgerðarbóndi.DN. II, 4179. Jvf. halfvirkr."},{"a":"halfgildi","b":"n","c":"halfgildi, n. Erstatning af den halve Værdi, Skade hvorfor skal ydes saadan Erstat- ning. Landsl. 7, 359."},{"a":"halfgildr","b":"adj","c":"halfgildr, adj. som skal erstattes med denhalve Værdi. Frost. 5, 18."},{"a":"halfhélufall","b":"n","c":"halfhélufall, n. Rimnedslag, som ikke til-fulde bedækker Jorden. Gísl. 15424."},{"a":"halfhermd","b":"f","c":"halfhermd, f. Fortrydelse; om Børns, der \"furte\" naar de ikke faa sin Vilje (svarende til lat. indignatus) Heilag. II,48315."},{"a":"halfhleypi","b":"n","c":"halfhleypi, n. for halfleypi? eller: halv- kogt Masse (efter Jón ThorkelssonsSupplement til isl. Ordbøger 2den Saml.S. 167 a? h. káls Heilag. II, 37412."},{"a":"halfhlutr","b":"m","c":"halfhlutr, m. Halvdel, = halfr hlutr. DN.IV, 54610; Bolt. 16917."},{"a":"halfhlyti","b":"n","c":"halfhlyti, n. d. s. DN. II, 1811."},{"a":"halfhneptr","b":"adj","c":"halfhneptr, adj. tildels afknappet ellerforkortet (hneptr, stýfðr) mods. hneptr,alhneptr; om Versemaal: halfhneptrháttr SE. I, 70822 (Hátt. II, 335 fg);halfhnept i Betydning af halfhneptrháttr, SE. I, 6944 (Hátt. II, 295 jvfI, 5716)."},{"a":"halfkanna","b":"f","c":"halfkanna, f. Halvkande (jvf kanna, justu-kanna); gefer ek 4 kannur her til her-bergena, item Helgo Pálsdottor æinajustukannu ok æina halfkannu DN. II,468 (36718); gifuer ek en comuns-bordheno - ein sylfbolla, som tækerrumligha eina halfkanno DN. V, 59726."},{"a":"halfkirkja","b":"f","c":"halfkirkja, f. Annexkirke, = útkirkja. HE.I, 4301. II, 13810; Flat. II, 5612."},{"a":"halfkonungr","b":"m","c":"halfkonungr, m. Konge som kun har Halv-delen af Landet at regjere over (= halfrkonungr Flat. I, 824). Fm. I, 835."},{"a":"halfkúgan","b":"f","c":"halfkúgan, f. saa godt som eller næstenTvang. Flat. III, 57714."},{"a":"halfleypa","b":"f","c":"halfleypa, f. = halfr hlaupr; halfhleypasmœrs DN. III, 638; halfleypu ból dvs.Jordeiendom hvoraf betales halfleypa(smœrs) i Landskyld, DN. I, 50711. 5638. 10."},{"a":"halfleypi","b":"n","c":"halfleypi, n. d. s. halfleypi smœrs DN. I,2; halfleypis ból = halfleypu ból Kalfsk.112. Jvf. halfhleypi."},{"a":"halflifandi","b":"adj","c":"halflifandi, adj. = halfdauðr, Mar.19210 fg"},{"a":"halfliga","b":"adv","c":"halfliga, adv. for den halve Del, saavidtsom det halve. Homil. 11118."},{"a":"halflitr","b":"adj","c":"halflitr, adj. tvefarvet, som har to Farver,lige meget af hver, en Farve paa denene, en anden paa den anden Side, =halfskiptr, tvílitr; Sóti er bölvaðr ber-serkr, halflitr er hann, öðrumegin bláren öðrumegin rauðr Fld. III, 56125;ek heiti enn halfliti maðr - - ekem barnfœddr á Blálandi, en blámaðrvar faðir mínn, en móðir mín varættuð norðan yfir haf, ok því em ekblár öðrum megin Mag. 3456. 351 fgg; hafði halflitan skjöld, halfan rauðanen halfan hvítan Bp. I, 67023; ek heitiGunnarr helmingr, en því er ek svá kall-aðr, at mér þikkir (gaman) at hafa halflitklæði Flat. I, 33537 (Fm. II, 7015); hannvar í halflitum kyrtlum, rauðum okgrœnum Sturl. II, 9521; þeir höfðukyrtla halflita, halfa rauða en halfabrúnaða Bp. I, 4342; halflitr kyrtillDN. II, 14711. XI, 4113. Om Brug afsaadanne Klæder i Middelalderen se Höf. Leb. I, 226 fg"},{"a":"halfljóss","b":"adj","c":"halfljóss, adj. halvveis lys; þá er half-ljóst var (nemlig da det dagedes omMorgenen) Sturl. II, 1688."},{"a":"halfmætti","b":"n","c":"halfmætti, n. halv, indskrænket Magt. mods. almætti. SE. II, 1410."},{"a":"halfmánaðr","b":"m","c":"halfmánaðr, m. halv Maaned. DN. II, 6412."},{"a":"halfmörk","b":"f","c":"halfmörk, f. halv Mark. Vem. 1128 &vl;Flat. II, 25332 (jvf OH. 13129)."},{"a":"halfna","b":"v","c":"halfna, v. (að) 1) aftage, formindskes saameget, at der kun er Halvdelen tilbage; þater sögn manna, at halfnat hafi lið Ljót-olfs Svarfd. 2686 &vl; var þá halfnat liðhans Fm. III, 81; er halfnaðir vóruriddarar Leirs Bret. 13 (1629). 2) tage,fuldføre Halvdelen af noget; er þeirhöfðu halfnat sundit Flat. I, 5544."},{"a":"halfnauðigr","b":"adj","c":"halfnauðigr, adj. halvveis nødtvungen. Heilag. II, 50912; Fm. XI, 392."},{"a":"halfníð","b":"n","c":"halfníð, n. hvad der halvveis, for dethalve kan ansees som eller kaldes for níð; H. orti þenna vetr vísur um Grís,ok var þat halfníð Flat. I, 49714."},{"a":"halfnöktr","b":"adj","c":"halfnöktr, adj. halvnøgen. Heilag. I,44029. 5921."},{"a":"halfœrinn","b":"adj","c":"halfœrinn, adj. halvveis, kun for det halvetilstrækkelig. Fm. VIII, 44018; Barl.5026; = lat. exiguus Heilag. II, 43415."},{"a":"halfœrr","b":"adj","c":"halfœrr, adj. halvgal; halfœrr af drykkKgs. 16915."},{"a":"halfprestr","b":"m","c":"halfprestr, m.? Jón Haldorsson, er half-prestr var kallaðr Sturl. I, 34313."},{"a":"halfpundari","b":"m","c":"halfpundari, m. se handpundari."},{"a":"halfr","b":"adj","c":"halfr, adj. 1) lige megen eller lige saastor som noget andet, hvormed det sam-menlignes eller skal forenes; ek manhér koma með valinkunna menn, enþú haf halfa (dvs. lige saa mange) firi(dvs. tilstede naar jeg kommer) Gul. 266(8823); wáro wér enuorðom til nemdderaf wegna Halsteins Jósteinssonar halfir,en halfir af annarre holfu á wegnna Ingi-bjargar S. DN. I, 3218; 14 kýrlög,halft hvárs (dvs. ligemeget af hvert) íkúum ok í járni DN. III, 18611 jvf15723; hvor halfs hvárt maa antages atstaa for halft hvárs; i Forbindelsen halfu aukinn, halfu verri o. desl. (se halfa 1) kan det ikke med Sikkerhed seeseller siges, om dette halfu er Dat. Neutr.Sing. af halfr eller Dat. af Substan-tivet halfa. 2) saa stor eller megen somHalvdelen af en Ting; mods. fullr: firireigu at koma full mannzgjöld eða halfLandsl. 1, 82; þá skal hann bœtahanum halfum rétti, en fullum ef hannfellr við Gul. 1952 jvf 9 ; halft hvel mods.hvel fullt Hb. 4016. 26; mods. heill: hvernpening heilan ok halfan Heilag. II,13421. 1456; DN. III, 101 og m. fl.St.; svá mikit sem halft er eplit (dvs.som Halvdelen af Æblet er) at vextiKgs. 168; sneið í sundr möttulinn okgaf halfan enom fátœkja en halfanhafði hann sjalfr Heilag. I, 6093; íþeim ero half bein Petri ok Pauliguðs postola ok half hvártveggi ero íPáls kirkju Symb. 2411; áðr en Tyrfingí tvau deilak eða þér, Humlungr! halfanarf gefak Herv. 2718 jvf 2694. 2705 ;má hann (nl. hestrinn, er þér sendoross) oss þjóna at miklum þora firirhalfan (mods. fullan) lækni DN. VIII,1156. 3) sat foran et Ordenstal og til-ligemed dette syntaktisk forbundet med etfølgende Substantiv i Singularis tjenerhalfr til at udtrykke det samme som omman satte det Kardinaltal, som er næstnedenfor i Rækken, foran og i syntak-tisk Forbindelse med samme Substantivog dertil ved Hjælp af ok føiede ethalfr; bóandi (á) halfan eyri Gul.912; þá skalo þeir taka halfan 8(dvs. áttanda) eyri hvárr þeirra Gul.31925 jvf 63 fgg Hb. 4016 fgg; halfr fjórði eyrir (= þrír aurar ok halfr) Grg. I,1943 jvf 7 ; halfrar fimtu alnar Mött. 1915;half önnur stika Grág. 28821; holfsjaunda þúsund Rimb. 50 a17 (66); halftátta hundraþ nátta Rimb. 50 a35 (619);halft tíunda hundraþ þúsunda Rimb.50 b4 (622); men hollfs níunda DN. III, 1754."},{"a":"halfræingi","b":"m","c":"halfræingi, m. synes betegne en Person,der paa Grund af sin lille og ubetyde-lige Skikkelse (se Strøms Beskriv. II,30716 fg), ligesaa meget kan henregnes tilde (underjordiske) Væsener, som endnu iSverige kaldes rå, skogsrå (jvf raa-mand Strøms Beskrivelse over Sønd-mør II, 30719. 3221, dansk ræ ThielesFolkesagn III, 19. No. 93; isl. stafrói Isl. fornkvæði Nr. 9), som til de virke-lige Mennesker (mennskir menn), elleren Person, der er Frugten af et Men-neskes Samleie med et saadant under-jordisk Væsen (jvf halfbergrisi, halfrisi,halftröll); maðr er nefndr Auðunn okvar kallaðr handi; hann var lítill maðrok nær halfræingi Bp. I, 517. Exemplerpaa Folketroen i Nerike om MenneskersSamleie med skogsrå meddeles efterDjurklou i Mannhardt der Baumkultus der Germanen S. 13223; jvf Hyltén- Cavallius Värend och Virdarne II, 7 fgg;og Øgenavnet rásveinn, som ifølge DN.II, 169. 172. III, 182 bares af en Mandved Navn Gunnar, har sandsynligvis enbeslægtet Betydning."},{"a":"halfrétti","b":"n","c":"halfrétti, n. halve Bøder, Forbrydelse hvor-for skal betales halve Bøder (mods. full-rétti) Grg. I, 19019."},{"a":"halfréttiseiðr","b":"m","c":"halfréttiseiðr, m. Ed hvormed man kanfrigjøre sig i det Tilfælde, at man, hvisSagen gaar en imod, kommer til atbetale halfrétti. Borg. I, 1717 fg"},{"a":"halfréttismaðr","b":"m","c":"halfréttismaðr, m. Person der kun skaloppebære halfrétti for ham tilføiet For-urettelse (mods. fullréttismaðr). Landsl.3, 1118. 4, 273; Bjark. 483."},{"a":"halfréttismál","b":"n","c":"halfréttismál, n. Sag hvori der ikke kanilægges høiere Bøder end halfrétti.Bjark. 481."},{"a":"halfrisi","b":"m","c":"halfrisi, m. Person hvis Fader eller Moderer risi (jvf halfbergrisi, halfræingi).Herv. 2036."},{"a":"halfróteldi","b":"n","c":"halfróteldi, n. et Slags Klubbe eller Kølle(maaske bestaaende af en kløvet Trærodmed tilhørende Stykke af Stammen).Jómsv. 7232 (Fm. XI, 129)."},{"a":"halfrými","b":"n","c":"halfrými, n. Halvrum, en af de Halvdele,hvori hvert af Skibets Rum mellem Ror-bænkene var delt. Fm. VIII, 13824;Landsl. 3, 1012 (Byl. 3, 11)."},{"a":"halfrýmisfélagi","b":"m","c":"halfrýmisfélagi, m. Person som holder tilmed en anden i et halfrými. SE. I,5362."},{"a":"halfrýmiskista","b":"f","c":"halfrýmiskista, f. den til hvert Halvrum (halfrými) hørende Kiste. Fm. VIII, 8513."},{"a":"halfsælda","b":"f","c":"halfsælda, f. = halft sáld, hafsáld; og-saa skrevet hafsælda, hæfsælda; Þ. laukAndrese fyrnemfdum twæær hæfseldorsmœrs firir fyrnæmfdæ iord DN. V,14817 (fra Nes paa Romerike Aar 1341);hæfzsældæ smœrs DN. IV, 11514 fg 33(Aar 1316 i Angivelse af Afgifter sompaahvile Eiendomme paa Hadeland, Rin-gerike og i Osloherad); afhende ser -einn garðenn í Rjoðokkli í Suðreimssokn á Raumaríki, er bygdhr er firir3 hæfsælldor ok i auðrum garðen-om halfan bœnn, er byghðr er firirhalfa aðra hæfsælldo ok halft pundmalz DN. III, 708 fg (Aar 1308); afMedaluade a Gauteid 4 hæfsz smørsok ms. forn EJb. 26824; skall ok Þjóst-olfuer gifua adernæmfdri Angunnu hæf-zældo smørs ok halft pund maltz aahuorio are medhan henni lif er DN.III, 47116 (Aar 1386 fra Nes paa Rome-rike); af Hvale (í Líðum) 6 hæfs. smørs,2 aura EJb. 2159; i Hvale hæfsældæsmørs ok 4 ørts. pe. EJb. 9726; altjædhar (i Gudbrandsdalene) 14 aurab(ol) b(ygt) f(irir) hafs. smør Bolt.1593; þa skipan hafuum ver ok a gort,at skippundare ok smœrpundære skululigghiæ i Hamre under gœymslu þæsloghmans, sæm ver skipum þar. - ensmœrpundære skal vera a þæn hatt,at span huart skal vera vtveghet athanum, saa at huar hæfsældæ skalstandæ halft 5 spann vtveghet alra imillum i landskyldir, kaupa ok atsæliæ Rb. 5, 11."},{"a":"halfsælduból","b":"n","c":"halfsælduból, n. saa stor eller god Jord-eiendom, at deraf betales halfsældasmœrs i Landskyld; 4 halfseldoboollierdar kolloth i Brokkom DN. I, 30622;hann hafde tæikit alla værðaura firir2 halsældoboll jarðar ok 2 aura í bœþeim a Haðalande, er Bolonggaœy hæitirDN. II, 876; hæfsældobol á Raumaríkií Starahvarfi í þeim by, er Foss heitirDN. IV, 1116; hæfsældæboll jordær iRœykholte, er liggær í Durale í Eidæ-sokn DN. I, 2742 jvf DN. I, 4119 jvf 24.III, 876. V, 115. V, 14819."},{"a":"halfsáld","b":"uten ordklasse","c":"halfsáld, se hafsáld."},{"a":"halfskarlat","b":"n","c":"halfskarlat, n. et Slags Tøi (jvf skarlat);halfskarlats möttull. DN. II, 14712."},{"a":"halfskiptr","b":"adj","c":"halfskiptr, adj. = halflitr, tviskiptr; Ög-mundr tók yfir sik halfskiptan feldok hlöðum buinn um handveginn Flat.I, 33530 (Fm. II, 703); jvf tviskiptr Flat. I, 3369 (Fm. II, 711), hafði yfirsik skallatsskikkju halfskipta, rauðaok brúna Fm. VII, 3417; Magnús kon- ungr hafði halfskiptan kyrtil af skar-lati, halfr hvítr ok halfr rauðr Fm.VIII, 22121 fgg. vf. gd. hwo swm hauærandræ clæthæ æn helæ ællær oc half-skiftæ, haluæ en wæghn oc haluæannæn wæghn, ræt nithær geent, gialdæ- Aarsberetning fra det danske Ge-heimearkiv V, 2816 fg"},{"a":"halfsmánaðarstefna","b":"f","c":"halfsmánaðarstefna, f. Stevning med enhalv Maaneds Frist eller Varsel (jvffimtarstefna). DN. I, 21616."},{"a":"halfstykki","b":"n","c":"halfstykki, n. = halft stykki; 3 godhhalfstykke klædhæ DN. II, 78511 (Aar1449) jvf XI, 1507."},{"a":"halftroll","b":"n","c":"halftroll, n. Person, hvis Fader eller Mo-der er troll (jvf halfbergrisi, halfrisi,halfræingi); nú eigum vér at berjastvið halftroll ok þó við ágæta menn íöðru lagi Alex. 14117; Hergrimr half-troll Herv. 2043 (Fld. I, 4126); Hall-björn hét maðr, hann var kallaðr half-troll Fld. II, 1092 (jvf Eg. 1 (16); Nj.106 (16410)."},{"a":"halftunna","b":"f","c":"halftunna, f. Halvtønde, halv Tønde; half-tunna víns Fm. VII, 98."},{"a":"halfvætt","b":"f","c":"halfvætt, f. Halvdelen af vætt 2 eller 3, = hölf vætt. Fld. III, 38329."},{"a":"halfvinr","b":"m","c":"halfvinr, m. = halfr vinr (mods. fullr vinr,se fullr 2). Æf. 5031. 38 jvf 5013."},{"a":"halfvirði","b":"n","c":"halfvirði, n. en Tings halve Værdi. Pamfil.13217; Byl. 9, 203; Vígagl. 973."},{"a":"halfvirkr","b":"adj","c":"halfvirkr, adj. som er i Besiddelse af halvGaard (se A. Berntsens D. og Norgesfrugtbare Herlighed II, 17; jvf full-gerðarmaðr); halfvirkr bóndi EJb.1501. 3."},{"a":"halfþritugr","b":"adj","c":"halfþritugr, adj. se under half- 3."},{"a":"halfþynna","b":"f","c":"halfþynna, f. liden Øxe med tyndt Blad (se Aasen 260 b; Segner fraa Bygdom1, XIX13. 532). Ljósv. 1253; hann skaleiga skjöld - ok spjót ok sverð eðaœxi halfðynnu Landsl. 3, 112 jvf 9."},{"a":"hali","b":"m","c":"hali, m. 1) Hale (jvf rófa), lat. cauda;en ef lestir eru á (nl. kú) orðnir, þóat horn brotni eða hali slitni, þá skalhann þá löstu bœta Gul. 417; ef halahöggr af nauti manns Frost. 10, 4613;ef maðr höggr hala af rossi svá, ataf rófo fylgir - -; ef maðr höggrhala af rossi fyrir neðan rófu, eða skertagl af nautum, bœti - Landsl. 7,3724. 27; eru þeir í málum mestir semrefr í halanum Fm. VIII, 35010; fig.skammr er nú hali okkarr í dag dvs. vi ere i en slem Stilling idag? Sturl. I,40635 jvf 4073 ; simia hefer líkneskedjofols. þuíat svá sem api hefer höfoþen engi hala. En þót hón sé /,ø/ll ljót,þá er hón..r myklo óskyrligri okljótare. svá hefer ok djöfoll höfoþ. eneigi hala. Þá er hann vas í uphafiengell í himnom þá hafþe hann höfoþen fyr því at hann var fl/,e/rþare innanglataþe hann höfoþ sítt. en fyr þuíeige hala at hann fyrfórsk í uphafi íhimnom ok mon suá vera on endaAnal.2 25026 fg; leika lausum hala dvs.have sin Frihed, kunne bevæge sig uhin-dret: munattu lengi svá leika lausomhala, þuí at þik á hjörvi skolo inshrímkalda magar görnum binda goðLok. 50 (49); lausum hala um veifastd. s.: Asbjörn segir: - skaltu nú eigisvá lausum hala um veifast, ok baðsína menn binda hann Sturl. II, 2521;dregr Þórðr melrakki eptir sér ljáorfsítt; Barði mælti: dregr melrakkinneptir sér halannn sínn nú; svá er, segirhann Þ., at ek dreg eptir mér halannmínn, ok ber ek lítt upp eða ekki,en þess varir mik, at þú dragir þínnhala mjök lengi, áðr þú hefnir Hallsbróður þíns; - - gengr Barði fyrirÞórð melrakka ok mælti við hann- -, þat mælti Barði, at -, nú skaltuok á morgin sœkja í Ambárdal - -,verkit er mikit, en ef ei er unnit, þámuntu reyna, hvárr halann sínn berrbrattara þaðan frá dvs. hvem der fra denTid vil optræde med mest Selvfølelseog Overmod, Heið. 18 (33011); brettirsínn Hrímgerðr hala Hjørv. 20 jvf 21;er hann (nl. Dofri) var lauss vorðinn,þakkaði hann Haraldi lífgjöfina, okhafði sik síðan af stað, batt hann eigilengi skó sína, ok lagði halann á baksér ok setti í burtu, svá at hvárki sáaf honum veðr né reyk Flat. I, 56518;med de her anførte figurlige Udtryk jvfital. codardo, fr. couard, eng. coward af lat. cauda? Diez3 I, 131 fg; J. GrimmReinhard Fuchs S. XLI fg. 37418; \"Røde- ræv gik saa krap (dvs. hovmodig, kry?), atRumpen stod høiere end Nakken\" se Eventyr i Norsk Folkekalender 1854 S. 11435; jvf skaufhali. 2) Ende, hvorpaa noget staar,naar det dermed er nedstukket i Jordeneller fæstet paa en anden Gjenstand; omden Spids hvormed en Brikke fæstes iTavlbrettet, naar den flyttes: hón greipþá upp töfluna ok setti halann á kinn-bein Þorbirni Grett. 16115; jvf snældu-hali, spjótshali. - Som Stedsnavnforekommer hali oftere (ligesom rófa), f.Ex. Hali i Aas og Garder Sogne paa Follo EJb. 127. 13320, hvilke Jordeien- domme endnu bære dette Navn; í Hal-anum í Kúadals sókn (Vestfold), hvisBeliggenhed ikke kan paavises; prest-bólet gamla Hali ved Bru Kirke i Bo- huslen EJb. 37221; Hali som tilhørteBotna Kirke sammesteds EJb. 38029;í Hala som liggier í Tuneims sokn íVikienne DN. V, 8133; tuæir æingia-thæighar í Sæimi, hæitir annar ækra,en annar hale, ok alla fiski firir halaKalfsk. 77 a31, hvilket hali synes at kunne gjenkjendes i de 8 haugluter (for halaluter) under Gaarden Seim i Gra-vens Sogn (Hardanger) hvorfor efterJordebogen betales 6 Skilling aarlig afhver til Presten; Halefisket, Haletene- fisket i Hedrums Sogn (Vestfold) DN. III, 115110 (jvf 1012 fg. 1058. 1125.1129). IV, 10568.15 105918 (jvf 1083). VIII, 502. 504 (jvf 503); desuden somanden Del af sammensatte Stedsnavne,f. Ex. Movíkahali í Steinkirkju sókn (Bohuslen) EJb. 3386; Reffsalen (nuRefsholt i Tjødling Sogn, Vestfold) DN.IX, 295 (27423); jvf Refshaladjúp Fm. X, 8114 og Refshalæburgh ved Maribo paa Lolland (se Kong Valdemars Jorde-bog udg. af O. Nielsen S. 7313); Röy- hale, Rowen mayehale O. Nielsen gamle jydske Tingsvidner S. 849.14."},{"a":"háliga","b":"adv","c":"háliga, adv. høit op; liggr því neðar sem hann hefr sik upp háligar Hom. 4313; hann bregðr sverðinu ok lýsir háliga OHm. 74."},{"a":"háligr","b":"adj","c":"háligr, adj. som stiger høit op; heyrir hann hvatliga háligan róm, er reystir í mörkinni Mar. 105035; háligr at öllumvexti Didr. 17914."},{"a":"hálimar","b":"f pl","c":"hálimar, f. pl. Grene i Toppen af et Træ. Stj. 53418."},{"a":"háll","b":"adj","c":"háll, adj. 1) glat, slibrig, saa at Fod eller Haand glider derpaa uden at kunne faaFæste eller Tag; svell svá hált sem gler Nj. 93 (1444 jvf 6); jakarnir vóru bæði hálir ok hallir Eb. 45 (8624); var hált mjök á ísinum Eb. 45 (8429); jvf Flat. II, 3279; honum varð hált á brústein- unum ok féll hann fall mikit Eb. 26(4220); ormr hrökkvist ok es háll Elucid.658; þetta er hált sem blóð Vatsd. 23(3818); íssinn gerðist háll af blóði Fm.VIII, 40521. 2) listig, svigefuld; ormr hrökkvist ok es háll, svá verða okallir þeir, es djöfull (hefir) sykt (dvs. sveget), hálir í syndum, þat es gálausirok hrökkvísir í vélom Elucid. 658 fg; jvf 1 Mos. 3, 1 og sv. hin håle dvs.Djævelen."},{"a":"hall","b":"f","c":"hall, f. = höll. Bev. 2249 : Gyð. 481. 7317."},{"a":"halla","b":"v","c":"halla, v. (að) 1) bringe i en skjæv, skraa, hældende Stilling, m. Dat. halla tunnuHeilag. I, 16934 fg; eru þau lönd sumubyggjandi. er jafnt liggja undir (&vl jafngegnt liggja) úsköddum (vel rettere úskáðum dvs. perpendikulære, jvf skáð-um Kgs. 5013), en þau lönd, er hónkemr at með hölluðu skini, þá máþau vel byggja Kgs. 1612 (Brenn. 2120); ef feldir væri á hann (dvs. Orm-inn langa) stórviðir ok hallat svá til,at auðveldliga mætti ná uppgönguFlat. I, 48932; úkyrrist Þ. mjök okróast um ok hallar skipinu ymsa vegaFbr. 10035; upers. hallaði honum (dvs.karfanum) svá, at sjór féll inn áannat borð Eg. 60 (13628); seig at hon-um svefn, ok hallaði hann sér í knéhenni Flat. I, 28034; m. Akk. hallaðisik á ymsar hliðar yfir söðulbogaKlm. 2922; hallast v. r. helde sig tilden ene Side, Flat. I, 49112; hann hall-aðist undan högginu Fm. VI, 6611;stálhúfan var hölluð á höfði ÁskatliSturl. I, 37516; rœddi maðr um, atspjótit væri hlykkir einir, annarr maðrsvarar -: þat hefir hallast mjök ígoðabeinunum Sturl. II, 326. 2) bringe noget i en saadan Stilling eller til attage en saadan Gang, at det derved gaarud over en til hans Skade, medensderimod den anden har Fordel deraf (jvf skakkr 2), m. Dat. þótti hannmjök halla sögunni Fm. IV, 26120 (jvfFlat. II, 23031); hallaði meirr dómieptir vilja sínum en eptir réttindumKgs. 2623; konungi líkaði ílla, ef dóm-om var hallat frá rétto OH. 3639 (Flat. II, 17027); at hvergi sé réttum dómihallat fyrir einna hverra þessarra hlutasakar Kgs. 14525; hón (nl. justitia) -vápnar lögin ok verr réttindin okhallar engan veg sínu réttsýni Alex. 7031; med Personen som har Fordelderaf tilføiet i Dat. med Præp. eptiruden Objekt: þótti Norðmönnum hann (dvs. Birgir jarl) mjök halla eptir Dönumdvs. holde med de Danske, tage Parti meddem, Fm. X, 591; med Personen somdet gaar udover, i Akk. efter Præp. á:sýndist hann haldr optarr halla gerðumá klerka en (á) óvini sína Bp. I, 68625;hallar (upers.) taflinu á Agulandum dvs.A. begynder at tabe i Spillet (jvf hníga á)Klm. 20125; bardaginn hallaðist á þá dvs.Kampen tog en Vending til deres Skade, OHm. 278; jvf Sturl. II, 5418; tók þáat hallast taflit svá, at öðrum varkomit at máti Bp. II, 18631; hallaðistmannfallit, bardaginn í líð Kolbeinsd. s. Sturl. II, 554. 25; halla orðum tile-s dvs. lade Ord falde om noget, Fm. IX, 33225; Konr. 5431; at eigi hallaðistþeir eptir sínni trú (lode sig af sin Troforlede til Partiskhed) í dómi Heilag.II, 25821; hallast til vináttu við e-nFrs. 11620; hallast til við e-n, til mótsvið e-n dvs. slutte sig til ens Parti, Fm.VI, 1861; Flat. II, 703. 3) bringe detdertil, at det er paa Heldingen mednoget, at det gaar ned af Bakken der-med, at det aftager og nærmer sig sinEnde, m. Dat. eigi hefi ek hallat virð-ingu þínni Ljósv. 1235 fg; sá er á annanlýgr, ok öðrum líkar at ámæla okhalla, veit úgjörla, hvat sér sjalfumkann at falla Str. 1626; er hallaði vetriFld. II, 55223; at hallanda vetri Kgs.128; er hallat sumri Sturl. I, 322; þegarsólu hallar dvs. Solen nærmer sig sinNedgang, Þ.Jón 2822 (125 b29); frétti T.,hví þat sætti, at þar er byrgt fé ígrindum, þegar út hallar (= hvert kveldS. 5012); ek veit ok, sagði hann, atmenn varast at verða úti staddir þegaraptnast Trist. 10 (S. 5016); E. skipaðisauðamanni sínum, at hann skyldisnemma upprísa hvern dag ok fylgjasólu meðan hæst væri sumars, okþegar er út hallaði á kveldum, skyldihann halda til stjörnu ok vera úti meðsólsetrum Ljósv. 1430. 4) tage, haveen afvigende Retning; í villistigum þeim,er frá hölluðu siðligum þjóðgötumKgs. 13."},{"a":"hallæri","b":"n","c":"hallæri, n. Uaar, slet Aar (jvf úáran).Nj. 47 (7312); hallæri á korni OH.10224 fg; Flat. II, 18421; sultr ok hall-æri mikit Fris. 2919 (Hkr. 3716)."},{"a":"hallan","b":"f","c":"hallan, f. Nedgang, Forringelse, Aftagende. Stj. 651."},{"a":"hallarbúnaðr","b":"m","c":"hallarbúnaðr, m. hvad der (af Tæpper eller tjöld, se búnaðr 3) udkræves, bruges tilUdsmykning af höll, Tæpper hvormed dener behængt, Fm. X, 23530."},{"a":"hallarbúningr","b":"m","c":"hallarbúningr, m. d. s. Fm. XI, 1630 (Jómsv.*148)."},{"a":"hallardyrr","b":"f pl","c":"hallardyrr, f. pl. Døraabning gjennemhvilken man kommer ind i en höll. SE. I, 3411; Alex. 7019."},{"a":"hallargerð","b":"f","c":"hallargerð, f. Bygning, Opførelse af höll.Heilag. I, 15315."},{"a":"hallargolf","b":"n","c":"hallargolf, n. Gulv i en höll. SE. I,15216; Fm. VII, 1571."},{"a":"hallarr","b":"m","c":"hallarr, m. et Slags Træ. SE. II, 4835."},{"a":"hallarturn","b":"m","c":"hallarturn, m. Palladstaarn. Klm. 5726."},{"a":"hallarveggr","b":"m","c":"hallarveggr, m. Væg i en höll. Kgs.15425; Fm. XI, 179 (Jómsv.* 1415)."},{"a":"hálleikr","b":"m","c":"hálleikr, m. Glathed, Slibrighed. Clar. 731."},{"a":"hallenskr","b":"adj","c":"hallenskr, adj. fra Halland (eller feil-agtigt for háleyskr?). DN. II, 6884."},{"a":"halllendi","b":"n","c":"halllendi, n. Bakkeheld. Mar. 63623; Flat.II, 45136."},{"a":"halllendr","b":"adj","c":"halllendr, adj. heldende, skraa (om Terræ-nets eller Lendets Beskaffenhed); þar varhalllent Sturl. I, 66 &vl 4."},{"a":"hallmæla","b":"v","c":"hallmæla, v. (lt) tale ilde om en (e-m)Nj. 36 (5327); Fm. IV, 8125. XI, 2601;Eg. 74 (1087)."},{"a":"hallmæli","b":"n","c":"hallmæli, n. Dadel. Str. 7137; SE. I, 6025."},{"a":"halloki","b":"m","c":"halloki, m. tabende, underlegen i Strid; verða halloki fyrir e-m dvs. komme tilkort, ligge under, maatte give tabt ligeover for en, Laxd. 37 (9620); Klm. 91&vl; fara halloki fyrir e-m d. s. (jvffara höllum fœti fyrir e-m Bp. I, 90713)Flat. II, 25012."},{"a":"hallr","b":"adj","c":"hallr, adj. 1) heldende, som har en skjæv,skraa Retning eller Stilling; var þarbrotinn mjök íssinn um skerit ok vórujakarnir hallir mjök út af skerinu Eb. 45(8428) jvf 45 (8624); fór (Ormrinn langi)jafnan hallr ok lét ekki at stjórn Flat.I, 52016; E. laust skildinum við kesjunni,ok bar hallan, svá at kesjan reist orskildinum ok flaug í völlinn Eg. 60(13514); fékk þar sár mikit á halsinnfyrir aptan eyrat, ok berr hann síðanhallt höfuðit Flat. I, 3367; hné Guðrúnhöll við bólstri Guðr. 1, 15; hallr ígöngu Vápnf. 61; standa höllum fœtiNj. 63 (977); K. hjó til Glúms höllumfœti Nj. 152 (26423); fara höllum fœtifyrir e-m = fara halloki fyrir e-m Bp.I, 90713. 2) hældende til et Parti, stemteller virksom til Fordel for en i Sær-deleshed; með flutning - þvílíkra, ersvá vóru hallir í sínu fylgi - leiðisterkibiskupinn - á þann veg at heyraáleitni &c. Bp. II, 9236; hallr til e-sdvs. en hengiven, Fm. VII, 2334; hallrundir e-n d. s., heldende til ens Parti, Fm. VII, 22926; Bp. I, 7149; Stj. 47627;Sturl. I, 5711. 742; verðr hallt á e-ndvs. en kommer til kort, han bliver dentabende, = hallar á e-n (se S. 709 a4 fgg);Karlsefn. 6 (1349); hann lætr eigi ásik hallt (nl. verða) = hann lætr eigihallast á sik OHm. S. 925. 3) tilbøieligtil noget (til e-s); alþýðan er höll tilíllsku ok synda Pr. 6912."},{"a":"hallr","b":"m","c":"hallr, m. Skraaning, Heldning, Skraa-bakke. Fm. VII, 8123; Heilag. I, 51319;Sturl. I, 663. 15."},{"a":"hallr","b":"m","c":"hallr, m. Sten. Gísl. 12326 (jvf 3819);Fm. III, 180; Æf. 8954 (jvf 8943); omMøllesten: Grott. 10. 12. 16. 22."},{"a":"halmeldr","b":"m","c":"halmeldr, m. Ild som brænder i Halm.Heilag. I, 3529. II, 64727."},{"a":"halmr","b":"m","c":"halmr, m. (G. -s) 1) Kornstraa; honumsýndist, sem 7 öx - yxi upp á einnhalm (Vulg. in uno culmo) Stj. 20130(1 Mos. 41, 5). 2) coll. Halm, hvorafdet indhøstede Korn skal udtærskes ellerer udtærsket; berja halm dvs. tærske JKr.24 &vl; berja hveiti af halmi Stj.3988; ganga síðan til kornhlöðu þeirrar,er hestar þeirra váru inni, lögðustþeir þar niðr í halm ok sváfu umnóttina Eg. 74 (1819); fóðr halms Gul.742; alla þessa hesta - ólu ok önnuð-ust þessir tolf greifar -, ok fluttu tilborðs bygg ok brauð, hey ok halmStj. 56018; þar sem þakt var reyr eðahalmi Fm. VI, 15326; tekr nú fötinöll or rúminu (nl. Sængerummet) okmælti, at G. skyldi þar niðr leggjastí hallminn, ok berr á hann ofan fötin,ok hvílir nú á honum ofan AlfdísGísl. 5228 jvf 1397 ; Bárðr sá, at þeir(nl. de som sent om Aftenen vare komnetil Lands og søgte Natteherberge hosham) váru vátir mjök, ok fylgði hannþeim til eldahúss nökkurs, var þatbrott frá öðrum húsum - - halmskorti þar eigi inni, bað hann þá(efterat de havde faaet sine Klæder tør-kede ved Ilden og vare blevne bespiste)þar niðr leggjast til svefns Eg. 43(849); hón (nl. Ásta) lét 4 konor takabúnað stofunnar ok búa skjótt meðtjöldum ok um bekki (palla Flat.),tveir karlar báro halm á golfit OH.3013 (Flat. II, 3322); bar Björn kerat Geirmundi, en hann drap við hend-inni ok sló upp í fang honum, fórdrykk(r)inn niðr í halminn Sturl. II,10723; her paa Gulvet i Halmen, isærútarliga i Hjørnet ved Siden af Døren,var det Sted, hvor fattige og ringeFolk havde sit Sæde om Dagen ogsit Leie om Natten, medens bedre Folkhavde sit Sæde paa Stuens Bænke ogsit Natteleie der eller i særegne rekk-jur: síð um aftan kvámu þeir í Sogn tilmóðurbróður síns ok settust útarligaí halm, G. gékk at þeim ok spurði,hverir þeir væri, þeir kváðust veragöngusveinar Flat. I, 30027; karl gengrgreiðliga inn í höllina, en er hannkemr inn, stumrar hann geysi mjökok fellr fast á hœkjurnar (= stafinase L. 31. 38) ok snýr til annarra staf-karla ok setzt niðr útarliga í halminnFlat. I, 2107; skeljakarl (se L. 29 fgg)mælti: mun nökkur ván, herra mínn!at þér lofit mér at liggja í halmi íhöll yðarri? keisari kvezt víst lofavildu; - skeljakarl sat útarr í horni hjástafkarlum, er þar vóru Mag. 2150. 57;honum er svá út hrundit, at honumheldr við meizl hvert sinn er hann villí höllina (da han nemlig var saa godtsom nøgen og derfor ansaaes som enstafkarl), þat verðr þó um síðir athann kemst í höllina ok sezt niðrútarliga í halm Æf. 4258; tveir skjal-igir menn ok félausir kómu til hirðarKnúts konungs -, þeir sátu í halmi,því at þeir vóru fátœkir (þeir vóruhjá öðrum stafkörlum Flat. II, 17428)Fm. V, 19119; þá mælti Þuríðr hús-freyja: met þú við mik (dvs. sælg mig)rekkjubúnaðinn; Þorgunna svarar: eigimun ek liggja í halmi fyrir þér, þóat þú sér kurteis ok berist á mikitEb. 50 (9312); fœðast þeir upp í halmisem önnur þrælabörn (jvf Frost. X,475 se under horn) Sturl. I, 123 jvf 211(Halfss. 4027 c. 11); kun i særegen An-ledning satte ogsaa fornemme Folk sig iHalmen for en Stund: um kveldit erþeir höfðu snætt ok borð vóru brottu,settust þeir í hvirfing í halminn kon-ungr ok Einarr ok mart vildarmanna,drukku þeir þá ok vóru kátir, vóruþá teknar dýnur ok lagðar at bakikonungi ok Einari Fm. VI, 27921 jvfMork. 5927. - bera þurt af halmi dvs.slippe vel fra det? forekommer Æf. 4821,hvor det heder: svá gjörist þetta mót(paa hvilket allir valdsmenn skulde fyrirkonungs orð koma - at gjöra skyn-semd - fyrir alla sína meðferð), atfáir bera þurt af halmi, því at orðs-kviðr talar, at margir eru heims þjófar."},{"a":"halmskór","b":"m","c":"halmskór, m. Halmsko, Sko gjort af Halm;som Øgenavn: Ögmundr h. DN. I, 24315."},{"a":"halmstrá","b":"n","c":"halmstrá, n. Halmstraa; þeir virðu enganmanns eins halmstrás Klm. 36514."},{"a":"halmsvisk","b":"f","c":"halmsvisk, f. = halmvisk. Bp. I, 1714."},{"a":"halmvisk","b":"f","c":"halmvisk, f. Halmvisk, Halmdot. Fm. VI,2123; Flat. I, 4279."},{"a":"halmþúst","b":"f","c":"halmþúst, f. Tærskestok, Slagvol. Karlsefn.9 (1491. 18012)."},{"a":"halr","b":"m","c":"halr, m. (N. Pl. -ir) Mand. Hm. 19 (20).159 (158); Alv. 29 (28); Hamd. 19 (18);halr er heima hverr Hm. 35 fg (36 fg);troða halir helveg Vsp. 51 (NFkv.9 b9); jvf Vafþr. 431; SE. I, 3814; somØgenavn: Halvarðr halr Flat. I, 3363."},{"a":"hals","b":"m","c":"hals, m. (G. hals, N. Pl. -ar) 1) Hals paa Menneskers eller Dyrs Legemer, lat. col-lum; dúkr var á halsi Ríg. 16; hefirsœmiligt men á halsi Mar. 25226; jvf Fris. 1331 fg (Yngl. 22); Vápnf. 2621; OH. 13524 fg (Flat. II, 25731 fg); lagði ÓlafrT. gullhring á hals mínn - -, munÓlafr konnngr láta blóðrauðan hringum hals þér Flat. I, 2388. 10; hann létleiða tvá yxn saman undir húsvegg okleiða á vixl, hann tók hellustein mikinnok skaut niðr undir halsana, síðan gékkhann til með exina konungsnaut, okhjó yxnina báða svá, at höfuðit tók afhvárumtveggja Eg. 38 (752); var tilvaliðr hinn sterksti maðr at höggvahann, sá er öllum þótti einsýnt, atþegar mátti höggva höfuð af honumí einu höggi - -, þá sparn vígmaðrinnfœti til (nl. til ham, som laa paa Knæog bad), ok bað hann upp rísa ok ljáhals, þá reis guðs þræll upp ok réttihals Heilag. I, 23221; hverr sem stígrplönkur -, missi halsins Rb. 6128;hverr, sem sendir boð til óvina útan -,hafi tapat halsinum Rb. 6128; halsinspína dvs. Livsstraf, Straf hvorved en missir halsins: býðr undir halsins pínu,at sá heiðni maðr láti Johannem lið-ugan fara Mar. 4414; leggjandi viðhalsins pínu, ef nökkurr bregðr af Clar.115; skulu prestar þá bera þat á halsisér í reinum dúki eða skjóðu (somsandsynligvis var af samme Beskaffenhedsom den, der bruges af de norske Lapper og beskrives i G. von Dübens Lapp-land och Lapparne S. 1634 fgg jvf halsbók) Stat. 2428; bar á halsi skreppoeina loðna ok fulla af heilagra mannabeinum Barl. 10421 jvf 25; og dernæst i Besynderlighed om a) Struben eller Svæl- get: sveininom stóþ fiskbein í halsi(&vl kverkum) þá, er hann skyldi mat-ask Heilag. I, 25827; urðu þau orlögHákonar jarls, at Karkr þræll skarhann á hals á Rimul (jvf hann lagðiknífinum í gegnum barka jarls okskar út eftir Flat. I, 23818) Nj. 101(15621); jvf OT. 2112; höndin djörftil hökunnar siglir linliga upp um svir-ann ok halsinn (= lat. manus etiamprocax ad mentum - protendit, tumvero palpare cervicem mollius collum-qve levigare) Heilag. II, 3594 (35829);b) Nakken: lagði til Sighvats þar, ermœtist hals ok herðar Sturl. I, 37610;fyrir ofan eyra á halsinn Sturl. II,383; ef hón (nl. Vreden) fœþesk í skapemanz lenge, þá snýsk hón í hals okmeiþer athygle manzens Homil. 21131,jvf liggja, standa e-m á halsi, se neden-for; hann kollvarpar sér af (nl. klettin-um) fram, ok brýtr sik á hals dvs. brækker Halsen, Nakkebenet, Mar. 105811; þarfundu þeir sauðamann, ok var hannbrotinn á hals Grett. 807; fig. beraörðugan sínn hals dvs. kneise med Nakken (om Person der optræder med Selv- tillid og Stolthed), Æf. 42 B15; beygjahals dvs. bøie sig, ydmyge sig for en:fyr öngum manni ætla ek hals atbeygja í Noregi, nema Hákoni kon-ungi Fm. IX, 4461; hino öðro skal okjáta, at ek gera þat lostigr at beygjahalsinn fire þér, Ólafr konungr! OH. 11211 (Flat. II, 19827); standa e-m áhalsi dvs. træde en paa Nakken, som ensOvermand beherske en saaledes, at hanikke har sin Frihed, ikke er sig selv raadig (jvf frjáls, halslausn): buðlungr sá, ervar beztr í heimi ok hildingum á halsistóð Hund. 2, 28 (30); liggja á halse-m dvs. være en paa Nakken, ikke ladeham faa Fred eller Ro: mjök lágu menná halsi Þorkatli Eyjolfssyni, er hannskyldi eigi reka þessa réttar, svá skyldrsem hann var Eiði at frændsemi (=mjök lögðu menn til orðs Þorkeli E.er hann rak eigi þessa réttar Laxd. 57 S. 1662 fg) Laxd. R. 3720; jvf Þ.hræð.* 10130; munu menn ok - umþetta mér mest á halsi liggja fyrirsakir tengda þeirra, er með okkr Helgaeru (= munu menn ok mér mesttil ámælis leggja þetta fyrir sakir o. s. v. Laxd. 61 S. 17732) Laxd. R. 4615;lágu margir á halsi honum fyrir þat(at han holdt sig sammen med sin Bro-ders Mordere), ok fékk hann af þvímikit ámæli Fm. XI, 33622; ferr A.heim norðr við sneypu, hann var engijafnaðarmaðr ok svá hans faðir, lágumenn mjök á halsi honum OHm. 4919 (jvf OH. 11533; Flat. II, 13010). 2) Høideryg, Landryg, som adskillertvende Dale eller Fjorde, lat. collis(jvf Mhd. Wb. I, 617 b38 fgg; DWb.IV, 2, 25622); ríðr hann austr yfirFljótsdalsherað ok svá yfir vatnsbotn-inn ok um þveran hals til SkriðudalsHrafnk. 1130; þeir riðu snemma orMjóva firði á halsinn til VatzfjarðarSturl. I, 25920; hals einn var millidalanna Laxd. 36 (19016); við hann erkenndr sá fjörðr, er skerst í norðr fráSteingrimsfirði, ok gengr þá fram halsí milli Laxd. 9 (132); sá enn sami (nl.Xerxes konungr) sigldi sumum stöðumá þurru landi, ok hann veitti sjáinngegnum háva halsa Alex. 9326; upp íþann hals -, er stendr fyrir ofan lág-lendit Post. 50216; svá fögnuðu fjöllinok glöddust sem veðrar, en halsarnarsem færsauða lömb (Vulg. montes ex-sultaverunt ut arietes, et colles sicutagni ovium) Stj. 23521 (Ps. 1144); þartil er fýst ok girnd æfinligra halsamun fram koma (= lat. donec veniretdesiderium collium æternorum Hist.schol. 10819) Stj. 23521; hefir forðumbrunnr verit á einum halsi - -, segjaleið upp á halsinn Heilag. II, 11420. 27;var þat (nl. munklífi) smiðat á einumháfum halsi ok stórliga bröttum Heilag.I, 54727; se ogsaa Pr. 13429. 13511; jvffjallhals, skógarhals og Þrihyrningshalsar (Nj. 125; Kaalund 1, 2365 fgg). 3) en af Enderne, i Modsætning til Bugten,af en krumbøiet eller bueforming Gjen-stand, f. Ex. af a) en Bue som er spændteller spændes: tók ör eina, ok var reið-ugligr, ok leggr ör á streng, ok dregrsvá bogann, at saman þótti bera hals-ana Flat. III, 40616; jvf bogahals,boghals. b) et længere udstrakt Tougeller Reb, hvis Midte paa Grund af sinegen Tyngde sænker sig ned mod Jorden: þann tíma, er lengist vaðrinn millihalsanna, leitar bugrinn jarðar eptirnáttúru Fm. XI, 441 &vl 6 (jvf Æf.1927 fg &vl). c) net: þá stytti hannupp kyrtil sínn ok sté fyrir borð, októk nets hals ok dró (netit) at landifullt stórra fiska Post. 16219 (Joh. 21,7. 11). d) Seglets Underlik: i halsa-skurðr, hvori nemlig ved hals synes atmaatte forstaaes Halsbarmen eller Skjød-barmen (jvf barmtog), hvorfra Skjødrebetudgaar (se C. F. Diriks om de forskjel-lige Slags Baade i Norge i Folkevennen 12te Aargang S. 3323. 34515 jvf 3426.33821 ; Vidal. 21332. 21536); naar halsVidal. 21521 ogsaa Fld. II, 7728 tagesi denne Betydning, er dette neppe rig-tigt, da der vistnok baade ved hals og vígi betegnes Dele af selve FartøietsSider, hvorfor dette Sted nedenfor erhenført under hals 4. 4) en vis Be-standdel af de flere forskjellige, somhøre til et Fartøi, maaske hvad der kal-des \"Kjæmpen\" i Strøms Beskrivelseover Søndmør I, 4026 eller FremskutensSide; nú skipta þeir tilföngum sín ámilli (dvs. fordele de mellem sig Tilveie-bringelsen af de til et Skibs Bygningfornødne Materialier) þeir, er ljóta atfá kjöl eða stafna, húf eða halsa Gul.3065; jvf SE. I, 5843. 5; ef (ved Paa-segling) sax brotnar, bœti 2 ertogar,ok svá firir hals hvern, ok svá 2 ertogar,ef borð brestr, en firir róðrarhúf 2aura silfrs, en firir meginhúf halfamörk silfrs Byl. 9, 188; Þórðr köttrsat á halsi ok helt vörð Harð. 24(767); þá kom áfall svá mikit, at frálaust vígin ok halsana báða, ok slóútbyrðis fjórum mönnum ok týndustallir Fld. II, 7728 (jvf under hals 3 d). 5) det Forstavnen nærmeste Rum i etFartøi; kuflmaðr sat í halsi ok and-œfði, en bóndi skyldi fiskja Icel. Read. 20119; Þorkell reri í halsi, Þórðr ímiðju skipi, Falgeirr í austrúmi Fbr. 937; reri Þormóðr í halsi, en Þorgeirrí fyrirrúmi, en Grettir í skut Grett.11328; Hymir reri í halsinum framSE. I, 16815. 6) Karl a) i god Betyd-ning: góðir halsar! Fm. VIII, 1167;Sturl. II, 6018; Alex. 9715. 11921; Stj.4377. 46023; b) i ufordelagtig Betyd-ning: þú lýgr á mína frú sem leiðrhals Klm. 5815; sá útryggi hals MilonKlm. 6035; svá dygðarlauss hals fannstaldri um aldr í váru kynferði Æf. 87212; jvf gullhals."},{"a":"halsa","b":"v","c":"halsa, v. (að) 1) falde en om Halsen, =halsfeðma. Guðr. 1, 13. 2) halsa segldvs. sætte paa Seglet, minke Segl ved atstikke Skjødrebet ind i den ovenfor væ-rende Klo og derpaa drage denne nedtil Skibsbordet (jvf hals 4). Fsk. 10610;halsa segl firir ofviðri Half. 161 (c. 10)."},{"a":"halsaðr","b":"adj","c":"halsaðr, adj. opfyldt med, gjennemskaaretaf høie Landrygge (se hals 2); þar semhón (nl. Numidia) er halsut eða fjöll-ótt Stj. 9431."},{"a":"halsan","b":"f","c":"halsan, f. Handlingen at sætte paa Seglet,minke Segl (halsa 2), = heflan. Byl.9, 1711 jvf &vl. "},{"a":"halsaskurðr","b":"m","c":"halsaskurðr, m. Indstikning af Skjødrebeti den ovenfor værende Klo (hefill), =heflaskurðr. Byl. 9, 17 &vl 33."},{"a":"halsbein","b":"n","c":"halsbein, n. Nakkeben. Post. 15414; Flov.12517. 16933; Bev. 22249. 25923; lagðisvá ríkt við, ef -, at þeir skyldi engufyrir týna, nema halsbeini sínu Fm.X, 7211."},{"a":"halsbeina","b":"n","c":"halsbeina, n. d. s. undir halsbeinat (=undir halsins pínu) var þat boðit, at- Æf. 8341."},{"a":"halsbjörg","b":"f","c":"halsbjörg, f. Del af Krigerens Rustning,som tjener til at dække, beskytte hansHals eller Nakke (bjarga halsinum); snýrRögnvaldr á móti honum (nl. Agli),hann var brynjaðr ok hafði halsbjörgvið stálhúfuna. - R. vann á Agli, þábar Aron þar at ok laust hann meðhamri öxarinnar aptan undir stál-húfuna, ok steyptist húfan fyrir and-litit; bar halsbjörgina upp af brynj-unni, ok beraði halsinn á mille Sturl.I, 2688 (= Bp. I, 54118, kun med denForskjel, at her staar berbrynjaðr (urig-tigen) for brynjaðr, og brynjuhalsbjörg(dvs. halsbjörg af Brynjevæv?) for hals-björg). At halsbjörg har den her an-givne Betydning er klart af Sammen-hængen, hvori Ordet her forekommer; og brynjuhalsbjörg maa vel være = gsv. maliokragha Fredr. af Normandi v. 149, saa meget mere som dette Ord (dvs.en Krave af Ringe) er i den danske Be-arbeidelse V. 98 gjengivet ved halsbierk.Derimod er mht. halsberc, halsberge(Mhd. Wb. 1, 159 b29 fgg) ligesom gfr. haubert, g.eng. hauberc brugt til atbetegne selve eller hele Brynjen, som dasandsynligvis har strakt sig saa høit op,at den ogsaa tjente til Halsens Beskyt-telse. Se Höf. Leb. II, 26 fg; Du Cange II, 1, 6936 fgg under halsberga."},{"a":"halsbók","b":"f","c":"halsbók, f. Bog som bæres, kan bæressaaledes, at man har den hængende omHalsen (jvf Stat. 2428, se under hals 1S. 711 a35); þeir skolu taka kross íhönd sér eða bók þá, er meiri sé enhalsbók, ok nefna vátta o. s. v. Grg. I, 7618; höfðu aptr til konungs hals-bók, er hann hafði átt ok nafn hansvar í Fm. IX, 21921."},{"a":"halsbrún","b":"f","c":"halsbrún, f. Kanten af en Landryg, hvordenne begynder at skraane nedover. Eb.34 (6226 fg)."},{"a":"halsdigr","b":"adj","c":"halsdigr, adj. tyk om Halsen. Flat. I,26023; Eg. 55 (11526)."},{"a":"halsfaðma","b":"v","c":"halsfaðma, v. (að) lægge sin Arm om ensHals, = halsa 1, halsfengja. Str. 3111.5933. 6912."},{"a":"halsfaðman","b":"f","c":"halsfaðman, f. Handlingen at lægge sinArm om ens Hals. Str. 6916."},{"a":"halsfang","b":"n","c":"halsfang, n. d. s. (jvf faðmlag). Kgs. 10928;Bev. 211 &vl; vanir kvenna hals-föngum Bret. 4 (11613)."},{"a":"halsfeðma","b":"v","c":"halsfeðma, v. (md) = halsfaðma. Mar.101012."},{"a":"halsfengja","b":"v","c":"halsfengja, v. (gð) d. s. Barl. 2917."},{"a":"halsgjörð","b":"f","c":"halsgjörð, f. Halsbaand. SE. I, 40223 fg"},{"a":"halshögg","b":"n","c":"halshögg, n. Hug, Slag over Nakken. El.11 D10; Flat. II, 43413; Homil. 10924;veita e-m halshögg Flat. I, 1392; Fm.VIII, 31820; gefa e-m halshögg Bp. I,1743; ljósta e-m halshögg Post. 3129."},{"a":"halshöggva","b":"v","c":"halshöggva, v. (hjó) hugge Hovedet af en,halshugge. Fris. 429 (Yngl. 4); Stj. 2653."},{"a":"halsjárn","b":"n","c":"halsjárn, n. Halsjern, Jern som omgiverens Hals. Didr. 15130; Stj. 51915.Æf. 9284."},{"a":"halslangr","b":"adj","c":"halslangr, adj. langhalset. Fm. VII, 17513;Svarfd. 1815."},{"a":"halslausn","b":"f","c":"halslausn, f. Halsløsning, Halsens Befri-else for hvad der trykker eller truer den,vel ogsaa Betingelsen eller Prisen der-for; ef þræll kemr á jörð eða býr, þáskal hann gera frelsisöl sítt - okskera á veðr; ættborinn maðr skalhöfuð af skera, en skapdróttinn hansskal taka halslausn af halsi honumFrost. 9, 123; hvor halslausn synes atmaatte forstaaes om Trællens Befrielsefra den Nød eller Tvang (nauð, ánauð);der ligger ham paa Halsen (jvf gsv. hanum liggir hungir a halsi ella fægældVestm. L. 1 Bygn. 7: pr. S. 2818) saa at han bliver frjáls (fri - hals)."},{"a":"halsliðr","b":"m","c":"halsliðr, m. Halsled. Bárð. 361."},{"a":"halsljósta","b":"v","c":"halsljósta, v. (-laust) give en et Slag overNakken, = ljósta e-m halshögg. Heilag.II, 66335."},{"a":"halsmen","b":"n","c":"halsmen, n. Halssmykke, = men. Am.44 (46)."},{"a":"halssár","b":"n","c":"halssár, n. Saar, som en har faaet iHalsen. Sturl. I, 981. 3."},{"a":"halsslag","b":"n","c":"halsslag, n. Slag over Nakken, = hals-högg. Mar. 72334; Ridd. 21032; Fm.VIII, 318 &vl 14; El. 3010; Klm. 4824."},{"a":"halsspenna","b":"v","c":"halsspenna, v. (nt) = halsfeðma. Stj.5318; Mar. XVII32. 35. XVIII18 (jvf 100928.101013)."},{"a":"halsstefni","b":"n","c":"halsstefni, n. 1) Strube. Finb. 6519. 2) et Sted i eller en Del af Fartøiet iNærheden af dets Forstavn. SE. I, 5844."},{"a":"halsstig","b":"n","c":"halsstig, n. Træden paa ens Nakke (jvfstanda e-m á halsi under hals 1); veitaháðulig halsstig Anecd. 720 (823)."},{"a":"haltr","b":"adj","c":"haltr, adj. halt. Hm. 70 (71). 89 (90);Fm. VI, 3222; Nj. 133 (20923); var þáannarr (hafrinn) haltr eptra fœti SE. I, 4220; ei skal haltr ganga, meðanbáðir fœtr eru jafnlangir Gunl. 6 (2197);haltir ganga Post. 84722. 90522 jvf90527 ; haltr at máli dvs. stam, = mál-haltr, Barl. 1514; haltr í trúnni dvs.vaklende, svag, ufuldkommen i Troen, Klm. 2798."},{"a":"haltra","b":"v","c":"haltra, v. (að) gaa en haltende Gang,hinke, halte. Flat. II, 22213; Grett.17716; haltra við staf Post. 77214."},{"a":"halvarðarmessa","b":"f","c":"halvarðarmessa, f. den 15de Mai (jvfP. A. Munch det n. Folks Hist. II,196 fgg; Monumenta historica Norvegiæ S. 155 (gg.). Gul. 1815; DN. I, 23611."},{"a":"halvarðsmessa","b":"f","c":"halvarðsmessa, f. d. s. Frost. 2, 244;Borg. 1, 144; Eids. I, 93; Jkr. 266."},{"a":"halvarðsmessudagr","b":"m","c":"halvarðsmessudagr, m. d. s. DN. I, 230.XII, 2134."},{"a":"halvarðsvaka","b":"f","c":"halvarðsvaka, f. d. s. DN. V, 621."},{"a":"halvarðsvökudagr","b":"m","c":"halvarðsvökudagr, m. d. s. DN. IV, 633."},{"a":"halzi","b":"adj","c":"halzi, adj. fastholdende, paaholdende, uvilligtil at slippe eller opgive noget, m. Gen. Fm. X, 39616 (Ágr. 4321); m. Dat. Didr.17210."},{"a":"halzti","b":"adv","c":"halzti, adv. for helzti. Anecd. 2317 (319)."},{"a":"hamaðr","b":"adj","c":"hamaðr, adj. (eg. Præt. Part. af hamast)= hamramr. Fld. II, 3221."},{"a":"hámælgi","b":"f","c":"hámælgi, f. Høirøstethed, = háreysti.Flat. I, 50714."},{"a":"hámæli","b":"n","c":"hámæli, n. høirøstet, lydelig Tale; fœrae-t í hámæli dvs. tale høit om noget, Bp. I, 62112; bera e-t í hámæli fyriralþýðu OH. 335; hafa andsvör í há-mæli við e-n dvs: svare en høit og lyde- ligt, Barl. 12229."},{"a":"hámæltr","b":"adj","c":"hámæltr, adj. høirøstet, høimælt. Bp. I,54420; Sturl. I, 2707."},{"a":"hamalkyrni","b":"n","c":"hamalkyrni, n. et Slags Korn (Folkespr. hummel, hummelkorn, hummelkyrne,hammelkynn se Aasen 305 fg jvf d. hammelkorn Molbechs dansk Dialect- lexicon S. 192, skotsk hummelcorn hos Jamieson), sandsynligvis Korn som ikke har Snerp eller Børste, Rug eller Hvede (jvf ght. hamal = lat. mutilus, gn. hamla, ligesom skotsk homyll dvs. hornløs,kollet, om Ko); tíundir af allskonar sáði,svá af hamalkyrni sem af byggi Eids. 1, 318. 2, 277."},{"a":"hamall","b":"adj","c":"hamall, adj. forekommer kun i Forbindel-sen fylkja hamalt = svínfylkja Sig. 2,23; Fld. I, 38016 jvf 13."},{"a":"hamargangr","b":"m","c":"hamargangr, m. Hammerslagenes regel-mæssige Gang, Fald i Smedjen. Stj. 4531."},{"a":"hamargnípa","b":"f","c":"hamargnípa, f. høi og fremstikkende Klippe, hvis Overdel rager fremover (jvf hamar-skúti). Flat. V, 32328; Stj. 1343; Heilag.II, 3408 jvf Heilag. II, 18126 under hamarr 2."},{"a":"hamarklettr","b":"m","c":"hamarklettr, m. liden hamarr 2. Flat.I, 12835."},{"a":"hamarr","b":"m","c":"hamarr, m. 1) Sten (jvf DM.2 16529 fgg);fara nú enn at leita um allt búrit okfinna eigi at heldr (nl. smjörspannit);nú sjá þeir einn hlut undarligan, atþar stendr hamarr mikill firir þeim íinnanverðu búrinu, at því er þeimsýndist; þeir berja um öxarhömrumok stinga í öxarhyrnum, ok gnestr ísteininum; þá talar til einn þeirra, atkerlingin mun vera fjölkunnig, ok munþetta vera smjörspann raunar (som kerlingin ved sin Trolddom havde for-vandlet til en Sten, for at de, som vilde have det, ikke skulde faa det) Bp. I,60130 jvf Bp. II, 13119.21, hvor den samme Fortælling findes, men den Sten, hvortilSmørspandet var forvandlet, kaldes grjót-klettr, grjót. 2) fremragende steil Klippe (hvilken Betydning ogsaa synes tilhøre Ordet steinn f. Ex. Heilag. I, 4911.50430, hvor det svarer til lat. petra, ogpaa flere af de Steder, hvor steinnnævnes som Tilholdssted for Dverge,se under dvergr 1); fjall mikit var vestrá eyna, þar vóru í fjallínu hamrar okhellar stórir Flat. I, 2439; hann ok herraClares - höfðu hvílzt um nóttina undireinum hamri í nökkurum runnum Klm.25135; öll blót braut hann (nl. Olafden hellige) niðr ok öll goð sem Þór- - ok mörg önnur blótskaparskrimsl,bæði hamra ok hörga, skóga, vötn oktré, ok öll önnur blót bæði meiri okminni Flat. III, 24629; heiðingjar blótahinum verstum mönnum ok hrinda þeim fyrir björg eða hamra Bp. I, 238; jvfFlat. I, 40024; var hann hengdr afgnípu fram hárri nökkurri -, steighann son hans upp í galgatréit okskar virgulinn, varð fallit svá háttfyrir hamarinn niðr, at - Heilag. II,18121.26, jvf promontorium, eminentiascopuli Monumenta hist. Norvegiæ S.1413.8; hinn þriði hljóp fyrir hamraofan Vatsd. 30 (516); þá verðr fyriryðr dalr, hann er hömrum luktr ok skóg-um Flat. III, 40333; leggja skip sínmillum hamra tveggja, þar var mjóttsund ok djúpt Grett. 614; fœrðu þeirgrjót mikit fram á hamarinn, - - erfestist bardaginn, lét nundr sígast athamrinum, ok þá er víkingar sá þat,hugðu þeir, at -, ok lögðu at skipihans ok undir hamarinn; - í því bilikvámu þeir fram á bjargit, er til þessváru settir, f/eo/rðu þeir á víkinga svástórt grjót, at - Grett. 621. 74; hamarrstendr fyrir norðan ána er Höfði heitir,Laxd. 59 (17013 fg), hvoraf kan sluttes, at Betydningen af hamarr og höfði paadet nærmeste falde sammen; jvf fluga-hamarr, sjófarhamarr. Som Stedsnavneller Navn paa Jordeiendomme forekom- mer hamarr meget ofte, f. Ex. Kalfsk.8 a. 13 a. 33 a. 48 b. 50 a. 58 b. 59 a & b.62 b; jvf Registrene til EJb. og DN.; saa og sammensatte Ord hvoraf hamarrudgjør den sidste Halvdel, f. Ex. Flaum-hamarr Kalfsk. 33 a. 39 b. 50 a; Sup-hamarr Kalfsk. 48 a og b, hesthamarrDN. II, 81; ligesom en Bygd eller Land- strøg i Ignardalr havde (og har) Navnet Hamarrinn EJb. 40327 jvf 40416. 3) en af et Fartøis Dele, uvist hvilken, maaske = sax? SE. I, 5847. 4) Hammer som Redskab til at slaa (ljósta, lýja) med;lögðu þeir afla (&vl afl), ok þar tilgerðu þeir hamar ok töng ok steðjaok þaðan af öll tól önnur, ok þvínæst smíðuðu þeir malm - ok svágnógliga þann malm, er gull heitir SE.I, 6215; hann sló hamri Völ. 18 (20); fig. vil með lítillætis hamri niðr brjótalýðsins ákefð Heilag. II, 13435; særligen om Thors Hammer Mjöllnir ( om hvis Herkomst og Beskaffenhed se SE. I, 3428-15):reiðir hamarinn títt ok hart, ok lýstrofan í hvirfil honum SE. I, 14812;jvf Hárb. 47; Þórr kastaði hamrinumeptir honum (nl. Midgardsormen, daHymir hjó vað Þórs af borði), en ormr-inn sökktist í sæinn SE. I, 17014;reiddi hamarinn ok kastaði um langaleið at Hrungni SE. I, 27420 jvf 22; efhann vyrpi honum (nl. hamrinum) til,þá mundi hann aldri missa SE. I,34410; reiddist Þórr jötninum svá, atþá var búit, at hann mundi láta ham-arinn skjalla SE. I, 16815; og med denne Hammer i Haanden fremstilledes Thor idet Billede af ham, som Olaf den helligefik se, da han kom til Gudbrandsdalene:OHm. 367 (OH. 10814; Flat. II, 19017);men naar Hammeren saaledes var et forTordenguden Thor eiendommeligt Vaaben,eller Redskab, var det vistnok ikke alene somTordenkile, Folkesprogets \"Torelo\" (og- saa \"Torestein\" Aasen 825 b29 jvf ham-arr 1), eng. thunderbolt (jvf kolfr, derer beslægtet med kylfa = lat. clava),men ogsaa som Priap, der betegnedeham som Frugtbarhedens eller den liv-givende Gud; og ligesom der med Hensyntil Slægtskabet mellem Avling og IldensFrembringelse, mellem gsv. skapt (dvs. lat. penis: skap með skapti Bjark. 14 pr.S. 12022; jvf Gotl. Lag. 19, 18 S. 3921) og bragðalr eller Thors Hammer som Tordenkile, kan henvises til Ad.Kuhn die Herabkunft des Feuers &c.S. 36-77, saa kan ogsaa til Bestyrkelseaf, at Thors Hammer har den oven-nævnte symboliske Betydning, fremhæves,at den lagdes í meyjar kné for at vígjabrúði Hamh. 30, i Forbindelse med atJomfru Maria i Frauenlobs unserFrauen leich 11, 1 fgg indføres talende saaledes: der smit (jvf hinn hæstihöfuðsmiðr Flat. II, 951; almáttigrguð höfuðsmiðr allra luta Stj. 2325)ûz Oberlande (dvs. i Himmelen, jvf gfr. celuy de là hault i Les cents nouvellespar P. L. Jacob (Paris 1875) S. 1802 og Folkesprogets Betegnelse af Gud som\"han der oppe\") warf sînen hamer inmîne schôz und worhte siben heilig-keit. ich truog in, der den himel unddie erde treit, und bin doch meit (jvf láta fallast i kné konu SE. I, 2149sammenholdt med Ovid. Heroid. 17,55 fg; og hvad herom m. m. er anførtunder kné 1); hvortil endnu kommer, at ligesom Thors Hammer hos Saxo Gram-maticus (ed. P. E. Müller I, 1187) kal- des clava, saa forekommer det med lat. clava enstydige kylfa i det gamle norskeSprog som en Betegnelse af det mand-lige Avlelem, nemlig flere Gange i det Stykke af Cod. AM. 577 qv. (Herrauðsok Bosa saga c. 11), som omtales Fld. III, 219 Anm., og det tildels som Objektfor Verbet skepta; som den belivendeeller livgivende Gud anvendte Thor og-saa Hammeren, da han tók hamarinnMjöllni ok brá upp ok vígði hafrstök-urnar (dvs. Skindene af de flaaede Bukke,med hvilke han havde kjørt, men efterat have faaet Herberge hos en Bondehavde slagtet for deraf at berede sig ogsine Værtsfolk et Maaltid) med den Virk- ning, at stóðu þá upp hafrarnir SE. I, 14219. 5) Hammer paa en Øxe, sombruges til at slaa med, i Modsætning tilEggen, hvormed man hugger (jvf öxar-hamarr); þegar í dag skulu við fá hamarkú okkarri (dvs. slagte vor Ko; jvf \"ja!sa kjyre, e faar saa finnö e, at dæOrspraakö æ sant (nl. at alla goa Gjær-ninga sko illö lönast), för ha e böremange gjilde Kælva aa mjölka dyg-tigt, men no bli e böi ein blaaö Öxö-hamar i Skallin för Omakö\" efter Vang gamla Reglo aa Rispo ifra Valdris (Christiania 1850) S. 5818 = Ein Soge-Bundel (Christiania 1869) S. 216 fgg)ok skipta henni í sundr fyrir fátœkamenn guðs móður til lofs Mar. 10508. 6) Hammerhaien (Fisk), lat. squalus zy-gæna, sphyrna malleus? SE. I, 5799."},{"a":"hamarrifa","b":"f","c":"hamarrifa, f. Revne, Kløft (rifa) i hamarr2. Flat. II, 44730."},{"a":"hamarsdalr","b":"m","c":"hamarsdalr, m. Dal som strækker sig forbieller nedenunder hamarr 2. Klm. 29212."},{"a":"hamarshögg","b":"n","c":"hamarshögg, n. Hammerslag som gjøres eller tilføies en med hamarr 4 eller 5som Redskab. Stj. 5633."},{"a":"hamarskalli","b":"m","c":"hamarskalli, m.? som Øgenavn Ásgeirrh. Fm. VIII, 13815."},{"a":"hamarskapt","b":"n","c":"hamarskapt, n. Hammerskaft, Haandgreb som tilhører en Hammer (hamarr 4).SE. I, 1443."},{"a":"hamarskúti","b":"m","c":"hamarskúti, m. forover eller fremover hæn-gende hamarr 2 (jvf hamargnípa) Nj. 152 (2647)."},{"a":"hamarsmark","b":"n","c":"hamarsmark, n. Hammertegn, Tegn i Form af en Hammer (hamarr 4); konungr gerirsvá sem þeir allir, er trúa á mátt sínnok megin ok signa full sítt Þór; gerðihamarsmark (hamar Flat. I, 5635) yfir(nl. horninu), áðr hann drakk Fris. 7420(Hkr. 9522)."},{"a":"hamarsmuðr","b":"m","c":"hamarsmuðr, m. den Del af hamarr 4, som rammer, trænger ind paa den Gjenstand,som man dermed tilføier et Slag (hamars-högg); reiðir hamarinn títt ok hartok lýstr ofan í miðjan hvirfil honum,hann kennir, at hamarsmuðrinn sökkrdjúpt í höfuðit SE. I, 14813."},{"a":"hamarspor","b":"n","c":"hamarspor, n. Spor, Mærke efter Hammer-slag (hamarshögg) SE. I, 16222."},{"a":"hamast","b":"v r","c":"hamast, v. r. (að) 1) iføre sig en anden Skabnings ham (se hamr 1; og som Ex- empler derpaa Hkr. 15127; Korm. 16412 fg;Chron. Norv. 515 fg (8612 fgg)); hamastí arnar líki Hjörv. 5 Pros. 2) gaaBerserksgang. Eg. 27 (5320 fg); Fld.III, 34320; Þorskf. 7627; hamast á e-n,at e-m dvs. i Berserksgang gaa løs paaeller angribe en, Fld. III, 2571; Eg. 40(7910 fg)."},{"a":"hámerr","b":"f","c":"hámerr, f. Haamær, et Slags Havfisk (se P. Claussøn 38430; Leems Beskr. overFinmarkens Lapper S. 312). SE. I,5195."},{"a":"hámessa","b":"f","c":"hámessa, f. Høimesse. Fm. VII, 14426.18816; OH. 1124. 22. 34. 38."},{"a":"hámessumál","b":"n","c":"hámessumál, n. Tid paa hvilken der hol-des Høimesse. Fm. VIII, 29124."},{"a":"hámessutími","b":"m","c":"hámessutími, m. d. s. Æf. 244."},{"a":"hametta","b":"f","c":"hametta, f. som efter Oxf. oftere fore-kommer i Vilkinsmáldagi, staar for ametta, se dette Ord."},{"a":"hamfar","b":"n","c":"hamfar, n. Reise som nogen foretager sigiført en anden Skikkelse end sin egennaturlige (hvorom se Vatsd. 12 (2216 fgg)jvf hamast 1); fara hamfari Fld. III,21015; fara í hamförum til Íslands Fris.11734; jvf Landn. 3, 2."},{"a":"hamföng","b":"n pl","c":"hamföng, n. pl.? eigi er, sem vér sýnumhamföng á oss, þótt í andlit blœðiSturl. I, 31025."},{"a":"hamfrær?","b":"uten ordklasse","c":"hamfrær? leirblót gort í manslíki afdeigi eðr hamfrær Eids. I, 24 &vl. "},{"a":"hamhleypa","b":"f","c":"hamhleypa, f. 1) menneskeligt Væsen derunder anden Skikkelse (ham) farer om-kring paa en overnaturlig Maade, lige-som Odin efter Yngl. 7; Fld. II, 804.3905; Eg. 62 (14620 fg). 2) Troldkvinde,der uden at have iført sig anden hamend sin egen menneskelige sees eller synesridende paa Dyr eller andre Vehiklerat fare omkring fjernt fra det Sted,hvor hun virkeligen er. Fld. II, 804;finnst í helgum bókum, at kveldriðureða hamhleypur þykkjast með Dianagyðju ok Herodiade á lítilli stundufara yfir stór höf ríðandi kvölum eðaselum, fuglum eða dýrum eða yfir stórlönd, ok þótt þær þikkist í líkamafara, þá vátta bœkr þat lygi vera Post.9147 fgg (jvf DM.3 260 fg); der skjelnesmellem flagðkona og hamhleypa Þorskf. 642. - Jvf. min Afhandling om Lap-pernes Hedenskab og Trolddomskunst i (norsk) Histor. Tidsskrift IV, 168 fgg"},{"a":"hamingja","b":"f","c":"hamingja, f. 1) Skytsaand, der antogesat følge et Menneske gjennem Livet, delsusynlig, da den paa en Maade faldtsammen med Menneskets Sjæl, dels syn-lig i en eller anden helst fra den men-neskelige forskjellig Skikkelse (jvf hamr,hugr, fylgja, gipta). Vafþr. 48 fg; ektreystumst mínni hamingju bezt ok svágæfunni Fm. VI, 16519; efaði hannum -, hvárt þat mundi vera vitrligtráð at treysta svá hamingjuna Heilag.II, 16140; er þat mítt ráð heldr athætta eigi til þess at etja hamingju viðÓlaf OH. 616 (Flat. II, 657). Ved et Men- neskes Død antog man, at den søgte sigTilhold hos et andet, især af sammeSlægt (jvf ættarfylgja): hann þóttistsjá konu eina ganga útan eptir her-aðinu, ok stefndi þangat til Þverár,en hún var svá mikil, at axlirnar tókuút fjöllin tveggja vegna, en hann þóttistganga or garði á mót henni ok bauðhenni til sín, ok síðan vaknaði hann;öllum þótti undarligt, en hann segirsvá: draumr er mikill ok merkiligr,en svá mun ek hann ráða, at Vígfúss,móðurfaðir mínn, man nú vera andaðr,ok mundi kona sjá hans hamingjavera - ok hans hamingja mun leita sérþangat staðfestu, sem ek em Vígagl. 911. Ligesaa synes man have antaget,at et Menneske endnu i sin Livstidkunde overlade en anden sin hamingja,saa at den fulgte ham med sin hjel-pende Virksomhed, eller at man, som detkaldtes, kunde leggja til við e-n, meðe-m sína hamingju Flat. II, 745 fgg (jvf7432); Laxd. 21 (4723); Heilag. I, 66723. 2) Lykken (lat. fortuna) som tildeler en-hver sin Lod i Livet; þú en ústöðugahamingja! fyr hví viltu ræna konung-inn - svá dýrligu lífi Alex. 234; ertunú svá aldri kominn, at þér væri málat reyna, hvat hamingjan vil unna þérVatsd. 2 (427). 3) Lykke som falder iet Menneskes Lod, lykkeliggjør dets Liv; mikils man Jóni þessum auðit verða,ok langæligar nýtjar munu menn hafahans hamingju Bp. I, 22929; þær einarspurnir hefi ek frá honum, at hann hafimeiri verit í hreysti en hamingjuÞorskf. 6525; hversu honum mundigangast til ríkis eðr annarrar hamingjuFlat. II, 42513; V. - sendir öllummönnum þeim, sem -, heilsu ok ham-ingju (= lat. salutem NL. I, 4537) ínamne Jesu Christi NL. I, 4553; varðþat umsíðir, at eldrinn sloknaði meðguðs miskunn ok hamingju konungsSturl. II, 11222; sjá sveinn - skalheita Þorsteinn, ok mun ek þess viln-ask, at hamingja mun fylgja Vatsd. 13 (2322); hamingju mót er á þérVatsd. 5 (1115); vera má, at þat sé tilhamingju várrar ættar Vatsd. 5 (1121);hamingja e-s Alex. 2226; Vatsd. 5 (1031);einn dugandismaðr fullkomins góðleiksverðr höfðingi ok hamingja allrar ættarsínnar El. 106."},{"a":"hamingjudrjúgr","b":"adj","c":"hamingjudrjúgr, adj. rig paa Lykke, velhjulpen af Lykken. Vatsd. 20 (3414);Anal.2 26817 (Fld. II, 4833)."},{"a":"hamingjuhjól","b":"n","c":"hamingjuhjól, n. Lykkens Hjul. Fld. III,4708."},{"a":"hamingjuhlutr","b":"m","c":"hamingjuhlutr, m. Ting hvori eller hvortilLykken hjælper en. Flat. I, 56818."},{"a":"hamingjulauss","b":"adj","c":"hamingjulauss, adj. forladt af Lykken, somikke har Lykke med sig. Fm. VIII, 9319;Stj. 4641 (jvf fagnaðarlauss)."},{"a":"hamingjuleysi","b":"n","c":"hamingjuleysi, n. Ulykke, Vanheld, Man-gel paa Lykke. Flat. I, 28713; Mar.118530."},{"a":"hámingjumaðr","b":"m","c":"hámingjumaðr, m. lykkeligt Menneske, Per-son som har Lykken med sig; slíkr, mik-ill hamingjumaðr Vatsd. 11 (212); Fm.XI, 20519."},{"a":"hamingjumikill","b":"adj","c":"hamingjumikill, adj. særdeles begunstigetaf Lykken, = hamingjudrjúgr, gæfu-mikill. Flat. I, 30114. 31231; Eg. 12(2118)."},{"a":"hamingjumót","b":"n","c":"hamingjumót, n. se under hamingja 3."},{"a":"hamingjuraun","b":"f","c":"hamingjuraun, f. Prøve hvorved det kom-mer til at vise sig, om en har Lykkenmed sig, = gæfuraun. OH. 19522 (Heilag.II, 16139."},{"a":"hamingjusamliga","b":"adv","c":"hamingjusamliga, adv. saaledes som naaren har Lykken med sig, = giptusamliga;mér lízt nú eigi hamingjusamligast áþik dvs. for mig ser det ikke ud som omdu meget har Lykken med dig. Eb. 16(1827)."},{"a":"hamingjusamligr","b":"adj","c":"hamingjusamligr, adj. saadan som bebu-der, er Tegn paa, at Lykken vil kommetil eller være med en, = giptusamligr.Flat. I, 88 &fg. . I, 12217."},{"a":"hamingjuskipti","b":"n","c":"hamingjuskipti, n. Lykkens Omskiftning,Overgang fra den ene til den andenSide. Sturl. II, 6213."},{"a":"hamingjuskortr","b":"m","c":"hamingjuskortr, m. Mangel paa Lykke.Fm. XI, 26010."},{"a":"hamingjutjón","b":"n","c":"hamingjutjón, n. Tilintetgjørelse af tidli-gere Lykke. Alex. 5618."},{"a":"hamla","b":"f","c":"hamla, f. 1) Hamlebaand som omgiverAaren under Roningen og hindrer denfra at falde ud af Keipen (hár); hömlurslitnuðu, háir brotnuðu Am. 35 (37);fann hann fljóta lítit skip ok lagðarárar í hömlum Flat. I, 50317; láta sígaá hömlu dvs. hamle, skaate, ved Roningbevæge Fartøiet baglængs saaledes, atAaren under dens Bevægelse falder medsit Tryk mod hamla istedetfor som sæd-vanlig mod Kjeipens fremre og opstaa-ende Del; især om Tilbagetog underSøslag: Fsk. 6129 (Fm. I, 1721); Fm.VII, 21326 (Mork. 21226); Sturl. II,5833; lét han síga undan á hömlu Fris.32919. Hvor der tales om LedingskibsUdrustning, betegnes gjerne dets Stør-relse eller Almuens Forpligtelse efter hömlur (dvs. Aarernes, Rorskarlernes An-tal, ligesom det deraf dannede ags.Laaneord hamela, hamula anvendtespaa samme Maade se Joh. SteenstrupsDanelag S. 159 fgg), f. Ex. sjau mennskyldu gera einn fœran - ok þar eigahömlur eptir (dvs. og deltage i Ledings-skibets Udrustning i samme Forhold)OHm. 7718; gøre halff thridhia hâmlæ iarlighom leydangher DN. I, 93511, jvfIII, 7609; skolo bœndr gera tvá mánaðarmate hvárs (nl. smjörs ok mjöls) til hömluok tjald ok ár Gul. 3007; jvf Frost.7, 121; skal lendrmaðr eða ármaðr geraí hömlor 5, sé er áttung hefir at yfir-sókn ok eigi minna Gul. 3015; ef þeirbrenna eða brjóta (Ledingsskib) áðr(stafnar sé sœmdir við kjöl á öðruskipi), þá er þeim hömlofall, bœti 3mörkom hömlo hverja Gul. 30620; íhömlu e-m dvs. i ens Sted, til at ud-fylde Pladsen for en (jvf eiga hömlu-mann sér Gul. 3013): af þeim, sem tiler at ganga mér í hömlu dvs. som mankan faa i mit Sted (í mínn stað Flat.I, 1755; jvf ganga til 3), Fm. XI, 9810(Jomsv.* 8411 jvf Jómsv. 6810). Jvf. stýrihamla. 2) = hefill; hleypa segl orhömlu Flat. II, 30836 (jvf OH. 18223)."},{"a":"hamla","b":"v","c":"hamla, v. (að) lemlæste paa Haand ellerFod (jvf ght. hamal); m. Akk. Fris.13333; OH. 1055; m. Dat. Fm. XI,22619; fig. hamlaði þat mjök afla Þór-gríms, at frændr hans kvámu eigi Eb.17 (1927)."},{"a":"hamla","b":"v","c":"hamla, v. (að) under Roning bevæge Aa-rerne den omvendte Vei saa at Fartøietderved gaar baglængs (jvf láta síga áhömlu). Flat. I, 8714; vér skolum hafaallar árar várar fyrir borði ok sýnaþeim sem mestan undanróðr, en vérskolum þó raunar hamla OHm. 6922;gátu þeir eigi svá skjótt vikit, þó atþeir hamlaði á annat borð en allirreru á annat Fm. VIII, 38615; med Far-tøiet tilføiet i Dativ: hömluðu þeirskipunum at Norðnesi dvs. hamlede saa,at Skibene gik med Bagstavnen foran iRetning mod Nordnæs, Fsk. 25412; fig.hamla mun honum um síðr dvs. det maaengang gaa baglængs, tilbage med hameller hans Stilling, Didr. 6128; búastþeir brœðr í burt ok stoðar ekki athamla þeim dvs. holde dem tilbage, hin-dre dem i at reise, Fld. I, 4218."},{"a":"hámot","b":"f","c":"hámot, f. = hámót (n.), humott, haumott;hleypr hann fram í veginn þar semvagnamennirnir fóro undan; ok héreptir í hamotina (&vl haumottina AM.589) allt eins ok fyrra dag ferr kongs-dóttir Clar. 1948."},{"a":"hámót","b":"n","c":"hámót, n. Hælled, Led i eller ovenforHælen (sammensat af det samme há, =ags. hoh, som forekommer i hásinar, og mót dvs. Ledemod, Sammenføining aftvende Ben i et Led, jvf lið kalla mennþat á manni, er leggir mœtast SE. I,544; mótlauss Eb. 4 (616)); kun i For-bindelsen fara í hámót, í hámótit dvs.gaa afsted saaledes, at man følger en iHælene (jvf ags. Pharao ða him filigdeæt ðam hon The homilies of the anglo-saxon church by Benj. Thorpe II, 19422):hinum yngra þikkir hvárrgi (nl. kostr-inn) góðr (dvs. det forekommer den yngrelige ilde, enten han gaar med sin ældreBroder, eller han lader ham gaa alene),ok ferr þá í hámót, ok ganga (nl. debegge) svá um daginn þar til er -Æf. 9926; þeir fara lengi í hámótit(Textens humottina) eptir jarli allt þartil er - Mag. 13 &vl 1."},{"a":"hampr","b":"m","c":"hampr, m. Hamp. Kgs. 6613; NL. II,47413; JKr. 1924."},{"a":"hamr","b":"m","c":"hamr, m. (N. Pl. -ir) 1) ydre Beklædningsom omgiver et Væsen og giver det sitUdseende, sin legemlige Form (jvf líki).Str. 3035. 3136; í trolls hami Vsp. 32(NFkv. 7b3); hleypa ham dvs. skyde Ham (om Orm eller Slange) Konr. 7631 jvfhams 2; vixla, skipta hömum dvs. bytteSkikkelse, iføre sig hverandres Udseende,Sig. 1, 42 (43) jvf 37; Völs. 944 jvf 946. 20 (c. 7); især om den Dyrskikkelse, sommenneskelige eller høiere Væsener stundomiførte sig og hvori de fore videre og hurti-gere frem, end de ellers kunde; Óðinnskipti hömum, lá þá búkrinn sem sof-inn eða dauðr, en hann var þá fugl eðadýr, fiskr eða ormr, ok fór á einni svip-stund á fjarlæg lönd at sínum erindumeða annarra manna Fris. 617 (Yngl. 7);Freyja havde sin valsham (fjaðrhamHamh. 3. 5), som Loke laante, da hanskulde hente Þórs hamar og Idun til-bage fra Jotunheim SE. I, 2126 fg; Val-kyrier og fjölkyngiskonur fløi omkringi alptarham Völ. Indledn.; Fld. II, 37328;Jotunen Þjassi kom i arnarham da hantog Idun og fløi bort med hende, SE. I,21020 jvf 22213 ; og Jotunen Hræsvelgrsad i arnarham ved Himlens Ende Vafþr.37. Naar Mennesker iførte sig anden ham end sin egen, da kunde det entenvære Troldkvinder eller Troldkarle, derbrugte dette som Middel til Udøvelse afsin Trolddom ligesom Odin, eller ogsaaen Plage eller Lidelse, som de vare under-kastede ved álög (se álag 6) eller sköp,úsköp (se min Afhandling om Lapper-nes Hedenskab og Trolddomskunsti (norsk) Histor. Tidsskrift IV, 174 fgg);hvilket sidste i Besynderlighed var Til-fælde med de Varulve (vargulfar) dergik i vargs ham Str. 3228: ef klæðimín væri frá mér tekin (sagde et saa-dant Menneske) ok vissi nökkurr, hvarer þau lægi, þá væra ek jafnan í þeimham ok aldregi féngi ek hvíld né róné aptrkvámu í manns ham fyrr, enklæði mín væri mér aftr fengin Str.3135; þeir finna eitt hús ok tvá mennsofandi i húsum með digrum gullhring-um, þeir hafa orðit fyrir úsköpum, þvíat ulfahamir héngu yfir þeim, hit tíundahvert dœgr máttu þeir komast urhömunum Völs. 95 (c. 8); sá, er þessibók norrœnaði, hann sá í bernskusínni einn ríkan bónda, er hamskipt-ist, stundum var hann maðr, stundumí vargs ham ok taldi alt þat, er vargarhöfðust meðan Str. 3535 fgg. de saa-kaldte Mandbjørne har man vel ogsaa seetMennesker i Bjørneham jvf berserkr og Fld. 1, 5024. 515 fgg. e hamhleypa, hamramr, hamskiptast og min oven-nævnte Afhandling. 2) = hamingja 1,hugr 2 (som endnu i Folkesproget ham). Am. 18 (= hugr Am. 19)."},{"a":"hamrafjall","b":"n","c":"hamrafjall, n. Fjeld som bestaar af flereHamre (hamarr 3). Flat. I, 4652."},{"a":"hamraklif","b":"n","c":"hamraklif, n. Kløft eller Skard mellem toFjeldhamre (hamarr 3), = hamraskarð. Gísl. 13722."},{"a":"hamramr","b":"adj","c":"hamramr, adj. 1) som kan eller pleieriføre sig Dyreskikkelse. Landn. 5, 5. 2) som kan eller pleier gaa Berserksgang(hamast). Eg. 25 (486). 27 (5432). 70(16716); Þorskf. 7628."},{"a":"hamraskarð","b":"n","c":"hamraskarð, n. = hamraklif. Gísl. 5125. 39.13727 ; Grett. 1302 ; som Stedsnavn: Grg. I, 399 ; jvf Kaalund I, 11025."},{"a":"hamremi","b":"f","c":"hamremi, f. Tilbøielighed, Evne til at gaaBerserksgang (hamast 2); er af honumgékk hamremin Eg. 27 (555)."},{"a":"hams","b":"m","c":"hams, m. 1) Skal, Hylster paa Frø ellerFrugt (se I. Aasen 262 a); sem láfa-maðr kastar - útíndu korni með sauriok sáðum ok ögnum svá, at í annanstað flýgr ögnin með öllum úhrein-indum ok merglausum hömsum Post.88620. 2) = hamr 1; þat heldr tilormsins náttúru, at hann skríðr orhamsi SE. I, 60613; ormar skríða orhamsi á vár Málsh. 4 v. 16; ormarhleyptu hamsi sínum Konr. 76 &vl 13."},{"a":"hamskiptast","b":"v r","c":"hamskiptast, v. r. (pt) skifte Ham. iføresig en anden Skikkelse end sin egen natur-lige, saa at man er snart Menneske,snart Dyr; margir menn hamskiptust(í fyrnskunni) ok vurðu vargar okbjuggu í mörkum ok skógum Str. 3031 jvf 356. 36. Se under hamr 1."},{"a":"hamsligr","b":"adj","c":"hamsligr, adj. af godt Udseende (mods.Folkesprogets uhamslig, jvf Folkespr. hamske sig dvs. ordne sit Ydre saaledes,at man faar et godt Udseende). Heilag.II, 56414."},{"a":"hamstoli","b":"adj","c":"hamstoli, adj. afsindig, berøvet sin For- stand (egentlig berøvet sin hamr 2) =hamstolinn, vitstolinn. Fm. VI, 198 &vl 4 (Flat. III, 3266); Barl. 567; Eg. 75(18221); Klm. 8810; 26134. 3687; Bær.1008; El. 421."},{"a":"hamstolinn","b":"adj","c":"hamstolinn, adj. d. s. Klm. 24323. 35213;Pamfil. 1343."},{"a":"hanagalan","b":"f","c":"hanagalan, f. Hanegal, lat. gallicinium, =hanasöngr, hangaldr; í hanagalan (om Dagstiden) Fm. VIII, 56 &vl. "},{"a":"hanakambr","b":"m","c":"hanakambr, m. Hanekam, lat. crista galli; forekommer som Fjeldnavn i et falskt Brev fra Veldre Sogn paa Hedemarken DN. X, 5821; ligesom et Fjeld ved Sla- gens Kirke nordenfor Tønsberg nu bærerdette Navn; og fra saadanne Fjelde er Navnet overført paa Jordeiendomme somlaa i Nærheden af samme f. Ex. paa Island: Vígagl. 2642, jvf Kaalund II,12013; i Norge DN. III, 11613."},{"a":"hanaleikr","b":"m","c":"hanaleikr, m. Leg som drives med, For- nøielse som man gjør sig af en Hane. Post. 47315."},{"a":"hanamál","b":"n","c":"hanamál, n. Sag som angaar en Hane. Post. 47319."},{"a":"hanaótta","b":"f","c":"hanaótta, f. den tidlige Morgenstund, daHanen galer. Gul. 163."},{"a":"hanasöngr","b":"m","c":"hanasöngr, m. = hanagalan; af fyrstahanasöng (om Dagstiden). Post. 66212."},{"a":"handa","b":"uten ordklasse","c":"handa (for til handa) brugt som Præp. handa Oddi Fld. II, 55320."},{"a":"handaband","b":"n","c":"handaband, n. saadan Gjerning, at tvende Personer eller Parter, som have et ind-byrdes Mellemværende, tage hinanden i Haanden (taka höndum saman DN. I,13710; halda höndum saman DN. I,3795) for ved saadant Haandtag (ogsaakaldet handarband, handband, handlag,handalag, handatœki, handsal) at givehinanden et Pant, en yderligere For-sikring om hvad der mundtligen er aftaltimellem dem; heyrðum á ok sám hand-aband þeirra DN. II, 1754; sám okheyrðum á handaband þeirra á þannhátt, at - DN. I, 2984; var þat undirjá ok handabandi þeirra, at - DN.III, 3128; luku Sigurði - með handa-böndum fim spanna ból í F. - firirtveggja mánaða mata ból í A. DN. III,1706; ek hefir fenget honum með fullu handabandi halfua merkr ból í BöggumDN. III, 3254; jvf Mk. 14929 (DN. XII,987); keypti ek við B. bróður mínnmeð fullu handabandi, at hann skalhafa - DN. I, 3614; lögðu þau þá tilsættis ok alsættis með f. h. - um þatfjárskipti, sem - DN. I, 3857; stóðupp Sigríð - ok samþykti gerð hús-bónda síns með f. h. um opt nefntjarðakaup DN. X, 5322; sám ok heyrð-um [orð ok ta]lu þeirra með f. h. -undir þí skilorði, at - DN. I, 3948."},{"a":"handaferð","b":"f","c":"handaferð, f. Bevægelse som en foretager sig med sine Hænder; ek sá þá handa-ferð Eneas í Troju, at ek kem ekkitil stríðs móti honum Bret. 5 (12212);jvf handagangr."},{"a":"handafesti","b":"n","c":"handafesti, n. = handafestr; var ekki tilhandafestis Pr. 14815."},{"a":"handafestr","b":"f","c":"handafestr, f. at man med Hænderne holder sig fast i noget, det hvori man saaledes holder sig fast. Pr. 30928; hafa nóga,lítla handafesti Mar. 5581; Flat. I,46518."},{"a":"handafl","b":"n","c":"handafl, n. Kraft, Styrke i Hænderne;lesa sik upp (efter et Reb) með hand-afli Fld. III, 28323; jvf handstyrkja."},{"a":"handagangr","b":"m","c":"handagangr, m. Haandbevægelse, Bevæ- gelse som nogen lader sine Hænder gjøre;især naar han dermed bearbeider, mis-handler en anden; vera stirðr af e-shandagangi Fld. III, 34526; Bárð. 363;jvf handaferð."},{"a":"handagervi","b":"f","c":"handagervi, f. hvad der tjener til Hæn- dernes Beklædning (gervi), Handsker. Svarfd. 2743; Fbr. 8416."},{"a":"handakast","b":"n","c":"handakast, n. voldsom Bevægelse med Hæn- derne i ubestemt Retning; lét hann lífsítt með hræðiligum fjörbrotum okhörðu handakasti Fld. III, 34515."},{"a":"handakenning","b":"f","c":"handakenning, f. Følelse, Følen med Hæn-derne. Elucid. 6127."},{"a":"handaklapp","b":"n","c":"handaklapp, n. Slag med Hænderne; fót-astapp eða handaklapp SE. II, 6427."},{"a":"handalæti","b":"n","c":"handalæti, n. Bevægelse med Hænderne (jvf fótalæti). Kgs. 284."},{"a":"handalag","b":"n","c":"handalag, n. = handaband, handlag;lauk hón þessa jörð staðinum - meðsamþykt ok jáyrði herra Eysteins bróð-ur síns, er þá var hennar lögligr erf-ingi; gékk hann þá til handalags meðhenni við herra biskup DN. I, 8222."},{"a":"handamein","b":"n","c":"handamein, n. Skade i Hænderne. Post.624 (jvf 6131). Jvf. handarmein."},{"a":"handan","b":"adv","c":"handan, adv. fra hin Side. Flat. II, 49816;Háv. 418; Eb. 57 (10627); Laxd. 37 (96);Sturl. I, 2719; héðan ok handan SE.I, 5821; fyrir handan med følg. Akk. dvs. paa hin Side af - Hárb. 1; Guðr. 2, 7; Gul. 1113; NL. II, 4838; fyrirhandan - fyrir héðan Symb. 3020.Jvf. Gotlandslovens handarmair dvs. læn- gere, videre (Gottl. L. 4, 23 S. 5819);gd. handermeræ Er. sj. L. 3, 30 (S.1054); handærlæ Er. sj. L. 1, 42; hvor-om se Sophus Bugge Oplysninger omOrd i gamle nordiske Love i Nord.Tidskrift for Filologi ny Række III,262 fg; DGl. I, 324 fg"},{"a":"handaprýði","b":"f","c":"handaprýði, f. hvad der tjener til Hænder-nes Prydelse. Heilag. II, 2319."},{"a":"handarafhögg","b":"n","c":"handarafhögg, n. afhugget Del af enHaand. Post. 5015."},{"a":"handarbak","b":"n","c":"handarbak, n. Haandens Bagside, Yder-side. Sigrdrif. 7; Æf. 3717."},{"a":"handarband","b":"n","c":"handarband, n. = handaband. DN. III,2767; sám ok heyrðum á jáe ok hand-arbandi -, at - DN. III, 2926; sáomhandrband ok heyrðom orð þeirra -,í huorjo handarbandi - B. kendistfirir okkr, at - DN. II, 4045. 7; sam-þykkjandi meðr handarbandi DN. II,40611; með já ok handerbandi DN. II,34410; skildist þat undir handarbandiþeirra, at - DN. II, 4137 jvf 3128 ;játa, gefa með já ok handarbandi DN. III, 4097. 4116; var þat í þeirra skil-orði ok handarbandi, at - DN. III,41732 jvf 18."},{"a":"handargagn","b":"n","c":"handargagn, n. Benyttelse for eller med Haanden; leggja e-t til handargagnsdvs. saaledes at man kan gribe dertil,bruge det naar man ønsker eller behøver det, Eg. 32 (668); Flat. II, 2722."},{"a":"handargrip","b":"n","c":"handargrip, n. saa langt som man kan gribe med Haanden, = handfang 1? K.var fœti hærri ok 3 handargripumKlm. 48125."},{"a":"handarhald","b":"n","c":"handarhald, n. Haandfang, Haandgreb, den Del af et Redskab, som skal omfattesmed Haanden, naar det gribes eller bru-ges; tók hann ás einn ok hjó í sundrok telgir handarhald á báðum hlut-unum Fld. II, 3553."},{"a":"handarhögg","b":"n","c":"handarhögg, n. Hug, Slag, som har ram-met ens Haand. Flat. I, 18813; Sturl. II, 1943 (jvf 1503)."},{"a":"handarjaðarr","b":"m","c":"handarjaðarr, m. Kanten af ens Haand, Arm; undir handarjaðri e-s dvs. derhvor nogen kan naa eller ramme en medsin Haand, lade ham føle sin Magt: ekmynda heldr til þessa verks hættaheima í Færeyjum, en hér undir hand-arjaðri yðrum, konungr! OH. 14016;(Flat. II, 24411); fyrir hverja skyldsýndist yðr - at fyrirkveða honumjafnaðarkaup, þar sem þér sitit undirhandarjaðri hans Æf. 2841. Jvf. þeimer - brúðr Valtýs und bœgi liggrFsk. 4853; hann fœrði þik mest undirölboga ok lét þik engu ráða heldr ensvein sínn Flat. II, 51014."},{"a":"handarkriki","b":"m","c":"handarkriki, m. Krog eller Vinkel som indenfor Albuer dannes af den bøiedeArm; hafa ketil, öxi í handarkrika sérEg. 61 (13918); Fm. VI, 34821."},{"a":"handarmein","b":"n","c":"handarmein, n. Skade i Haand ellerArm (jvf handamein). Bp. I, 11523.18719."},{"a":"handarsár","b":"n","c":"handarsár, n. Saar som en har faaet iHaanden. Post. 50026."},{"a":"handarstubbr","b":"m","c":"handarstubbr, m. Stump af Haanden, hvad der af Haanden eller Armen er til-bage efterat sammes nederste Del er af- hugget. Mar. 112435."},{"a":"handarstúfr","b":"m","c":"handarstúfr, m. d. s. Jómsv 7429 (Flat. I,19337)."},{"a":"handartak","b":"n","c":"handartak, n. = handaband, handatak;samþykkjandi því sama kaupi Asyldohans konu meðr fullu jáyrði ok hand-artaki DN. IV, 258."},{"a":"handartœki","b":"n","c":"handartœki, n. = handaband, handatœki;veitti viðrgöngu meðr já ok handar-tœki, at - DN. III, 2617 jvf 1406 ;var ok þat skilorð í þeirra handar-tœki DN. III, 29014; sám handartœkiþeirra - með því skilorði, at - DN. IV, 3876."},{"a":"handarvanr","b":"adj","c":"handarvanr, adj. som fattes, har mistetsin ene Haand. Hm. 70 (71)."},{"a":"handasaumr","b":"m","c":"handasaumr, m. forekommer i Forbindelsen þú hefir bæði veitt handasaum þér oköðrum á guðs hátíðum Bp. II, 1027;hvilket skal betegne det samme som: þúhefir saumat at höndum þér ok öðrumá hátíðum Bp. I, 45311, hvor dermed dog neppe kan være ment det sauma at hönd-um, som omtales Völs. 9425 fgg (c. 7);Grett. 3424; Sturl. I, 3975; hvorom semine Bemærkninger i Christiania Viden-skabsselskabs Forhandlinger Nr. 16 S. 511 fgg; maaske skal det her forstaaes omBroderi paa Ærmet."},{"a":"handaskömm","b":"f","c":"handaskömm, f. Beskjæmmelse af ens Hæn-der. Partalop. 3711."},{"a":"handastaðr","b":"m","c":"handastaðr, m. Sted paa hvilket ens Hæn- der have ligget; svá hafði hann tekitfast, at handastaðinn sá eptir Fld. I, 28518."},{"a":"handatak","b":"n","c":"handatak, n. = handaband, handatœki;sám handatak Þorgylsar - en af ann-arri halfu Ögmundar -, at - DN. IV,2606."},{"a":"handatekja","b":"f","c":"handatekja, f. d. s.; kom þat undir handa-tekju þeirra, at - DN. I, 3988."},{"a":"handatekt","b":"f","c":"handatekt, f. d. s. HE. II, 19419."},{"a":"handatœki","b":"n","c":"handatœki, n. = handaband, handartœki;sám á handatœki þeirra -, er - DN. III, 1417; sá handatœki þeirra Petrsok Einars, at - DN. I, 10013; H.lauk herra Erlingi - með handatœkispannsleigu jarðar - DN. I, 1636;sám á handatœki þeirra -, skildist þatundir handsali þeirra, at - DN. II,2676. 8."},{"a":"handaverk","b":"n","c":"handaverk, n. ens Hænders Gjerning, hvaden gjør med sine Hænder; handaverkmanna Barl. 12231; guð var honumsamvinnandi í öllum sínum handaverk-um Stj. 19827; guði váru svá kunnhandaverk sín ok allt smíði þat, semhann hafði gört, at - Kgs. 11427;eigi er þörf, segir hann (nl. Mikaelhöfuðengill), at þér vígit þat mustari,er ek smíðaði, því at ek sjalfr helgaðimín handaverk Heilag. I, 69814; sýnistsvá -, at gullsmiðir sé offrekir í for-gipt fyrir handaverk sín Rb. 392 fg;selja handaverk sín Heilag. II, 6215.64737; lifa við handaverk sín Heilag.II, 64738; om Drab og andre Gjerninger,hvorved Gjerningsmanden gjør sig skyldigtil Bøder: Gul. 2248; Fm. VII, 26523.VIII, 4061; DN. II, 22636."},{"a":"handbærr","b":"adj","c":"handbærr, adj. saadan som man har hos sig,har i Nærheden, har ved Haanden; er þeirskolo lóga handbærum auðræðum (=lat. præsentia bona) Leif. 98; ef þérfinnit fökkurt handbært (= nærhendisL. 13), í hverju kyni sem er, þá gefitmér Post. 50814; biskup sér um sikeptir vana, ef nökkut væri handbærtat gefa Bp. II, 12714."},{"a":"handband","b":"n","c":"handband, n. = handaband, handar-band; viðr gékk þá U. undir þí hand-bandi, at - DN. II, 21920."},{"a":"handbani","b":"m","c":"handbani, m. Person som med egen Haand volder en andens (e-s) Død, mods. ráð-bani. Flat. I, 1418; Hyndl. 28."},{"a":"handbjalla","b":"f","c":"handbjalla, f. = handklukka. Oxf."},{"a":"handbjargarúmagi","b":"m","c":"handbjargarúmagi, m. Person som andremaa forsørge ved Hjælp af sine HændersGjerninger fordi han ikke kan forsørgesig selv; ef þau (nl. hjónin) hafa meðminna fé saman gengit en -, ok aldriurðu þau svá rík, at þau áttu konungiskatt at gjalda, þá sé hvart annarshandbjargarúmagi Jónsb. 167 (NL. IV,35115)."},{"a":"handbjörg","b":"f","c":"handbjörg, f. hvad en gjør med sineHænder for derved at tilveiebringe detfornødne til egen eller andres Forsør-gelse; lifa við handbjörg sína Fld. III,53811; fœra e-n fram með handbjörgsínni Jónsb. 167 (NL. IV, 35117); eigaallt undir handbjörg sínni dvs. ikke haveandet at leve af, end sine Hænders Gjer-ninger, Pr. 2903."},{"a":"handbogi","b":"m","c":"handbogi, m. Haandbue, mods. lásbogi.Kgs. 8611; Fm. VII, 4510; Flat. I,48621; Sturl. I, 30819. 35328. 3546; DN. I, 94750."},{"a":"handbók","b":"f","c":"handbók, f. Bog som man stadig har vedHaanden (lat. manualis liber). Hom.5317. 31; i Besynderlighed: saadan Bogsom indeholder det rituale ved Prestenshyppigste ministeriale Forretninger, lat. manuale (dvs. liber, in quo contineturordo servitii extremæ unctionis, cate-chismi, baptismi et hujusmodi efter flereKilder citerede Du Cange II, 2, 40646 fgg;jvf librum, qvi dicitur Manuale, habe-ant singuli presbyteri parochiales, ubicontinetur ordo servitii mortuorum,baptismatis, catechismi, extremæ unc-tionis Statuta Eccles. Nonnet. apudMarten. tom 4 Anecd. col. 934 efter Du Cange ed. Henschel IV, 249 a1 fgg),sv. handbok (Smålandslag. Kristnubalk 3: 2 &vl 4: 1 (S. 1001); Bälter Histor. Anmärkningar om Kyrko-Ceremoni-erne S. 59 fg, ags. handboc Th. WrightAnglosax. and old engl. vocabularies,ed. by R. P. Wülcker I, 32726; Bosw.2508 b); leggi (nl. prestr) krisma íhöfuð (paa det hjemmedøbte Barn) oksegi þar með þær oraciones - - eptirþí, sem gert er í handbók Stat. 25112;eitt breviarium ok eina handbók gafsíra A. EJb. 3722."},{"a":"handbyndi","b":"n","c":"handbyndi, n. hvad som falder en tilByrde, saa at han ser sig forlegen; heyrthefi ek á um hríð, at yðr verðr svásem handbyndi at hinum heilaga krossiok fáit eigi þann, er hann vili beraKlm. 23436."},{"a":"handdraga","b":"v","c":"handdraga, v. (dró) drage med Haanden; er vín þat, er vér ætluðum kirkjunni,var handdregit brott af (dvs. var fra-taget) várum mönnum Thom. 42918."},{"a":"handfá","b":"v","c":"handfá, v. (fékk) overlevere noget i ensHænder. Thom. 44912."},{"a":"handfang","b":"n","c":"handfang, n. 1) = handargrip; J. hafðisverð ok brugðit af handfang (jvfbrugðit til miðs Gísl. 10712) Gísl.2323. 2) Haandgreb, = handarhald;Ö. høg - eit hog til Omund - okrakade í handfangen í swerdene DN.I, 94422."},{"a":"handfár","b":"adj","c":"handfár, adj. fattig paa Hænder; hand-fátt varð (dvs. der var ikke Hænder, Mand-skab nok) upp at bera (heyit) Flat. I,52131."},{"a":"handfesta","b":"f","c":"handfesta, f. Tilsikring, Løfte, Overdra-gelse, som sker ved handatak. Flat. I,36624; Bp. II, 6114 jvf 3."},{"a":"handfesta","b":"v","c":"handfesta, v. (fest) tilsikre en noget vedHaandtag. Stj. 6299 fg; Bp. I, 74028;El. 114 D11; handfesta heit sítt (jvffesta heit) Fm. VI, 14523; i Besynder-lighed om Tilsagn, som gives nogen omat faa en Kvinde til sin Brud: Hákonbiskop (udsendt til Danmark af Kong Hákon Hákonson og hans Søn Magnusfor at faa et Ægteskab istand mellemdenne og Erik Plogpennings Datter Inge-borg) handfesti jungfrú Ingilborg Magn-úsi konungi til handa Fm. X, 1039;þat er samþykki úkomit (lat. con-sensus de futuro), er heitit er fastnað-armálum, er vér köllum handfest; ensamþykki af nálægðum (lat. consen-sus de præsente) er þat, er vér köllumfastnaðarrétt, er hvárttveggja þeirrajátast öðru til hjúskapar með váttumeptir þeim landssið, er hér gengr, þatmá ei rjúfa DI. I, 28727 fgg (HE. I,247). Til dette handfest svarer skotsk handfast, handfasting hos Jamieson (Scottish Dictionary I), og de her afPennants Reise gjennem Skotland ogHebriderne anførte Steder findes i dentydske Oversættelse (Leipzig 1779) I, 205 fg.aar samþykki úkomit angives somsvarende til lat. consensus de futuro,maa dette være identisk med lat. spon-salia de futuro, hvorom det Du Cangeed. Henschel VI, 335 b29 fgg heder: spon-saliorum per verba de futuro contrac-torum meminit Charta Amadei Lugdun.Archiep. ann. 1438 ex Bibl. Reg.: Sponsalia inter se per verba de futurocontraxerunt, carnali copula subsecutaet prole procreata; cum lapsis aliqui-bus annis - - - ad solempnisatio-nem matrimonii in facie Ecclesiæ pro-cedere vellent. Om saadant samþykkiúkomit eller consensus de futuro maadet vel ogsaa forstaaes, naar der talesom at handselja sér konu Landsl. 5,521; jvf handsalsrof Borg. 2, 43. 3, 48."},{"a":"handfesting","b":"f","c":"handfesting, f. Løfte om Ægteskab, somer stadfæstet ved handatak; heit okupphaf til hjúnskapsbands, er sumirkalla handfesting Jkr. 4019; jvf hand-festa S. 721 b."},{"a":"handfestning","b":"f","c":"handfestning, f. betryggende Sikkerhed; þá hefir hann handfestning til hegn-aðar HE. I, 2514."},{"a":"handfestr","b":"f","c":"handfestr, f. = handfesta. Bp. I, 74636;Sig. Ran. 3726; om Stadfæstelse af reli-giøst Løfte: Bp. I, 42118; OH. 2435;Fm. VIII, 555."},{"a":"handfyllr","b":"f","c":"handfyllr, f. hvad der fylder Haanden; svá digrt skaptit, at handfyllr var íOH. 21115."},{"a":"handganga","b":"f","c":"handganga, f. Underkastelse under ensMyndighed eller Herredømme (ganga e-mtil handa). OH. 9723 (Flat. II, 17926);Pr. 12418. 13415."},{"a":"handgenginn","b":"adj","c":"handgenginn, adj. som har underkastetsig en, er gaaen i hans (en Høvdings)Tjeneste; gera sér e-n handgenginnFm. IV, 12210; gerast e-m handgeng-inn Eg. 8 (1316). 40 (811); Eb. 25 (3816);Alex. 2727; vera e-m handgenginn Kgs.5732; handgenginn Gizuri jarli Sturl.II, 1394 (jvf Fm. X, 9318. 943)."},{"a":"handgóðr","b":"adj","c":"handgóðr, adj. dygtig, duelig til at brugesine Hænder. Vallalj. 639."},{"a":"handgrip","b":"n","c":"handgrip, n. Griben med Haanden, Tageni sin Besiddelse, Bemægtigelse; hann sérréttara, at kennimanz vald sé yfirkirkjunnar góz, en handgrip leikligrarpersónu Bp. II, 452."},{"a":"handhæfi","b":"n","c":"handhæfi, n. = handhöfn. Þ.Jón 819."},{"a":"handhafi","b":"adj","c":"handhafi, adj. værende i Besiddelse afnoget (at e-u). Frost. 14, 27; Landsl. 6, 1712. 7. 6115; Sturl. I, 4214; ogsaa handhafi e-s DN. VII, 15531."},{"a":"handhaltr","b":"adj","c":"handhaltr, adj. vanfør i Haanden, saa atden mangler fuld Brugbarhed; hón varhandhölt svá, at fiórir fingr lágu í lófaSturl. I, 11129."},{"a":"handhöfn","b":"f","c":"handhöfn, f. hvad en har i Haanden. Heilag. II, 13713; Þ.Jón 8 &vl (120 b19)."},{"a":"handhögg","b":"n","c":"handhögg, n. Afhuggelse af ens Haand. Sturl. II, 9916."},{"a":"handhöggva","b":"v","c":"handhöggva, v. (hjó) hugge Haanden afen (e-n). Eb. 18 (2316 jvf 24); Fm. VIII,1678 fg; Sturl. II, 2130; Mar. 112020."},{"a":"handi","b":"m","c":"handi, m.? maðr er nefndr Auðunn okvar kallaðr handi, hann var lítill maðrok nær halfræingi Bp. I, 51732."},{"a":"handiðjan","b":"f","c":"handiðjan, f. Haandarbeide; hagr á hand-iðjan Bp. I, 61919."},{"a":"handkista","b":"f","c":"handkista, f. et Slags Kiste (som mankan bære i Haanden?) DN. III, 32314."},{"a":"handklæði","b":"n","c":"handklæði, n. Haandklæde til dermed attørre de toede Hænder efterat man hartaget handlaug. Nj. 117 (1768); dúkrsprangaðr ok sprangat handklæði DN.II, 16538; lagði síra Sigurðr inn í kom-munit til borðbúnaðar meðr sér 12 auraker af brendu silfri ok eyris spón,item til húss þeirra pallklæði ok pall-dýnu, dúk ok handklæði ok mundlaug,pott ok ketil DN. III, 8814; skal sá,sem gerist (nl. kertisveinn), lúta höfðisínu upp yfir borð, konungr skal kastahandklæðislykkjunni fram yfir hals hon-um, síðan skal hann halda á mullaugumeðr dróttseta meðan hann gefr kon-ungi vatn, en ef fleiri gerast en einn,þá haldi sumir á handklæði Hirðskrá4716 fg; of morguninn áþr þeir eti dag-verþ fékk kerling þeim handlaug, okþóst sá fyrri, er síþarr gékk, ok tókþegar dúkinn miþjan ok þerði; ker-ling þreif dúkinn ok tók frá honumok mælti: tak endann handkleþisinsok gör eigi allt senn vátt &c. Mork.8127; jvf angaaende Haandklædets Formi Middelalderen (med særligt Hensyntil hvad ovenfor er anført af Hirðskráog Morkinskinna) V. Gay Glossairearchéol. 564 b under doublier; hand-klæði var ogsaa i Brug ved den kirke-lige Gudstjeneste: hverr prestr skal hafahrein messoklæði ok altarisbúnað okallt annat þat, er (til) guðs þjónustuheyrir í heilagri kirkju, en hverr semat öðru verðr kenndr, gjaldi fyrir hand-klæði hvert, sem við altari skal hafa,halfan eyri Stat. 25912; tvau hand-klæði ok fiughur firir alteri nævnesi Fortegnelsen over det Inventarium,som tilhørte Ylmheims Kirke i SognKalfsk. 83 a19; jvf handlín; ligesommed Hensyn til Brugen af handklæði vedGudstjenesten kan mærkes: \"efterdi mangesimpel Folk have været bedragen detranssubstantione panis et vini og derformente at være fornøden, at to Kirkeem-bedsmænd skulde holde et Handklædefor dem, naar de berettes, have vi udidenne vor Forsamling (nl. StavangerStifts Synode og Presteforsamling underMag. Jørgen Erichsen 8de Juni 1573)aldeles denne Handel med de Handklædeaflagt\" se Theolog. Tidskrift for denev. lutherske Kirke i Norge II, 249;\"befindes dog (Aar 1631) nogle Steder (nemlig i Skaane), udi Skovbygden syn-derlig, at naar der communiceres, daholder Kirkeværgerne et Haandklæde fordem, som have sat sig ned at annammeSakramentet\" se Kirkehistoriske Sam-linger II, 9725 fgg; hvilket handklæðimaaske kunde være = det manuale, somnævnes Du Cange II, 2, 40568 fgg. 4068 fgg"},{"a":"handklæðislykkja","b":"f","c":"handklæðislykkja, f. Løkke, Bugt som dan-nes af et Haandklæde, naar nogen holderdet efter dets begge Ender? Hirðskrá4713."},{"a":"handklukka","b":"f","c":"handklukka, f. Klokke hvormed der ringesaf en Person, som holder den i Haanden, = handbjalla. Kalfsk. 83 b18."},{"a":"handknakkr","b":"m","c":"handknakkr, m. Haandskammel; hón létgera dóttur sínni handknakka - okgékk hón á handknökkunum ok áknjánum Mar. 6923. 10613; fótaverkrbannaði honum göngu, ok báru sveinarhans hann á handknökkum (lat. in ma-nibus) þangat Heilag. I, 18727. Jvf. Höf.Leb. I, 4084 fgg med Anm. 3 og 4."},{"a":"handkrœkjast","b":"v r","c":"handkrœkjast v. r. (kt) gribe og fastholdehverandre med krummende Hænder. Fm.VI, 2034; Vatsd. 47 (788)."},{"a":"handkvern","b":"f","c":"handkvern, f. Kvern som sættes og holdesi Gang med Haanden. Kalfsk. 81 b1."},{"a":"handla","b":"v","c":"handla, v. (að) 1) berøre; þú handlar meðhöndum Heilag. I, 46113; eigi má svásaurug hreinan handla, né svá ljótsvá fagran líta Heilag. I, 4647; þú sáttaldri - - friðari hár né hœgri athandla Str. 4034. 2) behandle; hverrsá -, er með yðr stendr, skal sváharðliga handlast sem konungs úvinThom. 10511. 3) meddele (e-m e-t); bjóð-um vér - - at þér takir viðr þeim velok handlir þeim með kærleik ok góðviljaaf því gózi, sem guð hefir föng ok efnihverjum til lét ok gefit DN. VIII, 7611. 4) gribe, = handtaka. Stj. 3521. 365 &vl 5) komme over en, vederfares ham. Æf.24101. 85 B80. - Jvf. höndla."},{"a":"handlag","b":"n","c":"handlag, n. 1) Maade hvorpaa man bru-ger, skal bruge sine Hænder under Ud-førelsen af en Gjerning. Mag. 2318. 2) = handaband, handaslag; samdu oksættust svá með handlagum ok fullulagaskilorði -, at - DN. III, 12715;sám handlag þeirra -, gerðist þar sásáttmáli millim þeirra, at - DN.III, 1447; var allt þetta gört með hand-lagi milli - DN. II, 8925; tóku þauþá höndum saman -, ok at þettaskyldi svá fullt ok fast vera af hanshalfu sem hennar, skildi fyrir þessuhandlagi Eindriði - DN. I, 13418;jvf Sturl. II, 20410; sám ok heyrðumá, at G. - fékk ok afhendi síra B.- með handlagi -; gékk ok í fullaborgan með handlagi C. -, at -DN. III, 1838. 11; S. goði gékk til hand-laga (Texten: handsala) fyrir víg Víg-fúss Eb. 27 (4532); slíta handlagi dvs.efter sluttet handlag tage sine Hændertilbage, Ölk. 1821."},{"a":"handlami","b":"adj","c":"handlami, adj. vanfør i Haanden ellerArmen. Bp. II, 291; Klm. 54720; Thom.35528."},{"a":"handlan","b":"f","c":"handlan, f. Berørelse, at man tager paanoget med Haanden (jvf handla 1);Heilag. I, 47134; hverr limr níttar sínniþjónustu, fœtr göngu, hendr handlanPamfil. 14026."},{"a":"handlatr","b":"adj","c":"handlatr, adj. uvillig, dorsk til at brugesine Hænder, gjøre noget eller arbeidemed dem. Nj. 36 (555 jvf 5423 fgg);Flat. II, 10734; Sturl. II, 1744."},{"a":"handlaug","b":"f","c":"handlaug, f. Vand hvori man tor, hartoet sine Hænder (forskjelligt fra mund-laug dvs. Bækkenet som indeholder Vandet);fá e-m handlaug Mork. 8125; gefa e-mhandlaug Stj. 1534; gakk nú með hann(nl. som er draumstoli) á morgin þartil, sem M. konungr hefir tekit laugar,ok lát son þínn súpa á handlaug kon-ungsins, síðan lát þú hann hlýða messu&c. Fm. VI, 19914; þat var einn hátíð-ardag, þá er Játvarðr konungr satyfir borði, at í herbergit kvámu menn3 ok vóru 2 blindir, en einn hafði eittauga ok sá þó lítit; þeir báðu kon-ung miskunna sér ok sögðu honumvanheilsu sína; konungrinn bað fá þeimhandlaug sína, er hann hafði tekit eftirmat, ok bað þá strjúka um augu sér,ok er þeir höfðu þetta gert, urðu þeirskjótt heilir Flat. III, 4673; men isærPlur. handlaugar: Flat. I, 33619; Fm.V, 31712; lét hann setja þeim borð okgaf handlaugar Fm. VI, 32122; svá semhúsbóndinn sjalfr eptir sínni hœverskuok manndóms maneri ætlaði at gefahonum handlaugar Stj. 1532; Berg-þóra gékk at borðinu með handlaugar(da hendes Gjæster vare komne til Sæde)Nj. 35 (523); vóru menn þá búnir tilborða ok tóku handlaugar úti hjá búð-inni Grett. 889; síðan vóru borð tekin,en Flosi tók handlaugar ok lið hans,hugði Flosi at handklæðinu Nj. 117(1767 &vl); þá er menn vóru komnir tilborðs ok höfðu tekit handlaugar Fm.VII, 8513 (jvf vóru borð fram sett;brúðr sat á miðjan pall ok Þ. - -,kona fór með vatn fyrir pallin okhafði dúk á öxl ok fór fyrir Geirlaugu&c. Ljósv. 1358; at eigi sýnimst vérganga úþvegnum höndum til borðsmeð ríkum manni Heilag. II, 551 fg);/,e/r þeir vóru mettir, báru konur af borð-um, en sumar báru innarr handlaugarNj. 137 (22016). - Jvf. om Anvendelsenaf handlaugar i Middelalderen HoffmannHor. Belg. III, 118 fg; V. Gay Glos-saire archéologique I, 2 under ablution;I, 95 under bains á laver mains; Höf.Leb. 1, 324 fgg"},{"a":"handlauss","b":"adj","c":"handlauss, adj.? ríði sá með handlausthöfuð í brott Sturl. I, 1482; jvf Gísl.12728 (17410)."},{"a":"handleggja","b":"v","c":"handleggja, v. (lagði) ved handlag 2 over-drage, tilsikre en noget (e-m e-t). Thom.41925; Flat. III, 57713."},{"a":"handleggr","b":"m","c":"handleggr, m. 1) Arm, Armen i dens heleUdstrækning fra Skulderen nedover, =hönd 1, saa at Ordet i Betydning falder sammen med armleggr Klm. 3178; spjótitgékk í gegnum - handlegginn fyrirofan alboga ok tók þar í sundr afl-vöðvann Laxd. 49 (1471); svá var digrhandleggr hans meðal axlar ok ölbogasem lær manns væri Bp. I, 64015; varhann höggvinn á höndina tvefalda oksundr handleggrinn bæði fyrir ofanölbogann ok framan Sturl. I, 6535; létek síga herðarnar, en ek herða hand-leggina Flat. II, 13633. 2) den nedreDel af Armen, Armen nedenfor Albuen; armleggir þessa líkams skolu veralendir menn, handleggir ok hendrþessa líkams skildu vera riddarar okhirðmenn ok aðrir hermenn Anecd.125 (23). I følgende Tilfælde er det ikkesikkert, i hvilken af de to ovennævnteBetydninger Ordet er brugt: þeir brutufótleggi hans ok handleggi með öxar-hömrum Fm. VII, 22628 (Mork. 2211),hvor dog handleggr synes staa i sammeForhold til armleggr (Overarmen) som fótleggr til lærleggr, jvf sundr gékkHrafni enn hœgri handleggr ok ennvinstri fótleggr Bárð. 1424; Björn héltá skildinum svá, at handleggr hansvar í mundriðanum, kom höggit askjöldinn ok varð svá mikit, at hand-leggr Bjarnar gékk í sundr ok féllskjöldrinn niðr Hítd. 6515 fg; tók þásveininn Hákon ok setti í handlegg(á hönd Flat. I, 472) sér Fm. I, 1612;á vinstri handlegg hans (á vinstri, nl.hendi Flat. I, 45916) sat einn smá-sveinn Fm. II, 26422; man ek bera þiká handlegg mér -; sjá mun ek ráðtil þess, segir hann ok greip þærupp báðar (Moder og Datter) ok settihina yngri í kné móður sínnar ok barþær svá á vinstra armlegg sér Grett.1501. 5; naar det Nj. 78 (1161) heder: atgeirinum rendi í gegnum skjöldinn,en brotnuðu báðir handleggirnir, synesdet uklart om der ved báðir handlegg-irnir er ment begge Armene eller Over-og Underarmen (jvf tvefalda höndinaSturl. I, 65 se ovenfor)."},{"a":"handléttir","b":"m","c":"handléttir, m. Hjælp som skaffer en Let-telse i hans Arbeide. Flat. II, 16116."},{"a":"handligr","b":"adj","c":"handligr, adj. vedkommende, tilhørendeHaanden; handlig blezan dvs. Velsignelsemed Haandspaalæggelse, AKr. 1202; jvfJKr. 41 &vl 38."},{"a":"handlín","b":"n","c":"handlín, n. et af de til Messeklædernehørende Klædningsstykker, mlat. manu-ale (habendo stolam super humerumet manuale in brachio sicut diaco-nus Vetus ceremoniale Roman. ex.MS. Vaticano; item tres stolas ettria manualia de opere Cyprensi Liberanniversarior. Ecclesiæ Vaticanæ fol. 144 efter Du Cange II, 2, 40618 fgg;manualia vero, id est manicas indueresacerdotibus mos est instar armilla-rum, quas regum vel sacerdotum bra-chia constringebantur Expositio brevisantiquæ liturgiæ Gall. apud Martenetom 5 Anecd. col. 99 efter Du Cangeed Henschel IV, 249a57 fgg), gd. han-lyn (hvat merker hanlyneth? thet mer-ker thet bondh, ther jhesus christusstodh bundhen meth om hans hendherforæ pylatus Lucidarius en (dansk) Folkebog fra Middelalderen udg. ved C. J. Brandt (Kbhvn. 1849) S. 127 fgg),gsv. haandlin, handlin (Smål. Kristnulag3: 2 (S. 9811). 4: 1 (S. 1002). 7: pr.),ags. handlin (Th. Wright Anglosax. &c.vocabularies 2d. ed. by Wülcker I,12434. 32726); þrir stólar með þæll, enfjórði ónýtr, item tvau handlín af pælli,item tvau handlín ónýt Kalfsk. 83 a10 fg; møsso særker með stóla tvæimr höfuð-línum, handlín með cingulo Kalfsk. 83 b35; \"nú skal ek hér bíða þín\"(sagde Biskop Nikolaus til Kong Sverre),\"sé hér nú handlín mítt\", hann héltupp skildinum Fm. VIII, 3085 (Kon-ung. 13616); skrýddr er ek mitru okmessuserk (sagde Biskop Sigurd, dahan prædikede for de Svenske i Sigtun),stólu ok dalmatiku, hökli ok hand-líni með biskupligum bagli Flat. I,51334."},{"a":"handmegin","b":"n","c":"handmegin, n. Kræfter som en har i sineHænder og hvormed han kan bruge dem; svá sterkr, at hann braut borgarliðsumbúning af handmagni sínu einu Pr.7924; á at þeim luta hvárt þeirra framat fœra (börn sín), sem þau hafa hand-megin til, ef hvártki þeirra hefir fétil Grg. II, 511 (Grág. 1092); jvf hand-björg."},{"a":"handmeginsómagi","b":"m","c":"handmeginsómagi, m. = handbjargar-ómagi. Grág. 14212."},{"a":"handmegn","b":"n","c":"handmegn, n. = handmegin. Grág.10716. 11214. 1476. 20710."},{"a":"handmjúkr","b":"adj","c":"handmjúkr, adj. begavet med myge, blødeHænder. ÆF. 2656."},{"a":"handnema","b":"v","c":"handnema, v. (nam) 1) gribe med Hæn-derne, = handtaka. Gul. 1525. 2) tagenoget i eller udaf ens Hænder (e-m). Grg.II, 16726; Grág. 38415."},{"a":"handöx","b":"f","c":"handöx, f. Haandøx, sandsynligvis en saadan Øxe som man gik med, idetman fastholdt den med Haanden, derhvor Skaftet var forenet med Bladetmen lod Skaftets anden Ende berøreJorden naar man under Gangen ellerstaaende støttede sig paa den (jvf hafði- mikla öxi í hendi. Flat. II, 2503;Illugi spratt þá upp ok hafði eina hand-exi (stóra öxi Flat. II, 15828) í hendi Fbr. 463; hann gékk við eina öxi stóra Mag. 1162. 64; eyxi hafði hann í hendi, svart-leggju, þá er hann gékk optliga meðSturl. II, 955; hann vildi eigi flýja okstuddist á öxi sína Sturl. II, 7236; ein-hvern dag studdi hann (nl. Adam, dahan havde levet 932 Vintre i Dalen Ebron)sik með öxi sínni ok tók at ryggjastok hugleiða mart - - ok leiddisthonum þá lengr at lifa Heilag. I, 29816(Anal.2 20413); se ogsaa om Brugen atgaa med Øxe Hyltén-Cavallius Värendoch Virdarne II, 228 fg); hafði korn-kippu í hendi en í annarri hendi hand-öxi, hann gengr á sáðland sítt ok sárþar niðr korninu ok lagði guðvefjar-skikkju sína niðr hjá sér ok öxinaNj. 53 (825); jvf þá reiddist G. ok hjótil hans með handöxi Nj. 17 (2719);Gautr rauði hljóp at ok hjó með hand-eyxi yfir herðar mönnum, ok kom höggþat í höfuð Karli OH. 15810 (Flat. II,24822); tók hann þá handexi vel mikla,ok reiddi annarri hendi sem harðastok laust hamrinum á hausinn (af Egils opgravede Lig) Eg. 90 (22912); Eyjolfrhefir sverð ok handöxi Vígagl. 354;hann hafði eina handöxi vápna Sturl. II, 1619; hann gat fengit sér handöxiaf manni, ok hjó í höfuð nafna sínsSturl. I, 14731; þá hjó A. hártaug, erskipit var fest með, ok var hón fer-föld, ok tók handöxin eigi í sundr alltbandit Sturl. II, 1794; köstuðu grjótieða handöxum eða skeptiflettum OH. 2175; ags. handæx = lat. dextralisnævnes Th. Wright Anglosax. and old english Vocab. ed. Wülcker I, 22122jvf dextrale Du Cange II, 1, 73; g.eng.handax i The Lay of Haveloch theDane ed. by W. W. Skeat v. 2553;ligesom ifølge Hewitt Ancient armoursand weapons I, 50, der i The Statute of Arms of King William of Scotland (1165-1214) findes følgende Forskrift:et qui minus habet quam 40 solidos,habeat Gysarm quod dicitur Handaxe.Denne handöx maa have været et forde nordiske Folk eiendommeligt Vaaben,som i sydligere Lande var bekjendt under Navnene hache norresche se Romande Rom herausg. von H. Andresen II,358 V. 8281, og hache danoise se Höf.Leb. II, 26410, hvorefter der omtales af Richerius Senonensis (i Böhmers Fon-tes rerum German. III) V, 15, at Stras- burgerne vare bevæbnede med saadanne asciis, quos Franci haches danoisesapellant; og Afbildning af en saadan hache danoise, hentet fra et gammelt Haandskrift findes Höf. Leb. II, 181.I arabiske Beretninger om Russerneheder det ogsaa, at de altid bare med sig en Øxe, se Vilh. Thomsen The Rela- tions between Ancient Russia and Scan-dinavia and the Origin of the Rus- sian State S. 32 (Ryska Rikets Grund-läggning genom Skandinaverna S. 3826); ligesom Væringerne ( afbyzantinske Forfattere omtales som -, , se Du Cange Glossarium ad scriptores med. et inf.græcitatis I, 17551 fg"},{"a":"handpundari","b":"m","c":"handpundari, m. Punder, Bismer, hvor-paa man kan veie fra 1/2 Vætt indtil1/2 Sk . Landsl. 8, 29 (&vl half-pundari); Jb. 375 (NL. IV, 31413)."},{"a":"handráðahugskot","b":"n","c":"handráðahugskot, n.? svarer til lat. mensanceps Leif. 1118 jvf Anm."},{"a":"handrammr","b":"adj","c":"handrammr, adj. = handsterkr, hand-styrkr. Heið. 28 (3602). 38 (38512);Flat. I, 2636."},{"a":"handrán","b":"n","c":"handrán, n. Handling, hvormed man vristernoget ud af ens Hænder eller tager fraham det, som han bærer paa sin Ryg; þat er handrán, ef maðr slítr or hönd-um manni þat, er hinn heldr á áðr,eða af baki honum Grág. 2975; jvfGrg. II, 16413; Gul. 1431; Landsl. 7,437; Grg. I, 1452. Ordet forekommerogsaa i det danske og svenske Lovsprogse Vald. sj. Lov 2, 41 og Schlyter 263 b33."},{"a":"handreip","b":"n","c":"handreip, n. Reb, som drages med Haan-den. Kgs. 88 &vl. "},{"a":"handrið","b":"n","c":"handrið, n. Rækværk ved Ydersiden af enBro, Trappe, Sval. Fm. VIII, 37516;Kgs. 88 &vl. "},{"a":"handrif","b":"n","c":"handrif, n. 1) = handrið Kgs. 8832. 2) Reb som er saaledes fæstet til Seglet,at man ved Hjælp deraf kan drage detned og formindske dets for Vinden ud- bredte Flade (= Folkesprogets hand-syfte?); lét kalla skip frá skipi, at sígaskyldi láta seglin ok heldr seint ensvipta af handrifi (handrif Flat. II,30833) OH. 18220."},{"a":"handsal","b":"n","c":"handsal, n. 1) = handlag, handaband,handatœki; hvarvetna þar, sem mennkaupa jarðir eða garða eða -, þáskal kaupa með handsölum ok meðváttum Landsl. 8, 102; eiga þeir atþessu handsal, ok binda þeir svá fastsína máldaga Flat. I, 10933; mantunú eiga handsöl við mik, ef þú viltþenna (nl. kost) upp taka Hrafnk. 2124; gerðu þetta jarðarskipti með hand-sali sín á millum DN. II, 3956; þeirskiptu jörðum sín í millum meðr já okhandsali DN. II, 2527; lögðu þat undirhandsal sítt DN. II, 15528; heyrðumviðrgöngu með handsali þeirra í millumDN. II, 2607; sám handsal þeirra síraA. - ok Ketils -, er A. seldi - DN.II, 2366. 2) Løfte som gives ved handsal1; hón skyldi ei efask né óttast, athann myndi halda henni handsöl sínStr. 938; viltu því heita, at þeir komiþar, þá mun ek þann kost taka, þvíat jafnt þykki mér heit þín sem hand-söl annarra manna Ljósv. 2059; hansfalspúsa, er sleit við guð ok hann hand-söl sín Str. 307; jvf nauðahandsölGrág. 2851 fg 5. 9. 3) Tilsagn ved handa-band (eller handsal 1) om Borgen ellerat man vil indestaa for en med Hensyntil hans forhaandenværende eller tilkom-mende Forpligtelser; hvergi handsöl erþarf Grg. I, 12423; hann bauð handsölfyrir son sínn Frs. 8720; A. gékk tilhandsala fyrir Björn son sínn, ok héltupp fébótum fyrir vígin, en Björn varsekr gjörr Eb. 29 (5212); S. gékk tilhandsala fyrir víg Vígfúss (da málinvóru í gerð lagin) Eb. 27 (4512); munek selja þér féit í hans trausti okhandsölum (dvs. naar jeg har hans Sik-kerhed for dets Tilbagebetaling og hansom handsalsmaðr gengr til handsalafyrir þik) Heilag. II, 3830. 4) Over-dragelse ved handsal 1 til nogen a) dernu som varðveizlumaðr har at tageVare paa hvad der saaledes er hamoverdraget: ef maðr vill fara af landiá brott, þá skal hann selja sókn okvörn, ef hann vil, ok svá varðveizlufjár síns, er hann á hér eptir; þauhandsöl skolo standa 3 vetr Grg. I,12817; þat vil ek, at þú takir við hand-sölum á fé mínu - mun þat þá ekkiupptœkt af sakadolgum mínum, -tók Þ. þá handsölum á fé Kára Nj.149 (25714. 17); jvf Vem. 537; Laxd. 16(3228); eptir þat tók A. við öllu féBöðvars með handsölum Flóam. 6(1258); b) der ved Kjøp har erhvervet sigTingen til Eiendom: fékk hann þá okKolbeini ráðsmanni sínum umboð tilat taka handsöl af Þórornu húsfreyjuFrosta á sögðum jörðum HE. II,1958; lagði Flosi til landit í Borgar-höfn með austmanninum en tók hand-sölum á skipinu (hvormed denne betalteham Landet) Nj. 150 (25918); hann tókhandsölum á landinu Eb. 31 (5525 jvf 20);þeir vildu eigi láta handsöl sín afakrinum dvs. give Slip paa den Ret tilAgeren, som de ved handsal havde faaet,og i Kraft af hvilken de vilde tage deni Besiddelse, Vígagl. 762 jvf 53."},{"a":"handsala","b":"v","c":"handsala, v. (að) 1) give en (e-m) sin Haand, sitHaandslag (jvf handsal, handlag, handa-tœki) til Bekræftelse af, Pant paa noget;þar er maðr á fé at manni, ok kveðaþeir á dag ok stað, nær gjalda skaleða hvar gjalda skal fé þat, þótt þeirhandsalast eigi, eða þótt takast í hendr,ok sé þeir sáttir, at þar skyldi lögein-dagi, þá skal hann svá sœkja, semþar sé eindagat féit, nema þat, atniðr falli handsalsslit Grág. 2197 (Grg.II, 14526); þat er ok mælt, ef mennnefna vátta at kaupum sínum eða atöðrum máldögum ok takast eigi íhendr, þá skal haldast máldagi sá,er menn kaupast við, en eigi fylgirþar handsalsslit; nú handsalast mennok gera eigi eindaga á, þá er rétt at- Grág. 20913; en ef menn mæla svámeð sér, at eigi skyli skylt vera athandsalast eða at lýsa málann eðaveð, ok á þat eigi at halda Grág.4349; ef handsalat var Grág. 43821;nú er eigi handsalat, þá - Grág.20918. 2) bekræfte, stadfæste en Over-enskomst ved handsal 1; handsala skallandkaup, svá er sem ókeypt sé ellaGrg. II, 808 (jvf Landsl. 8, 101); efmaðr selr land sítt öðrum manni okvil hann leggja á lögmála eða lögveð,þá skolu þeir handsalast þann málaeða þat veð, sem þeir ero á sáttirGrág. 43215; kaup, mál handsöluð Gul.401. 6; öll önnur kaup skolu haldast,ef handsölut eru Landsl. 8, 1011 jvf1021. 131. 3) give en ved handsal 1Løfte om, Bekræftelse paa noget (e-me-t); þú! sagði hann, mæl eigi slíkt,eigi sé mér friðr né fagnaðr, ef ek snýhug mínum til annarrar -; unnu-sti! sagði hón: handsala mér þat Str.930 jvf 33; nú ef leigumaðr vil eigi haldamála við bóanda, ok skal hann krefjahann verka slíkra, sem hann handasalaðihonum Gul. 706; ek spyr bœndr alla-, hverr löggrið hafi handsalat N. N.Grg. I, 4019; ef menn vilja muna vár-þingi, ok skolo samþingisgoðar þathandsalast Grg. I, 10728; ef maðrhandsalar faðerni at barni ok viðtökuGrág. 19214; hann skal handsala hon-um tilkvámu sína, ef hann vil uppiláta skógarskiptit Grág. 47220 (Grg.II, 10819); ef maðr er kvaddr skiptisok gerr hann eigi handsala Grág.44619 (Grg. II, 8719); hann skal hand-sala at eindaganum at gjalda á 14nátta fresti Grg. II, 14315 jvf I, 11823;ef hann bauð at handsala þat fé (somfor Ligs Begravelse skulde betales Præ-sten og den Mand, er kirkju varðveitir)Grág. 109 (Grg. I, 916); ef fé er þérhandsalat en eigi eindagat Grg. II,1452 jvf 14513. 18; viltu, at ek handsalaþér sjalfdœmit Bp. I, 28614 (jvf nemaþú festir sjalfdœmi Bp. I, 28611); hand-sala sætt: fekkst þat af, at 12 mennskyldu gera um málit, géngu hvárir-tveggju þá ok handsöluðu þessa sættNj. 75 (1115); ef maðr handsalar öðrummanni sátt slíka sem hann vil gerthafa Grág. 2849 jvf 28610 (Grg. II,18914 jvf 19022); nú handsalar maðrsekt sína eðr sátt Grág. 28421 (Grg.II, 18916); þá verðr maðr sekr at sátt,er hann handsalar sekt sína, eðr sváhandsalar hann, at hinn skal gera sekthans, ef hann vill o. s. v. Grg. I, 10824 fg;handsalat erfðarfé dvs. Penge som denAfdøde havde tilgode, og som var hon-um handsalat, Grg. II, 1475; handsalafyrir e-n dvs. give sit Handslag paa ensVegne, saaledes at man selv indestaarfor Opfyldelsen af den Forpligtelse, hvor-om der er Tale: Flat. I, 30324 (jvfFrs. 8720); aðrir menn eigo at bjóðagoða fyrst, at hann handseli fyrirþriðjungsmann sínn Grg. I, 12513;med den Gjenstand tilføiet i Akk., med Hensyn til hvilken saadant Løfte gives:goði á at handsala fyrir þriðjungs-mann sínn úmaga eða fulgor eða hveregihandsöl, er þarf Grg. I, 12422; hvárthann handsalaði fé fyrir hann eða eigiGrg. I, 1252; ef annarr maðr handsalarsátt fyrir mann Grág. 19313. 4) over-drage en noget (e-m e-t) ved handsal 1som Eiendom; undir mik kýs ek föður-leifð mína at þessu verði, ok rétt framhöndina ok handsala mér nú landit;eigi skal þat fyrr, segir B., en hverrpeningr er goldinn; - B. tók við fénuok handsalar Snorra landit Eb. 14(1620. 25); ek veit, at þú vilt eiga Kráku-nes ok skóginn með -, nú mun ekþetta allt handsala þér, en þu - Eb.31 (5520 jvf 5525. 5610). 5) meddele enved handsal 1 Fuldmagt til som varn-aðarmaðr, varðveizlumaðr at tage Varepaa noget; handsalaði Ulfarr Arnkatlifé sítt allt, ok gerðist hann þá varn-aðarmaðr Ulfars Eb. 31 (5421); hannrakaði fé saman, refjusamr í fjárreið-um, hann handsalaði Vígfúsi fé síttVígagl. 178."},{"a":"handsalamaðr","b":"m","c":"handsalamaðr, m. Person, der ved hand-sal gaar i Borgen for Opfyldelsen af en andens Forpligtelse. Grág. 14622; efhann fengi handsalamenn þá, er varðavildi, at hann tœki &c. Sturl. II, 3638."},{"a":"handsalsband","b":"n","c":"handsalsband, n. Forening, Overenskomst som er tilveiebragt, stadfæstet ved hand-sal 1 eller derved, at menn leggja hendrsínar saman Frost. 10, 28 Overskrift."},{"a":"handsalsmaðr","b":"m","c":"handsalsmaðr, m. Person der som vörzlu-maðr giver handsal paa en andensVegne, gengr til handsala fyrir e-n(se under handsal 1); om den, der har handsalat sátt fyrir mann um legorðs-sök: Grág. 19410 (jvf 19313); om den, der paa ens Vegne har vedtaget Beta- lingen af hans Gjæld: Heilag. II, 3827.35."},{"a":"handsalsrof","b":"n","c":"handsalsrof, n. Brud paa Overenskomst som er stadfæstet ved handsal; om Op- hævelse af Trolovelse; Borg. 2, 43. 3, 48."},{"a":"handsalsslit","b":"n","c":"handsalsslit, n. eg. Brud paa Overens- komst som er stadfæstet ved handsal,men især brugt om de Bøder (6 aurar),som derved forskyldes: Grág. 20916; Gul.1465; Landsl. 8, 245; Hák. 1295."},{"a":"handsalsvætti","b":"n","c":"handsalsvætti, n. Vidnesbyrd om handsal.Ölk. 1828."},{"a":"handsax","b":"n","c":"handsax, n. et Slags Kniv eller Dolk der brugtes som Vaaben, især Kastevaaben (se Höf. Leb. I, 13014 &fgg. . I, 1512 fg;jvf ags. handseax Th. Wright Anglo- saxon and old english Vocabularies 2d ed. by R. P. Wülcker I, 36722);þeir köstuðu ok handsöxum ok pál-stöfum, en eigi bar þá svá nær, atþeir mætti höggum við koma Fm.VIII, 22413 fgg; leika at handsöxumFlat. I, 4644.25. jvf 36815; tel ek mérþat ekki til íþrótta, þó at ek héldi áhandsöxum Flat. I, 48111; tvieggjathandsax Heilag. I, 34137."},{"a":"handsaxaleikr","b":"m","c":"handsaxaleikr, m. Kunsten, Handlingen at leika at handsöxum. Flat. I, 46332.34.Hvorledes den udøvedes, beskrives Flat. I, 36817 fg. 463 fg; jvf Höf. Leb. I,13014 fgg"},{"a":"handseinn","b":"adj","c":"handseinn, adj. sendrægtig i Udførelsen afsin Gjerning (jvf handlatr). Harð. 27(846)."},{"a":"handseldarvætti","b":"n","c":"handseldarvætti, n. Vidnesbyrd om, at en har overdraget en anden noget, givet ham Fuldmagt til noget (selt e-m e-t íhönd, handselja). Grág. 41116 jvf 14 fg"},{"a":"handselja","b":"v","c":"handselja, v. (seldi) overdrage, tilsikkre en noget (idet det kan opfattes dels = handsala, dels = selja e-m e-t í hönd);handseld sök dvs. Sag som det er enoverdraget at føre paa en andens Vegne, Grág. 34417; Grg. I, 12525; Nj. 22 (3331).143 (23312); handseld sökvörn Nj. 143(23224); handselt mál Nj. 136 (21810);handselt fé = handsalat fé i den under handsala 3 anførte Betydning, Gul. 361;handselja e-m verk = handsala e-mverk (under handsala 3), Landsl. 8,227; handselja e-m vitni sítt dvs. ved handsal give en Forsikring om sit Vid- nesbyrd angaaende noget, DN. I, 10011;handselja sér konu dvs. indgaa Forlovelsemed en Kvinde med handsal men udenVidner, og saaledes forskjelligt fra fastna,jvf handfesta (v.), handalsrof, Landsl.5, 521."},{"a":"handsíðr","b":"adj","c":"handsíðr, adj. langarmet; om Person: Flat. III, 4162."},{"a":"handskot","b":"n","c":"handskot, n. Skyden med Kastevaaben, som udkastes fra Haanden, mods. bogaskot.Fm. VI, 842; Bp. I, 6414; Flat. I,48536; Eb. 62 (1133); Heilag. I, 69426."},{"a":"handslöngva","b":"f","c":"handslöngva, f. Haandslynge, mods. staf-slöngva. Kgs. 855."},{"a":"handsterkr","b":"adj","c":"handsterkr, adj. stærk i Haanden eller Hæn-derne. Eb. 32 (593); Flat. I, 29735."},{"a":"handstinnan","b":"adv","c":"handstinnan, adv. saaledes at, indtil at man bliver stiv i Haanden eller Hænderne (eg. Akk. m. Sing. af et Adj. handstinnr);róa, draga fiska handstinnan Finb.2619; Bárð. 1525."},{"a":"handstyrki","b":"f","c":"handstyrki, f. Styrke, Kraft som en hari sin Haand. Bær. 10058."},{"a":"handstyrkja","b":"v","c":"handstyrkja, v. (kt) kun i Udtrykket hand-styrkja upp festi dvs. entre op med Hæn- derne efter et Taug, Grett. 3817. 1542;jvf handafl."},{"a":"handstyrkr","b":"adj","c":"handstyrkr, adj. = handsterkr. Flat. I,56424."},{"a":"handtak","b":"n","c":"handtak, n. = handatak, handalag, handa-band. Nj. 76 (11311); Bp. I, 7711;Háv. 1027; Mar. 898; fór handtak umskip þeirra at þessu heiti Sturl. I, 9527."},{"a":"handtaka","b":"f","c":"handtaka, f. = handtak, handartak. DN.III, 1797."},{"a":"handtaka","b":"v","c":"handtaka, v. (tók) 1) gribe, = taka hönd-um, handnema 1. Flat. I, 39510; Thom.54425; Nj. 90 (13618); gera e-n hand-tekinn Fbr. 5420; Gyð. 3912. 2) tilsikkre en noget ved handtak, = handsala (jvfmlat. manucapere Du Cange II, 2, 407);hafa handtekinn frið Vatsd. 7 (158);handtakast, v. r. tage hinanden i Hæn- derne til Stadfæstelse af en Overens- komst, Bær. 9428."},{"a":"handtygill","b":"m","c":"handtygill, m. til Haanden eller Armen hørende Snor, Rem; þá höfðu menndragkyrtla, latz at síðu, ermar 5 alnalangar ok svá þröngar, at draga skyldiat við handtygil ok lerka allar at öxlFm. VI, 44023 fgg"},{"a":"handvætta","b":"v","c":"handvætta, v. (tt) = handvega. Fm. II, 1295; handvætta eitt við annat dvs.veie to Ting imod hinanden for at ud-finde, hvilken af begge er tyngst eller har mest at betyde. Heilag. I, 43816. 45512."},{"a":"handvamm","b":"n","c":"handvamm, n. Misgreb, Forseelse hvori man gjør sig skyldig ved sine Hænders Gjerninger. Gul. 367. 432."},{"a":"handvega","b":"v","c":"handvega, v. (vá) undersøge en Tings Tyngde eller Vægt ved at tage, holde den i Haanden, = handvætta. Flat. I, 37010."},{"a":"handvegr","b":"m","c":"handvegr, m. 1) en af de to Steder eller Sider, hvori man har, holder sine Hænder;virðuligr maðr sitr undir höfði hans okstyðr sínni hendi hvárn veg af höfðinu- - því næst renna upp vendir tveirblómgaðir sér hvárr af sínum handvegThom. 4594. 2) paa kyrtill: den nederste Del af Ærmet eller det Sted, hvor Haan-den kommer frem deraf; tekr (Thomas)fram í handveginn á kyrtlinum, er hannbar, ok svarar lágliga svá: sé! mínnherra! hversu siðsaman mann ok heil-agan þér vilit setja ifir þat háleitasæti ok svá marga munka ok -, semþar þjóna guði Thom. 31138; jvf handasaumr Bp. I, 45311; hann hafði einnguðvefjarmöttul ok undir myrkbrúnankyrtil af ciclade allan skínanda meðgullhlöðum ok gimsteinum settan umhals ok handvegu Clar. 726 fg. 3) paa skikkja, möttull eller feldr: den Aab-ning mellem de to nehængende Sideraf samme, hvorigjennem den, som harKappen hængende over sine Skuldre, kan stikke Haanden frem (jvf V. Thomsenthe relations between Ancient Russiaand Scandinavia and the Origin of the Russian State S. 32, eller densvenske Oversættelse: Ryska rikets Grund-läggning o. s. v. S. 3824); við handveginn(nl. möttulsins) vóru margskyns ágætirsteinar í skaut niðr hvárumtveggjamegin Flov. 14234; Ögmundr tók yfirsik halfskiptan feld ok hlöðum búinnum handveginn Flat. I, 33530 (Fm. II,704); hún hefir eina skikkju ýzta klæða,ok þar undir berr hún þat sálugabarn - -; kemr maðr á veginn ímót henni -, hann talar fyrr til kon-unnar - -, víkr þá at henni djarf-liga ok varpar skikkjuskautit út áhandveginn svá, at hann sér fullgjörla,hvat undir er Thom. 47734. - Desuden forekommer handvegr i følgende Ord: en til þess, segir sæll Gregorius, atþeir iðraðist ok gjörði betr til ann-ars predikara -, en þeir gjörðu tilhans, skrifar hann þeim til með mjúk-astum orðum, sem hann snerti þeirrahandveg ok harðbrýsti til lækidómsok meiri mýktar, en fyrr höfðu þeir(Post. 47218 fg); uden at det kan sees, hvilken Betydning handvegr her har,da handveg ok harðbrýsti ikke har noget tilsvarende i de latinske Ord (Gregorii M.Opera omnia (Paris 1705) I, 1369 fg),som her skulde være gjengivne, og hand-veg (ok harðbrýsti) ikke vel kan være = síngirnd (ok harðbrýsti) Post. 47212."},{"a":"handvíss","b":"adj","c":"handvíss, adj. saa vis eller sikker som det man allerede har i Haanden; fagr sigrer yðr handvíss Post. 49935; þessi sigrvar Thomasi handvíss, síðan hann komí völd Thom. 31131; handvís var þeimölmusan, er báðu Thom. 3217; krefrhann sjalfa - útgreizlu á öllu gózinunú í stað ella borgan svá örugga, atgózit sé handvíst Thom. 34314; gjarnaviljum vér þetta gera -, þó at dauðiværi handvíss Klm. 17520 jvf 2127;messusöng átti hón (nl. Jomfru Maria)handvísan ok ástríkan hjá þeim guðsmönnum Post. 49732."},{"a":"hánefjaðr","b":"adj","c":"hánefjaðr, adj. høinæset. Didr. 18015."},{"a":"hang","b":"n","c":"hang, n. det hvorefter eller hvormed noget hænger, Bugt; Þórr tók hendi sínniniðr undir miðjan kviðinn, en köttrinnbeygði hangit svá, sem Þórr rétti upphöndina SE. I, 15822."},{"a":"hanga","b":"v","c":"hanga, v. (hangir, hékk & hangdi, hang-inn) 1) hænge; om Menneske i Galge: Hm. 139 (138); Fm. VII, 143; man nú sólinvera svá há, at Asbjörn vin yðarr mannú mega hanga OH. 1186; ef konungrverðr víss, at vit erom hér, þá hönguvit báðir á þessom degi El. 778; kleifsonr hans upp í trét, þat sem hann hékkvið Flat. II, 38910; om andre Gjenstande:Hm. 66 (67); á vegginum, þar sem eplithangir við Kgs. 168; hvers manns al-væpni hékk yfir rúmi hans Eg. 22(404); þeir tóku vápn sín, er þar hénguhjá þeim, ok hljópu þegar út Eg. 6029;Flat. II, 38910; þar hékk eitt borðRidd. 774; ef við hangir (den afhuggede Haand), þá hangir hölfum gjöldumGul. 1792; hangdi hón (dvs. naðran) álifrinni þar til, er hann dó SE. I,36425; hanga þykkt á þeim skotinAlex. 13828; hanga uppi = vera uppfestr (í galga), Flat. II, 11723; Didr. 1078. 2) blive ubevægelig uden at fore-tage sig noget, hænge, = Folkesprogets hengjast hos I. Aasen 285 b4; hímir okhangir, reikanligr í augum en hertek-inn í hugskotinu Heilag. II, 3676; þótthann vildi nú aptr hverfa til fyrra síð-ferðis, þá hékk hann af sér ok hímdi,ok fékk eigi snúast frá hversdagligumúháttum Heilag. II, 65134."},{"a":"hangaldr","b":"m","c":"hangaldr, m. Hanegal, Tiden da Hanen galer, = hanagalan, hanasöngr; komþar í hangaldr, Flov. 19728."},{"a":"hangandi","b":"m","c":"hangandi, m. Fossefald som styrter lodret ned fra et med Overdelen fremover lu-dende Fjeld. Med denne Betydning fore-kommer Ordet i Hangandaborg (= lat. Aqua pendens, ital. Aqua pendente)Symb. 21 (jvf Anm. 84 S. 43; og deraf har ogsaa Gaarden Honganvik (dvs. Hang-andavík) i Saude Sogn, Ryfylke faaet sit Navn; jvf Hengiforsá Landn. 4, 2(24219. 24410); Kaalund II, 224 fg"},{"a":"hangi","b":"m","c":"hangi, m. Person som hænger i Strikke.Flat. II, 3899; Óðinn vildi þiggja mannat hlutfalli at hanga or herinum Fld. III, 3127; stundum settist hann undirhanga Fris. 625 (Yngl. 7); deraf hanga-dróttinn Fris. 625 (Yngl. 7); jvf hanga-guð SE. I, 8414; hangatýr SE. I, 23014."},{"a":"hani","b":"m","c":"hani, m. Hane. Vsp. 34 (NFkv. 7 b18);Flat. II, 17514; Frs. 15626; hana galdrStr. 1723; forekommer som Øgenavn: Áslakr h. Fm. VII, 1601."},{"a":"hankagjöld","b":"n pl","c":"hankagjöld, n. pl. Bøder som skal betalesfor manglende hanki 2. Frost. 7, 45."},{"a":"hanki","b":"m","c":"hanki, m. 1) Ring, ringformigt Haandgreb, = hönk; skaltu gera kistu at móðurmínni -, reka síðan á kistuna sterkarhenkr -, skulum við nú draga hanaí brottu, fœra niðr í jörð, ok bera áofan sem mestan þunga; fara nú síðan,ok sem þeir hafa farit um hríð, tekrat braka mjök í kistunni, ok bresta afhankarnir, ok kemst Gyða or kistunniFlóam. 13 (13212); hann görir stokkeinn ok bikar útan ok leggr sveininn þarí ok setr á útan hanka, sem sagt varfrá Moysy (jvf Stj. 25118) Post. 15322; baugr er fjöturr handar ok hanki okvirgill (nl. handar) SE. II, 4299. 2) iSærdeleshed en af de paa Seglets Siderfæstede Ringe, Løkker, hvorigjennem man,naar man vil minke Segl, sætte paaSeglet (halsa, se under dette Ord), stikkerSkjødrebet ind for derefter at drageSeglet ned til Skibsborde; (bœti) eyri(við) firir hanka hvern, eyri firir klóhverja (som fattes, naar man skal gerasegl) Gul. 3084."},{"a":"hann","b":"pron pers m","c":"hann, pron. pers. m. (med Fem. hón, hún)han, ikke alene om Personer men ogsaa omTing, hvilke betegnes med hann eller húnalt efter det Ords Kjøn, hvortil Prono-minet henviser, eller som det repræsentererf. Ex. nú er konungs jörð skyld til atfá (föng) til skips, ef hón er til, núer hón eigi til, þá - Gul. 3063 jvf3055; setti jarl eptir menn at bíðaskattsins, en hann var mest goldinn íbrendu silfri Eb. 29 (4913). For Neutr.Sing. og alle 3 Kjøn i Plur. bruges detilsvarende Former af det demonstrativePron. sá, sú, þat istedetfor de mang-lende af 3die Persons personlige Pro-nomen. Ofte forekommer dette Prono-men sat pleonastisk foran det Substan-tiv, som angiver Personen, hvorom derer Tale; já, sagði hann ferðamaðrinnSturl. I, 6913; en hann Daniel var meðkonungi þeim, er hét Dari Hb. 1929;ef hann gerþi nekkvern ákenningprestrinn, þá bøþ (dvs. bauð) húskarlinnhonom á mót øxe ok áverk Bp. I,3416 fg (1124); þér sjalfum, segir hannklerkrinn, heyra þessi orð til Thom.7422. jvf 2016. 10720; hann biskupinná nefnir daginn Thom. 10720; stundumbarði hann Finnr hann (nl. Pór) Flat. I, 39222; mínn herra! segir hann bón-dinn, ek vildi - Heilag. II, 11126;hann gerði svá profastrinn Heilag. I,38416; jvf Thom. 14811; Heilag. I,18712. II, 18217. 4121. 4138; med flereExempler anførte Partalop. XXI25 fgg;og for Folkesprogets Vedkommende Aasen 262 b2 fgg"},{"a":"hannarmæli","b":"n","c":"hannarmæli, n. Veltalenhed; ekki eru orðmín skreytt með hannarmæli Pr. 30132."},{"a":"hannarr","b":"adj","c":"hannarr, adj. flink, kunstfærdig (jvf sjón-hannarr); se Soph. Bugge i Tidskr. forPhilologi og Pæd. VI, 89 fg"},{"a":"hannerð","b":"f","c":"hannerð, f. se under hannyrð."},{"a":"hannyrð","b":"f","c":"hannyrð, f. (for hannaryrð ved Dissimi- lation?) ogsaa skrevet hannørþ, handnørðPost. 12832. 1296 (3715. 22). Kunstfærdighedisær i kvindeligt Haandarbeide, Produktderaf. Guðr. 2, 15; SE. II, 51332; Flat.I, 2277; Fld. III, 52125; Konr. 573. 7840;Post. 61 &vl 16; men ogsaa om Mands-arbeide: sumir gerðu mannlíkan meðmiklum hannerðum ok seldu með verðiHb. 1715."},{"a":"hannyrði","b":"n","c":"hannyrði, n. = hannyrðir (se hannyrð)Völs. 13518 (c. 23)."},{"a":"hannyrðr","b":"adj","c":"hannyrðr, adj. udrustet med Kunstfærdig-hed; þú ert hannyrð á öllum gerðumþínum Post. 6119."},{"a":"hanzki","b":"m","c":"hanzki, m. Handske, = glófi. Hárb. 26;Lok. 60; SE. I, 14610; Mar. 110933(= glófi Mar. 114428). Naar det tilsva-rende ght. hantscuoh (Graff IV, 418 fg)forekommer som første Halvdel af tydske Stedsnavne (hvorom se Jahrb. f. wis-sensch. Kritik 1842 I, 794) FörstemannAltd. Namenbuch II, 6 69) , ligesom ags. hondsció (Beow. 4147) i andscohes-hâm (Kemble Cod. dipl. Anglosax. I,1029), er det sandsynligvis som Øge- ellerPersonnavn (jvf vöttr); i Vestergötlandforekommer Stedsnavnet HanzkastangDN. VI, 2304."},{"a":"hápallr","b":"m","c":"hápallr, m. = þverpallr. Flat. III, 31726(jvf Fm. VI, 3917; Mork. 287)."},{"a":"happ","b":"n","c":"happ, n. hvad der tjener til ens Ære ellerFordel; þolit vel (dvs. værer ikke utaalmo-dige, nl. over at I ikke fik være med iKampen mod Midian), þí at yðr hefirhent mikit happ, svá at viðfrægt munverða, þí at dróttinn hefir selt undiryðvart vald ok vápn Madian, Oreb okZeb Stj. 39734 (Domm. 8, 2 fg); hefirþú fundit Karl inn vesæla í dag? oker þat mikit happ, sem þér var vánFm. VI, 1727; þeir kómu at blákápu-manninum ok draga af honum kápu-höttinn, ok þikkir nú minna happ í(at de fik fat i ham), en þeir ætluðu(da de mente, at det var Gisle) Gísl.3728; ekki happ mun þér í verða athafa með þér sverðit Laxd. 30 (7710);minna varð þá (nl. da det var enanden, som rammedes af mit Skud) happmítt en ek vilda, jarli hafði ek ætlatJómsv. 7510 (jvf Flat. I, 19615); eigiveit, til hvers happs hætti, þótt hannhefði beðit (og ikke var í kirkju kom-inn) Sturl. II, 19928; opt gefir óvæn-um happ dvs. den kan ofte være heldig,have Lykken med sig, som ingen Udsigthar dertil, Fld. II, 2674; ek beiði N.N. ok hans lagsmenn - fégriða okfjörgriða mér ok mínum mönnum tilfarnaðar ok til ferðar, til happs okheilla sátta Grág. 30525; Þ. hafði þatupphaf gerðarinnar, at hann kallar, atsá skal hafa happ, er hlotit hefir, kvaðþar engi víg bœta skulu Eb. 10 (1126);kvam þat á samt með þeim, at þeirmyndi eigi gera happ sítt at úhappi(ved at lade Grette slippe løs, efteratde havde været saa heldige at faa gre-bet ham), ok fóru til ok reistu galgaþar í skóginum, ok ætluðu at hengjaGretti Grett. 11916; er yðr ekki happat drepa hann, ok engi gripr at hafahann í brott Fm. VII, 2181; riddarinnþikkist höppum haldinn, at hann skalmega - kýla sik á ölinu sem fyrrÆf. 8545; kvað þeim þat mikit happ,ef þeir mætti skirra vandræðum svámiklum, sem þá var til stefnt Laxd.49 (1462); svaraði einn maðr: verakann, at fleiri menn hafi djarfligarrbarizt fyrir Nizi en H. jarl, en þó munengi sá þar hafa verit, at jafnmikithapp hefi hent sem hann; þeir sögðu,at þat mundi happ hans mest, er hannhafði rekit marga menn á flótta afDönum; sá hinn sami mælti: meirahapp var þat, er hann gaf Sveini kon-ungi líf Fm. VI, 328. - Af de sidstanførte Exempler, især naar de sammen-holdes med flere af dem, som skulle an-føres under úhapp, kan sees at et Men- neskes happ eller úhapp ikke alene bestaar i hvad der vederfares det i Livet, menogsaa i de Gjerninger, som det falder idets Lod at fuldbyrde under sit LivsLøb; noget som har sin Grund i denAnskuelse, at disse ligesaavel som hinttilskreves auðna, eller indtraadte, fuld-byrdedes fordi saadant var honum auðit,en Livsanskuelse som ogsaa i videre Ud-strækning har været og endnu er temme-lig udbredt."},{"a":"happadrjúgr","b":"adj","c":"happadrjúgr, adj. saa lykkelig at det fordet meste gaar en vel i det han fore-tager sig eller hvad der hender ham, =happauðigr. Fld. III, 6199."},{"a":"happafullting","b":"n","c":"happafullting, n. Bistand, hvormed mansættes i Stand til at faa udrettet hvadman vil, Fm. VI, 1656."},{"a":"happaráð","b":"n","c":"happaráð, n. godt Raad, god Beslutning,hvoraf man kan vente sig gode Frugter; happaráð hit mesta Hænsn. 10 (1593);Flat. II, 6329."},{"a":"happaskot","b":"n","c":"happaskot, n. godt Skud hvortil man harLykke, hvoraf man har Ære (jvf Fm.I, 182 under happ). Mork. 1453."},{"a":"happauðigr","b":"adj","c":"happauðigr, adj. = happadrjúgr. Fld.III, 619 &vl"},{"a":"happaverk","b":"n","c":"happaverk, n. god Gjerning som vil bæregode Frugter. Fm. VII, 29316 (Fris. 36715)."},{"a":"happfróðr","b":"adj","c":"happfróðr, adj. i Besiddelse af Kundskab,som kommer en tilpas, kan blive ham tilstor Hjælp. Karlsefn. 3 (Aa. 109)."},{"a":"happskeytr","b":"adj","c":"happskeytr, adj. dygtig, heldig til at rammeMaalet med sine Skud (jvf happaskot).SE. I, 10212."},{"a":"hapt","b":"n","c":"hapt, n. 1) Baand, hvorved en hindresfra at bevæge sig i eller med Frihed. Hm. 149 fg; taka hapt af hrossi, leggjahapt á hross Grág. 24413; især i Plur. koma höptum á e-n Landsl. 4, 99;hafa e-n heim, varðveita, geyma, haldae-n í höptum Gul. 684; Mork. 20525;Rb. 1715; Flat. I, 37829; sitja í höptumMar. 117; leysa e-n or höptum Lok.37; fœtr hans vóru í höptum Mork.20529. 2) höpt, n. pl. om Guderne (jvfbönd 5). SE. I, 46819."},{"a":"hapta","b":"f","c":"hapta, f. kvindelig Fange. Hund. 2, 3(4); Guðr. 1. 8 (9)."},{"a":"haptr","b":"m","c":"haptr, m. mandlig Fange. Vsp. 38 fg;(NFkv. 6 b14); Fafn. 7 fg; Ghe. 29(28)."},{"a":"hár","b":"adj","c":"hár, adj. (se Rydqv. II, 377; A. Norén i Paul & Braune Beiträge &c. VII,431 fg; Leffler i Arkiv for nord. Filo-logi I, 265-287; jvf haugh altariEJb. 607. 1379; firir heghaltarenumDN. III, 377; Folkespr. hög Aasen314 a) 1) høi af Beliggenhed eller Stillingi Rummet, mods. lágr 1; man nú sólinvera svá há, at A. vin yðarr man nú megahanga OH. 1185; jvf skapthár; þeirskyldu sitja skör hærra en jarlar, enskör lægra en sjalfr hann Fris. 5814;sól gengr annan dag öðrum hærra Rimb.65 b26 (354); völdu sér tjaldstaði þá, erþeim þóttu beztir ok hæst lágu Fm.VI, 13527. 2) høi, som strækker sig langtopad fra sit Udgangspunkt eller denGrund, hvorpaa Gjenstanden staar, hvor-over eller hvorfra den hæver sig, mods. lágr 2; allra manna hæstr Flat. I, 1682;Magnús hinn háfi Fm. VII, 641; hamra-fjall, fjall hátt Stj. 5822; Flat. I, 4653;SE. II, 966; þú - þóttisk vera hærien grön, er vex á hæsta fjalli ok sýniskyfir alla mörk Hom. 1924; enir hæstuhamrar Rimb. 65 b25; upp á háfu bergiGyð. 312; fjöllum hærri Elucid. 7124;Vígagl. 811; hár galgi Fjölsv. 45; hinnhæsti galgi Fm. X, 27124; Bev. 271 se S. 540 a18 fgg; borg há Ghe. 14; hátt grasHm. 120 (169); há bára Ghv. 13; hárbekkr Ghe. 2; hár logi Am. 15; há merki-stöng Klm. 28218; hátt skapt Eg. 53(10917); hann (dvs. stöpullinn) var hár sex-tugu skeiða ok fjögurra skeiða Elucid.1509; skínn hann nú því hærra Flat. III,24736 3) dyb, som strækker sig langt nedadfra sit Udgangspunkt eller sin Begyndelse,jvf lat. altus; í stórlöndum hafði heiðinndómr háfa rót Post. 48414; hátt foraðBp. II, 9125; hátt hlaup Fm. I, 16619;falla hátt Mar. 109517; Post. 5591; Æf.2660. 4) som har en høi Gang, til-tager i høi Grad eller er kommen tilsit høieste (jvf vaxa 5); gékk villasú hátt þar Heilag. I, 38623; jvfAnecd. 2316 (317); þeirra ofsi geisar háttSE. I, 816; kvattu svá: gröm skömm;ekki eru þær hendingar jafnháfar,hrömm skömm þat væri jafnhátt Fm.VI, 3867; hátt vetrar megin Kgs. 1519;hár stormr Kgs. 127; há stefna dvs. saa-dan Stevning hvorved den indstevnede gives lang Frist, NL. II, 52319; Gul.3071; hæst vetrar, sumars Fm. IX,4807; Ljósv. 1430; verða hár dvs. bliveivrig: Þ. rekr meðal herða henni tryg-ilinn, hón snýst við ok verðr há við okmælir við hann hrapalligt Heið. 26(35018); unna e-m hátt Sturl. I, 20020. 5) anselig, betydelig, stor, mods. lágr 3;manndráp er hinn hæsti höfuðglœprStr. 1637; hin hæsta sök til hennarbrottferðar Flat. I, 7117; há tíðindiGyð. 806; krafði þá S. Ingigerði, er(dvs. ef) hón hefði nökkura(r) málsbœtr tilþessa máls, hvi háfa aura hón ætti íþeirri jörðu DN. II, 23223; hárrar ættarFlat. I, 6832; hæstir höfðingjar Flat.I, 894. 6) af den Beskaffenhed at manvanskeligen kan naa, faa eller magte det;þeir kváðu hann eigi mundu fá háfankost, ef hann bæði eigi Fld. I, 36413;gjörit eigi með spotti til vár, ok er mérþetta ofhátt, ok fá mér heldr jarlsdótturFlat. III, 36714; há rœða dvs. Tale, derligger saa høit for den menneskelige For-stand, at den har ondt for at fatte den,Kgs. 13913. 7) høi, lydelig, som høresstærkt og langt (mods. lágr 4); há röddBp. I, 83027; hátt kveði þér, en þólét hærra atgeirrinn Nj. 54 (8319); talahátt Mag. 3342 jvf 44; brast í sundrboginn, ok brast viðr hátt Flat. I, 48631."},{"a":"hár","b":"m","c":"hár, m. (N. Pl. -ir) Underlag i FartøietsSide, hvorpaa Aaren i Ligevægt bevæ-ger sit under Roningen, Keip. Am. 35(37); Grett. 1142 fgg; Didr. 3131 fg;jvf Joh. Steenstrup Danelag S. 16020;fig. róa öllum hám dvs. have alle sineAarer ude, gjøre alt hvad man kan, Heilag.II, 6162."},{"a":"hár","b":"m","c":"hár, m. Haa, squalus acanthias L. SE.I, 5805."},{"a":"hár","b":"n","c":"hár, n. Haar; skal eigi blása hár af höfðihonum dvs. der skal ikke krummes et Haarpaa hans Hoved, Flat. II, 4612. 45333;mest dog coll.: hár vex á kvikendumSE. II, 1812; hvárki skaddist hár néhúð (nl. dýrsins við höggit) Æf. 9812;og især om Menneskets Hovedhaar: Þor-gils - var hvítr á hár ok hörundSturl. II, 10423; H. var - jarpr á hár,ok fór (nl. hárit) vel Flat. I, 30218;hann hafði gult hár sem silki, ok fórfagrliga Fm. VI, 43827; jvf Mork.12336; hann hafði gult hár ok heldrþunnt, ok hrökk mjök (jvf hrokkin-hárr) Fm. VII, 2398; þess strengi ekheit - -, at aldri skal skera hár míttné kemba fyrr en - Hkr. 8111 (Fris.405); hann lét þá ok greiða hár sítt,ok þá skar R. jarl hár hans, en áðrhafði verit úskorit ok úkembt 10 vetrHkr. 659 fg (Fris. 514 fg); er ek varinnan hirðar, þá var þat siðr í hirð,at hár var skorit styttra en eyrnablöð,ok kembt svá síðan umhverfis, semhvert hár vildi bezt falla, ok var síðanskorinn stuttr toppr yfir brúnum Kgs.6616 fgg; jvf brúnaskurðr, norrœnnhárskurðr, skera sér skör; om kvenna-hár: hón (nl. Hallgerðr) lék sér á golfivið aðrar meyjar, hón var fríð sýnumok mikil vexti ok hárit svá fagrt semsilki Nj. 1 (213); þá kom Hildigunnrí stofu ok gékk fyrir Flosa ok greiddihárit frá augum sér ok grét Nj. 117(17612); hón hafði laust hárit sem meyj-um er títt ok hafði lagt gullhlað atenni sér Flat. II, 47831; hleypr upp- Þ. - ok höggr í sundr boga-strenginn Gunnars; - - hann mæltitil Hallgerðar: fá mér leppa tvá orhári þínu ok snúit þit móðir mínsaman til bogastrengs mér Nj. 78(1164). Med hvad her fortælles om Gun-nar og Hallgerd kan sammenholdes For-tællinger af den romerske Historie om, atKvinderne i beleirede Byer afklippede deresHaar for at deres Mænd kunde benytte dettil Buestrenge, og da særligen følgende Ordaf Scriptores historiæ Augustæ, nemligJulii Capitolini Maximinus junior c.7: prætereundum ne illud quidem est,quod tanta fide Aqvileienses contraMaximinum pro senatu fuerunt, utfunes de capillis muliebribus facerent,cum deessent nervi ad sagittas emit-tendas, quod aliquando Romae dici-tur factum; jvf Anmærkning til Lac-tantii opera omnia Lutet. Paris. 1748tom. 1 pag. 8822; tilligemed Eliæ Schediide deis Germanis &c. (Amsterodami1648) S. 133."},{"a":"hara","b":"v","c":"hara, v. stirre? á þik Hrimnir hari, áþik hotvetna stari Skírn. 28."},{"a":"háraustr","b":"adj","c":"háraustr, adj. = háreystr. Leif. 9732."},{"a":"hárbaðmr","b":"m","c":"hárbaðmr, m. Træ som er besat med Haar.Hrafn. 7."},{"a":"hárbjartr","b":"adj","c":"hárbjartr, adj. lyshaaret, = bjartr áhárslit (Njarðv. 365). Fld. II, 36513."},{"a":"harða","b":"adv","c":"harða, adv. meget, særdeles, med forstær-kende Betydning i Forbindelse med etAdj. eller Adv., = harðla (jvf mht. &mnl. harte). Alex. 8427; Pr. 9711; Stj.814. 4523; Homil. 13429."},{"a":"harðafang","b":"n","c":"harðafang, n. Bøder som en vrangvilligSkyldner har at betale, naar Fordrings-haveren ved Rettens Middel maa hosham søge Udlæg for sit Tilgodehavende (jvf harðfang). Grág. 2092. 21819;Grg. II, 641. 14510; Gul. 3528; Hák.1138; Rb. 5219."},{"a":"harðangr","b":"m","c":"harðangr, m. haard Nød eller Trængsel,som opstaar af Mangel paa det fornødnetil Livets Ophold; guðs maðr tekr athafa harðangr mikinn fyrir vista þrot,svá at hann er nær kominn banaHeilag. I1, 5715; svá mikill sultr varþá í Noregi, at konungar féngu var-liga fœtt lið sítt við, þá fékk fjörðrinnþat nafn, er konungar sátu optast, athann hét Harðangr Fris. 10310; Hkr.13311 (Ol. s. Tryggv. c. 11); forekommersom Stedsnavn EJb. 49."},{"a":"harðbölvaðr","b":"adj","c":"harðbölvaðr, adj. hærdet ved bölvan. Klm.475 &vl 28."},{"a":"harðbrjóstaðr","b":"adj","c":"harðbrjóstaðr, adj. haardhjertet, = harð-brýstr; var engi svá harðbrjóstaðr, atvatni mátti halda Klm. 501 &vl; engimaðr er svá harðbrjóstaðr, at eigisnúir þú þangat ást hans, er þú vil,ef þér er alhugat Flov. 15243."},{"a":"harðbrjóstr","b":"adv","c":"harðbrjóstr, adv. d. s. Heilag. II, 4096."},{"a":"harðbrýsti","b":"f","c":"harðbrýsti, f. Haardhjertethed. Heilag. I,410 &vl II, 32122."},{"a":"harðbrýsti","b":"n","c":"harðbrýsti, n. d. s. Heilag. I, 41017. II, 595."},{"a":"harðbrýstr","b":"adj","c":"harðbrýstr, adj. = harðbrjóstaðr. Stj.48430; Thom. 48612; Heilag. II, 51618;= lat. mentis duræ Leif. 7120; hinnharðbrýsti líkami (= lat. corpus im-probum Hist. schol. 55530) Gyð. 6224."},{"a":"harðbýll","b":"adj","c":"harðbýll, adj. streng mod sine Husfolk elleri Husholdningens Førelse. Fris. 17931."},{"a":"harðdrœgi","b":"f","c":"harðdrœgi, f. = harðfengi. Gyð. 794."},{"a":"harðdrœgr","b":"adj","c":"harðdrœgr, adj. = harðfengr. Pr. 4711;Nj. 58 (9022). 125 (19210)."},{"a":"harðengir","b":"m pl","c":"harðengir, m. pl. Mænd fra Hardanger. Fm. VIII, 51 &vl; Flat. II, 55131. III,1987."},{"a":"harðengrir","b":"m pl","c":"harðengrir, m. pl. d. s. Fm. VIII, 35616.X, 78 &vl; Konung. 15629. 43919; jvfHardengr Fm. VIII, 51; Konung. 30."},{"a":"harðenskr","b":"adj","c":"harðenskr, adj. = hardangersk, fra Hard-anger. DN. V. 11916."},{"a":"harðfang","b":"n","c":"harðfang, n. Anvendelse af Magt for atsætte sig i Besiddelse af noget (jvf harða-fang). Kgs. 170 &vl. "},{"a":"harðfari","b":"m","c":"harðfari, m. Person, som gaar frem medHeftighed, Voldsomhed i hvad han fore- tager sig; hinn mesti harðfari í hví-vetna Sturl. II, 10415."},{"a":"harðfarliga","b":"adv","c":"harðfarliga, adv. med Heftighed eller Ivrig-hed (harðfœri). Eb. 50 (9312)."},{"a":"harðfengi","b":"f","c":"harðfengi, f. voldsom Fremfærd, Stridbar-hed. Nj. 64 (9825); Flat. I, 21112. II,7110; Mar. 21015."},{"a":"harðfengiliga","b":"adv","c":"harðfengiliga, adv. med Stridbarhed; verjah. Flat. II, 847; Fm. XI, 22611."},{"a":"harðfenginn","b":"adj","c":"harðfenginn, adj. = harðfengr. Fld. I,26022."},{"a":"harðfengla","b":"adv","c":"harðfengla, adv. = harðfengiliga; skipharðfengla skipat dvs. bemandet med harð-fengt líð, Fm. X, 35530."},{"a":"harðfengliga","b":"adv","c":"harðfengliga, adv. = harðfengiliga. Fm.XI, 13128; Mag. 3619."},{"a":"harðfengr","b":"adj","c":"harðfengr, adj. stridbar. Flat. I, 24936.II, 1189; Eg. 84 (21111); Sturl. II,10424."},{"a":"harðfenni","b":"n","c":"harðfenni, n. haardt sammenpakket Sne. Flat. II, 10326; Þ.hræð. 4416."},{"a":"harðfœri","b":"f","c":"harðfœri, f. Iver hvormed man driverstærkt paa en Sag for at fremme den (jvf harðfarliga, úharðfœrliga) Laxd.40 (11616)."},{"a":"harðfœrr","b":"adj","c":"harðfœrr, adj. vanskelig at vinde Bugtmed, faa Magt over. SE. I, 14013."},{"a":"harðgeitill","b":"m","c":"harðgeitill, m. = hégeitill (se Christ. Vid.Selsk. Forh. 1871 S. 434); i Navnetpaa et Fjeld: DN. III, 27312; hvor harð-kætill er en Forvanskning af harð-geitill."},{"a":"harðgerr","b":"adj","c":"harðgerr, adj. 1) haard, = harðr 1. Vsp.39 (NFkv. 6 b13); Fld. I, 27312; þat(dvs. Járnbarðinn) var mikit skip okákafliga harðgert Fm. X, 35527 fg; eksé, at þítt sverð bítr ekki á hann, sváer hann harðgörr Didr. 12211. 2) =harðfengr. Fm. IV, 1102; Sturl. II,10416; Nj. 19 (302)."},{"a":"harðhauss","b":"m","c":"harðhauss, m. haardfør Person (som iFolkesproget, jvf Hým. 30); forekommersom Personnavn Fld. I, 5192."},{"a":"harðhendi","b":"f","c":"harðhendi, f. Haardhændethed, Strenghed. Kgs. 79 &vl (Brenn. 9335)."},{"a":"harðhendiliga","b":"adv","c":"harðhendiliga, adv. = með harðri hendi (seS. 735 b3), harðhendliga; dregr í stjórn-viðinn allharðhendiliga Didr. 31314."},{"a":"harðhendliga","b":"adv","c":"harðhendliga, adv. verja land sítt h. Eg.85 (21423); OH. 6833."},{"a":"harðhendr","b":"adj","c":"harðhendr, adj. streng (jvf hörð höndunder harðr S. 735 b3). Stj. 55319(Kgs. 16424)."},{"a":"harðholdaðr","b":"adj","c":"harðholdaðr, adj. som har et haardt Kjød,paa hvilket det er vanskeligt at gjørenoget Indtryk. Klm. 475 &vl 29."},{"a":"harðholdr","b":"adj","c":"harðholdr, adj. d. s. Klm. 47529."},{"a":"harðhugaðr","b":"adj","c":"harðhugaðr, adj. 1) fast bestemt paa atsætte sin Vilje igjennem, = harðráðr 1.Hamh. 31. 2) haardnakket, gjenstridig, forhærdet; ávítaði hann þrjózkumennok harðhugaða Hom. 14731. 3) haardt bevæget i sit Hjerte af lidt Modgang (jvf harðr 5, harðleitr 2). Guðr. 1,5. 11; Hom. 2118."},{"a":"harðhygi","b":"n","c":"harðhygi, n. Sindsstyrke til at gjøre alt muligt for at drive sin Vilje igjennem, Mod, Stridbarhed, = harðýðgi (jvf harðhugaðr 1). Didr. 1079."},{"a":"harðindi","b":"n","c":"harðindi, n. haard Behandling, Strenghed. Fm. VI, 427. 11013; Kgs. 7917 (Brenn. 9316); AKr. 548 (NL. II, 35016 ); Heilag. II, 6404; harðindi hafði ek þar í hendi,því at bein er hart, ok mun merkjasótt mína Bp. I, 87422."},{"a":"harðindismaðr","b":"m","c":"harðindismaðr, m. haardt, strengt Men-neske. Kgs. 17510."},{"a":"harðindisorð","b":"n","c":"harðindisorð, n. Ord, hvori der udtalersig Haardhed, Strenghed. Mar. 10586."},{"a":"harðjaka","b":"v","c":"harðjaka, v. (að) fare haardt, strengt fremimod en (e-m). Heilag. II, 4281."},{"a":"harðkvæli","b":"m","c":"harðkvæli, m. = harmkvæli. Ridd. 10916."},{"a":"harðla","b":"adv","c":"harðla, adv. 1) meget, særdeles, = harða;harðla lítill, mikill Alex. 1568; Vatsd.3 (526); forn harðla Heilag. I, 563;harðla hagliga, karlmannliga Fm. VI,217; Stj. 2578; þá es sá hafþi mjökharþla lokit sínu máli (= Vulg. illoadhuc loquente) Homil. 975 (Job 1, 17). 2) = harðliga 3; þá mælti Gregoriusharðla við Preciosum prest = tuncevocato ad se eodem Pretioso mona-sterii sui præposito tristis dixit GregoriiMagni Opera IV, 282) Heilag. I, 38412."},{"a":"harðleikinn","b":"adj","c":"harðleikinn, adj. umedgjørlig, brydsom, saadan at det falder andre vanskeligt atkomme til rette med ham eller kommevel fra deres indbyrdes Mellemværende; hefir þínn þjónustumaðr vorðit skóg-dýrum heldr harðleikinn Stj. 46330;hann varð þeim harðleikinn, ef þeirskyldu nökkut afl reyna Flat. I, 39711;hann var ok svá harðleikinn í œsku viðönnur ungmenni Ridd. 14118; hann varnökkut bæginn við stafkarla ok heldrharðleikinn Flat. I, 21038; Ó. er góðrleikmaðr ok harðleikinn ok kappsamrSturl. I, 2010; gera e-m harðleikitFm. VI, 2126; Grett. 1183; fá harð-leikit af e-m Fm. VI, 2106."},{"a":"harðleikni","b":"f","c":"harðleikni, f. Umedgjørlighed, Egenskaben at være harðleikinn, Handlemaade ellerForhold som gjør, at man fær harð-leikit; skal ek svá stór högg veitaþeim -, at eigi skulu þeir geta Rol-lants né hans harðleikni Klm. 4565;fór þá í harðleikni Flat. I, 39116; munkonungr sjá ekki hóf at kunna umálögur ok harðleikni við menn Fm.VI, 37 &vl"},{"a":"harðleikr","b":"m","c":"harðleikr, m. 1) Haardhed; harðleikr trés-ins Leif. 2116; bjargsins harðleikr Heilag.II, 51221; hjartans harðleikr Stj. 8723;jvf Leif. 6717. 2) Strenghed a) imod andre: Fm. VI, 3722; Mar. 1448; b) imodsig selv (= harðleikr lífis Barl. 21019):Heilag. I, 11930."},{"a":"harðleitr","b":"adj","c":"harðleitr, adj. 1) af barskt strengt Udse-ende. Eg. 55 (11528); svartir dolgarharðleitir Klm. 52530; jvf Heilag. I,69218. 2) af bedrøvet Udseende (jvfharðr 5, harðhugaðr 3); gerðist heldrharðleitr ok mjök harmþrunginn Fm.X, 1736."},{"a":"harðlífi","b":"n","c":"harðlífi, n. strengt, asketisk Liv. Barl.21011; Sturl. I, 10325; Heilag. II, 6425."},{"a":"harðlífr","b":"adj","c":"harðlífr, adj. som iagttager en streng Leve-maade, fører et asketisk Liv. Mar. 81631."},{"a":"harðliga","b":"adv","c":"harðliga, adv. 1) heftigen, med Iver og Anstrængelse for at komme frem til Maa- let; ríðr fram sem harðligast Klm. 5834. 2) med Haardhed eller Strenghed; svara, fyrirbjóða, lasta, mæla harðligaFrs. 11320; DN. VI, 26617; Mar. 8203;Sturl. I, 31435. 3) paa en Maade somfalder en tung, haard. Sturl. II, 9124;harðliga staddr Mar. 111433; takandinefndan H. biskup ok flytjandi í virkitá Flugumýri ok harðliga haldandi íþví sama virki með mikilli nauðungBp. I, 70736. 4) med standhaftigt Mod eller Uforfærdethed; hann varð bæði viðdauðanum h. ok hjalpvænliga Sturl.II, 9635."},{"a":"harðligr","b":"adj","c":"harðligr, adj. 1) af Udseende som et Men- neske, der vil trænge sig frem for at faa eller gjøre det han vil (jvf harðr3) Nj. 120 (1826); Didr. 17331. 17929;harðligr í augum Flov. 12431; harð-ligr bardagamaðr Flov. 13640; hinnharðligsti í öllu viðbragði Ingv. 3(148 a10); harðligt lið Flat. II, 24936. 2) saadan som man ikke vel kan taale, Fm. IX, 291 &vl; Bp. II, 11715. 3) saadan som vidner om haardt Sind,Forhærdelse; lifa í harðligum syndumÆf. 3611."},{"a":"harðlundligr","b":"adj","c":"harðlundligr, adj. af Udseende som harð- lyndr. Post. 76328."},{"a":"harðlyndi","b":"n","c":"harðlyndi, n, 1) ubøieligt Sindelag. Barl. 1118. 11913; Fm. VI, 45 &vl; Ridd.14130. 2) Strenghed, Haardhed; mods. blíðlæti Barl. 1233."},{"a":"harðlyndr","b":"adj","c":"harðlyndr, adj. af et ubøieligt Sindelag. Harð. 1 (412); Nj. 9 (1615); Sturl. I,34822."},{"a":"harðmæli","b":"n","c":"harðmæli, n. haard, streng, skarp, hvasTale (jvf harðorðr). Bp. I, 76616; Sturl.II, 17510."},{"a":"harðmæltr","b":"adj","c":"harðmæltr, adj. = harðorðr. Didr. 1792."},{"a":"harðmannligr","b":"adj","c":"harðmannligr, adj. af Udseende som harð- fengr, harðgerr maðr. Flat. I, 1682;Anal.2 26419 (Fld. II, 477); Mag. 759."},{"a":"harðmenni","b":"n","c":"harðmenni, n. coll. = harðfengir menn. SE. I, 53019."},{"a":"harðmóðugr","b":"adj","c":"harðmóðugr, adj. = harðhugaðr 1. Ghe. 13."},{"a":"harðna","b":"v","c":"harðna, v. (að) 1) blive haard og fast (efter før at have været blød eller fly-dende). SE. I, 425; Fm. VI, 15342;Frs. 17614. 2) blive stærk eller kraftig;hugir manna harðna Pr. 14615; omden tilvoxende Mand (som har været blautt barn): Sturl. II, 922; Grett. 355. 3) blive strengere, mindre medgjørlig,slemmere; om Veiret o. desl. Fm. IX,502 &vl 2; Frs. 1733; Vápnf. 115;om Guds Vrede og hvad den paaførerMenneskene: Flat. I, 3124; Heilag. I,6298; harðnandi með örvænting svámikilli, at í eiginligri íllsku sveik hannhinn fyrsta mann Mar. 5594; talaðihann langt ok mjúkliga, en at lyktumharðnaði heldr rœða konungs Flat. I,31214; harðnaði konungr við ÞrœndiFm. VI, 3717; ferr æ harðnandi meirrok meirr móti kirkjunni Thom. 3892;harðnaðr í syndinni NL. I, 45919. 4) blive ilde medtagen, lide ondt (jvf harðr5, harðhugaðr 3, harðleitr 2, harðliga3); þók þá - at harðna (upers.) í skapipueri dvs. Drengen blev ilde tilmode, Bp.I, 3508 (258)."},{"a":"harðorðr","b":"adj","c":"harðorðr, adj. skarp, hvas, streng i sinTale. Fm. III, 152 &vl"},{"a":"harðr","b":"adj","c":"harðr, adj. 1) haard, fast (mods. blød);harðr steinn SE. I, 2744; hörð öx DN.I, 26930; harðr skafl Flat. II, 10325;harðr í haus (jvf Eg. 90) Grett. 19420. 2) i Besiddelse af Kraft og Vilje til at gjøre Modstand, ubøielig, haardnakket; harðr í horn at taka (figurl.) Flat. I,41137. II, 6438; Fm. XI, 2216; Heilag. II,5635; Sturl. II, 1011. 26318; þeir eruharðir ok hinir mestu bardagamennKlm. 28236; þat lið, er hann fékk harð-ast Gyð. 365 jvf 17; stillir hina hörðuen herðir hina blautu Pr. 14628; sögðuhans sveit vera mjök harða í sínnifyrirætlan ok vilja eigi hlýða hansboðorðum Heilag. I, 6481; verðr hannaf hörðum harðari ok af vóndum verriThom. 38916; herhen hører vel ogsaaOrdene flýr ok felmir frá í brott hinn ennharða Heilag. II, 4312, hvis Forstaaelsefalder vanskelig. 3) heftig, ivrig i sinBevægelse eller Adfærd for at vinde Frem-gang; greiðr ok harðr í námi Mirm.62 b24; hörð sókn Völs. 17511 (c. 37);fara, renna hart Nj. 93 (1446). 126;Heilag. II, 4541; höggva hart ok títtSturl. II, 1638; kveða hart Sturl. II,975. 4) haard, streng, voldsom, saa atdet falder tungt at taale det; hann varþeim góðr, þótt hann væri bóndunumharðr Flat. I, 712; jvf Sturl. II, 14116;vóru þeir þá harðir í tillögum viðGizur Sturl. II, 1564; með harðri hendidvs. med Kraft, Vold, Flat. I, 4283; dœmahart Heilag. I, 3835; harðr bardagiFlat. 883; gera sem harðasta hríðFlat. II, 4225; harðr vetr Sturl. I, 31513;hart veðr Sturl. II, 2518; hörð veðr-átta DN. VIII, 13616; hörð pína Gyð.378; harðr stingi Flat. III, 56231; harðrdagr Gyð. 3714; hörð tíðindi Fld. II,519; hörð kaupstefna (hvori man gjørslet Handel) Byl. 9, 2116; gerði hart(= mikit hervirki Flat. III, 35127) áþeim Mork. 6535; mœta hörðu dvs. bliveundergiven haard Behandling: sá skalhörðu mœta, sem af bregðr Vallalj.571; fá hart d. s. Mar. 12531; þola hartHomil. 9824; hart var við hann at eigaáðr, en síðan &c. Sturl. II, 21713. 5) sat i en slem Stilling, lidende underhaard Behandling (jvf harðhugaðr 3,harðna 4); gerði harðan rétt þeirraFlat. I, 7028; vera í hörðum hug, hug-um, í hörðu skapi Post. 84016; Bp. I,35121; Fld. II, 52211; géngu þeir framtil harðra - staða (dvs. hvor der er ondt at være) Heilag. I, 68918. 6) vanskelig,besværlig; at þeirra íðn ok fyrirætlansé hörð ok úmáttulig Heilag. I, 6824."},{"a":"harðráðr","b":"adj","c":"harðráðr, adj. 1) daadskraftig, karakter-fast, = harðhugaðr 1, harðúðigr (jvfharðræði, f.); Hrœrekr konungr varmaðr forvitr ok harðráðr OH. 6237(Flat. II, 6635); Erlingr er faðir hans,maðr vitr ok harðráðr ok reyndr mjökí orrostum Fm. VII, 2806 (Hkr. 77828);stýrir (Haraldr Gormsson) ríki sínu meðvegsemd ok gildum sóma; er harðráðrok gildr höfðingi ok vinsæll Fm. XI, 1810(Jómsv.* 1510); Vespasianus var því næstkeisari 10 ár, ríkr maðr ok harðráðr Pr.9116. 2) haardhjertet, streng; margir kall-aðu hann ríklyndan ok ráðgjarnan, harð-ráðan ok heiftugan OHm. 3060 (Flat.III, 24712); Hrútr var - manna vitr-astr, harðráðr við úvini sína, en tillagagóðr hinna stœrri mála Nj. 1 (29);Erlingr var maðr ríkilátr, -, kallaðrgrimmr ok harðráðr, en hitt var þómest, at hann lét úvina sína fá einalandvist hafa, þótt griðin féngi Fm.VII, 32110. - Af ovenstaaende kan sees,at samme Person (nl. Erling Skakke)kan kaldes harðráðr i begge Ordets Be-tydninger. Som Kong Harald Sigurds-sons Øgenavn forekommer harðráði iOverskrifter hos Historieskriverne, nemlig Hkr. 5462 (men ikke Fris. 19224); Fsk.10611. 1181. 12621; hos Theod. Monach. over cap. 25 (Monum. hist. Norv. 503);ligesaa i Fortegnelse over Norges Kon- ger: Haraldus rex hardrade Monum.h. Norv. 18114; Haralder hin hard-radhæ Monum. h. Norv. 18416; og Haraldus hardrodher, id est duri con-silii Chron. Norv. 274 (Monum. hist. Norv. 18415 fg), uden at det kan sees i hvilken Betydning det er ham tillagt,medens det kunde tillægges ham i begge.Som Personnavn forekommer Harde-radus Heilag. I, 66130 (66139. 66216)."},{"a":"harðræði","b":"f","c":"harðræði, f. Egenskaben at være harð-ráðr 1) Fm. VIII, 44822; Nj. 149 (25813). 2) Fm. X, 40126 (Ágr. 551 fg)."},{"a":"harðræði","b":"n","c":"harðræði, n. Beslutning, Handling hvortil der udkræves stærk Vilje, som udføresmed en Standhaftighed, der ikke vigertilbage for mødende Hindringer (jvf harð-ráðr 1). Am. 47 (49). 83 (86); Flat. I,8812. 26713; Nj. 152 (26324)."},{"a":"hárdregill","b":"m","c":"hárdregill, m. Haarbaand, Baand som Kvinderne for at pryde sig lægge ellerbinde om sit Hovedhaar; ef þú tekrmína 7 lokka, snýr saman með hár-dregli (Vulg. si septem crines capitismei cum licio plexeris jvf Forcellinitot. latinit. lexicon ed. De-Vit. 759 b48 fgg)Stj. 4171 (Domm. 16, 13). Jvf. hár-þráðr."},{"a":"harðreiðr","b":"adj","c":"harðreiðr, adj. vanskelig, besværlig at ride;harðreiðr hestr Klm. 21315."},{"a":"harðrétti","b":"n","c":"harðrétti, n. Stilling hvori, Behandling hvorved man lider ondt; þat er manns-ins eðli at þola stundum stór áföll,en fagna stundum af farsælligum hlut-um, bogna fyrir harðrétti, rísa þvínæst upp við aptrfenginn tíma Alex. 8227; þola harðrétti Stj. 2576; Vem. 740."},{"a":"harðskeyti","b":"f","c":"harðskeyti, f. Evne til at give sine Skud-vaaben stærk Fart. OH. 2414."},{"a":"harðskeytr","b":"adj","c":"harðskeytr, adj. 1) dygtig til at give sineSkudvaaben stærk Fart. Klm. 24414;Flat. I, 48622. 2) saadan, at det gaar haardt til ved Anvendelsen af Skud-vaaben, at disse udsendes med stor Kraftog stærk Fart; vápnaskipti harðskeyttEb. 56 (10423)."},{"a":"harðskipaðr","b":"adj","c":"harðskipaðr, adj. besat med dygtigt, kraf- tigt og modigt Mandskab; om Skib: Flat. I, 39716; Bp. II, 3060."},{"a":"harðsleginn","b":"adj","c":"harðsleginn, adj. fast, haardt hamret;hverr harðsleginn Hým. 13."},{"a":"harðslœgr","b":"adj","c":"harðslœgr, adj. vanskelig, besværlig atafmeie; harðslœgr teigr Flat. II, 35337;Vígagl. 2368 fg"},{"a":"harðsnúinn","b":"adj","c":"harðsnúinn, adj. 1) fast bestemt paa ikke at afvige fra hvad man har foresat sig;hversu harðsnúinn er þú á mál þettaNj. 118 (1782); harðsnúin orð dvs. Ord hvori man med Bestemthed har udtalt sin Mening eller Vilje, Thom. 36035. 2) = harðfengr. Vatsd. 8 (1626). 3) =harðligr? þótt capitulum þessa efnissé heldr harðsnúit en heilagt Æf. 1624."},{"a":"harðsóttr","b":"adj","c":"harðsóttr, adj. vanskelig at angribe. Flat. II, 434."},{"a":"harðstefna","b":"f","c":"harðstefna, f. Møde ved hvilket det gaar haardt til (med Angreb og Modstand),= bardagastefna Fm. IX, 376 &vl"},{"a":"harðsteinagrjót","b":"n","c":"harðsteinagrjót, n. coll. Brynestene anvendtsom Kastevaaben. Fm. VIII, 22411."},{"a":"harðsteinn","b":"m","c":"harðsteinn, m. Brynesten (jvf brýni, hein,og hvad Udtrykket angaar, kv. kovasinse Ahlquist de vestfinska språkens kul-turord S. 68). Heið. 25 (3488. 11 fg); Rb. 905; DN. IV, 53414 fg. 65115; þér köll-uðut hann Harald hein, en nú skalek þat launa yðr, er þér kunnut þatílla at þiggja, því at nú skal ek verayðr frekr harðsteinn Fm. XI, 22323;jvf hegningarharðsteinn; omtales som Kastevaaben (jvf harðsteinagrjót) Vígagl. 2152. 54."},{"a":"harðstinnr","b":"adj","c":"harðstinnr, adj. haard, streng, som vanske- ligen kan bruges eller taales; harðstinnrútvegr Post. 4853."},{"a":"harðtekinn","b":"adj","c":"harðtekinn, adj. vanskelig at have med atgjøre, vinde Bugt med. Æf. 22116."},{"a":"harðtœkr","b":"adj","c":"harðtœkr, adj. haardhændet. Flat. III,39215; varð Þ. harðtœkr svá, at allthljóp hold undan þar, sem hann þreiftil Háv. 711."},{"a":"harðúðigr","b":"adj","c":"harðúðigr, adj. 1) = harðhugaðr 1, harð-ráðr 1. Völs. 1751 (c. 36); Sig. 1, 27. 2) slem, barsk, = harðráðr 2; hví ertusvá harðúðigr ok íllr viðskiptis Flat. I, 21113."},{"a":"harðúðliga","b":"adv","c":"harðúðliga, adv. af, med et strengt Sind,et haardt Hjerte. Heilag. II, 60913. 6604."},{"a":"harðvaxinn","b":"adj","c":"harðvaxinn, adj. stærkvoxen. Fm. VIII,23816."},{"a":"harðýðgi","b":"f","c":"harðýðgi, f. Haardhed, Strenghed. Fm. VIII, 23220. X, 21710; Pr. 46413; Leif. 324."},{"a":"harðýðgi","b":"n","c":"harðýðgi, n. Haardnakkethed, Stridighed,Forhærdelse. Thom. 1858. 33613."},{"a":"harðýðgisandi","b":"m","c":"harðýðgisandi, m. Gjenstridigheds eller For-hærdelses Aand. Heilag. II, 15517."},{"a":"harðýðgisbroddr","b":"m","c":"harðýðgisbroddr, m. Haardhedens, Streng-hedens Brod. Heilag. II, 9114."},{"a":"harðýðgisjökull","b":"m","c":"harðýðgisjökull, m. Forhærdelses Is. Mar. 6014. 17012; Thom. 38425."},{"a":"harðýðgismaðr","b":"m","c":"harðýðgismaðr, m. haardnakket, forhærdetMenneske. Thom. 32337. 38914."},{"a":"harðýðgisorð","b":"n","c":"harðýðgisorð, n. = harðsnúit orð. Thom. 33416."},{"a":"harðyrða","b":"v","c":"harðyrða, v. (rð) omtale med haarde, strengeOrd. Mar. 8204."},{"a":"harðyrði","b":"n","c":"harðyrði, n. haarde, knubbede Ord. Flat. I, 7630; Barl. 19412."},{"a":"harðyrki","b":"adj","c":"harðyrki, adj. ivrig, kraftig til sin Gjer-ning, til at fremdrive en Sag. Fm. IX, 435 &vl"},{"a":"háreið","b":"f","c":"háreið, f. Sted i Fartøiets Side, hvorAaren under Roningen bevæger sig iLigevægt (ríðr) paa et Hvilepunkt. Jómsv.633 (= hamla Fm. XI, 7017); Fm. X,28526; Sturl. II, 575."},{"a":"háreistr","b":"adj","c":"háreistr, adj. opført i eller til en størreHøide; hinn œzti biskup ok stolpikristninnar með háreist port himnesk-rar upplitningar Post. 47924."},{"a":"háreysta","b":"v","c":"háreysta, v. 1) raabe noget med høi Røst; fjándinn - vill, at maðr háreystiok skrapi þenna ok annan hégómaHeilag. I, 68318. 2) skrige af fuld Hals; om Ko: Thom. 47417."},{"a":"háreysti","b":"f","c":"háreysti, f. d. s. Heilag. I, 57835. II,518 jvf 18. 5836."},{"a":"háreysti","b":"n","c":"háreysti, n. Høirøstethed. Flat. I, 5615.2111; Nj. 54 (8319); Heilag. I, 2283. II,9431. 1142. 1881; jvf under hark 2."},{"a":"háreystr","b":"adj","c":"háreystr, adj. høirøstet. Post. 64617; Heilag.I, 2282."},{"a":"hárfagr","b":"adj","c":"hárfagr, adj. som har smukt Haar. Harð.24 (778); SE. I, 30412."},{"a":"hárferð","b":"f","c":"hárferð, f. Maade hvorpaa Hovedhaaretfalder, hænger (jvf fara 9). Sturl. II,712; Heilag. II, 4056."},{"a":"hárfletta","b":"f","c":"hárfletta, f. Haarflette, Haarfletning. Str.4035."},{"a":"hárflettingr","b":"m","c":"hárflettingr, m. d. s. Str. 404."},{"a":"harfr","b":"m","c":"harfr, m. Harv, eng. harrow. DN. I,6969; forekommer som Øgenavn: Þórir h.DN. II, 6826. 8930; Eindriði harfuarDN. IV, 2684."},{"a":"hárhvass","b":"adj","c":"hárhvass, adj. hvas, skarp nok til at over-skjære et Haar. Eg. 84 (21223); Heilag.II, 11032. 59912."},{"a":"hark","b":"n","c":"hark, n. 1) haard Medfart eller Behand-ling (jvf harka 1); margir urðu sárir,ok flestir féngu þar nökkut hark Fm. IX,516 &vl; tekr hann hark ok högg hvarsem hann kemr Æf. 42127. 2) Allarm,Tumult. Fm. VII, 1686. IX, 28825;Finb. 609; Vatsd. 3 (625); Sturl. II,10734; þat hark, er varð meðal lærðramanna ok predikara DN. I, 594; gerahark ok hlaup OH. 10932 (Flat. II,19135); gerðu hark ok háreysti Flat.I, 5615 (jvf L. 19). 2111; þegar nökkuthark verðr ok háreysti Heið. 24 (34415).Ordet i denne Betydning synes nær athave svaret til det sildigere parlament,som betegner en Støi og Tumult, derbestaar i høirøstet Ordvexling, der letudarter til Haandgribeligheder."},{"a":"harka","b":"f","c":"harka, f. Styrke, Kraft (af harðr); meirrgefinn vöxtr en afl eða harka Flat. I,52136."},{"a":"harka","b":"v","c":"harka, v. (að) 1) drage, slæbe noget (e-u)afsted saaledes, at en underliggende Gjen-stand haardt berøres deraf; hjöggi hanntvíhendis mellom herðanna eitt högg, okexin rak viðr ok harkaði í brynjunniDN. I, 26932; harka e-u saman dvs. skrabenoget sammen, sammenrapse noget: fyrirþeim þjófum ok íllmenni, er S. hefirsaman harkat Fm. VIII, 7310; jvf Mork.9014; upers. harkar e-m dvs. det gaarhaardt ind paa en, han føler sig haardt,ilde berørt af noget som vederfares ham,kommer over ham, Fld. II, 23930; Heilag.II, 5751 (hvor Rettelsen þér for pví velhar sin Grund i det lat. tibi, medens pvídog kunde lade sig forklare som hen-visende til Heilag. II, 57418); harkarfyrir e-m d. s. Finb. 7921; harkar,harkast um e-t dvs. det gaar haardt til,bliver ilde med noget, Hítd. 625; Fld.III, 3071. 2) harkast v. r. klamres,rives, Finb. 1117. 3) harkast, v. r. larme, støie. Háv. 311."},{"a":"harkageta","b":"f","c":"harkageta, f. ringe Mad eller Kost. Sturl.I, 1593."},{"a":"harkagripr","b":"m","c":"harkagripr, m. Ting af det Slags, somman i Hast kan faa sammenskrabet. Band.* 1517."},{"a":"harkalið","b":"n","c":"harkalið, n. sammenskrabet Folk, Mand-skab. Harð. 30 (9115)."},{"a":"harkamenn","b":"m pl","c":"harkamenn, m. pl. Mænd der ere sammen-skrabede, komme sammen allevegne fra ogere af ringe Beskaffenhed. Sturl. I, 1668."},{"a":"harkasamliga","b":"adv","c":"harkasamliga, adv. paa saadan Maade,at man i Hast finder sammen, hvad mankan faa. Sturl. I, 33125."},{"a":"harki","b":"m","c":"harki, m. Skrab, Skrammel, saadant somoptager Plads uden at have tilsvarendeVærd eller gjøre tilsvarende Nytte. Bp.I, 83015; Klm. 55410; Vatsd. 28 (4432)."},{"a":"hárklæddr","b":"adj","c":"hárklæddr, adj. iført hárklæði. Heilag.I, 35423."},{"a":"hárklæði","b":"n","c":"hárklæði, n. Tøi, Klæder af Haar. Flat.II, 2423."},{"a":"hárklæðissekkr","b":"m","c":"hárklæðissekkr, m. Sæk af hárklæði.Heilag. I, 53525."},{"a":"hárknífr","b":"m","c":"hárknífr, m. Ragekniv. Str. 7739; Didr.12215; Stj. 40915. 4183."},{"a":"hárlaug","b":"f","c":"hárlaug, f. Haarets Vaskning; eptir ný-tekna hárlaug Bp. II, 2234."},{"a":"hárleppr","b":"m","c":"hárleppr, m. Haarlok. Herv. 3287 jvfL. 5."},{"a":"harma","b":"v","c":"harma, v. (að) 1) gjøre en bedrøvet; mikharmar þat mest Didr. 31826; at hugúvina harmi (upers.) af skaða ok afpíslum líkams síns Elucid. 16125;harmar (upers.) mér svá mjök, at - dvs.jeg er saa bedrøvet, at -, Heilag. I,2594. 2) være bedrøvet eller sørge overnoget, beklage. Nj. 12 (2012); Gísl.508; Flat. II, 38420; Heilag. II, 587;harmaði mjök vanhagi manna Bp. I,10528; harmar sik mjök, at hann var- Fm. III, 826; harma með e-m dvs.føle Medlidenhed med en, = samharmae-m, Heilag. I, 18310. 22731."},{"a":"harmaðr","b":"adj","c":"harmaðr, adj. bedrøvet. Homil. 1923;Messusk. 17118."},{"a":"harmafullr","b":"adj","c":"harmafullr, adj. d. s. = harmsfullr, harm-fullr. Klm. 32127."},{"a":"harmanliga","b":"adv","c":"harmanliga, adv. = hörmuliga 1) paa ensørgelig, beklagelsesværdig Maade. Heilag.II, 5811. 2) med Bedrøvelse; þetta orðsló harmanliga hjörtu postolanna Post.5544; víkjast menn við ok þó harman-liga Post. 7063."},{"a":"harmanligr","b":"adj","c":"harmanligr, adj. sørgelig, beklagelsesværdig.Bp. II, 7617."},{"a":"harmblandinn","b":"adj","c":"harmblandinn, adj. blandet med Sorg.Bp. II, 22525."},{"a":"harmbragð","b":"n","c":"harmbragð, n. Gjerning som volder Sorg.Ghe. 15."},{"a":"harmdauði","b":"adj","c":"harmdauði, adj. som ved sin Død volderandre (e-m) Sorg; M. konungr var all-mjök harmdauði allri alþýðu Fm. VI,23215."},{"a":"harmdauði","b":"m","c":"harmdauði, m. sørgelig Død; var þetta- mikill harmdauði Fm. X, 4064 (Ágr.648)."},{"a":"harmdauðr","b":"adj","c":"harmdauðr, adj. d. s.; hann var mjökharmdauðr öllum sínum mönnum Fm.IX, 53421."},{"a":"harmdögg","b":"f","c":"harmdögg, f. Sorgdug, poet. for Taarer.Hund. 2, 43 (45)."},{"a":"harmfenginn","b":"adj","c":"harmfenginn, adj. greben, betagen af Sorg.OHm. 4626."},{"a":"harmflaug","b":"f","c":"harmflaug, f. beklagelig Flyven, Fart.Vsp. 37 (NFkv. 6 a20)."},{"a":"harmfullr","b":"adj","c":"harmfullr, adj. bedrøvet, fuld af Sorg, =harmafullr, harmsfullr. Fm. V, 3149."},{"a":"harmkvælalauss","b":"adj","c":"harmkvælalauss, adj. sorgfri, smertefri;h. dauði Stj. 62128."},{"a":"harmkvæli","b":"n","c":"harmkvæli, n. Lidelse, der volder angjæl-dende Sorg, gaar ham haardt til Hjerte.Bp. I, 32510. II, 10736; Heilag. II, 9318."},{"a":"harmkvöl","b":"f","c":"harmkvöl, f. d. s. Mork. 710."},{"a":"harmr","b":"m","c":"harmr, m. (G. -s, N. Pl. -ar) 1) Sorg;Þ. mátti ekki mæla fyrir harmi Fm.VI, 22812; hafa allir harm um hennarhörmung OHm. 323; með miklum harmihjartans Fm. X, 36810; er hjartatmítt lostit með hörmum hryggleiks-ins Fm. X, 3686. 2) hvad der er sør-geligt, hvad der volder en Sorg ellerLidelse; helvítis harmar Stj. 5110; þeirer harma ok heiptir áttu at gjaldaÓlafi OH. 21518; hljóta harma afe-m Flat. II, 31735; mikill harmr erat oss kveðinn dvs. en meget sørgeligLod er os beskikket, Nj. 130 (20119);harmr er of þínn enn fagra líkam!undarligr skaði er of einn mann slíkanFlov. 14731; mikill harmr! dvs. ak! des-værre, lat. proh dolor Mar. 81718. 89131;harmr er þat dvs. det er sørgeligt, Heilag.I, 44119; mikill harmr, er ek skyldaeigi vita hans brottreið Flov. 14722."},{"a":"harmsaga","b":"f","c":"harmsaga, f. sørgelig Fortælling, sørgeligtBudskab. Ljósv. 2048."},{"a":"harmsamligr","b":"adj","c":"harmsamligr, adj. forbunden med, udsprun-gen af eller fremkaldende Sorg. Stj.5111; Thom. 1437."},{"a":"harmsauki","b":"m","c":"harmsauki, m. hvad der tjener til at for-øge ens Sorg, = sorgarauki. Fm.VI, 23713."},{"a":"harmsbönd","b":"n pl","c":"harmsbönd, n. pl. Baand, Lænker, hvoriSorgen og dens Smerter holde enfængslet. Str. 94."},{"a":"harmsfullr","b":"adj","c":"harmsfullr, adj. bedrøvet, sorgfuld. Fm.VI, 26110; SE. I, 1226; Flat. II, 3901;jvf harmafullr, harmfullr."},{"a":"harmsjón","b":"f","c":"harmsjón, f. søgeligt Syn. Heilag. II,19724. 20718."},{"a":"harmsök","b":"f","c":"harmsök, f. Aarsag til Sorg, hvad dervolder en Bedrøvelse. Nj. 137 (2214)."},{"a":"harmsöngr","b":"m","c":"harmsöngr, m. Sørgesang. Stj. 34921;Trój. 25 &vl 5."},{"a":"harmsút","b":"f","c":"harmsút, f. Sorg, Bedrøvelse. Klm. 16730."},{"a":"harmtal","b":"n","c":"harmtal, n. = harmtala. Laxd. R. 293."},{"a":"harmtala","b":"f","c":"harmtala, f. Tale som en fører om sineSorger. Flat. II, 3187; Trój. 25 (703);Laxd. 52 (15426)."},{"a":"harmtíðindi","b":"n pl","c":"harmtíðindi, n. pl. sørgelig Tidende. Flat.I, 1066; Gísl. 10916."},{"a":"harmtogandi","b":"adj","c":"harmtogandi, adj. bedrøvet? Æf. 6737."},{"a":"harmþrunginn","b":"adj","c":"harmþrunginn, adj. trykket af Sorg. Fm.VI, 23125; Laxd. 50 (15218); Alex. 8224.16224; Mar. 16029."},{"a":"harmþrútinn","b":"adj","c":"harmþrútinn, adj. opsvulmet af Sorg.Alex. 1624; harmþrútinn í andliti Fm.II, 9523 (jvf Flat. I, 1309)."},{"a":"harneskja","b":"f","c":"harneskja, f. Rustning, = herneskja 1.Fm. X, 14010; Trój. 23 &vl"},{"a":"harpa","b":"f","c":"harpa, f. Harpe (et musikalsk Instrument,hvorom se Du Cange II, 1, 70644 fg;jvf Diez3 I, 33 fg under arpa; PercyEssay on the ancient minstrels Anm.H. i hans Reliques of ancient engl. poetry Tauchnitz ed. I, LXIII jvfLXXXIII1; Roquefort poesie fran/,c/aiseS. 214-216; ags. hearpe = lat. citharaTh. Wright Anglosax. and old engl.Vocab. 2d ed. by Wülcker I, 31118). Völs.187 fg (c. 43); fóru inn leikarar með hörp-ur ok gigjur ok söngtól OH. 8632 (Flat.II, 17016); þar við eru höfð allskonarsöngfœri, organ, sinfon ok salterium,hörpur ok gigjur ok allskonar stren-leikar Fm. VII, 9714; leika hörpu dvs.spille paa harpa, Stj. 46021. 26; slá hörpud. s. Kgs. 1541. 3; Str. 837; Didr. 15034;Bp. I, 22030. 35; era hlums vant, kvaðrefr, dró hörpu á ísi Fm. VII, 1913;SE. I, 1823 jvf 5; magi hörpu dvs. det hule Rum under Harpens Sangbund:læsti hana innan í maga hörpunnar Fld. III, 22422; jvf Völs. 18714 fgg (c. 43)."},{"a":"harpa","b":"v","c":"harpa, v. (að) spille paa Harpe, mlat.harpare. Str. 8229."},{"a":"harpari","b":"m","c":"harpari, m. Harpespiller, mlat. harpator(ags. hearpere = citharoedus Th. Wrightl. c. 1905. 31117). Str. 8726 fg; Fris. 1525(Yngl. 25); Mar. 6817; Thom. 4013."},{"a":"harpr","b":"m","c":"harpr, m. Harr, Horr (en Ferskvandsfisk, thymallus vulgaris)? gefa (i Afgift af Gaardene Værp og Skræipin i Haugs Sogn paa Eker) - 20 laxsæ ok eittpund mæd biæpthædom harp DN. III, 59214."},{"a":"harpslagi","b":"m","c":"harpslagi, m. Harpespiller, = harpari.Trój. 2 (1022); Stj. 46021; Leif. 3427."},{"a":"harpsláttr","b":"m","c":"harpsláttr, m. Harpespil. Post. 71336;Elucid. 7515; Mag. 2914."},{"a":"hárr","b":"adj","c":"hárr, adj. graa (jvf hárvara, ags. hár,eng. hoar), især graahaaret; hárr í skeggiPost. 5626; gerast hárr Fm. VII, 32116;hárr þulr Hm. 135 (134); Hým. 16;hárr ok gamall SE. I, 21022."},{"a":"hárramr","b":"m","c":"hárramr, m. (for hárhamr) Haarsiden afen Hud, Haarram. Fld. I, 28914."},{"a":"hárreyta","b":"f","c":"hárreyta, f. at man river hinanden i Haa- rene saa at disse løsne og falde af.Heilag. II, 5834."},{"a":"harri","b":"m","c":"harri, m. Herre, = herra. Pr. 4578;Heilag. I, 2487."},{"a":"hárrót","b":"f","c":"hárrót, f. Haarrod; hárrœtr (f. pl.) dvs. det Sted rundt Hovedet, hvor Haarbedæk-ningen begynder; hleypti hann annarribrúninni ofan á kinnina en annarriupp í hárrœtr Eg. 55 (11532): Þ. höggmeð öxi lítilli í höfuð honum ok sprakknökkut í hárrótunum Sturl. II, 13334;Þ. hjó í höfuðit - af hjarnskálina íhárrótunum Sturl. II, 2478."},{"a":"hárrysking","b":"f","c":"hárrysking, f. at man rusker, river hin-anden i Haarene. DN. IV, 90 (8932)."},{"a":"hárserkr","b":"m","c":"hárserkr, m. = serkr af hárklæði. Thom. 2611."},{"a":"hársíðr","b":"adj","c":"hársíðr, adj. langhaaret. Heilag. I, 44028."},{"a":"hárskaði","b":"m","c":"hárskaði, m. hvad som skader ens (e-s)Haar. SE. I, 26810."},{"a":"hárskál","b":"f","c":"hárskál, f. = hjarnskál; eitt (nl. sár) afþessum var þat á hárskálinni, er af varhöggin hausinum Sturl. II, 24724 jvf 8."},{"a":"harski","b":"m","c":"harski, m. = háski (og sandsynligvis den oprindelige Form af dette Ord for harðskiaf harðr, jvf Folkespr. harskleg Aasen266 b19). Barl. 5625. 602. 636."},{"a":"hárskurðarlaun","b":"n pl","c":"hárskurðarlaun, n. pl. Løn, Betaling forudført Haarklipning. Fm. II, 189 &vl"},{"a":"hárskurðr","b":"m","c":"hárskurðr, m. Haarklipning, Maade, hvor- paa man lader sit Haar klippe eller af-skjære; skulu lærðir menn hafa hár-skurð kringlóttan, svá stuttan, at sýn-ist eyrasnepill Stat. 26221; norrœnnhárskurðr Borg. 1, 9."},{"a":"hárslitr","b":"m","c":"hárslitr, m. Haarets Farve; dökkr, hvítr,jarpr á hárslit Nj. 136 (2197); Laxd. 63 (18226); Flat. I, 10131 (Fm. XI, 819);bjartr á hárslit (= hárbjartr) Njarðv. 2468 (3651)."},{"a":"hártaug","b":"f","c":"hártaug, f. Taug eller Reb som er snoetaf Haar, af Nødehaar. Barl. 2110; Sturl. II, 1793."},{"a":"hárvara","b":"f","c":"hárvara, f. = grávara. Fm. X, 20219(Flat. I, 57922)."},{"a":"hárvöxtr","b":"m","c":"hárvöxtr, m. Haarvæxt, Beskaffenhed ved ens Haar: hans hárvöxtr má jafnast viðsilki at fegrð Flat. I, 56712."},{"a":"hárþráðr","b":"m","c":"hárþráðr, m. Haarbaand, Haarsnor, =hárdregill. Heilag. II, 30737. 3083 fg (Homil. 20630. 35), hvor Ordet svarer til lat. capillacium cingulum, capillaciazona Augustinus de civitate dei l. 22c. 22."},{"a":"hásæti","b":"n","c":"hásæti, n. Høisæde, det fornemste Sæde, = öndvegi. Eg. 11 (2012); Nj. 3 (624 fg)155 (25914); Fm. IX, 25422; Fris. 7024(Hkr. 911); hásæti konungs var í miðristofunni - í öðru öndvegi gegnt hon-um sat stallari hans OH. 4229; kon-ungs hásæti var á miðjum langpalli-, var þat kallat konungs öndvegi -annat öndvegi var á hinn úœðra pallgegnt konungi - Ólafr konungr létgera hápall um þverar veizlustofur oksetti konungs hásæti á miðjan þverpallFm. VI, 4403; jvf Fsk. 219; H. mælti:- konur skolu ræsta húsin ok tjalda okbúa Flosa öndugi. - Flosi gékk inn ístofuna ok settist niðr ok kastaði í pall-inn undan sér hásætinu ok mælti: hvárkiem ek konungr né jarl, ok þarf ekki atgera hásæti undir mér Nj. 117 (17527);leiddu hann í milli sín í stofu inn oksettu hann á pall í hásæti Nj. 148(25525); veltist or konungs hásæti íjarls sæti Fris. 4123 (Hkr. 5310); hefir ekþér ok erfingja gefit, at sitja yfir hásætiríkis þíns Heilag. I, 3830; hann settihásæti sítt í þeim stað, er hann kall-aði Rúðuborg Æf. 9590; þeir (HaraldHaarfagres Sønner) skyldu sitja í hásætiskör lægra en sjalfr hann Fris. 5814(Hkr. 7423); jvf Hirðskrá 126; om-bord i Skib: Fm. VIII, 44517; Hranisat við stýrihömlu, en Ólafr við stjórní hásæti Fm. IV, 3918; þó at Claruskeisarasonr var fœddr í hásæti heims-ins Clar. 632."},{"a":"hásætisborð","b":"n","c":"hásætisborð, n. Bord som staar foran há-sæti. OH. 11623; Æf. 42167."},{"a":"hásætisborg","b":"f","c":"hásætisborg, f. Borg, Stad hvori en (e-s)har sit Høisæde, sin Residens. Clar. 351."},{"a":"hásætisdýrð","b":"f","c":"hásætisdýrð, f. fornemste Æresplads, For-rang, Forsæde; eignast hásætisdýrð ímáli Post. 49719."},{"a":"hásætiskista","b":"f","c":"hásætiskista, f. Kiste ved eller under há-sæti, í fyrirrúmi, og við lyptingina paaSkib. OT. 5828; Fm. VII, 1855. VIII,4443."},{"a":"hásætismaðr","b":"m","c":"hásætismaðr, m. Person som sidder i há-sæti. Kjaln. 14."},{"a":"hásætisstóll","b":"m","c":"hásætisstóll, m. Trone, Stol, hvori manhar sit Høisæde. Mar. 2232 (36219)."},{"a":"hásætistign","b":"f","c":"hásætistign, f. saadan Mands Værdighedsom sidder i hásæti; fór hann ok viða- þar til, er faðir hans féll frá lönd-um, en síðan hann tók hásætistign, vitj-aði hann &c. Æf. 78141."},{"a":"hásætr","b":"n","c":"hásætr, n. høit Sæde, anselig Stilling; ef vér skolom komast mega til hásætra(Skrivfeil for hásæta?) slíkra, sem þeirhafa nú óðlask með guði Homil. 15915."},{"a":"hásegl","b":"n","c":"hásegl, n. Topsegl? Hund. I, 29; Fld. II,49428."},{"a":"háseti","b":"m","c":"háseti, m. Rorskarl, en af Skibsmand- skabet, i Modsætning til stýrimaðr eller höfðingi. Gul. 2993; Fm. VI, 23917.24610; Hrani sat við stýrihömlu, þvísegja sumir menn, at Ólafr væri háseti,en hann var þó konungr yfir liðinuOH. 1625."},{"a":"háseymdr","b":"adj","c":"háseymdr, adj. besat med Søm, der havestore Hoveder; beizl háseymt Grett. 12321; allar (hurðir) settar ok háseymdarmeð gullspöngum Stj. 5643 (1 Kong.6, 32, hvor de tilsvarende Ord i Vulg. ere: anaglypha valde prominentia)."},{"a":"hásin","b":"f","c":"hásin, f. Hælsene, Hase: milli hásinar-innar ok fótleggsins Eb. 45 (8731); Plur.hásinar Hrafnk. 2031; Didr. 8615. 9436.Se Soph. Bugge spredte Iagttagelser vedk. de oldengelske Digte om Beowulf og Waldere II i Tidskr. f. Phil. ogPræd. VIII, 302 fg; jvf hámót."},{"a":"háskaferð","b":"f","c":"háskaferð, f. farlig Reise. Flat. II, 25620."},{"a":"háskaflóð","b":"n","c":"háskaflóð, n. overvældende Fare, Nød.Mar. 2739."},{"a":"háskaför","b":"f","c":"háskaför, f. = háskaferð. Fm. VIII,5018; Heilag. II, 2764."},{"a":"háskafullr","b":"adj","c":"háskafullr, adj. farefuld, farlig; háska-fullt haf Heilag. I, 654."},{"a":"háskalauss","b":"adj","c":"háskalauss, adj. farefri, ikke udsat for ellerforaarsagende nogen Fare. Pr. 3441;Mar. 11817; Heilag. I, 25828."},{"a":"háskaliga","b":"adv","c":"háskaliga, adv. paa en Maade der frem- kalder Fare eller Frygt for Fare; beljah. Barl. 5331."},{"a":"háskaligr","b":"adj","c":"háskaligr, adj. = háskasamligr. DN.IV, 896."},{"a":"háskasamliga","b":"adv","c":"háskasamliga, adv. paa en Maade, i en Stilling som er forbunden med Fare.Fm. IX, 51217; af barnburð mjök hætt-liga ok háskasamliga haldin Stj. 18931."},{"a":"háskasamligr","b":"adj","c":"háskasamligr, adj. farlig, forbunden medFare. Landsl. 4, 266; Fm. VIII, 32813;Eg. 18 (333)."},{"a":"háskasamr","b":"adj","c":"háskasamr, adj. d. s. Flat. II, 12210."},{"a":"háskatími","b":"m","c":"háskatími, m. farlig Tid, Tid i hvilken derer Fare forhaanden. Kgs. 124."},{"a":"háskavað","b":"n","c":"háskavað, n. farligt Vadested. Ridd. 6612."},{"a":"háskavænn","b":"adj","c":"háskavænn, adj. som bebuder Fare, haret farligt Udseende. OT. 6537."},{"a":"háskeptr","b":"adj","c":"háskeptr, adj. høiskaftet, langskaftet; há-skept spjót Grág. 369; háskept öxHarð. 35 (10512); Eb. 37 (6526)."},{"a":"háskerðingalýsi","b":"n","c":"háskerðingalýsi, n. Haakjærringtran, Transom udvindes af Haakjerringlever (jvfhákarlalýsi). NL. II, 474 &vl 40."},{"a":"háskerðingr","b":"m","c":"háskerðingr, m. = hákerlingr, hákarl.Grg. II, 13112; Grág. 50019. 51417; SE. I, 5796."},{"a":"háski","b":"m","c":"háski, m. Fare. Grg. I, 258. 11; Fm. VII,25216; Flat. II, 17216; se harski."},{"a":"hasl","b":"m","c":"hasl, m. Hasseltræ, Hasselbusk, lat. corylus.Str. 20. 6623; SE. II, 4835. 56619."},{"a":"hasla","b":"f","c":"hasla, f. Hasselstang, = heslistöng. Eg.52 (1067 jvf 10521); þrír reitar skuluumhverfis feldinn (hvorpaa Holmgangenfandt Sted), fets breiðir, út frá reitumskulu vera stengr 4, ok heita þat höslurKorm. 86."},{"a":"hasla","b":"v","c":"hasla, v. (að) ved Hasselstænger (höslur)afmærke en Kampplads (völl). Flat. I,883. 22636; Fld. I, 37821; Herv. 2822;Eg. 52 (10521)."},{"a":"hásmæltr","b":"adj","c":"hásmæltr, adj. besværet af Hæshed saa atman kun vanskeligen kan tale. Isl. 8(1319)."},{"a":"hásmíði","b":"n","c":"hásmíði, n. høi, anselig Bygning (jvf há-timbra). Post. 7132."},{"a":"háss","b":"adj","c":"háss, adj. hæs. Flat. I, 28513; Mar.119728."},{"a":"hástaðr","b":"m","c":"hástaðr, m. kirkelig Bygning eller Stif-telse af stor Betydenhed eller Anseelse. Fm. X, 41722 (Ágr. 8824)."},{"a":"hástafir","b":"m pl","c":"hástafir, m. pl. kun i Dat. Pl. hástöfumdvs. med høi Røst, høit og lydeligen; grátahástöfum Nj. 16 (273); Stj. 4213; Heilag.I, 52233; Post. 68513; œpa hástöfumGrett. 1719."},{"a":"hastarliga","b":"adv","c":"hastarliga, adv. pludseligen. Bp. I, 72538."},{"a":"hásteindr","b":"adj","c":"hásteindr, adj. besat, opfyldt med høieStene; var mikill straumr ok hásteintí ánni Fm. IX, 40417 fg"},{"a":"hástokkr","b":"m","c":"hástokkr, m. Stok hvorpaa Fartøiets háir(eller keipar) ere fæstede. Bp. I, 3858.39016."},{"a":"hástóll","b":"m","c":"hástóll, m. høi Stol, Høisæde (jvf hásæti).Æf. 4256."},{"a":"hastorðr","b":"adj","c":"hastorðr, adj. hastig til eller i Tale udenret at betænke sig eller veie sine Ord. Hænsn. 10 (1589)."},{"a":"hásumar","b":"n","c":"hásumar, n. den høieste (dvs. lyseste og var-meste), bedste Del af Sommeren (jvfhádegi, hávetr). Bp. II, 516. 3232."},{"a":"hásumarsskeið","b":"n","c":"hásumarsskeið, n. Midsommerstid. Grett.1567."},{"a":"hata","b":"v","c":"hata, v. (að) 1) forfølge, søge at fordærveeller udrydde (som i Folkesproget omUdryddelse af Ugræs o. desl.; jvf nht. hassen DWb. IV, 2, 54662 fg; ags.hatian Bosw.2 512 a; ght. hazên, hazônGraff IV, 1071); ek em Jesus ennnadverski, er þú hatar (Vulg. quem tupersequeris) Post. 21617 (Ap. Gj. 9, 5)jvf 1922; hvern hatar þú (Vulg. quempersequeris; jvf hvern ofsœkir þú Stj.4819) Nord. Tidsskr. for Philologi ogPæd. VI, 26212 (1 Sam. 24, 15); ek skalþik aldri síðan hata né ofsœkja Stj.48114; hata e-n brott dvs. forkaste, for-støde: kann svá at berast, at sá erbrott er hataðr af mönnum, at þóverðr hann vyrðr af guði í samneytlugóðra manna Anecd. 619 (717). 2) skade,fordærve, ødelægge, = spilla; selþu méror haugi þann, er hatar brynjur, dvergasmíði Herv. 21914; eldr ok vatn hatarhvárt öðru SE. I, 62225. 3) hade (mods.elske) Stj. 10324. 16811; nökkurir mennhötuðu hann í öfund Fm. VI, 519; guðann oss vel, en djöfull hatar oss Hom.20010; kongr elskaði sveininn mjök,en þeir vóru 11 riddarar í kongs hirð,ok hötuðu hann Bev. 21532; hann hatarlífit en elskar bardagann Alex. 427;hatast við e-n dvs. være, vise sig fiendt-ligsindet mod en, Flat. VI, 918; OH.2061 (Flat. II, 33924)."},{"a":"hátalaðr","b":"adj","c":"hátalaðr, adj. høirøstet, som har en stærkStemme, mods. lágtalaðr, = hámæltr.Bp. I, 81935."},{"a":"hátíð","b":"f","c":"hátíð, f. Høitid, Fest. Bp. I, 3830; Kgs.1220; Stat. 23012; Nj. 101 (15717); meðStephano þeim, er í dag höldum vérhátíð Hom. 7730; hátíð Mikjals höfuð-engils Bp. I, 1131."},{"a":"hátíðaraptan","b":"m","c":"hátíðaraptan, m. Aften umiddelbart føren Høitid. Bp. I, 1703."},{"a":"hátíðardagr","b":"m","c":"hátíðardagr, m. Høitidsdag, Festdag. Stat.23019; hátíðardagr (= messudagr) Mi-chaelis Fm. II, 19813 fg; jvf Flat. II,3909."},{"a":"hátíðardrykkja","b":"f","c":"hátíðardrykkja, f. Drikkelag, som holdespaa eller i Anledning af en Høitid. Fm. X, 39322 (Ágr. 3715)."},{"a":"hátíðarhald","b":"n","c":"hátíðarhald, n. Høitideligholdelsen af enFest; eiga mikit hátíðarhald dvs. holdeen stor Høitid, Stj. 47123."},{"a":"hátíðisdagr","b":"m","c":"hátíðisdagr, m. = hátíðardagr. Post.63031; hátíðisdagr e-s dvs. Dag paa hvil-ken der holdes Høitid til ens (nl. Helgens)Ære, Fm. X, 1324; Post. 70213; Heilag.II, 14025."},{"a":"hátíðisfullr","b":"adj","c":"hátíðisfullr, adj. høitidelig, høitidsfuld, =hátíðligr; om Sted: Heilag. II, 542."},{"a":"hátíðliga","b":"adv","c":"hátíðliga, adv. høitideligen. Kgs. 1229;halda dag hátíðliga Flat. I, 42211 jvf4232."},{"a":"hátíðligr","b":"adj","c":"hátíðligr, adj. høitidelig; hátíðligr dagrStj. 47121; halda dag hátíðligan Stj.4836; at vér - megim inn ganga meðymnum ok öðrum lofsöngum í hliðhátíðligrar borgar (= ut atria supernæcivitatis in hymnis valeamus intrareconfessionum Surius Jan. 22460) Heilag.I, 6754."},{"a":"hátíðuligr","b":"adj","c":"hátíðuligr, adj. d. s. skyldim vér - skyld-ugir vera einn prest at halda - þann,er hvardagliga skal syngja hátíðuligaMaríu messu DN. II, 15414."},{"a":"hátimbra","b":"v","c":"hátimbra, v. (að) tømre op i Høiden (jvfhásmíði). Vsp. 7; Grímn. 16."},{"a":"hatr","b":"n","c":"hatr, n. 1) Forfølgelse; helgist ok styrkistþessar hendr til hatrs við úvini -þína Fm. VIII, 2613; ef nökkurr verðrfyrir rangum dómi eðr hatri af þeimer - Anecd. 614 (710); þeir fyrirlítakonung sínn - - ok hafa heldr íhatri, svá sem konungr sé gagnstaðligrskipaðr guði eðr heilagri kirkju Anecd.822 (920). 2) Had, Fiendskab. Fm. XI,43725."},{"a":"hatrlauss","b":"adj","c":"hatrlauss, adj. fri for Had. DN. VIII, 9910."},{"a":"hatrleysi","b":"n","c":"hatrleysi, n. Mangel paa Had eller Fiend-skab. Mar. 2920. 36822."},{"a":"hatrliga","b":"adv","c":"hatrliga, adv. med Had eller Fiendskab. Bp. I, 4524."},{"a":"hatrligr","b":"adj","c":"hatrligr, adj. 1) ødelæggende, fordærvelig; hatrligt sverð Bp. II, 12614. 2) for-hadt; hatrligr guði, fyrir guði Homil.21224; Heilag. II, 54612."},{"a":"hatrsamligr","b":"adj","c":"hatrsamligr, adj. = hatrsamr; sá maðrer mjök hatrsamligr heilagri guðskristni, er eigi hlífir svá dýrðarfullumstað Heilag. II, 1402; þat sama semaðrir várir öfundarmenn mögluðu hérok hvar í hyrningum með harðri okhatrsamligri rödd, settu þér - Mar. 4598."},{"a":"hatrsamr","b":"adj","c":"hatrsamr, adj. fiendtligsindet. Klm. 12738;leikmenn eru klerkum hatrsamir Stat.27219."},{"a":"hatrsemd","b":"f","c":"hatrsemd, f. Had, Hadskhed, Fiendskab,mods. ástsemd. DN. I, 31730."},{"a":"hatrsfullr","b":"adj","c":"hatrsfullr, adj. 1) hadsk, fiendtligsindet;hatrfull ok úvinlig spottan SE. II,1827. 2) forhadt. Heilag. I, 44918. 47018."},{"a":"hátta","b":"v","c":"hátta, v. (að) 1) indrette, ordne, skikke noget (e-u) paa en vis Maade. Kgs. 663;Fris. 6137; skulum vér svá hátta bún-aði várum ok sjalfum oss Fm. IV,14923; hátta sér dvs. skikke sig, bære sigad paa en eller anden Maade, Bp. I,17014; Mar. 15716; Heilag. I, 48635;hann er frameggjaðr af einum þeirraok fast háttaðr til, at hann fresti eigilengr at höggva Thom. 2627; sá hann,hversu bogi hans var til háttaðr Flat. I, 53219; hversu háttat var (dvs. hvor-ledes det stod til med) þessum manniHeilag. II, 5966; jvf Fm. IV, 27410;svá er háttat e-u, at - dvs. det har sig saaledes med en Ting, at - Fm. VII,561; Nj. 147 (25219); háttar (upers.) svá,at - dvs. det gaar saaledes til, bliver saaledes ordnet eller beskikket at - Fm.X, 40425 (Ágr. 617); þannig háttarhann þá dvs. han bærer sig da saaledes ad, Alex. 10416. 2) gaa til Sengs. Flat.I, 44926; Bp. I, 54419."},{"a":"háttabrigði","b":"n","c":"háttabrigði, n. Forandring som man gjør i sin Adferd eller Opførsel: herfir hannháttabrigði nökkut á sér um daginnfrá því, er hann á vanda til Þ.Jón.*120 a17."},{"a":"háttaðr","b":"adj","c":"háttaðr, adj. af en vis Beskaffenhed, sombeskrives i tilføiede Ord. Mar. 28217.29232; Heilag. I, 739; hvernig var jörðinháttuð SE. I, 5019; svá er, var háttat(= farit Mork. 8914), at - Eb. 47 (913);Flat. III, 37312; se under hátta 1."},{"a":"háttafall","b":"n","c":"háttafall, n. mangel paa den tilbørlige Orden, saa at det ikke er eller gaar som det skulde. Homil. 18828; SE. I, 66414;66617."},{"a":"háttagóðr","b":"adj","c":"háttagóðr, adj. af gode Sæder, af godOpdragelse. Eb. 50 (9328); Fm. IX, 425."},{"a":"háttalykill","b":"m","c":"háttalykill, m. Nøgle, Veiledning til at kjende Versekunstens forskjellige hættir.Flat. I, 46830; SE. II, 3641; jvf Hátt.I, 45."},{"a":"háttaprúðr","b":"adj","c":"háttaprúðr, adj. af gode Sæder (jvf hátt-prýði). Fm. VIII, 421."},{"a":"hattari","b":"m","c":"hattari, m. Hattemager (af hattr som kam-bari af kambr)? Halldórr hattari DN.X, 9217."},{"a":"hattarmaðr","b":"m","c":"hattarmaðr, m. Menneske som er iført Hat. Fm. VI, 32022; Vem. 1534."},{"a":"háttaskipti","b":"n","c":"háttaskipti, n. 1) Forandring i Sæder,Opførsel, Levemaade. Grett. 19714. 2) Forandring i Versemaal. SE. I, 6383."},{"a":"háttatal","b":"n","c":"háttatal, n. Opregning af de forskjellige Versemaal (hættir), navnlig et af Snorre Sturlason forfattet Digt, saa kaldet. SE.II, 14814. 2507; jvf Hátt. I, 43 fg "},{"a":"háttlausa","b":"f","c":"háttlausa, f. Fraværelse, Udeladelse afRim i Vers. SE. I, 68020.22."},{"a":"háttprýði","b":"f","c":"háttprýði, f. = hœverska (jvf hátta-prúðr). Fm. X, 75 &vl "},{"a":"háttr","b":"m","c":"háttr, m. (G. háttar, D. hætti, N. Pl. hættir , A. Pl. háttu) 1) Beskaffenhedved en Ting, Maade hvorpaa noget sker eller foregaar; segja hátt e-s Heilag.II, 9216. 10710; kunna hátt á, af e-u dvs.forstaa sig paa noget, kjende dets Be- skaffenhed, Barl. 10123; Mag.* 2214;sá er annarr háttr jarls nafns Hirð- skrá 15 jvf 144 fg; ok þó úlík (nl. eðli) at hætti (dvs. paa en Maade ?) SE. I, 411; vera á einn hátt dvs: være af samme Slags, Heilag. I, 28014 fg; á þannhátt, at - dvs. paa den Maade, saaledes at -, DN. II, 15012; bregða e-u í, áhátt verra dvs. gjøre noget værre end det er, Heilag. I, 46210. 46734; hversu,hvernig er e-rr í hátt dvs. hvorledes ser en Person ud? Stj. 39617; Mag. 295;seljast í sínum hætti dvs. sælges for hvad det er, Rb. 2, 715; svá með hætti dvs. paaden Maade, Post. 76614; með nökkurumhætti dvs. paa nogen Maade, Barl. 97&vl; með þeim, sama, þvílíkum hættisem dvs. paa den, samme, saadan Maade som -, Barl. 10114; Flat. II, 5426.6532; með einum hætti dvs. paa en ogsamme Maade: eigi hafa þessir villztallir með einum hætti Anecd. 2828(323); vera með góðum, þeim hættiHeilag. I, 44115; Fm. IV, 17526; þess-um, nökkurum, hverjum hætti dvs. paa denne, nogen, hvilken Maade, Heilag. II, 60317; Barl. 978; Stj. 15930; allanhátt dvs. i alle Henseender i alle Maader, Bp. I, 85723; eins, alls, margs háttardvs. et, alle, mange Slags, Flat. I, 898;Stj. 8814. 9634; nökkurs, engis háttardvs. paa nogen, ingen Maade, Stj. 8120.17815; Mar. 21313; mikils háttar dvs.betydelig, anselig, især om Personer: Fm. VI, 208. 14411. 2294. VIII, 19821;men ogsaa om Ting, saasom Land, Dyr:Stj. 6728. 802; lítils háttar dvs. ringe,uanselig, ubetydelig, om Person: Fm.VI, 712. 2296. VIII, 19821; þess háttara) af den Beskaffenhed, saadan, lat. ejusmodi Flat. II, 2623; Stj. 968. 17832; b) paaden Maade: engan tíma síðan kom hannþess háttar við hana Stj. 1986. 2) Maadeat skikke eller te sig paa. Nj. 154 (2683);Flat. I, 33013; annarr skynjar heimþenna -, annarr hefir hátt annanHeilag. I, 4472; griðungrinn beljaðivið um sínn hátt Heilag. II, 27020;halda teknum hætti dvs. blive ved somman har begyndt, Flat. II, 8516; Eb.47 (9114); især Plur. hættir om et Men-neskes Sæder, Levemaade, Opførsel: segjafrá háttum e-s Flat. II, 6337; vandaum hátta manna dvs. søge at rette paa,at forbedre Folks Sæder, Flat. II, 3710;geyma háttum með öðrum mönnum dvs.holde Folkeskik, skikke sig som andre Men-nesker, Grett. 3823; halda háttum viðaðra menn d. s. Þ.Jón 921 (1216); hvatveldr úgleði þínni, er þú gáir varlaat halda háttum við oss, sagde Kongen,da Þ. gáði varla undir drykkjuborðat ganga eðr samsætis við sína bekkju-nauta Flat. I, 21017; halda hátt-um at boði dvs. udføre Værtens Gjer-ning i Gjæstebud og paase, at alt dergaar til som det bør, Vem. 1139; faravel með sínum háttum dvs. skikke sig vel, Eg. 16 (2922); þegar er hann réð sjalfrháttum sínum (dvs. han kunde indrette sinLevemaade som han selv vilde), þá afrœk-tist hann klerka siðu Fm. VII, 19922. 3) Versemaal, Verseart. SE. I, 594 fg;Flat. II, 46830. 4) Maadehold, = hóf,lat. modus. Hom. 3617. 5016; at hættidvs. med Maade, Mar. 7425."},{"a":"hattr","b":"m","c":"hattr, m. Hat, Hætte, = höttr, som det synes brugt om alle Slags Hovedbe-dækning, saavel særskilt, som forbundenmed eller tilhørende den Overklædning,som en Person er iført; danskr hattr:þeim sýndist sem maðr géngi í dyrnarok hafði danskan hatt á höfði Fm. VI, 6017 (Flat. III, 27730); gerzkr,girzkr hattr (dvs. russisk eller græsk Hat?)Laxd. 12 (1730); jvf OHm. 6017; Nj.31 (4619); Gísl. 5515 (14124); Ljósv. 28(se under gerzkr og girzkr); hann hafðisíðan hatt yfir hjalmi Eg. 62 (14228);om kuflhattr: V. var í kufli ok uppihattrinn Klm. 53417; reri maðr í mótiþeim í kufli svörtum, hann lét sígahattinn fyrir andlit sítt Flat. III, 2468(jvf Fm. V, 1821 fg); hann var í kufliok lét slúta hattinn Sturl. I, 38215;skaltu hafa váskufl ýztan klæða - -láttu slota hattinn mjök Nj. 22 (327).Jvf. brynhattr, járnhattr, skálhattr,kápuhattr, kuflhattr."},{"a":"háttsamr","b":"adj","c":"háttsamr, adj. prydet med gode Sæder,som har faaet en god Opdragelse. Stj.2094."},{"a":"háttung","b":"f","c":"háttung, f. Fare, = hætta; hafa sik íháttung lands eða sjófar Bp. II, 1204;háttung er flestum öðrum, at oflofaðirsé (dvs. man kan let komme til at rosede fleste andre Mennesker for meget), eflofsamliga er við mælt, ef þu átt þettaeigi at sönnu Fm. VI, 20615; háttunger í (dvs. det er usikkert), hverja giptumenn bera til síns endadags Völs.13724 (c. 24)."},{"a":"hátún","b":"n","c":"hátún, n. høitliggende Gaard, Plads. Hým. 19."},{"a":"hau","b":"Interjection","c":"hau, Interjection (jvf há, hó); hau! veriteigi harmafullir eða latir, blásit núhornum ok ríðit Klm. 32126."},{"a":"hauðr","b":"n","c":"hauðr, n. Jord. Hyndl. 46 (49); Sól.54; SE. I, 4741."},{"a":"haugaeldr","b":"m","c":"haugaeldr, m. Ild der sees brænde overHøie, hvori Mennesker ere begravne,Skatte ere skjulte (Grett. 377 fgg; jvf DM.3 868. 922 fg). Eg. 89 (22819); Herv.21116; Þorskf. 479."},{"a":"haugaöld","b":"f","c":"haugaöld, f. Tidsalder, da man begravedesine Døde i Høie, = haugsöld Flat.I, 562."},{"a":"haugbrot","b":"n","c":"haugbrot, n. 1) Opbrydning af Gravhøi. Sturl. I, 1930. 2) = haugsbrot. Bárð.4123."},{"a":"haugbúi","b":"m","c":"haugbúi, m. Dødning som har Tilhold i denHøi, hvori han er begraven. Grett. 387. 11. 14;Flat. I, 214 &fg. . I, 913; NGKr. 38."},{"a":"haugfœra","b":"v","c":"haugfœra, v. (rð) begrave i Høi, = fœra íhaug, haugsetja, heygja. Flat. II, 724."},{"a":"haugganga","b":"f","c":"haugganga, f. Indtrængen i en Gravhøi. Flat. II, 819; Harð. 15 (5012)."},{"a":"haugóðal","b":"n","c":"haugóðal, n. Ret til at arve den Mand, somer begraven i en Høi; ef maðr finnrjarðfolgit fé, hafi konungr þriðjung, ensá annan þriðjung, er næst á til haug-óðals at telja, ok sá þriðjung, er finnrLandsl. 6, 162."},{"a":"haugóðalsmaðr","b":"m","c":"haugóðalsmaðr, m. Person som er i Be-siddelse af haugóðal. Landsl. 6, 165."},{"a":"haugr","b":"m","c":"haugr, m. (G. -s, N. Pl. -ar) Høi (mht.houc), Forhøining som hæver sig mereeller mindre over Jordfladen, = hóll(Alex. 17818). Fm. IX, 38216; haugreða hæð Mar. 28430; trúa á land-vættir, at þeir sé í lundum eðahaugum eða forsum NGKr. 36; mennvóru úti staddir á haugum nökkurumþar sem víðsýnt var, ok höfðu þarmargskonar skemtan ok leika Fm.VI, 1204; Þ. var því vanr, sem mjökvar fornmennis háttr, at sitja löngumúti á haugi einum eigi langt frá bœn-um Flat. I, 33013; jvf Skírn. 11; Hamh.6; Fris. 7034 (Hkr. 912); ogsaa saa-dan som Mennesker have sammenkastetaf et eller andet Slags Materiale: hlaðahaug ok kalla hörg SKr 792 (jvf blót-haugr); fœra myki í haug Grg. I, 2825;jvf sáða haugarnir eða agna Homil.16720; sorphaugr Leif. 475 fg; om Gravhøii Særdeleshed: Flat. II, 7 fg; gera sérhaug Fris. 123; fœra í haug = haugfœra,Flat. II, 78. 20; brjóta haug Flat. II,81; Harð. 15 (4412. 4513); segja afhendissér guð ok heilaga kirkju til þess, atþeir skolu í haugum finna (nl. Skatte)NBKr. 37; frá heiðnum haugi dvs. fraHedenskabets Tid, da man begravede sineDøde i Høie, DN. I, 979. II, 694. 910.1048. III, 273. V, 1100. VIII, 429. IX,390. 791. Som de fleste af disse Breveere fra en temmelig sildig Tid, er ogsaaSkrivemaaden af dette Udtryk mere ellermindre forvansket, medens dog Brevet DN. III, 2739 (fra Jemtland) har: fráheiðnum haugi. Om tilsvarende gammel-svenske Udtryk se Rydqv. IV, 406 &fg. . ,257, hvor dog benægtes, at Udtryk som hedenhös skulde svare til frá heiðn-um haugi, men neppe med rette, saameget mindre som man neppe kan løs- rive gd. fra häen höss DgF. III, 31740(jvf Monum. hist. Daniæ II, 23713)fra Udtrykkene: dömme til höi og he-den jord (Kjöge Huskors Kbhvn. 1870S. 6818. 7126 (dansk) Histor. Tidsskr. 4de Række V, 2410); telja langfeðr til haugsok til heiðni dvs. fra Hedenskabets Dage,Rb. 4822; telja langfeðr frá haugi DN. III, 12234; jvf fraa hugh ok hedhnæ(dvs. frá haug ok heiðni) DN. X, 25710;segja feðr sína ok foreldri hvern eptirannan allt fram í haug hafa tekit aterfðum torfu þessa Æf. 2899."},{"a":"haugsbrot","b":"n","c":"haugsbrot, n. Aabning som er gjort i en Høived at bryde sig ind i den. Harð. 15 (4514)."},{"a":"haugsdyrr","b":"f pl","c":"haugsdyrr, f. pl. Aabning, gjennem hvil- ken man faar Indgang i en Gravhøi.Harð. 15 (471); ogsaa om Indgang, Dør som fører ind i Grav af anden Be- skaffenhed (jvf gsv. ættehög Smål. L.Kristnub. 17 (S. 11011), hvor dette Ord er brugt om en Familiebegravelse, ligesomOrdet ættebolk endnu indtil Midten afdette Aarhundrede om det Stykke Jord,paa Vanse Kirkegaard (Lister), som enSlægt der havde til Begravelse af sine Døde; jvf (norsk) Hist. Tidsskrift 1steRække IV, 493): Heilag. II, 29936 (jvf 29825)."},{"a":"haugsetja","b":"v","c":"haugsetja, v. (tt) = haugfœra. Fld. III,32115."},{"a":"haugsgerð","b":"f","c":"haugsgerð, f. Opførelse af Gravhøi. Flat. II, 734."},{"a":"haugsgolf","b":"n","c":"haugsgolf, n. Gulv i Gravhøi. Flat. II, 89."},{"a":"haugsöld","b":"f","c":"haugsöld, f. = haugaöld. Fris. 126.7321 (Hkr. 28. 826)."},{"a":"haugstaðr","b":"m","c":"haugstaðr, m. Sted hvor en afdød er høi-lagt (haugsettr). Fris. 117 (Hkr. 122)."},{"a":"haugtekinn","b":"adj","c":"haugtekinn, adj. tagen fra opbrudt Grav-høi; krókaspjót haugtekit Laxd. 21(5014)."},{"a":"haukaveiðr","b":"f","c":"haukaveiðr, f. Jagt som drives med Høge.Mött. 2014."},{"a":"haukligr","b":"adj","c":"haukligr, adj. rask i sine Bevægelser til med Hast at kaste sig over hvad man vilramme (som haukr), = snarligr, hvass.Fm. X, 38324; Didr. 17915; haukligr íaugum = snarligr í augum, snareygðrDidr. 1789."},{"a":"haukr","b":"m","c":"haukr, m. (G. -s, N. Pl. -ar) Høg. Gul. 7522 fg; Flat. I, 10524; fleygja haukidvs. udsende Høg paa Jagt, Guðr. 2, 18;OH. 788 (Flat. II, 110); Didr. 215;som Øgenavn: Ögmundr haukr DN. IV, 2436. Om Høges Anvendelse til Jagt m. m. se Hehn2 325 fg; Höf. Leb. I,368 fgg"},{"a":"haukstaldr","b":"m","c":"haukstaldr, m. fornem Mand, Fyrste (jvf ags. hagosteald, hægsteald; gsax. haga-stald, ght. hagastalt) Sig. 3, 31; Oddr.5; SE. II, 46912. Om dette Ord seRA. 484 fg og Sophus Bugge i Christ.Vid. Selsk. Forh. 1872 S. 313-316."},{"a":"haull","b":"m","c":"haull, m. Brok, lat. hernia; hafa haulBp. I, 2086; Æf. 6011."},{"a":"hausbrot","b":"n","c":"hausbrot, n. Brud af eller i Hovedskallen (hauss). Bp. II, 18018; Bret. 37 (9830)."},{"a":"hausfastr","b":"adj","c":"hausfastr, adj. fastsiddende i Hovedet ellerHovedskallen (hauss); om Tand: Bp. I,64121."},{"a":"hausfilla","b":"f","c":"hausfilla, f. den Hovedskallen bedækkendeHud. Trist. 3 (1027); Er. 2318."},{"a":"hauss","b":"m","c":"hauss, m. (G. -s) Hovedskal, t. schädel,lat. cranium (jvf hjarnskál, krúna). Sturl. II, 247 se under hárskál; ek býðr Þóri, atsítt auga sé stungit or höfði á hvárumokkrum -, ok ef or einum hausi erobæði, þá munu vera jafnþung Flat. II,7936; haussinn brotnaði til heila Flat. I, 23531; jvf Nj. 147 (25312); om den øverste Del af Ambolten (steði jvf nef):steði gengr niðr (i den kløvnede steðja-stein) allt til haussins Didr. 16623.Som anden Del forekommer hauss (jvf kollr) i flere sammensatte Ord, som betegne en Person, der udmærker sig ved saadanEgenskab, som deres første Del angiver,f. Ex. flærðarhauss, harðhauss, járn-hauss."},{"a":"haust","b":"n","c":"haust, n. Høst, Høsttid, = haustr. SE. I, 5107; OH. 1036 (Flat. II, 1851); umhaustit Nj. 5 (920); at haustinu, erkemr DN. IV, 16113."},{"a":"hausta","b":"v","c":"hausta, v. (að) høstne, blive Høst (upers.).Bp. II, 1857."},{"a":"haustardagr","b":"m","c":"haustardagr, m. Dag om Høsten; á haust-ardegi dvs. om Høsten. DN. I, 14214.III, 16419."},{"a":"haustartími","b":"m","c":"haustartími, m. Høstens Tid. Stj. 1431."},{"a":"haustblót","b":"n","c":"haustblót, n. Offerhøitid som holdes omHøsten. Eg. 2."},{"a":"haustboð","b":"n","c":"haustboð, n. Høstgilde, Gjæstebud som hol-des om Høsten. Karlsefn. 3 (1009); Flat. I, 30229; Landn. 2, 28 (1462); Laxd. 44 (12814 jvf 12); Þ. ætlaði at hafa haust-boð at vetrnóttum ok fagna vetri okblóta Frey Gísl. 273 jvf 1117."},{"a":"haustdagr","b":"m","c":"haustdagr, m. Dag om Høsten (jvf vetr-dagr), = haustardagr; á, at haust-degi dvs. om Høsten, Eg. 4 (528); DN. IV, 16116; Laxd. 73 (20828)."},{"a":"haustgríma","b":"f","c":"haustgríma, f. Høstnat. Hm. 73 (74)."},{"a":"haustheimta","b":"f","c":"haustheimta, f. Faarenes Hjemhentningom Høsten. Band. 118."},{"a":"haustkýr","b":"f","c":"haustkýr, f. Ko som skal bære om Høsten,er høstbær (jvf várkýr). DN. VIII, 1539."},{"a":"haustlag","b":"n","c":"haustlag, n. Værdi, Pris (paa Faar) somgjælder om Høsten. DI. I, 40236; jvf DN. III, 16419."},{"a":"haustlangr","b":"adj","c":"haustlangr, adj. saa lang som om Høsten;haustlöng nótt Konr. 6820; haustlangtdvs. saa længe som Høsten varer, Eg. 49(10113)."},{"a":"haustleiðangr","b":"m","c":"haustleiðangr, m. den Leding, som skaludredes om Høsten (jvf várleiðangr).DN. I, 3905. 61411."},{"a":"haustmagi","b":"m","c":"haustmagi, m. (for hösmagi) = haust-mögóttr hrútr. Grett. 18429."},{"a":"haustmánaðr","b":"m","c":"haustmánaðr, m. den sidste Maaned iSommerhalvaaret. SE. I, 51019."},{"a":"haustmögóttr","b":"adj","c":"haustmögóttr, adj. (for hösmögóttr) dvs.graamavet, graa under Maven; haust-mögóttr hrútr Grett. 1691."},{"a":"haustnótt","b":"f","c":"haustnótt, f. Nat om Høsten. Konr. 6331."},{"a":"haustöl","b":"n","c":"haustöl, n. Drikkelag som holdes om Høsten.Fm. X, 39323 (Ágr. 3718)."},{"a":"haustr","b":"m","c":"haustr, m. (G. -ar) Høst, = haust (lige-som kveldr = kveld; se Rydqv. II,114). DN. I, 53623. 5523. 65412. 8318.8385. X, 1084. Jvf. haustardagr, haust-artími."},{"a":"haustskuld","b":"f","c":"haustskuld, f. hvad nogen har faaet til-gode, har fortjent om Høsten. Sturl. II,18333."},{"a":"hausttími","b":"m","c":"hausttími, m. = haustartími, Heilag.II, 6504."},{"a":"haustvíking","b":"f","c":"haustvíking, f. Vikingtog, Røvertog somforegaar om Høsten (jvf várvíking).Flat. II, 51323."},{"a":"haustþing","b":"n","c":"haustþing, n. Høstting, Ting som holdesom Høsten. Vígagl. 2762; á réttu haust-þingi DN. II, 7724."},{"a":"hávaðamaðr","b":"m","c":"hávaðamaðr, m. hoffærdigt Menneske (jvfhávaði 3). Vallalj. 16; Nj. 41 (6114);Gunl. 4 (20311)."},{"a":"hávaðamikill","b":"adj","c":"hávaðamikill, adj. meget hoffærdig. Hrafnk.1110; Finb. 5124; Flat. I, 38727."},{"a":"hávaðasamr","b":"adj","c":"hávaðasamr, adj. støiende. Dpl. 710."},{"a":"hávaði","b":"m","c":"hávaði, m. 1) høi Gang, at noget hæversig høit over Grunden eller Overfladen;brunnu fœtr þínir í vellunnar hávaðaBp. II, 1018 jvf 918. 2) Lyd som høreshøit og tydeligt; inn kemr hann í stof-una hlaupandi með hávaða Bp. II,18211; móða féll í straumum með mikl-um hávaða Fld. II, 23025 (hvilket dogogsaa kan henføres under Nr. 1); kveðae-t upp, segja e-t í hávaða dvs. udtale,omtale noget saaledes, at Folk i Alm. kanhøre det, Flat. I, 2896; Fm. VI, 10627;Jómsv. 6417. 3) Hoffærdighed, sv. hög-ferd (jvf A. vóð nú mjök uppi sakirþessarra frétta Bp. I, 73018); lægir núhávaða klerkanna Thom. 30119. 4) =hávaðamaðr; var A. hávaði mikillFinb. 5125."},{"a":"háverskleikr","b":"m","c":"háverskleikr, m. = hœverskleikr. El.18. 864."},{"a":"hávetr","b":"m","c":"hávetr, m. høieste Vinter, strengeste Delaf Vinteren (jvf hásumar, hádegi). Sturl.II, 7827."},{"a":"hávetrartími","b":"m","c":"hávetrartími, m. Tid, da Vinteren er haar-dest, strengest. Bp. II, 2727."},{"a":"hávetri","b":"n","c":"hávetri, n. d. s. Fm. VIII, 247 &vl X,15010; Fld. III, 37117; Stj. 7820; Bp.II, 225."},{"a":"hebrea","b":"f","c":"hebrea, f. Jødeland. Anal.2 2495."},{"a":"hebreska","b":"f","c":"hebreska, f. hebraisk Sprog. Hom. 12915."},{"a":"hebreskr","b":"adj","c":"hebreskr, adj. hebraisk, = ebreskr; heb-resk tunga Post. 19712."},{"a":"héðan","b":"adv","c":"héðan, adv. 1) herfra, fra dette Sted,hvor der er Tale om en BevægelsesUdgangspunkt; far brott héðan Str.4012; þú skalt ríða heiman við þriðjamann - þú skalt hafa héðan smíðiNj. 22 (326); vér viljum eigi fleiri skipen fim hafa héðan at sinni ok austarrí ferð með oss DN. I, 12114; gjaldahéðan ákveðnar skuldir OH. 12638 (Flat.II, 24031); hvert ætlar þú héðan (nl.fara) Dpl. 203; vindar ero þá ókyrrirok gnýja héðan ok handan dvs. snartfra den ene og snart fra den andenSide, frem og tilbage, SE. I, 5821; mednærmere Angivelse af Udgangspunktet:líða héðan af heimi dvs. dø, Sturl. II,25615. 2) bort fra denne Verden, = héðanaf heimi; þá er vér héðan förum dvs.naar vi dø (jvf vér skulum hér vera lítlastund í þessum heimi L. 26) Hom. 12329jvf 19710; þá (er) guð kallaði hann héðanDN. V, 30215. 3) herfra, fra dette Sted,hvor der er Tale om Udgangspunktetfor ens Betragtning, Beskuelse, Forvænt-ning; er sjá má héðan yðra för Trist.4; hér mun ek standa ok þín héðanbíða Hárb. 14; mun ek héðan bíðaunz hann kemr Post. 21016. 4) herfra,heraf, af denne Grund eller Aarsag,hvor der nemlig er Tale om Udgangs-punktet for en indtrædende Begivenhed(jvf þaðan SE. I, 5820); héðan leiðir(upers.), at - dvs. dette har til Følge, atPost. 50135; héðan at fékk hann sérmetorð ok fé af konunginum (= lat.ex quo illi gloria opesque inventae)Pr. 28730 (Sallust. Jug. c. 70); héðangerist svá einn dróttinsdag, sem -,at einn - Mar. 105032. 5) herfra,borte herfra, hvor der er Tale om enFraværelse eller Afstand; þó at ek séhéðan fjórar hafslengdir Bev. 24543;Sóti liggr héðan skamt í brott á einuskipi Frs. 857; med nærmere Angivelseaf Stedet, hvorfra noget er fjernet: meðanhann er af landi héðan dvs. er borte fradette Land, Grg. I, 1314. 6) herfra,hvor der er Tale om den Retning, hvorinoget befinder sig i Forhold til et Sted,allt folk norðr héðan dvs. nordenfor ellerpaa Nordsiden af dette Sted, Flov.17337; fyrir héðan e-t dvs. paa denneSide af noget, mods. fyrir handan: Hárb.1; Symb. 3020; firir héðan Grikklands-haf Heilag. II, 15825; jvf Fld. II,24011. 7) herfra, fra denne Tid af, hvorder er Tale om Tiden, da noget begyn-der eller indtræder; héðan þróaðist sváfrægð bróður Jóns, at - Post. 4986;mun þat þó fara héðan sem hingattil (= héðan frá sem hér til OH.12634) Flat. II, 24027; héðan af d. s.: mætti mér þó muna þau rangyndi,sem -, þó at menn gerist eigi fram-lútari oss rangyndi at gera héðan afDN. IV, 7211; ef héðan af er á þikkallat Stj. 43231; jvf Mar. 11535; DN.I, 17417. 2219. IV, 7211. 8920. 23; Eb. 47(9112); héðan frá d. s. alla skatta higattil ok héðan frá gefum vér upp at eylífuGyð. 5311; héðan í frá d. s., DN. II,1920; Eg. 85 (2152); Alex. 8816; Barl.1943; Pamfil. 1383; á hverju ári æfin-liga héðan í frá DN. III, 2118; upphéðan dvs. lige fra denne Tid af og saafremdeles, Grimn. 37; þótt hér til hafiþolat verit, segir erkibiskupinn -, athéðan upp er eigi þolanda Thom. 41811. 8) herfra, herefter, hvor der er Tale omTidsafstand; á þriðja degi héðan Stj.54111. 9) herudover, hvor der er Tale om et Overskud eller Tillæg; héðan útaní frá dvs. foruden dette, = hér út í frá,Post. 67132."},{"a":"heðinn","b":"m","c":"heðinn, m. laaden Skindkjortel (jvf geit-heðinn, ulfheðinn og Personnavnet bjarn-heðinn); er mér í heðin hvern handarvæni Hm. 74 (73); vefja eller veifaheðni um höfuð e-m synes være etUdtryk, der betegner den Handling, somellers kaldes sjónhverfing, og hvorvedfremkaldes den samme Virkning i aan-delig Forstand, som legemligen ved at kasta klæði yfir höfuð e-m (se OH.13924); hvárt mun Katla eigi hafaheðni veift um höfuð oss Eb. 20 (3222);er Þórir kom heim, þótti mörgumGrettir hafa vafit heðni at höfði þeimGrett. 14816."},{"a":"heðinstykki","b":"n","c":"heðinstykki (n.) = heiðit stykki (se under heiðinn), heiðinstykki; nýtt áklæði meðheiðinstykki mitt úti ok um kring meðgyllene stykke DN. V, 58637 jvf 21."},{"a":"heðra","b":"adv","c":"heðra, adv. = hér; Bolli ferr héðra atheimboðum Laxd. 84 (2335); þat hafamenn héðra mælt Konr. 5131; leiðistnú yfirgangr þínn flestum mönnumhéðra Dpl. 2225; héðra í löndum dvs.her i disse Lande, Konr. 6039; héðranær dvs. her i Nærheden, Landn. 2, 28."},{"a":"hefð","b":"f","c":"hefð, f. 1) Besiddelse af en Ting, at man harnoget (e-s); þínaði hann heldr sjalfansik fyrir eina samt hefð fýstarinnarHeilag. II, 5557; þeir vóru í fullrihefð, ok tóku (Indtægterne) af um nökkurár DN. III, 3460; sakir fornrar hefðarStat. 23010; bauð rétta hefð ok fy(r)ndfiri sik báðe um götu ok hamnalegidvs. anførte til sit Forsvar med Hensyntil -, at han havde ret og gammel Hævdderpaa, DN. IX, 21812; heilagrar kirkjudómari, sem í hefðinni er (= sem hefir)at dœma um þvílík mál DN. III, 66128. 2) Ret, som vindes ved eller har sinGrund i langvarig Besiddelse, Hævdsret. Bp. I, 68920."},{"a":"hefða","b":"v","c":"hefða, v. (að) 1) sætte, holde sig i Besiddelseaf noget; hann hafði honum þat ranglegaaf hefðat dvs. uretteligen skilt ham af der-med ved selv at tilegne sig og beholde det, DN. II, 57711; ekki fyl(g)di hann meirrhældr at þeim gamlæ merkrsteinom,hafði þá Griótgar(ðr) hæfðæt ok plœktbrott af Áslake 5 stanga akr DN.XII, 10729. 2) ved langvarig Besiddelseerhverve sig Ret til noget; ek á hanaok fyrir þann skuld, at ek hefir hanahefðat mér, því at hana hefir ek haftum þrjátigi ára Mar. 97312; lögleysureru í móti kirkjunni svá sem hefð-aðar Thom. 32529."},{"a":"hefðarmaðr","b":"m","c":"hefðarmaðr, m. Menneske som har nogeti Brug eller Besiddelse. Bp. I, 7318."},{"a":"hefðarvitni","b":"n","c":"hefðarvitni, n. Vidnesbyrd som en tilveie-bringer for derved at godtgjøre, at hanhar hast noget i Brug eller Besiddelse. Landsl. 6, 93. 5."},{"a":"hefðaskipti","b":"n","c":"hefðaskipti, n. Jordebytte forsaavidt somangaar Brugen af eller Brugsret tilJorddele (mods. eignaskipti). DN. III,366."},{"a":"hefill","b":"m","c":"hefill, m. Løkke (jvf kló, hanki) hvori man indstikker Skjødrebet for saaledesat snøre Seglet sammen, formindske detsVindflade eller Vindfang og drage detned; lét hann þá hleypa segli or hefl-unum (som havde været benyttede tildets Sammensnøring ved heflaskurðr)OH. 18223; létu síðan síga (nl. seglit,= hleypa segli) or heflum ok sœkjaeptir þeim Flat. II, 56322 (Fm. VIII,839). I begge disse Tilfælde tales derom at forøge Seglets for Vinden udsatteFlade og saaledes give Fartøiet stærkereFart. Beslægtet med hefill i Form ogBetydning synes Folkesprogets havaldAasen 270 b, ags. habeld, hafeld, hef-eldþræd = lat. licium Anglosax. &c.Vocab. by Th. Wright 2d ed. byWülcker 3030 fg. 18713. 43310. 50223; og hefelgyrd = lat. liciatorium l. c. 43233."},{"a":"hefilskapt","b":"n","c":"hefilskapt, n. Skaft, Stang med derpaaværende Krog, som hægtedes ind i hefill,for ved Hjælp deraf i en Hast at drageSeglet ned eller sammen; hann -, sér út(nl. af tjaldinu), verðr þetta at munni:- af tjöldin! upp menninir hart oktítt! boðar eru allt fyrir - -; þáferr handtak um skip þeirra at þessuheiti, ok eru þeir þá komnir mjök sváallt at boðunum; er þá á þræta mikil,hvert ráð skal taka, vill sítt hverr,sumir vilja láta vinda segl upp, ok ertil þess þrifit; - - en er þeir höfðusegl af bulka upp varla mannhátt, þákemr áfall mikit fyrir framan bulkaok aptan ok dreif yfir bulkann, en þáhélt maðr á reipi hverju, ok þreif I.prestr hefilskapt ok vildi kippa ofan(nl. seglinu), en G. - átti bygð í bátiok stóð í milli bátsins ok seglsins okskyldi greiða seglit Sturl. I, 967.27 fgg.978 fgg (Bp. I, 421 fg)."},{"a":"hefja","b":"v","c":"hefja, v. (hef, hóf, hafiðr eller hafinn) 1) optage, løfte, hæve op til et høiere Stedeller i en høiere Stilling; senn var áhesti hverr drengr litinn, en víf valn-esk hafit í vagna Guðr. 2, 34 (35);var konungr hafiðr dauðr af hvílunniFris. 2403; liggr sá steinn þar enn-, ok þat er brimsorfit grjót -, okmunu nú ekki meira hefja fjórir mennEg. 30 (6124); hóf augu sín til himinsPost. 4707; þá hóf - enn dýrligstidróttinnönd vinar síns, ok fór enn sælstibiskup H. - af heimi þessom Heilag.I, 36835; S. hefr sik á lopt ok hleypryfir fljótit meðal höfuðísa Nj. 93 (1444); fig. nú hóf guð svá á lopt tignJonathe Gyð. 452; hlæjandi Völundrhófst at lopti Völ. 27 (29); hefja graut,dvs. tage Grød i Skeen og føre den til Munden, Mork. 9512 (Fm. VI,3645); Fld. II, 42811; jvf hafa skyrLjósv. 2026; hefja handa dvs. gribe til noget, foretage sig noget (mods. fallasthendr e-m se S. 371 a34 fgg; jvf Folkespr. handfallen): menn munu mjök á leitavið okkr, ef við hefjum (urigtigt: hefj-umst Laxd. R. 4327) ekki handa Laxd. 60 (17418); hvar skal þá komit, er vérskolum handa hefja? Nj. 43 (6526);frýja mjök Leifi -, at hann vili aldrihefja handa, hverjar skammir sem þeimero gervar Flat. II, 3985. 2) hæve op til en høiere eller bedre Stilling; hannvildi mik hefja (Vulg. exaltare) okheiðra Stj. 23910. (1 Mos. 5020); sváskal ek hefja hans kost (som du ikkevil erkjende for din Søn), sem hann séþinn son Jómsv. 615; við þann, er for-gangsmaðr vil gerast at hefja (= hefjaupp OH. 3221) ætt vára Flat. II, 3534;hófst sá staðr (nl. Roskilde Domkirke)mikit síðan OH. 1867 (Flat. II, 28414);hann var maðr stórauðigr -, vitr maðrok ættsmár, ok hafði hafizt af sjalfumsér Eg. 7 (1025); annarr hefst til auð-œfa, annarr legst til fátœkis Heilag.I, 4693; hefja e-n til ríkis OH. 3413(Flat. II, 3728); Kgs. 9628. 9722; kon-ungr hefr opt ok iðuliga þá hátt-, er fátœkir eru Kgs. 5916 jvf14. 27;þau misseri féll Hákon herðibreiðr, enhófst Magnús konungr Sturl. I, 9227. 3) sætte noget i Bevægelse, i Gang,saa at det tager sin Begyndelse; hefjarannsókn Grg. II, 1669; G. hóf svámál sítt SE. I, 3620; þeir hófu okkenndu íþróttir þær, er - Fris. 536(Yngl. 6); kvaðst hann nú fyrstr hafithafa þenna leik, ok áttú nú Ingolfr!segir hann Flóam. 2 (1217); prestarþeir allir, er sitja at höfuðkirkjum,þeir skulu boð hefja ok láta því boðifylgja, nær biskup skal koma Eids. I,3219; eptir þau brúðkaup, er várr herrasneri vatni í vín, hóf hann sína predik-an opinberliga Post. 32; hóf hannferðina um haustit or Borg OH. 5933jvf 3515 (Flat. II, 3830); Eb. 43 (799);ek vil hefja tilfarar við Björn ok takahann af lífi Eb. 47 (904); hófu þegarbardaga OHm. 3411; sé ek -, at ekverð at hefja þessa teiti Fm. VII,11914; hefja sögu Bp. I, 1312; þá másá óðalsmaðr, er boði er næstr, brigðhefja ok sœkja til lausnar Landsl. 6, 75;hann hóf svá (nl. mál sítt jvf Flat. I,5519; Fris. 711; Hkr. 9328) Fm. I, 332;hófu þeir þar flokk ok féngu fjöl-mennt Fm. VIII, 27316; Páll postolihóf ílla ok endi vel Hom. 473; upers. hefr e-t dvs. noget tager sin Begyndelse: hér hefr Þingfararbölk Landsl. 1, 1; hérhefr Kristni sögu; nú hefr þat, hversukristni kom á Island Bp. I, 32 fg; hefjastdvs. opstaa, fremkomme, tage fin Begyndelse:segja múginom), hvernog hafizt hefirþessi úhœfa Alex. 1253; hvaðan af hefirhafizt sú íþrótt, er þér kallit skaldskapSE. I, 2163; hófst þá orrostan í annatsinn Fsk. 20829; jvf OH. 21626; ef svikeðr ófriðr kunni hefjats Didr. 32224;síðan hófsk haugsöld OH. 221. 4) føre afsted; hana munu hefja bárur til Jon-akrs óþaltorfo Sig. 3, 60 (62); jvf Ghv. 12 (12); upers. hefr e-t dvs. noget flyttersig afsted, især om hvad der driverpaa Vandet for Vind eller Strøm: straumr var í sundinu, og hóf skipinöll saman inn at landi Flat. I, 8713;hann mælti, at kasta skyldi viðum okláta á koma - góða gripu, en þávar lognveðr ok hóf þetta fyrir straumiFsk. 1869; Þ. kastaði fyrir borð önd-vegissúlum sínum - -; en þegar þærhóf frá skipinu, sveif þeim til hinsvestra fjarðarins Eb. 4 (530); þeir G.reru upp eptir ánni ok létu hefja skip-in ofan forstreymis at þeim ÞorljótiFm. VII, 25326; hefjast dvs. fare afsted: hefst (Imper.) þú aldregi af höndumþeim sumarlangt Fm. XI, 5923. 5) døbe (eg. om Faddrene, som skulde taka barn orvatni Gul. 262; taka (barn) frá skírnar-font = suscipere de baptismo Heilag.II, 54617. 37; jvf Du Cange III, 103072 fgg;mht. heben Mhd. Wb. I, 643 a40 fg; jvf DWb. IV, 2, 7294 fg; fr. lever Jahrb.f. rom. u. engl. Lit. V, 35 n., medens hefja dog ogsaa bruges om Daaben iAlm. uden særskilt Hensyn til Faddrene):barn hvert, er borit verðr eftir nótthina helgu, þá skal þat haft vera fyrigagnföstu, en ef borit er í föstu, þáskal þat haft vera at páskum Gul.213 fg jvf 217; nú ef eigi verðr haftat hinni fystu stefnu, þá skal bœtaaurum 3 biskope ok hefja barn, þó atsíðarr sé, en ef hann vil eigi hefjaláta ok hefir barn inni of stefnur tvær,þá - Gul. 2117; jvf NL. I, 1124. 6 fg;ogsaa: hefja barn or heiðnum dómiGul. 213. 26; om Faddrene: þeir menn,er börn annarra manna hefja or heiðn-um dómi Hom. 13729; láta sik hefja orheiðnum dómi dvs. lade sig døbe, Gul.2213 fg. vf. hafning. - Med Præp. ogAdv. á: hefja á rás dvs. give sig til atløbe, = hafa á rás, taka á rás: hefrhann á rás, ok rann til bœjarins Eg. 46(9228); hófu þrælarnir á rás Eb. 37 (679).- af: 1) hefja e-t af e-u dvs. borttagenoget fra den Ting, hvorpaa det hviler,ligger: hóf hann sér af herðum hverstandanda Hým. 36; upers. er af hon-um hóf öngvit dvs. da Bevidstløshedenforlod ham, da han blev befriet derfra, Hítd. 6824; hóf af mér allar vámurBp. I, 51311; hefr af e-m uden tilføietmen med underforstaaet Objekt: stígumaf baki, því at ek sé, at þú ert fölrmjök; ok má vera þá, at af þér hefi(dvs. at Blegheden forlader dig, at detgaar over med dit Ildebefindende); þeirgerðu svá, létu hestana taka niðr, oker stund leið, bað F. þá ríða ok kvaðaf sér hefja (dvs. og sagde, at det blev bedremed ham) Finb. 1833. 25. - frá: hefja frádvs. borttage, = hefja af: seint vil frá hefjaum þann mannskaða (= þann mann-skaða frá hefja dvs. silde vil man forvindedet Tab, som vi lide ved at miste detteMenneske) Fld. III, 36622. - fyrir: látahefjast fyrir dvs. vige, trække sig tilbage (for et Tryk eller Angreb) = láta hefj-ast við, Grett. 13527. - í sundr: hefjaí sundr dvs. tage fra hinanden, aabne: hann þóttist eigi mega sínn munn ísundr hefja fyrir reyk Sturl. II, 16421- undan: hefr undan e-t (upers.) dvs.noget trækker sig bort, afsted, af Veien, = e-t hefst undan: sóttu Varbelgiryfir brúna, en Birkibeina hefr undanFm. IX, 528 &vl 5; láta hefjast undandvs. trække sig bort, tilbage, Ingv. 7 (158 a7);hefjast undan d. s. sœkir K. þegarHrana með vápnum svá (at) hann hefirekki at gera, nema hefjast undan þartil, er hann fékk bana Svarfd. 1616.upp: 1) hefja e-t upp dvs. løfte nogetop: þá er hann hóf orminn upp áhendi sér SE. I, 1702 jvf 15821. 1647;hefr hann kalfinn upp á garðinn Flat.III, 42134; hóf sér á höfuð upp hverSifjar verr Hým. 34; hann var ljós-litaðr ok liðr á nefi, ok nökkut hafitupp framan nefit Laxd. 63 (1826); jvfNj. 19 (2927); önd hennar var upphöfð yfir öll engla fylki Hom. 17315;upers. hóf honum upp brýn Eg. 13(2511); hefjast upp dvs. hæve sig op forens Øine, idet han kommer nærmere og nufaar Gjenstanden at se; hann kemr urmörkum fram ok sér hann, at heröðhefjast upp fyrir honum Fld. II, 25814;sîðan ferr I. marga daga eptir ánni,þá hófust upp borgir ok stórar bygðir,ok þá sjá þeir ágæta borg Ingv. 5(1513). 2) ophænge, = festa upp: fyrirþær sakir festið þér hann í stagl okþenit allan líkam hans; en er hannvar upphafðr ok þandr í stagli, þá -Heilag. II, 32213. 3) = hefja 2; lítrhann lága hluti at upp hefja (lat. utattollat), en háfa, þat er dramblátirmenn, kennir hann, at hann lægi þáHom. 157; hœfir í upphafi, at vér allirsamt hefim upp ok styrkim trú váraHeilag. I, 6217; þessi atburðr hóf mjökupp hugi manna Pr. 2922; upers. aldrihóf hann þó upp til metnaðarsam-ligrar dýrðar af þeirra alheilsu, ergrœddust (nl. af ham) Heilag. I, 9015;hefjast upp dvs. ophøie sig selv: at hanndrambaðist eigi né upp hœfist í hugsansínni Heilag. II, 5306; er hugr mannshefst upp af góðum verkum sínum okhann ætlar sik betra en annan Hom.4810. 4) = hefja 3; hófu upp tilkallþat, er þeir þóttust þar eiga um féþat, er - Eg. 9 (1810); jvf OH. 3214;Flat. II, 3527; hefja upp rannsóknGrg. II, 1667. 10; hefja upp stefnu Laxd.84 (2363); hefja upp stefnuboð Eids.I, 332; hann skal upp hefja smið sváGrág. 1520 (Grg. I, 144); sigldi suðr umsjá ok hóf upp suðrgöngu sína í Nord-mandi Nj. 160 (28121); gékk E. fyrirhann ok hóf upp kvæðit ok kvað háttok fékk þegar hljóð Eg. 63 (14820);er hann heyrði messu upphafna Fm.V, 2255; pá miskunn skal hverr upphefja af sjalfum sér Hom. 1110 jvf 1114;þar hef ek upp, sem mér þykkir skyld-ast, hversu sem önnur fara gjöldinFm. VII, 1465 (Mork. 1856); þeir eru,er vel upp hefja atferð sína ok endaílla Hom. 4617 jvf 473 under hefja 3; eigivitum vér þau mörg dœmi, at konung-arnir hafi villur upphafðar, heldr vitumvér þau mörg dœmi, at konungarnirhafa niðr feldar villurnar en biskup-arnir upphafðar Anecd. 2131 (2730);upers. er upp hóf adventus domini Fm.IX, 3383; hér hefr upp ok segir fráþeim tíðindum, er nú hafa verit umhríð Fm. VIII, 53; hefjast upp dvs. sætte sig i Bevægelse til et Foretagende: hóf-ust upp til úfriðar þeir höfðingjar, eráðr höfðu látit ríki sín fyrir þeim lang-feðgum Eg. 50 (10125); lúta til útlendrahöfðingja en hefjast upp með úfriðimóti réttum konungum OH. 4521 (Flat.II, 502); man yðr eigi svá mikilla munaá vant, at þér munit upp hefjast okrekast af höndum frændaskömm þessa,at eigi munið ér - OH. 3219 (Flat.II, 3522); - uppi: hefja uppi = hefjaupp 4; hefja 3: H. hefr uppi orð sínok biðr Þordísar Vatsd. 21 (354). -út: hefja út dvs. begrave (jvf útferð):síðan andast B. en þegar hann var úthafiðr, þá - Eg. 7 (1116); jvf Bp. II,317; Æf. 710. - við: láta hefjast við= láta hefjast fyrir: hestarnir bitustallvel -, Oddr fylgði með kappi, enGrettir lét hefjast við Grett. 699; létþá jarl (nl. da han under Forfølgelsenindhentede Sverres Skibe) hefjast við(&vl hefla) ok beið svá sínna mannaFm. VIII, 8221. - Som Former, der tilhøre hefja, stundom findes brugte iden Verbet hafa tilhørende Betydning (se S. 585 a43 fgg), saa forekomme ogsaaomvendt Former, der tilhøre hafa, i Be-tydning af hefja, f. Ex. höfðust orrosturfor hófust orrostur Fm. XI, 18426;haft som Præt. Part. af hefja Gul.214. 7. 17.; NL. I, 1124. 6 fg se under hefja5; upp höfð Hom. 17315 se under hefjaupp 3; upphafðar Anecd. 2131 se under hefjaupp 4; upp hafðr með nökkurrisœmd Kgs. 965; hafðr til ríkis Kgs. 9722; jvf hefja á rás = hafa á rás, og de forskjellige Læsemaader hefr eigi höfuðsog hefir eigi höfuðs Nj. 135 (2137)."},{"a":"hefla","b":"v","c":"hefla, v. (að) ved Anvendelse af heflaskurðsammendrage Seglet for at det skal fangemindre Vind og at saaledes SkibetsFart kan formindskes; þá nálguðustþeir skipin Sverris -, lét þá jarl hefjastvið ok beið svá sínna manna (&vl þábað jarl hefla ok bíða þeirra, er síðarfœri), - ok er öll skipin vóru eptirkomin, þá kallaði jarl ok skipaði tilatlögu ok sagði, at -; þessu játuðuallir, láta síðan síga or heflum ok sœkjaeptir þeim Fm. VIII, 82 fg (jvf Flat.III, 563; Konung. 36); gékk þá skeiðErlings myklu meira en önnur skipin,lét hann þá hefla ok beið svá liðssíns Flat. II, 30821; Ólafr konungr þáer hann sá sigling Erlings ok þóttistvita hans vilja (nl. at indhente ham),þá mælti hann til sínna manna, athalsa skyldi seglin (at síga skyldi látaseglin ok heldr seint en svipta afhandrif Flat. II, 30833); þá hafði Erl-ingr S. heflat á skeið sínni, at eigi skyldihón ganga hvatara en önnur skip; þámælti E.: nú lægjast segl þeirra okdraga þeir nú undan oss, slám við öllusegli á skeiðinni (lét hann þá hleypaor hömlu segl á skeið sínni Flat. II,30837); ok svá var gert, gékk þá skeiðinskjótt fram frá skútunum Fsk. 10610;síðan var heflat á konungsskipinu okvar sagt á önnur skipin, at öll skyldusigla jafnfram Fm. IV, 28516; gékkkonungr á land snimma -, var þálítit veðr af landsuðri, gékk konungrþá á skútu við nökkura menn ok rerisuðr til Sandtoðru ok heyrði þar messu,ok er lesit var, bað hann menn útganga ok sjá, hvar skipin fœri; þeirkoma inn ok sögðu, at menn tóku tilat sigla á skipunum, ok er sungitvar, sigldu öll skipin, þá var ok góðrbyrr, skundar konungr þá sem mestok fékk eigi tekit skipin fyrr en íSalbjarnarsundi, ok var þó heflat áöllum skipunum áðr hann kom Fm.IX, 502; látinn var Hrappr nú í seglit,þat var heflat upp við rána Nj. 89(1354)."},{"a":"heflan","b":"f","c":"heflan, f. = heflaskurðr? minka skalsigling með heflan ok halsan, meðheflan ok halsaskurð o. s. v. Byl. 9,17 &vl 33."},{"a":"heflaskurðr","b":"m","c":"heflaskurðr, m. Indstikning af Skjødrebet i hefill for derpaa at trække det til sig og saaledes sammendrage Seglet. Byl.9, 1711."},{"a":"hefna","b":"v","c":"hefna, v. (nd) tage Hevn; med den Ting eller Person, som hevnes eller for hvisSkyld Hevnen tages, tilføiet i Gen.:hefna stafhöggs Flat. II, 39624; hefnasára Nj. 117 (17628); guð hefnir reiðisínnar Kgs. 7632; hefna sín Frost. Indl. 6; Grg. I, 1476; hefna bróðursíns Heið. 18 (32916); med den Person over hvilken Hevnen eller Gjengjældelsengaar ud, tilføiet i Dat.: skulu við hefnahonum Eg. 40 (7932); jvf Fm. IX,30626; SE. I, 1169; med baade Tingens Gen. og Personens Dat.: áttu honumat hefna frændaláts Flat. II, 35016jvf 38125; hverr er hér svá ríkis-manna, er eigi muni honum eiga athefna stórsaka OH. 2131; med Tingen tilføiet i Akk.: svá hefndi (upers.) honumþat mikillæti dvs. saaledes fik han und- gjælde for - SE. I, 12018; med Tingen tilføiet efter Præp. fyrir: þau vildugjarna hefna Grími hersi fyrir víg Önd-otts Grett. 1028; med Personen tilføiet efter Præp. á istedetfor at være sat iDat.: ef hann vill eigi bœta, þá megufrændr hins dauða hefna á honumFrost. Indl. 55; ek hefir gipzt þeimmanni, er eigi berr traust til at hefnamínnar meigerðar á Ólafi konungiFlat. I, 47124; ek á hvárki at hefnaá honum föður né brœðra né engarraannarra frænda Kgs. 15710 eller efterPræp. við: Heilag. I, 6745 (se neden-for); hefnast v. r. 1) = hefna sín Landsl. 4, 2014; nú munu vér hefnast við þikHeilag. I, 6745; ogsaa med et tilføiet Akk. eller Gen., som nærmere betegner Hev-nens Gjenstand eller Aarsag: sá miklistyrkr, er R. konungr fékk mér athefnast á úvinum mínum mikla neisuBær. 9247; hefnast sínnar vanvirðingarLandsl. 4, 207; þó at hinn hefnistþeirrar skammar Frost. Indl. 74; hefn-ast úbótamanna dvs. hevne sig, tage Hævn, for at man har dræbt úbótamenn Gul. 3210; hefnast sín Landsl. 4, 209; 2) blive hevnet; hvárt mun Gunnari aldri hefn-ast þessi ujafnaðr? hefnast mun honumvíst Nj. 24 (383 fg)."},{"a":"hefnandi","b":"m","c":"hefnandi, m. (eg. Præs. Part. af hefna)Person som udfører Hevn, fuldbyrder Straf; = Vulg. minister Leif. 7221(Matth. 5, 15)."},{"a":"hefnd","b":"f","c":"hefnd, f. Hevn; leita hefnda Laxd. 60(1744); venda til hefnda við e-n dvs.søge at tage Hevn over en, Laxd. 61(17619); drepa menn í hefnd eptir e-nHarð. 39 (118); vinna hefnd á e-meptir e-n Bær. 867; er, verðr (e-m) engi,mikil hefnd í e-u, e-m Nj. 24 (385);Herv. 22230 (c. 6); óttast, fá hefnd (dvs.Straf) fyrir e-t Fm. V, 22421; Bær. 871."},{"a":"hefndalaust","b":"adv","c":"hefndalaust, adv. uden at hevne, uden atder hævnes; þola e-t h. Stj. 5389."},{"a":"hefndarbróðir","b":"m","c":"hefndarbróðir, m. Mand som har ind- gaaet den Forbindelse med en anden, atde skulle hevne hinandens Død. Klm. 444."},{"a":"hefndardagr","b":"m","c":"hefndardagr, m. Dag paa hvilken en (e-s)tager Hevn; hefndardagr guðs Barl. 3722."},{"a":"hefndardómr","b":"m","c":"hefndardómr, m. Straffedom, Gjengjæl-delsesdom. Leif. 425."},{"a":"hefndargirni","b":"f","c":"hefndargirni, f. Hevngjerrighed. Æf. 42107jvf &vl"},{"a":"hefndarhönd","b":"f","c":"hefndarhönd, f. hevnende Haand. Stj. 439. 4491."},{"a":"hefndarhugr","b":"m","c":"hefndarhugr, m. hevngjerrigt Sind. Æf. 42109."},{"a":"hefndarlauss","b":"adj","c":"hefndarlauss, adj. ustraffet; om Person:Heilag. I, 2546."},{"a":"hefndarmaðr","b":"m","c":"hefndarmaðr, m. Hevner, Person som tager Hevn for Uret, Skade som er tilføiet en(e-s). Bær. 8539; Æf. 2922."},{"a":"hefnileið","b":"f","c":"hefnileið, f. Vei, som fører til Hevn; róaá hefnileið dvs. søge Hevn, Fld. III, 54017;Sturl. II, 11718; róa á hefnileið ume-t dvs. søge Hevn for noget. Sturl. II,12937."},{"a":"hefnileit","b":"f","c":"hefnileit, f. Søgen efter Hevn; róa áhefnileit e-s dvs. søge Hevn for noget,Flat. II, 4004."},{"a":"hefning","b":"f","c":"hefning, f. = hefnd; J. segir sakir þess-arrar brottferðar Jesu hefning (dvs. at Aarsagen til denne Jesu Bortgang varat han vilde hevne) dauða sæls JohannisPost. 91831."},{"a":"hefnisamr","b":"adj","c":"hefnisamr, adj. hevnlysten, hevngjerrig.Flat. II, 6822 (OH. 6338); Bp. I, 81035."},{"a":"hefnisemi","b":"f","c":"hefnisemi, f. Hevngjerrighed. Hom. 1122."},{"a":"hefsælda","b":"f","c":"hefselda eller hefsælda, f. = halfsælda,hæfsælda. DN. IV, 2489. 42315."},{"a":"hefselda","b":"f","c":"hefselda eller hefsælda, f. = halfsælda,hæfsælda. DN. IV, 2489. 42315."},{"a":"hegat","b":"adv","c":"hegat, adv. 1) hertil, hid, til dette Sted, = hingat, higat. Stj. 2816. 2209 fg 14. 18.22110; Landsl. 5, 227; Heilag. I, 27313;fœddist várr herra hegat í heim lík-amliga Stj. 2738; hegat ok þegat dvs.hid og did, frem og tilbage, = higat okþigat, hingat ok þingat, Stj. 2712. 2) indtil denne Tid, = hingat 3; higat 2;hegat til (mods. héðan af) DN. IV, 8919."},{"a":"hegatburðr","b":"m","c":"hegatburðr, m. Fødsel til Verden, = hingat-burðr. Stj. 277."},{"a":"hegatkváma","b":"f","c":"hegatkváma, f. Hidkomst, Ankomst hertil.Flat. II, 13017."},{"a":"hegða","b":"v","c":"hegða, v. (að) indrette, ordne, skikke, m.Dat. Stj. 13129; Mar. 56421; hegða sínumlíkam með heiðarligri hœversku Pr. 40623; hegða e-u e-n veg dvs. skikke,ordne, indrette noget paa en vis Maade.Æf. 777. 8563."},{"a":"hegðan","b":"f","c":"hegðan, f. 1) Stilling, Tilstand, Beskaffen-hed? HE. I, 2468 (DI. I, 28712). 2) Adferd, Opførsel. Æf. 6846."},{"a":"hégeitill","b":"m","c":"hégeitill, m. hvid eller lysgraa Kvarts,= harðgeitill, senere kaldet \"Kattesten\";kristallus var nú at sjá grár sem hé-geitill Bp. II, 5645 jvf I, 56510. 67429;hann er svá harðr sem hégeitill Bp.II, 13419 fg; jvf Barl. 18119; börðu þámeð hvössum hégeitlum Klm. 32122;32111; tók hann hvassan hégeitil oklaust í höfuð einum Frankismanni Flov.16129. Forekommer i Stedsnavne Mk. 86 (DN. XII, 1617); DN. VI, 7298;jvf Fjeldet Hogkjetteln (som er en For-vanskning deraf) i Klüwers n. Mindes-mærker S. 108. Den norske Turist-forenings Aaborg 1869 S. 1133. Seom dette Ord Christiania Vid.-Selsk.Forhandl. 1871 S. 431 fgg"},{"a":"heggr","b":"m","c":"heggr, m. (N. Pl. -ir) Heggetræ, prunuspadus L. SE. II, 4835."},{"a":"hegla","b":"v","c":"hegla, v. (ld) hagle. Ridd. 1058."},{"a":"hegna","b":"v","c":"hegna, v. (nd) 1) hegne, beskytte, værge moduberettiget Indtrængen eller Krænkelse; hegna selver, eignir sínar Frost. 14,115; allt þat aldin, er menn hegna (iTexten: verja) með görðum eða gæzluLandn. 9, 9 &vl; jvf Jb. 429 (NL. IV, 33515); hegna lönd sín Fld. I,37620; hegna kristni Borg. 1, 1722. 2,2614; hegna sik at syndum, frá mun-úðum Hom. 10925. 12114. 2) revse; þateru guðs lög at hegna úsiðu Flat. II,30334; hér er - morðin (kölluð) hegndþar sem morðinginn er hegndr SE. II,2129 fg; jafnt hegndi hann ríkjan semúríka OH. 606 (= hefndi hann ríkumsem óríkum Flat. II, 6410); hegndihann mjök íllþýði ok ránsmenn Fm.VII, 161; hegn þú, dróttinn! mannþenna, er guðlastar í móti þér Gyð.3311; þann, þá þjóð mun ek hegnaHeilag. I, 518. II, 2947; at hann hegnilíkami þeirra Heilag. II, 2178."},{"a":"hegnaðarhamarr","b":"m","c":"hegnaðarhamarr, m. revsende, straffendeHammer; svá réttvísliga harðr viðúmildan lýð, at hann má þeirra hegn-aðarhamarr vel kallast Thom. 44539(Mar. 20018)."},{"a":"hegnaðarmaðr","b":"m","c":"hegnaðarmaðr, m. Person som revser nogen (e-s). Mar. 19123."},{"a":"hegnaðartími","b":"m","c":"hegnaðartími, m. Straffetid. Heilag. II,10727."},{"a":"hegnaðr","b":"m","c":"hegnaðr, m. 1) Værn, Beskyttelse, Forsvar, = hegnan, hegnd, hegning; skal ætlamenn til hegnaðar eptir ok gæzlu meðbóndum ok gæta lands fyrir þjófumLandsl. 2, 68; taka e-n í guðs hegnaðok sítt vald ok konungligt traust o.desl. er en sædvanlig Formular i konge-lige Breve, saasom DN. I, 8710. VI, 6947;jvf um hengnaði í Djúpvík DN. II, 521. 2) Revselse, Straf (jvf hegnaðartími);tak stafsprotann í hönd þér, er högn-uðr heitir Vatsd. 44 (749)."},{"a":"hegnan","b":"f","c":"hegnan, f. 1) = hegnaðr 1. Landsl. 2, 6&vl 29."},{"a":"hegnari","b":"m","c":"hegnari, m. Straffer; hann var - ógur-ligr hegnari vóndum mönnum Flat.III, 24726."},{"a":"hegnd","b":"f","c":"hegnd, f. 1) = hegnaðr 1. Landsl. 2,6 &vl 29. 2) hegnaðr 2. Klm.14333; Landsl. 2, 6 &vl 29."},{"a":"hegndarsproti","b":"m","c":"hegndarsproti, m. Kjæp som bruges til atstraffe med, = hegningarsproti, hegn-ingarvöndr. Heilag. II, 51222."},{"a":"hegndarsverð","b":"f","c":"hegndarsverð, f. revsende, straffende Sverd. Thom. 17110."},{"a":"hegndartími","b":"m","c":"hegndartími, m. Revselsestid. Heilag. II,10727."},{"a":"hegning","b":"f","c":"hegning, f. 1) = hegnaðr 1. Landsl. 2,6 &vl 29; um kirkjugarðs þyrmsl okhegning manna í kirkju eða hjölp Jkr.12 Overskrift. 2) = hegnaðr 2; vildi,at - réðu hegningu þeirra dvs. deresStraf, Afstraffelse, Fm. V, 3206."},{"a":"hegningarharðsteinn","b":"m","c":"hegningarharðsteinn, m. Revselsens Bryne-sten, Revselse der virker som en Bryne-sten, til at hvessa öndina. Homil. 1679."},{"a":"hegningarlaust","b":"adv","c":"hegningarlaust, adv. ustraffet. Vallalj. 338."},{"a":"hegningarmaðr","b":"m","c":"hegningarmaðr, m. = hegnari. Post.9037."},{"a":"hegningarsproti","b":"m","c":"hegningarsproti, m. = hegndarsproti.Heilag. II, 15336."},{"a":"hegningartími","b":"m","c":"hegningartími, m. Straffetid, = hegnaðar-tími, hegndartími. Heilag. II, 8423."},{"a":"hegningarvöndr","b":"m","c":"hegningarvöndr, m. = hegningarsproti.Stj. 6534."},{"a":"hégóma","b":"v","c":"hégóma, v. (að) tale Usandhed. Stj. 345.13137. 15029; Bp. II, 1377; hégóma áe-n dvs. lyve paa en, Mag.* 336."},{"a":"hégómadýrð","b":"f","c":"hégómadýrð, f. forfængelig Ære eller Her-lighed. Heilag. I, 8833. II, 5162. 5934;Thom. 16526; hættlig hégómadýrð heimsþessa Bp. I, 37329."},{"a":"hégómafullr","b":"adj","c":"hégómafullr, adj. 1) forfængelig, tom,unyttig; hégómafull orðrœða Heilag.II, 1652. 2) letsindig, som elsker, for-lader sig paa, giver sig af med hvad derhører til hégómi. Bp. II, 17124; Post.1219."},{"a":"hégómalíf","b":"n","c":"hégómalíf, n. forfængeligt Levnet. Hom.13026."},{"a":"hégómamaðr","b":"m","c":"hégómamaðr, m. falsk, usandfærdig, upaa-lidelig Person. Klm. 2749."},{"a":"hégómamál","b":"n","c":"hégómamál, n. forfængelig, upaalideligTale, Ord som ikke fortjene nogen Op-mærksomhed eller Tillid; gera orð e-sat hégómamáli dvs. ringeagte ens Ord,ikke bryde sig derom, Fm. XI, 24822;hafa fyr hégómamál orð e-s d. s. Fm.IV, 25828."},{"a":"hégómanafn","b":"n","c":"hégómanafn, n. forfængeligt, betydningsløstNavn. Flat. II, 2797."},{"a":"hégómasamligr","b":"adj","c":"hégómasamligr, adj. = hégómafullr 1;hégómasamling hugrenning Heilag. II,5902."},{"a":"hégómastarf","b":"n","c":"hégómastarf, n. unyttig, spildt Møie. Stj. 29812."},{"a":"hégómatal","b":"n","c":"hégómatal, n. = hégómamál. Stj. 15610."},{"a":"hégómatár","b":"n","c":"hégómatár, n. hykkelsk Taare. Mar. 110829."},{"a":"hégómi","b":"m","c":"hégómi, m. 1) Forfængelighed, alt saadant hvis sande Væsen ikke svarer til det ydre Skin. Fm. VI, 44524; heimsins hég-ómi Barl. 912; verða at hégóma dvs.vise sig forfængelig eller skuffende, ikkegaa i Opfyldelse (om Forvæntning o. desl.)Barl. 82. 1928; Stj. 43316; Mar. 10535;taka fyrir hégóma mál, tal e-s dvs. ringe-agte ens Ord, ikke bryde sig derom, OH. 1159; Flat. II, 22916. 2) usand-færdig, løgnagtig Tale. Fm. IX, 2854;Stj. 4177; segja mikinn hégóma á e-ndvs. lyve grovt paa en, Klm. 5713. 3) Fjas, Spøg; þat er alhugi mínn en eigihégómi Gunl. 5 (2143 fg); eigi skalþuhafa nafn dróttins í hégóma Pr. 4375."},{"a":"hégómligr","b":"adj","c":"hégómligr, adj. forfængelig, som med sit glimrende Ydre kun skuffer istedetfor atgavne; perisologia er hégómlig viðrlag-ning orðanna þeirra, er ekki merkingarafl hafa SE. II, 1249; allt erfiðdrýgimanns án lítillæti er hégómligt Heilag. II, 6007; hégómlig er heimsins dýrð Alex. 13026; lokleysa ok hégómlig skemtanKgs. 13533; hégómlig fortala Anecd. 3; hégómligir guðar Stj. 44917; segjaerkibiskup alla götu hégómligan verithafa með sínni dul ok dramban (lat. vanum semper et superbum exstitisse)Thom. 10233; es fogl sá, es heitir þer-dix, harðla slœgr ok tekr egg allrafogla ok klekr; en er ungar kennarödd frænda sínna, afrœkjast þeir þer-dicem ok fljúga til frænda sínna okfylgja þeim, en perdix er eptir einheimsk ok hégómlig Anal.2 24718."},{"a":"hegri","b":"m","c":"hegri, m. 1) Heire, lat. ardea. Hm. 12;SE. II, 48915. 2) ? eitt stort røt aklædhesayn sængt med hwita hæghra okfodhrat med gult sæter DN. V, 586(40917)."},{"a":"hei","b":"Interjection","c":"hei, Interjection (jvf há, hau, hó); hei!hei! vel kanntu hrósa sjalfum þérRidd. 6521."},{"a":"heið","b":"n","c":"heið, n. klart Veir, skyfri Luft. Bp. I,33923 (919); Flat. II, 19029; Klm. 111&vl; Kgs. 49 &vl; Heilag. I, 17632.24336 (= Leif. 5612. 13732); Grg. I,286; sól skínn í heiði Flat. II, 35411;Trist. 3 (102); þá er (tungl) skínn íheiði Rimb. 67 a5 (382); váru stundumheið í himininn upp Hítd. 5415."},{"a":"heið","b":"s","c":"heið, s. forekommer som Navn paa et Land-skab Fld. II, 1044, og da den der nævnte Eysteinn konungr íllráði af Heið er den samme som Hkr. 9022 fg (jvf 4112)upplendinga konungr, maa heið antagesat betegne hvad ellers kaldes Upplöndeller Egnene om Mjøsen. Jvf. heið-mörk, heiðsævi."},{"a":"heiðarbrekka","b":"f","c":"heiðarbrekka, f. Bakke som fører opovertil Heid (heiðr) eller Fjeld. Sturl. I,2712. II, 26818; Fbr. 2120. 24."},{"a":"heiðarbrún","b":"f","c":"heiðarbrún, f. Sted, hvor de Bakker begyn- de, som føre ned fra Heid eller Fjeld. Sturl. I, 6514; Hrafnk. 2814."},{"a":"heiðarlauss","b":"adj","c":"heiðarlauss, adj. æreløs. Stj. 4835."},{"a":"heiðarliga","b":"adv","c":"heiðarliga, adv. saaledes, at man har Ærederaf; latinubréf h. diktat Bp. I, 8693."},{"a":"heiðarligr","b":"adj","c":"heiðarligr, adj. hæderlig, som giver Ære,Anseelse. Pr. 40623."},{"a":"heiðarvegr","b":"m","c":"heiðarvegr, m. Vei over Heiden (heiðr)eller Fjeldet. Bp. I, 33830."},{"a":"heiðbjartr","b":"adj","c":"heiðbjartr, adj. luftklar; veðr var heið-bjart Sturl. II, 23537."},{"a":"heiðfé","b":"n","c":"heiðfé, n. Sold, Lønning som gives heið-maðr. Heilag. I, 55525. 57626; heiðféheitir máli ok gjöf SE. I, 45818; jvf heiðlauna."},{"a":"heiðindómr","b":"m","c":"heiðindómr, m. = heiðni 2. Fm. X, 92&vl 7."},{"a":"heiðingi","b":"m","c":"heiðingi, m. 1) Hedning, = heiðinn maðrStj. 3726; OHm. 3011; OH. 20334; Fm. VII, 81 fg; coll. nú mun heiðinginnvita í dag, at guð er á himnum Gyð. 1515 fg. 2) Ulv, = vargr. Ghe. 8; egentlig vel den, der som fredløs er udelukket fraMenneskenes Samfund; jvf t. holzingsom Ulvens Navn Z. f. d. AlterthumII, 539; Reinh. Fuchs LV; in denwald wünschen Z. f. d. Alterth. II,537 fg"},{"a":"heiðingliga","b":"adv","c":"heiðingliga, adv. paa hedensk Vis, somen Hedning. Æf. 16117."},{"a":"heiðingligr","b":"adj","c":"heiðingligr, adj. tilhørende Hedninger, som bruges af, er almindelig hos dem; veitaguðum heiðingliga þjónkan Flat. I,1177; heiðingligt orðtak Flat. I, 37124."},{"a":"heiðinligr","b":"adj","c":"heiðinligr, adj. d. s. Heilag. I, 1083."},{"a":"heiðinn","b":"adj","c":"heiðinn, adj. (ags. hæðen, g.sax. hethin,g.fris. hethen, hethin m. m., ght. hei-dan) hedensk, eg. vel saadan som er ude-lukket fra eller staar udenfor Menneskenes (de kristnes) Samfund, ikke har deres frið, ikke er i lög med dem (se Isl. 7(1120. 126. 20) og det under heiðingi an- førte). Nj. 106 (16418); heiðinn semhundr (jvf hundheiðinn) Heilag. II,21016; jvf Flov. 17337; hér fara eptirheiðnari menn en hundar (= heiðnarimenn hundum Flov. 13458) Flov. 17832;veittu þeir áræði þeim heiðnum hund-um Hom. 15218; heiðnir menn Nj. 105 fg; Ísl. 7; OH. 2035 (Flat. II,33712); heiðit land dvs. Land hvis Ind-byggere ere Hedninger: fari á heiðitland ok komi aldri þar, sem kristnirmenn eru Borg. I, 36. 175; heiðit heraðdvs. hedensk Bygd, Landstrækning, Fm.VII, 607; hón (dvs. Lissibon) var halfkristin ok half heiþin, ok allt vestanok sunnan liggr Spánn heiþni at þeirriborg, ok skilr þar ok enn kristna SpánMork. 1607; jvf Fm. VII, 805 fgg; heið- inn guð dvs. hedensk Gud, Afgud: þá var ení Babilon hinni miklu en heiðit guðeitt ok hét Bel Hb. 2028; blót, blóta áheiðnar vættir Frost. 3, 151; heiðinnhaugr se under haugr; heiðinn siðr dvs.hedensk Religion, Eids. I, 242. 2710; heiðinnátrúnaðr NGKr. 34; heiðin villa NGKr.39 fg; heiðinn dómr dvs. Hedenskab, Flat.II, 516; Post. 48414; láta sik hefja orheiðnum dómi dvs. lade sig døbe, Gul.2213 fg (jvf t. mach mer aus'n hâdenen cristen Schmeller II, 151; DWb.IV, 2, 80116); som Daaben gjorde etMenneske til Kristen, saa forekommer Ud-trykket hefja or heiðnum dómi (hvoromse under hefja S. 748 a28) særligen omdet spæde Barns Daab, idet Barnet førdets Daab betegnedes som heiðit barn:ef maðr berr út barn sítt heiðit eðakristit (dvs. udøbt eller døbt) ok spillirGul. 221. 3. 7; ef hann vil eigi hefja látaok hefir barn heiðit inni of stefnurtvær, þá skal hann bœta biskope mork-om 3 ok hefja barn or heiðrnom dóme,en ef hann vill þat eigi ok hefir innimann heiðinn 12 mánaðe, þá - Gul.2119 fgg; ef maðr hefir barn heimaheiðit o. s. v. Eids. I, 812 jvf &vl 2,711; ef kona fœðir barn heiðit eðabóndi til langlífis Borg. I, 165; ef þatkennir biskop - manni, at hann hafigrafit barn heiðit í jörð helga Gul.229; ef börn deyja heiðin Hom. 13728;heiðit morð (gsv. heþit morþ Schlyter27415) dvs. Drab hvorved man afliver etudøbt Barn, Borg. 1, 36; heiðnir mennvare, og som saadanne omtaltes da og-saa Saracenerne, med hvilke Normændenepaa deres Reiser til Middelhavet kom iBerørelse (se derom blandt andre detovenfor citerede Sted af Mork.), ikkealene hvor derom er Tale, men ogsaapaa mangfoldige Steder i Klm. og andreoversatte Sagaer (jvf sarracenicus dvs.heydensche, saracenus dvs. heydan, hey-den Diefenbach Glossarium latino-germanicum S. 513 a64 fgg; DWb. IV,2, 80040); Benævnelsen heiðinn blev der-næst ogsaa tillagt saadanne Produkter,som fra de af dem bebyggede Lande ind-førtes til Norden, især de vævede Tøiersom her gik under Navn af heiðit stykki(ogsaa heiðinstykki, hedenstykke; jvfgsv. hedenstykke Fornsv. Legend. III,48115. 52423; mht. auleum = heidennischwerck, heidnische gewürckte tücherDiefenbach l. c. S. 61 b35 fg; heidnischtebich Bartsch Germania XVI, 7615;heydnische decke, tapetum Jos. Maa-ler die teutsch spraach 230 d efterDWb. IV, 2, 811); ein mœsso hokulmed dyrt heidit stykke DN. III, 34416;hvilken Benævnelse svarer til mlat. telatartarica DN. V, 151 (S. 15129); pan-nus tartaricus V. Gay Glossaire arché-ologique 534 b35. 585 a36 fg (jvf DuCange III, 1071 under tartariscus) somt. heidenkorn til t. taterkorn, kv. tattari,tattarwehnä, tattarkaura (jvf Hehn2441 fg), og til mlat. saracenicum opusDu Cange III, 70549 fg (jvf Konradvon Würzburg Trojan. krieg 14930)som t. heidenkorn til fr. blé sarrasin,"},{"a":"heiðinstykki","b":"n","c":"heiðinstykki, n. = heiðit stykki (se under heiðinn S. 753 a 17 fgg), heiðneskr vefr (seunder heiðneskr); stola ok manipulummeð heiðinstykki wræit til DN. III,34419. Jvf. hedenstykke."},{"a":"heiðlauna","b":"v","c":"heiðlauna, v. (að) give en (heiðmaðr) nogeti heiðfé; heiðlaunað jörð Gul. 2703;jvf J. Steenstrups Danelag S. 186 fg"},{"a":"heiðmaðr","b":"m","c":"heiðmaðr, m. = málamaðr. SE. I, 4587;görðust menn handgengnir Gizuri jarli,þrír tigir manna, sumir heiðmenn,sumir gestir Sturl. II, 25213."},{"a":"heiðmörk","b":"f","c":"heiðmörk, f. Hedemarken, Landskab paaNorges Oplande (Upplönd), jvf Heið-marchia Chron. Norv. 322 = Monum.Norv. 816; Halfdan hvítbeinn eignaðistRaumaríki ok mikit af Heiðmörk Fld.II, 10410 fg; mods. Þótn og HaðalandOH. 1109-14 (Hkr. 34812-18); Hkr. 4113 fg.4320 fg. 7410 fg; mods. Þótn Fld. II, 10410.Til Heiðmörk hørte ogsaa de paa Øst-siden af Mjøsen mellem Þótn og Guð-brandsdalir liggende Egne."},{"a":"heiðna","b":"v","c":"heiðna, v. (að) gjøre hedensk, gjøre til Hed-ning; aftrúaðu folkit ok heiðnaðu Gyð.121; heiðnast v. r. blive Hedning, Fm.X, 31315."},{"a":"heiðneskr","b":"adj","c":"heiðneskr, adj. = heiðinn (mht. hei-denisch Mhd. Wb. I, 648 b30; DWb.IV, 2, 811); heiðneskr vefr = heiðin-stykki, heiðit stykki (se under heiðinnS. 753 a57 fgg), DN. II, 20815. VII, 1559."},{"a":"heiðni","b":"f","c":"heiðni, f. 1) Hedenskab, Skik eller Gjer-ning som er eiendommelig for Hednin-gerne. Nj. 106 (1651); Ísl. 7; fremjaheiðni Frost. 5, 453; Hák. 193. 2) Land,hvori Hedenskabet hersker, = heiðit land.Flat. I, 34335; Fm. X, 927; Fris. 8337;Bev. 25457. 3) Tid, hvori Hedenskabethersker. Isl. 8 (610); Flat. III, 3673;frá heiðninni DN. XI, 24115; frá hug(dvs. haug) ok heiðni DN. X, 25710."},{"a":"heiðr","b":"adj","c":"heiðr, adj. klar, skyfri (ags. hâdor, gsax.hedar, ght. heitar, mht. heiter; jvf heiðI); heiðr himinn Hárb. 19; Flat. II,35539; Stj. 30530; heiðr dagr Sig. 3, 53(55); heið stjarna Vsp. 56 (NFkv. 10 b6)."},{"a":"heiðr","b":"f","c":"heiðr, f. Hede (Folkespr. heid), øde, isærskovløs og udyrket, Landstrækning, Fjeld- strækning (jvf Kaalund I, 66), af lignende Betydning som kv. tunturi, lapp. duoddar.Sturl. I, 653. 13. 39830; Heið. 24 (345);Svarfd. 208 fg; mods. herað Sturl. II,18914; liggr fénaðr manns úti á heiðidauðr Borg. 1, 58; þaðan í snœggaheiði norðanverða DN. X, 2111; þærborgir, er settar vóru á hæðum eðaheiðum (Vulg. in collibus et in tumulissitæ) Stj. 37222 (Josv. 11, 13); þar semheitir hals eða heiðr dróttins (Vulg. incollem dei) Stj. 44426 (1 Sam. 10, 5);or dölum ok heiðum Alex. 16531; heið-um hærri (= fjöllum hærri) Hkr. 4133;heiðr Alex. 17023. 17122. 1728 svarer til lat. campus i Narratiunculae anglice con-scriptae ed. Cockayne S. 5739. 5825. 5910."},{"a":"heiðr","b":"m","c":"heiðr, m. (G. -ar) Ære, Unseelse; Danielsá enskis heiðar á Bel Hb. 214; jvfOH. 22110. Se Sophus Bugge i Tidsskr.f. Philol. & Pædag. VII, 337 fg"},{"a":"heiðr","b":"m","c":"heiðr, m. (G. -rs) d s.; sá heiðr ok hamingja,er - Flat. I, 57117; gera e-t e-m tilheiðrs ok sœmdar Stj. 953; verða e-mtil heiðrs dvs. tjene til ens Ære, Heilag.II, 5535. 6015; vera e-m til heiðrs dvs.være beredvillig til at yde en Ære, DN.I, 29012; eftir yðru boðe ok vaarreskyldu, er j allum lutum viljum okskulum yðarn heiðr gera eftir mætte,várum vér aalbunir - DN. VIII, 1212;gera e-t í heiðr ok tign við e-n Flat. I, 56414; yðr ok yðarn heiðr geymiguð DN. VII, 15318; með fullum heiðrThom. 38111; drep eigi hendi við -svá miklum heiðr Heilag. I, 4098; meðheiðri Bp. I, 83712."},{"a":"heiðra","b":"v","c":"heiðra, v. (að) hædre. Stj. 23910; Mar.68021."},{"a":"heiðran","b":"f","c":"heiðran, f. Hædren, at man holder noget (e-s) i Ære; h. heilagra hluta Stat. 24621; henni til dýrðar ok prýðiligrarheiðranar Mar. 22718."},{"a":"heiðríkr","b":"adj","c":"heiðríkr, adj. skyfri, = heiðskírr (jvfheið I); veðr var kalt úti ok logn okheiðríkt Gísl. 3323."},{"a":"heiðrliga","b":"adv","c":"heiðrliga, adv. 1) anseligen, = háleit-liga; um dyrr musterisins bjó hann h.Stj. 564 &vl; hversu h. er hann hélt- þær borgir -, sem H. konungr hafðiundir sik vunnit Thom. 113. 2) medÆrbødighed; heilsa h. á e-n Clar. 436."},{"a":"heiðrligr","b":"adj","c":"heiðrligr, adj. anselig, fortrinlig, = virðu-ligr; várr heiðrligr herra M. konungrDN. I, 30310 jvf 8; heiðrlig frú DN. I,25327; heiðrlig krás Vatsd. 3 (519);heiðrlig málsnild Clar. 440."},{"a":"heiðrsamliga","b":"adv","c":"heiðrsamliga, adv. = heiðarliga, sœmi-liga; hón var hœversk ok bar sikheiðrsamliga Stj. 20423."},{"a":"heiðrsmaðr","b":"m","c":"heiðrsmaðr, m. Person som indehar enanseet Stilling (jvf gd. hitrman JydskeLov 3, 11 og Kinch i AnO. 1875 S. 301 fg, heþvarþæ man DGl. I, 330).Bp. I, 82330; Mött. 217."},{"a":"heiðrsvel","b":"adv","c":"heiðrsvel, adv. særdeles vel Stj. 2628."},{"a":"heiðsæi","b":"f","c":"heiðsæi, f. Ærefrygt; er virðandi hversumikil heiðsæi (= lat. timor) er veit-andi helgum mönnum Heilag. I, 1943. 39;þar skyldi ok fara of þessa palla 15meþ litillæti miklo ok meþ frambære(h)eiþsæi viþ guþ Homil. 13025."},{"a":"heiðsævi","b":"n","c":"heiðsævi, n. som forekommer i heiðsævis-lög og heiðsævisþing (se nedenfor) synesnærmest at maatte forstaaes som en Be-tegnelse af Egnene om Mjøsen, hvilken kan have havt Navnet heiðsær (jvf heið II), hvilket tydeligere betegnede densom en vis bestemt Sø, end Mjörs, hvil-ket synes at have havt en apellativ Be-tydning, da det forekommer som Navn paaIndsøer ogsaa i Telemarken og Valdres."},{"a":"heiðsævislög","b":"n pl","c":"heiðsævislög, n. pl. kaldtes den Lov, som var gjældende i de Dele af Norge, hvisIndbyggere havde at søge heiðsævisþing;hann (nl. Hákon konungr Aðalsteinsfóstri) setti Gulaþinglög ok Frosta-þingslög ok Heitsævislög fyrst at upp-hafi, en áðr höfðu sér hverir fylkis-menn lög OH. 924; hann (nl. Hákon k.A.) setti Gulaþingslög með ráði Þór-leifs spaka, ok hann setti Frostaþings-lög með ráði Sigurðar jarls ok ann-arra Þrænda þeirra, er vitrastir váru,en Heiðsævislög hafði sett Halfdansvarti, sem fyrr er ritat Hkr. 9011 (jvf Flat. I, 5423; Fm. I, 3110); stefndiÓlafr konungr þing fjölmennt í þeimstað, sem síðan hefir verit (eller semsiðr er til Heiðsævisþing OH. 11031)Heiðsævisþing; setti hann þá þat í lög-um, at til þess þings skyldu sœkjaUpplendingar, ok Heiðsævislög skylduganga um öll fylki í Upplöndum, ok svávíða annarsstaðar, sem síðan hafa þaugengit Hkr. 3495 (Flat. II, 19231). Dette er den samme Lov, som OHm. 3110 kaldes Sefslög (maaske feilagtigt for Sæfislög)."},{"a":"heiðsævisþing","b":"n","c":"heiðsævisþing, n. kaldtes det Ting, hvortil Upplendingar havde at søge (jvf heið,heiðsævi). Hkr. 3495 (se under heið-sævislög); Sig. Hran. 15 a22. 18 a31(Fm. VII, 13619. 13926); medens dettesamme Ting Mork. 18035 (Sig. Hran. 15 b21) kaldes Heitsevaþing og Eids. 1,104; NL. III, 442. IV, 56819 kaldes Eið-cifaþing, Eiðzifaþing, Eiðzifiaþing; jvfEiðzifoþingslög NL. III, 431. 9926; Eið-zifaþingsmenn NL. III, 431 fg. 542 fg. a iBegyndelsen af Ord h foran en Vokal oftesaavel i Udtale som i Skrift baade tilføiesog bortkastes, kan den første Stavelse i heiðsæfisþing og eiðsifaþing nok anta-ges for at være et og samme Ord, medensderhos i den senere Tid Formen eið lette-ligen derved kan være blevet den forher-skende, at dette Ting da holdtes paa Eiðs-völlr (jvf í þeim stað, sem síðan hefir veritHeiðsævisþing Hkr. 3495, se under heið-sævislög), hvilket Sted har sit Navn af detderværende eið (se S. 294 b21 fgg. 295 a33 fgg"},{"a":"heiðskírr","b":"adj","c":"heiðskírr, adj. = heiðr, heiðríkr; náttinvar ljós en himinn heiðskírr Ridd.786; at heiðskírum veðrum Stj. 1716;í heiðskíru Trój. 18 (4612)."},{"a":"heiðvanr","b":"adj","c":"heiðvanr, adj.? heiðvanr baðmr Vsp. 31(NFkv. 5 b2)."},{"a":"heiðverða","b":"v","c":"heiðverða, v. ære, hædre, ophøie; heið-verða guðs nafn Hom. 20023."},{"a":"heiðverði","b":"f","c":"heiðverði, f. anselig, ophøiet Stilling; Kristr - gefr þeim dýrð ok heið-verði, er þeir héðan fara Hom. 19710jvf 20032. Jvf. gd. heðværþæman Sk.Lov 5, 18; gsv. uhaiþverþer Gotl. L. 3, 4 se Schlyter 274 a. 481 b."},{"a":"heiðviðri","b":"n","c":"heiðviðri, n. Klarveir, skyfri Luft. Nj.113; Fm. IV, 246."},{"a":"heiðvirðliga","b":"adv","c":"heiðvirðliga, adv. paa en Maade som tje-ner til at ære, ophøie, forherlige; dyrkiðvárn dróttin vel - ok heiðvirðligaHom. 18933."},{"a":"heiðvirðr","b":"adj","c":"heiðvirðr, adj. hæderlig; ek hugða, at þúværir heiðvirðr maðr Ljósv. S. 26024."},{"a":"heift","b":"f","c":"heift, f. se heipt."},{"a":"heila","b":"v","c":"heila, v. (að) gjøre god igjen, restituere; heila (= bœta Eids. 2, 304) bóndumskaða sínn Eids. 1, 374."},{"a":"heilabast","b":"n","c":"heilabast, n. Hjernehinde, = hinna 2; þá ermaðr heilundi, er køra (dvs. kera) kennirinn til heilabasta Grág. 3523; ef maðrsærir mann fyrir framan, fyrir aptanheilabast Frost. 4, 48; Bjark. 394."},{"a":"heilabust","b":"f","c":"heilabust, f. Isse, = hjassi; þá (dvs. semflóð er sjófar) gengr heilinn með hinn-unni allt upp undir heilabustina Bp. I,18022; þat högg í höfuðit -, at sneiðhjalminn ok heilabustina Heilag. I, 6912(jvf Turpini hist. Karoli magni c. 22)."},{"a":"heilagleikr","b":"m","c":"heilagleikr, m. 1) Hellighed, at en er helligeller en Helgen, = helgi. OH. 24335;Bp. I, 20639; Heilag. II, 9533. 12733;þínn heilagleikr i Tiltale: Heilag. II,5266 jvf 246. 2) Hellighed, Renhed. Leif.251; hugarins heilagleikr Heilag. II,46513."},{"a":"heilagliga","b":"adv","c":"heilagliga, adv. paa en hellig Maade: sykn em ek orðin heilagliga (nemlig ved ketiltak) Guðr. 3, 8 (9); lifa heil-agliga Heilag. I, 5425; hirta hart okþó heilagliga Heilag. II, 8423."},{"a":"heilagligr","b":"adj","c":"heilagligr, adj. af helligt Udseende, helligBeskaffenhed; heilagligr maðr Bp. I,20535. 20636; þessi sýn var stórum heil-aglig Flat. II, 32933."},{"a":"heilagr","b":"adj","c":"heilagr, adj. 1) hellig, som er eller børvære Gjenstand for religiøs Ærefrygt,har religiøs Anvendelse; heiðran heil-agra hluta Stat. 24621; heilagr andiHeilag. II, 23; Hom. 1853; inn helgi andiHom. 1424; helgir englar Hom. 1858;heilagr maðr dvs. Menneske som er ellerbliver saliggjort efter sin Død, især Men-neske som ikke alene derfor prises og æres,men ogsaa efter sin Død tilbedes paaGrund af den Hjælp, det efter sin Dødkan give dem, som med Dyrkelse paa-kalde det: Hom. 16915; Hák. 711; Frump. CI1 (Anal.1 29112); svá segja helgir feðr,at - Post. 25713; heilög María Hom.9917; jvf sæl M. Mar. 1914. 35729; in helgaMaría, en helga mær M. Mar. 184. 22 (jvfhin sæla M. Mar. 195. 2119. 3392; Ólafrhinn helgi Gul. 151. 171; hinn helgiÓlafr konungr Hom. 1478. 1535; hinnhelgi Østeinn (jvf helgi Eysteins erki-biskups Sturl. II, 3717) Bolt. 13824;enn helgi Jón Bp. I, 1526. 10; Eiríkrkonungr helgi dvs. den danske Konge ErikValdemarssøn (Plogpenning), sandsynlig-vis saa kaldet paa Grund af hans Døds-maade, Fm. X, 1002; Sturl. II, 2605;lézt Magnús konungr (1372) í sjó meðsínum mönnum, kom hans lík einsá land ok kalla menn hann helganFlat. III, 56925; jvf den hellige Mar-grete paa Nordnes DN. VI, 100. VIII,676 fgg; þú munt brátt kalla þá (dvs. dedræbte) helga Sturl. I, 3125; hvern vértrúum helgan verit hafa í sínu lífiok dýrðligan eptir lífit Bp. I, 30212;kalla menn hann helgan (nl. KongEystein Haraldssøn) Fm. VII, 2517;kalla Danir hann helgan (nl. Hætte-svendenes Konge Ólaf úgæfa, som dødei Aalborg) Fm. VII, 31826; andaðistGuðmundr ábóti - hyggja menn hannvera helgan mann, urðu ok merkiligirfyrirburðir í hans líkferð Flat. III,5595; guðs helgir (= guðs helgir mennHeilag. II, 25) ogsaa om de endnulevende Mennesker, der have helligetGud sit Liv (jvf Bp. I, 30212 ovenfor):af réttum guðs dómi verðr íllom mönn-um oft veldi gefit mein at gera - góð-om mönnum eða helgom hans Leif.713; helgir = helgir menn, guðshelgir: Hom. 18429; þeirra heilagramessa, er hvíla í Kinn ok SeljuBorg. I, 145; minning, hátíð allraheilagra Hom. 18425. 18632; allra heil-agra messa Homil. 1519; DN. VII,30241; heilög kristni Hom. 8223. 25; heil-agr dómr dvs. a) = kristinn dómr: þeirvóru (fáir) at með lítillæti géngu góð-fúsliga undir guðs boðorð - hjá þvísem hinir vóru, at með fullum úviljagéngu í móti ok leituðu at lemjaniðr helgan dóm Flat. I, 4258; b) Hel-gens døde Legeme (jvf mht. heilectuomMhd. Wb. 1, 652 b45 fgg): er liðit varfrá andláti Ólafs konungs 12 mánuðrok 5 nætr, þá var upp tekinn heilagrdómr hans OH. 2299 (Flat. II, 37530); fórat sœkja helgan dóm Stefans Homil.20622; fluttu h. d. sællar Marie Magda-lene Heilag. I, 54815; er oss kross drótt-ins öllum helgum dómum helgari Hom.1422; hit helga húsl Hom. 1984; heilög tíðdvs. Tid som skal helligholdes, Hom. 12215;Gul. 166. 18; heilagr dagr Gul. 191;Borg. 1, 1215. 1417 fg; Óðinsdagr er allrheilagr Gul. 1813; hinn sjaunda dag hverner heilagt (= hinn sjaundi dagr hverrer heilagr) Gul. 161; hvárt en er syknteða heilagt Borg. 1, 1432; meðan heilagter Borg. 1, 1443; láta heilagt dvs. holdeHelg, lade det være en hellig Tid, Flat.II, 38123; G. - lét heilagt dag hennar(paa hendes, nl. Cecilias, Dag) ok fast-aði fyrir, þá var eigi lögheilagr dagr-inn Heilag. I, 2954; hann lagði þat til,at þau hjón fastaði sexdœgru fyrirCeciliu messu -, ok léti heilagt umdaginn Heilag. I, 29718; halda heilagt= láta heilagt: þat var í lög tekit athalda heilagt um allan Noreg ártíðÓlafs konungs, var sá dagr - svá haldinnsem enar hæstu hátíðir OH. 23533 (Flat.II, 3795 fg); helgi þórsdagr dvs. KristiHimmelfartsdag, = þórsdagr, í gang-dögum (se S. 556 a17-28; jvf Schlyter303 b21; eng. holythursday) Frost. 2,315; Hák. 77; NGKr. 18; helga vikadvs. Pintseugen, den Uge som begyndermed Pintsedagen (ikke den stille Uge ellerUgen før Paaske (dymbildagavika) somantaget af Möbius altnord. Glossar S. 17635 og V. Finsen i Oversættelsen af Grágás I, 976; heller ikke Ugen førPintse som antaget DI. I, 5934; medens V. Finsen derimod har det rette Grág.II, 69531 fg og i Oversættelse af GrágásII, 383 Anm.) Grg. I, 988. II, 395; DI.I, 59424; aðrir imbrudagar eru á helguviku eptir hvíta sunnudag AKr. 1881;tendrar hann ekki þessa lampa á helgaþórsdag ok hvítasunnu -, munkrinnfékk þegar skjóta pínu, því at á týrs-daginn í helgu viku tók hann skjót-liga svá ákafliga febres, at - Mar. 103627; sem hann kemr í Canciam,stendr nálægt hvítasunnudags hátíð,ok með því at sú frægð flýgr út -,at á laugardag í helgu viku muniThomas electus vígjast allt til prests,en á trinitatisdag næsta til biskupsThom. 3186; nóttin helga dvs. Julenatten (nht. weihnachten jvf Mhd. Wb. III,613 a15 fgg) Gul. 215. 353; helgar bœkrdvs. hellige Bøger, Skrifter, Hom. 1891.19124; Heilag. I, 1304; lesa helgar bœkrSól. 70; svá kenna helgar bœkr, semá dróttinsdegi skyli allir menn upprísa at enom œfsta dómi Frump. CII7;helgar ritningar Mar. 208; Hom. 1894;sú helga snild Hom. 19528; heilagtbókmál se bókmál 2; heilagr fiskr dvs.Hellefisk, Kveite, Pleuronectes hippo-glossus L. Bp. I, 36513; þat vatn ersvá heilagt, at allir lutir þeir, semþar koma í brunninn, verða svá hvítirsem - SE. I, 7611 jvf 7010; helgaland dvs. det hellige Land, lat. terrasancta, Palæstina: síðan skaltu út tilhelga lands þar, sem guð var kvikr okdauðr Æf. 3941; heilagr forekommeroftere i Stedsnavne; f. Ex. HelgafellEb. 4 (72). 11 (1218); Helga fjall EJb.374; ligesom Helgefjeld findes flere Ste-der i Norge; helgi sjór NL. II, 49118;helga tjörn NL. II, 4879; eyin helgase S. 354 b27 fgg. 2) hellig, saa at manikke maa forgribe sig derpaa eller tiltagesig fri Raadighed derover; eigi er hannheilagr fyrr, en hann hefir bœtt viðsakarábera ok ármanni konungs Frost.4, 227; hann (nl. fjörbaugsmaðr) skalheilagr vera at þeim heimilom ok íörskotshelgi við á alla vega Grg. I,8824 jvf 8924. 1196 fg 11 fg; gjörðu orðá, - at þeir mundi ganga þar örnasínna á mannfundum á grasi, þó þeirværi svá stolz, at þeir gjörði lönd sínhelgari en aðrar jarðir í Breiða firði,- völlinn kallar hann spilltan af heiptar-blóði, er niðr hafði komit, ok kallarþá jörð nú eigi helgari en aðra Eb. 9(1012). 10 (1129); jvf á helgaðu þingiEb. 10 (1134); eigo menn við at höggvaþar (nl. í almenning) ok telgja ok fœratil skips eða búða, ok er þá heilagrviðrinn Grg. II, 18617 (Grág. 53715). 3) uskyldig? graut má gera hvárt ener syknt eða heilagt, hann er sváheilagr, at þar má engi maðr fé firirgjalda Borg. 1, 1432."},{"a":"heilan","b":"f","c":"heilan, f. Helbredelse. Flat. II, 39122."},{"a":"heilbrigði","b":"f","c":"heilbrigði, f. Helbred, legemlig Sundhed; var E. þá heilbrigðr bæði at samvitiok heilbrigði sínni DN. V, 8257."},{"a":"heilbrigðr","b":"adj","c":"heilbrigðr, adj. ved god Helbred, karsk,frisk. DN. V, 8256; Bp. I, 37611; heil-brigðr sínna sára Heilag. I, 32512; umoss - er allt heilbrigt dvs. hos os erman ved god Helbred i alle Henseender, DN. VIII, 1043; allt heilbrigt kunnumvér yðr at segja um yðra vini hérDN. VIII, 11717; undirstóðum vér íþí (nl. bréfi) yðra hingatkomu, er vérbiðjum guð at hann geri bæði heil-brigða ok skjóta dvs. gjøre saadan at Imaatte komme hid baade snart og ved god Helbred, DN. VII, 1503."},{"a":"heilendi","b":"n","c":"heilendi eller heilindi, n. god Helbred,Sundhed, = heilsa 2. Hm. 67 (68);Grg. I, 137; Elucid. 768; Mar. 12534;trúa á steina til heilendis sér Grg. I,237; var þá auðsét á henni, at hónfirðist heilendi (dvs. at det gik tilbagemed hendes Helbred, = hana firðistheilsa &vl) Sturl. I, 29120 jvf 2935 fgg. 30132."},{"a":"heilendisfar","b":"n","c":"heilendisfar, n. Gang som det tager medens Helbredsforfatning. Mar. 12516;spyrja galdramenn - at heilendisfarisínu Hb. 309."},{"a":"heilendiskveðja","b":"f","c":"heilendiskveðja, f. Hilsen, = heilsan, heil-sanarkveðja, heilsukveðja. Stj. 48232 jvf 4828 fgg; Klm. 93 &vl. "},{"a":"heilendr","b":"adj","c":"heilendr eller heilindr, adj. 1) sund, frisk,ved god Helbred. Elucid. 4330. 16911. 2) tjenlig for Helbreden, = heilsamr, heil-samligr. Stj. 60924."},{"a":"heileygr","b":"adj","c":"heileygr, adj. fri for Sygdom eller Svag-hed i sine Øine. Bp. I, 37611; Flat. II,38234; Heilag. I, 29310."},{"a":"heilfœttr","b":"adj","c":"heilfœttr, adj. frisk, karsk i Fødderne.Grett. 528."},{"a":"heilhjartaðr","b":"adj","c":"heilhjartaðr, adj. = heilhugaðr. Kgs.22 &vl"},{"a":"heilhugaðliga","b":"adv","c":"heilhugaðliga, adv. = af heilum hugi,heilhugliga; unna e-m heilhugaðligadvs. hjerteligen, Mött. 3010."},{"a":"heilhugaðr","b":"adj","c":"heilhugaðr, adj. velsindet, retsindig, god-hjertet (við e-n). Kgs. 221; Fsk. 255."},{"a":"heilhugafriðr","b":"m","c":"heilhugafriðr, m. Fred, hvormed manmener det oprigtigt. Flat. II, 43213."},{"a":"heilhugaráð","b":"n","c":"heilhugaráð, n. saadant Forsæt, Fore- tagende, hvortil man ledes af Velviljemod andre Mennesker; þú munt lítla hríðráða ríkinu, ef þú skalt heilhugaráðumeinum fram fara Fm. VII, 31915."},{"a":"heilhugi","b":"m","c":"heilhugi, m. = heilhugaðr maðr. Kgs. 15912; Flat. II, 31832."},{"a":"heilhugliga","b":"adv","c":"heilhugliga, adv. oprigtigen, uden noget Slags Falskhed eller Underfundighed. Barl. 1010; Str. 8724."},{"a":"heili","b":"m","c":"heili, m. Hjerne, = hjarni. Flat. I, 23531; Bev. 2286."},{"a":"heilindi","b":"n","c":"heilendi eller heilindi, n. god Helbred,Sundhed, = heilsa 2. Hm. 67 (68);Grg. I, 137; Elucid. 768; Mar. 12534;trúa á steina til heilendis sér Grg. I,237; var þá auðsét á henni, at hónfirðist heilendi (dvs. at det gik tilbagemed hendes Helbred, = hana firðistheilsa &vl) Sturl. I, 29120 jvf 2935 fgg. 30132."},{"a":"heilindr","b":"adj","c":"heilendr eller heilindr, adj. 1) sund, frisk,ved god Helbred. Elucid. 4330. 16911. 2) tjenlig for Helbreden, = heilsamr, heil-samligr. Stj. 60924."},{"a":"heilir","b":"m","c":"heilir, m. d. s. Gul. 2422; El. 666."},{"a":"heilivágr","b":"m","c":"heilivágr, m. lægende Væske (mht. heila-wâc, heilwâc, heilwæge Mhd. Wb. III,645 b. 646 a; DM.3 551). Heilag. I,31023; Post. 3438; Thom. 54223; Trist.9 (4817)."},{"a":"heill","b":"adj","c":"heill, adj. 1) hel, udelt, saadan at derpaa ikke findes noget Brud, at den ikke eritu; þikkir (peningrinn) sem heill sé, efsaman er lagðr, ok má þó taka ísundr í tvá hluti Gísl. 147; taka til atbrjóta (nl. hauginn), ok kómust umkveldit niðr at viðum, en um morg-uninn eptir var haugrinn heill sem áðrHarð. 15 (451); dragnar hann at trénuok inn í endann ok allt þar til, erhann hverfr inn í tréit, keisari gékkþá til ok öll hirðin ok hugðu at, oksýndist heilt tréit sem áðr Mag. 307; heill var karli hjalmstofn (dvs. hauss),en vínferill valr (dvs. kalkr) rifnaþæHým. 31; báro þó heilan (nl. kalk)fyr Hými Hým. 29; létu slíta holdhans með ullkömbum til þess, unzhvergi var heilt hold á líkam hansHeilag. I, 2622; meðan heilir (= úsárir)várom, (mods. nú erom svá sárir Völs.1765 c. 36) Am. 56 (60); Önundr (tré-fótr Grett. 313 fg) var svá frœkinn, atfáir stóðust honum, þótt heilir væriGrett. 1428. 2) uskadt, lat. salvus; bréfheilt ok óspellat DN. III, 815. IV,2576; meðr hans secreto hangande heiluok ósköddu DN. III, 2335; með hang-andom insiglom heilum ok úskaddomDN. III, 1455 jvf 7537; sú silkiræma,er Ólafr hafði átt (men hørte til deKlæder, hvormed Bjørn var begraven),var heil ok ósökuð (= úfúin Hítd. 1916) da hans Lig blev optaget af Jor- den Fm. IV, 11028; er gótt heilumvagni heim at aka OH. 1662; Eg. 38 (7511); Flat. II, 51314; vargr komaptr rennandi - - ok kastaþi niþrgrísinum (som den havde taget) heil-om fyrir fœtr henni Heilag. I, 2602;hafi hann hit dauða, en hinn hafiheilt fyrir, er átti Landsl. 7, 372; er - asvá brattr breki né svá blár unnir, þók/,o/mstu heill af hafi Sigdrif. 10; atþér skipit svá ok skapit alle hlutisem þér vilit millim vár, heilli sœmdguðs ok haldinni Thom. 17923; heilliyðarri sœmd þikkist ek vita (dvs. uden atjeg derved vil sige noget, som gaar edersÆre for nær, saa er det min Mening),at þenna dóm tóku þér at vizku Salo-monis Æf. 8784; gjör þú mik heilan(Vulg. salvum me fac) Post. 28434 (Matth. 14, 30); vér megom eigi annanveg heilir verða (= lat. nos alitersalvi fieri non possumus), nema vérjáttem iðrande þát, er vér gerom rang-liga Hom. 192. 23; sá er staðfastr er allttil enda, sá man heill verða (= lat. qui perseveraverit usque in finem, hicsalvus erit) Hom. 497. 26; vera meðheilu dvs. være som det skal være: barek firi hann þat eitt, at mér þóttimeð heilu vera í mínni ætlan Heilag.I, 43932; kom með heilu (nl. af hafi)í Dögurðarnes Eb. 2950; jvf kom hannmeð heilu til Noregs OH. 9531; tókstþeim allt greitt um sína ferð, ok kómumeð öllu heilu heim Eb. 51 (9730);mætti þeir vel hafa snúizt aptr meðmikinn sigr ok haldit heilu (dvs. oguden Skade eller Tab) Alex. 13815;þat er mínn vili, at þeir haldi eigiallir heilu Ólafs synir dvs. at ikke alleOlafs Sønner skulle gaa fri for at lideSkade eller Tab, Laxd. 59 (17116); þóttIllugi sé ungr, þá mun hann þó verðaþroskamaðr, ef hann heldr heilum sérGrett. 9730; hér má hann sjá á báðarhendr mér höfðingja marga, ok meðanek held þessom heilom, man - Alex.12516; heill ok haldinn dvs. i god Behold,uskadt: kom þar allt heilt ok haldit tilvár DN. II, 915; þú mont aldri mik sjásíðan heilan ok haldinn El. 7113; ek skalbera hana (nl. det nyfødte Pigebarn)til kirkjudura heila ok haldna Str.176 jvf Æf. 2588; heldu þeir í hafskipinu ok kómu til Leifsbúða meðheilu ok höldnu Flat. I, 5451; siglduþeir - austr í haf ok -, kómu þeirþá með heilu ok höldnu til NoregsFlat. I, 17736. 3) lykkelig, vel faren,som er i saadan Stilling at han maafinde sig vel derved, har det godt,mods. armr 1; lítt heill Fbr. 3311 (seunder heilsa, v. S. 761 b59); spurði J.hvernig þar væri heilt (dvs. hvorledesder stod til), hann sagði, at þar varvel heilt (dvs. at der stod godt, vel til)Eg. 87 (22213); især i ønskende, hilsendeTiltale (ligesom sæll Æf. 7857): heil oksæl (= ave)! María! Mar. 1820. 2123. 3583;heill (dvs. ver heill)! Magnús frændi!Fm. VII, 1719; kvaddi konung á þessaleið: heill, heill! herra! Vatsd. 8 (1626);Sturla gékk at Jóni -, S. mælti viðhann: heill þú! Jón! Sturl. I, 806;tekr O. í skikkju hans ok mælti:heilldu (dvs. heill þú)! Egill! hann tókkveðju hans Band. 1013 fg; kvaddi hannþær fyrri, ok mælti heilar sé þit (Vulg.avete) Homil. 7225 (Matth. 28, 9); biðitheila frændr Ingvars (hilser IngvarsFrænder), er þér komit til SvíþjóðarIngv. 8 (1602); Bessi var í fyrirrúmiá skipi Sveins jarls, en er skipit seigfram hjá flotanum, þá mælti Ólafr konungr hátt, er hann kendi Bessa -,farit heilir, Bessi! hann svarar: veritheilir, konungr! OH. 4034; far heill oksæll, herra biskup! Fm. VII, 19721;sitit heilir, herra! Flat. I, 5794; áðrhann fœri í braut, gékk hann firi Olafkonung ok mælti: sittu (dvs. sit þú)allra konunga heilastr OH. 661 fg; hónkom til Þverár ok kvaddi Glúm okmælti: sittu heill! Glúmr! Vígagl. 2644;bað hann heilan fara og heilan aptrkoma Hák.Iv. 2395 jvf 24512; er hónVigdís sá hann, gékk hón í mót hon-um ok bað hann heilan koma Vígagl.820; heill kominn! Blasius! Heilag. I,2607; bað þá heila (= vel Flat. II,8816) fara ok heila hittast dvs. tog Af-sted med dem (som skulde reise), idet hanudtalte et Ønske om lykkeligt Gjensyn, OH. 7313 (Fm. IV, 17127); Ívarr varleiddr upp undir öxi ok hvarf áðr tilþeirra ok bað þá heila hittast Fris.3343; ver halfu heilli, er þú hefir þettaum mælt dvs. jeg ønsker dig saa meget hellerealt godt, som du har sagt dette, Flat. I, 18030 (Fm. XI, 11010); er þessa velheitstrengt, ok ver halfo at heilli, okefn þetta vel Jómsv. 709; seg heillsögu dvs. Gud velsigne dine Ord, velsignedig for dine Ord, Mork. 3910; gef þúmanna heilastr dvs. Gud velsigne dig fordin Gave, Flat. I, 33611 (mods. arm-astr S. 735 fgg); mæl þú manna heil-astr Flat. II, 19629; mæl þú allradrengja heilastr Fm. VIII, 975; báðuhann tala konunga heilstan Fm. VI,24010; lúk heill munni í sundr Band.*1530; njótit heilir handa dvs. til Lykkemed eders Hænders Gjerning, Nj. 45(717); jvf Laxd. 55 (162); svá heilleller heill svá dvs. saa vist, saa sandtsom en vil, at det skal gaa ham vel (jvfhalfu heilli): anvendt dels a) i en Forsik-ring om at noget er sandt (jvf heilsa(f.) S. 762 a12), dels b) i en Opfordringtil at gjøre noget, dels ogsaa c) saa-ledes at der hverken følger nogen For-sikring eller Opfordring, men Ordenemaa opfattes som en Opfordring til atgive Agt, høre efter, være opmærksom: a) ek svá heill, ek skal maka honumháðung Flat. III, 23917 (Fm. V, 23026);jvf svá vil ek heill (nl. vera)! - hérer kominn Grettir A. Grett. 17010; b)heill svá! Oliver! mæltu (dvs. mæl þú) eigislíkt Klm. 50719; nú heill svá! tak semskjótast til þínnar kunnustu Heilag. II,9117; heill svá! riddari! þyrm lífi þínuRidd. 5728 heilir svá! skyndit til okrekit út úvin þenna Stj. 4759; heilarsvá! förum til ok gefum honum - vínat drekka (Vulg. veni! enebriemus eumvino) Stj. 12425 (1 Mos. 19, 32); heilirsvá! tökum heldr skjótt ráð Stj. 62124;svá heilir drepum Ólaf digra (= ger-um svá vel, at vit drepum Ólaf d.Flat. II, 8528; jvf heill svá at þústatt ok trú mér Post. 45830) OH. 7020; ogsaa: son mínn, segir hann, heillsvá! ver kyrr ok far eigi frá feðr þínumFlor. i AnO. 1870 S. 774; jvf seildistmaðr til ok vildi taka (nl. gullhúsit afhenni), hón bað hann heilan svá attaka ekki af sér Sturl. I, 28710; c) heillsvá Maure (= lat. eia Maure!) Heilag. I, 6742); heill svá Bricti, heill Bricti!Heilag. I, 60026. 4) hel, fuld saa at der intet fattes eller mangler; i Mod-sætning til større eller mindre Deleaf den Ting, hvorom der er Tale, =fullr; heill hleifr Nj. 79 (4613); seljaklæði stykkjum heilum, vax botnumheilum (jvf hunang í fötum fullumRb. 4928) Rb. 4927. 29; svá skal grafa,at alin sé heil jarðar fyrir ofan kistuEids. I, 507; leið nú svá fram heiltár, at - Bp. II, 15216; er hón ok tolfmánaðum heilum (dvs. et helt Aar) brottuor biskups garði, þá - DN. II, 825;þat kunni engi segja þeim, at degieinom vas fleira, en heilom vikomgegndi í tveim misserom Isl. 4 (74);skal hér telja aldregi lengra fram en7 (nl. daga), en ef fleiri verþr þá skolo7 niþr falla, því at þat er vika heilRímb. 60 a2 (2311); til dróttinsdags íhvítadögum, þar er vika heil á milliok gagndagaviko Grág. 386 (Grg. I,2919); hann hafþi áðr látiþ telja búendrá landi hér, ok vóro þá í Austfirþingafjórþungi 7 hundroþ heil Ísl. 10 (1630);þótti óheogra at telja holfom deogrumen heilom Rimb. 53 a (1135); kvadde ekÞorer optnemfndan at sverja um fyrr-sagða bœnahaldkú, hvat (er) móðer hansgaf þá kú heila eðr halfa DN. II,37914; er þat boð várt til þeirra, atþeir lúki hvern pening heilan ok halfanþeim í hendr, er umboð kirknanna hafaDN. III, 10137; sættast heilum sátt-um Vígagl. 284; Háv. 5020; Alex. 6018;at heilu dvs. fuldt ud, tilfulde, saa atintet fattes eller staar tilbage at gjøre: grœða e-n at heilu Eb. 29 (5128); Æf. 11190; Frump. LXXIV21. 5) sund, frisk, saa at man intet fattes paa Helbreden,men med Hensyn dertil befinder sig vel, =heilbrigðr, hét því, at hann mundi fágört hann heilan (dvs. helbredet ham) áþriggja nátta fresti, ef hann vildi ákyrðum hafast Alex. 2423; þá muntuverða heill (nl. af líkþrá þínni L. 16),ok með heilsu líkamans muntu gleðjastí friði ok farsæld þessa heims Flat. I,43935; hvatki sótt sem hann hefir okneytir hann þeirra grasa, er þar vaxa,þá verðr hann þegar heill Kgs. 2229;jvf Bp. I, 35112. 30 (2624. 2716); þar skalhverr heill verða, sem haltr varð Bjark. 1205; ef maðr görist húsgangsmaðrheill ok svá hraustr, at hann mættifá sér 2 missera vist, ef hann vildivinna sem hann mætti Grg. I, 1405;mátti hón eigi áðr skríða þangat, enþaðan gékk hón heil ok hraust tilsínna heimkynna Flat. II, 38328; íllaheill dvs. syg (mods. vel heill Mar. 12518 se S. 760 a6 fgg): er - at maðr alls vesall,þótt hann sé ílla heill Hm. 68 (69);kona hét Arnbjörg, er vanheil var -henni vitraðist Maria dróttning okspurði, ef hón þóttist ílla heil -, númuntu, kvað María, verða heil héðanífrá -; þá tók - sæl María -, en húnkonan vaknaði alheil Mar. 15431 fgg;heill sem fiskr se S. 420 b36 fgg; heiltráð kaldes et saadant Parti eller Gifter-maal, hvorved Manden faar en friskHustru: þá er heilt (nl. ráð), ef hóner eigi vanheil, svá at hón væri verðiat verri, þó at hón væri ambátt Grág. 16218 fg (Grg. II, 3510. 12); hvor der er Tale om Helbredelse af en Sygdom til-føies dennes Navn i Gen. eller vedPræp. af: var hann (nl. den døve) heillorðinn síns meins Bp. I, 35228; er hannvar heill maðr orðinn þeirra áverka,er - Fbr. 10522; gékk Þ. milli stofuok eldhúss ok var þó eigi heill sársins(= ekki gróit sár hans Fbr. 9613)Flat. II, 21617; jvf Eg. 9 (1611); dóttirbónda var þá á fótum ok heil meinasínna Eg. 79 (19013); varð hann alheillaf sínum mikla höfuðverk Heilag. I,65516; bezt er um heilt at binda dvs.det er det bedste ikke at udsætte sig for Fare, naar man kan undgaa det, Fm. VII, 26312; Laxd. 46 (1373); bezt er umheilt at búa d. s. Flat. I, 4208; grœrum heilt með þeim dvs. de blive aldelesforsonede, forligte, saa at der ikke blivernoget Spor af forhenværende Fiendskab (jvf Alex. 120 citeret S. 630 a19 fgg):þótti þetta vænst til, at gróa mættium heilt með þeim Fm. XI, 8720(Jómsv.* 7423); jvf Flat. I, 17114; eigimun um heilt gróa með okkr, ef þúheldr þar um teknum hætti Eb. 47(9113); héðan af greri aldri um heiltmeð þeim Vígagl. 979; eigi heil siges Kvinde at være, naar hun er frugtsom-melig: húsfreyja þín er eigi heil okman hón fœða meybarn Gunl. 2 (19612);vöxtr mínn er í þrútnan ok þyngistheldr gangan - -, em ek nú kona eigiheil; Þorkell svarar: hverr veldr þvíLjósv. 2239 fgg; jvf Karlsefn. 11 (1546);Fld. I, 5216. 25717; Mar. 12222 (jvf12213 fg. 12518. 23); þeir leituðu (dvs. þreif-uðu se L. 17) um hana ok máttu þeirekki annat finna, en hón væri vel heil(dvs. end at hun ikke var frugtsommelig)Mar. 12518. 6) heldbringende, = heil-samr, heilsamligr; prestinum þótti eigiheilt at setja hann (nl. krossinn) annatsinni undir sama váða Fm. X, 4174(Ágr. 8714); sjám vér eigi annat heiltí þessu máli, en biskup sœki á fundvárn, ok - Sturl. I, 22432; ráða e-mheilt dvs. give en gode Raad, raade hamtil det beste, Bær. 12153; Ridd. 9314;Heilag. II, 5695; heilt ráð dvs. godtRaad, gavnlig Beslutning, Fm. IX, 26212;þeir menn (er börn annarra mannahefja or heiðnum dómi) ero skyldir atöllom heillum ráðum ok mykilli vin-áttu Hom. 13730; sakir heilra ok hollraráða, sem vér væntum helzt af yðrDN. III, 766; nú verði þér, herra! atsjá heilt ráð (= sjá heilt OH. 4810)firir oss Flat. II, 3233; hefi ek fire þvísótt nú á þínn fund, ok vætti ek þarheilla ráða ok trausts þíns OH. 679(Flat. II, 8223); ef guð kallar hann fráoss, þá þurfu vér heilla ráða, hvern vérskolum til konungs taka eptir hannFm. IX, 24614; heil kenning dvs. gavnligLærdom, Paamindelse: prestrinn tekrnú heila kenning, þó at leikmaðr gæfiBp. I, 18220. 7) velsindet, tilbøielig tilat tænke og gjøre hvad som er godteller ret, = góðfúss (jvf heill at hugok hreinn at líkam Heilag. I, 2575;heilhugi, heilhugaðr); hugsaði þó fyrirsér, at eigi væri víst, hvárt þeir værisvá miklu traustari eða heilli, er slíktbáru til eyrna honum Flat. III, 31938;hann (nl. erkibiskup) skal vera þeim(nl. kórsbrœðrum) mildr faðir, heillok góðviljugr DN. III, 3911; var hannvitr maðr ok vel heill vinum sínumok jafnan at ráðum sóttr Bp. I, 62116;af heilu dvs. af, med et godt Sinde-lag eller Velvilje, = af góðfýsi, af heil-um hug (se nedenfor S. 760 b9): nú finnek í fyrsta sinni, at ráðin Einars erueigi af heilu við mik, má vera at þvíkomi optarr Ljósv. 1611; bar hanneigi af heilu söguna Lafranzi dvs. varehans Udtalelser saadanne, at de ikkekom af noget godt Sindelag mod L.Bp. I, 81728; heill hugr dvs. Velsindethed,godt Sindelag, = góðfýsi: ef þú hefirheilan hug við mik, þá mun sjalft lofasik, ef vel er, enda mun sjalft lastasik, ef ílla er Nj. 117 (1764); þá hlógusumir at honum - -, en þeir, ermeð heilla hug vóru (vare af bedreSindelag), kómust við, er þeir höfðueigi slík verk unnit (som han gjorde ogde burde gjøre) Heilag. I, 6095; þat erílla, ef þér mislíkar, því at þetta gerð-um vér af heilum hug Nj. 117 (1763);nú ef þú þykkist af þessu vanhaldinn,þá vil ek þat vinna til heils hugarþíns (dvs. for at vinde din Velvilje) atfóstra son þínn Laxd. 27 (708)."},{"a":"heill","b":"f","c":"heill, f. = heill (n.); Leifr kveðr hannenn mundu mestri heill stýra af þeimfrændum Flat. I, 53826; at heill skotit(dvs. heldigt Skud!) herra! Fm. X,41418 (Ágr. 823); fœr þú á braut búþítt ok vestr yfir Lagarfljót, þar erheill þín öll Hrafnk. 315; þá mæltiHöskuldr við Hrút: þar er hón núUnnr, er ek sagða þér frá (at hunkunde være dig en passelig Hustru),eða hversu lízt þér á hana? Vel segirhann, en eigi veit ek, hvárt við eigumheill saman Nj. 2 (39); bað þeim heillduga, er fyrstr réði ráðum til skammaÞóri Þorskf. 594; allar þær heillir semek hefi haft, vil ek honum gefa Svarfd.5111; hátíðir eru til heilla beztar Laxd.40 (1165); jvf Flat. I, 31626; þannvetr fékk I. at blóti miklu ok leit-aði sér heilla um forlög sín Landn.1, 5 (3310); skal Þórolfr blóta ok leitaheilla þeim brœðrum Eg. 49 (996);verðr þú þangat trausts at leita, erek hefi allan átrúnað á, þar sem erÞorgerðr Hörðabrúðr, skulum vit núfara at finna hana (jvf fœra hennifórn nökkura L. 36) ok leita þér þangatheilla - -; ek vildi, at hón létilausan hring þann, er hón hefir á hendisér, áttu, Sigmundr! af þeim hringheillir at taka Flat. I, 14428. 1451;skaut Steinþórr spjóti at fornum sið(jvf Flat. II, 7231 fgg) til heilla séryfir flokk Snorra Eb. 44 (827); jvfAlex. 13 under heill (n.); hefir þessiflokkr leitat sér þeirra heilla at tilvísanfjölkunnigra manna, at þeir skyldi umnætr berjast en eigi undir sólu Fm.VII, 2963; ver hér í nótt ok vitja heilla,ok man ek þá fá svá gert, at þik bítiok eigi járn Korm. 2062; skaut set-stokkum fyrir borð í hafi til heillasér eptir fornum sið Flóam. 4 (1233);horfinn at heillum dvs. forladt af Lykken,Fld. II, 39821; horfinn heillum d. s.nú mæli ek þat um þik, Grettir! atþú sért heillum horfinn, allri gipt okgæfu, ok allri vörn ok vizku Grett.1764; ertu nú heillum horfinn, Ættar-tangi! sagde Jøkull til sit Sværd, Vatsd.29 (4811)."},{"a":"heill","b":"n","c":"heill, n. Lykke, hvad som bringer Lykkeeller giver Varsel, Løfte derom; segþú mér þat, hver b/av/st ero, ef berjastskal, heill at sverþa svipon Sig. 2, 19;jvf 20-22; var eigi með farit semskyldi, ok var brugðit heillum sverðsinsKorm. 847 jvf 821 fgg; Þórolfr gékktil móður sínnar ok bað hana kerlauggera, hón spurði, hvat þat skyldi;Þórolfr segir: Þorsteinn son þínn reisnú upp or fletinu ok vil hafa ker-laugina; góðu heilli! segir hón Svarfd.259; engi dró betra heilli sínn bogaOHm. 957; fórtu íllu (fá OH. 10718) heilliheiman, sagde Dala-Guðbrandr til Søn-nen, da han kom tilbage efter at væretagen til Fange i Slaget mod Olaf denhellige OHm. 3420 (Flat. II, 18922); ílluheilli vartu skapað Hom. 19315; þúvart heilli versto í heim borin Helr.4; íllu heilli bauð ek þér barnfóstrHænsn. 6 (1417); íllu heilli höfum vér hérdvalizt, er þeir hafa fyrr orðit at bragðiat stefna en vér Nj. 145 (24113); höfumvér íllu heilli yðvarn flokk fylldan, efvenzlamenn várir skulu vera hrakðir íhöndum oss Sturl. II, 18431; fall erfarar heill Fm. VI, 4149 (Mork. 11630);þá skýtr konungr öru á landit upp oksærir svá jörð óvina sínna, hann kallarþetta giptusamligt heill ok gótt sigr-mark Alex. 138."},{"a":"heilla","b":"v","c":"heilla, v. (að) forhexe, fortrylle; komanú ok segja, - at K. er heillaðr okhann var svó fanginn fyrir Blenzibly,at hann vildi ekki svara oss Trist. 3(1430); uggi ek, at hón sé nú heillut afflærðum Roðberts Konr. 5824; hanntjáði þá fyrir konu sínni ok dóttur,at Hrafn væri úskapgæfr en -, okværi við þær offjölrœðinn; þeir svör-uðu báðar, at þat væri hœfiliga okmeinalaust - kann hann vel at verameð góðum mönnum; Ketill kvað þærheillaðar Fm. VI, 1103; Sigurðr mælti(til Brynhild): heilluð ertu, ef þú ætlargrimman mínn hug við þik Völs. 15218(c. 29)."},{"a":"heillabrigð","b":"n pl","c":"heillabrigð, n. pl. Tilintetgjørelse, Ophøraf den Lykke, man tidligere har haft. Mar. 7298; OT. 335."},{"a":"heillabrigði","b":"n","c":"heillabrigði, n. d. s. Flóam. 26 (1514)."},{"a":"heilladrjúgr","b":"adj","c":"heilladrjúgr, adj. begunstiget af Lykken,= giptadrjúgr, gæfudrjúgr. Grett. 7224.1752."},{"a":"heillaleysi","b":"n","c":"heillaleysi, n. Mangel paa Lykke, = gæfu-leysi. Nj. 131 (2065)."},{"a":"heillamaðr","b":"m","c":"heillamaðr, m. Mand som har Lykken medsig, = giptumaðr, gæfumaðr. Svarfd. 540."},{"a":"heillaráð","b":"n","c":"heillaráð, n. = heilt ráð (se S. 760 a19).Flat. I, 42714; Kgs. 147 &vl"},{"a":"heillavænligr","b":"adj","c":"heillavænligr, adj. som synes varsle, giveHaab om Lykke Þ.hvit. 4627; Æf.998 fg"},{"a":"heillavænn","b":"adj","c":"heillavænn, adj. varslende om, bebudendeLykke. Flat. II, 5461."},{"a":"heillaþúfa","b":"f","c":"heillaþúfa, f.? ek hefi orðit lítil heilla-þúfa um at þreifa flestum mönnumGrett. 15715."},{"a":"heilleikr","b":"m","c":"heilleikr, m. 1) Helbred, Sundhed. Fm.II, 2107 (jvf Flat. I, 43935). 2) Oprig-tighed, = heill hugr (se S. 760 a59); ekhefir æ fylgt Agulando með fullri dygðok heilleika Klm. 2135."},{"a":"heilliga","b":"adv","c":"heilliga, adv. 1) fuldstændigen, = fulliga;at því heilligar yrði or höggnir allirþverúðar þreskeldir af beggja hendiBp. I, 7362. 2) = af heilum hug (se S. 760 b9), góðfúsliga; þeir menn, er eigivóru vinir Sighvats, mæltu, at hannhafði eigi heilliga farit í skiptum þeirraKalfs - ok Halls Sturl. I, 25323."},{"a":"heilligr","b":"adj","c":"heilligr, adj. 1) af et friskt, sundt Udseende (jvf heill (adj.) 5); fyrir hví þarft þúölmosu at þiggja, eigi úheillig konaat því er mér sýnist Post. 5532 (13520). 2) = góðfúsligr (se heilliga 2); þykkirþat eigi heilligt, at han siti þar viðlítit efni, en ek svimma í fé SnorraSturl. I, 34512."},{"a":"heilnæmligr","b":"adj","c":"heilnæmligr, adj. gavnlig for Helbreden; þótti honum þat heilnæmligt at drekkamjólk hennar Fris. 13922 (Hkr. 18023)."},{"a":"heilráðr","b":"adj","c":"heilráðr, adj. som giver gode Raad, fatterheldige Beslutninger. Hjörv. 10; Nj.20 (3019); Grett. 759."},{"a":"heilráðugr","b":"adj","c":"heilráðugr, adj. d. s. Hom. 1489."},{"a":"heilræði","b":"n","c":"heilræði, n. = heilt ráð, heillaráð. Nj. 45(7121). 55 (8518); Kgs. 116; Flat. II, 522;Fm. XI, 428 fg; Æf. 75 A24; Herv. 2251."},{"a":"heilsa","b":"f","c":"heilsa, f. 1) Velgaaende (jvf heill (adj.)1); Fbr. 3310 (se under heilsa v.); segjae-t uppá heilsu e-s dvs. forsikkre, atnoget er sandt, saa vist som man ønskerat det skal gaa en vel (jvf heill sváisær Grett. 17010 se 758 b54); Stj. 21314;sverja við heilsu sína Mag. 1138. 2) Sund- hed, god Helbred, = heilendi (jvf heill(adj.) 5). Elucid. 767; Fm. VII, 24123;Mar. 12522; Kgs. 71. 3) Helbredelse. Bp. I, 33719 (619); Flat. II, 919; El. 768;Heilag. I, 25819. 4) Frelse; á morgin manþeim koma hjalp ok heilsa Stj. 4474jvf 22010; i religiøs, kristelig Betydning (jvf heill (adj.) 2 Hom. 19. 49) Hom. 204; Barl. 8830."},{"a":"heilsa","b":"v","c":"heilsa, v. (að) tilønske en Lykke, hilse paa en (biðja e-n heilan vera, o. s. v. se S. 758a44 fgg);om en ankommende, der hilser den, som hanbesøger: m. Dat. Flat. I, 473. III, 40425;OH. 6633; Bp. I, 80134; m. Akk. Heilag.II, 11313; heilsa á e-n Nj. 120 (18217);Fm. XI, 26412; Bp. I, 80133; Æf. 2415;om den, som hilser en kommende: m.Dat. Nj. 12 (2115); Fbr. 4410; OH.8521; Gísl. 4321; Sturl. II, 883; nú komaþeir Bersi á bœinn ok drápu á dyrr;Gríma gékk til hurðar ok heilsar þeim.B. mælti: þat hyggjum vér, at þérþikki lítit undir um vára heilsu, en vittuþat fyrir víst, at oss þikkir eigi verr,at þú sér lítt heil Fbr. 3310; m. Akk. stendr jungfrúin upp í móti honumheilsandi hann hœverskliga Clar. 646;om den, der tager Afsked ved sin Bort-gang: eptir þat heilsaði hann á konungok gékk út síðan OH. 8626; om den, der ved Bud sender en sin Hilsen; heilsa(lat. saluta) vin mínn - Th. erkibiskup,ok seg honum svá mín orð Thom. 15110 (39420); guð heilsi yðr (= t. gottgrüss euch; jvf senda e-m kveðju guðs)DN. VII, 1281."},{"a":"heilsamligr","b":"adj","c":"heilsamligr adj. 1) = heilsamr 1. Barl. 1022. 18012. 2) = heilsamr 2; heil-samligt land Stj. 6928; þótti heilsam-ligt at drekka mjólk hennar Flat. I,37532."},{"a":"heilsamr","b":"adj","c":"heilsamr, adj. 1) heldbringende, = heill(adj.) 4. Barl. 4518. 18012. 2) tjenlig for Helbreden; (ey sú) er heilsöm okekki sóttul Kgs. 2317."},{"a":"heilsan","b":"f","c":"heilsan, f. Hilsning. Flat. III, 30920;Bp. I, 80136."},{"a":"heilsanarbréf","b":"n","c":"heilsanarbréf, n. Brev, hvori man senderen sin Hilsen. Heilag. II, 5011."},{"a":"heilsanarkveðja","b":"f","c":"heilsanarkveðja, f. = heilsan, heilsu-kveðja. Stj. 482 &vl"},{"a":"heilsanarorð","b":"n","c":"heilsanarorð, n. Ord hvori man senderen sin Hilsen. Bp. I, 7072."},{"a":"heilsmíðliga","b":"adv","c":"heilsmíðliga, adv. paa en fyldestgjørende,tilfredstillende Maade. Bp. I, 52219;Heilag. II, 34016. 4055; Sturl. I, 253&vl"},{"a":"heilsmíðligr","b":"adj","c":"heilsmíðligr, adj. fuldkommen som Tingenbør være. DN. II, 188."},{"a":"heilsmíðr","b":"adj","c":"heilsmíðr, adj. d. s.; heilsmið kenningHeilag. II, 4908."},{"a":"heilspenaðr","b":"adj","c":"heilspenaðr, adj. som har uskadte, sundeSpener eller Patter; om Ko: Gul. 4317."},{"a":"heilsubið","b":"n pl","c":"heilsubið, n. pl. Tid til at oppebie, afventesin Helbredelse, Alex. 2425."},{"a":"heilsuboð","b":"n","c":"heilsuboð, n. 1) Hilsen som sendes en ved Bud eller Brev; senda e-m heilsuboðBarl. 18017. 2) Frelsesbudskab. Barl. 9625."},{"a":"heilsuboðorð","b":"n pl","c":"heilsuboðorð, n. pl. Ord som indeholderFrelsesbudskab. Barl. 9623."},{"a":"heilsubót","b":"f","c":"heilsubót, f. Helbredelse. Flat. II, 37034;Bp. II, 1461; Heilag. II, 11535. 2507;Mar. 4354."},{"a":"heilsubragð","b":"n","c":"heilsubragð, n. Middel, Udvei til at gjen-vinde sin Helbred. Flat. I, 43929."},{"a":"heilsubrunnr","b":"m","c":"heilsubrunnr, m. helbredende, lægende Kilde. Heilag. II, 3523."},{"a":"heilsudagr","b":"m","c":"heilsudagr, m. Dag paa hvilken man bliverfrelst, lat. dies salutis. Heilag. I, 25212 fg (Esaj. 49, 8; 2 Cor. 6, 2); Homil. 11122."},{"a":"heilsudrykkr","b":"m","c":"heilsudrykkr, m. helbredende Drik. Alex. 2432; Mar. 836."},{"a":"heilsufagnaðr","b":"m","c":"heilsufagnaðr, m. Glæde over ens (e-s)Helbredelse. Post. 17939."},{"a":"heilsufar","b":"n","c":"heilsufar, n. = heilendisfar. Grett. 1824."},{"a":"heilsugata","b":"f","c":"heilsugata, f. Vei som fører til Frelse, lat. via salutis, = heilsuvegr. Post. 22024(Ap. Gj. 16, 17); Heilag. II, 60520."},{"a":"heilsugjöf","b":"f","c":"heilsugjöf, f. 1) Helbredelse. Fld. III, 2774;Magn. 53213; Heilag. II, 34513. 2) Frelse,Meddelelse deraf. Stj. 14123."},{"a":"heilsuhjalp","b":"f","c":"heilsuhjalp, f. frelsende, helbredende Hjælp;engi lækning man gera heilsuhjalpPamfil. 1304."},{"a":"heilsukalekr","b":"m","c":"heilsukalekr, m. Frelsens, SalighedensBæger eller Kalk. Mar. 18023 (Ps. 11613)."},{"a":"heilsukveðja","b":"f","c":"heilsukveðja, f. Hilsen, = heilsanarkveðja,kveðja 2. Ridd. 14921."},{"a":"heilsulækning","b":"f","c":"heilsulækning, f. frelsende, helbredendeLægemiddel. Hom. 1912."},{"a":"heilsulaug","b":"f","c":"heilsulaug, f. helbredende, frelsende Vand-bad. Heilag. II, 25211."},{"a":"heilsulauss","b":"adj","c":"heilsulauss, adj. helseløs, uden Helbred.Mar. 15619; Heilag. I, 42121."},{"a":"heilsuleysi","b":"n","c":"heilsuleysi, n. Helseløshed, at man ikkehar Helbred. Mar. 22024."},{"a":"heilsuligr","b":"adj","c":"heilsuligr, adj. tjenlig til at fremme ensVelgaaende, Helbred, Frelse. Heilag. II,3919. 4869."},{"a":"heilsulítill","b":"adj","c":"heilsulítill, adj. af liden Helbred, svagelig.Sturl. II, 2926."},{"a":"heilsumark","b":"n","c":"heilsumark, n. Frelses Tegn. Stj. 28016."},{"a":"heilsuorð","b":"n","c":"heilsuorð, n. Ord der taler om, fører tilFrelse, lat. verbum salutis. Elucid. 14119."},{"a":"heilsuráð","b":"n","c":"heilsuráð, n. 1) Anvisning, Middel til atgjenvinde sin Helbred. Fm. II, 22927;Heilag. II, 2515 (jvf 2521). 2) Anvis-ning, Middel til at blive frelst. Barl. 9133. 947. 1154."},{"a":"heilsurœða","b":"f","c":"heilsurœða, f. Tale som angaar Frelse,hjælper dertil. Barl. 18236."},{"a":"heilsusök","b":"f","c":"heilsusök, f. hvad der tjener til ens Frelse, = lat. causa salutis. Heilag. II, 3358. 22."},{"a":"heilsustigr","b":"m","c":"heilsustigr, m. = heilsugata, heilsuvegr.Heilag. II, 2775."},{"a":"heilsutapan","b":"f","c":"heilsutapan, f. Forspilden af Frelse; heilsu-tapan sínnar sálu. AKr. 762."},{"a":"heilsutíð","b":"f","c":"heilsutíð, f. Tid, da man kan, skal vordefrelst; jvf heilsudagr. Heilag. II, 25123."},{"a":"heilsuván","b":"f","c":"heilsuván, f. Haab om Helbredelse, Frelse.Heilag. II, 47715."},{"a":"heilsuvegr","b":"m","c":"heilsuvegr, m. = heisugata, heilsustigr.Barl. 9036. 995."},{"a":"heilund","b":"f","c":"heilund, f. Saar som naar helt ind til Hjernen (heili); þat er heilund, er raufer á hausi til heila, hvárt sem hanner höggvinn eðr rifnaðr eðr brotinnGrág. 2991 (Grg. I, 145)."},{"a":"heilundarsár","b":"n","c":"heilundarsár, n. d. s. Nj. 13628. 31."},{"a":"heilundi","b":"adj","c":"heilundi, adj. saaret helt ind til Hjernen. Grág. 3521. 3."},{"a":"heilvitaðr","b":"adj","c":"heilvitaðr, adj. = heilviti; henni heil-vitað(r)i DN. I, 19327."},{"a":"heilviti","b":"adj","c":"heilviti, adj. i Besiddelse af fuld Forstand. Bp. I, 75523; Frost. 2, 412; mods. vit-lauss Heilag. I, 77830; Leif. 1398."},{"a":"heim","b":"adv","c":"heim, adv. (eg. Akk. Sing. af heimr; jvf lat. domum) 1) hjem til Huset, hvorMenneskene opholde sig, have sin Bolig; gékk firir Sigurðr - svá hvert endi-merki frá öðru - - - ok heim allagötu eptir þjóðveginum nœrðra heimtil Hovinnar DN. III, 1097 fg; þar varheim ekit korni OH. 14325 (Flat. II,26322); hann kom fram í Leku ok génguþeir heim til húss Eg. 7 (1031); génguheldr hljóðliga heim at húsum Sturl.II, 16031; skaltu viða heim (= til hússL. 29) Frs. 10027; af því (nl. útibúri)ok heim á skálavegginn var skotit vað-ási einum Hrafnk. 2019; jafnan komGlámr heim ok reið húsum Grett. 7916jvf 834; vissu þeir eigi, hvárt Gunnarrmundi heima vera, ok báðu, at einnhverr mundi fara heim ok vita hversvíss yrði Nj. 78 (11424); þeir Flosikómu heim ok skipuðust umhverfishúsin, ef nökkurar væri laundyrr áNj. 129 (19826); Þ. bóndi gékk heimá bœinn, ok lá rakkinn á húsum uppi,ok teygir hann rakkann á brott meðsér Nj. 77 (11411); þeir stigu allir afbaki við rétt þá, er var fyrir sunnanhúsin, ok bundu þar hesta sína, okgéngu þá - heldr hljóðliga heim athúsum Sturl. II, 16031; þá var Ároná Valshamri ok þeir Hafþórr tveir, okvóru í sauðahúsi á vellinum, þeir Sturlariðu at bœnum - -, þeir Áron görðuþat ráð, at H. skyldi fara heim oknjósna, hvat komit væri; hann fór hljóð-liga á bak húsum (og da han lagdeØret til for at lytte, kom Erik ud, til-føiede ham et Banesaar og gik saa indigjen for at fortælle dette til de andre,som nu kom ud af Huset); Áron hafðiþá gengit heim at njósna um HafþórSturl. I, 2698. 13; peir (Eyjolfr) fórunorðan Haukadalsskalrð ok dvöldustfyrir neðan garð í Snóksdal; þá sendirEyjolfr heim eptir Gelli presti -, erþar söng; E. kallaði á tal við sik Þor-berg fylgðarmann sínn ok talaði viðhann einmæli, síðan bað hann þá faraheim ok krefja Þórarin bónda hrossaút á Holmlátr Sturl. I, 23122. 24; hannbeiddi sér griða til fundar Kolbeins,þeir játuðu honum því ok fluttu hannheim í Árnes Sturl. II, 6313; jarl heitrdóttur sínni (til handa Palna) ok skalfœra heim (til ham) konuna Jómsv.5934; jvf Stj. 57331; sœkja e-n heimdvs. besøge en, opsøge ham i hans Hjem, Eg. 34 (6828); ogsaa i fiendtlig Hen-sigt: Heilag. II, 5754; Nj. 129 (1987);bjóða heim dvs. vise hjem med Paa-læg om at holde sig hjemme (jvfheimboð 3), Gul. 8221 2) hjem, til sit eget Hjem eller Opholdssted; Þorbergrkemr heim ok hefir áðr spurt allt umfarar Steins Flat. II, 26421 (jvf OH.14423); jvf OH. 11522 (Flat. II, 22929);síðan ferr Sigurðr heim (mods. heimanL. 31) Jómsv. 5934; engin skal við annanskilja, hvat sem yfir þá kann ganga bæðiheim ok heiman Post. 68413; húsfreyjaein - fór heim skyndiliga frá boði,þá er hón skyldi taka viþ Páli biskupi,en er hón var komin náliga heim,þá - Bp. I, 32120. 22 (1213 fg); þá hvarfhann (nl. engillinn) frá hans fundi oksótti heim til himinríkis sælo Homil.1332; ef kona firrist bóanda sínn, þáá hann kost at bjóða henni heim okverja síðan lýritti innihöfn hennar þar,er hón er Grg. II, 5520 (Grág. 18619);bjóða e-m heim = bjóða e-m til veizlu(jvf heimboð 2), Fld. III, 6006 jvf 59923;hafa heim dvs. føre, bringe hjem se under hafa 1 S. 677 b36 fgg; vera heim á leið dvs.være paa Hjemveien, paa Veien til sit Hjem, Stj. VI19; fig. renna hug sínumheim dvs. gaa i sig selv og betænke noget, Mork. 1389 (Fm. VII, 19). - Undir Hamr-um 3 auraból ok halfr annarr teigrheim frá Borginni í Hisingi EJb. 3292."},{"a":"heima","b":"adv","c":"heima, adv. 1) hjemme, i eller ved Husene (jvf heim 1); einn ríkr maðr átti dýrþat, er vér köllum rábukk, ok fœddimeð góðri gæzlu heima í garði sínumBarl. 8131; hestar - bundnir heima áhlaðinu Gunl. 11 (25216); ef hann leggstmeð frjálsri konu heima í bœ í húsumFrost. 10, 473; á Hestby heima DN.IV, 2276; e-t stendr, stendst mér heimameð e-m dvs. jeg har noget tilgode hosen (jvf garðr 10): hefir hann nú lokitmér 3 kyrlög, en tvau standa mérheima, er ek átti honum, ok eittspann DN. I, 2105; meðr Hákoni áRifi stóðo heima fiughur pund kornsok fim mánaða mater af Brasa á Ufins-akre DN. II, 9326; minkaðom mit sváþessa skuld, at heima stóðust fyrstmeðr herra biskupe 12 merkr ok 20forngildar firir akkeri þat ok viðu, erfaðir okkarr hafði lét honum, hér ofaná lukum mit honum - DN. III, 11311;Ivar lét standa heima með Arna ílandskyld 9 mæla korns ok halfleypismœrs DN. X, 2720; Skúta skal fáÞórlaugar dóttur Glúms, ok skal Skútusvá heima standa hundraðit (jvf L. 84),at Glúmr gyldi því minni heimanfylgj-una Vem. 2487. 2) hjemme, der hvorman har sit Hjem (jvf heim 2); varhann eigi heima, en kona hans varheima Ragnhildr OH. 14336 (Flat. II,26330); vera heima ok gæta heraðsSturl. I, 13013; A. vildi eigi fara (nl. til jólaveizlu) ok sat (= var OH. 17526)heima Flat. II, 22933; jvf OH. 11534(Flat. II, 2302); er þá eigi sókn tilum heimasetu við þá búa, er heimasetjast (og ikke koma til þings) Grág.28319; en er A. hafði eigi lengi heimaverit, þá - OH. 12018 (Flat. II, 23418);Þorvaldr hafði heima (dvs. i sit Hus,hos sig, &vl inni) brúðlaup þeirra Sól-veigar Sturl. I, 26216; þat þykkjumstek vita, at eigi munu vit allan aldrógiptar heima (jvf gefa, gera, giptaheiman S. 765 a57. b40. 46); sitja Sturl.I, 20716; vera heima alinn dvs. væreen Hjemføding, som ikke har været udeiblandt Folk, eller der vundet Livserfa-ring og lært Folkeskik (jvf Folkesprogets den som e heima alen e burto galin)Ridd. 1221; fig. með manninum er okheima alin (= lat. naturaliter inesthomini) náttúrulig reiði Heilag. II,4914. 22; heima hafðir þú vit þítt, erþú sagðir mér til Hrafnk. 810."},{"a":"heima","b":"n","c":"heima, n. Hjem, = heimr 1 (gsv. hemanRydqv. II, 11924; hema Rydqv. V,26228; í sínu hemæ Bjark. 14: 15);Þ. sagði fyrir sættum, at Kári skyldiþar (nl. hos Þ.) vera jafnan ef hannvildi, skolu hvárigir öðrum þar ílltgera at heima mínu Nj. 148 (25626);far nú með friði ok fagnaði til þínsheima Stj. 48420; snýr hverr maðr tilsíns heima Stj. 3937; urðu peir atganga langa leið til síns heima Bp. I,4724 (Flat. I, 27125); tóku Þrándheim -,en er kaupmenn drifu frá skipi hverrtil síns heima Fm. VI, 1097; jvf Trist.11 (5823); Korm. 22215 (c. 23); svá semfiskr fyrirferst skjótt ok deyr, ef hanner or vatninu tekinn, svá fyrirferstmunkr, ef hann hindrar (upers.) fyrirútan sítt herbergi ok heima Heilag.II, 59112; ef eigi kemr troll milli hússok heima dvs. hvis ingen Hindringerkomme iveien, Fm. VIII, 4112; eigaheima e-s staðar dvs. have sit Hjem, hørehjemme paa et Sted: hvar hermegirheima eiguþ Hund. 2, 4 (5); Hallfreðrátti heima (= var þá vistum Flat. I,30510) at Haukagili Fm. II, 927; hvar á þatheima dvs. hvad ligger til Grund derfor,hvad har det at betyde: hvar á þat heima,herra! er yðr þykkist svá? hann segir:þar á þat heima er þú - Æf. 4249 fg; hvar þessi postolans orð heima eigaPost. 4871; hvar draumar erkibiskupseiga heima Heilag. II, 8632."},{"a":"heima","b":"v","c":"heima, v. (md & að) 1) huse, give Husly,optage i sit Hus; hefir þat ok hent,at útlegðarmenn hafa niðr fallit íbygðum, ok bœndr fyrir þat golditsýslumönnum, at hafa hýst þá ok heimatFrost. Indl. 122; ef maðr hýsir okheimir útlagan mann Landsl. 4, 75; tókþá fyrr nefnd Martha hann í sítt her-bergi, senniliga var hún sæl, er hún -varð maklig at hafa þann at gest, erherbergir ok heimir hvern mann þann,er í heiminn kemr Heilag. I, 5208. 2) ? þrælakyn má eigi öðruvíss heimaen með bardaga ok kvölum Heilag.I, 4319."},{"a":"heimabœr","b":"m","c":"heimabœr, m. = heimaland 2. DI. I, 59731."},{"a":"heimaból","b":"n","c":"heimaból, n. Hovedgaard, Hovedbøl, =heimaland 1; synir hans skiptu arfimeð sér ok vildi hvártveggi hafa heima-bólit í Götu Flat. I, 12312."},{"a":"heimabóndi","b":"m","c":"heimabóndi, m. Bonde, Husbonde paa heimaland 2. HE. II, 1141."},{"a":"heimabrunnr","b":"m","c":"heimabrunnr, m. Brønd, Kilde som er iNærheden af Vaaningshuset. Vígagl.2628; Sturl. I, 11320 (jvf Bp. I, 46524)."},{"a":"heimadýr","b":"n","c":"heimadýr, n. Husdyr. Barl. 823."},{"a":"heimadyrr","b":"f pl","c":"heimadyrr, f. pl. Døraabning paa Vaa-ningshus (heimahús). Flat. II, 40218;Vatsd. 26 (4213)."},{"a":"heimaelskr","b":"adj","c":"heimaelskr, adj. hjemkjær, tilbøielig til atholde sig hjemme i Huset. Vatsd. 2 (410);Konr. 49 &vl 17."},{"a":"heimafasta","b":"f","c":"heimafasta, f. Faste som man holder, naarman er paa sin egen Haand i Hjemmet,ved intetsomhelst at nyde, i Modsætninglil ástarsnæðingar, som man kan tilladesig at nyde, naar man dermed beværtesaf andre til den Tid, da man hjemmevilde have fastet. Heilag. II, 5538."},{"a":"heimafastr","b":"adj","c":"heimafastr, adj. = heimilisfastr. HE. II, 8513."},{"a":"heimafolk","b":"n","c":"heimafolk, n. Mennesker som man har iHuset hos sig (jvf heimamaðr, heima-kona). Flat. I, 39038; Heilag. I, 52021."},{"a":"heimafriðr","b":"m","c":"heimafriðr, m. = heimfriðr. Jb. 95 (NL. IV, 21821)."},{"a":"heimagriðungr","b":"m","c":"heimagriðungr, m. Tyr som holdes hjemmeved Husene i Modsætning til den, somgaar med Kjørene (búigriðungr.) Þ.hvít. 4620. "},{"a":"heimaguð","b":"n","c":"heimaguð, n. Husgud, Skytsgud. Alex. 5825."},{"a":"heimaherr","b":"m","c":"heimaherr, m. = landsherr. Fld. III,169 &vl"},{"a":"heimahús","b":"n","c":"heimahús, n. Vaaningshus, Hus hvoriFamilien bor. Flat. II, 40213."},{"a":"heimaklerkr","b":"m","c":"heimaklerkr, m. = heimiligr klerkr. Bp. II, 15638."},{"a":"heimakona","b":"f","c":"heimakona, f. Kvinde, som har sit Til-hold, sit Hjem i anden Mands (e-s)Hus, = griðkona. Rb. 6, 33; DN. II,2239; Sturl. I, 5532. II, 1685; Þiðr. 2808. 10 (372)."},{"a":"heimaland","b":"n","c":"heimaland, n. 1) = heimaból, mods. út-lendur. Fm. II, 9011 (jvf Flat. I, 12314);NL. IV, 34814. 2) Gaard hvorpaa Kirkenstaar i Modsætning til dens fjernere lig-gende Jordeiendomme. Bp. I, 28739. 8411."},{"a":"heimalið","b":"n","c":"heimalið, n. = heimafolk. Sturl. I, 19830."},{"a":"heimall","b":"adj","c":"heimall, adj. = heimoll, heimill 1; frjálstok heimalt fyrir hverjom manni DN. IV, 83411."},{"a":"heimamaðr","b":"m","c":"heimamaðr, m. 1) Mand, Person som harsit Tilhold, sit Hjem i ens (e-s) Hus. Landsl. 3, 314; Nj. 35 (5211); Sturl.II, 1853; Eg. 34 (6829); Stj. 482; Flat. II, 29324; Sturl. II, 12011 (= vistar-maðr 1206); DN. II, 1651 (= vinnu-maðr 1650). 2) Person som hører hjemmepaa et Sted, er derfra; sá er riddarieinn Romanus at nafni heimamaðr íMiklagarði Æf. 234."},{"a":"heimamunkr","b":"m","c":"heimamunkr, m. Munk som har sit Hjempaa Stedet. Heilag. II, 5064."},{"a":"heiman","b":"adv","c":"heiman, adv. 1) ud, bort fra Hjemmet,fra det Sted hvor man har sit Hjem; hann er bróðir mínn ok hefir hanneigi fyrr heiman gengit ok þarf hann,at ek veita honum umsjá (om en derikke før har været ude i Verden, jvf heimaalinn) Eg. 41 (8127); áþr ek heimanfór Hárb. 3; siðan reið hann heimanok vestr í fjörðu ok bygði allt féit okreið heim síðan Nj. 6 (112); bjóða e-mheiman til frá sín dvs. indbyde en til atbesøge sig: their waro á Mædhfalli iSolæimæ sokn á 8 (dvs. áttanda) daghjulæ at kvældi nv nesth var, ok warothe bádher bothner hæiman til frásiin DN. I, 73812. (Aar 1432); fá e-theiman dvs. faa noget til heimanfylgja2, DN. VII, 83414 (se under heiman-fylgja); fylgja e-rri heiman dvs. udgjøre,høre med til en Kvindes heimanfylgja1; þær eignir, er Bergljótu höfðuheiman fylgt Flat. II, 19315; gefa e-a,e-n heiman dvs. bortgifte en; um modh-orarf dottra sinna som ey waro ænþa heiman gefna DN. I, 72311 (Aar 1429); stodh þá upp optnefndr Þor-leifr ok sýndi bréf sín ok lögmannsorskurð, at Siugurði Þorgylssyni vargefin jörðin til giptingarmála, væntistþá sira Sveinn, at löngu var gefinjörðin kirkjunni firir Høyland (áðr) enSiugurðr Þorgylson var heiman gefinn(dvs. var given Kirken paa Høyland længeførend Sigurd var gift, jvf fyrr en S.Þ. var giptr af föður garði L. 48) DN. IV, 52535; gipta e-a, kvánga e-n heimand. s.: eigi á faðir eða móðir at kvángason sínn eða gipta dóttur sína meðmeira fé heiman, en - Landsl. 5, 729;gefa e-rri, e-m e-t heiman dvs. give ennoget (i Hjemmegift), naar hun ellerhan som gift skal forlade Hjemmet: efhann gefr henni eigi meira heiman,en skil í fyrstu erfð Landsl. 5, 333jvf 731; mit vorom j Wikom j giftarøl Skialdulfs Eirikss. þa han føk Mar-greto Þosteins dotor, gaf ok ÞosteinMargreto hæiman 16 nauth ok 2 jardr,er sua hæita Ingobø ok Ristæigh, sæmligia j Blomskogh sokn DN. X, 1574(Aar 1431); hafde þet Tryger j eidisinom, at han gaf heimæn Gudlæikæsyni sinom 20 mærkæ forgidæ (dvs. forn-gildæ) ok af hend(e) DN. X, 10028 (Aar 1403); Peter a Fosse vidergeksua a sidæstæ doghum sinum, at hangaf hæimæn Sighurdi synu sinum fim-tighi mærkæ forngildær ok h. fimtæmærkæ boll jerdær, huorro er þærlagho, þet kvadozt þæir æi vita DN. IX, 15514 fg (Aar 1360); gefa e-t heimanmeð konu = gefa konu e-t heiman: eigiskal ok í klæðum meira heiman gefastmeð konu, en þriðjungr (nl. heiman-fylgju) Landsl. 5, 18; gipta e-a heimandvs. bortgifte: þó at allar (nl. dœtr) séheiman giptar ok er eigi skipt heiman-fylgju þeirra til jafnaðar með þeim,þá taki þær af óskiptum arfi jafnmikitsem sú, er mest hafði í heimanfylgjuLandsl. 5, 114 fg; gera e-a heiman dvs.forsyne en Pige ved hendes Giftermaalmed den hende tilstaaede Medgift (heim-angerð): ef þau (nl. Ægtefolkene) hafaeigi lagt fé sítt saman, þá á hón atgegna þriðjungi fyrir ómaga þeirra oksvá at gera dœtr heiman, en hann attveim lutom Grg. II, 4621 (Grág. 1761);sé hér féit, er hann (nl. Oddr sonmínn) sendi þér ok kvaðst sjalfr munduhana (nl. dóttur þína) heiman gera(om du vil give ham hende til Hustru)Band. 311 (jvf Heilag. I, 46117 S.766 b61); jvf ek gerða þik heiman í þáferð sem dóttur mína Fm. VII, 12117(jvf Mork. 18737); hafa e-t heiman dvs.faa noget i Medgift ved sit Giftermaal: skolo pær, er ógiptar eru, taka svámikit af óskiptum arfi sem þær, ermest hafðu heiman Landsl. 5, 114;jvf DN. XII, 2108; kveðja e-n heimandvs. tilkalde en at han skal komme til-stede: síðan kvaddi hann heiman vett-fangsbúa 9 til alþingis Nj. 113 (1728);stefna e-m heiman dvs. stevne, ved Stev- ning kalde en til at møde frem, Grág. 41325; Omund V. - stemdi MargaretaBiernedotter heimen ffran sin ok tiladernemth Vestby DN. IX, 31910 (Aar 1453). 2) borte fra Hjemmet; hann fórmeð honum ok mælti, at Maurus skyldiþar (nl. hjemme i Klosteret) fyrir ráðameðan hann væri heiman Heilag. I,65933; kvað á, hversu margar nætrhann ætlaði heiman at vera Nj. 113(1424)."},{"a":"heimanaut","b":"n","c":"heimanaut, n. Nød, Storfæ, Hornkvæg som holdes hjemme ved Gaarden (jvfheimagriðungr); þat vóru þó heima-naut af Staðarhóli dvs. naut som hørte til, havde hjemme paa Stadarhol, Sturl.I, 602."},{"a":"heimanbúnaðr","b":"m","c":"heimanbúnaðr, m. Udrustning, Forsyningmed det fornødne hjemmefra. Stj. 36632."},{"a":"heimanferð","b":"f","c":"heimanferð, f. 1) Udreise fra Hjemmet, =heimanför 1; gera sína heimanferð dvs.reise ud fra sit Hjem, Eg. 3 (55). 7 (1029). 2) = heimanfylgð. Frost. II, 1411;og Indholdsreg. 2. 4. 10; Hák. 5411;Flov. 20628; Flat. I, 17111; meðr góð-um mund ok heimanferð gœddi guðmik (= Vulg. dotavit me deus dotebona) Stj. 17614 (1 Mos. 30, 20)."},{"a":"heimanför","b":"f","c":"heimanför, f. = heimanferð 1; fara heiman-farar með húsbónda Grg. I, 12921;leita dagráðs at heimanförum sínumHb. 329; eiga heimanför dvs. skulle reisebort, Sturl. I, 218; gera heimanförsína dvs. give sig ud paa en Reise fraHjemmet, Eg. 7 (1029); úkunnra landaheimanför dvs. Udreise til fremmede Lande, Kgs. 565."},{"a":"heimanförull","b":"adj","c":"heimanförull, adj. stedt paa Reise hjemme-fra. Herv. 2258."},{"a":"heimanfylgð","b":"f","c":"heimanfylgð, f. 1) = heimanfylgja 1.Frost. 11, 1414; DN. IV, 35114; þeirhöfdæ wnt Gunnildæ syster sinnæ jheimenfylgð 40 kyrlaagh, ok swa mykitfæingo þæir hwar wm seegh til gift-ingar af fadhur ok modhur sínnæ DN. X, 16210 (Aar 1436); hafdho sælth Gaut-are mærkaboll jordar j nørsta Gradz-uallom som Rognoge war gyvet jhemanfylkt thil gyftiggar DN. X, 1849(Aar 1445); hafde gefuet Þorgæiri Sig-urdzsyni hæimenfyld med Ingribjorghodœtter sinni fim auraból o. s. v. DN.XI, 6214 (Aar 1376). 2) = heiman-fylgja 2; 4 mærkæ guls sem ek gafþek Askiel i heimanfulgdh DN. II,59511 (Aar 1407); tha Olaff Pæderssonfeste Jorenne Biørnssdotter hørde jakthet at Oloff moder hans och Ingegerdsystir hans gaffuo Olaffue til giffptinghTiærn som liger j Sillarudz sokn okTorbørn Enarsson jaakwedde oc gaffTorbørn Olaffue 9 nøøth i hemafføldhDN. II, 841 (fra Aremark 1471); hørdomwii ok ath ford. Haffwæ(v)nde Torgrimein 4 kyrlax hesth ok ein quinnækiorttil saa godh som 4 kyrlagh okein klædhe kysthæ wm fram hans heim-an føldh ok worom wii ther i motthok mættom ford. Torgrim 30 kyrlagh iheiman føldh i beskedelikom penin-gom fiorde dagh brølløffs DN. VIII,405 (1478); Amund Glødherson - otthe6 barn mett Jooron Ormssdotther somvar Orm, Ragnille, Sygrid o. s. v. ochgaff fornemde Amund Glødherson for-nemde huert sitt barn halfft merkebool y heymanfyld DN. IX, 76610(Aar 1547). 3) = heimanfylgja 3. JKr.82 &vl"},{"a":"heimanfylgðarbréf","b":"n","c":"heimanfylgðarbréf, n. Brev, Dokument som angiver, viser, hvad en har faaet i heimanfylgð. DN. XI, 4510."},{"a":"heimanfylgja","b":"f","c":"heimanfylgja, f. 1) hvad en Kvindeperson ved sit Giftermaal faar med sig fra sit forrige Hjem (jvf fylgja heiman, gefaheiman, hafa heiman, se under heiman),= heimanfylgð 1. Gul. 10412; Frost.11, 144. 10; giptingarmaðr skal skiljaheimanfylgju ok tilgjöf firir frændkonusínni svá sem þeim kemr á samt --; en ef þá skil á um máldaga, þáláti festarmaðr (&vl giptingarmaðr) -bera 2 manna vitni um heimanfylgju,hvat mælt var, þeir er hjá vóru Landsl. 5, 13. 6; nú átti hann (efter hvilken derskal holdes skuldadómr) kono, ok skalhón hafa bæði mund ok heimanfylgju,ef hann átti þá fé til mundarins fyrirútan skuldir, er þau géngu samanGrág. 22630 jvf 2276 (Grg. II, 15013 jvf 20);Rögnvaldr jarl fastnaði Ólafi konungiÁstríði - með þeirri heimanfylgju,sem áðr hafði skilin verit Ingigerðisystur hennar Flat. II, 11636; tak viðmér (nl. í hvílu þína) ok lát sem ekkisé í orðit, ella mun ek nefna mérvátta nú þegar ok segja skilit við þik,ok mun ek láta föður mínn heimtamund mínn ok heimanfylgju, ok munsá kostr, at þú hafir aldri hvíluþröngaf mér síðan Gisl. 1621; Jóreiðr (nl. móðir hennar) fékk Ingribjörgu til heim-anfylgju landit í Sælingsdal fyrir þrjátigi hundraða ok þar með tíu hundruð,en Sturla faðir hennar fékk henni sex-tigi hundraða Sturl. II, 1557; sá ennsami (nl. Gud), er þik hefir skrýdda(siger Legemet til Sjælen), hann hefirþik kosit sér til unnastu, þú ert hansfestarmær, ok svá sem hann hefir gefitþér festarfé ok heimanfylgju, svá hefirhann búit þér heimildarhús með sjalfumsér Heilag. I, 46117 (jvf Band. 311 S. 765 b59). 2) Hvad en Søn ved sit Gifter-maal faar hjemmefra for at tage det i Be-siddelse som sin Eiendom, = heimanfylgð2; jak haffwer sælth Asmundh sini (dvs.syni) minum /-j/v mark bool jardhar i øffreByrghthæ i Loffzgardhen och annadh /-j/vfik han i sith heman ffylgho DN. VII,5144 (Aar 1497); frú Elseby Ottesdottersagde, at Narwe hennar son hafdeenga heman følia fenget ater j motthe pæninga, som herre Matis okhustru Gertrud fengo heman DN. III,83413 (Aar 1456). 3) hvad der skal væregivet en Kirke til Udstyr, til Eiendomførend den faar sin Indvielse; sá semkirkju vill gera, skal ætla henni áðrsvá miklar tillögur ok heimanfylgju(&vl heimanfylgð), sem biskupi sýnist,at kirkja megi haldast af ok hennarþjónustumenn Jkr. 82 (AKr. 2915);vóru þá fengnir til hinir vitrustu menntil meðalgöngu um heimanfylgju kirkj-unnar ok tíðaoffr presti Bp. I, 28726(jvf 28616 fg. 2871)."},{"a":"heimangengr","b":"adj","c":"heimangengr, adj. i Stand til at gaa bortfra Hjemmet; eiga lítt heimangengt dvs.have ondt for at komme hjemmefra, Fbr. 1728."},{"a":"heimangerð","b":"f","c":"heimangerð, f. = heimanfylgð 1 (jvfgera e-a heiman S. 765 b46 fgg). Grg. II,4619; DN. IV, 2439. 31212."},{"a":"heimankvöð","b":"f","c":"heimankvöð, f. Handlingen at kveðja búaheiman (jvf Grg. I, 564). Grg. I, 1179."},{"a":"heimaprestr","b":"m","c":"heimaprestr, m. paa Stedet bosat Prest, =heimilisprestr, setuprestr. Fm. IV,26525; Bp. I, 65225."},{"a":"heimaseta","b":"f","c":"heimaseta, f. Hjemmebliven, at man bliverhjemme (istedetfor at komme naar maner kaldet). Grg. I, 5526; Grág. 28318."},{"a":"heimastöð","b":"f","c":"heimastöð, f. = heimstaða 2; munu halirallir heimstöð ryðja Vsp. 55 (56)."},{"a":"heimasveit","b":"f","c":"heimasveit, f. Folk som en har hjemmehos sig, = heimalið. Sturl. I, 24135."},{"a":"heimataða","b":"f","c":"heimataða, f. gjødslet Eng som liggerhjemme ved Huset. Finb. 8026."},{"a":"heimboð","b":"n","c":"heimboð, n. 1) Indbydelse hvorved nogenkaldes til at besøge en, komme til en. Hom. 21114; herra Jesus hefir dis-ponerat at veita honum heimboð íeilífa samkundu Post. 49219. 2) Gjæste- bud, = veizla; þiggja heimboð ate-m Homil. 1651; Heilag. I, 5211;hann var heima um vetrinn ok fórhvergi til heimboða Flat. II, 2302; fór(Ólafr) konungr at heimboðum umlandit ok var á veizlu í Víkinni Flat.II, 13416. 3) Henvisning til Hjemmet,Bud hvorved der paalægges nogen atfare til og opholde sig paa det Sted,hvor han har eller skal have sit Hjem; ef hjú eru skilit 6 missari ok eigifyrir hans órœkt, þá skal hann bjóðahenni til fenginnar vistar -; ekkistoðar heimboð við hana, ef biskoplofar henni at ráða fyrir vistarfari sínuGrág. 20624; þá (dvs. dersom anden MandsFæ kommer ind i ens hagi, som er ind-hegnet med lovmæssigt Gjærde) má smalifara með heimboðom síðan, bjóða heimþar sem hann vill með váttom, hvargisem þeir hitta hann; þá má hanndrepa búfé hans, ef hann hittir í hagasínum Gul. 8218; þar (nl. til Fjelds,til Sæters) má eigi smali fara meðheimboðom, þar skal mœta horn horniok hófr hófi Gul. 84 (Landsl. 7, 413);jvf gsv. hembuþ Helsing. l. Wiþerbob. Indholdsreg. 6 (S. 709) sammenholdtmed Texten S. 7310. 13. 16 og OrdregisteretS. 155 b4."},{"a":"heimböllr","b":"m","c":"heimböllr, m. Jordkugle. Elucid. 6121."},{"a":"heimdraganafn","b":"n","c":"heimdraganafn, n. Navn hvorved en beteg-nes som heimdragi. Fris. 29410."},{"a":"heimdragi","b":"m","c":"heimdragi, m. Person som holder sig hjemmei, ved Huset. Fm. VII, 12123; Konr.49 &vl 19; Ridd. 413."},{"a":"heimdregi","b":"m","c":"heimdregi, m. d. s. Konr. 4930."},{"a":"heimfararleyfi","b":"n","c":"heimfararleyfi, n. Tilladelse til at reisehjem, = heimferðarleyfi, heimleyfi.Eg. 8 (1421 jvf 1320); Fm. VIII, 395&vl; Sturl. II, 13836."},{"a":"heimfaroþing","b":"n","c":"heimfaroþing, n. Ting som holdes i ensHjem, naar nogen der af hans Eiendomvil søge Fyldestgjørelse for sit Tilgode-havende hos ham (jvf heimferð 2, atfarar-dómr). DN. V, 42415."},{"a":"heimfastr","b":"adj","c":"heimfastr, adj. = heimafastr, heimilisfastr.Gul. 1843."},{"a":"heimferð","b":"f","c":"heimferð, f. 1) Hjemreise. Fm. VI, 26911.IX, 47421; Eg. 16 (305); fig. om de sali-ges Død: Heilag. II, 12824; Post. 4936;heimferð Thome erkibiskups til himin-ríkis Thom. 4907. 2) Hjemsøgelse, hvor-ved der udøves Vold imod dem, som erei Huset, = heimsókn, atför. Fm. VIII,9 &vl 332 &vl; veita heimferð at e-mdvs. hjemsøge, overfalde en i hans egetHus, Fm. XI, 23920."},{"a":"heimferðardagr","b":"m","c":"heimferðardagr, m. Dag da en reiser hjem; á várit er hans heimferðardagr til him-inríkis Magn. 512."},{"a":"heimferðarleyfi","b":"n","c":"heimferðarleyfi, n. = heimfararleyfi. Fm.IX, 31818."},{"a":"heimför","b":"f","c":"heimför, f. = heimferð 1. Hund. 2,38 fg; Flat. I, 16012; Fm. VII, 4815."},{"a":"heimfriðr","b":"m","c":"heimfriðr, m. Fred som enhver skulde nydei sit eget Hus eller Hjem, hvor han ifølgeLoven var friðheilagr; var þetta vígunnit í sínum heimfrið DN. VII, 38328;útan heimfrið ok alla griðastaði er enstaaende Formel i de om Drabssager op-tagne Prov, hvorved betegnedes, at Dra-bet ikke var foregaaet under saadanneOmstændigheder, som forøgede Drabs- mandens Skyld. DN I, 21519. 24532.XI, 5127."},{"a":"heimfúss","b":"adj","c":"heimfúss, adj. begjærlig efter at kommehjem. Flat. II, 36031; Fm. VII, 4818;Heilag. II, 39810."},{"a":"heimganga","b":"f","c":"heimganga, f. Hjemgang, at man gaarhjem. Sturl. I, 3516; brugt ligesom heim-ferð om Døden: Bp. I, 62875."},{"a":"heimgás","b":"f","c":"heimgás, f. tam Gaas som holdes i Bon-dens Hjem. Grett. 235; Korm. 20611;Sturl. II, 923."},{"a":"heimhagi","b":"m","c":"heimhagi, m. Hjemmehavn, Græsgang ellerHavnegang hjemme ved selve Gaarden.DN. I, 58124."},{"a":"heimhamr","b":"m","c":"heimhamr, m. Skikkelse som hamramr maðrhar, naar han fører sit naturlige Liv (er í eðli sínu), ikke farer om som ham-aðr, hamhleypa, túnriða &c. Hm. 146(155)."},{"a":"heimhollr","b":"adj","c":"heimhollr, adj. for heimoll; hafði selt -frelst ok heimholt fir huarjum manniDN. I, 3939; þeim á ok heimholt atvera traust af konungs mönnum tilallra réttmæla Kgs. 6024 (Brenn. 704);hann vil vera heimhollr konunginumtil allra góðra luta þeirra, sem hannkœmr áleiðis Didr. 9612."},{"a":"heimhugr","b":"m","c":"heimhugr, m. = heimhamr (jvf hugr 3).Hm. 146 (155)."},{"a":"heimila","b":"v","c":"heimila, v. (ld & að) give, overdrage, sikreen noget som hans retmæssige Besid-delse. Grg. II, 16325. 16419 fg; Grág.41518; Heilag. II, 26410; hvar sem þeirkvæmi við, heimilaði jarl þeim þat, erþurfti at hafa Nj. 83 (12222); ábúðheimilar tekju en landskyld heimilarlóð Landsl. 7, 19; heimila ragmæliá hendr e-m dvs. godtgjøre sin Beretti-gelse til at beskylde en, for KujoneriSvarfd. 1968. 128."},{"a":"heimild","b":"f","c":"heimild, f. Hjemmel, lovlig Adkomst ellerRet til Besiddelse af en Ting, Bevissom tjener til at godtgjøre den, Grundhvortil den støtter sig. Grág. 412 fg;nú ferr maðr á jörð manns ok tekreigi heimild af þeim, er á, þá - Gul.771; hann hefir eigi réttar heimildir áskóginum Eb. 33 (604); skyldr er hverrþeirra manna, er þat land hefir átt,at stefna sínum heimildarmanni tilheimildar Grg. II, 775 jvf 778; hvarþess er maðr hefir heimild til þessgripar, er tekinn er frá manni eðastolinn, ok hugði hann sér heimilanmundu verða, þótt hann fregni síðanannat - Grg. II, 16328 jvf 16418; efmaðr selr eða gefr þat, er hann veitat þjófstolit er, ok villir heimild at,þó at hann vissi eigi þá, er honum varheimildr Grg. II, 16324; heimild skalhverr maðr taka af dróttni verkasveinssíns Gul. 699; af þeirri jörðu má maðrekki öðrum selja á leigu til heimildar,nema hann skildi þat þá, er hann tók,at hann myndi öðrum manni af seljameð sér Hák. 897 (jvf Gul. 728 fg)."},{"a":"heimildarhús","b":"n","c":"heimildarhús, n. Hus hvor en med Rettekan, skal have sit Hjem. Heilag. I, 46118."},{"a":"heimildarmaðr","b":"m","c":"heimildarmaðr, m. Person som har giveten Hjemmel paa noget, Hjemmelsmand,= heimildartaki. Gul. 2542; Frost. 10,257; Grg. II, 775; Jb. 356; Sturl. I,31728; El. 6311."},{"a":"heimildartak","b":"n","c":"heimildartak, n. Overdragelse, Modtagelseaf Hjemmel paa noget (á e-u), som mandesaarsag kan have i retmæssig Be-siddelse; skal kaupa með handsölumok með váttum 2 eða fleirum ok meðheimildartökum Landsl. 8, 103 (Jb. 355= NL. IV, 30520); þótti eigi at lögumfarit hafa heimildartak á skóginumEb. 35 (638); selja í heimildartak Bjark.11110."},{"a":"heimildartaka","b":"f","c":"heimildartaka, f. = heimildartak. Landsl.8, 1018."},{"a":"heimildartaki","b":"m","c":"heimildartaki, m. Person der er en Kjøberansvarlig for livlig Hjemmel til denkjøbte Ting, = heimildarmaðr. Gul.2546; Bjark. 111."},{"a":"heimildartökumaðr","b":"m","c":"heimildartökumaðr, m. = heimildarmaðr.Landsl. 8, 10 (S. 156 &vl 30)."},{"a":"heimildarváttr","b":"m","c":"heimildarváttr, m. Person der aflæggerVidnesbyrd om, at en har faaet Hjemmelpaa noget. Grg. II, 1174."},{"a":"heimildarvist","b":"f","c":"heimildarvist, f. varigt Opholdssted derkan ansees som ens Hjem; enga höfuvér hér heimildarvist Heilag. I, 4542(jvf Hebr. 13, 14)."},{"a":"heimildavandr","b":"adj","c":"heimildavandr, adj. nærgaaende med Hen-syn til den Hjemmel man skal have paahvad der overdrages en; gjörðist B. þarfyrirmaðr um atdráttu, var hann all-úspakr ok eigi heimildavandr at föng-um bónda Sturl. I, 31728."},{"a":"heimili","b":"n","c":"heimili, n. 1) Hjem, Sted hvor man harsit stadige Ophold. DN. I, 24522; hellireinn var heimili mítt Heilag. I, 4424;eiga heimili e-s staðar Grg. I, 4119;til þess bœjar, er þú átt heimili áFrost. 10, 42; fœra (dvs. flytte) heimilisítt Grg. I, 12822; sneru þeir aptr tilheimila sínna Nj. 152 (2658); sœkjaheimili e-s dvs. besøge en i hans Hjem, Fm. VI, 35813; stefna manni at heimilihans Grg. I, 4117; hann (dvs. fjörbaugs-maðr) skal eiga þrjú heimili (hvor hanskal være heilagr) Grg. I, 8822; ef maðrkaupir bú manns griðmaðr, ok verðrhann þar þingfastr sem búit var áðr,ok þar heimili (dvs. lögheimili) hans umþær sakir, er síðan gerist Grg. I, 13810. 2) Bo, alt hvad der af Eiendele hørermed til den Husholdning, som en føreri sit Hjem; var þá metit heimilit allt30 kúa DN. I, 25812; keypti ek - allthennar heimili, sem þat stóð til, útanei allan hennar klæðnað o. s. v. DN.IV, 3568."},{"a":"heimiliga","b":"v","c":"heimiliga, v. (að) = heimila. Hák. 816."},{"a":"heimiligr","b":"adj","c":"heimiligr, adj. 1) hjemlet som værende iens retmæssige Besiddelse, = heimill.Hák. 892 (jvf Gul. 722). 2) staaende iet nøiere Forhold til, en inderligere For-bindelse med en, ret som hørende til hansHusfolk (jvf t. heimlich DWb. IV, 2,8733 fgg; war dem edelmann ganz heim-lich und vertraut Zeitschr. f. d. Kul- turgeschichte n. Folge I, 29517); þarhelzt, er feðr hans váru einna heimi-ligastir Barl. 17934; hann er konung-inum kærr ok í ráðum heimiligr Barl.874; þeir (dvs. hirðprestar konungs) eiguok at vera heimiligastir konungi aföðrum prestum ok lærðum mönnumút í frá Hirðskrá 21 (S. 41010); maðrþessir, er Þ. E. heitir ok þetta vártbréf hefir, er várr heimiligr sveinnDN. IX, 1243; vér höfum tekit kórs-brœðr í Stafangri kæra víni vára okheimiliga klerka - í guðs vald okvárt fullkomit traust DN. I, 804; vérhöfum gefit kórsbrœðrum í Niðarósivárum heimiligum klerkum þat frelsi,at - DN. I, 884; Eirikr Magnus oghans Broder Haakon kalde Abbed Eiriki Munkalif sin hollr ok heimiligr þjón-ustuklerkr Mk. 728 (DN. XII, 1216); eittlopt ok heimiligt herbyrgi DN. V, 34214."},{"a":"heimilisbúi","b":"m","c":"heimilisbúi, m. Bonde (búi) som bor iNabolaget af ens Hjemsted (heimili).Grg. I, 5211. 56. 6012. 8720. 10012. 10218.10521. 116. 1203. 13914. II, 71. 7717. 827.16431."},{"a":"heimilisfang","b":"n","c":"heimilisfang, n. Erhvervelsen af heimilieller lögheimili (jvf griðfang); ef bó-andi tekr þá konu, er bú á, ok á hannat kjósa at eiginorði sína þingfesti okheimilisfang þangat, er hón á bú, eðahennar heimili ok þingfesti til bús sínsGrg. I, 1397 (jvf 1393); ráða heimilis-fangi sínu dvs. have fri Raadighed medHensyn til, hvor man vil faa sig heim-ili, lögheimili, Grg. I, 12913 fg; Grág.2126. 2656; spyrja e-n heimilisfangs dvs.afæske en hans Erklæring om hvor hanhar faaet, hvor han har sit heimili, lög-heimili Grg. I, 4112. 13315; ganga viðheimilisfangi e-s dvs. erklære, vedkjendesig, at man har taget en Person til sigi Huset saa at han der har sit heimili,lögheimili Grg. I, 4022 jvf 19. 421. 4."},{"a":"heimilisfastr","b":"adj","c":"heimilisfastr, adj. hjemmehørende, somhar sit faste Ophold paa et eller andetSted (jvf griðfastr, vistfastr). Grg. I,6314. 1394. 16022; Mk. 711 (DN. XII,1229); heimilisfastr prestr DI. 1, 27734.30313. 3725. 40414."},{"a":"heimilishús","b":"n","c":"heimilishús, n. 1) Hjem, = heimili. Hirð- skrá 53 (44814); Stj. 15117; hafa heim-ilishús e-s staðar Stj. 19926; gaf G.þessar eignir í profentu fyrir sik ok(til) æfiligs heimilishúss í biskups garðií Stafangri DN. IV, 1679. 2) Privet, = garðhús, náðhús, náðahús, annathús, kamarr, salerni (gd. hemelshusAarsberetning fra det kgl. Geheime-arkiv V, 8013; gsv. hemelikhus Schlyter269 b11; mht. heimlich gemach PauliSchimpf und Ernst S. 12826; heim-lichkeit DWb. IV, 2, 87974). Flat. I,41615. 41725. II, 874; Flóam. 25 (1837jvf 14910)."},{"a":"heimiliskviðarvitni","b":"n","c":"heimiliskviðarvitni, n. Vitnesbyrd om hvad der fortælles eller hvilket Rygte der gaarom en i hans Hjembygd; ef prestr eðaármaðr stendr ekki mann á verki (áeinhverjum þeirra daga, er heilagt er)þá skal með þessu heimiliskviðarvitnisœkja: einn skal bera, en tveir sanna,en sá skal eiðstafr, at ek skýt því tilguðs, at ek hefi þetta heyrt ok þathefir flotit um þrjá bœi eða þrim fleiri,en eigi veit ek, hvat (&vl hvárt) satter eða eigi Bjark. 61; jvf Frost.4, 722; Hák. 37 fg. e Hertzberg S.210-217; K. Maurer Sitzungsberichteder philos. philol. histor. Classe derk. bayer. Akad. der Wiss. 1883, S.564 fgg"},{"a":"heimiliskviðjarvitni","b":"n","c":"heimiliskviðjarvitni, n. d. s. Frost. 2, 295(= Bjark. 61). 3, 315. 54. 155."},{"a":"heimilislapt","b":"n","c":"heimilislapt, n. Last, Hjørne af heimili 1.DN. II, 60214."},{"a":"heimilismaðr","b":"m","c":"heimilismaðr, m.= heimamaðr. Grg. I,1284; Fld. I, 3805; DN. IV, 1145."},{"a":"heimilisprestr","b":"m","c":"heimilisprestr, m. Prest som har sit Hjem,er bosat paa Stedet, = heimilisfastrprestr, heimaprestr, setuprestr; þarer, skal vera heimilisprestr Heilag. I,2956; Flat. III, 45011; DI. I, 3428.2177; sá skal hafa heimilisprest, erbýr í Mýnesi, ef hann vil, enda missiengi önnur kirkja DI. I, 24916."},{"a":"heimilissök","b":"f","c":"heimilissök, f. Sag for hvilken man kan søges, anklages. Vallalj. 741."},{"a":"heimilistíðir","b":"f pl","c":"heimilistíðir, f. pl. Tider (horæ canonicæ)som skulle holdes, synges i den Kirke, ved hvilken Præsten har sit Hjem. DI.I, 269 fg. 275 fg. 277 fg. 303. 404. 413."},{"a":"heimilisvist","b":"f","c":"heimilisvist, f. stadigt Ophold. Stj. 9428;vera heimilisvistum með e-m dvs. opholde sig stadigen hos en, OH. 2491."},{"a":"heimill","b":"adj","c":"heimill, adj. 1) som det tilkommer en at have,besidde, bruge som sig tilhørende. Grg. I,2234; láta e-m sínn vinskap heimilandvs. skjænke en sit Venskab, Fm. V, 18310;láta e-m sínn hest heimilan dvs. over- lade en sin Hest til Brug, Gísl. 2016;jvf Flat. II, 41013; skal hann þá jörðhafa tolfmánað heimila at búa á Gul. 722; hann hirðir aldri, at hverjum hannkaupir, ef honum er heimilt selt Flat. II, 2291; selja á leigu til heimils Gul. 729; skal þér ok heimilt vera fé mítttil styrks þér OH. 337 (Flat. II, 3622);nú er þér heimilt, at þú sér hér, ef þúvilt þat Fbr. 3712; jvf Vatsd. 12 (2312);eiga heimilan sigr í hverri orrostu Fris. 329 (Yngl. 2); eiga heimilt dvs. væreberettiget til, m. Inf. OH. 20539; Grg. II, 21416; Nj. 13 (2331); Hænsn. 5(12711); hann gerði sér allar konurjafnheimilar Flat. I, 2338. 2) som det tilkommer en (e-m) at gjøre, lide; Þ.segir, at þat var skylt ok heimilt, athann veitti þann beina at erendi kon-ungs OH. 15621; sagði, at þat varskylt ok heimilt um systur Þóris fóst-bróður síns, at hann gerði slíkan for-beina sem þurfti Eg. 33 (6730); at hon-um sé heimill hæðiligr dauði fyrirKgs. 6433."},{"a":"heimisgarðr","b":"m","c":"heimisgarðr, m. Gaard hvor en har sitHjem. Hm. 8."},{"a":"heimishaugr","b":"m","c":"heimishaugr, m. beboet Høi, Haug hvorien har sit Hjem. NFkv. 102 b."},{"a":"heimiskviðarvitni","b":"n","c":"heimiskviðarvitni, n. = heimiliskviðar-vitni. Bjark. 1521; NL. II, 50519."},{"a":"heimiskviðr","b":"m","c":"heimiskviðr, m. Rygte som gaar om en i hans Hjembygd, = heimskviðr (jvf heimiliskviðarvitni). Sigrdrif. 25; NL. II, 50523. 5061. Se K. Maurer i Sit- zungsberichte der philos. philol. histor.Classe der k. bayer. Akad. der Wiss.1883, S. 26 fg. 565 fg"},{"a":"heimkoma","b":"f","c":"heimkoma, f. Hjemkomst. Barl. 4710. 25."},{"a":"heimkváma","b":"f","c":"heimkváma, f. d. s. Flat. I, 28932; Fld. I, 3855."},{"a":"heimkvámudagr","b":"m","c":"heimkvámudagr, m. Hjemkomstdag. Post. 49628."},{"a":"heimkviðarvitni","b":"n","c":"heimkviðarvitni, n. = heimskviðarvitni,heimiliskviðarvitni, heimiskviðarvitni.Frost. 4, 2412."},{"a":"heimkynni","b":"n pl","c":"heimkynni, n. pl. Hjem, = heimili (gsv. hemkynni Schlyter 270 a41); fara, gangatil sínna heimkynna Flat. II, 8016.38328; ef vér viljom vitja heimkynnavárra Alex. 9519."},{"a":"heimleið","b":"f","c":"heimleið, f. Hjemvei, Vei som fører tilens Hjem. Homil. 1334; Heilag. I,57331."},{"a":"heimleiðis","b":"adv","c":"heimleiðis, adv. hjemad, afsted paa Hjem-vejen; fara heimleiðis OHm. 1047;Eg. 79 (19110); Fbr. 1726; snúa heim-leiðis Fm. IV, 27822; Alex. 11732."},{"a":"heimleyfi","b":"n","c":"heimleyfi, n. Hjemlov, Tilladelse til atreise hjem. Fm. VI, 44513. VII, 18215.VIII, 39523. IX, 4744; DN. VII, 15410."},{"a":"heimligr","b":"adj","c":"heimligr, adj. 1) verdslig, tilhørende denne Verden; vár heimlig framferð dvs. vort jordiske Liv, Bp. II, 1605; rík bæði atheimligum auðæfum ok góðum siðumMar. 20713; heimlig ok íll orð Bp. I,9711; heimligir menn Heilag. II, 5622;forðast heimligt orðlof mannanna (mods. guðs) Heilag. II, 6920; heimlig hönddvs. verdslig Magt (mods. Kirkens), Bp. II, 434; heimligir hermenn Bp. II, 5417;náfrændi lausnarans í heimligri kyn-slóð Post. 4951. 2) nyttig, tjenlig? guðvildi, at hann leitaði heimligs ráðs -ok snerist til réttrar trúar Heilag. I,65338."},{"a":"heimnár","b":"m","c":"heimnár, m. kaldes sá maðr, er dreginner til stokks eða til stumns (dvs. stofns)ok höggnar af bæði hendr ok fœtrNL. II, 50621 (Frost. 5, 32)."},{"a":"heimold","b":"f","c":"heimold, f. = heimild. Sturl. II, 1344."},{"a":"heimoleikr","b":"m","c":"heimoleikr eller heimolleikr, m. nøie For- bindelse, intimt Forhold, ogsaa hvad eneller de derved forbundne har for sig selv alene. Heilag. II, 8621; fá heimol-leika ok vináttu af e-m Fm. V, 17627;töluðu miðil sín margan heimolleikBp. II, 5414."},{"a":"heimoliga","b":"adv","c":"heimoliga eller heimolliga, adv. særskilt, for sig selv alene; byggja heimoligaok einsliga Stj. 2236; fá e-m e-t heim-oliga Flat. I, 839; biðjast fyrir heim-olliga Heilag. II, 1495."},{"a":"heimoll","b":"adj","c":"heimoll, adj. = heimull, heimill 1; gafþá U. ok lofaði Nikolási allt fyrrnefntGlenno frjálst ok heimolt DN. V, 42413;verðr ok ei honum áðrnefnd jörð frjálseðr heimol firir Asláki fyrrnefndum,þá - DN. III, 18014; heimoll er matrþeim, er hafa þurfu Nj. 137 (22011);allt mítt góz er þér heimolt Flóam. 30 (15426); með öllu hvárs þeirra prófiskilríki ok heimolo (for ok skilríki heim-olo) DN. XI, 9217; heimolt er þat (dvs.du kan være sikker derpaa), mágr! atek ganga með máli þessu, ef þér þykkirþat máli skipta Laxd. 70 (20127)."},{"a":"heimolleikr","b":"m","c":"heimoleikr eller heimolleikr, m. nøie For- bindelse, intimt Forhold, ogsaa hvad eneller de derved forbundne har for sig selv alene. Heilag. II, 8621; fá heimol-leika ok vináttu af e-m Fm. V, 17627;töluðu miðil sín margan heimolleikBp. II, 5414."},{"a":"heimolliga","b":"adv","c":"heimoliga eller heimolliga, adv. særskilt, for sig selv alene; byggja heimoligaok einsliga Stj. 2236; fá e-m e-t heim-oliga Flat. I, 839; biðjast fyrir heim-olliga Heilag. II, 1495."},{"a":"heimolligr","b":"adj","c":"heimolligr, adj. egen, som man har for sigselv, alene, = heimiligr 2, heimonligr,heimugligr; mínir heimolligir höfðing-jar Fm. VII, 231; hans heimolligt folkStj. 10536; taki hann yðr - sem eigin-liga ok heimolliga menn inn í sítt ríkiStj. 15324; var hón flutt í hans heim-olligt hús ok herbergi Stj. 10533; munkarnökkurir stóðu við á eina - ok skemtusér talandi heimoligar sögur ok margaþarflausliga hluti Mar. 102322."},{"a":"heimonleikr","b":"m","c":"heimonleikr, m. = heimolleikr. Thom.32617."},{"a":"heimonligleikr","b":"m","c":"heimonligleikr, m. = heimolleikr. Mar.4237."},{"a":"heimonligr","b":"adj","c":"heimonligr, adj. = heimolligr; þorirnunna hvárki spyrja guðs móður nésínn heimonligan engil Bp. II, 15217jvf 1534; hans heimonligsti maðr Thom.36217; kallaði hann til sín svein þann,sem honum var heimonligastr Bev.2105; kallaði til sín B. sínn heimon-liga skvíara Bev. 23222; hafði þar til(dvs. til kapellunnar) sér heimonliganprest Mar. 117431."},{"a":"heimr","b":"m","c":"heimr, m. (G. -s, N. Pl. -ar) 1) Sted hvor nogen har sit Hjem eller Tilhold,opholder sig, med hvilken BetydningOrdet forekommer som sidste Halvdel afmange Steds- eller Bygdenavne f. Ex. Forsheimr, Húsheimr, Móðheimr, Svarts-heimr, Saxheimr, fig. í hvern heimdvs. i alle Retninger: er slíkt óhöfðing-ligt at spyrja ókunna menn í hvernheim (dvs. om alle mulige Ting), en hugsaeigi hvat mönnum hentar, því at allireru með því eðli skapaðir, at bæðiþurfu át ok drykkju Flat. I, 21125. 2) en af de forskjellige Verdener, hvori Men-nesker eller lignende Væsener have sitHjem eller Opholdssted; níu man ek heimaVsp. 2; hvern hefi ek heim um komit, níukom ek heima fyr niflhel neðan Vafþr.43; vándir menn fara til Heljar ok þaðaní niflhel, þat er niðr í enn níunda heimSE. I, 3815; hann hefir lúðr þann, erGjallarhorn heitir, ok heyrir blástr hansí alla heima SE. I, 10016; þessi heimrdvs. denne Verden, dette Liv hvori Men-neskene ere fra Fødselen til Døden (mods. annarr heimr, hinn heimr): Neptunumset ek guð yfir þessum heimi (mods.Himmelen og Underverdenen) at ráðaTroj. 1 (611); þú missir þá skjótt auð-œfa ok veraldarsælu þessa heims, entekr í móti eymd ok eilífa helvítispínu annars heims Flat. I, 3671; vítiþessa heims Fm. VI, 11819; á dróttins-degi einum þá, er sjá hinn helgi maðrhafði þessa heims lífi OHm. 1102;þessa heims veraldarbygð Stj. 2018;með yfirbót þessa heims Landsl. 2,118; áðr guð léti berast í þenna heimHom. 6118; hann (nl. dróttinn) kom íþenna heim Messusk. 1639; jvf Heilag.II, 4533; kirkjan var gör á Stiklastað-um í þeim helga stað, er blóð hanshafði niðr komit ok hann hafði orþema heimi farit OHm. 1254; á þeimdýra degi, er sá guðs dýrlingr skildiskvið þenna heim OHm. 1235; eptir heimþenna dvs. efter dette Liv, efter Døden, Homil. 8822; ljóp R. af baki ok lausthann svá annat sinn, at hann vissi lítití þenna heim dvs. at han vidste lidet afat han var i denne Verden, at han næsten havde tabt Bevidstheden, Klm. 3520; íþessum heimi Hom. 12326; þessa heimsdvs. i denne Verden, i dette Liv, Hom.12328. 1979; DI. I, 22112; Anecd. 710(810); Barl. 225; Landsl. 2, 110; hannmun oss eigi bæði brenna láta þessaheims ok annars Nj. 130 (2003); jvfDN. VIII, 1267; annarr heimr, hinnheimr dvs. det andet Liv (mods. þessiheimr): þér mun í öðrum heimi golditþat, er nú görir þú fyrir guðs sakirSturl. I, 3028; til miskunnar ok salo-hjalpar í odhrom heem DN. V, 5978;annars heims dvs. i den anden Verden, efter Døden, Hom. 1039; Anecd. 711(812); at þér megit þar fyrir inn tak-ast annars heims í hans eilífar himin-ríkis veizlur Stj. 15320; allt skal þatupp brenna í hinum heimi annarsheims píndarlogi Leif. 19119 fg; heimr-inn neðri dvs. Underverdenen (= undir-heimar Fm. III, 17823) Fm. III, 17615. 3) den Verden hvori Menneskene levepaa Jorden, deres jordiske Liv, = þessiheimr (se S. 771 a47 fgg). Hom. 831-4;hér í heimi Heilag. I, 25411; dagr merkirfarsælor heims, en nó(t)t meinsemdirHom. 1094; hér innan heims dvs. heridenne Verden, Homil. 16514; í minningstórmerkja þeirra, er guð dróttinn hefirveitt í heim hingat Messusk. 1632; þatvar enn folkvíg fyrst í heimi Vsp. 28(NFkv. 22 b4); berast i heim dvs. fødestil Verden, Helr. 4; koma í heiminnStat. 29936; Fld. II, 5139; Landsl. 2,117; úkominn í heim dvs. ufødt, Hom.769; meðan hann var í heimi (dvs. ilive)Hom. 10118; hafa þat vitrir menn mælt,at menn skyldi eigi kalla sonu sínaeptir þeim mönnum, er skjótt verðaaf heimi kallaðir Sturl. I, 21920; margirtóku undir, at þar fœri gildr bóndiaf heiminum, sem hann var Grett.8814; jvf Alex. 1132; nú skal vigandihafa með sér í sökum faðurbróðor okbróðorsun ok halda upp sökum firirþá, þó at þeir væri aldri menn í heimi,en sjalfir þeir firi sik, er þeir ero tilGul. 229; vandræði heims Hom. 832. 5;mods. hel: seg þú mér or heljo, ekman or heimi Vegt. 6; firir þeim eiðiþá vildi hann svara bæði í heimi okheljo DN. I, 55518; liggja milli heimsok heljar dvs. ligge saa syg, at en svævermellem Liv og Død, Grett. 8510; Mar.21511; Flat. I, 2603; Fld. II, 43719;minni heimr dvs. Mikrokosmus, Mennesketsaa kaldet fordi dets Legeme bestaar afVerdens fire Elementer (jvf DM.3 532;DWb. V, 7913 fgg): hvaðan vas hann(nl. maðrinn) líkamligr? Magister: af4 höfuðskepnom, ok kallast hann afþví enn minni heimr, því at hann hafðihold af jorþo o. s. v. Elucid. 6119;kemr ok mart saman meðr manninumok öðrum veraldligum lutum, ok þaðanaf kallast hann minni heimr -; svásem guð er hvervetna allr meðr sínumalmátt í hinum meira heimi, svá eröndin í hinum minna heimi, þat er íöllum líkamsins limum o. s. v. Stj.2024. 29 (jvf Mar. 39121 fgg). 4) Verdeni local Betydning om Jorden og densLande. Kgs. 4427. 32 fg. 455. 28; allar ættirheims Post. 7491; svá geisar nú okhátt hans ofsi, at hann þykkist núöllum heiminum stýra Alex. 76; í þvíhvalfi var skrifaðr heimrinn allr greindrí sína þriðjunga Alex. 1172; kringlaheimsins (= lat. orbis terrarum) Kgs.44 &vl 15; Fris. 33 (Yngl. 1); þettasama land liggr af suðrætt með út-hafinu allt austr til heims enda Stj.6829 jvf 9221; hann skal - verahvarvetna rækr ok rekinn um allanheim, hvar sem hann verðr staðinnGrág. 4063; skal hann svá víða vargrrækr ok rekinn - - sem heimr erbygðr (= sem víðast er veröld bygðGrág. 4062) Grg. I, 20618 jvf Heið.33 (3817); hann hafði þar verit lengiá mála, kunni hann þeim þaðan atsegja mörg tíðendi, ok þótti mönnumskemtan at spyrja hann útan or heimiFlat. II, 47317; þat munu vera skipþau, er menn hafa út hingat í heim(i denne Del af Verden, nl. Middelhavet)Flat. II, 48319. 5) den syndige Verdensom er bortvendt fra Gud og istedetforat tjene ham heller optræder som hansFiender, det Liv som den fører; grœðariheimsins (= lat. salvator mundi) Homil.13425; hjalpari alls heims d. s. Mar.533; heims höfðingi (= helvítis höfð-ingi Heilag. II, 316. 182; jvf Vulg.princeps hujus mundi Joh. 12, 31;princeps et dux mortis Cod. apocr.N. T. ed. Thilo I, 6993) Heilag. II,919; hirtum oss frá syndum, at vérsém dauðir heimi ok heims girndumHom. 11527; heims ágirni Hom. 812;freistni heims Hom. 812; heimsinshégómi Hb. 2314; heimsins dýrð Alex.13026; hafna heiminum Heilag. II,35210. 6) Verden, i Betydning af deMennesker som ikke have helliget sig tilet asketisk Liv eller bundet sig ved defor Munke- eller Klosterlivet gjældendeRegler; makligr er heimrinn at göfgaguðs vini Heilag. II, 464 jvf 2; svá stilltihann lífi sínu, at hann sœmdi meirrvið heiminn en aðrir helgir menn Heilag.II, 4537; Zosimas hét hann ok hafðisik mjök haldit frá heiminum, hannhafði munkr verit frá barnœsku sínniok haldit alla æfi vel munka sið Heilag.I, 4828; má þat (dvs. lovlig Forbindelsei Ægteskab) engi maðr skilja, þó ateigi sé brúðhlaup til gört, ef lögligfesting er á, nema annat hvárt þeirragefi sik i klaustr áðr, en þau hafasaman komit at líkams losta, ok máþat, sem eptir er í heiminum, leita sérforræða ef vil NBKr. 184. 7) Verden,alle de skabte Ting; heyr dróttningheimsins (= &vl himins ok jarðar)Mar. 79519. Jvf. got. haims, ags. hám(se Kemble Cod. dipl. anglosax. III,XXVIII), ght. heim Graff IV, 946."},{"a":"heimrastartog","b":"n","c":"heimrastartog, n. Taug hvormed der fore-tages Udmaaling, Rebning af heimröst2 (jvf álburðr, taumburðr); Andres -kiærde a bondanna vægnæ a Waghafyrir - konongx vmbotzmanne í nør-dræ lutanum í. Gudbrantzdalum, atþæim var mistrunæth a att EirikærB. kaladhe sik (dvs. sér) heimrast iní konongs almennig længræ een hon-um til rettæ burde; teer efter barommeer heimrastætogh oor hans burs-ringe nordær vm Sindræhylen somliggær í Midhlunnæ, settom meer aa-stafwer ter som heimrastæ togheth lyk-tædhe mæd allæs waræ samtykt terneer waro ok -, ter efter sagde fyr-næmdær Andres - swa, nu vitummeer tinæ heimrast, vm nokor gørtik vmak í tennæ fyrsagda heimrastDN. III, 71711. 13 (Aar 1432)."},{"a":"heimreið","b":"f","c":"heimreið, f. 1) Riden til Hjemmet, Hjem-reise til Hest; þeir beiddu griða einndag til heimreiðar, en annan til um-ráða, en hinn þriðja til aptrferðar Eg.52 (1071). 2) = heimsókn 2, der foregaareller udføres saaledes, at man kommerridende til Stedet; um várit eptir páskaveitir K. aðra heimreið á staðinn (jvfum haustit eptir veitir K. biskupiheimsókn ok stefnir Sturl. I, 2143 seunder heimsókn 2) með átta tigi manna,ok stefnir til Hegraness þings skóg-gangsstefnu heimamönnum biskups,prestum ok - fyrir lítlar sakir Sturl.I, 21431; bjóðum vér sýslumönnumvárum hvarjum í sínni sýslu at sœkjafirirnef(n)da þrjóta þeim til réttinda,sem málskipti á viðar (dvs. viðr) þá, meðeindagan, kaupum (&vl eindöguðumkröfum), halfs mánaðar stefnum, þingumok heimreið Rb. 5235; jvf Folkespr. heimreið 2 Aasen 279 b."},{"a":"heimrekstr","b":"m","c":"heimrekstr, m. synes betyde Sted (Vei),hvorpaa man driver Kvæget til eller vedHjemmet (se Landsl. 7, 431. 10 jvf &vl)NL. IV, 14132, hvor Ordene ef maðrgildrar i heimrekstrum svare til ef gil-drar í heimrostrum Landsl. 7, 5813,medens dette heimrostrum igjen synesbetegne det samme som heimrastir, naarder L. 16 staar: ef maðr gildrar firiruttan heimrastir (&vl heimrekstra)."},{"a":"heimri","b":"adj comp","c":"heimri, adj. comp. (Derivat af Substan-tivet heimr) værende, beliggende nær-mere Hjemmet, Bostedet; i hvilken Betyd- ning, modsat fremre (se under fram 16), ikke alene heimre men ogsaa Superl. heimste endnu forekommer (se Aasen 279 b23, hvormed kan sammenholdes dei Norddalens Prestegjeld paa Søndmørforekommende Gaardsnavne: Heimste,Nedre og Fremre Røddal, Heimre Eide,Heime (for Heimre?) Hjelle, Mid-Hjelleog Fremre Hjelle); gærde helthen hwarthere, och then som holler den sydredellen, skal ok holle sydre grindhen,och den som holler hemere dellen,holle och hemere grindhen DN. VII,53723 (Utvegsbrev om Odenshof i Ullens-akers Sogn paa Romerike Aar 1521)."},{"a":"heimröst","b":"f","c":"heimröst, f. 1) Vei paa en Gaard somsætter Husene i Forbindelse med Alfar-veien. Landsl. 7, 463. 2) Hjemmejord,mods. útröst, útvegr. Landsl. 7, 5813. 16;DN. III, 71710. 16. IV, 1135. X, 169."},{"a":"heimsaldr","b":"m","c":"heimsaldr, m. Verdensalder. Stj. 2531. 36;Elucid. 672; Flat. III, 47611; Mar.111. 10. 17."},{"a":"heimsbrestr","b":"m","c":"heimsbrestr, m. Bragen som høres overden hele Verden (jvf heraðsbrestr). Nj.157 (27228)."},{"a":"heimsbygð","b":"f","c":"heimsbygð, f. den beboede Verden. Post.18024. 49031; Leif. 17320; Homil. 15529;Hom. 1462; Heilag. I, 71230; Alex. 728.1171. 5; El. 13 &vl"},{"a":"heimsendi","b":"m","c":"heimsendi, m. Verdens yderste Grænse. Stj. 9221 jvf 6824."},{"a":"heimseta","b":"f","c":"heimseta, f. = heimaseta. Rb. 19 a (659)."},{"a":"heimshafnan","b":"f","c":"heimshafnan, f. Fornægtelse, Forsagelse afVerden. Heilag. II, 7517; = lat. renun-ciatio Heilag. II,5684 fg"},{"a":"heimshafnanarmaðr","b":"m","c":"heimshafnanarmaðr, m. Menneske som for-nægter, forsager Verden. Post. 923."},{"a":"heimska","b":"f","c":"heimska, f. Enfoldighed, Mangel paa For-stand. OH. 10936; Kgs. 5721; þú mælirmikla heimsku El. 693."},{"a":"heimska","b":"v","c":"heimska, v. (að) 1) bedrage. Stat. 2742;Flat. I, 32125; Mar. 1867; Thom. 2517. 2) spotte, vise en sin Ringeagt. Post.2775; Thom. 1859 (jvf 1857). 30922."},{"a":"heimskapan","b":"f","c":"heimskapan, f. Verdens Skabelse. Stj.27913."},{"a":"heimskaut","b":"n","c":"heimskaut, n. Verdens Hjørne (jvf skaut1). Post. 5136."},{"a":"heimskleikr","b":"m","c":"heimskleikr, m. Enfoldighed, Mangel paaForstand. Pamfil. 1397."},{"a":"heimskliga","b":"adv","c":"heimskliga, adv. paa en Maade, der røberMangel paa Forstand. Kgs. 1507; Fm.VI, 21711."},{"a":"heimskligr","b":"adj","c":"heimskligr, adj. som røber Mangel paaForstand. Vatsd. 44 (7126); Fm. VI,2088."},{"a":"heimskr","b":"adj","c":"heimskr, adj. taabelig, enfoldig, uforstan-dig (eg. som ikke har været udenfor Hjem-met eller ude blandt Folk; jvf heimaalinn under heima). Hm. 19 (20). 93(95); Nj. 22 (3314); Grág. 6723. 682;Grg. I, 22322. 24 (jvf 22215 fgg); = fíflskrFlat. I, 26726; sá skal hýðing valda,er heimskastr er at þingi Borg. I, 14(S. 3496); heiti maðr at heimskariLandsl. 7, 3726; verðr opt heitumheimskr maðr feginn Þ.stang. 554;mun þat flestra manna mál, at þúverðr (dvs. bliver agtet for) heimskr afþessu (ráði) Svarfd. 25 (1846)."},{"a":"heimskraut","b":"n","c":"heimskraut, n. verdslig Forfængelighed,hvad der giver Anseelse i eller for Ver-den. Hom. 11919. 21; fyrir þá gestrisni,er eigi er til heimskrauts gör Heilag.I, 5214; jvf Thom. 4321; dýrlig klæðiero til heimskrauts höfð Leif. 415; þáleggr F. niðr allt heimsskraut, klyftiábóti fyrst af hári hans &c. Heilag. I,67113."},{"a":"heimskringla","b":"f","c":"heimskringla, f. Verdens Ring eller Kreds (jvf lat. orbis) = kringla heimsins.Trist. 7 (3629); Post. 46637. 4828; Heilag.II, 12725; El. 6913; Flov. 12766; Kgs.13229."},{"a":"heimskufullr","b":"adj","c":"heimskufullr, adj. uforstandig; heimsku-full harðýðgi Thom. 1857."},{"a":"heimskumál","b":"n","c":"heimskumál, n. Tale som røber Mangelpaa Forstand. Heilag. I, 22527."},{"a":"heimskuverk","b":"n","c":"heimskuverk, n. Gjerning som viser Man-gel paa Forstand. Klm. 20."},{"a":"heimskuþoka","b":"f","c":"heimskuþoka, f. Daarskabstaage; blind-aðr af heimskuþoku Heilag. I, 40435."},{"a":"heimskviðarvitni","b":"n","c":"heimskviðarvitni, n. = heimiliskviðar-vitni, heimkviðarvitni. Bjark. 674. 945.1107."},{"a":"heimskviðr","b":"m","c":"heimskviðr, m. Rygte som gaar om en ihans Hjembygd, = heimiskviðr; ef maðrbregðr manni hvinnsku - -, þá erhann útlægr, nema heimskviðr fylgi,en þat er heimskviðr, er 10 mennfylgja til móts ok sverja 2 menn ábók, er átta sanna þat, at þeir hafiþann heimiskvið heyrðan áðr Bjark.343 jvf 353; NL. II, 50512 fgg"},{"a":"heimskvittr","b":"m","c":"heimskvittr, m. d. s. Bjark. 923. 5. 933. 942."},{"a":"heimsliga","b":"adv","c":"heimsliga, adv. for heimskliga. Flat. I,25910; Fm. III, 17915; Ridd. 5729 (jvfBartsch Germania XXV, 38725)."},{"a":"heimsligr","b":"adj","c":"heimsligr, adj. for heimskligr. Flat. I,39110; Pr. 9110; Heilag. II, 6508."},{"a":"heimslit","b":"n pl","c":"heimslit, n. pl. Verdens Ende eller Under-gang. Bp. I, 43217; Heilag. I, 25323;Stj. 12419."},{"a":"heimsmælgi","b":"f","c":"heimsmælgi, f. uforstandig, tankeløs Tale.Homil. 21223."},{"a":"heimsmálugr","b":"adj","c":"heimsmálugr, adj. tilbøielig til heims-mælgi. Homil. 14229."},{"a":"heimsœkja","b":"v","c":"heimsœkja, v. (sótti) besøge. Flat. II,2956. III, 2459; Vígagl. 1228; Ljósv.3124."},{"a":"heimsókn","b":"f","c":"heimsókn, f. 1) Besøg (jvf sœkja heimilie-s). Flat. I, 49933. 2) Besøg som manaflægger i retsligt Øiemed, for at fremmeen Retssag o. desl.; veitir K. biskupi heim-sókn ok stefnir huskörlum hans skóg-gangsstefnu Sturl. I, 2143 (jvf heimreiðL. 31). 3) voldeligt Overfald paa en i hansHjem, Hjemsøgelse hvorunder man brugerMagten mod dem som ere i Huset (jvfheimferð 2; gsv. hemsokn Schlyter270 b7; gd. hemæsocn Vald. sj. Lov 2,40; hemsoken Aabenraa Skraa 18; t.heim suchen DWb. IV, 2, 85823 fgg;mht. heimsuochunge Mhd. Wb. II, 2,12 b20; Höf. Leb. II, 126; ags. hâmsôcnJoh. Steenstrup Danelag S. 349-355);veita e-m heimsókn dvs. overfalde en i hans Hjem, Fm. VIII, 3327; snúa málitil heimsóknar dvs. lade Sagen blive enAnklage for heimsókn, Svarfd. 1836."},{"a":"heimsóknarvargr","b":"m","c":"heimsóknarvargr, m. Person der er blevenfredløs som skyldig i heimsókn 3. Eids.2, 401."},{"a":"heimsóknarvitni","b":"n","c":"heimsóknarvitni, n. Vidnesbyrd om for-øvet heimsókn 3. Frost. 4, 55 fg"},{"a":"heimsól","b":"f","c":"heimsól, f. (ogsaa heimssól) = sól; kuni Forbindelserne: undir heimsólu dvs.under Solen, paa Jorden, Alex. 1356;Fm. V1, 42224; Völs. I, 836 (c. 40);undir heimsólinni Mar. 42719."},{"a":"heimssól","b":"f","c":"heimssól, f. d. s. undir heimssólinniClar. 560."},{"a":"heimstada","b":"f","c":"heimstada, f. 1) Verdens Bestaaen ellerVedvaren; veit þá engi nema guð, hvelangt es eptir heimstöðunnar Homil.15530; í þann, þenna tíma heimstöðuPost. 4663; Bp. II, 34; Mar. 268; verðrat þessi tölu heimstaðan til guðholganar3948 ár Rimb. 49 b5 (54) jvf 49 a3 (42). 2) = heimr, heimstöð; heimstöðukongr,dróttinn (om Kristus) Krosskvæði 14;Harmsól 17 (efter Lex. poet.)."},{"a":"heimstefna","b":"f","c":"heimstefna, f. Stevning hvorved det paa-lægges en at møde i sit eget Hus til envis bestemt Tid. Gul. 46 fg"},{"a":"heimstefnuváttr","b":"m","c":"heimstefnuváttr, m. Person der kan aflæggeVidnesbyrd om heimstefna. Frost. 10, 31."},{"a":"heimstefnuvitni","b":"n","c":"heimstefnuvitni, n. Vidnesbyrd om heim-stefna. Gul. 593; Frost. 10, 23."},{"a":"heimsvist","b":"f","c":"heimsvist, f. = heimilisvist; nú er hannoss fjarlægr at heimsvist Fm. II, 23926;vera e-s staðar heimsvistum dvs. opholdesig, have sit Hjem paa et Sted, OHm.1095; Eids. 1, 4815; sátu á Tófaruði- til heimsvista DN. VIII, 3337."},{"a":"heimsþriðjungr","b":"m","c":"heimsþriðjungr, m. Verdensdel, = heims-halfa (da Verdensdelene vare tre i Tallet,jvf SE. I, 82. 1025; Stj. 6412 fgg. 6723).Fris. 37 (Hkr. 47)."},{"a":"heimta","b":"f","c":"heimta, f. 1) Hentning. Band. 1117;heimtur vóru íllar á fé manna ok varGlúmi vant margra geldinga Nj. 16(2621); þú mátt kallast útilegumaðr,ef íllar verða heimtur í haust Krók.56; jvf haustheimta. 2) Krav, For-dring af Tilgodehavende. Flat. I, 47116;jvf fjárheimta."},{"a":"heimta","b":"v","c":"heimta, v. (mt & að) 1) hente, gjøre detfornødne for at faa noget med hjem til sig;nema þú þínn hamar þér um heimtirHamh. 18; heimta aptr Hamh. 11;heimta slagár OHm. 9011; heimta nytat fé Bp. I, 1894; ef prestr flœr kirkjuþá, er hann er til lærðr, - skal- heimta hann sem aðra mansmennGrg. I, 1822; heimta e-n til sín Fm.VII, 173; þá skal hann heimta til skip-verja - - ok segja þeim - - Grg.I, 2403; heimta e-n á tal (við sik) dvs.søge at faa en i Tale, at faa en Sam-tale med ham, Ljósv. 13172; Fm. VII,27319; þóttust hafa hann or helju heimt-an Eg. 72 (17313); Bp. I, 3379; Vatsd.4 (820). 2) kræve, fordre, f. Ex. arf, erfðOH. 328; Nj. 3 (59); verð Flat. II,4342; skatta, skyldir Flat. II, 4919; OH.4436; mun heimt annat, er annat er veittPr. 4516 (Anal.1 1725); heimta e-t at e-mdvs. kræve noget af, hos en, Grg. I, 24112;Sturl. I, 30210; Heilag. I, 2648. II, 2405;nú var þar komit, at S. heimti þessivilmæli (Opfyldelsen af dette Løfte omHjælp i Tilfælde af Nød eller Trang)at Ragnhildi OH. 14617 (Flat. II, 26414);elligar kvezt hann mundu heimta út(dvs. kræve udbetalt) peninga hennarVem. 1634. 3) trække, = draga 1;þóttist sjá Ólaf taka hendi sínni í stúf-inn tungunnar ok heimta hana Flat.II, 3868; þá vildu þeir heimta snörunaat halsi honum, því at þeim þóttisem eigi vildi sjalf at renna Mar. 95031;heimtir hann togit hart Konr. 7312;sá skal ekki gera, nema hafa streng-inn í hendi sér ok láta ganga semvér heimtum, er vér höfum annan endaFlat. II, 1291; heimta upp akkeri Sturl.I, 12427. 4) overføre fra en Stilling ien anden (jvf dragast under draga 1);heimta sik í vináttu við e-n Fm. VI,522; skyldi biskup heimta heraðsmenntil vináttu við Þorgils Sturl. II, 23318;heimtast norðr í sundit, frá landi dvs.ro sig nord, fra Land, OHm. 6715;Flat. II, 25917; heimtast nú á tá enirvitrosto menn ok hafa tal milli sínMork. 1719 (jvf leiða e-n á götu);heimta e-t fram dvs. a) bevirke at nogetkommer frem, faar fri Adgang, f. Ex. heimta sik fram við höfðingja, með fégjöfum Flat. III, 44511. 13. b) bevirke at noget skrider fremad, vinder Frem- gang: heimtist svá fram stundin Pr.29814; heimta fram vandlæti reglunnarBp. I, 86227; heimta fram e-s hlutaSturl. I, 30111; heimtast fram at aldri,í góðlífi Flat. I, 57627; Heilag. I, 67127;heimta saman dvs. samle, Flat. II, 33816;Fm. VIII, 35716; Gyð. 144; upers. heimtirsaman með þeim dvs. de komme hinandennærmere, = dregr saman með þeim(se under draga saman 4), Alex. 14324;heimta e-t undir e-n dvs. bringe noget iens Magt eller Besiddelse, underlægge en noget, Flat. II, 3733; Heilag. I, 30218;Gyð. 118. 5) strække, tøie, gjøre længere, = draga 3; heimtu þær, dróttningok hin sæla Katarina, tal sítt framantil miðrar nætr Heilag. I, 41228. 6) lokke, = draga 6; lát af at heimta(afleiðis tilføier en anden Codex) lengrhug mínn með slœgligri blekkinguHeilag. I, 40917. 7) upers. e-n heimtirdvs. en føler sig af Længsel dragen hentil et Sted, = e-n langar; slíks varván, at þik mundi þangat heimta Flat.I, 34517."},{"a":"heimtandi","b":"m","c":"heimtandi, m. (eg. Part. Præs.) Personsom kræver, har noget at kræve. Grg.II, 1911. 21020. 2115."},{"a":"heimtari","b":"m","c":"heimtari, m. Person som med Strenghed paaser, at alle Forpligtelser blive nøie opfyldte, lat. exactor. Stj. 3048 (2 Mos.22, 25)."},{"a":"heimting","b":"f","c":"heimting, f. Krav, Fordring. Grg. I, 1922;eiga heimting til e-s dvs. have noget at kræve, Grg. I, 949; jvf Flat. I, 47116."},{"a":"heimugleikr","b":"m","c":"heimugleikr, m. = heimoleikr, heimon-leikr; hafði erkibiskupinn miklu meirakærleik með heimugleik á síra Lafranzen til bróður Bjarnar Bp. I, 80916."},{"a":"heimugliga","b":"adv","c":"heimugliga, adv. = heimoliga. Fld. II,4902."},{"a":"heimugligr","b":"adj","c":"heimugligr, adj. = heimiligr 2; heimol-ligr; kallar til sín heimugligan klerkFm. XI, 4439."},{"a":"heimuligr","b":"adj","c":"heimuligr, adj. 1) = heimiligr 1; sá, erþá lifir, hafi heimuliga ást Elenu Trój. 21 (5414). 2) = heimiligr 2; vér hafumtekit kórsbrœðr í Stafangri kæra vinivára ok heimuliga klerka í guðs valdo. s. v. DN. I, 914."},{"a":"heimull","b":"adj","c":"heimull, adj. = heimoll, heimill 1; ekhefir sett - Petri E. - - frjálsa okok heimula firir hverjum manni DN.IV, 3777; heimult skal Þórði - atvera með mér -, ef hann vill Fm. VI,20723; konungr á heimult at drepamik Fm. VII, 16028; allt mítt skalyðr jafnheimult sem mér Flóam. 24(1825)."},{"a":"heimván","b":"f","c":"heimván, f. 1) Udsigt til ens Hjemkomst; hann sagði sína heimván (dvs. at hanvar ventende hjem) í efstu viku föstuSturl. I, 2411. 2) Udsigt, Haab om at komme til Salighedens Hjem, ogsaa om selve Saliggjørelsen. Bp. I, 68719; hugð-ist tapat hafa heimván sálar sínnarHeilag. II. 5898; hjalmr himneskrarheimvánar Bp. I, 25530 (jvf Eph. 6,17); ogsaa om ens forestaaende Dødi Alm.: þar sem þér þóttist frestastkváma hans til þín, þat get ek ekkimerkja heimván þína Fm. VII, 10822."},{"a":"hein","b":"f","c":"hein, f. Brynesten (brýni) af finere Slagsend harðsteinn (Fm. XI, 22320; se underdette Ord). SE. I, 2748. 2784. 6; Fm.VI, 37414; Sturl. I, 24922; tekr hannhein af belti sér ok brýndi SE. I,2202."},{"a":"heinarbrýni","b":"n","c":"heinarbrýni, n. d. s. Fld. III, 4312."},{"a":"heinarsmjör","b":"n","c":"heinarsmjör, n. hvad man smører paa hein, naar man vil bruge Brynestenentil derpaa at hvæsse eller skjærpe et Redskab, et Vaaben. Flat. III, 42521."},{"a":"heinarsufl","b":"n","c":"heinarsufl, n. d. s. Flat. VI, 37414."},{"a":"heinberg","b":"n","c":"heinberg, n. Fjeld, Bjerg hvoraf der ud- brydes det Slags Brynesten, som kaldes hein. SE. I, 27423."},{"a":"heinir","b":"m pl","c":"heinir, m. pl. Beboerne af Heiðmörk eller Hedemarken. Fm. IX, 312 fg. 34417.36727; OH. 427."},{"a":"heinmörk","b":"f","c":"heinmörk, f. Hedemarken (Landskab i Norge),= heiðmörk. Fm. X, 35429; OT. 5536.6432."},{"a":"heipt","b":"f","c":"heipt, f. (ogsaa skrevet heifst Homil. 7819.19836; hvilket falder sammen med got. haifsts) Fiendskab, Had; mods. ást Homil.19836; Heilag. II, 46810; Fm. XI, 31018;heipt ok harðinði Fm. VI, 427; hafaheipt á e-m dvs. være forbittret paa en,Bp. I, 52918; má ok vera, at mér kenniheiptir um suma menn svá, at ek fæeigi allra orða gætt sem skyldi Sturl. II, 2047; kveðja e-n heiptar dvs. udæske en til Fiendskab, Hm. 152 (151); deilaheiptir við e-n dvs. strides med en i Fiendskab, Hund. 1, 44 (45); gjalda e-mharm heiptum Sigrdrif. 12; eiga atgjalda e-m heiptir Fris. 4315; OH. 21518."},{"a":"heiptarblóð","b":"n","c":"heiptarblóð, n. Blod som er udgydt heipt-ugri hendi. Eb. 4 (77); Pr. 687."},{"a":"heiptarfenginn","b":"adj","c":"heiptarfenginn, adj. besjælet af Fiendskab,Had (til e-s), = heiptfenginn. Laxd. 51 (1543)."},{"a":"heiptarhönd","b":"f","c":"heiptarhönd, f. fiendtlig Haand, = heiptughönd; rétta heiptarhendr á e-n dvs.lægge Haand paa en med fiendtligt Sind, i fiendtlig Hensigt. Stj. 4862."},{"a":"heiptarhugr","b":"m","c":"heiptarhugr, m. fiendtligt, hadefuldt Sinde-lag; hafa heiptarhug á e-m Flat. III,32037."},{"a":"heiptarlauss","b":"adj","c":"heiptarlauss, adj. fri for at være besjæletaf Fiendskab. Mar. 826."},{"a":"heiptarmál","b":"n","c":"heiptarmál, n. Tale som nogen fører iVrede eller Fiendskab. Klm. 4382; Fld. II, 35828."},{"a":"heiptarorð","b":"n","c":"heiptarorð, n. Ord hvori der udtaler sigHad, Fiendskab, = heiptyrði. Völs. 14920."},{"a":"heiptfenginn","b":"adj","c":"heiptfenginn, adj. = heiptarfenginn. Laxd.R. 2817."},{"a":"heiptgjarn","b":"adj","c":"heiptgjarn, adj. hadsk, hevngjerrig, =heiptrækr, heiptúðigr. Sig. 3, 31; Brynh.10 (11)."},{"a":"heiptmóðr","b":"adj","c":"heiptmóðr, adj. forbittret. Ghe. 31."},{"a":"heiptmögr","b":"m","c":"heiptmögr, m. poet. Fiende. Hm. 149(148)."},{"a":"heiptræki","b":"f","c":"heiptræki, f. Hevngjerrighed, Hadskhed.Homil. 1081."},{"a":"heiptrækr","b":"adj","c":"heiptrækr, adj. hadsk, hevngjerrig. Bp. I, 818."},{"a":"heiptúð","b":"f","c":"heiptúð, f. Hadskhed, Hevngjerrighed. Pr. 8012; Homil. 7819."},{"a":"heiptúðigr","b":"adj","c":"heiptúðigr, adj. hadsk, hevngjerrig, =heiptrækr. Fm. VI, 4211; Eb. 15 (1717)."},{"a":"heiptugr","b":"adj","c":"heiptugr, adj. fiendsk; heiptugri, meðheiptugri hendi Landsl. 4, 195; AKr. 3615. 4013; JKr. 1218. 131. 6."},{"a":"heiptuligr","b":"adj","c":"heiptuligr, adj. fiendsk; heiptulig atreiðFlov. 18266."},{"a":"heiptyrði","b":"n","c":"heiptyrði, n. = heiptarorð, heiptarmál.Fafn. 9; Am. 85 (88); Völs. 12024(c. 18)."},{"a":"heit","b":"n","c":"heit, n. 1) Løfte som gjøres eller gives, hvad der loves eller er lovet; a) omnoget godt, som man ønsker sig, harbegjæret: verðr opt heitum heimskrmaðr feginn Þ.stang. 554; Einarr minnt-ist þess, at Knútr konungr hafði heitithonum jarldœmi yfir Noregi ok sváþat, at konungr endi ekki heit sítt(heit sín OH. 2282) Flat. II, 3712;Bergþóra rœddi við Njál, er hón sáféit (som Gunnar havde betalt i Bøderfor Atles Drab): efnt þikkist þú hafaheit þín, en nú eru eptir mín heit;eigi er nauðsyn á, at þú efnir þau (dvs.opfylder dem), segir Njáll Nj. 38 (592 fg jvf 5712 fg); munu yðr heit hans öllföst dvs. alt hvad han lover eder vil han holde, Eg. 8 (133); þá fór Skirnir ok baðhonum konunnar ok fékk heit hennardvs. Løftet om hende, SE. I, 12215 &vljvf heitkona; b) om noget ondt, hvor-med der trues (jvf heitast): hafði hannþá frammi heit (&vl hót) ok harðyrðiBarl. 19412; var hann í minnisdrykkjumeð hirðmönnum, en var þó útanbrautar ok stóð undir heitum ok íll-yrðum Bp. I, 72829; c) om religiøse Løfter som gjøres i Haab eller med Bønom guddommelig eller lignende Hjælp: þáiðraðist hann sínna heita, gékk á orðsín við þann milda konung (hvorvedhan havde lovet sig til Tjeneste i hans, nl. Olaf den helliges, dýrðarhús) OH. 24812 jvf 24717. 19 (Flat. II, 38516 jvf 38422); urðu - á þat sáttir, at þeirskyldu heita á guðin, at þeim gæfi byrat sigla burt frá Noregi nökkur tilheiðinna landa; svá var heitit stofnat,at þeir skyldu gefa fé ok 3 sálda ölFrey, ef þeim gæfi til Sviþjóðar, enÞór eða Óðni, ef þá bæri aptr til Ís-lands Flat. I, 3074 (jvf Fm. II, 161 fg,hvor slá í heit er = stofna heit); berrþá suðr í Íslandshaf ok suðr fyrir Ís-land ok heyra grunnföll alla vega fyrirsér; þá rœðir biskupsefni, at allirmenn skyli ganga til skripta ok -,ok skyldi stofna heit; - - þeir heitaat gefa alin af sekk hverjum ok göratil Róms ok gefa halfa mörk vax maðrhverr til kirkna Sturl. I, 12515; þat várstofnaði Gizurr heit til guðs ok hinsheilaga Ólafs konungs á várþingi, atvatnfasta skyldi jafnan fyrir Ólafsmessuina fyrri alþjóð manna á Íslandi, varþat heit þá fest ok játat af allrialþýðu; - - varð ok svá við umheitit, at bati varð á veðráttu bæðiskjótr ok góðr Sturl. II, 25912 fgg; efla,taka heit, = stofna heit: ganga síðanupp á eyna ok efla þar heit mikit okheita til byrjar sér Gísl. 9017; tókhann þá heit mikit til guðs Sturl. II,2824; vil ek, at því játi þér, at þatheit, er ek ræð upp at taka, skulu þérallir undir ganga, nú skulu vér allirkalla til guðs ok sællar Maríu ok hinshelga Ólafs konungs með bœnum helg-um; lauk konungr svá sínu máli, atþegar áttu þeir handfesti at heitinu,at allir skyldu undir þat ganga, semkonungr sæi fyrir Konung. 2427. 32 (jvfFm. VIII, 54 fg; Flat. III, 553); hónheitr því með at láta gera kerti þat, ertœki um höfuð henni, síðan festir hónheitit, ok sofnar brátt eptir þat envaknar alheil Bp. I, 1845; H. segir:heita skulum (vér) á hinn heilaga Olafkonung, festa síðan heit sín, en hér ereigi greint, hverju þeir hétu Flat.. III,30426; semr ríki maðr heit annat tilalmáttigs guðs ok virðuligs N. -, athann skal gefa - -, með þeirri bœn,at -; sem hann hefir fest heitit,gengr - Heilag. II, 13228. 32; tók hann(nl. sira Ásmundr á Medallandi) viðreinni kú, er gaf Sveinn á Flœkisandiok aðra þá, sem gefin var í heit, erfyr vinnst lík Auðunar Kalfsk. 54 b20;H. fór nú - at offra dróttni heit sínok hátíðligar fórnir (Vulg. ut immo-laret domino hostiam solennem etvotum suum) Stj. 4299 (1 Sam. 1, 21);d) om Gjerning, Bedrift som man paa-tager sig at udføre til sin egen Berøm-melse: strengja e-s heit (= heitstrengjae-t) Jómsv. 704. 7. 13 (Flat. I, 18012. 22.1812. 20); Harð. 14 (4216. 432 fg); Svarfd.1963. 68. 70. 74. 2) et Slags Ydelse, som oppe-bares til bedste for det hellige Land ognævnes mellem tvende andre saadanneYdelser eller Afgifter, nemlig gjafir og krosslausnir (ligesom heitafé L. 11mellem gjafafé og krosslausnir, saa at heit her maa ansees være = heitafé).DN. II, 2216."},{"a":"heita","b":"f","c":"heita, f. Brygning, = hita. Byl. 6, 136;Rb. 11018; kaupa við til heitna DN. X, 2123."},{"a":"heita","b":"f","c":"heita, f.? möttull dreginn með bukranok heitu DN. IV, 32819; brydding viðrheitu meðr hvítum skinnum DN. IV,32821."},{"a":"heita","b":"v","c":"heita, v. (heit, hét, heitinn) 1) kalde, raabe a) med Tilføiende i Akk. af den Personsom man ved sin Kalden vil bevæge tilet eller andet Skridt, til at udtræde fraeller indtræde i en eller anden Stilling (jvf kalla 2); heita e-n af vist dvs. udsigeen af det Tilhold, som han har paa etSted, Grg. I, 1369; heita e-n á brott dvs.lade en vide, at han skal forføie sig bort, Grg. I, 13016; Sturl. I, 3828; heitit mikhéðan Lok. 7; heita sér e-n at rúnumdvs. kalde en til sig for at faa tale medham, Sig. 3, 14; Ghv. 12; b) heita á e-ndvs. paakalde, henvende sig til nogen medsin Begjæring, = kalla á e-n 2: heitaskulum á hinn heilaga Ólaf Flat. III,30436; hét á guð ok hans góðleikaEl. 605; heita á e-n til e-s dvs. anmodeen om noget: heit á biskup til traustsFlat. II, 45318; reið Þ. frá skipi -ok hét á Sæmund til viðtöku Sturl.I, 2111; hann bregðr til útanferðar okheitr á vini sína á vöru Sturl. I, 29234;hét Þ. á guð almáttkan - ok hinnhelga Ólaf til arnaðarorðs Sturl. II,5315; hann hafði heitit á Ólaf konungtil fulltings Hrafni Fm. VI, 1195; heitaá e-n fyrir e-m dvs. paakalde en tilbedste for nogen, Bp. I, 34012; hét hanná frambyggjana, at þeir skyldi -dvs. han kaldte paa dem for (idet hansagde), at de skulde - Flat. II, 4433;Þ. hét á Krist, at veðrit skyldi lægjaSturl. II, 487; þeir skyldu heita á guðin,at þeim gæfi byr Flat. I, 3074. 2) loveen noget (e-m e-u) godt. Flat. I, 32818.II, 546; heita nökkuru dvs. gjøre et Løfte, Sturl. II, 5315 jvf 17; heita e-m konuEg. 7. 9; Stj. 41120; heita e-u til sigrs,veðrabata, byrjar Flat. I, 9511; Vem.74; Gísl. 9017; ogsaa love ondt f. Ex. hörðu Am. 78 (81); bölvi Hyndl. 47(50); afarkostum Flat. II, 4731; heitae-u fyrir dvs. love, forjætte, = heita e-u(jvf fyrirheit), Mar. 98221. 3) kalde enfor noget, give en Navn af noget, m. 2 Akk. = kalla 4; Grimni mik hétu Grimn. 49;Urð hétu eina Vsp. 20 (NFkv. 420); m.Adv. sá maðr mun eigi ílla heitinn íatferð sínni, er - Kgs. 5516; KolbeinnTumason, er hann var heitinn eptirdvs. efter hvem han var opkaldt, havdefaaet sit Navn, Sturl. II, 6619; Ólafrson þeirra Þórðar var heitinn eptirÓlafi Pá í Hjarðarholti Laxd. 79 (22519). 4) kaldes, hede, = heitast (Grímn. 46.48. 54), i hvilken Betydning Præs. lyder heiti, ikke heit. SE. II, 464 fgg; Óðinek nú heiti Grímn. 54; Ó. átti friðlu,er Eðla hét Flat. II, 10921; nefnahvern hlut sem heitir (dvs. med densegentlige Navn) SE. I, 46413; jarllétu heita dvs. de kaldte ham Jarl, Ríg.31 (34); stendr hann eigi mörg árí skólanum, áðr hann má heita yfir-meistari allar þeirra, er - Clar. 140;Ulfr hét maðr dvs. der var en Mand,som hed Ulf, Eg. 1 (14); med Adv. hvesú jörð heitir Alv. 109; hve þú heitirHjörv. 16; hvar Hjörvarðs haugarheita dvs. hvor de Hauge ere, som kaldesHjørvards, Herv. 2114; seg honom, atheitandi bróðir (dvs. den Klosterbroder,der heder saa eller saa) bíðr hennar íþessum stað Mar. 3102. Hvor der erTale om Steds eller Gaards Navn for-bindes heita ofte med en Præp. og densKomplement, men i deslige Tilfælde ud-gjør Præpositionen en Del af selveNavnet (se under a S. 1 b1 fgg, at S.81 a30 fg, í 1, undir 2 m. v.); verðr húnfúl at járni, þá heitir hón sönn at sökBorg. 1, 1611; heiti maðr at verri, atheimskari Landsl. 5, 328. 7, 3726; heitahvinn se under hvinn; jvf gsv. hetæSchlyter 273 b4 fgg; heita frjáls maðr,hvers manns níðingr, kotkarl, húskarlLaxd. 16 (3131); Nj. 117 (17629); Kgs. 6217. 20."},{"a":"heita","b":"v","c":"heita, v. (tt) 1) varme, opvarme, gjøre hed (jvf heitr) eller varm; heitir kon-ungr broddspjót í eldi ok skaut tilhans Halfss. 75 (c. 4); hann lét takasiment ok heita í katli Fm. VI, 1539;heita steina dvs. opvarme Stene, særligenfor derpaa at kaste dem glohede i et Kar,som indeholder Vand eller anden Vædske,for derved at faa denne ophedet (i Lig-hed med den Anvendelse af saadanneStene til Ophedning af Tjære, som endnu er i Brug) jvf \"här (dvs. i Fårösund)trakteredes med Lura, hvilken Drick varhelt oklar til färgen likt hvitt Vax kokadt med glödande gråstener\" i Linnés Öland-ske och Gottlandske resa S. 210; \"so kokte ho Velling paa dei Maata, at ho heta einStein, slepte nie Vatne i Spanne o rørde paa me Mjøl\" i Segner fraa BygdomI, LIII1, og hvad der fortælles om desaakaldte Bryggestene eller Koksteine se Aasen 86 a16. 375 b11; E. Sundt i Folke-vennen 14de Aargang (1865) S. 322-326; Aarsberetning fra Foreningen tilnorske Fortidsmindesmerkers Beva- ring 1866 S. 59 fg): var þá kominnfram matr, mjólk var heit(t) ok váruá steinar (dvs. de Stene, hvormed den varopvarmet, laa i Melken); þá mælti Guð-mundr: ekki er heitt; Þorlaug mælti:\"kynliga er þá\", ok heitti steinana o. s. v.Ljósv. 2187 fgg jvf Eb. 54 (11032 fg). 2) brygge (nemlig oprindeligen ved An-vendelse af Stene til dermed at opvarme munngátsefni jvf gsv. hetæ fyræ ortugmalt ok blanda fiuræ askæ hunangsSmål. lag. Kristnu b. 12: pr.); lítlufyrir jól fór jarl með sveit mikla íPapey hina lítlu eftir möltum, er heitaskyldi til jóla Flat. II, 41732; síðanbjuggust þeir við veizlu, eru öxn felldok mungát heitt, mjöðr blandinn okmönnum boðit Finb. 5317; bjó tilveizlunnar ok lét þá öl heita Eg. 31(631); var mungat heitt a móti Polibiskopi þetta sumar sem viþa annarsstaþar ok qveyqvor voro lagþar undirmungats efni (hvorfor L. Larssons Ud-gave har: var mungát gert a mótiPóli - - staþar, en er qveyqvoro. s. v.) Bp. I, 3395; þar var veizlavirþilig ger a mót Poli biscopi, en erþar var mungát heit ok under lagt,þa kom ekki gerþ í mungát Bp. I,34016 (1024); þat eigo menn at vinnameðaldaga á jólum, at láta fé af þat,er um jól þarf at hafa, ok heita mun-gát Grág. 379 (Grg. I, 2827); hafðiheita látit fararmungát sítt Eg. 22(3927); ogsaa uden Objekt i Betydningaf at brygge Øl, = brugga: fig. vildimvér þó ok viljum gerna þar verit hafaok vera, sem yðr vel likaði (og saaledesogsaa have kommet til Tunsberg, omikke Modvind havde hindret os), en sohafði hin heilaga Sunnifa heitt okbakat aat sinni, at vel matti (h)líta aat,þó at löng vyrði umlandsferðin DN. VIII, 1238."},{"a":"heitafé","b":"n","c":"heitafé, n. en Afgift ogsaa kaldet Ólafs-skot, som ydedes med 1 peningr talinnaf hvert kvikindi í búi, er betra þikkirat hafa en missa, = heit 3. Rb. 974;jvf DN. II, 2211. 31."},{"a":"heitan","b":"f","c":"heitan, f. Truen, Trudsel. Fm. VI, 37115.43722; Bev. 23718; sló í heitan meðþeim Sturl. II, 1037."},{"a":"heitanarorð","b":"n","c":"heitanarorð, n. Trudselsord, truende Ord.Fm. VI, 11822."},{"a":"heitast","b":"v r","c":"heitast, v. r. (að) true en, bruge Trudsler mod en (við e-n) = gera sik heitan.Korm. 14217; Flat. II, 38127; Sturl. II, 1036; OH. 24612; heitast þess atkoma svá í annat sinn dvs. true med at komme o. s. v. Fm. VIII, 16717; m. Inf.uden þess d. s. Hom. 1124; Fm. VII,2902; Sturl. I, 23828; heitast til e-s dvs.ved Trudsler søge at opnaa, komme i Besiddelse af noget, Pr. 4713 (Anal.1 32)."},{"a":"heitbundinn","b":"adj","c":"heitbundinn, adj. ved Løfte forpligtet tilnoget (í e-u við e-n). Vem. 5103; Sturl. II, 1952; m. Inf. Hítd. 7115."},{"a":"heitfastr","b":"adj","c":"heitfastr, adj. trofast i at holde sine Løfter. Mork. 1691; Sturl. I, 3079."},{"a":"heitfé","b":"n","c":"heitfé, n. Penge eller Penges Værd somer lovet. Bp. I, 30832. 45010."},{"a":"heitfengi","b":"n","c":"heitfengi, n. Begjærlighed efter hvad somer varmt. Ljósv. 2191."},{"a":"heitfengr","b":"adj","c":"heitfengr, adj. begjærlig efter at have detvarmt. Grett. 2327."},{"a":"heitguð","b":"m","c":"heitguð, m. Gud som man paakalder, tilhvilken man gjør Løfter. Bárð. 1217."},{"a":"heiti","b":"n","c":"heiti, n. 1) Navn, Benævnelse. Flat. I,5035. 2145; SE. I, 464 jvf 60015; hafðifjallit dregit sítt heiti af hans nafniMar. 54212. 2) ? hver sem hér gengryfir heiti, þá liggr hónum slíkt viðrsem lög standa til í hváro ríkino NL.II, 49126."},{"a":"heiting","b":"f","c":"heiting, f. Trudsel, = heitan. Grett.20310; Fld. III, 53322."},{"a":"heitkona","b":"f","c":"heitkona, f. Kvinde som en Mand efter der-om givet Løfte skal faa til sin Hustru (jvfheita e-m konu se under heita, v.), udenat hun dog endnu paa lovlig Maade erbleven hans festarkona (jvf handfesta,handselja sér konu, handsalsrof og For-tællingen om Sigrids Giftermaal Eg.9). Flat. I, 37217; Gunl. 5 (2178). 9(2393). 11 (2558); Sturl. II, 15430."},{"a":"heitleikr","b":"m","c":"heitleikr, m. Hede, Varme; fig. heitleikrtrúar Mar. 65921; h. hans girndar Mar.99727; með - hjartans heitleika Mar.7997."},{"a":"heitligr","b":"adj","c":"heitligr, adj. hed, varm, = heitr; hinnheitligsti sólarhiti Heilag. II, 36719."},{"a":"heitorð","b":"n","c":"heitorð, n. Løfte, Tilsagn i Alm. Heilag.I, 352 (5232); Sturl. I, 2814. 33442; sær-lig: Løfte om at faa en Kvinde til sinHustru Bp. I, 68218; Þ.hræð. 2125; hvor heitorð synes gjøre festar overflødigteller træde i Stedet derfor, jvf heitkona."},{"a":"heitr","b":"adj","c":"heitr, adj. 1) hed, varm; sól verðr þarjafnheit um vetrom, sem hér er hónum sumrum Kgs. 1523; eru þau löndsum heitari en sum Kgs. 1613; hinnsyðri lutr þeirrar deildar (nl. Afrika) erheitr ok brunninn af sólu SE. I, 121;grautrinn var heitr Eb. 39 (7016); mjólkvar heit Ljósv. 2187; jvf Fm. VI,15310; kuldi nálgaðist hörund hans svá,at af klæða yl mátti hann eigi heitrverða eða varmr Stj. 54812; honumhafði orðit ákafliga heitt um daginnFlat. II, 1123; jvf Kgs. 164. 7; verðrþar heitast jafnan, sem - Kgs. 1617 jvf 11. 2) ivrig, hidsig; verða heitr við e-t Bp.I, 71910; Post. 9126; gera sik heitanBp. I, 71710; Stj. 18128; heitr í vand-læti Æf. 4223."},{"a":"heitrof","b":"n","c":"heitrof, n. Brud paa givet Løfte. Heilag.II, 13318; Thom. 49824."},{"a":"heitrofi","b":"adj","c":"heitrofi, adj. skyldig i heitrof. Flat. I,32819; Heilag. II, 13223; Bp. I, 6317."},{"a":"heitsamr","b":"adj","c":"heitsamr, adj. tilbøielig til og ivrig i atbruge Trudsler. Bp. I, 64912."},{"a":"heitsi","b":"adj","c":"heitsi, adj. som lover noget (e-s); verðae-s heitsi dvs. komme til at love noget.Didr. 15128; Mork. 16923."},{"a":"heitsöngr","b":"m","c":"heitsöngr, m. Sang der synges til Opfyl-delse af gjort Løfte. Bp. I, 30733. 35419(jvf 35315. 35410)."},{"a":"heitstrenging","b":"f","c":"heitstrenging, f. Aflæggelse af et høitidi-deligt Løfte. Flat. I, 39 fg; Jómsv.703 (Flat. I, 180 fg); Herv. 30033;Harð. 14 (4216); Flóam. 3 (12122); fellaheitstrenging á sik dvs. paadrage sigFølgerne af, at man ikke opfylder et Løfte, Hrafnk. 930."},{"a":"heitstrengja","b":"v","c":"heitstrengja, v. (gð) love; heitstrengjae-t (= strengja e-s heit) El. 1411."},{"a":"heitugagn","b":"n","c":"heitugagn, n. Bryggeredskab, Bryggerkar.DN. III, 13112. IV, 58011."},{"a":"heituhús","b":"n","c":"heituhús, n. Bryggerhus. Fm. VIII, 32914;DN. III, 1317."},{"a":"heituketill","b":"m","c":"heituketill, m. Bryggerkjedel. Flat. III,44735; DN. I, 32129. 43215. VII, 30216.VIII, 25514."},{"a":"heitumaðr","b":"m","c":"heitumaðr, m. Brygger. Sturl. I, 2347.Rb. 6, 32."},{"a":"heituviðr","b":"m","c":"heituviðr, m. Brændeved som bruges vedBrygning. Rb. 5923."},{"a":"hekla","b":"f","c":"hekla, f. sandsynligvis ligesom hökull enKappe eller Kaabe uden Ærmer, delsmed dels uden höttr eller hetta. Fm.VIII, 10614; Nornag. 5910 (Flat. II,35113); þá kom maðr í bardagann meðsíðan hött ok heklu Völs. 187 (c. 11);sjá maðr hefir þess háttar búning, athann hefir flekkótta heklu yfir sér -- ok hött síðan á höfði Völs. 886. 8;kastaði hann af sér hekluna ok létkoma stein í höttinn ok fleygði út áána, ok sökk hón til grunna Flat. I,33628; þetta var gert svá sem ein hekla,hún var svó síð ok hvergi opin, nemataka mundi út höndunum tveim megin,hattr var upp af bæði mikill ok síðrfyrir Mag. 6224 jvf 636. Medens derpaa de sidste Steder utvilsomt tales omen hekla, der var forsynet med en tilsamme fæstet Hætte, synes det modsatteat være Tilfælde Völs. 88 og 107, dader ved den side Hat, som der nævnes,neppe kan være ment en saadan, somtilhørte Kappen. I Betydningen af enKaabe eller Kappe er Navnet Hekla tillagtdet saa kaldte Fjeld paa Island paaGrund af dets Snedække (Kaalund I,1597. 21319 fg) i Lighed med de norskeFjelde Snehætten og Lodalskaaben."},{"a":"heklumaðr","b":"m","c":"heklumaðr, m. Person som er iført hekla.Flat. I, 33534; om Odin: Nornag. 60 fg(Fld. I, 145); jvf Völs. 886. 10715 (c. 3.11); jvf DM.3 133. 875."},{"a":"hel","b":"f","c":"hel, f. (G. heljar, D. helju) 1) DødensGudinde, som herskede i de dødes Rigeog deri optog alle de døde, som ikke varefaldne i Striden (valr) og derfor ikkekunde komme i valhöll (jvf DM.3 288 fg).SE. I, 10418. 1063 fgg. 17423. 178; Heljarsinnar SE. I, 1903; koma þar Baldrok Höðr frá Heljar SE. I, 2025; hón(nl. Hel) er blá half en half með hör-under lit SE. I, 10611; var hann (nl. dendøde Þórolfr) enn þá ófúinn ok hinntrollsligsti at sjá, blár sem Hel ok digrsem naut Eb. 63 (1154); jvf Grett. 7732;ei þóttist Þorsteinn sét hafa trollsligrabúk en á Agða, var hann blár semHel; Guðmundr reis mót honum, varhann hvítr á skinnslit Fm. III, 1891;Flosi brá þá svá við, at hann var íandliti stundum sem blóð, en stundumfölr sem gras, en stundum blár semHel Nj. 117 (1773); stundum var hannrauðr sem blóð, en stundum bleikrsem bast, eðr blár sem Hel, eðr fölrsem nár Flat. II, 13636. 2) DødensRige, de dødes Opholdssted under Jor-den, hvor Menneskene komme, naar deved Døden fare bort fra denne Verden (jvf undirheimar, helvíti); hann (nl. Baldr) varð eígi leystr frá helju SE. I, 180; höfuþ þítt leystu heljo or Sig.2, 1; gráta Baldr or helju SE. I,1808. 14; hvat er þat undra, er ek útisá -, höfði sínu vísar heljar til, enfótum til sólar snýr? - þat er laukr,höfuð hans horfir í jörð, en blöðin ílopt Herv. 24117. 2424; hverr er sá innmikli, er mörgu ræðr ok horfir tilheljar sjalfr, höldum bergr ok jörðsakast? - þat er akkeri með góðumstreng, ef fleinn hans er í grunni, þábergr þat Herv. 34123. 31 fg; seg þú méror helju, ek man or heimi Vegt. 6; liggjaá heljar þremi, dvs. være lige ind i Døden (eg. vera kominn á heljar þröm), vedDødens Rand (saa at man hvert Øiebliklet kan styrte ned i dens Grube ellerAfgrund), svæve mellem Liv og Død: liggið ér nú á heljar þremi OHm. 9513;enn eigi erum vér svá á heljar þrömkomnir, at þú hefir allt ráð várt íhendi Heilag. I, 65716; liggja milliheims ok heljar d. s. Grett. 8510; Flat.I, 2603; Fld. II, 43719; rasa í helinaopna dvs. styrte sig lige i den visse Død: nú munum vér ekki rasa í helina opna,þótt Hreiðarr (ved sin Opfordring omat vi skulle komme ham til Hjælp) viliþannig oss á vísa Fm. VIII, 43724;kallaði djöfullinn ok mælti: - - bund-inn em ek með eldligum rekendumaf englum Jesus Krists þess, er Gyð-ingar krossfestu ok hugðu hann mannvera ok haldast í dauða, en hann herj-aði á Hel dróttning vára ok batt sjalf-an heljar höfðingja (= helvítis höfð-ingi Heilag. II, 316. 1827) eldligum rek-endum, ok reis hann upp á þriðjadegi af dauða Post. 74834; heljar myrkr(= myrkr helvítis Heilag. II, 64; mensvarende til Vulg. regiones umbræmortis Heilag. II, 123; Es. 9, 2; Matth. 4, 16) Heilag. II, 125; heljar hrafnarSól. 67. 3) Død, = dauði; höggr átvær hendr, ok þykkir eigi betra lífen hel (fordi han beherskedes af Sorg over Sønnens Død) Heið. 21 (36813);enn er önd í brjósti mér, en þó standamik svá stórar þröngslor, at mér erverra líf en hel (= Vulg. tenent meangustiæ et adhuc tota anima in meest Stj. 49529 (2 Sam. 1, 9); mann-frelsi skal halda, nema þeim liggi viðhel eða húsgangr Gul. 1295; unnustþeir Hákon mikit, svá at þá skildiekki nema hel Fm. VII, 23324 (Mork.22427); i de følgende Udtryk eller Tale-maader, hvori der er Tale om at dræbe,dø eller være død, er det vanskeligt atafgjøre, om hel skal ansees at have denneeller den under Nr. 2 omhandlede Betyd-ning, især fordi deri stundom ikke erTale om Menneskers, men om DyrsDød (Borg. 1, 517; Fm. VI, 16612;Didr. 167): hvat þurfum vér hér heljarat bíða? nú þó at vér vilim inn íborgina, þá sveltum vér þar til banaStj. 62123; skal ek þó glaðr með góð-um vilja ok úhryggr heljar bíða Eg.81 (20021 = Sonar torrek v. 24); varhann skotinn í auga ok gékk þar aftil heljar (dvs. fik deraf sin Død) Fm. X,41416 (Ágr. 8119); fara, búast til heljarGísl. 10722 fg; vera í helju dvs. være død: hón svarar: - ekki bar ek þat fram,er ei mættir þú vel neyta (uagtet dusiger, at er ekki í, nema blóð eitt), okætla ek ei því verr, at þau undr berifyrir þik, at þú sér brátt í helju, okvíst mun þetta þín furða vera Heið.26 (3514); þessi maðr var furðu mikillfyrir sér, en þó væntir mik, at hannsé nú í helju Völs. 12990 (c. 42); núlýstr hann hvárt á annat til þess, ersá ormr er í helju Didr. 16726; fœrae-n til heljar dvs. dræbe en: hón (nl. trollkonan) fœrði til heljar hvern atöðrum svá, at einn var aptr á lífi OH.1544 (Flat. II, 27410); hafa e-n í heljud. s.: þótt hundrað riddara fœri (væri)í móti henni, (þá) hefði hón skjótt allaí helju haft Þ.Jón 29 (12615); skuluvér nú ok skeleggir á vera héðan í frá oklétta aldri fyrr, en vér höfum Sigurðí helju Flat. I, 55217; þessi Dimushafði gört ráð með félögom sínum athafa konunginn í heljo Alex. 12331;annan réð hón höggva, svá at sá uppreis-at, í heljo hón hann hafði Am.48 (51); berja e-n í hel dvs. slaa enihjel: fór hann til ok barði hann í helmeð viflu Fm. V, 18115; berja e-a grjótií hel dvs. stene en ihjel (hvilket man gjordemed Troldkvinder efter at have drageten Sæk eller lignende over deres Hoved)Eb. 20 (3416); Laxd. 37 (10020); Gísl.344. 7. 11822. 27; koma e-m í hel dvs. dræbeen: vildi hón koma þér í hel ok mérDidr. 3335; gátu þeir orminum í helkomit Fm. VI, 16612; ljósta e-n í heldvs. slaa en ihjel, f. Ex. med hvalrifiGrett. 199; drepa e-n í hel dvs. dræbeen, Hárb. 27; Am. 39 (41); drepa e-ntil heljar d. s. Grág. 40020; bíta e-ntil heljar dvs. bide en ihjel, = bíta e-ntil bana (Gísl. 2415): (þat fé er) bítahundar til heljar, þat skal allt nýtaBorg. 1, 517; verðr hann eltr á vötneða fyrir björg eða kyrktr eða hafðrí nökkoro til heljar Grág. 3147; höfuðþítt leystu (dvs. leys þú) heljo or Sig. 2,1 (Völs. 11320 c. 14); þóttust þau sonsínn hafa or heljo heimtan Bp. I, 3379(66) jvf 63033; Vatsd. 4 (82); Eg. 22(17313); Harð. 18 (4920); Fm. III, 8024."},{"a":"héla","b":"f","c":"héla, f. Lag af Dugdraaber som, fremkom-met af Jordens Uddunstning naar Næt-terne om Høsten blive kolde, lægger sigover Marken (jvf héluþoka, helufall),og hvis der indtræder Frost, da blivertil Rim (se under héla, v.); um vetrarnætrlá hann úti í hagli ok hélu Barl.19811; lá þar ok korn nökkut, er lík-ara var hagli eða hélu Heilag. II, 46817;kom sá dögg af himni umvergis allarþeirra herbúðir -, at hún loddi oklímdist við hendrnar svá sem á hennivar tekit; hugðu þeir í fyrstunni -,at hagl eða héluskúr nökkur mundifallit hafa; - eyðimörkin var öllummegin af þessu hulit í hjá þeim, svásem af hélu eða snjóhvítum haglkorn-um Stj. 29213. 17; hár er þítt, Helgi!hélo þrungit Hund. 2, 42 (44)."},{"a":"héla","b":"v","c":"héla, v. (ld) lægge Rim (héla, f.); upers. þáhéldi yfir ok fraus at hrími SE. I, 427."},{"a":"heldaland","b":"n","c":"heldaland, n. = helfdarland, helgda-land. Bolt. 3 fgg. 24 fgg. 32 fgg m.fl. St."},{"a":"heldr","b":"adv comp","c":"heldr, adv. comp. (suprl. helzt, se detteOrd) 1) mere, hvor der er Tale om denForskjel mellem to Tilstande, Forholde,at den ene mere er forhaanden, med størreRet eller bedre Grund kan siges at væretilstede end den anden, mods. síðr; eigifá aðrir menn nálgast fund þeirra okeigi mjóhundar heldr en menn Kgs.2730; heldr mun œsku at kenna envizku Kgs. 3525; ef nekkverr mættialla (nl. þessa hluti) hafa, þá væri sáheldr guð an maðr Elucid. 7427; vasChristus vænn at líkam, sem ritat esof hann, at hann sé fegri at áliti ensoner manna? at oþle vas hann slíkrsem hann vitraþest l/,e/risveinom sínumá fjalli, en hann leyndisk fyr monn-om svá, at hann vas heldr ljótr angóligr at áliti Elucid. 6819; til þeirrartignar eða heldr byrðar DN. VII,1617, se under herðr; mælti ormrinnvið þau? heldr djöfull fyr orminnElucid. 656 (11112); jvf Stj. 3719; nemaheldr dvs. men meget mere, men tvertimod (efter en nægtende Sætning): eigi eittorð verðr at hégóma þat, er hann talar,nema heldr at sannleik ok vísindumStj. 44210; nema enn heldr d. s. Stj. 409.41234. 4147. 42827. 4307; við óttuðumstæ fallit (dvs. vi frygtede uafladeligen forat falde af), ok var, sem við héngimheldr en sætim (nl. á ulfaldinum)Heilag. I, 44038; svá nær hafði haus-inum, at heldr en eigi dreyrði í miðj-um hvirflinum Flat. I, 46320; kunnikarl heldr en eigi handlag á at þjónaMag. 2318; skeindist hann heldr eneigi Gunl. 11 (258); hefir þú réttkenndan manninn, eðr hvat hefir þúmér hugat at heldr (nl. naar du kjendermig for den jeg er) Laxd. 69 (1987);þeir (nl. þrælarnir) hafa fallit á verk-um sínum ok eru þeir úbótamenn, okat heldr þótt þeir væri frjálsir, þáværi þeir þó úbótamenn Eg. 86 (22011);fór konungr ok öll hans hirð af Hieru-salem á fœti, svá at eigi reið heldrkonungr sjalfr dvs. saa at heller ikke Kon-gen red mere end de øvrige, saa at hanred ligesaa lidt som de, Stj. 52629; núhefir hón hér staðit á akrinum frámorni ok allt hér til ok hvergi gengit,ok eigi heldr heim vikit til herbergisStj. 42217 (Ruth 2, 7); vápn þeirra bitueigi heldr en vendir (nl. bíta) Fris.612 (Yngl. 6); engi orskurðr er núheldr (nl. gerr) en áðr, hvat hvárirskolo hafa af ríkinu OH. 528; Vifillvar hvatki ráðandi, valdandi eða ger-andi, ei heldr (en) þet barn, er úfœtter (dvs. end Barnet i Moders Liv) DN.VII, 29721; pleonastisk i Udtrykkene: hvárt heldr, hvárt at heldr er - eða:hvárt heldr er, at vér manom frelsitþegit hafa, eða muntu - Fris. 7318;hvárt heldr er, at sporðr hefir á veritsem fiski, eða hefir hvasst niðr verit semhæll Kgs. 3821; hvárt sem heldr erotíundir, offr -, eða aðrar inntekjurDN. III, 8133; hann vissi fyrir umlífstundir sínar, hvárt er þat var heldraf hugspeki hans eða guðligri vitranFlat. II, 43315; G. kvazt vel líka, hvártat heldr er Gunl. 12 (2678); jvf ekkiveit hann heldr til, hvat fram ferr íþessu landi eðr í aðru því, er honumliggr í fjarska, heldr valda því bisk-upar o. s. v. Anecd. 43 fg (334); heldr,at heldr dvs. derfor mere, for den SagsSkyld mere: hann var eigi heldr her-aði horfinn Sturl. II, 22223; vendieigi guð at heldr (uagtet han havde fengit sik af vangæzlu undir fjándansvald) sínum miskunnar augum af hon-um, nema heldr var hans hinn mildigóðvili til hinnar samu hjalpar at - Barl. 1132; eigi at heldr dvs. ikke desto mere, ikke mere for den Sags Skyld,mods. eigi at síðr: sá þvæst ok er eigihreinni at heldr Homil. 10718; hannkannaðist við löst sona sínna, ok eigiat heldr hirti hann þá (dvs. og alligevel straffede han dem ikke) Stj. 4335; holdok hjarta var mér en horska mær,þeygi (dvs. þó eigi) ek hana at heldrhefik Hm. 95 (96); eigi þess heldr =eigi at heldr: ek fær ei þess heldrDN. II, 23219. 2) heller, = gjarnara,gjarnsamligar; viltu veita mönnumvárum tveim jörð, er dauðir ero, ok séhér heygðir? at heldr (nl. vil ek veitaþeim), at ek myndi gjarna veita yðröllum, segir hón Nj. 78 (11713); vægðisjá ok hneigði aldri af réttu heldrfyr keisarum en fyr aumingjum Heilag.I, 4930; dróttinn várr lét berast í borgþeirri, er Bethleem heitir, ok fyrirþví heldr í þeirri borg en í annarri,at - Hom. 939; Grímr kvaðzt heldrvilja liggja einn saman, hón kveðzt þáöngva stund vilja á leggja at grœðahann; - G. kveðzt þá heldr munduhjá henni vilja at liggja, ef sá væri ábaugi Fld. II, 15024. 27; hann sendirþeim stundligt meinlæti þessa heimsfyrir misgerningar sínar, heldr en látihann þá hafa eilífar kvalir annarsheims Hom. 1038; kvað K. þat eigiráðligt at ganga í hendr úvinum sín-um, ok bað hann heldr heima vera,Vatsd. 5 (199); leggja þar inn þá fá-tœka menn, er sýktist í bœnum, at bíðaþar annattveggja bót eða bana, heldren þeir væri bornir sjúkir eða sárireða næsta dauðir garða í meðal DN.X, 48. 3) mere, i høiere Grad, lat. magis; saaledes tilføiet et Adjektiv (Parti-cipium) eller Adverbium, at derved udtryk-kes dette Komparativ: þótti ekki hanshefnt at heldr (= hans at hefndra, se S. 83 a18), þótt þetta væri at gjört Gunl.13 (2739); eigi er at heldr hefnt göfugrafrænda várra, þótt vér drepim þá allaFm. VIII, 23617; ofte ogsaa pleonastisk i Forbindelse med et andet Komparativ,foran et følgende en (ligesom lat. magis):a) saa at heldr sættes foran Komparativet: vóru þá niðri heldr lengr en Kjart-ani þótti hœfiligt Flat. I, 3113; munhitt (nl. vera), at þér sét heldr hræd-dari, en vera skyldi Fm. VIII, 9116;G. kvað honum heldr ráðligra at faraí Krossavík Vápnf. 191; þeir staðir, erenn eru heldr heitari en hvárgi þessi,er nú er nefndr Kgs. 1620; pví heldrer hans er meirr kostat, því betri erhann Hom. 19933; b) saa at heldr sættes efter Komparativet: þœtti mér betraheldr at fá minna háttar mann ok njótahans lengi (end at faa Keiseren) Mag. 235; hón kvaz gjarnsamligar vilja ísjófar djúp heldr út kastast, en þeirrafúllífi samþykkja Mar. 111413; síðanliþo fjórum árum miþr ok 19 nott-(om) heldr en 15 hundroþ til þessunz goþ kom at vera meþ MarrioRimb. 49a 32 fg (420) jvf 49 a (416);c) saaledes at heldr sættes umiddel-bart foran en og næsten sammensmeltermed dette, uden at dog Betydningen af heldr en bliver forskjellig fra hvad manfaar udtrykt ved en alene; og det ikkealene ) efter et foregaaende Komparativ: til þess at vér sém nálægri þá heldren áðr guðs miskunn Leif. 18740; skalkonungdómrinn héðan í frá eiga Bjarku- til alda óðals, sem hann átti fyrr,heldr en virðuligr herra H. konungrgæfi Auðuni móðurfeðr mínum DN.II, 1921; oss sýndist vitni kirkjunnará Ónarheimi skilríkari - heldr enklaustrsins vitni DN. X, 2223; meðöllum þeim lunnendum -, sem betraer at hafa heldr en ón at vera DN.VIII, 27; þessa nótt sýndi fjándinnsínn mátt því meira - heldr en hinafyrri nóttina Æf. 3638; sýndist honumrétt, at fyrr væri haldin boðanartíðdróttins heldr en burðartíð hans Mar.7821; sagði hann ok svá sjalfr, at hannhefði fleiri jarteinir gert fyrir bysk-updóm sínn heldr en í byskupsdóm-inum Heilag. I, 63727; þat landsfolksnerist allt til trú ok eigi miðr afjarteinum þeim, er þeir gjörðu, heldren af kenningum þeim, er þeir kennduHeilag. I, 39113; men ogsaa ) efter et foregaaende annarr: í öðrum fjórðungiheldr en maðr býr Grg. I, 1414; Þor-leifr Hauksson lýsti því, at Vifill Þ.var hvatki ráðandi eðr valdandi atdrápi Halvarðs kanks annarr heldr en(dvs. foruden jvf S. 59 a6) hann einnDN. VII, 29719. 4) = heldr en (se Nr. 3 c), en (ligesom Folkesprogets heller,hell, eller, se Aasen 131 b44 fg. 281 b49);nú ef færri kallast þat mál heyrt hafaheldr fjórðungr heraðsmanna Borg.1, 1719; (er skylt at) ganga undir þatléttliga, sem á hendr er lagt, ok endaeigi at miþr eþa slæligarr heldr osser boþet Homil. 1077; kvazt meirahafa út lokit eptir Þorifil heldr inn tekitDN. I, 2129; hafði lokit Jóni p. halfuæþriðju œrtug minnæ heldr 8 merkrok 20; - bauð þat undir góðra mannamat bæði jörðina ok knifinn, en (dvs. ef)þat væri minna vert heldr Jón sagðiDN. III, 2328. 15; en þá er ek deyfyrri heldr fyrrnefnd Þóra, þá - DN.IV, 46914; O. ok A. höfðu minni heim-an af föðurarf sínum heldr hvár systirþeirra Dís ok Eldríð DN. V, 17917;hugr mínn forvitnast eigi síðr til gam-ans, heldr (&vl en til) hins, er til nauð-synja horfir Kgs. 1811; fyrnemd jörðskulde æighi selias audhrum hældeþæim ælle þæirra eruingum DN. VI,32315 (Aar 1386). 5) noget, temmelig,= í heldra lagi (se under heldri); tal-aði Þorgunna um heldr harðfarligaEb. 50 (9312); einn sá hlutr, er heldrundarligr mun þykkja Kgs. 2732; gékkhann þar til sætis ok var heldr úþýðrFlat. II, 13421; nú vartu heldr til skjótren ek heldr til seinn Vatsd. 3 (712);var heldr líkligt til, at sundrþykkvimundi þeirra í mellim gerazst Anecd.187 (2220); draga þau líkindi heldr gruná hans náttúru Kgs. 3510; hann sneiddiheldr hjá þeim Heilag. II, 1033; funduþeir menn at máli þá, sem heldr höfðuverit vinir Ólafs konungs Heilag. II,17113; líkaði Atla vel en Þórbirni heldrílla Grett. 10027; heldr ertu fámennrVígagl. 3217; heldr var þar úvistligtGrett. 8323; auðigr at fé ok heldr viðaldr Gunl. 2 (1929). 6) meget mere,tvertimod (jvf nema heldr under Nr. 2S. 781 b9 fgg; ght. & mht. halt Graff IV,909; Mhd. Wb. I, 618 b25 fgg; mht. mêr Mhd. Wb. II, 144 b46 fgg; fr. mais, ital. ma, mai = lat. magis Diez3 I, 618 b25 fgg); dels a) inde i Sætningen efter dens Ver-bum: ekki þótti honum þá fýsiligt þarat vera, ok þat hefir hann sagt, at þáhafi hann heldr óast bæði eitrormaok annat, er þar bar við Konr. 7656;hann sigraðist eigi af ágirndar glœp-inum, pínaði hann heldr sjalfan sikfyrir eina saman hefð fýstarinnarHeilag. II, 5557; et aldri þat, er þikgirnir, et hitt heldr, er þér er lofatok sent af guði Heilag. II, 5553; dels b) i Spidsen af en Sætning efter enNægtelse eller nægtende Sætning: eigiskal hata, heldr elska bæði bermælis-mennina ok bermælit sjalft Homil.19937; vera eigi samþykkir við þat,er þeir göra ílla, heldr hata þat Leif.225; óttast eigi guð heldr menn Post.9045; þeirra fórn þiggr guð eigi, heldrrækir hann Elucid. 1311; Marteinngerði eigi trúa djarfliga úreyndu, heldrspurði hann gamla menn ok spaka at,ef - Heilag. I, 58033; eigi lausliga,heldr með mikilli hræzlu Homil. 2171;þá mælti G.: þat mælti faðir mínn,at ek skylda skynda heim; Glúmrsvarar: ekki er þat, heldr vill faðirþínn, at - Vígagl. 2270; þar er engigyðingr - - kall né kona, heldr erKristr - Leif. 122 (Gal. 3, 28); athyggjandi sínni skylit maðr hrœsinnvera, heldr gætinn at geði Hm. 6;heldr laustu (dvs. leys þú) os frá íllo(= Vulg. sed libera nos a malo) Homil.19918 jvf 21834; OH. 324; Elucid. 1304;Heilag. II, 3664; Stj. 44117. 5047; sær-ligen eigi at eins - heldr (heldr ok)- dvs. ikke alene - men (men ogsaa) -(jvf nt. neit allene - mer auch -)Hom. 265. 331. 7533. 8220."},{"a":"heldri","b":"adj comp","c":"heldri, adj. comp., helztr, superl. 1) større,størst, = meiri, mestr; betri, beztr; iheldra lagi, í heldrum lögum dvs. i tem-melig høi Grad, mere end almindelig,Fm. IX, 262 &vl 3) Alex. 926; Fld.III, 5519; hann kvazt at honum væntabeztrar vináttu ok helztrar Bp. I,70836; höfðu þat jafnan helztu mennok tignir Hítd. 199; er einn hefir verithelztr lendra manna í Noregi Eb. 65(1232). 2) saadan som heller, helst maaantages, foretrækkes; Petrus C. segirhelzt, at þat sé svá lítit vaxspjald-, at lykja má hnefa, því at pugilluser hnefi at váru máli Post. 86216 (Hist.Schol. 57018 jvf Luc. 1, 63)."},{"a":"helfð","b":"uten ordklasse","c":"helfð, 1) Halvdel, = helfningr, heln-ingr (jvf halfa). DN. I, 1249. 79614. 2) Part i en Sag, = halfa 2. DN.II, 59011."},{"a":"helfðarland","b":"n","c":"helfðarland, n. = heldaland, helgdar-land betegner i Þrándheimr eller Trøn-delagen et Stykke Jord af en vis Stør-relse eller en vis Værdi med Hensyn tilLandskylden, og er sandsynligvis den op-rindelige Form, hvoraf de andre ere Af-ændringer. Bolt. 1123."},{"a":"helfningr","b":"m","c":"helfningr eller helningr, m. 1) Deling ito lige Dele; skipta e-u til helfningsDN. V, 2397. 2) Halvdel, = helmingr,helfð. DN. I, 1248. II, 13315. III, 1319;Anecd.* 318; Homil. 25."},{"a":"helfningsauki","b":"m","c":"helfningsauki, m. helmningsauki. DN.I, 93711."},{"a":"helfningsfélag","b":"n","c":"helfningsfélag, n. = helmingsfélag. DN.I, 73412. 7392. II, 55510. 8968. 9199. IV,7697. VI, 4825."},{"a":"helfningsferð","b":"f","c":"helfningsferð, f. d. s. DN. V, 83217."},{"a":"helfningsgarðr","b":"m","c":"helfningsgarðr, m. Gjerde, hvoraf Gjernepaa begge Sider holder hver sin Halvdel.DN. III, 5409. VI, 29123."},{"a":"helfningskona","b":"f","c":"helfningskona, f. Hustru som lever i helf-ningsfélag med sin Husbonde. DN. II,89611."},{"a":"helför","b":"f","c":"helför, f. Død (jvf fara til heljar); munhann ætla honum sömu helför Mar. 10565; især i Plur. lat þú (þá) hafaherfiligar helfarar Post. 10827; jvf Heilag. I, 26124; spurði hverjar helfarirþeir skyldu hafa Post. 19615; ok húnhafði þaðan helfarir, er hón væntiheilsu Heilag. II, 3432."},{"a":"helfúss","b":"adj","c":"helfúss, adj. begjærlig efter at dræbe; helfús hönd Ghe. 41."},{"a":"helga","b":"v","c":"helga, v. (að) hellige, gjøre hellig; helgarvígvöllinn með konungs blóði Alex. 434; Jesus Kristus helgaði domini nóttmeð sínni upprisu Anal.1 2927 (Frump.CII); helga hey sín (saa at man er be-rettiget til Erstatning derfor, om anden Mands Kvæg gjør Skade derpaa) Grág. 4675 jvf 6 fg; helga þing, leiði dvs. helligeTing saaledes, at der er friðheilagt,Grg. I, 972. 5. 1121 fg; Vígagl. 2762;helga e-n dvs. bringe det dertil, at enmaa ansees for friðheilagr, saa at hanhar en brødefri Mands Ukrænkelighed og Rettigheder, Nj. 64 (996); Landsl. 4,2318; helga sér, e-m land dvs. ved visseCeremonier eller Handlinger tilegne sigLand, saa at det derefter maa anseesfor ens retmæssige Eiendom (jvf kv.pyhittää, se Ahlqvist de vestfinska språ-kens kulturord S. 1963 fgg), Vígagl. 2645; Landn. 3, 8 (1937). 12 (2073). 20(23417); helga e-m kirkju, samkundudvs. stille Kirke, Sammenkomst under ens (Helgens) Beskyttelse som noget ham tilhørende eller helliget, Flat. II, 3828;Fm. VI, 44126; helga Þór hof, land-nám sítt Landn. 2, 12 (971. 9); helgast,v. r. helliges: sá einn lutr var ófúinn íjörðu af beinum Bjarnar, er helgasthafði af líkama Ólafs konungs Fm. IV,111 (Hítd. 7420); hann einn (nl. Kristus)er heilagr, er helgast í hvíld ok fagn-aði heilagra manna með sínum helgafeðr ok með sínum helga anda Barl. 11318."},{"a":"helgaldr","b":"m","c":"helgaldr, m. Tryllesang som bebuder ellerforaarsager Død; Frost. ok fjúk kveðahelgaldra um húsþekjur Flat. II, 9837."},{"a":"helgan","b":"f","c":"helgan, f. 1) Helligelse, hvad der helliger.Hom. 20022; Stj. 141. 1425. 14910. 241 fg;helgan staðarins snerist í saurganGyð. 47; eigi mátti hann ætlan á koma,hversu mykla helgan þat mundi hafameð sér, er guðs orð holdgaðist Heilag. I, 1301. 2) Sakramente; næst skírn erhelgan sú, er ferming heitir JKr. 61;jvf Stj. 13511; helgan holds ok blóðsvárs herra J. Christi Stat. 2348."},{"a":"helganamessa","b":"f","c":"helganamessa, f. = helgonamessa. DN. IX, 48510 (fra Numedal 1515)."},{"a":"helganarandi","b":"m","c":"helganarandi, m. Helliggjørelsesaand. Stj. 2427."},{"a":"helgansvika","b":"f","c":"helgansvika, f. Pintseugen, = helga vika(se S. 756 a45 fgg)? torsdagen í helgans-wiku DN. V, 8316 (Lier sidste Halvdel af 15de Aarhundrede): jvf i hællghæandz tidum vm waret DN. IV, 4317."},{"a":"helgarbrot","b":"n","c":"helgarbrot, n. Krænkelse af en Dags Hel-lighed (ved Arbeide), Helligbrøde. Borg. 3, 21 Overskrift."},{"a":"helgarfriðr","b":"m","c":"helgarfriðr, m. Fred som gjælder og skal holdes om Helligdage (jvf páskafriðr,jólagrið); eiga verðr maðrinn helgar-frið á sér, þótt hann hafi stórt tilgertFm. VII, 3225; jvf OH. 11836 fg"},{"a":"helgaþórsaptan","b":"m","c":"helgaþórsaptan, m. Aftenen før Kristi Him-melfartsdag DN. I, 506."},{"a":"helgðarland","b":"n","c":"helgðarland, n. et Stykke Jord af en vis Størrelse eller Skyld, uvist hvilken (monfor helfðarland, jvf fjórðungsból?); iTrøndelagen: halft fjórða helghðarlandjarðar DN. V, 7711; tolf helgdalandsok tvittugu DN. V, 5711."},{"a":"helgi","b":"f","c":"helgi, f. 1) Hellighed; er helgi Ólafs komupp fyrir alþýðu OH. 21940; varð Þ.h. fyrstr til þess at halda upp helgikonungsins OH. 2201; helgi Eysteinserkibiskups Flat. III, 52738; undir alteraþeim, er nú er Gregorius helgi á (dvs.som nu er indviet til Gregorius) Heilag. II, 39523; svá skal kirkjudag halda athelgi (= halda helgan) Grg. I, 1415. 2) Ukrænkelighed for sin Persons Ved- kommende. Grg. I, 9030. 1656; hundareiga eigi helgi á sér Grg. II, 1875.Jvf. helgr."},{"a":"helgibrigði","b":"n","c":"helgibrigði, n.= helgarbrot Vallalj. 326."},{"a":"helgibrot","b":"n","c":"helgibrot, n. d. s. AKr. 1745."},{"a":"helgihald","b":"n","c":"helgihald, n. Helligholdelse. Borg. 1, 14Overskrift; Vallalj. 3130; Leif. 17218;hringja til helgihalds Flat. II, 23230."},{"a":"helgistaðr","b":"m","c":"helgistaðr, m. helligt Sted. Eb. 4 (75= Landsl. 2, 12); SE. I, 688."},{"a":"helgonamessa","b":"f","c":"helgonamessa, f. nyere (svensk) Form for heilagra messa; eftir alla hælgona-messu DN. III, 1653 (Oslo 1338); eftirhelgonamesso DN. VIII, 2353 (Sande- hered 1404). 2935 (Tunsberg 1434); firirhelgonamesso DN. VIII, 29827 (1436).3093 (Kraakstad 1440); EJb. 30919 (1388);saladaghan nest eftir helghunæ messodagh DN. V, 4704 (Follo 1410)."},{"a":"helgonamessudagr","b":"m","c":"helgonamessudagr, m. Allehelgensdag.DN. XI, 824."},{"a":"helgr","b":"f","c":"helgr, f. Dag eller Tid som skal hellig- holdes, Hellighed eller Helligholdelse somtilhører saadan Dag eller Tid, f. Ex. sunnudags helgr Frost. 2, 241. 3; JKr. 231; jóla helgr Frost. 2, 34; Eids. 1,14; páska helgr Frost. 2, 30; jvf nón-helgr; hann vildi eigi berjast um jólinfyrir helgar sakir Fm. VII, 18323;fyrir hvern sunnudag, er hann brýtrhelgi á JKr. 224; hefst sú helgr álaugardaginn JKr. 221; hvarr sjárflotistandi kyrr þar, er hann er kominn athelgi JKr. 327; hringja til helgar OH.11829 (Flat. II, 23227); fyrir helgi dvs.førend Helligdagen eller Helligdagene be-gynde, Borg. 1, 1433 (3, 2121); á helgidvs. i den Tid da Helligdag eller Helligdageneer begyndt, men endnu ikke er tilende,Borg. 3, 2131; Eids. 1, 16. 2, 123. 6;um helgi d. s. Eids. 1, 16. 204 fg; eptirhelgina Flat. II, 45821."},{"a":"helgráðr","b":"m","c":"helgráðr, m. umættelig Graadighed, somer Varsel om at en er feigr. Fld. I,37223."},{"a":"helgrind","b":"f","c":"helgrind, f. Grind som tjener Lukkefor, til Hegn om de afdødes Opholdsstedi hel. SE. I, 17816."},{"a":"heljarkarl","b":"m","c":"heljarkarl, m. mandlig heljarmaðr 2. Flat.I, 21217."},{"a":"heljarmaðr","b":"m","c":"heljarmaðr, m. 1) Person som er Dødsens,snart skal dø. Alex. 10918 fg; Heilag.I, 44436. 2) Person som staar i ondeMagters Tjeneste og nyder deres Hjælp.Vatsd. 19 (328); Þ.stang. 5224; Grett.1367; Fld. II, 3921; Laxd. 57 (16615)."},{"a":"heljarskinn","b":"n","c":"heljarskinn, n. Skind, Hud der er sort(blár) som hel. Halfss. 4115 (c. 17);Sturl. I, 19. 235; Vatsd. 30 (4925) jvf16 (2820); skjøndt Ordets Betydning synes paa disse Steder at være opfattet som ovenfor angivet, er det dog sandsynligt, atheljarskinn i Grunden er = heljarmaðrjvf kvennskinn, hvorom se under skinn."},{"a":"heljast","b":"v r","c":"heljast, v. r. = hallast; heimr eggjar hég-óma, þat er at heljast á veröld Heilag.I, 47339; fyrirlíta þeir þetta ok heljastæ á betr ok betr at gera Heilag. I, 45813."},{"a":"helkn","b":"n","c":"helkn, n. stenig, ufrugtbar Grund, =hölkn (hvoraf Heknaasen i Spind, Hekk-fjeld). Gul. 738; Landsl. 7, 1018; somStedsnavn: Plur. Helkn Kalfsk. 38 a14.b17; jvf EJb. 3320."},{"a":"hella","b":"f","c":"hella, f. 1) haard Sten eller Klippe (jvfhallr, m. II); (guð) lét vatn gnógligtspretta fram at hellu einni Heilag. I,6735; jvf Pr. 7721 (hvor hella svarer tilVulg. petra 2 Mos. 17, 6; 4 Mos. 8 fg;i hvis Sted der 4 Mos. 20, 11 staar silex,og deraf maa hella vel nærmest være enOversættelse, eftersom det i Gloss. IV,31 sættes = slix dvs. silex; L. Larsson4211 fg. 499 fgg læser derimod þella og ilex);sumt féll á hellu (Vulg. supra petram) okþornaði Hom. 10216 (Luc. 8, 6); jöklarmiklir vóru allt hit efra, en sem einhella væri allt til jöklanna frá sjónumFlat. I, 5392. 2) flad Klippe ved Søen som er skikket til Landingssted. Fris. 619;jvf hlaðhella; forekommer i mange Steds-navne, saavel udenfor som i Sammensæt-ning, f. Eks. Hella EJb. Reg. 688 b; Hellapaa Nøterø; Raudhella i Slagen Sogn (Vestfold) EJb. 23112. 3032, skrevet Raud-helda EJb. 19518; Hákonarhella Hkr.10714 jvf 7818. 10724 (Fris. 8330 jvf 619.8338); Holdhella Mork. 20524; Konunga-hella Mork. se Reg.; Fm. VII, 188-196; Skamhella EJb. 33614; SmørhellaEJb. 34023. 3) flad Sten. Eids. 1, 63; Bp.II, 5712; til at lægge paa Bryst eller Rygsom Beskyttelse mod Stik eller Hug (=hellusteinn Eg. 78; Vápnf. 4): Hák.Iv.24212; Vatsd. 41 (6613. 23) jvf skjöldr varok steinn víðr ok þjokkr, ok hafði hannskjöldinn fyrir sér SE. I, 2746; til atskrive paa (dvs. Stentavle): váru 10 lagaorð á tveim hellum rituð Pr. 7727; til atreise paa Kant som Dør eller Væg (jvfarinhella, báshella): kona nökkur falhann í ofni ok setti hellu fyrir ofnsmunn-ann Fm. VIII, 918; er inn gékk í skál-ann, var á vinstri hönd hella mikil,en fyrir innan ölker, en í gegn útidyr-um var stofa Flat. II, 4524. 4) for-hærdede Vædsker i en Byld (kaun), =knöttr. Bp. I, 17836. 5) Plur. hellur,= grjót. Fm. XI, 24116. 18; hlaða hell-um at höfði e-s Þ.hræð. 366, jvf Nj.92 (14111). 6) = leirhella; nú vill kon-ungr, at yðr sé eigi sáðir gefnar, ok villhann at þér gjörið jafnmargar hellur(jvf Stj. V46. VI13) sem áðr Stj. VI7 (2.Mos. 5, 7 fg. 16); se gullhella, silfr-hella."},{"a":"hella","b":"v","c":"hella, v. (lt) nedstyrte noget ved at bringedets Underlag i en heldende, skraa Stil-ling (af hallr, adj., jvf halla), udgyde; m.Dat. hella mjólk í e-n Fm. VI, 3228;hella silfri í kné e-m Flat. I, 13016;jvf Fbr. 3515; hella biki yfir e-n Heilag.I, 36438; hella mat eða hlandi eða sauriá mann Grág. 3824; vér hellum vatniá tré þau, er vér setjom í jörð Leif.2418; hella vatni á e-n Grág. 3826 jvf 37821; hella út blóði Alex. 39. 348; Nj.157 (27226); Sturl. I, 36813; m. Akk.skröksamlig tár fram hellandi Mar.111332."},{"a":"hellir","b":"m","c":"hellir, m. Klippehule, Skjul som er dannet ieller af Fjeld. Flat. I, 2356. 24310. 24519.II, 31338; Grág. 3831; Fm. VII, 8117 fg;SE. I, 1817; Landn. 3, 10; Mar. 105518;Stj. 4806 fg; hellir Michaelis Symb. 262;hellirinn Surts Sturl. I, 34524; jvf Kaa-lund I, 388 fgg; saman luktust björginyfir ánni, ok var sem þeir reri í helliIngv. 15 (169 a7)."},{"a":"hellisberg","b":"n","c":"hellisberg, n. Fjeld som danner en Klippe-hule. Flat. I, 56536; Fld. III, 4011."},{"a":"hellisdyrr","b":"f pl","c":"hellisdyrr, f. pl. Aabning hvorigjennemman kommer ind i en Klippehule. Flat.I, 23511; Fm. VII, 82 fg; Heilag. I,6942; Mar. 105518; Gyð. 7515."},{"a":"hellismaðr","b":"m","c":"hellismaðr, m. Person (især fredløs Røver)som har sit Tilhold i en Klippehule. Landn. 1, 20 (6110). 2, 1 (672). 3, 4(18210)."},{"a":"hellismunni","b":"m","c":"hellismunni, m. = hellisdyrr. Fm. VII,8118; Flat. I, 24522."},{"a":"hellisskúti","b":"m","c":"hellisskúti, m. 1) fremover ludende Fjeldsom danner en Klippehule. Heilag. I,70020. 2) Hule, Skjul som er dannet afforover ludende Fjeld. Heilag. I, 44512.II, 4348; Eb. 40 (7311); Grett. 509."},{"a":"hellnabrot","b":"n pl","c":"hellnabrot, n. pl. Brudstykker af fladeStene; sér grjót á götunni ok hellna-brot (lat. lapides et fragmenta later-culorum) Heilag. II, 5948."},{"a":"hellnagrjót","b":"n","c":"hellnagrjót, n. flade Stene; gnógt hellna-grjót at gera sér af herbergi Bp. I,20426 jvf 20433."},{"a":"helluberg","b":"f","c":"helluberg, f. Fjeld, Bjerg hvori der erHellebrud, hvoraf kan udbrydes fladeStene (hellur). Bolt. 16319."},{"a":"helluland","b":"n","c":"helluland, n. kaldtes af Opdageren Leif enDel af Nordamerika fordi Landet var sem ein hella allt til jöklanna frá sjó-num Flat. I, 5395."},{"a":"hellusteinn","b":"m","c":"hellusteinn, m. flad Sten, = hella 3;E. tók hellustein mikinn ok lagðifyrir brjóst sér ok kviðinn Eg. 78(187); jvf Vápnf. 424; stóð hellusteinní höfði honum Karlsefn. 11 (Aa. 154);jvf SE. I, 2741. 2785; féll Simon niðrá stræti þat, er kallat er Sacra via,á fjóra hellusteina, ok slitnaði hann ísundr í fjóra hluti, en þeir steinarstanda enn til sigrmerkis postola drótt-ins allt til þessa dags Post. 19523."},{"a":"helma","b":"f","c":"helma, f. Halmstraa (af halmr). Stj. 39728;Mar. 4767; jvf axhelma."},{"a":"helming","b":"uten ordklasse","c":"helming (for helfning), f. Deling i to ligestore Dele; landeigandi skal skeraskotmanns hlut til helmingar Grg. II,12717."},{"a":"helminga","b":"v","c":"helminga, v. (að) halvere, dele i to ligestore Dele. Klm. 5617."},{"a":"helmingarauki","b":"m","c":"helmingarauki, m. Forøgelse med en Gangtil saa meget, = helmingsauki, helm-ingsmunr. Fm. VIII, 2707 jvf &vl 7."},{"a":"helmingarfélag","b":"n","c":"helmingarfélag, n. saadant Forhold mellemtvende Deltagere i en Forening, et Fore-havende, at enhver skal eie sin Halvdel iden fælles Eiendom, = helmingsfélag;síðan kaupir Kjartan skip halft afKalfi, ok gera helmingarfélag Laxd.40 (10724); især mellem Ægtefolk, somhver skulle være Eiere af det halve Bo (i det Tilfælde at de have Børn sammen)Nj. 2 (325); Sturl. I, 26629."},{"a":"helmingaskipti","b":"n","c":"helmingaskipti, n. Deling i to lige storeDele. Sturl. I, 31322; Algor. 35622;Fld. II, 53928."},{"a":"helmingr","b":"m","c":"helmingr, m. = helfningr: 1) Deling i tolige store Dele, = helming; skulum viðeiga lausafé allt at helmingi jöfnumhöndum svá sem við eigum ríki halfthvárr við annan Fm. VI, 183; skalGyrðr hafa jafnmörg skip (við þá) okat helmingi allt hlutskipti Flóam. 16(135); þá skolo taka jöfnum höndumbrœðrungar ok systrungar, nema einnmaðr sé or móður ætt eða föðurætten fleiri menn or annarri halfu, þátekr hann at helmingi við þá Grg. II,2202; skipta til helmings dvs. dele i tolige store Dele, DN. II, 750. 2) denene af to lige store Dele. Landsl. 5,310; skipta liði sínu í helminga Fm.VIII, 439; SE. I, 3568; om den ene afde to Dele, hvoraf et Landskab bestaar,hvori det er delt, = halfa, hluti: Hirð-skrá 3618-20. 3) Halvdelen af noget (e-s).DN. III, 10138; Nj. 124 (18921); grefrsvá langt niðr í jörð sem helming ann-arrar alnar Heilag. I, 11431. 4) = vísu-helmingr (SE. I, 6121). Grg. II, 18315 fg"},{"a":"helmingsauki","b":"m","c":"helmingsauki, m. Forøgelse med en Gangtil saa meget (jvf þá skulu aukasthalfu réttir allra Bjark. 1353; mods. helmingsfall). Bjark. 13511."},{"a":"helmingsávöxtr","b":"m","c":"helmingsávöxtr, m. d. s. Bjark. 1356."},{"a":"helmingsfall","b":"n","c":"helmingsfall, n. at Halvdelen bortfalder,afgaar (mods. helmingsauki); helmings-fall landskyldar DN. III, 2116."},{"a":"helmingsfé","b":"n","c":"helmingsfé, n.? DN. III, 1437. 11."},{"a":"helmingsfélag","b":"n","c":"helmingsfélag, n. = helmingarfélag; líkaross ok vel, at frændr gera kaupmálasín í millum ok helmingsfélag eptir því,sem þeim semr, en ef hjón leggja sín ámillum, standi eptir því sem lögbókváttar NL. IV, 34717; især om Formues-fællesskab mellem Ægtefolk, hvorefterhver af Ægtefolkene ansaaes at eie dethalve Bo (jvf helmingarfélag), = helf-ningsfélag. Landsl. 5, 3 &vl (S. 7631)."},{"a":"helmingskaup","b":"n","c":"helmingskaup, n. Overenskomst om helm-ingsfélag, = helmningskaup. DN. I,2588."},{"a":"helmingssilfr","b":"n","c":"helmingssilfr, n. Sølv der saaledes erblandet med andet Metal (Kobber), atdet kun udgjør Halvdelen af den heleMasse. Mork. 4723."},{"a":"helmni(ng)sfélager","b":"s","c":"helmni(ng)sfélager, s. = helmingsfélag.DN. I, 25819."},{"a":"helmningr","b":"m","c":"helmningr, m. = helfningr, helmingr,helningr. DN. III, 11215."},{"a":"helmningskaup","b":"n","c":"helmningskaup, n. = helmingskaup. DN.I, 25815."},{"a":"helningr","b":"m","c":"helfningr eller helningr, m. 1) Deling ito lige Dele; skipta e-u til helfningsDN. V, 2397. 2) Halvdel, = helmingr,helfð. DN. I, 1248. II, 13315. III, 1319;Anecd.* 318; Homil. 25."},{"a":"helningr","b":"m","c":"helningr, m. = helmingr 1; skipta tilhelnings DN. II, 71511. 57115."},{"a":"helningsauki","b":"m","c":"helningsauki, m. = helmingsauki. DN.I, 93711. XI, 2389."},{"a":"helningskona","b":"f","c":"helningskona, f. = helfningskona. DN.II, 71519."},{"a":"helsi","b":"n","c":"helsi, n. Halsbaand (lat. collare Gloss.VI, 37); paa Menneske: Korm. 169;paa Hund: Didr. 1629; Frost. 5, 165;Grg. II, 18712."},{"a":"helsingr","b":"m","c":"helsingr, m. Helsing, anas Bernicla. SE.II, 48828."},{"a":"helskór","b":"m","c":"helskór, m. Sko som man iførte den døde til hans Begravelse (jvf helvegr); þater tízka at binda mönnum helskó þá,er þeir skulu ganga á til valhallar Gísl.242 jvf 4."},{"a":"helsleginn","b":"adj","c":"helsleginn, adj. dræbt, ihjelslagen. Æf. 333."},{"a":"helsótt","b":"f","c":"helsótt, f. dræbende Sygdom, Sygdomsom volder ens Død. Grg. II, 2469;DN. II, 5774; Æf. 5010."},{"a":"helstafir","b":"m pl","c":"helstafir, m. pl. Runer som foraarsagerDød. Hjörv. 29."},{"a":"helstríð","b":"n","c":"helstríð, n. nagende, tærende, dræbendeSorg. Flat. II, 37134. 40333; Stj. 3835.21920; Hom. 11119; Leif. 5324."},{"a":"helti","b":"f","c":"helti, f. Halthed, Bp. II, 18426. Jvf.vammhelti."},{"a":"hélufall","b":"n","c":"hélufall, n. Jordens Bedækning med héla.Gísl. 6722."},{"a":"hélukaldr","b":"adj","c":"hélukaldr, adj. kold af eller som héla;þíðir hélukalt enni ok frosnar kinnrKgs. 114."},{"a":"hélukuldi","b":"m","c":"hélukuldi, m. Kulde som følger med hélu-fall eller héluþoka; um morguninn,þegar sem dagr tekr upp at renna,gerir mikinn hélukulda móti sólar-innar upprás Klm. 1852."},{"a":"héluskúr","b":"f","c":"héluskúr, f. = hélufall. Stj. 29213."},{"a":"héluþoka","b":"f","c":"héluþoka, f. kold Taage hvormed følger hélufall. Sturl. I, 16929."},{"a":"helvegr","b":"m","c":"helvegr, m. 1) Veien til de afdødes Hjem. SE. I, 17811. 13. 15; Vsp. 51 (NFkv. 9 b9). 2) Ligvei, Vei paa hvilken man førerLig til dets Begravelsessted (jvf DM.3761 fg). Helr. Indledn. (Nornag. 6915eller Flat. II, 35517; Fld. I, 33314). 3) Plur. helvegir = hel 2 (jvf vegr 3).Vsp. 48 jvf Anmærkningen dertil S. 188 a28 (NFkv. 8 b8. 23 b29); Herv.33530 jvf 24117."},{"a":"helvíti","b":"n","c":"helvíti, n. eg. og oprindelig (ligesom ght. hellawîzi Graff IV, 861; hellewîzeMhd Wb. III, 783 b47; gsax. helliwiti,ags. hellewite) den Straf som de afdødekom til at lide, naar de havde forladtdenne Verden, og dernæst Stedet hvorde lede den; men da en saadan Lidelse (víti, ght. wîzi Graff I, 1117, mht.wîze Mhd. Wb. III, 783 b1 fgg) efter dekristelige Forestillinger eller Lærdomme,som vare gjældende paa den Tid, daKristendommen indførtes i de nordiskeog tydske Lande, rammede alle afdødemed Undtagelse af enkelte hellige, omikke som en evig Pine i de fordømtesOpholdssted, saa dog som en Renselse iSkjærsilden (se Leif. 19427-19513), kom helvíti til at betegne de afdødes Op-holdssted i Amindelighed eller til at bliveenstydigt med hel 2, hvilket man tænktesig liggende under Jorden (jvf heimr-inn neðri, undirheimar; sá hann rœtrapaldrsins smjúga í gegnum jörðinaallt niðr til helvítis Anal.2 2064) lige-som Romernes orcus, infernum, Græker-nes , som ogsaa netop betegnesmed gn. helvíti, f. Ex. naar Pluto kal-des helvítis guð Pr. 21731. 21815 (jvfLucani Pharsalia VI, 662. 799-802)jvf Plútu skal vera höfðingi yfir hel-víti Trój. 1 (613); blíðir staðir bíðafeðr þíns í helvíti Pr. 21815; herð þínahœgri hönd ok lát mik fylgja Ektorisyni mínum til helvíta Trój. 24 (70);meðr sorg ok sút man ek niðr stígatil sunar míns í helvíti (Vulg. in infer-num) Stj. 19511 (1 Mos. 37, 35; jvfgsv. Siälinna thröst. 39816); munu þérmínar ellihærur meðr sút ok harmi tilhelvítis fœra (Vulg. deducetis canosmeos cum dolore ad inferos) Stj. 21436(1 Mos. 42, 38; jvf gsv. Siälinna thröstS. 40723); í helvíti (= Vulg. apud in-feros) Heilag. I, 23713 (Præd. 9, 10);paa lignende Maade er Ordet ogsaa an-vendt i den kristelige Terminologi: al-máttigr konungr gerþi sér fyrst albjartahöll þá, es hann kallaþi ríki himna,síþan gerþe hann myrkvastofo; þates heim þenna, en í þeirri myrkvastofosetti hann dauþa gröf, þat es helvítiElucid. 5728; jvf Flat. I, 3023; guð erallra luta dróttinn ok herra, himneskraok jarðneskra ok þeirra, sem í helvítieru Stj. 2016; þá dó enn válaþi ok varborinn (laþaþr Leif. 375) af englomí faþm Abrahæ, þá dó ok enn auþgiok var grafinn í helvíti (Vulg. sepul-tus est in inferno) Leif. 429 (Luc. 16,22); jvf Heilag. I, 24430. 2474; tvennero helvíti, annat et neðra, en annatet efra, et efra helvíti er hinn neðstihlutr þessa heims, en sá staðr er fullrmyrkra ok meina, elds ok frosts, hungrsok þorsta ok annarra líkams kvala,bardaga ok ekka ok hræzlu sem ritater: leið þú önd mína or dyflizu, þater at skilja frá helvíti; hit neðra hel-víti er andlig kvöl, þat er óslökkviligreldr, sem ritat er: þú leystir önd mínafrá helvíti hinu neðra; sá staðr erundir jörðu, at svó sé andir syndugargrafnar í píslir (= lat. in inferno) semlíkamir í jörð (hvortil Lat. føier: ut dedivite dicitur: sepultus est in inferno);í þeim stað eru níu höfuðpíslir, enfysta er o. s. v. Elucid. 162 fg; itneðra helvíti (= pyttr helvítis Post.26935 se S. 788 b14 fgg) Heilag. I, 34733.34839; Leif. 18232; Post. 9719; Mar.117930; þess vil ek nú spyrja, hvártvér skolum því trúa, at helvíti sé hérí heimi eða undir jörðunni; eigi vilek þat víst segja, því at sumir mennætla helvíti vera í nökkurum leyndumstað í jörðu, en sumir undir jörðu;en er sálmaskaldit segir, at þú leystirönd mína frá ino neðra helvíti, þásýnist mér svá, sem it efra helvíti séá jörðu, en it neðra undir jörðu Heilag.I, 25413; krossfestr steig niðr til hel-vítis, en á þriðja dag steig hann uppaf dauða Stat. 2855; þat er rétt trúa,at þá er öndin skildist við líkamadróttins á krossinum helga, þá steighann niðr til helvítis með guðdómskrafti í þann stað, er heilagra mannasálur vóru fyrir, því at áðr en píslinkœmi fram (dvs. Kristi Lidelse var fuld-bragt, til Ende), þá var engi svá heilagrmaðr ok dýrligr, at eigi fœri sálin tilhelvítis, ok eru þar þrír staðir greindirí heilagri ritningu: sá er einn, er Abra-ham ok helgir höfuðfeðr vóru í, okvar þar eigi önnur písl -, en þeirnáðu eigi at sjá dróttin eða koma tilhiminríkis dýrðar fyrr en lausnarinnkœmi at vitja þeirra - -; annarrstaðr heitir purgatorium, þat þýðisthreinsanareldr - -, enn þriði staðrí helvíti heitir puteus inferni, þat þýð-ist pyttr helvítis, ok fara þangat þeirramanna sálur, er í höfuðsyndum látastok rekningar ero frá guði, ok leysistengi or þeim stað, sá er þingat kemrPost. 26912 fgg jvf 28624 fgg; þá höfðuhelvíti fundit sínn birtara Heilag. I,52511; (steig hann til helvítis) ok ræntihelvíti á þeirri stundu, sem - Elucid.12312; eptir þann dag herjaði guð hel-víti Rimb. 48 b35 (318); várr herra JesusKristr - herjaði helvíti ok fjötraðifjándann Heilag. II, 5121; at herjuðuhelvíti reis hann upp af dauða á þriðjadegi Klm. 2793; þá er várr dróttinnherjaði í helvíti ok bant djöfulinnHb. 3221; þú herjaðir til helvítis ok battdjöfulinn Heilag. I, 41224; hví flytitþér -, at þá er líkaminn dó á kross-inum, herjaði guðdómrinn til helvítisok ynni þar svá mikinn herskap (jvfEph. 4, 8 fg), at - Æf. 48127; helvítikennir hann því at þat geldr - þá, esþat gleypþi Elucid. 5721; þá kom kon-ungr dýrðar at helvítis virki, hann brautþegar borg helvítis ok gerði á hliðmikit Heilag. II, 62 fg. 1127 (jvf Thilo cod. apocr. N. T. 1, 7217 fgg); byrgihelvítis Mar. 68425; lásar helvítis Mar.117915; myrkr helvítis (= heljar myrkrHeilag. II, 121. 221. 925) Heilag. II, 64;helvítis djúp = pyttr helvítis Heilag.I, 67812 (men i anden Betydning: helvítisdjúp dvs. Underverdenens Dybder Elucid.6210); pyttr helvítis dvs. lat. puteus in-ferni, det dybeste Sted i Helvede, hvorde fordømte lide den evige Pine: ennþriði staðr í helvíti heitir puteus inferni,þat þýðist pyttr helvítis Post. 26935;jvf hinn djúpasti pyttr helvítis Mar.108233 (djúp helvítis Heilag. I, 67812);helvítis búar dvs. de som have sin Boligi helvíti (men Udtrykket gjengiver lat. infernus, gr. ) Heilag. II, 529. 624.75. 1528; helvítis folk d. s. Heilag. II,438. 529. 1528; helvítis höfðingi (= heljarhöfðingi Post. 74834; jvf höfðingi dauð-ans Heilag. II, 47. 1921; höfðingi myrkr-anna Heilag. II, 332; Mar. 117412. 11864;Æf. 4445) Heilag. II, 316. 1827. 195;jöfurr helvítis d. s. Heilag. II, 634(jvfdauða jöfurr Heilag. II, 626); höfðingjarhelvítis (= ríkisdjöflar í helvíti Heilag.II, 514; 1511; höfuðdjöflar Heilag. II,531; lat. inferus Thilo cod. apocr. N.T. I,71516. 71910) Heilag. II, 1119. 1531.2011; allir helvítis þjónar (lat. officia)Heilag. II, 1426; þola helvítis kvöl íöðrum heimi Hom. 6630; helvítis kvalarElucid. 16211; Flat. II, 39129; Nj. 157(2732); helvítis pínslir OHm. 12211;Hb. 2320; helvítis eldr: er oss keyptimeð sínu blóði frá nauð ok dauða okhelvítis eldi Hom. 6710; skolo þá íllirbrenna ávalt í helvítis eldi Heilag.I, 2551; helvítis logi: þá er hann (nl.myrkra höfðinginn) sópast áðr um ímiðjum helvítis loga Alex. 1549; þatharma ek ok, at sál þín skal brenna íhelvíti Sturl. II, 18225; hann reinsi núhér verda (!) sínn glœp, at hann forðistþar fyrir eilifu pínu ins heita helvítisHeilag. II, 51712; i Betydning af dette heita helvíti maa helvíti være brugtLeif. 17511, hvor det er = pyttr hel-vítis Post. 26935 (se S. 788 b14 fgg); jvfandir vándra manna ero leid(d)ar tilhelvítis Heilag. I, 23716. - Som Steds-navn forekommer Helvíti EJb. 41620.41719. 4182; jvf hereditas dicta thø derhelle i Liber hereditatum St. Nicolai i Hamburgs Stadsarchiv, se Korrespon-denzblatt des Vereins für niederd.Sprachforschung I, 7144."},{"a":"helvítisandi","b":"m","c":"helvítisandi, m. en af Aanderne i helvíti,= helvízkr andi. Heilag. II, 63235."},{"a":"helvítisgata","b":"f","c":"helvítisgata, f. Vei som fører til helvíti.Isl.s. 38620 (Anal.1 28522)."},{"a":"helvítisgoð","b":"n","c":"helvítisgoð, n. Underverdenens Gud. Trój.31 (8421). 34 (928)."},{"a":"helvítishundr","b":"m","c":"helvítishundr, m. = heiðinn hundr, somer helvítismaðr. El. 195."},{"a":"helvítismaðr","b":"m","c":"helvítismaðr, m. Menneske som er fordømttil at fara í helvíti (Leif. 17511), brennaí helvíti (jvf S. 788 b48), Bp. I, 11128;Heilag. II, 6211."},{"a":"helvítisskjarr","b":"adj","c":"helvítisskjarr, adj. bange for Helvede. Bp.II, 12625."},{"a":"helvítligr","b":"adj","c":"helvítligr, adj. tilhørende helvíti; djöflarhelvítligir ásýndum Heilag. I, 69218;helvítligr maðr (= helvítisandi, hel-vízkr andi Heilag. II, 63231. 63317) Heilag.II, 6332; helvítlig útlegð Post. 62128."},{"a":"helvízkr","b":"adj","c":"helvízkr, adj. d. s.; öll himnesk, jarðligok helvízk (dvs. underjordisk) skepna Mar.3369; helvízkr andi (dvs. Djævel) Mar.60612; Heilag. II, 63317; helvízkr róg-berari (brugt om levende Menneske)Elucid. 1651."},{"a":"helzt","b":"adv superl","c":"helzt, adv. superl. (svarende til comp. heldr;jvf heldri, helztr) mest, først og fremst;finnst mér þat ráð helzt til Flat. I,836; þykkir mönnum sá kostr nú helzttil, at - OH. 5214; engillinn segirhann ekki sér hlýðinn verit hafa, útaneinn dag hóti helzt, er hann kastaði&c. Heilag. I, 68120; L. lét pína margakristna menn - einkom helzt riddaraok kennimenn Heilag. I, 2668; hvárirskulu þeirri firir nemfdri eign fylgja,er þá kom í kaupskil þeirra ok vitnibároz um, allra hællzt er Margreta kaussér Loftstaða eign DN. I, 8330; ei fékkhann - meira af garðenum en helztum tvá eðr þrjá geirfalka DN. VIII,13533."},{"a":"helzti","b":"adv","c":"helzti, adv. 1) altfor = helzt til; er þérhvártveggi kostr h. goðr Flat. I, 774;jvf Fm. VI, 3932. 2) temmelig meget,tilfulde, nok; með allskonar tœkjom, erþeim þjófunum vóru bæði helzti kunnok kær (lat. satis notæ) Heilag. II,4121. 23; góðir menn tölðu firir þeim,at Ólafr hafði þó hællsti ílla, at hannvar barðr, þó at þeir rænti hann eigiDN. II, 15610. Jvf. hölzti."},{"a":"helztr","b":"adj superl","c":"helztr, adj. superl. se under heldri."},{"a":"hemingr","b":"m","c":"hemingr, m. Huden af et Dyrs Bagben,= hömungr. Frost. 9, 13; Hemingrsegir honum heiti sítt; eigi vildi eksjá þá húð, er þú ert einn hemingraf, sagði konungr Flat. III, 40512; jvfAnal.1 19311. Som Personnavn fore-kommer Ordet DN. I, 11724. 6242. IV,4512; ligesaa i Sverige og Danmark."},{"a":"henda","b":"v","c":"henda, v. (nd eller nt) 1) eg. gribe med Haanden (hönd) men ogsaa: tage fatpaa, eller paa anden Maade faa Tag i,sætte sig i Besiddelse af noget; beiddihón (dvs. hun bad om Tilladelse til at)fara þar eptir, sem vér skerum akrinn,ok henda, ef nökkot stendr eptir eðafýkr frá oss Stj. 42215 jvf 4 (Ruth 2, 7);hann lék á 3 handsöxum í senn svá,at jafnan var eitt á lopti, ok hendiöll at oddinum Flat. I, 36819 (Fm. II,169); hann kastaði heininni í lopt upp,en er allir vildu henda, þá skiptustþeir svá við, at - SE. I, 2206; G.hafði þá hent böllinn (dvs. knöttinn) okrak undan, en aðrir sveinarnir sóttueptir Eg. 9 (783 jvf knatttréit 7725);sauðir vóru í rétt reknir ok ætlaðirtil skurðar, ok er þeir hendu sauð-ina, hjólp einn sauðrinn at SigurðiFm. VII, 21821 (Mork. 20412); mennfóru ok vildu henda skjarra sauði okkvíoðu á flugabjörgum ok vildu þarhöndla Bp. I, 33018; hann (nl. foru-stugeldinginn Fleygi) var verra at hendaen aðra sauði Heið. 18 (3306); svínhurfu frá Ingimundi ok fundust eigifyrr en annat sumar hausti -, þauvóru stygg vorðin; I. safnar mönnumtil at henda svínin Vatsd. 15 (2627); sváer friðr kvenna þeirra, er flátt hyggja- -, sem skyli haltr henda hrein íþáfjalli Hm. 89 (90); hlaupa þrælarhans á brottu, - hann reið þegar atleita þrælanna - - þeir hendu þræl-ana enn fleiri þar, sem síðan eru ör-nefni við kend Eg. 80 (19316); E. rakflóttann - ok drap hvern mann, erhann náði, en er E. hafði hent þá alla,er hann vildi, þá - Eg. 55 (11420);hendu hvárir men fyrir öðrum svásem viðkómust Fm. VIII, 16813; hón(nl. kettan) hendi allar (nl. örvar) meðhváptunum ok beit í sundr Flat. I,53012; hann hendir sker þau, er á leið-inni vóru (der hvor han svømmede), októk þar hvíldir Fbr. 10419 (Flat. II,22324); henda glöggliga þat hóf, hversustríðliga hann skal hinum ríka aptrhalda, at -, svá ok með mundangshófi fram at draga hinn fátœka Kgs.10529; spakir menn henda á mörgumið Flóam. 19 (1404); kváðust eigi hafareiður á hent (hvert hann fœri þaðan)Nj. 89 (1317); líða nu eigi langar stundir,áðr G. hendir sakar á þingmönnumÞóris Ljósv. 13134; mjöl nökkut höfðuþeir til atvinnu sér, henda ok af sel-um Flóam. 22 (14314); henda gamanat e-u dvs. gjøre sig en Fornøielse af noget, Eg. 40 (773); Vígagl. 242; Fm. IX, 24929; hann henti skemtan at sög-um ok kvæðum Bp. I, 10919; hendasaman dvs. samle: þat er líkt, at afþressum fróðleik megi hann flestar skiln-ingar saman henda Kgs. 13927; hverj-um manni er full nauðsyn at hendaþau orð saman, er alþýða mætti dragatil skilningar Anecd. 13 (14). 2) berøre, vedkomme, = taka 29; tíðendi þau,er bæði okkr henda Vatsd. 5 (109);tíðindi þau, er mik tóku henda í aftökufrænda míns Fm. VI, 37022; skal eksjá um fémál hans ok um þat annat,er hann tekr at henda Nj. 3 (513). 3) komme over en, vederfares en, faldei ens Lod; mun engi sá þar hafa verit,er jafnmikit happ hafi hent sem hannFm. VI, 32821; má, at hana hendi eigislík úgipta í annat sinn Nj. 13 (234);þó at þessi glœpr (&vl þenna glœp) -hafi hent Jonathan son mínn Stj. 45432;svá er mér sagt, at Ásbjörn frændamínn hafi hent (= sótt OH. 11919) glœp-ska mikil Flat. II, 23321; jvf OH. 23219;segir svá, at hana hafi fyrrmeirr slíkrglœpr hent Frost. 11, 1412; ef þú vissir,hversu margar úgiptur þann mannhenda (&vl hendir), er - Ridd. 5815; súskömm skal oss aldri henda Fm. XI,27013; hvat hefir þik þess hent, Björn!er konungr vil dauða þínn Flat. II,598; hvat íllt hefir yðr hent (&vl tilhanda borit), ok hvern skaða - hafitþér fengit? Heilag. I, 4191; kvað þatduganði menn henda at falla í bar-daga Vatsd. 24 (3931); þú skalt mikaldri af höndum láta, hvat íllt sem mikhendir Frs. 931; men i denne Betyd- ning bruges henda ogsaa upers. medPersonens og Tingens Akkusativ: aldriskal mik þá skömm henda Stj. 47132;skal oss aldrigi þá skömm henda Eg. 46 (9226) jvf ovenfor: Stj. 45432; Ridd.5815; hverja skyldu þá henti til at takavel við konungi Fm. VIII, 238 &vl 4) give, tildele? kvóðuzt ekki kunna athenda orðreiðu (&vl orðrœðu) til slíkrastórmæla, er - Heilag. II, 29132; send-ust fjárhugi, hendust heiptyrði Am. 85 (88)."},{"a":"hendilangr","b":"adj","c":"hendilangr, adj. hjælpsom, tjenstvilligimod en (e-m). Flat. II, 29923; Band.*31; Sturl. I, 23828."},{"a":"hending","b":"f","c":"hending, f. 1) Greb, hvormed man lægger Haand paa en, tager eller faar ham fat (jvf áfang 1, áhald 1); Grettir fór eptir(nl. Gísla), ok var jafnan í hendingumeð þeim Grett. 13617; fara eptirbiskupsmönnum, en þeir undan, ok sáhvárir aðra, ok var í hendingum meðþeim aðr þeir kœmist á skipin Sturl. I, 2537; Sveinn hljóp út ok förunautarArna eptir honum ofan á fjöruna, lupuþeir hart leiruna, ok varð einn skjót-ast, ok var þar í hendingum meðþeim Sveini Flat. II, 47724. 2) Rim iVers eller Digte. SE. II, 8218. 13815.368 fg; Hátt. 112; gröm, skömm, ekkieru þær hendingar jafnháfar; hrömmskömm, þat væri jafnhátt Fm. VI,3866; hann fann hana (nl. frásögnina)skrifaða í þat form, er þeir kalla rith-mos, en vér köllum hendingum Clar. 17; mælti hann (nl. Óðinn) allt hend-ingum svá sem nú er þat kveðit, erskaldskapr heitir Yngl. 6 (Fris. 68);alla sögu hins forna lögmáls frá upp-hafi heimsins las hann útan bókar, oktalaði allt hendingum svá skjótt, semhann læsi af bók Mar. 68028; þá stóðuallir sem dumbi væri ok mjök svámállausir, en þó at nökkurr þeirraveitti andsvör, þá var þat þó allt semhendingum væri ok með ferligum fram-burð, ok þó með engo viti né vís-dómi Barl. 14321; jvf afhending, aðal-hending, alhending, frumhending, hlut-hending, liðhending, oddhending, rún-hending, samhending, viðrhending."},{"a":"hendingalauss","b":"adj","c":"hendingalauss, adj. uden Rim. SE. I,68420."},{"a":"hendingarlauss","b":"adj","c":"hendingarlauss, adj. d. s. SE. II, 5107."},{"a":"hendingarorð","b":"n","c":"hendingarorð, n. Ord som danner Rim,indeholder Rimstavelse. SE. I, 67212."},{"a":"hendingaskipti","b":"n","c":"hendingaskipti, n. Forandring af Rim.SE. I, 6385."},{"a":"hendisamr","b":"adj","c":"hendisamr, adj. rask paa Haanden, snar til at gribe eller tage fat paa noget,tilegne sig noget, især andres Eiendom.Vígagl. 1712 jvf S. 1038."},{"a":"hengiskafl","b":"m","c":"hengiskafl, m. Hængeskavl, en høi og med Overdelen fremover ludende Snefond.Bp. I, 64024."},{"a":"hengivígskarð","b":"n","c":"hengivígskarð, n. et Slags Krigsmaskinesom beskrives Kgs. 8918."},{"a":"hengja","b":"v","c":"hengja, v. (gd) hænge, ophænge (trans. af hanga); hengja út Kgs. 8920; Borg. 1,1442; hafa hengt skjöldinn á hlið sérÞorskf. 6616; i Besynderlighed ophænge en (i Strikke) for saaledes at tage Livet af ham (= festa upp): Fbr. 4616; Grg. I, 20220; Grág. 38016; El. 701; Fm. VII, 1225. 141. 13124; reistu honum galgaok ætluðu at hengja hann Fbr. 321;vóru þeir teknir ok reistr þeim galgiok hengdir sem þjófar Flat. II, 8014;hengja e-n við eik Partalop. 3621 jvf &vl; við hit hæsta tré Klm. 5611.43934; jvf Flov. 16511; men ogsaa ákrosstré Heilag. I, 4194; hengjast, v. r.hænge sig selv for saaledes at forkortesit Liv, Elucid. 5711 = hengja sikPost. 46839; Heilag. I, 55722; hengjastí snöru Hom. 473. 2) bringe, holdenoget i en hængende Stilling; hengjahöfuðit Bp. II, 17812."},{"a":"henta","b":"v","c":"henta, v. (að & nt) passe, være tjenlig,lat. convenire, ek mun þá heimta verðfyrir af konungi, er mér hentar athafa Flat. I, 4342; mun hann veraþarfr búi ok miklu á leið koma því,er þar hentar til Harð. 5 (1222); hentarannat en dvelja við Trist. 14 (7613);sárum mönnum hentir betr mjólk enmungát Fm. IV, 822; hirðir þá ekkium, hvat hverigum hentir Fm. IV,14712."},{"a":"hentiligr","b":"adj","c":"hentiligr, adj. = hentr 2. Fm. V, 34615."},{"a":"hentleikr","b":"m","c":"hentleikr, m. Passelighed, Tjenlighed; semhentleikr er til Bp. I, 21837."},{"a":"hentligr","b":"adj","c":"hentligr, adj. = hentr 2, hentiligr. DN. VIII, 13521.28."},{"a":"hentr","b":"adj","c":"hentr, adj. 1) forsynet med Hænder af ensaadan Beskaffenhed som angives ved ettilføiet Adverbium; hentr mjök, vel dvs.med store, vel dannede Hænder, Mork. 3839; Didr. 1772. 2) tilpas, tjenlig. Nj. 16 (2624). 36 (5423); Fm. VI, 1310; Flat.II, 17925; DN. VII, 100 (S. 11827); Rb. 10, 11; Sturl. I, 35633; Laxd. 99 (1999)."},{"a":"hentugleikr","b":"m","c":"hentugleikr, m. = hentleikr. Flat. III,25431."},{"a":"hentugr","b":"adj","c":"hentugr, adj. = hentr 2. Flat. I, 20912;Harð. 5 (131)."},{"a":"henzabrœðr","b":"m pl","c":"henzabrœðr, m. pl. Hanseater, Medlemmeraf den tydske Hanse. Rb. 9211."},{"a":"heppinn","b":"adj","c":"heppinn, adj. heldig, som kan glæde sigved happ (jvf Fm. IV, 32821). Flat. I, 5415; Grett. 9025."},{"a":"hepta","b":"v","c":"hepta, v. (pt) 1) binde, sætte i hapt: f. Ex. hross, hest Grg. I, 16017. II, 659;Vígagl. 1920; Vatsd. 3 (59); mann Grg. I, 2314; Grág. 38010; Heilag. II, 3715.45211. 2) hindre en i at gaa frem somhan har begyndt. Klm. 36715; Fm. IV,13214; íllt er flýjanda at hepta Fm.IX, 37011; flóttamenn er ei hœgt athepta Sturl. II, 2010; lendir mennheptu þá ok vildu með engu móti, atþeir fœri Fm. IX, 38930; hepta för,ferð e-s Grág 3654; Flat. II, 19717;háleitr er várr vandi, ef vér þegjumok heptum eigi glœpi, því at ef þatgöru vér, þá er týnd sálin ins synd-uga Sturl. I, 22415; figur. hindre en iat følge sin egen Tilbøielighed eller Vilje; hepti hann höfðingja ok alla alþýðuat öllum úsiðum Flat. III, 2478 (OHm.3012); hepta sik dvs. afholde sig fra atgjøre noget, hvortil man er tilbøielig: hept þik at héðan af at glepja ÞuríðiEb. 47 (9112); at þú heptir þik at talaslíka fólsku Klm. 5410; bað nú Jökulhepta sik Vatsd. 22 (3717). 3) gjøreutilgjængelig eller ufremkommelig; al-mannavegr liggr yfir, pótt nú heptistfyrir þeim meinvættum, er - Vatsd. 2 (430)."},{"a":"hepti","b":"n","c":"hepti, n. Haandgreb, Hefte, Skaft (= skeptiFlat. III, 40613); paa Kniv: Flat. III,40614; Eb. 47 (9021); paa Spyd: Gísl. 1827 jvf 10129; paa sax (jvf heptisax):Heilag. I, 56032."},{"a":"hepting","b":"f","c":"hepting, f. 1) = hapt; taka hepting afhrossi manns Frost. 10, 469; Landsl.7, 367. 2) Forhindring, hvad der hefter,opholder en; I. lagðist til fóta Oddiok gerði hepting at, féll Oddr þáSturl. II, 19226."},{"a":"heptisax","b":"n","c":"heptisax, n. kaldtes en med Træskaft for-synet fleinn, som brugtes baade til athugge og til at stikke eller støde med. Grett. 15313."},{"a":"hér","b":"adv","c":"hér, adv. 1) her, paa dette Sted; erumér hér allir vegir kunnigir Frs. 10021;á landi hér Isl. 2; hér á þingi Nj. 2(35); hér í heraði Vatsd. 20 (3329); hérí heimi Heilag. 1, 25411; hér út dvs. her paaIsland, Grg. I, 2436; mun þín sœmd þarmeiri en hér Nj. 6 (106); nú skýzt maðrundan tali (dvs. manntali) ok leypr fylknaí mellom eða fjórðonga ok gerir hvárkihér né þar (leiðangr) Gul. 29610; jvf Landsl. 3, 612; hér ok hvar dvs: herog der, hist og her, Nj. 93 (14216);Barl. 1965; Stj. 43329; Heilag. II, 35112;DN. IX, 979; hér ok þar d. s. Sturl. II, 25337; om hér med følgende -na seunder hérna; hér forbundet med en føl-gende Præpos. har samme Betydningsom Pron. demonst. þetta sat i den afPræpositionen styrede Kasus f. Ex erþat boð várt ok vili, at þit kallit þámenn til ykkar, er hér vitu skil á DN. IV, 6211; hér ofan á dvs. ovenpaa dette,foruden dette, DN. I, 14210; hér af (=héðan af dvs. af dette): þú mundir unnaöllum hér af góðs hlutar Laxd. 40(1376); hér at: hér at var gerr góðrrómr Vatsd. 4 (911); hér eptir: a) efterdenne Tid: langa hríð hér eptir Flat. I, 56711; b) i Overensstemmelse hermed,i Forhold hertil: hér eptir var fegrðlíkamans, skal ek velja kvæðislauninFlat. I, 56715; Fm. VI, 21728; hérfyrir: hér fyrir (dvs. for den AarsagsSkyld) skorar Ali Ketil á holm Fld.II, 125; hér fyrir þakkar hann kon-unginum Thom. 20810; hér í dvs. i dette: sem hann hefir sik auðmjúkan hér íDN. III, 10024; hér með a) med dette: ef hann ferr hér vel með DN. III,10018; b) desuden: hér meðr leggjumvér honum til rentu - allan NesoddanNL. IV, 36922; hér með var hannsvá styrkr Flat. I, 56717; hér í móti:dvs. til Gjengjæld, til Vederlag for dette: skildi hann sik (dvs. sér) hér í móti skyn-samligligt kostheldi með - DN. II,48225; hér til dvs. indtil denne Tid, hid-indtil, Alex. 13723; Fm. VIII, 9216. 19;Stj. 40912; Sturl. I, 21921; modsat héðanaf, héðan frá, héðan upp (dvs. efterdenne Tid): Fm. VI, 2799; Flat. I, 56719;OH. 12634; Thom. 41810; DN. IV, 8923;með meirum velgerningum - en hértil (&vl áðr) hefir hón haft NL. II,47218; hér um: váru í íllu fari hérum Stj. 39435; ok skrifir oss aftermeð opno bréfe yðru hér um DN. X,428. 2) = hér í heimi, í þessum heimiHom. 20024. 27 fg; hér ok í öðru lífiBp. II, 574. 3) i dette Tilfælde; manhér ok svá, ef af manna völdum erNj. 49 (762); hér er þó betr á komitNj. 59 (9114); er þat líkara, at hérdragi öðrum hvárum til bana Nj. 93(1423); þá menn hyggjum vér hér íráðum hafa verit um þetta Laxd. 49(13724). 4) til dette Sted, = hingat;hér kunnu opt menn at koma Flat.I, 34137. 5) nær, tilstede; vér höfumundirstaðit, at þér hafir nokor efniá hér með yðr DN. X, 404; yðr sékunnigt, at vér höfum - skipat várafulla ok lögliga umboðsmenn hér meðyðr í hváru tveggja fylkinu (dvs. Firða-fylki) DN. X, 324; yðr sé kunnigt,at vér höfum bygt Þorsteini I. - jörðþá, er - Sund heitir - ok ligger íVikœya kirkju sókn hér með yðr DN.X, 345; nokor af sóknarmönnum þínum(nl. Presten Bergs í Bœafyrði) hafa kærtfirir oss, at þú vilt eigi gera þítt em-bætti ok skyldu heilagri kirkju okþeim eftir fornom siðvana hér aatsoknonom DN. X, 394; þat er boðvárt ok sannr vili til yðar (som bo iUlviks Sogn), at þér skoðer - hvat enáfaat er um kirkju yðra hér DN. X,428; i alle disse af Biskop Haakon iBergen (Aarene 1338-1340) udstedteBreve betegnes ved hér ikke UdstederensHjemsted, men deres, til hvilke Breveneere skrevne; og ligesaa i følgende Breveudstedte af Biskop Arne i Bergen: hérmeð yðr, hér í Sogni DN. III, 653. 19;nest er vér várom hér með yðr (iHalsno) DN. III, 1002 jvf IV, 896; atvér komim hér at vári, er kœmr, tilyðar DN. IV, 8924; saa og i K. Mag-nus Haakonssøns Retterbot for Fær-øerne NL. IV, 35326. 3542; jvf 34510."},{"a":"herað","b":"n","c":"herað, n. (gsv. hæraþ Schlyter 306 b; gd. hæræth Eriks sjæl. Lov 4, 7; jvf P.A. Munch d. n. Folks Historie I, 1.93 fg; Waitz deutsche Verfassungs-geschichte I3, 214 fg; RA. 532) 1) Bygd,beboet Land eller Del af Landet; efhross kemr at manni í óbygðum, okvarðar manni eigi eptirrásin, ef hannheptir á næsta bœ, þótt þat rennifjórðunga á milli eða um heiðar þær,er vatnföll deila tveggja vegna á milliheraða Grág. 2472 jvf 24610. 2417 (Grg.II, 6511 jvf 655. 6112); ef lík finnstá fjöllum þeim, er vatnföll deila merki,ok skal sá maðr fœra lík til kirkju,er næst býr vötnum þeim í heraði, ernæst sprettr upp líkinu á fjallinu; -þangat skal til heraðs fara, sem vötnfalla Grg. I, 1112. 15; var þá þoka mikilum herað, en þokulaust um fjöll Sturl.I, 28723; reið hann (nl. Sighvatr) uppeftir heraði - - Órœkja reið vestrum heiði Sturl. I, 34013. 18; góða áttuþeir ferð um heiðina ok svá um her-uðin Sturl. II, 18914; fékk hann sérhesta þar (nl. í Eyjafirði, hvor hanvar landet) ok reið inn til heraðs Sturl.II, 427; síðan reið Gunnarr heim okreið um heraðit at bjóða mönnumNj. 33 (4924); var allgótt at ríða ofaneptir heraðinu Sturl. II, 16026; víðaum heraðit Sturl. I, 1612 fg; hverr munfœrt hafa þessa hluti í svá fjarlægheruð Fm. X, 37411; í heraði því, erÞelamörk heitir OHm. 1202; í Dan-mörk í heraði því, er á Fjóni heitirJómsv. 592; þeir foro aþra g/,o/to heimtil heraþa sínna (Vulg. per aliam viamreversi sunt in regionem suam) Homil.5930 (Matth. 2, 12); herað lifandi manna= ódáinsakr: hann girntist hlutinnengan í líkama, nema sjá hifneskadýrð í heraði lifandi manna Post.49516; herað várt er paradís Homil.5931 jvf 5933. 601. 2) Landsbygden,mods. a) By eller Borg: ef maðr á húsí kaupangi en bú í heraði o. s. v. Landsl. 3, 72 fgg; ef þá skil á, hvert(= hvárt) málit var gört í kaupangieða heraði Frost. 10, 314; ef þat málskal sœkja í heraði, sem gört er íkaupangi, þá -; en ef þat mál skalsœkja í kaupangi, er gört er í heraði,þá - Frost. 10, 321 fgg; jvf DN. V, 6520;at fylkiskirkju skal járn bera í heraði,einni kirkju er til skilt í kaupangihverjum Frost. 2, 455; allt þat, er íkaupangi er gört, þá skal þat at kaup-angrsrétti sœkja, en allt þat, er í her-aði er gört ok hvarfar millum várheraðsmanna ok bjármanna, þá skalþat at heraðsrétti sœkja Landsl. 5,16; erkibiskup Jón gaf ok skipaðiprofendur ok kirkjur í bœ ok í heraðio. s. v. DN. III, 3542; Arni - biskopí Bergvin sendir öllum mönnum í Berg-vinar biskupsdœmi, í bœ ok í heraði- kveðju guðs ok sína DN. III, 1012;þá munu hundar eta, sem innan borg-ar (Vulg. in civitate) deyja, en hinahræfuglar, sem í heraði deyja útanborgar (Vulg. in regione) Stj. 5879 (1Kong. 16, 4); Tifr gékk or farveg sín-um í Rúmaborg, ok varð nær jafnháborgarveggjum ok spillti mörgom ökr-om í heraði Heilag. I, 22913; b) Kon-gens Omgivelse eller Tinget; þar erumörg tilgöng, at slíkir menn eru meðkonungi heldr en í heruðum eða kaup-förum o. s. v. Kgs. 5818 jvf 19. 22; ættirþú þat á þingi at göra en eigi í her-aði Band. 164; allir aðrir hygg ekat á braut sé farnir ok riðnir í herað ok eigu þar þing við landsfolkit OH.889; c) Kloster: gékk hann út aftr (nl.af klaustri) ok var hér ok hvar í hér-aði DN. IX, 979 (jvf IV, 8810. 22). 3) Bygdelag, som med bestemte Grændserudgjør en særskilt større eller mindre Delaf Landet med fælles Styrelse af densAnliggender a) paa Island (jvf sveit,hreppr); á Helgastöðum í heraði því,er Reykjardalr heitir Sturl. I, 1269;þú ert forráðsmaðr heraðsins Hænsn.6 (1427); var nú í heraði gleði mikil,ok þóttust bœndr þá hafa náliga him-in höndum tekit, er þeir hafa fengitslíkan höfðingja Sturl. 1I, 23429; beid-dist Þ. þá af bóndum, at þeir tœkivið honum til höfðingja yfir heraðitSturl. II, 22210 jvf 20; gæta heraðs dvs.tage Vare paa Heredet, Bygden og i Egen- skab af heraðshöfðingi paase, at ingenaf dens Beboere (heraðsbœndr) lide nogenOverlast (jvf heraðsgæzla, landsgæzla),Sturl. I, 13013. II, 22414; er hann komí Borgarfjölð, tók hann undir sér sveitirallar ok allt fé Snorra S. ok svá her-aðit í Borgarfirði Sturl. II, 7823; kall-aði Þ. þá til heraðs í Eyjafirði Sturl.II, 2435 jvf 23611; sú ein skyldi verasætt þeirra á milli, at Þ. skyldi náheraði í Skagafirði Sturl. II, 1953; munhonum svá sýnast, sem mjök sé heraðsvarnat, ef Þorgils skal hvergi ná (niðr)at setjast Sturl. II, 12040; naar heraðGrg. I, 192 (Grág. 231; Grág. II, 214)forekommer i sammme Forbindelse som hreppr Grg. II, 20921 (Grág. 5119; Grág.II, 4818), ser det ud som om der vedbegge disse Ord var betegnet den sammeLandsinddeling (jvf Grág. II, 6234. 10 fg),saa meget mere, som heraðsvist synesbetegne den samme Ret, som erhvervedesved bygðarleyfi (dvs. Tilladelse til at bo-sætte sig i hrepp efter Grág. 259), menpaa mange Steder i Sturlungasaga, hvor herað nævnes som den Egn, hvoroveren Høvdings Virksomhed eller Myndig-hed udstrakte sig, synes dog derved atmaatte forstaaes et større Distrikt; b) iNorge: nú skal láta heimta reiðu bisk-ups þann, er hann skipar til, - ok látaþat fylgja boði, at þingat komi allirmeð reiðu biskups til stefnubýar Eids.1, 332 jvf 5 fg; ef mál þau verða misgör(&vl gör) í heraði, ef (dvs. er) biskuplýtr rétt á, þá skal biskups ármaðrþing stefna í heraði, skera boð uppfyrir þingi ok láta fara í heraði, hverrbóndi er skyldr at sœkja heraðsþingBorg. 2, 261 fgg. 3, 231 fgg ; skal biskupkoma til hverrar greftarkirkju á hverj-um 12 mánaðum, en ef hann kemreigi, þá á hann at missa þeirrar giftar,er hann tekr í því heraði at þeim 12mánaðum Borg. 1, 106. 2, 196. 3, 14;skal prestr eigi fara or heraði, nemahann fái til leyfi heraðsmanna Borg.1, 1232; der findes nævnt i Þrándheimr:Veradals herað Hom. 14920, som det synes = Veradals fylki Bolt. 196;jvf OHm. 1256; i Sunnhorðaland:Kvennaherað Halfss. 522 (c. 4); DN.II, 387; i Valdres: Bœ í Galaheraði íOðar sókn DN. IV, 2187; Hvams heraðDN. IV, 160. 59813; Línðarherað DN.II, 3344; i Hringjaríki: Vessale í Yðings-heraði DN. V, 9006; Krœðisherað DN.I, 64910. 890. IV, 417; i Grenland: Lunda-herað EJb. 13. 231; Bjárherað EJb.621; Sauðaherad EJb. 8; NesheraðEJb. 8. 9. 22. 7316; i Vestfold: sanda-herað EJb. 3113; Stokkaherað EJb.3122. 525; Angrheimsherað EJb. 23310;i Óslóar sýsla: Óslóar herað Borg.1, 82 (2, 16); EJb. se Reg. 729a; Berg-heimsherað DN. II, 64810. III, 3765.7467. IV, 3436. 45811. 56310. 61513. V,1455. 32515. 75111; EJb. se Reg. 647 a;vestra Bergheims herað DN. II, 35010;œystre Bergheims herað DN. IV, 76711;Skógheims herað DN. IV, 3756. 69413.V, 32515. 4573. 95010; EJb. se Reg.457 b; i Viken: Vettaherað Fm. IX,31021. 36815; DN. V, 53223. - SomStedsnavn forekommer herað paa Is-land i Skagafjord Sturl. I, 36921. II,17127. 26523; jvf Kaalund II, 632; lige-som Heraðsdalr Sturl. II, 1825; Brandkr.6325; og i Norge bærer nu den Bygd iLister, som udgjør Briseids Sogn (DN.IV, 1782. VII, 339) Navnet Hera(d) ,medens dettes Forekomst i ældre Tiderikke kan paavises."},{"a":"heraðfleygr","b":"adj","c":"heraðfleygr, adj. som flyver, farer hurti-gen om i Heredet, bliver almindeligenbekjendt i samme (jvf heraðsfleyttr);þá ero sakir heraðsfleygjar, er meirilutr hefir spurt þingheyjanda í þeimrepp, er sakir koma upp, ok hyggimenn, at satt sé Grág. 3601."},{"a":"heraðflótta","b":"adj","c":"heraðflótta, adj. nødt til at fly bort fraHeredet. Korm. 4817."},{"a":"heraðrækr","b":"adj","c":"heraðrækr, adj. som kan drives gjennemBygden; meðalnaut heraðrækt at far-dögum Grg. II, 19311."},{"a":"heraðríkr","b":"adj","c":"heraðríkr, adj. = heraðsríkr. Eb. 18(219); Laxd. R. 632."},{"a":"heraðsbóndi","b":"m","c":"heraðsbóndi, m. en af de i herað 2 bosatteMænd. Bp. II, 11531; Heilag. II, 37914.3993; Sturl. II, 11816. 23423."},{"a":"heraðsbót","b":"f","c":"heraðsbót, f. hvad der tjener til BygdensGavn. Ljósv. 1493; Vatsd. 30 (518)."},{"a":"heraðsbrestr","b":"m","c":"heraðsbrestr, m. Brag, Bragen (brestr) somkan høres over et helt Hered, en hel Bygd (jvf heimsbrestr, hýbýlabrestr). Vígagl. 2159."},{"a":"heraðsbygð","b":"f","c":"heraðsbygð, f. 1) Bygd, Landsbygd. Bp.II, 7835; Heilag. II, 40914. 2) de i herað2 boende Mennesker, = heraðsbœndr,heraðslýðr. Sturl. II, 6921; Ljósv. 1510;Heilag. I, 36314; mods. borgarlýðrHeilag. I, 3124."},{"a":"heraðsdeild","b":"f","c":"heraðsdeild, f. Tvistighed som forekommer,afgjøres inden Heredet. Sturl. I, 32335."},{"a":"heraðsdómr","b":"m","c":"heraðsdómr, m. Ret, Domstol, der paa-dømmer Sager som forekomme paa her-aðsstefna, heraðsþing. Grg. I, 10818.II, 1778; Grág. 4608. 50415; = hreppa-dómr Grg. II, 7326 jvf 7. 1778 jvf 11."},{"a":"heraðsfari","b":"m","c":"heraðsfari, m. Person som skal fare Bygdenrundt for at forsørges paa Omgangblandt heraðsmenn; sveinninn var fœrðrtil féránsdóms ok görðisk at fjórð-ungsómaga ok heraðsfara um Breiða-fjörð Sturl. I, 913; jvf heraðsfœrsla."},{"a":"heraðsfleyttr","b":"adj","c":"heraðsfleyttr, adj. omtalt af Rygtet i Byg-den (jvf fljóta Bjark. 61). Borg. 1,1715. 2, 267. 3, 237; Eids. 1, 412. 5. 2,332. 5; Skr. 982; NL. II, 49519."},{"a":"heraðsfœrsla","b":"f","c":"heraðsfœrsla, f. Transport, Førsel (afhjælpeløse Personer, ómagar) omkring iHeredet (for at de der efter Omgangkunne blive forsørgede). Grág. 10212;jvf heraðsfari."},{"a":"heraðsfolk","b":"n","c":"heraðsfolk, n. = heraðsmenn, Folk somhøre hjemme i Heredet. Sturl. II, 1866;Bp. II, 3927."},{"a":"heraðsfundr","b":"m","c":"heraðsfundr, m. Møde hvortil heraðsbœndrere kaldede eller komne sammen; varheraðsfundr til lagðr ok teknir menntil gerðar Nj. 81 (12020)."},{"a":"heraðshæfr","b":"adj","c":"heraðshæfr, adj. saadan at man kan have ham hos sig, lade ham opholde sig iBygden. NL. I, 45919. II, 4546."},{"a":"heraðshöfðingi","b":"m","c":"heraðshöfðingi, m. Høvding som har atraade i eller over et Hered. Post. 74030;i Sverige: heraðshöfðingi í sama her-aði (dvs. Aska herað i Östergötland) DN.X, 83; paa Island om Personer somhave stor Magt og Indflydelse, havemeget at sige, ere ríkir (Fbr. 710) iHeredet: Fbr. 1218; Vatsd. 47 (8017);ek em því hér kominn, at ek vil, atþú réttir hlut mínn, því at ek kallaþik heraðshöfðingja ok skyldan at réttaþeirra manna hlut, er áðr eru van-hluta Eb. 31 (558)."},{"a":"heraðshöldr","b":"m","c":"heraðshöldr, m. = höldr; sú kona varverðari at eiga ágætan konung en ein-hvern heraðshöld Fsk. 1614."},{"a":"heraðsíseta","b":"f","c":"heraðsíseta, f. Ophold i Bygden, Ret der-til, = heraðsvist. Sturl. II, 2274."},{"a":"heraðskarl","b":"m","c":"heraðskarl, m. Mandsperson fra Lands-bygden, lat. rusticanus. Heilag. II,42014. 43312."},{"a":"heraðskirkja","b":"f","c":"heraðskirkja, f. 1) Landskirke, Kirke paaLandsbygden, mods. Kjøbstadkirke. DN. III, 3318; Fm. X, 15316. 2) Sognekirke,mods. fylkiskirkja paa den ene og hœg-indiskirkja paa den anden Side. NBKr.4210; Stat. 24229; Borg. 1, 814; er biskupskyldr at vígja kirkjur allar, fara tilfylkiskirkju með 30 manna ok vera 5nætr, en til heraðskirkju skal hannfara með 15 menn ok vera nætr 3. -hann er skyldr at - fá krismu hverj-um presti bæði til heraðskirkju okhœgendakirkju Borg. 1, 109; i Gul.10. 12 nævnes höfuðkirkja, áttungs-kirkja, heraðskirkja og hœgindiskirkja,men Eids. 1, 40 kun höfuðkirkja og hœg-indiskirkja. - Om heraðskirkja i Dan-mark se Schlyter 307 a; Aarsberetningfra det kongelige Geheimearkiv V, 221.2519 og O. Nielsen i Ny kirkehist.Samlinger III, 829 fg; om hundaris-kirkja i Sverige se Schlyter 287 fg"},{"a":"heraðskona","b":"f","c":"heraðskona, f. Kvinde som har sit Hjempaa Landsbygden; engi skal heraðs-kona kaupa meira í kaupangi en í her-aðum Frost. 11, 233."},{"a":"heraðskonungr","b":"m","c":"heraðskonungr, m. Bygdekonge, Smaa-konge, mods. einvaldskonungr. Fsk.942. 9812; víða um Svíþjóð vóru í þanntíma heraðskonungar Braut-ÖnundarYngl. 38 (Fris. 246)."},{"a":"heraðslögmaðr","b":"m","c":"heraðslögmaðr, m. Lagmand som har sin lögsaga paa Landsbygden (ikke i Kjøb-staden). DN. III, 1373."},{"a":"heraðslýðr","b":"m","c":"heraðslýðr, m. Landsbygdens Befolkningeller Indbyggere, mods. borgarlýðr. Post.35135 (3775). 4576."},{"a":"heraðsmaðr","b":"m","c":"heraðsmaðr, m. 1) Menneske fra Lands-bygden, mods. borgarmaðr, bœjarmaðr.Barl. 1773; Gul. 1205; Landsl. 5, 165. 2) en af de i Bygden, Heredet boendeMænd. Gul. 3149; Borg. 1, 813; Landsl.7, 468. 15. 548; Heilag. I, 3853; Vígagl.1123; Sturl. I, 11832. 38719. II, 1837.22318; Eb. 31 (5617) med &vl sveitar-menn; heraðsmaðr e-s dvs. ens Sambyg-ding, Person som bor i samme Bygdsom en, Heilag. I, 7077; Grág. 11814.12017; var Þorgilsi sagt, at komnirværi úti menn nökkurir, er eigi vóruþar heraðsmenn ok eigi vóru kenndirSturl. II, 2309."},{"a":"heraðsprestr","b":"m","c":"heraðsprestr, m. Prest ved heraðskirkja.Borg. 1, 112."},{"a":"heraðsréttr","b":"m","c":"heraðsréttr, m. Lov som gaar og gjælder blandt heraðsmenn, i eller for Landsbyg- den (mods. kaupangsréttr, Bjarkeyjar-réttr). Gul. 1205; Landsl. 5, 165;DN. V, 6520 fg"},{"a":"heraðsriddari","b":"m","c":"heraðsriddari, m. Krigsmand, Soldat fraLandsbygden, mods. hirðriddari (jvf Kgs.5614). Pr. 30921."},{"a":"heraðsríkr","b":"adj","c":"heraðsríkr, adj. af megen Anseelse, Magt,Indflydelse i Heredet, = ríkr heraðinu(Fbr. 710). Laxd. 70 (2003); Grett. 1044."},{"a":"heraðssekr","b":"adj","c":"heraðssekr, adj. fredløs inden Bygden. Vígagl. 2618; Nj. 100 (1569); Vatsd.20 (345); Sturl. I, 27514."},{"a":"heraðssekt","b":"f","c":"heraðssekt, f. Fredløshed inden Bygden,Heredet. Nj. 124 (1892); Grett. 10012;Sturl. I, 27516."},{"a":"heraðssókn","b":"f","c":"heraðssókn, f. Sagsøgning for HeredetsDomstol (heraðsdómr). Grg. II, 1775."},{"a":"heraðsstefna","b":"f","c":"heraðsstefna, f. = heraðsþing, bygðar-stefna. DN. III, 1205."},{"a":"heraðsstefnubœr","b":"m","c":"heraðsstefnubœr, m. Gaard hvorpaa her-aðsstefna holdes. DN. III, 2404. 5154.IV, 1618. V, 844. 2793."},{"a":"heraðsstefnubýr","b":"m","c":"heraðsstefnubýr, m. d. s. DN. V, 2103."},{"a":"heraðsstjórn","b":"f","c":"heraðsstjórn, f. Omsorg for Heredets An-liggender, for hvad der tjener til detsVel (jvf heraðshöfðingi); hann var þvívanr at fara norðr um heruð á varitok hitta þingmenn sína ok rœða umheraðsstjórn ok skipa málum með mönn-um Ljósv. 65; þann dag er menn skylduá brott ríða (af boðinu), þá talaði E.langt erendi um heraðsstjórn ok kvaðhœfa jafnan, at fjölmenni kœmi saman,at nökkut væri þá mælt, er þá værimest nauðsyn til, ok þá væri betr enáðr Vígagl. 2039; hann vanr í fyrralagi í kaupstefnur at koma ok leggjalag á varning manna, því at hann hafðiheraðsstjórn Hænsn. 2 (1268); jvf Grg.II, 7215 fgg"},{"a":"heraðstakmark","b":"n","c":"heraðstakmark, n. Heredsgrænse, hvad derligger indenfor et Hereds Grænser; þeirmenn -, er til ero teknir í hverjuheraðstakmarki Grg. II, 7217, hvor derdog ikke er Tale om herað i Ordets almin-delige Betydning, men om visse Indde-linger af Kystlandet, inden hvilke dervar sat en bestemt Taxt paa indførteHandelsvarar."},{"a":"heraðsvist","b":"f","c":"heraðsvist, f. Ophold inden Bygden eller Heredet, Ret dertil. Grett. 10026; Nj.140 (22816); Eb. 47 (9117)."},{"a":"heraðsþing","b":"n","c":"heraðsþing, n. Bygdeting, Heredsting,Ting hvortil heraðsmenn have at mødefrem, = heraðsstefna; i Norge: Landsl.7, 462; NL. II, 48513; paa Island (mods.alþingi): rétt er at sœkja á heraðs-þingum, hvárt sem þat er á fjórðunga-þingum - - enda er rétt á várþing-um Grág. 3565; jvf Eb. 4 (75). Jvf.hæraþsþing Schlyter 308 a; gd. hær-æthsthing Jydske Lov 1, 37; Valdem.sj. Lov 2, 8; Flensb. Stadsret 123;Aarsberetn. fra det kong. Geheime-arkiv V, 726. 3023. 6815."},{"a":"heraðværr","b":"adj","c":"heraðværr, adj. berettiget, som har Ad-gang til at være i Bygden eller Heredet; eiga heraðvært dvs. kunne opholde sig i herað (jvf landvært), Vígagl. 2344."},{"a":"herbaldr","b":"m","c":"herbaldr, m. Kriger. Sig. 3, 18."},{"a":"herbergi","b":"n","c":"herbergi, n. (ogsaa herbyrgi, herbirgi,ght. heriberga Graff III, 175; mht. &mnt. herberge Mhd. Wb. I, 161 a12;Mnd. Wb. II, 243 b49 fgg) 1) Hus ellerVærelse hvori Mennesker have sit Til-hold. Heilag. II, 33714 (hvor det er = lat. habitaculum); Heilag. I, 8116;Mar. 95830; Stj. 1524. 12; Sturl. II,11217; til síns herbergis ok heimilisdvs. til sit Hus og Hjem, Mar. 95524;í sjalfs ábóta herbyrgi var þeim ríku-liga þjónat Str. 8024; gaf hann enn tilcommunam - - herbirgi þau lago,sem standa næst austan at herbirgj-um sira Halvarðs - í kórsbrœðragarðiDN. II, 48219 fg; skal hón (nl. proventu-konan) ok hafa eitt herbyrgi í garð-inum DN. IV, 49423 jvf DN. III, 4646.IV, 5647; ferr þessi hringr víða umherbergi þar, er menn drukku inni,því at þá vóru eigi hallir smíðaðar íþann tíma í Noregi Flat. I, 34725; og-saa om Husfolket: húsbóndinn ok alltherbergit Æf. 9217. 2) Værelse, hvoriankommen Gjest faar Husly; var þeimvísat fyrst í gestahús til herbergisSE. I, 2886; vera lét hann herbergifyrir útan sítt klaustr - -, í hverjuer hvílast tilkomandi menn af fjárlæg-um heraðum Heilag. II, 34015 (hvordet er = lat. cella hospitalis); taka sér,e-m herbergi Flat. II, 18730; Klm.1031; om fattiges Husly: Landsl. 7,5723. 3) Soveværelse; konungr fékkHrœreki annat herbergi at sofa í enþar, er hann svaf sjalfr, ok svaf í þvíherbergi mart birðmanna OH. 7036jvf 718. 31. 36; om Kongens Soveværelse:Fm. IX, 47516; Sturl. II, 11210; i Kloster:Heilag. II, 15433 (= lat. dormitorium);fór Samson ok ætlaði at vitja konusínnar -, en er hann kom at hennarherbergi (Vulg. cubiculum) ok ætlaðiinn at ganga at vanda sem siðr vartil - Stj. 41225 (Domm. 15, 1)."},{"a":"herbergisbóndi","b":"m","c":"herbergisbóndi, m. Manden i Huset, =húsbóndi (lat. paterfamilias Beda hist.eccles. l. 3, c. 10). Osv. 13 (8018)."},{"a":"herbergisdyrr","b":"f pl","c":"herbergisdyrr, f. pl. Døraabning hvori-gjennem Indgangen er til herbergi.Heilag. II, 8118."},{"a":"herbergishurð","b":"f","c":"herbergishurð, f. Dør som tjener til Lukkefor herbergisdyrr. Post. 50616."},{"a":"herbergiskarl","b":"m","c":"herbergiskarl, m. = herbergisbóndi, hús-karl 2 (jvf karl 3). Mar. 95531."},{"a":"herbergisklerkr","b":"m","c":"herbergisklerkr, m. = heimilisklerkr;Þorbergr h. DN. IV, 1814. 4518."},{"a":"herbergismaðr","b":"m","c":"herbergismaðr, m. Person som opholdersig i herbergi. OH. 719; hann var þáhirðmaðr Knúts konungs ok herbergis-maðr hans (dvs. opholdt sig i hans Hus)OH. 16735; jvf Fm. VII, 2031. X, 12310."},{"a":"herbergissveinn","b":"m","c":"herbergissveinn, m. Person som opvarterved Bordet i Kongens herbergi. Rb.25 (7823. 793); Nornag. 515 (c. 2; Flat.I, 34732); Flat. II, 2845; Flor. 20; sva-rer til lat. servus Stj. 5181 (2 Sam. 12,18); Kammertjener: Æf. 222. 8741. 9631."},{"a":"herbergja","b":"v","c":"herbergja, v. (gð & að) 1) give en Her-berge, især Nattely (= húsa 2), men ogsaai videre Forstand bevise en Gjæstfrihed.Flat. I, 7315. 30; Bev. 24613; Str. 24.8023; Mar. 114; Stj. 15212; herbergjast,v. r. (= herbergja sik Rb. 7834); tageHusly eller Natteherberge: Klm. 111. 2) =herbergjast. Str. 1913. 80; Klm. 1033."},{"a":"herbirgi","b":"uten ordklasse","c":"herbirgi, herbirgja, = herbergi, her-bergja. DN. III, 482. IV, 5647."},{"a":"herbirgja","b":"uten ordklasse","c":"herbirgi, herbirgja, = herbergi, her-bergja. DN. III, 482. IV, 5647."},{"a":"herblástr","b":"m","c":"herblástr, m. Blæsen i lúðr eller herhornfor derved at give Tegn til Angreb ellerlignende. Flat. II, 35211; Stj. 3949."},{"a":"herboð","b":"n","c":"herboð, n. Opbud af Krigsfolk eller detvæbnede Mandskab; lét skera upp herörok fara herboð um allt sítt ríki Eg.3 (426); lét ganga herboð um allt síttríki ok kvað á, hversu mikit lið faraskyldi ur hverju heraði Fm. XI, 24422;ogsaa om andet almindeligt Opbud iFarens Tid: eina nótt varð þar eldrlauss í bœnum, var þá blásit um allanbœninn, ok er þetta herboð kom í kon-ungs herbergi, - Sturl. II, 1129."},{"a":"herboðsör","b":"f","c":"herboðsör, f. = herör. Frost. 5 Ind-holdsreg.; Landsl. 3, 315."},{"a":"hérborinn","b":"adj","c":"hérborinn, adj. indfødt (jvf hérlenzkr).DN. II, 959."},{"a":"herbrestr","b":"m","c":"herbrestr, m. Explosjon der fremkaldtes vedat sætte Ild paa en Sammensætning af Svovl, Pergament og Stry, og som anvendtes i Krig for derved at indjageFienden og pludselig Skræk. Bp. I,79834-7997."},{"a":"herbúa","b":"f","c":"herbúa, f. se hærbúa."},{"a":"herbúð","b":"f","c":"herbúð, f. Krigstelt (jvf landtjald, tjald-búð). Tidsskr. f. Philol. og Pæd. VI,26217; Plur. herbúðir dvs. Leir, lat. castra.Alex. 428. 16620; Stj. 30936; Flat. II,3785; Pr. 26518."},{"a":"herbúðastaðr","b":"m","c":"herbúðastaðr, m. Sted hvor en Hær hareller har havt sin Leir. Alex. 6624."},{"a":"herbúinn","b":"adj","c":"herbúinn, adj. udrustet til Krig. Str. 1233."},{"a":"herbúnaðr","b":"m","c":"herbúnaðr, m. Udrustning som man maahave med sig i hernað; með vápnumok herbúnaði SE. I, 1403; hann hafðiþann herbúnað, er eigi bíta járn Nj.156 (2723); norrœnn herbúnaðr Eg. 53(10925); höfðu öngir menn sét á vórulandi þvílíkan herbúnað á skipum Sturl.II, 534."},{"a":"herbyrgi","b":"uten ordklasse","c":"herbyrgi, herbyrgja, = herbergi, her-hergja: f. Ex. Landsl. 7, 578. 23; Str.1237. 1424. 1913. 2429. 8024; DN. IV, 49423."},{"a":"herbyrgja","b":"uten ordklasse","c":"herbyrgi, herbyrgja, = herbergi, her-hergja: f. Ex. Landsl. 7, 578. 23; Str.1237. 1424. 1913. 2429. 8024; DN. IV, 49423."},{"a":"herða","b":"f","c":"herða, f. 1) Hærdning, Staalsætning, alt hvad der giver et skjærende Redskab denfornødne Haardhed; sverð bitrlig grœnat líta af snarpri herðu Klm. 17337;öxin hljóp niðr í steininn svá at muðr-inn brast or allr, ok rifnaði upp ígegnum herðuna Eg. 38 (756); gerðiK. hann (nl. Halfdan) handtekinn októk til öxarinnar, er hann hélt á, okvar eigi laus fyrr, en fleiri tóku til;Halfdan hélt frá sér herðunni ok kvóðuþeir örninn fast hremmt hafa Sturl. I,3634. 2) Haardhed, haard Medfart, =harðleikr 2, hvad enten den gaar ud over andre: Fm. VI, 3811. X, 40617(Ágr. 655). XI, 21710; Stj. 57822; ellerover en selv: Barl. 8124."},{"a":"herða","b":"v","c":"herða, v. (rð) 1) gjøre haard, hærde; sögðuvið Bárðr, at dignat mundi hafa (sverðit),en hann svaraði því, at hann skyldiherða í blóði Sigfússona Nj. 131 (20322)(jvf DgF. IV, 602 b27); hjörr herðr íeitri Herv. 3079 (jvf S. 315 a55 og eitrherðr); þat sverð sló hinn samidvergr Alfrekr -, hann gerði þatneðarla í jörðu -, hann leitaði ok um9 konungaríki áðr, en hann fynni þatvatn, er hann fengi hert þat í, ok eigifann hann þat áðr, en hann kom þar,sem á ein var, er Treya heitir, þarvar hann herðr í Didr. 11418. 20; herðajarl sínn hjá konu Fld. III, 209, ud- fyldt efter Cod. AM. 577 qv. (se underjarl), og sammenholdt med SE. I, 2881. 2) gjøre stærk til Modstand, til Angreb,til et Foretagende; fyrir hví herðit þérhjörtu yður (dvs. forhærde I eders Hjerter)Messusk. 1683; Stj. 43721 (1 Sam. 6,6); herða svíra sínn í gegn guði Stj.63917; herða þá seglit með sterkubandi Fld. III, 65215; herða huginn dvs.tage Mod til sig, Eg. 62 (14224); Flat.II, 32219; Flov. 12638 (= &vl brýna,hvessa huginn se Fld. Suðrl. 63 n. 1);herði alla -, at hverr skyldi dugasem mannligast Sturl. II, 2828; herðasik = herða huginn Flat. I, 52320;Sturl. II, 5713; herða sik eptir e-mdvs. sætte haardt efter en for at indhenteham, Mag. 1819; herðast við d. s. Fm.VIII, 345. XI, 1373; Flat. III, 3738. 3) klemme, trykke noget imod en Gjenstandeller i en vis Retning; herði hendrnar athamarskaptinu svá, at hvítnuðu knúarnirSE. I, 1443; herða knúa at knetti Fm. VI, 1064; upers. herti seglit (dvs. Seglet blevsaa haardt perset af Vinden), at hélt viðrif Fld. III, 6528; fig. herða fjándskapvið e-n Frs. 1099 (Fm. III, 217); herðaatgöngu Sturl. I, 3094; herða e-t áe-m dvs. lade en undgjælde for noget; ok til þess, at hann hefni angr, er hon-um þykkir sér veittr vera af A. -, þásnýst hann með grimd upp á guðstrú, herðandi þat á almenniligri hanskirkju (dvs. ladende hans Kirke lide fordet), sem honum þykkir páfinn oflítiteptir sér láta Thom. 51418; jvf Gyð. 1734. 4) udøve et haardt Tryk paa noget, trængemed Kraft fremad for at komme i næreller haard Berørelse med noget; herðihonum sóttin (dvs. Sygdommen trykkede ham haardt) Fm. X, 731; hann herðir eigiá þeim (dvs. han er ikke haard imod dem,behandler dem ikke haardt), sem hermenneru vanir Alex. 1136; herða at e-m dvs.sætte haardt efter en, Eb. 44 (8317);Fld. II, 5359; hungrinn herðir at öllummegin Heilag. II, 6935; tók þá sótt atherða at þeim Fm. X, 7324 &vl; herðaat e-m dvs. trænge haardt ind paa en forsaaledes at bevæge ham til at føie sig efter sin Vilje, Fm. X, 5924; Karlsefn.3 (Aa. 110); Flat. I, 5238; herða eptire-m dvs. sætte ivrigen efter en, = herðasik eptir e-m, herða at e-m Mag. 1912;herða fram, á fram dvs. trænge fremad,Fm. IX, 1522. XI, 25620; Thom. 51423;herða á dvs. d. s. Sturl. II, 2819."},{"a":"herðadrengr","b":"m","c":"herðadrengr, m. Anfald bagenfra, Slag eller Stød i Ryggen, = bakjarl, bak-slag, baksletta; Birkibeinar slógu þeimherðadrengi eigi mjök hagliga Fm. VIII, 40413."},{"a":"herðamunr","b":"m","c":"herðamunr, m. Overmagt, Overlegenhed; kenna herðamun dvs. føle at man har med Overmagten at gjøre, stride, Fm. XI, 44220; bjóða e-m herðamun dvs.lade en føle Overmagten, Bp. II, 9316."},{"a":"herðarblað","b":"n","c":"herðarblað, n. Skulderblad. Sturl. I,14632; Str. 6023; El. 662; öxin kom áöxlina, hann klauf ofan herðarblaðitNj. 45 (7017); hann stóð (i Søen) viðmitt skipit á þat borð, er frá landihorfði, tók honum sjórinn undir herða-blöðin Grett. 11325."},{"a":"herðartoppr","b":"m","c":"herðartoppr, m. d. s. Bær. 11314."},{"a":"herðasár","b":"n","c":"herðasár, n. Saar som er en tilføiet over herðarnar. Sturl. I, 661."},{"a":"herðatoppr","b":"m","c":"herðatoppr, m. den bagerste Mankelok(toppr) mellem Hestens Bovblade (jvf Aasen 286 b60). Sturl. I, 14630 fg"},{"a":"herði","b":"f","c":"herði, f. 1) Haardhed til at gjøre Mod- stand; snúa herðina (dvs. borttage For- hærdelsen) af hjartanu Heilag. II, 51218jvf 63033. 66426. 2) Haardhed til at gaa paa, stort Mod. Fm. XI, 15118. 3) = herða 2; mod andre; Heilag. II,66426; mod sig selv: herði athaldsinsHeilag. II, 4499."},{"a":"herðibreiðr","b":"adj","c":"herðibreiðr, adj. bred over Skuldrene.Fm. VII, 29118."},{"a":"herðiliga","b":"adv","c":"herðiliga, adv. modigen, med Kraft og Voldsomhed; ríðr herðiliga á hendrHúnum Didr. 2592."},{"a":"herðilítill","b":"adj","c":"herðilítill, adj. smal over Skuldrene, mods. herðimikill. Flat. III, 4162."},{"a":"herðilútr","b":"adj","c":"herðilútr, adj. skutrygget, med forover bøietHals og Hoved, = lútr í herðum. Barl. 1512."},{"a":"herðimaðr","b":"m","c":"herðimaðr, m. Persom som er i Besiddelse af herði 2; þessi var herðimaðr mikillfyrir sér, er svá röskliga vann at oksást ekki fyrir Nj. 156 (27028)."},{"a":"herðimikill","b":"adj","c":"herðimikill, adj. = herðibreiðr. Flat. I,396. III, 4188; Gunl. 4 (20310); Sturl. II, 10413."},{"a":"herðr","b":"f","c":"herðr, f. (N. Pl. -ar) Skulder, forskjellig fra öxl, om den Del af Skulderen, som ud-gjør en Del af Ryggen (bakit); axlir okherðar ok (h)ryggr þessa líkams Anecd. 128 (129); kvam höggit þar, er mœttisthals ok herðarnar, ok sneiddi mjök útá herðarblaðit Sturl. I, 37610; búkrmá eigi herðum halda né hals höfði(naar Legemets Lemmer nægte at gjøre sin Tjeneste) Pamfil. 14027; slá höfuðaf herðum e-s El. D 3919; laust öromilli herða - í gegnum hjartat Stj. 6271 (hvor herðar svarer til Vulg. sca-pulae 2 Kong. 9, 24); slær sverðinu áöxl Grími ok klýfr hann í herðarniðr Finb. 499; ek hljóp þegar undirherðar Þorgrimi, er áverkinn var orð-inn Fbr. 8830 jvf 25 fg; leggr hann einnriddara í hans brjóst ok í gegnumbrynjuna ok brjóstit ok út um herð-arnar Didr. 91; nú þó at þér þykkisttil þeirrar tignar eða heldr byrðarústerkar ok veikar herðar at hafa, þáskyldu þér þó alla ástundan ok traustá þeim hafa, sem krossinn bar á sínumöxlum DN. VII, 1617; Þ. stýrði okhafði aktaumana um herðar sér, þvíat þröngt var á skipinu Laxd. 18 (366);hárit lá á herðum honum niðri Flat.I, 19914; hafði tuglaskinnfeld á herðumSturl. I, 3246; sýndist henni vera íhvítu klæði ok rauðan möttul ekkisíðan á herðum Mar. 1579; snúa atherðunum dvs. vende Ryggen til, Alex.1474; knýttr á herðum Fris. 3413; lútrí herðum Partalop. 3310; om Bovbladpaa Hest (jvf herðatoppr): Grett. 2514."},{"a":"herdraga","b":"v","c":"herdraga, v. (dró) drage med Vold (jvfherleiða); herdraga biskupinn framundir dauða sverð Thom. 45721; jvf DN.IX, 186 (18935); Æf. 87172 jvf 175."},{"a":"herðugóðr","b":"adj","c":"herðugóðr, adj. vel hærdet (jvf herða 1);om Øxe: Flat. II, 2092."},{"a":"heremita","b":"s","c":"heremita, s. (lat. eremita) = hermiti,ermiti. Barl. 1056."},{"a":"heremitahús","b":"n","c":"heremitahús, n. Eremitbolig. Mar. 6737."},{"a":"herfang","b":"n","c":"herfang, n. 1) Borttagelse, Indtagelse afnoget med Vold eller hernaðr 1; tókomeð ráni ok herfangi Anecd. 219 (226). 2) Rov, Bytte som gjøres i herferð.Flat. II, 4619; Alex. 344. 351. 4412;Nj. 30 (4323). 87 (12718); taka fé e-sat herfangi Fm. VII, 825."},{"a":"herfanga","b":"v","c":"herfanga, v. (að) = hernema 2, hertaka2. Bev. 21322."},{"a":"herfanginn","b":"adj","c":"herfanginn, adj. med Vold sat, holden iFangenskab. Thom. 39028; Post. 49814.50822; i fig. Bet. Post. 4843."},{"a":"herfenginn","b":"adj","c":"herfenginn, adj. 1) = herfanginn. Hom.15828; Post. 3377. 2) tagen i herfang;herfengin gersemi Kgs. 13816."},{"a":"herferð","b":"f","c":"herferð, f. 1) Krigstog, = herför. Flat.I, 3785; Fm. VII, 14829; Pr. 26423;Sturl. II, 4734. 2) Hærskare (jvf ferð3); fjöldi engla himneskrar herferðarMar. 295; jvf Heilag. II, 3766."},{"a":"herfi","b":"n","c":"herfi, n. Harv, = harfr. Ghe. 16; Landsl.7, 177."},{"a":"herfiliga","b":"adv","c":"herfiliga, adv. paa en Maade hvoraf manhar baade Skam og Skade; tekst e-mherfiliga Flat. I, 9314; herfiliga búinndvs. ringe, ilde klædt, Fm. X, 25320."},{"a":"herfiligr","b":"adj","c":"herfiligr, adj. 1) som agtes eller maa agtesringe. Hom. 1612. 173. 2417; Leif. 4925.7618; Pamfil. 13714; nú em ek aumrok herfiligr Flov. 3414; herfiligr kot-karlssonr Fm. VII, 15723; herfiligr oklítils háttar lýðr Mar. 81823. 2) for-nedrende, som er til Skam eller Skade; gera e-m viðfarir bæði herfiligar okleiðiligar Barl. 10417; af þeirri hinniherfiligri hertekju hefir hans mildleikrmik aptr kallat Barl. 11417 jvf 18132."},{"a":"herfjöturr","b":"m","c":"herfjöturr, m. panisk Skræk som kommerover en i Striden, hindrer ham fra deriat bruge sine Evner, forfjettrer ham. Fm. VIII, 17017 fg; Harð. 35 (1047. 13);Sturl. I, 3862. II, 4715."},{"a":"herflokkr","b":"m","c":"herflokkr, m. Skare af Krigsfolk ellerMænd som fare frem med Ufred, erei herferð. Flat. I, 876; Fm. IX, 379;Æf. 2879."},{"a":"herfloti","b":"m","c":"herfloti, m. Krigsflaade, fiendtlig Flaade. Gul. 31218."},{"a":"herfœri","b":"n","c":"herfœri, n. hvad der hører til ens Rust-ning. Blauss. ok Viktors."},{"a":"herfœrr","b":"adj","c":"herfœrr, adj. kraftig, stærk nok til at væremed i herferð. Landsl. 5, 1910; OH.8723; Sturl. II, 20718."},{"a":"herfolk","b":"n","c":"herfolk, n. Krigsfolk, til Strid (hernaðr)bevæbnet Mandskab, = herlið. Stj.29525; Bp. II, 1065; Post. 49932. 50321."},{"a":"herför","b":"f","c":"herför, f. = herferð 1. Flat. II, 846;Hom. 15024; Eg. 2."},{"a":"herfóra","b":"f","c":"herfóra, f. alt hvad der hører med til enKrigers fulde Rustning. Stj. 28731."},{"a":"herganga","b":"f","c":"herganga, f. Hærens, Krigsfolkets Frem-rykken. Flat. II, 35213."},{"a":"hergjarn","b":"adj","c":"hergjarn, adj. krigslysten, begjærlig efterat deltage i herferð. Sig. 3. 22."},{"a":"herglötuðr","b":"m","c":"herglötuðr, m. Hærens eller Hæres Øde-lægger. Brynh. 13. 18."},{"a":"hérheraðsmaðr","b":"m","c":"hérheraðsmaðr, m. Person som hørerhjemme, har sit Hjem i dette Hered; hyggek, at þat sé eigi hérheraðsmenn Laxd.R. 498; jvf Sturl. II, 2309 under her-aðsmaðr."},{"a":"herhlaup","b":"n","c":"herhlaup, n. Opløb af bevæbnede Mænd til herferð eller hernað. Flat. I, 23425(jvf 2344). II, 17222; Gul. 3118; Heilag.II, 9818; Nj. 152 (2656); Eg. 3 (54);Sturl. II, 898; Æf. 87169."},{"a":"herhöfðingi","b":"m","c":"herhöfðingi, m. = hershöfðingi. Stj.58732."},{"a":"herhorn","b":"n","c":"herhorn, n. Horn hvorpaa man blæser iHæren, for derved at give Krigsfolket defornødne Signaler eller Befalinger (jvfherlúðr, herblástr). Alex. 357; Stj.3945."},{"a":"heri","b":"m","c":"heri, m. Hare. Kgs. 4236; Klm. 51818;Pr. 47911; hafa hera hjarta Fm. VIII,3141; Bp. I, 78222; er-a hera at borg-nara, þótt hœna beri skjöld Fm. VII,11615 (Mork. 1739); jvf Grett. 9030."},{"a":"herja","b":"v","c":"herja, v. (að) 1) intr. herje, fare frem paafiendtlig Maade, paa Fienders Vis. Eg.19 (3518). 62 (1416); Nj. 87 (12724);Landsl. 3. 16 fg; Sturl. II, 297; þúherjaðir til helvítis ok batt djöfulinnHeilag. I, 41211; jvf Æf. 48127; herjaí e-n fjórðung Grág. 38319; herja áe-n, á ríki e-s dvs. overfalde en med Krig,paa fiendtlig Maade, Jómsv. 5518; Flat.I, 24219; Fm. X, 2537. 12; Fld. II, 53225;herja á hel se under hel; fig. herja ekkihugrenningar á þik? Heilag. II, 5625. 2) overfalde som Fiende med hernað;herja land Ridd. 1625; eptir þann dagherjaði guð helvíti Rimb. 48 b35 (318);at herjuðu helvíti reis hann upp af dauðaá þriðja degi Klm. 2793 jvf Heilag. II,5121 (se S. 758 a25); nú ef hinn vil eptirfara, er herjaðr er NL. II, 52230. 3) bortføre eller tilegne sig med Vold, vedfiendtligt Overfald; Eraclius herjar krossguðs Urda 1, 110 (Indskrift paa enEids eller Nedstryens Kirke forhen til-hørende, nu i Bergens Museum opbe-varet Altertavle); at vér verðim herj-aðir or fjánda snörum Post. 11810;höfðu herjat af hans eign (borgar okþorp) Fm. X, 2314. 4) ved Anvendelseaf Vold og Magt, ved hernað tvingeen (e-m) til noget; herja mönnum tilkristindóms Borg. 1, 89. - Jvf. DWb.IV, 2, 1101 under hergen; ght. hariôn,heriôn, herrón Graff VI, 986; ags. hergen, herian Bosw.2 534 a."},{"a":"herjaföðr","b":"m","c":"herjaföðr, m. Hyndl. 1 se NFkv. 152Anm. 404 a."},{"a":"herjan","b":"f","c":"herjan, f. Handlingen at herja eller gjøre hernað; refsaði mjök hernað ok stuldirMagn. 464 (c. 13)."},{"a":"herjan","b":"m","c":"herjan, m. nævnes som et af Óðins Navne SE. I, 36; Grimn. 46 (SE. I, 8419)."},{"a":"herjanskarl","b":"m","c":"herjanskarl, m. Skjældsord hvorved enMandsperson betegnes som et slet ogforagteligt Menneske; þola herjanskarliróp ok ámæli, i Orm Snorrasons Haand-skrift ifølge Verelius index lingvæ vete-ris Scytho- Scandicæ S. 11717."},{"a":"herjanskerling","b":"f","c":"herjanskerling, f. Skjældsord, hvorved enKvinde betegnes som en slet og forag-telig Person; segja þá, at þat munsmjör vera, þótt þeim sýnist grjótsakir fjölkyngi þeirrar herjanskerl-ingar Bp. II, 13422, hvor dette Navnnetop tillagdes hende som en fjölkyngis-kona, der gjorde Troldkarlen Óðins ellerFandens Gjerninger."},{"a":"herjansliga","b":"adv","c":"herjansliga, adv. paa en skammelig, veder-styggelig Maade (jvf gd. herjeslig DGl. 38; gsv. thy kallas han i skriptinnenero nequam, thet thydhir swa mykytsom skalkelikin ellir härinslikin oppawart maal Siälinna thröst. 35717; mnt. gi hebbet me herjensliken gherichtetöfte vnerliken Visby Stadslag 2, 13(Sveriges g. Lagar VIII, 875); skiptirherjansliga við hana sem hann varvanr ok af lítlum drengskap Clar. 2221."},{"a":"herjansskit","b":"s","c":"herjansskit, s. utilbørlig, skammelig Gjer-ning eller Adferd (jvf gd. heriænskeet,herinsket, herinskædh, hærinske o. s. v. = lat. nequicia, ligesom det forekommeri Forbindelserne h. oc scalkhed, lögenoc h. se DGl. I, 38122; mnt. hergen-scheit = nequicia, boverie Mhd. Wb. II, 249 a2 fg efter Höfer i BartschGermania XV, 78; jvf hernsachtich= nequiciosus Mhd. Wb. II, 248 a48);afleggja hlátr ok hoppdans ok dára-skap ok hégómligt herjanskit Blauss.ok Victors."},{"a":"herjansson","b":"m","c":"herjansson, m. Odins Søn (da herjan eret af Odins Navne Grímn. 46; Krákum. 29, se Fld. I, 310), i Tiltale eller Om-tale med Betydningen af en slet, forag-telig, nederdrægtig Person, enstydigt medFandens Søn, jvf fjándans limr, heljar-karl (idet man nemlig efter Kristendom-mens Indførelse identificerede Odin medFanden, Djævelen, heljar höfðingi), somman ogsaa i Skalholter-Udgaven afOlaf Tryggvasons Saga I, 206 finder herjansson indsat i Texten istedetforFlatøbogens heljarkarl Flat. I, 21217;hér er nú margt manna saman komitá móti oss -, en Óðin kann ek ekkiat kenna hér enn, mér er þó mestigrunr á, at hann muni hér sveima ímóti oss, herjanssonrinn enn fúli okenn ótrúi Fld. I, 10717; í öndvegi áhinn óœðra bekk sátu þeir í samsætiFreyr ok Þórr; H. snarar fyrir þá okmælti svá: þar siti þit, herjansynirnirFljotsd. s. hin meiri (Kbhvn.1883) S. 10923; hugði hann (nl. Nero), at Simonværi guðs son, Petrus var þá nær oksagði, at S. var þjófr, lyginn, galdra-maðr, herjansson (&vl trúðr), glœpa-fullr, guðníðingr (= lat. docebat huncesse furem, mendacem, Magum, tur-pem, sceleratum, et in omnibus, quaesunt dei, adversarium veritatis J. A.Fabricii Cod. apocr. N. T. III, 636 fg)Post. 9213; heyr þú, vándr herjansson!hví hugðir þú, ek munda þola, at þúblygðaðir dóttur mína Fld. III, 6555;Þorkell mælti: langan veg ertu tilkominn -, ok ber inn reiðinginn, fret-karl! - Þorgerðr hét kona hans (nl. Þorkels), hón tók til orða: hvernleiðir þú eptir þér þar herjansson-inn? hann svarar: eigi sýnist mér sjámaðr svá bráðhættligr (nl. sem þér),en eigi nenni ek, at hann deyi undirgörðum mínum Ljósv. 18105; þann friðskal ek setja, at eigi þori hverr herj-ansson (&vl hverr maðr; L. 23: hverbikkja eða greybaka, jvf þræll S. 1071;gsv. Sagan om Didrik af Bern S.682 fg: hwar skalk eller thiuff) at bjóðamér einvígi Didr. 10639; nú í stað skalÞiðrikr vita, hvárt ek em heldr herj-ansson en sjalfr hann Didr. 11134; þúhefir gert sem einn herjansson ok þúert halfr skalkr, ok þú skalt eigi vitafyrr, en ek hefir uppi iljarnar á þér,ok ek skal setja guðstjorðina á hals-inn á þér firir þæt, sem þú hefir gortDN. IV, 2958; hann kalladhe JoonSæmundas son fendans skœkeson ocarghan hieransson med grimdh ocreide oc bar at honom bana wakin(dvs. vápn) fœrst eina bolyx med andr-om waknom meire DN. II, 6615 (Aar 1421); þat er ok skipat ok staðfest áprestamóti, at hverr prestr, er annankallar herjansson eðr öðrum þvílíkumókvæðisorðum, er honum megu virð-ast til hneysla, skal - Stat. 3101. -Jvf. gd. thiuf eller heriensön, schalkeller hærgensön m.m. DGl. 3823 fg;gsv. böte þen samuleþ, sum annan kal-lar hæriansun, þiuf ællær liughara iwirþwart þing oc giter han ei sannat atsva gort Suðrmannal. Manh. 33 (S. 1608); mnt. hergensone Mnd. Wb. II,149 a. Dette nedertydske Ord kan neppehave anden Betydning end Horesøn (=gn. pútusonr, skœkjusonr, som ere ofteforekommende Skjældsord), da den førsteHalvdel af Ordet har Betydningen afFrille (jvf nonaria dvs. herge, pelex id.,petulcus dvs. hergetum Diefenbach nov. gloss. latino-germanicum (1867) S. 265 a; do dat vur degher brende, doquemen de (nl. die schlapscholer) na-ket mit eren heryen hervore lopendeLüb. Chron. II, 680. Enstydigt med dette herge er vistnok det herja, som SE. II, 629 nævnes blandt kvennaheiti,og naar der om den Herkja, som fore- kommer i Guðr. 3, siges i Indledningen, at hun var ambótt Atla, hón hafþiveriþ friþla hans, da er det vel ikkeusandsynligt, at der i dette Navn erlagt eller fundet den samme Betydning (jvf gn. hark). Ser man hen til An-vendelsen af Ordet hergensone, den For-klaring som gives af dets Betydning, ogde Forbindelser hvori det forekommer,synes det som man efterhaanden altmere og mere har tabt Bevidstheden omdets oprindelige Betydning; men da hardet ogsaa let kunnet komme dertil, atman ved i Norden at blive bekjendt meddet nedertydske hergenson sammenblan-dede det med herjansson som om de vareOrd af samme Betydning. Af lignendeBeskaffenhed er da vel ogsaa Forholdetmed herjanskarl, herjanskerling, herj-ansliga og herjansskit. Jvf. S. Grundt-vig i DgF. III, 788 fg; Soph. Bugge i DgF. IV, 752 a."},{"a":"herkastali","b":"m","c":"herkastali, m. Fæstning, befæstet Slot. Mar. 25220; Bp. II, 11332."},{"a":"herkerling","b":"f","c":"herkerling, f.? kun i Forbindelsen hver her-kerling, som det synes med Betydnin-gen: hvilkensomhelst kerling af heleMængden (herr): hvar sem þeir kómuá bœi, þá var þetta mælt, hver her-kerling er mæla kunni, at guð skyldi- Sturl. II, 20823; þótti hver herkerl-ing likligri at hefna föður míns enþú Sturl. II, 1562."},{"a":"herki","b":"m","c":"herki, m. dorsk Person som enhver Bevæ- gelse falder saa byrdefuld, at han kunmed Møie slæber sig fra Sted til Sted (jvf herkja, v.); Moldi segir: hverr sáherkinn (væri), er þar lægi, en sætieigi upp sem aðrir menn í öndvegiSvarfd. 779 &vl"},{"a":"herkja","b":"v","c":"herkja, v. slæbe eller drage sig frem, med Møie og Langsomhed bevæge sig fremad (jvf harka); þá kemr andviðri ok rekrþá allt vestr fyrir Skagafjörð, þá léttiþeim rétti, ok herkja þeir þá í annatsinn fyrir Langanes Bp. I, 48235."},{"a":"herklæða","b":"v","c":"herklæða, v. (dd) iføre en herklæði, =hervæða; herklæðast OH. 1072; Eg.53 (1096); herklæddr með allskonardýrligum vápnum Heilag. I, 33013; jvfSturl. II, 17811."},{"a":"herklæði","b":"n pl","c":"herklæði, n. pl. Klæder som en bør være iført, naar han skal mødes med sin Fiende i Strid. Barl. 9817; vápn okherklæði SE. I, 4207; Eg. 12 (2227);Flat. II, 7136."},{"a":"herklæðnaðr","b":"m","c":"herklæðnaðr, m. d. s. Didr. 245 &vl 13 (hvor Texten har herbúnaðr)."},{"a":"herklukka","b":"f","c":"herklukka, f. Stormklokke, Klokke hvormed der ringes for at varsle om Ufred og kalde Folket sammen under Vaaben. Fm.IX, 36918. 51012. 52918."},{"a":"herkonungr","b":"m","c":"herkonungr, m. Konge som ikke har Land og Folk, men alene Krigere (hermenn,herlið) under sit Herredømme. SE. I,5225; Flat. II, 28230; Eb. 1 (47)."},{"a":"herkuml","b":"n","c":"herkuml, n. Mærke paa Hjelm eller Skjold, hvorefter Krigere under Kampen kundekjende hinanden (jvf kuml); vér skol-um merkja lið várt allt, bera herkumlá hjalmum várum ok skjöldum, dragaþar með bleikju OH. 20431 (Flat. II,33818); jvf Nj. 143 (231)."},{"a":"hérkváma","b":"f","c":"hérkváma, f. Hidkomst, Ankomst hertil. Fm. VI, 39011."},{"a":"herland","b":"n","c":"herland, n. Land hvor en farer frem som Fiende, paa fiendlig Maade (mods. frið-land); nú eru þessi heruð gjör atherlandi Fm. VI, 384."},{"a":"hérlandsmaðr","b":"m","c":"hérlandsmaðr, m. = hérlendr maðr. Fris.21519."},{"a":"herleiða","b":"v","c":"herleiða, v. (dd) bortføre i Fangenskab. Stj. 4935. 385 35. 48922; Æf. 87175."},{"a":"herleiðing","b":"f","c":"herleiðing, f. 1) Ledning, Førelse av enHær; herleiðing sú, er guð gerði yfirhafit rauða Stj. 2854. 2) Fangenskab,Landflygtighed, hvori nogen er bortførtunder eller tilfølge af Krig (hernaðr).Alex. 662; Stj. 2637; Pr. 8229; Fm. X, 22428."},{"a":"herleiðingarár","b":"n","c":"herleiðingarár, n. Aar hvori man har været bortført i Fangenskab. Stj. 4912."},{"a":"herleiðingartími","b":"m","c":"herleiðingartími, m. Tid hvori man harværet bortført i Fangenskab. St. 4934."},{"a":"herleizla","b":"f","c":"herleizla, f. = herleiðing 2. Mar. 31515;Post. 38410. 49821."},{"a":"hérlendr","b":"adj","c":"hérlendr, adj. indenlandsk. Grg. II, 24015."},{"a":"hérlenzkr","b":"adj","c":"hérlenzkr, adj. d. s. mods. útlenzkr. OHm.775; Stj. 36216; DN. I, 8710; Flat. I,7924."},{"a":"herlið","b":"n","c":"herlið, n. Krigsfolk som en Høvding harunder sig. Fm. IV, 21312; Heilag. II,9822; Eg. 3 (54)."},{"a":"herligr","b":"adj","c":"herligr, adj. skikket for, andvendelig i krig (herferð); herlig kerra Stj. 57312; her-ligr maðr Fm. VII, 6911, herligt folkFm. II, 1357."},{"a":"herlíki","b":"n","c":"herlíki, n. Hares Skabning eller Udseende (af heri)? ef þat barn verðr alit, erherlíki er á (som er haremynt, har Hare-mund?), hefir eigi manns höfuð ok eigimanns raust Eids. 1, 61. 2, 61."},{"a":"herlúðr","b":"m","c":"herlúðr, m. Krigstrompet, Krigslur (jvf herhorn); þeyta herlúðr Stj. 3924."},{"a":"herma","b":"v","c":"herma, v. (md) 1) gjentage for andre hvadman selv har hørt eller seet; herma orðe-s Hom. 1467; Kgs. 11914; Gísl. 9320;Þorskf. 7530; Nj. 44 (686); herma eptire-m dvs. efterabe en, Gísl. 4919. 1359. 2) afgive Beretning eller Forklaring omnoget; þat herma menn frá orðumhans Fm. VII, 7316; jvf Kgs. 11911. 18;bárust hér eptir tveggja manna vitni-, at svá hermdu feðr þeirra ok for-eldri fyrir þeim, ok svá var satt DN. I, 410; sem þat sama hermdi sem fyrrnefnd vitni DN. IV, 66434; G. sagðihenni sjalfr allan kaupmála ok veikhvergi af, ok spurði þá Höskuld okHrút, hvárt hann hermdi rétt Nj. 13(2418); hermdi honum, hversu hannhafði talat Stj. 16517; herma eptir =herma: hermdi hann opt eptir, hvernighann hafði við orðit áverkann Laxd.52 (15418); Heið. 24 (3468)."},{"a":"hermaðr","b":"m","c":"hermaðr, m. Kriger, Person der er tilbøie-lig til, skikket for, eller giver sig af medherferð, hernað. Barl. 1773; Anecd. 21 (25); OH. 24236 (Flat. II, 38027 fg);Flat. I, 2416; Hkr. 527; mikill her-maðr Flat. II, 1762; kenna e-m her-manna lög Vatsd. 2 (425)."},{"a":"hermannliga","b":"adv","c":"hermannliga, adv. paa en for hermaðreiendommelig Maade. Flat. II, 12510."},{"a":"hermannligr","b":"adj","c":"hermannligr, adj. saadan som hermaðrer, eller som man kan vente sig af ham. Stj. 4954; jvf úhermannligr Fm. VIII,4361."},{"a":"hermast","b":"v r","c":"hermast, v. r. (md): e-m hermist viðe-n dvs. en bliver forbittret, vred paanogen (af harmr), Hom. 1907; e-m gerirhermt við e-u, e-t dvs. en bliver utaal-modig over noget, Grett. 2311. 13418; e-mverðr, er hermt við e-u dvs. en bliver, erutaalmodig over noget, Didr. 11514.35516; Hænsn. 15 (17516)."},{"a":"hermd","b":"f","c":"hermd, f. stærk Misfornøielse, Utaalmo-dighed, Forbittrelse, eller Yttring deraf. Heilag. II, 13219; Barl. 115 &vl; Thom. 6818. 1059. 1136."},{"a":"hermdarfullr","b":"adj","c":"hermdarfullr, adj. fuld av Forbittrelse. Thom. 23111."},{"a":"hermdarlitr","b":"m","c":"hermdarlitr, m. Ansigtsfarve, Udseende somrøber Misfornøielse, Forbittrelse. Hund. 1, 47 (48)."},{"a":"hermdarorð","b":"n","c":"hermdarorð, n. Ord hvormed man til-kjendegiver sin Misfornøielse eller For-bittrelse. Fsk. 2276; Nornag. 706."},{"a":"hermdarverk","b":"n","c":"hermdarverk, n. Gjerning som er Frugtaf ens Misfornøielse eller Forbittrelse. Laxd. 43 (14828)."},{"a":"hermdaryrði","b":"n","c":"hermdaryrði, n. Tale hvori man laderVrede eller Misfornøielse finde sit Ud-tryk (jvf hermdarorð). Nj. 159 (2818)."},{"a":"hermikráka","b":"f","c":"hermikráka, f. Person som har Evne ogTilbøielighed til at efterabe andre (somendnu i Folkesproget se Aasen 287 b50).Gísl. 5111."},{"a":"hermiliga","b":"adv","c":"hermiliga, adv. i eller med Forbittrelse.Barl. 18422; Fm. II, 27915."},{"a":"herming","b":"f","c":"herming, f. Forbittrelse (af hermast).Ljósv. 22111."},{"a":"herming","b":"f","c":"herming, f. Udsang om hvad man selvhar hørt, erfaret (af herma). DN. I,56516. II, 43. IV, 66431. 33."},{"a":"hermiti","b":"m","c":"hermiti, m. Eremit, = ermiti, Barl. 105 &vl"},{"a":"hermögr","b":"m","c":"hermögr, m. = hermaðr. Hund. 2, 4 (5)."},{"a":"hermskr","b":"adj","c":"hermskr, adj. armenisk, = ermskr; efbiskupar koma út hingat til lands eðaprestar þeir, er eigi eru lærðir á latí-nutungu, hvárts þeir eru hermskir eðagirskir - Grg. I, 2212."},{"a":"hermsl","b":"f","c":"hermsl, f. = hermd. Barl. 11525."},{"a":"hermt","b":"uten ordklasse","c":"hermt, se under hermast."},{"a":"hérna","b":"adv","c":"hérna, adv. (af hér og Suffixet -na; Folke-sprogets heran, herane) her, just her;sjá hérna dvs. denne her: þat var bóksjá hérna Mork. 19013; hvat skal sjáhérna? Post. 1732. 41621 (Joh. 21, 21);sagði hann tysvar et sama, þetta hérna:brenni, brenni Blundketil inni Hænsn. 8 (15016); ek sé hvat til er, borðkerithérna (= þetta borðker) Mork. 2019(Fm. VII, 19718); sé hérna, at ek gafykkr (Vulg. ecce dedi vobis) Stj. 226 (1Mos. 1, 29); sé hérna, at eigi er heilinnþornaðr á Heið. 30 (36411); sé hérna!ek göfga eigi skurðgoðit o. s. v. Post. 7346 fg; hann tekr nú við kerinu okdrekkr til Bolfriana ok mælti: sé hérna(&vl só heyr nú) frú! ok drekk tilhalfs við mik Didr. 2436; jvf Stj. 623."},{"a":"hernaðarfolk","b":"n","c":"hernaðarfolk, n. = hernaðarmenn (seunder hernaðarmaðr). Mork. 1111; Frs. 20011."},{"a":"hernaðarhönd","b":"f","c":"hernaðarhönd, f. voldsom Haand, Anven- delse af Magt; með hernaðarhendiHeilag. II, 67816."},{"a":"hernaðarmaðr","b":"m","c":"hernaðarmaðr, m. Voldsmand (se hernaðr1), = íllgerðarmaðr. Fm. VII, 1823;Sturl. II, 1525."},{"a":"hernaðarráð","b":"n","c":"hernaðarráð, n. Raad, Anslag hvorved man fremkalder eller deltager i Udøvelseaf Voldsomheder mod Landets Indbyg- gere. Grág. 38323."},{"a":"hernaðarsök","b":"f","c":"hernaðarsök, f. Sag hvorunder nogen anklages som hernaðarmaðr; lýsa hern-aðarsök á hendr e-m Sturl. I, 27132.II, 2537; taka hernaðarsök af e-m áhönd e-m Sturl. II, 2635."},{"a":"hernaðartími","b":"m","c":"hernaðartími, m. Tid hvori der herjes eller kan herjes, udøves eller kan udøves hernaðr. Heilag. I, 71132."},{"a":"hernaðartól","b":"n","c":"hernaðartól, n. Redskab som anvendes, kan anvendes til Udøvelse af Voldsomheder (hernaðr 1). Thom. 4398."},{"a":"hernaðarvald","b":"n","c":"hernaðarvald, n. Magt som en har tileller ved hernaðr. Heilag. I, 71216."},{"a":"hernaðr","b":"m","c":"hernaðr, m. 1) Herjen, at man farer frem imod andre med Udøvelse af Voldsom-heder, paa fiendtlig Maade; þat er hern-aðr, ef þeir taka menn eðr fé mannaaf þeim nauðgum, eðr berja þeir menneða binda eða særa, ef þeir afla því Grág. 3836; jvf Landsl. 3, 164; hlaupa í hernaðGrág. 38220; hefja, hefja upp hernaðFm. VII, 725; Grág. 38312. 15; drýgja,reka hernað = herja Grág. 3832; Fm. VII, 4322; rjúfa hernað Sturl. I, 310;liggja í hernaði Vatsd. 2 (419). 2) =herfang 2; fé þeirra skal hann takaok bú ok taka at hernaði Borg. 1,811. 3) = herleiðing, hertekja. Barl. 18132."},{"a":"hernæma","b":"v","c":"hernæma, v. (md) = herleiða, hertaka.Kgs. 776; Partalop. 3418; Bær. 10815."},{"a":"hernema","b":"v","c":"hernema, v. (nam) 1) tage til Fange i hernað, = hertaka 1. Fafn. 7; Fm. IV, 36828. 2) hernema konu dvs. bortføreen Kvinde med Vold og paa ulovligMaade for at gjøre hende til sin friðla,= hertaka 2; því síðr ætla ek yðrarfborna, at mér er sagt, móðir ykkurværi með valdi tekin ok hernuminheim höfð Eg. 9 (1831); var móðirhennar hernumin, en tekin síðan frillu-taki ok ekki at frænda ráði Eg. 57(12419)."},{"a":"herneskja","b":"f","c":"herneskja, f. 1) Harnisk, Rustning (se Diez3 I, 33 under arnese), = harneskja.Hirðskrá 3512; Barl. 8534. 15320; Didr. 1004. 3551; Þorskf. 5415; ogsaa i Plur.herneskjur Stj. 4667. 2) alt hvad en maa have med sig paa en Reise eller etTog, have om sig for at være vel forsynetmed det fornødne der hvor man har sit Tilhold, = gfr. harnois, se Godefroy dictionnaire de l'ancienne langue fran/,c/.I, 426; Jahrb. für rom. & engl. Lit.V, 33 Anm. til Parceval v. 200 jvf v.668, hvor Ordet forekommer i sammeBetydning; rakst hann þegar eptirþeim með allri sínni hirð ok herneskjuBarl. 2623; koronaði hann síðan -með fögru föruneyti ok hœverskumhirðriddarum ok með allri hirðligriherneskju þeirri, sem konungi samdiBarl. 1762; lét þegar fram leiða alls-konar riddaraligar herneskjur meðsœmiligum mönnum ok konungligresœmd Barl. 1417."},{"a":"hernumi","b":"adj","c":"hernumi, adj. = hernuminn. Fafn. 8;Guðr. 1, 9; Leif. 2720 fg (Pr. 4465 fg)."},{"a":"heróp","b":"n","c":"heróp, n. Hærskrig, Krigsraab, hvormed Krigsfolket under et Angreb søger atindjage Fienden Skræk, men opmuntre sig selv til at gaa ham imøde. Stj. 31229; œpa heróp, ljósta upp, slá upp,herópi dvs. opløfte, udstøde Krigsraab,OH. 1076; Flat. II, 12518. 18910."},{"a":"herör","b":"f","c":"herör, f. Pil der sendtes om i Landet forat bringe herboð eller hersaga, kaldeFolket til Vaaben og Landets Forsvar (jarnör í þjóðleið, men tréör inn afþjóðleið Gul. 3125. 8; jvf gd. viðjebrandJ. Steenstrup Studier til Kong Valde-mars Jordebog S. 181; DGl. II, 27720 fgg; sagitta lignea ferreæ speciem habensSaxo lib. 5 ed. Müller I, 22810. II,1539 fgg), = herboðsör; skera upp (dvs.sætte i Gang, udsende) herör Landsl.3, 37 (jvf Gul. 331 fg); Flat. II, 18814(OH. 8810); Eg. 3 (425); drepa niðr (dvs.undlade at befordre videre den i Gangsatte) herör Grg. II, 17210; OH. 8820."},{"a":"herr","b":"m","c":"herr, m. (G. herjar) 1) Mængde eller stor Skare af Mennesker (jvf lýðr); útölu-ligr fjöldi ok herr var þar samankominn Barl. 1883; sé ek hér útal-igan her af landsfolki Fm. X, 1720;fylgði oss herr manna Am. 91 (jvf Sturl. I, 37316); Gunl. 10 (24119); varek Hodbroddi í her föstnuð Hund. 2,14; herr manns Sturl. II, 12729; Laxd. 40 (11126); Ólafr konungr braut alltlandsfolkit til kristni - -, en tók afmargar úvenjur, ok heiðinn her lagðihann alla stund á - - bæði meðblíðu ok stríðu, svá at hann lét enganúhegndan fara þann, er eigi vildi guðiþjóna með réttri trú Heilag. II, 15912;herr er hundrað SE. I, 5344 (jvf herað= gsv. hundari); allr herr dvs. hele Fol- ket, Fm. VI, 44114; Nj. 146 (24510);alls herjar þing dvs. almindeligt Folke- ting, Flat. I, 24135. II, 1701; alls herjardómr dvs. Folkets Afgjørelse af en Sagi en almindelig Folkeforsamling, Flat.I, 17129. II, 37615; alls herjar lög Nj.7 (1411); alls herjar góði Landn. I, 9;alls herjar búð Sturl. I, 23336. 30117;alls herjar fé Isl. 3; guð alls herjardvs. Herren Zebaoth, Stj. 42815. 4563.50721; allt herjar = allr herr: lýstiof allt herjar af ljósinu (= lat. ut totapars regionis illius ex eadem lucecandesceret) Leif. 686. 2) fiendtlig,væbnet Skare som forstyrrer LandetsFred og øver Vold mod dets Indbyg-gere (jvf herja, hernaðr, hernaðarfolk,hermaðr &c.). Gul. 311 fg; Flat. I,6828; Pr. 2655; ef herr ferr á landvárt Gul. 5133; þetta auma folk, ernú liggr í hers höndum Gyð. 1415;herja stillir Guðr. 3, 4; leysa e-a orhers höndum dvs. udaf det Fangenskabhvori hun ved fiendtligt Overfald er kom-men, Gul. 2012; þola e-m her dvs. findesig i at blive fiendtligen overfalden afen (= þola e-m hernað Flat. I, 13216),Fm. XI, 328 (Jómsv.* 32); þola her e-sd. s. Flat. II, 21624; þola her Nornag.6511 (Flat. I, 35318)."},{"a":"herra","b":"m","c":"herra, m. (jvf harri, herri) 1) Herre,mods. Tjener (jvf dróttinn); eru þeirnú herrar, er áðr vóru sveinar Bær.11631; meðr hverjum hætti mega ekþenna ílla lut gera meðr mínn herra,þar sem hann hefir alla sína eign fengitmér at geyma Stj. 1999 (1 Mos. 39,9 fg). 2) Ægtemand i Forhold tilHustruen, = bóndi 3, húsbóndi 4. Str.2236. 234; herrann reiddist stórliga mjök,sem hann heyrði þessa luti (som hanshúsfrú havde sagt ham se L. 37 jvf 31)Stj. 19936 (1 Mos. 39, 19); þú fylgðirmér á fund míns herra, þá er ek varhonum gipt Bær. 884; í þeim jörðum,sem mínum herra jarlinum vóru dœm-dar firir -, ok mínn herra gaf mérDN. II, 1687 fg; ogsaa om den vor-dende Ægtemand: ungr herra munskjótt til gerast at biðja þín Mar.2992; og om en Mand i Forhold til den friðla, som játar vilja hans (Str. 1929)Str. 2018. 3) Herre i mere almindeligeller udstrakt Betydning om enhver, somhar at byde eller raade over noget, er isaadan Stilling eller Verdighed at andreskulle tjene og lyde ham; herra yfirhans hall ok húsi (Vulg. dominumuniversæ domus ejus) Stj. 22019 (1 Mos.45, 18); svá sem guð er allra lutadróttinn ok herra -, á þá leið varmaðrinn sem dróttnari ok herra yfirskipaðr - allri þessa heims veraldarbygð Stj. 2015 fg; især om Høvdingen,Fyrsten, Kongen i Forhold til hansMænd: ek skal vera hollr ok trúr mín-um herra N. Noregs konungi Hirðskrá3110; menn skulu halda vörð með mann-dómi ok eigi údrengjast á herra sín-um ok félagum Hirðskrá 3318; kvazt(Gizurr) vænta, at -, ef hann fyndisínn herra Hákon konung Sturl. II,1774; hafa e-n fyrir höfðingja ok herra- - ríkr herra ok góðr höfðingi Str.2027. 32; várr herra kaldes Jesus Kristusjevnligen (jvf dróttinn, se S. 268 a28 fgg),dels a) saaledes at hans Person erbetegnet alene ved dette Udtryk som til-strækkeligt: fœddist várr herra hegat íheim Stj. 2736; nökkuru síðarr fór várrherra (&vl Jesus) í Galileam Post. 31;eigi greina þat ritningar, hvárt Simonátti áðr þau nöfn (nl. Cephas, Petrus)eða gaf várr herra honum þau þessusinni Post. 224; higatburðr várs herraFm. XI, 1084; firirboðit er ok nökkurskyns manni at gefa firir kirkjugröft-, líkam várs herra eða - Rb. 26(844); várr herra þiggr eigi rán í sínafórn Thom. 4582; dels b) saaledes at J. Kr. tilføies: hegatburðr várs herraJesus Kristus Stj. 2723; Flat. I, 9522;holdgan várs h. J. Kr. Fm. XI, 40820;herra var ogsaa en Titel som tilkomMedlemmerne af Kongens Hird: þessirmenn (nl. konungs hirðmenn) eigu meðréttu at heita herra at nafni af öllumþeim mönnum, er lægra nöfn bera enþeir bera sjalfir Kgs. 6316; á þessuári gaf Magnús konungr lendum mönn-um barúna nöfn ok herra, en skutil-sveinum riddara nöfn ok herra Bp.I, 70621 (Sturl. II, 38210 fg; jvf P. A.Munch d. n. F. Hist. IV, I, 590 fgg).Desuden tillagdes Medlemmerne af denhøiere Geistlighed dette Navn, og da førstog fremst Paven: herra páfinn Klm.25. 15320; JKr. 1219, men dernæst a)Erkebispen og Biskopperne (hvoraf herr-ans garðr, se under garðr S. 561 b4;og Ordet \"Herrekammer\" som endnu indtilNutiden tildels var det Navn, hvormedman betegnede Bispestuen eller det Værelsei Prestegaarden, hvori Biskoppen havdesit Herberge naar han opholdt sig derpaa sine Visitatser), f. Ex. DN. I, 92(8538). VII, 100 (11825); b) Abbeder; f.Ex. Abbeden i Halsna DN. IV, 595.6315. 691. 86 a1. 86 b9. 891. 906. 105.1085; Abbeden í Höfuðey DN. IV, 498.8418. 148; Abbeden at Munklífi DN. I,6308; Mk. 515. 626. 7.30 (DN. XII, 35. 1214.234); Abbeden í Ólafs klaustri í TúnsbergiDN. I, 6018. 18. 5988. 5998; jvf herraÞorlákr ábóti í Veri (kanóka setr) Bp.I, 9918 jvf 9619; c) Provsten ved Apostel-kirken efterat han som Magister capel-larum havde tildels faaet en BiskopsMyndighed, nemlig med Hensyn til de kongelige Kapeller (DN. I, 113-115;P. A. Munch d. n. Folks Hist. IV,2, 177-181; R. Keyser d. n. Kirkes Historie II, 120-123), idet nemlig Prov-sten Finn Haldorson, der DN. III, 6413. 34(Aar 1306) kaldes sira Finnr profastr atpostula kirkju, derimod DN. III, 3014(Aar 1313). IV, 1414. 20 (Aar 1320) kal-des herra Finnr; d) Provsten ved Maria Kirke i Oslo ifølge DN. I, 92 (8524);jvf Bp. I, 70621 (se foran S. 803 b35 fgg);DN. III, 2420. IV, 1488. 1947 fg. 3846.3857. Naar 4 Korsbrødre i Nidaros iOversættelsen af Forliget mellom Kongenog Erkebiskoppen af 9de Aug. 1377 kal- des herra NL. II, 46523, kan deraf ikke sluttes at denne Titel tilkom en Kors-broder paa Grund af hans Stilling, dadette kun er en Oversættelse af den latinske Originals domini NL. II, 46625; og man ser at Korsbrødre ellers kaldes siramen ikke herra, f. Ex. sira Hákon Guð-þormsson kórsbróðir í Ósló ok prestrá Sandom DN. I, 6598. 6827; siraNarfi Mathiasson kórsbróðir í Ósló okprestr á Ási DN. II, 4824; sira Bárðrkórsbróðir í Niðarósi DN. II, 2933.Senere hen i Tiden ser man alligevel, atikke alene Korsbrødre bleve kaldte herraf. Ex. DN. V, 61116. 69217, men at herra ogsaa traadte i Stedet for sirasom Sogneprestens Titel, f. Ex. herraDominicus í Hambradal (Jemteland)DN. III, 2438 (Aar 1347); herra Beinktsom þa saat a Uphúsum och sanghaa kirkju Borghom (Borgesyssel) DN.III, 68712 (Aar 1427); herra Haraldr áHofe, herra Halbjorn á Stangom (paa Toten og Hedemarken) DN. I, 76614(Aar 1438); her Gunnar i SvartaborgDN. V, 9253; ligesom Herr endnu i Mands Minde var en Titel, som eftergammeldags Skik sattes foran PrestersNavne (dels Fornavne, dels Tilnavne)for at betegne deres prestelige Stilling.Brugt om Kvinde forekommer herra iTiltalen herra móðir! (= lat. dominamater!) Heilag. II, 53913."},{"a":"herra","b":"v","c":"herra, v. (að) 1) gjøre til Herre eller Rid-der. Flat. III, 54313. 2) herske, være Herre; er löstrinn tók at herra meðmér Heilag. II, 63419."},{"a":"herradœmi","b":"n","c":"herradœmi, n. d. s. hann flutti þettaerendi með miklu herradœmi ok höfð-ingskap Flat. I, 2476; hafa veraldligtherradœmi HE. II, 7319; herradœmiok yfirboð yfir þegna ok almuga DN.I, 30318."},{"a":"herradómr","b":"m","c":"herradómr, m. Værdighed, Magt, Adfærd som tilhører eller er eiendommelig for herra; bað konung gera þetta fyrir sínnherradóm Bp. I, 72815; bað konunginnhjalpa við með sínum herradómi Flat.I, 818; hví vili þér svá skjótan endagera þess herradóms ok höfðingskapar,sem þér hafit mér sýnt Mar. 53123;yðarr herradómr forekommer oftere for þér i Tiltale til fornemme Folk som Kongen: DN. VIII, 12913; Erkebispen:DN. III, 8017. VII, 1034."},{"a":"herraliga","b":"adv","c":"herraliga, adv. paa saadan Maade som herra pleier handle eller man kan vente sig af ham. Klm. 7520. 14833; NL. II,48127; Heilag. I, 67915; Post. 50820."},{"a":"herraligr","b":"adj","c":"herraligr, adj. saadan som tilhører herra,er eiendommelig for herra; kom honumí hug, at herraligt mundi vera at öm-buna góðu svá mikinn sóma Flat.I, 901."},{"a":"herramaðr","b":"m","c":"herramaðr, m. 1) Person som er i Besid- delse af høi Værdighed eller Myndighed (jvf valdsmaðr) Fm. XI, 44515; Mag.*730; Heilag. II, 9728. 2) Person der er i Besiddelse af Ridders eller høiere Vær-dighed (se under herra S. 803 b29 fgg).Bp. I, 7364. 78028; ironisk i Tiltale til ubekjendt Person: hverr er sá herra-maðrinn Ljósv. 1883 se &vl"},{"a":"herramannliga","b":"adv","c":"herramannliga, adv. = herraliga. Finb.431 &vl"},{"a":"herrasætisstóll","b":"m","c":"herrasætisstóll, m. Trone, Herresæde; herra-sætisstól fjándans Magn. 50215 (c. 26)."},{"a":"herrasamligr","b":"adj","c":"herrasamligr, adj. = herraligr; herra-samling stjórn Fld. III, 7022."},{"a":"herrasveinn","b":"m","c":"herrasveinn, m. Mand som er i Tjenestehos herra, herramaðr. DN. II, 53519."},{"a":"herri","b":"m","c":"herri, m. = herra. Post. 1451; DN. I,2303."},{"a":"hérrœnn","b":"adj","c":"hérrœnn, adj. indenlandsk, = hérlenzkr;man hérrœnt Gul. 266 (8825)."},{"a":"hersafli","b":"m","c":"hersafli, m. stor Hær, Hærstyrke. Stj.54111."},{"a":"hersaga","b":"f","c":"hersaga, f. Beretning om fiendtligt Over- fald, om at Fienden er i eller ved Landet. Gul. 3121 fgg ; Landsl. 3, 37; Flat. I,5916. 27 fg. 18429."},{"a":"hersborinn","b":"adj","c":"hersborinn, adj. saadan som er af Herse-stand ved sin Fødsel. Hyndl. 16."},{"a":"hershöfðingi","b":"m","c":"hershöfðingi, m. Hærfører (jvf hertogi).Flat. I, 9018; Stj. 3878; Gýð. 1213."},{"a":"hersir","b":"m","c":"hersir, m. Herse (oprindeligen et Slags Høvdinger i Norge, som med deres verds-lige Myndighed synes at have forenet en prestelig som hofgoði; se derom Konr.Maurer i Bartsch Germania XV, 45227 fg; P. A. Munch i Saml. til d. n. Folks Sprog og Historie V, 76; P. A. Munch d. n. Folks Historie I, 1, 96. 478 fg) ;kómu at höllu þar er hersir bjó Ríg.36 fgg (39 fgg); skylda ek skreyta okskúa binda hersis kván hverjan morginGuðr. 1, 9; hersar oss á hönd génguAm. 97 (99); hann (nl. Haraldr kon-ungr lúfa) setti jarl yfir hverju fylki-, jarl hverr skyldi (hafa) 6tigi mannaá sínum kostnaði, en hersir hverr 20menn; jarl hverr skyldi hafa undir sik4 hersa eða fleiri Flat. I, 5705 fg Fm.X, 18231; Dala-Guðbrandr hefir maðrheitit, er svá var sem konungr væriyfir Dölum ok var hersir at nafni OH.1067 (Fm. IV, 240; Flat. II, 1881);jvf Flat. I, 2333; gerði Erlingr Skjalg-son brúðlaup til Ástríðar, þar var Ólafrkonungr ok bauð at gefa Erlingi jarlsnafn ok mikit ríki; E. svarar: hersarhafa verit frændr mínir, vil ek ekkibera hærra nafn en þeir Flat. I, 29415(Fris. 1369; Hkr. 1765); í einu landieru mörg heröð, ok er þat háttr kon-unga at setta þar réttara yfir svá mörgheröð, sem hann gefr vald yfir, okheita þeir hersar eða lendir menn ídanskri tungu, en greifar í Saxlandi,en barúnar í Englandi SE. I, 4565;Vígfúss hét maðr, hann var hersir okréð fyrir á Vors Vígagl. 325; Þorkellklyppr hét maðr, hersir ríkr á Hörða-landi, hann var son Þórðar Hörðakárasonar Flat. I, 196; Þórir hersir Hróalds-son Eg. 32 (6427) jvf 2, 48 (971); Arin-björn hersir Eg. 62 (14032) jvf 48(972 fg). 55 (11822); Björn hersir Eg. 32(6417); Brynjolfr hersir á Aurlandi íSogni Eg. 32 (6417)."},{"a":"herskaparbúningr","b":"m","c":"herskaparbúningr, m. = herskapr 2. Fm.X, 2343."},{"a":"herskaparfœri","b":"n","c":"herskaparfœri, n. Hjælpemiddel til at føreKrig; skoteldr þat er it grimmastaherskaparfœri Flat. II, 2995."},{"a":"herskapr","b":"m","c":"herskapr, m. 1) Krig, Krigsførelse, fiendtlig Fremfærd, = hernaðr 1. Fm. X, 19811;Vatsd. 2 (423); Alex. 68; Barl. 19531;Heilag. II, 9033. 10114; reisa herskap okódygðir móti sínum konungi Mar. 55034. 2) hvad der bruges til hernaðr Stj. 38531.38621; Gyð. 7011; formaðr herskaparkonungs Herv. 22622; om a) Krigsfolki Særdeleshed: ek er af húsi Hugons okaf hans herskap flýði ek hingat Klm.6833; himinríkis herskapr Safn. II, 17315;b) andre Krigsfornødenheder, = her-skaparfœri: Stj. 38621."},{"a":"herskár","b":"adj","c":"herskár, adj. 1) tilbøielig til herferð. Fm.VII, 1620; Flat. I, 22438. 2) udsat for,hjemsøgt af hernað; í þann tíma varþar mjök herskátt, því at Norðmennok Danir herjuðu þangat mjök - oknámu þar nesnám Flat. II, 1826; landitvar þá herskátt Eg. 47 (945)."},{"a":"herskip","b":"n","c":"herskip, n. Krigsfartøi, Fartøi hvormedman nærmer sig et Sted i fiendtlig Hen-sigt. Flat. II, 28230; Gul. 3117; Nj. 5(817); OH. 1616."},{"a":"herskjöldr","b":"m","c":"herskjöldr, m. Skjold som bæres i Krig ellerfiendtlig Hensigt, Avindskjold (mods. frið-skjöldr), fig. = herskapr 1; bera herskjöldí móti e-m Flat. II, 11917; fara herskildi,með herskildi Flat. II, 25314; fara landherskildi = herja land Flat. II, 2795;sló herskildi um borgir Stj. 61927.6411; setti hann sínn herskjöld um-hverfis borgina Stj. 5422."},{"a":"herskrúð","b":"n","c":"herskrúð, n. Rustning, hvad man pleiervære iført naar man gaar i Krig ellerKamp. Flat. I, 898; Konr. 815; Heilag.I, 36421."},{"a":"herskrúði","b":"m","c":"herskrúði, m. d. s. Fm. X, 2347; Stj.57018; Gyð. 248."},{"a":"herskrýddr","b":"adj","c":"herskrýddr, adj. iført herskrúð. Post.49637; herskrýddr með silfrhvítri hringa-brynju Æf. 1150."},{"a":"hersöguör","b":"f","c":"hersöguör, f. = herör. Landsl. 3, 3&vl 24."},{"a":"herspori","b":"m","c":"herspori, m. Fodangel. Fm. VII, 18328;Alex. 749; Kgs. 8613; Ingv. 7 (157 b10.158 a8). Jvf. Kgs.* 392 Anm.; Höf.Leb. II, 2488."},{"a":"herstast","b":"v r","c":"herstast, v. r. (st) optræde mod en medBitterhed eller Barskhed (jvf gerstast);herstist á fjándann með reiði ok mæltiHeilag. I, 22128; þá herstist G. á hann,en graðungrinn gékk eigi undan atheldr Eb. 63 (11825 jvf &vl); eigiskaltu herstast á auman mann (= lat.ne exasperes pauperem) í kalli sínuHom. 318; jarl tók at herstast á rid-darum ok mælti Heilag. II, 2136"},{"a":"herstiligr","b":"adj","c":"herstiligr, adj. af bitter, ubehagelig Be-skaffenhed; hestilig mál vekja bræðiHom. 4311."},{"a":"herstjóri","b":"m","c":"herstjóri, m. Hærfører, = hershöfðingi, her-togi 1. SE. I, 45610."},{"a":"herstjórn","b":"f","c":"herstjórn, f. Hærførsel, Anførsel over enHær i Krigen. Fm. VI, 661; Flat. I,9017."},{"a":"herstr","b":"adj","c":"herstr, adj. bitter, barsk, ubehagelig (jvfgerstr); mæla herst við e-n Fm. I, 7028."},{"a":"hersýsla","b":"f","c":"hersýsla, f. Krig, Krigsførelse, = lat.militia (Sallust.) Pr. 25420. 26422. 2743;þér eigum við hersýslu at inna, sagde riddarar til Keiseren Heilag. I, 64931."},{"a":"hertak","b":"n","c":"hertak, n. = hernaðr 3, hertekja. Æf. 3326."},{"a":"hertaka","b":"f","c":"hertaka, f. Fangenskab, = herleiðing 2;þröng hertaka Str. 7520."},{"a":"hertaka","b":"v","c":"hertaka, v. (tók) 1) tage tilfange i her-ferð, = hernema 1. Flat. II, 14323;Fm. VII, 12919; Eg. 46 (9126). 2) her-taka konu dvs. bortføre en Kvinde paaulovlig Maade og med Anvendelse af Voldfor at gjøre hende til sin friðla, = hernema2; Þóra hlaðhönd var hertekin heim-an frá Þóri bróður sínum Eg. 57 (12427)."},{"a":"hertekja","b":"f","c":"hertekja, f. = hertaka, Barl. 11417."},{"a":"hertekning","b":"f","c":"hertekning, f. Fangenskab, Undertrykkelse. Stj. 8210; Mar. 112418."},{"a":"hertoga","b":"f","c":"hertoga, f. = hertoginna. Str. 6812."},{"a":"hertogabœr","b":"m","c":"hertogabœr, m. Gaard som tilhører Her-tug; hertogabœinn í Papey (Hjaltland)DN. I, 897 (jvf NS. VI, 498 Anm. 2)."},{"a":"hertogadœmi","b":"n","c":"hertogadœmi, n. 1) = hertogadómr 1;Gyð. 594. 2) = hertogadómr 2. Fm.XI, 31922; DN. II, 2614. IV, 1916."},{"a":"hertogadómr","b":"m","c":"hertogadómr, m. 1) Hærførerstilling. Stj.25812; = lat. ducatus Gyð. 591. 2) her-tugelig Værdighed, Hertugdømme. Fm.XI, 32619."},{"a":"hertoganafn","b":"n","c":"hertoganafn, n. Hertugs Navn og Vær-dighed. Fm. IX, 44924. X, 16316; Hirð-skrá 131."},{"a":"hertogatign","b":"n","c":"hertogatign, n. hertugelig Værdighed, =consulare imperium. Pr. 3483 (Sallust.Catilina c. 55)."},{"a":"hertogi","b":"m","c":"hertogi, m. 1) Hærfører. Flat. I, 5479;Kgs. 17135; Pr. 26917. 3483. 2) =lat. consul. Pr. 34717. 3483 (Sallust). 3) Hertug, svarende ligesom nht. herzogtil lat. dux a) i Omtale af Personer,som i Udlandet indehavde denne Vær-dighed: Fm. X, 39329; Fm. VI, 56 fg.b) om de Personer, som i Norge havde hertoganafn, hvilket først gaves SkuleJarl Fm. IX, 449 fg, og senere baresaf Haakon Magnusson førend han blevKonge, DN. II, 261. IV, 191; medensder i det væsentlige efter Hirðskrá 7;jvf SE. I, 5148; P. A. Munch d. n.F. Hist. III, 905 n. 4 var liden For-skjel paa hertogi og jarl, gjordes derdog i Hirðskrá 13. 17 nogen Forskjel paaderes Rettigheder. Ordet bruges somenstydigt med jarl Heilag. II, 2134."},{"a":"hertoginna","b":"f","c":"hertoginna, f. Hertuginde, nht. herzogin.DN. V, 1832; Mar. 80623."},{"a":"herturn","b":"m","c":"herturn, m. = herkastali. Fm. X, 35824."},{"a":"herváðir","b":"f pl","c":"herváðir, f. pl. = herklæði. Konr.*3829. 394."},{"a":"hervæða","b":"v","c":"hervæða, v. (dd) iføre herváðir, = her-klæða. SE. I, 1321."},{"a":"hervápn","b":"n","c":"hervápn, n. Vaaben som bruges i Krig. Fm. VII, 14722; Jb. 389 (NL. IV, 31927)."},{"a":"hervegr","b":"m","c":"hervegr, m. Alfarvei, = almannavegr,þjóðvegr (nht. heerstrasse, heerweg jvfherr 1). Ghv. 2."},{"a":"hérvera","b":"f","c":"hérvera, f. Nærværelse her, = hérvist.Mar. 7271."},{"a":"hervígi","b":"n","c":"hervígi, n. 1) saadan hernaðr, hervirki,hvormed der følger Drab; mikit her-vígi gerðu þér í Noreg Fm. VIII, 3003;þat er hervígi, er menn verða allsvegnir eða sárir 3 eðr fleiri, ok séhlotnir í hvárntveggja flokk Grág.36717. 2) Hærskare; ætlar þú eigi, efek bæða föður mínn, at hann sendimér meirr en tolf hervígi engla Homil.1715 (Matth. 26, 53)."},{"a":"hervíkingr","b":"m","c":"hervíkingr, m. Røver der overfalder Landog Folk med hernað. Flat. I, 3242. III,2463; Stj. 54317; Heilag. I, 60940; =lat. tyrannus Heilag. II, 34113; omDjævelen: hinn gamli, grimmi her-víkingr Heilag. I, 6931; Mar. 109432."},{"a":"hervirki","b":"n","c":"hervirki, n. Gjerning som hører til, følger med hernað; gera hervirki Sturl. II,2933. 1508; Fm. VII, 11719. IX, 39617;Stj. 5982; gera hervirki á e-m Sturl.II, 1161; þau rangindi, rán ok vald, erábótinn ok - hafa gört með mikluhervirki DN. X, 295; þess bið ek þik,at þú látir eigi hér ræna ok eigi görahervirki Sturl. II, 1343."},{"a":"hérvist","b":"f","c":"hérvist, f. = hérvera. Fm. VI, 3511VII, 2621."},{"a":"herzla","b":"f","c":"herzla, f. 1) Hærdning, Handlingen at herða 1; bóndadóttir spurði hversujarlinum mundi hafa tekizt herzlanFld. III, 209 suppleret efter Cod. Am. 577 qv. 2) = harðleikr. Heilag. I,11936."},{"a":"herþurft","b":"f","c":"herþurft, f. Trang til at have eller faaKrigsfolk (herlið). Fsk. 3216."},{"a":"hes","b":"f","c":"hes, f. Hvirvel, Vrider, Tap (= leikandi)anbragt i et Kobaand eller tjóðr for atsamme ikke skal sammenslynges ved detbundne Dyrs Bevægelser. Gul. 439;Hák. 1217; Landsl. 8, 159; Jb. 364(NL. IV, 31024)."},{"a":"heslar","b":"f pl","c":"heslar, f. pl. nævnes SE. II, 49311 blandt sáðsheiti; maaske Feilskrift for hesjar, se Aasen 288 b6."},{"a":"hesli","b":"n","c":"hesli, n. Hasseltræ, Hasselved (jvf hasl).Str. 2036."},{"a":"heslihlið","b":"f","c":"heslihlið, f. Fjeldside som er bevoxet medHasseltræer. DN. X, 219."},{"a":"heslikneppa","b":"f","c":"heslikneppa, f.? DN. IV, 37015."},{"a":"heslikylfa","b":"f","c":", f. Kølle af Hasseltræ. Hund.2, 20."},{"a":"hesliskógr","b":"m","c":"hesliskógr, m. Hasselskov, Nøddeskov. Ridd.771."},{"a":"heslistöng","b":"f","c":"heslistöng, f. Hasselstang. Eg. 57 (12327);Flat. I, 35324."},{"a":"hesliviðr","b":"m","c":"hesliviðr, m. Hasseltræ. Str. 6621."},{"a":"heslivöndr","b":"m","c":"heslivöndr, m. Hasselkjæp. Str. 6614."},{"a":"hespa","b":"f","c":"hespa, f. 1) Haspe som tjener til der-med at tillukke Dør eller Laag. Flat.I, 3439; OH. 23525 (Flat. II, 37835);Sturl. II, 12931; Bp. I, 42414; Grett.4416; DN. II, 23012. 2) Garnhaspe; ullar-reyfi þeirra, er 6 gera hespu Grg. I,2514. II, 715."},{"a":"hestaat","b":"n","c":"hestaat, n. Hestes Ophidsen (jvf etja hest-um S. 809 b9 fgg) til Kamp (hestavíg).Vígagl. 1334; Þ.stang. 4820."},{"a":"hestabirgr","b":"adj","c":"hestabirgr, adj. tilstrækkeligen forsynet medHeste. Sturl. II, 20321."},{"a":"hestabryggja","b":"f","c":"hestabryggja, f. Brygge som befærdes,kan befærdes med Heste? i Oslo: DN.IV, 56513."},{"a":"hestabrynja","b":"f","c":"hestabrynja, f. = hestbrynja. Trist.*21111."},{"a":"hestabyrðar","b":"f pl","c":"hestabyrðar, f. pl. hvad en Hest kan bære, = hestaklyfjar; 20 hestabyrðar gullsEl. 5413."},{"a":"hestafóðr","b":"n","c":"hestafóðr, n. en Almuen paahvilende Byrde,som vel oprindeligen var frivillig ogbestod i at fodre Heste for Kongen ellerhans Ombudsmand, men som man senerevilde gjøre til en Forpligtelse; i hvilkenAnledning det heder enga almenniligatolla skal konungr á oss leggja eðahans umboðsmenn, eigi gjafir né veizlurné hestafóðr né viðarhögstr þar semleiðangr gerist Landsl. 3, 112; ligesomden omtales i Brev fra K. MagnusErikson til Jemtlands Almue af 14deFebruar 1347 Rb. 80 (DN. V, 192).Efter Biskop Eysteins Brev til Telemar-kens Almue af 11te Novbr. 1395 skuldehver Mand, naar Biskoppen býðr reiðusína at gera, præstere med laupsvyrðihvad til kostar heyrir ok hestafóðrEJb. 57437 (DN. IX, 186 S. 1884). Oplys-ning om, at Fogden uagtet Forbud der-imod (jvf Uplandslagen Kiöpm. 10: 2)sendte sine Heste om i Bygden for at ladedem fodre af Almuen, ligesom i Dan-mark (A. Berntsen Danmarkis oc Norgisfructbar Herlighed II, 99 fg) findes i L. Daae norske Bygdesagn II, 131 fg.om et Exempel paa en lignende AfgiftsForekomst i Tydskland maa det vel an-sees, naar ifølge Zeitschrift f. deut-sche Kulturgeschichte n. Folge II, 17221Klosteret Gottweig \"vor 1332 zahlt alsMarchfutter (marichfueter d. h. Pferde-Mährenfutter) 450 und dann 250 MuthHafer dem Vogt.\""},{"a":"hestafœtr","b":"m pl","c":"hestafœtr, m. pl. Hestefødder (jvf hrossa-fœtr); milli hestafóta. El. 4719."},{"a":"hestagarðr","b":"m","c":"hestagarðr, m. det til den kirkesøgendeAlmues Heste ved Kirken indhegnede Rum (Folkespr. Hestebakke); í hestagarðinumá Dali (i Nitedal?) DN. IV, 5203; íHogx (dvs. Hofs) hestagarði DN. V, 9633."},{"a":"hestageldir","b":"m","c":"hestageldir, m. Hesteskjærer, Person somgilder Heste; Hlíf hestageldir var móðirþeirra Landn. 2, 6 (8018)."},{"a":"hestageymsla","b":"f","c":"hestageymsla, f. Gjerningen at tage Varepaa Heste (geyma hesta Laxd. 47 (13822),jvf hrossageymsla). Fld. I, 8017."},{"a":"hestagnegg","b":"f","c":"hestagnegg, f. Hestes Vrindsken. Stj. 62141."},{"a":"hestagneggjan","b":"f","c":"hestagneggjan, f. d. s. Didr. 2555. 28117."},{"a":"hestagnýr","b":"m","c":"hestagnýr, m. Støi som voldes af løbendeHestes Trampen paa Jorden. Fm. III, 7427."},{"a":"hestagretti","b":"n","c":"hestagretti, n.? som Stedsnavn: EJb. 178."},{"a":"hestahagi","b":"m","c":"hestahagi, m. = hesthagi; som Steds-navn: DN. V, 8019."},{"a":"hestahali","b":"m","c":"hestahali, m. Hestehale, = hesthali, hross-hali, hrosstagl; látit nú draga þákvika at hestahölum í sundr Klm. 31916jvf 3018. 31919; Exempler paa lignendeMishandlinger findes ikke alene anførteunder hrosshali og hrosstagl, men fore-komme ogsaa Svarfd. 2415 fgg og Höf. Leb. II, 1521 fg med Anm. 4 og 5. Naar Jóreiðr i den Sturl. II, 22132 fgg for-talte Drøm ser Gudrun Gjukesdatterride paa en Hest, til hvis Hale var bun-den en Mand, som den slæbte efter sig,synes der neppe kunne være Tvil om,at Navnet Guro Rysserova, under hvilkethun forekommer i en telemarsk Vise AnO. 1846 S. 32013, maa hente sinForklaring fra den Forestilling om hende,som fremtræder i den nævnte Drøm.Noget forskjelligt herfra er det, naar (Aar 1523) en Ske betaltes \"af en Bondei Sagefald for han bandt en Pige vedRumpen af sin Hest og lod hende løbemed sig 1/2 Mil, han red af Bergen ogdertil skal han give 3 Læster Kul\" se (norsk) Hist. Tidsskrift 2den Række II,30116 fgg"},{"a":"hestahlaup","b":"n","c":"hestahlaup, n. Afgift hvormed Almuenfrigjorde sig fra Forpligtelsen til atskulle føde Heste for Kongen eller hansOmbudsmænd (jvf hestafóðr); hesteløbthen som the giorde oss till forennesom kalles skatter haffue wii upp-giffuet med them, æn i mott thenne vorgoduilie skule the betale oss ther somthe betalede oss förre 20 løbe smørtha skule the nu betale 30 løbe smørRb. 21 (K. Haakon Magnussons Retter-bot af 1ste Januar 1307 om Frihederfor Bønderne i Sandshverf). I Brevtil K. Erik af Pommern fra Tunsbergs Lens Almue af 12te August 1424 hederdet: um þet hæsta lop sæm vpa osskom mæder bønarordhe, oc nu firirmughom meerr þen goduilia æighelænger at gera oc æige viliom, firirþui at meer fatiker almuger hafua þærstoran skadha af, oc j nadhuge herreoc ydart land einger batha. Nw hafuervaar foguter sua længe þær mæderfarit, at han vill þet nu hafua firirvissan skath, en føørre bifallum meerydre nadh bædhe harf oc ploogh ocgifua jfuir bædhæ fadhærne oc møderneoc fly þet leen, för æn meer takumvider þæim hæstum mæira, oc sualænge hafua þæir laupit nær oss, atoss lifuir huarkit hæim friðer æder jolafrider DN. I, 696."},{"a":"hestahlið","b":"n","c":"hestahlið, n. Hesteport (Vulg. via introitusequorum) Stj. 6322 (2 Kong. 11, 16."},{"a":"hestahús","b":"n","c":"hestahús, n. Hestestald, = hrossahús.Klm. 37; Thom. 2677; DN. II, 24220.VI, 8434."},{"a":"hestajárn","b":"n","c":"hestajárn, n. Hestesko (jvf járna hesta).Sturl. II, 13230."},{"a":"hestakelda","b":"f","c":"hestakelda, f. = hestamýr? eller Sted hvorHeste finder Drikke? EJb. 31032; jvfhestakeldir EJb. 31017."},{"a":"hestakeyrsla","b":"f","c":"hestakeyrsla, f. Hestes Fremdriven til hestavíg ved Hjælp af hestastafr (jvfhestaat) Vem. 1250."},{"a":"hestakollr","b":"m","c":"hestakollr, m.? jvf hestberg, hesthamarr);som Stedsnavn: DN. VI, 685."},{"a":"hestakorn","b":"n","c":"hestakorn, n. Korn som bruges eller gives til Hestefoder; som Øgenavn: Auðunn h.DN. I, 630. II, 45; Flat. III, 5471.Dette Øgenavn har Auðunn maaske faaetderaf, at han plagede Almuen ved atville paatvinge dem som en Pligt at for-syne ham paa hans Reiser i det hamunderlagte Distrikt med Korn til Foderfor de Heste, som han førte med sig, ellermaaske fordi han sendte sine Heste ud iBygden eller Bygderne for at Bønderneskulde føde dem. At Kongens Mændinden sin Myndigheds Kreds søgte atpaaføre Almuen deslige Forpligtelsersees for Sveriges Vedkommende deraf, at saadant forbødes dem: Vestg. Lag.Lydekini Excerpta 89 S. 27113 (eigma hæræzhöfþingi biuþæ a bondæeller prest cost eller hæstafoþer); Upl.Lag. Kiöpm. 10: 2 S. 2134 fg (ænginhærræ ællr lænsman ma sinæ hæstæj hundære latæ rinnæ, swa at böndærskulu þem föþæ, utæn han hawi fore-giört hæstænæ, ok þem taki kunungær).Det sidste omtales som forekommende iNorge under Navn af hestalop (se under hestahlaup) og hestafóðr (se underdette Ord); ligesom en Gaarden Buske-rud tilhørende Ret til at udsende saa- danne \"Foringsheste\" nævnes i det kon-gelige Skjøde paa denne Gaard af 31te Juli 1688, trykt i Budstikken 1843 Nr. 81 fg col. 65433."},{"a":"hestakostr","b":"m","c":"hestakostr, m. Forraad af, Forsyning medHeste; fá, hafa lítinn hestakost Sturl.II, 2335. 20524."},{"a":"hestakuggr","b":"m","c":"hestakuggr, m. Fartøi (kuggr) paa hvilken en fører sine Heste; var þat hestakuggrhans síðan Fm. X, 96 &vl"},{"a":"hestalið","b":"n","c":"hestalið, n. Hestfolk, Ryttere. Flat. II,38017; Barl. 10332."},{"a":"hestamaðr","b":"m","c":"hestamaðr, m. Person som har hesta-geymsla, har at tage Vare paa ensHeste (gæta hesta e-s), = hestasveinn.Þ.stang. 508."},{"a":"hestamýr","b":"f","c":"hestamýr, f.? DN. I, 110428."},{"a":"hestanes","b":"n","c":"hestanes, n. Næs hvortil Heste søge hen for der at blive staaende jvf hrossanes;som Stedsnavn: DN. IV, 1042."},{"a":"hestarjóðr","b":"n","c":"hestarjóðr, n.? som Stedsnavn: EJb. 35523."},{"a":"hestaskeið","b":"n","c":"hestaskeið, n. Sted, hvor der holdes Kap-løb af Heste (jvf Fm. VII, 170 fg);som Stedsnavn: EJb. 3941."},{"a":"hestaskipti","b":"n","c":"hestaskipti, n. Omskiftning, Ombytte afHeste. Vatsd. 36 (5111); Sturl. II, 22616;Laxd. 46 (13420)."},{"a":"hestastafr","b":"m","c":"hestastafr, m. Stav eller Stang som bru- ges til hestakeyrsla ved hestaat eller hestavíg (Bp. I, 63334 = Sturl. II, 34226).Nj. 59 (9119); Þ.stang. 492."},{"a":"hestastallr","b":"m","c":"hestastallr, m. Hestestald, = hestahús.Flov. 1297."},{"a":"hestasveinn","b":"m","c":"hestasveinn, m. Tjener som har at tage vare paa ens Heste (har at geyma, gætahesta e-s), = hestamaðr. Völs. 1112(c. 13); Didr. 20525; Klm. 312. 522;Sturl. I, 37319. II, 21720; Ridd. 1775."},{"a":"hestavað","b":"n","c":"hestavað, n. Sted hvor man kan passere en Aa eller Elv til Hest, ride over den. Ljósv. 2421."},{"a":"hestavíg","b":"n","c":"hestavíg, n. Hestekamp (jvf hestaat, hesta-keyrsla). Vígagl. 1840. 52; Vem. 1238;Nj. 59 (919); Svarfd. 2741 fg; Sturl. I,28127. II, 14634; Laxd. 60 (1748)."},{"a":"hestavöndr","b":"m","c":"hestavöndr, m. Hestepisk, Pisk som er gjort eller bruges til dermed at fremdrive Heste. Klm. 21123. 31726."},{"a":"hestaþing","b":"n","c":"hestaþing, n. Forsamling ved, Sammen-komst til hestavíg. Vígagl. 1364. 1834;Nj. 59 (9218); Ljósv. 13; Svarfd. 2720;Vatsd. 27 (4326); Flóam. 19 (14018)."},{"a":"hestaþingshamarr","b":"m","c":"hestaþingshamarr, m. Fjeld (hamarr) hvorder holdes hestaþing. Sturl. II, 2633."},{"a":"hestbak","b":"n","c":"hestbak, n. Hesteryg (jvf bak 2). Landsl.7 (469); stíga á hestbak Landsl. 7, 468;setja e-n á hestbak Fm. VIII, 3814.Jvf. hrossbak."},{"a":"hestbein","b":"n","c":"hestbein, n. Hesteben. Grett. 3732."},{"a":"hestberg","b":"n","c":"hestberg, n.? (jvf hesthamarr) som Steds- navn: EJb. 24612."},{"a":"hestbirgr","b":"adj","c":"hestbirgr, adj. tilstrækkelig forsynet medHest, = hestabirgr. Sturl. II, 2084."},{"a":"hestbœr","b":"m","c":"hestbýr eller hestbœr, m.? som Steds- navn; i Ryfylke: DN. I, 6197. IV, 491.4503. 5185. 52312; i Sæms Sogn (Vest-fold): EJb. 61 fgg. 78."},{"a":"hestbrynja","b":"f","c":"hestbrynja, f. Brynje til Brug og Beskyt-telse for Stridshest, = hestabrynja (jvfHöf. Leb. II, 84). Kgs. 8715."},{"a":"hestbúnaðr","b":"m","c":"hestbúnaðr, m. alt det hvormed en Hestskal være udrustet (búinn) for at manmed Nytte kan bruge den. Kgs. 8413."},{"a":"hestbýr","b":"m","c":"hestbýr eller hestbœr, m.? som Steds- navn; i Ryfylke: DN. I, 6197. IV, 491.4503. 5185. 52312; i Sæms Sogn (Vest-fold): EJb. 61 fgg. 78."},{"a":"hesteng","b":"f","c":"hesteng, f.? som Stedsnavn: DN. VIII,4918."},{"a":"hestfœrr","b":"adj","c":"hestfœrr, adj. saadan som er i Stand tilat sidde til Hest og ride. Sturl. II, 20516.20730; Flat. II, 17113; Gul. 12632; Landsl.5, 19 &vl"},{"a":"hestgangr","b":"m","c":"hestgangr, m. Gang Hestesko, Sæt bestaa-ende af 4 Hestesko til en Hest. Fm. IX,5517; Rb. 110 (1982)."},{"a":"hestgjöf","b":"f","c":"hestgjöf, f. Gave hvorved Hest bortgives. Þiðr. 2489 (368)."},{"a":"hesthagi","b":"m","c":"hesthagi, m. indhegnet Jordstykke som bru-ges til Græsning for Heste. (jvf kalf-hagi). DN. IV, 12415. VI, 29115; somStedsnavn: DN. IV, 3214; EJb. 24520.37913."},{"a":"hesthali","b":"m","c":"hesthali, m. = hestahali (jvf hrosshali,hrosstagl): sá kvittr ferr, at riddarar-nir með sínni sveit muni taka út afkirkjunni með forzi líkama hins sælaThomas erkibiskups ok draga hannum allan staðinn bundinn við hesthalaeða festa hann hátt upp á galga ellaslíta hann sundr í smá siga ok kastahonum svá í fen eða forað Thom. 51918."},{"a":"hesthals","b":"m","c":"hesthals, m. Hestehals. Bær. 1011."},{"a":"hesthamarr","b":"m","c":"hesthamarr, m. forekommer som Steds-navn DN. II, 8121 (Hardanger). V, 2588.9468 (Hofs Sogn, Vestfold), uden at Betyd-ningen er sikker; medens dermed kan sam-menholdes dels Freyfaxahamarr Hrafnk.2322; dels Hestaþingshamarr Sturl. II,10123; jvf Kaalund II, 6511; og hesta-þingshóll Kaalund I, 18232. 23119. Jvf.hestberg."},{"a":"hestheimr","b":"m","c":"hestheimr, m.? som Stedsnavn: HestheimarEJb. 38823."},{"a":"hesthöfði","b":"m","c":"hesthöfði, m. synes Fld. III, 1322 (jvf13118-1325 betyde en Person som paamødrene eller fædrene Side er af Heste-slægt (hrossakyns); foruden paa detteSted forekommer Ordet som Øgenavn: Þórðr h. Ísl. 11 (1913), og som Person-navn Bp. I, 42913 (Sturl. I, 10223)."},{"a":"hestklárr","b":"m","c":"hestklárr, m. ringe Arbeidshest, = klárr.Vígagl. 1338."},{"a":"hestlán","b":"n","c":"hestlán, n. Udlaan af Hest; bóndi fyrir-nemst hestlánit dvs. vægrer sig ved atudlaane Hesten, Bp. II, 3024."},{"a":"hestlauss","b":"adj","c":"hestlauss, adj. uden Hest, manglende Hest. Sturl. II, 25536."},{"a":"hestr","b":"m","c":"hestr, m. (G. -s, N. Pl. -ar) 1) Hingst. Grg. II, 1946. 12; Landsl. 4, 225. 7,351 fgg; Hítd. 558; Hrafnk. 57 fgg. 77 fg;Gunl. 5 (2135 fgg); graðr hestr Vigl.5816; Landsl. 7, 3510; geldr hestr (=jalkr) Grg. II, 19415; hestr gauzkr Fm.VII, 1697; hestr hvítr Fm. VI, 1465; etjahestum dvs. ophidse Heste ved hestavígVígagl. 1834; Sturl. II, 18028. 34226 (Bp. I,63334); fylgja hesti, standa hjá hesti,keyra hest (ved hestaat) Grett. 68 fg;Nj. 59 (9113). 2) Hestkreatur uden Hensyntil Kjøn eller anden Forskjel; stíga á hestRidd. 15922; á hesti dvs. til Hest: varhans leita farit á hestum ok fótumPost. 67430; jvf höfðu mikit lið ok flestá hestum Fm. X, 3121; skjóta hestiundir e-n dvs. give en Hest at ride paa, Fm. VII, 2126; setja hest undir e-n d. s.Flov. 1718; binda hey á hesta Nj. 47(741); þú skalt stela þaðan mat á tváhesta Nj. 48 (7414); höfðu þaðan hey áeinum hesti Sturl. II, 1346; dúnklæði áhest dvs. saa meget af Dyner som en Hestkan bære, Sturl. II, 924. 1346; klyfjahest af mat Nj. 48 (7422); taka viðhestum dvs. tage mod de ankomne rei-sendes Heste og sørge for dem, Laxd. 68(19715); taka af hestum dvs. tage Sadel,Byrde af Heste, naar man er kommentil Maalet for eller Hvilested paa Reisen, Nj. 2 (49). 119 (17925). Odins Hest (jvfYggdrasill, paa hvilken Odin hang i 9Nætter Hm. 139) betegner ofte, især hosSkaldene, Galgen, paa hvilken den i galgatré hængende sagdes at ríða; deraf gefa e-m hest brugt som et billedligtUdtryk om at lade en hænge i Galge Flat. I, 2389. 12; jvf ek skal fá þérþann reiðskjóta er hinn vesti þjófr á athafa hér í Saxlandi ok þar skaltu áríða Ridd. 15824; ligesom Udtrykket \"givenogen en Hest\" forekommer i samme Be-tydning ogsaa i Lamberti Ardensishistoria comitum Ardensium et Ghes-nensium c. 124 (Monumenta hist. Ger-man. script. XXIV, 622) hvor der for-tælles, at en scurra, der indfandt sigved Grevens Bryllup, sagde, at si do-minus sponsus ronchinum vel equumquemlibet ei dare vellet, majus dolium,- cerevisia plenissimum, totum ebiberet- og, efter at have faaet Løfte om en saa-dan Hest, udførte Gjerningen, men atGreven, da han derpaa krævde sin Be-lønning, ei equum ad pactionem sterniet ei quantocius dari præcepit; satel-litis vero mox prosilientes et de con-scientia domini satis sagaciter præmo-niti, concisis in patibulo arboribuseum in eculeo suspenderunt; medens equuleus er misforstaaet Höf. Leb. I,446. Forskjellige Slags Heste vare hross,eykr, klárr, jalda, jalkr, kapall, kapal-hestr, stoðhestr, þinghestr. 3) Lastdyr,Dyr som bruges til Reiser, = eykr, farar-skjótr, reiðskjótr; segja menn, at þeirhefði þá fararskjóta, er dromedarii heita,ok ero þeir hestir svá skjótir, at þeirfara meirr á einum degi, en aðrir eykirtvá daga Mar. 3732. 4) = kinnhestr(jvf fá e-m fola Gísl. 27); lýstr hanakinnhest, hón kvaz þann hest munaskyldu ok launa Nj. 48 (757). - SomØgenavn: Bjarni hestr Fm. IX, 51617."},{"a":"hestskór","b":"m","c":"hestskór, m. Hestesko. Fm. IX, 5526; somNavn paa en Gaard í Ósló DN. IV,3554."},{"a":"hestskósnagli","b":"m","c":"hestskósnagli, m. Hesteskosøm. Bp. I,38232."},{"a":"hestsskeið","b":"n","c":"hestsskeið, n. = lat. stadium? var þateigi skemri vegr en stórt hestsskeiðBp. II, 1823."},{"a":"hesttönn","b":"f","c":"hesttönn, f. Hestetand. Vígl. 5819."},{"a":"hestverð","b":"n","c":"hestverð, n. Betaling for en Hest, saa-meget som en Hest er værd eller koster; Maganes -, er P. - lauk - í hest-verð Bolt. 5211; skal ek hafa allan kost-nað sjalfr, svá at Karl skal eigi kostaeitt hestverð Klm. 1019."},{"a":"hestverk","b":"n","c":"hestverk, n. hvad som gjøres, er gjort afen Hest; ef hross liggr dautt úti, þáskal menn til leiða ok láta sjá, ok efþeim sýnist hestverk á vera, þá -Landsl. 7, 3512; segja hvat oss sýntistsannligast fore guði, mannsverk eðrhestverk vera á honum (dvs. den dødeSigurd Jonsson) DN. III, 71810. 14 jvf714."},{"a":"hestvík","b":"f","c":"hestvík, f.? som Stedsnavn: af Skotey íHestvík - sem liggr í SandaukadalEJb. 20710."},{"a":"hestvöllr","b":"m","c":"hestvöllr, m.? som Stedsnavn: hestvellir(i Borgesyssel) EJb. 30330."},{"a":"hestvörðr","b":"m","c":"hestvörðr, m. Vagt som holdes af Mændsom ere til Hest; halda hestvörð Fm.VII, 1781; gera e-n á hestvörð Sturl. I,32422; vera á hestverði Sturl. I, 25921."},{"a":"hetja","b":"f","c":"hetja, f. uforfærdet, modigt Menneske. Fm.XI, 8929; Nj. 42 &vl; Vígagl. 1868; Laxd.11 (1621). 34 (8626); Heilag. I, 4317; = ofr-hugi Vígagl. S. 9813; jvf Flat. I, 33332."},{"a":"hetjuskapr","b":"m","c":"hetjuskapr, m. Mod, Uforfærdethed. Fld.I, 2416."},{"a":"hetta","b":"f","c":"hetta, f. 1) Hætte, et Slags Hovedbedæk-ning (af lignende Beskaffenhed som hattr,höttr, hvoraf Ordet i det mindste i denneBetydning synes være en Afledning (jvfgsv. skalt taka thin hath eller hetto affthino hofde Siälinna thröst. 18822); konasú var með biskupi, er Hallbera hét, hónvar dóttir Þórolfs hatta(r), af því varhón hetta kölluð Bp. I, 56633); gjernesammenhængende med eller fastgjort i kápa eller kufl: hann var í svartriermakápu - - hafði síða hettunaok rak undan skygnur Band. 1612;sem hann ferr í kuflinn (som var en grámunkabúnaðr se L. 1) ok hettantjár sik aptr á herðarnar (hvorfor dersiges om den, at den er miklu minnien hœfir L. 11 fg, i hvilken Anledning Thomas svarer:) forsjáliga er þat svágert, at hettan minki heldr en œxlimínn vöxt, at eigi megir þú notteramik sem fyrir fám dögum, er þú kall-aðir mik skutbreiðan, því at, ef hettanværi breið ok stór, mundir þú kallamik álútan Thom. 37811-16; item (gefrek) síra Sigurði tabarð ok hettu meðmarðskinn DN. IV, 37428. 2) Kappeeller Kaade bestaaende af et firkantetKlæde med Halsehul (höfuðsmáttr) iMidten, som man kastede saaledes oversig, at naar Hovedet gik op gjennemHalsehullet, faldt Klædet ned over ogblev hængende over Skuldrene saaledesat Hjørnerne, forsaavidt man vilde det,kunde stikkes ned i brœkrnar i Lighedmed den i det spanske Sydamerika bru-gelige poncho (jvf den følgende Beskri-velse over et saadant Klædningsstykke,som fordum brugtes i Tyskland: \"InPayer lant mit nome "},{"a":"hettusveinn","b":"m","c":"hettusveinn, m. Dreng som er iført hetta(1?); hettusveinar kaldtes de som fulgte Ólafr úgæfa, da han vilde tilvende sigKongeværdighed Fm. VII, 3189."},{"a":"hev","b":"uten ordklasse","c":"hev, klagende Interjection, = lat. heu.Stj. 3389; Mar. 8924. 91934."},{"a":"hey","b":"n","c":"hey, n. (Dat. heyi & heyvi) Hø, afslaaetGræs (jvf há, höggva, se DWb. IV,2, 1275 under heu). Grág. 46012 (Grg.II, 106 fg); Flat. II, 523; Eb. 30(2326. 30); Fm. X, 227; ogsaa i Plur. Hænsn. 4 fg; Landn. 1, 2; Flat. I,5231; höggva hey Landsl. 7, 12; sláhey Eb. 30 (533); SE. I, 21825; þurkahey Eb. 30 (534); hirða hey Eb. 30(5314. 17); aka saman hey Eb. 30 (537);bjarga, hjalpa heyi dvs. bjerge Hø saaat det kan komme tørt i Hus eller Stak, Fm. X, 227; AKr. 17613; NL. I, 45718;bera inn hey JKr. 325 (AKr. 17620)."},{"a":"heyannir","b":"f pl","c":"heyannir, f. pl. se heyönn."},{"a":"heybjörg","b":"f","c":"heybjörg, f. Høbjergning (jvf bjarga heyvisínu Fm. X, 227); var grasvöxtr eigigóðr fyrir því, at lítit þornaði, ok varðalllítil heybjörg manna Hænsn. 4 (13112)."},{"a":"heydeild","b":"f","c":"heydeild, f. Deling af Hø, som har flereEiere. Grág. 46015, = heysdeild Grg.II, 1072."},{"a":"heydes","b":"f","c":"heydes, f. Hødynge, Høstak. Flat. II,14129; Bp. I, 5420; Sturl. I, 6415. 19729."},{"a":"heyfang","b":"n","c":"heyfang, n. Høforraad. Bp. I, 31512 (jvfFm. X, 224)."},{"a":"heyfár","b":"adj","c":"heyfár, adj. fattig paa, slet forsynet medHø; var heyfátt (upers.) dvs. man havdekun lidet Hø, Vallalj. 378."},{"a":"heygarðr","b":"m","c":"heygarðr, m. Gjerde, Indhegning om Hø-stak eller lignende Høforraad. Flat. I,52323; Grág. 40216. 22; Grg. II, 13822;Laxd. 84 (23429); Sturl. II, 123; jvfheystakkgarðr."},{"a":"heygja","b":"v","c":"heygja, v. (gð) begrave i Høi (haugr), =haugfœra. Flat. I, 4815; Nj. 63 (984)."},{"a":"heygjald","b":"n","c":"heygjald, n. Betaling for Hø (jvf hey-verð). Grg. II, 10713."},{"a":"heygjöf","b":"f","c":"heygjöf, f. Handling at kaste Hø for Hesteller Ko. Laxd. 84 (23424); um hey-gjafir ferðamanna dvs. at Reisende tageHø til sine Heste af de Høstakke, somde finde underveis, Bp. I, 71913."},{"a":"heyhjalmr","b":"m","c":"heyhjalmr, m. Høstak (jvf hjalmr 2). Fm.VII, 29617."},{"a":"heyhlað","b":"n","c":"heyhlað, n. oplagt Forraad af Hø; efmaðr brennir heylað manns útan garðsFrost. 15, 121."},{"a":"heyhlaða","b":"f","c":"heyhlaða, f. Hølade. DN. VI, 8454."},{"a":"heyhlass","b":"n","c":"heyhlass, n. Hølæs. Eb. 37 (6628); JKr.324 (AKr. 17618)."},{"a":"heyja","b":"v","c":"heyja, v. (hey, háði, háiðr) sætte i Gang,istandbringe, = há; heyja sína ferðThom. 11519; heyja sér orðfjölda meðfornum heitum SE. I, 2245; heyja þær(nl. sannkenningar) mest orða fjöldaí skaldskapnum SE. II, 49711; heyjagleði Fm. XI, 109; heyja heimtingGrág. 53616; især heyja þing, leið, dóm,féránsdóm Hárb. 30; Grg. I, 44. 13816.14119; Hrafnk. 1910; heyja bardaga,holmgöngu, orrostu Fm. IV, 24315 (jvfOHm. 3411); Mork. 21622 (Fm. VII,34628); Flat. III, 2395; Heilag. I, 2567;heyja gunni Hund. 1, 44 (45); heyjastvið (nl. bardaga) dvs. give sig i Kampmed hinanden, Bp. I, 66425; Vem. 2461."},{"a":"heyjagjafir","b":"f pl","c":"heyjagjafir, f. pl. = heygjafir (se hey-gjöf); biskup bannaði þeim allar heyja-gjafir Sturl. II, 25422."},{"a":"heykaup","b":"n","c":"heykaup, n. Indkjøb af Hø. Jb. 223(NL. IV, 26212)."},{"a":"heykjast","b":"v r","c":"heykjast, v. r. huke sig sammen (jvf isl. húka, hokinn, Folkespr. huka, hykja).Sturl. II, 15319; Þ. varð ógurliga hræddrok heyktist niðr undir garðinn Þ.hræð.4419; heyktist þar niðr ok fœrir knéinupp hjá eyrunum ok þylr í gaupnirsér Mag.* 7318."},{"a":"heykleggi","b":"m","c":"heykleggi, m. Høstak (jvf heydes, hey-hjalmr, heyhlað). Flat. I, 52312."},{"a":"heykostr","b":"m","c":"heykostr, m. Høforraad, Beholdning afHø. Bp. II, 14533; Hænsn. 5 (13811)."},{"a":"heylauss","b":"adj","c":"heylauss, adj. blottet for Hø, uden Hø. Bp. II, 14534."},{"a":"heyleiga","b":"f","c":"heyleiga, f. Afgift (af Jord) som betalesmed Hø. Hænsn. 4 (13114)."},{"a":"heyleysi","b":"n","c":"heyleysi, n. Mangel paa Hø. Krók. 314."},{"a":"heylítill","b":"adj","c":"heylítill, adj. = heyfár; varð heylítit dvs.der blev lidet Hø, Bp. I, 8731."},{"a":"heylóð","b":"f","c":"heylóð, f. Høavling. DN. I, 4388."},{"a":"heylön","b":"f","c":"heylön, f. Hødynge eller Hølade (jvf lön).Gloss. VI, 29 (4315. 5031)."},{"a":"heymeiss","b":"m","c":"heymeiss, m. Kurv eller Grinde til deri at føre Hø, saadan fyldt med Hø; gerabœndr fjórðungskorn ok heymeisi DN.V, 4327."},{"a":"heyönn","b":"f","c":"heyönn, f. den Tid af Aaret, da man er i Arbeide med Høet, med dets Afmeiningog Indhøstning; þá er heyönn aðratvá mánoðr Grág. 45521; Pl. heyannirkaldtes ogsaa en af Aarets MaanederSE. I, 5122."},{"a":"heyra","b":"v","c":"heyra, v. (rð) 1) høre. SE. I, 10013;heyra forsfall Fm. VI, 35112; heyraorð e-s Barl. 48. 36; OH. 545; heyra e-ndvs. høre hvad en siger, Barl. 438; Bp.II, 913; heyra til e-s dvs. høre Lyden af noget, Flat. II, 12811; Fm. VI, 37417; SE. II, 424; heyra e-t til e-s dvs. høre nogetlyde fra et Sted: hefir hvárki heyrttil hans styn né hósta Nj. 130 (20128);heyrðu þeir snörgl nökkut til rekkjuÞóreyjar Flóam. 23 (14430); heyrðutil hans hryt mikinn Ingv. 6 (154 b16);jvf heyrði þangat mikinn glaum Eb. 11 (1230); skal prestr eigi fara sválangt frá kirkju, at hann megi eigiheyra klukkur aftr Borg. 3, 184 jvf1, 1229; heyra e-t í e-t d. s.: heyrðuþeir hark mikit í búrit; men i andenBetydning: heyrir (upers.) blástr hansí alla heima dvs. hans Blæsen høres i,Lyden deraf trænger frem til alle Ver- dener, SE. I, 10015; heyrði hann, atþar var heilsat Þorsteini Eb. 11 (132);heyra ílla dvs. være tunghørt, Flat. II,17116; heyrandi váttr Nj. 8 (1512); íheyranda hljóði se under heyrandi. 2) lytte, laane Øre til noget; heyra tíðirFm. IX, 50022 (Flat. III, 14421); heyrabœn e-s dvs. bønhøre en, Fm. X, 40115;Kgs. 12319. 12734; menn vildu eigi heyra,at hann mundi fallit hafa Fm. X, 36418;heyra á e-t = hlýða á e-t OH. 5418;Eg. 57 (12527); heyr á = heyr á endimiSturl. I, 216. 551; heyra til e-s = heyra áe-t Sturl. II, 27027; heyra e-m = heyrajátning e-s Bp. II, 2230. 3) tilhøre; þærsýslur sem til þeirra heyrðu (= &vlsem þeir höfðu hlotit) Fm. IX, 2966;ogsaa heyra e-m til Fm. VI, 30123.3397; Stj. 1415; DN. I, 8024. 4) hen- høre til, vedkomme (e-u); erfðatal með pví meira, sem því heyrir Landsl. Indl. þessum várum bróður heyrir þat, semstendr í guðspjallinu &c. Mar. 110313;heyra til e-s d. s.: þetta mál er heyrirtil dóttur þínnar Nj. 8 (159); þat ertil mín, þín heyrir dvs. hvad mig, dig angaar, Fm. VI, 11811. 1335; ef stýri-menn láta ausa skip sín um nætr (forsaaledes at skjule, at det er lækt), þáheyrir þat til svika Byl. 9, 23; vitaverð ek, hvar til þetta (vandræði)heyrir, þó at ek sé vanfœrr til atleysa Flat. I, 38010. 5) passe, = hœfa;kjalartré gátu þeir eigi fengit þat, erþeim þótti heyra sakir lengdar skips-ins Flat. I, 43320; skal J. eiga svámikit í Ogmundargarði, sem peningumheyrir (dvs. som svarer til de Penge, jeg skal have) DN. XI, 308; heyra e-mdvs. passe sig for, anstaa, tilkomme en, Landsl. Indl. S. 8 &vl 27. 45; Fm.VI, 34917; Barl. 518; Post. 227; Stj.4212; ella (dvs. hvis Leilændingen ikkebetaler Landskylden i rette Tid) eignastlandsdróttinn lóð hans, uttan lóðinverði minni en leigunni heyrir til Rb.10, 25."},{"a":"heyrandi","b":"m","c":"heyrandi, m. (eg. Præs. Part. af heyra) 1) Tilhører, jvf heyringi; opt er í holtiheyrandi nær Grett. 1345; höfðu margirok misjafnir heyrendr verit vitnismennþess, er á þinginu gerðist Bp. I, 74116;især = heyringi eller heyrandi váttr:í heyranda hljóði Grg. I, 408; Nj. 8(158); nú ero vitni borin ok dœmadœmendr hans hanom jörð, en hannskírskotar undir heyrendr þá, er firirútan dóm standa, en hann skal þáþing kenna ok á þat þing fara okláta heyrendr sína mæla hvessu hannhefir jörð sótta Gul. 26910 fg. 2) den sagsøgte, der har at forsvare sig modden fremkomne Klage, = verjandi; þádœmi dómendr of þat at lögum svá,at sœkendr ok heyrendr komi til Post.2249 jvf &vl"},{"a":"heyrðr","b":"adj","c":"heyrðr, adj. 1) begavet med Hørelse af saadan Beskaffenhed som betegnes ved et tilføiet Adverbium; heyrðr vel Ljósv.1442. 2) ænset, agtet saa at man vilhøre ens Ord og lægge Vægt derpaa (jvf Folkespr. høyrd Aasen 319 a44); G.biskup vel heyrðr á garðinum (nl. Erke- biskoppens) en Arnorr fráfallinn and-svörum Bp. II, 1202."},{"a":"heyreizla","b":"f","c":"heyreizla, f. Transport af Hø ved Anven-delse at Hest (jvf reiða hey JKr. 326).DN. IV, 26611."},{"a":"heyreki","b":"m","c":"heyreki, m. kaldes det, at sær eða vötneða veðr rekr hey manna saman Grg.II, 10622."},{"a":"heyriliga","b":"adv","c":"heyriliga, adv. 1) hørligen, saaledes atman kan høre det. Post. 16228. 2) pas-sende, tilbørligen. Æf. 143; Heilag.II, 506."},{"a":"heyriligr","b":"adj","c":"heyriligr, adj. passende, tilbørlig, som til- kommer eller anstaar en (e-m), = hœf-iligr. Fm. VI, 38828; Stj. 5023."},{"a":"heyringi","b":"m","c":"heyringi, m. Vidne som skal høre hvad der siges, for siden at kunne aflæggeVidnesbyrd derom, = heyrandi váttr(Nj. 8), dómstaurr (gsv. horængjar Vestg.L. Bard. 1: pr. (S. 2018) = umstaþu-menn Vestg. I, Mandr. 1: 3 (S. 116);Bard. 1: 2 (S. 214); Vestg. II, Dræpar.S. 1238; gd. thinghöring Jydske L. 1,50 (S. 723. 7). 2, 96 (S. 18414); Er. sj.L. 35 (S. 13029. 1315. 11. 15); Aarsberetn.fra det k. danske Geheimearkiv V,391; lovhørende, loghöring, lofshöringDGl. I, 502 fg; jvf Osterson Weile Glossar. 5311. 7407); skal hann á þingleiða heyringja sína, at hann hefir þatfé at lögum sótt Gul. 3523; settu þeirtolf manna dóm eptir ok 2 heyringja,ok létu dœma karli ok konungi okhverjum manni lög en sér handaverksín öll DN. II, 418."},{"a":"heyrinkunnigr","b":"adj","c":"heyrinkunnigr, adj. bekjendt af hvad manhar hørt omtale. Flat. I, 931; Nj. 92(1399); Heilag. II, 12725. 44320; Post. 47311; Stj. 42120."},{"a":"heyrinkunnr","b":"adj","c":"heyrinkunnr, adj. d. s. DN. II, 54."},{"a":"heyrinorð","b":"n","c":"heyrinorð, n. Vidnesbyrd som en aflæggerom hvad han har hørt. Grg. II, 18211. 18;Grág. 39115."},{"a":"heyrn","b":"f","c":"heyrn, f. 1) Hørelse, Hørelsens Sands.Elucid. 7525; SE. I, 5222; Grg. I, 14915;Eg. 89 (22524); Flat. II, 38511. 2) Høren, at der høres; í heyrn e-m dvs. i ens Paahør, Hítd. 337. 4318; Fm. XI, 2879;lyptandi sínar hendr til hifnakongsinsheyrnar svá segjandi Post. 49331; sumtritaði hann eptir sjalfs síns heyrn eðasýn Fm. VII, 22618; er öðrum eru atheyrn einni kunnir Heilag. II, 3507."},{"a":"heyrnd","b":"f","c":"heyrnd, f. = heyrn 2; í heyrnd ok hjá-veru margra góðra manna DN. IV, 187."},{"a":"heyrúm","b":"n","c":"heyrúm, n. Sted som bruges til Opbeva- ring af Hø. Grág. 50217."},{"a":"heyrum","b":"uten ordklasse","c":"heyrum, D. Pl. i Forbindelsen réttr atheyrum dvs. saadan som med rette ellerlovligen kan bruges til at aflægge Vid-nesbyrd om hvad han har hørt; hafa tilkennendr tvá, er í heyrum sé réttirGrg. II, 1345 jvf Grg. II, 6218. 683.8515; Grág. 39116, paa hvilke Steder staar herum, hærum, hörum for heyr-um, og Grg. I, 1781; Grág. 5355, som har hreyrum, hrørum for heyrum."},{"a":"heyrumkunnigr","b":"adj","c":"heyrumkunnigr, adj. = heyrinkunnigr.Hítd. 4212."},{"a":"heyrumkunnr","b":"adj","c":"heyrumkunnr, adj. = heyrinkunnr. Frost. 11, 112. 1413."},{"a":"heysala","b":"f","c":"heysala, f. Salg af Hø. Jb. 222 fg (NL.IV, 26126. 26220)."},{"a":"heysendi","b":"m","c":"heysendi, m. Ende af Høstak. Sturl. I,30918."},{"a":"heyshlass","b":"n","c":"heyshlass, n. Læs Hø. Frost. 2, 351."},{"a":"heyskipti","b":"n","c":"heyskipti, n. Deling af Hø. Grg. II,10710."},{"a":"heyskr","b":"adj","c":"heyskr, adj. (jvf mnl. huesschelic, nnl.heuschlic J. Grimm Reinh. FuchsS. 24922. 26126. 28829) = heyverskr,hœverskr. Ridd. 1733. 7717. 10623. 1205.1285. 20111; Bev. 22531. 22914."},{"a":"heysláttr","b":"m","c":"heysláttr, m. Høslet. Landsl. 7, 444."},{"a":"heysliga","b":"adv","c":"heysliga, adv. = hœverskliga. Bev. 23047. 24944."},{"a":"heystakkgarðr","b":"m","c":"heystakkgarðr, m. Gjerde om Høstak (jvf heygarðr). Grág. 50221."},{"a":"heystál","b":"n","c":"heystál, n. Høstaal, Høstade, det i Ladenind- og oplagte Hø. Harð. 21 (694)."},{"a":"heysverð","b":"n","c":"heysverð, n. = heyverð. Jb. 222."},{"a":"heytaka","b":"f","c":"heytaka, f. Borttagelse af Hø. Frost. 14, 15; Eb. 30 (5328); Bp. I, 71913."},{"a":"heyteigr","b":"m","c":"heyteigr, m. Slaatteteig, Engstykke paa hvilket det der opvoxede Hø skal afmeies.Sturl. I, 18135."},{"a":"heytjúga","b":"f","c":"heytjúga, f. Høgaffel. Yngl. 21 (Hkr. 1627)."},{"a":"heytollr","b":"m","c":"heytollr, m. Afgift som udredes i Hø. HE. II, 1128."},{"a":"heytýja","b":"f","c":"heytýja, f. = heytjúga. Fris. 135."},{"a":"heyverð","b":"n","c":"heyverð, n. Betaling for solgt eller kjøbtHø. Flat. I, 52339; Eb. 30 (545); NL. IV, 2621."},{"a":"heyverk","b":"n","c":"heyverk, n. Høhøstning. Bp. I, 4631; Eb. 30 (539). 50 (9325); Nj. 69 (10319)."},{"a":"heyveski","b":"f","c":"heyveski, f. = hœverska. Str. 535. 7010."},{"a":"heyveskliga","b":"adv","c":"heyveskliga, adv. = hœverskliga. Str. 8710."},{"a":"heyveskr","b":"adj","c":"heyveskr, adj. = hœverskr. Str. 5635. 754."},{"a":"heyvirki","b":"n","c":"heyvirki, n. = heyverk. Þorskf. 649."},{"a":"heyvöndull","b":"m","c":"heyvöndull, m. sammenviklet Knippe af Hø til Maaltid for Dyr som dermed skal fodres. Laxd. 84 (23426)."},{"a":"heyþrot","b":"n","c":"heyþrot, n. Hømangel. Hænsn. 4 fg"},{"a":"heyþrota","b":"adj","c":"heyþrota, adj. kommen i Mangel paa Hø,forlegen for Hø. Hænsn. 4 (13310)."},{"a":"híbíli","b":"n","c":"híbíli, híbýli, n. = hýbýli. Gul. 38;Frost. 9, 911."},{"a":"híbýli","b":"n","c":"híbíli, híbýli, n. = hýbýli. Gul. 38;Frost. 9, 911."},{"a":"híð","b":"n","c":"híð, n. Hie, hvori Bjørnen har taget Hvilefor Vinteren. Gul. 942. 4; Vígagl. 366;om Løvehule: El. 4113."},{"a":"híðast","b":"v","c":"híðast, v. (dd) lægge sig i Hie; om Bjør- nen, men opsaa brugt i Betydning af\"tage sit Ophold\" om de Eremiter, somhavde Tilhold i Ægyptens Fjeldegne Heilag. II, 4357. 53517."},{"a":"híðbjörn","b":"m","c":"híðbjörn, m. Landbjørn, = grábjörn, skóg-arbjörn, urðbjörn, viðbjörn. Vígagl. 3 &vl; Grett. 4930; Fld. I, 5025; Clar. 1122."},{"a":"híði","b":"n","c":"híði, n. = híð. Konr. 676."},{"a":"hifnaguð","b":"m","c":"hifnaguð, m. Himlenes Gud, den himmelske Gud, = himnaguð. Gyð. 10322."},{"a":"hifnahæð","b":"f","c":"hifnahæð, f. den høie Himmel; guðs sonupprennandi af hifnahæð Heilag. II,1723."},{"a":"hifnakongr","b":"m","c":"hifnakongr, m. Konge som hersker i Him-melen; hifnakongsins móðir María Post. 46611 jvf 49431."},{"a":"hifnakonungr","b":"m","c":"hifnakonungr, m. d. s. Fm. X, 1030."},{"a":"hifnamjöl","b":"n","c":"hifnamjöl, n. = himnamjöl. Post. 49429."},{"a":"hifnaríki","b":"n","c":"hifnaríki, n. = himnaríki. Post. 45216."},{"a":"hifnasýn","b":"f","c":"hifnasýn, f. himmelsk Syn, Aabenbaringfra Himmelen, = himnasýn; hifnasýnvirðuligs Johannis dvs. Johannes Aaben-baring Post. 48234 jvf 47826."},{"a":"hifneskr","b":"adj","c":"hifneskr, adj. himmelsk, = himneskr. Hb.338; Fm. X, 39227 (Ágr 3512); Post.47422. 48227."},{"a":"higat","b":"adv","c":"higat, adv. 1) = hingat 1) ; fór hann úthigat (nl. til Íslands) Pr. 4430 (Anal.117120); gangit higat til mín Stj. 2206 jvf 32(jvf hegat Stj. 22014. 18); kómum vérhigat í bygðir þessar Heilag. I, 44619;higat í veröldina Stj. 2727; flugu eðaflöktu - higat ok þagat (= lat. hucatque illuc) Heilag. II, 47219. 2) =hingat 3; alla skatta higat til ok héðanfrá gefum vér upp Gyð. 5311."},{"a":"higatburðr","b":"m","c":"higatburðr, m. = hingatburðr. Fm. XI,4083."},{"a":"higatkváma","b":"f","c":"higatkváma, f. = hingatkoma, hingat-kváma. Fm. VI, 39428; dróttins várshingatkváma Heilag. I, 4368."},{"a":"hildarleikr","b":"m","c":"hildarleikr, m. poet. Krig, Krigsleg. Klm.19333. 25914."},{"a":"hildarvöndr","b":"m","c":"hildarvöndr, m. Krigskjæp, omskrivendeBenævnelse af Sværdet. Klm. 18726.24428."},{"a":"hildileikr","b":"m","c":"hildileikr, m. = hildarleikr. Fafn. 31."},{"a":"hildimeiðr","b":"m","c":"hildimeiðr, m. poet. Kriger, Stridsmand.Fafn. 36."},{"a":"hildingr","b":"m","c":"hildingr, m. Kjæmpe, Kriger, Fyrste. Hund.1, 5 (6). 13. 16. 2, 2 (3); hildings synirdvs. de kjæmpende, Hm. 154 (153); Hund.2. 9 (11)."},{"a":"hildr","b":"f","c":"hildr, f. (G. -dar) Kamp. Hm. 157 (156);vekja hildi Hund. 2, 6 (7); áhyggjabítr sárt sem hildr Ridd. 187."},{"a":"hilduri","b":"m","c":"hilduri, m. et Slags Fugl. SE. II, 4892."},{"a":"hilla","b":"f","c":"hilla, f. Hylde (af hjallr jvf nht. hilleDWb. IV, 2, 1331); se búrshilla."},{"a":"hilma","b":"v","c":"hilma, v. (md) for ilma dvs. give Lugt frasig. Homil. 5921. 1443."},{"a":"hilming","b":"f","c":"hilming, f. for ilming dvs. Lugtsandsen.Homil. 566; Elucid. 10713."},{"a":"hilmir","b":"m","c":"hilmir, m. poet. Fyrste. Hjörv. 6, 37;Hund. 2, 3."},{"a":"hilmning","b":"f","c":"hilmning, f. = hilming. Elucid. 6126."},{"a":"hilmr","b":"m","c":"hilmr, m. for ilmr. Elucid. 762; Hom.584; Frump. 658 fgg; Fm. X, 280 fg.31616."},{"a":"hilpir","b":"m","c":"hilpir, m. Hjælper; om Fødselshjælperske(jvf hjalpa konu Bjark. 32) JKr. 53 (=hjolpr, hilpr Frost. 2, 2 jvf &vl)"},{"a":"hilpr","b":"uten ordklasse","c":"hilpr, se under hilpir."},{"a":"híma","b":"v","c":"híma, v. (md) være hensunken i sine Tan- ker eller sin Grublen saa at man ikke kommer til at foretage sig hvad man skulde;= dormitare Heilag. II, 42010; þótthann vildi nú aptr hverfa til fyrrasiðferðis, þá hékk hann af sér ok hímdiok fékk eigi snúizt frá hversdagligumúháttum Heilag. II, 65133; jvf hím-andi hugr Heilag. II, 65214; hvat eroþér nema hímandi manneskjur í heimi(dvs. optagne af Tanker som høre Verdentil, og derfor uden Fremfærd til at gjørehvad der paaligger eder) Heilag. I, 28721;leif (dvs. overlad) jarðliga hluti jarðlig-um mönnum, er híma ok hugsa afjarðligu efni Heilag. II, 44818; hímirok hangir reikanligr í augunum enhertekinn í hugskotinu (lat. stabatvagus oculis et mente captivus) Heilag.II, 3677; hví hýmir þú hér - en gengreigi annathvárt inn í tjaldit eðr á burtFld. II, 28419."},{"a":"hímaldi","b":"m","c":"hímaldi, m. Person som fattes Fremfærdtil at gjøre hvad han skulde; hann varhímaldi ok kolbítr ok lá í fleti viðeld Fld. III, 1817; som Tilnavn: Er-lendr hímaldi Fm. VI, 266 &fg. . II,29916."},{"a":"himbrin","b":"s","c":"himbrin, s. Ymber, Hymber eller Hømmer(en stor Søfugl), colymbus glacialis L.SE. II, 48829."},{"a":"himill","b":"m","c":"himill, m. = himinn (jvf DWb. IV, 2,134135). Stat. 29911; om Sengehimmelo. desl. ein kostelighen himill ofwercanunkanna bordh DN. V, 59727; jvfN. Mag. II, 48419."},{"a":"himinbora","b":"f","c":"himinbora, f. en af Himmelens Sluser ellerAabninger (Vulg. cataracta), = himin-rauf. SE. II, 23619 (Ps. 42 (41), 7),jvf þó at dróttinn bori himininn (Vulg.etiamsi dominus fecerat cataractas incoelo) Stj. 62118 (2 Kong. 7, 19)."},{"a":"himinfastr","b":"adj","c":"himinfastr, adj. fast, fæstet paa Himme-len; himinföst stjarna Stj. 1218."},{"a":"himinfjall","b":"n","c":"himinfjall, n. et af Himmelens Fjelde (dvs.Skyerne). Hund. 1, 1."},{"a":"himingeisli","b":"m","c":"himingeisli, m. Himmelstraale, Straale fraHimmelen. Sól. 72."},{"a":"himinjöðurr","b":"m","c":"himinjöðurr, m. Himmelrand, = himin-jaðarr. Vsp. 5 se NFkv. 1 Anm. 388 a."},{"a":"himinligr","b":"adj","c":"himinligr, adj. himmelsk, = himneskr.Leif. 531."},{"a":"himinlopt","b":"n","c":"himinlopt, n. Himmelhvælvingen. Heilag.I, 1059."},{"a":"himinn","b":"m","c":"himinn, m. (G. himins, Dat. himni) Him-mel, Himmelen (saavel a) uden som b)med den bestemte Artikel tilføiet i Enden);a) honum þótti skjalfa bæði jörð okhiminn Nj. 126 (194); skapari himinsok jarðar NGKr. 13; hversu langt ermilli himins ok jarðar? Flat. I, 3128;sá veggr tekr allt til himins upp Flat.I, 3138; áðr stjarna komi á himin dvs.bliver synlig, Grág. 4928; hafði hannþar fylkt á melunum, við himin atsjá sá þeir Sturla, at fylkingin varlöng ok þunnskipað, er þeir sjá himinmilli mannanna Sturl. I, 35317 fg; undirberum himni dvs. under bar Himmel,mods. i Hus, under Tag, Pr. 22531; Klm.5447; taka himin höndum dvs. tage, faaHimmelen i sin Besiddelse ) i egentligForstand: ófróðir menn rísa nú uppok taka himin höndum, en vér meðfróðleik várum drekkjumst í helvítiHeilag. I, 13229; ) i figurlig Betyd-ning om at blive saa lykkelig, at manikke kan ønske sig det bedre (jvf \"vondem glücklichen Venetianer hei/ss/t es, da/ss/ erden Himmel mit den Fingern anrührt\"efter Ida von Düringsfeld das Sprich-wort als Humorist S. 137 fg; se Hei-delb. Jahrbücher 1863 S. 684): þathugðum vér bœndr, þá er þú áttirhit fyrsta þing í Þrándheimi - -, atvér höfðum þá höndum himin tekitFlat. I, 5534 (Fm. I, 33; Fris. 7317);var nú í heraði mikil gleði, ok þóttustbœndr þá hafa náliga himin tekit, erþeir hafa fengit slíkan höfðingja Sturl.II, 23429; himin þóttumst þá heiðanhafa - tekit höndum Fm. VI, 413jvf 4020; svá verða nær allir fegnirupplosti þessu, er af öngum sannindumhafði risit, sem himin hefði höndumtekit Alex. 1183; með nýfengnum fagn-aði sem þeir tœki himin höndum Bp.II, 554. Som forskjellige Slags Himlenævnes andligr himinn Flat. I, 3117;eldligr himinn Post. 26810; loptligrhiminn Post. 89321; þriði himinn Post.2683. 14; hinn efsti himinn Flat. I, 3129;jvf festingarhiminn, skilningarhiminn;og Forestillingen om disse Himle er velGrunden til, at himinn ofte findes brugti Plur. hvor derom tales i Modsætningtil Jorden, f. Ex. tvenn vatnadjúp þau,er annat er yfir himnum, en annat erundir himnum SE. II, 2382; sá þeirskína mikit ljós ofan or himnum Flat.I, 2442; tók hann upp höndum tilhimna ok hélt á bréfinu, ok bað sváguð hjalpa sér til lífs ok sálar, atþar var hann hjá ok vissi, at þat varsatt ok svá gört sem bréfit váttaðiDN. V, 18239; jvf 21632 fg og lófatak;heilagr ertu himna dróttinn, fullir erohimnir ok jörð þínnar dýrðar Hom.614; steig þá til himna upp ok þaðanskal hann koma á efsta degi Landsl.2, 18; jvf NGKr. 18; Rimb. 48 b (311);til guðs, er á himnum sitr Hom. 1963; lofvárs dróttins, er á himnum er Hom. 1969;b) at dróttinn bori himininn ok rigniofan hveiti ok byggi Stj. 62118 (2 Kong. 7, 2); jvf himinbora; v/ao/tnen þau erí himnenum ero Rimb. 65 b35 (3511);sá þeir skína mikit ljós or himninumofan Fm. I, 2281; frá himninum segirhann ekki Post. 26837; sá hvergi ský-lausan himininn Flat. II, 29734. - Naarunder Flexionen det mellem m og nværende i bortfalder og til Følge derafdisse to Konsonanter støde sammen, gaar mn ofte over til fn, f. Ex. uppi í hifn-om Hb. 3310; or hifnom Hb. 1815. 17;á hifna Hb. 3917; hifninum Post. 47823.48214; jvf hifnaguð, hifnahæð, hifna-kongr, hifnakonungr, hifnasýn, hifn-eskr."},{"a":"himinrauf","b":"f","c":"himinrauf, f. = himinbora (Vulg. cata-racta). Mar. 101; SE. II, 2384 (1 Mos.7, 11; Ps. 42 (41), 7)."},{"a":"himinríki","b":"n","c":"himinríki, n. 1) Rige i, Herredømme overHimmelen; skipaði hann (nl. Saturnus)Jupiter himinríki SE. I, 1625. 2) Him-merige som de saliges Hjem. Post.2684. 8. 22; Barl. 3411. 24; Sturl. II, 24924;himinríkis dýrð Fm. V, 3432. 12; himin-ríki forekommer i Lighed med paradís,helvíti, píslar som Stedsnavn: Himin-ríki í Líðum EJb. 2157; í Heralandssókn DN. VIII, 319; Himiríkissléttaí Heralands sókn EJb. 1706."},{"a":"himinríkisdróttning","b":"f","c":"himinríkisdróttning, f. Benævnelse hvor-ved menes Jomfru Maria og hvormedhun tiltales (Himmeldronning). Mar.70834; himiríkisdróttning DN. I, 14323."},{"a":"himinríkisgata","b":"f","c":"himinríkisgata, f. Vei som fører til Him-merige. Isl.s. I, 38630 (Anal.1 28522)."},{"a":"himinríkismaðr","b":"m","c":"himinríkismaðr, m. Menneske som er iHimmerige; himinríkismenn einir okhelgir menn hafa guðs ást ok náungsLeif. 331 (Pr. 46919)."},{"a":"himinskaut","b":"n","c":"himinskaut, n. et af Himmelens fire Hjør-ner (jvf skaut 1; með himinsskautumHyndl. 14); und himinskautum Sig.1, 10; allir guðs menn þeir er eruundir fjórum himinskautum Messusk.1693. Himmelen tænkte man sig nemlig som et Klæde (jvf Job 9, 8; Esaj. 34,4) eller som et Skind (jvf kalfskinn),der var udbredt med sine 4 Hjørner i de 4 höfuðættir; jvf gfr. cappe du ciel."},{"a":"himinslopt","b":"n","c":"himinslopt, n. = himinlopt. Heilag. I,976."},{"a":"himintungl","b":"n","c":"himintungl, n. Himmellegeme. SE. I, 6;Bp. I, 228 fg; Flat. II, 29712. 29913. 15."},{"a":"himintunglaför","b":"f","c":"himintunglaför, f. Himmellegemernes Løb; keomr þá saman /ao/ll himintunglaförRímb. 6128 (2620)."},{"a":"himinvangr","b":"m","c":"himinvangr, m. himmelsk Vang. Hund.1, 15."},{"a":"himiríki","b":"n","c":"himiríki, n. = himinríki. Landsl. 2,121 (se mere under himinríki og himin-ríkisdróttning)."},{"a":"himna","b":"f","c":"himna, f. = hinna. Bp. I, 379; se underhinna 3."},{"a":"himnabrauð","b":"n","c":"himnabrauð, n. Brød fra Himmelen (Joh.6, 31 jvf 2 Mos. 16, 15; Vulg. panescoeli Ps. 78, 24). Post. 18410."},{"a":"himnabúi","b":"m","c":"himnabúi, m. en af Himmelens Beboere(jvf helvítisbúi). Mar. 68330; Alex. 1065."},{"a":"himnadróttinn","b":"m","c":"himnadróttinn, m. = himnakonungr.Hom. 614."},{"a":"himnadýrð","b":"f","c":"himnadýrð, f. = himinríkis dýrð. Ridd. 15638."},{"a":"himnafagnaðr","b":"m","c":"himnafagnaðr, m. = himinríkis fagnaðr.Hom. 6033."},{"a":"himnafœða","b":"f","c":"himnafœða, f. = himnamjöl. Stj. 29121."},{"a":"himnaguð","b":"m","c":"himnaguð, m. Himmelens Gud (mods. Djæ-velen og Afguder). Heilag. I, 61228. II,4216."},{"a":"himnakonungr","b":"m","c":"himnakonungr, m. Himlenes Konge dvs.Kristus (jvf himnadróttinn). Hom. 7716;Flat. I, 1198; Leif. 4931 jvf 5; men og- saa son himnakonungs i samme Betyd- ning Heilag. I, 46431 jvf 71118. II, 3312."},{"a":"himnakraptr","b":"m","c":"himnakraptr, m. = himnaguð; allr herrhimnakrapts Heilag. I, 60534."},{"a":"himnamjöl","b":"n","c":"himnamjöl, n. himmelsk Mel, Manna. Mar. 3021; Alex. 6413; Heilag. II, 51222;manna, þat köllum vér himnamjöl Klm. 54628; jvf Stj. 29221."},{"a":"himnaríki","b":"n","c":"himnaríki, n. = himinríki. Flat. I, 4049.II, 29824."},{"a":"himnasjón","b":"f","c":"himnasjón, f. Aabenbaring fra Himmelen; himnasjón Johannes dvs. Johannes Aaben- baring, Leif. 6123 (Homil. 8920)."},{"a":"himnasýn","b":"f","c":"himnasýn, f. d. s. Post. 16327."},{"a":"himnavald","b":"n","c":"himnavald, n. Himmelens eller himmelskMagt. Heilag. I, 68027."},{"a":"himnavist","b":"f","c":"himnavist, f. Himmelens Bolig, Opholdderi. Homil. 20836. 21039. 21128."},{"a":"himneskliga","b":"adv","c":"himneskliga, adv. paa himmelsk Maade.Heilag. II, 7726. 22624."},{"a":"himneskligr","b":"adj","c":"himneskligr, adj. af himmelsk Art; sýnyfirvættis heilög ok himnesklig Mar. 48414."},{"a":"himneskr","b":"adj","c":"himneskr, adj. himmelsk, fra Himmelen;himnesk dýrð Flat. II, 29830; himneskherferð Heilag. II, 3766."},{"a":"hind","b":"f","c":"hind, f. Hind, lat. cerva, = hjartkolla.Klm. 452; Bev. 23425."},{"a":"hindardags","b":"adv","c":"hindardags, adv. den næstfølgende Dag, = hindra dags. Gul. 3726."},{"a":"hindarkalfr","b":"m","c":"hindarkalfr, m. Hjortekalv. Bret. 19 (19234)."},{"a":"hindarstigr","b":"m","c":"hindarstigr, m. Vei paa hvilken Hinden færdes; fara, kanna hindarstigu (umskóga) Didr. 2987 jvf &vl"},{"a":"hindr","b":"n","c":"hindr, n. Hindring. Stj. 2621; útan allthindr DN. VII, 1719. 17810."},{"a":"hindra","b":"v","c":"hindra, v. (að) 1) opholde, forholde, til-bageholde. Bp. I, 68924; Fm. VII,14424. XI, 42327; fyrirbjóðum vér hverj-um manni þær jarðir at hindra fyrirþeim (dvs. at forholde dem de Jorder)DN. II, 558; jvf hindra eða talmafyrir e-m DN. I, 1115; hverr sem þessdirfist at halda eða hindra firir kirkj-unni eða staðinum sítt góz DN. III,8136. 2) nøle; svá sem fiskr fyrirferstskjótt ok deyr, ef hann er or vatninutekinn, svá fyrirferst munkr, ef hannhindrar fyrir útan sítt herbergi okheima Heilag. II, 59112; hindra eptire-u dvs. opholde sig efter noget, lade sig opholde eller hefte af noget, Sturl. II,13626; m. Inf. hón hindrar at offrakertit Mar. 20925; hann vildi heldrhindra at senda dóttur sína til Cha-nanæos Stj. 17230. 3) upers. e-n hindrare-t dvs. en fattes noget Stj. 13627. 22411;Mar. 29917; Bev. 23046; Bp. II, 10422.17711; hann hindraði ekki dvs. han fat- tedes intet, han havde ingen Nød, Bp. I, 82031; jvf Partalop. 289."},{"a":"hindran","b":"f","c":"hindran, f. 1) Forhindring, Forhold eller Omstændighed som volder, at man ikkekan komme did, hvor man vil eller skal.Stj. 930. 2) Nølen, Ophold, hvorvedman udsætter en Gjerning. DN. II,2215; Mar. 20929. 56520.58318; Heilag. I, 7058. II, 10519; Post. 61628."},{"a":"hindri","b":"adj comp","c":"hindri, adj. comp. hinnstr superl. 1) senere, sidste (jvf hinn?); hindra dags dvs. denfølgende Dag (jvf hindardags; gsv. hindra dags Upl. Ærfd. 4; jvf Suderm. Gipt. 3: 2; Vestg. 2 Gipt. 2; a hindradag Östg. Gipt. 10: pr.; hindradags-giæf Vestg. 1 Gipt. 4: Arfþ. 5; Östg.Gipt. 10: pr.) Hm. 109; hinnstr fundrHjörv. 40; hinnst bœn, kveðja Sig. 3,62 (65); Am. 45 (47); hinnsta sinni dvs.sidste Gang, Sól. 41; Fm. VII, 1492(hvor innsta staar for hinnsta). 2) fjer-nere, fjernest, saaledes beliggende, atman har længere, længst Vei dertil;géngu eigi lengra en til ens hinstaþrauskauls (dvs. til den Tærskel som varlængst borte for den som vil gaa ind iHuset, den inderste (= innsta) Tærskel)Heilag. I, 5959 jvf 57037; í yttrum Troð-om tveggja (mánaðamata leiga), itemhendrom (= fremrom se S. 474 b1 fgg. 480 b2 fgg) Kalfsk. 45 b29."},{"a":"hindrvitni","b":"f","c":"hindrvitni, f. 1) Overtro, vrang Tro (nht.Aberglaube, Afterglaube). Grg. I, 2310;Bp. I, 16517; Flat. I, 5131. II, 19116;Grett. 778. 2) overtroisk Handling, Trold-dom. JKr. 65 &vl 25; fremja hindr-vitni Karlsefn. 3 (Am. 113)."},{"a":"hindrvitni","b":"n","c":"hindrvitni, n. = hindrvitni (f.) 2; fariteigi með taufr nema (dvs. né) lyf, okengi hindrvitni Hb. 303."},{"a":"hingat","b":"adv","c":"hingat, adv. (ogsaa higat, hegat, se disse Ord, jvf þingat; for hinig at?) 1) hid,hertil, til dette Sted (hvor der er Taleom en Bevægelse). Jómsv. 6827; Klm.52010; Didr. 31514; man ek senda þérorð, at þú komir hingat Stj. 16827; til þérhingat dvs. hid med eder, kommer hid, Dpl. 3016; trúi ek, at flest (nl. skip)hafi hingat góðum hlutum hlaðin veritFm. X, 182; er hón kemr austr hingatNj. 33 (4920); hingat leggr allan reyk-inn Nj. 130 (2022); hafði maðr austr-œnn fyrst lög út hingat or NoregiIsl. 2; lít hingat ok sé þat, sem ekhét þér Str. 4031; nú andast enskir mennhér eða þeir, er hingat ero enn úkun-ari Grág. 7514 (Grg. I, 22917); er húnkölluð hingat nálægst þeirra landa (dvs.det Land som af dem ligger os nær-mest, jvf þar nálægra Post. 73718) Post.7364; far þú hingat til mín Nj. 1 (214);þá er hann kom hingat í heim afhimni Post. 21027; gera guði þakkirfyrir veittar miskunnir í veröld hingatMessusk. 1701; hingat ok þingat dvs.hid og did, frem og tilbage, Fm. VIII,3911; Heilag. I, 23829. 27333; hingatok þingat, upp ok niðr Post. 7723. 2) = hingat í þenna heim, hingat í heim;várr dróttinn var hingat borinn okhann gaf oss dœmi í hérvist sínniMessusk. 1655 fg jvf 16912; hón vissilöngum ekki hingat (= ekki til mannaBp. I, 3545 (3018 fg)). Bp. I, 3546 (3020). 3) hidindtil, indtil denne Tid (jvf héðan7); allt hingat kölluðum vér á daufa,at þeir heyrði Heilag. II, 2555; hingat tild. s.: hingat til hefi ek ílla verit haldinn,en nú hefir ek gótt Heilag. I, 38420;hingat til þjónaða ek þér, láttu miknú þjóna guði Heilag. I, 35527; allthingat til Heilag. I, 36325 4) = hér;þverr mannvalit nú norðr hingat Vallalj.225; þat munu vera skip þau, er mennhafa út hingat í heim (dvs. her ude idenne Del af Verden), er þeir kalladrómunda Flat. II, 48319; nú eigu allirmenn hengat í Norðrlönd mikla tilsjóat vænta - sér af Ólafi konungi OHm.1031. 5) derhen, did; i Breve, saa atderved betegnes ikke \"til det Sted hvorBrevskriveren\" men \"til det Sted hvorden tilskrevne opholder sig\" (jvf hér 5);bréf yðart kom til vár -, í hverju vérundirstóðum, at sira S. pater þarfnaðistyðr norðr hingat í landit (til Erke-biskoppen) DN. VIII, 1068 (Brev fra Bi-skop Haakon i Bergen)."},{"a":"hingatburðardagr","b":"m","c":"hingatburðardagr, m. Dag paa hvilken ener født til Verden. Post. 89238."},{"a":"hingatburðartíð","b":"f","c":"hingatburðartíð, f. Tid paa hvilken en erfødt til Verden. Mar. 7825."},{"a":"hingatburðr","b":"m","c":"hingatburðr, m. Fødsel, hvorved en kom-mer til Verden (jvf hingat 2), = higat-burðr, hegatburðr, hingatburðr guðssonar SE. II, 23813 jvf 21."},{"a":"hingatflutningr","b":"m","c":"hingatflutningr, m. Hidførsel, Transporthertil; þökkum vér yðr mykilega fyrirsiglutrjón, þó at oss vandræðist nökkutum þeirra hingatflutning DN. VIII,10212."},{"a":"hingatför","b":"f","c":"hingatför, f. = hingatferð. Fm. XI,1058 (Jómsv.* 9018)."},{"a":"hingatkoma","b":"f","c":"hingatkoma, f. Hidkomst, Komme hertil. Barl. 19928; DN. VII, 1502."},{"a":"hingatkváma","b":"f","c":"hingatkváma, f. 1) Hidkomst, Komme her-til eller til dette Sted. Eb. 29 (5024). 2) Komme til Verden, Fødsel (jvf hingat2). Leif. 8221. 834. 12."},{"a":"hingatspaning","b":"f","c":"hingatspaning, f. Handling at drage enhid, virke dertil at en kommer hertil (jvf spenja). Heilag. II, 627. 1211."},{"a":"hinig","b":"adv","c":"hinig, adv. for hinnig, se dette Ord og NFkv. 72 a40."},{"a":"hinka","b":"v","c":"hinka, v. (að) hinke, halte, gaa med enslæbende Gang; K. hafði hest latan okhinkaði hestrinn undir honum Flóam.32 (1593)."},{"a":"hinkr","b":"n","c":"hinkr, n. Nølen, Sendrægtighed, Ophold;vil ek eigi hinkr, hefi ek mikit tilunnit ok vil ek þegar í morgin látafara ok - Hænsn. 7 (1473)."},{"a":"hinn","b":"adj","c":"hinn, adj. eller pron. 1) den anden i Mod-sætning til den førstnævnte; sitjum atbrúðlaupi þessu fyrst -, ok síðan manek gipta þér hina eigi síðr (nl. end denførste, Lea) Stj. 17215; þeir skulu lutasíðan, ok skal sá þeirra hafa (nl. grip-inn), er lýtr, en gjalda verð hinum(nl. som den ikke tilfalder) Grág. 24512 jvf 7;hélt hann þessu sumu (dvs. noget afdette, som han havde lovet, opfyldtehan), en hinu brá hann Fm. X, 41620(Ágr. 8612); þá á sá á, er jörð átti, erhón (nl. áin) braut, en hinn á grandaeða eyri eftir Gul. 855; nú búa tveirmenn á bœ einum -, þá skolu þeirsvá halda garði upp, sem þeir hafajarðar megin til -, en sá er eigigerir sínn garð, þá skal hann ábyrg-jast skaða þann allan, er hinum ergörr Gul. 825; er honum rétt at brjótaþat (nl. grjótit) upp í annars landihorvetna þess, er hinum verðr eigi at5 aura skaði - - rétt er ok, at hannseti garð þann á hins landi, ef - Grág.4657. 10; þú skalt taka þann linastadrykk, sem þú kant fá, ok líkastan atlit hinum (nl. den som du har) ok blandaí hinum Clar. 1648; hón hafði skalm íhendi en trog í hinni (= í hendiskalm ok hrís í annarri Laxd. 48 S.1436) Laxd. R. 206; spurðu þeir, erkomnir vóru, hvat hinum (nl. som alle- rede før vare der tilstede) væri at gleðiHeilag. I, 24815); vistuðust þar allirhinir fémeiri menn, en hinir (dvs. deøvrige hvis Formuesforfatning var rin- gere) fóru í Vestbygðir Flat. III, 41115;skulu þeir lægja sínar bryggjur, erofháfar hafa, en hinir (med hvilke detteikke er Tilfældet) upp fœra -, svá atallar sé jafnháfar Byl. 6, 45; hinnfjórða kost buðu þeir henni, ef hónvildi enga(n) hinra (af de tre første)þekkjast DN. IV, 23424; hví hefir þessihin fjórða sveitin meiri vegsemd enhinar þrennar (= lat. quare hic ordoquartus majorem ceteris gloriam habet)Heilag. II, 60819. 33; jvf Mag. 647; DN.IV, 612. 17; Ridd. 14416; Homil. 16513. 15;vera má þat, en hinn veg dreymdi mikþó áðr en - Nj. 36 (5324); veiztu þat,at hinir frændr þínir hafa lítinn hughaft á þess háttar mönnum Flat. II,42516; hvis der til hinn i saadan Betyd-ning og Anvendelse føies et Substantiv,har dette ofte den bestemte Artikkel inntilføiet i Enden, hvilken Udtryksmaadesynes analog med den under hann S.730 a33 fgg omhandlede; jvf ogsaa neden-for under Nr. 3 og Nr. 5 S. 819 a15 fgg 60 fgg:Kolskeggr - hjó með saxinu á læritok undan fótinn ok mælti: hvárt namþik eða ekki? þess galt ek nú, sagðiKolr, er -, ok stóð nökkura stundá hinn fótinn ok leit á stúfinn Nj. 63(9716); önd þessa góða prests, er hinnmanninn, sem vér höfum af sagt, bann-setti, var þá með henni Mar. 74512;hann hugsar nú hvat til ráðs sé,gjörir þat af, at hann ferr til fundarvið hinn munkinn, er fyrr var getit(= lat. ut abiret ad alium illum mo-nachum) Heilag. II, 50513. 34; biskupHilarius - hefr nú sína rœðu á þessaleið, svarandi orðum hins biskupsinsThom. 9116 fg. 2) den, det, i deslige Til- fælde, hvor af 2 Gjenstande eller For-holde, som modsættes hinanden, det sidst-nævnte betegnes ved hinn a) med Pron. sásom første Led eller i dette: hón (nl. Aben)berr þau börn sín ok burði fyrir sér,á brjósti ok bringu sér, en hin klunnasvá viðr bakit ok -, sem hón anzarminnr ok vanrœkir Stj. 9524; er stund-um þeim gagn at því, er sjá, en stund-um hinum, er frá heyra sagt Heilag.I, 1518; þat var honum veitt at aflafjárins ok verða mikils eigandi, en hinsvar honum varnat, at vel héldist áHeilag. II, 4616; þat er ljóst at -, enat hinu spyr ek, hverjum - Flat. II,13431; þat er válítit, þótt -, hitt erundr, er áss ragr er hér inn of kom-inn Lok. 33; nökkuru hugléttara erþeim, er svá þyrstir, at hann finnr eigidrykkinn, en hinum mjök þyrstum, ersér drykkinn ok fær ekki þí heldrStj. 2906; K. offraði guði þat korn,sem bitit var ok fóttroðit -, en hélthinu, sem betra var Stj. 423; jvf endasegi ek þat, at haldkvæmra þikki mérvera þat, er þú berr í brjósti þér, enþat (&vl hitt), er hann veit ok púátt undir honum Konr. 463. b) uden at Modsætningen er fremhævet ved nogeti første Led forekommende sá: vil ekbjóða fyrir eiða, en ef yðr þykkir hittí nökkuru fullara, þá vil ek flytja járn-burð OH. 14018 (Flat. II, 24413); máttuþeir eigi sjá, hversu Þ. var til gjörr,en hitt vissu þeir, at hann var dauðr,Nj. 12 (1921). c) med Pron. sjá, þessi i første Led: virði hann þenna meira enhinn, er alþýða tók til páfa Heilag. I,2534. 3) den, = sá, hvor dertil knyttersig en følgende relativ Sætning; af féhins (= þess), er drap (en HustruesÆgtemand paa hendes Tilskyndelse), þáhafi frændr hins (nl. er drepinn var)full gjöld Frost. 4, 359; hinn er fé þat áGrág. 38415; skal hann fara - þá til hússhinum, er hann hefir heim stefnt Gul. 2667; ef ármaðr fær honum þingfararfé,þá hafi hann víti af hinum, er fallast lætr- -; nú ef ármaðrinn fær honumeigi fé sem mælt er, þá fari hinn (nl.som ikke faar þingfararfé) sem áðr, enármaðrinn heimti sektina ok hafi halfa,en hinn halfa, er fór Frost. 1, 16 fgg;en verði honum fúst eða falt oðal þat,er han keypti, þá skal bjóða enn aptrhinum, er hann keypti at Frost. 12, 413;ef hann heldr á fénu þá, er hinn kemreptir, er á Grág. 2374; nú eiga tveirmenn eða fleiri einn grip saman, þáselr einn ok spyrr eigi hina at, ermeð honum eigu, nú vilja þeir rjúfakaup þat, er með honum eigu, þá skalluta, hverr ráða skal, en ef sá lýtr atráða, er seldi, þá skal halda, en efhinir ljóta, er rjúfa vilja, þá - Gul.48; hinn, er sá vill sæði sínu, þá ferrhann út Barl. 1823; hann gaf hinumvápn sín ok klæði, er hann gaf grið,Nj. 30 (4517); þá skyldu ein mann-gjöld fyrir hvern hinna, er inni höfðubrunnit Nj. 146 (25032); hinom, er nokot(dvs. nökkut) hafa upp borit eða sótthér til, bjóðum vér - DN. I, 22111;hinir allir, sem þetta allt saman haldaDN. II, 22435; stakk Ólafr Hánef íbrjóstit með knífi ok sagði só: hafþetta fyrir hitt, er fyrri var DN. III,22521; vildu sumir hengja láta, en sumirláta hafa til blóts, en hitt var af ráðit,at þeim skyldi halda þar til þess er-; skyldu þeir þá - gera hitt yfir-bragð á, at - OH. 15119. 21; hitt hafðaek ætlat - at hafa öngan mann athlífiskildi mér Nj. 151 (2621); hinn erannarr kostr, at hann - Jómsv. 6826;hann hefir ok hirð um sik ok -, enhitt er meira, at hann lætr sér jafn-heimilt annarra manna fé sem sítt Eg.12 (224); hitt var þó mest, at hann -Fm. VII, 32110; viltu ekki dveljastmeð oss lengr, sagði konungr; þóttimér hinn veg bezt, er (at Laxd. R. 712) þú dveldist með mér um hríðLaxd. 73 (21013); ogsaa naar hinn i denneBetydning har efter sig et dermed for-bundet Substantiv, kan man finde Arti-kelen tilføiet dette i Enden (jvf S. 818 a21 fgg): hitt hugskotit, er fullkom-liga hefir heiminum hafnat Heilag. II,3529 fg; ok hitt annat dvs. dernæst, desfor-uden, = ok þat annat (se S. 58 b9 fgg):sakir þess, at margir góðgjarnir áttu hlutí, ok hitt annat, at I. hafði eigi halditsætt sína Vatsd. 40 (6520); jvf Didr.825 (S. 58 b24); hins ok annars d. s., =þess ok annars (se S. 58 b30 fgg): afþví at hann lét þat svá fram líða, atþau bréf urðu eigi sýnd, hins ok ann-ars, at hann vildi eigi várn bœnastaðok boð heyra, þess ins þriðja, at hannkannar sér - DN. III, 10121; hittannars, d. s. Fbr. 1011; Mar. 16426 (seS. 58 b25 fgg); eða hitt dvs. eller ogsaa: bað hana gjöra annat hvárt, fara vilj-unga með sér, eða hitt (dvs. eller ogsaafinde sig i) at hann gjörði þar brúð-laup til hennar þar í skóginum Fld.III, 22711. 4) hin, den sidstnævnte iModsætning til et følgende sjá, þessi;nú er sem hugr mínn berist við mik,hinn forni (nl. hugr) við enn nýja, athinn (nl. hinn forni) megi falla, en sjálifa Heilag. I, 47124; þessor (dvs. þessi,nl. Robert af Broch) vildi líkja sikLongin, þí at hann vil nú i verkinuvera annarr L., nema þessor var hin-um fyrra miklo verri, hinn heiðingilagði spjóti í síðo dróttins - enþessor kristinn - stingr - Thom.2642 fg; hin vistin fœddi líkamann, sjáfœðir sálina Heilag. I, 46637. 5) den,som bestemt Artikel foran et Adjektiv,hvad enten dette staar alene eller for-bundet med et Substantiv; eptir hinnieystri kvísl Fm. VII, 5512; hinn miklimiðjarðarsjór Stj. 6417; hina mikluborg Ninive Stj. 656; hinn forni fjándi(= mlat. antiquus ille hostis) Heilag.II, 50013; St. Patrichs sagan S. 506(jvf S. 423 b47); ogsaa saaledes at Sub- stantivet tillige har Artikelen tilføiet i En-den (jvf foran under Nr. 1 S. 818 a21 fgg):hinum mesta vatnaganginum Stj. 602;ey hinni helgu Fm. IX, 3967 (= eyj-unni helgu Flat. II, 8933); af Forbin-delser som denne kan man maaske for-klare sig, at hinn som Artikel i Formerneinn eller enn er bleven tilføiet Substan-tivets Ende ogsaa i Tilfælde hvor derikke følger noget Adjektiv, og deraf igjenat inn og enn for hinn ogsaa forekom-mer som Artikel satte foran det Adjektiv,som er forbundet med et følgende Sub-stantiv: it sama höfuð Post. 92332; ennforni fjándi; fremdeles kan mærkes An-vendelsen af hinn foran Adjektiv medfølgende Substantiv som Vokativ f. Ex. enn kærasti vinr! Heilag. I, 66521: heyr!hinn kristni maðr! Mar. XVII23; hó!hinn góði Arabiahestr! - mjök heitastþú nú við mik El. 10911; en Udtryks-maade som vel maa forklares deraf, atet foran gaaende þú! (jvf þú bíð hér, enngöfgasti faðir! Heilag. I, 6668 fg) er bort-faldet, ligesom ogsaa selve Artikelen hinnkan bortfalde, medens Adjektivet alenebliver staaende tilbage i den svage Form: kæru brœðr! Heilag. I, 6665; góði vinr!El. 599; friða dóttir! El. 599; naar hinnsættes foran Superlativ med følgendeSubstantiv, betegner dette den høiesteGrad, men en meget høi Grad, f. Ex. hinn spakasti Salomon (= lat. Salo-mon sapientissimus), som kan ansees =Salomon einn hinn spakasti maðr dvs. enaf de viseste Mænd (jvf einn hinn fyrstiok hinn mesti ofbeldismaðr Stj. 6525);hin aldyggvasta bœn fyrir syndumHom. 2912; hermaðr hinn mesti ef úfriðrvar Fm. VII, 3219; Neut. Sing. hit medfølgende Adj. Superl. bruges i adverbialBetydning for at betegne en meget høiGrad: hit vísasta (= lat. certissime)Hom. 1016. 33; hit bazta styrkti várrdróttinn oss (= lat. optimo nos dominusexemplo roboravit Hom. 1017. 34."},{"a":"hinna","b":"f","c":"hinna, f. 1) Hinde, tyndt Dække i Alm.,lat. membrana; tók hún hinnu þunnaeða roð af fiski ok þandi of andlit sérPost. 12912 (383); hinna sú, er skjallheitir, er innan liggr við eggskurnSE. I, 7612; sú hinna, er fyrst vefst umbarnit í móður kviði Leif. 19421. 2) Hjernehinden, den indenfor Hjerneskallenliggende og selve Hjernen omgivendeHinde (dura mater), lat. membranacerebri Cels. (gsv. hinna Vestg. I, Vadas. 1: 1 (S. 194); Gotl. lag. 19: 7 (S. 383)jvf hjarna hinna Hels. Manh. 9: 1(S. 488); gd. gømæn hiærnpannæn tilhinnæn Vald. sj. L. 2, 12); lemr haus-inn, en líf hans hélzt með þeirri guðsskipan, at hinnan var heil fyrir innanBp. II, 18015 jvf 20. 3) Bughinden, lat. peritonæum? þá er maðr holundi, erköra kennir inn til hinnunnar eða íhol Grág. 3524; Þ. - brendi þannmann - með þess háttar atferð, athann lagði á kviðinn þat járn, er boravar á, en af því at ekki viðnám vará knappjárninu, þá hljóp þat svá djúpt,at þeim, er brendr var, þótti á holhlaupa; vottaði þessa hans meiningmikill brestr sá, sem þá varð, er hinminni himnan brast í sundr, sú sem lá íistruna; en sá, sem brendi, kippti skjót-liga í burtu járninu, þá er hann kendi, atekki nam við því; hann vildi þá þrýstadílanum, ok féll f eiti út í móti, sú semþeir trúðu, at istran væri Bp. I, 37911."},{"a":"hinneg","b":"adv","c":"hinneg, adv. = hinnig. Grg. I, 8926; seunder hinnig 1."},{"a":"hinnig","b":"adv","c":"hinnig, adv. (for hinn veg jvf þannig) 1) der, hist, paa det andet Sted, mods. hér! Kgs. Brenn. 239; víða lét hannok brenna heröðin (nl. á Raumaríki)ok gerði aleyðu -, síðan fór hannupp á Heiðmörk ok gerði hervirkieigi minna en hinnig (&vl slík her-virki sem hinn veg) Fm. VI, 34014;honum skal beiða fars at skipi öðruok láta bera vætti þat, er hinneg varnefnt (dvs. som der var sagt at man skulde bera ved det første) Grg. I, 8926. 2) paa hin, paa anden, eller den andenMaade; sá er lík fœrir til kirkju á at hafasína aura af fé hins andaða, eða heimtaaf erfingja, ef hinnig (hinn veg Grág.II, 23718; hize Grág. II, 97; hizig Grg.I, 920; hizug Grág. II, 10324; hitt Grág.II, 19928) er eigi til Grág. 1012 (Grág.II, 3058), medens Grág. II, 618. 15320har: ef hinn átti eigi til; ef graptar-kirkja er innan repps, þá ero þeir eigiskyldir at taka við líki, er firr búa, efhinnig (hinn veg Grág. II, 82) mundikostr Grág. 88. 3) saaledes, = hinnveg 2,hinnug 2; hinnig værir þú undir brún atlíta, sem þú mundir eigi vera ragr Nj.37 (5527); 4) den Gang; hét ek okefndak er ek hinig mælta, at ek -Oddr. 11 (10). 5) derhen; hinnig (&vl hinig NFkv. 72 a40) deyja or heljo halirVafþr. 43. 6) hid, hertil (jvf hingat,hit); þú því rétt, er ek ríða skyldakheilög fjöll hinig Fafn. 26; hest hinnhraðfœra láttu hinig renna Ghv. 17 (18)."},{"a":"hinnug","b":"uten ordklasse","c":"hinnug eller hinnog er en Sammendrag-ning af hinn veg ligesom þannug af þann veg; f. Ex. hinnug mods. þá tvávegu Kgs. 4515; som Adverbium: 1) der, = hinnig 1; sýnist mér hitt vitrligra,at vera heldr hjá þeim, er um mikhyggr, sem J. er bróðir mínn, þótt þarsé heldr fjölmenni, en hinnog, þóttmenn sé fáir ok sé þar engi til um-bóta Mork. 3922. 2) saaledes, = hinnig3, þannug; hinnug mæltir þú ok sváskaltu mælt hafa Mag. 1012."},{"a":"hinnveg","b":"uten ordklasse","c":"hinnveg som et Ord for hinn veg 1) der,hisset, mods. hér = hinnig 1; hér skip-ast þeirra kjöt möðkum til matar, enhinnveg sálin æfinligum eldi Leif. 19536;jvf Fm. VI, 340 &vl 5 (se under hinnig1). 2) saaledes, paa den Maade, = hinnig3, hinnug 2; þœtti mér hinnveg bezt,er (Laxd. R. 712: at) þú dveldist meðmér um hríð Laxd. 73 (21013); svá liðuþrjár nætr, at engi kvam verkr í sárit;en er þeir leystu til, var skeinan sam-an hlaupin svá, at náliga var gróin; I.mælti þá: þat vil ek ætla, at þér verdieigi langt mein at þessu sári; vel væriþá, segir Grettir, en undarliga hefirþetta til borit, at hverju sem verðr, enhinnveg segir mér hugr um Grett. 1795."},{"a":"hinsig","b":"uten ordklasse","c":"hinsig (adv.) der, derhen (for hins veg); þatsegir ok Þ. h., at Magnús konungr hafiveitt jarlinum bana, þótt Gísli þykkihinsig ei síðr til vísa í sínni vísu þeirri,sem áðr er rituð Fm. VII, 469."},{"a":"híra","b":"v","c":"híra, v. (rð) unddrage sig for eller nølemed at efterkomme noget, hvortil manbliver opfordret, hvorom man bliver an-modet, som man er pligtig til at gjøre (við e-t); ef þeir híra við (nl. at gangaí brott) þá, er rúms er beitt, ok varðarþat 3 marka útlegð Grág. 21218 jvf7225; dreif at kvaðanæfa fjölmenni okfréttu eptir furðandi, hví þetta undrsætti; hinir hírðu við ok sögðust eigivita Heilag. II, 3954; hírast v. r. slaasig til Ro, forblive (paa et Sted): efþér vilit eigi taka leigu mína okáminning (som jeg eders Træl skyldereder fordi I lade mig være i Arbeideandensteds), sem ek skipaða til, ersénn kostr, at ek hverf til heimligsathæfis ok hírumst hér hjá í yðvarriþjónostu Heilag. II, 50910."},{"a":"hirð","b":"f","c":"hirð, f. Hird, Samlingen af dem som vareKongens eller en anden tiginn Mands hirðmenn; af hirðmanna nöfnum heitirallt folk þat, er konungi þjónar, hirðkonungs, því at þar er allr höfuð-styrkr konungs sem hirð hans er; þvíeru hirðmenn kallaðir, at þá er kon-ungr vel hirtr, er hann hefir þá hirð,er bæði vil hans gæta vel ok hanssœmda o. s. v. Hirðskrá 273 fgg; hannhefir ok hirð um sik sem konungrEg. 12 (223); harða fögr ok hjalpsam-lig er þessi skipan heilagrar kristni-, at til dýrðar himna konungi okhans ástvinum sé haldin á hverju ári(nl. Allehelgensdag) einkannlig hátíð allrihimna hirð Leif. 17424 jvf 17222; á jóla-kveldit er hann hefir haldit hirð sína,skulu vér drepa hann ok alla menn hansKlm. 325. Om Kongens Hird se Kgs.56-61; Hirðskrá. Som den Hirðskrá27 givne Etymologi af Ordet hirð syneslidet begrundet og det neppe kan staa iForbindelse med Verbet hirða, ligger detnær at anse det for optaget fra detangelsaxiske Sprog, som har hîrêd i Be-tydning af lat. familia se Wright-Wül-cker I, 30834. 31024 fg"},{"a":"hirða","b":"v","c":"hirða, v. (rð & rt) 1) tage Vare paa noget, agte, vogte, = geyma, gæta; hann varforverksmaðr góðr ok tekinn til þess,at honum hirðist skjótarr hey (at hanfik snarere bjerget Hø), en öðrum mönn-um Eb. 30 (5219); hey mikit lá á vellin-um um daginn, er hirða skyldi Þorskf.6421; hirðir Fm. XI, 6430 = varðveitirJómsv. 6217; en er þeir vóru mettir,þá hirði Arnljótr leifar þeirra Flat.II, 27332; er hann kom heim, þá hirðiÁsgerðr slœðurnar þar, sem áðr váruEg. 83 (2097); hirða fé í fylsknum Alex.4416; jvf Didr. 33321; Pr. 4722; munuenn eigi öll (glœpyrði þín) mælt, er þúhirðir í hjarta þínu Pr. 5029 (Anal.11779); féngu þar margar gersimar okhirða sér þat Gyð. 227; hirða (dvs. haveunder sin Bevogtning) fé manns Grg.II, 14622; styrkjast svá af sumrinu, atþeir hafa yfrit afl at komanda vetritil þess at hirða sik (= gæta sín Kgs.127) í köldum djúpum Kgs. 1217 jvf133; af því, at þú ert mín ætt oknáskyldr frændi, þá hirð þik hér íhjá mér Stj. 17125; muntu þar verahirðr frá öllum háska Pr. 2086; jvfHirðskrá 273 fgg. . 820 b55; þeirallir, sem réttir hirðmenn vilja vera,þeim berr vel at hirða sik frá ölluþví, er únýtt er Hirðskrá 279; at hónværi þar hirð fyrir öllum úfriði Pr.21217; einstigi var þar þat eitt, erþeir vóru allir hirðir, ef þess væri velgætt Fm. VII, 5619; ek þóttumst hirðrþegar ek kom á bak hesti þessumLaxd. 63 (18530); þikkjast nú hirðir okhaldnir Flat. I, 14119. 2) skjule, gjemme(jvf hyrða); ek veit svá mikit fé hirt ískóginum, at - El. 649; gangit núheldr báðir upp í turninum ok hirðistþar El. 858 jvf 11; fjóra daga hefir hónhirt hann ok haft hann í rekkjo sínniÆf. 6835. 3) bryde sig om; hann hirðiraldri, at hverjum hann kaupir, ef hon-um er heimilt selt Flat. II, 22838 (OH.11432); jvf Partalop. 2514; konungrok Þ. horfa á, meðan hann gerir þetta,en hann hirðir þat alllítit Didr. 14217;hirða eigi um e-t dvs. ikke bryde sigom, ikke tage Hensyn til noget (jvf hirta2), Fm. IV, 14711. IX, 24312; Flat.II, 22920; Klm. 4167; Post. 32614; El.9412. 15; hann hirði eigi, þótt hann génginær klæðum Loðins Fm. VII, 1672;hirða at m. Inf. dvs. skjøtte om at gjøreen Ting; þeir vóru herklæddir sínum(rettere: hinum) beztum herklæðum,er nökkurr riddari hirti at bera Par-talop. 143; fyrir því, at hann hirtiekki at hitta yðr Heilag. II, 59610 jvf62014; ekki hirðir ek at lifa Stj. 16830;hirð eigi bruges paa samme Maade ogi samme Betydning som lat. noli forImperativ med tilføiet Nægtelsespartikel:hirðit eigi at óttast Stj. 2208. 3913 jvfStj. 4216. 42419. 44912. 15; Hom. 443. 6 fg;ligesaa hirð-a Am. 38; Guðr. 2, 28. 31."},{"a":"hirðabúð","b":"f","c":"hirðabúð, f. = Vulg. camera. Stj. 6295(2 Kong. 10, 14)."},{"a":"hirðaligr","b":"adj","c":"hirðaligr, adj. = hirðligr. Stj. 2359."},{"a":"hirðardómr","b":"m","c":"hirðardómr, m. Dom som afsiges af ellerinden Hirden. Hirðskrá 4111."},{"a":"hirðbiskup","b":"m","c":"hirðbiskup, m. Biskop som hører til Kon-gens Hird uden at have anden bestemtDiøcese (se Keyser d. n. Kirkes Hist. 1,71. 132). OH. 4330; Flat. I, 51127. 24426."},{"a":"hirðbróðir","b":"m","c":"hirðbróðir, m. en af dem, der som hirð-menn hos samme Fyrste høre til et sær-skilt Broderskap. Hirðskrá 4112; jvfBarl. 9417; El. 161."},{"a":"hirðbúnaðr","b":"m","c":"hirðbúnaðr, m. hvad der bruges i ellerved Hirden. SE. II, 968."},{"a":"hirðdrengr","b":"m","c":"hirðdrengr, m. Person som har en tjenendeStilling i eller ved Hirden (se K. Maurerdas älteste Hofrecht Nordens S. 12.75. 116; jvf Söderwall 48 a), = hirð-sveinn, knapi. Rb. 6121."},{"a":"hirðfjöldi","b":"m","c":"hirðfjöldi, m. Mængde hirðmenn. Ridd.1273."},{"a":"hirðfolk","b":"n","c":"hirðfolk, n. = hirðlið, hirðmenn. Thom.34331."},{"a":"hirðganga","b":"f","c":"hirðganga, f. Optagelse i Hirden; beiðasthirðgöngu Sturl. II, 11134."},{"a":"hirðgarðr","b":"m","c":"hirðgarðr, m. Gaard hvori hirð eller hirð-menn har sit Tilhold. Thom. 101; Heilag.I, 12218; Pharao skipaði Josef höfðingjayfir Egyptum ok yfir allan sínn hirð-garð (dvs. hele sit Hof) Heilag. II, 29416."},{"a":"hirðhestr","b":"m","c":"hirðhestr, m. Hest som Kongen holder tilBrug for sin Hird. Frost. 10, 441."},{"a":"hirðiligr","b":"adj","c":"hirðiligr, adj. tilhørende Hyrde (hirðir);hirðilig áhyggja Heilag. II, 22437; Thom.50028; hirðilig stjórn Mar. 40332; hannskildi vel svá byrja, at vargar væriþröngdir bæði með rödd ok hirðiligumsprota Heilag. II, 8132."},{"a":"hirðingi","b":"m","c":"hirðingi, m. Hyrde, Gjæter (Folkesprogets hjur(d)ing), = hirðir. Landsl. 7, 381;Stj. 10634 (jvf 10631); Leif. 18612."},{"a":"hirðir","b":"m","c":"hirðir, m. Hyrde. Hom. 67 fg; Barl. 3512; Landsl. 7, 381; Bp. II, 913; hirðisrismál (der antages i Sciagr. horolog.Isl. (bag Rymbegla) S. 34 fg at være = rismál eller Tiden Kl. 4 1/2 om Mor- genen, men Oxf. 264 b36 at være Kl. 6om Morgenen) Grg. II, 847."},{"a":"hirðislauss","b":"adj","c":"hirðislauss, adj uden Hyrde; sauðir hirð-islausir Stj. 60319."},{"a":"hirðisnafn","b":"n","c":"hirðisnafn, n. Hyrdes Navn eller Vær-dighed; bera hirðisnafn Bp. I, 28020."},{"a":"hirðkona","b":"f","c":"hirðkona, f. Kvinde som hører til Fyrstens hirð, til hans stadige Omgivelse eller Op- vartning. Mött. 1012; Halfss. 914 (c.7); Völs. 15116 jvf13 (c. 29)."},{"a":"hirðlið","b":"n","c":"hirðlið, n. = hirðmenn, hirðfolk. Str. 313."},{"a":"hirðligr","b":"adj","c":"hirðligr, adj. 1) = hirðiligr; hirðlig stjórnStat. 28120. 2) tilhørende, vedkommendeHirden (hirð), Hirdsæder o. desl. Str. 408;Barl. 1767."},{"a":"hirðlög","b":"n pl","c":"hirðlög, n. pl. det Samfund som Hirden (hirð) danner, den for Hirden gjældendeLov, de for samme bestaaende retslige Forhold. Hirðskrá 1; taka e-n í hirð-lög með sér dvs. optage en i sin Hird, OH. 20413; ganga í hirðlög dvs. lade sigoptage, indlemme i Hirden, Eg. 8 (1318).25 (4911); segja sik, vera or hirðlögumdvs. udelukke sig, være udelukket af Hirden,Hirðskrá 375. 4111. 16; ogsaa Gizurr jarlpaa Island havde hirðmenn Fm. X, 9319."},{"a":"hirðmaðr","b":"m","c":"hirðmaðr, m. Medlem af Kongens Hird (hirð), som stedse skal være om ham, hirða og gæta ham. Hirðskrá 27; Kgs.634; SE. I, 45617; Flat. II, 9012; Fm. VIII, 16622; ek verð þar við (nl. naarder er Spørgsmaal om at gjøre dig tilmin Hirdmand) at hafa ráð hirðmannamínna Fm. VI, 3936; jvf Hirðskrá 30;6 stykki klæðis, er ek fékk míns herrahirðmönnum í sínn mála DN. III,2164; Ormr á V. hirðmaðr várs virðu-ligs herra H. konungs DN. IV, 485;Ingimundr á S. ok S. Liðvarðsson hirð-menn DN. IV, 1203."},{"a":"hirðmær","b":"f","c":"hirðmær, f. Pige som hører til Kongens eller Dronningens Hird, Hof (jvf hirð-kona). Klm. 4167; Mött. 1012; Ridd. 3627."},{"a":"hirðmannalúðr","b":"m","c":"hirðmannalúðr, m. Horn, Basun, Trompetsom bruges ved Hirden. Sturl. I, 10624."},{"a":"hirðmannastefna","b":"f","c":"hirðmannastefna, f. Møde hvortil Hird- mændene ere kaldte sammen, = hirðstefna(jvf húsþing). Fm. IX, 30618."},{"a":"hirðmannseiðr","b":"m","c":"hirðmannseiðr, m. Ed som man har at aflægge ved sin Optagelse i Hirden (jvfHirðskrá 31). Fm. IX, 437 &vl"},{"a":"hirðmannsnafn","b":"n","c":"hirðmannsnafn, n. Hirdmands Stilling ogNavn. Sturl. II, 11025; þeir er hirð-mannanöfn bera Kgs. 7227."},{"a":"hirðpallr","b":"m","c":"hirðpallr, m. Bænk paa hvilken Hirdmæn-dene have sit Sæde. Hirðskrá 515."},{"a":"hirðprestr","b":"m","c":"hirðprestr, m. Prest som er ansat vedHirden. Hirðskrá 2131; Flat. II, 33736;DN. I, 5141. 14313; Sturl. II, 27216;ogsaa om Huskapellan hos fornemme Mænd, som Þornbergsmenn DN. IV, 586."},{"a":"hirðprúðr","b":"adj","c":"hirðprúðr, adj. som holder en anselig Hird; víst er Knútr konungr hirðprúðari okhúsprúðari en aðrir konungar Fm. V,191; jvf Fm. VIII, 44729. IX, 424."},{"a":"hirðprýði","b":"f","c":"hirðprýði, f. Egenskaben at være hirð-prúðr. Flat. I, 56727; mest er logitfrá hirðprýði hans, ef hann hefir öng-van (hirðmann) vaskligri Fm. III, 18222."},{"a":"hirðriddari","b":"m","c":"hirðriddari, m. Ridder, Krigsmand somhører til Kongens Hird. Barl. 1762."},{"a":"hirðsiðr","b":"m","c":"hirðsiðr, m. Skik som er raadende ved Hirden, Adferd der sømmer sig for en ret Hirdmand. Kgs. 738; Fm. VI, 24024.4425; OH. 4327; taka í hirðsiðu (= íhirðlög) með sér Flat. II, 33737."},{"a":"hirðskip","b":"n","c":"hirðskip, n. Skib som Kongen bemander,besætter med sine egne Hirdmænd. Frost. 10, 441."},{"a":"hirðskrá","b":"f","c":"hirðskrá, f. Bog hvori de for Hirden gjæl-dende Regler ere opskrevne. Hirðskrá54; Thom. 19224."},{"a":"hirðstefna","b":"f","c":"hirðstefna, f. = hirðmannastefna. Fm.VIII, 25018. IX, 21515; OH. 4339; Hirð-skrá 2119; almennilig hirðstefna DN.VII, 100 (11832)."},{"a":"hirðstjóri","b":"m","c":"hirðstjóri, m. eg. Høvding, Formand for Hirden eller en Del af samme, men og-saa en Mand som Kongen satte til at styre en Landsdel (se. P. A. Munch d.n. F. Hist. Unionsperioden I, 874 fg).Hirðskrá 81. 242; Fm. IX, 2505; DN.I, 2402. 30710. II, 4225."},{"a":"hirðstjórn","b":"f","c":"hirðstjórn, f. Hirdstjores Værdighed, Myn-dighed. Fm. IX, 25013; Flat. II, 56117."},{"a":"hirðstofa","b":"f","c":"hirðstofa, f. Stue hvori Hirden pleierhave sine Sammenkomster. OH. 4329;Fm. VIII, 16612."},{"a":"hirðsveinn","b":"m","c":"hirðsveinn, m. Dreng, Tjener, som hører til eller opvarter ved ens Hird, i hansHus (jvf hirðdrengr); skal ek takavistir frá mínum hirðsveinum ok hús-körlum ok gefa þeim, er - Stj. 48223(Nabals Ord til Davids Udsendte, hvordog hirðsveinum maaske er en Feil for hjarðsveinum)."},{"a":"hirðsveit","b":"f","c":"hirðsveit, f. 1) Skare af hirðmenn, somudgjør en Hird, = hirðlið. Fris. 1224(Yngl. 20); Fm. VII, 2798. 2) en af de Skarer hvori Hirden var inddelt (jvfsveitarhöfðingi). Fm. I, 3081. VI, 464.XI, 2447."},{"a":"hirðuleysa","b":"f","c":"hirðuleysa, f. Forsømmelse af at tagevare paa noget (e-s); hirðuleysa hjarðarBp. II, 9111."},{"a":"hirðvist","b":"f","c":"hirðvist, f. Plads, Stilling i Hirden somdens Medlem eller Hirdmann. Hirðskrá301; Flat. II, 9010; Nj. 3 (63)."},{"a":"hírsi","b":"adj","c":"hírsi, adj. studsende saa at man ikke kom-mer sig til at gjøre noget (jvf híra).Heilag. I, 36514."},{"a":"hirsi","b":"n","c":"hirsi, n. Hirsekorn. SE. II, 4939."},{"a":"hirta","b":"v","c":"hirta, v. (rt) 1) tvinge, holde i Ave, afholdefra at komme eller vandre paa Afveie,tugte, revse, lat. castigare; sannligaelskom vér guð, ef vér hirtom (lat.coarctamus) oss at munúðum órom þeim,es í gegn standa boðorðum hans Leif.2932 (jvf Hirðskrá 27 under hirða 1);jvf Stj. 2329. 35; at þeir skyldu hirtafolkit með stríðmæli heilagrar kirkjufrá þessum vanda Heilag. I, 11714;ef vér mœðum hold várt í meinlætumok hirtum os frá syndum Hom. 14129;hirta sítt undirfolk af vóndum fram-ferðum Bp. I, 85315; syndir ok glœpir,er menn falla í, þeir eru hafðir tilleigubóla en eigi hirtir með réttumrefsingum Anecd.* 232; hirta dramb-láta Heilag. II, 8133; hirta glœpi, íll-gerðir Heilag. II, 826; hirta líf mannaHeilag. II, 825; hirtast úráða sínnadvs. afstaa fra sine onde Forsætter, DI.I, 22126 (HE. I, 23622). 2) = hirða 3;i Forbindelsen hirða um e-t: P. hirtiekki um hans sögu Alex. 1242 jvf 8115;skulu várir menn - láta þat sjá borg-armenn, at vér hirtum (hirðum Hkr.55222) ekki um fylkingar þeirra Fris.19725; med Infin.: hver svik ek fékkþar -, þá hirtir ek ekki mínum eptir-komandum at sýna Alex. 17511."},{"a":"hirting","b":"f","c":"hirting, f. Tugt, Revselse. Hom. 761; Landsl.Indl.; Alex. 1297; DN. VII, 10418."},{"a":"hirtingarframburðr","b":"m","c":"hirtingarframburðr, m. revsende Tale.Heilag. II, 8131."},{"a":"hirtingarhljómr","b":"m","c":"hirtingarhljómr, m. Lyd som høres, naaren bliver revset, = hirtingarframburðr;heyrir hann sína sekt með auðsýnumhirtingarhljómi framsagða á þenna hátt:- Post. 50627."},{"a":"hirtingarleysi","b":"n","c":"hirtingarleysi, n. Lemfældighed, at manundlader at revse, tugte. Flat. II, 30337."},{"a":"hirtingarmaðr","b":"m","c":"hirtingarmaðr, m. Person som revser ellerhvem det tilkommer at revse. Thom.39129; hirtingarmaðr síns eigins líkamaPost. 92716."},{"a":"hirtingarorð","b":"n","c":"hirtingarorð, n. Ord som anvendes til Tugteller Revselse. Heilag. II, 823; Thom.16321. 39127; HE. I, 25010."},{"a":"hirtingarþél","b":"f","c":"hirtingarþél, f. Revselsesfil, hvorved alt anstødeligt bortfjernes; svarf hann okaf snarpri ok bitrligri hirtingarþél allaúháttu &c. Bp. I, 23723."},{"a":"hirtingasamr","b":"adj","c":"hirtingasamr, adj. nidkjær til at tugte,revse; hirtingasamr við úsiðamenn Bp.I, 16420. 23630."},{"a":"hirzla","b":"f","c":"hirzla, f. 1) Bevogtning, Opbevaring; efmaðr hirðir fé manns ok hverfr féit orhirzlu hans Grg. II, 14623; den fattige maafiske paa hellige Tider til Dagens For-nødenhed og Brug, men ikke til salu néhirzlu Frost. 2, 274; fékk þar til hirzlureiða ok skip Flat. II, 31230; jvf Stj.44424. 2) Gjemme, f. Ex. Hus, Skrino. a., hvori noget opbevares. Laxd.18 (367); Landsl. 7, 1411; Barl. 1203;Klm. 49826."},{"a":"hirzluhús","b":"n","c":"hirzluhús, n. Hus som bruges til Opbeva-ringssted; hafa kirkju fyrir hirzluhúsStat. 23023."},{"a":"hirzlumaðr","b":"m","c":"hirzlumaðr, m. Person som har noget isin Forvaring. Kgs. 637."},{"a":"hiss","b":"Interj ","c":"hiss, Interj. tys! Bp. I, 42027; se underþvis."},{"a":"hit","b":"adv","c":"hit, adv. hid, = hingat, higat. DN. VIII,19419."},{"a":"hít","b":"f","c":"hít, f. lodden Skindsæk, der er dannet afen hel Bælg (belgr 1) saaledes at Halsenudgjør Aabningen og Fødderne tjene tilBærebaand. Svarfd. 226; Grett. 864;Flat. I, 21028."},{"a":"hita","b":"f","c":"hita, f. 1) Hede, Varme,= hiti. Fbr.8913. 2) hvad der er i Kog, er kogende.Heilag. I, 37232. 37411 jvf hitueldr. 3) Brygning, = heita; se ölhita."},{"a":"hiti","b":"m","c":"hiti, m. Hede, Varme; koma or frosti okí hita SE. I, 18011; um sumrum májörð ekki þola hita sólar Kgs. 1526;jvf Barl. 19610; af hita ok erfiði Flat.II, 1124; vóru henni at meini hitarmiklir ok þorstar Fm. VI, 35014."},{"a":"hitna","b":"v","c":"hitna, v. (að) blive varm. Stj. 6481; mérhitnar (upers.) dvs. jeg bliver varm (jvforna), Sturl. I, 1719; láta sér hitna dvs.varme sig, Fld. II, 65829; hitna af ástBarl. 19432; hitnar - með mikilligirnd at sjá enn hús guðs móður MarieMar. 67920; láta e-n hitna til reiðiHeilag. II, 54417; hitna mikillar reiðiMag.* 10; úfriðr sjá hitnaði mjök ímót kristnum mönnum Post. 1075."},{"a":"hitnanligr","b":"adj","c":"hitnanligr, adj. saadan som bliver varm(hitnar). Mar. 41814."},{"a":"hitta","b":"v","c":"hitta, v. (tt) 1) søge, opsøge, besøge (Personsom man vil finde eller træffe, Stedhvortil man ønsker at komme); skyltþótti þat öllum útanheraðsmönnum athitta Þorstein fyrstan; - þessir mennhafa ok eigi mik hitt, sem siðr ertil langferðamanna Vatsd. 31 (5112. 30);síðan gengr Gísli ofan á Sæból - athitta Þorkel bróður sínn Gísl. 10516;biðr Vésteinn leyfis, at hann fœri athitta hann Gísl. 141; gakk at hittahana Völs. 15123 jvf 27 (c. 29); jvf Didr. 33618. 20; hitt Magnús konung Mork. 3228 jvf 31 fg 35. 2) træffe, finde, møde; hitti (spjótit) millum herða þeim, erstýrði Fsk. 6210; hvervitna sem maðrhittir áverka í mörko sínni, þá skal hanntaka brott at úseku; nú ef maðr hittir netí látrom sínum ok sel í, þá - -; nú lýstrmaðr sel, þá á sá sel, er hittir Gul. 9113 fg 20; fór hann þar til, er þeir Þ.höfðu skilist, hitti hann Þoralf okvar hann klofinn í herðar niðr OH. 13928; þá er - M. varð þess víss, ateinnhverr borgar dómandi gerðist áhans fund, flýði hann sítt herbergi okvildi eigi hitta höfðingjann; nú bar svátil, at þeir hittust á veginum Heilag. II, 59518; halt svá vel fram, ef þú villhann hitta (finna Fris. 8225; Flat. I,616) Ágr. 1410; mik vill hann hitta,skal hann ok því mik finna Ágr. 1422 fg;hitta menn at máli dvs. træffe Folk, saa at man faar tale med dem, Eg. 62 (14211);Grg. I, 189; Þ. fór fyrir ok hitti velleiðina Flóam. 23 (14427); reið hannaustr á fjallit ok hitti ílla leiðir Frs. 10129; er enn eigi þrotin ván, at hittistráð til at vinna hana (nl. borgina),ef í tómi er við leikit Fm. VI, 1524;hittu þar firir (dvs. forefandt der ved sin Ankomst) frændr sína ok vini OH. 8833;hittast dvs. mødes: heilir fara ok heilirhittast se under heill (adj.) S. 758 b17 fgg;þeir hittust þar sem heitir í Mynni,var þar mikit orrosta Fm. VII, 20813.- Med Præp. á: hitta á e-t dvs. støde,træffe paa noget: hitti hann þar á Þór-olf Fm. IV, 3095 (jvf OH. 13928 oven- for); gjarna vilda ek nú dauðr vera,áðr þú hefðir á mik hitt Partalop. 2921; vísa mun ek yðr leið svá, atþér hittit á váginn Flat. I, 1871;leitaðu munkarnir at asna sínum okhittu rétt þar á, er guðs maðr hafðifolgizt Heilag. II, 52013. - í: hitta íe-t 1) komme ind i en vis Omgivelse,Stilling: segja mun ek yðr leið þartil, er þér hittit inn í váginn Fm. XI,1241 (Jómsv.* 1241); spjótit hitti íbrjóst brynjaðs hests Oteneks Flov. 11313; ef þú hittir eitthvert sinn íþann tíma, at vili þínn megi fram gangaKgs. 6724; ef menn hitta í storma, ivalk eða þann vanda, at menn lestaskip sín svá mjök, at farm þarfi afat bera Byl. 9 81. 91; ek hefi frétt, atþú hefir hitt í fjártjón Frs. 10013; hérfer ek með son mínn, er hitt hefir ívandkvæði (dvs. er kommen i Uleilighed),ok munu sumir menn kalla honumdrengsbót í sínu tiltœki, en ek verðnú vanafli til at halda hann fyrir Þor-grími, því at hann er sekr vorðinnFm. VI, 10723; ef maðr vil sínu málitil miskunnar víkja, sá er í slíkt hittirNL. IV, 994; þó at maðr hitti í þauúbótamál ok verk, at - Landsl. 10, 2(S. 17714; jvf í slíkt úbótaverk fellrS. 17724). - til: hitta til dvs. komme tilstede, Fm. VII, 19712."},{"a":"hitueldr","b":"m","c":"hitueldr, m. Ild som er optændt, holdes brændende for derved at opvarme noget,foretage Ølbrygning; þat höfðust mennat um nóttina, at húsfreyja var atölgörð ok með henni Björn Sigurðar-son ræðismaðr, ok höfðu úti hitu-eldinn, því at þeir vildu eigi görareyk at mönnum, ok vóru því dyrrallar opnar, er þau fóru jafnan út eðrinn Sturl. II. 12719."},{"a":"hituketill","b":"m","c":"hituketill, m. = heituketill; um daginn,er þeir géngu út, stóð hituketill hjáheituhúsinu, sá er tók 2 tunnur Flat. I, 52415; hón (nl. þessi kelda) er kald-ari öllum vötnum, en hón vellr þó stríð- ara en nökkurr hituketill Ridd. 8010."},{"a":"hitzí","b":"adv","c":"hitzí, adv. = hize, se dette Ord."},{"a":"hitzug","b":"adv","c":"hitzug, adv. = hizug, se dette Ord."},{"a":"hixta","b":"v","c":"hixta, v. (xt) snappe efter Aanden, hikke, hulke; hrundu þeir Vinga ok í heldrápu, exar at lögðu meðan í önd hixtiAm. 39 (43); hixti ek sem sá maðr,er í andláti liggr Mar. 10076; hóngrét undarliga mjök svá at hón hixtiaf sorg ok gráti Str. 2725."},{"a":"hixti","b":"m","c":"hixti, m. Snappen efter Aanden, Hikken, Hulken; Ulfr mælti hátt: er lítill máttr-inn? Mágus! þá hraut upp orð viðhixta: lítill; Ulfr mælti: muntu framstíga or sóttinni? þá hraut enn upporð við hixta: fram; eptir þat and-aðist Mágus jarl Mag. 3346. 48; messu-embætti fram flutti hann - svá viðr-komandist, at meirr mátti heyrastgrátr ok hixti en orða grein í lága-söngunum Bp. I, 8472; varð hans hjartasvá lágt ok lint, ok mjök viðr kemst,at millim hand heilagra bœna má meirrgrátsamligr hixti heyrast en orðinskiljast Thom. 3416."},{"a":"hize","b":"adv","c":"hize eller hizi, adv. der (for hizig, hinsig;gsv. hitze Rydqv. V, 213 Anm.). Grág. II, 97 (ser under hinnig 1); skal hannlýsa þá þegar á hendr þeim manniok hafa ómagann sjalfr, ef hann festireigi hize (hizig Grág. 1197) framfœrs-luna Grg. II, 1120; skal hann þar segjabúum, er hann fregn (at nogen harsagt ham í þing með öðrum goða enhann bauð um), at hann vill hitzií þingi vera, er hann bað sik í þingsegja Grg. I, 13720; jvf hits er forhize er Fm. VI, 3186 (XII, 1571)."},{"a":"hizi","b":"adv","c":"hize eller hizi, adv. der (for hizig, hinsig;gsv. hitze Rydqv. V, 213 Anm.). Grág. II, 97 (ser under hinnig 1); skal hannlýsa þá þegar á hendr þeim manniok hafa ómagann sjalfr, ef hann festireigi hize (hizig Grág. 1197) framfœrs-luna Grg. II, 1120; skal hann þar segjabúum, er hann fregn (at nogen harsagt ham í þing með öðrum goða enhann bauð um), at hann vill hitzií þingi vera, er hann bað sik í þingsegja Grg. I, 13720; jvf hits er forhize er Fm. VI, 3186 (XII, 1571)."},{"a":"hizig","b":"adv","c":"hizig, adv. (for hinsig) = hinnveg: 1) der,derhen. Grg. I, 910 (se under hinnig 1). 2) saaledes; at - eigi verði hizig, efek gera þeim öngva minning, er mikgáfu upp til guðs þjónustu, at mínnandligr ávöxtr verði allr þeirra upp-tekja Heilag. II, 5106; lyktaðist af þvíheldr hizig (dvs. Enden derpaa blev hellerden), at - glöddust þeir báðir samtí guðs friði Heilag. II, 52818; trúi eigisvá, ábóti! heldr hizig, sem almenniligkristni býðr oss, at vér trúum þat verahold Krists, er vér bergjum í brauðsásjónu Heilag. II, 66922."},{"a":"hizug","b":"adv","c":"hizug, adv. (for hins veg; = hinsig,hizig 1) der, = þar; svá háleitr semhann (nl. guð, Kristr) er í sínu ríki,svá lítill sýndist hann hér (dvs. dahan var kommen til denne Verden, ble-ven Menneske), hizug veitti hann þérmikla luti af sínu miklu valdi, hérþoldi (hann) harðar viðfarar með lítil-læti Heilag. I, 46223; miklu vex þarsólin skjótara ok stœrrum til uppstíg-ningar, sem næsta er engi dagr umvetr, en svá - -, ok sé ek, at mikluvex hón hizug smærrum, sem hón erhá um vetrum Kgs. 1737; þat skal allthafa, er finnst á skrá þeirri, er Hafliðilét gera nema -, en þat eitt af ann-arra lögmanna fyrirsögn, er eigi mæliþví í gegn, ok hafa þat allt, er hitzugleifir eða glöggra er Grg. I, 21324."},{"a":"hjá","b":"præp","c":"hjá, præp. som forbindes med Dativ (af hjú? jvf \"hos\" af hús, fr. chez af casa,hvormed kan sammenholdes Forbindelsenaf Præp. at og frá med Genitiv, hvilkenmaa forklares af, at der underforstaaeset Substantiv af lignende Betydning sati Dativ som Mellemled mellem Præposi-tionen og Genitivet; se herom J. Grimm i Zeitschr. f. d. Alterthum VII, 467) 1) i Huset hos en, i hans Hjem; varhann á gistingu hjá Þóri Dpl. 910;eru þeir hér ódáðamenninir hjá þérLjósv. 2046. 2) ved Siden eller i Nær-heden af nogen eller noget; hvílda ekhjá þeim systrum sjau Hárb. 18; einanótt kná hón hjá jöfri sofa, þá hefirhón bölva bœtr Hjörv. 24; stóð hannþar hjá félögum sínum OH. 22138;aðrir veiddu ekki, þeir es hjá honumsátu á ísinum Bp. I, 35018 (2520); drótt-ningin sat hjá konungi Mork. 2014(Fm. VII, 19710); barn stendr í hjáhenni Borg. 2, 134; hún er bundin okhlaðit öllum megin upp í hja hennimeð smám viðum ok reyr, síðan erlagðr í eldr Mar. 120323; Þ. fékk ekkirúm hjá durunum, stóð í hjá vand-belki nökkurum ok studdist á framOHm. 964; jvf Laxd. 46 under Nr. 5; om sitja hjá i Betydningerne \"for-holde sig uvirksom ved noget\" og \"bliveforbigaaet\" se under sitja; fara hjásér dvs. gaa alene for sig selv, uden atvære sammen med andre, se S. 385 a52. 3) tilstede, nærværende ved noget somgjøres, foregaar; H. ok Þ., er hjá vórugjöfinni - ok Ástu, er jörðina varði DN.I, 936; austmaðrinn hélt nú á málinusvá at Flosi var hjá (dvs. i Floses Nær-værelse) Nj. 150 (25916); var ek hjá -á alþingi, er þat rézt Gunl. 10 (24617). 4) i Sammenligning med eller ved Sidenaf noget; þó at Ólafr konungr hafi eigimikit lið hjá her þeim, er vér höfumOH. 2149 (Flat. II, 35038); K. hefir núlítinn fjölda hjá því, sem hann hafði ísumar OH. 16816 (Flat. II, 28422); eigier líkami meira verðr hjá önd, en stund-ligr lutr hjá eilífum Mar. 10725 jvfMar. 10479; í hjá henni (nl. Róma)eru allar borgir at virða sem börnHb. 4032. 5) forbi; gengr kona hjáÞormóði ok spurði, með hverjum erhann væri OHm. 966; mánaði síðarrfóru þeir hjá mér kátir Flat. II, 28823;þjóðgata lá fyrir framan dyr hjá hofiÞórs Heilag. I, 28917; riðu inn hjáLjárskógum ok hjá bœjum þeim, er íSkógum heita ok dvöldust hjá Skóg-um Laxd. 46 (2043 fg); ef þik berrskjótt fram hjá, þá kipp þú þegarknappinum or hripsgrindinni - -;ok er hann kom fram hjá þeim, þáhljóp hann þegar aptr hjá hestinumok hleypti þeim niðr or hripunumLjósv. 2069. 75 fg; gengr í móti þeim okfram hjá Vallalj. 3116 jvf 3119. 6) vedSiden af, foruden; ek óttumk, at þúunnir nokorri konu hjá mér Str. 3121;ef hón skal véla um einn bónda okengan eiga hjá unnasta Str. 2515; íþessom 2 drápum - er getit þessastórvirkis, ok eigi þarf orð at gera hjáþví, at sjalfan Grikkja konung blindaðihann Mork. 1425; P. grefr þá eptir glögg-liga, ef hann hefði nökkut miskunnar-verk framit hjá fram leyniliga þann tíma,er hann var stigamaðr Heilag. II, 44213;þeir, er heiminum hafna ok vilja þóhafa jarðlig auðœfi hjá fram Heilag.II, 46818; var tekinn matr ok höggvitfé til matar mönnum, var þat gört viðráð Sturla, en þó var stolit hjá framhvívetna því, sem óráðvandir mennkómu höndum á Sturl. I, 36710; hinirylmdust því meirr - ok gefa aðrarsakir bóndum hjá fram Bp. I, 49617. 7) hos, af, hvor der er Tale om atmodtage, faa noget hos en; hjá yðr munek gæfu fá Fm. XI, 42728 jvf 12. Exemp- ler paa í hjá brugt i samme Betydningsom hjá findes under Nr. 2 og 6; lige-som Exempler paa Forbindelsen af hjámed Adverbierne aptr og fram findesunder Nr. 5."},{"a":"hjábragð","b":"n","c":"hjábragð, n. Puds som spilles en, hvor- ved han skuffes, haves til Spot; þvílíkeru hjábrögð heimsins, sem hér máheyra Mar. 4279."},{"a":"hjábú","b":"n","c":"hjábú, n. Husholdning som føres paa en Gaard ved Siden af Husbondens egen. Sturl. I, 38139."},{"a":"hjábúð","b":"f","c":"hjábúð, f. Samleie, = sambúð 1. Post.15127."},{"a":"hjábúðarmaðr","b":"m","c":"hjábúðarmaðr, m. Person som holder til i hjábú. DI. I, 40232."},{"a":"hjáfélag","b":"n","c":"hjáfélag, n. Handelsfællesskab, i hvilket Bestyreren underholder sig selv men be-strider Udgifterne til Varernes Fragt ogTransport af Medinteressentens Midler,hvorfor han bliver ansvarlig, medenshan derimod faar halve Udbyttet, dogsaaledes, at Medinteressenten forlods skal have sit Udlæg. Byl. 9, 2110."},{"a":"hjáhvíla","b":"f","c":"hjáhvíla, f. Samleie. Fld. II, 34117. III,6571."},{"a":"hjaki","b":"m","c":"hjaki, m.? som Øgenavn: Simon hjakiDN. III, 16 (1821)."},{"a":"hjákona","b":"f","c":"hjákona, f. Medhustru, Frille (jvf Str.3121 under hjá 6), mods. eiginkona. Klm.6610; om klerks Elskerinde eller Frille (ástvina Thom. 30035): Thom. 3014."},{"a":"hjal","b":"n","c":"hjal, n. Tale, Samtale, = rœða (jvfskjal, skval). SE. I, 5443; Fm. X,3332; Vápnf. 1628; Sturl. I, 3320; Fm.XI, 1928. 4724 (Jómsv.* 1623. 402); veraat hjali (dvs. i Samtale) við e-n Sturl.I, 5333; opt stendr íllt af kvenna hjaliGísl. 1521."},{"a":"hjala","b":"v","c":"hjala, v. (að) tale, samtale, = rœða; hjalaþeir B. ok Þ. um aptaninn Heið. 18(33014; þeir hjöluðu mart Heið. 20(3328); jvf Sig. 1, 6; hjala við e-nHeið. 25 (34918). 33 (37813); hjalast viðdvs. tale, samtale med hinanden, Heið. 16(32114). 20 (3326)."},{"a":"hjald","b":"n","c":"hjald, n. = hjal. SE. I, 5443."},{"a":"hjaldr","b":"m","c":"hjaldr, m. (G. -rs) 1) d. s. SE. I, 544&vl 2) Kamp, Strid. SE. I, 5627;Am. 47 (49)."},{"a":"hjaldrjúgr","b":"adj","c":"hjaldrjúgr, adj. rig paa Snak, Tale; þeimverðr hjaldrjúgt dvs. de tale længe sam- men, Eb. 40 (7116); Vápnf. 729."},{"a":"hjálegr","b":"n","c":"hjálegr, n. Samleie, = hjáhvíla. Borg.2, 1310. 3, 99."},{"a":"hjáleikr","b":"m","c":"hjáleikr, m. = hjábragð: ek skal fara tilmóts við þá, væri þeim þat hjáleikr,ef þeir kenndi mik eigi Grett. 14631."},{"a":"hjalli","b":"m","c":"hjalli, m. Afsats, Terrasse i en Fjeldside (Folkesprogets hjell 5 hos I. Aasen).Flat. III, 40822; Heilag. I, 1885; Stj.52933; Hrafnk. 92; Vígagl. 1631; Dpl.3319; Þorskf. 6225; Sturl. II, 2159;Finb. 8512."},{"a":"hjallr","b":"m","c":"hjallr, m. 1) Forhøining, Stillads i Alm., saasom: den hvorpaa et Afgudsbillede er stillet OH. 10813; den som en Maler be- nytter, naar han skal male under Loftet i et Værelse Mar. 57724. 2) seiðhjallr.Fld. II, 7220; Gísl. 3130. 3) Hjeld hvor-paa Fisk ophænges til Tørring. Frost.2, 191; JKr. 1820."},{"a":"hjallviðr","b":"m","c":"hjallviðr, m. Hjeldved, de til en Fiskehjeld (hjallr 3) fornødne eller hørende Træ- materialier. Frost. 2, 2711."},{"a":"hjalmaðr","b":"adj","c":"hjalmaðr, adj. iført Hjelm. Fm. VII,24321; Klm. 3282."},{"a":"hjalmarvölr","b":"m","c":"hjalmarvölr, m. = hjalmvölr, hjalmun-völr. Byl. 9, 187 fg &vl"},{"a":"hjalmband","b":"n","c":"hjalmband, n. Baand hvormed Hjelmenfastbindes paa Hovedet. Trój. 21 (563);El. 2933; spennti öðrum (gullhring) umhans hjalmband enum hœgra megin, enöðrum enum vinstra megin Didr. 32934."},{"a":"hjalmbarð","b":"n","c":"hjalmbarð, n. Hjelmens Kant eller Skygge.Fld. III, 35527."},{"a":"hjalmdalr","b":"m","c":"hjalmdalr, m. Dal hvori der er hjalmr 3;som Stedsnavn: EJb. 123. 1331."},{"a":"hjalmdrótt","b":"f","c":"hjalmdrótt, f. = hjölmuð drótt. Guðr.2, 15."},{"a":"hjalmeng","b":"f","c":"hjalmeng, f. = hjalmseng; som Steds- navn: DN. V, 51910. XI, 2619 fgg; EJb.10020."},{"a":"hjalmgarðr","b":"m","c":"hjalmgarðr, m. indhegnet Plads til hey-hjalmr eller kornhjalmr. DN. IV,108213. 15 (jvf 108116)."},{"a":"hjalmhattr","b":"m","c":"hjalmhattr eller hjalmhöttr, m. Hat eller Hætte, som bæres ovenpaa Hjelmen saa- ledes at denne dækkes deraf (jvf hannhefir dregit hatt síðan yfir hjalm Eg.60 (1349) og Flat. I, 611); nú er högg-inn af honum hans hjalmhattr ok hansvápnrokkr, en heill er hans hjalmr okbrynja Didr. 913; höggva til hans áhans hjalmhött ok sundr hjalmhöttinn,ok ekki vætta bitr hjalminn Didr.28534."},{"a":"hjalmhöttr","b":"m","c":"hjalmhattr eller hjalmhöttr, m. Hat eller Hætte, som bæres ovenpaa Hjelmen saa- ledes at denne dækkes deraf (jvf hannhefir dregit hatt síðan yfir hjalm Eg.60 (1349) og Flat. I, 611); nú er högg-inn af honum hans hjalmhattr ok hansvápnrokkr, en heill er hans hjalmr okbrynja Didr. 913; höggva til hans áhans hjalmhött ok sundr hjalmhöttinn,ok ekki vætta bitr hjalminn Didr.28534."},{"a":"hjalmklæði","b":"n","c":"hjalmklæði, n. noget til en Kirkes Inventa- rium henhørende, uvist hvilket; 2 hja(l)m-klæði með lerept rent Kalfsk. 83 a27."},{"a":"hjalmlaukr","b":"m","c":"hjalmlaukr, m. et Slags Løgvæxt. Flóam.24 (14611)."},{"a":"hjalmr","b":"m","c":"hjalmr, m. (G -s, N. Pl. -ar) 1) Hjelm.OH. 15740 (Flat. II, 24810); luktr hjalmr(dvs. Hjelm som dækker hele Ansigtet saaat den kun lader Aabning for Øinene,se O. Blom i AnO. 1867 S. 84 fg)nævnes som forskjellig fra stálhúfa og járnhöttr DN. I, 32121; ek em skjald-mær ok á ek með herkonungum hjalmFld. I, 17719; huliðshjalmr, œgishjalmrse under disse Ord, jvf Folkesprogets hjelm 3 hos I. Aasen; om Middelalde-rens Hjelme se Höf. Leb. II, 50 fgg. 2) noget som er opstablet i Lighed medet Taarn, = stöpull; sá þeir um síðirþvílíkast sem hjalmr hengi or lopti(= sem stöpull væri ok hengi í lopt-inu Flat. I, 3334) Fld. III, 66923. 3) Indretning til deri at opbevare Hø ellerutærsket Korn (gd. hjalm Jydske L. 1,55; DGl. 343; jvf Hyltén-CavalliusVärend och Virdarne 1, 93). OH. 3026.11337; Gul. 758; Landsl. 7, 1013; Stj.4134; leysa hjalm JKr. 2412; jvf hey-hjalmr, kornhjalmr. 4) Krans, Krone;se kertishjalmr, þyrnihjalmr."},{"a":"hjalmróða","b":"f","c":"hjalmróða eller hjalmrœða, f. Stang,Stage som anvendes til Opsætning af hjalmr 3. Landsl. 7, 1013; hann skaleigi grafa upp hjalmrœður eptir far-daga Gul. 7513."},{"a":"hjalmrœða","b":"f","c":"hjalmróða eller hjalmrœða, f. Stang,Stage som anvendes til Opsætning af hjalmr 3. Landsl. 7, 1013; hann skaleigi grafa upp hjalmrœður eptir far-daga Gul. 7513."},{"a":"hjalmseng","b":"f","c":"hjalmseng, f. Eng som er forsynet med,hvori der findes hjalmr 3 (jvf hlöðu-eng); som Stedsnavn: EJb. 15935; DN.I, 5884."},{"a":"hjalmsengi","b":"n","c":"hjalmsengi, n. d. s. DN. IX, 1948; Bolt.14017; jvf hlöðuengi."},{"a":"hjalmsetr","b":"n","c":"hjalmsetr, n. Sæter hvorpaa er hjalmr 3;som Stedsnavn: EJb. 1318."},{"a":"hjalmstafr","b":"m","c":"hjalmstafr, m. poet. Kriger, Krigsmand (jvf hjalmdrótt). Sig. 2, 22."},{"a":"hjalmstofn","b":"m","c":"hjalmstofn, m. poet = hauss. Hým. 31."},{"a":"hjalmulvölr","b":"m","c":"hjalmulvölr, m. = hjalmunvölr. Byl. 9,187 fg &vl. "},{"a":"hjalmunvölr","b":"m","c":"hjalmunvölr, m. = hjalmvölr. SE. I,5842; Fm. VII, 4719; Byl. 9, 187 fg &vl;Kgs. 10215 &vl. "},{"a":"hjalmurvölr","b":"m","c":"hjalmurvölr, m. d. s. (gd. hjalmervol Slesv.g. Stadsret § 71). Kgs. 10215; Byl.9, 187 fgg"},{"a":"hjalmvölr","b":"m","c":"hjalmvölr, m. Rorpind (jvf t. helm, axt-helm, hammerhelm, karsthelm DWb.IV, 2, 29764 fgg 75 fgg Flat. I, 23530. II,42839; Korm. 23011. 13."},{"a":"hjalp","b":"f","c":"hjalp, f. (G. -ar, N. Pl. -ir; hjalpr JKr.129 sandsynligvis feilskrevet for hjalpir) 1) Hjælp som ydes nogen i hans Nød ellerTrang for at han kan slippe vel derfra,Frelse; hjalp heitir eitt (nl. ljóð), enþat þér hjalpa mun við sökum oksorgum Hm. 147 (146); hnékaþ ek afþví til hjalpar þér, at þú verir þess(verð) aldregi Oddr. 10; miklu þikkimér betra at þiggja þína hjalp okhollostu en Freys Flat. I, 33728; biðjaguð hjalpar Bp. I, 2004; verða e-m tilhjalpar Mar. 79620; vóro en nökkorirmenn hlaupnir til kirkju ok hugsoðosér þar af nökkora lífs hjalp eðr limaBp. I, 5299; far nú brott, því at ek máþér enga hjalp veita Fm. VI, 10612; hjalpok heilsa bruges ofte om den guddomme-lige Hjælp, hvorved et Menneske bliverfrelst af sin Nød, hvad enten denne ertimelig eller evig: guð sendi mik hegatfyrir á Egyptaland yðr til hjalpar okheilsu (Vulg. pro salute vestra) Stj.22010 (1 Mos. 45, 5); þat er bæði ímóti guðligri setningu ok manna hjalpok heilsu Bp. I, 19937; sendi sjalfrhinn sami guð sínn sœtasta son tilhjalpar ok heilsu öllu mannkyni Flat.I, 40413; eilíf hjalp dvs. evig Salighed,lat. æterna salus, Frelse fra den evigeFordømmelse: fyrirgera hjalp sínni eilífriDI. I, 231 (HE. I, 240); ofte Plur. hjalpir, vel med Hensyn til de flereMidler, som tjene til Hjælp eller Frelse: engi matti fyr jörð ofan Heiðreks dótturhjalpir vinna Oddr. 1; at þú skilir, atek vil þér hjalpir veita, þá kom þú -Vem. 4650; sá er með einshverju mótimá þeim hjalpir veita (= má þeimhjalpa Flat. I, 4387) Fm. II, 2277. 2) = eilíf hjalp; sverja ok leggja viðsína hjalp Æf. 28132. Se hjölp."},{"a":"hjalpa","b":"v","c":"hjalpa, v. (að) = hjalpa (halp) 1) Fm.VII, 31726. 2) Stj. 12224; Fm. VII,29029; Bev. 23465."},{"a":"hjalpa","b":"v","c":"hjalpa, v. (help, halp, holpinn; men og-saa Præt. hjalp Bjark. 32; Fm. VIII,30629. 32913. IX, 288 &vl 4; El. 7010;holp Fm. IX, 2885; help Fm. IX, 288&vl; Præt. Conj. helpi Heilag. II, 3952;Fm. X, 36814) 1) hjælpe m. Dat. Hm.147 (146); Oddr. 10 fg; Barl. 10020;DN. VII, 15530; vél hjalpr (for helpr)oft sínom dróttni Pamfil. 1312; hjalp(= &vl dugði) honum allt þat semhann mátti El. 7010; og i Besynderlig-hed siges Jordemoderen at hjalpa konuBjark. 32; hjalpa e-m við = hjalpaFlat. I, 818; Fm. XI, 19221; Klm.34212. 2) frelse, = bjarga, m. Dat. prestr sá, er at þeirri kirkju syngr,skal hjalpa honum svá, at hann deyeigi af frosti, matleysi eða drykkleysi,ef honum geta ei frændr eða vinir íþví holpit JKr. 127 fg; biðjum vér yðr,at þér látið yðr sóma at taka fœzluok drykk ok hjalpa svá yðrum lík-ama Fm. X, 3681; hjalpa lífi sínuFm. X, 36814; Hkr. 7869; Landsl.9, 12; þá væri lífi hans holpnara enáðr Fm. VIII, 27619; hey sínu at hjalpaok korni á helgum dögum NL. I,45729; með öngu móti leyfum vér, atnökkurr maðr gefi upp föður sínn eðamóður, sá er með einshverju móti máþeim hjalpa (fra Hungersdød) Flat. I,4887; om Sjelens Frelse fra den evigeDød (jvf hjalpari 2): Elucid. 1219;Barl. 10019 (1 Tim. 2, 5); i Ed ellerBesværgelse: svá hjalpi mér guð, ef ekvissa eigi Bev. 2316; svá hjalpi guð þér,at þú seg mér satt (jvf heill svá) Bev.2305; hann skal vera holpinn á dóma-degi Klm. 3422; m. Akk. at þér hjalpiðhjörð yðra en hrindit eigi fram í dauð-ligt forað Thom. 4017."},{"a":"hjalpaðarskepna","b":"f","c":"hjalpaðarskepna, f. hjælpende Skabning; jumentum er upp á norrœnu ein hjalp-aðarskepna Stj. 18."},{"a":"hjalpandi","b":"m","c":"hjalpandi, m. (eg. Præs. Part.) = hjalpari.Leif. 5632; nú sé guð hjalpandi mínnEl. 964."},{"a":"hjalpara","b":"f","c":"hjalpara, f. Frelserinde; heyr móðir hjalp-ara heimsins (af en Bøn til Jomfru Maria)Mar. 79625."},{"a":"hjalparæðr","b":"f","c":"hjalparæðr, f. frelsende Vandaare ellerKilde. Mar. 106127."},{"a":"hjalpardrykkr","b":"m","c":"hjalpardrykkr, m. hjælpende, frelsendeDrik. Mar. 4348; Post. 47422."},{"a":"hjalparerendi","b":"n","c":"hjalparerendi, n. Budskab som tjener demtil Gavn eller Frelse, som modtage det. Post. 5059."},{"a":"hjalpargata","b":"f","c":"hjalpargata, f. Vei som fører til Frelse, = heilsugata, hjalparvegr. Flat. I,11918; Æf. 429."},{"a":"hjalpargjöld","b":"n pl","c":"hjalpargjöld, n. pl. Betaling hvormed manyder Hjælp. Thom. 33025."},{"a":"hjalpari","b":"m","c":"hjalpari, m. 1) Hjælper. Barl. 20724;Flat. I, 789; Heilag. I, 69235 (jvf 69228). 2) Frelser (t. helfer DWb. IV, 2, 959);mun Jesus kallaðr vera því, at eptirnafni sínu mun hann vera hjalpariallra þjóða Mar. 510 jvf 533; Jesus eshjalpari á óra tungu Homil. 14821; hjalp-arinn dvs. Frelseren Jesus Kristus, lat. salvator, Post. 90726; Heilag. II, 3384."},{"a":"hjalparkveðja","b":"f","c":"hjalparkveðja, f. Tiltale, Hilsen hvormedman henvender sig til en om Hjælp;saaledes kaldes Ave Maria eller denHilsen, hvormed man paakaldte JomfruMaria som hjalpara heimsins Mar. 2015(35929). 5912; Post. 5412."},{"a":"hjalparlauss","b":"adj","c":"hjalparlauss, adj. hjælpeløs, uden Hjælp. Gyð. 6430."},{"a":"hjalparmaðr","b":"m","c":"hjalparmaðr, m. 1) Hjælper, Frelser, =hjalpsmaðr. Flat. I, 33025; Stj. 44825. 2) Person som bliver hjulpen, frelst; ekmun vera hjalparmaðr, ef nú fyrirgefek þat, er við mik er misgert Fm. VII,3321; jvf Mar. 14526."},{"a":"hjalparmark","b":"n","c":"hjalparmark, n. Frelsestegn; merktr hjalp-armarki ens heilaga kross Mar. 11028."},{"a":"hjalparnet","b":"n","c":"hjalparnet, n. Garn hvori man søger atfange Menneskene for at de kan vordefrelste (jvf Matth. 13, 47 fg; Luc. 5,10). Heilag. I, 69239."},{"a":"hjalparráð","b":"n","c":"hjalparráð, n. godt og nyttigt Raad, Ud-vei i Nøden, = hjalpráð. Mar. 32822;kennandi þeim þau hjalparráð, er hverrkristinn maðr er skyldr at halda okhafa Flat. I, 40418."},{"a":"hjalparvegr","b":"m","c":"hjalparvegr, m. = hjalpargata. Post.36325; eilífr hjalparvegr dvs. Vei til denevige Frelse, Salighed, Mar. 22623. 2306."},{"a":"hjalplauss","b":"adj","c":"hjalplauss, adj. hjælpeløs. Vem. 2615;Mar. 79429."},{"a":"hjalpleysi","b":"n","c":"hjalpleysi, n. Hjælpeløshed, Mangel paaEvne til at hjælpe; hann fann nú van-mátt ok hjalpleysi sínna guða Barl.14730."},{"a":"hjalpligr","b":"adj","c":"hjalpligr, adj. hjælpende, hjælpsom, tje-nende til Hjælp for en (e-m). Mar. 10139."},{"a":"hjalpráð","b":"n","c":"hjalpráð, n. = hjalparráð, hjalpræði.Flat. I, 37238. III, 25636; Post. 50523;Hom. 1141; biðja hjalpráðs fyrir sálsínni Heilag. II, 6676; allt hold másjá hjalpráð guðs Post. 86935 (Luc. 3, 6)."},{"a":"hjalpræði","b":"n","c":"hjalpræði, n. hjælpende, frelsende Raad,Udvei, = hjalpráð. Flat. II, 38335;Fm. VI, 19827; Ridd. 5721."},{"a":"hjalpreip","b":"n","c":"hjalpreip, n. et, uvist hvilket, til et SkibsTakkelage hørende Reb. Byl. 9, 1813; SE. I, 5848."},{"a":"hjalpsamliga","b":"adv","c":"hjalpsamliga, adv. paa en Maade somgiver Hjælp eller Frelse. Str. 653; Stj.2329; Mar. 12329."},{"a":"hjalpsamligr","b":"adj","c":"hjalpsamligr, adj. som tjener til, angaarHjælp eller Frelse; hjalpsamlig orð vársdróttins: eigi vil ek dauða syndugsmanns &c. Fm. V, 22423; þau hafa mörgverit hans brögð, er bæði vóru hjalp-samlig fyrir guði (dvs. tjente til hansFrelse i Guds Øine?) ok skemtilig fyrirmönnum Icel. Read. 20220; hjalpsamligiðran Stj. 5436; hjalpsamlig áminning,ván Heilag. II, 36010. 3641."},{"a":"hjalpsemd","b":"f","c":"hjalpsemd, f. Hjælp, Frelse; eilíf hjalp-semd Heilag. II, 4139."},{"a":"hjalpsemdargata","b":"f","c":"hjalpsemdargata, f. = hjalparvegr, hjalp-semdarvegr. Heilag. II, 41114."},{"a":"hjalpsemdarvegr","b":"m","c":"hjalpsemdarvegr, m. d. s. = hjalparvegr.Heilag. II, 47912."},{"a":"hjalpsmaðr","b":"m","c":"hjalpsmaðr, m. = hjalparmaðr 1. Kgs.95; Barl. 10018. 20729."},{"a":"hjalpvænliga","b":"adv","c":"hjalpvænliga, adv. paa saadan Maade, atder gives Haab om Frelse. Mar. 12335;Homil. 1173; Sturl. II, 6935."},{"a":"hjalpvænligr","b":"adj","c":"hjalpvænligr, adj. som giver Udsigt til,Haab om Hjælp eller Frelse. Bp. I,64824; Flat. I, 51020; Homil. 5519. 6318."},{"a":"hjalpvænn","b":"adj","c":"hjalpvænn, adj. som giver Udsigt til atfaa Hjælp eller Frelse. Bp. I, 20211."},{"a":"hjalskona","b":"f","c":"hjalskona, f. Omgangsveninde. Dpl. 1912."},{"a":"hjalt","b":"n","c":"hjalt, n. det mellem Sverdets Klinge (brandr) og Haandgreb (meðalkafli) tilBeskyttelse for Haanden værende Tver-stykke, = hjölt (ght. helza Graff IV,930; mht. helze, gehilze Mhd. Wb. I,660 fg; Lexer I, 12451 fgg; jvf DWb.IV, 1, 2, 2481; ags. hilt, hilte Bosw.2I, 536; gfr. helz La chanson de Rolandpar L. Gautier 7me ed. (Tours 1880)S. 553 b jvf 38529 fgg; jvf Höf. Leb.II, 12). Hjörv. 9; Nj. 44 (6624); Gísl. 7223;hjalt eða fornám Stj. 3839 jvf18 fg; og- saa den paa den anden Ende af Haand-grebet værende Knap (efra, eptra hjaltit)Didr. 11421; Sturl. II, 24626; mods. fremra hjaltit Klm. 12425. Derfor Plur.hjölt om begge tilsammen: Didr. 11420 fgg;Flat. I, 4725. 25823. 29132; Þorskf. 6213."},{"a":"hjaltaðr","b":"adj","c":"hjaltaðr, adj. forsynet med hjalt. Didr. 802."},{"a":"hjalti","b":"m","c":"hjalti, m.? som Øgenavn: Hagbarðr íHjaltabergi Sønnesøn af Jón hjaltiDN. I, 2237 jvf IV, 64827 fg; alminde- ligt som Personnavn."},{"a":"hjaltland","b":"n","c":"hjaltland, n. Shetlandsøerne, Hetland, =hjatland. Flat. II, 45011; OH. 4425;Ágr. 378."},{"a":"hjaltlendingr","b":"m","c":"hjaltlendingr, m. Mand som er hjemmehø- rende paa Hjaltland (Shetland). OH. 9940."},{"a":"hjaltlenzkr","b":"adj","c":"hjaltlenzkr, adj. fra Hjaltland (Shetland).= hjatlenzkr, se dette Ord."},{"a":"hjaltneskr","b":"adj","c":"hjaltneskr, adj. d. s. Laxd. 11 (1629)."},{"a":"hjaltr","b":"m","c":"hjaltr, m. (N. Pl. -ar) = hjaltlendingr.Flat. II, 45017; Sturl. I, 7114. 2346.II, 12537; jvf Hákon hjæltr DN. V,1127. VI, 3569; Haraldr hjaltr DN. I,14941; í bóle Hælga hjalz EJb. 33612."},{"a":"hjámáll","b":"adj","c":"hjámáll, adj. uvillig til at lempe sin Tale efter andres Mening (jvf hjátœkr, hjá-stigr); ef nökkurr verðr svá einmáll eðahjámáll, at hann mælir á mót svá mörg-um mönnum skynsömum SE. II, 2618."},{"a":"hjarðarhundr","b":"m","c":"hjarðarhundr, m. Buhund, Hund som er afrettet og bruges til Hjordens, KvægetsBevogtning, = hjarðhundr, hjarðrakki.Fm. I, 1527."},{"a":"hjarðarsveinn","b":"m","c":"hjarðarsveinn, m. Kvægvogter, = hirðir,hirðingi. OT. 123; Trist. 6 (3027);Stj. 48230; Herv. 2113 jvf 7."},{"a":"hjarðartröð","b":"f","c":"hjarðartröð, f. Træde, Indhegning hvoriman holder Kvæget sammen. Magn.494 (c. 23)."},{"a":"hjarðarveizla","b":"f","c":"hjarðarveizla, f. Gjæstebud som Hjord- eieren gav efter sluttet Faareklipning,= ullarveizla. Stj. 48425."},{"a":"hjarðhundr","b":"m","c":"hjarðhundr, m. = hjarðarhundr. Flat. I, 1523."},{"a":"hjarðrækr","b":"adj","c":"hjarðrækr, adj. brugbar, duelig til atvære hjarðreki. Bp. I, 3079."},{"a":"hjarðrakki","b":"m","c":"hjarðrakki, m. = hjarðhundr, hjarðar-hundr. Er. 232."},{"a":"hjarðreki","b":"m","c":"hjarðreki, m. = hjarðarsveinn. Stj. 25713. 18;Heilag. II, 40918. 66638; Mar. 6817."},{"a":"hjarðsveinn","b":"m","c":"hjarðsveinn, m. = hjarðarsveinn. Flat. I, 38831; Stj. 48213."},{"a":"hjarðtík","b":"f","c":"hjarðtík, f. Tispe der er afrettet og an-vendes som hjarðhundr. Eg. 60 (13410)."},{"a":"hjarn","b":"n","c":"hjarn, n. Sne som ved Tøveir og paafølgende Frost er kommen til at danne en haard ogfast Masse, Folkesprogets hjaarn, kjaadn(se Aasen 293 a47; H. Ross i Nyt norskTidskrift 1, 67; maaske af et Verbum hjarra); hjarn at ríða bæði á vötnumok mýrum Sturl. II, 12722; bæði áþá ok hjarni Flat. I, 437; svelli okhinu harðasta hjarni var steypt yfirjörð Flat. I, 43834."},{"a":"hjarna","b":"v","c":"hjarna, v. (að) komme sig (af Ildebefindende),= hressast. Borg. I, 211; Bp. I, 33511 (38)."},{"a":"hjarni","b":"m","c":"hjarni, m. = heili. SE. I, 53812."},{"a":"hjarnskál","b":"f","c":"hjarnskál, f. Hjerneskal (gsv. hiernskal Gotl.l. 19, 7). Sturl. II, 24724; jvf Völs. 23. 33."},{"a":"hjarra","b":"v","c":"hjarra, v. (að?) forekommer ikke udenfor Præs. Part. hjarrandi, men synes at havehaft samme Betydning som Folkespr.karra (Aasen 343 b), skarre (hvilke Ver- ber begge bruges om den Lyd, Rypenudstøder, det sidste ogsaa om det Menneske,som udtaler Bogstavet r med en skarpGutturallyd), ght. kerran, cherran (= lat. garrire, strepere, stridere, ags. cear-cian dvs. lat. stridere, strepere Bosw.2 I,448 b61; mht. karren DWb. V, 22724 fgg;kerren DWb. V, 613 fg; Frisch deutsch lat. Wörterb. I, 511 c; kirren DWb. V, 841 fg; knarren DWb. V, 1351 fg jvf I, 34532; hvilke Ord særligen brugesom den knirkende Lyd, som fremkommeraf en Dørs eller et Kjærrehjuls Bevæ-gelse, naar Hængslet eller Hjulaxen ikkeer smurt, og i Besynderlighed naar Træher gnider paa Træ, men ogsaa omet Menneske, som har en skarrende Ud-tale, skarrer paa Bogstavet r, ligesomRypen siges at karre, skarre. Af denneLyd har da vistnok hjarri (se dette Ord)sin Oprindelse, medens en Person erbleven kaldet hjarrandi enten fordi hanoftere skar Tænder i sin Vrede, sin Ær-grelse, eller vel sandsynligere fordi hanhavde en eiendommelig skarrende Udtale;hvorefter her, ligesom i mange andreTilfælde, hvad der oprindeligen var etØgenavn gik over til at blive et Person-navn. Som saadant forekommer ikke alene Hjarrandi (hvilket nu lyder Kjarran) Fm. I, 27818. II, 362 &fg. . II, 357 (Mork. 22823) VIII, 96 fg. 283 (Flat. II, 568.63925; Flat. I, 27818; Mk. 5112. 56 (DN. XII, 1193); men ogsaa Hjarrandr DN. I, 286. 608. II, 261. III, 384. IV, 170.258 &fg. . , 295. 330. Andre Bemærkninger (af Müllenhoff) om dette Personnavn, dets Oprindelse og Betydning findes i Zeitschr.f. d. Altherthum XII, 312 fgg"},{"a":"hjarragrind","b":"f","c":"hjarragrind, f. Grind som bevæger sigpaa, i, ved Hjælp af Hængsler (jvf Stj. 5656 under hjarri). Grág. 45215."},{"a":"hjarri","b":"m","c":"hjarri, m. Hængsle (ags. hearre, heorre= lat. cardo jvf Wright-Wülcker I,6313. 3318. 54913; mnl. herre); hjarr-arnir, er hurðir léku á (Vulg. cardi-nes ostiorum) Stj. 5656 (1 Kong. 7,50); þeir hófu hurðina af hjörrum (for at komme ind gjennem Døren) Heilag.II, 65331; skal hann (nl. Fæstemanden)fara þangat (nl. der hvor brúðlaup var mælt) ok verja lýritti innihöfn hennareða lúka hurð ok hjarra um hana o. s. v. Grág. 1606 (Grg. II, 3313). Paa det først citerede Sted kan hjarri dog kun være at forstaa om hvad Vitruv. 9, 9kalder cardo femina (eller id in quovertitur), ikke om cardo masculus (eller id quod vertitur) jvf Winer bibl. Real-wörterbuch2 I, 54918 fg 44. Cardo mas-culus udgjorde nemlig ikke alene hos os,men ogsaa hos Romerne og i Orientenen Del af selve Døren (hurð), nemlig enStolpe, hvis nedre Ende hvilede og dreiedesig paa den i eller ved selve Tærskelenindrettede hjarri (cardo femina) medensden øvre Ende bevægede sig i en anden hjarri (nemlig et Hul, en Aabning, enomgivende Vidje eller deslige, ogsaa kal-det hjarri), som tjente til at holde deni perpendiculær Stilling naar den dreiedesig paa sit Hvilepunkt, saaledes som manendnu kan se paa Grinde i Gjerdeled ogpaa Indgangsdøre til mindre Rum i Ud-husene paa Landsbygden. Dette kundeden ikke uden at der ved Frictionen frem-kom en Lyd, som passende kunde betegnesved de under hjarra med dette Ord sam-menstillede Verber fra beslægtede Sprog; jvf foribus cardo stridebat ahenis Virg.Aen. I, 433; stridens in limine cardoVirg. Cir. 222; og R. Köhlers Medde-lelse i Zeitschrift für vergl. Sprachfor-schung XI, 397 fg om \"das knarren der thürangeln\", hvor efter tydsk Folketro \"diearmen seelen sitzen und gro/ss/e pein leiden,wenn man die thür heftig zuschlägt oderwenn die angel knarrt.\""},{"a":"hjarsi","b":"m","c":"hjarsi, m. Isse, sv. hjesse. Borg. 1, 2.3, 1; frá hjarsa til ilja Klm. 34217."},{"a":"hjarta","b":"n","c":"hjarta, n. 1) Hjerte i legemlig Betydning.SE. I, 3587; Nj. 61 (9521); Flat. I, 3661. 2) Hjerte i aandelig Betydning som Sædefor Menneskets Følelser og Aandsevner;iðran hjarta míns Barl. 11820; steðja e-tupp á sítt hjarta dvs. gjøre noget til sin faste Bestemmelse, = hjartfesta, Flat. I,28614; þeir eru or hjarta (dvs. tabe sinFatning) allir þegar, þeir sjá ykkr atkoma Ölk. 1735; þú er birtir blindleikhjarta (ikke som regelm. hjartna) várraHeilag. I, 31032; tók nú Bevers svó harthjarta ok sté upp á essit Bev. 23458."},{"a":"hjartablauðr","b":"adj","c":"hjartablauðr, adj. frygtagtig, modløs. Klm.1248."},{"a":"hjartablóð","b":"n","c":"hjartablóð, n. Blod som er i Hjertet. SE.I, 35812; Bær. 10439."},{"a":"hjartablóm","b":"n","c":"hjartablóm, n. fig. Hjertets Kjærlighed.Heilag. II, 812."},{"a":"hjartaborg","b":"f","c":"hjartaborg, f. Hjerteborg (for Hjerte, jvf hjartahöll, hjartaker); þat spjót hefirsmogit hjartaborg tveggja kappa Klm.1912."},{"a":"hjartadauðr","b":"adj","c":"hjartadauðr, adj. sløvhjertet; hann varðvið svá harðbrystr ok hjartadauðr, athann ansaði eigi heldr, en mælti viðstokk eða stein Stj. 48431."},{"a":"hjartaðr","b":"adj","c":"hjartaðr, adj. begavet med Hjerte af en vis angiven Beskaffenhed; jafnvel hjart-aðan mann sá ek aldri Bær. 10045."},{"a":"hjartafriðr","b":"m","c":"hjartafriðr, m. Hjertefred. Mar. 2913."},{"a":"hjartagóðr","b":"adj","c":"hjartagóðr, adj. godhjertet. Bp. II, 17814."},{"a":"hjartahöll","b":"f","c":"hjartahöll, f. fig. for hjarta. Homil. 939."},{"a":"hjartaker","b":"n","c":"hjartaker, n. fig. for hjarta; hjartakerþítt er fullt eitrs ok ólyfjans Heilag.II, 57918."},{"a":"hjartaliga","b":"adv","c":"hjartaliga, adv. af eller med Hjertet; elskae-n hjartaliga Stj. 2195."},{"a":"hjartaligr","b":"adj","c":"hjartaligr, adj. 1) som er i, kommer fraHjertet; hjartaligr ótti Heilag. II, 10627;hjartalig bœn, gleði, dygð Heilag. II,9635; Stj. 14132; Thom. 8021; hjartaligrtregi Heilag. II, 14022; hjartalig trúaPost. 908 &vl 5. 2) kjærligsindet; semhjartaligastu náfrændr eða ástvinirMar. 17119; engi maðr mátti hjarta-ligri verða sínum elskarum Bp. II,15629."},{"a":"hjartamyrkr","b":"n","c":"hjartamyrkr, n. Mørke som findes i ens (e-s) Hjerte. Heilag. I, 12814."},{"a":"hjartanligr","b":"adj","c":"hjartanligr, adj. 1) = hjartaligr 1. Post.908 &vl 2) efter ens Sind, overens-stemmende med ens Hjertelag. Pr. 40610."},{"a":"hjartaprúðr","b":"adj","c":"hjartaprúðr, adj. modig, tapper, = hug-prúðr. Eb. 37 (6825); Flóam. 11 (12914)."},{"a":"hjartaprýði","b":"f","c":"hjartaprýði, f. Mod, Tapperhed. Flat. I, 48715; Kgs. 6322; Bær. 12027."},{"a":"hjartaragr","b":"adj","c":"hjartaragr, adj. betagen af Frygt i sitHjerte. Fld. III, 10026."},{"a":"hjartarhorn","b":"n","c":"hjartarhorn, n. Hjortehorn. Str. 337."},{"a":"hjartarleðr","b":"n","c":"hjartarleðr, n. = hjartskinn."},{"a":"hjartarleðrsþvengr","b":"m","c":"hjartarleðrsþvengr, m. Rem som er gjortaf Hjorteskind. Klm. 2222."},{"a":"hjartarœtr","b":"f pl","c":"hjartarœtr, f. pl. Hjertets Muskeltrevler (trabeculae carneae). Flat. II, 3662;fig. af innstum hjartarótum dvs. af inderste Hjerte , Barl. 11817."},{"a":"hjartasár","b":"n","c":"hjartasár, n. Hjertesaar. Stj. 56713."},{"a":"hjartaskírn","b":"f","c":"hjartaskírn, f. Hjertets Omskjærelse, Ren-selse. Heilag. II, 26517."},{"a":"hjartatregi","b":"m","c":"hjartatregi, m. Hjertesorg, hjertelig Sorg, = hjartaligr tregi (Heilag. II, 14022).Leif. 19521."},{"a":"hjartblóð","b":"n","c":"hjartblóð, n. = hjartablóð. Guðr. 2, 29."},{"a":"hjartfesta","b":"v","c":"hjartfesta, v. (st) foresætte sig fast i sitHjerte, = steðja á sítt hjarta. Heilag.II, 55617."},{"a":"hjartfolginn","b":"adj","c":"hjartfolginn, adj. kjær, liggende en (e-m)paa Hjerte. NL. II, 48129."},{"a":"hjartgróinn","b":"adj","c":"hjartgróinn, adj. dybt indgroet i ensHjerte. Thom. 20015."},{"a":"hjartkolla","b":"f","c":"hjartkolla, f. = hind. Bret. 7 (13210)."},{"a":"hjartligr","b":"adj","c":"hjartligr, adj. = hjartaligr 1; sönn okhjartlig trúa Post. 90812."},{"a":"hjartmörr","b":"m","c":"hjartmörr, m. det Hjertet omgivende Fedt(Vulg. arvina quæ operit vitalia). Stj.31010 (2 Mos. 29, 22)."},{"a":"hjartnæmr","b":"adj","c":"hjartnæmr, adj. hjertegribende, hele Hjertetfyldende. Post. 8445; Heilag. I, 13019.II, 50718."},{"a":"hjartsári","b":"adj","c":"hjartsári, adj. hjertesyg, lidende af enalvorlig Sygdom? hón var hvergi hrœr-andi, ok kolblátt bak hennar allt náliga,ok hjartsára Bp. I, 3548."},{"a":"hjartsárr","b":"adj","c":"hjartsárr, adj. saaret i sit Hjerte, = lat.contritus corde. Thom. 7712."},{"a":"hjartskinn","b":"n","c":"hjartskinn, n. Hjorteskind. Flat. I, 38113."},{"a":"hjartverkr","b":"m","c":"hjartverkr, m. Smerte, Sygdom i Hjertet. Fm. V, 3243."},{"a":"hjasi","b":"m","c":"hjasi, m. Hare, = heri, Folkespr. jase(Aasen 333 b18); synes forekomme i Øge-navnet (Hallorðr) hiæsi DN. VI, 1308."},{"a":"hjassi","b":"m","c":"hjassi, m. et fabelagtigt Dyr; þat (dýr)á lengstan aldr af dýrum, ok er þatfornmæli, at sá, sem gamall er, séaldraðr sem ein hjassi; þat er skaptsem glatúnshundr ok eyru svá stór,at þau nema jörð Fld. III, 36515."},{"a":"hjassi","b":"m","c":"hjassi, m. se hjarsi."},{"a":"hjástaða","b":"f","c":"hjástaða, f. Bistand, Hjælp. Fm. III,18715. 1901; Fld. III, 54815."},{"a":"hjástaddr","b":"adj","c":"hjástaddr, adj. nærværende, tilstedeværende.DN. IV, 519."},{"a":"hjástælt","b":"adj n","c":"hjástælt, adj. n. Versemaal af den Be-skaffenhed, at de tre første Linjer tillige-med første Stavelse af 4de Linje udgjøreen Mening eller Sætning for sig (erusér um mál), men Resten af 4de Linjeen anden, \"ok skal orðtak vera fornminni\" SE. I, 61812."},{"a":"hjástaurr","b":"m","c":"hjástaurr, m. Skraastøtte paa Siden af etGjerde (se Aasen 292 a)? sá garðr ergildr, er öln er á meðal staurs hvers,en hjástaurr hinn þriði hverr ok jaðarrer yfir Frost. 13, 211; jvf Landsl. 7,293; saa og 3 stöffuerlagh (dvs. staurlag)wdi huer faffn oc hos huer thredieen Stödstöffuer NL. IV, 46324."},{"a":"hjástigr","b":"m","c":"hjástigr, m. Sti som gaar ved Siden afden egentlige Vei (gata). Anal. 17812(Pr. 527)."},{"a":"hjatland","b":"n","c":"hjatland, n. = hjaltland. Heilag. II,15921; DN. I, 892. 976; jvf HjetlandMk. 3225 (DN. XII, 1636)."},{"a":"hjatlenzkr","b":"adj","c":"hjatlenzkr, adj. fra Hjaltland (Shetland),= hjaltneskr, hjaltlenzkr; þat hiet-lenzska gotz - hietlenzskan varningMk. 3322 (DN. XII, 16314)."},{"a":"hjátœkr","b":"adj","c":"hjátœkr, adj.? svá mun þér reynast,sagði B., at ek em ekki hjátœkr meirrí vitsmunum, eigi síðr en í harðræðumNj. 125 (26324)."},{"a":"hjáunnasti","b":"m","c":"hjáunnasti, m. Elsker som en gift Kone harved Siden eller med Tilsidesættelse afsin Ægtemand (jvf hjákona og Str.2121). Str. 2515."},{"a":"hjávera","b":"f","c":"hjávera, f. 1) Nærværelse. DN. I, 8311.1958. II, 134. IV, 456. 2) Hjælp, =hjástaða. Stj. 20224."},{"a":"hjáverandi","b":"adj","c":"hjáverandi, adj. nærværende (eg. Præs.Part. af vera hjá). SE. II, 2042."},{"a":"hjáverumaðr","b":"m","c":"hjáverumaðr, m. Person som er tilstedeved noget (e-s). Stj. 21931."},{"a":"hjávesandliga","b":"adv","c":"hjávesandliga, adv. paa saadan Maadesom om noget er nærværende. Leif. 1021."},{"a":"hjávist","b":"f","c":"hjávist, f. = hjávera; svá at öðrumþœtti ekki íllt hjávistar (dvs. at andreikke syntes det var ondt at være tilstedeeller i Nærheden) Bp. I, 3518; kvennahjávist dvs. Berørelse med Kvinder (=návist, nákvæmd) Barl. 118 &vl"},{"a":"hjól","b":"n","c":"hjól, n. Hjul (jvf hvel) 1) Vognhjul; heið-ingjar höfðu vagna járnvarða, mikinnfjölda, á hjólum at hleypa á fylkingarsínna úvina Fm. VI, 1458; svá segist,at þar (ved Stranden af det røde Hav.)sýnist enn ok tést harðla vissulig merkiok minningar þessarra tíðinda upp áþann hátt, at hjólanna kringlur okkerrnanna tingjur megi þar sýnastStj. 2886; hjóla gang ok gnisting ótt-ast þeir (nl. Løverne) nökkut Stj. 7116. 2) Solskiven; sólin hafði sum svá seztí sjáinn, en sumt hjólit stóð í samastað þar til, er - (lat. ille (nl. Solen) cum aliqua jam mergi coepisset exparte, restitit nec prius occubuit quam)Heilag. II, 4169. 27; hér birtist fagrt mið-degi þá, er sólin skínn í hæsta hjóliPost. 48227. 3) Hjul som Straffered-skab, nemlig fæstet i horisontal Stillingpaa en opreist Pæl (stagl, Steile), idetman derpaa henlagde Personens Legemei udstrakt Stilling, enten a) medens hanendnu levede, for derpaa at knuse hansBen ved Radbrækning, ogsaa efterat manhavde knust dem, eller b) efterat hanvar aflivet ved Hængning eller Halshug-ning (se Du Cange III, 631 fg; Höf.Leb. II, 152); lét V. konungr taka Þétt-leif Eðlarsson ok brjóta í hjóli Fm.XI, 372 (jvf gd. han a thær at brennæforæ ællær í hjul at brütä Er. sj. L. 2, 15); morð eru hörðum hjólum hegndSE. II, 2155 (jvf gd. þa mughu þe dœmahan a hjul (= lat. in rota districtocorpore suspendatur) Sk. L. 7, 15);Hjul anvendt som Straffe- eller Pinsel-redskab paa en anden Maade omtalesi Katarinas Legende (i Texten somhvel, i Varianten som hjól) Heilag. I,416. 4) se fórnarhjól. 5) Omvæltning,Forandring, Omskiftelse i Tingenes Stil-ling eller Forholdenes Beskaffenhed (jvflat. rota fortunæ); leika á hjóli dvs. væreubestandig, underkastet Lykkens Omvex-linger: at yðrar sœmdir mætti eigiá hjóli leika Thom. 4014; háttr erheimsins, at allt leikr á hjóli: annatklífr upp en annat steypist Æf. 4815;mér þykkir á hverfanda hjóli mjökum hans hagi Grett. 9726; er nú þarkomit hans tímum, at héðan af lýtrhjólit dvs. at det nu er paa Heldingen, gaarned ad Bakke, Thom. 33426."},{"a":"hjölp","b":"f","c":"hjölp, f. (G. hjalpar) = hjalp: 1) veitmér nökkura hjölp Mar. 7962; rekrflótta með eins manns hjölp með Fm. X,40417 (Ágr. 5919); með hjölp ok með full-tingi ens helga Ólafs Fm. X, 39714 (Ágr.4520); um hegning manna í kirkju eðahjölp JKr. 12 Overskrift jvf 123; lít áhjölp mína ok kom með skunda mér tilhjalpar Barl. 10016; 2) skal hverr, erhjölp vill óþlask (dvs. enhver som vilblive frelst, vil blive salig) neita sjölfomsér en fylgja Krists vilja Homil. 14036."},{"a":"hjolpr","b":"f","c":"hjolpr, (eller hjölpr; &vl hilpr) f. Fødsels-hjælperske (jvf hjalpa konu Bjark. 32); efmaðr neitar því, at barn var utslegitnema dautt væri borit, þá skal sú kona,er hjolpr var at, vita Frost. 2, 23."},{"a":"hjölt","b":"f","c":"hjölt, f. (G. hjaltar, N. Pl. hjaltir) =hjalt; hann lét sér ok sverð búa okhjöltina af gulli OHm. 638; stóðo sverðmörg fyrir honum ok horfðo hjalternarupp OHm. 622; taki keisari - öll þausverð - ok grafi niðr hjaltirnar Klm.4759 &vl. "},{"a":"hjólvagn","b":"m","c":"hjólvagn, m. Hjulvogn, Kjøreredskab somgaar paa Hjul. Fm. VI, 14528."},{"a":"hjón","b":"n","c":"hjón eller hjún, n. (G. Pl. hjóna ellerhjúna) 1) en af de til Husbondens Fa-milje eller Husstand hørende Personer(Hustru, Børn og Tjenere); hann varkvángaðr maðr ok hafði ekki fleiri hjónen þrjú (hvor vel selve Husbonden maavære medregnet), griðkona var hit þriðjahjón Fbr. 1919; hús skal hjóna fá dvs.hvor der er Hus, maa der ogsaa kommeHusfolk, Bp. I, 6019; búandinn eðahans hjón SE. I, 14221; Hallr sagðium kveldit hjúnum sínum Bp. I, 125 jvf129. 13; mon-a mín mona, kveðr barnit,við mik gera verst hjóna SE. II, 227. 2) Ægtefolk, kun i Plur.; hjón sátu þarhár at arni NFkv. 140 (Ríg. 2); jvfRíg. 23; hjónin ungu dvs. de nygifte,Clar. 1734; heita hjóna nafni á Sig. 3,68 (NFkv. 259 a); þau sitja við eldhjón Flat. III, 40414 (jv. 40415. 19); þaubæði hjón Flat. II, 38936. 3906; Bp.I, 6617; Mar. 611; hafa þau jafnanhaldit sik fyrir löglig hjón, þó at hjú-skapr þeirra hefir eigi verit skírligaámálgaðr, ok eigi bygðarfleygt, meðanþau lifðu bæði, milli skilríkra manna,at hón væri hans frilla eða hórkonaNL. IV, 34719; en kann ok svá at berast,at hjón tvau fara með barni sínu tilkirkju at skíra &c. Eids. 1, 41; núandast annathvárt hjóna Grág. 9017(Grg. I, 24026); jvf Landsl. 5, 41; Grág.1417; ef hjúl skiljast forfallalaust Borg.1, 171 jvf 2, 9; hjóna samband dvs.Mands og Kvindes Forening i Ægteskab,Stat. 23115; hjóna vígslur dvs. Ægteviel-ser, Stat. 24225; hjóna samvist dvs. Ægte-folks Samliv, Landsl. 5, 6; hjúna skil-naðr dvs. Ægtefolks Skilsmisse, Borg. 2,9 jvf 3, 7; Landsl. 5, 4. 3) Tyende;rézt hann þar at hjóni Nj. 38 (5714);ef þú sýnir skilríki til, at hann sé þítthjón (= þínn vinnumaðr) Grett. 1022 fg;ek man fá honum í hönd hér meðjörðunni 30 kúa ok 30 hjóna Harð.19 (6120); brenndi upp allt saman bœinnok fénaðinn ok svá hjónin öll þau,sem verit höfðu hjá honum Vem. 349;ánauðig hjón Borg. 1, 1412. 3, 213."},{"a":"hjóna","b":"n","c":"hjóna eller hjúna, n. (gsv. (hjuna Schlyter277 a; Rydqv. II, 231; gd. bondanshjona annøthøct Sk. L. 6, 2 jvf 10 fg)1) Ægtefælle; þat hjúna, er lengr lifirLandsl. 5, 42 (hvor hjúna dog kan op-fattes som G. Pl. af hjún); hvárt hjúnasem misgerir við annat Borg. 1, 177;eigi skal telja ómaga framarr en á féþess hjóna, sem ómaginn er skyldrNL. IV, 34311; Plur. ef karlmaðr okkona eiga fé saman, þótt þau sé eigihjóna Grág. II, 21212; þú vannt sigrmeðan við várum hjóna Pr. 19523; þautvau hjúna Borg. 1, 3 &vl 10. 2) Tyende; ef bóndi vill bœta sekt fyrirhjúna sítt Borg. I, 14 (3494). 3, 21(37113); nú deyr eitt hvert hjúna þíttþat, er þú skalt gerð halda upp fyrirGul. 29812."},{"a":"hjónaband","b":"n","c":"hjónaband, n. ægteskabelig Forbindelse.Stat. 2349."},{"a":"hjónalag","b":"n","c":"hjónalag, n. 1) Samliv i Ægteskab; takatil hjónalags dvs. tage til Ægte, DN.I, 9239; skilja hjónalag sítt dvs. ophæve sit ægteskabelige Samliv, Borg. 3, 139.6 fg. 2) = hjúskaparfar, hjúskapr 2;var þeim nauðsynligt hjónalag ok barn-getnaðr (jvf faðmlag húsfreyna sínnaL. 30) Post. 85531."},{"a":"hjónalið","b":"n","c":"hjónalið, n. = hjón 3. Grg. I, 13411;Grág. 2718."},{"a":"hjónaligr","b":"adj","c":"hjónaligr, adj. ægteskabelig; hjónaligtsamband Stat. 2438."},{"a":"hjónatak","b":"n","c":"hjónatak, n. Anskaffelse eller Besiddelse afTyende, Tjenestefolk; gótt hjónatak, efslíkir væri margir Nj. 70 (10422)."},{"a":"hjónatal","b":"n","c":"hjónatal, n. = hjúnatal; bóndi missiþess eins af verði, er hann á hjóna-tal til Borg. 3, 2116."},{"a":"hjónaval","b":"n","c":"hjónaval, n. = hjónatak. Fld. II, 35127."},{"a":"hjónmargr","b":"adj","c":"hjónmargr, adj. rigeligen forsynet medHusfolk; hafa hjónmargt Laxd. 32 (8019)."},{"a":"hjörð","b":"f","c":"hjörð, f. (G. hjarðar, N. Pl. hjarðir)Kvæg; hjarðir þat vitu, nær þær heimskolu, ok ganga þá af grasi Hm. 20 (21);bað hana renna þar augum yfir hjúok hjörð (dvs. Folk og Fæ) Karlsefn. 3(Aa. 10713); fóru þau heim með hjúmsínum ok hjörð Homil. 12936; gætahjarðar Stj. 46030. 46217; reka hjörðHm. 70 (71); Flat. I, 15135; nú ferr alltsaman hjörð ok hirðir, þá skal hirðingivita, hvat af hjörðu verðr Landsl. 7,381; svaraði S., at Ingi konungr myndiöðru verða við at koma, en vísa þeimí haga sem hjörð Fm. VII, 5418; jvfSturl. I, 3602."},{"a":"hjördrótt","b":"f","c":"hjördrótt, f. det med Sverd bevæbnedeKrigsfolk. Guðr. 2, 15."},{"a":"hjörleikr","b":"m","c":"hjörleikr, m. Sverdleg, poet. om Kamp. Sig. 2, 23."},{"a":"hjörlögr","b":"m","c":"hjörlögr, m. Sverdvæske, poet. om Blod. Fafn. 14."},{"a":"hjörr","b":"m","c":"hjörr, m. (G. hjarar og hjörs, Dat. hjörvi)Sverd. Hm. 159 (158); Hund. 2, 22(24); Fm. IX, 51620."},{"a":"hjörstefna","b":"f","c":"hjörstefna, f. = hjörþing. Hund. 1, 13."},{"a":"hjörtr","b":"m","c":"hjörtr, m. (G. hjartar, D. hirti, A. Pl. hjörtu) Hjort. Grg. I, 347; Pr. 4108;SE. I, 7410; ekki komst upp á (nl. fjallit), nema fljúgandi fuglar, þar vareigi hjörtr né hreinkolla, ok ekki fer-fœtt kvikendi Þ.Jón.* 120 a11; honumgékk þat sjaldan or hug, hvat fyrhöndum er á dómsdegi, hve mjök þater kallat, at á hirti riði, hversu tilfátœkra manna var gert í þessu lífi(jvf ríðr stœrstu um e-t) Bp. I, 10420jvf 279 &vl Om Sigurd Fafnisbaneheder det Völs. c. 32: svá bar hann aföðrum mönnum sem hjörtr af öðrumdýrum; om Þóra Herruðsdóttir Fld.I, 2378: hón var kölluð Borgarhjörtrfyrir því, at svá bar hón af öllum kon-um at fegrð, sem hjörtr af ödrum dýr-um. En saadan Sammenligning synesligge til Grund for de Øgenavne, sombares af Sigurðr hjörtr, om hvem detsiges, at han var meiri ok sterkari, enhverr annarra manna Fris. 359; af Þórirhjörtr, om hvem det siges, at han var allra manna fóthvatastr Flat. I, 3948(jvf dog Fm. X, 30811, hvor der fortælles,at idet Þ. faldt rammet af et Pileskud, hljóp fram af hans líkama einn mikillhjörtr með ákafri rás o. s. v.; medensden neppe kan staa i Forbindelse medden gamle Forestilling om Hjortens høieAlder Plin. Hist. Nat. 7, 48 (jvf Prellersgr. Myth. I, 568), der ogsaa forekommeri den kristelige Middelalder. Om hvor-ledes Kristus i en Hjorts Skikkelse aaben-barede sig for Placidus se Heilag. II,204 fgg (Legenda aurea cap. 156; ActaSanctorum Sept. tom. VI, S. 123 fgg; Fornsv. Legendarium I, 372; DgF.I, 605 fg; Reinhold Köhler i Zeitschr. f.roman. Philol. III, 273-276; Zeitschr.f. deutsches Alterthum XXIV, 243 fgg; Zeitschr. f. deutsche Philol. I, 9024 fgg),jvf følgende Ord af Ambrosius i hans enarratio in psalmum David 41: cervisimilitudinem suscipit etiam Christus,quia veniens in terras serpentem illumdiabolum sine ulla sui offensione pro-trivit, cui calcaneum suum obtulit, sedcujus venena non sensit; en lignendeFortælling er følgende: í miðjan her-inn kom hlaupandi einn hjörtr hvítrsem snjár, ok hafði fjóra geisla á höfðisér at augsjánda öllum hernum, ensíðan rann hann í fjallit upp, en Karla-magnus vissi þegar, at þeim mundi þattil hjalpar sent Klm. 78."},{"a":"hjörundaðr","b":"adj","c":"hjörundaðr, adj. saaret med Sverd. Sig.3, 46 (48)."},{"a":"hjörþing","b":"n","c":"hjörþing, n. Sverdmøde, = hjörstefna;poet. om Kamp. Ghv. 6."},{"a":"hjú","b":"n","c":"hjú, n. (N. Pl. hjú) = hjón, hjún 1) slíkter mælt um hjú at öllu (dvs. overhovedet,uden Forskjel, jvf Grg. I, 12619 fgg) Grg.I, 12624; sem höfðingjar ok formennvóru fyrir sínum hjúum ok húsum Stj.2662; lét Koðrán þá skíra sik, ok hjúhans öll, nema Ormr son hans &c. Bp. I, 516; ráku hann í stofu ok hjú hansöll Eb. 58 (1086); þeir skulu þá alajafnvel sem hjú sín Grg. II, 17221. 2) hjú görðu hvílu Am. 9; er vér heilhjú heima vórum Völ. 14; ef frænd-semi eða sifjar koma upp með hjúmGrág. 20424; þar er hjú verða eigisamhuga Grág. 2042; þau hjú ollu líf-láti Jóans b. Pr. 9011. 3) nú býr erf-ingi eigi þar, enda gørir hann hjúmeigi þann kost Grág. 27024; reið þáheim á Langaland ok réð sér hjúLjósv. 186; er eigi þarf at auka hjútil at gæta hans Grg. I, 13410 fg; Þ.bað hana renna þar augum yfir hjúok hjörð (dvs. Folk og Fæ) Karlsefn. 3(Aa. 10713); fóru þau (dvs. Joakim og Anna) heim með hjúm sínum ok hjörðalls hugar fegin Homil. 12936."},{"a":"hjúfra","b":"v","c":"hjúfra, v. (að) græde. Guðr. 1, 1. 2, 11."},{"a":"hjúka","b":"v","c":"hjúka, v. (að) pleie (sygt Menneske), m. Dat.; Þorgunnu synir styrktust skjótt,var þá eigi minnr frá, at hertoginngjörði vel til þeirra ok lét alls í leitaat hjúka þeim Fm. XI, 29123; ek mundienn brátt hressast, ef mér væri viðhjúkat Flat. I, 33024; vættu, at hannmundi lifna, ef honum væri at hjúkatHeilag. II, 21810; hjúka fátœkum mönn-um Homil. 16811 (jvf 16733 fg); hónhjúkast lítt (dvs. kommer sig lidet tilKræfter) við þessa fœðu, er til varFlóam. 22 (17419)."},{"a":"hjúkan","b":"f","c":"hjúkan, f. Forpleining. Fm. VIII, 444 &vl; Háv. 148."},{"a":"hjúkolfr","b":"m","c":"hjúkolfr, m. Samling, Sammenkomst af flere Mennesker i et Hus til selskabeligGlæde; eptir jólin hélt sínn hjúkolfhvárr þeirra Fm. IX, 45310; þat var eittkveld, at þeir kómu ro hjúkolfinummjök drukknir Sturl. I, 29931; fig. hjú-kolfr frásögu Bp. I, 1377."},{"a":"hjún","b":"n","c":"hjón eller hjún, n. (G. Pl. hjóna ellerhjúna) 1) en af de til Husbondens Fa-milje eller Husstand hørende Personer(Hustru, Børn og Tjenere); hann varkvángaðr maðr ok hafði ekki fleiri hjónen þrjú (hvor vel selve Husbonden maavære medregnet), griðkona var hit þriðjahjón Fbr. 1919; hús skal hjóna fá dvs.hvor der er Hus, maa der ogsaa kommeHusfolk, Bp. I, 6019; búandinn eðahans hjón SE. I, 14221; Hallr sagðium kveldit hjúnum sínum Bp. I, 125 jvf129. 13; mon-a mín mona, kveðr barnit,við mik gera verst hjóna SE. II, 227. 2) Ægtefolk, kun i Plur.; hjón sátu þarhár at arni NFkv. 140 (Ríg. 2); jvfRíg. 23; hjónin ungu dvs. de nygifte,Clar. 1734; heita hjóna nafni á Sig. 3,68 (NFkv. 259 a); þau sitja við eldhjón Flat. III, 40414 (jv. 40415. 19); þaubæði hjón Flat. II, 38936. 3906; Bp.I, 6617; Mar. 611; hafa þau jafnanhaldit sik fyrir löglig hjón, þó at hjú-skapr þeirra hefir eigi verit skírligaámálgaðr, ok eigi bygðarfleygt, meðanþau lifðu bæði, milli skilríkra manna,at hón væri hans frilla eða hórkonaNL. IV, 34719; en kann ok svá at berast,at hjón tvau fara með barni sínu tilkirkju at skíra &c. Eids. 1, 41; núandast annathvárt hjóna Grág. 9017(Grg. I, 24026); jvf Landsl. 5, 41; Grág.1417; ef hjúl skiljast forfallalaust Borg.1, 171 jvf 2, 9; hjóna samband dvs.Mands og Kvindes Forening i Ægteskab,Stat. 23115; hjóna vígslur dvs. Ægteviel-ser, Stat. 24225; hjóna samvist dvs. Ægte-folks Samliv, Landsl. 5, 6; hjúna skil-naðr dvs. Ægtefolks Skilsmisse, Borg. 2,9 jvf 3, 7; Landsl. 5, 4. 3) Tyende;rézt hann þar at hjóni Nj. 38 (5714);ef þú sýnir skilríki til, at hann sé þítthjón (= þínn vinnumaðr) Grett. 1022 fg;ek man fá honum í hönd hér meðjörðunni 30 kúa ok 30 hjóna Harð.19 (6120); brenndi upp allt saman bœinnok fénaðinn ok svá hjónin öll þau,sem verit höfðu hjá honum Vem. 349;ánauðig hjón Borg. 1, 1412. 3, 213."},{"a":"hjún","b":"uten ordklasse","c":"hjún, hjúna se under hjón, hjóna."},{"a":"hjúna","b":"n","c":"hjóna eller hjúna, n. (gsv. (hjuna Schlyter277 a; Rydqv. II, 231; gd. bondanshjona annøthøct Sk. L. 6, 2 jvf 10 fg)1) Ægtefælle; þat hjúna, er lengr lifirLandsl. 5, 42 (hvor hjúna dog kan op-fattes som G. Pl. af hjún); hvárt hjúnasem misgerir við annat Borg. 1, 177;eigi skal telja ómaga framarr en á féþess hjóna, sem ómaginn er skyldrNL. IV, 34311; Plur. ef karlmaðr okkona eiga fé saman, þótt þau sé eigihjóna Grág. II, 21212; þú vannt sigrmeðan við várum hjóna Pr. 19523; þautvau hjúna Borg. 1, 3 &vl 10. 2) Tyende; ef bóndi vill bœta sekt fyrirhjúna sítt Borg. I, 14 (3494). 3, 21(37113); nú deyr eitt hvert hjúna þíttþat, er þú skalt gerð halda upp fyrirGul. 29812."},{"a":"hjúna","b":"uten ordklasse","c":"hjún, hjúna se under hjón, hjóna."},{"a":"hjúnafóstr","b":"n","c":"hjúnafóstr, n. hvad der udkræves til Fami-liens Underholdning. Landsl. 714 jvf &vl"},{"a":"hjúnalag","b":"n","c":"hjúnalag, n. = hjónalag. Borg. 1, 178.1510. 14."},{"a":"hjúnatal","b":"n","c":"hjúnatal, n. Antallet af de til en Hus- holdning hørende Mennesker; skolu þeirviða at hjúnatali en eigi eptir jarðarmagni Landsl. 7, 1612; bóndi missiþess eins í verði, at hann átti hjúnatalBorg. 1, 1425."},{"a":"hjúnskapr","b":"m","c":"hjúnskapr, m. 1) Ægteskab. Eids. 1, 221;hjúnskapr kemr saman (dvs. kommer istand, stiftes) Eids. 1, 221. 10. 2, 181.191; binda hjúnskap saman dvs. slutte,stifte Ægteskab mellem Mand og KvindeEids. 1, 2220; Stat. 28711; binda hjún-skap d. s. Eids. 2, 198 fg Stat. 2895;bindast saman til hjúnskaps dvs. forbin- des, indtræde i Ægteskab, Stat. 28719. 21;hindra hjúnskap, hjúnskaps band dvs.udgjøre en Ægteskabshindring, være tilHindring for Ægteskab, saa at det ikke lov- ligen kan komme i Stand, Stat. 28825. 12;púsa (dvs. indvie) hjúnskap Stat. 2883;hjúnskapr skilst dvs. Ægteskab opløses,Stat. 28914; jvf Eids. 1, 223. 2) =hjúskaparfar; kann ok svá at berast,at hjón 2 fara með barni síno til kirkjuat skíra - - þá skulu þau skíra sjölf- heldr en heiðit dey, ok þyrmast viðhjúnskap þar til, er þau finna biskup,ok má hann þá lofa þeim hjúnskap,en ei skilja Eids. I, 45 fg; þeir einireigu eigi at kvángast, er um sinn heitaþat Kristi at halda sik frá hjúnskap oksínn úspilltan líkam af kvenna návistgefa honum Barl. 15833."},{"a":"hjúnskapsband","b":"n","c":"hjúnskapsband, n. Ægteskabsbaand, ægte-skabelig Forbindelse. Barl. 15828; Stat. 28812; Heilag. I, 46421."},{"a":"hjúnskapsrekkja","b":"f","c":"hjúnskapsrekkja, f. Ægtesæng. Barl.18818."},{"a":"hjúnskapsslit","b":"n","c":"hjúnskapsslit, n. Ophævelse af Ægteskab.Frost. 3, 10."},{"a":"hjúpr","b":"m","c":"hjúpr, m. (nht. og mht. jope, joppe, juppeMhd. Wb. I, 774 a; DWb. IV, 2, 2336;fr. jupe, ital. giubba, giuppa Diez3 1,214) kaldtes et kort Klædningsstykke tilBedækning af Overkroppen, der synes af Form at have været = kösungr Fm. VI, 4224. 9; = treyja ermalaus Fm. VII, 6913; jvf Fsk. 24043; ligesom den synes jevnligen at have været benyttet til at bære udenpaa Rustningen Fm. VII,55 &fg. . III, 4031; Klm. 18038, men ogsaabares af Kvinder. DN. III, 10611; El. 7311. Se Höf. Leb. I, 198."},{"a":"hjúskaparband","b":"n","c":"hjúskaparband, n. = hjónaband, hjún-skapsband. Barl. 138 &vl 15; AKr. 10212."},{"a":"hjúskaparfar","b":"n","c":"hjúskaparfar, n. Samleie, legemlig Om-gang mellem Mand og Kvinde. Heilag. II, 4772; eiga hjúskaparfar við e-aFlat. I, 33720; Fld. I, 25010; eiga hjú-skaparfar saman, sín í millum Mar. 618. 34429."},{"a":"hjúskaparhald","b":"n","c":"hjúskaparhald, n. ægteskabeligt Samliv.Barl. 158 &vl 6."},{"a":"hjúskaparmál","b":"n","c":"hjúskaparmál, n. Ægteskabssag, Sag somangaar Ægteskab. Bp. I, 71814; Stat. 23116."},{"a":"hjúskaparmenn","b":"m pl","c":"hjúskaparmenn, m. pl. Ægtefolk. Homil.18820."},{"a":"hjúskaparráð","b":"n pl","c":"hjúskaparráð, n. pl. ægteskabeligt Samliv med særligt Hensyn til legemlig Omgang;ráða hjúskaparráðum dvs. indtræde, levei saadan Forbindelse, Grg. I, 376. 10."},{"a":"hjúskaparrekkja","b":"f","c":"hjúskaparrekkja, f. = hjúnskapsrekkja.Barl. 158 &vl 11."},{"a":"hjúskaparsamband","b":"n","c":"hjúskaparsamband, n. = hjúskaparband.Mar. 113426."},{"a":"hjúskaparsamlag","b":"n","c":"hjúskaparsamlag, n. ægteskabelig Forbin-delse; taka e-a til sín í hjúskaparsam-lag (Vulg. in conjugium) Stj. 42611(Ruth. 4, 10)."},{"a":"hjúskapligr","b":"adj","c":"hjúskapligr, adj. ægteskabelig; hjúskapligtsamband (= hjúskaparband) Mar. 11137.11165. 113417."},{"a":"hjúskapr","b":"m","c":"hjúskapr, m. = hjúnskapr: 1) Ægte-skab. Homil. 18810. 14 fg; Mar. 111215. 18. 2) = hjúskaparfar. Kgs. 778; Mar.634; Str. 105. 1934; gjengiver lat. coitusLeif. 2614 fg. 5115; sjalfr Jesus barhonum þat vitni, at engi væri hon-um meiri karla borinn þeirra, er afhjúskap (= af skaddri brúðhvílu seS. 196 b12) væri getnir Homil. 145;fyrir hví neitit þér því, at Kristryðvarr væri af hjúskap getinn Heilag.II, 26819."},{"a":"hjúskapsband","b":"n","c":"hjúskapsband, n. = hjúskaparband. Barl.15812."},{"a":"hjúskapsfélagi","b":"m","c":"hjúskapsfélagi, m. Ægtefælle. Str. 2913."},{"a":"hjúskapshandsöl","b":"n pl","c":"hjúskapshandsöl, n. pl. Haandtag til Stad-fæstelse af Ægteskabsløfte; aldri gaf ekmanni trú mína hjúskapshandsölumStr. 4317."},{"a":"hlað","b":"n","c":"hlað, n. 1) hvad der er opstablet, oplagt i en vis Orden saa at det deri kan blive staa-ende, = hlaði, hlaðr; om Mur eller virki:fyrir framan kirkju lét Ólafr konungr(gera) eitt mikit grjóthlað ok svá hátt okrammgert sem hit sterkasta virki -,undir þessu hlaði eðr virki er settklaustrit Flat. I, 24622; eigu - atgera ok upp at halda löðin bæði œfra okneðra undir Hvíluhváli DN. VI, 16733;om oplagt Ved eller Korn: Frost. 15, 163 (se under hlaða 3). 2) Opbevaringssted hvornoget oplægges, henlægges, f. Ex. Korn.Frost. 2, 18 fg. 3) Brolægning, især foranIndgangen til et Hus. Sturl. II, 12219.24324; Bp. I, 6626; Gunl. 4 (20410). 11(25216). 4) Pyntebaand (jvf hlaðastrengr,gullhlað, gsv. vefa ladh Iwan Lejonr.4135). DN. III, 14139; norrœnt hlaðDN. IV, 45762; hlaði, hlöðum búinndvs. besat med saadanne Baand (jvf hlað-búinn), OHm. 35; Flat. I. 30813. 335;búinn með hlöð d. s. Bp. II, 5528;kyrtill, möttull, silkiver, barns húfameð hlað, hlöðum DN. II, 14715. 16523. 26.IV, 3599. 45759."},{"a":"hlaða","b":"f","c":"hlaða, f. Lade, Hus, hvori noget (som Hø, Korn o. s. v.) oplægges for deri at be-vares til senere Brug. OH. 3028; Vem.1851; DN. I, 4469; Frost. 15, 161; uklarter det, naar man læser: meðan þeirhafa bú sítt á laðu DN. I, 17421."},{"a":"hlaða","b":"v","c":"hlaða, v. (hleð, hlóð, hlaðinn) 1) hen- lægge, oplægge noget saaledes at detligger i en vis ordnet eller fast Stilling;hlaða korni í hjalma eða hlöður OH.3026; jvf Landsl. 7, 422; hlaða torfiHarð. 38 (11212); húnskar meyjar þær,er hlaða spjöldum ok gera gull fagrtGuðr. 2, 26; hlaða heyi Flat. I, 52130;hlaða tíund af sáði Frost. 2, 182; hlaðasild á skip Frost. 2, 279; hverr grjóti,hellum hleðr at höfði öðrum dvs. hvemder kommer til at overleve den anden (eg. være med i hans Begravelse), Nj.92 (14111); Þ.hræð. 366; hlaða íllyrðumsaman (fig.) Nj. 92 (13911); hlaðast ámara bóga dvs. sætte sig til Heft, Ghv.7; hundar hlóðust á hann svá þykkt,at - Mag. 2134; hlaðast til e-s dvs.slutte sig til en, tage hans Parti, Vápnf.1924. 2) belægge, belæsse (Lastdyr), lade (Fartøi) med noget (e-t e-u eller af e-u,með e-u); hlóð hann skip sítt af korniFm. IV, 25813 (jvf OH. 11437); 15 skiphlaðin af gózi öll saman Þ.Jón 519;hlóðu skipit með hveiti ok hunangiEg. 17 (3116); jvf DN. I, 2665; hlaðitskip með gózi Mar. 105616; fyglir hannsvá margt, at hann hleðr sik bæðibak ok fyrir Bp. II, 11128; hlaðin hals-menjum Am. 44 (46); mér verða atöngu meiri vandræði en at fjárfjölda Sig-mundar, því at þeir hlaða (dvs. bedække?)undir mér jörðina Vígagl. S. 9012;hendr hlaðnar hringum gulls til axlaFld. II, 4721; fig. þetta líðanda líf,sem mörgum háskasamligum hlutumer laðit ok undirgefit Stj. 2324; vorðinnstórr ok sterkr maðr ok hlaðinn at-gjörfi Post. 48622; hlaðinn íþróttumFlat. I, 5507. 3) opføre, istandbringe noget ved at lægge det ene Lag ovenpaadet andet, m. Akk. ef (maðr hittir fötsín) undir laði annattveggja í halmieða undir viðkesti, þar er eigi máhendi í fara, þá skal sá vera þjófr, erlað þat lóð Frost. 15, 163; var hún(dvs. brúin) með lím hlaðin Klm. 41013;hlaða vegg Bret. 12 (15414); hlaðavörðu Gisl. 60 (1115). 4) nedlægge, fælde, = fella 1, m. Dat. gátu þeir hlaðithonum um síðir ok bundu hann Grett.11824; hlaða segli dvs. tage Seglet ned,Flat. I, 47827; Fm. VII, 13520. 5) fælde, dræbe, = fella 2, m. Dat. bera vápn áFinnana ok fá hlaðit þeim Fm. I, 105(jvf Flat. I, 4328; Fris. 57 23 fg); lausthann örninn með verkfœrinu, er hannhafði í hendi, drifu þeir þá til fleiriverkmenn ok gátu hlaðit erninom Bp.I, 35034."},{"a":"hlaðagagn","b":"n","c":"hlaðagagn, n.? 2 skaldur með tönn oköllum hlaðagögnum DN. IV, 35920."},{"a":"hlaðastrengr","b":"m","c":"hlaðastrengr, m. Stykke Pyntebaand; 2laðastrengir, 6 alna langir DN. IV,45760."},{"a":"hlaðberg","b":"n","c":"hlaðberg, n. Bjerg som er af saadan Be-skaffenhed og Beliggenhed ved Søen, at man derfra kan lade et Fartøi (jvf hlað-hella); skolu láta höggva tvá farmaok leggja á laðberg af góðum stranga-viði DN. IV, 18014."},{"a":"hlaðbúð","b":"f","c":"hlaðbúð, f. Bod, hvis Bægge bestaar afoplagt, opmuret Jord eller eller Sten? Nj.139 (22327). 146 (24420); Sturl. I, 26611;jvf Kaalund I, 103 fg"},{"a":"hlaðbúinn","b":"adj","c":"hlaðbúinn, adj. besat, prydet med Pynte-baand, = hlöðum búinn Nj. 110(16919); Gunl. 7 (2232); Bp. II, 5517."},{"a":"hlaðgarðr","b":"m","c":"hlaðgarðr, m. Gjerde af oplagt Jord ellerSten. Fld. II, 41926."},{"a":"hlaðhella","b":"f","c":"hlaðhella, f. = hlaðberg (jvf hella (f.)2); som Stedsnavn: EJb. 9517. 10133;DN. II, 7374. V, 6777. Steder af saa-dan Beskaffenhed, som bære dette Navn,findes ogsaa paa flere Steder i Norge,f. Ex. ved Kristianssand (Topogr. JournalX, 86), i Sandeherred."},{"a":"hlaði","b":"m","c":"hlaði, m. 1) Oplag, hvad der er op- ellersammenlagt, = hlað 1; þar (nl. í úti-búrinu) váru inni hlaðar stórir - skreiðok ostar ok - Háv. 4014; var þeim(dvs. froskunum) - samnat í stóra hlaðaok harðla mikla hauga Stj. 27011; viltuselja mér korn -, ek sé, at hér eruhlaðar (= hjalmir OH. 11334) stórirFlat. II, 2283; hón - gékk þó at hurð-unni ok sté upp á þreskjöldinn ok sáfyrir ofan hlaðann (= eldhúss of viþfeldan) Korm. 1018 jvf 142 (53. 19. 8219).Jvf. klæðahlaði, skíðahlaði, vöruhlaði. 2) Sted hvor man kan henlægge, oplæggenoget; þeir skolu tíund gera ok af laðaok laða til fá Frost. 2, 18 &vl 26;SKr. 352."},{"a":"hlaðr","b":"m","c":"hlaðr, m. = hlað 1, hlaði 1; setr annanteinsendann á þann hlað, sem hannhafði gert öðrum megin eldsins tilþvílíkra gerða, en heldr sjalfr öðrummegum, snýr nú við ok steikir Mar.105531."},{"a":"hlæja","b":"v","c":"hlæja, v. (hlæ, hló, hleginn) 1) le, lat. ri-dere. Nj. 11 (1815); Vígagl. 1861; þútelr oss œra vera, er vér gleymumeigi eða hl/,e/gium með gálausum mönnumHeilag. I, 28714; særligen a) ved noget,som man finder latterligt. Halfss. 919 fg(c. 7); Fm. VI, 39021; Dpl. 3114; medGjenstanden for eller Anledning til Lat-teren vedføiet med Præp. at og følgendeDat. OH. 7215; Fm. IX, 4941; Post.1455; Heilag. I, 6093; Vígagl. 1853. 60;ogsaa med Præp. við Fm. VI, 39021;Elucid. 14013; b) af Glæde, Tilfredshed:Grímr var ekki kátr ok aldri hló hannsíðan Helgi var fallinn Dpl. 2721; hlóþá Högni, er til hjarta skáru Ghe. 24;jvf Am. 61 (65); Hamd. 21 (20); hlóþá Brynhildr -, er hón - heyra knáttigjallan grát Gjúka dóttur Sig. 3, 30;hann fagnaði henni læjandi OH. 7817;þá lét Loki fallast í kné Skaða ok þáhló hón (se under kné) SE. I, 21410; hlóhugr í brjósti Hamh. 31; Guðr. 3, 10;jvf mnl. i J. Grimm Reinhard FuchsS. 2829; hann var svá fagr ok göfug-ligr álitum þá, er hann sat með vinumsínum, at öllum hló hugr við Fris. 64(Yngl. 6); hlær mér þess hugr, at -dvs. jeg glæder mig deri, derover at, Fm.XI, 9620 (Jómsv.* 8227). 2) bele, udle,bespotte; hleginn var hann, at hannleysti oss frá djöfla hlátri Heilag. I,28321; jarlinn kunni þesso því verr,sem hann sá þik meirr hleginn Heilag.I, 43539; jvf Fm. VI, 20824."},{"a":"hlær","b":"adj","c":"hlær, adj. blid, mild (om Veir og Vind)(jvf hlý, hlána). Kgs. 4920; Fbr. 93;Flat. I, 43837; SE. I, 4214."},{"a":"hlæveðr","b":"n","c":"hlæveðr, n. mildt Vejr. Hom. 17111."},{"a":"hláka","b":"f","c":"hláka, f. Tøveir (jvf hlær). Grett. 14927."},{"a":"hlakka","b":"v","c":"hlakka, v. (að) 1) skrige (jvf klaka); omØrn: Vsp. 59 (NFkv. 9 a6). 2) yttreGlæde over, Tilfredshed med noget; hlakkatil e-s dvs. glæde sig til noget som mangjerne vil faa, gjøre, Heilag. II, 3544;hlakka yfir e-u Mar. 10848 fg; Grett.119 &vl; Heilag. II, 5465; = berkjayfir e-u Alex. 246 (jvf 17813); hérer sagt, at tungan hlakki yfir réttvísiguðs, þar sem hitt væri alþýðligra atsegja, at hann hœfi upp guðs orð meðtungunni, en þetta umskipti var görttil þess at setja þat orð, er meiraþótti vert, í stað ens minna SE. II,2324; börnin hlakka þá (mods. gráta13510) ok huggast Bp. II, 13514."},{"a":"hlamm","b":"m","c":"hlamm, m. = glam. Fsk. 1938 &vl 10."},{"a":"hlamma","b":"v","c":"hlamma, v. (að) 1) skralde (som naaren Gjenstand slaaes mod en anden,Folkespr. glama Aasen 225 b13), =glamra; var þvílíkt sem hann drœgifœtrna eptir sér ok hlammaði fram áhellisgolfinu Mar. 105730 jvf 105734;Fld. III, 3863. 2) = hlakka. Grett.11918. - Jvf. hlammandi som ØgenavnHænsn. 1 (1214); og Verbet hlemma."},{"a":"hlána","b":"v","c":"hlána, v. (að) blive mindre kold (jvf hláka,hlær); veðr tók at þykkna ok hlánaFbr. 3110."},{"a":"hland","b":"n","c":"hland, n. Urin, Pis. Gloss. III, 4 (4215);Skírn. 36; Flóam. 24 (1474; jvf þarfa-gangr 14710); sá skal halda ábyrgð á(mansmanni), er seldi - við því, at hannberi sjalfr land sítt ok skit af klæðumdvs. at han holder sine Klæder fri for atbesudles af hans Urin o. s. v. Gul. 574."},{"a":"hlandausa","b":"f","c":"hlandausa, f. Kar som anvendes til atoptage og bortføre Urin, = hlandbolli,hlandskjóla, hlandtrog. SE. II, 43017.5144."},{"a":"hlandbolli","b":"m","c":"hlandbolli, m. d. s. Gloss. III, 23 (4235)."},{"a":"hlandgröf","b":"f","c":"hlandgröf, f. = lat. oletum. Gross. III,9 (4219)."},{"a":"hlandskjóla","b":"f","c":"hlandskjóla, f. = hlandausa, hlandbolli.SE. II, 6349."},{"a":"hlandtrog","b":"n","c":"hlandtrog, n. d. s. Lok. 34."},{"a":"hlass","b":"n","c":"hlass, n. Læs lagt paa vagn (dvs. Slædeeller Hjulredskab). Flat. I, 5221; gerahlass Borg. I, 148; Hænsn. 17 (1829);á hann at hafa hlass af hvalnum svámikit, sem einn eykr má draga Grg.II, 13813; koma á bak e-m þungu hlassidvs. gjøre det tungt for en, volde en Be-sværligheder, Klm. 19622; velta hefir Þ.látit þyngra hlass (dvs. har faaet udførtvanskeligere Arbeide end dette) Þ.hræð. 241."},{"a":"hlassauki","b":"m","c":"hlassauki, m. hvad som tjener til at gjøreet Læs tungere; som Øgenavn Steinarrlassauki DN. III, 718; hvor det maaskeligesom Folkesprogets stugufylling beteg-ner en Person, som ikke duer til andetend at gjøre Antallet, Mængden større."},{"a":"hlasshvalr","b":"m","c":"hlasshvalr, m. Hval som ikke er større endat den kan kjøres i et Læs. DI. I,4167; Grág. 51623; jvf Grg. II, 138under hlass."},{"a":"hlátr","b":"m","c":"hlátr, m. (-rar & -rs) Latter (af hlæja).Flat. II, 20633; báðu þenna helga föðursegja sér sök hlátrsins (dvs. hvorfor han lo) Heilag. II, 6228; reka upp hlátrdvs. slaa op en Latter, udbryde i Latter, Fm. III, 18216; e-m fær hlátrar dvs.en kommer til at le, Dpl. 3115; þá gerð-ist hlátr mikill af heimamönnum dvs.da lo Husfolket meget, Nj. 8 (161); hafae-t at hlátri dvs. gjøre noget til Gjen- stand for Latter, OH. 11633; verða athlátri dvs. blive Gjenstand for Latter,Heilag. II, 21717."},{"a":"hlátrmildr","b":"adj","c":"hlátrmildr, adj. lattermild, tilbøielig tilat le. Homil. 14228."},{"a":"hlaugligr","b":"adj","c":"hlaugligr, adj. = hlœgligr. Vígagl. 1150."},{"a":"hlaun","b":"n","c":"hlaun, n. Arsballe, lat. clunis, natis, jvfþjóhnappr. Herv. 25813 jvf 35934 fgg"},{"a":"hlaup","b":"n","c":"hlaup, n. 1) Sprang hvorved man sætter over et Gab, en Kløft; réð E. þegartil ok hljóp yfir díkit, en þat var ekkiannarra manna hlaup Eg. 72 (17223);jvf Þorskf. 7516. Hvor saadant Sprang var foregaaet, kom Stedet gjerne til atbære Navn deraf, f. Ex. HæringshlaupGrett. 17222, jvf Kaalund II, 60; Ketil-bjarnarhlaup Þorskf. 7516, jvf Kaa- lund I, 513. Hermed kan sammenlignes \"Hestespranget\" ved Framvaren paa Lister,hvor man paa begge Sider af dette Vandser Fordybninger i Klippen, som ligneSpor efter en Hest, der er sprunget udfra den vestre Side og er kommen ilandpaa den østre Side, og hvor man harSagn om, at dette er Spor efter St.Olafs Hest, hvormed han satte over fraden ene Bred til den anden, uagtet Af-standen mellem dem er meget større, endat et saadant Sprang kunde foregaa paa en naturlig Maade, se P. Holms Be- skrivelse over Lister og Mandals Amti Topogr. Journal XIII, S. 17. Enlignende Fortælling har man Didr. 105om Vidga, der paa samme Maade skalhave sat over Visará, hvilken Fortællingender med Ordene: ok enn í dag másjá staðinn í bergino skúanna ok nag-lanna, bæði þar sem hann ljóp af,ok svá þar, sem hann kom niðr; saa og i La légende du saut Rolland meddelti Romania XII, 113, ifølge hvilken Ro- land, da han vendte hjem fra Krigen,under Paakaldelse først af Gud og der-næst af Jomfru Maria, satte over Bækkenmellem \"les communes de Luitré et deDompierre - du - Chemin\" ikke langtfra Fougeres i Bretagne, men da hantredje Gang med Paakaldelsen \"pour madame\" vilde sætte over, gled Hesten ogstyrtede ned i Afgrunden, saa at han \"ne revit som chateau ni sa dame\",hvorefter Klippen, fra hvilken han tredieGang satte ud, og som endnu bærerMærker deraf i Indtrykket af \"un ferde cheval\", endnu den Dag idag bærer Navnet le saut Rolland. Jvf. jöldu-hlaup á Írlandi Landn. 1, 1 (261) og Ridderspranget i Gudbrandsdalen efter A. Fayes norske Folkesagn2 S. 215. 2) Løb, Løben; engi dynr verðr afhlaupi kattarins SE. I, 1102; gera harkok hlaup SE. I, 8129; jvf Bp. II, 2028;taka hlaup dvs. give sig til at løbe, Flat. I, 8027; var þar folk allt á hlaupiSturl. II, 20534; komast hlaupi, meðhlaupi undan El. 945; Eg. 4 (62); Flat. II, 18630. 3) hurtig, rask Reise; hann(nl. Eyjolfr) tekr ein fátœkan pilt (jvf hlaupapiltr) -, ok sendir hann til skipa-lægis, er áðr var nefnt, skal hann veraí hlaupum ok sendiförum ok hafa kenn-ing þess, er Eyjolfi þykkir varða Bp. II, 10812; jvf hljóp þannig sem hannvar sendr Bp. I, 50834. 4) = frum-hlaup (eng. assault). Grág. 2963 fgg;jvf Grg. I, 1445 fg. 5) Flom, Vandflom; hlaup kom í ána þá, er féll við bœinnsjalfan, ok braut akra ok töður svá,at stórum sköðum sœtti (dvs. sætti) Bp. I, 46916; enn var önnur grein millimþeirra, ok stóð sú af Höfðár hlaupi,því at hún hafði tekit marga bœi þá,er þangat lágu undir, ok tvá þá erkirkjur vóru á, varð af því minni tíundok færri hús til brottsöngs Bp. I,28324; þar var hlaup í ánni Lóma-gnupsá svá mikit, at Örn bóndi hafðiaf komizt við íllan leik, en drukknathafði maðr sá, er reið með honum, afhlaupi árinnar, ok braut niðr löndmanna Bp. I, 46631 fgg"},{"a":"hlaupa","b":"v","c":"hlaupa, v. (hleyp, hljóp, hlaupinn, Præt.Plur. ljupu El. 2915; laupo Mork. 6036;Præt. Conj. hl/,e/pi Mag. 2124; hljópiztOH. 24632; hlypizt Flat. II, 38333; lœpezOHm. 1135, se under Nr. 4) 1) hoppe, gjøre et Hop, ved en samtidig rask og kraftigMuskelbevægelse i begge sine Ben hævesig opad fra det Stade, som man inde-haver; hann hljóp meirr en hæð sínameð öllum herklæðum ok eigi skemraaptr en fram fyrir sik Nj. 19 (2921);Kári hljóp upp við lagit (da L. hljópá bak Kára ok lagði til hans spjóti)ok brá í sundr við fótunum, kom þálagit í völlinn en K. hljóp á spjót-skaptit ok braut í sundr Nj. 147 (25317);O. höggr með sverði til Gunnars okstefnir á fótinn fyrir neðan kné, G.hljóp í lopt upp, ok missir hans Nj. 54 (8425); Gizurr hljóp báðum fótumupp, er hann hjó Sturlu, svá at loptsá millum fótanna ok jarðarinnar Sturl.I, 37727; styðr niðr skíðageislanum,er hann kemr á fram á bjargit, okhleypr á lopt upp, skíðin hlaupa framundan honum Flat. III, 40319; leik-arar vóru í stofunni, er hlaupa létusmárakka yfir háfa stengr Fm. VIII,207. 2) gjøre et Sprang fra et Stedtil et andet (jvf hlaup 1); hann hleypror loptinu ofan ok á strætit ok kemrstandandi niðr Fm. XI, 117; hlaupaaf baki (dvs. hestbaki) Þorskf. 625. 6416;hlaupa upp á hest sínn SE. I, 27012;Nj. 151 (2631); hlaupa á sund Bp. I,1819; hljóp hann út á hyl einn Grett.1371; S. hefr sik á lopt ok hleypr yfirfljótit meðal höfuðísa ok stöðvar sikekki, ok rennr þegar fram fótskriðuNj. 93 (1445); réð E. þegar til okhljóp yfir díkit Eg. 72 (17223); var K.þar vanr at hlaupa á steininn ok það-an yfir ána Þorskf. 7515 jvf 18; hlaupafyrir borð dvs. springe overbord (fra Far-tøiet i Vandet), Eg. 27 (4410 fg); OH.408; Fm. VIII, 2919. 3) løbe, = renna;hljóp maðr at baki honum Nj. 147(25310); hljóp hann þá svá fram ískeiðit, at varla þóttust menn sjá,at fœtr hans kœmi við jörðina Fm.VIII, 1715; hann hopaði út undan,þeir hlaupa eptir, en hann kemst áskóg undan Nj. 88 (13016); hann reid-dist ok hljóp út skipit Fm. VII,1672; hljópu þeir brott til skógar OH.1521; hljópu síðan brott í niðamyrkriOH. 15229; hlaupandi sveinn = hlaupa-piltr Bær. 957; hlaupa m. Akk. dvs. løbehen over en Gjenstand, et Sted, en Stræk-ning: ef nökkvat fé hleypr löggarðGrág. 4517; hlupu þeir hart leirunaFlat. II, 47723. 4) løbe bort, løbe af-sted, rømme, flygte; nú leypr þrællmanns ok tekr maðr hann Gul. 681;þegar er þeim líkaði nökkut ílla viðkonung, þá laupo þeir or landi suðrtil Danmerkr Mork. 6036; i hvilken Be-tydning dog almindeligst forekommer denreflexive Form hlaupast: ef þræll leypztGul. 68; um nætr þá var son búandaí fjötri með honum, at hann hljópiz(= lœpez OHm. 1135; hlypizst Flat.II, 38333) eigi frá honom OH. 24632;hljópust margir frá Katilina Pr. 3492;nú er þat várt ráð, at vér hlaupimstmeð yðr ok sömnum liði Fm. IX,24826. 5) glide, fare afsted nedad etSkraaplan eller paa Grund af et Tryk; skíðin hlaupa fram undan honum Flat.III, 40920; skriða brast upp í fjallitok hljóp ofan á lið Styrbjarnar Flat.II, 7235; hljóp skriða á bœinn Hrafnk.119; hljóp þá ofan skriða mikil meðgrjóti ok leiri Fris. 2431 (Yngl. 39);hann var allr blóðrisa um herðarnaren hlaupit holdit af beinunum (som dersagdes fordi Geirrid som kveldriða havde riðit honum) Eb. 16 (196 jvf 9. 12); reiddihann upp bryntröllit ok setr milliherða Eldgrimi, svá at þegar slitnaðibrynjan fyrir en bryntröllit hljóp út(= gékk út Nj. 147 (25321)) um bring-una Laxd. 37 (9821); hljóp þá sverðitKára á síðuna Moðolfi ok í millumrifjanna Nj. 51 (26210). 6) flyde, strømme (jvf hlaup 5); hljóp áin ofan svá ákaf-liga, at þá rak af baki, er á ánnivóru Sturl. II, 23620; þessa nótt komþeyr ok hljópu vötn fram ok leystiárnar Sturl. II, 3829; Ölfusá er ofanhlaupin með ís Sturl. II, 1375 jvf1382; Olauer fyrnemder slo Þof æithogh j hovuþet sua at þeghar lepblod juir allen han DN. I, 4209. -Med Præp. á: 1) hlaupa á e-n dvs.overfalde, anfalde, angribe en: skuluvér nú eigi hlaupa á þá meðan erþeir stíga af hestum Sturl. I, 37412;hlaupa þeir á Romverja (= lat. innostros concurrunt) Pr. 3143 (Sallust.Jug. c. 97); hleypir (dvs. hleypr) hannþegar á þá til bardaga Gyð. 131 (1Macc. 3, 23); fig. sagði, at eldr varuppkominn ok mundi hann hlaupa ábœ Þórodds goða Bp. I, 2111; minntisthann þess sem háttr hans var, at hvertsinn er skjót œði eða reiði hljóp áhann, at hann stillti sik fyrst ok létsvá renna af sér reiðina Fris. 6127 (Hkr.796). 2) hlaupa á dvs. pludseligen op-komme, komme tilstede: þá hljop á útsynn-ingr steinóði, en þar gékk í móti útfalls-straumr Eg. 81 (1952). - af: hlaupa af,= hlaupa yfir 2 dvs. blive tilovers: þat semaf hleypr dvs. det overskydende: Algor.35828. 36223; ef minna þarf við, þátakum vér þat með þakkum sem aflœypir (dvs. hleypr, = af fellr Landsl.3, 35) NL. IV, 14516. - at: hlaupa ate-m = hlaupa á e-n: K. hleypr athonum ok höggr til hans Nj. 93 (1459);fig. hljóp sótt at honum Fm. IV, 28424. - eptir: hlaupa eptir e-m dvs. løbe,sætte, efter en for at indhente ham, Nj.93 (1459). - í: hlaupa í e-t 1) trængeind i noget: hljóp blástr í búkinn Grett.137; eldr kom upp í gröfunum okhljóp í límit hjá, ok logaði þat brátt, þvínæst hljóp eldr í skóginn Ölk. 1516 fg. 2) komme op i noget, i en vis Stilling eller etvist Forhold: fyrir þann fjándskap, erhann hafði í hlaupit með Halla Þorskf.6310. - með: hlaupa með e-t dvs.løbe afsted med noget som man tagermed sig (jvf fara með e-t S. 386 a54 fgg):hlaupa brott með konu DN. IV, 5274.- milli: hlaupa á milli dvs. løbe til ogtrænge sig ind mellem de stridende for at skille dem ad, Fm. VII, 1678. -saman: hlaupa saman dvs. løbe sammen,lukke sig (mods. hlaupa í sundr): engikvam verkr í sárit, en er þeir leystutil (nl. sársins dvs. løfte Forbindingen),var skeinan saman hlaupin svá, atnáliga var gróin Grett. 1792. - ísundr: hlaupa í sundr dvs. aabne sig: sýndist fótrinn blásinn, en sárit varhlaupit í sundr ok miklu ílliligra en ífyrstu Grett. 17912; hjó í höfuð Sturla -mikit sár, ok hljóp lítt í sundr Sturl.I, 37726. - til: hlaupa til e-s 1) =hlaupa á e-n, at e-m: ekkjor eigosakar at selja, ef til þeirra er hlaupitok svá um sárin minni Grág. 3648(Grg. I, 1702); fjörbaugsgarðr varðar,ef maðr leypr til manns lögmætu frum-hlaupi Grág. 2962 (Grg. I, 1444); jvfNj. 143 (2333); þar er menn laupasttil - í þingför Grág. 3468 (Grg. I,18021). 2) løbe efter noget for at tage, gribe det, f. Ex. til klæða sínna Vem.18117; til vápna sínna Eg. 27 (5314). -upp: hlaupa upp 1) reise sig i en Hast,springe op fra en siddende Stiling for atindtage en staaende: hlupu varðmenn upp,er sátu við bryggjusporð Eg. 27 (5312);hann hljóp upp reiðr Fm. VII, 1673; jvfBp. I, 1819. 2) sætte sig i Bevægelse: eptirherboði þessu hljóp upp múgi mannsFris. 1299. 3) trække sig op eller op over: mjök hefir möttullinn nú upphlaupit dvs. Kappen er nu bleven meget kortere, mindre sid end den var, Mött.1327 jvf 1916. 2028. 4) hæve sig i Veiret,svulme op: var þá holdit hlaupit uppyfir járnit ok þrútit mjök Mar. 10710;mikit svell var hlaupit upp öðrummegin fljótsins Nj. 93 (1443). - út: hlaupa út dvs. løbe ud af Huset: hundirhlaupa út ok geyja Mar. 2119; sathverr (maðr) um annan, ef út hl/,e/pi -,hlaupa hirðmenn út hverr at öðrumMag. 2124. - yfir: 1) hlaupa yfir e-tdvs. springe over noget, forbigaa noget uden at ænse eller medtage det, Algor.36218; ef nökkurr hefir hlaupit yfir eðrgleymt vígslum sínum Stat. 2576. 2) hlaupa yfir = hlaupa af. DN. II,44915. 468 (36623). IX, 186 (1889)."},{"a":"hlaupafar","b":"n","c":"hlaupafar, n. Overfald; gera hlaupafartil e-s dvs. overfalde en, Bp. I, 65826;Plur. hlaupaför Sturl. I, 2847. 29332.31526."},{"a":"hlaupamaðr","b":"m","c":"hlaupamaðr, m. Person, Mand som udsendes i et Ærinde (jvf hlaupapiltr); þetta(dvs. Mændene paa disse Skibe) vóruhlaupamenn þeirra, er sendir vóru tilfundar við oss Fld. II, 2068; jvf Forns.Suðrl. 20615."},{"a":"hlaupapiltr","b":"m","c":"hlaupapiltr, m. Gut, Dreng som man ud-sender i sine Ærinder. Bp. II, 10832."},{"a":"hlaupár","b":"n","c":"hlaupár, n. 1) Skudaar, lat. annus bissextuseller intercalaris. Rimb. 50 b10 (74); Kgs.1427; Julius setti misseristal ok talþe tilhlaupárs svá sem latínumenn telja núPr. 899; ero hlaupár 13 ok 100 tólb-reot (dvs. tolfrœtt) í páska öldenne Rimb.6127 (2619); ef hlaupár er Isl. 4; Grág.3822; Grg. I, 1124; Bp. I, 852. 2) Skud- dag, lat. dies bissextus eller intercala-ris, = hlaupársdagr; nú ero á fjórumvetrum koma (læs: komin) viþ 2 deogrheil at þui, er sól hevir seinkat göng-ona viþ sólmörken, ok heita þau deogrlaupár Rimb. 66 b21; setti (nl. mánaþr ípaktaöld) heiter Februarius, hann keomrBrigiðar messo, honum fylgja 10 nætr,þar keomr hlaupár á honum Rimb.51 b29 (914); sú öld (dvs. sólaröld) skalhefiask of vár at marcius mánaþe þá,er hlaupáre es nýloket &c. Rimb.59 b19 fgg (233 fg)."},{"a":"hlaupari","b":"m","c":"hlaupari, m. 1) Rømling, bortrømt Person, = hlaupingi. Völs. 1113 (c. 13); Thom.22513. 4309. 2) Traver, Væddeløbshest, (mlat. equus cursor Du Cange I, 131920;jvf nht. laufer DWb. VI, 32621 fgg).Er. 221; gauzkr hlaupari Þorskf. 5711."},{"a":"hlaupármessa","b":"f","c":"hlaupármessa, f. d. s.; sjaundi (mánaðrí paktaöld) heiter Marcius, hann keomr5 nottom efter Mathias messo (dvs. 24deFebruar), þá kallar alþýða hlaupársmesso Rimb. 51 b31 (915) jvf 59 b19-22(233 fgg)."},{"a":"hlaupársdagr","b":"m","c":"hlaupársdagr, m. Skuddag, = hlaupár 2.Rimb. 50 b14 (77)."},{"a":"hlaupársmessuaptan","b":"m","c":"hlaupársmessuaptan, m. Dagen før hlaup-ársmessa. DN. VIII, 1535."},{"a":"hlaupársmessudagr","b":"m","c":"hlaupársmessudagr, m. den 24de Februar, = hlaupársmessa. DN. III, 3604.VIII, 1535."},{"a":"hlaupársstaðr","b":"m","c":"hlaupársstaðr, m. Tidspunkt, da Skud-dagen indtræffer. Rimb. 5724 (1816)."},{"a":"hlaupastrákr","b":"m","c":"hlaupastrákr, m. Løsgjænger, Landstryger, = strákr. Flat. III, 35319."},{"a":"hlaupingi","b":"m","c":"hlaupingi, m. Rømling, = hlaupari 1.Barl. 11428; Heilag. I, 44526; Post.48527."},{"a":"hlaupóðr","b":"adj","c":"hlaupóðr, adj. hidsig til at fara op, an- gribe; vóru austmenn málóðir ok hlaup-óðir ok kvóðust þessa hefna skyldu,öngir urðu áverkar með mönnum áþeim fundi Flat. I, 41213."},{"a":"hlauprífr","b":"adj","c":"hlauprífr, adj. d. s. Kgs. 93."},{"a":"hlaupstigr","b":"m","c":"hlaupstigr, m. Vei paa hvilken man flygter,søger at undløbe. Flat. II, 38515."},{"a":"hlaut","b":"n","c":"hlaut, n. Offerdyrets Blod. Hým. 1;Fris. 7218; Eb. 4 (620)."},{"a":"hlautbolli","b":"m","c":"hlautbolli,m. Bolle, Kar, hvori man sam- lede det slagtede Offerdyrs Blod for sidenmed hlauttein at besprænge Folket der- med Fris. 7218; Kjaln. 2 (40310);skrevet hleyt bolli Eb. 4 (619)."},{"a":"hlautr","b":"m","c":"hlautr, m. Lod som tilfalder en (e-s), =hlutr. Band.* 124."},{"a":"hlautteinn","b":"m","c":"hlautteinn, m. Kvast (stökkull) som brugtes til at besprænge Folket med Offerdyrets Blod. Eb. 4 (619); Fris. 7218, jvf Kjaln. 2 (403) og hlutviðr NFkv. 11Anm. til Vsp. 632."},{"a":"hlazla","b":"f","c":"hlazla, f. Laden hvorved der lægges i et Fartøi hvad man vil sende bort eller føre med sig over Søen Byl. 9, 210. (NL.IV, 3161)."},{"a":"hlé","b":"n","c":"hlé, n. 1) Læ, Ly, mindre udsat, mere beskyttet Stilling; er jarlinn komst yfirgarðinn ok í nökkut hlé Sturl. I, 9127(Bp. I, 41411); sóttu þangat flestir, semhelzt þótti hléit Sturl. II, 5817; erhlé varð á bardaganum dvs. da Slaget,Striden aftog noget i Voldsomhed eller Heftighed (jvf hlið 3), Pr. 13817. 2) Side, fra hvilken man under Seilads ikke erudsat for Vinden, ikke har den blæsendeind Fartøet, men er i Ly for den, Læ-siden, mods. á veðr; ef menn beitaþrábeiting, ok berr þá at boðum, erá hlé sigla, ok vill hann heldr á þásigla (som man har i Luvart, paa den anden Side) en í boða brjóta Byl. 9, 177 = Jb. 400 (NL. IV, 3245)."},{"a":"hlébarðr","b":"m","c":"hlébarðr, m. 1) Leopard (mht. lêbarte).Fld. I, 367; bruges ogsaa poetisk omUlv SE. I, 59111. II, 48429. 56811. 62711.om Bjørn SE. I, 58919. II, 48413. 56727.62616. 2) poet. for Skjold (jvf hlé 1).SE. I, 57111. II, 47818. 56129. 6213."},{"a":"hleði","b":"m","c":"hleði, m. Dør, Luge, Lem som aabnes og lukkes ved at skyve den; skjöld má kalla- hurð ok gátt, þili ok grind, hleðaok segl SE. II, 42823; rak Þ. keflifyrir hleðann, svá at ei gékk aptr (om Dør for lokhvíla) Harð. 38 (11318); stóðuf hleþom? Hamd. 23; rúm var millihleðans ok þreskjaldarins, þar kómufram fœtr hennar Korm. 10 &vl (52jvf 8219)."},{"a":"hleifr","b":"m","c":"hleifr, m. (G. -s, N. Pl. -ar) rund Kage (= mlat. torta, tourta, tortella dvs. tortaplacenta, ght. leip Graff IV, 111121. 26;jvf Du Cange III, 1152; Du Cangeed. Henschel VI, 216 fg; medens der- imod got. hlaifs, ags. hláf, nht. laib,slav. chlebu, litt. klepas, lett. klaips,kv. leipä, lapp. laibbe kun har Betyd-ningen af Brød; med Hensyn til Ordets Oprindelse henvises Hehn2 480 fg til lat. libum (Forcellini III, 786 a) jvfgr. , (Matth. 6, 30;Stephani Thes. IV, 1959 C), hvilket beteg- ner en Ovn af brændt Ler, som opilde-des for at man paa dens Yderside kunde stege sit Brød (se Jahn biblische Archæ-ologie2 I, 2, 18211 fgg; Memoires duChevalier d'Arvieux (Paris 1735) III,270) ligesom man endnu i Norge harkunnet se Folk under visse ringe For-hold stege sine simple Brød eller Kagerved at kline dem paa Stuens ophededeJernovn); især om a) Brød (forskjellig fra stumpr Heilag. I, 6817. II, 63728;Bp. II, 13821): var eigi meira eptir afmjöli en eitt hleifsefni, ok þó lítit -;þeir gjörðu hleifinn ok lögðu í ofninnÆf. 7211. 15; fjórir hleifar brauðs erohonum (nl. Þór) fœrðir hvern dag okþar slátr við OH. 10816 (OHm. 3610;Flat. II, 19019); eigi skal brauð bakameira á helgum dagum, en etit verðrallt eptir; þó at einn hleifr lifi eptir,er syknt er, þá skal bœta dagríkifirir hvern, sem allt liggi úetit þat, erbakat er Borg. I, 1430; er sveinn einnhér, sá er hefir fimm hleifa byggbrauðs(Vulg. quinque panes hordaceos) Leif.17115 (Joh. 6, 9); jvf Ridd. 15612;Petrus gékk til konungs ok mælti -:bjóttu (dvs. bjóð þú), at hingat sé sendrbrauðhleifr leyniliga; svá lét konungrgera, en P. tók við hleifnum; þá blez-aði P. hleifinn, ok braut saman leyni-liga ok stakk í ermarkjós sér Post.3087; hann sendi Benedicto brauðhleifeitri blandinn, en B. tók vid hleifnumþakksamliga, en þeygi leyndist fyrirhonum, hvert grand í hleifnum var;hrafn var vanr at koma - ok takabrauð or hende Benedicto, en er hrafn-inn kom at venju, þá kastaði B. hleif-inum fyrir hrafninn ok mælti: í nafnidróttins J. Kr. tak þú hleif þenna o. s. v. Heilag. I, 1643-9 jvf 10. 13. 15; hannhafði 3 hleifa af góðu völsku brauði(Texten: fjögur brauð nýbökuð) Bev.222 &vl 15; hón tók at þat hleifaþunna, hvíta at hveiti Ríg. 28; þá tókEdda ökvinn hleif þungan ok þykkan,þrunginn sáðum Ríg. 4; með halfumhleifi ok með höllu keri fékk ek mérfélaga Hm. 51; jvf laib dvs. panis orbi-cularis major Frisch deutsches Wör- terbuch I, 565 c; ght. leip brotes Graff IV, 112626; ein leib brotes DWb. VI,59031; dafür habt ihr sogleich auf'sRathhaus zu bringen - einen LeibBrod so gross wie ein Pflugsrad Zeit-schrift f. deutsche Kulturgeschichte n.F. III, 64; gd. Lev Bröd HaderslevsStadsret § 36; jvf DGl. I, 4891; gsv.lever, lever bröþs Schlyter 389 a6 fgg.b) om Ost: skal gjalda af hverjum bœþeim, er ostr er gjörr, slíkan hleifsem þar er gjörr DI. I, 4964; hannspurði hvat þeim væri gefit; ostr, segjaþær; hann beiddist at sjá, þær sýnduhonum ok vóru þat sneiðir margar;- lítlu síðarr fór M. at finna Otkel,bað hann taka skyldu ostkistu Þor-gerðar, ok var svá gert, lagði hannþar í niðr sneiðirnar, ok stóðst þat áendum ok ostkistan; sá þeir þá, at þeimhafði heill hleifr gefinn verit Nj. 49(7613); jvf osthleifr."},{"a":"hleifsefni","b":"n","c":"hleifsefni, n. saa meget Mel som medgaartil deraf at gjøre et Brød (brauðhleifr).Æf. 7211, se under hleifr."},{"a":"hlein","b":"f","c":"hlein, f. Hvilen i behagelig Ro og Tryg-hed (jvf got. hlaíns); mörg þau mis-felli er til féllu með hinum vangeym-nurum brœðrum, þá sögðu þeir uppá þenna meinlausa menn -, en hinirlágu í hleinu, er valdit höfðu Heilag.II, 53111."},{"a":"hleina","b":"v","c":"hleina, v. (nd) skaffe sig, faa, have beha-gelig Ro eller Tryghed (jvf gsax. hlinônHeliand 4605; ags. hlinian, Bosw.2544 a53; ght. hlinjan, hlinên hlinôn,hleinjan Graff IV, 1094 fg); er þatorðtak, at sá, er forðast, hleinir SE.I, 11618."},{"a":"hlekkir","b":"m pl","c":"hlekkir, m. pl. (G. hlekkja, A. hlekki)Lænke, Kjæde, = rekendr. Bp. I, 34122 fgg;Ridd. 8023; jvf járnhlekkir. Singularisaf dette Ord (jvf ags. hlence, hlancase Grein Sprachschatz der angelsäch-sischen Dichter II, 821 fgg) forekommerkun i det poetiske Sprog og synes derat have Betydningen af en Ring eller hvad der omgiver, omslutter noget; f. Ex. handar hlekkr dvs. Armring, SE. I, 70411;Manar hlekkr dvs. den Øen Man omgi-vende Sø, SE. I, 6946; hvorefter hlekkiraltsaa skulde betyde en Række af indbyr-des sammenhængende Ringe."},{"a":"hlekkjast","b":"v r","c":"hlekkjast, v. r. (kkt) kun upers. i Tale-maaden e-m hlekkist á dvs. eg. en faarnoget saaledes om Benene, bliver saa-ledes besnæret at han kommer til atfalde, men kun brugt om den, deri figurlig Betydning kommer til atfalde i Synd, besynderligen ved utugtigOmgjængelse med Person af det andetKjøn; þá er kononne hlekkist á (saaat sakaraðili har at kræve réttarfar)Grág. 13714; ei bönnum vér corpusdomini at taka, þó áhlekkist þeimmönnum um sítt ráð (dvs. sin legemligeOmgjængelse med Person af det andet Kjøn), er í hjúskap eru bundnir í aðrastaði HE. IV, 15613."},{"a":"hlemma","b":"v","c":"hlemma, v. (mt)? tókut í móti þá dyflizu,er aldri hlemmir á hljóði, útan grætrok sýtir nátt með degi (= lat. dienocteque non cessat mugitus et ulu-latus et luctus (I. A. Fabricii cod.apocr. N. T. Hamb. 1703 S. 5705)Post. 65334."},{"a":"hlemmr","b":"m","c":"hlemmr, m. 1) Lem, Luge hvormed man til-lukker en Aabning i Gulv eller Tago. desl.; stóð hón þá upp af pallinumok tók hœgindin undan sér, ok varþar hlemmr undir ok holr innan pallr-inn Eb. 20 (3326); lét S. byrgja bað-stofuna ok bera grjót á hlemminn,er var yfir forstofunni Eb. 28 (4811);var lítill hlemmr í golfinu Grett. 19932;A. gékk þar til, er hlemmr var í golf-þilinu, ok lauk upp ok mælti, at þeirskyldi þar ofan ganga í undirskem-muna Eg. 46 (9217); jvf Vem. 2834;Ólafr hljópsk or loptinu ok féll aptrhlemmrinn Sturl. I, 3003. 2) Lofts-gulv, Gulv som ligger i en høiere Af-stand fra Jorden og har et større Rumunder sig (jvf þref; saa og i Folkespr.se Aasen 439 a under lem 2 og 3)hann leitar æ upp í turninn, hús afhúsi - þar til, er hann kemr uppundir knappinn; verðr þá hurð fyrirhonum, ok henni lýkr hann upp ok sér,at stórliga hátt er hann upp kominn,svá at -; ok eigi því síðr gangr svámikit traust - inn í hans hjarta,at hann hefr sik út af hlemminumok kemr standandi á jörð Post. 69221;þær tvær sjófarbúðirnar er inzstu íBrœðersgarðe ok þrjú loften ifir oklemmrenn með sér í lut, en í annan lutsú ýðsta sjófarbúðin ok tvau loften ifirok lemmrenn með ok garðbúðin sú, ernæst er ölbúðinne, ok loftet með firirsetzstofunni ok en lemrenn en firirsetzstofunni DN. II, 22326 fgg, hvor lemmr synes at skulle forstaaes om etaabent Galleri i Modsætning til et inde-lukket Loftsrum (lopt)."},{"a":"hlenni","b":"m","c":"hlenni, m. Røver. SE. II, 49521; jvf Lex.poet."},{"a":"hlennimaðr","b":"m","c":"hlennimaðr, m. d. s. Hárb. 8."},{"a":"hlér","b":"m","c":"hlér, m. Sø, Hav; hér er sjór kallaðrHlér því, at hann hlýr allra minnstSE. II, 1805; hér er sagt, at allt ereitt Ægir ok Hlér ok Gymir SE. I,3268; einn maðr er nefndr Ægir eðaHlér, hann bjó í ey þeirri, er nú erköllut Hlésey SE. I, 20614; jvf Flat.I, 2129. 21924."},{"a":"hler","b":"n","c":"hler, n. Lytten; standa á hleri dvs. staa paa Lur og lytte. Hítd. 4328."},{"a":"hlera","b":"v","c":"hlera, v. (að) lytte; hann heyrði mannamál - ok hleraði, ef hann mætti heyrahjal þeirra Hítd. 248; engi úhœverskaer meiri siðugra manna í smálutum enlýða eða lera til þess máls, er hanner eigi til kallaðr Hirðskrá 2416; jvfÆf. 42 B94; gékk hón at honum oklagþi eyra sítt við andlit honum okhlöraþi, hvárt lífsande veri í nösomhans Heilag. I, 24026."},{"a":"hlessa","b":"v","c":"hlessa, v. (st) læsse; þegar er maðr hefirlesst lassi sínu Bjark. 49."},{"a":"hlessing","b":"f","c":"hlessing, f. Handlingen at læsse (hlessa,gera hlass). NL. II, 41037 (jvf SKr. 48)."},{"a":"hleypa","b":"v","c":"hleypa, v. (pt) 1) gjøre hvad man kan forat faa nogen til at løbe (hlaupa 3), ladeen løbe; m. Dat. bað Egill, at þeir fœritil at leysa folkit ok láta braut hlaupa;þeir - fóru til ok skáru böndin okhleyptu á braut folki því öllu OH.16836 (jvf Flat. II, 143); A. hleyptinjósnarmönnum á land upp OH. 16413(Flat. II, 28022); hleypti þeim (somvare skjulte deri) niðr or hripunum, enþeir hlupu þegar í skóginn Ljósv. 2077;hvat skal ek af gera hestinum, ekkann hvártki leypa honum né snúa,ef ek væra á baki honum, þá myndaek þegar falla af honum El. 676; frei-staði nú hestsins, hversu mikit hannmætti laupa ok leyfti honum at endi-löngum völlum El. 1049; jvf Ríg. 34;m. Akk. hleypa sendiboð Bp. I, 6719. 2) sætte noget i Bevægelse, m. Dat.ýmsum hleypti hann brúnunum ofaneða upp Eg. 55 (1162); litu þeir (nl.ormarnir) reiðuliga til hans ok hleyptumjök ham sínum ok byrstust ákafligaKonr. 7630; hleyp hvergi huginum (dvs.lad ikke dit Sinds Ligevægt eller Ro forstyrres) Heilag. II, 63815; hleypabeizli af hesti Grett. 297; Sturl. I,5434; hleypit af trjám berki svá, athvert tré sé frá öðru OH. 1351; jvfFlat. II, 2577); hann bað þá hleypaskipunum í eitt þröngt sund Fm. VIII,131 &vl 5; setti hæl á augat Þor-leifi ok hleypti or honum auganu Frs.9823 (jvf Flat. I, 3313); Óspakr -,tók hann ok hleypti út þörmunum okleiddu hann of eik eina, ok dó hann sváPr. 4411 (Anal. 1711); jvf Flat. I, 52735;landsfolkit var á fjöllum yfir uppi okleypti ofan stóro grjóti Alex. 9220; skuluvér fyrst hleypa niðr segli váru Krók.304; hann gengr inn, ok þegar er fyrirhleypt hurðinni Mar. 110522; var hleyptfyrir hliðit mörgum ok sterkum járn-hurðum ok slám ramligum Flat. I,9326; höfðu í lás hleypt hurðunni Fm.IX, 36419; hleypa e-u á e-n dvs. lade noget falde, komme over en: hleyptiGróa skriðu á þá - af fjölkyngi (jvfFlat. II, 72; Hrafnk. 1; Fris. 24 underhlaupa 5) Landn. 3, 4 (18118); hleyptuþeir þá á þá tjöldunum Fld. II,52211; fig. þá er fyrir þik koma vanda-mál &c., þá hleyptu (dvs. hleyp þú)eigi skjótum dómi á Heilag. I, 4037. 3) bringe noget til at flyde, give detLøb, Udløb (jvf hlaupa 6), m. Dat.skáru þeir díki stór ok hleyptu samanfleirom vötnonum OH. 16333 (Flat. II,2804); þá lét Ólafr brjóta stiflornarok hleypa ánni í veg sínn OH. 16415(Flat. II, 28044); hann hleypir út vatnimiklu or sullinum, ok varð hón mjökmáttlítil eptir þetta Vápnf. 1724; skalfyr borð bera þungavarnað - ok hleypaniðr munngátum Mork. 5820 (Flat. III,3428). 4) jage en afsted, paa Flugt jvfhlaupa 4, m. Dat. drepit höfum vér flestallt lið hans ok hleypt honum út á Rínok því liði, er undan komst með honumKlm. 3834. 5) kaste fra sig; ek hyggþik enn hvergi hafa hleypt heimdrag-anum Fm. VII, 12123; hleypa akkerumdvs. kaste Anker, Fm. XI, 4394. 6) hleypae-m upp dvs. bevirke at nogen springerop fra sin liggende eller siddende Stil-ling, jage en op fra et Sted hvor hanholder sig i Ro; ætlaði hann at hleypaupp dóminum fyrir Sámi ok hrekjahann af málinu Hrafnk. 1817; jvf Eb.18 (231); Ljósv. 1117; var þat þá ráðstekit, at þeir sendu -, ok hleyptuþeir upp þinginu Sturl. I, 36323; þásendi Þórðr til Teit ok Svarthöfðameð sex tigi manna at hleypa uppsetunni (dvs. de Mænd som have lagt sigi Baghold) Sturl. II, 355. 7) ride iLøb, fare hurtigen fremad til Hest, =hleypa hesti; þá kom R. hleypandisem skjótast gat hans hestr hann boritKlm. 35334; þeir G. hleyptu at ánniHvítá ok þar á sund þegar þeir komaat, ok kómust allir heilir yfir ok riðusíðan til Tungu; K. var úti ok spyrr,hví þeir hleyptu svá; G. svaraði: þeirelta mik nú mágar þínir Sturl. II,26221; þá hleypti margr sá mest, eráðr kvazk hafa þreyttan hest svá, atat hvergi mátti ganga Sturl. II, 2010;jvf Eb. 42 (7513); A. konungsson reiðeinum múl um daginn -, en hannhleypti hvasst um skóginn Stj. 53412;hleypa at, eptir dýrum Didr. 30026.3017."},{"a":"hleypifífl","b":"n","c":"hleypifífl, n. Menneske som er saa taabe-ligt, at man kan faa det til at gjørehvad man vil. Nj. 239 &vl"},{"a":"hleypiflokkr","b":"m","c":"hleypiflokkr, m. Samling, Skare af Men-nesker, der farer, sendes afsted for at overfalde nogen. Sturl. II, 1485. 23520."},{"a":"hleypiför","b":"f","c":"hleypiför, f. Reise, som foretages i den Hensigt at gjøre Overfald og røve, = hlaupafar. Sturl. I, 629."},{"a":"hleypihvel","b":"n","c":"hleypihvel, n. Krigsmaskine, som beskrivessaaledes: h. er ok gótt vápn þeim, erkastala skal verja, ok skal gört veraaf tveim kvernsteinum, en öxull skalmillim vera, görr af seigri eik, síðanskal leggja út yfir vígskörð ráshöll borð,ok skulu þessi hjól þar á hlaupa oksvá út á folkit Kgs. 8937 (Kgs. Bren. 1075); jvf I. lét reisa stór hjól (i Bor-gen), ok öll sett útan með hvössum tindum ok broddum; - - þeir I.hleyptu á þá hjólunum með öllumhérbúnaði, varð af því mikit mann-spell ok raufst fylkingin Ingv. 7(157 b8. 16)."},{"a":"hleypiklumba","b":"f","c":"hleypiklumba, f.? Kgs. 89 &vl 9."},{"a":"hleypimaðr","b":"m","c":"hleypimaðr, m. Person som farer omkringfra Sted til andet. Ljósv. 2298."},{"a":"hleyping","b":"f","c":"hleyping, f. Løben, Springen, ogsaa Rideni Løb. Þorskf. 7815; Fm. IX, 357 &vl 8; Pr. 4108."},{"a":"hleypipiltr","b":"m","c":"hleypipiltr, m. Dreng som en (e-s) senderi Ærinder. Finb. 6912."},{"a":"hleypiskip","b":"n","c":"hleypiskip, n. Fartøi som er anvendeligt,bruges til hurtige Reiser. Fris. 35220."},{"a":"hleypiskúta","b":"f","c":"hleypiskúta, f. d. s. Fm. I, 1676. VI,17715. VII, 26215."},{"a":"hleytamaðr","b":"m","c":"hleytamaðr, m. Besvogret, = nauðleyta-maðr (jvf hleyti 4 og 5). SE. II, 47523.55819; heita ok mágar, sifjungar, hleyta-menn SE. II, 46524. 61112."},{"a":"hleytbolli","b":"m","c":"hleytbolli, m. se hlautbolli."},{"a":"hleyti","b":"n","c":"hleyti, n. 1) Del; kvað þetta at sumuleiti (dvs. tildels) sín ráð verit hafaFld. III, 15924; fjórtán bœi skók niðrat nökkuru leiti Flat. III, 57514. 2) hvad der tilkommer en som hans Reteller Pligt (jvf hleytismaðr 1); er þatlíkligast, at ek vinna hlutverk míttat mínu læiti (= at mínum hlutaFbr. 6228) Flat. II, 20420; þá er komat hleyti Zacharias at fremja biskupsembætti Hom. 1029 (Luc. 1, 8); vil ek,at þú neytir hér um mínnar frum-tignar ok gangir í mítt hleyti (&vlrúm), þó at ek sé nánari Stj. 42531(Ruth. 4, 6); var sá kennimaðr, er Z.er nefndr af hleyti Abia (Vulg. de viceAbia) Post. 85117 (Luc. 1, 5); lögðuhendr yfir þá með bœnarorðum atbera þeirra hleyti sem erchidjákn Post.3414. 3) Tid (Folkespr. løyte 2 Aasen 473 a7 jvf leite 5 Aasen 438 a24); umHalvarðs vaku lœytit DN. I, 39214;um váret Halvarðs messo lœyti DN.III, 20610; um wetternatæ leitet DN.I, 6093; sögðu, at honum þótti annatleiti (dvs. hleyti, = aðra stund Flat. II,50025) ekki úfœrt, en stundum var hannsvá hræddr at - Oxf. 270 b75. 4) Sam-leie, = skipti 5 (Mork. 3519; Post.15310; Pr. 3325), sambúð, hjúskapar-far; þat barst undan, at Urias vildihleyti eiga við konu sína Kgs. 1514. 5) Svogerskab (som grunder sig paa hleyti 4); fyrir hleyta sakir við sœkj-anda Eb. 16 (1916); gera hleyti, bindasthleytum við e-n Sig. 1, 34; Kgs. 16537."},{"a":"hleytismaðr","b":"m","c":"hleytismaðr, m. 1) Stedfortræder, Vica-rius; fornafn er sett í stað nafns semhleytismaðr fyrir meistara SE. II, 9012(40317); af byskupi réttum vicario eðaleytismanni postolanna Post. 3625;kom þegar Petrus - í stað hins mild-asta meistara at vera hleytismaðr umstjórn kristninnar Post. 1919; Z. þessivar - hleytismaðr (= af hleyti) AbiaPost. 85211. 2) = hleytamaðr. SE. II, 54817."},{"a":"hleytteinn","b":"m","c":"hleytteinn, m. se hlautteinn."},{"a":"hlið","b":"f","c":"hlið, f. (N. Pl. -ar) 1) Side af det men-neskelige Legeme, = lat. latus; hannvaknaði við ok lagðist á hlið Vatsd.3 (69); veltir sér á ymsar hliðar Bp.II, 17132; hafa skjöld á hlið Þorskf.6413; litum vér svá sem af hliðu tilalls þess, er í heimi er, en hugr várrhorfi ávalt á himneska hluti Leif. 555. 2) Side, Kant, hvor derved skal beteg-nes Stillingen, Beliggenheden i Forholdtil en vis Gjenstand (e-m, e-s); tálar-dísir standa þér á tvær hliðar Sig. 2,24; jvf Flat. II, 35129; á aðra hliðhonum stóð leirjötunninn SE. I, 27410;á vinstri hlið Attila konungs Didr.31913; leggja e-t fyrir hlið dvs. lægge tilSide, forsømme, undlade: eigi vil ekþat fyrir lið leggja, er ek hefi upphafit Alex. 1519; leggjum þat fyrir liðat greina hversu - Klm. 54434."},{"a":"hlíð","b":"f","c":"hlíð, f. (N. Pl. -ir) Fjeldside, Li, jvf fjalls-hlíð. Vígagl. 1634; Nj. 76 (11217); hlíðer brekka SE. I, 5462; fagrar hlíðirgrasi vaxnar Grett. 14110; sigla svá,at sjár er í miðjum hlíðum dvs. saa langtude i Havet, at Halvdelen af Landet, afFjeldenes Sider gaar under Horisonteneller Havfladen (jvf vatna) Flat. II,26919. I sammensatte Stedsnavne fore-kommer Ordet ofte som anden Del for-bundet med et Elvenavn, f. Ex. Blöndu-hlíð Sturl. I, 2304. 36832; Jöðurlíð DN.III, 400; jvf árhlíð S. 72 a15."},{"a":"hlið","b":"n","c":"hlið, n. 1) Aabning, aabent Mellemrum,hvorved dannes en Afstand mellem Om-givelserne paa begge Sider; bjuggustþeir þá til hins þriðja skeiðsins, þásá allir -, at M. hafði fyrr viðbrugðit,svá at hlið var í milli þeirra Fm. VII,1713; öll höll jarls var búin meðskjöldum svá at hverr tók annan, jarltók einn skjöld -, ok er jarl gékktil dagdrykkju, horfði hann á hliðitþar, sem skjöldrinn hafði hangit Fld.III, 4212; þær þrjár (bárur) gerðu allthaf svá, at menn vitu hvergi hlið ávera Kgs. 3929; allir fjallgarðarnir okallir dalarnir eru ísum þaktir svá, atat hvergi finnr hlið á Kgs. 4314 jvf 15. 18;garðr skal vera um kirkju hverja; efhann verðr at falli, þá liggja við merkr3 við allan, 6 aurar við fjórðunghvern; þó at eitt lið sé opet á fjórð-ungi, þá er sem allr fjórðungr sé niðrfallinn Borg. 1, 92; brutu þeir stórhlið á veggjum borgarinnar Flat. I,9337; ef maðr brýtr garð manns, þá-; nú heitir lið til þess, er 10 faðmaer langt, en þat heitir balkabrot, erlengra er Landsl. 7, 345. 2) Mellem-rum i Tiden, da noget for en Stund erophørt, intet sker eller kommer tilsyne; eptir þat varð hlið á orrostunni okgreindust sér hvár skipin Fm. VII,28926; jvf Gyð. 1626; nú sá þeir siglamikit skip, ok mæltu margir: -, oknú varð enn á hlið mjök langt, áðrþeir sjá sigla 3 skip Fm. X, 34625. 3) Led, Port, Aabning i Mur, Væg ellerGjærde, som er indrettet til fornødenGjennemgang, gjerne saaledes, at denefter Omstændighederne kan holdes aabeneller lukket; hlið eða port borgarinnarHeilag. II, 3809; konungr sá þar garðaháfa ok lukta, en er þeir kómu athliðinu, þá var þat opit ok vel umbúit,lék grind á járnum, ok varð ekki auð-veldligt inn at komast, ef læst værihliðit Flat. II, 2931; hlið heitir á garðiSE. I, 54610; ef þar er garðr of þjóð-braut þvera, þá skal hlið vera á garðiþeim alnar ok faðms mikit ok hjarra-grind fyrir, svá at menn lúki upp afhrossi ok aptr, ef vil Grág. 4525; varþar tréborg um staðinn - Egill sóttiat hliðinu fast Eg. 47 (9429); gefumvér upp várn stað, lúkum upp hliðumok leyfum yðr inngöngu; Ólafr varðglaðr við -, biðr hann nú lið síttinn ganga í borgina, en er konungrvar inn kominn með fá menn, þá varhleypt fyrir hliðit mörgum ok sterkumjárnhurðum ok slám Flat. I, 9323. 26.Jvf. garðshlið, borgarhlið."},{"a":"hliða","b":"v","c":"hliða, v. (að) vige, trække sig tilbage. Klm.23328; Heilag. I, 437; hliða undanBp. II, 13236; hliða fyrir e-m Fld. I,10624; hliðar (= hljóp Nornag. 7422;Flat. I, 3571) inn í bjargit Fld. I,3387."},{"a":"hlíðarhögg","b":"n","c":"hlíðarhögg, n. Nedfældning af den i Lien,Fjeldsiden staaende Skov; frá forno hlíðar-höggi dvs. fra den Tid i gamle Dage,da Lien, Fjeldsiden ryddedes ved Sko-vens Udhugst, DN. II, 8286."},{"a":"hlíðarhús","b":"n","c":"hlíðarhús, n. Hus som staar i en Li ellerFjeldside; í Hvítheimi í hlíðarhúsum dvs.i den Del af Hvítheimr, hvis tilhørendeHuse staa i Lien, Kalfsk. 79 b22."},{"a":"hliðast","b":"v r","c":"hliðast, v. r. (að) aabne sig (saaledes atder bliver hlið, n. 1); at eigi taki hlið-ast eða rof á gerast bundinni skjald-borg Kgs. 8530."},{"a":"hliðfarmr","b":"m","c":"hliðfarmr, m. hvad der er læsset paa Last-dyrs Side, hvad det bærer i klyfjar;hliðfarmr Grana Oddr. 22 (21)."},{"a":"hliðgæzlumaðr","b":"m","c":"hliðgæzlumaðr, m. Portvogter, = gæzlu-maðr borghliðs (El. 4917) El. 5016."},{"a":"hliðlauss","b":"adj","c":"hliðlauss, adj. saadan som ikke har nogenAabning eller Port (hlið, n.); eigi vóruborgarliðin aptr læst auðveldri atsœkja en veggirnir hliðlausir Trój. 14(349)."},{"a":"hliðmæltr","b":"adj","c":"hliðmæltr, adj. fremsat i indirekte Tale,mods. viðmæltr. SE. II, 11815."},{"a":"hliðr","b":"m","c":"hliðr, m. Oxe (i det poetiske Sprog). SE. I, 5462. 58712."},{"a":"hlíðskjalf","b":"f","c":"hlíðskjalf, f. saa kaldtes Óðins eller AlföðrsBolig, Høisæde i Ásgarðr eller Himmelen; þar (nl. í Ásgarð) er einn staðr, erhlíðskjalf heitir, ok þá er Óðinn settistþar í hásæti, þá sá hann of alla heimaok hvers manns athæfi SE. I, 545;þar (nl. í himnum) er enn mikill staðr,er Valaskjalf heitir - -, þar er Hlíð-skjalfin í þessum sal, þat hásæti, ersvá heitir; ok þá er Alföðr sitr í þvísæti, þá sér hann of allan heim SE. I, 7816 jvf 1829; þat var einn dag, erFreyr hafði gengit í Hlíðskjalf ok sáof alla heima SE. I, 12013; men Ordetsynes ogsaa at forekomme som Navn paaAtles Borg Ghe. 14 i Ordene land sáþeir Atla ok líþskjalfar djúpa(r); detsamme Ord har vi vel ogsaa i det lid-skjalg, som Kalfsk. 79 a18 nævnes blandtdet Jordegods, som tilhørte KinserviksKirke i Hardanger."},{"a":"hliðskjár","b":"m","c":"hliðskjár, m. paa Stuens Sidevæg (hlið-veggr) indrettet og med Skjaa eller gjen-nemsigtig Hinde forsynet Lysaabning. Bp. I, 54235. 62820."},{"a":"hliðstik","b":"n","c":"hliðstik, n. Stage, Stolpe som begrænserAabningen (hlið, n. 3) paa et i Vandetopført Gjerde. DN. V, 53134."},{"a":"hliðstœði","b":"n","c":"hliðstœði, n. Sted hvor der er, skal væreAabning (hlið 2) i Gjerde. DN. VII,76029. 7739."},{"a":"hliðveggr","b":"m","c":"hliðveggr, m. Sidevæg, Langvæg i enBygning, mods. gaflveggr. Nj. 131(20227). 133 (20919); Flat. I, 41331. II,4522; Eb. 4 (62); Heilag. II, 17413."},{"a":"hliðvörðr","b":"m","c":"hliðvörðr, m. Vagt som staar, holdes ved en Port eller Døraabning (jvf hlið-gæzlumaðr). Guðr. I, 35 (36); = Vulg.portarius Stj. 62213 (2 Kong. 7, 11)."},{"a":"hlíf","b":"f","c":"hlíf, f. (N. Pl. -ar) 1) Beskyttelsesmiddel mod hvad der kan tilføie en Skade, isærmod Fiendens Angrebsvaaben, = hlífðar-vápn; svá var hann öruggliga búinnat hlífum, at ekki gékk á (bed paa ham)Sturl. II, 21620; eru höggnar af þeimallar hlífar, hjalmar, brynjur ok skildirKlm. 964; þá skiptir þik eigi, hvártþú hefir hlífar eða eigi, þí at ekkimant þú sár fá, ef þú hefir þennastein Pr. 41929; settu fyrir mik hlífarþínar þá, er fjándinn grípr til sínnavápna mér at skaða Leif. 1856. 2) Skjold i Besynderlighed; hann hafðihlíf fyrir sér, en sverð brugðit í hendiLaxd. 55 (1621); var honum þá hœgtat leita höggstaðar á Atla, er hannhafði enga hlíf (efter at have kastet Skjoldet fra sig) Eg. 68 (16516); vápnok hlífar Sturl. I, 16210; tók at berjavápnum á hlífarnar Sturl. I, 3566. 3) Beskyttelse, Værn, Beskjærmelse; á skjöld(skal) til hlífar orka Hm. 81; vökurveita hlíf við allri freistni Hom. 11128."},{"a":"hlífa","b":"v","c":"hlífa, v. (fð) 1) beskytte, beskjærme, tjene til Værn, m. Dat. honum hlífðu hellurþær, er hann hafði (aðra fyrir brjóstsér en aðra milli herða) Vatsd. 41(6623); tveir stóðu fyrir honum meðskjöldu ok hlífðu honum Fm. VII, 1923;hann hjó til beggja handa en hlífðisér ekki Flat. I, 3834; hann nam áunga aldri at hlífa sér með skildi okvega með vápnum Fbr. 55 (Flat. II,9221); þú skalt þiggja at mér kyrtilgóðan þann, er þér man hlífa við eldiok vápnum Þorskf. 484; ræfr kirkjumerkir þá menn, er - lífa svá krist-ninni í bœnum við freistni, sem ræfrlífir kirkju við regni Hom. 13317 fg;koma þar ekki stór veðr, því at bæðihlífir (upers.) innan af firði ok útanFm. X, 31921; hljópu þegar í skóginnok létu hann hlífa sér Flat. II, 8818;m. Akk. hlífandi önd sína með - heil-ögum bœnum Heilag. I, 54030; hlífirsik með sigrmarki heilags kross Heilag. II, 944. 2) spare, skaane, undlade at krænke,= þyrma, m. Dat. ef hann ferr (vafl-anarförum) enskis örendis nema hlífabúi sínu eða griði Grg. I, 1401; munekki hlífa þér í görðinni Nj. 12 (2125);hvárki hlífir honum líkþrá né blind-leikr, ok allskyns sóttir höndla hannPost. 65118; síðr hlífði hann messu-degi hins blezaða manns Ólafs konungsFlat. II, 3921; hvárki var hlíft frænd-konum ríkismanna né - Fsk. 666. 3) hlífast við e-n dvs. afholde sig fra atskade, fornærme en: þar kom, at hannþótti þar öllu spilla, hann hlífðist þávið engan mann, nema við Hallgerðieina Nj. 15 (2614); hann á öngan staðfyrir þínum höggum, ef þú vilt ekkihlífast við Fld. I, 6526; hlífast við m. Inf. dvs. afholde sig fra at gjøre noget: þeirhlífðust (= spörðust Flat. I, 3745) ekkivið at drekka Fm. II, 1353; jvf Sturl. I,4026; hér er piltr einn, er þú skaltglíma við, þarftu ekki at hlífast við(at glíma), því at ekki skal hann hlífaþér Finb. 3416; tekst nú harðr bar-dagi, veitti O. góða vörn ok hans menn-, en sumir hlífðust við mjök (dvs. holdtsig meget tilbage, sparede sig meget, af-holdt sig meget fra at deltage i For- svaret) Sturl. II, 19028."},{"a":"hlífalauss","b":"adj","c":"hlífalauss, adj. ubeskyttet mod FiendensAngrebsvaaben. Fm. VI, 702 = Flat. III, 28125 (jvf Fm. VI, 6423; Flat. III,27915)."},{"a":"hlífari","b":"m","c":"hlífari, m. Beskytter, Beskjærmer, Forsvarer.Heilag. I, 15711."},{"a":"hlífarlauss","b":"adj","c":"hlífarlauss, adj. 1) ubeskyttet mod Vaa- ben, af hvilke man er udsat for at saares (jvf hlífalauss), især uden Skjold. Ingv. 9 (162 b11); ek læt fallast á saxoddmínn hlífarlauss (= berr Bp. I, 1610)Fm. II, 20524; hann var hlífarlauss ensvá fjölkunnigr, at ekki vápn festi áhonum Fm. VII, 19218 (Fris. 31810). 2) forsvarsløs i Alm.; síðan er vér mistumhöfðingja várs Jude -, þá erom mérhlífarlausir fyrir ágangi B. ok annarravárra úvina Guð. 3719."},{"a":"hlífð","b":"f","c":"hlífð, f. 1) Forsvarsvaaben, = hlífðar-vápn. Klm. 3061. 34910. 2) Beskyttelse, Forsvar; þeir hafa með sér margamenn til framgöngu ok hlífðar sérOH. 7922; hafa víða sett upp flaka tilhlífðar móti grjótflaug Alex. 4632;hafði Þ. mælt, at þeir skyldi vera tilhlífðar við hana (dvs. være hende til For- svar), hvat sem at kynni bera Sturl. II, 18415."},{"a":"hlífðarborg","b":"f","c":"hlífðarborg, f. beskyttende Mur. Stj. 21037."},{"a":"hlífðarlauss","b":"adj","c":"hlífðarlauss, adj. = hlífalauss, hlífarlauss1; fór Magnús konungr or brynjunniok var hlífðarlauss. Fsk. 1442."},{"a":"hlífðarlitr","b":"m","c":"hlífðarlitr, m. hvad der synes at kunne tjene til ens Forsvar, Undskyldning, Ret-færdiggjørelse (jvf ásjón 4); þó at þeirverndi sik með þeirri ásjónu at þatsama góz hafi þeir gefit fátœkum fyrirsál erkibiskupsins, er sá hlífðarlitr eigilögligr, því at - - várr herra þiggreigi rán í sína fórn Thom. 4581."},{"a":"hlífðarstaðr","b":"m","c":"hlífðarstaðr, m. Sted hvor man kan værebeskyttet mod Fare eller Skade. Æf.95133."},{"a":"hlífðarvápn","b":"n","c":"hlífðarvápn, n. Forsvarsvaaben, alt hvad der kan tjene en til Beskyttelse modFiendens Angreb saasom Hjelm, Brynje, Skjold, = hlífð 1. Anecd. 23 (25)."},{"a":"hlífing","b":"f","c":"hlífing, f. Beskyttelse, Forsvar; hann skýlirok við örvilnan þeim, sem hans hlíf-ing sœkja Mar. 998."},{"a":"hlífiskjöldr","b":"m","c":"hlífiskjöldr, m. eg. beskyttende Skjold, men kun brugt i den figurlige Betydning:Beskyttelse, Forsvar eller hvad som tjener dertil, = hlífskjöldr Heilag. I, 1728.67031; Kgs. 10029 (Brenn. 1217); hitthafða ek ætlat at hafa öngan mannat hlífiskildi mér Nj. 151 (2622)."},{"a":"hlífskjöldr","b":"m","c":"hlífskjöldr, m. d. s. Fm. VIII, 2394; Flat.II, 12331; föstur eru enn trúasti hlíf-skjöldr við skotum hans (nl. Fandens)Hom. 10718."},{"a":"hlít","b":"f","c":"hlít, f. hvad der er tilstrækkeligt, hvad man kan give sig tilfreds eller være hjulpenmed; nú skal ek sjalfr halda vörð, efpér trúit mér, hafði þat fyrr þóttnökkur hlít Fm. VIII, 9120; ek manhafa landráð meðan, ok vættir mik, atþat sé nökkur hlít slíka stund Jómsv.*1828 (Fm. XI, 2216); svá skal prestrleysask frá kirkju, at læra annan ístað sínn þann, er byskupi þykki fullhlít Grg. I, 1825; skip skipat til hlítarFm. I, 1964; til nökkurrar hlítar dvs.saaledes at det kan gaa nogenlunde an, atman paa en Maade kan lade sig nøie dermed, OH. 11628; Fm. VII, 23712;Flat. I, 846. 23033; at nökkurri hlitd. s. Fm. IV, 26123; hlítar vel dvs. tem-melig vel, Fld. II, 2683."},{"a":"hlíta","b":"v","c":"hlíta, v. (tt) 1) give sig tilfreds, lade signøie med noget, m. Dat. Borg. 1, 1116(= 2, 2216. 3, 1715); var hann kvæntr,en hlítti þó eigi þeirri einni saman (jvfeinhlítr) Dpl. 155; ogsaa hlíta við e-td. s. Barl. 5214. 9210; I. kvað eigi minnamega við hlíta dvs. at man ikke kunde nøies, hjælpe sig med mindre, Vatsd. 7(1312); eigi muntu því einu fyrir hlítadvs. ikke kan du hjælpe dig med det alene til dit Forsvar, Fris. 29518; ef þau (nl.nautin) koma optarr oss at meini, þámunu eigi öll úmeidd, ok lát þú eigiílla yfir, ef þú hlítir því einu við (=lát þú þó vel yfir, þú kemr því einuvið Vígagl. 793) Vígagl. S. 913. 2) med Lydighed underkaste sig og efterkomme (hvad der er en tilkjendegivet), m. Dat. (jvfAasen 449 b4); hlíta e-s orskurði DN.I, 15710; sætt þeirri, er konungr gerðimilli vár Brúsa, mun ek hlíta OH. 994;viltu, Þorkell! heldr, at ek dœma umokkur mál heldr en hlíta konungsdómi OH. 9911; hlíta (&vl hlýða) e-sboði ok banni Clar. 8 &vl 30; gakkmeð mér jafnan ok hlít mínum ráðumNj. 41 (622); jvf Frs. 8429; hefir þú- -, ok líttir þeirra förtölu meirr enmínni föðurligri kenning Barl. 11115. 3) med Tillid benytte sig af en til nogenGjerning, lide paa en, betro ham at gjørenoget, m. Dat. þeir hlíttu mér mjöktil bréfagerða Fm. IX, 2623; jvf Æf.1924 (Fm. XI, 441); ferr Sigvaldi ílaugina, ok hlítir Ástríðr ekki öðrumkonum at því at þjóna honum í laug-inni Flat. I, 20229; jvf Grett. 6626;Vallalj. 651; Eg. 85 (21827)."},{"a":"hljóð","b":"n","c":"hljóð, n. 1) Taushed, Stilhed, at man er hljóðr; vill hann eigi binda sér þábyrði at hylja hljóði hans íllsku (dvs.at fortie hans Ondskab) Æf. 630; núvilda ek lúka mínu máli ok þá hlutihljóði hylja (dvs. ikke tale om de Ting),er mér lítlum ok lágum hafa til handaborit Heilag. I, 7631; jvf 987. 2) Stil- hed, saa at den kan blive hørt, som viltale eller har noget at sige; svá talihverr lágt við sínn sessa, at engiheyri nema þeir, er við rœðask; þáer bæði gótt hljóð ok góðir siðirí konungs húsi Kgs. 533; hljóðs biðek allar helgar kindir Vsp. 1; Nj. kvaddi sér hljóðs, spurði alla -Nj. 71 (10525); þá er herr Dariivar saman kominn í einn stað, lætrhann kveðja sér hljóðs ok talar síðaná þá leið: Alex. 9712; fyrst er Svíakonungr heyrði nefndan Ólaf konung,þá hugði hann, at sá maðr mundi flytjanökkut hans eyrendi, ok bað menn gefahljóð til Fm. IV, 16025; kvæði hefir ekat fœra yðr -, ok vilda ek, at þérhlyddit ok gæfit hljóð til Gunl. 9(23510); Flosi gaf gótt hljóð til (da M.lýsti sök á hönd honum) ok mæltiekki orð á meðan Nj. 142 (23019);kvæði hefir ek ort um yðr ok vilda ekhljóð fá Gunl. 8 (2295); jvf Flat. I,30626 fg; er hljóð fekkst, þá stóð jarlupp ok mælti OH. 6735 (Flat. II, 8311); 3) Stilhed hvormed man gaar frem i enSag for at der ikke skal rygtes nogetderom; E. lét sér fátt um finnast okspurði þó at í hljóði um skipti þeirraÞ. ok Steinars ok svá at þeim mönn-um, er - Eg. 85 (21526); þeir spurðuí (OH. 12411: af) hljóði um ferðir As-bjarnar Flat. II, 2386; þetta mál fórmjök af hljóði Fris. 20414 (HKr. 56110;Fm. VI, 17718); hvárt þat skal rœðaaf hljóði fire nökkorum mönnum, eðaskal þat bera þegar í fjölmæli fyr alþýðuOH. 3227 (Flat. II, 363). 4) Høren,Paahør, hvorved man faar vide noget,kommer til Kundskab derom (jvf hlýða1); ek spyr bœndr alla í heyrandahljóði at lögbergi, hverr löggrið hafihandsalat - Grg. I, 4018; lýsti hannlöglýsing ok í heyranda hljóði at lög-bergi Nj. (158); hann kom á hljóðat (dvs. fik høre), at Klængr - las bókþá, er köllut er Ovidius epistolarumBp. I, 16528. 5) Lyd som høres; hljóðer allt þat, er um kvikindis eyra máheyra SE. II, 623; þótti honum mjökbera hljóðit (af den kviðlingr som hanhørte) þar yfir, sem maðr sat á forsætummjök þrekligr Sturl. I, 1816; Þorfinnrkom engu hljóði í lúðrinn Fm. IX,3022; þá heyrðu liðsmenn - - klokku-hljóð, ok - - þeir kendu hljóðit svásem Glöð væri hringt Fm. V, 13329(OH. 2414); svá skýra helgar ritningar,at sveinbarn hvert hafi a í hljóði sínsgráts eða raust Mar. 284; drepr hljóðor e-m dvs. en forstummer, bliver taus, saaat han ikke lader høre den mindste Lyd:þá drepr or hljóð fyrst er konunginumFm. XI, 1152 (Jómsv.* 994; = þáverðr konungr hljóðr Jómsv. 7035);hljóð drepr or hirðmönnum allt, okundrast hvi hann skyldi í borg komizthafa Konr. 6228; nú þikkir henni ekkibatna hljóðit í sögunni dvs. nu syneshun, at det ikke bliver bedre med det,som hun faar høre i Fortællingen, Clar.2046 jvf &vl; om Talens Lyd i Mod-sætning til dens Indhold SE. I, 59826.6385 (jvf AnO. 1875 S. 98 fg); hvorder som SE. II, 88 tales om en Sta- velses hljóð menes dermed dens Accen- tuation (jvf hljóðsgrein). 6) Tone iMusiken; diktar antiphonam bæði atorðum ok hljóðum Mar. 104028; þargengr hæst í hljóðunum (dvs. der stigerTonen høiest), sem svívirðingarorð Gyð-inganna er mest í skilninginum (dvs.Meningen, Indholdet) Mar. 20431; afþeim hinum fagrligum hljóðum, erhann sló (da han spillede paa Harpen) Bp. I, 15526; fann sönglist ok hljóðagrein (= inventor fuit musicæ id est consonantiarum Hist. schol. 3220) Stj. 4521; skipaði konungr kennimönnumtil at syngja lof guði hátt með fögr-um hljóðum við þessor orð: confite-mini &c. Stj. 6062 (2 Krøn. 20, 21). 7) Sang; eru af honum gjör hin fegrstuhljóð, er syngja Valir ok Bretar Ridd.1046 (Ivents. s. Cod. Holm. perg. 6 qv. S. 29 b11); optliga kann sá eigi kraptkvæðisins, er at orminum kveðr hljóðiteða galdrinn Heilag. II, 64113."},{"a":"hljóða","b":"v","c":"hljóða, v. (að) 1) lyde, høres; hverr stafrhljóðar með löngu hljóði eða skömmu,hörðu eða linu SE. II, 417; þat (nl.ópit) hljóðar stórliga hvellt Mar. 4285;einn tíma - hljóðar guðlig rödd svámælandi: Mar. 50522 ; jvf Bp. II, 122. 2) give Lyd, udstøde en Lyd, raabe; hannhljóðaði þá með hárri rödd til helvítisok sagði: bú þik &c. Heilag. II, 1829; m. Akk. udraabe: þó at A. byskup heyrimargan eitt ok hit sama hljóða Post.48513; ein skærlig rödd hljóðar þessatvá versa upp í loptit Thom. 3579;eiginligan hennar lofsöng hljóðandi Mar. 2368; skaltu án anda sónandihljóða hennar cantica Mar. 2975; allarþjóðir ok öll heröð hljóða nú ok dýrkameð vegsemd Krists nafn Heilag. I, 791."},{"a":"hljóðaðr","b":"adj","c":"hljóðaðr, adj. begavet med Lyd eller Røstaf saadan Beskaffenhed, som nærmereangives; sorgsamliga hljóðaðr dvs. saa-dan, hvis Røst eller Stemme har ensørgelig Klang, Stj. 9027."},{"a":"hljóðæðr","b":"f","c":"hljóðæðr, f.? þeytir hann (nl. Rollan)lúðrinn Olivant með svá miklu megni,at hljóðæðarnar ok sinar málsins þoldueigi Heilag. I, 6917 (jvf Klm. 5186)."},{"a":"hljóðagrein","b":"f","c":"hljóðagrein, f. Accentuation, = hljóðs-grein 3. SE. II, 6820."},{"a":"hljóðamaðr","b":"m","c":"hljóðamaðr, m. Sanger, lat. incantator, jvf galdramaðr; hljóðamenn þeir, ervanir eru at hvæsa at höggormumeða gala til görunargalds Heilag. II,55019."},{"a":"hljóðan","b":"f","c":"hljóðan, f. Klang, Lyd. Bp. I, 15524; Stj. 4542. 8033. 4344."},{"a":"hljóðaskipti","b":"n","c":"hljóðaskipti, n. Forandring af Lyd; gerahljóðaskipti dvs. tale med en anden Lydend før, Heilag. II, 9410."},{"a":"hljóðbiskup","b":"m","c":"hljóðbiskup, m. for ljóðbiskup, lýðbiskup(se dette Ord). Fm. IX, 278 &vl 6."},{"a":"hljóðbjalla","b":"f","c":"hljóðbjalla, f. klingende Bjælde. Klm.15710."},{"a":"hljóðfall","b":"n","c":"hljóðfall, n. Samklang, Consonans. SE.II, 59810 jvf 6806 fg"},{"a":"hljóðfegrð","b":"f","c":"hljóðfegrð, f. Vellyd, = hljóðsfegrð. SE.II, 8011."},{"a":"hljóðfœri","b":"n","c":"hljóðfœri, n. musikalsk Instrument (jvfsöngfœri). Fm. III, 18420 ; Fld. III,220 fg"},{"a":"hljóðfyllandi","b":"m","c":"hljóðfyllandi, m. en af de Rimbogstaver,alliterende Bogstaver i 1ste Verslinje som svare til höfuðstafr i 2den Linje af hver vísufjórðungr, = stuðill. SE.I, 63817. 68421. 70221. II, 38622 (Hátt.II, 148. 2626. 3115 jvf 11243)."},{"a":"hljóðfylling","b":"f","c":"hljóðfylling, f. = hljóðfyllandi. SE. I,65020. 6848 (Hátt. 1726. 2618); men og-saa for Plur. hljóðfyllendr (som findesi &vl a) SE. II, 3905."},{"a":"hljóðgóðr","b":"adj","c":"hljóðgóðr, adj. af god, stærk Lyd; hljóð- góðr slagr Bp. II, 393."},{"a":"hljóðlæti","b":"n","c":"hljóðlæti, n. Stilhed, saa at der neppe kan høres en Lyd eller nogen Tale (jvfhljóðlátr); þar hafði verit glaumr okgleði mikil, en nú tókst þat af, okgerist hljóðlæti mikit í höllinni Svarfd.718 &vl"},{"a":"hljóðlátr","b":"adj","c":"hljóðlátr, adj. stilfærdig, lidet talende.Flóam. 22 (14317); Svarfd. 718."},{"a":"hljóðleikr","b":"m","c":"hljóðleikr, m. Taushed, Faatalenhed; Þ.var löngum úkátr; þeir spurðu Þor-móð eptir -, ef þeir mætti nökkutbœtr ráða á hljóðleikum hans Fbr.8529; sauðamaðr kom inn með mikl-um hljóðleikum, hann mælti fátt, enaf stygð þat, er var Eb. 53 (9815)."},{"a":"hljóðlífi","b":"n","c":"hljóðlífi, n. stilfærdigt, taust Væsen; þvísótti hann hvárki þing né málstefnur,at maðrinn var bæði einfaldr ok úfróðrsvá, at bókin líkir (hans) hljóðlífi þeimfiskum, er hann dró sjalfr at borðiPost. 46622."},{"a":"hljóðliga","b":"adv","c":"hljóðliga, adv. stilfærdigen, = í hljóði,hljóðsamliga; fara hl. Eg. 49 (10024);Flat. II, 2577; róa hl. Fm. VI, 1793;svá skjótt sem nefndr var hl. - Vic-torinus Heilag. I, 12129."},{"a":"hljóðlyndr","b":"adj","c":"hljóðlyndr, adj. utilbøielig til at talemere end fornødent. Eb. 15 (1722); Nj.59 (918); Fm. VI, 18917; Bp. II, 15513."},{"a":"hljóðmæli","b":"n","c":"hljóðmæli, n. Tale som føres i Stilhed, som lidet høres (jvf nefna hljóðligaHeilag. I, 12129 under hljóðliga); fœrae-t í hljóðmæli dvs. gjøre en Hemmelig-hed af noget, saa at man hører lidet tale derom, Nj. 34 (514); Laxd. 46(13712)."},{"a":"hljóðmikill","b":"adj","c":"hljóðmikill, adj. begavet med en stærkStemme. Grett. 7628."},{"a":"hljóðna","b":"v","c":"hljóðna, v. (að) blive stille, taus. Fld.II, 43329. III, 3114."},{"a":"hljóðr","b":"adj","c":"hljóðr, adj. taus, stille, faatalende; eiguhirðmenn hljóðir at vera yfir borð-um, at ekki orð heyri þeir, er á tværhendr þeim sitja, er við talast Kgs.831; var hann hljóðr ok mælti ekkivið aðra menn Flat. II, 32920; talahljótt við e-n Nj. 79 (11813); láta hljóttyfir e-u dvs. tale sagte om noget, ikke lade høres noget derom, Nj. 143 (23214);Sturl. I, 27021; er hann settist niðr,þá var fyrst hljótt dvs. hørte man ikke nogen sige et Ord, OH. 6815; láta hljóttum sik dvs. lade ingen høre noget til sig, Grett. 19813."},{"a":"hljóðsamliga","b":"adv","c":"hljóðsamliga, adv. = hljóðliga; Þ. baðmenn fara hljóðsamliga (= hljóðligaFlat. II, 2577) OH. 13429."},{"a":"hljóðsamr","b":"adj","c":"hljóðsamr, adj. stilfærdig. OH. 15333(Flat. II, 27338)."},{"a":"hljóðsemd","b":"f","c":"hljóðsemd, f. Stilfærdighed, Taushed.Heilag. II, 37017; hann bað þá eigihátt tala ok heyra með hljóðsemdjartegnina Post. 7413."},{"a":"hljóðsemi","b":"f","c":"hljóðsemi, f. d. s. Post. 7436."},{"a":"hljóðsfegrð","b":"f","c":"hljóðsfegrð, f. Vellyd, = hljóðfegrð; fyrirhljóðsfegrð er diptongus fundinn, semhér løkr øgr, því at fegra þikkir hljóðaheldr en lækr, ægr SE. II, 8016; jvfB. M. Olsen Runerne i den oldisland- ske Literatur S. 77 Anm. 2."},{"a":"hljóðsgrein","b":"f","c":"hljóðsgrein, f. 1) Lydart, Slags Lyd (=grein hljóðs SE. II, 467). SE. II, 4615. 22.626. 804. 2) Udtale; hljóðsgrein er þatat hafa samstöfur langar eða skammar,harðar eða linar, ok þat er setninghljóðsgreina, er vér köllum hendingarSE. I, 59418 fgg. 3) Accentuation, =lat. tenor (Priscian); fjórða tilfelli sam-stöfu er hljóðsgrein, ok er hljóðsgreinhér kölluð rœkilig hljóman raddarinnarí merkiligri framfœring, hver samstafahefir sem Priscianus segir, annathvárthvassa hljóðsgrein, eða þunga eða um-beygiliga o. s. v. SE. II. 86 fg jvf 88Anm. 1; hafa þeir (nl. Latínumenn)því fleiri hljóðsgreinir með hverjumraddarstaf, sem þessi er tungan fá-talaðri, svá at þat má undirstanda meðhljóði umbeygiligu hvössu ok sljófuSE. II, 63 jvf 70."},{"a":"hljóðstafr","b":"m","c":"hljóðstafr, m. 1) Vokal, Selvlyd. SE. I,59620 fgg. 5988 fg. 61019. 6447. 2) Rim- stav, Rimbogstav. SE. I, 70010; Hátt.II, 3027."},{"a":"hljóman","b":"f","c":"hljóman, f. Klang; hljóðsgrein er hérkölluð rœkilig hljóman raddarinnarí merkiligri framfœring SE. II, 8623."},{"a":"hljómr","b":"m","c":"hljómr, m. (G. -s) stærk Lyd, Klang. Grott.2; Hænsn. 13 (1709); SE. I, 5445."},{"a":"hljóta","b":"v","c":"hljóta, v. (hlýt, hlaut, hlotinn) 1) faa til sin Lod eller Del (hlutr) ved Lodkast-ning eller anden Fordeling af hvad derskal tilfalde hver enkelt; synir hansskiptu arfi með sér, ok vildi hvárr-tveggi hafa heimabólit í Götu -, þeirlögðu hluti á ok hlaut Þrándr Flat. I,12315; hlutat var, hverr þetta eyrendiskyldi fram bera, ok var svá til sýst,at Sighvatr skald hlaut at segja kon-ungi Fm. VI, 3817; Jökull hlaut atstýra Visund Flat. II, 31712 (jvf 31710);er -, (vóru) settir hlutir til, hverrnæst skyldi sitja Ástríði, ok hlautEyjolfr ávalt at sitja hjá henni Vígagl.44; jvf Grg. I, 7110; hlauzt (upers.) íkyn Juda dvs. Lodden faldt paa Juda Stamme, Stj. 35635; Kaleb fór til þeirrarborgar, er honum hafði hlotizt Stj.36131. 2) vederfares, faa, opnaa nogetgodt eller komme til at lide noget ondt;U. hlaut þat, er þeir deildu um Svarfd. 2118; vér munum hljóta þunnar fylk-ingar, er vér höfum lítit lið Flat. II,33821; hljóta (= hafa OH. 20937) sigrFm. V, 648; hljóta tafl (= fá, hafatafl Flor. 15 (448); Fm. VII, 21924) dvs.vinde Spillet, Mag. 1145; Mag.* 448 fg;Bp. II, 1779; margir hlutu gótt (dvs.havde Gavn) af hans ráðum Flat. II,741; töldu harma sína, er hlotit höfðuaf Eiríki bróður hans dvs. som hans Broder havde paaført dem, Flat. I, 503jvf II, 31736; hljótast af e-u dvs. havenoget til Aarsag, være Frugten af nogeteller af ens Gjerninger: mun hér hljótastaf margs manns bani Nj. 58 (9025); kannvera, at af hljótist þessu tali sem þá,(er) verst hefir af hlotizt Svarfd. 2547 fg;mart íllt hefir af honum hlotizt Hrafnk. 2314; jvf Vígagl. 1231; Sturl. II, 623.898. 1422. 27036; hlauzt svá til, at -dvs. det traf sig tilfældigvis saa at -,Sturl. I, 10530; jvf Klm. 17522. 3) komme til at gjøre noget efter Omstændighedernes Medfør, Pligtens Krav eller Nødvendig-hedens Tvang; hlaut sá at gjalda, erríkari var OH. 8616; þá hlýtr þú þarmeð at taka þér til húsfrú Ruth mov-ersku Stj. 42524; hefir margr hlotitum sárt at binda fyrir mér Nj. 36(5426); verðr sá maðr fyrir sök, ergjarna vildi spakr vera, ok þröngvirhonum ágirnd ok ofkapp annars tilúspektar, ok -, þá á þar dómum atvægja um þess manns mál, er svá eratlotinn Kgs. 14534."},{"a":"hlóa","b":"v","c":"hlóa, v. (óð) være varm, give Varme frasig, = flóa. Grímn. 29 (= SE. I.724 hvor 2 Codd. have flóa)."},{"a":"hlöðuáss","b":"m","c":"hlöðuáss, m. Stok, Aas som tilhører enLade. Sturl. I, 27631."},{"a":"hlöðudyrr","b":"f pl","c":"hlöðudyrr, f. pl. Døraabning paa en Lade. Harð. 21 (6910)."},{"a":"hlöðueng","b":"f","c":"hlöðueng, f. Engstykke, hvorpaa der staar en Lade; som Stedsnavn: laduengh viðrTreiginsborg er sumir kalla LodengEJb. 62929; jvf ladængh EJb. 43728."},{"a":"hlöðuengi","b":"n","c":"hlöðuengi, n. d. s.; som Stedsnavn: íLaduengi DN. I, 1327."},{"a":"hlöðukalfr","b":"m","c":"hlöðukalfr, m. Kalv som staar eller har Til-hold i en Lade. Vígagl. 1450 jvf 23; men tillige et Navn, hvorunder en Mand gik,som hed Kalfr og boede paa Stokka-hlaða Vígagl. 1437 fg jvf 1337."},{"a":"hlöðuvindauga","b":"n","c":"hlöðuvindauga, n. Glugg, Vinduesaabningi en Ladevæg. Sturl. I, 39210."},{"a":"hlöðuvöllr","b":"m","c":"hlöðuvöllr, m. Vold, Slette paa hvilken der staar en Lade; som Stedsnavn (Saude Sogn nedre Telemarken): DN. II, 2268(jvf Laduvellir EJb. 627. 723; Lada-vellir DN. IV, 65219); Ladevoll i Van-elven paa Søndmør DN. IX, 78324."},{"a":"hlóðyn","b":"f","c":"hlóðyn, f. (G. -njar) Jorden. SE. I,47416. 20. 58515. Jvf. DM.3 235."},{"a":"hlœða","b":"v","c":"hlœða, v. (dd) 1) = hlaða 1; þú munt -gulli hlœða á Grana bóga Sig. 1, 13;þá er heilagr faðir hafði at honum(den døde som nu skulde begraves) hlœtt(&vl hnysst) öllum megin athugatsam-liga (= lat. cum plurima ei circum-dedisset indumenta) Heilag. II, 4156. 2) = hlaða 2; hl. skip Flat. II, 19334 fg;hl. mar Hyndl. 5."},{"a":"hlœgi","b":"n","c":"hlœgi, n. hvad der fremkalder Latter, fristertil at le; látum eigi þat hlœgi hendaoss Fm. VI, 15128; opt fær hlœgis -heimskum manni magi Hm. 19 (20)."},{"a":"hlœgiliga","b":"adv","c":"hlœgiliga, adv. paa en Maade som frem-kalder Latter. Fm. VI, 14123."},{"a":"hlœgiligr","b":"adj","c":"hlœgiligr, adj. latterlig, fornøielig. Fm.VI, 36418; Barl. 6530; Gísl. 1367."},{"a":"hlœgimáll","b":"adj","c":"hlœgimáll, adj. som udsiger hlœgilig orð.Fm. IX, 141 &vl"},{"a":"hlœgimálugr","b":"adj","c":"hlœgimálugr, adj. d. s. Fm. IX, 249 &vl"},{"a":"hlœgiorðr","b":"adj","c":"hlœgiorðr, adj. d. s. Fm. IX, 249 &vl"},{"a":"hlœgismaðr","b":"m","c":"hlœgismaðr, m. Person som gjerne ler tilnoget, gjør det til hlœgi. Post. 1454."},{"a":"hlœgja","b":"v","c":"hlœgja, v. (gð) bringe en til at le, frem-kalde hans Latter. SE. I, 2146; þathlœgir mik, at - dvs. det fornøjer, glæ- der mig, at - Nj. 130 (2029). 143(2396); Flat. I, 852 (Fm. XI, 2315)."},{"a":"hlœgligr","b":"adj","c":"hlœgligr, adj. = hlœgiligr. Hjörv. 30;Am. 53 (57); Eb. 19 (319); Band. 38&vl 2."},{"a":"hlœligr","b":"adj","c":"hlœligr, adj. for hlœgligr. Gísl. 508."},{"a":"hlöra","b":"v","c":"hlöra, v. (að) se hlera."},{"a":"hlóriði","b":"m","c":"hlóriði eller hlorriði, m. et af Torden-gudens Navne. Hamh. 7. 14; Hým. 4.27. 29. 37; Lok. 54 fg"},{"a":"hlorriði","b":"m","c":"hlóriði eller hlorriði, m. et af Torden-gudens Navne. Hamh. 7. 14; Hým. 4.27. 29. 37; Lok. 54 fg"},{"a":"hlotnast","b":"v r","c":"hlotnast, v. r. (að) tilfalde en som hansLod, falde i ens Lod; hlotnast e-m Bp. I, 377; DN. I, 16115; hlotnast til e-sDN. II, 137."},{"a":"hlummr","b":"m","c":"hlummr, m. (G. -s, N. Pl. -ar) Haandtag paa Aare; A. fann eigi fyrr, en hlum-marnir á árunum skullu millum herðahonum en Grímr var sprunginn af róðr-inum Fld. II, 35528."},{"a":"hlumr","b":"m","c":"hlumr, m. (G. -s, N. Pl. -ir) 1) = hlummr;knúðu fast árar með stórum bakföllum,svá at brotnuðu hlumir ok háir Völs. 17217 (c. 35); jvf árarhlumr. 2) = hlunnr;era hlums vant, kvað refr, dró hörpu á ísiFm. VII, 1913 (Mork. 13739); jvf SE. II, 1823."},{"a":"hlunka","b":"v","c":"hlunka, v. (að) drønne, afgive en dump Lyd; (brúin) hlunkaði mjök undir hóf-unum hestanna Fm. XI, 28018."},{"a":"hlunnendi","b":"n pl","c":"hlunnendi eller hlunnindi, n. pl. Goderhvoraf man har Nytte, Fordel. Eb. 14(1628); Heilag. II, 57416; Fm. IX, 29515;Bær. 1222; besynderligen om de til en Jordeiendom hørende Rettigheder ellerHerligheder, f. Ex. þær eignir, er umsjalft klaustrit liggja, Norðnes ok Sun-nes með uppsátum ok veiðiskap, okönnur lunnendi þau, sem þar eiga til atliggja Mk. 519 (DN. XII, 38); og især i Forbindelsen hlutir og hlunnendi.Jvf. hlunnyndi."},{"a":"hlunngoti","b":"m","c":"hlunngoti, m. poetisk Benævnelse paa Skib.Sig. 2, 17."},{"a":"hlunnindi","b":"n pl","c":"hlunnendi eller hlunnindi, n. pl. Goderhvoraf man har Nytte, Fordel. Eb. 14(1628); Heilag. II, 57416; Fm. IX, 29515;Bær. 1222; besynderligen om de til en Jordeiendom hørende Rettigheder ellerHerligheder, f. Ex. þær eignir, er umsjalft klaustrit liggja, Norðnes ok Sun-nes með uppsátum ok veiðiskap, okönnur lunnendi þau, sem þar eiga til atliggja Mk. 519 (DN. XII, 38); og især i Forbindelsen hlutir og hlunnendi.Jvf. hlunnyndi."},{"a":"hlunnr","b":"m","c":"hlunnr, m. (G. -s, N. Pl. -ar) en af de Stokke, som lægges paa Jorden i enpassende Afstand fra hinanden for der-over at kunne drage et Fartøi saaledes,at det ikke kommer til at berøre selve Grunden. SE. I, 17610; Fm. VIII, 4522;ogsaa coll. om en Samling af saadanneStokke nedlagte fornemmeligen i Baad-stø eller der, hvor man pleier at land- sætte Fartøi: ráða skipi til hlunns Grg. I, 9030; Eg. 70 (16727); Nj. 6 (1027);skip kemr til hlunns Kgs. 86; Landsl. 3, 1320. 141; til þess, er skip hefirverit á lunni 5 nætr Gul. 472; eigaskip á hlunni Grg. I, 23824; nú verðrþat, at skip Agnars skauzt af lunni,ok varð þar maðr undir, ok fær sábana, ok kölluðu þeir þat hlunnroðFld. I, 2601."},{"a":"hlunnroð","b":"n","c":"hlunnroð, n. kaldtes det, at nogen blev liggende under et Fartøi, naar dette skauzt af hlunni, saa at hlunnr far- vedes rød af hans Blod. Fld. I, 2601(se under hlunnr); verðr maðr at lunn-roði Gul. 1731."},{"a":"hlunnvigg","b":"n","c":"hlunnvigg, n. poetisk Benævnelse paa Skib (jvf hlunngoti). Sig. 2, 17."},{"a":"hlunnyndi","b":"n pl","c":"hlunnyndi, n. pl. = hlunnendi. DN. I,13216."},{"a":"hlust","b":"f","c":"hlust, f. (N. Pl. -ir) Øre; eyru heitahlustir ok heyrn SE. I, 53815. II,43023. 51410; björn einn brauzt um ívök - Þ. hleypr til ok leggr björn-inn með sverði, dó dýrit af því lagi;Þ. hrífr þá til hlustanna, ok vil eigi,at sökkvi dýrit Flóam. 24 (14626); jvf Fld. II, 2379; Þ. höggr á milli hlust-anna á (bjarn-)dýrinu Flóam. 25 (1495);jvf Flat. I, 13311; eyru manns erkallat hlustar auga eða sjónir SE. II,43023 jvf 51411; hann - tók fjaðrstafok setti í eyra honum ok ætlaði atheimta or blóð, en hann mátti þateigi nýta fyrir þeim sárleik, er í varhlustinni Heilag. I, 29713; hann fórhljóðliga á bak húsum, en hliðskjárvar á stofu, ok lagði hann þar viðhlustina Sturl. I, 26910; sitja á hlust-um dvs. ikke høre, ikke ville høre hvad dersiges, Band. 3610 (Band.* 1516). -Med Hensyn til Ordets Forekomst ogForm i andre germaniske Sprog, se K.Müllenhoff i Zeitschr. f. deutsches Al-terthum IX, 127."},{"a":"hlusta","b":"v","c":"hlusta, v. (að) lægge Øret til for at høreefter, lytte; einn varðhaldsmaðr vaktiok hlustaði til allra hluta Heilag. II,2163."},{"a":"hluta","b":"v","c":"hluta, v. (að) 1) kaste Lod; hluta meðsér dvs. imellem sig for at se, hvem nogetskal tilfalde, Grg. I, 719. 1731. 5; Nj.55 (863); Ingv. 9 (161 a4); hluta ume-t dvs. om hvorledes det skal være, blive med noget: hluta um konungs kosningStj. 44512; skyldu hluta um, hvárr ráðaskyldi þaðan í frá Fm. VII, 14011; þeirskyldu hluta um eign þá (nl. hvem derskulde have, beholde den) OH. 9012; hluta,hverr - dvs. kaste Lod om, hvem (derskal gjøre, have noget) Grg. I, 719; Fm.VI, 3816; hluta e-t = hluta um e-t:slítum vér eigi ok þá þenna kyrtil, heldrhluto vér hann Leif. 13 (Joh. 19, 24);hluta tvímenning, sæti Eg. 7 (1021).48 (9528); hluta framsögur Nj. 143(23218); Grg. I, 419. 539. 2) ved Lodkast-ning udtage en til noget; samdist þatmeð þeim at hluta einn mann at segjakonungi þenna kurr OH. 23835; vórumenn hlutaðir til skipstjórnar Flat.II, 31710; fig. og upers. hlutaðist svá til,at - dvs. Lodkastningen fik det Udfald,det traf sig saaledes, at = hlauzt svá til,at - (se under hljóta 1) Ingv. 9 (161 a5);Bp. I, 43331. 3) hlutast v. r. indladesig i, paa noget, give sig af med noget (jvf eiga hlut í under hlutr 5); lutastþeir í slíka sýslu Str. 596; luta sek ínökkur umboð kirkjunnar DN. I, 2219;hann í lutaðist um konungs dóttur dvs.interesserede sig for Kongens Datter,søgte at vinde hende, Str. 5435; ek hefitil þess hlutazk síðan ek kom til Ís-lands Hrafnk. 1710; þat er bæði, atek hefi lítt til ráða hlutazt, ok viltuat ek ráða lítlu Vígagl. 127; eigi þurf-um vér nú til at hlutast, er þú vileinn ráða Jómsv. 773 (Flat. I, 20110);þat varð fram at koma, er Þorgerðrvildi, til hvers er hón hlutaðist Laxd.24 (6117); ogsaa til hlutast með e-m dvs.indlade sig med en paa en Sag, paahvad han foretager sig, slutte sig tilham, Ljósv. 13129."},{"a":"hlutan","b":"f","c":"hlutan, f. Lodkastning, Afgjørelse ved Lod-kastning. Frost. 2, 447."},{"a":"hlutburðr","b":"m","c":"hlutburðr, m. tilfalden Del. DN. I, 3905.79416. IV, 7868. IX, 4455."},{"a":"hlutdeila","b":"v","c":"hlutdeila, v. (ld) blande sig i en Sag forat faa Indflydelse paa dens Afgjørelse (jvf hlutast í e-t), m. Akk. þetta málhlutdeildi Hámundr Sturl. I, 19816;honum þótti verr, er Þórðr hlutdeildiSturl. I, 23214."},{"a":"hlutdeilinn","b":"adj","c":"hlutdeilinn, adj. tilbøielig til at hlut-deila; se úhlutdeilinn."},{"a":"hlutdeilni","b":"f","c":"hlutdeilni, f. Tilbøielighed til at blandesig i andres Anliggender (hlutdeila).Vem. 1112; Klm. 12434."},{"a":"hlutdrjúgr","b":"adj","c":"hlutdrjúgr, adj. heldig til at opnaa meget,vinde en god Stilling; þeir ortust ávísur, ok varð Brandr hlutdrjúgariok fékk Hárekr verra Ljósv. 864."},{"a":"hlutfall","b":"n","c":"hlutfall, n. Lodkastning. Grg. I, 535;vera í hlutfalli við e-n dvs. deltage iLodkastning med en, Mar. 1732; leggjae-t til hlutfalls dvs. lade noget afgjøresved Lodkastning, Vatsd. 42 (6730); jvfFm. VI, 14726; skipti þeir til lut-falls ok luti síðan Landsl. 7, 83; þater rétt þeim manni, er með sakarferr, at bjóða til hlutfalla - ok kveðaá þann stað, er þeir skulu hluta fram-sögur með sér Grg. I, 539; jvf Nj.143 (23215); þar til hafði kennimann-skapr at hlutföllum farit, - - okvóru síðan tveir menn til hlutfallakosnir af postolunum Post. 76811. 13 (Ap.Gj. 1, 21-26)."},{"a":"hlutfellingartala","b":"f","c":"hlutfellingartala, f. Proportionstal. Algor.37226."},{"a":"hlutgengr","b":"adj","c":"hlutgengr, adj. god nok, antagelig. Jómsv.6633; hlutgengr við e-n dvs. ligesaa godsom en, i Stand til at staa ved Sidenaf ham, Flat. II, 32913."},{"a":"hlutgirni","b":"f","c":"hlutgirni, f. = hlutdeilni. Vígagl. 1186."},{"a":"hlutgjarn","b":"adj","c":"hlutgjarn, adj. = hlutdeilinn. Laxd. 57(16512)."},{"a":"hluthenda","b":"f","c":"hluthenda, f. første Stavelserim i en Vers-linje, naar det forekommer ikke i Begyn-delsen af Linjen, men længere inde isamme. SE. I, 61010. 6788."},{"a":"hluthending","b":"f","c":"hluthending, f. d. s. SE. I, 59821."},{"a":"hluti","b":"m","c":"hluti, m. 1) Lod som bruges til Lodkastning, = hlutr 1. Jómsv. 7228 jvf Jómsv.* 11018. 2) hvad der tilfalder en, falder i ens Lod, = hlutr 3; þat kom á hluta Jakobs,dvs. faldt i Jakobs Lod, tilfaldt ham, Post. 7389; undi hann þó verr sínumhluta Fm. VII, 17617; at mínum hlutadvs. for min Del, forsaavidt mig vedkom-mer, Nj. 146 (25023); eptir er enn yðarrhluti (= hlutverk) dvs. endnu staar til-bage hvad I have at gjøre, Nj. 93 (14413). 3) Del af noget, = hlutr 4; hafði lagtundir sik mikinn hluta Englands Eg. 52 (1044); jvf OH. 13119; mikill lutiliðs OH. 1672; bleikt silfr ok skyldihalda skör ok vera meiri luti silfrsGrg. II, 1928; at öllum luta dvs. i alleDele, i alle Henseender, Grág. 11213;Brandzgarðr var aldre þet þæær vistuútan í æinom luta (dvs. var aldrig saavidtde vidste anderledes end bestaaende afen eneste Del, udelt) fyr en Ólafuar grutleet tweluta han DN. IV, 60127."},{"a":"hlutlauss","b":"adj","c":"hlutlauss, adj. udelagtig i noget (e-s).Landsl. Indledn. S. 16; Heilag. II,42612; Bp. I, 72331; ogsaa hlutlauss afe-u d. s. Heilag. I, 70526. II, 5019; NL. II, 47219 fg"},{"a":"hlutlaust","b":"adv","c":"hlutlaust, adv. 1) uden at maatte afgive nogen Del? I. kaus eyna (dvs. Lundey)ok tolla þá með, er A. átti í Viðey- ok manni veiði á sumar at veiðahl. í hafi DI. I, 49738. 2) uden at komme i Uleilighed eller Fortræd? þat er lík-ligast, at H. haldi eigi fyrirsátina lengren í dag eðr í nótt ok muntu þá megaríða hl. Sturl. I, 3214."},{"a":"hlutr","b":"m","c":"hlutr, m. (G. -ar, N. Pl. -ir) 1) Lod som bruges til Lodkastning, lat. sors; vildihvártveggi hafa heimabólit í Götu -þeir lögðu hluti á ok hlaut ÞrándrFlat. I, 12313; skipti síðan gerðingofire váttom ok leggi lut á, ok gerðiþann (nl. garð), er hann lýtr Hák. 1015; lögðu hluti yfir klæði mín (Vulg.super vestem meam miserunt sortem)Post. 52240 (Ps. 22, 18); kennimann-skaprinn skyldi at hlutföllum fara íMoyses lögum, ok vildu postolarnirþau fylla í þessum kosningi (Ap.Gj. 1, 23 fgg), ok ætluðu þetta endi-mark vera skyldu at eiga undir hlut-um þat, er svá stórt við lægi Post. 76937; hluti skyldi bera í skaut, okhluta með Grikkjum ok Væringjum,hvárir fyrri skyldi ríða eðr róa - -;skyldi því hvárirtveggju una sem hlutrsegði, vóru þá hlutir markaðir; þámælti N. til Gyrgis: lát mik sjá hversuþú markar þínn hlut, at við markimeigi báðir einn veg, hann gerði svá;síðan markaði N. sínn hlut ok kast-aði í skaut -; síðan gékk sá maðrat, er til (&vl upp) skyldi taka, októk upp annan hlutinn milli fingrasér, hann hélt upp hendinni ok mælti:þessir skulu fyrri ríða ok róa - -;N. greip til handar mannsins, tók hlut-inn ok leit á, þessi er várr hlutr,sagði hann ok fleygði þegar á sjó út;Gyrgir mælti: hví lézt þú eigi aðramenn sjá hlutinn? sé nú, sagði N.,þann sem eptir er, mun þú þar kennaá þítt mark; síðan var at hugat þeimhlutinum ok kenndu þar allir markGyrgis Fm. VI, 137; þat mál samdistá þá leið -, at konungar skyldi hlutaum, hvárr ráða skyldi þaðan í frá, enhluti skyldi skera ok í skaut bera -,síðan vóru hlutir bornir í skaut okkom upp hlutr Sigurðar Fm. VII,14011 fg 26; nú rœða þeir um goðorðitok verða eigi á sáttir, vildi hverr sínnhlut fram draga; þá leggja þeir hlutií skaut, ok kom jafnan upp hlutr Silfra,því at hann var margkyndugr Vatsd. 42 (6825); hverr maðr er sök hefir meðat fara í dóm, þá skal lut bera í skauteinn, þótt hann hafi fleiri sakir í dóm,hverr maðr skal merkja lut sínn okbera alla saman í skaut, ok skal maðrtaka 4 luti senn upp Grg. I, 5311 fg;unz guð vitraði, á hvert land hverrþeirra postolanna skyldi fara kenningarat kenna, ok kom þeirra lutr upp atfara til Serklands Post. 7927; gaf þeimeigi byr; austmenn báru ráð sín samanok kváðust myndu rýma skip síneða láta Hall af skipi; Þ. svarar: tökumannat ráð, föstum þrjá daga ok vitum,hvárt guð sýnir eigi, hvat veldr, okfari hlutr í sveitir ok dœmum þannaf skipi, er hlýtr, hvárt sem er yðvarrmaðr eða várr; hlutir váru vígðir, okkom upp þeirra Kalfs, en Már var þarí sveit ok kom upp hans hlutr Ljósv. 2839 fg (jvf Josv. 7, 13 fgg; Jon. 1, 7);berr lutr kynsmönnum (&vl kemrupp lutr kynsmanna, berr lutr yfirkynsmenn) Benjamin (Vulg. cecidit sorstribus Benjamin); Samuel lutar ennallt þar til, er hlutr kemr yfir SaulStj. 44512 fg (1 Sam. 10, 20 fg); lögðuþeir fram hlutina, ok féll hlutr yfirMathiam (Vulg. dederunt sortes eis etcecidit sors super Mathiam) Post. 76822(Ap. Gj. 1, 26); áðr borð skyldi uppfara, þá sagði jarl, at þar skyldi sætihluta, skyldi drekka karlmaðr okkona, svá sem til ynnist -; mennbáru þá hluti sína í skaut, ok tók jarl-inn upp; jarl átti dóttur alfríða -;svá sagði hlutr til, at Egill skyldi sitjahjá jarlsdóttur Eg. 48 (95 fg); þá ertolfmenningr var skipaðr til at sitjaok settir hlutir til, hverr næst skyldisitja Ástríði dóttur Vígfúss hersis, okhlaut Eyjolfr ávalt at sitja hjá henniVígagl. 43 fg; síðan mældum vér í sundrí þriðjunga allar tuftir garðsins - -,eftir þar lét herra Siugurðr ok Gautimarka sína luti, en luter Nikulásar varúmarkaðr í skál lagðr, laut Sveinn (dvs.Sigurðr Sveinsson?) fyrst í þerso lut-skipti -, en Gauti laut í sínn lut --, en Nikolás laut í sínn lut - DN.VI, 8427 fgg; fig. þeir draga herlið samanok hafa mælt mót, at til skarar skalskríða með þeim, ok hlutr skal geradreng auðgan (dvs. Lykken, Tilfældet skalafgjøre, hvem der skal vinde?) Bp. II,1508; ekki þykkir oss því ólíkt hluttil reka, at synir Vésteins mundi verkitunnit hafa (= þikkir oss ekki þvíólíkt hafa til borit, sem synir Vésteinsmuni - Gísl. 5627) Gísl. 1439. 2) etSlags Orakel eller Amulet; tekr jarlskálir góðar, er hann átti, þær vórugervar af brendu silfri gylltar allar,þar fylgðu met tvau, ok var annat afsilfri, en annat af gulli, þar var gertá hvárutveggja metinu manns líkneskja,ok hétu þat hlutir, sem fornmönnumvar títt at hafa, ok fylgði þessu nátt-úra, ok til alls þess, er jarli þóttimiklu máli skipta, þá hafði hann þessahluti, ok því var jarl vanr at leggjaþessa hluta í skálirnar ok kvað á, hvathvárr skyldi merkja, ok jafnan géngueinn veg hlutirnir, at sá kom uppsem jarl vildi, ok var sá hlutrinn ókyrrí skálinni svá at glamraði við Flat. I,1893. 5. 7 (Fm. XI, 12824 fgg. = Jómsv.*11014 fgg); jvf Jómsv. 7227 fgg; hlutrer horfinn or púsi þínum sá, er Har-aldr konungr gaf þér í Hafrsfirði, oker hann nú kominn í holt þat, er þúmunt byggja, ok er á hlutnum mark-aðr Freyr af silfri Vatsd. 10 (1930. 32)jvf 12. 3) hvad der ved Deling mellemflere tilfalder en, falder paa hans Parteller Lod at have eller gjøre; kómuþessar jarðir á prest(s)ens lut - enþetta laut kirkjan á sínn lut EJb.15714. 22; komi jafnmikit fé á hlut hversþeirra Grg. I, 22013; kom þá lítit áeinnar (nl. tunnu) hlut, er lítlu varskipt í marga staði (nl. fordelt paamange Tønder) Heilag. I, 19218; Gautrlaut í sínn lut o. s. v. DN. VI, 8435. 45,se ovenfor L. 1 fg; kom þat á hlutAndreas at fara um Grikkland ok umAkaia veldi Post. 40426. 4) en ellerhvert enkelt af de Dele, som tilsammenudgjøre det hele, eller hvori noget erdelt; hjó Búi hann í sundr í miðju ítvá hluti Flat. I, 19311; Svíaveldi liggrí mörgum lutum (dvs. bestaar af mangeDele), einn lutr er vestra Gautlandok Vermaland ok Markir OH. 6432;(Flat. II, 6922); gaf hann mér meðsvardögum þann luta ríkis, er hannátti áðr OH. 3230 (Flat. II, 366); Þor-finni þótti þat réttast, at halfar eyjarhefði hvárr þeirra, en þó hafði Brusiþann vetr 2 luti landa OH. 962 (jvfFlat. II, 1786); skal þat þeirra (nl.hjúna), er byscop lofar skilnað, hafaslíkan lut fjár við annat, sem hitt hafeforurtalaust skilnað gervan Grág. 17017(Grg. II, 4222); seldi þá ok Jón O.Kolbirni Þ. þen sama fjordonghen,lutar þess at Kolbjörn átti áðer þrealutinæ í fyrnæmfdum Viðarsgarði DN.II, 26110; Jón O. seldi Kolbirni Þolleifs-syni fjórðunginn í Viðæsgarði í Oslo- - með því skilorði, at Jón oft-nefndr skal hafa þriðjunginn af húsa-leigu þeirri, er nú í vetr fellr, en Kol-björn tvá lutina DN. II, 26213; gef ektil kumunsens í Stafangri sex monaðarmata ból ok tvá lute (dvs. to Tredjedele)halfs mánaðar matabóls í Hamre DN.II, 778; pening skal hann gefa þeim, erhann leiðir í lög, þat skal hinn tíundilutr eyris Grg. I, 19215; nú verða þeireigi sáttir, þá skal inn meiri lutr ráðadómanda (dvs. da skal Pluraliteten, Fler-tallet af de to Fractioner, hvori Dom-merne havde skilt sig, gjøre Udslaget)Grg. I, 836; Mörðr - vann eið, atmeiri hlutr var rétt kvaddr búannaNj. 134 (23724 jvf 19); settist Ólafr kon-ungr þar í borgina ok hafði þar mest-an hlut liðs síns (dvs. største Delen af sitMandskab) Eg. 52 (10515); byggja jörðtil hlutar dvs. mod derfor at faa en visDel af Avlingen, som Lodbrug: ef maðrbyggir jörð sína til lutar, þá skaltíunda af óskiptu, ok varðveiti sá, erá jörðu býr Frost. 2, 19; JKr. 1821;um haustit heimta menn vel (nl. sauði,geldinga), útan Þ., honum var vant60 geldinga ok fundusk eigi; létu þeirfrændr þau orð um fara, at Ólafr mundienn ætla at heimta til hlutar (dvs. modat faa til Løn for Arbeidet en vid Delaf de hjem hentede Faar, jvf heimtahlut af sauðunum L. 20 jvf 17) Háv.526; særligen om en vis Del, Lod ellerPart af en i flere saadanne delt Jord (almindeligvis uden afstukne Grænser,hvor den nemlig ikke siges at være steindrok reindr): at hver próvenda hefðisínar eignir þær, er hón ætti meðrétto at hafa bæði at lut ok leiguburðDN. II, 4312; gaf ek ok til Mikjálskirkju - 3 spanna leigu or Vági hjáTalgylum með lut ok leiguburð oköllum lunnendum DN. II, 7014; skulukórsbrœðr í Niðarósi ganga inn í Gyrfitil svá mykils lutar ok leiguburðar, semófrjálst verðr í Leini eðr prófast minnijörð en fyrr segir DN. II, 8911; kirkjulutr í Hvammi DN. VII, 352 jvf I,275; i Dativ med et Cardinaltal tjenerhlutr til at betegne hvor mange Gangeen Gjenstand er større end en anden: varð at ávöxtum hundrað lutum meiraen hann sáði Barl. 1831; sjau hlutumbjartari en sól (er Kristr) Elucid.1245. 5) Deltagelse, Delagtighed i noget (jvf hluta 3); eiga hlut í e-u dvs. indladesig paa en Sag, give sig i Færd dermed forat skaffe sig Indflydelse derpaa, virke tildens Fremme: mér uggir, at hér munieigi gæfumenn hlut í eiga Nj. 119(17928); nú man eigi mega sitjandahlut í eiga, göngum nú þar til, sembúarnir sitja Nj. 75 (11025); Hákongamli hefir eigi látit sínn hlut hér íSvíaveldi, þó at nökkuru ríkari mennhafa hlut í átt en þú ert Flat. I, 7616(Fm. I, 7421); var þá enn fundr lagðrí Sælingsdal, ok átti hann mikinnhlut í sættum ok kvað einsætt, at eigiaukist vandræði manna Sturl. I, 5735;í því vil ek hlut eiga, at þit sættiztLjósv. S. 26411; ella mun ek engi hluteiga í þessarri ráðagerð OH. 3427(Flat. II, 382); konungr lét ok veitaheimferð at mönnum þeim, er honumþótto mestan lut hafa átt í þessumráðum OH. 10435 (Flat. II, 18628); vildaek gjarna hlut í eiga, at betr fœri meðykkr (heldr) en verr Flat. II, 1313;áttu hlut í hinir vitrastu menn okbeztu, gékk þá saman sætt konungaFm. VI, 33219; báð hann eiga hlut ímeð Ingolfi (dvs. anvende sin Indflydelsehos eller paa J., overtale ham til), athann gerði at Vatsd. 37 (6025); eigahlut í með konu dvs. have med en Kvindeat gjøre for at faa sin Vilje, eller haveSamleie med hende: var Saumæsa meðbarni, ok Palnatóki talaði ok spurðihana, hverr í hlut ætti með henni(= hverr ætti með henni Flat. I, 15730,se under eiga með 2), hón kvað engan tilnema konunginn Jómsv. 6029; þat barsvá til, at mær ein varð kviðug af sínutilstilli, en er hón eptir var frétt, hverrí hlut ætti með henni, sagði hón: ein-setumaðr yðvarr framdi þenna for-dæðuskap við mik Heilag. II, 5861; eiga hlut at e-u = eiga hlut í e-u:ek em ungr maðr ok (hefi) átt eigilut at málum manna Eb. 27 (444);er Sigurðr hætti máli sínu, þá áttumargir menn hlut at, at hann (= þáurðu margir menn til flutnings okbáðu konung, at Sigurðr OH. 14030;Flat. II, 24415) næði undanfœrslu Fm.IV, 3113; eptir þat áttu menn hlut atvið mótstöðumenn Gunnars, ok komþví við, at þeir sættist allir Nj. 64(10121); Þorvaldr skyldi eiga hlut at viðHallveigu Ormsdóttur, at hón görðifélag við Snorra ok fara til bús meðhonum Sturl. I, 2656; áttu þá margirmenn góðan hlut at (er Þorsteinn varhandhögginn, nl. for at forebygge dette),var Þorgils (som lod det ske) þá sváþverr, at - Sturl. II, 2004; mun eknú eiga at engan hlut, þar er þú villþat ekki hafa, er ek legg til með þérFm. XI, 8213 (Jómsv.* 709); átti Bárðrhinn bezta hlut at með þeim (nl. forat mægle eller stifte Fred mellem dem)Fm. VI, 2426; Þorvaldr kærði þatfyrir Gizuri, at hann vildi setta klaustrnökkut; - beiddi hann Snorra, athann skyldi hlut at eiga með honumdvs. deltage med ham i dette Foretagende, Sturl. I, 2653; deila hlut af e-u dvs.tage Del, være delagtig i noget (jvfhlutdeilinn): skal ok nú þar at snúa,er Þ. er, því at engi hefir sér verrahlut af deilt þessum málum en hannLaxd. 59 (1722). 6) Stilling, Vilkaarhvori en er stedet, befinder sig; eiga e-shlut dvs. være i ens Sted, indehave ensStilling: nú er þat snjallræði at veitaþeim áhlaup, ok mundi S. svá gera,ef hann ætti várn hlut Konung. I,1755 (jvf Fm. VIII, 30221); nú mundaek stökkva af þinginu, ef ek ættaÍlluga hlut Sturl. I, 38824; jvf Þ.hvit. 3931; eigi mundir þú svá skilja viðmann þínn -, ef þú ættir mínn hlut,ok eigi skal ek heldr Flat. I, 16513;þínn hlutr má eigi verða betri en góðrNj. 148 (2566); svá er sagt, at hlutrþeirra var í bezta lagi, er Oddr varí sveit með Band. 429; mun þú þatBergþóra! sagði Hallgerðr, at við skol-um eigi skildar (dvs. at vort Mellemvæ-rende hermed ikke er opgjort), Bergþórasagði, at eigi skyldi hennar lutr batnavið þat Nj. 35 (5215); allir mæltu þareitt um, at Alfgeirr jarl hafði hinnversta hlut af dvs. at A. j. havde sluppetsærdeles ilde derfra, Eg. 52 (10413);jvf féngu Eyjaskeggir optast verra afFm. VII, 28420; er kardinalinn heyrðiok skildi mannlát þau, er Þórðr hafðifengit í skiptum þeirra Gizurar, þáveik hann hér mjök eptir ok þóttijafnan, sem hans hlutr mundi hafavið brunnit Sturl. II, 7731; ortu bœndrþegar á ok börðust við Olaf konung,ok brann lutr bóandanna við, ok rukkubœndr undan OHm. 398; sjá nú, atþeirra lutr var æ minni ok minni svásem folkit kristnaðist Fm. X, 25030;höfum ekki vanizt því hér til at minkavárn hlut Flat. III, 45111; þar semþeir berjast við menn, fá þeir meirahlut Fld. I, 2525; þú munt hafa meirahlut Nj. 56 (9025); ek börðumst viðKolbein ok hafða ek hinn hærra hlutdvs. blev jeg den seirende, Vatsd. 19(326); mál er hefnd at vinna -, ef vérlægra lut lengi bárum Hund. 2, 19(21); féngu þeir jafnan hinn lægrahlut Konung. 12417 (Fm. VIII, 28430);Englismenn munu enn eiga snarpahríð, áðr vér berim lægra lut Fm. VI,41224 (jvf Mork. 11539); H. kvað slíksván, at hann mundi lægra hlut beraí þeirra skiptum Frs. 11312; ek mungefa þér vingjafir, ef þú leggir hlutþínn við þetta dvs. om du anvender aldin Indflydelse, sætter hele din Velfærdind i denne Sag, Ljósv. 1473; sitjayfir hlut e-s dvs. have saa stor Indfly-delse i hvad der angaar ens Velfærd, atdenne er afhængig deraf: kvezt hafasvá mikla sveit, at úvíst væri, at Grœn-lendingar sæti yfir hlut þeirra Flat.III, 45036; gjörðust menn ok ekki tilþess at sitja yfir hlut hans Eg. 69(16622); þeir vóru ofsamenn miklir ískapi, harðlyndir ok údælir, þeir sátuyfir hlut manna Nj. 57 (894); þeirkváðust allir þess skyldir, at hlutr hanslægi eigi í úvina hendi Vígagl. 932;þat er hann skipti sér af um málmanna, þá undu allir vel við sínn hlutLaxd. 24 (638); ef mér þykkir nökkurvárkunn til þessa, þá mun ek ekki attelja, ella muntu finna á þínum lut ínökkuru dvs. kan det ikke anderledes være,end at der i en eller anden Henseendevederfares dig noget, som du kan væremisfornøiet med, Laxd. 24 (6412); höfðuþeir höfðingjar allan hlut mála, erbiskup var í fylgi með Bp. I, 8214. 7) Ting, Gjenstand, Sag, lat. res; mærnökkur átti erendi at fara í rót uppeptir þeim hlut, er hún hafði þar eptirlátit Bp. I, 2097; boðuðu þeir öllummönnum at kristnask, ok skyldi þáallir þeirra lutir í friði Fm. X, 25025;þér hafit þegit af honum áðr vingjafirok marga sœmiliga hluti Flat. II, 24524(OH. 15514); blótaði hverr maðr -ymisliga dauðliga luti SE. I, 1017;skildu þeir alla hluti jarðligri skil-ningu SE. I, 1022; fannst engi hlutrsá i hans valdi Frs. 9719 jvf 13 (Flat. I,32921); skorti þar engi hlutr Laxd. 24(6325); buðu henni alla hluti þá, er hónvildi með þeim þiggja Laxd. 7 (1117);at sá maðr hafi þar grið - - eðaslíka hluti iðni hann, sem nú vórutalþir Grg. I, 13028; varð einn lítillhlutr með konungi ok jarli, er sjámátti, hversu - Fm. IX, 44822; þúhefir marga þá luti, er engi er þérmeiri maðr hér á þinginu Nj. 139 (22414);með Halfdani er kynligr hlutr einn,hann dreymdi aldregi Flat. I, 5633;þótti mönnum þat undarligr hlutr, atKjartan lifði svá lengi matlauss .Laxd45 (132);11 nú hverngi lut er maðrvill þessa til þess fœra at telja manneigi arfgengjan . 69;Grág10 skylt værital okkart um marga hluti . 4;Kgs2báru til þess margir hlutir . 24Laxd(63);26 mun vera annathvárt, at þú býstvið stórræðum nökkurum, ella eru þérstórir hlutir á höndum . VII, 30;Fm6ek mun alla hluti þá fylla, er þú batt;- - ek mun fylla þá í þessomheimi góþra hluta . I, 268;Heilag22. 28um alla hluti dvs. , . 37 (68);i Henseende til alleTing, i alle HenseenderEb24lutar þess dvs. for den Sags Skyld: seldi þá ok Jón Ögmundarsun Kol-birni Þolleifssyni þen sama fjorðun-gen lutar þess, at Kolbjörn átte aderþrea lutinæ í fyr næmpfdum Vidæs-garðe . II, 261.DN10"},{"a":"hlutræningr","b":"m","c":"hlutræningr, m. Person som bliver berøvetsin Lod, sit Tilkommende. Flat. II,37922; vera hlutræningr fyrir e-mÞorskf. 564."},{"a":"hlutsæll","b":"adj","c":"hlutsæll, adj. heldig til at faa god Lod paa sin Part; Þorgils mönnum varðbetri hluti af veiðifangi, varð hannlengrum hlutsælli Flóam. 22 (14316)."},{"a":"hlutsamr","b":"adj","c":"hlutsamr, adj. tilbøielig til at interessere sig for, give sig af med noget (um e-t).Flat. I, 3352. 8; Klm. 3868; Ljósv. 935."},{"a":"hlutseigr","b":"adj","c":"hlutseigr, adj. paaholden paa hvad manhar, uvillig til at skille sig af dermed; hann var hlutseigr maðr, hélt hann umstund máli sínu svá at hann gaf eigiupp Bp. I, 71639."},{"a":"hlutskipta","b":"v","c":"hlutskipta, v. (pt) dele i Lodder, m. Dat. Stj. 37433. 37518."},{"a":"hlutskipti","b":"n","c":"hlutskipti, n. 1) Deling mellem flere, hvor-ved hver faar sin tilkommende Lod; þáer hón átti lutskipti við börn sín DN. I,8227; bera fé til lutskiptis Fm. I, 1831;konungr skyldi hafa or hlutskipti þriðj-ung við liðsmenn Eg. 14 (268). 2) Byttesom gjøres i herferð og skal deles mellemKrigsfolket; þeir Hákon tóku upp brúð-laupsveizluna alla ok stórmikit hlut-skipti annat Fm. VII, 27822; afla hlut-skiptis Flat. II, 32812; fá hlutskipti Fm.VI, 867; þetta lutskipti verðr hverr ver-aldarmaðr með sér til stangar at beraBarl. 18814 fgg; at þeir prestar okklerkar, sem hafa kirkjur ok beneficia,leggi til þeirra viðrkvæmligt lutskiptiStat. 2749. 3) hvad der ved Deling til-falder en som hans Lod, = hlutr 3.Stj. 3758; Eg. 14 (266); Vatsd. 9 (1816);kaus sér þessa eign í sítt lutskiptieptir Ólaf DN. I, 8226; Þorhöllu synirrunnu á Þórarin, því at þeim var þathlutskipti (her = hlutverk) ætlat Laxd.49 (1476)."},{"a":"hluttakandi","b":"m","c":"hluttakandi, m. = hluttakari. Heilag.I, 26226. 2855."},{"a":"hluttakari","b":"m","c":"hluttakari, m. Lodtager, Deltager, Person som har eller faar Del i noget (e-s).DN. VII, 12618; Kgs. 410; Mar. 15121.119213; ogsaa med en Præp. som í, at:því at hinn hæsti höfuðsmiðr sá váramenn hluttakara með Noregsmönnumí syndinni, vildi hann ok, at þeir værihluttakarar at skriptinni Bp. I, 74422 fg"},{"a":"hluttaki","b":"m","c":"hluttaki, m. d. s. Leif. 18836. 19332."},{"a":"hluttekning","b":"f","c":"hluttekning, f. 1) Proportion i matematiskBetydning. Algor. 37222. 2) Proportions-tal, = hlutfellingartala. Algor. 3742. 3) Participium. SE. II, 904."},{"a":"hluttœkr","b":"adj","c":"hluttœkr, adj. delagtig i noget (e-s).Heilag. II, 56212."},{"a":"hlutvandr","b":"adj","c":"hlutvandr, adj. samvittighedsfuld, nøiereg- nende med sig selv i hvad man gjør.Band. 3520; Rb. 5, 53."},{"a":"hlutverk","b":"n","c":"hlutverk, n. Arbeide som paaligger en forhans Del. Fbr. 6228; Grett. 11418."},{"a":"hlý","b":"n","c":"hlý, n. Varme; láta sér jafnt þykkja atbera vetrar nauð ok sumars hlýitPr. 3026; bað hann senda sér mel-rakkabelgi nökkura at láta gera afyfir rekkju sína, því at konungr þótt-ist þá þurfa hlýs Fm. VI, 2518."},{"a":"hlýda","b":"v","c":"hlýda, v. (dd) 1) lægge Øret til for at høre; eyrum hlýðir en augum skoðarHm. 7; m. Dat. ek vil gjarna hlýðaþví, er þú vilt spurt hafa Kgs. 42;hann vil enskis manns máli hlýða, þóttstórir höfðingjar segi honum sannindiOH. 8838; jarlinn vildi ekki hlýðakvæðinu Eg. 82 (20630); jvf Gunl. 7(2226); Frs. 9327; hann var ekki svámikillátr, at eigi hlýddi hann mönnum,ef skylt áttu at tala við hann Flat. II,841; hlýða messu, tíðum Flat. I, 46826;OH. 4517; hlýði þeir þeim (dvs. dem) Leif.3718 (Luc. 16, 29); S. konungr - vildibeiða sér hljóðs -, kendu menn hannok vildu eigi hlýða honum (dvs. høre hvad han havde at sige dem) Fm. VII, 24515;ogsaa m. Præp. hlýða á e-t dvs. hørepaa noget som en Tale, eller Ord, manfinder Opmærksomhed værd: hón kvaðkonung ekki myndu á hlýða, hvat semhón mælti OH. 5817; jvf Flat. II,23521; hertoginn sendi mann til herraKnúts - ok bauð honum, at hannskyldi vera jarl hans, en herra K. vildiekki á þat hlýða ok bað hann sendi-menn aptr fara, Fm. IX, 47221; hlýðatil e-s d. s.: sitja menn þar umhverfisok hlýða til sögunnar Fbr. 8720; þóttiúvænt á horfa, at konungr myndi viljatil hlýða sætta umleitanar OH. 5810;er konungr sá, at bœndr vildi ekki tilhlýða þess (= á hlýða þat Flat. II,23521), er hann kendi þeim OH. 12121;hlýðast um dvs. lytte omkring sig, lytte efter, om man kan faa høre noget, Fbr.8731; Bev. 23034; Gísl. 298; Str. 6618. 2) adlyde, tage sig til Efterrettelse; hlýðaráðum, orðum e-s Flat. I, 4392. II,6415. 3) gaa an, være gjørlig eller tjen-lig; hlýðir þat hvergi at hafa ekki lögí landi Nj. 98 (14928); sér þá E., ateigi mun hlýða svá búit Eg. 68 (16517);má eigi vita, hvat helzt hlýðir Fm.VII, 10520; með því, at þeir höfðu liðs-kost góðan -, þá hlýddi svá, at skiphéldust Flat. II, 3125; jvf Kgs. 4336;Heilag. I, 45621; Grág. 3218. 3879;Völs. 9512 (c. 7); Sturl. I, 3013; látae-m e-t hlýða dvs. tillade, at en gjørnoget uden at have nogen Skade eller Ulempe deraf, Flat. II, 6215; Eg. 17(3210); Fm. VI, 3728. - hlýðast v. r. 1) = hlýða 1; Magnús konungr á hlýð-ist ummæli Sveins (= hlýddi á vin-mæli hans Fm. VI, 5211) Flat. III,27332; þar kemr ok, at konungr athlýðist dvs. lader sig overtale, Flat. III,27718. 2) = hlýða 3; sagði, at þeimskyldi þat ekki hlýðast Fld. I, 4519."},{"a":"hlýðinn","b":"adj","c":"hlýðinn, adj. 1) villig til at høre paa ogrette sig efter hvad andre sige. Kgs. 334;hann var hlýðinn vinum sínum um öllgóð ráð Fm. VI, 3014. 2) undergiven en i Lydighedsforhold; hafði hann þar haftlangt starf, áðr en landsfolkit hafðihlýðit orðit Flat. II, 25212."},{"a":"hlýðisamr","b":"adj","c":"hlýðisamr, adj. gjørlig, tjenlig; verða hlýði-samr = hlýða 3. Laxd. 37 (10117);Gunl. 3 (19811)."},{"a":"hlýðnast","b":"v r","c":"hlýðnast, v. r. (að) underkaste sig en (e-m)i Lydighed (jvf hlýðinn 2). Flat. I,28421; Str. 2016."},{"a":"hlýðni","b":"f","c":"hlýðni, f. Lydighed, Underdanighed; bœndrgéngu til handa konungi ok játuðuhonum hlýðni Flat. II, 5321; jvf Fm.VI, 2910; snerist öll alþýða til hlýðnivið Ólaf konung Flat. II, 484; jvf Bp.I, 7428; guðs hlýðni dvs. Lydighed mod Gud, SE. I, 214; hlýðni guðs boðorðumdvs. Lydighed mod Guds Bud, Post. 48311;boða, bjóða e-m í hlýðni (dvs. underPaamindelse om den skyldige Lydighed),at - Sturl. I, 22433. 2252; DN. III, 435."},{"a":"hlýðnibrot","b":"n","c":"hlýðnibrot, n. Tilsidesættelse af skyldigLydighed (við e-n). Bp. I, 7429."},{"a":"hlýðnimark","b":"n","c":"hlýðnimark, n. Tegn paa skyldig Lydighed.Stj. 1179. "},{"a":"hlýðskyldi","b":"f","c":"hlýðskyldi, f. d. s. Fm. X, 3998 (Ágr.4919)."},{"a":"hlýðskyldi","b":"n","c":"hlýðskyldi, n. Lydighed, Underdanighed.Fm. X, 39815 (Ágr. 481); jvf lýðskylda."},{"a":"hlýja","b":"v","c":"hlýja, v. (ýð) give Ly eller Beskyttelse;hrörnar þöll, er stendr þorpi á, hlýr-at henni börkr né barr Hm. 51 (50);hér er sjór kallaðr hlér, því at hannhlýr allra minnst SE. II, 1805."},{"a":"hlykkjóttr","b":"adj","c":"hlykkjóttr, adj. 1) krum, kroget, som gaari Bøininger, = krókóttr 1; hann (dvs.ypotamus) hefir - hlykkjóttan sporðeðr hala Stj. 7813. 2) listig, snedig, under-fundig, = krókóttr 2; hlykkjótt blíð-ing lastanna Heilag. II, 1564; hverjumbrögðum eða hlykkjóttum útvegum semat er farit Heilag. II, 917."},{"a":"hlykkr","b":"m","c":"hlykkr, m. Krumning, Bøjning; rœddimaðr um, at spjótit væri hlykkir einirSturl. II, 325; fœtr ok leggir ok aðrirlimir réttust or lykkjom (paa den Kvinde,som var kropnað öll saman) Hom. 15428jvf Flat. II, 38326."},{"a":"hlymja","b":"v","c":"hlymja, v. (hlumdi) klinge, brage, larme,= glymja (jvf hljómr); hreingalknhlumdu Hým. 24."},{"a":"hlymr","b":"m","c":"hlymr, m. Klang, Bragen, Larm, = glymr,hljómr. Skírn. 14; SE. II, 4611; hlymrvar at heyra hófgullinna, er í garðriðu Oddr. 28. "},{"a":"hlynna","b":"v","c":"hlynna, v. (nt) lægge Lunner (se hlunnr)for derover at kunne drage et Fartøj;fig. berede Veien saa at en Sag kanhave Fremgang; talaði Hávarðr jarlsonfyrst ok hlynnti fyrir konunginum svásem vandi er til -, ok er hann hætti,þá stóð upp sjalfr Sverrir konungr -ok tók seint til orða Konung. 10312(jvf Fm. VIII, 239 &vl 7); hann hlynntisvá fyrir spámaðrinn, at (Spaadommen)skyldi á þeim einum hrína, er sakirgerði til Post. 76928. Jvf. fyrirhlynning."},{"a":"hlynr","b":"m","c":"hlynr, m. Løn, Lønnetræ, lat. acer (jvfHehn2 52114 fgg). SE. I, 3348. II, 4833.56617."},{"a":"hlýr","b":"n","c":"hlýr, n. 1) Kind. Guðr. 1, 15; úrug,tárug hlýra Guðr. 2, 5; Ghv. 9. 2) Bov paa Fartøi, = kinnungr. Flat.II, 23810 (Fm. IV, 27712); Fm. VIII,22216. 3) Fladsiden af Øxeblad (jvfmuðr om Eggen); laust vinstri hendiútan á hlýr öxinni svá snart, at öxinhraut or hendi Þjóstolfi Nj. 17 (2816).- Om dette Ord se Soph. Bugge ArkivII, 216."},{"a":"hlýrbjartr","b":"adj","c":"hlýrbjartr, adj. lys over Boven, om Far-tøi. Flat. II, 47618."},{"a":"hlýrbyrðr?","b":"uten ordklasse","c":"hlýrbyrðr? Fld. I, 52118."},{"a":"hlýri","b":"m","c":"hlýri, m. Ven, Fortrolig; heitir ok bróðir- hlýri SE. I, 53413; hlýri þínn (dvs.din Ægtemand) hvárki þorði eld at ríðané yfir stíga Völs. 1491 (c. 28) = NFkv.336 b9."},{"a":"hnafa","b":"v","c":"hnafa, v. (hnóf); kun i Præt. ek hnófhöfuð af Niflungum Ghv. 12, hvor Ordet maa have Betydning af \"skar\" eller lig-nende, jvf gnaga."},{"a":"hnakkabein","b":"n","c":"hnakkabein, n. Nakkeben. Flat. II, 17727."},{"a":"hnakkafilla","b":"f","c":"hnakkafilla, f. det Nakken bedækkende Skind.Þorskf. 7310 efter Am. 561 B. qv. 27."},{"a":"hnakkband","b":"n","c":"hnakkband, n. Ankertaug (jvf hnakkmiði).Ljósv. 2856."},{"a":"hnakki","b":"m","c":"hnakki, m. Baghoved, Nakke. Borg. 1,15; Fm. VII, 1929; þar sem mœttisthalsinn ok hnakkinn (&vl herðar) Fm. VIII, 771; setja hnakkann á bak séraptr dvs. bøie Hovedet bagover, SE. I,15018; snúa hnakka við kirkju ok kenni-manni dvs. vende dem Ryggen, vise dem Ringeagt, Hom. 10312."},{"a":"hnakkmiði","b":"m","c":"hnakkmiði, m. Ankerbøje. Byl. 9, 202;SE. I, 58312; Flat. I, 30731."},{"a":"hnakkr","b":"m","c":"hnakkr, m. 1) = hnakki; hann brauzt umá hnakki ok hæli Flat. I, 25336. 2) Skammel, = knakkr. Svarfd. 254. 3) Sadel? kun i hnakkmarr. Yngl. 23 (Hkr. 1824); jvf Lex. poet. 364 a28 fgg 4 fgg;K. Gislason i AnO. 1881 S. 220."},{"a":"hnappr","b":"m","c":"hnappr, m. (nht. napf, mlat. hanappus,hanophus, gfr. hanap, henap, it. anappo,nappo DWb. VII, 348; Diez.3 I, 20;ags. hnæpf, hnæpp Bosw. I, 54650 fgg)Kop, Skaal, Trug, især saadan sombruges til deri at have den Mad, somen Person faar til sit Maaltid og hvorafhan spiser den (t. speisenapf, kochnapfDWb. VII, 37927); sunr þýborinn, efhonum er frelsi gefit frá horni oknappi dvs. saa at han ikke længere behø-ver at holde til i Stuehjørnet og dersiddende paa Hug spise af Madkoppensom han holder paa sine Knæ (istedetforat kunne sidde til Bords med Familjens fribaarne Lemmer) Frost. 10, 475 (se under horn 9); hnappar m. pl. forekom- mer som Stedsnavn i Uppstaða sókn(Romerike) DN. III, 486."},{"a":"hnappr","b":"m","c":"hnappr, m. forekommer i det sammensatteOrd lynghnappr, hvorom det Krók. 3623heder byrðr heitir lynghnappr, hvoraf igjen er dannet det Krók. 3621 forekom-mende Verbum lynghnappa jvf Króka-refsrímur 44; hnappr forekommer des- uden undertiden som en anden Form af knappr."},{"a":"hnataskógr","b":"m","c":"hnataskógr, m. Nøddeskov, = hnótskógr.Frost. 13, 1110."},{"a":"hnatatíund","b":"f","c":"hnatatíund, f. Tiende som ydes, skal ydesi Nødder. DN. II, 166 i Paaskriften paa Bagsiden."},{"a":"hnatskógr","b":"m","c":"hnatskógr, m. = hnotskógr, hnetskógr.DN. X, 2121."},{"a":"hnatt-","b":"uten ordklasse","c":"hnatt- se under knatt-."},{"a":"hnefa","b":"v","c":"hnefa, v. (að) holde i Haanden; hanntók annarri hendi kápuermina - enannarri hendi hnefaði hann knífinn(som han havde taget S. 9024)ok héltsem honum væri hœgjast at leggjafyrir brjóst Snorra Eb. 17 (9025) ; hannríðr nú um hit ytra - hnefandi sverðitmeð miklu afli ok drepandi marganguðs riddara Klm. 2418; B. sneri þáaptr ok hnefaði spjót sítt sem hannmátti fastast ok hleypti fram - okstefndi at leggja til Karlamagnus Klm. 3097; reið þá hnefandi it digra spjótsítt Klm. 35633. Jvf. knefa."},{"a":"hnefahögg","b":"m","c":"hnefahögg, m. Slag med knyttet Haand.DN. II, 29516."},{"a":"hnefatafl","b":"n","c":"hnefatafl, n. Brætspil, hvori hnefi synes at have været den fornemste Brikke, =hneftafl; F. sat at hnefatafli -; munek setja at hinni rauðu töflunni okvita, hvárt henni er forðat Fld. II,6720 fgg; þat er húnn í hnefatafli, hannheitir sem björn, hann rennr þegarhonum er kastat Herv. 25416; jvf Anm."},{"a":"hnefi","b":"m","c":"hnefi, m. 1) Næve, den knyttede Haand.SE. I, 1705; Þ. reiddi til hnefann ok setr við eyra Ými SE. I, 17020; dreper ok, pótt maðr spyrni fœti á öðrumeða hváti hnefa Grág. 30113; setti Ó.hnefann á borðit ok mælti: hversumikill þykki þér hnefi sjá? &c. Ljósv.2125; hnefi fullr moldar Stj. 5972; meðþess vilja, er öll hefir völdin sér íhnefa Mar. 2) Brikke i hnefatafl (se dette Ord) Fld. II, 686; töflur drep-ast vápnalausar um hnefann ok fylgjahonum enar rauðu Herv. 24920."},{"a":"hneftafl","b":"n","c":"hneftafl, n. = hnefatafl. Mork. 18624;Fm. VI, 2920; Herv. 24920; Krók. 2324."},{"a":"hneftafla","b":"f","c":"hneftafla, f. en til hneftafl hørende Brikke.Flat. I, 46310; hvor nemlig hnettaflamaa ansees for en Skrivfeil, se Herv. 254 fg. nm."},{"a":"hneig","b":"n","c":"hneig, n. god Gjerning? géngu hér inntveir ungir menn harðla fríðir ok fagrir(nl. Engle) ok fœrðu mér lítit bréf, áþví var skrifat með gullstöfum hvertþat hneig, sem ek hefir gótt giört ámínni æfi; lítlu síðarr þustu inn útöli-ligir djöflar - þeir settu fram - hinastœrstu bók þá, er ek kennda á skrifutöll þau íll verk, er ek hefir gört frábarnœsku Heilag. I, 68411."},{"a":"hneiging","b":"f","c":"hneiging, f. Bøining, Handlingen at hneigjaeller hneigjast. Post. 5005."},{"a":"hneigja","b":"v","c":"hneigja, v. (gð) 1) bøie ud af den opretteStilling eller til Side bort fra den lige eller rette Vei (trans. af hníga jvf halla), m. Dat. og Akk.; hneigði höfuð (&vlhöfði) í kné Þorkatli Gunl. 13 (27420);hneigðist konungr þá at hœgindinuFlat. I, 3768; enginn maðr - skal þérí móti víkja eða hneigja hvárki hendiné fœti Stj. 2048; hneigðu þær sikfyrir Esau Stj. 18522 jvf 54921; vilduhans förunautar hlífa honum ok fráhonum hneigja enum mesta mannfjöldaHeilag. I, 10034; vildi eigi hneigjastfrá honum Stj. 49730 (2 Sam. 2, 23);David hneigði sér undan Stj. 4671 (1Sam. 18, 9); fig. hneigja hug sínumfrá réttum áhuga Hom. 8628; hneigjasik ok sveigja til íllra hluta Stj. 612;allir hneigja sín eyru til þeirra orðaKgs. 6327; aldri hneigðust þeir af sínnivillu Fm. X, 3014; hneigjast af boð-orði guðs Elucid. 7025. 16522; lofaðiengum at hneigjast frá guðs götu tilhœgri handar né vinstri Heilag. I,20313; þat er lög guðs þau, er eigihneigjast til hœgri handar né vinstrifyrir órœkt Leif. 114; hneigðist hverrsem einn á sína götu dvs. hver gik sin egen Vei, Leif. 110; þeir hneigjast hvergifrá réttum dómi Hom. 17912; hannhefir ekki enn til vár hneigzt eðagört oss neinn sóma, en ek vil, atallir lendir menn í mínu ríki lúti tilvár eða stökkvi af eignom ella Mork.13633 (Fm. VII, 176); fyrir hennar for-tölur hneigðist Þ. dvs. ved hendes Ord lod Þ. sig bevæge, Sturl. II, 11618. 2) bøie i grammatikalsk Betydning (decli-nere eller conjugere) hún (dvs. gramma-tica) segir, hversu réttliga skal hvertorð fram segja ok hversu öll orð skalhneigja á latínu tungu Post. 5730 jvf 1377. 3) vige til Side, = hneigjast;munu vér fara þjóðgötur eptir miðjulandi yðru ok eigi munu vér hneigjaaf til hœgri handar eða vinstri Stj.3323; fig. hann hneigði hvergi af guðsgötum Stj. 64028; neigði aldri af réttuheldr fyrir keisurum en aumingjumHeilag. I, 4929; sitja nú hvárir umkyrt, því at hvárgi vill til hneigja viðannan Ingv. 3 (145 b11); flýjandi okundan hneigjandi hrœsninni Heilag.II, 41515. 4) bøie sig for en (e-m), =hneigja sik (Stj. 18522. 54921), lúta e-mog saaledes vise ham sin Ærbødighed;Eymundr gékk fyrir konung ok hneigði(= hneig OH. 8520) honum ok kvaddihann Flat. II, 1694; þjónustumaðrinngékk fyrir Þyri dróttning, hneigði henniok mælti Fm. II, 13324."},{"a":"hneisa","b":"f","c":"hneisa, f. 1) Ringhed, ringe Stilling eller Vilkaar; lið þetta var við mikilli hneisudvs. var i en meget mislig Stilling, Fm.VIII, 201; ef hann (dvs. Gud) hefir lítitveitt þér, þá er þat ok þítt gagn,hann vill reyna þik í þínni neisuHeilag. I, 46829. 2) Beskjæmmelse, Van- ære, Fornedrelse, = skömm, svívirðing;þó at honum þikki nökkor neisa ívera ok svívirðing Anecd. 169; skömmok neisa Fm. X, 3649; Fbr. 3327; þóttiÓlafi konungi sú neisa með sneypu Fm. X, 3942 (Ágr. 3812); gera e-m hneisu OH. 10720; Fm. XI, 86 (Jómsv.* 744); vinnae-m hneisu Fm. X, 2235; gera neisuok svívirðing til e-s d. s. Mork. 17610(Fm. VII, 1278); bíða - hneisonnarMork. 13833; eigi mundu þeir þvílíkaskömm eða hneisu setit hafa, sem þérhafit þolat um hríð Heið. 22 (3385);gera e-m e-t til hneisu Fm. VI, 26311."},{"a":"hneisa","b":"v","c":"hneisa, v. (st) 1) forringe; niðrum þá okneisum þeirra tungur svá, at enginnþeirra skili annars tal Stj. 6710 (1 Mos.11, 7); á þeim tíma mundi sá maðrIsraels folki fœðast, sem mjök mundileggja niðr ok neisa Egiptalands ríkiStj. 24814; bœndr vilja nú neisa fiskina(i Djúpvík) ok til sín drega hverr slíkt,sem viðr má koma DN. II, 59. 2) be- skjæmme, vanære; spurði spekimennsína, hvárt drepa skyldi sendimanninneða neisa konunginn á aðra lund Fsk.2112; hversu kappinn var hæðiliga leik-inn ok neistr svívirðliga Fm. X, 25631;lét hann til háðungar sníða af þeimklæðin svá, at þeir vóru alberir á aðrahlið allt niðr til þjónappa, ok sváherfiliga hneista (jvf skemdir L. 7)lét hann þá brott fara Stj. 5125; efþat (eptirlæti) var herfiliga hneist okrangliga raskat Bp. I, 10635 (39237);hafði eigi svá klæði, at hann væriúhneistr Bret. 13 (134 &vl 1)."},{"a":"hneisir","b":"m","c":"hneisir, m. = hneisa 2. Mork. 582."},{"a":"hneiss","b":"adj","c":"hneiss, adj. ussel, elendig (jvf hneisa 1);neiss er neykviðr halr Hm. 48 (49);sendu hann til sömu eyjar nœktan okneisan sem alla aðra Barl. 621 (jvf6110 fg); ek em fátœk, snauð ok neisok hefir engi efni til framlögu Heilag. I, 46823."},{"a":"hneisuliga","b":"adv","c":"hneisuliga, adv. 1) paa saadan Maade at det gaar ens Ære for nær og denlider derunder, at man har Skam (hneisa2) deraf. Flat. I, 44738; fara hn. dvs.lide en beskjæmmende Medfart, Heið. 31(36713). 2) paa en fornærmelig, kræn- kende Maade; mæla hn. til e-s Fm. X,22225; svara hn. konungs erendi Mork. 13824 (Fm. VII, 2018)."},{"a":"hneisuligr","b":"adj","c":"hneisuligr, adj. fornærmelig, krænkende;velja mönnum neisulig orð Heið. 35(3848)."},{"a":"hneita","b":"v","c":"hneita, v. (tt) støde, tilsidesætte (jvf hnítaog Folkespr. neite dvs. støde, fornærme);kallaði Ólafr sverðit hneiti; því athonum þótti þat hneita önnur sverðfyrir hvassleika sakir Fm. IV, 5811."},{"a":"hnekking","b":"f","c":"hnekking, f. Tilbagegang, hvad der bevirkersamme; hafa hnekking Am. 56 (60);þú ert virðingamaðr, - ok engi hnekk-ing komit vegs þíns ok sóma Vígagl.656; jvf Troj. 23 (626)."},{"a":"hnekkingarmaðr","b":"m","c":"hnekkingarmaðr, m. Person som vil for- hindre noget (e-s), saa at det ikke gaar for sig, ikke faar Fremgang. Bp. I, 47827."},{"a":"hnekkir","b":"m","c":"hnekkir, m. = hnekking. Fld. II, 38524."},{"a":"hnekkistikill","b":"m","c":"hnekkistikill, m. Odd, som berører nogen paa en fortrædigende Maade, Stød somderved tilføies; eigi mun yðr þettamikils þykkja vert, þótt Þórir féngieinn hnekkistikil í höfuðit Fld. II,40712; þat þykkir mér ílla, er Már lætrbinda um, þó at hnekkistikill sé gjörrí höfði honum; þat kallaði hann svá,er í kross var sprungit Vígagl. 2362."},{"a":"hnekkja","b":"v","c":"hnekkja, v. (kt) 1) drive tilbage (af hnakki?),m. Dat. lét J. hnekkja nautunum út áMýrar Eg. 84 (21117); hann skal skjóttheyra þann boðskap, er honum manaptr hnekkja í sítt ríki Stj. 6439;hnekkjast v. r. trække sig tilbage, bort,= hnekkja 4. Laxd. 21 (5018). 2) stanse, hindre, komme i Veien for nogetsaa at det maa ophøre, ikke kan vindeFremgang; þar hnekkja þeir för sínniok snúa þá ofan eptir dal Sturl. I,15928; ef maðr skýtr sildreka í sild-fiski ok hnekkir svá guðs gjöf Landsl. 7, 6419; jvf Gul. 14916; ætlar jarl núat fara austr eptir honum á Verma-land, en Vermar hnekktu því Fm. VIII, 6013; hnekkja vándu ráði Flat. II, 33026; nú skulum vér hnekkja þeirratortrygð ok sýna einurð várrar frá-sagnar Fm. VIII, 4812; tœi vel sönnuen hnekki lognu Heilag. II, 25923; þater til vár kemr um ráðahag, þá munþat eigi hér hnekkja, at þetta megigirndarráð heita Fm. IV, 19425. 3) for skyde, forkaste, vrage noget, saa at manikke vil have det, m. Dat.; ef þeim erhnekkt manninum, (&vl ráðakostinum)-, þá sé ek henni hvergi fullkostaKonr. 5356; er nú hnekkt frá öllumhinum mesta muga liðsins, en hannvelr lið til ferðar með sér at vænleikok kurteisi &C. Konr. 835 &vl; jvfBp. I, 478 &vl 2; báðu -, at biskups-efni skyldi heldr handsala Sigurði stað-inn, en hnekkja slíkum manni frá, semSigurðr er Bp. I, 47915; S. kvazt ein-sætt þykkja at hnekkja Þorkeli eigifrá (Laxd. R. 601: Þorkatli eigi fráráðahagnum) Laxd. 68 (19610). 4) intr. trække sig tilbage, vige tilbage, = hnekkj-ast (se under Nr. 1). Bp. I, 53136;Bárð. 1116; Gunl. 12 (26818). Jvf. hneykja,hnœkja."},{"a":"hneppa","b":"v","c":"hneppa, v. (pt) klemme, trænge; hnepptihann undir sik ok setti kné fyrirbrjóst honum Fld. III, 35319 jvf 6385;fig. sá skyldi í nauð ok þrælkan hneppaIsraels folk, er þat vildi Kgs. 99 &vl;hneppt (= stýfð) hending SE. I, 69417.6965; hneppa e-t við e-n dvs. stille en afmed noget: eigi þverrir þat dýrðar-verkit, at maðr geri framarr en honomsé boðit ok vili hann heldr hneppavið sik þann enn eina búninginn, erhonum er leyfðr (som det er ham tilladtat beholde, efter at han har bortgivetden ene af sine Kjortler, se Luc. 3, 11),þat sýna oss dœmi ens sæla Marteins&c. (se Heilag. I, 5656. 12) Homil. 127."},{"a":"hneppiliga","b":"adv","c":"hneppiliga, adv. neppe. Clar. 620. 1857;hn. eðr eigi Stj. 2533."},{"a":"hneppr","b":"adj","c":"hneppr, adj. knap, ringe, af lidet Omfang eller Værd; ek em hinn sami í hvárum-tveggja búninginum -, óbœttr meðöllu af hinum betra búnaðinum ok eigiafvirðr af hinum hneppra Heilag. II,55411; ætla menn eigi svá hneft (dvs.hneppt) til jólanna, at eigi verði stórafhlaup drykkjunnar Flat. II, 18520(OH. 10326)."},{"a":"hnepptr","b":"adj","c":"hnepptr, adj. (eg. Præt. Part. af hneppa)afknappet, forkortet, = alhneptr, stýfðr(jvf halfhnept): en fyrri hending rétt(sem) í dróttkvæði en en síðari stýfðeða hneft, þat er allt eitt SE. 69423(Hátt. II, 2914); allar hendingar hneptarSE. I, 6965 (Hátt. II, 2923); þessi háttrer stýfðr eða hneptr af enom fyrraSE. I, 69820 (Hátt. II, 3023); þessiháttr er hneftr af enom fyrra ok réttrynhendr SE. I, 74617 jvf 70419 (Hátt.II, 3213 jvf 3130); þessi er hneftr afhinni fyrri runhendu SE. I, 70812 jvf7028 (Hátt. II, 3232 jvf 313)."},{"a":"hneri","b":"m","c":"hneri, m. 1) Nysen, = hneyri. Flat. II,5096. 2) Snok, = horr (Folkesprogetssnör); ned manns er kallat inni eða skiphors eða hnøra (hnerra 51419) SE. 43027."},{"a":"hnetskógr","b":"m","c":"hnetskógr, m. Nøddeskov, Skov hvori dervoxer Nødder, = hnatskógr, hnotskógr.Halfss. 3110 (c. 13)."},{"a":"hnettafl","b":"n","c":"hnettafl, n. for hneftafl. Grett. 16113;Þorskf. 6321; Herv. 25513 fgg"},{"a":"hneykiligr","b":"adj","c":"hneykiligr, adj. vanærende, beskjæmmende,= hneisuligr; hún hratar langt brott ávöllinn - með hneykiligu falli Mar. 4275."},{"a":"hneyking","b":"f","c":"hneyking, f. Beskjæmmelse, Vanære; Babeler svá sem hn. eða svívirðing Stj. 6721;þessi maðr, er þér hefir mikla hneyk-ing (= hneisu Flat. II, 18924; OH.10720; OHm. 3422) gjört Fm. IV, 24325."},{"a":"hneykingarstaðr","b":"m","c":"hneykingarstaðr, m. Sted hvor man liderhneyking; Babilon, er hneykingarstaðrþýðist ok helvíti merkir Mar. 1028 fgj."},{"a":"hneykja","b":"v","c":"hneykja, v. (kt) 1) = hnekkja 1 eller 2;er O. konungr hafði herjat ok hneyktgrimmleik heiðinna þjóða Fm. IV,664; ef á liggr ófriðr kristninni okhneykist hennar almenniligr réttr viðrPost. 24226 jvf &vl 2) = hneisa2; munu yðrir brœðr ok frændr þáhneykjast ok svívirðast Stj. 2414; íþessom (hlut) hneykist mjök óhlýðnimanna, þar es óskynsamlig skepnahlýddi boðorði heilagra manna Heilag.I, 22516. 3) = hnekkja 4; K. féll eivið höggit ok hneikti þá í mót þeimok vá 2 áðr hann féll Þorskf. 7530."},{"a":"hneyri","b":"m","c":"hneyri, m. = hneri 1. Thom. 30827."},{"a":"hneysli","b":"n","c":"hneyxli, eller hneysli, n. = hneisa (f.).Landsl. 4, 255; Stat. 3102; Hák. 389;Barl. 2010; NL. IV, 35015; Mar. 1031."},{"a":"hneyxli","b":"n","c":"hneyxli, eller hneysli, n. = hneisa (f.).Landsl. 4, 255; Stat. 3102; Hák. 389;Barl. 2010; NL. IV, 35015; Mar. 1031."},{"a":"hneyxliyrði","b":"n","c":"hneyxliyrði, n. haanende, beskjæmmendeOrd; drógo glott at ok fundo þeimhneyxliyrði OH. 15137."},{"a":"hneyxlyrði","b":"n","c":"hneyxlyrði, n. d. s. Flat. II, 27137."},{"a":"hníga","b":"v","c":"hníga, v. (hnig, hneig og hné, hniginn) 1) bøie sig saaledes med sit Legeme elleren Del deraf, at samme ikke længere for-bliver i den oprette, men indtager enskraa eller hældende Stilling, = hneigj-ast, hallast; tré tekr at hníga, efhöggr tág undan Am. 69 (73); hnéGuðrún höll við bólstri Guðr. 1, 15;muna þér Sigrún -, Hoddbroddr kon-ungr! hníga at armi Hund. 2, 23 (25);nú settist hann niðr hart - ok hneigþá upp at hallarvegginum, ok gékkþar or honum öndin Flat. I, 10612;hné hann aptr ok sprakk af harmiFld. I, 35712; hneig hann á bak aptrok var þá dauðr Ljósv. 2192; jvf OH.22326; hné við banaþúfu Hyndl. 28 (29);gékk Hjalmarr at þúfu, sezt niðr okhnígr at upp - - ok eptir þat dóHjalmarr Fld. II, 2169 fg. 22212; K. hnéniðr höfði sínu ok strauk skegg síttKlm. 4891. 2) bøie sig for en (e-m) i den Hensigt at hilse ham med den Ær-bødighed, som man skylder en Mand ihøiere Stilling, = hneigja 4; Emundrgékk fire hann (nl. konunginn) okhneig honum ok kvaddi hann OH.8520; allir menn, er þar vóru fyrir,hnigu (&vl hneigðu) þeim manni okfögnuðu sem herra sínum Eb. 64 (12020);jvf Alex. 9012 under No. 3. 3) givetabt saa at man ikke opretholder menopgiver Modstanden mod den, som vilkue eller betvinge den; er orrostan varsem áköfust, ok menn þóttust eigiskilja, hvárir hníga mundu (dvs. hvilketParti vilde blive det tabende) Fm. XI,23312; gjerne med Betvingeren tilføiet iDativ med eller uden foregaaende Præp.fyrir: flestir hníga (eru hræddir, &vl Konung. 2915) fyrir valdinu Fm. IX,3311; vildu ér sjá reyr vindi skekinn?eigi er Jóan svá, því at hann hnígreigi fyr blíðu né stríðu Post. 84727(Matth. 11, 7); hann var rammr atafli, ok hné margr maðr fyrir honumok lét líf sítt Flat. I, 19328; eigi monsvá ramligr borgarveggr, at eigi monefalla þegar er hann veit Alexandrumnær koma, ok enir hæsto turnar hafanú numet honum at níga Alex. 9012. 4) falde, bukke under i Døden, omkomme,= falla 11 og 12; især om dem somfalde i Strid for Fiendehaand, og dasærlig i Udtrykkene: hníga í gras (jvf\"bide i Græsset\") Heið. 30 (3664); SE. I,62021; hníga at grasi Njarðv. 3782;hníga at velli Hund. 2, 8 (10); menogsaa udenfor disse, tildels med Personeneller Vaabnet tilføiet i Dat. efter Præp.fyrir; þar féll Sörli at hallargafli enHamdir hné at húsbaki Hamd. 31;þótti þá sýnt, at annarr hvárr þeirramundi hníga fyrir öðrum Sturl. II,2937; jvf Gunl. 12 (26314); mun-aþ hannfalla, þótt hann í folk komi, hnígr-a sáhalr fyr hjörum Hm. 159 (158); fyrþessom eggjom knígr sá inn aldnijötunn, verþr þínn feigr faþir Skírn.25; hnigu þeir þar báðir fyr því vápni,er þeir áttu sjalfir Heið. 30 (3657);er meiri ván, at guðen hefði hann eigiláteð firir vápnum níga ok enn síðrfirir eitrinu, er hverjo vápne er grim-mara Alex. 1611; dernæst ogsaa om etMenneskes Død som indtræder af andreAarsager (jvf falla 12): þetta folk, ernáliga hnígr af matleysi Heilag. II,1085; mannfolkit í bœnum greipst íbráðasótt svá at innan fárra náttahnigu 7 menn Bp. II, 3522. 5) tageen vis Gang, bevæge sig i en vis Retning,hen til et vist Sted, mod en vis Gjen-stand; hné hans um dolgr til hlutatveggja, hendr ok höfuð hné annanveg, en fótahlutr féll aptr í stað Sig.3, 23; Sæmundr féll þá til jarðar -,A. hjó þá á halsinn svá at eyxin stóðí sandinum, en höfuðit hné at honum,Sturl. II, 972; svá lauk þeirra leik,at sínn veg hné hvárr þeirra af hús-mœninum ok váru báðir dauðir Gunl.2 (1953); fig. orrostan varð hin snarp-asta, ok var þat langa hríð, at ekkimátti sjá í milli (dvs. se nogen Forskjel),hvern veg hníga mundi Flat. II, 442. 6) løbe, strømme (om Vandløb jvf falla5); fóru þar til, er vötn hnigu til vestr-ættar af fjöllum Flat. I, 21933; hniguheilög vötn af himinfjöllum Hund. 1,1. 7) gaa nedover, helde mod Udgangeneller Enden saa at man snart ikke harmere deraf eller ser mere dertil, aftagei Stilling eller Kraft (dog kun i Præs.og Præt. Part.); at hníganda (&vl hnig-nanda) degi dvs. mod Dagens Ende, naardet lider mod Aftenen, Kgs. 1035; hanner með hníganda yfirbragði ok þó yfir-bæriliga ljóss á sítt hörund dvs. hansUdseende røber, at han har levet sinefleste og bedste Dage, men han har endnuen særdeles lys Hudfarve, Klm. 54224;Girarðr var nú mjök hnígandi, svá athann hafði hundrað vetra síns aldrsKlm. 16219; hniginn dvs. kommen langttil Aars saa at man ikke har lang Levetidtilbage, Laxd. 10 (1524); mjök hniginnHeið. 35 (38411); Fm. IX, 5019; nökkuthniginn Klm. 17939; Finb. 7622; heldrhniginn at aldri Eg. 40 (777); nökkuthniginn at aldri Fm. VI, 528; heldr hnig-inn fyrir aldrs sakir Sturl. II, 619; nökkut hniginn í aldr Nornag. 4815 (c. 1) = Flat.I, 34625; hniginn á efra aldr Flat.I, 33216. 38012. Jvf. hnignandi og hnig-naðr under hnigna 5) vende sig, dreie sigi en cirkelforming Bevægelse saadan somden, hvori en Dør (hurð, grind) bevægersig paa sine Hængsler, naar den aabneseller lukkes; med hvilken Betydning Ordetdog kun forekommer i Præt. Part., ogdet gjerne saaledes, at det falder van-skeligt at se, hvordan den Dørens Stillinger, som betegnes ved hniginn ofte medTilføiende af nogle Ord, som skulle tjenetil nærmere at betegne den; hniginer helgrind (hvilket maa betyde, at hel-grind er aabnet), haugar opnast Herv.2173; suðr horfðu dyrr, var hurð hnigin,hringr var í gætti Ríg. 23 (26) jvfhurð var á skíði Ríg. 14; hurð var ágætti Ríg. 2; var hnigin hurð á gátt(= var lokrekkjuhurðin hnigin aptrS. 11324) Gísl. 2918; þeir kómu tilskála, er stóð í skóginum, ok var þarhniginn hurð á gátt, þeir géngu innFld. II, 3456; hurð var hnigin á klofa,Þórir gékk at hurðunni ok ætlaði uppat hrinda, ok gékk (nl. hurðin) eigi,hann gékk at méð öllu afli, ok gékkeigi at heldr; Þorsteinn fór at hurð-unni ok hratt upp ok géngu inn Fld.II, 42421 fgg; kómu at einum skálaum kveldit, þar var hnigin hurð ámiðjan klofa, Þórir gékk at hurðunniok hratt upp, ok varð þó öllu afli atkosta Fld. II, 42324; hann kemr athurðu, hón var greypt í stokk ok hnig-in eigi allt í klofa Flat. I, 25834; varhurðin hnigin á miðjan klofann, varmér alls máttar áðr ek kom henniupp Fm. III, 7420; kemr at skála Sels,hurð var hnigin á miðjan klofa; hannhljóp á hurðina þrysvar áðr en uppgékk Fld. III, 5467. - Med Præp. á:hnígr á e-n (upers.) dvs. det gaar udover en, saa at han bliver den tabendei en Strid eller et Mellemværende (jvfS. 27 a30 fgg): hnígr nú sýnt á Frankis-menn Klm. 19324 (jvf bardaginn hall-aðist á þá 1ste Bind S. 709 a9 fgg). -at: hníga at e-u dvs. give sig ifærd mednoget: er við tvau hnigum at rúnumGuðr. 3, 4. - til: 1) hníga til e-s 1) vende sig med sin Tilbøielighed, Vilje ellerVirksomhed i Retningen mod noget: þessirhníga allir til liðs við Karl hinn rauðadvs. give sig alle til at hjælpe, understøtteKarl den røde, Svarfd. 1340 jvf hverirtil liðs snerust með Þorsteini L. 34;hnék - aþ ek at því til hjalpar þér,at þú værir þess (verð) aldregi Oddr.9 (10); hyggit at, hvárum betr ferr,þeim er hníga vilja til hans vináttu,eða þeim er í móti bindast hans viljaFm. VIII, 23917. 2) slutte sig med Hen-givenhed til en Person: varð jafnanþeirra hlutr betri, er til hans hnigu,en hinna, er frá beittu Fm. VIII, 4713;þér vissut eigi, hvat manna hann var,sá er yður þjónasta hneig til Fm. VIII,2121; heldr en at þú vilir eigi til hanshníga, vil hann gefa þér þriðjung allsríkis við sik Fm. VI, 41425; hneigmikill fjöldi engla til hans (nl. Lucifer)með þjónustu ok allri vináttu Kgs.1125. 3) tilhøre en: á hann heldr tilvár at hníga en til yðar (Vulg. magisad me pertinet David quam ad te) Stj.54025 jvf &vl (2 Sam. 19, 43). 4) tjene,sigte til noget, have det til sit Formaal: tvídœgrur eða þridœgrur at fasta ísamt hnígr til hozonar eða hégóma-dýrðar (= lat. vanæ gloriæ vacant)Heilag. II, 25216. 35. 5) = hníga undire-t: fylkiskirkja, er allar kapellur hnígatil í því fylki, sem biskups skipan ertil NL. IV, 9924 (DI. I, 23229; HE. I, 24118); erkibiskupsstóll, er allar (nl. kirkjur) hníga til NL. IV, 9923 (DI.I, 23228; HE. I, 24117). - undir: hnígaundir e-t dvs. henhøre under noget, væredet underlagt, undergivet, underkastet: allir konungar þeirra landa hnigu undirhans vald ok héldu við hann hinnbezta frið Stj. 56011 (1 Kong. 4, 24);einn - maðr var í þeirri halfu Licie,sem hnígr undir erkistólinn í MirreaHeilag. II, 1109."},{"a":"hnigna","b":"v","c":"hnigna, v. (að) = hníga; kun i Præs.Part. hnignandi = hnígandi og Præt.Part. hnignaðr = hniginn i den underhníga 7 angivne Betydning; gerðistþá hnignandi ok var þó hinn hrau-stasti maðr Grett. 20525; jvf Ridd.14430; bað G. sér konu; var því málivel svarat, því at maðr þótti göfugrok ættstórr, þó at hann væri nökkuthnignandi Harð. 10 (2920); Karlamag-nús keisari gerðist mjök hnignandi ígóðri elli Klm. 55316; var annarr þeirrabarn at aldri en annarr mjök hnig-nandi Mar. 105423; nú var hann mjökhnignandi orðinn, mœddr meinlætumok mörgu athaldi Æf. 225; keisarinnvar mjök hnignaðr af elli Klm. 20038;lifir hann síðan í sœmdum sínum annathundrað tírœtt, var hann þá hnignaðr,lægðr ok lamiðr af elli Æf. 78184."},{"a":"hnípa","b":"v","c":"hnípa, v. (pt & að) hænge eller lude medHovedet af Sorg eller Mismod (jvfdrúpa); hví máttu eigi gleði halda?haukar þínir hnípa ok svá hestrinnGrani Völs. 1373 (c. 24); hann (nl. Grani)hnípti í jörðina ok vissi, at Sigurðrvar fallinn Völs. 16223 (c. 32); þá máttisjá Afrikamenn af harmi ok hugsótthnípa ok gráta Klm. 34224; kom þeimstökk ok hræzlu á þá, at þeir hníptuallir af hugleysi Klm. 35421."},{"a":"hnípinn","b":"adj","c":"hnípinn, adj. modfalden, sørgmodig; hræzlu-fullr ok hnípinn, því at hjarta míttvar heldr mjök runnit sundr í sígaSól. 43; alptin sat eptir hnípin mjökok daprlig Gunl. 2 (19514); spurði hann,hví Freyr var svá hnípinn ok mæltiekki við menn; F. sagði, at hann hafðisét konu fagra, ok fyrir hennar sakarvar hann svá harmsfullr, at - SE. I,1223."},{"a":"hnípna","b":"v","c":"hnípna, v. (að) blive modfalden, sørgmodig (hnípinn); reiðr varð G. ok hnípnaði,sveip sínom hug, sat um allan dag &c.Sig. 3, 13; hnípnaði Grani þá, drap ígras höfði, jór þat vissi eigendr nélifðut Guðr. 2, 5,"},{"a":"hnippa","b":"v","c":"hnippa, v. (pt & að) støde, stikke; hnippaðihverr kolli at öðrum dvs. de stak Hove-derne sammen, Grett. 16611; hnippastv. r. tvistes, klamres, Flóam. 26 (1529);hnippast við d. s. Vallalj. 345; Fm.VII, 24320; Flóam. 29 (15327); hnippastorðum við e-n Herv. 20813."},{"a":"hnipping","b":"f","c":"hnipping, f. Tvist, Klammeri. Fld. I, 92&vl 4; jvf orðahnipping."},{"a":"hnísa","b":"f","c":"hnísa, f. Nise, Marsvin, delphinus phoca-ceus L. Kgs. 2911; Landsl. 7, 658;Pr. 47821."},{"a":"hnísuhold","b":"n","c":"hnísuhold, n. Nisekjød, Kjød af Marsvin. Fm. VII, 16120."},{"a":"hnita","b":"v","c":"hnita, v. (að) fæste eller forbinde ved enStift eller Nagle af Metal; Ulfr hafðiat fœra konungi - ok hring þann, erHnituðr hét, því at hann var hnitaðrsaman í sjau hlutum Nornag. 503(Flat. I, 34715); hann gjörði peningþann, er -, ok hnitar saman pening-inn, ok eru tuttugu naddar á, tíu áhvárum hlutnum, ok þykkir sem heillsé, ef saman er lagðr, ok má þó takaí sundr í tvá hluti Gísl. 148."},{"a":"hníta","b":"v","c":"hníta, v. (hnít, hneit, hnitinn) støde animod noget; en er Vésteinn fékk lagitmælti hann þetta: hneit þar Gísl.2223 jvf 10613; hneit mér við hjartahjörr Angantýs Herv. 3076; hún þreifarum hann ok mælti: fáir -, en er húnþreifaði um síðuna, þá mælti hún: þarhneit viðna Fm. III, 738; fóstra Helgavar því vön at þreifa um menn áðr,en til vígs fœri; hún gerir svá viðÖgmund - hún kvað hvergi stórumvið hníta Korm. 61; far þú hingat,segir hón, ok vil ek þreifa um þik;- hón tekr til í hvirflinum uppi okþreifar um hann öllu megin allt átær niðr; Barði mælti: hve kennistþér til - hón svarar: vel þykki mér,- hvergi þykki mér við hníta, svá atek finna, stórum Heið. 23 (3436); -héðan leiðir þat, er herra Guðmundrlét hníta við Bp. II, 4431."},{"a":"hnitbróðir","b":"m","c":"hnitbróðir, m.? Hým. 23."},{"a":"hnjóða","b":"v","c":"hnjóða, v. (hnýð, hnauð, hnoðinn) 1) slaa, støde, med Gjenstanden, der stødes moden anden, tilføiet i Dat.; hestrinn hljópí einn mikinn við ok nauð höfði sínumjök fast, svá at hann féll opinn aptr Str.456. 2) banke, hamre, klinke; heimdragihnauð at rauða Flóam. 24 (17731); H.hnauð hjalt á sverð Nj. 44 (6624);hann þrífr upp nefsteðja einn mikinn,er þar lá -, ok þar hafði Vigfússáðr hnoðit við sverðshjölt sín, er losnathöfðu Fm. XI, 1334 (Jómsv.* 11321);jvf Fm. I, 17715; spjót þau, er ram-liga eru skept ok tveir geirnaglar eruí eða einn, er í gegnum stendr oknoðit at báða vega Landsl. 3, 1113;jvf mht. & nht. nieten Mhd. Wb. II,348 a14; Lexer II, 795 fgg; DWb. VII,84214 fgg"},{"a":"hnjóðhamarr","b":"m","c":"hnjóðhamarr, m. Hammer som bruges til dermed at banke, nitte (forskjellig fra dráttarhamarr, = nht. niethammerDWb. VII, 84438). Flat. III, 44618. SomØgenavn: Þorkell hn. Sturl. II, 3710."},{"a":"hnjósa","b":"v","c":"hnjósa, v. (hnýs, hnaus) 1) nyse. Hárb.26; Flat. II, 5096. 2) blæse (med Næ- sen) til noget (við e-t) og derved tilkjende-give sit Misnøie, sin Foragt (mods. hlærhugr við); hnýss hann við prestrinn,segir villu ok vantrú at lofa slíkt, semeru vatnsvígslur hans (nl. Guðmundsbiskups) Bp. II, 18122; einn hræðiligrhellisskúti var þessa manns heimilisá, er mönnum mátti náliga njósahugr við (= lat. intuentibus plurimumhorroris incutiens) Heilag. II, 4349. -Jvf. eng. neese, sneeze, g.eng. fneosendvs. lat. sternuere Skeat 390 a. 568 b; E.Müller etym. Wörterbuch der eng. Spra- che II, 41833 fgg"},{"a":"hnjóskr","b":"m","c":"hnjóskr, m. Knøsk, Fyrsvamp, = fnjóskr.Fm. VII, 225 &vl; tendra syndahnjóskinn Mar. 36326 jvf 2311. 31."},{"a":"hnjóskulindi","b":"m","c":"hnjóskulindi, m. et Slags Belte. Karlsefn.3 (Aa. 106)."},{"a":"hnoða","b":"n","c":"hnoða, n. Nøste, Nøgle; ristu þeir Þ. ísundr í strengi feldi sína ok knýttusaman ok gjörðu hnoða af endanum(undu síðan frá öðrum endanum íhnoða Fm. IV, 33518) ok köstuðu uppá skemmugolfit &c. OH. 15217; jvfPr. 4224. Se hörhnoða."},{"a":"hnoðsaumr","b":"m","c":"hnoðsaumr, m. Klinksøm (af Verbet hnjóða,mods. reksaumr). Kgs. 824."},{"a":"hnœfiligr","b":"adj","c":"hnœfiligr, adj. stiklende, fornærmende; hnœfilig orð = hnœfilyrði. Hárb. 43."},{"a":"hnœfilyrði","b":"n","c":"hnœfilyrði, n. stiklende, saarende Ord. Ölk.1920; Fm. IV, 33410 (jvf hneyxliyrðiOH. 15137); Sturl. I, 1729. Jvf. knýfill."},{"a":"hnœkja","b":"v","c":"hnœkja, v. (kt) = hneykja, hnekkja; skýtrmaðr á hval í áto ok nœkir guðrs gæfiGul. 14916; jvf Landsl. 7, 6419 under hnekkja 2."},{"a":"hnöggr","b":"adj","c":"hnöggr, adj. sparsom, knap, karrig (gd. nög).Flat. II, 31634; hnöggr fjár OH. 19024."},{"a":"hnöggr","b":"m","c":"hnöggr, m. Stød, Slag. Fm. VIII, 350&vl 405 &vl"},{"a":"hnöggva","b":"v","c":"hnöggva, v. (hnögg, hnögg, hnögginn) 1) slaa, støde, m. Dat. hratt ek hurðunnimeð mínum fœti svá, at sú járnhurðnögg úvægiliga þeim, er fyrir innanstóð ok gæta skyldi Didr. 14118; nöghhans hoffwet i vegenn dvs. stødte hansHoved mod Væggen, DN. II, 103544. 2) intr. støde an, snuble, i moralsk Be-tydning. Thom. 3372. 50314; Post. 47023;Bp. II, 9117. Jvf. hnyggja."},{"a":"hnöggving","b":"f","c":"hnöggving, f. Anstød, Anstødssten; í gögnsyni móþor þínnar lagþer þú hnög-ving (Vulg. scandalum) Homil. 21421(Ps. 50, 18)."},{"a":"hnökkóttr","b":"adj","c":"hnökkóttr, adj. sortmanket, om Hest:Landn. 2, 30 (15418)."},{"a":"hnöri","b":"m","c":"hnöri, m. 1) = hneri 2. SE. II, 43027. 2) Hofte, = lat. tussis (Hist. schol. 58032). Gyð. 851."},{"a":"hnörr","b":"m","c":"hnörr, m. = knörr. Fm. VI, 37730."},{"a":"hnoss","b":"f","c":"hnoss, f. (N. Pl. -ir) Klenodie, kostbar eller særdeles værdifuld Ting, som bruges til Prydelse. Guðr. 2, 20; Am. 53 (57);Ghv. 6. 18; eru hnossir kallaðar þat,er fagrt er ok gersimligt SE. I, 11417;dœtr hennar (nl. Freyju) Hnoss ok Ger-simi, þær vóru fagrar mjök, af þeirranafni eru svá kallaðir hinir dýrstugripir Fris. 837 fgg (Yngl. 13); kergjör af gulli ok silfri ok öðrum hnoss-um Stj. 50821."},{"a":"hnossagripr","b":"m","c":"hnossagripr, m. d. s. Bp. II, 12639; Heilag.II, 13022."},{"a":"hnossasmíði","b":"n","c":"hnossasmíði, n. Juvelerarbeide; konungr- skipar Vigfúsi - til steinsmíðarat sníða, líma ok niðr setja eptir stein-meistara reglu (efter at være udlært);ferr hann til - at gjöra með járniþau hnossasmíði, sem konungr vil hafatil sœmdar ríkinu Fm. XI, 4287."},{"a":"hnot","b":"f","c":"hnot, f. (G. hnotar, N. Pl. hnetr, G. Pl.hnata, D. Pl. hnatum & hnotum) Nød, Skalfrugt. Frost. 13, 1111; DN. II,16610; Fld. III, 22620; hnetr indbefattesunder aldin DN. II, 16610 fg17; ligesom det i et Digt forekommende epli i den pro- saiske Forklaring SE. II, 1884. 10 gjengives ved hnot. - Jvf. gullhnot, valhnot."},{"a":"hnotarskurn","b":"f","c":"hnotarskurn, f. Nøddeskal. Pr. 655."},{"a":"hnotskógr","b":"m","c":"hnotskógr, m. Nøddeskov, = hnataskógr.Nj. 88 (12923); Bret. 1 (10431); Fld.III, 36511 (jvf 226 fg). Jvf. F. Lieb-rechts Bemærkning i Kölbings Eng-lische Studien III, 714 fgg (i Anledningaf Folklore Record I: Plant-lore Notes to Mrs. Latham's West-Sussex super- stitions by James Britten) om hvor farligt det er for de unge Piger at gaai Nøddeskoven."},{"a":"hnöttr","b":"m","c":"hnöttr, m. = knöttr. Fld. III, 26228.26412."},{"a":"hnúðr","b":"m","c":"hnúðr, m. Stok; svarer til lat. sudes (Sal- lust. Jugurtha c. 57) Pr. 27724."},{"a":"hnugghent","b":"adj n","c":"hnugghent, adj. n. et Slags Versemaal (jvf hnyggja). SE. I, 69213."},{"a":"hnúka","b":"v","c":"hnúka, v. (kt) bøie eller krumme sig sam-men. Lok. 60."},{"a":"hnúta","b":"f","c":"hnúta, f. 1) Hævelse som danner sig i Sam- menføiningen af et brudt Bens tvendeDele, naar disse igjen gro sammen,knytte sig; móðor Hafrs - lusto þeirhögg - priðja á legginn við öklatsvá, at sundr gékk; - - hón stundiok veinaði sik ílla, sáo þeir þá ok,at fótrinn var rangr ok hnútu setti ásíðan o. s. v. DN. IV, 90 (8821). 2) Knokkel i Enden af et Ben (leggr), =knúta. Fld. I, 6725."},{"a":"hnútr","b":"m","c":"hnútr, m. = hnúta 1 (jvf knútr). Bp. I, 82916."},{"a":"hnýðingr","b":"m","c":"hnýðingr, m. et Slags Hval, nl. Spæk- hugger, lat. Delphinus Orca Folkespr. staurhyrning, staurvagn Aasen 745, idet Ordet synes dannet at hnúðr, brugt lige- som staurr til at betegne dens høie Ryg-finne. Kgs. 293; SE. I, 58010. II, 4815.56419. 6244."},{"a":"hnyðja","b":"f","c":"hnyðja, f. Redskab som bruges til dermedat slaa, banke (hnjóða); K. hlóð veggok barði með hnyðju Korm. 6018. Jvf.járnhnyðja."},{"a":"hnýfildrykkja","b":"f","c":"hnýfildrykkja, f. et Slags Drikkelag; vóruþar fyrst drukknar sveitadrykkjur,síðan slógust í hnýfildrykkjur Sturl.II, 10719."},{"a":"hnyggja","b":"v","c":"hnyggja, v. (hnygg, hnugg? hnugginn)skille en af med noget; miklu ertu hnugg-inn Grímn. 51. Jvf. hnöggva."},{"a":"hnykill","b":"m","c":"hnykill, m. Hævelse, Knude; ekki var hannmjök sárr, en hlaupit var niðr hold afbeinum í hnikla Fld. II, 4539."},{"a":"hnykkastafr","b":"m","c":"hnykkastafr, m.? hún gékk at húðfatiþví, er G. svaf í (ombord); sverðit Fót-bítr hékk á hnykkastafnum Laxd. 30(7620)."},{"a":"hnykking","b":"f","c":"hnykking, f. voldsom Riven eller Sliden;dœmdum vér - Hafri til sœmdar fyrirþau níu högg, hárrysking ok hnykking,er hann kvað sér veitt vera DN. IV,90 (8836) jvf S. 889 fg"},{"a":"hnykkja","b":"v","c":"hnykkja, v. (kt) med Voldsomhed rive nogettil sig; hnykkir hann upp eldistokkiVígagl. 677; ef maðr hnykkir manniaf rúmi Frost. 4, 176; jvf Fld. I, 6615;ef maðr hnykkir (nl. manni) bæði til sínok frá sér Frost. 4, 182; jvf Landsl.4, 215; greip hann í skegg Ármóðiok hnykkti honum á stokk fram Eg.95 (18137); ef maðr hnykkir hetti afhöfði manni Grág. 38115 jvf 38116. 18;haldi hárinu fram frá höfðinu okhnykki höfðinu (idet man halshuggermig); - Þ. höggr með sverðinu, ok íþví hnykkir hann (der skal halshugges)höfðinu, ok hlýtr sá höggit, er héltJomsv. 7619. 21 (Flat. I, 19923. 31); Ívarrkrœkti stafnljá um Gregorium - okhnykkti at sér Fm. VII, 26419; þykkistsveinninn hafa vel hnykkt (dvs. havegjort et godt Tag, som skaffede dem Bry-net), er þeir hafa þat, sem þeir þyrftuHeið. 25 (34816)."},{"a":"hnykr","b":"m","c":"hnykr, m. = fnykr. Elucid. 16321."},{"a":"hnypri","b":"n","c":"hnypri, n. = knypri. Konr. 76 &vl 6."},{"a":"hnysking","b":"f","c":"hnysking, f. Háv. 95 synes, dersom detikke staar feilagtigen for hnykking, atvære = knuskan."},{"a":"hnyssa","b":"v","c":"hnyssa, v. (st) lægge noget saaledes omen Ting (um e-t, at e-u), at denne inde-sluttes deri, omgives deraf (ligesom enJuvel, hnoss i sin Indfatning?); omLigs Indsvøbning: Heilag. II, 4151. 3."},{"a":"hó","b":"klagende Interjection","c":"hó, klagende Interjection: ak! Pamfil.13435; hó! hvat grimm er hönd þess,er þik krossfesti Mar. 8927 jvf 110726;hó! hinn góði Arabia hestr! mjökheitast þú nú við mik &c. El. 10916;især ho! ho! Flat. II, 38430; OT. 4810;Alex. 3610. 4227; Stj. 3911. 4077; Heilag.I, 38522; Partalop. 3816; o! hó! Leif.19736; hó! hó mik! dvs. ak ve mig, Mar.XVII,18."},{"a":"hóa","b":"v","c":"hóa, v. (að) raabe, huje, Folkespr. hua(Aasen 302); om det Raab, hvormedman kalder paa Kvæget: hóar fast áféit Vem. 26105; féit stökk allt samanþá, er hann hóaði Grett. 7629."},{"a":"hodd","b":"f","c":"hodd, f. Skat, Rigdom (got. huzd, ags. hordBosw.2 55250; ght. & mht. hort Graff.IV, 103010 fg; Mhd Wb. I, 717 a2 fgg).Hund. 1, 9; Ghe. 26."},{"a":"höðnukið","b":"n","c":"höðnukið, n. Kid af Hunkjøn (jvf haðna).Vem. 13120; Þorskf. 6317."},{"a":"hœfa","b":"v","c":"hœfa, v. (fð) 1) give noget (e-u) Retningenmod et vist Maal (til e-s); þína hœgrihönd ven þú at hœfa vel glefju á lagiKgs. 8410; hann hœfði svá sínu and-svari, at - Thom. 931; spurði hónhann, hversu hón skyldi sínni bœnbezt hœfa til guðs miskunnar dvs. medsin Bøn bedst søge at vinde Guds Naade, Barl. 924; hœfa e-u e-n veg dvs. ind-rette noget paa en vis Maade: nú máttuhœfa svá til skoti þínu, at mér verðiekki mein at Didr. 943; svá hafðismiðrinn til hœft, at eigi var ofdjúpthöggit ok eigi ofgrunnt Fm. X, 32110;svá hafði N. glöggliga til hœft umgröftinn, at - Fm. VI, 14928; hannhœfði svá til, at eigi skyldi þat fregna,at hann hafði þar í meiri efni, en kon-ungs vili var til Heilag. II, 3166. 2) træffe, ramme; þeir hœfa ok allt þat,er þeir skjóta til Fm. I, 92 (Fris. 573;Hkr. 7233); hann skaut manna beztaf boga ok hœfði allt þat, er hannskaut til Nj. 19 (2923); tók Hallvarðrtylft örva ok skaut á skip konungs,ok hœfði hvert sínn mann, er hann skautFm. VIII, 14018; greip einn knífsoddhvassan ok kastaði at sendiboðanumok vildi hœfa hann í brjóstit, en hannmisti hans en hœfði bróður sínn Bev.24137 fg; jvf Flat. III, 40631; þar skalnú þrifnaðr þínn við liggja, at þúhœfir skip Hallvarðar, þar skulum vérvið leggja i dag Fm. VIII, 3855 jvf 20;hœfast v. r. træffes, mødes, støde paahinanden, DN. I, 2156. 9. 11; hœfa á e-ndvs. træffe, møde, støde paa en, DN. II,15615; hœfast á dvs. træffe eller faldesammen med Hensyn til Tiden: vilda ek,at þat hœfðist mjök saman, at lið þatkœmi ok vér slitim talinu Laxd. 75(21510); ef þeir atburðir verða, at svámjök hœfist á með mönnum um búakvöð, at búar vilja þat borit hafa, atþeir kveddi jafnsnemma hvárir þá búa,er þeir kvöddu fyrsta Grág. 3262. 3) passe til noget (e-u); hœfðu Kjartaniþau klæði allvel Flat. I, 34017; máttuþá (naar du har set det blodige Spyd,hvormed min Søn blev gjennemboret)heldr muna, at þat mun hœfast oksár þau, er þú sátt á Ásbirni bróður-syni þínum OH. 12425; mér sýnisthœfa þveru frá því dvs. mig forekommerdet som det burde være omvendt, tvert-imot (= lat. mihi contra ea videtur)Pr. 2999 (Sall. Jug. c. 85 Beg.); hœfavið e-t d.s.: rœddu þat sín í milli,at þeim þótti þat mjök hœfast við,ok vissu eigi, hvat þeim þótti fram-arst, húsakynni Þóris eða húsabúnaðreða borðbúnaðr eða drykkr eða maðr-inn sá, er veitti OH. 17521. 4) værepassende, sømmelig, saadan som det skalvære, = vera at hófi, heyra 5; eigihœfir at drepa svá fagran svein Flat. I, 8030; kvað hann eigi mundu veraallskamt talit, ok kvað því hœfa atsitja Anal. 18316 (Pr. 5713); kvað eigihœfa, at bœndr væri ræntir Anal. 17320(Pr. 471); eigi hœfir annat, en geta þess,við, hversu - Bp. I, 1563; svá hœfir eigi,segir Ulfr, ek vil eigi, segir hann, berj-ast móti jarli, því at þat samir eigiFlat. I, 18636 (Fm. XI, 12328; Jómsv.* 1071 fg); hœfa vel d. s. Mar. 12531;med Personen, for hvilken noget sømmerseg, tilføiet i Dat.: hœfir oss þá (nl. eiða) vel at halda Flat. II, 11926; svávitr sem spökum konungi hœfði atvera Bp. I, 383 (Fm. I, 25921); mítthugskot segir varla hœfa mínni fá-vizku at kasta þeim átrúnaði, er - Flat. I, 11817 jvf Barl. 11124. 11222;hvat yðr hœfir at gera, eða hverjumyðr hœfir (= heyrir Fm. I, 28117) atþjóna Flat. I, 28420; hœfa e-m til =hœfa e-m, heyra e-m til: skulu þeirmissa alls nema þess lutar, sem þeimhœfir til (= peim heyrir til NL. II,35013) eptir lögum AKr. 545. 5) ind-træffe, hændes; þat hœfir honum, atsverðit er fast í umgjörðinni Fld. I, 701."},{"a":"hœfi","b":"n","c":"hœfi, n. Maal som man ved Skydningeller ved Kast søger at træffe, hvortileller hvorefter man sigter; skjóta tilhœfis dvs. til Maals, Flat. I, 4616; jvf Æf. 8722. 2) hvad som er passendefor en (e-s), hvad som hœfir e-u; R.fékk sér nú konu þa, er honum þóttivið sítt hœfi (dvs. som han fandt pas-sende for sig) Völs. 8523 (c. 1 eller 2);eptir því, sem mér þótti standa okvið mítt hœfi vera Flat. II, 13615;féngu þeir sér róðrarskip, þat er viðþeirra hœfi var Eg. 25 (4810); jvf Fld. II, 5214; eptir hœfi lýtisins eða last-arins þolir hverr sem einn helvítispíslir Leif. 19633; i denne Betydningsættes Gen. hœfis foran andre Sub-stantiver for derved at betegne nogetsom passende, passeligt (hœfiligr 2):þat þikki mér vera hœfis ofrefli tveimlendum mönnum at eiga við IngimarMork. 17319; kvað sér hœfis mann-raun at halda þar einörð um Flat.III, 40630."},{"a":"hœfilátr","b":"adj","c":"hœfilátr, adj. maadeholden, beskeden, somikke skjøtter om at hæve sig over detalmindelige ved sin Optræden. Kgs. 9218;Fsk. 255; ver þú hœfilátr ok eigi mikil-látr Didr. 13132; tók hón þegar viðbúi, var hón hœfilát ok sínk, en þósœmdarmaðr Sturl. II, 14628."},{"a":"hœfiliga","b":"adv","c":"hœfiliga, adv. paa en saadan Maade elleri en saadan Grad, at det er passende,hverken for meget eller for lidet, = hófliga; dvaldi ekki at grafa hennigröf mundangs langa ok hœfiliga breiðaok skapliga djúpa Heilag. I, 50918;væri þat þá hœfiliga mikit, ef - Flat. II, 67236; ríða hœfiliga hart Grág. 24711."},{"a":"hœfiligr","b":"adj","c":"hœfiligr, adj. 1) som let kan træffes; neyttihœfiligra höggstaða á þeim Fm. VI,6929. 2) som kan træffe (hœfa 1); vegþá með hœfiligum höggum (mods. ljúg-andi höggum) Kgs. 8516. 19 jvf 8422. 3) passende (jvf hœfa 4 ); ekki skalhér fleira um tala, en þér þikkir hœfi-ligt Flat. I, 46024; var hœfiligt, at hanntœki gjöld fyrir Vatsd. 29 (4617); núfékk þú gótt mark (nl. ved det Hugsom du fik) ok þér hœfiligt Heið. 31(3691); hœfiligr svarer til lat. idoneusAnecd. 163 fg jvf 1525 (205 fg jvf 1919),og maa have samme Betydning Anecd.1411 (1723), uagtet det her gjengiver lat.honestus Anecd. 144 (1713)."},{"a":"hœfindi","b":"n","c":"hœfindi, n. = hœfi 2; engi hœfindi munuá verða, nema ek ráði Fm. VI, 12116(Flat. III, 32435); Y. varð eigi unnandiHalldóri bónda sínum, ok varð með nökkurum hœfindum meðan Þ. faðirhennar var við, en síðan nýttu þauekki af Sturl. I, 4523."},{"a":"hœfing","b":"f","c":"hœfing, f. Sigten mod et vist Maal (jvf hœfa 1); A. gjörði hœfing dvs. tog Sigte, Fld. II, 34421."},{"a":"hœfinn","b":"adj","c":"hœfinn, adj. duelig til at træffe det Maal,hvortil der er sigtet; hann kastaði allramanna bezt steini ok var hœfinn Sturl.I, 30826."},{"a":"hœfir","b":"m","c":"hœfir, m. Springtyr, = graðungr? SE.I, 58710. II, 6261."},{"a":"hœfisliga","b":"adv","c":"hœfisliga, adv. = hœfiliga; hann var atöllo h. skapaðr Flov. 12433."},{"a":"hœfligr","b":"adj","c":"hœfligr, adj. = hœfiligr; sagðist eigilengr þar mega dveljast hœfligu dœmiþví, at - dvs: idet han til Oplysninganvendte det passende Exempel (= lat. grato usus exemplo), at - Heilag. I,11324."},{"a":"hœfni","b":"f","c":"hœfni, f. Duelighed i at træffe det tilsig- tede Maal, Egenskaben at være hœfinn.Flat. I, 4632."},{"a":"hœgindahús","b":"n","c":"hœgindahús, n. Hus som Leilænding op- fører paa Gaarden af eget Virke ogtil sin personlige Bekvemmelighed (uden-for de Bygninger, som han er pligtig at vedligeholde). Landsl. 7, 39."},{"a":"hœgindakirkja","b":"f","c":"hœgindakirkja, f. Kirke som en Mand op- fører til sin egen Bekvemmelighed, = hœg-indiskirkja, (jvf hœgindishús) Frost.2, 1012; ef maðr gerir sér hœgindiskirkjuá jörðu sínni Borg. 1, 818 (2, 177. 3,127; jvf hœgindiskirkja NBKr. 414);hann (nl. biskup, naar han en Gangom Aaret kommer til graptarkirkja)er skyldr at - fá krismu hverjum prestibæði til heraðskirkju ok hœgindakirkju;en ef menn bera barn til hæginda-kirkju, ok er þat við dauða, kveðrprestr nei við at skíra, þá er hannsekr mörkum sex Borg. I, 109 (jvf3, 149)."},{"a":"hœgindi","b":"n","c":"hœgindi, n. 1) hvad som tjener til at gjøre Forholdet eller Stillingen lettere, bekvem-mere, behageligere; i Plur. fasta þeim (nl.fátœkum) til hœginda, en eigi sjalfumsér til fésnúðar Frump. LXXVI9; várk-unn er á við þik, er þú ert félítill, at þúætlar þér til hœginda fjárupptökunaBand. 1228; bað hann til sín fara, okskal ek veita þér öll hœgindi Flóam.8 (12612); alla þá nótt vöktu kristnirmenn, ok var engi sá í öllum herinum,er svá mikil hœgindi féngi, at hjalmsínn leysti af höfði né skjöld sínn tœkiaf halsi Klm. 29222; mér þykkir osshafa snúizt nú til mikilla hœginda dvs.det forekommer mig, som der er ind-traadt en betydelig Forbedring i vor Stilling, Fm. VII, 26316; pallar veitahœgindi sitjöndum Hom. 13230; vitjasjúkra, leita þeim hœginda Leif. 17630;jvf Bp. II, 1721; Flat. II, 38735 (OH.25027); þá var hœginda leitat jarliHeilag. II, 2141; at hœgindum dvs. efter- som det falder beleiligt: gjalda skyldiK. fé at hœgindum, ef S. vildi heimtaSturl. I, 31331. 2) timeligt Gode i For- mue eller Indtægt, som udgjør Betin-gelsen for Velstand og sætter i Standtil at føre et behageligt Liv; hefir eigiannarr slíkr grundvöllr verit auðráðaok hœginda í Skálaholti sem tíundar-gjaldit þat, sem til lagðist þá Bp. I,6810; beiddist Þorlaug at fara í brottaf landi ok kvezk hafa heitit Rómferðí vanmætti sínum, en Þórir kvað þateigi ráðligt at skiljast við svá mikil(&vl mikit) hœgindi (nl. som der hav-des) Sturl. I, 7720. 3) Hynde, Pude; Barði vildi sofa, en hón vildi vekjahann ok tekr eitt hœgindi lítit okkastar í andlit honum svá sem meðglensi Heið. 41 (39323); leiðir hón hanninn í húsit, ok þótti honum þar verahœgindi í pöllum, ok vel um búitGísl. 5831; hón (nl. dróttningin) mælti:hvat er nú til (nl. at gefa biskupi)?konungr mælti: til er hœgindit undirþér; þat var fengit biskupi, ok varskorit um pell nýtt -; ok áðr biskupveik í brott lét konungr taka þat hœg-indit, sem hann hafði undir sér, okmælti: þiggit ok þetta hœgindit, herrabiskup! þau hafa lengi saman veritFm. VII, 197 fg; stóð hón þá upp afpallinum ok tók hœgindin (&vl hœg-indit) undan sér Eb. 20 (3326); varlagt hœgindi undir honum í þverpallshorni Sturl. I, 3595; síðan lagði hónhendr yfir hals honum ok bað, at hannskyldi eigi brenna rekkjubúnaðinn --, ok kom hón máli svá, at Þ. brendidýnur ok hœgindi, en hón tók til sínkult ok blæjur ok ársalinn allan Eb.51 (9618); leiddi hón hann til rekkjuok tók af ábreizl ok dró af honumklæði, fœrði hann í rúmit ok lagðihœgindi undir höfuð honum ok breiddiá hann Mar. 1175; E. reist rúnar oklagði undir hœgindit í hvílunni þar,er hón hvíldi Eg. 75 (18312); bróðir-inn hneigðist í hvílunni aptr at hœg-indinu ok sofnaði svá til guðs Heilag.II, 41711; beðr meðr - strip ok hœg-indi ok lítill koddi DN. II, 16514;lagði H. henni til dýnu ok hœgindi,ábreizl ok - DN. III, 9418; einn gam-all beðr ok eitt hœgindi DN. IV,32814; æin bæð, æit hœgende, æit parlínlak, æit áklæðe DN. IV, 43216; ein-verjat h. DN. II, 456; hœgindi meðrtefling (= teflingshœgindi) DN. IV,21712."},{"a":"hœgindishús","b":"n","c":"hœgindishús, n. som egentlig vel maa have samme Betydning som hœgindahús,findes ogsaa brugt om hœgindiskirkja:kapella sú, en Þornbergsmenn létu sértil hœgindishúss upp gera á ÞornbergiDN. IV, 584 jvf 12."},{"a":"hœgindiskirkja","b":"f","c":"hœgindiskirkja, f. = hœgindakirkjaNBKr. 414; Eids. 1, 391. 2, 321 (jvfNL. I, 39324); nú ero kirkjur allaraðrar þær, er gerð skal upp halda:fjórðongskirkjur ok áttungskirkjur, her-aðrskirkjur ok hœgindiskirkjur Gul. 122."},{"a":"hœgindisprestr","b":"m","c":"hœgindisprestr, m. Prest ved hœgindis-kirkja (prestr sá, er sitr at hœgindis-kirkju NL. I, 39324); modsat fylkis-prestr Frost. 2, 174; modsat höfuð-prestr SKr. 343; Stat. 30716."},{"a":"hœgindisver","b":"n","c":"hœgindisver, n. Hyndebetræk; salunit yfirsænginni var gullskotit ok svá hœgin-disverit Þ.Jón 1027 (121 a24)."},{"a":"hœgja","b":"v","c":"hœgja, v. (gð) 1) lette, gjøre noget let (jvf hœgr), saa at det ikke falder besvær-ligt eller trykkende. Homil. 11428; atvér mættim fá hœgt ok lægt reiðiguða várra Barl. 11210; veðrit tók athœgjast Ridd. 819; kann vera, at þatskiptist brátt, at hœgist ráðit Band.2416; hvat mun ek þess gjört fá -,at þér hœgist um hjarta, því at núsé ek þik mjök reiðan Post. 48440;firir þetta andsvar bróður Jóns hœgisthvárki keisaranum né hirðinni dvs. aftoghverken Keiserens eller Hirdens Vrede,Post. 50010."},{"a":"hœglífi","b":"n","c":"hœglífi, n. = hóglífi. Fsk. 21721; Barl.2117. 10819; Str. 3616."},{"a":"hœgliga","b":"adv","c":"hœgliga, adv. 1) = hógliga 1; dýrit fórsvá h. sem einn sauðr til skógar Heilag.I, 50922; mælir hermiliga við alla heiðnamenn, en blíðliga ok h. við sína mennKlm. 50817; mun ek leggja fé fyrirhana en sættast h. (Texten: hógliga) ámálit ok vera hœgr í biðum Ljósv.22113 &vl; lauf viðarins, er skulfu okblakaðu h. af hœfiligum vindi Barl.16115. 2) = hógliga 2; oflengi máungr maðr h. (&vl hógliga) lifa El. 913."},{"a":"hœgligr","b":"adj","c":"hœgligr, adj. bekvem, beleilig, som ikkevolder nogen Vanskelighed eller Uleilig-hed; lét gera honum hœgliga sængBarl. 921; féngust honum eigi hœgligfœri á Fm. VII, 3028,"},{"a":"hœgr","b":"adj","c":"hœgr, adj. 1) let, saadan som ikke volder ellermedfører nogen Uleilighed eller Vanskelig-hed; er þat verk hœgjast þann tíma, semflóð er sjófar Bp. II, 18020; upers. þar erokkr hœgt til orráða Fm. VI, 24028;med følgende Inf. mun útlendum mannieigi hœgt at ná honum Fm. VII, 3020;jvf Vatsd. 22 (3618). 28 (4416); var ossþví hœgra at haga kostum þeirra eptirvárri vild Fm. VI, 2617; til þess atat hœgra verði at rita ok lesa SE.II, 1217. 2) medgjørlig, let at kommetilrette med, forligelig; margir köll-uðu hann - huggóðan ok hœgan (=hœgjan ok huggóðan Flat. III, 24715)OHm. 3019; hann skyldi vera mjúkrok linr ok hœgr við alla sína mennFm. IV, 2707; hann var blíðr ok hœgrok bauð hverjum manní lög ok réttindiFm. IV, 20919; var hann blíðr ok hœgröllum góðum mönnum Bp. I, 23631;hœgr í skaplyndi Vatsd. 20 (16325);ekki mun okkr, Sverrir! hirðirnar hœgjarþessar at hafa í einum kaupstað Kon-ung. 6617 (Fm. VIII, 1545); hœgr semsauðr Bær. 10353; hina hœgjasto reiði-hesta El. 9312. 3) bekvem, behagelig,beleilig, saadan at man dermed kanfinde sig tilfreds; ekki var fjárhagrinnhœgr Band. 38; jvf úhœgr fjárhagrinnBand. 247; hefir þat almúganum hœg-ast verit Hirðskrá 1426; hœg hvíla Fm.XI, 29020; hœg nótt (i den lat. Origi-nal: nox serena) Alex. 17211; gefi guðykkr at finna hvíld ok hœgjar náðirí húsum ykkarra eiginna bónda, erykkr hœfir enn at giptast Stj. 42028;(Ruth 1, 9); upers. sœkir vel tíðir, þóttheima þykki hœgra Homil. 1414; þarmun hœgra ok svalara Fm. VI, 22613;hœgra væri heima, en hætta á yðramiskunn Vatsd. 5 (931)."},{"a":"hœgræði","b":"n","c":"hœgræði, n. Stilling hvori man har detgodt og behageligt; af mildi sínni settuþeir þessi lög svá, at þeir gefi hœg-ræði lífi yðru (= lög þessi settu þeirfyrir mildi sínnar sakir, at þér mættiðvel lifa Heilag. I, 2922 fg) Heilag. I,29233."},{"a":"hœgri","b":"adj comp","c":"hœgri, adj. comp. (af hœgr), høire, nht. recht, lat. dexter, gr, , (se G. d. d. Spr. 986 fgg); hœgri fótrFrost. 9, 13 (NL. II, 511); Flat. I,1391; hœgri hönd Lok. 61; Hom. 14029.1415; NL. 17 (2817); Fm. VI, 16525;Flat. I, 13839; Bp. II, 22539; til hœgrihandar dvs. paa høire Side, SE. I, 14423;OH. 20425; öllum gjöfum sér lögðumaf guði víkr hann til hœgri handar dvs.anvender han paa den rette Maade, =á betra veg, Post. 49728; hœgri handarmenn Hom. 14032 jvf Matth. 25, 32 fg;skógrinn var til ho/e/gra vegs dvs. paahøire Side, Eg. 54 (1139); ho/e/gra megindvs. paa høire Side, Gul. 586; hinumho/e/gra megin d. s. Didr. 2697."},{"a":"hœgsamr","b":"adj","c":"hœgsamr, adj. sagtmodig; róer menn h/ao/g-samer ok friþsamer Fm. X, 41522 (Ágr.8411)."},{"a":"hœgværast","b":"v r","c":"hœgværast, v. r. = hógværast Barl.11922."},{"a":"hœgværi","b":"n","c":"hœgværi, n. = hógværi. Barl. 4227; Ólafrsunr Haralds (nl. Ólafr kyrri) -, erbúandi var kallaðr fyrir spekþar sakarok h/,o/gværis Fm. X, 40813 (Agr. 698)."},{"a":"hœgværr","b":"adj","c":"hœgværr, adj. = hógværr. Barl. 1192;eigi at eins hœgværum, næma jæmvælbráðlyndum (= lat. non solum bonis,sed etiam distolis; eller rettere: dis-colis dvs. dyscolis 1 Pet. 2, 18) Anecd.1133 jvf 31 (1425 jvf 22)."},{"a":"hœkilbjúgr","b":"adj","c":"hœkilbjúgr, adj. krum i Knæerne. Band.2221."},{"a":"hœkill","b":"m","c":"hœkill, m. Knæled paa Dyrs Bagben; höggva uxa þrevetran ok flá hemingaf eftra fœti hinom hœgra fyrir ofanhœkilinn Frost. 9, 14; NL. IV, 5115."},{"a":"hœkja","b":"f","c":"hœkja, f. Krykke: tekr hann hœkjur tvær,ok var broddr niðr or hvárri -; erhann kemr inn, stumrar hann mjökok fellr fast á hœkjurnar ok snýr tilannarra stafkarla ok sezt niðr útar-liga í halminum Flat. I, 21031. 36 (Ís-lenzkar fornsögur III, 44. 50); jvfGrett. 20228; Flat. III, 15414 jvf 3; Mag.*666. 16. 718."},{"a":"hœla","b":"v","c":"hœla, v. (ld) 1) rose, berømme (e-u); þáer vér hœldum hans góðum háttumBp. I, 9023; hann hœldi Ulfari mjök,ok kvað hann vera göfgan mann Eb.32 (5726); hœlast e-u dvs. prale af ellermed noget: kvað hann Odd hafa þvímjök hœlzt fyrir vinum sínum Eb. 20(324); öðru nökkuru munu vér hœlastmega en því, er N. hefir inni brunnit,því at þat er engi frami Nj. 131 (20413);hann mátti því helzt hœlast, at -Fm. VIII, 8518; hœldist hann því, athann væri líkari Ólafi konungi en prest-inum Fsk. 1186; hœlast af e-u d. s. af þessum manni tók þar fjándinn athœlast sem af öruggu herfangi Heilag.II, 1821; hœlast um e-t d. s. Hallgerðrhœldist jafnan um víg Svarts Nj. 36(5415); hefir hann hœlzt um, at hannskyldi fara í ríki yðvart at úvilja yðr-um ok taka veiði yðra Klm. 37230;nú hœlizt hann um við oss, er hannstendr hærra en vér Vallalj. 3121; hœl-ast við e-n dvs. prale, bryste sig lige overfor en: þá kvazt hann mest bundizthafa at sínu skaplyndi, at hann slóþá eigi, er þeir hœldust við hannGrett. 12012; ekki þurfu þeir Danir athœlast við Norðmenn, marga díla höf-um vér brent þeim Fm. VI, 39927; ef hann segir frá ok hœlist (nl. af detfullréttisorð eller áþéttisorð, som hanhar mælt við mann under fire Øine)Grg. II, 1824 (Grág. 39118) jvf hrósavígi Gul. 240 under hrósa 1. 2) praleaf eller med noget (e-u), = hœlast e-u,hrósa e-u; hefir þú hrósat mjök ok hœltliði yðru fyrir Frankismönnum Klm.4385; ekki hœl þú sjalfr verkum þínumKlm. 8523; hann hœldi (Texten: hefirhœlzt) mjök ástarþokka Sibiliu Klm.412 &vl 15; hverr hœlir sínni ástvinuThom. 30035; sverði hœlir þú þar en eigisigri SE. I, 43411; eigi hœli ek bitinuhans ættartanga Vatsd. 29 (486); hefirhann hœlt því, at hann skyldi fara -Klm. 37230 &vl se ovenfor under hœl-ast e-u."},{"a":"hœlinn","b":"adj","c":"hœlinn, adj. pralende, = hrœsinn; hannvar hœlinn ok hinn mesti skrumari okþóttist flest ráð kunna Þ.hræð. 293."},{"a":"hœlni","b":"f","c":"hœlni, f. Pralen, Praleri, = hrósan,hrœsni. Kgs. 15331; Hom. 12229; Klm.36717; um hœlni ok um rósan þá, semhann mælti, þá - Str. 7416; = lat. arrogantia Hom. 4815. 34."},{"a":"hœlniorð","b":"n","c":"hœlniorð, n. pralende Ord. Hom. 1464."},{"a":"hœna","b":"f","c":"hœna, f. Høne. Alex. 16023; Stj. 320;Heilag. I, 19111. 16; þau Þorgils okHelga sátu úti ok hrein hœnan viðhananum, en haninn leggr at henniok berr hana þar til, er hón mœðist;Þ. mælti: sér þú, Helga! sameignþeirra hana ok hœnu; H. svarar: hverser þat vert? segir hón; svá má vera,segir Þ., annarra viðreign; gerast núgóðar samfarar þeirra Flóam. 31(15625 fgg) jvf 30 (1568 fgg); er-a heraat borgnara, þótt hœna beri skjöldFm. VII, 11615; som Øgenavn: Jónhœna EJb. 26111."},{"a":"hœns","b":"n pl","c":"hœns, n. pl. Høns. Rb. 70 (1598); Klm.47222; Hænsn. 1 (12417); Grág. II,13017; Heilag. I, 19110 fg"},{"a":"hœnsn","b":"n pl","c":"hœnsn, n. pl. d. s. Grág. 4310; hœnsnafiðri Karlsefn. 3 (10518)."},{"a":"hœnsni","b":"n pl","c":"hœnsni, n. pl. d. s. Hænsn. 1, 124 &vl"},{"a":"hœnuegg","b":"n","c":"hœnuegg, n. Hønseæg. Mar. 67320."},{"a":"hœsn","b":"n pl","c":"hœsn, n. pl. = hœns. Grg. I, 3412;Grág. II, 395; frýðu þeim hugar, sögðu,at þeir væri eigi betri til hugar enhœsn Fris. 19715 (Hkr. 55211)."},{"a":"hœta","b":"v","c":"hœta, v. (tt) true, = hóta; gullsprotahefir hón (nl. líkneskjan) í hendi sérok dýr at Söxum ok hœtir þeim Klm.3971; margir hœta nú Garsia konungiþeir, er eigi munu þora at sjá hann,ef þar kœmi Klm. 4379; S. konungrhirðir alllítt um, þó at jarl hœti hon-um sökum eða hernaði Didr. 2259;jvf Fm. IX, 1819; hœtti honum dauða,ef hann brygði af Fm. X, 31621; marg-faldligar ógnir fœrðu þeir þá at hon-um - heitandi honum ok hœtandi(&vl hótandi) Barl. 5417; hóf upphöndina ok hœtti honum með sverð-inu DN. I, 69218; H. hœtti at ossöxinni DN. I, 94746."},{"a":"hœting","b":"f","c":"hœting, f. Truen, Trudsel; trúði hann,at hann hefði þat til varhygðar ateins talat ok hœtingar Stj. 3529."},{"a":"hœtinn","b":"adj","c":"hœtinn, adj. tilbøielig til at bruge Truds-ler. Klm. 49135."},{"a":"hœverska","b":"f","c":"hœverska, f. Høviskhed, hvad der hører til Anstand og god Levemaade, = kur-teisi (mods. þorparskapr Kgs. 6332);vildi hafa hann við hœversku ok íþróttirok halda hann kurteisliga at klæðumFlat. I, 7919; fannst honum mikit umfegrð hennar, hugsaði -, at þar eptirmundi fara hennar vit, siðir ok hœv-erska Fm. VI, 7111; ger þína hœversku(dvs. vær saa artig, vis den Velvilje), oklát mik vita, er hann ferr; hón sva-raði: þat geri ek gjarna Partalop.355; hött eða húfu - hafði hann áhöfði görvan uppá hœversku Fran-zeisa (dvs. paa fransk Mode) með síðumböndum o. s. v. Klm. 17816; hegðasínum líkam með heiðarligri hœverskuPr. 40623."},{"a":"hœverski","b":"f","c":"hœverski, f. d. s. Str. 2018."},{"a":"hœverskliga","b":"adv","c":"hœverskliga, adv. med Høviskhed, paa hø- visk Maade, = kurteisliga; alla þákvaddi hann h. Flat. I, 7922; heilsaðihonum h. Ridd. 204; tók við honumharðla h. Heilag. II, 4951."},{"a":"hœverskligr","b":"adj","c":"hœverskligr, adj. af Udseende eller Beskaf-fenhed som hœverskr. Fm. VI, 13111."},{"a":"hœverskr","b":"adj","c":"hœverskr, adj. beleven, af god Levemaade, i Besiddelse af den i de høiere eller dan-nede Kredse herskende Omgangstone, =kurteis (mht. hövesch Mhd. Wb. I,701 a32 fgg). Fm. VI, 575; Hirðskrá 246. 293; Str. 26. 28. 1639. 1624. 1916. 207.2334. 244. 269. 3611; Mött. 427; Stj. 20423."},{"a":"hœveska","b":"f","c":"hœveska, f. = hœverska. Kgs. 6413;Klm. 2006. 24."},{"a":"hœveski","b":"f","c":"hœveski, f. d. s. Kgs. 57 &vl 5. 6311. 22."},{"a":"hœveskliga","b":"adv","c":"hœveskliga, adv. = hœverskliga. Kgs.6419."},{"a":"hœveskligr","b":"adj","c":"hœveskligr, adj. = hœverskligr. Ridd.2019."},{"a":"hœveskr","b":"adj","c":"hœveskr, adj. = hœverskr. Kgs. 57&vl 1. 6311. 22. 6413. 925."},{"a":"hœveskulauss","b":"adj","c":"hœveskulauss, adj. uhøvisk, blottet forgod Levemaade, = úhœverskr. Kgs. 576."},{"a":"hóf","b":"n","c":"hóf, n. 1) hvad der passer for, staar i det rette Forhold til den forhaandenværende Omstændighed, en Sags Beskaffenhed, enPersons Stilling eller Evner; allt kannsá, er hófit kann Gísl. 2716; gæta hófsFm. XI, 31920; kunna hóf sítt Fm.XI, 9422 (Jómsv.* 815); Svarfd. 1748;þat er engum manni bleyði, at hannætli hóf sér (dvs. ikke overvurderer sine Evner, hvad han kan udrette) Fsk. 786;mitt hóf dvs. Middelveien, = mundangs-hóf: hann hélt í þessu mitt hóf okhneigði hvárki til hœgri handar névinstri Heilag. I, 14125; þá er hóf ádvs. da er det saaledes, at man kan finde det passende, finde sig deri, Band. 1335;þá er hóf at d. s., da er det vel, gaar det an, Vatsd. 15 (2225); ek vænti, ef ekskal sjalfr meta mik, at yðr muniþykkja óhófs vita en ekki hófs Sturl.I, 8122; at hófi dvs. maadeligen eller upaa-klageligen, just ikke meget vel: konungrtekr at hófi við mág sínn Flat. I,10317; jarl svarar þessu a hófi vel (dvs.ikke saa særdeles vel) Flat. I, 15526;mannaðir at hófi, ágangsamir ok útrúirí skapi sem faðir þeirra Fm. VI, 10224;fóru þeir at nökkuru hófi (dvs. saa nogen-lunde, taalelig) með spekt ok friðiaustan fjarðar Fm. VII, 2114; eigi erenn til gerla (dvs. for vel), ok er þó núnær hófi (dvs. næsten saa, at det gaar an) Fm. VI, 20518; hún kvað þat nærhófi, en betra væri þér óunnit verkit(dvs. at du ikke havde gjort Gjerningen)Vallalj. 182; or hófi dvs. mere, værre end det bør være: treystir hann hamingjuallt or hófi Alex. 5426; ganga or hófidvs. gaa for vidt, over alle Grænser, tilOverdrivelse: þaðan af kom sá háttrok, at smyrja hár manna ok líkamiok göra sér þar meðr sœtan ilm okanga; gékk þetta síðan or hófi bæðimeð Girkjum ok Rómverjum Stj. 7235;gegna hófi dvs. være passelig, rimelig:eigi hefi ek meira gótt af finnskattinum,en hófi gegnir Fm. VII, 13216; talastþeir nú við um hríð ok falla allarrœður til hófs með þeim Sturl. I, 40227;vel er þessu til hófs stillt dvs. den Sager saaledes ordnet, at man maa, kan give sig tilfreds, Nj. 36 (5413); bað þágera annahvárt, hafa sik í brott eðavera í hófi dvs. være skikkelig, opføre sig tilbørligen, Sturl. II, 375; gjaldi þeirsjalfir ofstopa síns, ef þeir hafa hanneigi í hófi (dvs. dersom de ikke beherske den) Grett. 695; þeir kvóðust ætla atfœra til hófs (dvs. sætte en Stopper paa)hans dul Anal.2 26629; hafa hóf viðe-n dvs. optræde med Maadehold ligeoverfor en: hvárt konungr þessi man nökkuthóf við oss kunna at hafa Fsk. 1304;jvf Flat. I, 568; á sítt hóf dvs. paasin Maade: slíkt víti á konum atskapa á sítt hóf (nl. om de ere í brók-um jafnan svá sem karlar) sem karl-manni, ef hann hefir höfuðsmátt (svá)mikla o. s. v. Laxd. 35 (8912); atsínu hófi d. s. í engan stað þótti Silviakona hans minni skörungr at sínuhófi heldr en hann þótti Heilag. I,37922; at því hófi skal þeim baugskipta í nefgildi sem tvítögaura, Grg.I, 1978; þá er ármaðr sekr 40 marka,ok svá lendr maðr at sömu hófi, efhann - Gul. 2132; hefði hann (dvs. omhan havde) lið at því hófi (dvs. i samme For-hold, af samme Beskaffenhed), sem hanner sjalfr frœkn ok djarfr, þá mundihann optarr sigr fá Fm. VI, 22515;skal þar enn at því hófi fara talan, semtil nío vikna var áðr kennt Rimb. 5722(1813); skalu þeir þá -, er gótt gerðu,góða ambun upp taka, en vándir eptirsamu hófi eptir sínum tilverka Barl.3322; dróttning hefir hring því hófimikinn (dvs. saa stor) Mork. 5025. 2) Be-dømmelse af hvad der i et forhaandenværende Tilfælde er ret eller passende;mun ek vel eiga hóf undir þér umþat, at þú görir slíka sœmd til handaþér, sem þér líkar sjalfum Sturl. I,8118; þykkir mér þat miklu skipta, atþeim (nl. nautum mínum) sé vel tilhaga haldit, vil ek at þú hafir þarengis manns hóf við nema þítt, hvarhagi er beztr á mýrum Eg. 83 (21219)."},{"a":"hof","b":"n","c":"hof, n. 1) indhegnet Plads om og med detil en Husholdning hørende Bygninger, = garðr 5 (t. hof Schmeller II, 1568 fgg;DWb. IV, 2 Nr. 2 & 3, og naar detteOrd er kommet til i sin Betydning tilligeat indbefatte den til Boligen hørendeJordeiendom, er Forholdet netop detsamme som med garðr, se under garðr7); þat er til kostar, ef koma mættiþút or óro ölkjol hofi Hým. 33; Freyrreisti at Uppsölum hof mikit ok settiþar höfuðstað sínn Fris. 819 (Yngl. 12). 2) særligen: Gaard hvori der holdtes blótveizla til en eller flere Guders Æreog hvor sammes Billeder kunde væreopstillede paa stall i et Gudehus; þatvar siðr, þá er blót skyldi vera, atallir bœndr skyldi þar koma, sem hofitvar ok flytja þannig föng sín þau, erþeir skyldu hafa meðan veizlan stóðFris. 7215 (Hkr. 931); ef vér berum útÞór or hofi váro ok blóthúsi, er hannstendr á þeima bœ OH. 10624. Saa-danne hof omtales Bp. I, 69; Eb. 4(527). 10 (122); Vatsd. 15 (267). 17 (2931);Vígagl. 2517; OT. 4137 o. fl. St.; hofok hörgar Vsp. 7; Vafþr. 38; Hjörv.4. I Oversættelse fra Latin af kristeligLiteratur anvendes hof almindelig til at betegne et hedensk Tempel, f. Ex. Post.22131 (Ap. Gj. 17, 24); hof Týs (dvs.Martis) Post. 2499; flaug hann í fjögurhorn hofsins Post. 75022. I Betydnin- gen af et hedensk Tempel o. desl. fore-kommer hof ofte som anden Del af sam-mensatte Steds- eller Gaardsnavne f. Ex. Freyhof a) DN. I, 1325. 1822; EJb.25310. b) DN. V, 120; Freyshof DN.I, 3443. IV, 2667; Óðinshof DN. I, 2136;EJb. 4755; Þórshof a) DN. II, 4444.III, 4024. IV, 4903. b) DN. IV, 4189.c) DN. VI, 163. d) EJb. 415 fg. 440.Men at opfatte Betydningen af ethvertStedsnavn, hvori hof forekommer, saa-ledes som om man deri havde Vishedfor, at der i Fortiden havde været ethedensk Tempel, er vistnok uberettiget, dadette hof ogsaa kan tages i den herunder Nr. 1 opførte Betydning, ligesomdels disse Navnes hyppige Forekomstdels de særlige Forholde ved mange afdisse Stedsnavne maa vække Betænkelig-heder derved."},{"a":"hóf","b":"n","c":"hóf, n. festlig Sammenkomst af indbudne Gjester (sandsynligvis et fremmed i Spro- get optaget Ord t. hof Schmeller II,1579 fgg; DWb. IV, 2, 1056 Nr. 5;Mnd. Wb. II, 311 a12 fgg; ogs. gsv. Själenströst 40318; gd. DgF. IV, 760 a & b);hélt hann - hit ríkasta hóf í sínnihöll með dýran kost Post. 38313; jvfÆf. 248; drekkandi af því (borðkeri)þá, er hann hélt mest hóf inni Heilag.II, 13037; í þá höll, er hófit var fyrirbúit Clar. 616; lagði hann hátíðinnihóf ok heimboð yfir hvern (dvs. mere end nogen) dag í árinu Post. 5098; er þareflt - brúðlaup eitt með mikit hófok mannboð Æf. 1075; konungr gjörirþá veizlu stóra, sem hann drekki hófhallarinnar Fm. XI, 436 &vl 4."},{"a":"hófahögg","b":"n pl","c":"hófahögg, n. pl. Hovslag, Hests Slag medHoverne. El. 928."},{"a":"höfða","b":"v","c":"höfða, v. (að) 1) forsyne med Hoved (höf-uð), se. höfðaðr. 2) halshugge, berøve Hovedet, = afhöfða (ght. haubitjanGraff IV, 75933; mnt. hoveden Mnd. Wb. II, 312 b16 fgg); kallar, at annarr skyldifá honum agnsaxit at höfða fiskinnHerv. 2654 jvf 6 (Fld. I, 48920 jvf 23);hann lét drepa Petr biskup fyrir háð-ungar sakir við þik, ok lét höfða hannþér til úsœmdar Klm. 37113. 3) fremføre en Sag, Anklage (sök) saaledes, at denskal gaa ud over en Person, ramme ham (á hönd, á hendr e-m); um sök þessa, erek höfðaða á hönd Flosa Nj. 133 (2341823826. 2391 jvf 23314); hverja búa ekskal kveðja til sakar þeirrar, er ekhefi höfðat á hönd honum Grg. I, 4021jvf 8327; með því, at sök er höfðuð áhendr lendum manni Fm. VII, 13320;er hann hefir at engo mál höfðat þá,er hann andast Grg. I, 1261; ef þessisök er rétt höfðuð Grág. 26226."},{"a":"höfðabulstr","b":"n","c":"höfðabulstr, n. Hovedpude (jvf höfðadýna,höfðakoddi, höfðalag). Bolt. 16818 fg"},{"a":"höfðaðr","b":"adj","c":"höfðaðr, adj. (eg. Præt. Part. af höfða1) forsynet, besat med Hoved (höfuð); i tvíhöfdaðr, þríhöfðaðr."},{"a":"höfðadýna","b":"f","c":"höfðadýna, f. Hovedpude fyldt med Dun. Bolt. 16810."},{"a":"höfðafjöl","b":"f","c":"höfðafjöl, f. 1) Sengens ved den liggendes Hoved værende Endefjæl, mods. fótafjöl.Flat. II, 29710; stóð húðfatit við gafl-inn (nl. búðarinnar), ok vissi höfða-fjölin ofan til Ferjubakka Sturl. I,23914. 2) den Fjæl som ligger bagenforden styrendes Hoved, naar han sidder ved Skibets Ror. Flat. I, 48620. II,23818."},{"a":"höfðagerð","b":"f","c":"höfðagerð, f. Hovedgjærde, = höfðalag.Mar. 76819. 115625."},{"a":"höfðahlutr","b":"m","c":"höfðahlutr, m. Overkroppen, den øvre Del af det menneskelige Legeme, den hvortilHovedet hører, mods. fótahlutr, = höfuð-hlutr; tók Egill undir höfðahlut Skalla-gríms, en aðrir tóku fótahlutinn, báruþeir hann um þvert húsit ok svá út(nl. til det Sted, hvor han skulde begra- ves) Eg. 61 (1405); ef þú sér, at eksit við höfðahlut (= við höfðalag L.108, mods. við fótahlut L. 104) Æf.78116."},{"a":"höfðakoddi","b":"n","c":"höfðakoddi, n. Hovedpude (jvf höfða-bulstr, höfðadýna); hvítr höfðakoddiDN. III, 16036."},{"a":"höfðalægi","b":"n","c":"höfðalægi, n. d. s., húðfatzbæð mín meðhöfðalæghe ok æit huit aaklædhe DN.IV, 47517."},{"a":"höfðalag","b":"n","c":"höfðalag, n. hvad der lægges, er lagt under et liggende eller hvilende Menneskes Hoved. Bolt. 16527. 16724; Fld. III,54321; Æf. 78 (se under höfðahlutr);gegh tha Viglæik oc lagde sig vthiæina sæingh oc tho thuært ofuer, sagdetha Th. - boondhæn í gardenom tilNiculos, gagh oc læægh thik i hiaWiglæike oc sva giordhe han oc geghtha Th. oc lagdhe eith hofdælaghundher bæggias theira howudh DN.I, 73816 (Aar 1432)."},{"a":"höfðalopt","b":"n","c":"höfðalopt, n.? höfðaloptit með klefa oktveim undirbúðum DN. VI, 8441."},{"a":"höfðaskip","b":"n","c":"höfðaskip, n. = höfuðskip. Flat. I,47722. III, 44738. 4486. 9."},{"a":"höfðatal","b":"n","c":"höfðatal, n. Antal af Hoveder (jvf höfuð 3);líta á múga sínn ok höfðatal Kgs. 7714;allr þessi múgr ógnar með öngu öðruen höfðatali Alex. 752; ef maðr dreprfærri geitr, svín eða sauði höfðatals(dvs. i Tallet) en 4, þá bœti - Landsl. 7, 377."},{"a":"höfði","b":"m","c":"höfði, m. 1) høi og brat Klippe, der ragerfrem fra det bagenfor liggende Land ogsom en Odde eller et Næs stikker sig fremi Vandet, = höfuð 6; = hamarr: ham-arr stendr fyrir norðan ána, er Höfðiheitir, -; B. ok förunautar Snorrasátu á hamrinum ok hugðu at manna-ferðum um heraðit Laxd. 59 (17014. 24)jvf Kaalund I, 46532; N. var kominnfram um garðinn ok stefndi inn tilBúlandshöfða, þar fann hann þrælaÞórarins 2, er ráku sauði or höfð-anum -; þrælarnir hljópu þá fyrirofan ok fram af höfðanum ok týn-dust sem ván var, því at höfðinn ersvá hár, at allt hefir bana þat, semþar ferr ofan Eb. 18 (2811 fg -21 fg)jvf Kaalund I, 424 fg; á eyjarend-anum var höfði mikill ok urð stórundir niðri Flat. II, 46013 jvf 15. 19. 23. 28;fjörðrinn skarst langt inn í landit -,ok höfðar 2 géngu á vixl í firðinumKrók. 1325 jvf 2124; hann gékk uppá höfða þann, er var við fjarðarminnitok litast um Krók. 2112 jvf 17; siglaþeir þaðan - ok inn í fjarðarkjaptaþá, er þar vóru næstir, ok at höfðaþeim, er þar gékk fram, hann var allrskógi vaxinn -; ganga síðan aftr áhöfðann ok sjást þar um Flat. I, 54131.5422; jvf Glaumshöfði NL. II, 48918;Kvikshöfði DN. I, 52214; ØyarhöfðiMk. 1849. 2) forekommer som andenDel af sammensatte Substantiver, sombetegne en Mandsperson med visse Egen-skaber, der angives ved deres første Del,f. Ex. hesthöfði, hríshöfði (se disse Ord);flere saadanne Substantiver forekommesom Øgenavne: digrhöfði DN. IV, 3002;Personnavne f. Ex. Svarthöfði Sturl. I,2733 (3452) jvf gsv. Bjarnhöfde, Lind-höfðe, se Arkiv III, 232 fg"},{"a":"höfðingi","b":"m","c":"höfðingi, m. 1) Person, Mand som gaar iSpidsen for noget, leder et Foretagende; Þórðr gellir varð höfðingi at sökinniIsl. 5 (87); svarar G. inn dýri ok kvaðPál hafa sett höfðingja yfir sítt málJón Loptsson Sturl. I, 7925; ef maðrrænir mann þjófi -, þá er sá sekr40 mörkum, er höfðingi gerist í Bjark.433; jvf Landsl. 7, 3211; var Þorleifrhöfðingi þeirrar ráðagerðar (nl. attaka þik af lífi) Eg. 12 (2212). 2) Per-son som har Myndighed over Land ellerFolk, har dem under sin Styrelse. Kgs.8321. 23; báðu hann vera sínn höfðingja(her = konung) Flat. I, 23930; höfumvér gert várt ráð at taka yfir ossannan höfðingja Flat. I, 564; guðhafði hann (nl. Constantinus keisara)skipat höfðingja yfir öllum heimi Kgs.1005 jvf 10122; búandi sá bjó á Mærinni,er Brúsi hét, ok var hann höfðingi yfirdalnum Hkr. 44814; beiddist Þ. þá afbóndum, at þeir tœki hann til höfðingjayfir heraðit Sturl. II, 23210; varð hannaldri síðan höfðingi yfir Eyjafirði Sturl.II, 25135 jvf Vatsd. 27 (441); Eb. 1(322); er þetta - vili ok ákafi höfð-ingja ok þar með alls folks Flat. I,6522; jvf 23928; um fráfall virðuligsherra ok höfðingja, herra Eiríks kon-ungs DN. X, 95; biðjum vér, at þérminnist þessarra höfðingja sálir í yðrubœnahaldi DN. X, 914; höfðingi lífsins,dauðans Kgs. 376; Sathan heims höfð-ingi Heilag. II, 918; helvítis höfðingiHeilag. II, 316. 1827; myrkra höfðingi,höfðingjar Leif. 751; Post. 46521; jvfheraðshöfðingi, hundraðshöfðingi, sveit-arhöfðingi. 3) Person, Mand som er iBesiddelse af stor Anseelse og Indfly- delse (jvf ríkismaðr). Flat. I, 24011.II, 4707; Fm. VII, 510; Kgs. 10015;Hrafnk. 1411; Gunl. 1 (1903); Hkr.215; höfðingjar = Vulg. optimates Stj.6284 (2 Kong. 10, 1); hann gjörðist þáhöfðingi mikill Eb. 15 (1720); B. fórheim til búa sínna ok gjörðist brátthöfðingi mikill Eg. 8 (1425). 4) höfð-ingjar (N. Pl.) = höfðingskapr 4, Vulg.principatus, som et af Englenes fylkikaldtes (jvf Eph. 1, 21; Col. 1, 16; 1Pet. 3, 22); höfðingjar kallast þeir, essenda aðra góða engla til guðs þjón-ostu Homil. 8938; jvf Leif. 6029."},{"a":"höfðingjaætt","b":"f","c":"höfðingjaætt, f. Høvdingeslægt. Kgs. 13428."},{"a":"höfðingjaást","b":"f","c":"höfðingjaást, f. Kjærlighed som de under-givne føle til sin Høvding; heit kannverða höfðingjaástin Flat. I, 44929."},{"a":"höfðingjabragð","b":"n","c":"höfðingjabragð, n. Gjerning, Adfærd, Ud-seende, Optræden som egner sig for enHøvding, hvorved man viser sig som saa-dan; Hermundr var vinsælli (nl. af deto Brødre) ok hafði höfðingjabragð ásér Gunl. 4 (2041)."},{"a":"höfðingjadjarfr","b":"adj","c":"höfðingjadjarfr, adj. frimodig, dristig isin Optræden mod höfðingjar. Fm. VI,20522."},{"a":"höfðingjadómr","b":"m","c":"höfðingjadómr, m. saadan Stilling ellerMyndighed, som tilhører en höfðingi.Barl. 16920; Stj. 8517; ást eignast höfð-ingjadóm í boðorðum guðs dvs. Kjærlig-hed er det første og største af GudsBud, Hom. 416."},{"a":"höfðingjaefni","b":"n","c":"höfðingjaefni, n. Person som er skikketeller udseet til at være höfðingi; S.þótti bezt höfðingjaefni austr þar Nj.116 (17412 jvf 14)."},{"a":"höfðingjafundr","b":"m","c":"höfðingjafundr, m. Sammenkomst af höfð-ingjar. Fm. IX, 3244. 8."},{"a":"höfðingjahlutr","b":"m","c":"höfðingjahlutr, m. saadan Del af Byttet (herfang), som ved dets Deling tilfalder,tilkommer Høvdingen; er þeir skylduskipta herfangi, þá mælti Sveinn, atallir skyldu jafnmikit hafa, nema hannhefði höfðingjahlut, því hann kvazteinn hafa fyrir verit, ok sagði jarlhafa fengit þá til liðs við sik Flat. II,4697."},{"a":"höfðingjakærr","b":"adj","c":"höfðingjakærr, adj. elsket, yndet af höfð-ingjar. OH. 599."},{"a":"höfðingjalauss","b":"adj","c":"höfðingjalauss, adj. uden Høvding. Flat.I, 23932. 2409. II, 31031; Heilag. II,3178; Mag. 166."},{"a":"höfðingjamerki","b":"n","c":"höfðingjamerki, n. Fane, Mærke som til-hører Høvdingen, Anføreren; hann barhöfðingjamerki Bagla Fm. VIII, 3569."},{"a":"höfðingjanafn","b":"n","c":"höfðingjanafn, n. Navn og Værdighed som höfðingi; tók S. forstjórn yfir flokk-inum ok höfðingjanafn Fm. VII, 59."},{"a":"höfðingjasamligr","b":"adj","c":"höfðingjasamligr, adj. eiendommelig for höfðingi, = höfðingligr 2. Fsk. 1813."},{"a":"höfðingjaskapr","b":"m","c":"höfðingjaskapr, m. Høvdings Stilling ogVærdighed; Pharao hóf Josef til höfð-ingjaskaps yfir höfuð öllum ríkismönn-um Kgs. 10217 jvf 13328."},{"a":"höfðingjaskipti","b":"n","c":"höfðingjaskipti, n. Forandring med Hen-syn til Besiddelsen af Høvdingeværdig- hed; þá var orðit höfðingjaskipti íNoregi Nj. 29 (4112); jvf Nj. 101(15719); Fris. 9128."},{"a":"höfðingjasonr","b":"m","c":"höfðingjasonr, m. Søn af en Høvding.Hrafnk. 1416."},{"a":"höfðingjastefna","b":"f","c":"höfðingjastefna, f. forud bestemt eller af-talt höfðingjafundr. Fris. 2401."},{"a":"höfðingjastyrkr","b":"m","c":"höfðingjastyrkr, m. Understøttelse fra deresSide, som ere höfðingjar; eigu þér þaðanván hinna mestu afarkosta, ef þérhafið öngan höfðingjastyrk í móti Flat.I, 24017."},{"a":"höfðingjaveldi","b":"n","c":"höfðingjaveldi, n. Høvdings Magtstilling,Myndighed; síðan tók hann (nl. Niko-demus) skírn -, en Gyðingar tóku afhonum höfðingjaveldi Heilag. II, 2995."},{"a":"höfðingliga","b":"adv","c":"höfðingliga, adv. paa saadan Maade somdet sømmer sig for en Høvding, som manhar Ret til at vænte sig af ham; kall-aði, at þetta væri vel talat ok h. Flat.II, 42713; nema dróttinn miskunni sínniskepnu ok sendi henni fullting af sætisínu svá herraliga sem höfðingligaHeilag. I, 67914; lát þér nú verða h.við þenna mann Eg. 62 (1443); ferr þérþá bezt jafnan ok höfðingligast, ermest liggr við Nj. 140 (2283); er svásagt, at honum hafi flestir hlutir höfð-ingligast gefnir verit Nj. 127 (25419)."},{"a":"höfðingligr","b":"adj","c":"höfðingligr, adj. 1) saadan som har Ud- seende af at være höfðingi; þat varmál manna, at eigi hafði sét 3 mennhöfðingligri en þessa Fm. VII, 633. 2) saadan som tilhører, tilkommer höfð-ingi, = höfðingjasamligr; hverjum þeimhöfðingligum rétt, sem henni var settr,kastaði hón á golf fram Stj. 20733;þá er jarl var í kristskirkju, var hon-um veitt höfðinglig tign Fm. IX, 27713;var þat yðr úhöfðingligt at fara þvíeinu fram, er vélræðum sætti Fm. VI,26025."},{"a":"höfðingskapr","b":"m","c":"höfðingskapr, m. 1) = höfðingjaskapr;Þorkell Eyjolfsson sitr í búi sínu, íhöfðingskap sínum Laxd. 74 (21115);hélzt nú af nýju höfðingskapr EinarsOH. 17935 (Flat. II, 3066); þá sömukirkju, sem Johannes baptista heldrhöfðingskap yfir (dvs. hvori hans heilagrdómr dýrkast) Heilag. II, 8527 jvf 25. 2) Forrangen, den fornemste Plads;berr enn várrar frú líkneski höfðing-skap af öðrum Mar. 55811. 3) Egen-skab, Gjerning som viser, at nogen virkeliger en höfðingi, saadan som han børvære; mikill höfðingskapr er slíkt Grett.11525; hví vili þér svá skjótan endagera þess herradóms ok höfðingja-skapar, sem þér hafit mér sýnt Mar.53123. 4) = höfðingjar under höfðingi 4;þessi er sá, er hvárki líf né dauði,eigi englar né höfðingskapr, né máttr(Vulg. neque angeli neque principatusneque virtutes), ok engi önnur skepnamá frá skilja frá guðs ást Heilag. II,3564 jvf 35534 (Rom. 8, 38)."},{"a":"hóferan","b":"f","c":"hóferan, f. Prunk, Pragt. Bp. II, 12312."},{"a":"hofferð","b":"f","c":"hofferð, f. pragtfuldt Optog. Bp. II,12223."},{"a":"hoffolk","b":"n","c":"hoffolk, n. Mennesker, Folk som ere i for-nem Mands eller Kvindes Følge, = hof-lýðr (jvf hofmaðr). Grett. 20213; Klm.5133; Bp. II, 12314; Clar. 2125; Æf. 46."},{"a":"höfga","b":"v","c":"höfga, v. (að) 1) gjøre tung (höfugr 1);óhreinn andi höfgaði steinana Heilag.I, 20917 (Leif. 14524); höfga-ðu hirzlurþessar með grjóti ok sökk þeim í sjó-far djúp Post. 53421. 2) gjøre nogensøvnig, sløv, dorsk (jvf höfugr 3, höfgi 5);upers. m. Dat. rann á hana úmeginshöfgi,en þegar es henni höfgaði Bp. I, 35420(319); m. Akk., kendi hún óhœginda okhöfgaði hana Bp. I, 36935."},{"a":"hófgangr","b":"m","c":"hófgangr, m. Græsning, Havnegang forHeste (jvf hófr, horngangr, horn okhófr). DN. III, 23715."},{"a":"hofgarðr","b":"m","c":"hofgarðr, m. fornem Mands Gaard, Bolig,Husholdning. Post. 11428; Bev. 22018;Mar. 11361; Thom. 711. 30234. 32514;Æf. 723; hvar hann hafði verit, í borgeðr hofgarði eðr þorpi Heilag. II,65529; taka e-n í sínn hofgarð dvs. an-tage en til sin hofmaðr, optage en blandtsit hoffolk, Rb. 114 (20526); hofgarðrhimneskrar paradísar Heilag. I, 53122."},{"a":"höfgavara","b":"f","c":"höfgavara, f. tunge Varer, = þungavar-naðr, þungavarningr. Grg. II, 7122."},{"a":"höfgi","b":"m","c":"höfgi, m. 1) Tyngde, Vægt, hvad som ereller gjør tungt, = þungi 1. 2) tungeGjenstande, Vægt, = þungi 2; þá sagðiM., at hann kendi enskis höfga, þá erhann bar hann Leif. 7615; máttu bryggj-urnar eigi upp halda (dvs. bære) höfgasvá miklum, sem á var Flat. II, 239;sá lutr, er í jörðu var svá, at eigimátti sjá, en þó hélt þat upp öllumhöfga krossins Hom. 14118. 3) Byrde,Last som bæres og føres frem paa Last-dyr eller i Fartøi, = þungi 3; tekrsíðan hest sínn ok allan höfgann afdýrinu ok berr í þenna laufskála Konr.7231. 4) Tilstand, Omstændighed, hvorafman føler sig trykket, betynget, forulem-pet, = þungi 4; margr hefir tekitmikinn (h)öfga ok þunga af því sundr-þykki DN. VIII, 523, jvf NL. I, 4456og Bp. I, 341 under höfugr. 5) Sløv-hed, Søvnighed, = þungi 5 (jvf höfga 2);hann sofnaði lítt, ok rann höfgi áhann í móti deginum OH. 20733 (Flat.II, 24228); jvf Fm. XI, 28823; sló á þáhöfga svá miklum, at þeir máttu eigivöku halda, ok sofna þeir allir Flat.I, 5424; sá hinn sami höfgi ok þungier nú kominn á augu biskupa várraAnecd. 211 (216); jvf úmegins höfgi Bp.I, 354, se under höfga 2."},{"a":"hofgoði","b":"m","c":"hofgoði, m. goði som forestaar hof 2. Eb.4 (617); Fris. 434. 7223; Flat. I, 24931;Landn. 4, 6 (254); hann var ok hofgoðiok átti marga þingmenn Eb. 12 (142)."},{"a":"hófgullinn","b":"adj","c":"hófgullinn, adj. som har guldsmykket Hov,har Hoverne skoede med Guld. Oddr. 28."},{"a":"hofgyðja","b":"f","c":"hofgyðja, f. Kvinde som forestaar hof 2.Vápnf. 103; Landn. 4, 10 (265 &vl 1)."},{"a":"hofhelgr","b":"f","c":"hofhelgr, f. Fest som holdes i hof 2. Harð.7 (1510)."},{"a":"hófhvarf","b":"n","c":"hófhvarf, n. Hovens øvre Grænse, hvorden begynder; fœtr hans (dvs. fílsins)vóru undarliga háfir ok einn liðr niðrvið hófhvarf Konr.* 315 (Fld. Suðrl.17012)."},{"a":"hóflauss","b":"adj","c":"hóflauss, adj. saadan som undlader atvise Maadehold, hvormed man ikke holderMaade (mods. hófsamr, hófsamligr); hóf-lauss maðr Alex. 15622; hóflaus reiðiKgs. 9920."},{"a":"hófleysa","b":"f","c":"hófleysa, f. 1) Mangel paa Maadehold; hann hafði þat kenningarnafn, at hannvar kallaðr Þorgeirr hófleysa, en þatnafn hlaut hann af því, at hann hafðitil alls meira en hann þurfti Flat. II,16132. 2) Tøilesløshed. Stj. 62632. 3) Overdaadighed. Bp. II, 944. 11528."},{"a":"hófliga","b":"adv","c":"hófliga, adv. 1) med Maadehold og Besin-dighed; lét fram ganga cohortes fyrstseint ok h., slíkt sama gjörði ok C.-, en síðan er -, þá œþa hvárir-tveggja heróp Pr. 35314. 2) passelig, med det rette Maal, = hœfiliga; væriþá h. mikit, ef - Fm. VIII, 37313(jvf &vl); jvf Sturl. II, 14637. 3) tem-melig, i ikke liden Grad; munu þeir núvera h. hræddir Nj. 70 (1058); hanngerir h. vel Flov. 13935."},{"a":"hoflist","b":"f","c":"hoflist, f. Adfærd som tilhører hofmenn.hoffolk; fara með leikligri hoflist Thom.47920."},{"a":"hoflýðr","b":"m","c":"hoflýðr, m. = hoffolk. Clar. 2132."},{"a":"hofmaðr","b":"m","c":"hofmaðr, m. Person som hører til for-nemme Mænds Følge, er i deres Tjeneste (jvf hoffolk). Sturl. II, 3861; Pr. 41116;Fld. III, 3591. 36612. 4046; býst hannat taka með egginu sem einn hofmann(dvs. hœferskliga) Clar. 729; Gisli hof-man DN. I, 18811. Jvf. Aasen 301 a42 fg;DN. IX, 571 (52836). 69219; NMag. I,3112. 41317. 43610 fgg; ligesaa P. Claussön197, hvor hofmenn sættes som enstydigtmed Huskarle."},{"a":"höfn","b":"f","c":"höfn, f. (G. hafnar, N. Pl. hafnar og hafnir) 1) Besiddelse (jvf hafa 8); skalþeim dœma engis höfn, er sínni heim-ild kemr til Grág. 4593 (Grg. II, 869);at útboðnum leiðangri skolu mennjafnað sínn greiða at jarðar höfn ok atfjár megni Landsl. 3, 62; skal görðumskipta eptir jarðar höfn ok öllumáverka Landsl. 7, 291. 2) = burðr 4(jvf hafandi); taka við höfn dvs. blivefrugtsommelig: þóttist dróttning vita,at hón var ólétt, ok spurði hana: nærtók-tu við höfn þínni, en hón sagðihenni réttan dag, þá andvarpaði drótt-ning mœðiliga ok sagði: þann samadag tók ek ok við höfn Flor. 3 (821. 23);önnur þeirra varð úlétt af eignumbónda sínum ok bar hón höfn sína eftirtil siðvenjuligs burðar í tíma Str. 1511;engillinn hafþi sagt henni, at Elisabeþfœri með höfn (dvs. var frugtsommelig)Homil. 13930; hún hefir óhœga höfnmeðferðar Fld. I, 5426 jvf 5216; á þannhátt, sem höfn vex með konu Bp. II,17318; á enom níunda mánaþe hafnar-ennar þá kom Joseph meþ kono sínnií Bethleem Homil. 13419; ef menn verðareiðir, ok lýstr maðr kviðuga konusvá, at höfn sú deyr, er hón ferr með,ok skilst hón við höfnina Stj. 30227 fg. 3) Kappe, = yfirhöfn; hann tók af sérhöfnina (&vl yfirhöfnina) ok sveipaðium konunginn, tók hann upp ok barhann upp á völlinn Fm. IX, 2510. 4) 4) Havn, Søhavn, lat. portus. Byl. 9,14 fg; Grg. II, 7021. 26. 28; þótt sæl sýnistsigling farmannsins, þá (er) hón þólítt (sæl), nema hón hafi höfn eptirhafit Heilag. II, 6287; lætr hann gerahöfn svá mikla, at liggja mátti við300 langskipa Jomsv. 644 (Flat. I,1665); hann snýr aptr þangat, semhafnir þær ero, er hann má liggja flotasínum OH. 16624 (Flat. II, 28234). 5) Havnegang, Græsgang; ef hann gerðireigi um (sin Jord eller Tomt), ok fellrí nauta troð ok höfn Eids. 1, 1115;geldfjár höfn Grág. 49414; E. bað siraOddgeir á Dali veita sér höfnina áGeilgu sætri DN. II, 14617; heyrðu áút í hömfn í Ymilastöð -, er - DN.V, 8817; bæði höfn ok högstr DN.III, 12013; jvf DN. XII, 254; höggok höfn se under högg 5. 6) Adfærd,Stilling, Forhold; íhugaði hann, at allirhagir hennar ok hamnar hennar ok með-ferðir váro með öðrum hætti, en verithöfðu Str. 778. 7) Besætning, Mandskabpaa Fartøi; i skipshöfn."},{"a":"höfnun","b":"f","c":"höfnun, f. = hafnan. Homil. 1219; Post.43927; Heilag. II, 25836."},{"a":"hofprakt","b":"f","c":"hofprakt, f. = hofslekt. Fld. I, 4617."},{"a":"hofprestr","b":"f","c":"hofprestr, f. Prest ved Afgudstempel ellerAfgudsdyrkelse. Stj. 43634. 48819; Heilag.I, 10019. II, 3948. 5116."},{"a":"hófr","b":"m","c":"hófr, m. (G. hófs, N. Pl. -ar) Hov paaHest og lignende Dyr. Fm. XI, 28018;Grett. 2517; Ljósv. 2080; ligesom horni visse Forbindelser bruges i Betydnin-gen af naut om Hornkvæg, saaledesbruges ogsaa hófr for hross (jvf hófs-gangr og en tilsvarende Udtryksmaadei gsv., hvorom se Schlyter 281 a10 fgg):þat skal vera halfgilt fé, er fé spillirfé horns ok hófs ok þræls (hvor horn,hófr og þræll anføres som tre forskjelligeSlags fé) Frost. 5, 18; þar (dvs. i Sæter-havnen) skal mœta horn horni ok hófrhófi Gul. 843."},{"a":"hófsamliga","b":"adv","c":"hófsamliga, adv. 1) med Iagttagelse afMaadehold eller Selvbeherskelse. Heilag.II, 933. 3225; Didr. 3740. 2) = hóg-samliga? (jvf hófsemd 2). Post. 8158. 23."},{"a":"hófsamligr","b":"adj","c":"hófsamligr, adj. saadan at der iagttagesMaadehold, ikke finder nogen Overdri-velse Sted; þar runnu ok - vötn meðsvá hófsamligri rás, at - Barl. 16123;hófsamligr örleikr Kgs. 9615."},{"a":"hófsamr","b":"adj","c":"hófsamr, adj. maadeholdende, saadan somiagttager, hvad der er passende, som hefirhóf við; h. í meðferð sínni Kgs. 9632;jvf 809; Barl. 14219; Sturl. I, 8618."},{"a":"hofsbrot","b":"n","c":"hofsbrot, n. 1) Afgudstempels Nedbrydelse,Ødelæggelse. Post. 48436 jvf 28. 2) Tem-pelruin. Heilag. II, 50514."},{"a":"hofsdyrr","b":"f pl","c":"hofsdyrr, f. pl. Døraabning hvorigjennemder er Indgang til Tempel (hof). Flat.I, 5914."},{"a":"hofseiðr","b":"m","c":"hofseiðr, m. Ed som aflægges (at baugi)i Tempel (hof). Vígagl. 2519."},{"a":"hófsemd","b":"f","c":"hófsemd, f. 1) Maadehold, Selvbeherskelse (lat. modestia, temperantia, jvf hóf-samr). Barl. 8536. 2) = hógsemd?Mar. 21615; jvf hófsamliga 2."},{"a":"hófsemdarmaðr","b":"m","c":"hófsemdarmaðr, m. = hófsamr maðr.Bp. II, 5410."},{"a":"hófsemi","b":"f","c":"hófsemi, f. = hófsemd. Flat. I, 44415;Hom. 563."},{"a":"hófsgangr","b":"m","c":"hófsgangr, m. 1) Havnegang med Græs-ning for Heste; sá maðr er gengr útangötu þar, er hann á hvárki horns-gang né hófs Frost. 4, 401. 2) Slagsom Hest tilføier nogen med sin Hov; verðr fyrir hófsgangi eða horns Borg.1, 517; hverr maðr ábyrgist sik viðhornsgangi ok hófs Grág. 37315 (Grg.II, 18820)."},{"a":"hofsgarðr","b":"m","c":"hofsgarðr, m. Tempelgaard eller = hof 2.Post. 11015."},{"a":"hofsgoði","b":"m","c":"hofsgoði, m. = hofgoði. Eg. 88 (22518)."},{"a":"hofshelgi","b":"f","c":"hofshelgi, f. Hellighed som tilhører etTempel (hof). Trój. 15 (3825); vóruallir vápnlausir, því at þar var hofs-helgi Eg. 49 (9925)."},{"a":"hofshöfðingi","b":"m","c":"hofshöfðingi, m. Tempelforstander. Post.2224."},{"a":"hófshögg","b":"n","c":"hófshögg, n. se hófahögg."},{"a":"hofshurð","b":"f","c":"hofshurð, f. Dør hvormed hofsdyrr til-lukkes. Flat. I, 2964."},{"a":"hofsiðr","b":"m","c":"hofsiðr, m. Adferd, Opførsel, som vises,skal vises af hofmenn, Tjeneste som afdem skal gjøres. Heilag. II, 38718. 4129."},{"a":"hófskegg","b":"n","c":"hófskegg, n. de Haar som sidde ved denøverste Rand af Hestens Hov og faldened derover. Klm. 42625; Landn. 2,10 (944)."},{"a":"hofslekt","b":"f","c":"hofslekt, f. Betjening hvormed fornemmeFolk pleie optræde eller omgive sig. Bp.II, 12219; Heilag. II, 4739."},{"a":"hófsmaðr","b":"m","c":"hófsmaðr, m.= hófsemdarmaðr, hóf-samr maðr Eg. 12 (237); Fm. XI,23621. 26819."},{"a":"hofstaðr","b":"m","c":"hofstaðr, m. Sted hvor der er hof 1. Eb.11 (1219) jvf &vl höfuðbœr; Fm. II,7323 (jvf Fris. 819 under hof 1), medensUdtrykkene Flat. I, 33722 vise en Opfat-telse af Ordet i Betydning af Tempelsted."},{"a":"hófstilling","b":"f","c":"hófstilling, f. = hófsemd 1; geyma hóf-stillingar (= gæta hófs) Fm. III, 4516."},{"a":"hoftollr","b":"m","c":"hoftollr, m. Afgift som ydes til et Tem-pel(hof 2) af dem, som søge det (Flat.I, 24929). Bp. I, 633; Eg. 88 (22518);Vápnf. 104; Þorskf. 555."},{"a":"hoftyft","b":"f","c":"hoftyft, f. 1) = hœverska (mht. hove-zucht Mhd. Wb. III, 939 b); Clar. 747. 2) Gaardsret, Lov eller Regler, somgjælde og skulle iagttages inden en Borg,af dem som høre til dens Besætning.Jómsv. 648."},{"a":"höfuð","b":"n","c":"höfuð, n. 1) Hoved, lat. caput (got. haubiþ,gsax. hôbiþ, gfris. haved, ags. heafod,ght. houbit, mht. houbet); ef maðrskerr tungo or höfði manni eða stingraugo or höfði - eða brýtr tenn orhöfði manni Grág. 2997 fg; hann varhöfði öllo hærri en aðrir menn Fm.X, 3813 (Ágr. 917); jvf Stj. 44134. 44518;þá litaðist konungr um, ok sá hannyfir höfuð mönnum, hvar Egill stóðEg. 62 (144); sér á hann milli höfuðsok hæls, svá sem ifandi, hvern hannsæi Heilag. II, 6277; þat veit höfuðmítt (jvf þat veit trú mín, hvilkebegge Udtryk bruges i Ed), at þú skaltvita kostnaðinn El. 625; þá lagði hannhönd sína á höfuð sér ok svór: svánjóti ek, kvað hann, þessa höfuðs, atek skal - El. 948; hann fór at Grettiok rétti honum fingr ok skar honumhöfuð ok kallaði hann margýgjusonGrett. 9327; Kristr sjalfr er höfuðþessa líkams, kirkja er bulrinn Anecd.1 (115); þat sama, er hann (nl. djöf-ullinn) mátti eigi við höfuðit fremja,freistaði hann við hans lim at gjöraHeilag. II, 66017; höfuð höggva ekmun þér halsi af Skírn. 19; A. hjóþegar til Þóris, kom höggit á halsinn,féll höfuðit á borðit firi konung enbúkrinn á fœtr honum OH. 11631, jvfEl. 399; hjó hann þá á hals Grettitvau högg eðr þrjú, áðr af tœki höfuðitGrett. 84 (18623); takandi aldri annataf þeim, en höfuðit af herðum El.D 3910; hjó yxnina báða senn svá, athöfuðit tók af hvárumtveggja Eg. 38(754); hvern (nl. þjór) létu þeir höfðiskemra ok á seyði síðan báro Hým.15; höfði skemra láti hann inn háraþul fara til heljar héðan Fafn. 34;leiðit hann á braut ok gerit höfðiskemra Post. 19625; ef stelr þræll héralinn, þá skal drepa höfuð af honumGul. 2593; ef maðr berr höfuð frá bul,ef hann hefir af höggit, þat heitirofrán, þar skal gjalda merkr 3 firiGul. 2386; sendi hann (nl. Herodes)mann til at höggva höfuð af Jóanibaptista, ok lét síðan fœra henni ádiski, en hón fékk móður sínni, hónlét höfuðit fela í turn einum háfum,því at þau hugðu hann mundu upprísa af dauða, ef höfuðit næði til bols-ins Post. 84812; (E.) veitir nú kon-unginum bráðan bana -; hann hefirnú með sér höfuð B. konungs - -;búa þeir nú (efterat de havde vist Ja-risleif Hovedet og vare vendte tilbagetil det Sted, hvor de havde dræbt Buris-leif) um lík hans ok setja þeir núhöfuðit við bolinn Flat. II, 12922-1304; Án gekk af honum dauðum,hann hjó af honum höfuðit ok dróhann út, ok stakk nefinu í klof hon-um, at hann géngi eigi dauðr Fld.II, 3464; jvf Flóam. 13 (13128 fgg); bráhann þá saxinu ok hjó höfuð afGlámi ok setti þat við þjó honumGrett. 8528; hón lét þá kalla þá brœðr,ok hjöggu þeir af honum höfuðit oklögðu neðan við iljarnar Svarfd. 2258;ganga milli bols ok höfuðs e-s er etUdtryk, som oftere forekommer, og detmaa dels vel forstaaes ligefrem efterOrdene (jvf Osenbrüggen i Sitzungs-berichte der philos. histor. Classe derkais. Akad. der Wissensch. (Wien)XLI, 21130 og i Alemannisches Straf-recht S. 8622 fgg, tilligemed Post. 84812),som Hítd. 673 fgg se nedenfor, men paaflere Steder betegner det neppe andet endat hugge Hovedet af en: kvam Þ. atmeð allt liðit ok bað þá ganga millibols ok höfuðs á Gretti Grett. 1303; Þ.- sagði eigi spara þurfa at vinna örugg-liga at við Bolla, bað þá ganga millibols ok höfuðs; - - þá hljóp Stein-dórr Ólafsson at Bolla ok hjó til hansmeð exi á halsinn við herðarnar, okgékk þegar af höfuðit Laxd. 55 (16221-28);létto eigi fyrr, en fallnir vóru allir Þor-brandssynir, þá mælti Þ. blígr, atþeir skyldi á milli bols ok höfuðsganga allra Þorbrandssona, en Stein-þórr kvazt eigi vilja vega at liggjandimönnum Eb. 45 (8629); jvf Flat. I,554 29. 38; Þ. hjó til Bjarnar, ok beit afhonum þjóhnappana ok fellr Björn þá;Þ. vill þá eigi láta höggva á milli, okhöggr af Birni höfuð í öðru höggi, okgengr á milli bols ok höfuðs; Þ. tókhöfuð Bjarnar ok batt við álar sér,lét þar hanga við söðul sínn Hítd.673 fg; Melbrigða jarl fellr ok allthans föruneyti, en S. jarl lét festahöfuð þeirra við slagálar til ágætissér, ok þá riðu þeir heim ok hrósuðusigri Flat. I, 22212 (jvf Hkr. 6434);unnu þeir þá á Þorgeiri, ok við þatféll hann ok lét líf sítt; Þórarinn ofsihjó höfuð af Þorgeiri ok hafði í brottmeð sér - -; hann hafði höfuð Þor-geirs í belg við slagálar sér til ágætissigrs síns Fbr. 579. 24 (771. 9); gengr Þið-rekr konungr til síns hests, ok hefirhöfuð Þiðreks Valdemarssonar (somhan havde afhugget) í hendi sér, okknýtr við sínar slagálar Didr. 2699;tók Oddgeirr höfuð Burnaments (somhan havde dræbt se L. 12 fg) ok battvið slagálar sér, ok reið á fund Kar-vels ok konungs dóttur ok fœrði þeimhöfuðit, en þau þökkuðu honum þáfórn Klm. 11819 fgg; om hvilken Sæd-vane at binde Fiendens afhuggede Hoved við slagálar sér se G. d. d. Spr. 140-142; F. Liebrecht zur Volkskunde S.40; hann hjó þegar með sverðinu S.undir kverkina svá, at af tók höfuðit-; hann reið heim ok seldi Þorbjörguhöfuðit, hón kvezt ekki hirða um þat,þegar þat væri af bolnum Harð. 37(1104 fgg); hjó hann af Þorgeiri höfuð,- ok lagði í salt, er hann kom heim- -; en er menn búast til alþingis,þá lét Þ. taka höfuðit ok kvað þáhafa skyldu þat með sér ok sýna, hvatþeir höfðu unnit Ljósv. 3225. 36 (jvf L.43. 56); þú skalt fara á fund Áns okfœra mér höfuð hans Fld. II, 34810;ekki annat (nl. skaltu vinna til sáttameð okkr), en þú fœrir mér höfuð Þor-steins Harð. 37 (1091); nú skaltu, Egill!fœra konungi höfuð þítt (og saaledesgive dig og din Sag i Kongens Vold,saa at han kan gjøre dermed aldelesefter sit eget Tykke) ok taka um fóthans, en ek mun tulka mál þítt Eg.62 (14327 jvf 14414); ek gef þér núhöfuð þítt at sinni fyrir þá sök, at þúgékkt á mítt vald Eg. 64 (15131); vilek nú fœra þér höfuð mítt, ok gerþú af slíkt, er þér líkar Flat. I, 5086;ek féll til fóta honum, ok lagða ekhöfuð mítt i kné honum ok allt í hansvald Þ.Jón 286 (125 b31); V. tók af sérhjalminn ok gékk fyrir keisara, ok lagðihöfuð í kné honum ok bað hann atgjöra slíkt, er hann vildi; konungrvarð glaðr við þetta ok kvað þar höfuðsœmst, sem áðr var komit Mag. 4139;mæltu þeir báðir senn: við báðir erumdauða verðir af yðr, ok þar fyrir fœrumvér þér höfuð okkur -; þá mæltiÓlafr: hafið sjalfir höfuð ykkur, okfirirgefa vil ek ykkr þenna lut Fm.X, 2619. 12; Þorkell Flókason, er sekrvar görr um sumarit, fœrði Þorvarðihöfuð sítt ok lagði á borð fyrir hann, okgaf hann honum höfuð sítt ok bað hannfara í friði hvert er hann vildi Sturl. I,936 fg; G. gékk or skotinu ok fœrði Gíslahöfuð sítt, en Gísli lézk þiggja mundu,ok kvaddi til heimamann sínn, - athann skyldi drepa hann Sturl. I, 23226;þeir veðjuðu um, lagði Halli við höfuðsítt Fm. VI, 39624 (Mork. 9811) jvf veðja höfði Vafþr. 19; skolum við teflaþrjú töfl, ok skal sínn hringr við hverttafl, en þú skalt leggja út höfuð þítt;R. mælti: ekki er höfuð mítt svá falt,at ek leggja þat við tafl o. s. v. Mag. 1128-40; hætta höfði dvs. sætte sit Liv i Fare, Hm. 106; halda höfði dvs. beholdeLivet, Flov. 16426; leggja höfuð í knée-s se under kné; þvá höfuð e-s seunder þvá og höfuðþváttr; drepa niðrhöfði dvs. lade Hovedet synke, lude medHovedet, se 1ste Bind S. 2659; ek get,at þú berir lágt höfuðit af ykkrumfundi Nj. 60 (946); er þeim nú ráð,er hæst báru höfuðin á Hellufirði - ,at nú ganga fram ok fela sik ekkiSturl. II, 1289; hrósar hann eigi verrhöfði sínu (= berr hann höfuðit eigilægra), en pá er - Æf. 25103; núþjónar pú œðra konungi, en þá, er þúhélt upp váru höfði (dvs. støttede vor Sag, var í vor Tjeneste, se Heilag. I, 66631 fgg),ok stýrðir virðuliga því valdi, sem þérvar í hendr fengit Heilag. I, 67135;strjúka frjálst höfuð dvs. have sin Fri-hed, kunne raade sig selv: kallaði hannþann ofsamann, at engi mátti frjálsthöfuð strjúka fyrir honum Flat. II,50328; ef vér förum heim við svá búitok ljám Birkibeinum vald á oss, þá strjúkum vér aldri síðan frjálst höfuðFm. VIII, 41224 (Flat. II, 68722); jvf Sturl. I, 29914; Flat. I, 777; OH. 6121(jvf Flat. II, 6521); fara huldu höfðise under hylja S. 149 b22 fgg); hafa sérá höfði hjalm Sigrdrif. 14; setja höttá höfuð sér Fbr. 8729; taka hött afhöfði sér Homil. 12331; fœra belg á höfuð e-m Fld. II, 1532 jvf dragabelg á, yfir höfuð e-m, se under belgr1; vefja, veifa heðni at höfði, um höfuðe-m se under heðinn; hlaða hellum athöfði e-m se under hlaða 1; þoku hófaf höfði dvs. Taagen lettede op, hævede sig opad, Laxd. 21 (487); hlaupa í höfuð e-m dvs. overfalde en, Krók. 417;hverr býr í annars höfði dvs. de ligge iHaarene paa hinanden, ere i indbyrdes Klammeri, Kgs. 7812; man forsjáligraat týna barninu fyrr, en þat styrkistí höfuð mér (dvs. til at overfalde mig)ok vili hefnd á mér vinna Bær. 866;hann dœmdi David konung frá sætisínu fyrr en guð dœmdi hann, ok kausannan konung í höfuð Davidi at hon-um lifanda Kgs. 17423; jvf fœra e-nor höfði sér dvs. værge sig imod, afværge ens Overfald, Grág. 33315 (Grg. I,1666); kvað hann skyldu heita í höfuð föður sínum dvs. at man skulde opkalde ham efter sin Fader, Bárð. 1419; sendae-n til höfuðs e-m dvs. i det Ærinde at tage hans Hoved, dræbe ham, Flat. I,42838; Gísl. 7325; Eb. 36 (651); Heilag. I, 3339; setja menn (dvs. lægge Folk i Baghold) til höfuðs e-m Grett. 1556;jvf setjast til höfuðs e-m Bp. I, 63018;leggja fé til höfuðs e-m dvs. sætte Prispaa ens Hoved (som er gjort fredløs), udlove noget i Belønning for at dræbe ham, OT. 4021; Grett. 1875; B. stefnirþing ok gerir björninn sekan ok leggrfé til höfuðs honum Finb. 2320, jvf bjarngjöld; gefa, taka fé til höfuðse-m dvs. give, tage Betaling for at dræbe en, Ljósv. 3242; Gísl. 7021; Heilag. II,3120; sitja undir höfði e-m dvs. haveens Hoved liggende i sit Skjød (jvf leggjahöfuð í kné e-s under kné): einn dagsvaf hann úti í skini, en sveinninn satundir höfði honum Ljósv. S. 26225;jvf skreiðist hón undan höfði honumStj. 4184; leggjast e-t undir höfuð dvs.undslaa, unddrage sig for at gjøre noget:þú munt verða fátt undir höfuð at leggj-ast, ef ek skal við pér taka Sturl. I,2223; Þ. lagðist eigi þessa ferð undirhöfuð Flat. I, 3648; jvf OH. 6020(Flat. II, 6423). 9425 (Flat. II, 17632);þú - vill gera pér gabb ok haldaþik yfir höfuð oss dvs. opkaste dig til vor Overmand, Gyð. 442; H. kvazk viljaannat hvárt, at glettast ekki við Þorgilseðr eiga hann ekki yfir höfuð sér Sturl. II, 13624; segja sök fram, bera vættifram yfir höfði e-m (nl. den som skulde være reifingarmaðr se Nj. 145 (2434 fgg);Grg. I, 744) Nj. 143 (23314. 2342. 14);stíga yfir höfuð e-m dvs. blive ens Over-mand: Eiríkr enn sigrsæli faðir mínnsteig þó yfir höfuð Styrbirni pá, erþeir reyndust sín í milli OH. 5737(Hkr. 27721); jvf Fm. VII, 2966; nú kom þat hér fram, sem psalmaskálditsegir, at íllska hans steig yfir höfuðhonum Fm. X, 3045; er á öngri stunduorvænt, nær elli stígr yfir mér Eb. 64(12120); hræzla kom yfir allt folk -,svá at engi þorði höfuðs at hefja fyrsteptir Thom. 53520. 2) Billede, Figursom forestiller et Hoved; sér þú augunútarr hjá Hagbarðs höfðinu Korm. 1215(515); paa eller ved Skibs Forstavn: Konr. 4813 se 1ste Bind S. 178 a17;krœktu stafnbúar jarlsins til ljá, okkom á höfuðit, ok gékk þat af skipiHalvarðar -, höfuðit var steint, okþótti skipit hrakligt eptir verða Fm.VIII, 385 fg; þat (nl. skipit) var half-þritugt at rúmatali með gyltum höfðumFm. X, 1012; tók af skipi síno einoh/av/fuþ mikil ok fjárverþ ok setti áPetrkirkjo Fm. X, 41715 (Ágr. 889);jvf drekahöfuð; paa det Skrin, hvoriMagnus den gode lod lægge helgandóm Ólafs konungs: yfir uppi véttvaxit sem ræfr, ok þar af upp höfuðok burst OH. 23525 jvf Heilag. II,17413; paa Bidsel: slitnaði sundr beizlit,ok týndist höfuð, er á var; - er þeirtóku til (nl. at kvísla saman höfuð-leðrit), þá var höfuðit komit á ólinaþar, sem áðr hafði verit Bp. I, 31415. 19. 3) enkelt Person, Ting, Væsen (jvf mnt. hovet Mnd. Wb. II, 318 b29 fgg, nht. hauptDWb. IV, 2, 60256 fgg. 60317 fgg); fár-gjarnt höfuð Fld. II, 5564; fádyggthöfuð Bret. 28 (301); taldist eigi kunnasetja höfuð á höfuð ofan (nl. at hanikke kunde sætte nogen til Biskop der,hvor man allerede og fremdeles havdeen saadan) Bp. I, 739 fg; þeir eigo atgjalda þingfararkaup, er skuldahjónahvert hefir höfuð, kú skuldalausa eðakúgildi o. s. v. Grg. I, 15915 (jvf Grág.3203 fg); mátti svá at kveða, at náligaværi tvau höfuð á hverju kykvendiHrafnk. 2233; váru tvau höfuð á hví-vetna því, er hann átti Harð. 5 (144);jvf Vatsd. 15 (2628). 4) hovedformigtLegeme som findes i Enden af en Stilkeller Stok (jvf knappr); þat er laukr,höfuð hans horfir í jörð Herv. 2424 (24116).336 (33529); skyldi þar setja niðr hælaþá, er höfuð var á öðrum enda Korm.863 (2029); öklun á þeim (nl. stolpunum)vóru af eiri, leggirnir af silfri, en höf-uðin af gulli Alex. 11631; öll höf-uðin vóru við gulli búin, er af uppgéngu landtjaldinu, ok svá stöngin, erupp stóð, ok mikill gullknappr ofan áFlat. I, 35923. 5) hvad der rager opaf eller over sine Omgivelser, er detypperste iblandt dem, gaar i Spidsenfor dem (jvf lat. caput Forcellini II,82 a5-20; fr. chef Littré I, 583 b71 fgg;t. haupt DWb. IV, 2, 60336 fgg. 60373 fgg);höfuð allra valdra manna, lifandi guðsson várr herra J. Kr. Mar. 1931; Luciferhöfuð allra þeirra Heilag. I, 6786; þatvar almæli, at hann væri höfuð lendramanna í Noregi Fm. VII, 27310; vildihann kallast sem höfuð allra mannasömu nafnbótar Æf. 42 B9; þeir (nl.de forsamlede munkar og klerkar) sjásítt höfuð ok sínn föður höggvinn hvílaí faðm mœðrinni (nl. i Englands höfuð-kirkja) Thom. 5353; gengr fram tilhans dróttning, höfuð englanna, frúsanta María Mar. 1915; má vera, atþeir láta svá ganga allt at höfðinu, okþyrmi eigi heldr konunginum en öðr-um mönnum Fm. VII, 366; þú vartsettr af gudi höfuð ok höfðingi (Vulg.caput) yfir allt Israels folk Stj. 45713(1 Sam. 15, 17); ogsaa om Sted: hefj-andi fyrst hennar (nl. Asiens) höfðiok hinum hæsta part paradíso Stj.686; Þrándheimr hefir lengi varit kall-aðr höfuð Noregs Fm. VI, 384; jvf lat. urbs provinciæ nobilissimum caput For-cellini II, 82 b3 fg; nht. haupt DWb.IV, 2, 60464 fgg. 6) Forbjerg, Land sommed en større Høide over Vandfladenstrækker sig ud i Søen (eng. headland),= höfði (nt. hovet Koopman dasSeebuch S. 9422; höövd Berghaus I,725 a32 fgg; nl. hövt, hoofd in de zeeDWb. IV, 2, 605 (Nr. 4); eng. head iHolyhead paa Anglesea og Beachyheadpaa Kysten af Sussex; fr. cap dvs. pointede terre élevée gui s'avance dans lamer Littré I, 475 a6; lat. caput Forcel-lini II, 824 fgg); forekommer i Þjornar-höfuð (dvs. Sydspidsen af Øen Þjorn,1/2 Mil nordenfor Mastrand se P. Claus-søn 27821) DN. II, 326 S. 26629; i Sompnhöfuð Bolt. 1336; jvf Ströms-hofuit 2 Ugesjøs frá Lekønes P. Claussøn 36811. 16; hvortil endnu kan føies de nubrugelige Navne: Digerhovedet paa Ledenmellem Kristiania og Drøbak lige over-for Bjørnehovedet eller Nordenden afHaaøen, og Boknhoved dvs. Nordenden afØen Bokn i Boknefjord nordenfor Stav-anger; ligesom man i Danmark harKnudshoved, Skovshoved. - Som enGaard i Bergen nævnes Höfuðit DN.II, 155."},{"a":"höfuðá","b":"f","c":"höfuðá, f. Storelv, Hovedelv, som i sigoptager Vandet fra flere deri udløbendeBielve eller Tverelve. Stj. 6813."},{"a":"höfuðætt","b":"f","c":"höfuðætt, f. = höfuðátt. Fris. 2532;Post. 5604; Bp. II, 8119."},{"a":"höfuðárr","b":"m","c":"höfuðárr, m. en af de fornemste Tjenere (ærir); sá er mykit lán hefir, vere örrvið náonga sína af myklo láni, at hannmegi verða höfuðárr guðs Hom. 1842;særligen en af de fornemste Engle Homil.8828. 30. 8910. 12. 9023. 9123; Leif. 603. 6112."},{"a":"höfuðátt","b":"f","c":"höfuðátt, f. Kardinalhimmelegn, en af deRetninger som føre mod Verdens fireHjørner; strengdi hann þá heit, athann skyldi auka ríki sítt halfu í hverjahöfuðátt eða deyja ella Hkr. 3224 (Yngl.40) jvf Fris. 2532."},{"a":"höfuðbaðmr","b":"m","c":"höfuðbaðmr, m. Slægten, Stammen paafædrene Side (af baðmr, mods. kvísl i kynkvísl, ættkvísl) SE. I, 53416; se höfuðbarmr."},{"a":"höfuðband","b":"n","c":"höfuðband, n. Baand som bæres om Ho-vedet (band um höfuð Herv. 32822;jvf gullhlað 6 1ste Bind S. 662 b ognht. hauptband DWb. V, 236928 fgg); guller kennt til höfuðbands Fullu SE. I,3467 jvf 11413."},{"a":"höfuðbani","b":"m","c":"höfuðbani, m. Aarsag til ens Død, = höfuðs-bani; þetta er þínn höfuðbani Flóam.18 (13826); jvf Laxd. 33 (8620) se under höfuðsvörðr."},{"a":"höfuðbarmr","b":"m","c":"höfuðbarmr, m. = höfuðbaðmr; ef hanná önnur börn (nl. end dem, som tilligeere hans gjenlevende Enkes), þá hverfiþau í höfuðbarm sínn Gul. 1173 fg;ero menn (nl. tölumenn) til í höfuð-barm ok í kven(n)svift Gul. 1051 fg"},{"a":"höfuðbarmsmaðr","b":"m","c":"höfuðbarmsmaðr, m. Slægtning paa fædreneSide. Gul. 535 (Hák. 519; NGKr. 288).Jvf. höfuðniðjar."},{"a":"höfuðbaugr","b":"m","c":"höfuðbaugr, m. den største, væsentligste baugr 3 af dem, som skulde betales iBod til den dræbtes Slægtninge, nl. densom Drabsmanden eller hans Søn havdeat betale til den dræbtes Søn ellerFader. Gul. 2181. 2431; Frost. 6, 32;Grg. I, 1935."},{"a":"höfuðbein","b":"n","c":"höfuðbein, n. et af de i Hovedet værendeeller dertil hørende Ben. Fm. VI, 304;Flóam. 34 (1604); Bp. I, 1784."},{"a":"höfuðbenda","b":"f","c":"höfuðbenda, f. 1) Taug, som udspændt fraMastens Top til Fartøiets Side tjenertil at befæste Mastens Stilling, Vant (gfr. hobenc Höf. Leb. II, 29210; Plur.hobans Höf. Leb. II, 29013 jvf 2891).Frost. 7. 43; Byl. 9, 1816; Alex. 6724;Fld. III, 11815; Krók. 3018. 2) Støtte,Rygstød, hvad der tjener en til Betryg-gelse, Hjælp eller Frelse i Nød eller Fare.Fm. IV, 7925; Mork. 23135 (Fm. VII,3624); Fld. III, 12816; Finb. 559."},{"a":"höfuðbiskup","b":"m","c":"höfuðbiskup, m. Ypperstepræst; hundheið-inn höfuðbiskup (= lat. pontifex om-nium illorum idolorum Cod. Apocr.N. T. (Hamburg 1703) S. 5757) Effesi-borgar, er Aristodimus hét Post. 48432."},{"a":"höfuðbitarúm","b":"n","c":"höfuðbitarúm, n. det Rum i Fartøiet somstøder umiddelbart til dets største ellervigtigste (midterste) Tverbjælke (höfuð-biti). Bjark. 1722."},{"a":"höfuðblót","b":"n","c":"höfuðblót, n. stor, almindelig Offerhøitid,som afholdes til bestemt Tid, og hvortilder møder mange Mennesker. Flat. II, 6914."},{"a":"höfuðbœli","b":"n","c":"höfuðbœli, n. 1) = höfuðból. Landsl.6, 320. 2) = höfuðbœr 1. Fsk. 726."},{"a":"höfuðbœr","b":"m","c":"höfuðbœr, m. 1) stor, betydelig, anseeligGaard, = höfuðbœli 2. OH. 4925(Flat. II, 5410); Fsk. 72 &vl 2) =höfuðból, höfuðbœli 1; hann átti 12búgarða fyrir útan þann höfuðbœ, erhann sat á sjalfr Fm. XI, 4227; jvfÆf. 42 B3; þeir fóru þann veg, erveit til Laða ok höfuðbœr jarls varFm. X, 26514; Holtar á Vestfold varhöfuðbœr hans Fris. 3114 (Yngl. 52)."},{"a":"höfuðból","b":"n","c":"höfuðból, n. Hovedgaard som tjener enJordegodseier til Bolig og er hans egent-lige Hjem; þá var ríkastr maðr í þvíheraði Brynjolfr, sonr Jóns stáls, hannátti höfuðból at Hváli Sturl. II, 10614;hann (nl. Kong Olaf Tryggvason) reistifyrst kirkjur á sjalfs síns höfuðbólomFm. X, 39320 (Ágr. 3711); nú vill ann-arr skipta en annarr vill eigi, þá skalstemna þeim, er eigi vill, með váttomá höfuðból Gul. 8720; ef faðir á óðaleptir, þá skolu synir snúast til óðla,en dœtr til útjarða ok lausafjár, efeigi eru jarðir til, ok skal hinn elztieinn eignast höfuðból Landsl. 5, 79;laut tha Gunnarr A. oc Niels T. aTolleiffs vegnæ allt Yttrabø - - -ok 8 markaboll í Løykenæ - och arætessæ iardher howt bolen och odallTolleiffs DN. III, 91912 (Aar 1477);af Vpsalom 4 hæfs. bool ok morkforn, ok er þet hofwdbolet EJb. 2138.Jvf. aðalból, höfuðbœli."},{"a":"höfuðborg","b":"f","c":"höfuðborg, f. Hovedstad, den anseligsteStad eller By. Fris. 3 (Yngl. 2);Alex. 975; Bær. 12247; Stj. 758; Barl.1767; Symb. 1121; Post. 47415."},{"a":"höfuðbrot","b":"n","c":"höfuðbrot, n. stor Skade, betydelig Ulykke;mun þér verða at því annathvárt gæfaeða höfuðbrot Ljósv. S. 26814."},{"a":"höfuðbúnaðr","b":"m","c":"höfuðbúnaðr, m. Hovedbedækning, Hoved-prydelse. Stj. 62714; Str. 8132."},{"a":"höfuðburðr","b":"m","c":"höfuðburðr, m. Anseelse (jvf bera höf-uðit hátt, lágt Nj. 60 (946); Sturl. II,1289 (Side 166 a23 fgg); tók Klareval mik-inn höfuðburð yfir öðrum klaustrumsakir síns upphafara Mar. 19430; gerðihann sjalfr söktal ok skip(aði) háttumhverjum eftir sínum höfuðburð ok met-orði Flat. I, 56326; þar, sem nú sýnistœztr höfuðburðr í hans kynferð, munbráðast tapanin koma Bp. II, 1563;e-m er höfuðburðr at e-u dvs. en harÆre af noget, Hænsn. 2 (12511); Flóam.4 (12313); guð vildi hans helgan dómþangat flytja láta, er enn er meirihöfuðburðr at, en þar, er áðr var hannPost. 76535; at þú mættir sýsla mérnökkura aðra staðfestu norðr þar ísveitum þá, er höfuðburðr væri at Bp.46734 (Sturl. I, 11430)."},{"a":"höfuðdjöfull","b":"m","c":"höfuðdjöfull, m. en af de fornemste, værsteDjævle, = höfuðfjándi (jvf höfuðengill).Heilag. I, 3495. II, 331."},{"a":"höfuðdróttning","b":"f","c":"höfuðdróttning, f. fornemste Dronning;var hún virð höfuðdróttning yfir öllumdróttningum konungs Stj. 54824 jvf Kgs.16528."},{"a":"höfuðdúkr","b":"m","c":"höfuðdúkr, m. Dug, Klæde som bruges (af Kvinder) til dermed at bedække sit Hoved (gsv. hovuþduker Schlyter 282 b;mnt. hovetdok Mnd. Wb. II, 319 a24).DN. III, 10612; fim höfuðdúkar fyrirhalfa mörk DN. IV, 21731; hann tókþar ur refil sextugan at lengd ok höfuð-dúk tuttugu alna langan ok ofit í glitaf gulli í þrim stöðum Gísl. 2121 (10510);mælti til konunnar, at hón skyldi fáhonum sínn höfuðdúk -, hann tókhöfuðdúkinn ok sveipar um höfuð sérDidr. 22620 fg; Ástríðr vafði höfuðdúkiat Helga (for saaledes at forklæde hamsom en Kvinde) Nj. 130 (20017 fg); kastaaf höfði þér skautum ok höfuðdúkfyrir þí, at þú er skær jungfrú Stj.20829; eitt flek, sem Höfuðdúkr heitirDN. IV, 8888."},{"a":"höfuðdul","b":"f","c":"höfuðdul, f. vildfarende Indbildning, somer af megen Betydenhed. Post. 62011."},{"a":"höfuðefni","b":"n","c":"höfuðefni, n. = höfuðskepna 2. Anal.22028. 13."},{"a":"höfuðengill","b":"m","c":"höfuðengill, m. Erkeengel, = höfuðárr;höfuðenglar ero þeir englar kallaðir,er en stœrsto guðs erendi reka Hom.17720; af því var Gabriel höfuðengill(jvf Gabriel yfirengill Mar. 1815) sendrtil Maríam heldr en einhverr annarra,at höfuðárr var makligr at boða &c.Leif. 6113 fg; Mikael höfuðengill (=Mikael archangelus Homil. 8921) Heilag.I, 68930. 34; Nj. 101 (15719)."},{"a":"höfuðeyzla","b":"f","c":"höfuðeyzla, f. stor, fuldstændig Forødelse;sturlast gózin svá, at í höfuðeyzlu stendrhvatvitna Mar. 29929."},{"a":"höfuðfaðir","b":"m","c":"höfuðfaðir, m. 1) en af det gamle Testa-mentes Patriarker. Stj. 876. 1327; Alex.644 fg; höfuðfeðr ok spámenn Stj. 2617;Heilag. 146. 2) Beskytter, Patron? hann(nl. Kolumba) er mikill guðs vin ok várreinkanligr patronus, þat er at skilja:várr höfuðfaðir ok formælandi við guðFlat. I, 26424."},{"a":"höfuðfagr","b":"adj","c":"höfuðfagr, adj. begavet med et vakkertHoved; om Hest: Klm. 42623."},{"a":"höfuðfaldr","b":"m","c":"höfuðfaldr, m. = faldr 3, höfuðdúkr.Str. 824."},{"a":"höfuðfatnaðr","b":"m","c":"höfuðfatnaðr, m. d. s. DN. V, 41812."},{"a":"höfuðfirn","b":"n pl","c":"höfuðfirn, n. pl. grov, stor Utilbørlighed.Flat. III, 82721."},{"a":"höfuðfjándi","b":"m","c":"höfuðfjándi, m. = höfuðdjöfull. Heilag.I, 35120."},{"a":"höfuðfól","b":"n","c":"höfuðfól, n. Mestertaabe; þú ert höfuð-fól allra fóla El. 453."},{"a":"höfuðfrægð","b":"f","c":"höfuðfrægð, f. overordentlig, ualmindelig Berømmelse. Ridd. 4120."},{"a":"höfuðgæfa","b":"f","c":"höfuðgæfa, f. = höfuðgipta. Flat. II,34134."},{"a":"höfuðgarðr","b":"m","c":"höfuðgarðr, m. = höfuðborg (jvf garðr6); þar (nl. í Garðaríki) eru þessirhöfuðgarðar Symb. 1020."},{"a":"höfuðgersimi","b":"f","c":"höfuðgersimi, f. særdeles kostbart Kleno-die. Fris. 13710."},{"a":"höfuðgipta","b":"f","c":"höfuðgipta, f. særdeles stor Lykke, over-ordentligt Held, = höfuðgæfa. Post.62632; Heilag. II, 8537. 1488."},{"a":"höfuðgjald","b":"n","c":"höfuðgjald, n. Kapital, = höfuðsumma(mnt. hovetgelt Mnd. Wb. II, 319). DN.IX, 3179."},{"a":"höfuðgjarn","b":"adj","c":"höfuðgjarn, adj. tilbøielig til at tage ensHoved eller Liv; ekki fór fjarri mínnigetu, at honum mundi höfuðgjarntverða dvs. at det vilde foraarsage hansDød, Flat. III, 45019; jvf Sturl. I, 8310med &vl 2."},{"a":"höfuðgjöf","b":"f","c":"höfuðgjöf, f. ypperlig, særdeles stor Gave.Kgs. 13323. 16113."},{"a":"höfuðglœpr","b":"m","c":"höfuðglœpr, m. særdeles grov Misgjerningeller Synd. Mar. 10908."},{"a":"höfuðgoð","b":"n","c":"höfuðgoð, n. en af de fornemste Guder.Fm. XI, 38629."},{"a":"höfuðguð","b":"n","c":"höfuðguð, n. d. s. Barl. 1674."},{"a":"höfuðgull","b":"n","c":"höfuðgull, n. Hovedprydelse af Guld (mnt.hovetgolt Mnd. Wb. II, 319 b41; jvffingrgull). Mar. 33515; Ridd. 6414;Post. 51318; Stj. 39632; Bp. II, 14216."},{"a":"höfuðgyðja","b":"f","c":"höfuðgyðja, f. en af de fornemste Gud-inder. Post. 48418."},{"a":"höfuðharmr","b":"m","c":"höfuðharmr, m. særdeles stor Sorg. Mar.25414."},{"a":"höfuðhátíð","b":"f","c":"höfuðhátíð, f. særdeles stor Høitid, en af destørste Høitider. Mar. 227; Fm. II, 384."},{"a":"höfuðhégómi","b":"m","c":"höfuðhégómi, m. stor Vildfarelse eller Løgn.Ridd. 1547."},{"a":"höfuðheimska","b":"f","c":"höfuðheimska, f. særdeles stor Taabelig- hed eller Daarskab. Mar. 6115."},{"a":"höfuðhetja","b":"f","c":"höfuðhetja, f. udmærket Kjæmpe, = höfuð-kempa. Fld. II, 2424."},{"a":"höfuðhlutr","b":"m","c":"höfuðhlutr, m. = höfðahlutr. Fm. XI,2775; Didr. 231."},{"a":"höfuðhof","b":"n","c":"höfuðhof, n. anseligt Tempel, som udgjørMiddelpunktet for et større DistriktsGudsdyrkelse (jvf höfuðkirkja). Fm. X,26514; Flat. I, 24915. 26; Eg. 49 (9824)."},{"a":"höfuðhögg","b":"n","c":"höfuðhögg, n. Hug, Slag, som rammerens Hoved. DN. II, 22630. 34."},{"a":"höfuðíss","b":"m","c":"höfuðíss, m. landfast Is; S. hefr sik álopt ok hleypr yfir fljótit meðal höfuð-ísa Nj. 93 (1445); hún (nl. áin) varopin eptir miðju, en höfuðísar at útanSturl. I, 1234."},{"a":"höfuðíþrótt","b":"f","c":"höfuðíþrótt, f. en af de syv artes libe-rales, = höfuðlist. Mar. 3523 (37423);Heilag. I, 12518."},{"a":"höfuðkempa","b":"f","c":"höfuðkempa, f. = höfuðhetja; K. varhinn fræknasti maðr ok höfuðkempatil (dvs. til at bruge) vápna sínna Sturl.II, 5530."},{"a":"höfuðkennimaðr","b":"m","c":"höfuðkennimaðr, m. udmærket, anselig Prest; þeir urðu síðan margir höfuð-kennimenn, en tveir vóru biskupir afþeim Bp. I, 15329."},{"a":"höfuðkirkja","b":"f","c":"höfuðkirkja, f. 1) Katedralkirke, ved hvil- ken en Biskop, Erkebiskop residerer (t.hauptkirche, nl. hoofdkerke dvs. eccle-sia mater, metropolitanum templumDWb. IV, 2, 617) Bp. I, 22027; sjáimnú hér næst, hverr tignarmaðr í anda-ligum félagskap ok fylgi hvílist hjáhonum (nl. Joh. evangelista) í höfuð-kirkjunni Asiana innan Efesum Post.49620; var lík hans (nl. Ambrosii) borittil höfuðkirkjunnar, er nú er köllut Am-brosiana Heilag. I, 4936; kallar samanborgarmenn í höfuðkirkju staðarins (nl.Leponti, jvf borg. Heilag I, 69320) Heilag. I, 69412; þar (nl. í Papeyju dvs.Pavia) óx upp Martinus biskup, okhann á þar höfuðkirkju eina Symb.196; þeir atburðir urðu jafnan í höfuð-kirkju í borginni Heilag. I, 62725;hann söng at kirkju Maríu dróttningarþeirri, sem þar var höfuðkirkja í borg-inni Mar. 72925 jvf XXXIII14; Þor-valdr reisti þar (nl. í Garðaríki) -eitt ágætt munklíf hjá þeirri höfuð-kirkju, er helguð er Joh. baptista Bp.I, 4829; í þeirri höfuðkirkju, er kallastnotra Dampna (i Paris) Mar. 72729;berr svá til einn hátíðardag, sem sjalfrerkibiskup syngr messu í höfuðkirkjustaðarins (nl. Tholetani) Mar. 17525(46930); þar (nl. i Fiscanum) er höfuð-kirkja í staðnum heilagrar þrenningarMar. 1103; höfuðkirkja kastalans Æf.42 B26; stundu síðarr var enn helgiHalvarðr fœrðr i Ósló - ok hvílirþar í höfuðkirkju þess kaupstaðarHeilag. I, 39621; höfuðkirkjan at Hól-um Bp. I, 23920; höfuðkirkjan, móð-irin, sat í sorg ok sút ok sumardœtrnar með henni Sturl. I, 22234jvf 22330; eldr skal slökktr vera síðanringir eldzslökking ok til þess, erringt er til óttusöngs at höfuðkirkjueða at brœðra Byl. 6, 105 jvf &vl 18,naar der Fm. VIII, 12621 læses gékkkonungr út um bœinn ok minntist þátil allra höfuðkirkna, er det uklart,hvad der skal forstaaes ved höfuðkirkja,saafremt Texten er rigtig, se Varianterne;og naar det heder: hann skal þar vígðrvera eptir setningum fornra feðra íhöfuðkirkju alls Englands Thom. 207(jvf Mar. 2014 fg. 2035; Thom. 49831),betegnes ved dette Udtryk Katedralkirkeni Canterbury som den fornemste af alleLandets Kirker. 2) = höfuðhof; þeirleggja þegar stefnu með sér í höfuð-kirkju þeirri, er helguð er Palladi Alex.155. 3) = fylkiskirkja, den Kirke somved Kristendommens Indførelse traadtei Stedet for det hedenske höfuðhof (hvorder var höfuðblót, og hvoraf der velfandtes et eller flere i hvert Fylke, jvf höf-uðstaðr), og som blev Moderkirke for hœg-indiskirkjur, heraðskirkjur, fjórðungs-kirkjur, áttungskirkjur; kirkja ein er(jvf kirkjur eru þær NGKr. 123; NGKr.Anh. 83) í fylki hverju, er vér köllumhöfuðkirkju, er vér eigum allir gerðupp at halda fylkismenn Gul. 103 (=NL. I, III8. IV, 315; jvf um fylkis-kirkjur ok kirkjugarðs umgerð NL. II, 32611); höfuðkirkjur ero 9 á Upp-löndum NL. I, 39323; skal biskupkoma í hvern þriðjung (nl. fylkis) áhverjum tolf mánaðum ok syngja þartíðir at höfuðkirkju ok ferma börnmanna - -, prestar þeir allir, ersitja at höfuðkirkjum, þeir skulu boðhefja ok láta því boði fylgja, nærbiskup skal koma ok mönnum tíðirveita - -, skal prestr, er sitr athöfuðkirkju, veita 3 nátta vist biskupisínum o. s. v. Eids. I, 3212. 19. 21 jvf 2,28; prestr sá, er sitr at höfuðkirkju,hann skal ábyrgjast eld þann, er hannhefir at embætti sínu Eids. 1, 351;höfuðkirkja á Lóm DN. II, 43; höfuð-kirkja á Stöngum Flat. III, 769; eftil höfuðkirkju skal höggva eða tilleiðangrsfars, þá skal höggva í hversmanns mörku, er vill Frost. 7, 261.Jvf. höfuðprestr."},{"a":"höfuðkirkjumessa","b":"f","c":"höfuðkirkjumessa, f.? arom efter gudsbyrdh 1443 ok looghordaghen nest firihuwdh kyrkiomesso a Vagha var æk (A.J. kunungs vmbodzman í Nørdhralute-nom í Gulbrandzdalom) í Hollobø ær lig-ger í Hiordale a Vagha DN. IX, 2904."},{"a":"höfuðkongr","b":"m","c":"höfuðkongr, m. d. s. Flov. 18637."},{"a":"höfuðkonungr","b":"m","c":"höfuðkonungr, m. fornem, mægtig Konge, som hersker over stort Land eller mangeUndergivne (jvf þjóðkonungr); höfuð-konungrinn í Holmgarði Þ.Jón 5817jvf 5917; h. sá, er Qvinkvennar hétKlm. 41024; Salatres h. á dóttur einaFlov. 1557; Forns. Suðrl. 20613 fg;dóttur höfuðkonungs Priami SE. I, 225."},{"a":"höfuðkostr","b":"m","c":"höfuðkostr, m. god Egenskab, som er afvæsentlig Beskaffenhed. Hom. 13425."},{"a":"höfuðkvöl","b":"f","c":"höfuðkvöl, f. stor, væsentlig Pine; níu höf-uðkvalar í helvíti þær, sem Augustinussegir þeim öllum búnar, er eigi hræð-ast guð, þat er eldr eilífr, frost o. s. v.Mar. 35028."},{"a":"höfuðlausn","b":"f","c":"höfuðlausn, f. Hovedets, Livets Frelse; saakaldtes et kvæði, som en fremførte, recite-rede for Kongen i det Øiemed derved at for-milde hans Vrede saaledes, at han kundeundgaa den ham ellers forestaaende Død; sjá drápa er kölluð Höfuðlausn, erÓttarr orti um Ólaf konung, fyrir þvíat Óttarr þá höfuð sítt frá bana atkvæðislaunum Flat. III, 24233; jvfFm. XI, 20411; Eg. 63 (14822)."},{"a":"höfuðlauss","b":"adj","c":"höfuðlauss, adj. 1) hovedløs, uden Hoved,berøvet sit Hoved. Hb. 1824; Klm.35432; munu þessir menn hafa drepithann, er oss sýndist hann blóðugr okhöfuðlauss (idet han nemlig hafði höf-uðit í hendr sér Flat. I, 55632) Flat.I, 5572; steypa e-n höfuðlausan tiljarðar Didr. 89; ganga höfuðlauss ádómsdegi fyrir e-n Sturl. I, 6823; svámikit eptirmál mun hér verða umbrennu þessa, at margan mun þat gerahöfuðlausan (dvs. at det vil medføre man-gan Mands Død) Nj. 131 (20329); íLibia fœðast ok höfuðlausir menn Stj. 9335. 2) = höfðingjalauss (jvf höfuð5); sitja við höfuðlausan her dvs. væreuden Høvding, uden Anfører for Hæren, Fm. IX, 2534; hversu lengi ætlar þú atberjast við höfuðlausa menn Flat. I,5536; jvf Fm. VIII, 26417."},{"a":"höfuðleðr","b":"n","c":"höfuðleðr, n. Del af Bidslet som omgiverHestens Hoved. Bp. I, 31418."},{"a":"höfuðlín","b":"n","c":"höfuðlín, n. Linklæde som Presten skuldehave om Hovedet, naar han læste ellersang Messe (gd. hovithlin Lucidariusudg. af C. J. Brandt S. 1119 fg; gsv.hovoþlin, huvuþlin Vestg. l. II, Kirk.2 (S. 8217); Smål. l. Kristn. 3: 2 (S.9814). 4: 1 (S. 1002)). Stat. 25913;Kalfsk. 83 a7."},{"a":"höfuðlist","b":"f","c":"höfuðlist, f. = höfuðíþrótt, höfuðvél. Mar.37435 jvf 23. 4394. 11223. 11239; Post.49727; Kgs. 13839 jvf 33."},{"a":"höfuðloddari","b":"m","c":"höfuðloddari, m. Mesterpiber, loddari somudmærker sig ved Dygtighed i sin Kunstfremfor de fleste. Didr. 14024; jvf densvenske Bearbeidelse S. 97 c. 12434."},{"a":"höfuðlöstr","b":"m","c":"höfuðlöstr, m. d. s.; átta ero höfuðlestirok upphaf allra synda (nl. ofmetnaðr,matvísi (= ætni Hom. 5514), hórdómr,fégirni eller ágirni (= síngirni Hom.5514), reiði, leti, úgleði, veggirni (= tómdýrð Hom. 5516) Hom. 487. 17. 4916. 5012.519. 527. 538. 544) Hom. 4718 fg"},{"a":"höfuðlygi","b":"f","c":"höfuðlygi, f. stor, grov eller skammeligLøgn; þat er höfuðlygi, at só margirpeningar væri lagðir í jamlítzla jörðDN. VII, 1288."},{"a":"höfuðlýti","b":"n","c":"höfuðlýti, n. Feil, Lyde, Last som over-gaar alle andre, er en af de største ogvigtigste; varast ok einkanliga - -þau 7 höfuðlýti, sem rót ok grundvöllrer allra lýta (nl. ofneyzla matar okdrykkjar, fúll ok úreinn líkams sínslifnaðr, sparlig sínka, slenskaplig leti,yfirgjarnligt stórlæti, heiptug reiði, sorg-bitin öfund) Hirðskrá 286."},{"a":"höfuðmaðr","b":"m","c":"höfuðmaðr, m. Person, Mand som staar iSpidsen for noget, har at raade derover (jvf höfuð 5); höfuðmaðr þessa folks(nl. Tyrkja) var Óðinn AR. II, 4467;skipar hann þar höfðingjum ok -setti 12 höfuðmenn í staðinum (nl. íSigtúnum) at dœma landslög SE. I, 286."},{"a":"höfuðmein","b":"n","c":"höfuðmein, n. Skade, Lidelse i Hovedet.Mar. 105626; Bp. I, 19634."},{"a":"höfuðmeistari","b":"m","c":"höfuðmeistari, m. Lærer som udmærkersig ved Dygtighed. Bp. II, 22322; Post.23721."},{"a":"höfuðmerki","b":"n","c":"höfuðmerki, n. 1) hvad der især er atmærke, er mærkeligt ved noget; þessieru höfuðmerki til hvers dags: drótt-insdagr er fyrstr upphafsdagr veraldar-vistar, gékk þá noe or örk eptir flóðRimb. 48 a34 (210). 2) Hovedbanner, detfornemste Banner (merki 2). Klm. 15819.25323."},{"a":"höfuðmikill","b":"adj","c":"höfuðmikill, adj. saadan som har et stortHoved; om maðr: halslangr ok höfuð-mikill Bárð. 521; om ylgja: Þ.Jón 2920(126 a15)."},{"a":"höfuðmundr","b":"m","c":"höfuðmundr, m. hvad der gives, betales (i höfuðlausn) for derved at frelse sit Liv,undgaa Døden hvormed man trues; þeirhöfðu þar kúgat mikit fé af einumbónda ok kölluðu þat höfuðmund hansSturl. I, 21417 (jvf Bp. I, 4906. II,6122. 905)."},{"a":"höfuðnafn","b":"n","c":"höfuðnafn, n. væsentligt, mærkeligt Navn; enn ero /ao/nnor hofoþnöfn á þessomstjörnom, þau er viþ þær voro kenderdagar í hverre viko at heiþno taleRimb. 64 b32 (397)."},{"a":"höfuðnauðsyn","b":"f","c":"höfuðnauðsyn, f. hvad som er saa sær-deles fornødent, at man vanskeligen kanundlade at gjøre det. Fm. IX, 50918. 30;Klm. 14036; er þér ok þetta sjalfumhöfuðnauðsyn (= þetta hin mesta nauð-syn sjalfum Laxd. R. 622) Laxd. 69(19828)."},{"a":"höfuðniðjar","b":"m pl","c":"höfuðniðjar, m. pl. = höfuðbarmsmenn(se höfuðbarmsmaðr). Guðr. 3, 5."},{"a":"höfuðóðr","b":"adj","c":"höfuðóðr, adj. forstyrret i Hovedet, =höfuðœrr. Heilag. I, 28636."},{"a":"höfuðœrr","b":"adj","c":"höfuðœrr, adj. forvirret, forstyrret i Ho-vedet, = höfuðóðr. Mar. 6116; Post.493. 8533; Ridd. 8618; Heilag. I, 28636;Æf. 3264."},{"a":"höfuðœrsl","b":"n pl","c":"höfuðœrsl, n. pl. = höfuðórar. Kgs. 15340."},{"a":"höfuðœrslur","b":"f pl","c":"höfuðœrslur, f. pl. d. s. Kgs. 15334."},{"a":"höfuðofdirfð","b":"f","c":"höfuðofdirfð, f. mageløs Dumdristighed. Heilag. I, 6786."},{"a":"höfuðórar","b":"m pl","c":"höfuðórar, m. pl. Forstyrrelse i Hovedet, =höfuðœrsl; komu at honum (nl. Saul)höfuðórar, ok þurfti at gæta hans,meðan sú sótt var á honum Kgs.15340; af hví mælir þú höfuðóra? Ridd.19017."},{"a":"höfuðprestr","b":"m","c":"höfuðprestr, m. Prest ved höfuðkirkja(prestr sá er sitr við höfuðkirkju Eids. 1,3218 fg. 351. 2, 816; höfuðprestr er nefndrBarbatus, sá er varðveitti höfuðkirkjuheilagrar Marié Mar. XXXIII13; jvf mnl.hovetpreestr, hoevetpriester Gesetz derFivelgoer § 13 fg i Richthofen friesischeRechtsquellen S. 300 b6. 15); gera ok eigihöfuðprestar at þessu svá, at þessarpínur haldast af þeirra undirprestumStat. 2476 fg; skal hann lúka þegar bisk-upi, ef hann er höfuðprestr 4 merkr, enef hann er kapelluprestr eðr djákn 2merkr Stat. 2473; höfuðprestar skulunefna lærða menn til farar ok heimasetu(naar der skal være prestamót) - -;allir hœgindisprestar skulo sitja ástefnu hverr hjá sínum höfuðpresti --; skulu ok höfuðprestar skyldir veratil at tjá kapelluprestum, er heimasitja í því heraði, hvat gert var áprestamóti (jvf Stat. 26514) - -; enþeir lærðir menn, er heima ero, skulogæta kirkjusókna allra til þess, erhinir koma heim - -, ok svá hvertsinn, er sóknarprestar þurfu at faraí nauðsynjarerindum (jvf Stat. 26517)Stat. 30714-26; sakir þess, at heraðs-kirkjurnar þarnast víða sítt góðz oktíundir -, þá skal einginn sá, semtil er ætlaðr at selja þann part tíun-dar, sem kirkjurnar eiga, dirfast héðanaf nefnda kirkjutíund at selja án vitorðiþeirrar kirkju höfuðprests ok tveggjaannarra skilríkra or þeirri kirkjusóknStat. 24233; höfuðprestar at graftar-kirkju hverri hafa sér vicarium, ef þater vel máttuligt at, þá er annarr þeirraferr tíl kaupstaðar at nauðsynligumerindum, megi annarr heima vera at geravices á meðan, með því at þess háttarkirkjur hafa jafnan mikla sókn ok víðaStat. 24237; höfuðprestr eða annarr(nl. prestr) í stað hans skal heimavera ok gera mönnum reiðu, ef þurfiero; en ef hann ferr í frá nauðsynja-laust, ok kemr maðr með náonga sínndauðan eða með aðrum nauðsynjumok missir hann prest, þá SKr. 221;ef maðr þarf olianar ok má eigi höfuð-prestr til komast, þá skal sá olia, erkirkjuna á, með prestens hjolp, efeigi fæst meira lið til, ok heldr ein-saman, en hinn missi, en ef hannheitir höfuðtíund sínni fyrir hœgindis-presti í sótt sínni, ok er hann meðhöfuðpresti at olia hann, þá hafi hannþriðjung af, en höfuðprestr 2 lutí, enef hann oliar einn saman, þá taki halfthvárr þeirra, en þar hœfir sá skilvangi,er höfuðpresti byrjar allr prestlutrSKr. 34; höfuðprestar skolu krossagera ok upp skera fyrir messudagumöllum Eids. 1, 101; Árni m. g. m.biskup í Björgvin sendir öllum sóknar-prestom í staðinum ok biskupsdœminuí Björgvin kv. g. ok sína - eftir því,sem í þeim bréfum várum váttar, ervér höfum áðr þar um ritat til höfuð-prestanna DN. IV, 646; der nævnes höfuðprestr í Skála DN. VII, 1781jvf III, 631; á Hamri DN. IV, 1874;á Vangi á Voss DN. V, 1446. 2047.II, 4422. 4842. 5282; á Steðju DN. I,1977; á Selju DN. VII, 156."},{"a":"höfuðráð","b":"n","c":"höfuðráð, n. hvad det især maa være til-raadeligt eller magtpaaliggende at gjøre.Landsl. 2, 712; Fm. VIII, 4385. IX,2409."},{"a":"höfuðráðgjafi","b":"m","c":"höfuðráðgjafi, m. Raadgiver af størst ellervæsentlig Indflydelse. Fm. IX, 29323;Barl. 10919."},{"a":"höfuðsæti","b":"n","c":"höfuðsæti, n. Hovedsæde, fornemste Op-holdssted. Kgs. 981. 14137."},{"a":"höfuðsár","b":"n","c":"höfuðsár, n. Saar som nogen har faaet isit Hoved. Landsl. 4, 1913; Gunl. 12(26920); Flat. II, 36416."},{"a":"höfuðsbani","b":"m","c":"höfuðsbani, m. = höfuðbani. SE. I,35410; Laxd. 55 (16314); Heilag. I, 28340."},{"a":"höfuðsilfr","b":"n","c":"höfuðsilfr, n. Hovedprydelse af Sølv (jvfhöfuðgull)? DN. IX, 76117. 19."},{"a":"höfuðskáld","b":"n","c":"höfuðskáld, n. paa Grund af sin Dygtig-hed fremragende og anseet Digter (skáld).SE. I, 22410. 23017; OHm. 578; Flat.II, 19920."},{"a":"höfuðskepna","b":"f","c":"höfuðskepna, f. 1) en af de vigtigste, væ-sentligste Skabninger. Elucid. 5629. 571. 6. 8.589. 2) et af Verdens fire Elementer(Jord, Vand, Luft og Ild), = höfuð-efni. Elucid. 6118; Algor. 37214. 3743;Barl. 13122; Bp. I, 14525; þíð höfuð-skepnan dvs. det vaade Element (nl. Van-det) Heilag. II, 9225."},{"a":"höfuðskjalfti","b":"m","c":"höfuðskjalfti, m. den Egenskab eller Svag- hed hos et Menneske, at det ryster med Hovedet; höfuðskjalfti svá sem at riðu-sótt Stj. 4323 (1 Mos. 4, 15)."},{"a":"höfuðskóli","b":"m","c":"höfuðskóli, m. Høiskole; sendi son sínnvestr í Franz í þann höfuðskóla, erhaldinn er í Paris. Mar. 103812."},{"a":"höfuðskömm","b":"f","c":"höfuðskömm, f. særdeles stor Skam. Alex.14730; Fm. VI, 26227."},{"a":"höfuðskörungr","b":"m","c":"höfuðskörungr, m. særdeles uforfærdetPerson; kölluðu Steinvöru systur hanshöfuðskörung ok vera líkliga til fram-hvata við Halfdan bónda sínn Sturl.II, 514."},{"a":"höfuðskutilsveinn","b":"m","c":"höfuðskutilsveinn, m. Overskutilsvend, For-mand for skutilsveinar. Klm. 8410."},{"a":"höfuðsmaðr","b":"m","c":"höfuðsmaðr, m. Person som staar eller gaari Spidsen for et Foretagende, er Formand (höfuð 5) for noget; eigi mundi þess dœmiverit hafa, at jafnmargir konungar okjarlar hafi haft sér at höfuðsmanni einnhertuga ok hlýddu hans boði ok banniPr. 3569; hverir gerast höfuðsmenn (=höfðingjar Flat. II, 17134) at því OH.884; höfuðsmaðr fyrir embættinu at takaút helgan dóm af sínni hirzlu var -D. Klm. 54528; ertu vel til fallinn atvera höfuðsmaðr at halda bardaga mótiÓlafi konungi Flat. II, 35015."},{"a":"höfuðsmátt","b":"f","c":"höfuðsmátt, f. Halsehul, Aabning paa skyrta, kyrtill eller lignende Klædnings-stykke, hvorigjennem man stikker Hovedetud eller op, naar man ifører sig det (=mnt. hovetgat, hovethol Mnd. Wb. II,319 a39. 320 a23; jvf Asbjørnsen og MoeNorske Folkeeventyr Nr. 10 S. 56 fg).Völs. 1255 (c. 20); Grett. 8317; Svarfd.2434; DN. I, 35921. II, 29515; slíkt vítiá konum at skapa fyrir þat (ef værií brókum jafnan sem karlar) á sítthóf sem karlmanni, ef hann hefir höfuð-smátt (svá) mikla, at sjái geirvörturhans berar, brautgangssök hvárttveggjaLaxd. 35 (8914) jvf brautgangshöfuð-smátt."},{"a":"höfuðsmiðr","b":"m","c":"höfuðsmiðr, m. Formand, Mester til atudføre et Arbeide, Person som er udrustetmed de Egenskaber, som udkræves tilat kunne være det; þessir váru höfuð-smiðir at kirkjunni í Skálaholti: Árni,er kallaðr var höfuðsmiðr, ok Björnhinn hagi Þorvaldsson, Íllugi Leifssontelgdi ok viði Bp. I, 8131 fg; konungshöfuðsmiðr, er gert hafði skipit okallra var hagastr Fm. X, 3208; var Þ.þá höfuðsmiðr fyrir skipinu þar til, eralgört var Flat. I, 4356 jvf OT. 4023;Flat. I, 43316; sannliga ertu höfuðsmiðr,ok sómir þér konungi at þjóna Post.73035; almáttigr guð, höfuðsmiðr allrahluta Stj. 235; hinn hæsti höfuðsmiðrdvs. Gud, Bp. I, 74422; Flat. II, 951(jvf mht. der smît ûz Oberlande 1steBind S. 715 a32 og Pfeiffers Germania VI, 22118 fgg)."},{"a":"höfuðspekingr","b":"m","c":"höfuðspekingr, m. fremragende, berømtVismand. Æf. 911; einn höfuðspek-ingr hefir mælt: þat er upphaf spekiat hræðast guð Kgs. 422 (Sirach 1,20); málsnildargjöf hins snarpa Omerieða Maronis höfuðspekinga Heilag. II,7234; = philosophus: einn höfuðspek-ingr, sá er Kraton hét Post. 42040(jvf J. A. Fabricii Cod. apocr. N. T. (Hamb. 1703) S. 35720 eller Cod. apocr.N. T. III, 60724)."},{"a":"höfuðstaðr","b":"m","c":"höfuðstaðr, m. Sted af Anseelse og Bety-denhed, som udgjør Middelpunktet foren snævrere eller videre Omkreds, Hoved-stad; á Mærinni er mikill höfuðstaðrok hús stór, en bygð mikil umhverfis(jvf höfuðhof, höfuðblót) OH. 10328(Flat. II, 18521); á Löðum, sem höfuð-staðr var alls ríkis hans Fm. X, 26517;þessir ero höfuðstaðir í Noregi: Kaup-angr í Þrándheimi, þar hvílir hinnhelgi Ólafr konungr, annarr í Björgyn-, þar hvílir hin helga Sunnifa, þriðier í Vík austr, þar hvílir hinn helgiHalvarðr Symb. 1213; réðust þau mœð-gin í hinn œzsta höfuðstað í OddaBp. I, 9024; höfuðstaðr landsins (nl.Efesus) Post. 47235; eina mikla okvölduga borg fékk hann honum, athón skyldi vera höfuðstaðr í ríki hansBarl. 1766; Jorvík er þat (nl. í Nord-ymbraland) höfuðstaðr Eg. 51 (10229);þar (nl. i Morstr i England) er mikillhöfuðstaðr Fm. XI, 20225; þat (nl.Temere) var höfuðstaðr á Írlandi, okþar var höfuðsæti konungs Kgs. 14137;konungr setti stól sínn ok höfuðstaðí Konungahellu Fm. VII, 15910; hvarer höfuðstaðrinn eða helgistaðrinn goð-anna SE. I, 688."},{"a":"höfuðstafr","b":"m","c":"höfuðstafr, m. 1) Initialbogstav, stor Bog-stav, Majuskel. SE. II, 303. 10. 18. 402. 4. 9;DN. XI, 738. 2) Bogstav som ikke kanforekomme andetsteds end i Begyndelsenaf en Stavelse. SE. II, 4811. 3) Rim-bogstav som efter Verskunstens Reglerbegynder anden Linje af hver vísufjórð-ungr og ræðr kveðandi SE. I, 59612jvf 6688. II, 1503; Hátt. II, 127."},{"a":"höfuðsteikari","b":"m","c":"höfuðsteikari, m. Overkok, Mesterkok. OT.3426; Klm. 51826."},{"a":"höfuðsteinn","b":"m","c":"höfuðsteinn, m. en af de ypperste ellerdyrebareste Stene, hvilke, tolv i Talletefter Joh. Aabenb. 21, 19 fg, opregnes Flov. 14210 fgg"},{"a":"höfuðsteypa","b":"f","c":"höfuðsteypa. f. Bevægelse hvorved nogenstyrter fremover og falder med Hovedetmod Jorden; fellr hún ok eptir þatferr hún höfuðsteypu Fld. I, 2721."},{"a":"höfuðstolpi","b":"m","c":"höfuðstolpi, m. Hovedstøtte; í mínu her-bergi eru sjau höfuðstolpar, þeir ersamantengja allt hvalf með góðri þekjuKgs. 13830."},{"a":"höfuðstyrkr","b":"m","c":"höfuðstyrkr, m. vigtigste, væsentligste Styrkeeller Støtte for ens Magt; þar er allrhöfuðstyrkr konungs, sem hirð hans erHirðskrá 274."},{"a":"höfuðsumma","b":"f","c":"höfuðsumma, f. = höfuðgjald, innstœða.DN. IX, 3417."},{"a":"höfuðsvíða","b":"f","c":"höfuðsvíða, f. svedet Faarehoved (jvfÞ.stang. 513; Vem. 126. 10; gsv. svidhitgetshufwud Själens tröst 41213); kómufram fyrir þá diskar, en þar ekkiannat á, en höfuðsviður ok fœtr af féþví, er slátrat hafði verit um haustitSturl. I, 1591."},{"a":"höfuðsvörðr","b":"m","c":"höfuðsvörðr, m. Hud som bedækker Men- neskets Hoved; standa yfir e-s höfuð-svörðum dvs. have ens Liv i sin Haandsaa at man har det i sin Magt at skilleham derved, dræbe ham, Flat. I, 21530;Alex. 10611. 11614; Anal. 18023 (Pr.5416); Sturl. I, 28012. II, 28634; Þorskf.7024; Krók. 3033; ekki kemr mér atúvörum, þótt Bolli standi yfir höfuð-svörðum Kjartanar, ok hann vinni sérþá ok höfuðbana Laxd. 33 (8620)."},{"a":"höfuðsynd","b":"f","c":"höfuðsynd, f. Kardinalsynd, en af de (7)største, groveste Synder, = höfuðlýti.Str. 4315; Stat. 25513. 2583. 29529; vérskulum ok forðast 7 höfuðsyndir, sósem er drambvísi (&vl drambsemi),ágirnd (&vl reiði vanstilt), líkams losta-semi útan hjúnskaps, hatir (dvs. hatr),ofneytla matar ok drykkjar, afund, okleti til guðs þjónustu Stat. 28524."},{"a":"höfuðsyndalíf","b":"n","c":"höfuðsyndalíf, n. Liv som føres i, besmittesaf höfuðsyndir. Mar. 1327. 5518."},{"a":"höfuðsyndgast","b":"v r","c":"höfuðsyndgast, v. r. (að) gjøre sig skyldig i höfuðsynd. Klm. 29323."},{"a":"höfuðtíðir","b":"f pl","c":"höfuðtíðir, f. pl.? eptir höfuðtíðir génguor kirkju allir menn (hvilket svarer tilgfr. quant del muster furent parti et leservise orent oï Lais inédits des 12eet 13e siècles publiés þar Fr. Michel (Paris 1836) S. 3315 fg) Str. 4716."},{"a":"höfuðtíund","b":"f","c":"höfuðtíund, f. Tiende, Tiendedelen af hvaden Person eiede, af hans Kapital, Hoved-stol (mlat. capitale Du Cange I, 79646 fg;nht. hauptstuhl DWb. IV, 2, 63422; mnt. hovetstoel Mnd. Wb. II, 3239) mlat. de-cimæ capitales se nedenfor L. 57 ogS. 174 b16, hvilken oprindeligen udrede-des som en frivillig Gave (jvf tíundar-gjöf), men senere blev til en paabudenAfgift, mods. ávaxtartíund. Borg. 1,111. 2, 221. 4 fg. 3, 171. 3 fg; NBKr. 14 fg;mods. akrtíund Eids. 1, 482. 2, 379;hvorhos den ogsaa nævnes Frost. 2, 173(jvf 3, 175); Bjark. 704; NL. I, 46227.II, 33622. 35029 fgg (jvf AKr. 588 fgg).Medens der i de her anførte Lovbestem-melser ikke angives, naar denne Tiendeskulde udredes, kan det dog sees at haveværet en almindelig Vedtægt, at denskulde betales, naar man holdt sit Bryllup,ligesom i Vestergötland, hvor houod-tiundæ var en lovbestemt Afgift ifølge Vestg. l. I, Kirk. 3 fg, jvf II, Kirk.2 fgg, Biskop Brynjolfs stadga § 2;5 fg (S. 71), og Lydekini excerpta § 99(S. 273), da derom i Statuta generaliaccclesiæ Scarensis § 99 (S. 338) siges,at nullus de cetero faciat decimas ca-pitales post nuptias, nisi ille qui -;jvf Vestg. l. II, Kirk. 72. Dette kannemlig ikke alene sluttes af flere gamleBreve nemlig DN. III, 316 (fra Tele-marken Aar 1360), DN. XI, 169 (fra Tele-marken 1440, ogsaa trykt i H. J. WillesBeskrivelse over Sillejords Prestegjeld S. 28422 fgg) og DN. VI, 507 (fra Aar 1447), hvori der tales om \"then deildhoch parth howdh tiendher som - herrebiscopen (nl. Jens i Oslo) bigeradhej sin lutth af her Harttik (nl. Krumme-dige) och hans høstrws løsa gotz, somNoriges kristenreth utwisar; men detsees ogsaa af en i NL. IV, 656 med-delt Optegnelse (hentet fra et Pergaments-haandskrift C. 12 fol. i Stocholms kgl.Bibliotek) saa lydende: Constitutio do-mini Oisteni episcopi et episcopi Jone(begge i Oslo), quod decime Capitalesibi solvantur, ut antiqua consuetudoerat, vt vbi contrahentes nuptias cele-brant vell lectum simul intrant, et tuncetiam immediate ad solutionem huius-modi decimarum penitus astringuntur;Biskop Jacob giorde thenne stagde,Att eff nokor fer or heimille sine forhuse rom skild oc i andens sogen atgiore sit bridloup for frende eller vennehielp, oc brudlouppene gerdo fer hansamstundes apter till heimillj sit, somför var hand Tha skall han ther sinhoffuud tiende giera som han hemevar adder en han brudlop giorde.Item haffuer oc biscop Jacopp stadfest saa at thet skal holdes Eff huer-ken thera brudgommen eder brurenero hema i thet sogn, som bridloppitgiordest ij En er annit theira hiem-vistum tha gierast ther hoffuut tiundi Sognen som thau ganga till Sengarsaman som bridloppit gierast. OmVedligeholdelsen indtil Nutiden af denneAfgifts Ydelse i enkelte af Norges Egneer meddelt Oplysninger af L. A. i NorskRetstidende 1875 S. 525-527. 573;ligesom Oplysning, om at den bestod iBohuslen eller Viken, da dette Landskabafstodes til Sverige, findes i C. O. Arca-dius Afhandling om Bohusläns inför-lifvande med Sverige, trykt i Bidrag tilkännedom om Göteborgs och Bohus-läns fornminnen och historia III, 1& 2 (1884), S. 56; jvf Lagerbring Sve-riges historia II, 251. Ved Siden afandre Tiender, som tilkom Presten vedStedje Kirke i Sogn nævnes höfuðtíundKalfsk. 35 a23; under Vestby og AasKirker (Follo) findes for hver af disse an-tegnet: tekr prestren kirkjuluten höfuð-tíundar ok lýsir høgaltarenom þér firirEJb. 13227. 13724; ligesom der for Kráka-staða og Hobœlis Kirker anføres til lýs-ingar ein lut höfuðtíundar EJb. 12022.12621; og ein luth hafuuðtíundar svá víðasem Oslóar biskopsdœme er ok skatten(jvf S. 57439) fyrir hverja jörð semsáen verðer EJb. 2319 maa opfattes som en Angivelse af den Indtægt, Bi-skoppen havde af Telemarken. BlandtKronens Indtægter af Akershus Len iAarene 1557 fg og 1560 fg nævnes Ho-vedtiende ved Siden af Tiende i Regn- skaber derover trykte i Norske Samlin-ger I, 169-171. 187 fg - Om höfuð-tíund (og den dertil svarende hin meiritíund paa Island) henvises iøvrigt tilden udførlige og fuldstændige Behand-ling, som dette Emne har fundet i Kon-rad Maurers Afhandling: \"Ueber denHauptzehend einiger nordgermanischer Rechte\" i Abhandlungen der philoso- phisch-philologischen Classe der Kgl.Bayer. Akademie der Wissenschaften 13ter Band, 2te Abtheilung S. 211-301."},{"a":"höfuðundr","b":"n","c":"höfuðundr, n. stort mærkværdigt Vidunder. Heilag. II, 2716."},{"a":"höfuðúráð","b":"n","c":"höfuðúráð, n. Foretagende, Gjerning, hvor-ved man har gjort meget ilde. Pr. 15932."},{"a":"höfuðúvinr","b":"m","c":"höfuðúvinr, m. fornemste, værste Fiende;höfuðúvinr alls mannskyns Heilag. I,34928."},{"a":"höfuðvápn","b":"n","c":"höfuðvápn, n. fortrinligste, virksomste Vaa- ben; allra þeirra lista, er nú höfumvér um rœtt, þá er þó höfuðvápn bjúgrskjaldjötunn Kgs. 9112."},{"a":"höfuðveizla","b":"f","c":"höfuðveizla, f. stort, anseligt Gjestebud;þrjár höfuðveizlur hélt hann á hverjuári, jólaboð, miðsvetrar ok at páskumFm. XI, 42211."},{"a":"höfuðvél","b":"f","c":"höfuðvél, f. 1) fortrinligt Middel til at overliste, overvinde andre Mennesker. Kgs. 11234. 2) = höfuðlist, höfuð-íþrótt. Kgs. 13833; Trist.* 20333."},{"a":"höfuðverkr","b":"m","c":"höfuðverkr, m. Smerter i Hovedet. Bp.I, 1799. 18335. 2539; gerða ek at höfuð-verk konungs, sagde Vigvarðr, da hanhavde dræbt ham med et Øxehug i Ho- vedet, Mag.* 4514 jvf 23."},{"a":"höfuðvinr","b":"m","c":"höfuðvinr, m. god, fortrolig, trofast Ven. Flat. III, 3631. 4423. 11825; Post. 10425;Klm. 36330."},{"a":"höfuðvörðr","b":"m","c":"höfuðvörðr, m. 1) Hovedvagt, som holdes i Høvdingens Nærhed, ved hans Hoved- kvarter; halda höfuðvörð Fm. VII, 20316;Kgs. 605. 2) Person som holder saa-dan Vagt, = innvörðr. Flat. II, 517;Post. 4433; Heilag. I, 3430."},{"a":"höfuðþing","b":"n","c":"höfuðþing, n. stort, almindeligt Ting eller Møde; því er alþingi kallat, at þatskal vera eitt höfuðþing á hverju árií sama stað sunnanlands ok sama tímao. s. v. Bp. II, 6537."},{"a":"höfuðþváttr","b":"m","c":"höfuðþváttr, m. Hovedets Tvætten eller Renselse ved Vask (jvf þvá höfuð e-sSturl. II, 9811; Heið. 21 (23317 fg)).Vígl. 8129. 821. 6."},{"a":"höfugbærr","b":"adj","c":"höfugbærr, adj. tung at bære. Leif. 766."},{"a":"höfugeygðr","b":"adj","c":"höfugeygðr, adj. lidende af saadan Tung- hed over Øinene, at de vanskelig kunne holdes fuldt aabne. Didr. 620."},{"a":"höfugleikr","b":"m","c":"höfugleikr, m. Tyngde; fylltist með þungaok höfugleik íss ok hríms SE. I, 4211."},{"a":"höfugr","b":"adj","c":"höfugr, adj. 1) tung af Vægt, = þungr.Skírn. 21; OH. 2462 (Flat. III, 3833);Flat. I, 5805; Leif. 765; Bp. I, 64019;fig. þrífist sá maðr hvergi, er þessi griðrýfr -, ok bindr hann sér svá höfgabyrð, at hann komist aldregi undanGrg. I, 20511. 2) besværlig, ubehagelig; vissi sér á höndum höfgar nauðir Völ.11; honum gékk lestrinn seint ok treg-liga, en mönnum þótti þungt ok höf-ugt at hlýða, þeim er hjá stóðu Bp.I, 1555. 3) søvnig, = svefnsamr, svefn-höfugr; bað konungr þá hvílast oklét sér vera höfugt ok kvaðst sofavilja Fm. VIII, 8917; gerði (upers.) hon-um svá höfugt á miðri götu, svá athann hugðist eigi mundu lifa, nemahann legðist niðr ok sofnaði Heilag.II, 4319. - I Ordene þaðan frá mæltihann ekki høfvct orþ prestinum Bp.I, 34117 synes höfugt at staa istedetfor öfugt (se öfugr) ligesom omvendt öfgafor höfga DN. VIII, 5 (se under höfgi 3)."},{"a":"höfundr","b":"m","c":"höfundr, m. 1) Ophavsmand, Person som istandbringer noget (e-s), lat. autor;skáld eru höfundar allrar rynni eðamálsgreinar, sem smiðir gripa eða lög-menn laga SE. II, 266. 2) Dommer; höfundr einn var til settr at skoraþetta mál með sannindum o. s. v. Fld.I, 5813 fgg; Höfundr var manna vitr-astr ok svá réttdœmr, at hann hallaðialdri réttum dómi, ok af hans dómiskyldi sá maðr höfundr heita í hverjuríki, er mál manna dœmdi Herv. 2237 fggjvf 35418 fg"},{"a":"hógbærr","b":"adj","c":"hógbærr, adj. let, som uden Møie ellerBesvær kan bæres eller taales, mods. þungbærr; hógbær skript Bp. I, 9431;hógbær hvíld Thom. 38526."},{"a":"hógfœrr","b":"adj","c":"hógfœrr, adj. let i sine Bevægelser; omHest: Konr. 6135."},{"a":"högg","b":"n","c":"högg, n. (Dat. höggvi) 1) Slag hvormed en rammes; tók L. upp stein ok kast-aði at otrinum (som hafði tekit lax orfossinum ok át blundandi) ok laust íhöfuð honum, þá hrósaði L. veiði sínni,at hann hefði veitt í einu höggi otrok lax SE. I, 3528; fékk hón síðanlurk nekkvern, er lá í fjörunni, ok stiltiat selnum ok laust í höfuþ honum -,þá laust hón hann annat högg í svimaBp. I, 335 (323) jvf 34222 (142); þáhugsaði Þórr þat, ef hann kvæmi sváí fœri, at slá hann it þriðja högg (nl.med Hammeren) SE. I, 14819; fœrðiupp klumbu sína ok sló keisarann þrjúhögg í höfuðit Bev. 20336 fg; ef maðrlýstr mann 3 högg eða þrim fleiri, -þá skal hann hafa rétt firi högg hverttil þrjú ero Gul. 212; ef maðr lýstrmann - með öxi eða lurki eða steini,bœti konungi firir hvert högg mörksilfrs Landsl. 4, 197 jvf 1912 fgg; lemjaþeir hana með spjótsköptum - -; varhún mjök sár af þeim stórum höggum,er hón fékk af spjótsköptunum Mar.12048 (jvf 120330 fg); hann gengr snúð-igt fram at þeirri sæng, er priorr liggrí, ok flettir fyrst af honum klæðunum- -, lætr síðan detta vöndinn meðmiklu afli - byrjandi tonaliter meðfyrstu höggi þá antiphoniam, er -Heilag. II, 15439; vér höfum þat afnumit, at þeim (nl. prestum) skyli meðhöggum ráða Gul. 1514; kono sínniskal engi maðr með höggum ráða atöldr né at áti Gul. 545; bað hann eidirfa sik um at rœða, nema hann vildihafa högg Heið. 19 (33117); lætr kast-alamaðr ríða slíðr um herðar honum-, hann horfar nú undan högginu Æf.42119; þiggr hann hark ok högg hvarsem hann kemr Æf. 42127; ekki gékk(nl. hestrinn) fyrir sporum né höggumKlm. 30820; skaut hann þá fœti sínumá hals þeim, er -, ok varð höggitsvá þungt, at aldri kom hann svörumupp síðan, því at halsbeinit var í sundrbrotit El. 6313; lypti (hestrinn) háttfœti sínum ok hugðist mundu ljóstahann (nl. Galopin); sem einn gæzlu-manna hans - stóð upp, varð hannfyrir högginu El. 974 jvf &vl; hannbindr hest sínn á bak húsum, gengrsíðan til dyra ok lýstr á högg mikitNj. 17 (286); jvf Grett. 1033; Flóam.13 (13131); hvorom se mere S. 9754 fggog 1ste Bind S. 265 a54. 280 b8; vindrkom or loptinu með svá hörðu höggiá veggþili kirkjunnar -, at þegar slóinn í gegnum Æf. 16132; P. kallarrödd vera hit grannligsta loptsins höggSE. II, 664 (6723); jvf B. M. Olsenden tredje og fjerde gr. Afh. i SnorresEdda S. 359 (3518 fgg. 33 fg); höggmed denne Betydning forekommer i höfuð-högg, hnefahögg, lurkshögg, pungs-högg, staurshögg, steinshögg, vandar-högg, öxhamarshögg. 2) Hug med skarptEgvaaben; med Øxe: DN. I, 26922. 24;Nj. 17 (2815); í því sama höggvi reiddihann fram öxina fyrir sik ok hjó annaní höfuðit ok klauf hann í herðar niðrFm. VII, 1918; med Sverd: brá hannsverðinu hart ok títt, ljóp í stofuna,hjó þegar til Þóris, kom höggit áhalsinn OH. 11631; jvf Þorskf. 7510;skamma stund verðr hönd höggvi feginNj. 42 (6413; jvf Flat. II, 2910). 100(15518). 135 (2136); i Ordsproget: eigifellr tré við it fyrsta högg Nj. 104 (1634).149 (22428). 3) Halshugning; Blasiumdœmi ek til höggs Heilag. I, 26727;leiða e-n til höggs (jvf hann munleiddr vera sem sauðr til skurðar Post.53315) Post. 5292; Grett. 1012; suma léthann til höggs leiða Klm. 51816; lét kon-ungr hann til höggs leiða, var vöndrsnúinn í hár honum, ok hélt á maðrOH. 19111 fgg (Flat. II, 31720 fgg) jvfJómsv. 7617 fgg. 4) Slagtning (jvf eigivil ek láta mik höggva sem sauð Jómsv.767); S. lét reka heim yxn mjök marga,er hann ætlaði til höggs (jvf ætlasauði til skurðar Fm. VII, 21820) Eg.38 (7431). 5) Hugst hvorved der fældesTræer; eiga högg ok höfn í mörk,skógi e-s DN. I, 25524. 58123. 59426. II,25211; EJb. 15218; fig. kvezt vilja, atymsir ætti högg í annars garði (omDrab) Grett. 9719. 6) Aabning somfremkommer i et Legeme paa det Sted,hvor det rammes af Hug; kom S. atmeð sverð þat brugðit, er Sniðill hétallra sverða bezt, svá hvergi nam íhöggi stað (men altid gik tvers igjen-nem) Fld. II, 2459; fig. kom svá skjótthögg í liðit Fm. IX, 30518. - Jvf.fjalhögg, þelhögg."},{"a":"höggfœri","b":"n","c":"höggfœri, n. Stilling, hvori man har Ad-gang til at bruge sit Hugvaaben moden (við e-n), ramme ham dermed (jvfSE. I, 14819). Þorskf. 7623; Vígagl.1968; koma, standa í höggfœri Alex.3319; Nj. 63 (977)."},{"a":"höggjárn","b":"n","c":"höggjárn, n. Hugjern, Jernredskab sombruges til dermed at slaa eller hugge.Laxd. 14 (2419); Grág. 4025 (Grg. I, 324)."},{"a":"höggormligr","b":"adj","c":"höggormligr, adj. saadan som tilhører höggormr; höggormligt eitr Heilag. I,9917. 67837; höggormlig prettvísi Mar.28420."},{"a":"höggormr","b":"m","c":"höggormr, m. Hugorm, Orm eller Slangesom skader, dræber ved sit giftige Bid (= eitrormr Stj. 354. 3734; jvf höggvaom ormr SE. I, 2283. 36424; Fld. II,322 fg). Stj. 281. 3431(37). 375; Homil.1589; þessi er ein fjándans freistni,þess ens sama höggorms, er alla tímavar gagnstaðligr mönnunum Mar. 42233."},{"a":"höggorrosta","b":"f","c":"höggorrosta, f. Strid, Kamp som føresmed höggvápn. Fm. VI, 781."},{"a":"höggöx","b":"f","c":"höggöx, f. Hugøxe. Fbr. 8544."},{"a":"höggró","b":"f","c":"höggró, f. = hugró; hann hnauð höggróá sverði sínu Þ.hræð. 443; jvf Fm. I,17716."},{"a":"höggrúm","b":"n","c":"höggrúm, n. Sted hvor man kan brugesit höggvápn; hann hopaði undan tilhöggrúmsins Eg. 67 (1614) jvf Vígagl.1968; bað hann út ganga (af Huset) okgefa sér höggrúm Þ.hræð. 4722."},{"a":"höggskógr","b":"m","c":"höggskógr, m. Skov hvori der hugges, kanfældes Træer; þat er höggskógr, er mennhöggva upp (mods. hrísrif, se dette Ord)Grág. 45210 jvf 8 (Grg. II, 912: höggvajvf 9031)."},{"a":"höggspjót","b":"n","c":"höggspjót, n. Spyd som bruges til athugge med (jvf Vígagl. 810. 29 fg). Eg.60 (1347); hann hafði höggspjót mikit-, en skaptit svá, at tók hendi tilfals OH. 15330 (Flat. II, 27325); högg-spjót mikit á lágu skapti, svá athendi mátti taka til fals Fm. VII,14322."},{"a":"höggstaðr","b":"m","c":"höggstaðr, m. Sted hvor man kan rammeen med sit Hug; var honum þá hœgtat leita höggstaðar á Atla, er hannhafði enga hlíf Eg. 68 (16515); tókuBirkibeinar bera höggstaði á bóndum,ok neyttu þeir þess Flat. II, 68423;menn Erlings sá bera höggstaði á þeimFm. VII, 29021; neyttu hœfiligra högg-staða á þeim Fm. VI, 9929."},{"a":"höggstokkr","b":"m","c":"höggstokkr, m. Huggeblok. OH. 1178(Flat. II, 23111)."},{"a":"höggunótt","b":"f","c":"höggunótt, f. Midvintersnatt = höku-nótt; áðr var jólahald hafit höggonótt,þat var miðsvetrarnótt Fris. 7131."},{"a":"höggva","b":"v","c":"höggva (ogsaa högga f. Ex. Byl. 9, 10),v. (högg, hjó eller hjöggi, f. Ex. DN.I, 26922. 31. 35925 &fgg. . I, 33111. V, 23012.X, 62), höggvinn, ogsaa högginn Heilag.I, 70928; Fm. IX, 3818; Flat. I, 53224.III, 821; Gul. 2386; Landsl. 4, 81) 1) slaa = ljósta, slá; om Slag iAlm. jvf högg 1, uden at der er Taleom Anvendelsen af skjærende Vaabeneller Redskab (jvf t. mit Ruthen hauenOsenbrüggen Alemann. Strafrecht S.18210; DWb. IV, 2, 57967 fgg; gsv.maþær skal til huggæ mæþ hvassegesl. Vestg. l. 1 Lekar. S. 67 jvf Östg.Drap. 18 S. 627); hjó hann þat allt afsér Flat. II, 30922 (jvf stundum slóhverr óviljandi annars spjót brott afMar. 10362); ef maðr er dauðr högg-vinn ok kemr eigi blóð út Gul. 2404;under högg 1 findes anført flere Exempler,hvori dette Ord, forekommer som Objektfor Verberne ljósta og slá eller betegnerVirkningen af den ved disse Verber be-tegnede Handling; og med Hensyn til etaf disse Exempler, nemlig El. 974, kanbemærkes, at til det der forekommende ljósta svarer nht. hauen DWb. IV, 2,5804 fg. 2) hugge med et eller andetskarpt, skjærende Vaaben eller Redskabf. Ex. med Øxe: A. - ljóp upp meðbreiðöxi sínni ok hjöggi til Ketils DN.II, 33128; hjó til hans með handöxiNj. 17 (2719); hjó með öxi í höfuðErlingi OH. 1845; G. hjó á hals Þórðimeð öxi Sturl. II, 26519; hjó til hanstveim höndum (= tvíhendis DN. I,26921) með öxinni Frs. 1013 (Flat. I,3429; hann hjó báðum höndum (dvs.snart med den ene og snart med denanden Haand) ok skaut, ef hann vildiNj. 19 (2921); med Sverd: hjó eptirhonum með sverði Laxd. 64 (18728); Þ.hjó til hans með sverði Laxd. 64 (18810);som Objekt tilføies et Akkusativ for atbetegne dels a) Gjenstanden som angri-bes eller rammes ved Hugget: höggvahest sporum Mag. 93; nú ef maðr ersvá höggvinn, at höfuð er af - -,engan mann mátti hann síðan höggvaGul. 166; b) hvad der frembringes, vir-kes ved Hugget: höggr rauf á hjalminnAlex. 787; oftest er dette Akkusativ Sub-stantivet högg eller et med dette somanden Del sammensat Substantiv: hjóhann þá á hals Gretti tvau högg eðrþrjú Grett. 84 (18623) jvf A. vildihöggva annat (nl. högg) dvs. endnu etHug til, Sturl. II, 3825; hjuggu strand-högg Eg. 19 (3628); ef maðr höggrskýlihögg á viði Grg. II, 11017; medto Akkusativer, hvoraf det ene betegnerGjenstanden som hugges, den anden Hug-gets Beskaffenhed: riðu þá at honumok hjuggu hann stór högg Ridd. 12428. 3) afhugge, borthugge (jvf höggva af);ef maðr höggr keyrivönd Grág. 47314;om Nedfælden af Træer i Skoven (gsv.Schlyter 285 a15; jvf t. hauen DWb.IV, 2, 57553 fg): ef maðr höggr tré eðatvau í skógi annars Grág. 4748. 13. 18(Grg. II, 1104. 10. 14); Íslendingar eigo íNoregi at njóta vatz ok viðar, en þarat eins eigo þeir at höggva við þannallan, er þeir vilja, er konungs mörker NL. II, 43724 (DI. I, 664, 697);höggva (nl. við, tré) í skógi Grg. II,10911; Nj. 64 (9828); ef menn höggvaþann skóg Grág. 47121 (Grg. II, 10913);ef eigi er rjóðrum höggvinn skógrinnGrág. 4738 (Grg. II, 1095); om Ned-meien af Græs eller Hø: ef maðr höggrhey á lut annars manns Landsl. 7, 126jvf slá hey Landsl. 7, 62 (slá 14); ogAnvendelsen af t. hauen i samme Be-tydning DWb. IV, 2, 57532. 4) hals-hugge, = afhöfða, höfða 2; suma léthann hengja eða höggva OH. 604;svarer til lat. decollare Post. 52835 fggjvf J. A. Fabricii Cod. apocr. N.T. (Hamburg 1703) S. 5283; var Þ. leiraætlaðr til at höggva þá Jómsvíkinga-, þrælar vóru settir til at varðveitaþá ok snúa vönd í hárit (jvf Jómsv. 7618 fg; OH. 19111), Þ. leira gengr núat höggva höfuð af þeim ok mæltisíðan: finni þér nökkut, at mér hafibrugðit við þessa sýslu, því at þatmæla margir, ef maðr höggr 3 mennJómsv. 7521 fgg jvf OH. 19113; Svarfd.I735. 38; leiddu þeir hann austr á eynaok hjuggu hann þar - en tóku síðanhöfuð Grett. 1882 jvf 5. 5) dræbe, aflive uden Hensyn til Maaden, hvorpaa detsker, sandsynligvis fordi Halshugning var den almindelige, = slá 10 (Hyndl. 28;Heilag. I, 28919), slá af 3; í Bethleem- vóro sveinar drepnir - -; sveinarvóru höggnir en Kristr forðaðist lif-andi Hom. 8216 jvf 9; firir þína skuldmun móðir þín láta höggva mik Bev.21361; guðs kappi vildi eigi blóta skurð-goðunum, þá var hann höggvinn afmanndrápsmönnum Heilag. II, 27524(28019); jvf Frost. 4, 1015; fór flóttinnofan um Lafranskirkju, varð þá þröngmikil um garðsliðit, ok lá þar hverrum annan, gerðist þar valköstr mikill-; þá réðu Birkibeinar til at höggvavalköstinn Fm. IX, 3111; ef menn fara3 á skipi saman ok verðr svá ílla, ateinn hverr þeirra höggr annann Frost. 4, 62; ef maðr verðr höggvinn á þingiFrost. 4, 91 (Landsl. 4, 81); ef maðr höggr hund eða björn (nl. alibjörn)til háðungar manni Grág. 3735 (Grg. II, 1893). 6) slagte, = höggva af 3,slá 11 (Bp. II, 14412), skera 7, vel med Hensyn til Maaden, hvorpaa Slagt-ningen foregik; hjó yxnina báða svá,at höfuðit tók af hvárumtveggja Eg. 38 (753); nú vilda ek, at þér géngiðtil - at höggva yxn eða hafra, erslátra þarf til veizlunnar Fm. VI, 9517;mælir Vagn við sína menn, at þeirtaki kýrnar ok geitrnar ok höggvi áskip þeirra Flat. I, 18626; hann lætrþá höggva eitt bú allt firi Sigurðimági sínum Flat. II, 1320 jvf 27; ek vileigi láta mik höggva sem sauð Jómsv. 767 (jvf Fm. VIII, 603); griðungarmínir ok alifoglar höggnir Homil. 1631. 7) hugge i Stykker, = höggva upp,höggva í sundr (jvf t. hauen DWb.IV, 2, 5775 fgg); þeir hjoggu mjökdrekann Fris. 34613; hinn tilkomni - sýndi honum þar nökkurn dökkvanblámann þann, er hjó upp tré meðbolöxi til byrðar mikillar, - hannhöggr þá önnur tré ok bindr þegar á byrðina Heilag. II, 5482; eigi er núþat heim at segja í kveld, at þér hafiteigi erindi haft hegat í Holt, er þérhjoggit rokkinn Eb. 20 (3314; jvf hjogguí sundr 3312). 8) hugge eller bide medHugtand; om Svin: ef ross lýstr mann,eða hundr bítr eða naut stingr mann,eða svín höggr Frost. 5, 161; Landsl.4, 226 (jvf gsv. biter hæster annen ællerslar, nöt stangar, galter hogger, hunderbiter Suderm. l. Bygn. 32 S. 122; stan-gær þiur, huggær runi Vestg. 1 Mandr.15: 4 S. 16 jvf Östg. Vad. 2 S. 68);om Orm: hrökkvist ormrinn - atOddi ok hjó þegar á fót honum Fld.II, 55817 jvf 30023; kom Miðgarðsormr-inn váveifliga at Þór ok blés á hanneitr ok hjó hann til bana SE. I, 2283;allir ormarnir sofnuðu nema sú naðra,er renndi at honum ok hjó svá fyrirflagbrjóskat, at hón steypti höfðinu inní holit SE. I, 36424; jvf höggormr;om Loppe: Loki verðr þá at einni fló,hann sezt á kinn Freyju ok höggrsvá, at Freyja vaknar Flat. I, 27615.- Med Præp. á: höggva á hals e-mSturl. II, 26519; Grett. 84 (18623); Fm.VI, 9520; jvf Sturl. II, 981; tak - kníf or skeiðum ok högg á kalfamér Bp. I, 22915; Þ. hjöggi hann eitthögg á fótinn DN. I, 26923 fg - af: 1) höggva e-t af e-m dvs. ved Hugmed skarpt Vaaben skille en af mednoget af hans Lemmer: ef maðr höggrhönd eða fót af manni Frost. 4, 421jvf 451; Gul. 1791; Þ. ílli höggr höfuð af Sigmundi Flat. I, 55438; G. glaðihjó báðar hendr af honum Sturl. I,37823; þá vildu þeir höggva af honumdauðum fingrinn til gulls, er á varSturl. I, 29429; jvf Grett. 84 (18615);Flat. II, 2630; Sturl. II, 9823 jvf 17;höggr ranann af galta Flat. II, 2718;ef þú höggr af (nl. trénu) einn hvernliminn Klm. 11836. 2) höggva e-t afe-u dvs. slaa noget saaledes bort fra enGjenstand, at det ikke naar samme, ikke kommer i Berørelse dermed, Flat. II,30922 se under höggva 1. 3) höggvafé af dvs. slagte, nedslagte, = höggva 6(jvf slá af 3 fg); síðan lét Hrútr afhöggva féit Laxd. 15 (4112 jvf 4010 fg).- eptir: höggva eptir e-m dvs. huggesaaledes, at man med sit Hug søger attræffe eller ramme en, = höggva tile-s; hjó eptir honum með sverði Laxd.64 (187). - fyrir: höggva e-n fyrirborð dvs. hugge en saaledes, at han paaGrund af Hugget falder overbord, i Van- det, Sturl. II, 6122. 623. - í: 1) höggvaí e-t dvs. hugge saaledes, at Hugget fal-der paa en Gjenstand, et Lem (jvfhöggva á e-t); höggva í höfuð e-mOH. 1845; Grett. 18617; Mag.* 4523;hjó í höfuð Þorvalds Nj. 11 (1914);höggva í andlitit DN. V, 23014; ef maðr höggr í kinn eða í kamp Gul.2381. 2) höggvast í (v. r.) dvs. læggesig med sine Ord ind i en Sag, forat udtale sin Mening derom: ef svá íllaverðr, at enn höggst nökkurr í okmælir svá SE. II, 401. - í móti:höggva í móti dvs. gjøre Indvendinger,fremføre Modsigelse: lát inn í stað (dvs.slip ind ham, som bankede paa Døren),segir hann; frúin höggr enn í móti, segirsik nú allt skilja, ef spurning er hinþriðja Æf. 24119. - niðr: 1) höggvae-t niðr dvs. nedhugge noget saa at detfalder: var merki hans niðr höggvitFris. 761 (Flat. I, 5813); 2) höggvaniðr e-n dvs. fælde, dræbe (jvf höggva 5og 6): I. hefir áðr höggvit niðr brœðrsína tvá Fris. 35135 jvf 37 (Fm. VII,26112 jvf 15). 3) höggva niðr drykk dvs.hugge de Kar, hvori drikkende Varerindeholdes, saaledes til Skade, at Drik-ken flyder ud: bera fyrir borð malt okhveiti ok flesk ok höggva niðr drykksínn Fris. 21424 (Hkr. 5742; jvf steypa,hleypa niðr Fm. VI, 26316; Mork. 5830).- nær: höggva e-m nær dvs. foretageet saadant Hug, Drab, at nogen stærktberøres eller krænkes derved, at manderved gaar ham for nær, til ikke atskylde ham Fyldestgjørelse derfor: þykkirsér nær höggvit hafa verit ok þóttistengar bœtr haft hafa fyrir víg föðursíns Vem. 177. - ofan: höggva ofandvs. dræbe, slagte, = höggva niðr 2,höggva 6: skyldu þeir fala fé til slátrsat Skeggja eðr beiða hann nökkurratillaga; - Skeggi vildi hvárki gefané selja; - sló þar í orðahnippingar;lét I. þá hlaupa til ok höggva ofankrof nökkur Sturl. II, 22911. - í sundr:höggva í sundr dvs. hugge i Stykker, =höggva 7: tóku rokkinn ok hjoggu ísundr Eb. 20 (3312); höggr í sundr íhonum hrygginn Nj. 100 (15512). -til: höggva til e-s hugge saaledes,at man ved sit Hug søger at rammenoget, Nj. 17 (2719. 2815); Laxd. 64(18810. 13); DN. II, 33111 jvf 19; Frs. 1013(Flat. I, 3429); maðr höggr til annars,ok hittir á skapt Gul. 194; ef maðrhöggr til annars ok höggr yfir, okkemr skaptit á Frost. 4, 201; höggrtil hans í hjalminn ok rauf á hjalm-inum Alex. 787; hjöggi þá Þ. til Lið-vorðs tvau högg á bakit DN. V, 23012;lep upp Þ. - ok hjogge til sira Gud-thorms firir brjóstit en annat á hon-dena - sira Gudthormr hjogge tilÞores - eit hog í hauuudit (dvs. höf-uðit) DN. I, 35925. 28. - um: e-mþykkir um höggvast dvs. en føler sigilde berørt, tager sig det meget nær: þáþótti honum hart um höggvast (=höggva Sturl. I, 981), því at bœkrnarvóru farnar, en maðrinn sá meiddr,er hann unni mest Bp. I, 4234; þóttihonum (nl. Gretti) nú mjök taka umat höggvast (da han fik Efterretningenom Þorsteinn Kuggasons Drab) Grett.15528. - upp: höggva upp 1) vedHugst bortrydde, borttage: hér meðrleggr byskup upphögginn hlut af þeimmarmarasteini Heilag. I, 70928; omHugst af Trær, = lat. succidere Stj.39110 fg 17. 20 (Domm. 6, 25 fg. 28); Leif.8512. 15 (Luc. 13, 7. 9); jvf högg-skógr. 2) = höggva 7, höggva í sundr:Heilag. II, 5482 fg se under höggva 7;fór hann norðr á Ringisakr á skipumsínum ok vóru þar sum upp högginFm. IX, 3818 (Flat. III, 821); jvf Flat.I, 53224. 3) ved Hugst skaffe sig Adgangtil, Indgang i noget; géngu at kon-ungsstofunni ok vildu upp höggva Fm.VIII, 16617. - ur: 1) höggva e-t ure-u dvs. ved Huggen bringe det dertil, atnoget kommer, falder ud af det Stedeller Gjemme, som har indesluttet det: ef maðr höggr eða lýstr eða stingrtenn or höfði manni -; ef maðr höggraugu or höfði manni Frost. 4, 459 fg. 2) höggva e-t or dvs. afgjøre noget saa-ledes, at derom ikke mere skal være nogenTvist, = skera ur: vóru margar greinirfyrr sagðar þær, sem or þurfti at höggvamillum biskups ok leikmanna Bp. I,75112; láta konung ok erkibiskup orhöggva sagðar greinir Bp. I, 77329. -yfir: höggva yfir dvs. hugge saaledes,at Hugget gaar for høit og saaledesovenover Maalet, Frost. 4, 20 se under höggva til."},{"a":"höggvandi","b":"m","c":"höggvandi, m. (eg. Præt. Part. af höggva) 1) Person som hugger, ved Hug saarer;ber ek gaflak undir hjarta mítt -,en ei dirfumst ek at segja nafn högg-vanda Pamfil. 1302. 2) Person hvisGjerning det er at halshugge (jvf Jómsv.75 under höggva 4); er þeir kómo tilstaðar þess, er þeir skyldo höggnirvera, þá mælti J. við höggvandann:fœrþu - Post. 52915. - Ordet fore-kommer som Øgenavn: Hávarðr h. Jómsv.717. 74; Þorgils h. Heið. 31 (3689);jvf Höggvandastaðir Heið. 28 (35920);Höggvandavík DN. IV, 9030."},{"a":"höggvápn","b":"n","c":"höggvápn, n. Hugvaaben, Vaaben sombruges til at hugge med, saasom Øxe,Sverd, höggspjót m. m. Fm. VI, 15813;höggvápn ok lagvápn Eg. 78 (1884)."},{"a":"höggvaskipti","b":"n","c":"höggvaskipti, n. indbyrdes Kamp ellerFægtning med höggvápn. Alex. 1477;Flat. II, 2722 (Fm. V, 16525)."},{"a":"höggvaviðskipti","b":"n","c":"höggvaviðskipti, n. d. s. Fld. II, 25423."},{"a":"höggvinkinni","b":"m","c":"höggvinkinni, m. Person som har faaet etHug i Kindet; Þorfinnr hjó framan íandlit Þorbergi, ok var af því hannkallaðr höggvinkinni Vem. 18140 jvf 1717."},{"a":"hógindi","b":"n pl","c":"hógindi eller hógyndi, n. pl. hvad dertjener til at gjøre det bekvemt eller beha-geligt for en, forbedrer hans Stillingeller Vilkaar, = hœgindi 1; ljóss and-vana ok allra hógynda Homil. 2167;pallar veita sitjöndum hógyndi Homil.10015; jvf Hom. 13230; vitja sjúkra okleita þeim hógynda Homil. 14214; þávar hógenda leitat jarli (hvis Ansigtvar rammet af en Sten, der knuste hans kinnarkjalki Heilag. II, 21312 fg) Heilag.II, 2141."},{"a":"hógla","b":"adv","c":"hógla, adv. = hógliga. Hb. 2133."},{"a":"hóglátr","b":"adj","c":"hóglátr, adj. stilfærdig, lemfældig. Sturl.I, 348 &vl 2."},{"a":"högld","b":"f","c":"högld, f. (N. Pl. hagldir) Bøile af Træ ,som fæstes til Bugten af et Reb for atman, naar de Dele af samme, som liggemellem Bugten og begge Ender, kastesom et Læs eller en Byrde for at sammen-snøre og fastbinde samme, kan stikke En-derne ind i denne Bøile og derpaa fæstedem derved, Folkespr. hegd (hogold Aasen 274 a. 295 b fg), som ogsaa forekommeri det sammensatte Ord hegdetaug; Ordetforekommer kun i Pluralis: tekr reipá 10 hesta (dvs. saamange Reb som behø-ves til at binde 10 Hestelæs) ok leysiraf hagldir, kastar þau saman bæði atlengd ok digrð svá, at hann gerir oreitt - -, gengr at hinum meira hey-kleggjanum -, styðr hann á höndumok losar til heyit niðri við jörðina,dregr síðan undir reipin ok bregðr íhagldirnar ok vendir um heyinu, fœr-ist hann undir í fatla (jvf fetill, fetil-byrðr; han stikker nemlig Armene indimellem Rebene, saa at han faar et Rebom hver Axel) ok vegr upp á herðarsér Flat. I, 52321-28; fig. Ásgrímr þóttistnú hafa hagldir fengit (dvs. faaet fuldRaadighed, Bugten og begge Enderne)á sínum málum (saa at det nemlig ikkekunde nytte nogen at optræde mod ham)Bp. I, 73019."},{"a":"hógleiki","b":"m","c":"hógleiki, m. Sagtmodighed, Lemfældighed, = hógværi. Stj. 7124."},{"a":"hóglífi","b":"n","c":"hóglífi, n. Liv, Levemaade som er udenBesværligheder eller Møie, der kan virkeforstyrrende paa ens Velbefindende ellerTilfredshed. OH. 9224; Flat. II, 3728;Heilag. II, 6248. 37."},{"a":"hóglífismaðr","b":"m","c":"hóglífismaðr, m. Menneske som lever, gjernevil leve saaledes at han har hóglífi.Thom. 29513."},{"a":"hógliga","b":"adv","c":"hógliga, adv. 1) med Stilfærdighed, Sagt-modighed eller Lemfældighed; ríða síðantil Hrútafjarðar, ok heldr hógliga Korm.6016; tekit var h. á fótum ÞorkatliFlat. I, 46727; jvf Nj. 136 (21911);hón sýndist þeim mjök svá dauð, fóruþeir þá heim með hana sem hógligastFm. VI, 3531; þá svarar konungr októk h. til orða OH. 4532 (Flat. II,5012); jvf Fm. VII, 1584. 2) bekvemt,med Lethed, uden Møie. Fm. VI, 35115.VII, 25816; Alex. 15612; El. 9514. 3) maaske, = léttliga? sagðist hér h. só,at mín frú - - skyldi yðr boð hafasent -, at -, hvat sem satt er íDN. VIII, 12311; men i NS. V, 142oversættes det: \"i Stilhed\"."},{"a":"hógligr","b":"adj","c":"hógligr, adj. som ikke volder eller med-fører nogen Møie. Fm. VI, 2742; Gísl.14315; Vatsd. 19 (328)."},{"a":"hóglyndi","b":"n","c":"hóglyndi, n. sagtmodigt Sindelag. Heilag.I, 63316; Mar. 35110. 91411."},{"a":"hóglyndr","b":"adj","c":"hóglyndr, adj. sagtmodig af Sindelag (mods. stríðlyndr). Fm. IV, 21424; Post.3483; Eb. 50 (9330)."},{"a":"hógráðr","b":"adj","c":"hógráðr, adj. let at styre, raade; þá erþegar ofsællífi, ef oss er at nekkveþá óhógráðara við oss dvs. om vi da inogen Henseende have vanskeligere vedat beherske os selv? Homil. 6525; jvfhœgræði."},{"a":"hógsætr","b":"adj","c":"hógsætr, adj. bekvem, behagelig at siddepaa; om Hest: Heilag. I, 22029 (Leif.8812)."},{"a":"hógsamr","b":"adj","c":"hógsamr, adj. sagtmodig; allir góðer mennok listuliger, róer menn, haugsamerok friþsamer Fm. X, 41522 (Ágr. 8412)."},{"a":"hógsemd","b":"f","c":"hógsemd, f. Sagtmodighed; han sagðioss fá orð af hógværi ok hógsemd (=lat. de mansvetudine) Heilag. II, 37912."},{"a":"hógseta","b":"f","c":"hógseta, f. uforstyrret Rolighed, saa atman kan tilbringe sine Dage i Fred. Flóam. 33 (18319)."},{"a":"högstr","b":"m","c":"högstr, m. Hugst, = högg 5; bæði höfnok högstr DN. III, 12013; jvf viðar-högstr."},{"a":"hógstýrðr","b":"adj","c":"hógstýrðr, adj. let at styre; upers. eigiverðr mér nú hógstýrt fótunum (dvs. jeghar nu ikke let for at styre mine Fødder,sætte dem, hvor jeg skulde), er ek séeigi Eg. 89 (22625)."},{"a":"hógværa","b":"v","c":"hógværa, v. (rð) stille, berolige; h. guðsreiði Kgs. 12629; h. e-s ofstopa Mag.*717; býðr sterkum bylgjum - at hóg-værast með minkanda afli Kgs. 111;hógværðist svá skjarrleikr fuglannaHeilag. II, 22424."},{"a":"hógværðarandi","b":"m","c":"hógværðarandi, m. Sagtmodighedsaand. Æf. 9549."},{"a":"hógværi","b":"f","c":"hógværi, f. Sagtmodighed, Lemfældighed; þoldi allar meingerðir með hinni mestuhógværi Bp. I, 4512; at guð skiptitil hógværi ákveðinn dóm Kgs. 12630(Brenn. 15310)."},{"a":"hógværi","b":"n","c":"hógværi, n. d. s.; mælti með miklu hóg-væri Flov. 14412."},{"a":"hógværismaðr","b":"m","c":"hógværismaðr, m. = hógværr maðr.Heilag. II, 43115 jvf 32."},{"a":"hógværleikr","b":"m","c":"hógværleikr, m. = hógværi. Stj. 24220."},{"a":"hógværliga","b":"adv","c":"hógværliga, adv. med Sagtmodighed ellerStilfærdighed; graðungrinn stendr h.fyrir einum hellisdyrum Mar. 54223;dregr gullit h. aptr á sína hönd Mar.62034."},{"a":"hógværligr","b":"adj","c":"hógværligr, adj. saadan som viser, røberSagtmodighed; hógværlig ásjóna Heilag.I, 7431; hógværlig orð Heilag. II, 45317."},{"a":"hógværr","b":"adj","c":"hógværr, adj. sagtmodig, stilfærdig, util-bøielig til at fortrædige eller yppe Strid;om Dyr: Kgs. 3014; Klm. 27720; hóg-værr var hann (nl. graðungrinn G.)bæði við menn ok fé sem sauðr Eb.63 (1176); om Mennesker: OH. 928 (Flat.I, 55826); hógværr var hann sem lambFm. VIII, 2533."},{"a":"hógvikinn","b":"adj","c":"hógvikinn, adj. let at vige, styre; upers. var skipi þeirra óhógviknara (= varskip þeirra óauðráðnara OH. 1363)Fm. IV, 30117."},{"a":"hógyndi","b":"n pl","c":"hógindi eller hógyndi, n. pl. hvad dertjener til at gjøre det bekvemt eller beha-geligt for en, forbedrer hans Stillingeller Vilkaar, = hœgindi 1; ljóss and-vana ok allra hógynda Homil. 2167;pallar veita sitjöndum hógyndi Homil.10015; jvf Hom. 13230; vitja sjúkra okleita þeim hógynda Homil. 14214; þávar hógenda leitat jarli (hvis Ansigtvar rammet af en Sten, der knuste hans kinnarkjalki Heilag. II, 21312 fg) Heilag.II, 2141."},{"a":"hógyndi","b":"n","c":"hógyndi, n. = hógindi; se dette Ord."},{"a":"hoi","b":"klagende Interjection","c":"hoi, klagende Interjection, = hó, aufi, ay;hoi mik dvs. ve mig! Mar. 90824! hoimér veslugri Mar. 97834 jvf &vl"},{"a":"hok","b":"n","c":"hok, n. for ok Barl. 9610 o. fl. St."},{"a":"hoka","b":"v","c":"hoka, v. (kt) = hokra; hoka við =hokra undan: við hokit þér dvs. ville Iafsted (fra os)? Vígagl. 22103."},{"a":"hokra","b":"v","c":"hokra, v. (að) krybe; skulu vér nú berj-ast í stað, ok skaltu nú hvergi undanhokra Flat. I, 16029; metnaðr mikillógnar honum, ef hann skal nú klæð-lauss hokra út af húsinu Æf. 4298;hann hokrar undir klæðin hjá henniHáv. 4225; svá er sagt, at Þ. værilítill kvennamaðr, taldi hann þat verasvívirðing síns krapts at hokra atkonum Fbr. 820 (Flat. II, 952); hinuþykkir mér líkara, at þat sé mat-vélar þeim, er þar hokra eða skríðaat þjóna því (dvs. Afguden) Ridd. 14321;aldrei vildi Oddr blóta, herfiligt kvedzthonum þykkja at hokra þar fyrir stokk-um eða steinum Fld. II, 50532."},{"a":"hökta","b":"v","c":"hökta, v. (kt) opføres i Oxf., men i dennye Udgave af Bárð. forekommer ikkeOrdet, og Fld. II, 36912 staar höktirmaaske for húktir Præt. af húka: ekbar saman fé þítt, en þú höktir kyrr."},{"a":"hökubein","b":"n","c":"hökubein, n. Hageben, lat. os menti.Svarfd. 2455."},{"a":"hökulbrœkr","b":"f pl","c":"hökulbrœkr, f. pl. enten saadanne brœkr,som oventil vare forbundne med et Klæd-ningsstykke, der hængende paa Axlernefaldt ned over Bryst og Ryg (hökull),eller saadanne, som naaede ned til Ank-lerne, og da for ökulbrœkr (Mork. 385;Fld. III, 412). Kjaln. 7 (41714) jvf &vl"},{"a":"hökull","b":"m","c":"hökull, m. Overklædning eller Kappe til at kaste udenpaa de øvrige Klæder saa-ledes at den blev hængende over Axlerne,mlat. casula (Du Cange I, 275 fg), =hekla (got. hakul = Vulg. penula 2Tim. 4, 13; ght. hachul Graff IV, 7973;mht. hackel Mhd. Wb. I 60716; ags. hacele); mælti munkr við bróður sínn:hökul hefir ek engan, segir hann, núgjör þú af ást við mik ok kaup tilhanda mér Heilag. I, 39123; især omet saadant til Messedragten (messuklæði)hørende Klædningsstykke (messuhökull):2 messuklæði með pellshöklum okönnur tvenn með höklum grœnum okblám ok ein féminnst með lérepts-hökli DI. I, 59719 fgg; hökull af rauðufustani, item hökull af hvítu fustani,item rauðr hökull af fustani Kalfsk.82 b17 fgg; hann skipti ok messuklæð-unum (dvs. messuföt þau, er erkibiskuper sœmiliga búinn um hátíðir, og somK. Sverre nu vilde give Maria se L. 4 fg), lét fara hökulinn til Maríukirkju&c. Fm. VIII, 19712."},{"a":"hökulskúaðr","b":"adj","c":"hökulskúaðr, adj. for ökulskúaðr (dvs. iførtSko som naa op til eller over Anklerne Fm. IX, 51216)? Fm. IX, 51234."},{"a":"hökumikill","b":"adj","c":"hökumikill, adj. saadan at man har enstor Hage (haka). Svarfd. 1815."},{"a":"hökunótt","b":"f","c":"hökunótt, f. = höggunótt. Hkr. 9210(Fm. I, 32)."},{"a":"hökuskegg","b":"n","c":"hökuskegg, n. Hageskjæg, Skjæg paa Hagen (haka); ætla ek nú, at hann beri heldrlágt hökuskeggit OHm. 3710 (OH. 1099;Flat. II, 19112)."},{"a":"hol","b":"n","c":"hol, n. 1) Hulhed, hult Rum inden i noget;lýstr vindinum ofan í holit verplannaFm. XI, 3430 (Jómsv.* 2922); mýss búa íholi þeirra (dvs. det hule Rum som er indeni Afgudsbillederne) Heilag. I, 28035; ekmun snúa skildi mínum ok at þér holinu(dvs. dets hule Side, jvf hvalf 2) Laxd.80 (22827); gjörðust á (nl. fœtinum) stórhol með beini, en féll or blóð ok vágrBp. I, 3218. 2) i Særdeleshed: Bug-hulheden, hvori Indvoldene have sit Leie. Kgs. 3023; Bp. I, 38530; SE. I, 36425;Grág. 2994; ganga, hlaupa á hol siges det Vaaben, som trænger ind i Bughul-heden, Flat. I, 14623; Nj. 39 (607);Band. 429; Alex. 7619; Svarfd. 594;skera hval á hol dvs. saaledes at derbliver en Aabning ind til Bughulheden,Gul. 15012; hit efra hol dvs. Brysthul-heden Frost. 4, 477; Bjark. 392; Sturl.II, 4618; neðra hol dvs. Underlivet, Frost.4, 476; Bjark. 392; jvf Schlyter (hul2) 285 b."},{"a":"hól","b":"n","c":"hól, n. rosende Omtale. Nj. 149 (23716);bera hól á e-t Pr. 1101; gilda e-t hóliOH. 5913; jvf sjalfhól, hólberi. hœla."},{"a":"hola","b":"f","c":"hola, f. 1) = hol 1; tóku þau þann mosaupp, en þar var hola undir Bp. I,32924; grundvöllr þess (nl. lands) munvaxinn með mörgum æðum ok tómumsmugum eða stórum holum Kgs. 3417;hljópu hingat ok þingat sem mýss íholum Fm. VIII, 3911. 2) Fordybning,Sænkning; Þ. - laust Bljúg með skæra-húsanum, ok kom í ennit - ok varðhola fyrir húsanum Þorskf. 6620; tal-aði hann - af dreifingu þeirra (nl.djöflanna) um allar helvítis holur Æf.4448. Jvf. botnhola, jarðhola, jarðar-hola."},{"a":"hola","b":"v","c":"hola, v. (að) udhule. Alex. 16818; Mar.9017; Heilag. I, 58016. II, 436."},{"a":"hólberi","b":"m","c":"hólberi, m. Person som er tilbøielig til atrose, udbrede sig i Lovtale over noget(bera hól á e-t). Leif. 3833."},{"a":"hold","b":"n","c":"hold, n. Kjød; Ýmis hold Vafþr. 21;þá var allt hold hans fúit ok öll klæðiFm. IV, 11025; þrútnar hörund eðastökkr undan hold Grág. 30210 (Grg.I, 14911); hauss sá mundi eigi auðskœðrfyrir höggum smámennis, meðan svörðrok hold fylgði Eg. 90 (22917); hanngaf hold sítt ok blóð postolom sínumRímb. 48 b23 (310); taka hold ok blóðvárs dróttins Hom. 11824; tóku báðirþjónostu, hold ok blóð Jesu Christi, ísínn líkama Sturl. II, 9631; lifa mennvið þat mjök ok svá - bæði við hreinahold ok hvala ok sela ok bjarnarholdKgs. 446; gékk - bero hold steikjaVöls. 9; jvf Hom. 11815; hnísu holdFm. VII, 16125; vera góðr holdi dvs.være holdig, kjødfuld, om Fisk: Bp. I,35016; þrjú naut þau, er mest vóruhold á Fbr. 179; hann skal ala féþat svá, at úhætt sé fyrir holda sakirdvs. at der ikke er Fare for, at det skaltabe noget i Kjødfuldhed, Grág. 2405(Grg. II, 15416); skal sá - ríða (hrossi)eigi meirr, en þat standi eigi fyrirholdum (Grg. I, 12414); ek vilda gjarnabeðit hafa, at ek sé mítt hold (dvs. minAfkom, min Søn) svá tignat Fm. X,1106; ef þítt móðurbrjóst (dvs. Moder-hjerte) sé svá grimmt - við þítt eigin-ligt hold (dvs. dit eget Barn), at þú villeigi segja mér, ef - Mar. 32713; hónlagði hann (nl. den Søn, som hun havdehaft med sin afdøde Mand) í rekkju hjásér, ok af þeirra viðskiptum fœddiþessi ekkja sun annan; - - féllekkjan fram grátandi ok sagði sínnglœp, hversu hón hafði þenna sínn ungason getit af holdi síns sunar Æf. 2121."},{"a":"holdborinn","b":"adj","c":"holdborinn, adj. kjødelig efter Fødsel ellerHerkomst; holdborinn bróðir Flov. 14414."},{"a":"höldborinn","b":"adj","c":"höldborinn, adj. ved sin Fødsel eller Her-komst hørende til Holdernes Klasse ellerStand (jvf höldr), = óðalborinn (Gul.1852); hvat er höldborit? hvat er hers-borit? Hyndl. 11; lenda menn skalgrafa næst kirkju, konor þeirra okbörn, þar næst hauldborna menn, þeirrakonor ok börn, ok þá leysingja, utt-aste þræla næst kirkjugarði ok am-bottor Eids. 2, 391; tolf alnar ero atlegkaupi á lendom manni ok konohans, 9 alnar at syni hans ok dœtrtil þess, er - -; svá ok af hauldborn-om manni ok kono hans ok barndom,en þeim manni, sem hann er leysingjason, þá ero 4 alnar at legkaupi, en 3alnar firi leysingja, pening veginn firiánauðgan mann Eids. 2, 373; tolfalnar í legkaup firir lendan mann, oksvá firir kono hans ok börn hans öll þau,sem í lendvónom ero, en 6 alnar firirhauldborinn mann en 4 alnar firir leys-ingja sun, 3 alnar firir leysingja, halfaaðra alin firir frjálsgjafa, en peningveginn firir man manna Borg. 2, 204jvf 1, 128."},{"a":"holdfúi","b":"m","c":"holdfúi, m. forraadnet Kjød af det men-neskelige Legeme; þerði holdfúa kon-unnar (dvs. de opløste Dele af den dødeKones forraadnede Legeme, = lat. san-ies putredinis) Heilag. II, 5013; vall(sár) möðkum ok holdfúa Heilag. II,15228; hörundit fúnaði (paa den sygePige), féll þar or holðfúi ok vágrHeilag. II, 46713; jvf Bp. I, 1901.3874; Didr. 26634."},{"a":"holdgan","b":"f","c":"holdgan, f. Komme i Kjødet (Guds Søns),lat. incarnatio. Naar Aar regnes abincarnatione domini, skulde dette joegentlig være at forstaa om Kristi Und-fangelse, hvilket ogsaa tildels er Tilfælde,men ofte skal dette ikke forstaaes ander-ledes end a nativitate domini (se IdelerHandbuch der Chronologie II, 328 fg.373); og paa denne Maade er det ogsaaat forstaa, naar der regnes frá holdganvárs herra J. Kr. Fm. I, 10718 (= fráhegatburð várs herra J. Kr. Flat. I,9522); jvf guðhol(d)gan, hingatkvámaguðs, hann lét hingat berast Rimb.495. 6 fg 12 (53. 6. 9)."},{"a":"holdgast","b":"v r","c":"holdgast, v. r. (að) iføre sig menneskeligNatur (jvf holdgan); om orð guðs föður(Joh. 1, 14): Heilag. I, 12931; ogsaa omen uren Aand: Fm. X, 30723; i enfra oven angivne forskjellig Betydningmaa holdgast være brugt i Ordene: helgiandi kom at holdgast með MarioHomil. 13431; jvf enn helgi andi munkoma yfir þik ok kraptr hins hæstamun geisla þik, ok muntú skyggvason guðs þínu holdi Mar. 198 fg 32 (hinnhelgi andi man koma yfir þík okkraptr hins hæsta man skyggja þéreða skyla svá, at þú kennir aldreginé eins losta hita Mar. 35823 fgg"},{"a":"holdgróinn","b":"adj","c":"holdgróinn, adj. indgroet i Kjødet; haddr-inn var holdgróinn þegar hann kom áhöfuð Sif SE. I, 34223; jvf Fm. V,344 &vl 5; brynjan var föst sem hónværi holdgróinn Sigrdrif. Indl. (=Völs. 125; c. 20); fig. uadskillelig for-bunden med ens Natur: þat er sum-um hundum holdgróit, at opt geyjaþeir saklaust Heilag. I, 4501; hold-gróinn hjartans harðleikr Stj. 8723."},{"a":"holdligr","b":"adj","c":"holdligr, adj. 1) kjødelig, = holdborinn;holdligr sonr Bp. I, 85032; eigi elsk-ast þeir ok svá sem holdligir brœðr,nema heldr svá sem andligir Barl.14225 jvf 1851. 2) kjødelig, sandselig; holdlig ást Bp. I, 2388; þeir -, er ekkigirnast jarðligt eða holdligt Heilag.II, 3376."},{"a":"holdlítill","b":"adj","c":"holdlítill, adj. kun lidet kjødfuld, nogetmaver. Bp. 31228; Æf. 255."},{"a":"höldmaðr","b":"m","c":"höldmaðr, m. = höldborinn maðr, höldr;hauldmaðr má gefa syni sínum þýborn-um 3 merkr, en lendr maðr 6 merkr,bóandi 12 aura, leysings son 6 auraGul. 1298; á leysingi á sér 6 aura ateinörðom rétti, en sunr hans mörk a.e. r., bóandi 12 aura a. e. r., hauld-maðr 3 merkr a. e. r., lendr maðr okstallari 6 merkr a. e. r., lends manns sunskal taka haulds rétt, ef hann fær eigilönd Gul. 2002 jvf 4; ef hann mælir(nl. fullrétti) við hauldmann, gjaldi 3merkr, arbornum manni 2 merkr, reks-þegni 12 aura, leysingja(syni) mörkFrost. 10, 35; þá skal grafa hauldmennok þeirra börn (= Textens haulda okhaulda börn) Borg. 1, 9 &vl 2; jvf þáskal grafa hauldmann ok þeirra börnBorg. 2, 186; grefr leysingja í hauld-manns lego Borg. 3, 1311."},{"a":"holdr","b":"adj","c":"holdr, adj. hvad Kjødfuldhed angaar saa-dan, som der ved et tilføiet Adverbiumangives; eru (sauðirnir) allvel holdir(= góðir holdi) Vatsd. 29 (466)."},{"a":"höldr","b":"m","c":"höldr, m. (se NFkv. 144 b30 fgg; K. Gis-lason i AnO. 1866 S. 264 fg; men og-saa skrevet hauldr; efter Soph. BuggeNFkv. 144 b skulde höldr være frem-kommet af haluðr = ags. hæled, menser man hen til haulda menn (for hauld-menn, haulda) Eids. 1, 502 og haulds-manns (for hauldmanns) Frost. 4. 604;Borg. 1, 9 &vl 9; Landsl. 8, 215, fristesman til at anse höldr for oprindeligenat have været et Adjektiv) Mand somtilhørte en Stand, indtog en Stilling iFolket, som var ringere end dens, dervar konungi handgenginn, var Kongens lendr maðr, eller var hersborinn, menanseligere end en almindelig Bondes, =óðalborinn maðr (Gul. 1852 jvf 2002,hvor hauldmaðr indtager Pladsen mellem bóandi og lendr maðr paa samme Maadesom óðalborinn maðr Gul. 1852); gerðisthann ekki handgenginn konungi, þvívar hann kallaðr Björn hauldr Eg. 41 (F.Jónssons Udg. 1886 S. 1285); (jvf Danusprædives Thurebrandus cognomentohold, som var i Knud den stores Tjeneste Monumenta hist. Britanniæ I, 687 b16 iAnm. d); þar næst (dvs. næst hersum) eruþeir menn, er höldar heita, þat eru bú-endr þeir, er gildir eru af ættum ok rétt-um fullum SE. I, 45612; sá er hauldr,er hann hefir óðöl at erfðum tekit bæðieptir föður ok móður þau, er hans for-ellrar hafa átt áðr firir þeim Landsl.7, 642; Sveinkæ var fuller eighu man okhawlder at norderluthanum ok kverne-fossinum þeim nædre (Bondin í Son-dinar sókn, Vestfold) DN. VIII, 28658(Aar 1431); á þíngi skulu þeir nefnahaulda 12 eða bœndr hina beztu, efeigi eru hauldar til Frost. 14, 76 jvf4, 83; nemna skal haulda 6 til séttar-eiðs eða bœndr hina beztu, ef eigieru hauldar til Frost. 15, 118; höldsréttr dvs. den Fyldestgjørelse, som tilkom-mer höldr for tilføiet Retskrænkelse: lends manns sun skal taka haulds réttGul. 2004; haulds réttr á bryta sínumFrost. 11, 21 Overskrift, jvf Gul. 1988;Íslendingar eigu haulds rétt meðanþeir eru í kaupförum; - - allir aðrirútlenzkir menn, er hingat koma tillands, þá eigu bóanda rétt, nemaþeim beri vitni til annars Gul. 20011. 14;jvf Íslendingar eigo at hafa h/ao/ldsrétt í Noregi NL. I, 43715 = DI. I,659; om hölds réttr se ogsaa Gul. 200under hölds maðr; þá leiddist Hallaðitignin ok veltist or jarldóminum októk upp haulds rétt ok fór aftr (fraOrknøerne) til Noregs Flat. I, 22224;hauldr skal taka at fullrétti sínu merkr3, nú skal þriðjungi vaxa upp fráhauldi réttr hvers manns ok svá þverraannan veg frá hauldi ok þriðjungi; -- ef hann mælir (nl. fullréttisorð)við hauldmann, gjaldi 3 merkr, ar-bornum manni 2 merkr, reksþegni 12aura, leysingjasyni mörk Frost. 10,34 fg jvf 419. 463. 4, 498. 531; at land-námi skal hauldr taka 6 aura - enbiskup 2 merkr ok jarl 3 merkr - -en arborinn maðr 4 aura, reksþegn 3aura, leysingjasunr 2 aura, leysingi 4ertogar Frost. 13, 15; hvor arborinnmaðr synes svare til bóandi Gul. 200,(se under höldmaðr ); skutilsveinar kon-ungs skulu taka slíkan rétt sem hauldrat öllu minna ok meira; en ef aðrirsveinar, ef (dvs. er) bœta konungi (dvs.opvarte Kongen som Skjænkere ved Bor-det, jvf Didr. 1249 under bœta i 1steBind S. 230 a50), þá skulu þeir takahaulds rétt, ef þeir hafa öldúk á halsi,ok svá skal sá taka haulds rétt, erstýrir kaupskipi hans meðal landa Frost.4, 60; hauldr skal taka 3 aura taldaá bryta sínum Frost. 11, 21; gjaldahauld 18 mörkum lögeyris, nú skoloþeðan gjöld vaxa ok þverra sem réttiraðrir Gul. 1801 fg jvf haulds gjöldGul. 2431; haulds kona Frost. 11, 22.Medens der Frost. 4, 83. 14, 76. 15, 118udtrykkeligen skjelnes mellem bóndi og höldr som Personer af forskjellig Stand,og Gul. 20011. 14 mellem hölds réttr og bóanda réttr, ligesom haulds manns konaLandsl. 8, 215 stilles midt imellem bóndakona og barúns kona, findes der dog ogsaaSteder, hvor bóndi og höldr synes brugtesom Ord af samme Betydning, f. E. efþeir (nl. lendir menn) eigu ekki lut íkirkjugarði, þá skulu þeir liggja íbónda lego, þá skal grafa haulda okhaulda börn, því næst skal grafafrjálsgjafa ok þeirra börn, næst kirkju-garði skal grafa man manna; - -grefr frjálsgjafa í leysingja lego, bœti12 aurum, grefr leysingja í hauldslego, bœti mörkum 3 firir Borg. 1,95 fgg , hvor bónda lego er = hauldslego, jvf Borg. 2, 186. 10. 3, 136. 11 (Eids.1, 502. 2, 391); alnar 12 í legkaup len-dom manni, kono hans ok barna allumþeim, er í landvónom ero, 6 alnar firirhauldborinn mann, 4 alnar firir leys-ingjason o. s. v. Borg. 1, 128, jvf Borg.2. 204; Eids. 1, 483. 2. 373; hvormeddet ogsaa synes stemme overens, naarman læser: þegnar ok höldar, svá erubúendr kallaðir SE. I, 53016, hvormedatter kan sammenholdes Bonden HøgnesOrd til Kong Harald Haardraade, dadenne vilde give ham lends manns réttFm. VI, 278 fg. aar hauldr forekommer Ríg. 21 (24), er det ikke godt at vide,om derved betegnes Personer af en visStand eller Stilling, eller ikke. Ofterefindes Ordet höldr brugt saaledes, atdet maa opfattes som enstydigt med karl og maðr; Finnr var búinn fátœk-liga, bað hann sér inngönguleyfis attala við konung - -; tók hann þá(da Adgang blev ham nægtet, fordi hanvar saa herfiligr og heimsligr) sínnihendi hvárn dyrvörðinn ok slöngdi frádyrunum, og da deraf opstod Klammeri,svarede man paa Kongens Spørgsmaalom Aarsagen dertil, at sá hinn heimskihauldr vildi hann finna Flat. I, 39119;hverir ero h/av/ldar i Hatafirði Hjörv.12; hirð-a þú h/av/ldum heiptir gjalda,því at vér höfum valdit fyrri Guðr. 2,28; þat, er hlæjandi h/av/lða beiddi Brot.15; hlátr við hlátri skyldi h/av/ldar taka,en lausung við lygi Hm. 41 (42); heim-ska or horskum görir h/av/lda sona sáinn máttki munr Hm. 93 (94): heiptat meiri verðr h/av/lda sonum, at þannhjalm hafi Fafn. 19. - Identisk med höldr er vistnok ags. hold, som optagetaf de nordiske Sprog paa en Tid, daFolk fra de nordiske Lande gjorde Erob-ringstog til England og havde tagetDele deraf i sin Besiddelse. Foruden atman finder omtalt en Danus prædivesÞuribrandus cognomento hold, fore-kommer dette Ord oftere i ChroniconSaxonicum, f. Ex. Aar 905: Ysopa holdand Oscytel hold; Aar 911: Oðulfhold and Benesing hold, Guðferð holdand Agmund hold; Aar 918: Durcyteleorl and ða holdas ealle; jvf holdesand cyninges heah gerefan wergild 4þusend þrymsa Schmid Gesetze derAngelsachsen S. 396; ogsaa som Over-sættelse af Vulg. tribunus Marc. 6, 21i (the Lindisfarne text) The gospelaccording to Saint Marc in anglosaxonand northumbrian versions ed. byWalter W. Skeat (Cambridge 1871) S.45 (jvf XI, 5 &fg. . XVII35 fgg)."},{"a":"holdrosa","b":"f","c":"holdrosa, f. Kjødside af en Hud (mods. hárramr). Fld. I, 28914."},{"a":"höldsmaðr","b":"m","c":"höldsmaðr, m. = höldr, höldmaðr, höldrmaðr. Borg. 3, 136; Eids. 1, 483."},{"a":"holdsmunúð","b":"f","c":"holdsmunúð, f. Kjødslyst, = holdligmunúð. Leif. 1117."},{"a":"holdsverk","b":"n","c":"holdsverk, n. Kjødets Gjerning; slökkviþ- holdsverken meþ andanom Homil.1179."},{"a":"holdtekja","b":"f","c":"holdtekja, f. = holdgan. Stj. 14910;Post. 4498."},{"a":"holdugr","b":"adj","c":"holdugr, adj. kjødfuld, mods. holdlítill;om Menneske: Eb. 50 (9327)."},{"a":"holfa","b":"v","c":"holfa, v. (fð) ligge hvælvet; sjá, at þarholfir skip á sjónum Fbr. 10330 (=Flat. II, 2232). Jvf. hvalfa."},{"a":"holfenni","b":"n","c":"holfenni, n. hul Snefond hvorunder derer et aabent Rum. Sturl. I, 6622."},{"a":"holfinn","b":"adj","c":"holfinn, adj. eg. Præt. Part. af et ubru-geligt eller forældet Verbum hvelfa (hvelf,hvalf, holfinn); holfinn skjöldr dvs. Skjoldsom har en Bug (hvalf), er hul ellerhvælvet paa den indre Side, mods. flat-skjöldr). Stj. 57214."},{"a":"hölfuþing","b":"f","c":"hölfuþing, f. Ting som holdes for et halvtFylke; sá skal flytja dóm eptir þeimtil þriðjungsþings eða hölfuþings, afhölfuþingi ok til fylkisþings eða álykta-þings, af fylkisþingi ok til 3 fylknaþings NL. II, 52314."},{"a":"holgómr","b":"adj","c":"holgómr, adj. saadan som har en Aab-ning i Ganen, i Mundens Himmel ellerhvælvede Overdel, har saadan Udtalesom er eiendommelig for dem, med hvilkedette er Tilfælde; nú er hón (dvs. tungan)oflítil, þá er sá maðr holgómr SE. II,485. Jvf. holmuðr?"},{"a":"holka","b":"v","c":"holka, v. (að) forsyne med Holk (holkr);hann bað hana holka stúfa sínn; hónspurði, hvar holkrinn væri; hann spurðihvárt hón hefði engan Fld. III, 226,suppleret i den derværende Lacune med det tilhørende af Cod. AM. 577 gv."},{"a":"holkastefndr","b":"adj","c":"holkastefndr, adj.? se buttustefndr."},{"a":"hölkn","b":"n","c":"hölkn, n. = hælkn. Hák. 909 (= Gul. 738);hreingalkn hlumdu en hölkn þutu, fórhin forna fold öll saman, sökktist síðansá fiskr (nl. miðgarðsormr) í mar Hým.24; þar er svarðlaus mýrr, ok er semriði í efju eina fram, ok tók jafnan íkné eða í miðjan legg, stundum íkvið, þá er undir svá hart sem hölknHrafnk. 2611; hann sezt niðr á hölknitfyrir ofan búðirnar (= hraunit at völl-um S. 19310?) Laxd. 67 (1943); eltaheiðingja víðs vegar um hölkn ok skógaKlm. 24333."},{"a":"holkr","b":"m","c":"holkr, m. (G. -s, N. Pl. -ar) kort Rør afMetal, hvis ene Ende er lukket med enPlade, og i hvis anden Ende man stikkerEnden af et Skaft saaledes at denneindesluttes deri, omgives deraf. Fld.II, 2598; jvf járnholkr; Ordet forekom-mer paa det under holka anførte Stedbrugt til at betegne de kvindelige Kjøns-dele. Som Øgenavn oftere, f. Ex. Hal-dórr holkr EJb. 5441; DN. II, 501."},{"a":"höll","b":"f","c":"höll, f. (G. hallar, N. Pl. hallir) stortHus, = lat. palatium Gloss. I, 14(4115); Vafþr. 5 fg; Hým. 7; Lok. 3.10; Völs. 881 fg (c. 3); Halfss. 21 fg(c. 12); SE. I, 34. 150. 1561; Flat. I,21226 (hall 21035. 31227); Fm. VIII, 19119(&vl hall); OHm. 6011; Partalop. 51 fg;í halline í biskupsgarði í Hamri DN.IV, 6414 (Aar 1395) jvf III, 8733 (Aar1466). X, 2353 (Aar 1446); se hall. Jvf.jólahöll, sumarhöll, vetrarhöll."},{"a":"hóll","b":"m","c":"hóll, m. (G. -s, N. Pl. -ar) Høi, Bakke, =hváll. Pr. 3155. 8 (jvf 3151. 11); Eg. 88(2236 fgg jvf 26); Alex. 2810; Klm. 21127;Flat. I, 42119; Fm. III, 17610; Leif.281; Vatsd. 15 (273); Floam. 18 (1391);Þorskf. 756 fg; mun þeim svá þykkja,er löndin varðveita, sem úfriðar muniaf yðr ván, má yðr þá eigi þykkjaundarligt, þó at dalr mœti hóli Fm.IV, 22521."},{"a":"hollendr","b":"m pl","c":"hollendr, m. pl. (efter Formen Præt. Part.)Personer som ere paa ens Parti, giveham Medhold og tage sig af hans Sag; enda vili menn sættast á þau mál,sœkjendr ok verjendr ok hollendrGrág. 3059 jvf 3066."},{"a":"holliga","b":"adv","c":"holliga, adv. med Velvilje (jvf hollr).Kgs. 8336; Hom. 983."},{"a":"hollosta","b":"f","c":"hollosta, f. Huldskab, Troskab hvormedman understøtter en naar det udkræves (við e-n). Flat. II, 26515; Alex. 10128."},{"a":"hollostumaðr","b":"m","c":"hollostumaðr, m. Mand som tjener en (e-s) med Huldskab og Troskab. Landsl.2, 711 fg; Thom. 10014."},{"a":"hollr","b":"adj","c":"hollr, adj. 1) hengiven, velsindet, huld,tro mod en (e-m). Flat. II, 5123;Flóam. 4 (12322); Eg. 63 (14729); þrællhans hét Brattr, hann var honumhollr í sýslu sínni Flóam. 4 (12319);sver þann eið, at þú sér oss hollr oktrúr Bp. I, 81714; ogsaa om den Yndestog Hjælp, som Guder eller andre høiereVæsener yde Menneskene: sé guð hollrþeim; er heldr griðum, en gramrþeim, er grið rýfr Grg. I, 10515; tókoþeir svá til bókar meðr svornom eiði-, at þar -; báðu þeir sér svá guðhollan ok þau helgo orð, en á bókenniváro DN. II, 9931; holl regin Lok. 4;svá hjalpi þér hollar vættir, Frigg okFreyja ok fleiri goð, sem þú &c. Oddr.10. 2) saadan at man deri eller dervedviser sin oprigtige Velvilje og Troskab (hollasta); holl þjónasta Landsl. 2, 715;vilda ek, at við tœkim upp holla frænd-semi ok vináttu Eb. 25 (4030); er þósjálfs hönd hollust OH. 15732; holltráð DN. III, 766."},{"a":"hollræði","b":"n","c":"hollræði, n. velvilligt, trofast Raad. Kgs.754."},{"a":"holmfœrr","b":"adj","c":"holmfœrr, adj. duelig til at ganga áholm; hestfœrr ok holmfœrr Landsl.5, 1910 &vl 11."},{"a":"holmganga","b":"f","c":"holmganga, f. et Slags, ifølge Korm. 84(2022 fgg), fra einvígi forskjellig Tvekamp (se R. Keysers Nordmændenes Religions-forfatning i Hedendommen S. 116 fgg),hvis Love eller Regler beskrives Eg. 67 fg;Gunl. 11 fg; Svarfd. 8 fg; í þann tímavar sá siðr í Englandi, ef 2 mennkepptu um einn hlut, at þeir skylduleggja holmgöngu ok skyldi sá hafasínn hlut, er sigr féngi Flat. I, 1511;bjóða e-m holmgöngu dvs. opfordre en til saadan Tvekamp med sig, Gunl. 11;Flat. I, 1512. 49822; Vígagl. 1472; Ljósv. 1629. 3055; Vem. 175. 1914; Eg. 57 (12613);Nj. 24 (2712); skora á e-n til holm-göngu d. s. Dpl. 361; Ljósv. 1661;Vígagl. 415; Eg. 68 (16416); skora e-mtil holmgöngu d. s. Nj. 24 (3616); krefjaholmgöngu Fld. II, 4763; ráðin varholmganga með þeim Vem. 1920; stefnaholmgöngu Fld. II, 47830; reyna holm-göngu við e-n Fld. II, 4769."},{"a":"holmgarðaborg","b":"f","c":"holmgarðaborg, f. = Holmgarðr. Fld. III, 362 &vl"},{"a":"holmgarðaríki","b":"n","c":"holmgarðaríki, n. det til Holmgarðr somdets Hovedstad hørende Rige. Fld. III,36215."},{"a":"holmgarðr","b":"m","c":"holmgarðr, m. Novgorod i Rusland ellerGarðaríki (se K. Müllenhoff i Zeitschr.f. d. Alterthum XII, 345 fg). Didr.2721. 26313 (jvf den svenske Oversættelse S. 1936. 2021. 1907); Herv. 22921; ogsaai Plur. holmgarðar Herv. 22922; Fld. III, 3629."},{"a":"holmgarðsfari","b":"m","c":"holmgarðsfari, m. Persom som pleier reise til Holmgarðr; hét Rafn stýrimaðrvíkverskr at ætt, ok átti garð í Tuns-bergi, hann sigldi jafnan til Holmgarðs,ok var hann kallaðr holmgarðsfariFlat. I, 1304; jvf Landn. 3, 1 (1697)."},{"a":"holmgönguboð","b":"n","c":"holmgönguboð, n. Udæskning til holm-ganga. Vallalj. 410; Fld. II, 47516."},{"a":"holmgöngulög","b":"n pl","c":"holmgöngulög, n. pl. Lov, Regler hvor- efter man ved holmganga havde at rette sig (jvf Vígagl. 453). Vallalj. 314;Svarfd. 911; Eg. 67 (16123)."},{"a":"holmgöngumaðr","b":"m","c":"holmgöngumaðr, m. Mand som er vanttil holmganga, duelig dertil. Flat. I,150 fg; Vem. 197; Eg. 67 (1594). 68(16430)."},{"a":"holmgöngustaðr","b":"m","c":"holmgöngustaðr, m. Sted hvor der holdes holmganga, = holmstaðr. Flat. I,1517; Eg. 67 (1618)."},{"a":"holmgöngusverð","b":"n","c":"holmgöngusverð, n. Sverd som bruges i holmganga. Herv. 20620."},{"a":"holmi","b":"m","c":"holmi, m. 1) = holmr 1. Flat. I, 7120. 27.7419 (jvf 748); Nj. 24 (3626); Mar. 43319; Landsl. 7, 6416; Mk. 862. 2) Tue, Forhøining som hæver sig op afog over den omgivende Flade (Land,Ager, Myr, jvf sker 1); farit síðaná holma (= hól Fm. VII, 7116) þann,er þar verðr Fris. 27929; þá reið Karlmeð þeim upp eptir holmunum (=Textens hólunum) Svarfd. 2734 &vl;jvf grasholmi DN. II, 11218."},{"a":"holmlausn","b":"f","c":"holmlausn, f. Betaling, hvormed den i Holmgang overvundne kjøber sig fri (leysirsik af holmi) Dpl. 368; Korm. 67. 883."},{"a":"holmr","b":"m","c":"holmr, m. (G. -s, N. Pl. -ar) 1) Holme, omflydt Land af ringe Omfang, lidenØ i Aa, Vand eller Sø, = holmi.Völ. 16 fg. 38; Fm. VI, 21729; Vem. 2135 fg; ef þar brjóta merkivötn svarð-fast land af landimanns, ok á sá holmsínn er áðr átti Grág. 4715 (Grg. II,9812); sjá þeir einn klett stórliga mik-inn standa upp ur sjónum - hér uppá klettinn kasta þeir konunni; - eptirlangan grát sígr svefn á þessa guðsambátt -; hin sælasta María birtisthenni svá til hennar talandi -: - en þann tíma, sem þú vaknar af þess-arri sýn, þá les þú saman þau grös,er undir höfði þínu eru sprottin áholminum Mar. 43211. 14. 4839 jvf 19. 2) Sted hvor der holdes, skal holdes holm-ganga, = holmstaðr, holmgöngustaðrvistnok saa kaldet fordi man dertil isæreller oprindeligen valgte en Holme eller liden Ø, se Nj. 24 (3626); Gunl. 11(25511); Eg. 67 (1598. 22); Svarfd. 85;Gunl. 11 (25519); Eg. 67 (1598 fg); Dpl. 366; skora e-m til holms = skora e-mtil holmgöngu Nj. 60 (9331); skora e-ná holm d. s. Grett. 408; Svarfd. 785;Gunl. 12 (26312); búast til holms Vem. 1931; fara til holms Korm. 62 (129); Eg. 67 (1599); jvf Dpl. 366; ganga á holminnVem. 1936; leysa sik af holmi dvs. fri- kjøbe sig, kjøbe sit Liv af den seirende,naar man er overvunden i Holmgang (jvfholmlausn), Gunl. 11 (25712); Svarfd. 916. 3) = holmi 2; i sauðarholmrDN. II, 11218. - Ordet forekommer desuden i Stedsnavnene HanaholmrEJb. 50. 54. 56 fg; Oxholmr DN. VIII, 346; og som Personnavn, f. Ex.DN. III, 18520. 32327."},{"a":"holmstaðr","b":"m","c":"holmstaðr, m. = holmgöngustaðr. Eg. 67 (15923)."},{"a":"holmstefna","b":"f","c":"holmstefna, f. forud bestemt Møde til holmganga. Eg. 67 (15923); Svarfd. 84;búast til holmstefnu Herv. 3025; koma,ríða til holmstefnu Fld. II, 47618. 47715.47814; ljúga (dvs. udeblive fra) holmstefnuFld. II, 47719."},{"a":"holmuðr","b":"adj","c":"holmuðr, adj. = holgómr? som Øge-navn: Þorsteinn h. Nj. 141. 146."},{"a":"holr","b":"adj","c":"holr, adj. hul, lat. cavus; þetta guð erholt innan ok undir görvir hávir fót-skemlar, ok ero þeir holir ok luktirneðan, þar stendr hann á ovan, ok erþar holt á millum hans ok fótborðsinsOHm. 367 fg; jvf OH. 10814; þóttisthann skilja -, at stolparnir munduallir holir innan Mag. 3058; jvf Str. 329; Krók. 267; sá steinn, er var undirniðri, var áðr sléttr, en þegar þettadýrðliga blóð (kom) niðr, gerðist hannholr fyrir hverjum dropa, svá at þatrann hvergi brott Mar. 118917; ekætla nú -, at ekki þurfi holan baugum þat at klappa, at - dvs. gjøre nogenUndersøgelse for at komme til Vished om, at - Flat. III, 40437 jvf I, 3709 fgg"},{"a":"holsár","b":"m","c":"holsár, m. Saar som gaar ind i Bughul-heden (hol), = holund. Flat. II, 36416;Gul. 18510. Hertil svarer gd. hwlsaar(quod fit in capite tangens cerebrum,vel in ventre siue in pectore, quodvulgo dicitur öffræ vel næthræ hwlConstitutio Kanuti regis Scanica de homicidio 28/12 1200 i Sveriges gamla lagar IX, 4398 (= Aarsberetn. fra detd. Geheimearkiv V, 620)."},{"a":"holt","b":"n","c":"holt, n. tør, ufrugtbar Stengrund som hæver sig op over den omliggende Jord-overflade og gjerne er bevoxet med Træer;til holts ek gékk ok til hrás viðargambantein at geta Skírn. 32; einstœðem ek orðin sem ösp í holti Hamd. 4;þá var fyrir þeim smákjörr ok holtFm. VI, 3347 (jvf Fris. 23536); þeirfundu þar á landi sjalfsána hveitiakraþar sem lægðir voru, en vínvið alltþar sem holta vissi Karlsefn. 9 (Aa.1481); hlutr er horfinn or pússi þínum,sá er -, ok er hann nú kominn í holtþat, er þú munt byggja Vatsd. 10 (1931);í dalnum undir fjalli einu vóru holtnökkur, þar var byggiligr hvammr, okþar í holtinu öðru var hlutrinn, oker vér ætluðum at taka hann, þáskauzt hann í annat holtit Vatsd. 12(2228); opt er í holti heyrandi nærGrett. 1345; áðr Ingolfr andaðist, baðhann sik grafa í öðru holti en þeirvóru grafnir frændr hans Vatsd. 41(674); Steinarr leiddi (dvs. begravede)hann (nl. Trælen Grani) upp í holt-unum Eg. 84 (2123); er nú sá til, at- drepa niðr íllþýði þetta fyrir örnok ulf ok láta þar liggja hvern semhöggvinn er, nema þér vilit heldrdraga hræ þeirra í holt ok hreysiOH. 21311 (Flat. II, 34931); þá monosveitungar yðrir hafa folgit lík hansí holtum eða hreysum (eðr hraunumFlat. II, 36811) OH. 22517; finnumstá víðum velli þar, sem ekki sé holt néhreysi at skríða í Gyð. 445; þar varhöggvit rjóðr í skóginum -, þar sam-naðist saman fé Ólafs, hvárt sem vetr-veðr váru betri eðr verri; - í því samaholti lét Ólafr bœ reisa - - Ólafrsetr nú bú saman í Hjarðarholti Laxd.24 (6218 fgg. 6322); fóru menn síðan áholt ok hæðir, kastala ok - ok þarsem menn máttu gerst sjá þessa skemt-an Konr. 814; skipaði Sturla þá tilatgöngu ok lét brjóta upp grjót afholtinu (&vl á holinum) þar er þeirstóðu Sturl. I, 30810; þar sem holtok hagi mœtist Gul. 1925; ef maðrlögfestir holt eða haga eða veiðistaðirFrost. 13, 141 (Landsl. 7, 191); alltþat er menn skill á holt eða haga,akr eða engi, þá skal lögfesta fyrirFrost. 13, 231; umboðsmaðr má eigileyfa ok ekki sjalfr í yrkja í holt néí haga Landsl. 6, 1723; Jón Sigurðar-son erkjender, at han har solgt en Delaf Hop i Daviks Skibrede (Nordfjord)með lutum ok lunnendum - - meðholt ok haga, með fiski ok fygli, vatnok veiðistaði DN. XI, 1687. Jvf. eiki-holt, eskiholt. espiholt. Ordet forekom-mer ogsaa i andre Stedsnavne f. Ex. Bolungaholt EJb. 478. 5012; Geldinga-holt Sturl. I, 18125; foruden selv atbruges som Stedsnavn f. Ex. DN. I,278. 427. II, 2789. IV, 27911. 4179; og i Plur. Holter EJb. 30827; DN. IV,52011. V, 1209; Holtar DN. II, 7541."},{"a":"holtgata","b":"f","c":"holtgata, f. Vei som fører over eller gjen- nem holt. Flat. I, 49919."},{"a":"holtrið","b":"n","c":"holtrið, n. Bakke, Høide som er bevoxetmed Træer. Hým. 37."},{"a":"holund","b":"f","c":"holund, f. = holsár; þá er holund, efblóð má falla á hol or sári Grág.2994 (jvf Grg. I, 14520)"},{"a":"holundarsár","b":"n","c":"holundarsár, n. d. s. Grg. I, 14518; Nj.74 (1104. 12)."},{"a":"holundi","b":"m","c":"holundi, m. saaret med holund eller hol-undarsár. Frost. 4, 476 fg; þá er maðrholundi, er køra (dvs. kera) kennir inntil hinnonnar eða í hol Grág. 3523."},{"a":"hölzti","b":"adv","c":"hölzti, adv. = helzti 2. Hund. 2, 22; Fm.VIII, 9113."},{"a":"höm","b":"f","c":"höm, f. (G. hamar) Laar (paa Dyr, t. hamme DWb. IV, 2, 5443, SchmellerII, 19122 fgg , eng. ham, medens ags.hamma er = lat. poples, suffragoWright-Wülcker I, 16012 fg. 26542 fg. 292og saaledes i Betydning falder sammenmed Folkespr. hombot, homsbot Aasen298, hvis sidste Del bot forekommer ign. knésbót, ölbogabót; Afledninger af höm ere hemingr, hömungr); risu hest-arnir hátt upp (under Hestekampen),Grettir hljóp undir hömina á hestisínum Grett. 6917; hann sneri undan-, þá hjó H. eptir honum ok náðieigi til hans, ok kom (nl. höggit) áhömina hestinum, svá at hann féllundir honum Klm. 12436."},{"a":"homilia","b":"f","c":"homilia, f. Homilie, Tale eller Foredrag som indeholder Forklaring over eller Ud-vikling af den hellige Skrift; eru þatomiliur 22, er þar um ero gjörvarHeilag. I, 39031."},{"a":"homiliobók","b":"f","c":"homiliobók, f. Homiliebog, Bog som inde- holder Homilier; G. giörði homiliobœkr2, ok ero í þeim skýrðar 40 guðspjallaHeilag. I, 39026."},{"a":"hömluband","b":"n","c":"hömluband, n. Hamlebaand (det Baand,som omgiver Aaren, naar den hvilereller bevæger sig paa Keipen (hár)), jvfhamla; þar holfir skip á sjónum okeru árar í hömluböndum Fbr. 10330."},{"a":"hömlubarði","b":"m","c":"hömlubarði, m. Fartøi som er berøvet sin stýrihamla, som driver om paa Søenuden at styres? ef svá ílla berr einuhverju ríki til -, at mörg eru kon-unga efni, enda verðr svá íllt ráð tekit,at öll verða senn skrýdd konungligritign eða nafni, þá má þat ríki kallahömlubarða (&vl hömlumbarða) eðaauðnar óðal Kgs. 7533."},{"a":"hömlufall","b":"n","c":"hömlufall, n. kaldes den Brøde, hvori Udredere af Ledingsskib gjøre sig skyldige,naar de brenna eða brjóta skip áðrstafnar sé sœmdir (dvs. seymdir?) viðkjöl á öðru skipi Gul. 30620."},{"a":"hömlumaðr","b":"m","c":"hömlumaðr, m. = háseti. Gul. 3013(jvf 2993)."},{"a":"hömulgrýti","b":"n","c":"hömulgrýti, n. Samling af (især runde)Smaastene, som danne et tæt og fast Lagumiddelbart under Jordskorpen (Folkespr.humul, humulstein Aasen 306 a44 fgg);væntir mik, at þat skal eigi vera íófrævan akr sát ok eigi undir valdfljúgandi fugla eða rífandi dýra okeigi á klungri (&vl klungrvaxna jörð)eða hamulgrýti (&vl hemlogrýti), eraf harðleik gefr engan ávöxt Barl.1920."},{"a":"hömulhalmr","b":"m","c":"hömulhalmr, m.? lét þá áðr nemdr Ívarupp fyrr sagða kistu - -, téði hannþá opinberliga þ/aa/w þing, sem í vóru,sám mið ekki fleiri þing í, en halfrarmerkr lag af vöru lérepti ok eina gamlahal(f)konno ok homol halm, kunnoþ/aa/w eigi at greina, hvárt heldr vóru3 leifar brauðs eða 4 DN. III, 49712(Aar 1391). Jvf. hamalkyrni?"},{"a":"hömungr","b":"m","c":"hömungr, m. = hemingr. NL. II, 5114."},{"a":"hönd","b":"f","c":"hönd, f. (G. handar, D. hendi, N. Pl.hendr) 1) Haanden eller Armen lige fraSkulderledet til Fingerspidsene (jvf hand-leggr). SE. I, 5424; Fld. II, 20911;Sturl. I, 16534 (se 1ste Bind S. 72451);höndin slitnaði af honum við öxlinaEl. 641; höndin gékk af axlarliðnumHáv. 3719; fló ör ein, er fleinn var kall-aðr, ok kom í hönd H. konungi upp ímúsina fyrir ofan ölboga Flat. I, 6119(Hkr. 10624); hann hefir á hinni hœgrihendi hring digran fyrir ofan ölbogaOH. 1768 jvf 17 fg (Flat. II, 30214 jvf 22 fg);jvf Harð. 13 (3616); Haukr tók þá Hákonok setti á hönd sér Flat. I, 472; hóntók höndum um hals honum (= hals-faðmaði, halsaði hann) ok kyssti hannNj. 6 (1013); E. tók undir hönd sérmjöðdrekku eina vel mikla ok bar hanaundir hendi sér Eg. 46 (9221); hannhafði haft sverð undir hendi sér Nj.130 (20022); hann (nl. garðinn) skalgera svá háfan, at hann nái undirhönd meðalmanni Landsl. 7, 292; vaðaút í sjóinn ok ætla at leiða upp skipitundir þeim, var eigi djúpara, en þeimtók undir hendr, eðr i bróklinda þeim,er stœrstir váru Laxd. 21 (503); jvfKrók. 2623; var hann högginn á hönd-ina tvéfalda, ok sundr handleggrinnbæði fyrir ofan ölbogann ok framanSturl. I, 6535. 2) Haanden fra Haand- ledet (ulfliðr) af, med alle dens Fingre; Rafn kærði krankleik sínn, ok mestsíðan um þat lítla sár, er hann hafðiá fingrinum minnsta, því þá tók atvisna höndin ok handleggrinn upp í fráBp. I, 7825; svá myrkt, at eigi sáhanda sínna skil Bp. 1, 81812; jvf Eb.51 (9422); vafði hann sína arma allt áhendr fram Mag.* 633; Þ. - bregðrsverðinu hinni vinstri hendi ok höggrtveim höndum (= tvíhendis) til Kol-baks Fbr. 3132; tók hann á lopti fljúg-andi kesjur ok örvar svá vinstri hendisem hœgri, ok sendi aptr báðum hön-dum Fm. X, 31421 (OT. 3820); jvf Nj.19 (291); annarrar handar maðr e-s dvs.saadan Person, som man i den Grad eroverlegen, at man imod ham ikke behøverat bruge mere end den ene Haand: reynaskal, hvárt ek sé a. h. maðr hans (nl.Guðmundar), sem hann svaraði BjarnaBroddhelgasyni Ljósv. 1020, jvf þámælti Bjarni: svá sýnist mér, G.! semþú hafir þurft báðar hendr við Þor-kel frænda mínn, ok hafi þó ekki afveitt um, ok man ek enn þat, G.!er ek bað þik, at þú skyldir sættaokkr Þorkel, ok svaraði engi ódrengi-ligar en þú, ok sagðir hann eigi veramundu meira en annarrar handar manngilds manns Ljósv. 1246 fgg; hann hafðifingrgull á hendi Nj. 95 (14622); hafaöxi, sverð í hendi Nj. 148 (25523); Eg.54 (1334); Mork. 233; betri ein kráka íhendi en tvær í skógi Laxd. 24 (6210);hrjóta or hendi e-m dvs. falde en af Haanden, om Øxe, Sverd: Nj. 54 (8411).63 (976); hann gékk á höndum eptirborðum með miklum fimleik ok sýndií pví mikla atgervi Mork. 2122; höndfull e-s dvs. saa meget af et vist Slags,at det kan fylde Haanden, en Haand-fuld, en liden Mængde: rekum þá afoss, þeir hafa hönd fulla manna Fm.VIII, 30613; ef - Ó. konungr - sigli viðhönd fulla manna - á haf út hjá osssjalfum Flat. I, 47729; hann var kom-inn með tvær hendr tómar dvs. aldeles tomhændet, Sturl. II, 22518; jöfn hönd,jafnar hendr se under jafn; selja höndhendi = handsalast, NL. IV, 34518;hendr fallast e-m dvs. en bliver forsagteller forlegen, saa at han ikke kan kommesig til at gjøre noget (jvf Folkespr.handfallen Aasen 263 a20): bóndumféllust hendr, því at þeir höfðu þáengan foringja Fm. VI, 28121; varhann dauðr, en öllum féllust hendrtil hefndanna OH. 9523 (Flat. II, 17730);jvf OH. 7030; SE. I, 17412; hendr erue-m mislagðar dvs. en gjør sig skyldig isaadant Misgreb, at han gjør hvad hanikke skulde, men undlader hvad han skuldegjøre: mislagðar eru þér hendr, dregrfram hluta Mörlandans, en þorir eigiat hefna föður þíns Fm. VII, 1185;allmjök eru þér mislagðar hendr, efþú varðar mér Ljósavatzskarð, svá at-, en þú varðar þat eigi et lítlaskarðit, sem er í milli þjóa þér, svá atámælislaust er Ölk. 217; þat munuflestir menn mæla, at mér sé mislagðarhendr, ef þú kemst með lífi i brottfrá mér eða klaklaust, en þó látumvér marga fá harðindi, þó at lítit vinnitil Finb. 3322; især hendr eru e-mmislagðar í kné med samme Betyd- ning: Fld. I, 2876; Þ.stang. 5214; Krók.416; hafa hönd á e-u dvs. tage fat paaen Gjerning for at udføre den, læggeHaanden paa Verket: ekki þikkir mérhógligt hönd á at hafa Gísl. 14315;hafa hendr á e-m dvs. lægge Haand paaen for at gribe ham: hyggja Þorkeleigi skulu út komast, ok ætla at hafahendr á honum Vatsd. 44 (7230); hafitnú hendr á hundinum ok drepit, þóttblauðr sé Gísl. 14920 (633); hafa hendrat e-u 1) lægge sine Hænder paa noget,Stj. 6176 (2 Kong. 5, 11). 2) have noget at gjøre, være sysselsat med noget: H.konungr hafði hönd at sýslu, meðanhann lét gera brú Klm. 44825. 3) være i Besiddelse af noget (jvf handhafi ate-u 1ste Bind S. 722 b10 fgg); þá minn-tist hann, hvat hann þóttist eiga þessríkis, er hann hafði eigi sjalfr höndat eðr varðveizlu, en þat ríki var íNoregi Fm. IV, 2896; hafa hendr yfire-u dvs. have noget under sine Hænder, isin Magt eller Værge: sel oss kirkjuféþau, sem þú hefir hendr yfir Heilag.I, 42627; leggja hendr á e-m, á e-ndvs. lægge Haand paa en: þeir sem leggjahendr á sér ok týna sér sjalfum NBKr.85; leggja hendr á hinn framfarna, okbera brott af kirkjunni Æf. 22135;festa hendr á e-u dvs. faa fat paa, faa isine Hænder: rupla kirkjurnar öllu því,sem hendr má á festa Æf. 16122; skalek göra þér tvær skammar, er þú skaltmega báðar hendr á festa Sturl. II,10820; þá var ekki langt at bíða eins-hvers úfagnaðar þess, er báðar hendrmætti á festa Ridd. 14012; láta hendraf e-m dvs. slippe en løs: bið þess, athann láti hendr af Oddgeiri Klm. 9927;munum vér láta hendr af Jonathe oksendum yðr Gyð. 1093; rétta hendrtil e-s dvs. udstrække sine Hænder efternoget, gribe derefter og søge at tilegnesig det: S. hafði svá nær allan koseyriaf arfi þeim, er hón rétti hendr tilSturl. I, 2625; ogsaa rétta hendi tile-s d.s. DN. III, 10132; verja sínarhendr dvs. optræde til Selvforsvar; ork-um eigi á fyrri, en verjum hendr várar,ef þeir vekja fyrri við oss Grett. 9823;þér vilda ek sízt íllt gera, en ek manþó öngum hlífa, ef ek á hendr mínarat verja Nj. 54 (842); Landsl. 4, 330;Finb. 504; leysa hendr sínar dvs. gjøre Fyldest for sig, opfylde eller udføre hvadder paaligger en, saa intet staar tilbageeller ikke mere kan kræves: leyst hefiek nú hendr mínar með skotum, okenn skal ek verja rúm mítt sem einnhverr annarra Fm. VIII, 14024; þúmunt nú vera láta svá búit um hefndireptir Þorgeir, ok hefir þú þó leystþínar hendr Fbr. 9028; jvf Grett. 3518;leggja góða hönd á e-n dvs. behandle en vel, gjøre vel imod ham, Ridd. 18513;hafa hendr góðar dvs. hafa læknishendr,saa at man kan helbrede syge ved at fara höndum um e-n, um mein mannase 1ste Bind S. 382 b11 fgg. 387 b20 fgg;jvf Heilag. I, 56114. II, 1633 (OH. 19632jvf Flat. II, 322 fg); Fld. III, 2771;drepa hendi við e-u se 1ste Bind S.265 a9; fara höndum um e-n, um meinmanna se foran under hafa hendr góðar;halda upp höndum dvs. række Hændernei Veiret, = taka höndum upp, a) underBøn til Gud (jvf 2 Mos. 17, 11 fg):Ólafr konungr var á knjám sem tilbœnar, ok hélt upp höndunum tilhimna Flat. I, 4684 jvf II, 8833 under halda upp 1; þá tók Silvestr páfi athalda upp höndum sínum til himna okat mælast fyrir vit guð á þessa leið- Heilag. II, 2738; jvf hann sá kon-ung biðjast fyrir ok rétta hendrtil himna OT. 399 (Fm. X, 31610);b) under Edsaflæggelse, som ogsaa ud- førtes under Bøn til Gud, se DN. V,1829 under taka höndum upp (a): hannskal halda upp höndum til guðs oksveri þess, at - Rb. 617; haller okrækker vp yder hender alle som medhonum witna wilia j dag; Hella thaalle vp sinæ hender ok sagdes thetaldra saa dant røkthæ eller ymt hørthafwa før en hann gripen war DN.XI, 21632 fg; halda hendi yfir e-u 1) have noget i sin Magt, være raadig der- over, Vem. 2048. 2) holde sin Haandbeskyttende over noget, Fbr. 1310. 9630;Anecd. 410 (48); taka e-n höndum dvs.gribe en, = handtaka, Eg. 269. 6315;þrífa e-n höndum d. s. Nj. 152 (2651);taka við e-m fegins hendi dvs. med Glæde, Flat. I, 2136; taka við e-mbáðum höndum: J. varð glaðr við, erG. vildi þar vera ok tók við honumbáðum höndum Grett. 8225; jvf Fld.II, 2101; gera e-t feigum höndum dvs.saaledes at Gjerningen har dens Dødtilfølge, som gjør den: víst vil ek, athann hafi feigum höndum gört Ljósv.3265; taka höndum á e-m dvs. røre ved en,lægge Haanden paa ham, = taka á e-mEl. 1063; taka höndum til e-s dvs. fore- tage sig noget: ek tek til einskis hön-dum þess, er þrifnaðr er í Gísl. 1714;bóndi mælti, at þeir skyldi þiggja velat þeim húsfreyju ok taka höndum tilþess, er þær þurftu Flat. I, 1329; takahöndum upp dvs. række Hænderne i Vei-ret a) ved Edsaflæggelse (jvf halda upphöndum foran S. 184 b42 fgg): tók hannupp höndum til himins ok bað sváguð hjalpa sér til lífs ok sálar, at þarvar hann í hjá ok vissi, at - DN.. V, 1829; b) ved Stemmegivning i en Sag,Vedtagelse af en Beslutning (jvf gr., ): er tekit upphöndum í lögréttu ok staðfest þettameð lófataki Bp. I, 73529; jvf \"medoprakte Værge\" NS. VI, 3537; á hendi 1) i eg. Forstand, paa Haanden: hannhafði fingrgull á hendi Nj. 95 (14622); 2) saaledes at noget falder en (e-m) tilByrde, paahviler ham som noget hanskal gjøre, hvortil han er forpligtet,hvorfor han skal bære Omsorg: skalhann spyrja þann mann með vátta, ersök hefir á hendi honom, ef hann hafisök svá fram fœrða á hönd honumsem - Grg. I, 6825; ef hann villhvárki gera, þá leggi barn þar okfeli hanum ábyrgð á hendi Gul. 5721;jvf Fm. IV, 19516; ábyrgði þá á hendiJohanni postola Heilag. II, 2095; falek okkr hér á hendi brœðrum - -;ek fal konu þessa nunnum á hendiHeilag. I, 44619 fg; af þeim lutum öll-um, er honum vóru á hendi folgnirBp. I, 16710; jvf 1ste Bind S. 40030 fgg;hann spyrr, hvat honum væri á hendi(= á höndum Laxd. 62 S. 1802); Þ.svarar: ek varð sekr í sumar á þingiLaxd. R. 489; segi ek þér enga ván,hverigar nauðsynjar er þér gerast áhendi, nema þú gefir Oddgeiri frelsiat fara - Klm. 9911; hann hafði svámikit á hendi (&vl at vinna), at hannvissi eigi, hvert (dvs. hvorhen) hannskyldi fyrst snúast Klm. 4546; nótt-orþr er enn øfsti fögnoþr dags eptirerfiþi, en dagssýsla stendr á hendieptir dögorþ Leif. 4918. 3) saaledes at man staar i Tjenesteforhold til en (e-m): hann var gamall ok hafði mörg-um konungum á hendi verit Fm. VII,24311; mun vera vel hent at fara útanok vera á hendi tignum mönnum Harð. 12 (364); jvf Bp. I, 64110; vilda ekyðr, herra! á hendi bindast Flat. I,13628; jvf II, 45928; á höndum 1) = áhendi 1: kom einn einhleypingr áfund Skútu ok bað sér viðtöku, hannspurði, hvat honum væri á höndumVígagl. 169; jvf Laxd. 62 (1802) under á hendi 1; stjórn ok gæzla kirkjunnarero - búnar á höndum konunga Anecd.1019 (1216); menn höfðu á höndumEinari, at hann væri í ráðum um vígBjarnar, en hann fœrðist undan meðeiðum Sturl. I, 4735; 2) = á hendi 2:hafði hann bundizt á höndum kon-ungum ok ríkum mönnum langa æfiFm. XI, 20319; á hönd 1) = á hendi2, á höndum 2, á hendr: fóru þeirmeð herinn til Danmarkar suðr á höndSveini Ulfssyni dvs. for at overfalde, angribe S. U., Fsk. 1783; hann vissieigi, at sakar vóru búnar á hönd hon-um Grg. I, 391; lýsa sök, frumhlaupi áhönd e-m Nj. 142 (2309). 143 (23319);höfða sök á hönd e-m Nj. 143 (23418.23826); fœra sök fram á hönd e-mGrg. I, 6825 (se under á hendi 2); barkonungr þá á hönd búöndum, at þeirhefði haft miðs vetrar blót OH. 10323;nú segir hón faðerni þræli á höndGul. 5718; ef sá maðr deyr, er gerðhandsalaði, fyrr en gert sé, þá skalgera á hönd erfingja Grág. 2878 (Grg. II, 19111); þar var Daniel spámaðr -,er þat meinlæti lagði á hönd sér -,at hann hafði eigi aðra fœzlu en ertrok vatn Pr. 8312. 2) = á hendi 3: gangaá hönd e-m dvs. underkaste sig en: síðankómu þeir á konungs fund ok génguá hönd (= til handa Flat. II, 18736)honum OH. 1064 (Flat. II, 18736);viltu á hönd ganga? Erlingr! OH. 1841 (Flat. II, 31013); þar kom tilhans Óttarr skáld - ok beiddist atganga á hönd (= til handa Flat. II,19227) OH. 11027; ek gef upp vápnmín ok geng ek á hönd yðr til griðaKlm. 45115; á hendr = á hendi 2, áhöndum 2: fara, ganga á hendr e-m dvs.overfalde, angribe en f. Ex. gékk Davidá hendr heiðingjum með sína sveitStj. 46815; Óðinn fór á hendr Vönummeð her Fris. 415 (Hkr. 525); jvf OH.9111; bjuggust þá sem ákafast á hendrheiðingjum Stj. 39221; ef landsfolkitsnýst á hendr yðr með einu samþykkiOH. 882 (Flat. II, 17182); snýr þú öllumvanda á hendr mér Nj. 135 (2157);hann talaði langt ok hart ok sneritölunni á hendr Ólafi digra OH. 6814(Flat. II, 836); sneri (upers.) mannfall-inu á hendr enskum mönnum Fm. VI, 42517; hugðu þat allir menn áhendr prestinum OH. 24924 (Flat. II,38633); hann veit á hendr sér sakirup þat (dvs. ved sig skyldig deri), er hannhafði Jesum Kr. til dauða dœmdansaklausan Heilag. II, 28723; A. telrmjök á hendr jarlinum ok ávítar hannum þat, at - Heilag. II, 28932; barkonungr enn á hendr, at - Fm. IV,23526; B. býr mál á hendr Gísla umvíg Þorgríms Gísl. 3619; Þórði þóttiílla sú tiltekja ok hneisa, er -, okhafði þetta á hendr Birni Hítd. 3323;höfðu þeir mál fram á hendr mönnumbiskups Sturl. I, 21514; Þ. - seldivígsök í hendr Merði V. á hendr FlosaNj. 143 (2349); fyri sök þá, er ekhöfðaða á hendr honum Nj. 143 (2391);til sóknargagna allra þeirra, er ekhygg fram at fœra á hendr honumNj. 143 (23226); á sá bani at vera, erlýsir vígi á hendr sér Landsl. 4, 111;sá stuldr reyndist á hendr þingmanniRafns Bp. I, 65722; nú segir ambóttfaðerni frjálsum manni á hendr Gul.5722 jvf 5714. 25; þá skal hann fara meðbarni - ok fœra barn feðr á hendr. 57;Gul14 sá maðr á kost, er kirkjuvarðveitir, ef honum þikkir lengjastsótt hans, at fœra prest á hendr frænd-om . 22 (. I, 18);Grág1Grg29 görðisex tigi hundraða - á hendr Þor-varði en tvau hundruð hverjum þeirra,er fóru með honum . II, 90 jvfSturl3591 fg;3 taka e-t á hendr sér dvs. : hefi ek þópaa-tage sig noget, hvormed der følger enByrde eller Forpligtelsemeira á hendr tekizt, en líkligt sé, atek valda eða vel leysa . 8;Band15 hvatkom þér til þess, er þú tókst svámikit á hendr við Vebjörn ok föru-nauta hans . I, 4 jvf ;Sturl1519 tók Ver-mundr þá at iðrast, at hann hafðiberserkina á hendr tekizt . 25 (40);Eb2jvf . I, 4;Sturl15. 19 bjargast á hendrsínar dvs. , . I, 390;forsørge sig ved sine Hænders GjerningerFlat25 af hendidvs. (e-m) á hendi, = afhendis: gerðu hon-bort fra ensaa at han ikkefaar eller har noget med Tingen ellerPersonen at gjøre, at den ikke bliverhamum þann kost, at þeir mundu fara tilPáls jarls -, ef R. jarl vildi eigi viðþeim taka; jarl veik þeim eigi afhendi (dvs. ) . II, 459;afviste dem ikke, viste dem ikkefra sigFlat25 ef þú vilt gangaaf hendi guði þínum ok gerast maðrAmmirals konungs . 92;Klm4 gékkliðit Sigurðar af hendi honum .Mork234;24 G. skal - segja sér alla afhendi vera (dvs. ) ok at engu gagni vilja komaat alle havde forladtham. 21;Vem13 sú mun yðr, herra! mínþjónasta haldkvæmust, er ek legg sjalf-ráðr fram ok velviljandi, ok öll önnuraf hendi . IV, 117;Fm21 fá, senda e-taf hendi dvs. , . II, 377;give noget fra sig, yde, over-giveHeilag10. 24 . II, 16;DN12ganga e-m af hendi dvs. (ganga, fara e-mafstaa fra atangribe, overfalde ená hendr): svá er hann nú ákafr, athann gengr aldri af hendi þeim, oksvá má at kveða, at náliga herjar hannnú bæði nætr ok daga ok hefst núaldri or Danaríki um sumarit . I,Flat160 jvf ;63 fœra sér barn af hendi, sverjabarn sér af hendi dvs. fœrt á hendr (.føre afsted Barnsom nogen harenGul57 a), , . 57;14se S. 18642aflægge Ed paa, atdet er en uvedkommendeGul15. 33trauðr em ek af hendi at láta þessasveit . 16 (29 jvf );Eg1830 liðu þau mis-seri af hendi dvs. , . 100;det Aar gik hen, togEndeGísl13 af höndum = afhendi: vildi hann eigi af höndum láta (nl.skattana) svá (at) Eiríkr tœki við .FmIV, 11 jvf . 5;7OH35 þá bað Finnr Þórigreiða féit af höndum . IV, 328;Fm14kann (hann) allt þat vel af höndumleysa (dvs. ), er hann skyldaudføre alt detlög til . 8 jvf ;Band2716 E. kvað þettavandatak mikit; Þ. spurði, hvárt hon-um þœtti vandalaust af höndum atví(kja) . II, 120;Sturl14 þat er vantat víkja af höndum (= af hendi .FlatII, 459) þeim manni, er svá ríkr25höfðingi hefir til sendan, sem er Hákonkonungr . II, 120;Sturl38 nú fór hannat hitta Odda -, Oddi mælti lítt afhendi um ásjána (&vl O. veik þá eigiaf hendi um ásjána) . I, 42;Sturl31 vérhöfum þessa alla hátíð með háleitumok sœmiligum fórnum af höndum leitt. 151;Barl14 jvf . 100 ;Gísl13ovenfor afhöndum sagði hann sér allri fornri villu( afhendan sagði hann sik allri fornriforvillu af höndum sagði hann sér allaellerforna villu, ved en Sammenblanding afjvf &vl) . 184;to forskjellige Udtryk for den sammeMening, Barl1 at hendi,at höndum dvs. , ( ortilstede, hidmods.hendi, or höndum), þau tíðindi, er þámundu brátt at hendi (= at höndum. 206) berast . II, 341;OH36Flat2 þáferr at höndum mikil hátíð . 148;Barl34verðr því vandræði fyrst at hrinda, erbráðast kemr at höndum . 61Laxd(178);3 fyrir höndum dvs. : var þat fyrir höndum (dvs. ), at hann mundi veita Gre-forhaanden,tilstededetvar nu saagorio heldr en þiggja þaðan í frá .HeilagI, 382;4 O. sagði, at þá lægi þrennverk fyrir höndum () . II, 209;nl. som man kundegjøreFld4 tveir eru kostirfyrir höndum ()nl. at vælge imellem. 47 (. II, 51) jvf . II,OH9Flat32Flat65;1 konungr sagði, at hann skyldieiga tvá kosti fyr höndum, sá annarrat una -, hinn annarr at - .OH241 (. II, 379);33Flat23 kom honum íhug, hvat hann mundi fyrir höndumeiga (dvs. ) þá, erhvad der forestod hamhann fœri or þessom heimi . 67;Mar28fyrir hendi = fyrir höndum (. II,Flat65) . 60;1OH37 fyrir hendr e-m dvs. : þeir Hallr sögðu, at þeir mundusaa-ledes at en bliver forbigaaet eller til-sidesateigi taka ráð þessi fyrir hönd bóndum(dvs. ) .uden at tage Bønderne paa Raad, uden at tale til dem om SagenSturlII, 221;6 skal hverr taka arf, sem hanner taldr í, ok engi taka arf fire hendröðrum fram . 66;Hák5 taka í hönde-m dvs. : stóð Þórðrtage en i Haandenupp ok heilsaði Aroni ok tók í höndhonum . I, 636;Bp22 jvf . 2 (13);Nj19 efmaðr tekr í hönd mey - ok festir hana. IV, 350;NL29 jvf . I, 276;DN11 haldaí hönd e-s . II, 121;d. s.DN20 halda íhendr e-s . II, 121;d. s.DN14. 16 takastí hendr dvs. (=tage hinanden i Haandenhandtakast): stóðu þeir upp ok tókustí hendr ok fastnaði Mörðr Hrúti dóttursína Unni . 2 (3);Nj27 harðr í hönd attaka = harðr í horn at taka . 501Stj9(2 );Sam. 3, 39 fá e-m e-t í hönd dvs.: fékkovergive, overantvorde en nogetO. konungr i hönd (= í hendr .FlatII, 237) Ámundi sýslu á Hálogalandi19. 123;OH22 jvf . 16 (30);Eg6 selja e-me-t í hönd : seldi enn kristni maðr id. s.hönd gyðinginum stafinn . II,Heilag43 jvf ;911 láta e-t koma í hönd e-m . 31;d. s.Fbr6 fara í hönd dvs. : at þeim hátíð hinniindtræde,komme tilstededýrðligu, er þá fór í hönd . I, 153;Bp4í hönd dvs. : þér, G.! skal ek launa ístrax, uopholdeligen, udenUdsættelsehönd liðsinni þat, er oss hefir af þérstaðit . 3 (. 111);KarlsefnAa17 hélduí haf hinn sama byr, en veðr óx íhönd . I, 432;Flat4 þat varð kaupþeirra, at hverr maðr fékk honumhalfan eyri þá á hönd, en halfan eyri,ef þetta yrði framgengt . I, 124;Flat19gaf sumt verðit þegar á hönd en sumtá frest . 12;Gísl8 launaði guð honumþat svá í hönd þegar, at hann - .BpI, 167;4 jvf . II, 365;Heilag7 hafa e-tí aðra hönd dvs. : hann muntil Vederlag saa at manfaar det i den ene Haand for hvad manhar givet ud med den andenekki í þat ganga, nema hann hafinökkur gœði í aðra hönd . I, 128;Flat10er sá hinn bezti at gefast upp ok leggjaaf þarfleysu erfiði, meðr því at ekkigótt tekr í aðra hönd . II, 131;Heilag15fá e-m e-t í hendr = fá e-m e-t í hönd:ván er þess, at ek fái þér í hendrherskip ok lið mikit . 32 (65);Eg21reið hann vestr með barnit ok fékkÞorgerði í hendr . 3 (199);Gunl11 fékkþann fyr þá sök hann ( son sínnnl.Harðaknút) oss í hendr . 161 (.OH33FlatII, 278); fá þeim í hendr, er ekki hafaslíkt fyrr með höndum haft . 123OH30(. II, 237);Flat28 jvf . II, 237Flat19. 7 (8);Anecd1513. 16 . 8;Band17. 25 fara íhendr e-m dvs. , . II, 65;komme saaledes til nogen, atdenne faar ham i sin MagtFlat19gefa e-m e-t í hendr = fá e-m e-t íhendr: jáði hón ok, at þessi gjöf varat fyrstu gefin í hendr herra Hallaábóta . II, 121;DN23 greiða e-m íhendr dvs. : þá létoverlevere, udbetalekonungr greiða í hendr honum fé slíkt,sem honum sýndist . 50 (.OH21FlatII, 55);9 koma í hendr e-m dvs. : svá semkommei den Stilling, at en kan underkaste hamden Behandling, som han vilhann var þá kominn í hendr konungi. 98 (. II, 180);OH3Flat4 lúka e-t e-mí hendr dvs. , .udbetale noget til enDNIII, 101;30. 37 selja e-t í hendr e-m =fá e-m e-t í hendr . 161 jvf fg;OH3337kalla til e-s í hendr e-m dvs. :gjøre Kravpaa noget hos en, affordre en nogetnú kallar hann til ættleifðar mínnarí hendr mér . 131 (. II, 253),OH20Flat23jvf . 147 (. II, 267);OH16Flat20 hafae-t í hendi dvs. : konungrinn þóttist nú þetta málhave noget i sin Magtsaa at man dermed kan gjøre som manvilí hendi hafa . 110;Barl28 munu vér hafahans ráð í hendi . 63 (97);Nj3 verðrmér ílla í hendi dvs. :jeg handler ildev. m. ílla í hendi, ef ek læt hanaeptir í glötun . I, 279;Heilag4 hafae-t e-n veg í höndum dvs. : því-bruge noget, om-gaaes dermed paa en vis Maadelíkan heiðr sér veittan af guði kunnihann svá úgiptuliga í höndum at hafa,at - . I, 677;Heilag24 þær kunnu eigivára miskunn í höndum at hafa . II,DN16;46 ogsaa uden Objekt i Betydning af atopføre sig, skikke sig paa en vis Maade: sagði, at B. mundi ílla í höndum hafa,ef hann vissi dvs. , . 32at B. vilde fare slemt af-sted, om han fik det at videEg(66);5 mæla munu sumir, at nökkurvárkunn sé á, svá miklu sem hann ersviptr, þótt eigi sé vel í höndum haft,þá er þeir sá góða gr ipi, er . III,Flat449;19 hafa í tveim höndum við e-n dvs.: ekki má íopføre sig mod en paa en vaklendeMaade, være uvis om, hvad man skalgjøre i sit Forhold til entveim höndum hafa við slíka menn,annathvárt at taka upp bú hennar( Svölu, )nl.som du vil have til Hustruok láta hana fara higat, ella munuþit göra sem ykkr líkar . 9;Band23eigi hefir þú í tveim höndum við mik(dvs. ) um fjándskap . I, 366du optræder altid paa samme Maademod migFlat8(. 90);Frs25 drepa e-n í höndum e-sdvs. , . 4;medens han staar under ens Beskyt-telse eller VaretægtVígagl31 innanhandar dvs. (): selr Gíslii den Stilling, at man harfri Raadighedover nogetland sítt Þorkeli E. ok tók við lausafé,þat var honum ( Þorkeli) mjöknl.innan handar . 36 (jvf 123);Gísl3120Grímr veitti þeim () stórmannliganl. Ingemund medhans Familie og Folkok lét ekki undan dregit þeim tilsœmdar um vetrinn, en er váraði þálét G. enn sem fyrr ( honum) innannl.handar allt þat, er hann átti um land eðraðra hluti . 14 (24);Vatsd27 jvf .Laxd29 (72);32 R. mælti við hann: fá mérsverð þítt, ok ef þú þarft til at taka,þá skal þér þat vera innan handar(&vl bað hann fá sér sverð sítt okkvezt mundu fá honum þegar hannþyrfti) . 436;Klm1 jvf . 70 (105);Nj11fara með harðri hendi . I, 428;Flat3 735;se 1ste Bind S.3 hafa e-t meðhöndum : ef ér hafit nökkur auðœfi1)have noget ihænde, i sinBesiddelseen ýtri með höndum . 43;Leif1 gerðuekki svá enir fyrri höfðingjar at minkavárn rétt - - en fá þér í hendrbúanda syni þeim, er slíkt hefir ekkimeð höndum haft . 123 (.OH31FlatII, 237);28 E. ok Þ. féngo Loðni brœðrsínum 4 mamataból í Bergi - ok þarmeð 12 kýrlög, hafði þá opt nefndrL. 10 kýrlög með höndum, en 2 skylduþeir lúka honum at næsto Halvarðs-messo, er kœmr . X, 53. DN14 2)havemed noget at gjøre, give sig af med noget: segir K. konungi, hver ráð konungarhafa með höndum (= millum handa. IV, 150) . 62 (. II, 66);Fm6OH21Flat19við þá menn, er þetta ráð hafa meðhöndum (= meðal handa . IV, 207)Fm5. 88 (. II, 172);OH22Flat12 vel er meðfarit þínar hendr dvs. (jvf fara með e-tdu har brugt dineHænder vel, du har opført dig ellerhandlet som du burde1 b fgg) . 6;ste Bind S. 38637Vallalj65fellr aldri sekt handa milli dvs. der eraltid nogen, som skal have, oppebære sektina: eigu erfingjar sekt þá, ervið liggr, en ef engi kennist viðr, þáá biskup sekt þá alla, er viðr liggr,fellr aldri . 1, 9;o. s. v.Borg16 næsthendi dvs. : tóku vápnnærmest forhaandenþau, er næst vóru hendi . II,Sturl184;25 til handa e-m ( handa e-mogsaa. II, 553) dvs. : biðja konu til handaFld20saaledes at en skalfaa eller have dete-m . 81 (. II, 114);OH30Flat37 dœmae-t til handa e-m . 150 (. II,OH31Flat114);27 ek geri halft hundrað silfrs tilhanda Óttari dvs. , . I, 303;jeg tilkjender Ottaro. s. v.Flat29 ( göng-dersom vium undir skattgjafir við Olaf konung)mono vér eigi þat úfrelsi gera einomoss til handa, heldr bæði sonum vár-om ok þeirra sonom ok - . 126OH30(. II, 240);Flat23 keypti skip halft tilhanda Gunnlaugi . 5 (211);Gunl17 einner sá hlutr, er ok beiðomst, en þater goðorð til handa sonum mínum. 37 (59);Vatsd28 þá (dvs. ) hafa börn kristinnnaar de eredøbte og konfirmerededóm sínn fullan bæði af preste ok bisk-upe, ok þá eru þau fœrð til handaguði . 137;Hom24 mörgom kom hannor fjándans h/ao/ndum með fort/ao/lo sínniok leiddi til handa almáttkom guði. 147;Hom7 snýr hann holdi sínu íbrauð ok blóði í vín til handa þeim,er með trú taka . II, 670;Heilag13ganga til handa e-m ( konungi) dvs.nl., ganga á hönd e-m,underkaste sig en. 47 (. II, 52);OH18Flat2 . II, 187Flat36(jvf . 106);OH4 berast til handa dvs.: vandi mikill er tilindtræde, indtræffehanda borinn . 88 (. II, 172);OH14Flat5standa til handa dvs. være forhaanden: þeir menn, er félítlir vóru, en stóðúmegð mjök til handa, létu út berabörn sín . 3 (198);Gunl4 um hendre-m dvs. (jvf fyrirforbi en, saaledes at han ikkefaar det, ikke beholder dethendr e-m fram, yfir hönd e-m): fantr-inn leikr til matar, en hón liggr harm-þrungin -, fándi hvárki at eta né súpa,útan þat, sem honum fellr um hendrdvs. ,uden hvad han lader blive tilovers . 19;Clar60 undan hendi e-s dvs. , . 7 (8);bort fra en, saa at han ikke længere har det i sin BesiddelseAnecd1820 undir hönde-s dvs. (jvf handarjaðarr): margirunder ens Myndighed, Raadig-hed, Styrelse- fyrirlétu veröldina en réðust undirhans ( Apollonii) hönd . II, 396;nl.Heilag1gengr nú maðr undir manns hönd? .BpII, 41;33 sjá undir hönd e-m :var et Middeltil at faa se, hvad der ellers er usynligt. II, 554;Fld22 jvf 286 fg;24 .Draum 118 fgg;5 . 891 fgg;DM315 undir hendie-s, e-m dvs. : einnunder ens Myndighedsá prestr, er verit hafði undir hendi -Þorláks biskups . I, 341;Bp3 þessirkennimenn fœddust upp undir hendiJóni biskupi . I, 168;Bp30 óxu upptveir ungir menn undir hendi góðummanni - þeim, er Gamaliel hét .HeilagII, 287;5 undir höndum e-m : takad. s.þeir ok fjandskapask þann höfðingja,er þeir vóru fyrr undir höndum . Kgs76;27 fékk faðir hans hann til læringarÍsleifi biskupi, óx hann upp honumundir höndum . I, 153;Bp24 sögðu þeirSigurði, at honum mundi Sveinki reyn-ast eigi lítill undir höndum dvs. at hanvilde gjøre den Erfaring, at han ikke letvilde faa Bugt med eller Magt over S. . 137 (. VII, 17);Mork11Fm23 undir hönd-um dvs. , . 134;efterhaandenKlm8 undirhendr e-m dvs. : þáunder ens Myndighedverðr flýit undir hendr öðrum höfðingjadvs. , . 76;da tager man sin Tilflugt til en anden HøvdingKgs20 ur e-s höndum dvs.: slíkt (dvs. )ud af ens Magtsaa megetsem hann á at leysa hana or hershöndum með . 201;Gul ur hendi, hön-dum dvs. (fyrirbort, hen, saa at Tingen ikkelængere er forhaanden eller tilstedehöndum), = af hendi (. 100 186 b fgg, af höndum (. 151 b fgg): þat vár, sem þá var ný-Gísl13seS.37Barl14se S. 18657liðit or hendi . II, 289;Heilag31 ernótt sú leið höndum . I,Heilag661;5 við hönd sér dvs. : þeir tókuved Haandentil sit Brug, naar man vilá burt konur manna ok höfðu viðhönd sér viku eða halfan mánað, okfœrðu síðan aptr þeim, sem áttu .Grett40;20 jvf . 1;Háv7 yfir hönd e-m dvs.: átti konungr tal við lið síttforbi enok mælti: - megum vér enn suðrláta fljóta ( skipin) um bœinn oknl.laupa svá yfir hönd þeim (= um hornþeim . VIII, 188; . 80),Fm23Konung13en allir kváðust fúsari til bœjarinsat leggja . II, 602. 3) Flat28Side (jvf vegna 1);høire eller venstre á aðrahönd - á aðra hönd dvs. paa den eneSide - paa den anden Side af noget (e-u), = á aðra hlið (. II, 356 fg;Flat13. 218 fg) . V, 81. 82;OH18Fm242 brúðr satá miðjum palli, en til annarrar handarhenni Þorgerðr dóttir hennar, á aðrahönd sat Þorkatla . 34 (50);Nj22 sá hanntil annarrar handar Þorkel standa íhöggfœri við sik . 63 (97);Nj6 til hœgrihandar frá mínu merki - -, til vinstrihandar frá mínni fylking . 204OH25. 27(. II, 338);Flat11. 13 til hœgri handar(dvs. ) í miðjum skálanumpaa høire Side. I, 144;SE23 sitr til hœgri handarguði feðr . I, 316;Heilag36 víkrfig.eigi sínu máli til hœgri handar (=á betra veg) . II, 136, hœgri;Heilag29se videre under Þ. litaðist núum ok sá til hvárrartveggjo handarsér standa marga menn . 148;OH6. II, 268;Flat12 Þ. sá til beggja handasér, þar stóðu húskarlar hans . 16Eg(29);27 J. var fremstr af öllum ok hjótil beggja handa . 29 (48);Vatsd8 tilhvárig(r)ar handar . 38 (. X,OT13Fm313);32 ferr á leið fram sem hinn, erbratta brekku sneiðir ok snýst til ymsahanda, at hann komist upp á hana meðsem minnsta erfiði . II, 750;Bp37 létuþeir þá Eyjafjalla jökul á vinstri höndsér . 127 (196);Nj8 hann - ruddi svá,at hann hjó á báðar hendr . X,Fm383 (. 14);5Ágr6 hann - höggr á tværhendr, ok þykkir eigi betr líf en hel. 3 (368);Heið12 hann vingaðist þámjök við stórmenni ok gaf nær átvær hendr . II, 454;Flat3 jvf .Hák.Iv237;18 allt þat, er hann fékk, gaf hanná tvær hendr . 5 (26);Trist11 er vandimikill á báðar hendr, sitja fyrir reiðiþínni, ef eigi verðr rétt ráðit, en íannan stað hrygð sú ok áfelli, er -. VII, 107 jvf . 241 (.Fm11OH36FlatII, 379);26 annarri hendi dvs. , = í annan stað: þeirpaa denanden Side, naar man ser Sagen fraden anden Sideóttuðust reiði erkibiskups ok kórs-brœðra, en annarri hendi vildu þeirgjarna veita konungi hlýðni . IX,Fm258;17 jvf . VII, 158 (. 191);Fm13Mork6annarri hendi - annarri hendi - dvs. -: svá at stoða a. h. nauðsynjarpaa den ene Side - paa den andenSideandar þeirra ok líkama - en a. h. atvera eigi samþykkr við þat, er þeirgera ílla . 468 (. 2);Pr4. 6Leif22. 24 varnáliga sem við flýðim annarri hendibanann, en annarri hendi sóttum viðtil banans . I, 445 fg;Heilag15 ann-arrar handar dvs. ,paa den anden Side = annarri hendi: fór honum þá semöðrum, er ekki var til annarrar handar(dvs. ), atda der ingen anden Udvei varhann sá ekki annat ráð en göra svásem beitt var . II, 2. Sturl13 (jvf halfa,4)densSide eller Vedkommende, Vegne, der harat handle, eller for hvem nogen optræderi en Sag, i et Mellemværendevegnaðr, vegnan); mínnar handar dvs.:for mit Vedkommende, fra min Sideei mun þat þikkja tekit mínnar handarmikilmannliga til orðs, at ek þikkjumsteigi búinn at fara . 17 (326);Heið19kann vera, at yðr þykki eigi karl-mannliga við orðit m. h. . II,Sturl179;13 þat mun eigi drengiligt þykkjayðarrar handar . IX, 498;Fm2 kon-ungr kvað slíkt stórmannliga mælthans handar . III, 349;Flat23 er núþat satt at segja, at vér munum skiljast,ok mun þá betr hvárratveggju handar(), at þér komit eigi optarrfor os beggemik at hitta . I, 164;SE18 af e-s hendidvs. : skal hvárki til sparafra ens Sideaf várri hendi, staðfestu né mannaforráð . 5 (216);Gunl17 þykkist veraeigi fróðligast spurt af þínni hendi. 61;Kgs35 kann ek engan annan or-skurð orðsendinga hans, en at þérsegit af mínni hendi, at hann -, .Str82;16 heimti hann skatta ok skuldiraf hendi Svía konungs . 44 (.OH34FlatII, 49);17 jvf . 69 (. II, 84);OH14Flat27hann stóð upp af bónda hendi ok tal-aði svá: - . IV, 118 fg;Fm2 B. stall-ari talaði langt ok snjallt af hendikonungs . 48;OH30 riðu þeir - -ok mundu hafa or Skagafirði nær sjautigi manna, var Ásbjörn þar fyrir skip-aðr, ok vóru þeir allir af Þorgils hendidvs. , . II, 209;stode de alle paa Thorgils Side, hørte de alle til hans PartiSturl14fyrir e-s hönd dvs. : fórpaa ens VegneHrafn eigi til þings, - Sturla fór tilþings fyrir hönd Hrafns . I, 181;Sturl23skyldi dœma fyrir hönd Sighvats Sturlaok H. ok -, en fyrir hönd ÞorvarðsVigfúss - Þorsteinn Skeggjason ok-, sagði Sturla upp görðina . II,Sturl255 fg;2 var þá skipt fé þeirra ok gékkSnorri at fyrir hönd móður sínnar,því at hann var hennar erfingi . 14Eb(17);4 vildi hann ( Einarr) eigi unnanl.Þorfinni skiptis, en B. lét uppi fyrirsína hönd . 92;OH16 sagði Þorbergr,at hann vill þenna kost fyrir sína hönd. 146;OH28 honum þótti þá bezt tilfengit, ef Leifr sæi fyrir hans hönd. 157 (. II, 248);OH38Flat9 hefi ek íeinum stað á stofnat fyrir þína hönd. 2 (3);Nj4 Gunnlaugr kvazt hafa vakitbónorð við þik fyrir sína hönd .Gunl5 (216);13 hygg ek, at mínir kynsmennflyti þetta framarr fyrir sína hönd,en mína . II, 41. Bp29 ;5)Slags, Art,hvortil noget hører, hvorunder det kanhenføres af þínum kviði mun tveggjahanda lýðr út ganga . 159 (1 Stj33Mos.25, 23); var þar skjótt allra handaárgœzka . I, 14;SE14 lætr hann búa- 40 skipa ok hlaða með allra handagózi . 3.Clar40"},{"a":"höndla","b":"v","c":"höndla, v. (að) 1) berøre, tage paa ellerom noget med sine Hænder, = handla 1;féll hón öll til jarðar ok höndlaði fœtrhans (Vulg. apprehendit pedes eius)Stj. 61424 (2 Kong. 4, 27). 2) gribe,fastholde en og saaledes berøve ham hansFrihed, = handtaka 1, höndla 4; hönd-luðu Jesum ok bundu Post. 16127 (jvf1321); er þeir hafa féit allt en höndlatþá Jómsvíkinga Fm. XI, 14710 jvf14617. 24. 1474 (Jómsv.* 12314 jvf 12224. 30.1238); hugsar at höndla sér hrossnökkurt til reiðar Hrafnk. 71; jvfLaxd. 37 (972). 3) behandle, = handla2; hans húsfrúr handlaðu hann optílla (lat. sæpe male tractabant eumHist. schol. 3313) Stj. 4714; svá semhan höndlar (Texten handlar) þat (nl.járnit) úvarliga Stj. 2228 &vl 4) for-pleie, beværte; var þetta hoffolk alltsaman heiðarliga höndlat ok sœmiligasett, ok var nú þetta hit bezta brúð-kaup Klm. 5133; búin at ganga mótikomandi mönnum ok höndla þá bæðimeð vænum kosti ok lítillátri þjónostuÆf. 85 B61. 6) komme over en, veder-fares en, = handla 5; höndlaði hannsvá údœmiligr ótti -, at - Bp. II,921; brá honum svá við sögn þessa,sem hann væri höndlaðr undarligumharmi Bp. II, 401."},{"a":"hönk","b":"f","c":"hönk, f. (G. hankar, N. Pl. henkr) Hank,Ring; skaltu gera kistu at móðurmínni ok undan (for undir?) knakka,reka síðan á kistuna starkar henkrFlóam. 13 (1328 fg); sá er annarr garðr,er heitir rimagarðr, þar skolu vera 4rimar í ok okar á endum, ok festasvá fast með hönkum, at eigi falliniðr fyrir vindi eða búfé Landsl. 7,298; toga hönk dvs. drage saaledes i enog samme hönk med en anden Person,at de søge at drage den fra hinanden (hvorom se GhM. II, 208 fg); mér þótti,sem við Sveinn konungr fyndimst okhéldim á einni hönk ok togaðim, okþótti mér hann draga af mér hönkinaFm. VI, 31217; þótti mér, sem viðÁsgrímr - togaðim eina hönk okmisti hann Flóam. 24 (1462), jvf áhank-ast; om Ring paa Sverd: var hönká meðalkaflanum, ok dró hann hanaá hönd sér ok lét þar hanga Eg. 60(1358); hann brá þá sverðinu Jökuls-naut, en hann hafði hönk á meðal-kaflinum ok smeygði á hönd sér, þvígerði hann svá, at hann þóttist heldrmega taka til þess, er hann vildi, eflaus væri höndin Grett. 5129."},{"a":"hop","b":"n","c":"hop, n. Haab, = ván. Ljósv. S. 26819.Jvf. hopast."},{"a":"hóp","b":"n","c":"hóp, n. liden indesluttet Bugt af Søen. Heið. 36 (3873); mátti eigi komast íána útan at háflœðum, þeir K. siglduí óskinn ok kölluðu í Hópi Karlsefn. 9(Aa. 14713). Jvf. DN. XI, 1683."},{"a":"hopa","b":"v","c":"hopa, v. (að) 1) bevæge baglængs, sætte i en tilbagegaaende Bevægelse; hopahesti Flat. II, 6716; Nj. 131 (20533);hopa göngu sínni Rimb. 67 a22. 29 (388. 13). 2) intr. bevæge sig baglængs, = hopagöngu sínni Rimb. 67 a31. b4. 18 (3814. 18. 23);Fm. VII, 25411. 32428; hopa aptr, á hælFm. VI, 41920. VIII, 13411; Nj. 120(1845)."},{"a":"hopan","b":"f","c":"hopan, f. Haab = hop. Heilag. I, 47139.4727 (= Anal.2 2632. 10)."},{"a":"hopast","b":"v r","c":"hopast, v. r. (að) haabe, = vænast, sv.hoppast (jvf hop). DN. IV, 4934. VI,23811."},{"a":"hopp","b":"n","c":"hopp, n. eg. Hoppen, Springen, Dans(se hoppa); men alm. Lystighed, Glæde,Kaadhed, Fjas, Galskab; þeir (nl. Djæv-lene) tjá ok tína með háði ok hoppialla þá ílla hluti fyrir honum, er hannhafði guði í móti gjört Heilag. I, 68114;hyggit þér, at ek muna leiða innleikara læti í kirkju mína fyrir hoppyðvart ok lausleika Heilag. II, 15427;hopp ok hégómi Æf. 9516; form.B21; hopp veraldarinnar Mar. 28513.108432."},{"a":"hoppa","b":"v","c":"hoppa, v. (að) hoppe, springe, danse (gsv.huppa Själens tröst 37125). Stj. 24920;svá sem hann sló hörpuna, þá leikrhans björn ok hoppar þar eptir Didr.1512; fig. hoppa yfir dvs. springe over,forbigaa uden at ænse eller medtage,= hlaupa yfir 1, Algor. 36821."},{"a":"hoppan","b":"f","c":"hoppan, f. = hopp; optliga gjörðu þeir(nl. Djævlene) mér í heyrn hark eðahégómliga hoppan, hvíslan eða högg-ormligar hvæsingar Heilag. I, 7723."},{"a":"hoppdans","b":"m","c":"hoppdans, m. = hopp; afleggja hlátr okhoppdans ok dáraskap ok hégómligtherjanskit Blaus saga ok ViktorsCod. Stockh. 7 fol."},{"a":"hópr","b":"m","c":"hópr, m. Hob, Flok, Skare, Mængde;Hítd. 5223; nú höfum vér yfir faritnökkurn hóp af jarteignagerð ens sælaMartini Heilag. I, 64216."},{"a":"hor","b":"adv","c":"hor, adv. = hversu (sv. huru); A. spurði-, hor mykla landskyld var ólokitDN. II, 45113 (Lier 1378)."},{"a":"hór","b":"m","c":"hór, m. (G. hós) Boler, = hórr. Hárb.48; Lok. 30. 33."},{"a":"hór","b":"n","c":"hór, n. Hor, Ægteskabsbrud, lat. adulte-rium. Kgs. 15130; væna konu hóriGul. 1969."},{"a":"hóra","b":"f","c":"hóra, f. Kvinde som har gjort sig skyldig iÆgteskabsbrud, Utroskab mod sin Ægte-mand; þat er ok fullréttisorð kono,ef maðr vænir hana hóri ok kallarhana hóru Gul. 1969. 2) Skjøge, =púta. Fld. I, 991."},{"a":"hóra","b":"v","c":"hóra, v. (að) 1) bedrive Hor, gjøre sigskyldig i Ægteskabsbrud, lat. adulterare;ef maðr drepr konu sjalfs síns eðakona bónda sínn, svá at þat, er drap,hefir hórat eða hyggst at hóra Landsl.4, 326 fg; hóra e-n dvs. gjøre sig skyldigi Ægteskabsbrud mod nogen (som er ensHusbonde eller Ægtemand): ef konahórar bónda sínn Frost. 3, 71; jvfKgs. 9636; hóra undir e-n d. s. (jvfgsv. æn bondin giwær andrum mannesak firi kunu sina. sighær hann hauagiort hor undir sik Östg. Krist. 27: 1(S. 2319); jvf Eþsör. 25 &vl 35 (S. 4123);Vaþam. 30 pr. (S. 848); mlat. statuitpro lege, qvod si mulier sub viro suoesset adulterata, perpetuo carceri essetmancipanda Gesta Romanorum ed. H.Oesterley S. 41420 fg jvf 4265. 20. 43011.38037): ef kona hórar undir bónda sínnFrost. 3, 7 &vl 7; nema kona mannshóri undir hann DI. 26227 (HE. I,252); ogsaa hórast undir bónda sínumGrett. 2047; hóra konu, húsfrú e-s dvs.bedrive Hor med ens Hustru, Kgs. 12315;Heilag. II, 6297. 2) bedrive Utugt, lat.fornicari; var honum sagt, at mág-kona hans Thamar (der var blevenEnke) hafði hórat ok hún sýndist konavera kviðug Stj. 19732 (1 Mos. 38, 24);ogsaa hórast d. s.; Gyðingar hóruðustmeð heiðinni þjóð Stj. 39810; fór hann(dvs. Lucifer) til ok hóraðist gerandi sérdóttur, er drambsemi heitir æ síðanHeilag. I, 67726."},{"a":"hóran","b":"f","c":"hóran, f. 1) Horeri, lat. adulterium; allarþær skapraunir - þoldi hann (dvs. David)fyrir hóran Bersabee Stj. 51735; jvfKgs. 15325. 2) Utugt, lat. fornicatio.Heilag. II, 5048. 62435. 64230; seljameyjar til hóranar Heilag. II, 706;með alls kyns saurlífi, hóranum okfrændsemisspellum Post. 859."},{"a":"hóranarandi","b":"m","c":"hóranarandi, m. Aand som driver en tilHoreri eller Utugt. Heilag. II, 49713."},{"a":"hóranarfaðmr","b":"m","c":"hóranarfaðmr, m. Favn, Omfavnelse hvorien Kvinde modtager, har modtaget enMand for med ham at bedrive Hor; vilek eigi héðan af leggjast á þínn hór-anarfaðm Æf. 934."},{"a":"hóranarfýst","b":"f","c":"hóranarfýst, f. Lyst, Tilbøielighed til hóran.Heilag. I, 67923."},{"a":"hóranarhugrenning","b":"f","c":"hóranarhugrenning, f. utugtig Tanke,lat. cogitatio fornicandi. Heilag. II,43015 jvf 31."},{"a":"hóranarpína","b":"f","c":"hóranarpína, f. Plage, Lidelse hvorunderet Menneske lider paa Grund af sin hóranarfýst. Heilag. I, 6853."},{"a":"hóranarskemd","b":"f","c":"hóranarskemd, f. Beskjæmmelse som paa-føres nogen ved hóran. Heilag. II,7019."},{"a":"hórbarn","b":"n","c":"hórbarn, n. Barn som er avlet i Hor.Landsl. 4, 1732; Bjark. 941; Alex. 120."},{"a":"hordigull","b":"m","c":"hordigull, m. Draabe, Klump af Snot(horr) som hænger ned fra ens Næse(jvf digull, digla). Fld. II, 14922."},{"a":"hórdœmi","b":"n","c":"hórdœmi, n. 1) = hórdómr, hóran; A. varðsakaðr fyrír hórdœmi DN. VI, 3095;sem Guðríð - lauk fyrir hórdœmiBolt. 126 jvf 743. 2) Bøder som for- brydes ved hórdœmi 1; er Niklas íKlaunkanum lauk í hórdœmi Bolt. 745jvf 1114. 1620. 11429. 13821."},{"a":"hórdómligr","b":"adj","c":"hórdómligr, adj. horagtig, lat. adulte-rinus; hórdómlig atferð Heilag. II,5066."},{"a":"hórdómr","b":"m","c":"hórdómr, m. 1) = hór (n.), hóran 1. Kgs.12326 (Joh. 8, 3); NL. IV, 35027. 2) =hóran, 2. Barl. 13433. 13610; drýgjahórdóm með e-rri Barl. 13521."},{"a":"hórdómslíf","b":"n","c":"hórdómslíf, n. utugtigt Levnet. Bp. II, 1615."},{"a":"hórdómsmaðr","b":"m","c":"hórdómsmaðr, m. Person som er hengiven til, gjør sig skyldig i Hor eller Utugt med en (e-rrar). Elucid. 16419; Barl. 13612. 1371; hón var léttlát mjök okhórkona margra manna, en þessir erohelzt nefndir hennar hórdómsmennBarl. 13727."},{"a":"hórdómsspell","b":"n","c":"hórdómsspell, n. Horsforbrydelse. Bp. I,85534."},{"a":"horfa","b":"v","c":"horfa, v. (að) 1) vakle, = hvarfa; varðhonum laus öxin ok renndi frá honum,ok er hann vildi taka hana, horfaðihann, því at þar var halllent, ok féllhann flatr Sturl. I, 6614 jvf &vl 2) vige udaf sin Stilling; I. krœkti stafnljáum Gregorium en G. horfaði at borð-inu út Fris. 35322; þrællinn lagði athandleggjum Grettis svá fast, at hannhorfaði allr fyrir orku sakir Grett. 8417;jvf Sturl. I, 27636. 2771; ekki munu véreptir ganga, hvárt sem þeir horfa meðánni norðr eða suðr Nj. 140 (22814);horfa undan dvs. trække sig tilbage foren angribende Fiende: spjót hefir hanní hendi ok sœkir þá at Snorra, hannhorfar þá undan um völlinn Fbr. 4119(Flat. II, 1561); sætti áverkum viðHall, en hann horfaði undan ok varðisik Sturl. I, 22622; H. varði sik dreng-iliga, hann horfaði undan til fjóssSturl. II, 4617; M. horfaði undan okféll á knéin Sturl. II, 24625."},{"a":"horfa","b":"v","c":"horfa, v. (fð) 1) vende, være vendt i en vis Retning; láta framstafna horfa frálandi Jómsv. 6832; er þat deokt tungl-sins, er frá sólo horfer Rimb. 66 b39(3715); verðr þat ljóst á tunglinu, ertil sólar horfer Rimb. 67 a2 (3718); þærdyrr, er til suðrs horfðu Flat. II,13824; suðr horfðu dyrr Ríg. 23 (26);sá maðr er ok eigi arfgengr, er eigiveit, hvárt tryjusöðull skal fram horfaá hrossi eða aptr, eða hvárt hann skalhorfa á hrossinu fram eða aptr Grág. 6614; þar liggr öx ein, ok horfði uppeggin Nj. 90 (13627); laust skipit svá,at þegar horfði upp kjölrinn Laxd. 35(9315). 2) have noget (e-u) vendt ellervendende i en vis Retning; skal ekhorfa höfði til jarðar en fótum tilhimins á krossinum Post. 21029; horfabaki við e-m, at e-m dvs. vende Ryggen til en, Fm. VII, 25812; Fld. III, 35412;Þorbjörn nef lá ok þar hjá honum okhorfðust þeir G. höfðum at dvs. laa desaaledes, at de vendte Hovederne mod hinanden, Sturl. II, 16418. 3) vende Næsen, Ansigtet i en vis Retning; síðandrap J. meri eina ok opnuðu hanahjá brjóstinu ok fœrðu á súluna oklétu horfa heim á borg Vatsd. 34 (566);horfir bessi (dvs. den dræbte Bjørn, somhan havde opstillet og ladet standamiðbreytis jvf Flat. I, 13316) inn ámeginland Fld. II, 1819; hundrinnhorfir norðr af húsunum Sturl. II, 8713;Þ. svaf ok horfði í lopt upp (dvs. vendte Næsen i Veiret) Sturl. II, 24619; jvf Vatsd. 3 (71); sat þar næst maðr okhorfði út ur hringinum Laxd. 63 (1846);sá maðr felmti mjök ok hljóp æ semhorfði dvs. lige efter Næsen, bent frem som det kunde falde eller træffe, Trój. 34 (9023) jvf 34 (9218); kómu fleiri atok sóttu hann, en hann hjó sem hannhorfði Sturl. II, 455. 4) pege i en vis Retning, tage en vis Vending, antageet vist Udseende, synes at ville faa envis Fremgang, et vist Udfald; þesse orþmono svá þykkja horfa (dvs. give saa-dant at forstaa), sem aðrir hafi heyrtorð guðs ok varðveitt, heldr en (dvs.foruden) en helga Maria Hom. 929;fastliga horfir rœða Eyjolfs dvs. EyjolfsTale røber Umedgjørlighed, Vrangvillig- hed, Ljósv. 2737; þótt yðr þykki þettanökkut frekliga horfa Vatsd. 27 (4320);horfir Einari engum mun betr holm-gangan (dvs. E. har ikke bedre Udsigterfor Holmgangen) við mik, en þér viðÞóri Ljósv. 1729; var þá talat umsættir, horfði þat seinliga dvs. det havde smaa, lange Udsigter dermed, Sturl. II,24022; hvárt þetta mál mun svá úvænthorfa, sem nú er látit Flat. II, 604;oftere upers. horfir úvænt, erfiðliga,févænliga dvs. der er Udsigter til at detvil gaa ilde, at man vil faa Besvær, vinde Gods, Eg. 56 (12315); Flat. II,6016. 7230; Nj. 92 (1395); H. kvað fast-liga, seinliga horfa dvs. at Sagens Fremme mødte Vanskeligheder, led Ophold, Laxd. 63 (5921. 25); úvænt horfir um sættir dvs.der er slette Udsigter til at der kan blive Forlig, Flat. II, 8128; jvf Grett. 521;var nær, hvárum vænna horfði Nj. 30(3514); horfði mjök þungliga um sóttarfarhennar Harð. 8 (195). - Med Præp. á: 1) horfa á e-t dvs. have sine Øine ellersine Tanker henvendte paa noget, betragte noget, Alex. 13130; Gunl. 13 (27415);Pr. 4046; er þér sá til at - kvángast,skal ek þar til leggja orð mín okliðsinni, ef ek veit, hvar þú horfir ádvs. hvad du har i Sigte, for Øie, Grett. 520; ekki mun ek því leyna, hverráhugi mínn er um verk þetta, at ekhorfi á hendr þeim Færeyingum (dvs.at min Tanke fæster sig ved dem, =at ek hygg á hendr þeim OH. 13938)Fm. IV, 30922; 2) upers. horfir, horfistúvænt á e-t dvs. det er ringe Udsigter til noget, OH. 5810 (Fm. IV, 14120);Flat. II, 837; ogsaa absol. þótti frek-liga á horfast Vatsd. 27 (4319); - í móti: horfir í móti (upers.) dvs. det serud til Modgang: horfir mjök í mótimeð oss frændum Ljósv. 49. - til: 1) horfa til e-s dvs. henhøre til, tilhøre, ved-komme noget: þau lögbrot, þeir hlutir,er til veraldarhluta horfa Anecd. 1428.(1817 fg); á milli þess, er erlendis er, okhins, er ómaginn horfir til handa Grág. I,12916 (Grg. II, 1822). 2) horfa til e-s dvs.henpege paa, have eller give Udsigt til noget(jvf horfa 4, hverfa til e-s 3): ek hugð-umst vera ríkr maðr ok horfa til mik-illar tignar ok valds ok fjár El. 78;steinn mikill var - sá, er til þessþótti horfa, at falla mundi á hús hans,er hann losnaði Leif. 9618 (Heilag. I,22637); ef þér sýnist þessi kenning tilnökkurs fagnaðar horfa Barl. 96 &vl;þetta horfir til úefna Heið. 22 (3397);ef svá ferr, sem mín orð horfa tilOH. 1896; upers. horfði til kostnaðarSturl. I, 23821; horfði til landsauðnarHerv. 22711; ogs. horfist til e-s dvs. derer Udsigt til noget, f. Ex. til gamansNornag. 5117 (Flat. I, 3487); til mála-ferla Ljósv. 49; jvf Sturl. I, 27133;Vatsd. 8 (1612); með fíflsku þeirri, semek heyri, at hér horfist til Eg. 85(21723). - við: horfa við e-m dvs. værevendt imod, stille sig eller komme iOpposition til nogen: verða þá optskeinisamir, ef menn varast þá eigi,en eru lausir á velli, ef við þeim erhorft Eg. 54 (11217); jvf Fm. VI,31212; voru þeir eigi íllir viðreignar,ef eigi var í móti þeim gert, en þegarhinir mestu orskiptamenn, er þeim tókvið at horfa Eb. 25 (3828); jafnvel unnuhonum þeir menn hugástum -, erheldr höfðu við honum horft í sínumhuga Bp. I, 8110."},{"a":"horfan","b":"f","c":"horfan, f. Tilbagegang; horfan heimsinsMag.* 6912."},{"a":"horfinalda","b":"adj","c":"horfinalda, adj. = horfinheilla; kvazthorfinalda at þykkja (= kvaðst þeimhorfinheilla at þykkja Fm. VII, 27222)Hkr. 77010."},{"a":"horfinheilla","b":"adj","c":"horfinheilla, adj. d. s.; horfinheilla er mér(dvs. det er forbi med min Lykke, den erborte), hvat sem eptir ferr Frs. 9819.Jvf. heilum horfinn se under heill (f.)1ste Bind S. 761 a28 fg."},{"a":"horfna","b":"v","c":"horfna, v. (að) forsvinde; urðu þeir allirá brautu ok hormnaðu OHm. 1318."},{"a":"hörgefn","b":"f","c":"hörgefn, f. Kvinde (poet. Udtryk). Fafn. 43."},{"a":"hörgr","b":"m","c":"hörgr, m. (G. -s, N. Pl. -ar) Stendynge,Hob af sammenlagte Stene; látit síðanhleypa eykjunum um hvert strætiborgarinnar ok grjót ok hörga Klm.21337; hörg hann mér gerði, hlaðnasteina, nú er grjót þat at gleri vorðitHyndl. 10; ef maðr verðr at því kunnreða sannr, at hann hleðr hauga eðagerir hús ok kallar hörg SKr. 793;annan sal gerðu þeir, þat var hörgr,er gyðjurnar áttu, ok var hann all-fagr, þat hús kalla menn Vingolf SE. I, 6212; hittust Æsir á Iðavelli, þeirer hörg ok hof hátimbruðu Vsp. 7;hof mun ek kjósa hörga marga Hjörv.4; hofum ok hörgum hann (nl. Njörðr)ræðr hundmörgum Vafþr. 38; leyfir,at niðr brjótist kirkjur en hof meðhörgum upp reisist Klm. 13724; léthann brenna hof en brjóta hörga okreisa í staðinn kirkjur Flat. I, 28520;blót er oss kviðjat, at vér skolom eigiblóta heiðit guð né hauga né hörgaGul. 291; jvf SKr. 791; braut hannniðr - hamra ok hörga, skóga, vötn oktré ok öll önnur blót Flat. III, 24629;hann gerði hof ok hörga á hæðumeða heiðum (Vulg. fecit fana in excel-sis) Stj. 58014 (1 Kong. 12, 31); settikennimenn móti guðs vilja - ok skip-aði þeim yfir hof ok hörga Stj. 58220(1 Kong. 13, 32 fg); þar (nl. ved Hörga-eyri) vóru áðr blót ok hörgar Bp. I,2013. 18. - Uagtet hörgr svarer til ght. harug, haruh = lat. lucus, nemus, fanum,ara Graff IV, 1015; ags. hearh = lat. lucus, sacellus, fanum Wright-Wülcker I, 43322 fg. 50319. 50110. 51713. 51910, maa hörgr oprindeligen have haft en anden Be-tydning, som særligen fremtræder Hyndl.10; SKr. 79; SE. I, 6212, hvor detmaa betegne en Hob af sammenlagteStene, uden Hensyn til dens Øiemedeller Anvendelse, jvf hreysar, hreysi,hvortil endnu kommer, at haugar og hörgar Gul. 291 forbindes paa sammeMaade som haugar og hreysar Gul.2312, og at grjóthörgr Sturl. I, 3789umiskjendeligen maa have samme Betyd-ning som grjóthaugr Stj. 36411. Enanden Sag er det derimod, at hörgr iflere af de anførte Exempler er anvendtsaaledes, at det i Lighed med ght. harug,ags. hearh betegner Helligdomme bestemteeller anvendte til hedenske Guders Dyr-kelse. Sammenholdes de anførte Steder,hvor hof og hörgr nævnes ved Siden afhinanden, med Alfreds Oversættelse af Beda Histor. ecclesiastica i Joh. Smiths Udgave af samme (Cantabrigiæ 1722),hvor Ordene: he ða hêt his gefêrantoworpan ealne hearh and ða getym-bro and forbærnen S. 51744 svare tilOriginalens (lib. 2, c. 13, S. 953): jussit sociis destruere ac succendere fanumcum omnibus septis suis, og Ordene [hva] ða vigbed and ða heargas þaradeofolgylda mid heora hegum þe hiymbsette væron [heo ærest] aidlianand toweorpan [scolde] S. 51639 svaretil Originalens (lib. 2, c. 13, S. 9445):quis aras et fana idolorum cum septis,quibus erant circumdata, primus pro-fanare deberet, da synes ogsaa dette attale derfor, at hof, om det end ikke haraldeles samme Betydning som lat. sep-tum eller de tilsvarende ags. Ord hegeog getimbro (hvilke i ethvert Tilfældedog vidne om, at de nævnte heargashave ligget i et indhegnet Rum, garðr,hof) alligevel staar i et lignende For-hold til hörgr, som lat. septum, ags. hege, getimbro til lat. fanum, ags. hearg. Har nu getimbro (hvilket Ordvel findes Bosw.2 459 b men uden atdet anførte Sted, hvor Ordet forekom-mer, der er citeret, medens ags. getimbr-ung ikke alene er = lat. ædificium efter Wright-Wülcker I, 16431. 33632, menogsaa er = lat. definitio efter samme I, 3918) været = ags. hege, lat. septum(hvorved det fortjener Opmærksomhed, ati Norge Kirkegaardenes Hegn fordum oftebestod af optømrede Stokke), da ledesman herved til at tænke paa Grimn.16, hvor Njörðr siges hátimbraðumráða hörgi og Völuspá 7: hittast Æsirá Iðavelli þeir, er hörg ok hof hátimbr-uðu og forstaa Ordet hátimbra om Op-førelsen af det Gjerde som omgav hofog hörg. - I Folkesproget forekommer horg ikke alene som Navn paa Fjelde iVoss og Nordhordland, men ogsaa (lige-som sv. horg, horge Rietz 234 b9) iBetydning af en Hob, Dynge, Mængde,f. Ex. heile horgjen."},{"a":"hörhnoða","b":"n","c":"hörhnoða, n. Lingarnsnøste. Fm. VI,29630."},{"a":"hórhús","b":"f","c":"hórhús, f. = portkvennahús. Heilag.I, 1816."},{"a":"hórkarl","b":"m","c":"hórkarl, m. Horkarl, Boler. Barl. 1383;Mar. 90521; fyrirlét bruðgumann ensamtengdist hórkarlinum Post. 62127jvf 89721; leyndist hún braut af þeimbúgarð, er í var hennar hórkarl Bp. II,1618; sagði Vilhjalm opinberan hór-karl í bannaðri sambúð við Mathildisakir frændsemi þeirra í milli Æf.95104."},{"a":"hórkerling","b":"f","c":"hórkerling, f. = hóra, hórkona, púta;var bæði hórkarlinn ok hórkerlinginrekin í myrkvastofu helvítligrar út-legðar Post. 62128."},{"a":"hörkla","b":"v","c":"hörkla, v. (að) slæbe sig frem; þat liðtekr at dasast mjök ok hörklar afheiðinni ofan Bp. I, 44311."},{"a":"hörkn","b":"n","c":"hörkn, n. ujevn Grund? = hölkn? klungrok hörnkn Bp. I, 452 &vl 4, hvorTexten har hraun ok klungr."},{"a":"hórkona","b":"f","c":"hórkona, f. d. s.; hórkona margra mannaBarl. 13727 (se under hórdómsmaðr);jvf Post. 6815; Mar. 10274."},{"a":"hórkonusonr","b":"m","c":"hórkonusonr, m. Horesøn, = pútuson,skœkjusonr; = lat. filius mulieris mere-tricis: Stj. 4057 jvf 1 (Domm. 9, 1); hór-konusonr Snorra Sturl. I, 3147."},{"a":"hörkull","b":"m","c":"hörkull, m. Larm som foraarsages ved voldsomt Sammenstød, haard Berøring; heyrist í steinþró hans hörkull okskark sundrlausra beina Æf. 4961;hófst þá bardaginn með miklum hörkulKlm. 28914; mátti þá (nl. er bardag-inn var) heyra mikinn gný ok ógurliganhörkul Klm. 30715; þeir heyrðu hörkulok stór högg Frankismanna Klm. 35435;jvf 35414; El. 11214; skal ek þá geraþeim mikinn hörkul (&vl hneisu) El. 289."},{"a":"hórkylling","b":"f","c":"hórkylling, f. = hórkelling eller horn-kelling? DN. II, 76024."},{"a":"hórmaðr","b":"m","c":"hórmaðr, m. = hórr, hórkarl, hórdóms-maðr. Heilag. I, 4626."},{"a":"hormna","b":"v","c":"hormna, v. (að) se horfna."},{"a":"hörmugr","b":"adj","c":"hörmugr, adj. bedrøvet, sørgmodig. Guðr.3, 4."},{"a":"hörmuliga","b":"adv","c":"hörmuliga, adv. ynkeligen, saaledes at det maa gjøre en bedrøvet, = aumliga.Hom. 15534 (jvf OHm. 10932); Hom.15529 (= OHm. 10928; jvf OHm. 10921;OH. 25028; Hom. 12522); Hom. 1565;Barl. 1122; Stj. 514; Landsl. 2, 33."},{"a":"hörmuligr","b":"adj","c":"hörmuligr, adj. sørgelig, bedrøvelig, =aumligr; sleit klæði sín með hörmu-ligri hrygð Stj. 49424; aldregi var þatgört í enskiskonar hernaði, er honumþœtti þá hörmuligt Didr. 17429; góðsýndust þeim heit þess, er á eggjaði,en hörmulig var framkoma Heilag. I,4406; hörmulig tíðendi eru þetta Nj.112 (17029); hörmuligr at sjá, at vitaMar. 11105; Fm. VII, 1609; okkr hefirat hendi borizt hörmuligr glœpr, sváat vit erum dauða firir verðir Flat.I, 23028; af sínni hörmuligri villu okvantrú Stj. 25015 fg"},{"a":"hörmung","b":"f","c":"hörmung, f. 1) Sorg, Bedrøvelse, = harmr;þola hörmung Fm. VI, 9418; af þess-ari konu var öllu því ríki síðan harmrok hörmung Str. 2417. 2) Beklagelse.DI. I, 36420."},{"a":"hörmungargrátr","b":"m","c":"hörmungargrátr, m. Graad af Bedrøvelse. Heilag. II, 966."},{"a":"hörmungarlæti","b":"n","c":"hörmungarlæti, n. Beklagelse, Yttring afBedrøvelse. Fld. III, 3034 (jvf 30222 fg)."},{"a":"hörmungarorð","b":"n","c":"hörmungarorð, n. Ord hvori man udtalersin Sorg eller Bedrøvelse. DI. I, 36416;Flov. 14730."},{"a":"hörmungarskaði","b":"m","c":"hörmungarskaði, m. sørgeligt Tab somvolder Bedrøvelse. Heilag. II, 12626."},{"a":"hörmungartala","b":"f","c":"hörmungartala, f. Beklagelse, = harm-tala. Fm. IV, 16528."},{"a":"hörmungarvíg","b":"n","c":"hörmungarvíg, n. beklagelsesværdigt Drab.Vatsd. 4 (810)."},{"a":"hörmungarþýtr","b":"m","c":"hörmungarþýtr, m. Klageskrig. Stj. 4539."},{"a":"horn","b":"n","c":"horn, n. 1) Horn i eg. Forstand, saadant somdet forefindes paa levende Væsener, f.Ex. paa Hjort: SE. I, 12822; Sól. 55; paaHornkvæg: Eb. 63 (11813. 16; Landsl. 7,3723; harðr í horn at taka dvs. vanskeligat vinde Bugt med, faa Magt over (jvfEb. 63 S. 11829); Flat. I, 41137. II, 6438(OH. 6036); Fm. XI, 2218; Heilag. II,5635; Saturi hafa horn á hafði (dvs. höfði)svá vaxit sem geitarhorn Barl. 13528 (jvfIsidori Origines XI, 3, 21); er sú þjóð,er hornfinnar heita, þeim er horn niðr-bjúgt í enni ok eru mannætur Hb. 2914(AR. II, 441 a7); Ordet forekommer medBetydningen af Hornkvæg i følgendeForbindelser: þar skal mœta horn horniok hófr hófi Gul. 843; Landsl. 7, 414(jvf om lignende gsv. og gd. Udtryks-maader Schlyter 281 a); hverr maðr skalsik ábyrgja við horns gangi ok hófsGrág. 37315; svá at klauf skal gangimóti klauf ok horn móti horni DN.II, 40330. 2) høi Rygfinne paa visseHvalerter (Finhvale, Rørhvale) Folkespr. böxl; heitir hvalakyn eitt sléttbaka, oker ekki horn á baki Kgs. 3018; finnandaspik skal skera niðr frá horni ok aptrí síðu allt til beina inn Frost. 14, 1011;Bjark. 14511. 3) Horn som Instrumenttil at blæse paa (jvf Höf. Leb. I,435 fg; V. Gay Gloss. I, 442 b under côr), især for dermed at give Signal iHæren, til Krigsfolket (jvf herhorn, horn-blástr) eller sammenkalde Folket til móti Kjøbstaden o. s. v. Klm. 386 fg; kómofram í rjóðrit varðmenninir ok blésuþegar í horn sín OH. 13528; nemahonum stefni - horn í kaupangi tilmóts Frost. 3, 242. 4) Drikkehorn,Horn at drikke af. SE. I, 1563 fgg; Eg.44 (864. 15); Sturl. II, 15810; Flóam. 26(1523); DN. II, 18923. IV, 35925. 43217;eitt horn silfrbúit DN. IV, 45741; eitthorn sem Gapen heitir DN. II, 66815. 5) Diehorn; þá drakk hann horn semlébarn Fris. 1819 (Yngl. 29); Ólafr -var svá gamall, at hann lá í rekkjuok drakk horn Vatsd. 46 (7628). 6) etSlags Kar som anvendtes ved den kirke-lige Gudstjeneste (jvf lat. cornu DuCange I, 1223), vel til Opbevaring af dethellige chrisma (jvf 1 Sam. 16, 11). DI.I, 40829. 7) Hjørne, Vinkel, = skaut 1; þatvar í fjórum sínum hornum bundit meðfjórum lindum eða dreglum (jvf sániðr síga dúk mikinn - með fjórumskautum Post. 16831) Post. 4222, jvfblæjuhorn = blæjuendi Laxd. 55(1638. 14); settu hann (dvs. himininn) uppyfir jörðina með 4 skautum, ok undirhvert horn settu þeir dverg SE. I, 501;Hrungnir átti hjarta þat, er frægt er-, með 3 hornum SE. I, 2744; jvfferhyrndr, þrihyrndr; horn hefir áttaen höfuð ekki (i en Gaade om Ternin-gen, hvori Meningen skjules under dendobbelte Betydning af Ordet horn, sombetegner baade Horn og Hjørne) Herv.2548. 33912; skýtr í tvau horn, dvs. det (upers.) gaar i to forskjellige, modsatte Retninger: þá skýtr í tvau horn meðokkr dvs. da ere vi uenige, af forskjelligMening, Fm. VI, 20214; skauzt mjökí tvau horn um (dvs. der var stor For-skjel paa) búnað þeirra Eb. 13 (1430);skaut mjök i tvau horn um heimturfrá því er verit hafði dvs. der blev storForskjel mellem før og nu, det blevmeget anderledes end det før havde været (med Hjemhentningen af Faarene) Band.1117; allmjök skýtr þessu í tvau horndvs. jeg er meget uenig med mig selv omden Sag, min Mening derom gaar snarti den ene og snart i den anden Retning; Mag. 933. 8) Hjørne af en Bygning eller lignende, f. Ex. altarishorn, söng-húshorn; Snorri Þorvaldsson settistá horn garðsins Sturl. I, 31113: hlaupaum horn e-m dvs. løbe en forbi saa atman ikke bliver bemærket af ham, hanikke faar Øie paa en, kommer til Kund-skab derom: Þ. kvazt eigi vilja hlaupaum horn Hrafni, svá at hann ættieigi kost at finna hann, ef hann vildiSturl. II, 2241; hann spurði, at E.hafði riðit norðan or Eyjafirði, ok þeirnökkurir menn allt it efra fyrir ofanbygðir allar, ok ætluðu svá at hlaupavestr um horn þeim Oddi Sturl. II,17931; ekki er mér þó um þat (dvs. jegskjøtter ikke om), at B. hlaupi hér sváum horn oss, at vér finnim hann eigiLaxd. 84 (2339). 9) Krog, Vraa indeniet Værelses Hjørne hvor to af dets Væggestøde sammen, = rá II, hyrning (jvf stofu-horn Svarfd. 1536); frá horni kórsins,AR. II, 418 b3; þrællinn hljóp útar íeldhúsit ok varðist þar or horni einuDraum. 13216 (Anal. 1864); mjólkrketillstóð í húsinu í horninu Ljósv. 196;skeljakarl sat útarr í horni hjá staf-körlum, er þar vóru; - - látit hannheldr fara útarr í horn Mag. 2157. 2213;jvf útarliga í halm se 1ste Bind S.71051 fgg; sunr þýborinn, ef honum ergefit frelsi frá horni ok nappi dvs. saaat han ikke i Lighed med stafkarlar,þrælar og andre þýbornir menn maahave sit Tilhold i Sopevraaen (jvf A.Bondesen Jon i Slätthult (Stockholm1880) Side 2018; E. Sundt om Renlig-hedsstellet i Norge (Kristiania 1869)S. 108. 202; og \"Skamkrogen\" hvori manhenviser uartige Børn; hvorom se under hnappr I, jvf horna, hornungr og RA.489 fg; Grimm Kinder- und Haus-märchen Nr. 78) Frost. 10, 475. 10) Vinkel i en Firkant eller Triangel (þrí-hyrningr). Script. rer. Danicarum II,192. 11) Forbjerg, fremstaaende høitFjeld som hindrer Udsigten til hvad derligger hinsides, f. Ex. i fjarðarhorn, jvfTanahorn i Østfinmarken; i hvilken Be-tydning Ordet ogsaa forekommer i flereStedsnavne: í jörð þeirri sem Hornheitir ok liggær í Hausskæins kirkjusókn í Rennesœy i Ryghia fylki DN.IV, 457 (35327); Horn i Sylling Sogn EJb. 10122; i Faabergs Sogn DN. III,1206. 9; i Ramnes Sogn EJb. 6516. 7313.19725; Horn paa Hadeland ved Rands-fjorden, Romsdalshorn."},{"a":"hornafláttr","b":"m","c":"hornafláttr, m. Flaaen hvorved man laderHornene følge med Skindet; hafrbelgrfleginn hornaflætti Flat. III, 40034."},{"a":"hornagarðr","b":"m","c":"hornagarðr, m. Gjerde opført af Horn (jvf P. Kalm Beschreibung einer Reisenach dem nördlichen Amerika (Göt-tingen 1754) I, 479 fg)? riðu þeir þáyfir á ok til hornagarðs, er stóð undirhlíðinni niðr frá Hundadal Sturl. I,30523."},{"a":"hornahöttr","b":"m","c":"hornahöttr, m. Hat som er forsynet med Horn; brugt som Benævnelse af en Biskoppaa Grund af den Mitra, som han bærer paa Hovedet (jvf hyrningr). Mag.* 1395."},{"a":"hornaskalkr","b":"m","c":"hornaskalkr, m. Person som bærer Horn; om Biskop (ligesom hornahöttr, hyrn-ingr). Mag.* 1396."},{"a":"hornaskinnleikr","b":"m","c":"hornaskinnleikr, m. et eget Slags skinn-leikr. Bárð. 2625; &vl hráskinnleikr."},{"a":"hornaskvol","b":"n","c":"hornaskvol, n. Støi, Larm af Horn (jvf skval). Eb. 11 (131)."},{"a":"hornatog","b":"n","c":"hornatog, n. Taug som er bundet om et Dyrs Horn for derefter at kunne lede det. Flat. I, 32027."},{"a":"hornaverk","b":"n","c":"hornaverk, n.? laut Sveinn fyst í þessolutskipti. . . nesto tuftir garðsensor hornaverk mannaklefans allt inn attþornenom DN. VI, 8429."},{"a":"hornblástr","b":"m","c":"hornblástr, m. Blæsen i horn 3. Fm. VI,2024; Stj. 30119; Pr. 7827."},{"a":"hornbogi","b":"m","c":"hornbogi, m. Bue, som er gjort af eller belagt med Horn (ags. hornboga, mht. hornboge; se Mhd. Wb. I, 178 b46 fgg;Hehn.2 46013; Höf. Leb. II, 171 medAnm. 3). Kgs. 886; Didr. 28314; Klm. 35236; Herv, 28415."},{"a":"hornfinnar","b":"m pl","c":"hornfinnar, m. pl. et fabelagtigt Folke- slag; er sú þjóð, er hornfinnar heita,þeim er horn niðrbjúgt í enni ok erumannætur Hb. 2912; efter den der over dem givne Beskrivelse synes de falde sammen med Satyri (Isidori Origines11, 3. 21), om hvilke det ogsaa siges, at þeim vex horn í enni Hb. 267; ligesom de maa ansees for at være de samme, somunder Navn af cornuti Finni hensætteset Sted trans Norwegiam ab orientemellem Kyriali et Kveni paa den ene og Bjarmones pna den anden Side Chron. 213 (Monum. Norv. 751)."},{"a":"hornfiskr","b":"m","c":"hornfiskr, m. et Slags Fisk; som Øge-navn: Halldórr hornfiskr Sturl. II, 431."},{"a":"horngæla","b":"f","c":"horngæla, f. Horngjelle (Fisk), esox beloneL. SE. I, 57910. II, 48021. 62319."},{"a":"horngangr","b":"m","c":"horngangr, m. = horns gangr (se under horn 1); syðragarðsmaðr fyrrnefndrá í haga með fyrrnefndom Hagnastaðs-manni ok V. horngang ok hófgangDN. III, 23715."},{"a":"horngöfugr","b":"adj","c":"horngöfugr, adj. anselig paa Grund afsine Horn. Hým. 7."},{"a":"hornkerling","b":"f","c":"hornkerling, f. Kvinde, Kone, der agtes saa ringe, at hun maa tage til Takkemed at have sin Plads, sit Tilhold iStuens ydre Hjørne eller Vraa (horn9), = hornkona, hornreka; hvergi munek þoka (svarede Hallgerd, da Bergþóravilde, at hun skulde flytte sig til Sidenog give Þorhalla Plads ovenfor sig ellernærmere Bænkens Midte), því at engihornkerling vil ek vera Nj. 35 &vl (5227);ekki munu mega orð þín, því at þúert annathvárt hornkerling eða (úti-gangs)púta Nj. 92 (14018 jvf 23. 26)."},{"a":"hornkona","b":"f","c":"hornkona, f. d. s. Nj. 35 &vl (5227)."},{"a":"hornóttr","b":"adj","c":"hornóttr, adj. hornet, forsynet med Horn;hornóttr veðr Stj. 13233; hornótt tunglStj. (efter Oxf.)."},{"a":"hornreka","b":"f","c":"hornreka, f. Kvinde som kan skydes til Side med Ringeagt og vises hen i horn9 (jvf hornkerling). Nj. 35 (523)."},{"a":"hornsíl","b":"f","c":"hornsíl, f. Hornsil (Fisk), gasterosteusaculeatus (se E. Olafsens Reise gjen-nem Island S. 359); vér erum nú fjar-aðir uppi svá sem hornsíl Laxd. 21 (495)."},{"a":"hornskafa","b":"f","c":"hornskafa, f. en af Horn gjort skafa tilBrug i sköfuleikr Harð. 22 (7118)."},{"a":"hornspánn","b":"m","c":"hornspánn, m. Hornske, Ske som er gjortaf Horn. Mork. 9519."},{"a":"hornspenzl","b":"n","c":"hornspenzl, n. Træ som fastbindes paa de to Oxers Horn, som drage i Spand eller Tvebeite. Landsl. 7, 178."},{"a":"hornstaðr","b":"m","c":"hornstaðr, m. Hjørnested, Sted hvor der findes eller danner sig et Hjørne; sær-ligen om hvert af Jordens fire Hjørner,= skaut þessa heims (f. Ex. allraþeirra manna er kristnir erom í fjór-um skautum heimsins Homil. 14837jvf 8437), jarðarskaut (f. Ex. hans hljómrer floginn yfir hvert jarðarskaut í heim-innm Heilag. II, 1294), himinskaut (f. Ex. allir guðs menn þeir sem eru undirfjórum himinskautum Messusk. 1693;jvf Hyndl. 14; Sig. 1, 10) bruges Ordet enstydigt med hornstafr 2, horn-staurr, stafstœði i Udtrykket fjugurrahornstaða í millum, hvilket ligesom fjug-urra vegna (DN. III, 13712; Flat. I,23422 jvf II, 3337) har Betydningen:i alle Retninger (jvf fyra vegne tilMarkeskel i Gamle jydske Tingsvidnerudgivne af Dr. O. Nielsen (Kjøbenhavn 1882) S. 621; alle fire vegnæ til mark-stodæ l. c. S. 2324; imellem 4 markæskiel l. c. S. 327 (47); innen alle fire marke-skiel l. c. S. 5526. 12825 jvf 2532. 1142):með öllum þeim lunnendum, sem tilhafa legit - - uttan garðs ok jnan,fjughura hornstaða jmillum DN. VI,2708 (fra Omegnen af Mandal Aar1369)."},{"a":"hornstafr","b":"m","c":"hornstafr, m. 1) Hjørnestolpe; i en Kirke:fjórir hornstafar kirkju merkja fjögurguðspjöll, því at kenningar þeirra eroenar sterksto stoðir allrar kristni Hom.13314; ef sú kirkja brotnar ok fallahornstaver Gul. 105; byskup (nl. Pa-trekr á Suðreyjum) gaf Örlygi kirkjuviðok járnklukku ok plenarium ok moldvígða, er hann bað hann leggja undirhornstafi kirkjunnar Flat. I, 26426;(kirkju-)viðuna rak víða um eyjar,hornstafina rak í þá ey, er Stafeyheitir síðan Laxd. 76 (21828) jvf 74(21221); i anden Bygning: Þorvarðrhafði setit á fundinum á langbekkútanverðum við hornstafinn Sturl. II,24315; hvor der tales om skipti þuftaok húsa: mældum vér í sundr í þriðj-unga allar þuftir garðsins, ok varðhverr þriðjungr garðsins ok tuftannaumfram loðhús ok fjós 4 faðma langrok 20, en 5 faðma breiðr með svöl-um ok upsum en millum hornstafannaá breiddena holf 14 alen DN. VI, 8426(om Gaarden Hváll í Sóknardal í SogniAar 1314). 2) = hornstaðr, horn-staurr, stafstœði, egentlig vel en af defire Støtter som efter Oldtidens Fore-stilling stode i Jordens fire Hjørner (jarðarskaut; jvf Joh. Aabenb. 7, 1.20, 7 (8)) og under Himmelens fireHjørner (himinskaut) saaledes, at dennebares oppe af dem eller hvilede paadem, og som SE. I, 501 kaldes dvergar(se dvergr 3); seldi jörðina - - meðöllum þeim lutom ok lunnendom semþér til liggar ok lægit hevir j frá fornook nyio uttan garz ok innan 4 horn-stafa j mellom DN. I, 7149 jvf 732.II, 855. 904. III, 788. IV, 856 &fg. . I,557. 586. 603. 607. 612. VIII, 425. IX, 405.438. 449. XII, 19720. 2037. 22010; hvilkeBreve, hvoraf intet er ældre end Begyn-delsen af 15de Aarhundrede, alle tilhøredet vestlige Telemarken, Sætersdalen ogAgder. Enstydigt med Udtrykket fjög-urra hornstafa í millum er: fjögurrahornstaða í millum, fjögurra horn-steina i millum, fjögurra stafstœða ímillum, fjögurra vegna frá garði tilendimerkja, se under hornstaðr S.43 b36 fgg; og som et tydsk dertil svarendeUdtryk kan nævnes: in meinen vierPfählen Zeitschr. f. deutsche Kultur- geschichte n. F. II, 3089; EvangelischeKirchenzeitung 1868 S. 590; jvf San-ders deutsches Wörterbuch II, 1, 520 b66.- Samme Ord hornstafr synes ogsaaforekomme i et Brev fra Valle Sogn iUndalen (Lister og Mandals Amt) af 22de Mai 1538 (DN. VII, 731) naardet der heder: skal tha verre rethskipptte y mellom øffre Viginghelandoc nedhre Vigingheland then førstthehaandstaff og then sten som - - -och saa vesther y then anden hand-staghe vesther til vatnith; hvor haand-staff synes staa for hornstaf (= hand-stage), men have samme Betydning som endistafr."},{"a":"hornstaurr","b":"m","c":"hornstaurr, m. = hornstafr 2; methluttum och lundum - - utan garsoch innan 4 hornstaffra y mellum DN.VII, 79121 (fra Sætersdalen Aar 1559)."},{"a":"hornsteinn","b":"m","c":"hornsteinn, m. 1) Hjørnesten i eller underen Bygning, som udgjør Underlaget foren af sammes hornstafir; heldr vígingá kirkju æ meðan hornsteinar standaBorg. 1, 103; flaug hann í fjögur hornhofsins ok reist með fingri sínum kross-mark á fjórum hornsteinum Post. 75023;vega upp hlöðuna syðri ok vestri okleggja undir góða hornsteina DN. V,63713. 2) = hornstafr 2; nerre gars okfierre 4 honsteina mellom med lutomok lunendom DN. VI, 42714 (fra Man-dal 1427)."},{"a":"hornungr","b":"m","c":"hornungr, m. 1) Person som maa nøies medat faa Plads i Husets Hjørne (horn 9, jvfhornkerling, hornreka), fortrænges eller tilsidesættes af en (e-s), undvære eller afstaa noget (e-s); hann var gjörr í hví-vetna hornungr bróður síns Bp. I, 3514;da Hrókr svarti var med Haka kon-ungi, og fordi han da var þar ekkikenndr ok var hann í engum metnaði(Halfss. 318 fg), sagde han: hér þykkiknú í Haka veldi hornungr vera hverrarþjóðar, allir eigu innarr at sitja Hakagumar en Halfs rekkar Halfss. 3915 fg(c. 17) hefir hann nú sýnt, at hannvill ei vera hornungr lengr þess, erhann átti Laxd. 19 (4129); þar er aux-ninir vóru hyrndir mjök, þar munumargir verða hornungar allz þess, ereigu Jómsv. 5617 (Flat. I, 1019). 2) Mandsperson som er avlet med, født af hornkona, hornkerling (eller i hornijvf jag skal säja er, at mine pojkervoro inte födda i sopevrån A. Bonde-sons Jon i Slätthult S. 2018), paa hvisFødsel og Herkomst der hviler saadan Plet,at han ikke kan tage Sæde blandt frieMænd eller tage Arv som andre Børn,saa længe som ikke honum er gefit frelsifrá horni ok hnappi (Frost. 10, 475),= mlat. ornungus RA. 475 fg; mnt.hornynck Mnd. Wb. 1I, 303 a; gfris. horning Richthofen 427 a8; ags. hornung-sunu (= lat. nothus) Wright-Wülcker I, 45610; jvf K. Maurer die unächteGeburt nack altnordischem Rechte i Sitzungsberichte der Philosophisch-philologische Classe der k. bayer.Akademie der Wissenschaften 1883, I,925 fgg; kóþu harðan mjök hornungvera Hamd. 12 (14); da Hlöðr, somKong Heidrekr havde avlet med sin FrilleSiska, Datter af Humle Konge i Huna-land (Herv. 22810 fg. 22915 fgg), af Halv- broderen Angantyr krævede Arv meddenne efter Faderen, og denne saagjorde ham sit Tilbud, fandt GizurrGrytingalidi, at denne bød for meget ogsagde derfor: þetta er þiggjanda þýjarbarni, barni þýjar, þótt sé borinnkonungi, þá hornungr á haugi sat, eröðlingr arfi skipti, og saa fortælles dervidere, at Hlöðr reiddist nú mjök, erhann var þýbarn ok hornungr kallaðr,ef hann þægi boð bróður síns Herv.2741 fg; ligesom Morfaderen Kong Humli,da han fik høre om denne Samtale, blev reiðr mjök, ef dótturson hans skyldiambáttarson heita Herv. 2741 fg 7 fg; jvf K. Maurer l. c. S. 105 fgg; sá heitirhornungr, er frjals(r)ar kono son er, okeigi goldinn mundr viðr ok gengit í ljósii hvílu hennar Gul. 1042; ef hann leggstmeð frjalsri kono heima á bœ í húsumok getr hann sun með þeirri kono, þáheitir sá hornungr Frost. 10, 474; efkona gefr frelsi þræli sínum til þess,at hón vil ganga með honum ok eigahann, þá er þat barn ok eigi arfgengt,er þau geta, sá heitir hornungr (tilForskjel fra hrísungr, bæsingr og varg-dropi L. 6. 13. 16) Grg. II, 22411 (Grág.6814); nú er erfð hin 7, er hrísungr oksunr þýborinn ok hornungr tekr, efhonum er gefit frelsi Frost. 8, 81;svá skal leiða hornung ok hrísung íætt við sik sem sun þýborinn Gul. 5816."},{"a":"hornungserfð","b":"f","c":"hornungserfð, f. Arv som tilkommer horn-ungr (mnt. hornunges erfnisse Mnd. Wb.II, 303 a45; (jvf mnt. hornegave, gfris. hornegæva dvs. Gave som gives uægte Barn, Halvsøster eller Halvbroder Mnd. Wb. II,302 a; Richthofen 827 a4). Gul. 104."},{"a":"hornván","b":"f","c":"hornván, f. Udsigt til at blive tilsidesat for en eller maatte give Slip paa noget (jvf hornungr 1); menn fundu þat mestá Þorvarði, at honum missþokknaðistmjök; þótti honum þrotin ván, at hannmundi nökkut fá af heraði; Þ. hafði setitá fundinum á langbekk útanverðum viðhornstafinn; stoð hann þá upp ok mennhans með honum ok gékk út ok mæltiþetta: eigi munum vér eiga úvænna enhornván Sturl. II, 24317."},{"a":"hörpuhljóð","b":"n","c":"hörpuhljóð, n. Lyd af Harpespil, = hljóðhörpustrengja. Heilag. II, 63315."},{"a":"hörpuleikr","b":"m","c":"hörpuleikr, m. Harpespil, = hörpuslagr.Fris. 2887 (Hkr. 66922)."},{"a":"hörpuskel","b":"n","c":"hörpuskel, n. Harpeskjæl (Aasen 268 a9;E. Olafsens Reise gjennem Island S.153. 1010; Mohr isl. Naturhistorie S.131; Pontoppidan Norges nat. HistorieII, 262). Eg. 90 (22911); Mag.* 6316."},{"a":"hörpuslagari","b":"m","c":"hörpuslagari, m. Harpespiller. Bp. I, 86624."},{"a":"hörpuslagi","b":"m","c":"hörpuslagi, m. d. s. Bp. I, 9097."},{"a":"hörpuslagr","b":"m","c":"hörpuslagr, m. Harpespil, = hörpuleikr.Bp. I, 22033. 2212."},{"a":"hörpusláttr","b":"m","c":"hörpusláttr, m. d. s. Str. 8312 jvf7; Post.71314."},{"a":"hörpustokkr","b":"m","c":"hörpustokkr, m. Harpelegemet, Stok hvor- paa eller hvorover Harpens Strenge ere udspændte. Flat. I, 35835; jvf Völs.c. 43."},{"a":"hörpustrengr","b":"m","c":"hörpustrengr, m. Harpestreng; hljóð hörpu-strengja Elucid. 7219."},{"a":"hörr","b":"m","c":"hörr, m (Dat. hörvi og hör) Lin (ght.haru); tók merktan dúk, hvítan afhörvi Ríg. 28 (31); engi maðr hœfiskrmá sik prúðan fá gört af hör eðahampi Kgs. 6613."},{"a":"hórr","b":"m","c":"hórr, m. Horkarl, lat. adulter; hórr e-rrardvs. Mand som har gjort sig skyldig i Hor med en Kvinde, Lok. 30; hórr afe-m dvs. Mand som har gjort sig skyldig i Hor med ens Hustru, Lok. 54."},{"a":"hórrekkja","b":"f","c":"hórrekkja, f. kaldes kona sú, er liggr meðmanni á launungu, því at hón á eigisjölf forræði sín fyrr, en frændr hennarhafa gipt hana heiman NBKr. 26 (&vlhórkona)."},{"a":"horro","b":"adv","c":"horro, adv. = hvar; þessar jarðar - - nefnast ei, h. þær liggja ok æi hvartþær gefnar ero EJb. 1843. Jvf. hvarra."},{"a":"hors","b":"n","c":"hors, n. = hross (jvf ags. gsv. og gd.hors). Stj. 17830; DN. IX, 19223."},{"a":"horskleikr","b":"m","c":"horskleikr, m. Klogskab, Forstandighed. Leif. 19824; Fm. XI, 43913; = pru-dentia Hom. 2135."},{"a":"horskliga","b":"adj","c":"horskliga, adj. 1) paa forstandig Maade;marga aðra hluti innti hann upp harðlahorskliga (= lat. summa cum delibera-tione) af heilagri bindendi Heilag. II, 46416. 2) venligen (jvf horskr 2)? tókhann við oss með fullkomnum fagnaði oktalaði harðla horskliga (&vl blídliga, lat. gratifice) til hvers várs Heilag. II, 34612."},{"a":"horskligr","b":"adj","c":"horskligr, adj. 1) forstandig; gefi (guð)úfróðri tungu horsklig orð at mælaHom. 21030. 2) venlig, kjærlig? þó atþeir geri góð verk ok sé horskligssamlags eða lofligrar bindendi, er íveröldinni hafast við Heilag. II, 3712."},{"a":"horskr","b":"adj","c":"horskr, adj. 1) klog, forstandig; mods. heimskr Hm. 93 fg; jvf Fafn. 35 fg;horsk var húsfreyja, hugði at mann-viti Am. 3; eptir ætlan hoskra manna.Kgs. 4729. 2) venlig, kjærlig, om Kvinde (mær, man, kona), hvor der er Tale om,at hun optræder med blíðleikr, bliðskapreller at en Mand venter sig, at hun vilgjøre det (jvf horskliga 2, horskligr 2).Hm. 95 (96). 101 (102); Hárb. 17 (18);Ríg. 36 (39); þessi púsaði eina fríðakono hoska ok vel siðaða Str. 313."},{"a":"hörskrýddr","b":"adj","c":"hörskrýddr, adj. prydet med Linklæder;kona hörskrýdd Sig. 3, 49."},{"a":"horso","b":"adv","c":"horso, adv. = hversu. DN. I, 26414."},{"a":"hórsti","b":"m","c":"hórsti, m. = hósti. Fm. I, 28221."},{"a":"hörstrengr","b":"m","c":"hörstrengr, m. Snor af Lin, = línstrengr.Heilag. I, 26439."},{"a":"hortigr","b":"adj","c":"hortigr, adj. rask til at svare eller brugeMunden. Fld. II, 23320. Jvf. Ivarrhorti Fm. VIII, 358."},{"a":"hörtygill","b":"m","c":"hörtygill, m. Linsnor? brunninn, fúinnhörtygill (Vulg. filum de stuppæ tor-tum putamine) Stj. 41624 jvf &vl"},{"a":"hörund","b":"f","c":"hörund, f. 1) = hörund (n.) 1; konan spyrr,hvesso or (nl. sárinu) skal koma örenne;sker or, segir hann, eða spenn umtöngina ok kipp svá or sáreno, at eigisláe harundenne saman OHm. 9716. 2) = hörund (n.) 4; þat (nl. Jesu OrdJoh. 11, 25 fg) er svá at skilja, at sá,sem á mik trúir, þótt hann hafi dauðrverit í líkam, mun lifa í önd þar til,er hann lifnar, ok hörund hans sú(&vl þat), er þá lifnar, mun aldri deyjaþaðan af Heilag. I, 5234."},{"a":"hörund","b":"n","c":"hörund, n. 1) Kjødet som ligger mellem det menneskelige Legemes Skind og Ben (jvf gsv. the som hawa blöt kjöt okhorund Sv. Medeltidens BibelarbetenI, 7924); fyllast menn eigi af því vatnisvá sem af öðru vatni, heldr sjatnarþat vel ok rennr í hörund (&vl hold)sem mungát Kgs. 383; hví feitir þúþik ok býr eða prýðir þítt kjöt meðdýrum ok stórfengnum vistum ok klæð-um, þat hold ok hörund, er eptir fádaga skulu maðkar slíta í gröf Leif.19440; jvf hörund Leif. 19412 = kjöt,hold Leif. 1941. 5; ef þú fylgir kjötinu,þat er kjötsins vilja, þú muntu kvelj-ast með vesöld í kjötinu; ef þú gleðstólofliga í þínu hörundi, þá skaltu pín-ast í því sama hörundi Leif. 19612;kennir hann undir brjóstinu í milliskinns ok hörunds stóran sull Bp. I,24230; verðr allt hörundit ok skinnitblátt sem drep Mar. 65516; allar æðarí hans hörundi pipruðu fyrir hræzlusakir Flat. II, 21120; sem klæði hrunduofan um hann, kom hrollr í hörundhonum, ok brátt fylgði þar verkr mikillFlat. II, 43820; þegar var sem eldshiti kvæmi í hörund hans, ok vildiþegar hafa samræði við hana á þeirrinótt Fris. 5216; jvf Fm. X, 37912(Ágr. 519); nálgaðist kuldi hörund hanssvá, at hann mátti eigi af klæða ylvarmr verða - -, hón var leidd tilsængr Davids konungs - -, at D.skyldi taka verma af blóma hennarok blautu hörundi Kgs. 16521-24 (jvfStj. 54812. 16); takandi niðr á brjóstitbáðum höndum, ok heldr hörundit meðþvílíkum orðum þrysvar (= lat. tribusvicibus carnem suam et pellem fortitertenens ait Turpini historia Caroli Magni&c. ed. Ferd. Castets (Montpellier &c.Paris 1880) c. 23 S. 4817): in istacarne videbo dominum salvatorem me-um, þat norrœnast svá: í þessu holdiman ek sjá grœðara mínn Heilag. I,69117 (= Klm. 524 &vl 13). 2) detmenneskelige Legemes Overflade saadansom den kommer i Berørelse med Uden-verdenen, = líkami (jvf gsv. horand =likama Fornsv. Legend. I, 2897); ef ábert hörund kvæmi Grág. 37819; þarsem þeir mætti sjá bert hörund hansFm. VI, 1433; var hann þá flettr afklæðum sínum ok sýnt bert hörundhans Bær. 10152; jvf hans - hitfannhvíta hörund kennir margri konolangan harm at bera Bær. 10160,hvor dog hörund er = hold i Ordene:var hold hans hvítt sem snjór L. 55;þá rann blóð of allt hans hörundHeilag. I, 2623; hvítr á hár ok hörundSturl. II, 10414; svartr á hár ok hör-und Fm. VII, 1577; allt hans hörunder svá hart sem horn Didr. 18315;báru síðan allir eitt vitni, at eigi þœtt-ist sét hafa fegra líkama dauðs mannsen hans, var hann ok, meðan hannlifði, allra manna fegrstr á hörundFm. VIII, 44624; sár vóru mörg falliná hans hörundi (= líkama S. 11217)Bp. I, 29829; allr hans líkami þrút-naði, bæði höfuð hans ok búkr, hendrok fœtr -, en Rafn brendi hannmargan díla bæði í kross fyrir brjóstiok í höfði ok í meðal herða, en half-um mánaði síðarr var allr þroti orhans hörundi Bp. I, 6449; er þat (nl.vatn Guðmundar biskups) kom í brjóstsveinsins, þá kómu bláir flekkir í hör-undit, ok því næst roðnuðu þeir viðáriðu vatnsins Bp. I, 6119. 3) Legemetmodsat Sjælen; hvárt sjúkara er, hugrhans eðr hörund, látit þit kyrrt vera Bp.II, 3229; jvf Heilag. I, 5234 &vl 2 (se underhörund, f. 2). 4) Kjødet i Modsætningtil Aanden (jvf holdligr 2); guð veittimanninum þrenna vörðu - móti þrenn-um hans úvinum; þat er góðan gœzlu-engil móti fjándanum, pínu várs herralíkama móti hörundinu, en móti heim-inum - heilagra manna bœnir ok -Stj. 94; hann tamdi sítt hörund fráöllum lystingum þessa heims lífs Post.86732. 5) det mandlige Avlelem; hónsvarar: þegar hann kemr við mik, þáer hörund hans svá mikit, at hann máekki eptirlæti hafa við mik, en þóhöfum við bæði breytni til þess á allavega, at við mættim njótast, en þatverðr ekki Nj. 7 (1322)."},{"a":"hörundarhungr","b":"m","c":"hörundarhungr, m. Kjødslyst, = hörundar-losti? Sól. 50."},{"a":"hörundarlitr","b":"m","c":"hörundarlitr, m. Kjødfarve, = hörunds-litr; hón er blá half en half með hör-undarlit dvs. kjødfarvet, SE. I, 10611."},{"a":"hörundarlosti","b":"m","c":"hörundarlosti, m. Kjødslyst, = hörundar-hungr; í hjúnskap eða í öðrum hör-undarlosta Heilag. I, 46620."},{"a":"hörundfall","b":"n","c":"hörundfall, n. Impotens, Udygtighed tilSamleie; þat má skilja festarmál, efhörundfall kemr á annattveggja Gul.5113 jvf Nj. 7 (1322 fg). 8 (1528); NGKr.2510 fg; DI. I, 28816 fg (HE. I, 24716 fg)."},{"a":"hörundljóss","b":"adj","c":"hörundljóss, adj. lys af Hudfarve; svá varhón hörundljós sem snjór eða fílsbeinBret. 9 (14226)."},{"a":"hörundsfegrð","b":"f","c":"hörundsfegrð, f. legemlig Skjønhed; ber-andi með þér orðasemi ok hörunds-fegrð sem sú vánda kona, er pútakallast Æf. 87207."},{"a":"hörundslitr","b":"m","c":"hörundslitr, m. = hörundarlitr. Flat.II, 30021. 23; Bp. II, 8030."},{"a":"hörundsljóss","b":"adj","c":"hörundsljóss, adj. = hörundljóss. Bp.I, 1279."},{"a":"horvetna","b":"adv","c":"horvetna, adv. = hvarvetna. Homil. 4711;Grág. 4657."},{"a":"hörzkr","b":"adj","c":"hörzkr, adj. hjemmehørende i eller kommenfra Hörðaland; hörzkr mælir Gul. 585."},{"a":"hörþráðr","b":"m","c":"hörþráðr, m. Lintraad. Heilag. II, 27524;Bp. I, 64430."},{"a":"hosa","b":"f","c":"hosa, f. egentlig og oprindelig et Klæd- ningsstykke, som tjente til Benets Bedæk-ning fra Risten til Knæet, mellem leistrog brók, lat. tibiale (ght. hosa Graff IV,1049; mht. hose Mhd. Wb. I, 718(Schmeller II, 250), gfr. hose, it. uosaDiez3 I, 436 (jvf fr. cauche, chause &c.Höf. Leb. 1, 219 Anm. 4. 220 Anm. 1;Diez3 I, 1017 fg) ; maðr gékk með þeim- í kápu ok í hvítum hosum - leggr(einn) eftir honum ok lætr erja skóinnum legginn útan, en þar var blautt lendiok leirútt, sér á mjök leirdepilinnOHm. 595 (jvf Flat. III, 23915); sváer sagt af búnadi Sigurðar konungs,at hann hafði kyrtil blán ok blárhosur, uppháfa skó ok bundna at leggFlat. II, 3410; svá er sagt, at E. varbúinn, hosan var strengd fast at beini,hann hafði fustanskyrtil rauðan - enþat er sögn manna, at hann þrútnaðisvá (af Sorg over Sønnen BødvarsDød), at kyrtillinn rifnaði af honumok svá hosurnar Eg. 81 (19519); bróðirþínn var í rauðum kyrtli, ok þóttimér svá þröngr vera sem saumaðrværi at honum, mér þótti hann okvera í rauðum hosum undir ok vafitat vándum dreglum Nj. 135 (21423);vel þér þau klæði jafnan til hosna,er brúnuð sé at lit, þat þykki okeigi illa bera, at maðr hafi svartskinn til hosna, en ekki önnur klæðinema skarlat sé Kgs. 666; Skomagernegjorde hosur af Skind: Rb. 2, 7; menSkrædderne af Klæde: skulu skræddarartaka fyrir karlmanns kyrtil knappaðan,hetto ok hosor þrjá aura Rb. 120 a28.i de følgende Tilfælde, hvor Ordet fore-kommer, synes der være Tale om saa-dan hosa, der havde nedentil en dermedforbunden leistr (jvf leistabrœkr), somgjorde den til en fuldstændig Strømpe: lét konungr draga af (Liget) skóinn okhosuna for at undersøge om der fandtesMærke efter et Saar, som Ormr Petrs-son havde faaet, da han som ung Dreng (sveinn) hljóp á ljá ok skeindist mjökundir ilinni á hœgra fœti Fm. VIII,26511; af eldinum stökk einn brandrlogandi lítill ok kom á fót Aldrian,ok brann í gegnum skóinn ok hosuna(&vl leistinn), ok fótrinn brann Didr.35818; fylla þeir hosor sínar af því (fé),er eigi fær annarstaðar rúm Alex.4423. - Om dette Klædningsstykke se Höf.Leb. I, 219 fg - Forskjellige Slags ere: brynhosa, bukkskinnshosa, drambhosa,geitskinnshosa, kordúnuhosa, leðrhosa,nautskinnshosa, skinnhosa, skrúðhosa,treyjuhosa."},{"a":"hosaðr","b":"adj","c":"hosaðr, adj. iført hosur. Kgs. 664."},{"a":"hoska","b":"v","c":"hoska, v. forslaa, være tilstrækkelig, lat. sufficere; at þeim mundu eigi hoskaöllum drykkr sá Heilag. II, 272."},{"a":"hoskleikr","b":"m","c":"hoskleikr, m. se horskleikr."},{"a":"höskollr","b":"m","c":"höskollr, m. graahaaret Mand, = hæru-kollr; trautt mun ek trúa þér, tröll!kvað höskollr Sturl. I, 30935; som Per-sonnavn DN. I, 19910. II, 1688; senereforvansket til Hauskuldr, Höskuldr, Haus-kauldr Nj. 1 fgg; Laxd. 7 fgg; DN.II, 65129."},{"a":"hoskr","b":"adj","c":"hoskr, adj. se horskr."},{"a":"hösmagi","b":"m","c":"hösmagi, m. se haustmagi."},{"a":"hösmögóttr","b":"m","c":"hösmögóttr, m. se haustmögóttr."},{"a":"hosnareim","b":"f","c":"hosnareim, f. Rem som bruges til dermedat fastbinde hosur. Grett. 5118 &vl"},{"a":"hosnasterta","b":"f","c":"hosnasterta, f. Baand hvormed man fast-binder hosur. Grett. 5118."},{"a":"höss","b":"adj","c":"höss, adj. graa, graalig (ags. hasu; se Aufrecht i Zeitschrift für vergl. Sprach-forschung II, 152 fg; K. Gislason i AnO. 1866 S. 269 fg); ulfr hinn hösviFsk. 2850 (1718)."},{"a":"hosso","b":"adv","c":"hosso, adv. = hversu, horso. DN. II,55712."},{"a":"hossun","b":"klagende Interjection","c":"hossun, klagende Interjection, ak ve; hossuner (= lat. heu! qvomodo) vér gáðumeigi snæðingarrétt þenna at kennaHeilag. II, 49514; o hosson hvessu fögrhón sitr með beru hári ok hve góttnú væri um þat at rœða við hana,- ræzla níttar þat at mæla, er áðrhugt var Pamfil. 1341 fg; med Personensom beklages, tilføiet i Dativ: hossonmér, son mínn! hosson mér veslum,er svá lengi hefir lifat við vanrœktHeilag. II, 66817; hosson yðr, er hlæiðHomil. 6010 (Luc. 6, 25)."},{"a":"hósta","b":"v","c":"hósta, v. (að) hoste. Bp. I, 34724 (2124).3821; Stj. 4752. 61510; Heilag. II, 4734."},{"a":"hóstakyn","b":"n","c":"hóstakyn, n. Slags Hoste. Thom. 30827."},{"a":"hósti","b":"m","c":"hósti, m. Hoste, lat. tussis, = hórsti.Elucid. 6122."},{"a":"hóstr","b":"m","c":"hóstr, m. for óstr. Bp. I, 38223; Fm.IX, 311 &vl"},{"a":"hösvast","b":"v r","c":"hösvast, v. r. blive graa, men forekommerkun i Betydningen af at blive, vise siguvenlig (jvf grána, ylfask Fris. 5124);Agði jarl hausvaðist at honum dvs. op-traadte uvenlig, med Vrede mod ham, Fm. III, 1893."},{"a":"hót","b":"n pl","c":"hót, n. pl. Trudsler; skal ok V. - lúkaHalvarði fjórar merkr fyrir hót þau,sem hann heitaðist viðr hann DN. II,22642; kveðst opt hafa heyrt hót hansdigr, ok blotnar hann ei við Heið. 18(33012); heldr nú við hót Flat. I, 29728;tóku þeir þungliga öllu Þorláks máli,ok kómu þaðan hót fyrir hœgindi, athvárki mundi óhætt fé né mönnumBp. I, 10021; þótti yðr konungrinn íöngum hótum hafa við þá, er eigi vilduundir ganga hans vilja Laxd. 40 (1129)jvf Flat. I, 31216."},{"a":"hót","b":"n","c":"hót, n. hvad der gjør en Ting større, bety-deligere end en anden (jvf munr); ernú lítla hóta áfátt um viðskipti þeirradvs. der fattedes nu lidet paa det, somkunde gjøre deres Kamp haardere endden var, Klm. 9618 jvf &vl; især iDat. ved Komparativ med Betydningen:meget, lat. multo: varð þeim þá þegarhóti léttara at ganga Fm. II, 983;þeir munu þér hóti ráðhollari Heið. 24(3476); er þá hrútr kominn hóti lengraen enn fyrra morgenenn Rimb. 66 a38(3613); hóti heldr en - dvs. meget mereend - Fm. VI, 26012. VIII, 14120; og-saa Dat. Plur. hótum d. s.: nú þykkirmeistara Pero nökkut vanda ok þykkirnú hótum framarr en fyrr Clar. 8&vl 25; hóta mun d. s. hann gengrok öll sólmörk, en hóta mun skjótaraRb. 66 a32 (369); Haraldr var hóta mun(Fm. VII, 17020: hóti mun) skjótariMork. 19632; men ogsaa Dat. hóti foranSuperlativ i forstærkende Betydning: þat er mér þykki hóti líkast, at dugiFm. VI, 3514; þat er hóti (ú)makligastat - Flat. I, 53424; jvf Frs. 11226;hóti helzt 1) allermest, især: segir hannekki sér hlyðinn verit hafa -, útaneinn dag h. h., er hann - Heilag. I,68120; 2) temmelig vel: þeir áttu h.h. sér nökkura kosti í fémunum Hænsn.5 (1346); endist því þetta hóti helzt(lengst Gísl. 5027), þótt - Gísl. 13624."},{"a":"hot","b":"uten ordklasse","c":"hot for hvat. Bp. I, 34129."},{"a":"hóta","b":"v","c":"hóta, v. (að) true, = hœta; lét hannreka á brotto alla - þá, sem honnmhöfðu áðr hótat Stj. 5036 (2 Sam. 5,8); hóta fram sinum húsbónda dvs. truemed sin Husbonde, skyde sig ind underham som den, der skal antage sig hansSag, Rb. 7110; varð þat ráð at fram-kvæmd, er áðr hafði hótat verit af höfð-ingjum Bagla Fm. VIII, 35920."},{"a":"hótan","b":"f","c":"hótan, f. Truen, Trudsel. Æf. 1514."},{"a":"hótanarorð","b":"n","c":"hótanarorð, n. truende Ord. Stj. 15030;Heilag. II, 14421."},{"a":"hótsamr","b":"adj","c":"hótsamr, adj. tilbøielig, vant til at true. Klm. 49027."},{"a":"höttr","b":"m","c":"höttr, m. (G. hattar, D. hetti) = hattr:konungrinn lofar kvæðit ok tók afhöfði sér hött einn girzkan, búinn gulliok gullknappar á, biðr féhirði sínnroka af silfri ok fá skáldeno OHm.6017; fyrir engum manni ætla ek halsat beygja í Noregi nema Hákoni kon-ungi eða þeim hinum hvíta hettinum(se S. 4456), sem hér er nú á þinginuFm. IX, 4463; hann setr hött á höfuðsér Fbr. 8729; hafði hann hött eðahúfu (som nærmere beskrives) Klm. 17815;reið kona í móti þeim ok hafði flóka-olpu blá ok saumaðr flókinn at höfðihenni, hafði hón þat fyrir höttinnSturl. I, 2621; sá maðr hafði höttsíðan ok víðan á höfði Fm. VI, 32019;þá kom í höllina einn gamall maðrok einsýnn, hann hafði á höfði höttsíðan o. s. v. Fm. X, 30127 jvf þathygg ek, at sjá djöfull hafi verit meðásjónu Óðins Fm. X, 30318; er nú bæði,at þú hefir höttinn síðan, enda sér þúniðr undan fleira en flestir menn aðrirHerv. 24520; til fundar við Geirhildikom Höttr, er Óðinn var reyndar Halfss. 37 (c. 1)."},{"a":"hotvetna","b":"uten ordklasse","c":"hotvetna for hvatvetna. Skírn. 28; Homil.6030; Heilag. II, 89. 1215; Jómsv.* 2519.575. 6626. 10523."},{"a":"hou","b":"Interjection","c":"hou eller hov, Interjection (jvf hó); hov,herra guð! - hvílík orlög ok harðratburðr hafa leitt mik í þetta fylkiStr. 254; hou, dróttinn guð! - dýrligahefir þú holpit mér Str. 652."},{"a":"hov","b":"Interjection","c":"hou eller hov, Interjection (jvf hó); hov,herra guð! - hvílík orlög ok harðratburðr hafa leitt mik í þetta fylkiStr. 254; hou, dróttinn guð! - dýrligahefir þú holpit mér Str. 652."},{"a":"hoza","b":"v","c":"hoza, v. (að) ophøie, rose, prise; hinir, eross hoza (lat. beatificant nos), þeirveita oss aptrkast (lat. conturbant ani-mas nostras), því at svá er ritat: þeirblekkja yðr (lat. decipiunt vos), er yðrsegja sæla (lat. beatificant vos) Heilag.II, 57411."},{"a":"hozan","b":"f","c":"hozan, f. Ophøielse, hvorved en hævesover andre, som den der bør æres, rosesog prises. Heilag. II, 4058. 55216."},{"a":"hráæti","b":"n","c":"hráæti, n. Mad som bestaar af dyrisk Fødei sin ferske naturlige Tilstand (se under hrár 2); hráæti eru fyrirboðin hér ílandslögum Fbr. 7218."},{"a":"hráblautr","b":"adj","c":"hráblautr, adj. blød paa Grund af sin Fugtighed eller Væde; sinstrengr hrá-blautr Stj. 41617 (Domm. 16, 7); uxahúðhráblaut Flat. I, 54921; hann lét breiðaniðr nautshúð hráblauta hjá uppgang-inum (for at den, som løb ud, skulde faldederpaa) Eb. 28 (4812); at ráðum Grim-hildar váru breiddar fyrir úttan garðs-liðit nautahúðir hráblautar, ok þá erNiflungar hlaupa út, falla þeir á húð-unum, ok þar fór margr maðr svá, athann fékk bana Didr. 32411; Anven-delsen af lignende List omtales Prellergriech. Myth. II, 12810; DgF. I, 3541.4112; hráblaut húð behandlet paa sammeMaade, som Dido anvendte ved Cartha-gos Grundlæggelse, omtales Fld. I,35310; Æf. 2863."},{"a":"hraða","b":"v","c":"hraða, v. (að) drive fremad med stærkFart; reiðin hafði hraðat honum Fm.XI, 4383."},{"a":"hraðbyri","b":"n","c":"hraðbyri, n. strygende Bør, god Vind somfører ens Fartøi fremad med stærk Fart. Fris. 649; OH. 4219 (Flat. II, 4639);Fm. VIII, 25322."},{"a":"hraðbyrja","b":"adj","c":"hraðbyrja, adj. ført frem af hraðbyri;sigla hraðbyrja Bp. I; 12129."},{"a":"hraðfeigr","b":"adj","c":"hraðfeigr, adj. saa feigr, at ens Livstidlet eller snart er til Ende. Nj. 40 (6017)."},{"a":"hraðfœrr","b":"adj","c":"hraðfœrr, adj. som kan bevæge sig medRaskhed eller Hurtighed; hestr hraðfœrrGhv. 18; fé hraðfœrt Sturl. I, 651."},{"a":"hraðgeði","b":"n","c":"hraðgeði, n. Ilsindethed. SE. I, 5423."},{"a":"hraðliga","b":"adv","c":"hraðliga, adv. med rask Fart. Kgs. 137 &vl"},{"a":"hraðmæltr","b":"adj","c":"hraðmæltr, adj. snar at tage til Orde;udtale sin Mening, sine Tanker eller Fø-lelser, mods. haldinorðr; þá verðr jarl-inn fenginn ok verðr hraðmæltr ok sagði- Ridd. 16518; hraðmælt tunga, nemahaldendr eigi, opt sér ógótt um gelrHm. 28 (29)."},{"a":"hraðr","b":"adj","c":"hraðr, adj. saadan som fører med raskFart lige frem til Maalet (ags. hrædBosw. 2 55515 fg; ght. rad Graff IV,1150 fg; mht. rat Mhd. Wb. II, 1, 588 a1);hraðr var byrr Bp. II, 822; jvf Vígagl.S. 975; at hröðum byr Symb. 154; athröðu veðri Mork. 2114. - Jvf. hratt."},{"a":"hræ","b":"n","c":"hræ, n. (= got. hraiv, ght. hreo Graff IV,1131, mht. rê Mhd. Wb. II, 1, 585 b26 fgg,gsax. hreo, ags. hra, hrea, hreaw, hræw,hrav) 1) dødt Legeme, a) af Dyr: komumenn konungs at, ok sýndi hann þeimhræ hjartarins Fm. X, 30823; kastarhræinu hundsins - undir túngarðinnBp. II, 1396; b) af Menneske: upp varlokit steinþró hans, þá lagði svá dýr-ligan ilm or steinþrónni, sem þar værien dýrstu smyrsl en eigi hræ Leif.5620; især om et Menneskes døde Legeme,som bliver, er blevet liggende ubegravet: mantu falla ok allt lið þítt ok ramnarmunu slíta ræ þítt ok vargar OHm.3428; jvf Fm. IV, 2445; man ek fljótt gefahröfnum hræ þítt ok skógdýrum (Vulg.dabo carnes tuas volatilibus coeli etbestiis terræ) Stj. 46422 (1 Sam. 17,44); især hylja hræ e-s (jvf Flat. II,3673; Magn. 506 under hylja; ef maðrhylr eigi hræ manns, þá er hanngengr frá dauðum manni Grág. 35815;hann skal hylja hræ, ef hann gengrfrá dauðum manni, svá at eigi etifuglar né dýr Grg. I, 1544; síðan huldiHrútr hræ hans Laxd. 37 (9823); þarféll Már ok huldu þeir hræ hansÞorskf. 5930; hann skal hylja hræ grjótieða torfi eða klæðum eða snæ, ef eigier annat til, en ef eigi er hult fyrirdýrum eða fuglum, þá - Grág. 3505;Þ. huldi hræ hans (nl. den af hamdræbte G.) með grjóti Nj. 17 (2723);Þ. hratt garðinum ofan á Grana okhuldi svá hræ hans Eg. 84 (21131);K. vegr Steinolf ok fellir á hannstekksgarðinn; - er nú fyrst faritat leita til stekkanna (nl. efter Stein-olfs Lig) ok finnst Steinolfr þar -;nú er sagt Hafliða, ok ferr hannskjótt til stekkanna ok lítr á ok mennmeð honum ok sjá, at kemr höndinber (dvs. úhuld) fram undan torfunnifram frá ulflið; þá leiðir Hafliði atvátta, at eigi sé hræit hulit, ok býrþetta mál til alþingis Sturl. I, 238. 18-22;ogsaa i Plur. hræ (= lat. carnes Vulg.1 Mos. 40, 19; 1 Sam. 17, 44; jvf G.d. d. Spr. 101031 fgg): Pharao mun látahengja þik á galga, munu þá fuglarslíta hræ þín ok eta (Vulg. lacerabuntvolucres carnes tuas) Stj. 2019 (1 Mos.40, 19); skulu hræfuglar rífa hræ þínTroj. 24 (684); tóku lík hans ok fluttutil lands ok lögðu upp á haug einnok létu þá rífa dýr ok fugla hræinFris. 2029 (Yngl. 31); fyrr vilda ek atFrekasteini hrafna seðja á hræom þín-om, en - Hund. 1, 44; við hann erkend gjá sú - sem hræin (nl. Kols)fundust Isl. 3 (13). 2) Vrag, Levningeraf noget som har taget saadan Skade,at det derved er blevet ubrugbart, =brot 2, lat. fragmentum: f. Ex. afFartøi: brutu þar skip sín ok gerðuor hrænum (&vl brotunum) skip þat,er þeir kölluðu trékylli Landn. 2, 31(1579); jvf skiphræ, skipshræ; af Kjøre-redskaber o. desl.: ef maðr ferr of skógannars með sleða eða klyfbera, eða-, ok bilar reiði hans, þá á hann athöggva til þess, sem hann þarf atbœta þat, ok láta eptir hræ, ef hannhefir eigi til þess ætlat, at hann mundibrjóta Grág. 47318 (Grg. II, 10924);ef hann (nl. leigumaðr) vil bœta búsbúluti sína, þá á hann at hafa við tilþess, hvárt sem hann vill or skógieða af fjöro, ok láta eptir liggja hræGrág. 5022 (Grg. II, 1386)."},{"a":"hræða","b":"v","c":"hræða, v. (dd) 1) gjøre en ræd ellerbange, forskrække, skræmme; ef þú færeigi þetta band slitit, þá muntu eigimega hræða goðin SE. I, 1121; ætlarþú at hræða mik! Erlingr! Flat. II,23329 (OH. 11928); þeir N. hétu þá áÓlaf konung, ok síðan hræddi hann(nl. Grikkja) konung í svefni Fm. VI,14711; lærðir menn hræða oss við hel-víti Hom. 21225 (se S. 653 a35); ef písl-irnar hræða oss eigi at snúast fráíllum hlutum Leif. 19713; hræðast, v. r.blive bange, frygte, Flat. I, 11710; Gyð.131; med Frygtens Gjenstand tilføiet iAkk.: eigi þurfit þér at hræðast Noregskonung OH. 8740; ekki hræðumst ekþat Nj. 38 (579); hræðist eigi ér (Vulg.nolite timere) þá, er líkam vega o. s. v.Heilag. I, 26622 (Matth. 10, 28); jvfFld. II, 11825; Eg. 60 (13418); Heilag.II, 194: i Gen.? hræðomst ek ekki þessHeilag. I, 26620; med Inf. hræðist þáekki at taka fé með röngu Fm. VIII,2522. 2) = hræðast? bað hann hræðaeigi ferðina Pr. 25519."},{"a":"hræddhugr","b":"m","c":"hræddhugr, m. Frygt (sv. räddhåga)?DN. IX, 15814."},{"a":"hræddr","b":"adj","c":"hræddr, adj. forskrækket, ræd, bange (eg.Præt. Part. af hræða). OHm. 2717(OH. 10927); Sturl. II, 25719; þú vartsvá hræddr, ef þú vart á leið hans,sem mús í skreppu Mork. 1392 (Fm.VII, 2116); ek skal eigi hræddari viðþik, en þeir eru við mik Nj. 131 (20522);ekki er hann hræddr firir mönnumok enskiskonar dýrum Didr. 35221 jvf3109; þær vóru hræddar fyrir píslumHeilag. I, 32228; hann var mjök -hræddr um sínn dauða Bev. 2431;vóru þá margir hræddir um, hversuaf mundi reiða Fm. VII, 15610; emek hræddr um, at þú sé meirr í hennarætt en föðurfrænda Vatsd. 18 (3025);ek var ok mjök hræddr gerr, at ekmunda hér lítit brauð fá eðr annanmat Fm. X, 183."},{"a":"hræddr","b":"m","c":"hræddr, m. Skræk, Frygt; þegar er Serkirsjá herinn fara í móti sér, þá vitaþeir, hvat hræddrinn er Alex. 324."},{"a":"hræðiliga","b":"adv","c":"hræðiliga, adv. 1) rædsomt, paa en Maadesom gjør forskrækket; púkinn belgði þáhr. hváptana Flat. I, 41717; hræðiligakveljast með fjandanum Fm. I, 2028. 2) med Frygt; mælti hræðiliga meðlágri röddu Barl. 595."},{"a":"hræðiligr","b":"adv","c":"hræðiligr, adv. 1) rædsom, frygtelig, for-færdelig; hann gapti munni - ok varhræðiligr at sjá Alex. 375; mörg afþeim (nl. kvikindum) eru honum (nl. manninum) heldr mjök hræðilig okháskasamlig Stj. 2218; hræðiligr glœprMar. 70933. 2) þat er hræðiligt, at -dvs. man har Grund til at frygte for at (noget vil ske): þat er mér hræðiligt,at ek sé ofmjök luttakari þess íllaverks Stj. 4772; segir (hann) hræðiligtvera, at guð hefni þeim hraðliga áefsta dómi, sem vanrœkja sáluhjalpfátœks manns Mar. 98220."},{"a":"hræðing","b":"f","c":"hræðing, f. Frygt, = hræzla. Æf. 3515&vl (jvf L. 12)."},{"a":"hræðinn","b":"adj","c":"hræðinn, adj. frygtsom; i alhræðinn Fm.VI, 15511."},{"a":"hræðreyrugr","b":"adj","c":"hræðreyrugr, adj. besudlet med Blod afdøde Legemer."},{"a":"hrædýr","b":"n","c":"hrædýr, n. Rovdyr, kjødædende Dyr, =hrækvikendi. Heilag. I, 63635."},{"a":"hrædýri","b":"n","c":"hrædýri, n. d. s. Gul. 2408."},{"a":"hræfa","b":"v","c":"hræfa, v. (fd) taale, finde sig i noget,komme vel udaf det med noget (um e-t);S. kvað hann víst verr launa vistinaen stofnat var, ok má eigi um þathræfa lengr Vatsd. 18 (316); er þásvá komit, at menn þóttust trautt megaumb hræfa hans skaplyndi ok ofsa (=at hvárigir þikkjast mega um hannt/,o/la Jómsv. 6433; at trautt megu mennum hann fæta Flat. I, 16725) Jómsv.*7712; hræfþa ek um hotvetna meþanHaugni lifþi Am. 67 (61); jvf Völs.1797 (c. 38)."},{"a":"hræfadaunn","b":"m","c":"hræfadaunn, m. Stank af døde Legemer. Flat. II, 84; Fm. VIII, 23023."},{"a":"hræfaþefr","b":"m","c":"hræfaþefr, m. d. s. Fm. VIII, 230 &vl"},{"a":"hræfugl","b":"m","c":"hræfugl, m. Aadselfugl; skulu hræfuglarrífa hræ þín Trój. 24 (684); jvf Stj.5879; Thom. 47925 jvf 6 fg; Pr. 23427."},{"a":"hrægifr","b":"n","c":"hrægifr, n. Trold som nærer sig af, for- tærer hræ. Guðr. 2, 29."},{"a":"hræking","b":"f","c":"hræking, f. Spytten, Bespytten (af hrækja).Homil. 10949."},{"a":"hrækja","b":"v","c":"hrækja, v. (kt) spytte (af hráki). Borg.1, 25; Bp. I, 34729; Pr. 24029; hrækjaí skeggit dvs. lade Spyttet flyde ned overSkjægget, Flat. I, 33015; hrækja e-uút dvs. udspytte noget, Gul. 205; hrækjae-t dvs. bespytte noget, Mar. 72419."},{"a":"hrækló","b":"f","c":"hrækló, f. saadan Klo som er eiendom-melig for hræfugl; klófugla skolo menneigi eta þá, hrækló er á Grág. 439(Grg. I, 3411)."},{"a":"hrækvikindi","b":"n","c":"hrækvikindi, n. = hrædýri. Stj. 5827;Post. 60511; Fld. III, 26520."},{"a":"hræla","b":"v","c":"hræla, v. (að) ruske op med hræll (se detteOrd) mellem Vævens Rendingstraadefor saaledes at strække og jevne Islætten,at den kan komme i sin rette Stilling; er orpinn vefr ýta þörmum ok harð-kljáðr höfðum manna - - jarnvarðrylli, örum hrælaðr (hvilke vistnok erden rette Læsemaade, men ikke hrælar)Nj. 158 (24618); ogsaa i figurlig Betyd-ning: hégómliga rælist margr maðrinn(= vane conturbatur omnis homo J.A. Fabricii Cod. Apocr. N. T. Ham-burgii 1703 S. 5656 fg; jvf Vulg. inimagine transit homo, sed et frustraconturbatur Ps. 39, 6) Post. 42429."},{"a":"hræljómi","b":"m","c":"hræljómi, m. Lys, som varsler om Men-neskers forestaaende Død (jvf Folkespro-gets naaljos). Bp. II, 1095."},{"a":"hræljós","b":"n","c":"hræljós, n. d. s. Sturl. II, 18726."},{"a":"hræll","b":"m","c":"hræll, m. \"hvæsset Pind af Ben eller seigtTræ, som bruges til dermed at føreIslættet hen paa sit rette Sted\" (dvs. tilat hræla vefinn; se O. Olavius oeko-nomisk Reise gjennem Island II, 630,hvor der er givet Beskrivelse og Afbild-ning af den islandske Vævstol, som, idet-mindste i alt væsentligt, ikke er forskjelligfra den, som af de lappiske Kvinder (se K. Leems Beskrivelse over FinmarkensLapper S. 372 fg) og endnu i flere afNorges Bygder bruges til Vævning afTæpper; sverð var fyrir skeið, en örfyrir hræl Nj. 158 (27527). Jvf. Folkespr. ræl Aasen 625 a22, ags. reol = alibrumWright-Wülcker I, 26231. 35127; hvor-med kan sammenholdes eng. reel Sweet 496; alabrare, alabrum Du Cange ed.Henschel I, 159 b3 fgg 12 fgg."},{"a":"hrælog","b":"n","c":"hrælog, n. = hræljómi, hræljós. Sturl.I, 23929."},{"a":"hrælund","b":"f","c":"hrælund, f. det døde Legemes hrygglund?Sigrdrif. 1, jvf NFkv. 416 a."},{"a":"hræzla","b":"f","c":"hræzla, f. Forfærdelse, Frygt. Gyð. 54;SE. I, 1446; Barl. 11112; konungr fannhræzlu á honum OH. 7031; fyr hræzlusakir við Svía konung OH. 5414; þérvituð val -, hversu mikinn ótta okræzlu er ek hefi af yðrum feðr Barl.9415; verða eigi til fulls stjórnaðir,nema þeir taki hræzlu af veraldarhöfðingjum Anecd. 108. 5 (121 jvf 1117);guð dróttinn sló mikilli hræzluSisaram ok hans her Stj. 38732; slómikilli hræzlu á konu þá Fm. VIII, 82."},{"a":"hræzluflótti","b":"m","c":"hræzluflótti, m. Flugt hvortil man drivesaf Frygt. Mar. 4112."},{"a":"hræzlufullr","b":"adj","c":"hræzlufullr, adj. forskrækket, = hræddr;af þeirra (nl. hinna verstu anda) návistverðr önd mannsins skjótliga hræzlu-full Heilag. I, 7515; hræzlufullr af því,sem þeir hafa nýliga heyrt Thom. 9713."},{"a":"hræzlugœði","b":"uten ordklasse","c":"hræzlugœði, (n.?) Frygtsomhed; fór meðþeim allt í makindum ok í vinskap ensumt með hræzlugœði Eg. 10 (199)."},{"a":"hræzluhögg","b":"n","c":"hræzluhögg, n. Hug, Slag som indgiverForfærdelse; kann vera, at hann hefirmeð nökkurum hræzluhöggum setit umþá Konr. 6310."},{"a":"hræzlutíð","b":"f","c":"hræzlutíð, f. Forfærdelsens Tid; sýn mérljós á þeirri hræslutíð, (fyrr) en öndmín er frá fœrð líkam mínum Leif.18429."},{"a":"hræzluuggr","b":"m","c":"hræzluuggr, m. Ængstelse forbunden medFrygt. Mar. 122."},{"a":"hræzluþokki","b":"m","c":"hræzluþokki, m. Tegn til Frygt; sýndieigi hræzluþokka í orðum né yfirlitiHeilag. II, 32334."},{"a":"hráf","b":"n","c":"hráf, n. = hróf, ræfr. Didr. 32922."},{"a":"hrafn","b":"m","c":"hrafn, m. (G. -s, N. Pl. -ar) Navn, =korpr, lat. corvus. Stj. 5922; Grág.50713; Fris. 17230 (Hkr. 5219); Fsk.482; SE. I, 48618; Sturl. II, 1895; hrafnisvartara Herv. 2471; Post. 75031; muntufalla sjalfr ok allt lið þítt, ok monovargar draga þik ok yðr alla ok hrafnarslíta OH. 10725; M. konungr mælti,at engi maðr skyldi svá djarfr, at líkþeirra græfi fyrr en hann kœmi aptrtil bœjarins, ok lét þó vera vel fellt,at þeir biði þar hunds ok hrafns Fm.VIII, 21014; Flóki (nl. Hrafnaflóki) hafðihrafna 3 með sér í haf, ok er hannlét lausan enn fyrsta, fló sá aptr umstafn, annarr fló í lopt upp ok komaptr til skips, enn þriði fló fram umstafn í þá átt, sem þeir fundu landitLandn. 1, 2 (295 fg); jvf Stj. 5922;síðan fóru þeir til Odda, hrafnar tveirflógu með þeim alla leið Nj. 80 (11921);er hann (nl. Hákon jarl) kom austrfyrir Gautasker, þá lagði hann at landi,gerði hann þá blót mikit, þar kómuþá fljúgandi hrafnar tveir ok gullohátt; þá þikkist jarl vita, at Óðinn hefirþegit blótit Fris. 11314 (Hkr. 14532;Flat. I, 13115); jvf SE. I, 12628 fgg; þat (nl. merkit) var gert í hrafns mynd,ok þá er vindr blæss í merkit, þávar sem hrafn beindi fluginn Flat. I,2278 fg; þat bar við eina nótt, at gnýrmikill kom yfir þá Bróður svá, at þeirvöknuðu allir ok - -; þriðju nóttvarð gnýr með sama hætti, þá fluguat þeim hrafnar ok sýndust þeim orjárni nefin ok klœrnar; hrafnarnirsóttu þá svá fast, at þeir urðu at verjasik með sverðum - - -; Óspakrmælti þá: - - þar sem hrafnar sóttuat yðr, þat merkir djöfla þá, er þértrúit á, ok yðr munu draga til helvítiskvala Nj. 157; jvf heljar hrafnar Sól.69; Liebrechts Gervasius S. 11522;Flat. III, 55926; Theod. Thorlacii dis-sertatio de Islandia (Wittenberg 1666)sect. 1, thes. 4, § 3."},{"a":"hrafnaflokkr","b":"m","c":"hrafnaflokkr, m. Flok Ravne. Háv. 2524."},{"a":"hrafnhauss","b":"m","c":"hrafnhauss, m. ravnsort Hoved? Eyjolfr hr.maaske saa kaldet paa Grund af sit Hoved-haars ravnsorte Farve. Sturl. I, 1536."},{"a":"hrafnhvalr","b":"m","c":"hrafnhvalr, m. et Slags Hval. Kgs. 2928;Frost. 14, 101."},{"a":"hrafnreyðr","b":"f","c":"hrafnreyðr, f. d. s. SE. I, 5814."},{"a":"hrafnsmerki","b":"n","c":"hrafnsmerki, n. = merki gört í hrafnsmynd (Flat. I, 2278 fg). Flat. I, 55815."},{"a":"hrafntinna","b":"f","c":"hrafntinna, f. Obsidian eller sort Agat (seHorrebow Efterretninger fra Island § 16; E. Olafsen Reise gjennem IslandS. 136). Herv. 2479 jvf 1."},{"a":"hrákaskírn","b":"f","c":"hrákaskírn, f. Daab, hvorved der brugesSpyt istedetfor Vand; eigi er skírn rétt,nema bæði sé við haft vatn ok orð,ok því er ónýt hrákaskírn, þó at nökk-urir hafa kallat hana rétta HE. II, 5120."},{"a":"hrakbú","b":"n","c":"hrakbú, n. tomt Hus, Husholdning hvoriman er blottet for det dertil fornødne.Band. 376."},{"a":"hrakdýr","b":"n","c":"hrakdýr, n. forfulgt og flygtende Dyr.Korm. 6020."},{"a":"hrakferð","b":"f","c":"hrakferð, f. Reise som er saa uheldig, atden paadrager den reisende Lidelser ellerVanære. Klm. 16140."},{"a":"hrakför","b":"f","c":"hrakför, f. d. s. Klm. 2862; Grett. 1823."},{"a":"hrakhlaup","b":"n","c":"hrakhlaup, n. Løb af alle Kræfter, saa-dant som naar man forfølges af en Fiende.Fm. VIII, 41023."},{"a":"hráki","b":"m","c":"hráki, m. Spyt. SE. I, 10819. 2167; Borg.1, 25. 3, 117; Eids. 2, 23; Heilag. II,6646; Stj. 3734."},{"a":"hrakliga","b":"adv","c":"hrakliga, adv. paa en saadan Maade, atderved foraarsages Skam og Skade;hann keyrði þá í braut h. ok úmak-liga Vatsd. 22 (3530); jvf Mar. 13610."},{"a":"hrakligr","b":"adj","c":"hrakligr, adj. saadan, at man deraf harFortræd, har Skam eller Skade; verðrhann því opt vanhluti ok hrakligr fyrirÓlafi, Sturl. I, 2012; gera farar sínarhrakligar = fara hrakliga Korm. 641;görðu þeir þar engi manndráp, enfóru úspakliga ok görðu hrakligt Sturl.II, 23829; kallar Þ. hann hrakligt gerthafa fyrir þeim dvs. at han havde paa-draget dem Fortræd, Skam eller Skade,Vígagl. 2460."},{"a":"hrakmagr","b":"adj","c":"hrakmagr, adj. særdeles maver, saa at enikke er brugelig, ikke er værd at have;var hann (nl. hestrinn) hrakmagr, erhann kom heim, en rifblautr er hannfór heiman Bp. I, 38923."},{"a":"hrakning","b":"f","c":"hrakning, f. Behandling, Medfart, hvor-ved der tilføies en Fortræd, Ulempe, Skam, Skade. Fm. VIII, 783. 1369;ek þóttumst gera vel við þik, ok hugðaek til ölmusu af þér, en ek hefir afþér heitingar ok hrakning Grett. 20310;rak biskup hann or kirkju með hrak-ningu, ok vildi eigi sjá hann Sturl.II, 22535; þar (nl. í bardaganum) vórumargir menn bæði flettir vápnum okklæðum, ok urðu hinar mestar hrak-ningar Sturl. II, 21924; þat er mérengi úsœmd, þó at þér drepit mik,man ek eigi undan því mælast, enundan hrakningum mælumst ek. -mörgum myndi betri þykkja skjótrdauði en slíkar hrakningar Hrafnk.2025. 2127; urðu þar svá miklar hrak-ningar (dvs. man led der saa meget ondtaf det haarde Uveir), at margir menntýndu vápnum sínum ok féngu eigiá haldit fyrir kulda, géngu þá þegarnökkurir menn til heljar af, en margirmeiddust til örkumla Sturl. II, 1719."},{"a":"hrakningr","b":"m","c":"hrakningr, m. d. s. Svarfd. 2473."},{"a":"hrakyrði","b":"n","c":"hrakyrði, n. Skjældsord. Gísl. 8612; Flov.16935."},{"a":"hráleikr","b":"m","c":"hráleikr, m. Fugtighed. Pr. 4602; Leif.2310."},{"a":"hrammdýr","b":"m","c":"hrammdýr, m. Rovdyr, hvis Fødder ereforsynede med Klør, sv. klodjur. Ridd.20511."},{"a":"hrammr","b":"m","c":"hrammr, m. Forlab paa Rovdyr, somer forsynet med Klør, og hvormed detslaar (lýstr) efter sit Rov (jvf hremma,hremsa); paa Bjørn: Finb. 253; Pr.806; Flat. II, 28934; Sigrdrif. 16; Am.17; hönd má kalla - hramm SE. I,5424; og i denne Betydning: hygg ek,at þá sé betr komit féit (naar min SønOlaf faar det efter min Død), en frændrVígdísar skelli hrömmum yfir Laxd.16 (321)."},{"a":"hrandlan","b":"f","c":"hrandlan, f. Stød, Puffen, = hrindlan,hrundning. Frost. 4 Indholdsreg. 17,hvor det svarer til: ef maðr hrindrmanni frá sér heiptugri hendi Frost.4, 181."},{"a":"hrang","b":"n","c":"hrang, n. Larm, stærk Lyd, = hröng; efmenn - gera þar hrang þat eðaháreysti, at fyrir því afglapast málmanna Grg. I, 21212. Ordet synes dannetaf et Verbum hringa (hrang, hrunginn)som haves i Udtrykket: det ringer migfor Ørene, jvf runge, og hvortil svarerdet trans. hringja."},{"a":"hrapa","b":"v","c":"hrapa, v. (að) 1) trans. nedstyrte noget til etlavere liggende Sted, = steypa; hrapae-m til helvítis Fm. VII, 1234. 2) intr.styrte, falde ned; svá margir geysastþeir í senn upp i stigana, at þeir brestaí sundr; hrapar nú hverr ofan þar, erhann var áðr kominn Alex. 14617; erhann var kominn mjök svá upp ábakkann, þá -; hrapaði hann niðr aptrí fjöruna Fm. VIII, 7518; hrapar A. ípyttinn ok konurnar á hann ofan Flóam.32 (1586); hröpuðu or steinvegginumsteinar nökkurir Vatsd. 43 (7010); hrapatil helvítis Hom. 1244; ef heimrinn allrhrapaði dvs. styrtede sammen og forgik,Alex. 766; hugði, at kirkjan mundihrapa niðr Mar. 114325; fig. hrapa niðr:hans verk er eigi at eins hlutlaust afsnildinni, heldr langt niðr hrapandi afréttum skilningi Heilag. II, 5020; tilhvers lýtis niðr hrapandi Leif. 1949. 3) fremskynde noget saa, at det snart gaar forsig, skrider frem med Hurtighed; hrapagrepti (Begravelse) Grg. 1. 92; hrapakvöð sínni Grg. I, 16322; hrapa meirrferð sínni Fm. II, 19616 = fara fljót-ara Flat. I, 47433; hitt mundi míttráð at hrapa eigi ferðinni, sjást heldrfyrir Eg. 78 (18626). 4) intr. ile, skyndesig. Fm. I, 30319; hrapa til dauðans,banans dvs. frivilligen styrte sig i den visse Død, Fm. VI, 1166. 21526."},{"a":"hrapaðr","b":"m","c":"hrapaðr, m. Hast, Skynding (jvf hrapa 4);gera e-t af hrapaði dvs. i, med Hast,Fm. IX, 37722; Sturl. I, 6428."},{"a":"hrapalliga","b":"adv","c":"hrapalliga, adv. = af hrapaði. Fm. VIII, 35711; Hrafnk. 1520; mods. seint(dvs. langsomt) Mar. 1088 jvf 18. 24."},{"a":"hrapalligr","b":"adj","c":"hrapalligr, adj. hastig, skyndsom, ilende;hrapalligt, adv. = hrapalliga: Þ. -rekr meðal herða henni trygilinn, hónsnýst við ok verðr há við ok mæltivið hann hr. (i Hidsighed, Overilelse),ok svá hvárt við annat Heið. 26 (35018)."},{"a":"hrapan","b":"f","c":"hrapan, f. 1) Fald, Nedstyrten, lat. ruina;géngu þeir báðir í bjargit, gékk ann-arr svá langt, at honum hélt við háskaok hrapan Flat. I, 46514; jvf Mar. 114313; hvert þat smíði, sem af lítthögum manni er uppreist, þolir -lastauðgan skaða niðrfalls ok hrap-anar Heilag. II, 5027. 2) Fald, hvor- ved nogen kommer fra en bedre i en slet- tere Stilling. Mar. 54925. 9073; hrapanenglanna (lat. ruina angelorum) Mar. 25124 jvf 34; at eigi berist svá ílla at,- at ek verði mínni hjörð til úheyr-anligrar hrapanar (= lat. ad ruinam)Thom. 13920. 33; hve nálæg er hrap-anin (lat. ruina) hrœsninni Heilag. II,36918. 37021."},{"a":"hrapi","b":"m","c":"hrapi, m. lavt Træ, hvis Grene mere lægge sig ned langs Jorden end skydeop i Luften (Folkespr. rape, grabe); ifjallhrapi."},{"a":"hraporðr","b":"adj","c":"hraporðr, adj. hastig, ubetænksom til, i attale. Sturl. II, 9625."},{"a":"hrár","b":"adj","c":"hrár, adj. 1) gjennemtrukken af Fugtighed, raa, mods. skarpr (dvs. tør); jvf blautr;hrár viðr Grág. 47521; Flat. I, 3422;Skirn. 32; hrá jörð SE. I, 182. 2) raa, om dyrisk Føde (Kjød, Fisk), somædes, fortæres i sin naturlige Tilstanduden at være undergiven nogen Tilbe-redelse ved Kogning, Stegning, Salten,Tørring o. desl. (hvilket endnu kan være iBrug hos ukultiverede Folkeslag, se f. Ex. hvad M. A. Castrén fortæller omSamojederne i hans Noriska resor ochforskningar I, 22723. 19016); hann (nl.hestrinn) vildi eigi korn eta sem önnurhross, hann skyldi nýtt kjöt eta okþó hrátt Klm. 42620; þat folk heitaIndiani ok lifir meðr rán fisk ok vatnAlex. 17124; eigi skulu þér eta ráttaf því (nl. Paaskelammet) né í vatnisoðit, heldr steikt í eldi Hom. 11926 fgg;hann lá með her sínn í Brunavágumok hafði þar strandhögg ok áto þarrátt Hund. 2, 6 Pros. (NFkv. 191 b6);oss þótti íllt hrátt at eta Fbr. 5121;ek vil aldri eta hrátt, né lið mítt, þvíþat er margra manna siðr at vindavöðva í klæðum ok kalla þat soðit, enmér þikkir þat þeirra siðr, er líkarieru vörgum en mönnum Fld. II, 1948;hvormed kan sammenlignes en lignende Fremgangsmaade at lægge Kjødet paa Hesteryggen og ride paa det, se P. Fyl-lings Folkesagn I, 6013 fgg"},{"a":"hráskinn","b":"n","c":"hráskinn, n. Tilhold, Tilflugt; höfðu þeirhráskinn (= hald ok traust Fbr. 615)hjá feðrum sínum Flat. II, 9320; V.vildi eigi láta vera við bœ sínn hrá-skinn þeirra Flat. II, 1023 (Fbr. 196);hurfu þeir eigi til mannligra hráskinna(lat. ad humana perfugia), heldr tildróttins Heilag. II, 3388. 28; guð dróttinner mínn styrkr ok stuðning ok míttráskinn Stj. 5116."},{"a":"hrata","b":"v","c":"hrata, v. (að) 1) komme ud af Ligevægten saa at man er paa Vei til at falde;tekr Freyr at hrata fyrir honum, okþví næst fellr hann Flat. I, 33824;hann hrataði við, en féll eigi Fm. VI,669; jvf Eg. 60 (13520); Vatsd. 23 (3816).32 (5229). 2) falde overende, omkuld;þá reikaði Þ. á fótum, er hann varhrumr, ok hrataði á fram Fm. VII,1214; Þorgrími skruppu fœtrnir -, okhrataði hann ofan af þekjunni Nj. 78(11428); hann vildi hlaupa á garðinnupp, ok hrataði hann ofan aptr; -hann hrataði af garðinum ok kom niðrstandandi Sturl. I, 3107. 31116; þá reiðat honum brúnássinn, ok hrataði hanninn aptr Nj. 131 (20225); hvat máttilimrinn hugsa útan hrata sömu leið,sem höfuðit fór fyrir Heilag. I, 71518."},{"a":"hratan","b":"f","c":"hratan, f. Falden; i fig. Bet. Bp. II, 765."},{"a":"hrati","b":"m","c":"hrati, m. Skrammel, hvad der er blevet ubrugeligt, er forkastet (Folkespr. ratAasen 582 b); þeir sjá þar sýruker okkeralda hrata Bp. I, 60126."},{"a":"hratt","b":"adv","c":"hratt, adv. (af hraðr) 1) med rask Fart;draga upp segl ok sigldu at landinusem raðast Post. 30227; flýja heið-ingjar sem hraðast megu þeir dvs. detforteste de kunde, El. 4127. 2) lige, bent, = beint 1; i væstræ fjóslafthtet ok ifjælhammarren rath vp af fjóslaftenumDN. V, 50519; ok svá rath vp vestanat ánne DN. VII, 34815. 3) aldeles (jvf beint 2); hratt mundi þat úlíkligtBand. 257."},{"a":"hraukr","b":"m","c":"hraukr, m. kegleformig Stabel eller Dynge;i torfhraukr."},{"a":"hrauktjald","b":"n","c":"hrauktjald, n. kegleformigt Telt. Bárð.3629; Clar. 1551."},{"a":"hraumi","b":"m","c":"hraumi, m. Usling. SE. I, 53211."},{"a":"hraun","b":"n","c":"hraun. n. 1) Stendynge, Stengrund (jvfkv. raunio); rétt er ok, at hann setigarð þann á hins landi, ef þaro (dvs.þar ero) hrjóstr eða hraun Grág. 46511;ef hann (nl. Ólafr konungr) hefir fallit,þá munu sveitungar yðrir hafa folgithann í holtum eða hraunum (hreysumOH. 22517) Flat. II, 36811; þar varhraungata mikil, ok er ek setta hest-inn á rás, brast niðr hulda nökkur íhrauninu, hljóp þá hestrinn í þá sömugjá niðr undan mér Pr. 4113; þá erstórt hraun fyrir vestan Hrafnk. 2621;jvf Kaalund II, 2324 fgg; vel ogsaa omen af Sten dannet eller med Sten be-dækket Holme i Søen, som de udenforLister og Jæderen liggende, der bæreNavnet Raunen (jvf N. M. Petersennord. Mythologi S. 311 Anm. 40928 fgg). 2) storknet Lavastrækning paa Island.Bp. I, 2214; Hítd. 35 fg (jvf KaalundI, 4186 fgg); Eb. 28 (46 fg); jvf Kaa-lund I, 432 fgg"},{"a":"hraunbúi","b":"m","c":"hraunbúi, m. Person som har sin Bolig, sitTilhold i hraun 1; om jötunn: Hým.38; Hjörv. 25 (24)."},{"a":"hraungata","b":"f","c":"hraungata, f. Vei som gaar, fører overeller gjennem hraun. Pr. 4112; Hítd.3615; jvf Eb. 28 (471)."},{"a":"hraunhvalr","b":"m","c":"hraunhvalr, m. = hraunbúi; om Jøtun,fordi han udmærker sig ligesaa megetved sin Størrelse paa Landet som Hvaleni Havet (jvf SE. I, 54914), Hým. 36."},{"a":"hraunóttr","b":"adj","c":"hraunóttr, adj. opfyldt med Stendynger,Stenmasser. Flat. II, 44132."},{"a":"hraustan","b":"adv","c":"hraustan, adv. (eg. Akk. Sing. m. af hraustr)= hraustliga. SE. II, 1145."},{"a":"hraustleikr","b":"m","c":"hraustleikr, m. Mod, Frygtløshed somaabenbarer sig i kraftig Handling. Flat.I, 49329. II, 13621; Bev. 9945."},{"a":"hraustliga","b":"adv","c":"hraustliga, adv. med Mod og Kraft, =hreystiliga. Leif. 1622; Fm. V, 3184;Heið. 31 (3706)."},{"a":"hraustligr","b":"adj","c":"hraustligr, adj. saadan som røber, bærerVidnesbyrd om ens hraustleikr; hraust-lig fortala Nj. 130 (2003)."},{"a":"hraustmenni","b":"n","c":"hraustmenni, n. Menneske som er begavetmed hraustleikr; Þ. var hraustmennimikit Flóam. 10 (1282)."},{"a":"hraustr","b":"adj","c":"hraustr, adj. 1) modig og kraftig til sinGjerning. Fm. IV, 12214. VII, 423;OH. 21818; Eb. 29 (5213); Laxd. 15(2318): Anal. 16923 (Pr. 433); Gunl. 12(26413). 2) rask og rørig saa at manuden Vanskelighed kan bevæge sig somman vil og gjøre hvad man skal (jvfheill); Þ. var nú gamall ok þó hraustrFlóam. 31 (15631); Þ. var þá hniginnnökkut ok þó hinn hraustasti ok velhress Laxd. 17 (3514); ef maðr göristhúsgangsmaðr heill ok svá hraustr, athann mátti fá sér 2 missera vist, efhann vildi vinna sem hann mátti Grg.I, 1405; mátti hón eigi áðr skríðaþangat, en þaðan gékk hón heil okhraust til sínna heimkynna Flat. II,38328 (jvf OH. 24625; Hom. 12430; OHm.1857); hraustr í máli Bp. I, 38121;Ölk. 1715; úhraust (dvs. eigi heil) konase under úhraustr."},{"a":"hraustsamligr","b":"adj","c":"hraustsamligr, adj. anselig; meiri okhraustsamligri mun Ormrinn reynast,en þó er þetta mikit skip ok fríttFlat. I, 47620."},{"a":"hráviði","b":"n","c":"hráviði, n. coll. unge Træer som endnu eremyge og bløde i Veden (jvf storð);kvista hvern niðr hjá öðrum sem hrá-viði Klm. 15512; jvf Karlsefn. 3 (1987)."},{"a":"hráþefr","b":"m","c":"hráþefr, m. Lugt af raat og ferskt Kjød.Barl. 1518."},{"a":"hreða","b":"f","c":"hreða, f. se hrœða."},{"a":"hreðjar","b":"f pl","c":"hreðjar, f. pl. Pungen som indeslutter de til det mandlige Avlelem (hreðr)hørende Testikler (gd. redjesten, redde-sten Skaanske L.; se Schlyter Sverigesg. Lagar IX, 85 Anm. 12 og 27; Valdem.sj. L. 2, 9), lat. scrotum (gd. ræthueHarpestr. 18931; sv. räjer Rietz 552 a45 fg);SE. I, 2148. 28; Gul. 2422."},{"a":"hreðr","b":"n","c":"hreðr, n. det mandlige Avlelem (ogsaa paa Dyr), = erðr (Flat. III, 42813; jvfFolkespr. red, rer, re Aasen 589 a 39; sv.rär Rietz 552 a42 fgg); i hestreðr (Fm.VI, 1947)."},{"a":"hreðulauss","b":"adj","c":"hreðulauss, adj. se hrœðulauss."},{"a":"hrefi","b":"m","c":"hrefi, m. 1) Haandblad (jvf Nr. 3), =greip, hönd 2. Fris. 1212 (Fm. I,16711; jvf Jómsv. 7116. 26; Flat. I, 18414). 2) Haandledet, = ulfliðr; þat högg komá hönd Teiti við hreifann ok var kallatekki mikit sár, en höndin féll síðanaf honum í hreifanum Bp. I, 65829 fgg;skriðnaði hann ok studdi niðr hend-inni; þá hljóp R. at honum ok hjó áhandlegginn við hreifann, svá at ekkihélt nema sinar þær, er géngu af þum-alfingri Sturl. I, 28411. 3) Forlab paaSæl (Sælhund). Eb. 53 (9918); jvf sels-hreifi, sundhreifi."},{"a":"hrefni","b":"n","c":"hrefni, n. femte Bord (súð) i borðvegr(paa et Fartøi), regnet fra Kjølen af.SE. II, 48211. 56518."},{"a":"hrefnisskör","b":"f","c":"hrefnisskör, f. Kant hvormed hrefni er lagtovenpaa det fjerde Bords øvre Kantfor at sammenføies med denne. Byl.9, 183."},{"a":"hregg","b":"n","c":"hregg, n. Storm, stærk Vind. SE. I, 4867;Flóam. 11 (12919); Eb. 40 (736); þarmun hregg austan Am. 18; hregg oksjádrif Fm. II, 17718; var bæði hreggok regn Fm. VII, 19523; at hvárkibrjóti niðr regg eða rot (dvs. Vind ellerVæde) Eids. I, 383."},{"a":"hreggviðri","b":"n","c":"hreggviðri, n. Stormveir. Flat. I, 39422."},{"a":"hreiðr","b":"n","c":"hreiðr, n. Fuglerede. Fm. VI, 15324;Landsl. 9, 713; Grág. 50711; íllir þikkimér allir fuglar, er í sítt hreiðr skítaSturl. II, 22123. Jvf. arahreiðr Fsk. 2151; krákohreiðr EJb. 605."},{"a":"hreiðrast","b":"v r","c":"hreiðrast, v. r. (að) bygge sig Rede. Fm. VI, 1535; Stj. 8112."},{"a":"hreiðrböllr","b":"m","c":"hreiðrböllr, m. omskrivende Betegnelse afÆg. Krók. 3611."},{"a":"hreifingr","b":"m","c":"hreifingr, m.? Broddhelgi fjölmennirmjök til þingsins ok hyggr sér til hreif-ings Vápnf. 1118."},{"a":"hreina","b":"v","c":"hreina, v. (nd) bringe (Svin) lil at hrína1; þat (dýr, er fíll heitir) er við ekkihrætt, nema ef svín eru hreind Konr.69 &vl 17: lét ek reina at þeim svíninen fílarnir urðu svá óðir ok - Alex.17117 jvf 12."},{"a":"hreinahold","b":"n","c":"hreinahold, n. Renskjød, Rensdyrkjød.Kgs. 446."},{"a":"hreinbjalbi","b":"m","c":"hreinbjalbi, m. Renskindspels. Flat. I,13128. II, 32513. 35616."},{"a":"hreindýri","b":"n","c":"hreindýri, n. Rensdyr. Flat. I, 13128;Kgs. 4236."},{"a":"hreinferði","b":"n","c":"hreinferði, n. ubesmittet Renhed; tapathefir hón (kapella Heinreks konungs)nú sínu hreinferði Thom. 40731."},{"a":"hreinferðugr","b":"adj","c":"hreinferðugr, adj. ren, ubesmittet; hrein-ferðug ást Æf. form. B34; hreinferðugjungfrú Bp. I, 24111; var kirkjan hrein-ferðug í sínum formönnum Klm. 5535;Bp. II, 4310."},{"a":"hreingalkn","b":"n","c":"hreingalkn, n. et Slags fabelagtigt Væsen (jvf finngalkn); hreingalkn hlumduHym. 24."},{"a":"hreingetning","b":"f","c":"hreingetning, f. kydsk Afholdenhed (jvfhreinleikr 2); fögr ok fýsilig er hrein-getning með sínum bjartleik ok ást-semd Magn. 46822."},{"a":"hreinhjartaðr","b":"adj","c":"hreinhjartaðr, adj. ren av Hjerte. Bp. II,1615 (Matth. 5, 8)."},{"a":"hreini","b":"m","c":"hreini, m. for reini (dvs. Hingst; Kormakssaga i Möbius Udgave Side 4318). Hjörv. 20; jvf NFkv. 407 a21."},{"a":"hreiniliga","b":"adv","c":"hreiniliga, adv. = hreinliga; gera sínnskriptargang hr. Stat. 30021."},{"a":"hreinkalfaskinn","b":"n pl","c":"hreinkalfaskinn, n. pl. Skind af Renkalve. Rb. 2, 104."},{"a":"hreinlæti","b":"n","c":"hreinlæti, n. Bestræbelse, Omhu for at føre et ubesmittet Levnet (jvf hrein-látr). SE. II, 24610."},{"a":"hreinlátr","b":"adj","c":"hreinlátr, adj. omhyggelig for at holdesig ren og ubesmittet. Barl. 182."},{"a":"hreinleikr","b":"m","c":"hreinleikr, m. 1) Renhed, Frihed for Be-smittelse; með líkamsins hreinleika okandar skærleika Heilag. II, 8436; hrein-leikr hjartans Hom. 2218; með sönnumhreinleika hjartans ok líkama Stat.27525; með hreinleik hugskotsins Heilag. II, 2248; hyggja á hugarins hreinleikHeilag. II, 4506; hreinleikr trúarinnarHeilag. II, 37718. 2) Kydskhed i Afholdfra al kjødelig Besmittelse; heita hrein-leika í klaustri JKr. 384 &vl; jvf AKr. 7414; I. sverr þess, at hón héltöllum hreinleik sínom Alex. 587; hannvarðveitti hreinleika hennar Heilag. II,19819; jvf Æf. 6977."},{"a":"hreinlífast","b":"v r","c":"hreinlífast, v. r. (að) leve i hreinlífi.Thom. 3084."},{"a":"hreinlífi","b":"n","c":"hreinlífi, n. ubesmittet Levnet, Liv somføres i Afholdenhed fra KjønsdriftensTilfredsstillelse, mods. saurlífi. Barl.9736; Elucid. 7811; Hom. 5515. 10133;Heilag. I, 27830 fg"},{"a":"hreinlífiskona","b":"f","c":"hreinlífiskona, f. = hreinlíf kona; isærNonne: Mar. 22912. 5156; Pr. 45524."},{"a":"hreinlífismaðr","b":"m","c":"hreinlífismaðr, m. = hreinlífr maðr; isærMunk eller Eremit: Elucid. 14412; Anecd.24 (27); Hom. 13025; Pr. 45524."},{"a":"hreinlifnaðr","b":"m","c":"hreinlifnaðr, m. = hreinlífi. Thom. 39218."},{"a":"hreinlífr","b":"adj","c":"hreinlífr, adj. 1) afholden fra KjønsdriftensTilfredsstillelse; hreinlíf kona Barl.928; hreinlífr eremita Barl. 1472. 2) som henhører til, vidner om hreinlífi;hreinlífr ekkjubúnaðr Æf. 6715."},{"a":"hreinliga","b":"adj","c":"hreinliga, adj. 1) rensligen, paa saadanMaade at noget bliver eller holdes rent; skulu þit þvá þau (bein) hr. Bp. I,17718; fiskr þessi lifir hr. Kgs. 3128;hafa sik hr. hvárttveggja at mat okklæðum Kgs. 9229. 2) paa saadanMaade, at man søger at bevare sigfri fra Syndens Besmittelse; sá maðr er - býr sjalfan sik hr. ok fullkom-liga undir guðs þjónastu Barl. 936;skínn hann nú þí bærra í himinsríkisdýrð - sem hann lifði hreinligar íþessum heimi en - Flat. III, 24737;jvf Hom. 1233 fg. 3) i eller med Afhol-denhed fra Kjønsdriftens Tilfredsstillelse; lifa hr. NBKr. 187."},{"a":"hreinligr","b":"adj","c":"hreinligr, adj. af renligt Udseende; sýndisthans hold fegra, glaðara ok hreinligraen þeirra líkamir, er fœðast mörgumkrásum ok þvást í baði eða lauguHeilag. I, 1208; konur hreinligar Bárð. 2114."},{"a":"hreinlyndr","b":"adj","c":"hreinlyndr, adj. retskaffen, tilbøielig til atbevare sig fri for Synd. Thom. 4815;Heilag. II, 3934."},{"a":"hreinmannligr","b":"adj","c":"hreinmannligr, adj. mandhaftig; hinnhreinmannligsti á hesti með þrifligumherðum ok digrum armleggjum Klm. 23433."},{"a":"hreinn","b":"adj","c":"hreinn, adj. ren, ubesmittet; hreint klæðiFm. VI, 2072; hreinn líndúkr Hom. 20418; hrein mundlaug Stat. 2594; halshvítari hreinni mjöllu Ríg. 26; fig.:ef hann (nl. Pave Alexander) væriþrætumaðr, þá mætti þessi Thomaseigi vera skírr eða hreinn frá þeimflekk, því at engi tekr í tjöruna, ereigi loði við Thom. 5388; var hannallra þeirra synda hreinn (dvs. ubesmittetaf alle de Synder), sem þeirri sýsluero opt vanar at fylgja Heilag. I, 57524;þann manninn, sem hón finnr reinan,gerir hón saurgan Post. 91428; betraþikki mér at bœta fyrir hann (end atoptræde til hans Forsvar) -, því atmér er grunr á, at hann sé eigi hreinn(dvs. uskyldig i den Brøde man tillægger ham, = skírr) Vígagl. S. 10428); hreinirkennimenn (Vulg. sacerdotes sine ma-cula) Gyð. 1710 (1 Macc. 4, 42); hreinní öllum sínum verkum Barl. 9325; efhann sér oss halda hátíð sína - hreinaok grandvara Homil. 153; hreint hjartaBp. I, 2704; hrein iðran Barl. 934. 2) ublandet, fri for alt dertil ikke hørende;gótt korn ok hreint Kgs. 7410. 3) fri for alt, hvad der udsætter den Reisendefor Fare eller Hindringer; se úhreinn. 4) blank, skinnende; tók þar upp mörgsverð ok hrein OT. 5828; vóru þau(sverð) bæði hrein ok hvöss Fm. X,36026; fyrir hvert sverð, sem hann gerirhreint Rb. 120 (2203). 5) klar, gjen- nemsigtig; gler er hreinna ok gagn-særra en annat smíði Hom. 17126 jvf 17129. 1729. 6) klar, tydelig; om Røst:hrein rödd Hjörv. 20. 7) ren i den Betydning, at man kan bruge eller givesig af med Tingen uden derved at paa-drage sig nogen Besmittelse eller Synd:hreint kvikindi Stj. 5727. 31619. 31724;Kgs. 1316."},{"a":"hreinn","b":"m","c":"hreinn, m. Ren, Rensdyr. Hm. 89 (90);Grág. 436 (Grg. I, 347); Fld. III, 3594;nævnes som forekommende i Skotland:þat var siðr jarla nær hvert sumar atfara yfir á Katanes ok þar upp ámerkr at veiða rauðdýri eða hreinaFlat. II, 50828."},{"a":"hreinsa","b":"f","c":"hreinsa, f. Renhed, = hreinleikr (jvf úhreinsa); girnezk ér hreinso hjartansHomil. 519."},{"a":"hreinsa","b":"v","c":"hreinsa, v. (að) 1) rense, gjøre ren; þváttrhreinsar klæði Stj. 58319; hreinsa klæðisín í ánni Æf. 4710; hreinsuðu borðin(som vare blevne blodige) Nj. 156(27026 jvf 16); hreinsa líkþrá Anecd. 226;skírn hreinsar hvern mann - af allumsyndum Barl. 305; hreinsar (staðinn)af blótum ok skurðgoðum Gyð. 5324. 2) borttage noget for derved at rense;þeir hreinsuðu blóð hans af kerrunniStj. 6052; hann hreinsar þat skjótt(af) - þó at nökkut (im) hafi á ossdregit af samneyti annarligs siðferðisFlat. I, 45732 (Fm. II, 26122). 3) befri (Land) fra Fiender, Ildgjerningsmænd.Gyð. 403; lét konungr festa hann (som havde myrdet Tryggve) upp á galga okhreinsaði svá landit Mork. 10323; er þatskyldarsýsla gesta at liggja á úvinumkonungs ok hreinsa svá land hans Kgs. 603 &vl; hreinsa ríki sítt af hernaðar-mönnum Fm. VII, 1822; allir aðrir, vilj-um vér, at hér dvelist eftir ok gœymaþessa luta landsins ok fara upp íJemtaland - ok hreinsa þat ok aftrvinna DN. I, 12120; jvf landhreinsan. 4) tømme, gjøre tom saa at der intetlades tilbage; sem R. - hefir hreinsatféhirzlur konungs at lausagózi Æf. 1687."},{"a":"hreinsaðarvatn","b":"n","c":"hreinsaðarvatn, n. = hreinsanarvatn.Barl. 1853."},{"a":"hreinsan","b":"f","c":"hreinsan, f. Rensning, Renselse; hefir hann(nl. Gud) skipat sínum tveim þjónumat vera augsýnliga hans umboðsmennum þessa helga trú ok hans heilagtlögmál góðom mönnum til verndar okréttynda en vándom mönnum til refs-ingar ok reinsanar Landsl. 2, 2; jvf landhreinsan."},{"a":"hreinsanareldr","b":"m","c":"hreinsanareldr, m. Skjærsilden. Fm. VII,382; Elucid. 1616; Post. 88615; Mar. 10213; Heilag. I, 2528."},{"a":"hreinsanarstaðr","b":"m","c":"hreinsanarstaðr, m. Sted hvor man rensesi Skjærsilden, = lat. purgatorium. Post. 26930."},{"a":"hreinsanarvatn","b":"n","c":"hreinsanarvatn, n. Renselsesvand (jvf skírnarvatn); om Daabsvandet: Barl. 185 &vl 1."},{"a":"hreinsfitjar","b":"f pl","c":"hreinsfitjar, f. pl. Huden mellem RenensKlover. Flat. II, 27236 (OH. 15235)."},{"a":"hreinshorn","b":"n","c":"hreinshorn, n. Rensdyrhorn. NL. II,4918."},{"a":"hreinskan","b":"f","c":"hreinskan, f. = hreinsan. DN. IV, 28320."},{"a":"hreinstaka","b":"f","c":"hreinstaka, f. Renskind. Flat. II, 27228."},{"a":"hreistr","b":"n","c":"hreistr, n. coll. Skjæl. Kgs. 3914; Stj.31627; Heilag. I, 53329; fig. er þat samareistr á fallit á augu biskupa várra,er féll af augum postola þá nótt, erguð var tekinn Anecd. 210 (214); þáféll af augum hans svá sem reistr, októk han sýn sína Post. 2178."},{"a":"hreistrar","b":"f pl","c":"hreistrar, f. pl. Skjæl; fiskinn hyljahreistrar Heilag. I, 47311."},{"a":"hreistrkambr","b":"m","c":"hreistrkambr, m. Lag eller Række af Skjæl; beina þeir sínn skrið með hreistrkömb-unum (hvormed Underdelen af deresLegeme er besat) sem meðr klóum Stj.9817; jvf reistkömbum Stj. 9815."},{"a":"hreistrligr","b":"adj","c":"hreistrligr, adj. skjældækket? Æf. 4519."},{"a":"hrekja","b":"v","c":"hrekja, v. (hrakti) 1) jage, drive en afstedpaa en ham fortrædigende eller beskjæm-mende Maade; þeir tóku þá at hrindahonum ok hrekja frá sér Post. 665;gest þú né geyja né á grind hr/,o/kirHm. 136 (135); hrekja e-n af máli dvs.drive det dertil med en, at han til sinSkam maa opgive den Retssag, han harpaabegyndt: ætlaði hann at hleypa uppdóminum fyrir Sámi ok hrekja hannaf málinu Hrafnk. 1817; eyðir málitfyrir Erni ok hrekr hann sem mest afmálinu Flóam. 6 (12516). 2) mishandle,forulempe; fundust stóðhross Þ. digraá fjalli, ok hafði hestrinn eigi haldithögum fyrir hesti Þórarins, ok hafðihrakit hrossin, ok fundust öll dauðEb. 23 (3630); S. kvezt þat eigi vilja(nl. at dræbe dem), sagðist heldr viljahrekja þá sem mest Flat. I, 55210;jvf Vatsd. 19 (3322); vóru þar margirmenn sárir en sumir hraktir Sturl. I,2871 jvf II, 18422. 32. 34; höfðu þeir I. brœðrtekit af honum hest, ok at fleira hafðiS. hrakt hann Sturl. I, 33614 jvf II,14711. 13; Flóam. 12 (12929); hrekja e-n í,með orðum dvs. udskjælde en, lat. lacerareverbis, Fm. VII, 3198; Finb. 1324; Flóam.21 (17317); hrekjast dvs. plage, møie sig mednoget: þótti honum fyrir at hrekjastí ok visitera Bp. I, 8172. 3) spilde,fordærve noget, saa at det ikke kommeren til Nytte; þér skulut rífa mat afdiskunum ok hlífa engum manni, hrekjasvá biskupsins mat sem allra annarraBp. II, 1435; mæltu þá allir, at mjökværi hrakit málit fyrir þeim F. ok E.,ok urðu þá á þat sáttir, at sókn væriframarr en vöru Nj. 143 (23626); S.lézt vera svá mikill vin Orms, at hannvildi eigi láta hrekja hlut hans þar áþinginu Sturl. I, 3013; hrekja fyrir e-mdvs. gjøre en Skade: ella lézt hann mundufara um allt heraðit ok hrekja fyrirþeim Sturl. I, 36312. 4) udskjælde en, = hrekja e-n í orðum; tók Þ. þá atbölva ok hrekja hann alla vega Sturl.II, 20838; aldri mun þat gótt, at þúhafir eigi fullt fyrir þat, er ek hefihrakit þik Grett. 20317 jvf 5 fgg; hrekjae-n um e-t dvs. for noget, for en SagsSkyld, Sturl. I, 3123. II, 3832."},{"a":"hrekkr","b":"m","c":"hrekkr, m. (N. Pl. -ir) Rænke, Middelhvorved man søger at besnære en. Mag.3655; Stat. 27524; Fld. II, 3722."},{"a":"hrekkvísi","b":"f","c":"hrekkvísi, f. rænkefuld Tænkemaade ellerAdfærd. Pr. 2543. 34711; Post. 9735."},{"a":"hrekkvíss","b":"adj","c":"hrekkvíss, adj. rænkefuld, underfundig.Vatsd. 29 (4626); = lat. factiosus(Sallust. Jug. c. 77, 85) Pr. 29310. 29971;ormr hrökkvist ok er háll, svá verðaok allir þeir, er djöfull svíkir, hálir ísyndom, þat er gálausir ok hrøkvisir ívélum Elucid. 6510."},{"a":"hrella","b":"f","c":"hrella, f. Forstyrrelse; som Øgenavn: Örnolfr hr. Vem. 1121."},{"a":"hrella","b":"v","c":"hrella, v. (ld) forstyrre, forurolige, bringenoget ud af dets almindelige eller nuvæ-rende Stilling, bringe nogen ud af SindetsRo eller Ligevægt, lat. turbare, pertur-bare; bið ek, at þú segir mér -, hvártnökkut hrellast upp fornar borgir Heilag.II, 18829; hvat hrelli þér mik (= lat.quid mihi molesti estis Heilag. II, 47710;nennti hann eigi at amast við kerlinguok vildi eigi hrella hana (dvs. men lodhende sidde uforstyrret) Bp. I, 43821;af hví varð þér þat fyrir (dvs. hvad be-vægede dig til at) hrella prest mínn oktaka af honum tíðagerð Mar. 1275;hrellast þeir sjalfir sín í milli okskelfir hverr annan Heilag. I, 7833;engi mundi svá hreldr í huginum, ateigi -, Post. 2675; hrelli þik drottinn ídag fyrir þat, at þú hreldir oss okhrygðir (Vulg. quia turbasti nos, ex-turbet te dominus in die hac) Stj. 3649(Josv. 7, 25); hrellast af kinnroða(Vulg. rubore suffundi) Stj. 3257 (4 Mos.12, 14); hrellist þér eigi (= eigi skulutþér hryggjast Heilag. I, 60526) Heilag.I, 63815; hrelldr (= freistaðr) mjök afóhreinsanar anda Heilag. II, 63622 jvf64121."},{"a":"hrelling","b":"f","c":"hrelling, f. Forstyrrelse som ikke tillader en at være i Fred; haf mikla óþökkfyrir hrelling ok lát mik lifa í harmimínum Partalop. 3017; písl hans erheldr fylling fagnaðar várs en hrellingHeilag. II, 2498; = hrygð Hrafnk.1725; Bp. I, 18423; Mar. 1226; om Fri-stelse: óhreinsanar hrelling í brjóstinuHeilag. II, 5052; kalla þú á mik á degihrellingar (Vulg. tribulationis) þínnarHeilag. I, 38838 (Ps. 50, 15)."},{"a":"hremma","b":"v","c":"hremma, v. (md) 1) gribe med Lab, somer forsynet med Klør (hrammr); om flugdreki Hítd. 1214. 16; om Ørn: Sturl.I, 3635; om gammr: Fld. II, 2313. 2) klemme, trykke, trænge, plage. Sturl. II,7526. 8930; Heilag. I, 28130 (hvor hrendirstaar for hremdir)."},{"a":"hremsa","b":"f","c":"hremsa, f. = hrammr, krumma. Konr.6630."},{"a":"hremsa","b":"v","c":"hremsa, v. (að) = hremma 1; varist þérköttuna, at þeir hremsi yðr eigi Vatsd.28 (4512)."},{"a":"hrepp(s)nauðsynjar","b":"f pl","c":"hrepp(s)nauðsynjar, f. pl. hvad der ud- kræves til Styrelsen af Reppens Anlig-gender, Bestridelsen af dens Udgifter. NL. IV, 34822 fg"},{"a":"hreppa","b":"v","c":"hreppa, v. (pt) komme i Besiddelse af noget. Bp. I, 3389; Grett. 8517; Mag. 158;Heilag. II, 5706; er hann (nl. drekinn)hreppti áverkann Þorskf. 5118."},{"a":"hreppadómr","b":"m","c":"hreppadómr, m. Ret, Domstol, som sættesinden hreppr og besættes med innan-hreppsmenn. Grg. II, 17417. 17711."},{"a":"hreppamál","b":"n","c":"hreppamál, n. 1) Sag som vedkommer en hreppr, skal afgjøres inden samme. Grág.25619 (Grg. II, 1782). 2) Plur. hreppa-mál dvs. det Afsnit af Loven som handlerom deslige Sager, Grg. II, 22922 (Grág.14513); jvf Grg. II, 1786."},{"a":"hreppamót","b":"n","c":"hreppamót, n. Grænse, hvor to hrepparmødes. Grg. II, 17117."},{"a":"hreppaskil","b":"n","c":"hreppaskil, n. = hreppamál. Grg. II,1711; Ljósv. 616."},{"a":"hreppatal","b":"n","c":"hreppatal, n. Mandtal over hreppsmenn;þeir boendr, er til hreppatals erotaldir Grg. II, 1716."},{"a":"hreppfundr","b":"m","c":"hreppfundr, m. = hreppsfundr. Sturl.I, 43 &vl 4."},{"a":"hreppr","b":"m","c":"hreppr, m. (G. -s, N. Pl. -ar) en mindst 20 Bønder omfattende, geografisk begræn-set Kommune paa Island (se K. MaurerIsland S. 279 fg; Grág. II, 624 fg).Grg. I, 171 fg; Grág. 249 fgg. men saadan Reppsinddelings Bestaaen iNorge se Aasen 598 a23; jvf E. Sundt i Morgenbladet 1870 Nr. 39. Paa lig-nende Maade eller i lignende Betydningforekommer Ordet Repp ogsaa i Halling-dal, ja endogsaa i Nordby Sogn paaFollo, hvor det nylig blev sagt om nogleNabogaarde, at de udgjorde som en Repp."},{"a":"hreppsfundarboð","b":"n","c":"hreppsfundarboð, n. Indkaldelse til hrepps-fundr; bera hreppsfundarboð Grág.25115. 25219."},{"a":"hreppsfundr","b":"m","c":"hreppsfundr, m. Sammenkomst, Møde afde til en hreppr hørende Bønder. Grág.2515. 9. 25215; beiða hreppsfundar Grág.1476."},{"a":"hreppsmaðr","b":"m","c":"hreppsmaðr, m. Mand som er hjemme-hørende i en hreppr. Grág. 11420.1234. 12418. 14515. 27. 24920; Grg. II, 1510.171 fg"},{"a":"hreppsókn","b":"f","c":"hreppsókn, f. Søgsmaal, Rettergang iSager, som vedkomme en Repp somHelhed. Grág. 25720; Grg. II, 1794."},{"a":"hreppsóknarmaðr","b":"m","c":"hreppsóknarmaðr, m. Mand, hvem detsom Pligt paaligger at sagsøge þá mennalla, er óskil gera í hreppinum, oksvá at skipta tíundum manna ok mat-gjöfum, eða sjá eiða at mönnum (Grg.II, 17112). Grg. II, 17825; Grág. 14626."},{"a":"hreppstefna","b":"f","c":"hreppstefna, f. = hreppsfundr. Sturl.I, 17222."},{"a":"hreppstjóri","b":"m","c":"hreppstjóri, m. Formand i, Forstander foren hreppr. Grg. II, 2620; DI. I, 1996.2014. 53618; Grág. 12417; NL. IV, 3488. 16;AKr. 9617."},{"a":"hreppstjórn","b":"f","c":"hreppstjórn, f. Bestyrelsen af en hreppsAnliggender (jvf heraðsstjórn)."},{"a":"hreppstjórnarmaðr","b":"m","c":"hreppstjórnarmaðr, m. Mand som staari Spidsen for Styrelsen af en hreppsAnliggender, har stjórn ok forsjá yfirþví, er hreppinum varðar NL. IV,24830. 34814. 24; AKr. 9622."},{"a":"hreppstjórnarþing","b":"n","c":"hreppstjórnarþing, n. = þat þing, er hrepp-stjórn heitir (NL. IV, 24814), hrepps-fundr. NL. IV, 34426."},{"a":"hreppsvist","b":"f","c":"hreppsvist, f. Ophold, underholdning i en hreppr, Ret dertil. Grg. II, 2615."},{"a":"hress","b":"adj","c":"hress, adj. saadan som er i god Stand,vel ved Magt, i Besiddelse af fuld Hel-bred og gode Kræfter. Alex. 16731; Eg.20 (385). 43 (836); Laxd. 17 (3515);Eb. 45 (882); em ek í engi stað -úhressari til göngu en í dag Stj. 37417."},{"a":"hressa","b":"v","c":"hressa, v. (st) 1) gjøre hress, sætte nogeni saadan Stand eller Stilling at haner vel ved Magt; hressa kararmennPost. 7639; tökum vér nú til fœzluok hressum oss Post. 30224; hón létgera honum laugar ok hressa hannBret. 13 (164) &vl 3; hressa haltaMar. 25918; hressast v. r. komme sigigjen til Helbred og Kræfter efter ud-standne Lidelser, paakommen Svækkelse, Flat. I, 23024. 46216; Fm. VI, 30327;Fld. II, 35621. 2) gjøre frimodig, op-muntre. Bp. II, 1014; hress upp hjartaþítt Heilag. II, 49814; hann lagðist írekkju af harmi ok elli, S. kom opttil hans ok taldi fyrir honum ok baðhann hressa sik Eg. 24 (466). 3) bringenoget paa Fode igjen, restaurere; baðG. biskup Sigurð, at hann skyldi ráð-ast norðr til Munkaþverár ok hressastaðinn, er mjök var af sér kominnat húsum Sturl. I, 20929."},{"a":"hressleikr","b":"m","c":"hressleikr, m. Tilstand, Stilling, hvoriman er vel ved Magt, ved Førlighed og Kræfter; þóttist hann eigi hressleik tilhafa fyri elli sakir at fara yfir landOH. 710."},{"a":"hressliga","b":"adv","c":"hressliga, adv. med Manddom og Kraft; húnstóðst hr. þessar píslir Heilag. I, 15626."},{"a":"hret","b":"n","c":"hret, n. Storm, = hregg. SE. I, 4867."},{"a":"hreyfa","b":"v","c":"hreyfa, v. (fð) bevæge, røre (Folkespr. røyva Aasen 630 a2); engi knút fékkhann leyst ok engi álarendann hreyftSE. I, 14626; især hreyfast v. r. sættesig i Bevægelse, bevæge sig: Víðförullstrauk um ennit ok hreyfðist í sætinuMag. 2933 (Mag.* 931); þá er drekinnhreyfðist (= herði Konr. 6636) at fljúgaKonr. 66 &vl 28; (veröld þessi) hefstupp ok hreyfist í farsælligum hlutum,á annarri stundu lægist hón í gagn-staðligum hlutum til þurðar ok þrot-nanar Stj. 37614. - hreyst Fm. VI,10521 synes være feilagtigt for reyft, seunder reyfa = raufa."},{"a":"hreyr","b":"s","c":"hreyr, s. forekommer kun i Dat. og Gen.Plur., da det ogsaa findes skrevet hrœr-um, hrœra. Betydningen er dunkel,medens dog Ordet synes betegne dels a)et Forhold hvoraf Mennesket finder, følersig stærkt berørt, dels b) et Forhold somstiller Menneskene saaledes ligeoverforhindanden, at de mere eller mindre kunneansees som et Slags Paarørende, derikke ere hinanden uvedkommende: a) biðrhann víkja til sínna hýbýla, ok segirhvat hann hefir hrœra dvs. i hvilkenStilling, i hvilke Omstændigheder hanbefinder sig, Bp. II, 3527; eigi er þatætlanda, at hann sofi eða geri ekkitil gagns, er þvílíkt er at hrœra dvs.naar saadanne Omstændigheder ere for-haanden, naar Tilstanden er saadan, Klm.18733; þessi ódœmi spyrjast víða okfljúga, hvat einsetumaðrinn hefir hrœradvs. hvad Eremiten har at drages ellerkjæmpe med, Mar. 5132. b) búa þá,-, er næstir búa þingvelli þeirra, erréttir sé at skuldleikum ok at hreyr-um Grg. I, 1781 (jvf búa þá, er næstirbúa þingvelli þeirra manna, er réttirsé at hørrum Grág. 35322); skolo þeirhafa fé þat allt, er þeir hafa til kenn-endr 2 þá, er í hrœrum sé réttir Grág.5355 (jvf þá, er í heyrum sé réttir, erþat vissi, at fé þat báro á skip Grg. II,1345). Jvf. at hœrum skolo sannaðar-menn firnari aðilja sóknar eða varnaren næsta brœðra Grg. I, 6218. I føl-gende Sætning: vér erum makligstirAustfirðinga at hrœra um ykkur vand-ræði Pr. 4728 (Anal.1 14713) synes hrœraat være Infinitiv."},{"a":"hreysar","b":"f pl","c":"hreysar, f. pl. Stenrøs, = hreysi (jvfreyr, gsv. rör Schlyter 52612; Rydqv.II, 11032; sv. rör, rös Rietz 55360 fgg.55417 fgg; Folkespr. røys Aasen 62823);ef hús stendr eptir fardaga, þá á hinnhús, nema hann fœri á helkn eðahreysar Gul. 738; grafa lík í hauga eðahreysar Gul. 2412; SKr. 8112; er nú sátil, at fara í móti þeim ok drepa niðríllþýði þetta fyrir örn ok ulf ok látaþar liggja hvern sem höggvinn er, nemaér vilit heldr draga hræ þeirra í holtok hreysar (hreysi Flat. II, 34931; OH.21311) Fm. V, 7025; sumar konur erusvá vitlausar ok blindar um þurft sína,at þær taka mat sínn ok fœra á hreysarút eða undir hella ok signa land-vættum ok eta síðan Hb. 3017."},{"a":"hreysi","b":"n","c":"hreysi, n. 1) Stenrøs, Stendynge = hreysar;drógu í burt líkama hans ok reyrðu íhreysí nökkuru Fm. VII, 2279; jvf OH.21311 (Flat. II, 34931), se under hreysar. 2) Hule, byggja (dvs. bo, opholde sig,have sit Tilhold i) hreysi Heilag. II,5334. 5853. 6176, hvor hreysi gjengiverlat. spelunca, spelæum; var hún þáoptast í hreysum eða holum Bárð.149; sendimenn Frakkakonungs komatil hreysis, er ballivus liggr inni Æf.4862 jvf 4730; sá ilmr - hefir ennleitat í hvert hús ok hreysi um allanstaðinn Klm. 54637 (Æf. 11221); skiptaek svá keisarans höll í hreysi Heilag.II, 6564; þú liggr þá í hreysum eðafylsknum hvert sinn, er bardagar skuluvera Fm. VIII, 15718, jvf Fm. VI,42510; skríða í hreysi dvs. krybe i Skjul,Hund. I, 36; Ljósv. 198; Konr. 6335;finnumst á víðum velli, þar sem ekkisé holt né hreysi at skríða í Gyð. 445."},{"a":"hreysikattr","b":"m","c":"hreysikattr, m. Hermelin, Røskat, = urðar-köttr, mustela erminea L., men Ordetbruges jevnligen til at gjengive det lat. mustela, om end derved er ment et andetDyr, saa som den almindelige Væsel; f. Ex. Stj. 9327. 29. 3172 (3 Mos. 11, 29); mu-stelam köllum vér Norðmenn hreysi-katt Heilag. II, 615."},{"a":"hreysiköttr","b":"m","c":"hreysiköttr, m. (Gen. kattar) d. s. Völs.975 (c. 8); Anal.2 2481; Ridd. 19015."},{"a":"hreysiligr","b":"adj","c":"hreysiligr, adj. af Beskaffenhed som enHule (jvf hreysi 2); þeir vóru í hræði-ligum hellum eða hreysiligum hamar-gnípum (lat. per terribiles rupes formi-dolosis antris excubantes) Heilag. II,4898. 22."},{"a":"hreysta","b":"v","c":"hreysta, v. (st) gjøre modig og kraftig (hraustr); man ek fylgja sonum mínum,menna þá ok hreysta eptir magniFinb. 7523; hón bar sik þá lítt ok grétallsárt; þá gékk G. fram ok bað hanahreysta sik Grett. 1461: jvf Klm. 528&vl 9."},{"a":"hreysti","b":"f","c":"hreysti, f. Mod og Kraft som bestaar sigi Prøvelse. Flat. I, 2798; Fm. VI, 5811;Vatsd. 34 (552); Klm. 52816; Gyð. 1430."},{"a":"hreystibragð","b":"n","c":"hreystibragð, n. Gjerning hvorved manudviser Mod og Kraft, Heltegjerning.Klm. 417 &vl 21 45117; Bev. 21715."},{"a":"hreystiliga","b":"adv","c":"hreystiliga, adv. paa saadan Maade, atderved udvises hreysti, = hraustliga.Fm. I, 4219; Heið. 31 (3693)."},{"a":"hreystimaðr","b":"m","c":"hreystimaðr, m. Mand der er, viser sig iBesiddelse af hreysti. SE. I, 983; Eg.18 (3312); váru þeir garpar miklir okmáttu þó lítlu síðr heita íllvirkjar enhreystimenn Flat. II, 724."},{"a":"hreystimannliga","b":"adv","c":"hreystimannliga, adv. paa saadan Maadeat man derved viser sig som hreysti-maðr. Didr. 125. 3291."},{"a":"hreystimannligr","b":"adj","c":"hreystimannligr, adj. saadan som synes,ser ud til at være hreystimaðr; viðerum nú kallaðir báðir eigi úhreysti-mannligir. Fm. II, 12026."},{"a":"hreystiorð","b":"n","c":"hreystiorð, n. Ord hvorved nogen visersig som hreystimaðr. Fm. I, 1804."},{"a":"hreystiraun","b":"f","c":"hreystiraun, f. Prøve, hvorved en har An-ledning til at vise, om han er hreysti-maðr. Fm. VI, 26013."},{"a":"hreystiverk","b":"n","c":"hreystiverk, n. Gjerning, hvorved nogenviser sig som hreystimaðr. Fm. II,10524."},{"a":"hreyta","b":"v","c":"hreyta, v. (tt) udgive, udstøde, udkastenoget (saa at det hrýtr, se hrjóta 2),m. Dat. vóru þeir allir moldugir, þeirskóku klæðin ok hreyttu moldinni áþá Þorodd Eb. 54 (10021); blæss þjóst-samliga hreytandi slefu Kgs. 528; hring-um hreytti, hjó sundr baug Ríg. 35 (38);hlaðin halsmenjum hreytti hón þeimgervöllum Am. 44 (46); ogsaa medPræp. með: hreytir harðliga með skrap-anda hagli Kgs. 5228."},{"a":"hreytispeldi","b":"n","c":"hreytispeldi, n. Top (et Slags Legetøi).Flat. I, 5325."},{"a":"hríð","b":"f","c":"hríð, f. (N. Pl. -ir) 1) Angreb, Anfald,hvormed man i Strid farer løs paahinanden; var löng hríð ok snörp at-laga Sturl. II, 7023; gera harða hríðFlat. II, 4226; Fm. VIII, 1397; gékksvá (dvs. paa den Maade gik det med)hin fyrsta hríð Eg. 67 (16114); gerðuþá hríðina þriðju ok vóru við lengi,eptir þat hrukku þeir frá Nj. 78 (1158). 2) Anfald af Uveir, Storm; gerði áhríð veðrs Nj. 160 (2822); hefir hannhríð at yðr gert með frosti Fld. III,31825; upers. gerði at þeim hríð svámikla, at hríðin drap til dauðs sonhans frumvaxta Fm. VI, 3111 fg; laustá fyrir þeim hríð mikilli Dpl. 1022.111; veðrit hélzt 3 nætr, síðan léttiupp hríðinni Flat. II, 19414; þá léttihríðinni Hítd. 555 (jvf 5124 fgg); jöfn-um vér saman því regni (hvormed desyndige Mennesker straffes i Helvede)ok þessu, er hér í heimi kann verða íógurligum hríðum Post. 73228; guðheldr upp vötnum þá, er hann stöðvarregn ok hríðir Homil. 1736. 3) Tideller Stund, hvori noget vedvarer udenAfbrydelse; lét E. - berja hann meðsvipum, en er sjau hríðir höfðu gengitbardagans - Post. 34015; langa, lítla,nökkura hríð OH. 3136; SE. I, 1414;Nj. 1 (220); í einni hríð dvs. i et, udenStandsning eller Afbrydelse, Trist. 6(3022); í hríðinni: a) i samme Stund, udenOphold: báru þeir hann þá í hríðinniofan í Naustanes Eg. 61 (1408); reiðhann upp á land ok fór í hríðinni tilHofs Fris. 51733; þegar í hríðinni d. s.Stj. 727. 27211; Landsl. 4, 2011. b) uaf-brudt: fór hann þá í hríðinni til þess,er hann kom austr í fjörðu Sturl. II,18321; þrim sinnum í hríðinni dvs. 3Gange umiddelbart efter hinanden, DN.II, 2257; þrysvar í hríðinni d. s. Barl.483: hríðum dvs. stundevis, af og til, = stundum: Fm. VII, 22727; Sturl. I,4712. 1965; um hríð a) for en Stundsiden, nylig Stj. 295. 7624. 7735 jvf 24; b) inogen Tid, en Tid lang: dvaldist þarum hríð Eg. 14 (275) jvf 22 (4224);þat var um hríð, at ekki mátti í millisjá Eg. 22 (414); ótti sá, er á hefirlegit nú um hríð Vatsd. 4 (832); jvfOH. 3210); leggr hann niðr um hríð(lat. pro tempore) erkiðjákns embættien tekr í staðinn ráð ok rentu can-cellers Thom. 75; enn of hríð dvs. endnuen Tid, Heið. 29 (36020); um hríðir =um hríð b, NL. I, 4457; Landsl. Prol.S. 82; DN. I, 5112; um hríðar sakirdvs. for en Tid: þat var einn háttr hans,ef konur vóru fríðar ok vel at sér, athann tók þær at sér u. hr. s. dvs. forat beholde dem en Tid, Flóam. 15 (1341). 4) Afstand, Mellemrum, = stund 5; Er-lingr ríðr mest, því at hann hafði hestskjótan, þar næst U. jarl, ok var þóhríð löng í millum Mag. 3730."},{"a":"hríðdrepa","b":"adj","c":"hríðdrepa, adj. ihjelslagen, dræbt af Uveir (jvf Fm. VI, 31 under hrið 2); í élieinnar stundar verðr maðr hríðdrepaeða lamr eða mjök þrekaðr Post. 73231."},{"a":"hríðfastr","b":"adj","c":"hríðfastr, adj. veirfast, ved Uveir ellerModvind hindret fra at komme afstedeller fortsætte sin Reise. Sturl. I, 38734;Vallalj. 531."},{"a":"hríðóttr","b":"adj","c":"hríðóttr, adj. fuld af Uveir; hríðóttr vetrOT. 2823."},{"a":"hríðviðri","b":"n","c":"hríðviðri, n. Uveir med Storm, Regn,Frost o. desl. Eb. 40 (7228)."},{"a":"hrífa","b":"f","c":"hrífa, f. 1) Rive til rage med; om Hø-rive; Eb. 50 (9326); Flat. I, 52222; Háv. 251. 2) Rive til at oprive, sønderrivemed, f. Ex. Jord (jvf gref); lét gerasér hrífo (= lat. rastrum sibi parvulumfecit) Heilag. I, 22438 jvf 2351. 3 (=Leif. 9329 jvf 941-4)."},{"a":"hrifa","b":"f","c":"hrifa, f. Revne (for rifa), = lat. rima.Gloss. IV, 33 fg (4218 jvf 4915 fg)."},{"a":"hrífa","b":"v","c":"hrífa, v. (hríf, hreif, hrifinn) 1) gribe efter,tage fat paa; m. Præp. til: Þ. hrífr þátil hlustanna ok vil eigi, at sökkvi dýritFloam. 24 (14626); hrífa e-t upp dvs.rive noget op eller frem saa at det kom-mer tilsyne, Æf. 1018; hrífa við sigesAnkeret, naar det med sin Klo griber fasti Søbunden: kasta akkerum ok hrífaþau við um síðir Bp. I, 42319; jvfLaxd. 21 (4839); Frs. 924 ; fig. og upers. hrífr við dvs. det lykkes, gaar som man vil eller ønsker: hét hann á heilaganJón biskup, at kvíkarnar skyldu duga,ok hreif þegar við svá, at þat varðhit bezta öl Bp. I, 19711; nökkut bægðialls staðar, svá at hvergi hreif við Gísl. 12511 (jvf 4011 fgg). 2) klore, kradse,klø; berja hana með sinvöndum okhrífa snörpum hárklæðum um hörundhennar Heilag. I, 15524; Þ. rœddi umvið Simon -, at hann skyldi hrífaum halsinn á sér, kvað þar klæjamjök Sturl. I, 26336; fig. reist þeimseiðvillur með þeim atkvæðum, at þeimhrifi sjalfum seiðmönnum Fld. III,31911. - Jvf. rífa, v."},{"a":"hriflingabjörg","b":"f","c":"hriflingabjörg, f. knapt Udkomme, saa atman ikke har mere end det allernødtørf-tigste til at hjælpe sig med; kona hans(Hriflings) heitir Arghyrna, þau erulæknar góðír, en eiga ómegð mikla oklifa við handbjörg sína, ok er slíktkallat hriflingabjörg, sem þau hafaFld. III, 53812."},{"a":"hriflingr","b":"m","c":"hriflingr, m. et Slags Sko, som kaldtessaaledes, (= ags. rifelingas Nom. Plur. dvs. lat. obstrigelli Wrigth-Wülcker I,12533, hvortil der føies følgende Anmærk-ning: a rough shoe, worn by the Scotsin the fourteenth century, was calleda riveling, f. Ex. Minots poems: rough-fute rivelings; og efter Isidor (Etymol.20, 34, 8) skal ved obstrigilli betegnes:calcei qui per plantas consuti sunt etex superiore parte corrigia trahiturut constringantur); því næst herklæddiJonet hann, fœrði hann í brynhosurok útan á hriflinga hans Ridd. 1010;gerði hón honum klæði eptir bóndasið - stakk ok hettu ofan í frá,vindinga ok á fœtr riflinga Ridd. 410."},{"a":"hrífr","b":"adj","c":"hrífr, adj. tilbøielig, ivrig; hrífr í ölmusudvs. villig til at give Almisse, Æf. 42 B17;jvf rífr, boðrífr, hlauprífr."},{"a":"hrifs","b":"n","c":"hrifs, n. Røven, = hrips, rifs; ferr yfirlandit með rán ok hrips Fm. X, 25221."},{"a":"hrifsa","b":"v","c":"hrifsa, v. (að) se rifsa."},{"a":"hrifsan","b":"f","c":"hrifsan, f. = hrifs; þeir leiddu víking-um rán ok hrifsan Flat. II, 4122."},{"a":"hrifsing","b":"f","c":"hrifsing, f. d. s. verða þar enu mestuhrifsingar ok áhöld Fld. I, 9217."},{"a":"hríka","b":"v","c":"hríka, v. (kt) knarke, brage; hátt hríkþugrindr, er Högni kníði Am. 36 (38)."},{"a":"hriki","b":"m","c":"hriki, m. lang Rækel, forvoxen Person. SE. II, 4964; Fld. II, 37811."},{"a":"hrím","b":"n","c":"hrím, n. 1) Rim, hvormed noget dækkesformedelst Nattekulde, lat. pruina. SE.I, 428. 466; Korm. 16616 (3725). 2) Sod,lat. fuligo; se hrímugligr, úhrímdr,úhrímaðr, ketilhrím."},{"a":"hríma","b":"v","c":"hríma, v. (að & mð) belægge med Sod;se úhrímaðr, úhrimdr."},{"a":"hrímandi?","b":"uten ordklasse","c":"hrímandi? var í blárri kápu ok spjótí hendi ok reið við hrímandi (jvfhrynjandi Gísl. 10325) Gísl. 213."},{"a":"hrímaverk","b":"n","c":"hrímaverk, n. fiendtlig Gjerning, = kaltverk (jvf kaldr 2 og hrími); kvaðmikil hrímaverk staðit hafa af sonumKveldulfs Egils s. c. 36 efter Membran-fragment."},{"a":"hrímdrif","b":"n","c":"hrímdrif, n. Rim som driver i Luften, Rim-drev. Kgs. 53 &vl. "},{"a":"hrímfrosinn","b":"adj","c":"hrímfrosinn, adj. bedækket med Rim, afRimfrost. Kgs. 531."},{"a":"hrími","b":"m","c":"hrími, m. Fiendskab, Skade (= kuldi, af hrím 1?) konungr svarar heldr stutt,kvað mikinn hríma staðit hafa (at þeimhafði ótili mikill staðit Eg. 36 S. 7224);af sonum Kveldulfs Eg. c. 36 cod.Guelferb. ed. AM. S. 179 &vl q., jvf hrímandi."},{"a":"hrímkaldr","b":"adj","c":"hrímkaldr, adj. kold med, af eller somRim (hrím 1); inn hrímkaldi jötunnVafþr. 21; Fafn. 38; Lok. 50."},{"a":"hrímkalkr","b":"m","c":"hrímkalkr, m. skummende Bæger, Bægerhvis Indhold er bedækket med Skumligesom Rim? tak við hrímkalki fullomforns mjaðar Lok. 53; Skírn. 37."},{"a":"hrímsteinn","b":"m","c":"hrímsteinn, m. rimet, med Rim bedækketSten. SE. I, 4610."},{"a":"hrímugligr","b":"adj","c":"hrímugligr, adj. af sodet Udseende. Fld. II, 15021."},{"a":"hrímþurs","b":"m","c":"hrímþurs, m. = hrímkaldr jötunn. SE.I, 42 fg (Vafþr. 32 fg); hamarrinn Mjöll-nir, er hrímþursar ok bergrisar kenna,þá er hann kemr á lopt SE. I, 904jvf 1344. 17624; með hrímþursum þarsem forðum var Ginnungagap SE. I,6814 (Grimn. 31); de nævnes ogsaa Hm.109; Skírn. 34."},{"a":"hrína","b":"v","c":"hrína, v. (hrín, hrein, hrininn) 1) udstødeen uartikuleret, men stærk og gjennem-trængende dyrisk Lyd; om Svin: Konr. 7313; Ingv. 9 (1633); þú skalt hrínasem þú mátt hæst ok líkast svíni Fld.III, 14829; þá er grísar sjúga hana,þá hrínn hón er þeir þegja Herv. 26010jvf 34220; stundom jarmaði hann semgeit, eða hrein sem svín Heilag. I,22126; om Hoppe, Mær: hljóp merr athestinum ok hrein við SE. I, 13612;om Høne: hrein hœnan við hanann,en hann leggr at henni ok berr hanaþar til, er hón mœðist Flóam. 31 (15626). 2) gaa i Opfyldelse paa en (á e-m); omudtalte Ord, der indeholde en Forban-delse og deslige, kunne ansees som enForudsigelse: er þat auðsýnt, hve mjökþat hefir á hrinit, sú bölvan ok sáhinn harði formáli, er í þeim psalmistendr, ok sætti þat því, at hann varþess verðr, en hann hlynti svá fyrirspámaðrinn, at skyldi á þeim einumhrína, er sakir gerði til Post. 76926. 29(jvf Ap. Gj. 1, 20); hríni þat allt áþér, er ek hefi þér verst beðit Fld.III, 20626 jvf 39015; þótti þat mjökhafa hrinit á, er Úsvífr hafði spátLaxd. 51 (15322) jvf 37 (1014); kvelitmik ekki lengr, ella mun ek mælaþat orð, Y.! at uppi mun vera alla æfií knérunni yðrum ok mun á hrínaAnal. 18614 (Draum. 13224)."},{"a":"hrinda","b":"v","c":"hrinda, v. (hrind, hratt, hrundinn) 1) støde,ved Stød bevæge bort fra eller hen tilet Sted, m. Dat. skaut hann við honumhendi ok hratt honum Fm. VI, 64 jvf2121; ef maðr hrindr manni í eld Frost.4, 161; jvf Gul. 1954; Grág. 37820; Sturl.II, 16526; Ghe. 19; hrindr maðr öðrumsvá, at hann stakar viðr Gul. 1952; efmaðr hrindr manni frá sér heiptugrihendi Frost. 4, 181; jvf Gul. 19510;hrinda manni á kaf Gul. 1955 fg; Frost.4, 17; Þorkell hratt Knúti af baki Flat.II, 2315; bauð hann, at öllum skyldihrinda í myrkvastofu Post. 31212; jarlfór af baki ok hratt (veik Flat. I, 2354)hestinum í vök eina Fm. I, 2111; G.hrindr sínum hesti í móti Nj. 59 (9124);man þá þyngra at hrinda yðr á brauten nú Fm. IX, 38012; hversu hannmætti þess sitja í svá ágætu sæti, athann væri eigi með nökkurri háðungbrott hrundinn or því sæti Kgs. 13623;jafnan hefir villa aftr verit hrundinmeð afli ok ríkdómi góðra manna,þegar hón hefir verit með nökkoro afliupp reist Anecd. 2317 (326); halda þeirá rangyndum ok man hvárttveggja þeimaftr rinda guð ok góðir menn ok sann-sýni Anecd. 2410 (3219); Ármóði varvið andhlaupi, ok er hann fékk önd-inni frá sér hrundit, þá gaus uppspýja Eg. 74 (1802); hrinda fram skipidvs. sætte Fartøi paa Søen ved at skyde det ned eller ud fra det Sted, hvor dethar været landsat, har staaet paa Land,Fm. IV, 24815; jvf Eg. 30 (6115); Nj.11 (1827); hrinda út skipi d. s. OH.10928 (Flat. II, 19130); hrinda bát dvs.sætte paa Søen Baad (jvf skipbátr),som man har haft ombord paa et størreFartøi, Grett. 363; hrinda upp hurð dvs.bryde op Dør (som er lukket), Eg. 75(18115); hrinda upp myrkvastofu Mar.56310; upers. hratt stundum fyrir enstundum dró frá dvs. Skyerne trak stund-om frem for (Maanen) og stundom bortigjen, Grett. 8513. 2) bortfjerne nogetsaa at det ikke er hvor det harværet; hann hratt þeim úfriði frá sér dvs.befriede sig fra den Ufred, OH. 348; köll-uðu þeir Þrœndi skylda til at - hrindaþessu ríki (= ánauð, úfrelsi) af lands-mönnum OH. 23215; hrundu frá honum(nl. Guðmundi biskupi) því folki, erþá var með honum Bp. I, 5549; þathrindr (efter Ormsbid) eitri or (nl. sári)Pr. 47011; kom þar einn bóndi ok brauztfram milli manna -, sumir mennhrundu honum, en sumir beindu ferðhans Fm. VI, 6314; við þessa sýn -hrinda (dvs. kaste, lade fare) allir mennugg ok ótta, þeir sem áðr vóru hryggirok hræddir Fm. VI, 6314. 3) omstøde,kuldkaste noget (e-u) saa at det taber sinKraft og Gyldighed, sin Magt og Ind-flydelse; eins þeirra vitni skyldi hrinda10 Norðmanna vitni OH. 22718 (Flat.II, 37016); þykkir mér því betr, er hún(nl. skírslan) er frekari gjör ok ekgæti þessu íllmæli sem skjótast ruttok hrundit Fm. IV, 31072; hefir þú(ved Jernbyrden) drengiliga hrunditþessu máli Flat. II, 19526; biðja hannhrinda þessu vandmæli með þvílíkumsvörum ok efni, sem nú var frá sagtHeilag. II, 2929."},{"a":"hrindlan","b":"f","c":"hrindlan, f. Støden, Puffen, = hrandlan.NL. I, 157 &vl"},{"a":"hringa","b":"v","c":"hringa, v. (að) forsyne med Ring; man ekhringa nasar þínar sem svíns ranaStj. 64420."},{"a":"hringabrynja","b":"f","c":"hringabrynja, f. Ringbrynje, Brynje somer gjort af indbyrdes sammenføiedeRinge. OH. 21020; Klm. 54229; Sturl.II, 1602."},{"a":"hringbroti","b":"m","c":"hringbroti, m. Ringbryder, poetisk Beteg-nelse af en Fyrste, som sønderbryder Sølv-eller Guldringe og uddeler Stykkernesom Gave eller Løn. Hund. 1, 44 (45)."},{"a":"hringdrifi","b":"m","c":"hringdrifi, m. Ringes Uddeler; poet. omFyrste: Ghv. 31."},{"a":"hringing","b":"f","c":"hringing, f. Ringen, Ringning med Klokke.OH. 7240; DN. IV, 3299."},{"a":"hringingarmaðr","b":"m","c":"hringingarmaðr, m. Person, Mand, hvisForretning det er at ringe med Klokke (jvf klukkari). DN. IV, 3298. VI, 16324."},{"a":"hringingatími","b":"m","c":"hringingatími, m. Tid, da der ringes, skalringes med Klokke. Eids. 1, 182. 2, 142."},{"a":"hringja","b":"f","c":"hringja, f. 1) Spænde, = sylgja. Flat.I, 35428; Nornag. 6711; jvf söðulhringja. 2) lidet rundt Kar, Folkespr. ringe,ringja. Stj. 29418."},{"a":"hringja","b":"v","c":"hringja, v. (gd) danne en Ring eller Kreds; hringja um e-t dvs. omringe, indeslutte ien Kreds (jvf kringja, umkringja); vilek eigi, at þeir hringi um oss liði sínuFm. V, 6317 (jvf OH. 20435; Flat. II,33822; hringja e-n at e-u dvs. omgivemed noget, Guðr. 3, 5."},{"a":"hringja","b":"v","c":"hringja, v. (gd) ringe, frembringe en klin-gende Lyd, især ved Klokkeringning (ags. hringan; jvf hrang); hringja klukkuGrág. 184. 6 (Grg. I, 168); hringdistklukka sjalf í móti líki hans Bp. I,4434; hringja eldslökking se under eld-slökking; hringja fyrir sál e-s OH. 7238;Pr. 45031; hringja til e-s dvs. ved Klokke-ringning give Tegn til at noget skal ske,indtræde: hringja til helgar OH. 11826;hringja til aptansöngs Flat. I, 5058;skal lögsögumaðr hringja til dóma út-fœrslu Grg. I, 4524; jvf Nj. 124 (18919)."},{"a":"hringjubrot","b":"n","c":"hringjubrot, n. Brudstykke af Spænde. Nornag. 541."},{"a":"hringleginn","b":"adj","c":"hringleginn, adj. lagt, liggende i en Ring,en Sirkel; ormr hringleginn Hm. 83 (86)."},{"a":"hringleikr","b":"m","c":"hringleikr, m. Ringdans; fjórar þúsundirmeyja gerðu þar hringleik - ok hélthver í hönd annarri ok svá sínumunnasta Klm. 47022; slá hringleik =gera hringleik, Sturl. I, 6339; = Vulg.choros facere, ducere Stj. 40021. 46614(Domm. 9, 27; 1 Kong. 186); léku hljóm-andi hringleik fyrir líkneskinu Post.72527."},{"a":"hringofinn","b":"adj","c":"hringofinn, adj. virket af Ringe som ere ind-byrdes sammenføiede; hringofinn (Sörla)serkr (poet.) = brynja Fm. I, 17317jvf 1733. XII, 4319 fg"},{"a":"hringr","b":"m","c":"hringr, m. (G. -s, N. Pl. -ar) 1) Ring,Kreds, lat. orbis; hringr jarðar = lat. orbis terrarum Hom. 412. 21, jvf heimskringla; tungl gengr hring sínn Rimb.53 b2 (1323); leit hann í vestrættina,hann þóttist sjá þangat hring ok eldslit á ok í hringinum mann á grámhesti Nj. 126 (194); sat þat maðr okhorfði út or hringinum (= or hvirfing-inum se Laxd. 63 (18122)) Laxd. 63(1846); ekki dýr þorir um hans (nl.Løvens) fótspor at ganga eða or þeimhring, er hann dró hala sínn Bær.12227; /,o/ hefir lykkju af ái en hringinnaf ói SE. II, 1415; hringr manna =mannhringr: bauð ríddurum sínum atslá hring manna um stofuna Heilag.II, 31218; í hring dvs. i en Kreds, rundt, = í kring: vildi (selrinn) forðast okfara af steininum ok mátti ekki afkomast, ok snerist í hring á steininumBp. I, 34220; sól gengr með hrúti um-hverfis í hring Rimb. 66 a (366); stóðbúanda múgrinn ok allt umhverfis íhring OH. 6726; hann gékk þá í hringhjá (dvs. rundt om) konungi Fm. VI,2062; snúast þessi mörk í hring ofheiminn á hverjom 2 dœgrum Rimb.66 a (3518); hann (nl. selrinn) fór íhring um skipit Laxd. 18 (3618); sveifl-aði sverðinu í hring um sik Sturl. II,1929; hlaupum svá í hring um her-búðir Stj. 3945; var þar markaðr holm-staðr ok lagðir steinar í hring útanum Eg. 67 (15924); í hring ok í kringdvs. i et uafbrudt Kredsløb, Flat. I, 37711(= Fm. II, 14110; OT. 3438); með hring-um dvs. rundt om, allevegne: brenduupp (bœinn) með hringum Fm. VII,2125 (Mork. 2107); jvf ætlaðist flokkr-inn at brenna bœinn upp at hringumFm. X, 3891; om Sirkel i geometriskBetydning: Script. rer. Danicarum II,192. 2) = mannhringr; slá hring ume-n dvs. omringe, indeslutte en i en Kreds afMænd, Fm. VIII, 6719; Stj. 31233; Mag.371; Sturl. I, 26915; gera hring at e-mdvs. d. s. Heilag. II, 56716. 3) Ring, lat. annulus, jvf baugr; om Smykke, somArmring: OH. 1768. 21; Flat. II, 36536. 38;Frs. 11431. 1158; valdi henni herföðrhringa ok men Vsp. 23 (NFkv. 5 b23.15 a29); láttu þér af höndum rauða hringa,ef þú - Hamh. 29 jvf 32; om Ring somLed i en Kjæde, Lænke: Hým. 34, eller ien Brynjevæv, se hringabrynja; om Ringpaa Dør (hurðarhringr) som tjener tilHaandfang, at man griber deri for atdrage Døren op: Ríg. 23; Flat. I, 3704 fg;om Ring paa Kiste (kista, örk), somtjener til Haandfang, naar man vil bæreeller løfte den: Jómsv. 7429 (Flat. I,19337); om Ringe som ere fæstede til enKistes Sider for at man deri kan stikkeind en Bærestang: Stj. 30618. 3083. 5(2 Mos. 27, 4. 7); paa Sverdhjalt: Hjörv.9; paa Anker, se akkerishringr Ljósv.2861. 4) Bugt, Bøining, = kengr, bugr;hann hafði svá mikinn hring (dvs. Pukkel, &vl keng, kring, kistil) á herðum, atef hann stóð réttr, bar hærra kryppunaen höfuðit Fld. II, 3907."},{"a":"hringskr","b":"adj","c":"hringskr, adj. saadan som tilhører Ringe-rige, er derfra; merkrból ringst í Ryttar-akri DN. IV, 44012."},{"a":"hringvariðr","b":"adj","c":"hringvariðr, adj. omgiven af Ringe; malmrhringvariðr Sig. 3, 65 (68)."},{"a":"hrinr","b":"m","c":"hrinr, m. stærk, gjennemtrængende Lyd somman kan høre visse Dyr udstøde (jvfhrína), navnligen Svin: Fld. III, 1498:Konr.* 293 (jvf Konr. 6954); þat œptií fjallinu - mikit stóróp, ok var hrinríllr eptir Sturl. II, 15418."},{"a":"hrip","b":"n","c":"hrip, n. Kurv, Kløvkurv, som anvendesved Førsel af noget paa Hesteryggen.Ljósv. 2065. 72."},{"a":"hrips","b":"n","c":"hrips, n. = hrifs. Fm. XI, 252."},{"a":"hripsgrind","b":"f","c":"hripsgrind, f. Grind hvormed hrip lukkeseller tildækkes. Ljósv. 2069."},{"a":"hripsing","b":"f","c":"hripsing, f. = hrifsing. Fld. I, 92 &vl 5."},{"a":"hripuðr","b":"m","c":"hripuðr, m. poetisk Benævnelse paa Ilden,som vel er hentet fra en af dens Virk-ninger. Grimn. 1."},{"a":"hrís","b":"n","c":"hrís, n. 1) Kratskov; hrísi vex ok hávugrasi vegr, er vættki treðr Hm. 120(119); váru fyrir þeim smá hrís (&vlkjörr) ok þá enn holt Fm. VI, 334 &vl 1;kjarrskógar vóru tveggja vegna frá,þá er þeir sóttu fram um hrísin Fm.VII, 6822; jvf Eg. 45 (8725); Fm. VII,31; Flóam. 30 (15528); Sturl. I, 14431;men ogsaa om større Skov: hrís þat hitmœra, er meðr (dvs. menn) Myrkvið kallaGhe. 5. 2) Ris som brydes, hugges løs afStammen; gékk Reiðar í haga Eilífsok braut hrís ok skaf DN. I, 21511;skal frjálsliga vinna til svá mikils, semhann þarf til húsa, ríss ok skafs ímörkinni þeirri, sem - DN. I, 29118;hann reist á mér kviðinn allan, tók ábrott innyflin ok lét hann í staðinn hrísLaxd. 48 (1438); jvf Ríg. 9. - SomStedsnavn forekommer Ordet ofte, dog kun som Feminin i Plur. Hrísar."},{"a":"hrísa","b":"f","c":"hrísa, f. Kvinde som med Hensyn til Fødsel,Herkomst og Rettigheder er i sammeStilling som hrísungr (jvf horna oghornungr). Frost. 8, 81."},{"a":"hrísbítr","b":"m","c":"hrísbítr, m. aarsgammel Gjedebuk (somendnu i Folkesproget Aasen 605 a33;(norsk) Historisk Tidsskrift III, 180 fg;jvf Norske Samlinger 8vo. II, 11215;Meddelelser fra det norske RigsarkivI, 23521; Huitfeldt-Kaas Norske Regn-skaber og Jordebøger I, 36 a & b. 46 a &b. 47 a. 67 a24. 28. 10330. 1048. 22. 33. 1053. 22.27216. 31; medens Ordet efter Aasen l. c.i Folkesproget ogsaa bruges om aars-gammel Væder, aarsgammelt Svin, to-aarsgammel Oxe, ligesom i Svensk medomtrent samme Betydninger Rietz 53536).I det middelnedertyske Sprog forekommersamme Ord vistnok med lignende Betyd-ning, som risebyter, risebiter, reisbeitserMnd. Wb. III, 488. VI, 246 (jvf Korre-spondenzblatt des Vereins fûr nieder- deutsche Sprachforschung I, 47. V, 8).Som flere yngre Haandskrifter af Mag-nus Eriksens Landslag have risbiteristedetfor de ældres rishofþe (Schlyter51336) maa rísbítr vistnok ogsaa i Norgehave haft denne Betydning, eftersom deri et Papirhaandskrift fra 2den Halvdelaf det 16de Aarhundrede i KristianiaUniv. Bibl. Nr. 553 qv. Blad 5 a (seNL. IV, 74042 fg) findes følgende Be-mærkning: \"Buskebarn eller Rijsbutte-barn er thend, hues fader er giordwdsleg, och quinden gaar thil hanom iskoug, och wndfang\". Ordet forekommer som Øgenavn: Þórir hrísbítr Konung.3701 (Flat. III, 13722; Fm. IX, 487&vl 10)."},{"a":"hrísbrot","b":"n","c":"hrísbrot, n. Risbryden, Anledning til atbryde Ris, Sted hvor man kan gjøre gjøre det (se under hrís 2, jvf hrísrif).DN. II, 890."},{"a":"hrísbyrðr","b":"f","c":"hrísbyrðr, f. Byrde som bestaar af Ris (hrís2). Flat. II, 105; Pr. 42313; Æf. 81233."},{"a":"hrísfleki","b":"m","c":"hrísfleki eller rísflekkr, m. Vem. 444."},{"a":"hríshöfði","b":"m","c":"hríshöfði, m. = sv. rishofþi (dvs. Sønsom er avlet af fredløs Fader i Sam-leie med sin Ægtehustru Schlyter 513 b,altsaa = hrísungr, hrísbítr S. 6063 fgg;jvf Olai Verelii Index lingvæ veterisScytho-Scandicæ S. 20836 fgg); kun iStedsnavnet Ríshöfðarjóðr (en HjarteimsKirke i Elfarsyslu prófastadœmi tilhø-rende Jordeiendom) EJb. 34130. Jvf.hesthöfði."},{"a":"hrísi","b":"m","c":"hrísi, m. = hrísungr (jvf hrísa); kun iØgenavn: Sigurðr hrísi Fm. X, 37821.40525 (Ágr. 43. 6314). 4288; ogsaa enanden Sigurðr hrísi DN. V, 1323; Hal-varðr hrísi Þorskf. 431; jvf SophusBugge i AnO. 1873 S. 4."},{"a":"hrískjarr","b":"n","c":"hrískjarr, n. Riskrat. Didr. 6718. 22611. 13;Laxd. 46 (1358); Fm. VII, 12310."},{"a":"hrísla","b":"f","c":"hrísla, f. Busk. Hák. 293; Flat. III, 45324;Laxd. 16 (3319); Post. 87717; Vem. 544;Grett. 13617."},{"a":"hrísmagi","b":"m","c":"hrísmagi, m. Mave, som er fyldt med Ris(hrís 2); som Øgenavn: Ánn hr. Laxd. 48(14311)."},{"a":"hrísóttr","b":"adj","c":"hrísóttr, adj. opfyldt eller tæt bevoxetmed Ris (hrís 1). Flat. III, 45321; Eg.45 (8716)."},{"a":"hrísrif","b":"n","c":"hrísrif, n. Oprykken af Ris, som oprives af Jorden for at anvendes til forskjelligt Brug, f. Ex. Brændsel (jvf hrísbrot);þat ero ríshrif (= rísrif L. 8), er mennrífa upp, þat er höggskógr, er mennhöggva upp Grág. 4529; jvf þat erorifhrís Grg. II, 911."},{"a":"hrísrunnr","b":"m","c":"hrísrunnr, m. Klynge af Ris (hrís 1). Fm.VII, 25013; Vem. 411; Eb. 40 (7119)."},{"a":"hrista","b":"v","c":"hrista, v. (hristi) ryste; hrista skegg,höfuðit Hamh. 1; Fm. III, 1926; kólþá svá, at þeim hristust tennr í höfðiFld. I, 783; marir hristusk Hjörv. 28;hristi krókaspjótit Laxd. 37 (9732); hann- hristi eninganat í hendi sér Flat. II,1747; hristi at honum stúfinn Fm. V,1849; hristi af sér dyrigættin Svarfd.2242; jvf Post. 23424; hristi hann bótannaf fœti sér Fm. VII, 18612; upp ok ofanskal hrista vefinn Herv. 2595; skalannarr þann refsingarvönd hafa ok hristayfir Sauli Kgs. 15311; riddarar ok þeir,sem -, spurðu: hvat skulum vér gera?hann fyrirbauð þeim crimen concus-sionis (jvf Luc. 3, 14); þat má sváþýða helst, at hann fyrirbauð þeimnökkurn at hrista eða skaka til pen-ingaláts; ok er þessi figúra tekin afþeirri líking, er maðr hefir ker í hendifullt nokkurs hrœriligs lutar, svá semkorns eða silfrs eða eins hvers lagar,ok síðan ristir hann kerit eða skekrsvá, at þat, sem áðr var í, slagnarniðr Post. 88123. 26; þú skalt eigi hristabrotinn reyr ok knosaðan Heilag. II,63731 (jvf Es. 42, 3); ek sá (nl. i Drømme)alpt eina ganga eptir golfinu ok varblíðari við aðra en mik; þá hristi ekhana, ok var hón þaðan af miklu betrtil mín Flóam. 24 (1467); beiddisthann máttar at sælda postolana eðahrista sem hveiti Heilag. II, 64732(Luc. 22, 31); fjándr flugu - at ungamanni eigi at eins með saurugligumhugrenningum hann hristandi (lat. pri-mum foedis et turpibus cum cogitatio-nibus exagitant) Heilag. II, 43211. 30."},{"a":"hristing","b":"f","c":"hristing, f. Rysten, Rystelse. Konr. 7110jvf &vl"},{"a":"hrísungr","b":"m","c":"hrísungr, m. eg. vel Person, som er avlet í hrísi, í skógi (jvf hrísi, hríshöfði,laufsveinn), og oprindeligen brugt omenhver, som er getinn á laun, laungetinn,men dernæst brugt i Lovsproget med enmere særegen Betydning: ef maðr leggstmeð frjálsri konu í skógi ok getr sunmeð þeirri konu, þá heitir sá rísungrGul. 1043; þat barn er ok eigi arf-gengt, er kvikt er orðit í kviði móð-urinni áðr henni sé frelsi gefit, ok erþó þat barn frjálsborit, enda skal þeimmanni gefa frelsi í annat sinn, sá maðrheitir hrísungr Grg. I, 2246; jvf Grág.6810; Grág. II, 4141; nu skal svá leiðahornung ok rísung í ætt við sik semsun þýborinn Gul. 5816; nú er erfðhin 7, er hrísungr ok sunr þýborinn okhornungr tekr, ef honum er gefit frelsiFrost. 8, 81. Jvf. hríshöfði, hrísbítr."},{"a":"hrísungserfð","b":"f","c":"hrísungserfð, f. Arv som hrísungr tagerefter sin Fader. Gul. 104."},{"a":"hrjá","b":"v","c":"hrjá, v. (áð) = rjá dvs. drive, jage, forfølge;hana (nl. íllsku konunnar) flýði Eliasspámaðr -, ok hann fór fyrir hennihrjáðr ok rekinn, ok þann manninn,sem hón finnr reinan, gerir hón saurganPost. 91428."},{"a":"hrjóða","b":"v","c":"hrjóða, v. (hrýð, hrauð, hroðinn) = ryðja: 1) ryddiggjøre, tømme Sted eller Rumved derfra at bortrydde hvad der findes;særligen hrjóða skip a) udlosse Fartøived derfra at udtage, i Land bringe Lad-ningen (farminn): kaupskip skal eigirjóða um helgi, nema skipsháski sé,þá skal upp bera or flœðarmáli, oksvá þar sem eigi getr skip austri vartFrost. 2, 362; jvf hrjóða skip ok berafarm af Grg. I, 259; þaðan frá er þeirhruðu skipit sítt (= frá því er þeirruddu skipit Grg. I, 2513) Grág. I, 308;hrjóða skip sín ok setja landtjöldAlex. 1311; b) rydde Fartøi ved at dræbe eller forjage Mandskabet, Besætningen:Fris. 1611 (Yngl. 26). 6820 (Hkr. 886;Flat. I, 5235); Fm. VI, 7813. VIII, 1427;Eg. 27 (5324 jvf 29). 79 (19123); var skipSveins hroðit stafna í milli Fm. VI,8422; jvf I, 17827. 2) bortrydde nogetfra dets Sted, m. Dat. var þá enn hroð-inn valrinn Fm. V, 974 (hvor dog hroð-inn er feilagtigt for rofinn OH. 2257;Flat. II, 3681); upers. rýðr e-u dvs. nogetkommer frem, bevæger sig ud af ellerbort fra Stedet, hvor det har været: brast þar fjall eitt í sundr, ok hrauðþar fram talgugrjóti, sem hafa vildiHeilag. II, 18135; jvf OHm. 1207 fg;mun hroðit myrkvanum þar sem þeireru Fris. 2148 (Hkr. 57317; jvf Mork.5729); hrauð upp or honum miklu vatni,er hann hafði drukkit Mag.* 7621;hrauðsk or (dvs. afførte sig) skikkju Am.47 (49)."},{"a":"hrjósa","b":"v","c":"hrjósa, v. (hrýs, hraus, hrosinn) skjælve,ryste, gyse, = hrolla (Folkespr. rjósaAasen 608 a33; grjosa H. Ross i Nytnorsk Tidsskrift I, 56; jvf grysja,rysja Aasen 249 a43. 62329 fg; ags. grisan,greosan Bosw.2 490 b15. 489 b48; g.eng.grisen Stratmann 280 a18, hvor henvisestil old dutch grîsen; Mätzner alteng-lische Sprachproben II Wörterbuch II321 a60; ags. gryslic Bosw.2 490 b20; jvfsv. ryslig); forekommer kun i Udtrykket hrýss mér hugr við dvs. jeg gribes afForfærdelse, Gysen i Anledning af noget:ávalt hrýss mér hugr við, er ek sé þikKrók. 519; þessir menn, er enga tignhafa, ok þakki at sér eigi klæði, okhrýs hugr við, þótt at eins sjái þáeða heyri til þeirra Post. 78031; bauðaf honum (nl. den døde Glam) úþekktmikla, ok hraus þeim mjök við honum,en þó leituðu þeir við at fœra hanntil kirkju Grett. 781."},{"a":"hrjóstr","b":"n","c":"hrjóstr, n. goldt, ufrugtbart Sted, hvorintet gror eller kan gro; rétt er ok, athann seti garð á hins landi, ef þaro (dvs.þar ero) hrjóstr eða hraun (hrjóstr eðahölkn Jb. 242 = NL. IV, 26825) Grág.46511. Jvf. hrjóstrugr Bp. I, 674 &vl"},{"a":"hrjóta","b":"v","c":"hrjóta, v. (hrýt, hraut, hrotinn) 1) udstødeen grov Lyd: a) brumme: hreingalknhrutu Hým. 24 &vl (NFkv. 109 a41);þá hraut við inn reginkunngi baldr íbrynju sem björn hryti Hamd. 26 (25);veðr hrjóta við honum á sæ Post.23423 (jvf Ap. Gj. 28, 3& fg. b) snorke iSøvne: Mar. 105635; SE. I, 1462; Flat.I, 25818; Sturl. I, 23924; Grett. 1545;Fld. II, 13320. 2) springe løs, farefrem pludseligen og med stærk Fart, menuvilkaarlig Bevægelse (jvf spretta); varðþá mikit mannfall -, hrutu fyrir borðmargra manna höfuð ok aðrir afhögg-nir limir Fm. I, 17111. 13; hrýti hárlogi hús mín í gögnum Am. 15; hrauteldr af munni þeim með miklu eitriÞorskf. 5111; eldr þótti af hrjóta, ervápnin komu saman Sturl. II, 1632;þeir fleygðu sér ofan á hann, en G.brá við svá hart, at þeir hrutu af hon-um Grett. 11820; S. hjó til Ketils svá,at af hraut kápuhöttrinn Fld. II, 13321;vápnin hrjóta af upp af skallanum As-láks, hvárt sem þeir fœra í höfuð honumsverð eða eyxar Fm. XI, 13223 (Jómsv.*11312); kemr þat (nl. spjótit) á herðarhonum, ok hrýtr af upp ok kom í höf-uðit Krók. 1125; stundum fauk hannfyrir þeim sem halmvisk, stundum varhann fastr fyrir sem veggr, ok hrutuþeir frá honum Fm. VI, 2124; Þ. rennrfram - svá hart, at förunautar Butr-alda hrjóta frá í brott Fbr. 229 (Flat.II, 10338); Bölverkr blæss í nafarsraufina,ok hrjóta spænirnir upp í móti honumSE. I, 2223; var kvatt duranna tysvar,ok hit þriðja sinn hraut upp hurðinFm. VI, 12123; kom landskjalpti mikillyfir myrkvastofuna svá at upp hraut(&vl fauk) myrkvastofan Post. 2486(Ap. Gj. 16, 26 fg); konungr hjó áhals hafrinum -, þar hrutu or silfr-peningar Fm. VI, 9522; hrýtr öx orhendi manns Gul. 1691; jvf Nj. 17(2816); Frs. 1019; hrýtr blóð or munnieða nösum Grg. I, 14912; annarr hjótil hans með sverði -, ok kom framaná halsinn -, ok hraut blóðit allt ákirkjuna Sturl. II, 16629; sverðit beitekki, en svá sýndist, sem dust hrytior hreinbjalbanum Flat. II, 35616;hratt fram (nökkvanum) - svá at eldrhraut or hlunnunum SE. I, 17610;hrjóta í sundr dvs. springe itu, i Stykker:bararnar hrutu í s. Sturl. I, 23836;slöngdu svá silfri, at í s. hrutu baugarAm. 44; annarr (teningrinn) hraut ísundr OH. 9017 (Flat. II, 1747)."},{"a":"hrjúfr","b":"adj","c":"hrjúfr, adj. 1) skurvet; sveinn sá, er hinaversta líkþrá hafði, svá at - allt hör-und hans var fullt vágs ok hrjúftHeilag. I, 17318; sumir eru líkþráir,en margir hrjúfir, en allir kl/,ø/ðsjúkirFrump. LXXII3; hón var svá öll rjúfok sár, at engi flekkr var heill á hennarhörundi Heilag. I, 2113; þeir eru semhrjúfir, er orðmargir eru, ok láta hvet-vetna til sín koma Frump. LXXIV8;hendr hans höfðu rjúfar verit ok fœtr,ok vall hvárttveggja vági Heilag. I,24338 (Leif. 13735). 2) ujevn paa Over-fladen (= lat. asper?); snýr hrjúfagrásteina upp í fagra gimsteina Post.64827; hellir einn var heimili mítt okvar hann hrjúfr ok rifinn ok þó vel atdropum búinn, þangat flutta ek atkveldi ok húsfrú mína (hvortil kunsvare de latinske Ord: duco in speluncamsemirutam novam conjugem) Heilag.I, 4425. - Jvf. hrufa, hrýfi; ght. hrufdvs. lat. lepra, hrjub dvs. lat. leprosusGraff IV, 155; ags. hreof Bosw. 557,hreofe Wright-Wülcker I, 37422. 52623;hreofla dvs. lat. ulcerosus l. c. I, 1629;hreoflig dvs. lat. leprosus l. c. 3159 jvf39831."},{"a":"hroðaligr","b":"adj","c":"hroðaligr, adj. = hroðavænligr? þettaþótti öllum, er heyrðu hans orð, bæðihroðaligt ok hryggiligt Æf. 3513."},{"a":"hroðavænligr","b":"adj","c":"hroðavænligr, adj. saadan som ser ud tilat ville gjøre Kvalm, yppe Strid, voldeUbehageligheder (hroði); þar hefir þúselt varninginn þeim manni, er mérer úskapfeldr ok hroðavænligr Njarðv.27710(367)."},{"a":"hroðgás","b":"f","c":"hroðgás, f. Rotgaas, Gaul, anas berniclaL. (rotfugl Aasen 614 b35; isl. hrotaOlafsens Reise S. 549; se derhos Trond-hjemske Selskabs Skrifter I, 191. 261;K. Leems Beskr. over FinmarkensLapper S. 277; Strøms Beskrivelseover Søndmør II, 127 fg) SE. II, 48917."},{"a":"hroði","b":"m","c":"hroði, m. 1) Kvalm, Klammeri, Strid,Uro; nú sýnist mönnum standa afsyni þínum nökkurr hroði ok stormr(órói ok stormr Fbr. 1624) Flat. II,9328. 2) Skrab, Rask, Ting af liden Nytte eller ringe Værd; brutu hana (nl.örkina) upp, ok þótti þeim þar ekkií nema hroði einn Flat. I, 5579. SomØgenavn: Alfr hroði Mork. 2228."},{"a":"hróðigr","b":"adj","c":"hróðigr, adj. (jvf hróðr) saadan som rosereller bryster sig, eller som roses, berøm-mes af andre, = hróðugr. Vegt. 14;Grímn. 19."},{"a":"hróðr","b":"m","c":"hróðr, m. Ros, Berømmelse; dróttninginskal heyra hróðr þann, er þú hefirort um hana Flat. III, 24210 (Fm. V,17411)."},{"a":"hróðrbarmr","b":"m","c":"hróðrbarmr, m. for hróðrbaðmr: berømtberømmeligt Træ. Vegt. 9."},{"a":"hróðrfúss","b":"adj","c":"hróðrfúss, adj. ærgjærrig, begjærlig efterRos eller Berømmelse. Sig. 2, 21."},{"a":"hróðugr","b":"adj","c":"hróðugr, adj. = hróðigr. Lok. 45."},{"a":"hrœða","b":"f","c":"hrœða, f. Bevægelse, Uro, lat. motus, =hrœði; Þ. mælti, at jafnan mundi veranökkurar hreður í Miðfirði Þ.hræð. 598;som Øgenavn i Þórðr hreða Þ.hræð.223 fg."},{"a":"hrœðast","b":"v r","c":"hrœðast, v. r. som det synes for: hrœr-ast (= hrörna)? fár er hvatr, er hr/,o/r-ast tekr, ef í barn/,e/sko er blauþr Fafn.6; jvf fár er gamall harðr, ef hann erí bernsku blautr Völs. 12016 (c. 18)."},{"a":"hrœði","b":"f","c":"hrœði, f. Bevægelse, Uro (for hrœri somomvendt rærir for ræðir dvs. hræðir Post.88138); eigi er slík hrœði hugar íguði, heldr dœmir hann allt i kyrr-leik. Elucid. 7029. Jvf. Soph. Bugge i Arkiv II, 241 fg"},{"a":"hrœðulauss","b":"adj","c":"hrœðulauss, adj. rolig, fredelig; svá segirmér hugr um, at sjaldan muni hreðu-laust vera í þessu heraði Þ.hræð. 227."},{"a":"hrœpa","b":"v","c":"hrœpa, v. (pt) = hrópa; hrœpir (hann)Heimdall Post. 14635 (673); hleginn afenglom ok hrœptr af mönnum sigesBeelzebub af helvítis búar Heilag.II, 1210."},{"a":"hrœr","b":"n","c":"hrœr, n. = hræ; harðhugað um hr/,e/rfylkis Guðr. 1, 5 (5); hylja um hr/,o/rfylkis Guðr. 1, 12; jvf Sonar torrek 4 (Eg. 81); eigi skulu þér taka áhrœrum þeirra Stj. 31624 jvf &vl 2."},{"a":"hrœra","b":"v","c":"hrœra, v. (rð) 1) sætte noget i Bevægelse,saa at det ikke bliver i en rolig Stilling,men rører sig (gsv. röra Söderwall 63 a33 fgg. 64 a1 fgg; mnt. roren Mnd. Wb. III, 507 a40 fgg); þá skal vita, er á streng-inum heldr, hvárt hann skelfr af því,er vér hrœrum hann eðr af högginu(nl. naar sá drepr œxarskapti á snœrit,er ek hefir til ætlat L. 2 fg) Flat. II,1294 (jvf 1284 fgg 33 fgg); vindr hrœrirstór höf SE. II, 8015; efter þat hrørþoþeir sveinenn smóm þeim, en er þeirhöfþo þat mjök lengi gert, þá tóksveinninn at hrœra fingrna nakkvat Bp.I, 3375 fg (61); Týr leitaði tysvar hrœra(nl. ölkjól), stóþ at hváro hverr kyrrfyrir Hým. 33; tóku þeir þá til okætluðu at hvir(f)la heyit, en þat gékkþeim eigi -, því at þær gátu enganmúga hrœrt, hvárki með hrífu néhöndum Flat. I, 52221; hann hafði þáenn eigi þafðan sínn graut ok hrœrðiþá enn í katlinum Eb. 39 (709); medGen. við þat er hann hrœrði handa okblezaði, þá - Heilag. I, 63019; hrœrasaman dvs. sammenblande (jvf Söder-wall 65 a5); hrœra saman allt mol-dina ok blóðit Gísl. 1122; í garði þess-um er haugr, hrœrt allt saman gullok silfr OH. 13511; hrœrast, v. r.bevæge sig: þá hrœrist heinin í höfuðÞór SE. I, 2786; sá þeir, at limarnarhrœrðust, þóttust þá skilja, at björn-inn mundi þar vera Eg. 60 (1351); hvatliggr þar yfir í skálanum undir feld-inum? mér þykkir sem þat hrœriststundum Fld. II, 50729; svá þykktlágu hinir dauðu menninir á honum,at firir þeim mátti hann eigi hrœrastFm. X, 37317; áðr guðs maðr hrœristí veg, viljum vér - Post. 47936; fyrrhrœrist (lat. movetur) tunga til ónýtraorða en allr líkami til leika Leif. 4229jvf 13110 (Heilag. I, 23738). 2) flytte,føre fra et Sted til et andet (jvf Söder-wall 64 b41); fluttu í brott hina sárumenn alla þá, er hrœrandi vóru Flat. II,36816; hrœrit af (Vulg. tollite) steininnHeilag. I, 52335 (Joh. 11, 39); at fráhrœrðum steininum (Vulg. tuleruntergo lapidem) Heilag. I, 5241 (Joh. 11,41); man dróttinn guð - braut hrœraþann lýð af þessu góða landi, sem hanngaf feðrum þeirra (Vulg. evellet Israel deterra bona hac) Stj. 58329 (1 Kong. 14, 15);nú hrœrði hann David frá sér (Vulg.amovit ergo eum Saul a se) ok setti hannhöfðingja yfir þúsund hermanna Stj.4678 (1 Sam. 18, 13); M. hrœrði þáherbúðir sínar ur Kades (Vulg. cumcastra movissent de Cades) Stj. 33212(4 Mos. 20, 22); hrœrast v. r. dvs. begivesig afsted fra et Sted til et andet: ekætla héðan hvergi at hrœrast, hvártsem mér angrar reykr eða bani Nj.130 (20110); varð S. þá þar í millumok gaflaðsins, mátti hann þá þaðanhvergi hrœrast Nj. 131 (2039); jvfHeilag. II, 62919; skyldi hann haldanjósnum til Þórðar pegar, ef hannhrœrðist nökkut or Vestfjörðum Sturl.II, 3733. 3) bevæge en til noget, til-skynde en (mnt. roren Mnd. Wb. III,507 a24 fgg; gsv. röra Söderwall 63 b18);tár þessar syndograr konu hrœra stein-lig hjörtu ór til iðronar dœmis Leif.7923; hrœrðu þeir nú allt folk, höfð-ingja ok ritara til mikillar reiði (Vulg.commoverunt itaque plebem et senio-res et scribas) Heilag. II, 29311 (Ap. Gj.6, 12). 4) sætte en Sag i Bevægelse,bringe noget paa Tale eller under For-handling (jvf Söderwall 64 a28 fgg); atekki þat efni, sem hann hafði hrœrt,heyrt eða frammi haft í kirkjunnarstjórn, mætti eptir hans dag - úréttanveg fram ganga Heilag. II, 1244; sett-um fyrrnefndum Vestfælingum þögn umfyrr sagt mál undir þeirri pínu, sem lög-bók váttar þeim mönnum á hendr, semrœra eða kæra mál ok dóma lögsamdaDN. I, 14738; fyrir honum (nl. Massiva)telr S., at hann skyli beiða öldungaríkisins i Numidia; nú gjörir M. semhann var beðinn ok hrœrir þetta mál(lat. quæ postqvam M. agitare coepit)Pr. 25713 (Sallust. Jug. c. 35); hannhrœrir þetta mál við föður sínn, athann fái honum góðz ok manna forráðBp. II, 11519; ef réttar greinir eruhrœrðar í móti mér Æf. 2546; hrœraum e-t d. s.: Jón - grunar, at hann(nl. Laurentius) muni nökkut viljahrœra um Möðruvalla mál Bp. I, 90815;vér erum makligstir at hrœra um ykkurvandræði Pr. 4728 (Anal.1 17413). 5) sætte noget i Gang saa at det tager sinBegyndelse, fremkommer, opstaar (gsv.röra Söderwall 63 b36 fgg); munu þér fáat undirstanda postoligan boðskap tilyðar um únáðir ok úró þá, er úfyrir-synju hefir hinn gamli úvinr með sínumerindrekum, vándum tungum, tendrat,rœrt ok uppvækt (dvs. upp vakit) DN.IX, 1335; hrœrast v. r. opkomme, op-staa: af þessum hlutum hrœrist heiptok hatr Alex. 616. 6) berøre, kommei Berørelse med, vedkomme (mnt. roren 5Mnd. Wb. III, 507 b25 fg; gsv. röra 7 &8 Söderwall 64 b13 fgg 21 fgg); svá mikitsem rœrði fyrrnefnda missemju DN.I, 59522; fast liggr prófastrinn um,sem oss þykkir yðr at rœra, um várnrétt ok kirkjunnar DN. VIII, 1268;hrœra við e-t d. s. er kerit rœrir viðeyrina Didr. 1653. 6) eiga, hafa e-thrœra, at hrœra dvs. have med noget atgjøre, være sysselsat med eller optagenaf noget; Johannes postoli á þvílíktat hrœra í sínni elli Post. 63820; erhann hefir þvílíka hluti at hrœra Heilag.II, 6921; þessi ódœmi spyrjast víða okfljúga, hvat einsetumaðrinn hefir hrœra(= í hverju hann hefir at standa Mar.51233) Mar. 5132; biðr hann víkja tilsínna hýbýla, ok segir honum hvathann hefir hrœra Bp. II, 3827; segjandihonum greiniliga, hvat hann átti hrœramóti saurlífis anda Heilag. I, 67926;eigi er þat ætlanda, at hann sofi eðageri ekki til gagns þá, er þvílíkt erat hrœra Klm. 18733."},{"a":"hrœrar","b":"m pl","c":"hrœrar, m. pl. Lyske (hvor Laar og Under-liv mødes; Folkespr. röyr Aasen 628 b43);kom spjótit upp í hrœrana ok renndiofan í lærit Sturl. II, 1210; hann hafðisteinsótt ok lá steinninn í hrœrunumsá, er stemdi þurftina Bp. I, 31025;jvf Heilag. II, 30627. 40."},{"a":"hrœrast","b":"v","c":"hrœrast, v. se hrœðast."},{"a":"hrœriligr","b":"adj","c":"hrœriligr, adj. bevægelig, rørlig, som kanbevæges eller bevæge sig. Stj. 1819;hrœriligr lutr (mods. úhrœriligr lutrSE. II, 649) SE. I, 21017; önnur (nl.tíund) er sú, er gerist af kaupeyri,vinnu ok atfœrslu ok allskonar rœri-ligum afla JKr. 189."},{"a":"hrœring","b":"f","c":"hrœring, f. 1) Bevægelse, f. Ex. sjófar,hafsins Kgs. 1320. 4414; líkams Leif.13110; jvf SE. I, 5221; se ogsaa hugar-hrœring. 2) saadant Forhold, at manikke vil eller kan leve i Ro og Stilhed.Heilag. II, 63717; Æf. 4826. 3) Til-bøielighed, Tilskyndelse, Drift, Lyst. Stj.3424. 3529. 362; Magn. 4686; hrœring(dvs. Tilbøielighed til) margháttaðra mein-gjörða Bp. II, 15929."},{"a":"hrœrsla","b":"f","c":"hrœrsla, f. Bevægelse, Rørelse; öll önnurhöfuðefni eru í hrœrslu, en jörð erstaðföst ok í kyrð Anal.2 2026."},{"a":"hrœsinn","b":"adj","c":"hrœsinn, adj. pralende. Hm. 6."},{"a":"hrœsni","b":"f","c":"hrœsni, f. Praleri, Skryden. Barl. 5119;Frs. 8832; = lat. jactantia Hom. 457. 24.5414. 32; hól ok hrœsni Stj. 64411; sjalf-hól ok hrœsni Flat. I, 4612."},{"a":"hrœsniligr","b":"adj","c":"hrœsniligr, adj. saadan, af saadan Beskaf- fenhed, at man vil prale med noget, rose sig deraf; hrœsnilig hugrenningHeilag. II, 59312. 30."},{"a":"hrœsnilöstr","b":"m","c":"hrœsnilöstr, m. Last som bestaar i Til-bøielighed til Praleri (hrœsni), = jac-tantia. Heilag. II, 34514. 28. 4266."},{"a":"hrœsnimark","b":"n","c":"hrœsnimark, n. Tegn som viser ens Lysttil at prale, stikke sig frem. Pr. 26712."},{"a":"hróf","b":"n","c":"hróf, n. Skjul, Skur til a) deri at byggeFartøi. Krók. 911. 14. 18. 124. 1513. 15. 23 fg.1816. b) deri at ilandsætte, opsætte, der-med at overdække Fartøi. Eg. 56 (12128);Flat. I, 4224; Sverrir konungr hafðilátit setja upp Mariúsúðina út í Holmi- ok lét gera yfir hróf Fm. VIII, 2471;stýrimenn eigu hrófi at skjóta ok hlunntil at fá ok festar (eigu at gjöra hrof,ef þeir vilja, svá ok at skjóta hlunni okfestar til at fá Jb. 381) Grg. II, 7015;NL. IV, 31628 (Jb.)."},{"a":"hrogn","b":"n","c":"hrogn, n. Rogn; at fengnum hrognum okat vaxanda vári, þá gjóta þeir (nl.fiskar) hrognum sínum Kgs. 1210."},{"a":"hrognkelsi","b":"n","c":"hrognkelsi, n. Rognkjækse (d. kvabso P. Claussøn 10414), cyclopterus lumpus, L.SE. I, 57813; Hítd. 4220; Bp. I, 61022."},{"a":"hroka","b":"v","c":"hroka, v. (að) fylde til Overflod eller Over-maal; tók af höfði sér hött einn -,biðr féhirði sínn roka af silfri OHm.6018; fœrit honum et dýrsta purpura-gull ok hrokaþa af því þessa cisternaMork. 16335 (jvf Fm. VII, 9516); mátt-ugt meingerðaker fullt ok hrokat meðstórum syndom Mar. 16615; hann hefirok einn líkama en hrokaðar stórarkistur með ymissum klæðum Post.65036; hvat mun ek villtr maðr okvesall gjöra hrokaðr af ólyfjani íllrahluta Mar. 41219; jvf Klm. 16823."},{"a":"hrokan","b":"f","c":"hrokan, f. Fylden til Overmaal; vannhann fagran sigr á hundheiðnum óvinK. -, er til hrokanar sínna glœpahafði strítt upp á Jerusalem með elds-gangi - Heilag. II, 5412."},{"a":"hroki","b":"m","c":"hroki, m. hvad der ligger ovenpaa eller over-skyder det bredfulde Maal, = hrokr;J. Kr. rak þá kaupmenn brott af sínumusteri með hroka æfinligrar fyrir-dœmingar Stat. 28225; sá lutr, er svámætti þér fram ganga til úvirðanligshroka sœmdarfullra metorða, sem -Mar. 3366; jvf Post. 55824. 88738. 8937."},{"a":"hrokkinhærðr","b":"adj","c":"hrokkinhærðr, adj. d. s. Didr. 176 &vl18; Fbr. 510."},{"a":"hrokkinhárr","b":"adj","c":"hrokkinhárr, adj. krushaaret, som harkrøllet Haar. Fm. VII, 10127; Bp. I,1278; Didr. 17630."},{"a":"hrokkinn","b":"adj","c":"hrokkinn, adj. krøllet, kruset, rynket (eg.Præt. Part. af hrökkva); hrokkit hárDidr. 176 &vl 18; hrokkin kinn Kgs.3922; hrokkit skinn Ríg. 8; hrokkindrambhosa Fsk. 2192."},{"a":"hrokkinskinna","b":"f","c":"hrokkinskinna, f. Kvinde som har rynke-fuld, sammenskrumpet Hud. Fm. X,2935 (OT. 3213; Fm. II, 13018)."},{"a":"hrökkla","b":"v","c":"hrökkla, v. (að) gaa med en langsom ogvaklende Gang, der gjør, at man førstsent og med Møie naar frem til Maalet (Folkespr. rakla Aasen 578 a60 fg); drótt-ning gékk þá til skemmu sínnar, enhann hrökklaði þar eptir Mag.* 1586."},{"a":"hrokkna","b":"v","c":"hrokkna, v. sammenskrumpes, blive rynket;enni roknaði (= lat. frons obduratur)Heilag. I, 33135 jvf 68629."},{"a":"hrökkva","b":"v","c":"hrökkva, v. (hrökk, hrökk, hrokkinn) 1) kruse sig, danne Krøller; om Haaret:hann hafði gult hár ok heldr þunnt,ok hrökk mjök Fm. VII, 2399; hárhans ok skegg er gult sem silki okhrökkr sem lokarspánn Didr. 2012;jvf hrokkinhárr; om Orm: eitrormarstirðna ok hrökkva saman sem lykkjureða knútar á vetrar tíma Stj. 9732;om Mennesker, som krympe sig sammenaf Kulde: veit ek þá of búandaliðitaf Gautlandi, at þat mun vera klættílla ok hrökkva saman mjök ok þolaílla kuldann Mork. 9010. 2) sammen-skrumpne, faa Rynker; með hrokknumkinnum Kgs. 3922; jvf hrokkinskinnanFlat. I, 37122. 3) trække sig tilbage franoget, vige tilbage for noget, give tabteller opgive Modstanden; tekr upp steineinn svá mikinn sem bjarg væri, okleggr í skipit svá, at nær þótti hverttré hrökkva fyrir Gísl. 3113; gékk H.konungr svá fast fram, at allt folkhrökk fyrir honum Flat. I, 6117; ryðj-ast svá um, at allt hrökkr fyrir Jómsv.7313; þessi maðr (nl. Höskuldr) vanná Hrafn, ok þóttist hann í fyrstu for-viða verða, en þess at fastari þóttisthan fyrir verða, sem þeir höfðu lengrat gengizt, ok Höskuldr hrökk allrfyrir um þat er lauk Sturl. II, 18829;höggr nú til beggja handa ok svá hartok ákaft, at allt hrökkr undan þat,er fyrir verðr Flat. I, 19312; höfðubœndr her mikinn, en er þeir fundust,ortu bœndr þegar á bardaga, en þóbrann brátt við hlutr þeirra, ok hrukkuþeir þegar undan Flat. II, 19223;hrukku þeir inn í búðina Sturl. I, 23923;ekki mun stoða at hrökkva í hyrn-ingar undan, ef þér verðr bana auðitFbr. 9810; gerðu þá hríð hina þriðju,ok vóru við lengi, eptir þat hrukkuþeir frá Nj. 78 (1158); hrökkva við e-tdvs. trække sig tilbage eller afstaa franoget, unddrage sig derfor: hón vildi,hann tœki þetta einvígi á hendr sér,ok engi riddari hafði þorat við athrökkva (dvs. undslaa sig for) at verjahana ok ríki hennar Ridd. 1927; en erhinir sá þat (nl. at annarr fylkingar-armrinn beygðist á bak þeim, sem áðrváro flótta búnir), hrukku þeir við (dvs.opgave de den paatænkte Flugt) ok berj-ast fast Gyð. 3625."},{"a":"hrökkva","b":"v","c":"hrökkva, v. (kkt) 1) slynge noget saaledes,at det bøier sig, danner en Bugt ellerKrumning; þó at þeir höggvi í hansskalla, þá beit eigi heldr, en þeirhrökkþi talknskíði Jómsv. 7314; ekhjó á hals þér - - ok beit eigiheldr á, en talknskíði væri hrökt umFld. II, 53431; Oddr brá þá ok sverðinuok hjó til Alfs, ok beit eigi heldr, enhann hrökti talknskíði Fld. II, 55614;hrökkvast v. r. dvs. krølle sig, bugte sig:undan honum (nl. hausinum) hröktistein naðra ok at Oddi, ormrinn höggrfót hans Fld. II, 30022; jvf Post. 23421;hröktust ormar tveir undan stöllunumTrój. 34 (9417); er M. fór með árbakkanökkurum -, þá svam eðr rekktist atþeim bakka - höggormr mikill Heilag.I, 62929; svá sem drekinn liggr viðþann veg, sem fíllinn ferr -, þá hrökk-vist hann um hans fótleggi kreppandiþá saman meðr sterkum knútum Stj.964. 2) drive bort eller afsted; þá hröktiÞórðr hestinn undir sér Sturl. II, 26424;E. vil nú skilja ok hrökkr hestinn, ener Hrútr sá þetta, reiddi hann uppbryntröllit ok setr milli herða Eld-grími Laxd. 37 (9818); binda þeir hanasáluga upp á einn asna - - hrökkvahann síðan brott frá sínum herbergjumMar. 6345; hér er ílla um gengit, athrökt er öll eiga mín (dvs. at al minEiendom er borte) Fld. II, 11420; hátt-uðu þeir svá, at G. reið síðastr okskyldi geyma, at engir hröktist aptrSturl. I, 36916."},{"a":"hrökkvíss","b":"adj","c":"hrökkvíss, adj. kløgtig til at sno sig somen Orm (jvf 1 Mos. 3, 1), = hrekk-víss; svara-du því fyrst, er þú ertspurðr, ok skríð eigi undan sem hrökk-víss höggormr Heilag. II, 26327; ormrhrøkk(v)esk ok es háll, ok aller þeir,es dioffoll sykt (dvs. hefir svikit), hálerí synþom, þat ero gálauser ok hrøk-víser í vélom Elucid. 6510; jvf Heilag.I, 1562."},{"a":"hrokr","b":"m","c":"hrokr, m. 1) = hroki; um hann mæltiS. þeim orðum, at hann væri hrokralls fagnaðar, hvargi er hann var staddrBp. I, 1372; jvf silfrrokrinn OHm. 6020. 2) Topskarv, pelecanus ater, cristatus,isl. hraukr (E. Olafsens Reise S. 555;N. Mohrs Forsøg til en islandsk Natur-historie S. 33). SE. II, 48915. 3) Skrog,Stakkel. SE. II, 4965; Fbr. 955 (Flat.II, 21532."},{"a":"hrókr","b":"m","c":"hrókr, m. den Brikke i Skakspil som bærerNavn af Taarnet (mlat. roccus DuCange I, 15057; fr. roc La Curne deSt. Palaye Diction. histor. de l'ancienlanguage fr. IX, 248 a25 (Littré II, 2,1741 a53 fg); mht. roch Mhd. Wb. II, 1,758 b; Lexer II, 47925; mnl. roc Floresende Blancefloor 2745)."},{"a":"hróksmát","b":"n","c":"hróksmát, n. Mat som i Skakspil denene Spiller sætter den anden ved Hjælpaf sin hrókr. Mag.* 232. 449."},{"a":"hrolla","b":"v","c":"hrolla, v. (ld) skjælve, gyse, = hrjósa;hrollir hugr mínn ílla Flat. I, 20929;halft gékk til heljar or húsi þíno,hrolldi hotvetna þat, er til hags skyldiAm. 97 (99); sullu sútir mér, Heljarmeyjar, er mér hrolla búðu heim áhverju kveldi Sól. 38."},{"a":"hrollr","b":"m","c":"hrollr, m. Skjælven, Rystelse, Gysen; jafn-skjótt sem klæðit hrundi ofan umhann kom hrollr í hörund honum, okbrátt fylgði þá verkr mikill Flat. II,43820 (jvf skjalfti hljóp á hans hörund,svá at hver tönn í hans höfði gnötr-aði -; þessum hroll ok kulda fylgðibræði mikil Fljótsdæla saga hin meiri(Kjøbenhavn 1883) 920. 647); þann veghefir fyrir mik borit, sem þetta munitil mikils koma, hrollr sjá, ok munBrynhildr deyja Völs. 1523 (c. 29)."},{"a":"hröngl","b":"n","c":"hröngl, n. Omvæltning, Forstyrrelse, Uor-den, Tummel; varð þá í hröngl mikit(Texten: var þá í reiðingu mikilli)Sturl. II, 1641 &vl 1."},{"a":"hrönn","b":"f","c":"hrönn, f. (N. Pl. hrannir) Bølge; varþ-athrönnum höfn þingloga dvs. det fattedesikke, at jo Mandskabet kjæmpede medBølgerne, Hund. 1, 29 (jvf NFkv.184 a28); drepr hann hirðmenn H. kon-ungs niðr hrönnum (dvs. dyngevis, =unnvörpum) Fld. I, 10514."},{"a":"hróp","b":"n","c":"hróp, n. alt hvormed man søger at ned-sætte et Menneske i andres Omdømmeog Agtelse; hróp ok háðung Band. 318;hróp ok róg Lok. 4; þeir hlutir, semmanni eru heldr til hróps en lofsHirðskrá 2837; fékkst Kali ok í atflimta hann -, þeir bera þá framfyrir húsfreyju hróp þat, er K. hafðikveðit um Halldór Flat. I, 50715; kvaðsér ílla þykkja flimtan Haralds okhróp (nl. kviðlingrinn, som Haraldr kast-aði til hans Fm. VI, 19313 fgg. 19410 fg)Fm. VI, 19326; bera oss í hróp okmikit ámæli við yðr ok yðart ráð okmarga aðra dugandi menn DN. VII,8627; þeir fœrðu þetta hróp á vöxtu,ok svá ferr þetta í fjölmæli, at -Krók. 1624; djöfull hafi þeirra hrópSturl. I, 35635 (jvf 3565-14)."},{"a":"hrópa","b":"v","c":"hrópa, v. (að) 1) omtale nogen paa en ufor-delagtig Maade og derved søge at ned-sætte ham i andres Omdømme og Agtelse. Eg. 16 (2814); Nj. 14 (685); Gunl. 9(2383); sú in góða kona var aldriginíllmælt né hrópat, því at allt folkitveit at sönnu, at hón er trygg ok góðkona - ok jafnan verit hróplaus oksvá svívirðinga(-laus) Str. 1533; fór yfirlandit vestr ok hrópaði Þorstein, okfór síðan svá vestan yfir rógmælit Pr.3913 (Anal.1 17528); hafði hann ok rópatþá um harðla ljótan lifnað fyrir feðrsínum Stj. 19213; hafði hann rópateinn saman Ruben af sambúð fyrrnefndrar frillu feðr síns Bale Stj. 19216(jvf 19015). 2) raabe; Karl hrópaðimikit á Ljótolf ok bað hann heyrahvat hann talaði: hér er Y. friðla þíní ferð með mér Svarfd. 2110; jvf Anm.og den ældre Udgaves S. 15522."},{"a":"hróplauss","b":"adj","c":"hróplauss, adj. uberygtet, fri for ufordel-agtig Omtale. Str. 1536, se under hrópa;eigi víst, at hón fái sín svá gætt, atglœpalaust sé við guð eða hróplaustvið menn Heilag. I, 43823; riddararfunnu fríðar meyjar ok kurteisar eftirvilja sínum, ok váro þeim svá leyni-liga unnandi, at þau lifðu lengi sváróplaus, at engi maðr vissi nema þærok þeir Str. 7530."},{"a":"hróplaust","b":"adv","c":"hróplaust, adv. uden at give Anledningtil Vanrygte eller ufordelagtig Omtale; íhuga þann stað, er þú sér, at mannisamir at rœða ok finna unnasto sínaróplaust ok ámælis(-laust) frá mannaaugsýn Str. 698."},{"a":"hrópstunga","b":"f","c":"hrópstunga, f. Bagtaler, Bagvasker; hannvar flökkunar maðr ok hrópstungamikil Pr. 496 (Anal.1 17521)."},{"a":"hropti","b":"m","c":"hropti, m.? Ö. sagðist þá ekki mundusigla lengra en um þveran hroptannSvarfd. 1973."},{"a":"hroptr","b":"m","c":"hroptr, m. forekommer dels som et afOdins Navne Grímn. 8; Vsp. 61 (NFkv.11 a17. 18 b8); Lók. 45; dels i Forbin-delserne hroptr rögna Hm. 143 (142);og hropta týr Hm. 161 (160); Grímn.54; uden at Ordets egentlige Betydningkan sees."},{"a":"hrópyrði","b":"n","c":"hrópyrði, n. Bagtalelse, = hróp. Flat.I, 50717: Gísl. 5328."},{"a":"hrörna","b":"v","c":"hrörna, v. (að) gaa sin Tilintetgjørelseimøde, forfalde, tage Skade; hrörnarþat ok þornar þat (nl. tréit), þegarþat tekr deyja Kgs. 3326; þess bið ekþik, at þú veitir mér, at engi kvistr,sá er af mér blómgast, þorni eða hrörniKgs. 1352; jörð sú, es -, mon vesaei fögr með óhrörnoþom blómomElucid. 728 (16716); eigi dökktust auguhans ok eigi losnuðu hans tennr néhreyrnuðu (Vulg. nec dentes eius motisunt) Stj. 34824 (5 Mos. 34, 7); hélthann ok til endalyktar hvössum skygn-leik augna ok svá öllum tönnum attölu, þótt þær sýndist líttað hrörnaðaraf elli (lat. licet paululum ob ætatemviderentur attriti) Heilag. I, 1204 fg;undruðust þeir fegrð hans ok úhrör-naðan líkama Heilag. I, 618; manns-aldrar vóru þá meiri en nú, ok hrörn-uðu menn seinna Mag. 8910; önd várhrörnar af þessi fœzlu enni léttustu(Vulg. anima nostra jam nauseat supercibo isto levissimo) Stj. 33238 (4 Mos.21, 5); goði skyldi hofi upp halda -svá at eigi hrörnaði Eb. 4 (624); vérskolom láta bœta virki várt, er mjöker hrörnat Flat. I, 41218; hann hafðiok mikinn hut á at styðja staði þá,er niðr vóru fallnir eða hrörnaðir, hannlét gjöra 5 steinkirkjur af sjalfs sínskostnaði Fm. XI, 31116; vér sjám eigin-ligum augum, at þessi heimr hrörnará leið fram Homil. 4918."},{"a":"hrósa","b":"v","c":"hrósa, v. (að) 1) rose, berømme noget, praledermed (e-u); ef sætt er boðin á þingihinu fyrsta svá hátt, at heyra má ifirþingring þveran, þá er rósat vígi Gul.24011; hrósaði Loki veiði sínni SE. I,3527; höfðu tekit herfang, er þeir áttuopt at hrósa Fm. X, 25321; hrósaðiK. konungr þá sigri sínum ok þakkaðiÓ. konungi sína liðveizlu Flat. II, 2317;leitar hann at sínum fjárhirzlum okhrósar þá þeim auð, er hann hefirgnógastan til Kgs. 5232; Einarr Þ.hafði ekki verit í mótgöngu við Ólafkonung, hrósaði hann því sjalfr OH.22440 (Flat. II, 371); Þórarinn hrósarþví, at hann var þá í för með KnútiOH. 18011 (Flat. II, 3107); hrósaðihann, at hann hafði vel gört Kgs.15328; hrósaði hann sér ok heldr okþóttist vegliga búinn Gísl. 3714; lagðihvárr annan í skjöldinn með svá mikl-um styrkleik, at hvárgi kunni sér hrósaþar Klm. 29111. 2) intr. have et frem-trædende, anseligt Udseende? staðan (dvs.Beliggenheden) hrósar eigi sakir lág-lendis Heilag. I, 7111."},{"a":"hrósan","b":"f","c":"hrósan, f. Rosen, Pralen. Str. 7416."},{"a":"hrósari","b":"m","c":"hrósari, m. Praler. Klm. 16528. 28326."},{"a":"hross","b":"n","c":"hross, n. 1) Hestkreatur i Alm. eller afalle Slags, og navnligen uden Hensyntil Kjøn, om det er hestr eller merreller jalkr; er smiðrinn ók út eptirgrjótinu með hestinn S., þá ljóp orskógi nökkvorum merr at hestinumok hrein við, en er hestrinn kendi,hvat hrossi þetta var, þá œddist hann-, ok ljóp til merarinnar, en hón undantil skógar -, en þessi ross hlaupaalla nótt SE. I, 13615; tvau hross tvé-vetr, hestr ok merr, við kú; þrjú vetr-gömol hross við kú, ok er eitt hestrGrg. II, 19411 fg; þessi hross (nl. hestok þrjú merihryssi) vildi Bolli gefaKjartani Laxd. 45 (1299-14); er þarhvárki fœrt hrossum né mönnum Flat.II, 31337 jvf 3133. 36 (OH. 18626. 30. 18726);þar vóru hrossin saman leidd -, síðanrennast at hestarnir Nj. 59 (9117-20);gæta hrossa Heilag. I, 22424; Vem. 2917;jvf Grg. I, 12415. 2) Hoppe, = merr,merihryssi; nú ef maðr á hest, þá skalhann annathvárt kaupa ross eða fáat láni -, nú ef maðr á hest þann,sem eigi fylgir ross - en ef hestrbítr ross til bana, þat er algildi, enef ross bítr hest til bana, þat er half-gildi, - en ef jalkr bítr ross til bana,þat er - Landsl. 7, 351-10; Freyfaxigengr í dalnum fram með liði sínu- honum fylgja tolf hross Hrafnk.68. 13; jvf 237. 10; gaf honum stóðhross,þat var litföróttr hestr með ljósumhrossum Þorskf. 5811; en ef hestr eðaross (&vl hors) bitr mann Landsl. 4, 225."},{"a":"hrossabein","b":"n pl","c":"hrossabein, n. pl. Hesteben, Ben af Heste,hvárt þat var heilagra manna beineða hrossabein Bp. I, 44925."},{"a":"hrossæta","b":"f","c":"hrossæta, f. Menneske som æder Hestekjød (jvf mannæta). OT. 5510."},{"a":"hrossafœtr","b":"m pl","c":"hrossafœtr, m. pl. Hestefødder a) saadanne Fødder, med hvilke Heste gaa, træde paaJorden (jvf hestafœtr): hón var troðinundir hrossafótum Völs. 18517 (c. 41);jvf Indledningen til Ghv. b) Fødder af samme Form, Beskaffenhed som Hestes:þar ero þeir menn, er hafa hrossafœtrHb. 2912; hippopedes á Sithia hafahrossafœtr AR. II, 440 a30."},{"a":"hrossafulga","b":"f","c":"hrossafulga, f. at man bortsætter Heste paa Foder hos nogen (felr hross inniat manni Grág. 24015). Grág. 21112."},{"a":"hrossagaukr","b":"m","c":"hrossagaukr, m. Horsegjøg, enkel Bekkasin,scolopax gallinago L. SE. II, 488."},{"a":"hrossageymsla","b":"f","c":"hrossageymsla, f. Hestes Bevogtning eller Røgt, jvf hestageymsla; taka við hrossa-geymslu Grett. 252."},{"a":"hrossagjöf","b":"f","c":"hrossagjöf, f. Gave som bestaar i hross.Sturl. I, 1494."},{"a":"hrossahöfn","b":"f","c":"hrossahöfn, f. Havnegang, Græsgang for Heste; es þar - - á heiðum hagi tilhrossahafnar Isl. 3."},{"a":"hrossahús","b":"n","c":"hrossahús, n. Hus, hvori man indsætter, holder Heste (hross), Hestestald, = hross-hús, jvf hestahús. Grett. 2511 (jvf 2428); Flat. II, 44422. 29; Þ.stang. 4925.509. 22; H. vissi, at biskup kallaðisteiga forráð ok vald á öllum kirkju-fjám, ok því firirtók hann, at sú kirkja(som han havde ladet bygge i Bœ) myndinökkurn tíma vígð verða - til þess,at biskup ætti þar vald ifir, ok sagði,at þat skildi skrautligast hrossahús áÍslandi, ef hann réði þessu eigi Bp. I,28520. Denne Fortælling synes at staai et vist Slægtskabsforhold til de mange, som haves derom, at den, der som Fiende var trængt ind i et Land, tog eller gjordedets Templer eller Kirker til Hestestald. Den ældste af disse haves i Hist. schol.55821 med disse Ord: receptusque inurbem (nl. Jerosolymam) Pompejustemplum expugnavit - -. Mense ta-men tertio fanum irruptum est - -,et irruentes Romani profanaverunttemplum et, ut alibi legitur, equos inporticibus stabulaverunt. Hermed jævn-før: Áðr Eugenius ok hans lið fœrior borginni (nl. Melansborg), þá höfðuþeir Arbogastes jarl ok Flavianus greifiheit (strengt) þess, ef þeir kœmi aptrmeð sigri, at þeir mundi gera stall íkirkju Ambrosii ok hafa hana fyrirhrossahús Heilag. I, 4223; þeir (nl.Danir ok Norðmenn) fóru með mikluliði upp eptir Rín - ok höfðu enaœztu kirkju at hrossahúsi (hinu œztukirkjur firir hrossahús Flat. I, 962) íborg þeirri, er Aquisgranum heitirFm. I, 10820 = XI, 40721 (jvf G. Stormi (norsk) Historisk Tidskrift n. R. I,425 og G. Storm Sagnkredsene om Karl den Store og Didrik af BernS. 166 fg); \"the temples were turnedinto stables\" fortælles der om Perus Erobring hos Prescott the Conquestof Peru ch. 10 Begyndelsen; \"när hune-smed med hunehären kom til Romare-port, stallade de sina häster i Romare-kyrkja\" heder det Hyltén-Cavallius Vä-rend och Virdarne II, 85 jvf 41. Lig- nende fortælles der ogsaa, at Svenskerneskulle have gjort under deres forskjelligeIndfald i Norge, se G. Schiønings Be- skrivelse over Domkirken i TrondhjemS. 332 (jvf M. C. Volqvarts SjælensLuth S. 63); L. Daae en Episode afden nordiske Syvaarskrig i Hamiltonsnordiske Tidskrift 1867 S. 1316; L.Daae det gamle Christiania S. 69, uden at dog derfor er paavist nogen Hjemmeli paalidelige historiske Kilder. Saa skalogsaa Keiser Fredrik I Barbarossa havelovet, at han ikke skulde drage bort fradet af ham beleirede Venedig, førend hanhavde gjort Markuskirken til en Stald for sine Heste Zeitschr. f. d. AlterthumV, 252; ligesom man ved Innsbruck harden Spaadom, at Schweizerne \"werdeneinmal die kirche bei der Volderer brückeunter Hall in einen ro/ss/stall verwandeln\"Zeitschrift f. deutsche Mythologie IV,2022 fg"},{"a":"hrossakipping","b":"f","c":"hrossakipping, f. Strid, Tvist om Heste.Sturl. I, 1995."},{"a":"hrossakjöt","b":"n","c":"hrossakjöt, n. Hestekjød, = hrossaslátr.Flat. I, 5637. 574."},{"a":"hrossakyn","b":"n","c":"hrossakyn, n. Hesteslægt, Slætskab med Heste; hrossakyn er at e-m dvs. en er af Hesteslægt, nedstammer fra Heste, Fld. III, 1323; jvf hesthöfði."},{"a":"hrossamaðr","b":"m","c":"hrossamaðr, m. Person som giver sig af med at holde, røgte Heste; þessi hrossvildi Bolli gefa Kjartani, en K. kvaztengi vera hrossamaðr ok vildi eigiþiggja Laxd. 45 (12915); hann varð-veitti reiðhest Bjarnar, því var hannkallaðr hrossamaðr Þ.stang. 4814. Jvf. hestamaðr, hrossasveinn."},{"a":"hrossarás","b":"f","c":"hrossarás, f. at hross rennr eptir manni(Grág. 2461 fgg), Grág. 21117."},{"a":"hrossareið","b":"f","c":"hrossareið, f. se hrossreið."},{"a":"hrossaslátr","b":"n","c":"hrossaslátr, n. Kjød af slagtede Heste.Fris. 7422. 27."},{"a":"hrossastóð","b":"n","c":"hrossastóð, n. Flok af hross, bestaaendeaf Hingst og Hopper (stóðhross), somholdes af en Mand for Hesteavls Skyld (jvf Laxd. 45 under hross, Hrafnk. 6.23); hann hafði fengit þann góða hestaf hrossastóði því, er Stuðarr hinngamli - hafði at varðveita Didr. 8319."},{"a":"hrossastuldr","b":"m","c":"hrossastuldr, m. Hestetyveri. Flat. I, 41222."},{"a":"hrossasveinn","b":"m","c":"hrossasveinn, m. Dreng som vogter, røgterHeste (gætir, geymir hrossa, jvf hesta-sveinn, hrossamaðr). Heilag. I, 22421. 24."},{"a":"hrossataka","b":"f","c":"hrossataka, f. Handling, hvorved man bort-tager, sætter sig i Besiddelse af (andenMands) Heste (jvf hrossastuldr). Eb.18 (224 jvf 2121. 24)."},{"a":"hrossavöndr","b":"m","c":"hrossavöndr, m. Hestepidsk, Kjep som bru-ges til dermed at drive Heste frem, =hestavöndr; vanari var hann hrossa-vendi en spora Ridd. 1016."},{"a":"hrossaþjófr","b":"m","c":"hrossaþjófr, m. Hestetyv, Person som stjælerHeste. Hárb. 8."},{"a":"hrossbak","b":"n","c":"hrossbak, n. Hesteryg (jvf hestbak); hjóÍllugi til Þormóðar af hrossbaki, okkom á herðar honum Sturl. I, 14136;vágu - tvá hans menn á hrossbaki,þá er síðast riðu Sturl. I, 37420."},{"a":"hrossbúkr","b":"m","c":"hrossbúkr, m. Hestebug; raufaðr (dvs. aab-net, opskaaren) hrossbúkr Thom. 267 jvf 26."},{"a":"hrosseigandi","b":"m","c":"hrosseigandi, m. Hesteeier, Person som eierHesten. Grág. 2454."},{"a":"hrossfellisvetr","b":"m","c":"hrossfellisvetr, m. Vinter, hvis Strenghedforaarsager, at der styrter, omkommermange Heste. Sturl. II, 3892."},{"a":"hrossfjöldi","b":"m","c":"hrossfjöldi, m. stor Mængde af samledeHeste. Vem. 2912."},{"a":"hrossfóðr","b":"n","c":"hrossfóðr, n. Hestefoder. Frost. 3, 115."},{"a":"hrossgersimi","b":"f","c":"hrossgersimi, f. ypperlig Hest, som harudmærkede Egenskaber og derfor er afstor Værdi. Bp. I, 63333 (Sturl. II,34234)."},{"a":"hrosshali","b":"m","c":"hrosshali, m. Hestehale; er búandi taldiat þessu, hœtti Jón honum sökum oklét taka hann ok binda við hrosshala,fluttu hann svá til skips; hann leystisik halfri mörk gulls, ok varð þvífeginn Fm. IX, 1826. Jvf. hestahali,hesthali, hrosstagl, og de under disseOrd anførte Exempler paa lignende Mis-handling som den her nævnte."},{"a":"hrosshauss","b":"m","c":"hrosshauss, m. Hests Hovedskalle. Fld.II, 30017."},{"a":"hrosshófr","b":"m","c":"hrosshófr, m. Hestehov. Alex. 15611."},{"a":"hrosshöfuð","b":"n","c":"hrosshöfuð, n. Hestehoved; hann tók íhönd sér heslistöng ok gékk á bergs-nös nökkura þá, er vissi til lands inn,þá tók hann hrosshöfuð ok setti uppá stöngina; síðan veitti hann formálaok mælti: hér set ek upp níðstöngo. s. v. Eg. 60 (13721. 24)."},{"a":"hrosshús","b":"n","c":"hrosshús, n. = hrossahús. Flat. I, 962.II, 44424."},{"a":"hrosshvalr","b":"m","c":"hrosshvalr, m. et Slags Hval som omtales Kgs. 3028; Korm. 16411; SE. I, 1813;Grág. 4518 (Grg. I, 3615); Fld. III,5498; saa og under Navn af eqvinuscetus Chron. Norv. 312 (Monum. hist.Norv. 798), hvor den siges at være mo-noculus dvs. enøiet."},{"a":"hrossíss","b":"m","c":"hrossíss, m. Is som er saa stærk, at denbærer Hest, at man kan ride eller kjøre derpaa. Sturl. II, 187."},{"a":"hrossklyf","b":"f","c":"hrossklyf, f. Hestekløv, Kløv som bæres afHest; þeir gerðu ok 300 hrossklyfjaaf höfðum kristinna manna Klm. 38229."},{"a":"hrosslifr","b":"f","c":"hrosslifr, f. Hestelever; biti af hrosslifrFris. 757 (Hkr. 9619; Fm. I, 374)."},{"a":"hrossligr","b":"adj","c":"hrossligr, adj. saadan af Udseende som hross; i úhrossligr Heilag. I, 4675."},{"a":"hrossnautn","b":"f","c":"hrossnautn, f. Benyttelse, Brug som nogengjør af (anden Mands) Hest. Grág.24020. 24712."},{"a":"hrossneyzla","b":"f","c":"hrossneyzla, f. d. s. Grg. II, 16111."},{"a":"hrossreið","b":"f","c":"hrossreið, f. Handlingen at ride (andenMands) Hest. Grág. 21117. 19. 24519;Grg. II, 615. 8. 673; Sturl. I, 724."},{"a":"hrosssíða","b":"f","c":"hrosssíða, f. Siden af en Hest; ek sé 2mannsfœtr á hverri hrosssíðu Flat. I,2225."},{"a":"hrossspell","b":"n","c":"hrossspell, n. Skade som tilføies (andenMands) Hest. Frost. 5 Indl. 18."},{"a":"hrosstagl","b":"n","c":"hrosstagl, n. Haarene i Hestens Hale. Ridd.796; fyrr skylda ek hengja þik eðafesta þik við hrosstagl ok brjóta Forns.Suðrl. 21112. Jvf. hrosshali."},{"a":"hrossverð","b":"n","c":"hrossverð, n. Hests Værdi. Grg. II, 6214;Jb. 273 (NL. IV, 27913)."},{"a":"hrostabúð","b":"f","c":"hrostabúð, f. Bryggerhus, = ölbúð (jvfgilbúð forskjellig fra ölbúð?); um tompt,stekarhws, rostabudh ok brwn (dvs. brunn)som fordom laa til Boltz gardh DN.V, 7639."},{"a":"hrosti","b":"m","c":"hrosti, m. det mæskede Malt hvoraf Urten (virtr) uddrages i og udtappes fra Roste-karret; deraf de poetiske Udtryk: hrostabrim SE. I, 2324 fg; hrosta tjörn Eg.74 (1811), hvorved Ølet betegnes."},{"a":"hrotna","b":"v","c":"hrotna, v. (að) = hrjóta í sundr (S. 62 b3); fór sú klukka niðr af sínumumbúnaði með svá einkanligum hætti,at hún brast á grjóti en hrotnaði eigiBp. II, 3518."},{"a":"hrottameiðr","b":"m","c":"hrottameiðr, m.? Nornag. 6118 jvf &vl(Sig. 2, 20)."},{"a":"hrotti","b":"m","c":"hrotti, m. Karl (i foragtelig Betydning).SE. II, 4965; hvat ræðr sá þér innmikli hrottinn, er þar stendr hjá þérGrett. 9520; V. gékk fyrir ok var íkufli ok uppi hattrinn ok hafði staf íhendi - -; þar koma 12 menn al-brynjaðir ok spurðu, hverr sá værihrottinn Klm. 53422; Finnr var búinnfátœkliga, bað hann durvörðu gefa sérinngönguleyfi at tala við konung; þeirsögðu þat ekki hátt at -, látum viðþik ekki inn ganga ok engan annanstafkarl þann, er svá er herfiligr okheimskr sem þú ert - -; konungrvarð var við (nl. det Klammeri, som nuopstod mellem dem og ham) ok spurðihverju sætti; þeir segja, at sá hinnheimski hrotti (hauldr Flat. I, 39119)vildi hann finna Fm. II, 1618; jvf rytta,som maaske staar for hrytta."},{"a":"hruðning","b":"f","c":"hruðning, f. Handlingen at hryðja (dóm,kvið). Grg. I, 3919. 1277 (Grág. 34816. 18).II, 8511 fg (Grág. 4572. 5 fg)."},{"a":"hrúðr","b":"m","c":"hrúðr, m. Skurv (Folkespr. rur Aasen618 a20; nú er hörund mítt allt semeinn hrúðr sé Bp. I, 18214."},{"a":"hrúðrkarl","b":"m","c":"hrúðrkarl, m. et Slags Skjældyr (Cirripe-dia sessilia eller Balaner) som sættersig paa og dækker den Del af Strand-klipperne, som ligge mellem høieste oglaveste Vandstand, saaledes at den faar et skurvet Udseende (se Olafsens Reise i Island S. 1008 fg); nasar hans vórusem á apynju, en hörund sem hrúðr-kall Partalop. 338."},{"a":"hrufa","b":"f","c":"hrufa, f. Ujevnhed, især Skurv, Skorpe med derunder værende Vædske paa detmenneskelige Legemes Overflade (jvf hrjúfr, hrýfi); var hún alheil, svá athvergi var sár né hrufa á hennar lík-ama Heilag. I, 226; í millum hæls okhals var hann steyptr einni hrufu, okþar undan féll daunmikit vatn, varmeinit æ því úhœgra -, sem hrýfitvar harðara með orferðinni Bp. II,2327; til þess er rufa er á sári Frost. 4, 126; jvf Bjark. 132; ljósta mundróttinn þik með hrufu Egiptalands(Vulg. percutiat te dominus ulcereAegypti) Stj. 34416 (5 Mos. 28, 27)."},{"a":"hrufla","b":"v","c":"hrufla, v. (að) skrubbe, skrabe; víða var afhruflat keisarans andliti, er böndinhjalmsins höfðu inn gengit Klm. 20233;sprettr bróðirinn upp alheill -, eiginökkut meiddr, utan hruflat sem minztaf hans ásjónu, svá at blœddi Mar. 63719."},{"a":"hrúga","b":"f","c":"hrúga, f. Dynge af sammenlagte, sammen- hobede Ting; lausafé allt þat -, er-liggr í einni hrúgu Flat. II, 89; skyrturmargar lágu í hrúgu Fm. VIII, 20621;var fé þetta borit allt saman -, N.tók þá silkislœður ok bóta ok lagðiá hrúguna ofan Nj. 134 (1902); kastitsaman í tvær hrúgur (Vulg. ponite eain duos acervos) Stj. 62823 (2 Kong. 10,8); ein brødhiel, som waar weigghiæ(dvs. veggja ) j mellom oc waar thekidhaff 2 rwwor DN. IX, 32516; hannkvazt sét hafa hrúgu eina mikla ok-; Þ. mælti: þar muntu sét hafaHrolleif ok blótklæði hans Vatsd. 26(428); hvárt er - þar hjá þér maðreða kvikendi? þat er hrúga eigi lítil(dvs. det er noget, som ikke \"ruer\" lidet,som ikke har liden Størrelse, lidet Om- fang) Vígagl. 36 jvf 21. Jvf. beinahrúga,fatahrúga, peningahrúga."},{"a":"hrúgald","b":"n","c":"hrúgald, n. noget som falder i Øinene, tilvender sig Opmærksomheden ved sit storeOmfang, derved at det \"ruer\" meget; B.- sér þar hrúgald mikit á norðan-verðum hauginum; B. kvað vísu: hverrer sá hinn háfi, er á haugi sitr Fld. II, 1349."},{"a":"hrukka","b":"f","c":"hrukka, f. Rynke; eigi grófu þykkvarhrukkur hans enni (jvf hrokkit skinnRíg. 8) Mar. 30125; jvf Mag.* 6229;sá örrit, sem vitni bar um sársins víð-leika, ok hrukkur á skinninu þær, semorðit höfðu af saumnum (hvormed densaarede barki var sammensyet L. 25)Bp. I, 37732; svarer til Vulg. ruga(Eph. 5, 27) Post. 9040; Barl. 1711."},{"a":"hruma","b":"v","c":"hruma, v. (að) svække (af hrumr), = hryma;hrumaðr af elli Pr. 1941; Alex. 552;hrumaðr at fótum Mork. 13430."},{"a":"hrumliga","b":"adv","c":"hrumliga, adv. paa en Maade som røber Svaghed eller Mangel paa Førlighed.Flat. III, 3762."},{"a":"hrumligr","b":"adj","c":"hrumligr, adj. saadan som røber Svag- hed, Mangel paa Førlighed; hrumligganga Mork. 922."},{"a":"hrummr","b":"adj","c":"hrumr eller hrummr, adj. svag, skrøbelig, saa at man ikke har sin fulde Førlighed og Rørighed. Bp. I, 34416; kerlingar gam-lar, hrumar ok örvasa Flat. I, 42316;maðr gamall, hrummr af vosi ok númest af kuldum Flat. I, 33018; S. gjörð-ist þá gamall ok hrumr af elli Eg. 60 (13814); meiddist hann (nl. sveinninnaf Faldet) at fótunum, svá at hann varæ siðan haltr ok mjök hrumr til gönguStj. 50126; heill at höndum en hrummrat fótum Fm. VII, 121. 10. 17 jvf &vl1 og 6; Mork. 13434; Band. 283."},{"a":"hrumr","b":"adj","c":"hrumr eller hrummr, adj. svag, skrøbelig, saa at man ikke har sin fulde Førlighed og Rørighed. Bp. I, 34416; kerlingar gam-lar, hrumar ok örvasa Flat. I, 42316;maðr gamall, hrummr af vosi ok númest af kuldum Flat. I, 33018; S. gjörð-ist þá gamall ok hrumr af elli Eg. 60 (13814); meiddist hann (nl. sveinninnaf Faldet) at fótunum, svá at hann varæ siðan haltr ok mjök hrumr til gönguStj. 50126; heill at höndum en hrummrat fótum Fm. VII, 121. 10. 17 jvf &vl1 og 6; Mork. 13434; Band. 283."},{"a":"hrundning","b":"f","c":"hrundning, f. Stød, Puf (af hrinda). Eg. 89 (22721)."},{"a":"hrúnki","b":"m","c":"hrúnki, m. stor Person (jvf c. 36. 450)?Vígagl. 448."},{"a":"hrútlamb","b":"n","c":"hrútlamb, n. Vædderlam. Jb. 294 (NL.IV, 28617)."},{"a":"hrútmánaðr","b":"m","c":"hrútmánaðr, m. Navnet paa den tredie Vintermaaned, den som er næst før þorri.SE. I, 51021."},{"a":"hrútr","b":"m","c":"hrútr, m. (G. -s, N. Pl. -ar) ugildet Væder, = veðr (Stj. 1789); hrútr ok ær Jómsv.763 fg; nú koma hrútar eða hafrarí sauði manns Grg. 4844. 11; hlupuaf fjalli at þeim 2 sauðir, þat vóruhrútar Vatsd. 14. 252; nú geldir maðrhrút eða hafr Grág. 4848. 16; hrútr =lat. aries (som Stjernebillede) Pr. 4782;jvf Rimb. 64 b34 (3220). 66 a (361. 6. 12 fgg);þar er þú sátt einn járngadd í gegn-um báðar ristr en tærnar fram lagðar,hver yfir aðra, svá sem börn gera rútameð fingrum sér Flat. II, 30038 (jvfden norske Barneleg: \"tag Fuglen førendden flyver\" og F. Liebrecht i Literatur-blatt für germ. u. rom. Philol. 1886 col. 37058 fgg?); Ordet forekommer som Person-navn Nj. 1 (26 fg); OH. 20832; DN. II,3712 (III, 4362); IV, 2892. 3184. VIII,1526."},{"a":"hrútsfall","b":"n","c":"hrútsfall, n. slagtet Væderkrop; tekr -5 hrútaföll soðin (= Vulg. 5 arietescoctos) Stj. 4837 (1 Sam. 25, 18)."},{"a":"hrútsgæra","b":"f","c":"hrútsgæra, f. Væderskind med Ulden paa; hrútagærur rauðar (Vulg. pelles arie-tum rubricatæ (Stj. 3067. 30712 (2 Mos. 255. 2614)."},{"a":"hrútshöfuð","b":"n","c":"hrútshöfuð, n. Væderhoved. Vem. 126;jvf sauðarhöfuð Vem. 1232. 37. 64."},{"a":"hrútshöfuðshögg","b":"n","c":"hrútshöfuðshögg, n. Slag som tilføies enmed et Væderhoved. Vem. 137 &vl 16160."},{"a":"hrútshorn","b":"n","c":"hrútshorn, n. Væderhorn, = veðrarhorn.Pr. 23619."},{"a":"hrútsmark","b":"n","c":"hrútsmark, n. Væderens Himmeltegn. Pr.4785; Rimb. 66 a6 (3517)."},{"a":"hrútsmerki","b":"n","c":"hrútsmerki, n. d. s. Rimb. 64 b34 (3220).66 a (365)."},{"a":"hrútsnef","b":"n","c":"hrútsnef, n. Spidsen, den fremste Del afStjernebilledet hrútr. Rimb. 66 a30 (368)."},{"a":"hryða","b":"f","c":"hryða, f. Spyttekar; ef ílla skal (kallakonu), þá er hón kend við hvatvetnaherfiligt þat, er hón er stýrandi -,hryðu ok hlandausu SE. II, 43017."},{"a":"hryðja","b":"v","c":"hryðja, v. (hruddi) = ryðja (jvf hrjóða);skal dóm hryðja sem tylftarkvið Grg.II, 8511. 13 (jvf hruddir L. 16); guð-sifjar þær, er kviðu þarf um at hryðja,eða um manna konur eða nunnur Grg.II, 23721. Jvf. hruðning."},{"a":"hrýfi","b":"f","c":"hrýfi, f. Skurv (af hrjúfr); er svá okhrýfin, ef hón er allmikil, þá snýsthón nær i líkþrá, ok þarf stórra at-gjörða, ef hlýða skal Frump. LXXX11;þá verðr hrýfi útan á skinni, es útbrýtsk vökva ok óhre(i)nyndi frá iþromLeif. 385; sýndosk hendr hans ok fœtrsvá heilar, sem aldregi hefþi hrýfi áþeim verit Leif. 13735 (= Heilag. I,2441) jvf 5617."},{"a":"hrýfi","b":"n","c":"hrýfi, n. d. s. Bp. II, 2327; se under hrufa."},{"a":"hrygð","b":"f","c":"hrygð, f. 1) Bedrøvelse, Sørgmodighed,Bekymring. Bp. I, 10322 (hvor hrygðrmaa ansees for en Trykfeil); Mar. 104123;sjá hrygð ok hræzlu á e-m Fm. VI,6018; afla, fá e-m hrygðar Fm. VI,23712; Flat. I, 1161. 2) hvad der giver Anledning eller Grund til Bedrøvelse Mar. 3161."},{"a":"hrygðarbragð","b":"n","c":"hrygðarbragð, n. Udseende, Miner somrøber Bedrøvelse (hrygð 1), = hrygðar-yfirbragð. Mar. 3169. 43026."},{"a":"hrygðarbúnaðr","b":"m","c":"hrygðarbúnaðr, m. Sørgedragt, = sorgar-búnaðr (Stj. 64231), hrygðarbúningr.Stj. 64233."},{"a":"hrygðarbúningr","b":"m","c":"hrygðarbúningr, m. d. s. Stj. 50027."},{"a":"hrygðardagr","b":"m","c":"hrygðardagr, m. Dag som tilbringes i Be-drøvelse, Sorg. Fm. VII, 15714."},{"a":"hrygðarefni","b":"n","c":"hrygðarefni, n. hvad der fremkalder, erAarsag eller giver Anledning til Bedrø-velse. Klm. 31820; Heilag. II, 12527."},{"a":"hrygðarherbergi","b":"n","c":"hrygðarherbergi, n. Sørgehus, Hus hvoriSorgen har sit Hjem, = hryggleikshús.Heilag. II, 12522."},{"a":"hrygðarklæðnaðr","b":"m","c":"hrygðarklæðnaðr, m. = hrygðarbúnaðr.Stj. 20729."},{"a":"hrygðarlindi","b":"m","c":"hrygðarlindi, m. Bælte som man bærerom sine Lænder (lendir) i Sorg, tilTegn paa Sorg. Stj. 20824."},{"a":"hrygðarmark","b":"n","c":"hrygðarmark, n. Tegn som viser Sorg,Bedrøvelse. Bp. I, 14526."},{"a":"hrygðarsamligr","b":"adj","c":"hrygðarsamligr. adj. saadan som egnersig til at gjøre en bedrøvet, = hryggi-ligr. Mar. 25610. 108332."},{"a":"hrygðarsöngr","b":"m","c":"hrygðarsöngr, m. Sørgesang, Klagesang. Oxf."},{"a":"hrygðarsvipr","b":"m","c":"hrygðarsvipr, m. = hrygðarmark. Post.8488."},{"a":"hrygðaryfirbragð","b":"n","c":"hrygðaryfirbragð, n. = hrygðarbragð.Mar. 31631; Heilag. II, 14022."},{"a":"hrygðr","b":"f","c":"hrygðr, f. for hrygð Bp. I, 10322 (Joh. 16, 20) er sandsynligvis en Trykfeil."},{"a":"hryggafl","b":"n","c":"hryggafl, n. Styrke, Kræfter i Ryggen. Fld. II, 34510."},{"a":"hryggbjúgr","b":"adj","c":"hryggbjúgr, adj. krumrygget. Thom. 3563;Mar. 104019."},{"a":"hryggbrotinn","b":"adj","c":"hryggbrotinn, adj. knakket og krummet iRyggen, = hryggknýttr. Mork. 22630jvf 20823; = Vulg. inclinatus Leif.8517. 32 (Luc. 13, 11)."},{"a":"hryggiliga","b":"adv","c":"hryggiliga, adv. saaledes at man maasørge derover. Mar. 2606 (6047)."},{"a":"hryggiligr","b":"adj","c":"hryggiligr, adj. sørgelig, saadan som manhar Aarsag til at sørge over, = hrygðar-samligr. Fm. VI, 2291; Pr. 2392;fundu annan fölleitan ok hryggiligan(dvs. i en sørgelig Tilstand) Heilag. II,64129; gerðist þat, sem mjök er sorg-ligt at segja ok hryggiligt at heyraStj. 573 &vl 20."},{"a":"hryggja","b":"v","c":"hryggja eller hryggva, v. (gð) 1) bedrøve,gjøre en bedrøvet (hryggr). Flat. I,5129; Band. 123; Heilag. II, 64430;ekki hryggja mik hót þín Gunl. 9 (2386);þat mundi mik æ ok æ hryggja (&vlhryggvan gera) Klm. 48118; þá urðumvér allir hryggvir, ok hann vildi þateigi láta hryggja hugi óra, ok mælti:- Post. 35022; upers. ryggr þar Malka-brez, þá er - dvs. M. bliver bedrøvet,da - El. 793 jvf &vl; seg mér oklát þik eigi hryggja (dvs. og vær ikkebedrøvet) Völs. 13916 (c. 25); hryggjastv. r. blive bedrøvet, mods. gleðjast Stj.9522; hrygðust þeir ok hörmuðu, erþeir höfðu svá úvarliga skilizt viðÓlaf konung Flat. I, 5008. 2) givenogen Udseende af at være bedrøvet;skolo þér alls við leita at hryggvaandlit yðor ok segja þá andlát míttMork. 99; jvf Flat. I, 31820."},{"a":"hryggknýttr","b":"adj","c":"hryggknýttr, adj. = hryggbrotinn (jvfknýtti hrygginn Mork. 20823; Fm. VII,20820; knýttr á herðum ok bringu Fm.VII, 23911). Klm. 54720; Mar. 14417 jvf 2."},{"a":"hryggleikr","b":"m","c":"hryggleikr, m. = hrygð. Flat. I, 5039;Stj. 50031; Heilag. I, 21629. II, 19922.30728; Mar. 10754."},{"a":"hryggleikshús","b":"n","c":"hryggleikshús, n. = hrygðarherhergi; =Vulg. domus luctus Leif. 12927 (Prædik.7, 3)."},{"a":"hryggleiksklæði","b":"n pl","c":"hryggleiksklæði, n. pl. = hrygðarklæð-naðr. Didr. 1183."},{"a":"hryggligr","b":"adj","c":"hryggligr, adj. = hryggiligr. Stj. 57325."},{"a":"hrygglund","b":"f","c":"hrygglund, f. Kjødet paa hver af Ryg-radens Sider. Eb. 58 (1097); Flat. I,34210."},{"a":"hryggr","b":"adj","c":"hryggr, adj. bedrøvet, lat. tristis. Lok.31; í þessu máli er trist hryggr Trist. i AnO. 1851 S. 36; hrygg (lat. tristis) erönd mín allt til dauða Heilag. II, 1833(Matth. 26, 38); sem A. sá hana sváhrygga (&vl hryggja) Stj. 52034; er Be-nedictus sá bróþr (dvs. brœðr) hrygva fyrfœtsloleysi, þá huggaþi hann þá Heilag.I, 21437; huggaði hann hrygga Flat.III, 2876; K. varð hryggr við (= þoldiilla meizlin Flat. I, 33122) Frs. 998;konungr var hryggr af reiði en Aslákrvar hryggr af harmi Flat. III, 40811 fg;af þessu varð konungrinn nakkvathryggr, er menn drápu þannin dómiá um hans tiltœki Konung. 37724 (jvfFlat. III, 14428; Fm. IX, 50028); þar firirvar hón margan dag hugsjúk ok hryggFlat. I, 47127; konungr verðr hryggrvið líflát hennar Alex. 3620; kona hanssat yfir honum (nl. banvænum) í hrygg-um hug Fm. V, 21013; hón var jafnaní hryggu skapi Post. 15417; hryggthugskot se hugskot; er þér hryggt íhug? hví hlær þú æfa Guðr. 3, 1."},{"a":"hryggr","b":"m","c":"hryggr, m. (Gen. hryggjar) 1) Rygrad (forskjellig fra bak); kom at honumbjörn or skógi ok drap í sundr hryggí baki honum Mar. 1442; féll or ræfriofan tré mikit ok þungt ok kom á bakhenni, ok lamþesk firer bæði hryggrinnok önnur beinin þar, er á kom Bp. I,3544 (3018); hittir maðr hval einfyndan,þá skal hann - fyrir váttum skera eðaláta liggja eptir rygg samfastan okhöfuð ok sporð, ok skal þat honumvitni bera (at Hvalen var einfyndr)Landsl. 7, 646; Þ. hratt Knúti at baki,en Játvarðr hjó í sundr söðul ok hryggí hestinum Flat. II, 2316; hann (nl.hestrinn) var öðrum megin hryggjarsvartr en öðrum megin apalgrár Klm.42623. 2) Landryg, Fjeldryg (jvf ags.hrycg, hrycgweg. eng. ridge, mht. rücke,Mhd. Wb. II, 1. 784 b14 fgg; kv. maan-selkä); á hryggnum milli Haukadalsok Meðaldals Gísl. 348; som anden Delaf sammensatte Ord, hvis første Del be-tegner et Dyr, forekommer hryggr meddenne Betydning i mange nu brugeligeStedsnavne foruden geitarhryggr, sompaa sit Sted er omhandlet, f. Ex. Galte-ryggen om et Fjeld mellem Rakkestadsog Øyemarks Sogne i SmaalenenesAmt, om en liden Forhøining i Terrænet,hvorover Bygdeveien fører mellem Tjød- ling Kirke og Gaarden Lauve (TjødlingJernbanestation), om en lignende mellemSandeherreds Prestegaard og dens Nabo-gaarde Sverdstad og Hasle se S. Sø-rensen Lidt om Sandeherred S. 50;hvormed kan sammenholdes the hogsback i Fortalen til Oxf. S. LXXIV;fremdeles: Kobberyggen i Tromsø Amtindenfor Malangen se Th. Bang Land-maalerliv i Finmarken S. 276. 3028;ligesom man paa Island har Uxa-hryggr se Kaalund I, 1531. 31224 ogÖlduhryggr (dvs. Jölduhryggr efter Kaa-lund 1, 25916; medens Navnets Betyd-ning opfattes anderledes i OlafsensReise S. 361) Grett. 1341; Kaalund 1,411; hvortil kommer i Tydskland Hunds-rück eller Hundsrücken, se Zeitschriftf. deutsche Kulturgeschichte N. F. III(1874), 748; Zeitschr. f. vergl. Sprach- forschung XV, 273; jvf ght. Hundes- hrucke Graff IV, 1149. 3) Bagsidenaf et Brev, Dokument; las ek S. -þetta míns herra biskupsens bréf íSauða kirkju á Jónsvokudag ok tilsannynda, at ek svá gerði, skrifaði ekþetta á hrygg bréfsins DN. I, 59326; jvf V, 83927. 4) Foldkanten af et efterLængden brækket og sammenlagt StykkeTøi (jvf Mhd. Wb. II, 1, 784 b33 fgg; og skotsk rig 3 dvs. the fold of a web,or that part which is folded or doub-led as distinguished from the selv-edge efter Jamieson Scottish dictio-nary Supplement); hvárt hann vil mælaat rygg eða at jaðri eða þar á miðli Grág. 2893; vaðmál skolo eigi verajaðarflá svá at meira muni en öln ítvítogo vaðmáli; at rygg skal mæla,ef meiri munr er en svá Grág. 2898. 5) hver af de skarpe Kanter paa etSøm eller en Spiger; slær hann einnnagla meðr þrim ryggjom (við þrjúhöfuð S. 7237. 7327) Didr. 733 : jvf densvenske Bearbeidelse S. 4512."},{"a":"hryggspenna","b":"v","c":"hryggspenna, v. (nt) gribe med Hænderne om ens Ryg; F. hryggspennti hundinnok braut í honum hvert bein Fld. III,54927."},{"a":"hryggsterkr","b":"adj","c":"hryggsterkr, adj. stærk i Ryggen (jvf hryggafl). Heilag. II, 1516."},{"a":"hryggva","b":"v","c":"hryggja eller hryggva, v. (gð) 1) bedrøve,gjøre en bedrøvet (hryggr). Flat. I,5129; Band. 123; Heilag. II, 64430;ekki hryggja mik hót þín Gunl. 9 (2386);þat mundi mik æ ok æ hryggja (&vlhryggvan gera) Klm. 48118; þá urðumvér allir hryggvir, ok hann vildi þateigi láta hryggja hugi óra, ok mælti:- Post. 35022; upers. ryggr þar Malka-brez, þá er - dvs. M. bliver bedrøvet,da - El. 793 jvf &vl; seg mér oklát þik eigi hryggja (dvs. og vær ikkebedrøvet) Völs. 13916 (c. 25); hryggjastv. r. blive bedrøvet, mods. gleðjast Stj.9522; hrygðust þeir ok hörmuðu, erþeir höfðu svá úvarliga skilizt viðÓlaf konung Flat. I, 5008. 2) givenogen Udseende af at være bedrøvet;skolo þér alls við leita at hryggvaandlit yðor ok segja þá andlát míttMork. 99; jvf Flat. I, 31820."},{"a":"hryggva","b":"v","c":"hryggva, v. se hryggja."},{"a":"hryggviligr","b":"adj","c":"hryggviligr, adj. = hryggiligr. Post. 86132."},{"a":"hryggving","b":"f","c":"hryggving, f. = hrygð. Mar. 532."},{"a":"hrýgja","b":"v","c":"hrýgja, v. (gð) lægge noget (e-u) sammen i Dynge (hrúga); hrýgja hverjum ofaná annan Klm. 25936."},{"a":"hrygna","b":"f","c":"hrygna, f. Rognfisk, Hunfisk. Fld. II, 1122;SE. I, 578."},{"a":"hryma","b":"v","c":"hryma, v. (md) = hruma; hann hrymsteigi né eldist, ef hann etr af (nl. aldiniþess trés), ok heitir þat lífstré Pr. 40910; þeir lífa 200 vetra ok hrymasteigi né eldast AR. II, 440 a30; hannvar þá hrymdr mjök, ok var hón tilfjár gefin Dpl. 158; hrymdr bæði atsýn ok elli Hrafnk. 155; fjögur síðustuár sínna daga hrymdist herra G. biskupmjök fyrir sýnar sakir Bp. II, 1559."},{"a":"hrymja","b":"v","c":"hrymja, v. (md) d. s. þeir menn lifa 200vetra ok rymjast ekki nema (dvs. né)eldast Hb. 285."},{"a":"hrynhenda","b":"f","c":"hrynhenda, f. et Slags Versemaal, nemlig saadan dróttkvæðr háttr, hvori hver Verslinje har 8 Stavelser (medens denalmindelige kun har 6 Stavelser), =dróttkvæð hrynjandi, hrynjandi háttr,hrynhendr háttr. SE. I, 67810. 20 (Hátt.II, 2427. 257); jvf Hátt. II, 11333."},{"a":"hrynhendr","b":"adj","c":"hrynhendr, adj. kun i Forbindelsen hryn-hendr háttr, som er = hrynhenda,hrynjandi háttr. SE. I, 67619. 67811(Hátt. II, 2415. 20); jvf Hátt. II, 11334."},{"a":"hrynja","b":"v","c":"hrynja, v. (hrundi) = falla: 1) om Mur, Bygning o. desl.; kastalaveggrinn hrundifyrir eldinum, er límit þoldi ei (nl.eldinn), ok urðu á stór hlið Flat. II,48122; kallar ek til þín, virðuligr Jako-bus! - brjót niðr sterka múra Pam-philonie! ok eptir þessi keisarans orðsjá allir nærverandis menn, at hinirharðastu múrar borgarinnar falla niðrá einu augabragði; - ok er Saraceni -frétta, hversu múrar P. hafa stórmerki-liga niðr hrunit - Klm. 13036; S. sérí einum stað, at virkisveggrinn varhruninn Flat. I, 14616; þá skelfr jörðöll ok björg, at viðir losna or jörðuupp en björgin hrynja SE. I, 1883;hrynr svá hofit niðr Post. 48428; sú er eingrein hljóðs, er þýtr veðr, eða vötn eðrsjór eðr grjót eðr björg eðr jörð hrynrSE. II, 469; jvf falla ofan, niðr 1ste Bind Side 369 a27. 372 a35. 2) om Dør,som lukkes; hrynja hanum þá á hælþeygi hlunnblik hallar -, ef hanumfylgir ferð mín héþan Sig. 3, 66 (69);hvortil svarer: eigi fellr honum þáhurð á hæla, ef ek fylgi honum Völs.16122. 3) om flydende, rindende Vædske:slær síðan á nasir Hávarðar svá, atþegar féll blóð um hann -; Hávarðrsér nú, at þat hrynr ofan á kápu-skautit Háv. 202; hvat berr nú þatvið, at þér hrynja tár Laxd. 33 (8616);hann varð þessu grátfeginn ok héltgullinu upp fyrir augun sér ok hrundutárin á kinnr honum ok á gullit Flat. III, 33329 (Fm. VI, 23512); jvf tárafall,tárfelling. 4) om Bølger, som brydesog falder over noget; þá sneri skipinuí móti bárunni, ok er þeir vóru íbrjósti hennar, þá hrundi hón öll -nema fyrir stafninum, ok í því gékkinn á bæði borð Bp. I, 48411; hrynjahafbárur Fld. II, 7512; jvf fallandibára, áfall, bárufall, boðafall. 5) faldened og blive hængende, om Klæder o.desl. som man kaster, tager paa sig: jarlfór í - ok lét falla ofan um sik, enjafnskjótt sem klæðit hrundi ofan umhann, - Flat. II, 43818; látum undhanum hrynja lukla Hamh. 16 jvf 19.- hrynia fram = falla fram 3: eldr-inn hefir hrunit fram at skíðunum oksíðan lesit sik svá, at nú stendr pan-nan í einum loga Heilag. II, 7940. -"},{"a":"hrynjandi","b":"adj","c":"hrynjandi, adj. (eg. Præs. Part. af hrynja);hrynjandi háttr (= hrynhenda); núskal ríta hrynjandi háttu SE. I, 6764(Hátt. II, 241)."},{"a":"hrynjandi","b":"f","c":"hrynjandi, f. = hrynjandi háttr, hryn-hendr háttr, hrynhenda; þetta köllumvér dróttkvæða hrynjandi SE. I, 67621(Hátt. II, 2417); er þessi hrynjandikölluð trollsháttr SE. I, 67624 (Hátt.II, 2418)."},{"a":"hryssa","b":"f","c":"hryssa, f. Hoppe, = hross 2, merihryssa.Grett. 2425; Heilag. II, 46619."},{"a":"hrytr","b":"m","c":"hrytr, m. Snorken (jvf hrjóta 1 b). Völs. 19015 (c. 43 eller 42); Bp. II, 2308;Mar. 10578."},{"a":"hú","b":"Interjection","c":"hú, Interjection, som bruges til at spørgeen om, hvad han har at sige eller hvadhan sagde. Kgs. 8225; se under há 1."},{"a":"húð","b":"f","c":"húð, f. (N. Pl. -ir) Hud (jvf skinn, svörðr,belgr, staka); ef (bufé) firir berg fellr,ok sýnir hann þat mönnum áðr, en hannflái húð af, þá er þat eigi handvömm hansLandsl. 8, 157; flá skal húð af nautiok skinn af sauði Frost. 2, 425; SKr.384; jvf elgshúð, kýrhúð, nautshúð,uxahúð og Modsætning af Hud og Skindi norsk Landskyldberegning efter ArentBerntsens Danm. og Norges frugtbarHerlighed II, 10627 fgg. 20420 fg; Björnhafði folgit á bœ sínum bæði bein okhorn ok húðir af nautum þeim, er hannhafði stolit OH. 1754 (Flat. II, 30116);þar hafði slátrat verit uxa einum, oklá þar húðin; N. mælti, at hann skyldibreiða yfir þau húðina Nj. 130 (20112);hverr maðr skal húðir fá um vörusína svá, at jafnmargir sekkir sé undirjafnmikilli húð (ombord paa lastet haf-skip) Grg. II, 7129; hann (som, naarKirke flyttes til et andet Sted, tilligeskal fœra lík eða bein fra det gamletil det nye Kirkested) skal sjalfr fá húðirtil at bera bein í ok eyki at fœraGrg. I, 134 (Grág. 1419); A. bar matá tveim hestum ok bar skyr á hesti,ok var þat í húðum ok bundit fyrirofan, þat kölluðu menn skyrkylla Grett.6616; E. spretti tjaldskörum at höfðibiskupi ok tók húðir, er tjaldat var bæðiútan ok innan Sturl. I, 23926; B. hafðitjaldat sleða með húðum Vatsd. 34 (5518);lét (Þórolfr) þar á bera skreið ok húðirok vöru ljósa; þar lét hann ok fylgjagrávöru mikla ok aðra skinnvöru, þá erhann hafði haft af fjalli Eg. 17 (3110);Sinfjötli - ok Sigurðr vóru svá harðirá húðna, at þá sakaði ekki eitr, atútan kvæmi á þá bera SE. I, 37012;engi hefir þat - sét, hvárt heldr hefirá (hafstramba) verit hreistr sem áfiski eða húð sem á manni Kgs. 3834jvf 4120; þessi krankleiki fór um allahans limi etandi ok slítandi kjötit aibeinunum undir húðinni, er þrútnaðfupp Mar. 67628; hinir svörtu andarflógu af honum húðina kvikum Mar.53913; fyrirgera húð sína dvs. ved sinGjerning forbryde Huden, paadrage sigHudstrygning (húðstroka), Landsl. 7,4718; berja húð af e-m dvs. pidske, hud-stryge, hudflette en, Gul. 1611. 2594. 9;berja húð af e-m görvalla Gul. 2597;láta húðina dvs. blive hudstrøgen, hud-flettet, Landsl. 9, 18 fg; leysa húð sínadvs. frikjøbe sig fra Hudstrygning (jvfhúðarlausn) Landsl. 9, 16 fg; hvárkiskaddist hár né húð (paa Dyret) Æf.9812. - húð nævnes som Betalings-middel eller Værdiangivelse i Telemarken DN. I, 93711 fg. 9866; jvf húðarlag;j viiij (dvs. ein fjögurra) huda gritha(dvs. grýta), iii huda grita DN. X, 29211;om hráblautar húðir og deres Anvendelsese under hráblautr."},{"a":"húðafang","b":"n","c":"húðafang, n. hvad der af Huder bruges,udkræves til noget; at húðafangi skalreip meta dvs. Reb (jvf svarðreip) skalberegnes efter den Mængde Huder ellerSkind, som man dertil behøver. Gul.3085."},{"a":"húðarlag","b":"n","c":"húðarlag, n. saa meget som tilsammen ud-gjør en Huds Værdi, kan regnes for ligedermed (jvf kýrlag); þá følde (dvs. fylgðí)G. - ok opbar hudha(r)lagh aa huarioare j landskyl af Vekkene DN. IX,2814; han hade aff Biorn ein stut om4 mark ok 8 hudelag DN. X, 2858.Jvf. A. Berntsen Danm. og Norgesfrugtbar Herlighed II, 106. 204."},{"a":"húðarland","b":"n","c":"húðarland, n. saa meget Land, Jord, atderaf betales 1 húðarlag i Landskyld. EJb. 71. 1130; 2 hwdeland DN. IX,4174."},{"a":"húðarlausn","b":"f","c":"húðarlausn, f. Løskjøbelse hvorved en kangaa fri for at láta húð sína; ef bóndivill bœta sekt firir hjúna sítt, þá er þatlaust at lagum, þat heitir húðarlausnBorg. 1, 1421; Borg. 3, 2112."},{"a":"húðarþvengr","b":"m","c":"húðarþvengr, m. Rem som er udskaaren af en Hud. Æf. 2869 jvf 61 fg"},{"a":"húðfat","b":"n","c":"húðfat, n. Skindfeld, som reisende Personerførte med sig og underveis benyttededels til deri at have liggende sit Reise-gods, dels til deri at sove, naar de gik til Hvile, og som synes ofte, om ikkealtid, at have været sammensyet saaledes,at den dannede en Sæk i Lighed med deSækkefelde, som endnu i Finmarken an-vendes til saadan Brug (= gsv. hufvuð-fat: er min - bön til eder, ath I -ville göre vel ok sende mig et litet\"hufvudfath\" med bulster ok andrekleder Brev af 29/6 1557 i (svensk) Hi-storisk Tidsskrift 1885 S. 34816). Fbr. 7210. 24; ef einleypr maðr ferr meðalkaupangs ok heraðs ok er fœddr í her-aði, ok kaupir kaupum sínum, ok er hanní heraði um jól, ok bindr hann ok leysirhúðfat sítt allan vetrinn þess í millumí kaupangi, þá geri hann leiðangr sínní kaupangi af kaupeyri sínum Landsl. 3, 78; sú er hin 17 erfð, er heitir hús-karlserfð, ef maðr leysir þar húðfatsítt um haust, er hann batt um vár,nú verðr hann dauðr, þá skal - Gul.1091; við þat vaknar B., at H. bindrhúðfat sítt, B. spyrr, hvat hann ætlastfyrir, en H. kvezt ætla á byrðing, erlá skamt frá þeim Mork. 487 (Fm. VI,24411); menn eru þar á höfðanum, okmunu vér þar at leggja ok vita tíð-inda af þeim, vil ek, at menn breytanökkut umbúningi sínum, skulu vérrekja húðföt vár, ok skulu þar niðrleggjast 20 menn, en 10 skulu róa -;en er þeir dragast af eyjunni, kallamenn af höfðanum, at þeir skyldi -fœra jarli þat, er þeir höfðu á skipinu,þeir þóttust mæla við kaupmenn Flat. II, 46017; hefir Sverrir ekki svá mikitlið sem þér ætlit -; eða sét þér eigi,at þeir hafa sett upp húðföt sín írúmunum, eða hyggit þér, at þat sémenn Fm. VIII, 31611; rézt hann þátil ferðar með konungi ok var skrá-settr í skip, gékk hann þá til skips -,hafði hann húðfat ok sviptikistu Sturl. II, 2708; Svartr kvað sér horfna áheiðinni hesta tvá en varning liggjaþar, kistu ok húðfat Vatsd. 40 (647);þen vegher sem ifuir Ketiulberg ligger,er engin flotta væger til strandenne,uttan føra kistu ok hudfaath DN. III,54017; þeir, sem eigi reru, skyldu allirhlaupa aptr í skipit ok hafa húðfötsín með sér eðr annan þunga Fm. VI,16820 (Mork. 1434); í því bili féll and-viðrit þat, er áðr hafði lengi á legit,lét J. þá bera út (nl. á skipit) húðfötþeirra Fbr. 3528; bjó F. sik á Grœnmo(da han skulde gaa ombord i Alfs Skibfor at være i hans Følge), hann hafðimeð sér húðfat sítt ok þá gripi, semhonum þótti nauðsynligast þurfa Finb.2814; F. kemr einn í land með vápnumsínum ok húðfati (da Skibet braut íspán) Finb 2112; köstuðu þar akker-um ok báru af skipi húðföt sín okgerðu þar búðir Flat. I, 53924 (jvf gd.hudevat Sartorius Gesch. der d. Hanseherausg. von Lappenberg II, 132); Bolli- - kom í þat mund, er kaupmennváru albúnir, var þá ok vindr á kom-inn, ok er B. reið at búðardyrunum,gékk Þ. út í því (for at gaa ombord)ok hafði húðfat í fangi sér Laxd. 82(2315); á þiljunum (nl. í skipinu) sérhann, hvar stendr silkitjald ok velbúit, húðfat er í tjaldinu, U. - tekrá manninum, er þar lá í húðfatinuFinb. 1613 fg; Haraldr sagði sveininum,at hann skyldi rekkja í húðfati hans (nl.Loðins) um nóttina (ombord) Fm. VII,16611; hón gékk at húðfati því, erG. svaf í -; Þuríðr setr nú meynaGró í húðfatit Laxd. 30 (7618. 20);hann hljóp upp einnhverr manna skjót-astr (da de vare vakte) ok þreif húð-fat or sætinu ok rak fyrir skáladyrinnyrðri, svá at aldri gékk upp (dvs.saa at Døren ikke gik op, hvormegetman end trængte paa udenfra for at komme ind) með vörn þeirra Sturl. II,16218; þeir koma á Flugumýri, ok varKolbeinn í hvílu kominn ok menn hans,Brandr gékk at húðfati Einars - oksagði honum áverkann við VermundSturl. I. 38234; um síðir þá fékk Gregoriusþat af kaupmönnum nökkurum, at hannvar borinn í húðfati á brott or borg-inni (svarende til lat. ut educeretur aburbe in cratera occultatus Sancti Gre-gorii papæ vita autore Paulo Diacono c. 13) Heilag. I, 3903. Undertiden synes húðfat at betegne et Slags Seng; æithudfath och beddhe klædher DN. III, 79316; standa innarr um þvera búð-ina tvau húðföt, ok reis ek upp oröðru, en í öðru hvílir Þ. bróðir mínn- -; nú hefir hann réttan fótinnút undan fötunum fram á fótafjölinaHrafnk. 1430. 153; var biskup í þannarm búðarinnar, er vissi at ánni, okstóð húðfatit (hvori han laa) við gafl-inn, ok vissi höfðafjölin ofan til Ferju-bakka Sturl. I, 24913; jvf stangarhúð-fat. - Ordet forekommer ogsaa som Øgenavn: Bjargulfr húðfat DN. II,2164; jvf gsv. Herlogh Hwfwodfaat i Brev af 29/12 1508, trykt i C. F. Allen de tre nordiske Rigers Historie II,57617."},{"a":"húðfatsbeðr","b":"m","c":"húðfatsbeðr, m. et Slags Seng; húðfats-bed minn med hofdalæghe ok æit hvitaaklædi DN. IV, 47517; jvf DN. III,79316 under húðfat."},{"a":"húðfatsfélagi","b":"m","c":"húðfatsfélagi, m. Person som har húðfati Fællesskab med en anden. Fm. IX,32124 (= Konung. 28610), hvor det er = hvílufélagi Fm. IX, 32526, og rekkju-félagi Konung. 28612."},{"a":"húðkeipr","b":"m","c":"húðkeipr, m. Skindbaad, et Slags Fartøi (jvf keipr 2). Flóam. 23 (14522); Flat.I, 54136."},{"a":"húðlát","b":"n","c":"húðlát, n. Hudstrygning, hvorved en mistersin Hud. Grett. 20223; Bp. II, 79234."},{"a":"húðskór","b":"m","c":"húðskór, m. Sko som er gjort af uberedtSkind og ikke har særegne Saaler afLæder (jvf Folkespr. hudsko Aasen 303 b4). Hárb. 35."},{"a":"húðstrjúka","b":"v","c":"húðstrjúka, v. (strauk) hudstryge, hud-flette, = hýða e-n, berja húð af e-m,mlat. excoriare. Mar. 7234. 100427;Thom. 586; Clar. 1412."},{"a":"húðstroka","b":"f","c":"húðstroka, f. Hudstrygning, Hudfletning. Grett. 13632; Mar. 19218. 89218; Heilag.II, 14420; 15510; Post. 3211. 5624."},{"a":"húðstrýkja","b":"v","c":"húðstrýkja, v. (kt) = húðstrjúka. Heilag.II, 65837; Clar. 14 &vl 12; jvf hannvar með líma húðstrykinn Bær. 12011."},{"a":"húðþak","b":"n","c":"húðþak, n. Dække bestaaende af Huder. Bp. II, 10928 jvf 10734; Sturl. I, 23926;"},{"a":"húðþekja","b":"n","c":"húðþekja, n. (þakti) dække, bedække medHud, Huder. Bp. II, 10734."},{"a":"húfa","b":"f","c":"húfa, f. 1) Hue (et Slags let, lav Hoved-bedækning forskjellig fra höttr, t. mütze).Gísl. 6413 (1516); þessa húfu hafðiHöskuldr Njálsson - á höfði sér þá,er þeir vágu hann Nj. 125 (19323);gékk Þjóstolfr Álason þar til, er hann(nl. Sigurðr slembir) sat, ok strauk afhonum húfu hlaðbúna Fm. VII, 22525;hvárki skaltu hafa hatt né húfu nékveif á höfði (naar du gaar ind tilKongen), heldr skaltu úhuldu hári -Kgs. 6630; hött eða húfu af skinnumsabelin hafði hann (nl. Karlamagnús)á höfði görvan upp á hœversku Fran-ceisa með síðum böndum eða tuglumKlm. 17815; vígði hann þar vatn, ok barþar kona heim í húfu sínni Bp. I, 46122;ensk húfa Rb. 21, 10; jvf dreglahúfa, grá-skinnshúfa, línhúfa, skinnhúfa, skinna-húfa, stálhúfa; af de Steder, hvor Ordetforekommer, kan sees, at denne Hoved-bedækning brugtes baade af Mænd og Kvin-der; det samme maa ogsaa have været Til-fælde i Sverige se Schlyter 265 b29 fgg;omendskjøndt hatter og huva i Östgötal. modsættes hinanden saaledes, at hintbetegner Manden, dette Kvinden, se Ord-registeret. 2) Hvælving (jvf gsv. huverSchlyter 292 a), = mlat. capitium, cap-sum (Du Cange I, 805 fg. 818); delsom den Hvælving, som dækker KirkensSkib (ligesom gsv. huver i Ordene: kir-kia er lykþat ofan mæþ huvi Upl. l.Kirkeb. 2: pr. (S. 149) jvf 18: pr. (S. 756); Vestmanna l. II Kristn. 2: pr.S. 836), dels særligen om en Baldakineller lignende, som man pleiede opføreover Høialteret (se I. H. Müller i Zeit-schrift f. d. Kulturgeschichte n. F. III, 240): hann lét penta húfuna okfœra innarr húfuna á háaltarit Bp. I,83013 jvf 89010; sende - herra biscopAslak til Swerikis med herra Vilkinsínom capellan 18 half stycke klædheat køpa med kopar til kirkionna behofvppa hufuona ofuer sancti Olafs skriinDN. V, 58633. Jvf. húfuviðr Bp. I,1447 og Aarsberetning for 1866 fra Foreningen til norske Fortidsmindes-merkers Bevaring S. 7319 fg; jvf Aars-beretning for 1867 S. 3117 fgg, hvor derer Tale om en Tøndehvælving af Bordover Alteret i Aardals Kirke (i Sogn) medMalerier paa Kridtgrund; se ogsaa Aars-beretning for 1883 S. 12540 fgg"},{"a":"húfr","b":"m","c":"húfr, m. Skibssidens Bug, hvortil höfuð-bendur ere fæstede, jvf Folkespr. huv 2Aasen 309 b; róa þeir á móti þeim,ok er skip þeirra Sigmundar berr framhjá þeim, þá skera þeir Þ. ok E. allarhöfuðbendur á þat borð, er eigi fórseglit ofan (da man der vilde lade Seiletfalde); Sigmundr þrífr upp fork einn,er lá í skipi hans, ok rekr út í húfinná skipi þeirra svá hart, at því næsthorfði kjölrinn upp á skipinu; hannfœrði forkinn í þann húf skipsins, erseglit hafði ofan farit ok þagat hallað-ist áðr Flat. I, 5524. 6; þeir báru þákistuna á land ok upp í naustit oksettu undir húfinn á skipi Orms Harð.26 (8123); nú skipa þeir tilföngum síná milli, þeir er ljóta at fá kjöl eðastafna, húf eða halsa Gul. 3065. Jvf.meginhúfr, róðrarhúfr."},{"a":"húfusilfr","b":"m","c":"húfusilfr, m.? hafuer ek ok gefuet Gun-nilde dotter mine æith hufuesyluermed 12 stykke DN. VII, 42110 fg (Aar 1444); jvf DN. VIII, 38511."},{"a":"húfuviðr","b":"m","c":"húfuviðr, m. Træmaterialier til Opførelseaf húfa 2. Bp. I, 1447."},{"a":"huga","b":"v","c":"huga, v. (að) tænke (jvf, hyggja; af hugr),udtænke, i Tankerne udfinde eller be-stemme; hugat hefi ek mér ráð, er hlýðamun Gísl. 1523; ef þat skal mítt veraat setja ráðit, þá er nú hugat Fm.XI, 215; huga e-m e-t dvs. i sit Sindeller sine Tanker tildele en noget somdet, han skal have, lide eller gjøre: þater engum manni leynt, hverjar föður-bœtr hann hefir hugat Hákoni kon-ungi Fm. VII, 26114; slíkr kostr munhonum hugaðr (gerr Laxd. c. 61 S. 17729) sem Þorsteini Laxd. R. 464;úhræddr er ek at taka þann dauða,sem guðin hafa hugat mér Pr. 21124;lifa mun ek þann aldr, sem mér erhugaðr Trój. 15 (3612); verk hefi ekhugat þér Nj. 36 (5312); huga at e-udvs. give Agt paa noget, skjænke noget sinOpmærksomhed, tænke derover: síðan varat hugat þeim hlutanum, ok kenduþar allir mark Gyrgis Fm. VI, 13717;hefi ek hugat at því -, hversu ekmætta yðra sœmd mesta gera Fm.VI, 1027; huga um e-t dvs. bekymre sigfor noget, tage sig det nær: ella manek þangat flytja slátr ok fjárfœði, sváat engi þurfa um at huga félát Vápnf.3010."},{"a":"húgaðlátliga","b":"adv","c":"húgaðlátliga, adv. venligen, med Venlig-hed (jvf hugaðr 2). El. 1523; Bp.II, 492."},{"a":"hugaðlátr","b":"adj","c":"hugaðlátr, adj. venlig i sin Omgjængelse. OHm. 224; Fm. VII, 32117."},{"a":"hugaðliga","b":"adv","c":"hugaðliga, adv. = hugaðlátliga. El. 158."},{"a":"hugaðr","b":"adj","c":"hugaðr, adj. 1) modig, behjertet; styrkrat afli ok hugaðr vel Bp. I, 3637; munsá nú hafa hlaupit frá þér, ef (= er)eigi væri jafnvel hugaðr sem ek emNj. 142 (2646): þá værir þú vel gefin,ef þar væri einmælt um, at bóndi þínnværi vel hugaðr eða snjallr Ljósv.1373; hón vildi eigi bera í höfuð sérþat vatn, er rynni or hári Guðrúnu,því at hón átti búanda hugaðan betrSE. I, 36216. 2) hugaðr e-m vel, líttdvs. velsindet, ildesindet mod en; margireru þér vel hngaðir Fm. X, 26712;þeir, er frœknastir eru ok honum bazthugaðir Didr. 1113; gerðist folkit hon-um lítt hugat Fm. X, 2642. 3) e-m ermest hugat um e-t dvs. en synes bedstom noget, interesserer sig mest derfor,sætter størst Pris derpaa; allt skuldaliðhans, þat er honum var mest umhugat Alex. 2120; kvað þat sýnt, athenni var mest um hann hugat Grett.3220; Þ. hratt mönnum frá sér ok biðrgefa sér rúm (at han kunde naa fremtil den faldne Helge), því mér mun mestum hugat Hænsn. 8 (15011); nú er súmín bœn svá, at mér er mest hugatum, at - dvs. den Sag, hvorom det liggermig mest paa Hjertet at bede, er det, at - Heilag. I, 2796. 32."},{"a":"hugaðsamliga","b":"adv","c":"hugaðsamliga, adv. af en alvorlig Vilje,med Flid og Omhu for at gjøre sin Gjer-ning vel; valdsmenn - borgarinnar -settu hugaðsamliga (= lat. studiose)við hvert borgarhlið gæzlumenn, at -Heilag. II, 38016; segir honum, at hannhafi rœtt þetta mál fyrir dóttur sínni,ok kvezt þat h. gert hafa Fld. I, 36317."},{"a":"hugaðsamr","b":"adj","c":"hugaðsamr, adj. betænksom, omhyggeligmed Hensyn til sine Anliggender; hannvar kyrrlátr ok hugaðsamr Fm. VIII,4473."},{"a":"hugafullr","b":"adj","c":"hugafullr, adj. tankefuld, bekymret; þákunni hann ílla at -, ok var mjökryggr ok hugafullr Str. 6228."},{"a":"hugagóðr","b":"adj","c":"hugagóðr, adj. hjertensgod, ømhjertet; mérvar sagt, at hann væri svá hugagóðr,at hann mætti ekki aumt at sjá Mag.*6417."},{"a":"hugall","b":"adv","c":"hugall, adv. opmærksom, betænksom. Hm.14 (15); SE. II, 224. Jvf. gjörhugall."},{"a":"hugalt","b":"adv","c":"hugalt, adv. med Opmærksomhed; geymah. at - Fld. I, 8015."},{"a":"hugan","b":"f","c":"hugan, f. Opmærksomhed, Bekymring; K.konungr bar hér mikla hugan fyrir,ok vildi gjarna vita, hvat af væriorðit Fm. XI, 23825."},{"a":"hugarangr","b":"n","c":"hugarangr, n. Hjertesorg. Þ.Jón 1115(121 b2); Heilag. I, 51814. II, 12314;með miklu hugarangri, = lat. moe-stitia animi tactus Heilag. I, 4798. 28."},{"a":"hugarbót","b":"f","c":"hugarbót, f. Opmuntring, Trøst; er mérþat mikil hugarbót, at þú takir viðmálinu Hrafnk. 1113."},{"a":"hugardómr","b":"m","c":"hugardómr, m. Mening som man opgjørmed sig selv, Dom som man fælder isit Hjerte angaaende en Sag. Mar.17733 (47111)."},{"a":"hugarekki","b":"m","c":"hugarekki, m. Bedrøvelse, Bekymring. Völs.13223 (c. 21); Fld. III, 8121."},{"a":"hugarfar","b":"n","c":"hugarfar, n. 1) aandelig, sjælelig Tilstand;hann varð aflvani mjök bæði at lík-ams megni ok hugarfari Bp. I, 3176;þótt magnit væri lítit, þá var hugar-farit þó staðfast sem áðr Bp. I, 2983. 2) Sindelag. Bp. II, 3322; tóku margirat skipta sínu hugarfari til þessa samaArngrims Bp. I, 7168; ústöðuligt hugar-far Post. 87210."},{"a":"hugarfýst","b":"f","c":"hugarfýst, f. Hjertets Lyst og Tilbøielig-hed. Magn. 468."},{"a":"hugarharmr","b":"m","c":"hugarharmr, m. Hjertesorg (jvf hugarekki).Heilag. II, 27633."},{"a":"hugarherði","b":"f","c":"hugarherði, f. Haardhjertethed. Heilag.II, 64222."},{"a":"hugarhrœring","b":"f","c":"hugarhrœring, f. Sindsbevægelse. Bp. I,70332."},{"a":"hugarhvarf","b":"n","c":"hugarhvarf, n. Sindets Bortvenden fra,Afsky for noget; þú gerir af þér öllumþínum vinum ok félögum hugarhvarfBarl. 429."},{"a":"hugarhvíld","b":"f","c":"hugarhvíld, f. Sindsro. Post. 4711."},{"a":"hugarkostamaðr","b":"m","c":"hugarkostamaðr, m. Person med aande-lige Gaver, som er aandeligen begavet.Post. 88810."},{"a":"hugarkostr","b":"m","c":"hugarkostr, m. aandelig Gave, Begavelse.Heilag. I, 5478"},{"a":"hugarkraptr","b":"m","c":"hugarkraptr, m. Aandskraft, Sjælsstyrke. Mar. 18922; Post. 4735. 48130; Heilag.II, 37717; Bp. II, 16180; svarer til lat.animi virtus (Spec. Hist. lib. 1 c. 114)Stj. 17322."},{"a":"hugarlátliga","b":"adv","c":"hugarlátliga, adv. = hugaðlátliga. Vatsd.17 (2926); jvf Fld. I, 363 &vl 2."},{"a":"hugarljós","b":"n","c":"hugarljós, n. Sjælslys dvs. Hjertets Øie?dró kvæðit allan úrœktarþokka okmyrkva af hug Þordísar ok rendi hugar-ljós hennar heitu ástar gervalla tilÞormóðar Fbr. 3829."},{"a":"hugarlund","b":"f","c":"hugarlund, f. Sindsbeskaffenhed, Sindelag,Tænkemaade. Fm. VI, 10925; Kgs. 772;Stj. 4515; Barl. 255."},{"a":"hugarœði","b":"f","c":"hugarœði, f. Raseri (jvf óðr); = Vulg.furor mentis Stj. 34421 (5 Mos. 28, 28)."},{"a":"hugarœsingr","b":"m","c":"hugarœsingr, m. heftig Sindsbevægelse.Mar. 5679; Heilag. II, 999. 1123. 12311.12523."},{"a":"hugarótti","b":"m","c":"hugarótti, m. Ængstelse, Angest. Fm. VI,3532."},{"a":"hugarreikan","b":"f","c":"hugarreikan, f. Vankelmodighed, SindetsVaklen som ikke tillader en at kommetil eller holde fast ved en endelig Beslut-ning (jvf hugr reikar Pr. 4677). Alex.5528."},{"a":"hugarruglan","b":"f","c":"hugarruglan, f. Forstyrrelse af SindetsLigevægt, af ens Tankegang, hvorved enhindres i at tage fuld Rede paa, hvor-ledes han skal forholde sig; var þatsumt eigi síðr af hugarruglan, en affullkomnu ráði = lat. perturbatio animifuit, non consilium Stj. 121 &vl 9(Hist. schol. 5831); svarer til lat. animimotus (Spec. Hist. lib. 2 c. 3) Stj.2568."},{"a":"hugarruplan","b":"f","c":"hugarruplan, f. d. s. Stj. 12122."},{"a":"hugarskip","b":"n","c":"hugarskip, n. Hjerte (poetisk Udtryk); hefj-andi várt hugarskip af marabotnumlastanna Mar. 27227."},{"a":"hugarsorg","b":"f","c":"hugarsorg, f. Hjertesorg, = hugarekki.Mar. 111328."},{"a":"hugarsturlan","b":"f","c":"hugarsturlan, f. Sindsforvirring. Stj.4611."},{"a":"hugarstyrkr","b":"m","c":"hugarstyrkr, m. Sindsstyrke, Aandskraft, =hugarkraptr. Stj. 1329: Heilag. II, 8222."},{"a":"hugarstyrkt","b":"f","c":"hugarstyrkt, f. Meddelelse, Forøgelse afhugarstyrkr. Stj. 13211; Post. 324."},{"a":"hugarumskipti","b":"n","c":"hugarumskipti, n. Sindsforandring. Mar.5318."},{"a":"hugarválað","b":"n","c":"hugarválað, n. aandelig Nød eller Træng-sel, Bekymring. Mar. 909; Bp. I, 36633.3682. 64410."},{"a":"hugást","b":"f","c":"hugást, f. hjertelig, inderlig Kjærlighed;unna e-m hugástum Fm. VI, 9012;Heilag. II, 12418. 24628."},{"a":"hugástliga","b":"adv","c":"hugástliga, adv. med inderlig Kjærlighed;hann hafði aldregi fyrr sét þá aðra, erhonum svá vel hugnaðest né svá h.líkaði Str. 1919."},{"a":"hugblauðr","b":"adj","c":"hugblauðr, adj. modløs, frygtagtig, =blauthugaðr (mods. hugdjarfr) Hárb. 47."},{"a":"hugbleyðast","b":"v r","c":"hugbleyðast, v. r. tabe Modet, blive for- sagt, gribes af Modløshed. Klm. 2412.28921."},{"a":"hugbleyði","b":"f","c":"hugbleyði, f. Mangel paa Mod. Hárb. 26."},{"a":"hugblíðr","b":"adj","c":"hugblíðr, adj. venlig og blid til Sinds;hugblíþr ávalt ok aldregi óglaþr Post.75810."},{"a":"hugboð","b":"n","c":"hugboð, n. Forestilling, Mening, Tanke, hvad der býðst e-m í hug. Flat. II,386. 4614; Fm. VIII, 11816; Eg. 19 (3713);þat er nær mínu hugboði, at - Laxd.74 (2137)."},{"a":"hugboðinn","b":"adj","c":"hugboðinn, adj. = boðinn í hug; hafae-t hugboðit dvs. have noget i Sinde,Vem. 2617."},{"a":"hugborð","b":"n","c":"hugborð, n. Mod, Dristighed, = hugdirfð.Fm. VII, 14313."},{"a":"hugborg","b":"f","c":"hugborg, f. poet. for hauss. Guðr. 1, 14."},{"a":"hugbót","b":"f","c":"hugbót, f. Sindelagets, Sindets Foran-dring i en god Retning; heilagr krosser - huggon í harmi ok hugbót ífagnaði Hom. 14216; nökkurir segja, atþat muni konunginum vænast til hug-bótar, ef - dvs. at det syntest helst atkunne bringe Kongen paa bedre Tanker,fremkalde en Forandring til det bedrei hans Sind, om - Thom. 37618;D. tók þegar hörpu sína ok lék tilhugbótar (&vl huggunar) konungi Stj.46631."},{"a":"hugbrigðr","b":"adj","c":"hugbrigðr, adj. vægelsindet. Hm. 101(102)."},{"a":"hugð","b":"f","c":"hugð, f. (af Verbet hryggja) forekommerkun i Genitiv hugðar som første Del afsammensatte Ord. Jvf. varúð og varhygð."},{"a":"hugða","b":"f","c":"hugða, f. Interesse som man føler for enSag; leggja hugðu til e-s dvs. omfatteen Sag med Interesse; þóttist finna-, at E. vildi ekki til hans hugðuleggja Mork. 602; Fm. VI, 2805; semþeir sjá, et konungr leggr enga hugðutil hests síns Bp. I, 63331 (Sturl. II,34232); mæla, rœða af hugðu dvs. talesom man tænker, Hitd. 4025. 589."},{"a":"hugðarerindi","b":"n","c":"hugðarerindi, n. Sag som ligger en paaHjerte. SE. II, 225."},{"a":"hugðarmaðr","b":"m","c":"hugðarmaðr, m. Person som staar i etnøiere Forhold til en (e-s), for hvilken haninteresserer sig, = ástmaðr, vinr. Fm.VIII, 10322. 23127. IX, 52524; Bp. II,15616; Sturl. II, 777; Mar. 11930."},{"a":"hugðarmál","b":"n","c":"hugðarmál, n. = hugðarerindi. Harð.33 (9810)."},{"a":"hugdirfa","b":"v","c":"hugdirfa, v. (rð) sætte Mod i en, søge atindgive ham hugdirfð; eggjaði þá okhugdirfði Klm. 34635."},{"a":"hugdirfð","b":"f","c":"hugdirfð, f. Mod, Uforfærdethed. Klm.16135. 23821. 28922."},{"a":"hugdjarfr","b":"adj","c":"hugdjarfr, adj. modig, uforfærdet. Bp. I,384; El. 143. 1512. 179."},{"a":"hugðumaðr","b":"m","c":"hugðumaðr, m. = hugðarmaðr. Bp. I,17529."},{"a":"hugdyggr","b":"adj","c":"hugdyggr, adj. modig, uforfærdet til atbruge sine Kræfter, sin Dygtighed. Mar.6201."},{"a":"hugfár","b":"adj","c":"hugfár, adj. fattig paa Mod; e-m verðrhugfátt dvs. en fattes Mod, Flat. II, 4310."},{"a":"hugfastliga","b":"adv","c":"hugfastliga, adv. med standhaftigt Sind,med trofast Hjerte; sá hinn ríki maðrunni henni h. Str. 2013."},{"a":"hugfastr","b":"adj","c":"hugfastr, adj. siddende fast, urokkelig i ensHoved, Sind eller Vilje; ef hón birtirfyrir honum þat, sem hón hafði hug-fast Str. 96; honum var hugfast atfá steininn Thom. 49726; hugföst ástEl. 766."},{"a":"hugfeldr","b":"adj","c":"hugfeldr, adj. = hugfellr, skapfeldr.Barl. 95 &vl 10."},{"a":"hugfellr","b":"adj","c":"hugfellr, adj. behagelig, som er en (e-m)behagelig, efter hans Sind, fellr e-mvel í skap. Barl. 494. 9536."},{"a":"hugfesta","b":"v","c":"hugfesta, v. (st) give noget en saadanStilling i Sjælen eller Sindet, at det derbliver fast og urokkeligt: 1) feste nogetsaaledes i Hukommelsen, at det ikke fal-der ud deraf, ikke glemmes, = hugfestae-t til minnis (Kgs. 555); vani fornsátrúnaðar heldr mik aptr svá, at ekhugfesti lítt þat, er þar til (nl. til sið-ferðis kristinna manna) heyrir Flat. I,11816; vóru þeir þar sumir, er slíkthugfestu (da de hørte det) OH. 12511;(Flat. II, 2395); ekki skil ek svá, atmér hugfestisk þat, er þér segit fráKristi OH. 7331 (Flat. II, 8831); alltþat, er hann heyrði frá himna guði okhans stórmerkjum, féll honum harðlavel, en þó hugfesti (staðfesti Flat. I,1151) hann fyrir sér einna mest þærjarteinir, er hann hafði sét í DanmörkFm. I, 13312. 2) bestemme sig til noget,gjøre noget til sin faste Beslutning, fatteen vis Beslutning angaaende en Sag; ekki hefi ek hugfest fyrir mér svör umþat, því at ek ætlag, at ek mona eigiþurfa til at taka þeirra svara OH. 599;jvf Flat. II, 6321; lítt hefi ek þat (nl.om jeg skal søge mig en Hustru, og hvemdet i saa Tilfælde skulde være) hugfesthér til Laxd. 22 (5717)."},{"a":"hugfullr","b":"adj","c":"hugfullr, adj. modig, = hugdjarfr, mods.huglauss. Heilag. II, 618; Flat. III,43410; hefi ek ok aldri þat heyrt, atguði líki betr huglausir klækismennen hugfullir drengir ok hvatir Fm.XI, 27020; nú hefir þú fengit þér góðaleigumenn bæði hugfulla ok vápnfimaFlov. 1441."},{"a":"hugga","b":"v","c":"hugga, v. (að) berolige, formilde (saavelden Person, hvis Sind er uroligt elleroprørt, som den Lidelse, der gjør deturoligt; jvf líkna); huggaði hann ekkjurok föðurlausa Bp. I, 23829; huggaðihann hrygga Flat. III, 1475; huggaðihann þau af harmi þessum dvs. saa atde kunde blive fri fra denne Sorg, Bp. I,3188; bað kaupmaðrinn hann selja sérfé at láni ok hugga svá váleði síttHeilag. II, 429; jvf Fm. VI, 23414;skuldunautr vildi hugga reiði hansok bað hann matast með sér Heilag.I, 33126. 68623; huggast v. r. dvs. bero-lige sig, lade sig berolige: Laxd. 65(19616); Vatsd. 23 (3827); ef þú verðrreiðr, skaltu huggast samdœgris Homil.19234, jvf Eph. 4, 26; R. grét sono sínaok vildi eigi huggast (Vulg. noluitconsolari) Hom. 8232 (Math. 2, 18);huggast harms síns (= af harmi sínum)Völs. 16319 (c. 32)."},{"a":"huggæfr","b":"adj","c":"huggæfr, adj. oplivet, oprømt, vel tilmode; sem fram er komit í matmál svá, atherrann er huggæfr með vist ok vín,víkr hann til bróðurins svá sem meðnökkuru glotti Æf. 42 B43."},{"a":"huggan","b":"f","c":"huggan, f. Beroligelse af ens Sind, For-mildelse af ens haarde Vilkaar, hvaddertil kan tjene (jvf líkn); aldri mun ekfá ró eða huggan þessa heims Str.4219; snœrist huggan hans í harm,gleði hans í grát o. s. v. Str. 4237;þér megut verja til eigi meira, en yþrsé eigi skaþi í, en mér þó huggan viðat taka Mork. 9832 (jvf Fm. VI, 3711);þat væri til hugganar þeim, er eftir lifði,at - Flat. II, 35728; jvf Eb. 27 (4412);gef mér erfingja þann, er verði hngganandar mínnar Heilag. I, 2314; hugganfátœkra manna Flat. III, 24734; h.eymdar Fm. VI, 23424; h. meina Heilag.II, 4514."},{"a":"hugganarbréf","b":"n","c":"hugganarbréf, n. Trøstebrev. Bp. II, 1495."},{"a":"hugganarlauss","b":"adj","c":"hugganarlauss, adj. trøstesløs, hjælpeløs, = líknarlauss. Heilag. II, 19737; enginfór hugganarlauss, er til hans komPost. 7107; af hví fyrirlætr þú oss -hugganarlausa Heilag. I, 63523."},{"a":"hugganarleysi","b":"n","c":"hugganarleysi, n. Trøstesløshed. El. 548."},{"a":"hugganarorð","b":"n","c":"hugganarorð, n. trøstende, beroligende Ord. Stj. 19510; Heilag. II, 63727; Leif. 6821;Mar. 1248; Bp. II, 7039."},{"a":"hugganarráð","b":"n","c":"hugganarráð, n. Raad som tjener en tilTrøst. Leif. 6824; Heilag. I, 40617."},{"a":"hugganarrœða","b":"f","c":"hugganarrœða, f. trøstende Tale. Hb.4617."},{"a":"hugganarván","b":"f","c":"hugganarván, f. Haab om, Udsigt til atfaa huggan; hugganarván mínnar eym-dar Fm. VI, 23424."},{"a":"huggandi","b":"m","c":"huggandi, m. (eg. Præs. Part. af hugga),= huggari. Stj. 51132."},{"a":"huggari","b":"m","c":"huggari, m. Trøster, Hjælper i Nød. Heilag.I, 34718. II, 8231; Barl. 18125; om denhellige Aand, svarende til lat. paracletus,consolator: Stj. 5032; Kgs. 13220 jvf12927; Post. 74229; af því kallast hannhuggari, at hann gleþr hug várn, þáes hann heitr oss vón miskunnar sínnar,ef vér grátom görvar synder Leif. 312."},{"a":"huggóðr","b":"adj","c":"huggóðr, adj. 1) velvillig, kjærligsindet, =hugagóðr. Mar. 13528; OHm. 3018;Fm. II, 9422; Heilag. I, 4729; allt hug-gœði er af guði, ok eru þeir allir hug-góðastir (= hugabastir Homil. 836),er honum eru líkastir Mar. 40019. 2) frimodig, som er ved godt Mod; ger þikaldri svá úglaðan eptir fenginn skaða,at þú látir þik eigi jafnmjök huggóðan(Texten: hugga góða ván) Kgs. 94&vl 6."},{"a":"huggœði","b":"n","c":"huggœði, n. Velvilje, kjærligt Sindelag,som gjør at man vil alle vel, nødig vil,at det skal gaa nogen ilde. Fsk. 2915;Bp. I, 17425. II, 14925; Stj. 1553;Þ.hræð. 288."},{"a":"huggœðisfullr","b":"adj","c":"huggœðisfullr, adj. = huggóðr 1. Mar.3284."},{"a":"huggunar-","b":"uten ordklasse","c":"huggunar- se hugganar-."},{"a":"hughœgr","b":"adj","c":"hughœgr, adj. = hugléttr; e-m er hug-hœgt dvs. en er let om Hjertet, ved godtMod, Bp. I, 3582; Vígagl. 988; Fld.I, 923."},{"a":"hughress","b":"adj","c":"hughress, adj. frimodig, ubekymret, mods. hugsjúkr. Heilag. II, 46718."},{"a":"hughreysti","b":"f","c":"hughreysti, f. Uforfærdethed, Frimodighed; at hræzlunni tapaðri kom í staðinnhuggan ok hughreysti Pr. 45420; þúertvið hvatvetna hræddr ok ertu úlíkrþínum frændum at hughreysti Völs.1191 (c. 18)."},{"a":"hughvarf","b":"n","c":"hughvarf, n. Forandring som foregaar iens Sindelag, Tanker; telja e-m hug-hvarf dvs. overtale en, ved sine Ord bringeham paa andre Tanker, til at ville nogetandet, Herv. 2317; Heilag. I, 112; Laxd.71 (20520)."},{"a":"hughverfi","b":"n","c":"hughverfi, n. d. s. skjótt hughverfi hefirþú hitt frá heilögum góðum (hvilketsvarer til lat. mente captus es subito)Heilag. II, 4548. 28."},{"a":"hugi","b":"m","c":"hugi, m. = hugr 4; íllr hugi dvs. Vrede,Fiendskab, Hárb. 21; Heilag. I, 49015; hafa e-t í huga dvs. tænke paa noget,have noget i Sinde; hann hafði mjökí huga at fá skatt af Íslandi Sturl. II,11017; vera í e-s huga dvs. være i ensTanker, være Gjenstand derfor: varjafnan í hans huga, hversu hann skyldikomast at hestinum El. 767: leiða e-thuga dvs. tænke paa noget, over noget,betænke noget, = leiða e-t athuga,hugleiða, Homil. 1043; leiða e-t hugumd. s. Thom. 273; hann hafði ekki hugaleitt of men þat dvs. havde ikke ænset,brydt sig om det Halsbaand, OH. 14823."},{"a":"hugkœmiligr","b":"adj","c":"hugkœmiligr, adj. = hugkvæmr 1; súfríða frú hefir lostit hann hugkœmiligriást Str. 736."},{"a":"hugkœmligr","b":"adj","c":"hugkœmligr, adj. saadan som vidner omens hugkvæmi (jvf hugkvæmliga). Fm.VII, 22513."},{"a":"hugkœmr","b":"adj","c":"hugkœmr, adj. = hugkvæmr 2. Fm.VI, 20522. 21610. VII, 1031."},{"a":"hugkvæmi","b":"f","c":"hugkvæmi, f. Agtpaagivenhed, Opmærk-somhed, Betænksomhed. Homil. 11624."},{"a":"hugkvæmliga","b":"adv","c":"hugkvæmliga, adv. paa en Maade somvidner om, at en er hugkvæmr 2. Mork.22015 (Fm. VII, 35129)."},{"a":"hugkvæmligr","b":"adj","c":"hugkvæmligr, adj. af saadan Beskaffenhed,at det kan falde en ind, være efter hansSind? ek skal koma þar í móti áeinum múl útan allra herklæða, ok vilek hvárki hafa hosur né skúa, ok erþat þó hugkvæmligt einum riddaraKlm. 5821."},{"a":"hugkvæmr","b":"adj","c":"hugkvæmr, adj. 1) saadan, at man letmindes det, kommer til at tænke derpaa; man henni þú þá enn hugkvæmri en áðr,ok þér því síðr afhuga verða Hítd. 731;má oss hugkvæmt þykkja, þá er bróðirþínn var drepinn í griðum fyrir ossVallalj. 590; kvað þá hugkvæmra Vats-dalsmeyjum, ef hann væri svá nær götu(i Graven) Vatsd. 41 (675); helzti hug-kvæmt er um þau tíðindi, þótt eigi sénú endrnýjat í frásögn Fm. VI, 3623; látasér e-t hugkvæmt vera dvs. betænke noget, Klm. 43516 fg; Fm. VI, 2633. 2) betænk-som, agtsom. Mork. 3818. 4325; hann varvinhollr ok hugkvæmr eptir at leitavið sína ástmenn, hvat þeim væri atharmi Mork. 1678; hann var hugkvæmrum þat mart, er öðrum kom eigi íhug Bret. 12 (156 &vl 1); hann varhugkvæmr ok margbreytinn Vápnf. 315;Þ.hvit. 4615."},{"a":"huglauss","b":"adj","c":"huglauss, adj. modløs; mods. hugdjarfrKlm. 34637 og hugfullr Fm. XI, 27020, seunder hugfullr; kvað hann verit hafahvítan mann ok huglausan (= hug-lítinn Laxd. R. 2829) Laxd. 52 (15417);við þetta urðu heiðingjar svá hræddir,at hinn djarfasti varð huglauss Bev.26354 fg; þú ert bæði hræddr ok hug-lauss Nj. 136 (21915); huglauss í hjartaFbr. 1918; við þetta undr urðu allirmenn huglausir Æf. 9655."},{"a":"hugleggja","b":"v","c":"hugleggja, v. (-lagði) bryde sig om noget,interessere sig derfor, = leggja hug áe-t; ekki hefi ek mjök huglagt atkvænast Fld. III, 52721."},{"a":"hugleiða","b":"v","c":"hugleiða, v. (dd) 1) give Agt paa, læggeMærke til noget; J. sagði til þeirra:hugleiddu þér hvat ek gerða? þeir lét-ust víst hugleitt hafa; hann sagði: hvatsýndist yðr sem ek gerði Heilag. II,5645 fgg; jvf Laxd. 46 (1352); er þathugleiðanda at - Mar. 17326; sagðikonungr frá afreksverkum sínum -; kon-ungr fann, at svá var, sem E. hugleiddi(= leiddi Mork. 5931) þat ekki Fm. VI,2811; jvf Vatsd. 43 (6919); ek hefi hug-leitt skaplyndi þítt, ok sýnist mérjafnan með miklum áhyggjusvip Fm. VII,303; vel er þat -, er þú hefir hug-leitt, hversu mikill skattr er vanr atkoma af Finmörk Eg. 17 (3126); ogsaahugleiða um e-t: Þ. segir, at hannhafði ekki hugleitt (= huga leitt OH.14823) um men þat Flat. II, 26827. 2) tænke paa eller over noget; hannhugleiddi heilagt guðspjall, er sjalfrguð mælti þessum orðum: -, ok þatfleira hugsaði hann, er þar fylgir -,þetta hugleiddi hann ok lærði svá afheilagri kenning sálo sjalfs síns Barl.12134 fgg; jvf Bp. I, 23633. 26536; Barl.11422; hugleið eigi þetta - at firir-láta svá göfugligan ok góðan -, enelska ok þjóna fjándanum Barl. 11332;hér fyrir væri yðr hugleiðanda, þósíðla sé, í hversu hátt forað - þérhafit steypt yðrum sálum Bp. II, 9125;ef hann hafði hugleitt daginn svánærri dvs. at Dagen var saa nær,Hauksb. fol. 97, 1 a25; ogsaa hugleiðaat e-u d. s.: er öllum þeim hugleið-anda at hans dœmi Æf. 29220; hug-leiða um e-t d. s.: ekki hugleiðir hannum dauðadaginn eðr hvat eptir mankoma Mar. 108424; hann bauð honumí mót aðra gjöf þá, er hann skyldi hafatil minningar, at hverju sinni, er B.sá hana, þá skyldi hann þegar hugleiðaum Josafat Barl. 983; hugleiða meðsér dvs. tænke ved sig selv, Æf. 5167. 3) overveie; hugleiddi hann marga vega,hvat til skyldi taka Flat. II, 28334(OHm. 1136: OH. 24624); þat er inn-virðuliga hugleiðanda -, fyr hverjaskynsemd þessi hvíld veitist Stj. 259. 4) forestille sig, tænke sig; til þeirrarsælu skal ek vísa þér, er um fram erallt þat, sem maðr megi hugleiða Barl.1159; skaltu nú sjá eina písl, er yfir eröllum þeim, er þú megir augum sjáeða hugleiða Heilag. I, 34212."},{"a":"hugleiðing","b":"f","c":"hugleiðing, f. 1) Tanke; er sú mín hug-leiðing ok hyggja Pamfil. 13435; þúmunt ráða hugleiðing þínni um þettadvs. du faar tænke derom som du selv vil,Gísl. 1616. 2) Overveielse; guðs maðrsér í móti honum með hugleiðing,hversu heyriligast væri svaranda Post.47331. 3) Forestilling; hann dýrka ek- eilífligan ok úumrœðiligan firir útanhugleiðing Barl. 11322; jvf 1154 underhugleiða 4."},{"a":"hugleikinn","b":"adj","c":"hugleikinn, adj. som gjerne vil komme eni Sinde, saa at man tænker derpaa, harLyst til at gjøre det (jvf leika e-m ímun, í skapi Sig. 3, 37 (38); Flat. I,3014); mér er eigi hugleikit konur ateiga Fld. III, 26811."},{"a":"hugléttir","b":"m","c":"hugléttir, m. Opmuntring; engi maðr því-líkrar stéttar mátti framarr fella siktil hugléttis ok gleði dvs. til at opmuntreog fornøie andre, Bp. II, 22527 jvf 29."},{"a":"hugléttr","b":"adj","c":"hugléttr, adj. let om Hjertet, = hug-hœgr; henni var þá svá huglétt, athón mátti vel neyta fœðu með fagnaði,ok varð aldregi svá hrygg síðan, semáðr hafði hón verit Stj. 42834; nökkuruhugléttara er þeim, er svá þyrstir, athann finnr eigi drykkinn, en hinummjök þyrstum, er drykkinn sér ok færeigi því heldr Stj. 2905."},{"a":"hugleysa","b":"f","c":"hugleysa, f. Modløshed (jvf huglauss).Klm. 33938."},{"a":"hugleysast","b":"v r","c":"hugleysast, v. r. blive modløs. Æf. 1697."},{"a":"hugleysi","b":"f","c":"hugleysi, f. d. s. El. 2712. 10515."},{"a":"hugleysi","b":"n","c":"hugleysi, n. = hugleysa. Finb. 641;Klm. 3182; Ölk. 2114."},{"a":"huglítill","b":"adj","c":"huglítill, adj. modløs, forsagt; kvað hannhafa verit hvítan mann ok huglítinn(= huglausan Laxd. 52) Laxd. R. 2829;eigi muntu því hugminni en þínir menn,at þú þorir eigi at fara á land Harð. 35(10216); ero pær konur eigi óstyrkariné hugminni en karlar Hb. 292."},{"a":"hugljúfi","b":"m","c":"hugljúfi, m. Yndling; hann var hugljúfiallra manna Osv. 302."},{"a":"hugmaðr","b":"m","c":"hugmaðr, m. modig Person. Didr. 17430."},{"a":"hugmannliga","b":"adv","c":"hugmannliga, adv. modigen, paa en Maadesom viser Uforfærdethed. Fm. VII, 16421;Didr. 1062. 35439."},{"a":"hugna","b":"v","c":"hugna, v. (að) behage (e-m), være efter ensSind, saa at han er tilfreds, Völs. 1798(c. 38); Vígagl. 139. 182; spurði, hvernighonum hugnuðu landakostir Vatsd. 16(2715); hugna e-m vel Fm. VIII, 32610;Flóam. 18 (1384). 26 (15222); Ljósv.1243; muntu láta þér vel hugna, atek göra slíkt, er mér líkar, af því,er ek varðveiti Eg. 61 (1398); þathugnar mér ílla við hann dvs. i den Hen-seende, for den Sags Skyld er jeg mis-fornøiet med ham: konungi hugnaði(hugnaðist OH. 4314) stórílla við Ólafdigra þat, er hann hafði sezt í skatt-lönd hans Flat. II, 4729; upers. mérhugnar ílla við e-n dvs. jeg er misfor-nøiet med en, Korm. 1548 (3427); Laxd.76 (22015); hugnar Oddi betr við Úspaken fyrr Band. 721; hugnast, v. r. =hugna OH. 4314 se oven for; henni hug-naðist þat vel Laxd. 16 (3126); hannhafði aldregi fyrr sét þá aðra, er hon-um svá vel hugnaðist né svá hugást-liga líkaði Str. 1918."},{"a":"hugnæmr","b":"adj","c":"hugnæmr, adj. som falder en (e-m) i Tan-kerne, betænkes af en. Thom. 3869."},{"a":"hugprúðr","b":"adj","c":"hugprúðr, adj. saadan, at man ved sin Sindsbeskaffenhed, sin Tænkemaade, sitMod hæver sig over eller udmærker sig fremfor sine Omgivelser. Fbr. 59; þvímátti hann hugprúðr heita, at hann gékkhvern dag með hirðmönnum konungs,sem hann léku svá út, sem fyrr varfrá sagt, ok gjörði þeim ekki grandFld. I, 7514."},{"a":"hugprýði","b":"f","c":"hugprýði, f. Sindsbeskaffenhed, Tænke- maade, Mod, hvorved man udmærkersig blandt eller fremfor sine Omgivelser.Flat. I, 33515; bar hugprýði hans meirraf öllum mönnum í hverju góðu ráði,ok þótt sýndist hann drambsmaðr ísínni prýði líkamligri, þá var hannöllum framarr í dýrligum hugrenning-um ok lítillátr í guðs áliti Heilag. II, 31637 fgg; A. kallar sér úvíst, atnökkurr annarr maðr undir heimssólumuni með slíkri hugprýði ok hreystibarizt hafa sem Haraldr konungr Fm. VI, 42224."},{"a":"hugr","b":"m","c":"hugr, m. (G. -ar, N. Pl. -ir) 1) Sjælen som Sæde for Menneskets aandelige Ev-ner og Virksomhed, lat. animus; sáskírir augu hugar síns ok líkams, erenga líkamliga fegrð lætr tæla hugsínn, ok heldr sýn sínni frá þeim lutumöllum, er hug hans teygja til rángragirnda Hom. 8621 fg jvf 8624; er hugr-inn mœddist mjök, þá seig á hannsvefn OH. 19531 (Flat. II, 3221); allshugar dvs. af sit hele, fulde Hjerte: allshugar feginn Homil. 12936; þeir skyldualls hugar guði þakka fyrir þat, er -Hom. 1036; fægir hann alls hugarsyndasár sítt Hom. 1058; men i mange Tilfælde og Udtryk bruges Ordet saale-des, at derved kun er Tale om en enkeltSindsbevægelse eller aandelig Virksom-hed, f. Ex. Sindelag, Lyst eller Begjær-lighed efter noget, Tanke paa eller Meningom noget: fylldist A. - ens grimma-sta hugar (dvs. Sindelag) Post. 4636;sem hann heyrði hvat er fuglinn sagði,þá varð honum annars hugar viðr dvs.da blev han anderledes til Sinds, Barl. 3913; þá er hér tveim tveggja hugrdvs. da er her to Mennesker af forskjellig Mening eller Sind, Fld. II, 22825; efþér lér nökkut tveggja huga (dvs. om du er tvilraadig) um þetta mál Draum.11210; jvf Völs. 13822 (c. 24); þat sagðihann ok, at jarl hafði mikinn hug áhringnum, at tveggja huga mundi orka(dvs. at det kunde være tvilsomt), hvártek gæta á honum haldit Þ.Jón 319(126 b11); hversu muntu svara, ef ek biðþín? þat mun þér ekki í hug (dvs. dethar du ikke i Sinde), segir hón; eigi erþat, segir hann; ef þér er nökkurrhugr á (dvs. hvis du har nogen Tankederpaa, Lyst dertil), þá finn þú föðurmínn (svarede hun) Nj. 32 (4822); erþér nú jammikill hugr á at heyra draummínn sem í nótt? hann svarar: ekkier mér nú minni hugr á því en þáDpl. 2215; höfðu margir grun á, athenni væri meiri hugr á Bæringi ená keisaranum Bær. 9822; H. kemr áfund Áskels -, at hann vildi láta biðjakonu til handa sér; A. spyrr, hvarhans hugr leikr á um þetta mál; H.svarar, at hann vill fá þeirrar konu,er Helga heitir Vem. 113; hón er sváaf konum, at mér leikr helzt hugr áFm. VII, 10319; rœddi hann iðuliga ummetnað hennar - ok ofprúðleik, oksagði, at þat var ei sakar hans, heldraf því, at hugr hennar stóð á öðrum(dvs. derfor at hun, nl. Hustruen, elskede en anden end ham) Str. 822; konungirann hugr til hennar dvs. KongensHjerte vendte sig til hende, han syntes godt om hende, Flat. I, 27925; G. lagðihug á (dvs. fattede Kjærlighed til) Berg-ljótu Nj. 31 (4628); hann lagði á hanameira hug en skyldi, ok gat við hennibarn Jomsv. 5434; H. lagði hug á Kolf-innu Ávalda dóttur, en Ávalda varlítit um þat ok vildi gipta honumdóttur sína, en H. vildi ekki kvángastFlat. I, 30336; jvf Flóam. 18 (13732);Þorskf. 579; lögðust þau nú á hugiÞorsteinn ok Spes Grett. 19711; Ingi-björg - og Friðþjófr lögðu hugi samandvs. fattede Kjærlighed til hinanden, Fld. II, 6528; hugir þeirra fóru mjök samanFlóam. 18 (1387); hafa huginn, hugsínn á e-u dvs. henvende Sindet, Tankernepaa noget: er hann hafði þar á huginnOH. 19519 (Flat. II, 32129); hafa hugsínn á guði ok helgum mönnum Homil. 2110; hann hafði ok mikinn hug á atstýðja staði þá, er niðr vóro fallnir Fm. XI, 31116; hafa lítinn hug á e-m dvs. synesilde, mindre godt om en: veiztu þat, athinir frændr þínir hafa lítinn hug haftá þess háttar mönnum sem ek erFlat. II, 42517; hafa þungan hug áe-m dvs. være vred, forbittret paa en,OH. 21330 (Flat. II, 3507); Sturl. II,328; sœkja at e-m með hörðum hugdvs. med forbittret Iver (jvf hörð sóknunder harðr 3, harðhugaðr) Fbr. 421;fella hug sínn til e-s dvs. kaste sin Kjær-lighed paa noget, fatte Kjærlighed tilnoget: þá felldi hann svá hug sínntil þessa hellis, sem sjalfr enn hæstiguð hefði þenna stað honum til handabúit Heilag. II, 18519; koma hug sín-um á e-t dvs. komme noget ihu, mindesnoget: eigi má ek hug mínum á komafleiri þá hluti, er - Kgs. 3815; koma,renna hug sínum eptir dvs. tænke sig, =hyggja: man svá hug eptir renna, hugsínum eptir koma, at - Mar. 3886. 30;leggja hug á e-t dvs. tænke paa noget,betænke noget, skjænke noget sin Opmærk-somhed, lade sit Sind optages af, syssel-sættes med noget: legg ekki hug á þat,at ek vilja nökkura þá hluti eiga viðkonu þína, at hón sé þá verri konaen áðr Sturl. II, 14715; G. leggr nú áþat hug, at R. muni látizt hafa Krók.1920; hann gjörðist ríkr maðr ok lagðimikinn hug á skipabúnað sínn ok vápna(búnað) Eg. 10 (1928); þótti honumbiskup leggja minna hug á konungseyrendi, en hann hafði heitit Fm. X,617; hón sendi orð - til Ingigerðar,- at hón skyldi leggja allan hugá um hans mál (= á hans mál) OH.553; hón lagði allan hug á þat atklæðask vel ok búast snyrtiliga Str.8131; lagði á þat allan hug at takaaf heiðni ok fornar venjur þær, er -OH. 449; svá man ek gera, hvárt semþér vilit nökkurn hug á leggja orð-sending konungs eða öngan; þá mæltiIngibjörg: - ek vil, jarl! at þér leggitá allan hug at stoða orðsending Ólafskonungs OH. 548. 10; G. jarl hafði lítinnhug á lagit at flytja eyrendi hans viðÍslendinga Fm. X, 9622; æ þar til er- vér spyrjum, at hann leggir hug áat betra sik DN. IV, 8911; leggjagóðan hug til e-s dvs. fatte Velvilje til en, Fm. IV, 8310; reisa hug sínn við,í móti e-m dvs. optræde med Fiendskab mod en, Post. 19213. 35; orkast hugar ádvs. tænke paa, bestemme sig til noget: þauhöfðu sjalf orkazt hugar á at bœta sínameinbugi Grett. 20718; jvf Þ.Jón 31(se. S. 81 b2); renna hug til e-s dvs. vende sit Sind eller Hjerte til noget (jvf hugrrennr til e-s Flat. I, 279, S. 84 b28 fgg),Flat. II, 38739; Heilag. II, 17921; rennahugnum til e-s d. s. Flat. II, 38617;renna hugum til e-s d. s. OH. 24910.25030; Hom. 15417; renna hug eptir dvs.tænke sig, forstaa: má svá hug eptirrenna (= hug sínum eptir koma Mar.38830 fg), at - Mar 496 (3886); rennahug yfir e-t dvs. ihukomme, betænke: hann(nl. guðs engill) vildi, at maðr renndihug yfir sínar afgjörðir um kveldit,áðr hann sofnaði Heilag. I, 68429; rennahug sínum heim dvs. gaa i sig selv ogtænke sig om: renni hverr hug sínumheim (= hverr heim hug um Mork.1389), hvern veg (dvs. hvorledes han) þatmun gert hafa Fm. VII, 1922; reynasthugi, hugum við e-n dvs. gjøre nøiereBekjendtskab med en: erkibiskup tókhonum vel ok reyndust hugi við, oker biskup sá, at þessi maðr var vel tiltignar fallinn, vígði hann Arnald tilbiskups Flat. III, 4462; hón vildi reyn-ast hugum við hann ok skap sítt (før-end hun besluttede sig til at blive hans Hustru) Flóam. 10 (1288); setja hugsínn til e-s dvs. sætte sin Hu til noget,saa at man ønsker, attraar det: set þúaldri hug þínn til þess at finna hannlengr (dvs. oftere) Fld. II, 24023; setjahug sínn móti e-m = reisa hug sínní móti e-m (S. 85 a43): er Þorgils varðþess víss, setti hann þegar hug sínn mótiGizuri Sturl. II, 1386; snúa hug e-s dvs.vende ens Sind i en vis Retning, f. Ex.mon ek snúa hug dómanda (nl. svá),at hann hegni líkami þeirra heilagraHeilag. II, 21718; þat mun þá verayðar(t) ráð, at eigast fátt við ok snúafrá hug sínum þar, sem Þuríðr er Eb.40 (7218); flestir snúa hér hug sínumeptir sem Hringr konungr talaði Fm.IV, 871; þeir ætluðu þat fyrir, at þeirmundu mega snúa hug hans til goðannaHeilag. II, 21811; venda hug til e-s dvs.tænke, betænke noget: hón vendi þá hugtil þess, at þat mundi eigi vel hœfa,at systr fengi svá hart Mar. 12530;býðr mér e-t i hug dvs. noget faldermig ind, jeg kommer til at tænke noget:bauð konungi þat (því Flat. II, 3225)í hug, at þar (nl. i Drømmen) mundivera kominn Ólafr Tryggvason OH.19536; mér býðr þat í hug, at þú munireigi vel halda mágsemd við mik, enþó mun þat síðarr reynast Harð. 11(3314); koma e-m í hug dvs. falde en ind,saa at han mindes det, tænker derpaa,faar det i Sinde: koma í hug henniHögna viðfarir Am. 87 (89); hann vildiþat eitt hafa, er honum kom í hugFm. IV, 11715; kom honum þat í hug,at vera mætti svá, at dælla væri atdraga, ef halft hleyfti Fbr. 3811; komEinari þat i hug, at ekki mundi undirat hrapa ferðinni OH. 19912; kom Þor-varði þat í hug at leita þangat lið-sinnis Sturl. II, 19412; jvf Flat. II,1207; gera sér e-t í hug dvs. sætte signoget i Hovedet, tænke eller forestille signoget: gerðu sér þat í hug, at þámyndi ekki mikit fyrir at veiða Sverrikonung í bœnum Fm. VIII, 33816; jvfPartalop. 3211; gör eigi þat í hug þérdvs. tænk ikke saa, Sturl. II, 1301; görþú þér gótt í hug (dvs. vær du vel til-mode, = lát þú gótt í skapi þínu Gísl.1491) Gísl. 6210; telja e-t í huginn, íhug sér dvs. tænke, forestille sig noget: taldi hann þá þat í huginn (= í hugsér Flat. II, 32221), at landit mundivera auðsótt OH. 19615; taldi hannþat í hug sér, hversu hart hann hafðifengit Eb. 40 (7225); kostar úvinrinn á-, at maðrinn teli þat sem optastí huginn, at kristnir menn ok skírðirmegi eigi firirfarast Heilag. I, 68331;taldist þat lengstum í huginn at hugsa,ef nökkur föng mundi til verða, athann næði ríki sínu í Noregi OH.19517; vera í hug e-s, vera e-m í hugdvs. være i ens Tanker, Sind: er ifi íhug mínum Post. 46338; ek sagði svásem mér var í hug, at - Eg. 6 (92);hvárt skal ek í orlofi tala - þat semmér er í hug (= mér býr í skapiOH. 596) Fm. IV, 14311; þat man þérekki í hug Nj. 33 (4821); ek skal þatsýst geta, því at eigi er mér þat síðrí hug en þér Klm. 11121; ganga, hverfa,líða e-m or hug dvs. gaa en af Minde,saa at han ikke mere tænker derpaa: eigi hafði honum þat or hug gengit(= horflt OH. 1576), er þeir Karlhöfðu við mælzt Flat. II, 24715; hon-um hafði or hug liðit at segja nafnasínum Gizuri Sturl. II, 16115; jvf Fm.VI, 27215; mæla um hug, um hug sérdvs. tale anderledes end man tænker, Am.70 (74); Fbr. 3330; vera i góðum hugdvs. være velsindet, ikke have andet endgodt i Sinde: fúss er ek at fylgja þér,ef þú ert í góðum hug Fm. VI, 11027;hvat skal ek nú til vinna, at þér sétí góðum hug við Gyðinga (Vulg. qvidfaciam vobis et qvid erit vestri pia-culum) Stj. 45311 (2 Sam. 21, 3); vilek grið setja allra manna í milli þeirra,er hér eru saman komnir, at hverr séí góðum hugum til annars i orði okverki Sturl. II, 1583; vera með enumsama hug dvs. være uforandret til Sinds, Heilag. I, 1627; hvárt sem hann varreiðr eða blíðr í hugum (dvs. til Sinds)Heilag. I, 1628; jvf Post. 72129. 39; verðae-m í hugum dvs. blive venlig sindet moden, Heilag. II, 27432 jvf 15; hugr býðrmér e-t um dvs. noget falder mig ind,jeg tænker mig noget: eptír gékk mérþat, er mér bauð hugr um (dvs. det giksom jeg tænkte), at þeir mundu engasigrför fara Eg. 6 (929); jvf Harð. 11(33 &vl 8); svá segir mér hugr um,at - dvs. det er min Mening derom, at -: svá segir mér nú hugr um, athanum mun nú skamt til ílls OHm. 3810(= vænti ek, at nú sé honom skamt tilílls OH. 10922); kvað sér ílla hug sagt(nl. hafa) um hennar gjaforð dvs. sagde,at han havde slette Tanker om hendesGiftermaal, Harð. 8 (196); kvezt þóúvíst hugr um segja (dvs. sagde at hanansaa det for uvist), hver nyt frændumhans mundi at honum verða Flat. I,36023; kvezt svá hugr um segja, semkonungr mundi - dvs. sagde, at detforekom ham, som at Kongen vilde -OH. 5135 (Flat. II, 5625); segir mérvel hugr mínn um þítt mál dvs. jeg gjørmig gode Tanker om, hvorledes det vilgaa dig, Fld. II, 654; hugr ferst um,gengst við e-t dvs. Sindet bevæges vednoget, som gjør Indtryk derpaa: fórustþó fast um okkrir hugir, þar (er) vérundirstóðum, at yðr mislíkaði nokotsó, at vér komom eigi til TúnsbergsDN. VIII, 1233; Birni gékkst hugrvið féit (som Kong Knuts Sendemændbøde ham) OH. 1947 (Flat. II, 32016);jvf Hrolfi fékkst hugar við hörmung-arlæti Vilhjalms, ok segist eigi nennaat drepa hann Fld. III, 3033; þegithefir guð offr þítt, ok kýss hugr ömb-un fyrir þína ástundan, en gef gullitfátœkisfolki Heilag. II, 64835. 2) Mod,Uforfærdethed (jvf hugaðr 1); þat segiþér, at mér fylgi engi hugr, nú skalþat reyna, gæti nú hverr sín, at engiflýi né fálmi fyrr en ek Fm. VII, 1977;engi er hugr í Dönum Fris. 1624 (Hkr.1624); jvf Vígagl. 1343; hug hefir hann(nl. leo) ok yfrit áræði í sínu brjóstiStj. 7112; er allmjök logit frá honum,er margir segja hann hug einn, ennú renn engi harðara en hann Nj.146 (2481); nú býð ek Þorvarði afnýju holmgöngu, ef hann telst hugarsíns eigandi Korm. 2008 (451); hugr erbetri en sé hjörs megin Fafn. 30;kann ek lítt at treysta hug mínum okvápnfimi Draum. 1125; H. sagði þatsítt eyrendi, at þeir reyndi með sérhug ok hreysti, íþróttir ok alla atgerviFlat. I, 2798; herða huginn dvs. styrkesit Mod (jvf harðr 2 og 3, herða 2):herði hann þá huginn ok réð þat af,at - Eg. 62 (14224); þá segir kon-ungr draum sínn, urðu (menn) við þatglaðir ok herðu hugi sína OH. 2411;er konungr hafði fylkt liði sínu, þátalaði hann fyrir þeim, mælti svá, atmenn skyldi herða hugi sína OH. 20926(Flat. II, 34519). 3) Menneskets Sjælsaadan som man tænkte sig den virkendeudenfor Legemet, tildels efter at haveiført sig en anden Skikkelse (jvf hamr,hamingja, fylgja); heill er hugr (=hamr v. 19) Atla, hvatki er þik dreymir(dvs. hvad enten han viser sig for dig iDrømme som en Bjørn eller som enØrn) Am. 20 jvf 171. 191; þat dreymdimik, segir hann, at - - er vér kóm-um nær Viðvík, þá hlupu upp fyriross átján vargar o. s. v.; Kalfr bóndikvað vera úfriðvænligt, ok eru þettamanna hugir Þ.hræð. 381; ek þóttumst(i Drømme) ganga út or útibúrinu, oksá ek, at vargar runnu sunnan á völl-inn 18 saman, en fyrir vörgunum rannrefkeila ein o. s. v.; þá vakti Þ. mik,ok veit ek víst, at þat eru manna hugirHáv. 4623; liggja á mér hugir stórramanna Flat. I, 25832. 4) Tanke, =hugrenning; svá atta ek hugum (jvf1ste Binds S. 354 a28 fg) - ok börð-umst ek við sjalfan mik ok hugrenn-ingar mínar, því at önnur dró mik aptrá leið en önnur afleiðis Heilag. I, 43926;i denne Betydning nævnes hugr oftere som noget af det hurtigste man kjender: seg þú mér nú, hvílíka helgir hafalíkami (efter Opstandelsen); sjau hlut-um bjartari en sól ok skjótari en hugrElucid. 16721; hann (nl. det Legeme,som i denne Verden har tjent Gud) verðr(nl. á dóms degi) svá léttfœrr ok skjótrsem hugr manns Mar. 5222 jvf 535 fg;er Þjalfi þreytti rásina við þann, er Hugihét: þat var hugi mínn (&vl hugrinn,hugr mínn), var Þjalfa eigi vænt atþreyta skjótfœri hans (&vl er öllumúvænt at eiga rás við hann) SE. I,16228. 16331 fg; men ogsaa i Indernes Rigveda IV, 26 kaldes en Falks Flugthurtig som Tanken (\"gedankenschnell\") A.Kuhn die Herabkunft des Feuers unddes Göttertranks S. 14026 (Vers 5)jvf S. 14118 fg (Vers 3)."},{"a":"hugrakkr","b":"adj","c":"hugrakkr, adj. modig, uforfærdet; hvessirsljófa en brýnir hugrakka Alex. 3310;eigi áhleypinn en þó hugrakkr í nauð-syn Kgs. 9231."},{"a":"hugraun","b":"f","c":"hugraun, f. 1) Prøvelse hvorved manlærer at kjende, hvorledes en er hugaðr;hefir ek gengit á hugraun við Gizur,- legg ek þat til ráða með þér -, atþú haldir vináttu við Gizur en treystirhonum þó eigi til vináttu, en gótteina vil ek frá honum segja en ekkiíllt Sturl. II, 1266. 2) Bevis paa ensMod. SE. I, 27212; Flat. II, 2722."},{"a":"hugrekki","b":"f","c":"hugrekki, f. Mod, Uforfærdethed (jvf hug-rakkr). Flat. I, 48714; mods. æðra, =lat. fortitudo Heilag. I, 447 fg"},{"a":"hugrenna","b":"v","c":"hugrenna, v. (nd) tænke paa noget; nýtiltœki, er heldr má fádœmi ok údœmikalla, íðkast meirr ok vaxa -, ennokorr maðr megi uttan myklar sorgarhugrenna eðr umrœða DN. IX, 1175."},{"a":"hugrenning","b":"f","c":"hugrenning, f. Tanke. Hom. 1311. 8821. 1091; Barl. 3228. 863 fg. 18017; Flat. II,38736."},{"a":"hugró","b":"f","c":"hugró, f. (for höggró?) Parerplade, Haand-skjærm paa Sverd. SE. I, 56811; Víg-fúss V. tók upp nefsteðja, er lá á þiljo-num, er maðr hafði hnoðit við hugróá sverði Fris. 12314 (Hkr. 15823); jvfÞ.hræð. 443."},{"a":"hugró","b":"f","c":"hugró, f. Sindsro, Hjertefred, Tilfredshed. Str. 8824; Heilag. I, 47129. II, 5357."},{"a":"hugrúnar","b":"f pl","c":"hugrúnar, f. pl. Runer som gjøre Indtrykpaa ens Sind? hugrúnar skaltu kunna,ef þú vilt hverjum vera geðsvinnariguma Sigrdrif. 13."},{"a":"hugsa","b":"v","c":"hugsa, v. (að) 1) give Agt paa noget,lægge Mærke til noget; þá er Boozgengr at sofa, hugsa-ðu (&vl hugsaum) hvar hann liggr (Vulg. nota locum,in quo dormitat) Stj. 4242 (Ruth. 3, 4). 2) tænke sig, forestille sig, = hyggja 1;þó at ekki megi sjá, né heyra, ok engimanns hugr hugsa (= hyggja Flat.III, 24732), hversu ágæta ömbun várrdróttinn veitir sínum þjónustumönnumfyrir stundligt erfiði Flat. I, 24434;segi Simon nú, hvat ek hefi hugsat, okhvat ek hefi mælt, ok hvat ek hefigört Post. 9432 jvf 9510. 12; með öllumþeim góðum lutum, er menn gera,hugsa eða mæla Hák. 714; = Vulg.meditari Stj. 13822 (1 Mos. 24, 63);hugsa sik dvs. betænke sig, tænke sig om: R. stóð þá ok hugsaði sik ok svaraðiengu Klm. 152; beiddist þriggja dagarúm at hugsa sik, hvat hann skal upptaka Bp. II, 12133; seg svá þínumherra, at hann hugsi sjalfan sik (=hann hugsi sjalfr um sik Flat. I, 37322;mínn herra ætli þat með sjalfum sérFm. X, 3126; sjalfr verði hann at hafaætlan á því OT. 3724), hvárt - Fm.II, 13330. 3) tænke over noget, betænke,overveie; þat hugsuðu þeir ok undruð-ust, hví - SE. I, 49; G. hugsaði þat,er hann mælti Vígagl. 1814; B. hugsarþetta mál, ok hugðist svá, at - Eb. 14(1610); jvf OH. 9731 (Flat. II, 17935);lézt S. konungr hugsat hafa kjöritFm. VII, 8914; hugsat hefi ek kostinnNj. 2 (324); er þat fyrst hugsanda, at- Heilag. I, 7114. 4) tiltænke, i Tan-kerne tildele en noget, som han skal faa, = hyggja 4; þér hugsaðut mér ílltStj. 2399; ek mun yðr hugsa konungStj. 44125; hefir ek hugsat þér ráða-kost Vatsd. 12 (2120). 5) tænke paanoget, have noget i Sinde, som man vilgjøre (jvf hyggjast); sagði, at hannhafði þat helzt hugsat, at hann mundisœkja ríkit með styrk ok vápnum Flat.I, 8212; þá hugsaði Þórr þat, ef hannkvæmi svá í fœri, at slá hann it þriðjahögg SE. I, 14818; bóndinn hugsarsvá gjöra (svá at gjöra Æf. 1931) Fm.XI, 4422; hugsar skrýðast til hámessuÆf. 2412; mætum Michaeli er hugs-anda at gera gótt ráð fyrir Heilag. I,7071. - Med Præp. af: hugsa af e-udvs. tænke paa noget: hugsandi - nökkutsvá af þí, hvat er sendimanninn mundihenda Stj. 13822. - eptir: hugsa eptirdvs. tænke sig om: H. konungr hugsaðieptir um bréf þat, er - Fm. X, 616. -fyrir: hugsa e-t fyrir sér dvs. overveie,betænke: þá er Ólafr konungr hafðihugsat fyrir sér allt þetta mál OH.9819 (Flat. II, 18021); ogsaa uden Objekts-akkusativ: er hann hugsaði fyrir sér,sá hann enga sína menn eða skip sínallnær Fm. VII, 28917 (Hkr. 78513);vér viljum hugsa fyrir oss um kjöritFm. VII, 8824; ogsaa hugsa sik fyrird. s.: þann tíma sem erkibiskup hefirsik fyrir hugsat Fm. XI, 44224 (Æf.1947). - til: 1) hugsa til e-s dvs. givesig til at tænke paa noget: hugsaðihann optliga - til síns ríkleiks, hversuhann skal honum forsjá veita Heilag.II, 791. 2) hugsa til e-s dvs. vende sitHjerte til en i Bøn eller Fortrøstning;f. Ex. til guðs Stj. 13822; hinn ungimaðr hugsar í sínu hjarta í þessi kvöl- til hinnar helgustu meyjar - sællarMaríu Mar. 119711. - um: hugsa ume-t 1) tænke paa noget som ligger enpaa Hjerte: þá var Þórðr 15 vetragamall, er hann hugsar um föðurhefndirFlóam. 9 (12628); G. kvazt ætla, atþeir mundu meirr hugsa um hestavígok leika (en um föðurhefndir) Laxd.60 (1747). 2) have Omsorg for, Tilsynmed noget; nú mun hann þessa nótthugsa um korn sítt ok sofa í láfa-garði sínum (= Vulg. hac nocte areamhordei ventilat) Stj. 42332 (Ruth 3, 2)."},{"a":"hugsan","b":"f","c":"hugsan, f. 1) Tænken, Betænken, Over-veielse; nökkuru síðarr tók hann vit síttok kom á hugsan (dvs. kom til Efter-tanke) ok þóttist eigi vita, hvat ráðstaka skyldi Mar. 905; allr heimr hefiraf henni hlotit svá mikla giptu, semeigi má auga sjá ok eigi eyra heyraok engis manns hjarta hugsan á komaMar. 17229; jvf Flat. I, 24433; fyrirþessa hugsan alla jafnsaman gaf Ólafikonungi at skilja, at - Flat. I, 20635;bera hugsan fyrir e-u dvs. tænke over noget, gjøre sig nogen Mening om noget,Sturl. I, 2078. 18; vár hugsan ok ástun-dan er sú iðuligarr, er sálinni hagartil mikils háska (end at have de him-melske Ting for Øie) Alex. 1639. 2) hvadet Menneske tænker, mener. Post. 9514. 20(jvf 959. 13); hér em ek í annarri hugsandvs. i dette Tilfælde, derom er jeg af enanden Mening, Sturl. II, 2127."},{"a":"hugsanarauga","b":"n","c":"hugsanarauga, n. Sjælens, ForstandensØie, hvormed man fatter, forstaar noget.SE. II, 816."},{"a":"hugsanargráði","b":"m","c":"hugsanargráði, m. Trin som man gjørmed sine Tanker; biskupinn leyfði umstund sínu hjarta svá háfan hugsanar-gráða (dvs. lod sit Hjerte gjøre sig storeTanker), hvárt hann mundi eigi nærrfá gengit guðdóms ljósinu í nökkuragrein, en sæll Johannes fór firir í sínniupplitning Post. 50336."},{"a":"hugsanarmýkt","b":"f","c":"hugsanarmýkt, f. Ydmyghed, Beskjedenhedi Tænkemaade. Post. 4717."},{"a":"hugsanarstund","b":"f","c":"hugsanarstund, f. Betænkningstid, Tid ihvilken man tænker sig om, tænker overnoget. Æf. 2678."},{"a":"hugsanartími","b":"m","c":"hugsanartími, m. d. s. Mar. 32823 (5693)."},{"a":"hugsi","b":"adj","c":"hugsi, adj. tankefuld, betænksom, grublende;var á mjök fámálugr ok nökkut hugsi(&vl hugsandi) Hænsn. 10 (15613); fórjafnan sem hugsi væri, en gáði eins-kis Bp. I, 17026; (Björn) þóttist finna,at hann rœddi eigi af hugðu um réttaskipan, sem hann væri hugsi (dvs. gik iandre Tanker) Hítd. 4025; hugsi um e-tdvs. sysselsat med, optagen af Tanker paa, Betragtninger over en Sag, Alex.1521. 7010; Heið. S. 29410; Fm. VIII,1825 (&vl hugsjúkr)."},{"a":"hugsjúkr","b":"adj","c":"hugsjúkr, adj. bekymret. Flat. II, 10938.1105. 1115. 32013; Alex. 7313; Fm. VIII,182; Heilag. II, 52918 jvf 37."},{"a":"hugskot","b":"n","c":"hugskot, n. 1) = hugsan 2, hugrenning;sýndi hann sik glaðan ok kátan, atfaðir hans skyldi við hans hugskotsem síðast varr verða Barl. 1611. 2) = hugr 1; = lat. mens Stj. 7549 (1Kong. 11, 9); Heilag. II, 35210. 21. 3678.jvf 36632; hvass í hugskoti dvs. begavetmed en skarp Forstand, Leif. 1766;hreinsa með sér skilning hugskotsinsHeilag. II, 37112; með sjalfu hugskot-inu at sjá hit rétta Fm. VIII, 2946;mítt hugskot segir varla hœfa mínnifávizku at kasta þeim átrúnaði, er -Flat. I, 11817; eggjar ok áminnir ossmeð hugskotsins skygnleika á at Iítadróttinliga hjörð Stat. 28121; hínn óðimaðr varð alheill at hugskoti oklíkam Heilag. II, 11525; konur megutrautt halda hugskoti sínu, ef þærsjá hann Konr. 5435; þekki hverr semeinn hugvit sítt, ok ef hann kennir sikvera sáran af nekkverri höfuðsynd, þákosti hann fyrr at hreinsa hugskotsítt með iþron ok föstum ok - Homil. 19318; hrygg hugskot Kgs. 72; Fm. X,1517."},{"a":"hugskotsauga","b":"n","c":"hugskotsauga, n. = hugsanarauga. Stj. 2033. 13211; Leif. 6429; Mar. 110017;Heilag. I, 20334."},{"a":"hugskotshæð","b":"f","c":"hugskotshæð, f. = lat. mentis vertex(Gregor. magni opera I, 1368 B.) Post. 47035."},{"a":"hugskotsjörð","b":"f","c":"hugskotsjörð, f. Hjertets Jord (hvori GudsOrd skal bære Frugt). Heilag. II, 7020."},{"a":"hugsótt","b":"f","c":"hugsótt, f. Bekymring, Bedrøvelse, = hug-sýki (jvf hugsjúkr). Mar. 99027; Pr. 27923."},{"a":"hugspeki","b":"f","c":"hugspeki, f. Kløgt; göru við okkr hérgaman ok reynum nú hugspeki okkra,segðu mér, hvat þú mundir kjósa, hverrmaðr helzt bæði þín Sturl. I, 20714;hann vissi fyrir um lífstundir sínar,hvárt er þat var heldr af hugspekihans eðr guðligri vitran Flat. II, 43315."},{"a":"hugsteinn","b":"m","c":"hugsteinn, m. Hjerte, eg. Sten hvori Men- neskets hugr har sit Sæde (poet. Udtryk).Hyndl. 38 (41)."},{"a":"hugsterkr","b":"adj","c":"hugsterkr, adj. modig, uforfærdet. Alex. 825; Ridd. 1816; El. 925; Post. 58221;ver hugsterkr meðan at bíða, er ektendra ljósit (= lat. magnanimus estoet ego rursus accendo lucernam) Heilag. II, 51016. 25."},{"a":"hugstiginn","b":"adj","c":"hugstiginn, adj. frimodig, vel tilmode.Grett. 1771; verit ér hugstignir okhraustir (Vulg. bono animo estote)Post. 2345 (Ap. Gj. 27, 25)."},{"a":"hugstœðr","b":"adj","c":"hugstœðr, adj. 1) siddende fast eller altidtilstede i ens Sind, Tanker (e-m). Mag. 10514; Barl. 1330; Flóam. 24 (18019). 2) ufordragelig, saadan som man ikkekan lide eller finde sig i; þá beiddisthann skírn at taka - af réttkristnumbiskupi, því at honum var hugstœðvillan Ariusmanna Heilag. I, 3029; kvaðsér ílla hug sagt hafa um hennar gjaf-orð (hvorved hun blev gift med Grim-tell), lét sér ok mjök hugstœtt tilGrimkels alla stund verit hafa Harð 8 (197)."},{"a":"hugstolinn","b":"adj","c":"hugstolinn, adj. afsindig (Folkespr. hug-stolen Aasen 504 b34), = hamstolinn,vitstolinn. Saga af Tristram ok IsöndKjøbenhavn 1878 S. 135."},{"a":"hugstórr","b":"adj","c":"hugstórr, adj. modig, uforfærdet (jvf hug-sterkr; Hjalmarr enn hugum stóri Herv.20721. 30028); hann var stórlyndr, ok þóstöðugr, hjartaprúðr ok hugstórr Flóam. 11 (12914)."},{"a":"hugstyrki","b":"f","c":"hugstyrki, f. Mod, Uforfærdethed. Heilag. I, 35238."},{"a":"hugstyrkr","b":"m","c":"hugstyrkr, m. d. s.; hafði - heyrt orðhans, er guð virðist til hugstyrks okhjalpar honum at senda Klm. 3452."},{"a":"hugsýki","b":"f","c":"hugsýki, f. = hugsótt. Heilag. I, 44032."},{"a":"hugsýkja","b":"v","c":"hugsýkja, v. (kt) gjøre bekymret; lát okeigi heimsliga konornar hugsýkja eðavanmegna sterkjan hug Alex. 611; þvíat fœri gefast á at berjast -, þá ernú engi sá lutr, er mik hugsýki Alex. 7317."},{"a":"hugtregi","b":"m","c":"hugtregi, m. Hjertesorg; hafa hugtrega afe-s andláti Flat. II, 39335; Bp. I, 64536."},{"a":"hugtrúr","b":"adj","c":"hugtrúr, adj. paalidelig med Hensyn tilMod eller Sindelag. Nj. 149 &vl"},{"a":"hugværi","b":"f","c":"hugværi, f. Sagtmodighed, = hógværi;af því varð bœn hans (nl. Stephani)heyrð í hugværi, at eigi váro ástlausávit hans í kenningo Hom. 762; þessiorð með hugværí töluð Heilag. II,65614."},{"a":"hugværr","b":"adj","c":"hugværr, adj. sagtmodig, = hógværr; =lat. quietus Hom. 162. 4 jvf 1535. 1622."},{"a":"hugveikr","b":"adj","c":"hugveikr, adj. modløs; þú kveinar sembörn eða hugveykar konur Klm. 30813."},{"a":"hugvit","b":"n","c":"hugvit, n. 1) Forstand. Stj. 56023; eigi ateins sljófast sýnin (gömlum mönnum),heldr minkast allt hugvitit með líkamsblindinni Flat. I, 4716; meiri er rök-semd þessarrar ritningar, en allr glögg-leikr ok skoðan mannligs skilnings okhugvits er til Stj. 1229; skilja e-t afsínu hugviti Hom. 1204; ríss sú smíðsíðan í verki, es fyrr stóð smíðað íhugviti smiðsins Elucid. 5617; sagðisthann þat hyggja, at þessi piltr L.mundi fá mikit hugvit til bóknæmisfrœðis Bp. I, 79318; svá er rétt atætla, at guð er spektin sjölf ok gœzka,en þar faðirinn, er hugvitit er, meðhugvitinu má finna allt, en þar ersonrinn, er minnit er, en þar es ennhelgi andi, er skilning es; nú þat, erhugvitit fiðr, þat má muna með minn-inu, en skilja ok greina með skilning-onni, hvíglíkt þat er, es maðr sér eðaheyrir eða sjölfum kømr í hug, ok esþó ein spekt allt saman, hugvit okminni ok skilning Homil. 1629 fg; hvassí hugviti Mar. 20214 (jvf hvass í skil-ningi Mar. 20216; hvass í hugskotiLeif. 1766). 2) = hugr 1; er hannblíðr í ásjónu en beiskr í hugviti viðsína húsfrú Mar. 28527 (29411)."},{"a":"hugvitr","b":"adj","c":"hugvitr, adj. forstandig. Mar. 4720 (38621)."},{"a":"hugþekkliga","b":"adv","c":"hugþekkliga, adv. med Velbehag; takavið kenningo h. ok lítillátliga Homil. 416."},{"a":"hugþekkr","b":"adj","c":"hugþekkr, adj. tækkelig, saadan at man (e-m) synes godt derom; om Person: öllum var hann hugþekkr Fm. X, 15123;jvf Bp. I, 7211; Flat. I, 11828; Sturl. II, 9716."},{"a":"hugþokkaðr","b":"adj","c":"hugþokkaðr, adj. d. s.; var hvárt þeirraHalfreðar öðru vel hugþokkat Fm. II,888 fg; vel er mér hugþokkat til (dvs.jeg synes godt om) Magnúss ens góðaaf margra manna frásögn Flat. I, 5046."},{"a":"hugþokki","b":"m","c":"hugþokki, m. Sind, Hjerte, Tanker, =hugr 1; S. kvazt þat mundu gera eptirhugþokka sínum en hirða ekki umorð hans Flóam. 19 (13919); meðal-orpning (dvs. Interjection) sýnir hugþokkamanns SE. II, 926; eptir hugþokkamínum at ætla, þá þykkir mér þatlíkast Kgs. 4525; rannsaka vandligaí hugþokka þínum, fyrr en þú leitarhefnda, hversu mikil sök er - Kgs. 9419; ef konungr - gerir refsingarmeð manndrápum, þá skal hann sérjafnan láta þykkja mikit fyrir ok harmadauða hins í hugþokka sínum Kgs. 14617; mæla e-t í hugþokka sínumKgs. 15416; Eg. 12 (2129); hann bráaugum ok hugþokka til dóttur hof-prests eins -, orðaði síðan fyrir henni,at hann vildi fá hennar til eiginnarkonu Heilag. II, 64315."},{"a":"hugþungr","b":"adj","c":"hugþungr, adj. tung i Sind eller omHjerte; eigi veit ek -, hví mér erjafnan svá hugþungt, er þú ferr tilLauga ok talar við Guðrúnu Laxd. 39(105 31)."},{"a":"húka","b":"v","c":"húka, v. (kt) sidde paa Huk med sammen-bøiede Knæ, saa at Legemets Bagdelfalder ned mod Hælene, = heykjast.Mag. 649; Sturl. I, 3766; eigi þorirhann heldr at hrœrast, en húkandiheri fyrir hundi Ridd. 495."},{"a":"huld","b":"f","c":"huld, f. = tröllkona (Folkespr. huld,huldr Aasen 305 a36); sagði hann (nl. Sturla) þá Huldarsögu betr ok fróð-ligarr, en nökkurr þeirra hafði fyrrheyrt; - hón mælti: hvat sögu erþat? þat er frá tröllkonu mikilli Sturl. II, 27023 jvf 28."},{"a":"hulda","b":"f","c":"hulda, f. Dække som ligger over noget ogskjuler det saa at det ikke sees; M. varorðinn svá bjartr á fjallinu -, at mennmátti eigi í gegn honum sjá, nemahann hefði huldu (= hulning Stj. 3155;Vulg. velamen 2 Mos. 34, 33) fyrir and-liti sér Pr. 788; brast niðr hulda nökkurí hrauninu, hljóp þá hestrinn í þásömu gjá Pr. 4113; mikil þoka okhulda liggr yfir eyju þeirri Fld. I, 524;hljóp hann æ undan, ok nökkur hulda láávalt yfir, svá at vér náðum eigi Vatsd.12 (2230): váru þeir komnir í einn skóglítinn, ok var þar lítil hulda at hjalpasér við, ok hurfu þeir þangat, at eigiyrði þeir fyrir augum úvina sína, okat sú hulda lægi yfir OT. 1030; hafþuá huldu Herv. 22122; sér konungrinnnú - bragð hans allt, ok drepr þóhuldu á fyrir alþýðu manns Fm. XI,10628 (Jómsv.* 921); þau stórvirki, semþú hefir unnit með svá mikilli huldu,sem þér er kunnigt Flat. I, 29212."},{"a":"huldarhöttr","b":"m","c":"huldarhöttr, m. skjulende Hat eller Hoved-bedækning, som gjør en ukjendelig (Folke-sproget hulderhatt Aasen 304 a; jvfA. Fayes norske Folkesagn2 2935, hvor uddehatt kun er en anden Form af sammeOrd; jvf huliðshjalmr); gótt er þat,at huldarhetti hefir haldit smiðr stefjaFlat. II, 21232."},{"a":"huldumaðr","b":"m","c":"huldumaðr, m. en af de underjordiske (jvfhuld)? Fm. III, 17712."},{"a":"hulfr","b":"s","c":"hulfr, s. = beinviðr, lat. aquifolium.Kgs. 226; jvf P. Claussön 3931."},{"a":"huliðr","b":"adj","c":"huliðr, adj. (eg. Præt. Part. af hylja)skjult, uigjennemskuelig; girnast þeri atkunne skilja þat, er hulit er kveðitSE. I, 2247."},{"a":"huliðshjalmr","b":"m","c":"huliðshjalmr, m. eg. Hjelm som gjør denusynlig, der bærer den paa sit Hoved (jvf DM.3 432; gr. Il. 5,845; Preller gr. Myth.2 I, 622. II, 66;hvormed ogsaa kan sammenholdes gn. huldarhöttr, huldumaðr), men i Almin-delighed betegnes derved ethvert Trold-domsmiddel, som anvendtes til at gjøreen Person usynlig; Gríma hafði brugðithuliðshjalmi yfir hann, svá at mennmáttu ekki sjá hann Fbr. 345 jvf bráhöndum sínum yfir höfuð honum Flat. II, 15027; gerði Eyvindr (kelda) þeimhulizhjalma ok þokumyrkr svá mikit,at konungr ok lið hans skyldi eigimega sjá þá Flat. I, 3777; kerlinghafði ráð fyrir liði þeirra, ok hún hafðihuliðshjalm yfir skipinu meðan þaureru yfir fjörðinn Þorskf. 7228."},{"a":"hulinshjalmr","b":"m","c":"hulinshjalmr, m. d. s.; ek kann at gjöraþann hulinshjalm, at mik sér engiFm. III, 18416; S. hafði hulinshjalmyfir skipi þeirra Fld. III, 2193."},{"a":"hulkr","b":"pron rel","c":"hulkr, pron. rel. hvilken; í hulko handar-bandi DN. V, 8657 (fra Romerike Aar 1469); hulkr er en kontraheret Formfor hvilíkr, hvoraf ogsaa \"hvilken\" er op-staaet, og svarer til gsv. hulkin, ogsaa ihulko, i hulkom, hulkra o. s. v. Rydqv.II, 506 fg med relativ Betydning."},{"a":"hulkvir","b":"m","c":"hulkvir, m. Hest (= holkvir SE. I, 4847.II, 45912. 48715); hulkvir hvílbeðjar(Sengehest?) Ghe. 30."},{"a":"hulning","b":"f","c":"hulning, f. 1) Tildækken, Bedækkelse, LæggenSkjul paa (noget) ved at hylja; leynumvér eigi jartegnum guðs til hulningar (dvs.for derved at skjule) okkars kinnroðaMar. 31319; görðu þau sér þá til hulnin-gar lítil klæði Stj. 364. 2) Skjul, Dække, = hulda. Post. 6676; Heilag. II, 14716;þau saumuðu sér hulningar (Vulg. con-suerunt folia ficus et fecerunt sibi peri-zomata) Heilag. I, 4735 (1 Mos. 3, 7),jvf Stj. 364 under Nr. 1; tók hann afhöfði sér þá hulning (= huldu Pr.788), er hann talaði við guð Stj. 3155 jvf 2;varðveitandi mik af öllum hita okbruna eldsins með hulning sínna klæðaMar. 98830; celum þýðist hulning, oker því loptit celum, at þar er martleynt ok hulit fyrir mönnum, þat er íloptinu er Post. 26818; himinninn hefirallt eitt at þýða ok hulning fyrir þásök, at hann hylr ok hirðir fyrir ossalla úsýniliga hluti Stj. 1232."},{"a":"hulningr","b":"m","c":"hulningr, m. = hulning 2. Post. 66733 ,"},{"a":"huls","b":"n","c":"huls, n. = husl. Frost. 2, 407 &vl;Heilag. I, 4974."},{"a":"húm","b":"n","c":"húm, n. Tusmørke. Fld. II, 28418; Gíslikomst á land í húminu, því at þá tókat myrkva af nótt Gísl. 1386; umkveldit í húmi Flat. II, 3337; þegarí óttu, sem fyrst dagar, hefir hann sikuppi at fylgja sínum erendum, víkr svátil veginum, at hann gengr hjá kirkjunökkurri, ok brátt í húminu sér hannat - Thom. 30824; þá var lýst nökkutaf degi (jvf þá var ok nökkut dimmtat (h)imni Flat. III, 2978), en er dökk-vir hjalmar kómu upp í húminu Fm.VI, 1507."},{"a":"húma","b":"v","c":"húma, v. (að) skumre, blive Tusmørke mod Aftenen (upers.); húmar mikit ok náttarKgs. 50 &vl 9; þeim apni - fórhún með herra biskupi -, ok tók þásýnt at húma Heilag. II, 30327; var númjök húmat Fld. III, 22329; þá varsýnt húmat Fld. III, 54510."},{"a":"humarkló","b":"f","c":"humarkló, f. Hummerklo. Mag.* 6313 fg"},{"a":"humarr","b":"m","c":"humarr, m. Hummer, lat. astacus mari-nus. SE. I, 57813."},{"a":"humla","b":"f","c":"humla, f. = humli. Frost. 13, 11 (244 &vl 1)."},{"a":"humlagarðr","b":"m","c":"humlagarðr, m. Humlehave. Bolt. 4113;Marie Kirkes Humlegaard i Tunsberg DN. XI, 18614. 16; Humlegaarden søndreSkolten i Tunsberg DN. XI, 2908."},{"a":"humlaketill","b":"m","c":"humlaketill, m. Kjedel som bruges til deriat koge Humle. DN. II, 48217."},{"a":"humlakúla","b":"f","c":"humlakúla, f. (?) leggja humlakulær dvs.plante Humle (se Osterson Weiles Glos-sarium2 S. 3924 fgg). DN. II, 96331."},{"a":"humlamungát","b":"n","c":"humlamungát, n. Øl som er tilsat, krydretmed Humle (jvf porsmungát). DN. IV,37415."},{"a":"humlaöl","b":"n","c":"humlaöl, n. = humlamungát. DN. XI,6026 jvf X, 670 (72420. 72627)."},{"a":"humlaskógr","b":"m","c":"humlaskógr, m. Jordstykke paa hvilket der voxer, dyrkes Humle (jvf porsskógr).DN. VII, 47710."},{"a":"humlastœði","b":"n","c":"humlastœði, n. d. s. DN. I, 79925."},{"a":"humlastöng","b":"f","c":"humlastöng, f. Stang som sættes til Humle- planten, for at den deri kan have Støtte og slynge sig derom. Bolt. 113."},{"a":"humlatekja","b":"f","c":"humlatekja, f. Humlegrøde, Humlehøst;er hér góð humlatekja, fást af 4 pundBolt. 5317."},{"a":"humli","b":"m","c":"humli, m. Humle, humulus lupulus L.(gsv. humbli Schlyter 277 a2; om denne Væxts Herkomst og Udbredelse m. m. se Hehn.2 411-416, jvf Th. Benfey's An- meldelse af et derom handlende Skrift i Gött. gelehrte Anz. 1875, S. 216-220).Frost. 13, 1111; Bolt. 239. 1013; hannskal ok firirganga, at grasgarðr várrsé rœktr, láta fœra humla ok setja okgrafa um ok rœkja (til Bedste for Kom- munshuset i Niðarós) DN. II, 24222;skal ek optnefndr Alfr (som Lodeier i synsta Vidanes paa Eker) eiga halfanhumblann fyrir sunnan bekkinn DN.IV, 36415."},{"a":"humótt","b":"f","c":"humótt, f. = hámót; þeir fara lengi íhumóttina eptir jarli Mag. 1319."},{"a":"húmr","b":"adj","c":"húmr, adj. skum, skummel, halvmørk; í Óðinshöll varð aldri húmt Rímur frá Völs- ungi V. 13 (i Th. Möbius Udgave af Sæm. Edda)."},{"a":"húnaherr","b":"m","c":"húnaherr, m. = herr húna Didr. 2607. 21;Herv. 2776. 2875."},{"a":"húnakappi","b":"m","c":"húnakappi, m. = húnskr, húnlenzkr kappi;Hildibrandr húnakappi Fld. II, 4767."},{"a":"húnaland","b":"n","c":"húnaland, n. Hunernes Land, hvorved der, hvor Ordet forekommer i Didriks Saga, efter hvad G. Storm AnO. 1877 S. 323-336 har paavist, maa forstaaes Nord-tyskland eller det samme som betegnes ved Saxland. Didr. 3527. 374. 1375.14521. 14635. 1477. 22230. 24215. 25916.2641. 293. 30722. 309 fg. 334. 35311. Det nævnes ogsaa Völs. 851. (c. 1). 8621 (c. 2). 10619 (c. 11); Herv. 22915. 2744. 27511.2766; jvf austr. fra Polena er Reið-gotaland ok þá Húnaland Symb. 1029;austr af Saxlandi er Húnaland, þat erlítit ríki Symb. 1030."},{"a":"hunang","b":"n","c":"hunang, n. Honning (ght. honag, honangGraff IV, 691; mht. honec Mhd. Wb.I, 709 a38 fgg; ags. hunig Wright- Wül-cker I, 26718. 33021 m. m. Bosw.2 567 a33 fg;gsv. hunagh Schlyter 287 a). Stj. 20922.41124. 41214; sœtari eru mál þín -heldr en seimr ok hunang (Vulg. supermel et favum) Bp. I, 1031 (Ps. 19, 10);hunang nævnes blandt andre Handels-varer, som indførtes fra England til Norge, Eg. 17 (3116). 65 (15417); Sturl.I, 10513 (Bp. I, 43313); Fm. VIII, 25017;og som en Vare, der indførtes fra eller gjennen Øresund Eg. 19 (3530); ef maðrselr hunang í tunnum eða vokkumLandsl. 8, 108; Byl. 7, 515; Órœkjafór um föstuna suðr til Kjalarness okfékk þar föng mikil, mjöl ok skreið,smjör ok hunang, er A. í Saurbœ gafhonum Sturl. I, 34124; bjóst konungrbrott or bœnum (nl. Bergen) ok fluttimeð sér mikil korn ok mölt ok hun-ang, hélt hann suðr í Stafangr okefnaði þar til veizlu (for der at holdesit Bryllup) Fm. VII, 1733 (jvf Mork.19735); idet han nemlig der vilde heitamöltin og blanda hunangit (jvf gsv.blanda hunogh = gn. blanda mjöð seunder heita 1ste Bind S. 788 a44) dvs.deraf tilberede Mjød, da Mjøden nemligtilberededes hjemme, almindeligvis afudenlandsk Honning, hvis Indførsel om-tales ovenfor."},{"a":"hunangbakaðr","b":"adj","c":"hunangbakaðr, adj. baget med Tilsætningeller Iblanding af Honning; hunang-bakat similiubrauð Stj. 2939."},{"a":"hunangfljótandi","b":"adj","c":"hunangfljótandi, adj. saadan som er fuldaf Honning; hunangfljótandi skógarStj. 64221 (2 Kong. 18, 32); hunang-fljótandi miskunn Mar. 56212; nørerönd mína hunangfljótanda mál or munniþínum Elucid. 7615; jvf Post. 49337;Mar. 114711; jvf gsv. hanogxdrypandheFornsv. Legend. III, 42618."},{"a":"hunangliga","b":"adv","c":"hunangliga, adv. med Honnings Sødme; ilma h. Heilag. I, 13924."},{"a":"hunangligr","b":"adj","c":"hunangligr, adj. honningsød. Kgs. 1388;Heilag. I, 70129. II, 813. 13912; Mar.1788. 4841; Post. 4956."},{"a":"hunangsbytta","b":"f","c":"hunangsbytta, f. Bøtte, Kar hvori der er Honing. Þ.Jón 292 (1265)."},{"a":"hunangsdögg","b":"f","c":"hunangsdögg, f. Honningdug. Pr. 40135."},{"a":"hunangsfall","b":"n","c":"hunangsfall, n. d. s. SE. I, 7624."},{"a":"hunangsfljótandi","b":"adj","c":"hunangsfljótandi, adj. = hunangfljótandi;þá er vér komum í dag í þann hun-angsfljótanda skóg (= skóg þann, eröll jörðin flaut af hunangi Stj. 45327)Stj. 4558; er ok þar (nl. i Paradis)fœzla hunangsfljótandi Homil. 14414;þar falla hunangsfljótandi lœkir Homil. 1442; jvf hunangsfljótandi jörð Heilag.II, 26927."},{"a":"hunangsflygi","b":"n","c":"hunangsflygi, n. = býflygi. Heilag. I,2918."},{"a":"hunangsilmr","b":"m","c":"hunangsilmr, m. Lugt som af Honning.Landn. 2, 26 (140)."},{"a":"hunangslifr","b":"f","c":"hunangslifr, f.? hún reið á mik allanhunanginu ok lét í munn mér hun-angslifr Þ.Jón 2911 (12610)."},{"a":"hunangslœkr","b":"m","c":"hunangslœkr, m. Bæk som flyder af, medHonning (= hunangsfljótanði lœkrHomil. 1442). Flat. I, 3329 (Fld. III,66913)."},{"a":"hunangsœtr","b":"adj","c":"hunangsœtr, adj. honningsød, sød af ellersom Honning. Post. 7914."},{"a":"hunangsseimr","b":"m","c":"hunangsseimr, m. Honning, saadan som den flyder ud af Voxskiven, den med Honning fyldte Voxskive, nht. honigseim(DWb. IV, 2, 179217; jvf Graff VI,2224; Lexer I, 1334); = lat. favusmellis Heilag. II, 42720 jvf 42820; = lat.favus Stj. 21917. 20; jvf hunangligr seimrMar. 1788."},{"a":"húnar","b":"m pl","c":"húnar, m. pl. Indbyggerne i Húnaland,det Folk som beboede Húnaland, =húnir, hýnir. Didr. 32528; Herv. 2788.2792. 38815; Fld. II, 47010."},{"a":"húnbora","b":"f","c":"húnbora, f. det Hul i Mastetoppen, hvor-igjennem Draget (dragreip) løber, naarSeglet drages op eller lades ned (gd. hambore). SE. I, 5841; draga, vindasegl við húnboru dvs. heise Seilet i Top-pen, Flat. II, 1632. 24431."},{"a":"hund- ","b":"uten ordklasse","c":"hund- i Sammensætning med et følgendeAdjektiv har forstærkende Betydning ellerudtrykker, at Egenskaben er tilstede i ensærdeles høi Grad."},{"a":"hundagey?","b":"uten ordklasse","c":"hundagey? = hundgá; af hestagneggjumok hundageyjo Er. 220 (c. 2)."},{"a":"hundagnöll","b":"f","c":"hundagnöll, f. Hundebjæffen (jvf hundgá);er opt hundagnöll fyrir vápnum meðblóði lituðum Völs. 17115 (c. 35)."},{"a":"hundasköll","b":"f","c":"hundasköll, f. d. s Didr. 2373."},{"a":"hundasveinn","b":"m","c":"hundasveinn, m. Dreng som er sat til attage Vare paa ens Hunde; við erumhundasveinar Ulfs stallara Ljósv. 2922."},{"a":"hundaveiðr","b":"f","c":"hundaveiðr, f. Jagt som drives ved Hjælpaf Hunde. Mött. 2014."},{"a":"hundaþröng","b":"f","c":"hundaþröng, f. Trængsel som foraarsagesved paatrængende Hunde. Mag. 2128(Mag.* 63)."},{"a":"hunddjarfr","b":"adj","c":"hunddjarfr, adj. særdeles dristig. Æf.22176."},{"a":"hundgá","b":"f","c":"hundgá, f. Hundegjøen, Gjøen af Hunde. Ljósv. 18134; Mag.* 6326."},{"a":"hundheiðinn","b":"adj","c":"hundheiðinn, adj. aldeles hedensk, = heið-inn sem hundr (se 1ste Bind S. 752 b50).Flat. I, 37123; Fld. II, 1869; Klm. 13823;El. 819; Post. 48432; Heilag. II, 547.9017. 1404. 16129. Udtrykket forekommerogsaa i norske og danske Folkeviser, se Soph. Bugges norske Folkeviser S. 86V. 2; DgF. IV, 472 a8 jvf 473 V. 4."},{"a":"hundingi","b":"m","c":"hundingi, m. et Slags fabelagtige Væsener,der beskrives saaledes: þar ero mennþeir enn, er haka er gróin við bringuniðr, þat heita hundingjar, þeir ero svávið menn sem olmir hundar Hb. 2914."},{"a":"hundligr","b":"adj","c":"hundligr, adj. af Hundes Natur eller Beskaf-fenhed, eiendommelig for Hunde, dernæstdjævelsk (se under hundr S. 94 a44 fgg);í því, er hann ógnaði mér englunum enhundarnir kómu, sýndi hann sína englaeigi vera guðliga heldr hundliga (&vlfjandliga) Post. 9529 jvf 30835."},{"a":"hundmargr","b":"adj","c":"hundmargr, adj. overmaade talrig, mang-foldig, = fjölmargr. Vafþr. 38; Hund.1, 21 (22)."},{"a":"hundr","b":"m","c":"hundr, m. (G. -s, N. Pl. -ar) Hund, lat.canis; œztr er hunda Garmr Grimn.44; hugsar at heygja hundinn (begravei Haug den døde Hund) þá er hannhefði tóm til, sem þá gjörðu mennmjök í því landi, ef þeir vóru náttúru-gripir í nökkuru lagi Bp. II, 13932;skal heima hest feita en hund á búiHm. 82 (83); hundar geyja Mag. 2119. 22(Mag.* 6328) jvf 1ste Bind S. 592 b8 fgg; hundar gnista se 1ste Bind S. 617 a51 fg;hundar gnöllra se 1ste Bind S. 619 a45 fg;skömm hunda! skitu refar í brunn karlsFm. VII, 217; vartu huldr fötum semhundr á skipi Fm. VII, 2117; hans mennfóru brynjulausir ok vóru galnir semhundar eða vargar Fris. 613 (Yngl. 6);þorir eigi at hefna föður þíns, er drepinnvar á Irlandi sem hundr á beinumMork. 17337 (Fm. VII, 1187); þat munmælt, at sá festi ráð sítt mjök viðhunds hala, er þangat leitar ráða, semþú ert, því at þú munt þau ein ráðtil leggja, at þá mun verr en áðrMag.* 6529: er ek maðr gamall okþungfœrr, ok vánligt, at ek eigi hundsaldr einn ólifat (dvs. at jeg kun har kort Tid at leve herefter) Flat. II, 28534;skal lýsa vígi til þess, (er) þeir eruátta saman ok hundr hinn níundiFrost. 4, 236; engir hundar eigo helgiá sér Grág. 37110 (Grg. II, 1875); efmaðr á hund ólman Grág. 37111 (Grg.II, 1875); G. kvað eigi þurfa at haldaá sér sem ólmum hundi Grett. 283;suma lét hann ólma hunda rífa í sundrFlat. I, 36827; jvf 3876; Post. 9521. 23;ábyrgjast hund Grág. 37217. 20 (Grg.II, 1886-8; ef maðr fœðir lengr hundannars manns en halfan mánað, þáábyrgist hann verk hans sem sínshunds Frost. 5, 17: ef ross lýstr manneða hundr bítr eða naut stingr manneða svín höggr Frost. 5, 161; ef hundrbítr mann Landsl. 4, 229 fgg; Grág.37123 jvf 18. 3725 (Grg. II, 18723 jvf 13);ef hundr verðr manns bani Gul. 1651;ef hundr bítr smala eða eltir á foraðGrg. II, 18725 (Grág. 3728); jvf Landsl.4, 2213. 7, 389; þat er óviðrkvæmiligt,at menn bítist um sem hundar eðahestar Landsl. 4, 151; ef hundr erbundinn fyrir búri manns (jvf búr-hundr) eða búð eða stíu til varðarGrág. 37112 fg; hann var eltr ok barðrsem hundr hjá stíu Fld. III, 12915; efhundr er bundinn í seti, í kamri (gang)Grág. 37117 fg (Grg. II, 18712. 14); hundr-inn dvs. Gaardshunden, den Hund som man holder i et Hus, Nj. 48 (7421);Halfss. 918 fg (c. 7); vísa hundi at e-mFlat. I, 3874; vísa hundi í nautaflokkFlat. I, 1523; þau ságu fé af Flyðvíkmeð hund ok hyrði inn upp á syðraHolanum DN. VII, 47911 jvf 8; ríða útmeð hauka sína ok hunda á skógDidr. 214; verpa hundum dvs. slippe Hundene løs for at lade dem opsøge, forfølge noget, Ríg. 32 (35); slá hund-um lausum d. s.: nú fleygja þeir sínumhaukum ok slá lausum sínum hundumDidr. 216 (jvf gsv. the slogo therahunda ok loto them löpa Fredr. af Nor- mandi V. 67); hann skyldi beita hund-um til bana - - var gerr mannhringrum Sigurð ok slegit lausum hundunumFlat. I, 38638; þeir slógu þá lausumhundunum, ok fara þeir sem skyndi-ligast, en hann liggr ok leynist oksér gerla vesall karl, hvar þeir faraeptir honum, nú villast hundarnirfarsins, þegar þeir géngu at honumFlat. II, 3854 fgg (OH. 24739 fgg); battSimon hund ólman þar sem Petrusskyldi fara, ok er Petrus kom, þá létS. hundinn lausan ok sigaði honum ápostolann Post. 18230 fgg jvf 20 fgg; B.sigar hundinum á göltinn Fld. I, 884;siguðu fast hundinum Mag. 647; kom-ast or hunda hljóði, hljóðum dvs. kommesaa langt afsted, at man anser sig forat være undsluppen sine Forfølgere (eg.saa langt, at man ikke længere kan høreHundenes Gjøen): nú eru við komniror hunda hljóði, ok munu við nú hlífaokkr ok leggjast niðr til svefns Fld.II, 44226; féngu brotit vegginn (af detantændte Hus) ok komust svá á brott- ok fylgdu reyk til fjalls ok kom-ust svá burt or hunda hljóðum Gísl.721; höggvum stórt þat, er at osshorfir, hirðum eigi hvar á kemr, þvíat úvant er at brytja mat fyrir hundaeða hrafna (&vl örn ulf; hund okhrafn Konung. 9419) Fm. VIII, 22115;M. konungr mælti, at engi maðr skyldivera svá djarfr, at lík þeirra grœfi fyrren -, ok lét þó vera fellt at þeirbiði þar hunds ok hrafns Fm. VIII,21014 (Konung. 892); þau (örkumbl)skulu mikil á þeim manni, er eigi mámóðir mat gefa - hefir sels veifarok hunds höfuð Borg. 1, 16 (3, 16);cenocephali (for cynocephali Isidor.Orig. XI, 3, 15; jvf Plin. Hist. Nat.VII, 2; Augustinus de Civitate Dei XVI, 8; om hvilke Traditionen har til-dels vedligeholdt sig indtil Nutiden iAlmuens Forestilling eller Tale omTrantaturkjen eller Tryntyrken, som etekristmannakjöt og dermed skal søge For-syning fra Landets Kjøbstæder) hafahunds höfuð Hb. 271; jvf Stj. 6826;naar Ordet hundr bruges om Mennesker,da er det som Skjældsord, der udtrykkerForagt eller Had, f. Ex. heiðinn hundr(jvf heiðinn sem hundr Trist. 12 (6428);Mag.* 14323; Heilag. II, 21016; Flov.17337; heiðnari menn en hundar, se 1ste Bind S. 752 b53; ligesom hund-heiðinn): þó er mínn harmr nógr, þóat ek fáumst eigi við þínn heiðinnhund (&vl þik, heiðinn hundr!) Partalop.2416. 2518; Hom. 15218 (jvf ags. og g.eng.haedene hund, hundesheden se K. Regel i Germanist. Studien I, 2194 fg); helvítishundr El. 197; strýkr hann (nl. Jotu-nen, der for afsted med de to Predike-brødre, som han havde grebet) upp böl-vaðr hundr með sítt ránfengi Mar.105520; en sem þeir hinu vondu hun-dar (nl. Jøderne som havde faaet detLøfte af en Kvinde, at hun istedetfor atnyde (bergja) den modtagne Hostie skuldelade dem faa den) hafa með tekit (dvs. mod- taget den), þá - Mar. I0595; drepi hundþenna sem fyst Flat. I, 19617 (Fm. XI,4465); varastu (dvs. varast þú) hundinn, ervil svíkja þik ok drepa Vatsd. 40 (6510);hann hleypr út ok biðr hundana fráfara, því at þá vildu þeir höggva afhonum dauðum fingrinn til gulls, erá var Sturl. I, 29429; konungr mælti:viltu nú þiggja grið, þótt þú sér úmak-ligr? þá svarar jarl: eigi af hundinumþínum (eigi af hundi þínum Mork.8031) Fm. VI, 32317; hefir þú svikitmik, hundrinn þínn Hænsn. 15 (1764);eigi man ek ein vár systra láta kúg-ast fyrir hundi þínum Heilag. I, 37435:hinn ílli hundr El. 249; Hýnir eruíllir hundar Didr. 32712; er Partalopisér þenna enn mikla hund (dvs. den L. 4omtalte Mand), þá hugsaði hann þetta:vildi guð, at ek hefða hervápn mín,þá munda ek skjótt drepa þennafjánda Partalop. 3312. Af dette Stedtillige med det under hundliga anførteExempel, hvori hundliga er = fjándliga,ligesom mannhundr er = manndjöfull(jvf hundsgerð), kan sees, at hundr brugti Forbindelser som de oven anførte erenstydigt med fjándi (jvf djöfulshundr),hvilket vel har sin Grund deri, at Fandeneller Djævelen efter Folketroen gjerne vistesig i en Hunds Skikkelse, f. Ex. þá sýndustfjándr í hunda líkjum Post. 3245; ligesom Andreas postoli siger (Post. 3326. 9 fg), atde hundar sjau ólmir, som havde bidt enDreng til døde, i Grunden vare djöflar,hvortil endnu kommer, at hvor et util-børligt Forhold har fundet Sted, dermener den norske Almuesmand ofte athave seet Fanden nærværende i en sortHunds Skikkelse, noget man oftere harhar Anledning til at faa høre, ligesomExempel derpaa findes i P. FyllingsFolkesagn I, 75 (jvf Fornsvensk Le-gendarium III, 69010). Som Exempelpaa Ordets Forekomst som Øgenavn kananføres Þórir hundr, Sigurðr hundrOH. 2376. 8. 10; som sidste Del af sammen-satte Ord forekommer det i hjarðarhundr,nautahundr og i búrhundr, greyhundr,hjarðhundr, mjóhundr, sporhundr, varð-hundr, veiðihundr; ligesom et Menneskefindes kaldt dverghundr, djöfulshundr,mannhundr (hvorom se i det foregaa-ende). Hunde omtales desuden underBenævnelserne bikkja, grey, tík (hvor-ved betegnes et saadant Dyr af Hun-kjøn), garmr, rakki, kofarnrakki, vörðr,húsvörðr. Som Hundenavn forekommer: Buski (jvf Didr. 235 &vl 11. 236 &vl2) Sturl. I, 25811: Flóki Halfss. 126(c. 8); Vem. 2435; Sámr Nj. 71 (10620).77 (1146); Rosta Sturl. II, 30238; VígiOT. 70; Flat. I, 15220. 52018. 25; Brakkiog Porsi, Luska og Ruska, Stutti og Stapi, Paron og Bonikt Didr. 236 fgg"},{"a":"hundrað","b":"n","c":"hundrað, n. Hundrede, oprindeligen etAntal bestaaende af 12 tigir (ligesomman endnu paa Norges Vestkyst regnerefter saadanne saakaldte store Hundreder, hvor Prisen beregnes, Betalingen sker efter Tal eller Stykker, f. Ex. Fisk) oget saadant Hundrede betegnedes ofte forTydeligheds Skyld som tolfrœtt Kgs.1426 fg; medens derimod, som det heder, at bókmáli (dvs. efter den latinske Sprog-brug) verða öll hundröð tírœdd (dvs.bestaaende af 10 tigir) Kgs. 1430; tolf-rœtt hundrað manna Homil. 233; 30hundraða tírœðra (= Vulg. tria millia)Homil. 2332 (Ap. Gj. 2, 41); í þeirriöld (nl. páskaöld) ero vetr tveir ensfjórða tígar ens setta hundraðs tírœðsRimb. 6114 (262); ero hlaupár 13 okhundrað tolfrœtt í páskaöldinni Rimb.6114 (262); þat var meirr en 200 vetratolfrœð, er Ísland var bygt, áðr menntóku hér sögur at ríta OH. 238; tva(u)hundröð marka tirœð DN. I, 16024; naardet heder: þeir (nl. synir Strútharalds)höfðu hundrað manna ok fara nú tilJómsborgar - -, er síðan reynt liðþeirra ok eru 80 manna í lög teknir, en40 fara burt Flat. I, 17237. 1737 (Jómsv.6623. 33; Fm. XI, 8815. 8920), sees hundraðtydeligen at betegne et stort Hundrede(hundrað tolfrœtt), og det samme maavære Tilfælde Mork. 12613 fgg; Ísl. 4(723 fgg); jvf Rimb. 50 b16 fgg (79 fgg);men naar der DN. IX, 71336. 737 reg- nes med smalt hundrað, maa dette være= hundrað tírœtt; 50 palla annarshundraðs dvs. halvandet hundrede Trin, Heilag. II, 27536; hundruðum dvs. hun-dredvis: féllu þá hundruðum enskirmenn Fm. VI, 407; falla Ruzimennhundraðum Didr. 27529; lá valrinnmargum hundraðum í garðinum Didr. 32415; 200 brauðs (Vulg. ducentospanes) Stj. 4837 (1 Kong. 25, 18);hundrað járnsaums dvs. 120 Stykker Spi-ger af Jern: ek hét at offra h. j. tiluppgerðar kirkju sællar guðs móðurMaríu Mar. 6756; hundrað skreiðardvs. 120 Stykker Skreid, tør Torsk, DN.II, 468 (36626); hundrað viðar: keyptifjögur hundruð viðar (indført til Is-land) Gísl. 127; hunðrad járns DN.II, 9915. 22531 fg 37. III, 37820. IV, 7715;XII, 2710; hvortil kan bemærkes, at iRegnskaber o. s. v. fra Begyndelsen af 16de Aarhundrede angives Mængden afJern altid i Pund (dvs. Skippund); hundraðvaðmála dvs. 120 Alen Vadmel, Gísl. 466;DN. I, 13910.12 jvf V, 75222; hundraðsilfrs dvs. 120 Alen Vadmel at betale iSølv efter saadan Kurs, at 1 Øre Sølver = 6 Alen Vadmel (se Schive NorgesMynter i Middelalderen XXII33 fg; HE. I, 23. IV, 130; Kristni saga (Hafniæ1773) S. 164-174; P. A. Munch d. n.Folks Historie I, 2, 352 Anm. 2. 428Anm.; Dietrich i Zeitschr. f. d. Alter-thum X, 223-240), Gísl. 7020. 23; Bp.I, 2217 jvf Anm.; Nj. 124 (18921);hundrað silfrs Post. 3743; hundraðpeninga silfrs Post. 33531 = centumargenteos J. A. Fabricius Cod. apocr.N. T. (Hamburg 1703) S. 50415. Om hundrað i engelske Værdiangivelser se J. Steenstrup Danelag S. 173 fg. agtet hundrað ligesom tigr og þúsund oprin-deligen er et Substantiv, der forbundetmed den tællede Gjenstands Genitiv sæt-tes i den Kasus, som Ordets Stilling iSætningen udkræver, finder man det dogogsaa brugt saaledes, at det som indecli-nabelt sættes foran den tællede Gjen-stand, medens denne derimod eller detOrd, som betegner den, sættes i den Kasus,hvori hundrað som Substantiv vildehave staaet, f. Ex. með hundrað rid-darom (= með hundraði riddara) Str.1411; betr en hundrað sinnum Str. 4423;var (nl. þetta lið blámanna) hundraðhlutum svartara en aðrir menn Klm. 5207; hundrað lutum meiri Barl. 1831."},{"a":"hundraðfalda","b":"v","c":"hundraðfalda, v. (að) mangfoldiggjøre nogetsaaledes, at deraf bliver hundrede Gangesaameget som før; = Vulg. centupli-care Stj. 54528 (2 Kong. 24, 3)."},{"a":"hundraðfaldliga","b":"adv","c":"hundraðfaldliga, adv. paa saadan Maade, at noget bliver hundraðfaldat; þér lík-aði at auka h. sæði þat, sem ek sáðaí hjarta Josaphat þjónustumanns þínsBarl. 20012."},{"a":"hundraðfaldligr","b":"adj","c":"hundraðfaldligr, adj. hundredfoldig, hun-drede Gange saa megen, = hundrað-faldr, lat. centuplus; bera hundrað-faldligan ávöxt Barl. 196."},{"a":"hundraðfaldr","b":"adj","c":"hundraðfaldr, adj. d. s.; gefa, taka hun-draðfaldan ávöxt Stj. 9411; Bp. II,15737; man sá, er fyrlætr dróttnan allsheims, taka hundraðfalda, ágætari öm-bun í himnesku sæti Heilag. I, 6316(jvf Matth. 19, 29; Marc. 10, 30);hefir signuð María til þess hundrað-földu fleira, en tölu megi á koma, athún sé lofuð ok dýrkuð næst guðisjalfum Post. 70927; ek sé með sann-leik hundraðföld frægðarverk yður áþat upp (dvs. imod, i Forhold til det), sem oss var flutt Heilag. II, 5818."},{"a":"hundraðshöfðingi","b":"m","c":"hundraðshöfðingi, m. Høvding over ellerAnfører for et Antal af hundrede Mand;= lat. centurio Pr. 26013; Stj. 63030;(2 Kong. 11, 4); Flat. I, 11917 (= Post. 16816 jvf 4112)."},{"a":"hundraðslið","b":"n","c":"hundraðslið, n. Skare, Flok som bestaaraf hundrede Mand; yfir hverju hundraðs-liði var merki Klm. 4568."},{"a":"húndreginn","b":"adj","c":"húndreginn, adj. optrukken i Mastetoppen,= dreginn í hún upp (se OHm. 163);Kgs. 1615."},{"a":"hundsbit","b":"n","c":"hundsbit, n. Hundebid, Bid hvormed enHund overfalder, skader nogen. Grg. II,1874. Naar dette Ord forekommer somNavn paa en Jordeiendom i Liknæs Sogn (Listers Fogderi) I Kvinesdalen,har dette sandsynligvis sin Grund deri,at den engang er bleven udskilt af enstørre Eiendom til Bod for et Hundebidefter Landsl. 4, 229; (jvf spjótlag)."},{"a":"hundsgerð","b":"f","c":"hundsgerð, f. Gjerning som er eiendom-melig for hundr eller djöfull, fjándi (se under hundr S. 94 a44 fgg) ; eptir þessaglœpskufulla hundsgerð heldr en mannsMar. 60012 (25533)."},{"a":"hundssoð","b":"n","c":"hundssoð, n. Suppe (soð) kogt paa Kjødetaf en Hund; þat er sögn Víkverja, atmargar jarteinir yrði at leiði hans,áðr úvinir hans steyptu á leiði hanshundssoði Fm. VII, 25114."},{"a":"hundterr","b":"m","c":"hundterr, m. Person som har Jagthundeunder sin Varetægt og Behandling (jvf hundasveinn); veiðihundum fylgjandiok falkum geymandi sem sá, er sjalfansik gerir bæði hundtér ok falkoner (=lat. canum sectatoren et pastoremavium) Thom. 1622. 1723."},{"a":"hundtík","b":"f","c":"hundtík, f. Tispe, = bikkja (se tík); hannkól sem aðra hundtík Vatsd. 44 (7126);kom þá glatuns hundtík mikil upp áskipit, hún hafði stórar vígtennr Fld.III, 2316."},{"a":"hundvillr","b":"adj","c":"hundvillr, adj. særdeles, aldeles vildfarende,saa at man ikke ved eller kan faa Redepaa, hvor man er; þeir höfðu langaútivist (paa Søen) ok veðráttu harða,fóru þeir þá hundvillir (&vl hafvillir)Nj. 154 (2673)."},{"a":"hundvíss","b":"adj","c":"hundvíss, adj. særdeles kløgtig eller for-standig; hundvíss jötunn Hjörv. 25;Fld. II, 51827. III, 1511; SE. I, 2724.2868; hundvíss Hýmir Hým. 5."},{"a":"hungr","b":"m","c":"hungr, m. (G. -rs) Hunger, Følelse af Trangtil eller Mangel paa Føde; slökkvahungr sínn Barl. 3530; Flat. I, 43532;seðja fenginn hungr á nýju ránfengiAlex. 838; ef sá stelr mat, er eigi færsér vinnu til fóstrs, ok helpr svá lífi sínufyrir hungrs sakir Landsl. 9, 13."},{"a":"hungr","b":"m","c":"hungr, m. (G. -s) d. s. hann þrekinn okþolinn - við hung ok vökur Pr. 33027."},{"a":"hungr","b":"n","c":"hungr, n. d. s.; sœkir hana ok hennarbörn mikit hungr Bp. II, 1352."},{"a":"hungra","b":"v","c":"hungra, v. (að) upers. e-n hungrar dvs. enhungrer, føler Hunger. Stj. 15219. 14435;Leif. 57; e-n hungrar til e-s dvs. en hungrer efter noget: mann hungrar þá tillíkamligra krása, er hann hefir þæreigi Leif. 4814. 18. 20; mælti fjándinn viðguðs son, at hann gerði brauð or grjótiok steinum, ok æti ok léti sik eigihungra Post. 7472; Præs. Part. hungr-andi dvs. hungrende, hungrig, = hungr-aðr: hestrinn hleypr svá snarliga framsem hungrandi haukr til bráðar Bær.11712; fœði ek hungranda Kgs. 13821;jvf Leif. 10519; hungrendr til góðsfyldi hann af góðum hlutum Mar. 242(jvf Luc. 1, 53)."},{"a":"hungraðr","b":"adj","c":"hungraðr, adj. hungrig, lidende af Hun-ger, = hungrandi. Hom. 3618; Barl.3517; Bp. I, 4623; Stj. 14534; Str. 4531."},{"a":"hungran","b":"f","c":"hungran, f. = hungr. Bp. II, 13520."},{"a":"húnir","b":"m pl","c":"húnir, m. pl. Indbyggerne i Húnaland, =hýnir, húnar. Didr. 3248. 32916 fg 22.32918; G. Pl. húna Didr. 32515. 3293. 8. 13.3588; fylking húna Herv. 2889; herrhúna Didr. 32631; Herv. 2877; D. Pl. húnum Didr. 22820. 2592. 32420. 3254. 30;Herv. 27710. 2781. 9. 2826. 2887; A. Pl.húni Didr. 32419. 32517. 29. 32815. 32910."},{"a":"húnkastali","b":"m","c":"húnkastali, m. et i Mastetoppen ophængt,i eller ved samme indrettet \"Kastel\",Opholdssted for bevæbnede Mænd, =Topkastel i Kong Haakons Brev af 14deAugust 1376 om Fred med Hansestæderneog disses Privilegier (si que naves adportum civitatum et villarum nostra-rum forensium cum summo munitocastello proprie topcasteel applicave-rint, hoc ipsis esse debebit sine pena,ad pontem tamen non applicabunt,nullum pontem ad terram facere debe-bunt, nisi ante omnia dictum top-casteel depositum sit de malo DN.VIII, 199 S. 25132. 34). Kgs. 8614; þeir(nl. Kong Hákon herðibreiðs lið somlaa í Elfi) hafa 2 austrfararknörru -,á knörrunum vóru húnkastalar ok svá(nl. kastalar) fram í stafni á báðumFm. VII, 25616; or húnkastölum ákaupskipunum mun borit grjót ok skot,þá er þeim lítlu úhættara, er fjarrieru Fm. VII, 26225. Afbildning af der-med forsynede Skibe findes Höf. Leb.II, 286 fg. 290; AnO. 1872 S. 242."},{"a":"húnland","b":"n","c":"húnland, n. = húnaland. Hb. 1116."},{"a":"húnlenzkr","b":"adj","c":"húnlenzkr, adj. kommen fra eller hjemme-hørende i Húnaland (jvf húnskr), hún-lenzkir marir Hamd. 11; malmr hún-lenzkr Fsk. 614."},{"a":"húnmegir","b":"m pl","c":"húnmegir, m. pl. = húnir (jvf mögr)?Fld. 48620. 47711 (Anal.2 2703. 5)."},{"a":"húnn","b":"m","c":"húnn, m. (G. -s, N. Pl. -ar) 1) Unge, Barn; kom þar at ein hind ok tekr barnit(som strax efter dets Fødsel var lagt iet glerker, der blev kastet i Aaen, hvordet drev i Land Didr. 1649 fgg) í munnsér ok berr heim til síns bœlis (&vlbóls), þar átti hón 2 börn (&vl húna)Didr. 1654 fg; hann eirir engu vættaheldr en birnan, er nýrænt er sínumhúnum (Vulg. velut si ursa raptis catulisin silva sæviat) Stj. 53124 (1 Sam. 17,8); þar sá ek bjarndýr eitt ok fylgðihúnn ungr Fld. I, 36714; einn hvíta-bjarnarhúnn Flat. I, 2537 jvf 9; er menngéngu á ísana, þá fundu menn birnueina ok með henni húna 2 Vatsd. 15(2616); jvf Landn. 3, 3; sneið af höfuðhúna þeirra (þínna) Völ. 20 (24). 32(34), hvor der (ligesom Völ. 30 (32), hvor Niþuðr siger: seg þú mér þat - afheilom hvat varð húnum mínum) veddisse húnar menes de samme, som Völ. 19(20) kaldes ungir tveir synir Niþaþar;húna hvassa hét ek mér at rúnumGhv. 12, hvor der ved disse húnar menesAtles Sønner, se Am. 73 fgg (77 fgg);Völs. 17919 fgg c. 38. Jvf. Folkespro-gets hun, hyn, hunbera Aasen 306 a61 fgg.306 b9 fg 9. Som Personnavn forekommer húnn DN. II, 13010. 25411 fg 25 (257 a14. 18).4011. III, 3022. V, 17018; EJb. 711."},{"a":"húnn","b":"m","c":"húnn, m. Terning; hvat er þat dýra, erdrepr fé manna ok er járni kringt útan,horn hefir átta en höfuð ekki, okrennr er má? - þat er húnn í hnefa-tafli, hann heitir sem björn, hannrennr þegar er honum er kastat Herv.2545-17 (33917) jvf S. 42 a36 fgg; róg-birtingar þeir-s í Haralds túni húnumverpa Fsk. 811; om et terningformetStykke synes saavel húnn som örvar-húnn (jvf markhúnn Landsl. 7, 6123-28)at maatte forstaaes i følgende Citat:á hann at hafa finnandaspik af þeimhvali, hann á örvarhún at hafa, skaptjamlangt hendi manns ok fella þatfjóra vega ok skera þá til beins; okjamlangt miðskips áro, leggja bastum ár þar, sem blað tekr ofast, okskera svá breiðan hún til beins sembast er langt, jamlangt stýri ok jam-langt austkeri ok skutþilju Gul. 2502 fgg;det samme er formodentlig ogsaa Tilfældetmed dette Ord, naar det bruges tilat betegne den Del af Masten nær densTop, hvori húnbora findes, se húnspánn:draga segl við hún OH. 1734; Trist. 8(4412); draga segl í hún upp OHm. 163;og beslægtet med Ordets Anvendelse idenne Betydning er fr. hune, medens Be-tydningen af hun Thom. 48027 er uklar.Jvf. húnbora, húndreginn, húnkastali."},{"a":"húnskr","b":"adj","c":"húnskr, adj. = húnlenzkr, hýnskr; húnzkirmenn Didr. 3258."},{"a":"hunsl","b":"n","c":"hunsl, n. Kristi Legeme, Hostien i den hel- lige Nadvere, = húsl (got. hunsl, ags.husl, husel Wright-Wülcker 1, 1247.32618. 39428. 4752. 54632; jvf DM.3 35).taka hunsl Heilag. I, 39514."},{"a":"hunsla","b":"v","c":"hunsla, v. (að) betjene en med HerrensLegeme i den hellige Nadvere, = húsla,embætta 2. Heilag. I, 4114."},{"a":"húnspánn","b":"m","c":"húnspánn, m. kun i Plur. húnspænir, sand-synligvis Træstykker som lagdes over denDel af Skibsmastens Top, hvortil Segl-raaen droges op, dels saaledes at hún-bora forlængedes gjennem disse, og Dra-get (dragreip) derved hindredes fra at skjære ind i selve Masten, dels ogsaa paa de to andre Sider af Masten, for derved atstyrke denne, saa at de alle tilsammendannede er Tærning (húnn), der afgav etstøttende Underlag for det Fæste, somVanterne (höfuðbendur) havde i Maste-toppen; hvilke Træstykker i Nordland nukaldes Bjørner, til hvilket Navn húnn Ikan have givet Anledning. SE. I, 58515.II, 48220. 56333. 6252."},{"a":"hurð","b":"f","c":"hurð, f. (Dat. hurð og hurðu, N. Pl. -ir)Dør, hvormed Døraabning (dyrr, hlið,lat. ostium) lukkes saaledes, at der igjen-nem denne hverken er Indgang eller Ud-gang, saalænge som den ikke bliver op-lukket (eg. vel = grind, lat. crates;jvf J. Grimm kleine Schriften II, 247 fg;got. haurds; ght. hurt Graff IV, 1030;mht. hurt Mhd Wb. I, 734 b36 fgg; nht.horde, hürde DWb. IV, 2, 180469 fgg. 195666 fgg); láta hlið á (nl. sveltikví)ok grind fyrir eða hurð svá at uppum lúki eða aptr Grg. II, 1193 (jvfGrág. 49611 som har grind fire ok hurðsvá at aptr of lúki); hurð fyrir durumHom. 13223; kom hann at húsi, hurðvar á gætti (dvs. var aaben?), inn namat ganga Ríg. 2 = kom hann athúsi, hurð var á skíði, inn nam atganga Ríg. 14 = kom hann at sal,suðr horfðu dyrr, var hurð hnigin (jvfhnigin er helgrind Herv. 2173. 3187),hringr var í gætti Ríg. 23 (26); þágékk Þ. inn um aðrar dyrr ok eptirhonum maðr, er nefndr er Hallvarðr-, hann lauk aptr hurðina (= lét aptrhurðina Fm. IV, 22029; lauk aftr hurð-inni Flat. II, 17722) OH. 9515; er L.kom at durum, þá hljóp hann inn okrak aptr hurðina, St. hjó eptir honum,svá at sverðit stóð fast í vindskeiðunumEg. 88 (22420); konungr gékk at hurð-unni ok lauk upp ok gékk inn oklokaði innan hurðina; J. gékk útan okfann eina boru á hurðinni Flat. I, 4681 fg;skaltu, Sigurðr! þegar þeir koma atdyrum hlaupa at hurðarbaki, ok efþeir brjóta upp húsit - -, skaltu þáskjótast út ok kippa aptr hurðu (rekaaptr hurðina Mork. 2619) -; því næstkómu þeir á bœinn, sneru þegar atskemmunni ok báðu fjár; - en er þeirÞ. svöruðu tómliga ok létu seint upphurð, þá mælti Sveinn, at þeir mundibera konungslykil at svefnbúrinu, efeigi væri upp lokit; kappsamliga faramunkar þessir, segir Þr., ok viljumvér heldr láta upp hurð, en brotin sé,skaut Sigurðr þá frá lokum; - génguinn allir, Sigurðr skaut sér út hjáþeim ok keyrði (rekr Mork. 2618) þegaraptr hurð (skellir í lás hurðinni Flat.III, 31530); Þ. kom þá ok þar (nl. ísvefnbúrit gjennem jarðhúsit fra skál-inn) Fm. VI, 188 fg; kerling sat athurðarbaki; sem hón lítr þenna vándadreng, grípr hón til hurðarinnar oksletti opinni - -, en er óvinrinnsér, at hurðin lýkst upp - - stökkrhann út af kirkjunni; en eptir þatsetr kerling aptr hurðina í stokk meðöllum lokum Æf. 28174-179; ef hér hafahurðir verit loknar eptir þessum manni(nl. for at veita honum björg) Laxd.14 (272); þar vóru aptr hurðir, þeirdrápu á dyrr, G. gékk til hurðar okspurði, hverir komnir væri Harð. 11(3116); drápu þegar á dyrr ok gékkmaðr til hurðar, ok þegar upp varlokit hurðinni, - Sturl. II, 15014; Þ.lét berja á hurðu ok lét kalla út Sig-mund prest Sturl. II, 13319; ríðr hanntil hallarinnar - ok barði á hurð okbað upp láta Partalop. 247; lét upphurðina El. 8512; kom þar bóndinnat dyrum ok barði at hurðu, húsfrúinstóð upp ok kom þeim í fylskni, erinni var, ok lét síðan dyrr upp Æf.647; Þ. gengr at durum ok klappar,en húskarl gengr til hurðar ok heilsarvel þeim, sem kominn var, ok spyrr,hverr hann væri - - húskarl hleyprinn ok rekr aptr hurðina - - -Gunnarr gengr út í túnit, en Þ. þrífrí hurðarringinn ok rekr aptr hurðinaHænsn. 10 (188 fg); er menn höfðueinn svefn sofit, var þar hurðar kraftheldr ákafliga, var þá til hurðar gengitSturl. II, 13816 fg; gékk hann út okat því lopti, er Þ. sof í, ok knúðihurðina, Þ. spratt upp ok gékk tildyra Fm. VI, 12223; Petrus kvaddihurðar, mær gékk til hurðar, en hóngáði eigi upp at lúka fyrir fagnaði,er hón kendi mál Petrs, - - Petrknúði hurðina í annat sinn, þá lukuþeir upp Post. 1712 fgg (Ap. Gj. 12,13 fgg); O. klappar á dyrum, ok varlangt, áðr til hurðar var gengit, þóvar þat um síðir ok hurðu upp lokitá miðjan klofa, þar kom út höfuðheldr ámátligt, því at sjá gægðist úthjá gáttinni; hann belgði augun ok vildisjá, hvat komit væri úti; - - en erhann sá manninn, vildi hann aptr rekahurðina, en O. setti á milli öxarskaptit,svá (at) eigi gékk aptr hurðin Bárð.2012 fg; Þ. býr um hurðina ok baðengan mann fyrr hurðinni upp lúka,en hann vildi Vallalj. 570; kómu áMástaði, skutu þá stokki á dyrr okbrutu upp hurðina, hlaupa þeir síðaninn í skálann Sturl. II, 348; Þ. komþar nökkuru fyrir sólarroð, vóru þarbyrgðar hurðir allar, en ekki mannaá fótum, skipuðust menn þá fyrir dyrrallar, en H. hljóp á hurðina fyrir þeimdurum, er næstar vóru kirkju, ok brautupp Sturl. II, 3235; eigi fellr honumþá hurð á hæla, ef ek fylgi honumVöls. 16122 (c. 31); jvf Sig. 3, 69;margr seilist um hurð at lokunni (Ord-sprog) Grett. 6718; fundu hurð í golfinuEg. 46 (9118) jvf fellihurð; þá er hurðinlyptisk (som lukkede Aabningen, gjennemhvilken man kom ind i lokrekkjan),gékk Þ. í lokhvíluna ok lagði í rúmitSturl. I, 2865; hvad angaar de Steder,hvor hurð forekommer i Forbindelse med klofi (hurðarklofi), henvises til dette Ord;forskjellige Slags Døre opregnes Stat.2652 fgg; saadanne vare: búrshurð, felli-hurð, eldahúshurð, skellihurð, stofu-hurð, útihurð. - Naar der Sturl. II,24330-33 læses følgende: Þorgils rœddium, at hann vildi liggja um nóttina ídurum sæluhússins, bað þar búa umsik; var svá gört: lögðu þeir undirhurðina frá húsinu ok þar ofan á klæði,ok lá hann þar um nóttina; Þ. dreymdibrátt er hann var sofnaðr, at honumþótti kona ganga at húsdurunum mikilok hafði barnskikkju á herðum, heldrvar hón daprlig; hón mælti: þar liggrþú, Þ.! segir hón, ok muntu eitt sínná hurðu liggja síðarr: da synes der ide sidste Ord ligge en Hentydning tileller Spaadom om hans nær forestaa-ende Død Sturl. II, 246 fg; hvad entenman herved helst skal tænke paa, at manved Forberedelsen til Begravelsen lagdeLiget paa en Dør, ligesom man i Norgehar brugt at lægge det paa et Bord, ellerman skal tænke paa selve Begravelsesmaa-den, at man nemlig istedetfor at begraveLiget i en Kiste, jordede det indesluttet ien Vidjefletning (se Kirkehistoriske Sam-linger 3dje R. V, 6279 fgg), saa at hurðher skal tages i den oprindelige Betyd-ning, = lat. crates (jvf RA. 69923 fgg?)"},{"a":"hurðanaust","b":"n","c":"hurðanaust, n. Nøst som har Døre i beggeEnder? eller Nøst som har Sidevæggeaf Vidjefletninger? Háv. 2615."},{"a":"hurðaráss","b":"m","c":"hurðaráss, m. = hurðáss. Eids. 1, 143."},{"a":"hurðarbak","b":"n","c":"hurðarbak, n. Dørens Bagside, det Rum,som ligger mellem den aabnede Dør ogHusvæggen; eptir stund stökkr hann(nl. den døde) upp af börunum ok ræðstá ferð utarr eptir kirkjunni, því atkerling (som skulde vaage og læse overden døde) sat at hurðarbaki; sem hónlítr þenna vánda dreng, grípr hón tilhurðarinnar ok sletti opinni, en ferrsem mest í þann skugga, er hurðingaf innan hússins Æf. 28174; bað hannstanda at hurðarbaki þá, er bóndinngéngi inn Æf. 659 fg; þar sem hón(nl. Sara) var at hurðarbaki (Vulg.post ostium) í tjaldbúðinni Stj. 11831(1 Mos. 18, 10); býðr bróðurnum, athann skal standa at hurðarbaki (jvflætr hann enn bíða á baki hurðinniMar. 116414) Mar. 116332; H. bað þá- varast gust þann -, er út lagði afhaugnum, en hann sjalfr stóð at hurð-arbaki, á meðan ódaunninn var semmestr Harð. 15 (4520); nemr stað athurðarbaki með reidda öxina, en erS. kemr at skálanum, verðr hann atlúta í dyrunum ok rekr fyrst inn höfuðitok herðarnar, K. höggr þá á halsinnmeð öxinni Fld. II, 1151 fgg; jvf Fm. VI,18818 se under hurð; verðr aldregi þeimat hurðarbaki (dvs. den kommer aldrig til- kort, bliver aldrig tilsidesat?) með nök-korum skort eða vansa, er til fýsist(nl. at fortjene Guds Naade) Barl. 7028;som Stedsnavn forekommer Hurðarbaki Naverstad Sogn (Viken) EJb. 35822;i Nykirke Sogn (Vestfold) EJb. 7021;hvilken Eiendom nu er en Ødegaardindlemmet i Sletterud (før Sleitorud)nær ved Nykirke i Borre Prestegjeld,hvor Navnet endnu hefter ved en grønPlet i Skoven paa høire Side af Veien,som fører fra Kirken til Gaardene Aue-stad og Oserød, medens det kan væretvilsomt om end sandsynligt, at det ersamme Eiendom som nævnes EJb. 736;noget Hulebakke i Vaaler Sogn, somnævnes i Registeret, kjendes ikke; jvf litit uthan for aaen (Stjornaa) liggerraak som hether hwrdebak Bolt. S. 1258; Hurdabak i Hallingdal Segnerfraa Bygdom I, XXII1. 7; Hulebakkeni Gols Sogn og Hulebak i HemsedalsSogn, begge i Hallingdal; Hulebak iHofs Sogn i Jarlsbergs Fogderi, Nr. 47;Hulebak paa Tjømø Nr. 182; hvilke tosidstnævnte Jordeiendomme skulle ligesomden EJb. 7021 nævnte have en afsidesBeliggenhed og Udseendet af at være Par-celler af en større. Den fuldstændige ogoprindelige Form af Navnet er utvilsomt at Hurðarbaki, med hvilken det forekom-mer paa Island Hítd. 2914 (Kaalund I,460); Sturl. I, 40427 (Kaalund I, 354),jvf Hurðarbaksfell Kaalund I, 31628."},{"a":"hurðarbora","b":"f","c":"hurðarbora, f. Hul (bora) i en Dør (jvfFlat. I, 468, se under hurð); Grimr sáút í hurðarboruna, ef nökkurr kvæmitil skálans Grett. 14231."},{"a":"hurðarflaki","b":"m","c":"hurðarflaki, m. hurð som bestaar af Brud-stykker eller kun løst sammenhængendeDele? dyraumbúningrinn allr var frábrotinn útidyrunum, en nú var þarfyrir bundinn hurðarflaki ok úvendi-liga um búit Grett. 8320."},{"a":"hurðarhæll","b":"m","c":"hurðarhæll, m. = hurðaráss, hurðáss?Eids. 2, 11 &vl 10."},{"a":"hurðarhringr","b":"m","c":"hurðarhringr, m. Ring som hænger i enDør (hurð) og er fæstet deri, for at mankan gribe i den og ved Hjælp derafbevæge Døren; Þ. þrífr í hurðarringinnok rekr aptr hurðina Hænsn. 10 (189),se under hurð; sem þeir kómu at loft-inu, þá váru allar hurðir fast byrgðar,ok tóku þeir í hurðarringinn ok skókufjórum sinnum El. 8414."},{"a":"hurðarjarn","b":"n","c":"hurðarjarn, n. Jernbeslag paa en Dør (maaske i Besynderlighed saadant, somfæstes tvers over Døren (hurð) i hori-sontal Retning og i den ene udenforsamme skydende Ende danner en Løkkeindrettet til at falde ned og bevæge sigsaaledes paa en i Dørstolpen fæstet Krog, (Folkespr. hurðarkrok, hulekrok,ulekrok), at den i Forbindelse med dennedanner et Dørhængsel af anden og nyereArt end hjarri; jvf Folkespr. hurdarjarnAasen 307 a. Didr. 3646; Flat. I,39216; um útlása ok hurðarjarn - -ok allt annat smásmíði gjaldi sem atfornu hefir verit Rb. 2, 1015."},{"a":"hurðarklofi","b":"m","c":"hurðarklofi, m. = klofi 2; gékk hannupp at dyrum ok festi á hurðarklofannsjóð þann, er í váru 12 aurar silfrs;hann nefndi þá vátta, at þrælsgjöldváru þá at lögum fœrð; hurðin varopin Eb. 44 (819)."},{"a":"hurðarloka","b":"f","c":"hurðarloka, f. Stængsel, Skodde (loka),t. riegel, som skydes foran en Dør (hurð),som derved lukkes, stænges saaledes atdenne loka maa tages fra, om Døren skalkunne aabnes; G. - hafði (førend hangik ind i Hestehuset for at stjæle Heste)vandliga at hugt (dvs. lagt nøie Mærketil hvorledes det forholdt sig med) hurð-inni ok hurðarlokum El. 9613."},{"a":"hurðaroki","b":"m","c":"hurðaroki, m. Tværtræ (oki) som læggestværs over og fæstes til de Fjæle derskulle udgjøre en Dør, for at de dervedkunne holdes sammen og Døren kan faafornøden Stivhed og Styrke; þá boraðiA. hurðarokann (idet han nemlig varsysselsat med at skulle negla saman úti-hurð sína L. 12) Eb. 36 (6424)."},{"a":"hurðáss","b":"m","c":"hurðáss, m. en af de Aase eller Bjælker iHusets Røst over Døren, paa eller mellemhvilke man pleiede opbevare forskjelligeFødevarer eller andre Husets Fornøden-heder, = hurðaráss, hurðarhæll; G.gékk síðan inn í eldahús ok steigsíðan á stokk upp ok skaut öxinni uppá hurðása Eg. 38 (758); mær nökkurátti erindi at fara í rót eptir þeimhlut, er hún hafði þar eptir látit, þásá hún liggja á hurðásnum 7 fiskaskarpa Bp. I, 2098; ef gestir koma áhendr manni -, þá má hann (nl. ásunnudegi) slátra ok hengja upp millumhurðása ok bera ei í búr út Eids. 2,113; eigi skal þat skera á helgumdögum, er hengi meðal hurðása, þó ateitt lær hengi upp, þá skal bœta dag-ríki firir Borg. 1, 1428."},{"a":"hurr","b":"m","c":"hurr, m. = kurr; vöktu þeir upp hurr(&vl kurr) með folkinu, at þeir skyldilofa Simonem - en lasta postolanaPost. 9115; en er erkibiskup heyrirþenna kvitt, óttast hann þenna hurrThom. 9619; hér af magnast nú aföllum þeim mikill hurr ok ákafligtkall Thom. 10322; á þenna sama dagbrestr upp harðr orðrómr í staðnum,at -, ok þann hurr hinn harða heyrirerkibiskup Thom. 34714."},{"a":"hurra","b":"v","c":"hurra, v. (að) lade sin Stemme eller Røsthøre med en mumlende Lyd; svá semhurrandi höggormr (lat. susurrans ser-pens) skýfði Evu af paradísi Heilag. II,60418. 35; hverr má rita þann róm okreiði, er hurrar innan hallar? Post.49937."},{"a":"hurran","b":"f","c":"hurran, f. = hurr; ganga nú til Abla-vium - með mikilli hurran íllgjarnaorða Heilag. II, 10332."},{"a":"hús","b":"n","c":"hús, n. 1) Rum, Værelse, Hus (hvilke Be- tydninger oprindeligen faldt sammen paaen Tid, da hver Husbygning kun inde-holdt et Værelse, saaledes som endnuindtil den sidste Tid mangesteds harværet Tilfælde paa Landsbygden, hvorder saaledes paa hver Gaard fandtesmange Huse, hvert med sin særegne Ind-retning og Bestemmelse; jvf lat. ædes).Gul. 73; Frost. 13, 1 fg; Landsl. 7,2-4; hús ero ok þrjú í hvers mannshýbýlum þau, er til skaðabóta eru mælt,ef upp brenna, eitt er stofa, annateldahús, et þriðja búr þat, er konurhafa matreiðu í Grág. 26022; gera húsdvs. opføre et Hus, Gul. 733; Frost. 13,128; Hák. 904; bræða hús Byl. 610;brenna hús af jörðu manns Frost. 13,21; ef hús fellr niðr Frost. 13, 124;reisa upp fornt hús Frost. 13, 126;skilja hús á hendr e-m dvs. paalæggeen, betinge sig af en, at han skal op-føre, vedligeholde et Hus, Frost. 13,129; hölf hús dvs. Halvdelen af Husene, Frost. 13, 19; Landsl. 7, 824; hvárt viltuveita mér húsin eðr ei? dvs. vil du givemig Husly, Herberge eller ikke? Ljósv.S. 27014; annat hús dvs. Hus hvori mansidder for at gjøre sine Fornødenheder, gengr nauðsynja sínna (jvf annarr 8),= garðhús, heimilishús, náðhús, kam-arr, salerni Flat. II, 8716 (jvf, 874);Bp. I, 55017 (jvf Sturl. I, 29428 med &vl); sá ilmr - hefir enn leitat íhvert hús ok hreysi um allan staðinnÆf. 11221; á húsi dvs. paa Hustaget:hleypr á hús upp Nj. 80 (1199); þeirO. gengu til þeirra dura, er váru ábak húsum or eldhúsi til baðstofu, okþröngt sund fyrir úti, þar vóru fimmmenn í sundinu, en sumir á húsunumSturl. I, 32014; er flokkarnir riðu ástaðinn, vóru biskupsmenn á húsumok höfðu búizt til varnar Sturl. I,22029; taka hús á e-m dvs. komme saa-ledes uforvarende over en, at han ikkekan slippe ud af Huset, hvori han er,Fm. VIII, 17217. 2673; ganga meðal húsadvs. gaa omkring som Betler (göngu-maðr, húsgangsmaðr) fra Hus til Hus(jvf húsganga, húsgangr) Frost. 2, 211.10, 391; ganga með húsum d. s. Harð.9 (2515). Da der som bemærket i hver garðr var flere Huse, kom Plur. hús tilat bruges i samme Betydning som garðr7 og 9, og for Landets Vedkommendeikke alene om de til en garðr hørendeeller indenfor en garðr liggende Hus-bygninger, men ogsaa om den til sammehørende Jordeiendom; í húsum firirsagðs biskups á Hólum, er þá varhann (dvs. som da var) í kórsbrœðragarði í Niðarósi DN. III, 10514; í hús-um herra erkibiskups (= í erkibisk-upsgarðinum) á Strönd DN. II, 13715;váru þeir á stefnu fyrir mér í húsumherra Ívars Ólafssonar í Ásló DN. IV,1575; í presthúsum í Túnsbergi DN.XI, 935; út í hús = ýtri eller ýztihús (jvf upp í garð 1ste Bind S. 560 a1):12 mamatoleighum í út í hús í Ufvas-landi DN. VII, 3535; O. Björnsonskuldi eiga so myket sem O. Jonssonátti í œfru húsunum í Híla í Sjanarkirkjusókn DN. I, 52214; þriggja ma-mataból í Frœylandi í nœrðrum hús-um sem lighur í Þimins kirkju sóknDN. IV, 51214; meðr allre fornre kassa-fiske, sem til hvártveggja húsanna lá íFaxstöðom DN. IV, 11421; lét lesafyrir Eiríki á Gyrfi, er lá sjúkr í Nýuhúsum DN. V, 18234 (hvor nýju húsikke vel kan betyde de nye Husbygnin-ger, men maa betyde det nye Brug iJordeiendommen Gyrfi); í Nœrsthúsum(dvs. i nœrstum húsum) í Hopalstoðum(= í nœrðra Hopalstoðom DN. IV,888) í Haugskeiðis sókn DN. IV, 8 80) ;í lopthúsum, líðarhúsum á Hvítheimií Vangs sókn á Voss Kalfsk. 79 b20;í samri jörð 6 auraból, er kallast Ben-dikshús EJb. 227 jvf 8216; af miðkilií Bessahúsum Bolt. 5119; í nestum (dvs.neðstum) húsum í Firði fjugurra mán-aða mataból Kalfsk. 81 b33; Ness ímiðhúsum í Kvennaheraði Mk. 1834;í Hornin at árhúsum, í apaldrshúsum,í tyrflingahúsum Kalfsk. 74 a10 fgg; 14markarból jarðar í Særendhe somswa hethæ Tingstwffwan, Lisslastwan,[Ar]usen DN. V, 87610; Lagarhús (=árhús) á Sande, som ligger inni Sula-dal DN. IV, 5235; í Hjorseimi í Lagar-húsum (= árhúsum) í Suladali í Vinjarsókn DN. IV, 7646; í Vatzhúsum okeit spansból í Lagarhúsum uppa Ris-landi ok fjórðunginn í Vidueið (VinjeSogn i Suladal) DN. VI, 5505; i Lak-húsum i Leiddal í Borkstrenda áttungDN. I, 7204. Medens Nýjahús DN.V, 182 betegner en vis Del af Jord- eiendommen Gyrfi, forekommer det ellerssom Navn paa en hel eller selvstændigJordeiendom, som selv kan være delt ii flere Brug, som f. Ex. í Nýgjahúsumí Solheima sókn EJb. 38 fg; í Nýja-húsum EJb. 59; í Nýhúsum DN. V,228, í Niusum (for Nýhúsum) DN. III,509 (medens vi maaske i Njós Kalfsk.47 b23 fg atter har en Afændring af Nius, Nyhus. Paa samme Maade for-holder det sig med Efrahúsar (= EfrúsarL. 10) í Veradal DN. V, 9913; Aust-úsar (for Austrhúsar) DN. II, 395 jvfAustrhúsæ DN. II, 8075: AustrhúsomDN. II, 8266; af Östhúsum við árgarðaBolt.426; af Vestrhúsum Bolt. 3326. 28;af Meðalhúsum Bolt. 97. 137; af Mar-karhúsum Bolt. 619; í Oleifshúsum Bolt.419; niðra húsar Bolt. 507. 10; í Loft-húsum EJb. 733; halft Flathúsar EJb.101 (jvf í Flathúsum í Krókinum ínœrðra garðinum, í Flathúsum í Sauða-bœ EJb. 723. 25); Viðhúsir EJb. 103;i Yzthúsum í Akar sókn í Suðrkörmtskipreiðu DN. IV, 7536. 7566; omend- skjønt ogsaa det usammensatte og ene-staaende Húsar (ligesom í Húsum) f. Ex.EJb. 47927 forekommer som Navn paa enkel eller selvstændig Jordeiendom. Somanførte Exempler udvise, heder hús somStedsnavn i Plur. gjerne húsar (jvfholtar, hrísar) ja endog húsir (nl. i Viðhúsir), ligesom Husann (dvs. húsarnar)endnu forekommer som Stedsnavn f. Ex.i Stiklestad Sogn (Verdalen). Hvor deromtales hús i en Kjøbstadgaard, er Ordetvel uden Forskjel brugt om de forskjelligei samme værende eller til samme hørendeRum, hvad enten disse have udgjort sær-skilte Bygninger eller have været Rumi en større Bygning, som indeholdt fleresaadanne (nl. hús 2), f. Ex. skoðaðumsem innvirðuligast hvert hús í garðinum(nl. Brœðersgarði i Bergen). - - eruþá nítján hús í hvárn lutinn DN. II,22324. 43 jvf 51310; var þat fyrst allrFinngarðrinn ok vóru þar í fimtán húsok sextigi ok átta stofur í garðinumDN. I, 5907; Jon seldi áðrnefndumHerleiki 6 hús - - þar á Strönd, 3búðir ok 3 lopt, ok váro 2 lopt ok 2búðir nær sjónum DN. IX, 14410. 2)Rum, Værelse af det Slags, som i størreAntal tilsammen udgjøre en større Byg-ning; hann leitar æ upp í turninn húsaf húsi svá knáliga, sem hann hefðiþar hvern dag farit, þar til er hannkemr náliga allt upp undir knappinnPost. 69215; örkin var svá smíðat, athón var tvíhúsat (= lat. bicamerata)ok þríhúsað (= lat. tricamerata) - -,hón hafði 5 hús (= lat. cameras) í sérum fram austrrúmit - - stóð viðsína síðu arkarinnar hvárt húsit (lat.camera) Stj. 575 fg 8. 10. 3) Sted hvor reglubrœðr, reglumenn leve sammenmed hinanden, deres Samfundshus (jvfregluhús), og i Besynderlighed det Stedhvor deres fælles Anliggender forhandlesog afgjøres, tilligemed selve deres fællesEkonomi (mlat. conventus, communia,capitulum); tóku honum at sýnastóhreinir andar ógnandi honum, at þeirskyldi hann brott reka af því húsi (=or þeim lifnaði L. 22) Mar. 115620;hverr sem skyldugr verðr firir at gangakommunshúsi váru, - skal - taka -við húsinu aat Luchasmesso; - - sáok, sem við skal taka húsinu, skal látavinna um várit - ok sá - skera ok innlaða ok húsinu hagsnúa ok hafa þartil hestahús(s)ins - -, skal ok verk-maðr hús(s)ins skyldugr at vinna - -,en kost hafi hann af húsinu DN. II,2427. 11. 18. 20. 24. 27; ek - seldi kórsbrœðr-um í Niðarósi ok húsi þeirra - jörðá Þjasmóarsletto -, ok tókom bæði(nl. jeg og min Hustru) í hönd siraArna Nikolossonar kórsbróður í Nið-arósi af halfu alla (dvs. allra) brœðrannaok hússens þær (dvs. þar) DN. III, 1054. 12. 4) Borg, Kastel, befæstet Hus (mnt. husMnd. Wb. II, 337 b28 fgg; jvf haus DWb.IV, 2, 64358 fgg); eptir þat lá Eiríkrkonungr um Nýjahus - sátu þeir nærhúsinu - þeir sem í húsinu váru Bp.I, 78037. 78129 (jvf P. A. Munch d. n. F. Hist. IV, 2, 159); þegar eptir létkonungr af Danmörk til fara ok takaniðr, brjóta ok brenna hús várt HjalmDN. VI, 6935 (jvf P. A. Munch d. n. F. Hist. IV, 2, 1798); skal konungrinn,meðan hann er í úmegð ok peir semtil ríkisins standa, allir vera í öruggrigeymslu þar til, sem hann verðr full-tíða, í því sterkasta húsi, sem til er íríkinu Rb. 14 (5416 Aar 1302); vérskulum - - einga útlenska menninn draga til at hafa hús, sýslur ráða,eða nökkut yfirboð yfir Noregs kon-ungs þegna, hvárki í úmegð erfingjaríkisins eða síðan hann er fulltíðaDN. I, 15615 (Aar 1319); Sigviðr Rib-bingr hefir dagþingat af herra Jonesvegna, só at hann hefir af nýju undirkonungs náðir sik lagt ok upp and-varðat honum húsit DN. VIII, 12524(Aar 1340); þenna borgararétt lét -H. konungr saman setja ok bauð, athann skuldi haldast ok geymast áöllum húsum í Noregi Rb. 612; hannskal verða hýddr ok af húsinu Rb.6111 fg; hverr -, er ferr af húsinu útanfolgutans orlof Rb. 6124 (jvf húsfogutrDN. I, 6172); hverr sem fellir vörð, þáer úvinir liggja fyrir húsinu Rb. 6118. 21;eitt borð sem lént var upp á húsit (nl.Túnsbergshús) DN. XI, 9336; jvf áTúnsbergshúsi DN. I, 1564 (Aar 1319).III, 1502. 3439; hinum heilaga Mikjáli,er kapella vár á Túnsbergshúsi er vígðDN. III, 110 (Aar 1317); húsfouut áTúnsbergshúsi DN. I, 6172 (jvf Rb.6124); féhyrðir á Túnsbergshúsi (jvf íTúnsbergi DN. III, 2482) DN. III, 4353:umbót Túnsbergshúss ok Vargœyja (nl. húss) DN. VIII, 1259; á Aakrshúsi(= in Akersborg DN. III, 20241. 53)DN. II, 22223 (Aar 1337); á AkershúsiDN. II, 39012. 41217; á Bágahúsi DN. II, 229. 365. III, 199; á Varðbergs-húsi DN. II, 25313. 5) Foderal, Hyl- ster, hvad som tjener til deri at opbe-vare noget; 4 silfrskeiðar í einu húsiDN. III, 34423; corporale með gótt húsKalfsk. 84 a5; jvf gullhús. 6) Slægt, Familie; varð þat þó síðan til mikillameina Gedeoní ok hans húsi (Vulg.et omni domui ejus) Stj. 3976 (Domm. 8, 27) jvf 39814."},{"a":"húsa","b":"v","c":"húsa, v. (að) 1) bebygge, forsyne med defornødne Huse; húsa jörð Kalfsk. 20 a1;Björn hittir Ref at máli ok spyrr, efhann vill láta kaupast at húsa bœ sínn(dvs. Bjørns) Krók. 1414 fg; lét þar (nl.i Nidaros) húsa konungsgarð OH. 4225(Flat. II, 4812); hann lét ok húsa kon-ungsgarð í Björgyn með góðum 2 stein-höllum Fm. X, 1537 jvf 12; svá varháttat í garði hennar, at hann varhúsaðr fram yfir sjáinn Grett. 19930;húsa þér hér garð í Jerusalem tilbygðar Stj. 55630; húsa tuft DN. XI,468; lágt er húsat dvs. der er lave Byg- ninger, Heilag. I, 7111; jörð siges at húsa sik sjölf, naar det paaligger Bru- geren at holde den med de fornødne Huse,holde disse i Stand (mods. útan húsanarS. 103 b1) Kalfsk. 34 a4. 7. 12; húsa upp= húsa: A. var með Karli ok húsarupp bœ hans um sumarit Fld. II,34228; géngum vér til at skoða okinvirðuliga at at hyggja ok skipa,hversu lögligast Jón mátti upp húsasínn luta innra veginn í SkegginumDN. II, 2159 jvf 12. 16. 2) indtage en i sit Hus og der give ham Ophold, giveen Husly hos sig, = hýsa; ef maðrhúsar heiðinn mann Frost. 2, 57; bóndisá gjaldi biskupi 6 aura, er barn þathúsar Bjark. 15."},{"a":"húsabœr","b":"m","c":"húsabýr eller húsabœr, m. = bœr 1.OH. 15236 (Flat. II, 2733); Flat. II,45135. III, 40334; Nj. 88 (13019); S.setti húsabœ sínn (efter Branden) umsumarit ok var alhýst fyrir vetr eigiverr en áðr Sturl. I, 523; þar sem núer húsabœrinn dvs. der hvor GaardensHuse nu staa (Texten har húsakotin)Sturl. I, 23936. Naar Ordet findes brugt som Stedsnavn, synes det tvilsomt, omdet er i denne Betydning, eller i enanden, hvorved betegnes Bostedets sær-egne Beskaffenhed eller en vis Eiendom-melighed ved samme (jvf húskarlsgarðr?)ligesom gsv. huseby (jvf husebyman)Schlyter 290 b jvf Styffe Skandina-vien under Unionstiden2 Side 396.eller gd. huseby se Joh. Steenstrups Studier over Kong Valdemars Jorde- bog Side 20 fg. aarde eller bœir med dette Navn omtales ofte, f. Ex. i Mo-landa sókn EJb. 31012; í Heggini (Eiðs-bergs s.) Fm. IX, 36. 151. 232. 235; íBergs s. DN. XI, 256; EJb. 303; áOðinsey DN. IV, 6494; EJb. 4151; íRóðo skipreiðo (Þesal) DN. XI, 2877;í Lýsadali DN. IV, 17012. 2707; EJb.141 fg; viðr Sána kirkju á Sánom áFolló DN. IV, 3126. 3154. 343. 5972 fg.6929. VIII, 316; i Frons (Frauns) Sogn paa Follo DN. X, 2413 (EJb. 59597);í Vellœy (Sandeherred) EJb. 20626;i Tjødling Sogn DN. III, 6113; EJb.5210; í Hofs s. á Húðrimum DN. II,2345. 2368 &c. ; stemnabýr í Røykinas. í Mýrahvarfi DN. I, 8603. V, 458;í Líðum DN. V, 5589. 919. IV, 461;EJb. 983. 21312. 29226; í Nitjudali EJb.410; í Foss s. á Blakom DN. III,45013; EJb. 21312. 23921; í Øystra Skauná Raumaríki DN. III, 3728 nævnt som prestbólit ved Suðrheims kirkja EJb. 44319; í Groue s. á Soleyjum EJb.28933; í Stanga s. paa Hedemarken DN. VIII, 357 jvf III, 2312. 37021. V, 203;i Vanse Sogn paa Lister DN. II, 1108;III, 65613. V, 1013 (7317). VI, 6825.VII, 5464. 5605; i Sogn (nl. paa Sy- strand) DN. IX, 636; í Stangarvíkar s.(Nordmøre) DN. IV, 970. V, 92314. IX,232. 3343; í Rossafirði í Aura skip-reiðo Bolt. 971; Húsabýjar kirkja íUsmudal (Nordmøre) DN. II, 9420;Húsabýjar kirkjusókn í Skaun í Orka-dals fylki DN. II, 52712; jvf Bolt. 8115; Hkr. 2459; Fm. X, 154; í Boð-vík DN. III, 4 (728). V, 61416; í ÁsenomBolt. 415; í Varnes skipreiðo (Størdal)Bolt. 4712; við Rá kirkjo í KviðjafyrðiDN. VI, 198: og foruden de her nævntefindes endnu i Norge flere Gaarde medNavnet Huseby f. Ex. i vestre AkersSogn ved Kristiania, i Næsne Sogn paaHelgeland og i Hassel Sogn i Vester-aalen."},{"a":"húsabruni","b":"m","c":"húsabruni, m. Ildebrand som lægger Husei Aske, fortærer dem, = húsbruni. DN. V, 5416. VI, 31915."},{"a":"húsabúnaðr","b":"m","c":"húsabúnaðr, m. = husbúnaðr. OH. 17522."},{"a":"húsabýr","b":"m","c":"húsabýr eller húsabœr, m. = bœr 1.OH. 15236 (Flat. II, 2733); Flat. II,45135. III, 40334; Nj. 88 (13019); S.setti húsabœ sínn (efter Branden) umsumarit ok var alhýst fyrir vetr eigiverr en áðr Sturl. I, 523; þar sem núer húsabœrinn dvs. der hvor GaardensHuse nu staa (Texten har húsakotin)Sturl. I, 23936. Naar Ordet findes brugt som Stedsnavn, synes det tvilsomt, omdet er i denne Betydning, eller i enanden, hvorved betegnes Bostedets sær-egne Beskaffenhed eller en vis Eiendom-melighed ved samme (jvf húskarlsgarðr?)ligesom gsv. huseby (jvf husebyman)Schlyter 290 b jvf Styffe Skandina-vien under Unionstiden2 Side 396.eller gd. huseby se Joh. Steenstrups Studier over Kong Valdemars Jorde- bog Side 20 fg. aarde eller bœir med dette Navn omtales ofte, f. Ex. i Mo-landa sókn EJb. 31012; í Heggini (Eiðs-bergs s.) Fm. IX, 36. 151. 232. 235; íBergs s. DN. XI, 256; EJb. 303; áOðinsey DN. IV, 6494; EJb. 4151; íRóðo skipreiðo (Þesal) DN. XI, 2877;í Lýsadali DN. IV, 17012. 2707; EJb.141 fg; viðr Sána kirkju á Sánom áFolló DN. IV, 3126. 3154. 343. 5972 fg.6929. VIII, 316; i Frons (Frauns) Sogn paa Follo DN. X, 2413 (EJb. 59597);í Vellœy (Sandeherred) EJb. 20626;i Tjødling Sogn DN. III, 6113; EJb.5210; í Hofs s. á Húðrimum DN. II,2345. 2368 &c. ; stemnabýr í Røykinas. í Mýrahvarfi DN. I, 8603. V, 458;í Líðum DN. V, 5589. 919. IV, 461;EJb. 983. 21312. 29226; í Nitjudali EJb.410; í Foss s. á Blakom DN. III,45013; EJb. 21312. 23921; í Øystra Skauná Raumaríki DN. III, 3728 nævnt som prestbólit ved Suðrheims kirkja EJb. 44319; í Groue s. á Soleyjum EJb.28933; í Stanga s. paa Hedemarken DN. VIII, 357 jvf III, 2312. 37021. V, 203;i Vanse Sogn paa Lister DN. II, 1108;III, 65613. V, 1013 (7317). VI, 6825.VII, 5464. 5605; i Sogn (nl. paa Sy- strand) DN. IX, 636; í Stangarvíkar s.(Nordmøre) DN. IV, 970. V, 92314. IX,232. 3343; í Rossafirði í Aura skip-reiðo Bolt. 971; Húsabýjar kirkja íUsmudal (Nordmøre) DN. II, 9420;Húsabýjar kirkjusókn í Skaun í Orka-dals fylki DN. II, 52712; jvf Bolt. 8115; Hkr. 2459; Fm. X, 154; í Boð-vík DN. III, 4 (728). V, 61416; í ÁsenomBolt. 415; í Varnes skipreiðo (Størdal)Bolt. 4712; við Rá kirkjo í KviðjafyrðiDN. VI, 198: og foruden de her nævntefindes endnu i Norge flere Gaarde medNavnet Huseby f. Ex. i vestre AkersSogn ved Kristiania, i Næsne Sogn paaHelgeland og i Hassel Sogn i Vester-aalen."},{"a":"húsafang","b":"n","c":"húsafang, n. Bygningsmaterialier til Op-førelse eller Vedligeholdelse af Huse. DN.VI, 40610."},{"a":"húsagras","b":"n","c":"húsagras, n. Græs, Urt, som gror paaHustage; fyrirverða sik sem halmr afakri eða grœnt húsagras þat (Vulg.virens herba tectorum), er fyrr fölnar,en fullvaxta sé Stj. 64416 (2 Kong.19, 26)."},{"a":"húsahagi","b":"m","c":"húsahagi, m. Hjemmehavn, Græsgang iNærheden af Gaardens Huse. Gul. 819;Landsl. 7, 401."},{"a":"húsakostr","b":"m","c":"húsakostr, m. Husleilighed, Husrum; eigihefi ek húsakost til þess, at örvæntsé, at eigi spillist Hænsn. 5 (13911)."},{"a":"húsakot","b":"n pl","c":"húsakot, n. pl. ringe Huse. Sturl. I, 23911;þar sat inni karlmaðr ok kona viðeld, nefndist hann Þórir en sagði, atsú var kona hans, er þat sat, ok svá,at þau áttu húsakot þau OH. 15239."},{"a":"húsakynni","b":"n pl","c":"húsakynni, n. pl. = húsakostr; far þútil gistingar með mér, ek á húsakynnigóð, má ek vel varðveita varning þínnFlat. I, 3432 (Fm. II, 8416); allt fórsaman, at boðsmenn vóru margir ok-, mikil húsakynni ok mikilmannligainnan búin, ok - Bp. I, 7002; vissueigi, hvat þeim þótti framast, húsa-kynni Þóris eða húsabúnaðr eða borð-búnaðr eða drykkr eða - OH. 17522(Flat. II, 30131)."},{"a":"húsalauss","b":"adj","c":"húsalauss, adj. husløs, ubebygget, udenHuse; hón (nl. jörðin) var öllungishúsalaus DN. III, 2117."},{"a":"húsaleiga","b":"f","c":"húsaleiga, f. Husleie, Betaling som ydesen for Brugen af hans Huse. Barl.19411; DN. II, 26213."},{"a":"húsaleysi","b":"n","c":"húsaleysi, n. Mangel af Huse, at der ikkeer de fornødne Huse (paa en Jordeien-dom), = húsleysi; gerðum vér þessijarðarskipti vár á millim sakar þess,at meðan vér áttom allir saman jarð-irnar, féllo þær niðr firir húsaleysi,því at hvárirtveggja þóttost mikit tilleggja ok kom þó jörðunum lítit tilgagns DN. III, 1168."},{"a":"húsamót","b":"n pl","c":"húsamót, n. pl. Sted hvor to Huse mødeseller støde til hinanden, komme i Berø-relse med hinanden; hljóp hann þá athúsamótum ok þar upp á þekjuna oklá þar Fm. IX, 2412; við húsamótinforkirkjunnar ok aðalkirkjunnar Sturl.I, 24627."},{"a":"húsan","b":"f","c":"húsan, f. Huses Opførelse eller Istand-sættelse (jvf húsgerð). Heilag. II, 4742;Svarfd. 284; í Friðrikslið einn l(aupr)útan húsanar (dvs. uden at Brugeren harnogen Forpligtelse med Hensyn til Hu-senes Vedligeholdelse, jvf húsa sik sjölfS. 102 a43) Kalfsk. 17 b15 jvf 19. 24. 29."},{"a":"húsarúm","b":"n","c":"húsarúm, n. Husrum, = húsrúm; siraSigurðs faðir ok móðir skulo hafa húsa-rúm til sínna þarfinda með honum íþeim húsum, sem hann lætr upp byggjaá - krossaltarens tuft DN. IV, 7249."},{"a":"húsaskildagi","b":"m","c":"húsaskildagi, m. Bestemmelse om hvor-ledes der skal forholdes med Husene,deres Vedligeholdelse paa en bortleietJordeiendom (jvf skilja hús á hendre-m Frost. 13, 129); um húsaskildagavið leiguliða Landsl. 7, 2."},{"a":"húsaskipan","b":"f","c":"húsaskipan, f. Indretning, Ordning afHusene paa et Sted, saadan som dener eller skal være; þér mun hér kunn-igt um húsaskipan dvs. du maa videBesked om hvorledes det her forholdersig med Husene, hvorledes de ere ind-rettede, Eg. 46 (9132); Gísla var kunnighúsaskipan á Sæbóli Gísl. 2828; sýndaek ykkr alla húsaskipan (dvs. hversuþér skulut hvert hús setja L. 15) Heilag.I, 17130 jvf 33."},{"a":"húsaskipti","b":"n","c":"húsaskipti, n. Deling af Husene paa etSted, hvorved hver Medeier eller Lodeierfaar sin særskilte Del af samme. Landsl.7, 86 fg jvf 10; DN. II, 22317. 21 jvf 15."},{"a":"húsaskygni","b":"n","c":"húsaskygni, n. Tag, Skjul, = skygni;sem inn géngu í mítt skjól ok húsa-skygni (Vulg. quia ingressi sunt subumbra culminis mei). Stj. 12119 (1Mos. 19, 8)."},{"a":"húsasmíð","b":"f","c":"húsasmíð, f. Opførelse af Huse (jvf hús-gerð). Post. 71235."},{"a":"húsasmíði","b":"n","c":"húsasmíði, n. d. s. Post. 71218."},{"a":"húsasmiðr","b":"m","c":"húsasmiðr, m. Bygmester, Person som giversig af med at bygge, istandsætte Huse.Heilag. I, 30525; Post. 7127."},{"a":"húsasnotra","b":"f","c":"húsasnotra, f. Fløi eller anden Prydelsepaa et Huses Gavlspids eller et Far-tøi; þat hefir at gengit um daginn áskipi Odds, at húsasnotra hefir í sundrgengit; - ganga þeir á land upp -at höggva sér efnitré Fld. II, 21012;bjó hann skip sítt til Íslands (fraNorge), ok er hann var albúinn okskip hans lá til byrjar fyrir bryggj-unum, þá kom þar at honum suðr-maðr, - hann falar at Karlsefni húsa-snotru hans - Flat. I, 54832 jvf 35."},{"a":"húsasnotrutré","b":"n","c":"húsasnotrutré, n. Træ hvoraf man gjør húsasnotra. Symb. 1411."},{"a":"húsastarf","b":"n","c":"húsastarf, n. Husbygningsarbeide; hafðiÞ. ok húsastarf mikit í Hvammi Sturl.I, 2714."},{"a":"húsatopt","b":"f","c":"húsatopt, f. Hustomt; Plur. húsatoptir.Flóam. 32 (1591)."},{"a":"húsatuft","b":"f","c":"húsatuft, f. d. s.; á prestrinn hér í bœn-um - húsatuftir ok knógan eldivið ískógi Kalfsk. 21 b31."},{"a":"húsaumbœtr","b":"f pl","c":"húsaumbœtr, f. pl. Vedligeholdelse eller Istandsættelse af Huse; þat er hannþarf til húsaumbóta eða garða Jb. 215(NL. IV, 2598)."},{"a":"húsaupphald","b":"n","c":"húsaupphald, n. Huses Vedligeholdelse.Gul. 73."},{"a":"húsaviðr","b":"m","c":"húsaviðr, m. Hustømmer, Trævirke til Hus-bygning. Stj. 61826; Grág. 8225 (Grg.I, 23523); Vatsd. 16 (277); Laxd. 13(2011)."},{"a":"húsavist","b":"f","c":"húsavist, f. Husvære, Tilhold eller Ophold i et Hus; hann tekr sér þar húsavist,ok róa synir hans til fiska, en hanner heima at gæta fanga þeirra Flat.II, 45633."},{"a":"húsbak","b":"n","c":"húsbak, n. Bagside af et Hus; at hús-baki dvs. bag Huset, paa Bagsiden af Huset, Hamd. 32 (31); Nj. 17 (2810 jvfá bak húsum 286); Sturl. I, 4723; Pr. 5024 (Anal.1 1744); Þorskf. 737."},{"a":"húsbeða","b":"f","c":"húsbeða, f.? húsbeðo eina skal hafa efvill, eða gjaldi landnám ef fleiri eroFrost. 13, 119."},{"a":"húsbóandi","b":"m","c":"húsbóandi, m. = húsbúandi, húsbóndi.Heilag. II, 1896 (se under húsbóndi 1)."},{"a":"húsbóndi","b":"m","c":"húsbóndi, m. (= búsbúandi, húsbóandi,se disse Ord) 1) Manden eller Herren i Huset, Husfaderen. Grág. 2616; þáreiddist húsbóndi (Vulg. pater fami-lias) Leif. 486 (Luc. 14, 21); vígt vatnseldi hann húsbúanda nokkvor sjúkomLeif. 16818; Páll þóttist eiga at ráðahýbýlaháttum, er hann var húsbóandiHeilag. II, 1896. 2) Mand i hvis Hus eller Herberge nogen (e-s) opholder sig; kom at kveldi til bóanda eins góðsþess, er honom veitti herbergi fyrirguðs sakir -, vaknaði, hann felmsfullr- ok sagði sínum húsbóanda (sagðihúsbóanda) OH. 24821; sagði húsbóndaFlat. II, 38525) hvat - Hom. 16113. 21 (OHm. 113 S. 8330. 36); gáfu þeir fyrsthúsbónda sínum (lat. hospitibus) Pr.11526 (Sallust. Jug. c. 13); hann ferrskyndiliga til húsbónda þess, er hannhafði verit með áðr Flov. 12535 jvf1246. 16050. 56; mods. húskarl, heima-maðr o. desl.: alvesæll ertu Þóriraustmaðr, er þú sitr hjá, en nú erveginn Egill húsbóndi þínn ok mágrNj. 63 (9721) jvf 58 (8915). 60 (9415-17);kennir hann (nl. Þorleifr melrakki)hér Hánef húsbónda sínn (jvf hann(dvs. Þorleifr) kemr til Hánefs ok skorará hann til vistar - ok tekr Hánefrvið Þorleifi L. 25. 27) Vem. 452; ekhefi áðr orðit missáttr við húsbóndamínn Laxd. 63 (18524); Lóðinn kallaðisik svá húsbónda gullsmiðsins ok hanskonu sem fyrrsagð(r)ar Jóronnar, sembréf Loðins váttar, at hón var hanshúsmaðr, ok at ei sparði Loðinn fyrr-sagðum gullsmið ok hans konu umgögn ok anboðe heldr en Jóronno DN.V, 548. 3) Gaardeier i Kjøbstaden, somhar andre boende tilleie hos sig, =garðsbóndi; ef húsbondi er sjúkr eðasárr, þá skal garðsmaðr hans beravápn hans til þings, en ef einn hverrgarðsmaðr hans er sjúkr eða sárr eðafeiri, þá er húsbóndi skyldr at látabera vápn þeirra til þings Byl. 3,137. 9: hverr er rýfr þessa skipan, þágjaldi húsbóndi sá, er hús byggiröðrum en hér segir, - Byl. 6, 830;svá húsbóndi ok kaupmaðr sem kon-ungsmaðr Byl. 6, 1012; Páll (lögmaðr iÓsló) sagði þat lög vera með firir nefn-dra góðra manna samþykt ok þeirrahúsbónda, er þá váro saman kallaðirmeð lúðri til húsfastra manna stefnutil ymisra manna erenda ok nauð-synja staðarins DN. V, 6517 fg. 4) Ægte- mand, = bóndi 3; mínn húsbóndi(Vulg. dominus meus) görist ok stór-liga gamall Stj. 1195 (1 Mos. 18, 12);hón sá sínn herra ok húsbónda standayfir sér Klm. 575. 5) Principal i Mod- sætning til Fuldmægtig (umboðsmaðr);gaf hann kvittan ok öllungis liðuganfirir sik ok sínom húsbónda DN. I,4609 jvf 3."},{"a":"húsbóndliga","b":"adv","c":"húsbóndliga, adv. paa en saadan Maade som er en húsbóndi eiendommelig, saa-ledes som han pleier gjøre; parterandiþrjá hleifa ok - svá húsbóndliga okstórmerkiliga, at - Heilag. II, 1212."},{"a":"húsbrenna","b":"f","c":"húsbrenna, f. = húsabruni, húsbruni.Grett. 10325."},{"a":"húsbrot","b":"n","c":"húsbrot, n. 1) kaldes det om nogen, idet han fraflytter en Gaard, derfra bort-tager Dør eller noget lignende og saa-ledes bryder noget løst af dens Huse. Gul. 755; Hák. 915. 2) Dele af et ned- brudt Hus; tók (skriða) ok bœ í Búð-arnesi, ok önduðust 12 menn, en einnlifði í húsbrotunum ok hafði heitit áÞórð Jónsson Flat. III, 57419."},{"a":"húsbruni","b":"m","c":"húsbruni, m. = húsabruni, húsbrenna.Frost. 15 Indholdsreg. 2; Grág. 2122;Pr. 4822 (Anal.1 1755); DN. IV, 46512.V, 546."},{"a":"húsbúandi","b":"m","c":"húsbúandi, m. = húsbóndi, húsbóandi.Post. 13138; Leif. 486."},{"a":"húsbúnaðr","b":"m","c":"húsbúnaðr, m. 1) alt hvad der af rørlige Ting bliver anvendt, kan tjene til der-med at pryde et Værelse, især ved høi-tidelige Anledninger, saasom veizlur, =húsbúningr; er hann var inn kominn,hugði hann vandliga at húsinu ok sáþat svá sœmiliga innan búit, at hannþóttist varla sét hafa sœmiligra hús-búnað Flat. I, 40725; konungr tók uppveizluna alla - ok svá fé þat allt,bæði húsbúnað, klæðnað ok gripi, ermenn höfðu þangat flutt OH. 10432(Flat. II, 18626); Þ. bauð þangat (nl.í Brattahlíð) vinum sínum at jólum,ok var þar fjölment; Skúfr af Stokka-nesi ok Bjarni vóru þar um jólin; þaðanvar hafðr húsbúnaðr ok ker ok klæðium jólin Fbr. 8413 (jvf Flat. II, 20715);er þeir komu í drykkjustofuna, sáþeir þar ágætan umbúnað í tjöldumok hervápnum, var skjöldum skipatallt húsit um veggina, ok svá fagrligaumbúizt, at sjalfr konungr gerði atágætum; - - er þeir vóru útgengnir,mælti konungr -: hvar sá þér slíkanhúsbúnað í lends manns hýbýlum, ereigi getr slíkan í konungs herbergjumFm. VII, 1484; mestr hafði inni brunnit(paa Sandnes) húsbúnaðr ok borð-búnaðr ok klæðnaðr Eg. 22 (4221);í húsbúnaði fjortán merkr DN. VIII,15311; í stufwonne í wort eiget maak(paa Sundnes) gafuom wy til busbon-adh -. -. hængjande Bolt. 16816. 2) Tæppe af det Slags, som brugtes tildermed at behænge eller beklæde StuensVægge, især ved høtidelige Anledninger; sunr á setklæði öll ok bekkklæði okköfra (dvs. kögra Hák. 752) ok húsbún-aða Frost. 9, 96 (Hák. 756); hón hafðiaf gózi Endriða bróðor síns 1 sængsvá góða sem 5 merkr forngildar ok1 húsbúnað svá góðan sem 4 merkrforngildar DN. II, 34711; gefr ek -Jóne B. - eina sæng -, eitt grœntsalun, einn húsbúnað DN. IV, 47513; altthet som er i skorsteinsstufwonne (iRørvik) i wart eighit maak -. -. medh - - hængiande, medh sparlaken,husbonadha a wndeertild Bolt. 16616."},{"a":"húsbúningr","b":"m","c":"húsbúningr, m. = húsbúnaðr. 1) Fm.IV, 2385; Sturl. I, 18612. 2) Mar.105116; hvor det er = tjald Mar.105123. 32 jvf tjaldat Mar. 105117; = lat.aulæa, aulæum Gloss. I, 17 (4119 fg)."},{"a":"húsdróttinn","b":"m","c":"húsdróttinn, m. = húsherra, húsbóndi 2.Post. 22022. 29717 (Ap. Gj. 16, 16)."},{"a":"húsdyrr","b":"f pl","c":"húsdyrr, f. pl. Husdør, Dør eller Ind-gang til Hus. Heilag. I, 37811. II, 27331."},{"a":"húsendi","b":"m","c":"húsendi, m. = Husende, Husgavl. Flat.II, 50916."},{"a":"húsfastr","b":"adj","c":"húsfastr, adj. saadan som har fast Hjem ellerBolig (jvf vistfastr); þeir eru húsfastirmenn, er eiga garða eða leiga garðamisseris leigum eða tolf mánaða, allan,halfan eða fjórðung, ok byggja öðrummeð sér Byl. 7, 166; var þá blásit útá Eyrar öllum húsföstum mönnum oksett þing Fm. VI, 1322; húsfastir mennmeta þat mál síðan sem lög eru Bjark.144; jvf DN. V, 6517 fg under hús-bóndi 2."},{"a":"húsfogutr","b":"m","c":"húsfogutr, m. Foged paa hús 3 (jvf Rb.6124 og 1ste Bind S. 450 a39 fgg). DN.I, 6172 se under hús 3."},{"a":"húsfreyja","b":"f","c":"húsfreyja, f. (= húspreyja, húsfrú, hús-trú; om hvilke Formers indbyrdes For-hold findes Bemærkninger af Norén i Nord. Tidskrift for Filologi n. R. IV, 34; af Hoffory i Arkiv for nord.Filologi 1, 40 og af Saaby sammesteds I, 200-205) 1) Konen i Huset, Husmo-deren (jvf húsbóndi 1); heitir hverfreyja yfir sínni eign, en sú húsfreyja,er bú á Fris. 836 (Yngl. 6): fann ekhúsguma hvergi in betra en húsfreyjuhvergi verri Guðr. 1, 10; Þ. heyrðiþann mikla mann nefndan Arnljót gell-ina, en húsfreyja var systir hans OH.15311 jvf 7; bóndi er heiman farinn- ok ætlar eigi heim fyrr en á bakjólum, en húsfreyja er heima Grett.4131 jvf 4214. 444. 22; hann átti konu þá,er Saldís hét, hón var gild húsfreyjaVígagl. 1027; Steinunn húsfreyja föður-systir hans bað hann eigi fara Sturl.II, 8617 jvf 8424; OH. 8031 (Flat. II,11332); Heið. 26 (35015); Eb. 34 (6120);Vígagl. 219; i Tiltale: þat er ráð, hús-freyja! at taka vel við gestum Grett.4217; Gróa húsfreyja! Sturl. II, 12315(jvf 12230). 2) Kone, i hvis Hus nogenopholder sig, Værtinde, Madmoder (e-s;jvf húsbóndi 2); var inni hjá hennihúsfreyja hennar ok dóttir húsfreyj-unnar Bp. I, 35416 fg (315 fg); komihingat húsfreyja þín (den samme tilhvem hun sagde: ek mun vera hér okþjóna þér S. 12935 fg (594) og som hunselv nævner med Ordene freyja mínS. 13521 (487)) Post. 13530 fg (4819 fg). 3) Hustru, som har en (e-s) til hús-bóndi 4; húsfreyja Þorfinns Grett. 411;jvf Bp. I, 33929; Partalop. 388; Sölvaskipaði hann bryta ok Guðrúnu Skeggja-dóttur húsfreyju hans ráðskonu Bp.I, 83937; þá fór Alfheiðr húsfreyja hansmeð barni Sturl. II, 8424 jvf 18; var þáÞrúðr húsfreyja hans önduð Sturl. II,25628; Agrippina húsfreyja (Texten:kona) Agrippe prefecti Post. 9120 &vl"},{"a":"húsfrú","b":"f","c":"húsfrú, f. = húsfreyja 1) hón ætlaði svákost sem hin vísasta húsfrú Heilag. I,51418; kom ein rík húsfrú ofan á dyfl-issuna Fm. VI, 16613; nökkur ágæthúsfrú var í einshverjum stað Mar.20712 (jvf hústrú L. 11); spurði G. hús-frú Heilag. I, 39415 jvf 22 (men húsfreyjaS. 39426. 28. 37. 3952. 5); húsfrúin Vígagl.2113 jvf 9; Flat. II, 47422. 2) kom tilmín hin kæra vinkona, sú er forðumvar mín húsfrú (= lat. hospita) Heilag.I, 54121. 3) Stj. 348. 4333. 19937; Post.3969; Heilag. I, 4426; tók hann þessuþungliga - - ok fékk sér húsfrú- -; á fyrstu nótt sem hann svaf hjásínni konu Mar. 10359. 11; nú fanntuþér húsfrú Heilag. II, 58619; hann varkvæntr ok átti góða húsfrú Mar.27412. 15; húsfrú öldungs nökkurs mistisýnar sínnar, hón bað bónda sínnHeilag. II, 34518; hans fátœk húsfrú(&vl hústrú) Mar. 95511."},{"a":"húsgafl","b":"m","c":"húsgafl, m. Husgavl (jvf húsendi); Grímrbóndi stóð úti undir húsgafli Harð. 8(205); þeir sneru til bœjar á Kárstaði,ok géngu undir húsgafl allir samanPr. 5626 (Anal.1 18230)."},{"a":"húsganga","b":"f","c":"húsganga, f. Udgaaen fra sit Hjem for atbesøge andre i deres Huse; Hrolleifr komheim ok sagði móður sínni, at hannmundi taka þræl af verki, ok farihann með mér húsgöngur Vatsd. 19(3218 jvf 3124 fgg); Sigmundr húskarlhans var farinn upp í dal; Birni þóttiíllar húsgöngur, er hann átti sökóttok þótti aldri örvænt, á hverri stunduhann þyrfti manna við Hítd. 6131; þvíbyð ek þér ekki (til mín), at mérþikkja eigi góðar húsgöngur (jvf 209 fgg. 215 fgg), en ef þú ert með feðr þínum,þá muntu hingat ganga til Þverár, okverð ek þá feginn er við finnumstVígagl. 2019."},{"a":"húsgangr","b":"m","c":"húsgangr, m. Omstreifen eller Gaaen fraHus til Hus for at betle (jvf göngu-maðr, göngukona); deyddi hann fyrstmóðurina en rak nú barnit á húsgangHarð. 9 (248); mannfrelsi skal halda,nema þeim liggi við hel eða húsgangrGul. 1295; á húsganginn ertu beztfallinn, því at þú ert mikill ok ósinni-ligr Mag.* 1508."},{"a":"húsgangsmaðr","b":"m","c":"húsgangsmaðr, m. Betler, = göngumaðr.Landsl. 7, 511; ef hann gerist hús-gangsmaðr heill ok raustr, svá at hannmætti fá sér 2 missera vist, ef hannvildi vinna Grág. 27710 (Grg. I, 1404 fg);um heila húsgangsmenn (dvs. menn, erganga húsa á meðal - ok ero heilir okvilja eigi vinna) Frost. 10, 39."},{"a":"húsgerð","b":"f","c":"húsgerð, f. Opførelse af Hus, Bygning (jvf gera hús Frost. 13, 128; húsan);ef húsgerð er mælt á hendr honumGul. 732; mældi hann grundvöll hús-gerðarinnar Flat. I, 43927."},{"a":"húsgerðarmaðr","b":"m","c":"húsgerðarmaðr, m. Bygningsmand, Personsom giver sig af med húsgerð; hann ersá steinn, sem af húsgjörðarmönnumvar ræktr Post. 2529 (Ap. Gj. 4, 11)."},{"a":"húsgöngull","b":"adj","c":"húsgöngull, adj. tilbøielig til húsgöngur.Grett. 3721."},{"a":"húsgumi","b":"m","c":"húsgumi, m. = húsbóndi 1. Ríg. 25;Guðr. 1, 10."},{"a":"húsherra","b":"m","c":"húsherra, m. = húsbóndi 1. Pr. 4168(Æf. 805); Heilag. II, 14516: Mar.56021; Ridd. 297; Mag. 1505; Post.56627."},{"a":"húsi","b":"m","c":"húsi, m. = hús 4. Þorskf. 6620; jvfskærahúsi."},{"a":"húskarl","b":"m","c":"húskarl, m. 1) Mand som er i Tjeneste hosen anden Person (húsbóndi 2, húsfreyja2). Hítd. 6130; = lat. puer Heilag. I,236; Þ. stóð upp snemma - ok biðrhúskarl sínn standa upp með sér, okskal fara upp til smiðju í dag Heið.26 (35011); húsfreyja kallar á húskarlaok bað þá fylgja svá góðum drengGrett. 452; Ástríðr kom enn at Glúmiok bað hann vaka ok skipa til verksvinnumönnum ok lét honum munduhlýðnari húskarla en sér Vígagl. S. 9117; hann hafði með sér húskarl ívist þungan ok þrjótlyndan Bp. I,3415 fgg; er hann kom heim um kveldit,þá mataðist hann at náttverði, en síðanklæðist hann ok húskarlar hans, okfór ofan til vaz, tóku þar karfann -OH. 6212 (Flat. II, 6611); Hárekr sendirhúskarla sína 10 eða 12 með róðrar-ferju nökkora mikla, þeir fóru í veritOH. 15013 jvf 17819. 21; Þ. gengr atdyrum ok klappar, en húskarl gengrtil hurðar Hænsn. 12 (1576); húskarlhverr (skal betale) firir mála sínn umpáskar tvær alnar, en le(i)gokona alenDN. V, 4316; konungar ok jarlar hafatil fylgðar með sér þá menn, er hirð-menn heita ok húskarlar, en lendirmenn hafa ok sér handgengna mennþá, er í Danmörku ok Svíþjóð eruhirðmenn kallaðir en í Noregi hús-karlar SE. I, 45617. 19; firirbjóðum, atnökkorr skerði eða minki hann (nl. leiðangrinn af Varnu skipreiðu) firirhenni (nl. Maríu kirkju í Ósló) -, útanvárir handgengnir menn ok lendramanna húskarlar eptir því, sem lögvátta DN. II, 40219; hirðlög lofa engummanni húskarla eðr eiðsvara at hafaútan lendum mönnum ok höfðingjum, okþó ei fleirum hverjum þeirra, en hirð-skrá váttar Rb. 7114 jvf 6; í fyrnskunnivar sá siðr, at allir þeir menn, semkonungi váru handgengnir eða sverð-takarar, þá váru allir kallaðir hús-karlar, þó at síðan greindist nafnbœtreptir sœmdum ok metorðum Hirðskrá272; allir þeir menn, er handgengnireru konungi, þá eru húskarlar, en síðangreinist tign ok vald með þeim, svásem þeir kunnu til at þjóna, ok kon-ungr vill hverjum gefit hafa; nú eroþeir einir húskarlar, er innan hirðareru jafnan með konungi ok eru þóeigi málamenn, ok eigi skulu þeir þareta ok drekka, sem hirð konungs mat-ast; þeir skulu ok þjóna í konungsgarði allt þat er ræðismaðr krefr þátíl, hvárt sem hann krefr þá til ferðaeða til annars verknaðar í konungsgarði Kgs. 5732 fgg; Ólafr konungrhafði hundrað hirðmanna ok 60 gestaok 60 húskarla þeirra, er flytja skylditil garðsins slíkt, er þurfti, eða starfaannat þat, er konungr vildi Fm.VI, 4431: mánadaginn eptir géngu 70manna til handa Sverri, ok gerðustsumir hirðmenn hans, en sumir gestir,sumir húskarlar Fm. VIII, 2420; kölluðukvæðit húskarla hvöt OH. 20811. Jvf.ags. husceorl, hvorom eller om Fore-komsten af húskarlar i England, se J.Steenstrup Danelag S. 1349 fgg. 1369 fgg.147. 151-154. 2) = herbergiskarl(Mar. 9553. 11. 31; jvf karl 3); kemreinn maðr at Ólafi konungi á fiski-báti -; Ó. spyrr, hverr hann væri;ek er einn húskarl (= búkarl Fm. V,18617), kvað (hann, en þik) fundit eigifyrr en nú, þat hefir til haldit, at ekverðr at vinna firir ómegð minni; ekbyggi 12 aura jörð, er þú átt, ok fœriek þér landskyldir þær, sem á atgjalda Flat. II, 28811."},{"a":"húskarlalið","b":"n","c":"húskarlalið, n. Huskarle (se húskarl 1)som en Mand har i sin Tjeneste; gékkHárekr til skips með húskarlalið sítt(= húskarla sína OH. 17821; hús-karlasveit sína Flat. II, 30429). Hkr.4387."},{"a":"húskarlasveit","b":"f","c":"húskarlasveit, f. = húskarlalið. Flat.II, 30429; sat þar fire þeim hirð jarls-ins ok húskarlasveit Þorgnýs OH. 6725(Flat. II, 8238)."},{"a":"húskarlserfð","b":"f","c":"húskarlserfð, f. Arv som i visse Tilfældetilfaldt Husbonden efter den Mand, somhavde haft Tilhold i hans Hus; heitirhúskarlserfð, ef maðr leysir þar húð-fat sítt um haust, sem hann batt umvár; nú verðr hann dauðr, þá skalhann fé hans halda vetr 3, ef þá kemreigi erfingi til, þá á hann allt, ef 3merkr ero eða minna, en ef meira er,þá á hann halft en konongr halftGul. 109."},{"a":"húskarlsgarðr","b":"m","c":"húskarlsgarðr, m. kaldtes en Gaard íGeirásum í Árnes sókn í SoleyjumDN XII, 2219. Jvf. lendra mannahúskarlar SE. I, 45619; DN. II, 40219;Rb. 7144 (se under húskarl)?"},{"a":"húskarlsgjöld","b":"n pl","c":"húskarlsgjöld, n. pl. Tillæg til det sæd-vanlige þegngildi, som Drabsmandenhavde at betale Kongen, hvis den dræbtevar Kongens húskarl; ef þeir verðadrepnir í einvígum, þá tekr konungr40 marka í þegngildi fyrir þá semfyrir aðra þegna sína ok mörk gullsumfram í húskarlsgjöld, ef einnhverrverðr drepinn af hans húskörlum Kgs.5835."},{"a":"húskona","b":"f","c":"húskona, f. 1) = húsfreyja 1 (jvf hús-karl 2). Ríg. 25 (28). 2) Kvindes-person som en Mand (se húsbóndi 1 og 2) paa Landsbygden har i sit Hus, udenat hun er hans leigumaðr; höfum vérok fyrirboðit öllum mönnum í heraðiat hafa nökkra húsmenn eðr húskonurí húsum sínum, útan viljum (vér), atallir þeir menn, sem minna góz eiguen til tolf marka peninga, taki sérvist ok erfui (dvs. erfiði) firi riddaromprestom ok bóndom firi þvílíka leigu,sem at forno hefir verit Rb. 114 (20522.20825); jvf húsbeða?"},{"a":"húskytja","b":"f","c":"húskytja, f. = Hytte, ringe Hus (jvfhúsakot). OH. 22410; Æf. 9253."},{"a":"húsl","b":"n","c":"húsl, n. = hunsl; taka húsl (= takacorpus domini Frost. 2, 402, taka þjón-osto &vl 4) Frost. 2, 404; tók húsl(= guðs líkama &vl) Klm. 2724; takaþar hit helga húsl, en þat er hold okblóð dróttins várs Hom. 6518; síðantók hann bæði skript ok húsl Heilag.I, 27314."},{"a":"húsla","b":"v","c":"húsla, v. (að) = hunsla; eptir þat oleaðihann Ásgrím ok húslaði Bp. I, 7471jvf Sturl. I, 3215; var húslaðr ok dósíðan Bp. I, 2183; er síðan leystr,skriptaðr ok húslaðr, en andaðist lítlusíðarr Bp. II, 7032; ef hann vill látahúsla sik eða skripta Eids. 1, 475. 2,364; prestr hverr, áðr heiman fari, skalskripta ok húsla hvern mann sjúkaní sínni kirkjusókn Stat. 26516."},{"a":"húslan","b":"f","c":"húslan, f. Betjening med Alterens Sakra-mente (jvf taka húsl, húsltekja). Homil.1505."},{"a":"húsland","b":"n","c":"húsland, n.? = húslenda? 4 húsland íGladem (i Rollag Sogn, Numedal) DN.IX, 33311; jvf helthan í Gladhim í 4husolandh DN. IX, 4466."},{"a":"húslauss","b":"adj","c":"húslauss, adj. uden Huse, ubebygget; tveggjamarka ból í Eivindarbœ, öllungis hús-laust ok garðalaust DN. IV, 48917."},{"a":"húslenda","b":"f","c":"húslenda, f. = húsland; vithnisburd umrettæ samæygor ok u(t)roster ok æigo-deilor ok ændamærkiom, sæm ligger tilbæggia tvæggia lofzgardannæ i Þronde-rudimork ok Næstarudi ok Skarpaass-enom, þessar fyrnæmder husslændarliggia allar i æin æigadom mæderhueriom adrom, sæm ligger i fyrnæmdesokn (nl. Nore Sogn i Numedal) DN.V, 43513; halfløpislands markærbollí thrimmen huslendom í Norstouo íGrauene í Røsærhuss (Smørklepe) DN.IX, 3564; Peder skall haffua allan Gris-ledalsskogen oc triidie parten i bielcke-skogen oc Aass som ligger til øffre hus-lenden i Fos DN. IX, 77713 (BjellandsSogn? Aar 1557); í Ffossze i yttrehwslendene som ligger i Ffoss kirkiusonk ok skipreido DN. V, 941 (Aar 1489); í bawdom hwsslendom somligger í Ffooss kirkju sonk - DN. V,942."},{"a":"húsleysi","b":"n","c":"húsleysi, n. Mangel paa Huse, at der fattesHuse; skal hann lúka oss 3 merkerfirir húslœysi á jördenne DN. IV,26311."},{"a":"húsltaka","b":"f","c":"húsltaka, f. Modtagelse af húsl (jvf húslan).Frost. 2, 40."},{"a":"húsltekja","b":"f","c":"húsltekja, f. d. s. Homil. 346. 20."},{"a":"húsmaðr","b":"m","c":"húsmaðr, m. 1) Person som opholder sigi Huset hos en Mand (e-s) i Kjøbstaden,som er hans garðsbóndi, húsbóndi 3.Byl. 6, 72. 11. 2) Person som er til-huse hos en Mand paa Landsbygden ogstaar i samme Forhold til ham som hús-kona 2. Rb. 114 (20522. 20825); DN.V, 54 se under húsbóndi 2."},{"a":"húsmœnir","b":"m","c":"húsmœnir, m. Tagryggen (mœnir) af etHus. Gunl. 2 (19513)."},{"a":"húspreyja","b":"f","c":"húspreyja, f. = húsfreyja 1) Gul. 10411.2559 fg: Mar. 12027. 31; Heilag. I, 3945(jvf under húsfrú 1); bóndi ok hús-preyja Gul. 71; JKr. 396. 9; Sturl. II,471; Thorbjörg húsprøyja á innrumLöndum Kalfsk. 63 a20; Ása húsprœyí Kverndalinum DN. V, 1288. 10. 13;Ronnogh húsprøy EJb. 4717. 3) Post.85314. 17. 85530; sagðist hana vilja meðhjúskapligu sambandi sér til húsprœyjutaka Mar. 11137; Þ. festi sér SigríðiBarðardóttur til eiginnar húsprœyjuDN. I, 2768 jvf 14."},{"a":"húsprúðr","b":"adj","c":"húsprúðr, adj. tilbøielig til at føre etstort Hus, en prægtig og kostbar Hus-holdning, = hýbýlaprúðr; víst er Knútrkonungr hirðprúðari ok húsprúðari enaðrir konungar Fm. V, 19126."},{"a":"húsrúm","b":"n","c":"húsrúm, n. Husrum, Husly (jvf húsarúm);eigi skal göngumönnum veita húsrúmþeim, er eigi er eldi mælt Grág.25712 (Grg. II, 17821); gefa, veita hús-rúm vistlausum Messusk. 17117; Homil.282; á hann at veita þeim húsrúm okselja þeim mat ok hey Grág. 213 (Grg.I, 46)."},{"a":"hussun","b":"Interj ","c":"hussun, Interj. = fussum, hosson (jvfmnt. hus Mnd. Wb. II, 337 a); hónhafði hendr ok greiddi lokka hans,ok sá hón í höfði hans eina hæru, okhratt hón höfði hans frá sér ok mæltieigi vitrliga: hussun þér gömlum, segirhón Klm. 53219."},{"a":"hússýslumaðr","b":"m","c":"hússýslumaðr, m. Person som skal bæreOmsorg for Husets Fornødenheder ogGjerninger; hann fékk þeim 4 meistarayfir þjóna sína: einn varðveitti mungát,annan hússýslumann, þriðja búsýslu-mann, fjórða konstabl Klm. 3418 jvf&vl 23."},{"a":"hústrú","b":"f","c":"hústrú, f. = húsfreyja (húsfrú) 1) Bp.I, 11729. 1199; Partalop. 3810; Mar.20711 (= húsfrú L. 7); som Titel: hús-trú Brynilda í Kisanom EJb. 27624;hústrú Margreta DN. XI, 914 jvfIV, 5806; handarband af einni halfuheiðirligar frú frú Ingiborgho Sigurðz-dóttor ok hústrú Sunnifuo ErlingsdóttorDN. XI, 7010; Ogmund Bolt ok hústrúGunilda Bergsveinsdótter hans hústrúEJb. 27718. 3) Ridd. 1302; Mar. 95532;EJb. 27718 (se under Nr. 1); Olof Auð-unadótter hústrú hans DN. III, 4387;með þeirri göfugri hústrú, er hannhafði átt ok þá var ekkja Bp. I, 2399jvf 2308. 232 fg"},{"a":"húsveggr","b":"m","c":"húsveggr, m. Husvæg, Væggen af et Hus. Stj. 62722; DN. XI, 303; Vatsd. 26(4212): es munkar gørþo húsvegg ofdag Heilag. I, 20931 = Leif. 1469(Gregor. Dialog. 2, 10)."},{"a":"húsverð","b":"n","c":"húsverð, n. Værdien af et Hus, hvad deter værdt; ef hann hefir úgört (nl. hús),gjaldi landsdróttni húsverð, áðr hannfari brott Hák. 904."},{"a":"húsvörðr","b":"m","c":"húsvörðr, m. Gaardshund (jvf S. 93 a53;= vörðr Mag. 2120). Frost. 11, 245."},{"a":"húsþekja","b":"f","c":"húsþekja, f. Hustag. Flat. II, 9837."},{"a":"húsþing","b":"n","c":"húsþing, n. Forsamling hvortil en Fyrste,Hærfører sammenkalder sine Mænd, demder udgjøre hans Følge, sit Folk (hús-karlar, lið, liðsmenn; jvf húskarla-stefna i Vederlagsretten § 3. 6. 7,hvor det ikke betyder andet end hús-karlaþing, da stefna og þing jævnligenuden Forskjel bruges om Møder af sammeSlags); H. jarl átti húsþing við höfð-ingja sína þá, er hann hafði saman kallatFlat. I, 21631; átti konungr húsþingvið lið sítt (= skaut á húsþingi viðlið sítt Flat. II, 1117) OH. 794; géngoþeir Magnús konungr á land - okátti þar húsþing, sagði mönnum áþinginu, at - Mork. 13227 (Fm. VII,723); hann bað konunginn gefa Dag-finni grið, bauð þar at veði alla eignsína; konungr lét þá blása til hús-þings, ok sagði, at Baglar (= liðit&vl) skyldi ráða griðum - -; kon-ungr bað liðmenn gefa þeim (nl. D.og dem som vare i hans Følge) griðFm. IX, 4717. 23; jvf Konung. 23125;naar der OH. 1784 siges, at konungrátti hirðstefnor en stundum húsþingvið lið sítt allt, synes dette at maatteforstaaes saaledes, at der til hirðstefnakun mødte höfðingjar jvf Flat. I, 216i det foregaaende; samme Betydning har húsþing ogsaa paa følgende Steder: þálætr Palnatóki kveðja húsþings, ok erSveinn til konungs tekinn um allaDanmörk Fm. XI, 6711 (Jómsv.* 5615),hvor húsþing svarer til þing Jómsv.6227, men tydeligere betegner, om hvilketSlags Ting her er Tale; Asbjörn jarlskaut á húsþingi ok talaði fyrir folkinuFm. XI, 2677, hvor der ved folkit ikke velkan forstaaes andet, end de, som paa Hus-tinget vare forsamlende (nl. liðit), ligesomdet vel i dette som i det Fm. XI, 6711omtalte Tilfælde netop var Krigsfolket,hvis Samtykke man først og fremst søgteat vinde (jvf Fm. XI, 2685); om andreend Krigsfolket og dets Førere kan der joheller ikke være Tale i Ordene hann kvaddiþá húsþings ok talaði fyrir lýðnum(= concionem populi advocavit Sallust.Jug. c. 84) Pr. 14611. - Om Anven-delsen og Forekomsten av Ordet húsþingi England se Joh. Steenstrups DanelagS. 175 fgg; K. Regel i GermanistischeStudien I, 238 fg; Kinck i AnO. 1875S. 261. 263. 272 fg"},{"a":"húsþröng","b":"f","c":"húsþröng, f. Mangel paa tilstrækkeligt Rum i Huset (jvf hvíluþröng). Jb. 264(NL. IV, 2768 &vl 9)."},{"a":"hutututu","b":"Interj ","c":"hutututu, Interj. som utrykker en Gyseneller Forfærdelse, hvoraf man føler siggreben (som endnu i Folkesproget, hvordette Udraab, tildels ogsaa med mindreAfændringer, ofte forekommer); hutututu!hvar skal ek sitja? heldr er mér kalltvið eldinn Flat. II, 47433."},{"a":"hvaðan","b":"adv","c":"hvaðan, adv. 1) hvorfra, hvoraf, i spør-gende Betydning, hvor der er Tale omStedet, hvorfra noget har sin Oprin-delse, kommer, er udgaaet, tages, hentes;seg þú þat -, hvaðan jörð, mánidagr um kom Vafþr. 20. 22. 24. 26;hvat manna ertu? eðr hvaðan ertukominn, eða hvert skaltu fara Fm.IX, 5532; hitt veit ek eigi, hvaðanþjófs augu eru komin í ættir várarNj. 1 (219); þess er fyrst leitanda,hvaðan skurðarskírn hófst Hom. 8416;skulum vér minnast, hvaðan hann (nl.krossinn) helgaðist, eða hvat hannmerkir Hom. 1428; D. spurði, hvaðanhann kom Stj. 49419; þá er hón vissihvaðan hann var (dvs. vidste hans Her-komst) Str. 6220; jvf Stj. 49520; þóttistengi vita, hvaðan vindr var á Fm. VIII,5511 jvf norðanveðr; þessi hinn samimælti við hinn danska: hvaðan af lön-dum (dvs. fra hvilket Land) ertu? Pr.41610; jvf Gunl. 7 (2223); hvaðan afdvs. hvoraf: hvaðan af vissir þú, at Saulværi dauðr? Stj. 49532. 2) fra hvilketsomhelst Sted, fra hvilkensomhelst Kant;koma þeir heilir hvaðan Hm. 152 (156);æ kemr einn hvaðan Fsk. 209 a (14141);hvaðan æfa dvs. fra alle Steder (jvfhvaðan æfa under Nr. 3, særlig Flat.I, 93. 116): þar dróst saman lið mikit,ok kom hvaðan æfa til Fm. VIII,11412; hvaðan sem dvs. uden Hensyn til,uden at det gjør nogen Forskjel, hvor-fra saa end: reykelse stöðvar blóðrás,hvaðan sem renn Pr. 4732; þóttisthann vita, at hann var sannr spámaðr,hvaðan sem hann hefði þann spádómFld. I, 12125. 3) paa hvilkensomhelstKant eller Side; vakti Flosi til viðSörla, at hann myndi ríða til alþingismeð honum, ok bauð honum fé til;eigi veit ek þat, segir Sörli, meðanek veit eigi víst, hvaðan Guðmundrhinn ríki stendr at mágr mínn, þvíat ek ætla honum at veita, hvaðansem hann stendr at dvs. paa hvad Sidehan stiller sig, hvilket Parti han tager,Nj. 135 (2149 fg); hvaðan æfa dvs. paaalle Kanter, rundt om: fór hann tilverks ok vann svá, at hvaðan æfa váruá honum hendrnar Grett. 10124; ernökkvamaðr sér þat, þá þótti konungisem hvaðan æfa væri augun á honum,skygnist hann nú um fast Flat. I,39617; Narfi reið við skjöld ok létgildliga, ok hvaðan æfa augun á sem áhrakdýri Korm. 6019 (154); þeir gleymduguði sínum, er þá frelsti undan valdiallra sínna úvina, er hvaðan æfa höfðuþeim ágang veitt (Vulg. de manibusinimicorum suorum omnium per cir-cuitum) Stj. 39812 (Domm. 8, 34); þustuþá borgarmenn hvaðan æfa at þeimmeð alvæpni or húsum ok herbergjumFlat. I, 9327; fundu eigi fyrr, en fjöl-menni dreif at þeim hvaðan æfa Flat.I, 1164; sýndist þeim, sem menn fœrihvaðan æfa (&vl alla vega nær) atþeim Sturl. I, 1692; at þú leysir lýðhans af hendi sínna úvina, er hvaðanæfa herja á oss (&vl á hann) =Vulg. de manibus inimicorum, qui incircuitu eius sunt Stj. 441 (1 Sam.10, 1). 4) hvorfor eller hvorom, dogkun med tilføiet af, men dels med dels uden paafølgende relativt er; hvaðan af(dvs. hvoraf, og deraf) manut þér allirvita, at - Stj. 26522; af þessu kallasthann, sem hann er, várr herra, hvaðanaf er David segir í psalminum: -Stj. 114; af þeirri mikilli elsku, semhann elskar sína unga, hvaðan af erþat hermist, at hann gefi þeim mjolk&c. Stj. 9117."},{"a":"hvæsa","b":"f","c":"hvæsa, f. Hvislen; jakulus heitir einnormr - -, svá grimmr, at enginnormr þorir svá nær koma, at heyrirhans hvæsu Pr. 23823."},{"a":"hvæsa","b":"v","c":"hvæsa, v. (st.) hvæse, hvisle; drekinn hvæstimeð dauðligum eitrblæstri Heilag. II,4109; stundum hvæsti hann sem högg-ormr Heilag. I, 22124; hljóðamenn þeir,er vanir ero at hvæsa at höggormumHeilag. II, 55018; þó at maðrinn þegði,hrœrðust varirnar ok hvæstu Mar.10078."},{"a":"hvæsing","b":"f","c":"hvæsing, f. d. s.; alla vega mátti heyraorma hvæsingar Alex. 16811; optligagjörðu þeir (nl. vándir andar) mér íheyrn - hvíslan eða höggormligarhvæsingar Heilag. I, 7723."},{"a":"hvæsingr","b":"m","c":"hvæsingr, m. d. s.; talar hann lágt okvesalliga með þungum hvæsingi Heilag.II, 1159."},{"a":"hvalakyn","b":"n","c":"hvalakyn, n. Hvalart, Slags Hval. Kgs.29 fg"},{"a":"hvalavágr","b":"m","c":"hvalavágr, m. Vaag, Bugt af Søen, hvorigives Hvalfangst, = hválvágr; som Steds-navn: DN. II, 14729. III, 1906."},{"a":"hvalbein","b":"n pl","c":"hvalbein, n. pl. Hvalben, Ben af en Hval;forekommer som Navn paa en Jord-eiendom, som sandsynligvis har faaetdette Navn af saadanne Ben, som fand-tes paa Stedet, da den først toges iBrug (jvf krákuhreiðr). DN. II, 748;deraf hvalbeinavík Kalfsk. 7010."},{"a":"hvalf","b":"n","c":"hvalf, n. 1) Hvælving, hvælvet Tag ellerDække, = hvolf (jvf húfa 2); uppi yfirstolpunum var hvalf svá gagnsætt semgler, því líkt vaxit sem himinn til atsjá, á því hvalfi var skrifaðr heimrinnallr Alex. 116 fg; borgarmenn (nl. debeleirede) féngu flett af liði hans þathvalf, er hann var undir sjalfr Alex.8925; hreinsar (bróðirinn) ofan af gröf-inni, er því líkast sem þar sé hvalfeða hús undir, hér sitr nunnan heilMar. 31224; í mínu herbergi eru 7höfuðstolpar, þeir er saman tengja allthvalf með góðri þekju Kgs. 13831; ekkýs mér - legstað sem næst útanfyrir norðrdurunum, þó inn undir hvalf-inu, þar sem Mikjálsstúkan er yfir íKristkirkju hér í Niðarós DN. II,46813; var líkami hins heilaga Jónsbiskups grafinn fyrir útan kirkju tilaustrs - ok gert yfir sœmiligt hvalfBp. I, 2508; jvf 1779. 25124; loganngerði á þá leið af vindi umhverfis lík-ama heilags Theodori sem vindblásitsegl eða hvolf af lopthúsi Heilag. II,3149. 2) Skjoldets indre, hule eller hvæl-vede Side; þá mælti Þorvaldr við Þór-olf: - haf þat at marki, at ek munsnúa skildi mínum ok at þér holinu,ef þér er frítt, ok máttu þá framganga, skjöldrinn er hvítr innan -- -; þá gerir þú vel, segir Þor-valdr, sneri hann þá skildinum ok frásér hvolfinu, ok er Þórolfr sér þat,gengr hann fram Laxd. 80 (22827. 2297);jvf holfinn skjöldr under holfinn, frið-skjöldr, og skjóta upp hvítum skildi(under skjöldr 1)."},{"a":"hvalfa","b":"v","c":"hvalfa, v. (fð) hvælve, kantre, indtage ensaadan Stilling, at Tingen faar Udseendeaf en Hvælving, = holfa; hleyptu þeirGuthormr skútunni upp á bátinn sváat drjúgum hvalfði Bp. I, 78016."},{"a":"hvalfjós","b":"f","c":"hvalfjós, f. løsrevet, afrevet, udskaaretStykke af en Hval (se fjós, f.). Vem. 832."},{"a":"hvalflutningr","b":"m","c":"hvalflutningr, m. Flytning, Førsel, hvor-ved man transporterer en funden Hvalbort fra det Sted paa Søen, hvor dener funden. Grg. II, 13020."},{"a":"hvalflystri","b":"n","c":"hvalflystri, n. = hvalfjós? hvalflystriþau er vér köllum vagnhögg eða svámjök rekin, at eigi tekr salti Rb. 10, 111."},{"a":"hvalföng","b":"n pl","c":"hvalföng, n. pl. Forraad af Hvalkjød ellerHvalspæk. Bp. I, 54913; Fbr. 234."},{"a":"hvalfundr","b":"m","c":"hvalfundr, m. Fund af Hval, at nogenfinder en død Hval. Frost. 14, 10Overskr."},{"a":"hvalgœði","b":"n pl","c":"hvalgœði, n. pl. Herlighed som tilliggeren Jordeiendom og bestaar deri, at derer megen hvalrekstr, at man har godAnledning til at faa hvalföng. HE. II, 130."},{"a":"hvalgröf","b":"f","c":"hvalgröf, f. Grav eller Grube i Jorden,som tjener til Opbevaring af hvalföng;gékk í hvalgrafir Eyjolfs ok reiddihverjum þrjár vættir Sturl. I, 13214."},{"a":"hvaljárn","b":"n","c":"hvaljárn, n. Harpun som bruges til der-med at skyde Hval. Sturl. II, 5821."},{"a":"hvalkalfr","b":"m","c":"hvalkalfr, m. Hvalunge, Fld. III, 54632."},{"a":"hvalkaup","b":"n","c":"hvalkaup, n. Hvalhandel, Handel hvorvedder sælges eller kjøbes Hvalkjød, Hval-spek; fara til hvalkaupa dvs. for at kjøbeHvalkjød, Ljósv. 1886."},{"a":"hvalkoma","b":"f","c":"hvalkoma, f. Hvals Inddriven til Landsfra Havet; kom hvalr norðr á Strandirá land Hrafns, en sá maðrinn, er fannhvalinn, fór ok sagði Þorvaldi hval-komuna Bp. I, 66534."},{"a":"hváll","b":"m","c":"hváll, m. (G. -s, N. Pl. -ar) Høi; hannsér skamt á braut hvála tvá eða halsaPr. 3151 (jvf 3155. 8, hvor hóll er =det foregaaende hváll, som igjen svarertil lat. collis Sallust. Jug. c. 98); dalrvar í hválinum (nl. Bergþorshvál) Nj.129 (19718) jvf Kaalund I, 250 fg; núvildu þeir snúa til hválsins (nl. Kalfs-hvál se Kaalund II, 24614) Dpl. 2311jvf 2218. 20; þar er hóll einn hár okúvíðr, þar stíga þeir Þorsteinn af hest-unum ok sœkja upp á hólinn -, okþegar er þeir Steinarr koma at hóln-um, þá sœkja þeir at þeim Þorsteini- -, en þar heitir Orrostuhváll, semþeir börðust Eg. 88 (2236. 8. 10. 16) jvf Kaalund I, 384. Som Stedsnavn fore-kommer hváll ofte om Jordeiendomme iNorge, f. Ex. Sturl. II, 10614 = DN.VI, 84; og saadanne findes nævnte sær-ligen i DN., EJb., Kalfsk."},{"a":"hvalmál","b":"n","c":"hvalmál, n. Retssag angaaende Hval. Sturl.I, 22522; Bp. I, 66622 (Sturl. II, 3021)."},{"a":"hvalr","b":"m","c":"hvalr, m. (G. -s, N. Pl. -ir og -ar, A. Pl. -og -a) 1) Hval, lat. cetus. Hým. 21; Gul.149 fg (hvor den kaldes fiskr); Landsl. 7,64; Grág. 514 fg; Eb. 57 (10624 fgg); hvalrkemr á land, á almenning Bp. I, 66534;Fbr. 232; hval rekr á jörð, á fjöru mannsGul. 1498 fgg; Grág. 51519 fg; skjótahval Gul. 14914; Landsl. 7, 648. 11 fg; festahval (naar den er inddreven, for at denikke skal drive bort igjen uden at kommetil Nytte) Grág. 51521; skera hval dvs.ophugge, sønderlemme Hval, Gul. 1492.1507; Landsl. 7, 646; Grág. 51521.5181; Bp. I, 6663; jvf Fbr. 236 fgg;öxar þær, er þeir skáru með hvilinnGrett. 195; jvf Eb. 57 (10712); skiptahval Bp. I, 6664; Eb. 57 (10730); takahval dvs. sætte sig i Besiddelse af Hval,bemægtige sig den, Bp. I, 6669. Somet Slags Hval ansaaes ogsaa Hval-rossen, rostungr, som derfor ogsaa kald-tes hrosmhvalr: rosmhvalr kom uppá land, ok fóru menn til at særa hann,en hvalrinn hljóp á sjó ok sökk, þvíat hann var særðr á hol Bp. I, 64117 fgg(Sturl. II, 27712 fgg). Forskjellige SlagsHvale vare: andhvalr, barðhvalr, geir-hvalr, hrafnhvalr, reyðarhvalr (= reyðr),skjaldhvalr, svínhvalr, vögnhvalr, hvít-ingr se Kgs. 29. 2) Hvalkjød og Hval-spæk. Sturl. II, 293 fgg; Eyjolfi varborinn hvalr ok egg, ok neytti alltþess, er ætt var Sturl. I, 19112; dróg-ust þar saman föng mikil, hvalr okslátr, er þat fœrt á Skinnastaði ok þarupp fest Sturl. I, 29327."},{"a":"hvalreið","b":"f","c":"hvalreið, f. = hvalrekr, hvalrekstr; deraf hvalreiðarár dvs. Aar, Aaring hvori mangeHvaler drive til Lands, man har An-ledning til at blive vel forsynet med hvalföng: hvalreiðarár er mikit norðrum Tjörnes Ljósv. 1874."},{"a":"hvalreki","b":"m","c":"hvalreki, m. Sted hvor døde Hvale pleiedrive til Lands. Grág. 51517. 51618.51722 (Grg. II, 12614)."},{"a":"hvalrekstr","b":"m","c":"hvalrekstr, m. d. s. Landsl. 7, 64 (Over-skrift); Bp. I, 8013; Bolt. 1433."},{"a":"hvalrétti","b":"n","c":"hvalrétti, n. Lov og Ret angaaende Hval; hér hefr hvalrétti Gul. 149 (Overskrift)."},{"a":"hvalréttr","b":"m","c":"hvalréttr, m. = hvalrekr, hvalrekstr.Flat. III, 54339; kölluðu vera hvalrétt(saaledes Codex) mikinn ok laxveiðarLaxd. 2 (228)."},{"a":"hvalrif","b":"n","c":"hvalrif, n. Ribben af Hval: laust félagaSteins í hel með hvalrifi Grett. 199;rífr upp einn hlunn, þat var hvalrifmikit, ok rekr í höfuð fóstra HallgrimsHáv. 2723."},{"a":"hvalsaga","b":"f","c":"hvalsaga, f. Fortælling om Hval, som erdreven til Lands eller flyder i Søen (jvf fiskisaga). Bp. I, 46316."},{"a":"hvalsauki","b":"m","c":"hvalsauki, m. Spermacet (lat. sperma ceti;gd. hvalsøky Harpestr. 5117 fg); eittpund hvalsauka DN. III, 34429; jvfaukning fræs hans, annarra hvala aukiKgs. 328. 12."},{"a":"hvalshauss","b":"m","c":"hvalshauss, m. Hvals Hovedskalle; duas fau-ces cetinas cum dentibus vocatas hvals-hausi (hvorved dog utvilsomt er mentHoveder af hrosmhvalr eller hrostungr,jvf Bp. I, 64117 under hvalr 1) DN.II, 24710."},{"a":"hvalskipti","b":"n","c":"hvalskipti, n. Deling af Hval (jvf skiptahval Bp. I, 6664). HE. II, 12614."},{"a":"hvalskurðr","b":"m","c":"hvalskurðr, m. Hvals Opskjæring, Sønder-lemmelse (jvf skera hval S. 111 a10 fgg).Bp. I, 66614; Eb. 57 (10627); Fbr. 236. 8;Fld. II, 14818."},{"a":"hvalskyti","b":"m","c":"hvalskyti, m. Person som giver sig af medat skyde, harpunere Hval (skjóta hval).Grág. 52622; Jb. 326 (NL. IV, 2971)."},{"a":"hvalsverð","b":"n","c":"hvalsverð, n. Hvals Værdi, hvad en Hvaler værd. Grg. II, 12910. 13013."},{"a":"hvaltaka","b":"f","c":"hvaltaka, f. Tilegnelse af (inddreven) Hval,at man sætter sig i Besiddelse deraf. Bp. I, 66613. 17 (Sturl. II, 2942); Vem. 830."},{"a":"hvaltíund","b":"f","c":"hvaltíund, f. Tiende som ydes af Hval-fangst. Kalfsk. 53 b8; JKr. 1925."},{"a":"hvalvágr","b":"m","c":"hvalvágr, m. Vaag, Bugt af Søen, hvoriHval pleier at gaa ind, og der blivedræbt eller fangen. Landsl. 64 (1488. 11);Bolt. 1277. Forekommer som Steds-navn DN. II, 6954. IV, 5224. Jvf.hvalavágr."},{"a":"hvammr","b":"m","c":"hvammr, m. liden Dal. Sturl. I, 427 fg 32.II, 9515; Vatsd. 15 (268); Þ.hræð. 269;komu vér í dal einn djúpan, ok í daleinum undir fjalli einu vóru hólt nökkur,þar var byggiligr hvammr Vatsd. 12(2227). Som Stedsnavn forekommer hvammr ofte om Jordeiendomme i Norge,se DN., EJb., Kalfsk.; for IslandsVedkommende se Kaalund II, 464 b."},{"a":"hvannkalfr","b":"m","c":"hvannkalfr, m. ung Angelikastilk som nyliger voxen op fra samme Rod, som baren eller flere andre; þat eru fjallhvannirtvær saman ok rennr upp hvannkalfrí milli þeirra Herv. 2496. Jvf. WillesBeskrivelse over Sillejord S. 10515;Aasen 399 b17."},{"a":"hvannnjólatrumba","b":"f","c":"hvannnjólatrumba, f. Rør som er gjort afeller hvortil benyttes en hvannnjóli; þálét konungr taka hvannnjólatrumbu(Cod. hvan niola trubu) ok setja á munnhonum, en sumir segja, at konungr létisetja lúðr sínn i hvopta honum ok létþar í orminn Flat. I, 39522. Paa denneMaade kunde Angelikastilken anvendes,fordi den er hul indvendig, af hvilkenGrund den ogsaa i Folkesproget kaldes slökje ligesom alle andre Væxter afsaadan Beskaffenhed, f. Ex. hundslökje(jvf slok)."},{"a":"hvannnjóli","b":"m","c":"hvannnjóli, m. Angelikastengel, Stilk af hvönn (lat. Angelica archangelica; se Strøms Beskrivelse over Søndmør 1,71; Scheffers Lapponia (tydsk UdgaveFrankfurt a. Main & Leipzig 1675) S.251; K. Leems Beskrivelse over Fin-markens Lapper S. 127); palmsunnu-dag einn, er konungr gékk frá messu,sá hann einn mann standa firir kirkjook hafði á bak sér mikla byrði afgrasi því, er vér köllum hvannjólaFm. X, 33632 jvf 3374. 7; þá sá hannmann ganga frá kirkjodyrum, ok hafðihvann njóla marga á baki OT. 4723 jvfeinn mikinn hvan njóla 4724; þá gékkmaðr í móti honum með hvannir margarok undarliga stórar í þann tíma ársins,konungr tók einn hvannnjóla (Cod.hvan nióla delt paa 2 Linjer) í höndsér ok gékk til Þyri dróttningar - -konungr mælti til hennar: sé hérhvannjóla mikinn, er ek gef þér Flat.I, 44730. 32; hann greip um einn hvann-njóla með grasinu ok hélt þar niðriallt við rótina, ella hefði hann ofanfallit Flat. II, 15914."},{"a":"hvaptr","b":"m","c":"hvaptr, m. (G. -s, N. Pl. -ar) Kjæve, = kjaptr,kjalki; tungan hangir út or hvapt-unum (&vl kjöptunum) Æf. 90187 &vl;konungr lét setja lúðr sínn í hvopta(= munn Fm. II, 1799) honum Flat.I, 39523; hón hendir allar (nl. örvarnar)með hvoptunum ok beit í sundr Flat.I, 52012; gótt er at hafa tvá hvoptanaok sítt í hvárum dvs. have to Tungeri en Mund, Mag. 3934; jvf Fld. II,4293; ef þú átt tvá hvaptana, þá bregðþú tungunni sítt sinn í hvorn ok kallaí öðrum váðaverk, ef þú vilt, en íöðrum kalla þú alvöru Þ.stang. 4930;hlýð ekki á hviksögur þeirra manna,er tvítyngdir ero ok hafa í sínumhvaptinum hvára tunguna Alex. 48;hann sló þá í sundr á sér hvoptunumok setti upp gaul mikit Flat. I, 41635;púkinn belgði þá hræðiliga hvoptanaok sneri um í sér augunum ok tók atgaula svá hátt, at - Flat. I, 41717;jvf Kgs. 5213; (norðanvindr) snerkirkinnr undir kaldskýjuðu enni, hvetrhvapta með ískaldri tungu, blæss afþjósti með smogligu rennidrifi Kgs.532; höggr E. til Odds, ok kemr (nl.höggit) á kinnina ok í hvaptinn Heið.31 (36916); hann hafði rakat skegg umhökuna framanverða en úrakaða hvapt-ana, ok hékk þar sítt ofan Flat. II,46410."},{"a":"hvar","b":"adv","c":"hvar, adv. 1) hvor, paa hvilket Sted (spør-gende); hvar vartu í nótt? eðr hvar erþítt heimili? Fld. II, 9224; hvar sámenn jafnfrítt skip Fm. VII, 116; hannsá, hvar Magnús konungr fór Fm. VII,312; jvf Fbr. 261; hvar við skyldiauka eða af nema Ísl. 2; hvar skuluvið á leita (for at søge mig en Hustru)?Nj. 2 (32); hvar landa er þú þessfœddr, at þú hefir eigi heyrt getitÖgmundar? Fld. II, 53411. 2) hvorhen,hvortil, til hvilket Sted (spørgende); hvarkómu feðr okkrir þess -, at faðir mínnvar eptirbátr föður þíns? hvar, nemaalls hvergi? Gunl. 9 (13611. 13). 3) hvor,i relativ Betydning, = þar er; þvíurðu þeir eptir orðum englanna heil-agir feðr margra sona í eilífri dýrð,hvar várr herra Jesus Kristr lifir okríkir o. s. v. Mar. 1931. 4) hvor, medpaafølgende Præposition, saaledes at detstaar istedetfor et spørgende eller rela-tivt Pronomen i den Kasus, som detsForhold til Præpositionen udkræver; þóttist skilja, hvar til þetta var mæltdvs. hvorom dette var sagt, hvortil disseOrd sigtede, Fm. VII, 2914; oftest brugtpaa saadan Maade, at hvar har Betyd-ningen af \"og der\": hvar fyrir þeim sélof (dvs. og derfor være han lovet, priset),er lífr án enda um allar veraldir ver-alda Heilag. II, 15123; konan náði fullriheilsu at fagna -, hvar fyrir hón lofarsannan guð ok sælan Nicholaum Heilag.II, 15136; heilaga skript - hefir hannsér til þeirrar hallar -, sem hannveitir í -, hvar af er svá segist (dvs.og derom siges der) í psalterinu: meðrsamþykki géngum vér í guðs húsi Stj.122; sá, sem norrœnaði -, tók þettaverk meirr upp á sik af -, en þat at-; hvar fyrir er hann biðr, at allirgóðir menn sé honum várkunnigir umalla þá hluti, er - Stj. 222; jvf Klm.1506; Heilag. II, 1135; hann flutti konusína ok syni móti guðs vilja með sér,hvar af er honum mátti leiða mikithindr ok tálman (lat. essent enim im-pedimento Hist. Schol. 11734) Stj. 2621;hvar oss sýnist vel fallit at setja einadœmisögu af Heilag. I, 67916. 5) paaethvert eller hvilketsomhelst af flere Ste-der; turturar eru fáir hvar saman Hom.1009; 3 urðu þing í hverjum fjórðung,ok skyldu þinganautar eiga hvar sak-sóknir saman Isl. 5 (92); hér ok hvardvs. her og der, her og hvorsomhelst, Hm.66 (67); OHm. 762; Fm. VII, 29423. 3019. 32419; med følgende Relativpartikel(= hvargi; jvf hvars): hvar landa semþú ert, muntu sœmdarmaðr vera Vatsd.12 (236); hann kvezt hvergi þikkjast var-búinn við Njálssonum, hvar sem þeirfyndist Nj. 93 (14210); hann er hvarhelzt sem á hann er heitit Hom. 19526;efter Komparativ med paafølgende en:en hvar annars staðar Hom. 1728; Stj.60919; Flat. I, 23610. 6) i ethvert, hvilket-somhelst Tilfælde; nú skulu klerkar allirhvar (jvf í öllu hví Rb. 2610 under hvat 3)dœmast ok sœkjast firir biskupi AKr.2169; med følgende Relativpartikel: hvarþess er (= hvarvitna þess er Grg. I,6614) maðr hefir þann eið unninn, skalhann þar o. s. v. Grg. I, 668; hvarþess er sá maðr náir eigi út at hafaféit -, þá á hann o. s. v. Grág. 918(Grg. I, 2416); jvf Grág. 4653 (Grg.II, 9520). 7) i stor Udstrækning ellerhøi Grad; hvar fjarri dvs. langt borte,langt bort: þegar er Arnljótr laust viðgeislanum, þá var hann hvar fjarriþeim OH. 15319; ek ligg einn í húsiok kerling mín, en hvar fjarri öðrummönnum Grett. 1191; þar es svá er tilfarit, at sá es hvar fjarri, es maðrinnes missáttr við Homil. 9416; þú segistelska mik, en þat er þó ekki útanhégómi þínn, því et hugr þínn er mérhvar fjarri Stj. 4178; þegar hestarnirmœtast, leggr hvárr í skjöld annarshörðum lögum, svá at hvárgi máttisínum hluta hrósa, því at báðir komaþeir hvar fjarri niðr hestunum Klm.1834; laust Galopin svá mikit högg,at hann kom hvar (&vl víðs) fjarriniðr El. 9717; jvf Sturl. I, 1554; Flat.II, 41810; Heilag. I, 2275; víðara hvardvs. meget videre, i meget større Udstræk- ning: hann var mikils ráðandi um alltHálogaland ok þó víðara hvar Fld. II,5046; var Ólafr Haraldsson tekinn tilkonungs á Upplöndum ok svá víðarahvar í Noregi OHm. 252; skipum vérsvá, sem ok geymast víðara hvar íÞelamörku, at - DN. IX, 186 (1881);insigli hans hefir - skjótliga (i Textenurigtigen: skjótligarr) útgefizt víðara(i Texten urigtigen víða) hvar, en löginsé til DN. VII, 100 (11731); ogsaa foranandre Komparativer i Betydningen \"me-get, langt\"; þat hafða ek ætlat atfagna vel þessi jungfrú, en svá giptu-samliga lízt mér á hana, at ek skalþó hvar meiri stund á leggja, en ekætlaða Fm. X, 10610: sá merkiliga sýnmunkr ágætr einn, ok hvar ágætri atsnild ok dikti, er hann diktaði hansdýrð dvs. en Munk som allerede før varberømt, men som blev endnu mere berømtfor sine Evner og sit Forfatterskab efterat han havde skrevet om hans (nl. Erke-biskop Thomas) Herlighed, Thom. 5394.Jvf. hvarleiðr, hvarmikill."},{"a":"hvar","b":"pron","c":"hvar, hvat, pron. interr. subst. m. og n. sing. Heraf forekommer dog ikke hvar (= got. hvas), men af Masc. kunGen. hvess, Dat. hveim, medens derfor de manglende Kasusformer brugesde tilsvarende af hverr. Neutrum fore-kommer derimod fuldstændigt, nemlig Nom.og Akk. hvat, Gen. hvess, Dat. hví, jvfhve, hvilke Former ere omhandlede hverfor sig i det følgende."},{"a":"hvara","b":"adv","c":"hvara, adv. se hvarra."},{"a":"hvara","b":"adv","c":"hvarra eller hvara, hvarre, adv. hvor,hvor i al Verden; valdi sér legstað íÁss kirkjugarði hjá húsbónda sínum- æ nær æder hvara sem hón andad-ist DN. V, 3024 = DN. II, 5427; fyrir-bjóðum vér hverjum manni at hindraþá, hvarre sem þeir kunnu fram atkoma -, hvarre sem þeim verðr mœttDN. V, 187. 10; í Rinda(r)dali ok allomaðrom jörðom ok jorðapartom í Öyiasókn æller hvarre helzt the liggjaDN. VII, 4258; nefnast ei (nl. þessarjarðir) hvarra þær liggia EJb. 2034;Leykini eyris ból, nefnist eigi hvorræligger EJb. 29727; eigi vita þeir enngjörr en áðr, hvarra mun sigr fá Didr.2051 &vl Jvf. horro, hvorre, hvorro."},{"a":"hvarenar","b":"adv","c":"hvarenar, adv. naar, til hvilken Tid (forhvara nær, hvarra nær?), = hvenar,hvener, hve nær (jvf hvara, hvarra);er at var leitat, hvarenar verit hafðikennimanna fundrinn Heilag. I, 59336. 40(jvf Dpl. 218 under hvenar)."},{"a":"hvarf","b":"n","c":"hvarf, n. 1) Forsvinden, hvorved nogetbliver borte for en, kommer en af Syne;Æsir urðu ílla við hvarf Iðunnar SE.I, 21021; þar urðu hvörf stór ok stuldirFlat. II, 29211; eltu förunautar Val-garðs hann (nl. Haldór) til skógar,rann hann þeim þar hvarf Sturl. I,31636; þessi maðr hafði - hlaupit áburt - ok runnit þeim skjótt hvarfBp. I, 70432. 2) Tilflugt, Tilflugtssted;ek hefi nú leitat áðr allra hvarfa tilþeirra mínna félaga, er ek þóttumstmeð skyldu mega kveðja mér til lið-veizlu Barl. 599. 3) Ringen, Indringen,Sted som en (e-s) har indringet; efbjörn er horfinn í híði, lýsi því í fjöldamanns, at þat er hans hvarf, nú veiðaaðrir menn, þá veiða þeir þeim, erhvarf átti Gul. 943; jvf Landsl. 7,582; se under hverfa (hvarf) 3. 4) For-bjerg, Odde, Landspidse som stikker ellerrager saaledes frem i Søen, at man fraden ene Side af samme ikke kan se, hvad derfindes paa den anden, eller maa gjøre enBøining for at komme der forbi; i Steds-navne: Hvarf i det nordvestlige Skot-land Fm. X, 12518; Flat. III, 2282(Fm. X, 14418); i Grønland Fm. I,23415. XI, 4114 (jvf Hvarfsgnípa Fm.II, 26426); deraf Hvarfsnes (nu Kvarven)ved det sydlige Indløb til Bergens By-fjord Fm. VII, 30127. VIII, 13519 o. m.fl. St. (jvf Hvarfsnesendi Flat. III,9936). 5) Sted, Egn som har en afsidesBeliggenhed; i Stedsnavne a) om Bygde-lag: logrætomenn í Røykine sókn íMýrahvarfi ok í Aska sókn í Guðina-hvarfæn DN. V, 458; Áross er liggerí Røykine sókn í Myrahvarfi DN. II,73715; Byrgin í Starahvarfi í Nes þriðj-ungi DN. III, 61418 jvf IV, 1116; b)om enkelt Jordeiendom; Bekkjahvarf (iAskim Sogn, Smaalenene) DN. III,61310; jvf EJb. 33613."},{"a":"hvarfa","b":"v","c":"hvarfa, v. (að) 1) bevæge sig, være i Bevæ-gelse; lét hann sér í hendi hvarfa kergullit Hamd. 21; sem fílarnir hvarfaum skóginn Pr. 13610; hvarfaði hugr-inn, ok hann tvískiptist í ætlaninniFm. X, 27017; verða þeir hvalir, erhnýðingar heita, er með mestum fjöldaeru 20 alna langir, verða þeir ok svásmáir, at sumir verða 10 alna okhvarfar þar í millum Kgs. 29 &vl 1. 2) være, være forhaanden; ást má eigieinsaman hvarfa (dvs. Kjærlighed kan ikkefinde Sted i Ensomhed, der hvor kun eren enkelt Person), sá hvarfar ekki einnsér, er guð er með Heilag. I, 4553;eftir svá vaxnu máli, sem nú hvarfarmellim konungs ok biskupa Anecd.1625 (215); við vant em ek um kominnfyrir tengda sakir við Njál - ok ann-arra stórra hluta, er hér hvarfa í milliNj. 117 (17717); hann hefir fengit ossfullt vald ok umboð - eftir fréttamissemi þeirri, sem hvarfuer millumÞorgeirs ok þín DN. V, 1806."},{"a":"hvarfan","b":"f","c":"hvarfan, f. Bevægelse; þá var í hvarfanhugr um þat, hvárt ek skylda vega Sig.3, 37 (jvf Fm. X, 270 under hvarfa 1)."},{"a":"hvarfla","b":"v","c":"hvarfla, v. (að) 1) bevæge sig uden athave noget bestemt Maal, frem og til-bage, snart i den ene og snart i denanden Retning, rangle; barn eitt hvarfl-aði þar á hellunum fyri Guðmundi okfretaði, en sumir menn hlógu at Ljósv.1744; hvarflar í myrkrinu sem sjón-lauss maðr Bp. II, 6221; sá þeir, at(den blinde) Egill hvarflaði á holtinufyrir austan garð Eg. 89 (2286); maðrhvarflaði þar um land, er Randviðrhét Flóam. 27 (1525); hljópu þeir Þor-varðr þá á hesta sína ok riðu allirmeð honum, nema Jörundr gestr, hannhvarflaði þar eptir Sturl. II, 24614;þeir Þ. fluttust þaðan til kaupangsok hvaurfluðu þar í firðinum, ok erþeir vóru búnir at leggja út or firð-inum, þá - Mork. 13335; fiskar, erhvarfla í höfum Kgs. 335; fig. om Men-neskets Sjæl, Sind: þat (nl. okkarthjarta) hvarflaði meðal tveggja hluta,þat var ván ok ótti Heilag. I, 44415;Aroni hvarflaði hugr, ok hugsaði, hvelengi hann skyldi bíða þeirra Sturl. I,26729."},{"a":"hvarflauss","b":"adj","c":"hvarflauss, adj. ubevægelig, urokkelig, fast; er þú tekr med hvarflausu hjarta tilhans at snúast Barl. 14614."},{"a":"hvarfsemi","b":"f","c":"hvarfsemi, f. Tilflugt; þá ósœmd ok óvirð-ing veitir hann Óðni orlausnafullumok hvarfsemi, at sjá Clemens kallarhann fjánda Post. 14633."},{"a":"hvarfúss","b":"adj","c":"hvarfúss, adj. ustadig til Sinds (= hverf-lynder Nornag. 7019). Helr. 2."},{"a":"hvarges","b":"uten ordklasse","c":"hvarges for hvargi es; hvarges þau erustödd Grág. II, 447."},{"a":"hvargi","b":"adv","c":"hvargi, adv. hvorsomhelst, paa hvert enkeltSted for sig, skulu þér þá sýna mér,af hverju gefit er hvargi Nj. 49 (763);med følgende Relativpartikel, uanseet,uden at det gjør nogen Forskjel, hvor-somhelst: hann skal hafa ávöxtinn allanþann, er orðinn er þangat til, hvargier hann tók Grág. 8916 (Grg. I, 2401);þá ero þeir útlagir ok níðingar -,hvargi sem þeir herja Gul. 31412; lifamun þat eptir - hvargi er þjóð heyrirAm. 103 (105); hvargi er hann fór eðrkom, skyldi hann - Fm. XI, 4024(Jómsv. 3422); hvargi sem menn verðastaddir heimsins í háska dvs. hvorsom-helst i Verden Menneskene stedes i Fare, Heilag. II, 4514."},{"a":"hvárgi","b":"pron","c":"hvárgi eller hvárgin, pron. (som bøies paalignende Maade som eingi: N. Sing. m.hvárgi, hvárgin for hvárrgi, hvárrgin;G. Sing. m. og n. hvárskis, D. Sing.m. og D. Plur. hvárungi eller hvárgum,A. Sing. m. hvárngi eller hvárngan, N.og A. Sing. n. hvártki, hvárki, D. Sing. n. hvárugi eller hvárgu, N. Plur. m.hvárgir) = hvárigr: 1) enhver, hvilken-somhelst af begge, = hvártveggja; varð-menn skulu til hlýða, at þeir heyrihvárki (&vl annathvárt) rœður eðareið Hirðskrá 46 (4431); hvatki (dvs.hvártki) var (&vl bæði váru) þar,gnógar vistir ok hinn vildasti drykkrKlm. 20317; efter Komparativ med føl-gende en: eru þeir staðir, er enn eruheitari, en hvárgi þessi (dvs. nogen afdisse), er nú er nefndr (nl. Púll og Jor-salaland) Kgs. 1020; med følgende Re-lativpartikel: unni (nl. guð) þér góðraverka ok staðfesti þik í góðum verk-um, hvárki (nl. vel eða ílla) er (uan-seet hvilket af to end er Tilfældet) umauðœfi er Heilag. I, 46840. 2) ingenaf begge; þar skal hann festa lýrittar-eið fyrir svein sínn, ellar taki hann viðbarni, en ef hann vill hvárki gera, þáleggi barn þar ok - Gul. 5720; núfær leysingi leysingju ok er hvárskisþeirra frelsisöl gert Gul. 6315; verðrmaðr staddr við deild manna ok vileigi skilja þá ok hvárgom týja Gul.1857; ef þeir þrásk á ok látask hvárgirfyrri hefja, þá skolo þeir gjalda - -af hváromtveggja flokki Gul. 1673;ef eyrr gerist í miðri á eða nærmeirröðru tveggja landi -, ok hefir þó afhvárgu landi heila torfu slitit Frost.13, 96; nú er við hvárugi gengit (nl.heimilisfangi hans eða þingfesti L. 8 fg)Grg. I, 11811; jvf 21611; nú vill sámaðr brú gera, er hváronge megin áland Grág. 45319 (Grg. II, 938); vélihvárr um sínn lut svá, at vel sé okhvárgin hafi skaða af DN. IV, 28315; jvfKlm. 29111; bjóðom þeim tolf at skiptaþeirra millom - eptir því sem þér vilirþá svara firir guði ok oss, at hvárgin sémishaldinn í DN. II, 44413 (III, 402);en þá er hvárgi hlutr mannsins (nl.önd ok líkami) hefir viljann til þess, ermaðrinn gerir Homil. 11718; þá komabörn til hvárskis (nl. Faders og Moders)arfs Gul. 637; honum þótti hvárgigóðr kostrinn Herv. 2348; sá er hinnþriði (nl. kostr), ef þeir vilja hvárnganhinn (dvs. ingen af de to andre) Fm.VIII, 887; mátti hann hvárngan fóthefja fyrir annan fram ok fyrir enganmun í kirkju ganga Mar. 13814; hvárter þú heldr, njósnarmaðr eðr svikari?eða hví sér þú svá um turn várn?hvártki em ek þeirra, (dvs. jeg er hver-ken det ene eller det andet) kvað FlorisNord. Tidskrift for Filologi og Pæd.ny Række I, 2625; hón kunni hvárugivel, því er þeir höfðu undan rekizt,en allra verst því, er konungr hafðitrú tekit Post. 52015; hví sætir þat,at þú kveðr önga menn aðra til ferðaren bœndr? viltu eigi aðra nýta? - -hér er hvárga til at spara Sturl. II,1130; ef þeir eru nökkurir lögréttu-menn, er með hvárungi látast veramunu Grg. I, 21515."},{"a":"hvárgin","b":"pron","c":"hvárgi eller hvárgin, pron. (som bøies paalignende Maade som eingi: N. Sing. m.hvárgi, hvárgin for hvárrgi, hvárrgin;G. Sing. m. og n. hvárskis, D. Sing.m. og D. Plur. hvárungi eller hvárgum,A. Sing. m. hvárngi eller hvárngan, N.og A. Sing. n. hvártki, hvárki, D. Sing. n. hvárugi eller hvárgu, N. Plur. m.hvárgir) = hvárigr: 1) enhver, hvilken-somhelst af begge, = hvártveggja; varð-menn skulu til hlýða, at þeir heyrihvárki (&vl annathvárt) rœður eðareið Hirðskrá 46 (4431); hvatki (dvs.hvártki) var (&vl bæði váru) þar,gnógar vistir ok hinn vildasti drykkrKlm. 20317; efter Komparativ med føl-gende en: eru þeir staðir, er enn eruheitari, en hvárgi þessi (dvs. nogen afdisse), er nú er nefndr (nl. Púll og Jor-salaland) Kgs. 1020; med følgende Re-lativpartikel: unni (nl. guð) þér góðraverka ok staðfesti þik í góðum verk-um, hvárki (nl. vel eða ílla) er (uan-seet hvilket af to end er Tilfældet) umauðœfi er Heilag. I, 46840. 2) ingenaf begge; þar skal hann festa lýrittar-eið fyrir svein sínn, ellar taki hann viðbarni, en ef hann vill hvárki gera, þáleggi barn þar ok - Gul. 5720; núfær leysingi leysingju ok er hvárskisþeirra frelsisöl gert Gul. 6315; verðrmaðr staddr við deild manna ok vileigi skilja þá ok hvárgom týja Gul.1857; ef þeir þrásk á ok látask hvárgirfyrri hefja, þá skolo þeir gjalda - -af hváromtveggja flokki Gul. 1673;ef eyrr gerist í miðri á eða nærmeirröðru tveggja landi -, ok hefir þó afhvárgu landi heila torfu slitit Frost.13, 96; nú er við hvárugi gengit (nl.heimilisfangi hans eða þingfesti L. 8 fg)Grg. I, 11811; jvf 21611; nú vill sámaðr brú gera, er hváronge megin áland Grág. 45319 (Grg. II, 938); vélihvárr um sínn lut svá, at vel sé okhvárgin hafi skaða af DN. IV, 28315; jvfKlm. 29111; bjóðom þeim tolf at skiptaþeirra millom - eptir því sem þér vilirþá svara firir guði ok oss, at hvárgin sémishaldinn í DN. II, 44413 (III, 402);en þá er hvárgi hlutr mannsins (nl.önd ok líkami) hefir viljann til þess, ermaðrinn gerir Homil. 11718; þá komabörn til hvárskis (nl. Faders og Moders)arfs Gul. 637; honum þótti hvárgigóðr kostrinn Herv. 2348; sá er hinnþriði (nl. kostr), ef þeir vilja hvárnganhinn (dvs. ingen af de to andre) Fm.VIII, 887; mátti hann hvárngan fóthefja fyrir annan fram ok fyrir enganmun í kirkju ganga Mar. 13814; hvárter þú heldr, njósnarmaðr eðr svikari?eða hví sér þú svá um turn várn?hvártki em ek þeirra, (dvs. jeg er hver-ken det ene eller det andet) kvað FlorisNord. Tidskrift for Filologi og Pæd.ny Række I, 2625; hón kunni hvárugivel, því er þeir höfðu undan rekizt,en allra verst því, er konungr hafðitrú tekit Post. 52015; hví sætir þat,at þú kveðr önga menn aðra til ferðaren bœndr? viltu eigi aðra nýta? - -hér er hvárga til at spara Sturl. II,1130; ef þeir eru nökkurir lögréttu-menn, er með hvárungi látast veramunu Grg. I, 21515."},{"a":"hvárginligr","b":"adj","c":"hvárginligr, adj. ikke tilhørende nogen afde to, hverken tilhørende den ene ellerden anden; hvárginligt kyn dvs. Hverken-kjøn, lat. genus neutrum SE. II, 116."},{"a":"hvárigr","b":"pron","c":"hvárigr eller hvárugr, pron. = hvárgi: 1) enhver eller hvilkensomhelst af begge:engi féll af hvárigri (&vl hvárri jvf hvárr3) halfu nema hann einn Heilag. II,39614; lítt mun við bœtast hluti hvár-igra, höfum öll skarðan Am. 100 (102). 2) ingen af begge, lat. neuter; þettaer sagt Glúmi, at hvárigr vildi þangatfara (= at hvárrgi snýr þagat Vígagl.2817) Vígagl. S. 10610; J. sagði þábáða fara skyldu eða hvárigan Flóam.2 (12021); sparði hann þar hvaruganGyð. 4817; mátti hón þá öngvan vegliggja nema á rygginn ok hváriga hliðvíkja sér Bp. II, 16716; hón (nl. áin)féll hvárumtveggja megin bergsins, sváat Julius mátti hvárigum megin komabergsins um hríð Pr. 35923; hvárigrarþurfti hann skírnar (nl. skurðarskírnok vatsskírn Homil. 5426) Homil. 556;byggist hvárirtveggju við sem bezt-, en hvárigir stelist á aðra Konung.37024 (Fm. IX, 48912); tvær ár miklarféllu millum herbuðanna (nl. Julius'sog Pompejus's), svá at hvárigir máttutil annarra komast Pr. 36725; hannvar þá ymist heima eða í Borgundar-holmi með Veseta móðurföður sínum,því at hvárigir þikkjast mega um hanntœla Jómsv. 6433."},{"a":"hvárki","b":"uten ordklasse","c":"hvárki for hvártki 1) N. og Akk. n. afhvárgi, se under dette Ord. 2) hverken,foran to disjunctive ved né (eðr) adskilteLed: ok geri (nl. leiðangr) hvárki hérné þar Gul. 29610; spilli hvárki akriné eng Gul. 3062; ef hann vil hvárkifesta rétt né við barni taka Gul. 5728;at af þessarri várri skipan megi hvárkirugl eða sundrþykt aukast DN. IX,11311; at hann hindri hvárki né talmieðr undan dragi kirkjunnar rétt DN.V, 11313; hvárki um þessar tíundirné aðrar várar ok garðsins landskyldirDN. V, 1586; jvf IX, 1178. 11; og iSætninger med flere disjunctive Led:hann skal hvárki gagn af hafa sínniþrjózku, úhlýðni, eðr frávist DN. V,15833 (hvor dog maaske heller bør læseshvarki dvs. hvertki (se hvarr) saa athvarki gagn betyder \"intet Gavn\"); dogsaaledes at dette hvárki med følgendené, naar det følger efter en foregaaendeNegtelse maa oversættes med \"enten\" -\"eller\": engi af hvárutveggja liðinuát né drakk á þeim degi né nátthvárki slátr né brauð, né víndrykk,ok engi hestr var sá þar, er bergðihvárki á korni né heyi Klm. 29029;enginn maðr - skal þér í móti víkjaeðr hneigja hvárki hendi né fœti Stj.2048; sagði hann þetta (Matth. 22,2 fgg) eigi fyrir því, at í himinríki séhvárki matr né drykkr eða aðrar krásirBarl. 369. 3) heller ikke; syngst okhvárki með slíkum vakrleika sem fyrr(lat. psalmi quoque ipsi non ea, quaprius vigilantia ab ipso canerentur)Heilag. II, 3663 jvf 36521; þangat skyldiengi maðr ráðast sá, er ellri væri enfimtugr ok eingi yngri en 18 vetra,þar á meðal skyldi allir vera; hvárkiskyldi því ráða frændsemi, þó at þeirmenn vildi þangat ráðast, er eigi værií þeim lögum Jómsv. 6411."},{"a":"hvarkvæntr","b":"adj","c":"hvarkvæntr, adj. kaad, letfærdig i sit For-hold mod Kvinder; sú hin hvarkvæntaþjóð (Vulg. gens procacissima) Stj.34520 (5 Mos. 28, 50)."},{"a":"hvarleiðr","b":"adj","c":"hvarleiðr, adj. særdeles forhadt, afskyetaf alle (jvf hvar 7). Hund. 1, 36."},{"a":"hvarmikill","b":"adj","c":"hvarmikill, adj. overmaade stor (jvf hvar7). Post. 15013."},{"a":"hvarmr","b":"m","c":"hvarmr, m. (G. -s, N. Pl. -ar) Øienlaage;brár má kalla hrís eða gras hvarmaeða augna SE. II, 49932; Jugurthakonungr var bundinn leiddr í Róma-borg -, ok þat var gört við hann,at hvarmarnir allir vóru klipptir afaugunum til þess, at hann mætti eigisvefn fá Pr. 32611; E. lypti hvarmin-um ok sá, at þar var augasteinninnHeilag. II, 18916; jvf 18114 (jvf OH.2509; Flat. II, 38719); hann tók sérstafkarls gervi ok breytti sem mestásjónu sínni, hann lét leggja lit í augusér ok sneri hvörmunum út Flat. I,3307 jvf Frs. 985; þenr upp hvarm-ana Stj. 4752 (1 Sam. 21, 13; hvordenne Specialitet dog ikke findes); jvfSE. I, 34210."},{"a":"hvárr","b":"pron","c":"hvárr, pron. (opstaaet af hvaðar se SE.II, 10010 fg; got. hvaþar, ags. hvæðer,gsax. og ght. hvedar) 1) hvilken af toeller begge, i spørgende Betydning; tvenndœmi - þau es vitni bera, hvárr meirikraptr es, at reisa önd af dauþa eþalíkam Heilag. I, 22815; reynum meðoss, hvárir undan leita eða hvárirmeira hlut hafi Jómsv. 6725; nú munreyna, hvárir vér (dvs. hvilke af os) ber-um sannara til Pr. 37524; se flere Exem-pler under hvárt 1. 2) en eller den eneaf to eller begge (jvf hverr 5), = annarrhvárr; síðan skal hverr goði segja,hvat lögin mun kalla, ok með hvárumhverfa (dvs. slutte sig til det ene Parti) atþví máli Grg. I, 21416; hvárt þeirra eftirannat skal halda uppi fyrrsagðum hús-um DN. V, 34215; lýstr hann hvárt áannat Didr. 16726; jvf Barl. 106; Flat.I, 133; Eb. 9; se 1ste Bind S. 60 b18. 3) hver af begge (jvf hverr 6), = hvárr-tveggja, tveggjahvárr; hann hafði ortkvæði um hvárn þeirra - -; hannbað þá hvárntveggja bœnar þess, at- Flat. I, 459 (Fris. 6011); jvf Gísl.147; engi féll af hvárri (&vl hvárigri)halfu (= lat. ex utraque parte) nemahann einn Heilag. II, 39620. 37; varbroddr niðr af hvárri Flat. I, 21031;tvenna hluti heyrðut ér - í guðspjalliþessu pá, er hvárum var miskunn veitt,þat er (dvs. nemlig) aldinlaust tré okhryggbrotin kona Leif. 8531 jvf Luc.6-13; Ommundr ok Alfr faðir Erlendshöfðu minni (dvs. minna) heiman afföðurarf sínum heldr (dvs. end) hvársystir þeirra Dís ok Eldríð DN. V,17917; í Mykinesi 2 (dvs. báða) garðana,20 aura ból hvárn garðinn EJb. 22922;jvf DN. I, 2133; í Leikvallom halftmerkrból í hvárum garðinum EJb.34210; hann hafði selt tveggja auraból jarðar í synsta Rjúki - ok tveggjalaupa land í Horni - hvára jörðinafrjálsa ok heimholla DN. XI, 6711;þeir sex af hváro ríkinu, er konungarnefndi til NL. II, 49117 jvf 27; firir 14kyrlög hvárs, í kúum ok í járni DN. III,18611; jvf hvárt 4; i Plur. hvor der erTale om hvert af to Partier (halfur), afhvilke hvert bestaar af flere Personer: dœmdum vit -, at hvárir skulu þeirrifirirnemfdri eign fylgja, er þá kom íkaup þeirra DN. I, 8329; er fyrstufylkingar hvárra megin kómu samanKlm. 15715; hvárr - sínn: ef þeir erujafnmargir lögréttumenn hvárirtveggja(dvs. paa hver Side), er sítt kalla löghvárir Grg. I, 31418; sína leið féllhvárt á völlinn Heilag. I, 6913; fórusínn veg hvárir Fbr. 726; þeir vórunær jafnir at ætt - ok jafnir at virð-ingu, ok þó sínn veg hvárir Pr. 3472;fór þá hvárr til síns heimilis Heilag.II, 4318; fara hvárir til síns heima, oklíkar hvárigum vel Korm. 22215 (5011);konungar sátu - á sínum stóli hvárrþeirra Stj. 60239 (1 Kong. 22, 10);hvárir vildu af sínni halfu biskup kjósaHeilag. I, 2936; haldi hvárr sínum lutauppi DN. IV, 28315; hafa í sínumhváptinum hvára tunguna Alex. 48;hafði Björn í sínu orði hvárt, at hannvildi flýja sem harðast, eða hitt, athann vildi bíða ok taka í móti Nj.151 (26118); greip upp sínni hendi hvárt,handsax ok spjót Sturl. II, 3815; jvfKlm. 6719; var sínn vetr hvárt, útanlands eðr með feðr sínum Flat. I,43032; at hváru dvs. i hvert af begge Til-fælde, hvorledes det saa end gaar, alli-gevel: at hváro Gul. 535 = allt et einoNGKr. 282; Týr leitaþi tysvar hrœra,stóþ at hváro hverr kyrr fyrir Hým. 33; þá fyrnist sú skyld fyri váttom,en hann má koma honum til eiða athváru Gul. 392; eigi skyldar oss tilhin efsta nauðsyn þessi lífsins vársoss at verja, en vit at hváru, keisari!at eigi - Heilag. I, 65018; leyniligbygð einsligs athæfis má mikit athváru (lat. tamen) vinna (dvs. hjælpe til)slíka hluti at hljóta Heilag. II, 3575(jvf 35632); men dette at hváro er igjenblevet til at váro, attváro: máli haldistat váro, sem hann á at byggja, þatero 3 arðir Frost. 14, 215; minti hannatváro með orðum Hom. 15625; leikahann alls kostar ílla, ljá honom lífsát váro Hom. 15916; heimti prestr att-váro skuld sína Eids. 1, 488; ofte gaarder foran at hváro et þó dels adskiltderfra ved et eller flere Ord, dels umid-delbart: þó at ek sé einhendr -, þóskal hann at hváru þat högg af mérhljóta, er - Klm. 4303; þó var athváru verk Herodis ok Pilati rangligtPost. 2634; þó at þeir verða stundumsannir eða ifirsýniligir, þá fallerast þeir(nl. heimskligir dómar mannanna) þóopt at hváro Thom. 1719; vitum vérþess vón, - at þeir mono ór orþheyra flester, es bæþe mono betr búnerat viti ok -, an vér sém, nú ef érvileþ þó at hvóro taka við kenningohugþekklega, - Homil. 416; hvilket þóat hváro igjen findes sammendraget til þóþóro: synþer órar liþnar ero afmáþarí skírn, ok þóþóro gerom vér margar(nl. synþer) efster (dvs. eftir) skírninaHomil. 6019; jvf gsv. Schlyter 75316 fgg;tho at hware Iwan Lejonriddaren V. 4335; twar Iwan Lejonriddaren V. 1039. 1117. 1184; gd. thothvaræn se Lund Ordbog til de gamle danskeLanskabslove m. m. S. 14837 fgg; athváru at dvs. omendskjønt, uagtet: nú athváru at þessir hlutir sé af kristninnisagðir, þá ero þeir þó fullkomligafylldir - í eyðimörkinni EgiptalandsHeilag. II, 39010."},{"a":"hvarr","b":"pron","c":"hvarr, pron. enhver, = hverr; frjálst okheimalt fore hwariom manne DN. II,75020 jvf XI, 10011. XII, 22011; frialsaok heimholla firir huorium manne DN.XI, 6712 jvf IX, 15114; frels ok heim-oll fyrir huar(j)um manni DN. VIII,945 (Lom Aar 1336); hvarr sjárflotistandi kyrr þar, sem hann er kominnat helgi JKr. 327; bjóðom vér sýslu-mönnum várum hvarjum í sínni sýsluRb. 52; laga þeirra, sem konungar íNoregi hvar eptir annan, ero skyldugirat varðveita DN. VII, 100 (11726);hans eginnær kono barnum eptir hannok suaa síðæn huorium eptir annænaf honum útkomnum DN. IV, 22716;tók þá prest(r)en fiordæ huaræ tylftbordvidhu í læighunæ sæm í warvunit skhogen DN. I, 5659; skal þeirraumboðsmaðr barna Ingileifar byggjaá þriðja hvar(j)u ári til landskyldarok ábúðar fyrnempda jörð DN. X,2715; firi hwar(j)um manni DN. II, 65810;hann hafði tekit firir eignina 12 kyr-lög, þat í hvariu en honom hagaðiDN. III, 1119; á hvariu areno DN.I, 30734."},{"a":"hvarra","b":"adv","c":"hvarra eller hvara, hvarre, adv. hvor,hvor i al Verden; valdi sér legstað íÁss kirkjugarði hjá húsbónda sínum- æ nær æder hvara sem hón andad-ist DN. V, 3024 = DN. II, 5427; fyrir-bjóðum vér hverjum manni at hindraþá, hvarre sem þeir kunnu fram atkoma -, hvarre sem þeim verðr mœttDN. V, 187. 10; í Rinda(r)dali ok allomaðrom jörðom ok jorðapartom í Öyiasókn æller hvarre helzt the liggjaDN. VII, 4258; nefnast ei (nl. þessarjarðir) hvarra þær liggia EJb. 2034;Leykini eyris ból, nefnist eigi hvorræligger EJb. 29727; eigi vita þeir enngjörr en áðr, hvarra mun sigr fá Didr.2051 &vl Jvf. horro, hvorre, hvorro."},{"a":"hvarre","b":"adv","c":"hvarra eller hvara, hvarre, adv. hvor,hvor i al Verden; valdi sér legstað íÁss kirkjugarði hjá húsbónda sínum- æ nær æder hvara sem hón andad-ist DN. V, 3024 = DN. II, 5427; fyrir-bjóðum vér hverjum manni at hindraþá, hvarre sem þeir kunnu fram atkoma -, hvarre sem þeim verðr mœttDN. V, 187. 10; í Rinda(r)dali ok allomaðrom jörðom ok jorðapartom í Öyiasókn æller hvarre helzt the liggjaDN. VII, 4258; nefnast ei (nl. þessarjarðir) hvarra þær liggia EJb. 2034;Leykini eyris ból, nefnist eigi hvorræligger EJb. 29727; eigi vita þeir enngjörr en áðr, hvarra mun sigr fá Didr.2051 &vl Jvf. horro, hvorre, hvorro."},{"a":"hvárrgi","b":"uten ordklasse","c":"hvárrgi eller hvárrgin se hvárgi."},{"a":"hvárrgin","b":"uten ordklasse","c":"hvárrgi eller hvárrgin se hvárgi."},{"a":"hvárrtveggi","b":"pron","c":"hvárrtveggi eller hvártveggi, pron. (hvisBøining foregaar saaledes, at den førsteDel af Ordet hvárr bøies særskilt somellers, medens den anden Del tveggienten bliver uforandret (se Hák. 335;Flóam. 24 nedenfor) eller bøies paasamme Maade som Adjektivernes svageForm, hvorhos ogsaa andre afvigendeFormer forekomme) = hvárrtveggja(mods. annarrtveggi); hvárrtveggi Heið.30 (36621), men hvártveggi Heið. 31(36915); Pr. 38325; hvárrtveggi þeirraHeið. 28 (3603); Pr. 38310, men hvár-tveggi þeirra Grg. I, 705; ef annar-tveggi frýr á sítt mál -, þá skal þóeigi brigða dómi sektarlaust, en hannmá stefna it næsta ár eptir til alþingis,ok hafi þá hvártveggi mál sítt uppiHák. 57; jvf ef annarrtveggja frýr ásínn hlut -, hafi þá mál sitt upphvártveggi Frost. 5, 4622; hvárstveggieptirmælandi Hák. 335; á hvárotveggjahalfo DN. IV, 9016; lofa hvorutveggjuguð ok hans móður Maríam Mar. 98833;F. ok M. héldu undan - hvártveggiharm ok hugsótt í brjósti berandi Klm.3547; nú skal kjósa um 2 kosti, ok erþér hvorrtveggi helzti góðr, at þú -- Flat. I, 774; þótti þeim hvártveggi(nl. kostr) íllr Fm. X, 2497; hvártveggikonunganna Fris. 17123; hvártveggiherrinn Fris. 17125; or hvárritveggjuhlustinni Nj. 133 (210 &vl); at hvárri-tveggju tiltekju þessi Grág. 42817; umMæri hváratveggjo Fris. 938; at hvárir-tveggjo nemi orð annarra Grg. I,7533 jvf 24; jafna ruðning eigu hvárir-tveggjo Grg. I, 4716; hvárirtveggjogáfust sem máttu Klm. 353; góðirmenn (eru) þér til hugganar, íllir tilframa, hvárertveggju til bata Heilag.I, 4592; jvf Post. 26027; Sturl. I, 40117;Fm. VIII, 15112; Flat. I, 10816. 4828. II,1034. 21134; höfðu eitt veðr hvárir-tveggi Flóam. 24 (1486); þá skal sókn-arinn taka þá or hváratveggio Grg. I,8218; ef 2 landeigendr eða 2 leiglen-dingar eigo bú saman þeir er -, þáskal þann kveðja, er meira á í búi;en ef þeir eiga jafnmikit í búi, þáskal kveðja hvárn (dvs. hvilken af de to)sem vill af hvárumtveggjum (nl. land-eigendr eða leiglendingar) Grág. 32110(hvor altsaa hvárumtveggjum er D. Pl.); at sú er frændsemistala sönn ok réttmeð þeim hvárumtveggjum (dvs. baade með þeim, er í dómi sitr ok meðveganda ok með aðilja ok hinum vegna)Grg. I, 4810 jvf 8; í þessi kunningo verþrhvorom tveggjom œxling sínnar om-bonar, þá er góþir fagna þess atmeirr, es þeir -, en íllom er þatauki sínnar kvalar, es - Heilag. I,24723."},{"a":"hvárrtveggja","b":"uten ordklasse","c":"hvárrtveggja (eller hvártveggja) pron. (hvoraf den første Del Pron. hvárr be-holder sin sædvanlige Bøining, medens tveggja, som er Gen. af Talordet tveir,bliver uforandret) hver af to eller begge, = hvárr 3, tveggjahvárr, hvárrtveggi;hvárrtveggja Frost. 5, 61. 3; sekt hvárs-tveggja Frost. 5, 463; jvf Fm. X, 2763;er þar haugr hvárstveggja þeirra, semþeir lágu fallnir Fris. 6413 (Flat. I, 4832);af hvárumtveggja þessum stað Thom.5124; brýtr hann spjót fyrir hvárum-tveggja þeirra Nj. 42 (646); sœki kon-ungr hvárumtveggja til handa Frost.5, 4612; jvf Grg. I, 167; hvárrtveggjasjá fogl dvs. begge disse to Fugle, hveraf disse to Fugle, Hom. 1007; nefnahvárntveggja ómagann Grg. I, 7010;hvárntveggja þeirra Grg. I, 4811; Fris.6015 (Flat. I, 4512); ef þeir metast viðok vill hvárrgi vinna, ok er sök viðhvárntveggja Grg. II, 21215; hvár-tveggja halfan DN. I, 30614 men hváro-tveggja halfan DN. I, 30631. 38; á hvára-tveggja hlið Kgs. 8214 (Brenn. 9715);hvárttveggja se under denne Artikel; var skegg á ofanverðu barðinu hváru-tveggja Flat. I, 48137; af hvárutveggjaþví vatni þykkjast margir menn hafabót fengit Fm. VII, 25111; or hváro-tveggja liði Fris. 17126 jvf 29; með þvíat hvárirtveggja mundu fram dragaathugasamlig dœmi -, þá - Kgs.10022; þeir verða þó hvárirtveggja, okþeir þó færri optast, er fleiri skylduKgs. 632 (Brenn. 7233); hvárratveggjavitni sýnast mér athuga verð Fm. X,27620."},{"a":"hvars","b":"uten ordklasse","c":"hvars for hvar es (= hvar er; gsv. hvar-est Rydqv. V, 147 fg; Fornsv. Legend. III, 5293 fg o. m. fl. St.) dvs. hvorsom-helst, hvorhensomhelst; hvars hatr vexmeð hildings sonum Hm. 154 (153);ek mun okkor œðri þikkja, hvars menn/,e/þli okkart kunna Helr. 3; þat ræðek þér, at þú nám bjargir hvars þú áfoldu finnr Sigrdrif. 33; jvf Vafþr. 4;stálo hvars komo Mork. 13839."},{"a":"hvarsdagliga","b":"adv","c":"hvarsdagliga, adv. hver Dag, dagligen, =hversdagliga. DN. II, 1618. 30. 658."},{"a":"hvart","b":"adv","c":"hvart, adv. 1) hvorhen, hvortil, = hvert 1.EJb. 1843, se under horro. 2) = hvert3; hvart hann skal horfa Grág. 6613;jvf Grg. I, 22216. 3) i hvilkensomhelstRetning (jvf hvert 2); hvart er hannferr fullum dagleiðum, þá er slík helgihans Grg. I, 9115."},{"a":"hvárt","b":"uten ordklasse","c":"hvárt, N. og A. m. og n. af Pron. hvárr 1) bruges særligen til som Subjekt ellerObjekt at indlede disjunctive Spørgsmaal: hvat er ykkr langt at þeim mönnum?hvárt? mægð eða frændsemi? er þérbiðit svá alvöruliga firir Flat. I, 42831;hvat segi þér til? hvárt? ek skal faraeða eigi Stj. 60220; men ogsaa i Spid-sen for Spørgsmaal, som kun indeholdeet Led, idet nemlig det andet Led under-forstaaes: hvárt? er rétt, bóndi! (eðarangt?) Nj. 50 (798); hvárt? sér þú nú(eða sér þú eigi), hversu Achab lægirsik Stj. 6021; hvárt? elskar þú mikframarr þessum mínum lærisveinum(eða eigi)? Post. 1631; hvárt? er núengi kona sú, er þér er eigandi í várriætt? Stj. 6021; hvárt? viltu austr tilHísingar Nj. 29 (4122); hvárt? má G.heyra mál mítt? Ljósv. 2099; hvárt?vill hann lofa mér at tala erendi?Fm. VII, 3613 jvf 22; hvat sagðir þú -svá at ek heyrða? hvárt (þetta eða)eigi þetta? Didr. 595; og medens hvárti alle disse Tilfælde kan ansees som Del afen Spørgesætning, hvad enten det øvrigetil samme hørende er udtalt eller i Tan-kerne maa underforstaaes, er det tilligepaa Overgangen til at blive en spør-gende Konjunction med Betydningen\"mon\". Som dette er Tilfælde i direkteSpørgsmaal eller uafhængige Spørge-sætninger, bruges hvárt paa lignendeMaade i objective Spørgesætninger, delssom indordnet Del i Sætningen: dœmitþér sjalfir, hvárt heldr samir, hlýðniat veita guðs bjóðanda eða yðr, efþér fyrirbjóðit (dvs. hvad der er rettest,at lyde Guds Bud eller eders For-bud) Post. 269; nú veit ek þat eigi,hvárt heldr er, at hann hefir sakir tilþess, eða skal hann hins at gjalda,er ek hefi hann þar sett yfir varnaðmínn OH. 1123; nú skýri dómendr,hvárt heldr er, at guð hefir satt sagt,en þú logit, eða mun guð logit hafa,en þú mátt nökkut sannara segja Heilag.II, 26414; eigi veit ek enn víst umþat, er þit skilit ykkart viðskipti, hvártheldr (er), at þú eða hann lýtr sigreða ósigr, er þit skilist Didr. 10626;dels som en spørgende Konjunction medBetydningen \"om\", baade med og udenumiddelbart paafølgende er: þá tók Óliat spyrja frá Upplendingakonungum,hvárt er þeir váru á lífi Flat. I, 2183;spurði hvárt hann vekti eða svæfi Fbr.392 (646); nú vil ek vita, hvárt þú vilþessa ferð fara með mér Stj. 60213. 2) sættes dels a) med, dels b) uden enumiddelbart paafølgende Relativpartikel er (es) eller sem i Spidsen af en Sæt-ning, der betegner to mulige Tilfældesom saadanne, at Sagen er uafhængigaf, enten det ene eller det andet er for-haanden: a) þess vænti ek, konungr! athvárt er friðr er betri eða verri, atek sjá nær yðr staddr OH. 20817; hvárter þeir töluðu hér til fleira eða færra,ok keypti hann Þorgils Flat. I, 8016;ef vér kunnum þá hluti at lesa, hvártsem þat er heldr í þessarri eðr annarribók Stj. 324; ekki munu vér eptir ganga,hvárt sem þeir horfa með ánni norðreðr suðr Nj. 140 (22814); at hann munipostola guðs í nökkuru sigra mega eða ímálsendum yfir stíga, hvárt sem heldrfyrir sik eða sína lærisveina Post. 57131;hefir ek - - verit búinn til þess alls,sem þú hefir viljat fyrir mik leggja,hvárt sem var gótt eðr íllt Fm. VII, 3317;jvf Grg. I, 18727; Grág. 2992; hvárt semhann segir Abraham líkat hafa guði fyrirtrú ok réttlæti eðr fyrir skurðarskírn,þá er oss einum ok váru kyni hans trúaheimild af guði svá sem erfð Heilag.II, 2648; nú hvárt sem þeir töluðuí móti lengr eða skemr, þá játtuðuþeir at taka við þessu vélræði Flat.I, 21728; b) hvárt er hlaupár eþa eigiRimb. 55 (146); beiddu þá enn kon-ung fá sér styrk til at hafa sveininnburt or Svíaveldi, hvárt Hákon vildieðr eigi Flat. I, 7621; Þouer lýstifyrir þeim samdores (dvs. samdœgris)er þetta vigh var wunit, at han hafdehoggit Olaf æit hog i baken huat (dvs.hvárt) honom verder þer af bót ederbane DN. I, 42013; tíðendi hafa meðoss til fallet bæðe stór ok þung áþessom vetrom, huárt þér hafeð þauspurt eða æigi DN. X, 94; verðr Parta-lopi nú at eta ok drekka, hvárt hannvill eðr eigi Partalop. 2516. 3) =annathvárt (se under hvárr 2); eigivitum vér hvert hann er farinn, hvártlangt eða skamt Frost. 10, 211. 4) baade, = hvárttveggja jvf hvárr 3,hvárgi 1; fluttu helgir feðr, at hannfélli hundrað sinnum hvárt nótt okdag á kné Heilag. II, 38517."},{"a":"hvartill","b":"m","c":"hvartill, m. (for kvartill, se dette Ord;jvf eng. quarter) Fjerding, Fjerdedelaf en Tønde (Folkespr. kvartel Aasen400 b27); ein ketil som laa i hwartildvs. hvori rummedes Fjerdedelen af enTønde, DN. IX, 32511."},{"a":"hvártki","b":"uten ordklasse","c":"hvártki 1) Nom. og Akk. n. af hvárgi sedette Ord, oftest med udskudt t: hvárki. 2) hverken, = hvárki 2; þar sem hannvar hvártki vitandi né valdandi þessaverks Fm. IX, 4121."},{"a":"hvárttveggja","b":"uten ordklasse","c":"hvárttveggja, N. og Akk. n. af hvárr-tveggja bruges ofte i Betydningen af\"begge Dele\", \"baade det ene og detandet\", og det saaledes at derved kanmenes hvilketsomhelst uden Hensyn tilTal eller Kjøn; hendr hans höfðu hrjúfarverit ok fœtr, ok vall hvárttveggja vágiHeilag. I, 24339; er þetta hvárttveggjavar honum fœrt Heilag. I, 8517; tilhvárstveggja góðs ok ílls Grág. 39016;hvárt sem hann bað fyrir óvinum eðahann ávitaði þá, þá varðveitti hannást í hvárotveggja Hom. 765; sýnahvárttveggja, ógn ok ástsemd El.103; mikil vandræði höfum vér hafthvárttveggja, mínir menn ok bœjar-menn Flat. II, 59929; jvf Anecd. 2410(3219); helgir menn, hvárttveggja karlarok konur Hom. 19632; verer (dvs. verit)hvár(t)tveggja (for, eller = hvárirtveggja)réttir við aðra Anecd. 247 (3219); verðitþér nú göra svá sem fyrri, at ætlahvár(t)tveggja, spurningina af mínnihendi en svörin af yðarri hendi Kgs.6515 (Brenn. 7531). Oprindeligen brugtpaa denne Maade i den Kasus, hvilken Or-dets Stilling i Sætningen udkræver, er hvárttveggja dernæst i Lighed med bæðigaaet over til at anvendes som Kon-junction, og det ikke alene hvor der føl-ger to ved ok indbyrdes forbundne Led,men ogsaa hvor Ledenes Antal er større;skildist þat hvárttveggja í bréfinu okhandlaginu (= í hvárutveggja, bréfinuok handlaginu), at - DN. III, 1958;höggr hvárttveggja til hœgri handarok til vinstri handar Didr. 3299; hafðikonungrinn saman samnat - mörgumspekingum, hvárttveggja (= hvárum-tveggja) kristnum ok heiðnum Kgs.10018; hafa sik hreinliga hvárttveggjaat mat ok klæðum Kgs. 9229; hvárt-tveggja lágu (nl. paa Valpladsen) skildirok sverð, brynjur ok buklarar, panz-arar ok dauðir menn Klm. 29012 fgg"},{"a":"hvártveggi","b":"pron","c":"hvárrtveggi eller hvártveggi, pron. (hvisBøining foregaar saaledes, at den førsteDel af Ordet hvárr bøies særskilt somellers, medens den anden Del tveggienten bliver uforandret (se Hák. 335;Flóam. 24 nedenfor) eller bøies paasamme Maade som Adjektivernes svageForm, hvorhos ogsaa andre afvigendeFormer forekomme) = hvárrtveggja(mods. annarrtveggi); hvárrtveggi Heið.30 (36621), men hvártveggi Heið. 31(36915); Pr. 38325; hvárrtveggi þeirraHeið. 28 (3603); Pr. 38310, men hvár-tveggi þeirra Grg. I, 705; ef annar-tveggi frýr á sítt mál -, þá skal þóeigi brigða dómi sektarlaust, en hannmá stefna it næsta ár eptir til alþingis,ok hafi þá hvártveggi mál sítt uppiHák. 57; jvf ef annarrtveggja frýr ásínn hlut -, hafi þá mál sitt upphvártveggi Frost. 5, 4622; hvárstveggieptirmælandi Hák. 335; á hvárotveggjahalfo DN. IV, 9016; lofa hvorutveggjuguð ok hans móður Maríam Mar. 98833;F. ok M. héldu undan - hvártveggiharm ok hugsótt í brjósti berandi Klm.3547; nú skal kjósa um 2 kosti, ok erþér hvorrtveggi helzti góðr, at þú -- Flat. I, 774; þótti þeim hvártveggi(nl. kostr) íllr Fm. X, 2497; hvártveggikonunganna Fris. 17123; hvártveggiherrinn Fris. 17125; or hvárritveggjuhlustinni Nj. 133 (210 &vl); at hvárri-tveggju tiltekju þessi Grág. 42817; umMæri hváratveggjo Fris. 938; at hvárir-tveggjo nemi orð annarra Grg. I,7533 jvf 24; jafna ruðning eigu hvárir-tveggjo Grg. I, 4716; hvárirtveggjogáfust sem máttu Klm. 353; góðirmenn (eru) þér til hugganar, íllir tilframa, hvárertveggju til bata Heilag.I, 4592; jvf Post. 26027; Sturl. I, 40117;Fm. VIII, 15112; Flat. I, 10816. 4828. II,1034. 21134; höfðu eitt veðr hvárir-tveggi Flóam. 24 (1486); þá skal sókn-arinn taka þá or hváratveggio Grg. I,8218; ef 2 landeigendr eða 2 leiglen-dingar eigo bú saman þeir er -, þáskal þann kveðja, er meira á í búi;en ef þeir eiga jafnmikit í búi, þáskal kveðja hvárn (dvs. hvilken af de to)sem vill af hvárumtveggjum (nl. land-eigendr eða leiglendingar) Grág. 32110(hvor altsaa hvárumtveggjum er D. Pl.); at sú er frændsemistala sönn ok réttmeð þeim hvárumtveggjum (dvs. baade með þeim, er í dómi sitr ok meðveganda ok með aðilja ok hinum vegna)Grg. I, 4810 jvf 8; í þessi kunningo verþrhvorom tveggjom œxling sínnar om-bonar, þá er góþir fagna þess atmeirr, es þeir -, en íllom er þatauki sínnar kvalar, es - Heilag. I,24723."},{"a":"hvártveggi","b":"uten ordklasse","c":"hvártveggi se hvárrtveggi."},{"a":"hvártveggja","b":"uten ordklasse","c":"hvártveggja se hvárrtveggja."},{"a":"hvártz","b":"uten ordklasse","c":"hvártz (for hvárt es se hvárt 2 a) dvs. hvadenten saa - (eller); ek skal upp rísaá dóms degi ok taka þá ömbun verkamínna, hvártz verit hafa góþ eþa íllHomil. 14629; skyldr er sá hverr tilat kenna öþrom heil ráþ, er -, hvártzhann er lærþr eþa ólærþr Homil. 125jvf 222; hvártz þeir eru hermskir eþagirskir Grg. I, 2212 (Grág. 271); allavega or þeim staþ, er et fyrsta fram-hlaup varð, hvártz þat var úti eða inniGrg. I, 14822."},{"a":"hvárugr","b":"pron","c":"hvárigr eller hvárugr, pron. = hvárgi: 1) enhver eller hvilkensomhelst af begge:engi féll af hvárigri (&vl hvárri jvf hvárr3) halfu nema hann einn Heilag. II,39614; lítt mun við bœtast hluti hvár-igra, höfum öll skarðan Am. 100 (102). 2) ingen af begge, lat. neuter; þettaer sagt Glúmi, at hvárigr vildi þangatfara (= at hvárrgi snýr þagat Vígagl.2817) Vígagl. S. 10610; J. sagði þábáða fara skyldu eða hvárigan Flóam.2 (12021); sparði hann þar hvaruganGyð. 4817; mátti hón þá öngvan vegliggja nema á rygginn ok hváriga hliðvíkja sér Bp. II, 16716; hón (nl. áin)féll hvárumtveggja megin bergsins, sváat Julius mátti hvárigum megin komabergsins um hríð Pr. 35923; hvárigrarþurfti hann skírnar (nl. skurðarskírnok vatsskírn Homil. 5426) Homil. 556;byggist hvárirtveggju við sem bezt-, en hvárigir stelist á aðra Konung.37024 (Fm. IX, 48912); tvær ár miklarféllu millum herbuðanna (nl. Julius'sog Pompejus's), svá at hvárigir máttutil annarra komast Pr. 36725; hannvar þá ymist heima eða í Borgundar-holmi með Veseta móðurföður sínum,því at hvárigir þikkjast mega um hanntœla Jómsv. 6433."},{"a":"hvarvetna","b":"adv","c":"hvarvetna, adv. (ogsaa hvervitna, hvor-vitna, horvitna) 1) allevegne, overalt, paaalle Steder. Fm. I, 1745. 13. 2) i ethvertTilfælde; hvarvetna þar sem dvs. saa oftesom, naarsomhelst: hvarvetna þar semkonungs sýslumenn koma - at flytjakonungs mál eða sýslu ok verða --, þá ero þeir skyldir til at - Kgs.6020; hvarvetna þess er d. s. Gul. 861;Grg. I, 5215. 6614."},{"a":"hvárz","b":"uten ordklasse","c":"hvárz = hvártz; þat er heilund, er raufverðr á hause, hvárz var hauss höggvinneða rifnaðr Grg. I, 14822; hvárz hannhefir farit til þess eða eigi Grg. I, 619;þat ræð ek þér it níunda, at þú námbjargir, hvars (dvs. hvar es) þú á foldufinnr, hvárz ero sóttdauðir eþa erosædauðir Sigrdrif. 33; hafa þolinmœðivið arendóma alþýþunnar, hvárz hverfatil lofs eða lostonar Leif. 136; hvárz þater n/,e/r honom eþa firr Rimb. 5712 (183)."},{"a":"hvasdagliga","b":"adv","c":"hvasdagliga, adv. for hvarsdagliga. DN.II, 658."},{"a":"hvass","b":"adj","c":"hvass, adj. 1) hvas, skarp og saaledesskikket til med Lethed at trænge dybt indi et andet Legeme; hin hæðiligsta hýð-ing með þeim hvassasta þyrni, er tilfær Stj. 39611; öngull sá enn hvassi,er leynisk í agnino Heilag. II, 1022;mínn hinn hvassi hjörr Fafn. 6; mínnveit ek - mæki hvassastan Ghe. 7;frjálsa sálo mína af hvarsu tvíeggjaðusverði fjándans Barl. 15528; hann hafðihvassan kníf í hendi Grett. 2514; tókhann öxi, er hann átti, þat var all-hvasst vápn Grett. 1434; hvasst graftólHeilag. I, 8517; með hvössum tindumIngv. 7 (157 b); tenn hans vóru hvassarsem sverðsoddar Heilag. I, 53327; hvasskambr gékk eptir baki hans sem breiðöxaregg Heilag. I, 53328; upp í fráaugum ok brúnum þá hefir (nl. þatskrimsl, er menn kalla hafstramba)verit því líkast, sem maðr hafi haft áhöfði hvassan hjalm - -. En þathefir engi sét, hversu hinn neðri endirer skapaðr á því, hvárt heldr er, at sporðrhefir á verit sem á fiski, eða hefirhvasst niðr verit sem hæll Kgs. 3828. 32(Brenn. 465. 11); eigi má hvasst verðajárnit, nema til eggjar sé hvatt eðasorfit Homil. 1677; fig. om Øiet ellerSynet: hvöss eru augu í Hagals þýjo,era þat karls ætt Hund. 2, 2; meðhvössum augum ok breiðu enni (da hvössu enni ok breiðum augum aaben-barligen er feilskrevet) Kgs. 3921; erguð várr kominn ok sér á yðr meðhvössum augum OH. 10912; hélt hannok til endalyktar hvössum skygnleikaugna Heilag. I, 1203; þessi sveinn -hefir hvassar sjónir Vatsd. 13 (2326);hvöss ok skygn hugsunar augun SE.II, 815; om Aandens, Forstandens Evner:má ok eigi verða önd ór hvöss, nemahón sé til eggjar hvött með þröngv-ingar þélinni eða hegningar harðsteiniHomil. 1678; hann hafði svá hvasstnæmi, at - Bp. I, 23518; svá hvasstvit ok mikit minni er í þeim manniThom. 310; verðr hann skjótt svá hvassí síno skýro skilningarviti Thom. 35;hann sá þenna mann - hvassan ískilningi til bóknáms Bp. I, 68111;jvf Mar. 20216; Timotheus var rík-lyndr ok hvass í hugskoti Homil. 14131;jvf Leif. 1765; hvass í hugviti Mar.20214; mælti af því dróttinn várr þatvið postolana, at þeir skyldi vera hygg-nir eða hvassir sem höggormar, athyggjandin ok hvassleikrinn skal hvessaeinfaldleikinn til nenningarinnar Homil.158 fg (Matth. 10, 16). 2) rask og kraf- tig i sin Bevægelse, til sin Gjerning;svá var Sigurðr vf sonum Gjúka, semværi - hjörtr um hvössum dýrumGuðr. 2, 2; kvezt mundu fá honumannan hest, ef nökkurir væri hvassariVem. 2317; margir ero hvassir Hildingssynir Hund. 2, 10; húna hvassa hét ekmér at rúnum Ghv. 12; hann vill eigileiða fá menn, þótt þeir sé hvassir(= hraustir OH. 24236) í móti svámiklum her Flat. II, 38030; hvar sáttubrúðir bíta hvassara Hamh. 25; jvfKrákumál 15; þenna tíma eru straumarallir sem hvassastir Kgs. 143; sunnan-veðr var á hvasst Fm. IX, 50013; hinirhvössustu vindar Pr. 4541 jvf 36828;Flat. II, 25623; Fm. VII, 31013; Eg.23 (4428); höfðu hvasst mjök (dvs. haardtVeir) á firðinum Háv. 265. 724; hvasstdvs. med Hurtighed: hann hleypti hvasstStj. 53412 jvf &vl 3) haard, grov, omTøi eller Klæder; berande hvassar hosurKlm. 36340; jvf gsv. en hwassan haar-säk Fornsv. Legendar. III, 40528 (brödhallra hvassast L. 40113; ena andra öknmykyt hwassa S. 38815; hwasst attola Sv. Medeltidens Bibelarbeten I,48913). 4) skarp, i grammatikalsk Betyd-ning om Lyd, Vokal, Accent, = lat.acutus; hafa þeir því fleiri hljóðsgreinirmeð hverjum raddarstaf -, svá at þatmá undirstanda með hljóði umbeygi-ligu, hvössu ok sljófu SE. II, 81; hversamstafa er annathvárt hvöss eða þungeða umbeygilig SE. II, 6822 fgg; hefirþat (nl. Vokalen a) annathvárt hvassaljóðsgrein eða þunga eða umbeygiligaSE. II, 7020 jvf 881 fgg. 9812."},{"a":"hvasseggjaðr","b":"adj","c":"hvasseggjaðr, adj. forsynet med skarp Eg. Post. 6077."},{"a":"hvasseygr","b":"adj","c":"hvasseygr, adj. begavet med hvöss augu(se under hvass S. 120 a56 fgg). Stj. 27022."},{"a":"hvasskömbóttr","b":"adj","c":"hvasskömbóttr, adj. forsynet med en skarp Kam (kambr) paa Ryggen; þeir fiskarsem hvasskömbóttir eru um bakit Stj.7727; jvf hvass kambr gékk eptir bakihans (nl. drekans) sem breið öxareggHeilag. I, 53327."},{"a":"hvassleikr","b":"m","c":"hvassleikr, m. 1) Hvashed, Skarphed (jvfhvass 1); hvassleikr klungra ok hag-þyrna Barl. 1829; hvassleikr vits okskilningar Heilag. I, 10134; jvf Thom.310; Bp. I, 68111; m. m. under hvass 1. 2) Hurtighed og Kraft i Bevægelse (jvfhvass 2); hvassleikr íllviðris (veðrsinsFm. VIII, 557) Flat. II, 55322. 3) Skarp-sindighed, Skarphed i Forstand. Homil.1584 (se under hvass 1 Side 120 b10 fgg)."},{"a":"hvassliga","b":"adv","c":"hvassliga, adv. med Haardhed eller Streng- hed; yglir (nl. útnyrðingr) heldr hvass-liga brýnn, hreytir harðliga með skrap-anda hagli Kgs. 5228; varast þú oktala ekki vætta harðliga eða hvass-liga (Vulg. aspere, durius) Stj. 18110(1 Mos. 22, 24. 29)."},{"a":"hvasstenntr","b":"adj","c":"hvasstenntr, adj. forsynet med skarpeTænder; om igulköttr Kgs. 8924."},{"a":"hvassviðri","b":"n","c":"hvassviðri, n. haardt Veir, stærk Vind, =hvasst veðr. Fm. IV, 5714; Sturl. II,486; Laxd. 18 (3623)."},{"a":"hvat","b":"n","c":"hvat, n. = hvöt (f.) i húskarlahvat. Fbr.10824."},{"a":"hvat","b":"uten ordklasse","c":"hvat, eg. N. eller A. n. af det forældede Pron. hvar med Gen. hvess og Dat.hví (se disse Artikler) 1) spørgende sub-stantivisk Pron. hvad, hvad for noget,saavel i afhængige som i uafhængigeSpørgesætninger, i disse med eller udendertil føiet Relativpartikel: hvat sýnistþér ráð Fm. VI, 3665; hvat er til sakaLjósv. 2039; hvat dreymdi þik Ljósv.217; hvat berr til þess Gísl. 1612; hvater konom þessom (dvs. hvorledes er detmed disse Kvinder)? hví dveljum vérat láta þær klæðast skikkjunni Mött.2319 fg; hvat er þér? Hjalmar! hefirþú lit brugðit Herv. 30615; hvat er þat,er (dvs. naar hænder vel det, at) gulls-ins þorsti fær eigi þröngt ágjörnummanni? Heilag. II, 18426; Kalfr mæltiþá til Finns - eigi hyggr þú nú at,bróðir! hvat er þú gerir; Finnr svarar:veit ek hvat ek vil ok svá hvat erek gerir Flat. II, 35810 fg; Post. 897.7077; naar det ved hvat omspurgte nærmere skal begrænses ved et tilføietSubstantiv, som udsiger af hvad Slagsdet er, sættes dette Substantiv a) i samme Kasus: hvat Ögmundr ertu? Fld.II, 5344; hvat kona ertu Partalop.3415; hann spurði, hvat menn (&vlhvaða mönnum) þat væri Partalop. 347; b) i Gen.: spyrja eptir, hvat nýshafi til borit Mar. 8669; hvat hannmegins átti Vsp. 5; hvat er þat undra?Herv. 24113. 2425. 19; hvat er þat dýra?Herv. 2545. 2553; hvat er þat fira?hvat er þat rekka? Alv. 2. 5; hvat erþat fiska, er renn flóþi í Sig. 2, 1;hvat íþrótta er þat? SE. I, 1527; hvatmanna erttu? Fm. IX, 5531; jvf Post.3339; hvat kvenna ertu Dpl. 49; kvaztúgerla vita, hvat manna hann var Fm.VII, 16618; rœddu þeir um, hvat sveinaþat mundi vera (nl. da de hørte barns-grát) Fm. X, 2197; spurði hón eptir,hvat islenzkra manna væri á skipi Nj. 3 (57); c) i Dat.: hvat liði er þettaFm. IX, 502; hvat ráni var þat?Hænsn. 6 (1423); hvat titli sé ek þar(Vulg. quis est títulus ille, quem video)Stj. 65031 (2 Kong. 23, 17); hann villhafa vinfengi yðart at vinna einn refþann, er -; konungr (spyrr), hvat refiþat væri Krók. 2421; hestrinn kenndihvat hrossi þetta var (nl. at det var merr) SE. I, 13612; er varðmenn kon-ungs sá, hvar þeir fóru, en vissu eigi,hvat flokki þat var Flat. I, 37712; hefirþú heyrt, hvat atburð oss hefir hingatvíst Str. 8110; prestrinn skal eptirleita, hvat Arnaruði þat EJb. 32115;spurði S., hvat mönnum þeir væri Eg.33 (6722); þóttust skilja, hvat látumverit hafði um nóttina SE. I, 1463;spyrr, hvat þar fari fram málum mannaBand. 1721; þessar jarðar eru skrif-aðar til biskupsstólsins í Óslo á Rauma-ríki, ok nefnast ei, í hvat sóknumEJb. 23032; jvf gsv. hvat husum Bjark.30: 1; oftere forekommer hvat med denneBetydning i elliptiske Udtryk: er it fyrstakom herópit, þá vöktu konurnar hann,ok vaknaði hann alltrautt ok mælti nærí óvitinu: hvat? hvat? (dvs. hvad er paa Færde eller forhaanden) Fm. IX, 248; hvat?boðar þú mér af löndum Fm. VII, 213;lítils virðir þú líkamslimi þína, en hvatum börn þín, er alin eru af líkam þín-um, gráta muntu fráfall þeirra Heilag.I, 4524; hvat nú þá dvs. hvad skal nuske, hvad er nu at gjøre, sige, tænke:hvat nú þá, allt at einu (nl. hvor ildedet end staar til) styrkist þér, Philistei!ok verit hraustir drengir Stj. 43419(1 Sam. 4, 9, hvor Vulg. dog ikkehar noget til hvat nú þá svarende);hvat nú þá? ero eigi ár Damaschuborgar A. ok P. betri öllum vötnumá Gyðingalandi, at ek þváumst þarStj. 6177 (2 Kong. 5, 12, hvor Vulg.heller ikke har noget til hvat nú þásvarende); ef svá er, sagði keisarinn,sem þú sannar, þá hefir allhégómligtverit hér til várt starf, er dýrðkat höf-um almáttig goð; hvat nú þá? villistallr heimrinn, en þú ein segir satt?- en hversu má þat sannligt þikkja,at þú ein segir satt, en öll veraldar-bygðin ljúgi? Heilag. I, 40418 (jvfLegenda aurea ed. Grässe2 S. 7919-13,hvor dog ikke findes noget til hvat núþá svarende); lagði hann á þat allanhug at sigra lítinn aldr með göfug-leik siðanna, en síðan hann gékk undirvígslur, þá sögðu þat allir firi siðasakir, at hann væri alroskinn prestr;hvat nú þá? nema svá sem hann tókat þroskast, svá tók hann ok at þróastí háttum heilags siðferðis Heilag. II,22319; hvat ef (dvs. hvorledes vil det gaa,hvad vil du sige eller gjøre, dersom):ef þú fylgir (nl. því, er þú heyrir), þámantu skírliga lifa ok rein búa okeigi oftarr saurgast, man nú þér í haldkoma fontrinn - -, en hvat, ef sváílla verðr, at þú fegrist um ríð ok -,en þú bregðr á hátt verra ok vendirþik til vándra verka? Heilag. I, 46731;en hvat, ef hann frestar sínni sýn viðþik? skaltu fyrir því fyrirlíta hans ást?Heilag. I, 45526; en hvat, ef oft er vent(dvs. vænt?) til umbóta ok oft til meina?Heilag. I, 46737; æðra mælir: úgrafinnmantu liggja - urð mun kiœfa þik?hugrekki segir: en hvat þó (dvs. hvadhjælper det, hvad Fordel har du deraf,om end) þú liggr jarðaðr inni byrgðrfúll o. s. v. Heilag. I, 44916. 2) rela-tivt Pronomen \"hvilket\", som viser saa-ledes tilbage enten paa en hel foregaa- ende Sætning eller paa flere i samme nævnte Gjenstande, at det ogsaa megetvel kan oversættes med: \"og dette\"; nú er engi hlutr sárligri, en (nl. maðr-inn) sjalfr vanrœki sítt líf, því atmeðan maðrinn gerir svá, gerir öng-um öðrum at biðja firir honum; hvatljósara verðr hugskotinu, ef vér sýn-um meðr einni dœmisögu Heilag.I, 68436; hann gaf sik fyrr sjalfanundir sanna guðs hlýðni með önd oklíkam, hvat skínn ljósi bjartara í þess-um miraculis Post. 48315; býðr þeimguðs maðr bera til sín fjörugrjót okskógarhrís, hvat hann hvárttveggja (dvs.hvilke to Ting han) í guðs nafni um-vendir o. s. v. Post. 48340; ogsaa for hvert: þetta sama orð var ok upphaf,í hverju ok fyrir hvat er guð skapaðiallan heiminn Stj. 428. 3) alt hvadsom helst; hennar stéttr ok ástúð erhreinni ok helgari en hvat annat Heilag.I, 67618; vel þótti hón til orða takaof mart hvat Konr. 5350; erfa skolook leikmenn klerka ok presta í ölluhví (jvf í öðru hváru) Rb. 2610; þatlið, er honum fylgði, flýr sér hvatdvs. hvert sin Vei, en Del hid en andendid, Fm. X, 26826; hvat bíðr sínnarstundar dvs. alt vil komme til sin Tid, skalhave sin Tid, Nj. 50 (7913); því síðrvannst nökkut léttir á váru máli, atoss veitti þá hvat þyngra en fyrratíma Klm. 16713; tók hvat at öðru (dvs.alt, det ene med det andet), er á varborðinu Sturl. I, 36519; var þá elds-gangr svá mikill, at hvat logaði aföðru Flat. I, 11229; svá er söðullinnok maðrinn hvat límt ok bundit viðannat, svá at - Mar. 104730; i de tresidste Exempler er det dog muligt at hvat er feilskrevet for hvárt (i Lighedmed hvad der er antaget i flere underNr. 9 anførte Sitater). 4) = hvatki medfølgende Relativpartikel; hvat er af fénuverðr Post. 15511; hvat sem hvergihefir gört ok flýr hann í kirkju -sér til hjalpar, hann skal hafa hjalpirþær, sem - NBKr. 78; hann ætlaði athalda vestr um haf, hvat sem síðangerðist til tíðenda í hans ferðum Fm.VII, 2920; sagðist hér hógliga só at-, hvat sem satt er í DN. VIII, 12319;vil hann hvat gótt til leggja er hannframast kann Thom. 1651; nú finnrmaðr dýr dautt á landi, þá á sá halft,er finnr, en sá halft er jörð á, hvatdýra sem er Landsl. 7, 638; hvat mannasem hverr er DN. III, 10529; hvat lærð-um manni sem sá er DN. II, 97 (854);hvat bréfum sem fram kunnu at komaum þessar - gjafir DN. I, 23323. 5) hvorhen, = hvert; ei vitum vér hvathann fór, en þó ferr hann innan Agða-ness ok þessu megin fjalls eða eiðsFrost. 10, 314 jvf 10. 6) hvorledes, =hversu, hve, dels a) absolut (\"hvor-ledes\"), dels b) foran et Adjektiv ellerAdverbium (\"hvor\"); a) hann skýrðimér hverr heimrinn er, hvat hann svíkralla sína trúnaðarmenn Post. 50521;hvat kemr þeim spekt í hald, er slíktætla guð at vera Post. 17818; séek nú hvat sök horfir Hrafnk. 1110;b) þat ero miklar jarteinir, hvat hlýð-nir landsmenn vóro þeim manni, erhann kom því fram Isl. 10; hverr fljúg-andi fugl, sem fyrir hans sjónum verðr,hvat fjarlægr honum sem hann ferreðr flýgr, þá brennr hann af hansmunni Stj. 9326; hó! hvat grimm erhönd þess, er þik krossfesti, eðr hversumjúkt er hugskot þess, er þínist Mar.8927 jvf 89130. 8921-4. 6; hvat opt þíntunga hefir ráð til gefit at vekja uppþrætur ok stríð, ok hversu opt þúhefir syndgazt með ofneyzlu fœzlu okdrykkjar Mar. 67710; ek veit eigi, hvatvel þat mun hœfa Sturl. I, 10115;skaltu hugleiða, hvat mikinn harm ekþolda þá, er - Mar. 118217. 7) hvor-for, = lat. quid(?); hvat spyrr þú mik,- en ef ek mælta vel, havt (= fyrhví L. 29) lýstr þú mik þá? Homil.17127. 31 (Joh. 18, 21. 23); hvat er þér,Atli! æ, Buðla sonr! hrygt í hug?Guðr. 3, 1; hvat erfiðar þú í jarðliguefni gœddr með guðligri gjöf Heilag.II, 44816; hvat undrist þér þetta (Vulg.quid miramini in hoc) Post. 16440 (Ap.Gj. 3, 12); hvat undrist þér (lat. quidmiramini) Heilag. II, 41919 jvf 42021; hvathímir þú Heilag. II, 42010 jvf 42030; hvathrelli þér mik Heilag. II, 47710 jvf 28;hvat þarftu at spyrja at nafni mínu(Vulg. cur quæris nomen meum) Stj.41012 (Domm. 13, 18). 8) Spørgepartikelder sættes i Spidsen af et Spørgsmaaleller en spørgende Sætning, hvorpaa manventer et benægtende Svar, = lat. num-quid (jvf hvárt); hvat (jvf hverso L.10) man ek glata ok gefa upp sœt-leik mínn (Vulg. numquid possum de-serere dulcedinem meam)? Stj. 39914(Domm. 9, 11); hvat ætli þér, at sonYsai man gefa yðr akra ok víngarða(Vulg. numquid omnibus vobis dabitfilius Isai agros et vineas) Stj. 4722(1 Sam. 22, 7); Ögmundr kvazt eigimundu út ganga fyrr en lýsti -; þámælti Guðmundr: hvat muntu þá undirþér eiga meira kost, þótt lýsi af degiSturl. II, 8811; hvat er þá undarligt,þó at þér þiki sem nökkut snerti þikHeilag. I, 51514 (Marc. 5, 31); ef djöfollok englar hans ólíkamligir kveljastí líkamligom eldi, hvat es þá undar-ligt, þótt (= lat. quid mirum si) andirkenni líkamligra kvala áðr þær takilíkami Heilag. I, 2459; hvat megi þábiðja fyrir þeim, er þeir mego eigisnúast til réttlætis verka frá íllsko(= lat. quo modo pro illis orabunt,qui jam nullatenus possunt ad justitiæopera ab iniquitate commutari) Heilag.I, 25518; hvat mun ek þat vita Bp. II,10412; hvat ek veit, segir Gunnarr,hvárt ek man því úvaskari maðr enaðrir menn, sem mér þikkir meirafyrir en öðrum mönnum at vega mennNj. 54 (857). Anvendelsen af hvat idenne Betydning forekommer for oftetil at man kan anse hvat at være enForvanskning af hvárt, og skjøndt manvistnok i de anførte Exempler skuldekunne oversætte det med \"hvorledes\",kunne de dog ikke vel henføres underNr. 6. 9) som det synes ved Skrivfeilfor hvárt (jvf vhatki for hvártki 2 og 3); kvadda ek Þóre optnæmfndan atsuæiria um fyrsagða bœnahald kú, hvatmóðer hans gaf þá kú hæila æderhalfua DN. II, 37913; hvat honum verðrþar af bót eða bani DN. I, 42013;Mar. 104730; Flat. I, 11229 (under Nr. 3)og Thom. 18216 under hveim 3."},{"a":"hvata","b":"v","c":"hvata, v. (að) 1) drive noget (e-u) fremadmed Hurtighed eller stærk Fart; sá maðrgengr at sænginni ok leggr Má meðsaxi svá, at þegar gékk á hol; þettavar Úspakr, hann kvað vísu: brá ekor slíðrum skálm nýbrýndri, þeirri létek Mávi á maga hvatat (hvotað Band.*1721) Band. 4213; drep er ok, þóttmaðr spyrni fœti á öðrum eða hvatihnefa Grág. 30113 (Grg. I, 1478); hvot-andi sverðinu ofan í tóman hausinnThom. 44227. 2) fremskynde noget, fuld-føre noget med Hurtighed eller i Hast,m. Dat. eigi mundi hón þá meirrhvata göngunni, at hón hræddist banasínn SE. I, 582; hvataði hann þá ferð-inni Fm. IV, 14422; var þá hvatat báli okhón brennd Fm. X, 37931 (Ágr. 72); ogsaa hvata at e-u d. s., skynde sig med noget: þú skalt eigi hvata at því Ljósv. 2063;var þá hvatat at báli Fris. 5239. 3) intr. ile, skynde sig. Flat. II, 40136.A. bað þá nú hvata í brott sem þeirmega Vem. 1675; G. - spyrr tíðendinok hvatar heim Heið. 36 (38715); hannbað menn sína hvata til skipa Eg. 58(1287); þeir báðu hann hvata eptirÞórði -, er hann hafði hvíldan hestSturl. II, 201; med Infin. hv/ao/tum vérat gera vilja þess, er á þessi tíð varborinn Homil. 4916."},{"a":"hvatabúss","b":"m","c":"hvatabúss, m. = hvatamaðr. Fm. IV,2667."},{"a":"hvatamaðr","b":"m","c":"hvatamaðr, m. Person som driver stærktog med Iver paa en Sag for at denskal vinde Fremgang; Þ. húsfreyja varok mikill hvatamaðr, at þessi ferðskyldi takast Laxd. 54 (1594); varengi meiri hvatamaðr (dvs. ingen varivrigere for), at þetta skyldi fyrst fram-gengt verða Fm. XI, 26321."},{"a":"hvatan","b":"adv","c":"hvatan, adv. (eg. Akk. Sing. m. af hvatr)= hvatt (se under hvatr 1); þeir ríðahvatan ok koma skjótt eptir Laxd. 59(17320)."},{"a":"hvati","b":"m","c":"hvati, m. Skynding, Skyndsomhed, Ilfær-dighed; þótti Haraldr (nl. Goðvinsson)þá nærr konungdóminum, en (dvs. er)hann hafði konungsnafnit - ok þegitkonungsvígslu, þó at heldr væri hvatiat borinn um þat mál Mork. 1108."},{"a":"hvatki","b":"n","c":"hvatki, n. substantivisk Pronomen (svarendepaa samme Maade til hvertki som hvat til hvert eller hvertki til hvert, og til hvárki, hvártki som hvat til hvárt) medGen. hvesskis; 1) hvadsomhelst for sigeller for sit Vedkommende; monu þérþá vita, til hvers hvatki kemr Fm.XI, 10316 (Jómsv.* 8831); smiðr sá, eshús vil gera, lítr fyrst, hversu hannvil hvatki gera, ok ríss sú smíð síðaní verki, er fyrr stóð smíðuð í hugvitismiðsins Elucid. 5616 ; med følgendeRelativpartikel dvs. uanseet, uden at detgjør noget Forskjel, hvadsomhelst: efeldr kemr í hús eða andvirki, hvatkisem er Grg. I, 2325; heill er hugrAtla, hvatki er þik dreymir Am. 20;varð hverr þeirra, þegar er því náði,alheill, hvatki sem áðr hafði at meiniverit Homil. 13124 jvf Post. 7539; Heilag. I, 32122; hvesskes es vér biðj-om Homil. 19926 ; med Ordet som tjener til Begrændsning af det Omfang, inden hvilket de Gjenstande findes, hvortil hvatki henpeger, tilføiet a) i sammeKasus: hvatki skip er tekr, þá skalsítt áfang gjaldi hverr frjálsra manna Gul. 926; ef maðr hittir dýr á landidautt, þá skal hann sjalfr hafa fundsínn, hvatki dýr sem er Gul. 9510;skyldi Palnatóki þat allt dœma okhvatki missætti annat, er þeirra yrðiá milli Jómsv. 6421; b) i Gen. hvatkiat manna (= hvat manna L. 9) ekem Post. 33335; hann skyldi aldriaptr líta, hvatki ógna sem fyrir hannbæri Konr. 774; sá er til þess gerir,hvatki er hann vinnr góðs, at hannlofisk af mönnum (= lat. qui pro eobonum quodlibet facit ut ab homini-bus laudetur), þá er þat verkkaup hans,er hann leitaði Hom. 453. 2) for hvártki(se under hvárgi 1); jvf hvat 3 i Slut-ningen) baade, = hvárttveggja, bæði;hvatki var (&vl bæði váru) þar gnógarvistir ok hinn vildasti drykkr Klm. 20317. 3) hverken (for hvárki 2); hann fannsthvatki í prófi eðr í landsvist ÞolleifsHaukssonar DN. VII, 29724 jvf 18. 21; núskulu menn hvatki (&vl hvárki) etasveita né sviða Borg. 1, 51."},{"a":"hvatlátr","b":"adj","c":"hvatlátr, adj. skyndsom, ilfærdig. Fm. IX,48930 (Konung. 37023)."},{"a":"hvatleikr","b":"m","c":"hvatleikr, m. Raskhed, Djærvhed i Fore-tagende og Virksomhed. Fm. VI, 16610;Sturl. II, 361; hvatleikr í orrostumKgs. 5912."},{"a":"hvatliga","b":"adv","c":"hvatliga, adv. 1) med Raskhed eller Hur-tighed; spurði hvat S. vildi, er hann fórsvá hvatliga Vem. 1650; þeir hvatligaheim skunduðu Oddr. 26; nú snýr I.til hallarinnar hvatliga Didr. 32916;vápni sik nú ok búist hvatliga (&vlsem hvatast) Didr. 31015; jvf Heið.22 (33818); hleypa eptir hvatliga Gul.14725; bað konungr hvern mann búastferðar sínnar sem hvatligast OH. 18419;(Flat. II, 31025); gerir hann nú hvat-liga boð tveim megum út ífrá Heilag.I, 70626. 2) særdeles, = mjök? heyrirhann hvatliga háligan róm, er reystirí mörkinni Mar. 105035."},{"a":"hvatligr","b":"adj","c":"hvatligr, adj. 1) som synes eller ser udtil at være hvatr 2; er þat lið et hvat-ligsta Fm. XI, 3328 (Jómsv. 282). 2) saadan som vidner om hvatleikr; hvat-ligt þótti vera verkit 12 vetra gömlumat vinna Fm. X, 36128 (Ágr. 337);verjast þeir allir saman et hvatligstaFm. XI, 1426 (Jómsv.* 11910)."},{"a":"hvatr","b":"adj","c":"hvatr, adj. 1) hurtig, rask, snar; Davidkonungr bjóst hvatt Stj. 53220; ríðahvatt Flat. II, 1255; ríðr sem hvatastLaxd. 63 (18430 fg); rennr sem hann máhvatast (= sem fljótast má hann Gísl.612) Gísl. 14725; jvf Sturl. II, 4812.Jvf. fóthvatr. 2) modig, uforfærdet,djærv; mods. blauðr 1. Hm. 58 (59);Fafn. 6. 17. 24. 30 fg; fyrir löngumyndum vér komnir aptr - meðúsœmd ok öreigð, ef engi hefði verithvatari höfðingi í her þessum en þúFm. VI, 16014; hvatr hugr Fafn. 26.Jvf. gunnhvatr, ógnhvatr. 3) af Han-kjøn, lat. masculus, mods. blauðr 2;hreysiköttr tekr sáð ens hvata of munnok verðr svá hafandi Anal.2 2482."},{"a":"hvatræði","b":"n","c":"hvatræði, n. rask Beslutning eller Fore-tagende. Vígagl. 2229."},{"a":"hvatskeyti","b":"f","c":"hvatskeyti, f. Ubesindighed, Fremfusenhed.Klm. 39323."},{"a":"hvatskeytiliga","b":"adv","c":"hvatskeytiliga, adv. med Fremfusenhed,paa en ubesindig Maade; eigi djarfligaeða mjök hvatskeytiliga Stj. 410."},{"a":"hvatskeytiligr","b":"adj","c":"hvatskeytiligr, adj. fremfusende, ubesindig;með nökkurri hvatskeytiligri dirfð DN.III, 1119 jvf JKr. 511 &vl 23."},{"a":"hvatskeytliga","b":"adv","c":"hvatskeytliga, adv. = hvatskeytiliga;talar maðrinn þat opt hvatskeytliga(= hvatvísliga Flat. I, 31336) við drykk-inn, er hann vildi með öngu móti framfara þá, er - Fm. II, 3322; jvf JKr.52 &vl 14."},{"a":"hvatskeytligr","b":"adj","c":"hvatskeytligr, adj. = hvatskeytiligr. JKr.511 jvf &vl 23."},{"a":"hvatt","b":"adv","c":"hvatt, adv. (eg. Akk. n. af hvatr) se hvatr 1."},{"a":"hvatvetna","b":"pron n","c":"hvatvetna, pron. n. (G. hversvetna, D. hví-vetna) hvadsomhelst, alt muligt, alt udenForskjel eller Undtagelse; fœðist hvat-vetna við hana (nl. jörðina) Hb. 1513;hélt hvatvetna honum til virðingar Fm.VI, 34318; vex þér hvatvetna í augu Nj.36 (5316); Eg. 17 (3210); kvaðst hvat-vetna mundu til vinna Vatsd. 37 (5924);hversvetna dróttinn Leif. 434; kannhann til hversvetna ráð Nj. 44 (673);ræntu þar hvívetna Flat. II, 46528;hvívetna skjótara gékk hann héðanHeilag. II, 109 (jvf 413); at hvívetna dvs.i alle Henseender, Fm. VI, 28324. VII,1486; í hvívetna d. s.; i alle Ting, Gunl.5 (2083); Bp. I, 3513 (Flat. I, 25523);fyrir hversvetna sakir d. s. Völs. 14715(c. 28). 16213 (c, 32); Jómsv.* 8926."},{"a":"hvatvísi","b":"f","c":"hvatvísi, f. Fremfusenhed, = hvatskeyti.Mork. 1753; Fm. VI, 816; Jómsv.* 8413."},{"a":"hvatvísliga","b":"adv","c":"hvatvísliga, adv. = hvatskeytiliga. Flat.I, 31336; Heilag. I, 9610."},{"a":"hvatvíss","b":"adj","c":"hvatvíss, adj. fremfusende, ubesindig. Jómsv.6417; Flat. I, 42833; OH. 24612 (Flat.II, 38312)."},{"a":"hve","b":"adv","c":"hve, adv. 1) hvorledes, paa hvilken Maade, = hversu 1; þá spurði húsfreyja þá enaönduðu konu, hve henni væri Mar. 1213;hve mun at yndi eptir verða mægð meðmönnum Sig. 1, 44; heyri jötnar -, hveek fyr býð, hve ek fyrir banna mannaglaum mani Skírn. 34; þat þarf fyrstat vita, hve monoðr heita Rimb. 61 b6(91); er þat talt fyrr, hve hón (nl.sólin) gengr Rimb. 67 b2 (3817); freistahve hlýddi Isl. 4 (720); at eigi dýrkiskóvinir órir, heldr sé allir, hve þúhelpr þínom þjónostomönnom Heilag.I, 36511; eigi kann ek vita, hve virð-ing kœmr á þat af mönnum OHm.621; jvf Sturl. I, 3999. II, 3332; Stj.48428; Didr. 21010. 2) hvor, i hvor høiGrad, foran et Adjektiv eller Adver-bium, = hversu 2; hve vitran ætlarþú hann Konr. 5241; þat má markaat líkendum, hve sár henni myndivera sú sýn Hom. 16922; frá þeim (er)sagt vesölum, hve ílla þeir dó okhversu glæpafullt líf þeir fram leidduFlat. I, 3038; hve gamall maðr hannværi Laxd. 21 (7428); mörgum varuggr á, hve Þorvarðr mundi trúr Sturl.II, 24413; vita vil ek, hve mjök þérhafit fram mælt málum Nj. 13 (2415);hve mikit þikki þér undir metorði oklofi manna OHm. 618; A. segir nú frá- -, ok hve mikit lið hann hafði Sturl.I, 3996; at hann vissi, hve mykinnskatt hann skyldi heimta Hom. 6717;jvf Didr. 2735; Fm. VI, 2861; baðÓlaf á kveða, hve marga menn hannvil hafa með sér Laxd. 21 (4715); jvfSturl. II, 23311; vita hve solmörk standaeða hverso þau greinast ok hve nær(dvs. naar, til hvilken Tid) sól skiptirsínni göngu fyr hvert þeirra Rimb.64 b21 (3212); jvf Rimb. 6115 (265). 51 b(91 fg); hve nær mun ek koma at vitr-ast fyrir andliti þínu Hom. 1714; jvfDidr. 30811; Laxd. 46 (1367); grefr atsíðan vandvirkliga, hve nær þeir sæistjörnuna Homil. 5710; jvf Stj. 33930;Nj. 93 (14226); jvf Flat. III, 4055;hve nær sem hugsan hégómadýrðarstríðir á þik, þá rannsaka þú - Heilag.II, 5933; jvf hvenar, hvener."},{"a":"hvé","b":"adv","c":"hvé, adv. = hví. Vem. 3130."},{"a":"hveðnir","b":"m","c":"hveðnir, m. et Slags Fisk. SE. I, 578.II, 480. 564. 623."},{"a":"hvegi","b":"adv","c":"hvegi, adv. 1) hvorledes som helst jvf hve 1; med paafølgende Relativpartikel: hvegi er hann skýtr Grg. I, 14410; jvf1472; ok svá þeir menn (nl. ero úbóta-menn), er konor taka með ráne eða-, hvegi er síðan gerist vili þeirra,er hjúskapr tekst Gul. 329; ef maðrvegr sun sínn eða sun faður, hvártsem hann er kristinn eða heiðinn -,þá er hann úbótamaðr, hvegi er fyrrvar mælt Gul. 3231; ero hvárirtveggjaœlir til dóms, ef þeir bregðast frum-hlaupum við, hvegi er um hlaup berskGrg. I, 14715; hvegi sem þat er, þámunu vér því um trúa, sem þú segirPost. 39527. 2) hvor meget eller i hvor høiGrad som helst, jvf hve 2; med paafølgendeRelativpartikel dvs. uanseet, uden at det gjørnogen Forskjel, hvor -: baugar allirskoli uppi vera, hvegi margir er bœt-endr ero eða hvegi er margir við tak-endr ero Grg. I, 1952 fg; allir eigosystrasynir eina bót at taka, hvegimarger sem ero Gul. 2377 jvf 7135;engi skyldi þar æðruorð mæla né kvíðaneinum hlut, hvegi óvænt sem up þœttiJómsv. 6414; þá myndi mangi fyrdœmdrverða, hvegi vándr sem væri Homil.11824; hvegi skyllig (dvs. skyldlig) er hón(nl. föstutíðin) væri Frump. CI20."},{"a":"hvegis","b":"uten ordklasse","c":"hvegis for hvegi es (dvs. er), jvf hvargis:hvegis lítit sem eptir var af öskunni,þá stóð ljós af mikit Heilag. II, 21828;hvor dog det til hvegi knyttede es eroverflødigt, eftersom der strax efter lítitfølger et Relativ sem."},{"a":"hveim","b":"pron","c":"hveim, Dat. Sing. m. af det forældedePron. hvar (se S. 112 a) 1) i spør-gende Betydning: þess at fregna, hveimenn fróði sé ofreiði afi Skírn. 1; hveimero bekkir baugum sánir Vegt. 6; æsirvito, hveim þeir alda skolo gamban-sumbl um geta Lok. 8; hann skal þáspyrja, hveim ek hefi þá jörð selda- -; en ek hefi nú sagt, hveim ekhefi jörð selda Gul. 2673. 7; men ogsaai objektiviske Spørgesætninger adjektiviskmed tilføiet Substantiv, = hverjum:var frá því sagt, hveim hætti er (dvs.paa hvilken Maade) hann varð erki-biskup Thom. 1188; segjandi meðr hveimhætti er Henrikr konungr hefir núenn fram farit Thom. 15022. 2) i rela-tiv Betydning (jvf hvat 2), hvilken: núvil ek segja yðr einn atburð, af hveimBretar gerðu eitt strengleiksljóð Str.362 jvf 3735. 3) enhver, hvilkensomhelst (jvf hvat 3): nefni ek þetta vætti atlögum hveim, er njóta þarf Grg. I,21313; orðstírr deyr aldregi hveim, ersér góðan getr Hm. 75 (76); jvf Vafþr. 10; hvergi vildu þeir af hans viljavíkja - -, hvat er hveim þótti ljúfteða leitt Thom. 18215; matr sé þérmeirr leiðr, en manna hveim ennfráni ormr með firum Skírn. 27; jvfSig. 3, 12; ofdrykkja veldr alda hveim,er sína mælgi né man - aþ Lok. 47;med tilføiet Substantiv i samme Kasus:öng er sótt verri hveim snotrom manni,en - Hm. 94 (95); mær er mér tíðarimanni hveim Skírn. 7."},{"a":"hvein","b":"f","c":"hvein, f.? svarende til Folkesprogets hvein,gvein, kvein (Aasen 403 a43), der beteg-ner et fint Slags Græs, lat. agrostis, synesforekomme i Stedsnavne: viðr HveiniEJb. 31820; jvf DN. I, 32624; Hveina-bygð EJb. 50130; Hveinarjóðr EJb.33513. 33615; jvf DN. I, 326 (26814)."},{"a":"hveiti","b":"n","c":"hveiti, n. Hvede, Hvedekorn, lat. triticum,Heilag. I, 3412; tíundir skulu ok ger-ast - at sáði öllu, rugh ok hveiti,hampi o. s. v. JKr. 1924; er H. kon-ungr sá, at meira géngu skip Dana,þá bað hann sína menn létta skip sín,bera fyrir borð malt ok hveiti okflesk Fm. VI, 26316; vér viljum þakkahingatkvámu öllum enskum mönnum,er hingat flytja hveiti og hunang, flúreða klæði Fm. VIII, 25017; verit getek nökkura þá hafa í Jómsvíkingabardaga, er raufóttara belg muni þaðanhaft hafa, ok þikkir mér sjá bezt tilfallinn at hirða í hveiti Jómsv. 7723;jvf Flat. I, 20233, som har hveitimjölfor hveiti."},{"a":"hveitiakr","b":"m","c":"hveitiakr, m. Hvedeager. Stj. 41225. 4493;Karlsefn. 9 (Aa. 14715)."},{"a":"hveitibrauð","b":"n","c":"hveitibrauð, n. Hvedebrød, Stj. 22119;Heilag. I, 27336."},{"a":"hveitiflúr","b":"n","c":"hveitiflúr, n. fint Hvedemel (jvf flúr).Post. 47935."},{"a":"hveitihleifr","b":"m","c":"hveitihleifr, m. = hleifr af hveiti. Ríg.28 (31); Bev. 2295."},{"a":"hveitikorn","b":"n","c":"hveitikorn, n. Hvedekorn, = hveiti; = lat.triticum Post. 88535 (Matth. 3, 12); =lat. frumentum Heilag. II, 4531. 21; hann(nl. maurr) samnar þat ok saman dregrá sumarit, sem hann etr á vetrinn,einkanliga hveitikorn eðr þess kynsmjöl Stj. 999 &vl (medens Texten har hveitiskorn); bað hann nú einn af þeim,er -, fœra sér hvasst graftól ok nökkuthveitikorn (= lat. rogavit unum deadvenientibus, ut sarculum sibi bis-acutum cum frumento adferret Heilag. I, 8517; hafði mikla byrði á baki af sjóð-um hveitikorns (= lat. erat enim magnopondere frumenti onusta) Heilag. I,33932; sneri hann grasligo øðli vároí hveiti (lat. fenum nostrum vertit infrumentum) svá sem hann mælti umsjalfan sik: eitt saman er hveitikorn,nema þat falli á jörð ok deyi (lat. nisi granum frumenti cadens in terram mortuum fuerit, ipsum solum manet)Hom. 691 (Gregor. homil. 8)."},{"a":"hveitilúðr","b":"m","c":"hveitilúðr, m. Hvedeknippe; þann er hveiti-lúðr bar (= er hveitit bar L. 2, lat. illum qui manipulos portabat) Heilag.I, 3411 jvf 39."},{"a":"hveitimjöl","b":"n","c":"hveitimjöl, n. Hvedemel. Flat. I, 20233 jvf Jómsv. 7733 under hveiti."},{"a":"hveitipund","b":"n","c":"hveitipund, n. Skippund Hvede. Rb. 2,1036."},{"a":"hveitisekkr","b":"m","c":"hveitisekkr, m. Sæk fyldt med Hvede.Stj. 21736."},{"a":"hveitisjóðr","b":"m","c":"hveitisjóðr, m. = hveitilúðr. Heilag. I,34138; jvf 33932 under hveiti."},{"a":"hveitiskorn","b":"m","c":"hveitiskorn, m. = hveitikorn. Stj. 999."},{"a":"hveitissalli","b":"m","c":"hveitissalli, m. fint Hvedemel? flestumvarð þess sapor líkastr hunangsbakaðusimiliubrauði eðr sœtum hveitissallameðr hunang (= Vulg. gustusque eiusquasi similæ cum melle) Stj. 2948 (2Mos. 16, 31); gera skaltu af brauðiadzimos smurðu viðsmjörve ok hveiti-salla (Vulg. de simila triticea cunctafacies) Stj. 30920 (2 Mos. 29, 2)."},{"a":"hveitistumpr","b":"m","c":"hveitistumpr, m. langagtigt Surbrød, bagtaf Hvede, mods. hveitihleifr (jvf Folkespr.stump Aasen 763-4; = sv. stump Rietz 674 a23 fg); eigi girnast konungligarkrásir, heldr eta þeir öskubakat brauðsem hveitistump Mar. 88313; kaup-maðrinn svífst um fast, ef hann fyndifirir sér stein nökkurn eða tré at slámeð hinn fátœka mann, ok því athann fann ekki annat, greip hann upphveitistump einn af borðinu ok fleygðitil hans Heilag. I, 6815."},{"a":"hvekking","b":"f","c":"hvekking, f. Bøining, Slyngning, Bugt;hundar eltu hera á víðum velli, okvar heranum at komit þá ok þá, athann mundi tekinn verða, ok dvaldihann dauðann í optligum hvekkingum(= lat. crebris flexibus) sínum (=dauðann í vekvingum Heilag. I, 5685)Heilag. I, 62327; fram rann villidýriten eigi konan (nl. Herodias Datter se Post. 914 jvf Matth. 14, 8) ok dreifðifaxi um svíra heldr en meyligu hárium meyligan hals með margháttuðumhvekkingum Post. 91633."},{"a":"hvel","b":"n","c":"hvel, n. Hjul, = hjól, lat. rota: 1) Vogn-hjul, Hjul sat under en Gjenstand forat det ved at trille under samme kantjene til at fremme dens Bevægelse ien vis Retning, = hjól 1; hverfandahvel þat, er veltist á óróar axlir Kgs.7634; á því hvele, er snýst undir reiðHrungnis Sigrdrif. 15; rann fram skipá hvelum Krók. 2921; hann skal gera(skotvagn) sem annan vagn, hvárt semheldr vill á fjórum hvelum eða tveimKgs. 902. 2) = hjól 3; brjóta e-n í hveli(= brjóta e-n í hjóli, jvf RA. 6881 fgg;Osenbrüggen Alam. Strafrecht S. 89.220) Hom. 18615; Homil. 4110. 3) LykkensHjul, se hjól 5 (jvf das Glücksrad &c. von W. Wackernagel i Zeitschr. f. d.Alterthum VI, 134-149 eller hans kleinere Schriften I, 241-257); þetta- heyrði hamingjan þar, sem hón sat okvelti hveli síno Alex. 2317; ymislega umsnýst hamingju hvel veraldligra sœmdaok snýr ymsu upp á Barl. 1925; jvfauðnu hvel Fm. IX, 46424; þó at - hafifarsælan oss fylgjusöm verit, þá ermeð öngu móti treystanda á hennarhverfanda hvel Flat. I, 9321; jvf áhverfanda hveli váru þeim hjörtu sköpuðdvs. deres Hjerter ere ustadige, omskifte-lige, Hm. 83 (84); jvf Grett. 9726 under hjól 5. 4) hjulformig Figur, rund Skive; eitt hit dýrasta pell gullvofit meðhvelum ok kringlum Str. 1713; sólheitir með mönnum -, kalla - alfarfagra hvel Alv. 17 (16); om Solens Skive Hb. 4016-28; þá kemr þegar eptir hann(nl. landnyrðing) geislanda hvel okskínandi sól Kgs. 1128; om MaanensSkive: máni heitir með mönnum -,kalla hverfanda hvel heljo í Alv. 14."},{"a":"hvela","b":"n","c":"hvela, n. = hvel 4; sólagangr vex at sýnholfo hvela ena fyrsto viko epter sól-hvörfen Rimb. 64 a3 fgg 19 fg (3017 fgg 31 fg)."},{"a":"hvelfa","b":"v","c":"hvelfa, v. (fð) 1) hvælve, vende en hulGjenstand saaledes om, at den faar enStilling modsat den, som den efter sinegentlige Bestemmelse skulde have; marðiþá undir þeim skipit svá, at þeirféngu eigi upp ausit; þá hvelfðu þeirþví sjalfir, þótti þeim þá líkara, atþeir mundi komast á kjölinn, ok þatvarð eptir því Bp. I, 38618; úkyrristÞormóðr mjök ok róast um ok hallarskipinu ymsa vega; E. mælti: - hvártviltu hvelfa undir okkr skipinu? -.En hvat sem E. rœðir um þetta, þálýkr svá, at Þ. hvelfir bátinum undirþeim Fbr. 10027. 31; jvf Flóam. 26(15034); upers. hvelfir skipinu (= hvelfrskipit): réru dvergarnar á boða okhvelfdi (&vl hvelfdu) skipinu SE. I,2181; laust hviðu í seglit ok hvelfdiskipinu Laxd. 76 (21826). 2) hvælve,gjøre, indrette eller forsyne med Hvæl-ving eller hvælvet Tag; gef ek svámikit, at stúkan væri upp gör okhvelfð ok steind DN. II, 24; allthúsit hvelfði hann innan Stj. 5634."},{"a":"hvelfa","b":"v","c":"hvelfa, v. (hvelf, hvalf, holfinn) se under holfinn."},{"a":"hvelgörr","b":"adj","c":"hvelgörr, adj. saaledes gjort, at deri findes hvel 4 (jvf Str. 1713); mikit leg erhult var gullvofnu pelli, er hvelgörtvar ok allt gullhlöðum saumut Str.8033."},{"a":"hvelíkr","b":"adj","c":"hvelíkr, adj. hvordan (jvf ght. hvelîhGraff IV, 1207), = hvílíkr. Barl.10133; Bp. II, 16317."},{"a":"hveljur","b":"f pl","c":"hveljur, f. pl. Hvalhud, Skindet af enHval; næfr hylr tré - -, hveljurhvalin, ull sauðinn Heilag. I, 47311."},{"a":"hvellmæltr","b":"adj","c":"hvellmæltr, adj. begavet med en klar, gjen-nemtrængende Røst. Heilag. II, 31632."},{"a":"hvellr","b":"adj","c":"hvellr, adj. saadan som giver fra sig ellerhøres med en stærk, klar, skarp ellergjennemtrængende Lyd (ght. hwell Graff IV, 12241; jvf Schmeller II, 1723 fgg:DWb. IV, 2, 961. 969); er rödd hanssvá hvell, at svá þótti hermönnum, erhann mælti, sem við sjalft (dvs. i Nær-heden) væri, þótt fjarri væri staddirFld. I, 27211; er menn sátu við elda,hnaus R. jarl mjök, H. jarl mælti:hvellr hneri! frændi! Flat. II, 5096;miklu er mínn lúðr hvellari en Oli-vant Klm. 3597; hurðir ero svá hvellar,þegar er þær eru upp loknar, svá atheyrir til þeirra nær um allan heimAlex. 7018; hvellt som Adv. dvs. lydeligt,saaledes at man godt kan høre (det):skaut konungr á erendi ok talaði háttok hvellt ok sagði svá: - Flat. I, 23721;þá er jarteigna hljómr guðs vinar N.mundi - - langt ok víða, hvellt okharðla sœtt hvervetna út renna Heilag.II, 12933."},{"a":"hvelpr","b":"m","c":"hvelpr, m. (G. -s, N. Pl. -ar) Hvalp, lat. catu-lus; om Hundehvalp (jvf bikkjuhvelpr):í för vóru með þeim hundar blauðir oklágu hvelpar í hundunum, en er þeir vóruá skip komnir, þá þótti jarlinum, semgœi hvelparnir í greyhundunum Flat.I, 10226; jvf Jómsv. 572; Jómsv.* 1420;men ogsaa om forskjellige vilde DyrsUnger, f. Ex. Ulvs: Alex. 3125; Løves: Alex. 31; Stj. 57224; Fld. II, 1652;Panters: Stj. 809; forekommer som Ud-tryk af Foragt brugt om en Mands-person, der ansees for endnu ikke atvære voxen: viltu hafa grið nú, segirkonungr, -? eigi af hundi þínum,segir jarl; viltu þá, segir konungr, atMagnús konungr frændi þínn gefi þérgrið? Magnús son konungs stýrþi þáskipi ok var þó á ungum aldri; þásvarar jarl: hvat muni hvelpr sá ráþagriðum Mork. 8034 (jvf Fm. VI, 32221);som Øgenavn: Þorkell hvelpr Laxd.32 (8021); som Personnavn: Hvelpr eðaHundi Flat. I, 22912 (OH. 91); jvfHvelpabœr DN. II, 447."},{"a":"hvelvagn","b":"m","c":"hvelvagn, m. = hjólvagn. Ghe. 28."},{"a":"hvenar","b":"adv","c":"hvenar, adv. naar, til hvilken Tid (for hve nær se under hve 2); spyr þú,hvenar hann ætlar at efna orð sínDpl. 2024; hvenar ætlar þú, at fundrykkarr skili verða Dpl. 218."},{"a":"hvener","b":"adv","c":"hvener, adv. d. s. hvener steig hann tilhelvítis? Elucid. 12311; jvf 5812; hvenermegi sú stund í lífi mínu, er ek munaeigi harma þat, er ek skal lifa lengren hann? Heilag. I, 6058; jvf Didr.30811."},{"a":"hvera","b":"adv","c":"hvera, adv. (for hvar æ?) = hvarri; afallo offre báðæ á altareno ok annærsstadh, hvera þæt ær EJb. 182."},{"a":"hveregi","b":"adv","c":"hveregi, adv. (for hvaragi, hvarragi, hvarr-egi, se hvarra) = hvargi 2 og 3,hveregi er (dvs. naar som helst) maðrvill skynsamliga nytsemi á bók nemaSE. II, 4214; hveregi handsöl er þarfGrg. I, 12423."},{"a":"hverf","b":"n","c":"hverf, n. Redskab som brugtes til der-med af Søen at optage, opøse den fan-gede Sild? hverr þeirra manna (nl. fá-tœkra manna), er sild fiskir með leyfiá þessom dagum, þá greiði hverf aflest hverri um tíund fram sem mælter - Frost. 2, 27; ef menn kastalögnum til sildar, þá má hverr leggjaundir kafla, er vill, þar til er kringarkoma á land, ok ausi eigi fyrr sildor netjom; en ef þeim er eigi frávísat, þá bjargi hverr sér með hverfumok roðhafum, ok þó svá at þeir veitifulla björg hinum; en ef hinir vísaþeim frá ok ausa þeir sild lengr, þáeignast þeir sild alla, er kast áttuLandsl. 7, 51. Forstaaelsen af Ordet hverf og de citerede Lovbestemmelsersynes tidlig at være gaaen tabt, idetPaus oversætter greiði hverf Frost. 2,27 ved \"give noget\", og bjargi hverrsik með hverfum ok roðhafum Landsl.7, 51 ved \"bjerge hver sig efter Fortje-neste og Roers Selskab\", hvilken Over-sættelse ogsaa er gaaen over i Chr. IVnorske Lov 6, 48; ligesom det neppe kanvære rigtigt naar leggja undir kafla(= leggst á kafla L. 18) oversættesved \"bruge smaa Garn indenfor\", \"liggerindenfor\", da dette Udtryk heller maaforstaaes saaledes, at her er Tale omdem, som med sine Baade lægge sig uden-for Roten naar den drages til Landsog hjælpe til med at holde den øversteKant af Roten med dens Kavl oppe iVandskorpen, naar Sildetyngden indenforvil trykke den ned, saa at den indeslut-tede Sild gaar ud over den."},{"a":"hverfa","b":"f","c":"hverfa, f. har ligesom Folkesprogets hverv,kverv i Lighed med sv. hvarf væretFællesnavn for de Flyndrearter, somhave Øinene paa Hovedets venstre, for-kjerte Side, og som derfor paa Sønd-møre og i Nordland kaldes Rangflyndre, = lat. rhombus, hvortil blandt andrehøre Pigvar, Sletvar; forekommer i sand-hverfa."},{"a":"hverfa","b":"v","c":"hverfa, v. (fð) 1) sætte noget (e-u) i en saa-dan Stilling, at det danner en Ring omnoget (um e-t) eller omgiver det som enBue (hverfr); skal hann hverfa garðigildum um þann akr Landsl. 7, 429&vl 3, jvf 4, 37 under hverfa (hvarf) 2;himinn sá, er hverfðr er útan um loptöll Flat. II, 29716 jvf Heið. 31 (2817)under hverfa (hvarf) 2. 2) vende noget (e-t) i en vis Retning, (jvf hverfa (hvarf)5); vér hverfum oss í austr Hom. 1961 se under hverfa (hvarf) 5; hann sneri sverð-inu í hendi sér ok hverfði fram egginaaðra Fld. II, 1935; hann ofrar vapnisínu at manni, ok hverfir hann framhamar Gul. 1912; nú hverfir þú stamnsuðr með landi Gul. 3021; sneru þeirkrossinum ok hverfðu hendr hans niðrok höfuð til jarðar, en fœtr upp tilhimins Post. 31618; hverfðu hann allantil ástar við meyna Barl. 16017. 3) anvende; þá tíund skal sá maðr taka,er erfingi er hins -, ok hverfa hon-um til sálobóta Gul. 23 (154). 4) forvende, vende noget (e-t) saaledes, atdet kommer i en anden Stilling, bliveraf en anden Beskaffenhed, faar et andetUdseende; hugi ek hverfi hvítarmri konuHm. 162 (161); sá er engi hlutr á heim-inum, er svá snýr eða hverfr ungramanna hug, sem kvenna fegrð ok þeirraásýn Barl. 15228; hverfa rúnar Sigrdrif.18; jvf sjónhverfiligr, sjónhverfing og Aasen 407 b16. 5) forkaste, slippe noget (e-u) saa at man ikke længere har det (jvf hverfa (hvarf) 6); vér munumhverfa öllum átrúnaði við hann OHm.3838."},{"a":"hverfa","b":"v","c":"hverfa, v. (hverf, hvarf, horfinn) 1) dreie sigomkring, rulle; om Hjul: hverfanda hjóleller hvel se under hjól, hvel. 2) gaa i enkredsforming Bevægelse, gjøre eller danneen Kreds eller krum Linje (jvf hverfa(fð) 1); hann skal svá víða vargrækrok rekinn sem - himinn hverfr, heimrer bygðr Heið. 31 (3817); med Gjen-standen, hvorpaa eller hvorover Bevæ-gelsen foregaar, tilføiet i Akk.: himinhverfa þau (nl. Maane og Sol) skolohverjan dag Vafþr. 23; hverfa um e-tdvs. gjøre en saadan Bevægelse, have ensaadan Stilling, at noget omgives, inde-sluttes deraf (jvf umhvarf, umhverfis):Síð ok Við - þær (nl. ár) hverfa umhodd goða (= þær ár falla um Ásabygðir SE. I, 1302) Grímn. 27; innangerðis þess, er hverfr um akr eða engLandsl. 4, 329; fig. hverfa vel um e-tdvs. forsørge, forsyne noget saaledes, atdet kan være i en god Stilling eller Til-stand: fyrir ofan kampinn stóð hurða-naust mikit, ok var vel um horfit Háv.2615. 3) omgive noget med en Gjenstand (e-t e-u) saaledes, at det bliver inde-sluttet deri, er omringet deraf: hann falþá öngul þann, er horfinn var agniok eigi mátti sjá í æzlinu Heilag. II,430; nema þar at eins, ef björn erhorfinn (&vl vorpinn, se verpa 3; dvs.\"ringet\", \"indringet\" (jvf verpa e-n inniFlat. III, 35919) hvorimod Udtrykket ermisforstaaet af Paus og de tidligereOversættere, ligesom Misforstaaelsen ergaaet over i Chr. IV, norske Lov 6, 56)í híði Landsl. 7, 582; í því fjalli vareinn klettr sléttr ofan ok horfinn lauf-guðum viði Bær. 1119; vissu þeir eigifyrr, en garðrinn var allr horfinn mönn-um Fsk. 27726; bœrinn var allr horfinnmönnum Sturl. I, 31519; jvf Pr. 3505;fig. horfinn e-u dvs. vel forsynet mednoget, enten godt eller ondt: hann varvel vinum horfinn Nj. 154 (2681); full-ríkir ok vinum horfnir Æf. 2260; líttvinsældum horfinn Aa. 16910; sœmdumvar hann svá horfinn, at - Æf. 874;svá kunnigr ok listum horfinn, at -Æf. 4884; hann var horfinn ógurliguvandræði Heilag. II, 18215; hann vildibjarga þeim, er skuldum vóru horfnirHeilag. II, 24729; hann var fjölskyldumhorfinn dvs. han havde meget at gjøre,havde mange Forretninger, Pr. 28729. 4) være i Bevægelse, være i Gang ellerpaa Færde; tíðindi slík, sem hér hverfa(dvs. som man her faar høre) DN. VII,1699; kennimannsskapr hvarf sem erfðí ætt þeirra Post. 85532. 5) vende sigi en eller anden Retning; vér hverfumoss í austr þá, er vér biðjum fyrir oss-, en eigi fyrir því, at guð sé heldrí austr á himnum en í vestr, því atþú mátt engi veg þess hverfa, at guðsmiskunn sé eigi fyrir þér, en þá ervér horfum í austr -, þá skolum vér -Hom. 1961. 6) forsvinde, blive borte,saa at man ikke længere har eller serTingen, = hverfa brott; menn ríðu12 saman til dyngju einnar ok hurfuþar allir (nl. at sýn) Nj. 158 (27524);sól hvarf at sýn, ok gjörði myrkt OH.2185 jvf 21626 (Flat. II, 35538 jvf35411 fgg); eigi er allmikit undir þeimmönnum, er guð vill at deyi, hvatþeim verðr at bana, heldr undir því,hvernig at þeir hverfa eptir banannLeif. 1229; jvf hverfa til e-s 1; H.sagði -, at hann var lostinn mikithögg en brúðrin brott tekin, ok -- aldri vissi hann, hvert hón hvarfdvs. hvor hun blev af, Vem. 1449; þat(nl. hross) hvarf, en ek leitaði þessFlat. I, 24514; ef skip hverfr, ok séekki til spurt á 3 sumrum Grág. 9415(Grg. I, 24423); skip þat hafði horfit-, ok þat hafði eigi til landa komitsvá at spurt væri OH. 12912; jvf Fm.IX, 36811; med Personen, som mister, sav-ner det forsvundne, tilføiet i Dativ:Mávi hurfu sauðir nökkurir ok varvíða leitat ok fundust eigi Vatsd. 29(4533) jvf Landn. 2, 21 (12617). 3, 3(17712); Skapta hvarf skyrta ok fannská Játvarði Guðlaugssyni Sturl. I, 3337;féll þegar hræzla á þá -, svá atbæði hvarf þeim afl ok hreysti Klm.36437; því næst hvarf hann þeim dvs.saa de ham ikke mere, Fm. III, 18122;fig. með því at þér erot svá horfnirmér (dvs. have saaledes svigtet mig, slaaetHaanden af mig), þá gefi J. Kristr mérlán miskunnar sínnar El. 711; medStedet, hvorfra noget er forsvundet, til-føiet med Præp. af eller or: hverfa afhimni heiðar stjörnur Vsp. 56 (NFkv.10 b5. 18 a9); síðan er mínn ættar-skjöldr af lífi hvarf Eg. 81 (Sonartorrek 10); þá hvarf af Palnatókaþyngd öll Fm. XI, 694 (Jómsv.* 584);ef maðr hirðir fé manns ok hverfrféit or hirzlo hans Grág. 2206. 8 (Grg.II, 14623. 25) jvf Fbr. 4513 fg 19; horfinne-u, at e-u siges ogsaa den at være, somhar mistet noget, for hvem noget er bort-kommet: heillum horfinn, horfinn atheillum se under heill (f.) 1ste Bind S.761 a28 fgg; heraði horfinn Sturl. II,22223; ek vil eigi vera sök (&vl sókn)horfinn, þótt ek ganga frá dómi gagnaat leita Nj. 143 (23428); horfinn e-u, íe-u dvs. fri for noget, saa at han ikke ind- lader sig derpaa, giver sig af dermed:þar mun vera Þ. frændi ok eigi horf-inn heimsóknum við mik Sturl. II,19920; jvf 2003; eigi ertu enn horfinní fyrirsátum við mik Þ.hræð. 4119. -Med Præp. og Adv. af: 1) hverfa afe-u dvs. komme bort fra noget, se underhverfa 6. 2) afstaa fra noget, ophøremed noget: Philistæi vóru enn eigi afhorfnir íllviljanum við Gyðinga Stj.54429; ogsaa med Inf. þegar er þú vilt afhverfa at vera hans úvin OH. 19322,jvf þegar þú vill af hverfa (nl. atvera engi vin Knúts konungs) ok verahans vin Flat. II, 31934; þeir vóruenn eigi af horfnir at veita honumatsókn Konung. 1583 (Fm. VIII, 356&vl 1). - aptr: hverfa aptr 1) vendetilbage. Hm. 98 (99); Fm. VII, 29815.X, 23123; Flat. II, 5912; Stj. 60621;þeir, sem kristnir váru áðr, hurfu aftrtil kristni OHm. 3841; fig. aptr hverfrlygi þá, er sönnu mœtir Bp. I, 6397;þá skolu börn öll hverfa til föður sínsaptr Gul. 633; þá skolu börn öll aptrhverfa í hit betra kyn Gul. 634; hverfaaptr til sjalfs síns eller sín sjalfs Heilag.I, 20414 fgg hvor Udtrykket eller Betyd-ningen forklares; og dernæst særligen a)gjenvinde sin tabte Bevidsthed, Mar.103715. b) komme til Eftertanke og Besin-delse, sandse sig, Mar. 11441; Heilag. I,20221; hverfa aptr til sín a) = hverfaaptr til sjalfs síns a: hún fellr niðr í úvit-, síðla sama dags hverfr hún aptr tilsín Bp. II, 96. 9; stóð hann upp ok hugðisér draums vera - -, en Petrus hvarfþá aptr til sín (Vulg. ad se reversus) okkenndist við, at hann var vaktr Post.29215 (Ap. Gj. 12, 11) jvf Heilag. I, 20414;b) = hverfa til sjalfs síns b Mar.114426. 2) omvende sig (i religiøs Be-tydning) Elucid. 5915. 683. - at: 1) hverfa at e-m dvs. komme til en: er þeirsá jarl ok kenndu hann, þá hurfuþegar at honum allir ok fögnuðu hon-um Fm. XI, 19318; absol. hverfa at dvs.komme tilstede: þá hurfu fleiri at okbáðu með henni Heilag. I, 62238. 2) hverfa at e-u dvs. tage noget til Følgeeller Efterrettelse: at því ráði hurfu A.ok Þ. Fm. VII, 20615; jvf Eb. 1018;OH. 3213; Fris. 6235. - brott: hverfabrott, á brott dvs. forsvinde, = hverfa 6.Mar. 103718; Band. 1424. - eptir:hverfa eptir e-m dvs. følge en i sin Ad-færd, rette sig efter ham: ok þar meðaðrir frændr Þórðar ok vinir þeir, ereptir honum hurfu OH. 12910 (Flat.II, 25117); eptir honum hurfu margirmenn í skilningu Pr. 9516; hann hafðimjök svá einráðit at hverfa eptir munoþsínni dvs. følge sin Lyst, Heilag. II, 20220.- frá: hverfa frá e-u 1) gaa fra noget,forlade det: gerðu-t far festa áðr þeirfrá hyrfi Am. 35 (37); hverf ek fráhvítri Herv. 30811; á hverjum degi ersyndugr maðr hverfi frá syndum sín-um, þá - Hom. 9724; þeir hverfa, erhonum (nl. ofmetnaði) fylgja, guði fráSól. 15. 2) slippe, opgive en Sag, saaat man ikke vedbliver at befatte sig der-med: ef hinn hefir fram sagða sökinaáðr hann féll frá (dvs. døde), ok skal þataðili ok taka þar til, er hinn hvarffrá Grg. I, 12320; nú skal þar til taka,sem fyrr var frá horfit dvs. begynde igjenpaa Fortællingen der, hvor vi før slap, Mag. 938; jvf Fm. IV, 1568; vildukoma Þórði í meiri kærleika við kon-ung en áðr hafði verit, ok varð erfittum þat, ok hurfu frá at sinni Bp. I,6371 (Sturl. II, 34535); S. hefir þá frammál þat, er hann hvarf frá hit fyrrasumarit Sturl. II, 9120; var B. fyrirþat frá horfinn at girnast kongdómsá Jorsalalandi Æf. 17133. - í: hverfaí e-t dvs. indgaa i noget: skulu þeir(ved Døden) hverfa í tölu veldisenglaLeif. 637; jvf Gul. 634 under hverfaaptr; ef sá maðr kvángast fyrir ráðskaparfa síns, þá á þat barn eigi arfat taka, enda á barn þat at hverfa ímóður ætt at framfœrslu Grg. I, 22319(Grág. 6720); jvf Grág. 1073. 10 fg -með: hverfa með e-m dvs. følge med en, tilhøre en, slutte sig til en: nú færleysingi konu ættborna, sá er görthefir frelsisöl sítt, ok skiljask þau kvik,þá skolu börn öll með henne hverfaGul. 631 fg; síðan skal hverr goði segja,hvat lögin mun kalla, ok með hvárum(dvs. öðrum hvárum se hvárr 2) hverfa atþví máli Grg. I, 21416 jvf 27. - saman:hverfa saman dvs. komme sammen: en erdagr kom, hurfu saman (Vulg. colle-gerunt se) meirr en 40 JudæorumPost. 22915 (Ap. Gj. 23, 12); jvf Ísl.7 (1114). - í sundr: hverfa í sundrdvs. skilles ad: Am. 34 (36). - til:hverfa til e-s 1) gaa hen til et Stedeller en Person: hlæjandi Guðrún hvarftil skemmu Ghv. 7; hverf þú til hjarðar- beitor sœkja Hým. 17; hvarf hanntil sveins nökkurs sjúks, ok varð hannþegar heill Leif. 16820; eigi vil ekhins syndfulla manns dauða, heldr vilek, at hann lifi ok hverfi til mín Hom.9721; nú biðjum vér -, at hverr krist-inn maðr - hverfi til Krists meðöllum hug ok hjarta Hom. 9824 jvf9717; flestir þeirra, ef þeir þurftu í nökk-uru - nauðsynliga luti -, þá hurfu þeireigi til mannligra hráskinna, heldr tildróttins Heilag. II, 3388. 2) henvendesig til en for at indlede en Samtale medham: Ingibjörg kona jarls gékk tilHjalta ok hvarf til hans OH. 5325;men især om Henvendelse til den, medhvem man vil tage Afsted: R. fékk Þor-valdi - faraskjóta norðr yfir heiði-; Þ. mælti marga vega fagrt til Rafns,er þeir skildu, ok (hann) hvarf til hansBp. I, 6699 (Sturl. II, 30418); Gunnarrhverfr til allra manna, er hann erbúinn (nl. at ríða í brott alfari L. 11)Nj. 76 (11212); Ívarr var leiddr á landupp undir öxi, ok hvarf áðr til þeirraok bað þá heila hittast Fm. VII, 22419;tók hann corpus domini ok blezaðipresti sínum ok lærðum mönnum, okhvarf til þeirra, en síðan andaðisthann Heilag. II, 3511. 3) gaa ellerpege mod, i Retning mod noget (jvfhorfa til e-s 2): hafa þolinmœði viðarendóma alþýðunnar, hvartz hverfatil lofs eða löstunar Leif. 136. 4) falde i ens Lod, tilfalde en: þótti stórheill til hans horfit hafa Flóam. 25(1498). - undan: hverfa undan dvs.unddrage sig, undslippe, blive fri fornoget: í þat ríki, er undan var horfithans skattgjöfum Fm. XI, 421 (Jómsv.*3517); jvf 18312."},{"a":"hverfi","b":"n","c":"hverfi, n. Bygdelag, = hvarf (se Kaa- lund 1, 4427. 17331; Kraft Beskrivelse over Kongeriget Norge III2, 202 ned.L.); Rangárhverfi Ísl. 3 (621); Sturl. II,90; Starahverfi (= Starahvarf) DN. II, 432. V, 14014; EJb. 29119; Sands-hverfi (altid skrevet Sandsverfi) paa mange Steder i DN. og EJb; Oslo hverfi for- skjelligt fra Oslo herað EJb. 21320.23730. 24819. 2642."},{"a":"hverfilás","b":"n","c":"hverfilás, n. et Slags Laas; maaske saa- dant som aabnes og lukkes ved en Nøgel,som dreies (mods. króklykill); halfa 3œrtug (skulle járnsmiðir taka) fyrirhverfilás hit besta Rb. 2, 1014."},{"a":"hverfing","b":"f","c":"hverfing, f. = hvirfing. Fm. V, 3193."},{"a":"hverfingsdrykkja","b":"f","c":"hverfingsdrykkja, f. = hvirfingsdrykkja.Flat. II, 1851."},{"a":"hverflyndi","b":"n","c":"hverflyndi, n. ustadigt Sindelag. Pr. 30524;Str. 615."},{"a":"hverflyndr","b":"adj","c":"hverflyndr, adj. vægelsindet, upaalidelig; spurði, hvé hann var svá hverflyndr okútrúr Vem. 2130; hverflynt lunderniStr. 2617; verði þér jafnan hverflyndirkarlmenninir um slíka luti (nl. som høre til ást) Vígl. 561."},{"a":"hverfr","b":"adj","c":"hverfr, adj. 1) saadan som kan vende sig i en vis Retning, til et Sted; eiga hverfttil e-s dvs. kunne tage sin Tilflugt til noget, Eids. 1, 422. 2) foranderlig, ustadig, upaalidelig; hverf er haust-gríma Hm. 73 (74); hverfr hugr Sig. 3, 39 (40); Sól. 31; sagði hversu hverft(dvs. ilde, troløst) Ammiral konungr hafðiráðit (nl. at han havde lovet Burnamentsin Datter Gloriant, som var Karvels unnasta) Klm. 11111. 3) hurtig, rask; fara hverft Nj. 128 (19713); Svarfd. 2015;stýra hverft Fld. II, 1783 (51412)."},{"a":"hverfráðr","b":"adj","c":"hverfráðr, adj. vægelsindet i sine Beslut- ninger eller Foretagender (jvf ráða hverftKlm. 11111). Fm. VIII, 44725."},{"a":"hverfull","b":"adj","c":"hverfull, adj. ustadig, foranderlig; heimrsjá er hverfull ok hégómligr Barl. 6232: í þessum hverfula heimsins hég-óma Barl. 9715."},{"a":"hvergætir","b":"m","c":"hvergætir, m. Person som tager Vare paaKjedel (hverr), dvs. Kok. Am. 58."},{"a":"hvergi","b":"adv","c":"hvergi, adv. 1) hvorsomhelst, paa hvilket- somhelst Sted, = hvargi; med følgendeRelativpartikel: hverr skal gjalda tíundsína, hvergi er á landi býr Grág. 1615(Grg. I, 1419). 2) i hvilketsomhelst Til- fælde; med følgende Relativpartikel:hvergi sem hann var mœddr af van-heilsu eðr af áhyggju, pá var þó sústund engi, at eigi hefðist hann þatnökkut at, er til nytsemi kom Heilag.I, 39039. 3) ingensteds, paa intet Sted;allir dalir eru ísum þaktir svá, at hvergifinnr hlið á Kgs. 4314; frétti A., hvertfarnir væri sveinar hans leika, er hannsá þá hvergi Am. 76 (79); stóð hón(nl. skemman) opin, en fé sítt sá hannhvergi Flat. II, 7532; nú sitr maðrsvá vetr 3, at hann gerir eigi gerð oktelr sik hvergi í tal, þá er hann maðrútlagr Gul. 29816; hit næsta sumargat nær hvergi (dvs. næsten ingensteds)ber á Íslandi Bp. I, 13515; þeir gerð-ust þá mjök máttfarnir af þorsta,en var hvergi nær (= í nánd) vatnFlóam. 24 (1472); þar í mót vórufremstir sveitungar S. jarlssonar -,en hann var hvergi nær (&vl í nánd)Fm. VIII, 42123; med tilføiet Gen.: þann bað hann slíta svefni mínum, erhvergi lands hræðast kynni Helr. 9;hvergi annars staðar Flat. I, 2188;hvar, nema alls hvergi? Gunl. 9 (23613). 4) ingensteds hen, ikke til noget Sted;tók hann fellisótt þá, er hann varhvergi fœrr ok dvaldist hann eptirOH. 1282; hann var hvergi fœrr fyrirelli sakir Eg. 24 (4713); mego af þvíhvergi þess sendir vera, er eigi hafaþeir guð fyrir augum sér Hom. 1826. 5) aldeles ikke, i intet Tilfælde, i ingenHenseende, under ingen Omstændigheder;man ek eigi frá þér taka ok hvergiminka, heldr margfalda Heilag. I,54131; hvergi spillir vígslum öfundar-laust blóð Frost. 2, 1016; vil ek hvergifara Harð. 11 (325); þeir hlupu tilvápna fjórir, en aðrir fjórir þorðu h.nærri at koma Grett. 454; úvinir yðrirfara sjalfviljandi af öðrum löndum, okþykkjast eigi mega bera reiði yðra, þóat þér sét h. nær Eg. 62 (1443); hannlætr mik h. gera mínn vilja Heilag.II, 289; nú þegar skolu við berjast, efþú -, ok skaltu nú hvergi undanhokra Jómsv. 6129 jvf Flat. I, 16029;hlýðir þat hvergi, at hafa eigi lög ílandi Nj. 98 (1498); hvergi á fé attaka frá kirkju -, nema -, en hvergiella (= hvergi annars staðar Grg. I,2016) Grág. 2321. 243; jvf Hom. 17912. 14;Fm. VII, 12123; Grett. 454; alls hvergi= hvergi med forstærket Betydning:alls hvergi skal sök koma undir ennþriðja mann, nema maðr verði sjúkreða - Grg. I, 12523; hvergi nær dvs.ikke paa langt nær: margir ero samankomnir - en þó h. n. allir þeir, semkallaðir váru Klm. 13811; at tjöld þeirraværi öll full af mönnum, svá at h. n.hefði þar rúm lið þeirra Eg. 52 (1063);hvergi næri d. s.; þá var Halli h. n.mettr Flat. III, 41829; hvergi foran Komparativ, hvis Betydning falder nærsammen med Positiv: þat var lengiöndverðan bardagann, at þeim Eyjolfiþótti horfa h. úvænna Sturl. II, 11925;B. bauð þeim til vistar með sér -;Þ. vildi þat þiggja, en Bergr var þesshvergi fúsari Sturl. II, 10628; er á leiðvígit, lattist hestr konungs, fannst kon-ungi fátt um, var þat auðfundit, atkonungi þótti h. betr Sturl. II, 34227(Bp. I, 63326)."},{"a":"hvergi","b":"pron","c":"hvergi, pron. (som bøies paa lignendeMaade som engi, hvárgi: N. Sing. m. hvergi for hverrgi, N. Sing. f. hvergi,N. Sing. n. hverki for hvertki, G.Sing. m. & n. hverskis, hverkis; D.Sing. m. & D. Plur. hverjumgi, hverj-ungi, D. Sing. f. hverrigi, D. Sing. n. hverjugi, A. Sing. m. hverngi, hvern-gan, N. & A. Plur. f. hverjargi) enhver, hvilkensomhelst, enhver især for sig, = hverigr; sýndi þá hverr öðrum ok sagði,hvat hvergi góðr maðr hefði þeim fyrirguðs skyld gefit Heilag. I, 68024; alltmun reynast um síðir, hverr hvergi erFm. VIII, 3148; man þá vita, hversuhvatr hvergi er Fm. VIII, 31428; hannlét sem hann eigi vissi, hvat hvergitalaði Flat. I, 33418; jvf Fm. VII,1144; konungr nefndi menn til skip-stjórnar ok svá sveitarhöfðingja, eðrhvar hvergi sveit skyldi til skips Flat. II,18618; sá glöggt, hvat til hverskis áttiat koma Hom. 7818; nú skal segja yðr-, hvat mér gékk til hverskis Mork. 1095; skal biskup skipta því heraðitil þess, at af hverjungi bœ til hverrarkirkju hverr skal gjalda tíund sínaGrg. I, 1419; höfum vér ráðit at segja-, hverir kvistir lastfulrar grœðingarsýnast vaxa af hverjungi rótom Hom. 484; smiðr sá, er hús vill gera, lítrfyrst á, hversu hann vil hver(t)ki geraElucid. 10118; hvargi sem menn verþastaddir heimsins í háska eþa í hverregimeinsemi Heilag. II, 4515; med følgende Relativpartikel i Betydningen \"uden Hen-syn til eller Forskjel paa\": barn skal hverfaí föður átt, hvergi maðr er sátt handsalarGrág. 1353 (Grg. II, 236); hverngi dager merkidagr verðr í viku, skal drótt-insdagr sá vera -, es - Rimb. 5715(186); hverja(r)ge ódáþer er görvar ero,þá verþr þat allt gört af trauste ok fyrir-tölo þessa lífs Homil. 14321; hverskiskyns vara er sú (nl. vara) er, er mennkaupa alnom Grg. I, 2387; verði hanneltr á vatn eða fyrir björg -, eðahverjungi dauða er þeir deyða hannGrg. I, 15614; þat er drep, ef maðrlýstr annan með öxarhamri, ok sváhverngi vígvöl er maðr hefir Grg. I,1474; þú kannt þér öfúsu alls, hverngisigr er vér vinnum Pr. 3661; svá atþetta erendi kom fram við Svía kon-ung, hverngi veg sem hann vill svaraOH. 5411; ef þeir bregðast frumlaupumvið, hverngan veg er (hvegi er Grg. I, 14715) um frumlaup bersk Grág. 30015; jvf OH. 15032; hann skyldi veitaSturlu, við hverngan mann er hannátti málum at skipta Sturl. I, 26311."},{"a":"hvergin","b":"adv","c":"hvergin, adv. = hvergi 5; við viljumhana (nl. sættargerðina) gerna halda íalla staði ok hvergin fyrri af brjótaDN. V, 186."},{"a":"hverigr","b":"pron","c":"hverigr, pron. = hvergi; mikit er ámilli, hve hverigir menn nýta sér bæðiþá hluti, er farsælligir ero taldir, okþá, er mein þykkir at Leif. 1218; skiparjarl til, hvar hverigir skyldu at leggjaFlat. II, 4849; segir Þ. henni, hvathann mun hverigu láta í móti komaFlat. II, 7735; þá kemr djöfull oksegir þér, hversu þú skalt með hverigufara Mar. 1485; med følgende Relativ-partikel: skolo þeir sjá þat fé, hvártþat sé gilt eða eigi, hverigir aurar semero Grág. 2151; hvatki er sátt þeirradvelr, hverigra hluta er þeir beiða Grág.30510; er þat - en mesta gæfuraun- at þyrma honom, hverigar úhœfurer hann tekr til OH. 746 jvf Fm.IV, 2592; á hveriga lund er þeir hlutirvilja meiða fé manna Grg. I, 2326; barnhvert skal fœra til kirkju, er alit er,sem fyrst má, með hverigri skepnusem er Grág. 16 (Grg. I, 16); skyldi- styrkja hann til, hveriga helgi semhann vill á leggja þingit Eb. 345;hverigar píslir er þú gerir mér, þáhræþomk ek ekki þess Heilag. I, 26620;jvf SE. II, 127; hverigir menn er áhans fund sóttu síðan, þá báru í bytt-um vatn með sér Heilag. II, 5367; áhverigri tíð er syndugr maðr iðrastglœpa sínna, ok - -, þá mun guð -Mar. 1022."},{"a":"hverna","b":"f","c":"hverna, f. Kar hvori man koger noget,Kogekar; fann heilagr faðir hvernu fulla(= lat. ollam plenam) Heilag. II, 49513. 33;hvor hvernu betegner det samme somgrýta L. 2."},{"a":"hvernig","b":"adv","c":"hvernig, adv. for hvern veg: 1) hvorhen;eigi er allmikit undir þeim mönnum,er guð vill, at deyi, hvat þeim verðrat bana, heldr undir því, hvernig at þeirhverfa eptir banann Leif. 1229. 2) hvor- ledes, paa hvilken Maade, = hversu;hætting mun í þykkja, hvernig tekst(= hvern veg af ræðst Flat. II, 5913)OH. 541; spyrr konungr - hvernig(= hvern veg Flat. II, 19016) guð þeirraværi görr OH. 10813; J. varð við þettaóttafullr ok - ok ifaði, hvernig faramundi (dvs. hvorledes det vilde gaa) Pr.25518. 3) af hvilken Beskaffenhed, =hvernin 2, hversu 3: hvernig er þatkvæði Fm. VI, 36624; hvernig er vörnsú Band. 185."},{"a":"hvernin","b":"adv","c":"hvernin, adv. for hvern veginn: 1) =hvernig 2, hversu 3; ósýnt mundi mérþykkja, hvernin sá maðr mundi á brottkomast Krók. 272. 2) = hvernig 3;eigi þurfum vér gera rœður um, hverninhann var Klm. 43933; spurði, hverninkaup þat væri Fld. III, 31221."},{"a":"hvernug","b":"adv","c":"hvernug, adv. for hvern veg: 1) = hvernig2; spyrr hann hvernug at hafi boriztAlex. 586; leitaði eptir hvernog þessmætti verða, at - Sturl. I, 26325jvf &vl; sá annarr kostr, at geraenga sætt ok hætta til, hvernoc þáfœri OH. 4710. 2) = hve 2, hversu 2;hér segir þat, hvernog (= hversu Fris.1865) var áköf skothríðin Hkr. 5389;höfum vér þat optliga sagt ok sýnt,hvernug afleitt oss sýnist um þeirrahátt (= hversu afleitir oss sýnist þeirrahættir Fm. VII, 2969), er þeir hafa umnætr til bardaga ráðit Hkr. 78925."},{"a":"hverr","b":"m","c":"hverr, m. (G. -s, N. Pl. -ar) 1) Kjedel, =ketill. Hým. 5 (jvf 9. 13. 33 fg. 38 fg;SE. II, 424); Guðr. 3, 6 fg. 9 fg. 2) Kilde som giver varmt, kogende Vand;Svarfd. 3239; Grett. 14111; Flat. III,5592; konor tvær skyldu bera heimketil or hver; - þá slapp önnur þeirraí hverinn báðom fótom; - en hverrinnvar bæði heitr ok djúpr Bp. I, 34226 fg(147 fgg); Karinius mælti: lát þú hannsenda í hvera suðr; en er svá var gjört,þá máttu eigi hverarnir heita verðasíðan, en á öðrum degi gengr Thomasþaðan alheill (= lat. consilio Carisiimissus est in fornacem thermarum, sedthermæ ultra calere non potuerunt, etapostolus altero die incolumis egressusest, Orderici Vitalis Histor. ecclesiast.ed. A. Prevost I, 31710 fg) Post. 73216 fg"},{"a":"hverr","b":"pron","c":"hverr, pron. (got. hvarjis) 1) hvilken, spør-gende med tilføiet eller underforstaaetSubstantiv; hverjar ero þær meyjarVafþr. 48; hverja vörn muntu hafaá dóms degi fyrir þessa órœkt Heilag.II, 3005; i objektiv Spørgesætning, delsmed følgende Relativpartikel: spurði atum sótt hennar, hvern enda at hónhyggr at eiga mundi Eb. 51 (956);dels uden saadan: vil ek þér segjamína tilskipan, hverja ek vil á hafaum fé þat, er ek á eptir Eb. 51 (959);spyrr hón, hverir glóparnir starfaði ámönnum um nætr Gísl. 5321; segirSigurðr dróttningu, hverrar ættar Ólafrvar, eðr fyrir hverja sök hann komþar Flat. 815; at þeim mætti kunnigtverða, af hverjum stórmerkjum - sunnu-dagar - eru haldnir Stj. 213. 2) hvo,hvem, hvilken Person (= det forældedehvar); hverr á hestinn? þat veit ekekki, hverr hann á Fbr. 2614. 16; hverrskal þau (nl. skip) skipa? Nj. 29 (423);hverr er þessi maðr? Fbr. 2612; ek erhér, mínn herra! eðr hverr ertu? Stj.20813; konungr spyrr Auðun, hverrútlendr hann var Flat. III, 41219. 3) hvilken med relativ Betydning dels a)med, dels b) uden paafølgende Relativpar-tikel; a) sá fugl hefir þá verit, af hverj-um er þat segist, at - Stj. 7816 jvf7827; bréf herra Erlings - kom til vár,hvert er oss bauð at prófa o. s. v.DN. IV, 1594; hvert (nl. bann) er vérfœrom yfir hann með þessu váro bréfeDN. IX, 11320; sakir heiðrs hins helgaÓlafs ok hans kirkju nytsemdar, hverj-um vér eigum ok viljum, næst guðiok -, mesta æro gera DN. III, 8112;af hverjum er einir ok aðrir ymisligirorskurðir mega vel gjörast Stj. 3;b) i jörðu þeirri, er Nesheimr heitir-, hverja jörd herra G. gaf henniDN. II, 8211; bœjarmaðr þess heilagakaupstaðar, hvers bœjarmenn eru eng-lar Leif. 19733; vér höfum spurt fráfall- Jarundar erkibiskups, af hvers frá-falli heilög kirkja í Niðarósi er núforstjóralaus DN. III, 819; hyggi þérat falsligum spámönnum, hverir komatil yðar í sauðaklæðum Flat. I, 3249;jvf Stj. 7816; Bp. I, 7907. 79811. 29; Alex.829; Klm. 13124; Æf. 2035; hvert efhann fyrirsmár dvs. og dersom han for-agter dette (nl. vort Bud) -, þá - DN. IX, 11318. 4) nogen af flere, =einnhverr (jvf hvárr 2, annarr hvárr);hvar sem menn verða staddir í sóttumeða hverri meinsemi Heilag. I, 15712;hafit sannar sögur af þeim, ella mun yðrstanda hver undr Flat. I, 53622; þá baðÞórðr, at tveir hverir menn skyldi gangafram á fjallit -, fóru þá tveir menná fjallit Sturl. II, 6219. 5) den ene afflere (i Modsætning til den anden, jvf hvárr 2) i Udtrykkene a) hverr ok ann-arr: slík sorgfullig orð mælti hverrok annarr (dvs. den ene med den anden)Barl. 1944; b) hverr-annarr dvs. den ene - den anden; sýndi þá hverr öðrumok sagði, hvat hvergi góðr maðr hafðiþeim fyrir guðs skyld gefit Heilag. I,68033; mono þeir eigi eptir láta steinyfir stein, þá es hón gørir aþra syndá aþra ok sendir alla ílla hugrenninghverja yfir aþra Leif. 729; stundumsló hverr óviljandi annars spjót brottaf Mar. 10362; hleypti þá hverr yfirannan fram Sturl. II, 23518; hverja nótteptir aðra, hvern dag frá öðrum Didr. 5337. 1504; jvf Flat. II, 3781; Fm. VI,40522; Didr. 8016. 16131; Pr. 796. 8117;Klm. 15512; og 1ste Bind S. 60 b23. 6) hver, enhver af alle (jvf hvárr 2); hverj-an morginn Guðr. 1, 9; hverr maðrFrost. 2, 201; at þeir lúki hvern pen-ing DN. III, 10136; hvat manni semhverr er DN. III, 10129; hvar hverjumvar þá skipat OH. 21512; reiddi hverj-um þrjár vættir Sturl. I, 1325 jvf 12;svá at fiskar megi ganga upp at áhverri Hák. 1038 jvf Gul. 859; med Angivelse af Omfanget inden hvilketdet ved hverr betegnede er at søge ellerfinde: sól skiptir sínni göngu fyrhvert þeirra (nl. sólmerkjanna) Rimb. 64 b (3212); ef sér ferr hverr várr Vígagl.355; talaði horskliga til hvers várs(lat. unum quemque nostrum grati-ose alloquitur) Heilag. II, 36412. 24 fg; vill hann hverjum þeim (dvs. enhver afdem) fyrirkoma Didr. 1132; sólmörkinsnúast í hring á hverjum 2 deogrumdvs. en Gang i Løbet af hvert Døgn, Rimb. 64 b26 (325); rúmaskatt skal geraá hverjum 12 mánaðum (dvs. en Gangi Løbet af hvert Aar), hverr maðr pen- ing talinn Frost. 2, 201; jvf DN. V,29814; skolu bœndr bræða kirkju sínaval (dvs. vel) á 3 vetrum hverjum Frost. 2, 712; þeir sigldu um sinn á hverjumþrim árum (Vulg. semel per tres annos)í þat ríki, er Tharsis heitir Stj. 5731(1 Kong. 10, 22); hann batt samanhalana á hverjum tveimr (Vulg. caudasearum junxit ad caudas) Stj. 4131(Domm. 15, 4); svá er hann sterkr, atstundum hefir hann (nl. ormrinn) á lopti2 hverja (dvs. to paa en Gang) Mork. 1329; vér skolum halda dróttinsdaginnsjaunda hvern (nl. dag) Grg. I, 2317;ena níundu hverja nótt Skírn. 21; Pr.4910; jvf Gul. 1385; Nj. 124 (19029);á hvern dag, á hverjum degi dvs. hverDag, DN. II, 11517. 23; á hverju árihvert Aar, aarligen, DN. I, 2135 fg; á aðru hverju ári dvs. hvert andet Aar,DN. V, 29813; á hverju eno fjórþa áriRimb. 66 b22 (373); í hverju dvs. uafbrudt: veðrit óx í hverju Fm. VI, 3796; í hverri(nl. hríð?) d. s.: var á byrr léttr sá,ok þróaðist heldr í hverri Mork. 10613;þvarr í hverri (Vulg. quotidie) máttrok afli sveitunga Saul Stj. 49823 (2Sam. 3, 1); hverr sér dvs. hver for sig,hver enkelt alene: ef sér ferr hverrVígagl. 355; hverr - sínn: skal hverrgera veiðivél í sínni á Hák. 1033 (Gul.85); ferr sínn veg hverr um skóginnVígagl. 356; sína tungu mæltu vérvið hverja þjód Post. 7486; hverr -hvern: allt þat góðz, sem þeir eiga- -, í hverju sem hvert er DN. I,917; svá mikit, ok þat í hverju semhverr hefir tekit DN. III, 10132; 20mamataból með öllu þí, sem til ligger,lutum ok lunnendum - - ok öllumöðrum búskapsþingum, í hverju semhvert til hœyrir DN. V, 29811; allerhennar klæðnaðer, í hverjum lutum æðerstikkjum sem hvert er DN. V, 29823;med følgende Relativpartikel: at hverr,sem sæi, skyldi þat undrast Alex. 933;A. ok Þ. lœysi aptr á hverjum degi,er þau vilja DN. I, 1017; hverr maðrtil þess, er hann er fimtán vetra gamall,þá er hann úmagi Frost. 4, 341; hverrmaðr er (= ef maðr) sitr heiðinn álandi þesso ok lœynir því, þá hefirhann firir farit friði sínum Frost. 2,513, jvf 2, 522; hverr (= ef maðr)rýfr þessa skipan, þá gjaldi húsbóndisá, er hús byggir öðrum en hér segir,mörk sylfrs konongi Byl. 6, 830; hverreinn dvs. hver eneste, enhver uden Undta-gelse: hverr ein kirkja í hverju einubiskupsdœmi DN. III, 633 fg; hverrok einn d. s.: hverr prestr ok einn,undanteknum vicariis DN. III, 637;hverr sem einn d. s.: öll miskunn gerirstað hverjum sem einum eptir verð-leika verka sínna (lat. omnis miseri-cordia faciet locum unicuique secun-dum meritum operum suorum) Hom.113. 22 fg; í nafni samhljóðanda hverssem eins er nökkurr raddarstafr SE. II, 185; bannaði hverjum sem einuminngöngu Heilag. II, 186; gaf hanngrið - öllum borgarlýðnum ok þarmeð hverjum sem einum allar eignirsínar Alex. 9130; jvf Barl. 4028; Stj.412. 1511; hón var miklu auðgari enhver sem ein (borg) sú, er hann hafðifyrr undir sik lagt Alex. 938; nú skalkonungrinn hverr sem einn hafa þessidœmi opt fyrir augum Kgs. 10920;taldi hann, hverso margar þjóðir hafðihverr hlutr heimsins, ok hversu mörgkyn hafði hver sem ein þjóð, ok hversomargar borgir hvert sem eitt kynithafði Homil. 4733 fgg. 7) hvordan, afhvilken Beskaffenhed, lat. qualis, = hví-líkr, hulkr; hœfir mér heldr at hug-leiða, hver ek em nú, en minnast áþat, hvílík ek var fire stundo Alex. 9118;hann skýrði nú, hverr heimrinn er, hvathann svíkr alla sína trúnaðarmenn Post.50520; allt mun reynast um síðir, hverrhvergi er Fm. VIII, 3148; med tilføietDativ, som angiver Personen, for eller modhvilken noget viser sig at være af en elleranden Beskaffenhed: seg mér, hverr erþú vilt mér vera í mínni þurft Barl.5813: þaðan af sér S., hverr erkibiskuphafði verit hans brœðrum Flat. II,52826. 8) hvilkensomhelst, = hvergi;hefir hann sik sjalfan dœmdan til hel-vítis ok fyrir útan hverja hljöp Hom.19934; med følgende Relativpartikel, =hvergi, hverigr: ef maðr lýstr mannheiptugri hendi, með hverju er hannlýstr (dvs. uden at det gjør nogen For-skjel, hvormed han saa end slaar) Frost.2, 101; þá skulu þeir þegar drepa hann,hverr sem hann er Eb. 32 (585); baðalmáttkan guð, at hann gæfi sálumþeirra eilífa hvíld paradísar sælu, hverj-um dauða sem hann dœi Flat. I, 24322."},{"a":"hversa","b":"v","c":"hversa, v. for hvessa. Thom. 1733."},{"a":"hversdagliga","b":"adv","c":"hversdagliga, adv. 1) dagligen, hver Dag,den ene Dag som den anden, = hvars-dagliga. Barl. 820; Fm. IX, 2678. 34726;Sturl. II, 10429. 1075; DN. I, 14315(NL. IV, 36928). 2) i det hele taget,i Almindelighed, paa faa Undtagelsernær; Þorgunna - var - háttagóðhversdagliga ok kom til kirkju hverndag áðr hón fœri til verks síns, eneigi var hón hóglynd eðr margmælthversdagliga Eb. 50 (9329 fg): Þorgerðrvar væn kona ok kvenna mest, vitrok heldr skapstór, en hversdagligakyrrlát Eg. 81 (19411); vel var um sam-farir þeirra Höskulds, ok ekki margthversdagliga Laxd. 9 (149); Björn -hafði þat starf, at hann gerði öl okvarðveitti drykk hversdagliga; Þorgilsiþótti Björn vera heldr fastr af drykkhversdagliga Sturl. II, 1075 fg"},{"a":"hversdagligr","b":"adj","c":"hversdagligr, adj. 1) saadan som hverDag forekommer, findes eller bør ske; hversdaglig bindendi Heilag. II, 3489;af því, at guðs miskunn sér til þessmikla hversdagliga þörf útaluligs lýðsok ymiss fjölmennis Landsl. 2, 21;hann bauð mönnum at hafa hversdag-liga háttu sem kristnum mönnumsómir, en þat er at sœkja hvern dagsíð ok snemma kross eða kirkju okflytja þar fram bœnir sínar með athugaBp. I, 16432; rétt verk skolo fylgjaréttri trú, svá at hversdaglig tár hreinsigörvar syndir Leif. 7514; hann hafðitapat af vanrœkt munkareglunni okhversdagligu siðlæti, ok þótt hannvildi nú aptr hverfa til fyrra siðferðis,þá hékk hann af sér ok fékk eigi snú-izt frá hversdagligum úháttum Heilag.II, 65132. 34. 2) almindelig, jevnligenforekommende; þó at ek geipi nökkutum hversdagliga menn, þá er þat öðru-vísu (nl. at sige, hvern hann sæi skap-löst hans, Kongens) Flat. II, 29739."},{"a":"hversdagsbúningr","b":"m","c":"hversdagsbúningr, m. Hverdagsklædning. Grág. 468 (Grg. II, 2057)."},{"a":"hversdagsfolk","b":"n","c":"hversdagsfolk, n. Personer som ere i ens (e-s) stadige Tjeneste. NL. II, 48229."},{"a":"hversdagsklæði","b":"n pl","c":"hversdagsklæði, n. pl. = hversdagsbún-ingr. Grág. 1673."},{"a":"hversdagsklæðnaðr","b":"m","c":"hversdagsklæðnaðr, m. d. s. Grg. II, 3814."},{"a":"hversdagsliga","b":"adv","c":"hversdagsliga, adv. = hversdagliga. DN.I, 915; Fm. IX, 38420."},{"a":"hversdagsligr","b":"adj","c":"hversdagsligr, adj. = hversdagligr 1;hversdagslig klæði (= hversdagsklæði)Hom. 2048."},{"a":"hversdagsmaðr","b":"m","c":"hversdagsmaðr, m. = hversdagligr maðr(Flat. II, 29739 se under hversdagligr2), hverskonarmaðr; skal ek ekki geraþik líkan hversdagsmönnum Nj. 149(2588 fg); eigi girntumst ek hversdags-mann at sjá, heldr sjalfan guðs spá-mann (= lat. non enim homines veniconspicere - sed prophetam videredesideravi) Heilag. II, 56518. 35."},{"a":"hversdagspúta","b":"f","c":"hversdagspúta, f. Skjøge, som dagligen lader sig bruge til Utugt, = almenniligpúta; ekki er hón hversdagspúta (=ekki er hón lausungarkona Jómsv. 613;er hón engi skyndikona né púta Jómsv.*4519) Flat. I, 15815."},{"a":"hversdagsskikkja","b":"f","c":"hversdagsskikkja, f. Kappe (skikkja) somtjener til Hverdagsbrug. Byl. 9, 712."},{"a":"hversdagsskrá","b":"f","c":"hversdagsskrá, f. Dagbog, Bog som an- giver, hvad der hver Dag i Aaret skalgjøres; at þeir haldi upp hversdags-skrá firir mína sál dvs. at de efterkommehvad de skulle gjøre til bedste for minSjæl i Overensstemmelse med hvad der- om er skrásett, DN. II, 247 jvf 4 fg"},{"a":"hversdagssynd","b":"f","c":"hversdagssynd, f. almindelig Synd (jvfhversdagsmaðr), mods. höfuðsynd; ítvinno lage ero syndir, þat ero hvers-dagssyndir ok höfuðsyndir Hom. 10915 fg"},{"a":"hverskonar = hverskyns","b":"uten ordklasse","c":"hverskonar = hverskyns, se under konar."},{"a":"hverskonarmaðr","b":"m","c":"hverskonarmaðr, m. almindeligt Menneske, saadant som Folk er flest, = hversdags-maðr; var einn bindendislauss klerkr okgálauss, ok hann hafði allan aldr sínnhverskonarmaðr verit fyrir útan þat (dvs.med Undtagelse af at), hann elskaði mjökguðs móður Maríam ok - Mar. 1455."},{"a":"hverskyns = hverskonar","b":"uten ordklasse","c":"hverskyns = hverskonar, se under kyn."},{"a":"hversu","b":"adv","c":"hversu, adv. (for hversug, hversveg, hvoraf det er en forkortet og almindeligere Form;jvf hvessu) 1) hvorledes, paa hvilken Maade, = hve 1. NBKr. 25; Nj. 33(4821. 28); Flat. III, 4022; hversu er þérdvs. hvorledes har du det? hvorledes er det med dig? Mar. 10529; hversu líztþér Nj. 33 (493); hversu lízt þér ástulkur þessar dvs. hvorledes synes du om disse Piger? Gunl. 3 (20015). 2) hvor, i hvor høi Grad, foran et følgendeAdjektiv eller Adverbium, = hve 2.NBKr. 12, 21; hversu nær honum OH.21513; at þeir megi þaðan af nemahverso til mykilla íllra hluta þeir skyndaí íllum hlutum eða siðum Elucid.13813; hverso þekkiligir vera munu góðireilífir hlutir Elucid. 1386; hversu ífagru blómi er þeir vaxa Barl. 4428. 3) af hvilken Beskaffenhed, = hvernig3, hvernin 2; vili þér víta, hversukonan var Heilag. II, 3028."},{"a":"hversug","b":"adv","c":"hversug, adv. (for hvers veg) se hvessug.NGKr. 9 fg. 11 fg"},{"a":"hversugi","b":"adv","c":"hversugi, adv. 1) = hvegi 1; hversugier vasikampinn vildi Fm. VIII, 5930;hversugi er hverr þeirra var ættaðrPost. 7443. 2) = hvegi 2; hversugimikit fé er þeir gefa með sér Grág.9720; hversugi margar sem figúrur eroAlgor. 36022."},{"a":"hvert","b":"adv","c":"hvert, adv. 1) hvorhen, til hvilket Sted; hann spyrr Butralda, hvert hann ætlarfara Fbr. 203; jvf Nj. 49 (7629); okgera þá ráð sítt, hvert hann sneriþaðan af OH. 18834. 2) = hvertki,med følgende Relativpartikel; far þú núhvert er þú vill Fm. V, 2233; jvfFlat. I, 29116; SE. I, 1404; Nj. 83(12922). 3) i hvilken Retning; þeir komafram í einn ókunnan skóg, svá þykkvanok langan, at þeir vita með öngu móti,hvert út er dvs. i hvilken Retning man skal gaa for at komme ud af den, Mar.24922; þér skulut - vita, hvert biðjaskal hverrar bœnarinnar SE. I, 9625;báðu liðsmenn gefa gaum at um stöðursínar -, hvar hverjom var þá skipat-, eða hverso nær honum var skipatmerkinu, eða hvert frá merkino OH.21513; jvf 20437. 4) = hvárt 1, hvat7; ef þá skil á, hvert málit var gertí kaupangi eða heraði Frost. 10, 314."},{"a":"hvertki","b":"adv","c":"hvertki, adv. hvorhensomhelst; med føl- gende Relativpartikel; fylgði honumhvertki sem hann fór Leif. 9521; varðhana at bera ávalt framm eþa innar,ok hvertki es hón skyldi fara Bp. I,35119 (274)."},{"a":"hvervetna","b":"adv","c":"hvervetna eller hvervitna, adv. = hvar-vetna: 1) overalt, allevegne. Flat. I,24520; Str. 8221; guð er hvervetnaLeif. 1734; jvf Heilag. II, 11520; skalþar nú leita ok hvervetna um skipitMork. 10810; hvervetna þar er, þarsem dvs. overalt hvor Heið. 33 (3804);Gunl. 5 (2086). 2) i alle Henseender;sneri nú guð harmi hennar í fagnaðhvervetna framarr en hún vænti, atverða mætti Heilag. I, 13411 3) alle- vegnefra, fra alle Steder; sá menn þáeldinn - víða um heraðit, hljópu mennhvervetna saman, þegar er vísir urðuSturl. II, 1614. 4) i ethvert Tilfælde, til enhver Tid; hvervitna þar sem (dvs.naarsomhelst) menn verða víttir á lög-þingi, þá - Landsl. 1, 513 jvf 91;hvervitna sem (dvs. d. s.) maðr selr ann-ars eign, þá - Gul. 494. 5) efter en Præp. = den Kasus af hvatvetna, hvet-vetna, som Præpositionen udkræver;mestr skörungr at hvervetna (dvs. athvívetna) Sturl. I, 754; fyrir hvervetnafram (= fyrir hvetvetna fram) = gfr.sanz plus de delaier Mött. 1112."},{"a":"hvervitna","b":"adv","c":"hvervetna eller hvervitna, adv. = hvar-vetna: 1) overalt, allevegne. Flat. I,24520; Str. 8221; guð er hvervetnaLeif. 1734; jvf Heilag. II, 11520; skalþar nú leita ok hvervetna um skipitMork. 10810; hvervetna þar er, þarsem dvs. overalt hvor Heið. 33 (3804);Gunl. 5 (2086). 2) i alle Henseender;sneri nú guð harmi hennar í fagnaðhvervetna framarr en hún vænti, atverða mætti Heilag. I, 13411 3) alle- vegnefra, fra alle Steder; sá menn þáeldinn - víða um heraðit, hljópu mennhvervetna saman, þegar er vísir urðuSturl. II, 1614. 4) i ethvert Tilfælde, til enhver Tid; hvervitna þar sem (dvs.naarsomhelst) menn verða víttir á lög-þingi, þá - Landsl. 1, 513 jvf 91;hvervitna sem (dvs. d. s.) maðr selr ann-ars eign, þá - Gul. 494. 5) efter en Præp. = den Kasus af hvatvetna, hvet-vetna, som Præpositionen udkræver;mestr skörungr at hvervetna (dvs. athvívetna) Sturl. I, 754; fyrir hvervetnafram (= fyrir hvetvetna fram) = gfr.sanz plus de delaier Mött. 1112."},{"a":"hvessa","b":"v","c":"hvessa, v. (st) 1) gjøre hvas (hvass) ellerskarp; sverð - þat, er ek hvesta Völ.17 (18); hvesta ek spjót Heilag. II, 199;fig. om Øiet eller Synet: hvessa auguá e-t dvs. fæste sine Øine paa noget medet gjennemtrængende Blik: sýndist hon-um konungrinn ógurligr, er hann reiddisverðit ok hvesti augun á biskup Fm.VII, 17216; konungr kenndi hann skjóttok hvessti augun á hann ok mælti:hví vartu svá djarfr &c. Eg. 62 (14411);jvf 64 (15121); SE. I, 17010; svá segist,at hann hefði svá snart augnabragð,at allir hundar hurfu frá honum, okvar engi svá grimmr, at þyrði á hannat ráða, er hann hvesti augun í mótþeim Flat. I, 3872; lögr grass þess,er chelidonia heitir, þat hreinsar okhvessir sýn Pr. 4746. 2) ægge, opægge,ophidse; hvessir sljófa en brýnir hug-rakka, Alex. 339; hvetja þá ok hvessatil grimdar ok glœpa Fm. VII, 379;þenna tíma gerðust ok þeir titlar firirnorðan land, er heldr hvestu skyn-sama menn móti kirkjunni Bp. I, 7505;þá sömu œsing ok sína íllsku œsaþeir enn ok hvessa með údœmiligrifólsku Thom. 1733. 3) upers. hvessirveðrit dvs. Vindens Kraft tiltager, voxer,Fm. IX, 2115; Laxd. 76 (21819); ogsaauden Objekt med samme Betydning: varlandsynningr hvass, er þeir tóku tilsegls -, ok er þeir liðu fyrir Eyja-sund, þá hvesti svá, at varla var váð-hæft á konungsskipinu Fm. IX, 38711."},{"a":"hvessu","b":"adv","c":"hvessu, adv. for hversu. Gul. 52. 56.276. 2833; Rímb. 50 b34 (86); Hom. 1128.12810."},{"a":"hvessug","b":"adv","c":"hvessug, adv. for hversug. Gul. 136.273 fg. 285."},{"a":"hvetja","b":"v","c":"hvetja, v. (hvatti) 1) hvæsse, = hvessa1; S. hvatti öxi Nj. 44 (6623); jvfVatsd. 44 (7215); Svarfd. 289; hann(nl. Vígfúss) tók spjót sítt ok hvattiJómsv. 7236 (jvf Flat. I, 18926); lét hanngera gadda af járni ok stæla oddanaalla, ok lét hvetja svá hvassa sem hinnhvassasta hárkníf Str. 7738. 2) ægge,tilskynde til noget (e-s, til e-s, at e-u), =hvessa 2; féllu ymsir hugir í brjóstmér -, er sá tók stað, er aptr hvatti,en hinn varð firir at láta, er fram vildiok góðs hvatti Heilag. I, 43929; sjalfrglœps hvetjandi (dvs. Forføreren, Djæ-velen) varð fundinn í höggormi ok tókeilífa bölvan Post. 82830; gáði hannmeð öllum hug sönganna fuglanna,er hvatto hann til ástanna Str. 3625;hefir þú okkr hvatta at hjörþingi Ghv.6; harðhuguð hvatti at vígi - Guðrúnsonu Ghv. 1; med Inf. hvetr oss opt(= lat. hortatur nos sæpius) heilögritning at fara til lækningar Hom.1817 jvf 1920; hvatti Guðrún - sonosína unga at hefna Svanhildar Hamd. 2;hvat hvatti þik hingat (nl. at fara)á várn fund Nj. 3 (610); kvað ek fyrÁsa sonum þaz (dvs. þat es) mik hvattihugr (nl. at kveða) Lok. 64; átti hannvið frillu sína um nóttina líkamligafýsi at hvetjanda óvin mannkynsinsMar. 8519. 3) gjøre en modig, uforfær-det (hvatr 2); hugr mik hvatti -, fárer hvatr, er hrœrast tekr, ef í barn-œsku er blauþr Fafn. 6; ekki hvattiþessi draumr hugi liðsmanna Fm. VI,31218."},{"a":"hvetvetna","b":"uten ordklasse","c":"hvetvetna eller hvetvitna, = hvatvitna.Fm. VI, 3814; Grg. I, 14223; Stj. 4753;Frump. LXXIV8; fyrir hvetvetna framdvs. først og fremst, med Tilsidesættelse afalt andet, Hom. 1228; yfir hvetvetna d. s.El. 9314; fyrir hvetvetna d. s. El. 797."},{"a":"hvetvitna","b":"uten ordklasse","c":"hvetvetna eller hvetvitna, = hvatvitna.Fm. VI, 3814; Grg. I, 14223; Stj. 4753;Frump. LXXIV8; fyrir hvetvetna framdvs. først og fremst, med Tilsidesættelse afalt andet, Hom. 1228; yfir hvetvetna d. s.El. 9314; fyrir hvetvetna d. s. El. 797."},{"a":"hvi","b":"adv","c":"hvi, adv. = hve, hversu; undrast hvihann skyldi í borg komizt hafa Konr.6229; at upp lykist féhyrði yðrum íBjörgyn hvat eða hvi mykit sem íhverjum stað fylli (dvs. félli) DN. VIII,13516 jvf 8; hvi mikil störf er Thomashefir nú Thom. 420; hvi sœmiliga hon-um ferr allt at hendi Thom. 51; rœdduumb, hvi mikil svá dirfð eða málsnildvar gefin ófróðum mönnum Homil.2321; skal stefna honum hvi nær semhann vill Gul. 2661; hvi nær eða hverjaleið eðr tíma - þú hefir þenna várnboðskap framt DN. V, 15827; jvf hvigi."},{"a":"hví","b":"uten ordklasse","c":"hví, 1) Dat. Sing. af hvat (se under hvar);hann skal at slíkum luta fram fœraómagann, sem kviðr berr, hví hannorkar Grág. 11718 (Grg. II, 114); hvísætir hark þetta OH. 10932; jvf Flat.I, 41920; skolo búar telja til - - hví(dvs. hvor meget) hann var verri at hafa,er hann var sjúkr, en þá er hann tóksér vistina Grg. I, 1354; þá var sét,yfir hví stafrinn hafði búit Heilag. II,4328; fyrir hví dvs. hvorfor: fyrir hvíbiðr þú eigi lækningar OH. 22234;fyr hví kallast guð faðir? Elucid. 557;þess er fyrst leitanda, fyr hví drótt-inn grét, es hann sá borg Leif. 6928;af hví d. s. Mar. 1275; Elucid. 5421;í allu hví dvs. i allehaande Ting, DN.II, 9329. 2) Adv. hvorfor, = fyrir hví;hví ertu svá fölr? ertu sárr? OH. 22234;hví þykki dóttur mínni svá íllt Nj. 6(1126); hví vartu svá djarfr? Eg. 62(14412); hann spurði, hví at eigi skyldidrepa flugumenn Flat. II, 30330; tjámeð fullu skilríki, hví er þat testa-mentum mátti eigi lögligt vera DN.I, 19312."},{"a":"hviða","b":"f","c":"hviða, f. Vindflage, Vindkast, Vindstød; laust hviðu í seglit ok hvelfði skipinuLaxd. 76 (21826)."},{"a":"hvigi","b":"adv","c":"hvigi, adv. = hvegi; hvigi sem þeir eruburðum dvs. af hvilken Byrd eller Her-komst de end ere, Gul. 2724; hvigi mikinnrétt sem erfingi hennar á á henniGul. 2012."},{"a":"hvíglíkr","b":"adj","c":"hvíglíkr, adj. hvordan, = hvílíkr; hvíg-líkt þat er, es maðr heyrir Homil.16212."},{"a":"hvika","b":"v","c":"hvika, v. (að) svigte, holde eller trække sigtilbage, saa at en ikke gjør, hvad mankunde vente sig af ham; K. hafði hestlatan ok hvikaði (&vl hinkaði, jvfFris. 1593) Flóam. 32 (GhM. II, 16412);S. kvað nú ekki gera at hvika umþetta, bað hann skjótt gera annat,játa eða neita Flat. I, 14810; hinnríki maðr lágmæltr ok þó svá ein-arðr, at hvergi hvikar Bp. II, 2294;hvikit þér allir nema Skamkell Nj. 49(786); sem K. - sá Affrikamenn hvikaok Orphaniemenn hlaupa ok ílla látaKlm. 36439; hvika undan d. s. Korm.20217 (4521); Vígl. 721; ogsaa upers. hvikar e-m d. s. hví hvikar (&vl hvik-ast) þér svá? Nj. 93 (14328)."},{"a":"hvika","b":"v","c":"hvika, v. (hvik, hvak) unddrage sig, vigetilside eller tilbage; þá óð kappinn atfram - ok hjó til konungs, en kon-ungrinn hvak undan lítt þat, ok mistikappinn hans Fm. X, 38326 (Ágr. 1517)."},{"a":"hvikan","b":"f","c":"hvikan, f. Undvigen, Vigen tilbage for enUdfordring eller Opfordring; nú látumhann fyrst hafa hvikanar rúmit, ef sváer, at hann þorir eigi á holm at ganga,en ef hann berst við mik, þá mun ekdrepa hann Ljósv. 1731."},{"a":"hviksaga","b":"f","c":"hviksaga, f. upaalidelig Tale, hvorvedman unddrager sig for med Oprigtighedat holde sig til Sandheden; hlýð ekkiá hviksögur þeirra manna, er tvítyngdireru Alex. 47; hafði hann (nl. Þorgils)á því grun, at Björn fœri með róg okhviksögur milli þeirra Brynjolfs Sturl.II, 1074."},{"a":"hviktunga","b":"f","c":"hviktunga, f. Tunge som ikke taler Sand-hed, men bruges til at fremføre hvik-sögur; engi skal ok hirðmaðr hafahviktungu fyrir tungu Hirðskrá 4113."},{"a":"hvíla","b":"f","c":"hvíla, f. Seng, Leie, = rekkja, sæng 1.Flat. II, 19438 fg jvf 1941; Fm. VI,12120 jvf 27; Partalop. 612; fara til hvíludvs. gaa til Sengs, gaa hen for at læggesig til Hvile, Sturl. I, 33523; koma íhvílu dvs. komme i Seng, Bp. I, 17235;Post. 15420; Sturl. I, 38234; þeir láguí einni hvílu Gizurr glaði ok SámrSturl. I, 16113; þeir vóru ok vegnir íhvílunni A. ok M. Sturl. I, 16123; sáheitir hornungr, er frjálsrar konu sunrer ok eigi goldinn mundr viðr okgengit í ljósi í hvílu hennar Gul. 1043;ef þræll gengr í ljósi í hvílu konusínnar Gul. 578; var brúðkaup at Gríms,ok var þat sagt, at hón hljóp or hvíluena fyrsta nótt, er Hrafn var innarrleiddr Sturl. I, 23512; ekki mun eklengi þœfast til hvílunnar við þik dvs.kives med dig for at komme i Sengen, Gísl. 1617 jvf 9924. Jvf. brúðhvíla."},{"a":"hvíla","b":"v","c":"hvíla, v. (ld) 1) lade nogen komme til Roeller faa Hvile; þeir hvíldu sik þar okeyki sína Eg. 79 (19014); fór K. kon-ungr þá með spekt ok friði ok hvíldilið sítt Klm. 3705; lát mik hvíla mik,því at ek varð mjök móðr í dag afmyklo erfiði Bev. 22123; þá beiddistL. hvíldar, Egill lét þat ok vera, nemaþeir þá stað ok hvíldu sik Eg. 67 (16125);mælti konungr, at lið þat skyldi niðrsetjast ok hvíla sik OH. 21028 (Flat.II, 34623); jvf Flat. II, 48516; Sturl.I, 24717; skyndar þagat at hvílast atþeirra Heilag. II, 3681; hann gékk þartil, er Orósbrekka heitir, ok hvíldist erhann kom á brekkuna OH. 18635 (Flat.II, 3138); guð hvíldist af öllum verkumsínum á sjaunda degi Pr. 6613; N. -erkibiskup hvíldist í góðri elli brottaf stundligu erfiði Heilag. II, 1273;jvf Post. 67911 (Klm. 55425); Mar.89321; Leif. 19732; hvíldr dvs. udhvilet: en er hann er hvíldr eptir góðan beinaHeilag. II, 3684; svá sem menn félluaf skipum hans, géngu aðrir í staðinnhvíldir ok ósárir Flat. I, 48514; þeirhafa mœdda hesta, en vér höfum allahvílda Hrafnk. 2811; jvf Sturl. II, 202. 2) intr. ligge; lagðist hann niðr - okhvíldi þann dag allan ok nóttina eptirok kvað ekki orð Ísl. 7 (121); sá E., atkona lá sjúk í þverpalli - -; en erE. var mettr, gékk hann þar til, er kon-an lá -, síðan rannsakaði hann rúmit,er hón hafði hvílt í Eg. 75 (18231);sat hón á golfi eða hvíldi í hárklæðiok í moldo Heilag. I, 2418 (Pr. 4412);E. gékk at hvílunni ok sá, at konahvíldi þar í Flat. II, 1951; Magnúshvíldi í rekkju sínni Fm. VII, 22225;hón mun öfunda manni sínum þeim,er hvílir í faðmi hennar Stj. 34535 jvf 30(5 Mos. 28, 56); ef maðr á konu þá, erhann hvílir hjá Grág. 19212; hvílda ekhjá þeim systrum Hárb. 18; ef maðrhvílir eigi í sama sæng konu sínni 6misseri Grág. 17020 (Grg. II, 555); hanngékk at eiga Þyri dóttur Haralds G.- -, ok þá er hann hafði eina nótthvílt inni, þá fór hann - Flat. I,7114. 3) ligge i Barselseng (barnsæng,sæng 2); konungsdóttir ferr at hvíla(dvs. bliver liggende, som det heder i Folke-sproget) ok fœðir sveinbarn Didr. 944;töldu þær þá til, nær þær áttu athvíla; - nú kom at þeim degi, ok þáfóru þær at hvíla; fœddi dróttningson en hin kristna kona dóttur Flor. 3(824 fgg); jvf Trist. 2033. 4) ligge begra-ven, lat. jacere; til staðarins þar, semÓlafr hinn helgi hvílir OH. 24620 jvf 10(Flat. II, 38310. 22); vera í þvílíku bœna-haldi sem aðrir góðir menn, er þarhvíla DN. IV, 20218; jvf Homil. 20117.20215. 18. 20; Symb. 131 fg; jevnligen iGravskrifter, se N. Nicolaysen norskeFornlevninger S. 11221. 3749. 3755. 38316.4102. 49328. 55526. 58624. 605 fg. 5) hvíl-ast, v. r. dvs. standse, ophøre; nú verðr þarat hvílast (= hverfa frá 2, se S. 130 a42)dvs. nu skal vi ikke tale mere derom, Gísl.1828; nú hvílist fyrst at segja frá Mag-núsi konungi, ok skal fyrst segja fráferðum Haralds Flat. III, 28825; vil eknú láta þá rœðu hvílast dvs. vil jeg nuikke tale mere derom, Kgs. 5525; gjöramikit háreysti svá, at líksöngrinn verðrat hvílast Æf. 22128. 6) være i Fred,lades urørt; sex ár skaltu vinna jörðþína - en þú lát hana hvílast á sjaundaári Stj. 30924; nú skal þó fyrri segjafrá Rögnvaldi, en látum Áka hvílastMag. 1619."},{"a":"hvílastofa","b":"f","c":"hvílastofa, f. = hvílustofa (jvf hvíluhöll);í hvílastofonne Þoralda bónda í Stein-bjarna(r)garði (i Tunsberg) DN. XI,184. 194."},{"a":"hvílbeðr","b":"m","c":"hvílbeðr, m. Sengebolster (se beðr). Ghe. 30."},{"a":"hvílbrögð","b":"n pl","c":"hvílbrögð, n. pl. hvad man foretager sigi Sengen, paa Leiet, = hvílubrögð (jvfblíðubrögð); spurði, hvárt henni gætistlítt at hvílbrögðunum Fld. III, 30326."},{"a":"hvíld","b":"f","c":"hvíld, f. Hvile, Ro i Modsætning til Arbeideog Anstrengelse; gaf hann (nl. Fróðikonungr) þeim (nl. ambáttunum) eigilengri hvíld eða svefn, en gaukrinnþagði eða hljóð mátti kveða SE. I,37612; at maðrinn siti - ok neyti meðgóðu hófi ok róligri hvíld um vetrinnþess, sem hann aflar með starfi umsumarit Kgs. 5319; þá er hann sœkirhingat hvíld Stj. 61318 (2 Kong. 4, 10);taka hvíld dvs. tage Hvile for at hvile sig ud efter forudgaaende Anstrengelse, Kgs. 541; Fm. VI, 4201. VIII, 5519;Nj. 30 (436); taka hvíldir d. s. Fbr.10420; þá var hvíld nökkur á um bar-dagann Nj. 146 (24818); jvf Sturl. I,31011; gerðu harða hríð ok hvíldust ímilli -, ok í einni hverri hvíld, þálét - Fm. VIII, 19319; gefa aldrihvíld dvs. aldrig standse, Heilag. I, 40224;hann einn (nl. Kristr) er heilagr, erhelgast í hvíld ok fagnaði heilagramanna með sínum feðr ok með sínumhelga anda Barl. 11318, jvf Mar.107510 fg under hvíldardagr."},{"a":"hvíldardagr","b":"m","c":"hvíldardagr, m. Hviledag, Dag paa hvilkender hviles, skal hviles; om Sabbateneller den syvende Dag i Ugen: Stj.2941. 5; Rimb. 48 a22 (22). 48 b31 (315);Flat. III, 47513; á várum efsta upp-risudag virðist hann - - veita ossmeð sér eilífa dýrð í himinríki, þarsem hvíldardagr er eptir hvíldardagMar. 107510 fg, jvf Barl. 11318 under hvíld."},{"a":"hvíldarherbergi","b":"n","c":"hvíldarherbergi, n. Hus, Herberge, hvoriman faar Hvile; dróttinn várr segir íguðspjallum, at halflifandi (dvs. halvdød)maðr er fluttr í hvíldarherbergi fyrirgóðviljadygð Samaritani Mar. 1924."},{"a":"hvíldarhöfn","b":"f","c":"hvíldarhöfn, f. Havn, hvori man finderHvile; þá er vér siglum langt í haf,þá megum vér eigi sjá hvíldarhöfn þá,er vér fyrirlétum Heilag. I, 1806."},{"a":"hvíldarlauss","b":"adj","c":"hvíldarlauss, adj. urolig; kom ró eptirhvíldarlaust rót Kgs. 545."},{"a":"hvíldarstaðr","b":"m","c":"hvíldarstaðr, m. Hvilested; om det Sted (paradisus) hvor de retfærdiges Sjælekomme efter Døden: hvíldarstaðir rétt-látra manna = lat. paradisus Post.2704 (2 Cor. 12, 4); í dag muntu verameð mér í paradiso eða í hvíldarstaðPost. 26912 (Luc. 23, 43) jvf 2698. 23. 26. 29;hann var fluttr í hvíldarstað ok í faðmAbrahe Stj. 15510 (Luc. 16, 22)."},{"a":"hvíligleikr","b":"m","c":"hvíligleikr, m. Beskaffenhed, lat. qualitasAlgor. 37217. 3745 fg; SE. II, 907."},{"a":"hvílíkr","b":"adj","c":"hvílíkr, adj. 1) hvordan, af hvilken Be-skaffenhed; hvílíkt hefir þú dvs. hvorledeshar du det, hvorledes staar det til meddig? Mar. 80131; nú sér hann, hvílíkeru þessi vápn, er hann hefir funditDidr. 3553; má af slíku marka, hvílíkrkonungr hann hefir verit Nj. 155 (26910). 2) hvilken, som rel. Pron. med følgende er(jvf hulkr); Minocentaurum segja þeirnafn hafa tekit af manni ok griðungi-, hvílíkt dýr er hinir fyrri mennsögðu í sínum skröksögum inni byrgtí labyrintho Stj. 858; hjartans beisk-leikr, myrkr ok dálig deyning, hví-líkir er helvítis harmar ok sárleikareru Stj. 5110; jvf hvilket brefuæt vatt-ade sjælft í einum articulo, at - DN.IV, 7036 (Aar 1400)."},{"a":"hvílubrögð","b":"n pl","c":"hvílubrögð, n. pl. = hvílbrögð. Clar.1960 (jvf 1920 fgg); Skáldhelga rímur5, 30 fg (GhM. II, 518)."},{"a":"hvílufélagi","b":"m","c":"hvílufélagi, m. Person som ligger sammen eller deler Seng med en anden (jvf húð-fatsfélagi); þeir vóru hvílufélagar Fm.IX, 32125."},{"a":"hvílugolf","b":"n","c":"hvílugolf, n. Rum som er indrettet og bru- ges til Sovested, = lokhvíla, lokrekkja.Gísl. 3028 fg (11323. 27); Háv. 305 fg; Flat.I, 3436. 14; hljóp hann á golfit or hvílu-golfinu Sturl. II, 12923."},{"a":"hvíluhöll","b":"f","c":"hvíluhöll, f. stort Soveværelse, hvori der er Rum for mange (jvf svefnhöll, svefn-herbergi). Klm. 2026."},{"a":"hvíluklæði","b":"n pl","c":"hvíluklæði, n. pl. Sengklæder, = sængjar-klæði. Borg. 2, 156; Þ.Jón 1128 (121 b9)."},{"a":"hvíluneyti","b":"n","c":"hvíluneyti, n. Samleie; þá hugði hann,at skœkja nökkur væri, gékk til hennarsvá segjandi: lofa mér, at ek liggimeð þér -; hún svaraði: hvat gefr þúmér til hvíluneytis? Stj. 19712 (1 Mos.38, 15 fg); hún veitti þeim fulla gist-ing, því at hún bað Bæring hvíluneytisBær. 11457."},{"a":"hvílurúm","b":"n","c":"hvílurúm, n. Rum i Sengen; nú er breitthvílurúm (mods. hvíluþröng) milli rúmaþeirra Þórðar ok Guðrúnar, því at hóner í seli en hann heima at skálasmíðiLaxd. 35 (9025)."},{"a":"hvílustofa","b":"f","c":"hvílustofa, f. Soveværelse (jvf hvíluhöll);í Múnkagarði í Ósló í hvílustofu fyrr-nefnds Páls DN. III, 3344."},{"a":"hvílustokkr","b":"m","c":"hvílustokkr, m. Sengestok, Sengekant, Stok som begrændser Sengen eller Leiet paaFremsiden, = rekkjustokkr, sængjar-stokkr (jvf stokkr Gísl. 1003); er J.kom í hvílu, lá Haldórr á hvílustokkihjá honum ok talaði við hann Sturl.II, 24533; at aptni var fylgt honumtil rekkjo (nl. Sengen hvori Brudenlaa), en er allir vóru útgengnir, þásettist hann á hvílustokkinn ok drófingrgull af hendi sér o. s. v. Heilag.I, 2326; jvf Fld. III, 37224. 27 (under hvílutollr)."},{"a":"hvílutjald","b":"n","c":"hvílutjald, n. Sengetæppe? hvílutjald Þór-eyjar Flóam. 23 (17619), jvf tjald aflérepti Flóam. 24 (14715), líntjald Þor-eyjar Flóam. 32 (1803)."},{"a":"hvílutollr","b":"m","c":"hvílutollr, m. Betaling som gives Kvinde for begjæret, betinget hvíluneyti (jvfStj. 19712); tók hann þá fingrgull okgaf Skinnefju; ekki þori ek at þiggja,sagði hún, at þér, því ek veit, atmóðir mín segði, at þat sé hvílutollrmínn Fld. III, 37227; jvf Heilag. I, 2326."},{"a":"hvíluþröng","b":"f","c":"hvíluþröng, f. Mangel paa tilstrækkeligt Rum i Sengen; þú tak við mér (nl. íhvíluna), ella mun ek nefna mér váttanú þegar ok segja skilit við þik, ok- -, ok mun sá kostr, at þú hefiraldri hvíluþröng af mér síðan (dvs. at jeg aldrig herefter skal gjøre dig Rum- met for trangt i Sengen) Gísl. 1621."},{"a":"hvima","b":"v","c":"hvima, v. (að) nøle, lade sig hefte eller holde tilbage af noget? gengr konungrí land, en Þ. hvimar eptir nökkut svá,(= gat enn eptir dvalizt Fm. VI, 38128)Mork. 10812. Jvf. Folkespr. kvima Aasen410 b22."},{"a":"hvimleiðr","b":"adj","c":"hvimleiðr, adj. forhadt, afskyet (jvf hvar-leiðr?); forað ek heiti (sagde tröllkonan),fœdd var ek norðarla hraust í Hrafns-eyju, hvimleið búmönnum Fld. II,12718; þú skalt ok vera hvimleið öllumbæði tröllum ok mönnum Fld. II, 1526;öllum var hann hvimleiðr Grett. 772.Ordet maa være d. s. s. gsv. hvemledær,hvorom se Rydqv. II, 504 n; Schlyter296 b; M. B. Richert. i Nord. Tidsskr.for Filologi og Pæd., ny Række, IV,6-22. Jvf. ogsaa Folkespr. kvemleida,kvemleide Aasen 405 b."},{"a":"hvimsi","b":"adj","c":"hvimsi, adj. sløv, forsømmelig, uagtsom, saa at man forholder sig saaledes ligeover for en Sag, som om den var enuvedkommende; ef maðr er svá vættiskvaddr, at hann heyrir eigi á kvöðhins, eða verðr hvimsi við, þótt hannheyri Grág. 32815; gékk Hrolfr síðanburt, en Vilhjalmr varð mjök hvimsivið dvs. tog sig Sagen kun lidet nær, Fld. III, 29020."},{"a":"hvína","b":"v","c":"hvína, v. (hvín, hvein, hvininn) hvine, suse (om en stærk Lyd som foraarsagesved en Gjenstands hurtige eller vold-somme Bevægelse); örvar hvinu hjá þeimöllum megin Fm. VIII, 17917 jvf 391;sær féll at landi hvínanda (Adv.) Post.15031. Jvf. hvinr."},{"a":"hvinn","b":"n","c":"hvinn, n. Rapser, Person som gjør sig skyldig i smaat Tyveri, i at stjæle Ting af ringe Værdi. SE. II, 49621; ef maðrkallar annan þjóf eða hvinn Rb. 36,102; réttir dómendr hegna þjófa okhvinn Heilag. II, 4964; ef minnr stelren þveiti, þá skal sá heita hvinn umallan aldr síðan ok eigi engan rétt ásér Frost. 14, 1215; jvf Bjark. 1476;hverr sá hvinnit stœrra? Grett. 10717;Jvf. gsv. hvinn Vestg. 2 Þjuf. 133 (S. 16412) og 143 (S. 1651)."},{"a":"hvinnska","b":"f","c":"hvinnska, f. Rapseri, smaat Tyveri (gsv.hvinnska Vestg. l. II, Þjuf. 101 (S. 1642). 131 (S. 14618) jvf S. 24614. 30919;huinskuþiuf S. 27610. 15); ef maðr stelrhundi manns eðr ketti, knífi eða beltiok allu því, er minna er vert en eyris,þá er hvinnska Landsl. 9, 102; ef hannstel einu hverju þessu (nl. plóg mannseða arðri eða harfi o. s. v.), þá heitirhvinnska, þrígildi þat, er hann stal,þeim er átti, ok heiti hvinn æ síðanat ósekju Landsl. 7, 1710; ef maðr bregðr manni um hvinnsku, at hannhafi stolit, ok nefnir bæði gripinn okmanninn, er gripinn átti - , þá erhann útlægr, nema heimskviðr fylgiBjark. 34."},{"a":"hvinnskr","b":"adj","c":"hvinnskr, adj. tilbøielig til hvinnska. Hei-lag. II, 53418 jvf 1 fg."},{"a":"hvirfill","b":"m","c":"hvirfill, m. 1) Kreds, Ring; þeir rákusaman í einn hvirfil heiðingja Klm. 36033. 2) Isse, lat. vertex. Heið. 23(3431); SE. I, 14812; Flat. III, 40634;;Bp. I, 1904. 22916; örin fló undir töfl-una ok setti aftr af höfði sveinsins,ok svá nær hafði hausinum, at heldren eigi dreyrði í miðjum hvirflinumFlat. I, 46321; laust síðan allan líkamhans með líkþrá ógurligri millum hvirfilsok ilja (Vulg. a planta pedis usquead verticem) Kgs. 375 (Job 2, 7); vallallr vági millum hæls ok hvirfils Stj.61717. 3) Fjeldtop, lat. vertex; i For- bindelsen hvirfill fjalls Stj. 3063; Mar.54129; Thom. 48816; jvf Kgs. 15837."},{"a":"hvirfilvindr","b":"m","c":"hvirfilvindr, m. Hvirvelvind, lat. turbo.Mar. 117417; Stj. 1147; Flat. I, 5798;Bp. I, 72436. II, 51; Laxd. 38 (10230)."},{"a":"hvirfing","b":"f","c":"hvirfing, f. Kreds, Ring; sœkja síðan eptireinum riðli heiðingja langt frá öðrum,ok svá segist, at þeir sömnuðu þeimsaman í eina hvirfing, kringdu síðanumbergis Klm. 24917."},{"a":"hvirfingr","b":"m","c":"hvirfingr, m. d. s.; flokkar þeirra - gangabáðir saman, setjast niðr í einn stað íhvirfing, en Úfeigr gengr í hringinnBand. 3315; sem þingit var sett, gékkKonráðr til þings með öllu liði sínualvápnuðu, ok settust niðr í einn hvirf-ing, en er hljóð var, stóð Konráðrupp í miðju Forns. Suðrl. 16928; Helgispurði, hvárt þeir sæti í hvirfing, eðahverr út frá öðrum, hann kvað þá íhvirfingi (jvf or hringinum S. 1846)sitja Laxd. 63 (18122 fg); setjast þeirí hvirfing í halminn Fm. VI, 27921;drekka hvirfing (= hafa samdrykkju,hvirfingsdrykkju?) OH. 6130."},{"a":"hvirfingsbróðir","b":"m","c":"hvirfingsbróðir, m. Deltager i hvirfings-drykkja, Gildesbroder. Fm. VI, 44017."},{"a":"hvirfingsdrykkja","b":"f","c":"hvirfingsdrykkja, f. Drikkelag hvortil Del- tagerne selv ydede sine Bidrag, = gildi;segir, at þeir höfðu öngar veizlur haftþat haust, nema gildi sín eða hvirf-ingsdrykkjur, en sumir vinaboð OH. 1036 (Flat. II, 1851); Ólafr konungrlét setja mikla gildi í Niðarósi okmörg önnur i kaupstöðum, en áðrvóru hvirfingsdrykkjur Fm. VI, 44015.Naar her paa sidst anførte Sted gjøresForskjel paa gildi og hvirfingsdrykkja,har Forskjellen dog vel mere ligget iNavnet end i Beskaffenheden, ligesom dervel heller ikke har været nogen virkeligForskjel mellem hvirfingsbróðir og gildis-bróðir, mellem hvirfingsklukka og gildis-klukka; jvf DGl. 373 fg under hvir-ving, hvor der tales om convivia seusodalicia, que vulgariter gilde vel hwir-wing dicuntur, og om sancti Nicolaihvirdving i Apenrade."},{"a":"hvirfingsklukka","b":"f","c":"hvirfingsklukka, f. Gildesklokke; þá varBœjarbót hin mikla hvirfingsklukka íNiðarósi Fm. VI, 44016."},{"a":"hvirfla","b":"v","c":"hvirfla, v (að) sprede; ætluðu at hvirlaheyit, en þat gékk þeim eigi svá greitt,sem þær ætluðu, því at þær gátu enganmúga hrœrt hvárki með hrífu né hön-dum Flat. I, 52220."},{"a":"hvískr","b":"n","c":"hvískr, n. Hvisken, = hvísl. Heilag. II,53212; eigi fór lágt um borgina, hvernpína skyldi, því at ilmandi frægðJohannis er fjarlæg lítlu hvískri Post. 60916."},{"a":"hvískra","b":"v","c":"hvískra, v. (að) hviske, tale sagte med en neppe hørlig Lyd, = hvísla; hvískraþín ráð þeim í eyru, er þér eru líkirKlm. 21116."},{"a":"hvískran","b":"f","c":"hvískran, f. Hvisken, = hvískr, hvíslan;hv. fagra söngbjallna Klm. 23629."},{"a":"hvísl","b":"n","c":"hvísl, n. = hvískr; meirr í hvísli (hvísluThom. 53531) en í hámæli Thom. 4576."},{"a":"hvísla","b":"f","c":"hvísla, f. = hvísl. Thom. 53531 (se under hvísl)."},{"a":"hvísla","b":"v","c":"hvísla, v. (að) = hvískra. Flat. II, 34213;Klm. 5332. 35629; Heilag. I, 497; lítitveðr hvíslaði í laufum yfir honumHeilag. II, 1842; hvíslast, v. r. dvs. hvisketil hinanden, Fm. XI, 42510."},{"a":"hvíslan","b":"f","c":"hvíslan, f. d. s. Klm. 320 &vl 5; Heilag. I, 7723."},{"a":"hviss","b":"interj","c":"hviss, interj. hviss, þiss! af tjöldin! uppmenninir hart ok títt! boðar eru alltfyrir Sturl. I, 966."},{"a":"hvítaberg","b":"n","c":"hvítaberg, n. forekommer som Navn paa et Fjeld eller en Klippe, som sandsynlig-vis har faaet det af den deri fremstik-kende hvide Kvarts (jvf hvítastein, hvít-ingr) NL. II, 4898."},{"a":"hvítabjarnarhúnn","b":"m","c":"hvítabjarnarhúnn, m. Hvidbjørnunge. Flat.I, 2537."},{"a":"hvítabjörn","b":"m","c":"hvítabjörn, m. Hvidbjørn, Isbjørn (jvf hinn hvíti björninn, er á Grœnlandier Kgs. 437). Am. 18; Grág. 435(Grg. I, 3322); Anal.1 18012 (Pr. 545);Bp. I, 6114; Fld. II, 11410; om saa-danne bjarndýri er der Tale ogsaa Vatsd. 15 (2615); Flóam. 25 (14829);Krók. 241. 384; jvf P. Claussön 213 fg;og om deres Udførsel fra Grønland ellerIsland til Norge, og derfra tildels tilsydligere Lande se Flat. III, 411. 4466;Vatsd. 16 (2710. 20) jvf Landn. 3, 3;Krók. 384; Bp. I, 6113 fg; og J. GrimmReinhard Fuchs CCXXV, jvf Le romandu Renart par D. M. Meon IV, 333 fgg, Renart le nouvel v. 4955-5009, hvor Blancart (dvs. Hvidebjørnen) paa Kongens Spørgsmaal svarer ham, at den er fra Noireweghe (v. 5006); ligesom denneHvidebjørnens Udførsel til sydligere Landevel har givet Anledning til, at man deransaa og omtalte Norge som et BjørnenesHjem."},{"a":"hvítablóm","b":"n","c":"hvítablóm, n. tjener til Oversættelse af Blankiflúr. Flor. 3 (832)."},{"a":"hvítadagahelgr","b":"f","c":"hvítadagahelgr, f. Pintsehøitiden. Sturl.II, 17921."},{"a":"hvítadagavika","b":"f","c":"hvítadagavika, f. Pintseugen, den Uge sombegynder med hvítasunnudagr. Grág.4210 (Grg. I, 337)."},{"a":"hvítadagr","b":"m","c":"hvítadagr, m. = hvítadróttinsdagr, hvíta- sunnudagr, dróttinsdagr á hvítadögum.Fm. X, 63 &vl; almindeligere hvíta-dagar dvs. Pintseugen, den Uge som be-gynder med hvítasunnudagr: Rimb.58 a1 (191); á hvítadögum Fm. VIII,3735. XI, 3391; Flat. II, 5067; drótt-insdagr á hvítadögum dvs. første Pintse-dag, Grág. 385 (Grg. I, 2921); þá imbru-daga, er um hvítadaga (= á hvíta-dögum Grg. I, 339) verða Grág. 4210;þváttdagr fyrir hvítadaga Grág. 386(Grg. I, 2920); hann vildi koma tilJorsala at hvítadögum Post. 22431 (Ap.Gj. 20, 16) = 29736; (vóru) af teknir2 dagar í hvítadögum Bp. I, 42013."},{"a":"hvítadróttinsdagr","b":"m","c":"hvítadróttinsdagr, m. første Pintsedag, =hvítasunnudagr, dróttinsdagr í hvíta-dögum. Homil. 7434."},{"a":"hvítakristr","b":"m","c":"hvítakristr, m. de Kristnes Gud eller Krist (se kristr), saa kaldet af Hedningernesandsynligvis paa Grund af, at de, somved Daaben indgik i Troessamfund medham, da vare í hvítaváðum. OH. 21129(Flat. II, 3482); Flat. II, 13736; þeirsem þann sið hafa, taka nafn af þeimguði, er þeir trúa á, er heitir Hvíta-kristr, ok því heita þeir kristnir mennFlat. I, 29217; dugi þú nú, Hvítakristr!at eigi stígi sá mannfjándi yfir mikFlat. I, 34213 (jvf Frs. 1016); hvat ermér þá verra, at ek trúa á Hvítakrist,en á annat guð (= en á annan kristFlat. II, 33725, jvf kálkristr) OH. 2048."},{"a":"hvítarmr","b":"adj","c":"hvítarmr, adj. hvidarmet (jvf gr. hos Homer); hugi ek hverfi hvítarmrikonu ok sný ek hennar öllum sefaHm. 162 (161)."},{"a":"hvítasteinn","b":"m","c":"hvítasteinn, m. den hvide Sten; forekom-mer som Gaards- eller Stedsnavn i BotneSogn (Vestfold) EJb. 76. 187; DN. I, 8719.V, 39915; i Kodals Sogn (Vestfold) DN.VII, 54415; i Vestby S. (Follo) EJb. 131.304; i Enebak S. (Romerike) EJb. 404; iHaabøl S (Smaalenene) EJb. 122-124.244; DN. IV, 7038; hvilke Eiendommevel have faaet sit Navn af en der værendesaadan Sten."},{"a":"hvítasunna","b":"f","c":"hvítasunna, f. = hvítasunnudagr, hvíta-dróttinsdagr. DN. II, 25744. 26343.40316. III, 3716. IV, 1296; Mar. 103625."},{"a":"hvítasunnuaptann","b":"m","c":"hvítasunnuaptann, m. Pintseaften, Dagenfør første Pintsedag. DN. I, 26928. IV,4124."},{"a":"hvítasunnudagr","b":"m","c":"hvítasunnudagr, m. første Pintsedag, =hvítadróttinsdagr. Flat. II, 5463; Fm.X, 63 &vl; Heilag. I, 27411; aðrir (nl.imbrudagar) eru á helgu viku eptirhvítasunnudag AKr. 1881."},{"a":"hvítasunnudagsaptann","b":"m","c":"hvítasunnudagsaptann, m. = hvítasunnu-aptan. Eids. 2, 77."},{"a":"hvítasunnudagsnátt","b":"f","c":"hvítasunnudagsnátt, f. Natten før førstePintsedag. Eids. 2, 78."},{"a":"hvítasunnudagsvika","b":"f","c":"hvítasunnudagsvika, f. = hvítadagavika.Frost. 3, 92; aðrir (nl. imbrudagar)ero í hvítasunnudagsviku um váritNGKr. 204."},{"a":"hvitasunnuvika","b":"f","c":"hvitasunnuvika, f. d. s. DN. I, 1097. II,22912; imbrulögurdagr í hvítasunnu-vikunni DN. I, 7774."},{"a":"hvítaváðir","b":"f pl","c":"hvítaváðir, f. pl. de hvide Klæder, som denydøbte vare iførte den første Uge efterderes Daab, mlat. albæ (se BinghamOrigines Ecclesiasticae IV, 383 fg; DuCange 1, 120 fg); skírði Þ. prestr þær- ok skrýddi þær hvítaváðum (=fœrði þær eptir í hvít klæði Flat. I,42326) Fm. I, 20110); þær (nl. guðsifjar)eru þriðju, er fœrer or hvítaváðumFrost. 3, 83; vera í hvítaváðum Flat.I, 2456; andast í hvítaváðum Flat. I,38333. II, 1382; Vatsd. 46 (7722); tókGlúmr skírn ok lifði 3 vetr síðan okvar biskupaðr í banasótt af Kol bisk-upi ok andaðist í hvítaváðum Vígagl.2824; om nyviet Kirke: var Kjartan atBorg grafinn, þá var kirkja nývígð okí hvítaváðum Laxd. 51 (15228) jvf Fm.II, 25724."},{"a":"hvítbeinn","b":"adj","c":"hvítbeinn, adj. hvidbenet, som har hvideBen eller Fødder; Halfdan hvítbeinnFris. 2914 (Yngl. 46)."},{"a":"hvítdróttinsdagr","b":"m","c":"hvítdróttinsdagr, m. = hvítadróttins-dagr. Bp. I, 621; Fm. VII, 1566."},{"a":"hvítera","b":"v","c":"hvítera, v. (að) hvidte, overstryge med Hvid-farve; á erkibiskupsgarðinum í hvíter-aða loptinu í Bergvin DN. I, 4415."},{"a":"hvítflekkóttr","b":"adj","c":"hvítflekkóttr, adj. hvidflekket, hvidspettet. Stj. 9334. 25015."},{"a":"hvítfyssa","b":"v","c":"hvítfyssa, v. (st) bevæge sig i hvidtoppedeBølger; hann barði (under sin Svøm-men) bæði höndum ok fótum, svá kon-ungi þótti allt hvítfyssa, er í nándvar Mag. 7620; upers. reri brott Vinda-snekkjan svá ákafliga, at hvítfyssti umhvern naglann OT. 6829."},{"a":"hvítfyssi","b":"n","c":"hvítfyssi, n. saadan Bevægelse af Vandet,at det hvítfyssir; var hann (nl. straumr-inn) svá meinligr, með hvítfyssi okstórgrýti, at eingi hestr mátti þar fœtiá koma Thom. 30322; ríða í hvítfyssitGyð. 2025 5716."},{"a":"hvíthaddaðr","b":"adj","c":"hvíthaddaðr, adj. hvidhaaret, lyshaaret;meyjar hvíthaddaðar Fld. II, 34318."},{"a":"hvíthárr","b":"adj","c":"hvíthárr, adj. hvidhaaret, = hvítr á hár(Sturl. II, 10423); hvíthár dróttningRidd. 6735; Julien hinn hvíthári okhinn gamli El. 781 jvf 12818; hinnhvíthári Karlamagnus konungr Klm.10819."},{"a":"hvíthöfuð","b":"n","c":"hvíthöfuð, n. hvidhaaret Hoved, = hvít-kollr; som Øgenavn: Jón hvíthöfuðEJb. 13718; Jón hvíthöfuð DN. V, 6846.8512; Jón hvíthöfuð DN. V, 72920;Neriðr hvíthöfuð DN. III, 70823."},{"a":"hvíti","b":"f","c":"hvíti, f. Hvidhed, hvid eller lys Farve; hón hefir hvíti ok yfirbragð várt Mýri-manna Gunl. 3 (2012)."},{"a":"hvitill","b":"m","c":"hvitill, m. hvidt Sengetæppe, hvorpaa manligger (Folkespr. kvitel Aasen 412 a3jvf eng. blanket, dial. whittle, medensags. whitel Wright-Wülcker2 1, 12428sættes = lat. sagum, hvilket skal havebetegnet et Klæde, hvormed man legedeHimmelspret Martial I, 1, 8; SvetonOth. 2); hallaðist hón at einni fagrirekkju, hvitillinn, er á lá rekkjunni,var görr af tveim dýrum pellum okjaðarrenn umhverfis laufum saumaðrStr. 4027; báro þeir hana þá fjórirí húsin til sængar á hvitli (= í fjórumskautum) DN. IV, 90 (8824). Jvf. barns-hvitill, brothvitill."},{"a":"hvítingr","b":"m","c":"hvítingr, m. hvid Gjenstand, med hvilketNavn betegnes 1) et Fjeld der udmærkersig ved noget derpaa værende hvidt,hvad enten dette er en deri forekommendehvid Stenart eller den Sne, hvormeddet altid er belagt; af et saadant Fjeldhar sandsynligvis Sæteren Hvítingr paaVos DN. I, 26410 faaet sit Navn. Jvf. Hvítingseyjar DN. II, 53. XII, 1617 (Mk.8519), ofte nævnte i Sagaerne. 2) enhvid Bølge (jvf hvítfyssa) SE. I, 5756;deraf hvítingr som Navn paa en Fos iLaagen (Sandsvær). 3) en Hvalart:Hvidfisk (balaena albicans Fabr. FaunaGrænland. S. 50). Kgs. 29. 4) enFiskart: Hviting (gadus merlangus).P. Claussøn 992. 5) et vist Sværd.Korm. 801. 8810 (199. 2116) jvf avitosa matre gladios recepit, quorum alterLyusingus, alter Hwittingus ob colli-mati acuminis nitorem vocabulum ha-buit Saxo ed. Müller I, 35526. 6) envis Hest: sá hestr var sonr HvítingsHítd. 558 jvf 10. 7) et vist Drikkehorn:þá vóru borin inn 2 horn í höllina,þau átti Agði jarl, gersemar miklar,ok vóru köllut Hvítingar Fm. III, 18921. 8) en Mand som bar dette Navn: Hvít-ingr hét einn umrenningr þeirra BaglaFm. VIII, 32920."},{"a":"hvítklæddr","b":"adj","c":"hvítklæddr, adj. iført hvide Klæder. Mar.109227."},{"a":"hvítkollr","b":"m","c":"hvítkollr, m. = hvíthöfuð; som ØgenavnSigurðr hvítkollr. Flat. III, 58131."},{"a":"hvítleikr","b":"m","c":"hvítleikr, m. Hvidhed, = hvíti. Stj. 8128;Mar. 68122; Heilag. I, 3554."},{"a":"hvítmunkr","b":"m","c":"hvítmunkr, m. Augustinermunk (se DuCange III, 6261 fgg under ordo albus;jvf Klm. 1479); var pessi sama lík-neskja heilagrar Marie merkt á tine, okfest á hvítar hettur af líne, þær ergervar vóru sem skapular hvítmunka.Mar. 114214."},{"a":"hvítna","b":"v","c":"hvítna, v. (að) blive hvid. SE. I, 4443;Str. 6428; Heilag. II, 904."},{"a":"hvítr","b":"adj","c":"hvítr, adj. hvid; gerðu þeir hinir heiðnumenn mannlíkan or rauðu gulli ok orhvítu silfri Hb. 177; skal ek gefa þérbrynjo mína silfri hvítari El. 512; hvítaravar hold hennar en nýfallinn snjór áþurrum viði, eða hit hvítasta blóm ágrasi El. 7314; hold hennar skein hvít-ara flúrum ok fönn nýfallinni El. 875;var höfuð hans ok fœtr snjó hvítaraEl. 9510; höfðu hvíta hesta, allir snjávihvítari Heilag. II, 1019; hann (nl. hestr-inn) - var hvítr sem fönn Flov. 17020(jvf konungr reið hvítum hesti Flat. II,3402; hertoginn reið - hvítum hesti,er Fótr hét Fm. IX, 52728); var seglithvítt sem drif (dript OH. 17035); Flat.II, 28622; línklæði hvítt sem drift Flat.II, 43810; hvítr á hár Gunl. 1 (1907);Flat. II, 15638; hvítr á hárslit Fbr.433; hvítr á hár ok hörund Sturl. II,10423; hann var hvítr á hörund okbleikr á hár Hard. 11 (3414); hann hafðiskegg mikit ok hvítt fyrir hærum Pr.2271; þeir sá, hvar maðr gékk mikillok sterkr, hvítr fyrir hærum Mag. 2731;et hvíta eggs mods. rauða Arkiv III,24818; Ingi konungr var hvítr maðr okvænn í andliti Fm. X, 4205 (Ágr. 946);hann mælti jafnan ílla til hans, kvaðhann verit hafa hvítan mann ok hug-lausan Laxd. 52 (15417 jvf Laxd. R.2824) jvf hvíti (f.), Gízurr hvíti Bp. I,1222; Sturl. I, 2041; Þorsteinn hvítiÞ.hvit. 356; Ivar hvíti OH. 16734; Mork. 761; hvítr matr dvs. Melk, MelkemadGrág. 429 (Grg. I, 3318); Bp. I, 10622.2947; Sturl. I, 3231; DN. IX, 186 (19010);hvítt = hvítr matr: eta hvítt NBKr.1110. 134. 8; jvf Folkespr. dei molke ikjekvitt dvs. de have ingen Ko som giverMelk; hvítr í skor, om Penge af saarent Sølv, at om man skjærer deri, viserSølvet sig ganske hvidt i Aabningen:hverr bóndi gaf honum skattpening,sá stóð 3 peninga vegna silfrs ok hvítrí skor Fris. 9528 (Hkr. 12316); hvítrpeningr, = lat. denarius albus (DuCange II, 2, 659 fg; Du Cange ed.Henschel II, 7967. IV, 504 fgg; fr. denierblanc) DN. I, 53710. II, 727. 63711;hvít mörk = mörk hvítra peninga(DN. II, 727): géngu þá þrjár merkrhvítar fyrir mörk brenda Mk. 1479(DN. XII, 354); hvít skinn (Plur.)dvs. Hermelinskind, Skind af hreysiköttr,Trist.* 2055; Rb. 2, 103; DN. IV, 16922;hvítr skjöldr = opinn skjöldr (mods.lokinn skjöldr) i Udtrykket skjóta upphvítum skildi dvs. hæve Skjoldet op iLuften saaledes, at den indre hvide ellerufarvede Side (ogsaa kaldet holit, hvalfit,se Laxd. 80 under hvalf 2) vender udeller frem mod Fienden: skjótu upphvítum skildi, því at þat var friðmarkFm. X, 3471 (jvf OT. 5211; Fsk. 7640);anderledes var det vel med de hvítirskildir, som nævnes Fm. VIII, 2788,hvor det heder: stóð þat á bókinni, aterkibiskup skyldi hafa með sér, erhann fœri í sýslu, 30 manna ok 12skjöldu ok alla hvíta (sandsynligvis paaYdersiden som Tegn paa deres fredelige Færd). - Naar flere Mænd siges athave været hvítir eller baaret Øgenavnet hvítr, hvíti (hvorpaa der haves mangeflere Exempler end de her anførte), kandet neppe indrømmes, at Grunden dertilvar deres hvide Haar, eller at de vare hvítir á hár, hvíthárir (jvf hvíthöfuð,hvítkollr). Denne Mening har nemlig,som det synes, kun liden Støtte i defølgende Ord: Helgi átti kenningarnafn,ok var kallaðr hvítr, var honum þateigi auknefni, því at hann var vænnmaðr (jvf vænn í andliti Fm. X, 4205)ok vel hærðr, hvítr á hár Flat. II,15637, eftersom det, naar den Egenskab,som gav Anledning til, at han kaldtes hvitr, skulde angives, maatte falde natur-ligt at nævne den umiddelbart efterPaastanden om, at han virkeligen vardet, og ikke som den tredje af de Egen-skaber, som her tillægges ham. Sand-synligere er det vel, at de som kaldtes hvítir, fik dette Navn af sin lyse, blege,blonde Hudfarve (jvf bjartr, bleikr,ljóss og SE. I, 9018), som vel kundegjøre en Mand vænn, give ham et be-hageligt, indtagende Ydre (se Bær. 10160nedenfor), men ogsaa antydede nogetkvindeligt, umandigt (jvf Landn. 2, 19S. 120), eller deraf at de vare hvítir áhörund Sturl. II, 10423; Harð. 11 (3414. 19);hvítir á skinnslit Fm. III, 2892; hör-undljósir eller hörundsljósir Bret. 9(14226); Bp. I, 1273; jvf hón hefirhvíti ok yfirbragð várt MýrimannaGunl. 3 (20018. 2212); hold hennar,þar sem bert var, skein hvítara flúr-um ok fönn nýfallinni El. 875; jvfhvarf ek frá hvítri Herv. 30811; hans- hit fannhvíta hörund kennir margrikono langan harm at bera Bær. 10160."},{"a":"hvítröndóttr","b":"adj","c":"hvítröndóttr, adj. hvidstribet. Stj. 9334."},{"a":"hvítserkr","b":"m","c":"hvítserkr, m. hvid Serk eller Skjorte; fore-kommer som Navn paa et Fjeld i Grøn-land, sandsynligvis paa Grund af detsBeklædning med hvid Sne Flat. III, 446(jvf Snehætten som Fjeldnavn); ligesaasom Personnavn Fld. I, 25110."},{"a":"hvítskeggjaðr","b":"adj","c":"hvítskeggjaðr, adj. hvidskjægget. El. 8713;Flov. 16142."},{"a":"hvítskeggr","b":"adj","c":"hvítskeggr, adj. d. s. El. 7813. 885 fg"},{"a":"hvítskinn","b":"n","c":"hvítskinn, n. Hermelinskind, = hvítt skinn(se under hvítr). Trist.* 2055."},{"a":"hvítskinnabrydding","b":"f","c":"hvítskinnabrydding, f. Bræm eller Kantingaf Hermelinskind. DN. IV, 45728. 30 fg"},{"a":"hvítskinnafóðr","b":"m","c":"hvítskinnafóðr, m. Hermelinsfoder. DN.IV, 45728."},{"a":"hvítskinnsfóðr","b":"n","c":"hvítskinnsfóðr, n. = hvítskinnafóðr, DN.IV, 45732. 85."},{"a":"hvítsunnudagr","b":"m","c":"hvítsunnudagr, m. = hvítasunnudagr. Fm.VIII, 353; Grg. I, 3210. 372; Heilag. I,27414. II, 18226; Bev. 26451; Post. 41432."},{"a":"hvítusunnudagr","b":"m","c":"hvítusunnudagr, m. d. s. DN. III, 3511."},{"a":"hvítváðungr","b":"m","c":"hvítváðungr, m. Person som er í hvíta-váðum (se under hvítaváðir); gera hvít-váðungs verk Heilag. I, 55427."},{"a":"hvítvæðingr","b":"m","c":"hvítvæðingr, m. = hvítváðungr. Heilag.I, 60825."},{"a":"hvítvalr","b":"m","c":"hvítvalr, m. hvid Falk, = hvítr valr. Trist.849."},{"a":"hvolf","b":"n","c":"hvolf, n. 1) = hvalf 1; hann (nl. ságuðligr máttr, er - L. 28) hengdi númeð undarligum hætti vötn þessarrarár upp því líkast sem eitt hvolf yfirlíkam þessa sacriste Mar. 83032; jvf8311; stígr hann (nl. greindr pictor)upp á hjallinn, er hátt var reistr undirhvolfinu (som han skulde penta se L. 19)Mar. 55725 jvf 33 jvf Heilag. II, 3149citeret under hvalf 1. 2) = hvalf 2.Laxd. 80 se under hvalf 2."},{"a":"hvönn","b":"f","c":"hvönn, f. (N. Plur. hvannir) Hvanne,Kvanne, Angelica archangelica. Herv.3376; Bjark. 1191; Flat. I, 44729. II,15911 fg 22. 27; þú hjótt í einu höggibróður hans ok skífðir sem hvannir 10jarla hans Bær. 9918. Jvf. hvannnjóli,fjallhvönn."},{"a":"hvorre","b":"adv","c":"hvorre, adv. = hvarra, se dette Ord."},{"a":"hvorri","b":"m","c":"hvorri, m.? Þorfinnr hvorri DN. III, 16(1820)."},{"a":"hvorro","b":"adv","c":"hvorro, adv. = horro, hvarro (se underhvarra); hvorro er þær (nl. jarðir) lágo,þæt kváðost þeir æi vita DN. IX, 15516."},{"a":"hvorsu","b":"adv","c":"hvorsu, adv. = hversu; hvorsu lengi er- DN. I, 30726; Anecd. 1029. 1429. 245(135. 1818. 3214 fg); Kgs. Brenn. 9229."},{"a":"hvorvetna","b":"adv","c":"hvorvetna, adv. = hvarvetna. Grág. 50414."},{"a":"hvossu","b":"adv","c":"hvossu, adv. = hvorsu, hversu. Anecd.* 97."},{"a":"hvöt","b":"f","c":"hvöt, f. (G. hvatar) 1) Tilskyndelse, Op-muntring (jvf hvetja 2). Alex. 1194;Fm. VIII, 18634. 2) Handling, Middel,hvorved man søger at indgyde en Mod,ægge ham til Mandighed og Kamp (jvfhvetja 3); húskarlahvöt OH. 20811 (Flat.II, 34313)."},{"a":"hvötuðr","b":"m","c":"hvötuðr, m. Person som opmuntrer, til-skynder til noget (e-s); eggleiks hvötuðrGuðr. 2, 31."},{"a":"hvotvetna","b":"pron","c":"hvotvetna, pron. = hvatvetna, hotvetna,hvetvetna. Leif. 1518."},{"a":"hý","b":"n","c":"hý, n. tynde Haar, Dun; á tréa laufum -verðr þílikt sem hý eðr fiua (= lanugofit in foliis arborum Hist. Schol. 2723)Stj. 4027."},{"a":"hýbœli","b":"n pl","c":"hýbœli, n. pl. = hýbýli. Hom. 13018."},{"a":"hýbýlabót","b":"f","c":"hýbýlabót, f. Forbedring i de huslige For-hold, hvad som tjener til at gjøre etHjem triveligt eller behageligt; sá eldr,er hjún skolu hafa innan húss til hý-býlabóta Landsl. 7, 273; hann bauð -þar at vera G. Hallssyni, er áðr hafðiþar verit um daga Þ. biskups hinshelga, ok mest staðarprýði var at okhýbýlabót Bp. I, 1292; B. virði Þor-stein mikils, er hann hafði gert þarsvá mikla hýbýlabót (nl. ved at faa hugget Hovedet af den Gjenganger, somforstyrrede Husets Fred) Flóam. 13 (13130jvf 14 fgg)"},{"a":"hýbýlabrestr","b":"m","c":"hýbýlabrestr, m. 1) Brag, Larm, stærk Lyd,som høres inden Hjemmet (men ikke saalangt eller vidt, at den kan kaldes heraðs-brestr, heimsbrestr eller veraldarbrestr).Vígagl. 2158. 2) Skade som rammeret Hus eller Hjem (mods. hýbýlabót);þykkir þat (nl. lát Ara) hýbýlabrestrmikill vorðinn Gísl. 7919."},{"a":"hýbýlaháttr","b":"m","c":"hýbýlaháttr, m. forekommer kun i Plur.hýbýlahættir dvs. Husorden, Skik og For-holde i Hjemmet, Maade hvorpaa mander lever og forholder sig; Páll þóttisteiga at ráða hýbýlaháttum, er hann varhúsbóandi Heilag. I, 1895; hvat viltutil gamans eðr skemtanar láta hafa,mágsefni! því at þú skalt hér mesturáða um hýbýlaháttu Bárð. 334; hóngerir sér heldr fátt um, en varð þó atfylgja hýbýlaháttum dvs. følge HusetsSkik, rette sig derefter, Flat. II, 33415;mista ek firir skömmu föður míns, okhefi ek síðan lagt hug á hýbýlaháttuok framflutning liði mínu Flat. I, 46030;skyldi hann ok skynja hýbýlaháttu okhvílur hinna betri manna Bp. I, 5181."},{"a":"hýbýlaprúðr","b":"adj","c":"hýbýlaprúðr, adj. saadan som fører etstort Hus, hvori man har det godt ogbehageligt, hvori det gaar muntert til;Þ. var hýbýlaprúðr ok gleðimaðr mikill,vildi hann ok, at aðrir menn væriglaðir Grett. 379; A. var hýbýlaprúðrok gleðimaðr mikill, þótti honum okílla, ef aðrir menn væri eigi jafnglaðirsem hann Eb. 19 (317)."},{"a":"hýbýlaskömm","b":"f","c":"hýbýlaskömm, f. hvad der er et Hus tilSkam eller Vanære; þat fyrirbýð ekheimamönnum mínum öllum at veitaSkeggja mótgang, ok göri sik eigi athýbýlaskömm við útanheraðshöfðingjaÞ.hræð. 4718."},{"a":"hýbýli","b":"n pl","c":"hýbýli, n. pl. 1) Hus, Hjem, = hýbœli,híbíli; svá brenna mik bœnir konungs, ateigi má ek vera at hýbýlum mínum, okverð ek at flýja frá heimili mínu Flat.II, 31414 (jvf OHm. 73 (5736); OH. 1883);svá varð at vera allt, sem Brynjolfrkvað á, þá í hans hýbýlum Eg. 32 (659);er þat makligast, at þú sennir viðheimamenn þína en eigi í annarra mannahýbýlum Nj. 35 (5212); öll þau ker, erkonur drekkast á yfir þvert golf heimaat hýbýlum sínum, þat eigo dœtr Hák.7511; eigi mun ek hýbýli til hafa (nl.at gera þér veizlu) Flat. III, 40123.hvar sá slíkan húsbúnað í lends mannshýbýlum, er ekki getr slíkan í konungsherbergjum Fm. VII, 1484; ef þér erukunnig híbýli, þá muntu vísa oss tilféfanga nökkurra Eg. 46 (924); seldi(nl. Farao) honum (nl. Josef) í hendrtil gæzlu fjárhluti sína ok auðœfi, húsok híbíli (&vl hýbýli) ok allan sínnvarnað Kgs. 9631; hús eru ok þrjú í hversmanns híbýlum þau, er til skaðabóta erumælt, ef upp brenna Grág. 26022; efmaðr tekr grip manns at híbýlum Grg.II, 1685; gista híbýli e-s dvs. besøge en ihans Hjem, Kgs. 5930; sjá e-s hýbýlid. s.: viltu fara með mér ok sjá hýbýlimín Flat. I, 25412; mun eigi minna verðamítt erendi, en hafa kynnissókn á Sólaok sjá híbíli (hýbýli Flat. II, 22810)frænda míns OH. 1146; fóru boðsmennheim eptir veizluna, en þá vóru híbýliheldr dauflig Eb. 54 (10015); þar vórugóð híbýli ok heldr snemma háttatFlóam. 13 (13114); mátti Þorgilsi þargótt þykkja fyrir manna sakir, en eigigazk honum þar at híbýlum - -; þarvóru híbýli góð ok mannmart, löngumdrykkjur margar ok glaðvært Sturl.II, 10617. 33; lét ræðismaðr bera bruttbarnit - til hýbýlja sínna Trist*. 20226. 2) Husfolk, Husstand, som en Husbondeog Husfru har i sit Hus, har at under-holde; heldr mun hann (nl. den bóndi,som rammes af Uaar) þat til ráðs takaat hirða jafnvirkiliga gras ok agnar,eða enn betr en áðr hirti hann góttkorn ok hreint, ok nœra svá sín híbíli(&vl hýbýli) sem hann má Kgs. 7410;nú er þar hýbýlum á leið snúit (dvs. faarman Folket afsted, ud af Stuen), ok faraþeir (nl. de ankomne) til hvílu, en þausitja við eld hjón Flat. III, 40413."},{"a":"hýða","b":"v","c":"hýða, v. (dd) hudstryge, pidske (e-n), = húð-strýkja, berja húð af e-m, lat. deco-riare (Sartorius Gesch. d. d. Hansa,herausgeg. v. Lappenberg II, 3511),Gul. 223. 2595 fg; Borg. I, 1423; Mork.2534 fgg (= berja L. 38); Fm. VI,18726 jvf 28; presta alla skyldi leggjaá stiga ok hýða Fm. IX, 3497; síðanvar hann barðr ok bundinn á stigaok svá af hýddr, at menn þóttustöngan mann sét hafa meirr hýddaneðr hræddan Sturl. II, 25718. At Ver-bet hýða ogsaa skulde forekomme i Or-dene hestr - hýddi meri Herv. 25811,har det sine Betænkeligheder at antage,fordi der da i dette Verbum maatte læg-ges en Betydning, hvori det ikke anden- steds forekommer, og som det falder van-skeligt at sætte i nogen sandsynlig For-bindelse med den oprindelige. Forkla-ringen af hine Ord vilde derimod faldelet, dersom man istedetfor hyddi turdelæse hýði og deri se Præt. af et Verbum hýja = ght. hîwjan, hîjan Graff. IV,1063 fgg, mht. gehîwen, gehîjen Mhd. Wb.I, 694 b31 fg, Lexer I, 79111 fgg, jvf hiwen, keien Diefenbach Gloss. lat. ger-manicum S. 130c55 fgg, geheien, keienDWb. IV, 1, 2, 2340 fgg; hvilke Ver-bers Betydning falder sammen med denved hjúskapr 2, hjúskaparfar betegnedeHandling."},{"a":"hýðing","b":"f","c":"hýðing, f. Hudstrygning, Pidskning, = húð-stroka (jvf barsmíð 1). Stj. 39611; sáskal ráða, valda hýðing (dvs. udføre Hud-strygningen), er heimskastr er á þingiBorg. I, 1423 jvf &vl; hafa bana afhýðing Borg. I, 1424; ef menn takagöngumenn ok hýða fullri hýðing Grg.II, 17917."},{"a":"hyfri","b":"n","c":"hyfri, n. den Del af Sælen, som hvilerpaa Trækdyrets Ryg og tjener til atholde Drættet oppe (jvf Aasen 313 a52 fgg).DN. IV, 32828."},{"a":"hyggendi","b":"f","c":"hyggendi, f. 1) = hyggjandi (f.). Homil.125. 19127; Flat. I, 24927. II, 2985; Þ.er meirr reyndr at ákafa en hyggendi(= vitsmunum Laxd. 54 S. 17310)Laxd. R. 4231. 2) Sjæl, = Vulg. an-ima Homil. 11319. 26 (5 Mos. 6, 5; Marc. 12, 30)."},{"a":"hyggiliga","b":"adv","c":"hyggiliga, adv. forstandigen; þetta erkjörit hyggiliga (= vitrliga Flat. I,34016) ok mikilmanliga Laxd. 41 (1186);kunni hón of marga luti vel at talaok h. Mork. 7020; svarar konungsdóttirkappsamliga ok eigi h. Klm. 4424; jvfHeilag. I, 28636."},{"a":"hyggiligr","b":"adj","c":"hyggiligr, adj. forstandig; hann hendimikit gaman at öllu tali því, er hyggi-ligt var Bp. I, 29424; hyggilig ráðleitniPost. 1437; vanskeligt synes Ordet atforklare Heilag. II, 1014: þar rann framhestr hvítr, er reið higgiligr maðr sá,er -, hvis det ikke skulde betegne, at Man-den havde et forstandigt Udseende; jvfhyggiligt augnabragð Vatsd. 12 (2320)."},{"a":"hygginn","b":"adj","c":"hygginn, adj. 1) begavet med Forstand ogTænksomhed. Frost. II, 92; Grág. 6615.33423; Fm. XI, 173. 3310; Laxd. 21 (4814); hygginn ok nœfr OHm. 882; hygginn okglöggþekkinn Heið. 23 (3415); heimskrsýnist yðr hann vara hjá yðr, en mérlízt hann yðr hyggnari Svarfd. 2754;hinir hraustustu urðu hræddir, en inirhyggnostu hanstola Klm. 35235; allirþeir, er hyggnastir váru, fundu sikvorðna fífl af sínum ráðum Klm. 35922. 2) = hyggiligr; þetta er oss hit hygg-nasta ráð ok hit hagligasta El. 2011."},{"a":"hyggja","b":"f","c":"hyggja, f. Forstand, = hyggjandi, vizka;tóku at trúa -, at hann hefði guðligahyggju (= lat. mentem divinam), eðaguðin birti fyrir honum óorðna lutiPr. 30820 (Sall. Jug. c. 92); blinda ekaugu þeirra ok hyggjur, lét ek þá gleymahimneskri speki Heilag. I, 4791; eigivita þeir fyrir guði sannare at sínnihyggju Landsl. 9, 139; þær hyggjurmegu líta himneska luti, er með góðraverka ilm leita dróttins Homil. 11632."},{"a":"hyggja","b":"v","c":"hyggja, v. (hygg, hugði, hugðr eller hugaðrjvf athugno DN. XI, 14614). 1) tænke, gjøre noget til Gjenstand for sine Tankereller Forestillinger, = hugsa 2; þat ervér höfum gört, hugt eða mælt Hom.13816; þú hugðir fyrr en gört væri,því at hvetvetna er hugt fyrr, en ergört Hom. 19320 fg; seg þú mér heldrhorskliga, er viþ hugat mælom Sig. 1, 10;jvf Guðr. 2, 20; auga má eigi sjá, néeyra heyra, né hjarta manns hyggjaþat, er guð hét ástvinum sínum Heilag.I, 26218; öll kristni má eigi hyggjamega svá mikla virðing þína, sem verðamun Sturl. I, 11819; hugði því hest-vörðrinn úfrið dvs. tænke paa Ufred, at det var Ufred, Fm. IX, 3515; réðu þeirþá nökkura hríð landi í friði, ok hugðuþó mjök sítt hvárr Fm. VII, 17618 &vl;hyggr dómandinn, at móðirin muniþessum mest unna Gyð. 722; þóttistfinna, at hann mælti eigi af hugðu dvs.ikke oprigtigen saaledes som hans Tanker vare, Hítd. 4025; ætla þar at skiljastok rœðast við áðr af hugðu dvs. af et oprigtigt Hjerte, fortroligen, Hítd. 589. 2) have noget i Sinde, tænke paa nogetsom man vil gjøre; fagrt skaltu viðþann (nl. er þú ílla trúir) mæla, enflátt hyggja ok gjalda lausung við lygiHm. 44 (45) jvf 90 (91); var blíðmæltrvið hina meiri menn, en hugði jafnanflátt Flat. I, 12517; mæla eigi þar fagrt,er maðr hyggr flátt Leif. 17635; med Infin. G. bauð Gunnari at hlyða til -framsögu sakar sínnar ok sóknargagnaallra, sem hann hugði fram at fœraNj. 74 (11020); skal hann spyrja þannmann -, ef hann hafi sókn svá framfœrða á hönd honum, sem hann hyggrGrg. I, 691 jvf 3. 3) mene, tro, holde for; med følgende Konj. at; þat hugðum vér-, at vér hefðim þá höndum himintekit Flat. I, 5531; ek hygg, at á ekkikaupskip hafi komit jafnmikit fé ávárum dögum Eg. 17 (3220); hugðihann, at sá mundi reka vilja hanserendi nökkot OH. 6733; vér höfumlengi - - ok hugt æ dag frá degi,at hann myndi á betri leið snúastDN. I, 19511; ef hann er svá mikillmanndómsmaðr, sem ek hygg ok allirkalla Flat. II, 3816; þessi maðr erSturla -, ok hygg ek (nl. hann) vera,herra! vitran mann Sturl. II, 26933;med 2 Akkusativer: ósnotr maðr hyggrsér alla vera viðhlæjendr vini Hm.23 fg (24 fg); hugðum vér engan mannannan arfa Magnúss konungs alinn Fsk.19911; med Akk. og Inf.: lét þat ásannast, at minni væri þurðr á, en -hann kvazt hugat hafa Bp. I, 77833;ef kviðr berr, at hann hugðist eigaGrág. 22920 (Grg. II, 1558); ef maðrer kvaddr þess vættis, er hann hyggsteigi í vera Grg. I, 5732; hugðust mennþaðan mundu fang fá Flat. I, 846; púhugðist ræna mundu son mínn Eg.86 (2206); hyggst þú betr gera mundu?Nj. 11 (198); kendi eigi hestrinn hannok reiddist mjök - ok lypti hátt fœtisínum ok hugðist mundu ljósta hannEl. 972; med et følgende Inf. uden Subjekt: hann skal fara til næsta bœjarþess, er hann hyggi úhætt fjörvi sínuvera munu Grág. 3135 (Grg. I, 15326). 4) tiltænke en noget (e-m e-t) som dethan skal faa eller gjøre; hversu sæll sámaðr væri, er - mætti reyna sjalfrfullsælo þá, er guð hyggr sínom ást-vinom Homil. 2113; at eigi heftiþ érmiskunn þá, es guþ hefir yþr hugþaHomil. 3428; hugði gótt nánum Am.33 (35); G. gjörðist svá mildr, at hannhugði hverjum manni hjalp, sem þurftiat honum þiggja Heilag. I, 39012; hugðusér allir dauða af hræzlu Bær. 8625;þœttumk ek láta þann mann annan,er ek hugða bezt, ef þetta úhœfuverkfœri fram Sturl. II, 13013; þóttist hannvita, at honum mundi slíkr kostr hug-aðr, ef hann gyldi eigi varhuga (varúðYngl. 41) við Fris. 265; hvat hefir þúmér hugat at heldr (om jeg er denMand, som du holder mig for at være)Laxd. 69 (1988); hyggjast med Inf.tænke paa, have i Sinde (at gjøre noget, = hugsa 5): gékk hann at hestinumok hugðist at taka hann El. 977; varhitt heldr, at þú hyggst hœlast af sýnArsenii -, er þú kemr heim í RómHeilag. II, 5667. 5) = munu, brugt som Hjælpeverbum, der forbundet medet andet Verbums Infinitiv tjener til atudtrykke dets Futurum; alt þatz á umb-liðnum tíþum hever verit eða nú ereða verþa hyggr, þat er allt sennnýliga ok eiliga ok hjávesandliga fyrguðs augum Leif. 2021. 6) føle sig (vel,ílla) tilfreds med noget (e-u); hugðihann þá ílla meðferðinni þeirri, semvorðit hafði Heilag. II, 4622; görði A.virðuliga leizlu hans ok hugði þá ílla sínuverki Anal.2 2704 (Fld. II, 4869); versthyggjom því Sig. 1, 24. 40; munu þauvel hyggja, er þau hafa akrinn Vígagl.87. - Med Præp. á: 1) hyggja á e-t dvs.tænke paa noget, saa at man vil give sigaf dermed, ikke forsømme det: ekki skulumínir menn hyggja á flótta (dvs. tænkepaa at fly) Flat. I, 47930; hyggja (munek) á þörf hverja, sem við holl værimAm. 101 (103); hygg ekki á mik, heldrá þann, er þik skóp Gyð. 728. 2) hyggjaá e-t, tænke paa, have i Sinde at an-gribe noget, forgribe sig derpaa; eigihann - galgi görvallan, ef hann á griðhygði Am. 31 (33) jvf ganga á grið. 3) hyggja e-t á hendr e-m dvs. mistænkeen for noget, i Tankerne kaste Skyldenfor noget paa en (jvf bera e-t á hendre-m, á e-n); ekki er því at leyna, hverrmínn áhugi er um verk þetta, at ekhygg á hendr þeim Færeyingum OH.13938 (Flat. II, 24334); jvf OH. 24924(se á hendr under hönd). - af: hyggjaaf e-u: slaa noget af sit Sind, opgiveat tænke derpaa: konungr steig til vizluok hugði af heimsku Fm. X, 3803(Ágr 79); hinn hugði af harmi þaðan ífrá Fm. VI, 3894; hann hugði seint afandláti hans Fm. VII, 172 (Mork. 13630);ogsaa hyggja af um e-t d. s.: konungrmun seint af hyggja um leitina Fm.VI, 38112. - at: 1) hyggja at e-u dvs.give Agt paa noget, betænke eller betragtedet, tage det under Overveielse: Rannveighafði gengit út or fjósinu, hyggr atmanninum ok þykkist kenna Gísl. 2027;jvf Nj. 3 (68); Fm. X, 25529; sátu áhamrinum ok hugðu at manna ferðumum heraðit Laxd. 59 (17024); Flosigékk í lögréttu at hyggja at fénu okmælti: þetta fé er bæði mikit ok góttNj. 124 (19013); ósviðr maðr vakir umallar nætr ok hyggr at hvíhvetna Hm.22 (23); hann sér ferð okkra þegarhann hyggr at himintunglum í heiðríkuveðri Bp. I, 22831; hafði vandliga athugt hurðinni ok hurðarlokum El. 9613;er þeir kvámu yfir ána, hugðu þeir ateldinum (som de havde set brænde), okvar þá horfinn eldrinn Bp. I, 66933;meirr hugðu þeir at frægð ok framaþessa heims, en dýrð annars heimsfagnaðar Flat. II, 936; hyggja at sínulífi Heilag. I, 20335; jvf 2043; er menuhugðu at eiðstaf hennar Grett. 20415;prófi ok skilríki vel at hugno DN XI,14614; at því er hyggjanda, hvat þú skaltfœra Leif. 517; at því er yðr hyggj-anda, at - Fm. VIII, 662; því er allrikristni at hyggjanda, hversu - Heilag.I, 69231; jvf II, 5626; hugði at ráðum,hvárt hann skyldi - Flat. II, 2710;hygg þú at gátu Herv. 33518; hyggrhann enn meirr at því, hve þeir skína idýrð himnaríkis Homil. 216; eigi hyggrþú at, hvat er þessi matr kostaði El.622; hygg at, hvat þú skalt gera Stj.4833; jvf Grett. 2016; var nú athugat,hve mörg skip Þórðar þar lágu eptirSturl. II, 6118; nú hugðu þeir at víst,hve marga menn þeir höfðu látit Sturl.II, 6125; ogsaa uden tilføiet Dativ: efþú girntist svá mjök at sjá yfirlit mín,þá hygg nú at sem gjörst Heilag. II,5661; djákninn - lézt eigi heyra; þámælti biskup, at hann skyldi vandligaat hyggja; djákninn hleraði ok tylldistá tær ok mátti eigi heyra söngvinnHeilag. I, 6066; Andres bað Vegarðganga til húss þess, at finnskattr varí, ok hyggja at (dvs. se til, have Opmærk-somheden henvendt paa), at eigi spilltistFm. IX, 30819. 2) hyggja at sér dvs. kommetil Eftertanke og betragte, betænke sinegen Stilling: tók hann at sér at hyggja,er hann hungraði Leif. 525 (Luc. 15, 17jvf hverfa aptr til sín Heilag. I, 2047);hón var stödd hjá messu Guðmundarprests ok hugði at sér vel um messuna,sem jafnan var hón vön Bp. I, 43530(Sturl. I, 10710). 3) hyggja at sér =hyggja at 1: ek hefi at hugt mér, atbeizlit er vert 20 punda silfrs El. 6214.- fyrir: hyggja fyrir e-u dvs. bære Om-sorg for noget, at det dermed kan gaavel: hygg nú svá fyrir hag þínum, atþar liggr við líf þítt, ef þú heldr eigiþá sætt, sem ger er Nj. 74 (10922);var Adami boðit, at hann skyldi fyrbáðum þeim hyggja Homil. 11632; þeir,er bú áttu ok börn fyrir at hyggjaOH. 18830 (Flat. II, 3154); þeir, er fyrireiði kunnu at hyggja Grg. I, 15321;kunna at hyggja fyrir orði ok eiðiGrág. 2628; Borg. I, 1213; hyggjastfyrir dvs. gjøre sig Betænkeligheder, væreforsigtig: vega þú gakk, ef þú reiðrsér, hyggst vætr hvatr fyrir Lok. 15.- í: hyggja í e-t dvs. tænke paa ellerover noget: í þessa rœðu hugði H.vandliga Fsk. 19913; sagði nú síðankonungi -, hve hörmuliga hann lézthyggja í, at T. konungr myndi látizthafa Mork. 10316. - til: 1) hyggja e-ttil e-s dvs. forud bestemme en Ting ellerPerson til noget, som skal vederfares den,eller som den skal gjøre: nær í miðjuplazi stendr einn klettr, er guð hugðitil eptirkomandi hluta Heilag. I, 70414;þeir ero fullsælir, er til svá góðs erohugðir af guði Elucid. 7616; hugðisttil áreiðar á Gautland dvs. agtede sig tilat ride op over Gautland Fm. X, 41322(Ágr. 802). 2) hyggja til e-s dvs. vendesit Sind i Retning mod noget eller tænkederpaa med Haab, med sit Hjertes For- ventning, = ætla til e-s: þótt þakklætitœkim vér minna fyrir nú at sinni, envér hugðum til dvs. end vi gjorde Reg-ning paa, Maríu saga Cod. Holm. 1 qv. Side 32 a4 jvf Mar. 45912; at af slíkrigleði mætti hans hugr ekki til annarsheims hyggja Barl. 821; hart er athyggja til, en verra at reyna Heilag. II, 4625; hugða ek til þess verst atberjast við þessa menn, enda reynistmér at því (dvs. og det faar jeg nu er- fare) Jómsv. 7324; hversu hyggr þú tilat deyja? gótt hygg ek til bana mínsJómsv. 7526; hugðu gótt til, at Þorgilskœmi til Staðar Sturl. II, 14335; jvf Bp. I, 65810. 12; húspreyja heitr henniþá annarri lotu (dvs. truer hende med athun skulde faa Prygl en Gang til), húnhyggr þá íllt til, því at henni varhörundit sárt mjök Mar. 15417; brúð-laup skyldi vera at vetrnáttum at Borg,ef -, en Helga hugði íllt til ráðaGunl. 9 (2416). - um: hyggja um e-tdvs. tænke paa eller over noget: hygðihann um sik ok huginn gleddi Fafn. 35; með áliti ráðsmanna sínna, er umhugðu (dvs. overlagde, raadsloge, = umsá Mork. 18210) Fm. VII, 13918."},{"a":"hyggjaðr","b":"adj","c":"hyggjaðr, adj. = hugaðr? Guðr. 2, 17."},{"a":"hyggjandi","b":"f","c":"hyggjandi, f. Forstand, Indsigt, Klogskab, = hyggjendi, hyggendi, hyggja. Homil.1584; Leif. 631; Sig. 3, 49 (51); Hm. 6;Grág. 675 (jvf hygginn 6615); Fm. IV,13221; SE. I, 54410 jvf &vl; Grg. I,16026."},{"a":"hyggjendi","b":"f","c":"hyggjendi, f. = hyggjandi, hyggendi.Homil. 9021; Hom. 19721."},{"a":"hyggjuleysi","b":"n","c":"hyggjuleysi, n. Uforstand, Mangel paaForstand. Laxd. 19 (393)."},{"a":"hyggnast","b":"v","c":"hyggnast, v. (að) komme til bedre For- stand og Indsigt (jvf hygginn); komþér jafnan á tal við jarl, því at afhonun máttu mikit hyggnast Þ.Jón. 2019. (123 b17)."},{"a":"hýi","b":"m","c":"hýi, m. Træl, = þjónn. Grág. 3192 (jvf hývig, og se. Grág. II, 62535)."},{"a":"hylda","b":"v","c":"hylda, v. (ld) 1) afskjære, opskjære det paa et Legeme værende Kjød; takit þér Högnaok hyldit með knífi Am. 55 (59); hyldahval hvössum knífi Flat. III, 24117;ef fall kemr í bú manns, þá skal fláláta ok upp hylda (&vl lima) Eids.1, 19. 2, 5. 2) hyldast, v. r. tiltage iKjødfuldhed; hyldast á kjöti, hræi dvs. ved at æde Kjød, Aadsel, Grág. 4224. 433(Grg. I, 3325. 345)."},{"a":"hylja","b":"v","c":"hylja, v. (huldi) dække, skjule; þær (nl. fjaðrar), er hylja má líkam þeirra með fyrir frosti Kgs. 2727; svá mikit hárit,at hón mátti hylja sik með Nj. 9 (1613);jvf Gunl. 4 (2064); huldu höfuð síttmeð síðum hetti Fm. X, 25512; hyljahræ se under hræ; huldu (líkit) viðumFlat. II, 3673; hann fyrirbýðr, at M. jarlværi at kirkju grafinn sem kristnir menn,heldr at hann væri þar jörðu hulinn,sem hann var drepinn Magn. 506 (c.27); ef vatn er svá mikit, at þau megubarn þar í hylja Borg. 1, 27 jvf &vl;tók merktan dúk -, huldi bjóð; hóntók at þat hleifa þunna -, ok huldidúk Ríg. 28 (31); hvártveggi huldi oksvá andlit sítt, at ekki mátti glöggtkenna, hvárr þeirra var Fm. X, 3612;fara huldu höfði dvs. saaledes at man gjør sit bedste for at være ukjendt, Eg. 62 (14220); Flat. II, 35933. 36212; þeirskulu fylla belginn af rauðu gulli ok svá(dvs. og desuden) hylja hann allan, SE. I, 35222 (jvf RA. 668 fgg; F. Liebrecht i Germania X, 10831 og Zeitschr. f.deutsche Philologie V, 481 med de der an-førte Steder; Osenbrüggen Rechtsalter-thümer aus der Schweiz Nr. XXI ; Osen- brüggen Rechtsalterthümer aus Oester- reichischen Panteidingen i Sitzungs- berichte der phil. hist. Classe der kais. Akad. d. Wissensch. (Wien) XLI,21112; Zöpfl Alterthümer aus demdeutschen Recht und Reich II, 168;Oesterreichische Weisthümer VII, seLit. Centralbl. 1887 col. 18327; og Fortællingen om de Løsepenge, som Ata-hualpa tilbød Pizarro); létt er graptarat missa, himinn hyll þann, er eigihyll legsteinn Heilag. I, 44910; hyljae-t hljóði dvs. lade noget uomtalt, forbi-gaa det i Taushed, Heilag. I, 55111 jvf S. 12 b21 fgg"},{"a":"hyljunarmaðr","b":"m","c":"hyljunarmaðr, m. Beskjærmer, Beskytter, Patron; vilda ek nú, at guð væri yðrfyrir vápn ok vörð, ok hyljunarmaðrThomas erkibiskup Sturl. II, 2054."},{"a":"hylla","b":"f","c":"hylla, f. Velvilje, Yndest; fyrirbjóðumvér ok fullkomliga undir várar náðirok hyllo öllum þeim - at halda -DN. II, 43017."},{"a":"hylla","b":"v","c":"hylla, v. (lt) gjøre en velsindet, velvillig (jvf hollr); gaf hann þeim - áðr góðagripi, sem hann vildi at hyllast (dvs. hylla at sér) Fm. VI, 4486; móðir mínhefir nú bú á jörðum þeim -, því hylstu hana (dvs. hyl þú hana þér), okmun þér þá vel duga Flóam. 12 (13020);kvazk hann fyrr vildu hitta frændasínn M. konung en óvingast við hanneða hylla sik fjándmönnum hans (dvs.gjøre sig til en Ven af hans Fiender)Mork. 1710 (Fsk. 16618); slíkir menneru því vanir at vera nökkuru líkt(&vl nökkuru líkir) einn vetr eða tváeða þrjá ok hylla sik svá við mennLandsl. 1, 78; hylla fyrir e-m dvs. beredenogen en venlig Modtagelse, Ljósv. 27&vl, hvor Texten har hlynna."},{"a":"hylli","b":"f","c":"hylli, f. d. s. virði ek meira hylli Ingi-bjargar en reiði Baldrs Fld. II, 699;ef þú /ao/ðlast vill ástir mínar -, allahylli Hamh. 29; jvf SE. I, 17422;hafi sá guðs hylli, er heldr trygðir, ensá guðs gremi, er rýfr réttar trygðirHeið. 33 (38211); hafim allir guðs hylliok höldum vel griðum Grág. 40418;jvf 4053. 5. 18; jvf sé guð hollr þeim,er heldr griðum, vel heldr trygðirGrág. 40326 fg. 40613."},{"a":"hylli","b":"n","c":"hylli, n. = hylla (f.).; hverjom vér okbjóðum viðr várt hylli ok vára(r) náðir,at þeir lúki - DN. II, 4358."},{"a":"hylma","b":"v","c":"hylma, v. (md): hylma yfir e-u dvs. lægge Dølgsmaal paa noget, skjule det, gjøreen Hemmelighed deraf, = draga dul áe-t (jvf huliðshjalmr, ags. oferhelman);þarf ok ekki lengr yfir þessu at hylmané af manni at skera Mork. 13823(Fm. VII, 2015); grimm em ek viðhann, þótt ek hylma yfir fyrir öðrumVöls. 1533 (c. 29)."},{"a":"hylmingr","b":"m","c":"hylmingr, m. Hemmeligholdelse, Dølgs- maal; hverjum klókskap eða hylminghverr þeirra klæðir þat Æf. 8512."},{"a":"hylr","b":"m","c":"hylr, m. (G. hyljar) Høl, dyb Vandsam- ling af mindre Omfang, især saadan somdanner sig i Elv nedenunder et Vand-fald, hvor Vandet ligesom standser ogsamler sig for derfra igjen at strømmevidere; hafði þar nóga laxaveiði í hyl-num undir fossinum Bp. I, 4624; skulufylgja allri fiskinni í Lœxo upp tilTroghylja DN. I, 30730; fiskin(a) íHylinum millum Fyris ok Áross skoluþeir hafa, ok þar með skal sira J. ok- láta til þriðjung nótar i Hylin(n)meðan fiskin stendr við DN. I, 29110. 12;ligger þetta fiski mellom Holmengenneok Ámots hyl (i Lier) DN. IV, 59516;liggær til Nesgerðis hylr Bolt. 5115;æinn hamarr stendr niðr við ána, enfyrir neðan hylr djúpr Hrafnk. 2318;köstuðu (þeirra blóðgu líkamum) í einnenn mesta hyl ok djúpasta Heilag. I,65211 (hvor hylr synes være = pyttr)."},{"a":"hyltingr","b":"m","c":"hyltingr, m. Person som er hjemmehørende i holt; i Hjarðhyltingar (dvs. Mændene fra Hjarðarholt) Laxd. 44 (12813)."},{"a":"hylzkr","b":"adj","c":"hylzkr, adj. kommen fra eller hjemmehø- rende i holt eller paa et Sted som kal-des saa; O. gipti Valgerði dóttur sínaStafhylzkum manni (dvs. en Mand fra Stafaholt) Vatsd. 41 (679)."},{"a":"hymnasöngr","b":"m","c":"hymnasöngr, m. Syngen eller Sang afHymner, Salmer. Heilag. I, 7107."},{"a":"hymni","b":"m","c":"hymni, m. Hymne, Salme, lat. hymnus,= ymni. Heilag. I, 70618."},{"a":"hyndast","b":"v r","c":"hyndast, v. r. blive til noget af Betyden- hed, til en større Sum (jvf hund); skalsynja lýrittareiði unnz fé hyndist, þat erhölf átta mörk Gul. 3727."},{"a":"hyndla","b":"f","c":"hyndla, f. = hundtík? svartar hyndlurok rakkar Mar. 49433."},{"a":"hýnir","b":"m pl","c":"hýnir, m. pl. = húnar, húnir. Didr. 25816.2751. 29334. 32539. 32610. 15. 33. 3273. 10. 14;A. Pl. hýni Didr. 27511. 32616. 3277."},{"a":"hýnótt","b":"f","c":"hýnótt, f. Nat som tilbringes i fortroligOmgang. Skírn. 42."},{"a":"hýnskr","b":"adj","c":"hýnskr, adj. kommen fra eller hjemmehørendei Húnaland Völs. 165 (c. 15); Didr. 5419."},{"a":"hýrast","b":"v r","c":"hýrast, v. r. (rð) 1) gjøre sig blid, blive blid (hýrr jvf Fld. III, 37828 under hýrr);Þ. tók þessu vel ok hýrðist skjótt íviðbragði Flóam. 34 (18421). 2) finde Behag i noget (við e-t), lade noget gjøresaadant Indtryk paa sig, at man der-ved bliver blid; er honum (nl. rétt-látum manni) þat mikit efni til hjarta-ligs stríðs ok freistni, at hann hýristvið orðlof manna ok drambi meðoffraðar synd Mar. 1697; hón hýrðistvið engan lut þann, er guði var í mótiMar. 615; meðan sá fnjóskr eða kveyk-ing var með Marió -, at hón máttimisgera, ef hón hefði við hýrzt eðasamþykkzt Mar. 595."},{"a":"hyrða","b":"v","c":"hyrða, v. (rt) 1) skjule, = hirða 2; semDavið hyrtist í helli Odolla, fór Saulmeð 4 þúsundir manna reka hann; S.gékk sér staðar leita ok kom í hellinn,sem Davið ok hans menn leyndust íinnarr meirr Tidsskr. for Philologi og Pædagogik VI, 262 (jvf Stj. 4806 fg). 2) = hirða 3: hann hyrti ei, hvótt (dvs.hvárt) Kollbjörn stefndi eðr ÞróndrDN. III, 23218."},{"a":"hyrðir","b":"m","c":"hyrðir, m. = hirðir. DN. VII, 4798. 11,se under hundr."},{"a":"hýring","b":"f","c":"hýring, f. Behag som man finder i noget (e-s); náttúra gat eigi kveykt eðatendrat syndar fnjóskinn með henni(nl. Maríu), en þat er hýring ennasmæstu synda Mar. 2312."},{"a":"hyrja","b":"v","c":"hyrja, v. (hurði) banke, slaa paa noget;hyrr hann hurðir ok hvetvetna þat, erfyrir honum verðr (Vulg. impingebatin ostia portæ) Stj. 4753 (1 Sam. 21, 13);sýnir þar sínn líkama svá - hurþanHomil. 452."},{"a":"hýrleikr","b":"m","c":"hýrleikr, m. Blidhed, Tilfredshed. Heilag.I, 20338."},{"a":"hýrliga","b":"adv","c":"hýrliga, adv. med Blidhed eller Velbehag; stóðu hjá þeim með blíðu andliti okhugleiddu orðrœðuna harðla hýrliga(lat. stabant - circa eos - lætantesin hilari vultu) Heilag. II, 5462. 20; hannkvaddi hann svá hýrliga Heilag. II,6011; öllum tók herra biskupinn sœmi-liga -, en þó einkum hýrligast guðsölmusum Bp. II, 558; lítr eigi h. tilhins komna Fld. I, 576; B. leit opth. til hennar ok sté fœti sínum á risthennar, ok þetta bragð lék hún hon-um Fld. III, 2099."},{"a":"hýrligr","b":"adj","c":"hýrligr, adj. blid, venlig; var hann viðralla góða menn hýrligr Bp. I, 21718;jvf Heilag. I, 5874. II, 3824."},{"a":"hyrna","b":"f","c":"hyrna, f. Hjørne paa Øxe (jvf horn 7 fg;öxarhyrna Flat. I, 14622. 34210; OH.1843 fg; Ljósv. 2435). Nj. 146 (24524);Fm. VII, 1915; Hítd. 3621."},{"a":"hyrndr","b":"adj","c":"hyrndr, adj. 1) hornet, forsynet med Horn; auxn hyrndir mjök (dvs. med store Horn)Jómsv. 566. 17 (Flat. I, 1018); kýr hyrndGrg. II, 19311; er - synir Israel sáuhyrnda ásjónu Moysi Stj. 31437 jvf 35;i gullhyrndr. 2) saadan som har Hjørneeller Hjørner af en vis Beskaffenhed elleri et vist Antal; i átthyrndr (f. Ex. átt-hyrnd tala dvs. Kubiktal Algor. 3581jvf Herv. 2548. 33912); ferhyrndr, þrí-hyrndr, snaghyrndr."},{"a":"hyrni","b":"n","c":"hyrni, n. Hjørne, = horn 8, hyrna; tvaughyrni DN. V, 63712."},{"a":"hyrning","b":"f","c":"hyrning, f. Hjørne af et Værelse, = horn9, ró, krá; ró er hyrning SE. II, 1813;er ok nökkurr enn svá fátœkr, athann megi eigi fœða eðr annat þessháttar góðs hinum fátœka veita, þá látihann þó allt at eins búa pilagrimin-um sæng eðr þeim öðrum, sem þurf-andis er, í einni hverri krá eðr hyrn-ing síns herbergis Stj. 1522; jvf Heilag.II, 38010; leggst hann til bœnar í einnihyrning musterisins Mar. 116834; skutuöðrum endanum (nl. stoksins) út íhyrningina svá hart, at nafarnar hrutuat fyrir útan ok hljópu í sundr vegg-irnir Eg. 22 (4032); ekki mun stoða athrökkva í hyrningar undan, ef þér verðrbana auðit Fbr. 989; hopaði hann þá uppí hyrninguna ok varðist þaðan Grett.5714; allt folk var hrætt, er í bœnumvar, svá at í sína hyrning hljóp hverrFld. II, 42723."},{"a":"hyrningr","b":"m","c":"hyrningr, m. 1) Gjenstand, Person somhar Horn (horn 1); mart mælir hyrn-ingr sjá, er staf hefir í hendi ok uppiá sem verðrarhorn bjúgt OHm. 3616 jvf3612. 3710 (OH. 10823); hyrningr kaldtes Biskoppen fordi han havde mitru á höfðiOHm. 3613; jvf tha the sagho ærche-biscopin (nl. St. Sigfrid) klæddan i sinscrud swa som ær, Och mædh krok-stafwer ok krona: Tha thænkto somihan hafua horn a hofdhe Fornsv. Le-gendarium II, 84622; fore thy (nl. fordiMoses syntes have to Horn, da han ned-steg af Sinai Bjerg S. 35425. 3559 fgg;jvf Stj. 31435; Winer bibl. Realwörter-buch2 13732 fg) hawer biskoper twæ-hornadha krono tha han sigher sungnamæsso Svenska Medeltidens Bibel-arbeten I, 35518; \"Wenn die Schneckedurch irgend etwas verle/tz/t wird, zieht sieihre Hörner ein, ebenso geht es mit denBischöfen, die gehörnte Mü/tz/en tragen\" H. Knust Uddrag af libro de los gatos i Jahrbuch für rom. und eng. Litera-tur VI, 38. Jvf. einhyrningr. 2) Gjen-stand som har flere Hjørner (horn 7 og 11)i þríhyrningr; jvf einhyrningr Kaa-lund I, 249."},{"a":"hyrnusteinn","b":"m","c":"hyrnusteinn, m. Sten som har Hjørner; hvassir hyrnusteinar stóðu hvervetnaHeilag. I, 69834."},{"a":"hýróg","b":"n","c":"hýróg, n. Tvist, Uenighed mellem HusetsFolk? Hm. 138 (137)."},{"a":"hýrr","b":"adj","c":"hýrr, adj. blid, venlig. Völ. 15 (16);dýrin vóru hýr í viðbragði Fld. III,7828 (jvf hýrast 1); þá gékk griðungr-inn eptir nautunum ok svá hœgr okhýrr, at hann gaf at öngom mannegaum Bp. I, 34521 (1823); bergja oksjá, hve hýrr dróttinn er Homil. 5622;hinn heilagi andi veitti sik hýran hansbœnum Bp. II, 1313; hýrr ok hugþekkrallri alþýðu Stj. 58827."},{"a":"hyrr","b":"m","c":"hyrr, m. (G. hyrjar) Ild. SE. I, 5088. 51423;hyr sé ek brenna Hyndl. 46 (49)."},{"a":"hyrta","b":"v","c":"hyrta, v. (rt) = hirta. DN. III, 10025."},{"a":"hýsa","b":"v","c":"hýsa, v. (st) huse, tage i Herberge, =húsa 2. Frost. Indl. 122; Heilag. I,33539; Stj. 15212; ogsaa hýsa e-n inn:fór hann síðan heim þangat, es hannvar inn hýstr þá Bp. I, 35019."},{"a":"hýskeggr","b":"adj","c":"hýskeggr, adj. dunskjægget, som har tyndtog blødt Skjæg; som Øgenavn: Þor-leifr hýskeggr EJb. 35332."},{"a":"hýski","b":"n","c":"hýski, n. Husfolk, Familje (indbefattendeHustru, Børn og Tyende, jvf hjón, hjú;gsax. hiwiski, ght. hîwiski Graff IV,1068). SE. I, 483; Mork. 9720 (Fm.VI, 3685); NL. II, 4735; Alex. 2113;Bp. I, 34223 (143); heilagir guðspjalla-menn - ok allt heilagt hýski guðsbiði ok bœni fyrir mér Leif. 18413."},{"a":"hývíg","b":"n","c":"hývíg, n. Drab hvorved nogen af HusetsTrælle mister sit Liv; hývíg ero þessi,ef maðr vegr þræl eða ambátt fyrirmanni Grg. I, 1908 jvf Grág. 39512."},{"a":"í milli","b":"uten ordklasse","c":"í milli, í millum, se under milli, millum."},{"a":"í millum","b":"uten ordklasse","c":"í milli, í millum, se under milli, millum."},{"a":"í mót","b":"uten ordklasse","c":"í mót, í móti, se under mót."},{"a":"í móti","b":"uten ordklasse","c":"í mót, í móti, se under mót."},{"a":"í-","b":"uten ordklasse","c":"í- (svarende til ags., mht. og nht. in- DGr.II, 76134 fg; DWb. IV, 2, 2103; jvfHoefer i Bartsch Germania XV, 61-65) forekommer i Sammensætning medet følgende Adjektiv som det synes medsaadan Virkning, at det tjener til atformindske eller nedsætte Graden af denved Adjektivet betegnede Egenskab, f. Ex. íblár, ígrœnn, írauðr; jvf Folkespr.iblaa, igraa, iraud Aasen 320 a41. 321 b34.328 b30. Det tilsvarende ags., mht. ognht. in- har derimod forstærkende Betyd-ning, noget som dog neppe hindrer, atvi deri og i gn. i- kunne se samme Ord (jvf gn. si- og t. sin-), da vi jo harnoget lignende i Brugen af \"ret\", \"tem-melig\", naar de satte foran et Adjektivbaade kunne have en forstærkende ogen forringende Betydning. ForstærkendeBetydning synes derhos i- at have i ígjarn, íhræddr, ligesom inn (= gn. gagn-, nht. durch-) i Folkesprogets inn-ful, innmarisk (ogsaa imarisk) Aasen 327 a42. 327 b40."},{"a":"í","b":"præp","c":"í, præp. (som synes staa i samme For-hold til ur som á til af) 1) i, inden enTings Omfang, et Steds Grænser: a)m. Dat. vóru tveir samt í húsi Bp. I,1824; smali gengr í fjallinu Heilag. I,69330; tak grísinn, es hér er í velliskamt frá oss Heilag. I, 23023; þá erþeir höfðu verit 3 nætr í eyjum Nj.70 (1045); etki es gall í dúfo Homil.8020; engillinn kvað sveininn mundotaka enn helga anda í móður kviðiHomil. 1123 (Luc. 1, 15); dróttinn várrsjalfr mun - í öðru lífi veita oss meiridýrð, en vér kunnum nú biðja Homil.1021; til heilagra biskupa, er kenningarsínar hafa eptir sik leift í heiminumHomil. 216; þeir er í veröldu bornirváru Hom. 6025 fg; hann fal þá öngul - íæzlino Heilag. II, 430; S. var í miðrifylkingu Sturl. II, 2152 jvf Nj. 158(27410); váro mér í hjá í Hvammi íloptinu DN. I, 2143; var ek á Manvíkí setstofunni DN. I, 2325; sá atburðrvarð í Orkneyjum Nj. 158 (27912);Gilli jarl í Suðreyjum Nj. 158 (27916);Andres biskup í Ósló DN. II, 192;Þorviðr - lögmaðr í Skíðunni DN.I, 2322; til Dannelse af Stedsnavnetjener í med følgende Dativ paa sammeMaade som Præp. á (se under á 1) ogundir, f. Ex. á bœ þann, er í Nesiheitir hinu neðra Eb. 51 (9628). b) m.Akk. ) hvor der er Tale om en Bevæ-gelse hen til et Sted: ganga síðan íhúsit inn Homil. 5719; er nú fokit íöll skjól Nj. 149 (2587); skal hannfœra (sítt) í naust eða í sel Gul. 7314;er sem ríði í efju eina fram Hrafnk.2619; riðu þeir með honum heim íbœinn (jvf fór heim á bœinn Sturl.II, 2216), ok er hann reið í garðinnfyrir stofuna Fm. IV, 7718; fóru þeir íbaðstofu Sturl. II, 227; hann fór ítunnurnar Nj. 98 (13313); skutu innbrynjunum - í ofninn Sturl. II, 229;verpr sér í söðulinn Nj. 54 (8318);géngu út í nesit Eb. 9 (1022); láta íhaf Nj. 91; heldr E. skipi sínu þangatí höfn Eg. 70 (16723); kómu í HvammSturl. II, 2063; fór heim í EskiholtSturl. II, 2218; þeir hljópu í svíninHeilag. I, 23030 (Marc. 5, 13); sökkvaí helvítis djúp Homil. 273; svá semhann var borinn hingat í heim þennaHom. 617; þat fjall kallaði hann Helga-fell ok trúði, at hann mundi deyja ífjallit Eb. 4 (72. 30) jvf Landn. 2, 5.3, 7 (78, 192); rasa í helina opna Fm.VIII, 43724; koma e-m í hel Sturl. I,18525; berja, ljósta, slá, svelta e-n íhel Fm. V, 18115; Grett. 199; SE. I,27610; Flat. III, 57832; Völs. 1756 (c. 36). hvor der er Tale om en Væren paaStedet: B. var í annan fylkingararmNj. 158 (2744. 8 fg); jvf Sturl. II, 2153;í þann hlut garðs, er til árinnar vissi,var Snorri Sturl. I, 30730; í annanenda hússins var lopt uppi á þver-trjám Flat. II, 27332; af þessu mámarka, hverrar frægðar hann var íönnur lönd Heilag. I, 4430. 2) i, hvorder er Tale om det, hvoraf noget eromgivet, og særligen de Klæder, somen er iført, ifører sig; m. Dat. urðuborðin í blóði einu ok svá klæðinjarlanna Nj. 156 (27016); hann var ískyrtu ok línbrókum Flat. II, 43814;tolf menn ríða at selinu ok allir ílitklæðum Flat. I, 44914; Helga satupp í einum serk Bárð. 1420; m. Akk. faraí brynju Ghe. 16; hann fór í búnað úvinasínna Barl. 816; kvað þar við liggjalíf hans, ef hann fœri í klæðit Flat.II, 43818. 3) i, hvor der er Tale omTilstanden, Stillingen, hvori noget ereller kommer; m. Dat. hann er í œðisínu rétt sem aðrir menn Nj. 7 (1328);þeir géngu berserksgang ok vóru þáeigi í mannligu eðli, er þeir vórureiðir Eb. 25 (3825); svá at hann liggrí óviti Nj. 59 (9127); verða í góðuskapi Didr. 3222; vera í úendaligumfagnaði Barl. 11510; láta ílla í svefniFlat. I, 23815; mælti í reiði ok bræðiBarl. 11514; var í hinu tiguligustuyfirlæti af þeim báðum Bp. I, 1305;kominn í öruggum stað Heilag. I, 6132;í dúfu, dreka líki Heilag. II, 215. 317;hafa enga staðfestu í mótistöðum Barl.8634; hafa e-t í venju sínni Barl. 8627;vefjast í syndum Barl. 8618; standa,starfa í e-u se under standa, starfa; ísjalfra várra valdi er gótt at gera oksyndum at hafna Barl. 8631; m. Akk. ) koma í skotfœri Nj. 73 (1081);falla í úvit Flat. I, 3346; ljósta e-n íöngvit Grág. 30218; sœmist bróðir J.í þann heiðr, at - Post. 4983; komaí þínu Post. 6505; drekktr í örvæntisforað Post. 48625; alla hluti þá, erguð skapaði á jörðu, gaf hann í okkurforræði (dvs. gav han os at raade over)Kgs. 10717; var ok tekit fé þeirra ívald konungs Fm. X, 236; kaupa sikí frið Fsk. 173. ) kalla á guðs píslar-vátta í nauðsynjar sínar Heilag. I,32121; skolom vér ok elska nánga órasem sjalfa oss ok duga þeim í þurftirHomil. 812 jvf Fm. IV, 2423; hanngékk til bœnar, sem hann var vanrí slíka þurft Heilag. I, 58327. 4) i, om,med et følgende Substantiv, som angiverTiden naar noget er eller foregaar; m.Dat. A. kom í upphafi ríkis síns - íRomaborg í einni kerro Homil. 4632;í upphafi skapaði guð himin ok jörðHomil. 2528; í andláti hennar Homil.812; í þínni burðartið, í œsku þínni,í mínni elli Barl. 1117. 10. 21; í fystaaldri heims Pr. 692; þá skulu allirdauðir upp rísa ok í lítlu augabragðistanda fyrir dómstóli - Barl. 12422;Þ. - hleypr þar at, sem -, í þessu(dvs. i samme Øieblik) hljóp maðr at bakihonum Nj. 147 (25310); K. kom at íþví (dvs. i det samme) ok rak undan -Nj. 147 (25330); í eno þriðja sinni dvs.tredje Gang, = hit þriðja sinn, Grg.I, 65; í því sinni dvs. den Gang, = þatsinn, Klm. 3746; m. Akk. í þann tið dvs.paa den Tid, Grg. II, 1926; Pr. 10315;í þat mund dœgra dvs. paa den Tid afDøgnet, Heilag. II, 419; þá skein sól ímiðja nótt (dvs. midt om Natten) sváfagrt sem um miðjan dag, þá er -Hom. 619; miðvikudag í mitt þing Grg.I, 23513; þeir skolo koma til í miðjanmorgin Grg. I, 138; þeir vóru í nótt(dvs. i Nat, sidste Nat) at Raufarfelli okætluðu í kveld (dvs. at komme i Aften,denne Aften) í Mýdal Nj. 147 (25210 fg);menn skulu í dag ok á morgin lýsasakir þær allar, er - Grg. I, 3922;er þat ráð mítt -, at við brœðr ríðimþegar fyrir í nótt (den Nat som kommer)Eg. 52 (10821); ek ók í nótt (den Natsom var) eptir viði Eg. 75 (18210 fg);hér hefir setit svala ein - ok kvakatí alla nótt (dvs. den hele Nat) Eg. 62(14617); í annat sinn dvs. atter, paa ny, Heilag. II, 530; Grg. I, 64; Grág. 417;Ísl. 1. 9. 5) i, inde eller ind imellem;m. Dat. fannst engi í kvennmönnumhennar maki Str. 18; dúfa sitr oft ílimum Homil. 813 jvf 7; m. Akk. núkoma sauðir í sauði manns Grág. 4841jvf 4844. 11; ef fé kemr í fé mannsGrág. 4807. 4841; taka í ketil, í hönde-m, í e-s hönd se under taka. 6) i,hvor der er Tale om en Berørelse, m.Akk. þar er svarðlaus mýrr, ok er semríði í efju eina fram, ok tók jafnan(hestinum) í kné eða í miðjan legg,stundum í kvið Hrafnk. 2620. 7) i, hvorder er Tale om en Gjenstand, hvorieller hvortil en anden Gjenstand er fæstet,hænger fast; m. Akk. festu skjöldu sínaí limar Nj. 70 (10411); m. Dat. þúfórt í festi ofan til þeirra dvs. du loddig glide ned til dem efter et Taug, hvoridu hang fast, Nj. 147 (25218); torfa varristin or velli, skyldu endarnir torf-unnar vera fastir í vellinum Laxd. 18(3725); rótfastir í syndum Barl. 8634; ogsaaledes ofte hvor i ligesom á (se á 19)tjener til Omskrivning af Genitiv: hannknýtir saman halana í nautunum Gísl.291; jvf Æf. 9077. 90; sundr gékk í Hrafniaustmanni enn hœgri handleggr Bárð.1423; hann braut í henni hrygginnBárð. 1715. 8) i, hvor der er Tale omGjenstanden, hvori noget rummes, inde-holdes; m. Dat. tvennar málskjólorlágu í steinkerum dvs. Stenkarrene inde-holdt, toge hvert saa meget som 2 mál-skjólur, Homil. 18929 fgg (Joh. 2, 6);hefir hann þat í sínu máli Gul. 2212;hvat í tali hafði verit með þeim dvs.hvad de havde talt om, Laxd. 15 (281);hvat er nú í því? dvs. hvad mener du nudermed, med disse dine Ord? Nj. 147(25225). 9) i, hvor der er Tale om deneller de Ting, hvori noget bestaar, hvoriman har noget eller har nogen Del,hvori man faar eller giver noget; m.Dat. baugr sá, er 10 merkr ero í dvs.som veier eller er værd 10 Mark, Gul.2201 jvf 218 fg; fé er í því dvs. det er af nogen Værdi, Fm. VII, 19718; meirier veiðr í Flosa en í mörgum öðrumNj. 143 (2327); er hann svá menntr,at hefnd væri í honum dvs. at man kundevære tilfreds ved at faa Hevnen udført paa ham, Hrafnk. 265; í þessu varþeim meiri skömm ok svívirðing (envirðing ok vegsemd) Barl. 13931; eigihefir komit meiri gersimi í skikkju tilNoregs Fm. X, 20028; flestum mönnumman kunnugt um atburð þann, er varðí fyrra vár í niðrfalli stöpulsins DN.II, 184; hvárt sem þeir gera þat íráðum eða í öðrum hlutum Grg. II,3327; má misgera í orðom ok í verk-om o. s. v. Homil. 1474 fgg jvf Barl.862; líkjast e-m í góðri atferð Homil.1110 jvf Nr. 12; Flosi spurði, i hverj-um aurum hann vildi fyrir hafa dvs.have sin Betaling for det, han skulde sælge, Nj. 150 (25911); hann skal gjaldaþat fé í vaðmálum Grg. I, 1423; þauauðœfi öll er -, hvártz þat var í lönd-um eða lausum aurum Grg. I, 1317;lagði hann þar til í jörðum mikil gózBp. I, 85325; þat er menn áttu í hest-um ok herbúnaði Sturl. I, 2225; efmaðr kaupir þat, er hinn átti ekki í,er seldi Gul. 4011; fór S. útan á Eyr-um, hafði nær ekki í fé Sturl. II, 2699;eigia í e-u dvs. være Lodeier i noget, se under eiga í; eiga, kaupa í skipi Sturl.II, 6025; Laxd. 70 (20031). 10) i, ved, hvor der er Tale om Midlet, som tjenertil, eller hvorved man opnaar noget;þú snerir í frá mér - til þíns guðstrúar í þínni fortölu fjórum þúsundumheiðinna manna Barl. 8835; skírumvér hug várn í tárum Homil. 8134; optkaupir sér í lítlu lof Hm. 51. 11) i, for- medelst, paa Grund af, m. Dat. munomargir fagna í burð hans Hom. 1439;bölvuð verði jörð í verkum þínumBarl. 6433; sá er grimmr við sjalfansik, er fyrir sér býr eilífan loga ísyndum sínum Hom. 1113 jvf 31. 12) i, foran Ord som indeholder en nærmereBestemmelse med Hensyn til den Egen-skab, Handling, Hændelse, hvorom derer Tale, og det saaledes, at Betydningenofte falder nær sammen med den, somfinder Sted i flere af de under Nr. 9anførte Exempler (Grg. II, 3327; Homil.1110. 147; Barl. 862); m. Dat. roskinní orðum Fm. IX, 24112 fg; linr ok léttrí máli Bp. I, 154; úhlýðinn í öllumhlutum Barl. 11523; mildir í verkumok athugasamir í bœnum Homil. 8118;hann kvazt ekki þverr vera í því atselja skipit Nj. 150 (25910); leyfa munek, ef þér prettið hann í öngu Nj. 58(903); hafði almannalof, hversu hannkom sér við í þessum málum Nj. 146(25115); spjótit brotnaði í falnum Nj.73 (10814); G. hjó fót af Skildi í ristar-lið Nj. 45 (7021); G. höggr hönd afÓttari í ölbogabót Nj. 63 (9728); m.Akk. þrælborinn í allar halfur Flat.II, 19828; þótti hann í engan munminni rausnarmaðr Fm. IV, 25410;þyrstr í (dvs. efter) blóð Post. 64314;grimmr ok gráðugr í blóð ok banakristinna manna Post. 48625; sá mikleikinn ok athugalausan í mína sálu-hjalp dvs. ligegyldig for min Sjæls Frelse,Post. 50517. 13) i, til, hvor der tales om hvortil noget skal tjene eller blive, m. Akk. fœra e-m e-t í fœzlu Heilag.II, 27415; predikar vazskírn í syndafyrirgefning Post. 54319; þær (hátíðir)eru mjök svá allar haldnar at eins íminning þeirra tákna, es þær hófosk affyr /ao/ndverþu, en páskatíþ es etki miþrhalden í g/ao/fgon ennar efsto upprisoo. s. v. Homil. 7338 fg; nefna guð ívitni Fm. X, 24622; nefndi vátta tváí þat vætti, at - Nj. 136 (21722); léthann vitni bera sínum orðum í fullansannleik Post. 65016; lamði hausinn ísmá mola SE. I, 2761; brjóta skip íspán Nj. 160 (2821); klofna í tváhluti Nj. 73 (1085); skipta íllu í góttBarl. 11931; kvöl mun snúast í gleðiHomil. 5322; at engi vanrœkt þróistþeim í þunga Post. 5072; veðr fellrí logn Ridd. 8111; draga e-t í venjuBarl. 8617."},{"a":"íblár","b":"adj","c":"íblár, adj. blaalig, blaaagtig; lítlu síðarrkoma íbláir flekkar á hörundit hér okhvar, síðan væta þeir líkamann, okroðna æ flekkarnir sem vatnit berstyfir Bp. II, 18226."},{"a":"íblástr","b":"m","c":"íblástr, m. 1) Indblæsen. Heilag. I, 67828(1 Mos. 2, 7). 2) Indskydelse (af Tankeeller Forsæt), Inspiration; íblástr heil-ags anda Heilag. II, 10429; Bp. I, 23131;guðligr íblástr Heilag. II, 14812; fján-dans íblástr Hom. 16422; jvf Heilag.I, 67731; Post. 5723."},{"a":"íbrozligr","b":"adj","c":"íbrozligr, adj. (for íbrotsligr eller íbros-ligr)? þykkir þeim förunautum Þor-gils næsta íbrozligt um brottreiðinaþeirra Þórðar Sturl. I, 1916 jvf &vl"},{"a":"íbúa","b":"f","c":"íbúa, f. kvindelig Beboer; hrauns íbúaFld. II, 1457."},{"a":"íbúð","b":"f","c":"íbúð, f. Iboen, = íbygging; gef mérborg nökkura til íbúðar Stj. 48727;þessi borg er hin bezta íbúðar Stj.60918."},{"a":"íbúi","b":"m","c":"íbúi, m. Væsen som har boet, havt sitTilhold i noget. Heilag. I, 39337."},{"a":"íbygging","b":"f","c":"íbygging, f. Iboen, = íbúð, Leif. 1982;Bp. I, 2562."},{"a":"íbyggjaramaðr","b":"m","c":"íbyggjaramaðr, m. = íbúi. Leif. 1981."},{"a":"íbyggjari","b":"m","c":"íbyggjari, m. d. s. Mar. 51321; Heilag.II, 8212."},{"a":"íbyggvari","b":"m","c":"íbyggvari, m. d. s. Bp. II, 1344; Homil.2163."},{"a":"íð","b":"f","c":"íð, f. (N. Pl. -ir) Gjerning. Hamd. 1.Jvf. K. Gislason i AnO. 1866 S. 276 fg; Aasen 321 a (idast, idn)."},{"a":"iða","b":"f","c":"iða, f. tilbagegaaende Strømning der skiller sig ud fra Hovedstrømmen i et Vandløb (eng. eddy), = efja 2; þar (nl. fyririnnan Hundholma ved Dynrastarhöfðiá Hjaltlandi) var straummikit, er þeirsátu (nl. til fiskjar), ok iður stórar;skyldi sitja í iðunni en fiskja or röst-inni Icel. Read. 20118 fg; kom þú til ár,ok mondo (dvs. mun þú) finna bein ok/ao/sko saman rekit í eina iþo Heilag. II,21825; Gr. kafaði undir fossinn, ok varþat torvelt, því at iða var mikil Grett.1533; í Gælstaðum (Hedrum S. ved Laa-gen, Vestfold) laxafiskinni halfa iðuna oktolftungen en í aðra hælfdena EJb.465; áttongen í Norðbiar ydhona (samme- steds) EJb. 5014; í fiskino í Hoflandsiðu (sammesteds) DN. I, 7086; som Steds-navn paa Island: Sturl. I, 39915. II,24235. 25427."},{"a":"ídetting","b":"f","c":"ídetting, f. Svar, Tiltale, hvormed man falder ind hvor en anden har udtalt sig, sagt noget. Heilag. II, 63415."},{"a":"iðgjöld","b":"n pl","c":"iðgjöld, n. pl. Erstatning af lidt Tabeller tilføiet Skade, Igjeld. Hm. 105;Bp. I, 7020; Hænsn. 15 (1759); Vatsd. 7 (134). 38 (6119)."},{"a":"iðgnógr","b":"adj","c":"iðgnógr, adj. særdeles rigelig. Hund. I, 21."},{"a":"iðinleikr","b":"m","c":"iðinleikr, m. Nidkjærhed, Iver; iðinleikrgóðra verka Post. 9097."},{"a":"iðinn","b":"adj","c":"iðinn, adj. nidkjær, ivrig til eller i at gjøre noget; iðinn á helgum bœnumKgs. 9234; iðinn at því at sníða afmönnum löstu Bp. I, 1663."},{"a":"iðja","b":"f","c":"iðja, f. Forretning, Syssel, = iðn. Flat.I, 42232; Bp. I, 8314; Didr. 256; Æf. 959."},{"a":"iðja","b":"v","c":"iðja, v. (að) forrette, udrette. Ljósv. 55;Fld. I, 712."},{"a":"iðjagrœnn","b":"adj","c":"iðjagrœnn, adj. = ígrœnn (jvf iðgnógr,iðlíka), eller som grønnes paa ny? (se NFkv. 391 b). Vsp. 57."},{"a":"iðjufullr","b":"adj","c":"iðjufullr, adj. virksom, driftig. Njarðv. 24720 (366)."},{"a":"iðjulauss","b":"adj","c":"iðjulauss, adj. uvirksom, ørkesløs, = sýslu-lauss. Fm. XI, 43520; Grett. 1093."},{"a":"iðjuleysi","b":"n","c":"iðjuleysi, n. Uvirksomhed, Ørkesløshed.Heilag. II, 6364; Thom. 32317."},{"a":"iðjumaðr","b":"m","c":"iðjumaðr, m. = iðnarmaðr 1) virksomt,driftigt Menneske. Flat. I, 52128; Eg. 20 (5816). 2) Haandværker, = iðnaðar-maðr, iðnarmaðr 2. Clar. 870."},{"a":"iðjusamr","b":"adj","c":"iðjusamr, adj. virksom, flittig. Messusk.10831; Mar. 10831."},{"a":"iðka","b":"v","c":"iðka. v. (að) udføre, udrette. Stat. 29811. 16;iðkandi lifnað sínn með ölmusugerðumStat. 29525."},{"a":"iðlíka","b":"adv","c":"iðlíka, adv. aldeles lig (e-m), Mag. 376;Heilag. II, 64127."},{"a":"iðn","b":"f","c":"iðn, f. Gjerning, hvormed man er syssel-sat, = iðja. Flat. II, 7325. 32910; Fm.X, 2335; Vatsd. 22 (3512). 44 (7210).Heilag. II, 3716; sútari at iðn Post.70432."},{"a":"iðna","b":"v","c":"iðna, v. (að) gjøre, udrette, = iðja. Grg.I, 12915; samir jafnan nökkut þat atíhuga ok iðna, er þá geri sjalfa vin-sæla Str. 216; förum vér á brott, ekkimunum vér hér iðna at sinni Eg. 57(12623); at þeir verði (kunde faa solgt)því, er þeir hefði iðnat allt árit útHeilag. II, 5019."},{"a":"iðnaðarmaðr","b":"m","c":"iðnaðarmaðr, m. Arbeidsmand, Haand- værker, = iðjumaðr 2, iðnarmaðr 2.Hom. 18918."},{"a":"iðnarfullr","b":"adj","c":"iðnarfullr, adj. virksom, flittig. Mar. 81629."},{"a":"iðnarleysi","b":"n","c":"iðnarleysi, n. = iðnleysi, iðjuleysi.Heilag. I, 6411. 6826. 7927. 65238."},{"a":"iðnarmaðr","b":"m","c":"iðnarmaðr, m. = iðjumaðr 1) foretagsomt, virksomt Menneske; Þ. spurði, hversuÁsmundi segði hugr um sonu sína, hveririðnarmenn þeir mundu verða Grett.2818. 2) Haandværker, Haandværksmand,DN. II, 7410; Rb. 757. 11."},{"a":"iðnleysi","b":"n","c":"iðnleysi, n. = iðnarleysi. Heilag. II,5912."},{"a":"iðr","b":"n pl","c":"iðr, n. pl. Indvolde; kom blóðrefillinn íbrjóst honum ok renndi ofan í kvið-inn, svá at út féllu iðrin Þorskf. 6830;jvf Laxd. 49 (1472); Fm. III, 7727;svó er valrinn fallinn at mér þykkt,at ek má eigi falla niðr, en iðr eru ígrasi sum Flat. II, 3639; af hans kviðisteyptust öll hans iðr (Vulg. diffusasunt omnia viscera ejus) Post. 204 (Ap.Gj. 1, 18); nautahellir féll, ok urðuþar undir 12 naut -, ok var náligahvert bein brotit ok engi iðr ósökuðí þeim Bp. I, 34637; þótt skot finniská sandi eða í iðrum (hvals) Grg. II,1308 (Grág. 52223); höfuð ok fœtr meðröllum iðrum ok innyflum (Vulg. caputcum pedibus et intestinis) Stj. 2802 (2Mos. 12, 9); miskunnar iðr guðs (Vulg.viscera misericordiæ dei Luc. 1, 78)Post. 86534; hversu - sá sun mundimeðr þess háttar orðum skaka okskelfa iðr ok alvöru síns föður Stj.1327 Jvf. innsteri, innyfli."},{"a":"iðra","b":"v","c":"iðra, v. (að) gjøre en bedrøvet, fremkaldeAnger hos en; eigi iðra mik mínargerðir Mar. 29912; spyr slíks sem þérsýnist heldr, en þik iðri (upers.) eptirKgs. 5810; iðrast, v. r. blive bedrøvet,angre: iðraðist Egill þá mjök, er hannhafði svá gört, at konungi þótti íllaOH. 1692; iðrast e-s dvs. angre nogetHomil. 1804; Nj. 49 (781); Eg. 36(738); Barl. 18526; ogsaa iðrast af e-ud. s. Barl. 17224. 18034; Heilag. II, 5635."},{"a":"iðran","b":"f","c":"iðran, f. Anger, Fortrydelse med dertilhørende eller deraf følgende Omvendelse,= lat. poenitentia. Hom. 1711; geritiðran fyrir syndir yðrar Heilag. I,28229 (Matth. 4, 17) jvf Leif. 6530 (Luc.15, 10); Fm. X, 32715; Hom. 5312; geraiðron synda Homil. 4227; fá iðran Grg.I, 1219; senda e-m iðran Flat. II,39214; iðranar ávöxtr Post. 85016 (Matth.3, 8)."},{"a":"iðranardœmi","b":"n","c":"iðranardœmi, n. Exempel paa Omven- vendelse eller Bodfærdighed. Leif. 6815."},{"a":"iðranarfullr","b":"adj","c":"iðranarfullr, adj. angerfuld, angergiven;iðranarfull andvarpan Heilag. II, 13833jvf Mar. 17121 (46720)."},{"a":"iðranarfúss","b":"adj","c":"iðranarfúss, adj. bodfærdig. Mar. 9411."},{"a":"iðranargata","b":"f","c":"iðranargata, f. Angerens, OmvendelsensVei; rennr hann iðranargötu fram íklaustrit fyrir fœtr bróður Jóni Post.50114."},{"a":"iðranargrátr","b":"m","c":"iðranargrátr, m. Graad som foraarsagesaf Anger. Mar. 44414."},{"a":"iðranarhús","b":"n","c":"iðranarhús, n. Hus, hvori en er indsatfor at han skal gjøre Bod. Thom. 33122."},{"a":"iðranarlauss","b":"adj","c":"iðranarlauss, adj. ubodfærdig. Fm. VII,1183."},{"a":"iðranarmark","b":"n","c":"iðranarmark, n. Tegn til Bodfærdighed.HE. I, 4863 (Stat. 256 &vl 45)."},{"a":"iðranarsalmr","b":"m","c":"iðranarsalmr, m. Pønitentssalme. Mar.2218."},{"a":"iðranarskírn","b":"f","c":"iðranarskírn, f. 1) Omvendelsens Daab (Ap.Gj. 13, 24). Post. 21827. 86915. 2) Ren-selse fra Synd ved Anger og Omven-delse. Post. 4591."},{"a":"iðranarstund","b":"f","c":"iðranarstund, f. Tid som er Mennesketgiven til deri at angre sine Synder.Heilag. I, 67436."},{"a":"iðranartár","b":"n","c":"iðranartár, n. Taare som er Frugten afAnger og Bodfærdighed. Heilag. II,15836."},{"a":"iðranartími","b":"m","c":"iðranartími, m. Tid som er en given tilAnger og Omvendelse. Stj. 5521."},{"a":"iðrandi","b":"m","c":"iðrandi, m. (eg. Præs. Part. af iðrast)Menneske som angrer sin Synd og om-vender sig. Hom. 1149; Leif. 6819 fg;Homil. 694."},{"a":"iðrar","b":"f pl","c":"iðrar, f. pl. 1) Indvolde, = iðr. Leif. 386;Guðr. 2, 23 jvf Völs. 1659 (c. 32). 2) = iðran. Am. 65 (69)."},{"a":"iðraverkr","b":"m","c":"iðraverkr, m. Smerte i Indvoldene ellerLegemets indre Dele (jvf innanmein,innansótt). Alex. 2332; Stj. 43617 (1Sam. 5,6; jvf Hist. schol. 29836); =Vulg. dolor dirus viscerum Gyð. 257(2 Macc. 9, 5)."},{"a":"iðri","b":"adj comp","c":"iðri, adj. comp. (superl. innstr, ogsaa innst-astr DN. III, 31511) indre, = innri (sva-rende til inn, inni paa samme Maade som ýtri til út, úti); hvárt viltu heldr? at gangafyrri ok sitja iðri - eða sitja ýtri okganga síðarr Konr. 4847; í eyonni iðriFris. 751 (Hkr. 969); róa in iðri sundinEg. 58 (12830); it iðra dvs. den indre Vei(mods. den ydre som gaar til Søs ellernærmere Søen): fór Rögnvaldr jarl hitiðra um Eiðsjó suðr í fjörðu Eg. 4(67); fékk Þorðr sér þar skip ok fórút í Fagrey, en hestana lét hann rekait iðra Sturl. II, 2120; Vemundr réðhonum þat at fara til Laufáss á skipi-. Vemundr vildi fara it iðra ok ríðrhann í Krœklingahlíð Vem. 13146; fig.enn iðri maðr (dvs. det indvortes Men-neske, mods. enn ýtri m.) Homil. 11626. 28;jvf Hom. 8627. 8719. 29; inn iþri læri-faþir Leif. 3111; enn iðri vegr (mods.jarðligr vegr) Leif. 434 fg jvf 2."},{"a":"iðugliga","b":"adv","c":"iðugliga, adv. ideligen, jevnligen, = iðu-liga. Bp. I, 8499."},{"a":"iðukast","b":"n","c":"iðukast, n. = iða; berr nú straumrinnstokkana undir borgina, ok í iðukast-inu fyrir norðan borgina váru allirupp undnir Mag.* 15831."},{"a":"iðula","b":"adv","c":"iðula, adv. iðuliga. Pr. 47112; Homil.20727."},{"a":"iðuliga","b":"adv","c":"iðuliga, adv. ideligen, stadigen, = iðug-liga. Homil. 21431; Kgs. 1633; Barl.9314."},{"a":"iðuligr","b":"adj","c":"iðuligr, adj. idelig, stadig forekommende. Barl. 9312; Post. 49024; Mött. 314."},{"a":"iðurliga","b":"adv","c":"iðurlliga, adv. = iðuliga. OHm. 1076."},{"a":"iðurligleikr","b":"m","c":"iðurligleikr, m. stadig, idelig Forekomsteller Tilstedeværelse af noget. Barl.19623."},{"a":"iðurligr","b":"adj","c":"iðurligr, adj. = iðuligr. Barl. 9410. 10031."},{"a":"iðurmæltr","b":"adj","c":"iðurmæltr, adj. saadan (háttr) at Rimenei første og tredie Verslinie bestaa afsamme Stavelse, og denne baade enderdisse og begynder den følgende; iður-mælt SE. I, 6603 = iðurmæltr háttrSE. I, 2402."},{"a":"iðusdagr","b":"m","c":"iðusdagr, m. femtende Dag i MaanederneMarts, Mai, Juli og Oktober, men tret-tende Dag i Aarets øvrige Maaneder (lat. idus). Heilag. II, 12720; hinn 8iðusdagr julii mánaðar, er vér köll-um Seljumanna messu Flat. I, 24625."},{"a":"íendr","b":"adj","c":"íendr, adj. levende, som er i Live, mods. örendr (af önd). Fm. XI, 14512; Heilag.I, 16615. 66328. II, 32411."},{"a":"if","b":"conj","c":"ef eller if, conj. 1) dersom, hvis, om (foranbetingende Sætninger). Elucid. 1133;Hm. 116; Gul. 259; Fm. VII, 319. 2) om (foran objektive Spørgesætninger)= hvárt 1. Hm. 109; Vafþr. 6; Heilag.I, 56837; Eg. 46 (9122). 3) = er som Relativ: mundi sá nú hafa hlaupit íbraut frá þér, ef eigi væri jafnvel hugaðrsem ek em Nj. 152 (2646); sá ef þatsáttmál ryfi -, skal slíku fyrir svarasem sá - DN. I, 3148."},{"a":"if","b":"n","c":"if, n. Tvil, = ef; if er á því dvs. jeg eri Tvil derom, Hjörv. 33; fyrir útan ifdvs. utvilsomt, tilvisse, visseligen, Barl.11432. 1244."},{"a":"ifa","b":"v","c":"ifa, v. (að) tvile, være i Uvished, =efa; engi ifar þat, at - Fm. X,3198; ifar þú nakkvat um þat, at- OH. 1968; jvf Flat. II, 32214; efmaðr ifar um, hvárt maðr sé réttr íkviðum Grg. I, 16114; jvf OH. 19522;ef nökkurir ifa um þessa jartegn Mar.8431; ogsaa ifa of e-t Leif. 12318. 1245;ifast, v. r. d. s. ifaðist í hug sínum,með hverjum hætti þetta vildi verðaStr. 6918; í því þarf eigi ifast, at -Kgs. 17322 jvf Barl. 342; ifumst ekekki í, at - dvs. jeg er ikke i Tvil om,jeg er vis paa, at - Barl. 342; SE. I, 2065; ifast e-s dvs. gjøre sig Betæn-keligheder med Hensyn til noget, somman har lovet: ef sá ifast ráða (som skyldu takast Grág. 15922), er sér hefirkono festa eller konona hefir fastnatGrág. 15815. 1602 (Grg. I, 3225. 338)."},{"a":"ifaðarlauss","b":"adj","c":"ifaðarlauss, adj. 1) tryg, sikker, fri forTvil; biðjum vér yðr, sem vér höfumifaðarlaust traust á, at þér styðir þeimok styrkir DN. VII, 1579. 2) utvil-som, paalidelig, saa at derom ikke ernogen Tvil; er þat þó vist ok ifaðar-laust, at mínn herra má - DN. VII,16215. Jvf. ifanarlaust."},{"a":"ifafullr","b":"adj","c":"ifafullr, adj. i Tvil om, uvis paa noget. Mar. 858."},{"a":"ifalauss","b":"adj","c":"ifalauss, adj. sikker, fri for Tvil; ifalaustrú Heilag. II, 45611."},{"a":"ifalaust","b":"adv","c":"ifalaust, adv. uden Tvil, med Vished, =fyrir útan if; trúa ifalaust Hom. 8026.8426; ef maðr stefnir manni ifalaust(dvs. med Paastand om at være vis der-paa) um þat, at hann hafði því stolitGrg. II, 6221)."},{"a":"ifan","b":"f","c":"ifan, f. Tvilen, = if; var í ifan um trúsína Barl. 14918; án ifan dvs. utvilsomt,visseligen, = fyrir útan if, Homil. 469;útan ifan d. s. Elucid. 1223."},{"a":"ifanarlaust","b":"adv","c":"ifanarlaust, adv. d. s. = efanarlaust; þértrúið því, er þér séð eigi ok engaraun hafi þér af, ok trúið þó ifanar-laust satt vera Barl. 3325; jvf AKr.2028; Barl. 9313. Jvf. ifaðarlauss."},{"a":"ífang","b":"n","c":"ífang, n. Handlingen at give sig af mednoget (fást í e-u), blande sig i noget somDeltager. Bp. I, 7578; Heilag. II, 9117;Mar. 106219."},{"a":"ifanlaust","b":"adv","c":"ifanlaust, adv. = ifalaust. Heilag. I, 432;Hb. 3316."},{"a":"ifanligr","b":"adj","c":"ifanligr, adj. saadan om hvilken man kanvære i Uvished, hvorledes man skal be-dømme ham, = efanligr. OT. 3916."},{"a":"ifasemd","b":"f","c":"ifasemd, f. Tvilen, Betænkelighed. Heilag.I, 70735. II, 3998; þeir vita útan ifa-semd hans dýrð ok heilagleik Bp. I,27210."},{"a":"ifasök","b":"f","c":"ifasök, f. Søgsmaal om hvis Indhold derkan være Uvished, fordi der ikke er kveðit á sökina dvs. fordi Sagsøgerenikke tydeligen har angivet det eller Sa-gens Beskaffenhed. Grg. I, 7815."},{"a":"ífellr","b":"adj","c":"ífellr, adj. som falder ind i noget; austr-œn gola var innan á flóann svá atífellt var dvs. saa at man fik Vind iSeglet, Sturl. II, 5120."},{"a":"ifi","b":"m","c":"ifi, m. Tvil, Uvished, = ifi (n.) if, ef; eseigi ifi, at - dvs. det er vist, der er ingenTvil derom, at - Leif. 652 (Homil. 926);var fjándinn því í meira ifa um hingat-burð guðs, en hann mundi, ef - Mar.1717 (3576 jvf &vl); tók nú ifa af hon-um, at - dvs. han blev nu fri for Tvilom, at -, Hkr. 14815 jvf Flat. I, 1217;án ifa dvs. utvilsomt, visseligen: þau (nl.stórmerki), sem úorðin eru, munu ánifa fram koma SE. II, 23825."},{"a":"ifi","b":"n","c":"ifi, n. d. s. = if, efi; ifi er mér á, at ekværa - Hm. 108; tók ifi af honum,at hann var sannr propheti Fm. X,39223 (Ágr. 366). Jvf. efi."},{"a":"ifill","b":"m","c":"ifill eller ifli, m. Høg (poet.). SE. II, 4882.57121."},{"a":"iflauss","b":"adj","c":"iflauss, adj. utvilsom saa at man kanvære sikker derpaa, ikke behøver at tvilederom. Leif. 4320. 11835."},{"a":"ifli","b":"m","c":"ifill eller ifli, m. Høg (poet.). SE. II, 4882.57121."},{"a":"ífrá","b":"præp","c":"ífrá, præp. (eller í frá) = frá 1) þeir erat váro ok fylgðu til ok ífrá NL. II,52312; jvf 1ste Bind S. 470 b59 fgg. 2) út ífrá Gisler skulu vera þeir menn,er - Didr. 32728 jvf 27; jvf 1ste BindS. 471 a38 fgg. 3) þurfti á þat sár engiumbönd þaðan ífrá (at Kongens Blodvar kommet derpaa) OHm. 21939; jvf1ste Bind S. 471 b14 fgg. 4) þeir mennhafa oss sagt ífrá þesso, er fœddirero í - Didr. 33410; þá trúir hannsjalfr, at hann sé fróðr ok segir ífrásínni ferð, ok þat flest, er - Kgs.5713; jvf 1ste Bind S. 472 a23 fgg"},{"a":"ífylla","b":"v","c":"ífylla, v. (ld) opfylde; vér viljum - vársherra páfans ok biskupsens boð ífylla- sem vér getum framast gört DN.IV, 44612."},{"a":"ígagnsföstudagr","b":"m","c":"ígagnsföstudagr, m. for ígangsföstudagr,se dette Ord (DN. VIII, 1793)."},{"a":"íganga","b":"f","c":"íganga, f. Overtagelse, at man paatagersig noget som Forpligtelse; især om at ganga í mál som gerðarmaðr, der vedsin Kjendelse skal afgjøre en Sag mellemtvistende Parter. Grág. 27921 jvf 16;játa ígöngu í mál Grg. II, 1902. 1914. 24;hefi ek þik ok sjaldan eggjat ígönguí stórmálum. Sturl. II, 69."},{"a":"ígangr","b":"m","c":"ígangr, m. Begyndelse, Indgang; föstuígangr se under fasta 2; ígangr föstuDN. II, 1075. III, 952; ígangr langaföstuDN. VIII, 15518."},{"a":"ígangsfasta","b":"f","c":"ígangsfasta, f. = föstuígangr; 7 náttumfyrir ígangsföstu DN. II, 4718; mána-daginn næsta firir sunnudaginn næstanú firir ígangsföstu DN. V, 2074; átýrsdaginn ígangsföstu DN. V, 2243."},{"a":"ígangsföstudagr","b":"m","c":"ígangsföstudagr, m. Fastelavns Søndag (se Grág. 4112 fg under fasta). DN.VIII, 1793 (hvor Ordet er skrevet ígagns-föstudagr)."},{"a":"ígangsföstusunnudagr","b":"m","c":"ígangsföstusunnudagr, m. d. s. DN. IV,2564; jvf sunndagen ígangsföstu DN.V, 1615."},{"a":"ígangsklæði","b":"n","c":"ígangsklæði, n. Gangklæder, = ígöngu-klæði. Eg. 18 (3331); Flat. II, 2861;Fm. VI, 23813; Borg. 2, 156; DN. III,3828. IV, 3569."},{"a":"ígangssunnudagr","b":"m","c":"ígangssunnudagr, m. = ígangsföstusunnu-dagr. DN. II, 5403. 8143. III, 2368.V, 1474."},{"a":"igða","b":"f","c":"igða, f. et Slags Fugl, uvist hvilken (se P. Claussön 3906; Aasen (under igda)321 b; Soph. Bugge Anm. til Völs.19535 fgg; DgF. III, 866 a); igður klök-uðu á hrísinu Fafn. 31; Völs. 12313;jvf SE. I, 35814; Flat. I, 3555."},{"a":"ígegn","b":"uten ordklasse","c":"ígegn, ígegnum se under gegn."},{"a":"ígegnum","b":"uten ordklasse","c":"ígegn, ígegnum se under gegn."},{"a":"ígildi","b":"n","c":"ígildi, n. hvad der er jevngodt med noget (jvf iðgjöld); sumir eru svá ríkir bœndr,at þeir þykkja vera lendra mannaígildi Kgs. 6034."},{"a":"ígjarn","b":"adj","c":"ígjarn, adj. meget begjærlig efter noget (e-s);S. var iðjumaðr mikill ok verks ígjarnFlat. I, 52129."},{"a":"ígönguklæði","b":"n pl","c":"ígönguklæði, n. pl. Gangklæder, = ígangs-klæði. DN. I, 3429."},{"a":"ígróðra","b":"adj","c":"ígróðra, adj. begyndt at faa gróðr, atgro eller spire; jörð var lítt ígróðra atfardögum Bp. I, 17212 jvf 24416."},{"a":"ígulköttr","b":"m","c":"ígulköttr, m. 1) Pindsvin, lat. erinaceus,= burstígull (sv. igelkott). Ridd. 12828. 2) et Slags Krigsmaskine. Kgs. 8921;jvf Höf. Leb. I, 353 fg. 35513 medAnm. 5."},{"a":"ígull","b":"m","c":"ígull, m. Igelkjær, Søpindsvin, echinusL. (se Pontoppidan Norges naturligeHistorie II, 275 fg; Strøm Beskrivelseover Söndmøre 1, 175). SE. I, 5806.Jvf. slav. iglá dvs. Naal, Pig, navnligPindsvinets o. desl. Forekommer somPersonnavn: Fld. III, 22010; DN. II,34713. III, 10910. 13518. 2632. 7142. IV,2507 &c."},{"a":"íhjá","b":"præp","c":"íhjá, præp. = hjá, se dette Ord."},{"a":"íhlutanarmikill","b":"adj","c":"íhlutanarmikill, adj. tilbøielig til at blandesig i andres Anliggender, tage Del deri (jvf hlutast í e-t), = hlutdeilinn, hlut-samr. Fm. II, 694."},{"a":"íhlutanarsamr","b":"adj","c":"íhlutanarsamr, adj. d. s. Laxd. 84 (23312)"},{"a":"íhögg","b":"n","c":"íhögg, n. Slag som er en tilføiet. Sturl.II, 5616."},{"a":"íhræddr","b":"adj","c":"íhræddr, adj. forskrækket, opskræmt. Nj.133 (21022); Thom. 804."},{"a":"íhuga","b":"v","c":"íhuga, v. (að) tænke alvorlig paa, overnoget. Fm. VI, 1912. X, 2593; Kgs.12710; Laxd. 60 (17332); Str. 6918;Sturl. II, 9320; Vígagl. S. 1068."},{"a":"íhugafullr","b":"adj","c":"íhugafullr, adj. tankefuld. Partalop. 234;hann þóttist vera íhugafullr, hvat erþessi maðr mundi vilja Fm. VIII, 2519."},{"a":"íhugan","b":"f","c":"íhugan, f. Betænken, Overveielse, Tanke. Barl. 1571; Fm. VIII, 358 &vl"},{"a":"íhugi","b":"m","c":"íhugi, m. Tanke; gerðust útrúir konungiaf ráðum sínum ok íhuga OHm. 4824;var Hárekr þá raunar við íhuga sín-um með Knúti, þó at hann væri þá íliði með Ólafi konungi OHm. 679; erþeim hinn mesti íhugi at honum dvs.han giver dem meget at tænke paa, Fld.I, 696."},{"a":"íhugsa","b":"v","c":"íhugsa, v. (að) = íhuga. Bær. 10527."},{"a":"íhyggjusamr","b":"adj","c":"íhyggjusamr, adj. = íhugafullr. Ljósv.2614 &vl"},{"a":"íkast","b":"n","c":"íkast, n. Indvending (jvf mótikast). Mar.87019."},{"a":"íkornaskógr","b":"m","c":"íkornaskógr, m. Skov hvori der findesmange Egern. Landsl. 7, 603."},{"a":"íkorni","b":"m","c":"íkorni, m. Ikorn, Egern, lat. sciurus (ags.âcvern, ght. eichorn Graff 1, 1281 jvfDWb. III, 81). Kgs. 2731; Landsl. 7,602; OH. 8527 fgg (Flat. II, 16910. 12);NL. II, 49034. Forsøg paa Forklaringaf Ordets Oprindelse findes i Zeitschr.f. vergl. Sprachforschung I, 4 fg, af Förstemann og i Herrigs Archiv fürdas Studium der neueren Sprachen af C. A. F. Mahn XXXII, 251 fg"},{"a":"íkynda","b":"v","c":"íkynda, v. (nd) antænde. Fm. X, 2910;fig. kom bráðum yfir heilagr andi svásem ljós af himni ok íkyndi hjörtuvár Post. 7435."},{"a":"íl","b":"f","c":"íl eller íla, f. synes at betyde dels enKilde, dels en Bæk (jvf Folkespr. ilaAasen 322 b1; og kelda), men forekom-mer ikke som Appellativ andensteds endi Ordene: deilit er mellom Sydrænessok Nørdrænees gardar bader, awstanoor Bukæfiwnne ok vpp vm jilan (for ílarnar dvs. Kilderne) ok vp efter my-renne ok vp ifwir bakkan - ok swanidher j Skæperrudzæfjw DN. VIII,360 (Brev om Nes i Skibtvet Sogn Aar 1456). I Formen íla forekommer Ordetsom Navn paa en Aa f. Ex. mylnu-stœði várt við Ílu í Niðarósi DN.III, 1153 (jvf Paaskriften de fundomole i Ileaaen fra 15de Aarhundrede);lögðdu at fyrir utan Ílu undir bergitFm. VIII, 11416; þeir lögðu seglinvið Ílu Fm. IX, 239; Íluvellir Fm.VI, 98 &fg. . II, 144. VIII, 1144. 8. 12020.15623. 17822; María spitalen á Ílo-volle í Nidros DN. V, 6146; ÍluvíkFm. VIII, 3778; derimod synes íl (G. ílar) at forekomme i Stedsnavnene Ila(r)-bekkr (i Rakkastaða sókn DN. III,1769 og i Løkens Sogn, Hølands Preste-gjeld (Romerike) DN. VI, 8016), Ilæby(for Ílarby i Roðo sókn, Smaalenene)DN. I, 6803, Ilæbrekka (for Ílarbrekka)i Slakn sókn (Vestfold) DN. III, 39715.- Jvf. Illeöda under Hellestad i NesSogn paa Hedemarken DN. IV, 1142;Jón a Ila (Hovind Sogn, Romerike)DN. II, 1833; á Ílini í Líðum Fraunasókn DN. III, 3593; í Ílenæ í Askeimssókn DN. V, 4957."},{"a":"il","b":"f","c":"il, f. (N. Pl. iljar); Fodsaale, lat. planta;hann hélt um síns brœðr il ok rist(Vulg. plantam fratris tenebat manu)Stj. 16011 (1 Mos. 25, 25); sveinninnhljóp á ljá ok skeindist mjök undirilinni á hœgra fœti Fm. VIII, 2657;fékk hann eitt (sár) neðan í ilina, okskar út í klaufina við þumaltána Sturl. I,5812; hann steyptist fyrir borð, ok sérí iljar honum SE. I, 17021 jvf Flat.I, 21410; Grett. 1531; millum hvirfilsok ilja se under hvirfill."},{"a":"íla","b":"f","c":"íl eller íla, f. synes at betyde dels enKilde, dels en Bæk (jvf Folkespr. ilaAasen 322 b1; og kelda), men forekom-mer ikke som Appellativ andensteds endi Ordene: deilit er mellom Sydrænessok Nørdrænees gardar bader, awstanoor Bukæfiwnne ok vpp vm jilan (for ílarnar dvs. Kilderne) ok vp efter my-renne ok vp ifwir bakkan - ok swanidher j Skæperrudzæfjw DN. VIII,360 (Brev om Nes i Skibtvet Sogn Aar 1456). I Formen íla forekommer Ordetsom Navn paa en Aa f. Ex. mylnu-stœði várt við Ílu í Niðarósi DN.III, 1153 (jvf Paaskriften de fundomole i Ileaaen fra 15de Aarhundrede);lögðdu at fyrir utan Ílu undir bergitFm. VIII, 11416; þeir lögðu seglinvið Ílu Fm. IX, 239; Íluvellir Fm.VI, 98 &fg. . II, 144. VIII, 1144. 8. 12020.15623. 17822; María spitalen á Ílo-volle í Nidros DN. V, 6146; ÍluvíkFm. VIII, 3778; derimod synes íl (G. ílar) at forekomme i Stedsnavnene Ila(r)-bekkr (i Rakkastaða sókn DN. III,1769 og i Løkens Sogn, Hølands Preste-gjeld (Romerike) DN. VI, 8016), Ilæby(for Ílarby i Roðo sókn, Smaalenene)DN. I, 6803, Ilæbrekka (for Ílarbrekka)i Slakn sókn (Vestfold) DN. III, 39715.- Jvf. Illeöda under Hellestad i NesSogn paa Hedemarken DN. IV, 1142;Jón a Ila (Hovind Sogn, Romerike)DN. II, 1833; á Ílini í Líðum Fraunasókn DN. III, 3593; í Ílenæ í Askeimssókn DN. V, 4957."},{"a":"ílag","b":"n","c":"ílag, n. 1) Penge som ere lagte i andenMands Eiendom, som en Hæftelse der-paa, saa at Eiendommen tjener til Sik-kerhed derfor indtil Pengene ere tilbage-betalte. Bp. I, 87615; HE. II, 1955. 22011. 2) indskudt Stykke, Episode. Post. 4625."},{"a":"ilansborg","b":"f","c":"ilansborg (for Iliansborg, = EleandsborgKlm. 28913), f. Staden St. Giles iProvence ved Rhoneflodens Munding,saa kaldet efter den hellige Egidius (=mnt. Ilien Mnd. Wb. II, 350 b37 fgg;Sant Iliges, Sittiliges i Das Seebuchvon Koppmann S. 2, § 14. 4, § 7. 25,§ 9. 37, § 35. 40, § 67 fg. 41, § 71);þaðan fór hann suðr um haf ok sóttiheim hinn helga Egidium í Ilansborg,Bp. I, 64213 (Sturl. II, 27735). Jvf.iliansmessa, iliansvegr."},{"a":"ílát","b":"n","c":"ílát, n. Gjemme o. desl. hvori noget op-tages, indeholdes, hvoraf noget omgives, sekkr er ílát SE. II, 423; klæða ílátFrost. 9, 98; hón hafði ekki ílátit tilvatzins (dvs. til at tage eller bære Vandeti) Bp. I, 46123; Legemet kaldes Sjælens ílát Hom. 19329."},{"a":"ilbandabrœkr","b":"f pl","c":"ilbandabrœkr, f. pl. Buxer, Benklædermed Stropper som omgive Fodsaalerne. Hkr. 69321; jvf Fris. 3074; Mork.19627 som derfor have línbrœkr nafar-skeptar."},{"a":"íldr","b":"adj","c":"íldr, adj. for íllr. Elucid. 6111."},{"a":"íleiða","b":"v","c":"íleiða, v. (dd) overtale. Stat. 260 &vl 12."},{"a":"íleiðing","b":"f","c":"íleiðing, f. Overtalelse, = leiðing. Stat.2602."},{"a":"ílenda","b":"v","c":"ílenda, v. (nd) 1) skaffe eller meddele en landsvist, = gera e-n ílendan (se ílendr 1), mods. útlægja. Frost. 4, 4110. 2) ílendast, v. r. dvs. nedsætte sig paa etSted, faa Land at bo i eller regjere over, Þ.hvit. 469; Konr. 8224."},{"a":"ílendr","b":"adj","c":"ílendr, adj. 1) berettiget til som friðheilagrat opholde sig i Landet, mods. útlagr.Gul. 3122; gera e-n ílendan Eg. 57(12514). 2) hjemmehørende, bosat i Lan-det (mods. orlendr). Flat. II, 242.3744; Fm. VI, 25422; Gyð. 398."},{"a":"íli","b":"m","c":"íli, m. Sten som er nedsænket i Søbundenog med et Reb eller Taug fastbundet tilen Baad, som derved fastholdes paa Ste-det saa at den ikke driver bort for Vindeller Strøm (Folkespr. ile Aasen 322 b),og som saaledes gjør samme Nytte somDræg, Krabbe. Vem. 89 jvf Anm."},{"a":"iliansmessa","b":"f","c":"iliansmessa, f. St. Egidii Dag, den 1steSeptember. DN. III, 3654; jvf Ret-telsen hertil bag samme Vind."},{"a":"iliansvegr","b":"m","c":"iliansvegr, m. Vei som fører til eller forbiSt. Giles eller Iliansborg. Symb. 1911.3126; jvf 53 Anm. 178."},{"a":"ílíkr","b":"adj","c":"ílíkr, adj. lignende; gera nökkut ílíktþví, sem Gyðingar gerðu við dróttinvárn OHm. 5027."},{"a":"ílit","b":"n","c":"ílit, n. Flek, Plet eller Mærke efter Slag eller lignende; nú særir maðr annan,þá skal hann sárbótum bœta þeim, erhann særði - - eyri, þar sem útkemr, ok meta ílit útan váða ok vammok lemd alla Gul. 18510; ef hundr bítrmann - svá, at orkumbl verða at eðaílit Grg. II, 18720 (Grág. 3721); sváskal hann pína hana, at hvárki verðiat orkumbl né ílit Grg. II, 5818 (Grág.1833)."},{"a":"ilkafóðr","b":"n","c":"ilkafóðr, n. Foder af Ilderskind (= mnt.illikisfoder Mnd. Wb. II, 350 b. 351 a9,jvf iltis DWb. IV, 2, 2061; gd. elkaKalkar I, 453 b); ein svartan kiortilundir draghin medh ilka fodher DN.V, 597 (41914); jvf brun kiortel food-reth med ilken DN. VIII, 39910."},{"a":"ilkvistr","b":"m","c":"ilkvistr, m. poet. om Taa. Am. 62 (66)."},{"a":"ílla","b":"adv","c":"ílla, adv. paa saadan Maade som giver Grundtil Misfornøielse eller Klage, anderledesend det burde eller skulde være, mods. vel(med Komp. verr, verst); er-at maðr allsvesall, þótt hann sé ílla heill Hm. 68(69); var - mart folk heiðit ok martílla kristit Fm. VII, 1517; þá vart ærtílla í landi Nj. 6 (108); Freyviðr daufíheyrði ílla OH. 8725 (Flat. II, 17116);hefi ek haldit ílla þat, er mér varboðit Homil. 14726 fgg jvf OHm. 5029;líkaði Þordísi þetta verk verr en íllaSturl. II, 2526; þat var ílla, at A. komekki á mínn fund OH. 15428 (Flat. II,27431); ílla er þeim, er á úlandi er alinnNj. 6 (9); skolum vér at hino hyggja,at eigi verði svá ílla, er - Homil.21714; ílla gefast ílls ráðs leifar Nj.12 (2021); nær var ek í öllu ílla dvs.næsten i alle Henseender var jeg ildestedt, Heilag. II, 3691; var hann ílla(dvs. ilde sindet, = í íllum hug) til frændasínna ok einna verst til Gunnars Nj.25 (3826); gera, mæla ílla (dvs. utilbør-ligen): ef maðr gerir svá ílla, at mennvito þeir, er óstyrkir ero, ok gera þeiraf því ílla, at þeir vito, at þeygi verðaþeir einleitir Homil. 6537 fg; ef þúgerir svá ílla ok úmannliga, at þúvinnr bana móður mínni Flat. I, 28018;ef ek mælta ílla, þá fá þú vitnis tilþess, en ef ek mælta vel, hvat lýstrþú mik þá Homil. 17130 fg; kurra,þola ílla (dvs. med Utaalmodighed) OH.9231 (Flat. I, 55912); Stj. 24720; tókhann at gráta ok ílla láta dvs. jamresig ilde, Trist*. 2076; fara ílla við e-ndvs. mishandle en, Heilag. I, 29522 jvf1ste Bind S. 388 a3 fg"},{"a":"ílla","b":"v","c":"ílla, v. (lt) bestride, paaklage (et Forhold)med Paastand om, at det dermed ikkehar sig som det skulde (gsv. Schlyter318 b; gd. Vald. sj. L. 3, 8 S. 5211;Sk. L. 3, 9; gd. ylde O. Nielsen gamlejydske Thingsvidner S. 2020); ferrþræll frjáls manns förum 20 vetr &c.ok íllir engi maðr farar hans né kauphans né kvánfang -, þá er hanns frjáls,ef hann vill frjáls kallast Gul. 617; sáskal hafa (Jord), er haft hefir 20 vetreða 20 vetrum lengr úíllt ok úspillt,ok vitu þat váttar með honom Gul.8611; vitni þau skal leysingi ábyrgj-ast 20 vetr, at hann hefir frelsisölsítt gört, en ef engi íllir gerð hansá 20 vetrum, þá skal þó gört vera,at úgört sé, ef hann vill þat segjaGul. 6611."},{"a":"íllbragð","b":"n","c":"íllbragð, n. Ugjerning. OH. 1749,"},{"a":"íllbrigði","b":"n","c":"íllbrigði, n. d. s. Grett. 7713."},{"a":"íllbýli","b":"n","c":"íllbýli, n. slem Tilstand, stor Fortræd iHjemmet; gera íllbýli Æf. 90109; gerae-m íllbýli Heilag. I, 8530; Hænsn. 6(1418); Jómsv. 6115; Krók. 377."},{"a":"ílldeild","b":"f","c":"ílldeild, f. fiendtlig, hadsk Tvist eller Strid;deila ílldeildum (við e-n) Fm. VII,1446; Pr. 18113; Nj. 49 (7720). Jvf.vígdeild."},{"a":"ílldjarfr","b":"adj","c":"ílldjarfr, adj. dristig, djerv til fiendtligOptræden. El. 10710."},{"a":"ílldýri","b":"n","c":"ílldýri, n. Skadedyr. Isl.s. II, 30022. 481 a23;Gyð. 7516."},{"a":"íllendi","b":"n pl","c":"íllendi, n. pl. hvad der er en til Skade,Ulempe eller Fordærvelse. Flat. I, 28023.III, 2488; Sturl. II, 684; þat sár greriílla, svá at blástr hljóp ok íllendi íÞ.hræð.* 967."},{"a":"íllfelli","b":"n","c":"íllfelli, n. 1) Ulykkestilfælde, ulykkelig Hæn-delse. DN. III, 25513. VII, 1263. 2) for íllferli. Post. 91332; Thom. 7620;þeir sem sakir sínna íllfella þyrfi síttfœzluland at rýma Rb. 7036."},{"a":"íllfengr","b":"adj","c":"íllfengr, adj. slem, ond, vanskelig at havemed at gjøre. Flat. I, 41024; Post.5756."},{"a":"íllferli","b":"n","c":"íllferli, n. Misgjerning, Synd. Bp. I,23821."},{"a":"íllfúsligr","b":"adj","c":"íllfúsligr, adj. som vidner om eller ud-gaar fra ond Vilje eller Skadelyst. Heilag.I, 961."},{"a":"íllfúss","b":"adj","c":"íllfúss, adj. ondskabsfuld, som har Lysttil at skade, = íllgjarn. Hb. 239; Laxd.59 (17122); íllfúst dýr Heilag. I, 53427."},{"a":"íllfygli","b":"n","c":"íllfygli, n. coll. skadegjørende Fugle. Pr.18614."},{"a":"íllfýstr","b":"adj","c":"íllfýstr, adj. = íllfúss, íllgjarn. Nj. 46 &vl"},{"a":"íllgæti","b":"n","c":"íllgæti, n. Mishandling. Barl. 5530."},{"a":"íllgerð","b":"f","c":"íllgerð, f. ond Gjerning, Misgjerning, =íllvirki (n.) 1. Fm. VII, 29118; Alex. 1687."},{"a":"íllgerðaflokkr","b":"m","c":"íllgerðaflokkr, m. Flok, Skare af Ildgjer-ningsmænd eller Misgjerningsmænd. Fm.VIII, 23219."},{"a":"íllgerðaklerkr","b":"m","c":"íllgerðaklerkr, m. Misgjerningsmand afgeistlig Stand. Thom. 5923."},{"a":"íllgerðamaðr","b":"m","c":"íllgerðamaðr, m. Ildgjerningsmand, Mis-gjerningsmand. Flat. I, 6014. II, 2529."},{"a":"íllgerðasamr","b":"adj","c":"íllgerðasamr, adj. tilbøielig til íllgerð;hann gerðist svá íllgerðasamr, at önguvætta vildi hann eira Fm. XI, 9013(Jómsv.* 7710)."},{"a":"íllgerning","b":"f","c":"íllgerning, f. = íllgerð. Didr. 5535."},{"a":"íllgeta","b":"f","c":"íllgeta, f. Formodning, Anelse om noget ondt. Njarðv. 24619; Þ.Jón. 123 (121 b11)."},{"a":"íllgirnd","b":"f","c":"íllgirnd, f. Ondskab, Tilbøielighed til hvadder er ondt, især til at skade andre.Fm. VII, 377; Bp. I, 452; Heilag. I,3339."},{"a":"íllgirndarprestr","b":"m","c":"íllgirndarprestr, m. ildesindet, ondskabs-fuld Prest. Bp. II, 717."},{"a":"íllgirni","b":"f","c":"íllgirni, f. = íllgirnd. Homil. 14715;Vem. 250; Grg. I, 11718."},{"a":"íllgjarn","b":"adj","c":"íllgjarn, adj. ondskabsfuld, uretfærdig, til-bøielig til hvad der er ondt, især til atskade andre. Nj. 46 (7214); OH. 8729;Anecd. 520 (64); Homil. 21233; = lat.improbus Hom. 3714."},{"a":"íllgjarnliga","b":"adv","c":"íllgjarnliga, adv. af eller med Ondskab(íllgirnd). Flat. I, 2325."},{"a":"íllgjarnligr","b":"adj","c":"íllgjarnligr, adj. saadan som røber Ond-skab eller slet Tænkemaade; ekki er íll-gjarnligra, en at taka mútur í dóminnHom. 376."},{"a":"íllgresi","b":"n","c":"íllgresi, n. Ugræs. Flat. II, 2410; Barl.3410; Kgs. 11719."},{"a":"íllgruna","b":"v","c":"íllgruna, v. (að) mistænke; var hón íll-grunuð um, at - Bp. I, 36434."},{"a":"íllhreysingr","b":"m","c":"íllhreysingr, m. ondskabsfuld Person, sletMenneske? Sturl. II, 2224."},{"a":"ílliliga","b":"adv","c":"ílliliga, adv. frygteligen, afskyeligen. Grett.5021; Eg. 67 (15928); Frs. 18017."},{"a":"ílliligr","b":"adj","c":"ílliligr, adj. frygtelig, afskyelig. Flat. I,2547. 26137; Nj. 120 (18221); ílliliggaulan OH. 13536."},{"a":"íllindi","b":"n","c":"íllindi, n. se íllendi."},{"a":"ílling","b":"f","c":"ílling, f. 1) Ondskab, moralsk Fordærvelse.Homil. 21912. 19. 2) Plage. OHm. 7723(Fm. IX, 39911; Ágr. 4923 fg)."},{"a":"íllingarsótt","b":"f","c":"íllingarsótt, f. Sygdom som er en Lande-plage. Heilag. I, 38918."},{"a":"íllingr","b":"m","c":"íllingr, m. = íllgerðamaðr; íllinga setaBp. I, 14231."},{"a":"íllkvikendi","b":"n","c":"íllkvikendi, n. Skadedyr, = ílldýri, íllsku-kvikendi. Aa. 28413; Ridd. 17810. 18."},{"a":"íllkyndugliga","b":"adv","c":"íllkyndugliga, adv. med ondskabsfuld Under-fundighed. Bp. I, 2447."},{"a":"íllkyndugr","b":"adj","c":"íllkyndugr, adj. underfundig, som søgerat overliste nogen til hans Skade ellerFordærvelse; þessi íllkyndug sjónhverf-inga skrimsl Bp. I, 25631."},{"a":"íllkyngi","b":"f","c":"íllkyngi, f. ondskabsfuld Underfundighed.Mag.* 1296."},{"a":"ílllæti","b":"n","c":"ílllæti, n. vederstyggelige Lader, Lyd, Ge- bærder. Konr. 7315."},{"a":"íllleikni","b":"f","c":"íllleikni, f. Mishandling, slem Medfart;Fm. VIII, 41 &vl 2 (Flat. II, 5421);gera e-m íllleikni dvs. mishandle en,Flat. I, 39835."},{"a":"ílllífi","b":"n","c":"ílllífi, n. umoralsk, syndigt Levnet. Homil.791. 20016; Barl. 13811; Fm. VIII, 5414;Mar. 10011."},{"a":"ílllifnaðarmaðr","b":"m","c":"ílllifnaðarmaðr, m. Menneske der fører etsyndigt Levnet. Flat. I, 2337."},{"a":"ílllifnaðr","b":"m","c":"ílllifnaðr, m. = ílllífi. Stj. 38614."},{"a":"ílllífr","b":"adj","c":"ílllífr, adj. 1) som fører et syndigt Levnet.Heilag. I, 45739. 2) nøieregnende medHensyn til Livets Fornødenheder ellerBekvemmeligheder. Didr. 692."},{"a":"ílllyndi","b":"n","c":"ílllyndi, n. Ildesindethed. Vatsd. 21 (3429);= lat. amaritudo Hom. 5316."},{"a":"íllmæla","b":"v","c":"íllmæla, v. (lt) tiltale, omtale en (e-m)med ærekrænkende Ord. Fld. III, 2067;Str. 1532; Bp. I, 75935."},{"a":"íllmælgi","b":"f","c":"íllmælgi, f. = íllmæli, Tilbøielighed tilærekrænkende Tiltale eller Omtale. Homil.14716; Heilag. II, 21126."},{"a":"íllmæli","b":"n","c":"íllmæli, n. Tale, hvormed man krænkerens Ære, fornærmer eller bagtaler ham.Grg. I, 1495; Nj. 120 (1843); Dpl. 1113;Vem. 18147; Krók. 1712; hafa íllmæli áe-m dvs. tale ilde om en, Vem. 484."},{"a":"íllmálugr","b":"adj","c":"íllmálugr, adj. tilbøielig til fornærmelig,ærekrænkende Tale, = íllorðr, Str. 1521."},{"a":"íllmannliga","b":"adv","c":"íllmannliga, adv. utilbørligen, saaledes somman kan vente sig det af et slet Men-neske (íllmenni). Mar. 111326. 53024;El. 841. 854."},{"a":"íllmannligr","b":"adj","c":"íllmannligr, adj. saadan som har et ilde-sindet Udseende, synes være íllmenni.Nj. 50 (7819)."},{"a":"íllmenni","b":"n","c":"íllmenni, n. slet eller ondskabsfuldt Men-neske. Nj. 37 (5517); Heilag. II, 22820.62725; El. 55; Gyð. 47; Plur. Symb. 5918."},{"a":"íllorðr","b":"adj","c":"íllorðr, adj. tilbøielig til at omtale, til-tale andre paa en ærekrænkende Maade,= íllmálugr. Flat. I, 41021; Nj. 44(6615)."},{"a":"íllr","b":"adj","c":"íllr, adj. ond, saadan som en Person ellerTing ikke burde være, eller som manmaa ønske, at den ikke skulde være (got.ubils, ght. ubil, gsax. ubil, ags. yfel),mods. góðr, = lat. malus, svarer lige-som vándr til Komp. verri, Superl.verstr; medens Ordet i dets Anvendelsekan henføres til en af følgende Betyd-ninger: 1) umoralsk, uretfærdig, syndig:hann (nl. Kristr) sýndi sik til þesshafa komit í heim at samtengja góðamenn ok ílla þeirri samtengingo, er íllirmenn mætti batna af samvistom góðraok hverfa frá íllsko Homil. 6818 fg; sá,es góðr es, haldi hann réttlæti -, ensá, es íllr es, hverfi skjótt frá íllskuHomil. 17812; góðr maðr or góðri hirzlu"},{"a":"íllráðr","b":"adj","c":"íllráðr, adj. ildesindet, tilbøielig til ondeAnslag eller Forsætter. Fris. 283. 11(Yngl. 43 fg); Sturl. II, 24436."},{"a":"íllráðugr","b":"adj","c":"íllráðugr, adj. d. s. Fm. X, 38024 (Ágr. 820)."},{"a":"íllræði","b":"n","c":"íllræði. n. ondt Paafund. Pr. 2567."},{"a":"íllræðiskona","b":"f","c":"íllræðiskona, f. = íllráð kona. Mar.43022."},{"a":"íllræðismaðr","b":"m","c":"íllræðismaðr, m. = íllráðr maðr. Flat.I, 50730. II, 34937; Æf. 16104."},{"a":"íllska","b":"f","c":"íllska, f. 1) ond Vilje, slet Tænkemaade,Ondskab; = lat. iniquitas Stj. 31423. 27;= neqvita Kgs. 13233 jvf 1303; Homil.6814. 19 (se under íllr 1); eigi máttu ofsjá sól réttlætis þeir, er óskygnir vóruorðnir af íllsku sínni Homil. 1421; þærsyndir, er af íllsko (mods. af ókœnskoeða óstyrkt) ero görvar Homil. 6014;ef kona drepr bónda sínn eða ræðrhann firir íllsko sakir þeirrar, er hónhefir legit með manni eða hyggr tilHák. 223; kom þat fram, sem psalma-skáldit segir, at íllska hans steig yfirhöfuð hans Fm. X, 30440. 2) Ondskab,Fiendskab, Hadskhed; = lat. malitia Hom.5316. 34; gefa þeir honum þjófssök meirrfyrir íllsku sakir þeirra en sannyndaFlat. II, 38829. 3) Skade, Ulykke, somrammer nogen. Flat. I, 10615; Gyð. 26."},{"a":"íllskái","b":"m","c":"íllskái, m. Forbedring i eller af hvad derer ondt, skadeligt. Band. 2128. 31 fg"},{"a":"íllskaldr","b":"adj","c":"íllskaldr, adj. forbitret over noget, moden; verðr honum svá íllskalt við hvárt-tveggja samt, at - Sturl. I, 56."},{"a":"íllskast","b":"v r","c":"íllskast, v. r. (að) blive fuld af íllska.Fld. III, 6575."},{"a":"íllskeptr","b":"adj","c":"íllskeptr, adj. ilde til Sinds (íllr í skapi);af því at Kain var öfundsjúkr ok íll-skeptr, þá öfundaði hann - Stj. 429;verðr skelmirinn íllskeptr við, er hannmá eigi skrásetja þeirra rœður Mar.17620."},{"a":"íllskiptr","b":"adj","c":"íllskiptr, adj. slem, vanskelig at have medat gjøre, = íllfengr. Post. 57535."},{"a":"íllskuband","b":"n","c":"íllskuband, n. Forpligtelse til íllska, hvadsom nøder en til at være íllr. Post. 91526."},{"a":"íllskuflokkr","b":"m","c":"íllskuflokkr, m. Skare af íllskumenn, íll-menni. Klm. 15911."},{"a":"íllskufullr","b":"adj","c":"íllskufullr, adj. fuld af Ondskab eller Synd.Mar. 110813. 110915; Flat. I, 37512."},{"a":"íllskuíþrótt","b":"f","c":"íllskuíþrótt, f. ond, ondskabsfuld Gjer-ning. Post. 53430."},{"a":"íllskukraptr","b":"m","c":"íllskukraptr, m. ond, fiendsk, fordærveligMagt. Flat. I, 4007; Ridd. 17728."},{"a":"íllskukvikendi","b":"n","c":"íllskukvikendi, n. Skadedyr, fordærveligtDyr, = íllkvikendi. Ridd. 17815."},{"a":"íllskumaðr","b":"m","c":"íllskumaðr, m. ondskabsfuldt Menneske,Person som er fuld af íllska. Gyð.398; Bær. 9839."},{"a":"íllskumegn","b":"n","c":"íllskumegn, n. Størrelse af ens (e-s) Ond- skab; allir þeir eptir sínu íllskumegnieru skipaðir ok skiptir Heilag. I, 6618."},{"a":"íllskunafn","b":"n","c":"íllskunafn, n. ondt, vederstyggeligt Navn;þá nefndi J. nökkut íllskunafn í eyragriðunginum Heilag. II, 27019."},{"a":"íllskusamligr","b":"adj","c":"íllskusamligr, adj. som røber íllska, harsin Grund deri. Thom. 975."},{"a":"íllskutaufr","b":"n","c":"íllskutaufr, n. Middel til Udøvelse af syn-dig Trolddom. Post. 1775."},{"a":"íllskuverk","b":"n","c":"íllskuverk, n. ond, syndig Gjerning. Hom.2813; Gyð. 393."},{"a":"íllskuþjóð","b":"f","c":"íllskuþjóð, f. onde Mennesker, = íllþýði,íllskumenn. Gyð. 402."},{"a":"íllskuþrá","b":"f","c":"íllskuþrá, f. Forhærdelse i Ondskab ellerSynd. Stj. 26828."},{"a":"íllskuþræll","b":"m","c":"íllskuþræll, m. = vándr þræll. Vatsd.22 (363)."},{"a":"íllsligr","b":"adj","c":"íllsligr, adj. (for íllskligr) = ílliligr Flat.I, 2145."},{"a":"íllsök","b":"f","c":"íllsök, f.? troða íllsakar við e-n dvs.yppe Fiendskab, optræde paa en fiendt- lig Maade mod en, Nj. 137 (2204);Grett. 17432."},{"a":"íllspá","b":"f","c":"íllspá, f. Spaadom om forestaaende Ulykke.Troj. 15 (384); Vígagl. 1226."},{"a":"íllsvipligr","b":"adj","c":"íllsvipligr, adj. af hæsligt, ildevarslendeUdseende. Flat. I, 2608."},{"a":"ílltyngd","b":"f","c":"ílltyngd, f. Plur. ílltyngdir dvs. onde Tun-ger, Bagtalelse. Grág. 19219."},{"a":"íllúð","b":"f","c":"íllúð, f. Fiendskab, ondskabsfuldt Sindelag (for íllhugð). Völ. 19. 22 (21. 23)."},{"a":"íllúðigr","b":"adj","c":"íllúðigr, adj. ildesindet. Völs. 15027 (c. 29)."},{"a":"íllværr","b":"adj","c":"íllværr, adj. = ílla værr; mönnum þóttiíllvært úti fyrir vátviðris sökum Bp.I, 17222."},{"a":"íllverk","b":"n","c":"íllverk, n. ond, syndig Gjerning, = íllvirki(n.) 1. Homil. 18536. 1942; Post. 32715."},{"a":"íllviðri","b":"n","c":"íllviðri, n. Uveir, ondt Veir. Barl. 6523;Str. 8815."},{"a":"íllviðrisbakki","b":"m","c":"íllviðrisbakki, m. Skybanke, som bebuderUveir. Kgs. 5337."},{"a":"íllviðrisklakkr","b":"m","c":"íllviðrisklakkr, m. Uveirssky. Kgs. 53&vl 9."},{"a":"íllvili","b":"m","c":"íllvili, m. Ildesindethed, fiendtligt Sindelag.Flat. II, 36631. 45724; Fm. VII, 31210.XI, 2506."},{"a":"íllvilja","b":"adj","c":"íllvilja, adj. ildesindet, fiendtligtsindet. Fsk.2722."},{"a":"íllviljaboð","b":"n","c":"íllviljaboð, n. Befaling, som gives af enond, syndig Vilje. Mar. 4218."},{"a":"íllviljaðr","b":"adj","c":"íllviljaðr, adj. = íllvilja. Barl. 381;Heilag. II, 6585."},{"a":"íllviljafullr","b":"adj","c":"íllviljafullr, adj. ondskabsfuld, syndig. Bp.I, 454; Heilag. I, 6887."},{"a":"íllviljafúss","b":"adj","c":"íllviljafúss, adj. d. s. Thom. 25221."},{"a":"íllviljamaðr","b":"m","c":"íllviljamaðr, m. Menneske som vil en (e-s)ondt; em ek engi þínn íllviljamaðrSturl. II, 19832."},{"a":"íllviljugr","b":"adj","c":"íllviljugr, adj. = íllvilja, íllviljaðr; einkishjarta var svá íllviljugt eða hart, ateigi blotnaði ok hræddist þenna háskaMar. 65621; jvf 97510; þó at þær væriíllviljugar til abbadísar Mar. 90319."},{"a":"íllvirki","b":"m","c":"íllvirki, m. 1) Misgjerningsmand, = íll-gerðamaðr. Alex. 10810; Fm. XI, 4456; 2) Person som giver sig af med at gjøre íllvirki (n.) 2. Grg. I, 11714; máttu þólítlu síðr heita íllvirkjar en hreystimennFlat. II, 724; = stígamaðr Homil.1459. 11; Heilag. II, 1623. 44211. 14; omRøveren Barrabas (Ap. Gj. 3, 14) Homil.703. 1746."},{"a":"íllvirki","b":"n","c":"íllvirki, n. 1) Misgjerning, = íllgerð.Flat. II, 24339; Anecd. 1127 (1419); Pr.12218; mods. góðvirki Anecd. 226. 2) Voldsgjerning hvorved der tilføies andreOverlast paa Legeme eller Gods; þat eríllvirki, er maðr vill spilla fé mannafyrir önnkost ok fyrir íllgirnis sakirGrg. I, 11717; konungr hefir hreinsatríki sítt af hernaðarmönnum, er áðrgerðu mikil íllvirki í þessu landi Fm.VII, 1824 jvf XI, 5727."},{"a":"íllýðgi","b":"f","c":"íllýðgi, f. ondt, fiendtligt Sindelag, =íllúð; íllýðgi við þá menn, es vér meg-om etki reyna annat, en vel sé Homil.2137."},{"a":"íllyrða","b":"v","c":"íllyrða, v. (rð) = íllmæla. Stj. 52914;Heilag. I, 34217. II, 6015; Flov. 12520.17418. 1767; Clar. 1950."},{"a":"íllyrði","b":"n","c":"íllyrði, n. = illmæli. Kgs. 714; Klm.5093; Homil. 8738; Krók. 1712."},{"a":"íllyrmi","b":"n","c":"íllyrmi, n. skadeligt Kryb, fæle Orme. Fris.5235 (Fm. X, 3803)."},{"a":"íllþræli","b":"n","c":"íllþræli, n. = íllr þræll, íllskuþræll. Am.59 (63)."},{"a":"íllþýði","b":"n","c":"íllþýði, n. = íllvirkjar (se íllvirki, m. 2).Flat. II, 34930; Bp. I, 14230."},{"a":"íllþýðisfolk","b":"n","c":"íllþýðisfolk, n. d. s. Fm. VI, 1623."},{"a":"íllþýðismaðr","b":"m","c":"íllþýðismaðr, m. = íllvirki (m.) 2. Fm.VIII, 73 &vl"},{"a":"ilma","b":"v","c":"ilma, v. (md) ogsaa ylma, hilma, se dette Ord, 1) afgive Lugt; ilma ílla dvs. stinke,Hom. 19312; ilma vel Kgs. 4615; isærom Vellugt: ilmandi urtir, smyrsl Hom.8713. 11627; upers. ilmdi allskonar sœt-um grösum Str. 6931. 2) fornemmeLugten af noget; nasar - skyldu þefjaok ylma allan sœtleik réttlætis &c.Anecd. 116 (119); þú ilmar með nösumHeilag. I, 46113."},{"a":"ilmaðr","b":"adj","c":"ilmaðr, adj. afgivende saadan Lugt somangives ved et tilføiet Adverbium; ilm-aðr vel dvs. vellugtende, Flat. I, 54411."},{"a":"ilming","b":"f","c":"ilming, f. Lugt, Fornemmelse af Lugt,Lugtesands. Hom. 8719; svá mikill ilmrhimneskra hluta saddi ilming mannaPost. 12031; vit ilmingar dvs. Lugtesands,Hom. 8717; Homil. 10926."},{"a":"ilmkenning","b":"f","c":"ilmkenning, f. Lugt. Heilag. I, 12923."},{"a":"ilmr","b":"m","c":"ilmr, m. ogsaa ylmr, hilmr, se dette Ord , 1) Lugt i Alm. Anal.2 2479 fg; Hom.8714. 16; Flat. II, 37533. 2) Vellugt iSærdeleshed; nasar þefka nú daun eneigi ylm eða sœtleik Anecd. 213; komhenni nú þegar í hug ástar ilmr El. 725."},{"a":"ilstri","b":"n","c":"ilstri, n. = Folkespr. ister, vister, Salixpentandra, sandsynligvis afledet af jölstr(se NFkv. 419 a16 fgg), = jostr (SE.II, 45310. 56622). SE. II, 4839. 56621.Se F. C. Schübeler Norges VæxtrigeI, 555."},{"a":"ím","b":"n","c":"ím, n. Støv eller hvad der lægger sig saa-ledes over en Ting, at den derved for-dunkles, besmittes; þerði spámaðr ím(Vulg. pulverem, &vl mold jvf Stj.60834) af andliti sér Stj. 6096 (1 Kong.20, 41); hann hreinsar þat skjótt afmeð sínum góðvilja, þó at nökkut ímhafa á oss dregit af samneyti annar-ligs siðferðis Flat. I, 45733 (Fm. II,261); því meirr másk synda ím, semhjarta manns glóar meirr í ástar eldiLeif. 8115; brenndi hann synda ím afsér Leif. 8113; guð kallast eldr því,at hann brennir af oss synda ím Leif.325 (jvf Homil. 9110)."},{"a":"íma","b":"f","c":"íma, f. Strid, Kamp. Hund. 1, 52 (53);jvf SE. I, 5529. 5923."},{"a":"imbrudagaboð","b":"n","c":"imbrudagaboð, n. Forkyndelse af forestaa-ende imbrudagar. Borg. 1, 13."},{"a":"imbrudagahald","b":"n","c":"imbrudagahald, n. Helligholdelsen af imbru-dagar. Homil. 3510."},{"a":"imbrudagavika","b":"f","c":"imbrudagavika, f. Uge hvori der er imbru-dagar; þriðjadag næsta eptir imbru-dagaviku Bp. I, 38136; á mánadaginnnæst eftir ymbrudagavikuna um haustitDN. X, 973."},{"a":"imbrudagr","b":"m","c":"imbrudagr, m. Tamperdag, en af Tamper-dagene eller Dagene i jejunia quatuortemporum, som holdtes 4 Gange omAaret, hver Gang i 3 Dage (af ags. ymb-rendagas). Borg. 1, 64. 131; Eids.2, 231. Om Tiden, da disse Dage (Ons- dag, Torsdag og Fredag Homil. 3527jvf NBKr. 125; JKr. 275) indtraf ellerskulde holdes, tales der NBKr. 12;NGKr. 20; JKr. 27; Grág. 427 fgg(Grg. I, 335 fg; AKr. 186); saa og Homil. 35 fg; Hb. 36 fg (jvf Du CangeII, 2, 11 fg, under jejunium vernale&c.), paa hvilke to Steder ogsaa Hen-sigten med deres Holdelse angives, med Op-lysning om, at de ere indstiftede for atman da skulde bede Gud om den Naade, athan vilde give Regn og Grøde paa Jor- gen, idet der Hb. 3635 fg siges at imbru-dagar betyder d. s. s. skúrdagar, som imbres heita skúrir á latinu; á fri-daghen ymbrædaghen í langaföstu DN.XI, 833; týrsdagen í inbrudagum (dvs. íimbrudagaviku) firir jól DN. III, 1113;laugardaginn í imbrudagum haust(s)ok várs DN. IV, 619; oftere ymbru-dagr = imbrudagr: nefnir Comme-stor þessa diem propitiationis, enþat þýðist líknardagr, en vér köllumymbrudag Post. 85235; jvf DN. XI.833 ovenfor."},{"a":"imbrudœgr","b":"n pl","c":"imbrudœgr, n. pl. = imbrudagr; mið-vikudag í imbrudœgrum um langa-föstu Fm. VIII, 39617."},{"a":"imbrulaugardagr","b":"m","c":"imbrulaugardagr, m. = laugardagr íimbrudagum (DN. IV, 619); á ymbrelaugerdaghin í föstune DN. I, 5614;imbrulögurdagr í hvítasunnuvikunniDN. I, 7774."},{"a":"imbrumiðvikudagr","b":"m","c":"imbrumiðvikudagr, m. = miðvikudagr íimbrudögum DN. III, 75020."},{"a":"imbrunótt","b":"f","c":"imbrunótt, f. Natten før TamperdagenesIndtrædelse. Grg. I, 317."},{"a":"imbrusunnudagr","b":"m","c":"imbrusunnudagr, m. = sunnudagr í im-brudagaviku; mánadaginn næst eftirimbrusunnudag um haustit DN. V,3293; mánadaginn næsta eptir ymbro-sunnodag í fyrra haust DN. VIII,2994."},{"a":"imbruvika","b":"f","c":"imbruvika, f. = imbrudagavika; tors-dagen í imbre vikune fore jólen DN.VI, 5464."},{"a":"impa","b":"v","c":"impa, v. (að) sætte i Bevægelse som enStøvsky? einn dag, er hann gékk út,gerðu fjándr hring at honum ok imp-uðu upp fyrir honum allskonar óþekki-ligar ívasanir veraldarinnar (lat. etmultum pulverem ante eum excitave-runt) Heilag. II, 56716. 33."},{"a":"in","b":"best art","c":"inn, in, it, for hinn, hin, hit brugt sombestemt Artikel."},{"a":"in","b":"conj","c":"in, conj. foran Komparativ; saa meget =at I (Side 82 b fg); menn Ásgrimsmæltu: þar mun vera Þorgeirr S.; A.mælti: eigi in heldr ætla ek þat, því at(dvs. det tror jeg ikke, saameget mere som)þessir menn fara með hlátri ok gapiNj. 137 (21926); sæll es sá kviðr, esþik bar, ok þat brjóst, er þú sótt (dvs.saugt); en hann svaraði: hví in siðrero þeir sælir, er heyra orð guðs okvarðveita þau síðan dvs. hvorfor er de,som høre Guds Ord og bevare det, saameget mindre salige (nl. at du skal kunnetale saaledes om min Moder) Homil.928 (Luc. 11, 28). Medens i det førstanførte Exempel in staar i Forbindelsemed en følgende relativ Sætning, derindeholder det andet Sammenligningsled,og i det andet Exempel en saadan kansuppleres af Sammenhængen i Lighedmed hvad der om at er bemærket, saaer det gaaet med in saaledes som med at, at det oftere staar foran Komparativpleonastisk eller uden Betydning, og detisær i Forbindelsen in heldr: sakir okheiptir hyggi-at svefngar vera né harmin heldr Sigrdrif. 36; lét-aþ buðl-ungr bótir uppi né niþia in heldr nef-gjöld fá Hund. 1, 12; skúa ok brókaskammist engi maðr né hests in heldrþótt hann hafi-þ goðan Hm. 60 (61);urþu-a iþ glíkir þeim Gunnari né inheldr hugðir sem var H/av/gni Ghv. 3;rétt em ek ráðspakr taliðr né in heldrframvíss Sig. 1, 21 jvf Soph. BuggesAnmærkning NFkv. 207 a; men ogsaaforan andre Komparativer: hvar namtuþessi in hn/,o/filigo orþ, er ek heyrþaaldri in hn/,o/filigri? Hárb. 43; fann ekhúsguma hvergi in betra, en húsfreyjuhvergi verri Guðr. 1, 10; hræddr varhvergætir, helt-a in lengr rúmi Am.58 (62)."},{"a":"indialand","b":"n","c":"indialand, n. Indien (= India Stj. 6823).Stj. 68 fg; Alex. 13527. 13614."},{"a":"indiamenn","b":"m pl","c":"indiamenn, m. pl. Inder, Mænd fra In-dien, lat. indi. Alex. 14030. 16413."},{"a":"indverska","b":"f","c":"indverska, f. indisk Sprog. Alex. 17225."},{"a":"indverskr","b":"adj","c":"indverskr, adj. indisk, tilhørende India-land. Stj. 69; Alex. 14727. 1675; Post.13721. 73421."},{"a":"ínetja","b":"v","c":"ínetja, v. se under netja."},{"a":"íneyzla","b":"f","c":"íneyzla, f. Afbenyttelse, Brugsret; efsumir leyfa íneyzlu í mörku Frost. 13,163; þeir, sem búa á Leiru, - skuluhafa alla íneyzlu til þarfynda garðsok grindar, húsa ok annars viðar orBlikum svá heimiliga sem honum, erá Blikum býr DN. II, 1715."},{"a":"ingifer","b":"s","c":"ingifer, s. Ingefær, lat. zinziber; fjugurpund ingifær udtoges foruden, flere lig-nende Beholdninger af orientalske Kry-derier af den afdøde Dronning Blankas fatabúr paa Tunsbergshus d. 27de Febr. 1365. DN. III, 34428."},{"a":"inn","b":"adv","c":"inn, adv. 1) ind, om Retningen hvorinoget er vendt eller bevæger sig (mods.út); sali fundu auða, géngu út ok innok um sást Völ. 4; géngu til búðarMarðar ok inn í búðina Nj. 2 (311);jvf Grg. I, 497; Björn kægil sendihann inn í Króksfjörð Sturl. II, 429.sneri hrosshöfðinu inn á land Eg. 60(13725); gékk á bergnös nökkura þá,er vissi til lands inn Eg. 60 (13721);fór hann síðan út ok inn med hverjumfirði Eg. 12 (2214); tréör skal út sker-ast í bygðir af þjóðleið alla vega okí fjörðu inn ok í eyjar út Landsl. 3,310, jvf NL. IV, 15818; þá máttu þeirsjá inn fyrir (dvs. forbi) Króksfjarðar-múla Sturl. II, 4212; (bróðirinn gékk)inn frá nökkuru lengra ok sá einn -mann - liggja á strætinu Heilag. II,6334. 2) inde, i Forbindelse med enfølgende Præposition, der betegner enVæren, Bliven paa Stedet, = inni:miklar bygðir vóru inn á landit fráeyjum Flat. I, 2437; liggr sú (jörð) íHarðangri inn DN. VIII, 28; fyrirútan fá garða inn við Vágsbotn Fm.X, 301; varð Halfdan svarti bráðdauðrinn í Þrándheimi Flat. I, 484; or Gem-lini, er liggr inn í Skaun DN. III,1847; Rennesey inn í Rygjafylki DN.I, 8778; ofte staar inn í, især i det sil-digere Sprog, for det blotte í (ligesom upp á for á): vér vórum á Geplandom- inn í setstofunni DN. X, 1184;höfðu fyrsta pening - - fyrir tveggjaauraból inn í Skerfar DN. III, 1738. 3) ind i Huset eller Værelset, Rummet,hvori noget har eller skal have sit Til-hold; Njáll - mátti ekki sofa okgékk ymist út eða inn Nj. 70 (10413);géngr síðan inn til náttverðar Heilag.II, 36621; jvf 3678; er hann kom innok hafði skamma stund inni verit Bp.I, 5238; þá var sagt inn (dvs. da var dernogen som sagde til dem, der vare indei Huset), at - Sturl. I, 3598; leiglend-ingr skal fara til lands þá, er 6 vikureru af sumri, þá er honum heimillhagi, ok föt sín inn at bera, ok skuloþeir miðlast húsrúm við Hák. 9011;ef maðr á hrúta, ok skal hann innláta fyrir vetrnætr Grág. 23115 (Grg.II, 15615); ef hinn vill eigi koma eptirhrossi sínu -, þá er bónda rétt atsetja hross þat inn Grág. 2449; om kasta inn, setja inn i Betydningen afat fængsle se under disse Verber."},{"a":"inn","b":"best art","c":"inn, in, it, for hinn, hin, hit brugt sombestemt Artikel."},{"a":"inna","b":"v","c":"inna, v. (nt) 1) fremføre, fremsige; kunnihón skil rúna, innti orðstafi Am. 9;M. konungr innti svá eiðstafinn, þá erSveinn lagði hönd sína á skrínit, athann skyldi halda trúnað við M. kon-ung o. s. v. Fm. VI, 538; við skol-um enn innast orð við (= rœðast viðnökkut Flat. I, 1096) áðr Jómsv.* 2511. 2) tale, = inna orð; inna til e-s a)tale til en: við skulum innast þó tilnökkut áðr um þat mál dvs. tale nogetforud med hverandre om den Sag, Fm.VI, 20521; inntust þeir til um kaupakostiLaxd. 75 (2162); inntust þeir til umsættirnar, hverr skildagi skyldi veraSturl. I, 4068; b) tale om noget: þú skaltfyst inna til máldaga við Svein, er þithöfðut um afnámsgripi þá, er þú skyldirhaft hafa Flat. II, 825; þá innti Sig-urðr til þess, at hann vildi ekki -Fm. VII, 1402; en er þú innir tilþessa (dvs. men naar du taler om denSag, bringer den Sag paa Tale), þáætla ek - Vallalj. 320 v. l.; ogsaauden nogen efter Præpositionen følgendeGen., da enten denne maa suppleres afSammenhængen: lítlu síðarr inntu þeirtil við Ketil dvs. talte de til K. om Sa-gen, Nj. 92 (1393); konungr innti til(dvs. sagde dertil, i den Anledning): hvíkvattu (dvs. kvaðt þú) svá at Fm. V,31812; eller der efter til føies Præp. umforbunden med Talens Gjenstand i Akk.: nú innir konungr til um heitstreng-ingar þeirra Jómsv.* 984 (= Fm. XI,11325; jvf Jómsv. 7029; Flat. I, 18214m. Anm.). 3) give Besked om, gjøreRede for en Sag, fortælle, omtale, for-klare (= inna e-t orðum Heilag. II,2867); eru mörg hans verk góð atinna Fm. X, 4099 (Ágr. 713); inntihann ok þat, hversu mörg þarfindiþeir (dvs. Jamtr) mætti hafa af NoregiFm. VII, 10112; innir ok þat psalma-skáldit, er hann segir svá: - Heilag.II, 6421; skildi S. svá undir eiðstaf,at hann hafði eigi ráðit Þorvarði atgöra mannvillu; þá innti E. svá málit,at hann hafði eigi vitat með honumSturl. I, 505; er Loptr innti sítt mál,sagði hann, at Páll b. faðir hans sagðiþau skógamörk sem hann Sturl. I,24516; fyrr inntr dvs. før nævnt, før om-talt, = fyrr nefndr, Heilag. II, 52616jvf 5445; inna e-t upp dvs. give fuldBesked, Forklaring om noget: má eknú eigi þat upp inna í skömmu Fm.XI, 895 (Jómsv.* 764); jvf Heilag. II,3448; Post. 27223. 4) gjøre, udrette,udføre, fuldføre. Heilag. II, 44017. 5768. 12;hón innti þat hvárttveggja fegin okfús Heilag. II, 44317; ef hann skalþessa íþrótt inna SE. I, 1541; jvfinna iðn Heilag. II, 3716; er hann út-lagr, ef hann innir eigi máldaga Grág.45412; inna öll ástarembætti eptir guðsboðorði Heilag. II, 3683 jvf 9; væri ok svá,at þau hefði ekki innt eðr látit innt (dvs.inna) þessar tvær ánempdar pelagrims-reisur DN. XI, 9232; inna e-t af hendi, d. s.navnligen om Fyldestgjørelse af en paa-hvilende Forpligtelse: ek hefi heitit suðr-göngu ok skal hana at vísu af hendiinna Fm. VI, 361; hafði hann þá af hendiinnt alla sætt sína Nj. 159 (28116);ek skal - öll lögmælt skil frammihafa ok af hendi inna Nj. 143 (23230);innti hann þá af hendi boð þat, erhann hafði boðit Heinriki biskupi, varþar veizla virðulig Sturl. II, 23414;jvf Laxd. R. 5524; inna e-t upp dvs.fuldkomme, fuldføre noget, saa at intetderaf staar tilbage som ugjort: innaupp dagleið Str. 5129 = fullkoma, full-gera dagleið Str. 5120 fg; inntu þeirþví upp sundrskurðinn ok brenningbúksins Heilag. II, 63138. 5) betale, = gjalda, launa; inna gjald af hendiGrg. II, 2103; sá skal inna fulgurbóandanom, er framfœrslu á ens óðamanns, slíkar sem - Grg. I, 13416;hvervitna þar sem kona verðr barnshafandi, þá skal sá, er þat barn á,inna þeim fyrir kost, er konu annaðistmeðan hón var í þeim sjúkleika Landsl.4, 29 (72 v. l. 24); jvf NL. IV, 22426;hvat áttu (dvs. átt þú) mér íllt at inna(= launa, betale mig som Gjengjældfor lidt Tab o. desl.) Fld. II, 2049;innandi fótspor margra (v. l. fylgj-andi fótsporum þeirra) sínna forellra,er til þess höfðu langan úvana atgjalda mögl ok íllmennsku í móti guðsást Post. 54719."},{"a":"innan","b":"adv","c":"innan, adv. og præp. 1) indenfra; reruþeir innan í móti þeim Fm. VII, 30115;leggst innan eptir sundinu fjallagol OH.14036 (Flat. II, 24431). 2) indenfor, paa denindadvendende Side; gylla skaltu örkinaútan ok innan Stj. 30615; læsti hónloptinu innan Nj. 3 (72); viti var suðrá Háeyinni en annarr innan á FenringFlat. II, 6024 (Fm. VIII, 18710); fyririnnan dvs. indenfor med følg. Akk.: fyririnnan stokk Nj. 6 (115); Eb. 15 (1711);Vatsd. 44 (7119); fyrir innan (mods.fyrir útan Frost. 12, 810) Agðanes Fris.5737 (Hkr. 7681). 3) indenfor, = fyririnnan; med følgende Gen. innan stokksByl. 4, 327; DN. IX, 40040; innan borg- arveggja Heilag. II, 12722; innan garðsGul. 8215. 832; útan garðs ok innanse under garðr 1; innan stafs Frost. 13, 132; Landsl. 7, 557; laust verk íknéliðinn ok brendi læknir með járniundir knéskelina innan fótar dvs. paa den indvendige Side af Foden, Heilag. I, 29417; med følgende Akk. aldri komenn svá mikill meistari innan þær dyrr,at eigi - Clar. 626 &vl 4) indentil, indeni; öll var hón (nl. höllin) pentatok purtreat innan með stjörnugangClar. 623; svó sem þeir glóa útan afeldi sem járn í afli, svó glóa þeir okinnan af frosti sem svell á vetrumElucid. 16319; tómt er tunguerfiðikennimanns útan, ef eigi er kennandiinnan, er læri hjartat Leif. 318; innansjúkr dvs. lidende af indvortes Sygdom (innanmein) Heilag. I, 12224; luku þeirupp kirkjunni ok vildu sjá innan (nl.hvorledes der saa ud eller stod til) Mar. 11426; var upp lokit kirkjunni ok génguþeir innan um kirkjuna (dvs. rundt om-kring inde i Kirken), ok fannst A. eigiSturl. II, 20618; rak þau síðan umhaf innan dvs. omkring i Havet, Flat. I,2431; jvf Pr. 704; þeir er sendir vóruum heiminn innan at boða þessa hlutiHeilag. I, 28416; um veröld innanMessusk. 1636; fannst þar innan í mikilleirbaugr Flat. I, 37017; S. hafði haftá sér eldsvirki ok fnjóskinn í val-hnotar skurn innan ok steypt um útanvaxi Fm. VII, 225; skolom vér at hinohyggja, at eigi verði svá ílla, atinnan í öndinni - sýnomk vér vafðirí fornom tötrum Homil. 21714. 5) inden i noget, indenfor Grænserne af noget, = innan í; med følgende Genitiv: innanhallar Völ. 31; innan borgar Jómsv. 646 (Fm. XI, 761; Jómsv.* 649); Stj.50510; innan bœar Bjark. 279; DN. II,952; innan kastalans var eitt munklífiStr. 8022; vóru þeir frændmargir okfjölmennir innan heraðs Eb. 28 (497);innan fjarðar mods. útan fjarðar Frost.1, 12 fg; hér innan heims dvs. her i Ver- den, i denne Verden, Homil. 16514. 16837; med Akk.: svá at góð dœmi vár lýsiinnan mysteri guðs Hom. 1021. 6) inden et vist Tidsrum, med følgende Gen.:innan þeirra þriggja daga, er Sethkom aptr or paradíso, þá andaðistAdam Heilag. I, 30022 (Anal.2 20631);finna hann í sama stað miklu glað-ara, en hann var (dvs. havde været) innanmargra daga Mar. 10415; mínn krank-dómr var svá þungr, at innan næstufjögurra mánaða mátta ek aldri náðirhafa Heilag. II, 11630; innan lítilstíma féllu báðir Fld. II, 1497; medloghum skulde þæt hafua gort veritinnan æins aars DN. IV, 64849; efbyggist ruðstaðr í heraði, þá skal sáskyldr vera at fœra boð, er bygði,innan þriggja vetra NL. II, 48511;med følg. Dat. skal hann vera firirloghmannenom í Túnsbergi - innanþeim sjau náttum, er várr herra bisk-upinn komer til Teigha, ok han þerdwels DN. IV, 64212; med følg. Akk.:innan fá ár gerðist hann svá algjörr ívizku ok klerkdóm, at - Mar. 11189;innan skamman tíma Thom. 47."},{"a":"innanborðs","b":"adv","c":"innanborðs, adv. indenbords i Fartøi, =innbyrðis. Gísl. 4918."},{"a":"innanborgarmaðr","b":"m","c":"innanborgarmaðr, m. Person som har sit Hjem, sit Ophold inde i borg (jvf þar-borgarmaðr). Heilag. II, 456. 30711;Homil. 2063."},{"a":"innanbygðis","b":"adv","c":"innanbygðis, adv. inde, hjemme i selve Bygden, = innan bygðar, innbygðis.DN. X, 23527."},{"a":"innanfjórðungsmaðr","b":"m","c":"innanfjórðungsmaðr, m. Person som har sit Hjem i fjórðungr 5. Grg. II, 5415.1702."},{"a":"innangengr","b":"adj","c":"innangengr, adj. gaaende indenfra; upers. innangengt var í fjósit dvs. man kunde fra Stuen gaa lige ud i Fjøset, Vallalj.573; Gísl. 2829."},{"a":"innanheraðsmaðr","b":"m","c":"innanheraðsmaðr, m. Person som har sitHjem i Heredet. Grg. I, 7319; Homil.2062."},{"a":"innanhreppsmaðr","b":"m","c":"innanhreppsmaðr, m. Person som har sitHjem i Reppen (hreppr). Grg. II, 17522."},{"a":"innanlandsfolk","b":"n","c":"innanlandsfolk, n. Mennesker som bo i Landet, Landets Indbyggere, = inn-lenzkt folk (Flat. I, 5727). Fris. 7515(Fm. I, 3714)."},{"a":"innanlandsmaðr","b":"m","c":"innanlandsmaðr, m. Person som har sitHjem i Landet, = innlenzkr maðr. Fm.XI, 2268."},{"a":"innanmein","b":"n","c":"innanmein, n. indvortes Skade eller Syg-dom. Bp. I, 2527. 32319; Heilag. II,1281; Homil. 20425."},{"a":"innansjúkr","b":"adj","c":"innansjúkr, adj. lidende af innansótt.Heilag. I, 12223."},{"a":"innansótt","b":"f","c":"innansótt, f. indvortes Sygdom (jvf innan-mein). Bp. I, 12420."},{"a":"innantekja","b":"f","c":"innantekja, f.? DN. II, 9320."},{"a":"innanvátr","b":"adj","c":"innanvátr, adj. vaad indentil, indeni; fénguinnanvátt dvs. de fik Sø ind i Fartøiet, Háv. 428."},{"a":"innanverðr","b":"adj","c":"innanverðr, adj. indadvendt (mods. útan-verðr); forbindes med et Substantiv forat betegne den indre Del af Tingen; lagði hann langskipin allt í innan-verðan bœinn Fm. IX, 4294; í innan-verðum (mods. framanverðum) skálaEb. 50 (9316); í innanverðri búðinniNj. 2 (312); at setum innanverðum Eg.61 (13932); hafði kefli í innanverðrihendinni Fm. VI, 16524."},{"a":"innanþingsmaðr","b":"m","c":"innanþingsmaðr, m. Person som har sitHjem inden Tinglaget. Grg. I, 9715."},{"a":"innarganga","b":"f","c":"innarganga, f. = innganga 1; om Barsels-kvinders Kirkegang: DN. V, 660 (4724).IX, 186 (18834)."},{"a":"innarla","b":"adv","c":"innarla, adv. inde, = innarliga; ef maðrer veginn á vetvangi innarla í húsieða útarla í húsi dvs. i Vaaningshus eller Udhus (jvf innihús), Frost. 4,143 jvf 13."},{"a":"innarliga","b":"adv","c":"innarliga, adv. d. s. þeir ríða nú út áSkógarströnd á Gunnarstaði, þat er inn-arliga á ströndinni Hænsn. 10 (15618)."},{"a":"innarmeirr","b":"adv","c":"innarmeirr, adv. længere inde, indenfor,paa den anden Side. Stj. 6229; Heilag.II, 56011. 16."},{"a":"innarr","b":"adv comp","c":"innarr, adv. comp. (af Pos. inn, Superl. innarst) 1) længere ind; gékk Gunnarrþá upp nökkuru innarr í bœinn Fm.II, 718; gengr hann innarr eptir hús-inu Gísl. 2917; jvf Grett. 9318; hónheyrði brak mikit í fjósit -, bóndigékk út ok kvam til nautanna -,þótti honum þar eigi gótt, ok gékkinnarr at hlöðunni Grett. 8023; innarraf e-u dvs. indenfor noget: innarr af set-inu Bp. I, 5234; innarr frá d. s.: íKristkirkju útarr frá kóri ok innarr frásuðrdyrum Fm. VIII, 4481; lét jarlSvein A. sitja et næsta sér innarr frá,en útarr frá jarli sat Sveinn brjóstreipet næsta Flat. II, 4526; jvf Háv. 3418;gengr H. í höllina ok innarr fyrirkonungs hásæti Didr. 2515; jvf Ingv.3 (147 a1). 2) ind i Huset eller Rum-met; hón gékk fram or höllinni, hónkom innarr aptr Mag. 632 jvf 641. 48;kemr innarr kona með ljósi Flat. II,33310; varð hana at bera ávalt frameða innarr dvs. enten det saa var ud ellerind, Bp. I, 35119; af þi, at önnur brúðrþá enn af nýju væri til hins sama brúð-gumans innarr leidd Stj. 1732; var þatsagt, at hón hljóp or hvílu ena fyrstunótt, er Hrafn var innarr leiddr Sturl.I, 13512; Hrafn mælti, at Þ. - skyldifara innarr í stofu til þeirra (mods. útarrí lítlastofu L. 29) Sturl. II, 12929; H.bar mat á borð, ok kom innarr ostrok smjör Nj. 48 (754 jvf 9); eptir kemrinnarr kona með ljósi Flat. II, 33310. 3) ind, inde i Kirkens Kor (sönghús);þá er hann skyldi innarr ganga þjón-ustu at taka Heilag. I, 4826 jvf II,6706; Jón ljóp innarr í sönghúsit Fm.IX, 1827; jvf Fm. XI, 27615; eptir guð-spjall gengr konungr í sönghús innarrok stendr þar Heilag. I, 417 jvf 8 fg;ligger (dvs. ligger begravet, = hvílir) atpredikara í Osló innarr í skrúðhúsinufir altareno NL. IV, 66223; gakk þútil rúms þíns ok bíð þar, ok mun þérgefast þá rúm innarr at ganga, er þarkemr Heilag. I, 4112; ganga svá dyr-ligri processione innarr fyrir háaltariÆf. 1854."},{"a":"innarst","b":"adv superl","c":"innarst, adv. superl. (af inn, innarr) længstinde, inderst, = innst; konungs skiplá innarst (innst Fris. 23723) í vökinniHkr. 6064."},{"a":"innast","b":"adv superl","c":"innast, adv. superl. = innarst. Fris.23723."},{"a":"innblástr","b":"m","c":"innblástr, m. Indblæsning, fig. Inspira-tion; ok gefr (dróttinn) honum sínninnblástr at skilja, hvat honum er Æf.B 42131."},{"a":"innborinn","b":"adj","c":"innborinn, adj. 1) indfødt, = innfœddr.DN. II, 9710. 13. 2) medfødt (e-m). Stj.8723. 25332."},{"a":"innbundinn","b":"adj","c":"innbundinn, adj. indgiftet i Landet, somhar faaet en indenlandsk Kvinde til Ægte; viljom vér at þér gerir hvervetna bettrarétt norrœnom iðnarmannom ok þeimútlenzkom, er inn ero bundnir í landit(= er kvángaðir ero hér í landi L. 4jvf 15) DN. II, 7410 fg"},{"a":"innbygðis","b":"adv","c":"innbygðis, adv. = innanbygðis. DN.III, 11633."},{"a":"innbyrðis","b":"adv","c":"innbyrðis, adv. indenbords i Fartøi, =innanborðs. Gísl. 4617; Eg. 58 (12825);Heilag. II, 9132; Post. 6915."},{"a":"inndælgirni","b":"f","c":"inndælgirni, f. Lyst til at have eller gjøresig det mageligt, bekvemt. Homil. 14722."},{"a":"inndæli","b":"n","c":"inndæli, n. Stilling hvori man har detmageligt, bekvemt, mods. erfiði. Fm.VII, 2779; Hom. 2005; Heilag. I, 2872;Messusk. 12820; Rb. 4212."},{"a":"inndæll","b":"adj","c":"inndæll, adj. let, bekvem, forbunden medliden Møie eller Ulempe. Frost. 5, 469;Flat. I, 51032; Fm. VIII, 1869."},{"a":"inneygðr","b":"adj","c":"inneygðr, adj. som har sine Øine liggendedybt inde i Hovedet, huløiet. Barl.19916."},{"a":"inneygr","b":"adj","c":"inneygr, adj. d. s. Háv. 417."},{"a":"innfirðingr","b":"m","c":"innfirðingr, m. Person som har sit Hjemved den indre Del af Fjorden. Sturl.I, 1677. 16829."},{"a":"innfjalgr","b":"adj","c":"innfjalgr, adj. indesluttet? Hund. 2, 43."},{"a":"innfœddr","b":"adj","c":"innfœddr, adj. = innborinn 1. DN.VI, 238 (2795); innfœddir ok hérbornirDN. II, 959."},{"a":"innfœrsla","b":"f","c":"innfœrsla, f. Førsel, Transport hvorvednoget kommer ind; hann skal hafa frjálsaútfœrslu ok innfœrslu í garðinn Mk.8326."},{"a":"innganga","b":"f","c":"innganga, f. 1) Gaaen ind i et Rum,Indtrædelse; beiddi Björn dyrvörðuinngöngu Flat. II, 28936; fyrirbjoðandiþeim inngöngu í nökkura kirkju DN.II, 9525; setja e-n út af inngöngu heil-agrar kirkju DN. II, 9716. IV, 4817;lífs, himinríkis innganga dvs. Indgangtil Livet, til Himmerige, Heilag. II, 1239;Hom. 852; gefa e-m e-t til inngöngu(dvs. til Indtrædelse, Optagelse i et Klo-ster) DN. IV, 35914 fg; kvenna inn-göngur (nl. i Kirken efter deres Barne-fødsel) DN. III, 659. 2) Indgang, Ad-komst, Passage som fører ind til et Sted;lauk upp inngöngu paradísar Stj. 4120. 3) Begyndelse, lat. introitus; inngangamessunnar Homil. 12127."},{"a":"inngangr","b":"m","c":"inngangr, m. 1) = innganga 1; se inn-gangsveizla. 2) Begyndelse, lat. initium,= ígangr; föstu inngangr Bp. I, 74416."},{"a":"inngangsveizla","b":"f","c":"inngangsveizla, f. Gjæstebud som holdesi Anledning af Persons Indtrædelse ien ny Stilling; f. Ex. i Kloster: DN.IV, 35915."},{"a":"inngerðisgarðr","b":"m","c":"inngerðisgarðr, m.? DN. I, 27512."},{"a":"inngipta","b":"f","c":"inngipta, f. Indsættelse, Optagelse i Klostereller som provendumaðr. DN. IV, 61511."},{"a":"inngiptabréf","b":"n","c":"inngiptabréf, n. Brev, Dokument hvoriangives de Vilkaar, paa hvilke en giversig ind eller indsættes som provendu-maðr eller i Kloster. DN. I, 6006."},{"a":"inngjald","b":"n","c":"inngjald, n. Indtægt, mods. útgjald. Bp.I, 75117; DN. I, 9210. II, 31213. III,6511; Bev. 24434; Thom. 564. 1341."},{"a":"inngjöld","b":"n pl","c":"inngjöld, n. pl. = iðgjöld. Trist. 5 (2613)."},{"a":"inngöng","b":"n pl","c":"inngöng, n. pl. Indgang, Aabning, hvor-igjennem man kommer ind i et Hus ellerRum, = innganga 2. Heilag. II, 5783."},{"a":"inngönguleyfi","b":"n","c":"inngönguleyfi, n. Tilladelse til at gaa ind (jvf innganga 1); bað hann sér inn-gönguleyfis at tala við konung Flat.I, 3917."},{"a":"inngröptr","b":"m","c":"inngröptr, m. = gröptr 5. Bp. I, 7912."},{"a":"innhallt","b":"adv","c":"innhallt, adv. paa den Side som venderindad, indover; þegar undan landi kom,géngu meira smáskip öll ok siglduþau undir veðr á hafit út, en S. sigldinærr konungsskipinu ok kallaði ok baðkonung sigla eftir sér innhallara Flat.I, 47531."},{"a":"innhlutr","b":"m","c":"innhlutr, m. indre Del. Bp. I, 37829."},{"a":"innhýsa","b":"v","c":"innhýsa, v. (st) tage en ind i sit Hus ogder give ham Herberge, = hýsa. Fm.VI, 143; Sturl. I, 26715."},{"a":"innhýsingr","b":"m","c":"innhýsingr, m. Inderst, Person som ertil Huse hos anden Mand. SE. I, 56014."},{"a":"innhýsis","b":"adv","c":"innhýsis, adv. inden Huse, inde i Huset; eigi skalt þú vera at borði eða inn-hýsis með henni JKr. 483."},{"a":"inni","b":"adv","c":"inni, adv. 1) inde, i Almindelighed, mods. úti (ligesom inn 1 mods. út); tóku innií Ulfasund 2 skútur af HeklungumFlat. II, 6021. 2) inde i Hus, underTag, mods. ude under aaben Himmel;vera inni dvs. være inde i Hus: om Men-nesker: Fm. VI, 34415; Grág. 39825.3996; þú beiðist, at vit sém tvau ein-saman, því nítta ek, því at eigi dugirokkr tveim inni vera, því at af slíkuvex meyjom ámæli Pamfil. 13519; efkirkja brennr ok er segl inni Landsl.3, 1418: því at eins skal smala sínninni hafa, ef þeim vinnr báðum rúm(nl. Folk og Fæ í fjárhúsi) Grág. 4985(Hák. 9019); ef hann (nl. leigumaðr)á ker inni þar, skal hann út hafa fœrtþat - þváttdag et síðasta í fardögum-; því at eins skal hann hús brjótatil þess at fœra ker sítt út, ef -Grág. 5025 (Grg. II, 13815); brennae-n inni dvs. indebrænde en i et Hus,hvoraf han ikke kan undkomme, Grg. I,18426; Fm. VI, 34419; Nj. 129 (19912);Fld. III, 18310; hvárt sem þat er útieða inni (nl. at et fyrsta laupit varð)Grág. 3051 (Grg. I, 14822); rannsakaðibœinn, leitaði inni ok úti Flat. I, 7320;jvf Vatsd. 26 (423 fg); sá bað mikganga inn ok spyrja, hvárt þú vildirúti eða inni tala við Egil Eg. 62(1438 jvf 3). 3) inde, der hvor man harsin Bolig, sit Hjem, i det Hus hvor Fa-milien opholder sig; optast vóru þau ígestahúsi þar sem þau kómu, nemaIngimundr væri inni til skemtanarHarð. 9 (2212); ef maðr hefir ambáttsína við sína kono ok hefir inni arin-elju Gul. 258; ef þeim vinnast eigiinni hús Hák. 9019; hafa barn heiðitinni (uden at føre det til Kirke) Gul.2119 jvf 3 (NL. I, 1126); ef göngumaðrverðr dauðr inni at manns (dvs. i enMands Hus) Grg. I, 22926 (Grág. 772);Jón geymdi sín lítt (da han var saareti Hovedet), fór í bað ok drakk inni fyrst,sló þá í verkjum Sturl. I, 3009; H.gékk til kirkju hverja nótt til bœna-halds, en er hann kom inn (igjen der-fra) ok hafði skamma stund inni verit,heyrðu þeir Höskuldr snörgl til hansBp. I, 5239; hafa boð inni dvs. haveindbudne Gjæster i sit Hus eller Hjem,Nj. 99 (1526); Sturl. I, 12725; om brúð-laupsveizla i Særdeleshed: Nj. 13 (2428);Laxd. 68 (19625). 70 (2032); Vem. 147;hafa brúðlaup inni Grg. II, 392 (Grág.16715); Sturl. I, 262 &vl (hvor Texten har heima). 26622."},{"a":"inni","b":"n","c":"inni, n. Bolig, Tilholdssted, Herberge. Fm.VIII, 1081; Heilag. I, 25725; taka sérinni Mar. 63113 = taka sér herbergiMar. 6317; vel ertu til vár kominn,ek heit þér góðu inni Klm. 4558; hús-bóndi sá sveri um, er hann hafði innisítt at Bjark. 2710; allar fari þær (nl.landvættir) villar vega, ok engi hendiné hitti sítt inni Eg. 60 (13727)."},{"a":"innifli","b":"m pl","c":"innifli, m. pl. = innyfli. Kgs. Brenn.2916; El. 462."},{"a":"innihöfn","b":"f","c":"innihöfn, f. Handlingen at huse en, tage en til sig i sit Hus (jvf hafa e-n inni);verja innihöfn e-s dvs. forbyde alle og enhver at huse en, Grg. I, 185; Pr.4729 (Anal. 17414 fg)."},{"a":"innihús","b":"n","c":"innihús, n. Vaaningshus. DI. I, 32029;mods. fjárhús Grág. 49813 (Grg. II,13516); Hák. 9019."},{"a":"inniliga","b":"adv","c":"inniliga, adv. nøie, nøiagtigen, fuldstæn-digen; kom upp öllu efni sínu i. Heilag.II, 56213; þat var i. markat Alex. 656;drápu i. allt lið hans Klm. 36925; þúskalt segja oss i. frá þeim atburðumFm. VI, 3619."},{"a":"inniliga","b":"adv","c":"inniliga, adv. se ynniliga."},{"a":"inniligr","b":"adj","c":"inniligr, adj. se ynniligr."},{"a":"inning","b":"f","c":"inning, f. Fuldbyrdelse (se inna 4); þúhandsalar mér heimanfylgju með inn-ingo ok efningo alls þess máldaga,er - Grág. 16216."},{"a":"innivist","b":"f","c":"innivist, f. Ophold, Tilhold i Hus; erohonum þá heimil fjárhús til innivistarGrág. 49812 (Hák. 9018); varðar þeimþá eigi við lög innivistin, ef þeir fáþann bjargkvið, at þeir mætti eigiganga eða þyrði þeir eigi Grág. 3997."},{"a":"innkaup","b":"n","c":"innkaup, n. Indkjøb (af Handelsvarer, jvf kaupa inn Bjark. 1322) Rb. 705."},{"a":"innklefi","b":"m","c":"innklefi, m.? innklefinn í skytningsstof-unni DN. IV, 28311; jvf klefi."},{"a":"innkofi","b":"m","c":"innkofi, m. d. s.? DN. IV, 57912."},{"a":"innkoma","b":"f","c":"innkoma eller innkváma, f. 1) Indkommen.Flat. I, 3373; Flóam. 22 (17430). 2) Begyndelse; innkváma mánaðar þess,er - Klm. 44722."},{"a":"innkvæmr","b":"adj","c":"innkvæmr, adj. som kan komme ind; upers. er engum manni innkvæmt Kjaln. 5(4143)."},{"a":"innkváma","b":"f","c":"innkoma eller innkváma, f. 1) Indkommen.Flat. I, 3373; Flóam. 22 (17430). 2) Begyndelse; innkváma mánaðar þess,er - Klm. 44722."},{"a":"innlag","b":"n","c":"innlag, n. Jordstykke som er indtaget af Skoven til Dyrkning og indhegnet; vór-om mér í innlageno því, sem G. G.hafði innhenkt til Króksskedulf o. s. v.DN. XI, 1458. 21; í œfra Skógi - 5aura ból, er kirkjan fékk firir innlagit,sem lokit hafði Mungerða EJb. 803.um mylnur, fossa, dammstœði, fiski,skóga ok innlög DN. V, 12929; inn-laget som liggr viðr Fureme í Ramnessókn DN. XI, 2076; innlageth thet, somliggær útær vidær Tonæ í Ramnessókn DN. XI, 836 jvf 1258."},{"a":"innlaga","b":"f","c":"innlaga, f. d. s. (?); í Kaldukot 3 auraból, ok œyris ból í innlögu gaf Petrá Austaðum EJb. 35932."},{"a":"innland","b":"n","c":"innland, n. indre Land, Land som liggerpaa den indre Side. Fm. VIII, 3058 fg"},{"a":"innlega","b":"f","c":"innlega, f. Persons (e-s) Begravelse indei Kirken? EJb. 35413 fg. 35612 fg"},{"a":"innleið","b":"f","c":"innleið, f. 1) den indre Vei, navnlig den som ligger fjernere Havet i Modsætning til útleið. Flat. II, 30817. ) Ind-volde? innleið dýra Guðr. 2, 22."},{"a":"innleizla","b":"f","c":"innleizla, f. Indledelse, Indførelse; alltfór saman, at boðsmenn vóru margirok mikillar frægðar, mikil húsakynniok mikilmannliga innan búin, ok inn-leizlan stórmannlig, vistaföngin valin,drykkrinn dýrr ok útleizlan ágæt Bp.I, 7002; slær himneskr dróttin þessamanns hjarta með innleizlu (ved deriat indlede) síns ótta Mar. 41126; almátt-igr guð hafði þessa orrostu skipatRollan jarli enda stríðs ok innleizlueilífs fagnaðar Heilag. I, 6915; af þeiminnleizlum (af hvad saaledes blev ind-ført, kom i Brug), siðleysum ok óvön-um leiddi svá langar limar, at -Thom. 29622."},{"a":"innlendr","b":"adj","c":"innlendr, adj. 1) = ílendr 1. Frost. 4,419. 2) = ílendr 2; hvárt sem heldrer útlendr eða innlendr (Texten: út-lenzkr eða hérlenzkr) Kgs. 84 &vl 7;þar til er Haraldr gilli varð innlendr(dvs. kom i Besiddelse af Landet), þá fórhann til hans ok tók konungr fegin-samliga við honum Bp. I, 7624."},{"a":"innlenzkr","b":"adj","c":"innlenzkr, adj. indenlandsk, hjemmehørende her eller der i Landet (jvf hérlenzkr,mods. útlenzkr). DN. I, 9258; Flat.I, 5727. 918; Mar. 105034."},{"a":"innneyzla","b":"f","c":"innneyzla, f. = íneyzla. DN. VI, 40610."},{"a":"innr","b":"n pl","c":"innr, n. pl. = iðr. Fsk. 27935."},{"a":"innraptr","b":"m","c":"innraptr, m. indvendig Raft eller Spærre,hvorpaa Tagaas hviler. Laxd. 64 (1876)."},{"a":"innreið","b":"f","c":"innreið, f. Indriden. Konr. 641; Flov.1364."},{"a":"innrenta","b":"f","c":"innrenta, f. Indtægt, = inngjald, inn-tekja. Bp. I, 84427; DN. VIII, 1299.13518; Thom. 34535."},{"a":"innri","b":"adj compar","c":"innri, adj. compar. = iðri (mods. ýtri,jvf superl. innstr, innstastr); í innriSauðungssundum Eg. 58 (12830); innrilutinn (mods. ýtri lutinnu) í Brœðers-garði i Bergen DN. II, 22329 fgg, jvfinnra veginn L. 11, sjófarbuðirnar eninnstu L. 25; innri teigr DN. IV,18021; heyrði manna mál í innri (dvs.innanverðri?) stofu Korm. 245 (77);it innra dvs. den indre Vei, = it iðra:fóru húskarlar Eyjolfs heim ok génguit innra um Króksfjörð Fbr. 6025; i fig. Bet. sœmiligr var hinn sæli Ni-cholaus í tvífaldri frægð, þat er atskilja innri ok ýtri, hin innri stendrsaman i kröptum ok björtum framn-ingum, hin ýtri stendr í drykk ok borð-haldi, göngu ok klæðabúnaði Heilag.II, 816 fg"},{"a":"innsetning","b":"f","c":"innsetning, f. Fængsling (jvf setja e-ninn). Post. 48223. 54426."},{"a":"innsigla","b":"v","c":"innsigla, v. (að) forsyne med Segl, mlat.insigillare; þat fingrgull er -, varmerktr á hrafn ok nafn hans, svá atinsigla má með Bp. I, 6418; var kistanlæst meðr tveim lásum ok hvárotveggjainsiglat með secreto erkibiskups DN.II, 9610; innsigla bréf OH. 16215."},{"a":"innsigli","b":"n","c":"innsigli, n. 1) Segl; bar jarl fram bréfok innsigli Knúts konungs OH. 16210;setja, hengja innsigli fyrir bréf DN.II, 6349. 15530; XI, 256; bréf meðr 2manna innsiglom DN. II, 6328; varlítt brotit innsiglit bréfsins Pr. 2489;svá sem líkneski er gört or vaxi áinnsigli Elucid. 619; fig. leggja inn-sigli til e-s dvs. besegle, bekræfte, stad-fæste, Post. 50935. 2) Signet hvormedman forsegler; gull þat, er átt hafðiSæmundr í Odda, dökkr steinn á okgrafit á innsigli Sturl. I, 37735."},{"a":"innst","b":"adv superl","c":"innst, adv. superl. (compar. innarr) inderst,længst inde, = innarst: ef 3 eru göfgirmenn, þá skulu vér innst sitja Flat.III, 30921."},{"a":"innstafr","b":"m","c":"innstafr, m.? Fm. X, 16 &vl 5; jvf inn-stöpull."},{"a":"innstastr","b":"adj superl","c":"innstastr, adj. superl. = innstr; Þ. skuldieigha tuær bwdinna instesta firir garð-enom DN. III, 31512."},{"a":"innsteri","b":"n pl","c":"innsteri, n. pl. Indvolde (eta skulu þér)höfuð ok fœtr ok insteri (= höfuð okfœtr með öllum iðrum ok innyflumStj. 2802 = Vulg. caput cum pedibuset intestinis) Hom. 11818 (2 Mos. 12,9); géngu til sátta við guðin ok ran-sakaðu bæði manna innsteri ok svá bú-fjár Pr. 18631; öll mín innsteri eruhörmuliga pínuð í þeirri kuldasótt (&vlkviða(r)sótt), at sú fœða, sem ek bergi,móast ekki líkamanum til styrkingarHeilag. II, 11631; kryfja búkana oktaka í brott or innsterin Heilag. II,1114, jvf 1126. Jvf. iðr, innyfli."},{"a":"innstóði","b":"m","c":"innstóði, m. 1) Tilgodehavende som manhar udestaaende. DN. II, 31212. 2) sær-ligen: udlaant Kapital hvoraf man ventersig Renter, Indtægt (ávöxtr). NL. II,4858."},{"a":"innstœða","b":"f","c":"innstœða, f. = innstóði 2, JKr. 1815.552; Bp. I, 7259."},{"a":"innstœði","b":"m","c":"innstœði, m. d. s. Grg. I, 2272. 2341.2444. II, 7718."},{"a":"innstœðueyrir","b":"m","c":"innstœðueyrir, m. d. s. Gul. 11521. 23. 30(Hák. 795. 7. 13); Byl. 9, 2113."},{"a":"innstofa","b":"f","c":"innstofa, f.? (jvf innklefi, innkofi) Fm.X, 169."},{"a":"innstolpi","b":"m","c":"innstolpi, m. = innstöpull, innstafr; Ólafrstóð við innstolpa einn í kirkjunni okstuddisk við OHm. 1110."},{"a":"innstöpull","b":"m","c":"innstöpull, m. indvendig Støtte, Stolpe,Pillar, = innstolpi; í musterinu eruinnstöplar af steini AR. II, 419 a10."},{"a":"innstr","b":"adj superl","c":"innstr, adj. superl. for hinnstr (se underhindri) dvs. sidst; nú muntu mæla þíninnstu orð Bær. 10049; innsta sinnHomil. 1259; innsta sinni Mork. 10315:Fm. VII, 1492; Sig. Ran. 2734."},{"a":"innstr","b":"adv superl","c":"innstr, adv. superl. (comp. iðri, innri)inderst; sitja innstr Hirðskrá 515; Flat.II, 3338; tvær sjófarbúðinnar en innstuDN. II, 22325."},{"a":"innströnd","b":"f","c":"innströnd, f. indenfor, paa den indreSide liggende Strand. Grett. 1322."},{"a":"inntak","b":"n","c":"inntak, n. 1) Indhold, hvad som er ind-taget i noget, f. Ex. í bréfi Bp. I, 72934. 2) ? Æf. 2276."},{"a":"inntaka","b":"f","c":"inntaka, f. sandsynligvis = innlag, inn-laga; som Navn paa Jordeiendom EJb.2291. 34127."},{"a":"inntekja","b":"f","c":"inntekja, f. Indtægt, = inngjald, inn-renta. DN. II, 939; Mar. 108010."},{"a":"inntekt","b":"f","c":"inntekt, f. d. s. Stj. I5734; Æf. 2531."},{"a":"innviðartré","b":"n","c":"innviðartré, n. = innviðr. Gul. 3067."},{"a":"innviðr","b":"m","c":"innviðr, m. (forekommer kun i Plur.) et afde indvendige Træer, der ligesom Ribbertjene til at holde et Fartøi sammen, oghvorpaa dets ydre Beklædning (af Bord)er fæstet. Fm. IX, 4473; þá er maðr stóðniðri (dvs. i Fartøiets Bund) á inn-viðunum, þá náðu þeir einir, er hæstirvóru, breiðöxi upp á þilfarit Fm. IX,3324; tók hann sveininn ok batt viðinnviðu Flat. I, 29116; jvf Ljósv. 2918;Laxd. 76 (21830); lét drengja meðköðlum digrum ok sterkum allt undirinnviðuna ok um stafnana Fm. VII, 8210."},{"a":"innvirðiliga","b":"adv","c":"innvirðiliga, adv. med Flid og Nøiagtig-hed, omhyggeligen, = einvirðuliga. Bp.I, 95."},{"a":"innvirðiligr","b":"adj","c":"innvirðiligr, adj. = einvirðuligr, Alex.1555."},{"a":"innvirðligr","b":"adj","c":"innvirðligr, adj. d. s.; innvirðligt prófDN. II, 6311. VIII, 8316."},{"a":"innvirðuliga","b":"adv","c":"innvirðuliga, adv. = innvirðiliga, ein-virðuliga. Bev. 21613; Stat. 28928; DN.V, 13210; Heilag. II, 42010. 4557."},{"a":"innvörðr","b":"m","c":"innvörðr, m. = höfuðvörðr, mods. útvörðr.Alex. 7221. 10625; Klm. 29535."},{"a":"innyfli","b":"n pl","c":"innyfli, n. pl. Indvolde, = innylfi, inn-ifli (gsv. inælve Rydqv. II, 129; gd.innulf Harpestr. 751. 788. 8715. 9819;ags. inelf, ght. innouili, inuplo GraffI, 29835. 46; jvf -yfli eller -ifli, se inn-ifli) i Stedsnavne: sunnifli, vanifli Bolt.1214. 1241; sikkifli DN. IV, 16515. 28;þunnifli DN. IV, 2023); smýgr þat(jarðardýr) inn um munninn alt í kvið-inn cocodrilli, klórar hann þá ok"},{"a":"innylfi","b":"n pl","c":"innylfi, n. pl. d. s. Fm. IX, 467 v. l.;reif - ok allan kviðinn á honum ísundr svá greypiliga, at öll innylfin(ikke innyflin som El. 4620) steyptustor honum, ok af honum báða fœtrnaEl. B. (dvs. Cod. Holm. perg. 6 qv.) 93 a4."},{"a":"innþrœndir","b":"m pl","c":"innþrœndir, m. pl. Mænd som have sitHjem i den indre Del af Þrándheimr,inn í Þrándheimi. OT. 562 fg (6436);Frost. 4, 5614."},{"a":"innþrœnskr","b":"adj","c":"innþrœnskr, adj. hjemmehørende i denindre Del af Þrándheimr, inn í Þránd-heimi Frost. 4, 541."},{"a":"ínýta","b":"v","c":"ínýta, v. (tt) benytte. Homil. 12112."},{"a":"iperst","b":"s","c":"iperst, s. = ypperst; lagði Halli henni til- kyrtil nýjan af iperst DN. III, 9419."},{"a":"íra","b":"v","c":"íra, v. ymte om noget, sige; mætti ok þáþat írast, at þær eignir fylgði henniþá heiman, er hann þóttist eiga í Nor-egi OHm. 4311."},{"a":"írar","b":"m pl","c":"írar, m. pl. Irlændinger, Beboere af Ir-land. Fbr. 2818; Laxd. 21 (50 fg)."},{"a":"írauðr","b":"adj","c":"írauðr, adj. rødlig, lidt rødagtig. Mar.19315."},{"a":"íri","b":"m","c":"íri, m. Tale, Snak, = pati, ymtr. Fm.IX, 278 v. l."},{"a":"írland","b":"n","c":"írland, n. Irland. Laxd. 13 (2227). 21(491); Mork. 14424; Eb. 64 (1202)."},{"a":"írska","b":"f","c":"írska, f. irsk Sprog; mæla írsku Eb. 64(12011); Vatsd. 47 (789); Laxd. 20 (467);21 (528)."},{"a":"írskr","b":"adj","c":"írskr, adj. irsk, fra Irland; írskar bœkrIsl. 1; írskir menn Eb. 50 (9220); írskmær Flat. I, 15118. 21; írskir þrælarEg. 60 (19218)."},{"a":"ísa","b":"v","c":"ísa, v. (að) belægge, bedække med Is (íss);áin var ísuð Vem. 1618; sund öll hafaísuð verit Didr. 1296; er þeir vórubrott komnir, þá ísaði þegar sem áðrFm. IX, 400 v. l. 6."},{"a":"ísagangr","b":"m","c":"ísagangr, m. Bevægelse af løsnet Is, somaf Strømmen føres ned gjennem Aaeller Elv. Bp. I, 3384."},{"a":"ísalög","b":"n pl","c":"ísalög, n. pl. Tilfrysen med Is som be-dækker Vandet, at Isene lægger sig, =íslög. Grett. 13230; OHm. 1516."},{"a":"ísarn","b":"f","c":"ísarn, f. Jern, = járn (got. eisarn, ght.,fris. & gsax. ísarn, ags. ísen, ísern, íren)Didr. 8024."},{"a":"ísarnkol","b":"n","c":"ísarnkol, n.? undir bógum hestanna (sólar)settu guðin tvá vindbelgi at kœla þá,en í sumum frœðum er þat kallatísarnkol SE. I, 5620 jvf Grimn. 37."},{"a":"ísavalk","b":"n","c":"ísavalk, n. Ulempe som man lider ved atomtumles, drive omkring i eller medIsen. Kgs. 40 v. l. 13."},{"a":"ísavár","b":"n","c":"ísavár, n. Vaar som udmærker sig vedmegen Is. Flat. III, 55329."},{"a":"ísbrot","b":"n","c":"ísbrot, n. Stykke af sønderbrudt Is. Fld.I, 5011."},{"a":"ísbrún","b":"f","c":"ísbrún, f. Iskant. Grg. II, 13220; Flat.I 2358."},{"a":"ísending","b":"f","c":"ísending, f. Tilsendelse, Meddelelse af noget (e-s); ísending himneskrar miskunnarMar. 68327."},{"a":"íseta","b":"f","c":"íseta, f. 1) Sidden paa et Sted, f. Ex. ídómi Grg. I, 8210. 2) Tilegnelse, Be-siddelse af noget; skal hann stefna hon-um þing fyrir rán ok ísetu (arfs) Gul.1213; jvf Landsl. 5, 175."},{"a":"ísetuarfr","b":"m","c":"ísetuarfr, m. Arv som nogen har taget oghar i sin Besiddelse. Frost. 8, 17 Over-skrift."},{"a":"ísfrosinn","b":"adj","c":"ísfrosinn, adj. frossen til Is; ísfrosinnsnær Heilag. I, 33535; sat á einu stöðu-vatni, er allt var ísfrosit Heilag. I, 34422."},{"a":"ísheill","b":"adj","c":"ísheill, adj. aldeles rask og frisk? Bárð.3421."},{"a":"íshögg","b":"n","c":"íshögg, n. Isens Ophuggen. Fm. VI,33626."},{"a":"íshöggagangr","b":"m","c":"íshöggagangr, m. Virksomhed med at op-hugge Is; keyrði hann til íshöggagangsVígl. 7323."},{"a":"ísing","b":"f","c":"ísing, f. Isslag, Isdrev; þau vötn, semmeð nökkurri döggvan af þoku hulduok um fóru allt þat rúm ok víðáttu,sem í loptinu er, svá sem með smá-regni eðr ísingu Stj. 1413."},{"a":"ísjá","b":"f","c":"ísjá, f. Opmærksomhed. Konr. 5335."},{"a":"ísjaki","b":"m","c":"ísjaki, m. Isstykke, Isflag; rak ísjakaeptir á einni, ok lá þar á dauðr hestrHerv. 2542."},{"a":"ísjáverðr","b":"adj","c":"ísjáverðr, adj. fortjent til Opmærksomhed.Laxd. 19 (424 fg); þykki mér, þér sénú ísjávert (dvs. at du nu har Grund noktil at undersøge, betænke), hvárt þú muntfá haldit þik eða eigi Nj. 100 (15518);jvf Klm. 5476."},{"a":"ísjón","b":"f","c":"ísjón, f. Seen i eller paa noget; þann veger himinninn ísjónar dvs. saaledes erHimmelen at se til, af Udseende, Flat.II, 21022."},{"a":"ískaldr","b":"adj","c":"ískaldr, adj. iskold, kold som Is. Kgs.3617; Alex. 5117."},{"a":"ísland","b":"n","c":"ísland, n. Island (saa kaldet af Flokepaa Grund af de mange jöklar, hander havde set). Flat. I, 24823; OH. 1 fg"},{"a":"íslandsfar","b":"n","c":"íslandsfar, n. Fartøi som bruges paa Reisetil Island (jvf far 3). Flat. I, 212;Mk. 6617."},{"a":"íslandsfarari","b":"m","c":"íslandsfarari, m. = íslandsfari. DN. II,23532 fg"},{"a":"íslandsfari","b":"m","c":"íslandsfari, m. Person som gjør Handels-reise til Island. DN. II, 2358. 12."},{"a":"ísleggr","b":"m","c":"ísleggr, m. Islæg, Lægben af Dyr somman, idet man driver sig frem med en broddstafr, bruger til staaende derpaamed stærk Fart at glide hen over glatIs. Fm. VII, 1201."},{"a":"íslendingabók","b":"f","c":"íslendingabók, f. den Bog som Presten Ari Þorgilson fróði har forfattet omIslands Bebyggelse og ældste Historie(lat. libellus Íslandorum). Ísl. Ind-ledning og 1ste Kapitel; OT. 3332."},{"a":"íslendingasaga","b":"f","c":"íslendingasaga, f. Sturlungasaga; svásem Sturla Þórðarson segir í Íslen-dingasögu Sturl. I, 869; Bp. I, 58924jvf 59139; þær sögur, er síðan hafagerzt, vóru lítt ritaðar, áðr Sturla skáldÞórðarson sagði fyrir ÍslendingasögurSturl. I, 8612."},{"a":"íslendingaskrá","b":"f","c":"íslendingaskrá, f. Bog som handler omMænd paa, fra Island; Ormr bjó þarlengi eptir þat, er hann hafði hefntStórulfs föður síns, eptir því sem segirí Íslendingaskrá Flat. I, 52636; jvfTh. Möbius Ares Isländerbuch VIII,Anm."},{"a":"íslendingaþáttr","b":"m","c":"íslendingaþáttr, m. Fortælling, Stykke,hvori der er Tale om Mænd fra Is-land. Fm. X, 2946."},{"a":"íslendingr","b":"m","c":"íslendingr, m. en Mand af Islands Ind-byggere. SE. II, 1221."},{"a":"íslendr","b":"adj","c":"íslendr, adj. kommen fra, hjemmehørendepaa Island, = íslenzkr; íslendr maðrBand.* 34."},{"a":"íslenzka","b":"f","c":"íslenzka, f. islandsk Skik og Brug; á ís-lenzku Bp. II, 1344."},{"a":"íslenzkr","b":"adj","c":"íslenzkr, adj. = íslendr; íslenzkr maðrFlat. I, 40511; kvað suma (menn) veraíslenzka en suma norrœna Vallalj.558; sögðu Þorleif mjök íslenzkan fyrirtómlæti sítt Eb. 39 (7012); íslenzk varaGrág. 9123; G. spyrr, hvárt hann skyldivinna norrœnan eið eðr íslenzkan Sturl.I, 36117."},{"a":"íslög","b":"n pl","c":"íslög, n. pl. = ísalög. OHm. 1518; OH.16821 (Flat. II, 28428); Fm. VII, 24621.IX, 3687."},{"a":"ísmátt","b":"f","c":"ísmótt eller ísmátt, f. hvad man kryber,smyger ind i for dermed at bedække ellerskjule sit Legeme; se starfsísmótt. Jvf.höfuðsmátt."},{"a":"ísmöl","b":"f","c":"ísmöl, f. Samling af smaa Isstykker; svávápnat sem á eina ísmöl sæi Fm. VI,41210 jvf VII, 1814; svá járnaðir semo. s. v. Fm. XI, 3657; géngu þar inn12 berserkir allir gráir af járnum svásem á eina ísmöl sæi Fld. I, 7318;jvf Mag. 3139."},{"a":"ísmótt","b":"f","c":"ísmótt eller ísmátt, f. hvad man kryber,smyger ind i for dermed at bedække ellerskjule sit Legeme; se starfsísmótt. Jvf.höfuðsmátt."},{"a":"isope","b":"s","c":"isope, s. Vin som er krydret med en Til-sætning af Isop (gfr. ysopé, ysopéz;se Höf. Leb. I, 305 fg og 306 Anm. 1);allskonar drykkr, píment ok isope okclare Flov. 12428."},{"a":"ispanialand","b":"n","c":"ispanialand, n. Spanien (lat. Hispania),= Spán. Heilag. I, 4297. II, 3268."},{"a":"ísrek","b":"n","c":"ísrek, n. Drivis. Fm. IX, 350 &vl"},{"a":"ísreki","b":"m","c":"ísreki, m. d. s. Fm. IX, 35011."},{"a":"íss","b":"m","c":"íss, m. (G. íss, N. Pl. ísar) Is. Nj. 113(14323); Eb. 45 (8424 fgg); Vatsd. 15(2615); SE. I, 3948; Fm. IX, 36819.40010; er ísa lagði (upers.) á vötn Fm.VII, 5410; íss var lagðr um skipin Fm.VI, 33622; íss úfœrr Gul. 692; brastíssinn Hkr. 4810 (Fris. 381); þegar erváraði ok ísa leysti Fm. VII, 5310;jvf Krók. 215; áðr en ísa taki af vötn-um (= þegar ísa leysir af vötnumFm. IV, 14222) OH. 3833; rak at hon-um ísa Fm. IX, 3502."},{"a":"ístað","b":"n","c":"ístað, n. Stigbøile, = ístig, stigreip.Kgs. 845; Er. 367; El. 12535; El. D1023."},{"a":"ístaða","b":"f","c":"ístaða, f. Vedbliven i den tidligere Stil-ling saaledes at denne ikke undergaarnogen Forandring; skulu - gjöra skyn-semd - konungs justisum fyrir allasína meðferð, umvending ok ístöðuÆf. 4821; deraf ístöðulauss, ístöðu-mikill."},{"a":"ístangan","b":"f","c":"ístangan, f. 1) Indstikken; hvárki gengrhann (dvs. hestrinn) fyrir sporanna íst-angan né höggum stóra spjótskaptaKlm. 19722; skildu nauðsynligt - athafa - hirting olei fram á sárin meðístangan - at fúlnandi lutir hreinsistþar með Mar. 19216 (4833). 2) Tilskyn-delse, lat. stimulatio; djöfullig ístanganMar. 2536."},{"a":"ístig","b":"n","c":"ístig, n. ístað. Didr. 2533; Str. 3930;El. 12511."},{"a":"ístöðulauss","b":"adj","c":"ístöðulauss, adj. vaklende, uvillig eller udygtig til at holde Stand, staa fast;maðrinn var eigi ístöðulauss Fld. III,54829."},{"a":"ístöðumikill","b":"adj","c":"ístöðumikill, adj. umedgjørlig, trodsig,stridig. Bp. II, 4415."},{"a":"ístr","b":"n","c":"ístr, n. Fedt. Hb. 223 (Vulg. adeps, Dan.14, 26)."},{"a":"ístra","b":"f","c":"ístra, f. 1) den Indvoldene omgivendeFedthinde; A. - lagði (nl. saxinu)framan í kvið konungi svá máttuliga,at þegar gékk upp yfir hjaltit, ok eigitók hann saxit or sárinu, því at for-námit hafði fest í ístrinni (Vulg. ping-vissimo adipe) Stj. 38327 (Domm. 3, 22);hans kviðr var slitnaðr ok ofan hafasigit hans þarmar ok ístra Didr. 3412;skaut einfœtingr ör í smáþarmana, Þ.dró út örina ok mælti: feitt er umístruna Karlsefn. 13 (Aa. 159). 2) fed, lækker Spise? sjáist pér svá um, athjörtu þyngist eigi af ístru (Vulg. cra-pula, = gr. ) eða ofdrykkjuHeilag. II. 63533 (Luc. 21, 34)."},{"a":"ísungr","b":"m","c":"ísungr, m.? forekommer som Øgenavn;Ofeigr í. Sturl. II, 23526; som Person-navn: Didr. 14025 (149 fg) 14626 fg.17012 &c."},{"a":"it","b":"best art","c":"inn, in, it, for hinn, hin, hit brugt sombestemt Artikel."},{"a":"ítala","b":"f","c":"ítala, f. Beregning, Bestemmelse, af hvor meget Fæ hver enkelt Mand kan slippepaa den Græsgang, som flere eie i Fælles-skab, Ret til i et vist Forhold til Med- eierne at slippe Fæ derpaa. Grg. II,8725. 114 fg"},{"a":"ítalía","b":"f","c":"ítalía, f. Italien. Symb. 17 fg; Mar.17910 (47218); men ogsaa brugt som indecli- nabelt Ord: Symb. 115 og &vl; Heilag.I, 12021. 36527. II, 14736; Bret. 2 (10622).6 (12421). 11 (15216)."},{"a":"ítalíaland","b":"n","c":"ítalíaland, n. d. s. Pr. 8731; Heilag. I, 3723."},{"a":"ítarliga","b":"adj","c":"ítarliga, adj. paa en udmærket god Maade,fortrinligen; veizla búin í. Flat. II,11631; óseomt es, at líkamr feoþeskok klæþesk ítarlega, en enn iþre maþrsé óprúþr Frump. XVIII8; líkneskigört í. Heilag. I, 36710."},{"a":"ítarligr","b":"adj","c":"ítarligr, adj. udmærket, fortrinlig, anselig;om hús, kirkja, musteri: Pr. 811; Symb.1011; Post. 15016; om Menneske: því dýr-legre verðr þú fyri guði, sem þú estóítarlegre fyri augum þínum Hom. 176jvf Post. 15013; engi hefir til annars ítar-lig klæði, nema til þess at hann sýnistmönnum þá ítarligri Leif. 413 fg; alltvar ítarligt um órar ferðir Am. 91(93); hafði ítarliga fœzlu Leif. 371;jvf Frump. XVIII5."},{"a":"ítœkr","b":"adj","c":"ítœkr, adj. dygtig til at gjøre, udrette, vinde noget, begavet; einn fuglari fá-tœkr at fé, en vel ítœkr um skyn-semdir Post. 47313."},{"a":"ítr","b":"adj","c":"ítr, adj. udmærket, fortrinlig, anselig; omPerson: Sig. 1, 7. 23."},{"a":"ítrborinn","b":"adj","c":"ítrborinn, adj. af ædel, anselig Byrd ellerHerkomst. Hjörv. 37, Hund. 1, 9."},{"a":"ítrlaukr","b":"m","c":"ítrlaukr, m. anselig Løg. Hund. 1, 6 (7)."},{"a":"ítrmannligr","b":"adj","c":"ítrmannligr, adj. af Udseende som en an-selig Mand. Fm. VI, 41415."},{"a":"ítrskapaðr","b":"adj","c":"ítrskapaðr, adj. udmærket, anselig med Hensyn til Skikkelse eller Form; ítrskap-aðr askr Hund. 2, 36 (38)."},{"a":"ítrþveginn","b":"adj","c":"ítrþveginn, adj. ved Tørring eller Vask-ning gjort skinnende ren. Lok. 17."},{"a":"ívasan","b":"f","c":"ívasan, f. at man indvikler, fordyber sig i noget, saa at man er meget optagen, bunden deraf; veraldar ívasan Heilag.II, 35114; HE. 1, 2552 (DI. I, 29119);Æf. 237; veraldlig ívasan Heilag. I,56714."},{"a":"ívera","b":"f","c":"ívera, f. Ophold, Tilhold, Væren paa etSted; kjósa sér stað til ívero, Thom.15118; gefuer ek hús mín þau, sem -,þeim góðom manne til nytsemdar okívero, sem provendona fær æftir mikDN. II, 25542; þessar jarðir gaf frú R.- klaustrinu fyrir sína íveru í GimseyEJb. 344."},{"a":"íverki","b":"m","c":"íverki, m. Arbeide paa et Sted i den Hen- sigt derved at erhverve, tilveiebringenoget til sin Nytte, = ívinna, áverki;þeir höfðu ráðit þrjátigu vetra búðar-völlum sínum, bóði ok banni á net-röstum sínum ok netlögum ok öllumíverka DN. II, 416."},{"a":"íviðgjarn","b":"adj","c":"íviðgjarn, adj. ond, ondskabsfuld (jvf gsax. inwid, inwidnid, inwidrâd, inwidsprâka,se Heliand udg. af Heyne Gloss.; ags. inwit). Völ. 26."},{"a":"íviði?","b":"uten ordklasse","c":"íviði? Vsp. 2 (NFkv. 1. 12). Ordet synes efter Formen at være A. Pl. af íviðr(m.), medens Betydningen er vanskelig at finde; se íviðja."},{"a":"íviðja","b":"f","c":"íviðja, f.? níu íviðjur er en anden Læse-maade NFkv. 19 a16 (hvor den svarertil íviði NFkv. 1. 12) i Sætningen: níuman ek heima, níu íviðjur, mj/,o/tviðm/,e/ran (= mjötvid mœran, miot nidm/,ø/ran NFkv. 1 a. 12 a) fyrir moldneðan."},{"a":"ívinna","b":"f","c":"ívinna, f. = íverki, áverki. DN. IV,15714; hann átti hvárki eigu eðr ívinnuí Ulfhildu haganum, sem liggr tilNordþorpar DN. V, 5447; eigi ívinnuí skóginum EJb. 28019."},{"a":"ívist","b":"f","c":"ívist, f. = ívera. Gul. 100 Overskrift."},{"a":"íþrótt","b":"f","c":"íþrótt, f. Dygtighed, Færdighed i en eller anden bestemt Retning hvori man er op-lært, Kunst eller Gjerning hvortil saadanudkræves, Idræt; hann var atgervimaðrmikill um flesta luti þá, er íþróttumgegndi OH. 1027; búinn við íþróttSE. I, 1528; vel at sér gjörr at íþrótt-um Eg. 25 (4832); hafa e-a íþrótt tiljafns við e-n Nj. 31 (4612); kunna íþróttSE. I, 15211; Flat. I, 46126; Post.1374; inna íþrótt SE. I, 1541; mun ekfá mann til af mínu liði at reyna íþróttirþínar Post. 13617; reyna íþrótt við e-nSE. I, 15211; Nj. 31 (4611) jvf Flat.4598. 46116; þat er íþrótt, góð íþróttSE. I, 15213. 25; sló hörpu sína meðágætligri íþrótt Bp. I, 15524; prest-lingum var kend íþrótt sú, er gram-matica heitir Bp. I, 16319; jvf Post.1376; sú íþrótt, er dialectica, retho-rica heitir Alex. 312; Post. 1379."},{"a":"íþróttalauss","b":"adj","c":"íþróttalauss, adj. saadan som ikke kan,ikke er i Besiddelse af nogen íþrótt.Kgs. 715; Post. 13635."},{"a":"íþróttamaðr","b":"m","c":"íþróttamaðr, m. Person som er oplært i,er i Besiddelse af íþrótt eller íþróttir.Finb. 7720 fg; mikill íþróttamaðr Flat.I, 4723. 36814. 46026."},{"a":"íþróttligr","b":"adj","c":"íþróttligr, adj. saadan som henhører til íþrótt, viser at nogen er i Besiddelsederaf; lék hann marga íþróttliga fim-leika með mikilli list Fm. VI, 2255;torvelt er at tína öll ágæti íþróttligrarlækningar hans Bp. I, 64436."},{"a":"já","b":"Interjection","c":"já, bekræftende, samtykkende Interjection:ja (mods. nei), visseligen; mun ek þásegja annathvárt já eða nei Mar.105311; OHm. 2918. 43 (S. 3038); Hænsn.7 (14911); Heið. 25 fg; Partalop. 3318;Æf. 81, 352; já, já dvs. ja i Sandhed, Band. 336; Mar. 5303; Trist. 12 (6615);OHm. 2024; já, já! vel, vel! d. s. Sturl.I, 974; ogsaa brugt substantivisk i Betyd- ning af Samtykke (jvf RA. 60528; núer vel, ef hann kveðr já við Gul. 5727):nú fær leysingi leysingju ok er annarsskapdróttins já til, en annars eigi Gul.6310; nema já sé landsdróttins til Frost.14, 32; með já ok handarbandi jevn-ligen i Breve; ogsaa i Plur. með jámok handsölum DN. II, 1018. - Bemærk-ninger af E. Lidén om denne Partikelfindes i Arkiv III, 235 fg"},{"a":"já","b":"v","c":"já, v. (áð) indrømme, tilstaa en noget (e-me-t), mods. synja, jvf játa 4. Fm. VI,1608; Heilag. I, 45713 fg. 47226; já sikundir e-t dvs. ved udtrykkeligt Løfte for- pligte sig til noget, Flat. I, 44428; Mar.81333; já sik dvs. gjøre sin Bekjendelse, saasom i Skriftemaal: Thom. 26911."},{"a":"jaðarflár","b":"adj","c":"jaðarflár, adj. vid, vind i Eggen eller Kanten; om Tøi, som i begge Yder-kanter holder længere Maal end paa Midten: Grág. 2897."},{"a":"jaðarr","b":"m","c":"jaðarr, m. (G. -s, N. Pl. jaðrar) 1) Kant, Rand; paa Maane, Sol: Rímb. 5622 fg;paa fylking: Sturl. II, 7116; paa tjald:Str. 4028; Stj. 3073; paa Segl: Mag.*628; paa Haandklæde: var þat (nl. hand-klæðit) numit til annars jaðarsins (=Textens: endans) Nj. 117 &vl; paaHaand (jvf handarjaðarr): SE. I, 5426;paa vævet Tøi, mods. hryggr: Grág.2893; paa Gjærde: sandsynligvis en hori-zontalt liggende Stang, som danner Gjær-dets øverste Rand, styrker det og giverdet en jevn Høide (jvf superiorem verovirgam, quam etorcartea vocamus, quæsepis continet firmitatem i Lex. Ba-juwariorum X, 17 i Monum. Germ. hist., Legum tom. 3 S. 309 eller DWb. III, 118120 fgg; Schmeller I, 12813),Frost. 13, 212; jvf ags. under eoderasBeow. 2067 eller 1038. Ordet jaðarr fore- kommer ogsaa som Landskabs- eller Bygde-navn, saaledes om Jæderen mellem Sta- vanger og Egersund DN. IV, 1785 og ofte i Kongesagaerne; jvf í Hvolle som ligera Jedrenæ i fyrnemde sokn (nl. Eids- berg) til Eidzbergs prestbordh DN.VIII, 3409. Fremdeles forekommer detsom Steds- eller Gaardsnavn: Guð-mundr á Jæðri í Hasleims s. Berg-heims heraði DN. V, 75120; á Jædrií Ramnes s. (Vestfold) DN. II, 42110 (jvfDN. I, 908; EJb. 79. 205); Jaðar í Holtas. (Romerike) DN. III, 4714 (jvf EJb. 419.421); vestri garðrinn í Jæðri sem liggraustan át Meðalby í Mossadali DN. II,685 (jvf EJb. 12319. 1262); Jaðarr íœfsta fjórðungi í Mossadali DN. IV,1116; í Jæðri í Mossadali í Nyjakirkjusokn DN. IV, 256; Jaðarr í Frauna s.(Lier) EJb. 101; Jaðarr í Huðreims s.EJb. 1071; Jaðarr í Nesodda s. (Follo)EJb. 139. 254; Jaðarr í Rakkastaðas. EJb. 162; Jaðarr í Sendinar s. (Vest-fold) EJb. 104. 108; Jaðarr í Tún-heims s. (Brunlanes) EJb. 43; Jaðarri Tromborg S. Eidsberg Prestegjeld EJb. 171. 497. Som Elvenavn synes jaðarr ved Siden af jöðurr at fore-komme oftere, saasom i Jaren Vand iGrans Prestegjeld paa Hadeland, somgjennem en Aa har sit Udløb i Rands- fjorden ved Julli (= Jaðarlið DN. III,400 = Jöðurlið EJb. 2718); saa og som Navnet paa en Elv i Gudbrands-dalen: Jaðradalr (for Jaðardalr, Jöður-dalr) DN. II, 4723; í Aulastaðum í Jaðra-dali DN. I, 4679; í Dundaruði í Jaðra-dali (men í Reifauelli, í Ofrinni í Gaus-dali) DN. V, 946; í Krakabœli í Jæðra-dal í Gausdals s. DN. I, 5744. II, 40511.5323; Karerud i Jæderdalen i Gaus- dals S. DN. I, 8824. 6; prestr í Jædra-dali DN. I, 1672. 2) Fyrste (jvf ags. eodor Scyldinga Beow. 850 eller 428,eodor Ingvina Beow. 2081 eller 1045)ása jaðarr Fafn. 36; folks jaðarr Hund.2, 40 (42). Jvf. jöðurr."},{"a":"jafn-","b":"uten ordklasse","c":"jafn- (eller jam-) sættes foran Adjektiver, Ad-verbier og Participier 1) for derved at til-kjendegive, at der med Hensyn til denved samme udtrykte Beskaffenhed finderen Lighed eller Jevnlighed Sted mellemtvende Gjenstande, af hvilke den ene erbetegnet ved det Substantiv eller Pro-nomen hvortil Adjektivet i grammatikalskHenseende er forbundet, men den andensBetegnelse a) er sat i Dativ: spyrr, efþeir þikkjast jafnsnjallir honum Vígagl.663 fg; vér vildim, at þú gleymdir Blan-kiflur ok féngir þér kongsdóttur jafn-burðuga þér Flor. AnO. 1850 S. 7613;grafinn var skurðr jafnsítt virkinu Krók.2814; hann setr hund sínn jafnauðiganokkr Hítd. 277; b) er forbundet vedKonj. sem: uppnámamenn 6 hinir fyrstutaka 4 ærtogar af þversök hinni fyrstuaf jafnskyldum vegandans sem þeir erohinum dauða dvs. af dem som ere ligenær beslægtede med Drabsmanden somde (nl. uppnámamenn) ere med den døde, Gul. 250 jvf 251 fgg; jamvitr maðrsem konungr dvs. et Menneske, der varsaa forstandig som Kongen var, Barl.131; sá er jafnauðigr væri sem OddrBand. 515; at þat (nl. fé) sé jafnmikitsem hitt Grg. II, 1427 jvf 19210; under-tiden er det andet Sammenligningsledikke betegnet, naar det nemlig kan sup-pleres af Sammenhængen, f. Ex. skaltufá svá mikinn skaða, at aldri síðan þúvart fœddr fékt þú annan jammikinn (dvs.lige stor som den) El. 239; mælti biskup-, er hann kom af ánni, at hann mundialdri jafnófœrt vatn ríða síðan Sturl.II, 14217; þat er engin forsjá at berjastvið jafnmikinn (dvs. saastor) her; látitmik ekki heyra kurr yðarn jafnmikinnGyð. 1222 fg; jvf Pr. 3567 fg; Laxd.40 (11017); DN. VII, 1288; ágætligr hlutres sjá ok mér ávalt jafnnýr (dvs. altidlige ny, den ene Gang som den anden),er ek heyri (nl. den) Heilag. I, 2335;jvf Heilag. I, 912 fg; hvor det med jafn- sammensatte Adjektiv er knyttet tilet Substantiv som staar i Plur., udenat der i Sætningen forekommer et andetdermed sammenlignet Substantiv, beteg-ner jafn-, at de flere ved det plurale Sub-stantiv betegnede Gjenstande med Hensyntil den ved Adjektivet betegnede Egenskabere hinanden indbyrdes lige: er vér erumjafnliða ok jafnbúnir Sturl. II, 12515;jvf Vígagl. 1648; málin skyldu fara ídóm undir jafnmarga menn Sturl. II,25131; stundom betegner jafn- ikke enindbyrdes Lighed mellem to forskjelligeGjenstande, hos hvilke Egenskaben findes,men at denne er lige meget tilstede underto forskjellige Forhold: enda er hannjafnheilagr á þeirri götu ok á gisting-om, sem þá er hann fór til skips Grg.I, 9112; hverjum þótti jafndælt viðhann, sem við föður ok móður Heilag.II, 24820; engi lutr rekr óreinsanaranda jafnbrátt í brott sem þat, ef hansbroddar ero birtir Heilag. II, 63818. 2) for at udtrykke det samme som ellersudtrykkes ved svá: ílla þykkir oss þat,at þú skalt svá hafa týnt Karvel jafn-frægjum dreng (som var en saa berømtKarl), at hann verðr aldri fulllofaðrKlm. 10326; kvað ekki hœfa at beraslíkt á konungs borð á jafnmikilli há-tíð, sem í hönd ferr Flat. I, 37619;er þat skömm jafnmörgum mönnum(nl. sem vér erum), ef hann skal núkomast or höndum oss Gísl. 5112; engimannlig lýðni dregr - jammjök tilguðs sem at veita þeim miskunn, erþurfandi ero Barl. 19231; var B. víð-frægr ok lofaðr mjök af alþýðu fyrirþetta verk, er hann hafði unnit jafn-ungr sem hann var (dvs. saa ung somhan var, uagtet han var saa ung) Vápnf.515; vel hafi þér mínu máli áleiðiskomit við hann, jafnóvænt sem varDidr. 13620; báðu þess guð -, at eigiskyldi Hugon keisari yfir þá stígajafnreiðr sem hann varð þeim Klm.47812; undraðist hón, hversu fríðr okfagr hann jafngamall (nl. sem hann vardvs. uagtet han var saa gammel) máttivera Stj. 22520; mikill maðr ertu þóÞórir jafngamall (nl. sem þú ert dvs. fordin Alder at være, naar man ser hentil, at du ikke er ældre) OH. 17616 (Flat.II, 30221); Þórir Oddsson var sterkastrjafngamall Þorskf. 4511."},{"a":"jafn","b":"adj","c":"jafn, adj. 1) ben, lige, dannende en retLinje eller en jevn Flade; gengr arðrinnrangt ok gerir þar krákustíg, semhann skyldi (nl. gera) jafna for Heilag.I, 43914. 2) uforandret, stadigen densamme; þú ert einn guðdómr í þrenn-ingu jafn ávalt ok enn sami Heilag.II, 27314; er jöfn helgi hans, meðanhann ferr svá með sér, sem mælt erGrg. I, 9114; (dersom den Prest, som fráferr kirkju, ikke med sin Ed bekræfter,at hann ikke kunde faa Prestebordjordenbortfæstet mod større Afgift, og at detikke var fordi han nu skulde flytte, naarhan nu bortfæstede den for mindre Leie,end derfor tidligere betaltes, da) gjaldi(han) hinum (nl. Eftermanden) þat, semhann misti eptir jafnri leigu (dvs. hvadhan fik mindre end den uforandrede Leieutgjorde) Stat. 26419; at jöfnu dvs. lige-ligen, uden Forskjel: sumir hlutir eruöllum at jömnu játtaðir (saa at derikke gjøres nogen Forskjel mellem dem),sumir mörgum ok eigi öllum Heilag.I, 45710; meiri er ást skaparans viðmenn en við önnur kvikvendi, ok eiguallir menn af því at jömnu at gleðjastHeilag. I, 45735. 37; at jöfnu gengr meðþeim (= jafnleikit er með þeim Fm.XI, 13114) Sigvalda ok þeim feðgumFm. XI, 1313 (Jómsv.* 11125) jvf Jómsv.734 fg; með jöfnu d. s.: sá þeir R. mik-inn jóreyk leggja á himininn, en þeirsá ekki liðit fyrir skógum, er nærrþeim vóru, ok ætluðu fyrst, at afvindi mundi rykit vera, sem opt kannverða, er sendin er jörðin, en er þeir sárykit með jöfnu ganga (være uforandret)svá sem fylking fœri - Pr. 2733. 3) upartisk, billig, retfærdig, saa at ingenaf Partene lider Skade, men enhverfaar sit Tilkommende, efter sin Fortje-neste; í þessu lífi eru jöfn kaup eðaávextir skiptiligra luta, því at sá, erselr, tekr eigi meira en jafnvægi afþeim, er kaupir, en hit eilífa líf fámvér keypt með auðgætligu andvirðiHeilag. I, 6230; at jöfnum vörukaup-um dvs. naar enhver Ting skal betalesefter sin virkelige Værdi, Rb. 2, 72. 4) ligedan, jevngod; lögsilfr þat, er -þoli skor ok se jafnt útan ok innanGrg. II, 1418; kynligt er, at þú villjafnan fá mér í hendr fé þítt, því atóvíst er, hvárt ek verð jafn drengr íhvert sinn Svarfd. 3061; þínar (nl.ferðir) verða flestar jafnastar Fm. VIII,4095; jafn e-m dvs. ligedan, ligegod somen: eigi þykkir þú hlutgengr eðr jafnhinum fremstum í öllum mannraun-um Eg. 6 (103); jafn við e-n d. s.: mörk vegin brennz silfrs er jöfn viðeyri gulls Grág. 6115; jafn sem d. s.: svá at þeir þikki jafnir sem sex alnirvaðmáls Grg. II, 1415; allir (nl. rétt-látir) verða jafnir sem englar guðsElucid. 795; þó skyldi jöfn dómnefna- or þeirra fjórðungi, sem or einomhverjom öðrum Ísl. 5; jafnt er þatsem um arf dvs. derved er Forholdet detsamme som ved Arv, Grg. I, 19127;jafnt er sem þér sýnist, af er fótrinnNj. 63 (9716); jafn ok = jafn sem:er þar útbeit svá góð nautum, at þatvar kallat jafnt ok stakkr töðu Eg. 84(2116); hann báð mik þar sitja, sem ekgæta kippt mann or rúmi með jöfnumskildaga ok Hrolfr kraki gerði Flat. II,13717; halda sik til jafns við e-n dvs.rivalisere med en, gjøre sig Umage for, atman ikke skal komme til at staa til-bage for ham: hélt Hr. sik í öllu tiljafns við sonu Ingimundar Vatsd. 21(351); koma, komast til jafns við e-ndvs. blive jevngod med en: hann var of-metnaðarmaðr svá mikill, at honumþótti ekki til jafns koma við sik Mag.16; allt mun mik annat meira skortavið konung en afl -, ok mun ek þóeigi komast til jafns við hann um þatFlat. I, 26122 jvf 32; hafa e-t til jafnsvið e-n dvs. i lige Grad som en: vóruþeir öngir, at né eina íþrótt hefði tiljafns við hann Nj. 31 (4610); jöfn hönddvs. fælles Varetægt, der udelukker ethvertSærkrav paa Brugen: ef þeir vilja hafa12 þegna dóm, 6 af hvárs tveggjahendi, þá skolo þeir reiða aura 2 hverrþeirra, þat ero aurar 12, er þeir skololeggja undir jafna hönd - - - núhafa þeir dómi skotit í lögrétto, þáverða þar aðrir veðjaðir ok af sínumáli, þá taka hinir fé sítt undan jamrihendi, tvá aura af hverjum þeirra, erveðjaðr var Gul. 266 (8731. 8815); standaundir jafnri hendi dvs. saaledes at det eruafgjort hvem Tingen skal tilfalde: land-skyld af því merkrbóli, sú sem ólokin ernú, standi undir jafnri hendi framan tilJóns voku, ok taki þat þeirra þá, semoptsagt merkrból dœmist DN. I, 29219;vér létom só mykit af várom rétt atsinni, at þat, sem oss ljá lögin opin-berliga at eiga, lagðum vér undirjamfna hönd til geymslu í yðarn garð,só at vér hafum einn lykil, Páll bóndiannan, ok þeir sjalfir Grœnlandsfarar-nir hinn þriðja þar til, er guð gefross þat undirstanda af yðr með yðrubréfi, at - DN. VII, 10323; eiga, hafae-t jöfnum höndum dvs. saaledes at hverhar, faar lige meget: skulum við eigalausafé allt at helmingi jöfnum höndum,svá sem við eigum ríki halft hvárr viðannan Fm. VI, 1839; eigo þeir allirjöfnum höndum þat, er þeir á takaGrg. I, 1681 (Grág. 3356); þann mál-daga gerðu þeir Karlsefni ok hásetarhans, at jöfnum höndum skyldi þeirhafa allt þat, er þeir fengi til gœðaFlat. II, 54434. 5) saa stor (jvf jafn-2); at jöfnum aldri dvs. for sin Alder,til saa gammel at være og ikke ældre, =jafngamall: G. var ellifu vetra eða tíuok sterkr at jöfnum aldri Eg. 40 (7733)jvf 80 (19226). 6) lige (om Tal somkunne deles i to lige Dele, hvoraf hverudgjør et helt Tal, jvf jafni 2); jafn fingr,jöfn tala Algor. 35618 fgg. 7) ligesidet(om Flader hvis Sider alle ere ligelange): ferskeyta, þriskeyta jöfn dvs. lige-sidet Firkant, Triangel, Script. rer. Dan.II, 19218. 22."},{"a":"jafna","b":"f","c":"jafna, f. Flade, Slette, jevnt Lende ellerTerræn. Stj. 38014; Fbr. 228; Pr.37223; Heilag. I, 8438; 20622. 22628;Gyð. 133."},{"a":"jafna","b":"v","c":"jafna, v. (að) 1) jevne noget saaledes, atal Ujevnhed fjernes eller forsvinder, atder tilveiebringes en jevn eller glat Flade; sá, hvar Katla var ok lék at hafrisínum ok jafnaði topp hans ok skeggEb. 30 (3229); mörum sínum mön jafn-aði Hamh. 6. 2) gjøre lige, saa at deringen Forskjel eller Ulighed finder Sted; ef várir konungar hafa fleiri mennlátit, þá muno sýslumenn Svía konungsjafna þat með 12 manna fjörvi, þá erþeir koma sunnan OH. 15134; hjugguþeir í sundr skip ok skútur Einars okvóru þau þrjú, ok kvað þat (v. l. þá)mega jafnast með þeim Sturl. I, 5921;nú hefir meiri munr görr verit þeirra(dvs. har der været gjort større Forskjelmellem Sønnerne med Hensyn til hvadde have faaet i Faderens Livstid), en íarfinum megi jafna lut þeirra Grg. I,22116; jvf Grág. 50515. 3) dele lige-ligen mellem flere, saa at hver faar ligemeget; eptir orrostu, áðr en höfðingjarskildust, jafna þeir með sér Noregsríki Fsk. 821; spurði Haraldr, hversuMagnús konungr mundi vilja jafnaríkit þeirra meðal Fsk. 1673. 4) stillenoget (e-u) ved Siden af en anden Ting (við e-t, til e-s) som lig denne i Stør-relse og Beskaffenhed; honum (nl. Dala-guðbrand) jafnaði Sighvatr skáld atríki ok víðlendi við Erling SkjalgssonFlat. II, 1883; jafnar várr herra J. Kr.himinríki við jarðeskan konung einnBarl. 362 (jvf Matth. 22, 2); ér esauþgir eroþ eþa auþgir þykkisk veraí heimi, jamnit ér, ef ér megit, flerþ-samligom auþœfom yþrom viþ sönnauþœfi þessar meyjar Leif. 479; ef maðrjamnar manni við berendi, hver sem hóner, þá er þat fullréttisorð Frost. 10, 351jvf Bjark. 312. 89; íllr þótti mér jafnaðrþeirra vera við mik, því at þeir jöfnuðumér til merar -, töldu mik svá verameð mönnum sem meri með hestumFbr. 10716; þótti þér heita mega her-aðsbrestr? Glúmr segir: vel er því tiljafnat, því at ek þóttumst vita, atheyrði um allt heraðit Vígagl. 2160;Neri jarl var - svá sínkr, at til hanshefir jafnat verit öllum þeim, er sínk-astir hafa verit Fld. III, 2627; men jafna til bruges ofte saaledes, at det er = det blotte jafna, idet nemlig Gjen-standen, hvormed noget sammenlignes,ikke sættes i Gen. som afhængigt aftil, men dels i Akk. ved Præp. við, delssaaledes i Dat., at Ordet forbindes directemed jafna: at þeim væri þat ráð, ertil hefði jafnast við hann, at reynaþá íþróttir sínar Flat. I, 26124; hannhöggr heiðingja á báðar hendr, okþví er líkast til at jafna, sem þá eröflugr maðr &c. Trist. 12 (668); því-líkast til at jafna sem þá er - dvs.paa samme Maade som naar - Heilag.II, 3669; Thom. 8624; til at jafna dvs. omman vil prøve en Sammenligning: svá -sem kristallus eðr hinn harðasti glerísstil at jafna Stj. 1213; jafna saman = jafna4, jafna til: því er líkast saman atjafna til dœma konongi, er stýrir ríkidvs. dette kan man, om man vil brugeen Lignelse eller Sammenligning, bedstligne med en Konge o. s. v., Barl. 19127;skoðaðum sem invirðuligast sérligahvert hús í garðinum, ok saman jafnað-um eptir því sem hér segir DN. II,22324. 5) jafnast (reflex.) e-m dvs. stillesig ved Siden af en som hans Ligemandi Magt eller Anseelse; segir, at þeirhafa ofdregit fram þræla, er slíkirskolo honum jafnast Fm. X, 42116(Ágr. 9617); jvf Fm. VIII, 24010; jafn-ast við e-n d. s. Vígagl. 661. 74 (jvf647. 51. 58. 64. 71); jafnast orðum við e-ndvs. mundhugges med en, = meiðast íorðum við e-n, jafnyrða e-n Gul. 664;Fm. VIII, 308 v. l. 13."},{"a":"jafnaðarboð","b":"n","c":"jafnaðarboð, n. Tilbud af Vilkaar, hvorafbegge Parter har lige stor Fordel (jvfjafnaðarkostr). Fld. II, 44430."},{"a":"jafnaðardómr","b":"m","c":"jafnaðardómr, m. 1) Dom hvorefter derskal vederfares den skyldige i Overens-stemmelse med hvad han lader veder-fares andre, naar de ere i lige Tilfælde; stórum hættligt er at biðja guð þessjafnaðardóms (hvorom der bedes i den 5te Bøn), ef vér búum svá óvænt órasök, at vér viljum eigi fyr gefa þat,er oss er misboðit Homil. 1089. 2) billig Dom, hvorved der ikke gaaes nogenfor nær. Kgs. 16032; Nj. 66 (10119);Sturl. II, 14530. 21237."},{"a":"jafnaðareiðr","b":"m","c":"jafnaðareiðr, m. 1) Ed, hvorunder manved Udredelsen af Bøder gav Forsikringom at ville lade sig nøie med ligedantForlig og lige Bøder af nuværende Sag-søger, om man af denne som Sagvolderskulde komme til at søge sin Ret i Sagaf samme Beskaffenhed (jvf Hertzberg 104 fg; gsv. jamnaþar eþer Vestg. l. 1af vaða s. 4 (S. 202). II, af vaða s. 12 (S.11315), Schlyter 231 a; gd. jafnaþæ eþ,jafnæth eth Sk. L. 5, 29; Er. sj. L. 3,27). Bjark. 318. 321; Hák. 491; Landsl.4, 261. 2) Ed, hvorunder der givesForsikring om, at intet af Børnene harfaaet mere af sin i Arv efter Forældrenetilkommende Del end de øvrige (jvfLandsl. 5, 7 eller NL. II, 817 fgg;Frost. 11, 2-4; Schlyter 331 b jamn-aþar eþer 2). DN. IV, 33811. VI, 15721."},{"a":"jafnaðarfundr","b":"m","c":"jafnaðarfundr, m. fiendtligt Møde, hvor- ved Stillingen er lige fordelagtig for begge Parter, paa begge Sider. Sturl.I, 3081."},{"a":"jafnaðargeð","b":"n","c":"jafnaðargeð, n. uforstyrret Sindsro. Kgs.95 &vl. "},{"a":"jafnaðargjöf","b":"f","c":"jafnaðargjöf, f. Gave som gives nogen i Erstatning, til Gjengjæld for hvad man af ham faar eller har faaet. DN. I,28013. II, 61110. IV, 5905; gefast jafn-aðargjöf sín í millum DN. III, 1727;gefast jafnaðargjöfum DN. I, 4267.X, 745."},{"a":"jafnaðarhönd","b":"f","c":"jafnaðarhönd, f. fælles Besiddelse og Raa- dighed, saa at den ene af dem, som hareller paastaar Eiendomsret til noget,ikke kan tilegne sig det som noget sigsærligen tilhørende, = jöfn hönd (Side 218 b28 jvf gfv. jamnaþahænder); leggjae-t undir jafnaðarhönd = leggja e-tundir jafna hönd DN. VII, 10422."},{"a":"jafnaðarkaup","b":"n","c":"jafnaðarkaup, n. Handel, som er lige for- delagtig for Kjøber og Sælger, = jafn-keypi (jvf jöfn kaup, se under jafn 3).Laxd. 24 (6213); Æf. 2841."},{"a":"jafnaðarkostr","b":"m","c":"jafnaðarkostr, m. Vilkaar hvorved begge Parter stilles paa lige Fod med hin- anden (jvf jafnaðarboð). Post. 43013."},{"a":"jafnaðarleiga","b":"f","c":"jafnaðarleiga, f. billig Betaling for gjort Arbeide, hvormed begge Parter kunnevære tilfredse (jvf jafn 5, jafnaðarkaup).Jb. 392 (NL. IV, 3216)."},{"a":"jafnaðarmaðr","b":"m","c":"jafnaðarmaðr, m. 1) Person som kan, maaansees jevngod med en anden (e-s). Fm. VII, 11911; Vem. 139; Band. 3727. 2) ret- sindigt Menneske, som afholder sig fraat forurette eller fornærme andre, mods. újafnaðarmaðr, ofsamaðr. Flat. II, 9320;engi, lítill jafnaðarmaðr OHm. 4917;Flat. I, 55030; Sturl. I, 31512. 3) upar- tisk Menneske, som ikke giver den eneFortrin fremfor den anden, begunstigerden ene til den andens Skade; þér erutskipaðir höfðingi af guðs halfu okmanna, en jafnaðarmaðr eiguð þér atvera manna í millum ok óttast enganat því at segja þat, er þér vituð sattFm. IX, 3272."},{"a":"jafnaðarmæling","b":"f","c":"jafnaðarmæling, f. Udmaaling, hvorved der tildeles alle lige meget; með jafn-aðarmæling Heilag. II, 64127."},{"a":"jafnaðarskipti","b":"n","c":"jafnaðarskipti, n. Deling, hvorved allefaa lige meget. Frost. 11, 3 Over-skrift; Fld. II, 29726."},{"a":"jafnaðarþokki","b":"m","c":"jafnaðarþokki, m. Gjenkjærlighed. Völs. 23716 (c. 24); jafnaðarþokki er meðykkr dvs. I have begge Kjærlighed til hin- anden indbyrdes, Korm. 26 (723)."},{"a":"jafnaðr","b":"m","c":"jafnaðr, m. 1) Sammenligning, hvorved en betegnes som lige god med noget. Fbr. 10716 (se under jafna e-u til e-s). 2) = mannjafnaðr; hyggja menn þennaMarcialem hafa verit settan í millumpostolanna þá, er þeir fóru í jafnaðsín í millum Post. 8011 (jvf Matth. 18,2). 3) saadant Forhold mellem to ellerflere, at de ere lige gode eller lige store; stefndu Hákoni - mági sínum - tilfjárreikningar ok aptr at fœra svámikit góz, sem hann hefir uppborit íheimangerð með Ingiríði konu sínni\"meiræ en til jæmfnæðæ vinz þæimsyskynum, er ækki hafdu up boret æftirfaduren\" DN. IV, 31213; at jafnaði dvs.a) saaledes at alle faa lige meget: skiptae-u at jafnaði Flat. II, 5520. 2563. b)stadigen, uafbrudt, = jafnan Mar. 8179;Fld. III, 22622; með jafnaði = at jafn-aði b (Folkespr. me jamna) Heilag. I,648; Mar. 61515. 4) Udligning, Forde- ling af en vis Ydelse, Udredsel; mann-talsþing til jafnaðar Landsl. 7, 565;Jb. 184 (NL. IV, 24813); NL. IV,34426; eptir manntals jafnaði Rb. 5211. 5) Billighed, Retfærdighed, hvad der er billigt eller retfærdigt. Klm. 3546; DN.III, 1010."},{"a":"jafnaldra","b":"adj","c":"jafnaldra, adj. jevnaldrende; allir vóruþeir mjök jafnaldra Fm. VI, 3433."},{"a":"jafnaldri","b":"m","c":"jafnaldri, m. jevnaldrende Person; lék,fór með sínum jafnöldrum Bp. I, 25317;Homil. 1342; jvf Fm. VII, 11915; Bp.I, 17918; þeir vóru mjök jafnaldrar,B. ok Hildiríðarsynir Eg. 7 (1124); várunær jafnaldrar Skallagríms Eg. 20(317)."},{"a":"jafnan","b":"adv","c":"jafnan, adv. jevnligen, stadigen. Flat. I,3161; Barl. 7813; Kgs. 581; Anecd. 417 (414)."},{"a":"jafnbjóða","b":"v","c":"jafnbjóða, v. (bauð) være jevngod med noget (e-u), staa ved Siden af noget som lige god, = sambjóða. Fm. II,2719; Thom. 6319; Mar. 2586; Heilag.II, 44718 (jvf L. 33)."},{"a":"jafnborinn","b":"adj","c":"jafnborinn, adj. ved sin Fødsel, Herkomstlige god som en. Flat. II, 19816; Landsl.4, 34; hann var kallaðr jafnborinn tilríkis (dvs. ligesaa berettiget ved sin Fødsel til Riget) sem ek Fm. VII, 815; jafn-borinn til lands við Harald Fm. X,40723 (Ágr. 6723)."},{"a":"jafndœgri","b":"n","c":"jafndœgri, n. Jevndøgn, lat. æqvinoctium,= jafnnætti. Rimb. 65 b5 (349); SE.I, 51018 fg; Frump. CI7."},{"a":"jafndœgris","b":"adv","c":"jafndœgris, adv. gjennem et helt Døgn. DN. I, 2138."},{"a":"jafndœgrishringr","b":"m","c":"jafndœgrishringr, m. Ækvator. Pr. 4783jvf 4797."},{"a":"jafndœgrismerki","b":"n","c":"jafndœgrismerki, n. Himmeltegn som Solenpasserer naar det er Jevndøgn; af þvíat skálar eru jafnhöfgar báðar, þáskyldi af því jafndœgrismerki verakallat skálamerki Rb. 62 b5 (3411)."},{"a":"jafndœmi","b":"n","c":"jafndœmi, n. Upartiskhed i Dom ellerRetfærdighedens Haandhævelse. Fm. VI,4318; Pr. 2582."},{"a":"jafnendr","b":"m pl","c":"jafnendr, m. pl. (eg. Præs. Part. af Verbet jafna) = jafnaðarmenn (se jafnaðar-maðr 3), jafnyndr. Hárb. 42."},{"a":"jafnfast","b":"adv","c":"jafnfast, adv. = jafnvel 2. DN. IX,11710."},{"a":"jafnfœtis","b":"adj","c":"jafnfœtis, adj. paa lige god Fod, i ligegod Stilling; standa j. e-m Sturl. I,3085; standa j. við e-n Flat. II, 17817."},{"a":"jafnfram","b":"adv","c":"jafnfram, adv. 1) lige langt fremme som,ved Siden af noget (e-u); var H. jafnframgagntaki konungssonar Fm. VII, 17025;leggr fram skeiðina jafnfram skipiHrúts Nj. 5 (812); er konungr kominnjafnfram Borgund OH. 1869; var komitjafnfram Ertina borg Bær. 8640; verajafnfram til e-s dvs. være lige nær beret-tiget til noget, Grág. 15516. 2) foruden,ved Siden af noget (e-u), = hjá; tók hansdóttur sér til eiginkonu jafnfram þeim,sem fyrri hafði hann tekit Stj. 16916;ogsaa absolut uden tilføiet Dat.: des-uden, derhos Thom. 31524; Post. 701. 3) til samme Tid (som), med følgende ok,sem; Klm. 15821; Pr. 41313; Heilag.I, 71021. II, 1516; Clar. 1611; m. Dat.Sturl. II, 21819; ogsaa absolut: Flat.III, 30436 (= jafnskjótt Fm. VI, 165);Sturl. II, 1537. 4) fremdeles; geymiyðr guð nú ok jafnfram DN. VIII,13714."},{"a":"jafngegnt","b":"adv","c":"jafngegnt, adv. aldeles ligeoverfor noget (e-u). OH. 6248; Bárð. 3320; Bær. 86v. l. 11."},{"a":"jafngirnd","b":"f","c":"jafngirnd, f. Billighed, Retfærdighed, Upar-tiskhed. Kgs. 639."},{"a":"jafngirni","b":"f","c":"jafngirni, f. d. s. Hom. 32. 352."},{"a":"jafngjarn","b":"adj","c":"jafngjarn, adj. billig, retfærdig, upartisk.Kgs. 808; Klm. 495."},{"a":"jafngœði","b":"n","c":"jafngœði, n. forekommer som Variant til gefnagœði Kgs. 92 v. l. 4."},{"a":"jafnhugaðr","b":"adj","c":"jafnhugaðr, adj. 1) af jevnt, stadigt Tem-perament, mods. mislyndr Kgs. 73. 2) enig, enssindet; sá siðr hefir ok síðangört alla menn jafnhugaða ok sam-sátta &c. Kgs. 6833."},{"a":"jafni","b":"m","c":"jafni, m. 1) lige Forhold, saa at det eneer jevngodt med det andet; mæla tiljafna við e-n dvs. lige saa godt som en, Flat. I, 25026. 2) lige Tal, = jöfn tala(under jafn 6), mods. oddi; því er bœnatal í odda en eigi í jafna, at sú talaer í odda, er merkir eining, ok má eigideila í tvá hluti jafna Homil. 1231."},{"a":"jafningi","b":"m","c":"jafningi, m. Person som er lige saa godsom en anden (e-s), = jafnmaki; Pállpostoli es kallaðr jamningi ok bróðirPetrs postola í sínni sýslu Heilag. I,19937; fyrrmeirr vartu saurug sem al-mennilig púta, en þú ert nú með hansmiskunn meyjar jamningi Heilag. I,46937; jvf þrælsjafningi. Om Didrikaf Berns jafningjar se Didr. 124 o.fl. St."},{"a":"jafnkeypi","b":"n","c":"jafnkeypi, n. = jafnaðarkaup. Vatsd.15 (2520)."},{"a":"jafnkominn","b":"adj","c":"jafnkominn, adj. i saadan Stilling lige-overfor en anden, at man er lige saagod som han; við megum ekki verajafnkomnir saman, því at þú ert lafdimín, en ek em þræll þínn Kgs. 971;jafnkominn til e-s dvs. lige berettiget tilnoget, Flat. I, 2408; ogsaa upers. jafn-komit man á með ykkr, er hvártveggier blauðr Nj. 38 (597)."},{"a":"jafnkosta","b":"adj","c":"jafnkosta, adj. god nok til at være etpasseligt Parti, en passende Ægtefælle,der ikke gjør den anden brøstholden medsit Giftermaal, jvf fullkosta; var hónsvá mikillát, at engi karlmaðr þóttihenni sér jafnkosta Stj. 20424."},{"a":"jafnkristinn","b":"adj","c":"jafnkristinn, adj. ligesaa vel Kristen somen anden (e-m), = mht. ebenkristen.Heilag. I, 10211; gerið þá hluti yðrjafnkristnum (dvs. mod eders Medkristne),er þér vilit sjalfir af öðrum þolaBarl. 4432."},{"a":"jafnlendi","b":"n","c":"jafnlendi, n. jevnt eller slet Lende, fladLandstrækning. Eg. 78 (18911); Stj.36620. 3736. 59811."},{"a":"jafnlengd","b":"f","c":"jafnlengd, f. 1) det Tidspunkt i en føl-gende Periode, der svarer til et vistTidspunkt i en foregaaende; til jafn-lengdar annars dœgrs Grg. I, 14722;áðr jafnlengd komi annarra misseraHeilag. I, 4629; búandi er skyldr athalda kirkjudag þann at jafnlengdhverri um sinn á hverjum 12 mánuð-um Grg. I, 1410; at jafnlengd árs, réttá sama tíma sem nú er, mant þú songeta Stj. 6141. 2) = ártíð. Sturl. II,7714; Elucid. 1614; höldum vér þessahátíð at jamlengdum dvs. aarligen paasamme Dag, Leif. 2011; fyrir jafnlengddvs. førend et Aar er omme, OH. 8622. 3) Aar (gsv. jamlange, gd. jamlynge);ef kona gengr býa í millum ok barnþat, er heitir kvenna leiðir, skal þatminnsta lagi hafa 3 jamlengdir (dvs.være 3 Aar gammel). Borg. 2, 132."},{"a":"jafnlengdardagr","b":"m","c":"jafnlengdardagr, m. samme Dag i det eneAar som i det andet (jvf ártíðardagr):annat (ár) heitir annus emergens, þater telst frá þeim degi, sem á gjörastþau tíðindi, sem maðr vil merkja -til jafnlengdardags annat ár Post. 3829;á jafnlengdardegi þess helga mannsmessoaptans Hom. 16227 (OHm. 11628)."},{"a":"jafnlengdarhátíð","b":"f","c":"jafnlengdarhátíð, f. Høitid som holdesaarligen paa samme Dag i Aaret (atjafnlengdum). Leif. 2012 jvf 11."},{"a":"jafnlengdarskrá","b":"f","c":"jafnlengdarskrá, f. = ártíðarskrá, ártíðar-bók DI. I, 2563."},{"a":"jafnliða","b":"adj","c":"jafnliða, adj. lige vel forsynet med Mand-skab. Sturl. II, 12515. 18518; Eb. 29(5025)."},{"a":"jafnliga","b":"adv","c":"jafnliga, adv. 1) ligeligen, i lige Forhold. Flat. II, 30022; El. 2710. 2) = jafnan.Stj. 7717. 9620."},{"a":"jafnligr","b":"adj","c":"jafnligr, adj. saadan at ingen af Par- terne er fordelagtigere stillet end denanden. OH. 9328; Fm. VII, 11520; El.2710; Sturl. II, 21014; Vígagl. 1647;þat þykki mér jafnligast, at þú leggirland svá dýrt (som du finder passende),en ek kjósa, hvárr okkarr leysa skalEb. 14 (169)."},{"a":"jafnlíkr","b":"adj","c":"jafnlíkr, adj. af aldeles lige Beskaffenhed; mun þikkja bœklingr þessi jafnlíkrsem hornspánarefni Bp. I, 5923."},{"a":"jafnlyndi","b":"f","c":"jafnlyndi, f. Jevnhed, Uforanderlighed iSindelaget, mods. mislyndi. Bp. I,37213; Mar. 84814."},{"a":"jafnlyndi","b":"n","c":"jafnlyndi, n. d. s. Fsk. 1946; Mar. 84815jvf &vl 4."},{"a":"jafnlyndr","b":"adj","c":"jafnlyndr, adj. 1) enssindet til enhver Tid,af uforanderligt Sindelag, mods. mis-lyndr. Fm. VI, 28721. 2) upartisk (jvfjafndœmi). Post. 4251."},{"a":"jafnmæli","b":"n","c":"jafnmæli, n. Aftale, Bestemmelse, hvorvedingen af Parterne har nogen Fordeleller Skade fremfor den anden. Grg.I, 2362. Flat. I, 4076; Klm. 9014. 1145;HE. I, 2478; Laxd. 59 (17128)."},{"a":"jafnmaki","b":"m","c":"jafnmaki, m. = jafningi. Kgs. 5832. 7135;Post. 89218."},{"a":"jafnmenni","b":"n","c":"jafnmenni, n. Menneske som staar, kansættes ved Siden af et andet (e-s) medHensyn til Stilling eller Egenskaber. Fm.VI, 34528. VII, 10310; Heið. 27 (3582)."},{"a":"jafnnætti","b":"n","c":"jafnnætti, n. Jævndøgn, lat. æquinoctium,= jafndœgri. Stj. 1524; Anal.2 25015."},{"a":"jafnoki","b":"m","c":"jafnoki, m. = jafningi, jafnmaki. Kgs.6 &vl; Didr. 21311; ogsaa om den, deri leik stilles lige overfor en anden Stj.49715 (Vulg. compar 2 Sam. 2, 16)."},{"a":"jafnræði","b":"n","c":"jafnræði, n. Parti, Giftermaal som maaansees for passende paa Grund af beggeslige Stand eller Vilkaar. Landsl. 5,25 fg; Flat. I, 3095; Nj. 33 (494); Vígagl.118."},{"a":"jafnréttismaðr","b":"m","c":"jafnréttismaðr, m. Person der har samme retlige Stilling som en anden (við e-n)med Hensyn til Bøder for ham tilføietForurettelse. Gul. 57 (316. 8). 6316."},{"a":"jafnsætti","b":"n","c":"jafnsætti, n. Forlig, hvormed ingen afParterne kan have Grund til at væremisfornøiet, hvorved begges Tarv bliverlige vel varetaget. Nj. 12 (2129); Flat.I, 12633; Sturl. I, 40323. 40417. II, 4012 fg.14222; Fld. II, 53925 fg"},{"a":"jafnsaman","b":"adv","c":"jafnsaman, adv. tilhobe, uden Forskjel, denene Ting eller Del som den anden. Flat. I, 20635; OH. 4620; Barl. 19115;Sturl. II, 10219; Laxd. 76 (21918); Bp.I, 3402."},{"a":"jafnskiptiliga","b":"adv","c":"jafnskiptiliga, adv. indbyrdes, gjensidigen.lat. vicissim. Stj. 1593 (Hist. schol. 711)."},{"a":"jafnskiptiligr","b":"adj","c":"jafnskiptiligr, adj. gjensidig; jafnskiptiligvinátta Stj. 825."},{"a":"jafnskjótt","b":"adv","c":"jafnskjótt, adv. saa snart (som), = jafn-fram 3; med følg. sem: Barl. 1768;Klm. 40924. 44128; OH. 11826; Alex.16122; Heilag. II, 2892; ogsaa absolut:i samme Øieblik, strax, Flat. II, 3853;Barl. 19723; Klm. 33320."},{"a":"jafnsmemma","b":"adv","c":"jafnsmemma, adv. samtidigen, til sammeTid. Nj. 147 (25326); Eg. 63 (14810);Sturl. II, 567; Fm. VI, 2215. IX, 30615."},{"a":"jafnt","b":"adv","c":"jafnt, adv. (eg. Akk. n. Sing. af adj. jafn) 1) i lige Retning, = beint 1, gegnt 1,rétt 1; hón (nl. Pulkro kirkja) eropin ofan fyrir gröfinni, þar er mið-heimr, þar skínn sól jamt or himniofan (dvs. perpendikulært ned fra Him-melen, mods. hallt) of Johannis messuSymb. 302 jvf 5231 fgg. 2) netop, just,aldeles, = beint 2, rétt 4; þat var jafntjólaaptan, er þeir börðust Fm. XI, 1516(Jómsv.* 1230); jafnt í því er hann stak-aþe, þá stakk hann sverþino til hans Þor-leifs Fm. XI, 13316 (Jómsv.* 1141); veðritþornaði jafnt at ákveðinni stundo (nl.at nóni dags ok ekki síðarr) Bp. I,33428 jvf 27; jafnt hefir þú komit ok entþat, er þú hézt ok þú spáðir fyrirlög ok spámenn Heilag. II, 716 (1236);jafnt sem dvs. aldeles paa samme Maadesom, i Lighed med: jafnt skal eigaféránsdóm eptir fjörbaugsmann semeptir skógarmann Grg. I, 8727; skaljafnt arfr fara sem vígsök, ef hannværi veginn Grg. I, 22912 jvf I, 8724.22921; ef hann er í vist með konu(men ikke med bóanda), þá á hón attaka (nl. þat fé) jafnt sem bóandinn(nl. ef hann hefði verit í vist meðbóanda) Grg. I, 2293. 3) stedse, uaf- brudt, til enhver Tid; skal hann jafntleita við brottförna þeirra þriggja (nl.sumara) dvs. han skal uafbrudt, til enhverTid i de tre Sommere søge at kommebort fra Landet, Grg. I, 913; þat erjafnt, ef faðir hennar vill gipta hana,þá vill hón þann eiga, er henni erkunnr at góðu, en eigi hinn, er -Herv. 30115; kendi jamt (nl. ilminn)of alla kirkjo innan Bp. I, 3412; hafðiþat jamt farit í gegn hvössu veðri Bp.I, 33820 (83)."},{"a":"jafntefli","b":"n","c":"jafntefli, n. saadan Gang eller Stilling iBrætspil, at den ene Part ikke har nogenFordel fremfor den anden. Vígl. 8721."},{"a":"jafntítt","b":"adv","c":"jafntítt, adv. i samme Øieblik, strax, =jafnfram 3; jafnskjótt. Heilag. II, 143."},{"a":"jafnvægi","b":"n","c":"jafnvægi, n. 1) hvad der er af lige stor Tyngdeeller Vægt som noget andet (e-s). Gul.71; svá at þat væri meirr en jafnvægihans OH. 15225 (Flat. II, 27226); keyptuþeir hann fyrir fjögur jafnvægi gullsdvs. den firedobbelte Vægt i Guld af hvadhan veiede, Bev. 21433; þetta sverðsýnist öllum svá gott at -, ok býðr S.honum at vega þrjú jafnvægi gulls dvs.at tilveie ham i Betaling derfor saa megetGuld, at det udgjør den tredobbelte Vægtaf hvad Sværdet veier, Völs. 8824 fg (c. 3). 2) = jafnvirði. Heilag. I, 6231."},{"a":"jafnvægja","b":"v","c":"jafnvægja, v. (gð) opveie, være jævngodmed noget (e-u). Flat. I, 25617."},{"a":"jafnvægr","b":"adj","c":"jafnvægr, adj. af lige stor Tyngde ellerVægt, som noget andet. Kgs. 14114."},{"a":"jafnvætta","b":"v","c":"jafnvætta, v. (tt) ved Veining undersøgeen Gjenstands Tyngde i Forhold til enanden, om den er tungere eller lettere. Stj. 1334; Pr. 863 (Anal. 1827)."},{"a":"jafnveginn","b":"adj","c":"jafnveginn, adj. 1) af lige stor Tyngdeeller Vægt. Stj. 21621. 2) jafnvegitkaldtes det, naar der i en Kamp havdeværet lige stort Mandefald paa beggeSider. Vígagl. 2381; Fld. II, 20822."},{"a":"jafnvel","b":"adv","c":"jafnvel, adv. eller conj. 1) ligesaa vel; margir, er til minna eru komnir enhann ok hvergi nær eru jafnvel at sérgjörvir sem hann mun vera Eg. 254832; vóru þeir svá búnir, at öngirvóru þar jafnvel búnir Nj. 33 (484);vissa ek þat jafnan, at ek var velmægðr, en þat aldri, at ek væri jafnvelmægðr (nl. som jeg nu ser, at jeg er)Mag. 3934; þenna eið skolu jamvalbyskupar ábyrgjast við guð, þó atþeir vinni eigi, sem þeir er sverjaLandsl. 2, 615. 2) endogsaa; at jamval(lat. ut etiam) sýndist hans úvinum- val viðrkvæmiligt, at hann væriupp fœddr Stj. 25135 (Hist. schol. 11335);jafnval um hin fjarlægasto lönd -þá heyrðust þeirra heilræði Barl. 1704;lét hann niðr brjóta - blóthús okherbyrgi skurguða ok jamval lét hannupp grafa grundvellina Barl. 17612;jvf Gísl. 839; láta öngan um ríðafyrr en þeir höfðu ransakat hvernmann ok jafnvel biskop sjálfan Bp. I,5499; sagði hann lastanda vera þennasið -, er þeir höfðu í umbúnaði viðframfarna menn, jamvel þó at líkam-irnir væri helgir Heilag. I, 11723."},{"a":"jafnvígi","b":"n","c":"jafnvígi, n. saadant Forhold under ellerefter en Kamp, at ingen af Parternehar faaet Overhaand over den anden,eller at begges Stilling er lige fordel-agtig. Vígagl. 1840."},{"a":"jafnvirði","b":"n","c":"jafnvirði, n. hvad der er lige saa megetværd som noget andet (e-s). Bp. I, 97;Alex. 4815."},{"a":"jafnyndr","b":"adj","c":"jafnyndr, adj. upartisk? (jvf jafnlyndr 2,valinkunnr); spell á fénaði hans slík,er jafnyndir menn meta Frost. 4, 627;ef hins verðr lóð, er lög festi fyrir,þá skulu jamnyndir menn meta, hvemikit han neytti Frost. 13, 266; efhonum brestr þat vitni, þá meti jafn-yndir menn, hvars hann hefir í mistNL. II, 5224 (= Frost. 14, 2). - Jvf.jafnendr."},{"a":"jafnyrða","b":"v","c":"jafnyrða, v. (rð) bruge Mund mod en (e-n), mundhugges med en, = jafnastorðum við e-n (under jafna 5); þú jafn-yrðir mik Sturl. II, 18519."},{"a":"jaga","b":"v","c":"jaga, v. (að) drive; jaga dýr Fld. III,27319; jaga á e-u dvs. holde paa mednoget, ikke slippe det eller ophøre dermed: segið lög um, hvárt maðr má aldri svámisfara með saksóknum sínum, at eigiskyli ávalt jaga á enni sömu sök Fm.VII, 142 &vl; jvf hvat þarf um slíktat jaga? Málsh. 9."},{"a":"jágæfi","b":"n","c":"jágæfi, n. 1) Samtykke (= jákvæði 1) givet,dels af en til en anden i den Hensigt,at en Overenskomst derved kan kommei Stand; þau tóku höndum saman AsleSigurðarson ok Bryngerðr Asladótterkona hans meðr þí skilorde, at fyrr-nefnd B. gaf sítt jákvæði til -, atfyrrnefndr A. skildi skifta jörðum okfara meðr, sem hann vildi, því sextánlaupa bóli, sem hón átti í Hváli DN.II, 414; dels ogsaa af en tredie Persontil en mellem to andre indgaaet Over-enskomst: Kolbeinn (Roarson) stood tilbrodhers sins kaup ok gaff sit jageffwetil for thet merkebool j Skothe, somligger á Eikjom, som Herlawg Roar-son hafde selt Peder Giurdson -, gafftha Peder Giurdson tiitnempd eineskeidh honom Kolbein opnemd, okhans eigin kone til stodh Gunille Orms-dotter vm thet same jagefwe, wartheire skilord sa at honom nœgdheicki then skeidene, tha schulde Pedergiffue honom ein annare skeydh jam-thunge, worde hon thingre tha schuldeKolbein giffue Peder opnemd peningetil, unthe tha Kolbein honom Pederaaseethen j Skothe oc weele sa vmmyne deeld som thu weler vm thineDN. XI, 2147. 16; ek hafuer samþyktmed jaa ok handerbande þet kaup,sem brodher min R. T. giort hafdemed Germunde Paal syni um fjoghurmarka bool i Neese -, ok fru Inger-idh Þorbiorna dotter modher systermin til stoodh í sama handerbande-, at fyrnemder G. skulde giefa mik16 marker firir jaagiefue o. s. v. DN.VI, 5029; og da fornemmelig af denPersons Hustru, som afhændede til entredie Person noget af sin eller deresEiendom: Sven Tordh, Alf ford kendeshafua selth Nycholase aderdom 1/2 markaboll jordh i œfra Berghe - med allesthera quinnor jagefue - -; itemkendes ok Sven Tordh, Alf ford vp hafuaboret firsta pæning ok øfsta - - oken silyo ok en fingr(i)ngh i ifuer giofDN. XI, 21710 jvf 18 (Aar 1464); hankiendis sælt hafua Halvarde Alffsynemærka boll i Berghe - med jagiefeMargetæ Sweinsdotter (som af L. 10sees at have været hans Hustru) DN. III,8177 (Aar 1451); kendis fornemfderTordh, ath jek haffwer selth 18 mamataleygo j Høøynnæ kleiff oc j Høgo-landhæ med ja gefue Tonnæ kona mynneDN. II, 905 (Aar 1478); gaf ok EinarGunna firi ja gæfue Eilino (hansHustru) 10 kyrlag i þæima gripumein gran hest ein bedh ein mattullok eins brothuitill DN. XI, 12724 (Aar1413); kendus ok fyrnemd hiun atþaugh hafde vpboret af Þorde fyrstapeningh ok øfsta - eftir þy sem jkaup þæira kom, ok ein raudan kuen-man stak fyri jaa geueth han afhendeÞorder meder ofuan aa DN. VII, 349(Aar 1408). 2) Godtgjørelse som gives,betales en for dennes Samtykke (jágæfi1), = jákvæði 2; þaugh (nl. GunniGunnussun ok Eilin eigin kona hans okÞ. sun þæira) frialsade nu fullaleghaEinari Þ. allan þæn arf sem Eilinobar eftir Sigrido a Aasæ - sem brefþær um gorð vatta siolf um sægh okGunni fyrnemder hafde gefuet jaagæfuæ fyri DN. XI, 12715 (Aar 1413);kændis ok fornemdh folk j sama hand-arbande ath vp var buren fyrste penigok øfste som (j) kop thera kom forefyrnemdh Lyotarudh - - ok gaftha Niculas fyrnemdo folke ena kugande ok j mærk j jageuet DN. X,20017 (Aar 1449); bekende firre osTormod oc Gunlek (hvis Fader havdesolgt en Del af Gaarden Audeby i Tjød-ling Sogn til Eyjulfs Fader), at betaletwar første peningh oc øfste o. s. v.,gaf oc tha firnemder Eyiulf 1/2 pundkorns j jágeuet DN. VIII, 36815 (Aar1460); Redhar S. soldhe Mons O. 2 øresboll jorder i - -; item gaff hand (nl.Mons) honom (nl. Redhar) fførst en 3lodh sked och ett aakle gott ffor en3 lodh skedh oc 5 1/2 allin kledes ijageffue oc ther med var thaa betallidførde 2 øres boll DN. VIII, 74410 (Aar1541); O. gaff Asulff Trondsson med jaaok handebande odal oc odalslausenpaa althet tiilkanne som han haffde tiilen gord - Kalsrudtt -, som hans gode-fader sette tiil pantt tiil Viuelstad kirkjeoc A. nu ighen løst haffuer - -, ocgaff - Asulff honom en gangande kooi jaagieffe DN. IV, 11169 (Aar 1540)."},{"a":"jakaför","b":"f","c":"jakaför, f. løse Isstykkers Bevægelse, naar de føres eller drive afsted for Strømeller Vind; hláka mikil var úti ok áiní leysingum; var á henni jakaför Grett.14929."},{"a":"jaki","b":"m","c":"jaki, m. Isstykke (jvf ísjaki, jökull); áinskall þegar á brjósti honum (da hantog sig til at vade over den), þá rak athonum jaka mikinn Grett. 1508; skerþau, er vóru í firðinum, stóðu upp orísnum, ok var þar brotinn mjök íssinnum skerit, ok vóru jakarnir hallir mjökút af skerinu Eb. 44 (8428)."},{"a":"jakka","b":"f","c":"jakka, f. kort Trøie, oprindelig til at bære udenpaa Panseret (Du Cange II, 1, 2;Diez3 I, 2115; gfr. jaque, jacque Gode-froy IV, 634 c4; eng. jack Skeat 304 b57);hafuer iæk gifuet minom frendom Gun-ner a Bergum ein kraghæ ok einojacku DN. XI, 11714."},{"a":"jakob","b":"uten ordklasse","c":"jakob som Personnavn forekommer brugtsaaledes i Udtrykket fara til Jakobs, atderved er Tale om en Pilegrimsreise til Jakobsland (jvf Post. 69926). Sturl.II, 2788 (Bp. I, 64225)."},{"a":"jakobsland","b":"n","c":"jakobsland, n. Galicien i det nordlige Spanien (= Galizuland), saa kaldet efterApostelen Jakob, om hvilken der fortal-tes, at hans Lig var kommen dertil paaet Skib fra Jødeland og var der bleven begravet i Staden Compostella (Post.589 fgg. 669). Trist. 14 (746. 7617); Mork.1585; Fsk. 24210; Fris. 28130 jvf 26; men ligesom Galiza er gaaet over til atblive en Jordeiendoms Navn i KodalsSogn (Vestfold), saaledes har ogsaa enJordeiendom i Røkens Sogn faaet Navn af Jakobsland EJb. 1094. 1105."},{"a":"jakobsmessa","b":"f","c":"jakobsmessa, f. den 25de Juli. Gul. 174;Frost. 2, 255."},{"a":"jakobsvaka","b":"f","c":"jakobsvaka, f. d. s. DN. II, 13339."},{"a":"jakobsvakuaptann","b":"m","c":"jakobsvakuaptann, m. den 24de Juli. DN.II, 2303."},{"a":"jakobsvökudagr","b":"m","c":"jakobsvökudagr, m. = jakobsvaka. DN.II, 13223."},{"a":"jákvæða","b":"v","c":"jákvæða, v. (dd) 1) sige Ja til noget, givesit Samtykke dertil (e-u); allir jákvædduþví at gera þetta samband Fm. VII,28024; jákvæddi hón þessu kaupi DN.I, 8214; jvf DN. III, 93518. 2) ind-rømme, tilstaa en noget, = játa 4, já;hann hafði jákvætt henni þessa bœnKgs. 16822; Thosteinn ok G. eigin(kona) hans jákvæddo Aslaki vegenntil fossen DN. VIII, 2909 jvf 11."},{"a":"jákvæði","b":"n","c":"jákvæði, n. 1) Samtykke, = jágæfi 1;héldo handom saman - með jákvæðiok handarbandi DN. V, 6616; gjaldajákvæði til e-s Fm. IV, 8716; gaf OlafHelgesson Sighbiorne Biornssyni 2marka lagh i godhom penningom ok einlifandis ko firir jaqwædhe GunlauksBrynjolfsdottor (som var SigbjørnsHustru) DN. XI, 18923 (Aar 1449);Halvard S. tilstod, at han havde solgtSalmund Nilsson hvad han eiede i Gul-berg - -, ghaff tha Nilss Salmundh-son forde Halvordh en halffth 1 1/2 pundkopper kedel ffor ja kvedh DN. VIII,48810 (Aar 1515); ta Salmundh (Nielson)haffde bittaladh fira mark (paa hvadGunnulf skulde have i Betaling forhvad han havde solgt ham i Gulberg ogSilkestad), sagde Gunnulff ad han haffdebittalad honum til nøgies bade for ia-kvede oc jordeverdh DN. III, 1031(Aar 1504); vederkendis Halwardh ocTora (hans Hustru), ad Stener hadhebetaladh fførsta peninge oc øpsta, somi kop tera kom for thet halpth markabool i sydre Rudi badhe ffor jakvedeoc iordeverdh, som var en spans plogh-gang oc en ffierdon(g) salth ffor ja-kvedet DN. III, 97418 (Aar 1490). 2) = jágæfi 2; eitt par spenne i ja-gawede DN. III, 106720 (Aar 1516);en halff barckede hudt y jaquede DN.II, 1138 (Aar 1542); afhende ein sadwloc eit beitzl ffirir jaquedi ok iffuir gioffDN. III, 93521 (Aar 1482)."},{"a":"jákvæðr","b":"adj","c":"jákvæðr, adj. samtykkende i noget (e-s);flestir urðu þessa jákvæðir firir útanfá menn Post. 4522; jvf 46233."},{"a":"jalda","b":"f","c":"jalda, f. Hoppe, = merr, lat. equa (gotl.jäldä Rietz 300 a17); ek vilda svá ríðajöldu (nl. söðulkollu Grett. 1051. 10712 fg),at - Grett. 10622; vilda'k hitt, atværi - gömul jalda - Steingerðr enek reini, væra'k - þeirri á bak hlaup-inn Korm. 194 (4316. 1542 fg); í jöldulíki Hkr. 1512 (Fris. 11731). Naar detteOrd forekommer i Jölduhlaup (et Steds-navn i Irland Landn. 1, 1; Fm. I, 234), kan Stedet maaske have faaet sitNavn deraf, at nogen havde set der heststanda, er hýddi meri (Herv. 25811),eller af der opstillede Nidstænger, der skulde tjene til en Mands Forhaanelse,hvilken man vilde betegne som jalda ellermerr, jvf Hítd. 33. En anden Forkla-ring er fremkommen under Ordet hlaup."},{"a":"jalkr","b":"m","c":"jalkr, m. gildet Hest, Vallak. Landsl.7, 35."},{"a":"jam-","b":"uten ordklasse","c":"jam- = jafn- f. Ex. jammikill Elucid.6227. 1091."},{"a":"jamn-","b":"uten ordklasse","c":"jamn- = jafn-."},{"a":"jamptaland","b":"n","c":"jamptaland, n. = jamtaland. DN. III,20510. 2202. 2342. 2502. 8 fg. 2516. 253.942 o. m. fl. St."},{"a":"jamt","b":"uten ordklasse","c":"jamt = jafnt, se dette Ord."},{"a":"jamtaland","b":"n","c":"jamtaland, n. Jemteland, det af Jamtrbeboede Land. OH. 1426. 1512; Fm.VII, 10024. 10123; jvf Jemtaland DN.III, 2292; Rb. 76 fg"},{"a":"jamtamót","b":"n","c":"jamtamót (eller jamptamót, jemptamót),n. Jæmtemøde, Sammenkomst af jamtr.DN. III, 4294. 9429. 32. Ordet betegneret Møde, som holdtes fyrir Bergi í Frœys-œy (paa hvilket Sted konungsgarðrinn(Sysselmandens Bolig) maa have været,se DN. VI, 440 jvf X, 237) i en Uge,som deraf fik Navn af mótsvikan (DN.III, 715. VI, 3652. X, 513 jvf 503),nemlig Ugen efter Gregoriusmessa, menneppe som et Ting eller Møde bestemttil offentlige Forhandlinger eller Afgjø-relse af Retstvister. Derimod er derAnledning til Formodning om, at der-ved betegnedes det Marked, eller den kaupstefna paa Frœysœy, som omtales Frost. 7, 276 og til hvis AfholdelseMidten af Marts Maaned, da det bedsteVinterføre kunde paaregnes, netop varen beleilig Tid; hvormed det dog kunstemmer lidet overens, at i et Kongebrevaf 16de Marts 1345 (DN. III, 229 =Rb. 77) siges réttr marknaðr tími atvære frá vetrnáttum til þess er lyktar-þing er haft, hvis ikke marknaðar herskal tages i en anden Betydning end kaupstefna. Men som et Møde, hvortilstrømmede mange Mennesker sammen,kunde det jo naturligen findes tjenligttil under samme at behandle offentligeSager paa et Ting, som deraf fik Navnet mótsþing (DN. III, 267), og saadant mótsþing var vel ogsaa den stefna, somnævnes DN. III, 2374. 2668 jvf 2675og holdtes sammesteds Onsdagen efter Gregoriusmessa, medens der firir Bergi ísetsstofunni dog ogsaa holdtes Retsmøderpaa andre Tider af Aaret, f. Ex. ifølge DN. III, 253 fg et Møde paa Fredagennæst før Matthie, hvorved Lagmanden vartilstede (jvf 2552. 59 fg), ligesom der efter DN. II, 287 afholdtes Møde á tvennumstefnum firi Bergi á Frœysœy annatsinni á Thomasmessodag en annatsinni á sétta dag jóla, hvilke to stefnuri samme Brev L. 25 udtrykkeligen mod-sættes almannaþing, uden at der angives,hvor dette holdtes. Men skal ved dette almannaþing forstaaes det samme somhvad der kaldes almennilig þing firir Bergií Frøsø i DN. III, 277 (udstedt af Lag-manden med 4 Bønder), maa ved beggedisse Udtryk sandsynligvis være ment mótsþingit. At mótsþingit, som til ovennævnte Tid holdtes paa Frøsøen, harværet forskjelligt fra Lagtinget, som hold-tes paa Sproteid og ligesom ellers over-alt Botolfsaften, kan neppe være tvil-somt, se DN. III, 929. 942. 1047. Somandre Ting i Jamtaland nævnes fjórð-ungsþing DN. IV, 94 og lykþarþingDN. III, 2675 (jvf Landsl. 1, 75, =ályktarþing NL. II, 52314?)."},{"a":"jamti","b":"m","c":"jamti, m. Jemte, Indbygger af Jamta-land; Ketill jamti OH. 1404; Hkr.9111. 39116 (jamt Fris. 714); N. Pl.jamtr OH. 152. 1515; Fris. 11118;jamtar Hkr. 9125. 39130."},{"a":"jamzkr","b":"adj","c":"jamzkr, adj. hjemmehørende i eller eien-dommelig for Jamtaland; mörk jamzkDN. III, 253. 328. 332. 408. 429. 501.655. V, 533. 535."},{"a":"jáorð","b":"n","c":"jáorð, n. Samtykke, = jágæfi, jákvæði,jáyrði Fm. VII, 3053; Sturl. II, 11934.2437."},{"a":"jarða","b":"v","c":"jarða, v. (að) jorde, begrave. Eb. 51(9729); Mar. 76315; DN. III, 3942."},{"a":"jarðabrigð","b":"f","c":"jarðabrigð, f. = jarðarbrigð. Frost. 12,6. 8 (Overskrifterne)."},{"a":"jarðabýting","b":"f","c":"jarðabýting, f. Jordebytte hvorved to af-staa til hinanden sine Jordeiendomme. DN. I, 45417."},{"a":"jarðagarðr","b":"m","c":"jarðagarðr, m. Landsgaard med tilhørendeJordeiendom; hann hafði selt síra UlfiÓlafsson allan jarðagarðinn á Þufnsem liggr í Óðinsey ok þó í Róðosókn DN. IV, 4989."},{"a":"jarðakaup","b":"n","c":"jarðakaup, n. Handel som angaar Jorde-gods. DN. X, 1468."},{"a":"jarðan","b":"f","c":"jarðan, f. Begravelse. Stat. 26319; Heilag.I, 44922."},{"a":"jarðaraurar","b":"m pl","c":"jarðaraurar, m. pl. Varer eller Penge sombetales for kjøbt Jord. DN. I, 10942.25011. V, 6115."},{"a":"jarðarávöxtr","b":"m","c":"jarðarávöxtr, m. Afgrøde, som Jordengiver. Pr. 758."},{"a":"jarðarblómi","b":"m","c":"jarðarblómi, m. hvad der voxer paa Jorden. Fld. III, 66919 jvf 13."},{"a":"jarðarböllr","b":"m","c":"jarðarböllr, m. Jordkugle. Kgs. 13719."},{"a":"jarðarbrigð","b":"f","c":"jarðarbrigð, f. Indløsning af Jord, somer kommen ud af ens egen eller Fami-liens Besiddelse (jvf brigða jörð sínaGul. 271 fgg, óðalsbrigð, landabrigð)DN. I, 11719; bera jarðarbrigð á jörðdvs. fremsætte Fordring paa at indløsesaadan Jord, DN. III, 1246."},{"a":"jarðarbrigði","b":"n","c":"jarðarbrigði, n. d. s. Frost. 12, 73."},{"a":"jarðarbygð","b":"f","c":"jarðarbygð, f. den bebyggede Jord, detbebyggede Land (jvf heimsbygð). Stj.4541."},{"a":"jarðardupt","b":"n","c":"jarðardupt, n. Støv af Jord, fin Jord.Kgs. 11229. 13731."},{"a":"jarðardupti","b":"m","c":"jarðardupti, m. d. s. Post. 49328."},{"a":"jarðardýr","b":"n","c":"jarðardýr, n. Dyr, som lever, findes paaJorden (jvf jarðarskriðdýr). Stj. 7728."},{"a":"jarðareign","b":"f","c":"jarðareign, f. Jordeiendom. Æf. 28126."},{"a":"jarðarganga","b":"f","c":"jarðarganga, f. Jords Befaring, at mangaar hen over Jord for at undersøgeForholdene ved samme eller afgjøre nogetdesangaaende. DN. XII, 2315."},{"a":"jarðarhöfn","b":"f","c":"jarðarhöfn, f. Besiddelse af Jord. Rb.2611; Landsl. 3, 62. 7, 312. 55 v. l. 5;NL. IV, 2653."},{"a":"jarðarhola","b":"f","c":"jarðarhola, f. Jordhule, Hule i Jorden; fálust eigi í hellum eða öðrum jarðar-holum Klm. 21228."},{"a":"jarðarkaup","b":"n","c":"jarðarkaup, n. Kjøb af Jord. DN. I,6004."},{"a":"jarðarkot","b":"n","c":"jarðarkot, n. Hytte med tilliggende Jord. Thom. 4756."},{"a":"jarðarkvikendi","b":"n","c":"jarðarkvikendi, n. = jarðardýr. Stj. 189."},{"a":"jarðarleiga","b":"f","c":"jarðarleiga, f. Jordleie, Afgift som Lei-lending betaler af den Jord, han har iBrug. Landsl. 5, 144."},{"a":"jarðarlýsing","b":"f","c":"jarðarlýsing, f. den Lysning hvorved nogenkundgjør, at han agter at indløse enOdelsjord, hvortil han er odelsberettiget brigðarmaðr (Landsl. 6, 411 fg). Landsl.3, 13 (Overskrift)."},{"a":"jarðarmál","b":"n","c":"jarðarmál, n. Sag, Retssag som angaarJord eller Jordeiendom. DN. V, 1329."},{"a":"jarðarmáli","b":"m","c":"jarðarmáli, m. Jordleie; ef umboðs maðrkonungs byggir jarðir í heraði atjarðarmála réttum NL. IV, 34623."},{"a":"jarðarmegin","b":"n","c":"jarðarmegin, n. 1) Størrelsen af en Jord-eiendom; gerði at jarðarmagni sá, erhafa vill garð ok svá sá, er til móts áLandsl. 7, 312; skolu þeir svá haldagarð upp, sem þeir hafa jarðarmegintil Gul. 822; skolu þeir viða at hjóna-tali en eigi at jarðarmagni Landsl. 7,1612. 2) Jordens Kraft? sá var aukinnjarðarmegni, svalköldum sæ ok sónar-dreyra Hyndl. 36 (38); þat (nl. full) varum aukit jarðarmagni - sonardreyraGuðr. 2, 21 jvf Völs. 16412 (c. 32);hvars þú öl drekkr, kjós þú þér jarðar-megin, því at gerð tekr við öldri Hm.138 (137)."},{"a":"jarðarmen","b":"n","c":"jarðarmen, n. Jordstrimmel, jarðtorfa,Græstorvstykke som er saaledes løst fraden underliggende Jord, at den hængersammen med denne i begge Ender oglader blive en Aabning mellem sig ogUndergrunden; Ordet forekommer kuni Forbindelsen ganga undir jarðar-men, hvilken Handling tjente dels a) tilderved paa en høitidelig og stærkt for-pligtende Maade at slutte Fostbroder-skab, dels b) til et Slags skírsla ellerMiddel til at bevise sin Uskyldighed,Sandheden af sit Udsagn, dels c) til atskaffe en Modstander Fyldestgjørelse vedpaa denne Maade at ydmyge sig forham: a) þeir vöktu sér blóð í lófumok géngu undir jarðarmen ok sóru þareiða, at hverr skyldi annars hefna, efnökkurr þeirra yrði með vápnum veg-inn Fld. II, 4454; tóku þeir þat ráðmeð fastmælum, at sá þeirra skyldihefna annars, er lengr lifði; - hafðisú siðvenja verit höfð frægra mannaþeirra, er þat lögmál settu sín í milli,at sá skyldi annars hefna, er lengrlifði, þá skyldu þeir ganga undir 3jarðarmen, ok var þat eiðr þeirra; sáleikr var á þá lund, at rísta skyldi 3törfur or jörðu langar, þeirra endarskyldu allir fastir í jörðu ok heimtaupp lykkjurnar svá, at menn mættiganga undir; þann leik frömdu þeirÞorgeirr ok Þormóðr í sínum fast-mælum Fbr. 66 (Flat. II, 9314); sé ekgótt ráð til þessa, at vér bindum vártvinfengi með meirum fastmælum enáðr ok sverjast í fóstbrœðralag fjórir,en þeim sýnist þetta ráðligt, ganga núút í Eyrarhvolsodda ok rísta þar uppor jörðu jarðarmen svá, at báðir endarvóru fastir í jörðu, ok settu þar undirmálaspjót þat, er maðr mátti takahendi sínni til geirnagla, þeir skyldufjórir undir ganga, Þorgrímr, Gísli,Þorkell ok Vésteinn, ok nú vekja þeirsér blóð ok láta renna saman dreyrasínní þeirri moldu, er upp var skor-inn undan jarðarmeninu, ok hrœra sam-an allt, moldina ok blóðit, en síðanféllu þeir allir á kné ok sverja þanneið, at hverr skal annars hefna sembróður síns, ok nefna öll goðin í vitni;ok er þeir tókust í hendr allir, þamælti Þorgrímr: œrinn vanda hefir ek,þótt ek gjöra þetta ráð við þá báðaÞorkel ok Gísla mága mína, en mikskyldir ekki til við Véstein - okhnykkir hendi sínni Gísl. 1116. 22 (jvf93 fg). b) töldu þeir (nl. frændr Þórar-ins) sér fé halft (i Arv efter de druknede),en Þorkell þykkist einn eiga ok baðgera til skírslu, (hvorved en Mandskulde bekræfte det Udsagns Sandhed,paa hvilket Þorkell grundede sin Paa-stand); þat var þá skírsla í þat mund,at ganga skyldi undir jarðarmen þar, (er)torfa var ristin or velli; skyldu endar-nir vera fastir í vellinum, en sá maðr,er skírsluna skyldi fram flytja, skyldiþar ganga undir -; þá varð sá skírr,er undir jarðarmen gékk, ef torfanféll eigi á hann; Þorkell gerði ráð viðtvá menn, at þeir skyldi sik láta skiljaá um einn hvern lut ok vera þar nærstaddir, þá er skírslan væri frömd okkoma við torfuna svá mjök, at allirsæi, at þeir felldi hana; eptir þettaræðr sá til, er skírsluna skyldi afhöndum inna, ok jafnskjótt sem hannvar kominn undir jarðarmenit hlaup-ast þessir menn at mót(i) með vápnum-, mœtast þeir hjá torfubugnum okliggja þar fallnir, ok fellr ofan jarðar-menit sem ván var, síðan hlaupa mennat ok skilja þá -; Þorkell trefill leit-aði orðróms um skírsluna; mæltu núallir hans menn, at vel mundi hlýtthafa, ef engir hefði spillt Laxd. 18(37 fg). c) Bergr kvazt eigi mundufébœtr taka ok því at eins sættast, atJökull géngi undir 3 jarðarmen, semþá var síðr eptir stórar afgerðir, oksýna svá lítillæti við mik; Jökull kvaðfyrr mundu hann tröll taka, en hannlyti honum svá; Þorsteinn kvað þettavera álitamál, ok mun ek ganga undirjarðarmenit; Bergr kvað þá goldit;hit fyrsta jarðarmen tók í öxl, annatí bróklinda, þriðja í mitt lær; þá gékkÞorsteinn undir hit fyrsta; Bergr mæltiþá: svínbeygða ek nú þann, sem œztrvar af Vatnsdœlum; Þorsteinn svarar:þetta þurftir þú eigi mæla, en þat munfyrst í mót koma þessum orðum, atek mun eigi ganga undir fleiri Vatsd.33 (5313. 16 fg); þú heitir Skapti Þór-oddsson, en fyrr kallaðir þú þik bur-stakoll, þá er þú hafði drepit Ketilur Eldu, gerðir þú þér þá koll ok bartjöru í höfuð þér, síðan keyptir þú atþrælum at rísta upp jarðarmen, okskreið þú þar undir um nóttina, síðanfórtu til Þórolfs Loptssonar á Eyrum,ok tók hann við þér ok bar þik út ímjölsekkjum sínum Nj. 120 (18116)."},{"a":"jarðarmunr","b":"m","c":"jarðarmunr, m. = brekkumunr; höfðuþeir jarðarmun ok áttu at vega for-brekkis Bret. 36 (9320)."},{"a":"jarðarplógr","b":"m","c":"jarðarplógr, m. Jordens Pløining; hansætt ok afkvæmi váru miklir orkumenneinkanliga til akrs ok annars jarðar-plógs (&vl jarðplógs ok akrgjörðar)Stj. 23233."},{"a":"jarðarrán","b":"n","c":"jarðarrán, n. Handling hvorved nogen be- røver en anden hans Ret til at tage en Jordeiendom i sin Besiddelse. Landsl.7, 168."},{"a":"jarðarrifa","b":"f","c":"jarðarrifa, f. Revne, Sprække i Jorden.Heilag. II, 5612."},{"a":"jarðarsala","b":"f","c":"jarðarsala, f. Jordsalg, Salg af Jordeien-dom. DN. IV, 1609."},{"a":"jarðarskaut","b":"n","c":"jarðarskaut, n. et af de Jordens fire Hjør- ner, som ligge under de fire Kardinal-himmelegne (himinskaut); hans hljómrer floginn ok fluttr ok fagrliga bor-inn yfir hvert jarðarskaut í heiminumHeilag. II, 1294; jvf Post. 56029."},{"a":"jarðarskeyting","b":"f","c":"jarðarskeyting, f. Bortskjødning af Jord ved den symbolske Handling, som beskrives Gul. 292 (Overskrift)."},{"a":"jarðarskipti","b":"n","c":"jarðarskipti, n. Deling af Jordeiendom.Landsl. 6, 321."},{"a":"jarðarskriðdýr","b":"n","c":"jarðarskriðdýr, n. Krybdyr som lever paaJorden (jvf jarðardýr). Rimb. 48 a20(112)."},{"a":"jarðarsókn","b":"f","c":"jarðarsókn, f. Søgsmaal, hvorved man søger at gjøre gjældende sin Ret til eller i en Jordeiendom. DN. IV, 16013."},{"a":"jarðarspell","b":"n","c":"jarðarspell, n. Skade som tilføies en paahans Jordeiendom. Landsl. 6, 168."},{"a":"jarðartorfa","b":"f","c":"jarðartorfa, f. Torvstykke som indeholderJord. Eb. 37 (6729)."},{"a":"jarðarverð","b":"n","c":"jarðarverð, n. hvad der betales, skal beta-les for kjøbt Jordeiendom. DN. III,97418. IV, 986."},{"a":"jarðarvígsla","b":"f","c":"jarðarvígsla, f. Indvielse af Jord; om Kirkegaardsjord, som er blevet vanhelligetved Udgydelse af Blod (heiptarblóð):Borg. I, 182."},{"a":"jarðarþjófr","b":"m","c":"jarðarþjófr, m. Jordtyv eller Tyv som ved at flytte Grænseskjel ind paa NaboensEiendom stjæler hans Jord fra ham.Gul. 898."},{"a":"jarðatal","b":"n","c":"jarðatal, n. Jordebog, Fortegnelse over Mands eller Stiftelses Jordeiendomme(jvf baugatal). EJb. 18121."},{"a":"jarðaurar","b":"m pl","c":"jarðaurar, m. pl. = jarðaraurar. DN.IV, 28820."},{"a":"jarðbönn","b":"n pl","c":"jarðbönn, n. pl. saadant Veir, som gjør det umuligt for Fæet selv at søge sin Næ- ring ude paa Jorden af dens Væxter. Bp.I, 8737; Flat. I, 52236; Eb. 57 (10616)."},{"a":"jarðborg","b":"f","c":"jarðborg, f. Jordvold. OH. 496."},{"a":"jarðbrekka","b":"f","c":"jarðbrekka, f. Jordbakke; forekommer som Stedsnavn i Skoger Sogn, Vestfold, (Nr.70). DN. IV, 32831; ogsaa i Suledal, Ryfylke."},{"a":"jarðbrú","b":"f","c":"jarðbrú, f. naturlig Bro over rindendeVand. Safn. 1, 818 jvf DN. X, 3127."},{"a":"jarðbúi","b":"m","c":"jarðbúi, m. underjordisk Væsen. Flat. I,25521."},{"a":"jarðbyggjandi","b":"m","c":"jarðbyggjandi, m. = landseti, leiglen-dingr. Gísl. 8310."},{"a":"jarðdíki","b":"n","c":"jarðdíki, n. Fordybning i Jorden, = gröf,jarðgjá, pyttr, Vulg. cisterna. Stj. 19434jvf 19325. 30. 1942."},{"a":"jarðeigandi","b":"m","c":"jarðeigandi, m. Jordeier, Jorddrot, = lands-dróttinn. Landsl. 7, 77. 2111."},{"a":"jarðeldr","b":"m","c":"jarðeldr, m. underjordisk, vulkansk Ild.Flat. I, 44316; Stj. 9821; Grett. 14111;Trój. 1 (813)."},{"a":"jarðeskr","b":"adj","c":"jarðeskr, adj. jordisk, = jarðneskr, jarð-ligr. Barl. 367."},{"a":"jarðfall","b":"n","c":"jarðfall, n. Fordybning som er fremkom- men ved udgledet Jordskred, = landfall(jvf nt. erdfall Jahrbuch des Vereinsfür niederd. Sprachforschung 1879 S.1703). Kgs. 134; Vígagl. 759; Harð. 4(1010); Pr. 38120; som Stedsnavn: EJb.5413. 35813."},{"a":"jarðfastr","b":"adj","c":"jarðfastr, adj. fast i Jorden; hundarnirnámu stað - sem þeir væri - jarð-fastir Heilag. I, 62330; om Sten: Fm.XI, 4428; DN. II, 56119; Grett. 8429;Fld. II, 25612."},{"a":"jarðfé","b":"n","c":"jarðfé, n. = jarðfolgit fé. Fris. 635(Yngl. 7)."},{"a":"jarðfjúk","b":"n","c":"jarðfjúk, n. Fog eller Røg af Sne, somVinden tager op fra Jorden. Vallalj. 547."},{"a":"jarðfolginn","b":"adj","c":"jarðfolginn, adj. skjult i Jorden. Barl.19922; Landsl. 6, 161."},{"a":"jarðgjá","b":"f","c":"jarðgjá, f. Revne, Fordybning i Jorden;kastit honum heldr lifanda niðr í þessagröf eða jarðgjá Stj. 19330."},{"a":"jarðgolf","b":"n","c":"jarðgolf. n. Kjælder (jvf jarðhús). Byl.6, 8 &vl 28."},{"a":"jarðhellir","b":"m","c":"jarðhellir, m. underjordisk Hule. Stj. 8915."},{"a":"jarðhita","b":"f","c":"jarðhita, f. = jarðeldr. Stj. 825; Bp.I, 30631."},{"a":"jarðhiti","b":"m","c":"jarðhiti, m. d. s. Bp. I, 11814."},{"a":"jarðhola","b":"f","c":"jarðhola, f. = jarðarhola. Stj. 8913; Eg.89 (22818)."},{"a":"jarðhús","b":"n","c":"jarðhús, n. underjordisk Rum, Værelse,Gang, Kjælder. Flat. I, 30134; Fm.VI, 10614. 14915. 1894; Dpl. 2816; Laxd.46 (14916)."},{"a":"jarðkol","b":"n","c":"jarðkol, n. Stenkul (fr. charbon de terre).Kgs. 86 &vl"},{"a":"jarðkostr","b":"m","c":"jarðkostr, m. Forraad af Jord, Jord somnogen har eller vil have. Stj. 19033;Vatsd. 10 (2029); Æf. 2870."},{"a":"jarðkross","b":"m","c":"jarðkross, m. korsformet Mærke i Jordens Overflade, som er gjort ved at opstikkeen Torve af tilsvarende Skikkelse; skarþar upp torfu eða jarðkross ok mælti:svá kann ek at marka landaskiptiVallalj. 315."},{"a":"jarðkykvendi","b":"n","c":"jarðkykvendi, n. Landdyr. Pr. 6511."},{"a":"jarðlaug","b":"f","c":"jarðlaug, f. Bad som tages ude i Kilde-vand. Kjaln. 4."},{"a":"jarðleiga","b":"f","c":"jarðleiga, f. = jarðarleiga. Hák. 7910."},{"a":"jarðligr","b":"adj","c":"jarðligr, adj. jordisk; jarðligr konungrFrost. 2, 104; Bp. 7426; jarðligt veldiKgs. 1295; jarðligr hlutr Stj. 2026."},{"a":"jarðlús","b":"f","c":"jarðlús, f. et Slags Insekt; munu jarð-lýsnar, synir Gríms kögurs, verða mérat bana Landn. 2, 28."},{"a":"jarðmunr","b":"m","c":"jarðmunr, m. Jordeiendom, Eiendom iJordegods (mods. Løsøre eller Folkespr. husmuner, jvf munr 5). DN. I,79913. 16. 23. V, 51812. 32. 61515. X, 27713."},{"a":"jarðneskr","b":"adj","c":"jarðneskr, adj. jordisk, = jarðligr; jarð-neskr maðr mods. guðs riddari OHm.1320; jarðneskr hlutr Játv. 3; Stj.2015; jarðnesk paradís Stj. 1435; jarð-neskt kvikendi Stj. 1933."},{"a":"jarðrifa","b":"f","c":"jarðrifa, f. Revne, Sprekke i Jorden, =jarðarrifa. Heilag. I, 44332."},{"a":"jarðríki","b":"n","c":"jarðríki, n. Jorderige, Jorden. Barl. 8424;Heilag. II, 14928; Klm. 48129; Stj. 1437;Post. 50429 o. m. fl. St."},{"a":"jarðsetja","b":"v","c":"jarðsetja, v. (-setti) sætte ned i Jorden,begrave, = jarða. Pr. 4133."},{"a":"jarðskjalfti","b":"m","c":"jarðskjalfti, m. Jordskjælv, = landskjalfti.Mar. 56723; Hom. 13921."},{"a":"jarðstofa","b":"f","c":"jarðstofa, f. 1) = jarðhús? Fm. VII,3212. 2) Stue i nederste Etage (t. erd-geschoss)? várom mér í prestagarðe-nom í Óslo í jarðstofonne næst por-teno DN. IV, 3957."},{"a":"jarðvarp","b":"n","c":"jarðvarp, n. Stød, hvorved en kastes om-kuld, til Jorden. DN. II, 22616. XI, 168."},{"a":"jarðveggr","b":"m","c":"jarðveggr, m. Væg opført eller bestaaende afJord; þat var lausabúð ok hafði öngvajarðveggi Bp. II, 10733."},{"a":"jarðvegr","b":"m","c":"jarðvegr, m. Jordstrækning. Mag.* 15625."},{"a":"jarki","b":"m","c":"jarki, m. Fodbladet (jvf Aasen 332 b42).SE. I, 54213."},{"a":"jarknasteinn","b":"m","c":"jarknasteinn, m. skinnende, glimrende Sten (ags. eorclanstán Beow. 2416 (eller 1209),earcnanstán, eorcnanstán, eorcanstánBosw.2 253 b55; jvf got. airknis, ght. er-chan Graff I, 468 fgg), men i Særdeleshedden melkehvide Opal, som ellers kaldes or-phanus, pupillus (jvf Völ. 23 eller 25)se DM.3 116718 fg; or augum (som hanhavde taget af Nidads dræbte SønnersHoveder) jarknasteina sendi hann kunn-igri kono Niðaðar Völ. 23 (25); svá varmínn Sigurðr - sem - væri bjartr steinn áband dreginn, jarknasteinn, yfir öðling-um Guðr. 1, 18; brá hón til botz (dvs. botns,nl. hvers vellanda v. 6) björtom lófa, okhón upp um tók jarknasteina Guðr. 3, 9."},{"a":"jarl","b":"m","c":"jarl, m. 1) Mand i saadan Stilling ellerStand, at han staar høiere end karl (V.18), men lavere end konr (V. 40). Ríg.31 fg. 42; medens Ordet hvor det ellersforkommer i Eddadigtene, som Hm. 96(97); Guðr. 1, 2. 3, 1; Am. 54 (58);Ghv. 20 fg og Herv. 2601, synes at betegneen fri Mand i Alm., hvilken Betydningdet ogsaa synes at maatte have Hárb.24, hvor der siges at Óþinn á jarla þá,er í val falla, en Þórr á þræla kyn;jvf hirðjarl = hirðmaðr Fm. XI, 30219. 2) Jarl (ags. eorl), den Høvding i Norgesom stod Kongen nærmest i Værdighed;þar (nl. konungi) næst eru þeir menn,er jarlar heita SE. I, 45412; halfanrétt skal hann (nl. den frigivne som er leiddr í lög) taka, ef hann kœmr ájarls jörð, en þá allan ok fullan, efhann kœmr á konungs jörð Grág.1906 (Grg. I, 19212); om Forholdet mel-lem jarl og hertogi se under hertogi 3;jvf hertogi heitir jarl SE. I, 5148; der-for kaldes ogsaa Hertug Roger af Sicilienjarl Fris. 28437 (Hkr. 666); i Oversæt-telser eller Bearbeidelser af fremmedeisær latinske Skrifter tjener jarl til atgjengive forskjellige Udtryk, som betegneen eller anden Værdighed, f. Ex. lat. pro-consul Post. 24312 (Ap. Gj. 13, 7);lat. præses Post. 24312 (Ap. Gj. 23,24. 26) jvf 23117. 21; Heilag. II, 31114(Surius 9de November S. 23042; præfec-tus: keisarinn setr jarl yfir Syriam (=lat. Syriæ præfecit Hist. Schol. 5618)Pompeium Sextum Gyð. 6917 jvf 708;ligesom Landshøvdingen Pontius Pilatusjevnligen kaldes Pilatus jarl Heilag. I,I, 28318; Post. 2420; Homil. 4334; Mar.4513; om de 3 herramenn, som underden østromerske Keiser Constans (Hera-klius Sønnesøn) vare jafnan höfðingjarfyrir liði keisarans, ef hann stríddi,heder det, at þess háttar formenn kallaGreci stratalates (dvs. ) en La-tini comites, þat þýðist jarlar í norr-œnu Heilag. II, 9732. 3) Navn hvor-med det mandlige Lem (skapt) betegnes;Bosi - kvezt vilja undir klæðin hjáhenni: því mér er eigi hœgt þar semum mik var búit, en ek vil herða jarlmínn hjá þér; hvat jarli er þat, segirhón; - hann fór í sængina hjá henni;hón spurði, hvar jarlinn væri, hannbað hana taka í milli fóta sér (jvfvápn þat er stendr meðal fóta mannaSn. Edda udg. af R. Kr. Rask S. 22319)Fld. III, 209 suppleret efter Cod. AM.577 qv. - Jvf. bakjarl."},{"a":"jarla","b":"f","c":"jarla, f. Jarlehustru, = jarlskona. Str. 6818."},{"a":"jarlaskipti","b":"n","c":"jarlaskipti, n. Ombytte af Jarler, hvorveden Jarl afløser en anden i hans Stil-ling og Værdighed. Post. 23116."},{"a":"jarlasögur","b":"f pl","c":"jarlasögur, f. pl. Skrift indeholdende Orknø-jarlernes Historie (= Orkneyingasaga).OH. 10013; Flat. II, 3478."},{"a":"jarlborinn","b":"adj","c":"jarlborinn, adj. ved sin Fødsel af Standsom jarl (jvf hersborinn, höldborinn,konungborinn). Flóam. 7 (1253)."},{"a":"jarldœmi","b":"n","c":"jarldœmi, n. d. s. Flat. II, 3303."},{"a":"jarldómr","b":"m","c":"jarldómr, m. Jarls Stilling og Værdighed.Flat. I, 22223; Fm. VII, 31519; sá hétFestus, er þá tók við jarldómi í Cesa-ria Post. 23119 (jvf Ap. Gj. 24, 27)."},{"a":"jarlmaðr","b":"m","c":"jarlmaðr, m. = jarl (jvf konungmaðr).Flat. III, 36733."},{"a":"jarlsdóttir","b":"f","c":"jarlsdóttir, f. Datter af en Jarl. Mork.8324."},{"a":"jarlsefni","b":"n","c":"jarlsefni, n. Person som skal blive ellergjøres til Jarl. Hirðskrá 163."},{"a":"jarlskona","b":"f","c":"jarlskona, f. = jarla. Heilag. I, 6269."},{"a":"jarlsmaðr","b":"m","c":"jarlsmaðr, m. Mand som staar i JarlsTjeneste. Nj. 87 (1277); Vatsd. 43 (6920)."},{"a":"jarlsnafn","b":"n","c":"jarlsnafn, n. Jarleværdighed. Flat. I,22230; Fris. 18028; Sturl. II, 25011."},{"a":"jarlsríki","b":"n","c":"jarlsríki, n. Jarls Stilling og Værdighed,hvad der er hans Stilling underlagt, =jarldœmi. Fris. 5129; Flat. III, 37221;Fm. XI, 1796."},{"a":"jarlssæti","b":"n","c":"jarlssæti, n. Sæde, som er indrettet forJarl, hvori han har at sidde; veltist orkonungssætinu ok í jarlssæti Fris. 4123."},{"a":"jarma","b":"v","c":"jarma, v. (að) bræge; om ær: Grett. 14124;om geit: Heilag. I, 12126."},{"a":"jarmr","b":"m","c":"jarmr, m. Brægen af Ged eller Faar. Þorskf.6319; sauða jarmr Hrafnk. 718."},{"a":"járn","b":"n","c":"járn, n. (opstaaet ved Elisjon og Kontrac-tion af isarn se Soph. Bugge i Zeitschr.f. vergl. Sprachforschung IV, 250; K.Gislason AnO. 1866 S. 288 fg; got.eisarn, ght. îsarn, îsan, ags. îsern, îrenDG. II, 45221 fgg) 1) Jern i Alm. somMetal, Material (hvoraf noget arbeides),Handelsvare. Rb. 110 (1984); hann varhagr maðr á tré ok járn ok gjörðisthinn mesti smiðr Eg. 1 (213); Þorgrímrvar hagr á járn Gísl. 1822; var hann(nl. Þorhallr) hagr við járn ok tréÖlk. 153; hann (nl. Þorsteinn) var járn-gjörðarmaðr mikill, Grettir var atgangs-mikill at drepa járnit (jvf járndreps-sleggja) Grett. 12226; hundrað járnsse S. 95 a17 fgg; lest járns DN. IX,1187; linspund járns Rb. 11041; jvf12036; skippund járns Rb. 12037; vættjárns DN. II, 448; forskjellige SlagsJern vare valdresk járn (som førtes overSogn til Bergen? DN. IX, 118); Rb.2, 1014; þrœnskt járn Rb. 2, 1013 (jvfDN. VIII, 10218 fg under járnæfi; se og Meddelelser fra det norske Rigsarkiv I, 28825; Norske Regnskaber og Jorde-bøger fra det 16de Aarhundrede I, 64 a.65 b. 66 a. 10016. 26. 13834. 18930. 190.3206 fgg. 3215. 32732); blástrjárn og fellu-járn se under disse Ord; útrekt járn dvs.udhamret Jern (jvf 16 pundt osmundejern bleff udractht till thenejern at slalecthesöm aff til sallen Norske Regn-skaber &c. I, 19031): firir hvert lispundaf útrekto jærne Rb. 12036; lurksjárndvs. (som det synes) Jern i tykke rundeStænger (jvf járnlurkr), DN. X, 11811;slájárn (dvs. fladt Stangjern?) DN. II, 448;teint járn dvs. Jern i tynde runde Stæn-ger (mods. flatsmíði nýtt Grg. I, 19422)DN. IV, 32421. IX, 11812; teint járntil skipasmíðis Rb. 12027; allteint járndvs. Jern i meget tynde, runde Stænger, Rb. 2, 1014; láta sjalfr járn til (detArbeide som skal gjøres) Rb. 11043. 12035. 2) Stykke Jern; járn þau, er rœr heita Pr.5223 (Anal.1 17833), se under ró. 3) Jernsom bruges til skírsla, til Bevis for ensUskyldighed, til Bekræftelse af et Vidnes-byrd eller Udsagn (se RA. 914 fgg jvf fer-rum candens Du Cange II, 1, 384-389);járn (stendr) fyrir öllum óbótamálumBorg. 1, 1718; Erlingr svarar: ekki muntuþar nú orðum einum við koma, en kostrmun þér at bera járn ok fœrast undan;- um morguninn sat Endriði til járnsok fastaði sem siðr er til þeirra manna,er járn skulu bera, ok er hann skyldibera járnit, þá er svá sagt, at eigi máttisköruligarr at því vinna; en er 3 nætrvóru liðnar, var leyst til handarinnarFlat. II, 1959-22; veiztu þat faðir, atþá er menn sitja til járns ok skuluskírast, at skera skal hár þeirra (nl.kringluskurð S. 19638) Flat. II, 1971;þótt þú hafir heitt járn borit ok brenthold þítt, þá munda ek vilja, at sumirbæri kalt járn í holdi sér af þeimJaðarbyggjum Flat. II, 1976; ætla ekþikkja oss lítlu verra at bera ekkijárn nema þeim kallt, er hans óvinireru Fm. IX, 28016; vil ek nú bjóðamik til slíkrar undanfœrslu, sem yðrþykkja lög til standa; O. konungrmælti þá: unna viljum vér þér at berajárn fyrir þetta mál, ef þér verðr þessauðit Grett. 939; fjórir goðir menn,prestar tveir ok leikmenn tveir, vórutil járns fœrðir um þat, at þeir hefðieigi unnit á Kolbeini, ok urðu þeirallir skírir um þat mál Sturl. I, 22220;um þau ein mál skal járn bera, er ílögum eru til skild Frost. 2, 451; fast-aði Eiríkr til járns; ok þá er hann skyldibera járnit, þá skildi Sverrir konungrfyrir eiðstafinum ok mælti svá til: tilþess leggr þú hendr þínar á helgadóma ok bók, ok því skýtr þú til guðs,at svá láti hann hönd þína heila komaundan járninu, sem þú ert son Sigurðarkonungs ok bróðir mínn; þá svararE.: svá láti guð mik heila hönd berafrá þessu járni, at ek em son Sigurðarkonungs, en eigi vil ek bera þettajárn fleirum mönnum til faðernis ensjalfum mér, ok eptir þessum samaeiðstaf bar hann járnit ok varð velskírr Fm. VIII, 15012-23; þá gékk Ingakonungsmóðir til Petrskirkju ok fast-aði þar til járns sem siðr er til - -;en þá er járnit skyldi bera, - varþví í brott skotit leyniliga; sumirkórsbrœðr sögðu, at þeir þorði eigiat láta bera járnit fyrr en erkibiskupkœmi til Fm. IX, 25411 fgg jvf 281 fg;síðan lét Oddr þat orð fara, at hannmundi bera járn, at hann mundi væriarfgengr, heldr en láta laust fyrir lögfram Sturl. I, 5825; reyna skal kraptþessar trúarinnar, nú skal taka járnglóanda, en ek mon áðr syngja messuok fœra fórn almáttkum guði, en síðanmon ek ganga yfir glóanda járn ítrausti heilagrar þrenningar 6 fet, okef guð hlífir mér við bruna - -, þáskulu þér allir játast undir rétta trúFm. XI, 3811 (Jómsv.* 3216. 22) jvf Flat. I,11322, hvor dog Sagen fortælles saaledes,at Biskop Poppo bar glóandi járnslá iHaanden 9 Skridt; þar vóru gjör gló-andi 7 plógjárn ok lögð niðr, ok gékkHaraldr þar eptir ok leiddu hann tveirbiskupar -, þá mælti Magnús -:eigi treðr hann hugmannliga járninFm. VII, 16421. 4) Hestesko (jvf járnahest og DWb. III, 36555 fgg); ríði viðtíunda mann á sjalfs síns kostnað tilhesta ok járna Safn. II, 16831. 5) Jern- krog, hvorpaa de til en Dør eller Grindhørende hurðarjárn bevæge sig, naar denaabnes eller lukkes; lék þar hurð á járn-um Fm. V, 3318. 6) Egjern, skarpt, skjæ-rende Redskab eller Vaaben af Jern; varvandahlutr at vinna með svá lítlo járni(som den Kniv, han stødte ind i Ormen athepti upp) á svá miklo kvikvendi ok ílloMork. 1325 (Fm. VI, 1664); herbúnaðrsá, er eigi járn bíta á Nj. 156 (2723);hefi ek þá (nl. hreinbjalba) svá sign-aða ok magnaða, at eingan þeirramun járn bíta Flat. III, 24517; Kol-bakr var svá mjök magnaðr, at hannbitu eigi járn (= vápn Fbr. 323) Flat.II, 1505; eyddu borgir ok bœi meðeldi ok járni Heilag. I, 5482; bera þeirþegar járn (&vl vápn) á G. keisara okdrepa hann Heilag. I, 3618; þótti mikitfirir at bera járn á svá heilags mannsbein (nl. for at skjære et Stykke af dem) Bp. I, 16917; naar besynderligen kaltjárn (jvf kaltes eisen DWb. III, 36532 fgg)bruges til dermed at betegne saadantVaaben, da sker det vel dels i Mod-sætning til heitt járn som brugtes tilskírsla eller járnburðr (se Flat. II, 1976;Fm. IX, 28016), men ogsaa da med Be-tydning af fiendtligt, dræbende Vaaben, se derom under kaldr 2. 7) Plur. Jern-rustning (jvf járnaðr se under járna) iUdtrykket grár af, fyrir járnum Fld. I,7317; se flere Exempler under grár 1 i1ste Bind S. 632 a46 fgg. 8) Jern, hvoriFange holdes bunden (= járnband, járn-fjöturr jvf DWb. III, 36650 fgg); setja e-n í járn Flat. I, 37828. II, 18629 (jvf Flat. III, 56018); sitja í járnum Fm.XI, 28821; grípa e-n til járns (dvs. for at setja hann í járn?) Post. 74511; Æf. 9293; ogsaa om Jern, Jernbaand, somnogen bærer for ved saadan Bodsøvelse at udsone sine Synder: Heilag. II,18221. 24. 27 (Fm. V, 22428. 2257. 12. 16)."},{"a":"járna","b":"v","c":"járna, v. (að) beklæde, beslaa med Jern; járna kistu á þýzku eller þýðersku Rb.2, 1012; DN. IV, 21733; járnuð kista Pr.4139; DN. III, 41726; járnaðr kistillDN. III, 42113; járnaðr skjöldr Vallalj.3136; járnuð kerra Stj. 38622 = járn-varið kerra Stj. 38726 jvf &vl; járnamann (= setja mann í járn) Fm. XI,4457; Flat. III, 56029; Æf. 9265; járnahest dvs. beslaa Hest med Jernsko, Fm. VIII, 1824; Sturl. I, 31619; járnaðrkaldes ogsaa den Mand, der er iført Jernrustning, Fm. XI, 3656."},{"a":"járnæfi","b":"f","c":"járnæfi, f. Tid af en eller anden Beskaf-fenhed med Hensyn til Forraadet af,Prisen paa Jern; batnaði ok nökkutjárnæfi í Þrándheimi, þá mundu þéreigi vera ókallsað(i)r af oss dvs. da skuldejeg (Biskop Haakon i Bergen) bede edersende os noget Jern derfra, DN. VIII,10218 fg"},{"a":"járnafar","b":"n","c":"járnafar, n. Jernbeslag; þeir skyldu - höggva borðin á drómundinum þar,er minnst væri járnafarit á Flat. II,48429."},{"a":"járnagangr","b":"m","c":"járnagangr, m. Fodjerns eller lignende Jerns Bevægelse, deres Gnaven paa de deraf omsluttede Lemmer. Fm. XI, 28821."},{"a":"járnamóðir","b":"f","c":"járnamóðir, f. Staden Yarmouth i Eng- land (feilagtigt for Járnamóða Fm. X,76). Bær. 9221."},{"a":"járnaskurðr","b":"m","c":"járnaskurðr, m. kirurgisk Operation, hvor- ved man skjærer den Syge paa en elleranden Maade for derved at helbrede ham (jvf Bp. I, 64434), = járnskorn-ing. Heilag. II, 28920."},{"a":"járnastaðr","b":"m","c":"járnastaðr, m. Sted, hvor ens Legeme er eller har været belagt med járn, har lidt af járnagangr. Heilag. II, 177 jvf 1781. 14) = OH. 24824; Flat. II, 38528."},{"a":"járnband","b":"n","c":"járnband, n. Jern hvori nogen holdes bunden eller fængslet, = járnfjöturr.Barl. 17918."},{"a":"járnbarði","b":"m","c":"járnbarði, m. Fartøi som har jernbeslaget barð (jvf hann (nl. drekinn) var járnivarðr allr framan um barðit Fld. II,18928 og Du Cange 1, 479 under bar-bota). Flat. I, 48136."},{"a":"járnbita","b":"v","c":"járnbita, v. (að)? járnbita stofu Bolt. 16513."},{"a":"járnborg","b":"f","c":"járnborg, f. Jernborg; fig. om Skib somer beklædt, dækket med Jern. Hjörv. 13."},{"a":"járnbrandr","b":"m","c":"járnbrandr, m. Jernstang, til dermed at holde Dør lukket, hindre sammes Aab-ning (jvf járnloka, járnslá); byrgit umhliðin öll, ok fœrit fyrir járngrindrok járnbranda Heilag. II, 516. 1513."},{"a":"járnbundinn","b":"adj","c":"járnbundinn, adj. sammenbunden med Jern,forsynet med Jernbeslag (jvf járnaðr,járnvariðr); járnbundinn skjöldr (jvfGul. 3095) Klm. 24013. 26234. 3499;Trist.* 2124."},{"a":"járnburðr","b":"m","c":"járnburðr, m. Jernbyrd (se under járn 3;RA. 913; Du Cange II, 1, 38835 fggunder ferrum candens; Höf. Leb. II,148 fg). Frost. 2, 453; Fm. VII, 23019.IX, 3418. 279 fg; Sturl. I, 4217; nævnessom en Indtægt for Kristkirken i Bergen (jvf Eids. 1, 43) DN. VIII, 410."},{"a":"járnbutr","b":"m","c":"járnbutr, m. Jernstump. Pr. 5224 (Anal.117834)."},{"a":"járndragi","b":"m","c":"járndragi, m. Magnet. = leiðarsteinn.Konr.* 3316; Forns. Suðrl. 17029; jvfKonr. 7530."},{"a":"járndrepsleggja","b":"f","c":"járndrepsleggja, f. stor Hammer ellerSlegge som bruges til dermed at ud-hamre Jern (drepa járn Grett. 12226).Eb. 53 (9920)."},{"a":"járnfestr","b":"f","c":"járnfestr, f. Jernlænke. Mork. 1431;Heilag. I, 2278; Fld. III, 21322."},{"a":"járnfjöturr","b":"m","c":"járnfjöturr, m. \"fjöturr\" gjort af Jern, = járn 8, járnband. SE. I, 11024."},{"a":"járnfleinn","b":"m","c":"járnfleinn, m. fleinn af Jern. Fld. III,12529."},{"a":"járngaddr","b":"m","c":"járngaddr, m. Jernpig, spids Jernbolt. Landn. 3, 14; Flat. II, 30033; Bp. I,82032."},{"a":"járngjörð","b":"f","c":"járngjörð, f. Gjord, Belte af Jern. Fm.V, 34526."},{"a":"járngjörðarmaðr","b":"m","c":"járngjörðarmaðr, m. Smed, Jernarbeider, = járnsmiðr. Grett. 12225."},{"a":"járnglófi","b":"m","c":"járnglófi, m. Jernhanske. SE. I, 909."},{"a":"járngóðr","b":"adj","c":"járngóðr, adj. bestaaende af godt, megetJern. Fld. II, 4665."},{"a":"járngreiði","b":"m","c":"járngreiði, m. Jernredskab, = járnreiði;som tilhører en Kvern: DN. II, 42510."},{"a":"járngreip","b":"f","c":"járngreip, f. = járnglófi. SE. I, 28411.28823 (jvf, 909); Heilag. II, 31233. 32231.32312."},{"a":"járngrilli","b":"s","c":"járngrilli, s. Rist (fr. grille) af Jern; þetta et ógurliga dýr lá á grúfu á járn-grilli undirliggjandi glóðum (= lat. super cratem ferream suppositis arden-tibus prunis) Heilag. I, 3503."},{"a":"járngrind","b":"f","c":"járngrind, f. 1) Jerngitter. Symb. 5822(AR. II, 4199). 2) Grind af Jern tildermed at lukke Port eller Døraabning. Heilag. II, 516. 1512; Stj. 6835."},{"a":"járnhamarr","b":"m","c":"járnhamarr, m. Hammer af Jern. Thom.27017 (5189)."},{"a":"járnhanki","b":"m","c":"járnhanki, m. ringformigt Haandgreb afJern. Svarfd. 3233."},{"a":"járnhattr","b":"m","c":"járnhattr, m. Jernhat (mht. isenhuotMhd Wb. I, 733 a44; Lexer I, 145635 fg og Zeitschr. f. d. Alterth. V, 4051; mnt.iserenhot Mnd. Wb. II, 393 a47). DN.II, 468 (36530). IV, 43217; forskjellig fra stálhúfa og luktr hjalmr DN. I, 32121."},{"a":"járnhauss","b":"m","c":"járnhauss, m. jernhaard Hovedskalle; fore-kommer som Øgenavn Flat. I, 1423. 1468,hvor det vel ligesom Folkespr. hard-haus betegner Manden som en Person,der aldrig lod sit Mod falde eller sinModstand knækkes."},{"a":"járnhespa","b":"f","c":"járnhespa, f. Haspe af Jern. Fld. III,38330."},{"a":"járnhjartaðr","b":"adj","c":"járnhjartaðr, adj. som har et Hjerte haardtsom Jern (jvf járnligt brjóst) Heilag.II, 51618."},{"a":"járnhlekkir","b":"m pl","c":"járnhlekkir, m. pl. Jernlænke (jvf hlekkir)?A. - lætr slá járn um hans hals okum hans arma ok fótleggi, ok þar aferu digrir járnhlekkir ok löng járnfestrfylgir Didr. 341."},{"a":"járnhlið","b":"n","c":"járnhlið, n. Jernport, Port af Jern. Post.7318 (jvf 7320)."},{"a":"járnhnyðja","b":"f","c":"járnhnyðja, f. Hammer (hnyðja) af Jern. Heilag. I, 3478."},{"a":"járnhöfuð","b":"n","c":"járnhöfuð, n. Hoved af Jern. Heilag. I,34437."},{"a":"járnholkr","b":"m","c":"járnholkr, m. Holk (holkr) af Jern. Þ.Jón819 (120 b19)."},{"a":"járnhosa","b":"f","c":"járnhosa, f. Benharnisk af Jern. Didr.1691; Trist.* 21117."},{"a":"járnhringr","b":"m","c":"járnhringr, m. Jernring, Ring af Jern. Didr. 18716."},{"a":"járnhurð","b":"f","c":"járnhurð, f. Jerndør, Dør af Jern. Flat.I, 9326; Didr. 16910."},{"a":"járnhvalr","b":"m","c":"járnhvalr, m. harpuneret Hval, = skot-hvalr. Hák. 10911."},{"a":"járnkambr","b":"m","c":"járnkambr, m. Kam af Jern. Heilag. I,2644."},{"a":"járnketill","b":"m","c":"járnketill, m. Kjedel af Jern, Jerngryde. Grg. II, 1933."},{"a":"járnkló","b":"f","c":"járnkló, f. Klo af Jern. Gunl. 2 (1955);Heilag. I, 34421."},{"a":"járnklukka","b":"f","c":"járnklukka, f. Klokke, Bjælde af Jern. Flat. I, 26425; Kjaln. 8."},{"a":"járnklumba","b":"f","c":"járnklumba, f. Jernkølle. Er. 2721."},{"a":"járnkola","b":"f","c":"járnkola, f. Lampe (kola) gjort af Jern. Byl. 6, 9 &vl 4."},{"a":"járnkrókr","b":"m","c":"járnkrókr, m. Krog, Hage af Jern. Flat.II, 237; Heilag. I, 26423; Mar. 98518;Post. 6197."},{"a":"járnligr","b":"adj","c":"járnligr, adj. af Jernets Beskaffenhed, jern-haard; fig. járnligt brjóst (dvs. Sind)Heilag. I, 51333."},{"a":"járnlok","b":"n","c":"járnlok, n. Jernlaag, Laag af Jern. Heilag.I, 33511."},{"a":"járnloka","b":"f","c":"járnloka, f. Jernstang, = járnslá. Bp.I, 51913; Fld. III, 3805."},{"a":"járnlurkr","b":"m","c":"járnlurkr, m. rund og tyk Jernstang. Hárb.39."},{"a":"járnlykkja","b":"f","c":"járnlykkja, f. Jernkrampe, Løkke af Jern. Gísl. 8816."},{"a":"járnmikill","b":"adj","c":"járnmikill, adj. forsynet med eller inde-holdende meget Jern (jvf járngóðr). Flat.I, 52410."},{"a":"járnnagli","b":"m","c":"járnnagli, m. Nagle, Spiger af Jern. Bp.I, 86017; NL. I, 4918."},{"a":"járnnef","b":"n","c":"járnnef, n. Næb af Jern. Heilag. I, 34420."},{"a":"járnnökkvi","b":"m","c":"járnnökkvi, m. Baad af Jern. Landn. 2, 5. Saadanne Baade omtales i Land-stads norske Folkeviser S. 2624. 19220;Soph. Bugges n. Folkev. S. 48; As-bjørnsen og Moes norske Folkeeventyr2S. 1526; og en steinnökkvi Bárð. 330. 36821;hvormed kan jevnføres: \"kom dæ einBergajutul roandis i ein Massingbaat mæJödnaare paa\" i Wang Gamla Reglo aaRispo ifraa Valdres S. 3911 jvf 414 fg;\"ok han qvad en koppar-skuta, qvaden båt med jernsmidt botten, seglarsedan med sin skuta utaf koppar\" iKalevala öfversatt af M. A. Castrén(Helsingfors 1841) II, 2154 fgg (Kale-vala Run. 32 V. 42 i Lönnrots Udgave (Helsingfors 1835) II, 23115 fgg)."},{"a":"járnofinn","b":"adj","c":"járnofinn, adj. flettet, vævet af Jern; serkr járnofinn om Jernbrynje. Völs.15422."},{"a":"járnör","b":"f","c":"járnör, f. Pil af Jern. Gul. 3125."},{"a":"járnport","b":"n","c":"járnport, n. Jernport. Stj. 20521."},{"a":"járnreiði","b":"n","c":"járnreiði, n. = járngreiði. DN. V, 23612."},{"a":"járnreka","b":"f","c":"járnreka, f. Spade, Skuffe af Jern. Heilag.34137."},{"a":"járnrekendr","b":"f pl","c":"járnrekendr, f. pl. Kjæde, Lænke af Jern.Fm. VI, 16816. VII, 18326. XI, 3227;járnrekendr þær, er várr herra varbundinn með AR. II, 421 b9; se underjárnviðjar."},{"a":"járnrekkja","b":"f","c":"járnrekkja, f. Seng af Jern. Heilag. I,31719. 42917."},{"a":"járnrending","b":"f","c":"járnrending, f. Beslag af Jern om Kan-ten (á skildi). Korm. 1204 (284)."},{"a":"járnrendr","b":"adj","c":"járnrendr, adj. beslagen med Jern omKanten (jvf skjöldr járni rendr Grett.9518); targa járnrend Korm. 687 (1624)."},{"a":"járnsaumr","b":"m","c":"járnsaumr, m. Søm, Spiger af Jern;hundrað járnsaums Mar. 6756; mun-driði seymdr með járnsaumi Gul. 3095."},{"a":"járnsía","b":"f","c":"járnsía, f. Gnist, Funke som sprudler udaf gloende Jern; járnsía glóandi SE.I, 28822."},{"a":"járnskór","b":"m","c":"járnskór, m. Sko af Jern. Fld. I, 27625;Bárð. 399; SE. I, 26611."},{"a":"járnskorning","b":"f","c":"járnskorning, f. = járnaskurðr. Post.33316."},{"a":"járnslá","b":"f","c":"járnslá, f. Jernstang, = járnloka. Didr.16911; Gísl. 8816; Flat. I, 39518. II,2973; Post. 72433; Heilag. II, 22335."},{"a":"járnsleggja","b":"f","c":"járnsleggja, f. stor Hammer, Slegge afJern. Bp. I, 12026; Klm. 33816; Ridd.7823 (hvor Udgaven feilagtigen har mar-sleggju)."},{"a":"járnsmíð","b":"f","c":"járnsmíð, f. Jernarbeide, Smedearbeide. Mar. 81016."},{"a":"járnsmíði","b":"n","c":"járnsmíði, n. 1) = járnsmíð. Mar. 81034. 2) Jernvarer, Ting som ere gjorte afJern. Sturl. I, 3827."},{"a":"járnsmiðjubúð","b":"f","c":"járnsmiðjubúð, f. Smedje, Bod hvori Smed (járnsmiðr) har sit Værksted. Byl. 6,10 v. l. 15."},{"a":"járnsmiðr","b":"m","c":"járnsmiðr, m. Smed, Jernarbeider, = járn-gjörðarmaðr. Rb. 2, 1010; Stj. 45119. 27;Mar. 6635 fg; járnsmiða búðir Byl.6, 101."},{"a":"járnspaði","b":"m","c":"járnspaði, m. Jernstang, Jernplade? Heilag.I, 42734. 4295 (hvor det gjengiver lat. lancina, furca ferrea)."},{"a":"járnspjót","b":"n","c":"járnspjót, n. Spyd af Jern. Klm. 3653."},{"a":"járnspöng","b":"f","c":"járnspöng, f. tynd Jernplade. Gul. 3095.Flat. I, 48138."},{"a":"járnstafr","b":"m","c":"járnstafr, m. Jernstok, Jernstang, jvf járn-lurkr, járnstöng). Nj. 134 (21120); Ridd.12122; Fris. 11812 (Hkr. 1529); Fld.II, 5181."},{"a":"járnstika","b":"f","c":"járnstika, f. stika af Jern; kertistikur 3ok járnstiku mikla DI. I, 41726."},{"a":"járnstóll","b":"m","c":"járnstóll, m. Stol(?) af Jern. DN. V,14611."},{"a":"járnstolpi","b":"m","c":"járnstolpi, m. Stolpe, Støtte af Jern, = járnsúla. Kgs. 13815."},{"a":"járnstöng;","b":"f","c":"járnstöng; f. Jernstang. Bárð. 331; Ridd.12122."},{"a":"járnstrengr","b":"m","c":"járnstrengr, m. Taug af Jern; lét hanngera járnstrengi um þvert sundit Pr.2038; jvf járnrekendr."},{"a":"járnsúla","b":"f","c":"járnsúla, f. Jernsøile, Jernstøtte, = járn-stolpi. Flat. I, 52726; SE. I, 28824."},{"a":"járnsvipa","b":"f","c":"járnsvipa, f. Svøbe af Jern. Post. 10826;Heilag. I, 42717."},{"a":"járnteinn","b":"m","c":"járnteinn, m. Jernten, tynd og rund Stangaf Jern; fannst þar í innan (dvs. inden iRingen) járnteinn Fm. II, 129 v. l.;járnteinn var i falnum (som nemlig til-lige gik igjennem Skaftet og fastholdtdet deri) Eg. 53 (10918); ogsaa om entykkere Jernstang, Jernspid, der var spidsi den ene Ende og brugtes som Vaabeno. desl. af jötunn Mar. 105527 (jvffleinn L. 29); Fld. III, 12318 fg (jvf1248 fg)."},{"a":"járntíund","b":"f","c":"járntíund, f. Tiende som ydes af, i Jern. NL. I, 46227."},{"a":"járntöng","b":"f","c":"járntöng, f. Tang af Jern. Heilag. I,37235."},{"a":"járnvaf","b":"n","c":"járnvaf, n. Jern hvormed noget er om-viklet; skapt - styrkt með mörgumjárnvöfum Klm. 26233."},{"a":"járnvafiðr","b":"adj","c":"járnvafiðr, adj. omviklet med Jern, =vafiðr járni Sturl. I, 489."},{"a":"járnvariðr","b":"adj","c":"járnvariðr, adj. jernbeslagen, = járnaðr,járni varðr (Fld. II, 18928); járnvariðrvagn Fm. VI, 1457; járnvariðar (v. l.járnaðar) kerrur (= Vulg. falcati cur-rus) Stj. 38726 (Domm. 4, 3. 13)."},{"a":"járnviðjar","b":"f pl","c":"járnviðjar, f. pl. Baand, Vidjer af Jern. Fld. III, 2111; Þorskf. 5210; Bev.23129. 2454; Symb. 5716; AR. II, 41813,hvor járnviðjar (er dróttinn var bun-dinn með) er = járnrekendr AR. II,421 b9."},{"a":"járnvinna","b":"f","c":"járnvinna, f. Tilvirkning af Jern; omJerns Tilvirkning i Østerdalen af Myr-malm: DN. VI, 23817."},{"a":"járnvirki","b":"n","c":"járnvirki, n. Ting, Gjenstand som er ar-beidet af Jern; liggja tvau járnvirki,hamarr ok bryntröll Thom. 4446."},{"a":"járnvölr","b":"m","c":"járnvölr, m. rund Jernstang (jvf járn-stafr, járnstöng). Bev. 22922. 24. 23620."},{"a":"jarpi","b":"m","c":"jarpi, m. Jerpe (Fugl), tetrao BonasiaL. SE. II, 4895."},{"a":"jarpr","b":"adj","c":"jarpr, adj. brun; jarpr hestr Flov. 14643;jarpr á hár Flat. II, 7438; Fm. VII,1028; skarar jarpar Guðr. 2, 19."},{"a":"jarpskjóttr","b":"adj","c":"jarpskjóttr, adj. brunflekket (for jarpský-jóttr?); jarpskjóttr hestr, er Sprógr hétSturl. I, 34134."},{"a":"jartegn","b":"f","c":"jartegn, ogsaa jartein, jarteign, jarteikn.f. (N. Pl. -ir) 1) Tegn hvorpaa mankan kjende noget, hvoraf man kan videnoget eller overbevise sig derom, Bevis somgodtgjør Sandheden af noget; hefir ekþess nökkurar jartegnir (= miniarJómsv. 7124; merki Fm. XI, 11920 eller Jómsv.* 10311), at ek lýg ekki, okbregðr nú upp handarstúfnum Flat.I, 1855; segir, at þar vóru jartegnir, atherr var (í) landi Fris. 1212 (Hkr. 15526);völvan spáði þeim öllum at byggjaá því landi - ok sagði þat til jartegna(= marks Vatsd. 9 S. 1929), at þámundi horfinn hlutr or pússi hanso. s. v. Landn. 3, 2 (1741); þat es atjarteinum, at ek vas á himni, at eknam þar at mæla á allar tungur Heilag.I, 2439 (Leif. 1374); jvf Eg. 12 (2224).90 (2291); megu þér nú sjá sannarjartegnir, at hann vil vera vin yðvarrfullkominn, er hann hefir sent son sínnhingat til þjónostu við yðr Eg. 8 (138);sumir sendu orð ok jartegnir, at þeirvildu honum þjóna OH. 4323 (Flat.II, 487); unnu margar borgir þær, er-, ok þess jartegnir sjást enn í dagFld. I, 2777; þat var með miklumjarteinum (dvs. det var et stort Bevispaa, Vidnesbyrd om, = þat ero miklarjartegnir Ísl. 10), hve hlýðit allt folkvar honum (nl. Gizuri biskupi), er hannkom því fram, at fé allt var virt -- ok tíund af gör ok lög á lögð, atsvá skal vera meðan Ísland er bygtSturl. I, 20428; nema konungr hafiaðra skipan á gört með skilríkumvitnum ok jartegnum Landsl. 2, 710;skal hann lýsa þar vígi - - kallaskhvárki ulfr né björn nema svá heitihann, þá segi hann jartegnir á hendrsér Gul. 1569. 2) Tegn, Gjenstand, sommedgives en Udsending for at han der-ved kan legitimere sig, bevise sin Tro-værdighed eller at han virkelig er sendt afden Mand, hvis Budskab han efter egetSigende frembærer; hón sendi orð okjartegnir með honum til Ingigerðar-, at hón skyldi leggja allan hug áum hans mál; - Hjalti bar hennikveðju Ingibjargar ok bar fram jar-tegnir OH. 552. 5632; sendi menn meðjartegnum á fund Þórolfs at segjahonum þessa tilskipan, sem hann hafðigjört Eg. 16 (3010 fg); fluttu sendi-menn hér með sannar jartegnir jarls,at þeir fóru með sönnum hans eyr-endum Flat. I, 41520; gjörir meðorðsending ok jartegnir Eg. 9 (1616);fóru þeir með orðsendingar ok jar-tegnir til Þóris Eg. 35 (6922); jvf OH.761; bar E. fram jartegnir ok erendisín fyrir Sigríði Eg. 22 (4319 jvf 16) jvf65 (15328). 66 (15519). 67 (15712); váruallt komin fyrir honum bréf ok jar-tegnir ráðamanna þeirra, er - Hkr.72427 (Mork. 20733); til sannra jartegna,at þú segir satt, fœr þú honum knífok belti, er ek sendi honum Flat. I,50528; fékk hón (nl. Melkorka) honumí hönd kníf ok belti ok bað hannselja fóstru sínni, get ek, at hón dyl-ist eigi við þessar jartegnir Laxd. 20(465); fingrgull þetta fœr-ðu Rögnvaldijarli, þessar jartegnir (nl. sverðit OH.538 fg. ok fingrgullit) man hann kennaOH. 5314; er þeir kómo til hirðar jarlsins,þá báro þeir fram fyri jarl jartegnirþær, er þeir jarl ok Sighvatr höfðu gertmeð sér at skilnaði, þeir höfðu ok þarjartegnir þær, er Ólafr konungr hafðisent sjalfr jarli af trúnaði OH. 8312 fg;Gísli smíðar silfrpening er stóð eyri,hann hnitar saman peninginn ok vóru í20 naddar, hann var í tveim hlutum okvóru 10 naddar í hvárum hlut, ok þóttisem heill væri þó, er saman var lagðr,ok mátti þó taka sundr í tvá hluti;Gísli tekr nú í sundr peninginn okselr annan hlutinn í hendr Vésteini,en hann sjalfr hefir annan, biðr þáþetta hafa til jartegna, ef nökkut ger-ist þat í, er þeim þykkir máli skipta,ok skulum við þá at eins sendast ímilli, segir Gísli, ef líf annars hvársliggr við Gísl. 97 jvf 14; hvortil havesSidestykker, i Fortællinger om lignendeAnvendelse af de tvende Stykker, hvorien Mynt er sønderbrudt, i Fryxell Be-rättelser ur Svenska Historien XLII,1712 fgg og af de to Stykker hvorien Ring var sønderbrudt, i MadsenFolkeminder fra Hanved Sogn vedFlensborg (Kbhvn. 1870) S. 2330 fg jvf2611 fg; DgF. V, 51 a45 fgg; Zeitschr.f. d. Mythologie IV, 3929 fg; PfeifferGermania IV, 73 fg; Journal f. roman.u. engl. Literatur IV, 11116; Contesde la reine de Navarre nouv. 24. 3) Varsel, der bebuder, tjener til at forud-sige en tilkommende Begivenhed; þatmun þér þykkja jartegn (dvs. det holderdu for et Varsel, som har noget at be-tyde), segir S.; A. svarar: þat kallaek atburð en eigi jartegn Sturl. I,24224; þá grunaði hón, at fingrgullitmyndi brotit vera - -, en es þat vasósakat, þá hafði hón jartein þessa fyrvitni heilsu sínnar þeirrar, es hón vættiaf Stephano Homil. 2072. 4) Betyd-ning, hvad noget har at sige eller be-tegner; sumir samhljóðendr hafa sínlíkneski ok nafn jartein SE. II, 3017jvf 3418 (Den første og anden gramm.Afhandling i Snorres Edda udg. af V.Dahlerup og F. Jónsson S. 379. 415). 5) Mirakel som stadfæster det guddommeligeOrds Sandhed eller tjener til Vidnesbyrdom en Persons Hellighed, lat. signum (Joh. 4, 48); þat es eigi sagt, at hón (nl.María) görði jarteinir í lífi síno, því atallt líf hennar var jarteinom œðra Homil.65; sá þeir stórmerki þau ok jarteg-nir, er hann gerði af guðdóminum, okduldosk við Homil. 16933 jvf 38; stóð uppbiskup - ok taldi trú firir mönnumok sagði margar jartegnir, er guðhefði gert o. s. v. Flat. II, 19025 (OH.10822); hann vætti jarteinar nekkverrar(Vulg. signum aliqvod) af honum Homil.17236 (Luc. 23, 8); urðo margar jar-teinir hvar þess, er heilagr dómr hanskom eða altari váro honom vígð Homil.2056; var Ólafr konungr í skrín lagðrmeð mikilli dýrð ok fagrligom jar-tæignum, þar féngo blindir menn sýnen líkþráer menn hæilsu ok vorðo mörgtákn hvártveggja af líkam hans okblóði OHm. 1012; var þar þá Ólafs skrínok biskupsstóll, þar urðu þá margarjarteignir Flat. II, 38222 (jvf miracu-lum 38217. 38312); dikta jartegn dvs. for-satte Beretningen om et Mirakel, Mar.115915. 6) tjener i Plur. til Oversæt-telse af Vulg. mysterium: yðr er gefitat vita jartegnir ríkis guðs Hom. 10224(Luc. 8, 10). - Nogle Bemærkninger omdette Ord findes Rydqv. IV, 51-53."},{"a":"jartegna","b":"v","c":"jartegna (jarteina), v. (að og nd) betyde,betegne. Hom. 10228. 31; þetta mark(paa Skjoldet) jarteinir, hversu hannvar staddr firir drekanum ok - Didr.17625; sá lokkr (som Halfdan saa iDrømme) jartegnaði Ólaf konung hinnhelga Fsk. 316; man sá siðrinn - jartegna(= merkja L. 30) þau eplin hinu fögruFlat. I, 10329 (jvf Jómsv. 5719); jar-teindu þat þau hin nýju slátrin, erB. lét þangat fœra Heið. 23 (3421);or várs dróttins sári rann bæði vatnok blóð, þat jarteinir í því, at vérerom í vatni skírðir, en leystir meðblóði guðs Homil. 8433; þá læt ekþann (nl. höfuðstafinn) einn jarteinajafnmikit, sem þar væri tveir einskonarok ens sama konar ritnir SE. II, 304jvf 3012. 342."},{"a":"jartegnablóm","b":"n","c":"jartegnablóm, n. Pragt, glimrende For-raad af Mirakler; skínandi með jar-tegnablómi Post. 49629."},{"a":"jartegnabók","b":"f","c":"jartegnabók, f. Bog som indeholder For-tællinger om Jertegn eller Mirakler (jar-tegn 5); jartegnabók, er hann aflaðiaf verkum Jakobs postola Post. 6811;jartegnabók Jacobi Post. 68113."},{"a":"jartegnaborð","b":"n","c":"jartegnaborð, n. Bord hvorpaa der be-værtes med jartegnir; fig. fyrir svábjörtu jartegnaborði stórmerkisfullrarsamkundu Heilag. II, 553."},{"a":"jartegnafrægð","b":"f","c":"jartegnafrægð, f. Berømmelse som en vin-der, har vundet ved sine jartegnir (5).Heilag. I, 11814. 1217."},{"a":"jartegnafullr","b":"adj","c":"jartegnafullr, adj. fuld af Beviser paanoget (e-s); gerandi hann ok brœðrnahér um efalausa með jartegnafullu vitniheilsu sínnar ásjónu Mar. 8871."},{"a":"jartegnagerð","b":"f","c":"jartegnagerð, f. Udførelse af Jertegn, Mi-rakler (jartegn 5). OH. 1976 (Flat. II,32310). 22828 (Flat. II, 37336)."},{"a":"jartegnakraptr","b":"m","c":"jartegnakraptr, m. Kraft, Magt til at gjøreTegn eller Mirakler. Heilag. I, 6426."},{"a":"jartegnalaust","b":"adv","c":"jartegnalaust, adv. uden at der sker Mi-rakler. Mar. 63514."},{"a":"jartegnamaðr","b":"m","c":"jartegnamaðr, m. Person som gjør Tegneller Mirakler. Heilag. I, 22924 (= Leif.9928)."},{"a":"jartegnarás","b":"f","c":"jartegnarás, f. Strøm, fortløbende Rækkeaf gjorte Tegn eller Mirakler. Heilag.I, 71027."},{"a":"jartegnarsamliga","b":"adv","c":"jartegnarsamliga, adv. d. s. Stj. 290 &vl 4."},{"a":"jartegnasamliga","b":"adv","c":"jartegnasamliga, adv. paa vidunderligMaade, ved Mirakler. Stj. 2909; Post.86511; Heilag. I, 53312."},{"a":"jarteign","b":"uten ordklasse","c":"jarteign, jartein o. s. v. se jartegn o. s. v."},{"a":"jartein","b":"uten ordklasse","c":"jarteign, jartein o. s. v. se jartegn o. s. v."},{"a":"jata","b":"f","c":"jata, f. = eta. Gísl. 13127."},{"a":"játa","b":"v","c":"játa eller játta, v. (taði eller tti) =játta (jvf já, mods. neita) 1) svareJa til noget, til et Spørgsmaal eller enBegjæring (e-u); er þær höfðu játtatþrífaldrí spurning kennimannsins afþrenningar trú ok -, þá skírði prestrkerlingarnar Flat. I, 42323; vili þérallir binda þetta svardögum? allirjáttuðu því Fm. VII, 2816; firir því,er hón játtar eigi fyrst þínni rœðoPamfil. 13220. 2) tilstaa, bekræfte, ind- rømme Sandheden af noget (e-u); þvískal neita, at ek gefa þær sakir As-láki né öðrum manni, at i þjónustuyðarri sé, en hino skal játa, ok þater nú sem lengi hefir verit, at hverrvárr frænda vill öðrum meiri vera, sváhinu öðru skal ok játa, at ek geraþat lostigr at beygja halsinn firi þérOH. 1128. 10 (Flat. II, 198); játta ekþví, at ek hefi heitit at halda guðslög ok landsins Fm. VII, 30521; erki-biskup hafði því játat, at - Fm. VIII,25823. 3) give sit Samtykke til noget (e-u), at det skal ske, komme i Stand;lýsing er at engu nýt, nema báðir játtikaupi ok sali Gul. 2722; nærgi er hónjáttar ráðafari, þá má sá maðr festaok fá hennar, ef vitni vitu Frost. 3,225; því játtaðu ok samþyktu allir Nor-egs menn -, at þessi skipan skal þarum standa æfinliga Landsl. 2, 313;þetta er vel mælt, segir Gestr, okmun ek þessu játa fyrir mik ok mínaheimamenn Nj. 104 (16214); géngu tilsætta við biskup ok játa með eiðumhans dómi hverr á sinum málum Sturl.I, 21819; jvf II, 25; játa e-m at e-u, tile-s dvs. give sit Samtykke dertil, at en skal blive til noget, skal være noget:fögnuðu allir þér vinir þínir -, okjátuðu þér at konungi Fris. 3018 (Mork.19026); géngu þá allir bœndr undirÞorgils ok játtu honum til yfirmannsSturl. II, 23610; játast til e-s dvs. ved Løfte eller Samtykke forpligte sig tilnoget: játtuðust allir Vestfirðingar tilhlýðni við Þórð Sturl. II, 7830; er hvárt-tveggja þeirra játast öðru til hjú-skapar DI. I, 28729 (HE. I, 2473); Gyrðr- hafði sik til játat, at þessir lutirskyldu trakterast HE. I, 52812; játastundir e-t dvs. ved sit Samtykke paatagesig noget eller forpligte sig dertil: S.býðst til at vera yfirmaðr þeirra ístað Hrafnkels, menn játuðust undirþat Hrafnk. 2229; játir hann sik undirskriptina Heilag. I, 401; veit ek eigi,hvárt fyrr myndi fara, at H. konungrmundi slíkt níðingsverk fyrir mik leggjaeðr ek munda undir þat játast Sturl.II, 1297; jvf Fm. XI, 3816 se S. 232 a20; Eb. 28 (475); Fm. X, 243; ogsaa játam. Inf.: játandi samþykkiliga at hafaþat ok halda HE. I, 52810; at hónmuni því at eino játta at gerasteiginkona hans, ef - Fris. 3929 (Hkr.5929); játast m. Inf. ved et Løfte forpligtesig til at -: játandi sik aptr skjótligaok lúka af hendi þat, sem - Mar.66313. 4) love, give en (e-m) noget, = jámods. synja; med Tingen i a) Dat. játtamynda ek því, er þú beiðizt, ef -Pamfil. 1402; jvf 13513; konungr ját-aþi honom þesso Mork. 12214 (Fm.VI, 4323); konungr játaði þeim grið-um ok sættum Fm. IX, 35813; guðhefir henni (nl. sálunni) skyn játtat,er hann hefir öðrum kvikvendumsynjat Heilag. I, 47214; þat sem kon-ungr gefr ok játar, á aldri at ónýt-ast ok aptr takast Mött. 1530; nú játaek pér þessi skikkju hinni dýrliguMött. 3127; jvf 3219; b) Gen. herrahennar játtaði hennar þess, er hón baðStr. 3823 jvf 18 fg; hón hafnaði honum ekkiné nítti því, er hann hana bæði, okjáttaði honum með góðvilja ok stað-festu ástar sínnar Str. 419; c) Akk.taka bœndr nú þat til ráðs at játakonungi þat allt, er hann beiddi Fm.XI, 22420; játa upp dvs. opgive, give frasig, m. Dat. játaði upp öllum stöðumþeim, sem herra Rafni þœtti réttiligttilkall vera Bp. I, 7302; eigi fyrr enþetta mál væri honum upp játat dvs.var overgivet i hans Hænder, Heilag.I, 394. 5) tillade; ef þér vilit játa mér,þá vil ek ríða at honum ok rindahonum af hestinum El. 273; kvað sikvera þann finninn, er hann hafþi játat setja gamma sínn annan veg brekk-onnar á Þoptyn Fm. X, 3794 (Ágr. 55). 6) erklære sig villig til at modtage noget(e-u); H. konungr bauð Kr. konungi,hvárt hann vildi heldr þiggja af hon-um - -; en Danakonungr játtaðigjöfinni, en vildi síðarr kjósa Fm. X,846; Ólafr konungr - bað þá jarlinnkjósa, hvárt hann vill heldr sjá sonsínn höggvinn -, ef hann neitar trúnni,eða vill hann gera sætt ok vingan viðmik ok taka þá son sínn í vald síttok þar með við kristni - -; nú játtijarlinn hvárutveggja kristninni ok ving-an konungs Fm. X, 27731; Skrymirspurði, ef Þórr vildi hafa föruneytihans, en Þórr játti því, SE. I, 14614;Ólafr pái bauð Gunnari með sér atvera ok Hallgerði -; Gunnari þóttifýsiligt fyrst ok játaði því, en þá erat kom, þá vildi hann eigi Nj. 76"},{"a":"játan","b":"f","c":"játan, f. 1) Bekræftelse, Samtykke ved ud-talt Ja, = játtan; stundum standatvær neitingar fyri einni játan SE. II,19224. 2) Bekjendelse; játtan synda Hom.1910."},{"a":"játari","b":"m","c":"játari, m. 1) Bekjender (jvf játa 7); dýrð-arfullr játari várs herra Jesu KristiBp. I, 4823; guðs játari dvs. en af deGuds ublodige Vidner, der som saadanneagtedes og dyrkedes ved Siden af Mar-tyrerne eller Guds pislarváttar, = játari2, Heilag. I, 8220. II, 334. 532; Leif.1747; Bp. I, 3414. 2) = guðs játari,mlat. confessor. Thom. 28210; Mar.7925; Bp. I, 25339."},{"a":"játeri","b":"m","c":"játeri, m. = játari 1. Heilag. II, 4122.25634."},{"a":"játi","b":"m","c":"játi, m. = játari 1; þrenningar játi Heilag.II, 2318."},{"a":"játing","b":"f","c":"játing, f. = játan 2, játning; játing syndaHom. 1711."},{"a":"játning","b":"f","c":"játning, f. 1) = játing. Hom. 199; játningheilagrar trúar Fm. I, 1424; játningsynda Flat. I, 2956. 2) den til Kristen-dommen hørende Syndsbekjendelse, navn-ligen i Skriftemaal; gera, heyra ját-ning Klm. 54524; Bp. I, 74639. 84628."},{"a":"játningarorð","b":"n","c":"játningarorð, n. Ord, Tale hvori en be-kjender sine Synder. Heilag. I, 38830."},{"a":"játorð","b":"n","c":"játorð, n. Samtykke; K. var seinn í ját-orðum Sturl. I, 31323."},{"a":"játsi","b":"adj","c":"játsi, adj. saadan som lover noget (e-s); varðhonum þess játsi at fara heim með hon-um Fm. X, 3797 (Ágr. 59) = Fris.5212; Hkr. 6627."},{"a":"játta","b":"v","c":"játa eller játta, v. (taði eller tti) =játta (jvf já, mods. neita) 1) svareJa til noget, til et Spørgsmaal eller enBegjæring (e-u); er þær höfðu játtatþrífaldrí spurning kennimannsins afþrenningar trú ok -, þá skírði prestrkerlingarnar Flat. I, 42323; vili þérallir binda þetta svardögum? allirjáttuðu því Fm. VII, 2816; firir því,er hón játtar eigi fyrst þínni rœðoPamfil. 13220. 2) tilstaa, bekræfte, ind- rømme Sandheden af noget (e-u); þvískal neita, at ek gefa þær sakir As-láki né öðrum manni, at i þjónustuyðarri sé, en hino skal játa, ok þater nú sem lengi hefir verit, at hverrvárr frænda vill öðrum meiri vera, sváhinu öðru skal ok játa, at ek geraþat lostigr at beygja halsinn firi þérOH. 1128. 10 (Flat. II, 198); játta ekþví, at ek hefi heitit at halda guðslög ok landsins Fm. VII, 30521; erki-biskup hafði því játat, at - Fm. VIII,25823. 3) give sit Samtykke til noget (e-u), at det skal ske, komme i Stand;lýsing er at engu nýt, nema báðir játtikaupi ok sali Gul. 2722; nærgi er hónjáttar ráðafari, þá má sá maðr festaok fá hennar, ef vitni vitu Frost. 3,225; því játtaðu ok samþyktu allir Nor-egs menn -, at þessi skipan skal þarum standa æfinliga Landsl. 2, 313;þetta er vel mælt, segir Gestr, okmun ek þessu játa fyrir mik ok mínaheimamenn Nj. 104 (16214); géngu tilsætta við biskup ok játa með eiðumhans dómi hverr á sinum málum Sturl.I, 21819; jvf II, 25; játa e-m at e-u, tile-s dvs. give sit Samtykke dertil, at en skal blive til noget, skal være noget:fögnuðu allir þér vinir þínir -, okjátuðu þér at konungi Fris. 3018 (Mork.19026); géngu þá allir bœndr undirÞorgils ok játtu honum til yfirmannsSturl. II, 23610; játast til e-s dvs. ved Løfte eller Samtykke forpligte sig tilnoget: játtuðust allir Vestfirðingar tilhlýðni við Þórð Sturl. II, 7830; er hvárt-tveggja þeirra játast öðru til hjú-skapar DI. I, 28729 (HE. I, 2473); Gyrðr- hafði sik til játat, at þessir lutirskyldu trakterast HE. I, 52812; játastundir e-t dvs. ved sit Samtykke paatagesig noget eller forpligte sig dertil: S.býðst til at vera yfirmaðr þeirra ístað Hrafnkels, menn játuðust undirþat Hrafnk. 2229; játir hann sik undirskriptina Heilag. I, 401; veit ek eigi,hvárt fyrr myndi fara, at H. konungrmundi slíkt níðingsverk fyrir mik leggjaeðr ek munda undir þat játast Sturl.II, 1297; jvf Fm. XI, 3816 se S. 232 a20; Eb. 28 (475); Fm. X, 243; ogsaa játam. Inf.: játandi samþykkiliga at hafaþat ok halda HE. I, 52810; at hónmuni því at eino játta at gerasteiginkona hans, ef - Fris. 3929 (Hkr.5929); játast m. Inf. ved et Løfte forpligtesig til at -: játandi sik aptr skjótligaok lúka af hendi þat, sem - Mar.66313. 4) love, give en (e-m) noget, = jámods. synja; med Tingen i a) Dat. játtamynda ek því, er þú beiðizt, ef -Pamfil. 1402; jvf 13513; konungr ját-aþi honom þesso Mork. 12214 (Fm.VI, 4323); konungr játaði þeim grið-um ok sættum Fm. IX, 35813; guðhefir henni (nl. sálunni) skyn játtat,er hann hefir öðrum kvikvendumsynjat Heilag. I, 47214; þat sem kon-ungr gefr ok játar, á aldri at ónýt-ast ok aptr takast Mött. 1530; nú játaek pér þessi skikkju hinni dýrliguMött. 3127; jvf 3219; b) Gen. herrahennar játtaði hennar þess, er hón baðStr. 3823 jvf 18 fg; hón hafnaði honum ekkiné nítti því, er hann hana bæði, okjáttaði honum með góðvilja ok stað-festu ástar sínnar Str. 419; c) Akk.taka bœndr nú þat til ráðs at játakonungi þat allt, er hann beiddi Fm.XI, 22420; játa upp dvs. opgive, give frasig, m. Dat. játaði upp öllum stöðumþeim, sem herra Rafni þœtti réttiligttilkall vera Bp. I, 7302; eigi fyrr enþetta mál væri honum upp játat dvs.var overgivet i hans Hænder, Heilag.I, 394. 5) tillade; ef þér vilit játa mér,þá vil ek ríða at honum ok rindahonum af hestinum El. 273; kvað sikvera þann finninn, er hann hafþi játat setja gamma sínn annan veg brekk-onnar á Þoptyn Fm. X, 3794 (Ágr. 55). 6) erklære sig villig til at modtage noget(e-u); H. konungr bauð Kr. konungi,hvárt hann vildi heldr þiggja af hon-um - -; en Danakonungr játtaðigjöfinni, en vildi síðarr kjósa Fm. X,846; Ólafr konungr - bað þá jarlinnkjósa, hvárt hann vill heldr sjá sonsínn höggvinn -, ef hann neitar trúnni,eða vill hann gera sætt ok vingan viðmik ok taka þá son sínn í vald síttok þar með við kristni - -; nú játtijarlinn hvárutveggja kristninni ok ving-an konungs Fm. X, 27731; Skrymirspurði, ef Þórr vildi hafa föruneytihans, en Þórr játti því, SE. I, 14614;Ólafr pái bauð Gunnari með sér atvera ok Hallgerði -; Gunnari þóttifýsiligt fyrst ok játaði því, en þá erat kom, þá vildi hann eigi Nj. 76"},{"a":"játta","b":"v","c":"játta, v. se játa."},{"a":"játtan","b":"f","c":"játtan, f. Samtykke, Bekræftelse, = játan 1.DN. II, 9518."},{"a":"játtari","b":"m","c":"játtari, m. = játari. Hom. 18618."},{"a":"játtyrði","b":"n","c":"játtyrði, n. = játyrði. Post. 48128. 4857."},{"a":"játyrði","b":"n","c":"játyrði, n. Samtykke (jvf jágæfi, jákvæði),= jáyrði; skal aldri eyðast með mínujátyrði Thom. 3338; leita at fá sam-þykki ok játyrði kosningsins (dvs. Val-gets Vedtagelse) af signuðum ThomaseThom. 31613."},{"a":"jaur","b":"uten ordklasse","c":"jaur, bekræftende Interjection, hvorved manmodsiger en Benægtelse eller tvilendeYtring; þeir sagðu, at hann (nl. kon-ungr) var eigi út kominn; jaur! sagðibiskup, sjá er sannr konungr, er núer út kominn OHm. 1114; þeir - kváð-ozk ekki hans félag hafa; jaur! sagðihann, þér sagðuzk víst vera hans fé-lagar OHm. 5914; sem hann - neitarsik þar hafa við verit, svarar hinnsæli Thomas honum svá mælandi: jaur!(= lat. immo L. 33) segir hann, guðþat veit, at ek em uruggr um þat, atek sá þik þar Thom. 24614; hví mælirþú þat? (at du gjerne vilde fyrstr vinnaá konunginum, har du nogen Grunddertil?) jaur! segir hann, þat var mérþá í hug, er hann brendi knörr þannfirir mér, er - OHm. 9123. Jvf. júr."},{"a":"jaxl","b":"m","c":"jaxl, m. (N. Pl. -ar) Kindtand, lat. densmolaris (jvf Aasen 330 b23). Gul. 2381;Flat. I, 3546; Sturl. I, 23319; Bp. I,19526; Stj. 41435; Troj. 9 (243); or stukkutennrnar ok jaxlarnir Háv. 142."},{"a":"jaxlaverkr","b":"m","c":"jaxlaverkr, m. Smerte i Kindtænderne.Bp. I, 19526."},{"a":"jaxlgarðr","b":"m","c":"jaxlgarðr, m. Række som dannes af Kind-tænderne i Munden. Flat. I, 3546."},{"a":"jáyrði","b":"n","c":"jáyrði, n. Samtykke, = játyrði. NGKr.238; Fm. VII, 35921. XI, 21816."},{"a":"jempskr","b":"adj","c":"jempskr, adj. = jamzkr. DN. III, 3326.501."},{"a":"jemptaland","b":"n","c":"jemptaland, n. = jamtaland. DN. III,20510. 22020. 2342. 2502. 8 fg. 2516. 253."},{"a":"jemptamót","b":"n","c":"jemptamót, n. = jamtamót. DN. III,4294."},{"a":"jemskr","b":"adj","c":"jemskr, adj. = jamzkr. DN. III, 3284.4084."},{"a":"jemtaland","b":"m","c":"jemtaland, m. = jamtaland. DN. III,92912. 23."},{"a":"jóansmessa","b":"f","c":"jóansmessa, f. St. Hans Dag, 24de Juni,= jónsmessa. Gul. 217; Rimb. 65 a18(3312)."},{"a":"jóansmessumungát","b":"n","c":"jóansmessumungát, n. = jónsmessuöl;(Olaf Tryggvason) reisti fyrst kirkjurá sjalfs síns höfuðbólum ok feldi blótok blótdrykkjur ok lét í stað koma ívild við lýðinn hátiðadrykkjur, jól okpáskar, jóansmessumungát ok haustölat mikjálsmessu Fm. X, 39323 (Ágr.3716)."},{"a":"jóð","b":"n","c":"jóð, n. Barn, især om det nyfødte Foster (jvf auðinn). Völ. 3 (33); SE. I, 53412.5385; ala jóð Ríg. 7; Am. 103 (105);Ghv. 14."},{"a":"jóðligr","b":"adj","c":"jóðligr, adj. trivelig, om Barn: hón fœddimeybarn bæði mikit ok jóðligt Harð.8 (1910); hón mun þá barn fœða, okmun þat sveinn vera bæði mikill okjóðligr Flat. II, 93 (Fm. X, 21429)."},{"a":"jóðsótt","b":"f","c":"jóðsótt, f. Fødselssmerte, = jóðverkr.Mar. 27616. 62511; Fm. IV, 325."},{"a":"jóðungr","b":"adj","c":"jóðungr, adj. ganske ung, = barnungr.Sig. 3, 37 (36)."},{"a":"jöðurr","b":"m","c":"jöðurr, m. = jaðarr 2; se NFkv. 1 b33.388 a22 fg; forekommer som Mandsnavn Fbr. 7 fg (Flat. II, 94), som Elvenavni Jöðurlíð á Haðalandi EJb. 2718; i Jöðurdalr á Blökum EJb. 24125 (ogsaaskrevet Jöðrudalr EJb. 45312; Jöðra-dalir EJb. 47823. 4796); jvf jaðarr."},{"a":"jóðverkr","b":"m","c":"jóðverkr, m. = jóðsótt. Mar.* 957."},{"a":"jöfurr","b":"m","c":"jöfurr, m. (G. -s, N. Pl. -ar) eg. Vild- svineorne (som ags. eofor, lat. aper, nht. eber), men forekommer kun i Betydnin-gen af \"Fyrste\". Völ. 12; Sig. 3, 11;Guðr. 1, 14; jöfurr dauða Heilag. II,620; jöfurr helvítis Heilag. II, 634."},{"a":"jöklaðr","b":"adj","c":"jöklaðr, adj. iset, fuld af Is; jöklat skeggKgs. 5234 jvf Hým. 10."},{"a":"jöklagangr","b":"m","c":"jöklagangr, m. Isgang som finder Sted iAa eller Elv, naar Flom efter Tøveirfører med sig den Is, hvormed Aaen iden kolde Tid har været belagt, = jaka-för; þeir fœrðu stéttir þær í ána, eraldri síðan hafa or rekit, hvárki meðvatnavöxtum, né íslögum eða jökla-gangi Grett. 13230."},{"a":"jöklavatn","b":"n","c":"jöklavatn, n. Vand som er fuldt af Is. Heilag. II, 21925 (jvf 2165. 2173); Fld.III, 57025."},{"a":"jökulbarinn","b":"adj","c":"jökulbarinn, adj. ilde medtagen, tilredt afIsslag (Folkespr. joklefall), eller Ispar- tikler, frosset Regn som under stærk Blæst falder ned af Luften. Ljósv. 24149."},{"a":"jökulkaldr","b":"adj","c":"jökulkaldr, adj. iskold; jökulkalt vatnFlor. 13 (38)."},{"a":"jökull","b":"m","c":"jökull, m. (af jaki, jvf ags. gicel) 1) ned-hængende Istap (jvf Landstad norskeFolkeviser S. 3725. 8099 fg; I. AasenPrøver af Landsmaalet i Norge S. 87; P. Claussøn 2044); gékk inn í sal,glumþo jöklar, var karls, er kom,kinnskógr fr/,o/rinn Hým. 10; jvf jökl-aðr. 2) Is; verða at jökli Hom. 10423;settu þeir (skipit) upp með öllum sján-um þeim, er í var, ok jöklunum Grett.11413; tóku þeir jöklana (dvs. den frosneVin) ok bræddu Fm. IX, 3554; þatvil ek, at menn beri svá öxasköpt sín,at eigi leggi jökul á Sturl. I, 6433;til hvers er sólin valið eða sett, nemamýkva þat, er áðr er hart, svá semharðan snjá eða jökul Mar. 601; máskíra í því vatni, sem snjór verðr tileðr jökull Stat. 29717. 3) Isbræ, t. gletscher. Kgs. 48 fg; Flat. I, 43131. 38;Flóam. 22 (1439. 12); Grett. 1413 fg 7 fg 12;Krók. 1320. 141. 261."},{"a":"jól","b":"n pl","c":"jól, n. pl. Jul, saavel Vintersolhversfesten i Hedenskabets Tid (jvf G. d. d. Spr.93. 106 fg; = miðs vetrar blót OH.10324 eller Flat. II, 18518), som den kri-stelige Julefest til Erindring om Frel-serens Fødsel, der ved KristendommensIndførelse afløste hin og holdtes omtrentved samme Tid; hann setti þat í lögumat hefja þann tíma jólahald sem krist-nir menn -, en aðr var jólahald hafithöggonótt (hökunótt Hkr. 9210), þatvar miðs vetrar nótt ok haldin þriggjanátta jól Fris. 7132 (Flat. I, 553); umjólin dvs. i Juletiden, OH. 371. 16; Fbr.8412; bauð þangat vinum sínum atjólum (dvs. til Julen) Fbr. 8411; varkirkja sú algjör at jólum Flat. I,31524; þá er at jólum dregr dvs. da detlakker, nærmer sig mod Julen, Fbr.848; einni nótt fyrir jól Grg. I, 3119;síðan 3 vikur eru til jóla Borg. I, 75;börn þau öll, er alin ero fyrir jólEids. 1, 81; fyrir jólin Fm. IX, 48016;griðsetning mót jólom DN. III, 286;atfangadagr jóla dvs. Dagen næst førJulens Begyndelse da man gjør de for-nødne Tilberedelser for Festens Høitide-ligholdelse, Grett. 773; Gunl. 8 (23210);Flat. I, 31525; Sturl. I, 38212; Klm.53416; atfangakveld jóla dvs. Aftenen førJul, Grett. 7922; fjórir fyrstir dagar íjólum Borg. I, 142; annarr dagr jólaFlat. I, 31618; Grett. 7813; átti, átt-andi dagr jóla dvs. lat. circumcisio do-mini, nuværende Nytaarsdag Gul. 185;Borg. I, 142; Eids. 1, 92 jvf Homil.541. 18538; þrettándi dagr jóla Fm. X,491 jvf Borg. 1, 143; Gul. 185; Eids.1, 92 fg; affaradagr jóla dvs. sidste eller 20de Dag i Julen, Fm. VII, 1842. 2728;Fbr. 8414; eldsdagr jóla d. s. eller sammeDag som Islendingernes eldbjargar-messa (jvf L. Daae Norges HelgenerS. 20210 med Anm 5)? DN. III, 6444.IX, 3484; leið svá fram yfir jól Grett.253; eptir jólin Flat. II, 4116; drekkajól dvs. høitideligholde Julen i Drikkelag,DN. IV, 7413."},{"a":"jólaaptann","b":"m","c":"jólaaptann, m. Aftenen, Dagen før Jule-festens Begyndelse. Herv. 2076; Fris.3717; Eids. 81 jvf &vl; Bjark 1355;Fm. VII, 18321. IX, 48013; Mork. 9612(Fm. VI, 36523); Flat. I, 56328. 56722."},{"a":"jólaboð","b":"n","c":"jólaboð, n. Julegjestebud, Gjestebud hvor-med Julen høitideligholdes. Flat. I,31628; OH. 4913. 10375 (Flat. II, 53 fg.18519); Eg. 70 (1682); Sturl. II, 1072.2445; Gunl. 8 (2329)."},{"a":"jólabróðir","b":"m","c":"jólabróðir, m. Person som staar i det For-hold til en anden (e-s), at de skulle væreGjæster i hinandens jólaboð eller del-tage med hinanden i fælles Julegider?DN. III, 71030 (hvor Ordet er skrevet júla-bróðir)."},{"a":"jóladagr","b":"m","c":"jóladagr, m. 1) Dag i Julen eller Jule-høitiden; jóladagr hinn fyrsti Grg. I,331; Eids. 1, 91; Grett. 776; Sturl. I,2271; jóladaga hald Nj. 106 (1653). 2) første Juledag. Rimb. 58 b7. 20 (205. 12);Homil. 1617; þau (börn), er alin ero ájólanótt, þau skulu skírð vera á jóla-dag firi messo Eids. 1, 82; þetta varjóladaginn sjalfan Nj. 156 (2701)."},{"a":"jóladrykkja","b":"f","c":"jóladrykkja, f. Drikkelag i Julen. Fm.IV, 23528. VII, 2743; Fbr. 848; Hítd. 576."},{"a":"jólafasta","b":"f","c":"jólafasta, f. Fastetiden før Jul, Adventen.DI. I, 23615; var þá komit at jóla-föstu, en þó var eigi þann tíma fastatá Íslandi Eb. 53 (995); jólaföstu eigumvér at halda, vér skolum taka til annandag viku at varna við kjötvi þann, erdróttinsdagar verða 3 á millum okjóladags ins fyrsta Grg. I, 3225; jóla-fasta skal hefjask ávalt dróttinsdagenn næsta fyr Barbaromessa Rimb.58 b18 (2011); jólaföstu hefr á þannsunnudag, er næstr er Andresmessu,hvárt sem sá sunnudagr er fyrir An-dresmessu eða eptir; stendr Andres-messa á sunnudag, þá hefr jólaföstutíðá þeim sama sunnudegi NBKr. 127 fggjvf NGKr. 207; JKr. 277; AKr. 1888."},{"a":"jólaföstutíð","b":"f","c":"jólaföstutíð, f. Adventstiden. NBKr. 129.193; NGKr. 207. 273; JKr. 277. 9; AKr.1888."},{"a":"jólaföstutími","b":"m","c":"jólaföstutími, m. d. s. AKr. 18810."},{"a":"jólafriðr","b":"m","c":"jólafriðr, m. Fredhellighed, der skal findeSted saa længe som Julen varer, oghvis Krænkelse paadrager Straf, = jóla-grið. Bjark. 1352 fgg; Sturl. II, 10814."},{"a":"jólagæfa","b":"f","c":"jólagæfa, f. god Lykke som nogen har ieller med sin Julehøitid. Flat. I, 56720."},{"a":"jólagjöf","b":"f","c":"jólagjöf, f. 1) Gave som Høvdingen eller Kongen i Julen pleiede give sine haand- gangne Mænd. Fm. VII, 115; OH.4929 (Flat. II, 549); Eg. 70 (1684). 2) en vis Afgift til Kongen som udredes i Juletiden (OH. 2276); nam Hákonkonungr af jólagjafir allar ok land-auragjöld við Þrœndi ok Upplendingaþá, er við honum tóku Fris. 26122jvf Fm. X, 41019 (Ágr. 7313 fg); jóla-gjafir skolu aldri uppi vera síðan Gul.1481."},{"a":"jólagrið","b":"n pl","c":"jólagrið, n. pl. = jólafriðr. Landsl. 4,182. Om griðsetning mót jólum í Nið-arósi se DN. III, 286 fgg"},{"a":"jólahald","b":"n","c":"jólahald, n. Julens Høitideligholdelse, =jóladaga hald. Grg. I, 2815; Flat. I,552."},{"a":"jólahátið","b":"f","c":"jólahátið, f. Julefest. DN. VIII, 10220.13616."},{"a":"jólahelgr","b":"f","c":"jólahelgr, f. Julehøitid, Juletidens helligeDage. AGKr. 193; Gul. 184; Frost.2, 341; Grg. I, 2816."},{"a":"jólahöll","b":"f","c":"jólahöll, f. Hal (höll) hvori man tilbringer Julen (jvf vetrarhöll); konungr veittií jólahöllinni (i Bergen) öllum karl-mönnum, en dróttningin var í sumar-höllinni ok konur með henni (jvf hann létok húsa konungsgarð í Björgyn með2 góðum steinhöllum Fm. X, 1538),Fm. IX, 3727; kómo firir ráð várshærræ konongens í jólæhallene í OslóDN. III, 1144."},{"a":"jólakveld","b":"n","c":"jólakveld, n. 1) Kveld, Aften i Julen;jólakveldit fyrsta dvs. Juleaften eller Kvelden næst før første Juledag, Fm.IV, 829. VII, 16117; Flat. I, 7726. 2) = jólakveldit fyrsta Fm. VII, 16122."},{"a":"jólamorginn","b":"m","c":"jólamorginn, m. første Juledags Morgen. Flóam. 22 (14323)."},{"a":"jólanótt","b":"f","c":"jólanótt, f. 1) Nat i Julen; jólanótt hinfyrsta Borg. 3, 22; jvf Fris. 7019;hin helga jólanótt, d. s. (= nótt hinhelga Gul. 215. 353) Borg. 1, 45. 2) Natten før første Juledag, Julenat, = jólanótthin fyrsta. Eids. 1, 82. 2, 73; Grg.I, 27911; Fm. X, 2961; Grett. 7724."},{"a":"jólaöl","b":"n","c":"jólaöl, n. Øl som drikkes, skal drikkes i Julen, under Julehøitiden; var þá tekitjólaöl þeirra ok snúit til erfisins Eb. 54(1001)."},{"a":"jólatíð","b":"f","c":"jólatíð, f. 1) Tid hvori man har ellerholder Jul, Julefest. Borg. 1, 14 (3501). 2) Plur. jólatíðir dvs. Gudstjeneste som holdes i Julen. Flat. I, 31524; Grett.1491."},{"a":"jólaveizla","b":"f","c":"jólaveizla, f. 1) Julegjæstebud, Gjæstebud som holdes i Juletiden; Snorri hafðium vetrinn jólaveizlu eptir norrœnumsið, þar var mannmargt Sturl. I, 27530;Hákon konungr hafði jólaveizlu (dvs. vari Julegjæstebud) í Þrándheimi, þessaveizlu hafði Sigurðr jarl búit á HlöðumFris. 7017 (Hkr. 904); vil ek þiggjanökkurar eignir þær, sem nær liggjakaupstöðum þeim, sem þér eruð vanirat sitja optast ok taka jólaveizlurFm. VI, 4322, 2) Julekost, Mad og Drikke, hvormed man gjør sig eller andretilgode i Julen; ætla menn eigi sváhneppt til jólaveizlu sínnar, at eigiverða stór af hlaup, ok drukku mennþat, herra! lengi siðan OH. 10326 (jvfHkr. 33916); Þórr tók um sinn allajólaveizlu frá Haraldi, er hann hafðisér búna ok vinum sínum Flat. I, 56720."},{"a":"jólavist","b":"f","c":"jólavist, f. 1) = jólaveizla 1; halda jóla-vist, jólavistir, Fm. X, 41018 (Ágr. 7312);Fris. 26124; höfðu grun af, at þarmundu fara Þorbrandssynir ok munduætla til (dvs. agte sig til, ville reise til)jólavistar út til Helgafells Eb. 45 (8510). 2) = jólaveizla 2; ætla mat til jóla-vistar Bp. I. 47716; ætla til jólavistard. s. Fm. IX, 20911; tóko þeir þar þájólavistina alla ok brendo húsin öllOH. 3724 jvf 16."},{"a":"joll","b":"s","c":"joll, s. Støi (jvf sv. joller). Lok. 3."},{"a":"jólmánaðr","b":"m","c":"jólmánaðr, m. Maaned hvori Julehøitidenfalder, indtræffer. Fm. X, 2225."},{"a":"jölstr","b":"f","c":"jölstr, f. = ilstri (se dette Ord). Guðr.1, 19 jvf NFkv. 419 a."},{"a":"jomfrú","b":"f","c":"jomfrú, f. = jungfrú. DN. I, 8116, hvor der er skrevet jonfrú."},{"a":"Jón","b":"m","c":"Jón, m. Personnavn opstaaet af JóanPost. 88119 fg. 41828 fg. 43517. 24, som igjen svarer til og er opkommet af Johannes.(Post. 41214); Jón postoli Post. 41335.41410. Som Fortællingen om hvorledesdet gik til, da Zacharias og ElisabetsSøn ved Omskjærelsen skulde faa sit Navn (Luc. 1, 59-63) gav Anledning til atNavnet Johannes kom i Brug, hvor dervar Tale om at give Barnet dets Navnved den kristelige Daab, men man vildelade det være et aabent Spørgsmaal,hvilket Navn Barnet skulde faa, saaledesnemlig, at der for det i Døbeformularenforekommende Johannes kunde indsættes det Navn, man vilde give det (se C. P.Caspari Kirchenhistorische Anecdota S.160 og hans Udgave af Martin von Bracara's Skrift de correctione rustico-rum S. CXII og 25), og som dette Navn eller dets Afændringer i de forskjellige Sprog dernæst kom til at betegne enDreng eller Mand i Almindelighed: saa-ledes finder man Jón ikke alene i Døbe- formularer, som NL. II, 34128 (hvorTexten L. 10 i dets Sted har N.). III,2515 (hvor Varianten i dets Sted har N.) og AKr. 62, men ogsaa i andre lig- nende Tilfælde, hvor man pleier betegneden ubekjendte eller ubestemte Person ved et N. N., som Nj. 143 (23315. 2342.23821). Se mere herom i Arkiv. III,320-329."},{"a":"jónsdagr","b":"m","c":"jónsdagr, m. = jónsmessudagr, jónsvöku-dagr. Bær. 11554."},{"a":"jónsmessa","b":"f","c":"jónsmessa, f. den 24de Juni, St. Hansdag (jóns messa baptista AKr. 16411; Sturl.II, 512 i Modsætning til Jóns messabiskups AKr. 16422), = Jóns vaka.Eids. 1, 810. 2, 81. 4; Gul. 173; Frost.2, 211. 244. 267; JKr. 234."},{"a":"jónsmessudagr","b":"m","c":"jónsmessudagr, m. 1) = jónsmessa. Eids.I, 817 &vl 30. 2) den 27de December. Eids. 1, 91."},{"a":"jónsmessukveld","b":"n","c":"jónsmessukveld, n. St. Hansdagens Aften?Sturl. II, 513."},{"a":"jónsmessunótt","b":"f","c":"jónsmessunótt, f. Natten før jónsmessa.Eids. 1, 811. 2, 710."},{"a":"jónsmessuöl","b":"n","c":"jónsmessuöl, n. Drikkelag som skulde hol- des ved St. Hansdagstid, = jóans-messumungát; um jónsmessuöl: sváer ok mælt, at bóndi hverr skal eigaöl at jónsvöku tveggja mæla, en erki-biskup hefir þat lofat, at þeir skoluvera fleiri saman, er vilja, en þeir færri,er færri vilja, ok eigi þó allir eða gjaldi3 aura biskupi, ef eigi er átt firir jólFrost. 2, 21."},{"a":"jónsskrift","b":"f","c":"jónsskrift, f. Billede, Maleri som forestillerJohannes (hvilken?). Kalfsk. 83 b8."},{"a":"jónsstúka","b":"f","c":"jónsstúka, f. Kapel, Sidebygning til en Kirke hvori findes et til Johannes ind- viet Alter; jónsstúka at kristskirkju(nl. í Niðarósi) Sturl. I, 1032."},{"a":"jónsvaka","b":"f","c":"jónsvaka, f. = jónsmessa. Borg. 1, 43.74. 145. 3, 194; Eids. 2, 79; JKr. 77;Fm. IX, 715."},{"a":"jónsvökuaptan","b":"m","c":"jónsvökuaptan, m. Aftenen før jónsvakaeller jónsmessa. Eids. 1, 810; Rb. 120 b17;DN. II, 15623."},{"a":"jónsvökudagr","b":"m","c":"jónsvökudagr, m. = jónsvaka, jónsmessu-dagr. DN. V, 8713. 1299."},{"a":"jónsvökudagsnótt","b":"f","c":"jónsvökudagsnótt, f. = jónsvökunótt.Fm. VIII, 35713."},{"a":"jónsvökunótt","b":"f","c":"jónsvökunótt, f. Natten før jónsvaka eller jónsvökudagr. Bær. 11535 (jvf 11546. 54);Konung. 15827 (Fm. VIII, 457 &vl 14)."},{"a":"jór","b":"m","c":"jór, m. (G. -s, A. Pl. -a og -i) Hest (ght.og gsax. êhu, lat. equus). SE. I, 48020;Lok. 13; ríða menn dauðir, er jóayðra oddum keyrit -, - þótt vér jóióra oddum keyrim Hund. 2, 38 fg(40 fg); þeim ríða æsir jóm dag hvernGrímn. 30; maðr er hér úti stiginnaf mars baki, jó lætr til jarðar takaSkírn. 15; sem aki jó óbryddom á ísihálum teitom tvévetrom, ok sé tamrílla Hm. 89 (90)."},{"a":"jörð","b":"f","c":"jörð, f. (G. jarðar, D. jörðu, N. Pl. jarðir) 1) Jord, Jorden, i Modsætning til Him-melen; í upphafi skapaði guð himinok jörðina, þat er at skilja samblan-dit ok úsamit efni til fjögurra höfuð-skepna, elds ok lopts, vatz ok jarðarStj. 79; hvárt býr guð á himni eða ájörðu? Flat. I, 3015; honum þótti skjalfabæði jörð ok himinn Nj. 126 (19424). 2) Jordens Overflade som vi betræde,paa hvilken Menneskene bevæge sig; hvarer helvíti? undir jörðu! hvat er yfirjörðu? lopt! Stj. 3112; féll hann þádauðr til jarðar Nj. 42 (649); kallaðihann þá þurrlendit jörð Stj. 1414; gékkhón síðan á vatnit yfir ána Jordán tilhans, svá sem á jörðunni Heilag. I,50632; setja á jörð niðr geirskapt Gul.905; skal hann eigi grafa upp hjalm-rœður eptir fardaga, höggva má hannfyrir ofan jörð ok fœra í brott Gul. 7514;engi sá maðr, er frjáls fellr á jörð (dvs.fødes fri) Gul. 613; hvárt er maðr missirfjár síns 2 aura eða meira við einnmann á tolf mánaðom, þar er kostrat stefna um stuld þann til þrældóms,ef hann hefir þjóflaunum leynt, svásem þræll væri faðir, en ambótt móðir,ok félli hann ánauðigr á jörð (dvs. oghan var født til Trældom) Grg. II, 16514;var en sæla Maria þrjá mánuðr meðElisabeth, ok tók hón við enom sælaJohanni baptiste (dvs. tog som Jorde-moder imod Barnet Johannes), er hann varfœddr ok hóf hann af jörðu ok vannhonum nýfœddum Mar. 249 (3646); jvfPost. 86119. 3) Jordsmonnet som dækkerJordens faste Land, kan graves og dyr-kes og bære Grøde, og hvori de dødekunne begraves; svá at þeli sé or jörðuEids. I, 382; grói jörðin ok frjóvistmeðr blómberanda gras -, jörðin barþegar grœnt gras Stj. 1418. 22; svá víðasem jörð grœr Grg. I, 20619; Heið. 33(3813); jarðarinnar ávöxtr Stj. 1936 jvfPr. 758; þá man hríð eptir koma, efhón (nl. hryssan) vil eigi á jörð ganga(dvs. vil ikke gaa ud for at søge sin Næ-ring paa Jorden); - - þá gjörði ákulda mikla með snjófum ok íllt tiljarða Grett. 2427. 254; jó lætr til jarðartaka Skírn. 15; þeir (nl. yxninir) bituenn gras af jörðu Jómsv. 566 jvf 4 (Fm.XI, 755 = Jómsv.* 51 = Flat. I, 10025);með (nl. lík) á at fara föstudag ennlanga, en eigi á jörð at opna (= skeðjaGrág. 718) til þess at grafa niðr líkGrg. I, 813; svá skal grafa (nl. lík),at alin sé heil jarðar firi ofan kistuEids. 1, 507; grafa í jörð óvígða Eids.1, 211; missa jarðarinnar dvs. blive ube-gravet, = missa jarðanar, Heilag. I,44921 fg. 4) Jord som Element eller Ma-terie, = mold. Stj. 710 se under Nr. 1; jörðert tu ok skaldu (dvs. skalt þú) í jörð faraLeif. 2714 (1 Mos. 3, 19); jörð sú, er á inn-sigli er lögð ok manns líkneski er á,hón er goð við orms bit Pr. 47220;þó at nökkut sé tekit or því landi,annattveggja tré eða jörð eða sandr,ok flutt í þau lönd, er eitrkvikendi eruí, ok er þeim sandi eða moldu sáit íhring um þau Kgs. 2121. 5) Jord-stykke, Jordeiendom af større eller min-dre Udstrækning; skipast þessi sættar-fundr - á einni fagri jörð, er lands-menn kalla svikara eng Thom. 41920;um várit öfluðu menn sér frækornasvá, at flestir bœndr seru jarðar sínarFris. 10537 (Hkr. 13624); jvf Gul. 762;eiga jörð Gul. 737. 7528. 854 fg. 932.149; selja jörð á leigu Gul. 791; leigajörð at e-m Gul. 721. 7521; taka jörð(nl. á leigu) Gul. 791. 3; Frost. 131. 9;fara á jörð Gul. 771; fara til jarðarGul. 759; fara af jörðu Gul. 7516;ef kona er til jarðar gipt NBKr. 262;ek selda jörð mína þá, er Viðheimrheitir - - Gunnars jörð - Hvams-jörð DN. I, 2283 fg 12; í Gerðis jörðuí Bœ laup, í Kleppa luta enn í Bœhalfan laup, í Karildar luta enn í Bœhalfr laupr, í Breiðz jörðu, enn í Bœtvau þveiti Kalfsk. 12 b11 fgg; í Stephansjörðu o. s. v. Kalfsk. 37 b26 fg jvf 19;jörðin Aflausa DN. II, 3917; í Mikla-garði 7 aura alla jörðina EJb. 3728;í Skymmaga halfa jörðina EJb. 852;elrishundrinn tögg með grimmum kulda-tönnum allar jarðir Flat. II, 991; jörðlifandi manna dvs. Paradis, (jvf ódáins-akr) Flat. I, 2911. 3427; Fld. III, 67122;Messusk. 16812."},{"a":"jórdán","b":"f","c":"jórdán, f. (G. -ar) Floden Jordan; lá vegrtil Jordaanar Stj. 3523; út til jor-dánar Mork. 1183 jvf 1871. 2247; í ánniJordón Homil. 134 jvf 7913; Leif. 1914."},{"a":"jóreið","b":"f","c":"jóreið, f. Riden til Hest, Skare af ridende. Hund. 1, 47 (48)."},{"a":"jóreykr","b":"m","c":"jóreykr, m. Støvsky eller Røg af Støv. som opstiger fra den af løbende Heste trampede Jord. Fm. VI, 41127. VII,6823 fg; Alex. 3113; Pr. 27230."},{"a":"jörfi","b":"m","c":"jörfi, m. Sand, Grus, deraf dannet Banke (seKaalund I, 39731 fgg; Aasen 337 b25 fgg);Simei barði grjóti til þeirra ok jós áþá jörfa ok moldu, sem hann komstvið (Vulg. mittens lapides adversuseum terramqve spargens) Stj. 52922;(2 Sam. 16, 13); Þorsteinn gékk frá atjörfa nökkorum Pr. 5711 (Anal. 18314);förum eptir Klifsandi til KlifsjörfaHítd. 6421; þar var þá viða blásit okjörfi, er þá vóru hlíðir fagrar Fld. II,5588."},{"a":"jörmun","b":"s","c":"jörmun, s. (= ags. eormen, gsax. irmin,ght. ermun, irmin, hvorom se DGr. II,448 fg; DM.3 104-107. 325; Beowulfed. by Kemble2 I, 246 fg) forekommerkun i de dermed sammensatte Ord jörm-ungandr, jörmungrund."},{"a":"jörmungandr","b":"m","c":"jörmungandr, m. = miðgarðsormr. Vsp.49 (50); SE. I, 10417. 2686; jvf 48417(4582)."},{"a":"jörmungrund","b":"f","c":"jörmungrund, f. Jorden (ags. eormen-grund Beow. 1711 eller 860) Grímn. 20."},{"a":"jórsalaborg","b":"f","c":"jórsalaborg, f. Staden Jerusalem (jvf jór-salir). Stj. 768; Homil. 12717; Post.24127. 2465 fg; Heilag. II, 2988 jvf 22. 38;Symb. 2911 fg. 308; Kgs. 15928. 1627;Sturl. I, 10428."},{"a":"jórsalafari","b":"m","c":"jórsalafari, m. Person som har været iJerusalem, gjør eller har gjort en Pile-grimsreise dertil (jvf jórsalaferð); kemrrétt í veginum einn - maðr mót hon-um á þat form ok búning sem einnjórsalafari Post. 5089; Sigurðr jórsala-fari Flat. I, 2826; OH. 24826; Fm.VIII, 2383."},{"a":"jórsalafé","b":"n","c":"jórsalafé, n.? Bp. I, 71312; se under jór-salatíund."},{"a":"jórsalaferð","b":"f","c":"jórsalaferð, f. Reise til Jerusalem. Mork.1119; Sturl. II, 3406; jórsalaferð hinmikla (Aar 1217) Sturl. II, 36817."},{"a":"jórsalagjöf","b":"f","c":"jórsalagjöf, f. Udredelse af Bidrag til jór-salaferð (jvf DN. I, 705 under jórsala-land); þá kom út páfa boðskapr umjórsalagjöf Bp. I, 82421; jvf koma útbréf Clemens páfa at leggja til jór-salaferðar (Aar 1310) Sturl. II, 38827."},{"a":"jórsalahaf","b":"n","c":"jórsalahaf, n. Middelhavet (jvf Fris. 36);til þess staðar, er Narbon heitir okliggr við jórsalahaf -, þaðan fóru þauí Kataloniam -, þaðan fóru þau umstór fjöll ok harðar götur til þessstaðar er Gerno heitir Flat. III, 20126(Fm. X, 8517); þaðan fór hón (nl. drep-sóttin) norðr (nl. af Jórsalaborg) yfirJórsalahaf ok um alla Romaniam oksvá norðr eftir löndum ok um páfagarð Flat. III, 56212."},{"a":"jórsalaheimr","b":"m","c":"jórsalaheimr, m. = jórsalaland; ætlaðiat sigla út til Nörvasunda ok þaðanút í Jórsalaheim OH. 2238; jvf Mork.1131; Flat. II, 43029. 4382. 47319. 47529.47736. 49029. III. 253. 20328. 3033."},{"a":"jórsalakonungr","b":"m","c":"jórsalakonungr, m. Konge i Jerusalem. Symb. 289; Fm. VII, 8718. 8918."},{"a":"jórsalakross","b":"m","c":"jórsalakross, m. Kors hvormed nogen kross-ast til Jórsala, Korstegn hvormed enmærker sig, naar han vil deltage i etKorstog; á hón (nl. kirkjan) tvær kýrmeð sik fyrir jórsalakross, er seldrvar Ormi kafla Kalfsk. 73 b; jvf Fm.X, 9223 fgg under jórsalir."},{"a":"jórsalaland","b":"n","c":"jórsalaland, n. Palæstina, Jødeland, dethellige Land. Homil. 12716; Fris. 36(Yngl. 1); Symb. 286; Mork. 1122. 32;Kgs. 1529. 1618; Anecd. 128 (158); 223(281); til jórsalalands gef ek 20 merkrí gangssilfri DN. I, 701 (jvf jórsala-gjöf?)."},{"a":"jórsalamaðr","b":"m","c":"jórsalamaðr, m. 1) Mand, Person sombor eller har sit Hjem i Jerusalem (Jór-salir). Post. 23139. 2) = jórsalafari;Þóroddr j. Sturl. I, 9127; Eiríkr j.DN. II, 11015; jvf Jórsalabjarni dvs.Bjarni jórsalamaðr Sturl. I, 40825; Jór-sala-Sigurðr = Sigurðr jórsalamaðrOHm. 7722 fg"},{"a":"jórsalaríki","b":"n","c":"jórsalaríki, n. = jórsalaland. Post. 49022,jvf 48913."},{"a":"jórsalatíund","b":"f","c":"jórsalatíund, f.? hann (nl. Jón erkibiskup)bauð - -, at jórsalatíund ok subsi-dium ejusdem terre sancte kœmi tilÞrándheims á þessu ári, er útgreizlaþessa fjár var skipuð; Árni biskup bráok þegar við um jórsalaféit, ok komþat í Þrándheim sem fyrr var greintBp. I, 7139 fgg. vf. jórsalagjöf."},{"a":"jórsalir","b":"m pl","c":"jórsalir, m. pl. Jerusalem, = jórsalaborg.Mork. 15632; Fm. VII, 894. 9111; Klm.54028; ferðast or landi út til JórsalaMork. 15621; meðan ek var til JórsalaDN. V, 454; bjó konungr af Spáni hersínn út í heiðnina ok fýsti hann mjökHákon konung at fara með sér okleysa svá kross sínn, er hann hafðitekit, því at þar var til leyfi páfa, atþar skyldi leysast kross, sem til Jór-sala væri farit Fm. X, 9226; ef úfróðrmaðr ferr til Jórsala, þá trúir hannsjalfr, at hann sé fróðr, ok segir í frásínni ferð ok þat flest, er fróðummanni þykki einskis vert nema gabbsok háðs Kgs. 5712."},{"a":"jórtra","b":"v","c":"jórtra, v. (að) tygge Drøv, jorte (se Aasen736 b7). Stj. 31620."},{"a":"jöstr","b":"m","c":"jöstr, m. (G. jastar) Gjær, Jest, = gerð 10(Folkespr. gjester Aasen 222 b8, eng.yeast Skeat 724 a, nht. gischt, mht.gist jvf jesen Mhd. Wb. I, 535 b34. 38.506 a1 fgg; jest af jesen Lexer I, 1480);öl kaldes röst jastar SE. I, 63419 fg"},{"a":"jótr","b":"m","c":"jótr, m. = jaxl. SE. II, 49415; and-litsmein þat, er menn kalla jótr Bp.I, 61128."},{"a":"jötunheimr","b":"m","c":"jötunheimr, m. Sted hvor jötnar have sitHjem (jvf jötna heimar Hamh. 6). Vsp.52 (NFkv. 8 a13); især Plur. jötun-heimar SE. I, 3014. 5417 fg. 6220. 10415. 17.1361. 23. 14411. 2126. 8. 2704. 9. 21. 27624."},{"a":"jötunmóðr","b":"m","c":"jötunmóðr, m. rasende Heftighed som ereiendommelig for jötnar. Vsp. 49 (NFkv.9 a4); SE. I, 13618. 27015; Fm. III, 19416."},{"a":"jötunn","b":"m","c":"jötunn, m. mytisk Væsen af menneskeligSkikkelse men overmenneskelig Styrke (iFolkespr. jutul, jötul Aasen 337 b; og-saa jeten navnlig i Hedrums Preste-gjeld ved Larvik; ags. eoten DM.3 485 fgg).Vsp. 2 (NFkv. 1 a9); Vafþr. 42 fg;jötuns brúðir Hyndl. 4; jötna synir."},{"a":"júðakona","b":"f","c":"júðakona, f. jødisk Kvinde, Jødinde. Mar.96722. 98018."},{"a":"júðaríki","b":"m","c":"júðaríki, m. = gyðingaland (jvf jórsala-ríki). Post. 538."},{"a":"júðasonr","b":"m","c":"júðasonr, m. Søn af en Jøde, Jødesøn,= gyðingasonr (Mar. 9893 fgg). Mar.98713. 102210."},{"a":"júði","b":"m","c":"júði, m. Jøde, = gyðingr. Post. 64. 1034.10036; (jvf 1004); Mar. 101019. 106416 fgg.109211 jvf 9."},{"a":"júgr","b":"n","c":"júgr, n. Yver, Jur (se Aasen 337 b33 fgg).Bp. I, 1944; Flat. II, 1656."},{"a":"júl","b":"n pl","c":"júl, n. pl. = jól. DN. III, 71027."},{"a":"júlabróðir","b":"m","c":"júlabróðir, m. = jólabróðir. DN. III,71030."},{"a":"júlavist","b":"f","c":"júlavist, f. = jólavist. Eb. 45 (8510 &vl)."},{"a":"jumfrú","b":"f","c":"jumfrú, f. = jomfrú, jungfrú 1. DN.I, 1604. VI, 8411. 13; Flat. II, 47530."},{"a":"jungfrú","b":"f","c":"jungfrú, f. 1) Pige af fornem Stand, t.jungfrau, = jomfrú, jumfrú (jvf jung-herra); forekommer oftere som Titelforan Personens Navn, især hvor derer Tale om en Konges Datter Fm.VI, 5922 (jvf 5816). 13225. IX, 22018. X,7116. 755. 15; Clar. 331. 417. 57; om en JarlsDatter: Fm. IX, 292; men ogsaa om jungfrú Serena's þjónustumær TeklaClar. 438. 540 (jvf 418). 2) Pige, Mø, =mær. Heilag. II, 47613; Mar. 77114. 17.77326. 10136. 30; fyrirboðit er ok prest-um - at syngja púsanarmesso ekkj-um, er þær giptast, ok engum útanjungfrúm einum Stat. 26317; vil ek íöngvan máta þik hrœra, ok af mínnihendi skaltu jungfrú vera Mar. 101318;er ok alþingis fyrirboðit, at jungfrúeða kona þjóni presti til altaris í mess-um Stat. 26625; skær (dvs. ubesmittet,úsaurguð) jungfrú Mar. 77410; ogsaaligesom skær mær (Mar. 71920) omMandsperson, som ikke har tekit á konu,ikke har hrœrt konu: Mar. 76719. 115423."},{"a":"jungfrúdómr","b":"m","c":"jungfrúdómr, m. Jomfrudom, Mødom, =meydómr. Clar. 184. 14 &vl 19."},{"a":"jungfrúligr","b":"adj","c":"jungfrúligr, adj. jomfruelig, saadan somer eller tilhører jungfrú 2, = meyligr;jungfrúligr kvennmaðr Mar. 10111;lét hann leiða í sína sæng eina jung-frúliga personu ok hugði vinna verkmeð henni Mar. 10132; mítt jungfrú-ligt brjóst Mar. 100919. 101135."},{"a":"jungfrúskript","b":"f","c":"jungfrúskript, f. tegnet eller malet Billedeaf Jomfru Maria. Kalfsk. 83 b9."},{"a":"jungfrúva","b":"f","c":"jungfrúva, f. = jungfrú. Mork. 1430."},{"a":"jungherra","b":"m","c":"jungherra eller junkherra, m. ugift Mands-Person af fornem Stand, Junker (jvfjungfrú), = junkeri; kom einn junk-herra (= Textens junkkiæri) til hennar,sá sem feðr hennar þjónustumaðr varStj. 211 &vl 4; kom til hans -einn jungherra, þessi maðr hét Sveinn,son Ulfs sprakaleggssonar (nl. SvendEstridssøn) Fm. VI, 5120; þar fœddistupp með honum junkherra Knútr, sonHákonar jarls ok frú Kristínar Fm.IX, 26923; lét hann (K. Haakon Haakon-son) dróttningina fara upp i Borg okjunkherra (&vl junkæra) Magnús Fm.IX, 48224."},{"a":"jungligr","b":"adj","c":"jungligr, adj. = ungligr. Flat. II, 53819."},{"a":"jungmenni","b":"n","c":"jungmenni, n. = ungmenni. Barl. 11221.15616."},{"a":"jungr","b":"adj","c":"jungr, adj. = ungr. Stj. 42212; Flat. I,7328. 22836. II, 1877."},{"a":"junkera","b":"m","c":"junkera, m. = junkeri, jungherra; efsvá verðr, at junkera Eiríkr bróðirhans, sem skal þar (nl. í Svíaríki) tilkonungs veljast -, vill - DN. I, 29019."},{"a":"junkeri","b":"m","c":"junkeri, m. = jungherra, junkera. Stj.2118; Fm. IX, 482 &vl 13; þessi jun-keri heitir Klarus, son Tiburcii keis-ara Clar. 461 jvf &vl; undirstóðomvér ok um vára frú dróttningena Blan-che ok hennar son junkæra Eirík DN.VIII, 11813."},{"a":"junkherra","b":"m","c":"jungherra eller junkherra, m. ugift Mands-Person af fornem Stand, Junker (jvfjungfrú), = junkeri; kom einn junk-herra (= Textens junkkiæri) til hennar,sá sem feðr hennar þjónustumaðr varStj. 211 &vl 4; kom til hans -einn jungherra, þessi maðr hét Sveinn,son Ulfs sprakaleggssonar (nl. SvendEstridssøn) Fm. VI, 5120; þar fœddistupp með honum junkherra Knútr, sonHákonar jarls ok frú Kristínar Fm.IX, 26923; lét hann (K. Haakon Haakon-son) dróttningina fara upp i Borg okjunkherra (&vl junkæra) Magnús Fm.IX, 48224."},{"a":"júr","b":"interj","c":"júr, interj. = jaur. Ridd. 687; Æf. 4136."},{"a":"júr","b":"n","c":"júr, n. = júgr. SE. II, 248."},{"a":"jurt","b":"f","c":"jurt, f. Urt, = urt. Bp. I, 22822; Stj. 7418.1946. 42333; Fld. III, 3592."},{"a":"jurtaklefi","b":"m","c":"jurtaklefi, m. Kammer (klefi), hvori Urteropbevares; þat var hennar jurtaklefi,ok öll hennar krydd vóru þar geymdok hirð Stj. 2058."},{"a":"jurtaligr","b":"adj","c":"jurtaligr, adj. saadan som tilhører Urter (jurtir), er eiendommelig som dem. Stj.7437."},{"a":"jurtarligr","b":"adj","c":"jurtarligr, adj. d. s.; jurtarligr ilmr Stj.7410."},{"a":"justa","b":"f","c":"justa, f. 1) Maal for flydende Varer (=justukanna? mlat. justa, gfr. juste dvs.justa mensura Du Cange II, 174 fg),= 1/4 bolli, 1/16 askr. Landsl. 8, 29. 2) Skaal, Kar, Kop; tók Kolskeggrjustu eina af miði fulla ok drakk Nj.30 (4316)."},{"a":"justis","b":"m","c":"justis, m. verdslig Dommer, eng. justice.Stat. 27310; Thom. 67; Bret. 18 (18613);Æf. 16100; Bev. 24431."},{"a":"justukanna","b":"f","c":"justukanna, f. = justa eller en kanna,der rummer saa meget som justa? geferek 4 kannur hér til herbergena, itemHelgo Pálsdóttor eina justukannu okeina halfkannu DN. II, 468 (36718);gifuer ek ein sylfbolla, som taker rúm-liga eina justokanno - - ein sylf-bolla som tæker rúmliga eina half-kanno DN. V, 59714. 26."},{"a":"ká","b":"v","c":"ká, v. (áð) forstyrre ens Fred og Ro, =rugla (jvf kávisi m. m.); frjálsa oss afkalsi ok klandum þeirra hinna grim-mastu úvina, er um liggja nótt ok dagat kalsa oss ok ká Barl. 6020 jvf &vl;fór hann svá vel með manna málumeptir lögum ok landissiðum, at engivandi kunni sá gerast, at herra hansþurfti í at kást Str. 2414 jvf &vlSamme Betydning ligger vel i Folke-sprogets ká, der bruges om at vendeHøet."},{"a":"kábeinn","b":"adj","c":"kábeinn, adj. vaklende i sin Gang ved derunder at kaste eller slænge sine Ben? forekommer kun i Øgenavn: Ólafr k. Fm.IX, 4794."},{"a":"kabill","b":"m","c":"kabill, m. Reb, især tykt Taug, Ankertaug (eng. cable, fr. câble, mlat. capulum,Diez3 1. 1119; jvf kaðall); ek hefirupp borit - eitt akkeri, sem vegr 12linspund, ok einn kabil, sem vegr 16linspund DN. II, 559 (42530)."},{"a":"káð","b":"n","c":"káð, n. usædeligt, ryggesløst Levnet; hannleggst í káð ok náttdrykkjur með sukkok saurlífi Post. 48619; i Øgenavn: fyrir sál Auðunar kaaz EJb. 33229."},{"a":"kaðall","b":"m","c":"kaðall, m. Reb (jvf strengr), Folkespr. kale. Flat. II, 1285; Fm. VII, 2838. 11;Þorskf. 503; DN. II, 468 (S. 36527)."},{"a":"káðungr","b":"m","c":"káðungr, m. Person, der er hengiven tiluordentligt Levnet (káð); forek. kun iØgenavn: 6 aura ból gaf Alf káðung(for Alfr káðungr) EJb. 2464."},{"a":"kækinn","b":"adj","c":"kækinn, adj. ubehøvlet i sin Opførsel. Flat. I, 772."},{"a":"kællingasunnudagr","b":"m","c":"kællingasunnudagr, m. = kærlingarsunna.DN. V, 995."},{"a":"kæna","b":"f","c":"kæna, f. et Slags Fartøi (jvf nht. kahn,mht. kan Mhd. Wb. I, 785 b4?). SE.II, 48117; Fríðrekr kæna Fm. VII,28511. 302 fg (Fris. 36327. 366. 37216)."},{"a":"kænugarðr","b":"m","c":"kænugarðr, m. Kijev (jvf kiu Didr. 2838)i Rusland. Symb. 103; Hb. 1112; Flat.II, 1202. 13322; Fld. III, 36213; fóruallt út í Jorsalaheim, ok þaðan til Mikla-garðs, ok svá til Kœnugarðs hit eystraeptir Nepr Bp. I, 2523; KœnugarðarBær. 12023 synes at maatte forstaaesom Rusland, Garðaríki i det hele taget."},{"a":"kæra","b":"f","c":"kæra, f. 1) Talen, = kærsla 1; eigiheyrir at hafa nökkut samtal eða kæruvið pútuna Mar. 110624. 2) Klage, =kærsla 2. Klm. 539 &vl 1; Flat. II,17012 (jvf OH. 8627); Æf. 87115; heyrðaek Israels sona kurr ok kæru (= um-lestr 29138) Stj. 29136; fá stund tilkappsamligrar kæru ok þrautar sín ímilli Stj. 1317."},{"a":"kæra","b":"f","c":"kæra, f. Veninde (jvf kærr, kæri); kjósasér kærur Mar. 72727; i Tiltale: mínkæra Stj. 38812; Bev. 22017."},{"a":"kæra","b":"v","c":"kæra, v. (rð) 1) bringe en Sag paa Tale,omtale den; áttu Gautar þing optligaok kærðu þat mál sín í milli, hvatSvíakonungr mundi til taka OH. 8438(Flat. II, 16817); kærðu þetta mál fyrirIngigerði Flat. II, 1102 jvf 6417; OH.1621; höfðu þeir menn, er vóru úvinirÞórðar, kært sín mál fyrir biskupi(for at han skulde tage sig af dem) Fm.X, 2415; jvf Sturl. I, 21913; kom hannþá til Hákonar vinar síns ok kærði síttvandræði fyrir honum Fris. 10111; skip-aði þat, at öll mál ok sakarferli skyldifyrir dómanda kærast ok niðr setjastStj. 16420; jvf Landsl. 1, 3 (15 &vl 13);Flat. II, 23527 (paa hvilke Steder erTale om at bringe en Sag til Tingsfor der at faa Afgjørelse derpaa); þeimeinum mönnum er rétt at standa upp atlögréttu þá, er þar skal köra lög eðalof, er um mál manna skolo mæla Grg.I, 2128; herra R. kærði krankleik sínn(dvs. angav sin Sygdom som Forfald)Bp. I, 7823. 2) beklage sig over noget,paatale, hvad man finder ikke er somdet burde være; þeir játuðu svá allirverit hafa sem hann kærði (= lat. singula eorum ita confitebantur incorde suo fuisse, ut ille arguebat)Heilag. II, 4743; þeir kærðu mjökáhlaup hans Ridd. 1256; kærði hónhvern þeirra (dvs. af de faldne) Str.5015. 21; hratt honum af hestinum okhirti ekki um, hverr fall hans kærðiKlm. 29330; ertu kona, er kærir dauðaeinka barns síns Klm. 3089 jvf 12; kollan,er þar lá sár, virkti sár sítt ok kærðiangr sínn Str. 43; kæra sik um e-tdvs. beklage sig over noget, klage over,at man har det ilde i Henseende tilnoget, Mar. 117130; Stj. 29110. 29434. 3) anklage en. Heilag. II, 5715 (jvfII, 474 under Nr. 1); Gyð. 8321; Æf.8846; þar sem þú kærir mik um þjóf-naðinn (dvs. giver mig Skylden for Ty-veriet) Stj. 18113 (jvf 1816). - MedPræp. á: 1) kæra á e-n dvs. besvære sigover en (= kæra sakir á e-n Sturl.II, 22725), DN. I, 2868; Stj. 19729; Fm.IX, 26021. X, 221; Bp. I, 73827; medUdeladelse af Personen: Þórðr kærðiá um málin Snorra Sturl. II, 7631; 2) kæra á e-t dvs. gjøre Fordring paa noget: um þann garð, sem sira Hákon segisteiga ok Reiðarr kærir á DN. II, 808;jvf VI, 13610; 3) kæra á mál = kæramál, kæra um mál Sturl. II, 7631;Thom. 16910. - eptir: kæra eptire-u = kæra á e-t 2 (jvf fara eptir 2)Grett. 204 (jvf 1819). - í: kæra inní skóg dvs. gjøre Fordring paa Brugsreti Skov, DN. I, 56514. - til: kæra tile-s dvs. optræde med Fordring paa enom noget, DN. VIII, 2716. XI, 1308. 26.- um: kæra um e-t = kæra e-t Klm.3082."},{"a":"kæri","b":"m","c":"kæri, m. Ven; ver heill eðr vel kominn,kæri! Stj. 7014 fg"},{"a":"kæring","b":"f","c":"kæring, f. Klage, = kæra 2. Str. 8837."},{"a":"kærlasunna","b":"f","c":"kærlasunna, f. = kærslusunna (jvf eng. carle sunday Brand. pop. antiqu. I,11310) DN. I, 7415."},{"a":"kærleikr","b":"m","c":"kærleikr, m. Kjærlighed, kjærligt Forhold; sem yfir stóð okkarr kærleikr Pr. 41131;gerðist kærleikr mikill með þeim Flat.I, 6516; skildust þeir - hinir beztirvinir með miklum kærleik Flat. II,1774; var um vetrinn með Ólafi kon-ungi í miklum kærleikum Flat. II,17627; binda e-n í kærleik við sik Flat.II, 3061; komast í kærleika við e-nFlat. II, 6037; vera i kærleik, kær-leikum við e-n Eg. 36 (777). 62 (14217);biðjum yðarn föðurligan kærleik (Ordhvormed en Biskop henvender sig til enanden) DN. IX, 9728."},{"a":"kærliga","b":"adv","c":"kærliga, adv. med Kjærlighed, paa enkjærlig Maade; kysti hana k. Bárð.3128."},{"a":"kærligr","b":"adj","c":"kærligr, adj. kjærlig, kjærligsindet. Heilag.II, 835."},{"a":"kærlingarsunna","b":"f","c":"kærlingarsunna, f. = kærslusunna (idetOrdet synes opstaaet derved at deraf kæring (= kæra, kærsla) er blevet kærling og dette er taget for identiskmed kerling, hvis Ordet ellers ikke lige-frem er eng. carling sunday Brand. pop.antiqu. I, 11323). Fm. IX, 4489; DN.IV, 20310; skrevet kiærligusunna DN. VI,13613."},{"a":"kærlingarsunnuaptann","b":"m","c":"kærlingarsunnuaptann, m. Dagen før kær-lingarsunna, = kærusunnuaptan. Fm.IX, 5489."},{"a":"kærlingusunnudagr","b":"m","c":"kærlingusunnudagr, m. = kærlingarsunna.DN. II, 1869 fg"},{"a":"kærr","b":"adj","c":"kærr, adj. 1) kjær, elsket, yndet af en (e-m), = ljúfr (af fr. cher, lat. carus);leikr sá var kærr mönnum Bp. I,23734; ekki var Björn kærr konungiFlat. II, 2929; jvf Nj. 5 (819); hinnkærasti konungi Flat. I, 4630; ennkærsti guðs sonr Heilag. II, 913; milliþínna kærastu vina Stj. 5392; vér höf-um tekit kórsbrœðr í S. kæra vinivára - í guðs vald ok várt fullkomittraust DN. I, 804. 2) kjærlig; gerðuþeir með sér ena kærastu vináttu Nj.69 (1039); var með peiom hin kærstavinátta Eg. 1 (112); A. ok K. vórurekkjufélagar, ok var þar (með þeimFlat. II, 2388) et kærsta OH. 12414;var með þeim allkært Sturl. II, 15525;verit hefir kærra við Þórolf af þínnihendi, en nú er Eg. 48 (9810); Eiríksúvinsæld óx æ því meirr, sem allirmenn gerðu sér kærra við Hákon kon-ung Fris. 6520; jvf Flat. II, 4734. 3) forelsket i, indtagen af Kjærlighed til nogen (at e-m); er hann svá virkr athenni ok kærr Kgs. 318; kærr at góð-um hestum Fris. 2135 (Yngl. 33)."},{"a":"kærsla","b":"f","c":"kærsla, f. Tale, = kæra 1; við þessakærslu (= sögn Flat. I, 42733) varðkonungr ákafa reiðr Fm. II, 20829. 2) Klage, Besværing, = kæra 2; hvat hefiek nú þá réttindi til nökkurrar kærslu(= Vulg. quid ego habeo justæ querelæ)Stj. 5392 (2 Sam. 19, 28)); tveir mennvóru í mörkinni aldraðir ok bygðueinn kofa, er aldregi höfðu nökkurskonar kærslur eða misþykki milli sínhaft Heilag. II, 58218; hafði miklarkærslur á Ívar bodda Fm. IX, 290&vl 3 (jvf kærði 26021); bar S. -fram þessa kærslu firir erkibiskupiBp. I, 69422."},{"a":"kærslasunnudagr","b":"m","c":"kærslasunnudagr, m. = kærusunnudagr,kærslusunnudagr. DN. II, 5565. IV,6614. V, 52818; ogsaa skrevet kærslæ-sunnudagr DN. I, 83017. IV, 2863."},{"a":"kærslusunna","b":"f","c":"kærslusunna, f. = kærusunnudagr. DN.I, 48719. II, 9744."},{"a":"kærslusunnudagr","b":"m","c":"kærslusunnudagr, m. = kærusunnudagr.DN. III, 2304. IV, 2864. 4557. 6253. V,3175."},{"a":"kæruefni","b":"n","c":"kæruefni, n. Tvistemaal. NL. II, 48615."},{"a":"kærusunnuaptann","b":"m","c":"kærusunnuaptann, m. Dagen før kæru-sunnudagr, = kærlingarsunnuaptann.Flat. III, 11634."},{"a":"kærusunnudagr","b":"m","c":"kærusunnudagr, m. femte Søndag i Faste,lat. dominica in passione domini (hvis introitus: judica me domine! eller hvisEvangelium Joh. 8, 46-48 om de afJøderne mod Jesus førte Anklager synesat have givet den dette Navn; gd. kære-söndag se Rørdam Monum. hist. Dan.I, 631 med &vl ; gsv. kærusunnudagherse Schlyter 363 og Gloss. til Uplands-lagen, eng. care-, carle-, carling-sundayse Brand. pop. antiqu. I, 313 fgg), = kærlingarsunna, kærlasunna, kærslu-sunna. DN. III, 1693. 4534. IV, 3114.X, 533; jvf kæresundag DN. I, 8281;kæræsunnudagr DN. IV, 97013."},{"a":"kæta","b":"f","c":"kæta, f. Kjæde, nht. kette, lat. catena.DN. I, 74311."},{"a":"kæta","b":"v","c":"kæta, v. (tt) glæde, opmuntre; er drykkrkætir höfðingja Stj. 41830; gleðjastok kætast Barl. 14431. 20832; tók kon-ungr at kætast heldr, er á leið mat-málit Hkr. 69032; allir kætast í gleði(nemlig i det himmelske Fædreland) Leif.1983."},{"a":"kæti","b":"f","c":"kæti, f. Glæde (af kátr). Leif. 19718;Barl. 749; gleði ok kæti Barl. 1349;Ingv. 2 (143 b13)."},{"a":"kaf","b":"n","c":"kaf, n. (gsv. kvaf; jvf kefja, kóf, kœfa) 1) hvad der ligger indenfor eller underOverfladen; öxin stendr á kafi í fangihonum Flat. I, 14622; sporinn komfyrir brjóst frúinni svá, at á kafi stóðFm. VI, 42410; jvf Fld. III, 244; komannat hornit (dvs. det ene af Tyren Glæ-sirs Horn) á kviðinn (nl. Þórodds) svá,at stóð á kafi Eb. 63 (11914) jvf Hkr.2519 (Yngl. 30); lágu hestarnir þegarannat skeið á kafi í snjónum, svá dragavarð upp Eg. 74 (17731). 2) Sødybet, hvad der ligger under Søens Overflade; lagðisthann þá at þeim manni, er bezt varsyndr, ok fœrði hann þegar í kaf okhélt niðri um hríð Flat. I, 3111; jvfFm. VII, 16518; steyptist í kafit - -,féll hann svá ofan á sjóinn, at skjöldr-inn var undir honum, ok komst hannþví eigi í kafit áðr hann varð hand-tekinn Flat. I, 4932 fg; jvf II, 21439;leita kafs dvs. søge til Bunds eller ned i Dybet af Søen, Kgs. 39 &vl; fara íkaf dvs. gaa til Bunds, Fbr. 944; siglaskip í kaf dvs. ved Paaseiling seile et Fartøi i Sænk, Flat. I, 33232; hannvar stundum í kafi, en stundum skauthonum upp Mar. 106729; hversu sterk-liga sem nökkurum lifandis hlut hefirþar í steytt verit, þá hleypr þat okskýzt þegar í stað upp or kafinu aptr Stj.7533; þá er skip at farlögum hlaðit, erþat er fimdeilt, þrír hlutir í kaf, entveir fyrir ofan vatn Grg. II, 6924. 3) Sø, Vand af den Dybde, at man derikan drukne; hlaupa á kaf dvs. styrte sigi Søen, Flat. I, 49237. II, 5526; Fm.VI, 31815. VII, 22427; ef hann (dvs. hirð-drengr) fellir vörð í friði, hlaupi (hantil Straf derfor) á kaf meðr klæðumsínum Rb. 61 (Borgararéttr); keyra e-ná kaf dvs. styrte, kaste en i Søen, Flat.II, 24321; hafa e-t á kafi d. s. Fbr. 10030;steypti af sér brynju í kafi Fm. VII,22425; eigi gáði hann bryggjunnar okmundi gengit hafa á kaf, ef eigi hefðimenn tekit til hans ok stutt hann, erhann gékk út á skipit Flat. II, 23835;Danir hendu menn sína af kafi, Fsk.18624; i fig. Betydn.: þetta er fjándansdáraskapr, er hann stillir um hugskotitok hefir á kafi allt hugvitit Heilag. I,68334. 4) Neddukken, Svømmen underVandets Overflade; taka kaf dvs. dukkened under Vandet mod Dybet, Fm. VII,20210; Fbr. 1011; fær hann þá annatkaf at öðru ok drekkr þá úmælt Flat.II, 2151. 5) = kóf. Kgs. 48 &vl 14."},{"a":"kafa","b":"f","c":"kafa, f.? 5 kaar fwl med myöl item einkawfa som baakad war i eith skyp-pwnd myöl DN. IX, 32514."},{"a":"kafa","b":"v","c":"kafa, v. (að) dukke ned i Vandet, svømmeunder dets Overflade. Stj. 7530; Fbr.10032; Kgs. 28 &vl 39 &vl; Flat. I,49423; Grett. 12915; Eg. 30 (6117); Fld.II, 49215; kafast, v. r. d. s. Byl. 9, 206;Kgs. 283; kafa upp = koma or kafiupp (Stj. 24914) Stj. 24922; hinir svört-ustu andar köfuðu upp af undirdjúp-inu - ok ætluðu at taka mik Æf.1013."},{"a":"kafafjúk","b":"n","c":"kafafjúk, n. tæt og stærkt Snefog. Fm.IX, 233 &vl 3; Vatsd. 34 (5426)."},{"a":"kafahríð","b":"f","c":"kafahríð, f. Uveir af megen Sne og stærkVind. Fld. II, 13328; Sturl. I, 11713.II, 33839."},{"a":"kaffall","b":"n","c":"kaffall, n. Fald i Vandet, hvorved mankommer under dettes Overflade (jvf kaf-steyting); forek. kun i Øgenavn: Andresk. Flat. III, 58122."},{"a":"kaffœra","b":"v","c":"kaffœra, v. (rð) dukke en ned under Van-det, = fœra e-n í kaf; hans sund varþvílíkast sem þá hundr er vitlaussok hann er kaffœrðr Mag.* 771."},{"a":"kafför","b":"f","c":"kafför, f. Bevægelse, hvorved en som er iVandet synker eller gaar til Bunds (jvffara í kaf); höfðu þau kaffarar ok héltvið drukknan Þ.hræð. 1111."},{"a":"kafhlaðinn","b":"adj","c":"kafhlaðinn, adj. synkeladt, saa stærkt ladet,at det er vanskeligt at flyde, at der erFare for at synke; skip hans var kaf-hlaðit Flat. II, 22910 (OH. 1153); jvfBp. II, 8138."},{"a":"kafhlaup","b":"n","c":"kafhlaup, n. saadant Uføre, at man uden-for den banede Vei synker dybt ned iSneen. Fm. VIII, 40012. IX, 366 &vl;Eg. 74 (1739)."},{"a":"kafhleypr","b":"adj","c":"kafhleypr, adj. af saadan Beskaffenhed,at der er kafhlaup; var svá mikill snjórat allt var kafhleypt, þegar er af veg-um var Fsk. 27811."},{"a":"kafl?","b":"m","c":"kafli eller kafl? m. 1) langagtigt Træ-stykke (jvf kefli, meðalkafli), især omsaadanne, der fæstes ved den øvre Randaf Garn eller Not for at holde demoppe eller opretstaaende i Vandet, = flá.Landsl. 7, 5112. 2) løsrevet Del ellerStykke i Alm.; tók at leysa ísinn íköflum Þ.hræð. 113. Som Øgenavn i Ormr kafli DN. I, 983. II, 2317. V, 6136;Kalfsk. 7813."},{"a":"kaflabrú","b":"f","c":"kaflabrú, f. Bro, som bestaar af en langRække Træstokke, kaflar (se kafli 1), somere lagte jevnsides over en Myr for atdanne en Vei, paa hvilken man kankomme over den. DN. II, 27517."},{"a":"kafli","b":"m","c":"kafli eller kafl? m. 1) langagtigt Træ-stykke (jvf kefli, meðalkafli), især omsaadanne, der fæstes ved den øvre Randaf Garn eller Not for at holde demoppe eller opretstaaende i Vandet, = flá.Landsl. 7, 5112. 2) løsrevet Del ellerStykke i Alm.; tók at leysa ísinn íköflum Þ.hræð. 113. Som Øgenavn i Ormr kafli DN. I, 983. II, 2317. V, 6136;Kalfsk. 7813."},{"a":"kaflungsskipti","b":"n","c":"kaflungsskipti, n. = hlutskipti (se Schlyter33729 fgg. 40625. 407)? hann sá kaflungs-skipti á tegenum (dvs. teiginum) sæmop ligger mæd Daals gardhe tua lutinatel Skora en þriðjungen tel Daals DN.IV, 68015."},{"a":"kafna","b":"v","c":"kafna, v. (að) 1) kvæles. Post. 7630. 773(Ap. Gj. 15, 20. 29); kafna í sandfokiAlex. 511; kafna í stofureyk Grett.8816; sögðu, at Kvásir hefði kafnat ímannviti SE. I, 21619; hann var sváþungr, at engum hesti mátti hann ríðaallan dag út, svá at eigi kafnaði eðaspryngi Fld. III, 7421; börnin þeirralét hann binda undir brjóst þeim (nl.Mødrene) svá fast, at þau kafna þar okspringa Gyð. 524 (2 Macc. 6, 10). 2) synke,gaa til Bunds; nær kafnaði skipit afáföllum Post. 32421."},{"a":"kafnan","b":"f","c":"kafnan, f. Kvælning, at nogen kvæles. Bp. I, 1824."},{"a":"kafsteyting","b":"f","c":"kafsteyting, f. Handlingen at styrte en nedi Vandet, hvor der er dybt, og han erudsat for at synke tilbunds. Landsl.4, 186; ef þú vilt forðast undirbrot okkafsteyting bylgjufallsins Mar. 6851."},{"a":"kafsund","b":"n","c":"kafsund, n. Svømmen under Vandets Over-flade; taka kafsund Fris. 32330."},{"a":"kafsyndr","b":"adj","c":"kafsyndr, adj. dygtig, i Stand til atsvømme under Vandets Overflade. Fm.VII, 1201."},{"a":"kafþykkr","b":"adj","c":"kafþykkr, adj. tyk af Snefog, Snedrev;veðr var kafþykkt ok drífanda Sturl.II, 436."},{"a":"kaga","b":"v","c":"kaga, v. (að) vende sine Øine mod en vis Gjenstand, i en vis Retning for at faa se noget. Hom. 12528. 12713; Heilag.II, 69. 1132; Vatsd. 26 (Fm. 4223)."},{"a":"kagger","b":"m","c":"kagger, m.? forek. kun i Øgenavn: Eyvindrk. DN. V, 8910."},{"a":"kaggi","b":"m","c":"kaggi, m. Kagge, Dunk; forekommer somØgenavn: Þórarinn k. Bp. I, 7906;Sturl. II, 22215; Aslákr k. DN. V, 899."},{"a":"kagi","b":"m","c":"kagi, m. lav Busk, lidet Træ med mangeGrene (Aasen 338 b5); forekommer kuni Øgenavn: Egill k. Sturl. I, 3452."},{"a":"kaka","b":"f","c":"kaka, f. forekommer i kökukorn, se dette Ord."},{"a":"kakali","b":"s","c":"kakali, s. (jvf mht. kachele Mhd. Wb. I,778 b30)? El. 3135 (D4); som ØgenavnÞórðr kakali Sturl. I, 34217."},{"a":"kakbretta","b":"f","c":"kakbretta, f. forekommer som Øgenavn:Rolfr k. DN. II, 695."},{"a":"kál","b":"n","c":"kál, n. Kaal, saavel som alle Slags storeBladurter (lat. caulis). Bjark. 1191;Stj. 22818; = lat. olera Heilag. II,49316 (49420); grœn kál (Vulg. oleravirentia) Stj. 6128 (1 Mos. 9, 3); er þatvel, þó at vér deilim kálit Grett. 16822;man hann einn ætla at eta kál allt áEnglandi OH. 13122 jvf 13216; ek þótt-umst þá drepa fleski í kál þítt (dvs. gjøre som du helst vilde have det) Fld. III,38110; honum þótti náliga fallit flesk íkál sítt Bp. I, 7177. - Forekommersom Øgenavn: Ommundr k. DN. IV,52825. 27; Grímr k. EJb. 24115. 2432."},{"a":"kala","b":"v","c":"kala, v. (kel, kól, kalinn) gjøre kold, bringe til at fryse; upers. mik kell dvs. jeg fryser, Völ. 29; Flat. II, 1128; Fld. I, 3024.787; Sturl. II, 1666; Bp. I, 3509. 44327;guð lét mann kala ok hungra, at súnauðsyn skyldaði hann til erfiðis Elucid.1571; hann kól sem aðra hundtík Vatsd.44 (7126); kell e-n í hel dvs. en fryser ihjælSvarfd. 167; Flat. 1, 55637; kalinn dvs.ilde medtagen af Kulde, Frost, Flat. I,13130; kalinn á kné Hm. 3; hann varkalinn mjök á fótum, svá at af leystisumar tærnar Flat. II, 5046 jvf Sturl.II, 17233; kalinn ok klæðalauss Fld. III,89 fg; klæða kalna OHm. 308; Heilag. I,57531; hún fannst á mánadaginn eptirheil ok ókalin útan lítt (nl. kalin) áfótinn annan Bp. II, 2829 jvf I, 44413."},{"a":"kálbustr","b":"m","c":"kálbustr, m. Kaalstok; lofar þú, at viðfarim ok steikim þann kálbustinn, ereptir stóð Heilag. II, 52124."},{"a":"kalda","b":"f","c":"kalda, f. kold Kilde, Bæk eller Aa (for- holder sig til kelda som varma til verma);forekommer kun i sammensatte Steds-navne, som f. Ex. Köldukinn paa Is- land Bp. I, 420; Sturl. I, 9524. 28436(se Kaalund II, 1543), i Andabu sókn áVestfold DN. VIII, 207; i Skeiðhaugasókn (Vestfold) EJb. 60. 186; i Ger-pens Sogn ved Skien (nu Kokkinn) DN.XI, 185; jvf Köldukvísl i Isl. Pjóð-sögur I, 478; Koldedal i Fjeldene mellem Valders og Gudbrandsdalene, t. Kalten-bach, Kaltenthal (se Ritters geogr. stat. Lexicon 6te Ausg. I, 747) og lignende Navne i andre Lande, f. Ex. paa Grænsenmellem Arkadien og Lakonien i Græken- land se L. B. Stenersens Reise i Græ-kenland S. 27021. Jvf. eitr."},{"a":"kalda","b":"v","c":"kalda, v. (að) blive kold; svá fljótt semhón (dvs. tönnin) féll til jarðar (ud afHundens Mund), brá prestr hana blóð-uga í munn sér, at eigi kaldaði, þvíat hann hugsar at grœða tönnina aptrí hundinn Bp. II, 14824. 2) upers. der udgaar, fremkommer en kold Gust eller Luftning; féll veðrit í kyrrt, en ándvöl kaldar af boðafallinu svá, at meðseglinu varð undan vikit Bp. II, 4927;fig. om Uvenlighed, Fiendskab (jvf kaldr2): ríðr herra biskup norðr - okhyggr at visitera Eyjafjörð, en þarkaldar í mót af Sighvati, at herrabiskupi er fyrirkveðin yfirferð Bp. II,11212."},{"a":"kaldahlátr","b":"m","c":"kaldahlátr, m. ildesindet, fiendsk Latter.Nj. 117 (1765)."},{"a":"kaldakol","b":"n","c":"kaldakol, n. koldt Kul; gera kaldakol ajörðu (eg. lade Ilden aldeles slukne paaen Jordeiendom) siges Leilænding, naar hann ferr af jörðu fyrir nóttina helgusvá, at engi maðr er eptir á Landsl.7, 720; jvf NL. IV, 3421. 34636."},{"a":"kaldaljós","b":"n","c":"kaldaljós, n. som Øgenavn: Kolbeinn k.Bp. I, 487; Sturl. I, 1737."},{"a":"kaldel","b":"n","c":"kaldel, n. gjengiver det latinske placenta:spurði, ef hann gerði honum kaldellítit (parum placentae) Heilag. II, 55311,hvor det tillige er = kaza L. 12. Jvf.mlat. caldellus dvs. Kar hvori man har varm Drikke eller Søbemad Du CangeI, 683, maaske ogsaa brugt om Indhol- det; mlat. caldarium Du Cange I, 68223;Sartorius Gesch. d. d. Hansa herausg.v. J. M. Lappenberg II, 361."},{"a":"kaldi","b":"m","c":"kaldi, m. = kalda; ogsaa kun i Sammen- sætninger, f. Ex. Kaldadalr (i Nord- fjord?) Kalfsk. 17 b4; Kaldabekkr i Jamtaland DN. III, 27317."},{"a":"káldiskr","b":"m","c":"káldiskr, m. Fad med Kaal, forekommersom Øgenavn; Kolbeinn k. EJb. 546."},{"a":"kaldliga","b":"adv","c":"kaldliga, adv. med Kulde; gustar k. meðvindþrotnum nösum Kgs. 5236."},{"a":"kaldmunnr","b":"adj","c":"kaldmunnr, adj. tilbøielig til kaldyrði?som Øgenavn: Oddr. k. Landn. 5, 2(280)."},{"a":"kaldr","b":"adj","c":"kaldr, adj. 1) kold; kaldr landnyrðingrKgs. 5235; köld regnskúr Kgs. 8214;veðr var á geysi-kalt Fm. VIII, 3064;kalt stóð af Niflheimi SE. I, 4214;gerðist honum kalt -, konunginumvar kalt Flat. III, 24010 fg; ef maðrgrefr lík áðr kalt (= kolnat Grg. I,827) er Grg. I, 91; líkin eru enn eigiköld (= líkin vöru vörm OH. 7235)Flat. II, 8738; jvf DN. IX, 26712; böl-vaðir sé - allir þeir, er þat ráð gerðuat gifta mik þessum gamla manni okpúsaðo mek hans kalda líkam Str.7525; er hann kendi á sér freistni tillíkams losta, þá fór hann í kalt vatnok bað sér fulltingis af guði Magn.46620 (c. 14); þótti honum þar köldhýbýli: var spillt öllum heyjum okborin út, eytt upp sumarbúinu ok spilltöllum húsum Sturl. I, 33126; jvf kœldhýbýli Sturl. I, 2889; brenna skipit atköldum kolum Flat. I, 20920; takaþeir nú ok draga saman öll flögðin(som vare dræbte), ok kynda at bál okbrenna upp at köldum kolum Flat. I,26027; brann þar upp bœrinn allr at köld-um kolum Sturl. I, 24018; kómu þeirhonum (nl. Þórolfi bœgifót) upp ordysinni, veltu þeir honum á fjöru ofanok kvistuðu þar bál mikit, slógu síðaneldi í, veltu þar í Þórolfi ok brennduupp allt saman at köldum kolum Eb.63 (1159). 2) fiendsk, fordærvelig, dræ-bende; kalt járn Flat. II, 1976; Fm.IX, 28016; se under járn 3 S. 232 a54;poet. kaldr geirr Herv. 2711; kaldrmalmr Fm. VI, 43814; jvf dei adresex (nl. sveinar) paa heidningslondoröyne dei jönni kalde Landstads norskeFolkeviser Nr. 14 v. 1. (S. 1698); haldaréttlætis vönd til hirtingar kaldrahugskota Mar. 19230; frá mínum véumok vöngum skolo þér æ köld ráð komaLok. 51; héðan skolu honum koma köldráð undan hverju rifi OH. 13218 (Flat.II, 25423); köld eru kvenna ráð Nj. 117(1771); Gísl. 3430; Homil. 1333; Heilag.I, 44320; Partalop. 332; jvf saa kalleæ' kvenderaa Soph. Bugges gamle nor-ske Folkeviser S. 3936; gd. kaalt eraltid quinde raad Ludus de sanctoKanuto duce udg. Soph BirketSmith V. 780."},{"a":"kaldráðr","b":"adj","c":"kaldráðr, adj. ildesindet, tilbøielig til ondeHensigter eller Anslag mod andre Men-nesker (köld ráð). Sturl. I, 8320; Fris.38133."},{"a":"kaldrifjaðr","b":"adj","c":"kaldrifjaðr, adj. d. s. (jvf Flat. II, 25423under kaldr 2). Vafþr. 10."},{"a":"kaldskýjaðr","b":"adj","c":"kaldskýjaðr, adj. overdragen med koldeSkyer; (norðanvindr) snerkir kinnr undirkaldskýjuðu enni Kgs. 531."},{"a":"kaldungr","b":"m","c":"kaldungr, m.? som Person- eller Øgenavn: Kaldungssonr EJb. 537. 539."},{"a":"kaldyrði","b":"n","c":"kaldyrði, n. uvenlig Tale; kasta kald-yrðum til e-s dvs. tiltale en med uven-lige Ord. Flat. II, 783; Fm. III, 100."},{"a":"kalekr","b":"m","c":"kalekr, m. 1) Bæger, lat. calix; kanna varþar (paa Bordet) sett með gulli okgimsteinum, kalekr var þar fullr afvíni Flat. I, 344. 2) især: Kalk, sombruges i Messen eller den hellige Nad-vere. Fm. VII, 1989. 14; Hom. 20512; DN.II, 656; Kalfsk. 83 b22. 3) = mlat.canistrum (Du Cange I, 748). Heilag.I, 4921."},{"a":"kalendadagr","b":"m","c":"kalendadagr, m. den første Dag i Maa-neden, = mlat. calendarius dies (seHenschels Du Cange III, 963 b); bruges ligesom Vulg. calendae om Jødernes Nymaane Stj. 47129 (1 Sam. 20, 5)."},{"a":"kalfabót","b":"f","c":"kalfabót, f. Hulheden under Knæet oven-for Tyklæggen (kalfi), Folkesprogets kal-bot, kolbot, = knésbót. Didr. 8614."},{"a":"kalfakjöt","b":"n","c":"kalfakjöt, n. Kalvekjød. Stj. 9112."},{"a":"kalfbærr","b":"adj","c":"kalfbærr, adj. drægtig med Kalv, som skalbære Kalv; om Ko: Gul. 2234; Grg. II,193."},{"a":"kalfbeitungr","b":"m","c":"kalfbeitungr, m.? forekommer som Øge-navn: Ólafr k. DN. II, 3613."},{"a":"kalfhagi","b":"m","c":"kalfhagi, m. indhegnet Græsgang for Kalve. EJb. 347; DN. VII, 352."},{"a":"kalfi","b":"m","c":"kalfi, m. Tyklæggen, det tykke Kjød paaLæggens Bagside (Folkespr. kalve, eng. calf; jvf DWb. V, 53 Nr. 6). Borg.1, 15; Nj. 146 (24720); Flat. I, 22215;Fld. II, 3432. 35411:"},{"a":"kalfr","b":"m","c":"kalfr, m. (G. -s, N. Pl. -ar) Kalv. Fm.VI, 36811 fg; Eb. 63 (1161 fgg); fyrr ágömlum uxanum at bæsa en kalfinumFm. VI, 2818 (Flat. III, 66518); rennakalfs dvs. løbe med Tyr og saaledes blivedrægtig (kalfbær), om Ko: Gul. 4314;Landsl. 8, 1515 (jvf kalfrunden quigeDN. X, 76616); kýr eigi yngri en atöðrum kalfi Gul. 4317; þá skal hinn(hvis Trælkvindes Barn den fri Fader ikkeinden et Aars Forløb gjør Krav paa)fœða sér upp þræl eða ambátt, fyrirþví at engi várr skal ala öðrum kalfs-eldi dvs. føde frem en Træl fra Fødselenaf i Lighed med en Kalv, saaledes atanden Mand skal derpaa kunne tilegnesig ham (jvf lignende gsv. Udtryk an-vendte i mere egentlig Betydning Vestg.II, Arf. 20; Östg. Bygd. 45) Gul. 57(313). Ordet kalfr bruges ogsaa omUnger af andre Dyr, f. Ex. hindarkalfr.I figurlig Betydning bruges det om a)et Rodskud som tilhører en ældre Planteog staar ved Siden af denne f. Ex. hvannar kalfr Herv. 33711 jvf 2496og Anm. S. 35712 fgg; b) en liden Øder ligger ved Siden af en større, i Lig-hed med en Moderkoen tilhørende Kalv (se H. Strøms Beskriv. over Søndmøre II, 442; Madsen i AnO. 1863 S. 215)f. Ex. eyjarkalfr DN. II, 15523; Mýlar-kalfr Fm. X, 143 fg (jvf Hitterøkalveni Flekkefjords Tinglag af Lister og Man-dals Amt Matr. Nr. 37; Færøkalvenudenfor Farsund; Malmøkalven ved Kri-stiania; Gaasøkalven i Tønsbergfjord Lens Nilsens Visitatsbøger &c. udg. af Y. Nielsen S. 54510. 21; og Beretningenom at der udfor Havnen Dorsey i Eng-land ligge to Klipper, \"de ene het dekoe unde de ander dat kalf\" Das See- buch heraug. v. Koppmann S. 18 § 414jvf XX8; ligesom Exempler paa denneAnvendelse af Ordet kalfr kan findes iMængde ved Eftersyn paa Specialkarterover Norges til Søen stødende Dele, ogen lignende Forestilling maa ligge tilGrund for Navnet Hválakalfr EJb.4511, som tilhører en Gaard, der udenat være en Ø støder umiddelbart til enstørre Gaard Hválar (EJb. 5412)."},{"a":"kalfsbelgr","b":"m","c":"kalfsbelgr, m. Kalveskind som er afflaaetuden at opskjære det i Bugen. Fld.III, 62123."},{"a":"kalfseldi","b":"n","c":"kalfseldi, n. 1) Kalv, Kalve som fødes afKo. HE. II, 5865. 2) Kalvs Opfød-ning, Opfostring. Gul. 57 (313), se under kalfr."},{"a":"kalfskinn","b":"n","c":"kalfskinn, n. Kalveskind; eigi þótti hon-um meiri himinn en kalfskinn, sváþótti honum konungr ógurligr Mork.19725 (Hkr. 70016), hvor dette Udtryktjener til at betegne den store Forfær-delse, hvoraf han følte sig greben (dadet ikke forekom ham meget anderledes,end som om Verden skulde forgaa, jvfJoh. Aab. 6, 14?). Hermed kan sammen-holdes Talemaaden: \"daa var de rettsom om all verdi var i eitt kalfskinn\"Landstads Norske Folkeviser S. 6954;og at der i en proven/,c/alsk Spørgsmaals-bog paa Spørgsmaalet: hvad er Him-melen? gives det Svar: \" et udbredtSkind\", se Pfeiffers Germania III, 30934.Som Navn paa Jordstykker (jvf fær-skinn, bukkskinn) forekommer kalfskinnEJb. 2896. 3837; DN. V, 4866; OH.7611 (Sturl. I, 13736); jvf kalfskinns-gerði EJb. 41824."},{"a":"kalfskinsskór","b":"m","c":"kalfskinsskór, m. Sko gjort af Kalveskind. Sturl. I, 13736."},{"a":"kalfsmáli","b":"m","c":"kalfsmáli, m. saa meget Melk som en Kalvbehøver. Grg. II, 19312."},{"a":"kálgarðr","b":"m","c":"kálgarðr, m. Kaalhave, ogsaa Urtehave iAlm. (nht. kohlgarten DWb. V, 1592 fg;Bartsch Germania XVI, 272). Bp. I,76531; Heilag. I, 8525. II, 19821; DN.II, 889; varðveitti kálgarð (= lat. erathortulanus) Heilag. I, 18422."},{"a":"kalibber","b":"m","c":"kalibber, m.? forekommer kun som Øge-navn: Hallsteinn k. DN. II, 6492; Guð-brandr k. EJb. 39710; Niclis kalebærEJb. 3208."},{"a":"kalka","b":"v","c":"kalka, v. (að) overstryge med Kalk (ellers kaldet lím). Konr. 7442."},{"a":"kalkr","b":"m","c":"kalkr, m. (G. -s, N. Pl. -ar) Bæger, lat. calix. Hým. 28. 30. 32; Ríg. 29; Sig.3, 29; Ghe. 33; Þorskf. 48 fg"},{"a":"kálkristr","b":"m","c":"kálkristr, m. Kaal, Urt der dyrkes somGud (jvf Stj. 28818). Heilag. II, 3911."},{"a":"kall","b":"m","c":"kall, m. = karl. Leif. 122; Flat. I, 26519.27525."},{"a":"kall","b":"n","c":"kall, n. 1) Raab, Raaben. Flat. II, 35222;Nj. 143 (23626); Fbr. 6123; þegar nemrkall dvs. saa snart man er kommen saanær, at man kan høre hinandens Røsteller Ord, Fld. II, 5251 jvf Heilag. I,21125; Stj. 48611. 2) Benævnelse; engimaðr mátti hann nefna annan vegen jarl hinn ílla, var þetta kall haftlengi síðan Fris. 13118; at kalli dvs. saaat sige, som man vel kan kalde det, =at kalla, Barl. 4817. 7621."},{"a":"kalla","b":"v","c":"kalla, v. (að) 1) raabe, lat. clamare;allt folkit, er við var, kallar hátt (afGlæde) með hárri röddu, er þá nafnMarie jungfrú kallat þúshundrat sinn-um Mar. 6688 fgg; finnr hón þá, at hanner dauðr, ok kallar hátt með grátiMar. 120233; hverr er sá karl karla,er kallar um váginn? Hárb. 2; Þórirkallaði út á skipit Flat. II, 2591; léthann kalla skip frá skipi Flat. II, 30832;kallaði hann ok sagði Fris. 1022 (Yngl.16); kallaði konungr ok bað létta af -Eg. 22 (4115); jvf Fm. VIII, 1423;kallaði Erlingr ok hét á lið sítt OH.18220; lét þá kalla til annarra skipa,at allir skyldi róa inn eptir þeim Flat.I, 39436. 2) kalde, ved Tilraab opfor-dre, tilskynde en til at komme; um kvelditkallaði konungr Aslák Fm. VII, 1614;lét þangat kalla menn SvíakonungsFlat. II, 4931 jvf OH. 10930; Eg. 18(3315); Sturl. I, 717. 30032; Vígagl. 139;kom í buzu várri - sakir þess, athann var kallaðr af várum - herraerkibiskupinum DN. VII, 1623; tilþess, er guð kallaði hann af heiminumFm. IX, 38319; m. Dat. þegar guðkallar þeim til sín DN. VI, 15933. 3) sige; ef landsdróttinn kallar svá, atumboðzmaðr hefir tekit af eign hans oknýtt sér Frost. 14, 25; at blótmennkalli eigi, at af hanum verði niðrfalllaganna Fsk. 2914; ef hann er svámikill manndómsmaðr, sem ek hyggok allir kalla OH. 351 (Flat. II, 3816);sumir menn kalla, at eigi sé sakleysií, þótt - Laxd. 19 (4127); hrafn atmeiði hátt kallaði: \"ykkr mun Atli\"&c. Brot. 11 (5); m. Akk. & Inf. meðþví, at þit - kallit guð ykkan svá mar-gar jarteignir gera OHm. 3621; kallaek betra spurt en úvíss vera Kgs.6135; ef sá kallast keypt hafa, er hand-hafi er at, at þeim manni, er þá vareigandi at, at (dvs. er) hann kvaðz kaupaFrost. 14, 27 (Landsl. 6, 177 fg); kallastsumir hafa látit fé OH. 5821; var Kalfrkallaðr, at verit hafi einn hverr mestrbóndi Sturl. I, 32330; at kalla dvs. just saa meget at man kan sige det, men hellerikke mere, = at kalli (se under kall 2):váru þá sáttir at kalla Flat. II, 19839jvf 7323; létu sér líka þessa skipunat kalla Heið. 27 (35511); H. var krist-inn at kalla, ok blandinn mjök í trú-inni Flat. I, 26712; þó at líf hefði atkalla Stj. 43621. 4) kalde, benævne, med 2 Akk. Flat. I, 18819; Ríg. 18; þeirtaka hann ok kalla hann njósnarmannSturl. I, 39811; ef maðr kallar annanmann trollriðu NGKr. Anh. 1, 3 (NL. II, 32636 jvf 3083); hann var kallaðreptir þat Africanus Pr. 1092; kallasthvárki ulfr né björn, nema svá heitihann Gul. 1569. 5) paastaa, fremførenoget som sin Paastand i en Tvisteller Ordvexling; eigi þrætti hann (nl.Jesus), ok eigi kallaði hann, ok varaf öngum manni vörn hans sén í néeinum hlut Post. 34529; især i Forbin-delsen kalla e-m e-t dvs. paastaa at nogetskal tilhøre en: kallaði sér þá landitallt Fm. VII, 1807; jvf Flat. I, 22731;festi sá lög fyrir, er sér kallar Landsl.7, 612 fg. ed Præp. og Adv. á: 1) kalla á e-n dvs. raabe paa en, ved sitRaab søge at tilvende sig ens Opmærk-somhed: lætr Ólafr kalla á þá ok sagði,at hann vildi eiga tal við þá OHm.38 (jvf OH. 10930); Flosi gékk þá atdyrum ok kallaði á Njál ok kvazt viljatala við hann Nj. 130 (20026); hverrheyrði enn um aldr þau andsvör, erþeir féngu, er á þá kallaðu? Barl. 1146;jvf Fm. VIII, 16114. 2) kalla á e-ndvs. paakalde ens Hjælp: kallaði hann águð ok hinn helga Ólaf konung OH.2426; kölluðu þeir á nafn hans Fris. 44(Yngl. 2). 3) kalla á e-n dvs. anklage en,gjøre ham Bebrejdelser: þeir kalla á mikfirir svikræði Ridd. 11813 jvf &vl 4) kalla á e-t dvs. gjøre Fordring paa noget, = kalla til e-s: Snækollr kallaði á búnökkur þar í eyjunum Fm. IX, 42321.- aptr: kalla e-u aptr dvs. tilbagekaldesom ugyldigt hvad tidligere er gjort, bestemt eller lovet, Rb. 70 (15921). -at: kalla at e-m = kalla á 1: kallaat næframanni, ok geta víst eigi vakithann, svá sefr hann fast, Fld. II,26319. - eptir: 1) kalla e-n eptir e-mdvs. opkalde en efter nogen, = heita e-ní höfuð e-m (se under höfuð S. 166 b10),Sturl. II, 8425. 2) kalla eptir = kallaaptr: klerkrinn sótti biskup at sínumáli, en Kolbeinn kallar eptir ok vileigi biskups dóm Sturl. I, 21330. -frá: kalla e-n frá e-u dvs. bortkalde enfra noget, skille en ved noget: þá erOrmr er frá kallaðr (jarldóminum)Hák.Iv. 24815. - fram: kalla framdvs. kalde bort, = kalla frá: er at þeirristundu leið, er almáttigr guð vildikalla Sighvat fram af þessum heimiFlat. II, 3945. - til: kalla til e-s 1) raabe til en, kalde paa en, paakalde (an-raabe) hans Hjælp: köllum nú til guðs,ok man hann styrkja oss Gyð. 1514. 2) raabe med Begjæring om at faa noget: kalla til farningar Flat. II, 2467 jvfHárb. 1 fgg; se og kallaðarberg, kall-aðarland, kallaðarnes. 3) gjøre For-dring paa noget: Gul. 57 (311); Flat.II, 503. 6237. 17931; Fm. IX, 32725;Snorri kallaði þá til brynju sínnardvs. bad da om at faa sin Brynje, Sturl.I, 30034; kalla til e-s við e-n dvs. hen-vende sig til en med Krav paa noget, Sturl. I, 19516 (jvf 7410 fgg). - undan:kalla e-t undan e-m dvs. afkræve en noget,paastaa at en skal afstaa fra noget,ikke have noget dermed at gjøre: höfumvér kallat undan honum þetta málok undir þáfann ok appelerat til hansDN. III, 10126; höfum vér fengit síraEinari - - umboð undan at kallahverjum dómara, sem sik hér vil ísetja DN. IV, 2066."},{"a":"kallaðarberg","b":"n","c":"kallaðarberg, n. Bjerg eller Sted sombærer Navnet Berg, hvorfra man kallartil farningar (Flat. III, 2467 jvf Þórr- kom at sundi einu, öðrum meginsundsins var ferjukarlinn með skipit,Þórr kallaði Hárb. Begyndelsen), =kallanarberg; forekommer som Navn paaen Jordeiendom i Svarfastaða sókn(Lagardal, Vestfold), hvorfra man raa-ber til den anden Side af Aaen (lögr-inn), for at Færgemanden derfra skalkomme med sin Farkost og føre en overVandet. DN. XI, 8413. 1019; EJb.2001."},{"a":"kallaðarland","b":"n","c":"kallaðarland, n. Land hvorfra man kallartil farningar, forekommer som Steds-navn (nu Kaddeland, Kaddan i HolmeSogn ved Mandal). DN. VI, 4273."},{"a":"kallaðarnes","b":"n","c":"kallaðarnes, n. Næs hvorfra man kaldertil farningar (se kallaðarberg); fore-kommer som Stedsnavn a) paa Island: Flóam. 30 (15529); b) i Norge: paa Njótarey lige over for Farkarlsbryggjuri Tønsberg (NL. II, 26540), hvorframan fik sig farning (nu Kalsnes) EJb.19422. 2326 fg. vf. Kalsnes under Gaar-den Kjørrefjord (Kýrfjörðr) i Vanse Sognpaa Lister."},{"a":"kallaðr","b":"m","c":"kallaðr, m. Kalden, Raaben; i Steds- navne som Kallaðarberg, Kallaðarneso. s. v."},{"a":"kallan","b":"f","c":"kallan, f. Indkaldelse, Indstevning i eneller anden Anledning. NL. II, 472&vl 21."},{"a":"kallari","b":"m","c":"kallari, m. Raaber, Herold, = lat. præco.Stj. 60434; om Person som i Kjøbstadenhavde at kalde Bymændene til móts? Byl.6, 1726 (&vl rennari); ef eigi eru frændrtil, þá skal kallari drepa þann mannBjark. 1312; jvf Æf. 7140, hvor kallarier = kríari Æf. 7145 = réttari Æf. 7118."},{"a":"kalli","b":"m","c":"kalli, m.? forekommer som Øgenavn: Jónk. Flat. II, 57632."},{"a":"kallmaðr","b":"m","c":"kallmaðr, m. = karlmaðr. Eids. I, 32 fg;Krók. 1616."},{"a":"kalls","b":"m","c":"kalls, m. = kalls (n.) 2; setja e-m kalls= gera e-m kalls: klerkar á garðinumsetja biskupi kalls nökkurn Bp. II,9318."},{"a":"kalls","b":"n","c":"kalls, n. 1) Anmodning hvormed man be-sværer eller fortrædiger nogen. Fm.VI, 37119; DN. VIII, 1197. 12320; útanallt kalls vil ek, at þér vitit, at sakirskemtanar man ek fara sjalfr í morginok þeir menn með mér, sem þat þykkirbetra en at vera heima Klm. 5220. 2) Paastand, Udtalelese, Handling hvor-ved man ypper Trætte, giver sig i Kiveller Tvist med en; frjálsa oss or kallsiok klandum þeirra -, er kallsa ossok ká ok viðr leita alla vega oss niðrat draga til afarkosta ok þyngsla Barl.6019; léttliga at hann talaði þetta meðleik ok kallsi Stj. 2821; gera e-mkalls dvs. henvende sig til en med Ord,hvorved man vil drive Spøg, Spot eller Løier med ham, Flat. I, 40727, = gerae-m háðung Flat. III, 23930; höfðumjök í kallsi ok dáruskap viðr hannBp. I, 79327."},{"a":"kallsa","b":"v","c":"kallsa, v. (að) 1) besvære en med sin An-modning om noget (e-n um e-t). DN.VIII, 10219. 1197; ogsaa kallsa til e-sum e-t d. s. DN. VIII, 13111. 2) for-trædige. Barl. 6020; se under kalls (n.) 2. 3) fremføre, fremsætte noget som sin Me-ning, eller Paastand i en Tvist ellerTrætte; fyrr nefndir villumenn Mani-chæi kallsandi þat, at dagrinn hefði afaptninum hafizt, skildu eigi &c. Stj.1132; þau minkanarorð, er ek kallsaðitil hans Bp. II, 372."},{"a":"kallsaðalauss","b":"adj","c":"kallsaðalauss, adj. uanfægtet, upaatalt,= ákallsaðalauss; borga e-m jörðfrjálsa ok kallsaðalausa DN. II, 15812."},{"a":"kallsan","b":"f","c":"kallsan, f. Krav, Begjæring. Æf. 85 B14."},{"a":"kallslauss","b":"adj","c":"kallslauss, adj. fri for Anklage eller Paa- tale; skulu þeir vera kallslausir af ossof alla hluti þá, er þeir hafa við ossmisgert Fm. IX, 40915."},{"a":"kallsókn","b":"f","c":"kallsókn, f. = kallan. NL. II, 472&vl 21."},{"a":"kálstokkr","b":"m","c":"kálstokkr, m. Kaalstengel, Kaalstilk. Barl.20028; Heilag. II, 5219."},{"a":"kamarlin","b":"m","c":"kamarlin, m. = eng. chamberlain; Jeneskamarlin EJb. 2803."},{"a":"kamarr","b":"m","c":"kamarr, m. (G. -s) 1) Privet, = garð-hús (t. kammer DWb. V, 11120 fgg;fr. chambre). Mar. 113527; Sturl. I,28215; í þann tíma (mods. sildigere Tiders Skik jvf Nicolaysen Norske Fornlev-ninger S. 12317. 81215) vóru úti kamrará bœjum Eb. 26 (4214); ganga til kam-ars (fr. aller en chambre = aller á laselle, se Les cent nouv. nouvelles ed.P. L. Jacob (1848) S. 13916 & Nr. 21;Joinville vie de saint Louis § 306 ed.Wailly S. 16810) Landn. 4, 4; Didr.778; Grág. 37120; Eb. 26 (4215); Sturl.I, 3795 jvf &vl; sitja í kamri Sturl.I, 37910. 2) de menneskelige Exkrementer (jvf span. camaras de sangre dvs. Blod-gang, mlat. camara = ventris excre-mentum Jahrb. f. rom. und eng. Lite- ratur X, 338 fg); om saadanne underPrivetet: Mar. 1615 jvf 16313. 3) snæver Passage, trang Vei der gaar mellemto steile Fjeldsider; Marteins kamrarSymb. 1818 jvf 40 Anm. 60."},{"a":"kamarsdyrr","b":"f pl","c":"kamarsdyrr, f. pl. Døraabning som fører ind i kamarr 1; Þ. horfaði í anddyrifyrir kamarsdyrr Sturl. I, 27636."},{"a":"kambari","b":"m","c":"kambari, m. Kammager, Kardemager. Fm.VIII, 75; jvf Kambararuð EJb. 202."},{"a":"kambr","b":"m","c":"kambr, m. 1) Kam; eigi berr hann kambí höfuð sér Didr. 1277; lætr hrífa sérmeð kömbum Flat. I, 21214. 2) Karde, se ullkambr. 3) langstrakt, tagget Kant,som hæver sig over den underliggende Flade; paa Dyrs Ryg: Alex. 1712;Heilag. I, 53328; jvf kömbóttr, hvass-kömbóttr. 4) takket Fjeldryg, Landryg, Høide (t. kamm DWb. V, 105-6);hljóp F. fram á kamb einn, hann varstórliga hár ok mátti einum megin atsœkja Finb. 4810 jvf 4919; ganga uppat brekkunum, var þar gil mikit okkambr at ofanverðu, ok mátti einummegin at sœkja Finb. 8611; ríða útanum Flateyjardalsheiði ok um kambinnAlmannakamb, enn annarr heitir Finn-bogakambr Finb. 7014 fg jvf 4924; seKaalund II, 138; deraf vistnok Kam-brinn som Navn paa en Gaard i Tuns-berg (hvilket synes bevaret i en af ByensGader: Kammegaden) DN. XI, 326. 334og Kambe som Navn paa en Gaard iEtne (Sundhordland); ligesom det synesforekomme i Kamb(h)orn DN. IV, 4.454; Kambafjöll EJb. 5614. 19510 &fg..vf. hanakambr, hreistrkambr, malar-kambr."},{"a":"kambstaðr","b":"m","c":"kambstaðr, m. Sted i Hovedet, hvor Kam-men støder an, naar Haaret redes. Gul.18513."},{"a":"kamelet","b":"s","c":"kamelet, s. et Slags Tøi eller Klædnings-stof, fr. camelot, eng. camlet; var íeinum þunnum kyrtli af kamelet (&vlkalamet) Klm. 6026."},{"a":"kamell","b":"m","c":"kamell, m. Kamel, = ulfaldi. Klm. 50211."},{"a":"kameri","b":"m","c":"kameri, m. Kammer, = lat. conclave.Thom. 3217."},{"a":"kamphöfði","b":"m","c":"kamphöfði, m. kaldtes et vist mikit staupsvá sem mannshöfuð Fsk. 17425."},{"a":"kampi","b":"m","c":"kampi, m. skjægget Mand; om en Biskop: Bp. II, 10912; Sturl. I, 23932 (jvf kanpi);i Anundr Holtakampi dvs. Anundr bóndií Holtum? DN. V, 8719 jvf 8."},{"a":"kampr","b":"m","c":"kampr, m. (G. -s, N. Pl. -ar) 1) Skjægpaa Læberne, = grön; paa Mennesket: kamprinn efri ok neðri Fld. II, 25317;prestar skulu láta af höggva kampasína ok skegg Grg. I, 2119; jvf Kgs.6619; Flat. II, 3762 fgg; skegg heitirbarð, grön eða kampar SE. I, 5404jvf &vl; paa granselr: Flat. I, 46210. 2) = kampi? i vasikampr, se dette Ord. 3) noget som springer frem, stikker ud afen Bygning; var A. úti hjá durunumom stóð við kampinn (= kanpinn Bp.I, 54415), er hlaðinn var af vegginumSturl. I, 2701; uvis synes Betydningeni Ordene: hvetr hann þat (nl. spjótit),svá þat stóð á kampi Krók. 179."},{"a":"kamri","b":"m","c":"kamri, m. = kameri. Heilag. I, 39231."},{"a":"kanceler","b":"m","c":"kanceler, m. Kantsler, lat. cancellarius(NL. III, 7424). Hirðskrá 21; DN. I,1437. 29715. 36415. II, 6914. 26917."},{"a":"kancellera","b":"v","c":"kancellera, v. (að) udstrække sine Hænder (mlat. cancellare Du Cange I, 733);Jacob cancelleraði svá sínar hendrStj. 2295 (1 Mos. 4814)."},{"a":"kancellersgarðr","b":"m","c":"kancellersgarðr, m. Gaard hvori Kants-leren har sin Bolig (i Oslo). DN. IV,3854. 3944. 4895 fg"},{"a":"kandarakápa","b":"s","c":"kandarakápa, s. se kantarakápa."},{"a":"kanelabark","b":"n","c":"kanelabark, n. Kanelbark. DN. III, 34428."},{"a":"kanginyrði","b":"n pl","c":"kanginyrði, n. pl. stiklende, spottende Tale. Hárb. 13."},{"a":"kanifas","b":"s","c":"kanifas, s. grovt Lærred, Hampelærred (aflat. cannabis, = gfr. canevas (V. GayGloss. S. 209 a24. 271 b15 fg) og chane-vas (V. Gay l. c. S. 317 b77 fgg), mnt.canevas Sartorius Gesch. d. d. Hansaherausg. v. Lappenberg II, 44811; kane-vet se Sartorius l. c. II, 862. 8916. 47014og kanives Mnd. Wb. II, 225 b17 fg); ístrætisbúðir (nl. skipist upp) alls kynsklæði, sæi ok lerept, spiz, vax, kanifas,reykelse (alle Slags Klæde, Bay, Lerret,Kniplinger, Vox, Kannefas i H. PausSamling af gamle norske Love II, 2, 20411)Rb. 4923."},{"a":"kankr","b":"m","c":"kankr, m.? som Øgenavn: Halvarðr kankrDN. VII, 29711."},{"a":"kanna","b":"f","c":"kanna, f. 1) Kande til at skjænke ellerdrikke af. Ríg. 29; Flat. I, 343; Fm.VIII, 413 &vl 1; Rb. 13, 4; DN. IV,35918. 43217. 47513. VIII, 76 (9330); Stj.20715; Clar. 1635. 2) Kande som Hul-maal, = justukanna, justa (jvf half-kanna). Mk. 5828 (DN. XII, 8918); DN.II, 468 (36438); hver rétt mótmarkar(dvs. mótmarkað, se Rb. 134) kanna Rb.11022. - Jvf. t. kanne DWb. V, 164 fg"},{"a":"kanna","b":"f","c":"kanna, f. Rettighed til, berettiget Fordringpaa noget, = tilkanna (jvf kanna v. 2).DN. I, 808. 23. 918. 24. III, 14412."},{"a":"kanna","b":"v","c":"kanna, v. (að) 1) undersøge, gjennemsøgenoget for at vinde Kundskab derom, blivebekjendt dermed; kanna lið sítt, skaðasínn Flat. II, 28114; Fm. VIII, 35515;um várit kannaði hann austr landitok nam þá land &c. Eg. 23 (454);kanna valinn Fm. VI, 32220; kannaöll klaustr Heilag. II, 40610; hannhyggr engan mann mega við sik jamn-ast - þó at alla veröld kanni Didr.10012. 2) lære at kjende, vinde Kund-skab om eller Bekjendtskab til noget; síðan fyrsta við könnuðumst DN. X,442. 3) kræve, fordre; kanna þing =kenna þing, krefja þings Frost. 3, 2410. 4) tilegne, tilkjende en noget (e-m e-t);kirkjur þær, sem Kristi váru kannaðarBarl. 1782; þú ert nú kannaðr KristiHeilag. I, 46632; þótt vér mættim fyrirverðleika sakir kanna allt lausafékonungdóminum, þat er - Frost. Indl. 21; til þann dag, at Malis áðrnefndrsér þat (góz) kannaði DN. I, 50113;at - engi dirfist héðan af sér at kannaMk. 8525 (DN. XII, 1610). - Med Præp. af: kanna e-t af dvs. erfare, mærke,skjønne: konungr spurði Sighvat vand-liga at, hvat er hann kannaði af, hverrvin hans Rögnvaldr jarl var Flat. II,11611; þat kannaðist mér af, at sjáherr mundi kallaðr vera JómsvíkingarFlat. I, 18511 jvf II, 2587; ferr Brandrbiskup norðr á Völlu ok kannar þataf, at - Bp. I, 4502; jvf Mar. 12519.- til: kanna til d. s.: lét þá rann-saka at um leiðangsmenn, ok kannaðistsvá til, at - Fm. VIII, 3973. - við:kannast við 1) gjøre Bekjendtskab meden Person (jvf kanna 2): hann gékktil hans ok mælti við hann: ek vilkannast við þik &c. Barl. 176 jvf Eg. 8(141); Str. 4417. 5311; tóku þeir - at kann-ast við (= reynast) um íþróttir Post.1373; hann kannaðist við (= Vulg.noverat) löst sona sínna Stj. 4434 (1Sam. 3, 13); jvf 44317. 2) vedkjendesig, tilstaa, indrømme: könnuðust þeirvið, at þat var sannmæli ok þá hafðihent glœpska mikil OH. 23218 jvf Stj.5833 (2 Sam. 19, 20); vóru þeir mennþar, at við könnuðust, at Hallfreðrhafði þeim vel til gört Flat. I, 32815. 3) vedkjende sig, erkjende, bekjende somsin Eiendom, sin Slægtning, sin tidligereKjending, Grg. II, 1866; Grág. 48513.5252; nema hér á landi hafi verit fyrrfaðir eða - hins dauða ok hafa þeir þávið kannazt - Grág. 9822; með þvíat engi maðr kannast við sveinn þennaFlat. I, 29135; Hrói sagði til sín, okkannaðist Helgi við hann ok lézt hafasét hann fyrr Flat. II, 753; þá kann-ast þeir viðr með öllu Bp. I, 22812;gerðist Sighvatr brátt málkunnigr kon-ungs dóttur, kannaðist hón við hannok kynferði hans, því at Ottarr svartisysturson Sighvats hafði þar verit lengii kærleikum með Svía konungi OH.8133; taldi hinn heilagi Jón þar tilfyrir honum, at hann kannaðist viðrsik ok ætt sína Bp. I, 2289; við könn-umst ek frændsemi þína dvs. at du ermin Slægtning, Fm. VI, 11511."},{"a":"kannabekkr","b":"m","c":"kannabekkr, m. Benk, Hylde o. desl. ind-rettet til derpaa at opstille Kander ellerlignende Kar, som bruges i Hushold-ningen, = könnustóll. DN. V, 83513.Jvf. kannebänkskåpet Hyltén-CavalliusWärend och Wirdarne II, 184; t. kan-delbret, kannenbret, kannenrick DWb.V, 159. 166 fg; kannenbort A. KellerFastnachtsspiele S. 97511."},{"a":"kannúkr","b":"m","c":"kannúkr, m. = kanunkr; ábóti ok allirkannúkar í Hölsnu DN. IV, 692. 1812."},{"a":"kanókabúningr","b":"m","c":"kanókabúningr, m. = kanókaklæðnaðr.Bp. I, 3249."},{"a":"kanókaklæðnaðr","b":"m","c":"kanókaklæðnaðr, m. Dragt, Klædning sombruges af Kanniker (canonici). Heilag.II, 31830."},{"a":"kanókaklaustr","b":"n","c":"kanókaklaustr, n. = kanókasetr. Mar.5057."},{"a":"kanókasetr","b":"n","c":"kanókasetr, n. Augustinerkloster, Klosterfor canonici regulares, = kanunka-klaustr. Bp. I, 14024. 29433."},{"a":"kanóki","b":"m","c":"kanóki, m. = kannúkr. Fm. VIII, 3768;Landn. 4, 10 (26515); Klm. 1478."},{"a":"kanon","b":"n","c":"kanon, n. (= lat. canon) Sang (= psal-terium Heilag. II, 4955? jvf Du CangeI, 75013. 27?); eptir matmálit - tókþessi helgi faðir at syngja fyrir þeimok létti eigi fyrr, en nær var dagrljóss; þá sagði hann til þeirra: fyriryðrar sakir vil ek eigi lykta öllu ca-none út, því at þér erut vegmóðirHeilag. II, 49412. Det latinske Ord canon = enn lengsti lágasöngr (DuCange I, 74962) forekommer Hom. 20428."},{"a":"kanpi","b":"m","c":"kanpi, m. = kampi Bp. I, 50928; Sturl.I, 239 &vl 8."},{"a":"kanpr","b":"m","c":"kanpr, m. 1) = kampr. 1. OH. 22921. 2) = kampr 3. Bp. I, 54415."},{"a":"kantarakápa","b":"f","c":"kantarakápa, f. en til den geistlige Em-bedsdragt hørende Kaabe eller Kappe,sandsynligvis saadan som man skulde være iført, naar man stod for Alteret (jvf lat. cantare), hvilken omtales dels somsæregen for Biskoppen Flat. II, 19023;Fm. VIII, 19712, dels som hørende tilPrestens skrúð i Almindelighed Bp. I,1262. 84712."},{"a":"kantarasloppr","b":"m","c":"kantarasloppr, m. = kantarakápa? þótt-ist hón sjá Þorlák biskup í kantara-sloppi Bp. I, 324 &vl 4."},{"a":"kantiki","b":"m","c":"kantiki, m. Sang (lat. canticum); isærom saadan, som brugtes ved den kir-kelige Gudstjeneste: Bp. I, 81126; Post.86617; Messusk. 17121; men ogsaa man-söngskantiki."},{"a":"kantilena","b":"f","c":"kantilena, f. Sang, lat. cantilena. Æf.619."},{"a":"kantilia","b":"f","c":"kantilia, f. d. s. Stj. 40020."},{"a":"kanunkaborð","b":"n","c":"kanunkaborð, n. Kannikers eller Korsbrø-dres fælles Husholdning; kanunkaborðití Stafangri DN. IV, 7565."},{"a":"kanunkagarðr","b":"m","c":"kanunkagarðr, m. Gaard, hvori Kannikerneeller Domkapitlet have det fælles Hjem kanunkagarðr í Ósló DN. IV, 5795.V, 5043; í communænne í kanunka-garði í Osló DN. IV, 5835, SteinarrÞórða(r)son kórsbróðir í Osló, sem þávar ræðismaðr í kanunkagarði DN.IV, 56210."},{"a":"kanunkr","b":"m","c":"kanunkr, m. Kannik, lat. canonicus, =kanoki, kannukr; kanunkr at Postolakirkju í Bergvin DN. I, 5012; con-ventus kanunka á Elgisetri DN. III, 812."},{"a":"kápa","b":"f","c":"kápa, f. Overklædning, Kappe som gjernevar forsynet med Hætte eller Hovedbe-dækning (jvf kápuhattr, kápuhöttr) ogÆrmer (skjønt neppe altid, da en der- med forsynet Kaabe eller Kappe findes omtalt som ermakápa), saa at den kunmed Hensyn til Tøiets bedre Beskaffenhedadskilte sig fra den ringere kufl (se Gísl.376 fg), mlat. capa, cappa (Du Cange I,772 fgg), fr. cape, chape (V. Gay Glos-saire archeol. S. 276 a48 fgg. 320 fgg),nht. kappe (DWb. V, 188 fg). Fm. IV, 16624 (hvor det er = yfirhöfn L. 17,OH. 7028. 32; skikkja Flat. II, 8536);Fld. II, 13322; Nj. 119 (17921); gefrek systur Benediktu eina hvíta kápuDN. IV, 47520; blá kápa Eg. 85 (21622);Gísl. 373; Eb. 47 (9023); tvíbyrð kápaRb. 2, 1046. 5918. 12028. Jvf. baðkápa,ermikápa, loðkápa."},{"a":"kapaleinn","b":"m","c":"kapaleinn, m. Kapellan (mlat. capellanusDu Cange I, 783 fg, fr. chapelain) =kapalínn; kapaleinn þess sama bisk-ups Barl. 8922. Jvf. &vl 13."},{"a":"kapalhestr","b":"m","c":"kapalhestr, m. = kapall. Flat. I, 4411;Eg. 85 (21726)."},{"a":"kapalínn","b":"m","c":"kapalínn, m. = kapaleinn; k. biskups Bp.I, 11133; k. konungs (se R. Keyser dennorske Kirkes Historie II, 120) Anecd.1813; DN. I, 5142; Jomfrú Marías kap-alín Mar. 8010. 12; Arne kapalín i Stav-anger DN. X, 428."},{"a":"kapall","b":"m","c":"kapall, m. Pakhest, Kløvhest (lat. caballus,cavallus, it. cavallo, fr. cheval). Vem.1850; lestfœrr kapall undir fullgildis(þriggja vætta) klyfjar HE. II, 50516.50610."},{"a":"kapella","b":"f","c":"kapella, f. 1) enhver af de Kirker, somikke ere fylkiskirkjur, men ere en fylkis-kirkja undergivne; fylkiskirkja er allarkapellur hníga til í því fylki DI. I,23229 (jvf 23010 fgg) = NL. IV, 9924;hvormed kan sammenholdes DN. I, 76hvori Erkebiskop Eilif sendir allumábótom, priorom, profastom, fylkis-prestom ok kapelluprestom kveðju guðsok sína, medens derimod Erkebiskop As-lak (Bolt) havde fundet i en gammelBog, der handlede om Cathedraticumog náttalego, som Erkebiskoppen skuldehave, naar han visiterer i Nidaros Erke-bispedømme, følgende Bestemmelse: primohverr fylkiskirkja, som tíunder takerofuer fylket, ber at gifua 2 spann íchatedraticum arligæ, en allar aðrarkirkiur, som tyonder taka, eit spannhverr, en cappellor allar, som eingatyond upbæra, gifua 1/2 spann Bolt. 1698. 2) saadan Kirke som ikke havdeegen Prest, men betjentes af Prestenved en anden Kirke (mlat. capella DuCange I, 78250 fgg); kapella var þarfyrst gör ok sett altarit þar, sem verithafði konungs leiði, en nú stendr íþeim stað Kristskirkja OH. 2301 fgg; noverint universi nos (Biskoppen) eccle-siam beate Marie de Øyghi cum ca-pella sibi annexa de Stofreim - - dilecto nobis in Christo filio Thor-berno Snorronis - contulisse DN. IV,2518; presttekjan at kapellono á Eiðier liggr til Astrims kirkju Kalfsk. 15 a3 jvf DN. III, 916; presttekjan áVinreiði - - presttekjan at kapell-unni á Vinreiði; í Vinreiði halfan sjau-tjánda laup só at þrir af þeim ero kap-elluni til uppheldis, item halfs annarsí Fyllheiði gaf Petr bóndi kirkjunni tiluppheldis. Kirkjan tekr við sik í Fyl-heiði halfs annars mánaðarmatar ból,gaf Petr á Eiði kapellunni til upphel-dis Kalfsk. 15 a17. 15 b18 fgg; kapellaná Viðin (dvs. Vie, Førde Hovedsogn MNr.43) tekr við sik tíund sína eina -, enprestr í Firði tekr landskyld hennarKalfsk. 22 a3; kapellan á Hollsæ tekrtíund sína -, en prestr (nl. i Firði)tekr í Hollsæ ellifu laupa, í Miðdalieinn lauper Kalfsk. 22 a11. 18; kapellan áUppbyrgi tekr í Uppbyrgi &c. Kalfsk.35 b24; kapellan á Fimreiti tekr viðsik -, tíund hennar er skráð með Ylm-heimi Kalfsk. 37 a17; kapellan í Undra-dali, tekr prestrinn við sik inprimisí Ramsheimi lauper ok spann &c.,tíund í Undrudal, er verð er þrjá laupa;tekr kapellan í Undrudali við sik þrjálaupa í tiund Kalfsk. 47 b4 fg 18 fgg;kapellan á Fretheimi tekr við sik íGeirlám fjórir -, tíund geldr fjóralaupa Kalfsk. 47 a29 fgg; kirkjan í Risnu-firði tekr við sik só at liggr til Hauga-lands kapellu Kalfsk. 52 b6 fg; af Korn-vin tekr prestr (í Bœ á Framnesi?) proofficio fim laupa, en kapellan tvá sértil upphalds Kalfsk. 65 a3. Af sammeBeskaffenhed har vel været capella deFrauna in Follo EJb. 56510; IstreKapel i Tjødling Sogn (Vestfold) DN.VIII, 3683; Kapel er liggr á VimomDN. IX, 283 (Aar 1440); og naar der EJb. 56510 læses: ligger biskup her (vedEidsberg Kirke i Smaalenenes Amt) okfirir kapellor 4 nætr, menes sandsyn-ligvis ved disse Kapeller Hænes, Hæro-landa, Folkinsborg, Treginsborg og Þenols Kirker se EJb. 56512 fgg. 171 fgg. 3) Kapel eller liden Kirke, som nogen hartil sin egen Bekvemmelighed, lader op-føre ved sit sædvanlige Opholdssted, ogsom han lader betjene ved en af hamselv underholdt Prest; nökkur húsfrúgöfug at ætt - átti sér eina kapelluþá, sem sjalf hón hafði gera látit viðsítt hús ok hafði þar til sér heimo-ligan prest, því at hón vildi hverndag hlýða messu af várri frú Mar. 117429; capella Gizka quam prædeces-sores - nobilis viri Erlingi Vidkunni- fundasse et construxisse dicunturpariter et dotasse DN. I, 294 (pave-ligt Afladsbrev fra Aaret 1345) jvfEiríkr prestr í Gizka DN. V, 1712; afþví at kapella sú, en Þornbergsmennléto sér til hœgindishúss upp gera áÞornbergi, er nú öll komin at neðerfalli ok vér viljum svá skipa því góðz,sem þeir Þornbergsmenn gáfo þennoghirðprestom sínom, ok sóknarprestartóko síðan, at guð hefði sem mestanheiðr af o. s. v. DN. IV, 583 fgg, þeirmenn, sem forellrar manna hafa ka-pellur látit upp gera ok sjalfir bœndrhafa nökkura skyldu til látit sér tiltíðahalds eða annars heilags embættis,ok vil eigi biskup prest til fá, sem fornvandi hefir á verit, þá sýnist eigi skyn-samligt, at menn missi tíðanna okgreiði þó sítt út Rb. 26 (847); biskupleitaði eptir, hvar abbadís væri, okbað hana kalla til sín, hón varð fun-din í kapellu sínni, Mar. 1258; léterkibiskupinn kalla Laurentium í ka-pellu sína um messu Bp. I, 80024; váromvér hjá í kapellonne í biskupsgarðe íStavangre ok heyrðum, er K. - gafí testamentum sítt DN. IV, 1197; vár-om vér í capellænno í Teigum (1387)ok sám handarband þeirra - DN.IV, 5395; géngom mér þá fram í stof-ona undir kapelluna í konongsgarðeí Niðaróse ok í dóm settoms DN. IV,23112. 4) Kapel som er opført i ellerved a) et Fiskevær; prestr tekr í Útveri.kapellan (jvf St. Clemet i Utver Hist.Tidsskrift n. R. II, 296) tekr við sikKalfsk. 56 b4 fg; prestr tekr í Láøy(dvs. Laagøen Utvær T. Nr. 22, jvf Mk.636. 16 fg. = DN. XII, 145. 9), kapellantekr við sik Kalfsk. 56 b6 fg; jvfkapelluvágar (dvs. Kabelvaag i Lofoten?)DN. IV, 35723; b) et sálohús: kapellaná Rafundaskog við sálostofu DN. IV,2013; c) i ubekjendt Anledning: af Rót-ási (i Tingvold Sogn paa Nordmøre)9 spanna l. (dvs. leiga) stóð h. á Straumeykappella Bolt. 10217. 5) kongeligt Kapel, saadant nemlig som Kongen (i Lighedmed at Abbedissen i Klosteret og Biskoppeni sin Bispegaard havde et Kapel til sinegen Bekvemmelighed og fornemme Mændindrettede saadanne i Nærheden af sin Bolig se Mar. 117429; DN. I, 294. IV,583; Rb. 2636 foran under Nr. 3) havde til sin Bekvemmelighed, dels i Kjøbstæder,dels paa Landsbygden, nemlig paa saa-danne Steder, som laa i Kongens Vei,naar han færdedes paa Reiser omkring i Landet (jvf capella palatina Du CangeI, 779 fgg); af deslige kongelige Kapellernævnes 14 i to pavelige Breve fra Aaret 1308 fg (DN. I, 213 fg), men desforuden ogsaa et allerede i Kong Sverres Tidtilværende Kapel í Sundom (i Jamtaland)DN. III, 220, ligesom der i et Konge- brev fra 1358 omtales en jörð, er Grofheitir ok jafnan hefir legit þeim prest-um til landskyldartekju, er þjóna várrikapellu á Steig (í Frónar sókn, Gud- brandsdalen) DN. III, 3385. 6) Sidebyg- ning til en Kirke indrettet for et Alter, =stúka (se capella Du Cange I, 78317 fgg);Maríu capella i Nidaros Kristkirke DN.III, 906. 7) hvad der udkræves til messu-hald ved et dertil indrettet Alter, mlat. apparatus missæ (se Du Cange I,78132 fgg); herra Ragnaldr gaf kapellumeðr fullnaði til stúlku þeirrar, semhann hafði kosit sér legstað í ok núliggr hann át DN. II, 13716 fg"},{"a":"kapellánn","b":"m","c":"kapellánn, m. = kapelluprestr, kapal-einn; sem elfr leikr kapelluna, minnistprestr hennar kapellánn, at - Mar.104510; Hierendh Þoraldsson profasterá Gerpene, - Hákon Jónsson capellaná Gerpene DN. V, 6373."},{"a":"kapellukirkja","b":"f","c":"kapellukirkja, f. = kapella 2 eller 3; kap-ellækirkjan i Andvordi DN. I, 758 fg"},{"a":"kapellukórr","b":"m","c":"kapellukórr, m.? í þann hals var nökkurkapella hreinlífismanna - - hannþikkist staddr í þeim kapellukór, ernú greiddist Post. 50217. 20."},{"a":"kapelluprestr","b":"m","c":"kapelluprestr, m. Prest ved kapella (eller hœgindiskirkja); kapelluprestr modsæt-tes (ligesom hœgindisprestr) fylkisprestreller höfuðprestr Stat. 2473. 30710. 30927;kapelluprestar er sókn hafa Stat. 2668;om Prest ved Biskops eller Konges Kapel (jvf kapella 3 og 5): kapelloprestr virð-uligs herra, herra Hávarðs með g. náðbiskup í Hamri DN. IV, 3993; hafðisíra Hafliði áðr verit burt til Noregs,ok var kapelluprestr Eiríks konungsok drottningarinnar um nökkur ár Bp.I, 79525."},{"a":"kapelluvígsla","b":"f","c":"kapelluvígsla, f. Indvielse af kapella;kapelluvígslan í Þyssisey DN. IV, 804."},{"a":"kapituli","b":"m","c":"kapituli, m. 1) Hovedstykke, = lat. capi-tulum; hann hafði marga kapitulaguðligra ritninga snotrliga útskýrtHeilag. II, 37512. 2) Konventstue, Mun- kenes eller Nonnernes Forsamlingsvæ- relse i et Kloster (lat. capitulum DuCange I, 81214 fg). Mar. 1855.11 118313;Æf. 4439."},{"a":"kapp","b":"n","c":"kapp, n. Nidkjærhed, Iver, hvormed nogentager sig af en Sag. Flat. II, 369. 12.849. 16916; Hítd. 7130; Stj. 33838; leggjakapp á mál Gyð. 212; mæltu menn, athonum hlypi kapp í kinn, því at hannvar dreyrrauðr á at sjá ok - Sturl.II, 2037; af kappi Hrafnk. 108; Nord. Tidsskrift for Filologi og Pædag. n. R. I, 2714; er þessi ætlan meirr afkappi en forsjá OH. 3233; fullr af kappiok újafnaði OH. 3236; með kappi Eg.85 (21426); með öllu kappi OH. 519(Flat. II, 561); með hinu mesta kappiFlat. II, 3510; deila kappi við e-n dvs.tvistes alvorligen, ivrigen med en, idetman gjør alt muligt for at faa Over-haand, Flat. II, 3625; Fsk. 165; Hrafnk.112; brjóta kapp við e-n d. s. Fsk. 164;halda til kapps við e-n dvs. ville maalesig med en for om muligt at blive denvindende, Flat. II, 4616; J. ætlar hértil kapps at halda at veita Páli dvs.agter af yderste Evne at understøttePaal, Sturl. I, 8327; renna í köpp viðe-n dvs. løbe i Kap, omkap med en, Klm.51417; SE. I, 1545."},{"a":"kappata","b":"f","c":"kappata, f. heftig Strid (jvf etja kappi1ste Bind S. 354 a24 fg); hér eru kapp-ötur fyrir kosning ok úgreiði fyrirgóðan vilja Thom. 31411; er Paulusheyrði þessar kappötur (= þessa þrætuL. 12) Post. 9038."},{"a":"kappatala","b":"f","c":"kappatala, f. Kjæmpernes Antal; var ek- fyrir lög fram tekinn í kappatöludvs. optagen blandt Kjæmperne, Flat. I,5094."},{"a":"kappaval","b":"n","c":"kappaval, n. Udvalg af Kjæmper, udvalgteKjæmper; Ó. gékk allvel fram meðkappaval sítt Flat. I, 48421."},{"a":"kappdrœgr","b":"adj","c":"kappdrœgr, adj. som udkræver store An-strengelser for at Maalet kan opnaaes. Nj. 65 (10018); Bp. I, 62026."},{"a":"kappdrykkja","b":"f","c":"kappdrykkja, f. Drikkelag, hvori der drik-kes omkap eller til Overdrivelse. Flat.II, 27130."},{"a":"kappgirni","b":"f","c":"kappgirni, f. Tilbøielighed til med Iverog Nidkjærhed at tage sig af en Sagefter dertil given Anledning. Völs. 1876(c. 2); OHm. 574."},{"a":"kappgjarn","b":"adj","c":"kappgjarn, adj. tilbøielig til Iver og Nid-kjærhed. Fm. VI, 1055."},{"a":"kappi","b":"m","c":"kappi, m. Kjæmpe (jvf kempa). Flat. II,13610. 17. 21, jvf Bp. II, 13817; Gyð.4723; Nj. 34 (506)."},{"a":"kappleikr","b":"m","c":"kappleikr, m. Strid, = lat. certamen.Pr. 26915 (Sall. Jug. 49)."},{"a":"kappmæli","b":"n","c":"kappmæli, n. heftig Ordstrid, hvori denene ikke vil vige for den anden. Flat.II, 27130; Gunl. 9 (23616); Fm. X, 31225;Fris. 5927."},{"a":"kappœrinn","b":"adj","c":"kappœrinn, adj. rigelig, fuldt ud tilstræk-kelig; kappœrit höfum vér lið Hítd.7125."},{"a":"kapporðr","b":"adj","c":"kapporðr, adj. overmodig, udfordrende isin Tale (jvf kappyrði). Flov. 16546."},{"a":"kappsamliga","b":"adv","c":"kappsamliga, adv. med Nidkjærhed og Iver, = með kappi. Flat. I, 17711. 3744;Heid. 22 (33714)."},{"a":"kappsamligr","b":"adj","c":"kappsamligr, adj. saadan at deri gaaesfrem \"með kappi\"; kappsamlig reiðiKgs. 5216; kappsamlig veizla Halfss. 21 (c. 12); Fm. VI, 18221."},{"a":"kappsamr","b":"adj","c":"kappsamr, adj. ivrig, nidkjær, heftig, stri-dig i sin Fremfærd, = kappgjarn. OHm.4816; Eg. 40 (7710); Nj. 34 (512). 96(14719)."},{"a":"kappsemd","b":"f","c":"kappsemd, f. kappgirni. Eg. 49 (993)."},{"a":"kappsemi","b":"f","c":"kappsemi, f. d. s. Didr. 20725."},{"a":"kappsfullr","b":"adj","c":"kappsfullr, adj. = kappgjarn, kappsamr.Kgs. 14219; Ljósv. 1146."},{"a":"kappsigling","b":"f","c":"kappsigling, f. Kapseiling. Fm. VI, 3605 &fg.., 2784."},{"a":"kappsmaðr","b":"adj","c":"kappsmaðr, adj. = kappsfullr, kappsamrmaðr. Flat. II, 3616; Eg. 3 (417). 84(2112)."},{"a":"kappsund","b":"n","c":"kappsund, n. Kappestrid i Svømning. Flat. III, 40717."},{"a":"kappsvinnr","b":"adj","c":"kappsvinnr, adj. = kappsfullr, kapp-samr. Am. 75 (79)."},{"a":"kappyrði","b":"n","c":"kappyrði, n. overmodig Tale. Forns.Suðrl. 20012."},{"a":"kaprun","b":"n","c":"kaprun, n. et Slags Hætte eller Hoved-bedækning gjerne fæstet til kyrtill eller kápa (mnl. caproen, fr. chaperon, gfr. caperun, = mlat. cucullus, caputiumse Du Cange I, 77652. 82771; Jahrb. f.rom. & eng. Lit. VII, 163 Nr. 22; Lescent nouvelles nouvelles par P. L. Jacobbibliophile Paris 1858 S. 202 n. 3. 328 nifølge hvilken le chaperon avait unequeue -, qui descendait sur la poi-trine et retombait ensuite derrièrede l'epaule, medens man dog ogsaahavde caputium sine cauda se V. GayGlossaire archeol. I, 119 b16). Sturl.II, 27220; allir skulu þá upp standaok taka ofan sín kaprun ok standaberhöfði meðan lestin verðr lesin Stat.2994; þeir börðu hann síðan svá, athann fékk alls níu högg, ok ekki kvazthann til vita, hverr meira gerði ateða minna, af því kaprunit var fyriraugum hanum DN. IV, 90 (883. 7);kaprun brúnat allt saman DN. III,160 (14923); syrkot ok k. DN. I, 32113;kyrtill ok k. DN. II, 14712. 16520. IV,21722. V, 6915; kápa með kapruni DN.I, 24313; tabarðr með skinnum okkapruni DN. II, 25538; treyja með kap-runi af skrúði Jb. 187 (NL. IV, 2498);k. meðr hvítum, grám skinnum DN. II,16525. 27. 255. III, 16038. IV, 21722. V,69; k. af ljósblám lit foðrat með grámskinnum DN. X, 917; k. útan skinnaDN. IV, 16924 jvf Rb. 2, 10; k. afmarbri samdregit með rautt silki, grœntsilki DN. III, 16038 fgg; k. fóðrat meðrautt sæin DN. III, 160 (1494)."},{"a":"kaprunsskrúð","b":"n","c":"kaprunsskrúð, n. saadant Skjærf ellerBaand af Klæde som pleiede hænge fra kaprun nedover Brystet, men kunde slyn- ges eller vikles om Halsen (se Les centnouv. nouv. par P. L. Jacob S. 202n. 3. 328 n.); Valgarðr hafði dregitblátt kaprunskrúð fyrir andlit sér, erhann hafði um halsinn undir stálhúfunniSturl. I, 31633."},{"a":"kápuermr","b":"f","c":"kápuermr, f. Ærme som hører til kápa.Eb. 47 (9024)."},{"a":"kápuhattr","b":"m","c":"kápuhattr, m. Hætte som hører til, hæn-ger fast ved kápa. Bp. I, 62329; Fld.II, 13321."},{"a":"kápuhöttr","b":"m","c":"kápuhöttr, m. d. s. Band. 3316; Gísl.3727; Æf. 9532; Flat. I, 15026."},{"a":"kápumaðr","b":"m","c":"kápumaðr, m. Person som er iført kápa.Mar. 15519."},{"a":"kápuskaut","b":"n","c":"kápuskaut, n. Kaabehjørne, et af de toHjørner eller Flige af en kápa. Háv.1924."},{"a":"kararkerling","b":"f","c":"kararkerling, f. = kararkona. Sturl.I, 3016."},{"a":"kararkona","b":"f","c":"kararkona, f. Kvinde som ligger til Sengspaa Grund af Sygdom eller Svaghed. Heilag. I, 3039."},{"a":"kararmaðr","b":"m","c":"kararmaðr, m. Menneske som ligger tilSengs paa Grund af Sygdom ellerSvaghed. Bp. I, 35117; Klm. 54719;Heilag. I, 6723."},{"a":"karbunkulisteinn","b":"m","c":"karbunkulisteinn, m. Karfunkel, lat. car-bunculus, et Slags Ædelstene \"a simili-tudine ignium appellati\" Plin. Hist.Nat. 37, 7 (eller 25); í þeim skildieru 3 karbunkulisteinar Didr. 1752;hvor denne Sten ellers omtales, er densNavn altid brugt i den latinske Form: er hann (nl. knapprinn paa den kastali,som er i Midten af Staden Babilon)gerr vel, ok þar á einn karbunculus,er bjartari er um nætr en ljós umdaga, lýsir hann alla daga ok nætr umborgina, ok 10 rastir má sjá, áðr maðrkomi í borgina Flor. 12 (3820); knappr-inn (paa Guldkarrets Laag) var af kar-bunculo, er meira ljós gefr í myrkri,en mörg brennandi kerti Flor. 5 (1617);sá náttúrusteinn, er karbunkulus heitir,fannst af veiðimönnum; - - - hon-um fylgir svá mikil birti, at hann lýsirí myrkri Thom. 42326. 33; jvf Thom.4974. 23. 33. 49839. 4994. 8. 13. 21; aldri verðrok myrkt í því húsi, er hann (nl. car-bunculus Konr. 7942) berr upp í Forns.Suðrl. 17429. Jvf. lýsigull, lýsisteinn."},{"a":"karði","b":"m","c":"karði, m.? forekommer som Øgenavn: Árnikarði DN. XI, 114."},{"a":"kardináli","b":"m","c":"kardináli, m. Kardinal. Fm. VII, 2409;Alex. 11431."},{"a":"karfafótr","b":"m","c":"karfafótr, m. Fod at staa paa, der ikke ersikrere eller stødigere end et slingrendeFartøi (karfi); þat hygg ek, at í kveldmuni konungrinn hafa fengit oss karfa-fótinn dvs. give os saa meget at drikke, at vi ikke ere sikre paa Foden, OH. 7215(Flat. II, 8719)."},{"a":"karfasta","b":"f","c":"karfasta, f. Faste som holdes i den nær-meste Sørgetid efter en Afdød (jvf kar-freitag, karjammer DWb. V, 212. 217);hann fastaði karföstu eptir son sínná Völlum í Svarfaðardal Sturl. I, 38244."},{"a":"karfi","b":"m","c":"karfi, m. et Slags Fartøi (maaske = barkived Omsætning af Konsonanterne; jvfgr. , mlat. carabus, caraphusDu Cange I, 829 fg; fr. corbe V. GayGloss. archeol. 425 b1 fgg; kv. karvas,lapp. garbe, garbas, russ. karbas se Ahl-qvist de Vestfinska språkens kulturord S. 150). Fm. IX, 4089; DN. II, 468 (3667);k. fimtánsessi Flat. II, 4634; þeir höfðukarfa þann, er reru á borð 12 menn eða13 ok höfðu nær 30 manna Eg. 36(7110); hann lét setja fram karfa stóran,er hann átti, reru 16 menn á borð, þeirváru á karfanum nær 30 manna Grett.3618; í naustinu stóð inni karfinn sáinn stóri, hann settu aldri færri menná sjó en 30 Grett. 4117; R. átti karfaeinn, reru sex menn á borð Eg. 59(13231); kom barð skútunnar á kinn-ung karfans Eg. 60 (13628 jvf 21); karfarþeir, sem til landvarnar eru skipaðirRb. 4213; fær Ingjaldr þeim karfa einntolfæring Fld. II, 50912."},{"a":"karfi","b":"m","c":"karfi, m. Rødfisk, Uer, Søaborre, Sebastesnorvegicus (perca norvegica i FabriciiFauna Grænlandica S. 167). SE. I,5803; rauðr sem karfi Flor. i AnO.1850 S. 7110; jvf Olafsens Reise S. 3593 fg - I Formen svarer karfi til fr. carpe Diez3 1, 114; t. karpfe DWb.V, 222; ligesom dette karfi synes staai samme Forhold til perca t. barschsom det foregaaende karfi til barki, ogforsaavidt have haft samme Betydningsom perca, at man derved ikke alenehar betegnet Søaborren, men ogsaa Fersk-vandsaborren, i Lighed med Lapperne,der betegne begge med samme Navn vuo-skom."},{"a":"kárhöfðaðr","b":"adj","c":"kárhöfðaðr, adj. saadan som har krusetHovedhaar (jvf kárr). Didr. 17513. 18118."},{"a":"kárhöfði","b":"m","c":"kárhöfði, m. = kárhöfðaðr maðr; forek.som Øgenavn; Guðmundr k. Sturl. I,892; som Personnavn: Kárhöfði þrællmínn Brandkr. 628."},{"a":"karína","b":"f","c":"karína, f. Pønitens eller Bod, bestaaendeaf 40 Dages Faste, som for visse Syn-der eller Misgjerninger paalagdes nogenaf hans kirkelige Foresatte (lat. carena,carrina Du Cange I, 838 fg jvf HE. I, 143; fr. caresme, carême; mht. ker-rine Mhd. Wb. I, 801 a46 fgg; mnl. ca-rine J. Grimm Reinh. der Fuchs S. 129 v. 423). Stat. 28626; HE. II, 1892.1907. 11. 14. 1916. 8. 11; DN. VIII, 76 (9528jvf 9840); var Marteinn því síðr í ferð-um, at hann var í skriptum ok karínuSturl. II, 1244."},{"a":"karl","b":"m","c":"karl, m. (G. -s, N. Pl. -ar) udtalt dels kall (se dette Ord), dels som kar (DN.II, 1016. 1079) jvf Folkespr. kelling,kerring. Om Ordet med dets forskjelligeBetydning i de beslægtede Sprog (ght.charal, ags. ceorl, gslav. kral, russ.korolj) se RA. 282, G. d. d. Spr, 328;DWb. V, 570 fgg. 1) Mand mods. Kvinde (kona), Mandsperson, = karlmaðr. Flat.II, 24233. 37330; Fm. VIII, 43211; Laxd.35; Eb. 54 (1012. 19). 58 (10918); Grg. II,2043; Hm. 90; Am. 69; Hb. 281. 292;systir þeirra samborin bæði til karlsok til konu (= til föður ok til móður)DN. II, 5284; eigi reis œðri maðr uppJóani baptista frá karli ok konu Post.84615; honum bar dróttinn várr þatvitni, at engi væri honum betri maðrborinn frá karli ok konu Hom. 1863;(jvf Mar. 35312 under karlmaðr og 1ste Bind S. 196 b11 fgg); tóku íllakarla ok argar konur Hb. 1619; hvártsem er karl eða kona Hb. 36; konurok karlar Post. 17130; Sturl. I, 2278.22828; svá konur sem karlar Stj. 37032;kallar ok konur Mar. 2163; Homil.847; Heilag. I, 28227. 2) gammel Mand;svá skal körlum skipta ok kerlingumsem öðrum skuldum Gul. 11517; Landsl.5, 141; Þorbjörn karl Eb. 34 (6211). 3) gift Mand; svá byrjar þessa sögu,at karl bjó ok átti sér kerlingu Ridd.33; jvf Mar. 104922; karl og kerlingere de Benævnelser, hvormed Ægtefolk,især ældre, pleiede tiltale hverandre Barl.746; DN. III, 4058 jvf Bp. I, 76226;karl mínn! Mar. 103935. 4) fri, men simpel Mand, der hverken er þræll eller konungr (jarl), (jvf P. A. Munch d.n. Folks Hist. I, 1, 112). Ríg. 18. 22;Hund. 2, 2; hón hafði á skipi með sér20 karla frjálsa Landn. 2, 15; Flat.I, 26519; mæltu menn Ragnars meðsér, at engi væri annarr til, en hannbæði dóttur Eysteins, en hann ættieigi lengr karls dóttur - - ek emkonungs dóttur en eigi karls Fld. I,22516. 25627; skyldi hon gæta hjarðarok aldri annat vitast, en hón værikarls dóttir ok kerlingar Fld. I, 2214;er mart í karls húsi, er eigi er í kon-ungs garði (ranni) Gísl. 804; Mag.*737: Fld. III, 15525; þaugh standa Ei-nari fire skuld ok skaða til kalls okkonongs, hvar(r) sem honum þær áruangar áganghor á veitir DN. XI, 12721;ákærulauss, frjáls, sáttr &c. fyrir kon-ung ok karli DN. I, 52316. 91011. II, 74717;svara fyrir konungi ok karli DN. I,6359; jvf gsv. Schlyter I, 339 b; Sv.Medeltidens Bibelarbeten I, 4593; Sigg-urder fyrnemdr bydde (dvs. bygði) opt-nemda jord Ommunde kal - -; hanvar í hjá þá, er Siggurde optnemdr baarup lanskild af fyrnemdum Ommundekal DN. IV, 52825. 27; som Øgenavn:Ólafr karl DN. III, 1533. 14. V, 8910;Sörkvir karl Nj. 120 (18323); Einar karDN. V, 27910; Hákon karl Flat. II,43023; Kolbeinn karl Flat. II, 47232."},{"a":"karlaföt","b":"n pl","c":"karlaföt, n. pl. Mandsklæder, = karlföt,karlklæði; eptir þat sneyrist Jórunní karlaföt ok fór með Magnúsi prestisuðr á Eyrar á laun ok eptir þat aflandi á braut Bp. I, 65322."},{"a":"karlasæti","b":"n","c":"karlasæti, n. Sæder, paa hvilke Mændenehavde sin Plads; var frá honum tilhœgra vegs kvennasæti en á vinstraveg karlasæti Mork. 1262."},{"a":"karlaskr","b":"m","c":"karlaskr, m. et paa Island brugeligt Hul-maal (askr), = 1 1/2 kvennaaskr; kvenna-askar eru 4 í fjórðungi, halfr annarrkvennaaskr í karlaski Jb. 375 (NL.IV, 31419); jvf karlgildr."},{"a":"karlavegr","b":"m","c":"karlavegr, m. Mandssiden, den Side afen Stue, som ligger til høire for denindtrædende (hvilken Betegnelse var hen-tet fra den Maade, hvorpaa de forskjel-lige Kjøn var anvist deres Plads i Kir-ken; jvf kvennavegr, kvennavagn) DN.VI, 28314. Jvf. N.Mag. I, 2983. 17. 30(norsk) Hist. Tidsskrift 2den R. II, 29829."},{"a":"karlbarn","b":"n","c":"karlbarn, n. Drengebarn, = sveinbarn.Stj. 2489."},{"a":"karldýr","b":"n","c":"karldýr, n. Handyr. Stj. 7122. 7723."},{"a":"karldyrr","b":"f pl","c":"karldyrr, f. pl. Skaalens eller StuensHovedindgang. Gul. 26623; Grg. I, 1421;Nj. 7 (1412). 24 (3619); Gunl. 2 (19414);Vígl. 591; Grág. 42819; Krók. 710."},{"a":"karlerfð","b":"f","c":"karlerfð, f. Arveret, Arvegang paa Mands-siden (i karllegg). Gul. 10519."},{"a":"karlfár","b":"adj","c":"karlfár, adj. slet, smaat forsynet med Mand-folk; þar var karlfátt (dvs. der var faaMandfolk) heima Sturl. I, 31539."},{"a":"karlfjöldi","b":"m","c":"karlfjöldi, m. Mængde af Mandspersoner.Sturl. I, 31539."},{"a":"karlföt","b":"n pl","c":"karlföt, n. pl. Mandsklæder, = karlaföt,karlklæði, mods. kvennföt. Frost. 15,88; Grg. II, 4721."},{"a":"karlfugl","b":"m","c":"karlfugl, m. Hanfugl. Stj. 7736; engi maðrveit, hvárt hann (nl. Fenix) er karl-fugl eða kvennfugl nema guð einnPr. 4095 (AR. II, 399 b13)."},{"a":"karlgildr","b":"adj","c":"karlgildr, adj. saa god som en Mand;var hón ok karlgild at afli, til hverssem hón tók Bárð. 9. Hvor Ordetforekommer i islandske Maaldager maadet have samme Betydning, dog saa-ledes, at derved betegnes en, der er saagod som en Mandsperson i Kosten, skalhave karlmannsverð til hvert Maaltid,hvilket bedst kan sees af DI. I, 20119.20316, hvor der haves Bestemmelse forat en kvenngildr ómagi paa visse Dageaf Aaret skulde have bedre Forpleiningend i Almindelighed, og navnligen paanogle af disse Dage have karlmanns-verðr. Forskjellen mellem en Mands ogog en Kvindes daglige Kost bestod vist- nok ikke i dens Beskaffenhed, men i dens Mængde, og hvor stor den var, kan manslutte deraf, at en karlaskr var = 1 1/2kvennaaskr se Jb. 375 (NL. IV, 31419).Disse Maals Navne synes nemlig havesin Oprindelse derfra, at en Mands-person fik navnligen sit skyr, jvf Eg. 43(843). 74 (17820), tilmaalt i karlaskr, enKvinde derimod i kvennaaskr. Naarefter de gamle svenske Love (se Schlyter340 a) en karlgild mörk o. s. v. var =1 1/2 kopgild mörk, da have disse Be-nævnelser vistnok sin Oprindelse fra etlignende Forhold ved og en lignendeBetegnelse af Mandens Kost i Modsæt-ning til Kvindens."},{"a":"karlhöfði","b":"m","c":"karlhöfði, m. Mandshoved (jvf karls-höfuð); reisa þar upp ás ok skerakarlhöfða á endanum Vem. 2511; þatskip var kallat karlhöfði (fordi dethavde á framstafninum konungs höfuð)Fsk. 936 jvf &vl; som Øgenavn: Guð-mundr karlhöfði Bp. I, 4208."},{"a":"karlkendr","b":"adj","c":"karlkendr, adj. af Hankjøn, Maskulin; hafa skáldin kallat menn ask - eðaöðrum viðarheitum karlkenndum SE.I, 3349."},{"a":"karlkind","b":"f","c":"karlkind, f. Mand- eller Hankjøn, =karlkyn, mods. kvennkind; Gen. karl-kindar dvs. af Mandkjøn eller Hankjøn, Stj. 798. 1157. 2833."},{"a":"karlklæði","b":"n pl","c":"karlklæði, n. pl. Mandsklæder, = karl-föt, Gul. 22316. 25511; Grg. II, 20321;Sturl. I, 4921."},{"a":"karlkona","b":"f","c":"karlkona, f.? hón skarst í setgeirabrœkrsem karlkonur Laxd. 35 (8925)."},{"a":"karlkostr","b":"m","c":"karlkostr, m. Parti som en Kvinde kangjøre ved at indtræde i Ægteskab, mods. kvennkostr. Sturl. I, 20732."},{"a":"karlkyn","b":"n","c":"karlkyn, n. Mandkjøn, Hankjøn, = karl-kind; karlkyns ok kvennkyns dvs. afHankjøn og Hunkjøn. Barl. 2427."},{"a":"karlleggr","b":"m","c":"karlleggr, m. Mandssiden i Æt eller Slægt,modsat kvennleggr; tekr fyrr (arf) íkarllegg en í kvennlegg Landsl. 5, 7.9de erfð (S. 8312)."},{"a":"karlligr","b":"adj","c":"karlligr, adj. mandlig, mods. kvensligr.Alex. 17225."},{"a":"karlmaðr","b":"m","c":"karlmaðr, m. Mandsperson, = karl 1.Gul. 1071; Landsl. 5, 7 (8410); Homil.845; Flat. II, 2733; Laxd. 35 (8913);hvárt sem haldsmaðr verðr, karlmaðreðr kona Gul. 11529; hjúskapr, sam-búð milli karlmanns ok konu Stj.2115. 17; frá karlmanni ok konu kominnMar. 35312 jvf Hom. 1863; Post. 84615se under karl 1; aldri síðan skal ekhafa karlmann, heldr skal ek haldaskírlífi Mar. 11125 jvf eiga 16; var hannkona hina níundu hverja nótt ok þurftiþá karlmanns, ok var hann því kallaðrRefr hinn ragi Krók. 1616; karlmaðrat lunderni, í skapi Bp. I, 70911. 3349."},{"a":"karlmannakyn","b":"n","c":"karlmannakyn, n. = karlkyn; var þardrepit allt karlmannakyns Gyð. 2111."},{"a":"karlmannaleggr","b":"m","c":"karlmannaleggr, m. mandlig Slægtslinie (jvf kné), = karlleggr. DN. XII,26216 jvf 23."},{"a":"karlmannliga","b":"adv","c":"karlmannliga, adv. saaledes som det søm-mer sig for eller man kan vente sig af karlmaðr. Flat. II, 67423; Heilag. II,9718."},{"a":"karlmannligr","b":"adj","c":"karlmannligr, adj. 1) af Hankjøn, Maskulin.karlmannligt kyn = lat. genus mascu-linum SE. II, 11614. 2) mandig. Fm.VI, 2092; Heilag. I, 37426."},{"a":"karlmannsbúnaðr","b":"m","c":"karlmannsbúnaðr, m. Mandsdragt, Mand-folkklædning, = karlmannsklæði. Herv.21013."},{"a":"karlmannshár","b":"n","c":"karlmannshár, n. Mandshaar; skera e-mkarlmannshár = skera e-m skör Æf.458."},{"a":"karlmannshönd","b":"f","c":"karlmannshönd, f. Mandshaand; aldrivóru þær karlmannshendr, er jamvelhafa numit at eyða diska sem þínarEl. 6110."},{"a":"karlmannsklæði","b":"n pl","c":"karlmannsklæði, n. pl. = karlmanns-búnaðr. Osv. 605; Æf. 459."},{"a":"karlmannsleikr","b":"m","c":"karlmannsleikr, m. Stilling eller Forhold,hvori en (Kvinde) faar, har med Mand-folk at gjøre; þegar hón kemr í karl-mannsleik ok hón finnr, at karlmaðrvill gjarna við hana eiga, lætr hón sérat öngum kosti líka, at karlmaðr takihana nauðga Ridd. 3517."},{"a":"karlmannssöðull","b":"m","c":"karlmannssöðull, m. Mandssadel. DN. I,32123."},{"a":"karlmannsstakkr","b":"m","c":"karlmannsstakkr, m. saadan stakkr sombruges af Mænd. DN. VIII, 25515."},{"a":"karlmannsverðr","b":"m","c":"karlmannsverðr, m. saadan Kost, Portionsom en Mandsperson skal have til sineMaaltider (se under karlaskr, karlgildr).DI. I, 20119. 20316."},{"a":"karlormr","b":"m","c":"karlormr, m. Orm, Slange af Hankjøn.Post. 87431. 34."},{"a":"karlsefni","b":"n","c":"karlsefni, n. Person som ser ud til at blivekarl; som Øgenavn og Personsnavn: Flat. I, 54427; Sturl. I, 7330."},{"a":"karlshöfuð","b":"n","c":"karlshöfuð, n. Mandshoved; Jökull skarkarlshöfuð á súluendanum Vatsd. 34(563)."},{"a":"karlsift","b":"adv","c":"karlsift, adv. paa Mandssiden i nedstigende Linje; hverr hans ættmanna sá, er karl-sift at langfeðgatali væri frá honumkominn, skyldi vera konungr ok takaríki eptir föður sínn Flat. I, 2404;jvf Grg. I, 19616; se karlsvipt."},{"a":"karlsköp","b":"n pl","c":"karlsköp, n. pl. mandligt Avlelem. Mar.56516; Pr. 7028."},{"a":"karlsson","b":"m","c":"karlsson, m. = bóndason (se &vl), Sønaf karl 4. Fm. IX, 50910."},{"a":"karlsvipt","b":"f","c":"karlsvipt, f. = karlleggr, mods. kvenn-svipt; sá maðr, er næstr er at frænd-semi í karlsvipt Gul. 235 jvf 317(10714. 17). 319 (4109. 11)."},{"a":"karlsviptarmaðr","b":"m","c":"karlsviptarmaðr, m. paa Mandssiden be-slægtet Person. Gul. 234 fg"},{"a":"karlsviptr","b":"adj","c":"karlsviptr, adj. mandligt, af Mandkjøn, =karlligr, karlmannligr 1; tvau tröll sátuvið eldinn annat kvennsvipt en annatkarlsvipt Fld. III, 5699."},{"a":"karmaðr","b":"m","c":"karmaðr, m. = karlmaðr. Eids. 2, 32 fg;Elucid. 6322."},{"a":"karmannliga","b":"adv","c":"karmannliga, adv. = karlmannliga. OHm.10423."},{"a":"karmr","b":"m","c":"karmr, m. (G. -s, N. Pl. -ar) 1) Brystværn, Indretning opført i den Hensigt at til-bageholde, modstaa Paatrængen; á bryggj-unum vóru ok vígi, bæði kastalar okkarmar (= borðþak OH. 204; Flat.II, 193) forstreymis Fm. IV, 497; damm-stokkin ok karmana DN. I, 6587. 2) Kjærre, Karre? ein karmn ok einnhestr Kalfsk. 20 a6."},{"a":"karn","b":"s","c":"karn, s. et Slags Fugl. SE. II, 48913."},{"a":"karnaðr","b":"m","c":"karnaðr, m. Samleie (af kör?); rétt er,at maðr kaupi til karnaðar sér ambátt12 aurum fyrir lof fram Grg. I, 19219."},{"a":"karp","b":"n","c":"karp, n. Overmod, Skryd, Pralen. Flat.II, 19112 (= OH. 10910; OHm. 3710;men Fm. IV, 247: kapp); Fm. VII,2114 (&vl kapp)."},{"a":"karpmálugr","b":"adj","c":"karpmálugr, adj. overmodig, skrydende isin Tale. Klm. 4291."},{"a":"karpyrði","b":"n","c":"karpyrði, n. overmodig, pralende Tale (jvf kapporðr). Flov. 13755."},{"a":"kárr","b":"m","c":"kárr, m. Krølle (jvf kárhöfðaðr); svartrer hann á hárs lit, ok kárr í hári hansmikill (lat. capillo nigro capitis est etcrispo Fabric. cod. apocryph. N. T.(Hamburg 1703) S. 671). Post. 7455.75733."},{"a":"karskliga","b":"adv","c":"karskliga, adv. med Raskhed og Livlighed;sœkja at þeim karskliga Fld. III, 6259."},{"a":"karskr","b":"adj","c":"karskr, adj. rask, livlig, = kerskr (nht.karsch DWb. V, 230). Eg. 81 (Sonar torrek 4); jvf P. Claussøn 401."},{"a":"kartarahús","b":"n pl","c":"kartarahús, n. pl.? svá langt upp semkartarahúsin stóðu (i Tunsberg, maaskepaa det Sted, som nu kaldes Korten?)Rb. 9434."},{"a":"kartnagl","b":"m","c":"kartnagl, m. Kartnegl (lat. ungvis sca-ber) Nj. 35 (525); i Øgenavn: Sveinnkartnagl DN. IV, 2269."},{"a":"kartr","b":"m","c":"kartr, m. (G. -s, N. Pl. -ar) Lastvogn,Arbeidsvogn (t. kart DWb. V, 232;eng. cart). Ríg. 19; sá enn sami D.,er fyrir skömmu sat í gyltri kerru -,er nú settr í herfiligan kart Alex. 10715;ek hafði 400 vagna ok 1000 kartaAlex. 16625."},{"a":"kasa","b":"v","c":"kasa, v. (að) begrave en (i kös) saaledes, at man lader sig nøie med at hylja hræhans uden at yde ham nogen Æres-bevisning (som det synes = dysja).Laxd. 38 (1032. 7); Flat. I, 55716; enten fordi man ikke undte den afdøde nogen hæderlig Begravelse, f. Ex. Grág. 39714. 23;Vatsd. 39 (6227); Stj. 37026 (Josv. 10,27); hann var kasaðr í urð sem mel-rakki eðr þjófr Sturl. II, 20222 jvfMar. 752; eller i Tilfælde hvor dertil ikke var Adkomst, f. Ex. eru þeir (somom Juledagene i Grønland dræbtes af Gjengangere) kasaðir í mjöllinni Flóam.22 (14333); var hann þar (hvor hanomkom i Uveir paa Fjeldet) kasaðrSturl. II, 18720."},{"a":"kass","b":"m","c":"kass, m. Kurv (jvf kass 1 Aasen 344 b2);í þeim kössum eða hirzlum, sem afsefi eða slýi váru görvir Stj. 25328;höfðu slitna skúa á fótum ok myg-lugt brauð í kössum sínum Stj. 35736(Josv. 9, 5); er bœndr sá þetta, köst-uðu þeir kössunum ok tóku til vápnasínna Fm. VIII, 421 &vl 14."},{"a":"kassafiski","b":"f","c":"kassafiski, f. Elvefiske som drives vedHjælp af Kurv. DN. IV, 5112. 11420."},{"a":"kassi","b":"m","c":"kassi, m. = kass; gefum sira Barði áSandi at nýta fiskina héðan af fyrirkirkjunnar landi frjálsliga bæði kerok kassa ok öll fiskivél DN. II, 3522;kómi þér eigi þeim kassa á mik dvs.I fange mig ikke i den Fælde, Grett.1192."},{"a":"kast","b":"n","c":"kast, n. 1) Handlingen at kaste; svá langtsem kasta mátti í fjórum köstum meðbliðu Mar. 11944. 2) Overbordkasten af Skibslast; um kast, ef menn hitta ístorma Byl. 9, 8. 3) Terningkast. Kgs.721; OH. 909; Sturl. I, 32816. 4) Kast, Kasten med Not eller Vad, Anledning eller Ret dertil, = varp. Landsl. 7, 5115;Bolt. 5322; jvf laxakast. 5) Yttring, Paastand, Indvending (jvf kasta 7):ef engin kastar í móti eða reynastþau köst enkis verð, sem upp eruborin Stat. 29614. 6) et Slags Klæd- ningsstykke; þeir Njálssynir hlógu athonum, er hann var í kasti mórendu,ok spurðu, hve lengi hann ætlaði athafa þat Nj. 119 (1796). 7) Stilling, Tilfælde hvori en faar noget at gjøre;koma í kast við e-n Nj. 150 (26016);koma í kast saman (dvs. om Ægtefolk)Stat. 28817; mun þá þikkja at komatil várra kasta at veita at málum yðr-um Vallalj. 5171 &vl; í fyrsta kastiLandsl. 9, 1 &vl 28; at seinstumköstum (om det ikke sker tidligere) DN.II, 53515."},{"a":"kasta","b":"v","c":"kasta, v. (að) 1) kaste, = verpa 1, m. Dat. Grág. 2964 jvf 9; Þórr kastaði hamrin-um eptir honum SE. I, 17017; skyldukasta á hafrstökuna beinunum SE. I,14214; Gunnarr kastaði steini fyrir brjóstHelga Þorskf. 6526; Auðr húsfreyja hétá konur at skilja þá ok köstuðu þærklæðum á vápn þeirra Eb. 18 (237); kast-ar hann af sér heklunni Flat. I, 33628;kasta akkerum Eg. 27 (567); OH. 1367;Herv. 31410; kasta teningum OH. 9012;Sturl. I, 32815; El. 1194; kasta verp-lum til fjár sér Grg. II, 16921; kastaorði, orðum á e-n o. desl. dvs. henvendesig til en, tiltale en med et Ord, = verpaorði, orðum á e-n: hón kastaði enn orðumfyrr á hann dvs. tiltalte ham først, Flat.I, 27924; kastast orðum á dvs. tale medhverandre, Eg. 74 (1786); Eb. 44 (811);víkjast þeir at móti ok kastast (á) orð-um með kærligri heilsan Æf. 249;kastaði þegar kaldyrðum at ÞorleifiFlat. I, 2146; hón kastar í móti mörg-um skynsemdum Mar. 51629; á alþingihafði Hjalti kastat fram kviðlingi þess-um Flat. I, 42626; jvf Fm. VI, 1943;af hans kvámum var kastat orði til(dvs. hans Besøg gav Anledning til Taleom), at hann myndi fifla Þordísi Fbr.306 jvf Flat. II, 14821; upers. varð svámikill eldsgangrinn, at logbrandunumkastaði (dvs. at de luende Brande blevekastede) upp í borgina Fm. X, 2910;kastaði þá fram seglinu á akkeris-fleininn, ok reif seglit Fm. IX, 38713;tóku þeir síur ok gneista þá, er kastathafði or Muspellsheimi SE. I, 503; þarer líkum kastat á land ok fé Grg. II,13315 jvf 13324; ef - enda kasti hvölumeða viði yfir malarkamb Grág. 51119;kastar vindi innan af firðinum Flat.I, 33631; draga þar upp segl sítt, þákastar þegar vindi á eptir þeim Bp.I, 46113; med Akk. fœdda ek tvær dœtr,en aðra leynda ek ok lét ek hana kastafyrir kirkjudyrr Str. 239; uden Objekt:ef maðr kastar at öðrum; - kastarmaðr af húsi Gul. 1721; svá langt - semkasta mátti í fjórum köstum af bliðuMar. 11944; kasta til e-s dvs. kaste efteren for at ramme ham, (= k. at e-m,verpa til e-s) Grág. 2964. 2) kaste frasig noget (e-u) for ikke længere at beholdeeller bruge det; er H. heyrði þettakastaði hann skikkjunni Nj. 130 (20022);S. kastar þá tötrunum ok svá skegg-inu Krók. 3928 (jvf 3827 fg); er skjöldrAtla var mjök únýttr, þá kastaði hannhonum Eg. 68 (16512); köstuðu þeirkössunum ok tóku til vápna sínnaFm. VIII, 421 &vl; er sjár tók atstœrast ok veðr tók at vaxa, þá urðuþeir at kasta (overbord) farminum Post.3029; jvf Byl. 9. 82. 8; kastat skal ekþví (dvs. Klædningsstykket) hafa þá, er eká at mæla eptir fóstra mínn Nj. 119(1798); kasta kristni, trúnni (dvs. falde affra Kristendommen &c.) Mar. 7227; Flat.I, 9527; Fm. VII, 151; Nj. 108 (16629);156 (2721); kasta átrúnaði Flat. II,5522; kasta tönnum dvs. fælde Tænder,om Hest: Klm. 10813; kasta munka-lifnaði Mar. 102333; kasta munkinumd. s. Heilag. I, 43922. 44211; kastaóttanum Heilag. I, 4463. 3) bringeud af Ligevægten eller den almindeligeStilling, kaste overende, m. Dat. ef grið-ungr kastar manni Grg. II, 18812;hljóp hann þegar út ok kastaði þeimmanni, er næstr honum stóð Sturl. II,15112; upers. honum kastaði aldri svá,at eigi yrði undir honum skíðin Flat.III, 40917; stormr kveikist, boðar vaxa- en skipfarmi kastar Kgs. 539; skip-inu kastaði undir oss ok hvelfdi Post.37217; skipinu hafði kastat dvs. Fartøietvar kantret, Bp. I, 38935; nú stendrpannan í einum loga glóandi útan envellandi innan svá, at kastar (nl. laug-inni, jvf kastvella) í Heilag. II, 801. 4) = kasta orðum (se under Nr. 1);Þorleifr kimbi kastar á Snorra goða(dvs. taler til S.) ok bað - Eb. 45 (8712);þá kastaði Þ. á Þorgils (dvs. sagde Þ.til Þorgils): deyja vildi Bjarni nú Sturl.I, 27420; ek skal senniliga fara, hvártsem þér kastit með eðr móti (I talerfor det eller imod det) Mar. 52819;leggit á verðit (dvs. sætter I Prisen), okman hann oruggliga eptir því kaupa,sem þér kastit á (dvs. sige) Bp. I, 24833;kaupmenn kasta í mót (dvs. gjøre Ind-vendinger) ok kalla úfœrt at únýtasvá vænan byr Bp. II, 4736. 5) =kasta teningum eller verplum (se underNr. 1); þeir skyldi luta um eigu þá,ok kasta til teningum, skyldi sá hafa,er stœrra kastaði, þá kastaði Svía kon-ungr sex tvau ok mælti, at Ólafr þurftieigi at kasta OH. 9012 fg; kastaði Sig-hvatr daus ok as - en í síðastum köst-um kastaði S. stœrra ok hlaut at geraSturl. I, 32816 jvf 27722; suðrmenntveir köstuðu um silfr Magn. 528 (c.49). 6) kaste med Garn eller Not for der-med at fange Fisk (jvf verpa Landsl. 7,499 fg); kasta lögnum til sildar Landsl.7, 5111; ef báðir í senn renna togum okkastast í móti (dvs. kaste mod hinanden), þáhafi þat hvárr sem fær, ef hvárgi kastaryfir (&vl fyrir) annan; - svá at kastaryfir kafla annars Landsl. 7, 5121. - Med Præp. og Adv. á: kasta e-u á e-tdvs. paaføre Person eller Ting noget, somde derved blive underkastede: þá köst-uðu menn reiði á prest Fm. VII, 2285;kasta sínni eign á e-t dvs. tilegne signoget som sin Eiendom, OH. 1053; Eg. 56 (12120); kasta orðum á e-n se underNr. 1 jvf Bp. I, 24833 under Nr. 4. -aptr: kasta e-u aptr 1) forkaste, bort-kaste hvad man tidligere har antaget: hvarf Simon frá Petri ok kastaði aptrtrú Krists ok skírn sínni ok tók afnýju at nema fjölkyngi Post. 1727. 2) kuldkaste hvad der tidligere er istand-bragt: þá vendi hann (nl. Pharao) okaptr kastaði þeim sínum orskurði okorlofi Stj. 2696. - inn: kasta e-m inndvs. kaste en i Fængsel (jvf setja e-n inn),Fm. IX, 2453. X, 495; Post. 4826;Heilag. II, 5757. 6303; Sturl. II, 11423.- með: kasta með e-u dvs. yttre, ud-tale sig for noget, tilraade eller anbefale, Mar. 52819, se under Nr. 4) . - móti: 1) kasta e-u moti e-m dvs. forekaste ennoget, fremføre noget imod en som enBeskyldning eller Bebreidelse: Jacob er afmörgum mönnum svá sem af einumþungum glœp þí brigzlat ok móti kast-at, at hann hafði 4 konur Stj. 1739;kastar Faustus þessum manndrápslestií móti Moysi svá sem honum mann-drápinu brigslandi Stj. 25516. 2) kastae-t eller e-u móti e-u dvs. fremførenoget til Gjendrivelse af noget: spurðihina þýðisku, ef þeir vildu nökkurnlut kasta móti þessum vitnum, okþeir sögðu sik engan lut móti þeimhafa kasta DN. I, 12249 fg; kasta mótiskynsemdum Mar. 51629; kasta með eðrmóti, se under Nr. 4. - niðr: kastaniðr e-u 1) kaste ned, lade falde: kast-aði þegar niðr horninu en greip sverðitEg. 44 (8615); smalamaðr kastar höfð-inu niðr (som S. bað hann fœra Hall-gerði), þegar þeir höfðu skilit Nj. 45(711). 2) lade en Sag falde uden atfremme den: kasta niðr málum sínumEg. 85 (2182); eigi man ek kasta niðrþvi, sem ek hefi játat þér Grett. 14013.- um: 1) kasta e-u um dvs. vende nogeti en Retning, som er den tidligere mod-sat: kasta um hesti Kgs. 8720; Sturl.I, 25013; biskupi þótti hann hafa kastatsér um til mótstöðumanna kirkjunnarok frá honum Bp. I, 73210; sem hannfrétti þat, þá kastaði hann um sínumhug ok hjarta Stj. 28519. 2) kastaum dvs. vende sig om: ven hest þínnum at kasta í hlaupanda skrefi Kgs.8411. - upp: kasta e-u upp 1) kastenoget op fra et lavere til et høiereSted, Fm. X, 29 (se under Nr. 1). 2) fremsætte noget som sin Mening eller sitForslag, bringe paa Tale: brœðr þiggjaþenna kost, sem ábóti gerði, þó at hannværi eingi af þeim, sem í fyrstu vóruuppkastaðir Mar. 59530; vill A. prófa,at hann vikni með þeirri atferð, semnú var upp kastat (dvs. at han givertabt, trækker sig tilbage, naar den Frem-gangsmaade skal anvendes, som nu varforeslaaet) Post. 65731 ( J. C. FabriciiCod. Apocr. N. T. (Hamburgi 1703)S. 57525); enn er eigi upp kastatþeirri skóggangssök, er á þér stendr,ok skal sú eigi niðri liggja, ef þú vilekki gera fyrir mín orð Nj. 56 (886);er þó minna til haft um þetta, en þérhafit upp kastat (= en orði er á komitFm. VI, 1414) Flat. III, 25736. - út:kasta e-m út dvs. kaste, jage ud af sit Husen, som man ikke længer vil have hossig, Sturl. II, 23725. - yfir: kasta e-uyfir dvs. give noget fra sig, saa at manmister det: bryti leggr til, at hannskyli kaupa jarðirnar, þótt hann kastiyfir nökkurum peningum Æf. 2817."},{"a":"kastalahurð","b":"f","c":"kastalahurð, f. Dør hvormed Slotsporttillukkes. Fm. VII, 19215 (Fris. 3188)."},{"a":"kastalakirkja","b":"f","c":"kastalakirkja, f. Slotskirke. Fm. VII,1892 (Fris. 31619)."},{"a":"kastalamaðr","b":"m","c":"kastalamaðr, m. Person som opholder sigi Slot eller Fæstning. Fm. VII, 19212 fg;Æf. 42 B117."},{"a":"kastalastafr","b":"m","c":"kastalastafr, m. Stolpe, Støtte som ud-gjør en Del af Brystværnet om en tré-kastali. Fm. VIII, 4299."},{"a":"kastalasveinn","b":"m","c":"kastalasveinn, m. Tjener som opholder sigi kastali. Æf. 42 B114."},{"a":"kastalaturn","b":"m","c":"kastalaturn, m. Fæstningstaarn. Bev.22338."},{"a":"kastalaveggr","b":"m","c":"kastalaveggr, m. Væg af Træ eller Mur,som indeslutter Fæstning (kastali). Sturl.I, 29035."},{"a":"kastali","b":"m","c":"kastali, m. Borg, Slot, Fæstning, = borg2, lat. castellum. Leif. 1545 (Luc. 10,38); á kastala einum yfir borgarhliðiHerv. 2772; jvf Fm. X, 15318; höfðuþeir - Lundunaborg ok þá 2 kastala,er stóðu hjá bryggjunum, ok þannkastala, er á bryggjunum var Flat.II, 2219; om forskjellige tildels mindre ogtilfældige Befæstninger, ofte opførte af Træ: Kgs. 88 fg; Fm. VII, 15912 fg.190 &fg. . III, 17724. 41818. 427; Sturl. I,23231; kastali á hjólum görr Kgs. 8826jvf AnO. 1867 S. 10425; V. Gay Gloss.Arch. S. 3459 fgg; kastali við siglu(ombord) Sturl. II, 5232. 5531; jvf hún-kastali; ogsaa om Elefanttaarn (= turnStj. 7025; hverr þeirra (nl. fílanna) hefirá baki sér kastala Alex. 5210 jvf 16516."},{"a":"kastr","b":"n","c":"kastr, n. = lat. castrum. Thom. 21313;Stj. 1832."},{"a":"kastvella","b":"f","c":"kastvella, f. Hævelse, Bevægelse af eller i enVæske, hvorved den kommer ud af Lige-vægten eller sin naturlige Stilling. Bp. II,918 jvf Heilag. II, 801 under kasta 3."},{"a":"katel","b":"n","c":"katel, n. allehaande Ting som en har isit Hus, lat. supellex, eng. chattel.Thom. 715; Post. 5329; Heilag. II, 6561;svarer til lat. clenodium (Mar. 1160.116120) Mar. 116131. 11623; forekommer iØgenavn: Þorsteinn katell DN. I, 2814."},{"a":"katerínarmessa","b":"f","c":"katerínarmessa, f. den 25de November (?se DN. I, XLI7). DN. VIII, 1166."},{"a":"kati","b":"m","c":"kati, m. Dreng (se kate Aasen 345 b24); þágaf Hörðr nafn nesinu ok kallaði Kata-nes, því at honum þótti þar margrkati fyrir fara Harð. 27 (85); eller etSlags Fartøi SE. I, 58210 se Lex. poet.;forekommer i Øgenavne: Þorgrímr k.EJb. 3948. 39912; Einarr k. Sturl. I,10229; Þorgeirr k. Sturl. II, 15514."},{"a":"katlamálsskjóla","b":"f","c":"katlamálsskjóla, f. et vist Maal paa Is-land (se Vidal. 297, jvf málskjóla).Grg. II, 1937."},{"a":"katlaragarðr","b":"m","c":"katlaragarðr, m. kaldtes en Gaard i Stav-anger, som havde faaet sit Navn af katlari eller katlarar. DN. IV, 4517."},{"a":"katlari","b":"m","c":"katlari, m. Kjedelsmed, nht. kessler, =katlasmiðr. Rb. 5921."},{"a":"katlasmiðr","b":"m","c":"katlasmiðr, m. d. s. Rb. 2, 1017."},{"a":"kátliga","b":"adv","c":"kátliga, adv. lystigen, fornøieligen; þessorhin fátœku hjún, er í þessu fátœkalífi lifa svá kátliga, sem ekki sé áfáttBarl. 7417."},{"a":"kátligr","b":"adj","c":"kátligr, adj. lystig, fornøielig, morsom. Grett. 7917; kátlig orð Grett. 11914;kátlig sögn Bp. II, 14810."},{"a":"kátr","b":"adj","c":"kátr, adj. fornøiet, munter, lystig. Flat.II, 6118. 8517; Fm. VII, 15212. 15716.IX, 47717; Eg. 67 (15811); Vatsd. 18(3125); ver kátr ok grát eigi Icel. Read.20128; kátr sem kið Klm. 30618."},{"a":"kattarskinn","b":"n","c":"kattarskinn, n. = kattskinn; Plur. katta-skinn Grg. II, 19421. Jvf. V. GayGlossaire archeol. I, 345 a9 fgg"},{"a":"kattbelgr","b":"m","c":"kattbelgr, m. Katteskind som er afflaaetuden at opskjæres i Bugen. Grg. II,19220. Jvf. kattsskinn."},{"a":"kattr","b":"m","c":"kattr, m. Kat, = köttr. Pr. 47021; Flat.II, 41518."},{"a":"kattskinn","b":"n","c":"kattskinn, n. Katteskind. Karlsefn. 3(Aa. 1068)."},{"a":"kattskinnsglófi","b":"m","c":"kattskinnsglófi, m. Hanske af Katteskind.Karlsefn. 3 (Aa. 3071)."},{"a":"kauða","b":"f","c":"kauða, f. = kauði? i Øgenavne: Jónk. Fm. VII, 21713; Eilifr k. EJb. 22317."},{"a":"kauði","b":"m","c":"kauði, m. foragtelig Karl. SE. II, 4963."},{"a":"kaun","b":"n","c":"kaun, n. Byld. Mar. 9598."},{"a":"kaup","b":"n","c":"kaup, n. 1) Vederlag som nogen faar ellergiver (jvf laun, leiga); vítis ertu verðr eneigi kaups Korm. 701 (174); fór konungrtil ok sá - ok lofaði mjök (Arbeidet) okgaf honum mikit kaup Fm. X, 32028;varðveitti akra manna ok tók kaup áþví (dvs. Betaling derfor) Heilag. II, 19815;jvf Fbr. 1923. 498; Grg. II, 12917;taka e-t at kaupi dvs. i Betaling, Grg.II, 12924; mæla sér e-t til kaups dvs.begjære noget i Betaling, SE. I, 1346.22012; Fld. III, 63016; hvat kaup viltuhafa, Þormóðr! fyrir skemtan þína?Þormóðr svarar: eigi kann ek kaupsat meta dvs. bestemme hvad der skal be-tales, OHm. 885 fg; M. segir, at hannmundi eigi við honum taka, nemahann ynni honum allt, ok hann réðikaupi hans dvs. og det beroede paa ham,hvad han skulde have derfor, Sturl. I,1010; vekr Ólafr til, hvat hann skulikaups hafa dvs. have i Betaling, Sturl.I, 1017; bað hann með sér dveljast okráða sjalfan kaupi dvs. og selv bestemmehvad han skulde have i Betaling, Flóam.10 (1284); vildi, at G. prestr keyptiþriggja hundraða kaupi (dvs. for en Be-taling af 3 Hundrede) bú í ReykjaholtiSturl. II, 1434; lézt honum mundukaup (nl. verkkaup) fá svó honumhugnaði Krók. 326; honum var verratil hjóna en öðrum mönnum, ok galtnær engum manni kaup (dvs. hvad hanskulde have i Løn) Grett. 705; skyldihann annast hjón þau, er þeir höfðuráðit ok gjalda kaup verkmönnumSturl. II, 12046; halda kaupi e-s dvs.tilbageholde ens Tilkommende, Bp. I,75927; gefa e-m kaup til m. Gen. ellerInf. dvs. betale en for at faa noget, forat han skal gjøre noget, DN. I, 9714;II, 7113; vera af kaupi dvs. intet faa fordet, man har gjort, SE. I, 13412. 1366. 9;vil ek víst ei róa útan kaup (dvs. udenBetaling, = kauplaust) Didr. 31214;útan kaup fékk ek þenna lut (nl. Evnenat helbrede), ok kauplaust skal ek gefaMar. 111116; E. kvað honum þat munduvera með kaupi (dvs. at han nok skuldefaa betale det, undgjælde derfor) Sturl.II, 18431; gáfu allir eitt ráð, at hannfœri í mót Bæring jarli ok barðist viðhann, yrði þá at því kaupi, sem mættiok guð vildi, Ridd. 1612; = leiga 3,ból 3 (paa Orknøerne); 20 skillinga k.,6 marka k. DN. II, 170. 2) Bytte, =skipti (jvf kaupa 1); rœðir drótt-ning til kaups um sveinana við am-báttina Sturl. I, 117 jvf eigna kaupDN. I, 824. 834; þat man íllt kaupat taka glœp við miklu happi Þ.stang.5415; skolom vér þá verða fegnir til-komu ens helga anda, at oss þykkikaupa bezt, at hann kœmi í staðinnmagfyllinnar Homil. 2411. 3) Kjøb;bönnuðu þeir kaup öll til staðarins oksölur Sturl. I, 21421; þat forboð, semkonungr eða þeir menn, sem -,leggja á menn eða hafa á lagt umkaup ok sölur Stat. 23139; gótt kaupvar þat, er ek keypta þik Vígagl.236; þurfa kaups, eiga kaup á e-u dvs.trænge til, have Ret til at faa kjøbt en Ting, Landsl. 8, 91. 3; bjóða e-m kaupá e-u DN. I, 12414; hverr á fyrirkvennkosti at ráða þeim, er til kaupser boðinn Flat. I, 40738 (jvf 40736);ríða, fara, koma til kaupa (við e-n) dvs.ride, reise, komme for at gjøre Indkjøb (hos en), Sturl. II. 18615; Eb. 50 (9223);Flóam. 25 (14830); Vem. 95; bróðirinnfór í næstu borg með bókina ok vildiselja ok mat fyrir sex aura; sá, er tilkaups var (som agtede at kjøbe), talarsvá: o. s. v. Heilag. II, 5347; fara atkaupum dvs. gaa i Handel fra den enetil den anden: þetta er ambátt íll okaum, er ek keypta enn fyrra dag, enþessi ambátt ferr mjök at kaupum,ok þykkir sá betr at hafa, er lausalætr, en sá, er við tekr, Svarfd. 3122. 4) hvad en har kjøbt; þá má Alfrhalda kaupi sínu DN. I, 28617; þáá sá kaup at hafa, er fyrri keyptiLandsl. 8 134. 5) Overenskomst, Han-del om Kjøb og Salg. Grg. I, 24016;Gul. 40; Kgs. 5 fg; Laxd. 56 (16426);DN. I, 24415. 2487. 12. 25610; kveztkunna at kaupa smám kaupum semstórum Flat. II, 759; úmagi má engukaupi kaupa né ráða Gul. 561; skalhann ráða kaupum sínum ok kván-föngum Gul. 61 fg; ráðit kalla ekkaupit dvs. jeg siger, at Handelen er sluttet, afgjort, Svarfd. 2795; þettasumar öndvert rézk kaup með þeimÞóri tótt - ok Herdísi Einarsdóttur-, var brúðlaup þeirra jónsmessu&c. Sturl. II, 17936 fgg (jvf Sturl. II,24131 under kaupa 2); mæla til kaupavið e-n dvs. henvende sig til en for at faa en Handel i Stand, Nj. 2 (315);fœra saman kaup dvs. faa i Stand en Overenskomst, en Handel, Laxd. 75 (2165);Trist.* 2062; eiga kaup (við e-n, saman)dvs. underhandle angaaende Kjøb, Bytte o. desl. Fm. VI, 1036; Mar. 15525;slá kaupi (við e-n, saman) dvs. afslutte en Overenskomst, Handel, Laxd. 12(194); Mar. 105318; Flat. I, 34112. II,7912; slyngja kaupi d. s. Laxd. 24 (629);semja kaup d. s. Flat. I, 1243; jákvæðakaupi DN. I, 8214 jvf 8317; haldakaup dvs. holde, efterkomme en sluttet Overenskomst, DN. I, 955; Mar. 66330;om Ægteskabskontrakt: Nj. 9 (175);Þ.hræð. 218; i Plur. Nj. 33 fg; varðþat at kaupi með þeim, at - dvs. de kom overens om at - Laxd. 24 (6211);var þat ok í kaupi okkru dvs. ogsaa detudgjorde en Del af vor Overenskomst,DN. I, 3617; eptir því sem í kaupþeirra kom DN. I, 28616. 35115. 36815&c. jvf DN. I, 3455; Landsl. 7, 110."},{"a":"kaupa","b":"v","c":"kaupa, v. (kaupir, keypti, keyptr) 1) bytte,= skipta m. Dat.; spurði, ef sveinninnvildi kaupa (skipta Flat. I, 38833) klæð-um við hann Fm. II, 1566; kaupa eig-num, jörðum DN. I, 8215. 8318. 4407.II, 27318. 1903. V, 1686. IX, 1727. X, 536;kaupa um meistara, knífa dvs. bytteLærere, Mænd, saaledes at man skillersig ved en og tager en anden i hans Sted, Post. 11013; Korm. 23815 (548);kaupa um sonu, sveina, lönd við e-n dvs.bytte Sønner, Landeiendomme med en, =kaupa sonum &c. við e-n, Halfss. 4018(c. 17); Sturl. I, 119; Eb. 56 (1036);fór fram kaup þat -, at þau mundukaupa um lönd (= k. löndum) S. okG. Laxd. 56 (16427). 2) slutte Over- enskomst om noget (e-u); þeir kaupaþessu Flat. II, 7516; jvf Fm. VI,10317; Vem. 219; segir konungi hverjuhón hafi keypt við ambáttina Sturl.I, 233 (jvf 227); hann fékk engu keyptFlat. I, 50922. 31; þá hófu þeir bónorðvið Eyrnýju - ok varð engu keyptSturl. II, 24133; úmagi má engu kaupikaupa Gul. 561; öll þau kaup, er þúkaupir, þá hafðu jafnan nökkura skila-menn í hjá þá, er váttar sé, hversuþví kaupi var keypt Kgs. 61 fg; eigikemr mér þat í hug -, at S. kaupisínu kaupi betr, þótt hann gefi þérmat til fylgðar Eb. 36 (6419); kunnaat kaupa smám kaupum sem stórumFlat. II, 7516; keypti ek við Brynjolf-, at hann skal hafa &c. DN. I, 3613;keyptu þeir svá, at brúðlaup skyldivera at vetrnáttum Gunl. 9 (2411); varþá keypt með þeim (at de skulde væreÆgtefolk), ok urðu þeirra samfarir góðarGrett. 20430; kaupa saman 1) afhandlesit Mellemværende Hjörv. 3; 2) afslutteen Overenskomst med hinanden Landsl.8, 221; Heilag. II, 4710; kaupast við= kaupa saman 1) Eb. 25 (3920); 2) Grg. I, 24915; Flat. II, 7832; Krók. 1413 fg; H. kvezt vilja kaupa (dvs. kjøbslaa)við hann Flat. II, 754; 3) kjøbe Gul.277 fg; Flat. II, 557; þú munt hafaþá hluti at selja oss, er vér viljumkaupa Laxd. 12 (185); ef hann seldislíkt sem hann keypti Landsl. 8, 1014;kaupa sér lið Heilag. II, 4720; medPersonen, af hvem noget kjøbes, tilføietved Præp. af eller at: E. vildi eigihalda þat kaup, er G. keypti af Gró DN.I, 955 jvf 2229. 12. 2269; Heilag. II, 2941;nú kaupir maðr at manni hross Gul.44 fg jvf 571; Landsl. 8, 1316; Laxd. 24 (627); Flat. II, 757; Fm. VI, 1039;Mar. 120210; nú kaupir maðr verk (dvs.Arbeide) at frjálsum manni Gul. 701;kaupa tíðir at e-m Grg. I, 221; medPrisen tilføiet i Dat. eller ved Præp. at,fyrir, með, við: E. svarar: eigi munþat kauplaust, konungr spurði hversuskal kaupa Mork. 2287; nú gefr hannþeim frelsi, er hann hefir eigi fulluverði keyptan Grg. I, 19217 jvf Borg.I, 184; Flat. I, 5098; skal kaupa jarðar-vígslu at mörk Borg. I, 182; kauphana fyrir 3 merkr silfrs Flat. I, 50926;jvf Flov. 3123 (se nedenfor); skal kaupavígslu fyrir mörk Borg. I, 183; því ateins, at með fé kaupi Borg. I, 1219;kaupa sér konu (til Ægteskab) Flat. I,40736; vill Rútr gerast mágr þínn okkaupa dóttur þína Nj. 2 (316); kaupamey, konu mundi, með mundi Sig. 1,30; Grg. I, 2228; Gul. 254. 1244. 511; eigi skal sér konu kaupa með annarsfé Gul. 11512; ogsaa kaupa sér konutil Utugt: ef drykkrinn gerir þeimúsparan peninginn, er sér vill konukaupa, þá pýtir hann hana nauðga, erfala lætr, ef hón vil eigi lostig Alex.8722; jvf Krók. 336; kaupa at e-m, at- dvs. betinge sig mod lovet Godtgjørelse hos en, at han skal o. s. v: hann keyptiat Þ. lögsögumanni, at hann skyldiupp segja - Ísl. 7 jvf Pr. 498 (Anal. 17523); Yngl. 16 (Fris. 1016); kaupa e-t dýrt: ek vissi þat -, at þérmundit eigi kaupa hann svá dýrt, semek mat Flat. I, 50929; þá lagði H.yfir Flovent möttul, er hann keyptiaf einum þjóf fyrir 1000 marka gulls,sá hafði stolit frá Salatres höfuðkon-ungi, ok ef eigi hefði stolinn verit,þá mundi keyptr hafa verit fyrir 3000marka ok væri þá vel keyptr (dvs. kjøbtfor billig Pris) Flov. 14228; jvf Hm. 107;Fm. XI, 56 (se nedenfor); kaupa e-t aln-um, at vettum dvs. efter Alnemaal, efter Vægt, Grág. 881 fg (Grg. I, 2387 fg); kaupae-t í frið dvs. for Betaling skaffe nogetFred, Flat. I, 18637; láta sik kaupastm. Inf. dvs. lade sig leie (til at gjørenoget): B. spyrr, ef hann vil kaupastláta at húsa bœinn Krók. 1413 fg lige-som kaupa sér hús (til Leie) Heilag. I,30824; þess væntir mik, at þú sér velþessu á braut kaupandi dvs. at det ikkeer for stor Opofrelse, om jeg dervedkan faa dig bort, Fm. XI, 5629 (Jómsv.4721); kaupa e-t af sér dvs. kjøbe sig frifor noget, som hviler paa en, Grett.3226; kaupa geymslu á kú dvs. mod Be-taling faa en til at tage Vare paa enKo, Grg. I, 12926; silfr í þeima sjóðvar svá gótt ok glatt, at öltappararkepptust um at kaupa þat (ved sit Øl-salg) Æf. 85 B. 49; kaupa í skipi dvs.kjøbe Del eller Rum i et Fartøi, Laxd.70 (20031); kaupast í (e-u) dvs. vindes,opnaaes ved noget: þótt þar væri fyrireldr brennandi, þá mynda ek ok mínirliðar þegar í hlaupa, ef ek vissa, atþat keyptist í, at þér hefðit þá friðeptir OH. 2433; svá mikit sem mérkaupist í, þá ætla ek, at ek munatil hætta Band. 3127 jvf Fm. XI,28518; kaupa e-t inn dvs. indkjøbe, gjøreIndkjøb af noget, Bjark. 1322; kaup-ast um til e-s d. s. Æf. 180. 4) betale,udgive, undgjælde for noget; mikit kaup-ist nu í, ef iþ eroþ tveir í móti mérok hvártveggi lendr maðr (= mikilsþykkir nú við þurfa, er þit erut &c.Fm. VII, 11616) dvs. I gjøre nu storeAnstrengelser, Opofrelser, naar o. s. v. Mork. 17310; þú skalt nú dýrt hann(som du dræbte) verði kaupa fyrr enkveld komi El. 2511; sá kaupir glœp,er gerir ok ekki vil yfir bœta Ridd.3525; dýrt muntu kaupa þá svívirð-ing, er þú gjörðir meyjunni ok mérRidd. 3722; jvf Str. 502; Fbr. 3618;dýrt skyldir þú þetta högg kaupa El.1110 jvf 252. 6112; Bær. 11942; Æf.3322. 4030; dýrt skal sá kaupa, er hérvill þér gera mein El. 441; komastat keyptu dvs. maatte dyrt betale, haardtundgjælde for noget (mods. kauplaust):hitt er ljóst, at þeir munu vera mínirúvinir fullkomnir, en þat er ok lík-ast, at þeir komast þar at keyptu,ef vér skulum einir við eigast Eg. 16(297); at keyptu skaltu komast, áðrþat verði (at du faar underkastet digSaxland) Klm. 4017 jvf Sturl. I, 2416."},{"a":"kaupabalkr","b":"m","c":"kaupabalkr, m. Del af Loven, hvori dertales om Kjøb og Salg. Gul. 34;Landsl. 8, 1; Byl. 7, 1."},{"a":"kaupabati","b":"m","c":"kaupabati, m. Fortjeneste som vindes iHandel, ved Salg af kjøbte Varer;starfa í kaupabata Heilag. I, 60031."},{"a":"kaupabréf","b":"n","c":"kaupabréf, n. Brev, Dokument om afsluttetHandel, om Kjøb eller Salg, = kaupu-bréf, kaupmálabréf. DN. II, 41317.42410. IV, 28322."},{"a":"kaupafar","b":"n","c":"kaupafar, n. Kjøbmandskab, Handel; kaupa-far rangt Homil. 14710."},{"a":"kaupajörð","b":"f","c":"kaupajörð, f. ved Kjøb erhvervet Jorde-gods, = kaupaland, mods. arvet Jord,Odelsjord. Gul. 2238."},{"a":"kaupakostr","b":"m","c":"kaupakostr, m. Vilkaar hvorom der under-handles for muligens at istandbringe enHandel eller Overenskomst = kaupu-kostr. Vem. 1228; Laxd. 75 (1162)."},{"a":"kaupaland","b":"n","c":"kaupaland, n. = kaupajörð. Bp. I,68437."},{"a":"kaupalaust","b":"adv","c":"kaupalaust, adv. = kauplaust. Eids.I, 473."},{"a":"kaupaleg","b":"n","c":"kaupaleg, n. Begravelsessted, hvorfor derydes Betaling. Grg. I, 2382."},{"a":"kaupamang","b":"n","c":"kaupamang, n. Akkordering, Underhand-ling om Kjøb og Salg; var með þeimkaupamang um hesta ok klæði Sturl.I, 30022."},{"a":"kaupamark","b":"n","c":"kaupamark, n. Mærke som man har til-kjøbt sig (ikke arvet). Grág. 48123."},{"a":"kaupandi","b":"m","c":"kaupandi, m. (eg. Præs. Part.) Kjøber, =kaupi, kaupari. Eg. 79 (1921)."},{"a":"kaupangr","b":"m","c":"kaupangr, m. (G. -grs og -gs) Kjøbstad.Landsl. 3, 7; hverr þeirra, er kemrtil kaupangrs ok hefir skip lekt eðasvá lítit, at hann má eigi á búa Bjark.5; sú kona, er brauð bakar í kaup-angi Bjark. 61 jvf 10. 126 fg; í kaupangimods. í heraði (dvs. paa Landsbygden)Bjark. 2. 9; Frost. 10, 314; Landsl.3, 72. 8. 11. 5, 163 fg; í kaupangri þeim,er hinn heilagi Ólafr hvílir í OHm.1161; ofte bruges kaupangr, hvor derer Tale om en vis bestemt Kjøbstad,uden at dens Navn nævnes, medensman derimod af den Forbindelse, hvoriOrdet forekommer, kan vide eller sluttesig til, hvilken Kjøbstad derved menes,f. Ex. ef maðr er á för tíl kaupangrsok hefir annat tveggja með at faralass eða klyfjar, eða berr hann byrði,þó at hann sé á Steinbjörgum þá, erringir til helgar, þá skal hann fara tilkaupangrs með föt sín Bjark. 413, hvorman af Ordene á Steinbjörgum kan se, ather er Tale om kaupangr í Niðarósi(Bp. I, 12916), kaupangr í Þrándheimi(Symb. 1213 fgg), hvilken ogsaa betegnesved Udtrykket norðr í kaupangi Fsk.2219; Flat. I, 44114; jvf norðr í Þránd-heimi í kaupangi Heið. 39 (3913); lige-som kaupangr ogsaa OH. 1421. 15426.22831. 2345; Flat. III, 2465 forekommeri saadan Forbindelse, at ingen anden Kjøbstad derved kan være betegnet; iSætningen: engi maðr mundi fyrr herjathafa verit milli kaupanga Fm. VII,25511 (Fris. 34834) er der vel Tale om Niðarós og Björgvin; neppe findes ellerskaupangr at have været brugt om Kjøb-stæderne Björgvin, Stafangr, Túnsberg,Óslo, Sarpsborg, Konungahella, medensdet derimod findes anvendt baade omStorhammer paa Hedemarken og Lille-hammer ved Laagens Udløb i Mjøsen:jafnskjótt sem leið jóladaginn, létuþeir sýslumenn (som vare komne jóla-aptan í Hamar kaupang á HeiðmörkFm. IX, 23218) taka 3 hesta ok fluttuí brott sveininn ok móður hans (nl.Ingu) norðr til lítla kaupangs; - -at líðnum jólum fóru þeir (nl. de Birkebeiner, som imidlertid havde samletsig) or Hamar kaupangi til lítla Hamars,þar sem sveinninn var Fm. IX, 2339;ligesom det forekommer i Lúsakaupangri Sogn: sýslumenn kröfðu útgerða tiljólaveizlu sér ok ætluðu at sitja íLúsakaupangi, en kaupangsmenn urðuvið þetta óðir, ok sömnuðust samanSókndœlir ok Eiðbyggjar ok fóru tilkaupangs o. s. v. Fm. VIII, 19421 fgg;jvf 4398. 13. 19; Brasagarðr í KaupangriDN. I, 2484; Skollagarðr (jvf Þor-steinn skolli DN. I, 248. 43220) í Kaup-angri DN. II, 371; Kaupangrsfjall (dvs.Byfjeldet ved Lúsakaupangr) Fm. VIII,43933; Kaupangrs kirkja Kalfsk. 46 a18.Naar flere Steder, hvor der ikke kanhave været nogen Kjøbstad i dette Ordsalmindelige Betydning, forekomme medNavnet kaupangr, have de sandsynligvisfaaet det deraf, at der alligevel har væretet Handelssted eller en Markedsplads,f. Ex. Kaupangr i Þjóðalyngs Sogn DN. I, 5793. V, 4043 beliggende lige iNærheden af Guðrin som DN. I, 661siges ligge i Skiringsal jvf Fris. 307(Yngl. 49) og Ottars Reiseberetning;Kaupangr í Botna sókn (Vestfold) DN.X, 24419. 2779 fg; Kaupangr i Hols Sogn i Hallingdal (Matr. Nr. 143) DN. X,1806; Koppang i Lille Elvedalen (Øster-dalen), og Kaupangr paa Island i Bun-den af Eyjafjörðr Vígagl. 2763; Ljósv.233; Sturl. I, 32414. II, 21220. 25119 jvfKaalund II, 125 og Vallalj. 414: skipkom út um sumarit í Eyjafirði ok varþar kaupstaðr mikill."},{"a":"kaupangrslög","b":"n pl","c":"kaupangrslög, n. pl. Lov som gjælder iKjøbstad. Gul. 1202."},{"a":"kaupangrsmaðr","b":"m","c":"kaupangrsmaðr, m. Person, som har sitHjem i Kjøbstad; mods. heraðsmaðr.Gul. 1203."},{"a":"kaupangrsmannalög","b":"n pl","c":"kaupangrsmannalög, n. pl. Lov som gjæl-der for, blandt Kjøbstadboere, = kaup-angrslög. Landsl. 5, 162."},{"a":"kaupangrsréttr","b":"m","c":"kaupangrsréttr, m. = kaupangrslög. Gul.1204; Landsl. 5, 163 fg"},{"a":"kaupangskona","b":"f","c":"kaupangskona, f. Kvinde som har sit Hjemi Kjøbstad. Fm. VII, 7015."},{"a":"kaupangsmaðr","b":"m","c":"kaupangsmaðr, m. = kaupangrsmaðr, navn-lig: i Niðarós Fm. VIII, 3525; i Lúsa-kaupangr Fm. VIII, 19422. 25. 23025."},{"a":"kaupari","b":"m","c":"kaupari, m. Kjøber, = kaupandi, kaupi.Pr. 25820; DN. I, 18213."},{"a":"kaupbœr","b":"m","c":"kaupbœr, m. = kaupangr, kaupstaðr.Hom. 15814; Mork. 532. 12522 fg. 17037;Fris. 36415; Heið. 39 (3915)."},{"a":"kaupbrigði","b":"n","c":"kaupbrigði, n. Brud paa sluttet Overens-komst (við e-n). Þ.hvit. 409 fg"},{"a":"kaupdrengr","b":"m","c":"kaupdrengr, m. Handelsmand, = kaup-maðr, kaupsveinn. Heilag. II, 43812;þótti hinn bezti kaupdrengr Fm. VI,368; Hænsn. 2 (1265)."},{"a":"kaupdýrr","b":"adj","c":"kaupdýrr, adj. kostbar, dyr for den somkjøber. Laxd. 40 (11617)."},{"a":"kaupeyrir","b":"m","c":"kaupeyrir, m. Handelsvare, alt hvad manfører med sig for at sælge det, eller an-vender til derfor at kjøbe noget. Flat.I, 2078. II, 255 fg; Stj. 21427; Mar.106513; Laxd. 58 (16919)."},{"a":"kaupeyristíund","b":"f","c":"kaupeyristíund, f. Tiende som Kjøbmændhave at betale af sine Handelsvarer. JKr. 1810; DN. II, 2359. V, 66032."},{"a":"kaupferð","b":"f","c":"kaupferð, f. Reise som foretages i Handels-forretninger. Flat. II, 5523; Fm. VI,717; DN. IV, 4224; fara, reka kaup-ferð dvs. reise i Handelsforretninger, Flat.I, 2077; OH. 5014; Sturl. I, 10512; faraí kaupferðir til ymissa landa Svarfd.3114; jvf Mork. 12619; settist friðr okkaupferð (dvs. der bestemtes, at der skuldevære Fred og Adgang til at reise i Han-delsforretninger) or Þrándheimi til Jam-talands Flat. II, 26212; hafa þvílíkakaupferð dvs. have saadant for Umagen,til Løn for hvad man har gjort, Didr.3264; Fm. VIII, 4055; sœkja mátuligakaupferð dvs. faa Løn som forskyldt, Heilag. I, 69630; höfðu allir eina kaup-ferð El. 4430."},{"a":"kaupför","b":"f","c":"kaupför, f. = kaupferð. Kgs. 5816; OH.2158; Laxd. 58 (16922)."},{"a":"kaupfox","b":"n","c":"kaupfox, n. Svig, Bedrageri i Handel.Gul. 4010 fg; Hák. 1194 fg; Landsl. 8,135. 7."},{"a":"kaupfriðr","b":"m","c":"kaupfriðr, m. Fred hvorunder man uhin-dret kan drive Handel. OHm. 5316;Fm. VI, 78."},{"a":"kaupgegn","b":"adj","c":"kaupgegn, adj. duelig i Handelsforret-ninger. Flat. II, 13812."},{"a":"kaupgjald","b":"n","c":"kaupgjald, n. Løn, Betaling, = verk-kaup. Stj. 1921."},{"a":"kauphlutr","b":"m","c":"kauphlutr, m. = kaup 1; skakkr erþessi kauphlutr, at ek skal setja þikí allan fyrra stétt ríkdóms ok met-orða, en hér í móti skulir þú fá mérþat eina, sem þér þykkir eigi gagn íat eiga Mar. 28413."},{"a":"kauphús","b":"n","c":"kauphús, n. Hus hvori der kjøbes og sæl-ges. Symb. 13 jvf 4615 fgg"},{"a":"kaupi","b":"m","c":"kaupi, m. 1) Kjøber, = kaupandi, kaup-ari. Gul. 2765; Landsl. 6, 132; Pr.12822. 2) = kaupunautr Didr. 1045."},{"a":"kauplauss","b":"adj","c":"kauplauss, adj. som gjøres, gives udenVederlag eller Betaling; olean öll skalkauplaus vera annars kostar Frost.2, 178; eigi mun þat kauplaust, segirhann; þeir spyrja, hvat er hann mælirtil Flat. I, 12416; jvf Mork. 2287."},{"a":"kauplaust","b":"adv","c":"kauplaust, adv. 1) uden Vederlag ellerBetaling (jvf Vulg. gratis Matth. 10, 8),= útan kaup. Mar. 111117; jvf Korm.6816 (1630); Alex. 13518; Heilag. I, 31415.II, 10815. 2) uden at have gjort nogenHandel. Laxd. 75 (21618)."},{"a":"kauplendingr","b":"m","c":"kauplendingr, m. Person som er i Besid-delse af kaupajörð, kaupaland; mods.óðalsmaðr. Frost. 13, 254."},{"a":"kaupligr","b":"adj","c":"kaupligr, adj. henhørende til, vedkommende kaup; mér verðr kaupligt dvs. jeg kom-mer i Handel, til Akkord, Flat. I, 50932."},{"a":"kauplöstr","b":"m","c":"kauplöstr, m. Feil, Lyde, som forringeren Tings Handelsværdi. Gul. 2237."},{"a":"kauplýðr","b":"m","c":"kauplýðr, m. = kaupmenn (Pl. af kaup-maðr) DN. IV, 42215 (Rb. 9313); Nord.Tidsskrift for Oldkyndighed II, 1383."},{"a":"kaupmaðr","b":"m","c":"kaupmaðr, m. Handelsmand. Kgs. 5 fg;Fm. VI, 715; Hænsn. 2 (12610); Flat.II, 476; = lat. teleonarius Heilag. II,14229. 35; kaupmenn réttir modsættes mangarar ok falsarar Kgs. 513; inn-lennzkir kaupmenn í Björgvin DN.IV, 4223; i senere Tider fornemmeligom fremmede (útlenzkir) Kjøbmænd (DN.VII, 1352) i norske Kjøbstæder (mods.bœjarmenn, húsbœndr, garðsbœndr):Fm. VIII, 738. 14. 18. 39715. 17. 40420. IX,36219; ek er skyldugr Rikard franzeis afBotolfsteini kaupmanni DN. III, 2143."},{"a":"kaupmál","b":"n","c":"kaupmál, n. = kaup 5. DN. X, 23441."},{"a":"kaupmálabréf","b":"n","c":"kaupmálabréf, n. Brev, Dokument somer udfærdiget til Vidnesbyrd om kaup-máli (jvf Mar. 109430 fg), = kaupa-bréf. DN. IV, 28318."},{"a":"kaupmálavitni","b":"n","c":"kaupmálavitni, n. Vidnesbyrd om kaup-máli. DN. X, 10015."},{"a":"kaupmáli","b":"m","c":"kaupmáli, m. Overenskomst, Handel, Af-tale derom. Grg. I, 2485; Fm. X, 1213;Nj. 9 (177). 10 (1724); Mar. 110135;DN. X, 10019. 24."},{"a":"kaupmanga","b":"v","c":"kaupmanga, v. (að) underhandle om Kjøbo. desl. (við e-n). Sturl. I, 16325."},{"a":"kaupmannalög","b":"n pl","c":"kaupmannalög, n. pl. Kjøbmændenes,Handelsmændenes Samfund; vera íkaupmannalögum = vera kaupmaðrLaxd. 12 (183)."},{"a":"kaupmannavarningr","b":"m","c":"kaupmannavarningr, m. Handelsvare. DN.II, 172 (1495). 26214. X, 476."},{"a":"kaupmannliga","b":"adv","c":"kaupmannliga, adv. saaledes som det søm- mer sig for eller man kan vente sig af kaupmaðr. Flat. II, 7514,"},{"a":"kaupmannsbúð","b":"f","c":"kaupmannsbúð, f. Kjøbmandsbod. Heilag.I, 68210."},{"a":"kaupmannsgervi","b":"f","c":"kaupmannsgervi, f. Kjøbmandsdragt, mods. herklæði. Flat. II, 12731."},{"a":"kaupmannsvarningr","b":"m","c":"kaupmannsvarningr, m. = kaupmanna-varningr. DN. II, 27625."},{"a":"kauprein","b":"f","c":"kauprein eller kaupreina, f. Sted hvor en Handel, Overenskomst er afsluttet. Gul. 466."},{"a":"kaupreina","b":"f","c":"kauprein eller kaupreina, f. Sted hvor en Handel, Overenskomst er afsluttet. Gul. 466."},{"a":"kauprof","b":"n","c":"kauprof, n. Brud paa sluttet Overens- komst, Bøder som derfor skal betales.Frost. 12, 48; Landsl. 6, 53."},{"a":"kauprofsmaðr","b":"m","c":"kauprofsmaðr, m. Person som gjør sigskyldig i kauprof. DN. I, 909."},{"a":"kauprofsmaðr","b":"m","c":"kauprofsmaðr, m. Person som gjør sigskyldig i kauprof. DN. I, 909."},{"a":"kaupsáttr","b":"adj","c":"kaupsáttr, adj. forligt, enig om en Handel,Overenskomst. Sturl. II, 11312; Æf. 4851."},{"a":"kaupskapr","b":"m","c":"kaupskapr, m. 1) Handelsvare. Flat. I,20716; Eg. 10 (196); Hænsn. 1 (1, 2418);Heilag. I, 31417; Ingv. 9 (162 a14). 2) Handelsvirksomhed. Mar. 106517; Leif.732. 774 (Vulg. negotiatio Matth. 22, 5);drífa kaupskap Rb. 7040 (DN. VII,13535); fyrirboðinn er prestum - kaup-skapr sá, at kaupa nökkurn hlut inntil þess, at hann seli þat sama dýrraút aptr Stat. 2631."},{"a":"kaupskattr","b":"m","c":"kaupskattr, m. = kaupskapr 1 (ogsaa gsv. köpskatter se Schlyter 367 a). HE. II,7212; DN. V, 188."},{"a":"kaupskil","b":"n","c":"kaupskil, n. = kaupmáli. DN. I, 8329."},{"a":"kaupskip","b":"n","c":"kaupskip, n. Handelsfartøi. Gul. 10225;OH. 2152; Flat. I, 3108; Eg. 72 (17121)."},{"a":"kaupslaga","b":"v","c":"kaupslaga, v. (að) drive Handel, kjøbslaa. Flat. I, 20917."},{"a":"kaupstaðr","b":"m","c":"kaupstaðr, m. Handelsplads, Kjøbstad (jvfkaupangr, kaupbœr, kauptún): OH.13420 (se under kaupstefna); Þ. kemrskipi sínu í Vík austr - - um morg-ininn ríss hann upp ok ferr í kaup-staðinn ok fréttist firir um góða kaupu-nauta Flat. I, 20917; hélt hann tilSvíþjóðar, ok er hann kemr í einnkaupstað, kom - Svarfd. 312; komút um sumarit í Eyjafirði ok var þarkaupstaðr mikill Vallalj. 414; ef maðrá hús í kaupangi en bú í heraðiok ferr þar millim -, þá skal hanngera leiðangr í heraði - -, en afkaupeyri ok af garðleigum í kaupstaðLandsl. 3, 74; þar (dvs. at Steinker-um) var kaupstaðr OH. 3618; þar (dvs.í Niðarósi) hafði Olafr Tryggvasonlátit efna til kaupstaðar OH. 378 (jvfFlat. I, 31021); hér í kaupstaðnum (nl.Túnsberg) Flat. II, 8930; jvf Rb. 49(12815); þá settist sá kaupstaðr í Nor-egi, er einn er vegsamligastr - at frá-teknum kaupstað í Niðarósi, ok ersjá kaupbœr kallaðr í Björgyn Mork.12522 fg; kómu við Hörðaland þar, semkaupstaðrinn í Björgvin er síðan Laxd.11 (173); S. konungr jórsalafari settistól sínn ok höfuðstað i Konunga-hellu ok efldist sá kaupstaðr svá mjök,at eingi var ríkari í Noregi Fm. VII,15911; H. konungr lagði þá land alltundir sik ok skipaði sýslur allar sín-um mönnum ok svá kaupstaði Fris.36017 (Hkr. 77418); jvf Mork. 12212-15;við Elfina stendr einn lítill kaupstaðreða kastali, er Ertinborg heitir, fyrirþeirri borg réð B. hertogi Bær. 855."},{"a":"kaupstefna","b":"f","c":"kaupstefna, f. Møde hvortil man kommer sammen for at sælge og kjøbe, Anled-ning til at drive Handel eller Kjøbmand-skab; var þá sagt þrælum til um þessakaupstefno (at A. var kommen for at kaupa sér korn eða malt), létu þeirkorn fram ok malt ok seldu ÁsbirniOH. 11436 (Flat. II, 2294); fór umkaupstefnu þangat, sem Haleyri heitirSvarfd. 3116; er þeir kómu til Bjarma-lands, þá lögðu þeir til kaupstaðar,tókst þar kaupstefna -, en er þar varlokit kaupstefnu, þá héldu þeir út eptiránni Vinu OH. 13421. 23 (Flat. II, 25625);hann hafði með sér kaupskap mikinn,hann gerði stefnulag við Finna októk af þeim skatt, ok átti við þákaupstefnu Eg. 10 (198); þar (nl. atUppsölum) var ok (foruden höfuðblótog þing) þá markaðr ok kaupstefnaok stóð viku OH. 6426 (Flat. II, 6916);varningrinn flestr allr, sem hér fellr ílandinu, er saman tekinn um vetrinnok brott fluttr svá, at þá er til lítilsat taka þá, er kaupstefnan skal vera,at því, sem at forno hefir verit (naarnemlig de udenlandske kaupmenn komme til Kjøbstaden for at gjøre Indkjøb) Rb.707; hann varð missáttr við hirðmannÓlafs konungs í kaupstefnu á Stein-grímsfirði Fbr. 4320 (Flat. II, 15712);þat var eitt sinn, at skip var í Hvítá,ok var þar mikil kaupstefna, hafðiEgill þar keypt við margan ok létflytja heim á skipi Eg. 81 (19429);þat var eitt sumar, at skip kom afhafi í Borgarfjörð; - Oddr frétti skip-komuna, hann var vanr í fyrra lagi íkaupstefnur at koma ok leggja lag á varn-ing manna (jvf Grg. II, 7313 fg19 fgg),því at hann hafði heraðsstjórn Hænsn.2 (1266); er Þorðr var á land kominní Eyjafirði, vóru þar í kaupstefnunnimargir inir stœrri bœndr Sturl. II,413; kom Glúmr skipi sínu í Eyjafirði,ok fréttist þetta brátt um sveitina,ok er hann eigi mjök lengi í kaup-stefnu ok ferr heim Vígagl. S. 8922(jvf c. 771) jvf Vallalj. 414, under kaupstaðr og Vígagl. 2763 m. m. under kaupangr i Slutningen af denne Artikel."},{"a":"kaupsváttr","b":"m","c":"kaupsváttr, m. Person der er tilstede somVidne ved Kjøb, Handel eller Overens-komst, = kaupváttr. DN. V, 12; Frost. 10, 285 &vl"},{"a":"kaupsveinn","b":"m","c":"kaupsveinn, m. = kaupdrengr, kaup-maðr. Fm. VI, 2383; Sigurðr kaup-sveinn DN. I, 18714; Helgi k. DN.VIII, 1534."},{"a":"kauptún","b":"n","c":"kauptún, n. = kaupangr. OH. 1937;Flat. II, 1222; Stj. 1835. 5703; Heilag.II, 1511."},{"a":"kaupubréf","b":"n","c":"kaupubréf, n. = kaupabréf DN. III,17010. X, 4416."},{"a":"kaupukostr","b":"m","c":"kaupukostr, m. Betingelse for Handel,Overenskomst, = kaupakostr; þá erÞosteinn Ívarsson festi sér SigriðiBarðardóttur til eiginnar húsprœyjuvar þar umtalat - - um heiman-fylgju, tilgjöf ok aðra kaupukosti þeirraí millim DN. I, 2769."},{"a":"kaupunautr","b":"m","c":"kaupunautr, m. Person med hvilken manhandler, slutter Overenskomst. Flat. I,20912. 17. II, 22838 (OH. 11431); Svarfd. 3024. Jvf. Heinza kaupunauta DN. I,12210."},{"a":"kaupvarningr","b":"m","c":"kaupvarningr, m. = kaupeyrir, kaup-mannavarningr. Dpl. 99."},{"a":"kaupváttr","b":"m","c":"kaupváttr, m. Vidne som er tilstede veden Handel, Overenskomst, = kaups-váttr. Frost. 10, 285."},{"a":"kaupvitni","b":"n","c":"kaupvitni, n. Vidnesbyrd om Handel ellerOverenskomst. DN. III, 1148. X, 2716."},{"a":"kaupþorp","b":"n","c":"kaupþorp, n. = kauptún (jvf þorp eðakauptún Stj. 1835). Mar. 96631; Fm.X, 67 &vl. "},{"a":"kausi","b":"m","c":"kausi, m. Kat (Folkespr. kause Aasen 346 b24); Snorri mælti við son sínn Þorðkausa: sér köttrinn músina? Isl.s. II,3096 fg (492 a11 fgg); jvf Eb. 55 (10129);Laxd. 36 (946). 62 (17826). 64 (18815);Þórir kausi EJb. 4304; Kolbeinn kausiDN. V, 2106; synes forekomme i Kausa-bœli (Hofvin Sogn, Spydeberg Preste-gjeld) EJb. 1418; Kausaruð í Kisa(Ullensakers Sogn, Romerike) EJb. 43413;Kausavál EJb. 30913; Kausagarðr íÁl (Faaberg Sogn, Gudbrandsdal) DN.I, 78325; Kausastaðr i Jemteland DN.III, 2422. - Jvf. keysa."},{"a":"kávísi","b":"f","c":"kávísi, f. Trættekjærhed, Lyst til at yppeKiv eller Tvist; gnœgri höfðu þér frændrkávísi ok hlutdeilni, segir hann, endrengskap ok hreysti Klm. 12334."},{"a":"kávísliga","b":"adv","c":"kávísliga, adv. med, af Lyst til Trætteeller Kiv; hér segir svá milli þeirra,sem málugliga ok kávísliga kalsa, svásem eptir fréttandi, hvílíkt er tunglitvar skapat í fyrstunni Stj. 1630."},{"a":"kávísligr","b":"adj","c":"kávísligr, adj. udsprungen af, vidnendeom kávísi; Marcus Tullius consul spurðifyrst Katilinam um þessi kensl, enhann varði sannar sakir með kávíslig-um orðum ok miklum kyndugskap Pr.16628."},{"a":"kávíss","b":"adj","c":"kávíss, adj. trættekjær; Hákon kávíss,Fm. IX, 3043."},{"a":"káza","b":"f","c":"káza, f. gjengiver Heilag. II, 4366 det lat. pulticula, men er Heilag. II, 55512 =den foregaaende Linjes kaldel, som igjensvarer til lat. placenta L. 31. Ordeter sandsynligvis det lat. caza, cazia,som efter Henschels Du Cange II, 622 fgskal være \"vasis genus\", men brugt lige-som kaldel (se dette Ord) om Maden iKarret, = kassa dvs. (efter Bjørn Hal-dorsen) \"Grød af Melk og Vand, somde fastende spiste en Gang om Dagen\";forkommer som Øgenavn Ketill k. EJb.27329; Þorðr k. EJb. 45817."},{"a":"kefja","b":"v","c":"kefja, v. (kafði) 1) nedtrykke, undertrykkemed Overmagt; annarr bróðir var sá,er ákafliga var kafiðr (lat. vehementerimpugnabatur) af úhreinsan hóranar-anda, bróðirinn reis upp nær miðnættiok fór til eins heilags föður - ok játaðifyrir honum úhreins anda ákefð (lat. impugnationem) þá, er hann þoldiHeilag. II, 49712; þá kafði hón (dvs.maran) höfuðit svá, at þar dó hannFris. 1024 (Yngl. 16); at eigi sér þúrekingr ok huglauss fyrir þessum, erríki þítt klandar ok sjalfan þik villkefja El. 832; þann má eigi kefja, erguð vil hefja Flat. II, 4082. 2) ned-dykke, bringe en ned under Vandets Over-flade, = fœra e-n í kaf; mantu, hversufór um sundit með okkr? at ek máttikefja þik, ef ek vilda Fm. VII, 11924;upers. kefr skip dvs. Fartøi gaar under,synker: lauk þar svá, at skipit kafðiundir þeim ok týndust þeir allir Eg.81 (1954) jvf Fld. II, 1809; Sturl.II, 486; kefr svá skipit undir í þjót-undum áföllum, at með öngum hættifá þeir upp ausit, því sökkr skipitundir fótum þeim í kolblán sjó Mar.27117 jvf 119425; fig. ferr hann nú tilannan tíma at veltast í veröldinni svákafinn ok ofsyndr, at eigi gefir hanngaum, hvar árit tumbar yfir hans kollÆf. 4876; kefjast v. r. dukke ned iVandet under Svømning, Kgs. 3917. 3) kvæle; þeir bönnuðu þat, er kyrkt eðakafit (= kiæft 24525) væri, at eta Post.24538 (Ap. Gj. 15, 29); reykr kefr ljósKgs. 47 &vl 48 &vl; kefjast v. r.om Hest, som ved at drives haardt afRytteren bliver saa ilde medtagen, atden ikke holder det længere ud, om denikke faar puste, Sturl. II, 1926."},{"a":"kefla","b":"v","c":"kefla, v. (ld) forsyne med kefli (jvf gsv.kipla Schlyter 341 b); kefla lamb dvs.sætte kefli i et Lams Mund for saale- des at hindre det fra at die Moderfaaret;sagði at lömbunum væri tregast umátit þá, er þau eru nýkefld Eb. 45(886)."},{"a":"kefli","b":"n","c":"kefli, n. kortere Træstykke, især cylinder-formet, ikke større end at man med enHaand kan kaste det. Fld. III, 1264. 11;Vatsd. 26 (4217. 27); mjök er þat úbæri-ligt guði, at hann sé - kastaðr sem eittkefli Barl. 13517; svá er um Flosa ráð,sem fari kefli Nj. 126 (19510. 12); om Driv-ved Jb. 317 (NL. IV, 2946); Grett.1698; om Træstykke anvendt til derpaaat rísta rúnar, erfikvæði o. desl. Gul.4527. 6726; Eg. 81 (19629); Flat. I,2513. III, 6347. 635; Svarfd. 1437;Sturl. I, 34116; jvf rúnakefli; om Skaftpaa kesja eller identisk dermed: hannvar lagiðr í gegnum bæði lærin meðkesju fyrir ofan kné, konungr greipskaptit á milli fóta sér ok braut orkeflit Fris. 27937 (Hkr. 65930). SomHarald Haardraade havde kefli í innan-verðri (vinstri) hendinni en knífinní hœgri, da han var i Ormegaarden Fm. VI, 16524, saaledes skulde under kerganga den angribende bruge sverð,men den, mod hvem Angrebet rette-des, værge sig med kefli Flóam. 17(13711. 16. 18. 20. 22). Da Harald Gille skuldeløbe omkap med Magnus's Hest, for-tælles der, at han hafði stutta skyrtuok möttul á herðum ok eitt kefli íhendi Fm. VII, 17016; varð hann (nl.Crassus) handtekinn ok lagðr niðr okskotit kefli millum tanna hans -, okhelltu í hans munn vellanda gulli Gyð.6720; lét konungr setja kefli milli tannahonum (dvs. Rauði hinum ramma) oklúka svá upp munninn (for at mankunde faa en Lyngorm til at krybe der-ind) Flat. I, 39519; jvf kefling, góm-sparri; udhulet kefli brugtes som Hyl-ster paa spjótsoddr, at den ikke skuldesløves eller tage Skade, Fm. XI, 34722. 27;om lagakefli (se dette Ord) maa det velvære at forstaa, naar det Bjark. 1153heder: þar er ok séttareiðr ok nefndar-vitni, ef maðr gengr frá húsi mannsok stígr hann í saur eða snjó eðahvergi hann stígr, ok fellir hinn keflií spor hans (at ingen maa udjevne det)jvf krossa; ligesom hermed bør sammen-holdes gsv. værþer maþær stolen, vræ-kær fiæt æptir, fællir i kæfti (dvs. kæflisom i Vestg. l. II, Þ. 30 S. 168) Vestg.l. I, Þ. 5 S. 54."},{"a":"kefling","b":"f","c":"kefling, f. Handlingen at kefla; eitt lagkom í kinnina Arons ok nam staðaröðrum megin í gómnum, ok var súkefling heldr óhœg Bp. I, 52819."},{"a":"keflivölr","b":"m","c":"keflivölr, m. = kefli; nú berja þeir ossmeð keflivölum sem hunda Fm. VII,1939; þá skal kasta steini eða kefli-veli eptir honum Bjark. 1684."},{"a":"kefsir","b":"m","c":"kefsir, m. forekommer som Benævnelse paaTræl. SE. I, 53213. 5623; Ríg. 12 jvfght. kebis, mht. kebes dvs. Konkubine, Mhd. Wb. I, 703 a; DWb. V, 374; gsv.kæfsir, som synes betegne Trællen i hansForhold til den Kvinde, med hvilken hanfører Samliv, Vestg. 1 Gipt. 4: 2;Vestg. II, Gipt. 3; Östg. Gipt. 29: 2;Ærfd. 18 jvf Schlyter 361 a. Deraf kefsisey Fm. VII, 13018. 1343. 142, omhvilken Øes Beliggenhed Professor G.Storm har givet fyldestgjørende Oplys-ning i Sigurd Hranesøns Proces S. 49. En Kjepsø findes ogsaa i Span-gereid Sogn Top. Journ. 12, 58; jvfKexisskor (for kefsisskor?) i Hardanger Mk. 998 (DN. XII, 565). 1805."},{"a":"keftr","b":"m","c":"keftr, m. = keptr. Grág. 2082; Didr.12211. 13."},{"a":"kegða","b":"f","c":"kegða, f. forekommer som Øgenavn: Oddrkægða, kægðan DN. I, 9713. 10023."},{"a":"kegill","b":"m","c":"kegill, m. = t. kegel? forekommer somØgenavn; Björn k. Sturl. II, 716."},{"a":"keikja","b":"v","c":"keikja, v. (kt) bøie en bagover med Over-kroppen (jvf keikr, kikna); Egill gékkfram í setit ok tók í herðar Skalla-grími (som der sat fram á stokk okvar andaðr) ok keikti (&vl kneikti)hann aptr á bak ok lagði hann niðrí setit Eg. 61 (1402); keikjast, v. r.lægge sig bagover med Overkroppen:Frosti tekr hann upp á bringu sérok keiktist mjök Fm. III, 1886."},{"a":"keikr","b":"adj","c":"keikr, adj. førende sit Legeme med tilbage-bøiet Overkrop. Band. 3317; Fld. III,57719; bjúgr mjök í lendum en keikrí halsi Mag.* 66; óx brúðar kviðrfrá brjósti niðr svá, at gerðueik gékkheldr keik Hítd. 4228; i Øgenavn: Arnikeikr Kalfsk. 18 b3; Eilifr keikr DN.II, 6942. Jvf. Keikrinn (Gaardsnavni Tunsberg) og Kæyxbro i Vaage iGudbrandsdalen."},{"a":"keila","b":"f","c":"keila, f. Brosme (se E. Olafsens ReiseS. 3586; Mohr isl. Naturhistorie S.701 fgg). SE. I, 5802 (jvf 57810)."},{"a":"keila","b":"f","c":"keila, f. er et Ord, hvis oprindelige Be-tydning synes som i Folkespr. (se Aasen349 a9) at have været en Revne ellerSprække, = rifa. I Folkesproget fore-kommer nemlig Ordet i Betydningenaf en Fjeldrevne, bergrifa, og jævnligenom en saadan som findes i Fjeldet udmod det aabne Hav, og hvorigjennemman, naar det fattes Baadhavn, kansætte en Baad paa Vandet eller drageden op paa Landet, f. Ex. i Makeilenved Kinnerodden, Makurkeilen ved Fiske-været Makur og Russekeilen ved Fiske-været Havningberg, alle i Finmarken,hvor man ogsaa har Finkonkeila paa denvestre Side af Tanafjordens Munding;ligesom det vistnok haves med sammeBetydning i Keilustraumr Fm. IX, 29.137. 438 (jvf P. Claussön 33917 fg) med Keilugafl Kalfsk. 57 a16 og i Rekøkeilendvs. en smal Rende, som adskiller den lilleRekø fra Vestvaagøen i Lofoten nærved Fiskeværet Vaagen. Derhos synesOrdet (i Lighed med fuð, skræfa, sprund)at have været anvendt til at betegnedet feminine Avlelem, og dernæst det der-med forsynede levende Væsen, f. Ex. i refkeila dvs. Hunræv (jvf rjúpkeri underkeri), ligesom det tyske Skjældsord hunds-fud vel egentligen betyder det samme som bikkja; og naar det SE. II, 48817. 5726nævnes blandt hana heiti eller rettere hœsna heiti ved Siden af hœna, ere hœna og keila vistnok opførte som Ordaf samme Betydning, ligesom keila iOrdene ball í keilu kolli SE. I, 2606,om end derved er tænkt paa en vis be-stemt Personlighed (Gjalp SE. I, 25829.28622 fgg. 2871. 11), dog er brugt om sammei Kraft af den almindelige Betydning:en Kvinde."},{"a":"keili","b":"n","c":"keili, n. (eller keilir, m.?) en vis Del afet Fartøi eller noget, uvist hvilket, af hvad der hører til samme; ef maðrbrýtr há af skipi manna eða keiliBjark. 1171 jvf SE. I, 58419; deraf keilismúli: Þórir k. Landn. 3, 15 (217&vl 3); keiliselgr: Özurr k. Landn.4, 7 (2569 jvf &vl); Fm. II, 191 jvf&vl"},{"a":"keipr","b":"m","c":"keipr, m. (G. -s, N. Pl. -ar) 1) Krumtræi hvis Vinkel Aaren under Roningen iLigevægt bevæger sig paa den øvre Randaf et Fartøis Bordside; Högni rœr svámikit, at í einum verri brýtr hannsundr árarnar ok af keipana, ok mælti,at aldri þrífist sá, er þessa hái bjóoss til handa Didr. 3152. 2) et SlagsFartøi (jvf húðkeipr, keipull). Karlsefn.11 (Aa. 151); Flóam. 24 (17715)."},{"a":"keipull","b":"m","c":"keipull, m. = keipr 2 (jvf dog ogsaa ags. cuople, eng. coble, lat. caupulus G. d.d. Spr. 66621 fgg. 7073 fgg); þeir funduþar (ved Grønland) manna vistir - okkeiplabrot ok steinsmíði þat, er afþví má skilja, at þar hafði þess konarþjóð farit, er Vínland hefir byggt okGrœnlendingar kalla Skrælingja Isl. 6."},{"a":"keisa","b":"v","c":"keisa, v. (st) bøie, slynge (jvf Folkespr.keisa Aasen 349 a35. 37); keisti fald (dvs.iførte sig fald eller skaut) Ríg. 26."},{"a":"keisaradœmi","b":"n","c":"keisaradœmi, n. d. s. Bp. II, 525; Mar.42121."},{"a":"keisaradómr","b":"m","c":"keisaradómr, m. Keiserdømme, keiserligVærdighed. Fm. XI, 31917. 3177; Heilag.I, 65240. II, 5323. 9717."},{"a":"keisarahöll","b":"f","c":"keisarahöll, f. Keiserpallads. Fm. VII,9421."},{"a":"keisaraligr","b":"adj","c":"keisaraligr, adj. keiserlig; keisaraligt vald,veldi Stj. 13; Post. 6725; Heilag. II,5320."},{"a":"keisaramaðr","b":"m","c":"keisaramaðr, m. Mand som er i Keiserens Tjeneste, hører til hans Folk. Flat. I,11222."},{"a":"keisaranafn","b":"n","c":"keisaranafn, n. Keiserværdighed, Keiser-titel. Flat. 11224."},{"a":"keisararíki","b":"n","c":"keisararíki, n. Keiserdømme; þá var eigikeisararíki komit norðr hingat yfirfjöll Nornag. 5818 (Flat. I, 35037)."},{"a":"keisarastóll","b":"m","c":"keisarastóll, m. Keisertrone; þar (nl. iKonstantinopel) er keisarastóll (jvf stól-konungr) Pr. 9510."},{"a":"keisari","b":"m","c":"keisari, m. Keiser. Fm. VII. 9411. XI,3286; Flat. I, 9417."},{"a":"keisarinna","b":"f","c":"keisarinna, f. Keiserinde. Thom. 1626;Partalop. 219 jvf &vl"},{"a":"keisarligr","b":"adj","c":"keisarligr, adj. = keisaraligr. Heilag.I, 6484. 65240."},{"a":"kektunarmaðr","b":"m","c":"kektunarmaðr, m. Person som man udenBetænkelighed kan give sig i Kast medog behandle som man vil, = klektunar-maðr. Nj. 70 (1052)."},{"a":"kelda","b":"f","c":"kelda, f. 1) rindende Vand der løber udfra en Kilde (brunnr 1, uppspretta 1), =keldulœkr, kalda. OH. 18728; Klm.26641; féngu bót 2 konur, er vaðithöfðu í lœkinn þann eðr keldu, erféll or brunninum Bp. I, 46220; afsannri lífs æð sem lífs kelda (om Søn-nens Udspring fra Gud Fader). Barl.8410. Jvf. kalda. 2) Brønd eller Kildesom tjener til Husets Forsyning medfornødent Vand, = brunnr 2. Byl. 6,121; DN. I, 52711. II, 4987. III, 9818;Æf. 6949. 53. 58. 7630 fg 39. 3) Morads, =fen 2; skaut honum at höfði í keldueina; Þ. - var þá fundinn ofan í myr-inni Sturl. II, 4431. 452; A. reið aptrtil skógar ok rakti spor Þórolfs tilkeldu einnar eða fens Laxd. 46 (13515);þar (nl. er þeir fóru suðr um Val-bjarnarvöllu med Liget) féngu þeir kel-dur blautar mjök, ok lá opt ofanlíkit Eb. 51 (9625); hann fór fyrir neðangarðinn at Sölmundar, ok lá hestr hansí keldu Ljósv. 149; géngu þeir þrirsaman, ok þar, sem leiðin lá, vórumýrar mjök blautar -, svá bar til, atkonungrinn stóð fastr í einni keldu svódjúpri, at tók upp um brókabelti Flat.I, 23113."},{"a":"keldulœkr","b":"m","c":"keldulœkr, m. = kelda 1. Klm. 26630."},{"a":"kelduskítr","b":"m","c":"kelduskítr, m. Person som lader sine Ex-krementer i ens Brønd (vistnok et Navnsom tillagdes Ræven i Henhold til enDyrfabel, hvori den omtales som saa-dan Fm. VII, 217; Mag.* 7312); somØgenavn: Andres kelduskítr Mork.2141 (Fm. VII, 21512). Jvf. brunn-migi, skítkarl."},{"a":"kelfa","b":"v","c":"kelfa, v. (fð) kavle; om Ko: Gul. 4317."},{"a":"kelfing","b":"f","c":"kelfing, f. Kalvning, = kalfburðr. Landsl.8, 142; Hák. 1202."},{"a":"kelisjúkr","b":"adj","c":"kelisjúkr, adj. for kvellisjúkr. Fjölsv. 23."},{"a":"kella","b":"f","c":"kella, f. = kerling, kelling (jvf Folkespr.kjella Aasen 353 b). Fld. III, 6051.621 fg"},{"a":"kellaragrjót","b":"n","c":"kellaragrjót, n. Sten hvoraf en Kjælderer bygget. DN. I, 31111."},{"a":"kellari","b":"m","c":"kellari, m. Kjelder, = kjallari. DN. I,31110."},{"a":"kelli","b":"m","c":"kelli, m. = karl (jvf kella)? forek. somØgenavn: af arfum Andresa kælla EJb.52126."},{"a":"kelling","b":"f","c":"kelling, f. = kerling, se dette Ord."},{"a":"kelpa","b":"f","c":"kelpa, f. Indretning hvori man fangerOdder; áttir þú einn veg andarrúm semotr í kelpu Fm. VII, 2120."},{"a":"kelta","b":"f","c":"kelta, f. = kjalta (jvf kilting). Æf.8923."},{"a":"kemba","b":"f","c":"kemba, f. Kjæmpe (jvf kenpa, kappi).Vígagl. S. 1021; drápu af þeim - 10þúsundir, alla þá, er hraustastir vóru okaflamestir, svá at engir af þeirra kemp-um kómust undan Stj. 3849; allúkon-ungligt sýnist mér þat, at berjast íeinvígi sem þær kempur, er engramanna hafa forræði Fm. VIII, 1582;= kappi Fm. X, 38331 (jvf 38232. 38327);i Øgenavn; Botolfr k. DN. III, 70821;EJb. 53429. Jvf. DWb. V, 138 under kampf."},{"a":"kemba","b":"v","c":"kemba, v. (bð) 1) kjæmme; kemba hársítt Kgs. 6629; Svarfd. 262; kembahöfuð Vegt. 11; kemba sér Bp. I,5607; Sturl. I, 615; men ogsaa kembasik Stj. 23837; megit þér kemba þeimeigi hagligar tjaldkúlur Fld. II, 44811;hestr sá, er þú fékk mér, (þann) fékkek skjaldsveini mínum, at hann skyldibrynna honum ok þvá ok kemba, þvíat hann var sveittr af blóði Klm. 40910. 2) karde (jvf ullkambr); þat land hefirmikinn frjóleik af ágætum ok frægi-ligum laufum, er þeir kemba semullarreyfi Stj. 7828."},{"a":"kengr","b":"m","c":"kengr, m. 1) Bugt, Bøining (jvf est. kangdvs. Bue, gn. bogi 2, Wiedemann 2258);köttrinn beygði kenginn sem Þórrrétti upp höndina SE. I, 159 &vl 2) Krog af forskjellig Slags, som brugestil dermed at feste eller tillukke noget (som endnu i Folkesproget); hann létdraga burt keng or stofu þeirri, er -Mk. 1037 (DN. XII, 614)."},{"a":"kenna","b":"v","c":"kenna, v. (nd) 1) give en noget at føle (e-m e-t); svá höfðu Rómverjar hartkennt þeim, at Numide flýðu æ undanPr. 13516; þeir kunnu vel egg - at kennaRíg. 45 (47); kendr af drykk dvs. beruset (jvf drykkr fær á e-n), Stj. 17227. 2) give tilkjende, aabenbare; Jakobs synirkómu meðr Benjamin í Egyptum okJosef kendi þeim sjalfan sik Stj. 2162;Ulfr kennist mér (dvs. viser sig for migat være) vitr maðr Fm. V, 33423. 3) lade en faa vide noget, tilkjendegive, vise,sige en noget (e-m e-t); kennit mérnafn konungs Hjörv. 12; ek mun þérstöðna kenna Hárb. 6; mun hón kennahonum áttunga brautir til Óðins landaHárb. 56; ger þenna máldaga við fárramanna vitni - -, ok kenn mér, efeigi dugir Laxd. 60 (17316); kennae-m ráð til e-s dvs. give en Anvisningom, hvorledes han skal forholde sig i enSag, for at opnaa noget, Flat. II, 29412;Fm. X, 33413; Nj. 65 (10014); kennirhón (nl. páskaöldin) svá glöggt til páska-haldsins, at - Rimb. 6130 (2623); farsem ek kennir þér Svarfd. 2855; kennaþing dvs. beramme Ting, = kanna þing(jvf gsv. visa þing Schlyter 707 b)Gul. 95. 1613. 4) lære en noget (e-m e-t).Leif. 3029; kenna henni allan fróðleik,er þeir kunnu at kenna Konr. 5023; efhann kanna eigi orð til eða atferli, ok errétt, at kona kenni honum Grg. I, 617;kenna e-m íþrótt Bp. I, 16319; kennae-m embætti Bp. I, 10224; k. e-mfrœði Flat. II, 4002 jvf 3485; k. e-mtrú, sið Leif. 2626. 1344; k. e-m kristniÍsl. 7; vildi várr dróttinn kenna sál-unni móti at standa sínum girndumHeilag. II, 35617; kenna latínu, söng-nám Bp. I, 85013 16: k. kenningar (udenPersonens Dativ) dvs. forkynde Kristen-dommens Lærdomme, prædike, Post. 33;Hb. 824. 107; Flat. III, 24631; Bp. I,10233. 10731. 14014; kenna e-m dvs. under-vise, lære en, Bp. I, 16325. 28. 71621;Barl. 841; hann tók heim til kennsluprestlinga, ok var þat athöfn hanstíða í millum at kenna ok at rítaSturl. I, 10329; k. e-m m. Inf. Leif.359; kenna e-m til e-s dvs. oplære entil noget, som han skal gjøre: kvaðí móti þat, sem honum var til kent Fm.VI, 19413. 5) kalde, nævne med et ellerandet Navn; heitir þú eigi svá? eða vórueigi yður kvikendi svá kend? Heilag.II, 62714; er þat vel tilleggjanda þeim(dvs. höfðingjum) til sœmdar at kennaþá með margföldu atkvæði (dvs. i Til-tale bruge en Benævnelse i Pluralis se Kgs. 7159) Kgs. 7123; hvernig skal jörð,sæ kenna? SE. I, 32012. 3241; hvernigskal kenna sól, vind? SE. I, 3303.33215; k. e-t til e-s dvs. kalde noget efteren Ting, idet man optager dennes Navnsom en Del i den Benævnelse der gives det: hann (nl. mann) má ok kenna til eignarsínnar SE. I, 33223; jvf 3349. 13 fg 21;drykk má kalla sæfar heitum - okkenna til þeirra eða horna SE. II,42810 jvf 13; kenna e-t við e-t d. s. SE.I, 3341. 23. 3362. II, 4387; þeir skulu beiða,er í dóminum sitja, goða þá 3, er í þeimfjórðungi ero, er dómrinn er við kendr(dvs. hvoraf Retten bærer Navn) - at fáþeim - Grg. I, 7216; þar er við kendr Up-sala auðr (dvs. deraf har U. a. Navn) Flat.II, 6932; skyldi af því þann sólmánaðkenna við fiska Rimb. 66 a5; sunnaheitir sól ok er við hana kendr drótt-insdagr Rimb. 68 a3 (3910) jvf 68 a1(398); þeir eru við kendir (dvs. havefaaet Navn af) þat hús, er þeir fágasér til fjárafla Heilag. II, 14230; DeusAbraham, deus Ysaac, deus Jacob, erþví ert - kendr við þessa þrjá aldarfeðr,at - Heilag. II, 27311; hann var kendrvið móður sína ok kallaðr ArnórusonSturl. I, 6724; jvf Laxd. 57 (1654);Sturl. I, 1217; maðr er nefndr Ölvir áEggju, hann var kendr við bœ sínnþann, er hann bjó á OH. 1031; váruþeir Helgi á Helgastöðum, er þeir erovið kendir Vem. 120; Oddbjörn -, erOddbjarnarleið er við kennd Eg. 23(4529); kend heiti (mods. ókend h.)dvs. Navn som en Ting har faaet der-ved, at der i dens Benævnelse er optagetNavnet paa en anden Ting, hvortil denstaar i et vist Forhold SE. I, 230 fgfvf. 60015. 46414; kendr háttr dvs. saa-dan háttr hvori öll heiti eru kendSE. II, 6006. 6) tilskrive en noget (e-me-t) som Virkning, tilregne en noget somSkyld eller Fortjeneste; ef ármaðr kennirþat manni (dvs. beskylder nogen for), athann - Gul. 2021 jvf 2071. 2093. 2101.2141; megum vér þat ekki páfa kennaAnecd. 42 (333); þat var kent Margretu,at - Fm. IX, 427; Svíar eru vanir atkenna konungi bæði ár ok hallæri Fris.2917 (Yngl. 47); taldi þat úsatt, semIngi konungr kendi þeim Fm. VII,74219; spurði, ef hann væri sannr verksþessa, er honum var kent (= eignatFlat. I, 33711) Fm. II, 735; ef þeimeru eigi lestir kendir Grg. I, 1596jvf Stj. 3739; kendi þat hvárr öðrum,at ekki héldi þat, er mælt var Fm.VII, 24816 jvf 22414; Gul. 208; þérkennit eigi guð, er yðr veitir allt þater gótt er, ok kennit skepnunni þat,er skaparinn veitir Heilag. II, 23029 jvfFris. 822 (Yngl. 12); Alex. 8821; kendulandsmenn aðrir Þrœndum, at þeirhefði mestu um valdit, er Ólafr -var felldr frá landi OH. 23212; kennae-m völd um e-t dvs. give en Skyldenfor noget, Vem. 740; ogsaa (med udeladt völd) kenna e-m um e-t d. s.: hannætlaði at forða sér svá frá manndrápi,at folkit skyldi því um kenna (dvs. til-skrive det den Aarsag), at hann gerðiþat í œrslum en eigi eptir íllskuKgs. 15425; þeir kenna því um, efeigi verðr vel, at latliga sé til fengitdvs. at man ikke har tilveiebragt de for-nødne Materialier, Krók. 97; Þorgeirrvildi ekki, at brœðrum hans mætti umkenna, hvat sem í gerðist Nj. 147 (252);jvf Fm. X, 29523. 7) anse, betegne en (e-m) som skyldig i noget; kvað þess öngvaván, at hann féngi þeim manni í hendrson sínn, er kendr var mörgum illumhlutum Herv. 3293; kendist hann (dvs.han erkjendte sig skyldig deri), at hannhafði lesit tvá tíma guðspjall opinber-liga í messu Bp. I, 87126; især: kennae-n at e-u: hón bað miskunnar okhét, at hón skyldi eigi optarr at slíkukend vera Æf. 6845; kenna e-n viðe-t: þessir hlutir eru þeir, er þú skaltvarast, at þú verðr eigi við kendrKgs. 8036; jvf Anecd. 75 (85); sá ergefr, verði eigi við þat kendr at takasínar gjafir aptr Kgs. 1708 jvf kenn-ast við i Slutningen af denne Artikel; hann bjó fyrst í Forsœludal ok varílla kendr af mönnum Vatsd. 30 (4926); 8) tilkjende, tilregne en noget (e-m e-t)som hans Eiendom; í hverjum garðistóðu hof ok þeim guðunum garðarnirkendir, er þá vóru blótuð í hofunumPost. 24912; hvar eru Hjörvarði haugarkendir dvs. hvor ere de Hauger, somregnes for Hjørvards? Herv. 21210;veit hann, at hann á eigi þat land, erhann kendi sér Grág. II, 8210 jvf Bp.I, 43327. 30; sýnir Þ. honum bæði höf-uðit ok markit, ok kendist (dvs. kendisér) Hrafn þat Vem. 471; kenna e-mbarn dvs. udlægge en som Barnefader,beskylde ham for at være det, Frost.2, 18 fg 11; Bp. I, 8075; kenna sére-n at þingmanni dvs. anse, erklære enfor sin Tingmand, som tilhørende sitTinglag, Grg. I, 14026. 9) føle; bið ekþik, at þú látir þá kenna á sjalf-um sér fyrir sín íllyrði Krók. 1712;hryggiligt mátti þykkja at sjá, enskaðsamligt at kenna Mar. 12003;m. Gen. ek kendi þín eigi, er þúhvíldir á brjósti mér Bp. I, 46413;hann þótti kenna um allan sik sárleiksMar. 10219; kenda ek þá ekki sjáfaráfalls Mar. 9830; kendi hann mein-samligs hita af eldinum Bp. I, 4220;hón kendi þess, at þar stóð ör íFlat. I, 36527 jvf SE. I, 1704; þurfuþér í fyrstu at taka hann fast ok látakenna harðinda Fm. VI, 11013; maðrkennir eigi sóttar né meinsemdar, efhann bergir þar af Hb. 522; fáit hon-um af staðarins fé svá mikit, at hannmegi sœmiliga útan fara ok hvárkikenna neisu í útanför né aptrhvarfiSturl. I, 2253; þess kenna margir (dvs.det faa mange at føle) af þér, at þúert frændstórr Flat. I, 27011; flestirmenn í ríkinu kenna þeirrar úæfi, erá hefir legit um stund DN. I, 1074;þess hafði á (nl. af det da forefaldne)kennt í madalgöngu manna, - at -Sturl. I, 3819; vit, ef þú kennir hand-anna (dvs. har Følelse i Hænderne), þvíat þú hefir mist sýnarinnar Heilag. I,29318; steinar ero, ok lifa eigi ok kennasín eigi Leif. 238 fg; ogsaa kenna sére-s: slíks ek mest kennumst Am. 52(56); goldit var honum þetta svá, athann mun lengi kennast SE. I, 18027;kendi hann sér aldregi fótarmeinssíðan Heilag. II, 4830; þótt H. kendisér hvern dag vanheilsu Heilag. II,38120; k. sér sóttar Band. 418; Svarfd.274; ligesaa kenna af e-u: hann kendiá sér lifanda af helvítiskvölum nökk-urum Post. 29235. 10) naa frem tilnoget, komme i Berørelse med noget, m.Gen. kenna grunns (= standa grunn):ef tré kennir grunns Grág. 5112; jvfkenna niðr. 11) fornemme gjennemSanserne, især Lugtens eller Smagens;m. Akk. brugðu í munn sér ok þóttusteigi jafnsœtt kent hafa, sem þat varFlat. I, 53915; mold ein sýnist mér,ok svá kennist mér eigi síðr ostrinnsjá, er ek et Heið. 26 (3526); heyrðuþeir þar klukkna hljóð ok kendusœtan reykelsis ílm Flat. I, 31531;þar -, er eigi var ván, at kenna mættihræfadaun af valinum Fm. VIII, 23024;m. Præp. af: þá kendi (upers.) af lauk-inum or sárinu Flat. II, 36531 jvf27234. 12) lade noget komme tilsyne,røbe, vise, at noget findes eller er til-stede, m. Gen. = vita 4; kennir þatmetnaðar Svarfd. 5103; virðist mér ákallþetta meirr kenna ranglætis en rétt-vísi Flat. I, 1928; þótt þeir kenni (L. 12. kunni) lítillar bindendi eða veitasmá muni Krists fátœkum (= lat. cumparum aliquid vel abstinentiae impen-derint vel pecuniae in pauperes pieerogaverint) Heilag. II, 35020. 23 fg; upers. kennir e-s dvs. man faar se noget: vín-viðr var allt þar, sem holta kendi(= vissi Aa. 148) Karlsefn. 9 (Aa. 179); þess kennir nú at, at þér þykkiek févani Eb. 14 (1617); hann skildiskjótt af guðs gjöf, hverr í hlut áttieða hvers at kendi, verðleiks eðavangeymslu (dvs. hvem Personen var, somgjorde det, eller hvad man deri kunde se,Fortjeneste eller Forsømmelse) Heilag.II, 4755; kendi þess um Upplendinga(dvs. man kunde godt se paa, mærke medHensyn til Oplændingerne), at þeim lík-aði ílla aftaka Þóris Flat. II, 3152. 13) nyde, smage (Mad eller Drikke) =bergja, lat. gustare (Heilag. II, 58017. 33);m. Akk. þegar hirðin hafði kent fyrstarétt ok drukkit fyrsta bikar Fld. III,3024; kenndu (= lat. coeperunt vesci)hinar nýkomnar vistir Heilag. II, 39812. 32;hann kendi öngva fœðu nema gras-rœtr Heilag. II, 41311 jvf 32. 59019; hannþarnaðist alla fœðu, útan kendi lítitaf kjarnamjolk Thom. 44730; hann hafðiáðr eigi heldr kent vatn en fœðu á6 dögum Stj. 4907 jvf 48233; m. Gen. þeir kendu aldri fyrr líkamligrar fœðu,en þeir höfðu bergt holdi ok blóðivárs herra J. Kr. Heilag. II, 40120 jvf40037; m. Præp. á: hvárki kendi hanná fœðu né vatni 7 daga í samt Stj.51720 jvf 45334 jvf 24. 28. 14) kjende, skjønne,forstaa, m. Akk. eigi þarf ek at spyrjaþik at nafni, kenni ek, at þú ert Ása-Þórr SE. I, 1469; kendu, at þar varEiríkr Viðsjá Heið. 21 (3354); er þettahann Skallagrímr? Grímr sagði, athann kendi rétt Eg. 25 (499); medAkk. og Inf. eller 2 Akkusativer: kennasítt mark (nl. vera) á e-u dvs. skjønne aten selv er ment med et vist Udsagn, atdette rammer ham, har sin Anvendelsepaa ham, Flat. I, 50032; Anecd. 74 (83);ef maðr kennir náunga sínn (nl. vera)þann, er upp er grafinn (dvs. at den op-gravne er hans Slægtning) Borg. I, 915;med en Objektsakkusativ, der anticiperer Subjektet i den følgende afhængige Sæt-ning: kendu þeir sik þó, hvar þeirvóru komnir Bp. I, 84219; vér kenn-omst, at hvárki höfum vér orðhegieðr kunnastu só viðrkvæmiliga &c.DN. VIII, 968. 15) kjende noget for hvad det virkeligen er, m. Akk. er þeirkendu skipit Flat. II, 2813; Eg. 27(5230); hann kennir hvers manns stjörnu,er hann sér Bp. I, 22831; múllinn villeigi kenna asna föður sínn Æf. 5530;sun kennir móður sína, en móðir kennirengan veg sínn kjötligan sun Æf. 136 fgjvf 185; á sá, er fé átti, allt þat, erhann kennir Landsl. 3, 1612; hón kendihann, því at hón var þá með Ólafikonungi -, er Hjalti var þar Flat. II,5838; kendust menn OH. 2163 jvf 20832; svá var myrkt, at þeir kend-ust eigi Fm. IX, 5012. 16) have kjøde- lig Omgang med Kvinde eller Mand, =eiga 3 i Gjengivelse af bibelske Sætnin-ger; lítlu síðar kennir Hælkana An-nam eiginkonu sína Stj. 4294 (1 Sam. 2, 21); leið þá út, at vér kennim þáok görum várn vilja með þeim Stj.12112 (1 Mos. 19, 5); ek á þær dœtrtvær, sem öngan tíma kendu nökkurskarlmanns Stj. 12116 (1 Mos. 19, 8);ek kenda eigi karlmanns (= hefi aldrivið karlmann átt Mar. 195) Hom. 6134(Luc. 1, 34), jvf Mar. 530. 32 (3499. 12). -Med Præp. á: kenna á e-u se underNr. 13. - af: kenna af e-u Post.29235; Flat. II, 36531 se under Nr. 9 og 11.- at: kenna e-n at e-u se Æf. 68underNr. 7. - með: kenna með e-n dvs. kjendeen, se hvem han er: kenn með þú,Marteinn! þann er þú sér! Kristr emek &c. Heilag. II, 5878. - niðr: kenna niðr = kenna grunns dvs. naasaa langt ned, at man kommer i Be-rørelse med den nedenunder værende faste Grund, Flat. I, 8715; Fm. VIII, 31724;Grett. 4113; Laxd. 21 (505); kennaniðr fótum Fld. III, 4221; kenna niðrid. s. Fm. IX, 231; Laxd. 18 (3615).- til: kenna til e-s se Nr. 3 & 5. -við: kenna við se under Nr. 5 & 7;kennast við: 1) kennast við e-n dvs.komme til at kjende en, saa at man vedBesked om hans Person: jarl hafði spurtáðr brennuna ok kendist hann af þvíþegar við mennina Nj. 149 (26723); efhann hefir við guð kenzt svá mjök,sem manninum er framast máttuligthann at kunna Heilag. II, 35516;kennast við sjalfan sik dvs. komme til Selverkjendelse, Mar. 119531; kennastvið sik, at - dvs. erkjende om sig selvat man - (jvf kennast at under Nr. 14): kennst við þik, at þú ert hans(nl. Guds) þræll Barl. 1086; á hvárrþeirra at - kennast við sik, at þeir hafavald ok yfirboð af sjalfum guði Landsl. 2, 28; kennist hann við sik, at hann erkominn á heiði þá, er Flotar heitaBp. I, 62922. 2) kennast við e-t dvs.vedkjende sig noget som sig tilhørende:ær kennast við dilka Grág. 4857; atþeir mætti við kennast sínn lítilleik. I, 8;SE21 ekki kennist ek við þetta() . II,som du beskylder mig forFlat76. 29 kennast við, at - dvs. 3)erkjende at -: kendust þeir þá við, at þeir vórukomnir á vatn þat, er - . II,Sturl17;23 er ek eigi svá heimskr, at ekkennumst eigi við, at ek hefi ílla talat. I, 313.Flat33"},{"a":"kennandi","b":"m","c":"kennandi, m. (eg. Præs. Part.) 1) Person som kjender, har Bekjendtskab til, kangjenkjende noget; at þeir vóru kenn-endr at þeim skógarmanni Grg. I,18916 jvf Grg. II, 1602 fg 5; Landsl. 3,1613. 2) Lærer, Prædikant, = kenni-maðr, kennari. Leif. 318 fg; Hom. 69; Heilag. I, 23726; hann var heilagrmaðr ok mikill kennandi Post. 29239jvf 44720; varð enn œzti kennandi okbiskup Heilag. I, 4716."},{"a":"kennanligr","b":"adj","c":"kennanligr, adj. følelig; kennanligr sár-leikr Mar. 5644."},{"a":"kennari","b":"m","c":"kennari, m. Lærer. Homil. 20939; Leif.3929; Bp. I, 7339."},{"a":"kenni","b":"n","c":"kenni, n. Mærke. Bp. I, 74811."},{"a":"kennidómr","b":"m","c":"kennidómr, m. Undervisning, Lærdom,Oplærelse. Stj. 22; Stat. 29511."},{"a":"kennifaðir","b":"m","c":"kennifaðir, m. Lærer af stor Anseelse og Autoritet, = lærifaðir; kirkjunnar kenni-feðr Stj. 510; fróðir kennifeðr Mar. 4928 jvf 4618; vitrir menn ok kennifeðrlýðsins Mar. 74122; hinn mikli kenni-faðir Paulus Post. 12217; jvf Mar. 10985."},{"a":"kennileit","b":"f","c":"kennileit, f.? innti upp búnað mannsinsok ásjónu ok alla aðra hluti til kenni-leita dvs. som kunde hjælpe dem til atkjende og finde ham, naar de ledte efter ham, Heilag. II, 3449."},{"a":"kenniligr","b":"adj","c":"kenniligr, adj. kjendelig. Bp. II, 565."},{"a":"kennimaðr","b":"m","c":"kennimaðr, m. 1) Lærer, = kennandi 2,kennari. Leif. 3216. 18; sel þá til læringarhinum vísustum spekingum, þeir munuverða göfgir kennimenn Post. 5922. 2) Prest; er Heli hafði verit um 8 ár ok20 dómandi ok kennimaðr yfir Israelsfólk Stj. 14019; spámaðrinn mælti:dróttinn sór ok mun eigi iðrast: þú ertkennimaðr (lat. sacerdos) at eilífu;Kristr gerðist kennimaðr á krossi þá,er hann veitti veröldinni fórn holdssíns ok blóðs: Post. 1855 fg (Ebr. 7,21 fgg) jvf Stj. 11017; kennimenn sólar ok tungls Stj. 4029; men især om denkristne Kirkes Prester; Isl. 10; Grg. I,3625; Bp. I, 689. 1024; Eids. 1, 314."},{"a":"kennimannakórr","b":"m","c":"kennimannakórr, m. Kirkens Kor, hvoriPresterne gjøre sit messuembætti? Bp.I, 88516 (jvf lestrkórr L. 11)."},{"a":"kennimannaréttr","b":"m","c":"kennimannaréttr, m. Geistlighedens, Pre-sternes retlige Stilling, den derom gjæl-dende Lov. Sturl. II, 23313."},{"a":"kennimannaþing","b":"n","c":"kennimannaþing, n. Kirkemøde, Concilium.Mar. 117228."},{"a":"kennimannligr","b":"adj","c":"kennimannligr, adj. 1) af Udseende som kennimaðr 2. Bp. I, 1837. 2) prestelig,geistlig; kennimannlig tign, ætt, blezzan.Kgs. 10425; Post. 84425; Mar. 115832."},{"a":"kennimannsdómr","b":"m","c":"kennimannsdómr, m. 1) Prests Embede ogVærdighed. Post. 49730; Heilag. I, 7617. 2) Geistligheden, Præstestanden, lat. ordosacerdotalis Anecd. 12 (1526)."},{"a":"kennimannsklæði","b":"n pl","c":"kennimannsklæði, n. pl. Presteklæder,Prestedragt. Stj. 1101; Mar. 792."},{"a":"kennimannsskapr","b":"m","c":"kennimannsskapr, m.= kennimanns-dómr 1. Pr. 1063. 8; Stj. 24115. 25112;Gyð. 593."},{"a":"kennimannsskyld","b":"f","c":"kennimannsskyld, f. den en Prest tilkom-mende Rettighed. HE. II, 20114."},{"a":"kennimannsvist","b":"f","c":"kennimannsvist, f. hvad der er henlagt,bestemt til Presternes Underholdning. Heilag. II, 3199."},{"a":"kennimark","b":"n","c":"kennimark, n. Kjendetegn. Svarfd. 1351;Fld. II, 3007."},{"a":"kenning","b":"f","c":"kenning, f. 1) Følelse, Fornemmelse; þaraf fékk hann með öllu öngvan þefedr kenning Stj. 729; handa kenningElucid. 6127. 2) Kjenden, Gjenkjendelse. = kensl 2 (jvf kennandi 1); ef réttarkenningar koma til dvs. dersom man faarRede paa, hvem der er Eier, Rb. 10,518. 3) Kundskab om, Bekjendtskab tilnoget (e-s): skal hann hafa kenning(dvs. indhente Underretning om) þess, erEyjolfi þykkir varða Bp. II, 10813. 4) Kundgjørelse, Erkjendelse, Tilstaaelse. DN. V, 52120. IX, 3104. 33413. 5) Lære,Lærdom; i Alm. Barl. 11114. 16; menisær om de Lærdomme, som forkyndes,prædikes i den kristne Menighed, ellerfor at vinde den nye Lemmer: oss hœfirat boða yðr heilsamligar kenningarFlat. I, 12214; heldr heilog kirkja þatstaðfastliga fyrir satt í sínum kenn-ingum ok læridómi Stj. 1434; kennakenningar dvs. prædike KristendommensLære, Post. 33; Bp. I, 10233. 10732;Flat. III, 24630; heyra kenningar Fbr.9931. 6) Benævnelse af den Beskaffen-hed, at Tingen er kaldet efter, har faaet sit Navn af noget (er kent við e-t), som udgjør den Del af selve Benævnelsen.SE. I, 2248. 2308. 60017 fgg; om de tildet poetiske Sprog hørende kenningarse Islendingadrápa udg. af Th. Möbius (Kiel 1874) S. 17 fg"},{"a":"kenningarfaðir","b":"m","c":"kenningarfaðir, m. Mand, som ansees,holdes for ens Fader (jvf kenningar-sonr, kenna e-m barn); Joseph vaskenningarfaðir Krists Homil. 20030."},{"a":"kenningarlauss","b":"adj","c":"kenningarlauss, adj. uvidende, vankundig.Heilag. I, 30131."},{"a":"kenningarnafn","b":"n","c":"kenningarnafn, n. Navn som nogen faarderved, at han bliver kendr við e-t (se kenna). Post. 48913. 49724; Michael &c.ero eigi þat engla nöfn? (Svar: ikkederes Egennavne) heldr kenningarnöfnþau, es menn gáfu þeim af atburðElucid. 5821; hvat gefr þú mér atnafnfesti, ef ek skal vandræðaskáldheita? Konungr svarar: sé ek, at þettaviltu eiga kenningarnafn Flat. I, 32622;hann gaf honum þat kenningarnafn,at hann skyldi heita Einarr klerkr, okkvað honum þat sannnefni en eigi auk-nefni Bp. I, 58933; Helgi átti kenn-ingarnafn ok var kallaðr hvítr, okvar honum þat eigi auknefni, því athann var vænn maðr Flat. II, 15637(jvf S. 143 b59 fg); þessor Herefordensis- heitir Gillebert eignarnafni en kenn-ingarnafne (lat. cognomento) FoliothThom. 509; Þórarinn átti þat kenn-ingarnafn, at hann var kallaðr Raga-bróðir Nj. 13 (2216); Þórðr átti kenn-ingarnafn ok var kallaðr Þórðr hinnlági, hann var þó manna hæstr OH.1394. Jvf. auknefni."},{"a":"kenningarorð","b":"n","c":"kenningarorð, n. Ord som indeholder Lær-dom, Paamindelse. Fris. 17776 (Flat.II, 26934)."},{"a":"kenningarsonr","b":"m","c":"kenningarsonr, m. Person som bærer Navnaf at være ens (e-s) Søn (jvf kenn-ingarfaðir, kenningarnafn). Flat. I,20529; Fm. I, 1811; sá maðr -, er hétFreysteinn bófi ok var fóstri Þor-brands ok kenningarson, því at þatvar flestra manna sögn, at hann værihans son, en ambátt var móðir hansEb. 31 (5430)."},{"a":"kenningarsveinn","b":"m","c":"kenningarsveinn, m. Læredreng, Dreng somer i Lære; hos Haandværker: Byl. 3, 88."},{"a":"kennisemi","b":"f","c":"kennisemi, f. Følelsens Sands, = átekning.Homil. 566. 11617. 10926."},{"a":"kennispeki","b":"f","c":"kennispeki, f. Evne til med Lethed atkjende, gjenkjende de Mennesker, som manstøder paa, eller vide hvem de ere. Bp.I, 2287; Leif. 447; Mar. 564."},{"a":"kenpa","b":"f","c":"kenpa, f. = kempa. Didr. 12325; Stj.38410; var eingi þeirra meiri kenpa íframgöngu Fm. XI, 9714 (Jómsv.* 8315).38914."},{"a":"kensl","b":"n pl","c":"kensl, n. pl. 1) Beskyldning (jvf ráða-kensl); hafa kensl á e-m dvs. beskylde en for noget, Fm. IX, 53; bera kensl áhendr e-m d. s. OH. 1034; Fm. VII,1864; bera e-n undan kenslum dvs. fri-kjende en fra gjorte Beskyldninger, Flat.II, 29230. 2) Kjenden, Gjenkjenden; berakensl á e-n dvs. kjende, gjenkjende en, Heilag. II, 14115. 61714; OH. 7221. 3) Følelse, Fornemmelse, Sands, sv. känsel;hann (dvs. guð) hefir útan skrýdda þik(dvs. Sjælen) með líkams kenslum eninnan með viti Heilag. I, 46121."},{"a":"kensla","b":"f","c":"kensla, f. 1) Undervisning. Bp. I, 4311.84618. 2) Tilregnelse, Tilkjendelse; umbarna kenslu SKr. Indh. (NL. I,41018). 3) = kensl 2; kvazt eigikenslu á hann bera, hverr hann séÆf. 42 B178."},{"a":"kenslupiltr","b":"m","c":"kenslupiltr, m. Dreng som modtagerUndervisning, Discipel. Bp. I, 79229."},{"a":"keppa","b":"v","c":"keppa, v. (pt) lægge for Dagen stor Aandsog Legems Styrke (jvf kapp). Am. 54 (58).61 (65); keppa e-t við e-n dvs. med al Iveranvende sine Kræfter, prøve sin Dygtighedpaa noget for deri at kunne maale sig,vise sig jevngod med en, Fris. 29316;Konr. 454; ogsaa uden Objekts Akk.gjøre alt muligt for at kunne vise sigjævngod med en, Konr. 4415; Flat. II,12222; Fm. X, 18512; Heilag. II, 27231;keppa um e-t dvs. gjøre alt muligt forat opnaa, beholde noget, Flat. I, 15034;jvf 5261; keppast, v. r. anstrænge sigaf alle sine Kræfter, vise Iver og Hef-tighed i sin Adfærd, = keppa: róa semákafligast, ok er þeir sœkja í mótiliðinu, þá keptust þeir svá mjök, atþeir rerust svá nær, at þeir brutustárarnar fyrir Fm. VIII, 21612; keppastvið e-n = keppa við e-n Eg. 6 (104);Laxd. 74 (2133); keppast við e-t dvs.gjøre sit bedste for noget: keppast við atauka kvalarnar Alex. 1549; mun þikkosta nökkut, ef þú ætlar við þat (dvs.at banna mönnum tal við mik) at kepp-ast Mag. 1540; keppast til e-s dvs. gjøresit bedste for at faa eller beholde noget, Fm. VIII, 2196; Flat. II, 17125; kepp-ast um e-t 1) d. s. Flat. I, 9114; Gyð.22; keppast um e-t við e-n = keppae-t við e-n f. Ex. Knúti konungi þótt-ist hann keppast um skrautgirni viðsik Fm. V, 1816."},{"a":"keppiliga","b":"adj","c":"keppiliga, adj. af al Iver og al Magt. Pr. 3142."},{"a":"kepping","b":"f","c":"kepping, f. Slag med keppr? þessi sparirekki at þakka þeim svipurnar, dráttok keppingarnar með blóti ok beiskriblistran Mar. 56424."},{"a":"keppr","b":"m","c":"keppr, m. Kjæp. Fld. III, 34525; forek.i Øgenavne: Arne kiæpper DN. III,18521; Barðr kiæppr DN. V, 3358."},{"a":"keptr","b":"m","c":"keptr, m. 1) = kjaptr 1. SE. II, 29126;Bær. 11950; Konr. 6436; Didr. 12211. 13. 21. 2) = kjaptr 2. Didr. 12231. 26."},{"a":"ker","b":"n","c":"ker, n. 1) Kar, lat. vas, alt som tjenertil deri at opbevare eller frembære noget,hvori man kan henlægge, udgyde noget forderi at lade det blive en kortere eller læn-gere Tid; ef funnit er (blótit) í lásum,í kerum eða kistum, í byrðum eða íörkum Eids. I, 246; Guðrún hvarf tilskemmu, kumbl konunga or kerum valdi,síðar brynjur ok sonum fœrði Ghv. 7;jvf váðker; om Kar til flydende Sager,Vædsker: eigi skal hann brjóta hús tilat fœra ker sín út, nema hann bœtijafnvel aptr sen áðr var, en elligarskal hann í stöfum út fœra Grg. II,13815: navnligen sýruker: Bp. I, 33628 fg;Sturl. II, 1678; gilker: Bp. I, 339 fg;Badekar: Fm. VIII, 15016; Drikkekar: Hm. 18 (19). 51 (52); Stj. 20715; barBjörn ker at Geirmundi Sturl. II, 10722;Stefan H. kaus electus at bera kersítt (ved Bordet) ok þjóna sér Bp. I,84324; jvf borðker, upphaldsker; Lampe (ljósker): mon hón kveikja ljós í keriLeif. 5714 (Luc. 15, 8); om Gjemmetil Hostiens Opbevaring: Mar. 104513.10468. 14 (jvf 104621); om Kasteskovl: Post. 88618 (Matth. 3, 12); berjast íkeri (jvf kerganga) Flóam. 17. 2) Karindrettet til Fiskefangst i Aa eller Elv. Grg. II, 12313; DN. II, 352. 482. IV,51. 52. 11418. 47. IX, 2749."},{"a":"kerafiski","b":"n","c":"kerafiski, n. Fiskeri, hvorved den i Elv op-gaaende Fisk fanges i ker (2); í Lagar-dal (ved Helgeland i Styrvoll Sogn) DN.I, 53614. 7728."},{"a":"kerafjöldi","b":"m","c":"kerafjöldi, m. Mængde Kar. Heilag. II,56018."},{"a":"kerakarfr","b":"m","c":"kerakarfr, m.? forekommer som Øgenavn: Eiríkr k. DN. II, 3620."},{"a":"kerald","b":"n","c":"kerald. n. Kar, især saadant, som er gjortaf Træ og sammensat af Staver, sv. kärl (gsv. kæralde Schlyter 363 a). Bp.I, 7216."},{"a":"keraldsbotn","b":"m","c":"keraldsbotn, m. Bund i kerald. Grett.787."},{"a":"kerbað","b":"n","c":"kerbað, n. = kerlaug. Fm. X, 1475;Flat. III, 22930."},{"a":"kerbrot","b":"n","c":"kerbrot, n. 1) Brudstykke af Kar. Bp.II, 10325. 2) Vandfald i Elv hvor derhaves kerafiski. DN. IX, 2747. 9."},{"a":"kerf","b":"n","c":"kerf, n. = kjarf, kerfi; k. riklingaBjark. 46."},{"a":"kerfi","b":"n","c":"kerfi, n. Bundt, Knippe, = kerf, kjarf(Folkespr. kjerve Aasen 356 b46; ght. garba Graff IV, 247; gfr. garbe Diez3 II, 31914 jvf Du Cange I, 58716); bónditekr mörg spjót, er bundin vóru í kerfiSturl. II, 8725."},{"a":"kerganga","b":"f","c":"kerganga, f. et Slags Tvekamp; bauð R.Þrándi holmgöngu þá, er kölluð erkerganga, skal þar berjast í keri okbyrgja yfir ofan ok hafa kefli í hendiFlóam. 17 (13711)."},{"a":"keri","b":"m","c":"keri eller køri, m. Tap; þat (hvilket?)kallaði hann hæl eða kera jarðarinnarSE. II, 63026; brendi læknir með jarniundir knéskelina -, ok féll or vágrmikill, þá var hafðr í keri, ok gjörðistá hol mikit Heilag. I, 29417 jvf 29614;kipti þá prestr knífinn burt or sárinu- -, dró í sárit lereptskera ok battum síðan - -, þriðja daginn leysa þeirtil, ok mátti prestr þá stinga minnstafingri í sárit, er kerinn var út dreginnBp. I, 37813; þá er maðr heilundi, erkøra kennir inn til heilabasta Grág.3522 fg; som det synes, blev keri brugtsom en Betegnelse af det masculine Avle-lem, nl. i det sammensatte Ord rjúpkerisaaledes at herved betegnes Hanrypeni Lighed med at refkeila betegner Hun-ræven: þeir (nl. fuglar, er læmingarheita) ero meiri en rjúpkerar Gísl.6730; desuden synes det ogsaa forekommei Ordet sælkeri."},{"a":"kerlaug","b":"f","c":"kerlaug, f. Karbad. Svarfd. 256. 59; Þ.hræð.342; = lat. balneum Gloss. 1, 39(423 fg)."},{"a":"kerling","b":"f","c":"kerling, f. 1) Kvinde, mods. Mand (karl1); þessi skal kerling heita, því at hóner af karlmanninum komin (Vulg.hæc vocabitur virago, quoniam de virosumpta est) Stj. 349 (1 Mos. 2, 23); jvfArkiv III, 24827. 2) gammel Kvinde (jvf karl 2); mær heitir fyrst hver (nl.kona), en kerlingar (nl. konur), er gam-lar eru SE. I, 53623; hón (nl. Katla)spurði, hvárt hann ætlar þá enn í Máfa-hlíð ok klappa um kerlingar nárann;G. kvað eigi þat sítt erindi, en svá ateins ertu ung, Katla! at eigi þarftuat bregða Geirríði elli Eb. 15 (1814 fg);kerling ein gömul var í stofunni, súvar fóstra Þórodds ok þá sjónlausEb. 63 (1168 jvf 13. 18. 23); hér með méreru kellingar gamlar hrumar ok or-vasa Flat. I, 42316 jvf 18. 22. 25). 3) giftKvinde, Hustru (jvf karl 3); karl bjóok átti sér kerlingu Ridd. 33 jvf Mar.104922. 34; ek ligg einn hér í húsi okkerling mín Grett. 1191; vekr síðankerlingu sína Mar. 105016; nú máttusjá, kerling mín! Mar. 10505; vendaek aptr til kerlingar mínnar Heilag.I, 4447. 4) Kvinde tilhørende sammeStand som karl 4; karls dóttir okkerlingar Fld. I, 2214. 5) noget somudgjør en vis Del af et Skibs Tilbe-hør (maaske = dokka 2?). SE. I, 5852."},{"a":"kerlingabani","b":"m","c":"kerlingabani, m. Mand som slaar Kjær-ringer (kerlingar) ihjæl; i Øgenavn: Hallsteinn k. Flat. I, 1889. 20139."},{"a":"kerlingalutr","b":"m","c":"kerlingalutr, m. kaldtes en Del af Sand-ulfstaðir i Yttrey. Bolt. 3315."},{"a":"kerlingarnef","b":"n","c":"kerlingarnef, n. Person med et Ansigtsom en kerling? Arnórr k. Flat. I, 4378?Sigurðr k. Sturl. II, 5428."},{"a":"kerlingarsunnuaftann","b":"m","c":"kerlingarsunnuaftann, m. = kærlingar-sunnuaptann. Fris. 48820."},{"a":"kerlingavilla","b":"f","c":"kerlingavilla, f. falsk Forestilling, taabeligIndbildning som fastholdes af gamleKvinder; þat var trúa í forneskjunni,at menn vóru endrbornir, en þat er núkölluð kerlingavilla Hund. 2 Slutnings-prosa."},{"a":"kerlingr","b":"m","c":"kerlingr, m. diminutiv Afledning af karl?Hallsteinn k. Jómsv. 7218."},{"a":"kerra","b":"f","c":"kerra, f. Kjøreredskab som brugtes til Men- neskers Befordring, = vagn (mht. & nht.karre Mhd Wb. 1, 790 b29 fgg; DWb. V,224 fg). SE. I, 562; = lat. currus Stj.2042 (1 Mos. 41, 43). 3873 (Domm. 5, 7);Craterus - steypir honum orendumtil jarðar or kerro, er hann hafði setití; C. vinnr á þeim manni, er stýrthafði kerrunni Alex. 3829 fg; lætr hanndrífa þykkt at honum skotvápn orkerru, er hann sat í Alex. 4214; Akilleslét taka lík Ektoris ok binda viðkerru hests síns ok draga Trój. 24(689); sá var umbúnaðr Þórs, at hannsat í kerru, á hvelum lék hvárttveggjakerran ok hafrarnir Flat. I, 3204 fg;jvf Nj. 89 (13221); bjóst biskupsefniheiman (for at møde Rafn i Midfjord at Sexagesimu), en er hann var kom-inn at kerru sínni (= Textens til hestssíns) Bp. I, 47737."},{"a":"kerrugætir","b":"m","c":"kerrugætir, m. Kudsk, Vognstyrer. SE. II,16022; Post. 6910; om Stjernebilledet auriga Pr. 4779."},{"a":"kerrusleði","b":"m","c":"kerrusleði, m. Karmslæde (jvf vagnsleði),DN. VII, 1732."},{"a":"kerska","b":"f","c":"kerska, f. Spøg; er heiðinginn heyrðiþessi hans orð, hugði hann, at hannmæltu kersku (= lat. joci aliquid) -;en er hann sá, at þessi var hans al-vara með staðfestu Heilag. II, 4546. 26."},{"a":"kerski","b":"f","c":"kerski, f. d. s.; eiga kerski við komandagest Herv. 22512 (c. 6); mæltu þeirsér gaman ok kerski Klm. 47313."},{"a":"kerskimál","b":"n","c":"kerskimál, n. spøgefuld Tale, = keski-mál; hvat er málfœrt þeirra manna,er tala megi við oss kerskimál OHm.9510."},{"a":"kerskr","b":"adj","c":"kerskr, adj. frisk, flink, = karskr; kerskrværi sá, er í raun kœmi um, ok skyldieingi honum betr duga en ek Mag.2228; sá er félagi at lögum, er ennókerskari (óauðgari Grág. 33820) leggrallt sítt fé til lags Grg. I, 17219."},{"a":"kerstaða","b":"f","c":"kerstaða, f. Sted hvor der staar eller kan sættes ker 2; í Austrins kerstöðum sexmánaðamataból Kalfsk. 64 b14; jvfOxf. 337."},{"a":"kersýn","b":"f","c":"kersýn, f. Syn, Aabenbaring hvori en faarse et Kar. Post. 4633."},{"a":"kersþrömr","b":"m","c":"kersþrömr, m. Bredden, Kanten af et Kar. Konr. 7921."},{"a":"kertabyrðr","b":"f","c":"kertabyrðr, f. Byrde af Lys (kerti). Mar.20813."},{"a":"kertahjalmr","b":"f","c":"kertahjalmr, f. Lysekrone, = kertihjalmr.HE. II, 1072."},{"a":"kertaklofi","b":"m","c":"kertaklofi, m. Lysesax (= Vulg. forceps1 Kong. 7. 49; 2 Krøn. 4, 21; jvf klofi 5).Stj. 5654."},{"a":"kertamessa","b":"f","c":"kertamessa, f. = kyndilmessa (dvs. 2denFebruar). Heilag. I, 32815."},{"a":"kertastika","b":"f","c":"kertastika, f. Lysestage, = kertistika.Flat. I, 53627."},{"a":"kertastokkr","b":"m","c":"kertastokkr, m. Stok, af Træstamme ud- hulet Kiste til Opbevaring af Lys (jvfstokkr 2). DI. I, 41729."},{"a":"kertasveinn","b":"m","c":"kertasveinn, m. = kertisveinn. Flat. I,16425."},{"a":"kerti","b":"n","c":"kerti, n. (G. Pl. kerta & kertna) Voxlys (gfr. cierge, se V. Gay Glossaire ar-cheol. S. 378 b fgg; forskjelligt fra kyn-dill? se dette Ord). Bp. I, 31127. 3138; Be-nedictus sat at borði einnhvern aptan,ok skyldi halda kerti fyrir honum einsríks manns son, er hann mataðist Heilag.I, 17020; hann hafði ok kertisveina þá,er kertum héldu fyrir borði hans jafn-mörgum sem tignir menn sátu upp Fm. VI, 4429; stóðu kertisveinar með kert-um (om Kongens Lig) Fm. X, 14911;hétu þeir at gera kerti til glorieenom sæla Þorláki biskupi þat, estœki umb oxann Bp. I, 3479; glys-mangarar seli pund kertna (Texten harkjarna dvs. kjartna) fyrir 2 peninga Rb.13, 6 &vl 15; gáfu honum kerti mjökmikit ok log á OH. 15212 (jvf kertis-ljós, kertislog); brottrekstr ok útlegðKains endrminnist heilög kirkja bann-setjandi manndrápara einkannliga meðsteyptum kertum ok hringdum klokk-um fyrir þann skyld, at bæði hannok þeir slöktu brœðra líf Stj. 4331;jvf DN. II, 9748 (jvf DN. III, 49 S. 5419); Sturl. II, 23214. - Jvf. kringlu-kerti, stafkerti, upphaldskerti."},{"a":"kertihjalmr","b":"m","c":"kertihjalmr, m. Lysekrone, = kertahjalmr;af Jern: Kalfsk. 83 b18; DN. IV, 45743."},{"a":"kertirak","b":"n","c":"kertirak, n. Lyserag, Lysevæge. Bp. I,1187."},{"a":"kertisljós","b":"n","c":"kertisljós, n. Lue af brændende Voxlys; gáfu honum kertisljós mikit (= kertimjök mikit ok log á OH. 15212) Flat.II, 27215."},{"a":"kertislog","b":"n","c":"kertislog, n. d. s. OH. 22528."},{"a":"kertistika","b":"f","c":"kertistika, f. Lysestage, = kertastika.Stj. 5651; DI. I, 41726; af Kobber:Kalfsk. 83 b12. 84 a7; þat er merkilig-ast form á því smíði, at kerstistikahafi þrjá samlíka fœtr ok jafnlangt ímillum allra, af miðri undirstöðu þeirrafóta skal leggrinn rísa réttr ok óhallrallan veg upp undir bringuna, er læsirleggþáttinn, þaðan upp ur miðju gengrsá broddr, er á stendr sjalft kertitmeð brennanda log Thom. 5034 fgg;kertistigga gort sem skip, enn (dvs. lige-som den strax foran nævnte kertihjalmr)meðr járn DN. IV, 457 (35220)."},{"a":"kertisveinalið","b":"n","c":"kertisveinalið, n. det Krigsfolk, som be-stod af kertisveinar. Fm. X, 49125."},{"a":"kertisveinapallr","b":"m","c":"kertisveinapallr, m. pallr paa hvilken kerti-sveinar havde Sæde; se under kerti-sveinn."},{"a":"kertisveinaskúta","b":"f","c":"kertisveinaskúta, f. skúta, hvorpaa kerti-sveinar ere. Fm. X, 137 &vl 15731."},{"a":"kertisveinn","b":"m","c":"kertisveinn, m. Hofbetjent, hvis Antagelseog Forretning beskrives Hirðskrá 25.47, hvor han regnes blandt handgengnirmenn, men ikke til de egentlige hirð-menn. Hvorfor han kaldtes saa, kan sees af Fm. VI, 442 (se under kerti).Jómsv. 6310; Hákon konungr kvað á(paa sit Dødsleie), at gefa skyldi mörkbrenda hverjum hirðmanni en halfamörk gestum ok kertisveinum Fm. X,14713. At ikke alene Kongerne men og-saa Biskopperne havde sine kertisveina,sees af DN. IV, 11922. 26313, hvor der tales om at gefa e-m borð á kerti-sveinapall í biskups garði; jvf Heilag.I, 17022 under kerti."},{"a":"kervarp","b":"n","c":"kervarp, n. forekommer som Navn paa etFiskeri i Laagen (lögrinn) DN. I, 6603,hvor det omtales med følgende Ord: mit várom í Kærvarpenæ - - ságomok hordom á, at þeir héldo höndumsaman Ulfr Petrson prestr á Fága-bergi ok Erlingr Eiríksson með þeimskilmála, at þeir lögðu til Hamars -undir endaligan dóm - biskupsins -um þann mannslut, er faðir hans hafðigefit í fyrrnefndu varpi til Fágabergskirkju."},{"a":"kerveiðr","b":"f","c":"kerveiðr, f. Fiskeri som drives i Aa ellerElv ved Anvendelse af ker 2. DI. I,17931."},{"a":"kesja","b":"f","c":"kesja, f. Spyd, = spjót; om samme SlagsVaaben bruges begge Benævnelser Stj. 4867. 21; Fm. VI, 41318 fg; skaut hvárrkesju at öðrum -, Egils spjót kom ímiðjan skjöldinn Eg. 60 (13512. 15), lige-som kesja og höggspjót Eg. 60 (1344& 13510); medens derimod ved disse Ordsynes betegnet forskjellige Slags, naar det heder: fékk honum til varðveizlugótt spjót, er hann átti, en tók kesjuí hönd sér Sturl. I, 37217. Ved kesjabetegnes et Kastespyd Flat. I, 4922;Eg. 60 (13512), men andensteds et læn- gere Spyd, der brugtes som Stødvaaben (jvf kesjulag) f. Ex. Eg. 53 (10914) og Stj. 4755. 4867, hvor derved gjengiveslat. hasta; jvf NM. I, XXIV, n. 3. -Forek. som Øgenavn: Haraldr k. Fm.VII, 15021. IX, 117; Fld. II, 4313."},{"a":"kesjufleinn","b":"m","c":"kesjufleinn, m. Kastespyd. Fld. II, 40914&vl 41921. 4313."},{"a":"kesjulag","b":"n","c":"kesjulag, n. Stød, Stik, som gjøres med kesja. Fm. VIII, 13821."},{"a":"keski","b":"f","c":"keski, f. 1) = kerski Heilag. II, 52910;Mag.* 7924. 2) Glæde; þar var mikillfjöldi fiska í með svá mikilli gnótt -,at œrin keski var þeim í, er áttuBarl. 648."},{"a":"keskifimr","b":"adj","c":"keskifimr, adj. spøgefuld, skikket og tilbøie-lig til spøgende Tale. Bp. I, 8114."},{"a":"keskilát","b":"n","c":"keskilát, n. spøgende, morende, fornøieligAdferd. Mag.* 1519."},{"a":"keskimál","b":"n","c":"keskimál, n. = kerskimál. Mag.* 687."},{"a":"keskimáll","b":"adj","c":"keskimáll, adj. tilbøielig, vant til spøgendeTale (keskimál). Fld. III, 19520."},{"a":"keskiorð","b":"n","c":"keskiorð, n. spøgende Ord. Flat. II, 4686."},{"a":"keskiyrði","b":"n","c":"keskiyrði, n. = keskimál. Sturl. I, 1729."},{"a":"ketilbotn","b":"m","c":"ketilbotn, m. Kjedelbund; svartr sem k.í andliti Bær. 9840; augun vóru stórok svört sem ketilbotn Bev. 23546."},{"a":"ketilfestr","b":"f","c":"ketilfestr, f. Lænke, hvorefter Kjedel op- hænges over Ilden; = lat. andeclaGloss. 1, 21 (415)."},{"a":"ketilgarðr","b":"m","c":"ketilgarðr, m. muret Indfatning om Kje- del? svá skal ok um eldhús vera okketilgarða, sem áðr er mælt um ofnaByl. 6. 96 fg"},{"a":"ketilhadda","b":"f","c":"ketilhadda, f. Kjedelhadde (se hadda).Flat. I, 573."},{"a":"ketilhrím","b":"n","c":"ketilhrím, n. Sod som lægger sig uden- paa en Kjedel, naar den staar over Il- den (jvf ketill órímaðr DN. VII, 54910);Barl. 4128; Fld. III, 62124."},{"a":"ketiljárn","b":"n","c":"ketiljárn, n. Jern som bruges til derpaaat hænge eller sætte en Kjedel. DN.IV, 457 (35221)."},{"a":"ketill","b":"m","c":"ketill, m. (G. -s, N. Pl. katlar) 1) Kjedel,nht. kessel. SE. I, 1429; Bp. I, 34226;II, 13516 fgg; Fbr. 7212. 15. 23; Eg. 46(9232); Eb. 39 (709 fgg); Flóam. 26(15029); Fm. VI, 363 fg; Anal.1 171(Pr. 45); DN. III, 8815. VII, 5498;Kalfsk. 52 b3; en kætel ella gryto DN.XII, 20414; taka í ketil dvs. udføre den Handling, som kaldtes ketilstak, Guðr.3, 7; Frost. 3, 154; Grág. 20611. 2) =pyttr; om helvítispyttr: þau koma framat einum pytt eða ketli Bp. II, 916; all-úspart brytjuðu þeir heiðingja til þessdjúpa ketils, sem þeim var fyrir búinn,þat er helvíti Klm. 25939. - Jvf. hverr.Om Ordets Slægtskab og Oprindelse se DWb. V, 619."},{"a":"ketilstak","b":"n","c":"ketilstak, n. kaldtes den skírsla, som brug-tes af Kvinder (Frost. 3, 154; Grág.20611) og bestod deri, at den, der skuldebevise sin Uskyldighed eller sit UdsagnsSandhed, maatte med ubedækkede Hænderoptage en Sten af en med kogende Vand fyldt Kjedel (Guðr. 3, 6 fg jvf RA.919-923). Eids. 1. 429."},{"a":"ketilsverð","b":"n","c":"ketilsverð, n. Kjedels Værd eller Beta-ling. Pr. 4533 (Anal. 1727)."},{"a":"ketilverð","b":"n","c":"ketilverð, n. d. s. Pr. 4525 (Anal.1 17214)."},{"a":"ketla","b":"f","c":"ketla, f. et Slags Skib eller Fartøi. SE.I, 2859."},{"a":"ketlingr","b":"m","c":"ketlingr, m. Katunge. Fm. VII, 21920;forek. som Øgenavn: Hrolfr k. Fm. IX,42611; Jón k. Fm. VII, 3243. IX, 44120."},{"a":"ketta","b":"f","c":"ketta, f. Hunkat (jvf köttr); om flagð-kona: Flat. I, 5269; Grett. I, 15116; jvfkettuþorp som Stedsnavn EJb. 18624."},{"a":"kettuhryggr","b":"m","c":"kettuhryggr, m. Hunkats Ryg; forek. somØgenavn: Kolbeinn k. Fm. IX, 3043;Bp. I, 7805."},{"a":"keykimeistari","b":"m","c":"keykimeistari, m. Kjøgemester (t. kuchen-meister DWb. V, 2506, mnt. køke-mestere Jahrb. für niederd. Sprach- forschung 1877 S. 323, og som det synes svarende til det ældre og hjemlige önd-vegismaðr 2). Ordet forekommer paaIsland allerede i Aaret 1430 om denMand, som Biskop Jón á Hólum havde isin Tjeneste til at forestaa Anretningen ogOpvartningen ved hans Maaltider hjemme og paa hans Visitatsreiser HE. II, 58118.5867, men i Norge ikke førend i det 16deAarhundrede og i Breve med dansk SprogDN. V, 90617. VIII, 56314. 6316. 72446."},{"a":"keykva","b":"v","c":"keykva, v. (kt) = kveikja, kveykja. Stj.42428; Præs. keykir Stj. 40721. 425; Barl.1914."},{"a":"keypiliga","b":"adj","c":"keypiliga, adj. paa saadan Maade som fører til eller følger af indbyrdes Over-enskomst; ertu eigi vinnumaðr Þorbjarn-ar? eigi fór þat svá k. með okkr (nl.at jeg kunde være det) Grett. 10112."},{"a":"keyptr","b":"m","c":"keyptr, m. = kjaptr, keptr. SE. I, 1929."},{"a":"keyr","b":"n","c":"keyr, n. Valg, = kjör. Hák. 866; Vígagl.2385."},{"a":"keyra","b":"v","c":"keyra, v. (rð) 1) jage, drive, ved Tryk eller Tvang sætte i Bevægelse (hvad der ellersvilde blive i Ro); k. sverð, öxi í höfuðe-m, kníf í barka sínn Gísl. 51; Nj. 121(18520); Mar. 86931; gera skal hvel fjögurok keyra í hvert hvelit hina hvössustustálgadda Heilag. I, 4168; fundu þeirreyði nýdauða, keyrðu í festar ok sigldumeð inn eptir firðinum Vígagl. 2712;keyrðu niðr hæl á berginu Grett. 15225;hann keyrði til spörðu ok setti undirhnakkabein jarli OH. 9519; Jórunntók sokkana ok keyrði um höfuð henniLaxd. 13 (236); keyrir H. stafinn viðeyra hesti Ingolfs Vígagl. 1558; Grímrgreip upp Þórð ok keyrði niðr svá hart,at hann lamdist allr Eg. 40 (795); hljóphann undir hann Hámund ok tók hannupp ok keyrði niðr mikit fall Sturl.II, 18427 jvf Eg. 40 (7727); keyra e-nútbyrðis, í kaf Fm. VI, 1616; Flat.I, 3113; hún sperðist við, ok tókannarr í hár henni ok leiddi hana, enannarr hafði svipu í hendi ok keyrðihana Svarfd. 2935; höggit ok leggittil þeirra ok keyrit þá í brott héðanNj. 146 (24711); hörðum mik höggumkeyrði Guðr. 1, 10; keyra folkit uppdvs. sætte Folket i Bevægelse (jvf reisaflokk), Fm. VII, 18226; keyra jó, hest(oddum, sporum) Hund. 2, 38; SE. I,17817; Fm. VII, 17019 jvf Ghe. 37;keyra hest (med hestastaf til hesta-vígs) Nj. 59 (9118); Vígagl. 1357; keyraeptir hest dvs. drive paa, kjøre efteren Hest for at faa den til at gaafremad, Bp. I, 6349; keyra hest undirklyfjum DN. I, 24511 fg: keyra plógRíg. 19; hann keyrði þá hest sínn okríðr mikinn Nj. 37 (5527); om Vinden,som fører noget fra Sted til andet: lýstr vindinum ofan í holit verplannaok keyrir þá út at virkinu Fm. XI,3430; því næst laust á hríð mikilli,þat fann Þórðr -, ok til hans var görtveðrit; keyrir skipit vestr fyrir Skal-marnes Laxd. 35 (936) jvf Finb.2110; veðrit óx svá, at hríð mikla gerðiat þeim, fundu þeir eigi fyrr, en þákeyrði á land upp Nj. 154 (2676);upers. tók at gaula svá hátt, at Þor-steini þótti or hófi keyra (dvs. at detdreves over al Maade, gik over alleGrænser) Flat. I, 41718. 2) ride (jvfNj. 37, se under Nr. 1), = hleypa;stökkr á bak (dvs. springer til Hest), keyrirsíðan sem harðast til sínna mannaKlm. 24129; hann stígr á stafinn -ok keyrir sem börn eru vön at geraFm. III, 17617."},{"a":"keyri","b":"n","c":"keyri, n. Redskab som bruges til dermedat drive noget frem, f. Ex. Hest: Sturl.II, 12222."},{"a":"keyrishögg","b":"n","c":"keyrishögg, n. Slag som tilføies en vedHjælp af keyri; ljósta e-n keyrishöggSturl. II, 10011."},{"a":"keyrisproti","b":"m","c":"keyrisproti, m. = keyrivöndr. Hb. 4213."},{"a":"keyrivöndr","b":"m","c":"keyrivöndr, m. Kjæp som bruges til der-med at fremdrive Hest eller andet levendeVæsen; höggva skal maðr keyrivöndat ósekju, ef hann vill, í annars mannsskógi Grág. 47314."},{"a":"keyrsla","b":"f","c":"keyrsla, f. Drivning; se búkeyrsla, fé-keyrsla."},{"a":"keyrslugata","b":"f","c":"keyrslugata, f. Vei ad hvilken Kvægetdrives, = rekstrargata, keyrsluvegr.DN. V, 7137."},{"a":"keyrsluvegr","b":"m","c":"keyrsluvegr, m. d. s. = rekstrarvegr.DN. X, 240."},{"a":"keysa","b":"f","c":"keysa, f. = ketta (jvf Folkespr. køysa,kjøyse Aasen 416 b33; af kausi); i Keysuruð EJb. 1435."},{"a":"keyta","b":"f","c":"keyta, f. Sump (jvf fen, veisa); hannríðr á veisu einni eða díki, er grafitvar fyrir útan borgina, ok skýtr (upers.)honum þat í svá, at hann stóð fastrí allt til beltis; en er menn sjá þetta,þá œpir þingheimrinn allr at slysförhans: nú er keisarasonrinn í keytufallinn -, farit hingat ok dragit hannor þessi veisu Konr. 825; steypti hanaeptir margar píslur í hina mestu keytu(= eina mikla veisu 10633) Post. 10640;lét - kasta líki hans í keytu djúpa (=lat. in cloacam maximam) Heilag. II,23433."},{"a":"kið","b":"n","c":"kið, n. (G. Pl. kiðja se kiðjamjolk, menogsaa kiða) Kid. Flat. I, 6320; Barl.3513; Mork. 22719; Fm. VI, 26015;Þorskf. 6320; geitr með kiðum Grg.II, 19327; kátr sem kið Klm. 30618."},{"a":"kiðjamjolk","b":"f","c":"kiðjamjolk, f. Gjedemelk; henni var gerrgrautr af kiðjamjolk Karlsefn. 3 (107)."},{"a":"kiðlingr","b":"m","c":"kiðlingr, m. lidet Kid. Mork. 22729; þater kiðlingi glíkt þeim, er elsk á India-landi Pr. 47214; þeir hafa kerrugæti ávinstri hönd sér með tveim kiðlingumPr. 47710; som Øgenavn: Jón k. Sturl.II, 18720."},{"a":"kiðskinn","b":"n","c":"kiðskinn, n. Skind af kið. Rb. 2, 105."},{"a":"kífa","b":"v","c":"kífa, v. (að) kive, trætte (mnt. kiven Mnd. Wb.II, 468 a30). Stj. 1591. 2559."},{"a":"kífan","b":"f","c":"kífan, f. Kiven, Trætten. Stj. 16324. 29518."},{"a":"kífinn","b":"adj","c":"kífinn, adj. tilbøielig til Kiv eller Trætte. Grett. 8916; Harð. 20 (629)."},{"a":"kikna","b":"v","c":"kikna, v. (að) bøies eller bøie sig bagovermed den øvre Del af Legemet (jvf keikr,keikja). Grett. 33. 8415; Fld. II, 25614;Flat. I, 53014."},{"a":"kilja","b":"v","c":"kilja, v. (að) = kifa? kiljar kván við eljuSE. II, 49111."},{"a":"kíll","b":"m","c":"kíll, m. smal Bugt af Vandet, som skjærersig dybt ind i Landet. SE. I, 5756;þar skamt út frá skarst inn vík eineigi mikil, fundu þeir þar andir mar-gar ok kölluðu Andakíl Eg. 28 (5713);forekommer ofte som Stedsnavn: DN.III, 4237. IV, 53417; Bolt. 5118 fgg; Kíl-arnir EJb. 3727. 3823 o. fl. St."},{"a":"killingr","b":"m","c":"killingr, m.? forekommer som Øgenavn: Sigurðr k. DN. I, 4127.."},{"a":"kilpr","b":"m","c":"kilpr, m. = hadda (Fm. VI, 18421). Fsk.16811; Flat. III, 30831; Mork. 1924."},{"a":"kilting","b":"f","c":"kilting, f. det mellem Brystet og den vedBeltet (belti, gjörð, lindi) opløftede kyr-till (se under dette Ord og under laus-gyrðr) dannede Rum, der tjente til Opbe-varingssted (jvf fylla kyrtla sína fjárAlex. 4424) for hvad man lagde deri,ligesom endnu blandt Lapperne (se G. v. Düben om Lappland och Lap- parne S. 15827 fgg), = kjalta, kjöl-ting (jvf P. Claussøn 39112; gsv. kiltaSchlyter 341 b; gd. førær han borti barmæ sinum ællær i kiltu sinniSk. L. 11, 11); steypti hann silfrinuí kilting sína OH. 13519; Þ. bar hanní kiltingu sínni Fm. VI, 3252; Þjóst-olfr Álason hafði Inga konung í kilt-ingo sér meðan barizt var Mork. 20820(Fm. VII, 35533. 20816)."},{"a":"kimbla","b":"v","c":"kimbla, v. (að) binde i det Slags Bundt, som kaldes kimbull; fig. verð ek eigiþess búinn at kimbla yðrum vandræð-um (binda yður vandkvæði Fm. VIII,2015) á mínar áhyggjur Konung. 821."},{"a":"kimblaband","b":"n","c":"kimblaband, n. en Verslinjes Forøgelse iEnden med et Tostavelsesord, der i etog alt, undtagen hvad der gaar forudfor første Stavelses Vokal, er enslydendemed det umiddelbart foran staaende Hel- rimsord. SE. I, 672 fg jvf Möbius Háttatal I, 5224. II, 11412."},{"a":"kimbull","b":"m","c":"kimbull, m. Bundt, Knippe (af særegenForm eller Beskaffenhed?); i næfrakim-bull Gul. 3075."},{"a":"kind","b":"f","c":"kind, f. (G. -ar, N. Pl. kindr eller kindir) 1) Væsen af et eller andet Slags; lifðiengi kvik kind eptir, útan ein öldruðkona ok kapall DI. I, 24625; hljóðsbið ek allar helgar kindir Vsp. 1;leysa kind frá konum Sigrdrif. 9; jvfgaldrakind. 2) Klasse af indbyrdes ens-artede Væsener, som ere forskjellige fraandre; því folki er svá háttat, at þater miklu stœrra ok sterkara en nökkurkind önnur Fld. II, 23422; A. mæltivið hana (nl. Ceciliam): hverrar kindarertu? C. svaraði: ek em göfugra mannaok tiginna at kyni; A. mælti: at trúþínni spurða ek heldr en at kyni; C.svaraði: heimsliga hefst spurning þín,er þú ætlaðir í einu orði mega lykt-ast þat, er tvenn svör liggja til Heilag.I, 29111; allir ok sér hverir klerkar,hverrar kindar eða stéttar, vígslu eðatignar sem hverr er Stat. 2805; hverjarkindr (dvs. Slags Dyr) ætar eru Grág.II, 3811 jvf hrækindr Grág. II, 398;raugna kind Hyndl. 34 (35); fyrðakind Sól. 1. Jvf. mannkind. 3) Slægt,= ætt; sem eðli þat, er kristr sam-tengdi sér, var annars kyns en guð-dómr, svá skal ok kona sú, er maðrfær at guðs lögum, vera annarrar kindaren hann er Elucid. 1458; þeim, sem- hatar ok fyrirlítr allar þær konur,sem annars kyns ok kindar (&vl ættar)eru en hann Stj. 2075. Jvf. karlkind,kvennkind."},{"a":"kinga","b":"f","c":"kinga, f. Penge, Mynt; = Vulg. drachmaLeif. 5713. 601 fgg (Luc. 15, 8 fgg); om Mynter, som Kvinderne havde hængendepaa Brystet til en Prydelse: keisti fald,kinga var á bringu Ríg. 26; kross(rós Hák. 758) skal dóttir hafa eðakingu, hvárt sem hón vill, eða brjóst-búnað hinn besta, ef eigi er or gulligjörr o. s. v. Frost. 9, 99 (Hák. 758);þar (nl. í leiði undir kirkjugolfi) fannstok kinga ok seiðstafr mikill, þóttustmenn þá skilja, at þar mundi verithafa völuleiði nökkut Laxd. R. 492;(Laxd. 76 S. 22027)."},{"a":"kinn","b":"f","c":"kinn, f. (N. Pl. kinnr) 1) Kind, lat. gena;hafði œxl mikit öðrum megin á kinn-inni eða vanganum Heilag. II, 28916;A. var högginn á vangann ok kinninasvá, at af féll hárit en trautt dreyrðiá kinnina Sturl. I, 34334; krœkti hannfingrinum í augat svá, at úti lá á kinn-inni Eg. 75 (1821); jvf Bp. I, 3281;Flat. II, 38730; hleypti hann annarribrúninni ofan á kinnina en annarri uppí hárrœtr Eg. 55 (11532); hrundu táriná kinnr honum Fm. VI, 23512; hannsetti hönd undir kinn ok lagði fót ákné sér Vatsd. 42 (6821); hann var -bláeygr ok snareygr, ok roði í kinn-unum Nj. 19 (301); andlit konungsinsvar (da han var død) svá fagrt ok roðií kinnum sem þá, at hann svæfi OH.21936: at þar fyrir berim vér rauðakinn með fullri svívirðing Thom. 921(jvf kinnroði); ávalt mætti Grœnlandbera rauða kinn, er - Krók. 1611 jvf13;ríða e-m kinn = gera e-m kinnhestBjark. 311; nú stell hann annat sinntil eyris, leysi húð sína 6 mörkom,en ef hann leysir eigi, láti húð, oksé brugðit lykli á kinn honum Hák.1316; Landsl. 9, 17 (jvf virgis decorieturet ad maxillam cauteriabitur, vel redi-mat se Sartorius Gesch. d. deutschen Hansa herausg. v, Lappenberg II, 3511;se ogsaa RA. 70238. 7099 fgg). 2) en vis Del af Fartøi (maaske = kinnungr,hlýr?); þarfaðist oss - eitt siglutré tilsjalfs várs skips, er austr erom kallaðirtil konungs várs, er at minnzta vildumvér, at væri halft fimtugt ok 4 alna íkinnum DN. VIII, 11911 (hvor det nem- lig maa antages, at det opgivne Maalhalft fimtugt vedkommer Fartøiet ogikke dets siglutré). 3) brat Fjeldside (se Aasen under kinn 2), med hvilkenBetydning Ordet ofte forekommer i Steds-navne, usammensatte som sammensatte; Kinn i Sundfjord Kalfsk. 19 b1; Flat.I, 2435; paa Hadeland: EJb. 29616; iStrømmens Sogn EJb. 10516; Straum-neskinnr (sandsynligvis Næringerne vedNordkinn eller Kinnarodden i Finmarken Fm. IX, 3204; Kölðukinn."},{"a":"kinnarbein","b":"n","c":"kinnarbein, n. Kindben. Svarfd. 1815&vl; Flat. II, 38721; som Øgenavn:Þórðr k. DN. I, 18810."},{"a":"kinnarkjalki","b":"m","c":"kinnarkjalki, m. den øvre Kjæve. Stj.7734; Vem. 2341; Sturl. I, 2775. II, 16112;Heilag. II, 6602."},{"a":"kinnarrauf","b":"n","c":"kinnarrauf, n. Hul i Kinden. Homil.7615 fg jvf 6. 10."},{"a":"kinnbein","b":"n","c":"kinnbein, n. = kinnarbein. Fm. III,18628; Svarfd. 1815."},{"a":"kinnbjörg","b":"f","c":"kinnbjörg, f. Skjærm som tjener baadetil Kindens Beskyttelse og til dermed atfastbinde Hjelmen under Hagen (jvfHöf. Leb. II, 42 fgg). Klm. 2869;Sturl. I, 37516; hafði hjalm á höfði eneigi spent kinnbjörgunum Grett. 7517."},{"a":"kinnfilla","b":"f","c":"kinnfilla, f. den Del af Huden (filla) som be-dækker Kindet, = kinnleðr (jvf vanga-filla). Fld. I, 8810; Þorskf. 7311 (hvor Udgaven har kinnfylla, medens AM.561 B qv. har kinnfilla)."},{"a":"kinnhestr","b":"m","c":"kinnhestr, m. Kindhest, Slag paa Kinden.Homil. 10939; slá, ljósta e-n kinnhestFm. VII, 15716; Fld. I, 5016; Finb.6923; Nj. 48 (957); Mag.* 5633; gerae-m kinnhest d. s. Heilag. I, 2632."},{"a":"kinnleðr","b":"n","c":"kinnleðr, n. = kinnfilla (jvf ennileðr).Grett. 12420."},{"a":"kinnpústr","b":"m","c":"kinnpústr, m. = kinnhestr, pústr. Æf.83112."},{"a":"kinnroði","b":"m","c":"kinnroði, m. egentlig Kindens Rødmen ellerRødhed (jvf roði í kinnum Nj. 19 (1301);OH. 21936 se under kinn), men fore-kommer kun brugt om den Rødmen, derfremkaldes ved visse Sindsbevægelser,eller om saadan Sindsbevægelse, som frem-kalder den (jvf SE. II, 1666): 1) Be-skjæmmelse, Skamfuldhed over hvad enhar gjort eller lidt; hann gerði opin-bert með miklum kinnroða, hversuhann hafði gört alla hluti Mar. 111124;gera, valda, mæla e-m kinnroða dvs.gjøre, sige noget hvorved der paafø-res nogen en Beskjæmmelse, som gjørham skamfuld, Stj. 4237; Anecd. 6 (625);Hom. 879. 2) Undseelse, Blyhed, Blu-færdighed; at brott köstuðum öllumkinnroða Post. 84923; þá hluti, semhón huldi áðr með þögn sakir mey-ligs kinnroða, lauk hón nú upp Post.86032."},{"a":"kinnskærr","b":"adj","c":"kinnskærr, adj. lys, hvid paa Kinden; omHest: Þorskf. 723."},{"a":"kinnskjóttr","b":"adj","c":"kinnskjóttr, adj. flekket paa Kinden (for kinnskýjóttr, jvf móskjóttr, jarpský-óttr); om Hest: Þorskf. 5711."},{"a":"kinnskógr","b":"m","c":"kinnskógr, m. poet. om Skjæg. Hým. 10."},{"a":"kinnungr","b":"m","c":"kinnungr, m. 1) paa Skib: = hlýr?kinn 2? Fm. VIII, 13918; er skipinrendust at, þá kom barð skútunnar ákinnung karfans Eg. 60 (13627), 2) Fals (laft, nov Aasen 417 b21 fgg. 54162 fgg),som indhugges i en Tømmerstoks Ende,for at den kan fældes ned i en tilsva-rende Ende af en anden Stok der, hvorde tilsammen skulle danne Hjørnet i enTømmerbygning (som er fjórum kneflum(neflum) timbrað Landsl. 7, 605; jvfRietz 319 b32 fgg 61 fgg); trésmiðir skulutaka fyrir hvert hundrað málstimbrs,er hann telgir, en (dvs. ef) hann gerirbæði, telgir ok skefr ok skapar kinn-unga (dvs. navar Aasen 528 a11), leggreptir, taki á hvert hundrað átján auravegna Rb. 2, 1027."},{"a":"kinnvangi","b":"m","c":"kinnvangi, m. det tykke af Kinden, = vangi.Pr. 2402."},{"a":"kippa","b":"f","c":"kippa, f. 1) Kurv (jvf kipa Aasen 350 a32;mnt. kipe Mnd. Wb. II, 46541 fg; nl. kiepe dvs. tragkorb Gött. g. Anz. 1878S. 206); i kornkippa. 2) Knippe, =kippi (jvf Aasen 350 a51); i fuglakippa."},{"a":"kippa","b":"v","c":"kippa, v. (pt) nappe, rive med et rasktGreb og et heftigt Ryk, m. Dat. Flat.I, 53024; OH. 9520; kipti at sér sverð-inu Eg. 60 (13520); hann kipti öllusaman, Halli ok gærunni á leið til kirkj-unnar þá, er þeir hugðu eigi at Sturl.II, 1664; kippa hendinni dvs. rykke Haan-den tilbage, til sig, Fld. III, 209 efter Cod. AM. 577 q.; varð þeim því þung-gengt, at annarr fótr sökk (nl. í leirin-um) áðr öðrum væri upp kipt Fm.IX, 51131; kippa ofan (seglinu) Bp.I, 4226; kippa bryggju Flat. I, 17631;Fm. X, 2864: kippa skóm á fœtrFlat. I, 41614; þat var þeirra ráð, atþeir skyldu kippa í sundr hleifinumok hafa þat hvárr, sem þá héldi áHeilag. II, 1897; fig. kippa e-u frá heil-agri kirkju Anecd. 1410 (1726; guð kiptihonum frá ríki Kgs. 1566; hann kippirmönnum at sér (dvs. samler hurtigenFolk om sig) Laxd. 19 (4113); kippaaptr orðum sínum dvs. tage sine Ord isig igjen, tilbagekalde dem, Kgs. 1496(Stj. 4965); upers. e-m kippir í kyn dvs.en slægter paa sine, ligner sin SlægtFlat. I, 3141; Vígagl. 936; Sturl. I, 9319;kippit nú í munn (dvs. holder eder iTømme, med Billedet hentet af Rytteren,som rykker i Hestens Bidsel for at standseden) ok heptit reiði yðra Thom. 53026;kippa beizlinu dvs. fig. trække sig tilbage med Opgivende af sin Stilling, sin Sag,Post. 48616; kippast v. r. 1) kippastvið dvs. fare op i et Ryk af Forskrækkelseover noget, Fm. VII, 3510; Flat. III,37422; 2) kippast við e-n um e-t dvs.nappes, rives med en om noget for atfaa dette, Fm. X, 39026 (Ágr. 311);Flat. III, 34630; Mar. 21025; H. sprettrupp ok tók í hönd sér trékefli -, en M.höggr í tréit ok kippast þeir um lengiSturl. I, 1311."},{"a":"kippi","b":"n","c":"kippi, n. (G. Pl. kippna) Knippe, Bundt (jvf I. Aasen 350 a49; mnt. kip Mnd. Wb.II, 465 b11 fg, van den kippe vlasses1 den. sterl. Sartorius Gesch. der d.Hansa herausg. v. Lappenberg II, 902jvf Anm.); guðs sunr sendir engla sínaat samna saman íllþýði ok binda þái kippi (Vulg. fasciculos Matth. 13, 30)sem íllgresi til elds matar Barl. 349."},{"a":"kipping","b":"f","c":"kipping, f. Nappen, Nappetag; om Haand-gribeligheder mellem to stridende Personer: Frost. 4 Indh. jvf 4, 182; jvf hrossa-kipping."},{"a":"kippnaviðr","b":"m","c":"kippnaviðr, m. Smaastykker Brændevedsammenbundne i Knipper (kippi); heita-viðr undir hverja 2 pund heitta gjaldiœyri, en ærtog hundrað kippnaviðar,item at strenviðar lass hvert gjaldi 15pening Rb. 5924."},{"a":"kippr","b":"m","c":"kippr, m. Ryk, Nap, hvorved man drager,river noget til sig; þrífandi til hanssvá hart -, at í einum kipp er hannupp kominn í skip sítt Post. 68932;verðr nú mikill kippr (= kipping), þvíat hann stökkr upp ok vill hefna sínMar. 105616."},{"a":"kiriall","b":"m","c":"kiriall eller kyriall, m. Sangen eller Sal-men kyrie eleison. Fm. VIII, 22720."},{"a":"kirkja","b":"f","c":"kirkja, f. 1) den hele kristne Kirke eller Me-nighed, = kristni 4; kirkjan eða kristninStj. 4430; kirkjunnar úvinir, vinr Bp.I, 68929. 33; heilög kirkja = heilögkristni Anecd. 132. 15 fg 18 fg (1617. 19. 23 fg);Stat. 2305. 8; DN. II, 9723; Mar. 107332. 2) den Del af den kristne Menighed, somudgjør et Bispedømme, er undergiven enBiskops Myndighed og Styrelse, ogsaaselve Bispestolen, = kirkja 5; heilög Nið-aróss kirkja DN. III, 19313. 20. 30 jvf IV,10020; undir þess forsjó -, er guð lætrþá vera formann heilagrar Björgvinarkirkju DN. II, 15221; sakir margfaldsgóðvilja, er vár virðuleg frú, frú Isa-bella - hefir gört várum formönnumBjörgvinar biskupum ok einkanliga ossok várri kirkju síðan guð kallaði osstil þeirrar stéttar DN. II, 1525 fg; er- ágöngur veitti fiski hans - eðaöðru heilagrar kirkju gózi í UppsölumDN. III, 20529; undir eingar nýjarálagur vildim vér skylda kirkjuna íBergvin, ef vér ráðum, um vára dagaDN. IV, 10022. 3) Kirkebygning, hvoride kristne samles til Gudstjenesten; gera(dvs. bygge) kirkju Bp. I, 815; lízlakirkja for lízla Kristskirkja DN. II,15211; hafa, halda kirkju dvs. være ansatsom fast Prest ved en Kirke (jvf gsv. hafa kirkjo Suderm. l. se Gloss.; gd. præster som kircker och sognæ haffuæHerr Mikkels 3 Rimværker udg. af C. Molbech S. 979) Borg. 1, 123; Stat.2949; Bolt. 172 (1164); eiga kirkju d. s.se 1ste Bind S. 296 b36 fgg; lærðr maðrsá, er kirkjunni þjónar dvs. betjener, Grág. 538 (Grg. II, 21022); varðveitakirkju dvs. være en Kirkes Værge, havedens Værgemaal med Hensyn til densEiendomme og Indtægter, Grág. 171. 21. 23;5217 (Grg. II, 152. 23. 25. 21013); gætakirkju dvs. holde Vagt i eller over enKirke: hann hafði þá sýslu, at hanngætti kirkju ok svaf í henni um nætrMar. 10515 (jvf 11523); geyma kirkjud. s. (jvf kirkjuvörðr) Thom. 47828 jvf 25;kirkju upphald, uppheldi dvs. Kirkes Ved-ligeholdelse (jvf halda upp 6) Anecd.1325. 27. 29 (174. 6. 9); flyja á hald kirkjudvs. tage sin Tilflugt til en Kirke for atnyde godt af dens Beskyttelse, densAsylret, NL. IV, 9919; barn hvert -skal kristna ok til kirkju fœra Bjark.12; fœra lík, líkama, e-n til kirkju(for der at begrave samme) Grág. 12 fg(Grg. I, 10 fg); Flat. II, 4356. 21. 33;setja e-n af kirkju dvs. forbyde enat komme ind i Kirke, = meina e-mkirkju inngöngu Sturl. II, 14510. 15725;forskjellige Slags Kirker vare: krists-kirkja, fylkiskirkja, höfuðkirkja, her-aðskirkja, þriðjungskirkja, fjórðungs-kirkja, áttungskirkja, hœgindiskirkja,veizlukirkja; flere Kirker bære Navn af Nýja kirkja; f. Ex. útan skógs (i Rakke-stad Præstegjæld, Smaalenene) EJb.1629; paa Vestfold (Borre Prestegjeld)EJb. 703; á Móðheimi EJb. 2118; íMossardali EJb. 2175; DN. IV, 2569.Naar Gen. kirkju- sættes foran et Steds-navn, betegnes derved, at der paa Ste-det stod en Kirke, hvilken Betegnelse og-saa udskiller det fra andre Steder afsamme Navn eller andre Dele af sammeJordeiendom, f. Ex. Kirkjuberg EJb.16210, saa kaldet fordi Nýja kirkja stodpaa denne Del af Berg, som senere blev indlemmet i det tilstødende \"nedre Torp\";Kirkju Straumr EJb. 46918 fg; Kirkju-mór EJb. 45524 (jvf 46620); Kirkju-berg (jvf EJb. 9124. 5537; DN. III,6185); DN. III, 299 fg (jvf Berg DN.III, 2984. VI, 2883 se kirkjubakki). 50211.6624. VIII, 2273. XI, 10210; Kirkjubergí Skjalbergs sókn EJb. IX, 295 (27332)jvf EJb. 51112; Kirkju-Borgar í Ábyggjaskipreiðu DN. III, 550; Kirkju-Höylöndí Gond DN. IV, 3064; Kirkju-Eið íNiðstrjóna skipreiðu DN. I, 5465 jvfKalfsk. 9 a7 fg; Kirkju-Kallabýr EJb.33829; Kirkju-Þorp DN. VI, 1018(=EJb. 51113?) jvf i kirkjubœnum EJb.31323; Kirkjuvágr í Orkneyum DN. I,40451. II, 17023; Kirkjuvágar i LofotenFm. IX, 34018. Undertiden synes det dog ogsaa at have betegnet Stedet ellerJorden som en Kirkes Eiendom, f. Ex.Kirkjuruð: prestbólit allt Kirkjuruð(beliggende lige ved Syllingadals kirkja,jvf kirkjuvollr) EJb. 10028 jvf EJb.476. 4812. 8227. 11712. 16124. 17722. 4143.48529 fg. 48618. 35628; K. viðr Vík EJb.15527; K. vestan Vaðs EJb. 15624;vel ogsaa i Kirkjulið DN. III, 610;Kirkjusund DN. III, 41310 jvf EJb.3242. I Kirkjufjall (í, á KirkjufjalliDN. I, 7079. II, 4138. 6664. 8. 727 o. s. v. ,rettere: undir Kirkjufjalli EJb. 3239. 17)betegner kirkju derimod vistnok FjeldetsForm, der giver det Udseende af en Kirke(jvf Kistufell Kaalund II, 3495; Kirkju-fell Kaalund I, 42622 og Fjeldet \"Fin- kirken ved Kjøllefjord i Østfinmarken). -Tildels er ogsaa Ordet kirkja brugt om Jerusalems Tempel: Post. 16428 (Ap. Gj. 3, 1 fg) og om Jødernes Syna- goger: Post. 22624."},{"a":"kirkjubakki","b":"m","c":"kirkjubakki, m. Kirkes nærmeste Omgi- velse; á kirkjubakkanum viðr Bergskirkju (= á Kirkjubergi L. 21) DN.VI, 2883."},{"a":"kirkjubann","b":"n","c":"kirkjubann, n. Udelukkelse fra Kirken (frákirkju inngöngu). Bp. I, 7492."},{"a":"kirkjubœr","b":"m","c":"kirkjubœr, m. Gaard paa hvilken der er op- ført og staar en Kirke (= sá bœr, er kirkjastendr á Eids. I, 3915 fg), = kirkjubýr.Hom. 10331; til þess bœjar, er Nes heitir,mikill kirkjubœr Fm. IX, 3518; sá, er tíundskal leysa af hendi, hann skal gjalda(den Tiende som tilkommer Kirken) þarí túni fyrir karldurum á kirkjubœnumGrág. 1616 (Grg. I, 1422); sá maðr, erá kirkjubœ (= kirkjulandi Grg. I, 1617)býr, er skyldr at fœða prest 2 misseri,ef hann á þar lögheimili ok syngrhann þar hvern dag löghelgan nauð-synjalaust Grág. 1814 fgg jvf Grág.534. 18 (Grg. II, 21019. 2116); þar (nl. áGrund) var kirkjubœr Vallalj. 371;gjörðum vér (25/2 1407) þá skipan áum jörðina Gorðini, sem kallast kirkju-bœrinn, at prestrinn fylgi halfri jörð-unni h. 6 laups land ok kirkjan tilbyggingar annat halft 6 laups land,ok prestr ok kirkju umboðsmann semisik um bygging, elligar byggi biskupreðr profastr EJb. 112 jvf í Vestagarðií Gorðini EJb. 117; í Nesi í kirkju-bœnum (Grenland) EJb. 2714; kirkju-bœrinn í Sundunum í Bruggabergssókn EJb. 1320; kirkjubœr í SolwarnaDN. IV, 7575 (jvf Kalfsk. 41 a11);kirkjubœrinn á Undreimsdali DN. III,15510 jvf EJb. 20829; kirkjubœrinn áSandum (í Suladali, Ryfylke) DN. IV,90 (8911); kirkjubœrinn (hvor FrœyofsKirke stod) EJb. 47723 (jvf prestbólitL. 15); kirkjubœrinn (i ØnyndadalsSogn) EJb. 39628 (jvf prestbólit L. 17)jvf kirkjubœar liði DN. IV, 27820;kirkjubœr í /OE/yjamarkar s. EJb. 1547(= kirkjubýr DN. IV, 4789); i BohuslenEJb. 31323. 33416. 34026. 36123; paa Fær-øerne (Bispesædet) DN. IV, 6122. VII,907; Fm. XI, 41627."},{"a":"kirkjubœtr","b":"f pl","c":"kirkjubœtr, f. pl. Kirkereparation, Istand-sættelse af Kirke. Borg. 1, 104."},{"a":"kirkjubók","b":"f","c":"kirkjubók, f. Bog hvori Kirkens Eiendomme og Indtægter ere optegnede, Kirkestol.HE. II, 20713."},{"a":"kirkjuból","b":"n","c":"kirkjuból, n. Gaard, paa hvilken der staarKirke, = kirkjubœr. Grg. II, 21718(Grág. 5920); DN. III, 20514; EJb.3631; ef prestr spillir kirkjubóli sínuDN. V, 4348 jvf 50."},{"a":"kirkjubólstaðr","b":"m","c":"kirkjubólstaðr, m. = kirkjuból. Grág.198 (Grg. I, 1715)."},{"a":"kirkjubóndi","b":"m","c":"kirkjubóndi, m. Mand, Husbonde som borpaa kirkjuból (Grg. II, 21613), om hvisRettigheder og Pligter der tales Grg.I, 148 fgg; jvf for Norges VedkommendeFm. VIII, 27723 fgg). HE. II, 2238."},{"a":"kirkjubrjóstr","b":"n","c":"kirkjubrjóstr, n. Kirkes Bryst, Gavl ellerEndevæg (mods. veggr). Grg. II, 2168(jvf Hom. 13231 fgg)."},{"a":"kirkjubruni","b":"m","c":"kirkjubruni, m. Ildebrand som lægger enKirke i Aske. Flat. III, 55130."},{"a":"kirkjubúð","b":"f","c":"kirkjubúð, f. Kirke tilhørende Bod (jvfkirkjustofa); fyrir kirkjubúðinni á Vangi(paa Vos) DN. I, 1596."},{"a":"kirkjubúnaðr","b":"m","c":"kirkjubúnaðr, m. hvad der af Tepper (tjald)o. desl. anvendes til dermed at prydeen Kirke (jvf kirkjutjald); í léreptumnýjum þeim, er hæf sé til kirkjubún-aðar Grg. II, 2111 (Grág. 5314)."},{"a":"kirkjubúningr","b":"m","c":"kirkjubúningr, m. d. s. Hom. 13516."},{"a":"kirkjubýr","b":"m","c":"kirkjubýr, m. = kirkjubœr; í Furusætreskirkjubý (í Osló heraði) EJb. 25211;á kyrkebý á réttom stefnustað í Boð-staða sókn (sandsynligvis den samme Gaard som kaldes Boðstaðir EJb. 1489)DN. XI, 623. 5. 2293; kirkjubýr á Nes-oddanum DN. IV, 7475; k. á Øyja-mörk DN. VII, 3559. 37610 (47922); íkirkjubýnum í Haramre DN. I, 3798 fg;í Kirkjuruði ørisból gaf Øyvindr áKirkjubý (Hakadal) EJb. 4143."},{"a":"kirkjudagahald","b":"n","c":"kirkjudagahald, n. Høitideligholdelse af kirkjudagar. Hom. 13117; Homil. 9911."},{"a":"kirkjudagr","b":"m","c":"kirkjudagr, m. Aarsdag for en KirkesIndvielse, = kirkjumessudagr. Grg.I, 1410; Stat. 28326; Hom. 13117. 13530;Homil. 98; Sturl. I, 299. 8424. 2172;kirkjudagr sá, er vígt var ok helgatSalomons musteri Mar. 230 jvf Homil.9833 fg"},{"a":"kirkjudagshelgr","b":"f","c":"kirkjudagshelgr, f. hellig Tid som ind- træder med kirkjudagr og da skal hol- des. Hom. 13519."},{"a":"kirkjudagsmál","b":"n","c":"kirkjudagsmál, n. Prædiken paa kirkju-dagr. Homil. 9832."},{"a":"kirkjudagstíðir","b":"f pl","c":"kirkjudagstíðir, f. pl. Gudstjeneste som holdes i en Kirke paa dens Indvielses- dag. Bp. I, 31424."},{"a":"kirkjudjákn","b":"m","c":"kirkjudjákn, m. Degn (lat. diaconus) somer ansat ved en Kirke. DN. III, 3445.35 (4014)."},{"a":"kirkjudómandi","b":"m","c":"kirkjudómandi, m. Person som er i Besid-delse af kirkelig Dommermyndighed. Post.88312."},{"a":"kirkjudróttinn","b":"m","c":"kirkjudróttinn, m. Helgen til hvilken enKirke er indviet. Bp. I, 7489. II, 103;Heilag. I, 6768; Sturl. II, 1722."},{"a":"kirkjudróttinsdagr","b":"m","c":"kirkjudróttinsdagr, m. Dag som er helliget kirkjudróttinn. DN. IX, 186 (S. 18930)."},{"a":"kirkjudyrr","b":"f pl","c":"kirkjudyrr, f. pl. Kirkedør, Kirkeport. Hei-lag. I, 3919; Sturl. I, 243. II, 19922 fg;Post. 4969; DN. I, 28611. IX, 186 (S.18930); Frost. 4. 88; á þingi æderþiódharmále í kirkjudurum æder í oolæder at half &c. DN. VIII, 3317 jvfHeið. 33 (Isl.s. II, 3803); prestrinn skalbiðja fyrir hennar sál í kirkjudyrum þá(er) þar syngst DN. VII, 37720."},{"a":"kirkjueign","b":"f","c":"kirkjueign, f. Eiendom som tilhører enKirke. Stat. 23112; Bp. I, 6892. 17; jvfAKr. 23212."},{"a":"kirkjuembætti","b":"n","c":"kirkjuembætti, n. kirkelig Forretning. AKr.23218."},{"a":"kirkjufé","b":"n","c":"kirkjufé, n. 1) det en Kirke tilhørende kvikfé. Bp. I, 7487. 2) den en Kirke til-hørende Eiendom, Formue. Heilag. I,42332. II, 3199; Bp. I, 28519."},{"a":"kirkjufjárhald","b":"n","c":"kirkjufjárhald, n. Kirkeværgemaal, Om- sorg for Kirkes Formue og Indtægter m. m. Sturl. I, 21522."},{"a":"kirkjufjármaðr","b":"m","c":"kirkjufjármaðr, m. Kirkeværge, = fjár-haldsmaðr kirkju. DN. IV, 5261 fg(hvor det findes skrevet kirkjufæiarmaðr)."},{"a":"kirkjufjórðungr","b":"m","c":"kirkjufjórðungr, m. = fjórðungr 4, hvoriKirken er beliggende. EJb. 40214; DN.X, 18812."},{"a":"kirkjufolk","b":"n","c":"kirkjufolk, n. Kirkealmue; sagði fyrir ossok öllu öðru nærværandis kirkjufolkiDN. IX, 27316."},{"a":"kirkjufriðbrot","b":"n","c":"kirkjufriðbrot, n. Brud paa, Krænkelse af kirkjufriðr. NL. IV, 1002 (jvf HE. I,24213 (jvf 24112); DI. I, 2339)."},{"a":"kirkjufriðr","b":"m","c":"kirkjufriðr, m. den en Kirke tilhørende Fredhellighed og deraf følgende Asylret.Frost. 2, 215; NL. IV, 9825. 9918; JKr.1311 (HE. I, 24112); Stat. 2578; Fm.IX, 5247; drepa e-n í kirkufriði Sturl.I, 2435; raska kirkjufrið Sturl. I, 2418."},{"a":"kirkjufundr","b":"m","c":"kirkjufundr, m. Møde, Sammenkomst tileller ved Kirke. Bp. I, 5319."},{"a":"kirkjuganga","b":"f","c":"kirkjuganga, f. Indgang i Kirke, = kirkju-innganga. Heilag. I, 3925; Sturl. I,16036. II, 6912; kerti þat, er konor offraí kirkjugöngu sínni HE. II, 863."},{"a":"kirkjugarðr","b":"m","c":"kirkjugarðr, m. 1) Gjerde om en Kirke. Borg. 1, 95 jvf Overskriften; DN. XI,5788 fg 14 fg. 2) Kirkegaard, indhegnet Be- gravelsesplads omkring Kirke. Frost. 2,102. 10. 13; Bp. I, 93; taka kirkjugarð dvs.faa Begravelsessted i Kirkegaard, Stat.27418; banna, meina e-m kirkjugarðdvs. forbyde, forhindre at en bliver begra- ven i Kirkegaard, Frost. 2, 162; kirkju-garðs orlof dvs. Tilladelse til at begrave ens Lig i Kirkegaarden, DN. III, 3939;gaf guði sál sína ok heilagum kirkju-garði líkama sínn, ok valdi hann sérlegrstað í sönghúsinu DN. XI, 9310."},{"a":"kirkjugarðshlið","b":"n","c":"kirkjugarðshlið, n. Kirkegaardsport. Fm.IX, 51724; Æf. 847."},{"a":"kirkjugarðsspell","b":"n","c":"kirkjugarðsspell, n. Vanhelligelse af Kirke-gaarden. Bolt. 1264."},{"a":"kirkjugengr","b":"adj","c":"kirkjugengr, adj. som har Adgang til at komme ind i Kirke; eiga kirkjugengt dvs.have Ret, Frihed til at gaa ind i Kirke, Grg. I, 822; Frost. 4, 88; Hom. 20525."},{"a":"kirkjugerð","b":"f","c":"kirkjugerð, f. Opførelse af Kirke. Heilag.II, 30515."},{"a":"kirkjugerði","b":"n","c":"kirkjugerði, n. Gjorde (gerði), som grænsertil Kirken. DN. I, 59557; EJb. 1788."},{"a":"kirkjugeymari","b":"m","c":"kirkjugeymari, m. Person som har at tage Vare paa en Kirke (varðveita kirkju),aabne og lukke den. Post. 69933."},{"a":"kirkjugolf","b":"n","c":"kirkjugolf, n. Kirkegulv. Heilag. I, 62739.6657."},{"a":"kirkjugóz","b":"n","c":"kirkjugóz, n. Kirke tilhørende Eiendom.DN. IV, 5268."},{"a":"kirkjugræfr","b":"adj","c":"kirkjugræfr, adj. som kan begraves vedKirke, i Kirkegaard, Gul. 225; Frost.2, 1021; Landsl. 2, 622."},{"a":"kirkjugrið","b":"n pl","c":"kirkjugrið, n. pl. = kirkjufriðr. Frost.2, 10; drepa e-n í kirkjugriðum Kgs.1689; halda kirkjugrið Fm. IX, 478&vl 11; kirkjugrið dvs. faa Nytte af den Beskyttelse, som en Kirke skulde kunnegive den, som deri tager sin Tilflugt.Sturl. II, 612."},{"a":"kirkjugröptr","b":"m","c":"kirkjugröptr, m. (G. -graptar) Begravelseved Kirke. NL. III, 843."},{"a":"kirkjuhald","b":"n","c":"kirkjuhald, n. Udførelse af Gudstjenesteni en Kirke ved dertil antagen Prest (jvfhalda kirkju under kirkja 1) DI. I,48942."},{"a":"kirkjuhelgi","b":"f","c":"kirkjuhelgi, f. Kirkes Hellighed. Heilag.I, 73031."},{"a":"kirkjuhelgr","b":"f","c":"kirkjuhelgr, f. 1) Kirkeindvielse, = lat. dedicatio altaris Gyð. 1727 (1 Maccab. 4, 56. 59). 2) = kirkjudagshelgr.Hom. 13118. 13529; Sturl. I, 2417."},{"a":"kirkjuherra","b":"m","c":"kirkjuherra, m. Sogneprest, = kirkju-prestr; i Breve fra Jemteland: DN. III, 74425. IX, 22112; som kirkeherre,kyrkeherre om Prester i Slidre (Val-ders), Vinje (Telemarken) i Breve fra 1528 og 1538; DN. VII, 65412. 7302;kirkeherre paa Lund DN. III, 10792."},{"a":"kirkjuhlutr","b":"m","c":"kirkjuhlutr, m. saadan Del af en Gaard,som tilhører en Kirke. DN. VII, 35211;Bp. I, 7485."},{"a":"kirkjuhöfn","b":"f","c":"kirkjuhöfn, f. Kirkes Eiendom, = kirkju-eignir. DI. I, 41019."},{"a":"kirkjuhorn","b":"n","c":"kirkjuhorn, n. Kirkehjørne, Hjørne af enKirke. Landn. S. 5017."},{"a":"kirkjuhurð","b":"f","c":"kirkjuhurð, f. Dør for Indgang til Kirke.Fm. IX, 52412; Didr. 36412; Sturl. II,17530. 19922 fg. 2407. 26230."},{"a":"kirkjuhúsar","b":"f pl","c":"kirkjuhúsar, f. pl. saadan Del af en Jord (se hús S. 101 a fg) paa hvilken der staaren Kirke. EJb. 1715; om en Del af Fyrilund: EJb. 45829."},{"a":"kirkjuinnganga","b":"f","c":"kirkjuinnganga, f. = kirkjuganga. Stat. 2315."},{"a":"kirkjujörð","b":"f","c":"kirkjujörð, f. Jordeiendom, hvorpaa derstaar Kirke, = kirkjuland. Eids. I, 3913."},{"a":"kirkjukerling","b":"f","c":"kirkjukerling, f. kaldtes en kona, som var kend við kirkjuna, fordi hun opholdtsig stadigen i Kirken (jvf kirkjukolla).Bp. I. 2064. 25625 fg 37."},{"a":"kirkjuklæði","b":"n pl","c":"kirkjuklæði, n. pl. Kirkeklæder, Klædersom man er iført ved sine Kirkebesøg. DN III, 47210. IX, 2009."},{"a":"kirkjukolla","b":"f","c":"kirkjukolla, f. Kvinde som tilhører Kirken;síðan hún vóx upp í þjónustu kirkjunnar,var lengt nafn hennar ok köllut kirkju-kolla Mar. 104224; jvf kirkjukerling."},{"a":"kirkjukýr","b":"f","c":"kirkjukýr, f. Ko som er en Kirkes Eien-dom; kirkjukýr allar þær, er prestiliggja til borðs Stat. 2627."},{"a":"kirkjulægr","b":"adj","c":"kirkjulægr, adj. som kan blive begravenved Kirke; vera kirkjulægr Frost. 2,38; eiga kirkjulægt Grg. I, 1124."},{"a":"kirkjuland","b":"n","c":"kirkjuland, n. = kirkjuból, kirkjubœr.Grg. I, 1617. II, 21721."},{"a":"kirkjuligr","b":"adj","c":"kirkjuligr, adj. kirkelig, henhørende til Kirke;kirkjulig persona Stat. 27226."},{"a":"kirkjuljós","b":"n","c":"kirkjuljós, n. hvad der tjener til at oplyseen Kirke; glerker þau, er kirkjuljósbrunnu í Heilag. I, 18814."},{"a":"kirkjulög","b":"n pl","c":"kirkjulög, n. pl. Kirkelov, lat. jus eccle-siasticum. Bp. I, 68915."},{"a":"kirkjulykill","b":"m","c":"kirkjulykill, m. Kirkenøgel. Fm. VII, 27828;Sturl. II, 19919."},{"a":"kirkjumælgi","b":"f","c":"kirkjumælgi, f. Andagten forstyrrende Talei Kirken. Bp. I, 3674."},{"a":"kirkjumál","b":"n","c":"kirkjumál, n. Sag som angaar en Kirke. Bp. I, 2862; ogsaa Plur. = kirknamál(Bp. I, 6895) Bp. I, 68923."},{"a":"kirkjumáldagi","b":"m","c":"kirkjumáldagi, m. fastsat Ordning angaa-ende eller nedskreven Opgave over enKirkes Eiendom og de dermed forbundneForpligtelser. Grg. II, 21810."},{"a":"kirkjumessa","b":"f","c":"kirkjumessa, f. Messe som holdes þaakirkjudagr. Flat. II, 5507; Homil. 948."},{"a":"kirkjumessuaptan","b":"m","c":"kirkjumessuaptan, m. Aften næst før kirkju-dagr. DN. XI, 16812."},{"a":"kirkjumessudagr","b":"m","c":"kirkjumessudagr, m. = kirkjudagr. DN.VIII, 3103. IX, 186 (S. 18929)."},{"a":"kirkjunáðir","b":"f pl","c":"kirkjunáðir, f. pl. = kirkjugrið; komastá kirkjunáðir dvs. tage sin Tilflugt tilKirke for at nyde godt af dens Asylret. Jb. 93 (NL. IV, 3508)."},{"a":"kirkjuprestr","b":"m","c":"kirkjuprestr, m. Prest som er ansat ved en Kirke for deri at forrette Gudstjene- sten (jvf hafa, halda kirkju). Heilag.I, 19526; Grg. I, 1830; DN. II, 16 (S. 147). 3892. IV, 112 (S. 10624. 26. 37); Mar.1565. 7. 104127; i Jemteland: DN. III,4083. 9672. 114111. VI, 4272 (jvf II. 4703)."},{"a":"kirkjuránsmaðr","b":"m","c":"kirkjuránsmaðr, m. Person som har gjortsig skyldig i Kirkeran. Bp. I, 77532."},{"a":"kirkjurekning","b":"f","c":"kirkjurekning, f.? lúka, fá í kirkjurek-ning Bolt. 187. 10121."},{"a":"kirkjuréttr","b":"m","c":"kirkjuréttr, m. Kirkens Ret, kirkelig Lovog Ret. Sturl. II, 23313."},{"a":"kirkjusætr","b":"adj","c":"kirkjusætr, adj. værdig, duelig til at værePrest ved en Kirke (sitja at kirkju).Borg. 1, 124."},{"a":"kirkjuskot","b":"n","c":"kirkjuskot, n. Udbygning der skyder frem fra, hænger fast ved en af den egentlige Kirkes Vægge Sturl. I, 36225; Fm. VI,30221; Heilag. I, 5651. 66912; tók nunnu-vígslu ok þjónaði guði marga vetr íkirkjuskoti Petrs postola í nunnosetriHeilag. I, 24130; Lucianus - var vanrat sofa í kirkjuskoti Heilag. II, 29813(Homil. 17618)."},{"a":"kirkjuskrúð","b":"n","c":"kirkjuskrúð, n. hvad der hører til en Kir-kes Ornamenter. DI. I, 47618 (= Ísl.s. 1, 3892)."},{"a":"kirkjuskrúði","b":"m","c":"kirkjuskrúði, m. d. s. Kalfsk. 82 b14."},{"a":"kirkjusmíð","b":"f","c":"kirkjusmíð, f. = kirkjugerð. Heilag. I,7065; Bp. I, 8117."},{"a":"kirkjusmiðr","b":"m","c":"kirkjusmiðr, m. Kirkebygger, Kirkebygmester. DN. III, 75826. X, 7168."},{"a":"kirkjusókn","b":"f","c":"kirkjusókn, f. 1) Kirkesøgning, Kirkebesøg. Hom. 6215. 10010. 2) = kirkjufundr.Gul. 7115; Bp. I, 32824. 3) Kirkesogn,Menighed, Distrikt som tilhører en Kirke (jvf t. kirchfahrt DWb. V, 8166 fgg).HE. II, 223; Kgs. 236; Fm. X, 669;DN. VII, 8935; eiga, halda kirkjusókn= hafa, halda kirkju Frost. 2, 172. 221."},{"a":"kirkjusóknarmaðr","b":"m","c":"kirkjusóknarmaðr, m. Person som søgerKirke, gaar til Kirke. Heilag. I, 6766;DN. IV, 719; JKr. 1318; hans (nl. prest-sins) kirkjusóknarmenn (dvs. Sognefolk)Gul. 2319."},{"a":"kirkjusóknarþing","b":"n","c":"kirkjusóknarþing, n. Sognemøde, Sogne-ting; stefna kirkjusóknarþing Landsl.7, 339."},{"a":"kirkjuspánn","b":"m","c":"kirkjuspánn, m. Spon som bruges til der-med at tække Kirkes Tag; Grjótgardærhafde brænt up firir hanom 4 kaustomed kirkju spøne ok firæ kausto medklaufninghs spone ok bort teikit trodetaf laudune hans DN. XI, 10741."},{"a":"kirkjuspid? ","b":"uten ordklasse","c":"kirkjuspid? i Øgenavn: G. stefndi Auð-uni kirkjuspið DN. II, 23014."},{"a":"kirkjustaða","b":"f","c":"kirkjustaða, f. Kirkested, Kirkes Beliggen-hed. Heilag. I, 70733."},{"a":"kirkjustétt","b":"f","c":"kirkjustétt, f. Trin, Sten paa hvilken mantræder, naar man vil gaa ind gjennemKirkedøren. Sturl. II, 192 &vl 8. 17415."},{"a":"kirkjustigi","b":"m","c":"kirkjustigi, m. Kirkestige. Fm. VIII, 4289."},{"a":"kirkjustoð","b":"f","c":"kirkjustoð, f.? Ólafr hlýddi messu -, okstóð úti hjá kirkjunni ok hafði lagthöndina upp á kirkjustoðina Fm.VIII, 2855; H. komst at kirkju ok gatfengit kirkjustoðina, ok slitu þeir hannaf stoðinni Sturl. I, 16118; kann sat ákirkjustoðinni ok margir aðrir Sturl.II, 19228; jvf hann hopar - suðr umsönghúsit ok féll þar hjá stoðinniSturl. I, 29519."},{"a":"kirkjustofa","b":"f","c":"kirkjustofa, f. Stue ved en Kirke; i Jemte-land: DN. III, 20532. 2346."},{"a":"kirkjustóll","b":"m","c":"kirkjustóll, m. Stol som hører til, brugesi en Kirke. DI. I, 26611; Sturl. II, 15720."},{"a":"kirkjustuldr","b":"m","c":"kirkjustuldr, m. Kirketyveri; hvat kallarþú kirkjustuld? - þá er þaðan erstolit þat, er vígt er til guðs þjón-ostu, bœkr eða messuföt ok kalekareða annat þess konar, eða þó at óheil-agt sé, ef or kirkju er stolit Heilag.1, 3408."},{"a":"kirkjutá","b":"f","c":"kirkjutá, f. forekommer som Stedsnavn EJb. 3526, sandsynligvis i Betydningenaf Jord, som udgjør Kirkens nærmesteOmgivelse, dens Fortaug (jvf kirkju-völlr), over hvilket man har Adkomst tilKirken (jvf tá)."},{"a":"kirkjuteigr","b":"m","c":"kirkjuteigr, m. Teig, Jordstykke, som til-hører Kirke. DN. I, 101216."},{"a":"kirkjutíund","b":"f","c":"kirkjutíund, f. Kirketiende, Del af Tien-den som tilfalder Kirken (jvf Grg. II,2109 fgg). AKr. 9812. 18; Bp. I, 74830;jvf kirkna tíundir DN. IV, 997."},{"a":"kirkjutjald","b":"n","c":"kirkjutjald, n. Tæppe som tjener til kirkju-búnaðr ved at ophænges i Kirken. Grág.26110; DI. I, 17431 o. fl. St."},{"a":"kirkjuvarðveizla","b":"f","c":"kirkjuvarðveizla, f. Omsorg for Kirke, atman tager Vare paa den og hvad derhører den til (jvf varðveita kirkju Grg.I. 1817). Bp. I, 1295."},{"a":"kirkjuveggr","b":"m","c":"kirkjuveggr, m. Kirkes Langvæg, modsatdens Bryst. Grg. II, 21619; Hom. 13231."},{"a":"kirkjuvegr","b":"m","c":"kirkjuvegr, m. Kirkevei, Vei til Kirke.DN. VI, 8446."},{"a":"kirkjuverjandi","b":"m","c":"kirkjuverjandi, m. Kirkeværge (sá er varð-veitir kirkju); kirkjaværendyn fwll ochlagligh umbodzman at sancti Pæderskirkju í Túnsberg DN. XI, 2346."},{"a":"kirkjuverk","b":"n","c":"kirkjuverk, n. = kirkjusmíð. Hom. 16321."},{"a":"kirkjuviðr","b":"m","c":"kirkjuviðr, m. Tømmer som bruges tilKirkes Opførelse. Flat. I, 4422."},{"a":"kirkjuvígsla","b":"f","c":"kirkjuvígsla. f. Kirkes Indvielse. Frost.2, 8 fg; AKr. 2811."},{"a":"kirkjuvirki","b":"n","c":"kirkjuvirki, n. Arbeide ved Opførelse afKirke. OHm. 1208."},{"a":"kirkjuvist","b":"f","c":"kirkjuvist, f. Tilstedeværelse i Kirke, Kirke-besøg. Bp. I, 90213; Heilag. I, 68321;Æf. 1063."},{"a":"kirkjuvöllr","b":"m","c":"kirkjuvöllr, m. Kirkested, Slette (völlr)hvorpaa Kirke er opført. DN. III, 3058.IX, 2734. X, 1864; kirkjuvellir fore-kommer som Stedsnavn EJb. 7811."},{"a":"kirkjuvörðr","b":"m","c":"kirkjuvörðr, m. Person som tager Varepaa Kirke, geymir, gætir kirkju. Post.75314. 76540; Thom. 47833."},{"a":"kirkjuþekja","b":"f","c":"kirkjuþekja, f. Kirketag. Bp. II, 8110."},{"a":"kirkjuþjónn","b":"m","c":"kirkjuþjónn, m. Kirketjener som har atgaa tilhaande med Opvartning i Kirke.Heilag. II, 63136."},{"a":"kirkjuþurft","b":"f","c":"kirkjuþurft, f. hvad en Kirke behøver. Grág.538. 12; Grg. II, 2908. 15. 18."},{"a":"kirkmessa","b":"f","c":"kirkmessa, f. = kirkjumessa. DN. I,4464."},{"a":"kirkmessudagr","b":"m","c":"kirkmessudagr, m. = kirkjumessudagr.Flat. II, 5509; DN. I, 71112. IX, 25632574."},{"a":"kirknafriðr","b":"m","c":"kirknafriðr, m. = kirkjufriðr. Fm. IX,47826."},{"a":"kirmessa","b":"f","c":"kirmessa, f. = kirkmessa, kirkjumessa;kyrmøssen a Vallom DN. VI, 66516."},{"a":"kirmessudagr","b":"m","c":"kirmessudagr, m. = kirkmessudagr. DN.II, 1803 jvf &vl"},{"a":"kirna","b":"f","c":"kirna, f. = kjarni 1, kirnuaskr. Bolt.16716."},{"a":"kirningr","b":"m","c":"kirningr, m. = kjarnhafr. Grg. II, 1942.Jvf. kyrningr."},{"a":"kirnuaskr","b":"m","c":"kirnuaskr, m. Kar hvori Fløde kjernes tilSmør; þeir er heiman hafa hlaupit frákirnuaskinum dvs. som nu have givet sigafsted i krigersk Færd uden før at haveværet vant til andet end fredelig Syssel. Fm. VIII, 35013. XI, 27220."},{"a":"kisi","b":"m","c":"kisi, m. Kat, = köttr, kausi (jvf Rietz314 a under kiss). Fld. III, 556 fg;jvf Kisabú Bolt. 2819 fgg"},{"a":"kisill","b":"m","c":"kisill, m.? et Slags Klædningsstykke; seldihann hana fyrir - - ok 10 kisla afvindverskum guðvef AnO. 1850 S. 73(jvf Flor. 5 (1613)). Staar kisla forkyrtsla (dvs. kyrtla)?"},{"a":"kista","b":"f","c":"kista, f. 1) Kiste, Skrin (ght. chista GraffI, 531; Mhd. Wb. I, 821 b26; g.eng.kyst, eng. chest, lat. cista, gr. ).Eids. 1, 246; Jómsv. 7421; Pr. 4127 fgjvf SE. I, 28425; Eg. 55 (11624 fg);DN. II, 457; eina kistu, gyltan kistilDN. IV, 35919; eina kistu ok einnkistil DN. II, 46848; járna kistu áþýzku Rb. 102; Sigurðr sat aptr ákistunni (nl. hásætiskistunni) Fm. VII,20118; nú leiðir maðr þræl sínn tilkirkju eða á kistu setr ok gefr frelsiGul. 61; jvf gullkista, fatakista, há-sætiskista, kistnasmiðr. 2) Ligkiste. Sigr- drif. 34; Am. 101 (103); Gul. 239; Eids.1, 507; Grág. 714. 8716 (Grg. I, 810.2382); Eb. 51 (9622); Flóam. 13 (1326);Flat. I, 53612; OH. 22533 (Flat. II,36830); Snorri skal fyrr í kistuna enþú (i en Forudsigelse om Snorres Død)Sturl. I, 29027; om den hellige JónsKiste: Bp. I, 18429; om den hellige Þor-láks Kiste: Bp. I, 33716. - Naar Ordet forekommer i Sammensætningen ostkista,kan det være tvilsomt, om det her skalhave samme Betydning som Form i Oste-form, eller det har samme Betydning som þröng i vínþröng. Naar þröng (Folkespr. trong) ogsaa har Betydningen af etPas, en Indsnevring i eller gjennemFjeld, synes nemlig det samme at væreTilfældet med kista, hvor dette forekom- mer i Stednavne (EJb. 42. 198), og naar man ved Siden af Trangfossen iNidelven strax nedenfor dens Udløb afSelbosøen har Kistefossen paa Ringe-riget i Storelven, ligesom i Folkemunde tronka, der ellers ligesom trong beteg-ner en Indsnævring, bruges til at betegneFængslet i Larvik og \"Daarekisten\" i Trondhjem (jvf gd. kiste DGl. I, 4346 fg,gsv. kista Djurklou lifvet i Kinds häradi början af sjuttande århundrade Stock- holm 1885 S. 6021. 61. 632, mnd. kisteMnd. Wb. II, 466 b23), synes det som þröng og kista i flere Tilfælde faldesammen med Hensyn til Ordenes Betyd-ning og Anvendelse."},{"a":"kistasæng","b":"f","c":"kistasæng, f. (for kistusæng) Seng der kan slaaes sammen og lukkes som en Kiste, Slagbænk. DN. II, 62726."},{"a":"kistill","b":"m","c":"kistill, m. liden Kiste, lidet Skrin. Flat.II, 28913; Str. 2011; Kalfsk. 83 b11;DN. IV, 35919. 47520; Homil. 20211 fg"},{"a":"kistnameistari","b":"m","c":"kistnameistari, m. d. s. Byl. 6, 8 &vl 11."},{"a":"kistnasmiðr","b":"m","c":"kistnasmiðr, m. Snedker som arbeider Kister, nht. schreiner (mnt. kistenmakerMnd. Wb. II, 46711). Byl. 6, 826; Rb.2, 1018."},{"a":"kistufjöl","b":"f","c":"kistufjöl, f. Fjæl, Bord i en Kiste. Hom.19433."},{"a":"kistuhringr","b":"m","c":"kistuhringr, m. Ring i hver Ende af en Kiste, efter hvilken man kan løfte og bære den. Fm. X, 25824."},{"a":"kistulykill","b":"m","c":"kistulykill, m. Kistenøgel, Nøgel hvormedKiste lukkes. Nj. 60 (9420)."},{"a":"kistuskrúð","b":"n","c":"kistuskrúð, n. Prydelse som man har gjemti kista; Loki kaldes k. Geirröðar SE.I, 2688 (jvf 28425); jvf skjóðuskrúð."},{"a":"kitla","b":"v","c":"kitla, v. (að) pirre, kildre (som i Folkespr.);ogsaa i spottende Udtryksmaade om atstikke med Kniv eller skarpt Vaaben (lige- som nht. kitzeln se DWb. V, 8813 fgg):hann þrífr einn bukkinn - ok kitlarhann svá klókliga með lindaknífi sín-um, at bukkrinn má deyja en eigiœpa Mar. 10579."},{"a":"kjá","b":"v","c":"kjá, v. (áð)? sér þú eigi, at hverr þeirrakjár nefinu at öðrum dvs. at de stikke Næserne sammen. Grett. 16622."},{"a":"kjalarhæll","b":"m","c":"kjalarhæll, m. Kjølens bagerste Ende (iFartøi). SE. I, 58510; Fld. II, 18929."},{"a":"kjalarleið","b":"f","c":"kjalarleið, f. = kjalvegr. Sturl. II, 24226."},{"a":"kjalartré","b":"n","c":"kjalartré, n. Træ, Tømmerstok, som tjenereller bruges til Kjøl i et Fartøi. Flat.I, 43319."},{"a":"kjalki","b":"m","c":"kjalki, m. Kjæve. Kjæveben, lat. maxilla,mandibulum, Folkespr. kjake. Flat.I, 3306; Fm. VII, 1916. VIII, 31711;Grett. 9531; Stj. 41428. 4598."},{"a":"kjalki","b":"m","c":"kjalki, m. Kjelke, liden Slæde. Landn. 3,18; Fm. VIII, 16313. Jvf. skíðkjalki."},{"a":"kjallaramaðr","b":"m","c":"kjallaramaðr, m. Kjeldermester, Kjelder-svend, mlat. cellerarius. Thom. 25511.27616; Heilag. II, 2273; kjallaramaðr íbiskupsgarði (Stavanger) DN. IV, 2952jvf 1525."},{"a":"kjallari","b":"m","c":"kjallari, m. Kjelder, = kellari, mlat. cel-larium. Fm. XI, 42517; Grett. 4312;Sturl. I, 32136; Bp. I, 8404; DN. I,23323."},{"a":"kjalta","b":"f","c":"kjalta, f. = kilting (se dette Ord), kjöl- tung. Fld. III, 62913 ; Æf. 4129."},{"a":"kjalvegr","b":"m","c":"kjalvegr, m. Vei som fører tvers over en Fjeldstrækning (kjölr 2) fra en Bygd til en anden, = kjalarleið, kjölvegr. Fld.I, 5615; jvf Kaalund I, 16711. II, 4912. 350."},{"a":"kjanni","b":"m","c":"kjanni, m. = kinn 1. SE. I, 538 &vl"},{"a":"kjannr","b":"m","c":"kjannr, m. d. s. SE. I, 53812."},{"a":"kjappi","b":"m","c":"kjappi, m Gedebuk, = hafr. SE. I, 5896;Fld. III, 3865; fig. svá sagði Þ. síðan- ef slíkir hefði þrír verit kjapparnir,at hann hefði aldri síðan sól sét Sturl.II, 7320; jvf II, 722. 733, hvor kjappiforekommer som Øgenavn (Jón k.)."},{"a":"kjapta","b":"v","c":"kjapta, v. (að) snakke tale (jvf Folkespr.kjefta Aasen 35258). Fld. III, 30528."},{"a":"kjaptr","b":"m","c":"kjaptr, m. (G. -s, N. Pl. -ar) 1) Mundens øvre eller nedre Del, Kjæve, = kjöptr,keyptr, keptr; slær í sundr kjöftunumFlat. II, 2633; Didr. 12235; hann rífraf Brúsa allan skeggstaðinn, hökuna,kjaptana báða, vangafillurnar upp alltat eyrum Flat. I. 53129; neðri kjaptr-inn Konr. 64 &vl 36; tekr sínni hendihvárn kjaptinn ok rífr frá niðr kjalk-ana Stj. 4598. 2) Gab. Grett. 9531;Didr. 12231. 33; Bev. 2167; Æf. 90187(hvor Texten har hváptinum)."},{"a":"kjarf","b":"n","c":"kjarf, n. Bundt, Kjerv, = kerf; kjarfriklinga Frost. 2, 373."},{"a":"kjarkleysi","b":"n","c":"kjarkleysi, n. Modløshed. Heilag. II, 4087."},{"a":"kjarkr","b":"m","c":"kjarkr, m. Mod. Fsk. 26453 (jvf Fm.VII, 2977); Bp. I, 8088; Flat. II, 18922."},{"a":"kjarnamjolk","b":"f","c":"kjarnamjolk, f. Kjernemelk, den Melk som bliver tilbage, naar efter Kjerningen Smøret er optaget. Thom. 44730."},{"a":"kjarnhafr","b":"m","c":"kjarnhafr, m. ugildet Gedebuk, = kirningr,graðhafr. Grg. II, 19330. 1941."},{"a":"kjarni","b":"m","c":"kjarni, m. Kjærne, Kar hvori man kjærnerSmør (nht. kerne DWb. V, 60523 fgg;mnt. kerne = mlat. camella Diefen-bach Gloss. Latino-Germanicum S.92 c7; eng. churn Skeat 110 a; gfr. che-raine, cherenne Godefroy II, 105 c31 fgg;V. Gay Glossaire archeologique I,363 b1 fg); i kjarnamjolk."},{"a":"kjarni","b":"m","c":"kjarni, m. Kjerne, lat. nucleus; pinus, ermarga kjarna berr Heilag. I, 30014;fig. om det bedste, fortrinligste af enTing: má kallast sem mergr eða kjarnialls stórmerkisins Mar. 23813; þat, semkjarni er landsins, skulu þeir sér tilkostarhalds hafa Stj. 2217."},{"a":"kjarr","b":"n","c":"kjarr, n. Krat, Buske, især paa fugtig Grund,= kjörr. Didr. 6820; Fsk. 24010; Fm.VIII, 7910; Fris. 29415; jvf hrískjarr."},{"a":"kjarrmýr","b":"f","c":"kjarrmýr, f. Myr som er bevoxet med Krat.Fris. 23526."},{"a":"kjarrskógr","b":"m","c":"kjarrskógr, m. Kratskov. Fm. VII, 6820.VIII, 17225; Flat. II, 68812."},{"a":"kjóll","b":"m","c":"kjóll, m. (G. -s, N. Pl. -ar) Fartøi (ght. kiol), Vsp. 50 (51); Hým. 19; Ríg. 45 (46); Flat. II, 51235; Fld. X, 30 &vl"},{"a":"kjölr","b":"m","c":"kjölr, m. (G. kjalar, N. Pl. kilir) 1) Kjølpaa Fartøi. Gul. 3065; Flat. I, 43328.II, 2624; sigla lausum kili dvs. med tomtFartøi, uden Laft, Flat. II, 22927; komae-m á kjöl dvs. hjælpe en op paa Kjølenaf et væltet, kantret Fartøi, Fm. IX,3208, jvf komast á kjöl Fm. IX, 3208;Bp. I, 3557; niðr í kili dvs. nede paaBunden i Fartøiet, Fbr. 8114. 2) Fjeld-strækning, Fjeldryg som adskiller to Vas-drag eller Bygder. OH. 14221. 24; Flat.II, 40822; Bp. II, 3211; Eg. 14 (2623);Fm. VI, 244. 12814. IX, 35915; NL. II,4908 fgg; Sturl. I, 36217 &fgg. . I, 1637.8929; Ljósv. 3110: Gísl. 877. 10."},{"a":"kjölsýja","b":"f","c":"kjölsýja, f. en af de to nærmest langsKjølen liggende Bord eller Planker. SE.I, 5851 (II, 4828. 56521. 625)."},{"a":"kjölting","b":"f","c":"kjölting, f. = kjalta, kilting. Flat. III,36537."},{"a":"kjölvegr","b":"m","c":"kjölvegr, m. = kjalvegr. Fm. IX, 3826."},{"a":"kjöptr","b":"m","c":"kjöptr, m. = kjaptr: 1) efri, neðri kjöptrSE. I, 18814. 2) Leif. 18427."},{"a":"kjör","b":"n","c":"kjör, n. Valg hvorved en udnævnes blandt,fremfor andre, = keyr (jvf kjósa). Fm.VI, 30415. VII, 8824; Nj. 125 (1928);hann kvað þat hafa gengit í kjör dvs.saaledes som han selv vilde, Fld. II, 37118."},{"a":"kjörgripr","b":"m","c":"kjörgripr, m. = kostgripr. Fld. III, 6388."},{"a":"kjörligr","b":"adj","c":"kjörligr, adj. ønskelig. Thom. 35128; Heilag.I, 161; Fm. IV, 22610 (= kostligr OH. 985)."},{"a":"kjörr","b":"m","c":"kjörr, m. Krat, = kjarr; þeir skildu íkjörr einum Flat. II, 40826; hann reiðfram í kjörrina Flat. II, 68814. Jvf.hrískjarr."},{"a":"kjörvápn","b":"n","c":"kjörvápn, n. ypperligt Vaaben, saa godt somman kan ønske sig det. Fld. III, 3873."},{"a":"kjörviðartaka","b":"f","c":"kjörviðartaka, f. Handling, hvorved nogenborttager, sætter sig i Besiddelse af kjör-viðr. Vem. 1016."},{"a":"kjörviðr","b":"m","c":"kjörviðr, m. Træmaterialier af udvalgt,særdeles god Beskaffenhed. Vem. 95."},{"a":"kjörvísligr","b":"adj","c":"kjörvísligr, adj. = kjörligr. Flat. II,1806; Klm. 15223."},{"a":"kjósa","b":"v","c":"kjósa, v. (Præs. kýs, Præt. kaus, kjöri,keyri med Plur. kusu, kuru, kjöru,keyru, Præt. Part. kosinn, kjörinn,keyrinn; jvf got. kiusan, gsax. kiesen,ags. ceosan, ght. kiusan, mht. kiusen,Mhd. Wb. I, 823; nht. kiesen DWb.V, 69633; fr. choisir Diez3 II, 2578) 1) udtage, tage til sig, tilegne sig; konungdrápum fyrstan kurum land þaðra,hersar oss á hönd géngu Am. 97 (99);fundu þar mörg fríð vápn - - októku þegar til sín ok kusu (&vl kjöru)hina vildasta hesta með gyltum söðlumKlm. 3288; S. gékk til stoðs Hjalp-reks ok kaus sér af einn Sig. 2 Ind-ledning; kýs ek þat ek vil or konungsgarði Hjörv. 2 jvf 3 fg; valkyrjurríða jafnan at kjósa val SE. I, 1208;halfan val hón kýss hverjan dag, enhalfan Óðinn á Grímn. 14; Hroptr þarkýss hverjan dag vápndauða veraGrímn. 8. 2) begjære, ønske, attraa; þá kýs ek laust kaup várt Flat. II,1244; lifna munda ek þá kjósa, erliðnir eru Hund. 2, 27 (29); þannocmundi hverr sik kjósa, sem þú ertMork. 8829; svá fagr ok náttúruligaskapaðr, sem hverr karlmaðr mættisik kjósa Flat. I, 9217; kjósa sér e-tdvs. udbede sig noget: hón kaus sér þessaeign í sítt hlutskipti eptir Ólaf DN.I, 8226; báðu hann sjalfan kjósa sérlaun fyrir Ljósv. 812; kjósa heldr dvs.foretrække: Cyrenenses vildu eigi sváauka hlut sínna félaga ok kuru heldrat drepa hina Pr. 29511; segir mérhugr, at nökkut verðr þess at þessiveizlu, at ek munda mik nú heldrannars staðar kjósa dvs. foretrække at jeg var andetsteds, Sturl. I, 172; ekki mundaek heldr kjósa mik annars staðar enmeð þér at vera Krók. 331; kjósa bœn af(at) e-m dvs. begjære hvad man vil afen med Ret til at faa det: þá skalhvárr sá okkarr kjósa bœn af (= atFlat. II, 8936) öðrum, er sannara hefirOH. 756. 3) vælge; konungr bað hannþá kjósa annat hvárt Flat. II, 1801;bað hana kjósa, hvárt heita skyldiGlúmr eða Höskuldr Nj. 59 (815);kjósit nú, hvárt kaup várt nú skalstanda lengr, eða viltu - Flat. II,12336; hvor et upartisk og ligeligt Skifteskulde foregaa mellem to lige berettigedePersoner, var det almindeligt, at en afdem delte det hele i to Dele og saaoverlod til den anden at vælge sig hvil- ken af disse han vilde (jvf RA. 4805 fgg;W. Wackernagel i Zeitschr. f. d. Alter-thum II, 542-548 især 547), f. Ex. létS. konungr bjóða þá enn sem fyrr Mag-núsi konungi at skipta í helminga, enMagnús konungr kyri Fm. VIII, 151 fg;viljum vér, at þú skiptir, en við kjós-im Svarfd. 27109; hvorimod den over- modige og uretfærdige vilde baade kjósaog deila, f. Ex. þat var eitt kveld,at þeir koma at landi K. ok J. okskyldi skipta fengi sínu, vildi H. bæðikjósa ok deila, því at hann þótti meirimaðr fyrir sér Laxd. 14 (2415); eigier ráðit, at bæði sé, at við kjósim okdeilim Nj. 118 (1787); eigi var yðrþess ván, at hann myndi ráðlaussok láta yðr kjósa ok deila yðvar ímillum Band. 308. 4) ved Valg skaffesig hvad man mangler (e-t); lögðu allirundir Romaldum at kjósa biskup íhans stað Mar. 14915; jvf Bp. I, 808;þetta sumar fór B. ábóti at Tautru úttil páfagarðs ok höfðu kórsbrœðr afNiðarósi valit hann til erkibiskups-efnis eptir -, en þeir máttu þvíeigi kjósa hann, at hann var prests-son ok klaustramaðr Fm. X, 15510;eptir hans andlát skyldu munkar kjósasér ábóta Mar. 11125. - Med Præp.á: kjósa e-t á e-n dvs. bestemme hvad,eller at noget skal vederfares en: þær(nl. valkyrjur) kjósa feigð á menn okráða sigri SE. II, 1206; margir kjósaekki orð á sik dvs. ere udsatte for alleSlags Omtale, for at man siger om demhvad man vil, Nj. 93 (14225); kjósaá við e-n dvs. være den overlegne lige-overfor en anden, have Afgjørelsen isin Magt eller Haand (jvf eiga allakosti við e-n under kostr 3): ef þérhefðit staðit kyrrir, þá hefði Skagfirð-ingar kosit á við Norðanmenn Sturl.II, 7227. - af: 1) kjósa e-n af (fleirum)dvs. udvælge en af et større Antal: ekætla þó at kjósa menn af yðr þá, erek þykkjumst mestar sakir við eigaSturl. I, 3087; 2) kjósa e-t af e-m dvs.begjære noget af en, OH. 756; 3) kjósaaf = kjósa 3: var þat af kosit (&vl afráðit), at þeir skyldu - Fm. VIII, 7216;kuru þeir þat af at ganga til handakonungi Hkr. 24614; ganga þeir tilPalnatóka ok segja honum, hvat þeirkuro af Fm. XI, 677 (Jómsv.* 5611).- at: 1) kjósa e-t at e-m dvs. begjærenoget af en, Flat. II, 8936 se underkjósa 2. 2) kjósa e-n at e-m dvs. ud-vælge nogen for en, saa at denne skalfaa ham: Alfhildr kaus föður at synisínum hundvísan jötun Fld. III, 3216.frá: 1) kjósa e-t frá e-m dvs. tage nogetfra en: hverjar ero þær nornir, er kjósamögu frá mœðrum Völs. 1217 (c. 18); jvftaka við barni 2) kjósa e-n frá e-udvs. skille en af med noget: til þess emek vanfœrr mjök, fyr því (nl. vand-kvæði) at sitja, en ei vil ek þó kjósamik frá vegligu boði Mork. 429 (Fm.VI, 106); hverjar ero þær nornir, ernauðgönglar ero ok kjósa mœðr frámögum Fafn. 12; 3) kjósa e-n frá dvs.forkaste, forskyde, vrage: vildi ábóti okmunkar hann eigi kjósa, ok kuru hannfrá Mar. 11132. - til: kjósa e-n tile-s dvs. tage, vælge en til noget som hanskal være eller gjøre: kjósa e-n til bisk-ups Mar. 12728; Bp. I, 804; Fm. X,9818; kjósa e-n til lögmanns Sturl. II,836; kuru - til (nl. ábóta) þann, er stað-fastr var i sínu reguluhaldi Mar. 11132;kjósa e-n til veganda Grág. 3197; Nj.65 (1008); at personur skyli sendastaf sér hverjum klaustrum ad studiumtil kjörnir af biskupi Stat. 28312; hverrsá maðr er í hans ríki, er hón vilkjósa til fylgðar við sik OH. 8413 jvf 7(Flat. II, 11718 jvf 12). - um: kjósa umkosti dvs. gjøre sit Valg imellem flereTing: kjós þú nú um tvá kosti annat-hvárt, at þú sért pínd - - svó semheimsk, eða þú blóta sem spök Heilag.I, 228; jvf Bær. 9858; nú kjós of tvákosti annattveggja, at þú blóta goþomórum -, eþa ella mon ek - Heilag. I,26222; jvf 29212; þenna her munda ek sízttil velja, þó at ek skylda um alla kjósaFlat. I, 18514; þetta eru várir gripirok ekki kjósum vér um Mag.* 3227."},{"a":"kjóss","b":"m","c":"kjóss, m. (G. kjósar og kjóss) Aabning,Hulhed, hvori noget kan gjemmes, skjuleeller forstikke sig; i ermarkjóss; særligom en Bugt, der skjærer sig paatværs ind i Landet fra en Fjord eller Elv, eller om en Forsænkning i Landskabet (jvf Kaalund I, 602; Aasen 357 b54),med hvilke Betydninger Ordet ofte fore-kommer i Stedsnavne; f. Ex. Kjósarved Farrisvandet i Brunlanes Preste-gjeld ved Larvik EJb. 464. 8; Kjóss iNæs Prestegjeld paa Romerike EJb.22221. 4408; DN. I, 261; Kjóss á Gjol-eið EJb. 3078; Kjóss í Hofvin sókn íJæssheim EJb. 3052; DN. IV, 649; jvfKjósar sókn EJb. 261. 291. 427; DN.III, 495. 499. 617. IV, 54417; Kjósskirkjusókn á Haðalandi EJb. 2684;Kjósar sókn í Brandabú DN. I, 344;Kjóss i Spydbergs Sogn (SmaalenenesAmt); Kjóss i Skibtvedt Sogn (samme-steds); Kjóss prestbólit í Válum (samme-steds) EJb. 4821. 22. 48531; DN. IV,4983; EJb. 5188; deraf kjósverskr (maðr)Sturl. II, 3016."},{"a":"kjöt","b":"n","c":"kjöt, n. (Dat. kjöti og kjötvi) Kjød (jvfhold). Fm. VII, 16022; Grg. I, 32 fg;Flat. I, 37625; nýtt kjöt dvs. ferskt Kjød Klm. 42620; Plur. kjöt dvs. Kjødforraad, Bp. II, 14417; Stj. 7133; þú, er meðþínu saurlífi slítr brott af mér mítteigit kjöt (jvf Matth. 19, 5 fg; Eph. 5, 28 fg. 31), mínn bónda Mar. 102725;ogsaa i teol. Bet. kjötsins kveikingar(jvf holdligr 2, holdsmunuð, holds-verk) Heilag. II, 43518."},{"a":"kjötát","b":"n","c":"kjötát, n. Nydelse af Kjød. Borg. 1, 71.2, 31; Frost. 2, 38 &vl 25."},{"a":"kjötáta","b":"f","c":"kjötáta, f. d. s. Frost. 2, 38; hét - atfella af kjötátu á þváttdegi Fm. X,41710 (Ágr. 881)."},{"a":"kjötbiti","b":"m","c":"kjötbiti, m. lidet Stykke Kjød, = mlat. carunculus. Gloss. 5, 20 (439)."},{"a":"kjötlær","b":"n","c":"kjötlær, n. Kjødlaar; i Øgenavn: Fm.VIII, 1179."},{"a":"kjötleyfi","b":"n","c":"kjötleyfi, n. Tilladelse til at æde Kjød. Æf. 2648."},{"a":"kjötligr","b":"adj","c":"kjötligr, adj. kjødelig: 1) tilhørende, ved-kommende Kjød; kjötlig feiti Bp. II,13528. 2) om Slægtskab, = lat. ger-manus; kjötligt barn e-s Eids. I, 535;NGKr. 325; Æf. 137; kjötligr bróðire-s Heilag. II, 6126; DN. IV, 35027;ogsaa om Halvbroder: Stj. 21333. 3) ibibelsk eller teologisk Betydning modsataandelig. Stj. 5533; kjötligr kærleikiok guðligr elskhugi Stj. 1314; nákvæmae-a með kjötligu verki Bp. II, 7819."},{"a":"kjötmatr","b":"m","c":"kjötmatr, m. Kjødspise. Hom. 13024."},{"a":"kjötstykki","b":"n","c":"kjötstykki, n. Kjødstykke. Stj. 58930;hvárgi vildi deila við annan kníf nékjötstykki Fbr. 2032; þit skolot deilakníf ok kjötstykki Grg. I, 2067; jvfgsv. dræpær maþær man i ölbenk mæþknivi, sitir um knif ok kötsticki mæphanum, þæt ær niþingsværk Vestg. l.I, Orbot. 9 Side 241."},{"a":"kjötsunnudagr","b":"m","c":"kjötsunnudagr, m. Fastelavnssøndag (do-minica carnisprevii DN. II, 10648;gsv. kötsunnudagh Schlyter 368 a2; gd. flæskesöndag Kalkar I, 574 b3 fgg). DN.I, 3985. II, 4035. III, 5144. IV, 7904. 9674.V, 733 fg. 8074. 83314. X, 1593."},{"a":"kjöttunna","b":"f","c":"kjöttunna, f. Kjødtønde, Tønde som inde-holder Kjød. DN. IV, 6817."},{"a":"kjötvaxinn","b":"adj","c":"kjötvaxinn, adj. kjødfuld af Væxt ellerSkikkelse; om Person: Sturl. I, 913."},{"a":"kjúklingr","b":"m","c":"kjúklingr, m. er samme Ord som Folkespr. kjukling dvs. Kylling (Aasen 358 a38),eng. chickling Skeat 106 b68 fgg, nht. küchlein; men paa det eneste Sted, hvordets Forekomst kan paavises, nl. Grett.2310. 12, er det brugt om Ungerne af heim-gæss, jvf DWb. V, 251418 fgg"},{"a":"kjulna","b":"f","c":"kjulna, f. Hus indrettet til deri at tørreKorn, Badstue, = kylna, kjúna (jvflat. culina). Rb. 9436."},{"a":"kjúna","b":"f","c":"kjúna, f. d. s. DN. VII, 35218."},{"a":"klá","b":"v","c":"klá, v. (klæ, kló, kleginn) klø, kradse,skrabe; tók ek at vekja kláða á fœtikonungs niðr við ilina; konungr sá,hvar kona stóð væn, þar var ek (dvs.det var mig), ok bað klá fót sínn, enek gerða svá þar til, sem hann gékkat sofa; en er konungr kom til hvíl-unnar, þá tók enn af mínum völdumat vaxa kláðinn á fœti hans, ek sett-umst á fótskörina ok kló ek fótinnþar til, er bæði sofnaði konungr okbiskup Flat. 4001 fg (Fm. X, 33123 fgg;OT. 4532 fgg); var fengin til kona umaptaninn, er hann var kominn í rekkju,at klá fót hans - - ; en er honumþótti ofkyrrt klegit, þá spyrnir hannvið mjök hart fœtinum Bp. I, 4629. 12;kló hann kinn sína osv. Dpl. 2212 fgg,se S. 3045 fgg; vænti ek, at nökkurirklái sárt síður áðr við Aron látumstbáðir Bp. I, 5388."},{"a":"kláðafullr","b":"adj","c":"kláðafullr, adj. fuld af Kløe; kláðafullraf saurgum fýstum Leif. 1947."},{"a":"kláðasótt","b":"f","c":"kláðasótt, f. Sygdom som bestaar i, erforbunden med Kløe, = lat. scabies.Leif. 19337 (hvor der maa læses saa-ledes for klæðasótt)."},{"a":"kláði","b":"m","c":"kláði, m. Kløe, lat. pruritus. Flat. I, 4001.II, 36717; er þeir afklæða líkit -, þáfinnst þat -, at allr líkamrinn var ílúsugu hárklæði vafiðr -, gaf lúsin afsér kláða, en klæðit sviða Thom. 5358."},{"a":"klaðra","b":"v","c":"klaðra, v. (að) = klanda; k. á e-n DN.I, 8175. Jvf. klatr."},{"a":"kláðsjúkr","b":"adj","c":"kláðsjúkr, adj. lidende af kláðasótt. Frump. LXXII3. LXXIV15."},{"a":"klæda","b":"v","c":"klæda, v. (dd) iføre Klæder; klæða nöktanHom. 11026; klæðast pellsklæðum,möttli Flat. II, 3439; Mött. 1012; ef þúvilt eigi klæða mik því helga klæði,sem þeim lifnaði (i Kloster) heyrir Mar.11128; eigi auðgaði hann - sína ná-frændr, hvárt sem þeir vóru klæddir(dvs. geistlige) eða eigi Heilag. I, 14620;ogsaa i Alm. beklæde, bedække med noget,som ikke er Klæder i egentlig Forstand: klæða asna með reiða Stj. 13110; klædduþeir fyrst borðin með hinum hvítustumdúkum Mött. 521; skrín - klædd útanmeð gulli ok silfri Æf. 16118; þú munthvárki altari klæða né messur syngjaEl. 501; ogsaa om Tingen som bedækker noget: var steinninn svá víðr - atnáliga klæddi höndina Thom. 4241;fig. skjule noget for at det ikke skal komme tilsyne eller mærkes: kongrinnklæðir sína leonsreiði með þögn okvizku Post. 49939; klæða e-n af klæð-um dvs. afføre en hans Klæder, Stj. 4665.5057."},{"a":"klæðabúnaðr","b":"m","c":"klæðabúnaðr, m. Klæder som en er iført.Fm. I, 6920."},{"a":"klæðabúningr","b":"m","c":"klæðabúningr, m. d. s. Bp. I, 13420; Stj.3971; Post. 87135; Heilag. I, 55813."},{"a":"klæðafall","b":"n","c":"klæðafall, n. den nedhængende Del af de Klæder, som en er iført; á klæðafallinuer purpuralitr Mar. 11322; Plur. Mar.55727. 33."},{"a":"klæðahirðir","b":"m","c":"klæðahirðir, m. Person som har at tageVare paa ens Klæder. Stj. 64918."},{"a":"klæðakaup","b":"n","c":"klæðakaup, n. Bytte af Klæder, hvorved den ene ifører sig den andens Klæder.Fbr. 9417."},{"a":"klæðakista","b":"f","c":"klæðakista, f. Klædeskiste, Kiste der bru- ges til deri at lægge Klæder, = klæða-örk. DN. IV, 3566."},{"a":"klæðakyn","b":"n","c":"klæðakyn, n. Slags Klæder; allt þat,sem fegrst var klæðakyns, þá keyptiek ok bar ek á mik Heilag. I, 48636;er sett fyrir hann svá mikil þessaheims dýrð, með gull ok dýra steina,klæðakyn ok allra handa hluta Klm.5454 (Æf. 11145)."},{"a":"klæðaleppr","b":"n","c":"klæðaleppr, n. Klædeslap. Mar. 11593."},{"a":"klæðamangari","b":"m","c":"klæðamangari, m. Person som sælger, driver Handel med brugte Klæder (fornklæði borin). Rb. 13, 91."},{"a":"klæðaörk","b":"f","c":"klæðaörk, f. Klædeskiste. Pr. 47418."},{"a":"klæðaskipti","b":"n","c":"klæðaskipti, n. Iførelse av andre Klæder i deres Sted, som man allerede er iført;gera klæðaskipti Heilag. II, 10632; Stj.5189; Sturl. II, 873."},{"a":"klæðaskurðr","b":"m","c":"klæðaskurðr, m. Snit paa, Form af Klæ-der. Rb. 406. 9. 454 fg; Bp. II, 651."},{"a":"klæðasnið","b":"n","c":"klæðasnið, n. d. s. Fld. II, 3445."},{"a":"klæðaylr","b":"m","c":"klæðaylr, m. Varme som et Menneske faaraf sine Klæder; hann mátti eigi afklæðayl varmr verða Kgs. 16522 jvfStj. 54812."},{"a":"klæðfár","b":"adj","c":"klæðfár, adj. iført kun faa Klæder, tynd-klædt. Trój. 34 (9020); Mork. 8936."},{"a":"klæði","b":"n","c":"klæði, n. (G. Pl. dels klæða dels klæðnaBarl. 8024; Str. 2113 (jvf klæðabúnaðrog klæðnabúnaðr) 1) Klæde, Stykke Tøi; kom við klæði þat, er breitt var yfirbararnar þá, er lík Paschasius var tilgrafar búit Heilag. I, 2536. 2) Klæd-ningsstykke; Marteinn mœtti klæðlaus-um manni -, sá bað Martinum gefa sérnökkurt klæði Heilag. I, 62039; fór M.þegar or kyrtli sínum - ok gaf honumklæðit Heilag. I, 6218; reiddist djákn-inn ok tók loðolpu eina stutta okkastaði fyrir fœtr Martini - ok mælti:hér er nú klæðit Heilag. I, 62117; meðþessum hætti skal skipta klæðum mín-um: kofl ok fornan möttul þann, er- A. biskup fœrði mér nýjan, sendithonum þetta klæði hvárttveggja - enið hafit þat klæði, er af hári er giörtHeilag. I, 1196 fg; seldi hón honummessuserkinn, ok mælti svá: þetta klæði&c. Mar. 795; gefr honum - þannmessuhökul, sem hann söng í, þatklæði var svá fagrt o. s. v. Mar. 11708;hón (nl. kápan) var bæði vænt klæðiok stórt Æf. 2275; skraddarar skolutaka 2 peninga fyrir eitt klæði ein-saumat Rb. 13, 5; skera klæði Rb.408. 456; sýnði fyrr sagðr ungr maðr(som var paa det Skib, som gik til Bunds)- sín klæði ok yfirhafnir, vóru þausvá þurr, at - Mar. 119411; hverrmaðr - þeirra, er til 3 marka talinnaá fyrir útan vápn ok klæði einföld (dvs.en fuld Dragt, et Sæt af de dertil hørendeKlædningsstykker) Frost. 2, 202; gafkonungr honum þá klæði öll (dvs. en fuldKlædning) af skarlati, er hann hafði sérgjöra látit Flat. I, 34016; H. hljópupp skjótt (af sit Natteleie) ok fékk öllvápn sín, en engi klæði fyrst, nema lín-klæði Sturl. II, 1625 (jvf 17231); Jóreiðrvar þá fyrir ok þó klæði Sturl. II, 1477;hreinsa klæði sín í ánni Æf. 4710;fara í klæði dvs. iføre sig Klæder, Flat.II, 43817; Nj. 112 (17013); Heilag. I,56518; Sturl. I, 6411; vilja (nl. fara) íklæði Mar. 7926; standa í klæðum dvs.være iført Klæder, Mar. 13620; rannor hverju hans klæði, er hann var íLjósv. S. 2709; fara af, or klæðumdvs. afføre sig Klæder, Fld. II, 24418;Sturl. I, 5726; bera klæði á vápn (forat hindre de Stridende i at fortsætteKampen) Flat. I, 34316; Sturl. II, 16227;Eg. 46 (9025); kastaðu þær klæðum ávápn þeirra Eb. 18 (237); vinda vöðvaí klæðum ok kalla soðit Fld. II,1949 fg. 3) Klædesvarer, Klæde, nht. tuch;lét Gróa göra Þorgilsi grœnan kyrtilaf nýju klæði Sturl. II, 10529; síraÞorsteini gaf hann 20 stikur klæðisBp. I, 87534 jvf 87536. 87614; vér vilj-um þakka hingatkvámu öllum enskummönnum þeim, er hingat flytja -klæði Fm. VIII, 25018; tvíbreitt, þrí-breitt k. dvs. Klæde af dobbelt, tredobbeltBredde, Rb. 114 (20515. 20818). 120;typt k. Hák. 753; bryggist k. Rb. 114(20515. 20818). 12023; DN. II, 2348; enskt,engilst k. Rb. 114 (20515. 20818); DN.II, 54117. 67913. 112719 fg; deventer k.DN. II, 104621; genst k. Rb. 4927.114 (20515); DN. I, 25013; nerst k. DN.II, 112714; iperst k. Rb. 114 (20515.20818). 12023; DN. III, 9419; vermst,vernst k. Rb. 114; DN. I, 48919. III,37821. 23; hvormed kan sammenholdes Op-regningen af forskjellige Slags klæði iKong Erik Menveds constitutio af 13deMarts 1304 i Aarsberetning fra detdanske Geheimearkiv V, 41 fg. vf.hárklæði, herklæði, kennimannsklæði,krúnuklæði, leppaklæði, línklæði, saur-klæði, skrúðklæði."},{"a":"klæðipakki","b":"m","c":"klæðipakki, m. Pakke som indeholder klæði3. Rb. 114 (20924 jvf 2075)."},{"a":"klæðiskarlmannsstakkr","b":"m","c":"klæðiskarlmannsstakkr, m. Mandskjortelaf klæði 3. DN. III, 69129."},{"a":"klæðlauss","b":"adj","c":"klæðlauss, adj. blottet for, lidende Man-gel paa Klæder, nøgen. Fm. VI, 30219;klæðlausum er bezt at leika Æf. 22163."},{"a":"klæðleysi","b":"n","c":"klæðleysi, n. Mangel paa Klæder. Barl.6113."},{"a":"klæðmargr","b":"adj","c":"klæðmargr, adj. vel forsynet med Klæder (mods. klæðfár, fáklæddr). Sturl. II,19927."},{"a":"klæðnabúnaðr","b":"m","c":"klæðnabúnaðr, m. = klæðabúnaðr. Barl.304. 27. 834."},{"a":"klæðnaðr","b":"m","c":"klæðnaðr, m. coll. Klæder. Grg. II, 2417;Flat. II, 401; Klm. 54533; Mar 11673."},{"a":"klæðsekkr","b":"m","c":"klæðsekkr, m. Sæk hvori man fører medsig Klæder, Vadsæk. Fm. III, 17813;Grett. 13518."},{"a":"klæðtekinn","b":"adj","c":"klæðtekinn, adj. indklædt, optagen i Klosterved Iførelse af Klosterdragten (jvf Mar.1112 under klæða). DN. IV, 6922."},{"a":"klæðylr","b":"m","c":"klæðylr, m. = klæðaylr. Kgs. 165 &vl"},{"a":"klæja","b":"v","c":"klæja, v. (að) angribes eller lide af Kløe (kláði); klæjaði honum hinn minnstifingr Mar. 15317; nú klæja oss lófar-nir mjök dvs. nu føle vi stærk Kløe iHænderne, Begjærlighed efter at brugevore Hænder, Sturl. I, 356; upers. hónskyldi gnúa þurkunni um hals honumsem fastast, því at mér klæjar þarmjök Sturl. II, 9412; þat hlœgir miknú, at þeim mun í brún bregða okofarliga klæja, er þú berr fram vörn-ina Nj. 143 (2397); kló hann kinn sínaok gneri hökuna ok mælti þetta: þater vænna áðr kveld komi, at þarklæi lítt Dpl. 2214."},{"a":"klæki","b":"n","c":"klæki, n. Vanære, noget hvoraf en harSkam; klæki vanntu þá, er þú á konurbarðir Hárb. 38; er oss þat klæki, ef- Fm. VII, 26928; jvf Hkr. 76815;hafa, bera klæki OH. 22724; Flat. I,33512; hafa skömm ok klæki Gísl. 633;nú hafit þér ánauð ok þrælkon okþar með stór klæki ok níðingskapOH. 22724; at honum væri hvártki atsíðan skömm né klæki Sturl. II, 13024;allir verðum vér þá at klækjum einumFlat. II, 35738; báðar dœtr sínar hafðihann at konu sér, ok hverja sína frænd-konu hafði hann (nl. Jupiter) at skömmok klæki Hb. 161."},{"a":"klækiligr","b":"adj","c":"klækiligr, adj. uanstændig, usømmelig; klækilig vísa Bp. I, 16523; klækiligrleikr Post. 91715."},{"a":"klækisefni","b":"n","c":"klækisefni, n. hvad man har Skam af;klækisefni eru í höfð dvs. man er gaaetfrem paa en skammelig, usømmelig Maade,Anal. 1766 (Pr. 4925)."},{"a":"klækishögg","b":"n","c":"klækishögg, n. Hug, Slag, hvoraf en harSkam. Hítd. 669 jvf 11."},{"a":"klækislaust","b":"adv","c":"klækislaust, adv. paa saadan Maade, atman ikke har Skam deraf. Sturl. I,12415(Bp. I, 48215)."},{"a":"klækismaðr","b":"m","c":"klækismaðr, m. Person som har Skamaf sin Opførsel, sine Gjerninger, mods. drengr. Fm. XI, 27020; Harð. 22 (7114)."},{"a":"klækisnafn","b":"n","c":"klækisnafn, n. Navn af klækismaðr; beraklækisnafn Fm. II, 699."},{"a":"klækisorð","b":"n","c":"klækisorð, n. Omtale, Rygte der betegneren som klækismaðr. Flat. II, 37935;Hom. 15111."},{"a":"klækisskapr","b":"m","c":"klækisskapr, m. Tænkemaade, Adfærd somgjør en til klækismaðr. Nj. 22 (3229);Fbr. 3914."},{"a":"klækisverk","b":"n","c":"klækisverk, n. Gjerning, hvoraf en harSkam. Laxd. 64 (18819)."},{"a":"klækja","b":"v","c":"klækja, v. (kt) beskjæmme, forhaane enved at behandle ham som klækismaðr;engi skal dirfast at gera henni kinn-roða eða klækja hana um, at hónfari fátœkliga Stj.4237."},{"a":"klækjafullr","b":"adj","c":"klækjafullr, adj. saadan som kan læggesmeget til Last; klækjafullr guð Stj. 40623."},{"a":"klæma","b":"v","c":"klæma, v. (md) forhaane (af klám, ags. clæman, beclæman); klæmdu mjök íorðum sínum Maumet ok TerrogantFlov. 16315; þó ek gæta kleimt einn-hvern þeirra Fld. III, 5448."},{"a":"klafakerling","b":"f","c":"klafakerling, f. = klafastafr. Bárð. 1729."},{"a":"klafastafr","b":"m","c":"klafastafr, m. kløftet Stav. Bárð. 1924. 219."},{"a":"klafi","b":"m","c":"klafi, m. i Alm. alt hvad der er tvekløftet (hvoraf klafastafr, klafakerling; jvf kvísl,tjúga, se Les cent nouv. nouvelles ed. P.J. Jacob bibliophile Paris 1858 S. 138n. 5), men i Besynderlighed 1) Klave somlægges om Koens Hals for derved atbinde den i Baas; þat, er klafi kyrkirGul. 316; Borg. 1, 514. 2) klafar (Plur.)= klyfjar. Ljósv. 1872. 98 (= S. 2698)."},{"a":"klak","b":"n","c":"klak, n. Lyd, som en lader høre ved ataabne Munden og lade den bevæge sig (jvf klaka), = kliðr; klök nam fuglaRíg. 41."},{"a":"klaka","b":"v","c":"klaka, v. (að) lade noget høres, udstødeen Lyd ved at aabne Munden og ladeden gaa eller bevæge sig; om Fugle: Klm. 54410; Stj. 8033; Eg. 62 (14617);Fafn. 31-32 = Völs. 12319 (c. 19); Æf.11112; hann (nl. örninn) - settist hjáálptinni ok klakaði við hana blíðligaGunl. 2 (1952); fuglar 2 sátu á viðinumok klakast við Didr. 1687; om Mennesker: við biskup munum klakast við umkirkjubann ok þjónustumessu þína Bp.I, 7492."},{"a":"klakahestr","b":"m","c":"klakahestr, m. Hest som man lader gaaude om Vinteren paa den frosne Jordfor der at søge Næring. Band.* 1526."},{"a":"klakahögg","b":"n","c":"klakahögg, n. = þelhögg. Oxf."},{"a":"klakahross","b":"n","c":"klakahross, n. Hestkreatur som gaar udeom Vinteren. Band. 3712."},{"a":"klakatorf","b":"n","c":"klakatorf, n. frossen Torv. Vígl. 7124."},{"a":"klaki","b":"m","c":"klaki, m. frossen Jordskorpe. Finb. 4516.496; Sturl. II, 22135."},{"a":"klakklaust","b":"adv","c":"klakklaust, adv. uden at lide Skade. Flat.I, 41733; Fm. VI, 29912."},{"a":"klakkr","b":"m","c":"klakkr, m. Klat, Skyklat, Klump (jvfklettr, kleppr); i úviðrisklakkr, jvfFolkespr. klakk Aasen 361 b12."},{"a":"klakksárr","b":"adj","c":"klakksárr, adj. saaret til Skade; fig. e-mverðr klakksárt dvs. en tager, lider Skade, Grett. 7529; Þorskf. 485."},{"a":"klám","b":"n","c":"klám, n. (jvf ags. clam) Besmittelse. Skaldhelga rímur 5, 24, 26 (GhM. II,51623. 5186). Jvf. klæma."},{"a":"klambrarveggr","b":"m","c":"klambrarveggr, m. en af de tvende Vægge,mellem hvilke noget er indesluttet som ien Klemme (klömbr). Vígagl. 2450;Sturl. II, 7124."},{"a":"klámhögg","b":"n","c":"klámhögg, n. Skamhug, Hug eller Slag, hvoraf den har Skam, som det tilføies. Hítd. 6611; især om saadant, som tilføiesnogen paa hans Bagdel (um þjó þver, umlendar) Grg. I, 1482; Fld. III, 1021."},{"a":"klámyrði","b":"n","c":"klámyrði, n. nærgaaende, krænkende Tale, = háðyrði. Flat. III, 41520. 42730."},{"a":"kland","b":"n","c":"kland, n. Forulempning, som forstyrrerandres Fred, indskrænker deres Frihed; hafa klönd á e-m Barl. 5925; ef klöndkoma á mál þeirra fyrir brúðlaup dvs.om der gjøres nogen Indsigelse modderes tilsigtede Giftermaal, Frost. 3, 117;bóandkarl nökkurr - varð fyrir klöndumríkra manna Hom. 1578 (OHm. 1112);kemst hann nú svá or klandi sínnamótstöðumanna Stj. 41523 jvf Stj. 4459(1 Sam. 10, 19); Post. 22911. 23014(Ap. Gj. 23, 10); Bp. I, 70739; Klm. 83&vl; Leif. 9423; El. 8311."},{"a":"klanda","b":"v","c":"klanda, v. (að) 1) søge at faa taget enTing fra en (e-t af e-m), faa skilt hamaf dermed; ek em kominn at klanda(&vl klandra, gfr. chalengier) þessakeldu af þér Klm. 31030; at eigi séþú rekingr firir þessum, er ríki þíttklandar El. 832 jvf 16. 2) forulempe (e-n);er Q. frá andlát helagrar Agathu þálét hann leita at auðœfum hennar okvildi klanda frændr hennar Heilag. I,611; Z. þorði eigi at klanda þorpkall-inn (= lat. nil ulterus petere a rusticopræsumsit) Heilag. I, 2171; bið ek, atþá er ek verð klandaðr, at ek sé eigifrá hrundinn andliti þínu Leif. 18325;at hann kalzi oss ok klandi (Vulg.devolvat in nos calumnias) Stj. 21614(1 Mos. 43, 18); at menn várir ségjörvir handteknir ok klandaðir eðrmeiddir eða drepnir Sturl. I, 3323."},{"a":"klandalauss","b":"adj","c":"klandalauss, adj. fri for at lide Ulempeeller Fortræd. Str. 7419; Fm. IX, 409 &vl"},{"a":"klandan","b":"f","c":"klandan, f. Fortrædigelse, Forulempning, = kland. Ridd. 1003; Stj. 16318."},{"a":"klandr","b":"n","c":"klandr, n. d. s. Flat. II, 38827."},{"a":"klandra","b":"v","c":"klandra, v. (að) = klanda 1. Klm. 310&vl 14."},{"a":"klápeygr","b":"adj","c":"klápeygr, adj. stirrende paa en enkeltGjenstand, saa at man ikke kan vendesine Øine derfra (jvf Folkespr. glaape?);er þessir nálguðust, þá drap öllum íþögn, ok urðu við klápeygir Mag. 3816."},{"a":"klapp","b":"n","c":"klapp, n. 1) Slag; postolar guðs dignameð öngu móti viðr klapp eða kallbrjóstkaldra Gyðinga Post. 56219; þat(hljóð), sem eigi er rödd, sem fótastapp eða handa klapp SE. II, 6427. 2) Klappen, Strygen (jvf klappa 2);bæði með kossum ok klappi Æf. 81A. 26 &vl"},{"a":"klappa","b":"v","c":"klappa, v. (að) 1) slaa, banke; klappaðiA. á durum ok bað upp láta Eg. 62(14322); jvf Sturl. I, 30032; A. klappaðilófa sínum á hurðina ok mælti hljótt,at þær skyldi upp lúka Fld. III, 58315;klappa = klappa á dyrr eller hurð:er því næst klappat ok krafit inngönguPost. 38632; klappat er hógliga okkvatt dyra Æf. 7840; er hón kom atdyrunum klappaði hón, at bóndi heyrðiÆf. 6842; klappaði með knífskeptisínu í borðit Flat. III, 41712; jarlinnklappaði hendi sínni á bak honum(som sov) ok bað hann vaka Fm. VIII,8817; maðr hefir staf í hendi ok klappará lend hestinum Bp. I, 63336 (Sturl.II, 34237); tóku þá flestir ok œptu okklöppuðu dvs. sloge Hænderne sammenmod hinanden, DN. I, 16823. 2) klappeeller stryge (jvf klapp 2); faðirinn fað-mar sveininn, klappar ok kyssir Heilag.II, 55122; hann var mín brjóst súgandiok mik sjalfa sœtliga klappandi Mar.XVIII23; klappa um hund, kalf Flat.I, 3873; Eb. 63 (1176); klappa um kviðinná konu Grett. 338; klappa um kerl-ingar nára Eb. 15 (1814); enn næstaaptan hafði hann klappat nunnunni(med Udeladelse af den Legemets Del,som berørtes af Haanden) af blíðlætiHeilag. I, 22324; fig. því er nauðsyn,at engi klappi sjalfum sér, at ekkistoðar, þó at hörundin eða heimrinnok fjándinn geri þat létt, er guð gerirþungt Post. 9315; klappa um e-t dvs.udjævne noget, saa at intet Spor deraf kan sees eller mærkes: allt þat, ervér klöppum nú um várar syndir oklátumst eigi vita hér þessa heims,allt skal þat upp brenna í hinum heimiLeif. 19118; ekki þykkir mér þettasvá ílla sem ek lét, mun ek nú klappaum eptir Sturl. I, 22915 jvf I, 13011;ek ætla nú, at ekki þurfi holan baugum þat at klappa dvs. paa Grund afTvil eller Mistanke anstille Undersøgelse,om det dermed har sin Rigtighed (hvorUdtrykket er hentet fra Maaden, hvor-paa man søger at forvisse sig om, hvorvidten Ring er massiv eller hul) Flat. III,40437."},{"a":"klare","b":"n","c":"klare eller klaret, n. et Slags krydretVin, mlat. claretum (se Du Cange I,1008; W. Wackernagel i Zeitschr. f.d. Alterth. VI, 274 fg. 278; DWb. V,1000; Höf. Leb. I, 306 fg; V. GayGloss. archeol. 389 b). Klm. 6015. 47224.47718; Flov. 12428; Fld. III, 3597."},{"a":"klaret","b":"n","c":"klare eller klaret, n. et Slags krydretVin, mlat. claretum (se Du Cange I,1008; W. Wackernagel i Zeitschr. f.d. Alterth. VI, 274 fg. 278; DWb. V,1000; Höf. Leb. I, 306 fg; V. GayGloss. archeol. 389 b). Klm. 6015. 47224.47718; Flov. 12428; Fld. III, 3597."},{"a":"klárr","b":"adj","c":"klárr, adj. ren, klar, lys (lat. clarus);var hún bæði rjóð ok klár (dvs. rødog hvid) í kinnum Mag.* 3314; jvf úklárr."},{"a":"klárr","b":"m","c":"klárr, m. ringe Arbeidshest. Nj. 37 (559);einn hestr hét Illingr - þat var klárrúkostigr Flóam. 10 (12823); þat erújafnligt hestr sá ok klárr þínn Vígagl.1341; þykkir mér þér fara sem klárn-um, hann sœkir pangat mest, semhann er kvaldastr Fld. II, 25227."},{"a":"klasi","b":"m","c":"klasi, m. Klase, Klynge (jvf Aasen 361 b58);i skerjaklasi Jök. 1 (Isl. II, 461)."},{"a":"klatr","b":"n","c":"klatr, n. = kland, klandr (jvf klaðra);af þessom hlutom hrœrist heipt okhatr ok gerist margskonar klatr Alex.617; oft gerir ok öfund kvenna klatrHeilag. I, 43824; sá, er fyrr var vanrat koma til klatrs mönnum eða meins(= lat. solebat adesse ad perniciemhominum -), sá sami veitir nú -Heilag. II, 4308. 25."},{"a":"klauf","b":"f","c":"klauf, f. 1) Kløft, særligen paa Fod (af kljúfa); f. Ex. Menneskers: fékk hannfjögur sár, - eitt í ilna ok skar út íklaufina við þumaltána Sturl. II, 5812;Klovdyrs: hundarnir - röktu þangatsporin, sem klaufirnar höfðu vitat afhreinsfitjunum OH. 15234 (Flat. II,27235); brakar í klaufum á kjappamínum Fld. III, 3865. 2) Dyr somhar kløvet Fodblad (klauf 1); fóru eptirbúinu (nl. Birkibeina) ok ráku tilstrandar ok hjuggu á skip sín hverjaklauf Fm. VIII, 3809; útan (dvs. und-tagen) nautahöfn, ok þó svá, at klaufskal ganga móti klauf ok horn mótihorni DN. II, 40320. 3) saadan Udtryks-maade, at to sannkenningar bruges omsamme Gjenstand uden indbyrdes at væreforbundne ved Bindepartiklen ok SE.I, 15416 jvf 1561."},{"a":"klaufagangr","b":"m","c":"klaufagangr, m. Klovenes (nl. klauf 1) Be-vægelse under Klovdyrets Gang. Fld.III, 3867."},{"a":"klaufrak","b":"n","c":"klaufrak, n. Klovdyrs Driven (rak, rekstr);Ottamenn áttu eigi búfjárferð né klauf-rak um Uppdal DN. II, 1467."},{"a":"klaufstroð?","b":"n","c":"klaufstroð? n. = klauftröð; fore thetklostradh Jon fornempder hadhe giortTollefue Rolfson ij thy han hadhevatnat ij hans brune og kørt ofuerhans egho DN. XII, 2049."},{"a":"klauftröð","b":"f","c":"klauftröð, f. Græssets Nedtræden, JordensOproden, som foraarsages derved atKvæg, Klovdyr gaar, drives hen oversamme; firi þá klauftröð, er vér feðgarhafum giort á hans jörð DN. II, 5693;"},{"a":"klauftroð","b":"n","c":"klauftroð, n. = klauftröð; thet klauff-trodh som han kører til honom ofwerWæsby DN. I, 7938; gsv. gær klöftroþiuir akær ok æng Vestg. l. I Jord. 13:2 S. 4714; jvf átroð."},{"a":"klausa","b":"f","c":"klausa, f. Udtalelse, Sætning bestaaendeaf flere Ord, hvori der siges noget (mlat.clausula Du Cange I, 101538). Mar.104933; SE. II, 6619. 1441; Bp. I, 70713;NL. IV, 3433."},{"a":"klaustr","b":"n","c":"klaustr, n. Kloster, = klaustri (lat. clau-strum). Didr. 3684; Kgs. 152 &vl;Bp. I, 29312. 14 fg; Heilag. II, 537 fg;Alfr í klaustri, DN. III, 1313."},{"a":"klaustradyrr","b":"f pl","c":"klaustradyrr, f. pl. Indgang til Kloster,Klosterdør. Heilag. I, 6617; Mar. 118429."},{"a":"klaustrafolk","b":"n","c":"klaustrafolk, n. Klosterboere, = klaustra-menn. Fm. X, 10 &vl"},{"a":"klaustragarðr","b":"m","c":"klaustragarðr, m. Mur som omgiver etKloster, = klaustrgarðr. Heilag. I,4965."},{"a":"klaustralífi","b":"n","c":"klaustralífi, n. = klaustralifnaðr. Mar.10511."},{"a":"klaustralifnaðr","b":"m","c":"klaustralifnaðr, m. Kloster, = klaustr-lifnaðr, lifnaðr 3, munklífi. Mar. 51514. 23.63535. 118429."},{"a":"klaustramaðr","b":"m","c":"klaustramaðr , m. Klosterboer. Kgs. 1521;Mar. 68922. 11677 fg; DN. I, 1076. VII,896; hvat lærðum manni sem sá er,klaustramaðr eða veraldsmaðr DN. II,97 (855)."},{"a":"klaustraport","b":"n","c":"klaustraport, n. Klosterport, = klaustr-hlið. Heilag. II, 5416."},{"a":"klaustraprestr","b":"m","c":"klaustraprestr, m. Prest, hvis Liv er under-givet Klosterregler; hvárt sem þeir eruveraldarprestar eða klaustra DN. VII,8916."},{"a":"klaustrareising","b":"f","c":"klaustrareising, f. Opførelse, Bygning afKloster. Post. 4995."},{"a":"klaustrasystir","b":"f","c":"klaustrasystir, f. Kvinde som er optageni et Kloster. Mar. 30823. 51520."},{"a":"klaustrbróðir","b":"m","c":"klaustrbróðir, m. Klosterbroder, Munk. Flat. I, 12220."},{"a":"klaustrfrú","b":"f","c":"klaustrfrú, f. Klosterdame. Mar. 68931."},{"a":"klaustrganga","b":"f","c":"klaustrganga, f. Indtrædelse, Optagelse iKloster. Mar. 30912."},{"a":"klaustrgarðr","b":"m","c":"klaustrgarðr, m. = klaustragarðr. Didr.3623."},{"a":"klaustrhlaupari","b":"m","c":"klaustrhlaupari, m. Person som er løbenbort fra sit Kloster (gsv. klosterlöpareSchlyter 347 b6). Mar. 87624."},{"a":"klaustrhlið","b":"n","c":"klaustrhlið, n. Klosterport. Heilag. I,4833."},{"a":"klaustrhús","b":"n pl","c":"klaustrhús, n. pl. Klosterbygning. Bp. I,29310."},{"a":"klaustri","b":"m","c":"klaustri, m. = klaustr. Kgs. 1523 fg;Mk. 621 (DN. XII, 1211); Didr. 3683. 11;Hom. 1307; Heilag. I, 6617."},{"a":"klaustrlifnaðr","b":"m","c":"klaustrlifnaðr, m. = klaustralifnaðr,klaustr, munklífi. Æf. 9551."},{"a":"klé","b":"m","c":"klé (for kléi), m. en af de Stene, som iFortidens Vævstol eller Opstadvæv fast-gjordes ved Enderne af den nedhængendeRending for at holde dennes Traadestrakte; einn kléinn Jómsv. 604 (Fm. XI,4911 fg); kljárnir vóru mannahöfuð einJómsv. 604 (jvf Fm. XI, 49; Flat. I,12211); mannahöfuð vóru fyrir kljánaNj. 158 (27522). - En nyere Nominativ-form for klé (ligesom ljár for lé) er kljár Flat. I, 12210, hvor kljárinn einner = einn kléinn Jómsv. 604."},{"a":"klefi","b":"m","c":"klefi, m. Kammer, lidet Værelse, lat. con-clave, = kofi (Bp. I, 2565. 23). Heilag.I, 22022. 27726. 56323 (61921); Leif. 885.16812; Stj. 15413. 2055. 9; Flor. 13 (3829);Sturl. I, 28624. II, 19619; Fm. IX, 4257;Eb. 52 (982); Mk. 592 (XII, 11522); Bolt.11525; DN. I, 4468. IV, 283. VI, 8431. 41;í klefa festing skyldi engi haldastDN. III, 30 (S. 3029). - Jvf. innklefi,jurtaklefi, mannaklefi, svalaklefi, svefn-klefi, undirklefi."},{"a":"kleggi","b":"m","c":"kleggi, m. (G. -gja) Høstak, = heykleggi.Flat. I, 52329; Háv. 4113. 4211."},{"a":"kleggi","b":"m","c":"kleggi, m. (G. -gja) Kleg, Brems. Stj.48110 (Vulg. pulex 1 Sam. 24, 15);Elucid. 6226. 35. 635. 30. 1097 (lat. culex);flugur þær, er kallast af alþýðu kleggjarAnal.2 24617."},{"a":"kleif","b":"f","c":"kleif, f. Klev, steil Bakke som med besvær-lig Adkomst fører op paa en Bjerghøide, = klif (af klifa; jvf lat. clivus). Fm.IX, 35918; Eg. 78 (1887. 12); Eb. 32(5817 jvf 14)."},{"a":"kleima","b":"v","c":"kleima, v. (md) se klæma."},{"a":"kleisast","b":"v r","c":"kleisast, v. r. (st) blive læsp; tunga kleis-ist Anecd. 39 (310)."},{"a":"kleiss","b":"adj","c":"kleiss, adj. læsp, læspende (Folkespr. kleis),= kless, klessmæltr; k. í málinu Fm.X, 397."},{"a":"klekja","b":"v","c":"klekja, v. (klakti) udklække. Alex. 16023;Anal.2 24716; klekja út d. s. Stj. 784. 21. 25."},{"a":"klekta","b":"v","c":"klekta, v. (kt) berøre, have fat i en, spilleen et Puds, = leika; reiddumst ek,er þú vart lostinn ok klekta ek keis-ara lítt þat; R. mælti: veginn segirþú hann þá. Mag. 1227; jvf &vl"},{"a":"klektunarmaðr","b":"m","c":"klektunarmaðr, m. Person som man kanbehandle, med hvilken man tør gjøre,som man selv vil (jvf vera leika e-s).Eb. 47 (9015)."},{"a":"klembra","b":"v","c":"klembra, v. (að) indeslutte, klemme, trykke (af klömbr). Stj. 28515."},{"a":"klemetsmessa","b":"f","c":"klemetsmessa, f. 23de November, = kle-metsmessudagr. DN. III, 44417."},{"a":"klemetsmessuaftann","b":"m","c":"klemetsmessuaftann, m. 22de November. DN. III, 4523."},{"a":"klemetsmessudagr","b":"m","c":"klemetsmessudagr, m. 23de November. DN. II, 55."},{"a":"klenging","b":"f","c":"klenging, f. = klengisök. Sturl. I, 5821."},{"a":"klengisök","b":"f","c":"klengisök, f. Sag, hvormed man vil væltesig ind paa nogen uden tilstrækkeligGrund, alene for at gjøre ham Fortrædeller tilvinde sig selv Fordel. NL. II,48223; Ölk. 179 (c. 2)."},{"a":"klengjast","b":"v r","c":"klengjast, v. r. (gd) trænge sig ind paanogen for at gjøre ham Fortræd eller tilvende sig selv utilbørlig Fordel. Hirð- skrá 148; Vem. c. 14 (&vl 84), hvor kleins staar for klengst."},{"a":"klepparnes","b":"n","c":"klepparnes, n. = kleppunes. Flat. II,6128."},{"a":"kleppr","b":"m","c":"kleppr, m. Klump. Bp. I, 80631; hannhafði hala mikinn ok langan, ok klepp.(= knút Konr. 7248) á miðjum Konr.*319."},{"a":"kleppunes","b":"n","c":"kleppunes, n. Fjeldklump, Fjeldknat somstikker ud i Vandet, = klepparnes. Flat.II, 3091."},{"a":"kleppurnes","b":"n","c":"kleppurnes, n. d. s. = klöppurnes. OH.18227."},{"a":"klerkafjöldi","b":"m","c":"klerkafjöldi, m. Mængde af klerkar. Heilag.II, 1277."},{"a":"klerkafolk","b":"n","c":"klerkafolk, n. Geistlige, Geistlighed, =klerkalýðr. Flat. I, 1228."},{"a":"klerkagarðr","b":"m","c":"klerkagarðr, m. Skolegaard; i Skien:DN. IV, 11203."},{"a":"klerkakápa","b":"f","c":"klerkakápa, f. Kaabe som hører til deGeistliges, Klerkernes Dragt. Mar. 2056;Æf. 9525."},{"a":"klerkaklæði","b":"n pl","c":"klerkaklæði, n. pl. geistlig Dragt. Thom.281."},{"a":"klerkalýðr","b":"m","c":"klerkalýðr, m. = klerkafolk. Post. 45731."},{"a":"klerkamál","b":"n","c":"klerkamál, n. Sag som føres imod geist-lige Personer. NL. II, 47019."},{"a":"klerkasiðir","b":"m pl","c":"klerkasiðir, m. pl. Levemaade, Leveskik som tilhører Geistligheden eller Klerker.Fm. VII, 199 (Mork. 2026)."},{"a":"klerkasöngr","b":"m","c":"klerkasöngr, m. Sang udført af geistligePersoner. Bp. I, 3826."},{"a":"klerkasveit","b":"f","c":"klerkasveit, f. 1) Skare af Prester; hanngékk til lögbergs með klerkasveit sínaSturl. I, 1016; jvf Heilag. I, 67112. 2) Skare af Disciple; frammi fyrir kon-unginum sat Aristoteles með klerka-sveit sína Alex. 816."},{"a":"klerkdómr","b":"m","c":"klerkdómr, m. Kundskab, = lærdómr,kunnátta. Mar. 111810; Alex. 4219;Barl. 1223; Bp. I, 79319; Partalop.213; Æf. 17. 275; Bær. 9050; om Kund- skab i det latinske Sprog i Særdeleshed: Bp. I, 12329; hann nam á unga aldriklerkdóm (= varð klerkr Fm. VII,19911) Fm. VII, 32713 (Mork. 2021)."},{"a":"klerkdómsspeki","b":"f","c":"klerkdómsspeki, f. Visdom, Lærdom som erhverves i Skolen; sjauföld klerkdóms-speki dvs. de 7 artes liberales, Bær. 9049."},{"a":"klerklauss","b":"adj","c":"klerklauss, adj. ulærd. Heilag. II, 4916."},{"a":"klerkliga","b":"adv","c":"klerkliga, adv. med Lærdom; predika bæðik. ok góðfúsliga Bp. I, 84634."},{"a":"klerkligr","b":"adj","c":"klerkligr, adj. 1) henhørende til, eiendom- melig for den geistlige Stand; klerkligrsami Æf. 9597. 2) som røber, henhører til Lærdom, Kundskab, især boglig eller geistlig; klerklig spurning, andsvör Barl.1228 fg; klerklig list Bp. I, 68023; klerk-ligar bœkr SE. II, 410."},{"a":"klerkr","b":"m","c":"klerkr, m. 1) geistlig Person i Alm., som har faaet den prestelige Indvielse, lat. clericus (Du Cange I, 101868 fgg; hverrprestr eða klerkr, sem er infra sacrosordines Stat. 24627); mods. leikmaðrBp. I, 68916; DN. I, 78014; jvf herbergis-klerkr, kommunsklerkr, heimugligr ellerheimuligr klerkr (se under heimugligrog heimuligr). 2) Discipel, Person somoplæres med Bestemmelse for den geist-lige Stand eller i de for dennes Med-lemmer fornødne Kundskaber, lat. cleri-cus (Du Cange I, 102045 fgg), = skóla-klerkr (mods. meistari, skólameistari),= lærisveinn; klerkr einn fór til skólaÆf. 471; hann lét hann jafnan vera ískóla ok spyrja aðra klerka Bp. I,79323; sem klerkar hafa heyrt lectionessíns meistara Heilag. II, 6524 jvf 27; ogsærligen om dem, som tillige skulde værePresten til Hjelp under Udførelsen afhans ministerielle Forretninger: klerkaþá, sem syngja áttu ok lesa, lét hannsvá typta, at þeir skyldu þat réttligagjöra; skólameistara skipaði hann O.Hjaltason at kenna grammaticam, tókhann marga klerka til kenslu - -ok lét kenna þeim þar til, er þeir vóruvel fœrir Bp. I, 84614 fgg; kórsbrœðr létutaka optliga klerka ribbalda ok hirtusem þeim sýndist DN. III, 35 (4027);Sigurðr var í bernsku settr til bókar, okvarð hann klerkr ok vígðr til djáknsFm. VII, 19911; skal engi messu segja,útan klerkr sé hjá, er þjóni með log-anda kerti ok þeim öðrum hlutum,sem þar til heyra Stat. 24216; messu-prestr skal eigi leiðangr gera, né konahans, né klerkr hans Gul. 2983; afþeim 18 markum hafuer oftnemdr herraH. (kórsbróðir at Maríu kirkju í Osló)utloket diaconibus ok klerkum okklukkarenom 6 merkr DN. III, 47819;vilda ek (til min útferð) hafa pundvax ok 4 merkr sylfrs til ofrs klerkomok klokkarom ok mótegangu DN. II,37819. 3) studeret Person som er i Be-siddelse af boglig Lærdom, mlat. cleri-cus (Du Cange I, 102064 fgg); góðrklerkr Fm. IX, 5319. X, 1118; Alex.22. 1430; Partalop. 14; Elis skildi gjörlavölsku þeirra, því at hann var góðrklerkr El. 369 &vl; hann var klerkrmikill Æf. 9595; prestarnir - höfðu helztráð um sínn vanda við Gunnlaug munk,er mestr klerkr ok góðviljamaðr þóttivera þar í sveitum Sturl. I, 22319; París-klerkr dvs. Person som har studeret ved Høiskolen i Paris, Flat. II, 47531 fg; setjanúverandi klerkar í versagjorð allarsamstöfur annathvárt einnar stund-ar eða tveggja SE. II, 866. 4) Sekre- tær, Skriver i en anden Mands Tjeneste,eng. clerk, mlat. clericus (Du Cange I, 102138 fgg); især om Kongens Skrivereller Notarius (se Du Cange I, 102161 fgg),der skrev hans Breve (medens det iRegelen var Kanslerens Sag at innsigladem); einn klerk skulu þeir báðir (nl. lögmaðr og sýslumaðr) hafa þann, erskrái alla dóma ok laga orskurði, erlögmaðr segir manna í millum, ok geribréf - einsliga undir hans innsigliRb. 25 (7622 fg); klerkr = notariusRb. 25 (781 fg); Áki canceller várr inn-siglaði en Þorgeirr klerkr ritaði DN. II, 10016. 1065; herra Bjarni Auðunar-son innsiglaði en Þorgeirr klerkr ritaðiDN. III, 9713; jvf II, 117. IV, 96. 183;herra Vinalder H. klerkr várr ok kórs-bróðir í Osló innsiglaði DN. VI, 266;Þorgeirr Tófason várr hirðmaðr ritaðiDN. II, 13340 fg- Naar Ordet klerkrer tilføiet en Mandspersons Navn, erdet ikke sikkert, at man derved har villetbetegne ham som Indehaver af en saa-dan Stilling, som ved Ordet betegnes,da det kan være brugt som Øgenavn iLighed med mange andre Ord. Paahvilken af disse Maader eller i hvilkenBetydning Ordet er brugt i saa Til-fælde, kan i Almindelighed ikke vides,f. Ex. i Narvi k. DN. VI, 84 (802);Sveinn k. Mk. 378 (DN. XII, 362);Þorðr k. EJb. 7716; Siugurðr k. EJb.793; Einarr k. EJb. 16027; Halvarðr k.EJb. 45916; Byrgir k. EJb. 54122; Her-mundr k. EJb. 5478; Þorbjörn k. Flat.II, 49216. Men ogsaa hvor det tydeligenkan sees, at det en Mandspersons Navn til-føiede klerkr skal betegne ham som Inde-haver af en geistlig Stilling, kan detfalde vanskeligt at se, hvilken saadan erment, f. Ex. naar der til Ordene: Sal-mundr Styrmisson kórsbróðir þar (nl.i Stavanger, jvf DN. IV, 2872. 3316.3339) føies ok Þórir klerkr DN. IV,2943. V, 1802, og nysnævnte Salmundr30 Aar tidligere kaldes Salmundr klerkrStyrmisson DN. V, 1099. Ikke mindrevanskeligt kan det ogsaa i andre Til-fælde være at se, i hvilken BetydningOrdet klerkr er brugt f. Ex. i próf-astr ok klerkar várir at Marikirkju íÓsló DN. V, 2093 jvf 8. 11 (jvf DN. III,4106. 28), hvor man dog af Ordene præ-positus et clerici collegii memoratiDN. IV, 12843 sammenholdte med DN. III, 1106 fgg ledes til den Formodning,at klerkar várir betegner alle ved Marie-kirken ansatte Geistlige. Se herbergis-klerkr, kommunsklerkr."},{"a":"klerksefni","b":"n","c":"klerksefni, n. Person som kan eller skalblive klerkr 3. Heilag. II, 5113."},{"a":"kless","b":"adj","c":"kless, adj. = kleiss. Fm. X, 39 &vl"},{"a":"klessmæltr","b":"adj","c":"klessmæltr, adj. d.s. Fm. X, 39 &vl"},{"a":"klettr","b":"m","c":"klettr, m. (G. -s, N. Pl. -ar) fritstaaende,enestaaende Klippe, Klint. Bp. II, 1112(= hamarr 11039); Heilag. I, 70518.70611 (= kollr 70616); Eg. 85 (21317. 19);Gísl. 1472; Sturl. II, 9016 fg; Grett.509; Mar. 105519. 10589; Bær. 1118;Flat. II, 5311; om Klippe, der stikkerop af, hæver sig over den omgivendeVandflade: Mar. 43211 (se under holmr);Fld. II, 24825."},{"a":"kleyja","b":"v","c":"kleyja, v. = klæja, se dette Ord."},{"a":"kliðr","b":"m","c":"kliðr, m. = klak; skilr þú hér nökkutmál manna? eigi heldr en fugla kliðFld. II, 1759; om den Lyd, man høreri eller fra en stor Forsamling af talendeMennesker, især hvor flere tale paa enGang: Fm. VI, 37410; Gísl. 568; Bp.II, 12917."},{"a":"klif","b":"n","c":"klif, n. = kleif. Eg. 78 (1186. 14); Eb.32 (5814); Bp. I, 20012; Stj. 4523 jvf&vl 4805; Sturl. II, 207."},{"a":"klifa","b":"v","c":"klifa, v. (að) gjentage, gjøre noget paany, anden Gang o. s. v.; þarf eigi þat(tafl) at klifa optarr Mag. 1157; klifar þúnökkut jafnan dvs. du har altid noget atsnakke om, Nj. 54 (852); vér kumpánarlærðum þik eitt vers, ok er þat nú þegarþér svá kært, sem þú kunnir öngvanhlut annan, klifandi þat jafnan æ framí heiminn Mar. 5063 (jvf Heið. 25 S.34923); er þú klifar á þessu (dvs. holderpaa med dette, ikke vil ophøre at talederom), munu við E. fara heiman oksafna liði Mag. 277; m. Gen. hún sagði,at hann þurfti ekki jafnan at klifahins sama Svarfd. 2530; kerling klifaðiallt sumarit um arfasátuna, at innskyldi bera Nj. 125 (19418); töluðuum, at sjá maðr væri hit mesta fífl,hversu heimsliga hann klifast við kon-ung (dvs. kommer atter og atter frem meddet samme for Kongen) Flat. III, 38115;þessi háttr heitir klifat (i hvilken nem-lig samme Stavelse er gjentaget i alleHalvversets Rim) SE. I, 66015."},{"a":"klífa","b":"v","c":"klífa, v. (klíf, kleif, klifinn) klyve, klavre,klattre; op i et Træ: Flat. II, 3899;opad en brat Bakke: Fm. VIII. 7515;Stj. 45225; klífr sá ilmr allt upp tilhimna Heilag. I, 46715; ef þú hyggstaf þínum krapti mega klífa til himn-eskra hluta, þá fellr þú heldr frá enumhæstum í ena lægstu Leif. 91; jvf Alex. 14512; upers. honum kleif hvergi áframdvs. han kom ingen Vei frem med al sinAnstrengelse, Mag.* 7621."},{"a":"klifgata","b":"f","c":"klifgata, f. Vei som fører opad en Kleveller brat Bakke. Hænsn. 15 (1761)."},{"a":"klifra","b":"v","c":"klifra, v. (að) klavre, = klífa; þat folk,er fyrir borð var kastat, vildi æ klifraá verplana Fsk. 18621."},{"a":"klígja","b":"f","c":"klígja, f. Kvalme, Væmmelse, Tilbøielig-hed til Opkastelse. Mag.* 8920."},{"a":"klígja","b":"v","c":"klígja, v. (gð) føle Kvalme, Væmmelse,Tilbøielighed til Opkastelse. Alex. 1539jvf Anm.; hverr sem einn hefir í sínuhjarta búinn hégóma ok þarfleysu ver-aldarinnar til krása, ok þeirra öndklígir í mót hinum himneska mat, semþat sé létt fœða ok einskis verð Mar.88526."},{"a":"klína","b":"v","c":"klína, v. (nd) smøre, besmøre; fraus smjöritsvá hart, at eigi mátti klína brauðitmeð Fm. IX, 2414; klínist hann leiriAnal.2 2501."},{"a":"klingja","b":"v","c":"klingja, v. (gd) ringe med en liden Klokke. Fm. XI, 43415. 18."},{"a":"klíningr","b":"m","c":"klíningr, m. Smørrebrød, Brød som erbesmurt med Smør eller lignende Sul (Aasen 365 a48). Fm. VIII, 413 &vl"},{"a":"klippa","b":"v","c":"klippa, v. (pt) klippe; nema með knífiskeri eða með söxum klippi Str. 935;klippa hvarmana af augunum Pr. 32611;klippa af hári e-s Heilag. I, 67113;klippa hár, negl e-s Fm. VI, 4024;klippa reyfi af lambi Heilag. I, 6513;klippa sauði, hjörð Grg. I, 2924; Heilag.I, 56811; Stj. 4826. 48424."},{"a":"klippari","b":"m","c":"klippari, m. 1) Haarskjærer. Stj. 52431; 2) Handlende som udsælger vævede Sageri Alenvis. Rb. 2, 10 (S. 162). 13, 5.12029 (hvor det dog er skrevet klyppari)jvf NM. I, 57910 fg."},{"a":"klippingr","b":"m","c":"klippingr, m. Faareskind med afklippetUld (jvf Schlyter 347 a5; SartoriusGesch. d. d. Hansa herausg. v. Lap-penberg II, 5621. 8910). Bp. I, 83430; Grg.II, 19219; Jb. 345 (NL. IV, 30833)."},{"a":"kljá","b":"v","c":"kljá, v. (áð) forsyne (Rendingen) med saa-danne Stene (se klé), der skulle holdeden nedhængende Del af samme strammet. Flat. I, 1568. 10 fg; jvf vefr harðkljáðrhöfðum manna Nj. 158 (27613); er eká enda kljáðr at þola þat lengr dvs.det er gaaet for vidt til, at jeg kantaale det længere, Kjaln. 8 (4209)."},{"a":"kljár","b":"m","c":"kljár, m. = klé (se dette Ord)."},{"a":"kljúfa","b":"v","c":"kljúfa, v. (klýf, klauf, klofinn) kløve. Fbr.7211; eða ek keyri öxina í höfuð þérok klýf þik í herðar niðr Nj. 121(18520); hann hjó þegar í skjöld Hrútsok klauf allan niðr Nj. 5 (96); skammtupp klofinn dvs. med kort Skræv, kort-benet (jvf fr. fourche), Þ.Jón 1715 (122 b27);þar sem kljúfast björgin (saaledes atdermed dannes en klofi) Finb. 2114."},{"a":"kló","b":"f","c":"kló, f. (G. klóar, N. Pl. klœr) 1) Klo,lat. ungvis. Stj. 7718. 8012; SE. I, 21210;Nj. 157 (27217); ogsaa om Negl paaMenneskets Fingre: oss kólnar í klónum(jvf naglebit hos Aasen 522 b32) Grett.331. 2) et Slags Drikkekar, Horn, sand-synligvis saa kaldet fordi det havde Ørne-klo eller Ørneklør til Fod (se gambrskló;jvf gfr. un ongle de griffon à 2 piezd'oizel V. Gay Gloss. archeol. I, 79872;un ongle de grifon l. c. I, 799 a18; cournezd'une ongle d'ung griffon l. c. I, 799 a15;mlat. in cornu sive ungula grifonis l. c. I, 799 a3; gfr. un corn de griffon pourboir l. c. I, 798 b66). DN. II, 468 (S. 36632). 8799. V, 586 (S. 41019). 60923. VI,32614; jvf NM. I, XX2; (Dansk) Histor. Tidsskrift 5te Række I, 453 n. 2) . 3) noget af Tømmeret i et Fartøi, som detsynes: en af Grenene paa en krapti;eyrir fyrir krapta hvern, þó eyrir, ateinnar kló (for klóar) missi Gul. 3068;ertog fyrir kné hvert ok krapta hvernok kló hverja Byl. 9, 1810. 4) Løkkepaa Seilets Rand eller Lik, hvorved detkan drages ned, naar Vindens Styrkevoxer. Gul. 3085; Byl. 9, 1818; SE. I, 5853."},{"a":"klóagangr","b":"m","c":"klóagangr, m. Kloren, Kradsen med Klør. Fld. III, 21026."},{"a":"klóast","b":"v r","c":"klóast, v. r. klores, slaaes med Klør, Negle; öndverðir skulu ernir klóast Flat. II,3106; Fld. II, 8224 (49523); klóast umdvs. slaa, kradse om sig med Klørene (Fingerene), Klm. 6329. Jvf. klórast."},{"a":"klódrep","b":"n","c":"klódrep, n. Slag af Klo; fig. fá klódrep(slem Medfart) Clar. 2412; at Romanikomu engu klódrepi á þá Æf. 8351."},{"a":"klódýr","b":"n","c":"klódýr, n. Dyr hvis Ben ere forsynedemed Klør. Grg. I, 3426."},{"a":"klof","b":"n","c":"klof, n. Kløft; om Kløften mellem Men-neskets Ben (jvf fr. fourche Les centnouv. nouvelles ed. P. L. Jacob Paris 1858 S. 138 n. 5; ogsaa Þ.Jón. 17 under kljúfa). Fld. II, 3465 (se under höfuðS. 165 a21). - Jvf. rassaklof, skotsk cloffse Jamieson."},{"a":"klofa","b":"f","c":"klofa, f. Kløft, Fjeldkløft; þaðan ok íklofona niðr í Kalsmýragarð DN. II,369."},{"a":"klofarúm","b":"n","c":"klofarúm, n. = klofi 4; því skal hlaðaí klofarúmi við siglu Jb. 386 (NL. IV,31816 jvf &vl)"},{"a":"klofastef","b":"n","c":"klofastef, n. Stev, der bestaar af ved mel-lemliggende Verslinjer adskilte Dele (se Th. Möbius i Germania XVIII, 13636 fg.14037 fg; Hátt. I, 2728; S. Egilson i Scripta hist. Isl. III, 229); Snorri hafðiort um jarlinn tvau kvæði alhend,vóru klofastef í drápunni Sturl. I, 24412."},{"a":"klofi","b":"m","c":"klofi, m. Vinkel i Alm. jvf klafi, súla, lat. furca (se Sophus Bugge i Curtius Stu-dien zur griech. und lat. Gramm. IV,345 fg), men i Besynderlighed: 1) Aab-ning i Landskabet, der omsluttes af Høi-der, som begrænse den paa begge Siderog løbe sammen i en Vinkel; deraf fjalla-klofi, landaklofi; fig. þeir vóru komnirí svá mikinn klofa (dvs. Klemme, Knibe),at Ingjaldr var á aðra hönd, en Laxáá aðra hönd Laxd. 15 (2832); verða íklofanum dvs. komme, være i Knibe ellerKlemme, i en Forlegenhed hvoraf man ikke har eller ved sig nogen Udvei, Sturl.I, 36033; Fld. I, 3315; Flat. II, 40512. 2) = hurðarklofi; komu at einumskála um kveldit, þar var hnigin hurðá miðjan klofa, Þórir gékk at hurð-inni ok hratt upp; - - - fundu þeirannan skála -, hurð var hnigin áklofa; Þórir gékk at hurðinni ok æt-laði upp at hrinda, ok gékk (nl. hurð-in) eigi, hann gékk at með öllu afli,ok gékk eigi at heldr; Þorsteinn fórat hurðinni ok hratt upp, ok génguinn Fld. II, 42325. 42421; hann gengr þáþar til, er hann kemr at hurðu, hónvar greypt í stokk ok hnigin eigi allt íklofa, hann sá mikinn mann á pallisitja Flat. I, 25834; hann kemr at skálaSels, hurð var hnigin á miðjan klofa,hann hljóp á hurðina áðr enn uppgékk Fld. III, 5467; hann - kveðstfundit hafa skála mikinn ok sterkan,var hurðin hnigin á miðjan klofann,var mér alls máttar, áðr ek kom henniupp Fm. III, 7421; Oddr klappar ádyrum, ok var langt áðr til hurðar vargengit, þó var þat um síðr ok hurðuupp lokit á miðjan klofa, þar kom úthöfuð -, hann vildi sjá hvat komitværi úti -, en er hann sá manninn,vildi hann aptr reka hurðina, en Oddrsetti á milli öxarskaptit svá eigi gékkaptr hurðin Bárð. 2013; fóru - til Hafra-fells ok fundu Kýlan í dyrum úti (dvs.í útidyrum?), þeir beiddu bóta fyrirvíg Márs, en hann svarar ílla ok rakaptr hurðina í klofa, þeir tóku stokkok brutu upp hurðina Þorskf. 608;rak hann (indenfra) hurðina í klofa okmælti: nú veit ek víst, at þið komisteigi á braut or skála várum Fld.III, 12427; Þorbjörn stóð í dyrum meðvápnum, gékk Þórir upp at dyrunum,en Þorbjörn lagði spjóti til hans - -;eptir þat hopar Þorbjörn inn undanok lauk hurðinni í klofa, sveif hannþá til stofunnar ok kom aptr hurð-inni, ok bar þar fyrir slíkt, er hannfékk til Þorskf. 6217. Hvor ofte end Ordet saaledes forekommer, saa er detdog vanskeligt at faa fuld Rede paaBetydningen deraf. I Oxforder Ord-bogen forklares det ved the groove inwhich the door moves up and down in-stead of moving on hinges -; the word\"hnigin\" shews, that in olden timesthe door was shut up and down, aswindows in the present time (nl. iEngland) and not moved on hinges.Men hertil bemærkes, at Verbet hníganeppe kan bruges om et perpendikulærtFald, men derimod vel om den Bevæ-gelse som foregaar, naar en Dør falderigjen enten ved sin egen Tyngde, hvorHængslerne ere saaledes stillede, at denkan gjøre det, eller naar en Person slaar den igjen (rekr aptr hurð jvf Fm. IX,5165. 5235), og at Paastanden om, at manikke brugte Hængsler, er ubevislig ogendog modbevises af hvad der er anførtunder hjarri og hurðarjarn. Mod denne Forklaring taler ogsaa hvad der i Antiqv.Tidsskrift 1849-1851 S. 162 oplyses ien Anmærkning til Færøiske Folkesagnoptegnede af Pastor J. H. Schrøter. Det der anførte færøiske Udtryk tryst inn iklovan bruges nemlig om Døren (hvil-ken af Sammenhængen kan sees at haveværet indrettet paa den under hjarribeskrevne Maade), naar den har væretfast trykket ind mellem Stolperne, jvfdet der anførte Udtryk festa hurð iklova. Det tyske Ord klobe, klobenhar været brugt om forskjellige til enHusdør hørende Gjenstande, efter hvad derom siges DWb. V, 121767 fgg: Ander thüre heiszt kloben das in diepfoste geschlagene zweischenkeligeeisen, worauf die klampe passt, undworan das anlegeschlosz hängt; auchdie ähnlichen eisenstücke, zwischendenen der riegel sich bewegt (Ade-lung); Schottel (dvs. Just Georg Schotte-lius ausführliche arbeit von der teut- schen haubtsprache Braunschweig 1663)S. 1346 aber gibt \"klob\" thürangel,ebenso Denzler (J. J. Denzler clavislingvæ latinæ et vice versa clavis germano-latina Basel 1716) II, 173 a,Rädlein (Johan Rädlein Europäischer Sprachschatz Leipzig 1711) I, 546 bklobe, Schmidt Idiot. Bern. chlobecardo Frommann II, 372 a, selber festeingeschraubt trägt er die daran be-wegliche thür ähnlich wie der wage-kloben die wage: er hob die hausthür ausden kloben Hebel Schatzkästlein 237.Sandsynligvis har klofi først betegnetden rette Vinkel (jvf klofi 1), som dan-nedes af Døraabningen paa den eneSide og hurðin paa den anden Side,naar Døren var fuldt aaben, da der nemligvistnok var sørget for, at denne Vinkelikke skulde kunne blive større end ret,eller at Døren ikke kunde aabnes mere,end at hurðin med Lethed kunde slaaeseller falde igjen, og hurð sagdes da atvære hnigin, upp lokin á miðjan klofa,naar den var halvveis aaben, men hniginá klofa, hnigin allt í klofa naar hurðinikke længere dannede nogen Vinkel medDøraabningen; i det færøiske betegner klofi tillige den Fure i Dørkarmen, hvori hurð falder ind naar den lukkes. 3) Klemme, Løkke af det Slags, som varfæstet i Skibssiden til deri at nedfælde,nedstikke Teltstolperne (tjaldstoðir, tjald-stuðlar) SE. I, 5855. II, 482. 565; erhann kom á skipit, bað hann mennsína ganga hit ytra með borðum okhöggva tjöldin or klofum Eg. 27 (5319);jvf Vidal. 534. 4) Sandsynligvis den Træblok (vistnok kaldet Fisken, fordi beggedens Ender havde Formen af en Fiske- hale, se Langskibet fra Gokstad beskre-vet af N. Nicolaysen S. 20, jvf C.Molbech dansk Ordbog2 II, 4515 fgg),som laa ovenpaa Kjølen og i sammeRetning som denne, forsynet med enAabning eller Kløft, som optog Masten,naar den skulde reises, og hvis bag Mastenværende Del, naar Masten var faldenned i Mastesporet (stallr), fyldtes meden tætsluttende Træklods, der tjente tilat støtte Mastens Stilling. Ordet fore-kommer dog kun brugt saaledes, at det er = klofarúm (Jb. 386 = NL. IV,31816). Landsl. 9, 54. 5) Tang som bruges til dermed at gribe om noget,lat. forceps; i kertaklofi, se dette Ord."},{"a":"klofna","b":"v","c":"klofna, v. (að) kløvne, kløves; skeindisthann á þumalfingri ok klofnaði kögg-ullinn Korm. 8814 (2118); kom (nl. at-geirrinn) í skjöldinn ok klofnaði hanní tvá luti Nj. 73 (1084); í þessum gnýklofnar himinninn SE. I, 18818."},{"a":"klofningr","b":"m","c":"klofningr, m. en af de Halvdele hvorinoget er kløvet (jvf Aasen 367 a9); orsteinom þeim, er heita klofningar DI. I, 1761. 28011. 471; klofinn steinn kaldesderimod den Sten, som er delt ved enRevne i to Klovninger, og en saadanSten har ofte givet den Jordeiendom,paa hvilken den findes, dette Navn, f. Ex.í klofna steini í Áss sókn (Follo) EJb.3047 jvf DN. III, 29618 (og i Klomno-stein DN. I, 65010. IV, 4513; EJb.1385), ligesom det deraf opstaaede Klom-mesten forekommer som Stedsnavn iEker og ved Moss. Det dermed ens-tydige Rifnastein nævnes som Grænse- mærke DN. XII, 20112."},{"a":"klófugl","b":"m","c":"klófugl, m. Fugl, hvis Fod er forsynet med Klør, Rovfugl; klófugla skolo menneigi nýta þá, er hrækló er á Grg. I,3410."},{"a":"klókindi","b":"n","c":"klókindi, n. klogt, listigt Middel ellerPaafund. Fld. III, 26711."},{"a":"klokka","b":"f","c":"klokka, f. 1) Klokke, lat. campana, =klukka (mlat. cloca, gfr. cloche DuCange I, 102727 fgg). Fm. VI, 1479;Hom. 10325. 28. 1043. 2) et Slags Kappe eller Kaabe, som brugtes til at kaste oversig udenpaa de øvrige Klæder (mlat.cloca Du Cange I, 10285 fg; gfr. clocheDu Cange I, 102836 fgg; Godefroy II,156 b36 fgg; eng. cloak Skeat 114; gd.Klokkekaabe DGl. I, 240); gef ekSigurði eina rauða klokku ok kaprunDN. III, 160 (1493)."},{"a":"klokkara-","b":"uten ordklasse","c":"klokkara- se klukkara-."},{"a":"klokkari","b":"m","c":"klokkari, m. se klukkari."},{"a":"klokkna-","b":"uten ordklasse","c":"klokkna- se klukkna-."},{"a":"klökkna","b":"v","c":"klökkna, v. (að) blødgjøres, paavirkes;kemr dögg af himni niðr yfir þyrni-tréit, svá at þat vöknar ok klökknartil nývorðins ávaxtar Klm. 54537 (jvf klökkr Æf. 2812; klökkva Mar. 41126);þá klökknaði hans hjarta til sljóligs(for saurligs) sambands með henni athafa Post. 40138."},{"a":"klökkr","b":"adj","c":"klökkr, adj. for svag til at modstaa denPaavirkning, som man er undergiven,stærkt medtagen eller paavirket; fénguhvasst veðr ok höfðu raskótt fyrirStálinu, varð Maríusúðin klökk mjökok skaut lykkjum Fm. VIII, 1994; omSindsbevægelse: Am. 58; OH. 30045;Klm. 10022; Laxd. 16 (3218); Bær.1203; om Jords Beskaffenhed (jvf klökknaKlm. 54527; klökkva Mar. 41126): vóru- akrar mjök úbrigðir, því at löndinvóru harðla klökk Æf. 2812."},{"a":"klokku-","b":"uten ordklasse","c":"klokku- se klukku-."},{"a":"klökkva","b":"v","c":"klökkva, v. (klökk, klökk, klukku) 1) blivestærkt bevæget af overvældende Indtrykeller Paavirkning; om Sindsbevægelse: Barl. 1872. 2118; Kgs. 15622; Heilag. I, 6603; klökkva sem kona Heilag. I,50037. 50620 jvf &vl; svaraði meðklökkvanda hjarta Heilag. II, 744;klökkvandi = klökkr Klm. 229. 18019.28823; Heilag. I, 67121; Nj. 112 (4718). 2) klynke, klage sig; sumir klukku, ensumir grétu Barl. 19021; þá er út-synningr verðr varr, at vinátta kólnareptir rofnar sættir, þá klökkr hann afharmi hugar með stórum regnélumKgs. 5212; m. Akk. klynke, beklage sigover noget: þeir, er sýta ok klökkvaþat, er þeir misgerðu Hom. 12615."},{"a":"klökkva","b":"v","c":"klökkva, v. (kt) 1) blødgjøre, kraftigenpaavirke; klökkvandi kalda jörð sárrarsamvizku með himneskum hita Mar. 41126. 2) intr. = klökkva (klökk). Klm.29322."},{"a":"klökkving","b":"f","c":"klökkving, f. kraftig Paavirken; hón (dvs.María) er klökkving kaldra hugskotaMar. 33424."},{"a":"klókleiki","b":"m","c":"klókleiki, m. Kløgt, Klogskab, List. Mar.2709: Klm. 13021."},{"a":"klókliga","b":"adv","c":"klókliga, adv. kløgtigen, med Klogskab ellerList, = listuliga. Mar. 10579."},{"a":"klókr","b":"adj","c":"klókr, adj. 1) klog, listig; höggormr varklókastr ok slœgastr af öllum kvik-indum Stj. 3431; gjörðist Esau einnklókr veiðimaðr Stj. 16020; þótti oss- ráðligt vera, at þér byðir heldr umslík yður erendi Helga - ok öðrum vitr-um mönnum ok klókum -, en oss,sem mjök só er öllungis úkunnigtum þvílíka luti DN. VIII, 1294; núþann tíma sem hann - spyrr yðr, viðhverja athöfn ok orku þér erot klók-astir Stj. 2233; einn falkiner klókr áþess háttar iðn Thom. 4791; klókr tilfjárafla Æf. 2824. 2) gjort, udfunden, indrettet med Klogskab eller List; skalbera til sýnis þat klókasta smáþing,sem hvers hjákona hefir sprangat Thom.3014; leitar síðan öruggan stað okklókan, at hann mælist þaðan fyrirvið blinda karl sem honum líkar Mar.10582."},{"a":"klóksamligr","b":"adj","c":"klóksamligr, adj. forbunden med, vidnende om Klogskab eller Listighed; klóksamliggrein Post. 35331; klóksamligt kappThom. 14915."},{"a":"klókskaparlist","b":"f","c":"klókskaparlist, f. kløgtig List, Kunst. Stj.177 fg"},{"a":"klókskaparvél","b":"f","c":"klókskaparvél, f. d. s. Stj. 2471."},{"a":"klókskapr","b":"m","c":"klókskapr, m. Kløgt, List. Bp. I, 76733;Grett. 20714; Klm. 425; Fm. XI, 44520."},{"a":"klömbr","b":"f","c":"klömbr, f. (G. klambrar) Klemme, Knibe. Stj. 51219."},{"a":"klöpp","b":"f","c":"klöpp, f. (G. klappar) Stok som er ned-lagt paa et Sted for der at tjene til Bro (Folkespr. 366 b15); leiðin lá yfir mýrarok fen, ok vóru þar höggnar yfir klappirFm. VII, 6820, hvor ved klappir skalforstaaes en Række af Stokke lagte vedSiden af hinanden tvers over den Vei,eller Retning som man skal komme,passere."},{"a":"klöppurnes","b":"n","c":"klöppurnes, n. = klepparnes, kleppunes.Fm. VIII, 21720; OH. 18227."},{"a":"klóra","b":"v","c":"klóra, v. (að) klore, kradse. Stj. 7732. 809;öndverðir skulu ernir klórast (= kló-ast se dette Ord) Flat. III, 4082."},{"a":"klóvara","b":"f","c":"klóvara, f. Skind af klódýr, Rovdyr.Frost. 16, 25."},{"a":"klubba","b":"f","c":"klubba, f. Klubbe, Kølle, = klumba, kylfa.Eb. 666; OHm. 9219; sveið hann klubbueina Fsk. 618; jvf apaldrsklubba."},{"a":"klukka","b":"f","c":"klukka, f. Klokke, mlat. campana, = klokka.Bp. I, 6512; Flat. I, 41718. 55119; gefr ektil kloknanna (= strengjanna) - DN.III, 1607 fgg; klukkur 10 með bjöllumDI. I, 59725; drap klukku þeirra hljóð(dvs. de forstummede, eg. deres Klokke mistede sin Lyd), ok þögnuðu allir Harð.31 (9311). Om Klokkers Indvielse ogom Klokkeringningens Kraft til at for-drive alt hvad der kan skade Menneskene se Messusk. 163 fg"},{"a":"klukkaragarðr","b":"m","c":"klukkaragarðr, m. Gaard som Klokker har til Brug og Beboelse; klokkargarðin áOllensøi á Vága DN. VIII, 3564."},{"a":"klukkarahóll","b":"m","c":"klukkarahóll, m.? DN. III, 1965."},{"a":"klukkarahús","b":"n pl","c":"klukkarahús, n. pl. Klokkerbolig; k. áIgnabakka DN. II, 4193; k. á Eiðis-skóginum DN. V, 5053."},{"a":"klukkaraproventa","b":"f","c":"klukkaraproventa, f. hvad der er henlagt, bestemt til en Klokkers Underholdning.DN. V, 1453."},{"a":"klukkararuð","b":"n","c":"klukkararuð, n. Jord som er opryddet af klukkari, eller Jord af Navnet Ruð,som har været i en Klokkers Besiddelse; forekommer som Stedsnavn EJb. 48712;jvf Klukkaruð EJb. 1301. 1314."},{"a":"klukkarasæti","b":"n","c":"klukkarasæti, n. = klukkarasetr; ved Ignabakka Kirke. DN. X, 1002. 10. 13."},{"a":"klukkarasetr","b":"n","c":"klukkarasetr, n. Klokkerens Bosted ved Kir-ken; i Enebak: EJb. 40220; i Skeiðsmó:EJb. 41110."},{"a":"klukkarastofa","b":"f","c":"klukkarastofa, f. Stue som udgjør eller hører til Klokkerens Bolig; á Hofsvang-enum á Þótne DN. I, 5692; viðr Igna-bakka kirkju DN. VIII, 1945; paa Njarðarhof (Ringerike) DN. X, 1615."},{"a":"klukkari","b":"m","c":"klukkari, m. Klokker (jvf hringingarmaðr),mlat. campanarius, hvis oprindelige ogvæsentligste Forretning var at ringe medKirkens Klokker; sá klukkari, er streng-ina hefir í Hallvarðs kirkju DN. V,1455; þessi sami var klokkari, vanr atringja ok upp lúka kirkjudyrr þær,er horfðu at bœnum, at allir hafi búnainngöngu, er helgar tíðir vilja heyraStr. 181; gékk S. til kirkju ok vaktiklukkarann ok bað hann ringja firirsál hirðmanna konungs ok nefndi menn-ina þá, er vegnir vóru OH. 7238 (Flat.II, 882); bjóðum vér yðr, at þér skipirsvá, at klokkari veri í kirkjunni, semvatn ok eld má bera prestnum, því atþat getr hann ei sjalfr gört DN. I,57819; klukkarans embætti er þat, atsofa í kirkjunni náttliga ok vaktahennar þjónustu, hringja til allra tíða,ok bera vígt vatn um herbergi, klykkjamóti líkömum ok bera kross fyrir þeimÆf. 22141; til offrs klerkum ok klokk-arum ok mótigöngu DN. II, 4512; gefuerek klukkere huorium eftir annæn œyris-ból fornt í fyrnempdre jörð ok æinækú með þuí skilorði, at hann lýsi lampæmín firir Mari altære á huarn hælgændagh ok ringi á huarn ártíðædaghokkarn DN. IV, 4248; Hemmingr klokk-are at Marteins kirkju (Stavanger)DN. IV, 4512; Bjarni klokkari DN. I,10012: Haldor klukker DN. XI, 1520;skulu láta fœða 6 (4) ölmusumen ok2 klukkara á hvern ártíðardag hennarDN. III, 15813. IV, 28210. 32410 jvf3298; skulu vera skyldugir á hvart ár athalda ártíð mína með sálatíðum ok - oklauna klukkaranum fyrir ringing okfœða fjóra almosomenn DN. IV, 56316;jvf DN. I, 1607."},{"a":"klukknahljóð","b":"n","c":"klukknahljóð, n. Klokkeklang. Bp. I, 3826;Fm. XI, 34112."},{"a":"klukknahús","b":"n","c":"klukknahús, n. Hus hvori Klokker ere op-hængte. Bp. I, 55118; Hom. 10326; DN.I, 57711."},{"a":"klukkuhljóð","b":"n","c":"klukkuhljóð, n. = klukknahljóð. Fm.VI, 6310; Flat. I, 41720."},{"a":"klukkumalmr","b":"m","c":"klukkumalmr, m. Klokkemalm. Ridd. 775."},{"a":"klukkusteypari","b":"m","c":"klukkusteypari, m. Klokkestøber. DN. IV,4733."},{"a":"klukkustrengr","b":"m","c":"klukkustrengr, m. Klokkestreng, Klokkesnorhvormed der ringes. Flat. I, 3549."},{"a":"klumba","b":"f","c":"klumba, f. = klubba. Flat. II, 19035;Fm. XI, 12918; Svarfd. 1749 jvf 32; Bev.2131. 23535; El. 6643 jvf 5 fg 42."},{"a":"klungr","b":"m","c":"klungr, m. (G. -rs, N. Pl. -rar) Hyben-torn. Barl. 1828. 1396; Stj. 3819. 474;Bp. I, 45219; blómarnir renna upp ámiðli þyrnanna, ok rósan vex upp ámiðli klungra ok þyrna Homil. 16529;jvf Æf. 528; treystir í stórmerkiskírnarinnar, at boðorð várs herra munieigi í klungr kastast hafa Post. 48614."},{"a":"klungróttr","b":"adj","c":"klungróttr, adj. bevoxet, overgroet medHybentorn. Stj. 4526; Ridd. 7622."},{"a":"klunna","b":"v","c":"klunna, v. (nt) klamre sig fast til noget; þar sem hann (nl. fuglinn pica) sitrok klunnir á skógartrjám Stj. 80 &vl;hón berr þau börn sín ok burði, semhón elskar, en hin klunna svá viðbakit ok annars staðar á henni, semverða má Stj. 9524."},{"a":"klúsa","b":"v","c":"klúsa, v. (að) binde, indlede nogen i Forbin- delse som medfører, at han ikke er fri; öllum oss konunum lízt bezt á þik, okmundi lítt seinkat af mínni hendi (med Jaordet), ef þú værir óklúsaðr Flat.II, 40224."},{"a":"klútr","b":"m","c":"klútr, m. (G. -s, N. Pl. -ar) Klud til at binde om noget, = dúkr; sýndist þarfótleggrinn brotinn ok þar um vafiteinum hreinum klút Bp. I, 82916; vafði(den udverkede Øiesten) í einum klút,lét svá niðr í læsta kistu Bp. II, 17016jvf I, 79035. 791; tekr einn klút meðfimm florinum Æf. 87247."},{"a":"klyf","b":"f","c":"klyf, f. (N. Pl. klyfjar) eg. vel et af de kløftede, vinkelformige Træer som læggesover et Lastdyrs Ryg for dertil at bindede Byrder, som det skal bære (jvf klafi 2),men dernæst ogsaa Byrde, som saaledesbæres paa hver sin Side af Ryggen;gera klyfjar Borg. I, 1426; nú leggrmaðr upp klyf fyrir helgi, beri sekta-laust til kvelds, ef eigi fellr ofan Borg.1, 1433; Helgi hafði tekit hest Neriðs- ok keyrði undir klyf tvær rastirheim ok brott DN. I, 24512; ef maðrekr eða berr klyfjar á (hrossi) Grág.2477; fœrt var - ekki verra með klyfjumen á sléttum velli Flat. II, 31336; efek em bundinn með skörpum reipumok þó nýjum svá, at til engrar vinnuhafi höfð verit ok eigi á klyf komit,þá - Stj. 41630; tók þá upp gullitok batt í klyfjar ok lagði upp á GranaSE. I, 3605."},{"a":"klyfberaband","b":"n","c":"klyfberaband, n. Baand hvormed klyf-beri fastbindes til Lastdyret; klyfbera-bandit brast í sundr, ok fóru ofanklyfjar Ljósv. 2636."},{"a":"klyfberi","b":"m","c":"klyfberi, m. Kløvsadel. Grg. II, 10921."},{"a":"klyfja","b":"v","c":"klyfja, v. (að) ved Hjælp af Kløvsadel belæsse (Dyr) med noget; klyfja hest,asna, reiðskjóta af e-u Nj. 48 (7422);Flat. II, 2868; Fbr. 177; Stj. 46031;klyfja fíla, hest með gulli Pr. 12422;Bev. 23325; klyfja asna með kolameis-um Ridd. 530; klyfja ulfalda gulliPost. 7465. 74836."},{"a":"klyfja","b":"v","c":"klyfja, v. (klufði) = kljúfa. Vafþr. 53;Fbr. 5710."},{"a":"klyfjaband","b":"n","c":"klyfjaband, n. = klyfberaband, Nj. 37(561), men her vistnok feilagtigt forklyfjaburðr."},{"a":"klyfjaburðr","b":"m","c":"klyfjaburðr, m. Transport, Førsel ved Hjelpaf klyfberi. Flat. II, 15127; Nj. 37(55 &vl)."},{"a":"klyfjahestr","b":"m","c":"klyfjahestr, m. Kløvhest, Hest som bærerKløv (klyf). Eb. 58 (10818); Flat. II,15527; Nj. 152 (26417); Fbr. 4110. 12;Vígagl. 1145; Forns. Suðrl. 20634."},{"a":"klyfjahross","b":"n","c":"klyfjahross, n. Hestkreatur som bærer Kløv.Anal.1 18120 (Pr. 5514); Grág. 4633."},{"a":"klykkja","b":"v","c":"klykkja, v. (kt) ringe med Klokke. Byl.6, 320; DN. II, 77 fg; klykkir til fórnarupphalds (under Messen) Mar. 2864jvf HE. II, 5016; klykkja móti líkömum(ved deres Begravelse) Æf. 2243."},{"a":"klýpa","b":"v","c":"klýpa, v. (pt) knibe, klemme i Haanden,i Fingrene eller i en Tang. Grág.3822; tók Laurentius í síðu Stephanook klýpti afar fast Kgs. 1439 (Mar.1049 jvf 10217 fg); klýptu þeir tungu-stúfinn með töng ok toguðu OH. 25022."},{"a":"klýping","b":"f","c":"klýping, f. Kniben, Klemmen. Kgs. 14314;Grág. 3822."},{"a":"klyppa","b":"v","c":"klyppa, v. (pt) = klippa; klyfti ábotifyrst af hári hans Heilag. I, 67113."},{"a":"klyppari","b":"m","c":"klyppari, m. = klippari 2; se dette Ord."},{"a":"knafa","b":"v","c":"knafa, v. (að) = serða. Nj. 8 (15) &vlse Gloss. S. 720 b."},{"a":"knakkr","b":"m","c":"knakkr, m. (G. -s. N. Pl. -ar) 1) Fod, Bensom er sat under en Gjenstand for atden kan hvile derpaa, hævet i nogenAfstand fra Grunden eller Gulvet, =stig; skaltu gera kistu at móður mínniok undir knakka (&vl krukkur) Flóam. 13 (1325 jvf GhM. II, 52). 2) = hand-knakkr; offrar (hún) þar þeim knökkum(&vl krókum), er hún hafði haft í hön-dum sér, er hún skreið á knjám Mar.64232. 3) Krak som er forsynet med Ben (knakkr 1) og tjener til Sæde; sitja áknakki Heilag. I, 60017; jvf Bp. II,18630; Marteinn var aldri vanr at sitjaí (kirkju-)skotinu á stóli, knakk áttihann sér þann, er hann sat á; okvóru þrjú stig undir knakkinum, svásem mansmenn eru vanir at sitja áHeilag. I, 58814 fg (jvf sedebat in sellarusticana, quas nos rustici Gallici tri-petias, vos scolastici, aut certe tu, quide Græcia venis, tripodas nuncupatisSulpicii Severi libri qui supersunt rec. Car. Halm S. 141; Du Cange III,119742 fgg); stóð á knakki ok gerði atljósi Heilag. I, 1875; hinn vitlausi maðrvar bundinn - við þá stóra knakka,sem vóru í kirkjunni, ok dró hann þáoptliga Mar. 67129."},{"a":"knáleikamunr","b":"m","c":"knáleikamunr, m. Forskjel paa Kraft og Dygtighed, hvorved den ene overgaar den anden. Hítd. 4813."},{"a":"knáleikr","b":"m","c":"knáleikr, m. Kraft og Dygtighed til at gjørenoget. Svarfd. 1369; harðfengr í kná-leikum Sturl. II, 10425."},{"a":"knáliga","b":"adv","c":"knáliga, adv. 1) med Kraft og Dygtighed; Flat. I, 29619; Vígagl. 784; Post. 69215;Vatsd. 44 (7112); Laxd. 49 (15019). 2) = vel; skipaði jarl orminn sem kná-ligast (dvs. bezt). Flat. I, 5208."},{"a":"knáligr","b":"adj","c":"knáligr, adj. 1) udrustet med Kraft ogDygtighed. Sturl. I, 7835; Laxd. 70(20016); þú ert fulltíðr at aldri okknáligr ok reyndr at framgöngu Fbr. 2314. 2) god, tjenlig; hann velr af þeim(tveim kostum) þat, er honum þóttiknáligast Fld. II, 18824 fg"},{"a":"knapi","b":"m","c":"knapi, m. Mandsperson som er i en fornemMands Tjeneste. Fm. VII, 12624 (=sveinn 16619); knapar ok steikarar Didr.14119; seldu mik jarlinum -, gaf hannmér slíkan rétt sem öðrum knöpumFlov 13344; œrit lengi höfum vér þiksett með knöpum Fld. II, 5523; eittvar þat sverð, er eigi sœmdi huglaus-um knapa at bera Klm. 3319; þjónuðuopt vel bornir menn þeim, sem varlamáttu vera knapar þeirra (nl. om det havde gaaet som det burde) Rb. 14 (461);ef knapi eða sveinn ruppar meirr, ennú er mælt, gjaldi húð sína Hirðskrá 3830."},{"a":"knappaðr","b":"adj","c":"knappaðr, adj. forsynet, besat med Knap-per; knappaðr kyrtill Rb. 12028."},{"a":"knappasvipa","b":"f","c":"knappasvipa, f. Svøbe, hvis Remmer haveKnuder eller Knappe (jvf blýsvipa). Bp.II, 101."},{"a":"knapphöfði","b":"m","c":"knapphöfði, m. kaldtes et staup mikitsem mannshöfuð (jvf kamphöfði). Fm. VI, 18327. Efter Pfeiffers Germania IV, 13132 kaldtes i Tyskland Bægeretofte \"Herr Kopf\"."},{"a":"knappjárn","b":"n","c":"knappjárn, n. Jern, Jernten, som er for- synet med Knap eller Hoved i den ene Ende. Bp. I, 3799."},{"a":"knappr","b":"m","c":"knappr, m. Knap, Knop, lat. globulus;paa Teltstang: Didr. 18926; Flat. II,12818 jvf 2972; paa Taarn: Post. 69217;Fm. VIII, 42813; paa Sten: þar (nl. paa den høie Sten, som blev reistr átorgi ok kallast petra Julii) er askaJulii (nl. Cæsaris) í knappinum uppi Gyð. 711; paa Stav eller Stok: Karlsefn. 3 (Aa. 1069. 11); Heilag. II, 13638; nematúnsvín sé þat, er hringr eða knappreða við sé í rana Grg. II, 12124; K.kvezt nú knapp (= knút) á at ríðaat ná Herði ok lokka hann Harð. 35(102); kipp pú þegar knappinum orhripsgrindinni Ljósv. 2069; kjafal kneptsaman milli fóta með knappi ok nezluKarlsefn. 7 (Aa. 1409)."},{"a":"knappsöðull","b":"m","c":"knappsöðull, m. et Slags Sadel; fore-kommer som Øgenavn: Sigurðr k. Sturl.II, 14936."},{"a":"knapptjald","b":"n","c":"knapptjald, n. Telt med Knap paa Telt-stangen. DN. III, 20260."},{"a":"knár","b":"adj","c":"knár, adj. udrustet med Kræfter og Dyg- tighed til at gjøre hvad der udkræves. Flóam. 22 (1438); Fbr. 509; Ljósv. 852; Bp. I, 3456; Sturl. II, 19234;Svarfd. 1370."},{"a":"knarrarbátr","b":"m","c":"knarrarbátr, m. Skibsbaad som man førermed sig paa knörr. Hítd. 169; Laxd. 30 (7613)."},{"a":"knarrarskip","b":"n","c":"knarrarskip, n. = knörr. Dpl. 427."},{"a":"knarrarsmiðr","b":"m","c":"knarrarsmiðr, m. Skibsbygmester, som gjør deslige Fartøier, som kaldtes knörr;Þorsteinn k. OH. 21439."},{"a":"knarrskip","b":"n","c":"knarrskip, n. = knarrarskip, knörr. Fm.VI, 305 &vl 1."},{"a":"knattdrepa","b":"f","c":"knattdrepa, f. = knatttré. Vígl. 693."},{"a":"knattgildra","b":"f","c":"knattgildra, f. d. s. Grett. 2724."},{"a":"knatthögg","b":"n","c":"knatthögg, n. Slag som tilføies en, naarhan rammes af knöttr. Vígl. 69."},{"a":"knatti","b":"m","c":"knatti, m. Fjeldknat (jvf knöttr). DN.II, 368."},{"a":"knattleikr","b":"m","c":"knattleikr, m. et slags Boldspil med knöttr og knatttré. Eg. 40 (7712);Gísl. 266; Grett. 2710; Flat. I, 30229;Sturl. I, 3524; Harð. 22 (71); Eb. 43(7711); Þ.hræð. 1521; Þorskf. 4517; Fld. II, 406 fg"},{"a":"knatttré","b":"n","c":"knatttré, n. Boldtræ, hvormed knöttrslaaes, = knattdrepa, knattgildra. Eg.40 (7725); Gísl. 3224; Fld. II, 4076."},{"a":"knauss","b":"m","c":"knauss, m. Bjergknold (jvf Aasen 3817).DN. V, 6206."},{"a":"kné","b":"n","c":"kné, n. (G. Pl. knjá, D. Pl. knjám eller knjóm) 1) Knæ paa det menneskelige Le- geme, lat. genu; kalinn á kné Hm. 3;harðr reis á kné hafra dróttinn Hým.31; hann setti hönd undir kinn enlagði fót á kné sér Vatsd. 42 (6822);Haukr setti sveininn á kné Aðalsteinikonungi Flat. I, 477 (jvf Fris. 626); kon-ungr setti á kné sér Guttorm bróðursínn en á annat kné Halfdan bróðursínn Flat. II, 6817; er þú stóðt sválengi við ok féll eigi meirr en á knéöðrum fœti SE. I, 164 &vl; þá hljópjarl á land ok steyptist fram á knéin,en stakk niðr höndunum ok mælti:fall er farar heill Fm. VIII, 8526;koma e-m á kné dvs. bringe en paa Knæ-erne, sætte en i saadan Tilstand, at hanmaa give tabt, afstaa fra enhver Mod-stand mod den Magt eller Vilje, der vil beherske ham, Heilag. II, 916; Klm.42126; Grett. 15727; Alex. 13216; SE.II, 28622 (jvf 1, 16416); om frivillig Knæ- len (jvf DWb. V, 1423 nr. 6): féll ákné ok baðst fyrir Fm. VIII, 928; jvfMar. 37021; féll á knéin til bœnarHeilag. II, 37216. 38; lögðust á kné okbáðust fyrir Fm. VIII, 9516; liggja ákné Stat. 29925; ef hann (nl. konungr-inn) heimtir þik nærri sér ok vill talavið þik, þá sezk þú (&vl styð þik) ákné fyrir honum &c. Kgs. 824; komhann þegar ok settist á kné ok baðsér friðar El. 643; settist á kné fyrirhann (dvs. keisarann) Bev. 21140; leithann þá meyna á knjám sitja fyrirhvílunni Ridd. 1825; L. sá Galopinstanda á kné fyrir sér ok biðja misk-unnar El. 653 jvf Band.* 1411; ekstendr á knjóm OHm. 9520; fyrir knée-m o. desl. hvor der tales om en Be-vægelse hen til en Person, hvem manvil vise sin Ærbødighed, af hvem manvil udbede eller venter sig noget (jvflat. accedere, provolvi genibus alicujus,ad genua admittere, jvf DWb. V,2424 under d); Simon féll þá til knjá(&vl fóta) Jesu Post. 318 (Luc. 5, 8);kvámu konungar fyr kné þrennir,áðr hón sjalf mik sótti at máli Guðr.2, 24; karl settist niðr fyrir kné Sig-urði ok var mjök máldjarfr (makráðrFlat. I, 35131) Nornag. 6031; skuluvér nú fara í liðsbón, mun nú þatsannast, sem ek sagða yðr, at vérmyndum mörgum fyrir kné ganga verða,áðr en lokit er þessum málum Nj. 134(21223 se &vl) jvf 141 (22912); géngufrá sínni eigu fyrir annarra kné Æf.28141; hefi ek ok komit mörgum kon-ungum fyrir kné, stundum með mikl-um kærleik en jafnan með vandamál-um Fm. VIII, 2999; þeir leiddu hann(nl. Apostelen Mattheus som var hentet tilKongen for at kalde hans døde Søn til-bage til Livet) fyrir kné konungi (dvs.for den paa sin Trone siddende Konge)Post. 81731; þá mælti einn engillinn,at þeir skyldi leiða Stephanum fyrirkné dómaranum Kgs. 14231; leiði osssjá hinn dýrligi ástvinr ok várr hirðirfyrir kné allmáttkum guði á dómsdegiHeilag. II, 32021; ef -, þá andvarðrek þet up á hans sál til svara fyrirguðs knjóm á dómadegi DN. VII,30234; Plur. kné om den siddendes Skjød, Fang (DWb. V, 142455) jvf sv. knä-hund og haver barn i knæ (om Hus- moder) Vestg. l. I, Arv. 12 S. 28. II,Arv. 16 S. 1 37) : Alexandr kastar gull-epli í kné Elenu Trój. 16 (408); hellirnú silfrinu í kné honum Flat. I, 13016;jvf Fbr. 3515; Harð. 20 (2716); leggjahöfuð í kné e-s (og paa den Maadeovergive Raadigheden over sit Liv i hansHaand): Þ. Þorfinnsson - sprettr uppok leggr höfuð sítt í kné Þorsteinihvíta nafna sínum; Þ. hvíti svarar:eigi vil ek láta höfuð þítt af halsislá, munu þar eyru sœmst, er uxu Þ.hvít.451; jvf Þ.Jón 286; Mag. 4139, se foran S. 165 b; leggja höfuð sítt í kné e-rrardvs. for at indslumre med Hovedet lig-gende i hendes Skjød: settist hón niðrhjá honum, ok leggr hann sítt höfuðí kné hennar Stj. 41736 (Domm. 16,19); eller for at lade det rense af hende; kallaraþú síðan til knjá þínna Erp néEitil Ghe. 37; leggja, hafa sverð umkné sín Eg. 55 (11533); Heið. 23 (3414);þar var þá talat um þver kné sér (dvs. talteman med hinanden om), hverja sætt Þ.mundi taka Sturl. II, 13015; hafði lagithendr á vixl í kné sér Sturl. II, 446;fig. hendr eru e-m mislagðar í kné dvs.ens Handlemaade staar i omvendt For-hold til Omstændighedernes eller Plig- tens Krav, Fld. I, 2876; Þ.stang. 5214;Finb. 3522; Krók. 416; skal hón bœtaþvímerkingi sem sonr til þess, er hónkemr í vers hvílu, þá kastar hóngjöldum í kné frændum dvs. da frigjørhun sig derved fra Skyldigheden at ud-rede Bøder, saa at den nu gaar over paa hendes Slægt, Grg. I, 2018; þómáttu þau varla halda sik ok sín börnsvá, at þeim í kné félli, en þat er, atþau brutu guðs boðorð (dvs. kunde de van-skeligen bevare sig og sine Børn fra, atdet tilfaldt dem at forkaste Guds Bud)Hb. 1328; tekr hann Kolfinnu ok settihana í kné sér úti á dyngjuvegginumFlat. I, 30417; jvf Erex. 3312; er húnkom heim, settist hún í kné honumok var blíð við hann Svarfd. 18 (15810);Hreiðarr konungr sat sofandi í háset-inu, en Æsa sat í knjám honum Halfss.1221 (c. 8); Vermundr setr Þóru (den røvedeBrud) í kné sér (paa Hesten), ok riðuþeir nú í brott með brúðina Vem. 1440;var skrifat líkneski ennar sælu frúsancte Marie svá, at hón hafði drótt-in várn í knjám sér Mar. 7121; þákom áfall et níunda ok sló sveininnÞorfinn or knjám honum ok útanborðs Flóam. 28 (15315); er ek kalkisé yr knjám hrundit Hým. 32 (hvorUdtrykket ur knjám dog neppe behøverat forstaaes lige efter Ordene, men velkan betegne: \"udaf min Besiddelse\");sitja fyrir knjám e-rri eller e-rrar (=sitja yfir konu, jvf vinna konu, vinnabarni) sagdes den Kvinde, der skuldevære hende til Hjælp ved hendes For-løsning, f. Ex. þóttist hún léttari verðabarns þess, er hón gékk með, en þjón-ustukona hennar sat fyrir knjám hennarok skyldi taka við barninu, þegar erfœtt væri Fm. VIII, 718: gékk mildfyr kné meyju at sitja Oddr. 8; hónkr/av/ng of komst fyr kné móður (nl. dadenne fødte hende) Sig. 3, 45; hvilkenUdtryksmaade synes have sin Grund iden fødendes Stilling á golfi, hvor hunlaa paa Knæ som Ragnhild, der ifølge Nielsens Søgner fra Hallingdal S. 4sagde til sine trættende Sønner, da hunvilde forlige dem: e ha stae paa knjonofyr dikke baa tvaa, jvf Preller griech.Myth. I, 86. II, 40216 jvf n. 4; röm.Myth. 57811; F. G. Welcker kleineSchriften III, 185 fgg; ligesom den staar i Forbindelse med det Listerske Folke- sprogs Udtryk: eg hæ dregje hann oppifra mors kné (dvs. lige fra hans Fødselaf); jvf DWb. V, 142535. 142817, hvorBrugen af Ordene knie, kniegalgen omde kvindelige Kjønsdele omhandles. Or-dene: þá lét Loki fallast í kné Skaða,ok þá hló hón SE. I, 214, hvori mansynes at maatte se et Sidestykke til elleren Aflægger af den græske MythologisFortælling om Leda og Svanen (datmihi Leda Jovem, cycno decepta, paren-tem, quae falsam gremio credula fovitavem Ovid. Heroid. 17, 55 fg), maa for-staaes i Overensstemmelse med denne For-tælling (jvf hyggr í faðm at falla konusínni Jómsv. 2431; lét fallast í faðm DaneHeilag. I, 10411; und kann also mit in(dvs. den frauen) schimpfen und schallen,das sie mich lassen zwischen ire kniefallen A. Keller Fastnachtspiele 3457;jvf 34410 fg; der pullet heimlich offtum sye das sie yn liesz zwischen yreknie l. c. S. 1180 fg); og med Hensyn tilSkades Latter se en tilsvarende i A.v. Kellers Erzählungen aus altd. Hand-schriften S. 26221 fgg; jvf BartschGermania XXIV, 224. 417 Anm. Linje 11; som en hertil svarende symbolskHandling fristes man at opfatte Ordene: berit inn hamar brúði at vígja, leggitmjöllni í meyjar kné, vígit okkr samanvárar hendi Hamh. 30, da hamarr eller mjöllnir synes i mythologisk Betydning atvære identisk med Priap (eller Phallus), jvfSaxo Gramm. ed. Müller I, 1187 og detunder kylfa citerede Sted af Herrauðsok Bosa saga, se ogsaa under hamarr1ste Bind S. 715 a. 2) Knæ, Krumtræi Fartøi. Byl. 9, 1810; hafþi skutor2, er Finnar höfþo gört honom, engivar saumr í, með sini var bundit okviðjar fyrir kné Mork. 21416 (Fm. VII,34410. 3163); eigi var meiri sjór í (nl.skipinu), er þat kom inn at Bjarnaok hans skipverjum, en í mitt knjámBp. I, 39016. 3) Knæ, Led paa Straa (jvf Aasen 371 a19). SE. II, 4939. 4) Led i Slægtskab (jvf leggr), hvori Slæg-ten forgrener sig (jvf kvisl RA. 46814 fgg);oss er svá lofat at taka at sjaundakné ok sjaunda lið frændkonur várar,en konor þær aðrar, er frændkonorvárar ero, at fimta kné ok fimta liðGul. 244 fg; jvf Frost. 3, 1 fg. 30; Borg.1, 158; Eids. I, 304 fg; nú er hin fjugr-tánda leysingserfð, hana skal taka tilníunda knés fyrr, en undir konunggangi Gul. 1061 jvf 5; Halvard Bargar-son sagdis vare aff karmannæ leggenoch tho eno knæ fremeiræ skylderfordom Ølffuer DN. XII, 26216."},{"a":"knébeðjarfall","b":"n","c":"knébeðjarfall, n. Knælen, Knæfald. Homil.249; svá sem engillinn sagði einu sinni(nl. ena guðligu heilsan dvs. Ave-Mariaversit L. 23. 8), þá sagði sjá á hverj-um degi með knébeðjarföllum Mar.14525; miklu (er honum) þekkara kvennasamtal ok hugskots saurgun en tíða-lestr eða knébeðjaföll Heilag. I, 68322."},{"a":"knébeðr","b":"m","c":"knébeðr, m. det hvorpaa ens Knæ hviler,naar han knæler (gsax. kniobeda Heli-and 672. 4745); falli á knébeð oksyngvi paternoster ok biði sér líknarHomil. 10911; hann (nl. Hákon jarl)féll á knébeð (Texten: kné bæði) okhélt fyrir augu sér Nj. 89 (13231);lögðust þá margir á knébeð (= knéFm. VIII, 9516) Flat. II, 56736; gékkinn í kirkjona ok lagþesk á knébeþok baþ enn s/,e/la Thorlac biscop meþtárom Bp. I, 35233 (293)."},{"a":"knébeygjast","b":"v r","c":"knébeygjast, v. r. (gð) bøie sine Knæ; hann knébeygðist svá, at hælarnir láguvið þjóin Mar. 95933."},{"a":"knébjörg","b":"f","c":"knébjörg, f. Bedækning som tjener til KnæetsBeskyttelse. Kgs. 8730."},{"a":"knefa","b":"v","c":"knefa, v. (að) tage ufravigelig Bestem-melse, urokkelig Beslutning; er þar núknefat um annat ráð, at ek ætla, hannskuli fara norðr &c. Sturl. I, 34513;hvat viltu Þorgils til mæla við Þor-varð, ef þú vilt nökkurn kost á gera?þat er knefat, segir Þorgils, at ek vilhafa Skagafjörð &c. Sturl. II, 20237;jvf knefanarkostr, hnefa."},{"a":"knéfall","b":"n","c":"knéfall, n. Knælen. Barl. 258; Stat. 2999."},{"a":"knéfalla","b":"v","c":"knéfalla, v. (að) knæle, falde paa Knæ. Flat. I, 12210; Stj. 2043."},{"a":"knefanarkostr","b":"m","c":"knefanarkostr, m. Vilkaar som tilbydes ensaaledes, at han er nødsaget til at indgaaderpaa; má eigi þat þá (dvs. naar Afgjø-relsen af vort Mellemværende overladesdertil skikkede tilkaldte Mænd) mæla, atþér takit knefanarkost, þótt nú þykkirnökkur aflamunr Sturl. II, 24033. Jvf.nauðakostr."},{"a":"knefi","b":"m","c":"knefi, m. = hnefi. Ingv. 9 (162 b4)."},{"a":"knefill","b":"m","c":"knefill, m. Stok som er lagt tvers, i krydsover en anden (jvf mnt. knevel Mnd. Wb.II, 500 b34; ht. knebel Graff IV, 446;DWb. V, 137616); skógarbúð, er maðr á,ok er hón fjórum kneflom (&vl næflom,knæflum, keflum, gaflum, væggjum;Paus: Vegge) timbrað Landsl. 7, 605."},{"a":"knega","b":"v","c":"knega, v. (kná, knátti) kunne = mega(forekommer ikke i Præs. Inf.). Hjörv. 24; Hund. 2, 27. 34 (29. 36); Fafn. 34. 44; Ghe. 36; þá kná grafa þat íkirkjugarði útanverðum NL. I, 1123;at hann knegi verja jörð sína lögumok dómi Gul. 26729; údáðaverk erooss öll firiboðin, at vár kná engiblandask við búfe NL. II, 4966; alakná heiðinn mann Frost. 2, 4 &vl 17jvf E. Sievers Tübinger Bruchstückeder älteren Frostuthingslög (Tübingen 1886); hvat eta kná (for hvat eta máFrost. 2, 42 Overskrift) E. Sievers l.c. 4624; þá kná eta þætt (= þat skaleta Frost. 2, 427) E. Sievers l. c. 475;at hann knegi (= megi) Frost. 3, 1&vl 20 jvf E. Sievers l. c. 503; hannknátte engo bergja af himneskom sœt-leik Elucid. 593."},{"a":"knéhallr","b":"adj","c":"knéhallr, adj.? fara knéhallt. Bær. 8910."},{"a":"knéhandklæði","b":"n","c":"knéhandklæði, n. sandsynligvis d. s. s. deti Hedeboegnen i Øst-Sjælland ved Kjøge- bugt forekommende Knædug, hvorom se N. C. Rom den danske Husflid S. 135 fg; tvau knéhandklæði firir tolfaura DN. IV, 21720."},{"a":"kneiking","b":"f","c":"kneiking, f. Trykken, Klemmen; reittist áum tal ok kossa ok kneikingar meðalvöru ok blíðu, ok fylgði framkvæmdbyrgisskapar Flat. I, 41113 (jvf kyssaok kreista Alex. 4428)."},{"a":"kneikja","b":"v","c":"kneikja, v. (kt) trykke, klemme. Eg. 61(1401). 74 (17930); Fld. II, 131 &vl 12;K. féll ei við höggit, ok kneikti þá ímót þeim ok vó 2, áðr hann féllÞorskf. 7520."},{"a":"knékast","b":"n","c":"knékast, n.? viðrgékk enn áðrnefndr B.,at hann hafði gefit Sunnifu konu sínnifjórar merkr gulls í tilgjöf sína oktíu merkr forngildar í knékast, festarféok morgungjöf DN. I, 35611."},{"a":"knéliðr","b":"m","c":"knéliðr, m. Knæled; leysir fótinn undanJóanni í knéliðnum, ok dó hann af þvíSturl. II, 9922; hleypr fótr hans orknéliðnum, en blóð hljóp milli leggj-arins ok knútunnar (í millum knút-unnar Bp. I, 25319), mátti firir þvífótinn eigi til fulls í lag fœra Bp. I,17930."},{"a":"kneppa","b":"v","c":"kneppa, v. (pt) trykke, klemme; k. e-n atsér Grett. 8425; hafði fast kneppt fingrat meðalkaflanum Grett. 18610; k. e-ninni dvs. indeslutte en Stj. 526 &vl; m. Dat. þau höfðu þat klæði, er þeir kölluðukjafal, þat var svá gert, at hattr vará upp ok opit á liðunum (dvs. hliðunum)ok engar ermar á, kneppt saman millifóta með knappi ok nezlu Karlsefn. 7(Aa. 1408) jvf Bárð. 3929; Kjaln. c. 7;hann vildi kneppa hári sínu svá, atþat yrði eigi blóðugt Sturl. I, 37928."},{"a":"knérunnr","b":"m","c":"knérunnr, m. 1) Slægtlinje. Grg. I, 16819.19621. 2204; Grág. 1168; Nj. 55 (8519).745; Anal. 18613 (Draum. 13224); jamtskal arfi skipta í alla knérunna, enþat er knérunnr at telja frá systkin-um Grág. 6410. 2) Slægtled (hvorvedder i en Slægtlinje dannes nye Skud,og denne forgrener sig i flere): til hinnarsjaundu kynkvíslar ok knérunns Stj. 5421."},{"a":"knésbót","b":"f","c":"knésbót, f. Hulheden under Knæledet mel-lem Knæhaserne, = kalfabót (jvf öl-bogabót). Alex. 439; Korm. 1209 (287);Fld. II, 35411; Sturl. II, 1916."},{"a":"knésetja","b":"v","c":"knésetja, v. (tt) 1) sætte paa sit Knæ (setja á kné sítt) og derved antage tilsit Fosterbarn (jvf RA. 160). Flat. I,478; Fsk. 2139 &vl 28 (173). 2) kné-setjast v. r. falde paa Knæ, = setjastá kné. Klm. 3296; Ridd. 1035."},{"a":"knésetningr","b":"m","c":"knésetningr, m. Person som ved at knæ-sættes er antagen til ens (e-s) Fostersøn.Flat. I , 8315; Fsk. 2134."},{"a":"knésfótr","b":"m","c":"knésfótr, m. = knésbót. SE. I, 18414;Flat. II, 21429. 22212; Völ. (NFkv. 167 a2)."},{"a":"knésig","b":"n","c":"knésig, n. Sigen i Knæ, saa at man ikkekan holde sig opreist, holde Stand; fara knésig Æf. 22165."},{"a":"knéskel","b":"f","c":"knéskel, f. Knæskjel. Nj. 131 (20529);OHm. 9810; Flat. II, 40322; Post. 73824."},{"a":"knéskot","b":"n","c":"knéskot, n. Bøining af Knæet, som ledertil Fald; koma knéskoti á e-n dvs. bringedet dertil med en, at han er nær ved atfalde: œstist hann því öllu meirr oköfundaði, at hann sá, at hann mátti engu knéskoti á hann koma Barl. 5315 jvf Heilag. II, 9328."},{"a":"knésól","b":"f","c":"knésól, f. den brækkede Rune . SE.II, 769."},{"a":"kneyfa","b":"v","c":"kneyfa, v. (fð) drikke ud til Bunden; k.af keri Eg. 74 (18024); Trist. 10 (5624); k. ker Mag.* 6817."},{"a":"knía","b":"v","c":"knía, v. (að) overveie, betænke, undersøge; á þingi var kníat mál þeirra Þorvalds ok Hrafns Bp. I, 66525; er þeir kníaðu þetta mál milli sín, þá staðfestist þat helzt með þeim, at - OH. 12727 jvfFm. XI, 4812 (Jómsv.* 4017)."},{"a":"knía","b":"v","c":"knía, v. (ið) = knýja 1; hátt hrikðu grindr, er Högni kníði Am. 36; aðra sjau (daga) kníðum unnir (med Aarerne)Guðr. 2, 34 (35); kníði hörpu Ghe. 31."},{"a":"knífadúkr","b":"m","c":"knífadúkr, m. Dug, Klæde som bruges til dermed at tørre Knive? DN. III, 20218 &fg..V, 21718."},{"a":"knífasteinn","b":"m","c":"knífasteinn, m. Sten som bruges til der-med at hvæsse, bryne Knive? 4 pund knífastein DN. XI, 717."},{"a":"knífr","b":"m","c":"knífr, m. (G. -s, N. Pl. -ar) Kniv (ags.cnif Bosw.2 (162 b) Wright-Wülcker I, 32917; eng. knife Skeat 317 a; mnt.knîf Mnd. Wb. II, 503; mht. gnippeMhd. Wb. I, 522 a5; Lexer I, 1042 164942, jvf kneif Schmeller II, 37231; fr.canif Diez3 II. 245, canivet V. Gay Gloss. archeol. I, 271 fg). SE. I, 3462;Bp. I, 22915. 38525; þit skolot deila kníf ok kjötstykki ok alla luti ykkar í milli sem frændr en eigi sem fjándr Grg. I, 2067 jvf Grág. 4079; vér skul-um deila kníf ok kjötstykki ok alla hluti vár í milli sem frændr en eigi fjándr Heið. 33 (3807); hvárgi þeirra vildi deila við annan kníf né kjöt-stykki Flat. II, 10313 (Fbr. 2032); jvf Citat af Vestg. l. under kjötstykki, og E. du Meril Etudes sur quelques points d'archeologie &c. S. 4012 fgg; ogsaa brugt om det mandlige Avlelem (ligesom skapt,sverð), eller Manden som dermed er ud- rustet, i Udtrykket kaupa um knífa Korm. 238 (548)."},{"a":"knífsaxlir","b":"f pl","c":"knífsaxlir, f. pl. Hjørnerne af Knivsbladethvor dette er forbundet med den Tange, som omgives af Skaftet. Bp. I, 38534."},{"a":"knífsblað","b":"n","c":"knífsblað, n. Knivsblad; knífablöð Rb.2, 1015."},{"a":"knífshefti","b":"n","c":"knífshefti, n. Knivskaft. Kgs. 3013; Didr. 868."},{"a":"knífskepti","b":"n","c":"knífskepti eller knífsskepti, n. d. s. Flat.III, 4069. 13."},{"a":"knífslag","b":"n","c":"knífslag, n. Knivstik. DN. X, 6221. 10813."},{"a":"knífsoddr","b":"m","c":"knífsoddr, m. Knivsod, Knivspidse, Flóam.23 (14433)."},{"a":"knífsskepti","b":"n","c":"knífskepti eller knífsskepti, n. d. s. Flat.III, 4069. 13."},{"a":"knjúkr","b":"m","c":"knjúkr, m. høit og steilt Fjeld af rund-agtig Form; i Stedsnavne: kross stóðhjá oss á holtsknjúknum (&vl holts-múlanum) hár ok mikill, þá þótti mér hlaupa skriða or fjallinu Sturl. I, 36823;jvf Fjeldet Knyken ved Gaarden Sol-bjørg i Vanse Sogn paa Lister, ogGaardsnavnet Knyken MNr. 93 i BrønøTinglag, Helgeland, Nordlands Amt; ligesaa at Knjúki Frs. 8531 jvf Kaa-lund II, 3517 fgg"},{"a":"knoða","b":"v","c":"knoða, v. (að) knade, knø, ælte (Folkespr.knoda Aasen 372 b, nht. kneten); baðS. hann knoða or mjöli þeirra, en hannvil sœkja þeim eldivið, fær í höndhonum einn belg; síðan ferr hann atviðinum, en er hann kom aptr, þáhafði Sinfjötli lokit at baka Völs.952 jvf7 fg; í fyrstunni mólu þeir þat(nl. manna) í sundr sem smæst, knoðaðusíðan saman semjandi ok bakandiþáleiðis við eldinn sem annat brauðStj. 2936; nú skulu þér eigi gefa þeimsáðir við, er þeir knoða leirit (= eltaþar með tiglit Stj. 26337) Stj. V45."},{"a":"knógr","b":"adj","c":"knógr, adj. for gnógr. DN. VIII, 7930;Kalfsk. 22 a1."},{"a":"knoka","b":"v","c":"knoka, v. (að) 1) slaa, banke (eg. med Knokerne, Knoglerne, jvf knýja ogFolkespr. knok); þeir höfðu áðr barthöfuðit allt á honum ok knokat (=knúskat OHm. 113 (8322); knosat Flat.II, 38512) Hom. 1613; ek hygg þat, atmenn mínir hefði hann mest knokat(&vl merkt hann nökkut), ef hannværi allhlutvandr um sik Klm. 39932. 2) true, tvinge en til noget (til e-s) Bp.I, 66527."},{"a":"knollr","b":"m","c":"knollr, m. Knold, Bjergknold (Folkespr.knoll Aasen 373 a28; eng. knoll Skeat31724; ags. cnol Bosw.2 1630 fg; Wright-Wülcker I, 291. 35023. 48321 jvf 4796);forekommer kun i Stedsnavne: í Knollesom ligger í Hænes fiordong í Eids-bergx sókn DN. I, 9289; af Knolle (iRakkestad Sogn) DN. X, 9418; Gunn-ulfer á Knolle (i Løkens Sogn, nedre Romerike) DN. VI, 807."},{"a":"knörr","b":"m","c":"knörr, m. (G. knarrar, N. Pl. knerrir, A. Pl. knerri og knörru) et Slags større Skib,som dog var forskjelligt fra langskipeller skeið (jvf quatuor naves magnæ,quas Canardos vocant, de Northwegiain Angliam appulsæ sunt OrdericusVitalis VIII, 23); svá margar galeiðr,langskip ok knerri ok dromunda, attrautt verðr tölu á komit Klm. 3261;samtengd vóru 20 skip fyrir Nesjumen sín skeið í hvárn arm, en knerrir-nir lágu ýztir ok sund breitt á millumok skeiðanna Flat. II, 4238; betra erat halda langskipum til hafna en knörr-um Fld. I, 27820."},{"a":"knosa","b":"v","c":"knosa, v. (að) 1) mishandle ved Tilføiendeaf haarde Slag. Flat. II, 38512 (=knoka Hom. 1613); skal ek makligameð miklum ok margföldum kvölumknosa yðra líkami ok síðan drepa yðrFlat. I, 40426; = Vulg. conterere:Stj. 3446. 12. 34518; Heilag. II, 63731. 2) ved haard Behandling drive en tilat gjøre noget; þessi ungi maðr knýrhana ok knosar fyrir útan, með öllumegni ástundandi, at þat fullgerðist,sem fjándinn var fyrir innan fýsandiMar. 22820; ef maðr dofnar gótt atgjöra, vápnar sik þegar úvinnrinn atknosa sálina til únýtra hluta Æf.form. B3."},{"a":"knot","b":"f","c":"knot, f. = hnot. Flat. III, 40619."},{"a":"knöttr","b":"m","c":"knöttr, m. (G. knattar, N. Pl. knettir,A. Pl. knöttu) 1) kugleformigt Legeme (jvf knappr, knatti); Skrælingar fœrðuupp á stöng knött stundar mikinn þvínær til at jafna sem sauðar vömbKarlsefn. 11 (Aa. 152). 2) Bold somanvendes til knattleikr. Gísl. 2616;Grett. 2719. 22; Flat. I, 30232; Sturl. I,35211; herða knúa at knetti Fm. VI,1064."},{"a":"knúi","b":"m","c":"knúi, m. Knogle paa Fingrene; kroppnirknúar Ríg. 8; hann var krypplingrok gékk á knjám ok knúum Flat. II,38137; hann herði hendrnar at hamar-skaptinu svá, at hvítnuðu knúarnir SE.I, 1443; herða knúa at knetti Fm. VI,1064."},{"a":"knúska","b":"v","c":"knúska, v. (að) = knoka, knosa. OHm.11362 (jvf Hom. 1613; Flat. II, 38512);handtóku þeir þá húskarla Bjarnar okknúskuðu þá, þá var sagt Birni, athúskarlar hans vóru barðir Fm. VII,26916; jvf Fm. IX, 468 &vl"},{"a":"knúskan","b":"f","c":"knúskan, f. Mishandling med haarde Slag,ogsaa haard Behandling i Alm. Fm.VIII, 411; Flat. I, 34422."},{"a":"knúta","b":"f","c":"knúta, f. Knogle, som danner Enden af et Ben (leggr) hvor dette gjennem Lede-mod forbindes med et andet, = hnúta2; sv. knota, benknota; t. knode, knote,knoden DWb. V, 150010 fgg 20 fgg). Bp.I, 17919. 25319; þar sem þröng verðrmikil, þá bersk hann (nl. hestrinn)með fótum ok leggjaknútum svá, atengi kœmst kvikr í brott, er fyrirverðr hófahöggum hans El. 927."},{"a":"knútóttr","b":"adj","c":"knútóttr, adj. fuld af Knuder; knútóttrgyrðill brugðinn af hrossahárum Heilag.I, 53521; suma lét hann hýða meðknútóttum sinstrengjum Barl. 14719(jvf knappasvipa)."},{"a":"knútr","b":"m","c":"knútr, m. (G. -s, N. Pl. -ar) 1) Hævelse hvorved noget paa enkelt Sted bliver ipaafaldende Grad tykkere end det ellers er;var knútr nökkurr á miðjum halanumKonr. 7248; tók at knýta beinin - umkveldit síð vaknaði barnit, - vóru þálausir knútarnir Bp. I, 32738. 3289; verðaopt ok stórir knútar ljótir ok auðsæirþar, sem beinbrotin hafa verit Frump.LXXII17; tóku þegar at losna þeir knútar,sem sinarnar höfðu samandregit Mar.76711 jvf 96226. 11963 fg. 2) knyttet Knude; knýta knút Byl. 9, 168; Flat.I, 9725; ríða knút d. s.: lét hann takastrigadúk ok ríða á þrjá knúta okdraga tvá menn milli þjóanna á sérFlat. I, 21216; lögðust yfir ána (Jordan)ok géngu þar á land ok þangat til,sem var hrískjörr nökkur, ok riðu þará stóra knúta Flat. II, 4879: þar ákjörrinu (hinsides Jordan) reið ek þérknút -, ok mælti ek svá fyrir, at þúskyldir leysa eða hafa ellar þvílíkanformála, sem áðr er á lagðr; E. mælti:ekki mun ek leysa þann knút, er þúreitt mér þar, en ríða mátti ek þérþann knút, er miklu síðr fengir þúleyst, þá er þú sigldir einskipa í hermínn, er þú komt í land Fm. VII,12312 jvf Alex. 1910 (om den gordiske Knude); fig. reið Nikulás knút á því,at hann mundi aldri lausar láta þæreignir, er hann varðveitti, hverr semtil kallaði dvs. han slog det fast, gjorde det til sin faste Beslutning at - Sturl. II, 12518 (jvf ríða knapp á Harð. 35(1024)); víst hefir hér lengi at þrútnatum újafnaðinn, en þó er nú knútr áriðinn um úsómann dvs. men nu er Util- børligheden gaaet til det yderste, Sturl.I, 8215; leysa knút Fm. VII, 12315;Alex. 1919 (se ovenfor); SE. I, 14625;ef knútr losnar (hvormed Baad er bun-den til Skib), gjaldi sá bát, er knútknýtti, ef eigi kemr aptr Byl. 9, 168;knútar allir (hvormed den omgivende klútr var sammenbunden) vóru kyrrir,en steinn í brottu Bp. II, 17030;hrökkvist hann (nl. drekinn) um hans(nl. fílsins) fótleggi, kreppandi þá sam-an með sterkum knútum Stj. 965. - Som Øgenavn: sá maðr er Simon hétok var kallaðr Knútr Sturl. II, 3010,jvf Fm. XI, 214 (Jómsv.* 1, 8)."},{"a":"knútsvakudagr","b":"m","c":"knútsvakudagr, m. 10de Juli (se Fm. XI,28118). DN. IV, 516."},{"a":"knýfill","b":"m","c":"knýfill, m. kort Horn som netop er skudt frem af den Hovedskallen bedækkende Hud (som endnu i Folkesproget, jvf t. knew-fil, kneiffel, knuwel o. s. v. = lat. nodus,nodulus Diefenb. Gloss. Lat. Germ.S. 382 a64 fgg; mht. knouf, knoufelLexer I, 1654). Thom. 47336 (jvf 47318);sumir (lokkar) eigi meirr en sprottniror hausi sem knýflar Fm. X, 1702(Fris. 3634; Flat. I, 56316)."},{"a":"knýflóttr","b":"adj","c":"knýflóttr, adj. som bærer knýflar (ikke fuldt udvoxede Horn); hann átti kúeina svartflekkótta ok knýflótta Thom.47318."},{"a":"knýja","b":"v","c":"knýja, v. (knúði eller knýði) 1) slaa,banke (eg. með knúi; jvf knía II,knoka); knýja hurð Fm. VI, 12223;Heilag. II, 51310. 58020; knýja dyrrPost. 742; Barl. 1999 jvf &vl; ormrknýr unnir Vsp. 49; kný hann (dvs. densovende Einar) fast, ok mæl þetta: -,ok í því, er Einarr er knúinn fast,rak hann við fret Fm. VI, 28014. 16;knýast fast (om Mænd som brydes)Grett. 674. 2) ved Tryk eller Støddrive fremad, sætte i Bevægelse (gd. knyeDgF. I, 96 a2. II, 12 a12); knúðu fastárar með stórum bakföllum svá, atbrotnuðu hlumir ok háir Völs. 17216(c. 35); svá knúði hón fast reiðina (dvs.drev hun paa, fremskyndede hun sinRiden) Laxd. 35 (912); knýja þeir fóst-brœðr þar á ofan stór grjót Fld. II,50820 (= fœrir O. þar stóra steina áofan Fld. II, 1696); þat gull hafðihann flutt af Suðrlöndum, þat var svámikit, at 2 kistor vóro fullar af gullisvá, at eigi máttu tveir menn meiraknýja (dvs. pakke dem fuldere) Fm. XI,2426 (Jómsv.* 213); brot eru til samin,treyst er ok á knúit með allri list okklókskap, ok sitja steinar sem áðr (dvs.lade Stenene sig ikke rokke) Heilag. I,70636; knýjast v. r. dvs. trænge sig frem,med Kraftanstrængelse søge at kommefremad: þá báru þeir festar á hendrhennar ok fœtr, ok knúðist at allirat draga hana ok stóð hún svá fastsem fjall Heilag. I, 43521; knúðustBaglar þá eptir (dvs. efter de vigendeBirkebeiner) Fm. VIII, 33630; fýstu allirmjök at taka Knút konung af lífi, okmeð þessarri ætlan knúðist fram al-þýðan Fm. XI, 26910. 3) drive, til-skynde, bevæge en til at gjøre noget; þá knúði mik hinn helgi andi, ok mæltiek þetta (= lat. compulsus spiritusancto confessus dixi) Heilag. II, 213;meðr svó föllnum ok öðrum orðumknýr hann þar til, er þeir segja &c.Bp. II, 22717 jvf Mar. 22820 (se under knosa); knýr hinn ungi maðr þá bless-aða sál með þvílíkum hætti, sem hérfylgir: heyrdu, mín sœtasta! &c. Mar.2278; knúa e-n til e-s OH. 21638; Stj.45034; Bp. II. 3831; Mar. 105219; knýjae-n at e-u d. s. Bp. II, 529."},{"a":"knykill","b":"m","c":"knykill, m. liden Knude eller Hævelse (jvfknoka, Folkespr. knok); tók Sóti sváfast á, at hold Harðar hljóp saman íknykla Harð. 15 (484)."},{"a":"knykr","b":"m","c":"knykr, m. = fnykr. Barl. 8610. 16210."},{"a":"knylla","b":"v","c":"knylla, v. (lt) slaa, banke (sv. knöla Rietz 341 b); E. mælti -: taki hann Araok láti hann berja; H. fékk tekit hann(Ara) ok hélt honum, en fylgðarmennEyjolfs knylltu hann með keyrum Sturl.II. 18421."},{"a":"knypri","b":"n","c":"knypri, n. Knude, Klump, Knort (Folkespr. knurp); eptir þat snýst hann á sporðok vefr sik í knypri (&vl knyfri) okhrökkr síðan í jörð Konr. 7610 (jvf7632)."},{"a":"knýr","b":"m","c":"knýr, m. = gnýr. Klm. 1546."},{"a":"knýta","b":"v","c":"knýta, v. (tt) 1) sammentrække noget saa-ledes, at derved dannes knútr 1 (jvfkreppa); upers. knýtti hrygginn Fm.VII, 20820; var hryggr ok lendar knýttren fœtrnir krepptir Bp. I, 18120; lámestr verkr í lendum hennar þar til,er þær knýtti en hana krefti (dvs. kreppti)Bp. I, 23815 jvf 32738. 2) forene detvende Dele af et brudt Ben saaledes,at der danner sig en Knude, hvor Brud-det har været; öll hans bein brotnuðuí smátt -, varð hann heill með þvímóti, at knýttr var allr líkami hansþar, sem beinin höfðu brotnat Mar.10777; var ekki bein brotit né knýttBp. I, 34713; ogsaa om Gjenforeningaf de ved Gjennemskjæring adskilte Deleaf en Sene: er halsinn Þórodds tókat gróa, stóð höfuðit gneipt af boln-um -, en S. kvazt ætla, at upp mundihefja höfuðit þá, er sinar knýtti Eb.45 (8813. 15). 3) knytte; knýta kuút seunder knútr, 4) ved Knude sammen-binde, fastbinde; hann knýtir samanhalana í nautunum Gísl. 291; hann varberfœttr ok hafði knýtt línbrók atbeini Flat. II, 24812; gengr at þeim(nl. öxnunum) ok leggr á ok knýtirvið vagn Trój. 10 (269); jvf Alex. 1913. 16;gull var knýtt um enni hans Jómsv.559; m. Dat. skulum vér knýta lín-dregli um fremra stafn Fm. VIII, 2886;jvf Jómsv. 555; knýta upp (= leysa?)við e-t dvs. afbryde sin Forbindelse mednoget, saa at man ikke mere bryder sigderom, tænker derpaa, Heilag. II, 50717.5163 (paa hvilket sidste Sted Cod. har hnýtir. 5) indeslutte i noget som ersammenbundet; hún hafði knýtt í (nl.dúkinn) gull mikit Vatsd. 36 (596) jvfJómsv. 555. 6) udtale noget med Be-stemthed eller den Paastand, at noget eren afgjort, sikker og utvivlsom Sag; þú knýttir þá með afteknum orðum,at - Æf. 42 B50."},{"a":"knýti","b":"n","c":"knýti, n. et med de fire Hjørner sam-menbundet Klæde, hvori noget er inde-sluttet. Fld. III, 5806; Bp. II, 17033."},{"a":"knýtilskauti","b":"m","c":"knýtilskauti, m. d. s. Þ.Jón 3420; Fld.III, 5801."},{"a":"knýtiskauti","b":"m","c":"knýtiskauti, m. d. s. Flat. II, 2693; Gísl.198; Bp. I, 33736. 34027."},{"a":"knytja","b":"v","c":"knytja, v. (að) = knýta 2; nú knytjaþau saman yxnina ok erja yfir hofitTrój. 10 (2612)."},{"a":"kobbi","b":"m","c":"kobbi, m. = selr (Folkespr. kobbe, jvfkópr I); forekommer som Øgenavn: Þor-grimr k. Fld. II, 4397."},{"a":"koddaver","b":"n","c":"koddaver, n. Overtræk til en Hovedpude (koddi) DN. IV, 45763."},{"a":"koddi","b":"m","c":"koddi, m. Pude, Hovedpude, sv. kudde.Post. 50514; Str. 52; DN. II, 16514.IV, 21713; jvf dúnkoddi, pallkoddi,silkikoddi."},{"a":"kœfa","b":"v","c":"kœfa, v. (fð) 1) kvæle en ved at hindrehans Aandedræt, = kvæfa,kefja (jvf kóf og Folkespr. kjöva, kovna Aasen361 a5. 383 b55); hann kiæfir hann okdrepr með öllu Stj. 966; þeir skyldu- - eta eigi þat, er hrátt var, eðadrekka blóð, ok eigi nýta þat, er sviddalægi, eða þat, er kafnaði nökkurs kostar- -; þeir bönnuðu þat, er kryrkt eðakiæft væri (jvf Ap. Gj. 15, 29) Post.24517–25; þeir hafa marga menn brentinni ok marga menn saklausa fátœkjainni kœft í reyk Sturl. II, 22736; vildukœfa hann í lauginni Fld. I, 37714. 2) slukke, = slökkva; kippir ofan kol-unni ok kœfir = slökkvir Gísl. 2914.11321) ljósit Gísl. 2916; fig. hann hneigiróvarliga sítt höfuð til holdligrar ástar-svá at náliga kiefist (kæfist Mar.44523) þar fyrir upplitningarsýnin Mar.15822."},{"a":"kœja","b":"v","c":"kœja, v. forurolige, forstyrre; vildi eigiláta køia sik samdøgris, þóttist þurfahvíldar, er hann var nýkominn Mork. 3624."},{"a":"kœla","b":"v","c":"kœla, v. (ld) afkjøle (jvf kala); undirbógum hestanna settu guðin tvá vind-belgi at kœla þá SE. I, 5619; hannhafði þau (nl. vápnin) niðr grafit undirsína aflhellu, ok þar sagði hann útfara vind en inn vatn, ok þat var þáer hann kœldi afl sínn Didr. 9536; ereldrinn tók sem fastast at sœkja, létjarl bera vatn í ok kœla grjótit þat,er brunnit var Flat. II, 48127; (vatn)er stundum vermt stundum kœlt Barl.13235; laugaði hann (nl. Krist i hansBarndom) ok kœldi ok vermdi Leif.15727; send Lazarum at hann drevpi(dvs. drepi) í vatn enom minnsta fingrisínom ok kœli tungu mínu, því at ekkveljomk í þessom loga (Luc. 16, 24)Leif. 3710; jvf Leif. 4222; Stj. 15533;Lazarus hafði þar í mót k/,e/llt (&vlki/,e/lt) á sér marga kranka luti, fyrirþat sama huggast hann nú Stj. 15618(Luc. 16, 25)."},{"a":"kœni","b":"f","c":"kœni, f. Kyndighed, Dygtighed, = kœn-leikr (jvf kœnn); i sjákœni."},{"a":"kœnleikr","b":"m","c":"kœnleikr, m. d. s.; gerði þar mikinnkœnleiks mun með þeim um atlögunaFm. VIII, 29213."},{"a":"kœnliga","b":"adv","c":"kœnliga, adv. med Kyndighed eller Dyg-tighed. Fm. VIII, 2898. XI, 3262."},{"a":"kœnligr","b":"adj","c":"kœnligr, adj. saadan som røber, viserSkjønsomhed eller Dygtighed; er kœn-ligra at klífa skemra en veggirninvísar ok falla lægra Alex. 14512."},{"a":"kœnn","b":"adj","c":"kœnn, adj. indsigtsfuld, kyndig, duelig. Fm. VI, 3285; Stj. 24825; Laxd. 32(803); kœnn at herstjórn Fm. II, 10618;kœnn við marga leika ok íþróttir Fm.VI, 323; kœnn við allan riddaraskapok herskaparbúnað Fm. X, 23114."},{"a":"kœnska","b":"f","c":"kœnska, f. Indsigt, Dygtighet, = kœn-leikr. SE. II, 2419."},{"a":"kóf","b":"n","c":"kóf, n. Røg, Damp. Kgs. 47 &vl"},{"a":"kofan","b":"n","c":"kofarn eller kofan, n. Skjødehund (gsv.og gd. kövärne Schlyter 368 a, Folkespr.kovern Aasen 384 a27, kaaværn Hiort-høy Beskr. over Gudbrandsdalen I,152); þat er kofan, er maðr tekr hendisínni um halsinn svá, at saman takifingrin Frost. 11, 241; hann var itmesta kofarn í skapi Finb. 4411."},{"a":"kofarn","b":"n","c":"kofarn eller kofan, n. Skjødehund (gsv.og gd. kövärne Schlyter 368 a, Folkespr.kovern Aasen 384 a27, kaaværn Hiort-høy Beskr. over Gudbrandsdalen I,152); þat er kofan, er maðr tekr hendisínni um halsinn svá, at saman takifingrin Frost. 11, 241; hann var itmesta kofarn í skapi Finb. 4411."},{"a":"kofarnrakki","b":"m","c":"kofarnrakki, m. d. s. (gd. köfænrakki Sk.L. 9, 20). Frost. 11, 241."},{"a":"kofi","b":"m","c":"kofi, m. Kammer, lidet Rum eller Værelsei eller ved en Bygning (kove Aasen384 a14; sv. kove Rietz 315 b58 fgg; d. koveMolbech d. Dialect-Lexicon 2946 fgg;ags. cofa = lat. conclave Wright-Wülcker I, 42318, jvf Bosw.2 164 b31; nt. koveBerghaus II, 21853), = klefi (se Bp. I, 255nedenfor); hón lá úti í kofanum viðr stof-una DN. I, 73826; œfsti kofinn í sjófar-húsum í Búagarðinum DN. I, 985; blandtHuse i Munkelivs Kloster, nævnes 2 kofarMk. 3418 (DN. XII, 16418); svá sem attaka gull við eiri - eða mikla höllgulli skrýdda við lítlum kofa ok úvirðu-ligum Heilag. I, 29016. 36; gékk Marti-nus inn í kofa (= skot L. 5) sína hjákirkju ok sat þar einn saman, semhann var vanr opt í milli tíða, þá erkennimenn fóru til sínnar sýslu Heilag.I, 6212; om afsides liggende Eremitcelle: Heilag. II, 38114; og i Besynderlighed om saadan, som var tilbygget Kirke og stod i Forbindelse dermed (t. klause se J. Baader i Zeitschr. f. d. Kulturgesch. n. F. II, 63430; DWb. V, 103640): hinnsæli Jón biskup lét gera henni lítitheremitorium áfast sönghúsinu fyrirsunnan, ok horfðu dyrnar til suðrs,vígjandi hana til nunnu ok helgaðiguði til þjónostu -; en er hinn heilagiJón var andaðr, lauzt svá til, at hannvar nær einsetuklefanum Hildar graf-inn; - hón lauk þá upp glugganum, ergjörr var á sönghúsinu, lítandi or sín-um einsetukofa fram í kirkjuna Bp.I, 255 fg jvf 20439. 2053. 9. 35; heilagrMaurus kvezt vilja láta gera sér kofahjá kirkju Martini biskups ok í þvíhúsi vera meðan guð unni honum lífsHeilag. I, 67323; jvf Post. 70016; Ketillslökti ljósit í heilaga Tófa kofa, semhann hafði upp tent um daginn þá,sem kirkjan í Tuthdali (i Telemarken)brann DN. V, 2616; om Klostercelle: Mar. 8876; Heilag. I, 6658. Ved Mari-kofinn DN. IV, 57110 betegnes maaskeen stúka ved Mariekirken i Oslo, jvfBrugen af gsv. kowæ i Vestg. l. S. 30611. 13 om et Rum i Kirken."},{"a":"kofr","b":"m","c":"kofr, m. = kopr. Fm. IX, 30 &vl 2."},{"a":"kofr","b":"n","c":"kofr, n. Skrin, Kiste (fr. coffre se V. GayGloss. archeol. I, 402 fg; Diez3 I, 13210);þú líkir þat kofr, sem glæst er útanmeð gyltum lás Æf. 87209."},{"a":"kofri","b":"m","c":"kofri, m. Hovedbedækning, Hætte, Hue (jvfkaprun); þat högg kemr á hjalm kon-ungssonar, ok af gengr þar er tók,en þat er svá mikit sem kofrinn fyrirofan hausinn, ok nökkut nemr hanshaus, ok var þat eigi mikit sár Didr.2039; fór (K.) upp á hús ok veifðikofra sínum í austrátt, ok þyknaðiskjótt veðrit Vígl. 6319; jvf lambskinns-kofri; kofra Frost. 9, 95 svarer til kögra Hk. 755."},{"a":"köfurr","b":"m","c":"köfurr, m. for kögurr. Frost. 9, 95."},{"a":"kófviðri","b":"n","c":"kófviðri, n. tæt eller tykt Snefog. Fbr.6016."},{"a":"köggull","b":"m","c":"köggull, m. Fingerspidse; sjau tigir kon-unga af mér herteknir, at afstýfðumfremstum kauglum (&vl kögglum =Vulg. summitatibus) fóta ok fingra,hafa saman lesit sér til fœðu molaundir mínu borði Stj. 37913 (Domm. 1,7); hraut sverðsoddrinn á hönd Kor-maki, ok skeindist hann á þumalfingri,ok klofnaði köggullinn Korm. 8814(2119); jvf Sturl. I, 2533; Ljósv. 24126;Bp. I, 25310. II, 1013."},{"a":"kogla","b":"v","c":"kogla, v. (að) kige, skotte, lade sit Øiekastfalde i en vis Retning, mod en visGjenstand (jvf kaga); í því koglaðihann til þeirra þar sem hann lá Vatsd.29 (4817)."},{"a":"kögla","b":"v","c":"kögla, v. (að) skotte, lade et skjult Øiekast falde mod en vis Gjenstand eller i envis Retning (jvf kaga); í því köglaðihann til þeirra þaðan, sem hann láVatsd. 19 (4817); Hrani gullhöttr lá áselsveggnum ok kögglaði þann veginn Þ.hvít.4321."},{"a":"kögurbarn","b":"n","c":"kögurbarn, n. lidet Barn (Svøbbarn som endnu er saa lidet, at det ikke er iførtalmindelige Klæder?) Folkespr. kogge-barn. Ordet forekommer ligesom kög-ursveinn brugt af jötnar som et ringe-agtende Udtryk om Mennesker o. desl.,der i Sammenligning med dem selv vare som Smaabørn at agte. Fld. II, 2329;Mar. 105619. Paa samme Maade erFolkespr. koggebarn brugt i Hemings-visen trykt i Norsk Folkekalender for 1850 S. 84 (jvf Landstads norskeFolkeviser S. 24; Arwidsons svenskafornsånger S. 125), men uden at man har bevaret nogen Indsigt i OrdetsBetydning."},{"a":"kögurr","b":"m","c":"kögurr, m. Tæppe. Hák. 755 (jvf Frost. 9, 95); salun ok kögurr DN. I, 32111;bjó þegar af grasi ok einstapa einarekkju ok yfir breiddi einn kögur meðmiklum hagleik görvan ok lét ridd-arann þar á sitja Str. 4520; leggja (den syge) niðr á einn kögur fyrir þannkross várs herra, er Hjalpin kallastBp. II, 9436; lét allt á leiðina fyrirbreiða niðr klæði ok kögra, pell okpurpura Heilag. II, 29119; harm ljót-an þykkir í því at vaða um váginn tilþín ok væta kögur mínn Hárb. 13;især om det Tæppe, som man til en Af-døds Ære pleiede brede over hans leg eller legsteinn (palla sepulchralis Du Cange III, 10038 fgg; palla mortuorum jvf Edelestand du Meril études sur quelques points d'archéologie S. 40910 fgg med Anm. 5; 410 Anm. 1; hvilket Tæppe sandsynligvisvar det samme, som havde dækket Kisten, daLiget paa Baaren førtes til Kirken for der at begraves, se Du Cange I, 32326 fg;jvf bårklædet Baxter hist. Anmerk-ningar om Kyrko-Ceremonierna S. 80127.80212; klæði þat, er breitt var yfirbararnar þá, er lík Paschasius var tilgrafar búit Heilag. I, 253; báro kist-una tiguliga á öxlum sér ok var tjald-at yfir purpurapellom Mork. 1018; lige- som det endnu er Sædvane i flere afNorges Landsbygder at bære Liget tilKirken paa Axlerne og under denne Lig-færd have et tjald liggende over denumalede Kiste): Eysteinn konungr varjarðaðr at Fors kirkju, er leg hans ámiðju kirkjugolfi ok breitt yfir kögurFm. VII, 2516; lét vandliga búa umleg Magnúss konungs, lét gera grindum útan um legsteininn ok breiðayfir kögur Fm. VIII, 23714; þar andað-ist Sýmon bróðir (jvf S. 693) ok varlík hans flutt upp á Satíri ok grafinnat grámunkaklaustri ok breiddr yfirkögurr Fm. X, 12818 (Icel.Sag. II, 33723);var hann (nl. Hákon konungr) jarðaðrí Magnússkirkju í kórinum ok breiddryfir kögurr Fm. X, 1501 (jvf Icel.Sag. II, 3565)."},{"a":"kögursveinn","b":"m","c":"kögursveinn, m. mandligt kögurbarn;skylda ek launa kögursveini þínumkanginyrði (siger Harbarðr til Þórr)Hárb. 13; ekki munu hirðmenn Ut-garðaloka þola slíkum kögursveinum(nl. som Þórr og hans félagar vare)köpuryrði SE. I, 1509; Ýmir segir, atlítil liðsemd væri at kögursveini þeim(nl. Þórr), þar hann væri svá lítill semeitt ungmenni SE. 167 &vl 21; Þórrvill fara með honum, en jötunn (nl. Ýmir) lét ekki gagn mundu at kögur-sveini þeim SE. II, 28630."},{"a":"kók","b":"f","c":"kók, f. Svælg, Mund; þá er hann heyrði(nl. bakmæli) ok vissi öðrum yfir gefast,hafði hann jafnan uppi á sínni kók eigisíðr á sína félaga en aðra Æf. 404."},{"a":"kökkr","b":"m","c":"kökkr, m. (G. kakkar, N. Pl. kekkir)Klump; i snækökkr."},{"a":"kokr","b":"n","c":"kokr, n. = hani (fr. coq, eng. cock jvfDiez.3 26221). SE. II, 48817; jvf kjuk-lingr."},{"a":"kökukorn","b":"n","c":"kökukorn, n.? svarer Heilag. II, 53616til mlat. paximatium, hvorom se DuCange III, 21744 fgg"},{"a":"kol","b":"m","c":"kol, m. Kul. Grg. I, 246; Rb. 5927; brennakol Ölk. 1510; Eb. 26 (4227); Nj. 38(5726); gera kol d. s. Grg. II, 11028;hafa kol sínna húsa dvs. faa sine Huse nedbrændte, Fm. VIII, 37319; kom regnmikit af skýjum, svá at bálit varð alltat köldum kolum Heilag. II, 45510;brenna e-t at köldum kolum Flat. I,20920. 26027; Eb. 63 (1159); brann þáupp bœrinn at köldum kolum Sturl. I,24018. Se kaldakol."},{"a":"kola","b":"f","c":"kola, f. liden aaben Lampe (ljósker afsaadan Form som Afbildningen V. GayGloss. archeol. I, 490 nederst paa Sidenudviser) som i Folkesproget; Gísl. 2916;DN. IV, 45743; í skriðljósum skolumenn eld hafa eða í kolum af steinieða eiri eða lampa Byl. 6, 97 &vl;jvf járnkola, steinkola."},{"a":"kola","b":"v","c":"kola, v. (að) foredrage, forebringe (en Sag)?nú þykkir mér vænligt um, því at kon-ungr kvezt nú kolat hafa málit viðdóttur sína ok kvað hana hafa vel tekitsínu máli Konr. 5613."},{"a":"kolakarl","b":"m","c":"kolakarl, m. Kulbrænder, Kulsvier, ellerMand som har Kul til Salgs. Ridd. 531."},{"a":"kolamaðr","b":"m","c":"kolamaðr, m. d. s. Vápnf. 1624; Rb. 5937."},{"a":"kolameiss","b":"m","c":"kolameiss, m. Kurv som bruges til deri at føre Kul (jvf kollaupr); kolamaðr,er rak asna fyrir sér klyfjaðan meðkolameisum Ridd. 530."},{"a":"kolbítr","b":"m","c":"kolbítr, m. Person der som Askefis uden at foretage sig nyttig Gjerning stadigensidder eller ligger ved Arnen i eldahús(eg. bider Kul), = eldhúsfífl (jvf eld-sætr). Fld. II, 11429. III, 1818; Eg.25 (483)."},{"a":"kolblár","b":"adj","c":"kolblár, adj. kulsort, = blár sem kol(jvf kolsvartr); var kolblátt bak hennar(som Mærke efter haardt Slag) Bp. I, 3547;var hann orðinn kolblár Eb. 53 (9828);sjór kolblár Fm. IV, 3092; Nj. 30 (4227);Mar. 27119; haf kolblátt Post. 15031;jvf Folkespr. koldjúp Aasen 376 a1."},{"a":"kolbrenna","b":"f","c":"kolbrenna, f. Tilvirkning af Kul, Kul-brænden, Kulsvien, = kolgerð. Eb. 26(4224)."},{"a":"kolbrenna","b":"v","c":"kolbrenna, v. (nd) brænde til Kul; kol-brend visk Æf. 28214."},{"a":"kolfr","b":"m","c":"kolfr, m. (hvoraf kylfa, kylfi; jvf slav.glava, russ. golova) 1) ret og rundStilk eller Stage, især om en yngre,smækker Træstamme, der er skudt lige op i Veiret, ret som et Lys, jvf kolbe DWb.V, 160512. 160623; þar (i Paradis) erhvert tré rétt sem kolfr Pr. 40712(AR. II, 398 a18). 2) Bolt, hvormed noget sammenfæstes, en Del fæstes til en anden;spruttu, þegar inn leið, af honum járninsvá, at kolfrinn flaug niðr hjá hælumhonum Heilag. I, 5498. 3) Kolbe i Klokke; lét konungr taka or (klokkunni)kolfinn Fm. VI, 14710. 4) Pil som er stump eller uden Spids (oddr) og saa-ledes forskjellig fra ör, som det synes =mht. bolz Mhd. Wb. I, 11827 fgg; gfr.bougon (dvs. flèche ferrée d'une têteplate où à quatre pointes obtuses etémoussées; á la chasse cette armecontondante évitait, en ménageant lepoil et la plume, l'effusion du sangV. Gay Gloss. archeol. I, 187 a med Bil-lede deraf); jvf P. Claussön 1371 (der-med (nl. med Birkekvade) limer Skyt-terne deres Coluer); svá er þeim fimrsínn bogi, at nær sýndust þrír eðatveir kolfar at fljúga þeirra strengjumí senn Klm. 24413; Landres bendir núboga sínn ok ætlar at slá fuglinn -,hann skýtr inn í glugginn (hvor Fug-len sidder), - ok kom í brjóst móðurhans kolfrinn svá hart, at hón kvaðvið ok œpti: - - hverr er þessi, ermik slær svá sárliga, at aldri fékkek slíkt skot? oflengi hefir ek nú verití þessum skógi, at maðr skal hafamik fyrir skotspán ok skýtr at mérmeð boga ok kolfi Klm. 6820; maðrskýtr at manni kolfi ok lýstr hann,þá heitir þat sár Gul. 194; jvf bakka-kolfr Fm. III, 1827; med den Fart, som en udskudt kolfr gjør gjennem Luften,sammenlignes ofte enhver Bevægelse, somforegaar med stor Hurtighed (jvf hankom som ein kolv Aasen 377 b3; Rietz 344 b1 fgg, so kom ulven laupande,spodde seg so ei pil Landstad n. Folkeviser S. 62610 og Udtrykket pile (dvs. fare pilsnart afsted): (risinn) lýstrHeimi svá mikit hit fyrsta högg, athann flýgr svá langt ok snart semkolfr af boga Didr. 37115; svá, sváskjótt, svá snart sem kolfi skyti Didr.10521; Háv. 4624; Sturl. II, 1927; Fris.32939 (Mork. 21317); Flat. I, 39735;ferr hann (nl. arinn) þá (nl. naar hanser Fiske svømme i Søen) ok flýgr sváhart niðr (af Luften) sem kolfi skjóti,grípr villibráð Stj. 8118; hleypir hannaf bergino - ok svá ifir ána á hittbergit sem kolfr flygi Didr. 10536.5) selskabelig Sammenkomst, vel især saa-dan som holdtes paa Omgang mellemflere, der tilsammen udgjorde et Bede- lag (eller gildeslaug C. Molbech danskDialectlexicon S. 163), eller som Med- lemmer af et Samfund eller en Foreningstode i indbyrdes Forhold til hinanden,= t. kolben, lat. compotatio, hvilket Ord af Pet. Dasypodius i hans Dic-tionarium Latino - Germanicum over- sættes ved \"ein schlegel oder kolben, dasist wann man ein gastung la/ss/t umb- gehen\", hvortil DWb. V, 160931 fgg føies: \"also ein kränzchen, wobei ein reihe umgehender \"kolben\" die meldung oder mah-nung verrichtete, wie in dorfgemeindenein herumgehender \"klöppel, hammer,pfeil\" o. dgl. zur versammlung lud\", seRA. 162; ligesom der af Geil. Keisers-berg geistl. spinn. (granatapf. 1511) S.7 b anføres følgende: \"ainest het derAbsolon einen kolben oder wirtschaft auf-gericht und lud sein bruder Amon darzu,und der wirt, der den kolben gab, derlud iren vater David auch darzu, unddo si geessen hetten und der Amon volweins was\" - (jvf 2 Sam. 13, 23-29),og derhos henvises til Joh. G. Scherzii Glossarium germanicum medii ævi ed.Jer. J. Oberlinus (Argentorati 1781-4)S. 809, hvor der i et Citat af en Stras-burger rats erlass af Aaret 1533 nævnes \"künigreich (dvs. Fugleskydning) kolben undandere zerung, zechen und prassen\" og\"künigreich, kolben oder gesellschaft\". Ordet kolfr, som med denne Betydning kun fore-kommer i de sammensatte Ord hjúkolfr,húskolfr, synes ogsaa at falde sammenmed eng. club brugt i lignende Betydning,ligesom det af kolfr afledede kylfa jo er = klubba, klumba, og eng. club er =det med gn. kylfa i Betydningen sammen-faldende tydske Ord kolbe dvs. Kølle, =lat. clava se DWb. V, 1602 fg og sær- ligen 160366 fgg. Betydningerne 1-4 falde forsaavidt sammen, som Ordet ialle disse betegner en Gjenstand, somudvider sig til eller udgaar fra noget,som har Skikkelse af et Hoved."},{"a":"kolfskot","b":"n","c":"kolfskot, n. Pileskud, Skud med kolfr 4;þá var langt kolfskot til Þjalfa SE. I,15413. Som her kolfskot (jvf örskot)tjener til at angive Afstanden mellem toPunkter, bruges Ordet \"Pileskud\" jevn- ligen dertil i Biskop Jens NilssönsVisitatsböger f. Ex. S. 80. 163. 330."},{"a":"kolgerð","b":"f","c":"kolgerð, f. = kolbrenna. Eb. 26 (4124)."},{"a":"kolgröf","b":"f","c":"kolgröf, f. Grav eller gravet Fordybning i Jorden indrettet til deri at brænde Kul (Grág. 4758 fgg; Grg. II, 11028 fgg; Ölk.1514 fgg). Nj. 38 (588). Jvf. t. kol-grueben Oesterr. Weisthümer VI, 61413."},{"a":"kolla","b":"f","c":"kolla, f. 1) Kvinde (jvf kollr), sv. kulla(Rietz 363 b66 fgg), Folkespr. kolla (Aasen376 B4 fgg); forkommer kun i de sammen-satte Ord: firðarkolla, friðkolla, kirkju-kolla (= kirkjukerling), Øgenavnet Róðo-kolla DN. XI, 1520 jvf selkolla ogAasta dalakolla Sn. Sturleson N. K. Chronica ved P. Claussøn (Kbhvn. 1633)S. 18122 (P. Claussøn 28929); som Per- sonnavn: Jarðþrúðr dótturdóttir KolloKalfsk. 46 b21. 2) Hundyr; især = hjart-kolla Str. 42 jvf 336; Klm. 47611 jvf dýr-kolla som Navn paa en Gaard i Ger- pen Sogn EJb. 2520. 368, sandsynligvis saa kaldet fordi der paa Stedet er seet eller fældet en Elgko (Elskolle P. Claus-søn 551 fg); ogsaa om Ko i kolluvísurFm. VI, 36613 (Flat. III, 42030); Hítd.4314 (jvf 325 fgg); om merhryssi: söðul-kolla."},{"a":"kolla","b":"v","c":"kolla, v. (að) = bella; þykkir nú, semþeim muni ekki kolla Sturl. II, 207&vl 3."},{"a":"kollekta","b":"f","c":"kollekta, f. en vis Bøn i Messen (mlat.collecta Du Cange I, 1054). Homil.12236."},{"a":"kollgrýta","b":"f","c":"kollgrýta, f. Gryde som ikke er forsynet med Fødder at staa paa (mods. fóta-grýta). DN. V, 486 (41030 fg). 8358."},{"a":"kollheið","b":"n","c":"kollheið, n. Klarhed i Luften ovenover.Bárð. 2025."},{"a":"kollhetta","b":"f","c":"kollhetta, f. rund Hovedbedækning; dreymdimann, at hann þóttist kominn í lítlastofu, ok sátu uppi tveir menn svart-klæddir ok höfðu grár kollhettur áhöfði ok tókust í hendr, sat á sínumbekk hvárr, ok reru Sturl. I, 22010."},{"a":"kollhöttr","b":"m","c":"kollhöttr, m. d. s. Bp. I, 49734."},{"a":"kollóttr","b":"adj","c":"kollóttr, adj. 1) hornløs; om Faar: fun-dum ekki sauða nema eina á kollóttaSturl. I, 15124. 2) berøvet sit Hoved-haar (jvf Fornsv. Legend. 8066); om Mennesker (jvf sköllóttr): þar mundiekki þykkja við kollóttan at ryskjastSturl. II, 20832; Æf. 22164 (jvf hár-rysking); og i Besynderlighed om Pile-grime: Auðun var þá (da han kom til-bage fra Rom) kollóttr ok klæðlaussok at öllu úsælligr Fm. VI, 30218;Máni var þá kominn frá Rúmi ok varstafkarl, gékk inn í stofuna -, varhann þá ekki féligr, Máni, kollóttr okmagr ok nær klæðlauss Fm. VIII, 20626;om Træl: Þ. kvezt hafa at selja hon-um þrælaefni tvau -, leiðir þar framsveina tvá kollótta í hvítum kuflumFlat. I, 1309; om underjordiske (jvfskurfuóttr DN. VIII, 2989?): Fm. III,17611."},{"a":"kollr","b":"m","c":"kollr, m. (G. -s) 1) afrundet Top; a) paa Træ: efst uppi á kollinum apaldrsinsHeilag. I, 29935; b) af Fjeld; kemrupp í fjallsins koll ok sér um langtHeilag. I, 6941; á kolli fjallsins (Vulg.in vertice montis) Stj. 3996 (Domm. 9,7; c) af torfhraukar eller stakkgarðar:héluþoka var um mýrarnar at sýn, okbryddu (&vl mœndu, kómu) upp orkollarnir Sturl. I, 16930. 2) Menneske-hoved (t. koll DWb. V, 16015 fg); höfuðheitir ókennt: hauss, hjarni, kjannr,kollr SE. I, 53812; lét hans vándskapkoma honum í koll (Vulg. malitiamNabal reddidit Dominus in caput ejus)Stj. 4853 (1 Sam. 25, 39); þá tekr tilorða einn ungr maðr, vaxit hár af kolli,rauðr á hárslit ok freknóttr Flat. I,12422; þá gerir hann sik at götuþjóf,honum skal raka koll, ok bræða skalkoll hans ok taka dún ok dýna Bjark. 1682 jvf Fld. II, 341 fg; rykkja e-n,hrinda e-m um koll (dvs. omkuld) DN.I, 69226; Fld. III, 54528; fig. eigi gefrhann gaum, hvar árit tumbar yfir hanskoll Æf. 4877; Eiríkr svartakollr (dvs.den sorthaarede?) DN. I, 2479. 13. 19; jvf Þorsteinn hvítakollr Sturl. II, 21720;Sigurðr hvítkollr Flat. II, 58131. 3) haarløst Hoved; kallaðir þú þik bursta-koll þá, er þú hafðir drepit Ketil yrEldu, gerðir þú þér þá koll ok bartjöru í höfuð þér Nj. 120 (18115);ek man láta gera henni koll ok ríðaí tjöru ok öðru, er vænst er, at síztkomi hár upp, hón skal eiga höttsíðan Völs. 19125 (c. 43); jvf Trist. 6(304) som jevnført med S. 2814 ligesaa vel som Völs. 19125 og Flat. I, 1309(se under kollóttr) viser, at saadantHoved ansaaes for at tilhøre en Træl. 4) Mandsperson; hví vildir þú, kollrmínn! (dvs. Gutten min!) ljúga at okkrMaríu? Bp. I, 6005. Hertil høre Com-posita som afráðskollr OH. 114; Fljóða-kollr Fm. IX, 251; skotakollr Flat. II,116. 47534."},{"a":"kollsbróðir","b":"m","c":"kollsbróðir, m. for kórsbróðir. DN. II,1302."},{"a":"kollsveinn","b":"m","c":"kollsveinn, m. = kollóttr sveinn. Fm.III, 17815."},{"a":"kollvarpa","b":"v","c":"kollvarpa, v. (að) kaste noget omkuld (e-u)saaledes at det kommer ned paa Hovedet,at der vendes op og ned derpaa; hleyprfram á klettinn -, hann kollvarparsér af fram ok brýtr sik á hals Mar. 105810; fig. kollvarpa biskupsins úvinirok svá rangturna þessu máli Hb. 4629."},{"a":"kollverpa","b":"v","c":"kollverpa, v. (-varp) d. s. Bp. II, 7110(jvf Hb. 2629)."},{"a":"kolmerktr","b":"adj","c":"kolmerktr, adj kulfarvet, sort; klæði kol-merkt Sturl. I, 18337."},{"a":"kólna","b":"v","c":"kólna, v. (að) afkjøles; om en DøendesLemmer: Pr. 45021; Grg. I, 827; omJern som er udtaget af Ilden: Stj. 4527;veðrit kólnar Flat. I, 19213; Eb. 40(734); sem dagrinn kólnar - þá, essólin lægist, svá kólnar líkamr manns-ens í ellinni Homil. 1818; upers. e-mkólnar dvs. det bliver koldt for en, Flat.I, 2767; oss kólnar á klónum, knúun-um, knjánum Grett. 331 jvf &vl; fig.kólna í guðligri ást Mar. 113410."},{"a":"kólnan","b":"f","c":"kólnan, f. Afkjøling, Aftagende med Hen- syn til Varme; síþan gengr hón (nl. sólin) ens óarga dýrs merke, þá keomrhón viko fyr jakob messo, þá er sólar-gangr í kólnon svá, at minni hiti eraf sólo ofanvert þat merki Rimb. 65 a26 (3316); þat sögdu heimonligir mennHeinreks konungs, at þessi kona litisthonum vel um eina hríð, en með því,at þat er nú heldr í rénan ok kólnan&c. Thom. 3098."},{"a":"kolnari","b":"m","c":"kolnari, m. Mand, Person fra Staden Køln (kolni); Hermaðr k. í Engla-garði DN. I, 122 (11136)."},{"a":"kolneskr","b":"adj","c":"kolneskr, adj. kølnsk, fra Staden Køln; k. maðr Post. 7743; k. peningr EJb.995 fg. 4355. 46725."},{"a":"kolni","b":"f","c":"kolni, f. Staden Køln (colonia agrippina).Klm. 37112; Heilag. I, 3520; Flat. III,51615. 5341; Fm. I, 10831."},{"a":"kolnisborgarmaðr","b":"m","c":"kolnisborgarmaðr, m. = kolnari. Post.77812."},{"a":"kolnismeyjamessa","b":"f","c":"kolnismeyjamessa, f. de 11 Tusinde Jom- fruers Dag, den 21de October (jvfHeilag. I, 3520 fg). Sturl. I, 9224 (Bp.I, 41518); Bret. 21217."},{"a":"kolnismeyjar","b":"f pl","c":"kolnismeyjar, f. pl. de 11 Tusinde Jom-fruer. Bret. 21221."},{"a":"kolorr","b":"m","c":"kolorr, m. Farve, lat. color. Stj. 7213."},{"a":"kolreykr","b":"m","c":"kolreykr, m. Røg som opstiger fra et Sted,hvor der brændes Kul. Nj. 38 (586);Hítd. 425; Heilag. I, 33534."},{"a":"kölsugr","b":"adj","c":"kölsugr, adj. tilbøielig til at spotte andre, yppe Trætte med dem, vælte sig indpaa dem (jvf kalls 2, kallsa 2); kífinnok kölsugr Grett. 8916."},{"a":"kolsvartr","b":"adj","c":"kolsvartr, adj. kulsort (jvf kolblár). Flat.I, 5269; Bp. I, 67029; Partalop. 354."},{"a":"koluskuggi","b":"m","c":"koluskuggi, m. Sted i Stuen, hvor der ikke falder nogen Lysning fra den bræn-dende Lampe (kola); í því hljóp S.Knútsson or koluskugga ok höggr áJón mikit sár Sturl. I, 1946 (Bp. I,54930); sat hann í koluskugga ok hafðisnarpa öxi í hendi Sturl. I, 28228."},{"a":"kolviðr","b":"m","c":"kolviðr, m. Træ, hvoraf der gjøres Kul. Grág. 47527."},{"a":"koma","b":"f","c":"koma eller kvama, f. Komme, Ankomst.Flat. II, 12030."},{"a":"koma","b":"v","c":"koma, v. (kem, kom eller kvam, kominn) 1) bringe eller føre, flytte fra et Stedtil et andet, af en Stilling i en anden; sendi Þorgils, at hann kœmi vestantil fundar við þá Þorvarð Sturl. II,1956; jvf Heilag. I, 2894; SE. I, 2864;Þórolfr var svá þungr, at þeir fénguþá hvergi komit honum Eb. 34 (6230);vilda ek gjarna koma ykkr or eldin-um Flat. I, 3005; vissi hón varla, hvarhón skyldi sér koma (hvor hun skulde gjøre af sig, begive sig hen), eða hvathón skyldi at hafast Mar. 1236; komae-m á flótta, í hel, í sætt, í hendre-m, til tals við e-n o. s. v. se under flótti, hel o. s. v.; hvargi er maðrhefir komit vápni sínu Grg. I, 16615;sveininum stóð fiskbein í halsi - okmáttu eigi læknar þaðan koma Heilag.I, 25828; kom (merkinu) í millum klæðasínna Nj. 158 (27428); þeir Grímr kómuskipi sínu í Sogn Dpl. 358 jvf Flat.I, 5353; er þeir kómu fari sínu í Eystrasalt, féll byrr Mar. 10549; upers. blóðikom út dvs. der udflød Blod, Fm. VII,18711; sagði honum, hvar komit varþeirra máli dvs. hvortil det var kommetmed, hvad Resultatet var blevet af deresUnderhandlinger, Flat. I, 39030; jvfPost. 48135; hann spyrr -, um hvatpeir ætti at rœða eða hvar þá værihverju komit Sturl. I, 324; vissi nú sínnhag, hvar (honum) komit var Mar. 1235;komast, v. r. = koma sér: ef meinahonum vötn eða veðr eða menn svá,at hann má eigi komast til þess staðar,er sátt skal gera Grág. 28716; kómustþeir - á burt Flat. I, 3009; komast íkærleik við e-n Eg. 4 (66) jvf Flat. II,6037. 16826; komast á fœtr, á legg, seunder fótr, leggr; upers. eptir vatnivar svá langt, at varla kemst aptrum kveldit, ef um morguninn var faritHeilag. II, 65712. 2) udføre, udrettenoget (e-u); koma skal nú erindinu, erOddr bauð, ef ek hitta þik, at hann vilbiðja Ragneiðar dóttur þínnar Band.*1218; kom þú mínu máli sem framastmáttu Fm. VI, 28424 (Hkr. 5812); vilek, at þú komir því við Hákon Ívars-son, at hann sé eigi mótstöðumaðrmínn Fm. VI, 2842 (Hkr. 58020) jvfkoma e-u við. 3) indrette noget paaen vis Maade, bringe nogen i en visStilling, som nærmere beskrives ved ettilføiet Adverbium eller paa lignendeMaade; þeir vóru fáskiptnir við mennen kómu sér við alla vel (dvs. men skik-kende sig saaledes, at de vare i god For-staaelse med alle) Fld. III, 52911 jvfFrs. 9619; kemr þú þér því vel viðHallgerði, at it eigit meirr skapsaman Nj. 44 (6610); komi kaupi sínusem hann má Landsl. 7, 4713; svákom Þ. fortölum sínum, at Skallagrímrskipaðist við Eg. 35 (6920); kom Ástríðrsvá sínum orðum, at fjöldi liðs varð tilþess at fylgja henni í Noreg Fris.16834; upers. kom því svá, at - dvs.dermed gik det saaledes, at - Sturl. II,11619; svá var komit morni (dvs. detvar skredet saa langt frem med Mor-genen), at menn fóru til tíða Flat. III,4058; er svá var komit undrum þeim,var þat einn dag, at - Eb. 55 (10124);uden Objektsdativ: var þá svá komit,at (dvs. det havde sig da saaledes, at)allir menn vóru sofa farnir Eg. 60(13426); svá kemr, at - dvs. det gaarsaaledes, Udfaldet bliver saadant, at - Flat. I, 17411. II, 4831. 1777; Eg. 7(125); sögðu konungi svá komit (dvs.at det var gaaet saaledes til, havde sigsaaledes) Post. 2507; sögðu inum helgaábóta Theodoro til svá komins Heilag.II, 64922; nú at svá komnu öllu, þávilju vér, at - Sturl. II, 6918; jvf Nr. 8. 4) komme (intrans.), ikke alene omlevende Væsener, men ogsaa om Ting,Begivenheder o. desl.; hann kom þaroptliga Flat. II, 6410; lítlu síðarr kómuFinnar heim Flat. I, 4315; er þeirkómu aptr um haustit Eg. 39 (6931);er vár kom Eg. 35 (6911); at miðföstunæsto, er kœmr DN. II, 22622 jvf 27;kemr önnur nótt, ok vaka hennar synirallir enn Æf. 3634; ef svá síðarligakemr skip til hlunns Kgs. 86; komþar búza ein af Englandi Fm. IX,37311; kómu til konungs bréf frá SkúlaFm. IX, 37511. 5) komme til en (e-m),som derved faar det; þá kom Þorkatlisteinshögg dvs. da rammedes Þ. af enSten, Sturl. I, 37518; þá er þeim komorðsending Þórðar dvs. da de fik detBudskab, som Þ. sendte dem, Sturl.II, 98; hvaðan kom þér segl þat?Mork. 752; Magnúsi konungi kom (dvs.Kong M. fik) njósn um ferðir hansFm. VII, 571; þá kómu þau tíðindihonum sunnan or landi, at - Flat.I, 5733. 6) tilfalde, tilkomme en (e-m)som noget, han er nødsaget at gjøre; svá sem hveiti kom yðr at berja -, áðren sáðin skilist frá þí, svá má mínsála ei fyrr inn ganga í paradísum(en -) Heilag. I, 147, 7) være en (e-m) velkommen, tilpas, tjenlig, beha-gelig, især med tilføiet Adv. vel; kvaztmundu gefa honum við annan vín-garð, útan honum kvæmi betr lausafésvá mikit, sem makligt væri Stj. 60023;kom þeim vel kaupstefnan Grett. 7913;kom hón (dvs. skikkjan) henni sváskapliga, at - Mött. 3114; vel komaoss bakstrsveinar Flat. I, 30018; velkoma oss nú ok frostin Flat. III,37331 (Mork. 8931); fleira kemr méren fé Ljósv. 1834; i Besynderligheder at mærke Præt. Part. med Adv. vel(= lat. acceptus): gerði hann bréfí móti erkibiskupi, at hann skyldi(vera) guði vel kominn ok svá honum(jvf den alm. Formel: senda e-m kveðjuguðs ok sína) Fm. IX, 37321; þér erjafnan sjalfboðit, ok þá vel kominn,er þú vill verit hafa Flóam. 32 (15825);ver þú kátr ok með oss vel kominnDidr. 31927; hann skal vera vel kom-inn ok sitja hit næsta mér Sturl. II,2429; i Tiltale: vel kominn! frændi!Fris. 30716; vel þú kominn! bróðir!gakk inn með oss til drykkju Herv.3487. 8) komme i en Stilling, hvormeddet har sit Forblivende, hvori Tingennu er at finde, = koma niðr 2; er hannvar horfinn þeim - þá rœddu þeirum, hvar kom hann nú? (dvs. hvor blevder nu af ham) Mar. 11810; hvar komkapp þítt? Bp. I, 1817; hvar kómu núyðr hin guðligu heit ok hinn regluligiheilagleikr? hvar kemr hann nú? Thom.1513; spurði Þ., ef Glúmr vildi nök-kuru bœta fyrir þetta ok félli þarmálit niðr, sem nú var komit Vem.1889; upers. sagði hann, hvar þá varkomit dvs. i hvilken Stilling Sagen nuvar, Eb. 25 (405); Flat. I, 38310; undinú vel við, þar sem komit var Nj.12 (226); kemr þar dvs. det bliver der-til, med følgende at eller er -: verakann þat -, at þar komi, at þú ráðirfyrir skipum Flat. II, 6829; þar kom,at í mannjafnað var farit Flat. I, 6621;kemr þar, er menn skulu fara til Gula-þings Eg. 56 (12316); i BesynderlighedPræt. Part. kominn med tilføiet Adver-bium, = staddr dvs. i saadan Stilling,som Adverbiet angiver: þorp þat, semkallat var Kassinum ok komit ofar-liga í fjallshlíð Heilag. I, 1655; jvfSymb. 1811; einn kastali hét Capsa, erkominn var torsóttliga milli eyðimarkanökkurra Pr. 3063 (Sall. Jug. 89); sástaðr var leyniliga kominn, at kallamætti eyðimörk Heilag. I, 58011; jvf70326. 34; þat fé er ílla komit, er folgiter í jörðu Grett. 3911; ætla ek þatríki vel komit, er Ólafr stýrir Flat.II, 11912; mér þykkir mínn son hvergibetr kominn en hjá Jarisleifi Fm. VI,510; jvf Flat. I, 30022; hón þóttist þáílla komin Bev. 23437; segir þeim -,hversu maðrinn var nauðuliga kominnSturl. II, 11428; svá aldrs kominn dvs.saa gammel, Vatsd. 2 (426). 7 (138); Fm.XI, 564. - Med Præp. og Adv. á: 1) koma e-u á e-n eller e-t dvs. paaføre ennoget, indføre noget paa et Sted, saaat det er der: koma hræzlu á e-n El.638; eptir andlát Gregorius páfa þess,er kom kristni á England Isl 11; og-saa uden noget til Præp. hørende Com-plement, i Betydningen: tilveiebringe,istandbringe, fremme, udføre, mods. komaaf 1; f. Ex. máttu þeir A. öngum flut-ningum á koma Sturl. I, 39033; vóruþá sett grið ok komit á stefnu Sturl.II, 24020; fékk hann á komit griðummeð þeim ok stefnulagi Eb. 10 (1115);sætt kemr (upersonl.) á við hann Fm.IV, 1997; hann kemr á um erendi sín(dvs. kemr á erendum sínum, jvf koma 2)Mag. 229; upers. er komit e-n veg ádvs. det staar saa eller saa til: hér erþó betr á komit Nj. 59 (9114); er eigijafnkomit á með ykkr dvs. eders Stillinger ikke lige, ikke lige fordelagtig, Grett.6715; jvf Klm. 20038; þá hljóti þér atat sœkja, en ek at verjast, ok sýnistmér eigi jafnliga á komit Bp. I, 53123;dœmdu þeir, at í hvárumtveggja staðvar makliga á komit Æf. 7345. 2) kominn vel á sik dvs. forfremmet, for sigkommen i Dygtighed eller gode Egenska-ber (mods. af sér kominn, se underkoma af 3): Þórði sýndist hón fríð okvel á sik komin ok ekki stœrri enat meðallagi Bárð. 2911; var hinn efni-ligsti maðr, meðalmaðr vexti, kominnvel á sik, limaðr manna bezt Flat. II,44016; þat er sagt, at hann væri mannamestr vexti ok sterkastr ok bezt ásik kominn Hák.Iv. 23715; jvf Gunl. 4(20316); Laxd. 28 (7127). 3) koma á e-t dvs.føres, ved sin Bevægelse komme hen paanoget; blóðit kom á staf sveininumNj. 158 (27511); hjó til Hjarranda ok(sverðit eller höggit) kom á læritDpl. 2428; þat er sár, ef þar blœðir,som á kom (dvs. hvor han rammedes)Grág. 29817. 19 jvf 3046. 35119; Gul. 1855;Frost. 4, 472; DN. X, 62 (5418); Sidenheitir sjór á Indialandi, þar sökkr allt,er á kemr Hb. 313 fg - af: 1) komae-u af e-u dvs. bortskaffe noget af denPerson eller Ting, hvorpaa det hvilereller som er betynget deraf: at ekkoma þessu vandræði af mér dvs. atjeg kan befri mig fra denne Fortræd,Ulempe, Eb. 25 (4025. 418); allt munek til vinna at koma af mér yðvarrireiði Frs. 9631 jvf 9624; B. lagði þatráð til, at bœndr skyldi taka við Þor-gilsi, hygg ek, segir hann, at þérmunut honum seint af yðr koma Sturl.II, 22516; ogsaa koma e-u af (absoluteller uden noget til Præpositionen hørendeComplement) dvs. afskaffe (mods. komaá 1): því hafði eigi orðit af komitmeð öllu, meðan kristnin var ungBp. I, 16516; jvf Mar. 8868; má þarsjá, hve ríkt langa fasta gengr, es slíkhátíð kœmr eigi föstunni af Homil.14028; tók þá at íhuga, með hverjumhætti hann mætti því af koma, at engibiði dóttur hans Str. 5423; komast afe-u dvs. blive fri, slippe? Æf. 3632. 2) koma e-m af e-u dvs. bortvende, afvendeen fra noget, saa at han ikke længerebryder sig derom eller holder fast der-ved: aldrigi kæmr þú mér af því heilsu-ráði Barl. 1153. 3) kominn af sér dvs.bragt i Tilbagegang, i en mislig Stilling(modsat kominn á sik se under koma á2): mjök svá var hann af sér kominnlíkamliga af brennandi ást, er hannhafði til himneskrar fýstar Barl. 19429;kristnin var mjök svá af sér kominfrá því, er Ólafr Tryggvason hafðimönnum kristinn dóm boðaðan í lan-dinu, ok til þess, er Ólafr Haraldssonkom í land OHm. 313. 4) koma afe-m dvs. være ens Afkom, nedstamme fra en (jvf koma frá e-m): kom af ÖgmundiAsæ Mathios konæ, ok af henne komosiri Narfue ok Halvarder Mathiossæsynir, item kom af Aso í BlesesgardeBarder Olafssun, ok af Bardhe kom Einarsun hans DN. IV, 4039 fgg; þær 10þjóðir, sem komnar vóru af þeim samaCanaan Stj. 7517; kominn af ætt Göngu-Hrolfs Æf. 9589. - at: 1) koma e-uat e-m dvs. paaføre en noget, saa at han berøres, angribes deraf: Gunnarr komþangat at þeim örunum dvs. naaede, ram-mede dem der med Pilene Nj. 78 (1154);hverr kom svá grimmri œði at ykkrHeilag. I, 28820. 2) komast at dvs. berø-res, medtages paa en Maade, som angi-ves ved tilføiet Adverbium: þú muntvel fyrir sjá, ok eigi skaltu ílla atkomast Fm. VII, 12417; varú þeir mjökat komnir, þeir váru svá magrir, atskinn var skorpit niðr við beinin Fld.III, 5718. 3) koma e-m at e-u dvs. be-væge en til noget, saa at han gjør det: Þ. kom sér ekki at því dvs. bekvemmede sig ikke dertil, Sturl. I, 35325. 4) komae-m at e-u dvs. bringe det dertil medPerson eller Ting, at samme er nær vednoget: var heranum at komit þá okþá, at hann mundi tekinn verða Heilag.I, 62326; kominn at bana, andláti, flóttadvs. nær Døden o. s. v., Heilag. II,6327. 30; Pr. 3182; mælti hann optligainnan tanna sér: miskunna mér frúmín! ok (var) at komit (dvs. det var nærved), at hann mundi kalla hana unn-astu sína Str. 813. 5) komast at e-udvs. komme i Besiddelse af noget, NL. I,4525; El. 962. 7; Flat. II, 7919; Fm. IX,48130; Fld. II, 25912; mörgum manns-öldrum síðarr komsk at bók þeirri Theo-dosius keisari Heilag. II, 832; komastvel at e-u dvs. komme i Besiddelse afnoget paa en saadan Maade, at derpaa intet er at udsætte, Bp. I, 3619; Fm.VII, 1302; Flat. II, 6217; hann brauztvið at tala norrœnu, en komst þó líttat Bp. I, 80112. 6) koma at e-u dvs.komme hen til noget; til þess ríðaþeir, er (þeir) koma at á þeirri, erheitir Visara Didr. 10511; kómu þessirat honum fyrir Sjólandi með tveimskipum Fm. X, 39414 (Ágr. 398); kómuþar at (nl. Noregi) sunnarliga síð umhaustit Grett. 908; koma at dvs. kommetilstede: hverr ertu? eða hvert skaltufara? eða hvaðan komtu at? Heilag. II, 28817. 7) upers. kemr at e-u dvs. detkommer til noget, kommer dertil at nogetindtræder, er forhaanden: er at brúð-laupsstefnu kemr (= líðr Laxd. R. 6518) Laxd.70 (2036); jvf Heilag. I,27617; er at kom burð hennar, þá fœddihón o. s. v. Str. 1614; nú er komit athinum sama hætti Anecd. 220 jvf 16 (18 jvf 227); G. játaði því, en þá er atkom (dvs. da det kom til Stykket, da hanskulde gjøre det), vildi hann eigi Nj.76 (1131). 8) koma at e-m dvs. kommeover en, saaledes at han angribes, over-vældes deraf (jvf atkoma, f. 2): þarkom at þeim svefnhöfgi ok máttu þeirekki annat en sofa Nj. 70 (10410); komþat mjök optliga at honum Fm. VII,15019. 9) koma at e-u dvs. komme i Be-siddelse af noget, = komast at e-u (jvfNr. 5): svá kom Óðins sónr endr athamri Hamh. 32. 10) koma at e-u dvs.blive til noget, = verða at e-u: máoss þetta koma at góðu gagni Flat.II, 1289; lát þá at því koma (nl. erek sagði) Dpl. 2423. 298. - eptir: 1) koma eptir e-u dvs. komme for at hentenoget (jvf senda e-n eptir e-u) Grg.II, 1528. 11; Mar. 10238; Vem. 1835. 46. 2) koma eptir dvs. komme senere tilstede,følge efter, Æf. form. A1. - frá:kominn frá e-m dvs. nedstammende fraen (jvf koma af 4) Flat. I, 2405; Nj.25 (3821); Bp. I, 15312; Ridd. 83; Hb. 199. - fram: 1) koma e-u fram dvs.bringe det dertil med noget, at det vin-der saadan Fremgang, som ønskes, hvor-for der virkes: ek skal ok koma hon-um fram við konunginn Nj. 3 (514);hann skyldi efla Steinar at koma framlögum við Þorstein Eg. 85 (21515);margir mæltu, at til lítils þœtti þatkoma, en (dvs. ef) engi kœmi sínu málifram, þótt til alþingis væri stefntNj. 98 (14926); hann kom því fram, atfé allt var virt með svardögum &c.. 10;Ísl opt kann verða, vér komimeigi fram Grœnlandsförinni . II,Flat90 jvf . 96;16Frs26 ef ek kem hefndumfram . 60 (175);Laxd12 þat skal aldriverða, at hann komi þessu fram svámiklum firnum . 89 (227). Eg25 2)koma fram dvs. : stund var á milli, er þeir sá fram-komme frem, komme til-synestafninn, ok hinn eptri ( stafninn)nl.kom fram . I, 478;Flat19 fram kominn= manifestus . 346 (.lat.Pr5Sall. Jug52). koma fram dvs. : sigldi E.3)komme etstedshen efter tilendebragt Reisesuðr með landi ok kom fram í Dan-mörk . 108;Fris37 um haustit kómuþeir fram norðr í Þjóttu með Háreki. 144;Fris2 kómu fram í kaupstaðþeim, er í Skörum heitir . 8Gunl(232);1 sendimenn fóru ok fram kómu,segja jarli orðsending konungs .FmXI, 27. 1 koma fram dvs. : engi kom önnur vistin4)blive frem-ført, frembaaretfram dvs. , .man fik ikke anden MadEg74 (178);24 nú eru öll frumgögn framkomin . 143 (234);Nj24 H. skyldi hafaaptr vatn sítt, ef fyrr sagt fé kœmieigi fram (dvs. ) . II,ikke blev betaltDN99;19 jvf . I, 229. Sturl17 : er sú frásögn eigi langt5)skride fremad paa Veien til Maalet, til sin Ende ellerFuldendelsefram komin . VIII, 5;Fm11 segir kon-ungi, at maðrinn er fram kominn mjökdvs. , .har ikke lang Tid tilbage at leveFlatII, 144;25 spurði, hvárt þeim þótti sjámaðr fram kominn (dvs. )nær Dødenfyrir vanmegnis sakir, en allir sögðu,at þeim þótti hann ráðinn til bana,nema atgerðir væri hafðar . I, 644.Bp25 koma fram dvs. 6)ske, gaa i Opfyldelse (): kom þat þá fram, erom hvad der paa en eller anden Maadeer forudsagtspámaðrinn segir . I, 514 jvfHeilag26617;23 . 163;Post23 . 444;Stj24 kom núfram spásaga Gests . 66 (192);Laxd12þá kom þat fram, sem mælt er, athverr á sér vin með úvinum . 96.Frs11 koma fram dvs. : framkominn (=7)døframfarinn, framgenginn) . I,Heilag46 jvf. - 822fyrir: koma e-u fyrir1)dvs. (jvf fyrirkoma,forkomme, fordærvefyrirfara): ætla þegar í fyrstu atreiðkoma Franzeisum fyrir . 164;Klm8hann átti hestklár einn gamlan, enhann kom hverjum hesti fyrir .Vígagl13. 39 koma fyrir e-t dvs. : auga skyldi ok fyr2)tjene somBetaling, gives i Erstatning for noget,opveie det som en Ting, der er af ligeVærdi dermedauga koma, en hönd fyr hönd, - sváok ef maðr gerði smærri sakir, þávar ok ákveðit, hvat þá skyldi fyrirkoma . 265 fg jvf 261;Post291 kvaðstaldri hefnt þykkja Kjartans, nemaBolli kœmi fyrir . 54 (159);Laxd5 fyriráverka Þorgeirs kom legorðssökin -,fyrir víg Hjartar skyldi koma víg Kols. 66 (101);Nj23 fé kom fyrir víg Torðýfils. 11 jvf 17;Dpl1223 . 18 fg (jvf 18);Vem9391skyldi koma hundrað fyrir hvern mann. I, 408 jvf . 37 (56). 38 (57).Sturl2Nj1312 koma fyrir e-t dvs. (jvf3)tjene til nogetkoma til e-s 5): þo at Þ. mælti slíkt,þá kom fyrir ekki (dvs. ) . 54 (158);var det til ingen NytteLaxd91 jvf . VI,Fm5;21 . II, 384;Flat28 heldr komi mérfyrir nökkut mítt meinleysi (dvs. ) -, enladhellere regnes mig tilgode &c.þeir sé dauðamenn, er þess ero verðir. 106;Alex12 kom Glúmi fyrir nökkut(dvs. ),havde G. nogen Nytte, Fordel derafer hann úhelgaði Sigmund? .Vígagl22;35 þá mælti Hrafn: bragð hittaþeir nú í; H. svarar: látum þat fyrirlítit koma . 24. Ljósv26 koma fyrir4)e-t dvs. : kom víða njósn fyrirkomme forud for noget, før noget,i Forveien derforþá . IX, 473. Fm9 koma fyrir e-t dvs.5), = verða fyrir e-u: þykkir fyrir ván komit, at -komme i Veien for noget, blive til Hin-der derfori Tale-maadendvs. - . 13;der synes afskaaret Adgang til Haab om atHrafnk9 . 29;Dpl14 .FlatI, 372;14 . I, 36. Sturl17 koma fyrir6)e-n dvs. : þettakomme til ens Kundskabkom allt fyrir Ingimar . VII, 114.Fm11 kemr svá fyrir e-m dvs. -:7)upers.detforekommer en, synes en saaledes, atkom svá fyrir jarli, at hann mundi takasjafdœmi . II, 116. - Sturl1í: koma1)e-u í e-t dvs. : er málum várum komitbringe noget i en vis Stilling,et vist Forholdí únýtt, gótt efni . 106 (164). 124Nj21(190);5 sá maðr, er eigi er kominn íætt at lögum, þótt hann sé kendrnökkurum manni at syni . I, 169;Grg17koma e-m í með sér dvs. bringe en isaadan Forbindelse med, saadant For-hold til sig, at han tager sig af hansAnliggender og søger at fremme dem: þú skalt fara til móts við þá ok látaekki at skorta, at koma þeim í meðþér, hvat sem þeir mæla til . 156Nj(271). 17 koma í e-t dvs. : tók Grímr tré þat - ok kast-2)komme ind inogetaði, þat kom í skíðahlaðann . 30;Dpl10kom blástr í fót . 36. Dpl20 koma3)í dvs. : kómu þá íindtræde, opkommegreinir með þeim nökkurar, áðr þeirskildu . I, 233;Sturl34 þar mun minnsttil þurfa, at í komi ( grein) meðnl.yðr Þorbrandssonum . 43 (80). -Eb2 koma inn inn: : skal1)blive indbetaltþessi útferð lúkast af landskyldummínum, sem inn koma í haust .DNIV, 85. 38 : . 25.2)indtræffe, skeÆf107- koma e-m með e-u dvs. : með fagnaði komameð:til-føre, skaffe en noget, eg. tilfalde en iForening med nogetmér sönnur þínar ok meðr miklu gagni(dvs. ) . I,dine Paastande, Yttringer ere migtil Glæde og megen GavnHeilag460. - til koma t l móts við3móts:e-n dvs. , . 69 (104). 70 (104);møde enNj17. 444;Stj12 . XI, 27. - Fm13niðr: 1)koma e-u niðr dvs. ;føre, bringe ned hanntekr hverkamein svá mikit, at hannmátti eigi mæla ok eigi mat niðr koma. I, 445 fg. Bp12 koma niðr = koma2)8; hann reyndi eptir, hvar Grímr væriniðr kominn (dvs. )hvor G. var bleven af. 34;Dpl16 jvf . VI, 100;Fm6 .Mag14;50 . 8 (160 a);Ingv17 spyrjandi hverreptir sínu góz, hvar niðr væri komitþat, sem þeim hafði horfit . 1136;Mar15þar kómu rœður hennar niðr (dvs. ), at hón sagðiEndenpaa hendes Tale blevhonum, hversu henni féll þungt tilfjár . 21 (31);Nj6 hann átti þar talvið marga menn, ok kom þar allt íeinn stað niðr . II, 168;Flat33 þarkemr þó optast niðr dvs. , . 174det er somoftest Enden paa din TaleKorm4(39);11 kemr hér ok hvar niðr mínspurning dvs. ,min Spørgen gaar ud snartpaa det ene og snart paa det andet . 121;Kgs13 koma hart niðr dvs. : því meira sem ossfaahaardt at føleverðr fyrir, þvi harðara skulu þérniðr koma . VI, 381;Fm25 var bæði,at ek hafða ílla til gört, enda kom ekhart niðr . 107 (165);Nj16 svá segirmér hugr um, at þú komir hartniðr af Sturlungum dvs. , . I, 526;at Sturlun-gerne ville lade dig faa en haard Med-fartBp15 lá R. á sængarrekkju ok skyldi verða léttari, ok komallhart niðr . IV, 318. - Fm6saman,samt, á samt: koma saman e-u1)dvs. ():istandbringeen Forbindelse, et For-hold mellem to Personer eller Parterkemr Hneitir máli þeirra saman dvs.,bringer dem i Samtale med hinanden . I, 10;Sturl2 var leitat at koma sætt-um saman með þeim ok vináttu .SturlII, 144;21 þá varð komit saman fangi(dvs. ) með þeim Gunn-Fangtag, Brydninglaugi . 10 (246);Gunl7 sætt var sam-an komit með þeim . I, 313.Sturl27 koma saman dvs. : er2)komme sammensaman kom liðit . IX, 30;Fm15 en þáer þeir ( bekkir) koma báðir samt,nl.þá hefir áin beggja þeirra nafn .Stj75;24 (jvf búa saman )besynderligen om ægteskabeligt Sam-liv eller kjønslig Omgang mellem Mandog Kvindeo. desl.. 134;AK r7 koma saman líkamliga. 41. 44. Stj3310 3)stemme overens: sagði, at eigi mundi saman komasiðir hans ok þeirra . I, 203;Heilag11þessi orð guðspjallsins koma samanok orð psalmsins . 859;Post9 þat kemrsaman, á samt með þeim dvs. , . 41;deromblive de enigeGísl7 . II,Flat168;31 . 55 (85);Nj28 kómu allar rœð-ur vel á samt með þeim . II,Heilag172;2 kom þat eitt öllum samt, at -dvs. alle vare enstemmige, enige deri, at - . 1039;Mar5 kom þeim lítt,upers.vel saman dvs. , . III, 197 fg. 381 fgde havde ondt, let for atblive enigeFld1520- til: koma e-u til e-s dvs. : hafði hann - komit honum1)gjøre enTing til nogettil góðs manns bæði at síðum okklerkdómi . 27;Æf4 (= koma við): þótt hannogsaa uden nogen tilføiet Gen.komi eigi tungunni til dvs. () . I, 12. uagtet hanikke faar brugt Tungennl. til at sigedet, han vilGrg13 koma til2)e-s dvs. komme til en Person, et Sted: síð dags komu þeir til Galta . 84;Frs18jarlinn kom með allan her sínn - tilDyflinnar . 158 (273). Nj23 koma til3)e-s dvs. komme i Besiddelse af noget: Aðalsteinn kom ungr til ríkis . 51Eg(103);14 skal sá hafa fé þat, er fyrrátti, ok komi til með 2 manna vitni. 3, 17. Landsl3 koma til e-s dvs.4): þatvære Aarsag eller Grund til nogetkemr til þess, at - dvs. - . II, 80;Aarsagen dertiler, atFlat2 . II, 319;Heilag20hvat kemr til þess dvs. . 29;hvad er Aarsagendertil? hvoraf kommer det?Band12. I, 96;Sturl1 vér vitum, hvat þar tilkemr dvs. , .vi vide Grunden dertilStr15, jvf . II, 142;28Flat35 veit ek eigitil hvers koma mun sjá tiltekja dvs. , .hvilkeFølger dette Foretagende vil haveFlatI, 177;16 munu þér þá vita, hvat tilhverskis kemr, er þér komit til þeirrarveizlu . I, 177;Flat19 sjá tala skalkoma til þess, (dvs. ), hvern dag hvergiskal være det bestem-mende med Hensyn tilmessodagr skal vera í viko . 59 bRimb27(23). 8 koma til e-s dvs. 5)blive til noget = koma at e-u 9 (jvf koma fyrir e-t3); maðr vænn ok vel til manns kominn. 277;Mar9 jvf . 207;Klm4 koma til lítilsdvs. , = koma fyrirblive til liden Nyttelítit, . I, 286;Flat27 . 98 (129);Nj25 .FmVI, 211. 227;716 Þ. segir, at þat munditil enskis koma dvs. ,være til ingen Nytte . II, 215;Sturl6 : þetta mál er svá tilogsaa absol. uden nogenmed Præp. forbunden Gen. i Bet. bliveaf en vis Beskaffenhed, som angives vedet tilføiet Adv.komit, at þat átti ekki at sœkja ámóti í kaupangi . VII, 130. Fm9 6)koma til e-s dvs. : þessar jarðir kómu tiltilfalde en som den, derskal have detprestborðsins . 95;EJb27 leizt þeimsvá, sem ekki mikit myndi koma tilmanns dvs. , .falde paa hvers PartFmVIII, 372. 7 koma til e-s dvs. (jvf koma7)tilhøreen som hans Ret eller Pligt6): eigi kemr síðr til yðvar en til várat sœkja (þetta mál) . VII, 130;Fm15á þeim hlutum, er erkibiskupi þóttitil sín koma fyrir at ráða . II,Heilag319;12 þetta mál kemr ekki til þín(), nema þú vilir vas-vedkommer ikke digast í með þeim . 140 (227);Nj7 þóttimönnum til hans koma at sætta þá. I, 230;Sturl19 létu til hans koma umalla heraðsstjórn dvs. , . 28 (44). sagde, at alt, hvadder angik Heredsstyrelsen, det var hans Sag, paalaa hamVatsd14 8)koma til e-s dvs. henhøre til, angaa noget(jvf heyra til e-s): margir aðrir hlutirþeir, er til hversdagssynda koma. I, 252;Heilag25 kvað þetta ekki nútil sín koma dvs. , . VI,sagde, at dette var en nu ham uvedkommende SagFm100;4 þar kœmr ei vígsla til, kastaskal á vígðu vatni . 1, 37 (2, 30);Eids85María lét til sín koma, er vínit þrautat veizlunni . 544 (jvf );Post11Joh. 2, 3þat er mér boðar fyrir, er kœmr tilKnúts ens ríka . 189;OH4 þar kœmrþat til, es dróttinn mælti: þann vinnek eið, kvað hann, at ek vil eigi dauðasyndugs manns &c. . 119;Homil3 jvf115;26 þat er til mín kemr dvs. , . IV, 194;hvad mig angaar, for min DelFm24. II, 181. Flat6 koma til e-s dvs.9): spyrja hana málshenpege paa, sigte til noget som det, derer den egentlige Mening; om de Ord etMenneske udtalerum, hvar til þessi svör skulu koma (dvs.)hvad hun egentlig mente med dette Svar. I, 40;Flat7 jvf . 473;Stj23 Þorkellkvezt skilja, hvar orð hans kvómu til. 59;Laxd. R8 segðu oss, af hví þúmælir slíkt -, eða hvar skal þat tilkoma? . I, 304 jvf 304;Heilag2529 þérmunuð til þess hugsat hafa, herra! efþat kom til annars en þess, er hannmælti () -om han dermed mente nogetandet, end hvad der laa i selve Ordene. 87;OH5 hvar kom þat til (dvs. ), er hann sagði frá,hvad mente han dermeder vangoldit var . 87. OH10 koma10)til e-s dvs. : þat sverð, er til komvære Værdien af noget, denPris, hvori det kan sættes, hvortil detkan vurderesmörk gulls (dvs. ) . I, 210;som var værd en Mark GuldFlat11 jvf 170. II,2375;28 . 13 (20);Laxd25 þat er mítt ráð-, ok veit ek eigi, hvat til annarskemr (dvs. ) . 36;hvad et andet Raad kan være værdBand6 þau ein mundu (erindi)vera, at lítit mun til koma .Grett157;12 mikit kemr til e-s dvs. : þóttien Personer af stort Værd, stor Betydenhedallt meira til hans koma dvs. (), . I, 16;han syntesi alle Henseender være en Mand af større Betydenhedend BroderenFld12þá skyldi hann á braut or lögumþeirra, hvárt sem til hans kœmi meiraeða minna (dvs. ) . I, 166;hvad enten han var enPerson af større eller mindre Betyden- hedFlat28 ek veit, at honumþykkir, sem til vár komi alllítit hjásér (dvs. ) .* 4. at vi have lidet at betyde ved Siden af hamMag koma til11)dvs. (): prófaði af þeim raunum ok æfin-komme tilstede, forekommemed til-føiet Personens Dativ: vederfares, tilstødeentýrum, sem í loptinu, jörðinni ok haf-inu kunni opt ok iðuliga til at koma,ok eigi síðr þeim lutum, sem himn-inum ok himintunglunum kunnu tilkoma . 105;Stj10 þessir allir árgallar -munu virðast mikil þröngsl hverjulandi því, er þeir kunnu til at koma. 73. Kgs32 koma til dvs. : fám nóttum síðarr12)komme til Verden, blive tilvarð Þorgerðr léttari, ok kom þar tilsveinbarn . 59 (91);Nj4 sá sem fyrstkemr til son okkarr (dvs. ) . I, 52;den første Søn som vi faaFld28 jvf III, 390;17þann tíma sem svá til komnir ungarútklaktir kenna rödd sínnar eiginnarmóður . 78;Stj6 viltu, at ek segi þér,hversu Ögmundr er til kominn .FldII, 240. 29 kominn til13)Præt. Part.e-s dvs. . IX, 248. 332. X,berettiget til noget, ikke alene ved Fødselen f. Ex.Fm24147. 41 fg;11 . II, 325;Flat23 : ef maðr kallar tilmen ogsaa paa anden Maadefjár síns fyrr, en fjárhaldsmaðr kallarhann til kominn . 9, 26 jvf 28;Frost16fá þeir margir af yðr sœmd, er tilminna eru komnir en hann, ok hverginær eru jafnvel at sér komnir semhann . 45 (48);Eg31 þeim til sœmdar,er til þess er kominn at þiggja sœm-dar atkvæði . 71;Kgs10 þá ert þú kom-inn til ásta við mik, ef þú fœrir mérhöfuð hans . 210;Bev37 þykkjumst eknú til þess kaups kominn (dvs. ) . 65 (190);til Op- fyldelsen af det LøfteLaxd18 þá er komit til þess gjalds (dvs.upers.), er menn koma í akkerissát eðada indtræder Berettigelsen til denne Af-giftí landfestar . I, 437. - NL23undan:koma e-m undan dvs. , . VII,bringe det dertil,at nogen undslipper, gaar fri for det, som truer eller trykker hamFm265;26 . I, 461;Flat4 komast undan dvs., . IX, 473;undslippeFm3 . 84. -Frs9 koma e-m undir dvs. : tók A. þá í herðar Þórolfi,undir:overvinde,overvældeok varð hann at kenna aflsmuna, áðrhann kœmi honum undir . 33 (60);Eb23hón var ákafliga mikil ok sterk semkarlar, en þó kom sóttin henni undir. I, 543. Flat19 koma undir e-n dvs.2): ef undirkomme i det Forhold til en, at man erundergiven hans Raadighedoss skal koma kjörit dvs. , . 125 (192).om Valget skal være overladt til osNj8 koma undir(?): í fyrstu sem ópit kom3)undir dvs. . 1055. -lod sig høre?Mar2 upp: koma e-u upp dvs. : finnr hann í ofanverðu (bjarginu)1)bringe nogetop til et høiere Sted, i en høiere Stil-lingstórliga mikla deld, svá at þat eret bezta leyni, ef hann fær graðung-inum upp komit (dvs. ) . I, 705;om han faar Oxen deropHeilag22 koma upp segli. II, 259. Flat20 koma e-m upp dvs.2) ( standa upp 3): Þ. kemrfaa en til at reise sig, til at sætte sig i Be-vægelseseeigi mönnum upp fyrir norðan Dýra-fjörð . II, 64. Sturl13 koma e-u upp3)dvs. (): kerlingaabnehvad der er lukkettekr hörpuna ok vildi upp koma, okmátti eigi annars kostar, en hún varðat brjóta . 191 (. 43);Völs3c var méralls máttar, áðr ek kom henni (nl.hurðunni) upp . III, 74. Fm20 koma4)e-u upp dvs. fremføre, komme frem mednoget, som andre kan eller skal høre: sá svarar, er fyrr mátti máli upp koma. VII, 288;Fm13 grét svá langa stund,at hón mátti eigi orði upp koma .Mar123;13 jvf . VI, 234;Fm18 . 97;El7þar fylgði bónorð, ok kom Grímr þvíupp, ok bað Klængr sér konu . I,Sturl131;36 hann sagði, at 16 vóru þeir djöflar,er upp kómu hersögunni til þess eins,at - . I, 584;Heilag20 komast upp dvs.: Þ. kom öngu hljóði ílade sig hørelúðrinn ok komst ekki upp blástrinn. IX, 30;Fm22 jvf . 215. OH15 koma5)upp dvs. ;komme op, frem kom munninn(jarðhússins) upp við sæng konu hans(dvs. ) .den stak op, kom tilsyne derDpl34;11 því næst leit hann ofan í dalinnok sá þar upp koma einn háfan turn. 28, jvf 12 ( XIV, 151. 157);Ridd254seBartsch Ger- mania217 er tungl komupp . 168;Alex3 kom upp eldr dvs. , . 15;derudbrød IldÖlk16 . 90;Grett22 kemrþá upp grátr fyrir henni . IX,Fm477;16 er seiðlætin kómu upp (dvs. ) . 37 (99);lod sig høreLaxd15 kemr uppheróp (jvf ljósta upp herópi) . II,Fld524. 25 koma upp dvs. 6)komme op ellerfrem, om Lod ved Lodkastning, men der- : vóru hlutir bornirnæst ogsaa om alt hvad der tilfalder ensom hans Lod efter Guds Vilje ellerSkjæbnens Tilskikkelseí skaut, ok kom upp hlutr Sigurðar .FmVII, 140;26 hann kastar (teningunum),ok kómu upp tvau sex . II, 174;Flat9man hamingja skipta, hverr ( hlutr,nl.kostr) upp kemr . 62 (145);Eg29 ekætla mér vera góðan kost, hvárrsem upp kemr . 84 (212);Eg29 jvf . II, 8;Sturl29 vil ek þess biðja, at sáhlutr komi upp, er guð sér, at ossgegni bezt . II, 345;Flat24 jvf .OH195 (. II, 162). 26Heilag4 koma upp7)dvs. : bera þeir ráð sín saman,blive Resultatet af Overveielse ellerRaadslagningok kemr þat upp, at þeir setja laun-sátir um borgina . 385;Stj12 kom þatupp af tali þeirra, at - . VII,Fm282;5 jvf . II, 116;Flat34 sátu þeirlengi á einmæli, en þat kom upp, at- . I, 66. Flat10 koma upp dvs.8): góð verk heilagra komablive bekjendtupp, þótt þeir vili leyna . I,Heilag565;19 jvf . I, 29;Eids6 . 9. 10;Str254. I, 332. ;Sturl3235 . 344;Pr13 þá var eiuppkomin helgi Jóns . I, 208;Bp14kom þat þá upp, at hann hafði beðithennar, en Þorfinnr vildi eigi giptahana . 79 (190);Eg15 jvf . I, 166;Flat19ef nökkut kemr síðarr sannara upp. VII, 221;Fm2 kom þat fyrst uppaf hjónum Gró dvs. , . 27;Gros Husfolk gavden første Anledning til, at dette blev bekjendtDpl1 hvervitna þarupers.sem upp kemr af þessum atburð dvs., . 16. - koma útoveralt hvor man faar høre om denne BegivenhedStr21út:dvs. : síðan hvorj-fremkomme, udspringeum eptir annan af honum út komnum. IV, 227, jvf koma 4. - DN16við: koma e-u við e-n dvs. : gerðist hann svá1)bruge noget isit Forhold til enstyggr, at fáir menn máttu orðum viðhann koma (dvs. ) . 1 (2);tale til hamEg2þá er þeir féngu engum vélræðumvið yðr komit . 12 (22);Eg28 : þeir géngu svá at mér, at ekogsaa og alm. uden nogen med Præp. forbun-den Akk., i Bet. bruge, bringe i Anven-delsemátta eigi boganum við koma . 61Nj(95);17 ef váttum kvæmi við .upers.Ísl 7; komast við koma sér við dvs.ellerbruge sig, sætte sig i Virksomhed til noget: kómust þeir ekki í fyrstunni við atlög-una dvs. , . VII, 264;de kom sig i Begyndelsen ikke til at deltage i AngrebetFm13ek mun veita þér slíkt lið, sem ekmá mér við koma . 135 (215);Nj26 G.hefir almannalof, hversu hann kom sérvið í þessum málum . 146 (251);Nj15er einhverr sá -, at hann vil eigirefsa údáðmönnum ok má þó viðrkomast . 12;FrostIndl.8 S. játaði því,ef hann mætti svá við komast . I,Flat136;21 jvf . VIII, 371;Fm20 . 8Ingv(158 b). 11 koma e-u við dvs. : kardínállinn kom því við, at2)istand-bringeengi maðr skyldi fara með vápn íkaupstöðum at úsekju . VII, 240;Fm19kom hann þá því við, at þeir sættust. IV, 220;Fm3 ef hann mætti nökkurrisætt við koma . 79;OH38 mér er sagt,at hann tjaldi jafnan nær skógi, efþví má við koma (dvs. ) . II, 128. om det lader siggjøreFlat3 koma e-u3)við dvs. : er svá bráðliga skildu guðsvære istand til noget, kunne,formaatrú, at eigi kómu við at skírast í vatni,ok laugaðust í sjalfra sínna blóði .Barl49;22 urðu þeir at flýja, sem því kómuvið . II, 187;Flat23 komi þeir til meðeykjum sínum, er því koma við .Landsl 7, 23;26 ef því kemr við, kemrupers.eigi við dvs. , . 7, 51;hvis det lader sig gjøre,ikke lader sig gjøreLandsl26komast við : þat er líkara, at ekd. s.vitja - þessa heita, þá er ek komumstvið . 55 (118). Eg13 komast við e-t4)dvs. : sjá maðr kemst eigiberøres saaledes af noget, at manderaf modtager et stærkt Indtryk, at detfaar Indflydelse paa ens legemlige elleraandelige Tilstandvið bardaga várn, eigi við sár né sviða,ok við enga aðra freistni . 53;Barl20 svávar hann þá móðr af hungri ok þor-sta -, at hann kemst við mjök okfelldi tár . I, 503;Flat8 jvf . VI,Fm234;16 ef hugr þínn kemst nökkut viðþessa rœðu . 138;Pamfil36 með við-komnu hjarta dvs. , .med rørt HjerteBpI, 561;1 . 166;Klm10 komast við = i den theologiskeUdtryksmaade erlat. compungi . 13;Hom8 þóttust þeir íllaviðkomnir, ef konungar berðist .FlatII, 56 jvf atkominn koma at18under . 2) koma við e-t dvs. : þeir skyldi - koma5)komme i Berø-relse med nogetvið torfuna svá mjök, at allir sæi, atþeir felldi hana . 18 (38);Laxd6 komitvar við hurðina dvs. , . I, 30;der var noget, somrørte ved DørenFld16 hann sáþá í gegnum ermina þar, er þeir hljópuleitandi ok kómu þó hvergi við hann. 118;Mar12 H. konungr fór í hernaðok kom við Saxland . 228;Herv14 jvf. 2 (4);Nj29 . 27 (55);Eg32 þessir skildirvóru numverskir af húðum gjörvir fyrirþví, at þeir vóru léttari ok minnrheyrði til, þótt þeir komi við grjót. 310;Pr16 vötn ero þau, er svá eroheit, at þegar brennr, er við mannkemr . 4;Hb15 hefi ek aldri svá reittvápni at manni, at eigi hafi við komit. 121 (185);Nj17 jvf . 30 (77);Laxd15þá mundi skjótt sú sverja um, ataldri hefði hón við karlmann komit. 15;Mött6 jvf . 7 (13);Nj32 engan tímasíðan (er þat fór framm, at hann bjómeð henni ) kom hann þessS. 19718háttar við hana . 198;Stj6 : hann kemr við (dvs. ) margar sögur . 28i fig. Betyd-ningom ham erder Tale iLaxd(224);19 jvf . 20 (30);Nj23 . I, 208.Flat15298;10 . 4 (203). Gunl4 koma við6)e-t dvs. : hvargi sem þú kœmr viðkomme til Kundskab, Erfaringom nogetþörf mína . 28;Eufem6 sem ek komvið í morgin . II, 142. Fm5 koma7)við dvs. : taldi hónindtræffe, forefaldehonum þá þínslir -, er hón hafði íturninum haft - meðan hón var þarílla haldin, ok þá atburði, er síðanviðr kómu . 13;Str39 þat var aldri fyrrok aldri mun verða, at sá atburðrmegi við koma, at - . 15;Str27 nú kemrok þat við, at - dvs. - . II, 12. nu sker ogsaa det,atHeilag16 koma við8)e-t dvs. (jvf leggja við 1): hann (dvs. Majus)komme til noget som en Forøgelseaf hvad der allerede er tilstede eller for-haandener 4 vikur ok 3 nætr, koma þær þrjárvið hinar 3, ok tekr Junius af því 6 nætr. 60 a (24) jvf 60 a (24);Rimb18120. 23. 293. 5. 9af þessum áköstum tekr heldr at gránagamanit, at koma kviðlingar við (nl.áköstin) svá: þá var þetta kveðit tilÞórðar &c. . I, 18;Sturl1 \"pater noster\"kendi dróttinn várr Jesus Kristr -,en Gregorius páfi lagði þar við: Ore-mus præceptis salutaribus, ok lét síðanvið koma: libera nos quesumus domine,ok bauð þat allt saman í messo athafa . 205;Hom1 N. N. sendir veran-dum ok viðrkomandum - kveðju guðsok sína . 1;FrostIndl. . VI, 134DN3 o. m. fl. St. koma við dvs. , = conve-9)være pas-sende, tjenlig, tilbørliglat.nire (jvf viðrkvæmiligr): þat kemr líttvið ( at sitja hér), því nú var farit atnl.kaupa bæði hey ok mat . 7;Ljósv16þat samdi mér eigi ílla at veita kon-ungi mínum, en hitt kœmr verr við, erþú vilt ávalt svíkja þínn frænda Sveinkonung . 87;Mork12 mun ek gefa þértveggja dœgra byr þá, er bezt kemrvið . III, 619. - Fld5yfir: koma1)yfir e-n dvs. : hann ( guð) sé hjalpkomme saaledes over en, athan oplever detnl.mín ok fullting á þessum degi, ok sváá hverjum annarra, er yfir mik kemr. 32;Hb14 : hannogsaa uden nogen med Præ- positionen forbunden Akkusativgékk út hvert kveld, er yfir kom .Finb14 (. 8);22c þat er ok mælt -, at engimundi sá dagr yfir koma, er þeirmundu eigi hvern dag sjá nýtt undr. 26. Kgs33 koma komast yfir2)ellere-n dvs. supe-blive ens Overmand, lat.rare; hversu hann ( Moyses) komstnl.(&vl kom) yfir Pharaonem - meðguðs krapti . 384.Klm30"},{"a":"kömbóttr","b":"adj","c":"kömbóttr, adj. forsynet med kambr 3;hann (nl. drekinn) er kömbóttr Stj.9532."},{"a":"kommun","b":"f","c":"kommun, f. (G. -ar) 1) = kommun (n.);af kommunar várrar vegna DN. IV,2545; af kommunenar vegna DN. IV,482; féngom vér (nl. Biskoppen) afkommunene í skiftene EJb. 21414. 2) = kommunsstofa; várom vér í kom-munene kórsbrœðranna at Halvarðs-kirkju í Osló DN. IV, 4535; í kommu-nene í kanunkagarði í Osló DN. IV,5835."},{"a":"kommun","b":"n","c":"kommun, n. Samfund som omfattedeKorsbrødrene eller Kannikerne (lat. ca-nonici) ved en Kollegiatkirke, dettes Hus-holdning, mlat. communia (Du Cange I,112341; jvf legamus communi et collegiodictæ ecclesiæ DN. IV, 12823. 14911. 15).DN. II, 5925. 48211. III, 14611. 15. 19. 14911. 15.IV, 23416. 25. 27. 29620; kommun kórsbrœðraDN. I, 886. II, 875. 7. 17 fg; gefr ek -- kommuni sambrœðra mínna DN.IV, 5647; kórsbrœðr ok prestar í fyrr-nefndu kommuni DN. III, 14618 fg jvf 16,= kórsbrœðr ok prestar at Maríukirkju (nl. i Oslo) DN. III, 14621."},{"a":"kommuna","b":"f","c":"kommuna, f. = kommun (n.). EJb.21323; DN. II, 48219. 24."},{"a":"kommunastofa","b":"f","c":"kommunastofa, f. Stue, hvori Korsbrødrenesamles, have sine Møder, = kommuns-stofa; kommunastofa í kórsbrœðragarðií Osló DN. II, 4826."},{"a":"kommuni","b":"m","c":"kommuni, m. d. s. DN. II, 48226; várommit í kommuna kórsbrœðra í Þrónd-eimi DN. V, 3285."},{"a":"kommunsbók","b":"f","c":"kommunsbók, f. Bog som brugtes til deriat indføre Bestemmelser om, hvorledesder skulde forholdes med Hensyn til hvadder angik Kommunen m. m.; sám vér okifir lásom skipan virðuligs herra Siug-urðar erkibiskups ok þeirra kórs-brœðra, er þá váro at staðenom, ákommunsbók kórsbrœðra heila okóskafna með forno letri, er svá váttar:Anno &c. DN. II, 436. Jvf. kommuns-kista."},{"a":"kommunsgarðr","b":"m","c":"kommunsgarðr, m. Gaard som tilhørerKorsbrødrenes Samfund (kommun); íkommunsgarði þeirra (nl. kórsbrœðra)DN. II, 8914; vel ogsaa = kommun 1(jvf konungsgarðr m. m. under garðr10), se af garðsins vegna DN. III, 14617."},{"a":"kommunshús","b":"n","c":"kommunshús, n. = kommun eller kom-munsstofa; hverr sem skyldugr verðrfirir at ganga kommunshúsi váru DN.II, 2428."},{"a":"kommunsinsigli","b":"n","c":"kommunsinsigli, n. Segl, som tilhørerKorsbrødrenes Samfund og hvormed deaf samme udgivne Breve besegles; settokórsbrœðr kommunsinsigli sítt - -.firir þetta bréf, er gört var í kommuns-stofu kórsbrœðra DN. II, 8933."},{"a":"kommunskista","b":"f","c":"kommunskista, f. Kiste, Skrin som brugtestil deri at gjemme Kommunens Bøger,Skraaer o. desl.; þessor skrá skildi jamn-an vera í kommunskistu brœðra ok ekkiuppi fara, nema nökkur eign kœmi tileinhverrar provendo eða nökkut eigna-skipti verði gört - -, þá skal þathér á skrá ok þegar bókin aftr íhyrðzlu fara, en aðra bók skal geraeftir þessare ok skal þá hafa hvers-dagliga uppi þegar brœðr þikkjastþurfa hafa, en þess á millim sé hónok í kommunskistu; þat ok allt, sembrœðrum þikkir mesto um varða, þáskal á þessare bók skrásetja, ok skalþat allt at jamnfullu haldast, semþat sé með bréfom eða innsiglum bun-dit DN. II, 4318-26. Jvf. kommunsbók."},{"a":"kommunsklerkr","b":"m","c":"kommunsklerkr, m.? vér hafum gefit -- guði til heiðrs ok hinum heilagaMichiali, er kapella vár á Túnsbergs-húsi er vígð, til kommunsklerka várraí þeim sama stað, profastanum, fjórumkórsbrœðrom, tveimr djáknom, einumklokkara, brytja þeirra, steikara oksteikarasveini ellifutigi markaból fornto. s. v. DN. III, 1106."},{"a":"kommunsstofa","b":"f","c":"kommunsstofa, f. Stue hvori Korsbrødreneeller Kannikerne havde sine Sammen-komster og fælles Maaltider; k. kórs-brœðra (í Niðarósi) DN. II, 2354 fg;k. í kórsbrœðragarði í Niðarósi DN.II, 2769 fg; kommunsstofa í kórsbrœðra-garði í Osló DN. V, 865; k. kórs-brœðra at Maríukirkju í Áslo DN. II,1496; k. í prestagarði (i Oslo) DN.IV, 2963."},{"a":"kompánaskapr","b":"m","c":"kompánaskapr, m. Selskab. Stj. 25524;Bp. I, 79527; Post. 58918."},{"a":"kompánn","b":"m","c":"kompánn, m. = kumpánn 1. SE. II,4972."},{"a":"kompásaðr","b":"adj","c":"kompásaðr, adj. kredsformig, cirkeldannet, = kumpásaðr. Kgs. 1614; Mag.* 136."},{"a":"kompáss","b":"m","c":"kompáss, m. Kreds, Cirkel, Ring (gfr. compas V. Gay Gloss. archeol. 416 b;Diez.3 I, 13613 fgg), = kumpáss. Stj.6225."},{"a":"kompon","b":"n","c":"kompon, n. = dikt. Bp. II, 7723."},{"a":"kompona","b":"v","c":"kompona, v. = dikta. Flat. III, 5631;Mar. 11203."},{"a":"komponera","b":"v","c":"komponera, v. d. s. Fm. III, 17217 (=kompna Flat. I, 5168)."},{"a":"komumaðr","b":"m","c":"komumaðr, m. kommende, kommen Person.Flat. II, 13424."},{"a":"kona","b":"f","c":"kona, f. (G. Pl. kvenna eller kvinnaMar. 1639 jvf &vl Stj. 47429 jvf &vl;se kván) 1) Kvinde (= kvennmaðr; mods.karl, karlmaðr). Gul. 2818; Grg. I,2206; Leif. 9520; jvf flere under karlanførte Exempler; runnu til hans karl-ar ok konur, ungir ok gamlir Heilag.I, 28227; margir vita eigi, er hann sjá,hvárt hann (nl. hinn skegglausi) er heldrkona eða karlmaðr Nj. 124 (19021 fgg);fœrr til kvenna dvs. mandbar (jvf kvenn-nýtr) Str. 4015. 2) Kvinde med hvilken en Mand søger eller har Samleie i ellerudenfor Ægteskab; en Kvinde siges saa-ledes at være den Mands kona, a) somhar legemlig Omgang med hende i Alm.uden Hensyn til deres indbyrdes For-hold i øvrigt: þá höggr Arngrímr tilhans í höfuðit, svá at hann fékk banaþegar, þá gékk húsfrú hjá honum okmælti: högg þú manna armastr! -en frá þessum degi skal ek aldri þínkona vera, ferr hón nú til Arnórs kerl-ingarnefs ok kom aldri í sæng Arn-grími Vígagl. 2115; b) hvis Hustru eller Concubine hun er: segist -, at herraPáll hefir tekit predikarabúnað í Oslóen kona hans sé í þeim sama staðnunna DN. VIII, 11613; kona Tide-mans DN. II, 17210; kona Ögmundargullsmiðs DN. V, 617; Sigrið Hall-dórsdótter Arna kona DN. I, 3143;kona prestsins Sturl. I, 2141; messu-prestr skal eigi leiðangr gera né konahans né klerkr hans Gul. 2983; den Kvinde som var mundi keypt kaldtes Mandens eigin kona Gul. 25; nunnurok meyjar -, manna konur -, þarnæst ekkjur Heilag. I, 38913; takakonu undir sína konu Gul. 288; hafaambátt við sína konu Gul. 258; látaaf konu dvs. stille sig ved den Kvinde,med hvilken man har levet sammen, Gul. 243. 9; þá mælti konungr: fáit mérkonu (nl. til Samleie)! þeir kómo inn íhöllina ok höfðu konu með sér, sem hafðisítt faldit; Kongen betragtede hende, ogda han ikke fandt Behag i hende, udbrødhan: vei verði þínum legg, er bæði erblár ok digr, ok muntu vera púta ein;ok mælti, at þeir myndi hafa hanaút, ok ekki vil ek hafa hana Mork.19431; biðja sér konu dvs. begjære sig en Kvinde til Hustru, Nj. 2 (226); kaupasér konu 1) tilkjøbe sig Samleie med enKvinde ved Betaling af hvílutollr: efdrykkrinn gerir þeim úsparan peninginn,er sér vill kono kaupa, þá pýtir hannhana nauðga, er fala lætr, ef hón villeigi lostig Alex. 8721 fg; er ek þvíhér kominn, segir hann, at ek vil mérkonu kaupa o. s. v. Krók. 336 fgg jvf3521. 25 fgg. 2) ved Betaling af mundrgjøre en Kvinde til sin eigin kona Gul.252. 271 fg; fá konu dvs. indtræde i Ægte-skab med en Kvinde: hverr maðr, erfær konu á þeim tíðum allum, sá ersekr 6 aurum við biskup, en sá maðr,er fær konu á sunnunótt o. s. v. Frost.3, 95 fg; taka konu d. s.: engi maðr skaltaka konu á frjádagsnótt o. s. v. Frost.3, 93 fg; jvf Gul. 27; eiga konu 1) have en Kvinde til Hustru eller Konkubine:várr skal hverr eina konu eiga þá, erhann hefir mundi keypt ok máldagaGul. 241; eina konu skal hverr kristinnmaðr eiga, en ef hann tekir aðra,meðan hin lifir, skilfengna (&vl eigin- fengna), þá skal hann af láta hinnisíðarri Frost. 3, 101 fg; prestrinn áttikonu unga (jvf ráða unga konu Ridd.1455) ok fagra, þá konu glapti Phi-lippus jarl Konung. 1749; jvf Krók.338; eiga, hafa e-a at konu sér dvs.have en Kvinde hos sig for at haveSamleie med hende: várr skal engieiga frændkonu sína at kono sér Gul.241; sá Jupiter var svá kvennsamr okdáðalauss, at hann hafði systur sínaat konu sér, en sú hét Juno, ok gatmeð henni dœtr tvær, - þær báðardœtr sínar hafði hann at kono sér, okhverja sína frændkonu hafði hann atskömm ok klæki Hb. 1528 fgg; þæreru sumar konor, er gera drykki okgefa gilmönnum sínum til þess, atþeir skulu unna þeim vel ok hafa þærat konum sér, en hinar af hendi láta, errétt fengnar ero Hb. 3121 fg; men i Lig- hed hermed bruges kona ogsaa om denMandsperson, der lader sit Legeme mis-bruge til Sodomiteri: ef þú ert brúðrSvínfellsáss, sem sagt er, hverja inaníundu nótt, at hann geri þik at konuNj. 124 (19029); hann skal fara á vestan-vert land ok bera þar upp ragmælium Þorstein Hallsson, með því móti,at Þ. væri kona ena níundu hverjanótt ok ætti þá viðskipti við karlmennPr. 4910 (Anal.1 17525); var hann (nl.Refr) ekki í œði sem aðrir karlar,heldr var hann kona hina níundohverju nótt ok þurfti þá kallmanns,var hann því kallaðr Refr hinn ragiKrók. 1615 fgg jvf22; þat heitir yki, efmaðr mælir um annan þat, er eigi mávera, kveðr hann vera konu níundunótt hverja ok hefir barn borit okkallar gylfin Gul. 1385. 2) Kvinde som ikke længere er mær eller jungfrú, menhar spillt sínum meydómi (jungfrú-dómi); meyjar orðum skyli manngitrúa, né því, er kveðr kona Hm. 83(84); þat er konum ok meyjum svámikit augnagaman, at - Bær. 11550;Johannes er konu son, en Kristr ermeyjar son Post. 90727; er ok alþingisfyrirboðit, at jungfrú eðr kona þjónipresti til altaris í messum Stat. 26625."},{"a":"konar","b":"uten ordklasse","c":"konar, Gen. af et ubrugeligt Subst. konr(= kyn), forbindes med Gen. masc. af forskjellige Pron. og Adj. i Betydningen: 1) Slag, Slags: alls konar strengleikrdvs. Strengeleg af alle Slags, Klm. 47225,jvf Flat. I, 342; eins konar SE. II,4010; hvers konar mál, folk Hom. 1298 fg;at hvers konar frœknleik ok alls konardrengskap Mött. 17; á hvers konarlund, er fagrt var Klm. 4721; margskonar jarteinir Heilag. II, 6177; ymisskonar freistni Homil. 95; nökkurskonar eiðr Thom. 24121. 2) Maade;leika (hann) alls konar ílla (dvs. ilde paa alle Slags Vis) OH. 2476 (Flat. II,38411); flekkótr eða nökkurs konarmislitr Stj. 17711"},{"a":"konfundera","b":"v","c":"konfundera, v. (að) bringe en ud af Sin- dets Ligevægt, forvirre en og derved foranledige ham til Misgreb. Thom.37418."},{"a":"kónga","b":"v","c":"kónga, v. (að) = kvánga. Bev. 20911."},{"a":"kóngaríki","b":"n pl","c":"kóngaríki, n. pl. Kongeriger. Bev. 2095."},{"a":"kóngborinn","b":"adj","c":"kóngborinn, adj. = konungborinn. Flov.18446."},{"a":"kóngdómr","b":"m","c":"kóngdómr, m. Kongedømme, = konung-dómr. Gyð. 6019."},{"a":"kóngligr","b":"adj","c":"kóngligr, adj. kongelig, = konungligr.DN. VII, 100 (11835. 38); Mar. 11246;Clar. 41."},{"a":"kóngr","b":"m","c":"kóngr, m. Konge, = konungr. Pr. 40846 fg;Heilag. II, 1935. 201. 12. 15; Konr. 4332;DN. I, 1426. VII, 100 (11739); Bev.21438. 47 fg; Gyð. 32 (jvf XI3); Mar.113828; Æf. 1112. 60. Se Forns. Suðrl.764 fgg; Anecd.* 16. 24 o. fl. St."},{"a":"kóngsatseta","b":"f","c":"kóngsatseta, f. kongelig Residens. Æf.81, 321."},{"a":"kóngsbarn","b":"n","c":"kóngsbarn, n. Kongebarn. Clar. 441."},{"a":"kóngsdóttir","b":"f","c":"kóngsdóttir, f. Kongedatter. Clar. 443."},{"a":"kóngsgarðr","b":"m","c":"kóngsgarðr, m. Kongsgaard. Æf. 727."},{"a":"kóngsherbergi","b":"n","c":"kóngsherbergi, n. konungsherbergi.Gyð. 7910."},{"a":"kóngshöll","b":"f","c":"kóngshöll, f. kongeligt Pallads. Stj.VI19; Æf. 81, 345."},{"a":"kóngslykill","b":"m","c":"kóngslykill, m. = konungslykill. Flat.III, 31517."},{"a":"kóngsnafn","b":"n","c":"kóngsnafn, n. = konungsnafn. Gyð.6020; Æf. S. 229 &vl"},{"a":"kóngsníðingr","b":"m","c":"kóngsníðingr, m. Forræder mod sin Konge.Konung. 17220."},{"a":"kóngsreiði","b":"f","c":"kóngsreiði, f. Kongevrede. Æf. 1696 fg"},{"a":"kóngsríki","b":"n","c":"kóngsríki, n. = konungsríki. Gyð. 3027."},{"a":"kóngssæti","b":"n","c":"kóngssæti, n. = konungssæti. Gyð. 8524."},{"a":"kóngsskrúð","b":"n","c":"kóngsskrúð, n. = konungsskrúð. Gyð.8524."},{"a":"kóngsskrúði","b":"m","c":"kóngsskrúði, m. d. s. Gyð. 2625."},{"a":"kóngssunr","b":"n","c":"kóngssunr, n. Kongesøn. Æf. 81, 325."},{"a":"kóngssveinn","b":"m","c":"kóngssveinn, m. en af Kongens hand-gengnir menn. DN. VII, 100 (11833 jvf11637)."},{"a":"kóngstekja","b":"f","c":"kóngstekja, f. = konungstekja. Æf.81, 323."},{"a":"köngull","b":"m","c":"köngull, m. Klase af Bær eller lignende Frugter (Folkespr. kongel, kangel, kankAasen 379 b1 fgg); i vínberjaköngull;som Øgenavn: Einarr k. DN. III, 14318."},{"a":"köngulváfa","b":"f","c":"köngulváfa, f. = köngurváfa; i köngul-váfuvefr Barl. 19514."},{"a":"köngurváfa","b":"f","c":"köngurváfa, f. Ædderkop, lat. aranea (Folke-spr. kongrova, kongro Aasen 379 b13 fgg;sv. kangro Rietz 307 a; jvf nht. kankerDWb. V, 162 fg; kv. kankas dvs. Væv, kankuri dvs. Væver); köngurváfa Herv.24522; kongorvofor Elucid. 635; kang-urvavor Elucid. 1097; kaungurvofurHeilag. I, 28010; kaungurvavor, kaun-gurvafva Mar. 1536. 20; kaungurovurHerv. 33524; kongurvafuvefr (m.) dvs.Spindelvæv, lat. araneum Barl. 195&vl 5."},{"a":"konkordera","b":"v","c":"konkordera, v. (að) stemme overens med noget (e-u, með e-u), = lat. concor-dare. Bp. II, 1110; Heilag. II, 46511."},{"a":"konkorderan","b":"f","c":"konkorderan, f. Overensstemmelse, Har-moni. Thom. 32122 (jvf 32118)."},{"a":"könnubekkr","b":"m","c":"könnubekkr, m. Opsats, Hylde til derpaaat hensætte, opstille Kander eller Drikke-kar, = könnustóll; han saa æino sinniliggiæ nokot vanmal a konnobenkenoma Huærfvinne DN. III, 45816 (Aar 1384)."},{"a":"könnustóll","b":"m","c":"könnustóll, m. d. s. DN. II, 62727."},{"a":"konr","b":"m","c":"konr, m. (N. Pl. -ir, A. Pl. -i) 1) Søn,Ætling. Sig. 2, 13 fg jvf Ríg. 38. 40 (41.43). 2) Mand. Hjörv. 14; Hund. 1, 23."},{"a":"konstabl","b":"m","c":"konstabl, eller konstafl, m. = fr. conné-table, mlat. comes stabuli, constabilus&c. (Du Cange I, 1093-1096; ek skalok hafa - alla þjóna þeirra - - okkonstafla Klm. 1022; hann fékk þeim4 meistara yfir þjóna sína: einn varð-veitti mungát, annan hússýslumann,þriðja búsýslumann, fjórða konstabl(&vl constabulum) Klm. 3418."},{"a":"konstafl","b":"m","c":"konstabl, eller konstafl, m. = fr. conné-table, mlat. comes stabuli, constabilus&c. (Du Cange I, 1093-1096; ek skalok hafa - alla þjóna þeirra - - okkonstafla Klm. 1022; hann fékk þeim4 meistara yfir þjóna sína: einn varð-veitti mungát, annan hússýslumann,þriðja búsýslumann, fjórða konstabl(&vl constabulum) Klm. 3418."},{"a":"konstr","b":"n","c":"konstr, n. kløgtig Udvej, kraftigt Middel.Fld. III, 29330. 30814. 31926. Jvf. kynstr."},{"a":"konubú","b":"n","c":"konubú, n. Gaard, Husholdning som Be-siddes og forestaaes af en Kvinde. Grg.I, 1615. 13 (jvf 1617)."},{"a":"konuefni","b":"n","c":"konuefni, n. Kvinde som skal vorde ensHustru; k. Þormóðs DN. IV, 1218;E. sagðist ætla ur landi - at leitaat konuefni (kvónarefni 122 a12) sínuÞ.Jón 1410."},{"a":"konufé","b":"n","c":"konufé, n. hvad der er ens Hustrus Eien-dom. Hák. 781."},{"a":"konuhár","b":"n","c":"konuhár, n. Kvindehaar. Fld. III, 26616."},{"a":"konuklæði","b":"n pl","c":"konuklæði, n. pl. Kvindeklæder. Leif. 963."},{"a":"konukviðr","b":"m","c":"konukviðr, m. Moders Liv. Post. 90728,se under brugðligr."},{"a":"konulauss","b":"adj","c":"konulauss, adj. uden Hustru (kona 2);verða konulauss dvs. blive Enkemand,Vigl. 5229."},{"a":"konumál","b":"n","c":"konumál, n. 1) Løsagtighedsforseelse i Om- gjængelse med Kvinde, Sag derom, =kvennamál; verða sekr um konumálEb. 36 (648); Vatsd. 39 (644). 2) Sag som vedkommer en Kvinde i Alm.; Þ.lét sér stórum ílla líka til Þóris umkonumálit (nl. paa Grund af at Þorirhavde faaet til Hustru den Kvinde, han selv vilde have) Þorskf. 5825 jvf 5719 fg 26."},{"a":"konunám","b":"n","c":"konunám, n. Handling hvorved nogen Mand ulovligen sætter sig i Besiddelseaf en Kvinde for at beholde hende (eigahana; se under kona 2). Grág. 1893."},{"a":"konunga","b":"v","c":"konunga, v. (að) kalde en Konge, medKongenavn. Fm. VIII, 7510."},{"a":"konungaæfi","b":"n","c":"konungaæfi, n. Kongehistorie (jvf kon-ungabók). Isl. Indledn."},{"a":"konungaætt","b":"f","c":"konungaætt, f. Kongeslægt. Fm. IX, 2543;einn hverr af konungaætt í NoregiFris. 1278 (jvf Flat. I, 2179); kominnaf konungaætt, konungaættinni Fm.VII, 27925; Landsl. 2. 5 (276). 73; Rb. 14 (48 &vl 13. 19)."},{"a":"konungabók","b":"f","c":"konungabók, f. Bog som indeholder For- tællinger om Konger; i Besynderlighed:Bog som indeholder de norske Kongers Historie (= konungasögur Jómsv. 773;bók Noregs konunga Flat. I, 15218;æfisaga Noregs konunga Flat. III, 4694;æfi N. konunga OH. 111). Jómsv. 5832;Fris. 31."},{"a":"konungaerfð","b":"f","c":"konungaerfð, f. Arvegang hvorefter den ene Konge tager Riget i Arv efter den anden, = konungserfð. Rb. 14 (453)."},{"a":"konungaerfðatal","b":"n","c":"konungaerfðatal, n. Opregning af Reg-lerne for konungaerfð. Rb. 14 (4610. 12.496)."},{"a":"konungakyn","b":"n","c":"konungakyn, n. Kongeslægt, Kongefamilie. Flat. I, 9521; Fm. XI, 40624."},{"a":"konungamóðir","b":"f","c":"konungamóðir, f. Kvinde som har flere Sønner, der ere Konger (bera konungs-nafn); Gunhildr k. Flat. I, 15230."},{"a":"konungasætt","b":"f","c":"konungasætt, f. Forlig, Overenskomst hvor- ved Konger afgjøre sit Mellemværende. Flat. II, 2326."},{"a":"konungasaga","b":"f","c":"konungasaga, f. Fortælling om Konger; i Plur. om de norske Kongers Historie, seunder konungabók."},{"a":"konungaskipti","b":"n","c":"konungaskipti, n. Forandring hvorved et Land faar en anden Konge, end det før har haft. Pr. 7614."},{"a":"konungastefna","b":"f","c":"konungastefna, f. aftalt Møde mellemKonger. SE. I. 42315 fg; Fm. VII,6215; Sturl. I, 16; Thom. 18614."},{"a":"konungatal","b":"n","c":"konungatal, n. Kongerække, Opregning af et Lands Konger med Fortælling af deres Historie. Ágr. 224; Flat. II, 5202.III, 22936; NL. I, 3933."},{"a":"konungbarn","b":"n","c":"konungbarn, n. Person som er en KongesBarn. DN. VII, 101 (1181)."},{"a":"konungborinn","b":"adj","c":"konungborinn, adj. født af Kongeslægt. Hjörv. 32; OH. 1623; Fm. VI, 13425;konungborinn til ríkis Fm. VII, 88."},{"a":"konungborligr","b":"adj","c":"konungborligr, adj. ved sin Fødsel hørendetil Kongeslægt. Fm. VI, 1598."},{"a":"konungbréf","b":"n","c":"konungbréf, n. Kongebrev, Brev som erudfærdiget af Kongen. Ann. 7126."},{"a":"konungdjarfr","b":"adj","c":"konungdjarfr, adj. frimodig ligeover forKongen. Fm. XI, 20327."},{"a":"konungdómr","b":"m","c":"konungdómr, m. Kongedømme, kongeligVærdighed og Myndighed. Kgs. 13531;Landsl. 4, 2116; Rb. 14 (537); Fm.30618; Fsk. 51; Flat. II, 27814; allarstundir í konungdóminum hafði hannþat starfat, sem mest var til nytsemdarHeilag. II, 1604."},{"a":"konunglauss","b":"adj","c":"konunglauss, adj. uden Konge, = kon-ungslauss. Flat. II, 27813."},{"a":"konungliga","b":"adv","c":"konungliga, adv. paa en Maade som til-hører en Konge. Fm. VI, 9711."},{"a":"konungligr","b":"adj","c":"konungligr, adj. eiendommelig, som egner sig for, tilhører en Konge; k. refsingKgs. 14635."},{"a":"konungmaðr","b":"m","c":"konungmaðr, m. kongelig Person. Eg. 62(1451), Homil. 16226."},{"a":"konungr","b":"m","c":"konungr, m. Konge, (= kóngr). Flat. I,40 fg; Nero konungr Post. 306; mörgeru konungs eyru Sturl. II, 10920; kon-ungr modsat karl se under karl."},{"a":"konungríki","b":"n","c":"konungríki, n. Kongerige. Mork. 1621.2116; Fm. X, 27314."},{"a":"konungsæll","b":"adj","c":"konungsæll, adj. heldig til at faa en godKonge. Fm. XI, 2177."},{"a":"konungsætt","b":"f","c":"konungsætt, f. Kongeslægt, = konunga-ætt; af réttri Noregs konungsætt kom-inn Rb. 14 (489. 18)."},{"a":"konungsatseta","b":"f","c":"konungsatseta, f. kongelig Residents, =konungssetr. Fld. III, 1764; Finb. 394."},{"a":"konungsborg","b":"f","c":"konungsborg, f. Kongeborg, Stad, hvoriKonge residerer. Stj. 5191; Kgs. 267."},{"a":"konungsbréf","b":"n","c":"konungsbréf, n. Kongebrev, Brev som erudstedt af Konge. Fm. IX, 443 &vl"},{"a":"konungsbróðir","b":"m","c":"konungsbróðir, m. Konges Broder; Niko-lás k. Fm. VIII, 2685 (jvf Fm. VII,23029); Ormr er síðan var kallaðr kon-ungsbróðir Fm. VII, 23024."},{"a":"konungsbryggja","b":"f","c":"konungsbryggja, f. den til Kongsgaardenhørende Landgangsbrygge. Fm. VII,18327 (jvf Fris. 31328); ek skal hafakonungslægi ok konungsbryggju Fm.VI, 1824 (Fris. 2061) jvf Mork. 2021."},{"a":"konungsbú","b":"n","c":"konungsbú, n. en af de Kongen tilhørendeGaarde. Flat. I, 868. II, 22731 (OH. 11325); Eb. 59 (1333 jvf 13130)."},{"a":"konungsdagr","b":"m","c":"konungsdagr, m. Dag paa hvilken nogen skal møde frem ifølge et af Kongen ud- stedt dagsbréf (HE. II, 2146; DN. XII,21811); var ok thetta prof taketh írættom konungksdæghi DN. I, 86229(Aar 1463)."},{"a":"konungsdómr","b":"m","c":"konungsdómr, m. 1) = konungdómr.Barl. 18521; Landsl. 2, 74. 8. 2019; Rb. 14 (483. 11); 6 aura ból jarðar í Siggær-bœli - - -, er ek fékk af Hjarr-anda Alfssyni í sakareyri firir sín brot,er hann hafði í fallit viðr konungs-dóminn ok mik DN. IV, 2599. 2) Dom som afsiges af Kongen; vilja konungs-dóm á máli Sturl. II, 1164; bjóða e-tá konungsdóm Sturl. II 11620."},{"a":"konungsefni","b":"n","c":"konungsefni, n. Person som skal bliveKonge, er udkaaret dertil. Fm. VIII,38720. IX, 25414. 21; Hák. 105."},{"a":"konungseiðr","b":"m","c":"konungseiðr, m. Ed som Konge ved sin Regjeringstiltrædelse sværger sine þegnar.Jb. 50 (NL. IV, 2039) jvf Landsl. 2, 8."},{"a":"konungseiga","b":"f","c":"konungseiga, f. 1) Kongens Eiendomsret; mér er sagt, at ármenn konungs hafiþat fé allt upptekit ok kastat á kon-ungseigu Eg. 71 (1691). 2) hvad dertilhører Kongen som hans Eiendom, be-synderligen om det Kongedømmet til-hørende Jordegods. Hkr. 23019."},{"a":"konungseign","b":"f","c":"konungseign, f. = konungseiga 2. Fm.VI, 9611."},{"a":"konungserfð","b":"f","c":"konungserfð, f. Arvegang, hvorved Konge-dømmet tilfalder en anden efter Kon-gens Død, = konungaerfð. Landsl.2, 52; Eb. 14 (45 &vl 22)."},{"a":"konungserindi","b":"n","c":"konungserindi, n. Sag som skal udføres,foredrages paa Kongens Vegne, efterhans Befaling. Fm. VII, 1919."},{"a":"konungsfé","b":"n","c":"konungsfé, n. Kongen tilkommende Ind-tægt udenfor Landskylden af de kongeligeJordeiendomme. Flat. I, 869."},{"a":"konungsfrændi","b":"m","c":"konungsfrændi, m. Konges Slægtning;som Øgenavn: Fm. IX, 313 fg. 4323."},{"a":"konungsfundr","b":"m","c":"konungsfundr, m. Møde med Kongen, Tidda man finder, træffer ham; fara, ganga,leita til konungsfundar OH. 12031;Sturl. II, 11625; Fm. XI, 2761; Kgs.6510; gefa e-m gang á konungsfundFm. XI, 27527; hann vildi, at svá búitstœði til konungsfundar Sturl. II, 1165."},{"a":"konungsfylking","b":"f","c":"konungsfylking, f. Del af Hæren somstaar under Kongens umiddelbare An-førsel. OH. 21630."},{"a":"konungsgæfa","b":"f","c":"konungsgæfa, f. = konungsgipta; kon-ungsgæfan fylgir þér Flat. I, 3315(Fm. II, 6026)."},{"a":"konungsgarðr","b":"m","c":"konungsgarðr, m. Kongsgaard, Gaard,hvori Kongen har sit Tilhold, sin Boligeller sit Hjem, naar han opholder sigpaa det Sted, hvor den er beliggende. Eg. 62 (14322); er konungsgarðr rúmrinngangs, er þröngr brottfarar Eg. 71(1694); ef maðr drepr þann mann, erí konungs herbyrgi er, eða í návistuhans eða í konungsgarði eða í kon-ungsskipi, þó at konungr sé eigi ígarði eða i skipi Landsl. 4, 417; þeir(nl. húskarlar) skulu ok þjóna í kon-ungsgarði allt þat, er ræðismaðr krefrþá til, hvárt sem hann krefr þá tilferða eða til annars verknaðar í kon-ungsgarði Kgs. 583. 5; Páll Styrkárssonnotarius í konungsgarði DN. IV, 1953;í þeim kastala (nl. den som Kongen létgera þar, nl. í Konungahellu, at grjótiok torfi L. 12) var gjörr konungsgarðrFm. VII, 15913; konungsgarðr í Niðar-ósi nævnes Fm. VII. 20719; DN. III,1277; jvf breiðastofan í konungsgarðií N. DN. III, 1935. V, 1828; stofanundir kapelluna í konungsgarði í Nið-arósi DN. IV, 23112; konungsgarðr íBjögvin nævnes Fm. VII, 31336; jvfí konungsgarði í B. DN. I, 2045. II,7117. III, 1534; í Björgvin í málstof-unni í konungsgarði DN. I, 1103 fg;hann vígði ok postulakirkju í kon-ungsgarði í Björgvin Sturl. II, 7716jvf Icel.Sag. II, 37326; konungsgarðr íStafangri nævnes DN. II, 805; kon-ungsgarðr í Osló Fm. IX, 51015; kon-ungsgarðr í Túnsbergi Rb. 49 B18,hvor det heder: skulu útlenzkir menn- - alre í garða upp skipa nokonþungavarning né annan stað fyrr, enallar bryggjubúðir ero bygðar ok full-skipað(a)r millum konungsgarðs okskagans við Ólafs klaustr; ligesom kon-ungsgarðr í Jæmptalandi DN. VI, 4403jvf IX, 24712."},{"a":"konungsgata","b":"f","c":"konungsgata, f. Kongevei, Alfarvei, =þjóðgata. Stj. 33311."},{"a":"konungsgipta","b":"f","c":"konungsgipta, f. Kongelykke, Lykke somfølger en Konge og fremmer hans Fore-tagender, = konungsgæfa. Frs. 9823."},{"a":"konungsgjöf","b":"f","c":"konungsgjöf, f. Kongegave, Gave somnogen har modtaget af en Konge. Eg.38 (7525)."},{"a":"konungsherbergi","b":"n","c":"konungsherbergi, n. Hus, Værelse hvoriKongen opholder sig, = konungshús.Landsl. 4, 416; Fm. VII, 3144."},{"a":"konungshöfn","b":"f","c":"konungshöfn, f. Havn som tjener, skaltjene til Leie for Kongens Fartøi paahans Reise. Flat. II, 20137; forekom-mér som Stedsnavn Fm. IX, 4479."},{"a":"konungshöll","b":"f","c":"konungshöll, f. Kongens Pallads. Pr.8313 (Dan. 1, 4); Didr. 2558."},{"a":"konungshús","b":"n","c":"konungshús, n. = konungsherbergi. Grg.I, 2065."},{"a":"konungsjörð","b":"f","c":"konungsjörð, f. Jordeiendom som tilhørerKongen. Landsl. 3, 23."},{"a":"konungskosningr","b":"m","c":"konungskosningr, m. Kongevalg; koma íkonungskosning dvs. komme paa Valg tilKonge. Fm. VI, 9310."},{"a":"konungskveðja","b":"f","c":"konungskveðja, f. Hilsen som tilkommeren Konge. Bárð. 433."},{"a":"konungslægi","b":"n","c":"konungslægi, n. Sted hvor det tilkommerKongen at have sit Fartøi liggende, ogsom enhver anden maa fravige, naarhan vil bruge det (jvf konungshöfn).Fris. 20537. 20819; Hirðskrá 1325."},{"a":"konungslag","b":"n","c":"konungslag, n. et Slags Versemaal; saakaldes nemlig i Rögnvalds Háttatal Str. 37 (se Sv. Eigilssons Udgave af SnorraEdda S. 247 a3) det samme, som SE. I,67623 kaldes tröllsháttr."},{"a":"konungsland","b":"n","c":"konungsland, n. Land som tilhører Kon-gen. Sturl. II, 1161."},{"a":"konungslauss","b":"adj","c":"konungslauss, adj. = konunglauss. OH.1622; Fsk. 11313."},{"a":"konungslið","b":"n","c":"konungslið, n. Folk, Krigsfolk (lið 1), somer i Kongens Tjeneste. Fm. VIII, 707 fg"},{"a":"konungslúðr","b":"m","c":"konungslúðr, m. Lur, Trompet som bru-ges i Kongens hirð. Fm. VII, 2871."},{"a":"konungslykill","b":"m","c":"konungslykill, m. Kongens Nøgel dvs. det Red-skab, hvormed Kongens Tjener paa hansVegne opbryder, hvad der er lukket, naarman paa given Opfordring ikke vil aabne det; men ogsaa i Alm. om det Red-skab (Øxe), hvormed nogen opbryder hvadhan ikke paa anden Maade kan faaaabnet; bera konungslykil at kistu,húsi, búri Bp. II, 1529; Mork. 266. 14(Fm. VI, 18815. 26); Íllugi spratt þá uppok hafði eina handöxi í hendi, hanngengr at kistunni ok mælti: ek hefiat varðveita konungslykil þann, er atöllum kistum gengr ok lásum, nú munek með þeim upp lúka kistunni, ef þúvill ekki selja mér lykil Fbr. 464."},{"a":"konungsmaðr","b":"m","c":"konungsmaðr, m. Mand som er i KongensTjeneste. Kgs. 5832. 7719; Eg. 5 (812);OH. 21614; Fm. VII, 31411; Sturl. II,11417; Fld. II, 3497 fg"},{"a":"konungsmágr","b":"m","c":"konungsmágr, m. Person som er Kongensbesvogrede; Einarr prestr k. Anal. 12226."},{"a":"konungsmál","b":"n","c":"konungsmál, n. Tiltale, Sag, hvori Kon-gen søger at faa nogen idømt Straf. Fm. VII, 1195. VIII, 2705."},{"a":"konungsmörk","b":"f","c":"konungsmörk, f. Skov som er KongensEiendom. Landsl. 3, 24; NL. I, 43724(Grg. II, 1961); Fm. XI, 32417."},{"a":"konungsnafn","b":"n","c":"konungsnafn, n. Kongenavn, kongelig Vær-dighed og Myndighed; beiða sér kon-ungsnafns Fm. VII, 110; gefa e-m kon-ungsnafn Fm. VII, 12; Flat. I, 506.III, 26937; koma til konungsnafns Fm.X, 37813 (Ágr. 311); bera konungsnafnFlat. I, 15234. II, 6813; Fm. IX. 25512;báru konunganöfn G. ok R. Flat. I,15224."},{"a":"konungsnautr","b":"m","c":"konungsnautr, m. værdifuld Gave, somnogen har faaet af en Konge. Laxd.46 (13422); Gunl. 7 (2265)."},{"a":"konungsníðingr","b":"m","c":"konungsníðingr, m. Forræder mod sinKonge. Fm. VIII, 38710."},{"a":"konungsprýði","b":"f","c":"konungsprýði, f. kongelig Pragt. Er. 15."},{"a":"konungsréttr","b":"m","c":"konungsréttr, m. Rettighed som tilkommerKongen. Fm. VII, 3057."},{"a":"konungsríki","b":"n","c":"konungsríki, n. Kongerige, = konungríki;Noregs k. Landsl. 3, 31; DN. IV, 1885;England ok Skotland er ein ey, ok erþó sítt hvert konungsríki Symb. 1423jvf Thom. 48725."},{"a":"konungssæti","b":"n","c":"konungssæti, n. Sted hvor Kongen sidder; skyldi konungssæti vera á þann bekk,er vissi móti sólu Fm. VI, 43916; svásem eitt konungssæti meðr Israels folki(om Samaria) Stj. 7615 jvf Fm. IX,330 &vl 6; aldri hugðu þeir, at rangrdómr mundi dœmast at því konungs-sæti Kgs. 2615 (jvf 267. 10)."},{"a":"konungssetr","b":"n","c":"konungssetr, n. Kongeresidents, = kon-ungsatseta. Fm. IX, 330 &vl 6."},{"a":"konungsskip","b":"n","c":"konungsskip, n. Fartøi, Skib som harKongen ombord. Landsl. 4, 417; Fm.VII, 1954. 2877. VIII, 3882; Eg. 9 (1521)."},{"a":"konungsskrúð","b":"n","c":"konungsskrúð, n. kongelig Høitidsdragt. Heilag. I, 67020."},{"a":"konungsskrúði","b":"m","c":"konungsskrúði, m. d. s. Stj. 60230."},{"a":"konungssómi","b":"m","c":"konungssómi, m. kongelig Anseelse. Fris. 28526."},{"a":"konungssonr","b":"m","c":"konungssonr, m. Kongesøn. Fm. VII,305 &fg. . III, 57016."},{"a":"konungsstofa","b":"f","c":"konungsstofa, f. = konungsherbergi.Fm. VIII, 16617."},{"a":"konungssveit","b":"f","c":"konungssveit, f. de Mænd som ere i Kon-gens Følge (= hirðsveit? jvf Fm. VIII,20625). Fm. IX, 226."},{"a":"konungssýsla","b":"f","c":"konungssýsla, f. Kongens Ombud ellerFuldmagt; hann fékk honum ok finn-ferð, konungssýslu á fjalli ok finnkaupEg. 8 (1218); hann hafði þá langa hríðfinnkaup ok konungssýslu á mörkinniOH. 10116."},{"a":"konungsteigr","b":"m","c":"konungsteigr, m.? k. í Byklabœ (Sæters-dal) DN. I, 101217."},{"a":"konungstekja","b":"f","c":"konungstekja, f. 1) Kongen tilkommendeIndtægt. Flat. I, 7022; Fm. IV, 11813. 2) ens Udkaarelse, Antagelse til Konge.Stj. 4453; Fm. VI, 39619. IX, 25528.3305."},{"a":"konungstign","b":"f","c":"konungstign, f. Kongeværdighed. Fm. III,4824; VII, 2216."},{"a":"konungsvald","b":"n","c":"konungsvald, n. 1) kongelig Magt og Myn-dighet. Thom. 4663. 2) kongelig Fuld-mag0t; sá er konungsvald hefir í henditil réttra refsinga Landsl. 9, 114."},{"a":"konungsveldi","b":"n","c":"konungsveldi, n. Land som er undergiveten Konges Magt og Myndighed, =konungsríki; skulo fylgja ómaga aflandi - í konungsveldi annat Frost.4, 345."},{"a":"konungsvígsla","b":"f","c":"konungsvígsla, f. Indvielse til Kongevær-dighed ved Kroning og Salvelse. Fm.VII, 3065; Landsl. 2, 811; Konung. 40029. 40432."},{"a":"konungsþegn","b":"m","c":"konungsþegn, m. Kongens Undersaat. Sturl.II, 1161."},{"a":"konungsþegnskylda","b":"f","c":"konungsþegnskylda, f. Undersaats For-pligtelse mod sin Konge. Jb. 49 (NL. IV, 20329)."},{"a":"konungsþing","b":"n","c":"konungsþing, n. Ting som holdes af Kon-gen. Landsl. 7, 564 fg"},{"a":"konutak","b":"n","c":"konutak, n. d. s. Hítd. 1717."},{"a":"konutak","b":"n","c":"konutak, n. Handling hvorved en tagersig en Kvinde til Hustru. Hítd. 1717."},{"a":"konuvísa","b":"f","c":"konuvísa, f. Vise (vísa) som er digtet om kona; ek hefi kveðit vísur nökkurar ívetr, er ek kalla konuvísur, er ek hefiort um Hákon jarl, því at jarl erkona kendr í skaldskap Flat. I, 21020jvf 2125 fgg"},{"a":"konvent","b":"f","c":"konvent, f. Samfund hvori flere ere for-enede. Heilag. II, 6646; til samkundueða konventar klaustramanna Heilag. II, 47210."},{"a":"konventa","b":"f","c":"konventa, f. Munkenes Collegium somunder Abbedens Forsæde havde at for-handle i Klosterets Anliggender, lat. conventus. Mk. 287. 406 (DN. XII,526. 1678); DN. IV, 136 &fg. . , 2219.2412. XI, 563."},{"a":"konventubróðir","b":"m","c":"konventubróðir, m. Munk som er Medlemaf et Klosterkonvent. Mk. 284 (DN. XII, 1676."},{"a":"konventuhús","b":"n","c":"konventuhús, n. Værelse hvori KlosteretsKonvent har sine Sammenkomster (jvf kapituli); í lítlo konventuhúsi í fyrr-sagdo váro klaustri (í Halsno) DN. IV, 5495."},{"a":"konventustofa","b":"f","c":"konventustofa, f. d. s.; konventustofan íUtsteni DN. V, 6963."},{"a":"kópa","b":"v","c":"kópa, v. (pt) glo, se for sig med et stir-rende, men tillige sløvt Blik. Hm. 16."},{"a":"koparkanna","b":"f","c":"koparkanna, f. Kande, Kar af Kobber. Bolt. 1661; koparkanna, sem í liggja 3kannor DN. V, 8357."},{"a":"koparkross","b":"m","c":"koparkross, m. Kors gjort af Kobber.Kalfsk. 83 b9."},{"a":"koparr","b":"m","c":"koparr, m. Kobber. Stj. 883; Flat. II,2991; Clar. 95; Mork. 4723."},{"a":"koparskrín","b":"n","c":"koparskrín, n. Skrin som er gjort af Kob-ber. Kalfsk. 83 b13."},{"a":"koparslagari","b":"m","c":"koparslagari, m. Kobbersmed, Kobberslager.DN. III, 69717. V, 9394."},{"a":"koparstika","b":"f","c":"koparstika, f. Lysestage (jvf kertistika)af Kobber. Æf. 2736."},{"a":"koparstop","b":"n","c":"koparstop, n. Bæger, Støb (staup) somer gjort af Kobber. DN. V, 1468."},{"a":"kópheldr","b":"adj","c":"kópheldr, adj. stærk nok til ikke at gjen-nembrydes af Sælhund (fær. kópur Antiqv. Tidsskr. 1849-1851 S. 192 fg, = kobbi); nótr kópheldr DI. I, 59718."},{"a":"koppaðr","b":"adj","c":"koppaðr, adj. prydet med Figurer af Skik-kelse som koppr; koppat handklæði Kalfsk. 84 a13."},{"a":"kopparajárn","b":"n","c":"kopparajárn, n. Jern, Redskab af Jern,som bruges af koppari; flest tré vóruþar með kopparajárnum rend Fm. V,33913."},{"a":"koppari","b":"m","c":"koppari, m. Person som forarbeider Kar(koppr). Byl. 6, 85; deraf Steds-navnene Koppararúð (ogsaa i den for-kortede Form Kopparúð EJb. 13621.438) EJb. 15425. 414 fg. 41932; Koppara-vík EJb. 8724."},{"a":"koppr","b":"m","c":"koppr, m. (G. -s, N. Pl. -ar) 1) Kop, Kar,Fordybning eller Hulhed, hvori man kansamle eller bevare noget. Frost. 2, 215;Bp. I, 64018. 7216; Stj. 5908; koppar ok ker Gyð. 6230. 2) halvkugleformig Forhøining paa Overdelen af en Hjelmi Lighed med en omvendt Kop. Didr.3556; Fld. III, 53526. 3) Øiehulheden;slær sik eitt horn at auga hestsinssvá furðuliga snart, at stikillinn stingrþat brott or koppinum niðr í leir Bp. II, 17727. - Jvf. eng. cup, fr. coupe,nht. kopf DWb. V, 1744 fg. 1747 fg,lat. cuppa &c. Diez3 I, 138. "},{"a":"köppusteinn","b":"m","c":"köppusteinn, m. Kampesten. Barl. 16526."},{"a":"kopr","b":"m","c":"kopr, m. (G. -rs) var Navnet paa en Del af Kjøbstaden Bergen, som var beliggendeovenfor Mariekirken, = kofr. Fm. VIII,1918. IX, 3014."},{"a":"kópr","b":"m","c":"kópr, m. (G. -s) Sælhund, = selr (seunder kópheldr)? forekommer som Øge-navn: Asbjörn k. DN. I, 7."},{"a":"köpurmáll","b":"adj","c":"köpurmáll, adj. overmodig i sin Tale. Fld. II, 1282."},{"a":"köpurmálugr","b":"adj","c":"köpurmálugr, adj. d. s. Fld. II, 23323 jvf&vl"},{"a":"köpurorð","b":"n","c":"köpurorð, n. overmodigt Ord. Klm. 463&vl 1."},{"a":"köpuryrði","b":"f","c":"köpuryrði, f. Overmodighed i Ord. Klm.4631; Didr. 18617."},{"a":"köpuryrði","b":"n","c":"köpuryrði, n. overmodig Tale. SE. I,1509."},{"a":"kör","b":"f","c":"kör, f. Seng, især Sygeseng; þat dreymdimik enn, at ek lægi í kör ok væriráðinn bani mínn Völs. 16717 (c. 13)jvf Guðr. 2, 43 (44); kör (heitir) sæng(Heljar) SE. I, 10610; hann lagðist írekkju af harmi ok elli, S. kom tilhans -, bað hann hressa sik, sagði,at allt var annat athœfiligra en þatat auvirðast ok leggjast í kör Eg. 24(467); liggja í kör dvs. ligge til Sengs,være sengeliggende, Flat. I, 42317; Bp.I, 35114. II, 2516; Post. 4032."},{"a":"kör","b":"n","c":"kör, n. Valg, = kjör. OH. 9733."},{"a":"kórbók","b":"f","c":"kórbók, f. Bog, som indeholder de Sangemed tilhørende Noder, der skulle syngesi Koret af de underordnede Geistlige. Bp. I, 84715."},{"a":"kordúna","b":"f","c":"kordúna, f. Korduanskind, gfr. cordewan,nfr. cordouan, se V. Gay Glossairearchéologique I, 427; Jahrb. f. rom.u. engl. Lit. VII, 38."},{"a":"kordúnuhosur","b":"f pl","c":"kordúnuhosur, f. pl. Strømper eller bótargjorte af Korduanskind (jvf Rb. 2, 78;Bonaventure de Perier ed. de P. L.Jakob Paris 1858 S. 1091 med Anm.;gfr. heuses de cordoan V. Gay gloss.archéol. S. 427 b25). Flat. II, 3432."},{"a":"kordúnuskór","b":"m","c":"kordúnuskór, m. Sko af Korduanskind.Klm. 3225."},{"a":"kórdyrr","b":"f pl","c":"kórdyrr, f. pl. Kordør, Dør som fører indtil Koret. Fm. XI, 27328."},{"a":"korell","b":"m","c":"korell , m. Koral, = kurell (se dette Ord);eith paternosterband medh korell okforgyllta sylfsteina DN. V, 64020; eithbandh helthene af kaarele en heltheneaf aghathe DN. IX, 32510."},{"a":"korf","b":"f","c":"korf, f. (Pl. -ar) Kurv (lat. corbis, mht.korp Mhd Wb. I, 863 a7; ght. chorpGraff. IV, 486). Stj. 2017; Heilag. I,3278 fg; jvf korver."},{"a":"kórhald","b":"n","c":"kórhald, n.? DN. IV, 56420 ; jvf viku-hald."},{"a":"køri","b":"f","c":"køri, f. = keri; þá er maðr heilundi,er køra kennir inn til heilabasta Grág. 3522."},{"a":"køri","b":"m","c":"keri eller køri, m. Tap; þat (hvilket?)kallaði hann hæl eða kera jarðarinnarSE. II, 63026; brendi læknir með jarniundir knéskelina -, ok féll or vágrmikill, þá var hafðr í keri, ok gjörðistá hol mikit Heilag. I, 29417 jvf 29614;kipti þá prestr knífinn burt or sárinu- -, dró í sárit lereptskera ok battum síðan - -, þriðja daginn leysa þeirtil, ok mátti prestr þá stinga minnstafingri í sárit, er kerinn var út dreginnBp. I, 37813; þá er maðr heilundi, erkøra kennir inn til heilabasta Grág.3522 fg; som det synes, blev keri brugtsom en Betegnelse af det masculine Avle-lem, nl. i det sammensatte Ord rjúpkerisaaledes at herved betegnes Hanrypeni Lighed med at refkeila betegner Hun-ræven: þeir (nl. fuglar, er læmingarheita) ero meiri en rjúpkerar Gísl.6730; desuden synes det ogsaa forekommei Ordet sælkeri."},{"a":"kóri","b":"m","c":"kóri, m. = kórr; til kóra skal hverr (nl. sá prestr, sem biskup í Osló hvarreptir annan skipar at þjóna at þvíaltari L. 21 fg jvf EJb. 28423) ok ganga um allar tíðir sem annarr vica-rius, en ekki vikuhald halda DN. IV,11537."},{"a":"kórkápa","b":"f","c":"kórkápa, f. Korkaabe. Sturl. I, 23926;Fm. IX, 5322. allir (prestar) skolu yfir-slopp ok kórkápu eiga Stat. 3089."},{"a":"korki","b":"m","c":"korki, m. Havre (irsk coîrce, corca; se Soph. Bugge i Nord. Tidsskr. f. Philol.& Pædag. VI, 92 fg). SE. II, 49314;jvf Stedsnavnet korkabúðir Bolt. 4320."},{"a":"körlægimaðr","b":"m","c":"körlægimaðr, m. d. s. DN. VII, 10221."},{"a":"körlægr","b":"adj","c":"körlægr, adj. sengeliggende. Post. 4032;höfðu þeir ok enn þat í vitnisburðisínum, at optnefndr Þormóðr lá 4 vetr\"köllegr\" maðr áðr, en guð kveddiandar hans DN. III, 16531."},{"a":"körleginn","b":"adj","c":"körleginn, adj. saadan som har ligget tilSengs, været sengeliggende; fann hannsjúkan mann körleginn um 8 vetr Post.403 jvf &vl"},{"a":"körlegsmaðr","b":"m","c":"körlegsmaðr, m. sengeliggende Person, =körlægr maðr, körlægimaðr, kararmaðrStj. 15822."},{"a":"korn","b":"n","c":"korn, n. 1) Korn i Alm. (jvf DWb. V,181525-68); kvámu till hans á Faxstöð-um á akri ok leigumála sjalfs síns, semhann skyldi sjá um korn sítt DN. IV,90 (881); hann hafði sótt korn umdaginn ok kom heim til eldhúsduraSturl. II, 9717; sumir skáru korn,sumir báru heim korn, sumir hlóðuFlat. II, 347; þat sumar var korn heldrúárvænt Flat. II, 22722; var í Þránd-heimi hallæri á korni -, en korn vargótt austr í land OH. 10224. 26; ef maðrá korn falt í staða (&vl stáli) eða heyLandsl. 7, 121; korn ok halmr Rb. 10,210; er ok svá í láfanum, at kornitliggr undir sáðunum Homil. 16628;láfamaðr kastar með einu keri því,sem ventilabrum heitir, útíndu kornimeð sauri ok sáðum ok ögnum Post.88618; í láfanum eru ok mjök fá korninþau, er hirð eru ok í hlöður borinhjá því, sem sáða haugarnir eða agnaHomil. 16719; nýtt korn - melta korn,- korn eða mjöl Landsl. 7, 145. 7; svávíða sem karlar korni sá Heið. 33 (3818);fœra menn niðr korn sín Nj. 110(16925); hann gengr á sáðland sítt oksár þar niðr korninu Nj. 53 (825) jvf112 (17014); fig. er ok íllu korni tilsáð, enda mun íllt af gróa Nj. 116 (17425);hleifr er görr af mörgum kornumHomil. 12419; forn, mikil korn dvs. gam-melt, meget Korn, OH. 10228. 1138; Fm.VII, 1733; flytja, kaupa, selja kornOH. 11317. 35. 37; jvf 11434. 37. 1158. 12;gefa korn hestum OH. 3129; ala hestá korni vetr ok sumar Þorskf. 5712;sáld korns Sturl. II, 12318; kýrlag kornsse under kýrlag; om Kornafgift: Ólafs-korn var et Slags Afgift til Domkapitleti Niðarós (jvf Ólafssáð, Ólafsfé, Ólafs-tollr) Frost. 2, 339; DN. V, 6168;Mikjálskorn var en anden Afgift, dervistnok oprindelig som korndeild á Mi-kjálsmessodag ydedes til de fattige(Frost. 2, 333), men senere tilfaldt visse Kanniker ved Domkapitlet i Niðarós forAfholdelse af Sjælemesser til afdødeFattiges bedste ved de dem tillagte AltereBolt. 1 fg; DN. V, 607. 616 fg. 622 fg.626 fg. 630 fg. 660 (47223). 2) Byg iSærdeleshed (Folkespr. korn, reinkornsom den væsentligste Kornsort; jvf DWb.V, 18164 fgg); nævnt ved Siden af hveitiog rugr Byl. 6, 164; Rb. 4917; vedSiden af rugr DN. I, 90212. 100812.VII, 47020; halft pund rugar, pundkorns Kalfsk. 45 b20; í korni fimmlestir ok halft fjórða pund korns DN.II, 9311. Jvf. Heilag. I, 830: korn ereigi borit fyrr í bygghlöðu, er þater áðr barit af halmi, hvor lat. hor-reum vistnok paa Grund af Ordets Lig- hed med hordeum er oversat med bygg-hlaða, og dette igjen har foranlediget,at triticum er gjengivet ved korn. 3) Frø (jvf DWb. V, 181427-44); fékkengillinn honum þrjú korn or epliþví, er faðir hans hafði etit - -; skaltuþá þessur korn leggja undir tungu-rœtr honum dauðum, en þau munuvaxa í þrjá apaldra stóra, man einnverða cedrus, annarr cipressus, þriðipinus Heilag. I, 3006 (Anal.2 (20613));af lítlu korni sáðs rennr upp hit mestatré Leif. 2112 fg. 4) Gran, Smule, lat.granum jvf Gloss. V38 fg (447 fg); drótt-ning sker þá annan (bita) ok lætr ímunn henni, ok þar kemr lítit kornniðr af þeim bita Fld. I, 5421."},{"a":"kornamstr","b":"n","c":"kornamstr, n. Kornstak; var H. bóndiuppi á kornamstri einu ok hlóð Flat.II, 50910."},{"a":"kornár","b":"n","c":"kornár, n. Kornaaring, Afgrøde som Aaret skal give (jvf ár 2); kornárit brastFlat. I, 7033."},{"a":"kornbretaland","b":"n","c":"kornbretaland, n. 1) Cornwallis. Bret.8 (13822). 9 (1465). 12 (15611). 25 (4 &vl8). 2) Distriktet Cornoaille i Nedre Bre- tagne. Str. 6123. 6827. 11429. 1199."},{"a":"kornbretar","b":"m pl","c":"kornbretar, m. pl. Indbyggere i Cornwallis.Bret. 33 (841). 38 (10210). 41 (13333)."},{"a":"kornbundin","b":"n","c":"kornbundin, n. Kornbaand, Neg. Hb. 3417."},{"a":"korndeild","b":"f","c":"korndeild, f. Almisse som ydes i Korn til Deling mellem de fattige; gera korn-deild á Mikjálsdegi Frost. 2, 333; seMikjálskorn under korn 1."},{"a":"kornfeitr","b":"adj","c":"kornfeitr, adj. fed af Fodring med Korn;om Hest: Fm. XI, 28016."},{"a":"kornfrjó","b":"n","c":"kornfrjó, n. Kornafgrøde; hit nœgsta meðhveiti ok öllum öðrum kornfrjófumHeilag. I, 33032 (Pr. 44829)."},{"a":"korngerð","b":"f","c":"korngerð, f. Korndyrkning, Kornavl; afsáðplóg ok korngerð fœddi hón þáStj. 16425."},{"a":"korngildr","b":"adj","c":"korngildr, adj. som skal betales i Korn;2 merkr gulls bæði korngilt ok bú-gilt DN. I, 2957."},{"a":"korngyðja","b":"f","c":"korngyðja, f. Kornets Gudinde; om Ceres:Stj. 8314."},{"a":"kornhestr","b":"m","c":"kornhestr, m. Hest som fødes med Korn(jvf kornfeitr, = gsv. kornhæst Smál.lag). Thom. 48610."},{"a":"kornhjalmr","b":"m","c":"kornhjalmr, m. Indretning, Stillads til deri at oplægge utærsket Korn (se hjalmr2 og 3). OH. 11336; undir kornhjalm-inn (= Vulg. juxta acervum mani-pulorum Stj. 4248 (Ruth 3, 7); funduþeir kornhjalm af tré Flat. I, 54123.Jvf. sumir hlóðu korninu í hjalma eðahlöður OH. 3026 fg"},{"a":"kornhlaða","b":"f","c":"kornhlaða, f. Opbevaringshus til deri athenlægge Korn. Post. 11026. 31110; kal-laðu Misiam kornhlöðu Ceres Stj. 8313;særligen til Opbevaring af den utærskedeAfgrøde (jvf OH. 3027): Eg. 11 (209);DN. V, 28627. VI, 31911."},{"a":"kornhús","b":"n","c":"kornhús, n. d. s. Post. 31113 (jvf 31110)."},{"a":"kornjörð","b":"f","c":"kornjörð, f. Jord som bærer Korn; sumukorninu seri hann í góða kornjörðHom. 10220."},{"a":"kornkaup","b":"n","c":"kornkaup, n. Kornkjøb, Indkjøb af Korn. OH. 11338 (Flat. II, 22837); Landsl.7, 149."},{"a":"kornkippa","b":"f","c":"kornkippa, f. Kurv (kippa) hvori man hardet Korn som man skal udsaa. Nj. 53(824). 112 (17014)."},{"a":"kornkýrlag","b":"n","c":"kornkýrlag, n. saa meget Korn som erlige i Værdi med 1 kýrlag, = kýrlagkorns. Kalfsk. 55 a7."},{"a":"kornlóð","b":"f","c":"kornlóð, f. Kornafgrøde. DN. I, 4388."},{"a":"kornsala","b":"f","c":"kornsala, f. Kornsalg, Salg af Korn. OH.11417 (Flat. II, 22824); Landsl. 7, 14&vl 1."},{"a":"kornskáli","b":"m","c":"kornskáli, m. Hus som benyttes til Opbe-varing af det tærskede og rensede Korn; í annan stað flýgr (ved Kastningen paaLaaven) allt úfalsat korn þat, semhann fær í kornskála Post. 88624."},{"a":"kornskurðarjárn","b":"n","c":"kornskurðarjárn, n. Eggjern som bruges til kornskurðr. Heilag. II, 8814."},{"a":"kornskurðarmaðr","b":"m","c":"kornskurðarmaðr , m. Mand som giver sigaf med at skjære Korn paa Ageren. Stj.4225. 10; Heilag. I, 24918."},{"a":"kornskurðarmánaðr","b":"m","c":"kornskurðarmánaðr, m. Maaned i Aaret,inden hvilken Kornets Skjæring foregaar,den næstsidste Maaned i Sommerhalv-aaret. SE. I, 5121 fg"},{"a":"kornskurðartíð","b":"f","c":"kornskurðartíð, f. Tid af Aaret, paa hvil-ken man skjærer Kornet. Post. 69333."},{"a":"kornskurðartími","b":"m","c":"kornskurðartími, m. d. s. Stj. 615. 35413;Heilag. II, 889. 18. 4527."},{"a":"kornskurðr","b":"m","c":"kornskurðr, m. Kornets Afskjæring paaAgeren. Stj. 43810. 13; DN. IV, 617."},{"a":"kornslátta","b":"f","c":"kornslátta, f. kaldes det, ef maðr slærupp fyrir manni (dvs. afmeier Korn somtilhører an anden?) 5 mæla sáð eða meiraFrost. 15, 13 Indholdsfort. (S. 2544)."},{"a":"kornspell","b":"n","c":"kornspell, n. Skade som tilføies en paadet ham tilhørende Korn, Bod eller Er-statning derfor. Rb. 10, 211."},{"a":"korntíund","b":"f","c":"korntíund, f. Korntiende, Tiende som ydesaf eller i Korn. Kalfsk. 37 b11. 53 b1;DN. V, 437."},{"a":"kornvist","b":"f","c":"kornvist, f. Kornvarer. OHm. 492."},{"a":"kórón","b":"f","c":"kórón, f. = kóróna; skolu þeir ok erfalausafé ok gripu þá, sem eigi heyrakórónenni (dvs. konungdóminum) tilLandsl. 2, 79."},{"a":"kóróna","b":"f","c":"kóróna, f. Krone, = krúna. Flat. II,242; vígja e-n undir kórónu (dvs. til atbære Kronen som Konge) Fm. X, 10715;Sturl. II, 782; Játv. 7 (3013); E. Noregskonungr bar kórónu fjórða dag páscha(Aar 1290) Ann. 3018. 5114. 713. 1438;ríðarar undu saman kórónu ur þyrnumHomil. 17311 (Matth. 27, 29)."},{"a":"kóróna","b":"v","c":"kóróna, v. (að) krone, = krúna. Flat.II, 241; Fm. VII, 30619; om Tilnavnet hinn kórónaði, som bares af flere norskeKonger, se K. Maurer das älteste Hof-recht des Nordens S. 9 fgg; i fig.Betydn. (jvf 2 Tim. 2, 5. 4, 8; Jac. 1,12) Heilag. II, 8921."},{"a":"korporall","b":"m","c":"korporall, m. Linklæde, hvori Hostien ellerdet i Messen indviede Brød nedlagdesog bevaredes (mlat. corporale Du CangeI, 12316 fgg jvf III, 9943 fg. 1006 fgg).Hom. 20714; Mar. 12824."},{"a":"korporalshús","b":"n","c":"korporalshús, n. Gjemme (hús), mlat. cap-sula (Du Cange I, 123143), hvori kor-porall med sammes Indhold nedlagdes Mar. 12825. 1291 fg"},{"a":"korpr","b":"m","c":"korpr, m. Navn, = hrafn (som i Folke-sproget og Svensk, jvf lat. corvus, cata-lon. corp). SE. II, 48811."},{"a":"kórprestr","b":"m","c":"kórprestr, m. Prest som vicarierer foren kórsbróðir jvf vicarii mods. prest-ar þeir sem provendor hafa DN. I,9263 fg; kórsbrœðr ok prestar at Maríukirkju = kanukar ok kórprestar DN.II, 2902. 15; 5 peninga beztu, er komaá háaltari útan gull, á hverr kórsbróðirhafa, er messuviku á, á hvern dag oksvá hverr prestr (= kórprestr?) athverju altari, er hann synger at DN.III, 3419 fg. = 3523 fg; saa og DN. IV,11527 se under kóri; kórsbrœðr okprestar í fyrnefndu kommuni DN. III,14618 jvf 16. 21). DN. II, 29015 (se ovenfor);gifuir ek - kanikom allom í Nidroos 4nobill til skiftis - -, item kórprest-unom 1 nobill DN. V, 64011. 15 fg; Bot-olfr kórprestr (i Stavanger) DN. IV,8463; bjóðum vér yðr -, at þér sendithann suðr í Skálholt, ok vígist hannaf Jóni biskupi, en síðan sé hann hérheima (nl. í Hólum) kórprestr þar tilbiskup kœmi Bp. I, 8769; gaf hann(nl. Biskop Laurentius at Hólum) - -öllum kórprestum kyrtil sœmiliganhverjum Bp. I, 87535."},{"a":"kórr","b":"m","c":"kórr, m. (G. kórs, af lat. chorus) 1) Kor, den inderste Del af Kirken, hvor dennes Hovedalter har sin Plads, = sönghús;í kórnum á bak háaltari Symb. 589;leikmönnum skal eigi þolast at standaí sönghúsi (&vl kór) hjá klerkum meðanþeir flytja tíðir, útan þeim einum, semlesa eða syngja með þeim Stat. 2671;rentor hverjar (dvs. hverrar) provendo,er laus hefir vorðit í Kristskirkju kórDN. III, 3428; synodum hafa ok vicha-rios setja í kór eða or mátto þeir(nl. kórsbrœðr) ok gerðo (i det Til-fælde at erkibiskop var ei heima L. 43),sem hann væri sjalfr í hjá DN. III,3447; vel ek mér legrstað inni í kór-enum í Áss kirkju DN. III, 2964; S.konungr - lét - flytja hann (nl. Há-konar herðibreiðs Lig) norðr til kaup-angs ok leggja í steinvegginn í Krists-kirkju fyrir sunnan í kórinum Fm.VII, 2914; var lík hans (nl. Sigurðarjórsalafara) - jarðat í Hallvarðskirkju,liggr hann í steinvegginum útar frákórinum fyrir sunnan fram Fm. VII,1746. 2) Galleri i en Kirke (jvf Folkespr.kor 3 Aasen 380 b26); bindum vér (nl.kórsbrœðr í Niðarósi) oss, vicarios váraok alla vára eptirkomanda at skrá-setja nafn þeirra, þegar vér fregnumþeirra fráfall, ok lesa láta móti hverj-um ártíðadegi þeirra á kór uppi firirfolke ok halda æfinliga ártíð þeirraDN. II, 8711; um messuna stóð Misselriddari uppi á kórinum ok undraðistmjök atferð vígslunnar, því at þat erekki siðr at kóróna konunga í Skot-landi Fm. X, 2097; þen prestar, semfyrsagt (nl. L. 5) Marí altare undirkórenum (nl. Marí kirkju í Osló) hæfuirDN. IV, 5829 jvf 5. 3) Forening af syn- gende Personer, Sangkor; eru þá settirtvennir kórar at syngja letanias Klm.54527; gerðu skald - - ljóðsönga þá,er gerast í hörpum, gigjom, simphanom- - ok kórom ok allskonar öðrumstrengleikum Str. 127; dreymdi hann(nl. Laurentius) merkiligan draum, athann þóttist standa upp yfir lestra-kór - - (og denne Drøm tydedes hamsaaledes:) þar sem þú vart kominnyfir kórinn hér at Hólum, þar muntuvera settr ok yfir skipaðr þann kenni-manna kór, sem hér á Hólum erBp. I, 82322. - Jvf. kapellukórr, lestra-kórr."},{"a":"kórsbróðir","b":"m","c":"kórsbróðir, m. Kannik (lat. canonicus),= kanukr, Medlem af Konvent ved Kathedral eller Kollegialkirke. Anecd.183; Bp. I, 80822. 822 fg; DN. III, 34fgg. 105. 1107. 146. IV, 4825; VinaldrH. klerkr várr ok kórsbróðir í OslóDN. VI, 26622 jvf II, 4827; kórsbróðirvárr dvs. Medlem af vort Domkapitel eller Kollegiat. DN. IX, 973; 4 kórsbrœðrved Kongens kapella á TúnsbergshúsiDN. III, 1107; kórsbróðir at Postula-kirkju DN. II, 1653. VIII, 1388; kýsek mér legstað í kórsbrœðra fjórðungat Syptuns kirkju DN. IV, 3745."},{"a":"kórsbrœðragarðr","b":"m","c":"kórsbrœðragarðr, m. Gaard hvori Kanni- kerne ved en Kirke have sine Boliger.DN. II, 27610. 4826. 21. III, 105. IV,26313. 35017. 4825. 4839. IX, 52019. 52125(jvf i Plur. 5178). XI, 3418; testamen-tum þæt sem M. - gerði - til Krist-kirkju i Niðarósi ok kórsbrœðragarðsDN. II, 645."},{"a":"kórsbrœðrasveinn","b":"m","c":"kórsbrœðrasveinn, m. Person som er iKannikernes Tjeneste. DN. II, 48225."},{"a":"korshald","b":"n","c":"korshald, n. for kosthald. DN. IV,26312."},{"a":"kórsmíð","b":"f","c":"kórsmíð, f. Opførelse af Kor eller söng-hús. Bp. I, 70636."},{"a":"korvér","b":"n","c":"korvér, n. Kurv (jvf korf). lat. canistrum.Stj. 2014 & &vl 5 (1 Mos. 40, 16)."},{"a":"kórþili","b":"n","c":"kórþili, n. Paneling, Gitterværk som paa Forsiden indeslutter det Rum, hvori etAlter er opført, og adskiller det fra denøvrige Del af Kirken; þá stóð sveinninnPáll ok studdist við kórþili þat, er varfyrir altari Stephani (= lat. quum locisancti cancellos, ubi martyrium erat,juvenis orans teneret, Augustinus decivitate dei lib. XXII.) Homil. 20716(Heilag. II, 30822)."},{"a":"kös","b":"f","c":"kös, f. (G. kasar) Dynge (jvf kasa);hvalr lá í kös, sá er skorinn var, okvar engum skipt Eb. 57 (1079); veðrvar á geysikalt, ok höfðust margir áfótum ok létu orna sér, sumir lögð-ust í kös undir valslönguna Fm. VIII,3065; þeir þrír fella marga riddaraok alla í eina kös Bær. 11323; tókuþeir ofan lík þeirra (nl. de hængtes)ok drógu í hellinn ok byrgðu munn-ann meðr grjóti, ok er sú kös þarenn til þessa dags Stj. 35932."},{"a":"koseyrir","b":"m","c":"koseyrir, m. = afnámsfé (jvf kjörgripr);S. hafði svá nær allan koseyri af arfiþeim, sem hón rétti hendr til Sturl.I, 2625."},{"a":"kosgirni","b":"f","c":"kosgirni, f.? allar (de opregnede Kvinder)ero undan skildar (saa at en Mand ikkekan faa dem til Ægte), nema sú einkona, er maðr leiðir í kirkju, því atþat er ekki nema kosgirni ein (dvs. ikkenoget som han gjør for at efterkommenogen af Kirkens rituelle Forskrifter, menen Handling foretagen af egen Tilskyn- delse?) Eids. 1, 303."},{"a":"kosningi","b":"m","c":"kosningi, m. = kosningr 2; svá sem þúert - konungr ok kosningi þessaríkis, þá ver ríki þítt El. 8213."},{"a":"kosningr","b":"m","c":"kosningr, m. 1) Valg, Udvælgelse; varrœtt um kosning til erkibiskups Fm.VII, 25910; jvf biskupskosningr, kon-ungskosningr. 2) Person som er ud-valgt (mods. rekningr); þú ert - kon-ungr ok kosningr þessa ríkis El. 82&vl 13; guðs kosningar dvs. Guds ud-valgte, Heilag. I, 33622."},{"a":"kosorð","b":"n","c":"kosorð, n. Valg; höfum vér - gefit ívald ok kosorð herra Eilífs erkibiskupsat setja oss þann formann &c. DN.VII, 100 (11825)."},{"a":"koss","b":"m","c":"koss, m. (G. -s, N. Pl. -ar) Kys. Fm.XI, 4253; teygja konur at kossi Sigr-drif. 28: kyssir K. Steingerði tvákossa Korm. 224; eigi gaf þú mérkoss -, en kona sjá lét eigi af atkyssa fœtr mína Leif. 831 (Luc. 7, 45);om oscula pacis (friðarkoss) eller messu-koss: Stat. 29927; Hom. 2057."},{"a":"kossmildr","b":"adj","c":"kossmildr, adj. gavmild paa Kys, somgiver mange Kys. Ridd. 3116."},{"a":"kosta","b":"v","c":"kosta, v. (að) 1) prøve noget (e-s) for at se, hvortil det duer, hvor godt ellerstærkt det er, = freista; guð dróttinn! -lát eigi hann (nl. hinn arga djöful) kostavár; guð dróttinn kostar enskis manns,en þó attváro má engi maðr ókostaðrkoma til himinríkis Hom. 19831 fg (jvfHomil. 1997 fgg); svá sem menn kostagulls í eldi, kostar hinn helgi guðkristins manns hvers, hvárt hann séeinarðr í guðs trú eða eigi Hom.1996 fg. 2) anvende noget uden at sparederpaa, for derved at opnaa eller udrettenoget; m. Gen. kosta magns Ríg. 9;varð konungr at kosta svá mikilsþann hest, at - Flat. III, 57796;kosta alls kapps við e-t dvs. gjøre sig alUmage ved, anstrænge sig af alle Kræfterfor noget, Grett. 20231; vilda ek - kaupamér skip -, vil ek þar til kosta fjár(fé Flat. I, 33220) föður míns Fm. II,63; munu þér hinn sama kost fyrir hönd-um eiga - at - kosta þar til allraþeirra manna, er yðr er liðs at ván Eg.3 (48); jvf Flat. II, 3525; Eb. 21 (3429);m. Dat. hann hafði miklu kostat, áðrhann yrði þeirra hluta víss Flat. II,4265, jvf Draum. 11314; eigi fyrirför-umst ek, heldr kosta ek mér (dvs. an-strænger jeg mig for) at ganga í sveitréttlátra Heilag. II, 32834; kosta e-uat e-u, í e-t dvs. anvende noget paa enTing, et Forehavende: R. mælti: - þúhefir lítinn kost fyrir oss haft hér til;M. svarar: veit ek, at yðr þykkir, semek hafa at engu kostat Mag. 1655; þáskript gerði forðum einn vinr mínn íEnglandi, en nú skemstu kostaðir þúí þínu gózi Mar. 21715; m. Akk. hafðiunnasta mín kostat svá mjök aflit,at koma mér til staðar, at þegarsendir hón &c. Pr. 41217; taki fyrstaf allt þat, er hann leggr til ok kostarJKr. 1911; kosta e-t á e-t, eptir e-t,fyrir e-u, til e-s dvs. anvende noget paaen Ting, et Foretagende; þat fríða lík-neski várrar frú sancte Maríe, sem íkirkju þeirri var, hafði prestrinn kostatá sína peninga Mar. 21421 jvf 217 &vl10; kostnaðr svá mikill, sem hannkostar eptir ferð sína Frost. Indl. 232;hafði hann setu á Grund ok kostaðieinn allt fyrir Sturl. I, 32427; gefa munek fé til at kosta fyrir mér Flat. III,40120; ei féngust verðaurar at kostalín til netjanna Post. 46618; hvat erþú vill kosta eða kaupa Æf. 85 B43;kosta á at - dvs. gjøre sig Umage, be-stræbe sig for, at -: kostar úvinrinná með mikilli list ok lymsku, at maðr-inn virði sem minnst þat, er hanngerir ílla Heilag. I, 68327. 3) gjøre sigUmage, gjøre sit bedste, anstrenge sig for at opnaa, udrette noget (jvf stunda),m. Gen. kostum vér þess - at glík-jast enni helgu Maríu Hom. 1010;geta börn saman, en síðan þá tvefaldaþau svá sínn glœp, at þau kosta þess,at fyrirfara barninu Hb. 3114; m. Præp. til: kostum vér til ágætrar bygðarvárrar Homil. 4822; til rásar kostarþú nú Vatsd. 28 (4525); m. Præp. við:við þat er kostanda, at yfir verðistigit of þær (nl. líkamligar girndir)með andans afli Leif. 612; m. Inf. þvíkosti hverr sem einn at algera góttþat, sem hann tók upp Hom. 4715;ek mun ok kosta at únýta kenningarþínar Post. 11317; í því, er hann kostarupp at rísa Alex. 14423 jvf Borg. 1,134; Post. 1409; Alex. 1159; Str. 749;Stj. 37621; Hom. 653; kostit svá keppaAm. 54 (58); ogsaa ved ok forbundet medet andet Verbum i samme Tempus: hinn,er fallinn er, kosti hann ok rísi uppsem skjótast Hb. 318; þér kostit okgerið svá vel, at þér leggit ráð á meðmér Klm. 48417; kostit þér ok grátitekki (dvs. ser til, at I ikke græde) Bp. I,35610; kostit nú, frú! dvelit eigi okhafit með yðr allt kvendi Mött. 1125. 4) gaa ud over, ilde medtage noget, saaat det lider derunder, tager Skade deraf; hvárki var þeim at meini hungr néþorsti, heitt nema kallt, hvárki (dvs.intet) kostaði þau, meðan þau gerðusvá, sem þeim hafði guð boðit Hb.1320; síðan kostaði mik mjök frostok kuldi á vetrum en hiti á sumr-um Heilag. I, 49030 (50421); var þámjök kostaðr af hita Sturl. I, 15422;þat fall varð svá mikit, at kostaðilærlegg hans, gékk hann jafnan haltrsíðan Fm. IX, 21915; lét R. bera ennlamda svein í hús sítt, var hann bor-inn í fjórum skautum, því at bæðivar kostat hold hans ok bein Heilag.I, 21014; sakir fyrnsku váru bararnarmjök kostaðar Bp. II, 14636; kosta e-nmikit, lítit &c. dvs. koste en meget, lidet,blive kostbar o. s. v.: sögðu allir, ateigi kostaði konunginn minna leikrinnen þetta gull, er hann bauð EiríkiFm. XI, 31526 (jvf Fm. VII, 9617, seunder Nr. 5); nú mun þik kosta nökkut,ef þú ætlar við þat at keppast Mag.1539; svá lét hann blíðuliga við alla,sem hann kostaði ekki þat, er hann gafMött. 382 (= sem hann kostaði önguallt þat, er hann gaf Mött. 420); varðkonungr at láta sik mikit kosta hestinnFm. VII, 12323; jvf Konung. 5330; upers. hefir mik svá mikit til kostat þessanafns ok ríkis (dvs. jeg har maattet offre,lide saa meget for at faa dette &c.)Fm. VIII, 14920 jvf 2397; ekki skalek þann fyrirláta eða nítta, er svámikit lét sik kosta (dvs. der underkastedesig saa store Opoffrelser, Lidelser) mértil lausnar (dvs. for at forløse mig), athann hellti sjalfkrafi út blóði sínuBarl. 11434; Pilatus sér nú, hve mikithann lét sik kosta at gera hans viljaPost. 15416. 5) upers. kostar e-n e-tdvs. det koster en noget at faa en Ting,med Prisen tilføiet i a) Gen. hann mákosta svá mikils þann hest, at - Fm.VIII, 124 &vl; kostar þik þat nökkursdvs. det vil koste dig noget, Bp. II, 12732;b) Akk. einn riddara kostar 8 merkrgulls sínn búnað Fm. XI, 33125; þákerru kostaði 600 skillinga Stj. 57319;sögðu, at keisarann kostaði eigi minnafé leikinn en þetta gull Fm. VII, 9617;stefnir þá ráðagerð at frjálsa biskup-inn, hvat sem kostar Bp. II, 10810;hvat skal kosta? segir bóndi Bp. II,12733. 6) bekoste noget ved at betaleOmkostningerne; hann skyldi þessa nafn-bót engum peningum kosta Fm. X, 93&vl; þat boð kostaði Unnr Laxd. 5(623); þú hefir kostat oss (dvs. bekostetvor Underholdning), en vér höfum gertþér ekki til gagns Flóam. 25 (15012);kostaði líkmenn bæði at mat ok munn-gáti Flat. III, 57816."},{"a":"kostaboð","b":"n","c":"kostaboð, n. Tilbud hvorved der givesnogen Valg mellem to Ting. Vápnf. 3018; Heilag. II, 64013; Sturl. II, 1316;Mar. 40915."},{"a":"kostalauss","b":"adj","c":"kostalauss, adj. = kostlauss. Skírn. 30."},{"a":"kostall","b":"adj","c":"kostall, adj.? manninum varð kostalt(dvs. han kom til at lide Mangel paadet fornødne) fyrir þrennar sakir, ör-leik ok fjölskyldi ok geymsluleysi Bp.I, 7229."},{"a":"kostamikill","b":"adj","c":"kostamikill, adj. vel udrustet med godeEgenskaber, = kostgóðr, kostigr. Sturl.II, 65."},{"a":"kostamunr","b":"m","c":"kostamunr, m. Forskjellighed i Henseende til gode Egenskaber; eigi er kostamunrmeð ykkr Nj. 35 (525)."},{"a":"kostan","b":"f","c":"kostan, f. 1) Fristelse hvormed et Menneske hjemsøges (se kosta 1); kostan fjándansHom. 655 jvf 1991. 2) Bestræbelse, An- strengelse (se kosta 3); lagði kostan okstund á at fremja kristni Fm. X, 39513(Ágr. 419)."},{"a":"kostarkaup","b":"n","c":"kostarkaup, n. Indkjøb af Levnetsmidler.DN. II, 2429."},{"a":"kostavanr","b":"adj","c":"kostavanr, adj. = kostalauss, kostlauss.Skírn. 30."},{"a":"kostaverk","b":"n","c":"kostaverk, n. god Gjerning. Leif. 1813."},{"a":"kostgæfa","b":"v","c":"kostgæfa, v. (fð) 1) gjøre sig Umage for noget, lade noget være sig magtpaalig-gende; skyldi því hverr maðr þat kost-gæfa, meðan hann lifði, at leifa þánökkura hluti eptir sik &c. Kgs. 80&vl 2; neytir hann þá afls ok kost-gæfir með kappi undanróðrinn Flat.I, 30619; kostgæfði með mikilli góð-fýsi vára nauðsyn Flat. II, 9117; hvíkostgæfir þú þetta svá mjök at faraeigi til kirkju Mar. 15119; m. Inf. =kosta m. Inf.: Þ. kostgæfði svá mjökat hjalpa föruneyti sínu, at - Fm.VI, 3113 jvf Flat. I, 20619; Bp. I,421; Heilag. II, 35919; Barl. 7638; efek vil kostgæfa á at stunda &c. Barl. 76 &vl ogsaa kostgæfast m. Inf. Hei-lag. II, 35911; jvf HE. I, 24910 (DI. I, 26210); kostgæfast til m. Inf. (jvf kosta sér) Barl. 7629."},{"a":"kostgæfð","b":"f","c":"kostgæfð, f. Iver, Nidkjærhed, = kost-gæfi. Mar. 106716; Bp. I, 27318."},{"a":"kostgæfi","b":"n","c":"kostgæfi, n. d. s. Bp. I, 3812; Alex. 16311:k. lesningar dvs. flittig Læsning (= lat. studium lectionis), Hom. 531; heilagtkostgæfi yðvarrar heilsu (= lat. sanc-tum salutis vestræ desiderium) Hom. 211; kostgæfi til e-s dvs. Lyst til, Længsel efter noget: k. til þess at sjá guð Hom. 8228; hafði allt kostgæfi til himneskrardýrðar Heilag. I, 18629."},{"a":"kostgæfliga","b":"adv","c":"kostgæfliga, adv. med Iver og Nidkjær-hed. Bp. I, 4010; Hom. 217; Heilag. I,25117. II, 4125; Mar. 106725."},{"a":"kostgæfligr","b":"adj","c":"kostgæfligr, adj. som udgaar fra, er for-bunden med Iver og Nidkjærhed. Hei- lag. II, 41219. 50412."},{"a":"kostgæfni","b":"f","c":"kostgæfni, f. = kostgæfi; k. ástar NL.II, 48121."},{"a":"kostgæfr","b":"adj","c":"kostgæfr, adj. ivrig, nidkjær til noget; þurfum vér kostgæfs athuga Hom. 8519; H. létti enn eigi af, heldr varhann kostgæfr á rógit Flat. I, 37934;kostgæfr til góðra verka Heilag. I,24329; jvf Leif. 469; verom þó semvér megom kostgæfstir at varðveitaoss Heilag. I, 2306; jvf Sturl. I, 7025."},{"a":"kostgóðr","b":"adj","c":"kostgóðr, adj. udrustet med gode Egen- skaber, = kostamikill. Stj. 3486; Konr.3345; Flov. 13612; Grág. 28910."},{"a":"kostgripr","b":"m","c":"kostgripr, m. = kjörgripr, afnámsgripr.Bp. I, 3711; SE. I, 37412; Krók. 3916."},{"a":"kosthald","b":"n","c":"kosthald, n. Underholdning, Diæt, Godt-gjørelse derfor. DN. VIII, 1354; dœmae-m kosthald DN. II, 3936; gaf G. þákvitta fyrir 4 kosthald (4 Dages Diæt)ok semjurof DN. VI, 50825."},{"a":"kostheldi","b":"n","c":"kostheldi, n. Underholdning, = kosthald.DN. II, 3938; skildi hann sik (dvs. sér)hér í móti skynsamligt kostheldi meðrkórsbrœðrasveinom í þeirra kommunaDN. II, 48226."},{"a":"kostigr","b":"adj","c":"kostigr, adj. = kostgóðr. Stj. 25822;Flat. I, 4049."},{"a":"kostíllr","b":"adj","c":"kostíllr, adj. af ringe Værd. Fld. II,1112."},{"a":"kostlauss","b":"adj","c":"kostlauss, adj. = kostíllr, kostalauss;man mér kostlaust vera dvs. vil jeg ingenNytte have deraf, OH. 18411."},{"a":"kostligr","b":"adj","c":"kostligr, adj. fordelagtig; þótti hinn (nl.kostr) eigi kostligr, at eiga önga vánsjalfr til ættleifðar sínnar, en - OH. 985."},{"a":"kostmóðr","b":"adj","c":"kostmóðr, adj. træt af Mad, overmættet?Hým. 30."},{"a":"kostnaðarmikill","b":"adj","c":"kostnaðarmikill, adj. bekostelig, lat. sump-tuosus. Fm. VII, 7314."},{"a":"kostnaðarsamr","b":"adj","c":"kostnaðarsamr, adj. d. s. Flat. II, 3843;Bp. I, 83018."},{"a":"kostnaðr","b":"m","c":"kostnaðr, m. 1) Bekostning, Udgift, hvadnoget koster. Fm. IV, 21515; Landsl.1, 65. 117; El. 626; hafa kostnað á e-mdvs. have Udgift som anvendes paa en,til ens Fordel, Sturl. I, 38719; hafakostnað fyrir e-m d. s. Grg. II, 4618;Eb. 51 (9525); leggja kostnað á e-t dvs.anvende Bekostning paa noget, Eg. 11,(203); á sínum kostnaði dvs. paa sinegen Bekostning, Landsl. 2, 626; hafafé sítt í kostnaði dvs. forbruge sit Godstil Udgifter, Fm. VI, 10228; fig. varlítill kostnaðr at veita þeim, er hannnáði til sínu sverði Flov. 1477. 2) Underholdning, Ophold; býðr honumok liði hans öllu á sínn kostnað Bær.969; var þá skipt eyjunum, hvar hvárirskyldu kostnað á hafa þessa stundFlat. II, 45917."},{"a":"kostr","b":"m","c":"kostr, m. (G. -ar, N. Pl. -ir, A. Pl. -iogsaa -u Bjark. 126). 1) Adgang tilat vælge, til at tage efter eget Behag,hvad man vil have, Valg; konum varkostr á boðinn, hvat til gamans skyldihafa, sögur eða dans Sturl. II, 24517;bauð þeim kost á, hvárt fara skyldieða eigi, en þat keru flestir, at -Eg. 14 (2611). 2) Adgang til at faa ellergjøre noget; sá engan annan sínn kost,en at láta allt svá vera, sem Björg-olfr vildi Eg. 7 (1110); vel er boðit, enekki munu þeir halda (nl. boðinu), ef þeirfá kost til annars Sturl. I, 30931; engikostr var griða Sturl. I, 3106, nú vilek vita, hvers af er kostr um mægð-irnar við yðr, herra! Vatsd. 5 (1120); jvfSturl. I, 3113; þess er kostr at reynakappsund Flat. III, 40717; nú þœttimér miklu skipta, at þú fengir heldraf förinni sœmd ok mannvirðing enmikit fé, ef eigi er hvárstveggja kostrFm. II, 6324; er hér nú saman komitlið mikit, svá at í þessu hinu fátœkalandi má eigi kostr at sjá meira herinnlenzkan Flat. II, 3493; þá er míner eigi við kostr dvs. naar jeg er borte,man ikke har mig hos sig, Stj. 36321;B. kvað nú kost vera, at fúnaði svámargir af Síðumönnum, sem hannvildi Nj. 151 (26311); þat er hverjummanni boðit at leita sér lífs meðankostr er (dvs. medens det lader sig gjøre)Nj. 130 (2066); þat legg ek til ráðs,at þú sættist við Þorgeir, ef kostr erNj. 147 (25424); eiga kost e-s dvs. haveAdgang til at faa noget: eigi er sáráðlauss, er þínna ráða á kost Laxd.39 (10514); svá mikill atgervismaðr okskörungr, at vér eigim eigi slíkramanna hér kost Laxd. 21 (548); fórE. fram með skóginum ok svá til skip-anna, at hann átti kost skógarins (dvs.kunde tage sin Tilflugt til Skoven), efhann þyrfti við Eg. 72 (1731); en (dvs.ef) þeir ætti nökkurs góðs kosti Alex.9610; áttu þeir hans þá ekki kostiFlat. II, 03110; þess vænti ek -, atek sé nær yðr staddr, meðan ek áþess kost Flat. II, 34335; muntu eigakost af honum mikillar virðingar Eg.5 (715); eiga kost m. Inf. dvs. haveAdgang, Anledning til at -: eiga kosthvern dag at sjá góða siðu Kgs. 6120;jvf Grg. I, 1827. 13024. 17026; Grág. 2706;Laxd. 42 (12123); Nj. 89 (1322); eigaalls kosti við e-n dvs. kunne gjøre meden aldeles som man selv vil, Vatsd. 5(1029); Stj. 48118; er slíks átti kostvið hann -, er hann vildi gört hafaAlex. 1013; sá þeir öngan sínn kosttil þess at sinni Flat. I, 4010; þeirmenn skolu pínsl þola, er synjuðu vesl-um mönnum ölmosu, er kosti höfðutil (som kunde give dem) Hom. 9832;lét faðir hennar á þí engan kost dvs.gav hendes Fader ingen Adgang dertil,men forhindrede, forbød det, Stj. 41226(Domm. 15, 1); var þá því lokit, atbœndr mundu nökkurn kost á gera attaka við Þorgilsi Sturl. II, 22221; baðhann Ottar viðtöku, O. kvazt mundugera á því kost \"ef þú ferr sendiferðmína\" Vatsd. 39 (625); Þ. bað Hrafnok Sturlu segja, hvern kost þeir vildigera honum (dvs. hvad de vilde tilstaaham) Sturl. II, 13132; gera nökkurnkost á dvs. gjøre nogen Indrømmelse: hvat viltu til mæla við Þorvarð, efþú vilt nökkurn kost á gera Sturl. II,20237; ef þeir vildu nökkurn kost ágera at gefa upp búit Sturl. II, 12027jvf 19414; spyrr Þorðr þá, ef E. vildiá gera nökkurn kost, at Þorgils tœkivið búi í Reykjaholti Sturl. II, 12018 jvf 16. 3) hvad man har Adgang til at vælge, en af flere Ting, mellem hvilke Valgeter en givet; kjósa um (of) tvá kosti (dvs.vælge mellem to Ting) Heilag. I, 26122.29212; buðu henni fjóra þessa kosti,sem hér fylgja DN. IV, 23410; en meðþví, at Magnús konungr ok Erlingrvil eigi þenna kost, þá gerir Sverrirkonungr þann annan, at -, sá erhinn þriði, ef þeir vilja hvárnganhinn, at - Fm. VIII, 883 jvf 21; segitnú skjótt, hvárn kost þér vilit nú heldrupp taka Flat. II, 8421; þat væri ráð-ligra, at vér - fœrum ekki svá, atÞórir ætti alla kosti (= alls kosti se Vatsd. 5 under Nr. 2) við oss OH. 1348;förum ekki svá, at Þ. ætti alla kostiundir sér Flat. II, 25613. 4) Parti,som nogen gjør ved at faa en Kvindetil Ægte, = kvennkostr, ráðakostr;þú skalt biðja Kolfinnu dóttur Ávalda,þar skortir eigi fé, ok er hón kostr góðrFrs. 888; engi kostr þótti þá þvílíkrsem Helga en fagra Gunl. 4 (2065); munek þat fyrir satt hafa, at þér virðit-, ef þér vilit eigi gera mér kost-inn (dvs. lade mig faa det Giftermaal,som jeg begjærer) Nj. 33 (498); ef þérvilit gera málit at álitum, þá vil ek,at þér gerit kostinn (dvs. bestemme hvor-ledes I ville give mig hende til Ægte);M. svaraði: hugsat hefi ek kostinn,hón skal hafa 60 hundraða, ok skalaukast þriðjungi í þínum garði, en efþit eigit erfingja, þá skal helmingar-félag með ykkr; R. mælti: þenna kostvil ek, Nj. 2 (324 fgg); sá kostr þóttivera einnhverr bestr fyrir sakar frænda,ok mest kunnostu ok framkvæmdarhennar Vígagl. 1010; dœtr þeirra erotvær nefndar, Þ. ok H. konur vænarok óflátar miklir, þóttu vera góðirkostir Vígagl. 1030; ráða kosti, fyrirkosti konu dvs. have noget at sige i detTilfælde, hvor der er Spørgsmaal omen Kvindes Giftermaal, Vígagl. 1147;Band.* 48. 5) et af flere Tilfælde, somman kan tænke sig mulige; er þat ok tilkostar (dvs. det kan nok være Tilfælde,det er nok muligt), at Höskuldi muniþá tveir hlutir ílla líka, þá er hannspyrr hvárntveggja, at þú ert af landifarinn en ek manni gipt Laxd. 20(456); jvf Fm. XI, 1394; at þeim kostidvs. i det Tilfælde, Grg. II, 1069; atöðrum kosti dvs. i andet Tilfælde, =elligar, Flat. II, 4715. 24419; at verstakosti dvs. i værste Tilfælde, Gul. 3095;þat heitir flokkr, er 5 menn eru samanat fæsta kosti dvs. hvor mindst 5 Mændere samlede, Gul. 1541; þess strengiek heit, at ek skal hafa elt Hákonjarl af ríki sínu eða drepit hann ella,þriðja kosti (dvs. i tredje Tilfælde) skalek þar eptir liggja Flat. I, 18028;skulu loknir vera seinsta kosti (dvs. idet seneste, om ikke før) at páskum þarnæst eptir DN. I, 10110; jvf III, 3946;var (nl. málasilfrit, se S. 25) meirihlutr koparr, þat bezta kosti, at værihelmingssilfr (dvs. i bedste Tilfælde saa-dant, at deri var lige meget Kobbersom Sølv) Mork. 4723; annars kostar= at öðrum kosti, elligar, Frost. 2,178. 6) en af de Maader, paa hvilkenoget muligvis kan foregaa eller forholdesig; þessa kostar dvs. paa denne Maade:mælti þessa kostar: lofar önd míndróttin Homil. 1406; jvf Heilag. II,5271; Post. 33123; hóf þ. k. sítt málHeilag. II, 26030; jvf Heilag. I, 56311.5694. 58310; þ. k. hœfir, at sé Heilag.II, 30026; þ. k. skal pakta telja Rimb.577 (1712); annars kostar dvs. paa andenMaade: kvazt mundu sœkja rétt sínna. k. sem hann gæti, þó at síra M.vildi eigi stefna láta fyrirnefndummunkum DN. III, 12315 fg; nökkurskostar dvs. paa nogen Maade: ætla meðsér at hafa son Tryggva konungs, efþeir mega nökkurs kostar ná honumFlat. I, 744; eigi var hann eins kostar(= var hann enskis kostar) fégöfugreða ættstórr, þó var hann frægr maðrHeið. 16 (32214); enskis kostar dvs. paaingen Maade, aldeles ikke: lætr, atkonungr vil enskis kostar láta hansþjónustu Mork. 4738; at öngum kostid. s.: ek má at öngum kosti kom-ast þagat, útan ek njóti yðvars full-tings við Flat. I, 324; engum kostid. s.: ole sá hann - með prestlingshjölp, ef e. k. fær meira lið til Frost.2, 171; þat vefr sik svá í viðinum, atþat má sik e. k. or leysa Hom. 10625;jvf Heilag. I, 33914; heimti faðir dauðaaf honum? engum kosti (dvs. nei! paaingen Maade, aldeles ikke) Elucid. 1213. 7) Vilkaar hvori nogen befinder sig,Stilling som nogen indtager, Omstæn-digheder ved noget; kostum drepr kvennakarla ofríki Am. 69 jvf 98; man auð-særr várr kostr, ef hann skal ráða OH.14031 (Flat. II, 24428); slíkan kostmundu þeir oss ætla, ef þeir hefðibetr haft af várum fundi, ok svá munuþeir enn gera, ef vér hittumst síðarrsvá, at þeir hafi meira kost Flat. II,36128 fgg; nú berr þat kviðr í hag honum,þá heldr hann kost sínum Grág. 41520;síðan lét Simon varðveita kost hennardvs. sørge for hende, Fm. VII, 23318; ok(nl. mælti hann) þó at hvárttveggjaleiti at sjá fyrir sínum kosti um allaveröldina, at eigi má fá meira sóma, enhann taki hana sér til konu, en hónhann sér til bónda Fm. X, 23619; atsegja satt frá hans kosti dvs. om man skal sige om ham, hvad sandt er, Laxd.42 (10226); þótt ek véla um mína kostieina dvs. om jeg kun har mine egne An- liggender at besørge, Eg. 16 (2931); sagðiU., at þat mundi á kostum finna, atþau Guðrún vóru eigi jafnmenni Laxd.34 (8629). 8) Egenskab ved en Ting,hvad der ved en Sags Bedømmelse kom- mer i Betragtning. Fld. II, 5299. 53115.5393; af kostum skal þessu landi nafngefa ok kalla Markland Flat. I, 5399;fyrir því skolum vér við því öllu sjá-, allra mest af þeim kosti, at fyriröfund ok ofmetnað féllu englar guðsaf himnum Hom. 6427; þeir skulo engiklæði bera nema gul, ok þó vánd okfélítil at öllum kosti Mar. 2071; allskostar dvs. i alle Henseender, Hom. 15123;DN. III, 13710; Krók. 3328; ek vil, at þérráðit, herra! annars kostar, en maðr-inn hafi líf OHm. 5213; sums kostar(dvs. tildels) úglaðir ok hryggvir Hom.12529; var þat þó vel sums kostar Flat.II, 34914. 9) hvad der udgjør en TingsFortrin, gjør at den fortjener Ros ellerBerømmelse; þat (sax) var afburðarjárnkosti Flat. I, 56516 (Fm. X, 17313);eigi er þat rúnanna kostr, þó at þúlesir vel eða ráðir vel at líkindumþar, sem rúnar vísa úskýrt, heldrer þat þínn kostr SE. II, 167. 9; afsyndum ok af löstum hlýzk jamn-an sundrþykki ok bardagi, en friðifylgja allir kostir ok öll fríðindi Post.13315; í jarðarinnar kost ok feitleikStj. 16736 (1 Mos. 27, 39); vissu löstok kost ok mikilleika jarðanna DN.II, 2727; segja kost ok löst á e-u Nj.13 (2317); jvf Hm. 134 (NFkv. 59 b43 fgg). 10) Dyd mods. Last; fyrir helga kosti(= lat. per virtutes sanctas) Hom. 5513;klífit þér þangat kosta fótum eptir ennibjörtu monvits götu Leif. 162; vér mun-um glaðir þá sjá dýrð hans, ef vér förumnú frá löstum til kosta Leif. 15236 jvf1311. 11) hvad der udkræves, kan anvendesfor ved Hjælp deraf at gjøre, udrette noget;hefir hann í öngan stað meira (meiriFm. IV, 8613) kosti en einnhverr várr OH.3433; lézt þar vilja sína kosti til leggja, atþeir Hákon konungr deildi öngvar úhœf-ur Flat. I, 5023; skinnarar, er þeir geratimbr marðskinna, taki fyrir tvá auraok fái sjalfr allan kost til Rb. 2, 102;hann kom aldrigi þá kostu (for þeimkostum) hjá henni, at þau máttu barngeta Bjark. 1267: gefa kost til m. Inf.= kostgæfa Heilag. I, 7134; Alex.1161. 1209; Vem. 2628; Ridd. 14826;gefa sér kost til m. Inf. d. s. Hom.14721. 12) Mad; þat var siðr í þeimtíma at fœra konum þeim kost, er ásæng hvíldu Dpl. 814. 13) Korn i Be- synderlighed; jörð heraðs þessa hérhjá oss var úávaxtsöm, þurrlend, sváat vinnumenninir héldust varla viðaf kostsins áauka (dvs. Kornets Afgrøde),lágu maðkar nökkurir í öxunum uppiþeir, er eyddu ávextinum Heilag.II, 4216; lauk J. þá upp kornlöðumþeim, sem kostinum geymdu, ok seldiEgiptalandsmönnum ok svá þeim, semaf öðrum heraðum kómu þangat sérkost at kaupa Stj. 21212. 14 jvf 21220. 27(1 Mos. 41, 56 fg. 42, 6; hvor Vulg.esca og frumenta er de Ord, som gjen-gives ved kostr). 14) Underholdning med de fornødne Levnetsmidler. DN.III, 13713. 15; var A. biskup á kóngskosti Bp. I, 78231; bauð K. fé fyrirkost hennar, \"því at hón skal ekkivinna\" Dpl. 424; sá, er vitna þarf, skalstanda þeim kost allan Jb. 358 (NL.IV, 30626); skal hann - gefa honum leigu-, en kost hafi hann af húsinu; itemhafi præpositus futurus geymslu yfirlöxum, er takast á þí sumri, ok fáioss þar af til kostar dagliga DN. II,24227; bœndr ugðu, at sezt mundi áþeirra kosti (dvs. at man vilde lade sig underholde af dem) Bp. I, 54917; sátuá sínum kosti um vetrinn Flat. II,4773; var - á kosti konu þeirrar, er- Sturl. I, 26825 jvf 2691; hverr maðrsá, er sik ok sín hjún heldr á sínumkosti ok þarf eigi mat af öðrum í öl-musu at þiggja AKr. 785; skyldu allirvera á einn kost sem kumpánar Æf.729. 15) Handelsvare, = kaupakostr;gefr konungr Vígfúsi 2 skip hlaðinvænum kosti Fm. XI, 43626. 16) Ud- gift, Bekostning, = kostnaðr; þat (skip)höfðu bœjarmenn látit gera af sínumkosti Fm. IX, 27012; fiskivéla, sem þeirhafa gört fyrir sínu landi ok á sínnkost; - - ek dœmdi - fyrrsagðafiski kórsbrœðrum í Stavangri ok kostsínn svá mykinn, sem þeir hafa tillagt þeirrar forno fiskinnar DN. IV,6310. 18; R. mælti: - þú hefir lítinnkost fyrir oss haft hér til; M. svarar:veit ek, at yðr þykkir, sem ek hafaat öngu kostat Mag. 1652 fgg"},{"a":"köstr","b":"m","c":"köstr, m. (G. kastar, N. Pl. kestir, A.Pl. köstu) Dynge af sammenkastedeTing; hjöggu allar ær - ok báru sam-an í einn köst Sturl. I, 533; ef maðrvill sér nýta lim þat, þá skal hannbera þat saman í kösto Grg. II, 1111jvf 1117; Björn hafði vunnit í konungsalmenningsskógi, sem Kolvazskóg erkallaðr, í 9 köstu ok 30 - -; skógar-spjallit var metit 15 peningum fornomfirir hvern köst DN. IV, 1578. 11; V.gengr at viðarkesti, er var í túninu;- V. - rennr upp á túnit undir köst-inn Æf. 90143. 154; þar féll þá hverr umþveran annan, svá at þar var köstr(dvs. valköstr Fm. IX, 318) mikill Fm.IX, 2259."},{"a":"kostuligr","b":"adj","c":"kostuligr, adj. kostbar, ypperlig, fortrin-lig; kostulig veizla Fld. I, 7611; kostu-ligt kramverk Osv. 6 (5025)."},{"a":"kostvandr","b":"adj","c":"kostvandr, adj. vanskelig at tilfredsstille; om Pige eller hendes giptingarmaðr iForhold til hendes Beiler: Fld. III,11516; Vígl. 4820."},{"a":"kostvara","b":"v","c":"kostvara, v. (að) bekoste, gjøre Bekostning (jvf Aasen 383 b); saker thess at thaumest kostværede ok bygde pa gardenDN. V, 102115."},{"a":"kösungr","b":"m","c":"kösungr, m. ærmeløs Trøie (jvf sv. kas-ung Rietz 313 b6). Mork. 12015 fg 23;jvf Fm. VI, 422, hvor kösungr fóðr-aðr L. 3 er = skinnhjúpr (se underhjúpr) L. 13."},{"a":"kot","b":"n","c":"kot, n. ringe, uanselig Hytte (ags. cotBosw.2 127 b; mnt. kote Mnd. Wb. II,550 a48 fgg; platt. koot Berghaus II,217 b5 jvf kate II, 94 b fg; kv. koti, koto,lapp. goatte). Barl. 19420; Heilag. I,43714; þar var svá vandliga brennt,at þar stóð ekki kot eptir Fm. IX,35923; jvf OH. 20515; er at tala um þámenn, er þegar leggjast í kot (dvs. slaasig ned i en Hytte for der at have egenHusholdning), er þeir eigu til einsmisseris mat Rb. 10, 71; karl í koti =kotkarl Mar. 105330. Plur. Kotar fore-kommer som Stedsnavn DN. IV, 510(Hiterens Sogn i Agder, Lister og Man-dals Amt); Bolt. 3216 (Ytterø Sogn);jvf Kápukot EJb. 48722."},{"a":"kotardi","b":"n","c":"kotardi, n. se kothardi."},{"a":"kotbœr","b":"m","c":"kotbœr, m. ubetydelig Gaard med ringeBygninger, hvor en kotbóndi har sitHjem. Fsk. 1932; Barl. 4621."},{"a":"kotbóndi","b":"m","c":"kotbóndi, m. Bonde som lever i ringe Husog Vilkaar, = kotkarl. Flat. II, 24037;Ljósv. 18101."},{"a":"kotbúandi","b":"m","c":"kotbúandi, m. d. s. OH. 1274."},{"a":"koterik","b":"s","c":"koterik, s.? eitt brúnt syrkot með kote-rik ok búnaði DN. IV, 36325."},{"a":"kothardi","b":"n","c":"kothardi, n. (ogsaa kotardi, kochardi;mlat. cotardia Du Cange I, 124733 fgg;gfr. cotte hardie V. Gay Gloss. archéo- log. I, 451 b23) et Slags Ydertrøie saa kaldet; blátt kothardi með marðskinn-um DN. II, 25521; kothardi svart meðhættu tvíbyrðri DN. II, 25532; kotarðifóðradh með gráskinnum ok hættunafoðraða með klæði DN II, 468 (3656);kotardi með bukram fóðradh DN. II,468 (36521); kotarði með bukram DN.II, 468 (36536); eina kápo ok kochardiok kaprun meðr DN. III, 160 (1494)."},{"a":"kotkarl","b":"m","c":"kotkarl, m. = kotbóndi. Fm. IV, 2837.IX, 33024 fgg; Kgs. 61 fg; Rb. 5, 75;Fld. III, 24919; kotkarl = bóndi Æf.7620. 24 jvf 7612 fgg"},{"a":"kotkarlaætt","b":"f","c":"kotkarlaætt, f. Slægt hvis Medlemmerere kotkarlar. Fld. III, 28916."},{"a":"kotkarlsbarn","b":"n","c":"kotkarlsbarn, n. Menneske af ringe Standog Vilkaar. Fm. IX, 33019."},{"a":"kotkarlssonr","b":"m","c":"kotkarlssonr, m. Mandsperson af ringeStand og Vilkaar. Fm. VII, 15722;Plur. kotkarlasynir. Fm. IX, 3313."},{"a":"kotlífi","b":"n","c":"kotlífi, n. ringe Livsstilling og Levevis.Stat. 27611."},{"a":"kotmannliga","b":"adv","c":"kotmannliga, adv. saaledes som man kanvente sig af kotkarl. Hítd. 2917."},{"a":"köttr","b":"m","c":"köttr, m. (G. kattar, N. Pl. kettir, A. Pl.köttu) Kat, = kattr, kausi, kisi, fress1 (mnt. katte Mhd. Wb. II, 438 a16 fgg;ags. catt Wright-Wülcker I, 12015.32027; ght. chazza Graff IV, 536; mht.& nht. katze Mhd. Wb. I, 792 b31;DWb. V, 280 fg; lat. catus Hehn2402 fg; Diez.3 I, 203 under gatte; jvfKuhn Zeitschr. für vergl. Sprachf. XIII,369). Grág. 4323 (Grg. I, 3426); OHm.3816 (OH. 10926); engi dynr verðr afhlaupi kattarins SE. I, 1102; er hón(nl. Freyja) ferr, þá ekr hón köttum2 ok sitr í reið SE. I, 9617 jvf 3074;ek hefi Hoddbrodd kveðinn óhneisansem kattar son Hund 1, 18 (jvf NFkv.182 Anm. og Visens \"Katten er mitSøskendebarn, han har gode Dage\");ek heiti Stúfr, segir hann (nl. Stúfrenn blindi, son Þórðar kattar (se Laxd.36 S. 946), da Kongen spurgte ham omhans Navn); konungr mælti: þá varðónafnligt, eða hvers son ertu? hannsegir: ek emk kattar son; allt ferr núat eino, segir konungr, eða hvarr ersá köttrinn? Mork. 10423 fgg; (Fm. VI,39018); Snorri mælti við sínn son Þorðkausa: sér köttrinn músina? Isl. II,3097; mantu ok eigi vilja vita þat áþik, at liggja hjá sem köttr (kattrFlat. II, 41518) í hreysi þar, er ekberjumst til frelsis hvárumtveggjumOrkn. 4732, hvor dog köttr maa betegneen hreysiköttr. - Jvf. igulköttr, som i Betydningen Nr. 2 svarer til mnt. katte Mnd. Wb. II, 435 a16 fg; jvf DWb.V, 2906 fgg; Mhd. Wb. I, 792 b45 fgg;Horæ Belgicæ V, 121; Pfeiffers Ger-mania IV, 156; gfr. chat, chat-castelV. Gay Gloss. archéol. I, 305 b9."},{"a":"kotungr","b":"m","c":"kotungr, m. = kotbóndi, kotkarl. Fbr.1519; Str. 4537; Fld. III, 24928; Bev.22130."},{"a":"kovertúr","b":"n","c":"kovertúr, n. Panser, Dække som lagdesover Hest til dens Beskyttelse i Krig (mlat. coopertorium, fr. couverture,mht. kovertiure Höf. Leb. II, 85-89;J. Strutt sports and pastimes by W.Hone S. 154; V. Gay Gloss. arché-olog. I, 120 a37. 484 b30 fgg; Mhd. Wb.I, 769 a28 fgg). Kgs. 8713."},{"a":"krá","b":"f","c":"krá, f. Vraa, Krog, Hjørne af et Værelse, = rá, ró. Bp. II, 13418; í einni hverrikrá eðr hyrning síns herbergis Stj.1522; jvf Heilag. II, 3809."},{"a":"krabbamark","b":"n","c":"krabbamark, n. Krebsens Himmeltegn. Frump. CIV14."},{"a":"krabbamerki","b":"n","c":"krabbamerki, n. d. s. Rímb. 65 a17 (3310)."},{"a":"krabbi","b":"m","c":"krabbi, m. Krabbe, Krebs (lat. carabus,ags. crabba, fr. crabe). Alex. 16822;Stj. 9110; Pr. 47716; krabbi gengr öf-ugr löngum Rímb. 65 a20 (3311)."},{"a":"kraden","b":"s","c":"kraden, s. er et fremmed Ord som fore-kommer paa følgende Steder: hvathkradhen dywyyl haffwer thu ther med(dvs. hvad Fanden har du dermed atgjøre, kommer det dig ved?) DN. I,79321; Þorguils verbroder hans kalladehan skøkiason ok kradenson DN. V,38811; kratens ílla skikkjan ferr (dvs.Kappen passer dig Fandens ilde) Skik-kju rímur 3, 13 (Mött. 64); jvf Skiðarímur 136. Jvf. kroden teufel DWb.V, 235018 fgg jvf 241744-47."},{"a":"krækiber","b":"n","c":"krækiber, n. Krækebær, Frugten af Krækling (empetrum nigrum L.); gera vín afkrækiberjum Bp. I, 13513."},{"a":"kræsast","b":"v r","c":"kræsast, v. r. (st) gjøre sig tilgode af velsmagende Mad og Drikke (af krás).Heilag. II, 55010; Stj. 51423; Klm.25031; Post. 42312."},{"a":"kræsnivamm","b":"n","c":"kræsnivamm, n. den Last som bestaar i Kræsenhed eller Tilbøielighed til Vellev-net med Mad og Drikke (= lat. delici-arum vitium). Heilag. II, 35614. 25."},{"a":"krafa","b":"f","c":"krafa, f. Kræven, Krav, = kröf (af krefja).Gul. 345; Fm. VI, 1926; DN. I, 18713."},{"a":"krafla","b":"v","c":"krafla, v. (að)? (se Folkespr. kravla Aa-sen 386 b21; sv. krava, kravla Rietz350 b62 fgg. 351 a20. 26) sá þeir, at breitthafði verit fyrir andlitit (barninu) okkraflaði fyrir nösunum, ok var þá komitat bana Vatsd. 37 (605)."},{"a":"krafsa","b":"v","c":"krafsa, v. (að) kradse, skrabe, rive; hann(dvs. hundrinn) krafsaði sundr hrúgunaFld. III, 54725; hann (dvs. uxinn) krap-saði sem hross Laxd. 31 (7820); fig.kvezt nú eigi skyldu krapsa á þat (dvs.betænke sig paa det, gjøre sig Betænke-ligheder ved det) at segja honum sann-indi, hvárt er hann vildi trúa eða eigiSturl. II, 26120; eigi þarf at krafsa afþví ofan, er oss er í hug dvs. det kan siges lige frem, hvad vi have i Sinde, Nj. 139 (22420) &vl"},{"a":"kraft-","b":"uten ordklasse","c":"kraft- se krapt-."},{"a":"krafta-","b":"uten ordklasse","c":"krafta- se krapta-."},{"a":"kraftr","b":"m","c":"kraftr, m. se kraptr."},{"a":"kragi","b":"m","c":"kragi, m. Halskrave (t. krage, kragenMhd. Wb. I, 872 b; Mnd. Wb. II, 554 b;DWb. V, 196030); især som Del af enMands Rustning (jvf gsv. maleokraghaFredr. af Normandi 149; halsberg =kragen Mnd. Wb. II, 159 b fg): DN.XI, 11713. Jvf. kraki 4."},{"a":"kráka","b":"f","c":"kráka, f. Krage, lat. cornix. Ríg. 44(47); Klm. 43730; Fris. 2030; Mork.1284 fgg; kráka skræktir Fm. VI, 44623;Hom. 10411; galandi kráka Hm. 84(85); betri ein kráka í hendi en tværí skógi Laxd. 24 (6210); Þorgerðr hétkona gömul, kölluð kráka Bp. II, 16924;hón skal eptir móður mínni heitaKráka Völs. 19116 (c. 42) jvf Fld.I, 243. 245."},{"a":"kraka","b":"v","c":"kraka, v. (að) 1) befæste med Pallisader (jvf kraki 1). Fm. VIII, 17720. 2) gribe fast i Bunden; om Anker, Drego. lign. som for at kunne dette er for-synet med fleinn eller desl. (jvf krake4 hos Aasen 385 a): Fm. X, 13539;kraka e-t upp dvs. 1) ophente noget fraSøens Bund ved et Redskab, som harLighed med et Anker (krake, sokn 2hos Aasen), Bp. I, 61034. 84235. 2) sætte (Hø) op i Krake, hvilket er det tilLappernes loavve i Finmarken svarendenorske Navn paa en Stillads til HøetsTørring og Opbevaring (se Leems Be-skriv. S. 96) Grg. II, 10714."},{"a":"kraki","b":"m","c":"kraki, m. 1) et Slags Pallisade. Fm.VIII, 1488. 17721. 25522. 4353. 2) tynd Stang; ogsaa om en tynd, smækker Per-son (jvf kraki 1 & 2 hos Aasen). SE. I, 39218; Fld. I, 8613 jvf dog SaxoGramm. ed. P. E. Müller I, 88 coll. II, 95 fg, hvor dog Hrolf Krakes Øge-navn gives en anden Betydning i Over-ensstemmelse med Folkespr. krake 5 hos Aasen. 3) Stang hvis ene Ende erforsynet med en Hage, Krog (jvf Folkespr. krake 4 hos Aasen). Kjaln. 4 (Ísl.s. II,4115) jvf &vl 4) = kragi. DN. IV,36330. 43217."},{"a":"krakligr","b":"adj","c":"krakligr, adj. tynd, smækker (jvf kraki 2,krakr). Vígagl. 536."},{"a":"krákr","b":"m","c":"krákr, m. Ravn (jvf kráka). SE. I, 4887.II, 48813. 57130; om et merki gert íhrafns mynd: berr sjalfr krák þínnAnal. 17027 (Pr. 442); Nj. 158 (27426);se foran S. 47 b46."},{"a":"krákuhreiðr","b":"n","c":"krákuhreiðr, n. Kragerede; forekommersom Navn paa en Jordeiendom, somsenere er indlemmet i søndre Borge vedSkeidhaug (Ske) Kirke (Vestfold) EJb.605; ligesom det samme Ord gjenkjendesi \"Kraakere\" paa Tjømø (forhen Tjuma)."},{"a":"krákukarl","b":"m","c":"krákukarl, m. Mand som tyder Krageskrig (Fugleskrig). Mork. 12816."},{"a":"krákuskel","b":"f","c":"krákuskel, f. Kraakeskjæl, Musling (myti-lus edulis). Mag.* 6312."},{"a":"krákustigr","b":"m","c":"krákustigr, m. kroget, bugtet Vei, saadansom Kragen gjør i sin Gang; hann erlíkr manni þeim, er tekr til at erjaok, meðan arðrinn gengr, lítr hannaptr, en þá gengr arðrinn rangt okgerir þar krákustig, sem hann skildijafna för Heilag. I, 43914."},{"a":"krákuungi","b":"m","c":"krákuungi, m. Krageunge; síðan tók Er-lingr 2 brœðr mína ok festi annanupp sem krákuunga en lét höggva ann-an Fm. VIII, 24125; Högni konungrhefir heitit mik Hoddbroddi -, en ekhefi því heitit, at ek vil eigi eiga hannheldr en einn krákuunga Völs. 10112(c. 9)."},{"a":"kram","b":"n","c":"kram, n. Kramvarer, Kjøbmandsvarer (t. krâm se DWb. V, 1985 fgg; Mhd. Wb.I, 873 a19; Mnd. Wb. II, 556 b). Rb. 2,10 (1618). 13, 9."},{"a":"krammr","b":"adj","c":"krammr, adj. sammenhængende af Fug-tighed; om Sne: Flat. I, 2849; Heilag.I, 69710. 70110; drífr krömmu (upers.)Flat. II, 32711."},{"a":"kramsi","b":"m","c":"kramsi, m. Ravn, = krummi, krumsi.SE. II, 45624."},{"a":"kramverk","b":"n","c":"kramverk, n. = kram. Osv. 6 (5025)."},{"a":"kranga","b":"v","c":"kranga, v. (að) slæbe sig frem? Skírn. 30."},{"a":"krangr","b":"adj","c":"krangr, adj. svag, skrøbelig. Sig. 3, 44 (45)."},{"a":"krankdœmi","b":"n","c":"krankdœmi, n. d. s. Fld. III, 64223;Ridd. 2079."},{"a":"krankdómr","b":"adj","c":"krankdómr, adj. Svagelighed, Skrøbelig-hed, Sygdom, = krankleikr. Rb. 25(789); Bp. II, 1405; DN. III, 16519. XI,508. 538; Æf. 16221; Heilag. I, 11629.1172; Post. 3608; Klm. 55431."},{"a":"krankleikr","b":"m","c":"krankleikr, m. Mar. 65616. 112814. 19; Fm.VIII, 44318; Grett. 887. 17913; DN.VII, 15413. VIII, 10716. 1102; Rb. 25(7824); Post. 3703; Heilag. II, 34517.45115; om jóðsótt Bev. 24641. 50."},{"a":"krankligr","b":"adj","c":"krankligr, adj. henhørende til Sygdom,sygelig, svagelig. Mar. 65528."},{"a":"krankr","b":"adj","c":"krankr, adj. (ght. krank Graff IV, 614;mht. kranc Mhd. Wb. I, 873 b40) 1) lidende af Svaghed eller Sygdom. Fm.X, 11112 (jvf 1097). 1462; Sturl. II, 10712;Heilag. II, 41716; hann lá þá krankrDN. III, 1348; heill at viti, þó at eksé krankr at, í líkam DN. I, 2333. 2432.II, 1942. 2483 jvf III, 1602. IV, 5642(= sjúkr í líkam DN. II, 452. 942);sem postolinn gefr ráð til, at sá, erkrankr er, skal eta kál Mar. 88321; om jóðsótt: hón skyldi þenna tíma krönkvera Bev. 24646; var hón dagliga krönkok mátti eigi fœða Mar. 119610; mérer krankt dvs. jeg er syg, Dpl. 59; Lyavar nökkut augsúr ok hafði krönk auguStj. 17131. 2) af ringe Beskaffenhed ellerVærdi; allt vörusmíði í þessarri greinselst því léttari, sem þat er krankariRb. 2, 710; sæim vér þá gerna, athann væri fyrr af reiddr með einumhvítum formel, þó at krankr væri DN.VIII, 9631. 3) fortrædelig, forulempende,saadan som medfører Lidelse; Lazarushafði þar í mót k/,e/lt á sér marga krankahluti, fyrir þat huggast hann nú Stj.15618; rifu þeir ok skáru klæði sínaf sér - í hinum krönkustum tilfell-um Stj. 21814; sem hin krankasta tíðaf miklum sult kom ok fór um veröl-dina Stj. 1622; lét guð allar hinarkrönkustu ok dáligstu flugur komaok fylla öll hans herbergi Stj. 27124;gengr hann mjök krankan veg sakirleirs ok vætu, er verða kann á vetrar-tíma, er jörðin blotnar af regni Thom. 36126; krankr harmr krafði lækningarPost. 8611."},{"a":"kranz","b":"m","c":"kranz, m. 1) Ring, Kreds; setjast í kranzMar. 10595. 2) ringformigt Hovedsmykke, Krone, = garland, sappel, þjapel; einnkranz meðr silfr ok í smelt ok perlumsett, ok undir gömul silkiborða DN.IV, 457 (3533); jvf gullkranz."},{"a":"krap","b":"n","c":"krap, n. halvopløst Is, af Vand gjennem-trukken Sne. Finb. 6218."},{"a":"krapadrífa","b":"f","c":"krapadrífa, f. Nedbør af blød Sne medstærk Vind. Sturl. I, 23921. II, 1713."},{"a":"krapaför","b":"f","c":"krapaför, f. saadan Strømning (i Elv)som fører med sig halvopløst Is eller af Vand gjennemtrukken Sne. Finb. 6213."},{"a":"krapi","b":"m","c":"krapi, m. = krap; vaða opt til kirkjukrapa, þó at þeir fái leið krappa SE. II, 429."},{"a":"krapparúm","b":"n","c":"krapparúm, n. det andet Rum i Skib foran dets lypting (eg. det trange Rum).Flat. I, 48627. III, 21925."},{"a":"krappi","b":"m","c":"krappi, m.? Sturl. II, 73 &vl 5 (hvor Texten har kjappi)."},{"a":"krappr","b":"adj","c":"krappr, adj. (jvf knappr) 1) trang, snæ- ver (jvf kreppa, krepping); fá leiðkrappa (Vei hvor \"der ikke er rumt om Foden\") SE. II, 42 (se under krapi). 2) vanskelig, fortrædelig; koma í krappanstað dvs. i en vanskelig Stilling, Flat. I,3117. 3) rask, hurtig til Beslutning, Be- vægelse, Handling. Am. 70 (74)."},{"a":"krapsa","b":"v","c":"krapsa, v. (að) = krafsa, se under dette Ord."},{"a":"kraptablóm","b":"n","c":"kraptablóm, n. glimrende Dyd; meydómsdyrð sú, er skínn fyrir guði í öllumkraptablómum Heilag. I, 59212."},{"a":"kraptahæð","b":"f","c":"kraptahæð, f. høit Standpunkt med Hen-syn til Evner eller Dyder. Heilag. I,21610; Leif. 3514."},{"a":"kraptalán","b":"n","c":"kraptalán, n. 1) Gave hvorved en sættes i Stand til at udrette noget stort, gjøreGjerninger, som vidner om store Kræfter eller Evner. SE. I, 1419; Heilag. II,10921. 2) Gave hvorved man kommer iBesiddelse af Dyder (se kraptr 4); váruréttlátir ok höfðu mikit kraptalán afguði en lítit auralán af heimi Hom. 16820; jvf Mar. 212."},{"a":"kraptalíf","b":"n","c":"kraptalíf, n. dydigt Levnet. Heilag. I,18014."},{"a":"kraptalifnaðr","b":"m","c":"kraptalifnaðr, m. d. s. Stj. 15810."},{"a":"kraptalítill","b":"adj","c":"kraptalítill, adj. svag, af ringe Kræfter; hann var þeirra kraptaminnstr Flat.I, 55637."},{"a":"kraptamaðr","b":"m","c":"kraptamaðr, m. 1) Menneske som gjør, kan gjøre kraftige Gjerninger (se kraptr 3).OT. 117; Post. 17126; Klm. 5487. 2) dydigt Menneske (se kraptr 4). Heilag. I, 22432 (Leif. 9323). II, 67021."},{"a":"kraptauðigr","b":"adj","c":"kraptauðigr, adj. 1) begavet med Evne tilat gjøre kraftige Gjerninger. Heilag. I, 2255 (Leif. 945). 2) meget dydig. Heilag. I, 18311. II, 49714; Bp. II, 1413;Æf. 2750 jvf 1."},{"a":"kraptavápn","b":"n pl","c":"kraptavápn, n. pl. Dydernes Vaaben. Heilag. I, 9620."},{"a":"kraptaverk","b":"n pl","c":"kraptaverk, n. pl. 1) kraftige Gjerninger (se kraptr 3) Heilag. II, 32821. 3848. 40912. 2) dydige, gode Gjerninger (se kraptr 4).Heilag. I, 6326. II, 7511; Leif. 16721."},{"a":"krapti","b":"m","c":"krapti, m. 1) = kraptr 1. Fm. XI, 146. 2) noget af det til et Fartøi hørende Tømmer (se Folkespr. krapte hos Aasen).Gul. 3068; Byl. 9, 1810; sandsynligvis en sammentrukken Form af krókraftr,da kraptum forekommer som Variant til krókraptum Landsl. 7, 33."},{"a":"kraptr","b":"m","c":"kraptr, m. (G. -s, N. Pl. -ar) 1) Kraft,Styrke, Magt. Barl. 1833; Flat. II,509; Leif. 6127; Yngl. 5; SE. I,2018; Vatsd. 2 (414); Heilag. II, 1213;þat bann, er með röngu er gört,hefir hvárki kraft né afl til ens-kis meins viðr þann, er firir verðrAnecd. 528 (615); með öllum, miklumkrapti Fm. VII, 30520; X, 27422; bjóðae-m undir krapti hlýðninnar (jvf undirröksemdar valdi Mar. 4931) Mar. 49128.56524; dróttinn verandi mínn kraftr!(= lat. domine, virtus mea!) Stj. 5114 fg;sögðu allir vera mikinn guðs kraptmeð honum, því at hann hafði lengisýnda kyngi sína Post. 17127 (Ap. Gj. 8, 10 fg). 2) kraftig, virksom Hjælp; með guðs krapti Barl. 6424; allan þannkrapt, sem guð sýnir oss í þessu landi,veitir hann fyrir þínar háleitar bœnirKlm. 2508; finna svá mikinn krapt afhúsi Mikaelis, at sumir komast eigiupp á fjallit, áðr þeir verða heilirHeilag. I, 69918; keyptu at fjölkung-um mönnum, at móð(i)r mín yrði kvið-ug, ok svá varð af þeirra krapti OT. 366. 3) kraftig Gjerning der skyldesovermenneskelig Virksomhed, især saadan,hvorved Gud aflægger Vidnesbyrd om sig selv eller sine Tjenere, gr. , lat.virtus. Heilag. I, 7412. 7624 (Matth. 7,22). 55112; Leif. 6121; Barl. 3333; Hom.8918. 4) Dyd, lat. virtus. Hom. 475. 10.565. 5714; Leif. 417. 8014; Heilag. I,6436. 6820. 7518. 9010. 12025. 18327. 20229.II, 5158; gera krapt af nauðsyn dvs.gjøre Dyd af Nødvendighed, Heilag. I,6321 jvf 39. 5) Engel hørende til den afEnglenes 7 Klasser (fylki, sveitir), sombetegnes med dette Navn (gr. ,lat. virtutes (1 Pet. 3, 22; Rom. 8, 38);kraftar heita þeir englar, er til þessero sendir at gera jarteinir Hom. 17724(jvf Homil. 8936); jvf Hom. 17717;Homil. 8828; Leif. 6028. 612. 6) Engel,overmenneskeligt Væsen; þeir eru eigijarðneskir, heldr himneskir kraptarMar. 62111; þar sem himneskir kraptarhafa birzt í nökkurri hjalp eða þjón-ustu við góða guðs ástvini Klm. 26329jvf Æf. 460; flokkr himneskra kraptaMar. 86734; ek em einn guðdóms kraptraf útalligum guðs þjónum Mar. 519;sigraði hann ok rænti alla loptligakrapta, þat er óhreina anda Heilag.7423 (jvf Eph. 2, 2. 6, 12). 7) Kraft-kirke, lat. crypta, = kröptr 2. Thom.57317."},{"a":"kraptsamligr","b":"adj","c":"kraptsamligr, adj. begavet, forbunden med kraptr; kraftsamlig bygð Heilag. I,11735; kraftsamligt verk Heilag. I, 65521."},{"a":"kraptsorð","b":"n","c":"kraptsorð, n. kraftigt Ord, som udretter, hvaddet udsiger. Heilag. II, 2678 jvf 9. 11. 14."},{"a":"krás","b":"f","c":"krás, f. (N. Pl. -ir) Nydelse, hvormed mankan gjøre sig tilgode, kun i Plur.; krásir= lat. deliciæ Heilag. II, 3564; Edenþat þýðist krásir eða sællífi at várumáli Stj. 689; sagði hann þetta eigifyrir því, at í himinríki sé hvárki matrné drykkr eða aðrar krásir til nœringareða fœzlu Barl. 3610; fár funnust þarkrásir þær, er nökkurn mann munditil lysta, þó at alhungraðr væri Barl.20027."},{"a":"krásadiskr","b":"m","c":"krásadiskr, m. Fad paa hvilket der erlækker Mad. Didr. 6832; Mar. 1545."},{"a":"krásari","b":"m","c":"krásari, m. Person som tilbereder lækkerMad. Mag.* 1131."},{"a":"krauna","b":"v","c":"krauna, v. (að) klunke; om den Lyd somVandet lader høre, naar det bevæger sig (jvf krauna hos Aasen); rennandi lœkrí grasinu kraunaði skamt frá honumHeilag. II, 1841."},{"a":"kreatýr","b":"n","c":"kreatýr, n. Skabning, fr. créature, mht. kreatiure. Heilag. I, 45037. 47312; Post.47328; Ridd. 1289."},{"a":"kredda","b":"f","c":"kredda, f. Troesbekjendelse, = kredo (lat. credo); Þóru var fylgt til stofu okvar Sigmundr þar hjá henni son hennar,hann var þá 9 vetra gamall -, móðirhans spurði, hvat Þrándr hefði kenthonum, en hann kvazt numit hafaallar saksóknir at sœkja -; þá spyrrhón, hvat fóstri hans hefði kent honumí helgum frœðum; S. kvezt numit hafapater noster ok kredduna; hón kveztheyra vilja -, ok þótti henni hannsyngia pater noster til nökkurrar hlít-ar, en kredda Þrándar er á þessa leið:\"Gangat ek einn út, fjórir mik fylgja,fim guðs englar, ber ek bœn firir mér,bœn firir Kristi, syng ek salma 7, sjáiguð hluta mínn. - Þóra - segir, at S.son hennar hafi flutt firir henni frœðiþau, er hann hafði kent honum okþiki mér engi mynd á, segir hón, ákredo (dvs. kreddu?). Því er svá háttatsem þú veizt, segir Þrándr, at Kristrátti 12 lærisveina eðr fleiri, ok kunnisína kreddu hverr þeirra; nú hefi ekmína kreddu, en þú þá, er þú hefirnumit, ok eru margar kreddur Flat.II, 400 fg. om denne kredda, efterhvad C. C. Rafn i Fortalen til hansUdgave af Færeyinga saga S. IV haroplyst, ved mundtlig Tradition paa Fær-øerne har været bevaret og benyttet heltind i Nutiden, saa har det samme væretTilfælde med en lignende gammel Aften-bøn, hvoraf haves Optegnelser fra Tjød-lings og Kvelds Sogne (i Larviks Om-egn), jvf en fra Søndmør, sidst meddelti Sophus Bugges norske Folkeviser S. 132. Til de der givne Oplysningerom dennes Forekomst i andre Lande kanher tilføies for Sveriges Vedkommendeen Henvisning til Hyltén-Cavallius Vär-end och Virdarne I, XI fg. 433 fgg. II,XLVI fg; for Danmarks Vedkommendeen Henvisning til Dansk Kirketidende 1855 Nr. 52 og 1860 Nr. 25 S. 405 fg; E. H. Hagerups Bemærkninger omSprogforholdene i Angel samt nogleSprogprøver i Nyt Historisk Tids-skrift VI, 30721 fgg, og sammes Skrift om det danske Sprog i Angel, 2den Udg.ved K. J. Lyngbye (Kbhvn. 1867) S. 180; J. Madsen Folkeminder fra Han-ved Sogn ved Flensborg (Kbhvn. 1870)S. 158 Nr. 37; for Englands Vedkom-mende til Brand popul. antiquities ofGreat Britain III, 312; og dernæst fordisse og andre Landes Vedkommende tilhvad R. Köhler har meddelt i Germa-nia V, 448 &fgg. . I, 435 fg og i Jahr-buch f. roman. u. engl. Literatur VIII,414 jvf 416, og K. Maurer i Germa-nia XII, 235 fgg. t denne og andrelignende Bønner ogsaa andensteds endpaa Færøerne have faaet og baaret Navnaf credo eller kredda, kan sees af Ger-mania XI, 443, hvorefter netop en tildenne svarende Bøn, som er meddelt iRibault de Langardiere lettres sur quel- ques prieres du Berry (Bourges 1856)S. 16, kaldes Credo-le-petit, en Benæv-nelse som svarer aldeles til eng. thelittle credo Choice notes from Notes and Queries: Folklore (London 1859)S. 111, hvor den dog er brugt om andreBønneramser, og til de corte crede i6te Vers af en nederlandsk Vise, somefter et Weimarsk Visehaandskrift fra 1535af H. v. F. er meddelt i WeimarischesJahrbuch I, 101-132 som Nr. 16 (nl.S. 12510). Saa liden Overensstemmelsesom der var mellem det virkelige Credoeller den kristelige Troesbekjendelse ogden kredda, som Þrándr havde lærtsin Fostersøn, har der vistnok ogsaaværet mellem det virkelige Paternostereller Fadervor og det, som Fostersønnenhavde lært af ham. Dette maa mannemlig slutte af hvad der andensteds harværet Tilfælde i Middelalderen, da mannemlig i England kjendte en Ramse aflignende Beskaffenhed som hin kredda,der gik under Navn af the white Pater-noster, se Choice notes S. 11132 fgg ,jvf hvad F. Liebrecht i E. KölbingsEnglische Studien III, 6 fg bemærker om the white pater-nostre, saa og det franske le petit pater nôtre blanche,som efter Victor Hugo's Miserables(Leipzig 1862) IV, 107 er meddelt af R.Köhler i Germania XI, 444."},{"a":"kredo","b":"f","c":"kredo, f. d. s. DN. II, 9725 (8417)."},{"a":"krefðusótt","b":"f","c":"krefðusótt, f. Mæslinger (Folkespr. krægðaAasen 394)? Flat. III, 57320."},{"a":"krefja","b":"v","c":"krefja, v. (krafði) 1) kræve, begjære noget(e-s) af en (e-n); krefja búendr liðsOH. 2056; jvf Fm. VIII, 41913; krefjae-n máls, orða Fm. VII, 16219; SE. I,12022; hvárki krafði hann vaz né hand-klæðis El. 606; krefja e-n andar, andarsínnar Rb. 25 (795); Kgs. 15718; DN.III, 16532; krefja dura dvs. begjære atDøren maa blive aabnet, saa at man kan komme ind i Huset, Flat. II, 65732;Fm. VIII, 332 &vl; ek em nú kom-inn at krefja þik, at þú látir laust(féit) Eg. 68 (16315); ogsaa med Tingen, som kræves, i Akk.: krefr atreið ok bar-daga El. 902 jvf &vl L. 24. 41. 2) opfordre en (e-s) til at møde frem, =kveðja; kómu þeir á stefnu fyrir oss-, ok krafði Þóris - ok allra ann-arra -, er því máli áttu svara DN.V, 1820 jvf II, 21912. 25724. 2807; krefjamenn upp (dvs. til Vaaben og Opbrud)= kveðja menn upp Sturl. II, 1635jvf 1129."},{"a":"kregð","b":"f","c":"kregð, f. Vantrevning; var hann kallaðrKetill kregð, því at hann var mannaminnstr Fld. III, 634. 6 fg; vesaldarkregð Fld. III, 12912."},{"a":"kreista","b":"v","c":"kreista, v. (st) kryste, klemme. Bær. 10155;Fld. II, 2522; H. hélt töfl einni, okhann kreisti hana svá fast, at blóðstökk undan hverjum nagli Fld. I,26521; kreisti höggorma til bana Trój.2 (1030); jvf Alex. 220; hann tók uppallt saman, blóðit ok snjóinn, í hendisér ok kreisti Eb. 45 (8716); V. leggrhendr um hals henni ok kyssir hanaok kreistir ok leggst hjá henni Didr.3020; jvf Alex. 4428; síðan vóru þær(nl. sálurnar) kreistar í gegnum járn-lokit sem rennanda vax í gegnumklæði Heilag. I, 33514; fig. hann ermeð margföldum kvölum til kreistr atsegja sína sekt Alex. 1302."},{"a":"kreisting","b":"f","c":"kreisting, f. Krysten, Klemmen, Persen;svá sem vín gerist af mörgum vín-berjum ok kre(i)stingum, svá samteng-ist líkamr Krists af mörgum réttlátummönnum fyrir þrönging manna Elucid.12715."},{"a":"krellr","b":"m","c":"krellr, m. Kraft, Dygtighed. Fld. I, 7120.9616."},{"a":"kremja","b":"v","c":"kremja, v. (kramdi) 1) trykke, klemme;kramdi G. hold af beinum þar, semhann tók til Fld. III, 24327. 2) krem-jast, v. r. plages af Sygdom (kröm, jvfþröngvast); allir féngu sjúkleik okmargir önduðust, margir krömdustlengi þeir, er lifðu Fm. VIII, 44313 jvfGunl. 13 (27417)."},{"a":"krenkja","b":"v","c":"krenkja, v. (kt) 1) svække, skille noget ved dets Kraft, Gyldighed; f. Ex. kr. privi-legia, lög ok réttindi DN. IV, 3704.VI, 2388. 2) gjøre en (e-m) syg, paa-føre ham Sygdom (jvf mér er krankt).DN. V, 79417 fg"},{"a":"kreppa","b":"f","c":"kreppa, f. Klemme, Sted eller Stilling, hvori man er indeklemt, har det trangt,saa at det er vanskeligt at klippe gjen-nem; koma í kreppu dvs. komme i Knibe, i Forlegenhed. Laxd. 61 ed. AM. 264&vl Som Stedsnavn forekommer kreppaEJb. 11917. 1519. 21824. 423 fg"},{"a":"kreppa","b":"v","c":"kreppa, v. (krepp, krapp, kroppinn) krympe sammen (intr.), = t. krimpfen, jvfkrappr; kun i Præt. Part. kroppinn(= gsv. krumpen Schlyter 356 a) Ríg.8; OHm. 1152."},{"a":"kreppa","b":"v","c":"kreppa, v. (pt) 1) klemme, trykke; hvert(kvikendi), sem hann (nl. ormrinn) færfangit, þá bindr hann ok kreppir svá,at þar af drepr hann -; hrökkvisthann um hans (nl. fílsins) fótleggikreppandi þá saman meðr sterkumknútum Stj. 961. 5. 2) sammenkrømpe, trække, klemme sammen som til en Knude;féll hann af út (nl. pallshorninu) okkrepti undir sik hælana Sturl. II, 12216;hón var krept öll saman svá, at báðirfœtr lágu bjúgir við knén uppi Flat.II, 38323; jvf Mar. 119919 fg. 120014;hann hafði hönd þá, er krepptir vórufingr í lófann -, vóru knýttar sinarnarsvá, at hann mátti til einskis taka,Bp. I, 31310; jvf 46210; svá skal hann(nl. fuglinn) vaka, at hann standi áöðrum fœti en haldi öðrum upp okkreppi kló at steini lítlum Æf. 8943;lá mestr verkr í lendum hennar þartil, er þær knýtti en hana krefti Bp.I, 32815; krepptir menn Heilag. I, 69917;riðu þeir þessu á kryppling þann, erkreptr var frá barnœsku Heilag. I,31017; at þér munit þann hinn bölvaðafjánda fyrir guð hafa, þar er hann máhvárki kreppa sik né rétta eða urstað fœrast El. 56 D7. 3) gribe noget (ved at kreppa fingr at, jvf kneppafingr at e-u, kneppa e-t inni); kreppafugl Jb. 309 (NL. IV, 29116). 4) intr. trænge, trykke paa noget (at e-u); fig.krepptu þeir svá hart at Þorgrími (dvs.de trængte saa haardt ind, øvede et saa-dant Tryk paa Þ.), at hann varð atselja Ljótolfi sjalfdœmi Svarfd. 1838."},{"a":"krepping","b":"f","c":"krepping, f. d. s. þá tekr hverr sítt ráðer í kreppingar kemr Fm. IV, 14710."},{"a":"kreppingr","b":"m","c":"kreppingr, m. 1) Krampetrækning. Bp.II, 8717. 2) den sammensluttede Haand (jvf kreppa (v.) 3); ek hygg, at hannhafi þar byrði gnóga hamingju, erkonungr várr hafi eigi krepping fullan(dvs. ikke en Haand fuld) Eg. 3 (57). 3) et Slags Fugl. SE. II, 4899."},{"a":"kretta","b":"v","c":"kretta, v. (krett, kratt) mukke, kny, lade høre en Lyd, der vidner om Misnøie (jvf Folkespr. knetta i Udtrykket det knatt ikke i ham dvs. han gav ikke en Lydfra sig, ligesom kreppa er = kneppa);U. kratt jafnan um ok þótti hrossinganga sér mjök at meini Finb. 4420;engi þorði í móti honum mæla ok íengum skyldi kretta Grett. 15018."},{"a":"kría","b":"v","c":"kría eller krjá, v. = kæra, kalla 5 (jvfkríari, kréari, = gfr. crier Joinville St.Louis c. 124, mlat. clamare = accu-sare Du Cange I, 100461 fgg, mht. krîeMhd. Wb. I, 879 a47 fg jvf 886 b12 fgg;mnt. krejeren, kreyeren Mnd. Wb. I,561 a; Folkespr. kri Aasen 288 b31); vérhöfum undirstaðit, at Þrondr Eiríksonvil á kræja ok ræja jarðir þær, semgaf herra Sigurðr Joðgeirson DN. IV,2063, hvor nemlig kræja, ræja staar for krjá, rjá."},{"a":"kríari","b":"m","c":"kríari, m. den offentlige Anklager ellerden Mand, som i den almindelige Inter-esse paa Øvrighedens Vegne har atpaase eller fremme Retfærdighedens ellerLovens Haandhævelse, = kallari (jvfrennari, réttari; = gfr. crieur, mht. krie-rer Mhd. Wb. I, 879 b27 jvf 886 b22);býðr Pilatus jarl fyrir kall kríarans,at fenginn væri krossinn honum sjalf-um at bera sér til háðs ok svívirðo framí krossfestingarstaðinn Mar. XVII1;jvf Æf. 71, hvor kríari L. 45 er =kallari L. 40."},{"a":"krif","b":"uten ordklasse","c":"krif se matkrif."},{"a":"kriki","b":"m","c":"kriki, m. Bøining, Bugt, omtrent d. s. s. rá, krá, krókr, bugr (eng. creek, sv. krik Rietz 352 a28, Folkespr. krik Aasen 388 b47); gengo thesser goder men rett-æn almannævægh fra teighægrindderneok sudhær till einnæ ladhu thoft, somliggær nidhær af krikanom under mar-kagjorðeno DN. XI, 1689. Jvf. handar-kríki."},{"a":"kríkr","b":"m","c":"kríkr, m. = kriki; om Laarkrig eller Lyske Fld. II, 25618; forekommer ellers neppeanderledes end i Stedsnavne: twfter þæærsem neste Krikeren heither ok klostr-eno (nl. í Útsteini) fir til høyrdhe DN.IV, 8927; í Krikenom í Stavangre DN. II, 9205. IV, 8804; í øfra Krikenom íStavangre DN. IV, 8465; tuft waara(nl. Klostrets i Halsna og Domkapitletsi Stavanger), sem Nidhkriken heitir(i Stavanger) DN. I, 7925."},{"a":"krikta","b":"v","c":"krikta, v. (kt) gjøre Ophævelser over noget,klage, besvære sig derover (af kriki? jvf sv. krekta Rietz 352 a4); kvað þat skamm-samligt at krikta um smá hluti enrœkja ekki ættmenn sína Vatsd. 18(316); hón saumaði at höndum þeimmeð holdi ok skinni, þeir þoldu íllaok kriktu um Völs. 9428 (c. 7)."},{"a":"kring","b":"adv","c":"kring, adv. = í kring, se under kringr 1;þar kring um dvs. der omkring, DN. XI,13714. 16."},{"a":"kringijárn","b":"n","c":"kringijárn, n. Jern som bruges til atgjøre en Cirkel, Kreds, til at gjøre nogetrundt; kringijárn, = lat. tornus Gloss. 3, 37 (4211)."},{"a":"kringja","b":"v","c":"kringja, v. (gd) jvf hringja: 1) indeslutte,indringe. Fm. IX, 3112 fg (Flat. III,462). 52033 (Icel.Sag. II, 22416); alm. kringja um e-t Fm. VII, 17823. VIII,6714. IX, 46920; Kgs. 4712; Stj. 37111;Flat. II, 33822; ogsaa kringja umber-gis e-t Klm. 24917; kringja e-t inniFlat. II, 66728. 2) fare eller færdesomkring. Fm. VIII, 3543; Stj. 35913;Klm. 1342; Mar. 88315; þeim óvin,sem jafnan kringir um leitandi, hvernhann megi gleypa Mar. 81710 (1 Pet.5, 8); við kringdum allar búðir dvs. gikomkring i alle Boder, Post. 64832."},{"a":"kringla","b":"f","c":"kringla, f. Kreds, Ring, Cirkel; = lat. or-bita Gloss. 3, 39 (4213); hjólanna kringlurok kernanna tingjur Stj. 2886; vöfðu(ormarnir) sik saman í kringlu okhröktust í jörð Konr. 7632; hit dýr-asta pell gullvofit með hvelum ok kringl-um Str. 1713; kringla heimsins dvs. denaf Oceanet omgivne Jordflade, lat. orbisterrarum Kgs. 466; Yngl. 1; Heilag.II, 14538; ársins kringla dvs. Aarets Kreds-løb, Heilag. II, 14025."},{"a":"kringlóttr","b":"adj","c":"kringlóttr, adj. kredsforming, ringdannet,cirkelrund. OHm. 155; Flat. II, 29628. 36;Alex. 16718; Fm. VII, 973; Sturl. II,16132; Stj. 56424; Bær. 9532; hón (dvs.jörðin) er kringlótt útan, ok þar umliggr hinn djúpi sjár SE. I, 5019; hannhefir kringlótt hár (jvf kringluskurðr)ok klaustramanna búnað Mar. 53132."},{"a":"kringlukerti","b":"n","c":"kringlukerti, n. et Slags Lys (= arbrede cire V. Gay Glossaire archèol.47 b fg?). EJb. 2127."},{"a":"kringlumýrr","b":"f","c":"kringlumýrr, f. rund, cirkeldannet Myr; léttu eigi fyrr, en þeir kómu í Meðal-land ok mýri þá, er K. heitir Nj. 152(26326). Myrer med dette Navn findesi flere Egne af Norge."},{"a":"kringluskurðr","b":"m","c":"kringluskurðr, m. Kronragning; hví hefirþú kringluskurð á hári sem klerkar?Flat. II, 19637."},{"a":"kringlusótt","b":"f","c":"kringlusótt, f. et Slags Faaresygdom (Dreiesyge?). Bp. I, 46530."},{"a":"kringr","b":"adj","c":"kringr, adj. saadan som kan gjøres ellerbruges uden Vanskelighed, som falder enlet at bruge; honum (nl. hestinum) varjafnkringt at svima með hann á sjáok á vatni sem renna á landi Klm.10816; svá kringr skáldskapr sem öðr-um mönnum mál sítt Flat. II, 1353;vöndu þeir báðar hendr jafnkringar íöllu vápnaskipti Kgs. 858."},{"a":"kringr","b":"m","c":"kringr, m. 1) = hringr; í kring umhallina (dvs. omkring Hallen) Flat. II,1374; í hring ok í kring se under hringr;sneri hann þá hestinum í kring (dvs.omkring den modsatte Vei) Sturl. II,1398. 2) Enden af den under densDragning i en Bue staaende Not: efmenn kasta lögnum til sildar, þá máhverr leggja undir kafla, er vil, þartil er kringar koma á land Landsl.7, 5112."},{"a":"krisma","b":"f","c":"krisma, f. den hellige, indviede Salve,mlat. chrisma. Frost. 2, 311; Borg.1, 26; Æf. 9416; Messusk. 1649."},{"a":"krisma","b":"v","c":"krisma, v. (að) salve med krisma (f.), der-ved indvie, hellige. Bp. I, 57533. II, 9621;Thom. 38620 fg; Messusk. 1649; Ann. 1853."},{"a":"krismaker","b":"n","c":"krismaker, n. Kar, Gjemme, hvori krismiopbevares, = krismuker. Heilag. I,3921."},{"a":"krismaligr","b":"adj","c":"krismaligr, adj. salvet, ved Salvning ind-viet; krismaligr partr biskupligrarkrúnu var sniðinn með hausnum mikillaf hans höfði Mar. 20118."},{"a":"krismanligr","b":"adj","c":"krismanligr, adj. d. s. Mar. 20134."},{"a":"krismi","b":"m","c":"krismi, m. = krisma. Fm. VIII, 268;Messusk. 1647; Æf. 9410. 13; Osv. 1(2617)."},{"a":"krismuker","b":"n","c":"krismuker, n. = krismaker. Klm. 32411."},{"a":"krismustaðr","b":"m","c":"krismustaðr, m. Sted paa Brystet, somskal besmøres med krisma (ved BørnsDaab). Borg. 1, 26."},{"a":"kristbú","b":"n","c":"kristbú, n. Jordegods som er givet, lagttil de fattiges Underholdning (paa Is-land). DI. I, 198 fg. 20111."},{"a":"kristfé","b":"n","c":"kristfé, n. Gods, Pengemidler som er givettil de fattiges Underholdning (paa Is-land). Bp. I, 79011. 83124."},{"a":"kristiliga","b":"adv","c":"kristiliga, adv. paa kristen eller kristeligVis, Maade. Bp. II, 8136; Vatsd. 47(8013)."},{"a":"kristiligr","b":"adj","c":"kristiligr, adj. kristelig, henhørende til,eiendommelig for Kristendommen; kristi-lig trú Landsl. 2, 12; Mar. 69828;kristiligt lögmál Fm. X, 28825; kristi-lig staðfesta Mar. 105512; svá kristi-ligr sem var nefndr lifnaðr síra JónsPost. 49736; eigi man allt kristiligtí þessum ráðum Grett. 1834."},{"a":"kristinlagaréttr","b":"m","c":"kristinlagaréttr, m. Kristenret. HE. I,4372."},{"a":"kristinligr","b":"adj","c":"kristinligr, adj. = kristiligr; kristinligtrú Post. 9098; Heilag. I, 10637. 11628."},{"a":"kristinn","b":"adj","c":"kristinn, adj. kristen, lat. christianus;allir menn skolo kristnir vera hér álandi Grg. I, 34 jvf Nj. 102 (15811);bera út barn sítt heiðit eða kristit(udøbt eller døbt), spilla barni sínuheiðnu eða kristnu Gul. 221. 3; var þáúvíða kristit á Heiðmörk Flat. II,19212; vera vel kristinn Flat. I, 4723;Eg. 50 (10210 fg); kristnir menn Grg.I, 20613. 19; Borg. 1, 36; Landsl. Indl. (821); Flat. I, 42311. 13; Heilag. II, 24513;kristit folk d. s. Grg. I, 20420; Theo-philus enn kristnasti maðr í Antio-chia Post. 14117; kristinn dómr dvs.Kristendom med alt hvad dertil hører: kristins dóms bálkr Bp. I, 69820; Borg.1 Begyndelsen; kristins dóms réttr HE. I, 4376. 8; minna e-n á kristinn dómHom. 13731; hlýða kristnum dómiFrost. 2, 11; sœkja kristinn dóm =sœkja kristinn rétt Landsl. 8, 82; fœrabörn sín til kristins dóms dvs. lade sineBørn døbe, Hom. 43727; synja e-m krist-ins dóms dvs. vægre sig for at døbe en, Hom.13721; hafa kristinn dóm sínn fullanbæði af presti ok biskupi dvs. være døbtog komfirmeret, Hom. 13723; jvf DN. III,56522; halda sínn kristinn dóm dvs. ved-blive at være kristen, efterkomme Kristen- dommens Forskrifter, Hom. 13725; haldaupp kristnum dómi d. s. NL. IV, 1720;kristins dóms brot Gul. 2219; kristinnsiðr dvs. kristen Skik, Maade at leve paa:trú kristins siðar Heilag. II, 2457; íkristnum sið dvs. inden Kristenheden, =í kristni Hkr. 53526; kristin lög dvs.Lov som gjælder angaaende de Ting,som vedkomme Kristendommen: kristinnalaga þáttr Grg. I, 3517. 25; kristinn réttrdvs. Lov og Ret som gjælder i Kristen-domssager: nú er k. r. taldr svá semvér komom minni á Borg. 1, 186; þater kristinn réttr, at ala skal barn hvert,er borit verðr Frost. 2, 13; sœkjakristinn rétt dvs. begynde Søgsmaal iSager, som høre under Kristenretten,Landsl. 8, 8 &vl 25; kristit morð dvs.Mord, Drab hvormed man tager Livetaf et kristent, døbt Menneske, mods.heiðit morð: því er heiðit morð verraen kristit, at fyrir farit er þess mannssálo, er heiðinn deyr Borg. 1, 37."},{"a":"kristinsdómr","b":"m","c":"kristinsdómr, m. = kristinn dómr (se under kristinn); öll þau mál, sem krist-insdóminum varða EJb. 57311."},{"a":"kristkirkja","b":"f","c":"kristkirkja, f. se kristskirkja."},{"a":"kristmaðr","b":"m","c":"kristmaðr, m. (for kristsmaðr) = kristinnmaðr. OH. 2023. 20433; jvf krists-maðr Fm. IX, 5101."},{"a":"kristna","b":"v","c":"kristna, v. (að) gjøre til kristinn; k. bygð,land Flat. II, 19226; Nj. 101; Ó. kon-ungr fór nú út á Heiðmörk ok krist-naði þar OH. 11010 jvf 12; især døbe(jvf gfr. crestienner, eng. to christen):k. barn Frost. 2, 13; jvf Bev. 24831."},{"a":"kristni","b":"f","c":"kristni, f. 1) Kristendom, kristen Tro, Leve- skik og Bekjendelse; þeir hlutir, er tilkristninnar koma Post. 42828; bjóðakristni Flat. I, 5511; þá er hinn helgiÓlafr konungr kom kristni á Lóar dvs.indførte Kristendommen i Lom, DN.II, 47; fór Heinrekr - til Danmerkrok fœrði Dani þá í kristni Flat. I,9614; taka við kristni, taka kristni dvs.antage Kristendommen, Flat. II, 1923. 24;ganga undir kristni d. s. Flat. II, 19216;kristnin bannar at taka annars mannskonu Heilag. I, 44133; halda kristnidvs. holde fast ved Kristendommen, iagt- tage dens Forskrifter, Flat. II, 491;kasta kristni dvs. falde fra Kristendom- men, Mar. 7227. 2) kristen Daab, =skírn JKr. 68; vinna e-m kristni dvs.døbe en, Hom. 14722; fá sína kristnidvs. blive døbt, Bær. 901. 3) Tid, i hvil- ken et Land, et Folk er kristent; þá hafðiÍsland verit bygt 2 hundruð vetratolfrœð, annat í heiðni en annat íkristni Bp. I, 309; segja menn þatmannfall mest verit hafa á Norðr-löndum í kristni Heilag. II, 1752. 4) Kristenheden, den kristne Menighed ellerKirke, de Lande og Folk som tilhøreden; í kristni dvs. inden Kristenheden,Fris. 18327; guðs kristni Bp. I, 892;heilög kristni Leif. 2421. 2728. 3127; para-dísar forstjóri, þat er þeirrar heilagrarkristni, sem hér stríðir fyrir guðs skyldí veröldinni Stj. 109; allri kristni tilhjalpar ok miskunnar Bp. I, 57531;almennilig kristni dvs. hele den kristne Menighed, Æf. 2218; a. k. guðs Thom.1399. 5) særskilt Afdeling af den kristneKirke, som udgjør et eget Bispedømme,er undergiven en og samme BiskopsMyndighed, = kirkja 2; Rumaborgarkristni dvs. den romerske Kirke eller Menig-hed, Post. 1429; Kantarabyrgis kristniThom. 3863; at guðs vitni ok þeirrarkristni, er þú (biskup!) ert yfir settr (iEfesus) Post. 42839; forráðsmenn krist-ninnar í Effeso Post. 22432; biskupMutinensis kristni Heilag. I, 4533; jvfKlm. 12722; vill hann heim leita tilsínnar kirkju ok kristni (om GuðmundrHólabiskup). Bp. II, 10522 jvf Mar30025."},{"a":"kristniboð","b":"n","c":"kristniboð, n. Kristendomsforkyndelse, Paa-bud om at antage Kristendommen (jvfbjóða kristni Flat. I, 55111). Flat. I,555. 11924. 46014."},{"a":"kristniboðan","b":"f","c":"kristniboðan, f. d. s. Fm. I, 14217."},{"a":"kristnihald","b":"n","c":"kristnihald, n. Iagttagelse af Kristendom-mens Forskrifter. Flat. II, 492; Leif. 820."},{"a":"kristnilög","b":"n pl","c":"kristnilög, n. pl. = kristin lög. Flat.II, 5421."},{"a":"kristning","b":"f","c":"kristning, f. Døben, Daab: þetta embætti(nl. ferming) er staðfesting kristningarmóti andskotans áleitan Stat. 29220."},{"a":"kristnisboð","b":"n","c":"kristnisboð, n. = kristniboð. Fm. X,39312 (Ágr. 3620)."},{"a":"kristnispell","b":"n","c":"kristnispell, n. Tilsidesættelse af Kristen- dommens Forskrifter (mods. kristnihald).Flat. I, 11122. II, 4831."},{"a":"kristnispjöll","b":"n pl","c":"kristnispjöll, n. pl. d. s. Sturl. I, 4937;Vallalj. 327."},{"a":"kristr","b":"m","c":"kristr, m. (G. krists eller krist) 1) den salvede; guð geymi mín, at ek verðieigi svá djarfr, at ek leggi mínar hendrá mínn herra - -, því at hann erkristr dróttins (Vulg. ne faciam hancrem domino meo, christo Domini, utmittam manum meam in eum, quiachristus Domini est) Stj. 48019 (1 Sam.24, 7). 2) Kristus, som den forjættedeog til Verden komne Frelser eller Mes-sias, som Guds enbaarne Søn; burðrKrists dvs. Kristi Fødsel, Hom. 699; jvf þáer kristr var borinn Hom. 6816 (20). 6914;þolinmœði, dauði, pínsl Krists Hom.11219. 11419. 31 jvf Homil. 66 fg; læri-sveinar Krists Hom. 11327; Krists læri-sveinar Post. 4531; Krists sauðir Homil.1517; verða liðir Krists Hom. 1128;dómstóll Krists Hom. 2515; Kristr drótt-inn kallaði ofst svá til goðs Homil.19614; heilagr postoli guðs dróttinsJesu Krists Post. 4722; várr herra Jesuskristr (= Jesus Cristus Flat. I, 12213)Fm. I, 14213; jvf Homil. 6623; Petrus bauðþá, at þeir væri skírðir í nafni Kristsundir þeirri mynd, sem af guði varskipuð til þess at víðfrægja Kristsnafn, þat er nafn Jesu guðs sonar, þvíat í þessu nafni merkist öll þrenning,fyrst son sá, er smurðr er, ok svá faðirsá, er veitir smurningina, ok hinn helgiandi sá, sem er sjalf smurningin Post.4519 fg. 3) Kristus som de Kristnes tre-enige Gud, paa hvilken de troede ogsom de paakaldte, hvilken Betydningeller Anvendelse af Ordet allerede frem-træder i det sidste Citat under Nr. 2(jvf þat láti sér sóma at veita ossalmáttigr guð upphefjari allra góðraluta, sá er með feðr ok helgum andalifir ok ríkir einn guð um allar ver-aldir veralda Post. 12615 fgg), ligesomi det med Trinitatiskirke enstydige Krists-kirkja (se under dette Ord), der viser, at Kristr betegnede den treenige Gud (jvfgsv. hwar cristen man cristnam willbæræ skal a crist eynæn at troa þyat han ær enwaldugher í guddome okþrefaldugher at namni faþer ok sunok þæn helghi and Suderm. lag. Kirk. 1: pr.); þat - er eigi er með þeimhætti, sem Kristr hefir skapat fur önd-verðu Fm. IV, 17527; Krist trú Post.4713; vér skulum lúta austr ok biðjatil hins helga Krist Gul. 1 jvf 6;austr skulum lúta ok gefast KristBorg. 1, 12; bœta við Krist Gul. 20 fg.293; signa öl til Krist þakka Gul. 67.72; drekka Krists minni Fm. VII,14818. 4) Gud i Almindelighed; ef ekskal á guð trúa, hvat er mér verra attrúa á Hvítakrist en á annan krist(= en á annat guð OH. 2048) - -;ef vér förum til sóknar (= orrostuOH. 20410) ok tökum skírn, þá kaupikonungr firir vára hönd við krist sínnFlat. II, 33725. 34; jvf krist þeirra Post.19233, hvítakristr, kálkristr."},{"a":"krístr","b":"m","c":"krístr, m. Skrig, = sárligr krytr (L. 27).Æf. 2729."},{"a":"kristskirkja","b":"f","c":"kristskirkja (ogsaa skrevet kristkirkja lige-som Gen. af kristr efter Udtalen ofteskrives krist) f. eg. Kirke som er opførttil Krists eller den hellige TrefoldighedsÆre (se under kristr), men dog kun brugt om Kathedralkirker eller andre Kir-ker, som indtoge en Stilling, der gavdem en vis Forrang fremfor andre.Som Ordene corpus ejus in patriamreportatum ab exercitu apud Roscaldcivitatem sepultum est in ecclesia, quamipse primus construxit in honoremsanctæ trinitatis (Adami gesta Hama-borg, ecclesiæ pontificum lib. 2 cap. 26)i Fm. XI, 4193 findes gjengivne vedOversættelsen: lík hans var flutt tilRóiskeldu ok jarðat at kristkirkjuþeirri, er hann sjalfr lét gjöra, saa erogsaa den DN. II, 69914. 18 omtalte kristkirkja i Stavanger den samme Kirkesom DN. III, 158 (jvf 126 fg). IV, 15410kaldes sancta trinitatis Stavangrensisecclesia, kristkirkja í Björgvin DN.II, 243 (= ecclesia dicta kristkirkjaBergis DN. V, 19364) den samme som DN. II, 243 kaldes ecclesia sanctætrinitatis Bergis, litla kristkirkja i Ber- gen Fm. X, 1622 (= kristkirkja hinforna Fm. VI, 44013. VII, 20512. 24525)den samme som DN. V, 711 kaldes ecclesiasancte trinitatis minor sita in cimite-rio sancte Sunnive Bergensis c vitatis,den Fm. VI, 44824 som opført af OlafKyrre nævnte kristkirkja í Niðarósi (jvfecclesia sancti Olavi in Niðarósia dictaKristkirkja DN. V, 19334 = sanctiOlafs domkirke í Throndhjem i UpsalaErkebiskops Brev af 15de April 1402DN. VI, 3576) den samme af ham op-førte Kirke, som Fm. VI, 4446 fgg sigesat være vígð til lofs ok dyrðar heil-agrar þrenningar (jvf Theod. Monach.c. 29 (Monum. hist. Norwegiæ S. 589 fg)).Navnet kristskirkja (Stat. 30714) findesi Norge ikke alene brugt om de fire Kathe-dralkirker i Niðarós (Frost. 2, 1017 og-saa kaldet St. Olafs Kirke DN. V,19334 se ovenfor), Bergen (ogsaa kaldetSt. Sunnivas Kirke DN. V, 711 se oven-for), Stavanger (DN. II, 69914. 18 ogsaakaldet ecclesia s. trinitatis Stavangr-ensis DN. III, 158, ecclesia s. SvithuniIII, 257, e. s. Svithuni cathedralis Stav-angrensis dioeceseos DN. III, 126 fg.146. 237, Svithuns kirkja DN. II, 2417.IV, 14720. 1696. 3403. 5234. 5365. 606,jvf Svithuns kirkjugarðr DN. III, 415,staðr hins helga Svithuni DN. II, 319,11916. 20. IV, 706. 10910), Hamar (DN. II,420. 2032. VII, 61128. VIII, 154. 3327. 14),men ogsaa om en Kirke í Selju (som dogvel var Kathedralkirke indtil Bispesædetflyttedes derfra til Bergen, medens dendog fremdeles efter den Tid bar Navn af höfuðkirkja (jvf höfuðprestr á SeljuDN. VII, 156 og höfuðkirkja heilagrarþrenningar i Fiscanum dvs. det nuvæ-rende Fecamp i Normandiet Mar. 1103),og om en Kirke i Borgund paa Sønd-møre Bolt. 1193. 1213, ligesom man afVarianten 18 til Byl. 6, 10 kan foran-lediges til den Slutning, at kristkirkjaog höfuðkirkja tildels have været ens-tydige Benævnelser. Ogsaa paa Orkn-øerne havde man en kristkirkja: hannsat jafnan í Byrgisheraði ok lét þargera kristskirkju dýrligt musteri, þarvar fyst settr biskupsstóll í Orkneyjum- - -; hann (nl. Þorfinnr jarl) erjarðaðr at kristskirkju í Byrgisheraðiþeirri, er hann hafði gera látit Flat. II,4219 fg 27 (Icel.sag. I, 581. 22). Af sammeBeskaffenhed som det paapegede Forholdmellem Trinitatiskirke og Kristkirke hardet været, naar der efter Styffes Skan-dinavien under Unionstiden S. 44 Anm. 2 i Danmark og Sverige fandtes Kirker,som medens de paa Latin kaldtes Tri-nitatiskirker derimod i Folkets eget Sprogbare Navn af Drottens eller Sant Drot-tens Kirke, eftersom Drotten i Grundener enstydigt med Kristr (Herren) se under dróttinn 1ste Bind S. 26821. 28. At denKirke, som man ved Aar 986 begyndteat opføre i Lund, kaldtes St. DrottinsKirke den hellige Trefoldighed til Æresiges ogsaa udtrykkeligen i J. Turesonsdanske Kirkekrønike trykt i Kirkehisto-riske Samlinger II, 303 fg, og naardet sammesteds S. 307 siges om Lundsnuværende Domkirke, at den ved Opfø-relsen fik Navn af den nye St. DrottensKirke, men siden blev viet til St. Laurentsog mistede sit rette Navn Sankte Drot-ten, da har vi heri sandsynligvis et Side-stykke til, hvad der var Tilfældet medKathedralkirken i Oslo, der vistnok ogsaahar været en Kristkirke, men almindligvisomtales under Navn af Halvardskirken,og forsaavidt ogsaa til Forholdet mellemde to Kristkirker i Bergen, som man og-saa i Lund havde til samme Tid toDrottenskirker, den nye og den gamle,indtil den sidstnævnte blev nedbrudt iAaret 1540 se l. c. 3044. Som Ros-kildes Trinitatiskirke (Saxo ed. P. E.Müller I, 2257), ogsaa kaldtes St. LuciusKirke (OH. 16732 = Hkr. 425), hvoromse Henry Petersen i AnO. 1874 S. 394 fgg, og Lunds Trinitatiskirke ogsaakaldtes St. Laurents Kirke, saaledesbare ogsaa Kristkirkerne i Nidaros, Ber-gen og Stavanger den Helgens Navn,til hvilken de vare indviede som deres patronus, og hvis Relikvier i den opbe-varedes (se Kraus Realencyclopædieder christlichen Alterhümer II, 298 b fgg, Du Cange II, 1, 3319 fg under dedicatio,III, 204 fg under patrocinia og pa-troni), idet nemlig, som ovenfor paavist,Kristkirken i Nidaros var en St. OlafsKirke, Kristkirken i Bergen var en St.Sunnivas Kirke og Kristkirken i Stav- anger var en St. Svithuns Kirke. Et lignende Forhold som med de to Krist-kirker i Bergen og de to Drottens Kirkeri Lund synes at have fundet Sted iUpsala, som foruden sin Kathedralkirke (kaldet Sankte Eriks Domkirke i den up-salske Erkebiskop Henriks Brev af 15deApril 1402 DN. VI, 53725, men St.Laurents Kirke i Pave Gregor den 9desBrev af 2den Novbr. 1230 Dipl. Svec. I, Nr. 27512, hvori han siger: universi-tatem vestram rogamus et hortamurattente, quatinus cum ecclesias deidebeant visitare fideles, ut idem, incujus nomine sunt constructe, ipsorummemor existat, ad ecclesiam Upsalen-sem titulo beati Laurentii Martirisinsignitam, in festo ipsius petituri ejussuffragia in contritione cordis et leni-tate animi accedatis) havde en derfraforskjellig Trinitatiskirke, ogsaa kaldet Bondkyrkan (se Styffe l. c. S. 276, jvfburakyrkja Flat. I, 20332), hvorved til-lige bør tages i Betragtning følgendeOrd af Kong Erik den helliges Legende (Fornsvensk Legendarium III, 34722 fg):Then tiid tenne helghe konongen oppasama dag (nl. helga torsdag) hörde gudztidher ok mässo i the helgha trefallig-hetz kirkio oppa berghena, som thakalladhis wars herra bergh, ther somnu staar domkyrkian; hvormed igjenkan jevnføres: eliminata deorum spur-citia et ædificata ibidem (nl. i gamleUpsala) Sanctæ Trinitatis ecclesia monsdomini deinceps est vocatus Script.rer. Svec. II, 518 fgg; loco illo famoso (nl.i gamle Upsala) ædificata est ecclesiabeatissimæ Trinitatis (= St. DrottensKirke) Script. rer. Svec. II, 634 coll. 578 fgg. 6127 fg - At visse Kirker bareNavn af Kristkirker eller betegnedes somsaadanne, er dog noget som, ikke alenefandt Sted i Norge eller i den norrøneLiteratur. Af en Notits i WeimarischesJahrbuch V, 262 kan sees, at man i Lon-don har haft en Cristes church og meddet angelsaxiske Navn Cristes circc kald-tes jevnligen Kathedralkirken i Canter-bury, se f. Ex. Kemble Cod. diploma-ticus ævi Saxonici II, 96, P. F. SuhmHist. af Danmark III, 485, ligesom ensaadan Kirke vel maa have givet StadenChristchurch beliggende ved Sammen-løbet af Floderne Avon og Stour sitNavn, hvilken Stad omtales Mar. 64727 fggmed disse Ord: kvámu Laudunensesí þann stað, er Cristikerka heitir, þater kristzkirkja (= fram í Englandtil þess staðar, er lansmenn kallaKristikerkam, en þat þýðum vér Kristzkirkju Heilag. II, 5716), in octavis pen-tecostes, þann tíma sem mest sóttuþangat kaupmenn ok mikit annat folk(= post hoc venit feretrum ad Christi-chercam, sic dictam villam, id estChristi ecclesiam i. o. p., ubi celeber-rimus erat negotiatorum conventusVinc. Bellov. Spec. hist. lib. 26 c. 18)."},{"a":"kristskirkjugarðr","b":"m","c":"kristskirkjugarðr, m. Kirkegaard som til-hører, omgiver kristskirkja. Fm. X,151 fg"},{"a":"krjá","b":"v","c":"kría eller krjá, v. = kæra, kalla 5 (jvfkríari, kréari, = gfr. crier Joinville St.Louis c. 124, mlat. clamare = accu-sare Du Cange I, 100461 fgg, mht. krîeMhd. Wb. I, 879 a47 fg jvf 886 b12 fgg;mnt. krejeren, kreyeren Mnd. Wb. I,561 a; Folkespr. kri Aasen 288 b31); vérhöfum undirstaðit, at Þrondr Eiríksonvil á kræja ok ræja jarðir þær, semgaf herra Sigurðr Joðgeirson DN. IV,2063, hvor nemlig kræja, ræja staar for krjá, rjá."},{"a":"krjúpa","b":"v","c":"krjúpa, v. (krýp, kraup, kropinn) krybe, bevæge sig fremad ved Kryben paa Hænder og Fødder, lat. repere, serpere. Kgs.13225; Flat. II, 36712. 38911; Fm. VIII,1437; krjúpa skal, ef ei má gangaRidd. 419; hafið þér engar sakir atgefa þeim, at þeir verða at krjúpaÆf. 2828."},{"a":"krœkilblinda","b":"f","c":"krœkilblinda, f. Legen eller Løben Blindebuk (jvf krœkja 4); er nú krœkilblindahörð um hellin innan Mar. 105618."},{"a":"krœkill","b":"m","c":"krœkill, m. = krókstafr. Finb. 712. 1013."},{"a":"krœkja","b":"v","c":"krœkja, v. (kt) 1) føre et Redskab, et Lem i saadan Stilling, at det som en Hage (krókr 6) griber om en eller anden Gjen-stand; m. Dat. I. krœkti stafnljá umGregorium Fm. VII, 26417; jvf VIII,38521; hann krœkir fótunum niðr undirkviðinn (paa Hesten) ok heldr sér ífaxit Svarfd. 2731; krœkt er samanrifjum í þér Grett. 977; hékk akkerimikit á drómundinum, ok var krœktfleininum á borðit, en leggrinn vissiofan Flat. II, 45431; jvf Kgs. 2737;krœkti hann fingrinum í augat svá,at úti lá á kinninni Eg. 75 (1821);hann fær krœkt upp öxinni á virkis-vegginn, ok þá las hann sik skjóttupp eftir öxarskaptinu Flat. I, 14618;dýrit krœkir til hramminum ok hnykkiraf honum skildinum Grett. 5027; jvf Fm. X, 25824; Vatsd. 30 (5024); Eb. 62 (1138); Þorskf. 5221; svá mun fara,at vér munum til krœkjast (= klóast,klórast) ok þeir Skúfeyjingar Flat. I,12625. 2) drage noget til sig med krókr6 eller paa lignende Maade; Þ. krœktimann Sturla at sér með öxinni Sturl.I, 6620; hann rétti fram - einn fingrmeð þeirri hótan at krœkja or mérannat augat Æf. 83109. 111 jvf Eg. 75under Nr. 1; hann krœkti fœtr undanþeim með staf sínum Finb. 720; Ask-maðr vildi krœkja af honum skjöld-inn Þorskf. 5923. 3) bøie noget saa- ledes, at det bliver krumt, at deraf bli-ver krókr 1; m. Dat. mér þótti tungansvá löng, at ek þóttumst krœkja henniaptr í hnakkann ok fram í munninn öðrumegin Anal. 17818 (Pr. 528). 4) intr. fare omkring i forskjellige Retninger (jvf krækilblinda); þeir koma aptan dags íeinn fjörð, ok krœkti ymsa vegu inní landit Krók. 2110. 5) intr. gribe fast som en krókr; er hann vildi stíga innum garðinn - varð hann hræddr okféll af garðinum út, en fótr hans varðfastr, því at garðstaurr krœkti í skóhonum ok hékk hann þar Heilag. I,18435. 6) indeslutte som i en Krog (krókr 8) eller et Hjørne; þeir vildueigi vera inni krœktir (&vl kringdir)Fm. VIII, 3869."},{"a":"kröf","b":"f","c":"kröf, f. (G. krafar, N. Pl. krafir) Krav,Fordring, = krafa. Flat. I, 7027; Stj.22514."},{"a":"krof","b":"n","c":"krof, n. = kroppr; lét I. þá hlaupa tilok höggva ofan krof nökkur dvs. slagte nogle Kroppe, Sturl. II, 22911 jvfsauðakrof Byl. 3, 89; mannakrof Fld.II, 11422."},{"a":"krofstofa","b":"f","c":"krofstofa, f. = stefnustofa (for kraf-stofa, af krefja)? DN. V, 18630."},{"a":"krog","b":"n","c":"krog, n. = lat. crocus, da hinn fjórðikistill var fullr af krogi ilmanda Heilag.I, 29933 (jvf fullr ilmanda grasi Homil.20211) svarer til lat. plenus erat crocobene olente Surius de prob. sanctorum vitis Aug. 3 S. 3220."},{"a":"krókaspjót","b":"n","c":"krókaspjót, n. Spyd, hvis Blad er for-synet med Hager (krókr 5; se PederClausens Skrifter S. 2017. 7018. 8816;Undset Norske Oldsager i fremmede Museer S. 273; gfr. angon V. GayGloss. archéol. I, 33 fg). Fm. III, 8110;Grett. 4429. 10916; Eg. 83 (21624); Laxd.R. 3426."},{"a":"krókauga","b":"n","c":"krókauga, n. Øie hvori der er krókr (jvffékrókar í augum Flat. I, 3435); fore-kommer som Øgenavn Flat. II, 47534."},{"a":"krókfaldr","b":"m","c":"krókfaldr, m. kvindelig Hovedbedækning(faldr, skaut) af en særegen Form (maaskelagt over en Bøining eller Krog af Træpaa en Maade, som endnu bruges afislandske og lappiske Kvinder jvf Bil- ledet V. Gay Gloss. archeol. I, 330 b).Laxd. 33 (825)."},{"a":"krókfjöðr","b":"f","c":"krókfjöðr, f. Spydblad med Hage. Grett.99 (i Bjørn Markussons Udgave)."},{"a":"króklykill","b":"m","c":"króklykill, m. Nøgel hvis ene Ende har en eller to Kroger eller Hager (),hvormed den griber fat i loka saaledes, at denne kan drages ind i og ud af Krampen,som er fæstet i Dørkarmen, ved at føreNøglen henad den horizontale Revne iDøren, hvorigjennem den blev indstukkeninden den dreiedes til Greb om loka;en Nøgel som endnu anvendes til Træ- laase i Norge. Svarfd. 1423."},{"a":"króknefr","b":"m","c":"króknefr, m. krognæset, krumnæset Person.Bp. I, 8248."},{"a":"krókör","b":"f","c":"krókör, f. Pil, hvis Spids eller Blad erforsynet med Hager (krókar). Gul.2403; OHm. 956; Pr. 24020; Alex. 1492;Fld. III, 33125."},{"a":"krókóttr","b":"adj","c":"krókóttr, adj. 1) kroget, bøiet, krum (jvfkrókr 1); krókótt nef (jvf Fld. II,518; Bær. 98; Bev. 235; Hb. 26 underkrókr 1) Ridd. 793; krókótt á Pr. 4769. 2) snedig, listig (jvf krókr 2); krókóttrkyndugskapr Flat. I, 2086."},{"a":"krókpallr","b":"m","c":"krókpallr, m. pallr eller Ende af pallr,som findes i Stuens Hjørne (jvf palls-horn Sturl. II, 12214). Fris. 3845 (Fm.VII, 32515)."},{"a":"krókr","b":"m","c":"krókr, m. (G. -s, N. Pl. -ar) 1) Bøining, Bugt, krum Linje eller Retning; nefhans mikit ok krókr á, sá er beygð-ist allt niðr fyrir munninn Fld. II,51831; svartr er hann sem ketilbotn íandliti ok nefbjúgr, krókar tveir þóttuvera á nefi hans Bær. 9841; nasarhans vóru leiðiligar, ok framan á krókrBev. 23540; krókar eru á nefjum þeirraHb. 264; rísta krók siges et Fartøi, naar det istedetfor at gaa fremad i enret Linje gjør en Bøining i Vandet, me-dens det føres afsted ved Aarer eller Seil: Fm. VIII, 22213; Flat. 67733;svá var skipat mönnum með fé þessu,at þat skyldi engan krók rísta dvs. atdet (nl. Fæet) ikke, naar det dreves, skulde vige af fra den lige Vei, Laxd.24 (635); gera sér króka dvs. tage nogenOmvei, hvorved man viger af fra den,som fører lige til Maalet: stóð maðrá bjargi ok beiddi fars; H. kvazt eigigera sér króka til hans, en kvað fartil reiðu, ef hann næði skipinu Fld. III,19723; rétta þann krók, er í baki erbeygðr dvs. tage Fyldestgjørelse for denYdmygelse, man har maattet lide (eg.rette sin bøiede Ryg): bið hann heldr- eggja þó at - kostgæfa at réttaþann krók í baki þeirra, er þeir beygðuStj. 51527; þykkist hann mjök svívirðrvera í þeirra skiptum - ok hefir þatat vísu í hug sér at rétta þenna krók,er honum var svá nauðuliga beygðrLaxd. 14 (2430). 2) Bøile, Fodjern;ætla ek hitt ráðligra, at þér reynit,hvárt á festir leggjum þeim hinumdönskum hinir norrœnu krókar (hvártnorrœna fjötra festir á hinum dönskumleggjunum Fm. VI, 25321) Flat. III, 33613(Mork. 5220). 3) Krog til at hænge noget paa; brutu þeir upp útibúrit ok tókureip ofan or krókum Hrafnk. 2030;höfðu brotit nökkur spjót or krókum,er stóðu fyrir framan stafnrekkju íkvennaskáladyrum Sturl. II, 16317; þarsem flikkit góða hékk á króki einumvið gluggann Æf. 9085; nú er ulfshalieinn á króki (jvf hurðáss; dvs. nu harjeg ikke mere tilbage af mit hele For-raad, end alene en Ulvs Hale) ok hefirmér farit sem varginum, þeir etastþar til, er at halanum kemr, ok finnaeigi fyrr Band. 3513. 4) Bøining paaDrageskibets Bagstavn i Lighed med Bugtpaa Ormens Hale; á Langormi vórufjögur rúm ok 30, höfuðit (höfuðinFris. 15226; Hkr. 19820) ok krókrinnvar allt gullbúit Flat. I, 43511; varfram á drekahöfuð en aptr krókr okfram af sem sporðr Fris. 1487 (Flat.I, 395); þat skip var annat (dvs. det eneaf de to Skibe var) vandat mjök, þatvar dreki ok vóru bæði höfut ok krókrmjök gullbúin Flat. II, 47618. SomNavnet paa Drageskibets Bagstavn i disseExemplarer synes hentet fra den virke-lige dreki, under hvis Billede man fore-stillede sig Djævelen, saa maa man velogsaa derved forklare sig Anvendelsen afOrdet krókr i følgende Udsagn: þú ert,Agricolæ, rófa óvinar, en Lisias semkrókrinn, sá er með þér er, því eroþit báðir þjónar andskotans (hvormedurigtigen er gjengivet det latinske: tu caputes diaboli A.! et dux, qui tecum est,furoris caudam obtinet, ambo estis sata-næ ministri) Heilag. II, 2148. 21529 fgg. 5) Krog, Hage paa Pilens eller Spy-dets Blad, hvorved dette saaledes fast- holdes i det deraf gjennemborede Lem eller Legeme, at det deraf ikke kan dra-ges tilbage (jvf krókaspjót, krókfjöðr,krókör; P. Claussøn 70. 8816) Grett.4515. 10916; OH. 22313. 6) Hage ind-rettet til dermed at gribe fat om enGjenstand, som man derefter faar i sinMagt (jvf króklykill); stigi skal tileldhúss hvers vera ok tveir krókar (dvs.Brandhager) í hverjum fjórðungi Byl.6 (122); Neptunum set ek guð yfirþessum heimi at ráða ok þar meðveldisgjöf krók þríangaðan, skaltu þarmeð alla hluti til þín draga Troj. 1(611); þríengdr (&vl þriegndr) krókrHeilag. II, 63211; kasta króki í garðe-s dvs. søge at tilvende sig noget af ensEiendom, Æf. 9017; jvf kraki 3. 7) etSlags Fiskegarn (jvf Folkespr. krok-garn hos Aasen); garn þaug sæm krók-ar (h)æitir DN. V, 53117. 8) Krog,Vinkel, Bugt, Indsnævring (jvf rá, ró,krá, kriki, kríkr, hverfi); nú gangitþér í krókinn hjá húsinu Vatsd.126 (4216); sjóarbúð, sem stendr niðraf Logganom í Osló í PoskrókenomDN. IV, 43216; sjófarbúð, er stendr íkrókinum suðr af Klemetsalmenningin-um (i Oslo) DN. V, 25110; hvilkenBetydning Ordet har i Stedsnavne, brugtdels om en enkelt Gaard, dels om etmindre Bygdelag, f. Ex. í Króki í lutaSaxa EJb. 12326; í Flathúsum í nœrðragarðinum í Krókinum EJb. 634; í Kopp-inum í Króki EJb. 15925; í Hvolinomí Sauðakrókinum EJb. 730; Þveit íSandakrókinum EJb. 1330; í Ruði íBjarnastaðakróki EJb. 15818 jvf 1602;í Velli í Dolini krók EJb. 17830 jvf17810 fg; Hærulands krókr DN. IV,9564. VIII, 24210. 3579; í Flæigiakrók-enum EJb. 30314. - Som Øgenavnforekommer Ordet oftere, f. Ex. Ketillk. Fm. VI, 42829; Þorvaldr k. Vígagl.528. 42; Jón k. Mk. 12329 (DN. XII,1718); Guðþormr k. EJb. 21825; Þór-aldr k. EJb. 36713; Endriði k. Bolt.10131. 9) Krogvei, Kneb, List. Laxd.59 (1738); jvf lögkrókr, krókóttr 2."},{"a":"krókraptr","b":"m","c":"krókraptr, m. en af de Kroge, af de med enKrog forsynede raptar, hvorpaa den tilet Hustag hørende torfvölr hviler ellerhænger. Landsl. 7, 33."},{"a":"krókspjót","b":"n","c":"krókspjót, n. = krókaspjót; þat er hitþriðja misvígi, ef maðr er lostinn króköreða krókspjóti, ok þarf at skera tilGul. 2403."},{"a":"krókstafr","b":"m","c":"krókstafr, m. Stav, Stang, som har enKrog eller Bøining i den ene Ende, =krœkill. Klm. 27814; þá var snaratút af hólnum einum krókstaf sem eld-skara væri Fm. III, 17612; om BiskopsKrumstav: DN. V, 586 (40819)."},{"a":"króksviða","b":"f","c":"króksviða, f. Spyd (sviða) forsynet med krókar (jvf krókr 5, krókspjót). Þorskf.5911 jvf 5923."},{"a":"kröm","b":"f","c":"kröm, f. (G. kramar, N. Pl. kramar)langvarig, vedholdende Svagelighed. Bp.II, 22733; Flat. II, 24633; Eg. 75 (18220)."},{"a":"kropna","b":"v","c":"kropna, v. (að) bøie sig sammen, krympesammen, = kreppast (gsv. krumpnaSchlyter 356 b). OH. 1081. 1151 (Hom.15423); er líkit var stirðnat, var höndinkropnað at bréfinu, er honum hafðisent verit Pr. 2488."},{"a":"kropning","b":"f","c":"kropning, f. Knælen? tóku þeir þarmat or kirkju ok báru út föstudaginnum kropning, kölluðu at kirkja áttiekki at halda bannsettra manna féSturl. I, 34235."},{"a":"kroppa","b":"v","c":"kroppa, v. (að) pille, kradse; settist fluganá hönd honum ok kroppaði hvarmanaSE. I, 34210."},{"a":"kroppinbakr","b":"adj","c":"kroppinbakr, adj. krumrygget, pukkelrygget. Fld. II, 39014."},{"a":"kroppinn","b":"uten ordklasse","c":"kroppinn se under kreppa intr."},{"a":"kroppinskeggi","b":"adj","c":"kroppinskeggi, adj. som har krøllet Skjæg?forekommer som Øgenavn: Jónr, Þor-valdr k. Isl. 3."},{"a":"kroppr","b":"m","c":"kroppr, m. 1) Legeme; heilbrigdher ath alloworo vite tha (dvs. þó) ath wy ero kran-ker i worum kropp DN. IV, 9873 jfv. 5;sagði, at ef hann mælti þat optarr, atþess skyldi hans kroppr gjalda Æf.6918; jvf flere under krankr 1 anførteExempler; om Krop af slagtet Dyr, =krof: sauðakroppa Byl. 3, 8 &vl. 38. 2) Kroppen mods. Extremiteterne (jvf bolr); paa fugl: Mag.* 108 fgg; SE.I, 2105."},{"a":"kroppungr","b":"m","c":"kroppungr, m. Smaatorsk (se H. StrømBeskr. over Søndmør I, 316; FabriciiFauna Grænl. S. 147); lest skreiðar afgildre skreið, 9 hundruð af halfu gildre,holfu 5 lest kropponga, halfut fjórðahundrað langhna DN. V, 7513."},{"a":"kröptr","b":"m","c":"kröptr, m. (G. kraptar) 1) Kraft, Magt,Styrke, = kraptr 1. Barl. 1823. 2) underjordisk Kirke, crypta, = kraptr 7.Thom. 44425. 37. 51312. 17."},{"a":"kröptugr","b":"adj","c":"kröptugr, adj. stærk, udrustet med storeKræfter. Str. 5518; Hrafnk. 2728."},{"a":"kröpturligan","b":"adv","c":"kröpturligan, adv. med megen Styrke; róak. Hým. 28."},{"a":"kross","b":"m","c":"kross, m. (G. -s, N. Pl. -ar) 1) korsfor-migt Træ, paa hvilket Misgjerningsmændbleve ophængte, for at de saaledes skuldekomme til at lide den Død, hvortil devare dømte; ek var barðr ok hengdrá krossi Hom. 6313; jvf 11417 fg; Homil. 1463 fgg; Heilag. I, 3019. 30321. 3055;Hb. 3218; vápnaðr með marki heilagskross Bp. I, 1653. jvf 16436; hafðihvítan skjöld, ok lagðr á með gullikrossin helgi OH. 21017. 2) Skikkelse,Figur af et Kors; særligen i Forbin-delsen í kross: þat kallaði hann svá(at hnekkistikill sé gjörr í höfdi han-um), er í kross var sprungit Vígagl. 2364;var hvártveggi (nl. dílinn) brendr íkross ok ætluðu menn, at hann mundisik sjalfr brent hafa Nj. 133 (20915);þá (naar Nøddaab skal udføres, men ikkekan udføres paa en bedre Maade) skaltaka ráka ok leggja á brjóst ok áherðar í kross með þeim orðum, er tileru skipað Frost. 2, 37; þat hafði hannhelzt til trúar, at hann blés í krossyfir drykk sínum ádr hann drakk Frs.10315; især udstrække sine Hænder í krosssaaledes som den bedende og bodfærdigegjerne pleiede gjøre under Trykket af sinNød eller Skyld (jvf ad crucem expan-sis bracchiis se prosternere Du CangeI, 1276; an ein kriuze vallen DWb. V,217875 fgg 74. 218275. 219827. 220112.); láEyolfr á grúfu ok hafði lagt hendr íkross á sér Sturl. I, 25617; jvf Nj. 133 (20913); lagðist hann niðr á grúfuok breiddi út frá sér hendrnar ok baðsik höggva í kross meðal herðannaFm. VII, 25024 (Hkr. 7558; Fris. 34630);þá lagðist Þórðr niðr - ok réttihendr sínar frá sér í kross, G. þjófrhjó á hals Þórði með öxi Sturl. II,26518; við þessa sögu (hvorved han fikUnderretning om den Fare, som truedeham) leggst Áron flatr niðr á jörðina okrétti sik í kross, söng hann fyrstpsalminn Benedicte ok Ave María,síðan stóð hann upp ok sagði ennnökkut gótt fyrir liggja. - Áron segir,at Guðmundr biskup hefði honum þettabragð kennt, at hann skyldi þetta bœna-hald hafa ok þetta atferli, þá er hon-um þœtti á liggja, at guð heyrði bœnhans ok in helga María Sturl. II,3399 fgg (Bp. I, 6303-10); hvormed kanjevnføres Fortællingen (i Gamla Segnerfraa Valdres etter Uppskrift av An-dres E. Vang S. 9 fg) om Haavar, som,da der Julenatten kom ette hono ainhaile raig me Jolesvaina riande, laese utum vegin vi opin aa slo ut hend-adn de meste han kunna o. s. v.; saaog Inger Ottesdatters Fortælling i (norsk) Hist. Tidsskr. III, 32714 omNils Lykke, at han kom imod hende\"og faldt paa Knæ og lagde sig korsvis paa Jorden med grædende Taare og formanede mig for vor Herres Dødog Pine, at jeg skulde give ham detMistykke til, han havde gjort mig;samt med Hensyn til en lignende kirkeligBod DWb. V, 2188 kreuzen 3 og DuCange I, 127622 fgg. 3) Kors af for-skjelligt Slags Materiale gjort til Efter-ligning af og Minde om Kristi helligeKors og anvendt paa forskjellig Maadei religiøst Øiemed, f. Ex. a) til KirkesPrydelse: prýddi bæði kirkju ok stöp-ul í öllu, í bríkum ok krossum, ískriptum ok líkneskjum Bp. I, 13228;einn kross klæddr með pell ok tveimrsilfrspöngum um mítt ok sex um arm-ana Kalfsk. 83 b15; b) ved Edsaflæggelseog lignende Anledninger: hann skal takakross í hönd sér ok nefna vátta í þatvætti, at hann vinnr eið att krossi lög-eið Grg. I, 1925. 7; gékk hann þá íbrott ok lét þegar gullkross einn geraok síðan vígja, eptir þat gékk hanntil fundar við hana í annat sinn okfœrði henni krossinn ok mælti: nú vilek, at þú segir mér - Fm. VI, 14216. 18;c) ved Processioner, særligen om Gang-dagene (se under gangdagr 1 og 2, jvfDu Cange I, 127627 fg); ganga meðkrossum AKr. 15414. 15810; Fm. IX,5321. 4) Kors af Sten eller Træ opreistpaa et Sted i den Hensigt, at man foran samme kunde forrette sin Andagt; Auðrvar kristin, ok því lét hón krossa geraá hólum nökkurum ok kallaði þá Kross-hóla, ok þar framdi hón optliga sítt bœna-hald með mikilli góðfýsi Flat. I, 26524;hann (nl. Jón biskup) bauð mönnum athafa hversdagliga háttu sem kristnummönnum sómir, en þat er at sœkja hverndag, síð ok snemma, kross eða kyrkjuok flytja þar fram bœnir sínar meðathuga Bp. I, 16434 jvf &vl; lét biskupgera krossa 6 ok einn mestan, svá atfærri hafnarkrossar eru stœrri, okfœrir síðan á Hamar - - ok vígðibiskup þar krossa þá sex -, síðanfór biskup á brott af Hamri meðkrossana, ok þá er hann kom þar, erSelkolla sökk niðr, bað biskup krosshinn mikla þar niðr setja ok þar standameðan nökkut tré væri heilt í, okmenn skyldi dýrka hann með lýsing okbœnahaldi guði til dýrðar ok hinumhelga krossi; sœkja menn þangat semtil heilagra staða ok brenna ljósi fyrirþeim krossi úti sem inn í kirkju, þótthregg sé úti; þá fór biskup heim tilHafnarholms ok setti þar í fjórar ættirkrossa, ok enn fimta setti hann þarupp í stofunni, þar sem -, ok þessirkrossar standa þar enn i dag Bp. I,607 fg; þá vér Øysteinn - biskup íOsló várom á Vingri visiterandi, tók-om vér fjugur manna vitni, sem flest allváro uppá sjau tighio ædher áttatighioára, er þet svóro, at þá þau unghváro, stódh æin kross stór væstan atÆidzskógs kirkju á aevangenom, okvar offrat til, at hann skuldi uppihaldazst ok léto pelegrimar mæssorseghia þer, ok suóro þæir, at þæir(a)forældre þæim sagde, at þen krossvar þer fyrsto sætter í sancti Ólafshæider, þuí at han þer huiltizst; þuílétom vér nú, at þen kross uppi haldezt,ok at þer gerez lítit bœnahús í sanctiÓlafs hæider med altara ok durumuttan lás, suá at þet stande jamfnanopet, at pelegrimom sé þer ræidtmæsso hafua í váru lofue þá þæirkoma æi in í kirkjuna, ok offer sæmsoknamæn játta ædher gefua, þiit (dvs.þat?) æighi alt kirkian siolf til bygg-ingar, sídhan þet bœnahús er up bygt;en alt offer, sæm fæller í stokka ákrossenom ædher í bønahúsino vændzthalft kirkjune til bygginger, en halftkrossenom ok bønahúsino til uphældzt(dvs. upheldis) EJb. 4634-21 (= DN. I,545); þá er maðr vaknar fyrst ummorguninn, syngvi hann credo in deumok signi sik áðr, en eptir þat leitihann at varask þarfleysuhjal, meðanhann ferr í klæði sín, fari síðan brátttil kirkjo eða kross, en er þar keomr,falli á knébeð ok syngvi paternosterok - Homil. 1099; hón var í heimiliReidars nigio aar sjónlaus, ok R. fékkhana badæ til kross ok kiorkio heimaok borto som ein doandæ man DN. I,62714; hann lifði svá fimm vetr, athann kom hvárki til kross né kirkjuRidd. 515; jvf H. Strøm Beskriv. overSøndmør II, 36116 fg. om der holdtes Messe ved det Kors (og i det Bedehus),som stod paa Hvilepladsen ved Eidskog Kirke ifølge EJb. 463 (se ovenfor), og der faldt Offer í stokka á krossenom,saa maa det samme have været Tilfældeved flere Kors, som stode i Nærheden af Kirker. Saaledes nævnes EJb. 31222.3136. 31328. 3147, hvor der handles om Mykleby og Þorp Kirker i Bohuslen, offr krossins, som skulde deles mellemPræsten og Kirken. Saadanne Korskunde ogsaa eie mere eller mindre Jorde-gods, som f. Ex. krossinn ved BorroKirke, der efter EJb. 6921 eiede Jord paa forskjellige Steder sér til lýsingar,ligesom síra Steinarr Þorgylsson ifølge DN. XI, 9333 skjænkede Borro krossieina kú til lýsis, og der ifølge Udvalgaf danske Diplomer udgivne af C. Mol-bech og N. M. Petersen S. 2085 fggskulde efter Dronning Margretes Dødtil bedste for hende sendes en Pilegrimtil det hellige Kors i Borro ved Tøns-berg (ligesom en til det hellige Kors iSolna ved Stockholm, en til d. h. K. iHattil i Finland, en til d. h. K. i Ran-ders og en til d. h. K. sanctæ hiælpdvs. Kliplöf i Slesvig). Jordeiende kross-ar nævnes ogsaa under Sauða Kirke EJb. 721, under Skóga K. EJb. 10313,under Hofs K. á Huðrimum EJb. 10810,under Eidsbergs K. EJb. 16817 jvf DN.II, 5406, under Rjóðra K. (Bohuslen)EJb. 31822, under Þosseiðis K. (Bohus-len) EJb. 3671 ligesom ifølge DN. XI,921. 24 Haugs Kirke paa Eker havde faaetJordeiendommen Stolpe dersteds saale-des, at Trediedelen skulde tilhøre kross-enom til lýsingar. Fortegnelse over enDel saadanne Kors, især i Norge, er given af W. F. K. Christie i Urda et norsk antikvarisk og historisk TidsskriftII, 160-180. Som Eier af Jordegodseller Kjør (jvf krosskýr) nævnes krossarved Kirken á Askvelli Kalfsk. 24 a15,í Vefring Kalfsk. 23 b4, á HosangrumKalfsk. 60 b10. 14, á Øystasyn Kalfsk.81 a11, á Ónadali (dvs. í Jónadali) Kalfsk.82 b7 og krossinn á Ásnesi (nu Ax- nes i Vikør Sogn) Kalfsk. 82 a7. Somsidstnævnte kross ikke var opreist i Nær-heden af nogen Kirke, saa var dettevistnok ogsaa Tilfælde med mange andre,som vel ofte have givet Stedet, hvorpaade stode, sit Navn, f. Ex. krossinn under Valla Kirke (Bohuslen) EJb. 31933; kross-ar under Króa K. EJb. 1333, og í RyggjaSogn EJb. 51720; krossbýr í Lægjandived Sarpsborg EJb. 4969. 14, í Øynni íTúna sókn DN. V, 8644; krossbœliunder Eidsberg Kirke EJb. 16622 og iEnebak Sogn EJb. 48321, DN. V, 7774;krossbœr í Treginborg Sogn EJb. 17222= krossbýr DN. IV, 4778, under Rakke-stad Kirke EJb. 15834, under EidsbergKirke EJb. 1687. 22; krosseng á Válom(Smaalenenes Amt) EJb. 48729 jvf 482;krossgarðrinn í Folkinborg DN. VII,3618, (under Østgaard) i Bergs S. (Smaa-lenenes Amt) EJb. 50128, i Bergs S. á Nesino DN. VIII, 30816, í Flateyunder Molanda K. (Bohuslen) EJb. 31027jvf DN. II, 70217, under Straums K. og Hofs K. á Huðrimum EJb. 105 fg. 1071.10810, Vestbý er krossgerði er kallat un-der Heimnes K. (Hølands Pgd. Romerike)EJb. 45123, krosskelda í Fyrileif EJb.333, krossabekkr under Bru K. (Bohus-len) EJb. 37313, krossabergar í ÞórsnesEJb. 22527; krossakærr under MyklabýK. (Bohuslen) EJb. 31227 jvf 40021;Krossanes í Þjornarhöfði DN. II, 326(26629); ligesom de flere Steder, som nui Norge kaldes Korshavn (jvf hafnar-mark, hafnarkross), Krossnes eller Kors-nes, vistnok deraf har faaet sit Navn. 5) Kors anvendt ved Nedlæggelse afForbud (jvf krossa Gul. 725; kefliBjark. 115; lagakefli); sá skal krossalóð til leigu ok fyrirbjóða honum atneyta undan krossi Gul. 726. 6) Korsomsendt som Budstikke a) for at varsleom forestaaende Helligdage: skolo prest-ar krossa skera fyrir helgum dögumhverr í sínni sýslu, sem hann tíðir heldr-, svá skal krossa skera o. s. v. Gul.19; jvf Frost. 2, 221. 3. 5; skera uppkross firir (nl. imbrudaga ok messu-daga) Borg. I, 133 jvf 15; jvf Eids. 1,10; b) for at sammenkalde Folk: núandast goði fyrir einmánað, þá skoloþeir luta ok hafa fund at, hverr meðskal fara goðorðit, skera krossa okláta fara á alla vega Grg. I, 14213; efómagi er þar fœrðr á hendr manni írepp at ólögum eða -, þá skal sá maðr,er ómaginn er fœrðr, skera kross, efhann þikkist reppsfundar þarfi, ok beraþar til ens næsta húss -, ok kveðaá, hvert hinn skal bera krossinn Grág.2515. 7 (Grg. II, 1732. 5); nú kømr hvalrþá, er þeir ero eigi í almenningi, þáskal skera krossa sá, er næst býr,ok láta fara á alla vega á brott, semdagr deilist Grág. 53720 (Grg. II, 18623);jvf Hák. 1091. 9. 7) Korsmærke huggeti Træ eller Sten for at man ved Hjælpderaf kan finde, kjende Grænseskjel ellerGrænselinje (jvf t. kreuz DWb. V,218311 fg); i eino or, sem er hoggen jen kross DN. I, 58118. - Jvf. hafnar-kross, jorsalakross, koparkross."},{"a":"krossa","b":"v","c":"krossa, v. (að) mærke med Korsets Tegn 1) for derved at nedlægge Forbud (lög-festa) Gul. 725 (jvf Hertzberg 643 medAnm. 1). 2) til Kampen mod de Van-troende. Bp. I, 69810. 28. 35. 79124; Fm. XI,3519. 17; Æf. 1674; Ann. 2523. 13716. 13924."},{"a":"krossalaust","b":"adv","c":"krossalaust, adv. uden at gjøre KorsetsTegn. Flat. I, 5720."},{"a":"krossaltari","b":"n","c":"krossaltari, n. Alter som er inviet til dethellige Kors; i Halvardskirken i Oslo (?)EJb. 2203."},{"a":"krossband","b":"n","c":"krossband, n. Skraabaand, Diagonal somanvendt paa Grind tjener til at holdedens Dele i den rette Stilling til hver-andre. Landsl. 7, 302."},{"a":"krossboð","b":"n","c":"krossboð, n. Budskab som gives, sendesved kross 6. Grág. 25119 (Grg. II,17318)."},{"a":"krossbœr","b":"m","c":"krossbœr, m. se under kross 4."},{"a":"krossbuza","b":"f","c":"krossbuza, f. forekommer som Navn paaet Fartøi. Flat. II, 55614."},{"a":"krossdauði","b":"m","c":"krossdauði, m. Død paa Korset som enFølge af Korsfæstelse. Heilag. I, 718."},{"a":"krossfall","b":"n","c":"krossfall, n. at kross 4 ikke gaar sin rette Gang, at denne afbrydes (jvf boðfall).Eids. 1, 11; jvf Gul. 197 fg"},{"a":"krossfé","b":"n","c":"krossfé, n.? á Torfostöðum átte síra Viðarat heimta af kirkjunne 15 merkr okloket þá krossfé ok kirkjukýr DN.IV, 509."},{"a":"krossfesta","b":"v","c":"krossfesta, v. (st) korsfæste. Post. 3384;Klm. 46913; Symb. 588. 13; Heilag. II,32817."},{"a":"krossfesting","b":"f","c":"krossfesting, f. Korsfæstelse. Barl. 16812;Heilag. II, 32818."},{"a":"krossför","b":"f","c":"krossför, f. Gang som kross 4 gjør, Be-fordring som gives det. Grág. 2519. 11(Grg. II, 1737. 9)."},{"a":"krossgarðr","b":"m","c":"krossgarðr, m. se under kross 4."},{"a":"krossgerði","b":"n","c":"krossgerði, n. ligesaa."},{"a":"krossgildi","b":"n","c":"krossgildi, n. Gilde som er indviet til dethellige Kors. Fm. IX, 5295."},{"a":"krosshús","b":"n","c":"krosshús, n. Bedehus hvori der er kross2. Bp. I, 37917; Bolt. 137; jvf í kross-húsum í Osló DN. II, 5173. VII, 3363."},{"a":"krossjarnir","b":"m pl","c":"krossjarnir, m. pl. for krossjarðarnir?Symb. 582."},{"a":"krosskirkja","b":"f","c":"krosskirkja, f. Kirke som er indviet til dethellige Kors; i Oslo EJb. 2942. 29613.2973; i Bergen DN. II, 51314."},{"a":"krosskona","b":"f","c":"krosskona, f.? Gyða krosskona EJb.25720."},{"a":"krosskýr","b":"f","c":"krosskýr, f. Ko som tilhører kross 2.Kalfsk. 24 b24. 60 a."},{"a":"krosslausn","b":"f","c":"krosslausn, f. Udløsning fra Forpligtelsetil at tage Korset og gaa i Kamp modKristendommens Fiender, Pengebetalinghvormed den tilveiebringes, eller Beta-ling for det indviede Kors, som enKorsfarer maatte kjøbe sig? gjafafé,heitafé, krosslausnir ok alla þá aðraluti, er því helggho lande ero til hjalpalagder DN. II, 2211; jvf DN. I, 75,hvor dog ingen saadan Specificationforekommer."},{"a":"krossmaðr","b":"m","c":"krossmaðr, m. Mand som kjæmper for Korsets eller Kristendommens Sag. Flat.I, 3547 (OH. 20433)."},{"a":"krossmark","b":"n","c":"krossmark, n. Korsets Tegn. Flat. I,5631. 11618; signa sik í krossmarkidróttins Fm. V, 342."},{"a":"krossmessa","b":"f","c":"krossmessa, f. Korsmesse, med hvilketNavn betegnedes to af Aarets Messe-dage, nemlig inventio crucis (Frost. 2,267) den 3die Mai og exaltatio cru-cis (Frost. 2, 264) den 14de Septem-ber, af hvilke den første kaldtes kross-messa um várit (se under krossmessu-dagr), den anden krossmessa um haustit(Str. 4512; NGKr. 1913) eller hin œfri(Gul. 187). Oftest bruges dog Ordetuden at der angives, hvilken af disseto Dage dermed er ment; saaledes omden førstnævnte Dag Gul. 1814; Frost.2, 244; Eids. 1, 19; SKr. 4510; JKr.237. 265; NBKr. 119; NGKr. 197; ogom den sidstnævnte JKr. 263; NBKr.112. 125; og paa de her anførte Stederkan det af den Forbindelse, hvori Ordetforekommer, tydeligt nok sees, hvilken afdisse to Dage dermed er ment. Stund-om er dog krossmessa uden Tilføiendeaf nærmere Bestemmelse ogsaa brugtsaaledes at dette ikke er Tilfælde, menda kun om krossmessa um várit, f. Ex.DN. I, 10213."},{"a":"krossmessuaptan","b":"m","c":"krossmessuaptan, m. Aftenen (eller Dagen)før krossmessudagr. Fm. IX, 37410;DN. IV, 20612; krossmessuaptan umhaustit DN. V, 927."},{"a":"krossmessudagr","b":"m","c":"krossmessudagr, m. krossmessa. NGKr.205; krossmessudagr um várit DN. IV,1078."},{"a":"krosspísl","b":"f","c":"krosspísl, f. Korsfæstelsens Lidelser. Barl.16810; Post. 33934."},{"a":"krossskjöldr","b":"m","c":"krossskjöldr, m. Skjold som er forsynetmed korsformigt Beslag? Rb. 2, 1031."},{"a":"krossskurðr","b":"m","c":"krossskurðr, m. Skjæring af kross 4.Eids. 1, 10."},{"a":"krosstákn","b":"n","c":"krosstákn, n. Kors, = krossmark. Heilag. I, 50727 (jvf &vl); Post. 3389."},{"a":"krossteigr","b":"m","c":"krossteigr, m.? kr. í Bykla bœ DN. I,1012."},{"a":"krosstíðir","b":"f pl","c":"krosstíðir, f. pl. Bønner der handle omKristi Kors; kom út herra Eiríkr meðkrosstíðum, er Johannes páfi hafði diktatFlat. III, 55628."},{"a":"krosstré","b":"n","c":"krosstré, n. Korsets Træ. Symb. 5614;AR. 417 b12; hengja e-n á krosstréPost. 3040; Heilag. I, 4194; mods. af-brigðartré, girndartré Heilag. II, 638;Post. 33823."},{"a":"krossvegr","b":"m","c":"krossvegr, m. Korsvei. DN. I, 83216."},{"a":"krossviðr","b":"m","c":"krossviðr, m. = krosstré; á krossviði(= á krossinum Bev. 22622) Bevers s. i Cod. Holm. S. 6 qv. c. 13."},{"a":"krossvíti","b":"n","c":"krossvíti, n. Bøder som skal betales for krossfall. Gul. 1911."},{"a":"krota","b":"v","c":"krota, v. (að) pryde med paasatte Figurereller Sirater (Folkespr. krot); tigio sylfurknappa krotada badæ gylta ok giordaDN. IV, 8066."},{"a":"krukka","b":"f","c":"krukka, f. Krukke, se leirkrukka."},{"a":"krumma","b":"f","c":"krumma, f. Haand, = krymma. Mork.3838; Grett. 1244; Fm. III, 1894; SE.II, 49017."},{"a":"krummi","b":"m","c":"krummi, m. Ravn. Osv. 3. 4. 6; SE. II,48810."},{"a":"krumsi","b":"m","c":"krumsi, m. d. s. SE. II, 4888. 5721."},{"a":"krúna","b":"f","c":"krúna, f. = kórón, kóróna 1) Krans, Kronesom sættes paa ens Hoved: krúna vársherra J. Kr. dvs. hans Tornekrone, Bp.I, 6989. 2) Krone i Hovedet, den rundePlet paa Hovedet som de geistlige holdtraget (jvf DWb. V, 237840 fg). Sturl.I, 29614; Bev. 22811; gera, raka, skafakrúnu sína Grg. I, 2120; Stat. 26220;Bp. I, 48319; Sturl. I, 12514. 3236. 3) Kongekrone; Hákon konungr barkrúnu sína krúnumessudag í Osló Ann.7229. 4) = konungdómr. Mar. 42211;DN. VII, 876 fgg. 100 (1184 fg); gefaupp krúnuna Bp. I, 69816; lá hón (nl.þessi ey) undir Tattara krúnu Fld.III, 28425; krúnunnar canceller NL.IV, 36921. 5) det ypperste ved en Tingeller lign., det som især tjener til atgive den Anseelse; þá er brann Krist-kirkja (nl. í Niðarósi), er kallast máttikrúna ok prýði þessa lands ok viðareo. s. v. DN. VII, 1265. - Ordet forekommersom Stedsnavn i Hildestad S. (Vestfold)EJb. 776 og som Navn paa Jordeiendomtilhørende Rødenæs og Rakkestad Kirker (Smaalenenes Amt) EJb. 1497. 16021;jvf Asbjörn á Krúnu DN. I, 43216;ligesaa som Navn paa en Gaard i Tuns-berg DN. II, 1485. III, 3974. XI, 187.1093."},{"a":"krúna","b":"v","c":"krúna, v. krone, paasætte nogen en Krone, vígja e-n undir kórónu, = kóróna.Bev. 26152; Fm. VII, 30829; Ann. 7224:i fig. Bet. minnist jafnan, at ei krún-ist upphafit, heldr endinn Bp. II, 9835;á þeirri tíð, sem réttlátir menn krúnasten ek fyrirdœmumst Mar. 10959."},{"a":"krunki","b":"m","c":"krunki, m. kaldtes en Gaard i Niðarós.DN. II, 2639. 13."},{"a":"krúnugull","b":"n","c":"krúnugull, n. Kroningsring. Flat. III,4657."},{"a":"krúnuklæði","b":"n pl","c":"krúnuklæði, n. pl. Kroningsdragt Flat. III, 4652."},{"a":"krúnumessudagr","b":"m","c":"krúnumessudagr, m. 4de Mai (eng. Crownof thorns efter H. Nicolas the chrono-logy of history S. 133 b12). Ann. 7229."},{"a":"krúnuvígsla","b":"f","c":"krúnuvígsla, f. Indvielse ved Kronragning til den geistlige Stand; tók G. vígsluraf Brandi biskupí, er hann var tolfvetra gamall, krúnuvígslu ok unz hannvar akolitus, en subdjáknsvígslu þá erhann var 13 vetra, en messudjákns-vígslu þá er hann var 14 vetra Bp. I,418 fg; eigi meirr vígðr en krúnu-vígslu Bp. I, 640."},{"a":"krús","b":"f","c":"krús, f. Krus, Drikkekar (eg. vel et med Figurer prydet Kar jvf mlat. crusta,crustum se hos Du Cange). Post. 29323; Stj. 58228 (Vulg. crustula 1 Kong. 14, 3); allr drykkr selist með mót-markaðum mælikeröldum ok eigi meðhornum eða krúsum eða könnum Rb.13, 42."},{"a":"krúsa","b":"v","c":"krúsa, v. (að) kruse, rynke? krúsat skaut.DN. IV, 35923."},{"a":"krutr","b":"m","c":"krutr, m. Støi, Tummel, = krytr. Bp.II, 2278."},{"a":"krydd","b":"n","c":"krydd, n. vellugtende Urt, Krydderi. Stj.1946. 2058; Flor. i AnO. 1850 S. 8029;Clar. 1034."},{"a":"kryfja","b":"v","c":"kryfja, v. (krufði) aabne ens Legeme forderaf at udtage Indvoldene. Mag.* 13825; Fld. III, 3328; Fm. V, 1944;Flat. II, 16523; Heilag. II, 8318. 1114."},{"a":"krymma","b":"f","c":"krymma, f. = krumma. Hjörv. 22."},{"a":"krýna","b":"v","c":"krýna, v. (nd) = krúna, kóróna. Osv. 1 (2616)."},{"a":"kryppa","b":"f","c":"kryppa, f. Pukkel, Krumhed i Ryggen. Fld. II, 3908. III, 21216; Partalop. 3310."},{"a":"kryppill","b":"m","c":"kryppill, m. Krøbling. OHm. 992. 1181;Klm. 46922; Mar. 96317. 119531; Játv. 4 (2218)."},{"a":"krypplingr","b":"m","c":"krypplingr, m. d. s. (gsv. krympling, jvf Rietz 354 b25). Flat. II, 2427. 38137;Heilag. I, 31017; Játv. 4 (2218)."},{"a":"krysja","b":"v","c":"krysja, v. (krusti) holde sig eller væreuvirksom. Fm. VIII, 38 &vl"},{"a":"krytja","b":"v","c":"krytja, v. (krutti) knurre, mukke; k. ume-t Svarfd. 216; k. móti e-m Stj. 37015."},{"a":"krytr","b":"m","c":"krytr, m. dæmpet Lyd, Murren? jvf krutr?síðan kemr krytr nökkurr í brjóstitþar til, at grátr fylgir Thom. 4851;sárligr krytr (= kristr L. 29) Æf. 2727."},{"a":"kúdrekkr","b":"m","c":"kúdrekkr, m. Person som leggst undirkýr manna ok drekkr (dvs. patter dem).Frost. 14, 13."},{"a":"kufl","b":"m","c":"kufl, m. (ogsaa kofl) grov og vid Kappe,saadan som især Munkene vare iførte (ags. cufle, ght. cucula, mht. gugele,kugel, mlat. cucullus, cuculla, se DWb.V, 2533 fg; Mhd. Wb. I, 585 b16 fgg;Du Cange I, 1287). Vatsd. 44 (748);Flat. III, 2467; Fld. II, 5411 jvf 54026;kom maðr at enum gamla bónda íhvítum kofli Icel. Read. 20113; A., ermeð hans boði öðlaðist at eiginorðifornan möttul með kofli (= lat. tritumpallium cum melote) Heilag. I, 11925jvf 1198 (hvor kofl svarer til lat. me-lotem); hann fór í kufl einn klæða oksöluváðar brœkr, hann stytti upp umsik kuflinn ok rak at sér útan bast-taug at sér miðjum Grett. 9110 fg; takavið kufl dvs. iføre sig Munkekappen, bliveMunk, Fm. IX, 53122; búinn sem munkrí blám kufli Flat. I, 50913; leggjakuflinn dvs. kaste Munkekappen, forladeKlosterlivet, = kasta munkabúnað, kastamunkinum (se under kasta), Fm. VIII,24520. - Jvf. fiskikufl, váskufl."},{"a":"kuflhöttr","b":"m","c":"kuflhöttr, m. Hætte som hører til og hæn-ger fast ved kufl. Didr. 36411."},{"a":"kuflmaðr","b":"n","c":"kuflmaðr, n. Persom som er iført kufl.Fm. V, 1826; Flat. I, 5102. III, 24610;Icel. Read. 201 fg"},{"a":"kuflshattr","b":"m","c":"kuflshattr, m. = kuflhöttr. Fm. V, 1822."},{"a":"kuflshöttr","b":"m","c":"kuflshöttr, m. d. s. Flat. I, 51039; Fld.I, 95. 21."},{"a":"kuflungr","b":"m","c":"kuflungr, m. 1) Munk. Mar. 52829; Fm.VIII, 24524. 2) en Person af det Parti,som fulgte Harald Gilles foregivne Søn Jón kuflungr, saa kaldet, fordi han havdeværet Munk. Fm. VIII, 245 fgg"},{"a":"kúfóttr","b":"adj","c":"kúfóttr, adj. rund, kugledannet = kúpóttr(jvf DWb. V, 2530 fg); kúfótt hvelKgs. 1616; kúfótt jörð Kgs. 138 &vl"},{"a":"kúfungr","b":"m","c":"kúfungr, m. Søsnegle, Strandsnegle, isærdens Hus, som er kúfótt (Folkespr. kuv-ung Aasen 398 b17, i Bohuslen: kup-unge efter C. Linnæi Vestgöta-Resa S. 169, hvor den saa kaldte Sneglebeskrives); turninn var kringlóttr innanok snúinn upp pöllum (dvs. med Vindel-trappe) sem kúfungr, ok átti þar uppat ganga Þ.Jón. 5015; útan á hanstötrum var, sem ekki væri nema kúf-ungar einir ok skeljar Mag. 2122; sumkreatýr hylst í skeljum, sum í kúf-ungum Heilag. I, 47312; fœrði Yng-varr Agli at skáldskaparlaunum kúf-unga þrjá ok andaregg Eg. 31 (642)."},{"a":"kúga","b":"v","c":"kúga, v. (að) 1) undertrykke en, tage Mag-ten fra ham, øve Tvang imod ham. Flat. I, 36626 &fg. . I, 6212; Vatsd. 22(3610); hefir mik aldri þat hent, at ekhafa kúgat föður mínn ok barizt viðhann, sem þú gerðir við þínn föðurNj. 121 (1855); gékk hann at hestinumok laust hann með hjöltunum mikil 4högg ok kúgaði allan metnað hans,ok tók hann þá at kyrrast El. 984;þú kúgaðir mik á hausti ok gerðirharða 2 kosti Flat. I, 36636; E. erþess háttar maðr, at ek man ekkikúga (= nauðga Flat. I, 45718) hann tilnökkurra hluta þeirra, er hann vill eigiFm. II, 2612; Hárekr - hafði eigikúgast látit at taka við kristni Flat.I, 3854. 2) kúga e-t af e-m dvs. aftvingeen noget, tvinge en til at slippe ellerafstaa noget. Band. 119; Bp. I, 4905."},{"a":"kúgan","b":"f","c":"kúgan, f. Tvang, Undertrykkelse, hvorvednogen berøves sin Handlefrihed, saa athan ikke længere kan raade sig selv ellerraade over sin Eiendom; þeir buðumönnum kúgan Bp. I, 527; tóku ann-arra manna fé með kúgan eðr rániFbr. 138; skal ek - fyrri dauða þola ennökkurs manns kúgan Flat. I, 46017;veita e-m píningar ok kúgan Flat. II,6517; bjóðandi með kúgan lífs ok lima,at þeir segi til legstaðar Sallini Klm.55122."},{"a":"kúganarorð","b":"n","c":"kúganarorð, n. Ord hvorved man vil øveTryk og Tvang paa en. Thom. 6422."},{"a":"kuggatollr","b":"m","c":"kuggatollr, m. Afgift som skal betales afde Kugger (se kuggr) som anløbe etSted. DN. II, 31910."},{"a":"kuggr","b":"m","c":"kuggr, m. større Skib med mindre Længdei Forhold til dets Bredde, som det synes,overalt om Hanseaternes Fartøier (se DWb. V, 156522 fgg under kocke; Sar-torius G. der d. Hanse herausg. von Lappenberg II, 25. 22812. 2307). Fm.I, 12210. VIII, 2492. IX, 4426. 45215. X,2916. 31. 33. 13519; Laxd. 73 (21027); Bp.II, 1248; hann lét grafa út djúp viðSkeljastein, svá at nú má fara meðkuggum, en áðr mátti varla smáferjumFm. X, 15323."},{"a":"kúgi","b":"m","c":"kúgi, m. = kúgan. Post. 88134."},{"a":"kúgildi","b":"n","c":"kúgildi, n. hvad der er af lige Værd meden Ko, = kýrlag. Grg. I, 19316 fgg;Flat. I, 5241."},{"a":"kúgildishestr","b":"m","c":"kúgildishestr, m. Hest af en Koes Værdi.DI. I, 4028."},{"a":"kúgildisskaði","b":"m","c":"kúgildisskaði, m. Skade af en Koes Værdi.Grg. I, 11715."},{"a":"kúgildr","b":"adj","c":"kúgildr, adj. 1) lige meget værd som en Ko, af en Koes Værdi; naut kúgiltFrost. 13, 214. 2) saadan som skal be-tales i Kør; kúgildr eyrir DN. II,12416; kýrlag kúgilt DN. I, 2104."},{"a":"kukl","b":"n","c":"kukl, n. Kogleri, = sjónhverfing (jvfDM.3 990). SE. II, 6366; Post. 9146.91715; Mag.* 17627; Clar. 312."},{"a":"kuklaraskapr","b":"m","c":"kuklaraskapr, m. d. s. Bp. I, 23724; Mag.*3725."},{"a":"kuklari","b":"m","c":"kuklari, m. Gjøgler. Mag.* 17520."},{"a":"kúkr","b":"m","c":"kúkr, m.? forek. som Øgenavn; Aslakr k.EJb. 38230."},{"a":"kul","b":"n","c":"kul, n. Kuling, Blæst, = gol. Fm. XI,4391."},{"a":"kúla","b":"f","c":"kúla, f. Hævelse, hvad der hæver sig ud eller frem af den ellers jævne Overflade.Fld. III, 62126; marka kúlur í höfðie-m Band. 3824; gera at e-m kúlur áhermanna hátt Bp. I, 51930; hann hafðilangan hrygg ok kúlu vaxinn Ridd.797. Forekommer som Øgenavn: Gúð-brandr k. OH. 1238; Fm. VIII, 22816;Jón k. Fm. VIII, 12021. 39612; Þórir k.DN. V, 1409. Jvf. tjaldkúla."},{"a":"kuldasamr","b":"adj","c":"kuldasamr, adj. rig paa Kulde eller Frost.Laxd. 66 (19132)."},{"a":"kuldasótt","b":"f","c":"kuldasótt, f. et Slags Sygdom som for-aarsager Kulde, at man fryser. Heilag.II, 11632 (&vl kviðasótt)."},{"a":"kuldatönn","b":"f","c":"kuldatönn, f. kold Tand; fjúk ok frostgékk alla nóttina, gó elrishundr allaþá nótt óþrotnum kjöptum ok töggallar jarðir með grimmum kuldatönn-um Fbr. 1420 (Flat. II, 991)."},{"a":"kuldavatn","b":"n","c":"kuldavatn, n. koldt Vand; þykki mér ráð,at við stingum klæðum okkrum (somere frosne) niðr í móðuna, því at íkuldavatni raknar skjótt Fld. II, 42715."},{"a":"kuldaveðr","b":"n","c":"kuldaveðr, n. koldt Veir. Flat. I, 2766;Fm. V, 17820."},{"a":"kuldi","b":"m","c":"kuldi, m. 1) Kulde. Fm. VIII, 1821; Kgs.4532; váru frost mikil ok kuldar Flat.I, 31132; H. var fáklæddr ok komkuldi mikill í sár hans Sturl. II, 1666. 2) Fiendskab som viser sig i Ulempe,Fortræd, som tilføies nogen; þykkisthann kulda af kenna um yður skiptiOH. 1122 (jvf Flat. II, 19817); jvf Laxd.38 (1045); fóru Vatsfirðingar enn umfjörðu víða at fá tíl bús síns, ok þótt-ust vinir Sturla þar mjök kulda afkenna Sturl. I, 30327."},{"a":"kúleiga","b":"f","c":"kúleiga, f. hvad der betales, skal betalesi Leie for Ko, = kýrleiga. NL. II,47412."},{"a":"kult","b":"n","c":"kult, n. sandsynligvis: Straaklæde, eller Klæde, Teppe, som lagdes over Straaeteller Halmen i Sengen som Underlagfor de øvrige Sengklæder (lat. cultra,culcitra, fr. couette, gfr. coultre, cou-ste V. Gay Glossaire archéologique I,461 a4. 470 a13; mnt. kolte Mnd. Wb. II,52049 fgg); silkipell gullvofit var yfirbreitt rekkjuna sem kult væri - -en hit œfra ábreizl var purpura orAlexandria landi Str. 51. 5; lét geraþeim hœgja rekkju at drepa þá oksvíkja undir dýrum kultum ok ríkumklæðum Str. 5124; þóroddr brendi (ikke hele rekkjubúnaðinn, men dýnur okhœgindi), en hón tók til sín kult okblæjur ok ársalinn allan Eb. 51 (9619);gefr ek - herra ábóta í Dragsmörk hvíttkult ok hvítan höfðakodda DN. III,16035; eitt kult DN. IV, 36338; eittgamalt kult firir 5 merkr forngildar,item en beder ok dunhøghende medergomlom sprangadum línlokum firirhalfa fjórða m. f., item stoor dwnbæder værlaus ok 2 dunhøghende medersilki vere halfsaumadom, ok línlokmed silki dræghlum sprangadom okmeder tepete firir 16 m. forngildarDN. IV, 45714 fgg - Jvf. ein kultervon zendâle lach underm bette ufdem strô H. von Veldeckes Eneide (udg.af O. Behaghel Heilbronn 1882) v.1284 fg; supra thorum ponatur cultrasive culcitra plumalis, cui cervical mari-tetur, hanc cooperiat culcitra punc-tata vel vestis stragulata, super quampulvinar capitis parti supponendumdesuper ponatur Alex. Neckham de no- minibus utensilium i Jahrb. f. rom. u.eng. Lit. VII, 64 Anm. 30; et l'abatidesous lui, sus une ambarde, que ondit en fran/,c/ois une coute de matelasde soie Froissart l. 1, part. 2, c. 254efter V. Gay Gloss. archeol. I, 27 b77.Se ogsaa Diez3 I, 1345 og Mhw. Wb. I,899 under kulter."},{"a":"kúlubakr","b":"m","c":"kúlubakr, m. pukkelrygget Person (jvf Ridd.79 under kúla); Hallsteinn k. Sturl. I,9537."},{"a":"kulvíss","b":"adj","c":"kulvíss, adj. kuldskjær. Grett. 1609."},{"a":"kuma","b":"v","c":"kuma, v. = koma. Hom. 13630."},{"a":"kumbaldi","b":"m","c":"kumbaldi, m. = kumbi; forek. som Øge-navn: Gunnar k. Bp. I, 52229."},{"a":"kumbi","b":"m","c":"kumbi, m. = kumbr? som Øgenavn; Stein-grímr k. Sturl. I, 4922."},{"a":"kumbl","b":"uten ordklasse","c":"kumbl se kuml."},{"a":"kumblbúi","b":"m","c":"kumblbúi, m. = haugbúi. Draum. 13011."},{"a":"kumbldys","b":"f","c":"kumbldys, f. = kuml 2. Grág. 1."},{"a":"kumbr","b":"m","c":"kumbr, m. Klods, Kubbe (som i Folkespr.)se trékumbr."},{"a":"kuml","b":"n","c":"kuml, n. 1) Tegn, Mærke, = mál II, mark(gsax. kumbal Heliand 635. 648. 672;ags. kumbal J. Grimm Andreas undElena XVIII og 92; i herkuml, örkuml,jvf kumla, kumlasmiðr. 2) Gravmæle, t. grabmal, hvoraf man kan se hvor nogener begraven; þar er haugr Skeggbjarnará fitinni, en aðrir vóru jarðaðir íLandraugsholti þar hjá fitinni, ok sérþar enn gerla kumlin Bp. I, 1514; reimtþikkir þar síðan vera hjá kumlumþeirra Harð. 39 (11512); Þorkell vill núláta bera aptr sverðit (nl. Skefilsnaut)í kumlit, þar sem þat var tekit tilhanda honum (jvf 184. 1927.); - saxitvar ok upp tekit or kumli Nafars Vem.1946. 66; gékk hann í dalverpi lítit okfann þar kuml manns, þar þreifaðihann niðr fyrir fœtr sér ok fann þarmanns bein ok sverð eitt Draum. 1298 jvf 13015; mannföll þessi eru sögð ep-tir kumlum þeim, er fundin eru þar, erbardagarnir hafa verit Þorskf. 716;þau liggja bæði í kumli í LaxárdalLaxd. 38 (10324)."},{"a":"kumla","b":"v","c":"kumla, v. (að) mærke, = merkja (se OH.20431); særligen ved at tilføie en Hugeller Slag, som efterlader sig Mærke,eller Skramme (= marka Ölk. 202,merkja OH. 1844); var Áron sárr okkumlaðr mjök Sturl. I, 2576; sýnistmér, sem brynja þín sé slitin, hjalmrþínn kumblaðr Didr. 11024."},{"a":"kumlasmiðr","b":"m","c":"kumlasmiðr, m. Person som er dygtig tilat angribe sin Fiende saaledes, at hanbærer Mærke (örkuml) derefter (jvfeinn kotkarl markaði þrettán kúlurí höfði þér Band. 3824; gjöra nú atþeim kúlur á hermanna hátt Bp. I,51930); hló þá Högni, er til hjartaskáru kvikvan kumblasmið Ghe. 24.Med Hensyn til Anvendelsen af smiðr idenne Forbindelse jvf bölvasmiðr, ags.hleahtor smið Cædm. 180, 10."},{"a":"kummun","b":"f","c":"kummun, f. = kommun. DN. IX, 2373."},{"a":"kummuna","b":"f","c":"kummuna, f. = kommuna. EJb. 23819."},{"a":"kummuni","b":"m","c":"kummuni, m. d. s. = kommuni. EJb.21110."},{"a":"kumpánn","b":"m","c":"kumpánn, m. (G. -s, N. Pl. -ar) = félagi(roman. compagn Diez3 I, 13612, t. compan, kumpan DWb. II, 63151 V,261224; jvf mlat. companium dvs. mötu-neyti se Du Cange I, 113054) 1) Personder staar i saadant Forhold til andre, som medfører Fællesskab i Virksomhedog Interesse; átti hann þá skipara-stefnu ok segir svá til sínna kumpánaFm. VI, 114; jvf DN. IV, 23426. VII,10310; Karlsefn. 14 (1658); skyldu allir(paa Reisen) vera á einn kost semkumpánar Æf. 729. 2) Person medhvem man har et Mellemværende, harhaft noget at gjøre. Brandkross. 6125. 3) Ægtefælle, Person af andet Kjøn,med hvilken nogen fører Samliv; játtaðaek (Þ. kórsbróðir í Osló) RagnildiÖlvirsdóttur kumpáne mínom hennitil heimanfylgju hundraða -; afhendiek þá upp Páli Svenkasyni festamannefyrrnefndre Ragnildi halft ellugta eyrisból &c. DN. I, 3895. 4) det mandlige Lem, lat. penis, = félagi 4 (jvf Mnd. Wb.II, 595 b5). Flat. I, 1993. 5. - Jvf. kom-þánn."},{"a":"kumpásaðr","b":"adj","c":"kumpásaðr, adj. kredsformig, ringformig, = kumpásaðr Mag.* 136."},{"a":"kumpáss","b":"m","c":"kumpáss, m. 1) Cirkel, Ring, = kumpáss(jvf Diez3 I, 13612). Stj. 6226; = sphæ-rula Heilag. I, 35737. 40. 2) Halskrave,Ringkrave? k. af baldikin Sturl. II,27219."},{"a":"kumpr","b":"m","c":"kumpr, m. Klump, Kugle (som i Folkespr.se Aasen 396 a5. 8); forekommer som Øge-navn: Þórir k. EJb. 14915. 15011; Ey-vindr k. EJb. 17511; DN. II, 61411.VIII, 2546."},{"a":"kumraland","b":"n","c":"kumraland, n. Cumberland i England.Fris. 11426 (Hkr. 14718), jvf kumrskrFris. 11435 (Hkr. 14729)."},{"a":"kumun","b":"f","c":"kumun, f. = kummun. DN. IX, 2373;EJb. 2124."},{"a":"kúneyti","b":"n pl","c":"kúneyti, n. pl. Melkekvæg. Eb. 63 (1173);gætti annarr geldneyta en annarr kú-neyta Laxd. 24 (462)."},{"a":"kungdómr","b":"m","c":"kungdómr, m. = konungdómr. DN. I,63011. II, 4696."},{"a":"kunkteis","b":"f","c":"kunkteis, f. Grevinde, fr. comtesse, eng.countess; Katerin k. í Orkneyjum okKatanesi DN. II, 1682."},{"a":"kunna","b":"v","c":"kunna, v. (kann, kunni, kunnat) 1) kjendenoget, saa at man ikke er uvidende der-om, eller om hvordant det er; a) medAkk. rœddi H. stýrimaðr um við J.prest, er hann kynni guðs nafn hithæsta; hann segir: kann ek guðs nafnok trúi ek því -, at eigi sé annatnafn guðs hærra, en Jesus nafn &c.Bp. I, 42123 fgg; þá tók nafn hans atkunnast (jvf kunnr 1) í enom næstomstöðom Leif. 10726 (Heilag. I, 2029);þú kannt ok hefir kunnat alla þessahluti með iðuligri sýn ok sönnum raun-daga Heilag. I, 45321; ek mun okkurœðri þikkja hvars menn eðli okkartkunna Helr. 3; synir Heli - kunnueigi guð dróttin ok eigi embættikennimannsskapar, er þeir vóru skyl-dir at veita lýðnum Stj. 42931 jvf &vl; áttu vel at kunna hans (nl. guðs) fyrir-skipan, at hann gaf mér afl til þessat taka þik af rangri götu Ridd. 21226;ek kann hvárntveggja ykkarn konung,at ekki mundut þit svá stilla orðumykkrum, at þat mundi hlýða Mork. 3016 (Fm. VI, 10028); kunna skyn, skile-s se under skyn, skil; kunna hóf sítt= kunna sik Svarfd. 11 (1392); kunnasik dvs. vide hvad der passer sig for en,hvad han kan vente at faa eller tilladesig at gjøre, = kunna sér hóf (seunder hóf), meta sik (Fm. VIII, 4017jvf ofmetnaðr): sá er svinnr, er sikkann (Ordsprog) Hrafnk. 109; sá maðrer ekki kann sjalfan sik, þá þrútnarhann af metnaði í móti guði Gyð. 2519; kvað þá kunna sik ugjörla, erþeir veittu honum átölur, því at ekhefi dreigt yðr undan dauða Laxd.65 (18912); sjaldan gefst þat vel, efþeir menn eru til valdsmanna teknir,er eigi eru til þess ættbornir, ok kunnaöngir menn sik ógjörr en þeir jafnanFm. IV, 2099; nú skulu þér enn fram-arri þrýsta þeim -, en fyrr hefir verit,ok vita, ef þeir kunni sik þá gjörr-meirr ok lýði eigi upp á nökkurar lygi-fortölur Stj. 2648; lék hann heldr íllaok kvezt mundu meiða hann, ef hannkynni sik eigi (dvs. om han ikke holdt sigi Skindet) Eg. 40 (7728). b) m. Dat. ekkann ráðum Gunnhildar, en kappsemdEgils, en ríki konungs, at þess muneigi hœgt at geta alls saman Eg. 49(992); ek kann skapi Hrafnkels, at hannmun ekki gera oss, ef hann náir þéreigi Hrafnk. 272; jvf Nj. 3 (518); kannek glensyrðum yðrum, at þér talitmart kátligt þá, er þér drekkit Fld.III, 8019; kann hann eigi lítilmennskuvárri (dvs. hvilke Stakler vi ere) Hítd.549. 2) forstaa sig paa noget, haveIndsigt deri eller Dygtighed dertil: ekveit, at þú ert bæði vitr ok stórráðrok kant mart þat, er eigi kunna aðrirmenn Flat. III, 2455; lítillar skynsemdarætli þér mik ok enga mannraun kunna(dvs. og at jeg ikke forstaar at bedømmeMennesker) Fm. VI, 531; hann kannsvá vel astronomiam, at - Bp. I,22830; kunni margar tungur Fm. XI,3261; kunna rúnar Ríg. 40. 42; kunna seið Vsp. 25; hann var réttlátr okkunni vel bók Heilag. I, 4827; hannsendi þeim þau orð aptr, at þettaværi at vísu lög, þótt fáir kunni Nj.143 (23711); þóttist hann rísta hennimanrúnar, en hann kunni þat eigiEg. 79 (19019); sýndist þá ok þegar,hverja góða stilling hann kunni áherstjórninni Flat. I, 9017; kunna hóf dvs.holde Maade, iagttage Maadehold, OH. 13120; Fm. VI, 3722; Laxd. 34 (8722);Finb. 9021; allt kann sá, hófit kannGísl. 2716; kunna nökkut af veiðiskapBarl. 93; hann kann mest af skáld-skap SE. I, 9815; \"þú ert sagðr laga-maðr mikill\" \"at þikkjumst ek þar (dvs.deraf mener jeg) nökkut kunna,\" segirAslákr Flat. III, 4024; sveinn kunni ekkiat slíku Ridd. 928; kanntu nakkvat ílögum? Nj. 22 (3316); ekki kann ek ískáldskap Fm. VII, 6023; liggja umkotkarlinn þann, sem annathvárt kannlítit til laga elligar alls ekki Rb. 5,75; kann ek ok miklu betr til laga en þúFm. VII, 12019; jvf Nj. 21 (3111); nyt-samligri sýnist mér sú (íþrótt), at kunnavel á boga Fris. 29318; hann kunnieigi á bók Mar. 11572; þeir kunna oksvá vel á skíðum, at ekki má forðastþa Fris. 572; jvf Fm. VII, 1209; kunnaek á ísleggjum svá, at -, en þú kunnirþat eigi heldr en naut Fm. VII, 1201;hón var vel kunnandi á lögmál Moysiok aðrar ebreskar bóklistir Heilag. I,5136; kunna vel við buklara, við boga,við skíð Sturl. I, 2344; Fm. VII, 1205;OH. 7115; Þ. lézt eigi kunna við þat(nl. at ljósta út augun með hæl) Sturl.I, 34528; m. Dat. kunna manns málidvs. forstaa Menneskets Tale, om Fartøi,Dyr: Fld. II, 4433; Konr. 6651; enskirmenn eða peir, er menn kunno eigi hérmáli eða tungur við Grág. 9819. 3) havepersonligt Bekjendtskab til nogen, m. Akk. hann kvazt eigi kunna þá ok eigihirða, hverir þeir váro Barl. 3711(Matth. 25, 12); unni honum hvert barn,er hann kunni Flat. I, 4721; Oddrkvaddi Einar, því at þeir kunnust Mork.10614. 4) vide hvor noget er at finde: hugsit um, hvar þenna mann kann fá,sem þér talit til! einn - svarar -:ek kann þann mann Stj. 46024 (1 Sam. 16, 18); kann ek leið þangat Flat. II,38210; honum varð úgreiðfœrt um mýr-arnar, því at hann kunni enga leiðEg. 31 (6314); jvf Frs. 1052. 5) mindes,kunne udenad (hvad man har hørt ellerlæst); ljóð ek þau kann, er kann-atþjóðans kona Hm. 147 (146); hví kveðrþú flokka eina? kanntu ok engar dráp-ur? S. svarar: eigi kann ek drápur-nar færri en flokkana Fm. VI, 39120 fg.(jvf Flat. III, 38031); með Haraldi kon-ungi vóru skáld, ok kunna menn ennkvæði þeirra Fris. 128. 6) være vredpaa en (e-n); þess bið ek þik, at eigikunnir þá mik, þótt ek segja þér (tíð-indin) Didr. 16221; eigi vil ek, at þérkunnit mik, þótt ek spyrja þessa: hvater þítt nafn? Didr. 3575; med Tingen,hvorfor man vredes, tilføiet i Gen.: eigihugða ek, at hann mætti mik þessakunna, því at eigi drap ek son hansHrafnk. 164; spurði, hvers hón kynniarfasátuna Nj. 125 (194 &vl 6); engirhlutir hafa þeir til borit um hagi mína,at konungr megi mik neins kunna,eðr hann hafi mér reizt um Fm. IV,1322 (jvf OH. 5338; Flat. II, 5911);sé ek gjörla þínn áhuga, at þú kanntmik mest vinganar við Ólaf konungFm. VI, 3321; eller med Præp. um: ekkiskal ek yðr um þetta kunna Flat. I,23035; jvf III, 24228; Fm. VI, 22319. XI,32324; hón gerði ekki fara, ok kunnihana mjök raunar of áleitni þá, es hónhafdi haft of þá jártein, es í þeirrahýbýlum hafði orðit Bp. I, 34010 (1016). 7) være tilfreds med noget (e-u), finde sigderi, = una e-u: munda ek kunna því,at vér hefðim mannalát mikit, ef þérhefðit drepit þá Norðmennina Eg. 78(1902); ek bið, sála mín! at þú kunnirandsvörum ok eigi síðr sannsögumHeilag. I, 46337; kunna e-u vel, ílla,lítt dvs. finde sig vel, ilde tilfreds mednoget: E. lézt því nafni mundu velkunna Vígagl. 323; munu synir Njálsílla kunna víginu, er þeir spyrja Nj.42 (6411); jvf 79 (11729); I. konungrkunni þessu svá ílla, at hann grét sembarn Fm. VII, 27324; þótti honum sváíllt, at hann grét, - en meðan hannkunni allra ve(r)st, þá - Heilag. I,50626; elnaði sóttin Þorsteini - okandaðist hann, Guðríðr kona hanskunni því ílla Flat. I, 54332. 8) ydeen noget (e-m e-t), i følgende Forbin-delser: kunna e-m þökk, úþökk, öfusufyrir e-t Flat. I, 25323; OH. 5620. 18410;Ridd. 21234; E. segir, at hann kynniþess mikla þökk ok öfusu, ok vill hannþenna kost gjarna Eg. 71 (16923); veizlaer yðr búin, kann ek yðr mikla þökk,at þér þiggit Fm. VI, 27722. 9) kunnasér e-t dvs. skjønne, at noget er det, somman bør have eller gjøre: kunna mundaek mér þat, ef ek hefða vígit vegit,at nefnast annan veg, en ek hétaGísl. 14315; kunni hann sér þann hagn-að (fagnað Flat. II, 624) at girnastekki Svía konungs veldi OH. 5727;undarliga skiptit ér til, girnist at takatígnarnafn, en kunnit yðr engi forráðeða fyrirhyggju, þegar er ér komit ínökkurn vanda OH. 6712; kann ek mérmeiri svinnu, en takast á hendr út-lagan mann ok hafa þar fyrir konungsreiði OH. 14427 (Flat. 26427); ek ætla,at hann leggi fram vöruna svá, semþú kannt þér þörf til, ef - Laxd. 20(455); þat var mælt um Grímu, at hónkynni sér mart, ok þat töluðu menn,at hón væri fjölkunnig Fbr. 2930; hónkunni sér allt, mart vel Dpl. 75. 3516;hún var afar fríð ok kunni sér lag-liga dvs. vidste vel hvorledes hun skuldeskikke sig, Mag. 1520; kunna fyrir sérdvs. forstaa sig paa noget: þú kannt ekkifyrir þér at vera í fjölmenni Eg. 31(6319); húsfreyja hans var nœfr konaok kunni vel fyrir sér Bp. I, 33930;sá er vesall, er ekki á, ok svá hinn,er ekki kann fyrir sér El. 815 (jvf8 D10). 10) formaa, være i Stand til,magte, m. Inf. er þat at vísu mín ætlan,at þessi kona kunni eigi at mælaLaxd. 12 (199); þó at þeir kunnu velat dylja DN. IV, 10011; farit ok samnityðr þar sáðum -, sem þér kunnit þauat fá Stj. 26411; ágæt tré -, er aldrikunnu at (&vl uden at) fúna Stj. 50313;hugsit um -, hvar þenna mann kann(upers.) fá, sem þér talit til Stj. 46023. 11) skjønne, forstaa, vide, hvorledes mankan eller skal (gjøre noget), m. Inf. sagðihann eigi kunna at þiggja sóma sínnFlóam. 12 (1311); þeir réðu þá, er verrkunnu Fm. VII, 27323; hyggst þú betrkunna eðr vilja en ek? Fm. VI, 22312;kann ek at yrkja Flat. I, 3172; jvfPost. 73024; G. var skörulig kona atsjá, ok vitr kona, ok kunni vel atvera með úkunnum mönnum Flat. I,54313; gá þú þess, at þú kunnir atvarast annars vígkœni Kgs. 8520; komekki gerð í mungát, en efni þótti al-væn vera, ok kunni sá ok vel, es geraskyldi Bp. I, 34018 (1025); ekki kunnihann at leysa hjalm hans af höfði hon-um, gjarna vildi hann ok leysa sverð hansaf honum, ok vissi eigi, með hverjumhætti hann mátti þat algera Ridd. 924. 12) kunne efter Skjæbnens Beskikkelseeller Omstændighedernes Medfør mulig-vis komme til (at gjøre, være, ske, jvf mega3); hann hét í mót at gjöra vel tilþeirra ok þá hluti, er þeim þœtti sikvarða ok þeir kunna honum til atsegja Eb. 25 (3928); þegar fyrr sögðhús kunnu af falla, þá - -, en eftirallra þeirra fráfall, skulu þau hús, semþá kunnu standa, - DN. V, 34217;hafði fjölda manna sett í alla kastalaat verja virkit -, ef enn kynni herr atat koma Flat. I, 11221; at þér séð dyggireiginnarkonudóttur várri Ingibjörgu, efvér kunnum frá falla (&vl frá at falla)áðr, en guð gefi oss nökkurn annanerfingja Rb. 25 (8027); þann tíma, erguð krefr hana andar sínnar ok hónkann af þessum heimi brott at fara DN.III, 13717; fái annan í stað, ef hannkann lengr at dveljast í brotto DN.V, 4335; kann prestr kallast af biskupieða prófasti, lýsi áðr en hann faribrott DN. V, 4331, jvf 4335. 42; kann vera- at þér hafið dvs. det er muligt at I have, I have maaske, DN. IV, 10012;kann svá verða, at -, þá - dvs. om saa skulde ske, at -, da - NL. IV, 37320 jvf 30. 35(DN. I, 29017. 26. 31); ef nökkut kanntil at bera á þínni æfi, at - Gísl. 2526; haf þar til jartegnir mínar, hvarsem þik kann at at bera Fm. IV, 17625;hvat sem yfir þá kann ganga Post.68413."},{"a":"kunnandi","b":"adj","c":"kunnandi, adj. (eg. Præs. Part. af kunna,jvf margkunnandi Flóam. 13), begavet med Indsigt, Forstand; vel kunnandiHeilag. I, 5136 (se under kunna 2);margs kunnandi Vatsd. 44 (7319) jvfFbr. 2930 under kunna 9."},{"a":"kunnandi","b":"f","c":"kunnandi, f. 1) Evne; þjónaði hann Maríumeð allri sínni kunnandi (dvs. det meste eller bedste han formaade) Mar. 12627. 2) Indsigt, Kyndighed; engi skal hérvera með oss, er eigi kunni nökkurskonar list eðr kunnandi um fram flestamenn SE. I, 1529; ef þeir (hlutir) værifram fœrðir af kunnandi góðri eða okmeð orðfœri Homil. 1433; = kunnastaMar. 12211. 32. 3) Undervisning? ekþarf einskis manns kunnandi, ok ætlaek engan mann svá góðan mann vera,at mér megi kenna, hversu ek megalifa Heilag. I, 48219."},{"a":"kunnanleysi","b":"n","c":"kunnanleysi, n. Ukyndighed, Mangel paaIndsigt, = kunnáttuleysi. Borg 1, 124."},{"a":"kunnasta","b":"f","c":"kunnasta, f. 1) Evne; ef hann hefir eigíkunnastu til (at sœkja sókn sína) eðamenning Landsl. 8, 85; jvf Flat. I,46020 (= kunnátta Fm. II, 26626); afallri mínni kunnastu Fm. VI, 9529;eptir kunnastu DN. VII, 1463. 2) =kunnátta 1; þú hefir drambat - af þínnivizku ok djúpri kunnastu mjök þarf-laussi, því at þú ert heimskari en -Post. 57514."},{"a":"kunnátta","b":"f","c":"kunnátta, f. 1) Indsigt, Kyndighed, Kund-skab. Mar. 12680; SE. I, 6018; Clar. 1558. 2) Trolddom, = kyngi; hann -nam kunnáttu at Geirríði Þórolfsdóttur,því at hón var margkunnig Eb. 15(1810). 3) Evne, = kunnasta 1. Mar.1084; Fm. II, 22626."},{"a":"kunnáttuleysi","b":"n","c":"kunnáttuleysi, n. = kunnanleysi. Fm.IX, 3315."},{"a":"kunnáttulítill","b":"adj","c":"kunnáttulítill, adj. uforstandig, uvidende,udygtig. Flat. III, 40123."},{"a":"kunngera","b":"v","c":"kunngera, v. (rð) kundgjøre, bekjendtgjøre, = gera kunnigt. DN. II, 2792. 30821."},{"a":"kunniga","b":"v","c":"kunniga, v. (að) d. s. DN. II, 2953."},{"a":"kunnigr","b":"adj","c":"kunnigr, adj. 1) bekjendt; Þórolfr varhonum kunnigr Eg. 7 (1729); var mörg-um mönnum kunnigr at sýn ok máli(forsaavidt som de havde seet ham og talt med ham) Flat. II, 5837; kunnigrer þú at því, sem vel samir dvs. du ersaaledes kjendt, at man ikke ved andet en hæderligt om dig, Fm. VI, 3782;er þér kunnig ætt hans ok fjáreignvár Gunl. 5 (21615); hann mun spyrja,hvárt þér sé nökkut af kunnigt, hversufór með okkr Nj. 22 (338 fg); e-m erkunnigt um e-t dvs. en kjender, har Kund- skab om, Bekjendtskab til noget, OH. 122(Fris. 225); þat var mér kunnigt umBrynjolf ok enn kunnara um Bárð, atþeir vóru manndómsmenn &c. Eg. 9(1814); gera e-m e-t kunnigt DN. I,73. 2) trolddomskyndig, = fjölkunnigr,margkunnigr. Post. 3067. 45521. 23 (jvf 43624 fg); Fm. XI, 18126. 3) beslægtet, =kundr, kunnr 3 (gsv. kunnugr Östg.l.); i alfkunnigr, áskunnigr, goðkunnigr."},{"a":"kunning","b":"f","c":"kunning, f. 1) Tilkjendegivelse, Underret-ning. Heilag. I, 24722 (Leif. 14211). 2) Kundskab om, Bekjendtskab til noget (e-s), = kynning; létu þá aldregi nákunningo laga sínna Leif. 3811."},{"a":"kunningi","b":"m","c":"kunningi, m. Bekjendt, Kjending, = kunn-maðr. Kgs. 954; Flat. II, 2926; Fm.VI, 3298; Heilag. I, 28039; Hom. 19031."},{"a":"kunnkona","b":"f","c":"kunnkona, f. kvindelig kunnmaðr. OH. 19625; Leif. 5716."},{"a":"kunnleikakona","b":"f","c":"kunnleikakona, f. Kvinde med hvilken man stadigen omgaaes, = tíðleikakona.Mar. 768; Heilag. II, 16236."},{"a":"kunnleikr","b":"m","c":"kunnleikr, m. Bekjendtskab, Kundskab; =fróðleikr Leif. 716 fg; leitaði eptir, hverrkunnleikr hans væri (dvs. hvad Kundskab, Indsigt han havde) Mar. 12633; e-m erkunnleiki á e-u dvs. en har Bekjendt- skab til, Kundskab om noget, Vem. 1883;Leif. 185; gera e-m e-t í kunnleika dvs.gjøre en bekjendt med noget, Fm. VI,4001. VII, 3320; e-t er e-m í kunnleikadvs. noget er en bekjendt, Fm. VIII, 31312;Heilag. I, 23317 (Leif. 1228); kunn-leikar eru með þeim, í milli þeirraFlat. II, 26335; Vallalj. 119; af þessomhlut má marka, hversu mikill kunn-leiki er á miðli manna í eilífri dýrðHeilag. I, 24735 (Leif. 14225)."},{"a":"kunnliga","b":"adv","c":"kunnliga, adv. 1) tydeligen; sjá kunn-liga (= Textens sjá skýrt) Fm. VIII,145 &vl 4; ríta k. DN. X, 923. 2) paa en Maade som vidner om nøiereBekjendtskab; vitja e-s k., Fm. VI, 2235;Flóam. 12 (1314); leita á fund e-s k.Fm. VI, 22425; senda mann til e-s k.Fm. VII, 2203; kveðjast k. Flat. I,27210; látast k. við Frs. 8826; hannmælti við hana svá k., sem hann hefðihana hvern dag sét Mar. 106927; hónsegir: þeir munu eigi kunna leiðina;hann svarar: k. ríða þeir þó Frs. 1052."},{"a":"kunnmaðr","b":"m","c":"kunnmaðr, m. = kunningi, t. kundmann(DWb. V, 2633). Fm. VIII, 1522;OH. 1614. 303 fg"},{"a":"kunnr","b":"adj","c":"kunnr, adj. 1) bekjendt, = kunnigr 1;kunnr maðr = kunnmaðr Kgs. 2620;Heilag. I, 6028; Hom. 19018; B. varfrægr maðr ok mörgum mönnum kunnrbæði at sýn ok máli OH. 8322 (jvfFlat. II, 58 under kunnigr); jvf Hm.56; þú ert kunnr at drengskap Fm.VI, 214; verða kunnr ok sannr at e-udvs. blive bekjendt eller faa Ord for nogetog tillige findes skyldig deri, Gul. 266. 2) = kunnigr 3, kundr (se gsv. kunder2 Schlyter 358 a37 fgg), i áskunnr, alf-kunnr."},{"a":"kunnugleiki","b":"m","c":"kunnugleiki, m. = kunnleiki; gera þeirhonum engan kunnleika um hagi sínaFld. I, 92; oss var áðr eigi kunnug-leiki á görr með nökkurum sannindumDN. III, 8012."},{"a":"kunta","b":"f","c":"kunta, f. = lat. cunnus, t. kunte DWb.V, 2740 jvf J. Grimm kl. Schriften III, 3 64) ; i Øgenavn: Rögnvaldr k. Fm.VII, 28510. 29028 (Hkr. 782). Jvf. Aasen397 a1."},{"a":"kúpóttr","b":"adj","c":"kúpóttr, adj. = kúfóttr. Kgs. 138 &vl"},{"a":"kuppánn","b":"m","c":"kuppánn, m. = kumpánn. DN. II, 5426."},{"a":"kurell","b":"m","c":"kurell eller kurill, m. Koral, = korell(lat. coralium, gr. , jvf steinnsá er koralus heitir Pr. 47229). Clar.941; talnaband með silfr ok kurelDN. I, 5919 (jvf nogre korellebantmeð sølfstenæ DN. VIII, 50019 og DN. V, 640 under korell). Om saa-danne Paternosterbaand, der for størsteDelen bestode af Koraller se Zeitschr.f. d. Kulturgesch. n. F. I, 114 n. L.2513 jvf Frisch I, 174; Pauli Schimpfund Ernst 10223; Birlinger Alemannia XI, 169 b30; Mnd. Wb. II, 566 a; DgF. IV, 847 a13; H. J. Wille Beskriv. overSillejord S. 25823; og om Lübeck som etSted, hvor saadanne fabrikeredes i storMængde til Udførsel se C. W. Pauli Lü-beckische Zustände II, 529 fgg; der nævnesogsaa et af 400 lapides corallini bestaa-ende Paternosterbaand fra Aaret 1413."},{"a":"kurfl","b":"n","c":"kurfl, n. Stump, Træstump (jvf kurfr);sem þá er ákafligast þrýtr (maaskerettere hrýtr?) kurfl af stofni, er menngera til kola Fld. III, 35611."},{"a":"kurfla","b":"v","c":"kurfla, v. (að) hugge i Stykker (Ved, Træ, = skora?); elda er rétt at gera okkljúfa torf til, en kurflaðr skal viðrfyrir Grág. 3213."},{"a":"kurfr","b":"m","c":"kurfr, m. (G. -s, N. Pl. -ar) Stump, kortStykke; hafðir í hendi af spjótbrotilítinn kurf Klm. 32918; ek lagða meðöllu mínu afli í skjöld hans, svá atþegar flugu kurfarnir yfir höfuð okkrRidd. 8220. Jvf. spjótkurfr og Folkespr. kurv dvs. Pølse Aasen 397 b30."},{"a":"kurhugi","b":"m","c":"kurhugi, m. Bekymring, = áhyggja (jvfFolkespr. kur, kura, kuren Aasen 397 a13.37 fgg 44; lat. cura?). Fm. IX, 462 &vl478 &vl; Thom. 25510. 40018."},{"a":"kurill","b":"m","c":"kurell eller kurill, m. Koral, = korell(lat. coralium, gr. , jvf steinnsá er koralus heitir Pr. 47229). Clar.941; talnaband með silfr ok kurelDN. I, 5919 (jvf nogre korellebantmeð sølfstenæ DN. VIII, 50019 og DN. V, 640 under korell). Om saa-danne Paternosterbaand, der for størsteDelen bestode af Koraller se Zeitschr.f. d. Kulturgesch. n. F. I, 114 n. L.2513 jvf Frisch I, 174; Pauli Schimpfund Ernst 10223; Birlinger Alemannia XI, 169 b30; Mnd. Wb. II, 566 a; DgF. IV, 847 a13; H. J. Wille Beskriv. overSillejord S. 25823; og om Lübeck som etSted, hvor saadanne fabrikeredes i storMængde til Udførsel se C. W. Pauli Lü-beckische Zustände II, 529 fgg; der nævnesogsaa et af 400 lapides corallini bestaa-ende Paternosterbaand fra Aaret 1413."},{"a":"kurill","b":"uten ordklasse","c":"kurill, se kurell."},{"a":"kurr","b":"m","c":"kurr, m. (G. -s) 1) lydelig Ytring af hvadman mener, tænker. Fris. 737; OH.6912; Nj. 84 (12422); Fm. VI, 19120. 1) Rygte, Tale som gaar i Folkemundeog jevnligen høres. Stj. 52131; spyrskþessi kurr í Vindlandi, at -; sannaðiþetta annarr, en annarr synjaði Fm.X, 34124; sá kurr mun loginn, er fyrirmik er kominn Laxd. 13 (2113)."},{"a":"kurra","b":"v","c":"kurra, v. (að) tale høit og lydeligt omnoget; kurraði þat hverr í sínum hý-býlum, at vetrgestr Brynjolfs mundieigi vera hvers mans leika Sturl. II,10831; ogsaa uden Obj. om høirøstetTale: hví sitja bœndr eigi niðr okhlýða konungs erindi, en kurra eigisvá Flat. II, 39321; især som Ytring afMisnøie: Fris. 737; Flat. I, 55912;Fm. VI, 19116."},{"a":"kursi","b":"m","c":"kursi, m. se kussi."},{"a":"kurt","b":"f","c":"kurt, f. = kurteisi. Didr. 576; Klm.16824."},{"a":"kurt","b":"n","c":"kurt, n. (Konge-)Hof, fr. cour. Mar. 46116.61523; Thom. 10221; Bp. II, 4313. 12220."},{"a":"kurteisi","b":"f","c":"kurteisi, f. god Levemaade, saadan Op-træden som viser, at man ved at skikkesig blandt Folk af Stand, = hœverska(se en proven/,c/alsk Digters Ord om, hvadderved forstaaes eller dertil hører, i Jahrb. f. rom. & eng. Lit. III, 407).Hirðskrá 3120; Flat. I, 4719; Gunl. 9(23615); Barl. 1277; með svá mikludrambi ok kurteisi Fm. X, 2323; hverrvill sveina ganga inn at Benteini, þater nú kurteisi (= þat er nú vaskligagert Fm. VII, 34215) Fris. 32932."},{"a":"kurteisiskona","b":"f","c":"kurteisiskona, f. = kurteis kona. Fm.II, 2112."},{"a":"kurteisliga","b":"adv","c":"kurteisliga, adv. = hœverskliga, paa enMaade som viser god Levemaade; berak. sínn harm Laxd. 50 (15218); heilsae-m k. Flat. I, 7921; halda e-n k. Flat.I, 7919."},{"a":"kurteisligr","b":"adj","c":"kurteisligr, adj. saadan som synes være kurteiss, = hœverskligr; hón var okfríð kona sýnum ok kurteislig Flat. I,3732."},{"a":"kurteiss","b":"adj","c":"kurteiss, adj. 1) vant til at vise god Leve-maade, = hœverskr, fr. curtois; kur-teis kona Nj. 1 (18); Fm. VII, 1055;kurteiss maðr Fm. VI, 2253; Kgs. 571;kurteiss ok hœverskr Fm. IX, 53513;ogsaa kurteis kveðja Barl. 11036. 2) velskabt; hann var lítill vexti en þókurteiss Fm. VII, 1576; var hón hœv-ersk at meðferðum, kurteis í bolvextiHeilag. I, 5138; kurteiss um sínarhendr Sturl. I, 30714."},{"a":"kurtr","b":"m","c":"kurtr, m. = kurt, f.; brúðlaup þat stóðmeð miklum kurt ok var halfan mánaðKlm. 4658."},{"a":"kúskel","b":"f","c":"kúskel, f. et Slags store og tykke Mus-linger (Folkespr. Kuskjel, se Aasen underkuvskjel S. 398 b), Cyprina Islandica(E. Olafsens Reise S. 69). Mag.* 639."},{"a":"kusli","b":"m","c":"kusli, m. = kussi. Bp. I, 61028."},{"a":"kuslungr","b":"m","c":"kuslungr, m. liden Kalv? Fm. IX, 40319."},{"a":"kussa","b":"f","c":"kussa, f. Ko, endnu brugeligt i Tiltale saa-vel paa Island som i Norge (jvf sv. kossa Rietz 36113; lapp. gussa); fore-kommer som Øgenavn: Áskell kuzsaFlat. II, 62414."},{"a":"kussari","b":"m","c":"kussari, m. Korsar, Sørøver (mlat. cur-sarius, mgr. , fr. corsaire).Fris. 1945 (Hkr. 54732). Jvf. yfirkus-sari."},{"a":"kussi","b":"m","c":"kussi, m. Kalv (jvf Aasen S. 3981); skre-vet kursi Bp. II, 1825; som Øgenavn: Erlendr kutzi DN. I, 2617; E. kuzssiDN. I, 1892 jvf V, 762; Petr kusiDN. IV, 189; Þorsteinn kusi Flat.III, 57424."},{"a":"kutiza","b":"f","c":"kutiza, f.? som Øgenavn: Jón k. Fm.VIII, 12415. 28114 fgg o. fl. St."},{"a":"kutr","b":"m","c":"kutr, m.? Halvarðr kutr Fm. IX, 29412&vl kurt, hvítr. Jvf. Rietz 367 b15."},{"a":"kváða","b":"f","c":"kváða, f. harpixagtig Vædske som udvindesaf Træer, især Naaletræerne (Aasen402 a9; P. Claussøn 13619; sv. Rietz 373 b41; Fornsv. Legend. 50521). Rb.4723; Hermundr kváða Fm. VIII, 27211."},{"a":"kvaða","b":"f","c":"kvaða, f. Krav, Kræven hvorved man søgerat faa sit formentlige Tilkommende, =krafa, kröf, kvöð (jvf kveðja 4). Gul.372; Frost. 10, 44. 177; Fm. XI, 2252."},{"a":"kvaðarvætti","b":"n","c":"kvaðarvætti, n. Vidnesbyrd om skeet Krav. Grág. 49120."},{"a":"kvaðarváttr","b":"m","c":"kvaðarváttr, m. Person der kan aflæggeVidnesbyrd om skeet Krav (kvöð) =kvöðuváttr. Grg. I, 5614 jvf Plur. kvaðaváttar Grág. 49121."},{"a":"kvaðning","b":"f","c":"kvaðning, f. 1) Hilsen hvormed man til- taler den, som man møder, = kveðja 2.Flat. I, 2116. 4122. 2) Fordring, An-modning. Flat. II, 1225."},{"a":"kvæðafróðr","b":"adj","c":"kvæðafróðr, adj. som mindes og kanrecitere mange kvæði. Fm. VI, 39227."},{"a":"kvæði","b":"n","c":"kvæði, n. Digt, noget som er forfattet iVersemaal for at reciteres af Forfattereneller andre (jvf kviða, kviðlingr). Fbr.3316; yrkja, kveða kvæði Gunl. 8(2325 fg); Fbr. 3723; Flat. III, 24133 fg 38;Fm. VI, 36612; Hítd. 5625; leikr var sákærr mönnum, at kveða skyldi karl-maðr til konu í dans blautlig kvæðiok regilig, ok kona til karlmanns man-söngsvísur Bp. I, 23725; þóttist hannþann veg helzt hyggja af lífláti Ara,at láta hreysti hans koma í kvæði þau,er víða væri borin Sturl. I, 923; flytjakvæði (= kveða kvæði) Gunl. 8 (2318);fœra e-m kvæði dvs. recitere for nogenet til hans Ære forfattet Digt, Fm. VI,3698; Fbr. 3726; Gunl. 8 (2296). Jvf.lofkvæði, mansöngskvæði."},{"a":"kvæðislaun","b":"n pl","c":"kvæðislaun, n. pl. Løn, Betaling, som enfaar af den, for hvem han har reciteretet til hans Ære forfattet Digt. Gunl.8 (23110); Fbr. 3726."},{"a":"kvæðismynd","b":"f","c":"kvæðismynd, f. Udseende, Skikkelse som kvæði bør have; því - at lítil kvæðis-mynd mundi á því þykkja, ef þettaskal heyra Flat. III, 42031 (jvf Mork.9627; Fm. VI, 36619)."},{"a":"kvæfa","b":"v","c":"kvæfa, v. (fð) kvæle, = kefja 3, kœfa. Mar.113526."},{"a":"kvækla","b":"v","c":"kvækla, v. (að) = kvaka. Fld. III, 37211."},{"a":"kvælni","b":"f","c":"kvælni, f.? Hom. 12232."},{"a":"kvæmr","b":"adj","c":"kvæmr, adj. som kan komme; upers. eröngum yðrom manni kvæmt í Noregat svá búnu OH. 5823 (Flat. II, 6237)."},{"a":"kvæn","b":"f","c":"kvæn, f. = kván. Lok. 26; Hamh. 8;Guðr. 3, 7; Am. 6."},{"a":"kvæna","b":"v","c":"kvæna, v. (nd eller nt) = kvánga Grett.157; kvænast v. r. = kvángast Flat.II, 7426; Grett. 829; kvæntr = kvángaðrGyð. 6312; Flat. I, 12310; kvændr Mar.28212, 29130."},{"a":"kvænfang","b":"n","c":"kvænfang, n. = kvánfang (se dette Ord).DN. I, 1604. 1809. V, 21237."},{"a":"kvæning","b":"f","c":"kvæning, f. = kvángan. Flat. I, 57635(Fm. X, 1975)."},{"a":"kvafna","b":"v","c":"kvafna, v. (að) = kafna Kgs. 489 (Brenn. 5625)."},{"a":"kvaka","b":"v","c":"kvaka, v. (að) kviddre, pluddre (jvf klaka);om Fugles Røst: hann (nl. örninn) flóhingat ok settist hjá alptinni ok kvak-aði við hana blíðliga Gunl. 2 (195 &vl4); fugl sat í limunum uppi yfir hon-um - fuglinn kvakaði, en Atli hlýddi,hvat hann sagði Hjörv. Indledn."},{"a":"kvaksamr","b":"adj","c":"kvaksamr, adj. tilbøielig til ideligen atgjentage de samme Ord, den samme Snak. Fris. 38222."},{"a":"kvalakyn","b":"n","c":"kvalakyn, n. Slags, Art af Pinsel (kvöl).Æf. 452."},{"a":"kvalalauss","b":"adj","c":"kvalalauss, adj. fri for Plager, Pinsler,Lidelser (se kvöl). Heilag. II, 32410."},{"a":"kvalamaðr","b":"m","c":"kvalamaðr, m. Plager, Piner, Bøddel. Heilag. I, 2887."},{"a":"kvalari","b":"m","c":"kvalari, m. d. s., = kveljari. Post. 10840.45610; Heilag. I, 202. II, 14010; Thom.47135; Post. 23 (20628)."},{"a":"kvalastaðr","b":"m","c":"kvalastaðr, m. Pinested, Sted hvor nogenpines, = píslarstaðr. Post. 42330."},{"a":"kvalatíð","b":"f","c":"kvalatíð, f. Lidelsestid. Heilag. I, 37028."},{"a":"kvalræði","b":"n","c":"kvalræði, n. Pinsel. Sól. 10; Post. 33017."},{"a":"kvalsamligr","b":"adj","c":"kvalsamligr, adj. forbunden med Pinsler,Lidelser. Kgs. 1121."},{"a":"kvama","b":"f","c":"koma eller kvama, f. Komme, Ankomst.Flat. II, 12030."},{"a":"kváma","b":"f","c":"kváma, f. Komme, = koma. Am. 30. 37(32. 39); Fm. VII. 10821; Eb. 32 (3510)."},{"a":"kván","b":"f","c":"kván, f. (N. Pl. -ir) Hustru. Hamh. 11.22; Sig. 3, 7. 14; Völ. 6; Didr. 29622."},{"a":"kvánafar","b":"n","c":"kvánafar, n. = kvennafar; guði er kunn-ikt -, hver mín náttúra hefir veritum kvonafar ok aðra þá hluti, er tillýtis horfa Bær. 12150."},{"a":"kvánarefni","b":"f","c":"kvánarefni, f. Kvinde der skal vorde Hustru. Mag.* 3732; kvónarefni Þ.Jón* 122 a12."},{"a":"kvánarmundr","b":"m","c":"kvánarmundr, m. Betaling hvorfor enMand kjøber sig Hustru af hendes for-ræðismaðr eller giptingarmaðr (jvfmundr). Nj. 94 (14615); Bp. I, 46224;Sturl. I, 20212."},{"a":"kvánbœn","b":"f","c":"kvánbœn, f. Frieri. Gunl. 9 (2392); Bær.922; starfa í kvánbœnum dvs. gaa paaFrieri, Gunl. 5 (2162)."},{"a":"kvánfang","b":"n","c":"kvánfang, n. Mands Giftermaal, at enMand faar sig en Hustru, Parti som enMand gjør ved at indgaa Ægteskab (for-skjellig fra gipting); leita e-m kván-fangs Eg. 7 (1016); gefa e-m til kván-fangs dvs. give en Mandsperson noget,naar han vil faa sig en Hustru, for athan kan medtage dette i Beregningenved det attraaede Giftermaal (Nj. 2; jvfgefa e-m e-t til giptingar, kvánga eig-nir með e-m) DN. I, 1604. 1809 (hvor Ordet er skrevet: kvænfang). II, 25753.IV, 2278; gótt, virðuligt kvánfang Flat.II, 30126; Fm. VI, 5723."},{"a":"kvánga","b":"v","c":"kvánga, v. (að) gifte en Søn eller mand-lig Slægtning, bevirke at han faar sigen Hustru (kván); eigi á faðir eðamóðir at kvánga son sínn eða giptadóttur sína með meira fé &c. Landsl.5, 7 (815); þeir töluðu fyrir honum,at þeir skyldi kónga hann Bev. 20911;kvánga eignir með e-m = gefa e-meignir til kvánfangs: eignir þær, erfaðirkvángar með son sínn eða giptirmeð dóttur sína Rb. 1, 211 fg; kvángastv. r. dvs. tage sig en Hustru, Str. 116;ef karlmaðr kvángast eðr kona giptistfyrir útan frænda ráð Landsl. 5, 324;kvángaðr dvs. gift (om Mandsperson) Eg.20 (3729); Jómsv. 6623; kvánguðum mönn-um ok giptom konom Homil. 218."},{"a":"kvángan","b":"f","c":"kvángan, f. Mands Giftermaal, at han tagersig en Kvinde til Ægte. Post. 82030."},{"a":"kvánlauss","b":"adj","c":"kvánlauss, adj. uden Hustru, = konu-lauss; om ugift Mand: Fm. VI, 10425;Vatsd. 12 (2120); ogsaa om Enkemanden,der har mistet sin Hustru: Didr. 29622."},{"a":"kvánríki","b":"n","c":"kvánríki, n. Hustruens Herredømme overManden; hafa kvánríki dvs. staa underHustruens Herredømme, maatte rette sigefter hendes Vilje, Borg. 1, 315; Nj.135 (2144); Völs. 19011 (c. 43)."},{"a":"kvanta","b":"v","c":"kvanta, v. (að) tilføie en Lidelser. Bp. I,8066."},{"a":"kvantr","b":"m","c":"kvantr, m. Lidelse. Pr. 15820."},{"a":"kvára","b":"v","c":"kvára, v. (að) ralle, udstøde en rallendeLyd; sá varð svá rámr, at hann kvár-aði allr OT. 2425 (jvf Fm. X, 27911);kippir honum niðr undir sik, svá atkvorar niðr í honum Fld. III, 30810."},{"a":"kvarði","b":"m","c":"kvarði, m. Alenmaal; ef menn hafa stik-or rangar eða kvarða ranga &c. Grág.28819."},{"a":"kvarta","b":"v","c":"kvarta, v. (að) klage, beklage sig, klynke.Háv. 3611; Fld. II, 37019."},{"a":"kvartil","b":"n","c":"kvartil, n. Fjerdedel (jvf eng. quarter,quartile); af en Alen: kvartiul ok áttaalna klæði DN. IV, 74727; jvf Aasen400 b26 fgg; eitt kvartil Safn. I, 842."},{"a":"kvartsamr","b":"adj","c":"kvartsamr, adj. tilbøielig til at beklagesig. Fm. VII, 32224."},{"a":"kvaterni","b":"n","c":"kvaterni, n. Hefte, Protokol som er ind-rettet til deri at indføre et vist SlagsOptegnelser (mlat. quaternio, quater-num, sp. cuaderno). Rb. 25 (773); Hei-lag. I, 1461. II, 61013; Bp. I, 84834;DN. VIII, 1055 fg; Bolt. 35; Sunn-hörðulands quaterni dvs. Hefte som hand- ler om Sundhordland, Kalfsk. 64 a11;hann sitr í sínum ritklefa ok skrifará eitt kvaterni Æf. 258."},{"a":"kvátra","b":"f","c":"kvátra, f. et Slags Brætspil; tefla kvátruSturl. I, 3481; Bp. I, 59612; bar svátil í Vestfjörðum, sem mjök er títt íþví landi, þó at ei sé vel, at menntefla kvátru, ok pantaðu þar við eittok annat af því, sem þeir til höfðu;gékk öðrum merkiliga verr, því athonum dugði eigi teningr o. s. v. Bp.I, 17738."},{"a":"kvátrutafl","b":"n","c":"kvátrutafl, n. d. s. Klm. 47021. 48627."},{"a":"kveða","b":"v","c":"kveða, v. (kveð, kvað, kveðinn) 1) givefra sig eller lade høre en Lyd; þá tókherrinn at kveða (dvs. raabe og skrige, = lat. oriebatur tumultus) Alex. 16825;Galti kvað við (nl. höggit) ógurligaFlat. II, 2719; hundrinn kvað við háttNj. 77 (11414); en er kalfrinn sá hinnmikli var bundinn á golfinu, kvað hannvið hátt Eb. 63 (11613); annarr vakti,ok kvað sá við í því, er kesjan stóðá honum miðjum Fm. VIII, 35412; ersagt frá orðatiltekju hans þá, er sveinn-inn kvað við nýfœddr, at hann lézteinskis barns rödd slíka heyrt hafaSturl. I, 893; svá sló hún svarar sínarhendr, at kváðu við kalkar í rá okgullu við gæss í túni Sig. 3, 29; hljópuþeir til herklukkunnar, en er klukkankvað við (nl. hringingina), þóttust þeirkonungr vita &c. Fm. IX, 51012; erlúðrar kvæði við (nl. blástrinn) ok her-blástrinn kœmi upp OH. 21514; jvf Fm.VI, 168; Didr. 32721; Vatsd. 9 (178); upers.svá láta þeir, at kveðr (dvs. det høres)í mörkinni Post. 6965; jvf Mar. 105027. 2) udtale (Ord eller Bogstav) paa en visMaade; er þess leitanda, hvárt sváfinnum vér kveðit hit sama orð, at sáraddarstafr &c. SE. II, 263 jvf 142. 16.162; kveða staf í nef SE. II, 187. 3) sige, fremsige, udsige; orð kvað þá VingiAm. 37 jvf 38 (39 jvf 40); Hamh. fl.St.; meyjar orðum skyli manngi trúané því, er kveðr kona Hm. 83 (84);Egill fékk úgleði mikla, svá at hannkvað eigi orð Eg. 71 (16823); báðubœndr Emund fara, en hann kvaðjá við Flat. II, 16828; m. Akk. & Inf.hann kvað þat satt vera Fm. VI,36616; kvazt mæðast taka Flat. II,1123; A. kvazt (= kvað sér vera) lítitum hann Frs. 10021; at þú þér kveðrFrey óleiðastan lifa Skírn. 19; m.Adv. hann kveðr svá at orði Anecd.11 fg; allir guldu samkvæði ok kváðusvá at orði (dvs. og talede saaledes)Nj. 143 (2388); jvf Post. 14639 fg; ann-arr psalmr, er svá kveðr í upphafiMessusk. 1712; ef maðr tekr mann áhönd sér at ljúfu ok at leiðu ok fœðirhann til brannz ok til báls, kveðr atforno máli (dvs. som man siger for etgammelt Ord) Gul. 1083. 4) recitere,foredrage f. Ex. kvæði, ljóð (i Modsætning til yrkja. Fm. VI. 1182; S. bað hann þákveða kvæðit þat, er hann hafði ort umÁstríði Flat. III, 24133; at Þ. kveði- sorptrogsvísurnar, er hann orti útá Íslandi Fm. VI, 36622; jvf Hítd.562; konungr svarar: tel þú oss kvæðinökkot; Þormóðr settist upp ok kvaðhátt mjök, svá at heyrði um allanherinn OH. 20737; er konungr var ísæng kominn, skemti Stúfr ok kvaðflokk einn, ok er lokit var, bað kon-ungr hann enn kveða; - - eigi kannek drápurnar færri en flokkana, okero þeir þó enn margir úkveðnir Fm.VI, 39122; þá orti E. alla drápuna okhafði fest svá, at hann mætti kveðaum morguninn Eg. 62 (14624); Fróðikonungr lét leiða ambáttirnar til kvern-arinnar ok bað þær mala; - þá gafhann þeim eigi lengri hvíld eða svefn,en gaukrinn þagði eða hljóð máttikveða; þá er sagt, at þær kvæði hljóðþau, er kallat er Grottasöngr SE. I,37613; jvf Fm. VII, 23312; kvað Guðr-íðr þá kvæðit svá fagrt ok vel, atengi þóttist heyrt hafa með fegri röddkveðit Karlsefn. 3 (11010); þeir riðuum bygðina kveðandi (dvs. syngende?)um daginn ok létu ekki mjök finna ásér ótta Fm. XI, 37620. - Med Præp.og Adv. á: 1) kveða (orð) á e-t dvs. ud-tale, nævne noget med Hensyn til enSag, til Oplysning derom: goði (sá erþinghelgi á þar) skal kveða á þing-mörk, hver eru - ok skal hann kveðaá, hve þing heitir Grg. I, 975. 7; hannskal vinna eið at því, at hann segirsök sína fram ok kveða á þat, hverj-um hann stefndi eða um hvat hannstefndi &c. Grg. I, 5416; sá maðr, er lýsir sár eða drep, skal kveða á, hveráverk eru, hvárz er heilund eða hol- und Grg. I, 1573; eigi þarf ok lengi at bíða, hvat ek skal á kveða Nj. 2 (320);bað hann Sigurð segja sér, hvar sólværi komin; hann kvað á Flat. II, 29735;upers. kveðr þar skírt á þetta Laxd.78 (22423); með ákveðnum orðum dvs.med udtrykkelige Ord, Ord som ere ud-talte derom: F. bað hann sýna, ef E.hefði gefit Önundi tréfót með ákveð-num orðum rekann, ella kvezt hannmundu vígi verja Grett. 1820; meðákveðnu d. s.: en þó at - okrkarlarbjóði um meðr ákveðno eða eigi ákveðnoá síðastum dögum upp at lúka tekinnáauka dauðs fjár, þá - JKr. 55 (3812 fg); 2) kveða á e-t dvs. gjøre Paastand paanoget; gékk Þ. ok festi jarli allt þat,er hann kvað á, jarl sagði, at hannmundi síðarr um fégjöld á kveða Flat.II, 18117; jvf Nj. 75 (1115); SE. I,35219; kváðu þeir á hvers mans fé -,en ræntu at öðrum kosti Sturl. I, 3198;jvf 34028; bað Ólaf á kveða, hve margamenn hann vil hafa með sér Laxd. 21(4715 fg); 3) kveða e-t á dvs. fastsætte,bestemme noget i en vis Anledning:kveða á stefnudag, nær sjá ætlan skalat framkvæmd vera Flat. II, 662; varkveðit á brúðlaupsstefnu Heilag. I, 2768;at á kveðinni stefnu Laxd. 23 (613);at á kveðinni stundu dvs. til den fastsatte Tid, Nj. 148 (25622); gerðu þeir þá ákveðit með sér, nær þeir skuldu finn-ast &c. Sturl. I, 36231; mun ek á kveðitgera, hverir þar skulu vera Heið. 24(34618). 4) føre Anke over noget medPaastand om, at det ikke er som detskulde være (jvf kæra á); kveða á gögnGrg. I, 7325. 29. 1017. 9. 12; í þessum orð-um þótti - kveðit á Máfhlíðinga Eb.18 (226 jvf 222); lát eigi á kveðin orðí (vísunni) vera Hítd. 576; - skulumvið snúa þeim vísum, sem mest eruá kveðin orð í kveðinu Flat. III, 24137.- at: 1) kveða e-t at (for kveða atorðum? jvf hann skal svá at orðumkveða, at (dvs. som) hér skilr Gul. 869)dvs. sige, udsige: svá er at kveðit, at -(dvs. saa er der sagt, at -) Pr. 7211;svá kveðr ritning at, ok eigi fyrir þvíat -, heldr var sú hvíld hans fyrirspáð í því atkvæði Messusk. 17019 fg;verðr af því svá at kveðit, at Johannesbjuggi guðs götur &c. Post. 84630; jvfPr. 663. 2) kveða e-t at dvs. udtale, lat.pronunciare; þó at þat hljóð eða at-kvæði, er samhljóðendr hafa, megivarla eitt saman at kveða SE. II, 289. 3) kveða e-t at e-m dvs. beskikke nogetover en, bestemme, at det skal vederfaresham, tilfalde ham i Livet; mikit er atKjartani kveðit ok kyni hans, ok munóhœgt vera at gera við forlögum þeirraLaxd. 43 (1263); mikill harmr er atoss kveðinn Nj. 130 (20719). - upp:kveða e-t upp dvs. fremsige, udtale noget,saa at man faar høre det; sem hannhefir þetta ráð upp kveðit Heilag.II, 6937; þat skulu lög vera, sem hannkveðr upp Flat. II, 6936; vér viljumhugsa fyrir oss um kjörit ok kveðasíðarr upp Fm. VII, 8824; þykkir sváöllum, þótt ek kveða upp Gísl. 1024;er þeir réru út með Miðfjarðarnesi,kvað hann upp, at þar væri sex menn- þeir, er sannir væri at fjörráðumvið hann Sturl. I, 13312; Þ. kvað þatnú upp, at hann ætlaði at ÞorleifiSturl. II, 1974. - út: kveða kvæði útdvs. til Ende, Fm. V, 1751. - við: kveðavið se under kveða 1."},{"a":"kveðandi","b":"f","c":"kveðandi, f. 1) Recitation, Sang, Fore-drag af et Digt (kvædi). Mork. 22417 fg(Fris. 3388; Hkr. 74031); Laxd. 37 (9917); Flat. III, 2423. 14. 2) Versemaali et Digt. SE. I, 5967. II, 2615. 1005. 12. 15.14820. 15020."},{"a":"kveðja","b":"f","c":"kveðja, f. 1) Tiltale, hvormed det ene Menne- ske henvender sig til det andet; við brúar-sporðinn hittast þeir Guðmundr, okvarð ekki at kveðjum (dvs. uden at de talteet Ord til hinanden), ok er þeir skild-ust, þá veik G. aptr ok mælti: hverjaleið skaltu ríða af þingi? Ölk. 211;hann kendi þá (nl. djöflana), í hverjomlíkjom sem þeir váro, ok nemndi hvernþeirra á nafn, ok fékk hverjom þeirraþá kveðju, er váro verðir, Þór kallaðihann heimskan o. s. v. Heilag. I, 56924. 2) Hilsen, = heilsan; er hann kom inn,heilsaði hann konungi, konungr tókkveðju hans Eg. 16 (2825); hann kvaddiÍlluga, hann tók kveðju hans ok spurði,hverr hann væri Fbr. 492; jvf 6219;hann kvaddi konung, en konungr tókekki kveðju hans Flat. III, 2728; beritS. dróttningu kveðju mína Ingv. 8(159 a16); bar honum kveðju dróttningarok orðsending Ingv. 8 (160 b9); barhann konungi kveðju Þórolfs ok sagði,at - Eg. 13 (2421); sagði þeim kveðjuGunnhildar ok þat með, at hón myndiekki - Nj. 3 (528); ek skildomkfyrir 4 nóttum við Ólaf konung, sendihann kveðju hingat til lands öllum- guðs ok sína OH. 1265. 7; segithonum guðs kveðju af mínni halfu (=lat. salutate eum ex me) Heilag. II,49315. 38; Magnús - sendir öllum mönn-um í Gulaþingslögum kveðju guðs oksína Landsl. Prolog. 12; jvf DN. I, 32.72. 82. 593. 602. 815. 822. 983; med hvilkensædvanlige Indgang, som forekommer ikkealene i Kongers og Bispers, men ogsaai andre Øvrighedspersoners og i Privat-mænds Breve, kan sammenholdes mht. gott grueze iuch Iwein 221; gott grueszeuch Birlinger Alemannia XI, 21137;gott grüszt manchen, wenn er ihm nurdanken konnte B. Alemannia X, 1836 fg;sprachen: got grüze dich der judenkunic und slügen unsern herren an sinewangen (Joh. 19, 3) Z. f. d. Alterth. XXIV, 12935; jvf DM.3 14 fg; Wei-marisches Jahrbuch IV, 306 fg og Ud- trykket guði vel kominn (se S. 316 b60)."},{"a":"kveðja","b":"v","c":"kveðja, v. (kvaddi) jvf gsax. queddian,ght. quatjan, kuetian Graff IV, 64929. 1) tiltale, henvende sig til en i Ord,med fin Tiltale. Nj. 2 (312). 32 (4810);svá kátr, at hvert barn kvaddi hannhlæjandi Fm. VII, 17220; hann gengrnú í brott ok kveðr engan mann (dvs.uden at sige et Ord til noget Menneske) Band. 413; sá þeir mann á bœnum,ok kendu þeir þar Blasium ok treyst-ust eigi at kveðja hann, ok hurfu aptrsem skyndiligast með hræzlu Heilag.I, 25733; kveðja e-n at e-u dvs. tale tilen om noget, se nedenfor under Præp. at. 2) hilse paa en ved sin Ankomst; Oddrkvaddi Einar, því at þeir kunnust Mork. 10614; þeir kveðja konung Eg. 8 (135);jvf Fbr. 492. 6219, se under kveðja (f.) 2;ogsaa om saadan Hilsen, hvormed mantager Afsked: kvaddi hann brœðrna okskundaði síðan - aptr í mörkina (=lat. valedicens fratribus continuo se- in eremum dedit Heilag. II, 36817. 35.3) kalde en med Opfordring til at kommeeller gaa til et Sted, til at gjøre noget; verðr sá at fara, er kvaddr er Kgs.629 (jvf krefja Kgs. 623. 57); þó atmargir sé kvaddir (lat. vocati), þá ersem dróttinn segir í guðspjallinu(Matth. 22, 14), at fáir eru kosnirHeilag. I, 4659 jvf 46428; þá er þeireru héðan (dvs. bort fra denne Verden)kvaddir Heilag. I, 46512; kvaddi hús-karla sína með sér Nj. 11 (1826);kveðja búa til þings, til máls dvs. kaldeBønder til Møde paa Ting, til Delta-gelse i Behandlingen af en Retssag, Nj. 74 (10919). 24 (3611); kveðja goða tiltylftarkviðar (= kveðja goða tylftarkviðar Grg I, 14311 se under Nr. 3)Grg. I, 1012; kveðja til heimilisbuáGrg. I, 41; kveðja búa um sök, um máldvs. til at bera kvið i en Sag, Grg. I,14227. 1433; Nj. 136 (21818). 143 (2384. 17);m. Inf. kveðja e-n at bera vitni Nj.143 (23811). 4) kræve noget af en, an-mode en om noget (e-n e-s); bróðurkveðja skaltu blíðliga arfs ok œðrahugar, er-at þat hœft, at þú hjörviskylir kveðja Fafni fjár Sig. 2, 12;skal hann stefna hann heim til kvöðuok kveðja hann fjár þess, er hann áat honum Gul. 372; jvf Frost. 10, 61;þá skal hann fara - ok kveðja hannjarðar ok óðals síns Gul. 2668; jvf Frost. 12, 6. 814; kveðja e-n blessanarHeilag. I, 2117; kveðja e-n laga dvs.opfordre en til at sige, hvad der er Lov og Ret, DN. I, 26517; kveðja e-n málsdvs. søge at faa tale med en, faa en iTale, tale til en, Heilag. II, 20123; kveð ek yðr þeirra orða allra, er yðrskylda lög til at bera Nj. 143 (1389);ek kveð vettvangsbúa þessa alþings-reiðar ok búakviðar Nj. 136 (2183. 11);kvöddu hina 5 bjargkviðar, er eptirvóru (nl, efterat 4 vare or kvaddir),um málit Gunnars Nj. 75 (11027);kveðja goða tylftarkviðar Grg. I, 14311;kveðja e-n heipta dvs. udæske en til Fiend-skab Hm. 152 (151). 5) kræve, begjærenoget (e-s); þá skal hann krefja föður-arfs síns eða þess arfs, er hann kallartil Frost. 9, 77; griðmenn eigo atkveðja í gegn hests ok matar ok allrarreiðo þeirrar, er hann skal hafa áþingi Grg. I, 11915. 20; ef maðr kveðrfjár at eindaga Grág. 2218; kveðjaféránsdóms Grg. I, 844, kveðja tylftar-kviðar Grg. I, 514. 7; næsta dag eptirvar móts kvatt Fm. VI, 1218; jvf VII,606; eptir þat kvaddi jarl þings Flóam.15 (13413); jvf OH. 15114; Vatsd. 4(829); kvöddu þar gistingar, en bóndi vildi engan greiða gera þeim Eb. 51(9628); gékk til dura ok kvaddi hurðarAnal. 1832 (Pr. 5632); kom sá, er -, ok bað líknar, en hinn vildi eigi lúka(upp); þetta flytr sá, er hurðarinnarhafði kvatt Heilag. II, 66034; ef gestr-inn kveðr dura SE. II, 2212; jvf Flat. I, 42011; Fm. VI, 12122; Heilag. II,58317. 64819; vil ek - tala við sálomína ok með ástar andsvörum kveðjamargs þess, er mik forvitnar um hennarhátt Heilag. I, 4532; lítlu síðarr kvaddihann (nl. den syge) matar ok eptir þatsvefns (dvs. vilde han have Mad og der-næst faa sove) Bp. I, 3663; kveðja sérgriða Bp. I, 54416; kveðja sér hljóðsGunl. 11 (2555); Nj. 71 (10523); Alex.9712; nú vil ek, at þú kveðist (dvs. kveðirþér) þessa verks Krók. 56; er þeirheyrðu tysvar (nl. þess) kvatt, at uppskyldi lúka hliðin Heilag. II, 1531 (jvf 1528). - Med Præp. af: kveðja e-n afstofunni dvs. kalde en ud af Stuen (jvfkveðja út), Korm. 401 (1011). - at: 1) kveðja e-n at e-u dvs. tale til en omnoget: Oddr kveðr hann at engu, mælt-ust þeir ok ekki við Band. 1110; þikvil ek at þessu kveðja -, hvert bodviltu bjóða Ólafi konungi fyrir aftökuKarla OH. 1482 (Flat. II, 2686); jvfFbr. 838; Heilag. I, 3923; Laxd. 7 (99);leitaði konungr ráðs við lið sítt, kvaddihann at því Gregorium Dagsson okErling - Fm. VII, 25621; hann kvaddidóttur sína at öllum ráðum ok vanda-málum Fm. VI, 1201; jvf Laxd. 24(6127). 2) kveðja e-n at e-u dvs. opfordreen til noget (en Handling), = kalla e-ntil e-s: berum kvið þenna fram, semM. kvaddi oss at Nj. 143 (23831). - frá: kveðja e-n frá e-u dvs. udelukke enfra noget, berøve en noget (jvf kveðjae-n ur e-u): ek hefi oft menn frá æfikvadda, er eigi vildu hlýða mínumboðum Flat. I, 29727 (Fm. I, 30511);sjaldan var ek þá frá kvaddr, er engóðu vóru ráðin Nj. 111 (1705). -til: kveðja e-n til e-s dvs. kalde, opfordreen til noget, = kveðja e-n at e-u 2:skaltu - kveðja menn til ferðar meðþér Nj. 7 (148); jvf Heið. 16 (32222);kvöddu til lofs við dróttin alla skepnuMessusk. 1721; konungr kvaddi þábáða til sunds Flat. III, 40714. - upp: kveðja e-n upp 1) kalde, opfordreen til at staa op fra Leiet: síðan vakn-aði Haraldr ok kvaddi upp menn sínaFm. VI, 17911. 2) kalde nogen til Vaa- ben og Opbrud: síðan samnaði hannliði ok kveðr upp almenning Nj. 132(2072); jvf Fm. XI, 12011 (Jómsv. 10321);hann sendi um alla fjörðu menn oklét kveðja upp hvern mann, er hannfékk Sturl. I, 3415; jvf 34037. - ur:kveðja e-n ur e-u dvs. udelukke en afnoget (jvf kveðja frá): kvöddu 4 búaor kviðinum Nj. 75 (11026), jvf ryðjaur, nefna ur. - út: kveðja e-n út dvs.kalde en ud, opfordre en til at kommeud af Huset; er drykkjumáli var lokit,þá kveðr konungr þá út, ok ganga tilsjófar Flat. III, 4075; O. kvaddi útHöskuld ok Hrút, þeir géngu út báðirok heilsuðu Ósvifi Nj. 12 (2114)."},{"a":"kveðjuboð","b":"n","c":"kveðjuboð, n. = kveðjusending; M. kon-ungr sendir yðr kveðjuboð ok segirsíðan Fris. 26719."},{"a":"kveðjusending","b":"f","c":"kveðjusending, f. Hilsen som frembæres ved anden Mand eller fremsendes i Brev. Flat. II, 4205; Fm. VI, 922; Pr. 34330."},{"a":"kveðskapr","b":"m","c":"kveðskapr, m. 1) Digten, Forfattelse afDigt (kvæði), = skáldskapr 1. Fm.VI, 3871. 2) Digt, hvad en digter eller har digtet, = skáldskapr 2. Fm. VI,4020; Flat. I, 49530; SE. I, 5949; Vatsd. 37 (6031); Sturl. I, 2463; Svarfd. 19 (16026);Draum. 12314; níða e-n í kveðskap Fm.VI, 11721. VII, 602; Ottar - kvaðst illauna við kveðskapinn Ingolfs Frs. 6031."},{"a":"kvef","b":"n","c":"kvef, n. tjener til Oversættelse af lat. fa-cies paa det eneste Sted, hvor Ordet erforefundet: greip glóanda járnit - okrak framan í kvefit þessi nýkomnukonu Heilag. II, 4379 jvf 25."},{"a":"kvefja","b":"v","c":"kvefja, v. (kvafði) = kefja. Kgs. 474(Brenn. 5519)."},{"a":"kveif","b":"f","c":"kveif, f. et Slags Hue eller Hovedbedæk- ning; kom Kæi ræðismaðr gangandií höllina í einum silkikyrtli ok einakveif á höfði Ridd. 265; om Bispehueeller mitra (som ght. cuppa) Fm. VIII,3783; Bp. II, 18625; Thom. 44021; som fr. coiffe om Brynjehætte eller Pantser-hue (se Blom i AnO. 1867 S. 76; Höf.Leb. II, 4114 fgg; V. Gay Gloss. archeol.I, 406 b18) Kgs. 6630. 9211. - Se Diez3 I, 148 under cuffia, Du Cange I, 130014 fggog Ahlqvist de Vestfinska språkenskulturord S. 141."},{"a":"kveik","b":"f","c":"kveik, f. = kvika. (Bp. I, 1979. 11), kvey-kva (Bp. I, 33968). Bp. I, 197 &vl 2."},{"a":"kveika","b":"f","c":"kveika, f. 1) hvad der optænder noget,sætter Ild deri og bringer det til atbrænde; figurl. ástar, lastanna kveikaAlex. 571. 14423; slœgðar kveykor Konr.587. 2) Plur. kveykur, kveykvur dvs. Gjærsom anvendes til at sætte Gang paa Øl,bringe det i Gjæring. Bp. I, 3396. 8 (91 fg)."},{"a":"kveiking","b":"f","c":"kveiking, f. Optænden; fig. kemr lífskveiking ok hiti í limu sveinsins Mar.9799; syndarinnar kveyking innan meðrsjalfum sér (mods. fjándans freistnifyrir útan sik) Stj. 832; kveikingarholdligra girnda Mar. 23427 (24512);sundrlyndis nœring ok úviðrkœmiligkveiking Thom. 1731."},{"a":"kveikja","b":"f","c":"kveikja, f. 1) hvad der anvendes til der-med at optænde Ild; se eldkveikja. 2) hvad der tjener til at fremkalde, foraar-sage noget (kveikja, v. 3); sundrlyndissáðir ok kveikja Stj. 19224; öfundarkveikja Bp. II, 216; kveikjur holdligrargirndar Mar. 118227."},{"a":"kveikja","b":"v","c":"kveikja, v. (kt) 1) levendegjøre (jvf kvikr);kveikta ek þat, er áðr var dautt Post.17424; önd kveiki ek í líkneski svá, atöllum sýnist þat kvikr maðr vera Post.17440; ek (dvs. Legemet) var görr af moldo,ek var pítt ílát, þú (Sjæl!) kveiktirmik Hom. 19329; Samuel var eigi uppkveyktr (dvs. opvakt fra de døde), semSaul sýndist Post. 2481; kveikja uppkyn hins andaða frænda míns í sínnierfð Stj. 42612 jvf 42526 (Ruth. 4, 5.10); mun ek hvíla hjá honum í nótt,at ek megi kveikja kyn mítt af honum- kveik kyn þítt af föður þínum AM.238 fol. 2 (1 Mos. 19, 32 34 jvf Stj.1247). 2) antænde; þú kœlir eldligahluti, en kveykir kólnaða hluti Post.36516; sloknaði - þessi eldr svá gjör-samliga, sem hann hefði aldri kveyktrverit Post. 36521; jvf Nj. 125 (19414).130 (19917); Flat. I, 3427; er ástareldrþví framarr kveikjandi Heilag. I, 71224;var kveikt ljós Flat. I, 34315; kveiktihverr, sem hann vildi, - sítt ljós (jvflifanda ljós L. 8) út af þessum - eldiDunst. 38824 (jvf kvikna 2); vóru logkveikt Flat. II, 12820; kveikja ljós íkeri Leif. 5714 (Luc. 15, 8). 3) opvække,fremkalde; kveikja kvitt Fm. V, 31616;Flat. I, 20331; kveikja sorg, harmHamd. 1; Fm. X, 36714; kveikir sváupp með höfðingjum fullan fjándskapVallalj. 745; hón mátti kveykja uppeldingar Pr. 21714. 4) udsprede nogetsom Rygte, = ljósta upp, slá upp.Fm. IX, 358 &vl 7; Krók. 1622. 2017. 5) tilskynde, bevæge; kveikti hann ormeinn at mæla við Evo Pr. 675; lífhans ágætt - kveikti margra mannahjörtu til hafnanar veraldar Flat. III,24634; jvf I, 2462; Fm. VIII, 1217. 6) lodde, sammenlodde(?); vóru þau hjölt orgulli steypt, er at vóru, en skalminvar kveykt við Konr. 5732."},{"a":"kveikr","b":"m","c":"kveikr, m. Væge i Lampe. Flat. III,50824; Heilag. I, 18632."},{"a":"kvein","b":"f","c":"kvein, f. Klagen, Jamren. Heilag. I, 44717."},{"a":"kvein","b":"n","c":"kvein, n. d. s. Alex. 555; Bp. I, 4028. II,14028."},{"a":"kveina","b":"v","c":"kveina, v. (að) klage, jamre sig (ags. cva-nian, got. qainon; jvf veina). Völs.1586 (c. 30); kveina um eldiviðar fæðFlat. I, 2904; jvf Guðr. 1, 1. 2, 11;Fld. III, 15428; Alex. 525; at vér skyl-im heldr af meinmælum fagna enkveina Heilag. II, 66833; létu, sem eigiheyrði, hvat er hón kveinaði Fm. VI,35213 fg; þorði nú engi at krytja eðakveina móti Israels lýð Stj. 37015;veinar nú ok kveinar ok biðr sérvægðar Æf. 1336; kveina sik eigi tilhafa at lúka svá mikit Æf. 16116."},{"a":"kveinan","b":"f","c":"kveinan, f. = kvein. Post. 85822; Mar.113521; Heilag. I, 68422. II, 44313."},{"a":"kveinka","b":"v","c":"kveinka, v. (að) = kveina. OHm. 10615;Bp. II, 6416."},{"a":"kveinkan","b":"f","c":"kveinkan, f. = kvein, kveinan. Thom.21815; Mar. 113521."},{"a":"kveinkanarorð","b":"n","c":"kveinkanarorð, n. Ord hvori man klagereller jamrer sig. Klm. 19120."},{"a":"kveinsamligr","b":"adj","c":"kveinsamligr, adj. klagende, klynkende; k.kurr Alex. 14928."},{"a":"kveinstafir","b":"m pl","c":"kveinstafir, m. pl. Klage, Klagemaal. Alex.15422; Mork. 566."},{"a":"kveisa","b":"f","c":"kveisa, f. Byld, ondartet med Værk for-bunden Hævelse (jvf kaun, kýli); hannhefir haft kveisu mikla í fœtinum -,en nú sprakk fótrinn í nátt, ok er orkveisunaglinn Hrafnk. 1431; ef kveisaer komin í hönd þér, þá -, þat dregrút hvarvetna kveisu or mannsholdiPr. 47018. 4712. Da der ved kveisa iFolkesproget oftere betegnes en Mad-dik, et Insekt (se Aasen S. 409 a underkveis; Prof. E. G. Schyttes Ordsam-ling i Skand. Lit. S. SKr. 1807, 3dieAarg. 2det Bind S. 79), har Betydnin-gen: Byld, Værk sandsynligvis sin Grundderi, at man ansaa denne for at væreen Følge af, at der havde sat sig en giftig Orm (eitrkveisa) i den af Værk an-grebne Legemsdel, ligesom man i Folkespr.kalder saadan Verk med Navnene troll,tussebit, som man mener kan helbredesved særegne dertil anvendte Besværgel-sesformularer, og man om en ondartetVerk siger, at der er eitr i den (jvf DM.31129; A. Kuhn i Zeitschr. f. vergl.Sprachf. XIII, 136-148; P. KalmReise nach dem nördl. Amerika I, 36);ja det er endogsaa muligt, at der ved kveisa Pr. 470 fg netop skal forstaaeset saadant Dyr. Om forskjellige Slags kveisa og Besværgelsesformularer (bœnir),som anvendtes derimod, se HE. II, 3826 fg"},{"a":"kveisunagli","b":"m","c":"kveisunagli, m. den faste Kjerne, Vaags-moderen i den Byld, nht. eiterstock.Hrafnk. 1431 (se under kveisa); Nj. 146(24426) jvf 136 (2195)."},{"a":"kveisusullr","b":"m","c":"kveisusullr, m. = kveisa. Bp. II, 16834."},{"a":"kveita","b":"v","c":"kveita, v. (tt) gjøre Ende paa noget, gjøredet forbi dermed; mér er ekki um þik,síðan þú kveittir (&vl kneiktir) hannKaldrana Fld. II, 13117 (jvf 1166 fg)."},{"a":"kveld","b":"n","c":"kveld, n. den Tid af Døgnet, da Dagener til Ende (se DM.3 700 n. 2; jvf atkveldi Grág. 3722 = um nótt Grg. I,2912; kveldsöngr, = náttsöngr), = kveldr,kveld dags; nú var kveld dags Partalop.64; at kveldi dags (= at kveldi) Eg.24 (4628); Fm. VI, 8313; at kveldi skaldag leyfa Hm. 80 (81); at kveldi erdagr lofandi Mött. 228; at kveldi lífsvárs Cod.Am. 625 qv.; hvern dag, er atkveldi kom Eg. 1 (22); þriðja kveldit(dvs. Tirsdagsaften, jvf þriði dagrinn)?Sturl. II, 1596; á kveldit dvs. om Kvel-den, om Kveldene i Alm.: engum mannileyfði hón at sœkja ráð at sér þess ámilli, er hón fór at sofa á kveldit, okhins, er hón var klædd Laxd. 7 (828);á kveldum d. s.: hann bað sína mennvera hljóðláta ok siðsama á kveldumFlóam. 22 (14317); þá stundum, semhonum var sagt, at danzleikr varhafðr á kveldum Bp. I, 84914; í kvelddvs. 1) i den anstundende Kveld, til Kvelds: þat vilda ek, at þú fœrir eigi heim íkveld Eb. 16 (1825); þenna aptan hinnsama mælti Bergþóra til hjóna sínna:nú skulu þér kjósa yðr mat í kveldNj. 128 (1971); þeir vóru at Raufar-felli í nótt ok ætluðu í kveld í MýdalNj. 147 (2522). 2) den sidst forledneKveld: hvar eru menn þeir, sem íkveld kómu heim til þín (Vulg. quiintroierunt ad te nocte) Stj. 12111 (1Mos. 19, 5); um kveldit dvs. ved DagensEnde: sá þeir hann vera á Steði íbrúðlaupi Inga - um morginmat, atdagverði ok um kveldit DN. II, 25732;sögðu, at þeir mundu ekki heim komaum kveldit Nj. 128 (19617); firir útskriftdagþinganar várs herra konungs ok -með öðrum tiðendum, er þí fylgðu, okvér tókom in festo Blasii um kvelditeptir aptansöng, ok - þökkum vér yðrDN. VIII, 1253; settist hón hjá Rútiok drukku þá, ok um kveldit mæltihón, þú skalt liggja í lofti hjá mér inótt Nj. 3 (630); Gunnlaugr kom eigiheim um kveldit - -; um nóttina,er Þorbjörn sá út, fann hann Gunnlaugson sínn fyrir dyrum Eb. 16 (193)."},{"a":"kvelda","b":"v","c":"kvelda, v. (að) 1) bringe i den Stillinghvori noget er, naar kveld kommer;upers. sólina kveldar Klm. 29714; dag-inn kveldaði Post. 8924; daginn tókat kvelda ok ljósit minka Ridd. 13130;ogsaa uden Objekt: kveldar dvs. det bli-ver Kveld, Fm. VI, 15612: Str. 454. 2) blive til Kveld; áðr þessi dagr kveldiEl. 1112."},{"a":"kveldlangt","b":"adv","c":"kveldlangt, adv. saa længe som Kveldenvarer; konungrinn bauð nú at skiljaskyldi þenna fund með þessu móti, athverr fœri heim til síns herbergis k.,ok læzt þó vilja hafa þenne fund ummorguninn eptir Barl. 1444; lítit munek at þessu gera k. -, um morguninn,er þeir sátu undir borðum, bað Þor-steinn - Svarfd. 1464."},{"a":"kveldligr","b":"adj","c":"kveldligr, adj. tilhørende Kvelden, af densBeskaffenhed. Kgs. 116."},{"a":"kveldmál","b":"n","c":"kveldmál, n. Tid da det bliver kveld;at kveldmáli DN. VIII, 1202."},{"a":"kveldmáltíð","b":"f","c":"kveldmáltíð, f. d. s. Fld. III, 28223."},{"a":"kveldr","b":"m","c":"kveldr, m. = kveld. DN. I, 2313. 73812.86828. Om denne masculine Form se Rydqv. II, 25, jvf Själens tröst 3685;Arkiv I, 23230 fg"},{"a":"kveldriða","b":"f","c":"kveldriða, f. kvindeligt Væsen som manforestillede sig ridende (jvf gandrei)omkring i Mørket og tilføiende MenneskerSkade eller Døden, = myrkriða (se minAfhandling om Lappernes Hedenskabog Trolddomskunst i (norsk) HistoriskTidsskrift IV, 172 fgg; særskilt AftrykS. 38 fgg). Hjörv. 15; Eb. 16 jvf 20; Post. 9147 fgg; kveldriðuhestr dvs.vargr Flat. II, 738."},{"a":"kveldseta","b":"f","c":"kveldseta, f. at man bliver siddende oppeom Natten (jvf sitja nætr Eg. 60 S.13512) istedetfor at gaa til Sengs tilsædvanlig Tid (t. übersitzen), = nátt-seta. Fm. VII, 126 &vl"},{"a":"kveldsöngr","b":"m","c":"kveldsöngr, m. = náttsöngr (ags. niht-sang), som holdtes Kl. 9 om Aftenen; sú tíð, er vér köllum kveldsöng eðrnáttsöng, er í minning graptar drótt-ins Cod.Am. 625 qv.; eptir kveldsönggékk biskupinn heim til herbergjasínna ok þá eptir til borðs - -; eptirmáltíðina um kveldit reikaði biskupinnum baðferðir um golf, ok síðan fórhann í sæng sína Bp. I, 8497. 10; eptirkveldsöng um aptaninn var B. prestreinn saman at kirkju, þá er aðrir mennfóru inn Mar. 73216."},{"a":"kveldsvæfr","b":"adj","c":"kveldsvæfr, adj. tilbøielig, trængende tilat faa sove, gaa til Hvile naar Kveldenkommer. Fm. VII, 1268 fg; Eg. 1 (22)."},{"a":"kveldtími","b":"m","c":"kveldtími, m. Tid, da det er blevet kveld(jvf kveldmál); þá var kveldtími Fld.II, 42719."},{"a":"kvelja","b":"v","c":"kvelja, v. (kvaldi) pine, plage. Hom. 4114;Flat. I, 11722; Fm. VI, 35210. VIII,2402."},{"a":"kveljari","b":"m","c":"kveljari, m. Piner, Plager, = kvalari.Alex. 7818; Post. 10835; Heilag. II,31318. 32233. 3246. 6593; Mar. 9655."},{"a":"kvelling","b":"f","c":"kvelling, f. Sygelighed, Skrantenhed. Hei- lag. II, 45115."},{"a":"kvellingasamr","b":"adj","c":"kvellingasamr, adj. af saadan Beskaffen- hed, at man føler sig ilde, mindre velmed Hensyn til Helbred; í sumar varmér kvellingasamt, en er -, hóf afmér allar vámur, svá at ek kenni mérhvergi íllt Sturl. I, 24222 (Bp. I, 51310)."},{"a":"kvellisjúkr","b":"adj","c":"kvellisjúkr, adj. sygelig, svagelig. Eg. 27(5514); Laxd. 17 (3414); Fjölsv. 23."},{"a":"kvellisótt","b":"f","c":"kvellisótt, f. = kvelling. Eg. 71 (16828)."},{"a":"kvelni","b":"f","c":"kvelni, f. Grusomhed (jvf kvelja). Hom.12232."},{"a":"kvendi","b":"n","c":"kvendi, n. coll. Kvinder. Stj. 7136. 25710.28925; ogsaa i Plur. sem íll kvendigera Heilag. I, 45515."},{"a":"kvenir","b":"m pl","c":"kvenir, m. pl. = kvænir. Eg. 14 (261. 7);jvf DN. VIII, 62314 fg"},{"a":"kvenland","b":"n","c":"kvenland, n. Kvænernes Land, = kœn-land (Flat. I, 2132); forvexlet med kvenna-land (se dette Ord) af Adam. Bremens.de situ Daniæ. Eg. 14 (262. 18)."},{"a":"kvenna","b":"f","c":"kvenna, f. Kvinde, = kvinna. Fld. III,59616."},{"a":"kvennaaskr","b":"m","c":"kvennaaskr, m. et paa Island brugeligt Hulmaal, om hvis Størrelse se under karlaskr. Jb. 375 (NL. IV, 31418 fg);jvf kvenngildr, karlgildr."},{"a":"kvennafar","b":"n","c":"kvennafar, n. ukydsk Omgang med Kvinder,= kvánarfar, kvennaferði, kvennferði.Flat. I, 21613. 2337; Ljósv. 112."},{"a":"kvennafé","b":"n","c":"kvennafé, n. = konufé. Hk. 785."},{"a":"kvennaferði","b":"n","c":"kvennaferði, n. = kvennafar. Pr. 33124;DN. V, 4226."},{"a":"kvennafjöldi","b":"m","c":"kvennafjöldi, m. Kvindeskare, stor Forsam-ling af Kvinder. Mött. 185."},{"a":"kvennaflokkr","b":"m","c":"kvennaflokkr, m. Mött. 516; Ingv. 7 (15812);Heilag. I, 3137. 3761."},{"a":"kvennafolk","b":"n","c":"kvennafolk, n. Kvinder, Kvindfolk, = kvendi.Fm. I, 28310; Nj. 130 (19926)."},{"a":"kvennafriðr","b":"m","c":"kvennafriðr, m. den Kvinderne tilkommende Ukrænkelighed eller friðhelgi, = kvenna-grið. Fm. IX, 4791."},{"a":"kvennagipt","b":"f","c":"kvennagipt, f. Kvinders Bortgiften. Borg.I, 71."},{"a":"kvennagipting","b":"f","c":"kvennagipting, f. d. s. Borg. 1, 7 v. l.12. 2, 31."},{"a":"kvennagirnd","b":"f","c":"kvennagirnd, f. Begjærlighed efter Kvin-der; saurlífr í kvennagirnd Post. 61518."},{"a":"kvennagrið","b":"n","c":"kvennagrið, n. = kvennafriðr. Icel.sag.II, 19129 fg"},{"a":"kvennahár","b":"n","c":"kvennahár, n. Kvindehaar; fax hans (nl.Hestens) var allt gult sem hit fegrstakvennahár El. 9511."},{"a":"kvennahús","b":"n","c":"kvennahús, n. Hus, Rum, Værelse hvori Kvinderne have sit Tilholdssted, =kvennaskáli. Fld. II, 16219."},{"a":"kvennaklæðnaðr","b":"m","c":"kvennaklæðnaðr, m. Kvindedragt, Kvind-folkeklæder. Grg. II, 2044."},{"a":"kvennaland","b":"m","c":"kvennaland, m. Kvindernes Land. Fm.XI, 41411; jvf kvenland."},{"a":"kvennalið","b":"n","c":"kvennalið, n. = kvennafolk. Ljósv. 1383."},{"a":"kvennamaðr","b":"m","c":"kvennamaðr, m. Mandsperson som er kjær efter Kvinder, gjerne vil have med dem at gjøre. Fm. VIII, 2389; Klm. 32711 fg;forekommer som Øgenavn: Eysteinn k.DN. II, 14615; jvf KvennaþórisgarðrDN. V, 753."},{"a":"kvennamál","b":"n","c":"kvennamál, n. = konumál, Sag angaa-ende kvennafar. Ljósv. 112 &vl; Flat.II, 47632; DN. IX, 3993."},{"a":"kvennaraun","b":"f","c":"kvennaraun, f. Prøve som man under- kaster Kvinder for at komme til Kund- skab om deres Ærbarhed. Mött. 109."},{"a":"kvennaréttr","b":"m","c":"kvennaréttr, m. Ret som gjælder for Kvin- der, om Krænkelse, som tilføies dem, omUsædelighed, hvori de gjøre sig skyldige.Fsk. 171."},{"a":"kvennasæti","b":"n","c":"kvennasæti, n. Sted hvor Kvinderne havesin Siddeplads. Mork. 1262."},{"a":"kvennaskáladyr","b":"n pl","c":"kvennaskáladyr, n. pl. Dør gjennem hvil- ken man kommer ind i kvennaskáli eller Kvindernes Hus. Sturl. II, 16124."},{"a":"kvennaskáli","b":"m","c":"kvennaskáli, m. Hus hvori Kvinderne op-holde sig. Sturl. II, 12820. 16130."},{"a":"kvennasveit","b":"f","c":"kvennasveit, f. Skare, Følge af Kvinder.Fm. VI, 318."},{"a":"kvennavagn","b":"m","c":"kvennavagn, m. den lille Bjørn, saa kaldet fordi man staaende med Ansigtet vendtmod den og Karlsvognen (vagn) harhin til venstre Side (se kvennavegr).Pr. 4768."},{"a":"kvennavegr","b":"m","c":"kvennavegr, m. Kvindesiden, den Side som man lige over for sig har til venstre (saa kaldet, fordi man ved at gaa ind gjennem Kirkens Hoveddør havde Kvin- derne siddende ved sin venstre Side jvfmasculi in australi, feminæ autem inboreali parte (nl. ecclesiæ) manentDurandi Rationale div. off. lib. 1 c. 1 §46 jvf 8), mods. karlavegr; halfa set-stofona kvennaveginn DN. IV, 28311 fg"},{"a":"kvennborinn","b":"adj","c":"kvennborinn, adj. nedstammende paa Kvin- desiden; sá er kvennborinn (= er kvenn-sift OH. 428; er or kvennlegg Flat. I,4131; er or kvennkné Fris. 5737) væriaf hans ætt Fm. IV, 823."},{"a":"kvennbúnaðr","b":"m","c":"kvennbúnaðr, m. Kvindedragt, = kvenna-klæðnaðr. Stj. 18625; Eb. 50 (9229)."},{"a":"kvenndýr","b":"n","c":"kvenndýr, n. Hundyr. Stj. 7120. 7722.23114."},{"a":"kvennferði","b":"n","c":"kvennferði, n. = kvennafar, kvennaferði.DN. IV, 59116."},{"a":"kvennfolk","b":"n","c":"kvennfolk, n. = kvennafolk. Fld. III,64419; Ingv. 7 (158 a16)."},{"a":"kvennföt","b":"n pl","c":"kvennföt, n. pl. Kvindeklæder, = kvenn-klæði. Frost. 15, 88."},{"a":"kvennfugl","b":"m","c":"kvennfugl, m. Hunfugl; mods. karlfugl.Pr. 4095 (= AR. II, 399 b13); Post.63616."},{"a":"kvenngildr","b":"adj","c":"kvenngildr, adj. saa god som en Kvinde,som kan regnes derfor; med Hensyn tilfornødent eller tilkommende Kosthold (se karlgildr, kvennaaskr): kvenngildr óma-gi DI. I, 17433 fg. 35025. 40225."},{"a":"kvenngjöf","b":"f","c":"kvenngjöf, f. Gave som Drabsmandentilligemed sin Hustru, Moder og Datterskulde give de Kvinder, der stode i ligeSlægtskabsforhold til den dræbte, forsaaledes at bøde ham og tilfredsstilledem. Gul. 2458."},{"a":"kvennhallr","b":"adj","c":"kvennhallr, adj. tilbøielig til at søge Sam-kvem med Kvinder, holde sig til dem. Flat. II, 2983."},{"a":"kvennkendr","b":"adj","c":"kvennkendr, adj. saadan som er af Hun-kjøn; kykvendi kvennkennt Kgs. 252;kono sína kallaði hann tungl vera,er kvennkendo nafni heitir luna álatínu tungu Post. 13234."},{"a":"kvennkenna","b":"v","c":"kvennkenna, v. (nd) kalde med Kvinde-navn. Fld. III, 7521; Vígl. 6823."},{"a":"kvennkind","b":"f","c":"kvennkind, f. Hunkjøn; kvennkindar dvs.af Hunkjøn, mods. karlkindar. Stj. 798."},{"a":"kvennklæði","b":"n","c":"kvennklæði, n. = kvennföt. Gul. 22317.25511."},{"a":"kvennkné","b":"n","c":"kvennkné, n. kvindeligt Led i Slægtlinje; þeir vildu þann konung hafa, er kon-ungborinn væri at faðerni allt til heiðnisvá, at ekki kvennkné hafði á millikomit Fm. IX, 2516 jvf 32719; sá eror kvennkné væri or hans ætt kominnFris. 5737."},{"a":"kvennkostr","b":"m","c":"kvennkostr, m. Parti som en Mand harAnledning til at gjøre ved Indtrædelsei Ægteskab. Fm. VI, 35519; bjóða kvenn-kost til kaups Flat. I, 40738."},{"a":"kvennkryplingr","b":"m","c":"kvennkryplingr, m. kvindelig Krøbling. Bp. II, 7930."},{"a":"kvennkvikendi","b":"n","c":"kvennkvikendi, n. levende Væsen af Hun-kjøn, Hundyr. Kgs. 2434 &vl; Stj. 8023."},{"a":"kvennkykvendi","b":"n","c":"kvennkykvendi, n. d. s. Kgs. 2434."},{"a":"kvennkyn","b":"n","c":"kvennkyn, n. Hunkjøn. Barl. 2427."},{"a":"kvennkyrtill","b":"m","c":"kvennkyrtill, m. Kvindekjortel. Bp. I,50619; Sturl. I, 22734."},{"a":"kvennleggr","b":"m","c":"kvennleggr, m. kvindelig Slægtlinje; gafsonum sínum öllum konunganöfn oksetti þat í lögum, at hans ættmennskyldi hverr taka konungdóm eptirannan, en jarldóm sá, er or kvenn-legg væri af hans ætt kominn Flat. I, 4131 (jvf Fris. 5737); þar næst tekrjamskylt af sammœddum systkinumkomit, ok tekr fyrr í karllegg en í kvennlegg Landsl. 5, 7 (8313. 849)."},{"a":"kvennlegr","b":"n","c":"kvennlegr, n. Kvindes Besoven, at nogenliggr konu. Borg. 2, 125."},{"a":"kvennliga","b":"adv","c":"kvennliga, adv. saaledes som anstaar en Kvinde. Vígl. 912."},{"a":"kvennligr","b":"adj","c":"kvennligr, adj. kvindelig, = kvennsligr,mods. karlligr; kvennligr líkami Bp. II, 15223; Mar. 8974; kvennligt brjóstHeilag. I, 41410; kvennlig íþrótt Fld. III, 57617; kvennligt eðli Heilag. II,1523; kvennlig óstyrkt Heilag. II, 22031."},{"a":"kvennlist","b":"f","c":"kvennlist, f. kvindelig Kunst, Færdighed.Vígl. 4815."},{"a":"kvennmaðr","b":"m","c":"kvennmaðr, m. Kvindemenneske, mods. karl-maðr. Kgs. 396."},{"a":"kvennmannliga","b":"adv","c":"kvennmannliga, adv. saaledes som det sømmer en kvennmaðr; hón lét sér allahluti kvennmannliga verða dvs. hun skik-kede sig i alle Ting saaledes o. s. v. Fld. III, 52817."},{"a":"kvennmannsbúningr","b":"m","c":"kvennmannsbúningr, m. Kvindedragt, =kvennaklæðnaðr. Mar. 110921; Bárð.2523."},{"a":"kvennmannsstakkr","b":"m","c":"kvennmannsstakkr, m. saadan stakkr, som bruges af Kvinder. DN. VII, 34915.VIII, 25515. IX, 7816."},{"a":"kvennmanssöðull","b":"m","c":"kvennmanssöðull, m. Kvindesadel. DN.I, 32123 fg"},{"a":"kvennnýtr","b":"adj","c":"kvennnýtr, adj. avledygtig i Omgjængelsemed Kvinde, saa at de kunne njótast(Nj. 7, S. 1325), = nýtr til þeirra luta,sem karlmaðr skal með kono barngera (Landsl. 5, 6 &vl 29), = fœrr tilkvenna (Str. 4015). Stj. 19523."},{"a":"kvennormr","b":"m","c":"kvennormr, m. Orm, Slange af Hunkjøn.Post. 87434."},{"a":"kvennsamliga","b":"adv","c":"kvennsamliga, adv. letfærdigen i Omgangmed Kvinder; mæla k. við konu dvs. søgeved utugtig Tale at forføre en Kvinde, Völs. 1908 (c. 43)."},{"a":"kvennsamr","b":"adj","c":"kvennsamr, adj. begjærlig efter Kvinder. Flat. I, 195; Pr. 25015; sá Jupiter varsvá kvennsamr ok dáðalauss, at hannhafði systur sína at konu sér Hb. 1527;bóndi gjörði skip sítt einn saman ínausti, hann var kvennsamr, ok um daginn sýndist honum, at kona hansgéngi í naustit, hann bregðr á blíð-læti við hana, því at þau voru vön tilslíkra leika, nú legst hann með þess-ari konu Bp. I, 60515; Hjörleifr hinnkvennsami Halfss. 611 (c. 2)."},{"a":"kvennsemi","b":"f","c":"kvennsemi, f. Begjærlighed efter Kvinder.Hom. 12225; kann ek lækning at geravel at (dvs. helbrede for) kvennsemi Fld. II, 34115 (jvf 3423)."},{"a":"kvennsift","b":"adv","c":"kvennsift, adv. paa Kvindesiden, i Kvinde-linjen (mods. karlsift). Grg. I, 19617;OH. 428."},{"a":"kvennskikkja","b":"f","c":"kvennskikkja, f. kvindelig Overklædning, saadan skikkja som bruges af Kvinder. Flat. I, 37327; Sturl. I, 25820. 22."},{"a":"kvennskinn","b":"n","c":"kvennskinn, n. Kvindesperson (med for- agtelig Bibetydning, se under skinn); sjámvér -, hvat þér vinnr, kvennskinnit!síðan gráðugr sultr gengr í þínn kviðMar. 2849 (29311)."},{"a":"kvennsköp","b":"n pl","c":"kvennsköp, n. pl. kvindelige Kjønsdele. Ingv. 7 (158 a19)."},{"a":"kvennskörungr","b":"m","c":"kvennskörungr, m. dygtig Kvinde. Fm.VI, 512."},{"a":"kvennskratti","b":"m","c":"kvennskratti, m. kvindeligt Trold (jvf skrattakarl). Gísl. 5217."},{"a":"kvennskrúði","b":"m","c":"kvennskrúði, m. kvindelig Dragt, = kvenn-búnaðr. Fld. II, 37710."},{"a":"kvennskygn","b":"adj","c":"kvennskygn, adj. skarpsynt til at kjende,bedømme Kvinder. Fld. III, 5279."},{"a":"kvennsligr","b":"adj","c":"kvennsligr, adj. kvindelig (= kvennligr,mods. karlligr); kvennslig líkneskja (dvs.Skikkelse) Heilag. II, 50318; kvennsligásjóna Heilag. II. 3573. 4573. 6393;kvennslig mjólk Mar. 18722; kvennsligatgerð Mött. 1619; kvennslig raust Alex.17226; kvennsligt brjóst Mar. 43015;kvennsligr búnaðr Heilag. I, 13426;kvennsligr faðmr Post. 55522."},{"a":"kvennsöðull","b":"m","c":"kvennsöðull, m. Kvindesadel, saadan Sadelsom bruges af Kvinder. Fm. X, 876."},{"a":"kvennstyrkr","b":"adj","c":"kvennstyrkr, adj. saa stærk som en Kvinde; varla ætla ek þik kvennstyrkan veraGrett. 979; jvf Fld. III, 57228."},{"a":"kvennsvipt","b":"f","c":"kvennsvipt, f. Kvindeside, Kvindelinje (jvfkvennleggr). Gul. 1051. 235. 31741 fgg. 31938 fgg"},{"a":"kvennsviptarmaðr","b":"m","c":"kvennsviptarmaðr, m. Person som hørertil Kvindelinjen. Gul. 234 fg"},{"a":"kvennúmagi","b":"m","c":"kvennúmagi, m. kvindelig úmagi, Kvindes- person som trænger til andres Forsør- gelse. Bp. I, 28529."},{"a":"kvennváðir","b":"f pl","c":"kvennváðir, f. pl. = kvennklæði, kvenn-föt. Hamh. 19."},{"a":"kvennvél","b":"f","c":"kvennvél, f. Kvindehjælp, saadant nogetsom en Kvinde kan gjøre. Gísl. 4412."},{"a":"kvenska","b":"f","c":"kvenska, f. 1) hvad der anstaar en ær-bar Kvinde i Alm. Str. 523. 1536. 193. 9. 2) en Kvindes Kydskhed, hendes ubesmit- tede Ære. Bær. 10321; vil ek, at hónhafi sjálfræði á sér at halda kvenskusínni fyrir hverjum manni Fsk. 177;þó at kona gæti vart sik (= komistúskemd undan) fyrir kvensko sínnarsakir, svá at hann komi eigi vilja sín-um fram Landsl. 4, 424. Jvf. gsv. qvinska Schlyter 502 a, mht. wîpheit,weypheit Mhd. Wb. III, 720 b, Keller Erzähl. aus altd. Handschr. S. 17518."},{"a":"kver","b":"n","c":"kver, n. Læg af Blade i en Bog. Fm. VIII, 40210."},{"a":"kverk","b":"f","c":"kverk, f. (N. Pl. kverkr & kverkar) 1) den af Hagen og Halsen dannede Vinkel,eller den bløde Del som mellem dennedre Kjæves begge Halvdele ligger indeved Halsen; hann tók undir kverkinaok kysti hana Nj. 1 (215); Þ. skautbroddi at þeim manni, er A. hét -,ok laust undir kverkina svá, at yddiút um hnakkann Fm. VII, 21123; skárukverkina ok drógu þar út tungunaFlat. II, 38615; þótti, sem barkakýlitværi dregit niðr fyrir hóstinn, ok varþar allt þrútit undir kverkina Bp. I,38224. 2) i Plur. Strube; skaut A. -spjóti í gin honum ok nistir svá tung-una niðr við kverkrnar, at - Alex. 7727; þreifaði S. um kverkrnar á hon-um, ok fann, at ör stóð um þverarkverkrnar ok í tungurœtrnar Eb. 45(887); tekr hann þá annarri hendi umkverkr henni (nl. kettunni) en annarrium hrygg, ok gengr hana á bak ok brýtrí sundr í henni hrygginn Flat. I, 53018;sveininum stóð fiskbein í kverkum (&vl halsi), er hann skyldi matast Heilag. I, 25839; þat n, er stendr fyrir g etnæsta í einni samstöfu, þat er minnrí nef kveðit en meirr í kverkr, en önn-ur n SE. II, 348; vinnandi þat (nl. mann-kynit) með sínum dauða braut afkverkum helvítis Heilag. I, 68040; skild-um við svá, at mér þótti hann eigi vel syngja at kverkum mér Grett.10115. 3) Det Indsnit, den Vinkel somfindes paa Øxeblad der, hvor dette stø-der sammen med Hammeren (jvf kverk2 Aasen 406 a, hvorimod efter Hyltén- Cavallius Värend och Virdarne II,22731 sjelfva skafthålet heter i landetsmål qvarke); L. hljóp á bak Gunnariok höggr til hans með mikilli öki; G.snerist at honum ok lýstr við atgeir-inum, ok kom undir kverk öxinni, okhraut hón or hendi honum Nj. 54(8410). 4) Vinkel som dannes af den fal-dende Bølges brudte Top; féll hvárr(boði) í kverk öðrum Jómsv. 577."},{"a":"kverkamein","b":"n","c":"kverkamein, n. Skade, Lidelse, Sygdom i Halsen eller Struben; tók kverkameinsvá mikit, at víða þrútnaði af höfuðok hals, kverkrnar fúnuðu, ljóp orbæði vágr ok holdfúi sárum þeim, (sem)á gjörðist Bp. I, 18932; Jón - tókkverkamein mikit ok þrútnuðu (nl. kverkrnar) ákafliga svá, at hann máttiöngu bergja ok náliga ekki mæla svá,at heyra mætti Bp. I, 1166 jvf 34719."},{"a":"kverkasótt","b":"f","c":"kverkasótt, f. Halsesyge. Ann. 7512. 2039."},{"a":"kverkasullr","b":"m","c":"kverkasullr, m. Hævelse i Halsen ellerStruben. OH. 19622."},{"a":"kverkband","b":"n","c":"kverkband, n. Baand som bundet underHagen holder Hat fast paa en MandsHoved. Grág. 38116 fg"},{"a":"kvern","b":"f","c":"kvern, f. (G. -ar, N. Pl. -ir) 1) = kvern-steinn. SE. I, 3767; DN. IV, 56012. 19;kvern alnar til augans DN. II, 15013. 2) Mølle, Kvern hvortil hører 2 Mølle-stene; om Haandkvern: SE. I, 3768. 10 fg; DN. I, 18311; sat kona við kvern okkvað forkunnar fagrt við, er hón mólFm. VII, 23312 (jvf Mork. 22419 somhar stóð for sat); om Vandmølle: DN.I, 54413. II, 4258.10."},{"a":"kverná","b":"f","c":"kverná, f. Aa, Elv som driver Kvern ellerMølle. Bolt. 454."},{"a":"kverna","b":"v","c":"kverna, v. (að) bebygge (Fos eller Vand-fald med Mølle eller Kvern. DN. VIII,286 (31723. 31911)."},{"a":"kvernaberg","b":"n","c":"kvernaberg, n. Bjerg hvoraf der udbry-des Møllestene, = kvernberg. DN. I,8645. XI, 1444."},{"a":"kvernafoss","b":"m","c":"kvernafoss, m. Fos, Vandfald, som driver,kan drive en Kvern eller Mølle, = kvern-foss. DN. I, 94011. III, 2989. 15. IV,5609. 21. VIII, 28618. 23 (= mylnufoss L. 20).2998."},{"a":"kvernahús","b":"n","c":"kvernahús, n. Hus, hvori der er indrettet,opsat Kvern eller Mølle, = kvernhús,mylnuhús. Bolt. 7811. 11819."},{"a":"kvernajárn","b":"n","c":"kvernajárn, n. Jernbeslag til Kvern ellerMølle. DN. IV, 56012."},{"a":"kvernalag","b":"n","c":"kvernalag, n. Interessentskab i Møllebrug?síra Ö. skipti við T. mylnuna Fokkoút í einn hlut kvernalags í Eiðs mylnuDN. III, 47423."},{"a":"kvernalegr","b":"n","c":"kvernalegr, n. Sted, hvor Mølle staar, er opført; E. hafði ok fylgði þeim kverna-fossi ok kvern, er liggr á suð(r)landitviðr fossbrúna, þat nezta húsit ok þóþat neðra kvernalegrit DN. III, 29810."},{"a":"kvernaleiga","b":"f","c":"kvernaleiga, f. Betaling som ydes forBrugen af, Maling paa en Mølle. DN.IV, 56015."},{"a":"kvernarauga","b":"n","c":"kvernarauga, n. Øiet, Hullet i en Mølle-stens Midte. SE. I, 3782 jvf Flat. I,4726; DN. II, 15013."},{"a":"kvernastœði","b":"n","c":"kvernastœði, n. Sted, hvor der staar, kanstaa et Møllebrug, = kvernstœði, kvernu-stœði. Bolt. 1018; DN. I, 58114."},{"a":"kvernberg","b":"n","c":"kvernberg, n. = kvernaberg. JKr. 1928;DN. VIII, 4165. 14; Bolt. 13818."},{"a":"kvernbítr","b":"adj","c":"kvernbítr, adj. som bider paa, skjærer sigind i Møllesten; om Sverd: Flat. I , 4726."},{"a":"kvernhús","b":"n","c":"kvernhús, n. = kvernahús, mylnuhús.DN. I, 3993. 54416. II, 1498. IV, 5609.V, 1738. 13; Halfss. 8124."},{"a":"kvernhússtœði","b":"n","c":"kvernhússtœði, n. Sted hvor der staar eller kan opføres kvernhús (jvf kvern- stœði). DN. I, 9046. III, 5187."},{"a":"kvernsteinn","b":"m","c":"kvernsteinn, m. Kvernsten, Møllesten. SE.I, 376; Flat. I, 4725; Heilag. I, 355; DN.V, 1732. Jvf. Sartorius Urk. Gesch.d. d. Hansa h. v. Lappenberg II, 8320. "},{"a":"kvernstœði","b":"n","c":"kvernstœði, n. = kvernastœði. DN. I,54412."},{"a":"kvernustœði","b":"n","c":"kvernustœði, n. d. s. DN. XI, 2513. 13719."},{"a":"kveyka","b":"f","c":"kveyka eller kveykva, f. = kveika, f. sedette Ord."},{"a":"kveykja","b":"v","c":"kveykja, v. (kt) = kveikja; se under detteOrd, hvor Exempler paa denne Formfindes anførte; jvf keykva."},{"a":"kveykva","b":"f","c":"kveyka eller kveykva, f. = kveika, f. sedette Ord."},{"a":"kví","b":"f","c":"kví, f. (N. Pl. -ar) 1) Fold, Indhegning hvoriman samler Kvæget; reka fé í kvíarHrafnk. 817; jvf Fbr. 2610 fg; hugðustmundu taka þá í kvíum sem sauði tilskurðar Fm. VIII, 603; eru nú inni byrgð-ir fyriross í firðinum sem sauðir í kvíFm. VIII, 21923; jvf sauðakví. 2) Klemme,hvori noget holdes indesluttet, en til beggeSider (ved Gjærder, opstillede Folk o.desl.) afstængt Gang eller Passage (jvfklömbr), hvad enten den saa er lukketi den ene Ende f. Ex. Eg. 46 (9026);Fm. VI, 6924; eller ikke (= geil) f. Ex. OH. 11915; Sturl. I, 2430. 37524 fg. 3846 &fg. . I, 2647 fg; Plur. kvíar brugt i sammeBetydning: þar var fylkt liði tveimmegin hjá, en Glúmi var boðit atganga í kvíarnar, ef hann vildi tildómsins Vígagl. 2443; jvf Ljósv. 2766."},{"a":"kvía","b":"v","c":"kvía, v. (að) indeslutte nogen saaledes, athan ikke kan slippe bort; menn fóru okvildu henda skjarra sauði ok kvíuðu áflugubjörgum ok vildu höndla Bp. I,33013; jvf Vatsd. 15 (271); er mér leitt,at konungr kvíi oss hér ok drepi Jómsv.6221 jvf 8 (Fm. XI, 66), jvf Grett. 4 (624);reið hann þá undan -, en þeir eptirok kvíuðu hann fram á hamar nökk-urn Sturl. II, 2212 jvf I, 3414."},{"a":"kvíadyrr","b":"f pl","c":"kvíadyrr, f. pl. Dør, Aabning gjennem hvil-ken man slipper Faarene ind i eller udaf en kví; hann hleypr or kvíadyrun-um þar, sem hann var at byrgja kvía-dyrrnar Fbr. 2629."},{"a":"kvíagarðr","b":"m","c":"kvíagarðr, m. Gjerde, Indhegning om kví1. Hrafnk. 817; Sturl. I, 3561."},{"a":"kvíagymbill","b":"m","c":"kvíagymbill, m. som Øgenavn: Guðmundrk. Sturl. I, 3212; se gymbill."},{"a":"kvíða","b":"f","c":"kvíða, f. Bekymring, Frygt, = kvíði. Kgs.5222; Heilag. I, 44438; Bær. 12033;bera kvíðu fyrir e-u dvs. være bedrøvet,bekymret for en Tings Skyld, Heilag.I, 45834."},{"a":"kviða","b":"f","c":"kviða, f. forekommer som Navn paa kvæðiforfattede i kvíðuháttr f. Ex. Glælogns-kviða OH. 23016; Hákonarkviða Fm.IX, 23421. 26521, men ogsaa i andreDigtes Navne f. E. Guðrúnarkviða NFkv.2419; Hallmundarkviða Grett. 1442;Helgakviða NFkv. 201 a22; HýmiskviðaNFkv. 105; Völsungakviða NFkv. 190 a.19319; Þrymskviða NFkv. 24; þá ortihann kvæði, er kallat er kviðan skjalf-henda eða drápan steflausa SE. I,64623. Se K. Gislason i AnO. 1881S. 288 fg; Hátt. II, 132 og Arkiv II,292."},{"a":"kviða","b":"v","c":"kviða, v. (að) = kviðja. DN. VII, 1909.VIII, 11111; Hák.Iv. 25012; úkviðat dvs.uforment, upaatalt, DN. IV, 12416."},{"a":"kvíða","b":"v","c":"kvíða, v. (dd) vare bekymret, bange for noget som man gjerne vil undgaa, m.Dat. Grett. 17631; Fm. X, 920; Fafn.40; ogsaa kvíða við e-u OHm. 1137;Ljósv. 99; Fm. XI, 14825; þat er nátt-úra mannsins at vætta fagnaðar enkvída við harmi SE. II, 1208; kviðaum e-t dvs. være bekymret for noget, som man frygter for ikke at kunne faa: engíþarf sá at kvíða um vín eða jólavist,er - El. 12621; ogsaa med Personen,som man finder udsat for en Fare, Ulykke,der ønskes undgaaet, tilføiet i Dativ: eigi mæla ek þetta af pví, at ek kvíðamér né mínum mönnum Fm. XI, 27824."},{"a":"kviðargirnd","b":"f","c":"kviðargirnd, f. Tilbøielighed til Fraadseri,lat. gulositas, Kgs. 13319."},{"a":"kviðarhungr","b":"m","c":"kviðarhungr, m. Hunger som føles i Ma-ven. Heilag. II, 6933."},{"a":"kvíðbjóðr","b":"m","c":"kvíðbjóðr, m. Anledning til Bekymringeller Frygt. Bp. I, 14519."},{"a":"kviðblástr","b":"m","c":"kviðblástr, m. Hævelse i, Ophovning afUnderlivet. Thom. 46128."},{"a":"kviðburðr","b":"m","c":"kviðburðr, m. Fremsigelse af den Kjen-delse, som kviðmenn have at afgive iden dem forelagte Sag. Grg. I, 656. 14.1006; Heið. 24 (34720); Nj. 56 (8712).143 (234)."},{"a":"kviðdrag","b":"n","c":"kviðdrag, n. Kast med Bugen under Aande-drættet, som forekommer hos Heste, derere \"sprengte, sletne\" (jvf isl. kviðslit-inn J. Thorkelsson Suppl. til island-ske Ordbøger II, 267 b28), som Følge afden indvortes Skade, hvoraf de lide. Frost. 10, 483; Landsl. 8, 166."},{"a":"kviðdráttr","b":"m","c":"kviðdráttr, m. d. s. NL. IV, 3118 &vl 5."},{"a":"kviðhlutr","b":"m","c":"kviðhlutr, m. Bugstykke; þeir fóstrar hansleiddu hann (nl. Rollant) þangat velklæddan i kyrtli, var af kviðhlutumgóðum Klm. 3224."},{"a":"kvíði","b":"m","c":"kvíði, m. Frygt, Bekymring, = kvíða;hvárki er þat æðra né kvíði, þótt -Fld. II, 7712."},{"a":"kvíðinn","b":"adj","c":"kvíðinn, adj. tilbøielig til Frygt eller Be-kymring. Klm. 4912; Eb. 19 (318)."},{"a":"kviðja","b":"v","c":"kviðja, v. (að) formene, forbyde en noget (e-m e-t). Gul. 272. 292; Frost. 13,195; SKr. 791; Leif. 668. 671; Grett.3628; Bp. I, 15223; Stat. 23024; kviðjaste-t dvs. undslaa sig, unddrage sig fornoget: ef þá væri nærr um sættiryðrar en áðr, þá kviðjumst ek ekkiþenna vanda, ef til þess er annarravili slíkr sem þínn Sturl. I, 3736."},{"a":"kviðjan","b":"f","c":"kviðjan, f. Forhindring, Forbud, hvorvednoget bliver en forment. JKr. 511; Bp.II, 6410."},{"a":"kviðlingr","b":"m","c":"kviðlingr, m. lidet kvæði, hvis Længdeikke overskrider et enkelt Vers (Dimi-nutiv af kviða, f.), = laus vísa, lausavísa.Nj. 34 (5025). 103 (16020; = Flat. I,42632; Bp. I, 1625); Eg. 27 (5418);Grett. 3229; Svarfd. 19 (16017); Fm. VI,193 fg. 37210; Sturl. I, 18 fg"},{"a":"kviðmaðr","b":"m","c":"kviðmaðr, m. en af de Mænd som skulledeltage i den Kjendelse, som kaldes kviðr.Grg. I, 6426; Grág. 4568."},{"a":"kviðr","b":"m","c":"kviðr, m. (G. -ar, N. Pl. -ir, A. Pl. -u)Kjendelse, Dom i Alm: kviðr nornaHamd. 31; men i Besynderlighed: Kjen-delse, som afgives, Personer, der kaldestil at afgive sin Kjendelse i en Retssag (se Arnesens isl. Rettergang S. 187 fg;P. A. Munch d. n. Folks Historie II,1011; R. Keyser Norges Stats- ogRetsforfatning i efterladte Skrifter II, 1, 390 fgg). Grg. I, 51 fg. 66 fg.II, 85; kveðja e-n kviðar dvs. kalde entil at være kviðmaðr Grg. I, 51 fg;ryðja kvið dvs. udstøde en eller anden afKvidmændene, Grg. II, 8513; bera kviðdvs. fremsige den Kjendelse, hvorom deere blevne enige, Grg. I, 64 fg; jvfLjósv. 933; bera kvið um e-t Grg. I,5622; bera kvið á e-n, í móti e-m dvs.afgive sin Kjendelse saaledes, at dengaar en imod, Grg. I, 658. 16 fg; Sturl.I, 1081; Ljósv. 449; bera kvið af e-mdvs. afgive sin Kjendelse til Fordel foren, saaledes at han frikjendes i Sagen, Vígagl. 1732. 1814. 22; Bp. I, 4398; réttakvið dvs. bringe det til Afgjørelse, hvor-ledes kviðr skal lyde, Grg. I, 67; kviðrsiges skilja e-t, skilja um e-t Grg. I,1436. 15724. 26; Grág. 3171. 4."},{"a":"kviðr","b":"m","c":"kviðr, m. (G. -ar) Bug, Mave, = magi.Fm. VI, 350 &fg. . III, 35215; Anecd.23; SE. I, 15822; Bp. I, 3452; látafylgja kné kviði Grett. 281; klappaum kviðinn á konu Grett. 338: óx brúðarkviðr frá brjósti niðr, svá at gerðueikgékk heldr keik ok aum í vömb Hítd.42 fg; hafa barn kvikt í kviði Grg. I,359; þat barn, er kvikt er orðit í kviðimóðurinnar, áðr henni sé frelsi gefitGrg. I, 2244; jvf Mar. 2125. 221. 2415.33525. 33819. 34220. 3439. 36114."},{"a":"kvíðr","b":"m","c":"kvíðr, m. Bekymring, = kvíða, kvíði. Fm.VI, 3533."},{"a":"kviðsótt","b":"f","c":"kviðsótt, f. Sygdom, Smerte i Maven, = kviðverkr. Heilag. II, 62916."},{"a":"kviðsullr","b":"m","c":"kviðsullr, m. Hævelse, Svulst i Maveneller Bugen. Bp. I, 102. 3534."},{"a":"kviðugr","b":"adj","c":"kviðugr, adj. frugtsommelig (eg. stormavet, tyk i Maven). Stj. 17619; OT. 366;mær ein varð kviðug af sínu tilstilli(dvs. som Følge af hendes egen Adfærd)Heilag. II, 58519; síðan varð hón kvið-ug af (v. l. með) þeim blessaða burðMar. 3332 (jvf Hyndl. 41; NFkv. 160 b med Anm.); kviðug at barni Bp. II, 6636."},{"a":"kviðuháttr","b":"m","c":"kviðuháttr, m. Versemaal, som er eien-dommeligt for det Slags Digte, som kal-des kviða. SE. II, 9811; se Th. Möbius i Arkiv I, 290-293."},{"a":"kvíðustaðr","b":"m","c":"kvíðustaðr, m. Anledning til Frygt ellerBekymring; mörgum var á því kvíðu-staðr dvs. det havde givet mange Anled-ning til Bekymring, Laxd. 44 (12620)."},{"a":"kviðvælindi","b":"n","c":"kviðvælindi, n. d. s. (jvf vælindi, vælan,v/av/l/ao/n); svá er sagt, at kviðvælinditok þess konar meinsemi, sem þarfylgir, sótti hann mjök svá, at stund-um var hann at bana kominn, nemahann mataðist opt á hverjum degiHeilag. I, 3811 fg 5, hvor efter Beskrivel-sen maa være Tale om Cardialgia ner-vosa."},{"a":"kviðverkr","b":"m","c":"kviðverkr, m. Smerte i Maven. Mar.64710."},{"a":"kviðþroti","b":"m","c":"kviðþroti, m. Hovenhed i Maven. Bp. I, 32326."},{"a":"kvíga","b":"f","c":"kvíga, f. Kvie, lat. juvenca. Grg. II,19314; Sturl. I, 1652. 11 fg; Eb. 63 (1164);Stj. 3888; Trój. 2 (1016)."},{"a":"kvígendi","b":"n","c":"kvígendi, n. d. s. Fld. I, 2533 ; jvf Aasen 408 a28; gsv. qvigandi dvs. Kvie, Schlyter 501 a16; Rydqv. II, 13022."},{"a":"kvígr","b":"m","c":"kvígr, m. ung Stud, lat. juvencus. SE.58811."},{"a":"kvígukalfr","b":"m","c":"kvígukalfr, m. Kviekalv, Hunkalv. Bp. 36830; Eb. 63 (11622)."},{"a":"kvika","b":"f","c":"kvika, f. 1) Kjødet under Neglene paa Men-nesker, under Klovene eller Hovene paaDyr (Folkespr. kvik se Aasen 408 a jvfnht. leben DWb. VI, 423), = kvikva.Bp. II, 18425. 2) Polyp i Næsen?Vespasianus hafði kviku í nösum -,en þat mein kalla þeir vespas Post.15516 jvf 15532 (= Heilag. II, 28822);jvf gsv. W. hafdhe ena fula sot innansinum næsum swa at the wllu mzmatkum, ok ther aff fik han nampn,thy at vespa thyter en mathk a warthmal Fornsv. Legend. I, 31222. 3) rin-dende Kildevand (levende Vand Joh. 4,10 fg jvf 1 Mos. 26, 19; 3 Mos. 14,6. 15; Sal. Høisang 4, 15; Joh. Aabenb. 7, 17); sem sú kvika nam staðar okrann ekki SE. I, 4232, jvf kvikudropi,kvikja, eitrkvikja. 4) Plur. kvikur =kveikvur (Bp. I, 3396. 8). Bp. I, 1979. 11jvf &vl"},{"a":"kvikfé","b":"n","c":"kvikfé, n. Kvæg (jvf viva pecunia Du Cange III, 22217 fgg; Ny kirkehistor. Samlin-ger VI, 58724). Stj. 10628; Grg. II, 20812."},{"a":"kvikfénaðr","b":"m","c":"kvikfénaðr, m. d. s. Kgs. 7327."},{"a":"kvikindi","b":"n","c":"kvikindi, n. 1) levende Væsen. Stj. 2718.4803; sá maðr, er drýgir líkams lostavið annat kvikindi en konu NBKr. 246;þau bæði (nl. líkami ok önd) eru eittkvikendi ok eru kölluð enn ytri maðr(i Modsætning til andi) Homil. 11619;hón (nl. jörð) fœddi öll kykvendi, okhón eignaðist allt þat, er dó SE. I,425 ; hljóð er allt þat, er um kvik-indis eyra má heyra SE. II, 623. 2) Dyr, mods. maðr og fugl; þá er guðhafði skapaðan allan heim ok skrýd-dan hann -, svá ok með kykvendumeða fuglum, þá skipaði hann tveimmönnum til &c. Kgs. 10623 jvf 10626;menninir ok kykvendin SE. I, 1809;kykvendi mælti manns röddu Elucid.11821; þeir ero kykvendligir, er allanhug hafa á heiminum sem kykvendiHomil. 16717; ferfœtt kykvendi okskriðkykvendi Homil. 16713."},{"a":"kvikja","b":"f","c":"kvikja, f. = kvika 3, deraf eitrkvikjaSE. I, 424; jvf Ustekvikja, en Bækpaa Hardangervidden."},{"a":"kviklátr","b":"adj","c":"kviklátr, adj. livlig, munter. Hirðskrá2930; Alex. 3811."},{"a":"kvikliga","b":"adv","c":"kvikliga, adv. livligen, med Raskhed. Klm.8622."},{"a":"kvikligr","b":"adj","c":"kvikligr, adj. 1) af livligt Udseende; K.- var meðalmaðr at vexti, kvikligrok sköruligr Bp. I, 8014. 2) livagtig,saadan som synes levende; þessi lík-neskja var svá kviklig sem lifandi maðrMar. 11322. 3) ? þessi kóngr - hafðiþegit með vígslu kvikligt vald ok ríkiaf guði Æf. 1660."},{"a":"kvikna","b":"v","c":"kvikna eller kykna, v. (að) 1) komme tilLive, faa Liv. Stj. 8013; Pr. 21725;SE. I, 6222; Mar. 15516. 2) komme tilat brænde; eldr kviknaði seint Bp. I,1712; tendraði eld í limum uppi - entréit kviknaði svá skjótt, at því næststóð logi í lopt upp Fld. II, 5157;þat kerti - kviknar (mods. sloknaðiL. 15) á einu augabragði ok berr ásér skært ljós með björtu logi Dunst.38821 (c. 4); kyknar (mods. sloknar)fyrir honum ljós miskunnar Homil.5716. 3) opildes; om de menneskeligeFølelser: fékk stöðvat alla lostasemiþá, sem áðr hafði kviknat í líkaman-um. Heilag. II, 18418; bardagafýstinkviknaði Alex. 566; kvikna í ástarhitatil lofs við sæla Maríu Mar. 10129. 4) oplives, tilfriskne, komme til Kræfter;þá kviknaði hestr hans, er fyrr varmóðr, því at hann hafði tekit öndsína El. 3511. 5) opstaa, fremkomme;kviknar eitt orð til hennar talat Æf.8573."},{"a":"kviknan","b":"f","c":"kviknan, f. Kommen til Live; fá kviknan(= kvikna) SE. I, 6224."},{"a":"kvikr","b":"adj","c":"kvikr, adj. 1) levende, mods. dauðr. Grg.I, 12416; Ghe. 24; Mork. 2213; Fm.VII, 2272; verða kvikr í kviði móðurinniGrg. I, 22414; Syri höfðu her svá mik-inn, at drjúgum þótti öll jörð kvikskriða fyrir mannfjölda Stj. 29821 &vl;hann átti eigi meira í kvikum kvist eneina kú Mar. 104923; undan teknum öll-um kvikum hennar búeyri DN. II, 44213;kvikt fé = ganganda fé, kvikfé, DN.I, 6315. 22. VIII, 15310; kvikt búfé Kalfsk.81 b4; kvik kýr Kalfsk. 81 a22; hvatsegir þú? kvað hann, kvikr fjándi!(jvf t. der lebendige Satan, Teufel)El. 2413. 2) livlig, let bevægelig, munter, kvik til Sinds; svá verðr herrinn kvikrvið þenna kvitt, at margr hleypr, semhann sé óðr orðinn Alex. 11727. - Sekykr."},{"a":"kviksetja","b":"v","c":"kviksetja, v. (tt) begrave levende, = setjakvikvan í jörð (Heilag. II, 2341; seRA. 69414 fgg; Osenbrüggen Aleman-nisches Strafrecht S. 9115. 1871. 22715.22923. 2857 fgg. 28626; om hvilken Strafs Anvendelse i Norden se ogsaa Hyltén- Cavallius Värend och Virdarne II, 407; DgF. V, 143 v. 48. 147 v. 56. 159 v.113. 168 v. 23. 170 v. 19). Pr. 41230. Bárð. 3826 ; Flat. III, 56422. 5689. 56915. 57125."},{"a":"kviksilfr","b":"n","c":"kviksilfr, n. Kviksølv. Rb. 3911."},{"a":"kvikudropi","b":"m","c":"kvikudropi, m. Draabe Kildevand. SE.I, 4219."},{"a":"kvikva","b":"f","c":"kvikva, f. = kvika 1. SE. I, 5426."},{"a":"kvikvasettr","b":"adj","c":"kvikvasettr, adj. = kyksettr. OH. 23032."},{"a":"kvikvavöðvi","b":"m","c":"kvikvavöðvi, m. Tyklæggen. Fris. 5035(Hkr. 6434)? hvor det svarer til kalfiFlat. I, 22215."},{"a":"kvikvendi","b":"n","c":"kvikvendi, n. = kvikindi. Gul. 165."},{"a":"kvikvendligr","b":"adj","c":"kvikvendligr, adj. dyrisk; kvikvendligrhugr Post. 92011; kvikvendligr lýðrheiðinna þjóða Elucid. 1199."},{"a":"kvinna","b":"f","c":"kvinna, f. = kona. Mar. 29325. 63123.104815; Æf. 301 &vl 311 &vl 371 &vl;Clar. 1825."},{"a":"kvinnusamlag","b":"n","c":"kvinnusamlag, n. Samleie med Kvinde.NL. III, 29315."},{"a":"kvirkja","b":"v","c":"kvirkja, v. (kt) = kyrkja. Borg. 1, 34. 5."},{"a":"kvirr","b":"adj","c":"kvirr, adj. = kyrr. Herv. 22229; Bp. I,1819; Stj. 7728."},{"a":"kvirrleikr","b":"m","c":"kvirrleikr, m. = kyrrleikr. Thom. 4417.2572."},{"a":"kvisa","b":"v","c":"kvisa, v. (að) hviske. Stj. 5186; Æf. 1527."},{"a":"kvísl","b":"f","c":"kvísl, f. (N. Pl. -ir) 1) Gren, en af de Afdelinger, hvori noget forgrener sig; paa Hjortehorn: Str. 347; paa Armlyse-stage: Flat. II, 29711. 2) Træk i enBogstav, = kvistr. SE. II, 1425. 3) en af de Linjer, hvori en Slægt deler sig, = kynkvísl. Gul. 1054; Kgs. 7513;Landsl. 5, 7 (829). 4) en af de Arme, som en Aa eller Elv danner i sit Løb.DN. I, 58114; Trój. 2 (1018); Fm. VII,3512; Stj. 10830; Grg. II, 12316; Elfar-kvíslir SE. I, 1610 (om Nilen); Flat.III, 2719 (om Götaelven); NílarkvíslirStj. 65217; Pr. 24520; Rínarkvíslir Symb.121. 5) = forkr. Æf. 4642; kvísl =lat. furca Gloss. 3. 10 (4221 fg); jvfmykikvísl."},{"a":"kvísla","b":"v","c":"kvísla, v. (að) 1) danne Grene, dele sig i Grene, forgrene sig; þat er laukr, höfuðhans er fast í jörðu, en hann kvíslar,er hann vex upp Herv. 3364; þar vóruvaxnir upp 5 hjalmlaukar saman okkvísluðust þar af margir laukar Flóam.24 (14611); frá þeim munu kvíslastmargar ættir Flóam. 24 (14615); hefirþaðan kvíslast síðan allt mannkynHomil. 15630; þat stendr á margkvísl-uðum rótum -, ok kvíslast síðan meðstórum greinum ok margfölduðum lim-um ok með misjöfnum kvistafjöldaKgs. 9532. 2) kvísla saman? E. hafðibeizl gótt, en er þeir hleyptu sem mest,þá slitnaði sundr beizlit ok týndisthöfuð, er á var, ok fóru þeir at leitaok fundu eigi -, þá hét E. prestr áÞorlák biskup -, at finnast skyldihöfuðit, því at þeir vildu kvísla samanhöfuðleðrit Bp. I, 31418."},{"a":"kvíslatré","b":"n","c":"kvíslatré, n. kløftet Træ; setja kvíslatréundir vaðmeið Vem. 2232."},{"a":"kvíslóttr","b":"adj","c":"kvíslóttr, adj. grenet, delt i eller fuld afGrene. Pr. 14817."},{"a":"kvista","b":"v","c":"kvista, v. (að) kviste, nedhugge paa saadan Maade, som man hugger Kviste ellerGrene løs fra et Træ; k. limit af tréStj. 40137; jvf Post. 58424; kvista hvernniðr hjá öðrum sem hráviði Klm. 15511;vera má, at ek kvista einnhvern yð-varn eðr alla tvá, áðr ek er feldrLaxd. 82 (23112); má ok vera, at Guð-mundi þykki ek eigi torsóttligr eptir,ef hann kvistar af mér slíka vinina,sem þú ert Ljósv. 1513; kvistat hefirþú spurdaga mínn, en eigi hefir þúifan mína með rótum uppslitit Heilag.I, 45730; kvista bál dvs. opføre Baal, Eb. 63 (1157)."},{"a":"kvistr","b":"m","c":"kvistr, m. (G. -ar, N. Pl. -ir, A. Pl. -u)Kvist, Gren (jvf kvísl, grein). Am. 69(73); Hamd. 5. 31 (30); Kgs. 2521; Str.377; Fld. II, 52135. 5224; ríða því álimar ok kvistu viðarins Fm. VI, 15310;sjaldan verða kvistir betri en aðaltréOHm. 623; fig. om Trækkene i en Bog-stav (jvf kvísl 2) SE. II, 1410; dóbúsmalinn á fám dögum ok allt þat, erþau áttu í kvikum kvisti (dvs. kvikfé)Heilag. II, 19624; jvf Mar. 104923;DI. I, 3039. Forekommer som MændsØgenavn: DN. IV, 2582; EJb. 24012.29122."},{"a":"kvistskœðr","b":"adj","c":"kvistskœðr, adj. saadan som skader TræetsGrene. Hamd. 5."},{"a":"kvitta","b":"v","c":"kvitta, v. (að) erklære en fri, frigjøre (jvfkvittr, adj.); kvittandi brœðrina okhúsit hér um æfinliga af öllu kallsihéðan af DN. III, 10419."},{"a":"kvitta","b":"v","c":"kvitta, v. (að) fortælle; ef svá er semsumir kvitta Alex. 1348; þat er þákvittat, at - Sturl. II, 1623."},{"a":"kvittaðarbréf","b":"n","c":"kvittaðarbréf, n. skriftlig Kvittering. DN.II, 44918."},{"a":"kvittan","b":"f","c":"kvittan, f. Snak, hvad der fortælles, =kvittr; hefir þú nökkur fleiri próf ællerkvittan, at þú - DN. IX, 26311."},{"a":"kvittr","b":"adj","c":"kvittr, adj. fri for Paatale, = ákærulauss,liðugr 2 (fr. quitte Diez3 I, 123 undercheto); um fráfall bróður þíns er núsem þá, er þú gaft þat kvitt Flat. III,130 (jvf 12716 fg); er þá kvitt eyrisbólí syðra Fanga fyrir prestborðenomEJb. 1558, jvf 15618; þá skal þú veramín kvittr dvs. fri for Paatale fra minSide, DN. IX, 26315."},{"a":"kvittr","b":"m","c":"kvittr, m. (N. Pl. -ir & -ar, A. Pl. -u)Snak, Fortælling; slíkt mun vera kvittrok róg úvina Haralds Fm. VI, 19124;fara at fiskimanna kvittum Fm. VII,32215, jvf fiskisaga, kvittsamr; kvaðþat ekki vera nema kvitt einn ok pataFlat. II, 38119; sögðu af því slíkankvitt, sem þeir höfðu heyrt Flat. I,7017 (jvf 7012); þá var kominn kvittrnökkurr fyrir ena stœrri menn af förþeirra Fm. VI, 1210; fara hér nú mörgfleygitíðindi ok kvittar DN. VIII, 1046;eigi skolu þar kvittir ráða (dvs. gjøreUdslaget) Grág. 18216; bað hann néeina kvittu kveikja í hirð konungsFm. V, 31616."},{"a":"kvittsamr","b":"adj","c":"kvittsamr, adj. tilbøielig til at fare med løs Snak, have noget at fortælle. Krók.1419; ofkvittsamr ert þú, mágr! þúfylgir hverjum fleygikvitt, er fiskimennsegja Fsk. 27710."},{"a":"kvöð","b":"f","c":"kvöð, f. (G. kvaðar) 1) Krav (af kveðja),at man kræver eller hvad der kræves, = kvaða. Gul. 26618; Frost. 12, 65,83; Fm. XI, 2252. 2) Tilkaldelse af búar eller kviðmenn Grg. I, 526. 15.16113. 20. 3) Collegium af tilkaldte kvið-menn. Band. 1428; réttr í kvöð dvs.saadan som kan med rette være mediblandt kviðmenn, Grg. I, 160 fg"},{"a":"kvöðudómr","b":"m","c":"kvöðudómr, m. Dom i Gjeldssager tilPaakjendelse af et Kravs (jvf kvaða)Rigtighed. Frost. 10, 11."},{"a":"kvöðuváttr","b":"m","c":"kvöðuváttr, m. Person i hvis Nærværelse en Fordring (kvaða) er fremsat, saa athan kan aflægge Vidnesbyrd derom. Frost. 10, 22. 11 fg. 179; Grg. I, 1139."},{"a":"kvöðuvitni","b":"n","c":"kvöðuvitni, n. Vidnesbyrd om fremsatFordring. Gul. 594. 2665; Frost. 10, 42."},{"a":"kvœka","b":"f","c":"kvœka, f. = kveikja; i eldskvœka."},{"a":"kvœkva","b":"v","c":"kvœkva, v. = kveykva, kveikja; k. ljósí keri Leif. 5714. 5933. 605, se under kveikja 2."},{"a":"kvof","b":"n","c":"kvof, n. = kof. Kgs. 475 (Brenn. 5520)."},{"a":"kvöl","b":"f","c":"kvöl, f. (G. kvalar, N. Pl. kvalar og kvalir). Kval, Lidelse, Plage, Pinsel. Am. 61 (65). 98 (100); Flat. II, 39129;Fm. VIII, 5310; Kgs. 369; Gyð. 266;DN. V, 4338."},{"a":"kvora","b":"v","c":"kvora, v. (að) = kvára, se dette Ord."},{"a":"kyfla","b":"f","c":"kyfla, f. synes staa for kylfa i Betydning af Kvinden, som stammer, ikke kan taleuden at famle efter Ordene, sandsynligvisbrugt om Sverres svenske Dronning,fordi det gik hende som Harald Gille (Fm. VII, 1654) med den norske Tale: kyflan gauzka, er þú trúir á Fm. VIII,30821 fg; eller skal kyfla for kylfa heropfattes paa lignende Maade som stöngi Mostrstöng?"},{"a":"kyfla","b":"v","c":"kyfla, v. for kylfa. Fm. VII, 165 &vl. "},{"a":"kykna","b":"v","c":"kvikna eller kykna, v. (að) 1) komme tilLive, faa Liv. Stj. 8013; Pr. 21725;SE. I, 6222; Mar. 15516. 2) komme tilat brænde; eldr kviknaði seint Bp. I,1712; tendraði eld í limum uppi - entréit kviknaði svá skjótt, at því næststóð logi í lopt upp Fld. II, 5157;þat kerti - kviknar (mods. sloknaðiL. 15) á einu augabragði ok berr ásér skært ljós með björtu logi Dunst.38821 (c. 4); kyknar (mods. sloknar)fyrir honum ljós miskunnar Homil.5716. 3) opildes; om de menneskeligeFølelser: fékk stöðvat alla lostasemiþá, sem áðr hafði kviknat í líkaman-um. Heilag. II, 18418; bardagafýstinkviknaði Alex. 566; kvikna í ástarhitatil lofs við sæla Maríu Mar. 10129. 4) oplives, tilfriskne, komme til Kræfter;þá kviknaði hestr hans, er fyrr varmóðr, því at hann hafði tekit öndsína El. 3511. 5) opstaa, fremkomme;kviknar eitt orð til hennar talat Æf.8573."},{"a":"kykna","b":"v","c":"kykna, v. (að) = kvikna. SE. I, 18221."},{"a":"kykr","b":"adj","c":"kykr, adj. = kvikr. Homil. 4111; DI. I,3039; Kgs. 238."},{"a":"kyksettr","b":"adj","c":"kyksettr, adj. hellig efter Døden (jvfkvikvasettr). Fm. VIII, 10124 (jvf 10012)."},{"a":"kykvendi","b":"n","c":"kykvendi, n. = kvikendi; se dette Ord."},{"a":"kykvendligr","b":"adj","c":"kykvendligr, adj. = kvikvendligr; kyk-vendligr maðr (= Vulg. animalis homo)Heilag. I, 28610 (1 Cor. 2, 14); Homil. 16717."},{"a":"kýla","b":"v","c":"kýla, v. fylde (jvf kýll brugt om Maven); sitja við bakelda ok kýla vömb sínaá miði ok munngáti Vatsd. 2 (411); jvf Herv. 34811; efla drykkjurnar ok kýlasik á ölinu Æf. 85 B46; kýla öl, drykkdvs. fylde, tylde i sig Øl o. s. v. , Fm.VII, 16020; Hkr. 69411."},{"a":"kylba","b":"f","c":"kylba, f. = kylfa se under dette Ord Nr. 3."},{"a":"kylfa","b":"f","c":"kylfa, f. (jvf kolfr) 1) Kølle, = klubba,klumba. Bev. 21315 (jvf 2131); Flat. I,29215. 18; hann var gyrðr sverði ok hafðií hendi ruddu mikla, er menn kallakylfu eða klumbu (OH. 10832: er sumirmenn kalla klubbu) Flat. II, 19035;þeir hjöggu kylfur or viðkesti, semþá var títt at bera til dóma Sturl. I,2345; hann höggr sér kylfu mikla okferr síðan þar, sem sveinar gera elda,hann svíðr kylfuna útan ok hefir hanaí hendr sér, ok er Eiríkr sér þetta,þá spyrr hann: hvat skal klumban -sú hin mikla Flat. I, 18914 fgg; þá reifhann upp mikla kylfu svá, at öngvumsýndist hón vápnhœf, nema honumeinum -; gerðist Klaufi nú svá úknár,at hann gat eigi valdit klumbu þeirrier áðr barði hann með Svarfd. 1732. 49.Jvf. rótakylfa. 2) den øverste kegle- formige Del af Skibets Forstavn? Flat.II, 4436 jvf Fsk. 9326. 3) det mandlige Lem (jvf t. kegel); hvat viltu hingat?segir hón; ek vilda, at þú skeptir kylfumína sagði hann; þú munt þat betrkunna en ek, betr tekst tveimr eneinum, segir hann; síðan for hann ísængina hjá henni; hón spurði hvarkylban væri; hann bað hana taka millifóta sér, en hón kippti hendinni okbað ófagnað eiga hans kylbu &c. Fld. II, 219 udfyldt efter Cod.Am. 577 qv. -NB. se kyfla, f."},{"a":"kylfa","b":"v","c":"kylfa, v. (fd) sigte (af kolfr? kylfing, jvf tvíkylfa, mynda); Haraldi var mjökstirt norrœnt mál, kylfdi (dvs. famlede)hann mjök til (dvs. for at finde) orðannaFm. VII, 1654."},{"a":"kylfi","b":"n","c":"kylfi, n. = kylfa 2. OH. 4023 fg"},{"a":"kylfing","b":"f","c":"kylfing, f. Sigten, møisommelig Bestræbelse for at faa gjort eller udrettet, hvad man vil (jvf kylfa, v.); sannaði hófsamligasína kenning með einfaldligum máls-hætti mót klókligum kylfingum villu-mannsins Heilag. II, 46815 (jvf munn-skalp 46813)."},{"a":"kylfingaland","b":"n","c":"kylfingaland, n. Land som beboes af Kylfingar; Kylfingaland, þat köllumvér Garðaríki Symb. 93; Hb. 2411."},{"a":"kylfingar","b":"m pl","c":"kylfingar, m. pl. Kolbjager, et Folkefærdi Gardarike (se P. A. Munch i det n.Folks Hist. I, 1, 487 & AnO. 1857 S. 230-237). Eg. 10 (1911. 13)."},{"a":"kylfuhögg","b":"n","c":"kylfuhögg, n. Slag med Kølle (kylfa).Fld. II, 36710; Jómsv. 7513."},{"a":"kýli","b":"n","c":"kýli, n. Byld (jvf kúla, kaun, kveisa, sullr;nht. kohle DWb. V, 1585); nú greiptuá kýlinu því, er ek hugða, at fyrirlöngu mundi springa Fm. VII, 12113(Fris. 2944; Hkr. 6831)."},{"a":"kýll","b":"m","c":"kýll, m. Pose, Madpose (jvf kyllir, lat. culeus). SE. I, 14416; var þér svá troðití kýl sem korni í belg Fm. VII, 2113 (jvf Nj. 120 (18118) og Rochholz i Pfeiffers Germania XIII, 316-318); J. mælti:þat mun vera makligast, at fari samankarl ok kýll, tók hann þá merkit af stöng-inni ok kom í milli klæða sínna Nj. 158(17427), jvf karl ok kýr under kýr."},{"a":"kyllir","b":"m","c":"kyllir, m. Pose, Sæk i Alm. se. skyrkyllir. 2) Pungen, lat. scrotum. Dpl. 244."},{"a":"kylna","b":"f","c":"kylna, f. Hus som er indrettet og bruges til Tørring af Korn eller Malt, = kjulna(gsv. kölna Schlyter 364 b, eng. kilnSkeat 314 b, af lat. culina); hann þurkaðimalt á kylno DN. II, 15616."},{"a":"kylnueldr","b":"m","c":"kylnueldr, m. Ild hvormed kylna opvarmes. Landsl. 7, 273."},{"a":"kylnusvartr","b":"adj","c":"kylnusvartr, adj. kullet, sværtet af sit Op- hold, sin Gjerning i kylna; som Øge- navn: Þorgeirr k. DN. IV, 2739."},{"a":"kylr","b":"m","c":"kylr, m. Kulde, = kuldi. Kgs. 4515(Brenn. 5325)."},{"a":"kyltli","b":"n","c":"kyltli, n. Diminutiv af kult? hón var svábúin, at hón var í rauðu kyltli okhafði yfir sér skarlatsskikkju Nj. 33(4814)."},{"a":"kymiliga","b":"adv","c":"kymiliga, adv. paa en latterlig, underligMaade. Grett. 20021 jvf AR. II, 306 b8,hvor Texten har öllu kymiligra medVarianterne: kymiliga, kynligra, all-kynligt, allkynliga."},{"a":"kymiligr","b":"adj","c":"kymiligr, adj. løierlig, underlig. Mag.*1419."},{"a":"kyn","b":"n","c":"kyn, n. (G. Pl. kynja) 1) Art, Slags; fjögur eru kyn synda, þat er hugrenning,orð ok verk, ok venja íllra hlutaElucid. 1449; ef hvalr er tvítugr eðrlengri eins kyns (dvs. af noget Slags)Grág. 5011; með engis kyns ótta Stj.2716; samnar hann her sem mestumallra kynja Pr. 26823; smíði alls kynsElucid. 14812; jvf Fm. V, 34529; margskyns kykvendi Flat. II, 29718; margrakynja auðœfi Ísl. 10; þess kyns smíðiFm. VI, 21611; annars kyns orkumlFm. VIII, 2519; vera munu tveir íeinu holdi: svá sem eðli þat, er kristrsamtengdi sér, var annars kyns enguðdómr, svá skal ok kona sú, er maðrfær at guðs lögum, vera annare (dvs.annarrar) kindar, en hann er Elucid.1447. 2) Kjøn; líkamr fellr hátt í hór-anar forat, svá at hvárt kyn svívirðistaf öðru Æf. 2660; i karlkyn, kvennkynjvf kyn = kind Elucid. 1447; ogsaaom grammatikalske Kjøn SE. II, 9017.11414. 11614. 3) Slægt; ef sá maðrtekr arf eptir mann, er menn ætlaréttan erfingja, enda verði (dvs. findes,oplyses at være) kyn annarstveggjaþeirra annat síðarr Grg. I, 2211; þarátti hann kyn halft (dvs. der havde hansin Slægt, Herkomst paa den ene Side)Eg. 53 (11015); faðir þeirra hafði kynátt tveim megin Gautelfar Eg. 18 (32);jvf OH. 21118; víða stendr kyn míttfótum, en þó er hér flest fyrir norðanland Fbr. 395; göfugr, danskr at kyniFm. V, 31819. XI, 15127; þær konursem annars kyns ok kindar eru =lat. alienigenæ Stj. 2074; telja kynsítt til e-s dvs. regne sig i Slægt med en,sin Herkomst fra en, OH. 24019; er þateigi orvænt, at honum kippi í kyn okætt sína dvs. at han slægter paa sine,ligner sin Slægt, Vígagl. 936; jvf Flat.I, 3141; skal eigi leiðangr gera firi þámenn, er þrot rekr í aptr kyn Gul.29810. 4) Afkom, Slægtlinje som ned-stammer fra en (jvf kynþáttr, kyns-þáttr); ef kynit hans Digrbeins erkomit í Noreg Fm. VI, 2625; í öllumkynjum Israel - af kyni Juda &c.Stj. 34216 fgg jvf 32032 fgg. 3391 fgg (4Mos. 1, 21 fgg. 1, 5 fgg. 34, 20 fg). 5) Maade paa hvilken noget gjøres; meðgrimmu kyni Heilag. II, 9427; hverskyns dvs. paa alle Slags Maader: bindahann ok hvers kyns þína Mar. 20519;í fyrsta, í hinu þriðja, fjórða kyni Elucid.1441. 4 fgg. í hit þriðja eða fjórða kynElucid. 14410."},{"a":"kyn","b":"n","c":"kyn, n. (G. Pl. kynja) Vidunder, lat. monstrum, portentum. Stj. 4368; Hei-lag. I, 3420; urðu mörg kyn í draumumok sýnum Sturl. I, 17825; þetta varVincentiusdag, þótti mönnum þetta(dvs. at der var Flom) kyn mikil, því atvötn öll vóru lítil bæði áðr ok síðanSturl. II, 23624."},{"a":"kynbirtr","b":"adj","c":"kynbirtr, adj. overordentlig blank. Sig.3, 22."},{"a":"kynda","b":"v","c":"kynda, v. (nd) 1) tænde, ilde, opilde; k.eld, funa Am. 5; Hund. 2, 37 (39); k.vita Fld. III, 1813; er þat (nl. bál) ermjök í kynt Völs. 1624 (c. 31); k. ofnbrennanda Flat. I, 41624; kom heilagrandi - ok kyndi ástar eld í brjóstomþeirra Leif. 2911. 2) tilskynde, = kveikja5, lat. stimulare; kyndist hann af hinumbeiskasta bruna hinnar ljótustu losta-semi Heilag. II, 36617 (jvf 36536);kyndast til guðs ástar af harmi iðranarLeif. 5913."},{"a":"kyndari","b":"m","c":"kyndari, m. Person hvis Gjerning det erat tænde, ilde. Flat. I, 41626."},{"a":"kyndi","b":"n","c":"kyndi, n. = kyn 1; hvers kyndis hatrThom. 1136; alls kyndis gleði Thom.22217; jvf 23119; Post. 48628; þess kyndisBp. II, 895; Mar. 4638."},{"a":"kyndill","b":"m","c":"kyndill, m. Lys (lat. candela, fr. chan-delle, jvf kv. kynttilä). Sól. 69; SE. II, 4297; Sturl. II, 1491. Om Forholdetmellem chandelle og cierge (= kyndillog kerti) se V. Gay gloss. archéol. I,317 a fgg. 378 b fgg jvf Höf. Leb. I,778; men Betydningen af kyndill og kerti synes dog idetmindste tildels atfalde sammen, da kertamessa er =kyndilmessa og der ifølge Dunst. 3887fgg bares kerti paa kyndilsmessudagr."},{"a":"kyndilmál","b":"n","c":"kyndilmál, n. Maal af eller til et Lys; hón lagði um hann kyndilmál ok hétkerti at gera til glorie enom sælaÞorláki Bp. I, 33932 (101)."},{"a":"kyndilmessa","b":"f","c":"kyndilmessa, f. Kyndilsmesse, 2den Fe-bruar, purificatio sanctæ Mariæ (saakaldet paa Grund af den romerske Kir-kes Skik paa den Dag at vie Kjerter,se R. Düringsfeld i Jahrb. f. rom. Lit. V, 382, eller um kirkio mæþ liusomganga Fornsv. Legend. I, 817 fgg; DuCange I, 738 fg under candelaria; jvfDunst. 388, = kertamessa. Mar. 2048;Heilag. I, 2693; hófst kyndilmessa hitfyrsta sinn í Miklagarði Ann. 417."},{"a":"kyndilsmessa","b":"f","c":"kyndilsmessa, f. d. s. Gul. 187; Frost.2, 243; Eids. 1, 93; JKr. 262."},{"a":"kyndilsmessuaptan","b":"m","c":"kyndilsmessuaptan, m. Aftenen, Dagenfør kyndilsmessudagr. DN. III, 4214.IV, 6225."},{"a":"kyndilsmessudagr","b":"m","c":"kyndilsmessudagr, m. = kyndilsmessa.Borg. I, 143; DN. II, 7214; Dunst. 3887."},{"a":"kyndugliga","b":"adv","c":"kyndugliga, adv. med Kløgt eller Sluhed? Bev. 23137."},{"a":"kyndugr","b":"adj","c":"kyndugr, adj. kløgtig, slu, trædsk (mht. kündec Mhd. Wb. I, 813); kyndugr íorðum Mag.* 6520; kyndugt kapp Thom. 25018; kyndugr meistaramaðr Klm. 723;sú skræfa vóx skjótt ok þróaðist, oker hann var misseris gamall, görðisthann undarliga kyndugr, hann skreiðaptr ok fram með stokkum ok beit ífœtr mönnum ok leggi &c. Klm. 6325."},{"a":"kyndugskapr","b":"m","c":"kyndugskapr, m. Kløgt, Træskhed, Under-fundighed. Post. 60323; Mar. 5067. 62334;Mag.* 8420; Bev. 21835."},{"a":"kynferð","b":"f","c":"kynferð, f. Slægt i op- eller nedad stigendeLinje, = ætt 2; þótt hún se lítillarættar eða kynferðar Fm. XI, 5418;var hann réttlátr ok algörr maðr eptirsínum kynkvíslum (Vulg. in generatio-nibus suis 1 Mos. 6, 9), því at hann var eigi þáleiðis algörr, sem maðrinner í sínu föðurlandi, þat er í himinríki,heldr eptir sínni kynferð, sem kjöt-ligum manni er máttuligt (= lat. sedsecundum modum generationis suæscilicet terrenæ Hist. Schol. 3630) Stj.5533; om ens Afkom, Efterkommere inedstigende Linje: váru þessar hanskynferðir ok afdrif (Vulg. hæ suntgenerationes ejus) Stj. 19123 fg (1Mos. 37, 2)."},{"a":"kynferði","b":"n","c":"kynferði, n. Slægt, = kynferð, ætt 2;hann átti heimili i Noregi ok svá kyn-ferði Fm. XI, 1813; kvað sér kunnigtum kynferði þeirra ok þá vel bornaJómsv. 6513 (jvf Flat. I, 16829); þávar ok kunnigt gert kynferði Ólafs, athann var dótturson Mýrkjartans Írakonungs Laxd. 22 (5622); várr dróttinnhét Abraham svá miklu kynferði (dvs.Afkom, Vulg. semen 1 Mos. 15, 5) semstjörnutal himins Post. 5035."},{"a":"kynferðugr","b":"adj","c":"kynferðugr, adj. 1) af saadan Slægt somangives ved en tilføiet Bestemmelse, = ættaðr; vel kynferðugr dvs. af god Her-komst, Mar. 3255. 56623. 2) = vel kyn-ferðugr? ritningin setr Johannem bap-tistam svá sem meistara, en sælan Ni-cholaum svá sem þjónostumann meðþeirri grein, at kynferðugr þjónustu-maðr er náttúrligr góðum meistara Heilag. II, 8529; einn burgeis ómátansríkr ok kynferðugr Heilag. II, 12938."},{"a":"kynfœra","b":"v","c":"kynfœra, v. (að) indføre i Slægten; kyn-fœra sik dvs. ved sine Gjerninger vise, atman hører Slægten til, Post. 58424."},{"a":"kynfylgja","b":"f","c":"kynfylgja, f. 1) hvad der som noget eien-dommeligt tilhører, følger en Slægt elleret Slags. Kgs. 1223; Sturl. II, 15812;Bp. I, 19624. II, 4423; Barl. 12219. 1347.14524. 15634; þat er flestra kvenna siðrok náttúrulig kynfylgja, at – Ridd.10311; manndómlig kynfylgja hlaut atharma svá mikit harðrétti síns bróðurÆf. 2115. 2) Slags, Art, Beskaffenhed;sama kynfylgja sýndist beggja þeirraverk, dikt eða penni Post. 49834. 3) Slægt, Art; þat kennir þessi nýorðinnfugl, hvert hann á at leita sínnar kyn-fylgju Æf. 8931."},{"a":"kynfylgjuspell","b":"n","c":"kynfylgjuspell, n. Skade som er fællesfor en Slægt, hvorunder den lider; efmaðr má ei eiga lag við konu sína,þá verðr þat annathvárt með gjörning-um eða með kynfylgjuspelli HE. I,24717 jvf 2482."},{"a":"kyngi","b":"f","c":"kyngi, f. Dygtighed til at øve Trolddom.Post. 17128. 18218. 53512; OT. 367;Harð. 29 (896)."},{"a":"kyngóðr","b":"adj","c":"kyngóðr, adj. af god Herkomst eller Slægt,= vel kynjaðr. Str. 1111."},{"a":"kyngöfgaðr","b":"adj","c":"kyngöfgaðr, adj. = kyngöfugr. Pamfil.13917."},{"a":"kyngöfugr","b":"adj","c":"kyngöfugr, adj. tilhørende en anseligSlægt, = göfugr at kyni. Kgs. 6320;Pamfil. 13128; Heilag. II, 2237 (706)."},{"a":"kynjaburðr","b":"m","c":"kynjaburðr, m. Afkom der avles, fødespaa en overnaturlig Maade. Stj. 8026."},{"a":"kynjaðr","b":"adj","c":"kynjaðr, adj. som har sine Forfædre hjemme-hørende paa et vist Sted, eller værendeaf saadan Beskaffenhed, som angivesved en tilføiet Bestemmelse (jvf kyn-ferðugr); kynjaðr af Fjörðum Flat.II, 19034 jvf 34719; hvaðan ertu kynj-aðr? Fbr. 494; vel kynjaðr = kyngóðrStr. 6131."},{"a":"kynjalæti","b":"n","c":"kynjalæti, n. underlige Lader, usædvanligeller unaturlig Maade at te sig paa.Fm. VI, 21819."},{"a":"kynjalauss","b":"adj","c":"kynjalauss, adj. naturlig, fri for alt hvadder er udenfor Tingenes naturlige Ordeneller Gang; er eigi kynjalaust umhann dvs. det hænger ikke rigtig sammen,er ikke ret fat med ham, Karlsefn. 4(11612)."},{"a":"kynjamaðr","b":"m","c":"kynjamaðr, m. Person der ikke er somalmindelige Mennesker. Laxd. 13 (231);Mag.* 1159; váru sénir alfar ok aðrirkynjamenn ríða saman í flokki í Skaga-firði Sturl. I, 9323."},{"a":"kynjamein","b":"n","c":"kynjamein, n. vidunderligt, uforklarligtSygdomstilfælde. Bp. I, 6442."},{"a":"kynjaskipti","b":"n","c":"kynjaskipti, n. Forandring af grammati-kalsk Kjøn. SE. II, 1169."},{"a":"kynjasótt","b":"f","c":"kynjasótt, f. = kynjamein. Homil. 20421;Flat. III, 5491."},{"a":"kynjavetr","b":"m","c":"kynjavetr, m. Vinter i hvilken der fore-kommer, forefalder vidunderlige Ting; sá vetr var kallaðr kynjavetr, því atþá urðu margir undarligir hlutir Sturl.I, 9321; jvf Ann. 11710."},{"a":"kynkvísl","b":"f","c":"kynkvísl, f. (N. Pl. -ir) 1) Slægtgren; eigu þeir þó margar góðar kynkvíslirdvs. de nedstamme dog i mange Retningerfra Folk af god Slægt, Kgs. 5821; ábók þessi lét ek rita fornar frásagnirum höfðingja - svá ok nökkurar kyn-kvíslir (kynslóðir Fris. 13; OH. 29)þeirra Hkr. 15; fig. hljóð hefir margarkynkvíslir SE.II, 624. 2) Slægtled,Generation, = kynslóð 2; hans ættmennváru góðir allt til hinnar fjórðu kyn-kvíslar ok knérunns Stj. 5421; þítt kynok af kvæmi man í hinni fjórðu kynkvíslaptr higat koma Stj. 1122; um æfinligarkynkvíslir Stj. 6211. 11431."},{"a":"kynleggr","b":"m","c":"kynleggr, m. Slægtlinje, = ættleggr.Post. 4971."},{"a":"kynliga","b":"adv","c":"kynliga, adv. underligen, paa en underligMaade; þeir létu of því kynliga dvs.yttrede Forundring derover, Homil. 1129;allkynliga leizt þér á þessu at gipta eigidóttur þína Indriða, er oss þikkir hinnmerkiligasti maðr vera Harð. 19 (584)."},{"a":"kynligleikr","b":"m","c":"kynligleikr, m. underlig Ting eller Begi-denhed; þann dag, er hann sat þar,urðu nökkurir kynligleikar Sturl. I,1283; nú eru miklar jarteignir - okmargr kynligleikr á Frakklandi, alltfrá miðjum degi var svá myrkt sem umnótt, ok ekki má sól skína Klm. 5129."},{"a":"kynligr","b":"adj","c":"kynligr, adj. underlig, forunderlig. Nj.42 (644); Sturl. I, 1289; Fm. VIII, 152;vera með kynligu móti Flat. I, 10211."},{"a":"kynlíkr","b":"adj","c":"kynlíkr, adj. saadan som slægter paanogen (e-m); þeim sýnist vánligt, atK. verði kynlíkr feðr sínum Bp. II, 1423."},{"a":"kynlítill","b":"adj","c":"kynlítill, adj. af ringe Byrd eller Slægt. Barl. 1696; Heilag. I, 41421; Harð. 20(629)."},{"a":"kynmargr","b":"adj","c":"kynmargr, adj. som er af mange forskjel-lige Slags, = margs kyns; með kyn-mörgum öðrum hafskrimslum. Kgs.21 &vl"},{"a":"kynmót","b":"n","c":"kynmót, n. Udseende som er eiendomme-ligt, særeget for et vist Slags; ungrmaðr, vænn at áliti, á þat kynmót, semskólaklerkum er vanaligt Post. 5057."},{"a":"kynna","b":"v","c":"kynna, v. (nt) gjøre bekjendt; þakkar hannguði þessa vitran ok kynnir hana herraJóni Klm. 5433; teygja til þess ungamenn at kynnast (dvs. kynna sér) vártmál at ráða þat, er á norrœnu er ritatBp. I, 5911; M. konungr ferr nú at veizl-um um landit ok kynnir sér folkit Flat.III, 26536; bróðir Jón kynnir honum þá- þann unga mann, er - Post. 50121;kynna e-t með e-m dvs. give en Under-retning om noget (= k. e-t e-m) Heilag.II, 59718; kynnast e-m dvs. blive en be-kjendt, saa at denne har Kundskab der-om, kjender det, Flat. I, 31537; Vatsd.18 (3121); Heilag. I, 1607; kynnast viðe-n dvs. gjøre sig bekjendt, stifte Bekjendt-skab med en, Konr. 7937; Stj. 42225;hverr mun kynna oss til konungs dvs.vise os Veien til Kongen, vise os hvorhan er at finde, Klm. 47025."},{"a":"kynni","b":"n","c":"kynni, n. 1) Forhold, Omstændigheder somfinde Sted ved, ere eiendommelige for noget (e-s); kaupum vel saman, þater vina kynni (dvs. saaledes skal detvære med dem, som ere Venner) Hjörv.3; þat es mannsens kynni at virðaþat allt ílla gört, es eigi verðr sjalfumí skap, en hitt allt vel gört, es þokk-inn legsk á Homil. 11914; vita þat allirmenn, at folk mítt skortir aldri mat,þó at misjafnt sé fjárhagr mínn hœgr,en þau ein eru kynni at þín, at þúþarft eigi at taka til orðs á Band.3717. 2) Slægt, Slægtninge, Beslægtede; mér þikkir, sem þú munir eiga hérkynni Flat. I, 51312; á ek þar slíktkynni sem Þórolfr Eg. 31 (636); Glúmrvar þar þrjár nætr at kynni sínuVígagl. 844; slíkt starf sem hann lagðiá í sumar at sœkja kynni til Erlingsá Jaðar, en hann vil eigi fara í næstahús til mín OH. 11529. 3) Besøg somnogen aflægger hos Slægt og Venner; þat var einn tíma, at O. fór á kynniþar, sem hann hafði fyrr verit i Þránd-heimi Flat. I, 53213; þat var engi siðrat sitja lengr en þrjár nætr at kynniEg. 82 (20726); koma til kynnis Hm.16. 29. 32 (17. 30. 33)."},{"a":"kynniliga","b":"adv","c":"kynniliga, adv. = kunnliga 2; kveðjastk. Sturl. I, 22315."},{"a":"kynning","b":"f","c":"kynning, f. Bekjendtskab til, Kundskab omnoget (e-s); at hinn háleiti himnakon-ungr - muni þik leiða til kynningarsíns helga nafns Flat. I, 3652; jvf Hei-lag. I, 265 &fg. . I, 1955. 15; lærir hannoss til sannleiks kynningar Stj. 37712;kynning guðdóms Hom. 315 fg.; hann hafði kynning fengit -, at einn balkrsterkr ok stórr var um þveran hellinnMar. 10573; sannlig kynning Klm. 12614."},{"a":"kynnisgjöf","b":"n","c":"kynnisgjöf, n. Gave som Værten giver sinGjæst ved hans Afreise (jvf leiða e-mút, í brott með gjöfum). Fm. VI, 35817."},{"a":"kynnisleit","b":"f","c":"kynnisleit, f, Besøg som nogen gjør enfor som Gjæst at tilbringe nogen Tid ihans Hus; O. - var þar kominn ákynnisleit Sturl. I, 4316; brá á þat atfara á kynnisleit til Ólafs Flat. II,4454; sögðust fara skyldu á kynnisleittil Eyvindarár til Gró Dpl. 927; H.hafði verit á kynnisleitum í SelárdalSturl. I, 16826."},{"a":"kynnissókn","b":"f","c":"kynnissókn, f. d. s. Fris. 593; OH. 1145;Sturl. I, 2267."},{"a":"kynnisvist","b":"f","c":"kynnisvist, f. Ophold som Gjæst i ens Hus; hafa kynnisvist (= kynnissóknOH. 1145) á Sóla ok sjá hýbýli Erlingsfrænda míns Fm. IV, 25629."},{"a":"kynríkr","b":"adj","c":"kynríkr, adj. af fornem Byrd, = kyn-göfugr, kynstórr. Band. 291; Mar.1222."},{"a":"kynsæll","b":"adj","c":"kynsæll, adj. velsignet, begavet med mangeog mærkelige Efterkommere. Stj. 4628;Fsk. 18822; Fm. II, 19019."},{"a":"kynsl","b":"n","c":"kynsl, n. = kynstr. Völs. 1525 (c. 29)."},{"a":"kynslóð","b":"f","c":"kynslóð, f. 1) = kynferð 1, kynkvísl 1,ætt 2. Fris. 13 (OH. 29), se under kynkvísl 1; þér eiguð kynslóð yðra atreka (jvf SE. I, 6125) til AbrahamPost. 8765 (jvf 87523. 33; Matth. 3, 9);frá börnum Þorsteins er komin kyn-slóð mikil ok margt stórmenni, þat erkallat Mýramanna kyn allt þat, er fráSkallagrími er komit Eg. 83 (21018);hann (nl. Knútr konungr) mun veradauðr á fárra vetra fresti -, ok munengi verða uppreist hans kynslóðarFlat. II, 3157. 2) Slægtled, = ætt 3,kynkvísl 2; í þriðju ætt ok fjórðukynslóð (Vulg. in tertiam et quartamprogeniem) Stj. 31424 (2 Mos. 34, 7)."},{"a":"kynsmaðr","b":"m","c":"kynsmaðr, m. Person som hører til ens (e-s) Slægt. Flat. I, 45412; hann varfyrstr einvaldskonungr yfir Englandisínna kynsmanna Eg. 50 (10118); jvf73 (17415); kynsmenn Josefs dvs. JosefsEfterkommere, Stj. 3753."},{"a":"kynsmæð","b":"f","c":"kynsmæð, f. ringe Byrd, mods. kynstœrð.Gyð. 7627."},{"a":"kynsmár","b":"adj","c":"kynsmár, adj. af ringe Byrd, = kynlítill.Sturl. I, 14722."},{"a":"kynstafr","b":"m","c":"kynstafr, m. = kynsmaðr. SE. I, 53415."},{"a":"kynstœrð","b":"f","c":"kynstœrð, f. fornem Byrd, mods. kyn-smæð. Post. 8767; Heilag. I, 5475."},{"a":"kynstórr","b":"adj","c":"kynstórr, adj. af fornem, anselig Byrd, = kyngöfugr, kynríkr. Flat. II, 17116;Eg. 29 (5924); Sturl. I, 1275; Mar.12230; Heilag. II, 12935."},{"a":"kynstr","b":"n","c":"kynstr, n. 1) Vidunder. Flat. I, 20732;Fld. I, 5619. 194 &vl 3. 2) kløgtigt,overnaturligt Middel. Fld. III, 21014.30818 (jvf 30814)."},{"a":"kynsþáttr","b":"m","c":"kynsþáttr, m. Slægt, Personer, der havefælles Stamfader, = kynþáttr (jvf kyn4). Korm. 1609 (366); Sturl. I, 86;Stj. 3211."},{"a":"kynvana","b":"adj","c":"kynvana, adj. som ikke har nogen godByrd at rose sig af. Fld. III, 25724."},{"a":"kynþáttr","b":"m","c":"kynþáttr, m. = kynsþáttr. Stj. 44312."},{"a":"kýr","b":"f","c":"kýr, f. (G. kýr, Dat. & Akk. kú, N. Pl. kýr, G. Pl. kúa). Ko. Gul. 41; Mar.955 fg; Bp. I, 193 fg. 36826; kýr gang-andi dvs. virkelig eller levende Ko (mods. kýrlag, jvf ganganda fé, kvikfé) DN.I, 632. IV, 42415, 671. VIII, 2108. IX,1968. X, 5214; Ívar segir nú, at þeirskulu at keyptu komast, áðr þeir fáieign hans, ok segir, at nú skuli faraallt saman karl ok kýr Sturl. I, 2418;hann (nl. Augvaldr) bjó hér á nesinuok lagði elsku mikla á eina kú, sváat hón skyldi fara með honum hverter hann fór, ok vildi hann drekkahennar mjólk; ok því mæla menn svá,þeir er féit elska, at allt skal farasaman karl ok kýr Fm. X, 3025 (OT.3416; Flat. I, 37534); jvf karl ok kýllunder kýll; i Øgenavn: Simon k. Fm.IX, 714."},{"a":"kýrauga","b":"n","c":"kýrauga, n. Koøie; som Øgenavn: Sigurðrk. DN. II, 1402."},{"a":"kyrð","b":"f","c":"kyrð, f. Stilhed, Ro; Magnús konungrsitr nú í Danmörku með kyrð ok meðfullum friði Fm. X, 40418 (Ágr. 6021);især i Plur. haldast á kyrðum dvs. holdesig i Ro, Alex. 2424; sitja í kyrðumFld. II, 2245; Fm. VI, 34124; setjastþeir þar at kyrðum ok vilja léttahernaði Fld. II, 2011; þeir ero hvernvetr í Jómsborg í kyrðum Fm. XI, 902."},{"a":"kyrfiligr","b":"adj","c":"kyrfiligr, adj. ubetydelig, uanselig (som kurfr); húsabœr lítill ok kyrfiligr Fld.III, 2195."},{"a":"kyrfingr","b":"m","c":"kyrfingr, m.? (af kurfr?) se under kyrn-ingr."},{"a":"kýrfóðr","b":"n","c":"kýrfóðr, n. Foder hvormed kan fødes enKo; k. hey Bolt. 8929."},{"a":"kýrhúð","b":"f","c":"kýrhúð, f. Kohud (jvf nautskinn). Rb.4717; DN. II, 28113. IV, 2108. 12. V,4168; EJb. 29823."},{"a":"kýrhvalr","b":"m","c":"kýrhvalr, m. et Slags Hval. SE. I, 58015."},{"a":"kyriall","b":"m","c":"kiriall eller kyriall, m. Sangen eller Sal-men kyrie eleison. Fm. VIII, 22720."},{"a":"kyrjálaland","b":"n","c":"kyrjálaland, n. Karelen. Eg. 14 (2618)."},{"a":"kyrjálar","b":"m pl","c":"kyrjálar, m. pl. Kareler (en finsk Folke-stamme). Eg. 14 (263); DN. VI, 198(22917); Hb. 1113 (jvf Careli DN. VI,113 S. 121. 199 &fg. . III, 623 S. 643)."},{"a":"kýrkaup","b":"n","c":"kýrkaup, n. Kjøb af Ko. Flat. III, 41911(Mork. 93 har skyrkaup)."},{"a":"kyrking","b":"f","c":"kyrking, f. Handling hvorved man griberen i Struben for at kvæle (kyrkja) ham. Grg. I, 15018; fig. kyrking kjötsinskveikingar Heilag. II, 43518."},{"a":"kyrkja","b":"f","c":"kyrkja (jvf kiorkja DN. I, 62714), f. =kirkja. DN. I, 40431. 35. 52; jvf II. 3892."},{"a":"kyrkja","b":"v","c":"kyrkja, v. (kt) gribe en i Struben (kverkr)for at kvæle ham, som om man vilkvæle ham. Grág. 2979. 3146. 38010;Grett. 303; tók þegar sínn burð, semhann var varla fœddr, ok kyrkti hannMar. 112823; þeir bönnuðu þat, erkyrkt eða kiæft (&vl kafit) væri, ateta eða nýta Post. 24525 (Ap. Gj. 15,20); þat er klafi kyrkir Gul. 316; Eids.1, 261; jvf Gul. 438."},{"a":"kýrlag","b":"n","c":"kýrlag, n. hvad der er jevngodt med, af lige Værdi som en Ko; kýrlag í minnztalagi skal hafa á halfu punds sáði hverjudvs. hvor der saaes et halvt Pund Kornskal fødes idetmindste en Ko eller hvadder kan staa ved Siden deraf i andet Kvæg, Landsl. 7, 96; især i Værdiansæt-telse, = kúgildi DN. I, 321. 80716.1008. III, 106; kýrlag korns DN. II,25213. IX, 19418. 19519; halft kýrlaggeita Kalfsk. 826; kyrlag kúgilt DN.I, 2104; málnýt kýrlag JKr. 1916; sexaura kýrlag DN. I, 4335. Jvf. kornkýr-lag, sauðakýrlag, smalakýrlag Kalfsk.55 a7. b2."},{"a":"kýrlagsmörk","b":"f","c":"kýrlagsmörk, f. Mark af 1 Kyrlags Værdi;9 merkr forngildar kýrlagsmerkr DN.III, 46316."},{"a":"kýrland","b":"n","c":"kýrland, n. Jord hvoraf betales 1 Kyrlag iLandskyld (jvf tveggja kúa land DN. I,2869). DN. I, 7145. 7328 (i Robygdelaget)."},{"a":"kýrleiga","b":"f","c":"kýrleiga, f. 1) Afgift som betales med en Ko eller dens Værdi, saameget Jord atderaf betales en Ko i Landskyld; kýr-leiga jarðar í œfri œy DN. II, 3296;jvf DN. III, 1068. 2106. V, 21911. 4167. 10. 2) hvad der betales eller skal betales i Leie af en Ko, = kúleiga. NL. II, 47413;DN. I, 56312. VI, 34816."},{"a":"kýrleigutíund","b":"f","c":"kýrleigutíund, f. Tiende af den Indtægt,som kýrleiga 2 giver. DN. III, 3047."},{"a":"kyrmessudagr","b":"m","c":"kyrmessudagr, m. = kirkjumessudagr.EJb. 15627."},{"a":"kýrnaut","b":"n","c":"kýrnaut, n. Ko. DN. V, 210."},{"a":"kyrningr","b":"m","c":"kyrningr, m.? þat er ok mítt ráð, atmenn snæði sér kyrnings (kyrfings &vl)hjarta, mega menn þó vel skiptastvið um róðr Fm. VIII, 381 &vl 19;kyrningr forekommer ogsaa som Øge- navn: Andres k. DN. VIII, 50 (7534);saa kaldtes ogsaa en Gaard i Osló DN.I, 2346. II, 87."},{"a":"kyrpingr","b":"m","c":"kyrpingr, m. Usling? (af korpr?). Grett.334. 24; SE. II, 49525; jvf Kyrpinga-Ormr Fm. VII, 2315."},{"a":"kyrr","b":"adj","c":"kyrr, adj. (ogsaa kvirr; gd. kver, gsv.quar Schlyter 500 a; got. qairrus) 1) rolig, uden Bevægelse; om Person: erturáðinn til at standa kyrr ok skjótasthvergi undan, ef ek skýt hnotina Flat.III, 40626; jvf Gísl. 11317; Laxd. 55(16123); vera kyrr dvs. forholde sig rolig, blive der hvor man er, Gísl. 481 fg; Bp. I,1819; Fm. VII, 15422; Vallalj. 274; farimeðan synkt (dvs. syknt) er, en sitikvirr meðan heilagt er, Eids. 2, 122 jvf&vl; þola kyrr dvs. forholde sig rolig ogfinde sig i hvad der vederfares en, Bp. I,63411; Heilag. I, 112; Fld. III, 22310;kyrr (mods. styggr, skjarr) sauðr Rb.10, 522 fgg; om Ting som ikke sættes iBevægelse, men som man lader urørt,hvorved man intet foretager sig: hannskildi sínni virðing þat vera boðit, athalda báðar sínar hendr kyrrar af (dvs.aldeles at afholde sig fra) öllu mein-lætiskyni við hvern mann Heilag. II,8229; eigi sekst sá maðr, er á vápniheldr, ef hann heldr kyrru, þó at ann-arr hrapi á vápn hans ok skeinist áGrg. I, 16612; halda kyrru fyrir dvs.holde sig rolig, i Ro uden at foretage sig noget, Laxd. 48 (1445); Nj. 139(22310). 150 (25825); Fm. VI, 4127; Pr.886 (Anal. 17423); Heilag. II, 51417; efþváttr er upp hengdr firi helgi, þá skalhanga kvirr -; ef lérept liggr á blikiok er út lagt firi helgi, þá má kvirtliggja um helgi Eids. 2, 164; mál siges liggja kyrt, naar man intet gjør der-ved: kvað nauðsyn, at slík mál lægieigi kyrr Vem. 248; vér mæltum þatmart, er vel mátti kyrt liggja (dvs.være usagt) Klm. 4789; þú lætr þámenn sitja kyrra hjá þessari umrœðudvs. du lader de Mænd unævnte i hvad du nu siger, Laxd. R. 422 jvf Laxd.49 (1726); Sigurð svein ok hans sárlátum nú vera kyrr dvs. lader os ikke ænse S. &c. Didr. 31828; þat værinæst mínu skaplyndi, at kaup þettaværi kyrt (dvs. urokket), sem við Bollihöfum stofnat Laxd. 47 (1412); bið ek,at þú lofir mér at stefna syni þínum,því at ek nenni eigi, at kyrt sé Frs.8715; er nú kyrt (dvs. der foregaar nu intet) þar til, er menn ríða til boðsNj. 13 (2426); jvf Flóam. 2 (12124);lét konungr þá vera kyrt (dvs. gjorde ikke noget derved) Eg. 5 (821); skal oknú kyrt láta vera fyrst OH. 14910;ef ek skylda ráða, myndir þú látavera kyrt (dvs. undlade, = láta vera)at kalla til Noregs OH. 5828; lát verakyrt, eigi skulu menn gefa at slíkugaum Gunl. 6 (21917); lát þú kyrtyfir því dvs. tal ikke derom, Flat. III,33321; sitja of, um kyrt dvs. forholdesig rolig, uden at reise nogetsteds hen, OH. 15830; Laxd. 22 (5511); setjastum kyrt dvs. give sig i Ro, slaa sig til Ro, Eg. 26 (5127); Flat. II, 53020. 2) sagtfærdig, lemfældig, saadan at manikke føler nogen Ulempe deraf, ikke berøres haardt derved; kyrr veðrátta Kgs. 1214;kyrt adv. (mods. hart): tak þú kyrtþar á, ek hefi sull á hendi OH. 17618;jvf Gísl. 2926; honum þótti ofkyrtklegit Bp. I, 46211; setti hann hælinní annat auga ok mælti við þjóninn:slá þú nú kyrrara dvs. ikke saa haardt, Flat. II, 38718."},{"a":"kyrra","b":"f","c":"kyrra, f. Stille, Stilhed, Ro; kyrra vará sjónum allt um skipit Mar. 11954;jvf alkyrra, sækyrra."},{"a":"kyrra","b":"v","c":"kyrra, v. (rð) bringe det dertil med en, at han forholder sig rolig; kyrra sauðiRb. 10, 520 fg. 1021 fg; nú er sá kominn,er ykkr mun kyrra Fm. IV, 24720;navnligen ved at tage Livet af en: kyrrafugla Ríg. 43 fg; upers. kyrðist yfirþví dvs. man hørte ikke mere Tale derom, Heilag. I, 56324 jvf 61921."},{"a":"kyrringjaviðr","b":"m","c":"kyrringjaviðr, m.? hogga allan kyrringja-við í Æðeskogie átalalaust fore huor-iom manne DN. II, 77313."},{"a":"kyrringr","b":"m","c":"kyrringr, m.? er tesse fiske ok nethleige(á Ædesland? L. 22), som so æitir,fyrst Ægepaul 2 nethleige sma, itemvndir Krafle 4 famne lanth neth, itemSkitkyrringh 5 famne lanth neth, item- - noter kost vndir SkitkyrringhDN. III, 79224 jvf Stokkakyrring DN.III, 79213."},{"a":"kyrrlátr","b":"adj","c":"kyrrlátr, adj. stilfærdig. Fm. VIII, 4473;Eg. 81 (19412). 83 (20828)."},{"a":"kyrrleikr","b":"m","c":"kyrrleikr, m. Ro, Stilhed; om Vindstille: fellr nú þegar veðrit ok görist kyrr-leikr mikkil Heilag. II, 12211; sprettrupp svá mikit ofviðri, at - -, enkuggr Frisonis liggr eptir í blíðumkyrrleik Post. 69013; mods. hrœringhugar, reiði eða bræði Elucid. 1664;jvf kyrrleikr hugar Leif. 10923 (Hei- lag. I, 20333); kyrrleiki sannrar þolin-mœði Thom. 22818."},{"a":"kyrrliga","b":"adv","c":"kyrrliga, adv. stilfærdigen. Mar. 62035;Heilag. II, 7034; Konr. 7419."},{"a":"kyrrligr","b":"adj","c":"kyrrligr, adj. stille, stilfærdig; töluðu um,er þeir riðu fyrir neðan bœinn, at kyrr-ligt væri á bœnum ok mannfátt heimaSturl. I, 30522; sjá þeir ok nú, at kyrr-ligt görir (upers.) Sturl. II, 6133; orm-arnir vóru miklir ok þó þá kyrrligirKonr. 7436."},{"a":"kyrrsæti","b":"n","c":"kyrrsæti, n. = kyrrseta; höfðu þeir þáfrið góðan ok kyrrsæti Fm. VII, 2812jvf VIII, 27910; Fris. 1524 (Yngl. 25);Laxd. 21 (5325); Hirðskrá 4831."},{"a":"kyrrseta","b":"f","c":"kyrrseta, f. Bliven i Ro, = kyrrsæti.Barl. 18822; Grott. 13; Str. 771; Fm.VIII, 279 &vl 8; hafa kyrrsetu Pr. 4316 (Anal. 1709); setjast í kyrrsetu =setjast um kyrt Eg. 59 (13112); komaí fullan frið ok kyrrsetu Vatsd. 12(2114)."},{"a":"kyrrsetja","b":"v","c":"kyrrsetja, v. (-setti) 1) nedlægge, henlægge noget paa et Sted, hos en Person, forat det der skal blive liggende urørt, derkan haves i Behold, indtil derom er tagenanden Bestemmelse; svá mikit smjor,sem fyrr sagðr herra biskup hafi kyrr-sett í hans geymslu várum herra kon-ingenum til handa DN. I, 40419 2) nedlægge Forbud mod, at nogen tiltagersig eller udøver fri Raadighed over enTing, naar denne har foranlediget etRetsspørgsmaal, en Tvist, som endnuikke har fundet sin Afgjørelse; EiríkrKolbiornason prester á Söndom lög-festi í kirkjudyrom prestjörðina áSandom ok aflofaði hvarjum manni atruangar ágangur á hona at veita, oksvá høyrðom mit ok á, at hann kvir-sætti sperro trodh ok skatvido, sæmþer var upp á fœrt, til þess at þerværi rétt lög ifuir gengin, hvat kirkjanskal fylgja sínni eigu eðr skal þet fallaafter undir almenningen meðr dómiDN. V, 4018; var þenne arfuer quir-sætter under rétt próf dvs. indtil der varført gyldigt Bevis i Sagen om hvemArven skulde tilfalde, hvorledes den skulde deles, DN. X, 1348; leidhe opnæmdarEinar 1 witne, er swa eit (dvs. hét)Stilloghar Ormaarsson ok á bók soor,at han sá þæt firir doudan stóra, athan sá kaflunghs skipthe á tegenum,sæm op ligger mæd Daals gardhe tualutina tel Skora en þridiungen tel Dals,ok ege wisse han anat sanare firirgudi, ok kvirsætte þá Gæstar suá mykensaldvid firir, sæm fyrnæmdar Stillogarhafde lagh a tegen DN. IV, 68017;dersom Forbrydere rømme udenlands,førend de have réttat sín brot, oghverken de eller deres Ombudsmændkomme innan tolf mánaða at svararetto firi þeim, þá setjast þeirra réttirarfar í þeirra góðz ok svara þar aföllum réttum skuldum ok ákærum, okkvirsetist þó góðzit þeirra, sem flýddu,undir fullu vörðslu ok gœymslu þeirrameð vitorði várs umboðsmanns fráfyrstu tíma, sem sá rýmdi uttan landsRb. 8817; andaðist sira Páll lítlu síðarr,en hann kom fram (paa sin Reise fra Island til Norge, se L. 30; jvf Ann. 28425. 36718), hafði Hákon Jónsson (jvfS. 5768) kyrrsett allt hans góz, ensjalfr umsagðr Flat. III, 52527 (Ann. 4188) jvf P. A. Munch d. n. Folks Historie, Unionsper. II, 37032."},{"a":"kyrrsetuleyfi","b":"n","c":"kyrrsetuleyfi, n. Tilladelse til at leve i Ro; handgengnir menn þeir, sem hafaaf oss kyrrsetuleyfi (dvs. Permission, jvf Hirðskrá 4831) Rb. 25 (7722)."},{"a":"kyrrsetutak","b":"n","c":"kyrrsetutak, n. Borgen for ens Tilstede-blivelse. Gul. 10218; jvf gsv. qvarsætu-tak Schlyter 500 b."},{"a":"kyrrviðri","b":"n","c":"kyrrviðri, n. stille, roligt Veir. Post.36212."},{"a":"kýrsveinn","b":"m","c":"kýrsveinn, m. Kodreng, Kovogter? Sig-hvatr k. DN. IV, 2092."},{"a":"kyrtilblað","b":"n","c":"kyrtilblað, n. Kjortelflig, = kyrtilskaut.Flat. I, 5104."},{"a":"kyrtill","b":"m","c":"kyrtill, m. Kjortel. Ordet (ags. cyrteldvs. Vulg. tunica Matth. 5, 40 i TheGospel according to S. Matthew inanglosaxon and northumbrian versions(Cambridge 1858) S. 47, eng. kirtlejvf curt dvs. kort, ght. schurz Graff VI,55122, lat. curtus Forcell. II, 555 b)synes dog ligesom skyrta (eng. shirt, nht.schurz, schürze, gn. skortr, skorta) ogstakkr (jvf gn. stökkóttr, gsv. stakkri Ordene \"ær klædhit - styntre ellerstäkkre Magn. Eriksons Stadslag Köpm. b. 31 &vl 40 (S. 21230 fg), sv. stakkotr,stakk- Rietz 666 fg) oprindeligen at have betegnet et kort Klædningsstykke,som bares umiddelbart ovenpaa Lege-met saaledes at det bedækkede dets nedreDel indtil Beltestedet eller op underArmene, hvorimod den øvre Del var iført en upphlutr eller Overdel (se Laxd. 55S. 1634; P. K. Høst Politik og Hi-storie I, 3616; Østgaard en Fjeldbygd2S. 829; E. Sundt om Renlighedsstelleti Norge S. 30031. 30136. 31015 fg. 31134 fg;Topogr. Journal for Norge XXV, 6418.69); medens Enstydigheden af Ordenekyrtill, skyrta og stakkr fremtræderaabenbart, naar man ser hen til følgende:sá hann svínahirði halfnökktan í skyrtuskinns ok mælti: þessum skinnkyrtils-manni var Adam glíkr, þá er hann varbrutt rekinn ur paradísu Heilag. I,5921 og Adam var þaðan rekinn brottí einum skinnstakki Heilag. I, 2987(Anal.2 2043); jvf gaf guð þeim Adamiok Evu skinnkyrtla (= lat. tunicaspelliceas Hist. schol. 274) Kgs. 11722;og ligesom lat. tunica her oversættesved kyrtill, saa og i Ordene fór Mar-tinus þegar or kyrtli sínum undir kápoleyniliga (= lat. intra amphibolumsibi tunicam latenter eduxit SulpiciiSeveri libri qui supersunt, rec. C. HalmS. 1816) Heilag. I, 5656. 58820. 6817jvf línkyrtill = tunica linea Stj. 31833(3 Mos. 16, 4). Men om end Ordet kyrtill synes oprindeligen at have be-tegnet et Skjørt eller en Stak, som ikkenaaede høiere op end til Beltestedet ellerunder Armene, har det dog ogsaa væretbrugt om et Klædningsstykke, som ind-befattede baade Skjørt og upphlutr:hann (nl. Erling skakke) - hafði for-neskju klæðabunað, langa upphluti oklangermar á kyrtlum ok á skyrtumFm. VII, 32118; fylla þeir hosur sínaraf því, er eigi fær annarsstaðar rúm,ok kyrtla sína fyrir (dvs. foran, nemligi det Rum eller Gjemmested, kilting,som dannedes af kyrtill ovenfor Belte-stedet, naar man ikke var lausgyrðr)Alex. 4424; halfermaðr kyrtill Sturl.II, 27214; kyrtill með hettu Bp. I,876. Ligesaa kom skyrta og kyrtill tilat betegne to forskjellige Klædingsstyk-ker, af hvilke skyrta (gjort dels af uldentdels af Lintøi) bares nærmest Legemet, men kyrtill udenpaa samme: Fm. VII,32118 (se ovenfor); kyrtil máttu okhafa með brúnaðum lit eða með grœn-um eða rauðum, ok þó góð klæði oksœmilig, en línklæði þín skaltu látagera af góðu lerepti ok þó lítit efnií, ger styttri skyrtu þína en kyrtil,því at engi maðr hœferskr má sikprúðan fá gert af hör eða hampi Kgs.66; og om saadan kyrtill, der bares udenpaa skyrta er der vistnok Tale paa de ovenfor citerede Steder Sturl. II,27214; Bp. I, 8764 og i følgende Ex- empler: Halfdán (konungr) fékk honumþá með þrælsnafninu kyrtil hvítanlítt vandaðan Fm. VI, 3464 jvf 34616 fgg(Mork. 6813. 20. 27. 691. 4); hann tók biskupí fang sér ok bar í brott frá búðinniok fœrðu þar í klæði þau, er þeirhöfðu haft í móti honum, korkápu okhvítan kyrtil Sturl. I, 23927; lét Gróagöra Þorgilsi grœnan kyrtil af nýjuklæði, en hón gaf Sámi blán kyrtil,er hann hafði áðr Sturl. II, 10529; jvf1927; þeir höfðu kyrtla halflita, halfarauða en halfa brúnaða Bp. I, 4342;kyrtill með löðum (dvs. hlaðbúinn) DN.II, 16525. IV, 36325 fg; skjaldabúnaðrsó mykill, at kyrtillinn var allr búinnofan til lindastað framan fyrir ok þvertum kyrtilinn niðri um lendænar (dvs.lendarnar) DN. I, 5917 fg; játaði opt-nefndr Jörundr Brynildi (som gékk áflet ok á borð Jörundar L. 18) kiur-tiel ok hættu á öðru hverju ári DN.II, 44214; kyrtill ok kaprun meðr firirníu merkr, - kyrtill meðr firir halfaþrettándo mörk, item sæykyrtill oksurkot firir þrjár merkr - - rau(ð)-menginn kyrtil meðr löðum DN. II,16520-26; skraddarar taki eyri silfrsfyrir kyrtil ok syrkot, er þeir bindabáðar ermar ok út á öxlz en fyrirnorrenan kyrtil halft ærtugh Rb. 2,1044 fg; skraddarar taki øyri fir kyrtilok syrkot \"æff ther botuna kyrtill\",en fir norrenan kyrtil einfaldan 15pening Rb. 5915 fg. n kyrtill, hvadenten den i sig indbefattede den saakaldte upphlutr eller ikke, iførte man sig altidved at tage den paa sig over Hovedetog lade den falde ned over Legemet,hvorfor den i første Tilfælde altid havdeen höfuðsmátt, og naar man vilde af-føre sig den, skede dette paa en lignendeMaade ved at tage den op over Hove-det: fara í kyrtil Heilag. I, 58831; faraur kyliil Heilag. I, 58831; hann var ígrœnum kyrtli Sturl. II, 1927; eru þær(nl. Kvinderne) í kyrtlum ok draga kyrt-larnir döggslóðina (hvoraf kan sluttes, atKvindernes Kjortler vare sidere end Mæn-denes jvf DWb. V, 8636 fgg, ligesom hosLapperne, se K. Leems Beskrivelse overFinmarkens Lapper S. 851 fg; G. v.Düben om Lappland och Lapparne S. 15622 fg) Gísl. 6725; steypti hann af sérkyrtlinum Flat. II, 43425 (Orkn. 7933);flæst hann or kyrtlinum áðr ok steypiryfir meyna Uno, er þá kól áðr mjökBp. I, 44234. Forholdet var ogsaa idenne Henseende det samme som hosLapperne, hvis tilsvarende Klædnings-stykke beskrives hos Leem l. c. S. 72-74 og G. v. Düben l. c. S. 15535-1569med Pl. 1 og 2, og hvis Yderkjortlergjerne ere hlaðbúnir. Paa enkelte Stederaf Norges Vestland fandtes der i Slut-ningen af forrige eller Begyndelsen afdette Aarhundrede endnu gamle Mænd,som brugte saadanne Kjortler udenpaaSkjorten; jvf Strøms Beskrivelse overSøndmør S. 5533 fg - Jvf. kvenn-kyrtill, námkyrtill, silkikyrtill, skinn-kyrtill, sæikyrtill."},{"a":"kyrtillauss","b":"adj","c":"kyrtillauss, adj. uden at være iført kyrtill,= kyrtilslauss. Heilag. I, 62113; hvertsinn er hann gékk út or húsi sínu, þákom hann kyrtillauss eða skyrtulaussheim, því at hann gaf klæði sín fat-lausum mönnum, er á götu hans urðuHeilag. I, 19025."},{"a":"kyrtilsbúnaðr","b":"m","c":"kyrtilsbúnaðr, m. Besætning af Prydelsertil en kyrtill (jvf möttulsbúnaðr). DN.II, 16531."},{"a":"kyrtilskaut","b":"n","c":"kyrtilskaut, n. = kyrtilsblað? Heilag.II, 6324 (jvf möttulsskaut 63222)."},{"a":"kyrtilsklæði","b":"n","c":"kyrtilsklæði, n. Klæde, Klædesstof (se klæði 3) hvoraf gjøres kyrtill (jvf kyrtla-klæði); skyldi þá launa konungi mjöð-inn ok kyrtilsklæðin fögr Fm. VIII,2244."},{"a":"kyrtilslauss","b":"adj","c":"kyrtilslauss, adj. uden, ikke iført kyrtill,= kyrtillauss. Kgs. 665; Heilag. I,56512. 28824."},{"a":"kyrtilsskaut","b":"n","c":"kyrtilsskaut, n. = kyrtilskaut; ef eldsþurfti við, bar heilagr H. í kyrtilsskautisínu, at klæðinu með öllu ósköddu,af næsta þorpi Heilag. II, 42715."},{"a":"kyrtlaklæði","b":"n pl","c":"kyrtlaklæði, n. pl. Klæde bestemt ellertjenligt til deraf at gjøre kyrtla (jvfkyrtilsklæði). Bp. I, 43416."},{"a":"kýrverð","b":"n","c":"kýrverð, n. Kos Værdi, hvad en Ko erværd; ef maðr skilr sér leigur fyrirkýrverð (som han har tilgode, har atkræve), þá gerir hann okr, nema hannsé kúna lifandi ok kanni sér til handa- ok byggi síðan, ef hann vil JKr.557 &vl 10 (jvf AKr. 2064)."},{"a":"kyssa","b":"v","c":"kyssa, v. (st) kysse, lat. osculari. Hamh.27; Grg. I, 1472. 6; Svarfd. 12 (14230);Fm. VIII, 23222; kyssir Kormakr Stein-gerði tvá kossa heldr óhrapalliga Korm.2244 (5015); margr kyssir á þá hönd, erhann vildi gjarna, at af væri Fm. VIII,2314 (jvf 2434 fg); allir konungar þeir,er í nánd mér ríkja, kyssa á kné mérok lúta mér, nema þú ok Önundr kon-ungr Flat. III, 24537."},{"a":"kyssiligr","b":"adj","c":"kyssiligr, adj. saadan som kan kysses, somman kan finde Behag i at kysse. Fld.III, 34126; Partalop. 336."},{"a":"kytja","b":"f","c":"kytja, f. liden Hytte (af kot); i húskytja."},{"a":"lá","b":"f","c":"lá, f. (N. Pl. lár) 1) Søen, Vandet hvordet skyller op mod Strandbredden; hannhafði snœri um sik hvern dag -, hannhleypr út í lárnar ok bregðr í fiskinn(som fiskimenn havde kastet í flœðar-mál) oðrum enda á snœrinu Finb. 91; er þjónn gyðings kom til sjáfar -, þáþekþi hann, att tré flaut í lánni, okvildi taka Mar. XL16; líki Pompejusköstuðu þeir á sjó, ok reiddi þar ílánni Pr. 23223; jvf Post. 3345. 2) Blod? önd þau né áttu, óð þau néhöfðu, lá né læti né litu góða Vsp. 18(NFkv. 5 a2. 14 a6). 3) Haar? hár heitirlá SE. I, 540. II, 467. 550."},{"a":"láð","b":"n","c":"láð, n. Land, = land? hann kom framá eitt fagrt láð hjá einu stöðuvatniKlm. 716; þat skapa ek honum, athann skal hvárki eiga land né láðFld. III, 3226; þótti Sveinn konungrhafa fyrirgjört landi ok láði Fm. XI,36314."},{"a":"laða","b":"v","c":"laða, v. (að) 1) indbyde; mælti B. við hús-karl -, at hann géngi út ok byðiÞorsteini þar at vera, ef hann værikominn; en ek get, segir hann, athonum þykkir þú eigi ráðandi ok lítitgótt veita megir, ok munu menn mæla,at sá laði hann, er ráðin á Hítd. 5310 jvf5314 under laðord; hann (nl. Þorsteinn)reið þegar norðr til Hofs við annanmann, Broddhelgi var þá átta vetragamall ok lék sér á hlaði úti ok bauðþeim þar at vera; Þ. spurði, hví hannlaðaði gesti, hann kvazt þar allt eigameð afa sínum Þ.hvít. 4417; Geirríðrsparði ekki mat við menn ok létgera skála sínn um þjóðbraut þvera,hún sat á stóli ok laðaði úti gesti, enborð stóð inni jafnan ok matr á Landn.2, 13 (1008). 2) føre; leiði hann (nl. Thomas erkibiskup) yðr ok laði semsína eiginsonu af nálægri dyflizu tilsamlags valdra manna ok eilífra fagn-aða Thom. 49220; hann (nl. Ólafr k.Tryggvason) grundvallaði heilaga krist-ni ok ástundaði með allri goðfýsi ossat kenna guðs boðorð ok laða oss svátil eilífrar fullsælu Flat. I, 51736; þvilíti lærðir menn til þessa háleita herraThomam erkibiskups laðandi hans eptir-dœmi sér til andligrar ömbunar Thom.50336; medens Ordene: es hinn válaðidó, þá var hann laþaþr af englom ífaþm Abrahams Leif. 375 ere en Gjen-givelse af lat. factum est autem, utmoreretur mendicus et portaretur abangelis in sinum Abrahæ Luc. 16, 22(Gregorii m. in Evangelia libri duohomiliarum S. 1651 E. 1656 C.), hederdet derimod Leif. 393: enn válaði vasleiddr (= lat. ductus Greg. hom. S. 1653 D) af englom í faþm Abrahe. 3) laðast, v. r. samles; löðuðust þauöll saman með skemtan ok gleði þessirungu menn (dvs. Mennesker) Vígl. 5719;nú gengr mart manna undan þér oklaðast allir til Broddhelga Vápnf. 1924."},{"a":"laðaðsmaðr","b":"m","c":"laðaðsmaðr, m.? kom honum ekki á óvartþessi atburðr af því, at hann var honumkunnastr, ok beið hann af því sem lað-aðsmaðr hans jarteina Bp. I, 3032."},{"a":"laðan","b":"f","c":"laðan, f. Indbydelse (jvf laðorð); annarrpsalmr - jarteignir lauðun til trúarheiðinna þjóda Messusk. 1714."},{"a":"laðarverð","b":"n","c":"laðarverð, n. = lóðarverð. DN. IV,61314. V, 38812. 38810. 15."},{"a":"láðmaðr","b":"m","c":"láðmaðr, m.? Fm. XI, 31317 og &vl 4,= leiðmaðr Fm. XI, 313 &vl 10."},{"a":"laðorð","b":"n","c":"laðorð, n. Indbydelse; Þorsteinn kvaðsteigi at honum mundu laðorð þiggja,ok bað hann bjóda sér, er ráðin áttiHítd. 5314 jvf 5310 under laða; jvfHeilag. I, 37834. II, 4481."},{"a":"laðrúnn","b":"m","c":"laðrúnn, m. Røver, lat. latro, = latrónn(Alex. 6826); laðrúnar ok portlífismenn(= ribbaldar ok saurlífismenn L. 23)Post. 5040; jvf 90916. 35 fg "},{"a":"læ","b":"n","c":"læ, n. Skade, Ødelæggelse; hverir hefðilopt allt lævi blandit Vsp. 29 (NFkv. 5 a17); Surtr ferr sunnan með sviga læviVsp. 51 (NFkv. 9 b4); þat (nl. tré)biðja mun þér læs hvers á liðu Hm.137 (136); löng eru lýða læ Sigrdrif. 2."},{"a":"læblandinn","b":"adj","c":"læblandinn, adj. fordærvelig, ødelæggende; hugða ek pik - læblöndnum hjör leggjamik í gegnum Guðr. 2, 37."},{"a":"lægð","b":"f","c":"lægð, f. 1) lav Stilling eller Beliggenhed,lavtliggende Sted, Fordybning i Land-skabet; man vatn þó dynja um farvegþenna, svá at fylli lægðir allar ok grafarStj. 61111; leyniligar lægðir (= lat.inferiorum occulta S. 12930) Kgs. 13223;þeir horfuðu frá bardaganum í einalægð Mag.* 14618; lét hest sínn í lægðeina Vígagl. S. 1002. 2) Ringhed, Uan-selighed; því meirr sem maðr neigist tillægðar í lítillæti, því meira stoðarhonum þat til hæðar (= lat. quantumhumilitate inclinatur cor ad ima, tan-tum proficit in excelso) Hom. 167. 25;lægð ok meginleysi yðars átrúnaðarbirtir guð í þessu Barl. 16925. 3) For-nedrelse, = læging; þú skiptir krásumí fátœkt með viljanligri lægð þar, erfyrr hafðir þú heimsins blíðing okvirðing ok upphafning Heilag. II, 65619;kemr þér ei til minnis - þat, er sagðivárr herra J. Kr., at hverr, er siklægir, mun upp hefjast? hverja minkanmátti hinn œzti biskup sér til lægðarok lítillætis meiri inn leiða, en þessiframdi upp á sjalfan sik? - því skolunú framkæmast meðr honum grœðaransorð, at hann hefist upp af sínni lægðPost. 4697. 11; jvf Bp. II, 4211."},{"a":"lægi","b":"n","c":"lægi, n. 1) Sted, hvor Fartøier, Skibeligge fortøiede; í þat mund róa viking-arnir at lægi Flóam. 26 (1519); sjáþeir, at skip rennr á lægit Thom. 42625;leggja (nl. skipi, se Fm. VI, 21915) ílægi Herv. 3288; Flóam. 24 (1485);Fm. VI, 1719; jvf skipit lagði til lægisFm. VI, 12023; sigldu inn eptir Þránd-heimi til Niðaróss ok lágu þar í lægiok skipuðu upp Gunl. 5 (21717); þater ofvirðing, at göfgir menn leggi orlægi fyrir oss Fm. VI, 1734; með þvíat þeir vilja eigi or læginu leggjaFm. VI, 21924; höggvi festarnar okláti slá skipunum or læginu Fm. VI,21929; var þá dregin upp grunnfœriþeirra, ok reru þessir fyrir skipinu okfluttu þá í gótt lægi Flat. I, 30733 (jvfFrs. 9225); jvf bryggjulægi, konungs-lægi, skipalægi. 2) Leilighed, føieligtVeir til en Søreise (jvf Krók. 2114 under liggja 9); lagði á fyrir þeim andviðriok gaf þeim ekki lægi út or firðinumFbr. 1319 (jvf Flat. II, 9814 fg)."},{"a":"læging","b":"f","c":"læging, f. Fornedrelse, Ydmygelse, = lægð3. Fm. VI, 22018; Vígagl. 644; er þatmeiri virðing at aukast af lítlum efnum,en at hefjast hátt ok setjast meðlægingu Vatsd. 7 (1317)."},{"a":"lægja","b":"v","c":"lægja, v. (gð) 1) gjøre lavere, sætte i en lavere Stilling; kastaði hann at Beverssínum járnvöl, en hann lægði sik (dvs.bøiede, bukkede sig) undan, ok kom ekki(nl. járnvölrinn) á hann Bev. 23621; sól-skin snæ lægir Heið. 33 (3815); hann sá,at menn hans hafði lægt (= látit sígase OH. 18219) seglin ok biðu hans Flat.I, 4792; jvf Flat. II, 30938, hvor dog lægja er feilagtigt for leggja OH. 18226;Ólafr bað þá menn sína minka siglingok lægja seglin, ok er þat var gert,sýndist víkingum, at þá drœgi svá snögtundan, at náliga vatnaði seglin Flat.II, 1536; upers. lægir e-t: nú lægirseglin þeirra ok draga þeir undan ossOH. 18222 jvf 19 (Flat. II, 30835 jvf 32 fg);þótti mörgum mönnum verra úti þegarer sólina lægði (mods. sól gengr háttKgs. 4612), en er á leið sumarit -,máttu menn þá aldri í friði úti veraþegar er sól settist Eb. 34 (615); landlægir dvs. Landet bliver lavere; er Ó. kon-ungr ferr vestr til landsins ok um kjölok sótti þar vestr af fjallinu, svá at landlægði vestr at sjá (hvor der er Tale omLandets naturlige Beskaffenhed eller Hæld- ning mod Vest) Flat. II, 32918 (jvf OH.20215); þeir sigldu út af Króksfjarðar-heiði svá, at lönd lægði (hvor der erTale om den tilsyneladende Synken, somer en Følge af den forøgede Afstand ligesom i Udtrykket vatnar landit Flat.I, 43120. II, 26920; jvf Fm. VI, 3795);Aa. (Hauksbók) 27110. 2) dæmpe, bero- lige, stille; höfin tóku at lægja stormasína Kgs. 516; tók at lægja veðrit Nj.84 (1249), jvf Eg. 27 (568); íllviðrit tók þáat lægja Fbr. 1429; hét Þ. þá á Krist,at veðrit skyldi lægja Sturl. II, 487;vindar lægðust Bp. I, 1241; þegar umvárit, er sjó tók at lægja Eg. 33 (6630);veðr var hvasst, en brim á landit -;en er veðrit tók minka ok lægja brim,þá - Eg. 23 (4431); þegar er skipinrendu á boðana, þá lægðust þeir okféllu niðr Fm. X, 32429, jvf Flat. I, 45128;OT. 4221; af hans tilkvámu lægðistharkit Fm. IX, 41411; hafa þat kentenir vitrustu menn, at lægja skuli öllvandræði, en œsa eigi Sturl. I, 9018; allrlandslýðr syrgði hann (nl. Harald kon-ung) viltan, en þessa villu at lægja komtil læknar (læknanar Ágr. 612) Þor-leifr spaki Fris. 5226 (Hkr. 6710 fg); þatþótti mér makligast, at vápn þeirralægði ofmetnað þeirra ok dramb Heið.23 (34114); skyndum til, at vér mættimfá hœgt ok lægt reiði guða várra -,freistum svá at minka ok lægja reiðiþeirra Barl. 11210 fg; þá er nóttin líðrok dagr nálgast, þá tekr þetta ljós(nl. norðrljós) at lægjast Kgs. 479. 3) forringe, fornedre, ydmyge; heldr enek léta yðra tign svá mjök lægjast, atek biða yðarrar tilkomu í herbyrgimínu (istedetfor at koma skjótliga tilyðars fundar) Barl. 1025; jvf Vatsd. 31(528); (hann) drap þá, er í móti honumvóru, eða rak þá or landi eðr lægðiþá annan veg Flat. I, 5753; aldrigiværim vér frelstir, ef hann hefði eigilægt sínn guðdóm ok tekit á sik várnmanndóm Barl. 1689; lægja sik ellerlægjast dvs. fornedre sig, ydmyge sig: hinnnýji Adam - lægði sik (mods. hóf sikupp í ofmetnað L. 19) ok tók mannslíkam á sik Hom. 7221; sá yðar er siklægir svá sem sveinn sjá, sá mun mestrverða í ríki himna Hom. 8330 (Matth. 18, 4); lægjast ok lítillætast Stj. 2334."},{"a":"lægja","b":"v","c":"lægja, v. (gð) = leggja at, leggja í lægi(eller = lægja segl?); þar er ok kaup-manna lægi, ef byrfall verðr, hvárt þeirsigla út eða inn; herra electus segir,at hann vill at leggja; kaupmenn kastaí mót ok kalla úfœrt at únýta svávænan byr; herra G. svarar: -; kaup-menn treysta nú eigi at halda viðhann -; fyrir þá sök lægja þeir okleggjast með akkeri Bp. II, 484; afBjörgvin kemst hann þegar í Þrœndafarok lægja eigi fyrr (en) við Agðanes;næsta kveld fyrir Jóns messu baptistekoma þeir undir Holm Bp. II, 12410;sjá þeir at skip rennr í lægit -, okþegar sem skiparar hafa lægt ok umbúizt, eru þeir spurðir - Thom. 42626."},{"a":"lægjarn","b":"adj","c":"lægjarn, adj. tilbøielig til at skade (jvfskœðr, læblandinn) Vsp. 38 (NFkv.6 b17. 15 b33)."},{"a":"lægr","b":"adj","c":"lægr, adj. af saadan Beskaffenhed at en kan ligge; lík hvert skal til kirkju fœraþat, er at kirkju á lægt Grg. I, 728.1128 (Grág. 75. 144); jvf kirkjulægr;med anden Betydning i fjarlægr, ná-lægr, útlægr, viðrlægr."},{"a":"lækidómr","b":"m","c":"lækidómr, m. Lægedom, Lægemiddel, =læknidómr, læknisdómr (ags. læcedomWright-Wülcker 1, 3126. 37414. 48733.52416). Mar. 81433. 113733; Post. 47219.66037; föðurlig ástúð - bar öllum liknok lækidóm í hvers kyns nauðsynjumPost. 48634; segir hón sínn lækidómhonum ekki gagnast, ef hann leynirnökkurri höfuðsynd Mar. 111518."},{"a":"lækjarrás","b":"f","c":"lækjarrás, f. Bækkeløb, = lœkjarfall, jvflœkjarfar; fór hann þá í brott paðanok kom fram í engidal nökkurum - -ok bygði þar við eina lœkjarrás (&vlbekkjarrás eðr for), í hverja er einnfors, sá sem þar var nær, féll á nökk-urum tímum, en stundum eigi (= lat.habitavit juxta alveum, þér quem tor-rens quandoque influebat Hist. schol. 7323) Stj. 16310."},{"a":"lækn","b":"f","c":"lækn, f. = læknan, lækning. Fris. 5226(Hkr. 6710 fg); se under lægja I, 2."},{"a":"lækna","b":"v","c":"lækna, v. (að) læge, helbrede (ght. lachinôn,lachinun Graff II, 10144 fgg; lâhhi GraffII, 10113; mht. lachenen Mhd. Wb. I,9254; jvf lachsnen, lachsnerei DWb. VI, 31 fg); Ástríð læknaði hann meðmikilli virkt til þess, er hann varheill Fm. X, 37010 (jvf lét hón grœðahann OT. 6239); Þorkell hefir sár, okgrœðir hann engi -, nú vil ek -, atþú farir at lækna hann Vápnf. 2918;sem menn leituðu at lækna hana þaraf (nl. af þeim stórum höggum) Mar.12049 jvf 8; optliga verðr sárin sárt atlækna Alex. 9921; fig. hann hirti lög-brotin en læknaði mannkostinn Post.48019; lækn þú sár andar minnarHomil. 19422; hann - læknaði ráðþeirra manna, er þess þurftu ok á hansfund kómu Bp. I, 7412; ek em sá maðr,er lækna kann menn með orðum; efmanni verðr misboðit með úsannumeða rangum orðum, þá skal ek þettameð hófligum kenningum lækna svá,at þeim skal eigi mein at þvísa verða,er því (h)líter, sem ek legg til meðhonum Barl. 916. 18."},{"a":"læknan","b":"f","c":"læknan, f. Helbredelse, = lækn, lækning 1;Fm. X, 37922 (Ágr. 611), se under lægja I, 2."},{"a":"læknanligr","b":"adj","c":"læknanligr, adj. som har lægende Egenskab, Vilje eller Evne; framdi hann engantíma sítt vald með grimd nökkurri,heldr með gróðrsamri ást ok læknan-ligu hjarta Heilag. II, 8137."},{"a":"læknari","b":"m","c":"læknari, m. Læge, = læknir Bp. I, 2943;Ridd. 17410."},{"a":"læknidómr","b":"m","c":"læknidómr, m. = lækidómr. Mar. 65527.6562. 113113. 12005; Bp. II, 2523. 3610."},{"a":"lækning","b":"f","c":"lækning, f. (ght. lachenunga Graff II, 1026) 1) Lægebehandling, Helbredelse; hér erHöskuldr - ok hefir fengit á sér sármörg, ok mun hann nú þurfa lækningarNj. 99 (1542); hann var þá fluttr tillækningar (= Vulg. ut curaretur) íborg Jezrael Stj. 6256 (2 Kong. 8, 29);hugsar þegar með sér, at hann skalflytja falkann til lækningar hinum sælaThomasi erkibiskupi, því at hann var núfrægastr læknir í öllu Englandi Thom. 47912; S. var fœrðr til lækningar þeimmanni, er Þorbjörn hét, ok varð eigigrœddr fyrr, en Rafn grœddi hannBp. I, 65217 jvf 12; Hallr - var at lækn-ingu (dvs. under Lægebehandling) at Hváliþar til, er hann var heill Sturl. I, 5523;jvf Sturl. I, 4833; vildi hann launa Grólækningina SE. I, 27621. 2) Lægemiddel; ef þat (nl. reykelsi) er temprat viðmjólk ok við lagt, þá er þat lækningPr. 4734; dróttning segir, at hón kunniþar öngar lækningar til leggja OH.19626. 32 (Flat. II, 32232. 36); (bóndi) leitareftir við hana, hvesso opt er sjá bardagikom at henni, eða nökkur lækning værihenni til bóta; hón sagði -, ok engarlækningar kvað hón sér at haldi komaOHm. 1167 fg (Flat. II, 38933. 35. 19). 3) =lækningaríþrótt; svá kom lækning afguðs miskunn fyrsta sinni í kyn Bárðarsvarta Bp. I, 6406."},{"a":"lækningarbragð","b":"n","c":"lækningarbragð, n. Lægemiddel, = læknis-bragð, lækning 2; Hreiðarr var lengisjúkr ok lagði konungr þar til mörglækningarbrögð Fm. VIII, 44315 jvfOH. 196 under lækning 2."},{"a":"lækningaríþrótt","b":"f","c":"lækningaríþrótt, f. Lægekunst, = lækning3; hann kom til þess at grœða Tobiamsvá sem með lækningaríþrótt Hom. 17710."},{"a":"lækningarkaup","b":"n","c":"lækningarkaup, n. Betaling, Løn, Godt-gjørelse for udført Lægebehandling Gul. 18511."},{"a":"lækningarlyf","b":"n","c":"lækningarlyf, n. Lægemiddel, = læknings-lyf, læknislyf. Stat. 24534; Post. 66032;Heilag. I, 1088; eigi af helisamligumsmyrslum né nökkurum öðrum lækn-ingarlyfum Stj. 27219."},{"a":"lækningartól","b":"n","c":"lækningartól, n. hvad Lægen bruger tilUdøvelsen af sin Kunst. Heilag. I, 38328."},{"a":"lækningslyf","b":"n","c":"lækningslyf, n. = lækningarlyf; góðsmyrsl ok lækningslyf Fld. III, 17417."},{"a":"læknir","b":"m","c":"læknir, m. (ght. lachanarra Graff II, 1028)Læge, Person som giver sig af med at helbrede syge eller saarede. Sigrdrif. 11;OH. 17620. 19627 (Flat. II, 30225. 322);Bp. I, 63918. 6402 (Sturl. II, 27518. 2764);Sturl. II, 13311; Post. 66012; Heilag. I,38323; þótti læknirinn alls hugar góðrHeilag. I, 38330; læknir góðr ok at-görðamaðr at meinum manna Sturl. I,30130; hann var læknir mikill Sturl. II,3211; om kvindelig Læge, der efter Slagetpaa Stiklestad batt um sár manna, se OH. 22229. 2232. 8 fgg (Flat. II, 36331 fgg. 3645; Fbr. 11010. 22); jvf Þorvarðr læknirVápnf. 2226; Hildigunnr læknir Nj.57 (892); Helgi læknir DN. II, 8412;Rannogh læknir DN. III, 1886."},{"a":"læknisbragð","b":"n","c":"læknisbragð, n. = lækningarbragð. Æf. 6333."},{"a":"læknisdómr","b":"m","c":"læknisdómr, m. 1) Lægekunst, = læknis-kunnasta, lækningaríþrótt. Barl. 1734. 2) Lægemiddel, = lækidómr, læknidómr.Stj. 9332; Post. 66010."},{"a":"læknisfingr","b":"m","c":"læknisfingr, m. Ringfinger, den Lillefingeren nærmeste Finger (ags. læcefinger = me-dicus Wright-Wülcker I, 3072. 4487; jvfmedicus vel annularis = goldfinger, au-ricularis = læcefinger Wright-WülckerI, 15836 fg; eng. lecheman Halliwellpopular rhymes and nusery tales (Lon-don 1849) S. 203; lat. digitus medicusPlinii Hist. natur. 30, 34; digitusmedicalis Macrobii Saturnal. lib. 7 cap.13, § 7 fg); sagði hann, at fyrir þáskynsemi skyldi gull (nl. fingrgull)berast á hinum fjórða fingri, þeim semlæknisfingr heitir (lat. quem medicumvocant Hist. schol. 8915) næstr hinumminnsta, honum til skrauts ok fegrðar,at hann væri öllum þeim öðrum fyrirþat enn mætari ok tignari, at ein æðrliggi af honum allt til hjartans (jvfMacrob. l. c.) Stj. 19116-19 (Hist. schol. 898-11)."},{"a":"læknisgras","b":"n","c":"læknisgras, n. Groblad, Lægeblad, Veibred (lat. plantago major Aasen 469 a23 fgg;Rietz 419 b38; plantago latifolia StrømsBeskrivelse over Søndmør I, 1148 fgg;ags. læcewyrt = quinguenervia Wright-Wülcker I, 27124, men = plantago lan-ceolata Bosw.2 I, 60819 fgg); við orms-bit tak lög af læknisgrasi ok oleo oksalt ok gef honum at drekka, þat hrindreitri or Pr. 47010; við spenbolga taklæknisgras ok bitt við Pr. 47111."},{"a":"læknishendr","b":"f pl","c":"læknishendr, f. pl. Hænder ved hvis Be-rørelse syge blive helbredede; mál okmannvit gefit okkr mœrum tveim oklæknis hendr, meðan lifum Sigrdrif. 4; var þá (nl. da Olaf den hellige fór höndum um kverkr sveininum okþuklaði sullinum mjök lengi til þess,er sveinninn hrœrði munninn) fyrst áþannig (dvs. þann veg) virt, sem Ólafrkonungr hefði svá miklar (= góðarHeilag. II, 16315) læknishendr, sem mælter of þá menn, er mjök er sú íþróttlögð, at þeir hafi góðar hendr; en síðaner jartegnagerð hans varð alkunnig,þá var tekit fyrir sanna jartegn OH.1974 (Flat. II, 3238); jvf skaltu veragóðr handa þínna, ef sjúkir menn þurfaeðr sárir, af því at þér mun þess auðitverða, at betra mun batna við, þat erþú tekr á Heilag. I, 2967; tók líkamrhennar allr at styrkjast, svá sem hannfór höndum um, unz hón reis upp heilHeilag. I, 56114 fg (61423); bið ek þikat þú freistar, ef hann (nl. guð) lofar,at líkama mínum verðr nökkur hjalp atþínum höndum - -; þess nýt ek at þín,konungsdóttir! at þú hefir alls kostargóða hönd á mik lagt Ridd. 1769. 18513;se S. 184 b33 fgg. vf. DM3 110428 fgg;Bartsch Germania XVI, 2665 fgg"},{"a":"lækniskunnasta","b":"f","c":"lækniskunnasta, f. Lægekunst, = lækningar-íþrótt, læknisdómr 1, lækning 3. Str.5522."},{"a":"læknislyf","b":"n","c":"læknislyf, n. = lækningarlyf. Post. 66040.73211."},{"a":"læmeginn","b":"adj","c":"læmeginn, adj. svag; þat sama ský hafðilítit ljós læmegit (= lat. tenuemet insufficientem lucem) Stj. 1617 (Hist.schol. 831)."},{"a":"læmingr","b":"m","c":"læmingr, m. = lómundr (se dette Ord); dreymir hann, at fuglar kœmi í húsit,er læmingar heita, þeir eru meiri enrjúpkerar Gísl. 6730; jvf dreymir hannþegar, at fuglar 2 koma á húsit okhjöggust at í læmingi, þeir vóru heldrmeiri en rjúpkerar ok létu heldr ílliligaGísl. 1554."},{"a":"lær","b":"n","c":"lær, n. Laar a) paa Menneske: Vígagl.22112; Didr. 32929; Vatsd. 33 (5317);Kolr leggr til hans (nl. Kolskeggs)spjóti, ok kom lagit í lærit útan fótarok gékk í gegnum; Kolskeggr brástvið fast ok óð at honum ok hjó meðsaxinu á lærit ok undan fótinn Nj. 63(9712. 14); snerist hón (nl. öxin) flöt okstökk - á fót Grettis hinn hœgra fyrirofan kné -; G. segir, at honum görðistíllt í fœtinum -; verkinn tók at vaxaí skeinunni svá, at blés upp fótinn, oklærit tók þá at grafa bæði uppi okniðri; - var lærit allt grafit uppat smáþörmum Grett. 17823 fg. 1799 fg.18119 fg. 1866; fótrinn fyrir ofan öklavar svá digr ok þrútinn sem konu lærNj. 136 (2196); b) paa Dyr: skaut log-brandinum á lær galtans, ok brotnuðubáðir lærleggirnir Þorskf. 6021; leggrupp - lær oxans 2 ok báða bóganaSE. I, 2103; lær af þrévetrum uxa OHm.7713; eigi skal þat skera á helgumdögum, er hengi meðal hurðása; þó ateitt lær hengi uppi, þá skal bœta dag-ríki fyrir Borg. I, 1429."},{"a":"læra","b":"v","c":"læra, v. (rð) undervise, oplære, lat. docere(jvf kenna 4). Leif. 3114. 352. 442;hefi ek lært þik - góðum kenningumStr. 207; láta læra prestling til kirkjusínnar Grg. I, 1720 (Grág. 2023); þurfumenn sik áðr vel at læra til slíkrahluta Kgs. 8617; vel lærðr til vápnaok riddaraskaps Kgs. 857; jvf 8418;þeirra (nl. postolanna) kenningar lærðuoss til miskunnar guðs Homil. 1528, jvfHeilag. II, 19314; V. konungr - létlæra hann á vígfimi ok riddaraskapFm. I, 971; lærðo hann at list okkurteisi - ok vígfimi Flat. I, 897;engill guðs vitraðist honum ok lærðihann - af þeim lutum, sem - Stj.10410; ef þér þykkir nökkut undir atvera vel lærðr af þessari íþrótt Kgs.8425; nema hjarta heyrandans læriskaf helgum anda Leif. 315; verði sáníðingr, er lærist at (&vl af) þér, heldrætla ek, at ek sé þínn meistari Klm.4444; vér höfum þá rœðu í munni, erhelzt lærir þat, hversu - Kgs. 8634."},{"a":"lærdómr","b":"m","c":"lærdómr, m. 1) Kundskab, Indsigt, = kunn-átta 1; réðust þau mœðgin - undirhönd Eyjolfi prest S., er bæði hafðihöfdingskap mikinn ok lærdóm góðanBp. I, 9025; hann sá þá mjök vanfœratil bæði sakir lítils lærdóms ok - Bp.I, 10726. 2) Troldkyndighed, = kunn-átta 2, fjölkyngi; hón fór með lær-dóms prettum ok vélom stjörnubókartil Frakklands ok kom svá í kongs-höllina, at engi maðr sá hana, en hónsá alla menn Partalop. 27 (jvf klerk-dómr 213). 3) geistlig Stand; er á (nl.skildinum) markaðr kross með líkneskjudróttins várs, þat merkir lærdóm þínnBp. I, 830 (Flat. I, 11519). 4) Geistlig-heden, Clerus, Cleresiet, = lærðir menn;öfundarmenn lærdómsins Bp. I, 7246;honum þótti leikdómrinn meira áhaldhafa á kirkjunum en lærdómrinn Bp.I, 75010; hafa þeir gört þessa skipan okforboð sín á millim móti biskupenomok lærdómenom DN. III, 9612 jvf 17; meðsamþykt biskupanna ok tilstuðning lær-dómsins DN. VIII, 799."},{"a":"lærdómsíþrótt","b":"f","c":"lærdómsíþrótt, f. Gjerning, hvortil derudkræves, hvorved der udvises Lærdom. Mar. 10768 jvf 10."},{"a":"lærdómslist","b":"f","c":"lærdómslist, f. Lærdomsfag. Heilag. I,37938."},{"a":"lærdómsmaðr","b":"m","c":"lærdómsmaðr, m. Person som er oplærti og besidder de for Medlemmerne afden geistlige Stand fornødne Kundskaber; þriði var prestr, er Páll hét, lærdóms-maðr mikill ok hinn mesti búþegn Bp.I, 9830."},{"a":"lærðr","b":"adj","c":"lærðr, adj. eg. Præt. Part. af læra; vellærðr þegar á unga aldri Bp. I, 12720,men dernæst brugt som Adj. til at be- tegne en Person som vel oplært i de forGeistligheden fornødne Kundskaber, hvor-for lærðir menn dvs. de til Geistlighedenhørende Personer: þetta mál var görtmeð ráði Æ. erkibiskups ok annarravitra manna bæði lærðra ok úlærðraDN. VIII, 212 jvf 1 fg 24; lærðir ok úlærðirAnecd. 719 (1511); lærðr maðr DN. I,92 (8527); þeim lærðum mönnum, er þar(nl. í Maríu kirkju í Osló) þjóna guðiok hinni helgu Maríu DN. I, 9215 jvf 4;K. af Tautru ok A. í Holmi - sendaallum lærðum ok leikmönnum þeim,sem - DN. III, 552 jvf 461; lærðirmenn ok lögmenn Grág. 40411. 40510;B. með guðs miskunn erkibiskupsemniok allir kórsbrœðr í Niðarósi sendaallum lærðum mönnum í erkibiskups-dóminum q. g. ok sína; vér viljumyðr kunnigt gera um þat hark, er varðmeðal lærðra manna ok predikara DN.I, 592. 5 jvf 7 fg 16. Ved lærðir menn Stj.32211. 14 maa forstaaes Leviterne."},{"a":"læridómr","b":"m","c":"læridómr, m. 1) Lære, = læring 2, kenn-ing; heldr heilög kirkja þat staðfastligasatt í sínum kenningum ok læridómiStj. 1434. 2) Kundskab, Indsigt; komN. risi sunarson Chams til hans atnema af honum vizku ok læridóm Stj.6426."},{"a":"læridóttir","b":"f","c":"læridóttir, f. kvindelig Discipel, = lærimær(jvf lærisonr, lærisveinn). Stj. 15737."},{"a":"lærifaðir","b":"m","c":"lærifaðir, m. Lærer, Læremester (jvf læri-móðir, lærisveinn). Heilag. I, 6512.18124. 30. 18411; Alex. 1647; Kgs. 7015.1758; Anecd. 323 (327); Post. 9630; Mar.107632; inn iðrí lærifaðer kenner sumomandliga þat, er kennimaðr minner áalla saman Leif. 3111."},{"a":"lærimær","b":"f","c":"lærimær, f. = læridóttir (jvf lærisveinn).Leif. 465. 20 (jvf 8821); Stj. 1588."},{"a":"lærimeistari","b":"m","c":"lærimeistari, m. d. s.; hans fóstri oklærimeistari Clar. III41."},{"a":"lærimóðir","b":"f","c":"lærimóðir, f. Lærerinde (jvf lærifaðir, læri-dóttir). Leif. 4618. 27. 31; Heilag. I, 8821.18411. 67733; Flov. 15218 fg"},{"a":"læring","b":"f","c":"læring, f. Undervisning, Oplærelse, Oplæ-ring Heilag. II, 3482; ero nökkurirþeir, er lærast af helgum anda, ok hafaþeir ráðning ens inra læriföður, þvíat þeir hafa eigi ena ytri læring afmönnum Heilag. I, 18128; sjölf orþguþs stoþa eigi til læringar, ef heilagrandi lærir menn eigi Leif. 3116; heilagrAugustinus er hinn fjórði doctor heim-inum til læringar - valdr ok vígðrPost. 50331; lofsamlig læring Heilag.II, 3481 fg jvf 34732. 3902 jvf 25; er hannvar á náfs (dvs. náms) aldri, þá varhann til læringar settr at nema spekiok mælsku ok allan kristinn fróðleikHeilag. I, 2317 (Pr. 4394); var sváhonum hlýðinn sem honum í bernskutil læringar seldr Post. 6319 jvf Ísl. 9;Heilag. I, 20022 (Leif. 17330); II, 3454jvf 34435; þat er ok þar, er móðir gefrsyni sínom - til fóstrs eða læringarGrág. 6424 (Grg. I, 22020). 2) hvad derlæres, Lære, = læridómr 2, kenning 5;til þess, at með því sama veldi skoloþeir gæta kenningar heilagrar kirkjuok læringar kristni (= lat. ut pereandem potestatem disciplinam eccle-siasticam muniant) Anecd. 1012 (1114);risu í móte honum margir - géngomóte guðs boðorðum af öllu afle oksvívirðu hans hælgu læring Hom. 14713."},{"a":"læringarorð","b":"n","c":"læringarorð, n. Ord hvorved der meddelesUndervisning, hvoraf man kan eller skallære noget, = kenningarorð. Post. 49115."},{"a":"lærisonr","b":"m","c":"lærisonr, m. mandlig Discipel, = læri-sveinn (jvf læridóttir). Bp. I, 90739."},{"a":"lærisveinatala","b":"f","c":"lærisveinatala, f. Discipeltal; tók at vaxalærisveinatala Krists Post. 3218."},{"a":"lærisveinn","b":"m","c":"lærisveinn, m. mandlig Discipel. Landsl. 2, 17; Heilag. I, 18412. 55821; Bp. I,23634. 24024. 68113; Barl. 2823; Flat.I, 11512 fg"},{"a":"lærleggr","b":"m","c":"lærleggr, m. 1) Laarets Benpibe, Laarben; Þ. son búanda hélt á lærlegg hafrsinsok spretti á knífi sínum ok braut tilmergjar SE. I, 14216; honum þótti semherra B. hefði í sundr brotit sínn lær-legg Bev. 25810; skaut logbrandinumá lær galtanum ok brotnuðu báðirlærleggirnir Þorskf. 6022. 2) Benetmellem Knæ og Hofte; tóku fótleggirhans ok lærleggir at skjalfa Heilag. I,53811; spruttu járnin af hans lærlegg-jum Heilag. I, 54828; leysti hann sik orfestinni ok lét fallast til jarðar, þatfall varð svá mikit, at kostaði lærlegghans, gékk hann jafnan haltr síðanFm. IX, 21916, jvf 326."},{"a":"læsa","b":"v","c":"læsa, v. (st) 1) tillukke, tillaase (et Rumeller Gjemme hvori noget indesluttes,hvoraf noget omgives), = lykja 1; medDat. sendi hann at læsa kirkjunni Sturl.I, 23222 jvf 22226; kirkjur vóru allarlæstar Fm. VIII, 32913; ero á vettino(nl. skrínsins) lamar á bak en hesporfyrir ok þar læst með lukli OH. 23526;jvf Flat. II, 37836; Heilag. II, 17413;gékk hann til skríns hins heilaga Ó.konungs ok lauk upp ok klipti neglhans ok hár, læsti síðan skríninu okkastaði lyklunum út á Nið Fm. VI,4025; síðan géngu þau til svefns oklæsti hón þegar loftinu innan Nj. 3(72); var (daa"},{"a":"læti","b":"n","c":"læti, n. 1) Lyd, = lát 1 (jvf láta 7); lætier tvennt, læti heitir rödd SE. I, 54413;nú eru eigi þau læti eða hljóð eðaraddir, at eigi muni þat allt finnast ígammanum SE. II, 583; konungr höggrþá hendr af margýgi, en hón kveðrvið svá hátt ok öskurliga, at slík lætiþóttist konungrinn eingi heyrt hafaFlat. II, 2635; þetta eru trölls læti -,en eigi annars kvikendis Eb. 63 (11614);vóru þar varðveittir í böndum hinirherteknir menn, ok var þangat at heyraóp ok veinan -; Egill Hallsson rœðirvið Tófa -: þetta eru íll læti okhörmulig, er menn þessir hafa Flat.II, 14332. 2) Maade at te sig paa, Ad-ferð, Bevægelse, = lát 2 (jvf láta 10);lit hefir þú Gunnars ok læti hans,mælsku þína ok meginhyggjur Sig. I,39; læti heitir œði SE. I, 54413; íllalíkar oss læti þín El. 228; nú semhann grét meðr ópi miklu ok öðrumsínum (&vl íllum) lætum Stj. 16735;hirtu (dvs. hirð þú) eigi um læti þeirrakotkarla Vatsd. 19 (3220); hans atferðsýndist þeim eptir því vera, bæði handalæti ok fóta, sem þess manns, er í sjósvimr Kgs. 284. 3) = eptirlæti? vérhöfum mikit læti af þeim þegit okfagra þjónan Flov. 16115. - læti fore-kommer som sidste Halvdel af blíðlæti,eptirlæti, lítillæti, mikillæti, ranglæti,stórlæti, tillæti, yfirlæti."},{"a":"lævirki","b":"m","c":"lævirki, m. Lærke, lat. alauda (gsv. lærchiaRydqv. V, 15; ags. lauerce Wright-Wülcker I, 13128. 31832; ght. leraha,leriha, lercha Graff II, 245; mht. ognht. lerche Mhd. Wb. I, 965 a26 fgg; DWb.VI, 759) SE. II, 48219."},{"a":"lævísi","b":"f","c":"lævísi, f. Underfundighed, Kløgt som harandres Skade til sit Øiemed. Pamfil. 1405. 15; Loki hafði þat gert til lævísiat klippa hár allt af Sif SE. I, 34012;lævísi lýtr bæði upphaf ok enda Pamfil. 1388; lævísi allra hluta nemsk meðvenju Pamfil. 1358."},{"a":"lævísliga","b":"adv","c":"lævísliga, adv. med Falskhed eller ondskabs-fuld Underfundighed. Pamfil. 13323."},{"a":"lævíss","b":"adj","c":"lævíss, adj. underfundig, træsk, kløgtig i attilføie andre Skade. Hým. 37; Lok. 35;Gróg. 3; hann (nl. Loki) hafði framyfir aðra menn vizku þá, er slœgðheitir, hann var mjök kyndugr þegará unga aldri, því var hann kallaðrLoki lævíss Flat. I, 27530 (Fld. I, 39226)."},{"a":"lafa","b":"v","c":"lafa, v. (fð) 1) hænge fast ved en Gjen-stand; hjó E. á þumalfingrinn á hon-um, ok loddi köggullinn á sinunum -;Þorvarði hrumdi sárit, ok vildi snaraaf sér fingrinn, þá mælti Oddi: lát lafaLjósv. 24125. 132; kom (nl. höggit) á fótinnvið öklat (öklann L. 37) ok tók af svá,at lafði við Sturl. I, 25615; betra munhenni (nl. Oddnýju) þetta (nl. höfuðBjarnar) þykkja, en þat hit lítla okvesalliga, er lafir á þínum halsi Hítd.6820; allir kveljarar mœddust svá, atþeim löfðu hendr um síður Heilag. II,32233 jvf 4093. 2) forholde sig uvirk-som, hengive sig til Ørkesløshed? þikkimér, sem ekki torfœri sé á leið mínni,þótt þú lafir á stigum Vatsd. 19 (3216)."},{"a":"láfadyrr","b":"f pl","c":"láfadyrr, f. pl. Laavedør, Dør hvorigjen-nem man kommer ind i Laaven ellerLoen. DN. VI, 8433. 44."},{"a":"láfaeldr","b":"m","c":"láfaeldr, m. Ild som bruges paa Laaveneller Loen under Tærskningen. Landsl.7, 274."},{"a":"láfafili","b":"n","c":"láfafili, n. Fjæle som hører til Laaveneller Loen, = láfaþili. Gul. 757."},{"a":"láfagarðr","b":"m","c":"láfagarðr, m. indhegnet Tærskeplads; =Vulg. area. Stj. 39211. 39729. 32. 34 (Domm. 6, 37). 42332 (Ruth 3, 2 fgg)."},{"a":"láfamaðr","b":"m","c":"láfamaðr, m. Person som kaster Korn paaLaaven eller Loen. Post. 88617."},{"a":"láfarúm","b":"n","c":"láfarúm, n. Sted, Rum hvori der er láfi.DN. VI, 8433."},{"a":"láfaþili","b":"n","c":"láfaþili, n. = láfafili. Landsl. 7, 1013."},{"a":"lafdi","b":"f","c":"lafdi, f. Frue, Herskerinde, lat. domina(ags. hlæfdige, eng. lady, jvf lávarðr);þú ert lafdi mín, en ek em þræll þínnKgs. 972 jvf 9714 fg; eigu nú öll kykvendiat hlýða ykkru boði, með því at Adamer várr lávarðr, en þú ert vár lafdiKgs. 10713; lofa at rœða nökkvat viðlafdi mína Pamfil. 13433."},{"a":"lafhræddr","b":"adj","c":"lafhræddr, adj. saa skrækslagen, at manaf Forfærdelse lader Hænderne synke oghænge ved sin Side (jvf Folkespr. hand-fallen Aasen S. 184 a2 fgg og Heilag.II, 32233. 4093 under lafa). Gísl. 6035."},{"a":"láfi","b":"m","c":"láfi, m. Lo, Laave, lat. area (jvf láfa-garðr), = lófi. DN. V, 28627. 34014.VI, 8433; Stj. 39725. Se Sophus Buggei Arkiv II, 208 fg"},{"a":"lafransvaka","b":"f","c":"lafransvaka, f. = lafranzmessa. Borg.3, 195; DN. II, 25010. 44922."},{"a":"lafransvökudagr","b":"m","c":"lafransvökudagr, m. d. s. DN. II, 364.1604."},{"a":"lafranzmessa","b":"f","c":"lafranzmessa, f. 10de August (= Lauren-tiusmessa Gul. 174). Frost. 2, 246;Borg. 1, 146; Eids. 1, 95. 2, 85."},{"a":"laft","b":"n","c":"laft eller lapt, n. Hjørne hvori de hori-sontalt liggende Stokke i en Tømmer-bygning, Laftebygning, ere sammenfæl-dede; um 2 lapt niðr á búðinni DN.IV, 93217; laftet í FundenmylnunniDN. VIII, 51315. Jvf. fjóslapt, hlöðu-lapt (DN. VI, 29114)."},{"a":"laftsteinn","b":"m","c":"laftsteinn, m. Hjørnesten under en Lafte-bygning, hvorpaa det underste Stokke-lags Laft hviler. DN. IV, 78010 VI,31912."},{"a":"lág","b":"f","c":"lág, f. liggende Træstamme; lág heitirtré þat, er liggr í skógi SE. I, 4102;kómu þeir at lág nökkurri, er liggr (=þar er tré mikit liggr Mork. 924) umþvera götuna (nl. skógargötuna L. 3) -,ok er þeir vóru yfir tréit komnir, þá -Flat. III, 3765. 9; Knútr lávarðr sat áeinni lág (nl. í rjóðrinu) Fm. XI, 33220;fóru svá yfir vatnit (nl. á flotanum) oklendu við eina lág Fm. VIII, 338;sátu þeir allir (nl. de fangne Jómsvík-ingar) á einni lág Fm. I, 17925 jvf18223."},{"a":"lag","b":"n","c":"lag, n. 1) hvad der er lagt paa et vistSted og i et vist Øiemed (jvf hlað,leggja 3); vóru þá Varbelgir at attaka af þau lög (nl. langásanna), semeptir vóru brúarinnar (efter at de havdeborttaget de Stokke, som laa tvers overdisse) Fm. IX, 5122 jvf 5116. 20. 5124. 2) Sted hvor man sætter eller læggernoget, har Anledning dertil, eller hvornoget skal ligge; leggja stýri í lagFm. VII, 4718; Flat. II, 1630; leyprsjalfr aptr til stýrisins ok leggr þator lagi Alex. 6726; særligen om Sted,hvor man udsætter eller udlægger saa-danne Redskaber eller Indretninger, somanvendes til Fiskefangst (jvf netlag,steglulag, teinalag); i Skervikalag EJb.1053; Djúpalag, Skierlag DN. II, 8524 fg;Staðarlag, DN. III, 79220. 3) Stillingsom en Person eller Ting indtager blandtsine Omgivelser eller i Forhold til andre;sá staðr liggr í lægra lagi sem einndalr Stj. 10721; fig. sér í lagi dvs. for sitVedkommende, særskilt: til eigna hefirhón lagt ok til húsa sér í lagi níumánaða mati ok fjóratigir ok enn íöðru lagi fim mánaða matir ok tolftigir DN. II, 9318; sögðu þau osshvert sér í lagi sem eins manns munni,at - DN. III, 6419; hann var skyld-ugr sira S. fim pund korns í tvíæralandskyld - ok tíu vættir korns sér ílagi, sem þá risu upp til landskyldalykta í þriðja árganginn DN. IV, 11719;í öðru lagi dvs. paa den anden Side, der-næst: gengr (I.) í brott síðan ok dregrat sér lið - -, en í öðru lagi sendirS. menn til Eysteins konungs Mork.1732; géngo í móti líkino út í borgar-hliþ - -, en víkingar í öðro lagibáro kistuna Mork. 1017; leitaði hannsér þá fœris, at hann mætti einn hefnamargra vanréttis, en í öðru lagi þóttihonum þó skaði mikill um manninnVatsd. 3 (626); óaðist hann reiði drótt-ins, en vænti sér miskunnar í öðrulagi af þessu guðs fyrirheiti Mar. 6813. 4) Stilling hvori noget bør eller skalvære; því næst brestr hallarveggrinnat baki Ubba - -; þá hljóp aptr ílag hallarveggrinn Mag. 2252. 2312 jvfMag.* 7722; fær P. enn talt huginn íþá, at fylkingar hans komast vel ílag Alex. 14214; fæst hann þar í lengiat koma nautunum í lag Æf. 9085;ymsum hleypti hann (nl. Egill) brún-unum ofan eða upp - -, en er Egillsettist niðr, dró hann hringinn á höndsér, og þá fóru brýnn hans í lag Eg.55 (1162. 10); i fig. Bet. hvat sem hannþekti sik annan veg diktat hafa eðaritat, en kristilig regla hefir ok heldr,þá er hann vissi minnr, fœrði hannþat í lag ok gerði rétt Heilag. I, 14513;en hvat, ef svá ílla verðr, at þú fegr-ist um hríð, ok þítt mál í lág komit- -, en þú bregðr á hátt verra?Heilag. I, 46732; þessi aumi (nl. djöful-óði) maðr var allr or lagi fœrðr fyrirhinn versta anda, slándi sínu höfðivið grjót ok steina Heilag. II, 11935;ef eigi géngi mjök or lagi dvs. hvisdet ikke skulde gaa meget anderledes end det burde, end vi vilde, Fm. VIII,29122; þetta er skapliga mikit sverð,en hin váro meiri, en lagi gegndi(dvs. større end de skulde være), er fyrr hafðihann gört Didr. 804; vér þykkjomsteigi lagi á koma at gera yðr greiðaum skattana dvs. bringe det i Orden med at gjøre eder Rede for Skatterne, Fm. XI, 2826 (Jómsv.* 2416); hann mun eigilagi á koma at fara fyrir hinar fyrstuvetrnætr Flat. I, 16511. 5) Maade hvor- paa det forholder sig med en Sag, Frem-gangsmaade som anvendes i et Tilfældeeller ved Udførelsen af en Gjerning; þótti hann þá eigi félauss sem mennætluðu, kom nú í samt lag um féþeirra, sem áðr, eða meira Fld. II,3579; brugðit er nú lagi - or því, semvant er (dvs. det forholder sig nu ander-ledes, end sædvanligt er), at engir erumenn á gangi Grett. 18329; kvazk eigiáðr haft minnsta lag af hrakningumdvs. lidt mindste, nogensomhelst Overlast, Sturl. II, 20830; hann kunni et samalag á at höggva sverðegginni nú okfyrr dvs. han vidste at bruge den sammeFremgangsmaade nu som før, naar han skulde hugge med Sværdeggen, Anal.226714 (Fld. II, 48117); í mörgu lagi dvs.paa mange Maader, i mange Henseen-der: pú hefir mörg tákn sýnt feðrumvárum ok mikil gœði þeim veitt í mörgulagi Heilag. I, 31036; þykkir mér ímörgu lagi dóttur mínni fullboðit Fm.VI, 1334; hann var líkr í mörgu lagifrændum sínum Flóam. 5 (12328); jvfBp. I, 45128; í sumu lagi: svá má þatkalla í sumu lagi dvs. det kan paa enMaade, i nogen Henseende være saa, være sandt, Fm. VI, 20727; í öllu lagidvs. i alle Henseender: í öllu lagi varhans fé mikit: gull, silfr, jarðir okganganda fé Band. 66; í hverju lagi(forbundet med Verbet vera) dvs. af hvil-ken Beskaffenhed, hvordan: at þú mættirhafa vit til þess, í hverju lagi Hringrkonungr væri til allra hluta Fld. II,9029; ek hefi hana jafnan grunsama,í hverju lagi hón er dvs. hvorledes det har sig med hende, Partalop. 1927; i Lig- hed hermed bruges vera í hærra lagimed Betydningen af at være temmelighøi, høiere end almindelig: upp á fjall-it, þar sem þat var í hærra lagi Stj. 29610; jvf skip var gótt, en mennheldr í röskvara lagi Grett. 11410; sávar heldr í vænna (&vl vænsta) lagi,er snögt berr af honum Konr. 5247;honum vóru ok landslögin í kunnaralagi dvs. temmelig vel bekjendt, Bp. I, 8213;þá eigu þeir jafnan heldr at vera íhljóðara lagi Kgs. 8332; sú þjóð þóttiþá (nl. vera) í verra lagi en samverskaHom. 8723; þó læt ek svá, sem mérþykki þetta verk mítt í verra lagivíga þeirra, er ek hefi unnit Hrafnk. 911; saa og vera í mesta, bezta lagi dvs.være blandt de største, bedste: sá er ímesta lagi þeirra strauma, er á Breiða-firði eru Laxd. 18 (3532); þeim þóttuþau (nl. vápn) í bezta lagi sínnar eigudvs. nogle af de bedste, som de eiede, Vem. 187; var Eiríkr í elzta lagi sunahans, en Hákon í yngsta lagi Fsk. 203;jvf Fm. X, 37814; Helias var í fyrstalagi (dvs. blandt de første, fornemste af den Tids Profeter) Pr. 825. Udtryk som í nærra, lengra lagi forekomme dog og-saa i Forbindelse med andre Verber iBetydningen: temmelig nær, temmeliglænge o. s. v.: hann sat í nærra lagiþeim Norðlendingum Sturl. II, 1119;þat var kallat, at hann géngi Konráðií nærra lagi (dvs. stod lidet tilbage for K.) um allar íþróttir Konr.* 3 (jvfat honum lægi næst um íþróttir viðKonráð Konr. 4325); óttast hann nú ímeira lagi Flov. 17042; sú ör skalfara - í minnsta lagi með þrjá mennfulltíða Landsl. 3, 38; þann dag svafUnnr í lengra lagi Laxd. 7 (831); leiðamenn hann (nl. Odd) til skips, okleiddi Úspakr hann í lengra lagi, þvíat hann átti mart at tala við OddBand.* 323; batt (beltit) um beranlíkam hennar heldr í fastara lagi Str.939; ganga, ríða í fyrra lagi dvs. blandt de første, fremste, Jómsv. 692; Mag. 941;Sturl. I, 2373. 39532. II, 22428; tók Þ.í fyrra lagi við trú Flóam. 20 (14032);Koðran tók trú ok skírn í fyrsta lagiVatsd. 46 (7626); þá þarftu smalamannat ráða í fyrra lagi Sturl. II, 35536;í heldra lagi, í heldrum lögum dvs. i temmelig høi Grad, Alex. 926; Fld. III,5519; í helzta lagi dvs. i særdeles høi Grad, Pr. 5211 (Anal.1 17821); í síðastalagi dvs. meget silde: Þ. - bjóst velheiman at klæðum ok vápnum, því athann var skartsmaðr hinn mesti, okkom í síðasta lagi Vatsd. 42 (688); atminnsta, mesta lagi dvs. i det mindste, idet høieste: fyrir hverja grein ertu eigiþeirra maki at minnsta lagi, ella meiraháttar maðr (nl. end de)? Stj. 1438;eigi meirum saman (dvs. større Mængdeaf disse Varer maa ikke fremmede Hand-lende sælge til Udlændinge), en honumvinnst til mánaðar kostar at mestalagi (dvs. end i det høieste saa meget somhan bruger til en Maaneds Underhold-ning) Rb. 49 (NL. III, 1734); ei skoloþeir ok binda meiri skuld á várnherra konongen af Norege en at mestalage sex þúshundrað marka DN. V,1418; at lengsta lagi dvs. i det længste:skal ok engi garðsbóndi - byggjaútlendum manni lengr hús sín í sennen -, ok aldri lengr hinum samasamfleytt en 6 vikur, sem áðr er skipat,at lengsta lagi Rb. 49 (1243 = 12715);ogsaa uden foregaaende Præp. lengra lagi = í lengra lagi: brœðr héldu sérsaman ok l. l. reika fram á skóginnMar. 105422; stœrra lagi dvs. blandt destørste: sem þá, er s. l. eru ( nl. frost)í Noregi Ann. 14825; seinsta lagi dvs.i det seneste: svá at allt sé lokit s. l.(om ikke før) at páskum næstum DN.III, 12730; mesta lagi dvs. mest: hannhafði - í margmælginni mesta lagisyndgazt Stj. 15612; flesta lagi dvs. imeget stor Mængde: þat var einn dag,þá er flesta lagi var komit (nl. til leiksins) Gísl. 268. I denne Betydningmaa det vel være, at Ordet lag fore-kommer i balkarlag, flagðalag, forn-yrðalag, galdralag, haðarlag, togdrápu-lag, toglag, med hvilke Udtryk betegnesforskjellige Digtningsarter. 6) Værdisom tillægges en Gjenstand, Taxt somsættes derpaa; þeir skolo leggja lag ámjöl ok á lérept ok - Grg. II, 7221jvf 731 fgg; hann var vanr í fyrra lagií kaupstefnur at koma ok leggja lagá varning manna Hænsn. 2 (1267); jvfAnn. 12430; lét S. taka mjöl fyrir hon-um (nl. Þorkeli rostung, som med Far-tøi og Varer var kommen i Hvítá) umvetrinn ok lézd vilja sjalfr ráða lagi áSturl. I, 21018; sletti A. - beru sverðiflötu um herðar honum ok spuði, hvedýr þá skyldi matar vætt; halda lagi,segir Kolskeggr Sturl. I, 2483. 7) hvadder i Værdi kan stilles ved Siden af,udgjør lige meget som en anden Ting (e-s); só fégóðir, at hver mörk pen-inga gangi at forngildu firir þriggjalaupa lag smörs, vöru eðr annars varn-ings DN. VIII, 12813; heima skuldistanda með honum fim kúa lag þet(dvs. þat), sem hann átti at lúka henni,med því skilorði, at - DN. VIII, 14913;tveggja mánaða mata lag í korni DN.I, 20711; í hvaltíund tveggja mánaðamata lag Kalfsk. 53 b9; þriggja markalag í korni, átta skeppor korns firirhverja mörk DN. I, 39421; halfrarmerkr lag lérefts DN. II, 44215; sekrhalfri mörk fyrir naut hvert, ok svá fyrirhvert merkr lag bukka eða sauða Rb.2, 3. Jvf. auralag, fjárlag, kýrlag. 8) Samfund mellem Personer, der staa iindbyrdes Forhold til eller Forbindelsemed hverandre; spyrr, ef hann villþenna mann taka til lags við sik okfélagskapar Flat. I, 57917 jvf 15 (Fm. X,20213 jvf 9); fór hann austrí Svíþjóð okfór til lags með Sörkvi karli, ok herjuðuþeir í Austrveg Nj. 120 (18323); áðr kon-ungr sigldi austr, kom til lags við hannÞorsteinn rauðr -, þeir herjuðu á Skot-land Fris. 5031 (Hkr. 6430); er Hákon jarlhafði tekit við ríki í Noregi, þá rézttil lags við hann E. þambaskelfir mágrhans OH. 17928; váru báðir með Þor-katli ok áttu mikit lag við ÞveræingaLjósv. 2239; bundu þeir jarl lag síttsaman Flat. I, 4914; Paulus sá, er afhimni var kallaðr til postola lags Heilag.I, 3121; særligen om saadant Forholdmellem Mand og Kvinde, at han harhende til fylgiskona, at de leve sammensom Ægtefolk, uden at være bundne til hverandre i virkeligt Ægteskab: Þor-steinn var þá ókvæntr, fylgði hannþá óheimulu ráði takandi sér til lagsGuðrúnu Íllugadóttur -, var þetta sam-lag þeirra opinbert með barngetnaði,fóru þau svá opinberliga með sínuráði, at hann lagði hana í sæng hjásér sem sína eiginkonu Bp. I, 85215;honum fylgði at lagi kona sú, er Sig-ríðr hét Fbr. 8317 fgg; jvf Sturl. I,5430; síðan lagði þokka á hana AriÞorgeirsson ok átti með henni börnfjögur; - - en þá er til tók lagþeirra Ara ok Ulfheiðar, þá lét hón íhendr honum fimtán hundruð þriggjaalna aura til forráða ok meðferðarSturl. I, 8833 fg. 898. 9) Samleie, =sambúð 2, samblandan, samlag 2, hjú-skaparfar, hjúskapr 2; K. - leiddihana í svefnhöll sína ok svaf hjá hennisvá, at hann lagði ást við hana tilþess, er lag þeirra varð Klm. 3117 jvf&vl; síðan fór hón í hvíluna ok lagð-ist sem hón var löng hjá honom októk at klappa ok kyssa hann, hannsnerist til hennar ok átti lag við hanatysvar Klm. 4718; hann gerir svá, semhann hefir áðr ætlat (nl. at hann villhafa hennar vilja L. 12), at hann álag við hana, ok áðr brýzt hón svávið, at í sundr rifnuðu hennar klæði,ok fær hón harðleikit fyrir aðra sökDidr. 24715. 10) Vægt, Betydenhed somnoget har eller som tillægges det; ekkilag væri at (dvs. det vilde ikke have nogetat betyde, nl. om jeg maatte være feigr),ef þú værir eigi ragr; slíkt gerir ellin,at þú hræðist um sonu þína Vígagl.1866. 11) Stød eller Stik med Sverd,Kniv eller Spyd o. desl. (jvf leggja17); ekki skaltu berjast með ljúgandihöggum eða þarflausum lögum Kgs.8519; hann lagði til Ólafs konungssaxknífi þeim, er rytningr var kallaðr,lagit kom í yfirhöfnina við herðar hon-um OH. 7336 (Flat. II, 8835); hannlagði sverði til konungs, en þar varðfyrir A. -, kom lagit undir brynj-una ok rendi upp í kviðinn OH. 17714(Flat. II, 30311); jvf Sturl. I, 25531;leita-ðu á sjalfan hann léttu fleygi-gaflaki, ef þú mátt eigi lagi ná áhann með langskeptu spjóti Kgs. 864.Jvf. kesjulag, knífslag, spjótlag. 12) lögn. pl. se under lög."},{"a":"laga","b":"f","c":"laga, f. aftalt Møde, Aftale om Møde,hvis Tid og Sted derved bestemmes (jvfstefna); um lögu þá, sem þeir höfðulagt DN. IV, 5056; eftir lögu þeirri,er várr herra biskup Ø. lagði mellomsira Eiríks o. s. v. DN. VII, 3344; þeirlögðu stefnudag, at þeir skuldu komatil Skorðinar -, buðu - at sverja, atsvá var lagt, orð eptir orði - - H.ok N. fyrirbuðu dómarom at leggjanokon dóm á fyrr, en löguvitnin hefðisvorit - sem fyrir segir um lögunaDN. V, 12924. 31. 33. 37."},{"a":"laga","b":"v","c":"laga, v. (að) lave, ordne, istandbringe (jvflag 4); lagat var drykkju Am. 72 (76);öl var drukkit, sumt var ólagat Hm.65 (66)."},{"a":"lagaafbrigði","b":"n","c":"lagaafbrigði, n. Lovovertrædelse; allt þater til lagaafbrigðis gerist í landabrigðisþætti Grág. 50611."},{"a":"lagabeizla","b":"f","c":"lagabeizla, f. Begjæring som sker i Med- hold af Loven; beiði ek þik lagabeizluok lýrittar ok (dvs. at) leggja fimtar-stefnu móti lögfestu mínni Jb. 250(NL. IV, 27116)."},{"a":"lagaboð","b":"n","c":"lagaboð, n. Tilbud om Fyldestgjørelse, omat rette for sig efter Loven, naar manhar forbrudt sig mod den. Landsl. 4, 176."},{"a":"lagabók","b":"f","c":"lagabók, f. Lovbog, = lögbók. Fm. VIII,27715."},{"a":"lagabrjótr","b":"m","c":"lagabrjótr, m. Lovovertræder (som brýtrlögin). Post. 1471 (678)."},{"a":"lagabrot","b":"n","c":"lagabrot, n. Lovovertrædelse, = lögbrot.Alex. 6522."},{"a":"lagadómr","b":"m","c":"lagadómr, m. lovlig, lovmæssig Dom. Landsl. 4 143."},{"a":"lagaeiðr","b":"m","c":"lagaeiðr, m. saadan Ed, som ved Loven er foreskreven eller paabuden, = lögeiðr.Fm. VII, 30717."},{"a":"lagaframferð","b":"f","c":"lagaframferð, f. lovlig, lovbestemt Frem-gangsmaade; at skoðaðom - - þeimöllom bréfom, sem hvárotveggja halfanhafðe firir sér, ok allri annarri laga-framferð hafðri funnum mit DN. I,30632."},{"a":"lagafrest","b":"f","c":"lagafrest, f. lovlig, med Lovens Forskriftoverensstemmende Udsættelse af eller ien Sag, med en Retshandling. Frost.3, 2026."},{"a":"lagafrétt","b":"f","c":"lagafrétt, f. Spørgsmaal om hvad Lovensiger i eller med Hensyn til et vist Til-fælde (jvf kveðja e-n laga). OH. 874jvf 8620 (Flat. II, 17031 jvf 5)."},{"a":"lagagæzla","b":"f","c":"lagagæzla, f. Overholdelse af Loven ogde deri givne Forskrifter; fra Øvrig-hedens Side: Kgs. 9326; fra FolketsSide: Kgs. 1136."},{"a":"lagagipt","b":"f","c":"lagagipt, f. lovbestemt Udredsel, Ydelsesom nogen ifølge Loven er berettiget tilat oppebære, saa som Presten af Bøn-derne. Borg. 1, 125."},{"a":"lagagiptr","b":"adj","c":"lagagiptr, adj. gift i lovligt Ægteskab; lagagipt hjún DN. VIII, 19422."},{"a":"lagagjöf","b":"f","c":"lagagjöf, f. Gave som man ifølge Lovener berettiget til at give (f. Ex. fjórð-ungsgjöf, tíundargjöf). DN. III, 5184."},{"a":"lagagrein","b":"f","c":"lagagrein, f. Grund som har Støtte ogHjemmel i Loven; A. varðist margavega ok kœnliga ok kom lagagreinfyrir sik, því at hann var forvitri Sturl.II, 1116."},{"a":"lagahald","b":"n","c":"lagahald, n. 1) = lagagæzla; sýnist um-ráðs vert, hversu fara mundi lands-stjórn ok lagahald (nl. fra KongensSide) Thom. 30625; faðir mínn vandaðium lagahald Gyð. 111 (1 Maccab. 2,54 jvf 4 Mos. 25, 8; Sirach 45, 23). 2) = lögmál 3; lagahald fornt ok nýttHomil. 1633."},{"a":"lagahella","b":"f","c":"lagahella, f. Lovens Stentavle (se Stj.30533. 31226; = tabula lapidea Vulg.2 Mos. 24, 12). Pr. 782."},{"a":"lagahlýðni","b":"f","c":"lagahlýðni, f. Lydighed mod Loven. HE. I, 4344."},{"a":"lagahöfðingi","b":"m","c":"lagahöfðingi, m. Lovens Haandhæver ogOpretholder; er sá rettr lagahöfðingi,er hefnir eftir lögum, ef lögin erueigi offrek, ok hefnir hann fyrir guðssakir góðum mönnum til friðar, okhefnir með ástum en eigi með heiftumHeilag. I, 4688."},{"a":"lagakaup","b":"n","c":"lagakaup, n. Kjøb eller Handel som sker iOverensstemmelse med Loven. Grág. 4184."},{"a":"lagakefli","b":"n","c":"lagakefli, n. Kjæp (kefli) som brugtes vedforskjellige Retshandlinger, hvorom se Hertzberg 55-60; ef maðr á jörð atsœkja, þá jörð, er hann skyldi tekithafa at arfi, þá skal hann með lagar-kefli sœkja ok hafa þat vitni á fimtar-stefnu, at - -; svá skal ok sœkjameð lagakefli, ef lóð eða bú berr í arf,en með útbeizlu lausa aura alla Frost.9, 30; um fjársóknir allar þær, er eigimá at lagakefli sœkja ok eru þó váttartil, þá skal út beiða ok leggja rán viðBjark. 1588; sá skal dóm festa, erkvaddr er, ok kasta fram lagakefli, ensá skal leggja dóm á, er kvaddi, á 5nótta fresti á dómstað þeim, er mennhafa fyrr haft, ok nemfni bœinn sá, erleggr dóminn Frost. 10, 111; en efhvárgi leggr fimtarstefnu, ok festabáðir þeir lög fyrir eða annarr einn,þá ef á yrkir undir lagakefli ok leggrfimtarstefnu, þá hefir sá fyrir tekitsókn sínni ok gjaldi -; en allt þat, ermaðr yrkir akr ok eng til fimtarstefnuok fœrir eigi undan lagakefli, þá sekrhaun sik elgi Frost. 13, 234 fgg; hegni þeirselver sín sem menn hegna eignir sínará land upp með lagakefli Frost. 14,116; om et lagakefli er der vel ogsaaTale i følgende Ord: þar er ok séttar-eiðr ok nefndarvitni, ef maðr gengrfrá húsi manns ok stígr hann í saureða snjó eða hvergi hann stígr, okfellir hinn kefli í spor hans Bjark.1153. Til hvad der angaaende lagakeflim. m. er oplyst af Hertzberg l. c. kanher føies en Henvisning til hvad Schly-ter 552 b er oplyst om Anvendelsen af skapt (= hasta scotationis i Ordene juxta legis Vermillandie legittima sko-tacione facta presentibus plurimis fide-dignis (jvf gsv. fastar) hastam skotationistenentibus DN. III, 308 Side 24838);jvf læt tha fornæmd Gunnolf SalasonAsgriim i Bandeno laghlika skaftfarathæt sama gooz a sama thinge mædhskaft ok skælom fra sik ok siina aruæunder Jon Martensson ok hans aruatil æuærdhelika ægho. hiøldom vii for-næmde a fasta ok farning DN. II, 47016 fg.Se og Du Cange II, 1, 39454 fgg under festuca, II, 2, 103 fg under investitura;Du Cange ed. Henschel III, 833 c30 fggunder investitura, 885 b66 fgg under perbaculum og 855 b72 fgg"},{"a":"lagakvánfang","b":"n","c":"lagakvánfang, n. Giftermaal, hvorved manpaa lovlig Maade faar sig en Hustru; kallar ekki verit hafa lagakvánfang,er hann hafði fengit Guðbjargar Sturl.I, 7416."},{"a":"lagalauss","b":"adj","c":"lagalauss, adj. saadan som ikke vil rettesig efter Loven og dens Forskrifter; er lýðr lagalauss sá, er - ok fyrlítrmál guðs ok setning laga Leif. 16; jvfHeilag. I, 30131; lifir nú hverr semlystir undir lagalausri skipan NL. I,4451."},{"a":"lagaleiga","b":"f","c":"lagaleiga, f. lovbestemt Rente; ef hannfær eigi fé sítt, þá skal eyri leggja á5 aura ok fylgja landsleigan, ok leggjaá lagaleigu tolf mánaða hina næstu,en þat er lagaleiga, eyrir á 5 aurahverja Frost. 12, 210."},{"a":"lagalöstr","b":"m","c":"lagalöstr, m. Lovovertrædelse. Grág. 3085.31613. 31617."},{"a":"lagalýritti","b":"n","c":"lagalýritti, n. almengyldig, lovbestemt Ret; ver ek lýritti, goðalýritti, lagalýritti,ifalausu lýritti fullu ok föstu Nj. 144(2402)."},{"a":"lagamaðr","b":"m","c":"lagamaðr, m. lovkyndig, lovlærd Person. Nj. 1 (16). 56 (8619). 143 (23714); Sturl.II, 10421."},{"a":"lagamál","b":"n","c":"lagamál, n. Sag hvormed der skal forhol-des eller som skal afgjøres efter Loven. Landsl. Indledn. S. 917."},{"a":"lágamessa","b":"f","c":"lágamessa, f. = lágasöngr 1. Klm. 3120;Æf. 85 B150."},{"a":"lagaorð","b":"n","c":"lagaorð, n. et af Dekalogens Bud, et afde ti Guds Bud; þessi ero tío laga-orð, er guð bauð Moysi at halda o. s. v. Pr. 4373; öll boðorð guðs hefjast af10 lagaorðum, en með því, at vér brut-um 10 lagaorð í eptirlífi líkams -,þá er makligt, at - Hom. 10734."},{"a":"lagaorskurðr","b":"m","c":"lagaorskurðr, m. Kjendelse afsagt i Over-ensstemmelse med Lovens Indhold, hvor-efter en Sag faar sin Afgjørelse. Landsl.4, 178; DN. IV, 61311. V, 46912."},{"a":"lagapróf","b":"n","c":"lagapróf, n. lovlig Bevisførelse i en Sag,lovligt Bevis; hverr er sá hinn mikliglœpr, er oss gjörir úmakliga öllu laga-prófi Heilag. II, 10426; L. fór fram meðlagaprófi í móti Þorsteini Bp. I, 85221."},{"a":"lágarðr","b":"m","c":"lágarðr, m. = lá; þekti hann, at tré flautí lágarðinum (= við landit Mar. 9028;í lánni Mar. XL16) Mar. 911; ogsaa iPlur. sylgjan lá á steini í lágörðunumBp. I, 31737; kom þar um síðir, athann þreyttíst á sundi, var hann þákominn í lágarða, dró hann þá niðr- -; kerling ein stór gékk út athonum - - ok greip hann ur sjónumFld. II, 43510; jvf Mar. 106832."},{"a":"lagarefsing","b":"f","c":"lagarefsing, f. Straf i Overensstemmelsemed Loven. Landsl. Indledn. S. 912."},{"a":"lagaréttismaðr","b":"m","c":"lagaréttismaðr, m. = lögréttumaðr. DN.IX, 3733."},{"a":"lagaréttr","b":"m","c":"lagaréttr, m. 1) saadan Fyldestgjørelse som tilkommer nogen efter Loven hos denPerson, som har gjort sig skyldig i en Rets-krænkelse mod ham, eller hans varnaðar-maðr; um konor þær allar, er mönnumeru skyldar ok menn vilja enga rœkt áleggja, þá viljum vér, at engi takimeira en lagarétt á þeim, þat er mörksilfrs Landsl. 4, 293. 2) bestaaendeRet, gjældende Lov. Fm. VIII, 2709."},{"a":"lagarorð","b":"n","c":"lagarorð, n. = lagarorskurðr; var thetvaar (nl. lögréttismanna) domer ochmyn (nl. Lagmandens) lagerorð, at -DN. V, 94824; jvf VIII, 43710."},{"a":"lagarorskurðr","b":"m","c":"lagarorskurðr, m. = lagaorskurðr. DN.V, 46910; kom þá firir oss N. Jónssonmeð óðalsbréfi síno ok lagarorskurðsó ludande DN. IV, 6706 jvf 10; dœm-dom mér sex men með skynsæmdfyrnæfdum N. - í laðarverð ok lan-nam æftir lagharorskurðe DN. V, 38911;var thet 12 manna dom och myn lag-arordskurd, at - DN. VIII, 43710 jvfV, 94824 under lagarorð."},{"a":"lagartíund","b":"f","c":"lagartíund, f. lovbestemt, ved Lov paa-buden Tiende. NL. II, 33624."},{"a":"lagasekt","b":"f","c":"lagasekt, f. lovbestemt Bøde; lagasektirallar þær, sem vér dœmdom herraþórvaldi, þá gaf hann upp DN. I, 8123."},{"a":"lagasetning","b":"f","c":"lagasetning, f. 1) Lovgivning; H. kon-ungr lagði mikinn hug á lagasetning.Flat. I, 5420. 2) Lovbestemmelse, Lov- bud, hvad der er eller skal være Lov.Post. 2459; Stj. 29817; at eptir hinshelga Ólafs lagasetning ok lögmannaorskurði skyli hverr sítt mál til lyktaleiða Frost. Indl. 1612."},{"a":"lagaskilnaðr","b":"m","c":"lagaskilnaðr, m. lovlig Skilsmisse mellemÆgtefolk. Nj. 7 (1410)."},{"a":"lagaskilorð","b":"n","c":"lagaskilorð, n. lovlig, lovgyldig Aftale eller Overenskomst; tóko dag með hand-lagi ok fullu lagaskilorði, at - DN.V, 18221; jvf Landsl. 4, 1413 &vl 21."},{"a":"lagaskipan","b":"f","c":"lagaskipan, f. 1) Lovgivning, = lagaset-ning 1. Fm. IX, 23631. 2) Lovbestem-melse, Lovbud, = lagasetning 2. Stj.28116. 3) Anvendelse af Loven; á þarsú lagaskipan at vera, at virða svánauðsyn, sem til handa hefir borit, okvægja eptir því dómum, sem nauð-synjar virðast miklar til hafa gengitKgs. 14612."},{"a":"lagaskipti","b":"n","c":"lagaskipti, n. 1) Lovforandring. Sturl.II, 2733. 2) lovlig, retmæssig Deling.Fm. IX, 336 &vl jvf 264."},{"a":"lagasókn","b":"f","c":"lagasókn, f. Sagsøgning for Ret eller Domstol i den Hensigt at faa en Sag afgjort ved Dom efter Loven. Landsl.4, 819 jvf &vl 14."},{"a":"lágasöngr","b":"m","c":"lágasöngr, m. 1) den Del af Messen, somi det liturgiske Sprog kaldes paa Latin canon eller secreta (Durandi Ratio-nale div. officiorum lib. 4 c. 35; DuCange III, 76926 fgg; E. Martene deantiquis ecclesiæ ritibus lib. 1 cap. 4art. 7 § 9. art. 8 § 1. 5; jvf Hom.20428; Homil. 12434) og indbefatter bœn-ir þær, er secretæ ero kallaðar (Hom.20420 jvf Martene lib. 1 c. 4 art. 7§ 5) og for Tydeligheds Skyld i Modsæt-ning til disse lágasöngvar eller secretæ(se under Nr. 2), som den indbefatter,kaldes enn lengsti lágasöngr (Hom.20428; Bp. I, 36820); hvilken Del af Mes-sen kaldes saa, fordi den er lágt sunginn(Homil. 12516 mods. við raust Homil.12126) eller leyniligr (Homil. 12434), ateigi verði þau orð í óvirðingo eða meðfíflsköpum fram fœrð, ef þau kunnomargir, því at þat er sagt, at þatyrði í fyrnd þá, es sú bœn vas háttsungin, at féhirðar sungu of brauði okvíni of dag þat, er þeir kunno or messoeða lágasöngum, ok léto gálausliga, atþeir féngo bráðan bana Homil. 12516-21;lágasöngr ersunginn í minning píningardomini, því skal prestr ávalt höndumhalda upp meðan hann syngr hann, oktaki eigi fingrom á öðro en á corporaleeða á oblet eða kalek, ef hann másvá Homil. 12522-24; prefatia þýðiskformál eða forgildi, því at sú bœn ersem búi huge vára til ennar œztobœnar, er eftir ferr í lágasöngenomHomil. 12437. 2) en eller hver enkelt afde 11 Bønner (collectæ secretæ dictæeo quod secreto et sub silentio dicun-tur Martene l. c. lib. 1 c. 4 art. 7 § 5),som indeholdes i canon missæ eller se-creta = lágasöngr 1 eller hinn lengstilágasöngr, og som særskilt omhandles Durandi Rat. lib. 4 c. 36-46; Mar-tene de a. e. ritibus lib. 1 c. 4 art. 8§ 7-25, jvf Homil. 12527 fgg; hinnfyrsti lágasöngr Flat. II, 32710 (Fm.V, 1969); í öðrum lágasöng, sem hannsagði þessi orð: ecclesiam tuam pacifi-care &c. Dunst. 39820; í efsta lágasönger sancta María nefnd til árnaðarorðs tilþess, at hón firri öllu íllo o. s. v. Homil.2085; lágasöngvar dvs. hele den Del afMessen som kaldes canon eller secreta,= lágasöngr 1 eller hinn lengsti lága-söngr: Stat. 2429 fg; er guðspjalli varlokit ok komit at lágasöngum Bp. I,44024; jóladag í miðmessu þá namstaðar messan, er at lágasöngvum kom,ok stóð prestrinn (der ved Fald paaIsen havde faaet saadan Skade, at hanvar trautt tíðafœrr, nema hann léti hefjahöndina frá síðunni) upp, ok sá mennhann tíðum tárfella; þá snerist hanntil manna ok mælti: ek þóttumst eigitíðafœrr - ok féll mér tár, þá hétek á enn sæla Þorlák biskup til heilsumér, ok em ek nú heill; hélt hann þáupp höndum yfir höfuð sér Bp. I,36729-35; skrýddist hann til messu, oker komit var at lágasöngum, þá -Bp. I, 16919; söng þar allar tíðir nemalágasöngva Sturl. I, 2954; messuem-bætti sjalft fram flutti hann meðtára úthellingu ok svó viðrkomandist,at meirr mátti heyrast grátr ok hixtien orða grein í lágasöngunum Bp. I,8472; gjörir hann (nl. Biskop Jón Hall-dórsson) orð priornum á klaustrinu, athann lesi honum Maríumessu með lága-söngum de festo þar í herberginu, semhann liggr Æf. 23260. - Naar Ordetforekommer Æf. 85 A. 72. 90 B. 136.148. 150 (jvf Æf. II, 192) er det brugtpaa en saadan Maade, som neppe kanbringes i Overensstemmelse med hvadder under Nr. 1 og 2 i det foregaaendeer oplyst om dets Anvendelse efter denromerske Liturgies Bestemmelser."},{"a":"lagastefna","b":"f","c":"lagastefna, f. 1) lovlig eller lovbestemt Termin eller Tidspunkt, ved hvis Ind-træden en Gjerning skal udføres; nú erufjórar lagastefnur at bera börn tilhafningjar á 12 mánaðom Borg. 1,41. 3, 41; sú er hin fyrsta lagastefna(nl. til garðlags) Jb. 302 (NL. IV,2896). 2) lovlig Stevning, hvorved nogenindkaldes til Møde for Domstolen ellerDommeren, for at den Sag, som er Gjen-stand for Tvist mellem Parterne, kanblive procederet og paadømt; hvervitnaþar sem menn skolu gera lagastefnumanni á þingi (gera lagastefnor manniá þingi eða heima til lögmanns Landsl.1, 11; jvf R. Keyser Efterladte Skrif-ter II, 1, 252), þá skal gera halfsmánaðar stefnu innan fylkis o. s. v.Gul. 1021 fg. 3) Stevning, hvorved nogen indkaldes for Lagmanden ellerfor denne i Forening med Biskoppen (eller hans Official), at han der skalmøde og se den Sag ved Dom afgjort,som har givet Anledning til Stevningen;sira Øysteinn stefndi oftnefndum As-grími lagastefnu til Osló firir herrabiskupinn eða hans officialem ok lög-mannen í Osló til þriggja sykna daganæst firir Jóns vaku nú er kømr umjörðina Ringeni, er -, ok til þessadags, sem nú er prófsstefna hit til Igna-bakka DN. VIII, 19415; mith warom íAusby í Oos fiærdo(n)ghe í Skaun skip-reidhe a retthom stempnostad - --, war ok tidnæmdher Salmundherlagligha for stæmpdher badhe bygdhaproff stempno ok lagha stempno tha somthetta proff leeith war DN. V, 7934. 29;Olafuer dekn herræ Hærman Moltegissvein læide 2 vitne sem a bok svoro -,at han hafver stæmft Þorer a Narfvæ-bœle - bygdhæ stæfno til fyrnæftzThængiolstad ok laghastæfno til Tuns-bæ(r)gh a þre syknædagh nest eftirpaskæ vikuna nu nest komande firirlogmannen fore æinn foss sem - --; spurde fyrnæmfder Ollafver dekn,um Þorer fyrnemfdum nœgdhe badebygdhæ stæmfnæ ok lagastæmfna, enÞorer svarade ok sagde: þæt skaldanndæ manom vitærligt væra, at mæghnøghir at hafva þæt undir sæx dandamen æder 12 hæimæ i bygden i Oslologhsogn ok byder jek mik til Oslolaghbok en til Tunsbærghs nœgir mekæi uttan lagen visæ mek þet DN.IX, 3508. 16. 19."},{"a":"lagaundanfœrsla","b":"f","c":"lagaundanfœrsla, f. lovligt Forsvar modAnklage eller Beskyldning; ef maðr verðrfirir ofríki, ok nær hann eigi laga-undanfœrslu, þá skal erkibiskup hagasvá, at hann hafi lög, eða leyfa honumelligar járnburð - -, svá ok ef maðrhefir eigi eiðalið ok þó retta vörnFrost. 2, 452."},{"a":"lagavápn","b":"n","c":"lagavápn, n. Vaaben, hvormed hverr karl-maðr frjáls og fulltíða (dvs. hver fri ogmyndig Mand) skal være forsynet ogmøde frem til vápnaþing. Byl. 3, 134jvf Landsl. 3, 124."},{"a":"lagavegr","b":"m","c":"lagavegr, m. lovlig Adferd eller Frem-gangsmaade, Bp. II, 12534; snýr bónd-inn þá til lagavegar sínu ráði ok villnú heldr (nl. end utilbørligen at fort-sætte det fylgjulag, som han havde meden ung Enke i sit Naboskab) fá sér einajungfrú til eiginorðs Æf. 899; fyrir þáglœpsku, sem þeir hafa gjört fyrirfjándans tilteyging ok - fyrir útanlagaveg. Mar. 56527."},{"a":"lagavernd","b":"f","c":"lagavernd, f. lovligt Forsvar i en Retssag:bauð hann lög ok lagavernd firir sikDN. X, 62 (5428)."},{"a":"lagbók","b":"f","c":"lagbók, f. = lögbók; byder jek mik tilOslo lagbok, en til Tunsbergs nœgirmik æi DN. IX, 35020."},{"a":"lagðr","b":"m","c":"lagðr, m. (N. Pl, -ar) Tot af Uld eller Haar, = röggr (Folkespr. lagde Aasen418 b34); paa hafr: Fld. III, 38610;hann (nl. griffóninn) hefir hala mjöklangan, ok á neðan þrír stórir lagðarPr. 40224; þat (nl. sverð) var svá snarp-eggjat, at hann brá því í ána Rín oklét reka at ullarlagð fyrir strauminum,ok tók í sundr lagðinn sem vatnitNornag. 5710 (Flat. I, 35114; Sig. 2Prosa mellem 14 og 15; jvf Didr. 78-80); skikkjur eru þær á Íslandi, erfeldir heita, er þat ymist kallat á feld-inum röggr eða lagðr Krók. 3617."},{"a":"laggari","b":"m","c":"laggari, m. Person som lagger, gjør Kar,hvis Bund er indfeldt i saadan Fure paaStavenes nedre Ende, som kaldes Lögg(Grg. II, 19387) og som ikke er gjortpaa den Maade, som Nutidens Bødkerealmindeligvis anvender (jvf Aasen underlagga; logg, kryssa 2). Byl. 6, 84;Niclis laggari Bolt. 205."},{"a":"laggiptr","b":"adj","c":"laggiptr, adj. lovligen gift eller indtraadti lovligt Ægteskab; laggipt hjón DN.VIII, 19425."},{"a":"lagklauf","b":"f","c":"lagklauf, f. Bagklov (jvf Aasen 419 a21);sté Fróði (nl. Elgfróði) í bergit allttil lagklaufa Fld. I, 638."},{"a":"láglendi","b":"n","c":"láglendi, n. lavt liggende Landstrækning. Stj. 59117; Heilag. I, 70329; hann þóttiststaddr á fjalli nökkuru mjök háfu, oká því láglendi, sem liggr undir niðri,sér hann H. konung Thom. 39916; uppí þann hals, er stendr fyrir ofan lág-lendit Post. 50217."},{"a":"lagliga","b":"adv","c":"lagliga, adv. 1) paa saadan Maade, atderpaa intet er at udsætte, klage; gafhann þá Þórði sœmiligar gjafir, Þórðrþekktist þat, ok skildu þá lagligaSturl. II, 1436; jvf 12320; fór þá 1.með þeim Grett. 1466; hón - var afarfríð ok kunni sér lagliga Mag. 1520. 2) paa lovlig Maade, = lögliga DN.I, 793."},{"a":"lágliga","b":"adv","c":"lágliga, adv. paa saadan Maade, at manikke let kan høre det, sagte, stille, lavt (jvf lágr 4); þá mælti hann lágliga(&vl með lágum orðum) í eyra honumKlm. 2367; tala lágliga Æf. 1104. 9617; klappar l. (nl. á hurð) ok biðr bóndaupp láta Æf. 9119; með því, at hannfær eigi frjálsliga farit, þá freistaðihann at fara með leynd lágliga (dvs. saaat ingen skulde høre, mærke det) Thom.798; róa lágliga Fm. XI, 43712."},{"a":"lagligr","b":"adj","c":"lagligr, adj. saadan, at derpaa intet er atudsætte (jvf lagliga 1); var þar skilnaðrlagligr Sturl. II, 2234."},{"a":"lágligr","b":"adv","c":"lágligr, adv. lav af Udseende; hann erlágligr at líta en mikill at reyna oktorveldr Fld. I, 434."},{"a":"lágmæltr","b":"adj","c":"lágmæltr, adj. lavmælt, som taler med lav Røst, = lágtalaðr, mods. hámæltr(jvf lágr 4). Heilag. II, 2128; lúttu(dvs. lút þú) at mér -, þá munt þúheldr nema þat, er ek segi þér, þvíat ek gerumst nú lágmæltr Flat. I,1778."},{"a":"lagmannsgarðr","b":"m","c":"lagmannsgarðr, m. Gaard som tilhørerLagmandens Embede og hvor han harsin Bolig; lagmannsgarðrinn i Jemtlandnævnes DN. VI, 48114. 49918."},{"a":"lagnarskip","b":"n","c":"lagnarskip, n. Fartøj med hvilket man reiserpaa Fiskeri for der at bruge lögn; lögnok lagnarskip DN. II, 8922; vóru þatskútur ok lagnarskip (langskip OH.18736) Hkr. 44220."},{"a":"lagnarskúta","b":"f","c":"lagnarskúta, f. saadant Fartøi som kaldes skúta og bruges som lagnarskip; hannfór opt um vetrum í sildfiski meðlagnarskútu Eg. 1 (214)."},{"a":"lagning","b":"f","c":"lagning, f. i þegnskaparlagning."},{"a":"lágr","b":"adj","c":"lágr, adj. 1) lav af Beliggenhed eller Stil-ling i Rummet, nær Jorden, mods. hár1; vóru klappaðir á steinvegginumkrossar þrír, merkir einn hæð Haraldskonungs, annarr -; var ofarst Haraldskross en lægstr Magnúss kross Fm.VII, 6411; þá er sól er lág um kveldit,mælti Þ. Didr. 33812; þegar regn kemr,þá er úvært at búa þar, sem (landit)lágt liggr Fm. VI, 1362; fig. stefna þáat Birkibeinum ok standa nú öngummun lægra en þeir Fm. IX, 4425; ekget, segir hón, at þú berir lágt höfuðitaf ykkrum fundi Nj. 60 (946); beralágt hökuskeggit OHm. 3710; mundaek þat vilja um þat, er þessu þingi erlokit, at ér fœrit lægra Nj. 137 (22026);slíkan œgishjalm get ek, at hann beriyfir aðra menn sem áðr, nema þúhljótir at fara nökkuru lægra Hrafnk.1920; 2) lav, kort af Udstrækning opadi Rummet fra Grunden eller Bunden,mods. hár 2; Jón hafði öxi víða oklágt skaptit í Sturl. I, 4813; höggspjótá lágu skapti svá, at taka mátti henditil fals Fm. VII, 14322; lágr sem dvergrok digr Mork. 9417; vóru allir lágirhjá honum Völs. 14216 (c. 26); þat ermítt ráð, at þú trúir aldri lágum manniok rauðskeggjaðum Fm. XI, 42824;Þórðr hinn lági OH. 1401 jvf 15811;Flat. I, 55029. 55225; undrast allir mestGalapin fyrir þann lítla vöxt, er hannhafði fengit, eða hversu hœfersligahann bar sínn lága líkama El. 11918;sér, hvat leið drykkinum, ok lízt honumsvá, sem alllítill munr mun vera, atnú sé lægra í horninu en áðr SE. I,15613. 3) ringe, uanselig, ubetydelig,mods. hár 4; ek hefi hafit þik af lágumok lítlum til ríkis Pr. 1135; lágr atburðum Heilag. I, 14 jvf 2921; guðlítr til þeirra, sem lítillátir eru oklágir fyrir mönnum, en þá fyrirlætrhann, sem háfir eru ok völdugir þikk-jast í veröldinni Mar. 7451; engi skalkoma til hans lágs ok auðgætligs heilsuat biðja Heilag. I, 9131; Ignatio heilsarlág ok lítil ambátt J. Christi Post.4901; hélt hann sik svá lágan ok lítinní hugskotinu Heilag. II, 9529; talarhann svá með lágu hugskoti ok frábærulítillæti Heilag. II, 9630; inn lægri verðrat lúta Flat. III, 35213; undir láguformi dauðligrar konu Mar. 28937; efdróttinsdags helgr er brotin -, þásekist hann sex aurum við biskup, enhina lægri daga þrim aurum AKr.17024; eru af spizunum dýrst smyrslin,en önnur eru lág ok lítils verð Heilag.I, 52518; þykkir yðr allt lágt hjá yðrVatnsdölum Vatsd. 33 (5324); kristniyður er eigi verð eins lágs peningsKlm. 52518; bera lágt nafn (dvs. Titel,Værdighed) Kgs. 6317; bera lægra hlutdvs. blive den underlegne eller tabendeved Udfaldet, Afgjørelsen af et Mellem- værende Fm. VI, 41224; jvf S. 20 a6 fgg. 4) lav, lidet hørlig, om Røst, Tale, Lyd,mods. hár 6; sú bœn, þýþesk leyneleg,en hón jarteiner þá bœn, er dominusbaþ fyr sér lágt Homil. 12435; konungrtók kveðju hans lágt, en dróttning velok léttiliga Sturl. II, 2711; hann svararok heldr lágt Fm. I, 1591; jvf Gunl. 6(2205); Eg. 67 (15829 jvf 32); talar hannlágt - ok með þungum hvæsingiHeilag. II, 1159; eigi fór lágt umborgina (dvs. det var ikke vanskeligt athøre omkring i Staden), hvern pínaskyldi Post. 60915; jvf lágmæltr, lága-messa, lágasöngr."},{"a":"lágskeptr","b":"adj","c":"lágskeptr, adj. kortskaftet, forsynet medkort Skaft (jvf Sturl. I, 4813; Fm. VII,14322 under lágr), mods. langskeptr;L. hafði í hendi eina viðaröxi lítla oklágskepta Fm. II, 10021."},{"a":"lagskona","b":"f","c":"lagskona, f. = fylgiskona, kona er fylgire-m at lagi (jvf Bp. I, 85215; Fbr. 8317; Sturl. I, 5430. 8833 fg. 898 se underlag 8). Bp. I, 8025."},{"a":"lagsmaðr","b":"m","c":"lagsmaðr, m. Person, Mand som er i Følge med nogen (e-s; jvf lag 8); kvaðþá skyldu reyna, hvárt hann þyldijárn eða eigi, sem lagsmenn Inga höfðusagt Fm. VII, 25026; prestr skal fábiskupi mat ok mungát yrit ok lags-mönnum hans Eids. I, 3223; þá (nl. naar herör kemr til húss) skal farabæði þegn ok þræll, nú skal hverrfá sér mat ok sínum lagsmönnumGul. 31213; i Tiltale: OH. 7230 jvf 19(Flat. II, 8733; jvf 22). 12419 fg jvf 13 (hvor lagsmaðr er = félagi Flat. II, 23814);Rollant tiltaler Klm. 51323 Oliver som sin lagsmaðr, efterat han L. 17 har til- talt den samme som sin fóstbróðir (&vl kumpánn)."},{"a":"lágtalaðr","b":"adj","c":"lágtalaðr, adj. = lágmæltr. Flat. I,33623; Bárð. 331."},{"a":"lagvápn","b":"n","c":"lagvápn, n. Vaaben som bruges til dermed at støde eller stikke sin Fiende (leggja tile-s). Eg. 78 (1884); Konr. 6130."},{"a":"lágvaxinn","b":"adj","c":"lágvaxinn, adj. lav af Væxt. Fld. III,30718 fg"},{"a":"lak","b":"n","c":"lak, n. Tæppe = lakan (mht. lachMhd Wb. I, 923 b4) i langalak, línlak,sparlak."},{"a":"lakakast","b":"n","c":"lakakast, n. Notfiskeri eller Fiskeri med Vad for derved at fange laki I (se dette Ord), Anledning eller Ret dertil. DN. III, 11086."},{"a":"lakan","b":"n","c":"lakan, n. Tæppe, vævet Tøi (lat. pannus) =lak (gsax. lakan, gfris. leken Richthofen 890 b, mnt. laken Mnd. Wb. II, 614 a19 fgg og Sartorius Gesch d. d. Hanse herausg. v. Lappenberg II, 28610. 12 fggght. lahhan Graff. II, 156, jvf = sagumPfeifers Germania XI, 1195 og =pallium Diefenbach Gloss. lat. german. 407, mht. lachen Mhd. Wb. I, 923 b 9 fgog Lexer I, 180911; jvf DWb. VI,809 fg) Bolt. 16725. Jvf. langalakan,línlakan, skarlakan, sparlakan. - Omuldent Tøi som Lapperne bruge til deres Klæder forekommer t. lacken i Joh.Scheffers Lapponia (den tydske Udgave 1675) L. 231 fg"},{"a":"laki","b":"m","c":"laki, m. et Slags Ferskvandsfisk som endnu kaldes Lake, Lota vulgaris; i lakakast."},{"a":"laki","b":"m","c":"laki, m. Foldemave, Fagerhud, de drøv- tyggende Dyrs tredje Mave (Folkespr. lake Aasen 419 b 17); hann hafði yfirsér verju saumaða saman af mörgumtötrum, hún var feljótt sem laki Fbr. 927 (Flat. II, 21330)."},{"a":"lakr","b":"adj","c":"lakr eller lákr, adj. af ringe Godhed ellerliden Værdi (jvf Aasen 4304); þat lið semlakast var, Fm. IX, 361 &vl; vilduekki láta sínn lut lakari verða Bárð.91; hin lakari (nl. kertistika) var mikilsfjár verð Str. 56; hón (nl. skikkjan)var eigi lakari en 100 marka silfrsKlm. 3023; hann hét á hinn sælaÞorlák biskup, ok bœttist honum þegar,hann fór í Skálholt ok sagði biskupifándi honum í hönd lakan pening, erhann hafði heitit Bp. I, 3256; 7 mata-ból en lakæ í Býri DN. V, 9312;kommunit laut af því, sem staðrinnátti, sex en stinnu (spönn?) ok þrjálaupa laka í Hanakamb DN. III, 11613."},{"a":"lákr","b":"adj","c":"lakr eller lákr, adj. af ringe Godhed ellerliden Værdi (jvf Aasen 4304); þat lið semlakast var, Fm. IX, 361 &vl; vilduekki láta sínn lut lakari verða Bárð.91; hin lakari (nl. kertistika) var mikilsfjár verð Str. 56; hón (nl. skikkjan)var eigi lakari en 100 marka silfrsKlm. 3023; hann hét á hinn sælaÞorlák biskup, ok bœttist honum þegar,hann fór í Skálholt ok sagði biskupifándi honum í hönd lakan pening, erhann hafði heitit Bp. I, 3256; 7 mata-ból en lakæ í Býri DN. V, 9312;kommunit laut af því, sem staðrinnátti, sex en stinnu (spönn?) ok þrjálaupa laka í Hanakamb DN. III, 11613."},{"a":"laktaratjald","b":"n","c":"laktaratjald, n.? DI. I, 40215 fg"},{"a":"lamabarningr","b":"m","c":"lamabarningr, m. Slagsmaal hvori man lamslaar hinanden (jvf lami, lemja);ef þrælar manna berjast lamabarning,þá skolo eigendr báðir nýta hinn heila,ok báðir fram fœra hinn lamda Grág.3975 (Grg. I, 19120)."},{"a":"lamar","b":"f pl","c":"lamar, f. pl. Hængsler; ero á vettino (paaSkrinet) lamar á bak en hespor fyrirOH. 23525."},{"a":"lamb","b":"n","c":"lamb, n. Lam, lat. agnus. Gul. 816; Grg.II, 19320; Rb. 104 fg; Fm. VIII, 2533;Heilag. I, 29621; lambs gæra Grág.469; Grg. II, 716; í lamba gærumGrág. 5117 (Grg. I, 20919); lamba gæror6 fyrir eyri Grg. II, 19219."},{"a":"lambaðr","b":"adj","c":"lambaðr, adj. som har Lam; ær lömbuðBp. I, 3342. Jvf. lembdr, lambær."},{"a":"lambær","b":"f","c":"lambær, f. Faar som har Lam. Band. 3825."},{"a":"lambahús","b":"n","c":"lambahús, n. Hus, hvori man indelukkerLam. Flat. II, 15533. 156; Heilag. I,29621; Bp. I, 6289 (Sturl. II, 33710)."},{"a":"lambahúshlaða","b":"f","c":"lambahúshlaða, f. Lammehus (lambahús)hvis Vægge bestaa af opmuret Jord ogSten (jvf hlaðbúð)? Bp. I, 62729(Sturl. II, 33628)."},{"a":"lambburðr","b":"m","c":"lambburðr, m. Lammen, Lams Fødsel.Jb. 362 (NL. IV, 30923)."},{"a":"lambgymbr","b":"f","c":"lambgymbr, f. ungt Hunfaar (gymbr) somhar Lam (= gymbr sú er lamb leiðirGrg. II, 24719). Grg. II, 19323."},{"a":"lambhagi","b":"m","c":"lambhagi, m. Indhegning om Græsgangfor Lam; Ó, - kvazt vilja láta geralambhaga við Laxá Laxd. 20 (4521)."},{"a":"lambhús","b":"n","c":"lambhús, n. = lambahús. Fbr. 4119. 27;Flat. II, 15611."},{"a":"lamblauss","b":"adj","c":"lamblauss, adj. uden Lam, som ikke harLam; hann skal eigi lamblausar ærgjalda, nema hann hefði svá leigðarGrág. 2386 (Grg. I, 1537)."},{"a":"lambseldi","b":"n","c":"lambseldi, n. Opfødning af Lam. Bp. I,85327."},{"a":"lambshold","b":"n","c":"lambshold, n. Lammekjød. Hom. 20831."},{"a":"lambskinnskofri","b":"m","c":"lambskinnskofri, m. Hætte, Hovedbedæk-ning (kofri) af Lammeskind. Bp. I, 5563;Karlsefn. 3 (Aa. 106)."},{"a":"lami","b":"adj","c":"lami, adj. lam, vanfør, berøvet sine Lem-mers fulde Brug, ude af Stand til athjælpe sig selv (jvf lamabarningr, lemja);sá þar einn haltan mann þann, semglósa segir meirr lama verit hafa Post.245 (Ap. Gj. 3, 2); lá þar lami ok öllumegni numinn OHm. 10927 (Hom. 15528);fyrir sakir - svá mikils sultar, semá lá, var lofat at gefa upp fátœkamenn gamla ok veita öngva hjölp, sváþeim, er lama vár(o) eðr at nökkuruvanheilir Flat. I, 4375; í því húsi -,verði þar eigi fœtt dautt barn né lamaHeilag. I, 48023; ef fé hins hefir troþizeða farez á þá lund -, þá skal sá,er féit hefir átt et dauða eða et lama,stefna honom of þat, at - Grág. 4685."},{"a":"lamning","b":"f","c":"lamning, f. Mørbankning, hvorved manslaar (berr) en saaledes, at han ikke eri Stand til at røre sig; tekr húsfrúintil ok berr hana ok kveðr hana segjaskyldu -; hún kvezt ei mundu ljúgaá sik; húsfrúin heitr henni þá annarrilamning Mar. 107920."},{"a":"lampi","b":"m","c":"lampi, m. Lampe. Kalfsk. 80 b13; í skrið-ljósum skulu menn eld hafa eða íkolom a(f) steini eða eiri eða lampaByl. 6, 98; brenna oleum í lampaHeilag. II, 55514; steypa e-u í lampaBp. II, 17713; lízt henni, sem þarbrynni inni tveir lampar Klm. 55110;lýsa lampa dvs. 1) tænde Lampe: tendraðikerti ok lýsti lampa Str. 183; 2) holdeLampe tændt, brændende, DN. IV, 42410."},{"a":"lámr","b":"m","c":"lámr, m. Haand, Arm. SE. I, 5424. II, 49016;jvf Soph. Bugge AnO. 1875 S. 228 fg"},{"a":"lan","b":"f","c":"lan, f. Husrække, = lön; upp antwordadeMorten J. - frú Philippa - sin gardhoch tompt som Bryniolfs tompt heiterí fran strætit och nidher til marbackanoch ligger í Berguen - then laanensom nest ligger mwren vidh Apostolakirkio DN. III, 86216."},{"a":"lán","b":"n","c":"lán, n. 1) hvad der er en tildelt, givet, til-hører ham; þeir eru sumir, er lítilsláns er hér lét í heimi, ok gefa þóþeir opt góð dœmi nángum sínum afþví hinu lítlu láni, er þeir hafa, okþjóna trúliga guði með þeirri vizku,er þeim er gefin Hom. 17818; öllumþeim, er guð hefir lét vizku ok kunnustuok snild at birta, þá samir eigi at felané leyna lán guðs í sér Str. 22; skulumenn ok sítt testamentum gerna göra- -, minnist síðan sóknarprests síns,frænda ok vina með nökkurri huggansem guðs láni, sem guð hefir hverjumlént Stat. 30026; taka út með aflamunlíf ok lán þeirra manna (dvs. de MændsLiv og Gods), er þeir kalla sekja Bp.II, 6616; hví vildi hann taka á sik svámikla vesöld at láni at rekast at ossRibbungum allt á Markir austr Fm.IX, 4042. 2) Laan; leita lána af e-m,við e-n dvs. søge Laan hos en, OH. 14818;Flat. II, 26821; ef maðr selr manni féaf trúnaði at láni eða til hirzlu, okdylr hinn Grág. 2202 (Grg. II, 14618);útlegð varðar þeim, er þiggr lán eðaleigir, ef hann veit, at fleire eigo; núvill annarr sœkja um nautn, en ann-arr hafi lét, þá - Grág. 24315 jvf 13 fg;sagði sik hafa fengit af Árna - nítjánmerkr peninga á lán DN. V, 1308;hann hafði þar vöru at láni eða gjöfsem hann vildi Nj. 150 (25921); á tíundavetre segi Ívar firir jörðene ok lœysi umváret aftr firi 2 aura ok 5 merkr brendarí góðom enskom penigom sem hann tók,með sjalfs síns góz æi lént né á lánetekit DN. II, 928; tekr hann lán afsínum vinum, ok sem hann hefir þvíöllu eytt, fann hann engan þann -,sem honum vildi ljá peninga Mar.106413. 3) Forlening = lén; ef þú viltþráliga halda ríkinu, þá man þér hinn(nl. kostr) til, at fara á fund hans okgerast hans maðr, muno vér þá biðjameð þér, at hann fái þér at láni þettaríki OH. 4531 (Flat. II, 5012); fékk Ó.konungr Ásmundi Grankelssyni sýslunorðr á Hálogalandi halfa til móts viðHárek or Þjóttu, en hann hafði áðrhaft alla, suma at veizlu en suma atláni (= léni OH. 12324; Flat. II, 23721)Fm. IV, 27524."},{"a":"lána","b":"v","c":"lána, v. (að) 1) tildele, give, = léna 1,ljá 1; þetta landsfolk hefir lánat mérhöfðingskap yfir allt Noregs ríki Flat.I, 28414; svá mikit sem þau kunnaþeim lána af sínum búnaði Klm. 1732;vildir þú fást í því, sem þér er ekkilánat, at yrkja lof um mik Flat. I,2156. 2) laane, give til Laans, = léna 2,ljá 2; þetta er lánsfé, er ymsir mennhafa lánat (= lét OH. 1491; Flat. II,2695) mér Fm. IV, 32823."},{"a":"lánardróttinn","b":"m","c":"lánardróttinn, m. Herre, som har retmæs-sigt Krav paa dens Troskab, som er ihans Tjeneste, i hans Hus; a) om Hus-bonde: svíkja sínn lánardróttin Grett.12729. 18425; Nj. 88 (1291); betraþikki mér at látast í þínu húsi en atskipta um lánardróttna Nj. 38 (5711);hann (nl. Andreas) þýddisk í fyrstoJohanem baptistam ok gerðist hanslærisveinn ok beið svá ens œðra meist-ara ok lánardróttins Post. 40412; lagð-ist hann (nl. Olaf Tryggvasons HundVigi efter Kongens Død) niðr ok vildiat engum manni mat þiggja - -, entárin hrundu niðr um trýnit, ok gréthann svá sínn lánardrróttin ok lá þartil þess, er hann var dauðr Flat. I,52030. b) om Høvding, Fyrste: þóttimér þau mest tíðindi, er ek mistahöfðingja míns, er heit lánardróttinsást Frs. 11114 jvf höfðingjaást Flat.I, 49928; honum þótti íllt ofkvænislíkt at þora eigi fyrir kono sínni athalda einörð við lánardróttin sínnOH. 14512 (Flat. II, 26513); hann þóttivel ok prúðliga hafa fylgt sínum lánar-dróttni Mork. 21832 fg (Fm. VII, 2236)."},{"a":"land","b":"n","c":"land, n. 1) det tørre Land i Modsætning tilVand, Sø, Hav; lands eða lagar dvs. til Lands eller Vands: mon nokkor l. e. l.mega leynast ýður úhœfa? Alex. 10723;hvergi kom ek þar l. e. l. Bp. I, 72119;hvar sem þeir finnast l. e. l. (= álandi eða á vatni Grág. 4077) Grág.4068; hvert víl, sem úvænt efni veitirhonum l. e. l., vill hann gjarna þolaBp. II, 1227; lands ok lagar dvs. tilLands og til Vands: þar er íss í nógl. o. l. Bp. II, 55; ferð ok fylgð l. o. l.Post. 4795; á landi eða á legi = landseða lagar: hvar sem þér finnast álandi eða á legi Heið. 33 (3821); hvarsem þeir hittast á landi eða legi Grg.I, 20626; leggja undir land se underleggja 18; láta undan landi dvs. tage,gaa, sætte til Søs med sit Fartøy: eigiskildist hann við (Þránd) fyrr, en hannvar á skip kominn ok lét undan landiFm. VI, 19027; veðr var lítit ok tók þeimskamt frá landi (dvs. de kom ikke langt fraLand), lögðu þeir skipinu undir eina eyFm. VI, 19028 fg; taka land dvs. faa, naaLand, naar man paa en Reise søger indfra Havet: er á leið sumarit, tók hannland í Breiðafirði Flat. II, 9027; eysú heitir Selja, er þeir tóku land við,út frá Staði Flat. II, 3138; þeir farasunnan með landi dvs. langs Landet, Jómsv. 7137; fara svá norðr með landiFris. 12031; þat er andviðri norðr meðlandi Eg. 21 (3912); gékk veðr á landdvs. Vinden vendte sig saaledes, at detblæste fra Land, blev Landvind, Eg. 33(672); ganga á land dvs. komme en over-flødigen lige op i Hænderne uden at det koster nogen Møie, i Lighed med naarder er landgangr at fiskum (se under landgangr) Æf. 85 B71 jvf 39 fgg; sildskal fiskja hvert sinni, er at landigengr fyrir útan ágætastu daga Frost.2, 262; særlig bruges land om Siderneaf en Fjord eller Aa: sigldi inn eptirfirðinum ok nær hinu syðra landinuLaxd. 3 (311. 13); þeir sigla um daginnút eptir Breiðafirði - -, sá mennferðina af hvárutveggja landinu Laxd.76 (21818. 24); ef menn eiga veiðistöðsaman eða merkiá, þá eigi þeir allirat veiða at ódeildo ok draga vað athváro landi sem þeir vilja Grág. 50912;ef ár falla firir þjóðvegu þær, semeigi eru skipum fœrar, þá skolu þeirgera vegu fœra, er jarðir eigu tveimmegum, ok gera brú ifir, ef þeir hafaafl til, eða flota ok tog í á bæði lönd,eða prám í eða eikjur Landsl. 7, 456;hafa ok allir Gullfjórðungsbœndr Boðu-brú upp haldit af Ronghs landi enVinjaráttongsbœndr af Tvildis landihvárir af sínni halfu DN. I, 28112 fg;þar ero brött löndin hvárn veginn atbekkenom viðr Ströndena DN. VII,35717; land hjlóp í ena eystri kvísl íGautelfi Ann. 19024 (jvf landfall); fig.leiða e-n veg til lands dvs. føre til etvist Resultat, til en vis Ende (eg. føreden, som er paa Søen, til Lands, jvf lenda 2, sv. lända): jarl tekr sótt, okleiðir hón svá til lands, at hann and-ast af þeirri sótt Draum. 1153 fg jvf1088; drukna nærri landi dvs. rammesaf Ulykken, naar al Fare synes at væreforbi, Vallalj. 5126. 2) Jordeiendom,Landeiendom (jvf jörd). Grág. 411-420. 506-509. 514 fg (Grg. II, 76 fgg);faðir mínn átti land við borg þá, erNinive hin minni heitir Heilag. I,43723; jvf Eg. 85 (21324. 29); seldi hannland sítt við lausafé, hann skilr ok þattil, at hann skal þá á misserum landlaust láta Krók. 1631 fg; tók fénaðr atleggjast í land Steins Krók. 28 jvf 15;hvárt þat er lönd eða aðrir aurarVatsd. 13 (2420); lagði þar til allarskyldir sínar, lönd ok lausa aura Fris.820 (Yngl. 12); bæði lönd ok lausiraurar OH. 20938; jvf Vallalj. 35; Fm.X, 39823 (Ágr. 4816); tók at eyðastfyrir henni, svá at hón átti ekki nemalönd ok gripi Nj. 18; ef á skilr löndmanna Grág. 45314 jvf20. 22 fg; jvf Landsl.7, 481. 7 fgg; er H. konungr spurði, atÞórolfr M. hafði haldit Björn Ketils-son útlaga konungs, þá gjörði hannmenn til hans ok boðaði honum af lönd-um ok bað hann fara útlagan semBjörn vin hans Eb. 5 (510); jvf Mork.13632. 13830. 36. 39 (Fm. VII, 2025. 219. 14. 21);laups land dvs. saa stor Jordeiendom, at leiglendingr deraf betaler laupsleigaeller en Løb Smør i aarlig Afgift, EJb.71; ertogar land DN. VIII, 253, viku-mataland EJb. 814. 3) Land, Landskabsom udgjør en Helhed for sig, adskilt fraandre ved naturlige eller politiske Græn-ser; vóru honum víða lönd kunnigLaxd. 2 (31); várt land dvs. det Land,hvori vi har vort Hjem: ef hers er vání várt land Landsl. 3, 4; nú kemrmaðr á land várt sá, er útlagr varhéðan görr Landsl. 3, 51; höfðu engirmenn sét á váro landi þvílíkan her-búnað á skipum Sturl. II, 534; Eiríkrskyldi halda Norðimbraland af Aðal-rádi konungi ok verja landit fyrir Dön-um Flat. I, 502; eggjuðu menn þá tilþess Hákon jarl at halda landi fyrirDana konungi ok verja oddi ok eggjuOH. 349 (Flat. II, 3724); er hann (nl. Ólafr Tryggvason) var frá landi tekinn(= ráðinn Flat. II, 3724) OH. 3421;svá er ok staðfest um allt landit, at- Landsl. 5, 7 (819); hvert á land dvs.hvorhen i Landet: h. á l. sem þú viltfara Sturl. II, 20320; norðr um land dvs.nordover i Landet, Sturl. II, 20323; hérí landi dvs. i dette Land, OH. 341 (Flat.II, 3716); Nj. 3 (611); hér á landi d. s.: vænti hann sér virðingar hér á landi(nl. Island) fyrir sigrinn Fbr. 5720;hér at landi dvs. til dette Land: mik hafði hér at landi borit Eg. 34 (6826); hingattil lands d. s.: ek em kominn h. t. l.ok verit áðr langa hríð útan landsOH. 3136 (Flat. II, 3515); innan landsdvs. i dette Land: ef nökkurr herr gengrá eða hefst innan lands, þá - Landsl.3, 36; úsýnt þykki mér, hvárt ek færhaldit þér i. l. fyrir Haraldi konungiFm. VI, 19021; í land dvs. til Landet, tildette Land (nl. Norge): tók upp bókinadýra, er hann hafði haft í land Fm.VII, 15614; er þú komt í land Fm.VII, 12318; or landi dvs. udaf Landet (nl. Norge): býr K. ferð sína or landivestr um haf Laxd. 3 (36); hann fóror landi með Hákoni konungi vestr áSkotland Sturl. II, 25610; hélt síðanor landi á fjögrtanda vetri sízt hannkom í land Fm. X, 39810 (Ágr. 4717.11211); út í lönd dvs. til de Lande, somligge fyrir útan haf (se under haf 2 i 1ste Bind S. 676 a39 fgg): er Bolli hafðiverit einn vetr í Danmörku, þá byrjarhann ferð sína út í lönd ok léttir eigifyrr ferðinni, en hann kemr út í Mikla-garð Laxd. 73 (2113); út í löndum dvs.i de Lande som ligge fyrir útan haf:at - nökkurir Norðmenn hafi kenthann (nl. Ólaf Tryggvason) út í lönd-um af þeim jarteignum, er hann sjalfrhafi sent hingat á Norðrlönd, sem síð-arr mun sagt verða Flat. I, 49429 jvf50232 fg. 50528; lítil vörn fyrir landi (i fig.Bet.) dvs. liden Modstand: hann - kvaddiupp menn sína ok gékk til dóma,hugði at þar mundi l. v. f. l. -; þarvar fyrir sá mannfjöldi, at H. komsthvergi nær Hrafnk. 1815; oftere bruges land uden Tilføiende af nærmere Bestem-melse om Island (jvf landi): Nadoddrvíkingr fann landit Flat. I, 2481; útá landinu = út á Íslandi Fm. XI,14418 (Jómsv.* 12114). 4) Land, hvadder er ubebygget og ubeboet i Modsæt-ning til þorp, bœr, tún, garðr; varðbrátt fyrir þeim þorp eitt, ok bygðuþar margir bœndr; liðit rann or þorp-inu á landit þat, er mátti, þegar ervart varð við herinn Eg. 72 (1724)."},{"a":"landabrigðabalkr","b":"m","c":"landabrigðabalkr, m. den Del af Lovbogender handler om landabrigði. Rb. 484. 26."},{"a":"landabrigði","b":"n","c":"landabrigði, n. Indløsning af Jord, somer i anden Mands Besiddelse. Grág. 4082;Landsl. Indl. S. 94. 7; 6 Overskrift."},{"a":"landabrigðisþáttr","b":"m","c":"landabrigðisþáttr, m. den Del af Lovbogensom handler om landabrigði. Grág.5063. 11."},{"a":"landaeign","b":"f","c":"landaeign, f. Besiddelse af Landeiendom, Jordegods som tilhører en med Eien- domsret. OH. 12637; jvf landseignFlat. II, 24030."},{"a":"landagrein","b":"f","c":"landagrein, f. Jordbeskrivelse, hvorved der gives Oplysninger om forskjellige Lande,deres Beliggenhed og Beskaffenhed; mun-um vér hér landagreinir upp gefaHeilag. II, 562."},{"a":"landakaup","b":"n","c":"landakaup, n. 1) Kjøb af Jordegods. Grág.4083. 2) Mageskifte, hvorved to Perso- ner indbyrdes bytte Jordegods. Bp. I,72531 jvf 27."},{"a":"landaklofi","b":"m","c":"landaklofi, m. Aabning, Bugt som fra Oceanet trænger ind imellem de af sammeomgivne Lande; hvárt þat liggr á einniútanverðri heimsins síðu, eða liggr þatnökkut inn í landaklofa sem önnurstór lönd Kgs. 4428 jvf 464."},{"a":"landakostr","b":"m","c":"landakostr, m. 1) Adgang til at komme i Besiddelse af Jord, Jordegods (land 2),= landkostr Eg. 30 (6022). 2) fordel- agtig Beskaffenhed ved Land eller Jord-eiendom, dertil hørende Herlighed; ermér sagt gótt frá landakostum, at þargangi fé sjalfala á vetrum o. s. v. Vatsd.10 (2017); jvf landkostr."},{"a":"landaleit","b":"f","c":"landaleit, f. = landaleitan; hann fór tilÍslands í landaleit Landn. 2. 5."},{"a":"landaleitan","b":"f","c":"landaleitan, f. Opsøgelse af Lande, =landaleit; fara í landaleitan NL. I,43822; hann (nl. Hroskel som havde tagetSvarfaðardal i sin Besiddelse) sendi hann(nl. sin Træl Rodrek) upp eptir Mælifells-dal í landaleitan suðr á fjöll Landn. 3, 6."},{"a":"landamæri","b":"n","c":"landamæri, n. Grænse, Grænseskjel mellem Lande eller Jordeiendomme (ogsaa gsv.Schlyter 379 b, ags. landgemære Bosw.2618 a); konungr sigldi fram fyrir landtil ákveðinnar stefnu við Svía kon-ung við landamørit OT. 4832; manek búast at fara austr til landamørisþess, er at forno hefir skilit ríki Nor-egs konungs ok Svía konungs OH.4534 (Flat. II, 5014); austr við Elfi viðlandamøri OH. 6931 (Flat. II, 855);jarl átti ferð austr til landam/,e/ris atfinna Svíakonung Nj. 83 (12317); þettavar boret ok svoret um landamære okrámerki mellim Noregs konungs okSvíakonungs NL. II, 48912; jvf landa-mæri NL. II, 4882. 4907. 30. 32. 49111. 16 fg;landamæren mellom Jemtalande okHelsingalande DN. III, 92912; hannvar fœddr á landamæri því, er skilrSaxland ok Frakkland Klm. 38219;þat landamæri, sem greinir Germaniamok Galliam Stj. 8823; liggr viðr landa-mæri Arabie ok Palestine Stj. 7623;om Grænse mellem Jordeiendomme Laxd.25 (6523), se under landamerki. Jvf.endamerki, rámerki."},{"a":"landamark","b":"n","c":"landamark, n. Mærke som betegner, angi- ver Grænsen mellem to Landeiendomme;bölvaðr sé sá maðr, er á brott fœrirlandamark náungs síns (Vulg. quitransfert terminos proximi sui) Stj.34238 (5 Mos. 27, 17)."},{"a":"landamerki","b":"n","c":"landamerki, n. Grænseskjel mellem to Land-eiendomme (jvf endamerki NL. II,488 fg, rámerki NL. II, 48916. 49122);Hrútr - gaf frelsi þræli sínum - -ok bústað at landamæri þeirra Hösk-ulds, ok lágu svá nær landamerkin,at þeim Hrýtlingum hafði yfirskotiztum þetta, ok höfðu þeir settan laus-ingjann í land Höskulds Laxd. 25(6523); Ljótr skipti löndum þeirrabrœðra, snær var fallinn á landamerkinVallalj. 317; Hafrlœkr réð landamerk-jum at fornu fari Eg. 84 (2117)."},{"a":"landaripting","b":"f","c":"landaripting, f. = landabrigði. Sturl.II, 38813."},{"a":"landaskipan","b":"f","c":"landaskipan, f. Landenes Ordning, Belig- genhed i Forhold til hinanden (jvf landa-staða); í aldafarsbók þeirri, er hann(nl. Beda) gerði um landaskipan í heim-inum Flat. I, 24718; jvf Kgs. 4433."},{"a":"landaskipti","b":"n","c":"landaskipti, n. 1) Deling af Land eller Jordeiendom mellem flere Personer, saa at hver faar sin Del, sit Stykke. Grág.40815 (jvf 44611. 44710); Josva skiptiöllu landinu með ættum Gyðinga, hverjarborgir eða heruð hafa skyldi hverættin, þat landaskipti hélzt alla æfisíðan Pr. 793. 2) = landakaup 2.Bp. I, 71617 jvf 11 fg. 3) = landamark;hann setti fyrstr manna landaskiptiok jarðar endimörk (= lat. terminosterræ posuit) Stj. 4420 fg (Hist. schol.323). 4) = landamæri. OH. 4737. 6730(Flat. II, 5223. 835); Fm. VII, 5211."},{"a":"landaskrá","b":"f","c":"landaskrá, f. Beskrivelse over Grænsen mel-lem to Lande, Landskaber. DN. III, 92911."},{"a":"landastaða","b":"f","c":"landastaða, f. Landes Beliggenhed i Forhold til hinanden (jvf landaskipan); eru nefn-dar þjóðir, Goti ok Vandali, nálægar meðlandastöðu sín í milli Heilag. II, 14139."},{"a":"landauðn","b":"f","c":"landauðn, f. at Land lægges øde, affolkes, at der bliver folketomt; þótti landauðnnema (nl. i Norge da Folk under Harald Haarfager udvandrede til Island) Ísl.1; til landauðnar horfði í Ísafirði, áðrfiskr gékk upp á Kvíarmiði Sturl. I,34214; herja víða um Pulinaland okgera mikinn skaða þeim, er firir ero,bæði í manndrápum ok landauðn okránum Didr. 1622."},{"a":"landauragjald","b":"n","c":"landauragjald, n. Betaling, Udredelse af landaurar. Fm. X, 41020 (Ágr. 7315);Fris. 26122."},{"a":"landaurar","b":"m pl","c":"landaurar, m. pl. 1) Afgift som betalestil Norges Konge af hver Mand, somreiste ud af Landet. Ísl. 1; landauraskal engi maðr gjalda þeirra, er í út-gerðum ero Gul. 1486 jvf Frost. 16,13; maðr hverr, er til Íslands fœri,skyldi gjalda landaura þarlenzkr okútlenzkr OH. 22716; svá bar til eittsinn, at hann fór kaupferð til Dýflinnarsvá, at hann hafði eigi konungs leyfitil, hann hafði ok eigi goldit land-aura, er gjaldkeri konungs hafði heimt;Þorsteinn kvað sik eigi skyldan atgjalda landaura né sína förunauta, erhann var konungs hirðmaðr, var þáok eigi fast at gengit; fór hann viðþat út til Íslands - -, M. konungr -sagði sik veitt hafa Þorsteini sjalfumlandaura en eigi mönnum hans Fm.VI, 986. 8. 14. 2) Afgift som Islændin-gerne havde at betale Kongen ved deresAnkomst til Norge. OH. 5614 fg (Flat.II, 6828 fgg); Íslendingar skolo eigi tollgjalda í Noregi nema landaura eðavarðmönnum í kaupangi o. s. v. NL. I, 43720 (DI. I, 6516 fg); ef Íslendingargjalda landaura í eyjum eða á Hjalt-landi, þá ero þeir eigi skyldir atgjalda aðra landaura í Noregi, nemaþeir fara út á milli NL. I, 4384 fg jvfBp. I, 56332 fgg; landaurar skulu uppgefast NL. I, 4613 (DI. I, 62020)."},{"a":"landbólari","b":"m","c":"landbólari, m. = landbóli. DN. I, 54415."},{"a":"landbóli","b":"m","c":"landbóli, m. Person som har anden MandsJordeiendom til Leie eller i Brug, =leiglendingr. DN. I, 50124. II, 31512.III, 42217 fg. 66123."},{"a":"landborði","b":"m","c":"landborði, m. et Skibs eller Fartøis modLand vendte Side, mods. útborði; léturísta árar á annat borð, en reru semmest á landborða, ok sneru svá suðrundan Fm. VIII, 41712 jvf &vl 12;var skipit upp svá, at þeir stóðugrunn á landborða Bp. I, 42331."},{"a":"landbrigð","b":"f","c":"landbrigð, f. = landabrigði. Hák. 803."},{"a":"landbrigðaþáttr","b":"m","c":"landbrigðaþáttr, m. Del af Loven somhandler om landbrigð. Grg. II, 761."},{"a":"landbúi","b":"m","c":"landbúi, m. 1) bosat Mand af den Bygd,hvori Landet eller Jorden, som Sagenangaar, er beliggende (jvf búi 1), =landsbúi. Grág. 4166 fg. 4203. 42415.(Grg. II, 826). 4288. 43819; landbúarþeir, er landeigendr sé Grág. 44319. 2) = landbóli, leiglendingr Frost. 143;Flat. II, 2482; vóru allir búendr hansleigumenn eðr landbúar OH. 420."},{"a":"landbyggving","b":"f","c":"landbyggving, f. Landets Bebyggelse; varðaf þessom hætti landit bygt, því atlandfolkit var nógt til landbyggvingar(= bygðarinnar Hkr. 308) Fris. 2334."},{"a":"landeiga","b":"f","c":"landeiga, f. Jordeiendom, = landeign.Homil. 2034."},{"a":"landeigandi","b":"m","c":"landeigandi, m. Jordeier. Grág. 42112.4288; skolo þeir fé þat leggja upp okselja þeim manni landeiganda, er næstrbýr þeirri höfn, er þeir báro flestir fötsín af skipi Grág. 934; hvártz þeir erolandeigengr eða leiglendingar Grg. I,171 fgg "},{"a":"landeign","b":"f","c":"landeign, f. = landeiga. Vatsd. 10 (2027);Eg. 86 (21922); Sturl. I, 511. 1434. 2326. 31;landeign konungs dvs. det Land hvor-over en Konge hersker, som udgjør hansRige: várr skal engi annan stela þeirramanna, er í landeign konungs vársvilja vera Gul. 2531; ef hann vill þateigi, skal hann fara ok landeign kon-ungs várs Gul. 78."},{"a":"landekla","b":"f","c":"landekla, f. Mangel paa Jordeiendom; U. vildi kaupa af honum lendurnar,því at hann hafði landeklu en fjöldakvikfjár Laxd. 32 (8014)."},{"a":"landerfð","b":"f","c":"landerfð, f. saadan Arv som falder, saa-dan Arvegang som indtræder, ef maðrbýr á jörðu manns ok verðr þar dauðr,þá skal hann halda fé hans vetr þrjáþá, ef eigi kemr erfingi til, þá á hannallt, ef 3 merkr ero eða minna, ella áhann halft, en konungr halft Gul. 110."},{"a":"landeyða","b":"f","c":"landeyða, f. = landsauðn, landseyða.Fm. IV, 12624; Flat. II, 62532 (Fm.VIII, 2512)."},{"a":"landfall","b":"n","c":"landfall, n. Jordskred (jvf land hljópAnn. 19024; jarðfall); som Stedsnavn EJb. 9323 (DN. V, 3545)."},{"a":"landfastr","b":"adj","c":"landfastr, adj. kommen til Lands; verðalandfastr dvs. naa Land efter endt Sø-reise, om Person: Sturl. I, 34015; Bp.I, 52635; Flat. II, 38623; Trój. 11 (2817);om Skib: varð skipit landfast undirhonum Trist. 8 (461); næsta dag eptir- var landfast at Gásum skip þat,er Þ. var á Sturl. II, 1183; jvf Nj. 6(1020); örkin var landföst á fjöllumArmenie Pr. 7011."},{"a":"landfestr","b":"f","c":"landfestr, f. Landtaug, Fæste eller Taug,hvormed et Fartøi eller Skib er bundettil det Land, hvorved det ligger (jvffestr 1); koma landfestum um festar-hæl Byl. 9, 141; koma í landfestar dvs.faa sit Fartøi fortøiet i Land, NL. I,43722 (DI. I, 662); liggja í landfestumGul. 1115; búa í landfestum við ÍslandGrág. 937; kasta landfestum dvs. kasteLandtaugene løs, Fm. VIII, 28818; látaor landfestum dvs. lægge fra Land medsit Fartøi, Flat. I, 2812; Krók. 279."},{"a":"landflæma","b":"v","c":"landflæma, v. (md) jage i Landflygtighed.Flat. III, 56828; Troj. 11 (2811); Flov.12913; Thom. 3813; Ann. 20710."},{"a":"landflótti","b":"adj","c":"landflótti, adj. landflygtig; verða land-flótti dvs. maatte gaa i Landflygtighed, Grág. 3885; med Landet, som den land-flygtige maa forlade, tilføiet ved Præp. af, or: Fm. I, 15116. X, 3616; med Per-sonen, som driver en i Landflygtighed,tilføiet ved Præp. fyrir: Flat. I, 34919.II, 41235; Stj. 48824; Pr. 8029."},{"a":"landfolk","b":"n","c":"landfolk, n. et Lands Indbyggere, =landsfolk. Hom. 1539; Fris. 823. 2333;SE. I, 4529."},{"a":"landfúss","b":"adj","c":"landfúss, adj. begjærlig efter at naa Land (verða landfastr); með því, at þeirvóru hafvelktir, þá vóru þeir land-fúsir; þeir lögðust um akkeri Krók.1322."},{"a":"landganga","b":"f","c":"landganga, f. 1) Landgang, at man gaar iland fra Fartøi; fær konungr hvergilandgöngu OHm. 715; ráða til land-göngu Fm. VI, 33414; blása liðinu tillandgöngu Flat. II, 4212. 2) Opgaaen, Forfølgelse af Grænseskjellet mellem to Landeiendomme. DN. III, 10912. V,45813. VII, 3576."},{"a":"landgangr","b":"m","c":"landgangr, m. Landgang, Gaaen i eller paa Land (jvf landganga 1); þá erlandgangr at fiskum, ef menn höggvahöggjárnum eða taka höndum Grág.4024 (Grg. I, 322; AKr. 1643); jvf gangaá land Æf. 85 B71 (se under land 1)."},{"a":"landhallt","b":"adv","c":"landhallt, adv. nær, langs Landet; fara,sigla landhallt OT. 5227 (Fm. X, 34723);Nornag. 598 (Flat. I, 35111)."},{"a":"landherr","b":"m","c":"landherr, m. 1) Folket, Mændene i etLand, = landsfolk, landsherr. Flat. I,8719. 21829; Vatsd. 8 (166). 2) Hær, som kjæmper til Lands; mods. skipaherrMar. 932."},{"a":"landhlaupari","b":"m","c":"landhlaupari, m. Landstryger; sakir þeirrastóra ribbalda ok annarra landhlaup-ara, er segja sik skulu fara pílagríms-ferðir Rb. 172."},{"a":"landhlutr","b":"m","c":"landhlutr, m. den Del (af Fiskeriets Ud-bytte) som tilkommer Landeieren. Svarfd.1366 &vl"},{"a":"landhreinsan","b":"f","c":"landhreinsan, f. Landets Beskyttelse mod, Befrielse fra dem, som forstyrrer detsFred (jvf hreinsan, hreinsa 3); nemakonungr láti refsa til landhreinsanarok friðar Gul. 327 jvf Landsl. 4, 322;er landhreinsan, at slíkir menn verðaaf ráðnir at lögum Ljósv. 105; jvfVem. 1951; biskup þakkaði honum fyrirvíg Sveins brjóstreips ok kvað þatlandhreinsan verit hafa Flat. II, 43320;varð ok aldri mein at aptrgöngum ok- þar í dalnum síðan, þótti G. þargjört hafa mikla landhreinsan Grett.1552."},{"a":"landi","b":"m","c":"landi, m. 1) Mand som har sit Hjem i ens (e-s)Hjemland, = landsmaðr; várr landi skalhverr friðheilagr innan lands ok útanlands Frost. 4, 11; ef várr landi and-ast austr Grág. 9619 (Grg. I, 23910);hann ætlaði at láta meiða eða drepaossa landa fyrir þá, es þar vóro austrÍsl. 7 (1013); ef þeir menn, er hér erogörvir skógarmenn óœlir ok óferjandi(nl. fara útan), þá ero þeir jafnt dræpirok óhelgir erlendis sem hér fyrir órumlöndum Grg. I, 9610; hann skal tilfá vára landa 5 þá, er þat leggiundir þegnskap sínn, at - Grág. 7120(Grg. I, 24426); þat þakka ek röskleikok staðfesti œskumanna Macedoniumlanda várra Alex. 16420. I denne Betyd- ning forekommer ogsaa gd. landæ: þaføre hann til lanzting ok gøræ þætaf hanum ær lantæ dœmæ Sk. L. 7,4 (4220); jvf Vald. sj. L. 2, 1; gsv.landi Schlyter 380 b1 fgg. 2) = Íslen-dingr; þeir (nl. nogle Mænd som Geirmødte, da han var gaaet i Land efterAnkomsten til Norge) föluðu at Geirfeldinn (som han hafði yfir sér), en hannvildi eigi selja, þá greip einn af honumfeldinn -, þeir hlógu þá fast okgöbbuðu hann ok sögðu, at landi (&vlmörlandi) hefði eigi fast haldit feldin-um Harð. 13 (3911); Ingimarr - kvaztþat ætla, at hann landi myndi eigidœma menn hans til dauða (om hanend vilde faa en af dem straffet som Tyv),- - lézt eigi mega heita lendr maðr, efhann hefði eigi við stafkarlinom einomíslenzkom Mork. 17213; Halli (nl. Sneglu-halli) svarar: þat fær ek gjört þegarek vil, at hér skal hvert manns barnþagna; þat fær þú ei gjört, landi!segir Rauðr Flat. III, 42512 (jvf Mork.1009 fg; Fm. VI, 3744 fgg). Naar en Islænding i disse Fortællinger af ennorsk eller dansk Mand bliver tiltalt elleromtalt som landi, havde vel dette sinGrund deri, at Islændingerne selv iTiltale eller Omtale betegnede hinandenmed dette Ord, ligesom de ofte ved landuden nærmere at betegne det forstodederes eget Land; og et Sidestykke hertilhar vi deri, at de norske Lapper i Fin-marken kaldte de søndenfra komne Kvæ- ner eller Kareler laddelazak = kv. lantalaiset (ligesom Normændene kaldtedem Svensker, fordi de kom fra de underSveriges Krone lydende Egne), medhvilket Navn de i sit Hjemland (sv. landet) betegnede sig selv; jvf ladde P.Læstadius Fortsättning af JournalenS. 48214; ladde, laddelats Lindahl &Öhrling Lex. lappon. S. 1941-5; FriisLex. lapp. S. 360 a24. 43. 46. 49-51. 54-56."},{"a":"landkaup","b":"n","c":"landkaup, n. 1) Kjøp, Handel, hvorved nogen kommer i Besiddelse af en Jord-eiendom; Bolli hafði landkaup í Tunguat ráði Ólafs Laxd. 51 (15329); skildiok Simun sér ákeypi á þeirri jörð, efhenni eðr hennar erfingjum kynnimeira falt verða í þeirri jörðu, eptirfornu landkaupi DN. II, 17814. 2) =friðkaup, skógarkaup (jvf landsfriðr,landsvist); stefni biskups ármaðr hon-um þing ok geri hann útlægan, nemahann leiðrétti þar þegar mál sítt, okhafi biskup allt fé hans en konungrlandkaup Frost. 3, 214; ef hann verðrútlægr görr á þingi, þá á konungrlandkaup (= skógarkaup L. 12), áðren hann komi í frið Frost. 3, 245."},{"a":"landkönnuðr","b":"m","c":"landkönnuðr, m. Mærke som skal tjene til at betegne, at nogen har taget et StykkeLand i sin Besiddelse, tilegnet sig det (kannat sér landit); setti hann niðrstaf nýbirktan, er þeir kölluðu land-könnuð Landn. 2, 6."},{"a":"landkostr","b":"m","c":"landkostr, m. Beskaffenhed, Egenskab som findes ved et Land eller en Jordeiendom, = landskostr 2. Eg. 23 (4425). 25(5029); Fris. 2917."},{"a":"landkvæmr","b":"adj","c":"landkvæmr, adj. som har Ret til at komme eller opholde sig i Landet; sá er útlagrok eigi aldregi landkvæmt síðan Frost. 4, 432."},{"a":"landkykvendi","b":"n","c":"landkykvendi, n. Landdyr, Dyr som op- holder sig paa Landjorden (mods. sjókvi-kendi). Heilag. II, 32532."},{"a":"landlauss","b":"adj","c":"landlauss, adj. saadan som er uden Land, ikke har noget Land i sin Besiddelse. Flat. III, 29014."},{"a":"landleg","b":"n","c":"landleg, n. Lands Beliggenhed; fegrðlandlegsins, = lat. opportunitas lociHeilag. II, 47013. 33."},{"a":"landlýrittr","b":"m","c":"landlýrittr, m. Retsmiddel, hvorved man hævder sin Ret til eller med Hensyn til en Jordeiendom. Grág. 4273 (jvf 4268. 18. 24.4279)."},{"a":"landmaðr","b":"m","c":"landmaðr, m. 1) en af Landets Indbyg-ere, = landsmaðr, landi. Fm. V,2722. 2) Person som eier eller besidderLandet (hvor en Hval driver op; jvf Grág. 515 fgg og landhlutr); þessareka eiga þeir Brandr Jónsson okGeirmundr Lýtingsson: á Bakka í Hrúta-firði hval halfan við landmenn o. s. v.DI. I, 5805 fgg"},{"a":"landmunr","b":"m","c":"landmunr, m. Hjemve; lék landmunr mikillá at fara í Noreg ok taka þar viðríki, sem frændr hans höfðu haft fyrrOH. 20037 (Flat. II, 3284); þeim tíð-indum urðu menn fegnir þeir, er Ólafihöfðu fylgt or Noregi -, ok léku miklirlandmunir til heimferðar OH. 19428(Flat. II, 3211); er svá hafði fram faritum hríð, þá léku honum landmunir atsœkja vestr til eyja Flat. II, 42431(Orkn. 6411)."},{"a":"landnám","b":"n","c":"landnám, n. 1) Besiddelsestagen af herre- løft, ubebygget Land; um landnám dvs.ved den Tid da Island bebyggedes (jvf landnámstíð). Gísl. 825. 2) Land som nogen tager, har taget i sin Besiddelse. Landn. 1, 10; leita, taka sér landnámLandn. 3, 5 (18510); Vatsd. 10 (2026). 3) ulovlig Tilegnelse eller Benyttelse afanden Mands Jord, Krænkelse af Jord-eiers Rettighed, Bøder som den deri skyl-dige har at betale; af þeirri jörðu (somhan selv har til Leie) má maðr ekkiaf selja öðrum á leigu, nema -; nú efhann selr, þá er honum jörð úheimilok svá hinum, er tekr, bœti landnámihvártveggja Gul. 7210; reiði hannsíðan ok leggi á landnám Frost. 13,214; sá, er tekr, fœri aptr ok leggiá landnám Frost. 13, 5; jvf Gul. 754.853. 959; Landsl. 7, 104. 186; skal lands-dróttinn hans kveðja hann til þess alls,er eigi er til fengit (tilveiebragt fordermed at bebygge Jorden efter at densHuse ere nedbrændte), ok landnám á ofanFrost. 13, 25 jvf Landsl. 7, 1812; sœkihinn (nl. som har hugget i hans Skov)til landnáms ok til viðarverðs Frost.13, 1013; bœti landnám Frost. 13, 133;þá skal hann gjalda grasránsbaug oklandsdróttni landnám Gul. 817 jvf 932;Frost. 13, 120. 25. 215. 1016. 196. 2113;gjaldi ránbaug konungi, en hinum land-nám, er jörð á, ok bœti uslabót Frost. 13, 2113; nú á leysingi at landnámio. s. v. Gul. 91 jvf Frost. 13, 15;Landsl. 7, 20 fg; landnám silfrmetitFrost. 13, 175. 18 fg. 235. 14, 116; dømdeek með lagarorskurdi, at ænndæ-merkki skulu veræ sæm Steinæ suorok systir hans gek ok sannædæ, oklodh ok lannam a huario are vm sæxar ok 20, ok sama dømde Margaretoaftir sit 2 merker boll í Au(s)tæn aasæm Griotgardær hafuær haft af henn-ære uloglighæ, ok æn lodh ok lannama huorio are DN. XI, 10754 (Aar 1402);malæmfni þat, sem millim þeira for- um jordena Reinas - um ein loðar-gjölld ok tuænnar loðer mæð lanð-námom ok aðrum rettom hans, sem þigægna DN. III, 12713 (Aar 1322);skal hann henni þat (nl. sex hælgdaland, er hann hafde længi halldet hanamote loghum ok rœttyndum L. 14 fg)aftr fa til frialsar æignar, en firir looderlandnaam rekstr ok kostnað o. s. v. skal hann lúka henne - DN. V, 5717(Aar 1313)."},{"a":"landnámabók","b":"f","c":"landnámabók, f. Bog som handler omIslands første Bebyggelse. Flóam. 3(12228)."},{"a":"landnámamaðr","b":"m","c":"landnámamaðr, m. en af de Personer somdeltoge i Islands første Bebyggelse. Nj.96 (14722)."},{"a":"landnámatíð","b":"f","c":"landnámatíð, f. Tiden da Islands førsteBebyggelse foregik. Flat. I, 26824."},{"a":"landnámatími","b":"m","c":"landnámatími, m. d. s. Vígl. 566."},{"a":"landnámskona","b":"f","c":"landnámskona, f. Kvinde som var land-námsmaðr. Ísl. 11."},{"a":"landnámslaust","b":"adv","c":"landnámslaust, adv. uden landnám 3.Landsl. 7, 2211."},{"a":"landnámsmaðr","b":"m","c":"landnámsmaðr, m. = landnámamaðr. Ísl.11; Flóam. 8 (1267)."},{"a":"landnet","b":"n","c":"landnet, n. Garn som sættes ud fra Lan-det eller Stranden og hvis ene Ende erfæstet til samme? DN. III, 79215."},{"a":"landnorðr","b":"n","c":"landnorðr, n. Nordost (mods. útnorðr dvs.Nordvest). Rimb. 63 b30 (3113); Grg. I,3611; DN. II, 8111."},{"a":"landnyrðingr","b":"m","c":"landnyrðingr, m. Nordostvind. Fm. VIII,2547; Bp. II, 4830. 4910; taka út land-nyrðing dvs. tage fra Land, seile ud medNordostvind; Eb. 47 (9125)."},{"a":"landráð","b":"n","c":"landráð, n. 1) Landsstyrelse, Regjering; var hann - konungr þeirra at land-ráðum ok fyldi postolanna íðn meðhelgum áminningum Hom. 1474; E.konungr hafði landráð af hendi beggjaþeirra Fm. VII, 757 jvf XI, 2215; tölduþeir, at Ó. konungr enn helgi hefði- mörg landráð undir bœndr mæltMork. 6524; hann skyldi unna hennihalfs ríkis og landráða við sjalfan sikDraum. 11516; ráða landráðum dvs. for-handle om saadanne Sager, som vedkom-mer Landets Styrelse: Ó. konungr hafðistefnu við lið sítt ok bœndr, ok réðulandráðum OH. 525 (Flat. II, 5631);Skúli - - gerðist forstjóri í hirð Ólafskonungs, talaði á þingum ok réð öll-um landráðum með konungi Fm. VI,43121; forstjóri fyrir landráðum Fm.VII, 23810; Flat. I, 3926. 2) Landsfor-ræderi, hvorved nogen søger at ráðaland undan konungi (se OH. 884 =Flat. II, 17434); sagði hann sannan atlandráðum við sik OH. 6810 (Flat. II,8322 fg); jvf Gul. 31217. 19; Landsl. 4,33; Flat. I, 6616."},{"a":"landráðamaðr","b":"m","c":"landráðamaðr, m. 1) Regent, Landsstyrer,Person som forestaar Regjeringen ellerdeltager deri; góðr landráðamaðr Fm.VII, 2806. 2) Landsforræder, Personsom gjør sig skyldig i landráð 2. Landsl.2, 611. 21; Sturl. I, 39310; kallaði hanndróttinssvika ok landráðamann Fm.VIII, 2969."},{"a":"landráðasök","b":"f","c":"landráðasök, f. Sag, Anklage, hvori nogenbeskyldes for Landsforræderi (landráð 2)Landsl. 3, 181. 9, 31."},{"a":"landrán","b":"n","c":"landrán, n. Handling, hvorved nogen be-røver en det ham tilhørende Land; M.konungr lézt eiga at hefna - Knýtling-um landrán ok ófrið, er gamli Knútrhafði gjört Ólafi -, er hann stökktihonum or landi en lagði undir sikríki hans Fm. VI, 279."},{"a":"landreki","b":"m","c":"landreki, m. Fyrste, Landsstyrer (poet.)?eller Person, som rekr land hernaði,herjar land? hverr er landreki sá, erliði styrir, ok hann feiknalið fœrir atlandi Hund. 1, 32; því heitir hannsvá (nl. landreki), at hann rekr herum land annarra konunga eða rekrher or sínu SE. I, 5166. 9 fg"},{"a":"landrögnir","b":"m","c":"landrögnir, m. Landsfyrste. Ghe. 12."},{"a":"landsala","b":"f","c":"landsala, f. Salg af Land eller Jordeien-dom. Grág. 41910."},{"a":"landsauðn","b":"f","c":"landsauðn, f. Lands Affolkning, at detlægges øde. Herv. 22711; Hkr. 26827."},{"a":"landsbók","b":"f","c":"landsbók, f. Landets Lovbog. Rb. 10(346); NL. IV, 20015."},{"a":"landsbót","b":"f","c":"landsbót, f. hvad der tjener til LandetsGavn, til Forbedring af Tilstandene ellerForholdene inden samme. Fm. X, 15218."},{"a":"landsbrigð","b":"f","c":"landsbrigð, f. Indløsning af Land, Jord-eiendom, som for Tiden er i anden MandsBesiddelse, Ret dertil, = landbrigð. Grág.41020. 4117. 13 (Grg. II, 7710. 7921)."},{"a":"landsbruni","b":"m","c":"landsbruni, m. Nedbrænden af Husene i etLand. Hjörv. 5 Pros. (jvf hafði ræntok brent landit sammesteds); hafðimikinn skaða gert í liði Gauta í rán-um ok manndrápum ok landsbrunaFris. 27516."},{"a":"landsbú","b":"n","c":"landsbú, n. Landets Befolkning, = lands-folk, landsmenn. Fsk. 2620; Bp. I,7183. 7217; Sturl. I, 2918."},{"a":"landsbúi","b":"m","c":"landsbúi, m. Leilænding, = landbúi. OH.2717; NL. IV, 34642."},{"a":"landsbygð","b":"f","c":"landsbygð, f. 1) = landsbú. Ljósv.584. 86. 2) Leilændinger (= landsbúar).Grág. 2507 (Grg. II, 17213)."},{"a":"landsbygging","b":"f","c":"landsbygging, f. Lands Beboelse, Bebyg-gelse (mods. landauðn). Kgs. 9325."},{"a":"landsdeild","b":"f","c":"landsdeild, f. Deling af Jord, Land somflere eie i Fællesskab (jvf landaskipti 1,landskipti). Grág. 4464 fg. 44522."},{"a":"landsdróttinn","b":"m","c":"landsdróttinn, m. Jorddrot, Jordeier. Frost. 13, 1-5; Landsl. 6, 17; NL. IV, 34128; nú liggja þeir í landfestumok deyr hann í tjaldbúðum, haldi lands-dróttinn allt þat, er eigi er í bulkabundit Gul. 1116."},{"a":"landsefni","b":"n","c":"landsefni, n. hvad der kan blive til Landeller Jordeiendom (jvf býarefni); somStedsnavn i Jemteland: DN. VI, 4415. 9."},{"a":"landseigin","b":"n","c":"landseigin, n. Eiendomsret til Land ellerJord, hvad nogen eier deri. Grág. 45510."},{"a":"landsendi","b":"m","c":"landsendi, m. Landets yderste Grændse; nú berr maðr hersögu, þá skal hannhefja járnör at landsenda Gul. 3125;or Lee til landsenda NL. II, 48931;ætlaði hann sér at fara norðr á Hálo-galand ok allt norðr til landsendaOH. 10122 (Flat. II, 18322); hann settikrossinn austr við landsenda Fm. VII,11016; í Vík austr ok allt til lands-enda Fm. VIII, 2441."},{"a":"landseti","b":"m","c":"landseti, m. (gd. landsete G. F. V. LundsOrdbog S. 8515 fgg; G. Hansen Agrar-hist. Abhandl. I, 326. 4307; ags. land-seta: colonus = oðres eardes land-seta Wright-Wülcker I, 11115; mht.lantsæze Lexer I, 18288. 182918; t. landsasse DWb. VI, 1309) = landbóli,landbúi 2, landsbúi, leiglendingr, leigu-liði. Grág. 14710; DN. I, 1027; Gísl.5016; Eb. 63 (11427); Sturl. II, 917."},{"a":"landseyra","b":"f","c":"landseyra, f. Skade, Ødelæggelse som ram-mer Land, = landsauðn, landeyða.OH. 5119 (jvf 26810); Konung. 10827;jvf landsøra, hvilket ligesom landseyravistnok kun er en Forvanskning af lands-eyða, som har sin Grund i den Lighedi Udtalen, som fandt Sted mellem ðog r."},{"a":"landsfjölskyldir","b":"f pl","c":"landsfjölskyldir, f. pl. Forretninger, somen har at varetage med Hensyn til detLand, hvis Styrelse er ham underlagt; bað hann (erkibiskup) leyfis, at hannskyldi ná af hendi at selja landsfjöl-skyldir biskupsdóms síns Bp. I, 845."},{"a":"landsfjórðungr","b":"m","c":"landsfjórðungr, m. en af de Fjerdinger,Fjerdedele, hvori Island var inddelt (Ísl.5). Grág. 2418; Krók. 15."},{"a":"landsflótti","b":"m","c":"landsflótti, m. Landflygtighed. Fm. X,4031 (Ágr. 5713)."},{"a":"landsfolk","b":"n","c":"landsfolk, n. Landets Indbyggere, = land-folk, landherr 1. Landsl. 2, 213; OH.3412; Flat. I, 43223. II, 17131; Fm. VII,17412."},{"a":"landsfriðr","b":"m","c":"landsfriðr, m. Ret til at opholde sig som friðheilagr i Landet. Fm. VI, 28413."},{"a":"landsgæzla","b":"f","c":"landsgæzla, f. Landets Bevogtning, Forsvarmod fiendtligt Overfald eller Angreb.Kgs. 9326; Fm. VII, 682. 11017. IX,39819; Eg. 73 (17418)."},{"a":"landsgæzlumaðr","b":"m","c":"landsgæzlumaðr, m. Mand til hvilket Lan-dets Forsvar er overdraget, betroet. Didr.1627."},{"a":"landsherr","b":"m","c":"landsherr, m. Folket i Landet, = lands-folk, landherr 1. Flat. I, 2374; OH.7725 (Flat. II, 10931)."},{"a":"landsherra","b":"m","c":"landsherra, m. Landets Herre og Styrer; landsherrann í Egipto (nl. Josef). Stj.21923."},{"a":"landshöfðingi","b":"m","c":"landshöfðingi, m. en af de Mænd som harstor Indflydelse eller Myndighed i Lan-det (jvf höfðingi 2). Kgs. 1344; Vatsd.8 (168); OH. 891 (Flat. II, 17232)."},{"a":"landshorn","b":"n","c":"landshorn, n. et af Landets Hjørner, som vende mod de forskjellige Himmelegne(himinskaut); fara landshorna í millumLandn. 3, 8 (10413)."},{"a":"landshornamaðr","b":"m","c":"landshornamaðr, m. Landstryger som farerrundt omkring i Landet fra Ende tilEnde, fra det ene Hjørne til det andet udennogensteds at have stadigt Ophold. Sturl.I, 30019 fg"},{"a":"landskaði","b":"m","c":"landskaði, m. Skade som tilføies et Land; gerðu þar mikinn landskaða Fm. I,19314."},{"a":"landskapr","b":"m","c":"landskapr, m. 1) Forholdene i et Land,dets Beskaffenhed, hvad der er Skik ellerSædvane, = landsskapr; betr mundihenta - at hafa íslenzkan biskup ennorrœnan sakir þess, at þeim er kunn-igri landskapr Bp. I, 87725; leggr hannaf sér þat klæði, er hann sitr í, slándisítt höfuð með mikilli sút, sem þar erlandskapr til Post. 64427 jvf 5952;Heilag. II, 10422. 2) Ordning af For-holdene i et Land; allr sá landskapr, eross býðr meira afdrátt eðr þyngsl, enáðr er svarit ok samþykt, þá sjámvér með öngu móti, at undir megistanda sakir fátœktar landsins Rb.6215. 3) Landskab, Egn. Heilag. I,7106. II, 9824."},{"a":"landskattr","b":"m","c":"landskattr, m. Skat som faaes i Indtægtaf et Land. Fm. X, 41024 (Ágr. 7323)."},{"a":"landskekill","b":"m","c":"landskekill, m. afsides liggende Landskab. Bp. I, 73928."},{"a":"landskipan","b":"f","c":"landskipan, f. 1) Landsstyrelse. Fm. X,1482. 2) = landaskipan. Fm. XI,40924."},{"a":"landskipti","b":"n","c":"landskipti, n. 1) Deling af Landet mellemdem der skulle regjere det, have Herre-dømme derover, = landsskipti. Fm.IX, 24323 fg; Ann. 12626. 2) = landa-skipti 1, landsdeild Grág. 44619. 22."},{"a":"landskjalfti","b":"m","c":"landskjalfti eller landskjalpti, m. Jord- skjælv, = jarðskjalfti. Kgs. 3421; SE.I, 18421; Leif. 14821; Mar. 120024."},{"a":"landskjalpti","b":"m","c":"landskjalfti eller landskjalpti, m. Jord- skjælv, = jarðskjalfti. Kgs. 3421; SE.I, 18421; Leif. 14821; Mar. 120024."},{"a":"landskonungr","b":"m","c":"landskonungr, m. Landets Konge. Herv.2821."},{"a":"landskortr","b":"m","c":"landskortr, m. Mangel paa Land, Jord. Stj. 18730."},{"a":"landskostr","b":"m","c":"landskostr, m. 1) Besiddelse af Land ellerJord, Adgang til at faa saadan. Vatsd.29 (469); Eg. 29 (5927); tekit sér lands-kosti ok bústaði á Íslandi Eg. 25(5031). 2) = landkostr. Vallalj. 238."},{"a":"landskyld","b":"f","c":"landskyld, f. Landskyld, Leie som leigu-liði, landbúi har at betale sin lands-dróttinn, = landsleiga. Frost. Indl. 161; Landsl. 7, 73; OH. 15720 (Flat.II, 24729); = lat. debitum fiscale Heilag.II. 4435. 26."},{"a":"landskyldarburðr","b":"m","c":"landskyldarburðr, m. hvad der betales,skal betales i Landskyld af Jord, =leiguburðr. EJb. 22525; forn land-skyldarburðr DN. II, 22810."},{"a":"landskyldarlaupr","b":"m","c":"landskyldarlaupr, m. Løb (Smør) somskal betales i Landskyld. DN. IV, 2589."},{"a":"landskyldarmissa","b":"f","c":"landskyldarmissa, f. Savn af forfaldenLandskyld, Undladelse af at betale den. DN. IV, 11722. 27."},{"a":"landskyldarskrá","b":"f","c":"landskyldarskrá, f. Bog som viser, hvor stor Landskyld der skal betales af de derinævnte Eiendomme. Rb. 566."},{"a":"landskyldartaka","b":"f","c":"landskyldartaka, f. Oppebørsel af Land-skyld. DN. IV, 11916."},{"a":"landskyldartími","b":"m","c":"landskyldartími, m. Tid, paa hvilken Land-skyld skal betales. DN. XI, 2716."},{"a":"landskýr","b":"f","c":"landskýr, f. for lánskýr. Thom. 4755jvf 47432."},{"a":"landsleg","b":"n","c":"landsleg, n. 1) Landskabets, Landets, Ter-rænets Beskaffenhed; mælti Áskell, atþar vildi hann vera grafinn þá, er hannandaðist, ok þótti þar vera gótt lands-leg Vem. 1613; þar var svá háttatlandslegi, at - Flat. I, 52216; Fm.VII, 561. 2) = landskapr 3; allt þatlandsleg, sem þar var í námunda Str.12413."},{"a":"landsleiga","b":"f","c":"landsleiga, f. Leie som betales for Brugaf anden Mands Land eller Jord. Frost.13, 12. 22; Grág. 49826; Sturl. II, 12117."},{"a":"landsleigubölkr","b":"m","c":"landsleigubölkr, m. den Del af Lovbogensom handler om Forholdet mellem Jor-dens Eier og Leier (landsdróttinn og landbúi eller leiguliði) Gul. 72; Landsl.7, 1."},{"a":"landslög","b":"n pl","c":"landslög, n. pl. den i Landet gjældendeborgerlige Lov. Grág. 7020. 22; Nj. 124(1917); Kgs. 1469; NL. I, 44425. 44524;mods. guðs lög dvs. den kanoniske Ret. Bp. I, 72118. 7284."},{"a":"landslýðr","b":"m","c":"landslýðr, m. = landsfolk. Fm. VI,4005. X, 37921 (Ágr. 68; NL. I, 44420)."},{"a":"landsmaðr","b":"m","c":"landsmaðr, m. en af Landets Indbyggere. Fm. X, 41022 (Ágr. 7319-20); Fsk. 19511. 13;Flat. I, 43224; OH. 3411; landsmenn íArmenia Stj. 6024; konungr spurði,hvar hann var landsmaðr dvs. i hvilketLand han havde sit Hjem, OH. 21117."},{"a":"landsmáli","b":"m","c":"landsmáli, m. Ret til Indløsning af Jord,som er solgt med Forbehold deraf. Grág.4373; Hák. 864."},{"a":"landsmegin","b":"n","c":"landsmegin, n. Landets Styrke, den vig-tigste Del af Landet (= megin landsOH. 488 eller Flat. II, 5231); förumvér þá norðr til Þrándheims, þar semlandsmegin er mest fyrir oss, tökumþat lið allt, er vér fám Fm. VII, 1837;Noregs konungr verðr oss fjarri (omvi skulle halda deilu í móti Svíum hérved Götaelven) OH. 856 (Flat. II, 16824);hér (nl. á Hálogalandi) er lítit lands-megin Eg. 12 (2313)."},{"a":"landsmerki","b":"n","c":"landsmerki, n. Grænse som adskiller enMands Jordeiendom fra Naboens. Grág.4166."},{"a":"landsmúgr","b":"m","c":"landsmúgr, m. = landsfolk, landslýðr.OH. 3415 (Flat. II, 3723)."},{"a":"landsnauðsynjar","b":"f pl","c":"landsnauðsynjar, f. pl. Sager som ved-kommer Landets Tarv eller Velfærd. Kgs. 1066."},{"a":"landsnytjar","b":"f","c":"landsnytjar, f. hvad en Jordeiendom kanindbringe, kaste af sig. Grág. 41613. 15;Hænsn. 17 (18013); DI. I, 47028."},{"a":"landsofringi","b":"m","c":"landsofringi, m. Løsgjænger, Landstryger; sá maðr, er með húsum ferr, lands-ofringi réttr Grág. 7716; sá maðr komtil fundar við Má, er Hrafn hét, mikillok sterkr, ódæll ok mesti landsofringiSturl. I, 1218."},{"a":"landsøra","b":"f","c":"landsøra, f. for landseyra (se dette Ord).OH. 5119."},{"a":"landsréttr","b":"m","c":"landsréttr, m. den i Landet gjældende Ret,Retsorden; setja lög ok landsrétt Hei-lag. II, 1606; gerðust ok margar sveitirbygðar, tókust þá upp lög ok landsréttrVatsd. 15 (275); hann lét mjök bœtalög ok landsrétt í Noregi Fm. X, 15211;þú hefir einn við oss öllu rádit, lögumok landsrétt Flat. I, 564; farit nú eigimeð stríðlæti, bjóðit mönnum lög oklandsrétt OH. 8819 (Flat. II, 17210);slíkar rœður hafði hann opt í munnieða um lög at tala eða landsrétt OH.4128 (Flat. II, 4911; Heilag. II, 15924);þat stendr í lögum várum ok lands-rétt, at - Fm. VII, 25927; af lögumok landsrétt Ólafs konungs Flat. II,4811."},{"a":"landssiðr","b":"m","c":"landssiðr, m. Skik, Sædvane som er raa-dende eller gjældende i Landet. Nj. 3(619); Bp. I, 2837. 35. 2841; forn lands-siðr Bp. I, 68232; þat sem varðar kon-ingenum, kyrkjunne ok almuganumeptir lögum ok landssiðum DN. I,40431 jvf 38; eftir réttum lögum ok lands-siðum hann or skar öllum vanda-málum Str. 304; tóku þeir skeyting afmér á þeirri jörðu at lögum réttumok landssið DN. VIII, 211."},{"a":"landsskapr","b":"m","c":"landsskapr, m. 1) = landskapr 1, lands-siðr. Bp. I, 2818; ekki er þat hérvani eðr várr landsskapr (Vulg. nonest in loco nostro consvetudinis) - atgipta fyrr hinar yngri dœtr sínar enhinar eldri Stj. 17212 (1 Mos. 29, 26). 2) = landsskipan. Stj. 73 &vl 6;fyrir þann skyld, at þér vildut sjávárn fátœkan ok veslugan landsskap(Vulg. ut videatis infirmiora terræ) Stj.21237 (1 Mos. 42, 9). 3) = landskapr3. DI. I, 36835."},{"a":"landsskattr","b":"m","c":"landsskattr, m. Skat som oppebæres i etLand, som dets Indbyggere have at betale.Fm. X, 41024 (Ágr. 7323 fg)."},{"a":"landsskipan","b":"f","c":"landsskipan, f. Forhold som finder Stedi, er eiendommeligt for et Land. Stj.7331."},{"a":"landsskipti","b":"n","c":"landsskipti, n. 1) = landsdeild. Grág.45011. 2) Deling af et Land mellemflere Regenter. Flat. III, 1034; Fm.XI, 36215. 19."},{"a":"landsskyld","b":"f","c":"landsskyld, f. = landskyld. OH. 2716."},{"a":"landssuðr","b":"n","c":"landssuðr, n. = landsuðr. DN. II, 56122."},{"a":"landstjórn","b":"f","c":"landstjórn, f. Landets Styrelse eller Regje-ring. Ísl. 1; Kgs. 7438; Flat. II, 17237;Sturl. II, 2693."},{"a":"landstjórnarmaðr","b":"m","c":"landstjórnarmaðr, m. Person som er med- delagtig i Landets Styrelse. Fm. VI,39624."},{"a":"landsuðr","b":"n","c":"landsuðr, n. Sydost (jvf landnorðr, út-suðr); til landsuðrs við hana (nl. Mi-siam liggr) þat land, er Tracia heitirStj. 8315; af austanverðu landsuðri (dvs.mod Ostsydost) hefir hón (nl. Pannonia)Hystriam Stj. 8818; í landsuðri miðjoRímb. 63 b18 (302)."},{"a":"landsván","b":"f","c":"landsván, f. Udsigt til at naa Land, landenaar man kommer ind fra Havet paaen Søreise, = landván. Fm. II, 21614."},{"a":"landsvirðing","b":"f","c":"landsvirðing, f. Vurdering, Taxation afJordeiendom. Grg. I, 8523."},{"a":"landsvist","b":"f","c":"landsvist, f. 1) Ret til som friðheilagrmaðr at opholde sig i Landet; þat vilek til skilja, at ek hafi landsvist mínaFlat. I, 1477; þá sagði konungr, atSveinn ok allir hans félagar skyldu út-lagir fara, en við bœn allra mannafékkst þat af konungi, at þeir skylduhafa landsvist ok eignir sínar Hkr.69610; kann sá atburðr einn hverr tilat gerast, at konungr gefr þessum út-laga (som har fyrir gört fé ok friði,fordi han har dræbt sagesløs Mand Frost. Indl. 114) landsvist -, þá skalhann sik í frið kaupa við konung, semkonungs er miskunn til Frost. Indl.52; erom vér (Biskop Hákon i Bergen)- yðra konungliga tign mykiliga biðj-andi -, at þér verðugist honum lands-vist at veita ok prófsbréf gefa tilþeirra góðra manna, sem yðr sýnist, íBjörgvin, með því, at við frendenabœti ok yðr þegn ok friðkaup gefiDN. VIII, 1348; tók ek próf sira Guð-þorms Þorlaugssonar, er af tók ÞorerRoofsson úfyrsynju - - -, er núoptnemdr sira Guðþormr þurfandi guðsok yðarra náða, mínn herra! um lands-vistina DN. I, 3595 fg35 (jvf 364); firir guðs sakir ok góðra manna bœna-staðar ok eftir því prófi, sem hérfylgir, þá höfum vér gefit Hákoni Asla-syni, sem af tók Guðþorm Þorleifsson,landsvist með þeim hætti, at hannbœti viðr guð ok arfa hins dauða oklúki oss fullan þegn ok átta merkr ífriðkaup, ok hafi lokit innan tolfmán-aðadags frá því, sem þetta bréf vargört, elligar hefir hann enga landsvistDN. I, 2975. 8.jvf 3376. 9. 3746. 9. 4165. 8;höfum vér gefit Grjótgarði V., sem aftók Stála Þ., landsvist með þeim hætti,at hann bœti viðr guð ok erfingja hinsdauða ok at hann ljúki oss fullan þegnok fullt friðkaup ok hafi lokit innano. s. v. DN. II, 3725. 8; höfum vér gefitAlve Ó. er af tók G. - -, landsvist m. þ.h., at hann bœti - ok ljúki oss tvefaldanþegn ok fimtan merkr í friðkaup okhafi o. s. v. DN. II, 3555. 8; vér höfum- gefit Björne V., sem Þorere S. varðat skaða úfirirsynjo, ok Andóri O., sematvistomaðr var meðr honom at þvídrápi, landsvist með þ. h., at þeir bœtaviðr -, ok Björn fyrnefndr lúki ossátta merkr í þegn ok fim merkr í frið-kaup ok Andórr lúki oss fullt friðkaupo. s. v. DN. II, 4647. 11; vér höfumgefit Eivindi L., er -, landsvist meðþ. h., at hann bœti - ok lúki ossþriðjungs þegn ok þriðjungs friðkaupo. s. v. DN. I, 4735. 8; vér höfum -gefit Þolleifi A., sem -, landsvist m.þ. h., at hann bœti - ok lúki osshalfan þegn ok halft friðkaup o. s. v.DN. I, 5296. 9; höfum vér gefit þeimmanni landsvist, sem bréf várt hefirok R. kakbretta heitir, er -, með þ.h., at hann bœti við frændr hins dauðaeptir sýslumannsins ok annarra góðramanna laghadómi, ok oss þegninn, efólokinn er, en friðkaup höfum vérupp gefit við hann firir guðs sakirDN. II, 694. 2) Brev hvorved Kongengiver den landsvist, som har gjort sigskyldig i en Persons Drab (= lands-vistarbréf); dœmde ek fyrr nefndanVífil kvittan ok liðugan um þetta mál(hvori han beskyldtes for at have været atvistumaðr at drápi - Hallvarðs kanks,sem Þolleifr Hauksson varð at skaðase L. 10 fg) sakar þess, at hann fannsthvatki í prófi eðr í landsvist ÞolleifsHaukssonar DN. VI, 29724."},{"a":"landsýn","b":"f","c":"landsýn, f. saadan Stilling, hvori et Far-tøi er, naar det kan sees fra Land ellerman derfra kan se Land; þann veg leiztmér svipr yfir skipi yðru þá, er þatvar í landsýn Þ.Jón 221 (124 a8); núero menn gílstir (for gísltir dvs. gíslaðir),þá skal hafa gísla til þess, er herflotier fim nætr or landsýn Gul. 31218; jvfFlat. I, 54234; fig. þótti öllum (um)hríð nökkut í landsýn dvs. alle syntesten Tid, at der var nogenlunde gode Ud-sigter til et lykkeligt Udfald, Klm. 5548."},{"a":"landsynningr","b":"m","c":"landsynningr, m. sydostlig Vind (jvf land-nyrðingr, útsynningr). Kgs. 1030; Fm.IX, 3879."},{"a":"landtaka","b":"f","c":"landtaka, f. Landing, Kommen til Landsfra Søen, Adgang dertil. Korm. 22812(5120); Fld. II, 23116; Nj. 154 (26711);Eb. 64 (1224)."},{"a":"landtal","b":"n","c":"landtal, n. saameget som regnes for attilhøre en som hans Del i Landet elleraf den hele Jordeiendom, der er delt iflere Parter (lutar) mellem forskjellige garðar eller Eiere; eiga fyrnemdi(r)garðar allir í saman markir ok heima-haga firi uttan útgarðana hvar(r) eftirsínum (dvs. sínu) landtali DN. III, 60116."},{"a":"landtjald","b":"n","c":"landtjald, n. Telt som er opsat paa Land-jorden (i Modsætning til saadant somopsættes, er opsat ombord paa Fartøi).DN. III, 60137; Fris. 1332 jvf 25 (Yngl.22); Stj. 4515; setja landtjald dvs. op-sætte saadant Telt, Flat. II, 31230; skjótalandtjaldi d. s.: Þ. - lét skjóta land-tjaldi ok söng messu í Nj. 101 (15716);slá landtjaldi dvs. nedtage det, Flat. I,36718."},{"a":"landtjaldsstöng","b":"f","c":"landtjaldsstöng, f. Teltstang som hører til landtjald; slá landtjaldsstöngum dvs.nedslaa, fælde dem, Fris. 1335."},{"a":"landværr","b":"adj","c":"landværr, adj. saadan at en kan være i Landet; Helgi vil ek at gerr sé orlandi svá, at hann eigi hér aldri land-vært síðan ok sé dræpr ok tiltœkr,ef hann verðr staddr í Svíþjóð Flat.II, 8012; syknir menn ok þeir menn,er landvært eigo út hér Grág. 8816;allir menn aðrir skyldu hafa slíkasekt sem Þ., án útanför ok gjalda þófé - til þess, at þeim sé landværtBp. I, 67529; ef hann deyr, muntualdri eiga landvært Vígagl. 2345."},{"a":"landvættr","b":"f","c":"landvættr, f. aandeligt Væsen (vættr) som har sit Tilhold eller Hjem i Landet og vedvisse Anledninger træder i et vis Forholdtil dets menneskelige Befolkning; trúa álandvættir, at sé í lundum eða haugumeða forsum NGKr. 36; sumar konureru svá vitlausar ok blindar um þurftsína, at þær taka mat sínn ok fœraá rœysar út eða undir hella ok signalandvættum ok eta síðan til þess, atlandvættir skyli þeim þá hollar vera,ok til þess, at þær skyli þá eiga betrabú en áðr Hb. 3018; hann (nl. den Per- son som kom til Island í hamförum, íhvals líki) sá, at fjöll öll ok hólarváru full af landvættum, sumt stórten sumt smátt Hkr. 15129; þat sáófreskir menn, at landvættir allar fylgðuHafrbirni til þings en þeim Þorsteiniok Þórði til veiða ok fiskjar Landn.4, 12 (27110 fg); sný ek þessu níði(sagde Egil, da han havde reist Nidstangpaa Øen Herðla) a landvættir þær, erþetta land byggja o. s. v. Eg. 60 (13726)."},{"a":"landván","b":"f","c":"landván, f. 1) Stilling saa nær Land, at mankan vente snart at naa det, komme fremdertil; er hann kom í landván við Noreg,þá stefndi hann suðr með landi Flat.I, 43220; nú hittir maðr hval í landvánGul. 1502. 2) Plur. landvánir dvs. Ud-sigt til at faa Land som lendr maðr, =lendván; vera í landvánum Borg.1, 128."},{"a":"landvanr","b":"adj","c":"landvanr, adj. hjemmehørende i et Landsom dets landi eller landsmaðr; þérmunuð vera hér til vár komnir semeitt fól, á hvern hátt sem þér eruðkallaðir þar, sem þér eruð landvanirFld. III, 8730; muntu segja verða,hvert þítt erendi er, eða hvar þú ertlandvanr Fld. III, 26917; jvf lands-maðr."},{"a":"landvarða","b":"f","c":"landvarða, f. Afgift som skulde betalesEieren af hver Fisker, der havde útróðrfra hans Land eller Jord, men natur-ligvis maatte tilfalde Kongen, naar haneiede samme, altsaa ogsaa i det Tilfælde,at han tilegnede sig al Odel (jvf Eg. 4),saa at alle Bønder betragtedes som hansLeilændinger; hverr maðr, er á haf reri,skyldi gjalda konungi landvörðu, hvað-an sem hann fœri (dvs. reri á haf), enþat ero 5 fiskar OH. 22713 (= OHm.77); þessa réttarbót hafa konungar gefitHaleygjum öllum, þat eru fiskigjafirallar, bæði af nesjum öllum ok af öll-um fiskistöðum fyrir útan þat, er mennhafa gefit konungi 5 fiska, þat skalhverr maðr fá, er í fiski er í Vágum(jvf Mork. 1879 = Fm. VII, 1216)Frost. 16, 2; skipstjórnarmenn allirsé skyldugir til at greiða tíund alla atsínum lut af skreið, ok skoði ok akti,at svá greiða allir skiparar fullkom-liga sem lutum skips ok skipara gegnir,at hvárki skerði tíundina konungsskreiðné landvörður NL. II, 355 &vl 17(JKr.); af Vágsveri all eign, sitja ífiskimenn ok gera landvorðo Bolt. 8919;af Þriðnom, af Husøyju 8 spanna leigab(ygt) f(irir) 60 fisk ok 4 spann smør,faller h(ér) landvörður af várfellom;Af Sandom í Þriðnom 8 spann b. f.60 fisk ok 4 spann smør, faller h. land-vörður Bolt. 1362-5; Af Knutzfjorði altútan fimtungr spanns aut, en af öllumlandvörðom tekr staðrenn 3 lute, enkirkjan á Borgom fimtungen, fallerther optast 8 c. f sk. Bolt. 14212 fgg; AfBaldrekstaðum 3 spann b. f. 20 fiska, 3luter eignar, En landvorðor á stadarenslut falla optast 8c (dvs. 8 hundroð)Bolt. 1435 fg. Erkebiskop Oluf Enge-bretsens Jordebog af 1533 (Mscr. i NorskeRigsarkiv, Münch. Saml. Nr. 4296) næv-nes S. 284 blandt St. Olafs Jorder iBjørnaaur: Veddöin b. f. landvord, S. 353-5 blandt St. Olafs Jorder i RødøPrestegjeld: Sande b. f. 12 Voger Fiskoc ligger ther fuld landvord til, Huss-øien b. f. 12 Vogher Fiisk ligger therfuld landvord til, Nessoyenn södre b.f. 4 Voger Fisk ligger ther fuld land-vord til, S. 456 blandt St. Olafs Jorder iTromsøen: Haaøyn b. f. landvord 1 Vogaff hver mann, S. 887 Landvord Halffvog hvar mand och tieniste drengh.Ved Skifte af 11 September 1490 efterJunker Hans Sigurdsson tilfaldt OtteMatsen (Rømer) med flere Swderøyenall i Finmarken med spek och land-vorden hwarie 2 oren samfast och thettredie oreth beholder alt kongen itemBerg i Senien - item all tridie par-ten aff landworden i Øiefiorden, Gryle-fiorden ok Toskana DN. VIII, 426(S. 43727. 31 jvf 43714. 4383, hvor de toandre Tredjedele af Landvorden i disseFiskevær nævnes); fikk jegh (nl. Vinc.Lunge) thet aar af menighe mand iFindmarcken enn dags udroer, saa atthet belöb segh ledingen, udroer,sageröre, udsall, landword, finneskat ocandhen rettighet o. s. v. DN. IX, 712(735). Denne Afgift som oprindeligenmed et vist Antal Fisk ydedes til Jord-drotten af de Fiskere (várferlar), somhavde sin Udror fra hans Eiendom, nævnes senere, især i det 16de og 17deAarhundrede ofte som en kongelig Ind-tægt, f. Ex. Landvor af Søndfjord, Nord-hordeland, de nordlandske Len og Fin-marken N.Mag. II, 5720. 5819 jvf 6516og Landvare S. 9117; Landvare af de 4 Fiskevær Grip, Odden, Bratvær ogVeien Y. Nielsen Jens Aagesön Bjelke S. 1888; Helgelands Indkomst i Land-vare N. Rigsregistr. II, 10429; Land-vare i Søndhordlen N. Rigsregistr. IV,15038. 5545; Landvare i Søndhordlen,Nordhordlen, Søndfjord Len og SognLen N. Rigsregistr. VIII, 4025; Land-vare paa Nordmøre N. Rigsregistr. VI,49924; Landvare som udgives til Trond-hjems Len, Nordlandene og Vardøhus,men Undersaatterne beklage at være etPaalæg N. Rigsregistr. VI, 5168; Land-vare i Forleningsbrev paa Salten, Sen-jen, Andenes og Tromsøen Len N. Rigs-registr. IX, 4436 jvf X, 14932; Almueni Fosens Len bad Aar 1632 om, at de,som roede til Havs paa Fiske, maattevære fri for at udrede Landvare, ogAlmuen i Nærø og Fosnæs begjæredesamme Aar at fritages for Landvare,hvorom der oplystes, at der i deres Egneom Vaardagen samledes en stor MængdeMennesker for at drive Fiske (nl. vár-ferlar), og at da hver Bonde paa Kon-gens Lod maatte udrede 1/2 Fisk ifølgeen Anordning af den forrige Foged,medens deres Naboer nordenfor ikkemaatte yde nogen saadan Afgift, se Y.Nielsen Jens Aagesen Bjelke S. 23214jvf Anm. Naar Landvar N. Rigsregistr.II, 65214 jvf 45334 nævnes blandt aar-lige Indtægter af Gidske Gods paa Sønd-mør, som Kongen havde bekommet af FruGyrvild Fadersdatter (jvf Kraft Be-skrivelse over Kongeriget Norge V,1239 fgg) N. Rigsregistr. II, 65241, havdeden vistnok ogsaa været betalt til deforrige Eiere af Godset, ligesom der til-faldt Erkebispen i Nidaros Landvarða afEiendomme, som tilhørte Erkebispestolen;Beboerne af Sørøen (Siðrey DN. I, 4967) iVestfinmarken betalte en saadan Afgifttil Statskassen, indtil den bortfaldt ifølgeLov af 26de August 1833 § 9. Her somi Almindelighed synes efterhaanden denrette Forstaaelse af Forpligtelsen til atyde Landvarða at have tabt sig, nogetsom let kunde give Anledning baade tilugrundede Klager og til uberettigedeKrav. - Varða, som er den sidste Halv-del af Ordet landvarða, er sandsynligvis = Folkesprogets vorða (f.) dvs. 1) etKnippe, 2) et halvt Snes eller 10 Stykker, Aasen 945 b22, = sv. våla eller våredvs. Hank, Knippe især med Fisk, 10Stykker Rietz 822 a12 fgg, maaske og-saa = gsv. val I dvs. 6) et antal af80 stycken, så kallad medan fiskr-arne trädde så många fiskar på hvarkäpp Rietz 788 a. Den oprindelige Be-tydning af varða har sandsynligvis væretet Knippe indeholdende et større ellermindre Antal Fiske efter disses Stør-relse eller Tyngde. Ordet har ogsaaværet brugt i Danmark, se F. Dyrlund i AnO. 1885 S. 292-295 (jvf 276 fgg)og forekommer i en Vaale Sogneprests (Vestfold) Jordebog fra ældre Tid, hvorden ham tilkommende Afgift af Gaar-den nedre Hauge paa Tjømø (EJb. 731)angives at udgjøre en Varde Makrel;jvf 2 wore Rotsker i Huitfeldt-Kaasnorske Regnskaber og Jordebøger I,68614; ligesom 1 Varde Fisk forekommeri Norsk Landgildstaxt hos A. Bernt-sen D. og Norges fructbar Herlighed2den Bog S. 2103."},{"a":"landvarnarbölkr","b":"m","c":"landvarnarbölkr, m. den Del af Lovbogen,som handler om Landets Forsvar. Landsl.3, 1; Byl. 3, 1."},{"a":"landvarnarmaðr","b":"m","c":"landvarnarmaðr, m. Mand som har atforsvare Landet, dets Grænser mod fiendt-ligt Overfald (jvf landsgæzlumaðr);brœðr tveir eru nefndir í ríki Svía kon-ungs, hét annarr Vandill en annarrAdill, þeir vóru landvarnarmenn Svíakonungs ok höfðu aldri minnr en 8 skipok dreka 2 Flat. I, 14024; RögnvaldrBrúsason var lengi landvarnarmaðr íGarðaríki ok átti þar margar orrosturOH. 22128 (Fm. V, 8910); S. konungrgaf honum (nl. Finni Árnasyni) jarl-dóm ok fékk honum Halland til yfir-sóknar, var hann þar lengi jarl ok land-varnarmaðr fyrir Norðmönnum Fm. VI,29528; hann (nl. Englands konungr)býðr þeim til sín at taka þar málaok gjörast landvarnarmenn hans Eg.50 (1028); hann (nl. Eiríkr blóðöx)skyldi vera landvarnarmaðr Aðalsteinskonungr fyrir Skotum ok Írum Eg.62 (14111)."},{"a":"landvarnarsegl","b":"n","c":"landvarnarsegl, n. Seil som tilhører land-varnarskip. Rb. 269 jvf &vl (HE. I,41912)."},{"a":"landvarnarskip","b":"n","c":"landvarnarskip, n. Skib som Almuen skalholde til Landets Forsvar, = leiðangrs-skip. Landsl. 3, 24."},{"a":"landvegis","b":"adv","c":"landvegis, adv. overland, landveis. DN.VIII, 12314."},{"a":"landvegr","b":"m","c":"landvegr, m. Vei som fører overland (hitefra). Flat. II, 28527."},{"a":"landvernd","b":"f","c":"landvernd, f. = landvörn, landsins vernd.DN. I, 4708. 17 jvf 15 (NL. IV, 38519. 28 jvf 26)."},{"a":"landvernda(r)skip","b":"n","c":"landvernda(r)skip, n. = landvarnarskip.DN. I, 4706 (NL. IV, 38518)."},{"a":"landviðri","b":"n","c":"landviðri, n. 1) Landvind, Vind som blæ- ser ud fra det faste Land, mods. haf-viðri. Landn. 3, 18 (225); Fm. IX,4930. 2) Østenvind (jvf landnyrðingr,landsynningr). Bp. I, 4831."},{"a":"landvörn","b":"f","c":"landvörn, f. 1) Landets Forsvar modfiendligt Overfald. Landsl. 7, 710;OH. 9327 jvf 22 (Flat. I, 5607). 2) hvad som tjener, bruges til Landets Forsvar.Fm. VIII, 19623; Landsl. 3, 211; Flat.I, 1081; Hirðskrá 3816. 19 fg; Rb. 813. 6."},{"a":"lánfé","b":"n","c":"lánfé, n. Eiendele, Gods, Penge som nogen har faaet til Laans hos en anden (forskj. fra leigufé), = lánsfé. Gul. 361; Flat.II, 2695."},{"a":"langa","b":"f","c":"langa, f. Lange (Fisk), gadus molva L.Fm. II, 1112; Fris. 25524; halft fjórðahundrað langna DN. V, 7514."},{"a":"langa","b":"v","c":"langa, v. (að) upers. langar e-n til e-sdvs. en længes efter noget: mik langarekki til þess Flat. I, 8610; sá dagr,er oss hefir langat til Fm. VIII, 22028;gerist nú þegar gleði mikil í folkiguðs svá, at langar til bardagans Heilag.I, 69617; jvf Fm. VII, 2810 &vl; men ogsaa pers. langa til e-s dvs. længesefter noget: þóttist hann ok spurt hafa,at Orkneyjingar mundi lítt langa til,at hann kœmi vestr þangat Fm. VII,12811; nú er sá dagr kominn, er vérhöfum allir langat til Fm. VIII, 22019."},{"a":"langæð","b":"f","c":"langæð (urigtigen skrevet langgæð), f. langVarighed. Bp. I, 7408; Karlsefn. 3(1123)."},{"a":"langæðligr","b":"adj","c":"langæðligr, adj. for langæligr. Fld. III,5720."},{"a":"langæðr","b":"adj","c":"langæðr, adj. langvarig, længe vedvarende (for langær). Bp. I, 622."},{"a":"langæliga","b":"adv","c":"langæliga, adv. længe, i eller for lang Tid. Post. 41021; Sturl. I, 34926."},{"a":"langæligr","b":"adj","c":"langæligr, adj. langvarig. Bp. I, 31119;Völs. 13219 (c. 21); Stj. 4710."},{"a":"langær","b":"adj","c":"langær, adj. langvarig, = langæligr (mods. skammær); eigi langær (= skammærFrs. 903, skammr Flat. I, 30523) Fm.II, 1020; langær friðr Bp. I, 57235;langær eldr Fm. VII, 3726; langættmusteri Leif. 83; vegsama föður þínnok móður þína, at þú sért langærryfir jörðinni, þá er guð mun gefa þérStj. 30114."},{"a":"langafasta","b":"f","c":"langafasta, f. den lange Faste fra førsteOnsdag i Faste til Paaske. Gul. 277;Grág. 4112 fg (Grg. I, 3214 fg); Hom.1088; Mar. 7336; Heilag. I, 48337; langa-föstu ígangr Grg. I, 1124."},{"a":"langafrjádagr","b":"m","c":"langafrjádagr, m. Langfredag. Gul. 1810;Mar. 64412; Ridd. 5120; DN. II, 11521."},{"a":"langalakan","b":"n","c":"langalakan, n. nævnes blandt udenlandskeKlædesvarer (= langenlak) Rb. 114(20414. 20817 fg)."},{"a":"langáss","b":"m","c":"langáss, m. en lang Aas eller Stok; omde Stokke, som udgjøre Broens Længde, i Modsætning til de tversover disse lagteStokke, paa hvilke man træder, naar man passerer den: Fm. IX, 51220."},{"a":"langastræti","b":"uten ordklasse","c":"langastræti, = langstræti. Flat. II, 65238;NL. II, 24121. 23."},{"a":"langbakki","b":"m","c":"langbakki, m. en i det fjerne liggende bakki (jvf skotbakki); skjóta máli ílangbakka dvs. forhale en Sags Afgjø-relse, henskyde den i en fjern Fremtid:skutu Skotar þá meirr (nl. sættinni) ílangbakka (= drógu Skotar undansættina L. 10) Fm. X, 13226."},{"a":"langbarðaland","b":"n","c":"langbarðaland, n. Lombardiet, = Lum-barðaland. Symb. 119 fg 14."},{"a":"langbarðar","b":"m pl","c":"langbarðar, m. pl. Longobarder. Leif. 11313."},{"a":"langbekkr","b":"m","c":"langbekkr, m. Bænk langs Stuens Lang-væg. Fm. VI, 1938. 439 &vl; Sturl.I, 1383. II, 15713."},{"a":"langeldr","b":"m","c":"langeldr, m. Ild som holdtes brændende paa Gulvet efter dets Længde midt imel- lem begge Langvægge. Nj. 8 &vl; Bersisnýr at dyrum, er menn sátu við lang-elda, lýstr Bersi á dyrr Korm. 14416(3223); hit þriðja kveld gaf Kjartan þatráð til, at gjöra skyldi langeld mikinn íeldaskála, en máleld skyldi gera í öðruhúsi Eb. 54 (10027 fg jvf 2 fgg); regnhafði verit mikit um daginn ok höfðumenn orðit vátir, ok vóru gjörvir lang-eldar Nj. 8 &vl (hvor Texten har Mál-eldar)."},{"a":"langenlak","b":"n","c":"langenlak, n. = langalakan; rauðr möttulaf langenlaki DN. IV, 457 (3526)."},{"a":"langermr","b":"f","c":"langermr, f. langt Ærme; langermar ákyrtlum ok á skyrtum Fm. VII, 32119;jvf slœða."},{"a":"langfeðgaætt","b":"f","c":"langfeðgaætt, f. Slægtrække paa mandligSide fra Fader til Søn; þeir sumir,er nú vilja ekki annat heyra, en kon-ungdómr í Svíþjóð gangi í langfeðga-ætt, þá mono þeir sjalfir lifa ok játa,er konungdómrinn man í aðrar ættirkoma OH. 8925 jvf Flat. II, 17311. 20;þetta haust andaðist Nicholás í Gizka,ok þraut þar þá langfeðgaætt Gizka-manna, er -, en þó átti Nicholáseptir dóttur Fm. X, 1587."},{"a":"langfeðgakyn","b":"n","c":"langfeðgakyn, n. Herkomst efter Slægt- register eller Genealogi, som gaar langttilbage i Tiden med Paavisning af denmandlige Slægtfølge; telja landfeðga-kyn sítt til e-s Fris. 732 (Yngl. 9)."},{"a":"langfeðgar","b":"m pl","c":"langfeðgar, m. pl. Personer som følge hinanden Søn efter Fader i samme Slægt-række. Nj. 102 (15811); Eg. 1 (119). 73(17417); OH. 215 (Hkr. 116); Sturl. I,21119; Stj. 33135."},{"a":"langfeðgatal","b":"n","c":"langfeðgatal, n. Slægtregister som opreg-ner ens langfeðgar. Eg. 73 (17418);Fris. 15 (Hkr. 17); Stj. 4825; Rb. 4821."},{"a":"langfeðgatala","b":"f","c":"langfeðgatala, f. d. s. OH. 211; Nj. 14(2515)."},{"a":"langfeðr","b":"m pl","c":"langfeðr, m. pl. = langfeðgar; vita muntu-, hversu várir langfeðr fóru til Egipta-lands, ok höfum vér þar langa æfiverit þjáðir ok várir langfeðgar Stj.33134; taldi kyn langfeðra alt frá Abra-ham til Krist Hom. 7832; mark nökkutvar gört um hæð þeirra langfeðraHaralds konungs ok Ólafs konungs okMagnús konungs Fsk. 2218; sú er hinþriðja (nl. jörð), er þrír langfeðr hafaátt ok kemr undir hinn fjórða sam-fleytt Landsl. 6, 26; taldi Eiríkr Sig-urðarson ætt Ingiríðar kono Ommundarok langfeðr frá haugi til innra Hund-eiðis ok œfra túns, svá at fystr átti œfratún í innra Hundeiði Herjolfr, annarrAbramr, þriði Ófeigr, fjórði Gamli, fimtiÞórðr njótarauga, sétti Sigurðr á Hey-nesi, sjaundi Þórðr hirðmaðr, Þórðr hirð-maðr átti son, er hét Ellingr, var hannfaðir kono Ommundar Ingiríðar; þarnæst leiddi Ommundr fram þrjá árofaK. - -, er þá váro tvítugir, er feðrþeirra andoðust, ok þeir ero innanfylkis óðalsbornir, ok svá vitnaðu, at ásana hátt, sem Eiríkr taldi - ætt Ingi-ríðar - -, svá töldu feðr þeirra firirþeim, ok svá sögðu feðr þeirra þeim,at átta mánaðamata ból í œfra túnií inra Hundeiði átto samfleytt 7 lang-feðr firir nefndir Ingiríðar Ommun-dar kono bæði at eign ok óðli DN.III, 12234 fgg; visti hón, at 3 langfeðrfuldo (dvs. fylgðu) henni (nl. Jorden)hvárr eftir hinn aðra, ok fjórða varGró DN. XI, 17715. 2) Mand og Kvindesom udgjøre det Par, fra hvilket et Men-neske oprindeligen nedstammer; tjáði hannfyrir mér of fystu vára langfeðr Adamok Evu Heilag. I, 4403."},{"a":"langfeðratala","b":"f","c":"langfeðratala, f. = langfeðgatala. Hom.7831."},{"a":"langferð","b":"f","c":"langferð, f. lang Reise, = langför. NL.IV, 35227; Sturl. I, 3491; Bp. II, 16232;Heilag. II, 5666."},{"a":"langferðamaðr","b":"m","c":"langferðamaðr, m. Person som færdes udepaa lange Reiser. Vatsd. 31 (5130)."},{"a":"langfœttr","b":"adj","c":"langfœttr, adj. langbenet (jvf háfœttr).Stj. 2761."},{"a":"langför","b":"f","c":"langför, f. = langferð. Eb. 58 (1093)."},{"a":"langframi","b":"m","c":"langframi, m. lang, lykkelig Fremtid; erok vant at sjá, félagsmaðr! hvárt fyrrkemr hel eðr langframi Flat. II, 51326;ólu þau sér um mik mikla sorg, hvatþess skildi firi mér ráðast, at helztværi nökkurr langframi á ok staðfestaHeilag. I, 43726; allir aðrir sælir okfátœkir stunduðu á þenna hinn ungasvein sér til langframa ok hjalpræðaRidd. 14111; sem hann varð pessa varr,at pessi sœmd myndi honom eigi tilmeira langframa verða Barl. 6128 fg;á langframa dvs. i Fremtiden, i de kom-mende Dage, Rb. 416. 25 (791); DN.IV, 11923. VII, 100 (11827); á langfram-Ann. d. s.: af miskunn guðs munu þeiraf því hjölp fá á langframann (= lat.in futurum S. 1711) DN. II, 16 (159)."},{"a":"langgæð","b":"f","c":"langgæð (f.), langgæðligr (adj.), lang-gæðr (adj.) maa ansees som Skrivfeilfor langæð, langæðligr, langær (hvortilhenvises)."},{"a":"langhaldr","b":"adj","c":"langhaldr, adj. urokkelig, ubevægelig iSindelag eller Handlemaade (jvf fast-haldr 2); H. konungr er svá langhaldrok hatrsamr, - at hann vildi svá allagera láta til erkibiskupsins sem hanngékk fyrir Thom. 39536."},{"a":"langhalsaðr","b":"adj","c":"langhalsaðr, adj. langhalset. Þidr. 2469(364)."},{"a":"langhendr","b":"adj","c":"langhendr, adj. forsynet med lange Hæn-der eller Arme, fig. i Stand til at rækkelangt; mun ek aldri svá langhendrverða, at ek fæ yðr launat þann sómaallan, er þér veitit mér Laxd. 69 (19927);láti guð oss verða svá langhenda, atvér fáim ömbunat þeim svá, at þeirkenni Fm. IX, 499 &vl 12 (Icel. Sag.II, 20727)."},{"a":"langhöfðaðr","b":"adj","c":"langhöfðaðr, adj. forsynet med langt Hoved; seint kvað at telja - langhöfðuð skipund líðöndom Hund. 1, 24 (jvf höfuð 2)."},{"a":"langhyggja","b":"f","c":"langhyggja, f. Langmodighed (Vulg. long-animitas Gal. 5, 22). Barl. 4226."},{"a":"langknakkr","b":"m","c":"langknakkr, m. lang Krak (se knakkr).Finb. 6221. Jvf. langkrakk Aasen423 a16."},{"a":"langlega","b":"f","c":"langlega, f. langvarig Liggen paa sammeSted; for Modvind med Skib: Fm. IX,29619."},{"a":"langleggjarstykki","b":"n","c":"langleggjarstykki, n. Stykke af langleggr.Háv. 529."},{"a":"langleggr","b":"m","c":"langleggr, m. et af Faarets Forben. Bárð.3319."},{"a":"langleiði","b":"n","c":"langleiði, n. lang Afstand; þótt langleiðiskildi þeirra samvist eða herbergi Hei-lag. II, 46012; falla þessar báðar ársíðan í sundr víðs vegar, ok langleiðisín í milli Stj. 7336."},{"a":"langleikr","b":"m","c":"langleikr, m. Længde, = lengd; lang-leikr ferðarinnar Post. 85730; hann (nl.guð dróttinn) er yðart líf ok langleikrdaga yðvarra Stj. 34632 (5 Mos. 30, 20)."},{"a":"langleitr","b":"adj","c":"langleitr, adj. lang, langagtig i Ansigtet. Flat. I, 30821; Fm. VII, 17513. 32115;Didr. 17416; Bp. I, 7221."},{"a":"langliðinn","b":"adj","c":"langliðinn, adj. eptir langliðit dvs. efterlang Tids Forløb, Bp. II, 13320."},{"a":"langlífi","b":"n","c":"langlífi, n. langt Liv; til frægðar skalkonung hafa meirr en til langlífis Fm.VII, 7321; ef kona bítr fingr eða tó(dvs. tá) af barni sínu til langlífis, bœtimörkum 3; en ef kona fœðir barnheiðit eða bóndi til langlífis, bœtimörkum 3 firir Borg. I, 165 fg; gerðihann blót mikit ok blét til langlífissér, ok gaf Óðni son sínn ok var hon-um blótit Yngl. 29 (jvf Fris. 1733)."},{"a":"langlífr","b":"adj","c":"langlífr, adj. saadan som lever længe,faar en lang Levetid. Post. 48435. 4929.spyrja hana, ef hón hefði nökkut hugatat um Ólaf konung, hversu langlífrhann mun verða Flat. II, 2815; jvf34315."},{"a":"langliga","b":"adv","c":"langliga, adv. i lang Tid; mun þat okkunnigt vera um þann hinn mikla úsið,er l. hefir verit í várum löndum, at- Hák. 208; bauð sik til ifirbóta firirsín misbrot ok þrjótsko, er hón hafði- langliga í legit DN. II, 1288; varðok þann dag veðr svá gótt, at l. hafðialdri slíkt komit Sturl. II, 25920."},{"a":"langloka","b":"f","c":"langloka, f. et Slags Versemaal, hvoriStrofens 1ste og 8de Linje høre sam-men med Hensyn til Indhold og Kon-struction, medens de mellemliggende ud-gjøre en Parentes. SE. I, 619. II, 220."},{"a":"langmælgi","b":"f","c":"langmælgi, f. Tilbøielighed til langmæli,= langmæli. Fm. V, 22521."},{"a":"langmæli","b":"n","c":"langmæli, n. Anvendelse af mange Ord,Vidløftighed i Tale; = Vulg. multilo-quium Homil. 291. 6 (Matth. 6, 7); eromargir hlutir merkiligir heldr framat greiða þeir, er - ok forvitni mættimikil á vera, ef þeir væri fram fœrðiraf kunnandi góðri eða ok með orð-fœri; en nú, er hvárstveggja es til vant,þá hœfir þat eigi við sik ok langmælimikit Homil. 1434; nú skulu vér lúkaþessi rœðo, at þeim leiðisk ekki lang-mæli várt, er hlýtt hafa OHm. 1261;sýnist ei bati gjörr sögunni, þótt þessháttar efni dragist í langmæli Bp. I,11717; hvat þarf þat til langmælis atdraga? (dvs. kort sagt! kort at fortælle!)fór hann ok fram kom Heilag. I, 54817jvf 5369; hvat þarf nú langmælis?blóta þú goðum ok lát af fjölkyngiþeirri, sem þú treystir Heilag. I, 4272."},{"a":"langmæltr","b":"adj","c":"langmæltr, adj. vidløftig, ordrig i sinTale, i sin Udtryksmaade; ero heiðnirmenn langmæltir við goð sín Homil.293; gera langmælt dvs. gjøre sin Talevidløftig, Mork. 1098; Kgs. 7212."},{"a":"langminnigr","b":"adj","c":"langminnigr, adj. 1) saadan for lever,bevares længe i ens Erindring; svásegir meistari L., at sá dagr sé Róm-verjum langminnigr, er - Pr. 15813. 2) begavet med en stærk Hukommelse,som længe mindes hvad der opleves; langsýnn ok langminnigr Nj. 20 &vl"},{"a":"langnætti","b":"n","c":"langnætti, n. den Omstændighed, det For-hold, at Nætterne ere lange; sakir tust-leika tímans, vetrargrimdar ok lang-nættis með þeim öðrum háska, erslíku kann fylgja DN. VII, 19015."},{"a":"langnefjaðr","b":"adj","c":"langnefjaðr, adj. langnæset. Sturl. I,30712. II, 8121."},{"a":"langniðjatal","b":"n","c":"langniðjatal, n. = langfeðgatal. Vsp. 16."},{"a":"langorf","b":"n","c":"langorf, n. langt Leskaft (jvf Aasen423 a41); höfðu ljá í langorfum Sturl.I, 17023; setti N. ljá í langorfi Korm.3816 (108)."},{"a":"langorfsljár","b":"m","c":"langorfsljár, m. Le som er sat paa lang-orf. Kgs. 869."},{"a":"langpallr","b":"m","c":"langpallr, m. = langbekkr. Fm. VI,43910."},{"a":"langr","b":"adj","c":"langr, adj. 1) lang af Udstrækning i Rum-met; þeir menn eru svá langir, at þeireru 12 fóta háir Stj. 6824; hann (nl.basiliscus) er nærri halfs fótar langrStj. 658; langr vegr OH. 17722; Heilag.II, 5957; löng leið Post. 3412; aukaðisvá Niniven, at hón var 3 dagferðalöng Stj. 658; nú liggr þjóðgata umbœ manns, þá má hann af fœra bœsínum með þeim hætti, at hann geriaðra útan garðs jamgóða at fara íþurru ok í váto, þá skal þá fara, þóat sú sé lengri Gul. 904; þá var langtkolfskot til Þjalfa SE. I, 15413; hónlagðist sem hón var löng (dvs. saa langsom hun var, udstrakt i sin hele Længde)hjá honum Klm. 4717; í langa dal (Steds-navn) Kalfsk. 19 b36 (Bro Sogn, KinnsPrestegjeld, Søndfjord); forekommer brugtsubstantivisk som Stedsnavn: í Lang-inum í Ljústri Kalfsk. 36 b15. 27 lige-som Langen endnu forekommer ofteresom et mindre Indsøer tillagt Navn, derbetegner dem som lange og smale; langt(n. s.) dvs. lang Afstand, langt Mellem-rum, lang Vei: er þess ván, at langtmuni í milli vera lítilmennsku mínnarok áhuga þess ens mikla, er þú muntnú hafa OH. 3234; skip mörg sigldusunnan ok áttu eigi langt til eyjar-innar Fris. 807; um langt dvs. i lang Af-stand: hann sér í einum stað um langt,hvar einn fagr bátr flýtr Partalop. 3210;koma engir menn um langt (dvs. lang-veis fra) til hallarinnar? hann svarar:komnir eru 3 menn úkunnir til hallar-innar Pr. 42919. 2) lang af Udstrækning iTiden, langvarig; löng hríð Nj. 61 (9430);löng stund Bp. I, 29827; lítil er líðandistund, en löng er matmáls stund Flat. I,5921 (Fris. 8015); þat kann opt verða, atþeir lifa langan aldr, er með orðumeru vegnir Nj. 147 (25216); verðr atþvi, at þú svarir: langt mun verða lífmítt; ef langt er, sé þat gótt, efskammt verðr, sé þat ok gótt Hom.2411 fg; opt lét hann lækna sik afsínni meinsemd ok sýndi þat, at guðhefir læknara til þess setta, at þeirskyldi með hans vilja mega stöðvalöng óhœgindi með skömmum sárleik-um Bp. I, 2944; vilit þér þiggja lengralíf, en Grikkjakonungr hefir nú ætlatyðr? Fm. VI, 16618; þat hlœgir miknú, at sigr þínn mun eigi langr verða,þóttu (dvs. þó at þú) fellir mik Fm.XI, 1317 ( Jómsv.* 1923); langt dvs: langTid: langt mun yðr flestum til, áðr(dvs. for de fleste af eder vil der gaalang Tid hen, inden) þér veiðit sváOH. 7812; löngu síðarr dvs: lang Tid der-efter, Stj. 65; fyrir löngu dvs. for langTid siden: fann ek Kára - ok var þatnú fyrir mjök löngu Nj. 150 (26012);þat vissa ek f. l., at ek var vel kvæntrGísl. 6914; jvf Nj. 89 (1357); Flat. I,11838; fyrir löngu áðr d. s. Fm. I, 518;löngu = fyrir löngu: nú kemr þatfram, sem mér sagði löngu hugr um,at - Nj. 124 (1916); jvf Nj. 136(2142); löngu fundumst vér næst dvs.det er længe siden vi sidst mødtes, Hítd.1521. 3) vidløftig, omstændelig, ordrig (om et Menneskes Tale, Udtalelse); þámælti G. Hallsson langt erendi okfagrt - eptir þvi, sem siðr er til yfirtiginna manna greftri Bp. I, 29916;þat er löng saga - at segja frá vár-um viðskiptum Fm. XI, 892 (Jómsv.*761); hann fékk eigi mælt tveim orð-um lengra samt (dvs. uafbrudt) OH. 8724;nú þarf þetta eigi lengra at gera, at- dvs. nu er det ufornødent at talevidløftigere derom, at - Mött. 316;hvat þarf lengra, en þessi guðs maðrhefir sína læknidóma - ok gerir hannalheilan mann Bp. II, 2522; hvat þarfhér langt um, dvs. kort at fortælle, Clar.325; eigi þarf þat langt d. s. Pr. 41414;hvat er lengra? d. s.: ok hv. e. l.?engill fýsir jafnan góða hluti Heilag.I, 68323; hvat er hér lengra? bróðirJón tekr af fyrsta stafrofi þann unganmann ok lærir hann Post. 49831; hvatlengra d. s.: hv. l. sendiboði ferr annantíma, knýr ok kallar, at - Mar. 10345. 4) langsom, kjedsommelig, saa at Tidenikke vil gaa eller tage Ende (jvf skemta);þat vil ek nú, at þú komir til heim-kynna mínna, því at mér mun langtþykkja á heiðinni Grett. 13030; Ketillátti vörð at halda eina nótt, ok þóttihonum langt, þá er alþýðan svaf, okforvitnaði hann á land at ganga atsjást um Ingv. 5 (150 a12); en þó atþér hafi hér langt þótt með oss, þáværi þér þó svá bezt at fara meðþessu, at þú fáir eigi stór vandræði afPartalop. 181 jvf 6; nú er þat langt okleiðint at (segja), hvessu íllfús þau vóruHb. 238. 5) saadan som man ønsker sig,har kjær, længes efter, interesserer sigfor; þótti öllum langt at verða vísirþess, er hann vildi mælt hafa Mött.84; e-m er e-t langt at e-m dvs. der ernoget som drager ens Sind, vender ensOpmærksomhed, Hjerte hen til en: hvater ykkr langt at þeim mönnum? hvártmægð eðr frændsemi? er þér biðitsvá alvöruliga fyrir Flat. I, 42831; áðrþeir Þorgils skildi, mælti Sigurðr, athann skyldi kunnliga senda menn tilSigurðar slembis; Þ. spyrr: hvat erþér at honum langt? hann svarar: ekem Sigurðr slembidjákn Mork. 2058(Fm. VII, 3231); ogsaa upers. G. kvaðsik ekki til skylda (nl. at vera fyrirmálum með þeim brœðrum) ok kvaðsér at hvárigum langt Sturl. I, 13415."},{"a":"langræki","b":"n","c":"langræki, n. indgroet Nag, Uforsonlighed. Hom. 6421; heiftug reiði með grimmulangræki Hirðskrá 2813; gáto þér, þóat aat þarfleysu - um nökkora sóokkra viðrátto um kveldom; mun guðþat vita, at vér huggjum hana öfund-lausa ok hatrlausa ok ón alls lang-rækis DN. VIII, 9910."},{"a":"langrækr","b":"adj","c":"langrækr, adj. uforsonlig. Anal.1 17113(Pr. 4424); Eb. 15 (1717); Didr. 18122;Trój. 34 (923)."},{"a":"langreið","b":"f","c":"langreið, f. lang Riden? þeir höfðu ætlatat reka hrossin öll í langreið meðhestinum Vígl. 611."},{"a":"langrœða","b":"f","c":"langrœða, f. = langmæli, margrœða.Fm. IX, 25224."},{"a":"langrœddr","b":"adj","c":"langrœddr, adj. = langmæltr; gera lang-rœtt (= gera langmælt) Kgs.* 3166."},{"a":"langsæi","b":"f","c":"langsæi, f. Egenskaben at være langsær;vit heitir - langsæi SE. I, 54410."},{"a":"langsær","b":"adj","c":"langsær, adj. = langsýnn; i fig. Bet.: Vatsd. 13 (2323); Ljósv. 249."},{"a":"langsamliga","b":"adv","c":"langsamliga, adv. længe, = lengi; lifa l.Post. 49830."},{"a":"langskepta","b":"f","c":"langskepta, f. langskaftet Spyd (jvf skapt).Klm. 40525."},{"a":"langskeptr","b":"adj","c":"langskeptr, adj. langskaftet. Fm. VI,1147; Kgs. 869; Vatsd. 40 (6416)."},{"a":"langskip","b":"n","c":"langskip, n. Langskib, et Slags Krigsskib (jvf lat. navis longa mods. n. oneraria,gr. ; tribus longis navibus= ags. on ðrim myclum scypum Bedahist. eccles. 1, 15). Hund. 2, 11; Gul. 3141; Eg. 9 (176). 10 (1920); Flat. I,3079; Fm. VI, 36014; hafði hann framlátit setja langskip, buzo mikla, erhann átti OH. 13337; þú skalt búa hitmesta langskip mítt með nógum vist-um El. 5412."},{"a":"langskipagerð","b":"f","c":"langskipagerð, f. Bygning af Langskibe. Landsl. 3, 18."},{"a":"langskipamenn","b":"m pl","c":"langskipamenn, m. pl. Mænd som udgjøre,høre til Besætningen paa Langskibe. Flat.I, 30711 (Frs. 924)."},{"a":"langskipsbuza","b":"f","c":"langskipsbuza, f. Langskib som er buza.Fm. IV, 2972 (jvf OH. 1337 under lang-skip)."},{"a":"langskipsrá","b":"f","c":"langskipsrá, f. Seilraa til et Langskib. Sturl. I, 1974."},{"a":"langskipssegl","b":"n","c":"langskipssegl, n. Seil til et Langskib.Eg. 41 (8118). 70 (16729)."},{"a":"langskör","b":"f","c":"langskör, f. den nedre Rand af Teltdækketpaa dets Langside (jvf langtjald); kon-ungr lá í lyptingu ok sprettir lang-skarir Fld. I, 37215."},{"a":"langsœkja","b":"v","c":"langsœkja, v. (sótti) søge langveis, i langAfstand; gaf kyrt orlof þeim, er lang-sóttu til at finna hann Bp. II, 15519."},{"a":"langstaðinn","b":"adj","c":"langstaðinn, adj. saadan som længe harhenstaaet ugjort, uafgjort. Ljósv. 2326."},{"a":"langstóll","b":"m","c":"langstóll, m. = langknakkr. Flat. I, 841."},{"a":"langstræti","b":"n","c":"langstræti, n. Langgade i Kjøbstad, Gadesom løb parallel med Stranden og dederværende Brygger, var adskilt fra disseved mellemliggende Gaarde, men var sati Forbindelse med disse dels ved almenn-ingar, der sagdes liggja yfir þveran bœNL. II, 24115. 34; dels ved veitir somløb nedad gjennem et aabent Rum somadskilte den ene Gaard fra den anden Byl. 6, 49 (NL. II, 24315) jvf DN. I,5328; Mk. 8325 (DN. XII, 817), delsved det Gaardsrum som adskilte Gaar-dens tvende Husrækker (lutir, vegir) frahinanden og havde Udgang saavel tilGaden som til Stranden eller Bryggernegjennem et garðshlið; = langastræti.Se om saadant langstræti i BjörgvinNL. II, 24110. 23; i Niðarós NL. II,24140 fg. 24224 fg; Flat. III, 34433 (jvf Fm. VI, 2705 fg); i Osló Fm. VIII,31913; i Túnsberg NL. II, 24140 fg;DN. XI, 18616. Den Gade i Túnsberg,som bar Navnet langstræti, maa væreden samme, som nu kaldes Store Lang-gaden, og langstræti har vistnok ikkealene her, men ogsaa i andre Kjøbstæder,været den ældste Gade eller Hovedgaden, som vistnok ogsaa har været betegnetved Ordet stræti, hvor dertil ikke findesføiet et Ord, som angav, om hvilkenGade der var Tale. Til langstrætii norske Kjøbstæder svare östra og vestralånggatan i Stockholm, ligesom \"Grän-derne\", der forbinde disse med Bryg-gerne (Skeppsbron og Munkbron), svaretil det ovennævnte garðsrúm og tildelsendnu have den murede Port, gjennemhvilke der var Adgang til långgatan,ligesom man sandsynligvis i Bergen haren lignende Port, nemlig Hvælvingen,der har givet Hvælvingsgaarden mellemSmørsalmenningen og Torvalmenningensit Navn, idet nemlig \"Gaarden\" i detteNavn og de flere, hvormed Adkomstenfra Strandgaden til Søen betegnes, sva-rer til de gamle Gaardes garðsrúm."},{"a":"langsýnn","b":"adj","c":"langsýnn, adj. begavet med Evnen til atse i det fjerne, se godt i lang Afstand, = langsær; i fig. Bet.: kváðu Hund-ingssonu eigi langsýna (dvs. at Hund-ingssønnerne vare kortsynede), þá er þeirsögðust eigi mundu hræðast VölsungaVöls. 11723 (c. 17); bóndi var auðtrúinnok eigi langsýnn Æf. 6855."},{"a":"langt","b":"adv","c":"langt, adv. 1) langt, i lang Afstand ellerUdstrækning; þessa staðfesti hélt hann- svá, at af öngum var hann sénnlangt eða víða farandi Heilag. I, 6038;þeir ætluðu eigi lengra í kveld en tilHöfðabrekka Nj. 147 (25227); Þórrseildist svá langt upp, sem hann máttilengst SE. I, 15823 fg; langt af e-u dvs.langt borte, i lang Afstand fra noget: brunnrinn var mjök langt af herbergiheilags föður Heilag. II, 53011; ogsaa langt af (fig.) dvs. langt fra, aldeles ikke,paa ingen Maade: langt af! segir hún:langt af! ekki ert þú mín, heldr ertuþess, sem þú hefir þér kosit hafnandimér Mar. 90618 fg; ek skyldi nú hans(nl. Krists) sœmd vanvirða - - til þessat koma mér svá aptr í vináttu nökk-ors manns? langt af! segir hann, langtaf! Thom. 18219 fg; langt frá, í frá e-u= langt af e-u: langt sé frá mér, langtsé frá mínu hjarta hans minning Mar. 90623; em ek eigi villumaðr; langtífrá ok fjarlægt sé þat mínu lífi Heilag.II, 51816; langt í brott dvs. langt borte: í helvíti var þá góðra manna staðrlangt í brott ok fjarlægr ílla mannapíningarstöðum Stj. 19512; langt umdvs. langt, i lang Afstand eller Udstræk-ning omkring: segja, at Ölfusá er ofanhlaupin með ís, ok væri langt umúfœr Sturl. II, 1376; fljótit var svástórt, at langt var um óreitt Nj. 41(6310); langt upp dvs. høit op eller opad: hvers fölskar, eimr ok reykr máttuharðla langt upp leiðast (dvs. stige høiti Veiret) ok saurga svá loptit Stj. 5819;jvf SE. I, 15823 fg, se ovenfor. 2) megetved Komparativ: langt í mikilleik glœps-ins meirr misgerandi en þeir, er -Thom. 2645. - Jvf. lengra."},{"a":"langtalaðr","b":"adj","c":"langtalaðr, adj. vidløftig i sin Tale, saa-dan som pleier tale længe, føre langeSamtaler; jafnan var hann langtalaðr(= margtalaðr Flat. I, 28831) við hús-freyju Loðins Fm. I, 28826."},{"a":"langtjald","b":"n","c":"langtjald, n. langagtigt Telt (jvf lang-skör)? eller for landtjald (jvf DN. III,16037)? DN. III, 20260."},{"a":"langúðigr","b":"adj","c":"langúðigr, adj. stadig, bestandig i sit Sinde-lag, sin Tænkemaade. Mork. 1691 (Flat.I, 28831)."},{"a":"langvari","b":"m","c":"langvari, m. langvarigt Ophold paa etSted. Njarðv. 25320 (376)."},{"a":"langvaxinn","b":"adj","c":"langvaxinn, adj. af langagtig Form ellerSkikkelse; langvaxinn baggi Flat. I,33010 jvf Frs. 985 fg"},{"a":"langve","b":"s","c":"langve, s. Langvie, Lomvie (Fugl), colym-bus troile L. SE. II, 48921."},{"a":"langviðr","b":"m","c":"langviðr, m. Langtømmerstok; nú beramenn skipviðu eða draga langviðu, okfær einn bana af, - Gul. 1733; 3 aurafiri tré ok svá firi rá, ok svá firi lang-viðu alla, þó at innan sé í skipi Gul.3069; langviðir í kirkju, þat ero ásarok staflægjur Hom. 13319."},{"a":"langviðri","b":"n","c":"langviðri, n. stadigt, vedholdende Veir,som varer længe uden at forandres;fig. Málsh. 24 (S. 1024 jvf 3917 fgg)."},{"a":"langvinr","b":"m","c":"langvinr, m. Ven til hvilken man længehar staaet i Venskabsforhold. Hm. 157(156); Fld. II, 6428; satt er hít forn-kveðna, at langvinirnir rjúfast síztGrett. 18422."},{"a":"langvist","b":"f","c":"langvist, f. langvarigt Ophold paa sammeSted; Ása tók við Þórði fyrst á ráða-bið, en hét honum eigi langvistum (= tókvið Þórdi fyrst um skamma vist Mork.1713) Fm. VII, 1127; ef þú dvelst hérlang vistum Fm. VI, 21812; prestar allir,er sóknir halda, skolo - hvergi lang-vistum í brott fara né vera Stat. 26813;ætlar Þ. þar ekki langvistum at veraFlóam. 25 (14925); jvf Eg. 45 (8917);sagðist þó ekki vilja langvistir Þor-geirs þar Fbr. 1824 (Flat. II, 10132);skolom vér nú önn hafa, at langvistirórar skildi aldregi Homil. 209."},{"a":"langþili","b":"n","c":"langþili, n. Paneling, Bordklædning der gaari samme Retning som Husets Langvægge (for. þverþili). Gul. 7510; Landsl. 7,1014."},{"a":"lánhross","b":"n","c":"lánhross, n. Hestkreatur som nogen harfaaet til Laans. Grág. 21115."},{"a":"lánklæði","b":"n pl","c":"lánklæði, n. pl. laante Klæder. Alex. 8515."},{"a":"lánsfé","b":"n","c":"lánsfé, n. = lánfé. OH. 1491."},{"a":"lappir","b":"m pl","c":"lappir, m. pl. Lapper, = det ældre SprogsFinner; fór hann (nl. Nórr) af Kven-landi ok firir innan hafsbotninn okkvámu þar, er þeir menn vóru, erLappir heita, þat er á bak FinnmörkFlat. I, 21928; hann fann ok einnin(suðvestr fyrir Grœnland) Skrælingja,þær pjóðir kalla sumar bœkr LappaAa. 19613."},{"a":"lapt","b":"n","c":"laft eller lapt, n. Hjørne hvori de hori-sontalt liggende Stokke i en Tømmer-bygning, Laftebygning, ere sammenfæl-dede; um 2 lapt niðr á búðinni DN.IV, 93217; laftet í FundenmylnunniDN. VIII, 51315. Jvf. fjóslapt, hlöðu-lapt (DN. VI, 29114)."},{"a":"lapt","b":"n","c":"lapt, n. se laft."},{"a":"lás","b":"n","c":"lás, n. = láss (m.) i hverfilás."},{"a":"lásbogaskot","b":"n","c":"lásbogaskot, n. saa langt, saa lang Stræk-ning, som man kan skyde med en Laas-bue (jvf örvarskot). Klm. 3492."},{"a":"lásbogi","b":"m","c":"lásbogi, m. Laasbue, t. armbrust, eng. crossbow, gfr. arbalète à cranequin, àcric (jvf Höf. Leb. II, 172 fgg; V. GayGloss. archeol. I, 44 b). Kgs. 8611. 886. 892."},{"a":"lasinn","b":"adj","c":"lasinn, adj. svag, skrøbelig, = lasmeyrr.Post. 65140 jvf 24."},{"a":"láslauss","b":"adj","c":"láslauss, adj. uden Laas, som ikke er for- synet eller lukket med Laas; gékk frásínu herbergi láslausu Fm. XI, 22624 fg;skaltu upp lúka þann kistil, er stendrláslauss ok til eingis hafðr í þínu her-bergi Mar. 7138."},{"a":"lasmæri","b":"f","c":"lasmæri, f. = lasmeyri. Mar. 62831."},{"a":"lasmærr","b":"adj","c":"lasmærr, adj. = lasmeyrr. Post. 65124 seunder lasinn; kviðinn hefir cocodrillussvá meyran ok lasmæran, at - Stj.7725; svá er hann (nl. eitrormrinn) auð-kumall ok lasmærr Stj. 9821; afllausirok lasmærir Thom. 53528 jvf 3."},{"a":"lasmeyri","b":"f","c":"lasmeyri, f. Svaghed, Skrøbelighed, =lasmæri; lasmeyri líkamans Mar. 62835jvf 31."},{"a":"lasmeyrr","b":"adj","c":"lasmeyrr, adj. svag, skrøbelig, = lasmærr.Post. 65140; eigi svá laustœkr í málun-um, sem hann er lasmeyrr í göngunniBand. 284."},{"a":"lásör","b":"f","c":"lásör, f. Pil som er udskudt fra, brugesved lásbogi. Sturl. I, 17031."},{"a":"láss","b":"m","c":"láss, m. Laas; með gyltum lás Æf. 87209;forn er sú grind, en þat fáir vito, hve hóner í lás um lokin Grimn. 22; var lokitbúr í lás Sturl. I, 4733; hurð syngr ílási Fm. III, 678; hurðin var í lási(dvs. laaset) Mar. 72121 jvf 33; verðr þáskemman í lási Fm. III, 6712 hún (nl.skemman) er í lási Fm. III, 676; rekraptr húsit ok setr lás fyrir Grett.4416 jvf 11; borg vár hefir verit langantíma svá sem láss fyrir yðru ríki Fm.I, 15622; reka lás fyrir kistu Grett.19814; gengr hón brott af stufunni okrekr fyrir lás Sturl. II, 874; hleyprlássinn frá kistunni Bp. I, 44025; þatkofr, sem glæst er útan með gyltum lásÆf. 87209; spratt upp lássinn Þorskf.7230; var engi lássinn brotinn Fbr. 4515;stökkr þá láss af limum Gróg 10, jvffjoturláss; lúka lásum upp Grg. II,1677. 14; ráða lási ok loku (&vl lyklum)í hýbýlum bónda síns NBKr. 2610; nú erfóli hittr í lásum eða í lokum, þá er sáþjófr, er lykli veitir vörð Gul. 25513;hefir mart horfit or lásum ok lokumFbr. 4519. Jvf. útláss."},{"a":"last","b":"n","c":"last, n. Dadel, = lastorð; segist eigimundu gefa Jóni last né lýti fyrir þat,þó at hann yrði sigraðr af BæringiBær. 925; hafði insiglat þat bréf meðlandsíns insigli uttan almugans sam-þykt, er honum var til last(s) okvanfrægðar ok engin sannendi til vároDN. III, 26613; kastaði hvárrgi okkarrlöstum (&vl lastorðum) á aðra Fld.I, 1073."},{"a":"lasta","b":"v","c":"lasta, v. (að) laste, dadle, tale ilde om noget (mods. lofa). Stj. 13415. 15719; Eg. 40(8019); Flat. II, 41818; mun sjalft lofasik, ef vel er, enda mun sjalft lastasik, ef ílla er Nj. 117 (1764); lasta guð(jvf guðlastan) Flat. I, 2874; OHm.3319; Post. 14636. 1471; lasta ok lýtaBarl. 1848."},{"a":"lastafullr","b":"adj","c":"lastafullr, adj. feilfuld, urigtig, utilbørlig.SE. II, 12811; Flat. I, 15327; Heilag. II, 3369. 3591."},{"a":"lastalauss","b":"adj","c":"lastalauss, adj. feilfri. Grg. II, 19311."},{"a":"lastanarorð","b":"n","c":"lastanarorð, n. dadlende Ord. Fm. VI, 331."},{"a":"lastanligr","b":"adj","c":"lastanligr, adj. lastværdig; mods. lofsam-ligr Mar. 46027."},{"a":"lastapollr","b":"m","c":"lastapollr, m. noget feilagtigt, feilfuldt; barbarismus er kallaðr einn lastapollrmálsgreinar í alþýðumáli SE. II, 9415."},{"a":"lastasemd","b":"f","c":"lastasemd, f. Last, lastværdigt Levnet; þarsem ek ætla nú at ferðast í fúla gröflastasemdar Mar. 51722 (52412)."},{"a":"lastastafir","b":"m pl","c":"lastastafir, m. pl. dadlende, lastende, kræn-kende Tale, = lastmæli. Lok. 10."},{"a":"lastauðigr","b":"adj","c":"lastauðigr, adj. lastefuld, syndig. Homil.5021; Mar. 2139; Bp. II, 9731; Frump.LXXIII7."},{"a":"lastfullr","b":"adj","c":"lastfullr, adj. d. s. Hom. 483."},{"a":"lastligr","b":"adj","c":"lastligr, adj. dadlende, lastende; hvat manni,er kallar annan þjóf eða talar önnurlastlig orð Rb. 619."},{"a":"lastmæla","b":"v","c":"lastmæla, v. (lt) dadle, laste; mælti hanntil sínna lastmælandi manna (= last-mælismanna). Post. 4638 jvf 15."},{"a":"lastmæli","b":"n","c":"lastmæli, n. dadlende, lastende Tale. SE.I, 33411, 53624; eggjar ofdrykkjan þessat leita lastmæla á þá, er úvaldir erodvs. til at bagtale dem, som ikke have for-skyldt det, Fm. VIII, 2527."},{"a":"lastmælismaðr","b":"m","c":"lastmælismaðr, m. Person som bagtaler,taler ilde om nogen (e-s). Post. 4615."},{"a":"lastorð","b":"n pl","c":"lastorð, n. pl. = lastmæli, kasta last-orðum á e-n Fld. I, 1073 &vl"},{"a":"lastsamligr","b":"adj","c":"lastsamligr, adj. af dadelværdigt Udseende; hlutr ljótr ok lastsamligr Stj. 15632."},{"a":"lastsamr","b":"adj","c":"lastsamr, adj. 1) lastværdig. Stj. 156 &vl9. 2) tilbøielig til at laste andre, taleilde om dem. Stj. 813."},{"a":"lastúðigr","b":"adj","c":"lastúðigr, adj. = lastauðigr. Thom.32531."},{"a":"lastvarliga","b":"adv","c":"lastvarliga, adv. med Retskaffenhed ellerSamvittighedsfuldhed, = grandvarliga.Bp. I, 3004."},{"a":"lastvarr","b":"adj","c":"lastvarr, adj. retskaffen, samvittighedsfuld, = grandvarr. Kgs. 75. 6735; svá last-varr, at hann vildi engan löst á sikvita Kgs. 15026."},{"a":"lastveri","b":"f","c":"lastveri, f. Retskaffenhed, Samvittigheds-fuldhed. = grandveri. Post. 90222."},{"a":"lát","b":"n","c":"lát, n. 1) Lyd, = læti 1 (jvf láta 7);heyrðak áðan læti kynlig - -, þautvið mjök, en aldri veit ek, hvat látumvar Mork. 3629. 31 (Fm. VII, 20429 fgg);dýra rödd er greind með mörgumnöfnum, ok kunnu menn skyn, hvatþikkjast benda í sínum látum sumumSE. II, 4620; hún (nl. Koen Sibilja)var svá mjök blótin, at menn máttueigi standast lát hennar, ok því varkonungr vanr, þá er hers var ván, atþessi kýr - var fyrir fylkingum, ok svámikill djöfulskraptr fylgði henni, atúvinir hans urðu svá œrir, þegar þeirheyrðu til hennar, at - Fld. I, 25425(jvf 2551). 2) Maade at te sig paa, = læti 2 (jvf láta 10); hann bað menn eigisyrgja né láta öðrum herfiligum látumNj. 128 (1979); hví skolom skipta litomok látum? - lit hefir þú Gunnars oklæti hans Sig. 1, 38 fg. 3) Tab (jvfláta 4); Fm. XI, 37014; guð mun veitaoss miklu meiri laun fyrir þat lát, ervér höfum hér, en vér kunnum oss atœskja Flat. II, 34517; jvf andlát, félát,líflát. 4) Død (jvf látast under láta 12).Nj. 2 (411); Flat. I, 29828. II, 32520(= fráfall OH. 19830)."},{"a":"lata","b":"v","c":"lata, v. (að) upers. e-m latar dvs. en bliver dorsk, slap, efterladen, lad (latr); Helgisœkir at fast, er hann sér, at Þor-grími latar Flóam. 18 (13822); er hannfinnr, at jelino (dvs. élino) latar Jómsv.*1178."},{"a":"láta","b":"v","c":"láta, v. (læt, lét, látinn) 1) forlade; hví látitþér guð yðvarn (Vulg. cur reliquistisdominum deum Israel) Stj. 36235 (Josv.22, 16 fg); skal ek aldri - láta lögfeðra várra Gyð. 912; taldi hann mörgerendi með mikilli snild, at þeir létiþann sið, er þeir höfðu áðr, er -;bað hann þá fögrum orðum, at þeirléti þann hégómliga ok háðuliga sið,er þá blekti - Fm. X, 2742. 6 jvf 14;þú átt eigi at láta festarmey þína ánhennar lofi Mar. 1202; hann ætlaði atláta dróttningina eina Fm. VII, 17114. 2) overlade, opgive, give fra sig, slippe,afstaa (hvad andre ville have); konungrbað búanda fá sér hestinn, búandimælti við, ok vildi eigi láta þennahest Fm. VIII, 12322; munda ek þatok vilja, at þú hefðir úrífligra verðit,en nú hefir ek þér boðit, ok létir þúhrossin eigi at síðr; - - gefa vil ekþér önnur stóðross til þess, at þú látirþessi laus Laxd. 37 (9616. 9810); om Udtrykket láta e-t laust, se under lauss2 og 4. 3) undlate, lade ugjort; ek hefimart þat gert, sem ek skyldi látit hafa,mart þat látit, sem ek skyldi gert hafaLeif. 1885. 4) miste, tabe noget, blive skilt derved; hann hafði látit flest allt lið okherfang allt OH. 7624 (Flat. II, 9111);hefir margr maðr fyrir oss, sá er sak-lauss var, orðit at láta sumir féit oksumir fjörit með OH. 322 (Flat. II,3519); þú munt láta bæði lífit ok féitNj. 8 (1518); jvf Eg. 4 (626); Fm. VII,2413; hann hafði látit mestan hlut fjárok manna Flat. II, 9111 jvf OH. 7625;eigi hefi ek svá drukkit vit frá mérné einörð, at ek hafa fyrir því látitmanndóminn eðr sannyndin Fm. IX,3334; jafnan verða þeir fyrir honumat láta sínn hlut dvs. det gaar dem ideligsaa, at de komme til kort, naar de have noget udestaaende med ham, Flat. II,779; jvf Flóam. 30 (1558); ogsaa medDat. láta sínu landi, fjörvi Sig. 3, 10- 15; hét ek ok því at láta heldr lífimínu, en - Fm. VIII, 1556; margrgóðr maðr lét þar lífi sínu Klm. 16714;létu lífi, er dagleið var til bygðar Bp.I, 40810; jvf Finb. 303. 5) ved sin Vilje eller Virksomhed lade noget komme hentil eller bort fra et Sted; láta skip dvs.sætte et Fartøi i Bevægelse, Sturl. II,1568; Laxd. 16 (323); Hítd. 1123 jvfláta 11, láta út; segja þeir, hvar þeirhöfðu látit (dvs. hvor de havde gjort af)lík konungs Heilag. II, 1729; hafðiormrinn til fœðis þá menn, er - þagatvóru látnir Fm. VI, 16421; muntu þarfinna brauð látit á altarit þat, er eksendi þér Heilag. II, 27526; hann baðfyrst láta hesta þeirra á stall Klm. 521;þann vetr var biskup í Ási ok látinnsem óspektarmaðr í myrkvastofu Sturl.I, 23831; þótt drykkr sé látinn í keritKonr. 7910; lætr soðit í einn lítinnketil Stj. 39028; láta sér blóð dvs. ladesig aarelade, Str. 288; Byl. 6, 1710 (jvfBjark. 1343); þat má ek í ljós látavið þik Kgs. 453; lát loku fyrir hurðGísl. 2820; láta e-t af e-u dvs. borttage noget fra en Gjenstand, hvorpaa det harhvilet, fra et Sted, hvor det har været:þá var fjöturrinn af Halfreði látinn Frs.9027; hón skal barn sítt af brjósti sérláta Borg. 1, 315; þá láta þeir þegaraf sér tjöldin Eg. 49 (10024); þá mun-um vér láta hendr af Jonathe, oksendum yðr Gyð. 1093. 6) bevirke eller tilstede, at noget sker eller foregaar, medderaf afhængigt Akkusativ som Subjektfor en følgende Infinitiv; lát kross-mark á vera Heilag. II, 27525; kon-ungr lætr hann hafa Norðymbralandallt Eg. 52 (10713); skulu þit - drepaþá alla ok láta þá ekki bera róg þettafyrir konung Eg. 81 (1867); lát þérþat í hug koma Kgs. 9412 jvf 9428 fg.953. 24; lét hón þar fjándskap í mótikoma Laxd. 16 (3210); sóttu þeir uppá brekkurnar ok létu skóginn gætasín Fm. IX, 53013 (Icel.Sag. II, 2324);H. lætr vaða stein til (dvs. kaster Stenefter) eins þeirra svá, at hann liggr ísvíma Vatsd. 22 (363); G. mun af þvíláta vaxa óþokka við sik Nj. 72 (1072);létu fara orð um, at þeir - Laxd. 16(3216); A. konungr mundi láta fátt viðnema, at sættin tœkist Eg. 52 (10718);Þ. vildi ljósta hana, en G. lét fallast(dvs. lét sik falla) undan Sturl. II, 2092;jvf Nj. 146 (24611); ef maðr kemrþar at, er annarr maðr brýtr konotil svefnis þá, er hann á vígt um, okhafi hinn felda hana ok látit á fallast(dvs. látit sik falla á hana) Grág. 33125;ogsaa med Udeladelse af det følgende Infi-nitivs Subjektsakkusativ f. Ex. menn, sommaa underforstaaes: hann lét þar reisahús á Niðarbakka - -; lét hannþannig flytja um haustit öll föng þau,er - Fris. 14223. 26; lét gera fleka afviðum ok lét þat bera yfir skip sínFlat. II, 1912; konungr þetta beraupp fyrir lið sítt Eg. 52 (1779); Þórðrbalti lét lesa fyrir Eiríki á Gyrfi, erlá sjúkr í nýju húsum, eitt bréf -DN. V, 18234; lét Grettir þá teljast(= menn telja sik dvs. overtale sig)Grett. 12617; Egill mun ekki letjastláta (dvs. láta letja sik) Eg. 49 (994);ef hón vill láta vígjast (dvs. vígja sik)til nunnu Grág. 1564; rétt er, at sámaðr - láti kaupast verk at (dvs. látimenn kaupa verk at sér) Grág. 2668;nú lætr hann á sannask (dvs. sanna ásér), at hann er valdr af sauðatökunniVem. 532; hón lét sveltask (dvs. sveltasik) at Sigurði Oddr. 2019; Óttarr villskipa til um fjörfar sítt, ádr hann látiaf berast (dvs. bera sik af nl. til graftar)Fm. II, 124 (jvf Flat. I, 3065 = Frs. 9022);fremdeles med det af láta afhængige Infi-nitiv brugt upersonligen: Fjölnir lét sérílla líka Jómsv. 597; vildut hvárki látaaf yðr leiða gótt né íllt (= láta at yðrverða gagn né mein Laxd. 48 (1448);Laxd. R. 218 (se under leiða 13); síðanlét hann honum ekki tortíma, er hannkom í skóginn OHm. 113 (8320) jvfOH. 2486 (Hkr. 6994); lát þú þér þykkjaminstan skaða um fjártjón Kgs. 9428;láta sér vel fara Sturl. II, 1055. 19824;Grett. 1137 se 1ste Bind S. 381 b57 fgg; láta hefjast fyrir, undan, við se under hefja fyrir, undan, við; láta sér ekki,fátt, mart um finnast se under finnaum 2; ofte kan det af láta afhængigeInfinitiv være et passivt: lát þú þatnemast Sig. 1, 23; Ólafr konungr léthann eigi finnast, er hann var til skógarkominn Flat. II, 3859; men et saadantpassivt Infinitiv udtrykkes dog oftestved Hjælp af verða med følgende Præt.Part. eller ved Verbets Præt. Part.knyttet umiddelbart til det af láta af-hængige Akkusativ (jvf lignende Anven-delse af Verbet gera, se 1ste Bind S. 578 b57 fgg): lét hann Grímhildi verðatekna Fld. II, 1531; lætr þú nú einnhlut verða undan dreginn við ossFm. XI, 5211 (Jómsv.* 4324); létu þeirsvá lengstum gert verða (= gjörðusvá lengstum L. 10 = lat. hoc facie-bant þér plurimos dies L. 29) Heilag.II, 4029 fg; lét Einarr - farit verðameð líki Magnúss Fsk. 1812 fg; And-hrimnir lætr í Eldhrimni Sæhrimnisoðinn Grímn. 18; lát þú hans öndufarit Sigrdrif. 25; hann harðan lét Hund-ing veginn (= harðan vá Hunding)Hund. 1, 10; létu fyrst talat (= töl-uðu fyrst) um heraðsstjórn Anal. 17925(Pr. 5316 fg); þat læt ek um mælt (=þat mæli ek um) -, at þú verðir eiannarra 18 (nl. vetra gamall) Gunl. 6(2203); jvf Vígl. 7626; fátt lætr jarlþessi úmælt ok úgjört þat, er íllt erdvs. der findes næsten intet ondt, uden atdenne Jarl siger eller gjør det, Flat. I,23317; og i de fleste af disse Exemplerkan, som tildels ovenfor paavist, Udtryksom láta e-t gert ansees som en Om-skrivning af det simple gera e-t; ogsaamed et Adj. i Akk. og underforstaaet Inf. verða eller vera, f. Ex. láta e-n lausanse under lauss 2; láta hljótt yfir e-use under hljóðr. 7) give en Lyd (lát1, hljóð 5) fra sig, lyde; hann heyrirok þat, er gras vex á jörðu eða ull ásauðum ok allt þat, er hærra lætrSE. I, 10014; G. - tekr atgeirinnok söng (upers.) í hátt, - - þar varháreysti mikit; hátt kveði þér, segirhón, en þó lét hærra atgeirrinn, er G.gékk út Nj. 54 (8315. 20); ek heyrðafyrir lítlu læti mjök kynlig; hverjuvar líkt? sagði Þórðr; sem kykvendiléti, sagði Hreiðarr Fm. VI, 2021,jvf Mork. 3629 fg; bað þá sigla djarf-liga ok óttast ekki, hversu sem sjárléti (jvf hvergi er lét hinn ljóti land-garðr fyrir barði L. 9 fg) Fm. VII,675; veðrátta lætr ílla um haustit Laxd.40 (11115); kallar Björgolfr bátr á þá:hvat liði er þetta, segir hann; Birki-beinar svöruðu öngu; Björgolfr kallarannat sinn ok þriðja; þá svarar maðr:lát eigi svá, lát eigi svá, maðr! segirhann, þú verðr varr við Fm. IX, 505;upersonlig: lét hátt í holsárum semnáttúra er til sáranna Fbr. 11112 jvf14. 30 (Flat. II, 36416. 18); prior lætr eigi semhann heyri -, heldr lætr í nös hansnökkut lítt sem með atfyndli Heilag.II, 1549; er Pompeius var fallinn, tókat láta nökkut í undum þeim, er várufyrir brjóstinu þar, er hann var meðsverðinu lagðr Pr. 2325; er prestr lýtrat honum, þá lætr í vörrunum: tvauhundruð í gili -, ok síðan andasthann Band. 4113; þá lét á stöðli útiafskræmiliga ok mælti: svá brennamik nú bœnir Ólafs konungs, sagðivættr sú, at - OH. 1881 (Flat. II,31412). 8) tale, udtale sig; med tilføietAdv., som angiver Udtalelsens Beskaffen- hed: hví lætr þú svá brautfúsliga?hvert skaltu fara? OH. 665 (Flat. II,8125); især láta e-n veg yfir e-u dvs. ud-tale sig paa en vis Maade om noget:lætr þú kynliga yfir því, at þú mátteigi sjá guð várn OH. 10919 (Flat. II,19121); mun ek fara upp til Grjótárok segja þeim tíðindin ok láta íllayfir verkinu Nj. 112 (17023 fg); jvfNj. 21 (464); Eg. 7 (1113). 25 (5020);Vígl. 7618; Laxd. 16 (3124); SE. I,1507; Hb. 1818; er oss yfir öllum krist-num mönnum þí framarri ok fagrligarrlátanda, sem vér vitum síðarr (for síðr?), hvílíks verðleiks hverr er Stj.15729; hann lét lítit yfir sik ok varlöngum hljóðr Fm. VII, 2927; því létek lítt yfir ykkr (= því veitta ek ykkrlítit yfirlæti Fm. VI, 35411) Mork. 682(jvf lagði öngar virðingar á þá Mork.6730); sá var í blám klæðum ok létmikit yfir sér Krók. 332. 9) sige; efmaðr kveðr nei við ok lætr, at eigikœmi kross til húss honum Gul. 199;hón lét, at dauði þekti henni mykitembætti (dvs. gjorde hende en stor Tjeneste),er þik tók Hom. 19227; lætr hann skjóttþessa (nl. íþrótt) skulu freista SE. I,1541; létu þeir nú sem fyrr (jvf c. 13S. 2422; c. 9 S. 174 fgg), at hón festi siksjalf Nj. 33 (4915); þú lætr engi monodeyja eilífliga, ef at þínom orðom görir- hvern lætr þú þik vera nú? Homil.8622 fg; lét hann Jóan skyldu heita Homil.1128; slíka íllsku sínna lénsmanna lát-ast þeir eigi vita Rb. 1920; lézt megaœxla sér fé af bauginum SE. I, 3547;ek býð þangat þeim mönnum, er félátast at honum hafa átt Grág. 22516;skal fara í fylki þat eða herað, er sálét sik or vera Landsl. 4, 1123 jvf 3;hvor vera skulde være Infinitivet i denaf láta afhængige objektive Sætning,bortfalder det gjerne, hvorved der frem-kommer Forbindelser som: láta e-n slíkan,láta e-t vel, ílla: létu ísinn fullgóðanFm. VII, 77221; létu þeir hann glík-ligastan til OH. 24925 (Flat. II, 38634);allt lætr þú þetta lítit Heilag. I, 44919;lét sik þó fúsastan at fara til ÍslandsFm. VII, 27230; menn svöruðu ok lét-ust þess búnir (= svöruðu, at þessváru fúsir OH. 13427) Fm. IV, 29814;hann vildi eigi heyra, at nökkurr kon-ungr væri honum jafn látinn á Norðr-löndum Fm. V, 19114; manngjöld skyldijöfn látin ok sporahöggit Nj. 56 (8815);létu alvænliga, at þeir mundu vinnasigr á hertoganum, þó at - Icel.S.II, 18823 (Fm. IX, 48828); engan luthafði hann betr látit (dvs. látit verabetr) um kónunginn, en var OH. 5914 (Flat. II, 6326); hón var væn kona okvel látin Hænsn. 1 (1222); engi þeirramá hann heyra vel látinn (dvs. heyrahann vera vel látinn, høre ham vel ellerfordelagtigen omtalt, bedømt) Post. 1472;haf við raun þína en eigi sögu annarra,því at fátt er betr látit, en efni erutil Band. 626. 10) te sig, opføre sig,bære sig ad paa en vis Maade, somangives ved et tilføiet Adverbium ellerdeslige; Nj. 128 (se lát 2); at ei falli þérsem þjóf einum, er kom í hús einsmanns fullt af auðœfum, hann tók alltþat, er dýrast var, ok lagði annat niðren tók annat upp, ok lét svá til þess,er dagaði, hafði hann þá eytt tímanumok fengit ekki féit Hauksb. 122; forvitnier mér á, hversu þeir láta Vígagl. 228;láta leiðinliga, reiðuliga Háv. 388. 11;hann sofnaði fast ok lét illa í svefniNj. 61 (9428) jvf 134 (21114); Flat. I,2386; tók hann at gráta ok ílla látadvs. bære sig ilde, Trist. 2076; Þ. spyrr,hví hann lætr svó, at klífa í ræfr uppok vera ekki kyrr Gísl. 4730; gengrA. inn - at njósna, hvat þar væritíðinda ok stillir fram sem hljóðligast,lætr allslœgliga, dregr lágt öndinaHeilag. II, 18736; lát eigi svá undar-liga (dvs. vis ikke saa megen Forundring, = undrast eigi svá), segir Þórðr, þatman verit hafa hornblástr Mork. 3631(Fm. VI, 2023); björn ferr at henniok lætr allblítt við hana Fld. I, 518;hann (nl. valrinn) settist hjá alptinniok lét blítt við hana Gunl. 2 (1962 fg);af Þorsteins skotum varð ekki, oklét Þorleifr ílla at honum Sturl. I,3547; lát nú svá (dvs. sæt nu at det ersaa): ef nökkurr höfðingi riddara þínnaléti taka upp lög vinar þíns í gegnþér ok þínum lögum, mundir þú eigireiðast honum, þótt hann gerði þateigi sjalfr, en hann bannaði eigi öðr-um at gera Heilag. II, 27420; svá skaltuláta, sem þeir lifi báðir Guðr. 2, 28;róa þá suðr -, ok láta sem ekki væritil vandræða, rœr hón í móti þeim -,ok lætr, sem hón bregði til miðaGísl. 4924; jvf Fris. 35522; man ek nútaka í hönd þér ok láta, sem ek festamér Helgu dóttur þína Gunl. 4 (20614);jvf 5 (2145); prior lætr eigi sem hannheyri Heilag. II, 1548; er látit semvestan - sé at komit Pr. 4923 (Anal.1764); láta sem vitstoli Stj. 4753; lát-ast med Inf. dvs. anstille sig som om mangjør eller er noget (jvf laatast Aasen431 a): þá lézt hann sofa (= lét hann,sem hann svæfi) Bev. 22016. 11) =láta skip (Sturl. II, 1568; Laxd. 16(323); Hítd. 1123 se under láta 5), fare fra et Sted til et andet søværts (jvfhalda 14, leggja 18); láta or landfest-um se under landfestr; bar á skip oklét í haf Nj. 160 (28213); lætr Ingi-mundr í haf, þegar hann var búinnVatsd. 14 (2412); konungr fékk þá tilskip annat ok þar menn með ok senditil Færeyja eptir skatti, fóru þeir mennok létu í haf . 129;OH26 er þeim gafbyr, létu þeir í haf . 5 (217);Gunl14um kveldit, er á leið, létu þeir frálandi . II, 66;Flat28 hann sjalfr fylgirÞrándi til skips ok skilst svá við hann,at þeir láta frá landi . 27 (jvfMork8 . VI, 190);Fm26 þó yðr þykki númjök á liðit sumar, þá vil ek þó þatráða ýðr, at þér látið (&vl leitið) ábrott héðan . 64 (121);Eb12 þeir spyrja,ef B. vildi at landi láta (dvs. ) þar . I, 432;lægge til LandsFlat1 jvf láta út4. látast, . , = láta líf sítt12)v. rdø(jvf blijven, sleppant. og holl.Folkespr.);i lignende Betydning? betr þikki mérat látast í þínu húsi, en skipta umlánardróttna . 38 (57);Nj11 komustfimm á skóginn en þrír létust () . 78 (189);i Kam- penEg31 þessi tíðindi spyrj-ast víða, drukknan Þorsteins surts okþeirra manna, er þar höfðu látizt .Laxd 18 (36);31 fór þar til, er orrostan hafðiverit, ok fann þar Þórolf bróður sínnlátinn, . 55 (114);Eg23 þar er sá maðrlátinn, er mér beztr hefir verit () .nl. den faldne Gregorius DagssonFm VII, 274 fg;7 er hón frá þat, at Þor-steinn var látinn (sem féll á Katanesi). 4 (4 jvf );Laxd2119 ek mun spyrja þiklátinn, frændi! . 76 (112). - af: Nj25Med Præp. og Adv. láta af e-u dvs.1): síðan lét hann af sínuafstaa fra, ophøre med noget, saa atman ikke fremdeles gjør det eller giversig af dermedfyrra starfi . 1091;Mar33 nú hafa þeirverr, er á slíkt trúa ok eigi láta afheimsku sínni . 109 (. II,OH36Flat191);38 bað hann jarlinn, at hann skyldiaf því láta ( at glepja þá konu)nl.. VIII, 391;Fm4 lét af mann-upers.dauða ok úárani dvs. , . 19;det tog en Ende med Mandedød og UaarHb13 : skal ek eigi af láta yðr at leiðamedInf.á réttan veg . 449;Stj22 lét hann þáaf at eggja konung á . VII, 29;Fm27: Þorgeirr mun eigimen ogsaa uden Tilføielse af den Inf.som skulde angive den Handling, hvor-fra der afstaaes, medens Sammenhængenviser, hvilken det erfyrr af láta (),nl. at stræbe dig efter Liveten hann ræðr þér bana . 73 (109);Nj3er fallsótt lætr af ( at fella fé manns)nl.. 260. Grág7 láta af e-u dvs. : ef maðr2)give Slip paa, stille sig af med nogetverðr at því kunnr ok sannr, at hanná kono nánari sér, en í lögum er mælt,þá skal hann bœta - ok láta af kon-unni . 24;Gul3 látum vér af villu. II, 277;Heilag6 þat er þítt ráð,Ingigerðr! at ek láta af ríki í Noregiok gipta þik Ólafi digra . 58OH29(. II, 63);Flat6 síðan er hann (nl. Hrœrekr) lét af konungdómi . 76OH12(. II, 90);Flat38 G. - hafði tekit lög-sögu þá, er Gellir lét af . 9. Ísl 3)láta e-t af dvs. ( fé): erdræbe, slagtenl.honum rétt at láta af þat sé () ok gera til () sem þá, at rúmheilagt sé .som erblevet sygtnl. om Søn- dagenGrág28 (. I, 24);18Grg1 ef menn láta fé afþváttdag, ok skal - . 34 (.Grág8GrgI, 24);1 minnti biskupinn Skúla á, athann skyldi af láta féit, því at nú varsagt, at örbjarga var fénaðr staðarins. I, 873. - láta aptr dvs.Bp7aptr:: bað Miles hann núlukke igjen, tillukkeganga í kastalann ok lét þegar portitsterkliga aptr . 239;Bev18 léto mennaftr vandliga kirkjudyrr efter sér, okfór hverr heim á leiþ til síns her-bergis . 150 fg (73);Post2914 lét aptrhurðina . IV, 220 ( b).Fm29se Side 9714- láta at e-u dvs. : ef hón léti eigi at því, semat:indrette sin Handle-maade efter, i Overensstemmelse mednogethann bauð henni . 153;Hom17 hefirhann kvánríki svá mikit, at kona hansvill eigi at orðum hans láta . 1,Borg3;16 jvf . I, 173;Heilag5 . 5 (8);Eg14þá lét hón at máli hans . I,Heilag485;23 B. lét þegar at erendi ermitans. 211;Barl6 nema ér látit at ráði mínu. II, 36;Heilag36 þar sem þú lézt atráði hreinlífis . I, 278;Heilag32 þeirero fáir, es at láti at kallino ok haldiboðorðin . 112;Homil8 holdit lætr nú atöndinni . I, 262;Heilag10 þá létu Grikkirat þeirri skynsemi um þváttdaginn atfasta dvs. , .lode Grækerne sig af den Grund bevæge til at faste om LørdagenHeilag II, 249;8 eigi at eins þeir, er misgera,heldr ok þeir, er láta at (= con-lat.sentiunt) misgerandum . 38 jvf ;Hom625kalliþ ér á nafn Gefjonar yðvarrarok látit ér falla ofan kirkjona í nafnihennar, ok mon ek láta at yðr .Post 462;29 fór ( ormrinn langi) jafnannl.hallr ok lét eigi at stjórn dvs. , . I,lod sig ikke styre, lystrede ikke RoretFlat520. - 16eptir: láta e-t eptir dvs.1) relinquere:efterlade, lade tilbage, lat.lét hann þar eptir skipin ok fór norðryfir eiðit . 22 (39);Eg18 þeir létu menneptir at gæta skipa . 134 (jvfOH36. II, 257);Flat2 þeir fóru síðan á braut- ok létu eptir írskar bœkr ok bagla, 1;Ísl hann lét hana eptir í Holm-garði, hann lézt hennar vitja munduok lét eptir fé mikit at veði . III,Flat400 fg;32 sá sauðr, er góðr hirðir leit-aði á jörðu at eptir látnum níu tigumok níu . 82 = . 57 (Hom29Leif7Matth. 18, 12); með öllu ekki létu þeir eptiraf Israels folki, at þeir dræpi eigiþat er lífs var . 389;Stj22 goð lét ekkieptir vanunnit (dvs. ), ok leystiufuldførtallt af hendi algört . 78. Elucid22 2)láta eptir e-m dvs. efterligne, efterabe en: mun Gísli þar verit hafa - ok munhafa látit eptir fíflinu, því at hann - -er hin mesta hermikráka . 51.Gísl10 láta e-t eptir e-m dvs. 3)indrømme ennoget, føie eller lempe sig efter en i noget ( láta e-t í mót e-m); ef þú lætrmods.ekki eptir mér mínn vilja . I, 76;Sturl5sá neitir maðr sér sjölfum, es hann lætreigi eptir sér rangar fýstir . 141;Homil1lét guð þat eptir þeim, sem hann er vanrat láta réttar fýstir eptir ráðvöndummönnum . I, 94;Bp21 hefi ek nökkut veltil þín gört, þá lát þú þetta eptir mér. 139;Ljósv3 jvf . VI, 201 fg;Fm15 .Eg40 (77). 17 láta eptir e-u dvs. : þær4)give efterfor noget uden at gjøra Modstand( skálir dvs. ) sýndust hon-nl.Vægtskaaleum svá vægar, at ef eitt lítit hár væriþar lagt í, at þó mundu þær eptirláta . 141, jvf láta fyrir 1.-Kgs11 láta frá dvs. frá:skyde, drage tilbage: lát loku fyrir hurð ok vaki, meðan ekgeng í burt, ok lát frá loku, er ekkem aptr . 28. - látaGísl21fram:e-t fram dvs. : Kolr mælti:slippe, bringe noget frem,lade det komme derhen, hvortil det stun-der eller nogen begjærer- láti mik fram at Kolskeggi () . 63 (97);at jegkan angribe hamNj9 má afþví marka, hversu - -, ef fram erlátit dœmi þessarrar konu Marthe,þar sem fyrir hennar vinskap ok gest-risni reisti hann af dauða Lazarumbróður hennar . I, 521;Heilag6 nú áðren láti hann fram svó (at) þér sjáithann, þá skal - . 89 D;El5 ek lætrgjarnsamliga fram ok gefr, hvat er yðrlíkar . 187. - Stj10fyrir: láta fyrir1)e-u dvs. (jvf láta eptir 4): þess væntigive efter for noget, saa at manikke gjør det Modstand, men lader detudøve Tryk paa sig, lader sig overvindederafek, frændi! at flestum munir þú verðaeigi fyrirlátsamr, þótt þú eigir málumat skipta, þar sem þú lézt eigi fyrirmér . 1, 683;Bp7 fagna skyldi ekheldr (), ef harmr mættinl. end sørgeláta fyrir skynsemi . I, 640;Heilag3til þess, at mannlig skynsemi láti fyrirguðs krapti . II, 270;Heilag9 hefi ekþann hug þó, er yfir stígr aldrinn okkann eigi at láta fyrir ellinni .HeilagI, 602;9 ef hann léti fyrir háði þeirra, okstigi niðr af krossinum, þá sýndi hannoss eigi dœmi þolinmœði . 153;Leif18þeir kunnu þau kvæði ok galdra, ateitrit lét fyrir . 240;Pr15 þeir munuverða fyrir at láta, ef vér leggjumskörugliga at . VII, 257 jvf VI,Fm10317. 2 láta e-m e-t fyrir dvs. : at guðs maðr léti2)forlade,tilgive en nogetþeim fyrir þær meingerðir, sem þeirhöfðu honum gert . 1024. -Mar27 láta e-t inn dvs. ( láta út): þá láta þauinn:slippe, sætte nogetindi et Hus for at det skal blive, for-vares deri, mods.inn naut Geirmundr ok kona sú, erRannveig hét, bæsir hún nautin, enhann rekr inn at henni . 20;Gísl22vóru þeir þar ( í dyflizuna) innnl.látnir . VI, 164 (jvf . 556).Fm17Hkr29- í láta e-t í mót e-m dvs. (mót:gjørenogen imod med Hensyn til nogetmods.láta e-t-eptir e-m, láta eptir 3):seD. unni honum svá mikit, at hannmátti ekki í mót honum láta . III,Flat566;9 jvf láta e-m e-t í mein, mods. láta e-t at e-m, eptir e-m. - látaof:of e-u = láta yfir e-u: þeir létu ofþví kynliga . 11. - Hom29til: láta1)til e-s dvs. : fóru þeir - yfir lan-føie eller finde sig i noget,indrømme nogetdit með boðskap Eiríks konungs okH. hertoga ok létu sverja þeim landok þegna, - ok létu menn skjótt tilþess . I, 717. Bp26 láta e-t til dvs.2): mik grunar, at hannindrømme nogetvill beiða meira, er þetta er til látit. II, 122;Flat7 heimt mun brátt hitmeira, ef þetta er til látit . II,Flat132;8 skaltu skjótt til láta vísuna ( yrkja tilsomjeg begjærede at du skuldegamans mönnum) . I, 405 jvf ;Flat1814sem klerkrinn hefir til látit ok herrabiskup . II, 103;Bp19 þar kemr þófinu,at konungr lætr til . XI, 429;Fm5 við, láta til viðmedPersonen, hvem Indrømmelsen gjørestilføiet ved Præp.dae-n = vægja við e-n:gjerne blivergjörðist þá með þeim sundrþykki mikit,því at Einarr vildi með engu mótiláta til við Harald konung . III,Fm62;29 báðu hann til láta við konung(= báðu hann vægja . 47; .OH14FlatII, 51) ok fœra vit við en eigi ofr-36kapp . IV, 117;Fm24 var Gunnarr þávið hana lengi fár þar til, er hón léttil við hann . 38 (59);Nj9 er úvænligtum, at hann vili láta til við þik .Flóam14 (133). - láta mikit um sik2um:dvs. optræde paa en overmodig Maade: Oddr gerðist sterkr maðr ok lét umsik mikit, údæll ok úfyrirleitinn .Grett68;30 jvf láta mikit yfir sik. - undan:láta undan e-u dvs. , =vige for nogetláta fyrir e-u: ek skal hvergi undanþér láta . 17 (27);Nj18 bernska lætrundan roskinni náttúru . 507;Mar5sem þessi mæti steinn ( carbun-nl.culus) kom á skrínit hins sæla Tho-mas erkibiskups, lét undan harðleikrsilfrsins () . 18;nl. saaledes at Stenen fæstedesig i SølvetÆf62 er nú þat ráðit,at biskupinn skal undan láta með síttlið . 43 (. II, 68). - Hb19Bp17upp: láta1)upp dvs. : láta upp hurð . VI, 188aabneFm(. III, 315);Flat20 . 85 (. 98);El12se foranS. 9731. 361 . 117 (. II,OH25. 27Flat331);28. 30 barði á hurð ok bað upp láta. 24 a;Partalop7 klappaði A. á durumok bað upp láta ok segir, hverr þarvar, durverðir létu þegar upp hurðina. 62 (143);Eg23 gékk hann til herbergisdróttningar ok bað upp láta . IX,Fm476;17 eptir um daginn lét E. eigi upplokrekkjuna . 81 (195);Eg23 var þáupp látin kirkjan . IX, 26;Fm15 komþar bóndinn at durum ok barði athurðu, húsfrúin stóð upp ok -, oklét síðan dyrr upp . 64. Æf8 (jvf láta fram 1): fœrði hann þegar2)slippeopí kaf ok hélt niðri um hríð, eptir þatlét K. þenna mann upp ( af kafi)nl.. I, 311. Flat1 ;3)tage frem þá mæltikonungr, at hann skyldi láta upp katlaalla, ok í hvern ketil láta nakkvat afslátri . 187 (. II, 160). OH16Heilag30 4);aabenbare, kundgjøre sendu lærisveinarþangat 2 menn -, biðjandi, at hannkomi skyndiliga til þeirra, en eigi upplátandi sökina (dvs. ) .men uden at angiveGrunden hvorfor de gjorde detPost40 (). - 19Ap. Gj. 10, 38uppi: láta1)e-t uppi dvs. : látum nú þat uppi,yppe noget, lade noget op-staa eller indtrædesem vér höfum jafnan mælt fyrir jarli. IX, 333 jvf . láta e-m e-tFm2920uppi dvs. : Brúsi lét uppilade en faa noget, opladeeller indrømme en nogetskipti fyrir sína hönd . 92 (.OH16FlatI, 558);32 nú kemr maðr svá þangat,sem hann á eindagat fé, ok er féit eigiuppi látit svá sem mælt var, þá -. 208;Grág16 skal hann, er þeir komatil þings, beiða hann með vátta matarþess, er hann kvaddi hann, ok ef hannlætr eigi uppi mat þann, er - .GrgI, 59 jvf ;2112 leitaði þá Þórðr eptir viðBjarna, at hann vildi taka þar viðbúinu; B. lét þat uppi . II, 24;Sturl15ertu saklauss, ef þú lætr uppi vistina() . 2hvad der end da kan skeVígagl28jvf fg ;2. 1226 jvf . 52 (154);Laxd27 lætrhann rétt skírn uppi, at hann láti atkirkjubœ enum næsta . 2 jvf Grág2723(. I, 4);Grg21 hón () var kona harðla syndug í borg-nl. Maria Magda-lenainni, öllum lét hón sik uppi með vís-um tilgang, engan rak hún frá sérviljandi . I, 518. - láta e-tHeilag12ur:ur e-u dvs. : er þeirlade noget komme ud af detRum, Gjemme, hvori det erbáru í brott ( laupinn) ok þóttinl.mjök þungt, bölvaðu þeir þeim, er ífyllti: látum or sumt! nei! sagði ann-arr . 18 (48). - láta e-t útFlor25út:dvs. ( láta inn): E.slippe noget udmods.sá, at hann mundi brjóta upp hurðina,ef hann væri eigi út látinn . VI,Fm215. 24 láta e-t út dvs. : hann finnr þann engan, at sítt góz2)give noget frasigvili lána eða út láta, nema fyrir fullaborgan . II, 134. Heilag5 láta út3)skip sítt dvs. gaa tilsøs med sit Fartøi ( láta 10): nú líðr á sumarit,se underok láta þeir út skip sítt ok verða síð-búnir, sigla út or Eyjafirði . II,Sturl156. 8 láta út = láta út skip sítt4)(jvf láta í kaf láta 10);under síðanlétu þeir Njálssynir út ok sigldu tilNoregs . 82 (128);Nj2 var honum sagt,at þeir höfðu út látit . 89 (134);Nj8þetta sumar urðu tvau skip aptrrekaí Hvítá: Höfðabuzan, er út hafði látití Dögurðarnesi, ok Eyvindr brattr, erþaðan lét ok út . II, 65 fg -Sturl21 láta úti dvs. (jvf látaúti:yde, meddeleuppi): var þetta þurfundum mikil hjalp,en allir létu úti með góðum (hug). I, 849. - láta við dvs. :Bp32við:gjøresig rede, sætte sig i Bevægelse til et Fore-tagende, for at følge en Opfordringnú lát við fimt - ok leita duranna. 160 (. II, 385);Hom22Flat1 þá skalKalfr - bjóða honum á mínn fund,ok ef hann lætr óbrátt við, þá bið þúhann ráða sjalfan . III, 404;Flat5 upers.hversu við lætr dvs. :hvorledes det vilføie sig, hvilken Vending det vil tagenú hefi ek þat helzt hugsat at sendatil Íslands ok boða guðs trú ok vita,hversu við lætr . I, 286;Flat23 núskulu þit fara vestr til Englands oksjám fyrst, hversu við lætr . I,Flat300;37 látinn við e-u dvs. ,i saadan Stil-ling, at man er rede, skikket till noget búinn við e-u: vilda ek at þú ortirum hann kvæði, ef þú ert við því lát-inn . 171;Mork19 jvf viðlátinn. - yfir:láta yfir láta 6 8.se underog"},{"a":"látaðr","b":"adj","c":"látaðr, adj. som har lát 2 af saadan Be-skaffenhed som angives ved et tilføietAdv.; látaðr vel (= látgóðr) Flat. I,3478; Fld. II, 4781; Stj. 58826; Klm.44617."},{"a":"látbragð","b":"n","c":"látbragð, n. Maade at te sig paa, Mane-rer, Opførsel. Bp. II, 7817; heilsarupp á hann bæði með hœfersku lát-bragði ok fögru orðtaki (= á hannmjök hœverskliga Post. 38318) Post.38531 (Æf. 2416)."},{"a":"látgóðr","b":"adj","c":"látgóðr, adj. begavet med et tækkeligtVæsen eller gode Manerer, = látaðrvel. Fm. X, 1524."},{"a":"látgœði","b":"n","c":"látgœði, n. gode Manerer, tækkeligt Væsen. Bp. I, 767; Kgs. 6511."},{"a":"lathendr","b":"adj","c":"lathendr, adj. = handlatr. Sturl. II,174 &vl"},{"a":"latína","b":"f","c":"latína, f. latinsk Sprog, = latín tunga;tala latínu Flor. 4 (1027); lét lesa fyrirsér sögur helgra manna á latínu Sturl.I, 34728."},{"a":"latínn","b":"adj","c":"latínn, adj. latinsk; á girzka tungu oklatína Heilag. II, 66613."},{"a":"latínubók","b":"f","c":"latínubók, f. Bog hvis Indhold er skrevet á latínu; í sóttinni lét hann fyrst lesasér latínubœkr Flat. III, 22933; settihón fram fyrir hann latínubœkr, semhón átti Ridd. 14128 jvf 14211; þessunæst segir latínubókin (dvs. den latinskeOriginal), at - Post. 34322."},{"a":"latínubréf","b":"n","c":"latínubréf, n. Brev, Dokument som erskrevet i det latinske Sprog. DN. II,5413; Bp. I, 86836. II, 12137."},{"a":"latínudikt","b":"n","c":"latínudikt, n. Skrift som er forfattet i detlatinske Sprog. Flat. I, 51119."},{"a":"latínuform","b":"n","c":"latínuform, n. d. s. Æf. 2251."},{"a":"latínuklerkr","b":"m","c":"latínuklerkr, m. latinsk Forfatter; latínu-klerkar hafa ok þessa hending í vers-um, er þeir kalla consonanciam. SE.II, 8410."},{"a":"latínulærðr","b":"adj","c":"latínulærðr, adj. = lærðr á latínutungu.Grg. I, 2216."},{"a":"latínuligr","b":"adj","c":"latínuligr, adj. latinsk; hann sneri girzk-um bókum í latínuliga snild Heilag.I, 1439."},{"a":"latínulist","b":"f","c":"latínulist, f. Færdighed i det latinske Sprog; klerkum var kend grammatica, en þater latínulist Bp. I, 23519."},{"a":"latínumaðr","b":"m","c":"latínumaðr, m. 1) Person hvis Moders-maal er det latinske Sprog; latínu-menn skipuðu stöfunum gagnstaðligaþessum, sem hér er greint SE. II, 7213;latínumanna stafrof SE. II, 62. 2) Per-son som besidder Dygtighed i det latinskeSprog; hann var enn besti söngmaðrok svá latínumaðr Mar. 1439. 3) Per-son som tilhører den romerske Kirke, til hvis Gudstjeneste bruges det latinske Sprog,mlat. latinus; fór þá Haraldr frá her-inum ok Væringjar með honum okLatínumenn, Gyrgir fór með Grikkjaher - en Grikkir fóru heim til Mikla-garðs Frs. 19515 (Flat. III, 29338)."},{"a":"latínumál","b":"n","c":"latínumál, n. latinsk Sprog, = latínutunga.Post. 50123; SE. II, 9213."},{"a":"latínuorð","b":"n","c":"latínuorð, n. Ord som tilhører det latinskeSprog. Bp. II, 12529."},{"a":"latínusaga","b":"f","c":"latínusaga, f. Fortælling, Historie skrevenpaa Latin. Magn. 5023 (Magn.* 2679)."},{"a":"latínuskáldskapr","b":"m","c":"latínuskáldskapr, m. latinsk Digtekunst.SE. II, 841."},{"a":"latínustafr","b":"m","c":"latínustafr, m. Bogstav i det latinske Alfa-bet. SE. II, 123. 21. 789; Ridd. 14126."},{"a":"latínustafrof","b":"n","c":"latínustafrof, n. det latinske Alfabet. SE.II, 141. 782. 13; Pr. 8728."},{"a":"latínutunga","b":"f","c":"latínutunga, f. det latinske Sprog, =latínumál, latína. Pr. 8727; biskupar- eða prestar þeir, er eigi ero lærðirá latínutungu (dvs. oplært til at udføreGudstjenesten paa det latinske Sprog (jvf Grág. 2023 = Grg. I, 1720)), hvártzþeir ero ermskir eða girzkir Grág. 271(Grg. I, 2212) jvf 275. 8 (Grg. I, 2216. 20);þat munklífi er ágætast á latínutungu(dvs. inden den romerske Kirke, jvf latínu-maðr 1) Hb. 1314 (Symb. 1124)."},{"a":"latliga","b":"adv","c":"latliga, adv. med Træghed eller Sløvhed,forsømmeligen. Homil. 14115 (Leif. 17522);hafði hann hendr (krummur Mork. 3838)miklar ok mjök saurgar, því at latligavóru þvegnar Fm. VI, 207 (jvf Mork.3839); þat er margra manna háttr, atþeir kenna því um, ef ekki verðr vel,at latliga sé til fengit (efni ok smíðar-tól) Krók. 97."},{"a":"látœði","b":"n","c":"látœði, n. Maade at te sig paa, Adfærd, Opførsel, Manerer; næsta ganga þeiraf vitinu af sínu rasi ok ráðleysi semsýnast má þeirra látœði Thom. 24914;eigu þeir jafnan heldr at vera í hjlóð-ara lagi ok siðprúðir í látœði sínuKgs. 8332."},{"a":"látprúðr","b":"adj","c":"látprúðr, adj. omhyggelig for at opføre sig saaledes, vise saadanne Manerer, optrædepaa en saadan Maade, at man dervedkan vinde Anseelse, = siðprúðr (jvfKgs. 6332 under látœði); hón (nl. Snotra)er vitr ok látprúð SE. I, 11018."},{"a":"latr","b":"adj","c":"latr, adj. uvillig eller sendrægtig til atgjøre hvad man skulde, træg, doven, lad; hann gerist nú nökkuru latari til þeirrarþjónostu Mar. 75616; eru menn þesslatari þó, en líkindi stœði til Fm. XI,2566; reið Sturla á lötum hesti Sturl.I, 2929; bað sveininn - keyra asnann,ef hann væri latr Stj. 61418."},{"a":"látr","b":"n","c":"látr, n. 1) Leie, Sted, hvor nogen ligger,;;. . . pleier ligge; om sellátr Landsl. 7, 651;DN. VI, 5622. 2) Tilliggende, hvad som tilhører, medfølger et Sted, en Eiendomsom en Herlighed ved samme (= letreller lætr); ek hefi selt Eiríki - jörðmína Skeið alla halfa - með allomþeim látrom ok lunnendom, sem tilliggja ok legit hafa DN. III, 6484; jvfDN. VI, 55010 fg"},{"a":"látrast","b":"v r","c":"látrast, v. r. (að) lægge sig, gaa til Hvile;er menn höfðu látrazt ok allt var kyrrtok hljótt Fld. II, 28411 fg"},{"a":"latrónn","b":"m","c":"latrónn, m. (G. -s, N. Pl. -ar) = laðrúnn.Stj. 11633. 13531."},{"a":"latún","b":"n","c":"latún, n. Messing (mnt. laton Mnd. Wb.II, 939 b11; gfr. leton, laton V. Gay Gloss. archéol. I, 19 b54. 87 a12; Höf. Leb. I, 216 Anm. 5). Post. 6711."},{"a":"latúnn","b":"m","c":"latúnn, m. d. s. Klm. 26714."},{"a":"lauð","b":"f","c":"lauð, f. (G. lauðar) Draglod (se Aasen111 a1. 456 a25), Jern eller Ben med deriværende Huller af efterhaanden afta-gende Dimension, som anvendes til deriat drage Metaltraad, saaledes at Metalletdrages først gjennem det videste Hul,og dernæst gjennem Huller af alt mindreog mindre Omfang, indtil den dervedfrembragte Traad har faaet den ønskede Finhed (se K. Leems Beskriv. over Fin-markens Lapper S. 370; Joh. ScheffersLapponia (den tydske Udgave Franks. a.Main & Leipzig 1675) S. 297 fgg; G. von Düben om Lappland och Lapparne S.132); kenna gull til sjóðs eða digulseða lauðar SE. 40222 jvf K. Gislasoni AnO. 1866 S. 262 fg"},{"a":"lauðr","b":"n","c":"lauðr, n. 1) Lud, Sæbelud, Sæbeskum(sv. lodder, eng. lather, ags. leador= lat. nitrum Plin. Hist. Nat. 31, 46;jvf Wright-Wülcker I, 45614, Cockayne Leechdoms &c. of early England III,2-5, hvoraf leadorvyrt = saponaria offi-cinalis Cockayne l. c. II, 12613, = Vulg.herba fullonum (Malach. 3, 2) Wright-Wülcker I, 3612 jvf Vulg. si laveriste nitro et multiplicaveris tibi herbamborith Jerem. 2, 22; svarer i Betyd-ningen til ght. og mht. louge, mnt. loge,nht. lauge Graff II, 151; Mhd. Wb.I, 10484; Lexer I, 196911 fgg; Mhd. Wb.II, 715 a25; DWb. VI, 338); laugauðiglíneik strauk lauðri um skör mína,því er mér enn úbrátt til annars höfuð-þváttar, öllungis skal engi ein auðiasklaugar glæst hit næsta á aldrimínum mér vaska Vígl. 823 fgg , hvor lauðr er = asklaug dvs. öskulaug; þarvar úti karlmaðr ok kona, ok þó hónhöfuð hans, ok vóru þau Þordís þarok Oddr, ok var at vanlyktom nökkut,er hón þó höfuð hans, ok hafði hóneigi þvegit löðr or höfði honum, okþegar er hann sá Barða, þá sprettrhann upp ok fagnar honum hlæjandi;B. tók vel kveðju hans ok biðr konulúka verki sínu ok vaska honum betrHeið. 21 (33320). Paa denne Maade var det vel, at man fik bleikt hadda sína.I Nicolovius Folklifvet i Skytts häradi Skåne S. 2317 fg fortælles det nemlig at \"hvarje lördag tvättade pigornadrängarnes hufvuden i asklut (ligesomman i Sætersdalen, ifølge R. Gjellebøls Beskrivelse over denne Bygd i Topogr.Journal for Norge XXVI, Side 62,havde den Skik at bade sine Hovederhver Lørdags Aften i hed Lud), hvilketman ansåg till en del wara orsakentil, at nästan alle hade ljust hår,som stötte något i rött\"; jvf mht.ich waisz ein frauen, die tut fegenmit iren laugen, die sie macht infunf tagen und in funf nacht, pis dielaugen gewinnt farb und smack; wemsie domit zwecht kopf und nack,dem macht sie gel und kraus seinhar, und nimt nicht schwefel nocheierklar A. Keller Fastnachtsspiele I,956-12. Til ydeligere Belysning af,hvor almindelig denne Sædvane var,kan tjene Ordene capillos cinere rutilareValer. Maximus 2, 1, 5; sapo Galli-arum inventum rutilandis capillis fitex sebo et cinere Plin. Hist. Nat. 28.51. 2; og Ordene ad rutilam speciemnigros flavescere crines ungvento cine-ris prædixit Tullius auctor hos Q. Serenus Samoninus de medicina lib.4 v. 55 i Poetæ latini minores cur. P.Burmann (Leidæ 1731) II, 206 fg, hvor Udgiveren citerer følgende Ord afCato: mulieres nostræ cinere capillumungitabant, ut rutilus esset crinis.Idet han dertil føier følgende: Eundemmorem Hollandiæ Boreali hodie solen-nem, nemo Belgarum est, qui ignorat;fiebat autem id genus cineris ex feci-bus vini in cinerem redactis, bemærkerhan endvidere: rutilus color est adaureum flavescens; rutilare est ab eo-dem aureo colore, aurei enim rutili,unde et mulieres valde rufæ rutilædictæ, ut habes apud Varronem oganfører mere om, hvormeget Væsen mani Oldtiden gjorde af det guldgule Haar,med Henvisning til Salmasius ad Ter-tullianum de Pallade S. 352, Juniusde coma cap. 9; Broukh, ad Tibull. I.VI, 8 og hvad han selv har bemærkettil Ovid. Epist. XX, 57 og 111; Ars.amatoria 16311; ubi et de more inficiendicrines, de qvo etiam Voss ad Catul-lum S. 142 &c. 2) Skum i Alm., menisær om Havbølgernes; alda lauðri faldinFlat. II, 47812; ljótu varp á lyptingútan lauðri Fm. VI, 4725."},{"a":"lauf","b":"n","c":"lauf, n. 1) Løv (coll.) bestaaende af mange laufsblöð; lauf þeirra (nl. eikanna) oklimar Konr. 729; vaðin at vilja semviðir at laufi Hamd. 5; lögðu þeir svánær bergino, at lauf ok limar tóku útyfir skipit OH. 3629 (Flat. II, 405);heyrðu barna grát ok fundu þar börniní laufinu Bev. 24714 jvf 24637-65; hvor-med kan sammenholdes laufsveinn ogfølgende Ord af en Vise fra Listerland: \"skunda deg genta! barne ligge i lauv-rusk aa venta\". 2) i Plur. Løvværk,Prydelser i Form af Løv eller Blade; gaf hann honum - skjöld rauðan okgullögð lauf á Sturl. II, 12119; hjóþegar í hjalm hans svá, at öll laufinflugu á völlinn niðr El. 302; hjó í hjalmIvorii svá, at af géngu bæði lauf oksteinar Bev. 26229 jvf 46."},{"a":"laufadráttr","b":"m","c":"laufadráttr, m. Tegning, Figur som skalforestille Løv eller Blade; þat (nl. klæðit)var allt gulli ofit með svá fögrum laufa-dráttum, at - Mött. 915 jvf 159 fg"},{"a":"laufey","b":"f","c":"laufey, f. Ø som er bevoxet med Løvtræer (laufviðr); som Nom. propr. EJb. 7111;Bolt. 13221."},{"a":"laufgaðr","b":"adj","c":"laufgaðr, adj. 1) besat med lauf 1, =laufugr. Konr. 72 &vl 3; Bær. 1119;Barl. 1493. 2) besat med lauf 2; lauf-gaðr hjalmr El. 613."},{"a":"laufgast","b":"v r","c":"laufgast, v. r. (að) faa Løv; þess vandar,er Áron bar ok laufgaðist með ávextiSE. II, 1888; laufgast grös ok skógarFlov. 19744 fg"},{"a":"laufgjörð","b":"f","c":"laufgjörð, f. Krans eller Krone af Løv. Klm. 16731. 28532."},{"a":"laufgrœnn","b":"adj","c":"laufgrœnn, adj. grøn som Løv. El. 513;laufgrœnn fetill El. 6710; laufgrœntklæði Sturl. II, 1122."},{"a":"laufgyltr","b":"adj","c":"laufgyltr. adj. prydet med gylt eller gul-lögð lauf (2); þínn hinn laufgyltahjalm El. 293."},{"a":"laufhaugr","b":"m","c":"laufhaugr, m. Haug, Høi hvorpaa der fin-des Træer, hvoraf man kan tage Løv (jvf laufhögg). DN. XII, 23117."},{"a":"laufhögg","b":"n","c":"laufhögg, n. Løvhugst, Løvning. DN.XII, 23111. 15."},{"a":"laufhögstr","b":"m","c":"laufhögstr, m. d. s. DN. XII, 23117."},{"a":"laufhrís","b":"n","c":"laufhrís, n. Ris, Riskviste som ere besattemed Løv; gjörit mér laufskála af þessulaufhrísi Bev. 246 &vl 6."},{"a":"laufkyrtill","b":"m","c":"laufkyrtill, m. Kjortel gjort af Blade; seunder fíkislauf; jvf skinnkyrtill."},{"a":"laufsblað","b":"n","c":"laufsblað, n. Blad paa eller af Løvtræ (laufviðr jvf lauf 1). SE. I, 1485;allr reiðingr vann þeim eigi meira eneitt laufsblað El. 12911; skulu þeirskjótari fyrirleggjast, en laufsblöð fallifyrir œðivindi Barl. 15019; ekki laufs-blað fellr á jörðu án þínum vilja Heilag.II, 2311."},{"a":"laufsegl","b":"n","c":"laufsegl, n. Løvsegl, løvrig Gren, benyttetsom Seil til at drive Fartøi fremadunder Vinden; fig. mun eigi mega meðlaufsegli at sigla þar, sem Katla er dvs.der skal ikke lidet til for at det skalhjælpe, naar man har med K. at gjøre,naar det gjælder om at vinde Bugtmed hende, Eb. 20 (3321 jvf &vl)."},{"a":"laufsettr","b":"adj","c":"laufsettr, adj. besat med lauf 2, = lauf-gaðr 2; laufsettr skjöldr El. 2919."},{"a":"laufskáli","b":"m","c":"laufskáli, m. Løvhytte; om en af Naturendannet: Konr. 7222 jvf 725 fgg; liðhans gerði sér herbúðir ok laufskálaKlm. 784; gerit mér einn laufskála afþessu þykkva hrísi Bev. 24643; skjótalaufskála dvs. bygge en Løvhytte, Bev.24648; Fld. III, 30314; jvf Adam -begynthæ at bygghæ en løffuæ boodsom han wildhæ haffuæ syn hwilæ:Met eua han affledhæ ther en sønHerr Michaels tre danske Riimværker udg. af C. Molbech S. 15514."},{"a":"laufsteindr","b":"adj","c":"laufsteindr, adj. som har en løvgrøn Farve;gullsteindr skjöldr ok laufsteindr hjalmrKlm. 34112."},{"a":"laufsveinn","b":"m","c":"laufsveinn, m. uægtefødt Drengebarn, eg.vel Drengebarn som er født i laufskáli(jvf hrísungr og laufhrís, kv. lehtolapsi(se Ahlqvist de vestfinska språkenskulturord S. 19123) sv. löskælæge for laufskálalægi?); kun i laufsveinsgarðr-inn EJb. 1683, hvorved sandsynligvisbetegnes en Del af Möðruþveit i Eids-berg Sogn, som havde faaet dette Navnaf en Person, der bar Øgenavnet lauf-sveinn; jvf hríshöfðarjóðr EJb. 34130."},{"a":"laufugr","b":"adj","c":"laufugr, adj. = laufgaðr 1. Konr. 726."},{"a":"laufviðarskógr","b":"m","c":"laufviðarskógr, m. Løvskov. DN. IV,47310."},{"a":"laufviðr","b":"m","c":"laufviðr, m. Løvtræer. Kalfsk. 55 b29."},{"a":"laug","b":"f","c":"laug, f. (G. -ar) 1) Vand som bruges tilderi at tvætte Legemet eller nogen af detsDele; ekkjan fór til laugar með þessitvau enu yngri börnin at þvá þeimok búa til svefns - -, en er þausitja í laugunni - - smábarnit kaf-nar í laugunni Thom. 48417-23; sá at-burðr var at veizlu einni, þá er Björnfylgði konungi, at jafnan vóru margarvelgerningar veittar konungi sem mak-ligt var, ok honum var gör kerlaug,því þá var gjarna lauga kostr í Noregi,konungr ok hans menn fóru í lauginaok lögðu menn klæði sín á völlinn,en tjaldat var yfir laugina Hítd. 191 fgg;S. konungr var í Upplöndum at veizlunökkurri, þar vóru laugar gervar, ener konungr var í lauginni ok vartjaldat yfir kerinu, þá - Fm. VII,15015; hún (nl. Ástríðr) lætr gera hon-um laug, biðr hann síðan fara í laug-ina - -; síðan ferr Sigvaldi í laug-ina ok hlítir Ástríðr ekki öðrum kon-um at því at þjóna honum í lauginniFm. XI, 156 fg (Flat. I, 20226 fgg);hann lét gera henni laug ok klæddihana góðum klæðum Svarfd. 3031;hafði hann í sömu stofu klæzt ummorguninn ok þvegizt, stóð þar eptirlaugin annan veg í pallinum - -, erhann (nl. húsbóndinn) finnr munnlaugmeð vatn á pallinum Bp. II, 2215;Karl sagði, at þeir skyldu snæða fyrst,ok lét setja þeim borð ok fékk þeimlaugar - -, Vandráðr tók síðarstlaugarnar, en er hann tók dúkinn,strauk hann sér kurteisliga á miðjumFris. 23030. 37; var G. þar (nl. í and-dyri) ok tók laugar Vatsd. 44 (7216);síðan vóru borð tekin, en Flosi tóklaugar (før Maaltidet) ok líð hans Nj.117 (1767); jvf handlaug; skal ok prestrfara til 3 líka um dag, syngja líksöngifir, hann skal skyldr at vígja 3 laugar(til dermed at to den dødes Lig, jvf Sigrdrif. 34 efter Soph. Bugges Con-jectur NFkv. 233) um dag, vera at hinni þriðju, ef hann vill Borg. 1, 1217.2, 2013. 2) varm Kilde som har dannetet Bækken, Basin skikket til Badning; fyrir sunnan ána eru laugar Eg. 89(22817); eitt hvert kveld, er þeir fórutil laugar, þá var úti staddr hús-karl Þorláks - á Kolbeinsstöðum oksá mennina við laugina með vápnum,ok þótti honum nýlunda í þessari sýn,en laugin var ekki á almannaveg Bp.I, 6218. 10 fg; varð (nl. Sturla) varr, atþeir E. ætluðu til laugar dróttinsdageptir dagverð; um daginn fór Sturlaheiman ok Sveinn son hans laugar,ok er þeim kómu þar, var prestr ílaugu en Snorri gékk or lauginni, enÞorleifr sat ok fór or klæðum ok æt-laði í laug Sturl. I, 5712 fgg; jvf Sturl.I, 624. 6. 8. 12. 14. 16. Som Stedsnavn fore-kommer Laugar Sturl. I, 6211; Hrafn-agilslaug Sturl. II, 1736 fgg"},{"a":"lauga","b":"v","c":"lauga, v. (að) 1) vaske, bade i Vand.; var ein kona þar, er laugaði barn síttHeilag. II, 7922; jvf Leif. 15726; leystiþá alla, er bundnir vóru, ok lét laugaþá Partalop. 3824; laugaðist Sigurðrkonungr í ánni Jordán Fm. VII, 8720jvf 16013. 2) dyppe noget ned i, stikkenoget ind i en Ting saaledes, at detomgives af den; stóð blóðtjörn í runn-innum, þar var sveinninn Kjartan -,hann hafði öxi lítla í henði, hannhljóp at runninum ok laugaði öxina íblóðinu Eb. 40 (7122); tóku þeir kyr-til Josefs ok laugaðu hann ok litaðuí kiðja blóði Stj. 1951; hann laugarsverð sítt í hjartablóði hans ok steyptihonum dauðum á jörð Klm. 4278; jvfBær. 10439; lagði í gegnum skjöld hansok brynjo ok laugaði sítt spjót í brjóstihonum Flov. 14531 (jvf fal sítt sverðí miðjum búki hans Flov. 1457). 3) overdrage, dække en Ting med noget; allt ráf var lagit ok laugat í brendugulli Clar. 621; lætr hann steypa einnhíðbjörn vel stóran með sama malmiok lauga allan í gulli Clar. 917; eittfrábært borð med silfri laugat Fld. III,62712; hann (nl. hestr mínn) var velgyltr, er þú fórt heiman, en nú erhann laugaðr í leiri ok moldu Klm.40915 jvf &vl"},{"a":"laugaraptann","b":"m","c":"laugaraptann, m. Lørdagsaften; einnlaugaraptan sat Helga í eldaskálaGunl. 13 (27419) jvf &vl. "},{"a":"laugardagafasta","b":"f","c":"laugardagafasta, f. Fasten om Lørdagene. Mar. 22122 jvf 5."},{"a":"laugardagahald","b":"n","c":"laugardagahald, n. 1) Maaden hvorpaaman skal forholde sig om Lørdagene. Grg. I, 264. 2711. 2) Høitideligholdelseaf Lørdagen til Jomfru Marias Ære (hvorom se min Afhandling i (norsk)Historisk Tidsskrift I, 187-195, Mar.4823. 1379 fg. 15527. 15624. 21216 fgg og (gammelsvensk) Klosterläsning utg. af G. E. Klemming S. 678, hvor Lørdagenkaldes hendes \"höghtidh\", jvf S. 6031 fg. 7529. 8624 fg. 9612). Mar. 21226."},{"a":"laugardagr","b":"m","c":"laugardagr, m. Lørdag, = þváttdagr.Grg. I, 268 jvf 13; Mar. 4821. 1378. 10.2214 fg; Bp. I, 38119; Sturl. II, 5320;halda laugardag (jvf laugardagahald 2)Mar. 4833."},{"a":"laugardagskveld","b":"n","c":"laugardagskveld, n. Lørdagsaften, =laugarkveld. Mar. 21531."},{"a":"laugardagsnátt","b":"f","c":"laugardagsnátt, f. Lørdagsnat, Nattentil Søndag, = þváttdags nátt (Mar.92630), laugarnótt. Mar. 92635; jvf gsv. löghordagx nat Klosterläsning utg. af G. E. Klemming S. 672. 8."},{"a":"laugarför","b":"f","c":"laugarför, f. Reise til laug 2. Sturl. I,6221."},{"a":"laugargerð","b":"f","c":"laugargerð, f. Tilberedelse af laug 1 (hvor-under se gera laug); frú hans gékk umlaugargerð Str. 2826."},{"a":"laugarhús","b":"n","c":"laugarhús, n. 1) Hus, Rum, Værelse hvoriman gerir laug; væri mjök kalt á vetr-um, skriptaði hann folki í laugarhúsiBp. II, 222. 2) Plur. Bosted i Nærhedenaf laug 2; som Stedsnavn Hrafnk.104; jvf Kaalund II, 21935."},{"a":"laugarker","b":"n","c":"laugarker, n. Kar som bruges til laug 1(jvf kerlaug). Str. 2811."},{"a":"laugarkveld","b":"n","c":"laugarkveld, n. = laugardagskveld. Mar.21510 jvf &vl; Sturl. II, 2097 jvf 20820.20914; á laugarkveldit fyrir pentecostenBp. II, 14416; kvámu suðr á Gilsbakkaþat laugarkveld, er þeir sátu at brúð-laupinu at Borg Gunl. 10 (2474); kómumenn til brúðlaupsins laugarkvelditSturl. II, 15712 jvf &vl"},{"a":"laugarmorginn","b":"m","c":"laugarmorginn, m. Lørdagsmorgen. Sturl.I, 46926. II, 13415. 15628."},{"a":"laugarnátt","b":"f","c":"laugarnátt, f. Lørdagsnat, Natten til Søn-dagen; laugardaginn hvatti hann (nl.Jón) öxi sína forna -; laugarnóttinalá Jón í stofu, þá hljóp Skíði upp íœði ok kvað Jón vilja sitja um líf síttSturl. I, 33629. 33; þá var laugarnótt,hverja er góðviljugir kristnir menn tilminningar ok heiðrs guðs móður Maríavarðveita Mar. 92611 jvf 30. 35; lofat erat eta hvítan mat miðvikunátt ok laug-arnátt í hvítadögum AKr. 1882."},{"a":"laugarpíning","b":"f","c":"laugarpíning, f. Lidelse, der som en Skjærs-ild renser Mennesket fra dets Synder? (Magnús biskup havde bedet Gud) athann skyldi þat líflát spara honumtil dauða, er honum þœtti sér í þvílaugarpíning; og dette gik i Opfyldelse,da M. biskup lét þar sítt líf í hús-bruna Bp. I, 7823."},{"a":"laugarvatn","b":"n","c":"laugarvatn, n. Vand hvori man toes ellerrenses; at morni fór hann fyrst tillaugar svá sem hann mætti í laugar-vatnino syndina þvá af sér Heilag. I,24619; barnit er drekkt í laugarvatninuThom. 48425."},{"a":"laugavatn","b":"n","c":"laugavatn, n. d. s. Sól. 50."},{"a":"laugmóðr","b":"adj","c":"laugmóðr, adj. udmattet af at have været í laugu. Thom. 48418."},{"a":"laugurdagr","b":"m","c":"laugurdagr, m. = laugardagr. DN. IV,5403 og oftere."},{"a":"laukagarðr","b":"m","c":"laukagarðr, m. indhegnet Jordstykke, hvor-paa der dyrkes Løg; ef maðr gengr ílaukagarð manns eða hvanngarð Frost.14, 14 (Bjark. 1482); jvf Landsl. 9, 92;en hvanngarð gerir eða lauka, hafibrott - Frost. 13, 215; fám náttumsíðarr en Guðrún hafði heim komit,heimti hón sonu sína til máls við sikí laukagarð sínn Laxd. 60 (17326);dreymdi hana, at hón svaf í knjámkonungi, at hón þóttist eiga lauka-garð, ok vóru í 7 epli ok át hón öllMag.* 17112."},{"a":"laukr","b":"m","c":"laukr, m. (G. -s, N. Pl. -ar) Løg; ef maðrgengr í garð manns ok stelr káli eðahvönn eða laukum Bjark. 119; vargrund gróin grœnum lauki Vsp. 4 (jvfgd. der gror ikke andet Græs end Løg,der rinder ikke andet Vand end Vin DgF. II, 347); svá bar Sigurðr af son-um Gjúka, sem væri grœnn laukr orgrasi vaxinn Guðr. 2, 2 (jvf svá varmínn Sigurðr hjá sonum Gjúka, semværi geirlaukr or grasi vaxinn Guðr.1, 18; svá bar hann af öllum semlaukr af öðrum grösum Völs. 16218 (c. 32); laukin e de yppaste gras í skoginLandstad n. Folkeviser S. 6332; se og Aasen 426 b43 fgg); tók hann (nl. KongEdvard) krypplinginn í faðm sér okbar hann til Petrs kirkju í Lundunumok setti hann þar niðr, kryppillinn varþá réttr sem laukr Játv. 4 (2220); Sig-urðr var þá kominn frá orrostu okgékk með einum lauk (ítrlauk Hund. 1,17) í móti syni sínum ok hér með gafhann honum Helga nafn Völs. 10010(c. 8); full skal signa ok við fári sjáok verpa lauk í lög, þá ek þat veit,at þér verðr aldri meinblandinn mjöðrVöls. 1281 fgg (c. 8) = Sigrdrif. 8;þurkar hann (nl. Völsa) sem vandligastok vefr innan í einum líndúk ok berrhjá lauka ok onnur grös svó, at þarfyrir mætti hann eigi rotna Flat. III,32221; ek mun bergja á einum lauk,ok er þat lítill matr, en þó má kenna,at ek hefi bergt Fld. I, 24614 jvf 24521.Jvf. geirlaukr, hjalmlaukr, ítrlaukr,náttlaukr, stappalaukr."},{"a":"laukshöfuð","b":"n","c":"laukshöfuð, n. Løghoved, nht. zwiebel.Clar. 849; jvf höfði sínu vísar heljartil, en fótum til sólar snýr - -; þater laukr, höfuð hans horfir í jörð, enblöðin í lopt Herv. 24115. 2464."},{"a":"laun","b":"f","c":"laun, f. Benægtelse, Dølgsmaal (for laugn,jvf ljúga, got. analaugns, analaugnei);dul er laun en vitni er sannan SE. I,62620; hylr hræ til launar (dvs. for atdølge sin Gjerning) Grág. 3491; sögðuþeir, at þeir hefði tekit fé til launarok lygi Post. 30729; laun hórdóms,misverka Mar. 2429. 256; nú heimtirannarrtveggi þeirra fleira (fé í afrétt),en ván átti, ok leggr laun á Grág.2359 (Grg. II, 1608); draga laun áe-t dvs. skjule noget, holde det hemme-ligt, Flat. III, 4034; mér er eigi launá dvs. det er mig ikke ubekjendt, Anal.118225 (Pr. 5620); með laun dvs. hem-meligen, i Hemmelighed, SE. I, 3217;á laun d. s. Alex. 911; Bp. I, 256;ef maðr kyssir kono á laun öðrummönnum (dvs. uden at andre se ellervide det) ok at ráði hennar Grág.1768; skyldi þat kaup á laun fara dvs.være en Hemmelighed, Sturl. I, 712;getinn á laun dvs. laungetinn (mods. íljósi Gul. 572. 1043), Gul. 1044. Jvf.leyna."},{"a":"laun","b":"f","c":"laun, f. d. s. (idet laun, f. forholder sigtil laun, n. pl. som lög, f. til lög, n. pl.);at reyndum verða íllar erfiðis launirBarl. 12327; ek kem skjótt ok launman fylgja mér (lat. merces mea me-cum est), ek skal gjalda hverjum eptirsínum verkum Hom. 21234."},{"a":"laun","b":"n pl","c":"laun, n. pl. Løn, Belønning, Gjengjæld, Betaling. Fm. V, 19226. XI, 19222;Fris. 6012; Nj. 6 (1025); Hm. 38 (39);af íllum manni mundo (dvs. munt þú)aldregi góðs laun um geta Hm. 124(123); á dómadegi verða djúp laun okíll hverjum manni, er of viltr verðrok vill eigi hér yfirbœta syndir sínarok misgerningar Hom. 13817. Jvf.launa."},{"a":"launa","b":"v","c":"launa, v. (að) gjengjælde en noget, lønneham derfor (e-m e-t); eiga e-m gótt,íllt at launa Fm. VI, 3066; Trój. 29(807); íllum huga launaðir þú þá góðargjafir Hárb. 24 (21); hví mun hannoss eigi vel launa ok lengi muna meðgóðu, ef hann er svá mikill mann-dómsmaðr, sem - OH. 3439 (Flat.II, 3815); annan veg hefi ek hugat atlauna Rögnvaldi dróttinssvikin þau, erhann - OH. 8415 (Flat. II, 11720);hvat á Nemes þér varlaunat? dvs. hvor-for staar N. i Gjæld til dig ved ikke athave betalt hvad han skyldte dig derfor?Klm. 19827; ek mun gefa Þorgilsi áttakúgildi fyrir metnað hans ok virðing,ok kalla ek gjöf en alls ekki gjald;ok skilr þat með þeim, at öðrum þóttifyrir ekki at gjalda, en öðrum þóttibetra lítit gjald fyrir sökina, en eigagjöf at launa Sturl. I, 2336; því ergjöf gjaldi betri, at sína (nl. gjöf)á hverr úlaunaða, engi (nl. gjöf) erlaunat, nema jafnmikit komi í gegn,sem gefit var Gul. 1293; íllu mun þérlaunat verða Nj. 24 (381); hverju laun-aði Sveinn konungr þér dýrit? þvíherra! at hann þá þat af mér; launatmunda ek þér því hafa, segir kon-ungr, hverju launaði hann meira o. s. v. Fm. VI, 30618 fgg; skal ek þat vellauna þér SE. I, 1229; þat þarf eigiat launa, er eigi er gört Grett. 3126;ef annarr þeirra (nl. sá er seldi á leiguog sá er tók á leigu) deyr, þá er leigu-máli þeirra rofinn, þá skal aptr reiðafé þat, er úlaunat er (dvs. hvad der erydet uden at man har haft tilsvarendeFyldest derfor) Gul. 795; ef leiðangrs-skip verðr úfœrt þá, er menn eru ástaddir ok matr er á kominn, ok --, þá leggi þeir í hirzlu mat ok leið-angrsfé þat, er þeir hafa úlaunat (dvs.som de ikke have optjent) Frost. 7, 196;eyri (nl. i Bøder) firi pening hvern, ersmiðar skulu launa (have for sit Arbeide,optjene?) Gul. 30613; ef hann fær sikeigi skírt (dvs. sannat ætt sína arbornameð guðskírslum L. 10), þá hefir hannfyrirgört fé sínu öllu við skapdróttin,ok liggja á 3 merkr sylfrmetnar, nemahann launi af sér Frost. 9, 1013; jvfheiðlauna."},{"a":"launbarn","b":"n","c":"launbarn, n. uægte Barn, Barn som eravlet udenfor lovligt Ægteskab, = laun-getit barn, barn getit á laun; ef þrællá launbarn, þá skal sá veita vörð barni,er þræl seldi, - - en ef þræll gengr íljósi í hvílu konu sínnar, þá skal sáveita vörð því barni, er hón gengr þámeð, er þá kaupir, en hinn öllumþeim, er fyrr váro Gul. 576; ef laun-börn ero, þá eigo þau í föðor átt athverfa til framfœrslo Grág. 1072; efskógarmaðr getr launbarn með konoGrág. 1869 (Grg. II, 502); nú getrhann launbarn annat meðan hann erí skuldinni, ok verðr hann þá þrællhins, er féit átti at honum Grág. 1946(Grg. I, 5416); þann tíma, er Snælaugátti launbarnit (nl. da hun sat heimaógefin og fœddi barn þat, er kenntvar verkmanni föður hennar) Bp. I,28434 jvf 24 fg; þat er eigi víst, at allarmeyjar hafi grýttar verit í Moysis lög-um, þó at launbörn ætti Mar. 1723(35712)."},{"a":"launblót","b":"n","c":"launblót, n. hemmelig Offring til Afguderne. Flat. I, 39131."},{"a":"laundyrr","b":"f pl","c":"laundyrr, f. pl. hemmelig Dør eller Aab-ning, gjennem hvilken man kan kommeud eller ind. Fm. VIII, 32414. 3937;Eb. 60 (11030); Sturl. I, 37823. II, 3735;Flat. II, 50919."},{"a":"launfestar","b":"f pl","c":"launfestar, f. pl. hemmelig Trolovelse, somforegaar uden Vidners Nærværelse; geralaunfestar Stat. 24313."},{"a":"launfesting","b":"f","c":"launfesting, f. Foretagelse af launfestar;firir launfesting setist þvílík skript, semfirir opinberan hórdóm HE. II, 1392."},{"a":"launfundr","b":"m","c":"launfundr, m. hemmeligt Møde, hemmeligSammenkomst; eiga, hafa launfund Völs.1617 (c. 31); Trój. 30 (8018)."},{"a":"laungetinn","b":"adj","c":"laungetinn, adj. egentlig avlet i Løndom, = getinn á laun (mods. í ljósi); menalm. avlet udenfor lovligt Ægteskab. Grág. 1497. 17. 1508. 15. 17715. 19414. 2078;Bp. I, 2856."},{"a":"launkárr","b":"adj","c":"launkárr, adj. hemmelighedsfuld, tilbage-holdende i Tale og Ytringer; getr hannum þetta fyrir Guðlaugu húsfreyju, enhún fœrir í hámæli, var hón jafnanólaunkár at tíðindum dvs. hun fik sjeldenhøre noget nyt, uden at hun strax skuldefortælle hvad hun vidste, Bp. I, 62113."},{"a":"launkona","b":"f","c":"launkona, f. Konkubine, Frille. Ridd. 51."},{"a":"launkoss","b":"m","c":"launkoss, m. hemmeligt Kys; ef maðr kyssirkonu launkoss (= kyssir konu á laun)Grág. 1768. 11."},{"a":"launmaðr","b":"m","c":"launmaðr, m. 1) Person, om hvis Nærvæ-relse man tror at have Erfaring, uagtetman ikke ser noget til ham; om denPerson, som Þorvaldr troede var tilstedeforuden Þórolfr, da denne rœddist viðeinn saman svá, sem annarr maðr værifyrir Laxd. 80 (22717. 13 jvf 20 fg). 2) Mandsperson som staar i utilbørligt Kjær-lighedsforhold til en Kvinde, som ikkeer hans Hustru. Æf. 644."},{"a":"launmæli","b":"n pl","c":"launmæli, n. pl. hemmelig Tale, Samtaleeller Omtale; sem launmæli eru í burtu(dvs. forbi), géngu þeir inn, sem úti stóðu,talast nú opinberliga þeirra áskilnaðrBp. II, 2291; ferr þat allt í launmælumdvs. derom tales der kun hemmeligen, iStilhed, Æf. 9560."},{"a":"launráð","b":"n","c":"launráð, n. hemmelig Tanke, Plan, Hensigt, = leynt ráð; vita launráð með e-m dvs.være indviet i ens Hemmeligheder, SE.I, 14415."},{"a":"launsætt","b":"f","c":"launsætt, f. = launsátt; skal ek geraengar launsættir yðr til fjármissu HE.I, 56136."},{"a":"launsát","b":"f","c":"launsát, f. hemmeligt Baghold (sát); setjalaunsát Stj. 36420. 38513. 6197; Gyð. 499."},{"a":"launsátt","b":"f","c":"launsátt, f. hemmelig Overenskomst, =launsætt; Hrolfr hafði gört launsáttvið Klæng prest Hjaltason um konusína Arnbjörgu, varð þat eigi ljósligaprófat, en þó sagðist þat, at féngustvitni þar til, at Klængr hafði Hrolfipeninga gefit Bp. I, 8711."},{"a":"launstefna","b":"f","c":"launstefna, f. hemmeligt Møde, = laun-fundr, launþing. Fm. IX, 3423."},{"a":"launstígr","b":"m","c":"launstígr, m. Lønsti, hemmelig Sti ellerVei. Fris. 23322 (Fm. VI, 32910; Hkr.6015)."},{"a":"launstuldr","b":"m","c":"launstuldr, m. hemmeligt Tyveri; vóruþeir úspakir í ránum ok launstuldumFm. IX, 27213."},{"a":"launtal","b":"n","c":"launtal, n. hemmelig Samtale. Fm. VII,1286; Gísl. 5418."},{"a":"launung","b":"f","c":"launung, f. Løndom, Hemmelighed, =laun II, leynd; á launungu = á launFm. VIII, 36812; með launungu = meðlaun Bp. I, 62231."},{"a":"launvágr","b":"m","c":"launvágr, m. Vaag, Bugt som skjærer indi Landet saaledes, at den let bliverubemærket af den, som færdes forbi densMunding, = leynivágr. Hítd. 148."},{"a":"launvíg","b":"n","c":"launvíg, n. hemmeligt Drab; þat vórukölluð launvíg en eigi morð, er mennlétu vápn eptir í beninni standa Gísl.2228; jvf Fld. II, 33925. 3402."},{"a":"launvígsmál","b":"n","c":"launvígsmál, n. Sag som angaar launvíg;sekr um launvígsmál Þóris (dvs. for athave taget Þ. hemmeligen af Dage) atHrofá Ljósv. 3210."},{"a":"launþing","b":"n","c":"launþing, n. hemmelig Sammenkomst (jvflaunstefna). Fm. VIII, 3272. XI, 21918."},{"a":"launþurfasynd","b":"f","c":"launþurfasynd, f. unaturlig Tilfredsstil-lelse af Kjønsdriften; þær enar leiði-ligar launþurfasyndir, es sumir menngera, þeir es eigi þyrma körlum heldren konum, eða misþyrma kykvendumferfœttum Homil. 1373."},{"a":"laup","b":"f","c":"laup, f. = laupr; fjórar þriggja pundslaupar smœrs - - triár (dvs. þrjár)tveggja punda laupar smœrs DN. II,326 (26616. 2684), som er et Brev fraAaret 1354 i Afskrift fra Aaret 1495."},{"a":"laupari","b":"m","c":"laupari, m. neppe Kurvmager (af laupr),men heller for hlaupari (se dette Ord);maaske = mlat. cursor Du Cange I,1318 (jvf rennari, kallari); várom mérí neðra Petrsgarði í Túnsbergi í mál-stofonne Hermans laupare, ságom okheyrðom - DN. I, 5368 (Aar 1391);jvf Herman lauper nævnt i DN. XI,11722 (Aar 1410)."},{"a":"laupársmessa","b":"f","c":"laupársmessa, f. for hlaupársmessa. DN.II, 81. VI, 238. VII, 11721. VIII, 1943."},{"a":"laupársmessoæptan","b":"m","c":"laupársmessoæptan, m. for hlaupársmessu-aptan. DN. VIII, 1835."},{"a":"laupársmessodagr","b":"m","c":"laupársmessodagr, m. for hlaupársmessu-dagr. DN. V, 216. 611. XI, 117. 226."},{"a":"laupr","b":"m","c":"laupr, m. Løb, Kurv (ags. leap Wright-Wülcker I, 14115. 17946. 38031), lat.corbes, cophinus; hann bað þau þangatvaða -, ok eigi myndi lauprinn í (nl.vatnit) taka, er Þórolfr bar sveininn íFm. X, 21722 (OT. 618); skolo þeirhafa kollaupa stóra ok tóma á hest-unum, ok farit, segir hann, þegar þérkomit at túngarðinum, heim til húsaleyniliga ok takit líkamana ok látiti laupana Vápnf. 169; lét dyrvörðrtaka 12 laupa stóra ok fylla með allskyns blóm Flor. 18 (4818 jvf 22 fgg);selja salt i laupum Byl. 7, 5; hverndag skyldu þau dýr, ljónin, hafa tválaupa brauðs ok tíu sauði til fœzluHb. 2211. Ved laupr smœrs (EJb.27310) betegnedes en vis Mængde ellerVægt af Smør, men oprindeligen vist-nok saa meget som nedlagdes ellerindpakkedes i en laupr af en vis vedBrugen hævdet Størrelse, som dog maahave været forskjellig, eftersom der DN.II, 326 (26623. 2685) er Tale baade om tveggja punda laupr og þriggja pundalaupr (jvf EJb. 14935), af hvilke den sidst-nævnte efter A. Berntsen II, 316 syneshave været den almindelige paa hans Tidligesom Landskylden derefter beregnedeslige ind i dette Aarhundrede, hvorimodman synes gjenfinde tveggja punda lauprA. Berntsen II, 1411 fg. fter A. BerntsenIII, 3179 fg ser det ud som om laupr smœrsvar = spann smœrs, jvf Fiskaruð íœystra Mörkum laups land ok er laupensvá sem spann vart EJb. 27214; hvor-imod der DN. III, 116 tales baadeom þriggja spanna laupar, hvori be-taltes Landskyld af Sunnaná (Ryfylke),og om þrjá laupa laka, hvori betaltesLandskyld af Hanakambr. Efter DN.I, 5446 sammenholdt med DN. I, 3839skulde laupsból være = mánaðarmataból.Jvf. skyrlaupr, smjörlaupr. 2) Reis- værket i en Bygning, Kirkebygning; erþeir höfðu dvalizt fim daga í eyjunumok reistan laup kirkjunnar, þá fóruþeir þaðan Flat. I, 4428; jvf á öðruárinu var lauprinn reistr, sem vóruallir innstöplar ok syllurnar tvær Safn.I, 6626 tilligemed Hom. 13214 fgg"},{"a":"laupsland","b":"n","c":"laupsland, n. saameget Land eller Jord atderaf betales 1 laupr smœrs i Landskyldeller jarðarleiga. EJb. 23215. 27215; 2laupa land EJb. 2326 fg 10. 14; DN. III,8049; halft sjaunda laupa land DN.IV, 61516."},{"a":"lauptunge?","b":"uten ordklasse","c":"lauptunge? haffde - sælt Tiodulffue -j marckebol jord i - for toe kiørgangende och j louptunge och toe nyokopper kelle DN. XI, 17211 (Aar 1440)."},{"a":"laurentiusmessa","b":"f","c":"laurentiusmessa, f. = lafransmessa. Gul.179."},{"a":"laurentiusvaka","b":"f","c":"laurentiusvaka, f. = lafransvaka. DN.II, 994 fg"},{"a":"laurentsmessudagr","b":"m","c":"laurentsmessudagr, m. d. s. Ann. 1402."},{"a":"lausabrúðlaup","b":"n","c":"lausabrúðlaup, n. Bryllup, Indtrædelse iForbindelse eller Samliv som Ægte- folk uden Iagttagelse af hvad der ud- gjør Betingelsen for et lovligt eller vir-keligt Ægteskab, = skundabrúðlaup;erendi er þat hingat, at ek vil, atdóttir þín fari heim með mér, ok munek nú gera til hennar lausabrúðlaupEg. 7 (119)."},{"a":"lausabúð","b":"f","c":"lausabúð, f. Bod som ikke har faste Vægge; þat var lausabúð ok hafði öngva jarð-veggi Bp. II, 10733."},{"a":"lausaeyrir","b":"m","c":"lausaeyrir, m. Løsøre, = lauss eyrir,lausafé, lausagóz, lausapeningr. Ísl.10; Eg. 30 (6019)."},{"a":"lausafé","b":"n","c":"lausafé, n. d. s. Eg. 4 (614); Nj. 18; Flat.I, 717. II, 1864."},{"a":"lausafjöl","b":"f","c":"lausafjöl, f. løs Fjæl som ikke er fastnaglettil noget. Þ.Jón 3725."},{"a":"lausagóz","b":"n","c":"lausagóz, n. = lausafé (mods. fastagóz).DN. III, 44512. V, 17929; Thom. 34229;Fm. XI, 4411."},{"a":"lausahross","b":"n","c":"lausahross, n. Hestkreatur, som gaar løst; hvarvitna þar, sem sætr ero til bœjamanna, hann skal fara þar yfir ann-ars land með búfé sítt til sætra offornar götur, ef til ero, ok hafi í togilausahross, ef yfir eng er at fara NL. IV, 28110."},{"a":"lausaklæði","b":"n pl","c":"lausaklæði, n. pl. Yderklæder; kasta þeirE. af sér skikkjum ok öllum lausa-klæðum. Eg. 78 (12725)."},{"a":"lausaklofi","b":"m","c":"lausaklofi, m. Diftong som skrives med flereVokaltegn. SE. II, 503."},{"a":"lausakör","b":"n","c":"lausakör, n. Vilkaar som ikke er slaaetfast eller stadfæstet ved Optagelse i denpaa lovbestemt Maade afsluttede Over-enskomst; ef menn seljast arfsali, þáskal annarrtveggja þeirra, er samankaupa, vinna eið at því fyrir búum 5,at sá er kaupmáli þeirra, ok eru engiundirmál eða lausakör á mælt, en ellaverðr eigi fast kaup þeirra Grág. 999(Grg. I, 2486) jvf 12817."},{"a":"lausamaðr","b":"m","c":"lausamaðr, m. Person som ikke har nogetfast Hjem eller Opholdsted, = laussmaðr, lausingi 2, leysingi 2, einhleyp-ingr. Sturl. I, 2542 (Bp. I, 5231). II,16620; Bp. I, 80714."},{"a":"lausapeningr","b":"m","c":"lausapeningr, m. = lauss peningr, lausa-eyrir, lausafé, lausagóz (mods. jarðir).DN. I, 16014. IV, 53510."},{"a":"lausasnjór","b":"m","c":"lausasnjór, m. løs Sne. Sturl. II, 2214;lausasnjór var fallinn á ísinn ok varhált mjök á ísinum Eb. 45 (8429)."},{"a":"lausataug","b":"f","c":"lausataug, f. Varereb, Taug eller Rebsom man fører med sig paa Reise udenat have anden Anvendelse derfor, end atkunne gribe dertil underveis i det Til-fælde, at nogen Forlegenhed skulde op-staa, som derved kunde afhjælpes; E.hafði haft í sleða sínum bastlínu mjökmikla, því at þat er siðr manna, eraka langar leiðir, at hafa með sér,lausataug, ef at reiða þarf at geraEg. 78 (18727)."},{"a":"lausaviðr","b":"m","c":"lausaviðr, m. Tømmerstok som ligger løs; hlóðu stýrimenn skipit nær til ófœrsaf lausaviðum ok tveim skipum, semþeir tengdu útan við vígin Bp. I, 2767jvf 39228."},{"a":"lausavísa","b":"f","c":"lausavísa, f. enkelt Vers som udgjør etHelt for sig, ikke er Del af et kvæði, =laus vísa. SE. I, 66618 jvf &vl"},{"a":"lausbeizlaðr","b":"adj","c":"lausbeizlaðr, adj. som har Tømmerne lig-gende løse, ikke holdes stramt i Tømme,eg. om Hest; fjándinn ruddist fast umí veröldinni svá sem lausbeizlaðr Post.53920."},{"a":"lauseygr","b":"adj","c":"lauseygr, adj. som har livlige, spillende,let bevægelige Øine. Flat. I, 5409."},{"a":"lausgeðjaðr","b":"adj","c":"lausgeðjaðr, adj. = lausgeðr. Kjaln. 7."},{"a":"lausgeðr","b":"adj","c":"lausgeðr, adj. ustadig af Sindelag. Pr.2662."},{"a":"lausget","b":"n","c":"lausget, n. Ustadighed, Upaalidelighed;hugleið heldr heimsins hégóma oklausget (&vl lausgeð) = lat. magisconsidera vanitatem et instabilitatempræsentis mundi Heilag. II, 5419. 28."},{"a":"lausgrýttr","b":"adj","c":"lausgrýttr, adj. bestaaende af, indehol- dende løse Stene (laust grjót); melarbrattir ok lausgrýttir Vígagl. 2720."},{"a":"lausgyrðr","b":"adj","c":"lausgyrðr, adj. som har Beltet (gjörð) saa løst, at Klædningen ved samme ikke klem-mes tæt ind til Legemet, og at den, somer iført Klædningen, ikke kan bære nogeti sin kilting (se dette Ord), = lat. dis-cinctus; hvárt vili þér heldr ganga áland lausgyrðir en fá oss skip ok fé,eðr vili þér heldr berjast við oss?Harð. 17 (529); skolo þeir (nl. den bestjaalne og de Mænd, som følge hamtil eptirfarar ok rannsaks) sitja útangarðs ok gera einn til húss ok segjatil erindis, æsta til rannsaks; þá býðrhann (som de have hjemsøgt) þat (nl.rannsak) ok gengr eptir grönnum sín-um, þá eigu hinir inn at ganga ískyrtum einum ok lausgyrðir (saa atde nemlig ikke hemmeligen kunne bærenoget (som borafoli = gsv. abyrþ 2Schlyter 5 b) ind med sig i Huset for derpaa at foregive, at Husets Beboerhavde ved Tyveri sat sig i Besiddelse deraf) Gul. 2555; Landsl. 9, 66. Hermed kan sammenholdes følgende tilsvarendeBestemmelser om rannsak i de gamlesvenske Love: skulu þri mæn ingangæ,þer skulu lösgiurþir ok iwin axlæþærin gangæ ok fyrræ letæs (dvs. forudundersøges), at þer æi bondæ abyrþbærin Upl. l. Manh. 47, 1 (S. 1725);þri mæn skulu þær lösgiurþir inganga,ok iwin axlaþe, ok letins fyrræ, at þeei bonda abyrþ berin, unde klæþumsinum Sudermanna l. Þjuf. 12 (S.16911 fg); skal bondæ, þæn sins hauirmist, ok annar mæþ hanum ingangæ,þæn ær þer troæ baþir; baþir skuluþer iuirlösir uæræ ok lösgiurþir Vestg.l. I. þjuf. 5: 1 (S. 5419); þe sumranzaka skulu gangin in capolösir,lösgiorþir Vestm. l. Þjuf. 7 (S. 561);cuma menn manni til garz ok baiþasat ranzsaki, þa ma engin ranzsakasynja; wil hann granna sina viþr hafa,þa all (dvs. schal) biþa þaira; en aiwill mannj oschiel biauþa nemni sinnmann huar in at ganga, laus gyrtrscal inn at ganga oc capulaus siþanranzsaka scal Gottl. l. 37 (S. 779).Men tilsvarende Bestemmelser haves og- saa hos Grækerne, se Plato de legibuslib. 12, 954 a; o. s. v. ,ved hvilket Sted der i G. StallbaumsUdgave X, 3, 3858 fgg findes nærmere Be-lysning af denne Retsregel saadan som den gjaldt hos Grækerne (se Aristopha-nes v. 498 fgg); ligesom der med Hensyn til dens Gyldighed hos Romerne gives Oplysning hos Forcellini III,691 under Ordet lanx 5 under Henvis- ning til Festus teste Paulo Diacono S.117 Müll. in Lance og til Gellii Noctesatticae 11, 18. 16, 10, med følgende Citataf Cajus 3 Institut. (edente iterum Goeschenio) § 192: nudus quærat, linteocinctus, lancem habens; (linteum autemest) consuti genus, quo necessariæ par-tes (nl. corporis tegerentur."},{"a":"laushárr","b":"adj","c":"laushárr, adj. løshaaret, bærende sit Hoved- haar løst nedhængende; hón (nl. Fulla)er enn (dvs. ligesom nysnævnte Gefjon)mær, ok ferr laushár ok gullband umhöfuð SE. I, 11413."},{"a":"laushöfðaðr","b":"adj","c":"laushöfðaðr, adj.? laushöfðaðr ok úvitr-ligr í yfirbragði (= in facie vultuquevecordia inerat Sallust. Catilina c. 18)Pr. 16119."},{"a":"laushugaðr","b":"adj","c":"laushugaðr, adj. = lausgeðr. Thom. 22512."},{"a":"lausingi","b":"m","c":"lausingi, m. 1) Frigiven, = leysingi 1.Laxd. 6 (716). 25 (6526 fgg jvf 21 fg). 2) = leysingi 2. Laxd. 14 (2410)."},{"a":"lauslæti","b":"n","c":"lauslæti, n. lesindig Opførsel, Ustadighed eller Foranderlighed i sin Handlemaade.Vígl. 738."},{"a":"lausleikr","b":"m","c":"lausleikr, m. Upaalidelighed, Letsindighed(jvf lausung). Mar. 30013. 10418 (jvf103816 fgg). 111233; Heilag. II, 6535. 15427."},{"a":"lausliga","b":"adv","c":"lausliga, adv. 1) = laust (mods. fast, fast-liga); laundyrr vóru á húsinu - ok varhlaðit í grjóti l. Flat. II, 50328; erMontanus munkr sofnaði sem lausligastHeilag. II, 2237. 2) letsindigen, uden Alvor; at þessom hlutum skulum vérhyggja eigi lausliga, heldr með mikillihræzlu Homil. 21711."},{"a":"lausligr","b":"adj","c":"lausligr, adj. tankeløs, skjødesløs, flygtig, uden Alvor eller bestemt Forsæt; G.spurði: hverr er sá hinn lausligi, erþar reikar um túnit? ok er Þorvaldrheyrði orð Gizurar, brá hann við ok- Sturl. II, 17413; þá kom lið tilOdds ok var mart lausligt Sturl. II, 1882."},{"a":"lauslyndi","b":"f","c":"lauslyndi, f. Ustadighed eller Upaalidelig- hed i Sindelag og Tænkemaade, Letsin- dighed Fld. II, 12418."},{"a":"lausmælgi","b":"f","c":"lausmælgi, f. Upaalidelighed i Tale. Vígagl.2030; Mar. 103515."},{"a":"lausmæli","b":"n","c":"lausmæli, n. d. s., = lausyrði, Flat. II,11127."},{"a":"lausmáll","b":"adj","c":"lausmáll, adj. løsmundet, letsindig eller upaalidelig i sin Tale, = lausorðr.Fm. VI, 10820 (jvf 10718 fg); Vígagl.2029; = brigðr Mar. 67 &vl 5."},{"a":"lausn","b":"f","c":"lausn, f. (G. -ar) 1) Befrielse eller Udløs-ning fra Baand hvori en holdes fasteller fængslet, fra Tvang eller Lidelsesom en er undergiven; bað hann ekkitortryggja þess helga manns miskunn,er hann hafði lausn af fengit OH.24734 jvf 9. 30 (jvf OHm. 113; Flat. II,38438); okkarr hagr er svá kominn, atokkr helpr ekki, hvat sem fyrir okkrer gört, þat man okkr vera til engralausna Hom. 19431; J. Kr. - helti út sínublóði þeim til lausnar Kgs. 13412; fyrirvára lausn þoldi hann písl Hom. 19515jvf 852; ef þræll manns rekr til lausnarat leysa sik Frost. 4, 551; at hann skyldinökkora líkn eða lausn (= líkn eðalinan L. 13) á gera um helgra dagahald NL. I, 45715; med tilføiet Gen.som angiver a) den, som løses: skuluvárir gódir menn upp rída til Sveríkisok dagþinga um várs kæra faðurs lausnDN. II, 4108 jvf 3; lausn hins heilagaJórsalalands Bp. I, 6911; b) det hvor-fra noget udfries: þat (nl. deyja) ermér margra meina lausn Heilag. I,4491; jvf syndalausn Bp. I, 71019. 2) Løsepenge som betales for ens Fri-givelse, Befrielse; hann lagði á hvernþeirra (dvs. af sine Trælle) verð ok lausn,leystu margir sik til frelsis en fyrstumisseri eða önnur OH. 2813 (Flat. I,5388); send mér í lausn þína þat, erþér líkar Flov. 14041 jvf 32; ef ek næþeim, aldregi skal ek taka aðra lausnaf þeim, nema höfuð af búk þeirraEl. 399. 3) Betaling som gives forderved at opnaa Fritagelse fra en For-pligtelse, fra Opfyldelsen af hvad derpaaligger en; sá skal hverr fara, er ífyrstu er nefndr (af Kongens Ombuds-mand eller af stýrimaðr), ok eigi um-skipti gera, nema lögligar nauðsynjarganga til, engi skal lausnir (&vl tillausnar dvs. Betaling for at nogen skalslippe fri) taka, en sá, er tekr, gjaldi8 ertogar ok 13 merkr silfrs firir hvern,er hann tekr lausnir af, en sá hverr,er býdr (nl. mútuna, som i en Varianttilføies), mörk silfrs konungi Landsl.3, 811 fg; jvf Byl. 3, 910 fg. 4) Afløs-ning, Vikariat, Supplering, som skal ind-træde i Tilfælde af muligt Forfald; engiskal til lausnar nefna, ok því at einsumskipti gera, at þeim gangi lögligforföll firir, en fyrr var nefndr Landsl.1, 2 (1324); Byl. 1, 25. 5) Godtgjørelse,Erstatning for en pligtig Ydelse, naar denne ikke oppebæres; þat kærðu oklærðir menn, at biskupar tóku veizlureða lausnir af prestum, þótt þeir kvæmieigi í fylkit Fm. X, 2119; jvf DI. I,56712. 6) Løsning, Indløsning af hvadder er i anden Mands Besiddelse; Eilífilátum vér lausn á því, sem dœmt var(undir Stokka kirkju L. 8) í HúseimumDN. IV, 53514; skulu börn Halla leysaaftr jörð um várit með þeim hætti,at um haustit áðr firir Mikjálsmessusé firir sagt, ok útan sóknar (dvs. Sag-søgning) - - eigi minna í senn aftrleysa en tíu mánaðamata ból í hverrilausninni DN. IV, 6128; jvf aptrlausnKalfsk. 40 a15. 7) Udløsning af kirke-ligt Ban. Bp. I, 71027. 71128 (jvf 7086.71024. 71136. 38 fg); Stat. 2483. 26117; kon-ungr gékk til biskups ok tók lausn afhonum ok hans menn Fm. X, 52415;géngu þeir Ásolfr (se S. 52913) til erki-biskups ok beiddust lausnar af honum(se S. 5316. 53218) Fm. IX, 5349; þá,er þar féllu án iðranar ok lausnar Sturl.I, 22136 jvf 10; því at biskup linaðistekki, gékk Þorðr ok Snælaug til sættavið hann at kalla ok tóku lausnir okskriptir Bp. I, 28532 jvf 4; Flosi - gékksuðr ok létti ekki fyrr, en hann komtil Rómaborgar, þar fékk hann svámikla sœmd, at hann tók lausn afsjalfum páfanum Nj. 148 (28111). 8) Afgjørelse af eller i en Sag, Tvist; þarvar lausn ok band allra vandamála,sem Þorgnýr var Flat. II, 7130; þar(nl. ved Peters Kirke i Rom) er lausnöll of vandræði manna of allan heimSymb. 242; fór (nl. Kalfr) útan ok gékksuðr ok tók lausn allra sínna mála Sturl.I, 22718; hann átti lausn á hinu mál-inu dvs. han var den som skulde afgjøreden anden Sag, Bp. I, 70817; þá erkonungs son var búinn fram at segjalausnir þeirra mála, sem þar várufram borin fyrir hann Kgs. 1414."},{"a":"lausnarbréf","b":"n","c":"lausnarbréf, n. Brev, Dokument, hvorvednogen indrømmes Ret til at indløseJordegods for en vis Pris(?). DN. XI,17413."},{"a":"lausnari","b":"m","c":"lausnari, m. Frelser, Forløser; várr laus-nari (nl. Kristus) Barl. 3017; Bp. I,63832; jvf Flat. I, 43518; Mar. 53428."},{"a":"lausnarmark","b":"n","c":"lausnarmark, n. Frelsens eller Forløsnin-gens Tegn; heilagr kross er sigrmarkguðs ok lausnarmark manna Hom. 14212."},{"a":"lausnartíðindi","b":"n pl","c":"lausnartíðindi, n. pl. Dagens Begiven-heder, = allmælt tíðindi? meðan þeirtöluðu um hesta ok lausnartíðindi Sturl.I, 2786 (Bp. I, 54631); kvöddust þeirkynniliga ok sögðu hvárir öðrum laus-nartíðindi Sturl. II, 22316."},{"a":"lausorðr","b":"m","c":"lausorðr, m. = lausmáll. Kgs. 16831;Klm. 43917."},{"a":"lauss","b":"adj","c":"lauss, adj. 1) løs (mods. bunden); hónhafði laust hárit sem meyjum er títtFlat. II, 47831; eigi em ek haptr, þóttek væra hernumi, þú fant, at eklauss lifi Fafn. 8 (jvf bandingja, v. 7);Egill var bundinn við staf einn - -,leysti hann hendr sínar með tönnum,en er hendr hans váru lausar, leystihann bönd af fótum sér, síðan leystihann félaga sína, en er þeir váru allirlausir, þá - Eg. 46 (9111 fg); þeirEymundr höfðu með sér lausan hest(dvs. Hest som ikke førtes i Tømme), okvóru þar á herklæði þeirra ok vistFlat. II, 12730; skildir vóru bundnirí klyfjar ok urðu þeir eigi leystir,einn skjöldr var lauss -, sá var Sturluætlaðr Sturl. I, 3744; kemr áfall annatsvá mikit, at yfir gékk þegar skipit,ok ofan drap flaugina ok af víginbæði ok útan borðs seglit ok alltþat, er laust var á bulkanum (dvs.eigi var bundit í bulka), nema mennBp. I, 42211. 2) fri, ubunden af Tvang, Plage, Indskrænkning, Forpligtelse; leikalauss, lausum hala se under leika 7;eptir dauða Herodis lét Saloma lausafara alla þá menn, er konungr hafðimælt, at drepa skyldi Gyð. 8519 jvf 9;þar var stafkarl einn á búi, ok þóttiförunautum Glúms gaman at glettastvið karl; Glúmr bað þá ekki glettastvið hann meirr, en hann vildi - -,ok nú láta þeir hann lausan, Vem. 2416;jvf Ann. 13317; Sturl. I, 4634 fg; þótt-ist Brandr vita, at hann var lausthaldinn, ok vazk við ok varð lauss okkom í kirkju Sturl. I, 1612; ek er núlauss af ánauð mínni Fld. II, 43911;birtumst ek honum eigi fyrr, en ekmætta rein standa í hans augliti lausfrá syndum Heilag. I, 47015; við erumlausir allra svardaga ok fastmæla viðþá Hákon jarl Flat. I, 23225; þóttisthann þá (da han fik høre, at HaakonJarl var død) lauss vera einkamálaþeirra, er hann hafði gengit til hlýðnivið H. jarl Flat. II, 32026; jvf NL. I,46110; lauss munda ek þykkjast (dvs.da mener jeg, at jeg ikke skulde være dignoget skyldig), ef ek gæfa þér skipitmeð farmi Fm. VI, 3076; hann söngyfir þeim Miserere ok sagði þeim þó,at þá vóru eigi lausari (nl. frá banni)en áðr Sturl. I, 22116 jvf 10. 14; ef bóndivill bœta sekt fyrir hjúna sítt, þá erþat laust at lögum Borg. 1, 1421; eldrvar lauss í bœnum Sturl. II, 1129; Fm.X, 293; þat er ofdrykkjunnar vani, athenni fylgir fyrst mikil margmælgi,en eptir þat lystir menn at slá sérlausum ok leika Stj. 1567; lokusveinarslá sér lausum með stengr ok stafaok láta mjök ferliga Thom. 35114; ernökkurar stundir liðu, þá slær þessiungi maðr sér lausum við um vel flestahluti þá, er syndum sættu Post. 42812;einn tíma, sem hans kumpánar fóru þámeirr lausir ok leikandi en á öðrumtímum eptir því, sem siðr er til skóla-klerka Mar. 116010-33; þá var engi maðrlauss (dvs. ledig, uhindret til) at söðla hestkonungs OH. 1520. 3) opløst, ophævet, berøvet sin Kraft og Gyldighed; bindaþeir þetta fastmælum, skal þetta (nl. vera) komit fram fyrir hin fyrstu jól,elligar eru öll mál þeirra laus Jómsv. 6829 (Fm. XI, 10030); þá skyldi laustvera sáttmálit DN. I, 10915; sé núlaus veðjan okkur (= sé kyrr veðjonþessi Mork. 9825) Fm. VI, 37019; lauseru öll nýmæli, ef eigi verða upp sögðit þriðja hvert sumar Grg. I, 3724;þing skal laust segja at miðjom degiþann dag, er - Grg. I, 10723; þanndag, er sóknarþing er laust Grg. I,1087. 4) løs, ledig saa at en, som ikkeer i Besiddelse af Tingen, kan faa den; var þá grjótflaug ok skotit spjótumok því öllu, er laust var (dvs. alt hvad man kunde faa fat i) Sturl. II, 2437;hann féll á bak aptr - ok varð hon-um laust sverðit (dvs. Sverdet gled ham af Hænderne, saa at han slap det) Sturl.II, 9611; konungr sat á stóli, ok drótt-ning á öðrum stóli, þar stóð einn stólllauss (dvs. ledig, hvorpaa ingen sad) okein dýna ok útan um silkiver, R.settist á stólinn Mag. 1113; hafa þeirátt ok tekit alla æfi rentur hverrarprovendu, er laus hefir vorðit í Krist-kirkju kór - -, en eptir venju sválengi tekit, sem hver provenda hefirlaus verit DN. III, 3535 fg jvf 3427 fg;girntist hann at fá þann biskupsdóm,er þá var lauss Mar. 70822; viljum vérgefa yðr Ólafs kirkju hér í bœnum,því at hón er nú laus Bp. I, 80027;liggja lauss fyrir dvs. være saadan elleri den Stilling, at man let kan faa Tingen,komme i Besiddelse deraf: þessir (nl bú-staðir) líka mér báðir vel -, en eigiætla ek þá lausa liggja fyrir Sturl. I,35531; Baglar firðust heldr borgina okbœinn, þótti eigi svá laust fyrir liggja,sem þeir ætluðu Fm. VIII, 3575; hannsegir honum þá, hvar komit var, atmenn hafa til orðit at tala um (at jegkunde faa Þórdís til Ægte), en eigi lágusvörin laus fyrir Ljósv. 557; ef vérskulum líta upp á veraldar götu, eruengi álit í þessu uppkasti, en ef viðsjám til guðs ok fulltings mínnar frú,liggr þinn vegr allr lauss fyrir Bp. II,12132; hafa e-t laust dvs. have noget iden Stilling, at man kan give Slip der-paa, afstaa eller bortgive det: gefr G.honum kníf ok belti - -, en ekkihafði hann fleira laust Gísl. 547; hvatlítit höfum vér laust til at gefa guðsmanni Stj. 44213 (1 Sam. 9, 7); látae-t laust a) slippe noget som man hari Haanden: B. hjó í höfuð honum meðöxi, hann brást við svá hart, at B. létlausa öxina Nj. 38 (5811) jvf 45 (7015);varð hann reiðr ok lét lausan sleðannen rendi eptir íkornanum OH. 8528(Flat. II, 16912). b) undlade at begjæreeller modtage noget: lát laust þat, ereigi vera má (hvad der er umuligt, uopnaaeligt), ok leita þess, er vera máPamfil. 14023; konungr varð úkveðivið ok angrast, er hann hafði lausalátit steinana (nl. som vare ham til-budne) Pr. 41731. c) give fra sig, afstaa: ef ross lýstr mann eða naut stingr,leiti sá til, er sár fékk, ok geri urslíkt sem hann vill, en ef hann lætreigi laust, er átti, þá er sem hann hafisjalfr gert Bjark. 1389; í hljóði seldihann land sítt við lausafé, hann skilrok þat til, at hann skal þá á misse-rum land laust láta Krók. 171; hannvildi eigi laus láta vápn sín fyrirþeim Asbirni Sturl. II, 2512; þeir skyldifyrir öngum laus láta ríki, nema -Sturl. II, 8129; svá lét hann laustvið þá, sem hann kostaði öngu alltþat, er hann gaf þeim Mött. 419; jvfhann talaði þá til Jacobs: gef mikliðugan - - hann svaraði: eigi lætek þér laust (= Vulg. non dimit-tam te), útan þú blezir mik Stj. 18420(1 Mos. 32, 26). 5) løs og ledig, omPerson som ikke er knyttet til et bestemtSted, eller indehaver nogen vis Stilling: hann var lauss maðr ok einn fyrir sér,hann vildi fá starfa nökkurn, því athann var félauss Grett. 794; bæði bœndrok lausir menn Vatsd. 12 (2317) jvflausamaðr; Þolleifr - játtaði þá Þo-steini með handsali frjálst ok heimoltallt þet, er hann hafði átt í Útruði, okþá var Þolleifr lauss or því Ruði okveitti þá viðrgöngu, at hann átti þáekki í því Ruði DN. VII, 19517. 6) tomhændet, uden nogen Byrde, skiltved det man før havde; ek mun bjóðayðr kosti tvá -, at þér leggit af féyðvart, skip ok vápn, en gangit lausirá land Fld. II, 4012; þessum meginsteinbogans skaltu láta dýr þítt okhana ok svín, ok gakk lauss yfir brúnaok haf ekki með þér nema klæði þínok vápn Konr. 701; hún tók hann uppí skinnstakk sínn ok hljóp upp hamr-ana, sem hón væri laus Fld. II, 43817;ætlar þú giptu þína svá miklu meirien annarra manna, at þú munir komaþar með gersimar, er aðrir menn meguvarla fara lausir Flat. III, 4121; gerastþeir þá allir gjörfarnir at fást lengr íþeim þunga (nl. at bera hinn sjúkaL. 19), því at á næstum 15 dögumhafa þeir eigi meira gengit en 5 dag-leiðir (dvs. end de havde kunnet gaa i 5Dage), ef þeir géngi lausir (&vl væriliðugir) Post. 68425; hina bar skjótteptir, er lausir riðu (medens derimodde, som rede foran, ráku fyrir sér 16klyfjaða hesta Hrafnk. 2513) Hrafnk.2713; bjuggust þeir ok höfðu klyfjaða5 hesta ok einn lausan Flat. I, 34117(jvf þeir Hallfreðr höfðu 5 klyfjahestaok einn at ríða Frs. 10017). 7) tom,uden Last eller Ladning (jvf lauss stóllMag. 1113 under Nr. 4); hrinda skipumá sjá ok báru grjót á, því at þeim þótti(eigi) siglanda fyrir stormi lausum skip-um Bp. I, 51827; takit byrðingsseglvárt it forna ok fái þeim þat, er þeimfullgótt, er þeir sigla lausom kili OH.11520 (Flat. II, 22926). 8) bevægelig,rørlig, som til forskjellige Tider er paaforskjellige Steder; stjörnur þær, erlausar fara á lopti ok planete heitaá bókmáli Post. 13235; skal þat lið (nl.várt) í móti því liði þeirra, er laust erok eigi er í fylkingu, því at Skotar erujafnan lausir í fylkingu, hlaupa þeir tilok frá ok koma í ymsum stoðum fram,verða þá opt skeinusamir, ef mennvarast þá eigi, en eru lausir á velli,ef við þeim er horft Eg. 54 (11213 fgg);laus orrosta dvs. spredt Fægtning: riðuþeir (nl. enskir menn) í hring um þá,varð þá fyrst laus orrosta, meðanNorðmenn héldu vel fylking o. s. v.Fris. 24829 fgg (Hkr. 62014) jvf þá erfestist orrostan OH. 3836; om Eiendele: en er þeir Ólafr kómu þar, báru þeirút hvatvetna þat, er laust var Sturl.I, 32910 jvf 36637; allt þat góðz, semþeir lutu eptir hann, laust ok fastDN. IV, 23217; var öllu gózi skiptbæði lausu ok föstu DN. V, 1098, jvflausagóz; lauss eyrir dvs. Løsøre, se un-der eyrir 4; lauss peningr = lausseyrir: nógir eru gripir ok lausir pen-ingar Fld. II, 5053; laust = lausseyrir: gengr upp í kostnað allt þat,er laust er Bp. I, 63514; skiptissáttirum laust ok fast, sem þeim féll í arfDN. IX, 36910; Eilífr setti fyrrnefndomsunum sínum - - í sínn móðurarf alltHeline sem þat þá stóð, bæði laustok fast DN. IX, 20713; með öllu þvígózi, sem hér fylgir í föstu ok lausuMar. 105310. 9) ustødig, vaklende, somlet kan rokkes eller afbrydes; stirðr emek nú ok verðum vér lausir (mods. stöð-ugir) á fótum enir gömlu menninirVatsd. 22 (3724); ríðast hvasst á móti,misti hvárgi annars; konungr hafði þálöngugi burtreið framda ok varð hannþeirra lausari á baki (dvs. mindre fast iSadelen) Konr. 8111; hugrinn mœdd-ist mjök, þá seig á hann svefn okþó svá lauss, at hann þóttist vaka oksjá öll tíðindi í húsino OH. 19532 (jvfFlat. II, 3223); ek var sofnaðr svá, atek þóttumst nær þat vaka, svá semmorginsvefnar verða opt lausari enaðrir Heilag. I, 63916; lauss á vellisiges den, som ikke holder Stand eller erstandhaftig, men opgiver sin Stillingeller Modstand, naar Fare er forhaanden; gerðust margir lausir á velli, lögðuskjöldu á bak sér ok flýðu Klm. 1846;er prestr sat við festina, sá hann at-, hann varð þá lauss á velli ok þótt-ist nú vita, at Grettir myndi dauðrvera, hljóp hann þá frá festarhaldinuok fór heim Grett. 15321; jvf Eg. 54under Nr. 8; laust som Adv. dvs. ustadigt (mods. fast): þá es byskup var sofnaðrsvá laust, at hann þóttist hvárki vakané sofa Heilag. I, 2333 jvf Homil. 17621 (= Heilag. II, 29817); allt folkvaknar við, því at laust var sofit Æf.8955; flestir sváfu laust ok lítit Bp.II, 8031. 10) letsindig, ubesindig, upaa-lidelig (jvf lausung); klerkr - sá,er mjök var lauss í sínum siðum Mar.7624; hann tók at gerast svó laussí sínni framferð ok sér eptirlátr ílifnaðinum - - svó at - Mar. 78924;hann fór mjök lauss í sínum orðumok framferðum, því at hann hafðisik meirr til at gera þat, sem rangtvar ok únytsamligt Mar. 80010; hafðihann sik svó lausan ok með lítlumáhuga, at - Mar. 80010. 11) som an-den Del af sammensatte Adjektiver, hvisførste Del er et Substantiv, har laussBetydningen af Frihed fra noget, Ude-lukkelse fra Besiddelsen af noget, f. Ex.lýtalauss, formannlauss, sektalauss, sigr-lauss ok sœmdar (Barl. 16319); ligesom laust i Sammensætning anvendes paasamme Maade, f. Ex. forfallalaust, jar-tegnalaust, kauplaust, kaupalaust, leigu-laust, lýtalaust, nauðsynjalaust, orða-laust, sektalaust, váðalaust, vatslaust(Grg. II, 21820), skattalaust ok skulda(Gul. 612)."},{"a":"laustœkr","b":"adj","c":"laustœkr, adj. let at faa Tag paa, faaOverhaand over; eigi svá laustœkr ímálunum, sem hann er lasmeyrr ígöngunni Band. 284."},{"a":"lausung","b":"f","c":"lausung, f. Ustadighed eller Upaalidelighedi Sindelag eller Adfærd, Letsindighed,Falskhed, Løsagtighed (jvf lauss 10);náttúran hefir mér þat lögmál sett,at ek skyli aldregi um kyrt sitja okhafa lausung fyri staðfesti Alex. 2329jvf 25; var - beðinn þess guð, at maðrhneigðist eigi til lausungar frá stað-festi, þó at - Mar. 820; gakk ekkiútan borgar með nökkurri lausung(Vulg. non egredieris inde huc atqueilluc) Stj. 55632; hlátr við hlátri skylihauldar taka ok lausung við lygi Hm.41 (42); ek hugða þik vera góðandreng, en þú ert fullr af lygi ok laus-ung (sagde Oddný til sin Husbonde Þórðr, fordi denne havde bedraget hendeved Foregivende om Bjørns Død ogsaaledes faaet hende til sin Hustru) Hítd.208 jvf 1111 fg; ferr H. á hans fund attjá honum vél ok lausung Silonis Gyð.7533; S. kvað Sunnlendinga eigi skylduvísa sér sem hjörð í haga, hverigrilausung sem þeir slá á sik Sturl. I,3603; hugsar meirr upp á leik ok laus-ung með dagligan kost ok máldrykkjurer fébrögð ok geymslu Fm. XI, 4234;yður athöfn trúist af mörgum æ tilandligs ávaxtar en í enga lausungPost. 47330; vár frú bauð henni, athún skyldi eigi þaðan í frá fara meðlausung eða barnaleik ok halda sik fràhlátri ok leikum -; eptir þessa vitranskiptir Músa sínum siðum leggjandiniðr alla lausung bernskualdrs, tak-andi í staðinn mikla staðfesti ok gam-als manns siðu Mar. 91027; ógá heims-ligrar lausungar Mar. 114334; líkamliglausung Thom. 3125; sveinninn varðsvikinn af lausung ungra manna sínnajafnaldra, ok var af þeim inn leiddr ítafernishús ok lagðist optliga í of-drykkju, hér með tók hann at gerastsaurlífismaðr Mar. 93429 fgg"},{"a":"lausungarfullr","b":"adj","c":"lausungarfullr, adj. ubesindig, letsindig; eigi þikki mér vís ván, at ek geraþat fyrir yðra lausungarfulla bœn atbreyta kirkjunnar vana Heilag. II, 15422;lausungarfullr leikr Heilag. II, 4732."},{"a":"lausungarguð","b":"n","c":"lausungarguð, n. falsk Gud (mods. densande). Hb. 238."},{"a":"lausungarkona","b":"f","c":"lausungarkona, f. letsindig, løsagtig Kvinde; kom honum þá í hug kviðlingr sá,er kveðinn hafði verit um lausungar-konur: á hverfanda hveli vóru þeimhjörtu sköpuð, brigð í brjóst lagið(Hm. 84) Fbr. 8324."},{"a":"lausungarmaðr","b":"m","c":"lausungarmaðr, m. = lausungarfullr maðr;príor einn var í Papey settr í munk-lífi, ei svá siðugr sem bezt sœmdi,léttlátr ok lausungarmaðr Mar 80120jvf 1058 fg"},{"a":"lausungarorð","b":"n","c":"lausungarorð, n. Ord hvorpaa man ikkekan forlade sig; nú vilja þeir af skipiganga, er lygð var fyrir borin oklausungarorð. Byl. 9, 46 (Jb. 385;NL. IV, 27610)."},{"a":"lausyrði","b":"f","c":"lausyrði, f. d. s. nú man ek launa þérlausyrði þína ok lygi Fbr. 6413."},{"a":"lausyrði","b":"n","c":"lausyrði, n. Upaalidelighed i Tale, = laus-mælgi, lausmæli. Kgs. 16937. 1702;Fm. VII, 15123."},{"a":"lavardagr","b":"m","c":"lavardagr, m. = laugardagr. DN. V, 1254."},{"a":"lávarðr","b":"m","c":"lávarðr, m. (G. -s og –ar) Herre, = dróttinn,herra, ags. hláford. Fm. VII, 25015 fg;Hirðskrá 403; OH. 24723; = lat. do-minus Anecd. 1125 (1416); viltu nú, atek kaupa þik at lávarði þínum, oksér þú eigi lengr í ánauð hans eðaþjónustu Fm. X, 22627; jvf Alex. 11320."},{"a":"lax","b":"m","c":"lax, m. (N, Pl. –ar) Lax, lat. salmo. Hamh.24; Pr. 43014; Byl. 7, 231; DN. VIII,839; Bp. 1, 59515. 19. 22."},{"a":"laxá","b":"f","c":"laxá, f. Aa eller Elv hvori der fangesLax. DN. VIII, 233; Bolt. 9621; somNavn: DN. X, 25913; paa Island: Kaalund II, 575 a."},{"a":"laxafiski","b":"f","c":"laxafiski, f. Laxefiske, Laxefangst. Bolt.5322. 544. 13814. 15113 fg"},{"a":"laxagarðr","b":"m","c":"laxagarðr, m. Gjerde opført for LaxefisketsSkyld, til Hjælp derved. DN. VIII, 835."},{"a":"laxakast","b":"n","c":"laxakast, n. Udkasten af Dragnot (Vad,Vod), maaske ogsaa Drivgarn, for dermedat fange Lax, Laxefangst som derved fore-gaar, Anledning eller Ret dertil, = laxa-verpi; eitt laxakast í elfinni Bolt. 5129jvf 5322 fg"},{"a":"laxavarp","b":"n","c":"laxavarp, n. d. s. DN. VIII, 4910. 14."},{"a":"laxaveiðr","b":"f","c":"laxaveiðr, f. Laxefiske, = laxveiðr. DN.IV, 1568."},{"a":"laxaverpi","b":"n","c":"laxaverpi, n. = laxavarp. Bolt. 962. 10415.1008. 1199. 12017. 12717. Jvf. verpi."},{"a":"laxavirki","b":"n","c":"laxavirki, n.= laxagarðr. DN. III, 20515."},{"a":"laxganga","b":"f","c":"laxganga, f. Laxens Opgang fra Søeni Elv eller Aa. Bp. I, 59520."},{"a":"laxvarpa","b":"f","c":"laxvarpa, f. = laxavarp, laxaverpi. Bolt.9621."},{"a":"laxveiðr","b":"f","c":"laxveiðr, f. = laxaveiðr. Bp. II, 14039."},{"a":"laxverp","b":"n","c":"laxverp, n. = laxavarp, laxaverpi. Kalfsk.29 a14."},{"a":"laz","b":"s","c":"laz, s. Baand (gfr. laz, Str. 9817; it. laccio,sp. lazo, lat. laqueus Diez. I, 24037; jvflatz DWb. VI, 283 fg) ; þá höfðu menn dragkyrtla latz at síðu Fm. VI, 44023;hann hafði fustanskyrtil rauðan, þröng-van upplutinn ok laz at síðu Eg.*28420."},{"a":"laza","b":"v","c":"laza, v. (að) smykke sine Klæder med Baandeller Snorer; hón lagði allan hug áþat at klæðast vel ok búast snyrtiliga,laza klæði sín ok - Str. 8132."},{"a":"lazan","b":"f","c":"lazan, f. Handlingen at laza; hann kvaðsér líka athæfi hennar, þó at hón værieigi svá mikillát - í skarti sínu, ílazan klæða sínna ok höfuðfalda Str.824."},{"a":"lé","b":"m","c":"lé, m. (for léi; mnt. le Mnd. Wb. I,641 a18 fgg) Le, Ljaa, lat. falx, Redskabtil dermed at nedmeie Hø; hann spyrr,ef þeir vili, at hann brýni ljá þeirra,þeir játa því, þá tekr hann hein afbelti sér ok brýndi, en þeim þóttibíta ljárnir miklu betr SE. I, 2201;stæltr lé, eggelningr Grg. II, 1936;til kola at dengja ljá við Grág. 4177(Grg. II, 7915); sláttur allar, er íallmenningi eru, þá skal sá hafa 12mánaði, er fyrstr kemr ljá sínum áLandsl. 7, 624; ek mun bera út ljá ídag ok slá undir, sem mest má, þessaviku alla Eb. 30 (5225); spjótit bítrbetr járn, en hvass lé nýtt gras Flov.13034; þeir - hjuggust með ljám Gísl.1920; ogsaa om torflé eller Redskab tilTorvskjæring: hér eru blautar mýrarhjá garði -, þangat sendi ek þik meðljá at rísta torf Sturl. I, 1534. - Jvf.stafnlé, torflé."},{"a":"lébarn","b":"n","c":"lébarn, n. lidet Barn, Spædbarn; þá (dvs.da han var blevet en udlevet Olding)drakk hann horn sem lébarn Fris. 1815(Yngl. 29); hún greip hann þá uppundir skinnstakkinn ok hljóp með hannsem (með) eitt lébarn Fld. II, 1508."},{"a":"lédengdarkol","b":"n","c":"lédengdarkol, n. Kul som bruges til lédenging, = lédengingarkol. Grág.50117."},{"a":"lédenging","b":"f","c":"lédenging, f. Handling at hvæsse Le vedUdhamring; brenna kol lédengingarGrg. I, 23524."},{"a":"lédengingarkol","b":"n","c":"lédengingarkol, n. = lédengdarkol. Grg.II, 13719."},{"a":"leðr","b":"n","c":"leðr, n. Skind (tildels som det synes iModsætning til belgr, húð); hann flærat honum (nl. bukkinum) belg meðöllum leðrum ok hornum Mar. 105711;sakir þyktar leðrsins klýfr hann annatsinn allan þvenginn Æf. 2864; bustinnleiðir í leðrit þráðinn Heilag. II, 6425.Jvf. ennileðr, höfuðleðr, útleðr."},{"a":"leðra","b":"v","c":"leðra, v. (að) overtrække, overdrage medSkind; leðra stálhúfu ok vexa Rb.210 (155)."},{"a":"leðrblaka","b":"f","c":"leðrblaka, f. Flaggermus, lat. vespertilio,Folkespr. skinnvengja. Alex. 16828; SE.II, 48920."},{"a":"leðrflaska","b":"f","c":"leðrflaska, f. Læderflaske (jvf flaska 1steBind S. 436 b, flaska 2 Aasen 164 a,mlat. flasca Du Cange II, 471 og Diez3I, 1781 fg), = lat. uter (jvf skyrkyllir Grett. 66); hann hafdi á baki sér leðr-flösku ok í drykk Grett. 1627; 2 parstora lædherflaska DN. V, 586 (41020)."},{"a":"leðrhosa","b":"f","c":"leðrhosa, f. Skindpung; gaf hann méreina leðrhosu (= skinnhosu Fm. VI,30516) fulla af silfri (= sjóð fullan afsilfri Flat. III, 4142. 33) Fm. VI, 3076."},{"a":"leðrhús","b":"n","c":"leðrhús, n. Foderal som er gjort af Skind. DN. II, 30521."},{"a":"leðrpanzari","b":"m","c":"leðrpanzari, m. Panser (se panzari) afLæder eller Skind; höfðu engar brynjur,útan (nema) leðrpanzara sterka Klm.1688 (34913); fór hann í brynju góðaok útan yfir í leðrpanzara Klm. 28726."},{"a":"leena","b":"f","c":"leena, f. Løvinde, Hunløve, lat. leaena,gr. . Stj. 33723."},{"a":"leg","b":"n","c":"leg, n. 1) Gravsted, = leiði, legstaðr.Hkr. 8119. 21; Fm. VIII, 237 (se under legsteinn); nú farit þér til ok sjáitlegit Heilag. I, 5281 (Matth. 28, 6); létB. biskup taka hvalfit af leiði Jónsbiskups ok bauð, at upp skyldi takakistuna; nú sem þeir höfðu upp lokitleginu, fondu þeir í gröfinni ilmandigrös Bp. I, 25818; hón lík hennar áttileg (dvs. skulde begraves) at Bægisá Bp.I, 81228. 81320 (jvj. 2. 14); jvf 68724. 2) Lig-gen øde; engi maðr skal bólstað sínnleggja í leg -, ef landit liggr í leg- Grág. 46123. 46216."},{"a":"lega","b":"f","c":"lega, f. 1) Liggen (jvf liggja 1); dofinnaf langri legu Alex. 7215. 2) Stedhvor en skal begraves (jvf leg 1); bónda,frjálsgjafa, haulds lega Borg. 1, 95. 9 fg.2, 186. 9 fg. 3, 136. 9 fgg"},{"a":"légarðr","b":"m","c":"légarðr, m. Græsset saaledes som det erblevet liggende paa Jorden efter at deter faldet for Leens Hug (jvf ljá f.).Finb. 8111."},{"a":"legatastarf","b":"n","c":"legatastarf. n. hvad en (pavelig) Legat harat gjøre, hans Gjerning eller Forret-ning, = lat. legationis officium. NL.I, 45118 jvf 45011."},{"a":"legati","b":"m","c":"legati, m. (pavelig) Legat, lat. legatus.Fm. VII, 30410. VIII, 1551; hvarr semkæra vildi móti erkibiskupi, þá skyldihann fara til páfans ok kæra sik þarelligar firir hans legata NL. I, 45212."},{"a":"leggheill","b":"adj","c":"leggheill, adj. uskadt paa sine Ben ellerLægge; hann skal setja hann aptrlimheilan ok leggheilan Gul. 2623."},{"a":"leggja","b":"v","c":"leggja, v. (lagði, lagiðr, laginn eller lagðr) 1) lægge, fælde nogen saaledes at hankommer til at ligge, kommer i en lig-gende Stilling (jvf liggja 1); leggjae-n við velli dvs. fælde, dræbe (jvf liggja3): hefir ek drepit nökkura menn,en þó einum til fátt, er ek hefir eigikonunginn sjalfan við velli lagt Flat.III, 2453 fg; jvf Nj. 79 (11710 jvf 11623);Njarðv. 25520 (378); leggja e-n atvelli d. s. Eg. 63 (14812); leggja e-n atjörðu d. s. Eg. 63 (14813); Fm. VII,2697 &fg. . III, 432; leggja e-n við jörðud. s. Fm. X, 25713; leggjast dvs. læggesig: um daginn sat hann eigi inni hjáprestum, en við kveldit þyngdi honum,ok sem aðrir menn vóru farnir tilsvefns, reikaði hann um timbrstofuok lagði sik upp í pallinn Bp. I,87413 (jvf ek þóttist liggja pallinumL. 16); váru synir Njáls heim komnirok höfðu lagizt til svefns Nj. 100(15323); lét hann búa hvílu sína oklagðist í sótt Fm. XI, 21415; fór hóní hvíluna ok lagðist sem hón var löngí hjá honum ok tók at - Klm. 4716;kvað firn, er auvirði þat (nl. Kjartan)lagðist at konum Sturl. I, 561; hannlagðist með frændkonu konungs NL.II, 49022; nú leggst leigumaðr sjúkreða sárr, ef hann liggr 5 nætr, þá -Gul. 7011; upers. e-n leggr dvs. en bliverliggende: nú leggr hann sjúkan eðasáran, þá skal hann þar liggja 7 nætr,en sídan skal hann fœra hinum, er áGul. 6910. 2) sænke, lade noget faldened fra høiere Sted eller Stilling; leggjasegl (= fella, hlaða, leggja ofan segl)OH. 1367; Fm. IX, 239; annarr hefsttil auðœfa, annarr leggst til fátœkisHeilag. I, 4693. 3) lægge noget paa etSted, hvor man vil have det liggende,blivende i længere eller kortere Tid; leggjamark á fé Grág. 1364; leggja hapt áhross Grág. 24413; leggja lénur á hestNj. 48 (7421); gerði hann þar eitt altariok lagði tréin á ofan Stj. 13127; lagðiÞórr hafrstökuna útar frá eldinum SE.I, 14213; lagði hann þat (nl. brauðit) ímunn sveininum, en hann svalg niðrOH. 1971 (Flat. II, 3235); lögðu þeirstreng at höfði honum, en þiljo undirhöfuð ok herðar OH. 2502 (Flat. II,38713); leggja höfuð sítt í kné e-m, e-rrise S. 165 b51 fg. 306 b27 fgg; leggja netEids. I, 133; Grág. 3210; Heilag. I, 57216,jvf under net; þeir leggjast þar meðallan flotann (jvf liggja 4) Jómsv. 7136. 4) lægge noget fra sig, ophøre med noget (jvf leggja af 3, 4 og 5), = leggja niðr:kallaði hátt, bað þá leggja vápnin Sturl.I, 3616; hann vill, at hann leggi hvergisínn hlut fyrir Ogmundi, kvað hvárki tilskorta fjölmenni né mægðir Sturl. II,8613; betra þikki mér at gjalda -,heldr en leggja firir slíkan mann virðingmína Vígagl. 188; G. hafði yfir sérloðkápu ok lagði hana af sér, meðanþeir sóttu at dýrinu Grett. 515; Luciferlagði bæði senn ríki ok sœmdinaHeilag. I, 6787; þú skalt leggja þessaúfrægð Mar. 30712; leggjast dvs. ophøre; lagðr vápnaburðr á alþingi á ÍslandiAnn. 11527; vínlaust ok lagðr messu-söngr víða Ann. 20529; at sá úvandi legg-ist (= sé niðr lagðr Flat. I, 28322)Fm. I, 28012. 5) føde, om Dyr som skillesig ved sit Foster, sin endnu ufødteUnge (jvf Folkespr. lægge ner); hvelp-arnir gó (nl. í greyhundunum se Flat.I, 10334), er eigi vóru lagðir Flat. I,1041, jvf Jómsv. 572. 23. 6) upers. leggrís dvs. der lægger sig Is (paa Vando. desl.); er frosta tók ok ísa lagði ávötn Flat. I, 13425; jvf Grág. 46815;er ísa lagði ok vetra tók Fbr. 6312;innan þriggja nátta skal lagðr (nl. vera)svá sterkr íss á vatnit, at - Fld. II, 4128;íss var lagðr á Hofstaðavág Eb. 45 (8423);jvf Nr. 8. 7) belægge en Ting med noget (e-t e-u, e-t með e-u) saa at den dækkesderaf, bedækkes dermed; höllin var ölllögð innan brendu gulli Partalop. 56;lagðr (nl. silkihjúprinn) fyrir ok á bakinumeð gulli Ridd. 2018. 8) upers. leggrvatn, mýri o. s. v. dvs. Vand o. s. v. be-lægges med Is, fryser til, lægger sig (jvf Nr. 6): lagði fjörðinn langt útFbr. 607; lagði ok Ögursvatn Fbr. 3023;var krapaför á (nl. Vatsdalsá) mikil,en lögð (nl. áin) frá löndum (dvs. vedbegge Bredder eller Lande) Finb. 6213;öndverðan vetr, er mýrar vóru lagðarSturl. I, 4615. 9) ved Læggen opføre,istandbringe, f. Ex. garð Ríg. 12; Grg.II, 902; Þ. hafði látit búa kornhlöðumikla, er þar var, ok látit leggja bekkií Eg. 11 (209); kváðu þar aldregi munduveg yfir leggjast Heilag. II, 16023 (OH.1879), jvf dog liggja Eg. 78 &c. under liggja 7. 10) bestemme, fastsætte, aftale; leggja fund (dvs. Møde, Sammenkomst,nl. med Hensyn til Tid og Sted) Laxd.12 (1714); Vatsd. 42 (6731); leggja stefnuEg. 35 (7014); Sturl. I, 5122; Fm.VII, 6225; leggja fimtarstefnu Landsl.I, 52; leggja hestaþing Sturl. I, 4723;leggja leik, knattleik Laxd. 45 (1301);Eg. 40 (7712); lögðu þeim stefnudag, atallir skyldi koma til S. laugardaginn -Sturl. I, 3667; A. vill, at þeir leggimeð sér vináttu Eg. 52 (10619); þeirlögðu bardaga vid H. konung Fm.XI, 41825; lögðu við landsmenn halfsmánaðar frið Eg. 46 (8927); nú leggjaþeir mót sín á millim ok keypti S. þarmargar gersimar Ingv. 10 (164 a15); eptirþví, sem þeir höfðu lagt við HallvarðDN. I, 2698; vér höfðum áðr sett þeimöllum dag með síno skilríki milliomÓlafsmesso síðara ok Laufrensvöku, okþeir höfðu með handlagi í þann samadag áðr lagt DN. V, 18216; eptir þatlagði O. viðr sira Endrið til lögmannssvá, at hann sé kominn á óðinsdaginnnæsta, er kœmr DN. IV, 24718; lögðuallir með já ok handarbandi, at þeirskyldu vera á Skarðabergi - þrjá daganæst eptir Marteinsmessu DN. XI, 6512;Þ. - lagdi meder herra biskupinumheim til bygdarenne til bygdaprófs - -,kendist þá Þ. oftnæmfder þær þá áaalmannaligu stæmfnu, at þaa var þensame laaghu dagher, sem han hafdelaakt meder herra biskupinom DN. IV,66412. 15; ogsaa uden Objekt: H. - lagði(dvs. gjorde Aftale) með várn herra biskup-inn um alla þá tiltalu, sem hann hefirtil hans at tala DN. IV, 64210. 11) be-stemme, fastsætte, at en Ting skal værenoget, regnes for eller behandles somnoget; a) med 2 Akkusativer: konungrlagði Ölvi úgildan OH. 1053 (Flat. II,18635); skulu bœndr - þá alla leggjanamuliga útlæga ok ógilda firir hverjummanni NL. I, 45916; ek vil þat vinnatil sátta manna at leggja son mínnúgildan Nj. 146 (2508); E. var lagðrúgildr fyrir újafnað sínn Nj. 146 (2519);þat þykkir mér jafnligast, at þú leggirland þítt svá dýrt, en ek kjósa, hvárrokkarr leysa skal Eb. 14 (169 jvf 18);b) med Præp. fyrir: lagði halft landitfyrir 60 silfrs Eb. 14 (1612); c) medPræp. við: hross eru ok lögð (dvs. vur-derede efter deres forskjellige Beskaffenhed),hestr 4 vetra gamall - ok - við kú(dvs. saa at den skal gjælde for lige godeller af samme Værdi som en Ko) Grg.II, 1946; d) med Præp. at: munu vérþat nú at léttu leggja (dvs. vi skulle nuagte det for ringe, kun lidet bryde osderom), ef - Fld. III, 55312. 12) istand-bringe noget, der skal tjene til Rettesnorfor, hvorledes der skal forholdes, hvadder skal gjøres; leggja lög Vsp. 20(NFkv. 4a, 14a); G. biskup lagði oklög á þat, at stóll biskups - skyldivera í Skálaholti Bp. I, 2815; leggjabann Gul. 3134; Frost. 7, 273; lagðifarbann fyrir kaupskip öll, er - Fm.VII, 28514; eigi mun ek þat gert geta,segir M.; ek skal leggja ráðin til, segirV. Nj. 108 (16622); kunni hann til allsgóð ráð at leggja Eg. 1 (122); baðhann ráð á leggja Nj. 2 (421); vil ek,at þú hugsir nökkura ráðagerð, okleggist djúpt Nj. 67 (10211); Þ. lagðimjök kvámur sínar í Ögur Fbr. 304(jvf endrnýjar hann nú kvámur sínarí Ögur Fbr. 3024); sá dráttr er sválaginn (dvs. saaledes beskaffen), at - Bp.II, 1796; jvf Fm. XI, 4435 (Æf. 1952). 13) give, tildele, meddele en noget (e-me-t); ábóti leggr honum þá hugganframarr öðrum brœðrum, at hann lérhonum einn skósvein hjá sér til þjónostuMar. 30913; leggja vitrir menn - þatráð þessum manni, at - Mar. 50916;hvárigir lögðu öðrum öfugt orð Grett.1139; især om Forsynets eller SkjæbnensGaver, Tilskikkelser: þér mun lagit verðaat vera einvaldskonungr yfir NoregiFlat. I, 56410; varð þeim þó laginnmikill ófagnaðr síðarr Flat. II, 38635(jvf OHm. 1099 fg; OH. 24927); semmælt er of þá menn, er mjök er súíþrótt lögð, at þeir hafa hendr góðar(nl. til at helbrede syge ved at berøredem) OH. 1975 (Flat. II, 2239); verakann, at þér sé meirr lagðr fésnúðr okferðir, en allgótt tilstilli um málaferliBand. 1628; ek sendi Vilhjalm til þínat svíkja þik, en þér var lengra líf lagitFld. III, 34426: þér mun þat eigi lagitverða, enda ertu eigi til þess feldrVatsd. 42 (6725); jvf Æf. 8724; einudœgri mér var aldr um skapaðr okallt líf um lagit Skírn. 13; þér var íárdaga it ljóta líf um lagit Lok. 48;er-a með löstum lögð æfi þér Sig. I, 23;hvat mun til líkna lagt Sigurði Sig. I, 30. 14) bøie noget saaledes, at det lægger sigtilside (jvf Nr. 1), ikke beholder sin retteeller lige Stilling (jvf liggja hjá);konungr segir: verðum vér at reyna,hversu staðgótt (jvf staðr Svarfd. 276)væri (nl. sverðit), ok skaut oddinum íöndvegissúlu, ok lagðist sverðit lítt, oksíðan reisti hann þat í glugg einum Fld.II, 46512. 15) sætte noget i en saadan Be-vægelse, som fører det fremad til et vistSted eller i en vis Retning, = keyra;lögðu fram hjá honum hesta sína okvildu reyna fráleik hans Fm. VII, 2119(Mork. 4036); hann mœddi hvern hest, erframmi var lagðr Fm. VII, 21112 (Mork.4039); þú rek erendi duganda (&vl dug-liga), eðr ek legg sverðshjöltin á nasirþér Hænsn. 10 (1585); upers. leggr e-t dvs.noget bevæger sig i en vis Retning hen tileller over et Sted: hann kvað logannleggja til sín -, en þegar lagði logannfrá honum, er hann gerði krossmarkyfir sér Heilag. I, 5832. 4; er eldrinn vargörr, lagði reykinn upp í skarðit Eb.43 (7812); jvf Nj. 130 (2022); mun afmönnum leggja reykinn Vígagl. 2750;lagði svá dýrligan ilm or steinþrónni,sem - Heilag. I, 2444; or þeirri á upplagði þoku svarta ok íllan daun Heilag.I, 25020; H. bað þá menn varast gustþann ok ódaun, er út legði or haugnumHarð. 15 (4519); jvf Heilag. II, 5488;leggjast, v. r. sætte sig i Bevægelse: vindar lögðust (jvf vindgol lítit lá utaneptir firðinum Krók. 2114) af hrauninu -ok hélt þá reykinum upp i skarðit Eb.43 (7718); fig. leggjast á flótta Fris.35918. 26 (Fm. VII, 27627, 27713); leggjastí víking Jómsv. 5733; leggjast til sundsLaxd. 15 (2917); Flat. I, 55331. 16) leggjast v. r. svømme Flat. I, 4622. 15.III, 40718. 27; þá lagðist hvalr at honumFld. II, 11626; Þ. hljóp þegar fyrirborð ok lagðist eptir Faxa (som varsprungen paa Søen) -, var því líkast,sem hvalr legðist þar, sem Faxi fór(nl. svømmende) Fld. II, 4511 fg jvf 9. 11;hljóp hann fyrir borð, hann lagðist þáyfir þvert sundit Grett. 9113; býst Grettirnú til sunds - -, G. lagðist nú inná fjörðinn ok var straumr með honumGrett. 16930; er þat fréttist, at G. hafðilagzt viku sjáfar Grett. 17114; þeirleggjast um hríð ok ætla til Suðreyjar-, ok er þeir höfðu halfnat sundit Flat.I, 5542; nú lögðust þeir yfir ána -ok kómu á þann bœ, er Bakki heitirDpl. 285; hann lagðist þá á eitt skerFbr. 949; braut hann bátinn ok lagðistí sker nökkur Fld. II, 1172. 17) stikke,støde, med Redskabet, Vaabnet, tilføieti Dativ eller ved Præp. með: bæðimátti höggva ok leggja með honum(nl. fleininum) Grett. 13512, og a) denangrebne Person tilføiet ved Præp. á, tileller gegnum: G. leggr á honum meðspjóti Gísl. 1227; lagði Þórir spjóti tilhans á honom miðjom, svá at í gegnumhann stóð OH. 13630 fg; hann lagðiöxinni (nl. snaghyrndu) til Jóns Sturl.I, 4625 jvf 4730; hann lagði til Ólafssaxknífi OH. 7336; leggr sínu digraspjóti til Anzelin - í gegnum skjöldinn,brynjuna ok búkinn Klm. 18510 jvf 14;Þ. leggr þá spjótinu í gegnum hannGísl. 9512; jvf Krók. 1114; vildi leggjaí gegnum barka honum Mar. 8218;b) den angrebne Person som VerbetsObjekt: Þ. leggr hann spjóti til banaGísl. 9513; jvf Ingv. 10 (164 a9); Þ.leggr hann spjóti í gegnum Gísl. 1227;ek er lagðr í gegnum Krók. 1814; jvfNord. Tidsskr. f. Philol. VI, 26218;hann leggr björninn með spjóti Flóam.24 (14626); Ógn lagði sik sverði í gegnumHerv. 2048; jvf Post. 37334; hann hafðiverit lagðr með öxi Sturl. I, 25412; bráhón knífi ok ætlaði at leggja konung-inn Flat. I, 325; lagði hvárr annan ískjöldinn með svá miklum styrk, at -Klm. 29110; í því ljóp Helgi upp okleggr Nerið 3 knífslög DN. I, 24515;spjótslag þat, sem hann lagði Borgarí lendarnar DN. II, 22632. 18) med sitFartøi eller sin Flaade sætte sig i Be-vægelse i en vis Retning eller til et vistSted; er H. konungr hafði lagt til hafsmeð albúnum skipum ok her, þá -Fsk. 2019; féll inn sjár kolblár í gegnumskipit -, þá var báti skotit, ok gékkbiskup þar á -, en áðr þeir biskuplegði frá, bað hann þá, er eptir vóru,at -, eptir þetta lagði biskup bátinumfrá skipinu Mar. 986. 10; lét hann blásaherblástr ok leggja út or höfninni Flat.II, 4232; lagði upp eptir Raumelfi, þarer foss mikill, er Sarpr heitir OH. 493;jvf Sturl. II, 19730; leggja þeir inntil hafnar Adriaticum, kastandi þarakkerum Heilag. II, 985; jvf Sturl. II,6328; er hann kom austan, lagði hanntil Stokksunda Frs. 1325 (Yngl. 22);síðan leggja þeir í Löginn upp ok haldatil Uppsala Fris. 1626 (Yngl. 27); siglirþá suðr til Jótlands ok leggr í Lima-fjörð Fris. 2018 (Yngl. 31); leggja þegartil orrostu Fris. 2035 (Yngl. 26); jvfFm. VII, 2578; reri jarl út á fjörð okallt út á Frosta, lagði þar at landi. 36;OH33 jvf . 43 (83);Eg19 þeir lögðusíbyrt . 67;Jómsv34 lögðu þeir at nesieinu . 33 (67);Eg11 er þeir koma norðrtil Hákonarhellu, lögðu þeir þat at .Fris83 (. 107);31Hkr14 lögðu þeir þar atþeim, ok tókst þá bardagi . 85 (125);Nj15létust allir búnir at leggja at þeim. VII, 257;Fm13 leggja undir land dvs. (jvf undir Dýrnes .lægge til LandsFlatII, 405), : svá segir mér hugr, hversu19men fig. trække sig tilbage,give tabtsem þetta mál ferr, at fyrr leggi þeirundir land, en ek . 27 (45);Eb1 leggundir land (dvs. )giv tabt, modsig mig ikke. 9;Mag59 leggja i denne Andvendelse eller meddenne Betydning kanansees brugtelliptisk med Underforstaaelse af et Ordsom Objekt, der betyder Skib, Fartøi,ligesom et saadant Ord ogsaa stundomfindes tilføiet i Akk. eller Dat., f. Ex. leggr fram skeiðina jafnfram skipi .Nj5 (8);12 lögðu þeir snekkjurnar undirdromundinn . 337 (. 740);Fris23Hkr3hann lagði skip sín inn á sundit, enBróðir lá fyrir útan . 156 (271);Nj29géngu þeir á skip ok lögðu út skipunum. 58 (128);Eg15 leggja þeir at landiskipunum . 10 (164 a);Ingv14 jvf .Mar98 ;10i det foregaaende leggja medensidenne Betydning dog ogsaa svarer til liggja .paa det nys citerede StedNj156; jvf . I, 120 liggja 4.Flat30under ( leggja leggjast gera 14 gerast 19)sætte sig i Bevægelse til et eller andetForetagende, fare afsted for at kommetil et eller andet Steddastaari samme Forhold tilunderNr. 15 somtilundergera 11); leggja á flótta (= leggjastá flótta) . II, 72;Flat36 . II, 119;Heilag29leggja á hættu hætta (.);se underf leggjaá burt, í brott dvs. fare bort, afsted: pá munu ok á burt leggja flestir allirmenn af haugi . II, 8;Flat18 þeir verðaíhugafullir ok leggja í brott þegardjáknarnir . I, 49;Heilag9 leggja eptire-m dvs. : hundrinn lagðisætte efter en, forfølge en for ommuligt at indhente hamþegar eptir honum ok vildi bíta hann. 182;Post22 hví lögðu þeir ekki eptirþér fylgðarmenn hans? . 11;Fbr28 þámun S. eptir leggja - ok vilja ná þér. II, 8. - á:Flat38Med Præp. og Adv. leggjast á e-t dvs. : þat1)lægge sig paa nogetfor at ruge derover, kaste sig over nogetfor at sætte sig i Besiddelse derafer margra manna sögn, at Búi hafiorðit at ormi ok lagzt á gull sítt .Jómsv77 (jvf liggja á arfi, fé . 18 (jvf28Fafn34; . 30);Helr 114 (c. 14)); VindrVöls23lögðust á valinn ok raufuðu . XI,Fm380;28 er bygðarmenn urðu varir viðmanna vistir í eyjunum, þá hugðu þeirspellvirkja mundu vera ok leggjast áfénað þeirra . I, 243. Flat13 leggja2)e-t á e-n dvs. paalægge en noget som enByrde han har at bære, et Kaar, hanskal være undergiven, en Forpligtelse hanskal opfylde, en Gjerning han skal udføre: vildi hann leggja á þá meiri skyldir,en fyrr hafði verit . X, 51;Fm19 hugfestþá hluti, er ek segi ok ek legg á þik. I, 199;Bp31 leggit á mik nökkurayfirbót eða þraut heldr, en þér útlægitmik . I, 363;Flat22 Austmenn skyldifesta honum gjöld svá mikil, sem hannvildi á þá leggja . I, 236;Sturl21 þérmunit ekki fá at gert fyrr, en þér leggitvandræði á yðr ok vegit með vápnum. 92 (139);Nj18 engi skattr skyldi fyrirþat á landit leggjast . X, 93;Fm22þat leggst sjalft á, at - dvs. -: = necesse est ut -det er for-nødent atlat.. 9 fg;Leif5 A kvað þat sjalft á leggjast,at hann gerði eldinn, því at hann kvaztþví vanr verkinu . II, 345;Fld18 ogsaa: leggja e-t á við e-n = leggja e-t á e-n: efþú vill eigi brott fara eða nökkurn hluteigi halda, er ek hefi á lagt við þik .Eg86 (220);15 vil ek ekki á leggja við hann. 1;Vígagl31 legg ek þat á við þik, atþú megir öngri munúð fram koa viðkonu þá, er þu ætlar þér . 6 (10).Nj15 leggja e-t á e-t dvs. : Þ. bjó veizlu í móti konungi ok3)anvende noget paaen Ting, i et Øiemed, for at fremme enSaglagði kostnað mikinn á . 11 (20);Eg3bauð þeim til vistar með sér - lagðiekki á neina öfusu . I, 106;Sturl25 svámikla stund sem vér leggja á yðrasœmd . 23 (341);Heið19 lögðu alla stundá at leiða menn guði til handa . I,Bp42;27 hafði hann stund á lagt, at hannmætti - . 182 &vl 7;Barl allmikitkapp leggr þú á þetta - at veita Agli. 63 (148);Eg15 slíkt starf sem hannlagði á í sumar at sœkja kynni tilErlings . 115 (. II, 229);OH29Flat36hann mun líf á leggja at vera þér trúr. 71 (106) jvf 133 (210);Nj1913 jvf .Eg62 (145);30 . I, 154;Flat20 . I, 299;Sturl1 hugr 85 a fg leggja e-t á um e-tforuden flere underS.12g an-førte Exempler; ogsaa= leggja e-t á e-t: lagði mikinn hug áum skipabúnað sínn . 10 (19);Eg28 hefi eklagt þá stund á um skip þat ok búnaðþess, at - . 170;OH12 men i følgende Exempler er den Gjenstand, hvorpaa nogetskal anvendes, udeladt, og kun ved Præp. með, við : ef nökkurr leggr ráð á meðangivet, hvem Anvendelsen kom-mer tilgodeþér . II, 77;Flat14 ætla ek at leggjamesta stund á við þik . 21 (31);Nj23 leggja e-t á e-t dvs. : leggja lag á varning4)gjøre en Ting tilGjenstand for noget&c. lag;se under leggja lof á e-t lof;seunder G. lagði svá miklar mæturá hann, at - . 19 (38);Laxd30 Þ. lagðifæð á austmanninn . 2 (197);Gunl10Leifr lagði þokka á konu þá, er Þor-gunna hét . 4 (. 114);KarlsefnAa11 jvf. II, 88;Sturl33 leggja á hana ofrást. 2 (197);Gunl1 göfgir menn munu -leggja hug á konu hugr se underS.84 b fgg;30 leggja trúnað, öfund á e-t. II, 294;Flat4 . I, 454;Bp32 5)upers.leggr e-t á dvs. : þegar er vetr leggr á .noget indtræder, kommer tilstedeGrett24;29 lagði þá þegar á - frer ok snjófa. I, 872;Bp30 lagði á ( snjóvetrinn)nl.fyrir vetr ok hélzt til sumars . 209;Ann5e-t leggst á : þann veg var veðrid. s.farit, at á lögðust logn mikil, þokurok sælægjur . II, 483;Flat14 mun þá sáorðrómr á leggjast, at - . 22 (32);Nj13úþokki mikill lagðist á í milli þeirrabrœðra . XI, 14 (.* 12);Fm16Jómsv5 sagðihann þat mestu varða, hvert orð álegðist um stórveizlur, at í fyrstu yrðimenn fulldrukknir . I, 290;Flat12 leggste-n veg á með þeim dvs. : þann vegder indtræderet vist Forhold imellem demleggst nú of stund á með oss, at -. 65, jvf . XI, 84 (.*Jómsv33Fm8Jómsv71);30 Þorleikr var engi dældarmaðr-, ekki lagðist mjök á (dvs. ) meðder ind-traadte ikke noget godt Forholdþeim frændum Hrúti ok Þorleiki .Laxd20 (43);32 lagðist lítt á með þeim .Þorskf54;15 . I, 367. 387;Sturl281 þeir töluðulengi ok lagðist vel á með þeim .FlatII, 497;24 . II, 106. Sturl23 leggja á6)hesta dvs. lægge Sadel o. desl. paa Hestenaar man vil bruge dem paa en Reise ( taka af hesti mods.se 1ste Bind S.809 b) . II, 193 jvf 205. 31Sturl226 7)leggja e-t á e-t dvs. , = leggja e-t ofan á e-t:forøge noget med enTing saaledes at denne udgjør en Til-væxt dertilleggst sultr ok hallæri mikit á þetta. 37. Gyð9 leggja e-t á e-t = leggja8)e-t í e-t 2: lagði sítt mál allt á biskupsdóm . I, 214. - Sturl23af: leggja1)e-t af dvs. ( leggja á leggjaaflæssehvad der har væretpaalæsset, mods.f. Ex.lenur á hesta): kemr Þ. nú norðan okdró við meirr en á tuttugu hestum,hann leggr viðinn af (= lætr liggjaviðinn . 75 ) á LjáeyriLaxdS. 21411. 74. Laxd. R10 leggja e-n af e-u2)dvs. : hér stendrskille en af med nogetsvá skrifat, at Thomas sé af lagðrsínum heiðr ok valdi . 364.Thom25 leggja e-t af dvs. = leggja niðr 4:3)afstaa noget, give det frasig, skille sig af dermedþat er erindi mítt at vita, ef þú vilt afleggja nökkut plagg af því, sem þú ferrmeð . 123;Grett29 þat vil ek ok bjóðaþér at leggja báðe (dvs. bæði) af Hildi okdrekann, menn alla ok fé, en fara -. I, 281;Flat20 áttu við þik kjörit, hvártþú vill af leggja eðr eigi ríki þítt, eðrvilltu halda því með drengskap . II,Flat122;8 jvf . 212. 222;Ann3434 H. bróðirhans lagði af við hann (dvs. )afstod til hamsínn part í eyjunni . 168. Grett9 leggja4)e-t af dvs. = leggja niðr 5, jvf leggjaophøre med noget, ikke mere givesig af dermed4: legg af héðan af versagjörð . I,Bp799;37 bjóðandi enn af nýju, at þeir afleggi nafn (&vl predikan í nafni, atpredika nafn) Jesu . 562;Post4 jvf .DNIV, 89;20 . 222;Ann3 aldri leggr hann (nl.djöfull, óvin várr) af at freista, ef hannmegi í nökkuru guðs þjónustumennskelfa eða ónáða . II, 95. Heilag22 5)leggja af (féna ð) dvs. , = leggjaslagteniðr 7, láta af (fé); bað biskup Skúlaráðsmann at leggja af margan fénað, þvíat lítt var heyjat með staðnum . I,Bp913. 10 leggja af e-u = leggja e-t af ();6)seNr. 4 leggjum af, góðir vinir! þessumleik . 176;Klm18 legg af þvílíku orðtakidvs. , . 621;tal ikke mere saaledesMar33býðr hann honum at leggja af svá íllumorðum ok afskapligum . II, 94;Heilag29urðu nú fjandr, þó at nauðgir væri,af at leggja sínu máli . 268. -Mar16 leggja e-t aptr dvs. : báðu nú Þorbjörn öngul gjöraaptr:give nogettilbageannathvárt, leggja aptr eyna eða drepaGretti . 174;Grett3 báðu mik leggja aptrtaflit . III, 392;Fld9 O. opt nefndr skyldi- - aptr leggja Rangdiðu - í lausugózi halfa níunda mörk forngilda .DNIX, 155 jvf (jvf aptrlaga ).2528L. 10. 22- at: leggja e-t at e-u dvs. : munu1)anse,holde, regne en Ting for nogetvér þat nú at léttu leggja, ef vér skulumvinskap saman eiga . III, 553;Fld12 leggja e-t at e-u dvs. : nú2)yde, give nogetsaaledes, at det tjener til en Tingmun ek þat at launum leggja (), at þú skaltgive digdet i Betaling for Kvædetheim kominn með mér í náðum okgóðum friði . II, 271. Sturl33 leggja3)e-t at e-m dvs. : lögðu heraðsmenn margar - bœnirhenvende sig med noget tilenat hinni heilugu Martha . I, 535.Heilag3 leggjast at e-u dvs. : Þ. lagðist at fé manna ok4)lægge sig efter noget,søge at faa fat derpaa, komme i Besid-delse derafgerðist hinn mesti þjófr . 30 (49).Vatsd31 leggjast, leggja at e-m dvs. (jvf leggja 15 ) : lögðu eitr-5)angribe, an-faldeog 19enkvikendin at honum . 75;Klm8 leggjaþeir þá at þeim Gyð. 9;27 Judas leggr atborginni Gyð. 20;28 jvf 36. 40. 56;221012segja þeir, at lítit mundi leggjast fyrirÞorvald, ef þeir legðist allir at honum. I, 259;Sturl10 þeir Þ. lögðu at skipiþví . 19 (36);Eg21 hrein hœnan viðhananum, en haninn leggr at henni( hœnunni) ok berr hana þar til, ernl.hón mœðist . 31 (156);Flóam26 leggjastat fylkingar . XI, 130. Fm16 leggja at6)= leggja at landi . 115. OH1 leggjast7)at dvs. : lögðust atopstaa, fremkommestormar miklir . I, 343. - Sturl14brott:leggja e-t brott af e-m dvs. : leggrbortfjernenoget fra en, fri en fra nogetfjándinn ei því heldr sína grimd - brottaf mannkyninu . I, 679. -Heilag3 leggja eptir e-m dvs. , . 11;eptir:sætte efteren, forfølge enFbr28 . 182;Post22. II, 8;Flat3 . 27;Vígagl58 leggjase under19. - frá: leggja e-t frá e-u dvs.1): bað hanavende noget bort fra en Tinghug sínn frá leggja þessu (ú)ráði .Sturl I, 75. 29 leggja frá e-u dvs. : við þetta2)intr.trækkesig bort, tilbage fra nogetleggja þeir frá (dvs. ) atudaf Kampensinni . I, 242. - Sturl16fram: leggja1)e-t fram dvs. : mikit mantu þurfa fram at leggjagive, yde, præstere, offrenogetmeð honum (om du vil, at jeg skal give ), því at hón á allanham min Datterarf eptir mik . 2 (3);Nj18 ef þú viltheldr leggja fram líf þítt, en hann sédrepinn . 63 (148);Eb17 hann vildi lífsítt láta ok fram leggja þeim til þurfta. 57;Barl32 H. þakkaði konungi gjafirnarok allan þann sóma, er hann hafðifram lagt . 13 (20);Laxd26 legg framgóðan viljann . I, 468;Heilag26 hvílögðum vér hér svá mikit starf okstundan fram, ef vér skulum eigi njótamega Heilag I, 647;12 sú mun yðrmín þjónasta haldkvæmust, er ek leggsjalfráðr fram (= er ek veiti þér meðsjalfræði . 47; . II, 51) .OH13Flat35FmIV, 117 fg;20 ef hann hefir fullar vörðzlurfram at leggja . 78;Hák10 lögðu þeirfram hinn fyrsta dag at disputera síní milli af þeirri íþrótt, er gramaticaheitir - -, annan dag lögðu þeirfram fyrir sik þá íþrótt, er retoricaheitir . 57. ;Post2730 jvf 137. 5 leggja2)fram dvs. . VII, 211drive fremadFm9 leggja 15;se under leggja sik fram dvs. med følg. Inf.gjøre sig Umage for: þótt öll málsnildargjöf hins snarpaOmeri eða Maronis höfuðspekinga lagðisik fram at skýra . II, 72. -Heilag34 leggja frammi = leggja framframmi:2 . VII, 211 leggja 15. - Fm12se under fyrir: leggja e-n fyrir dvs. : Samson braut undir sik Philisteos,1)overvindeenen várr dróttinn lagði fyrir alla úvini,andliga ok líkamliga . 419 fg;Stj34 hendoþeir mikit gaman at því at eiga við[hann, ok var hann] jafnan hlæjandivið því, er þeir mæltu, ok lagði hvernþeirra fyrir, svá var hann leikmikill. 40. Mork3 leggjast fyrir dvs. 2)givesig over, mistvile, opgive Haabet om atkunne hjælpe sig eller blive hjulpen. . II, 507. 625. 636;Heilag15539 þá lögðustleiðsögumenn fyrir, því at þá vissuþeir eigi, hvar þeir vóru komnir .FmVIII, 52 fg;23 féngu læknar enga bóteðr létta unnit á þessu máli - - þartil, at allir leggjast fyrir . 693;Post22þá póttust menn eigi kunna bœtr áþessu ( þessum músagangi) at ráða,nl.ok er hón Hildr sér, at menn mundufirir leggjast um þetta mál, þá - .BpI, 194;35 fór hún þá um nökkura stundhús or húsi mœðiliga -, at lyktumlagðist hún fyrir á bœ þeim, er heitirá Þorvarðsstöðum ok þóttist varlalífvæn . I, 387. Bp4 leggja e-t fyrir3)e-n dvs. : kvaðforelægge, foreskrive en noget somdet, han har at gjøre, iagttagehann víst hjalpast mundu um síðir, efhann geymdi alls þess, er hann legðifyrir hann (= si his, quæ a selat.-, ok er þá ljóst, at þú hefir fyrirgert bæði fé ok friði . VI, 286;Fm7hitt er ljóst, at þeit muni vilja veraúvinir mínir fullkomnir, en þat er oklíkast, at þeir komast þar at keyptu,ef vér skolum einir við eigast . 16Eg(29);6 kann opt einum manni ljóst fyrirliggja - þat, sem öðrum sýnist bæðivant ok vafit . II, 91;DN11 kallaðihann þá ljóst um málefni . VII,Fm141;9 ljóst dvs. , =som .Advtydeligenljósliga: mæli ek því þetta svá ljóst(&vl bert), at ek veit, at þú ert ennmesti úvin Gunnars . 67 (102);Nj11 oknú at segja þér ljósara, hefir hún birtmér -, at - . 619;Mar14 hit ljósastadvs. ;paa tydeligste, saa tydeligt sommuligtEgill í fám orðum itljósasta af um ferð sína . 59 (143);Eg15hann kvazt hafa spurt af hit ljósastaum hans erendi . 40 (116);Laxd11 b) : vil ek ljósan gera mik, at ekomPersonmun engum hlutum játa, sem í mótstanda hans vilja . I, 720;Bp12 þikkir -en mesta svívirða at verða ljóss atsínni fáfrœði, svá burðugr maðr semhann var . 1039.Mar22"},{"a":"leggjabönd","b":"n pl","c":"leggjabönd, n. pl. Baand, hvormed manomviklede sine Lægge (jvf þat var þámönnum títt at hafa reimar þvílíkarsem lindar væri, ok var því vafit fráskó ok til knés ok höfðu þat jafnanhelztu menn ok tignir Hítd. 195, jvfFm. IV, 1105 fgg). Klm. 1735."},{"a":"leggjabrot","b":"n pl","c":"leggjabrot, n. pl. Stykker af brudte Ben; þá kom norðan Guðmundr við þat, atúti stóðu leggjabrotin, ok gékk við þatnorðan Sturl. I, 9911; jvf var fótrinnbrotinn á bátsborðinu svá smátt semskeljamoli, ok horfðu þangat tær, semhæll skyldi Sturl. I, 9735; brátt er hannkemr þangat, þá bakar H. fótinn mjök,ok drógu tveir karlar beinit með töngu,áðr brott gengi, en þá grœðir hanneptir Sturl. I, 9918 fgg"},{"a":"leggjaknútar","b":"m pl","c":"leggjaknútar, m. pl. Benknogler; bersthann (nl. hestrinn) með fótum ok leggja-knútum svá, at engi kemst kvikr í brott,er firir verðr hófahöggum hans El. 927."},{"a":"leggr","b":"m","c":"leggr, m. (G. leggjar, N. Pl. leggir, A. Pl. leggi) 1) Benpibe; lið kalla menn þat,er leggir mœtast SE. I, 544; skelfr áhonum liðr ok leggr sakir hræzlu Fbr.8910 (Flat. II, 21118) jvf Fld. I, 674;hann setr við holan lófann ok tekr svávið hnútunni, þar fylgir leggrinn viðFld. I, 6725; hann lemr leggi bjarnarinsok drepr hann Stj. 45833; eyri þar semvöðva skerr, eyri þar sem egg ok leggrmœtast (hvor Eggen berører Benet, jvfgsv. mötes æg ok læggær Vestg. l. Vaþ. 1:2 S. 196), eyri firir hvert bein (dvs.hvert Stykke af leggr), er or leysir, efskellr í skálum Gul. 1856; verk slóí kalfann svá, at holdit fúnaði, okstóð sárit með stórum holum, svá atekki mátti atgjörðum við koma, þvíat sveinninn œpti, þegar menn höfðuhendr at meininu; lék þat svá lengivið, at um síðir tók or sveininum annanlegginn, þann sem í fœtinum stóð, nærhalfan, var sá þremr þverum fingrumminni en spannar at lengð, sem hanntók burt, en nær þverrar handar holdá; sjá mátti í leggjar hol þess, er eptirvar, nær ökla í fœtinum, ok svá viðrkné á þeim hlutunum, sem eptir stóðuBp. I, 37618-23. Jvf. armleggr, hand-leggr, fótleggr, lærleggr. 2) Læggen paadet menneskelige Legeme mellem Knæetog Anklen, = fótleggr Hom. 1561 (jvf15516); bað hann hana rétta fram fótinn-, þá bað hann þá leggja upp kyrtilinn,ok sá hann þá legginn (= fótlegginnFm. VII, 1629) ok mælti: vei verðiþínom legg, er bæði er blár ok digr,ok montu vera púta ein Mork. 19429;sú gjörð var mönnum mjök tíð at hafasilkibönd útan at hosum ok vöfðu þarmeð leggina (= hafa reimar því líkar,sem lindar væri ok var því vafit fráskó ok til knés, ok höfðu þat jafnanhelztu menn ok tignir Hítd. 195 fgg)Fm. IV, 1106 (jvf leggjabönd); leggirok fœtir þessa líkams Anecd. 26 (29);rísa á legg dvs. blive voxen, Vígagl.852 fg; dragast á legg d. s. (= þroskastFm. VI, 29014) Fris. 22137 (Hkr. 58327);á legg kominn dvs. voxen, Grett. 2118;Eg. 36 (713); þá vóru synir hans velá legg komnir Hkr. 6932; synir Gíslainir skírgetnu vóru lítt á legg komnir,en laungetna sonu átti hann marga okþá fullkomna at aldri Sturl. I, 811;meðan hann var eigi meirr á legg kom-inn Fm. XI, 1861; þeir menn -, atmiklu vóru síðr á legg komnir en hannHítd. 423. 3) Stilk, Stamme (af enVæxt eller Plante, jvf kné 3); limartrésins - stóðu út - um ræfr hallar-innar, en leggrinn stód niðr í höllinaVöls. 879 (c. 2); hinn nezti hlutr trésinsvar rauðr sem blóð, en leggrinn uppfagrgrœnn, en limarnar hvítar semsnjór Fris. 3622 (Hkr. 4618); jvf vandar-leggr Mar. 2235; Folkesprogets Tareleggog Aasen 43320 fg. 4) Stokken, Stammenpaa kertistika mellem dens 3 Ben ogden Plade, hvoraf dens broddr stigerop; þat er merkiligast form á því smíði,at kertistiska hafi þrjá samlíka fœtr okjamlangt í millum allra, af miðri undir-stöðu þeirra fóta skal leggrinn rísaréttr ok óhallr allan veg upp undirbringuna, er læsir leggþáttinn þaðan,upp ur miðju gengr sá broddr, er ástendr sjalft kertit með brennanda logThom. 5035 fg. 5) den Del af Ankeret (akkeri), hvorfra dets Arme med til-hørende Klør (fleinar) udgaa; hékk akkerimikit á drómundinum (der var sváborðhár, at þeir máttu ekki vápnumvið koma), ok var krœkt fleininum áborðit, en leggrinn (= akkeristokkrinnL. 33) vissi ofan at skipi Erlings Flat.II, 48431. 6) den Del af Spydet, somer imellem dets Blad og Skaft; Víðkuðrhafði, sviðu, ok silfrrekinn leggrinn á- ok vafit járni skaptit Sturl. I, 489. 7) Slægtlinje (gd. læg Erriks sj. L. 3, 30);i karlleggr, kvennleggr, móðurleggr,ættleggr."},{"a":"leggþáttr","b":"m","c":"leggþáttr, m. = leggr 4. Thom. 5037(se under leggr 4)."},{"a":"legill","b":"m","c":"legill, m. Kar, hvorpaa man fylder oghvori man fører med sig flydende og særligdrikkende Varer, = berill, lat. lagena(ght. lagela, lagella Graff II, 1565 fgg;mht. lagel Mhd. Wb. I, 929 a1 fgg; Lexer I, 181333 fgg 45 fgg; jvf Z. f. vergl. Sprachf. XIX, 5220 fgg; lägel Oesterr. Weisthümer VI, 51348; legel = lat. cadus Z. f. d.Philol. V, 21125; gsv. laghel = Vulg.lagena Själens tröst S. 3474 ( Domm. 7, 16); svarer til lat. Vulg. uter Stj.12816. 27. 35 (1 Mos. 21, 44 fg. 19). 36719 (Josv. 9, 13). 38814 ( Domm. 4, 19), medens Vulg, uter Stj. 36218 (Josv. 9, 13) eroversat med berill; hann hafði fjögurbrauð nýbökut ok tvá legla af pimentBev. 22240; hafa eigi meira vín sér tilnœringar en í forlítlum legli; - meðanþeir drekka af leglinum Mar. 1959. 15.Jvf. vatnlegill."},{"a":"legkaup","b":"n","c":"legkaup, n. Betaling som ydedes Prestenfor Jord til et Ligs Begravelse, = legr-kaup. Gul. 2326; Borg. 1, 127. 20. 2, 203;Eids. 2, 37; Bp. I, 81234."},{"a":"legorð","b":"n","c":"legorð, n. Leiermaal, Samleie med Kvinde, = hjúskaparfar. Grág. 18315 fg 20 (Grg.II, 5120 fg. 525); ef maðr fellir sér kono(brýtr kono til svefnis Grág. 17618),eða ferr í sæng hjá henni til þess, athann vil koma legorði fram við hanaGrg. II, 4715 jvf 474. 18 (Grág. 17619 jvf17610. 1771); véla konor manna eðr dœtr- með legorði Anecd. 312 (313); þeirrakvenna legorð, er menn eiga vígt umat lögum Gul. 3214; um legorð okréttarfar Gul. 198."},{"a":"legorðssök","b":"f","c":"legorðssök, f. Leiermaalssag. Grg. I, 9914.II, 5112. 5220 fg (Grág. 18310. 1847)."},{"a":"legr","b":"n","c":"legr, n. 1) Gravsted, = leg 1; engi á at grafa í annars legr Eids. I, 508. 2) Sam-leie, = hjúskaparfar; þær ero konor 17,ef (dvs. er) verðr úbótamaðr, ef hannliggr legri (&vl liggr með) eða færfangi Borg. 1, 151. 2, 111. 3, 81."},{"a":"legrkaup","b":"n","c":"legrkaup, n. = legkaup. Borg. 3, 16(Overskrift); Eids. I, 481."},{"a":"legró","b":"f","c":"legró, f. Ro til at kunne faa ligge stille. Bp. I, 34428 (1718); Mar. 11215."},{"a":"legrstaðr","b":"m","c":"legrstaðr, m. Sted, hvor nogen begraves,er begraven; svá sem þeim gafst þálíkamr várs herra, skal ei sídan neitastí kirkjugarði heilagr legrstaðr JKr.1613; skildi hann sik (dvs. sér) frjálsanlegrstað í Hallvarðs kirkjugarði DN.II, 48227; ek kýs mér legrstað aat Krist-kirkju í Björgvin, í /OE/yghis kirkju DN.I, 2334; gjöf þá, sem Ólafr blásari hafðigefit Hallvarðskirkju í Ósló í þeim fyrradauðanum firir legharstað sínn þer DN.IV, 46410; valdi hann sér legrstað ísanghúsino nœrðra veginn á golfinoundir einn lítinn hvítan legrsteinn íPetrskirkju DN. XI, 9310-12."},{"a":"legrsteinn","b":"m","c":"legrsteinn, m. = legsteinn. DN. XI, 9311,se under legrstaðr."},{"a":"legstaðr","b":"m","c":"legstaðr, m. = legrstaðr; sagt er frádauða hvers þeirra ok legstað OH. 220;bað þá fara til með sér at fœra Þorolfbraut or Þórsárdal (hvor han var dys-jaðr) ok leita annars legstaðar Eb.34 (627); fór H. til Munkaþverár okkrafði líkamans, bjóðandi honum aptrtil þess legstaðar, sem hann átti athafa Bp. I, 81313."},{"a":"legsteinn","b":"m","c":"legsteinn, m. Sten som er lagt over ensGrav eller Gravsted (leg, legstaðr), =legrsteinn; legsteinn Haralds koungs,er lá yfir leg hans í hauginum Hkr.8119 (Fris. 6319 fg); þetta var ritat álegstein hans: hér hvílir Achilles o. s. v. Alex. 1418; konungr lét vandliga búaum leg Magnúss konungs, lét gera grindum, útan um legsteininn, ok breiðayfir kögur Fm. VIII, 23713; legsteinn-, sem góðum manni væri sœmiligtundir at liggja DN. X, 403. 5 fg"},{"a":"legstoð","b":"n","c":"legstoð, n. ? Arnkell ok þeir frændrskyldu fylgja legstoðe Asláks í Bergiok í Bergeimi DN. II, 14024."},{"a":"legtitull","b":"m","c":"legtitull, m. Gravskrift. Alex. 1421."},{"a":"legunautr","b":"m","c":"legunautr, m. Sengekamerat, Person somdeler Seng med en (e-s). Sturl. II, 1266. 8."},{"a":"leið","b":"f","c":"leið, f. (G. -ar, N. Pl. -ir) 1) Bevægelse, Fremgang, hvorved noget skrider fremadmod det foresatte Maal (jvf líða I, 1),= vegr 1; koma e-u til leiðar dvs. ud-rette, fuldføre: allmjök harmar mik -,er ek skal með öngum kosti mínuerendi til leiðar koma Heilag. II, 29029;ek vilda þó gjarna koma því til leiðarat fœra konungi dýrit Fm. VI, 3001;koma e-u á leið d.s.: muntu vilja eigakaup við mik -, at ek komi því áleið, at konungr eigi ekki við þik þat,er þér mislíki Fm. VI, 1221 (Mork. 3431); jvf Fm. VI, 14623 (Flat. III, 29517);snúa e-u til leiðar = koma e-u tilleiðar; mikit (for miklu) þótti mér þeirhafa snúit til leiðar, er jörð ok himinnvar gert SE. I, 5216; láta e-t á leiðfara = koma e-u til leiðar: létu áleið fara hlutfallit Fsk. 1315 jvf &vl 14. 2) Reise som man har at gjøre for atkomme til eller fra et Sted, = ferð 1,för 2, vegr 2; gefum honum þat, athann segi, hver verða munu lok leiðarokkarrar Stj. 44218 jvf 12; þeir áttu leið(dvs. skulde reise) til Ravennam Heilag. I, 19716; jvf Sturl. 1, 22614; ek á núleið til fjalla þessa, er nú munutþér sjá mega SE. I, 15012; ekki eigutpér nú langa leið fram til borgar-innar SE. 1504; fóru þeir leið sínaút til Steinsunds Eg. 58 (12829); farpú leið þína (men leiðar þínnar L. 13, jvf hann ferr leiðar sínnar El. 807) El. 7141; ríða þeir nú leið sínaNj. 150 (2606); jvf Eg. 52 (1085); efbarn andast á leið síðan (= síðan ágötu, síðan á veg Eids. 1, 26 med &vl16), þá skulu þeir fram halda (dvs. fort- sætte) leið (&vl ferð) sínni ok hittaprest Eids. 2, 26; K. vandi opt leiðirsínar (= fór opt Laxd. 39, S. 10520)til Sælingsdalslaugar Flat. I, 3093;á leið dvs. paa Reise, underveis, afsted: hann spurði, at þeir vóru norðan á leiðEg. 12 (2321); er menn skyldu heimfara, valdi H. mönnum góðar gjafir okfór á leið með Njálssonum, Sigfús synirfylgðu honum Nj. 110 (1685 jvf 1693);nú er þar hýbýlum á leið snúit Flat.III, 40413, se under hýbýli; þeir riðumeð Kjartani á leið alls tolf samanLaxd. 48 (14325); Þórarinn ferr langtá leið með þeim Heið. 24 (34318); eshann var á leið kominn, þá kómuþeir á mót honum, es - Heilag. I,1999; á leið fram 1) fremad: svá munarof hvert sólmerki frá öþro á leiþ framRimb. 66 b42 (3617). 2) fremdeles: barnetefþe (dvs. œpti) sem áþr á leiþ fram Bp.I, 3422 (136); er þat hinn mesti geigr,at þér frændr skulut drepast niðr á l.f. Laxd. 54 (15829); á leið upp dvs. opad: Þ. sneri á leið upp með fjalli frá ÁrnesiSturl. II, 613; aptr á leið, aptr á leiðnadvs. paa Tilbageveien, tilbage: tóku þeirskíð sín - ok stigu þar á, létu síðanganga aptr á leið sem þeir máttu Eg.74 (17724); þá dregs (dvs. dregst) þataptr á leiþna Rimb. 66 b42 (3716 fg);fram á leið 1) fremdeles, = framleiðis:ef hann etr f. á l. ok vill eigi af látaEids. I, 279; ek girnumk enn f. á l.at spyrja fleiri þeirra hluta, er - Kgs. 1031 jvf 1034. 9; ella er jöfn sök viðhann f. á l. Grág. 16613; þurfu þérfyrir því enn f. á l. at tína fyrir mér- öll þau mál Kgs. 691; 2) dernæst:ef maðr gerir upp kirkju - - ok leggrsíðan f. á l. eign til þeirrar kirkjuAnecd. 1329 (178); vér guldum Judardimóti fjarlut sínum halfrar merkr bólor Velli ok annat halfrar merkr bólor Skepheimum í Jölund, en Uddarðrgaf þat merkr ból f. á l. guði ok hinnihelgu mey Maríu o. s. v. DN. I, 76; umleið dvs. paa Reisen, underveis: förum vérnorðr til Þrándheims - ok tökum liðþat allt um leið, er vér fám Hkr. 70820(Fris. 31314); kvöddu menn af næstumbœjum með sér um leið ok kvomu umkveldit til Fróðár Eb. 55 (1021). 3) Vei som fører til et Sted, som man kan ellermaa følge, naar man vil reise fra etSted til et andet, = vegr 3) ; þeir lenduvið eitt mikit fjall, þar var sjóbrattok var leið, ef á fœti skyldi fara, meðhlíðinni, ok lá þar eínstigi Flat. III,40820; nú ero hér allar leiðir kunnar(= vegir allir kunnigir Frs. 10021) Flat.I, 34125; riðu síðan sem leið liggr tilKirkjubœjar ok at því síki, sem leiðinliggr yfir Sturl. II, 9519; þeir fara semþeim liggja leiðir Flat. I, 25330; jvfFrs. 10025; fara þann veg sem leiðirlágu Vem. 588; seg oss leið fram fyrirnesit Fm. VI, 44616; þar þóttist engimaðr kunna leið at segja fyrir Bp.I, 48419; norrœnir menn þeir, er leiðsögðu Fm. VI, 44616; jvf leiðsögu-maðr. 4) Udstrækning i Rummet; her-búðir Skota konungs stóðu eptir endi-löngum dölunum, ok er þat löng leiðFlat. II, 51823; hann (nl. drekinn) flaugor vestri, ok lýsti af honum langa leiðum himininn Bret. 10 (10613). 5) Tids-rum, Udstrækning i Tid (jvf líða 3); ekgef heill ok úsjúkr stað hins helgaHallvarðar - - tveggja - hæfsældæból ok tveggja aura í bœ þeim, erUllaryn heitir -, ok segi ek mér afhentfrá þessom degi alla leið (dvs. for evigTid) ok undir staðinn DN. II, 2910;á leið dvs. om, paa en Tid; ek hefi spurtorð þín óvitrlig, en gerast nú á leiðspaklig Herv. 23714; fram á leið dvs. iFremtiden, for den kommende Tid: eruþessir hlutir skráðir fram á leið mannamilli til minnis dvs. for at de i Fremtidenskulle ihukommes blandt Menneskene, Kgs.10227; sýndi guð þetta - firir mönnumfram á leið, at allir skildi þat vita tilsanns, at - Anecd. 1220 (1523); heimrþessi hreornar á leiþ fram dvs. medensTiden skrider fremad, Homil. 4918; þegarum leið dvs. strax: veit mér eina mínabœn, ok skal ek þ. u. l. viðr skiljastmín föðurlig (dvs. mine Fædres) guðBarl. 15732; men oftere þegar leið d.s.:ef þú hlýðir eigi þessu ok fylgir þ. l.-, þá vit þat sannliga, at - Barl.17515; þá skipti hann þ. l. í tvá lutiallu ríkinu Barl. 17536; þegar leið semdvs. saa snart som: þeir vandlæta þegarleið ok afbrýða, sem karldýrin eruborin Stj. 9422; þegar leið sem hannkastaði honum (nl. vendinum) fram fyrirkonunginn -, þá varð hann at eitrormiStj. 26716 (2 Mos. 7, 9 fgg); hann hlóþ. l. s. hann var fœddr Stj. 10114. 6) Maade hvorpaa noget foregaar, =vegr 6; þat var ekki einnar leiðar dvs. detvar ikke af samme Beskaffenhed, det varikke et og det samme, dermed havde detsig paa forskjellig Maade, Mag. 355;þetta varð ekki á þá leið dvs. paa denMaade, saaledes (= á þannig OH. 11117,þann veg Flat. II, 1894) Fm. IV, 2527;þetta varð á þá leið, at - dvs. dermedgik det saaledes, at - Fm. XI, 6615;men ogsaa þá leið = á þá leið, þáleiðis:þat megom vér of finna, at vér verðumþá leið í freistnina, svá at - Homil.10817; hverja leið (for á hverja leið) dvs.paa hvilken Maade, hvorledes: skrifiross aftr með opno bréfi yðru hér umsem fyrst, hverja leið þér hafir þettavárt boð gört DN. X, 428; lögðu undirvárn dóm, at þat skyldi þeir til æver-(ð)ligrar sæt(tar) hafa, sem mér gerðommeð dómi eða hverja leið aðra (dvs. paahvilken anden Maade), sem oss líkaðiþeirra í millum at gera DN. II, 22612;á sömu leið dvs. paa samme Maade: epliá þeim treám, sem þar standa -, sýnasthalda allri sínni fegrð ok frygð, ok ásömu leið sjalf tréin Stj. 12335; á sömuleið sem fyrr Stj. 59521; sömu leið d.s.,ligeledes: sömu leið ok (= svá ok L. 14) Post. 1415 jvf Varianten svá ok. 7) Følge i herferð, som skyldes Høvdingen,Fyrsten (jvf leiðangr); sendi áro of landok um lög leiðar at biðja Hund. 1, 21(jvf sendir H. menn með fégjöfum atstefna at sér mönnum Völs. 10119 c. 9);es honum þess dœmi (dvs. det gaar hamsom den Mand), es rœr leiþena endageldr þó leiðvítit Homil. 11436; nú veitek eigi, nema vér róim leiðina (= leið-angrinn Fris. 10326; Hkr. 13327) okgjaldim leiðvítit Flat. I, 8420. 8) etSlags Ting eller Møde paa Island, somomhandles i det Afsnit af Graagaasen,som kaldes leiðarmál Grg. I, 11118 fgg,og som ifølge Grg. I, 14010 tilligemed várþing og alþingi var et af de saakaldte skapþing (eller regelmæssige Ting, somhvert Aar skulde holdes), medens derimod leið modsættes þing i Ordene: á þingieða á leið Grg. I, 1319; som Hensigtenaf leið angives, at þar skal nýmæli öllupp segja á leið ok misseristal ok im-brodaga hald (jvf Grg. I, 3310 fg), oklangaföstu ígang (jvf Grg. I, 3217), oksvá ef hlaupár er, eða ef við sumar erlagt (jvf sumarauki), ok svá ef mennskolo fyrr koma á alþingi, en 10 vikurero af sumri Grg. I, 1122 fgg; jvf þatætla ek þó tíðast, at þat (nl. at takavið goðorði) sé gört annathvárt áleiðum eða þingum Band. 1015 (jvfNj. 110 under leiðmót); svá er mælt,at sýslumenn skulu þing eiga, er þeirkoma heim af Öxarárþingi, á leiðumok lýsa fyrir mönnum þat, sem talatvar á Öxarárþingi, ok einkanliga hverálykt á peirra manna mál féll, er orhans sýslu vóru NL. IV, 1925 (Jb. 23)jvf Landsl. 7, 11 fgg; sé ek ráðit til- - at koma honum á þrjár leiðir -;ok mun þá maðrinn friðhelgaðr, ef svágengr Ljósv. 222. 25 (jvf 245); Eyjolfrbað lýsa syknu hans á Hegraness leið,ok taldi hann (nl. Þóri) vera syknan,ef engi talaði á móti, ok svá á Vöðla-leið; svá var gört ok fékkst þar hvár-tveggja syknan þegar er beiðzt var,síðan skal biðja á Ljósvetningaleið, okþótti Eyjolfi þat líkast, at þar myndií móti mælt syknu hans, en taldi hannvera frjálsan, ef þar fengist syknu leyfitVem. 2011 fgg; fara, ríða til leiðar Grág.48819; Ljósv. 318; Sturl. II, 14631. 33;ná leiðinni Ljósv. 267; banna e-m leiðinaLjósv. 254; helga leið Grg. I, 1121 fg; Sturl. II, 14630; Band. 1024; Þorsteinnbar hann (nl. Sværdet ættartanga) áleiðum ok lögmótum Vatsd. 27 (4326);med den Grg. I, 112 forekommende An-givelse af de Tidspunkter, inden hvilke leið skulde holdes, jvf Band. 915. 1016;Anal.1 222 (Pr. 4431). - Jvf. lögleið."},{"a":"leiða","b":"f","c":"leiða, f. Ulyst, Mishag, Afsky; orlendi ermanns líf á jarðríki, ok á fóstrlandi atvera með fýstum, en í útlegð með leiðuHeilag. I, 44732; þó at úáran komi ábœ bónda þann, er áðr hefir verit góðrok -, þá mun hann eigi svá miklaleiðu gera sér eða reiði á bœ sínum,at hann mun segja sér hann af hendanKgs. 747; hórmenn þínir slá nú leiðuá þik Heilag. I, 4626."},{"a":"leiða","b":"v","c":"leiða, v. (dd) 1) sætte noget i saadan Bevæ-gelse at det gaar, kommer, líðr (se líða 1);þeim, er skip sítt vilja leiða eða sjalfirfara landa á meðal Kgs. 122; þá leiddirþú firir augu þér faðm ok brjóst róð-unnar Flat. II, 29911; leiðir hann síttum liðit líf sér fyrir hugskots auguMar. 53425; upers. leiðir þá (= líða þeir)- norðr fyrir land Bp. II, 4835 jvf 28; 2) lede, føre noget i en vis Retning, tilet vist Maal eller Sted saa, at det følgermed eller efter den ledende eller førende; bað hann sína menn leiða hana (nl.kúna) at honum ok slá hana af okmatgjöra hana Æf. 296; mælti Þ., atbrjóta skyldi stakkgarð ok leiða þangathesta Sturl. II, 2323; ef maðr leiðirberfé sítt til graðfjár annars mannsólofat o. s. v. Grág. 23616; sá maðreignast dilk, er ána á þá, er leiðir(nl. dilkinn) (= þá er mælt, þó atdilkr fylgi móður sínni ómerktr, at sáeignast hann, er ána á Grág. 2313) Grg.II, 1563; göra þeir sér hreiðr ok leiðaþar or unga fugla Kgs. 1223; tók hanní hönd henni ok leiddi hana eina samanNj. 83 (12924); gripo (nl. fjandr) í hendrhenni ok leiddu hana hart ok óþyrmiligaþar, er vóru hraun ok klungr - -;þeir (nl. de Helgene, som hun i denne vitran eller Henrykkelse paakaldte) takatil hennar ok taka hana or höndumfjandanum ok leiddu hana í brott Bp.I, 45212. 45310; er önd hans var fráskilabúkinum, var hón leidd fyrir dómstólguðs - -; eptir þetta var Stephanusá braut leiddr ok til staðar leiddr,sem hann hafði til gert (nl. píslastaðaL. 31) Mar. 10215. 25; leiðit hann núaptr sem þér leiddit hann hingat Mar.5371 jvf 53626; ígjær leiddi hann hermikinn, en nú er hann leiddr af hersínum til graptar Hauksb. 97 fol. 1 b18;hón, er jafnan hafði öllum ein svörbúin, leiddi hann til herbergis ok sýndihonum fagra rekkju (hvor han kunde hafa sínn vilja með henni) Barl. 9110;um kveldit - var Lya leidd ok laginí sæng Jakobs Stj. 1726; var þat (dvs.þar) drukkit vegligt brúðlaup ok síðanleidd í eina rekkju Palnir ok Inge-björg Jómsv. 5936; var Hringr konungs-son at drekka brúðlaup sítt, ok komek þá, er brúðina skyldi inn leiða- -; var hún síðan leidd í höll oksett í sæti sítt - -; líðr nú á daginnok var brúðrin til sængar leidd, enþví næst var brúðguminn út leiddr (nl.or höllinni) Fld. III, 39111; jvf Heilag.I, 2325; seg mér af, at ek mætti nemaaf þvi at geyma konu mínnar þanntíma, er ek leidda nökkura heim Æf.685; leiða e-n til höggs se under högg;mun mér ílla þikkja at sjá yðr leiddaundir öxi Fld. II, 54633. 3) føre, frem-føre, lade noget komme tilstede; leiða(= fœra fram, láta ganga) vitni Gul.266 (878); Eids. 2, 269. 4) have gaaende; þar leiðir hón (nl. Numidia) dýr okupp fœðir, er hón er skógi vaxin oksléttlend -, en þar hesta ok -, semhón er halsut (dvs. halsótt) eðr fjöllóttStj. 6429. 5) ledsage, følge en (e-n) af-sted eller paa Vejen, naar han forladerHuset, reiser bort; hvergi mun ek leiðaþik, sagði Ingibjörg, far nú vel okheill - -; gengr nú Kjartan í brott oktil konungs, sagði konungi, at hann erþá búinn ferðar sínnar; Olafr konungrleiddi Kjartan til skips ok fjöldi mannsmeð honum Laxd. 43 (12512. 19); þennasama dag ætluðu menn at róa, ok leiddiÞ. þá til vara, ok í annan lit fór hannat sjá veiðiskap þeirra Karlsefn. 5(Aa. 12517 fg); leiddu menn hann tilskips, ok leiddi Oddr hann í lengralagi, áttu þeir mart at tala Band. 810;þær systr leiða hann or garði (= út)Vígagl. 1914; er hann (nl. Sigmundr)mjök búinn, þá mælti jarl: þann skalút leiða, at maðr vill, at aptr komi,gékk jarl út með Sigmundi Flat. I,14423; se flere Exempler under leiða út. 6) leve, henleve, opleve, med Livet ellerTiden, som gjennemleves, tilføiet somObjekt i Akk., = leiða fram 3; átu okdrukku, lágu ok leiddu sína daga þessaheims í gjálífi Leif. 19534; helvíti, erþeim er firir sína starflaun ætlat, -,er sína lífdaga leiða með íllu lífi Barl.9121; jvf Barl. 1621. 9516. 14613. 7) gjøreen Ting (e-t) til Gjenstand for noget (e-u)saaledes, at dette fæster sig derved; fornjötunn sjónum leiddi sínn andskotaHým. 13; leiddi augum þá menn, errunnu upp ok ofan eptir strætinu Æf.6822; er ek leit ok leidda ek augum, þáfannst engi staðr né staðfesti athæfishans Barl. 17014; G. kvað mein at því,at hón leiddi þá eigi augum, er vinihennar höfðu drepit Flat. I, 3021; biðek þik, at þú - jöfur ungan ástumleiðir Hjörv. 41; yðr þykkir atfyndiligvár trú ok leiðit háðung kross dróttinsvárs Heilag. I, 10334; bað, at hún skyldileiða sínn hag ok sítt ráð miklum at-huga Heilag. I, 37728; se flere Exemplerunder athugi; vér eigom alla nauðsyntil - at leiða huga ráð várt Hom.10423; Thomas slíka luti hugum leiðandiThom. 273; jvf gsv. leþer hann opæ,mæþ ope dvs. raaber efter ham, Østg. l.Ræfst. 7, Bygd. 27: pr. 43:1 (Side 1715. 2153 fg. 22816 fgg); vildi hann þateigi atkvæðum leiða, hverr sá mundivera Bp. I, 29536; hvat er ei þarfundrum leiða (dvs. man ikke har Grundtil at undres over, jvf gerast, verða atundri), pótt svá bjartr verðleikr sæiguðs valda menn Post. 4775; várt lífer leitt lygiligum löstum forekommersom Oversættelse af lat. anima nostrarepletur illusionibus Heilag. II, 47316jvf 47429 fg, hvilket synes vanskeligt atforklare; ogsaa leiða e-t með e-u fore-kommer i samme Betydning som leiðae-t e-u: þarf eigi at leiða ferð hansmeð erendi eða langmælgi Æf. 85 B20;ligesaa leiða e-u at e-u, um e-t = leiðae-t e-u: leiddi mjök at spurningum,hvat menn kynni honum til at segjaum ferð Svíakonungs OH. 7638 (Flat.II, 1097; Rútr man öngum getum viljaleiða um sóttarfar þítt Nj. 7 (143);jvf Nj. 131 (2052); ætluðu þat margir,at -, en sumir leiddu um öðrum getumÞ. Jón. 619 (121 a5); hyggjum vér þatok leiðum atkvæðum fyrir þér um, þarer hann er, at hann mon almáttigrvera í goðdóminum Heilag. II, 330, jvf:929; leiddi mest at spurningum (dvs.spurgte mest efter) um kristinn dóm,hvernig haldinn væri - í OrkneyjomOH. 4424 (Flat. II, 497). 8) gjøre noget tilGjenstand for sin Opmærksomhed, give Agtderpaa, = leiða e-t huga eller athuga,hugleiða; segir konungr frá mörgumafreksverkum sínum í útlöndum, okfann þat, at svá var sem Einarr leiddi(= hugleiddi Fm. VI, 2801; Flat.III, 34935) þat ekki Mork. 5930. 9) ud-tale, lat. pronunciare; opt skipta orðaleiðingar öllu máli, hvárt hinn samihljóðstafr er leiddr skjótt eða seintSE. II, 522; einn dag, sem hann less,leiðr hann seint orð sem vera áttieptir réttri grammatica Æf. 9571 jvf 72. 74;hvárt þótti þér hann (nl. Höskuldr)seint leiða nafn sítt eða skjótt? vístheldr seint, segir Hrafn; þá kalla ekhann Haustskuld, segir Guthormr Sturl.I, 18831; var því fjallit kennt við nafnríka manns, en er sú grein á meðal, atheiti fjallsins skal seint leiða, en mannsnafn skjótt Heilag. I, 69331 (Mar. 54215);hversu mátti hann meirr at kveða, ensegja, at hann vægi þar at ok væri þarat ok ryði þar at odd ok egg, er -(jvf ek vark at þar ok vák at þar okrauðk at þar odd ok egg, er - V. 24 fg)þótt hann leiddi eigi svá sem tíðast erVígagl. 2543, hvorved kan bemærkes, atefter den forskjellige Udtale kunde at op-fattes som benægtende Partikel eller Præ-position, og selve Eden som en Benægtelseeller en Tilstaaelse af at have dræbt Man-den. 10) begrave (jvf leiði 2, leizla 2);S. leiddi hann upp í holtunum Eg.84 (2123); þessi Ásolfr var þar leiddrFlat. I, 26822; sýnit oss, i hverjum staðleiddr er líkami sæls Nicholai Heilag.II, 1494; var hann í þeirri kirkju leiddrPost. 52029; jvf Bret. 13 (166 &vl);Klm. 12810; Æf. 28205. 11) henrykke, = leiða e-n í andarsýn (se dette Ordog St. Patricks–Sagan utg. af Sv. Forn-skriftsällskapet S. 494), leiða e-n orsínum líkam, or líkam (Mar. 78024. 8073),l. e-n til himins or sínum líkam (Mar.78527): af munk, er sá klerk í pínumer hann var leiddr Mar. 78023; bróðirvar leiddr Mar. 8072. 12) bevæge, til-skynde, overtale (med Tilføiende af Præp. á, af, til, eptir); verðr hans hugr nökkutá leiddr at fyrirláta veg eilífs lífs Mar.76420; en þó vildi inn gamli karl eyfitláta af leiðast (dvs. lade sig afholde fra,lade sig bevæge til ikke) at rœða of þáíþróttina Post. 13718; jarl varð at þvíleiddr með fortölum vina sínna (dvs. blevved sine Venners Overtalelser bevægetdertil), at hann bauð alla málavöxtu ákonungs dóm Sturl. II, 11619; ráðumvér ok til leiðum - alla kristna menn -at þér hugleiðir um ok reinsir yðrarsamvizkur o. s. v. DN. VIII, 76 (9532);leiðandi þeim (dvs. þá) til ok á eggjandimeð yðrum fortölum at gera þeimgóðgerðir DN. VIII, 76 (9415); hón baðhann mjök, ok fyrir ástar sakir viðhana lét hann leiðast til, ok var þótregr til Sturl. I, 7722; lét Hjalti þáleiðast eptir (dvs. da lod H. sig overtale,bevæge ved) bœn Gizurar -, at (dvs. tilat) hann var eptir við hinn tolfta mannFlat. I, 44219 (Fm. II, 23418); jarl vartregr í öllu sáttmáli, en lét þó leiðasteptir bœnastað þeirra Grettis Grett.5624; þar létu margir eptir leiðast OH.16917; lét Hreiðarr (nl. þar) eptir leiðastMork. 3935. 13) upers. leiðir e-t dvs.noget sker, indtræder; især leiðir e-t afe-u dvs. noget intræder som Frugten,bliver en Følge af noget, har sin Aarsagderi: höfðu menn þat fyrir satt, at þatmundi vera fyrir sakir mála SnorraSturlusonar, er lát hans hafði nökkutleitt af konunginum Sturl. II, 7625;jvf Laxd. R. 213; hafði þá áðr orðitHaugness fundr ok þau tíðindi, er þaraf leiddi Sturl. II, 1332; kvað sér þatofrefli at taka Þorgils sér til vistar-manns við svá mikinn kostnað, sem afþví mundi leiða Sturl. II, 1207; predika- af almenniligri trú ok hennar arti-culis, af heilagri skírn, ok hverja góðaluti þar leiðir af Stat. 2823; jvf 24133.2801; héðan leiðir þat mál, er stendrí nefndri bók Post. 49522; þaðan leiddiþenna ógnargný, at - Bp. II, 5018;hvaðan leiddi þann úvana Æf. 166;héðan leiddi ofrvald á rétti kirkjunnarÆf. 16175; leiðir þat héðan -, at móðirsveinsins vill með engu móti annatsamþykkja, en - Heilag. II, 6320; ogsaa e-m leiðir e-t af e-m, e-u dvs. en faar,vederfares noget af en, til Følge af noget: ætla ek ok, at honum leiði önga sœmdaf þeim Sturl. II, 1992; engis kynsúnáðir leiddi þér af mínum ferðum,orðum eða gjörðum Heilag. II, 9412;þau vandræði leiðir mér af þér, at ekþikkjumst trautt mega um tœla Mag.1554; því (dvs. hví) skulu vér hafa fjándaþenna, at oss leiðir ekki af, nema íllteitt Trist. 6 (3018); hér af leiðir honumsvá mikit angr, at - Fm. XI, 43323;ogsaa leiðast af e-u dvs. være Frugteneller Følgen, Virkningen af noget; leiðistþat af vináttu várrar frú ok herra Guð-mundar, at dróttningin eignast þvílíkanpart í hans lífssögu Bp. II, 1555 fg;láta e-t leiðast dvs. indrømme, vedtagenoget: lætr Sigmundr þat leiðast (=gangast Flat. I, 14814), at þat fé skyldigreiðast (= gjaldast Flat. I, 14814) áþrim árum Fm. II, 11414. - Med Præp.og Adv. á: 1) leiða e-t á e-t ofan dvs.lægge en Ting til noget, saa at der blivermer: leiddi hann svá annan glœp áannan ofan Post. 15431. 2) leiða e-ná e-t se Mar. 76420 under leiða 12. -af: 1) leiða e-n af e-u se Post. 13718under leiða 12. 2) leiðir e-t af e-u se Sturl. II, 7625 m. m. under leiða 13. 3) leiða e-n af dvs. affærdige en (jvfleiða e-n á brott, af garði): prestr varaf leiddr með nökkuru lítlu Bp. I, 8147.- aptr: 1) leiða e-n aptr dvs. føre entilbage : leiddu þeir enir sömu englarhann aptr til líkams (mods. frá líkamL. 15 fg) Heilag. I, 55718 jvf 57831; 2) leiða e-n aptr dvs. omvende en (nl. frahans Veis eller Livs Vildfarelse) Barl.15116 fg - at: 1) leiða e-n at e-u se Sturl. II, 11619 under leiða 12; 2) leiðae-n at e-u dvs. lade det komme dertil meden, at der vederfares, rammer ham noget: tekr hann stríðan sjúkleik -, svá athann er leiddr at dauða (= leiddr tilbana) Klm. 55318. 3) upers. leiðir e-tat dvs. noget kommer tilstede, indfinder sig: gakk higat dagliga -, haf þá meðþér fésjóð þínn ok lát svá leiðast atríkdóminn Mar. 2856. - á brott, íbrott: leiða e-n á brott, í b. dvs. følgeen ud paa Veien ved hans Bortgang, = leiða e-n út, af garði, Flat. II, 915;Eg. 12 (2320). - frá: leiða e-n fráe-u dvs. føre bort fra et Sted, hvorhan har sitt Hjem: vas ok önd ríðaranekkvers leidd frá líkama ok vórohonom sýndir annars heims lutir okkom aptr síðan til líkams Heilag. I,24916; biskupinn er svá einkanliga fráleiddr sjalfum sér, at ei fær hannendrminnst, hvar þessi postolans orðheima eiga Post. 48640, jvf hverfa aptrtil sín under hverfa aptr 1. - fram: 1) leiða e-n fram dvs. lede, føre nogenfrem: S. leiddi fram hestinn Nj. 59 (9118). 2) leiða e-t fram dvs. udlevere noget, Post.48638. 3) leiða e-t fram dvs. frembringe: gjóta þeir hrognum sínum ok leiðafram fjölda mikinn ungra fiske Kgs.1210 fg jvf 13; tekr jörð at þíða frosnargrasrœtr, en því næst leiðir hón framilmandi grös Kgs. 1227; tré þau, erstóðu með frosnum rótum - þá leiðaþau nú fram af sér grasgrœnt laufKgs. 1232. 4) leiða fram (dag, lif) dvs.leve, henleve, = leiða 6: leiðir hannenn fram önnur þrjú dœgr grátandiMar. 4189; hann leiddi fram sítt lífeptir vándum vegum Achabs Stj. 62418;hversu glœpafullt líf þeir fram leiddu,meðan þeir lifðu Flat. I, 311. - hjá:leiða e-t hjá sér dvs. lade noget gaa siguænset forbi, = láta e-t hjá sér líða:görist íllr kurr í bóndum, konungrleiðr hjá sér - -; bœndr fara ákonungs fund ok segja honum til sínnavandræða, en konungr lætr enn líðahjá sér Jómsv. 6118. 23; ef vér leiðumhjá oss með óvarligri þögn ok snertumeigi þetta lýti Stat. 23227; jvf Sturl.II, 8420; Grett. 652. - í: 1) leiða e-ní e-t dvs. indføre en i en vis Stilling ellerOmgivelse, et vist Forhold: ek vil eigileiða yðr í þann háska Bret. 13 (1664);í ráðagerð leiða þeir eigi Johannempostola, heldr heiðinn speking Post.48319; leiða e-t í lög dvs. fastsætte, ved-tage som Lov, = lögleiða 1, Ísl. 10 (1611);Nj. 98 (1514); Bp. I, 10616. 11519; leiðae-n í lög dvs. optage en som Lem i etSamfund, = lögleiða 2, Jómsv. 6515;Grág. 18910. 19013; (Grg. I, 1924. 20);leiða e-n í ætt = ættleiða, Gul. 58;Frost. 9, 1. 2) leiða tölu í aðra tölu,í sjalfa sik dvs. multiplicere et Tal medet andet, med sig selv, Algor. 3661. 8. 22. 24.36817. 29. - inn: 1) leiða e-n inn dvs.lede, føre nogen ind (i et Hus), mods.leiða e-n út: tekr hón þetta meðmiklum ákafa, ef hón fær svá út leittson sinn, at þat er með þvílíkri stór-mensku, sem nú leiðir hón hann innOH. 319 (Flat. II, 3426); er brúðinaskyldi inn leiða (nl. í höllina dvs. i Bryl-lupshuset) Fld. III, 39111. 2) leiða e-t inndvs. indlemme, indtage: óminnigr þeirraallra hluta, sem inn vóru leiddir i þennaskilmála Heilag. II, 13521. 3) begyndepaa noget; hann leiddi fyrstr inn okbyrjaði at búa með 2 konum ok þósystrum sín í milli Stj. 457; líkt dœmi,sem nú var inn leitt af várs dróttinspínu Post. 4811; lystir til minnis innleiða sem eina þrjá punkta með þeimskilning, er -, þat er - Post. 50921jvf 50935. 5101; flýr hugsan til hjartans(dvs. hans Hjerte kommer til at tænke paa),hvárt fjárheimtu nökkura muni herraJón inn leiða . 487. - Post3innarr:leiða innarr dvs. : af þí, at önnur brúðrlede ind i Huset, særligti Brudekammeretþá enn af nýju væri til hins samabrúðgumans i. leidd . 173;Stj2 var þatsagt, at hón hljóp or hvílu ena fyrstunótt, er Hrafn var í. leiddr . I,Sturl135. - leiða e-n til e-s dvs. : leiddi konungr þá Eirík son sínn12til:føre,lede en til noget, som han derved skalfaatil hásætis síns . 62;Fris32 rœddo mennþat, ef Sigurðr væri til ríkis leiddr, athann mondi þeim verða ofstórr .Mork205 (. VII, 331);16Fm13 hafði hann þatmein meðan hann lifði, ok þat leiddihann til grafar . I, 381;Sturl27 fékkhann sótt þá, er hann leiddi til bana. 43. 76;OH715 ef þetta helzt eigi afhendi Eilífs, sem nú er mælt, skal engihlutr upp gefinn af landskyldinni néöðru því, sem lög leiða korsbrœðr tilok bréf várs herra konungs, at þeir eiguat hafa . II, 40;DN22 at þau lutnist okfái bæði land ok lunnendi hvert eptirþví, sem lög ok landsins réttr leiðaþeim (dvs. þau) til . I, 290 (. IV,DNNL374). 3 leiða e-t til e-s dvs. : í lof-2)gjøre enTing til Gjenstand for nogetgjörðum - Johannis evangeliste er tilminnis leiðanda (dvs. ), með hverri - . 504, jvfbør bringes i Er-indringPost30. 509 leiða inn; bað hannPost21underleiða til loks (dvs. ) þat, ertilendebringehann hóf upp . 66;Æf18 hér má tilgreinar leiða (= greina dvs. ) signaðan Paulum postola .nævne, an-førePost 481. 32 leiða e-n til e-s dvs. leiða 12. 3)tilskyndeen til noget, se under leiða4)sik til e-s dvs. : hér fylgir önnur frásögn,referere sig til noget, ved-komme nogeter bæði leiðir sik til bœnar ok skírlífis. 309. Thom3 leiðir e-t til = leiðir5)e-t, leiða 13: mun Erlingi þóse underœrit mart til bera þat, er konungi ermisþokkat, þó at þat leiði eigi af mér til(dvs. ),om end ikke jeg skal foranledige det. IV, 320;Fm16 þaðan leiðir svá til, at -dvs. - .dette fører, leder dertil atPost507. - leiða upp dvs. (, skip; jvf leiða 1, ducere,12upp:drage, trækkeopFartøilat.deducere navem); vaða út á sjóinn okætla at leiða upp skipit (dvs. ) undir þeim . 21drage Far-tøiet paa LandLaxd(50);2 er jarl kom í Trömn (dvs. Dröfn),skyldu þeir leiða upp (= draga upp) skipin hinn ýtra strauminn .L. 1FmIX, 321 (. III, 50);3Flat33 þar var þámikill straumr ok hásteint í anní, erkonungr náði skipum sínum, ok svávar þar, sem Ribbungar vóru komnir,ok géngu hvárirtveggju á land upp okleiddu skip sín, en sumir stýrðu meðforkum, ok ef nökkut reip bilaði áeinhverju skipi, var þat þegar í úfœru. IX, 404 (. III, 94). - Fm20Flat8út:leiða e-n út dvs. (jvf leiða e-n ísende fra sig, følge en,der forlader Huset efter en kortere ellerlængere Tids Opholdbrott, leiða e-n ur garði . 19;Vígagl4leiða e-n á götu . I, 198; leiða 5):Sturl13búast þeir sídan til ferðar, ok sem þeireru bunir, þá leiða menn þá út .FlatI, 40;12 var setit at boði svá lengi, semhœfiligt þótti, brúðrin var út leiddallstórmannliga, því at hvárki skortitil gull né silfr né aðra góða gripi. 3;Mag38 leiddi Grankell hann út meðstórum gjöfum . II, 184 (jvf .Flat18Nj110 leið 2;under er konungr fór fráRauðulfi var hann reifðr vingjöfumstórum . II, 301 fg;Flat19 \"reiste min Vermoder herfra, jeg gjorde hende ei videre () ()til gode end jeg gav hende en Sølvske, enKobberkjedel og andet smaat\"M. Skaan-lunds AutobiographiAar 1693inorsk III, 187;Hist. Tidsskrift29 se ogsaa II, 183–186;J. Grimm kleine Schriften. IV, 1112 d). DWb leiða önd út dvs.2) (jvf leiðaføre Sjælen ud af Legemetur líkama) ,ved Døden eller Henrykkelse . II, 632. 633 jvf .Heilag192825"},{"a":"leiða","b":"v","c":"leiða, v. (dd) gjøre noget hæsligt, afskyeligt (jvf leiðr; ght. leidên Graff II, 17622 fg;mht. leiden Mhd. Wb. I, 983 a26 fg);leiða e-m e-t dvs. bevirke at nogen følerAfsky for noget, Ulyst til noget, at hankun nødigen vil have noget dermedat gjøre: skal ek - láta þik hafamakliga ömbun fyrir þítt starf ok leiðasvá þeim, er eptir lifa, at svíkja sínalánardróttna Flat. I, 23827 jvf Flat. II,33022; Klm. 5921; skal Þ. fyrir þettavera útlagi ok leiða svá öðrum atbrjóta lögin, þótt mikils sé verðir Fm.VI, 9819; e-m leiðist dvs. en føler sig mis-fornøiet: man honum leiðast, ef deildrer verðrinn Hítd. 278; firir því atmönnum hafði leizt í hafinu, þá vóruþeir fleiri, er sigla vildu til lands Flat.II, 16632 (Fbr. 7824); mér leiðist e-t dvs.jeg føler Ulyst til, bliver kjed af noget: mér leiðist þessa heims ríki, er skjóttman endir á verða Barl. 101; leiðistmönnum hér at sitja þeim, er eignireða óðul eigu norðr í landi OH. 5210(Flat. II, 5636); nú vill sveinn eigi nemaok leiðist honum bók Grág. 183; leiðistmönnum opt á at heyra Sturl. I, 842;leiðast e-t (dvs. leiða sér e-t) dvs. faa Ulysttil, Afsky for noget: nú vill sveinn eiginema ok leiðast bók Grág. 214; leiðistmangi gótt, er getr Hm. 131 (130);maðr leiðist þá andligar krásir, es hannhefir þær eigi, en þá fýsisk hann þær,er hann hefir þær, ok hungrar hannþví meirr til þeirra, sem hann hefirþær fleiri Leif. 4816 jvf 15; hirta skuluþér brœðr yðra ástsamliga, en ef eigiláta hirtast, þá leiðizt þér þá semvillumenn eða heidingja Bp. I, 10527jvf Post. 92 (Matth. 18, 17); þat sjám véropt verða, at konur skiljast við bœndrsína eðr menn leiðast (&vl afrœkjast)konur sínar Post. 80317; nú gerðir þúvel -, því at þú - ok leiddist þúúthelling saklauss blóðs Heilag. II, 2513;faðir mínn Adam, er nú leiðist at lifaHeilag. I, 29913; jvf 29824."},{"a":"leiðangr(s)taka","b":"f","c":"leiðangr(s)taka, f. Oppebørsel af Leding.DN. II, 82912."},{"a":"leiðangr","b":"m","c":"leiðangr, m. forekommer som en Forvansk-ning af leikangr DN. VI, 348. 438.XI S. 779."},{"a":"leiðangr","b":"m","c":"leiðangr, m. Leding, Mandskab og dendertil fornødne Udrustning med Skib ogandre Fornødenheder, som Kongen kundeudbyde i herferð til Landets Forsvarog som Almuen var pligtig at udrede,eller den Afgift som traadte istedetfor útfararleiðangr, naar denne ikke blevpaabudt (se P. A. Munch, D. n. F. Hist.IV, 1, 508 fgg), hvorom almindelige For-skrifter findes Landsl. 3, 6 fgg; S. jarlsamnar liði allt um Þrándheim þegareptir jólin, býðr út leiðangri, býr ok skipsín OH. 384 (Flat. II, 416); eigi eigumvér hanum leiðangrs at synja til lands-enda, ef hann býðr sér til þarfa ok oss tilgagns Gul. 295; eigi skolum vér honumleiðangrs né útboða synja, ef hann býðrút með þvílíku skilorði, sem hér fylgirLandsl. 3, 16 fgg; ek ætla í vár at bjóðaút leiðangri af landi öllu bæði at liðiok at skipum OH. 3811 (Flat. II, 26715);hann lét þá bjóða út leiðangri um allanÞrándheim bæði at mat ok liði, okhafði skip búanda or heröðum Fm.VIII, 1097 fg; bauð út leiðangri atmönnum ok vistum ok tók af liðinuslíkt, sem honum sýndist Fm. IX, 377 fg;jvf OH. 14719. 26; stóð þá upp annarrbúandi ok dœmdi honum (som nu vartagen til Konge) leiðangr, roð ok reiðaFm. IX, 3616; nefndi hann (nl. konungr)leiðangr or heröðum Fm. VI, 2728;taka (dvs. oppebære) leiðangr Fm. VIII,15929. IX, 36815; gera leiðangr Gul.298; Landsl. 3, 61. 3. 12; Frost. 71 fg 8 fg; kváðust gera mundu Sveini konungileiðangr Fm. VI, 255; gjalda fullanleiðangr Landsl. 3, 615; Hákon konungrfór leiðangr til Danmarkar Ann. 7228;nú ferr maðr á skip annat, en hann áat fara, þá gerir hann bæði, at hannrœr leiðangrinn ok geldr vítit Gul.30115 jvf Homil. 11436; Flat. I, 8420se under leið 7; má eigi lengr leiðangrúti hefta, en menn hafi halfs mánaðarmat mjöls ok smœrs Landsl. 3, 134;rjúfa leiðangrinn siges leiðangrsmennnaar de paa sin egen Haand forladeHæren og reise hjem Flat. II, 11124 (jvfFm. VIII, 30912. 16) Fm. X, 5713. XI,24816; um várit, er íssinn var allraf vatninu, þá sendu Svíar orð Ólafisvænska konungi sínum, at hann samn-aði bæði liði ok leiðangri, ok segja,at nú man Ólafr Haraldsson eigi undankomast, er þeir vilja nú gæta -, enaf landi kom Ólafr svænski með svámiklum her, at - -, ok var Ólafrdigri á millum leiðangrs ok landhersOHm. 1524. 32; jvf Fm. VIII, 3343. IX,939; þar (nl. Jorden Øykrin í Oslósheraði) er hvárki leiðangr né önnurútboð af görð síðan manndauðinnvar, þá kallum vér þat undir oss okkonungdóminn ok gefum þat herraPetri Eiríkssyni prófasta at Maríukirkju kapellu várri í Osló ok hanserfingjum til æverðligar eignar ok aldaóðals DN. II, 384; den leiðangr, somtilkom Kongen af visse Skibreder, bort- gav han dels til privat Person: DN. I,727 (54618), dels til Marie Kirke i Oslo:DN. I, 929. 28. II, 40216. 430; Almuen i Updal skulde \"gera half thrediæ hamlæi arlighom leidanger oc scula ther medhquitter wæra fore ollom nemfdom ellirnokon wtfaraleidhangh wth ath gera\"paa Grund af det Besvær, som de havdeaf Skyds og Gjæsteri til Kongen og hansMænd, naar disse fore over Dovrefjeld DN. III, 76010 fg (Aar 1440) jvf II, 7887.I, 93511. 104110; hefi ek (Kong HakonHakonarson) endrnýjat þá gjöf við ennhelga Sviðunum ok hefi ek gefit honumbœen Stafangr með allum lutum þeim- -, svá leiðangr sem sakareyrir eðaannur mál DN. I, 5120; skal ok ságarðsbóndi, sem garðinn (nl. Auðunar-garð á Strönd í Bergvin) hefir leigðan,vera liðugr af nefningom ok leiðangrs-ferðom, mótgangum ok skipdráttom ok- -, nema réttan leiðangr, skipafé okvarðhaldssilfr skal hann greiða semaðrir menn DN. II, 13322; leidangh geretheir (nl. de udenlandske Kjøbmænd), semeighu, af swa myklo gódze, sem í huanstaden kœmer Rb. 114 (2073. 20932) jvfDN. V, 23 (2431). - Om Geistlighedens Frihed for at yde leiðangr se Pavebrev af 15/6 1194 DN. II, 343. - Som forskjellige Slags leiðangr nævnes borðleiðangr,haustleiðangr, útfararleiðangr, várleið-angr."},{"a":"leiðangrsfall","b":"n","c":"leiðangrsfall, n. Bøder, hvori nogen gjør sig skyldig ved Undladelsen af at udrede pligtig leiðangr; þeir, sem eigi koma tilforfallalaust, gjaldi eptir því, sem talarennr til, ok svari leiðangrsfalli á ofanvið konung Landsl. 3, 67. 12. 913 fg; jvfDN. II, 2535. 12. 2794. 8. 39014. IX, 1969."},{"a":"leiðangrsfar","b":"n","c":"leiðangrsfar, n. = leiðangrsskip. OH.14726 fg; Landsl. 7, 261."},{"a":"leiðangrsfé","b":"n","c":"leiðangrsfé, n. hvad leiðangrsmenn, da de gik ombord paa leiðangrsskip, havde faaet med sig foruden Maden. Frost.7, 195 fg 7."},{"a":"leiðangrsferð","b":"f","c":"leiðangrsferð, f. Udreise i Leding; frá leið-angrsferð Ólafs konungs: þat sumarhafði Ólafr konungr leiðangr úti OH.515; ef maðr fyrir nemst leiðangrsgerðeða leiðangrsferð Frost. 7, 815; í engumnefningum né leiðangrsferðum skuluþeir (nl. kórsbrœðr í Stafangri oksveinar þeirra, er þeim heyra öllumtil jamsaman) ok vera, nema því ateins, at vér látim sjalfir krefja þeirratil einna hverja várra eða landsinsnauðsynja DN. I, 8026 fg. 9127; jvf II,13324. 30710; skolu þeir ok frjálsirvera af nefningum ok leiðangrsferðumRb. 2618."},{"a":"leiðangrsfolk","b":"n","c":"leiðangrsfolk, n. = leiðangrsmenn, leið-angrslið. Fm. VIII, 312 &vl 2."},{"a":"leiðangrsför","b":"f","c":"leiðangrsför, f. = leiðangrsferð. Flat.II, 26730."},{"a":"leiðangrsgerð","b":"f","c":"leiðangrsgerð, f. 1) Opfyldelsen af Ledings- pligt, Handlingen at gera leiðangr.Frost. 7, 815. 1117. 124. 16. 198; NL.II, 4754; Rb. 2618. 2) hvad der hører med til en Ledingsmands Udrustning?Frost. 7, 198."},{"a":"leiðangrslið","b":"n","c":"leiðangrslið, n. = leiðangrsmenn, leið-angrsfolk. OH. 14737; síðarst (i Darius's Hær) fór þat lið, er í Noregi mondileiðangrslið kallat vera, mart af þessoliði var lítt vápnat, en svá mikill múgrvar þat allt saman, at eigi fékk taltAlex. 2129."},{"a":"leiðangrsmaðr","b":"m","c":"leiðangrsmaðr, m. Mand som rœr leiðangr,er med i leiðangrsferð; leiðangrsmennFrost. 7, 231; Fm. VIII, 3122."},{"a":"leiðangrsskarð","b":"n","c":"leiðangrsskarð, n. saadan Formindskelse af hvad der hører med til fuld Ledings-ydelse, som opstaar derved, at en ellerflere af de ledingspligtige undlader atyde hvad han skulde (skerðing leiðangraRb. 25 S. 7811). Rb. 25 (7813); jvfskörð Gul. 3086 fg; Hirðskrá 3636."},{"a":"leiðangrsskip","b":"n","c":"leiðangrsskip, n. Ledingsskib, Skib som Bønderne i et Skibrede (skipreiða, skip-sýsla) have ladet bygge og udruste. Frost.7, 12. 32. 182. 193. 5."},{"a":"leiðangrsútfœrsla","b":"f","c":"leiðangrsútfœrsla, f. Udrustning, Udredselaf Leding. Frost. 7, 19."},{"a":"leiðangrsvist","b":"f","c":"leiðangrsvist, f. den Tid hvori leiðangrer ude; ef þeir hafa verit úti leiðangrs-vist fulla Frost. 7, 117."},{"a":"leiðangrsvíti","b":"n","c":"leiðangrsvíti, n. Bøde hvortil nogen gjør sig skyldig ved ikke at opfylde sin For-pligtelse til at gera leiðangr, = leiðvíti(jvf Gul. 30115). Frost. 7, 144."},{"a":"leiðanligr","b":"adj","c":"leiðanligr, adj. let at lede eller styre, villig til at lade sig lede, = leiðitamr; þau (nl.yxnin) eru í stað þreifanlig ok fyrirvagni leiðanlig (&vl leiðitöm). Post. 59131."},{"a":"leiðarbréf","b":"n","c":"leiðarbréf, n. Leidebrev, Brev som betrygger den reisende mod Overfald eller fiendtligBehandling underveis; uruggt leiðarbréfDN. V, 1429."},{"a":"leiðardagr","b":"m","c":"leiðardagr, m. Dag paa hvilken der holdes leið 8; hinn næsti dróttinsdagr eptirvar leiðardagr (jvf Laxd. 61 S. 1766),Þ. reið til leiðar með flokki sínum,Snorri var eigi á leið Laxd. R. 452."},{"a":"leiðarlengd","b":"f","c":"leiðarlengd, f. Veilængde, Afstand som man har at tilbagelægge for at komme fremfra eller til et Sted; er þat á enniþriðju mílu at leiðarlengd frá RómaborgHeilag. II, 27921; lagalöstu þessa alla- - skal lýsa fyrir 5 búom þeim, erallir sé réttir at leiðarlengd í 9 búakvið frá vettvangi Grg. I, 15016; nú efváttar ero innan fylkis, þá skal skapaþeim leiðarlengd til, en ef váttar eroútan fylkis, þá skal gera þeim laga-stefnu, at þeir komi þar ok beri slíktvitni, sem þeir við váro Gul. 597; atþér sér allir sjalfstemdir nú til Óslóeftir leiðarlengd DN. II, 43025."},{"a":"leiðarlok","b":"n pl","c":"leiðarlok, n. pl. Reisens Tilendebringelse; leiðarstjarna kennir farandum mönnumtil góðrar hafnar ok réttra leiðarloka(&vl leiðarlykta) Mar. 34521 jvf 732."},{"a":"leiðarlyktir","b":"f pl","c":"leiðarlyktir, f. pl. d. s. Mar. 34521 &vl"},{"a":"leiðarlýsing","b":"f","c":"leiðarlýsing, f. Veiens Belysning; hvarsem þeirra vængjum verðr kastat áveginn fram mönnum til leiðarlýsingarok farargreiða Stj. 835."},{"a":"leiðarmál","b":"n","c":"leiðarmál, n. Forklaring angaaende Tiden,naar leið skulde holdes og hvad der paadette Møde skulde gjøres, m. m. Grg.I, 11118."},{"a":"leiðarmorginn","b":"m","c":"leiðarmorginn, m. Morgen paa hvilkenAfholdelsen af leið skulde tage sin Be-gyndelse. Band. 1017."},{"a":"leiðarnest","b":"n","c":"leiðarnest, n. Reisekost, Mad som man be-høver at have med sig paa Reisen, lat. viaticum. Flat. I, 3511 fg. 2133; Homil.12631; Heilag. I, 21028 (Leif. 14710)."},{"a":"leiðarsteinn","b":"m","c":"leiðarsteinn, m. Magnet (eng. loadstone,se Alex. Neckam de rerum natura ed.Wright S. XXXV fgg. 18312 fg), = járn-dragi; þú verðr stefnu þínni at háttaeptir himintungla gang ok þar meðeptir leiðarstein Forns. Suðrl. 17319(Konr.* 295 fg)."},{"a":"leiðarstjarna","b":"f","c":"leiðarstjarna, f. Polarstjernen (eng. load-star; mht. leitestern Mhd. Wb. II, 2,621 a 9 fgg; Lexer I, 187437 fgg), = sjó-farstjarna. Mar. 34520, se under leiðar-lok; kallar hann á leiðarstjörnunaheilaga Mariam Mar. 84010, jvf Mhd. Wb.II, 2, 621 a13 fgg; du schoener leitesternV. d. Hagen d. Minnesinger II, 248 a28;út við Jordán ef maðr liggr opinn ásléttum velli ok setr kné sítt upp okhnefa á ofan, ok reisir þumalfingri afhnefanum upp, þá er leiðarstjarna þaryfir at sjá jafnhá, en eigi hærra Symb.3117."},{"a":"leiðarsund","b":"n","c":"leiðarsund, n. Sund hvorigjennem mantager Veien med sit Fartøi. Fm. VIII,13113; Fld. II, 24917 (jvf 24826)."},{"a":"leiðarvísi","b":"m","c":"leiðarvísi, m. = leiðarvísir. Stj. 285&vl 3; Pr. 7716."},{"a":"leiðarvísir","b":"m","c":"leiðarvísir, m. 1) Veiviser. Stj. 834. 28434.2853; Grett. 4613; Pr. 2363. 2) Beskrivelseover de Reiser man kan gjøre, de Veieman derunder kan følge, og de Mærk- værdigheder man der kan faa at se, lat. itinerarium Symb. 323."},{"a":"leiðarvíti","b":"n","c":"leiðarvíti. n. = leiðvíti, leiðangrsvíti; núveit ek eigi, nema vér róim leiðina okgjaldim leiðarvítit (= leiðvítit Flat.I, 8420) Fm. I, 8718."},{"a":"leiðarvöllr","b":"m","c":"leiðarvöllr, m. Græsvold, hvorpaa derholdes leið eller leiðmót, = leiðvöllr.Grg. I, 1023."},{"a":"leiði","b":"n","c":"leiði, n. 1) god eller føielig Vind til atseile med, = byrleiði; fara síðan úteptir firði, féngu gótt leiði OH. 2262(Flat. II, 36837); þegar er leiði gafFlat. II, 49816; er sá dagr kom, erhonum þótti leiði gefa Flat. II, 47711;þú hézt feðr okkrum at gefa leiðit(nl. som vi behøvede) Bp. II, 3013. 2) Stedhvor en Person er begraven. Trój. 25(6814); Fm. VII, 25113 fg; gröf eðr leiðiStj. 25010. 12; om Jesu Grav: Homil. 7215;Heilag. I, 52716. 19; völu leiði Vegt. 4."},{"a":"leiðiblindr","b":"adj","c":"leiðiblindr, adj. saa blind at man ikkekan gaa uden at lade sig lede af nogen; hann var leiðiblindr alla æfi síðanPost. 24325 (Ap. Gj. 13, 11)."},{"a":"leiðifífl","b":"n","c":"leiðifífl, n. enfoldigt Menneske som let ladersig lede og lokke. Eb. 47 (9110)."},{"a":"leiðigjarn","b":"adj","c":"leiðigjarn, adj. ubehagelig, kjedsommelig; efoss þikkir mjök erfitt, leiðint ok leiði-gjarnt at hýsa ok herbergja J. Kristum- hér - Stj. 15212; hans verk er tilþess sundr greint ok diviserat í 5 parta,at þeim, sem lesa, megi svá léttara okúleiðigjarnara vera Stj. 2468."},{"a":"leiðiligr","b":"adj","c":"leiðiligr, adj. afskyelig, hæslig. Barl. 1141;Heilag. II, 4182; Bp. I, 45222; Bev.23540. 49; = herfiligr Post. 12313 jvf &vl"},{"a":"leiðindi","b":"n","c":"leiðindi, n. 1) Lede, Afsky, Mishag, = lat. fastidium (Leif. 4819); líkams krásirgera seði ok leiðindi, ef þær ero nógarhafðar Leif. 4819; jvf Leif. 4832. 493;segjandi, at hón geri sér læti (dvs. leti)ok leiðindi ok vill svá jafnan löt okóþrifin lifa at afla sér eigi matar semaðrir menn Mar. 2202; leiðindi sálar-innar Leif. 16029; e-m er leiðindi íe-u dvs. en er misfornøiet med noget Sturl. II, 3325; leggja leiðindi á e-t dvs.finde Mishag i, være misfornøiet mednoget, Pr. 22527. 2) hvad der volderens Afsky eller Mishag, falder ham ube-hageligt; at eigi gerist yðr langt málleiðindi Heilag. II, 25510 (jvf Hb. 239under leiðinn); honum þótti leiðindi atlifa Æf. 78185; þola leiðindi Post. 73218;báru upp fyrir hann sín leiðindi okmeinlæti Heilag. II, 6259; úhrein skepnaok leiðindi Kgs. 1234."},{"a":"leiðing","b":"f","c":"leiðing, f. 1) Overtalelse, Tilskyndelse, =íleiðing, tilleiðing; at nökkurs mannsleiðing eðr lokkan Stat. 2605: sveinninnvildi hvárki með bœn né leiðing seljahúsit Æf. 705; djöfullinn hleypr ímannsins hjarta fyrir tilferð eða leið-ing lastarins (= lat. diabolus enimper alicujus vitii occasionem et pravævoluptatis aditum irrepit in cor nostrum)Heilag. II, 3521 (35130). 2) Udtale (jvfleiða I, 9); í orðaleiðing."},{"a":"leiðingamaðr","b":"m","c":"leiðingamaðr, m. Person som let lader sigovertale eller bevæge til noget, = leiði-tamr maðr, leiðingasamr maðr; hannsá, at konungr var ekki leiðingamaðr(= ekki leiðitamr OH. 478) Flat. II,5131; var biskup minni leiðingamaðrok allt ráðgjárnari, en svá sem Kolbeinnætlaði Sturl. I, 21316."},{"a":"leiðingasamr","b":"adj","c":"leiðingasamr, adj. medgjørlig, let at be-væge eller overtale, = leiðitamr; meðþví, at Kolbeinn var óleiðingasamrSturl. I, 21711."},{"a":"leiðinliga","b":"adv","c":"leiðinliga, adv. paa en afskyelig Maade; láta l. Háv. 388."},{"a":"leiðinligr","b":"adj","c":"leiðinligr, adj. afskyelig, hæslig, = leiðiligr;Jón flæmingi átti sér lagskonu sváljóta ok leiðinliga, at varla fannstferligri ásjóna en sú, er hón bar Bp.I, 8025 fg"},{"a":"leiðinn","b":"adj","c":"leiðinn, adj. ubehagelig. Stj. 15212 (seunder leiðigjarn); er þat langt ok leiðintat (segja), hversu íllfús þau (nl. laus-ungarguðin) vóru Hb 239 (jvf Heilag. II , 25510 under leiðindi); jvf. Vem. 1893."},{"a":"leiðiorð","b":"n pl","c":"leiðiorð, n. pl. Ord hvormed man leiðire-n út, Samtale som Husets Folk førermed en, som forlader det, medens de følgeham et Stykke paa Veien (se leiða út 2); slást á leiðiorð við e-n Laxd. 56 (16320)jvf 55 Slutningsordene (16314-17); Sturl.I, 5415 jvf 5413-16."},{"a":"leiðir","b":"m","c":"leiðir, m. Ledsager, Person som er i Følgemed en (e-s); ef kona gengr býa ímillum ok barn þat, er heitir kvennaleiðir, skal þat minnsta lagi hafa 3jamlengdir Borg. 2, 31."},{"a":"leiðislaust","b":"adv","c":"leiðislaust, adv. uden Ledsager (leiðir).Borg. 2, 37."},{"a":"leiðismunni","b":"m","c":"leiðismunni, m. Aabning, hvorigjennem derer Indgang til Grav (leiði 2); til bergsþess, er velt var af leiðismunnanumAR. 11, 418 a2 jvf Marc. 16, 2 fg"},{"a":"leiðitamr","b":"adj","c":"leiðitamr, adj. 1) let at lede eller styre, =leiðanligr. Post. 59131 (se under leið-anligr). 2) = leiðingasamr. OH. 478(se under leiðingamaðr); Fm. II, 11225;vilda ek, at þú værir mér leiðitamrum þat, sem mik varðar Gísl. 284."},{"a":"leiðmót","b":"m","c":"leiðmót, m. 1) = leið 8. Ljósv. 247 jvf 23 fg; ek tók við (goðorði) á leiðmóti í haustNj. 110 (16815), jvf Band. 1015 under leið; á leiðmóti í Vatnsdal var fjölmennimikit ok tjölduðu menn búdir, því atvera skyldi tveggja nátta leið Vatsd.45 (7519 fg); men ogsaa brugt om andreMøder: bað (nl. Nero) koma lýð allanok ríkismenn til þessa leiðmóts (=lat. spectaculum J. A. Fabricii Cod.Apocr. N. T. III, Hamb. 1719 S. 64825)Post. 19418; ligesom leiðmót ogsaa Post.7831 svarer til spectaculum J. A. FabriciiCod. Apocr. N. T. Hamb. 1703 S. 61915."},{"a":"leiðorð","b":"n","c":"leiðorð, n. Ubehagelighed, Fortræd, For-legenhed, = leiðindi 2, vandkvæði, vand-ræði. Æf. 48105 jvf 109. 111. "},{"a":"leiðr","b":"adj","c":"leiðr, adj. ubehagelig, utaalelig, afskyelig,forhadt (ags. láð, gsax. lêð, ght. leidGraff II, 169 fg, mht. leit Mhd. Wb. I, 979 b47; gfr. lêde V. Gay Gloss.archeol. I, 3685); ek rak þá á brott því,at mér eru allir stafkarlar leiðir, Flat.I, 7327; nú er hann (nl. Kristr) göfgaðraf englum ok vegsamaðr af mönnum,en leiðr djöflum Hom. 14010; V. - kvaðsér ok leitt vera, at Ingjaldr snakaðium hús hennar Laxd. 15 (288); fannk-a- ek síns fjár svá gjöflan, at leið sélaun, ef þegi Hm. 38 (39); skal ek ljóðaá þik með hermdarorðum þeim, at öllumsér þú at leiðari, er slíkt heyra fráþér sagt Nornag. 706 (c. 9); leitt ermér at segja þik afhendan - því atþat hefir ek aldri gert, ef ek hefi viðmanni tekit Vatsd. 21 (3429); mods. ljúfr, især i Forbindelsen ljúfr ok leiðr(jvf ags. leóf and láð, leóf ne láðo. desl. Bosw. 630 a80. 630 b15 fg 21; gsax. sô liof sô lêd Heliand 1332; mht. liep unde leit Mhd. Wb. I, 980 a27 fggjvf DWb. VI, 252 nr. 4 a): ljúfrverðr leiðr ef lengi sitr annars fletjumá Hm. 34 (35); opt sparir leiðumþaz hefir ljúfum hugat Hm. 39 (40);nú skulum vér - sýna einurð várrarfrásagnar ok segja bæði ljúft ok leittFm. VIII, 4814; segir Sveinn þá ljúftok leitt, sem farit hafði með þeim Pálijarli Flat. II, 4639 (Icel. Sag. I, 13123);sagði honum ljúft ok leitt, hvat þarvar til vanda garða á millum Krók.329; ef maðr tekr mann á hönd sér atljúfu ok at leiðu ok fœðir hann tilbrannz ok til báls Gul. 108; nú erusynir eða dœtr, þá skolu þau skyldirgjalda, ef þau hafa fé til, engi maðrannarra, nema fé taka, því at þau skolugegna jamt ljúfu sem leiðu Gul. 11515."},{"a":"leiðrétta","b":"f","c":"leiðrétta, f. 1) = leiðrétting 1; nú ræðek þat, at þú skjótir þínu máli undirSturlu, ok ætla ek þér þat vænst tilleiðréttu Sturl. I, 5526. 2) Omvendelse;bið fyrir mér til guðs, at hann ljáirmér leiðréttu tíma Heilag. II, 4181;leggjum vér eigi af dagliga yðr leiðréttubiðja fyrir augliti guðs Thom. 39124."},{"a":"leiðrétta","b":"v","c":"leiðrétta, v. (tt) bringe eller sætte noget iden Stand eller Stilling, hvori det børvære; leiðrétti þá luti þar, er honumþótti ábóta vant OH. 12832 (Flat. II,25037); þess vænti ek, at guð mun leið-rétta skaða þínn OH. 20315 (Flat. II,33113); ef biskup bannsetr mann, þáskal hann hafa 3 mánaða frest at leið-rétta mál sítt Frost. 3, 211 jvf8 ; ef guðleiðréttir ok elskar alla menn, firir hvíhatar þú þessa menn, ef þú ert guð Post.30635; hirðir várr sté upp til himins,er hann hafði leiðréttan manninn Leif.5829 (hvor leiðrétta svarer til Originalensreparare); hann var ok iðinn at þvíat sníða af mönnum ljóta (löstu), oksvá fór hann kœnliga með því, at sákom náliga engi á hans fund, at eigifengi hann á nökkura lund leiðréttanfirir sakir - kostgæfi þeirrar, er hannlagði á hverjum manni at hjalpa Bp.I, 1665; leiðrétta sik = leiðrétta málsítt JKr. 1619 (jvf leiðrétting máls sínsL. 10): leiðréttast dvs. omvende sig: hannkallar synduga menn til iðranar oklíknar, þeir er leiðréttast vilja Flat.I, 5138; jvf Barl. 17321; Kgs. 13313."},{"a":"leiðrétting","b":"f","c":"leiðrétting, f. 1) Ordning, hvormed man bringer det dertil, at det er saaledes med en Ting (e-s) som det bør være. JKr.1618 se under leiðrétta (v.); Sturla fýstisætta ok kvazk þykkja ósýn leiðréttingum hefndir eptir Þorgils Sturl. II, 2542; 2) = leiðrétta 2. Thom. 39128; furðuðu(dvs. undredes over) hans leiðréttingHeilag. II, 60113; l. Páls postula Flat.III, 4795; l. heiðinna þjóða Flat. I,51212."},{"a":"leiðsaga","b":"f","c":"leiðsaga. f. Veivisning, = leiðsögn. Stj.28625. 49018; Klm. 34420; Laxd. 21 (4817);Bp. II, 6638."},{"a":"leiðsagari","b":"m","c":"leiðsagari, m. Veiviser, = leiðsögumaðr,leiðsagnarmaðr. Klm. 5443; Æf. 8935;Haldórr leiðsagari Roaldsson Bolt. 7830."},{"a":"leiðsagi","b":"m","c":"leiðsagi, m. d. s. Stj. 28435."},{"a":"leiðsagnarmaðr","b":"m","c":"leiðsagnarmaðr, m. d. s. Fm. VIII, 5223."},{"a":"leiðsögn","b":"f","c":"leiðsögn, f. = leiðsaga. Fm. IX, 33325.XI, 3761; Bp. I, 48426; Heilag. II, 62611;Post. 48717; hafði hann haft mjök leið-sögn í hafinu Sturl. II, 2522."},{"a":"leiðsögumaðr","b":"m","c":"leiðsögumaðr, m. = leiðsagnarmaðr, leið-sagi. Fm. VIII, 524; Frs. 1056; omLods paa landvarnarskip Landsl. 3, 87;om Lodse i Kjøbstaden Björgvin Rb. 6, 3."},{"a":"leiðstafir","b":"m pl","c":"leiðstafir, m. pl. = leiðindi. Lok. 29."},{"a":"leiðtogi","b":"m","c":"leiðtogi, m. = leiðsagari, leiðsagnarmaðr(ags. ládteów Bosw.2 606 a39). Flat. I,4236; Fm. VII, 9825; Stj. 37618. 49016.57432; Post. 487; Anecd. 720 (822)."},{"a":"leiðuligr","b":"adj","c":"leiðuligr, adj. = leiðiligr. Bev. 22956."},{"a":"leiðvegis","b":"adv","c":"leiðvegis, adv. den lige Vei fremad; eðafara menn leiðvegis leiðar sínnar SKr.417."},{"a":"leiðvísi","b":"f","c":"leiðvísi, f. Kundskab om den rette Vei.Kgs. 1332."},{"a":"leiðvíti","b":"n","c":"leiðvíti, n. Straf som nogen paadrager sig ved ikke tilbørligen at opfylde sin Ledings- pligt, = leiðarvíti, leiðangrsvíti Flat.I, 8420; Homil. 11436."},{"a":"leiðvöllr","b":"m","c":"leiðvöllr, m. = leiðarvöllr. Harð. 31 (9216)."},{"a":"leif","b":"f","c":"leif, f. 1) hvad der har været ens (e-s)Eiendom, f. Ex. brynjan Finns leifSE. I, 39424 (jvf Hrædlan láf Beow.454 eller 903); nú hefi ek dregit (Svær-det) Dáins leif, er dvergarnir gerðuSE. I, 4348; saa og i föðurleif. 2) =arfr 2, brugt i Lighed med dette Ord somsidste Halvdel af sammensatte Steds- navne, f. Ex. Fyrileif Fm. VII, 17727.18424. VIII, 32513; Mork. 20730; EJb.331. 8 jvf Þyrileif Fm. VIII, 325 &vl 11og Furuleif DN. VII, 4624; Jaleifar (forJarlsleifar, Jarsleifar jvf Jarslev hæreti Kong Valdemars Jordebog udg. af O. Nielsen S. 17) liði DN. IV, 279, JarleifEJb. 5988 fg. 5094. 5092; med denne Be- tydning forekommer det tilsvarende lef oftei gamle danske Stedsnavne, f. Ex. i KongValdemars Jordebog udg. af O. NielsenS. 239. 248. 275. 11. 3211. 12. 14. 457 fg;hvormed kan sammenholdes kunæglef,kununglev S. 266. 3916. 4012. 453. 14.482. 8 fg. 497 (jvf Joh. Steenstrup Stu-dier over Kong Valdemars Jordebog S.366 fgg), og Sygridlef S. 4411, med hvilketvende Ord tydelig betegnes Samlinger afJordegods. At lev i gamle danske Navneligesom leif i norske har haft denne Be-tydning, kan nemlig neppe være under- kastet nogen berettiget Tvil (jvf E. E.Pontoppidan Grammatica Danica S.229-232; Langebek Script. rer. Dan.VII, 5611 fgg), og det saameget mindre somtilsvarende Ord forekomme paa sammeMaade og med samme Betydning i tydske Stedsnavne, se (foruden PontoppidanGr. Dan. l. c.) E. Förstemanns Namen- buch II. Ortsnamen S. 915-918, hvorder ogsaa henvises til A. F. Pott diePersonennamen &c. S. 488 fgg, Benderdie deutschen Ortsnamen S. 133, og P.Cassel über Thüringische Ortsnamen (inden wissenschaftlichen Berichten I, 2) S.86-225. 3) Enke, Kvinde med hvilkenen Mand tidligere har ført et nu afbrudtægteskabeligt Samliv (vel endogsaa omdette ikke har været lovligt Ægteskab oguden Hensyn til hvorledes Samlivet erafbrudt); i frændleif, se dette Ord; jvfags. láf: we beôdað þæt /'æ/nig cristenmann binnan 6 manna sib-fæce on hiságenan cynne æfre ne gewífie, ne onhis mæges láfe, þe swá neáh sib w/'æ/re,ne on his wífes nédmagan, þe he sylfe/'æ/r hæfde &c. Knuts kirkelige Lov 6, 4(Die Gesetze der Angelsachsen herausgeg.v. R. Schmid S. 25812); sóðlíce herodessende & hét iohannem gebindan oncwerterne for þ/'æ/re herodiadiscan hisbróðor láfe phillippus, for þám ðe henam hí, þa s/'æ/de Johannes Herode: nysþé alýfed to hæbbenne þínes bróðorwíf (Marc. 6, 17) The gospel accordingto Sant Mark in Anglos. and Northumbr. versions ed. by W. W. Skeat S. 44 a. 4) Pl. leifar dvs. Levninger, hvad derbliver tilovers (jvf lifa 1) af noget efterat det øvrige er fortæret; þrælar brendulíkami þeirra, ok gerþu ráð sín okmæltu: þessar leifar, er hér verþa eftir,monu kristnir menn taka ok kalla helgadóma Heilag. II, 22036; heldr skyldimenn bera mat fyrir Þorgils, en ræntværi, en gefa leifarnar hundum Sturl. II, 2258; ér hafiþ marga slíka -, semLazarus var, ok (nl. sem) þeirra hlutaþurfa, er yþr verþa hvern dag at leifomLeif. 4516; orminum vóru opt menntil leifa (dvs. i saadan Overflod, at den fik mere end den fortærede) Fm. VI, 16422;med Personen, der lader noget blive til- overs, tilføiet i Gen.: varga leifar Guðr.2, 11; er þeir vóru mettir, hirði Arnljótrleifar þeirra OH. 153 (Flat. II, 27334). 5) Pl. leifar dvs. hvad der er Frugten,Følgen, Virkningen af noget (e-s); íllagefast ílls ráðs leifar Nj. 12 (2021)."},{"a":"leifa","b":"v","c":"leifa, v. (fð) 1) efterlade noget efter at have fortæret, forbrugt det øvrige; fjórirhleifar (nl. brauðs) eru honum fœrðirhvern dag; ok þar við slátr at þvískapi, ok leifir hann þess ekki (dvs. og det fortærer han alt sammen) Fm. IV,2461; eigi skal nökkurr lutr af lambinuleifast, ok til morguns eptir vera, enef nökkut vætta leifist svá, at eigiverðr etit, þá - Stj. 2803 fg (2 Mos. 12, 10). 2) efterlade noget ved sin Bort- gang; leif hjörtinn ok förum undanFlov. 13444; vér höfum langt faritok leift fyrir þínar sakir allt þat, ervér áttum Flov. 13631; leifðu skipin íRaumsdal ok fóru síðan til UpplandaFm. VII, 2917; jvf Fm. VIII, 2149;reið biskupinn brott af þeim garði okleifði gamla manni alla þá fullsælu, erþar stóð saman Mar. 105327; især om at efterlade en noget som Arv, naarman ved Døden gaar bort fra dette Liv: sú er ein (nl. jörð); er arfi hefir arfaleift Gul. 2702; mikinn arf leifðu þauhonum Heilag. II, 18421; jvf leif 2. 3) oplade, afstaa, give Slip paa, =leggja niðr; ek mun þann kost upptaka at leifa konungs nafn heldr enberjast við Harald bróður mínn tilríkis Fm. XI, 2223. 4) udelade, forbigaa, ikke medtage i sin Omtale; ef menn leifanokot orð í kviðum eða í vættom þat,er máli skiptir, ok er þá sem halditsé kviðnum eða vættom Grg. I, 12311;upers. allt þat er hitzug leifir dvs. altdet som her fattes, er udeladt eller forbi- gaaet, Grg. I, 21324."},{"a":"leiga","b":"f","c":"leiga, f. 1) Betaling som skyldes, gives for Brugen af anden Mands Eiendom,mods. innstœða (dvs. Kapital eller Hoved- stol). Grág. 5371. 3 (Grg. II, 1358 fgg) jvf 758; er þat siðr várr at læsa hafnirfyrir landinn ok taka toll af ok látaönga ná at leggja skipum sínum íhöfnina, nema leigu (dvs. Havnepenge)leggi eptir Fm. XI, 32110; leiga á fé,búfé dvs. Leie som skal betales for Fæ,Bofæ, naar det er udleiet til anden Mand, Grág. 2116. 8; ef hross verðr dautt íþingförinni, þá skal hann gjalda svásem þá var virt, er hann leigði - -,enda skal þar standa leigan í (dvs.Leien være indbefattet, komme til Af- drag i) hrossverðinu Grág. 2427 (Grg.II, 6214); leggja leigu á e-t dvs. betingesig Betaling for Brugen af noget, Gul.423 (se under leiga, v. 2); selja e-t áleigu dvs. bortleie noget, Gul. 411; Grág.2137 (Grg. I, 1403). 2383; Þrándr seldiá leigu landit í Götu mörgum mönnumok tók leigu sem mesta Flat. I, 12317 fg;jvf taka leigu JKr. 1916; þér eigið(nl. jörð þá, er ek bý á) ok takit leiguraf Fm. VI, 44615; eiga fé á leigu dvs.have noget udestaaende som bortleiet tilanden Mand, Grág. 23820; jvf Grg.II, 11316; skal ok Asli hafa þessa jörðmeð leigu (dvs. i Brug mod Betaling afLeie) um 5 ár út af þessu ári DN.XI, 2716; Brekasætr var ekki (nl. ind-befattet) í leigu með skattjörðu uppi íhúsi, ok hertoginn skyldi taka fullaleigu, þótt B. væri eigi með DN. I,898; ef þeirra er hvárki til (nl. hverkenEieren eller hans Ombudsmand), greiði(nl. tíund) hinn, er leigir, ok falli svámikit niðr í leigunni fyrir þeim, er áJKr. 1918; spurði K., hvar fé þat væri,er hann bauð í leigu undir sik (dvs. ífarleigu jvf L. 14) Nj. 83 (12825 fg).Jvf. búleiga, búfjárleiga, farleiga, garð-leiga, húsleiga, skipaleiga, skógarleiga. 2) Løn, Betaling for udført Tjeneste ellerArbeide; at hann skuli þá níta at þjónaallt árit til þessarrar leigu (dvs. for denneLøn) Mar. 66323; iðrast hann (nl. járn-smiðrinn) ok hyggst vera skaddr í því,at honum var oflítil leiga skild Mar.66310; lét biskup reiða honum fyrirsmíðina mikla leigu Bp. I, 87214; skalnaust gera ok föng til fá - - svásem áðr er skilt til skips, svá smiðitil nefna ok svá leigu til taka Landsl.3, 217 jvf &vl 4 (ok fá smiði til eftirþeirri leigu, sem nú er sagt); þakkarkonungr honum störfin ok býðr honumleigu sína Fm. XI, 428 10 jvf 12; sendþú til smiða þína (se &vl) með mínummönnum at höggva -; en ek mangjalda þínum mönnum slíka leigu, semþú beiðir Stj. 56118; tóku þeir 100(nl. leigo-) riddara, er hverr skyldileysa sik leigu sínni Flov. 14032; krafðileigo fyrir dóttur sína, sem hann hafðisent Halvarði til þjónostu DN. I, 94717;taka e-t í leigu sína DN. XII, 90 seunder leiguprestr; ogsaa om det, hvorveden undgjælder for hvad han har gjort ilde: nú hefir hón fengit mikla leigu fyrirsín afbrigði Ridd. 3524. 3) Jordeiendomaf den Størrelse, at deraf svares en aarligAfgift, hvis Beløb betegnes ved en tilføietGenitiv, = ból; þveitis leiga Kalfsk.11 a13; spanns leiga jarðar DN. II,705-14; 10, 3 mata leiga Mk. 13818. 14329(DN. XII, 114. 198.)"},{"a":"leiga","b":"v","c":"leiga, v. (gð) 1) tage, have noget til Leie, til Brug eller i sin Tjeneste mod derfor af-talt eller skyldig Betaling, Godtgjørelse (leiga f. 1), = leigja; leiga e-t til afladvs. for deraf at skaffe sig Udbytte, Ind- tægt, JKr. 1910 jvf 18; nú leigir maðrgull eða silfr at manni, eða hvatke féer maðr leigir, þá - Gul. 42; ef maðrlætr af búfé þat, er hann hefir leigtat öðrum manni Grág. 23814; nú leigirmaðr jörð at þeim, er á, at leigumálaréttum, þá skal hann þá jörð hafatolfmánað heimila at búa á ok innahonum leigu svá sem þeir váro á sáttirGul. 721; leiga land Nj. 143 (23614. 23);leiga hús í garði Byl. 6, 141 jvf 152;leiga garð Fm. V, 3221; ef maðr leigirbúfé at manni at leigomála réttumGrág. 23621 (Grg. II, 1525); nú villhann eigi kú leiga lengr Gul. 417;Landsl. 8, 1411; leiga far í skipi Byl. 9, 121. 3; leiga þræl manns Gul. 691;ef tveir leiga einn Frost. 10, 10 &vl 6;senda þeir þá til Sýrlands ok leiga sértil liðs þarlenzkan her Stj. 51212; med Prisen tilføiet i Dativ: leigði land 10hundruðum Bp. I, 4187; maðr skaleigi selja fé sítt dýrra á leigu, en 10aurar sé leigðir eyri til jafnlengdar(dvs. end at derfor betales i aarlig Renteen Øre af 10 Ører dvs. 10 Procent)Grág. 2138; selja fé sítt at leiga (=selja fé sítt á leigu) Grág. 21313. 21819.2379 jvf 2428. 10. 2) betale noget forBrugen af en Ting; ef hann (dvs. denleiede Træl) leypr í braut frá þeim,er hefir (dvs. som har ham til Leie), þá skal hann gera boð þeim, er á, ellarskal hann leiga, þó at hann hafi ekkiGul. 6915; leigu þá, er á gengr, skalmaðr eigi leiga, nema þar sem (dvs. idet Tilfælde at) leiga var á lögð, okverða þeir á þat sáttir Gul. 423."},{"a":"leigja","b":"v","c":"leigja, v. (gð) = leiga. Frost. 10, 105;Stj. 512 &vl 9."},{"a":"leiglendingaþáttr","b":"m","c":"leiglendingaþáttr, m. Afsnit (af Loven),hvori der er Tale om Jordleie, om Lei-lendingers Rettigheder og Pligter. Grg.II, 13510."},{"a":"leiglendingr","b":"m","c":"leiglendingr, m. Person som har Jord tilLeie mod aarlig Afgift, = leiguliði,landbúi, landseti. Landsl. 7, 1 fg;Grág. 1822. 192 (Grg. I, 171 fg 8); skylduallir bœndr vera hans leiglendingar Eg.4 (629 fg) jvf OH. 419 fg; svá skal prestrbúa á jörðu ok af fara sem aðrir leig-lendingar Stat. 26420."},{"a":"leigselja","b":"v","c":"leigselja, v. (ld) udleie, = selja á leigu.Heilag. II, 5817."},{"a":"leiguból","b":"n","c":"leiguból, n. Jord som nogen har i Leiemod aarlig Afgift til Eieren, = leiguland.Grág. 4156; Grg. II, 7729. 783; Landsl.7, 10; Anecd.* 232."},{"a":"leiguburðr","b":"m","c":"leiguburðr, m. hvad der betales i Leie afJord, = landskyldarburðr; skulu kórs-brœðr í Niðarósi ganga inn í Gyrfi tilsvá mykils lutar ok leiguburðar, semófrjálst verðr í Leini eðr prófast minnijörð, en fyrr segir DN. II, 8911; jvf4312. 7014."},{"a":"leigudrengr","b":"m","c":"leigudrengr, m. Leiesvend. Thom. 4319."},{"a":"leigufall","b":"n","c":"leigufall, n. Afdrag i, Formindskelse afden betingede Leie (jvf JKr. 198 under leiga f. 1); ef hann vill lengr láta hann(nl. den leiede Træl som er bleven syg)þar liggja (istedetfor at fœra hinum, erá) þá skal leigufall í vera slíkt sem tiltelst Gul. 6912; jvf Landsl. 7, 37. 8,2213 fg; NL. IV, 3432; Grág. 2427 (un-der leiga f. 1)."},{"a":"leigufé","b":"n","c":"leigufé, n. 1) hvad der betales i Leie ellerLøn. DN. I, 94720 jvf 17. 2) bortleiet búfé. Grág. 2102. 24011 (Grg. II, 15424)."},{"a":"leigufœrr","b":"adj","c":"leigufœrr, adj. god nok til at gaa i Leie,udleies; leigufœrt hús Mk. 6719. 8118.1166 (DN. XII, 1407 fg. 9113 fg. 41 a17)."},{"a":"leigugenta","b":"f","c":"leigugenta, f. Tjenestepige (jvf leigukona,leigumaðr). DN. II, 7458 jvf DN. I,947 under leiga (f.) l."},{"a":"leigujörð","b":"f","c":"leigujörð, f. Jord, Jordeiendom som bort-leies, er bortleiet (jvf leiguland, leigu-ból). Gul. 794."},{"a":"leigukona","b":"f","c":"leigukona, f. Tjenestekvinde (jvf leigu-genta, leigumaðr). DN. V, 4317; jvfDN. I, 94717 under leiga (f.) 2."},{"a":"leigukýr","b":"f","c":"leigukýr, f. Leieko, bortleiet Ko. Gul. 41;JKr. 1914."},{"a":"leiguland","b":"n","c":"leiguland, n. = leigujörð. Landsl. 7, 275;Nj. 79 (1184)."},{"a":"leigulauss","b":"adj","c":"leigulauss, adj. rentefri, saadan at Besid-delsen eller Brugen ikke medfører ellerpaadrager nogen Godtgjørelse derfor tilEieren; skal hann gjalda erfingjum - -fé þat allt leigulaust, er hann tók Grág.7624; á hann kost at hafa allt féit heimok hafa leigulaust þau misseri Grág.2186; ef þau (nl. bóandi ok kona hans)leggja fé sítt saman, þá á þat þeirra,er gjöldin hafa ei á hendr komit eðaborizt, at hafa jafnmarga aura at afnámileigolausa Grág. 1756 (Grág. II, 1468)."},{"a":"leigulaust","b":"adv","c":"leigulaust, adv. uden derfor at betale nogenLeie; fim kýr ok eitt hross á kirkjan okhefir prestr leigulaust. Kalfsk. 68 b15."},{"a":"leiguliði","b":"m","c":"leiguliði, m. = leiglendingr. Gul. 7211;Landsl. 7, 72. 159; NL. IV, 34127."},{"a":"leigumaðr","b":"m","c":"leigumaðr, m. 1) Person som er gaaen i anden Mands Tjeneste, som derfor skalbetale ham Løn (leiga 2), = verkmaðr,vinnumaðr. Landsl. 8, 222. 6 (jvf &vl og Overskriften); veit ek, at þér Danirerut hér komnir við land, ok er mér svásagt, at þeir sé allir leigomenn þínir,en þú eigir alla áhöfn á skipinn Flat.II, 757; margir leigumenn (= Vulg.mercenarii Luk. 15, 17) hafa gnógt íhúsi föður míns Heilag. I, 2048 &vl (jvf. Barl. 4628. 471); nú er maðr sjúkreða sárr, þá skal leigumaðr hans beravápn hans til þings Landsl. 3, 1217;eigi skulu ok leigumenn þvingaðir veratil héðan af vápn at eiga fyrr, en þeireigu til þriggja marka DN. VI, 23822; om leiguriddari: Flov. 14358 jvf 1446 fgg 24. 2) Person som har Jord til Leie, =leiguliði, leiglendingr; dómr skal dœmahinum landit, er brigði, at gjalddögumenom næstom, en sá skal búa semleigumaðr, er á býr, til fardaga Grág.I, 7819 jvf Grg. 4169, hvor Texten synesforvansket; svá skal hann skóg höggasem leigumaðr Hák. 823; vóru allirbœndr ok landbúar hans leigumennFlat. I, 4123 (jvf vóru allir búendrhans leigumenn ok landbúar OH. 419);er Ketill þat frétti, at Haraldr konungrhafði honum slíkan kost ætlat at hafafrændr sína úbœtta, en gerr þó atleigumanni sjalfr sídan Laxd. 2 (126)."},{"a":"leigumál","b":"n","c":"leigumál, n. Leiekontrakt, Leievilkaar; efmaðr leigir land at leigumáli rétto okat lögmáli Grág. 46719 (Grg. II, 13511)."},{"a":"leigumáli","b":"m","c":"leigumáli, m. 1) = leigumál; nú skal hannkú hafa at leigumála réttom til gang-daga at öðru vári Gul. 412; nú ef annarrþeirra deyr, þá er leigumáli þeirrarofinn Gul. 795. 2) Løn som tilkommeren Arbeider; þó at svá sé firir sét, ateigi verði þínn aldr svá langr, þá hœfirþér þó vidr at sjá ok varast sem guðbýðr, at þú takir slíkan leigumála okerfiðis ambun, sem sá tekr, er langanaldr hefir Barl. 20512. 3) Jord somnogen har til Leie og Brug. Frost. 13, 4 jvf NL. I, 23917; Landsl. 7, 74.275; DN. IV, 90 (892)."},{"a":"leigumannliga","b":"adv","c":"leigumannliga, adv. som en Leiesvend; erkibiskup lætr hrynja snarpt erindiá berar brýnn H. biskupi, hversu laustok leigumannliga hann stóð þegar ífyrstu raun Thom. 33418."},{"a":"leiguprestr","b":"m","c":"leiguprestr, m. Vicarius, som i Sogne-præstens Sted udførte dennes Forret-ninger (jvf Stat. 24237 fgg); leiguprestrat krosskirkju (i Bergen) DN. IX, 1178;reiknaði ok ánefndi svá margar jarðir,sem gefnar váro kirkjunni á Ullinsvangitil þess, at leiguprestr skildi veraæfinliga at fyrrsagðri kirkju - - -;skal leiguprestr sá, er til er skipaðr,taka 20 (nl. mánaðamata ) í leigu sína, ensá, er á kirkjuna, skal hafa fjoritighifirir borðhald hans DN. XII, 907. 33 fg;Guðþormr leiguprestr hans (nl. Guðleiksprests á Vangi á Voss L. 3) DN. I, 2108;Jón Bótolfsson leiguprestr á VangiDN. I, 1782: Jón leiguprestr (á Vangiá Voss) DN. I, 25413; Knútr Oddssonleiguprestr í Vangi (Voss) DN. V, 1582;Kolbeinn leiguprestr á Vangi á VorsDN. III, 1571 fg (jvf leiguprestaloptit áfyrrnefndri Vors DN. III, 1577); Þor-steinn prestr, vicarius á Vangi DN. X,361; Martein nævnes som leiguprestr íSelju til samme Tid som Bergr Kolbeins-son, der var rector ecclesiæ de Sela, paa-drog sig Irettesættelse og Advarsel af Bi-skoppen, fordi han undlod at gera re-sidenciam personalem in ecclesia DN.III, 130 jvf 128; Sigurðr leiguprestr íÆygi DN. II, 468 (36613 jvf 10); Björnleiguprestr í Ál (Hallingdal) DN. II, 9921(jvf Vilhjalmr prestr í Ál L. 2); geferek (nl. Ogmundus Olavi canonicusNidarosiensis i Testamente) síra Þorgylsileigopresti mínom norðr (nl. i Vester-aalen? se S. 36536-3662. 36613 fg jvfG. Schønings Beskrivelse over Krist-kirken i Trondhjem S. 3323) - DN. II,468 (36534); Jon leigoprestr á Veklen(dvs. Veiklen) DN. III, 8342; HalvarðrÞorðarson kórsbróðir í Osló ok prestrá Haugi á Eikjom, Oghmunder Olafssonleigoprestr á Haugi DN. V, 5172;Beni hafði verit leiguprestr hans (nl.Haralds á Rakkastöðum) Fm. IX, 2728jvf &vl 1; sira Þorleifr á Tuneimi,sira Toki á Anylædali, sira Ketill leigo-prestr á Tuneimi (Viken) DN. IV, 21010;Arvid Laurisson legoprestr y OdhenssöDN. XII, 2042; jvf Redher Gudleiksonvicarius á Tunom DN. III, 8612; Ivarvicarius á Njærderofi DN. IV, 29721."},{"a":"leiguriddari","b":"m","c":"leiguriddari, m. saadan riddari som er iens (e-s) Tjeneste; ek em leiguriddarikonungs Str. 9032; El. 1074; jvf Flov.134 under leigumaðr 1."},{"a":"leigustaðr","b":"m","c":"leigustaðr, m. Sted hvor en har nogetudestaaende, hvoraf han oppebærer Leieeller Renter (jvf skuldarstaðr); hannhafði eigi minna fé á leigustöðum enhundrað kúgilda Sturl. I, 7634; haf þúfé svá mikit, sem þú þarft, er ek á áleigustöðum dvs. benyt du saa meget som du behøver af hvad jeg har udestaaende, tilgode hos Folk, Nj. 21 (318); á núkirkjan við sik 9 kýr á leigustöðumok um fram at heimta eina kú (dvs. har 9 Kør udleiede og desuden en Ko tilgode)af herra Sigurði á Hváli Kalfsk. 41 a20;Kolbeinn Glúmsson lýsti leigustöðumhjá Eiríki á Hjalla 7 kýr, at Eysteinsá Ramstöðum 2 kýr, at Bergs á Hválikú, at Arna fjúki 2 kýr DN. III, 1487."},{"a":"leika","b":"f","c":"leika, f. 1) Pige, = mær (jvf Folkespr.leika Aasen 436 b37; gsv. min kæra lekaIwan Lejonridd. 3773 S. 121; Flor. &Blanc. 1355 = gn. vina Flor. 5013;gd. liege DgF. III, 46 (V. 13) jvf52 b19 fgg. 910 a32 fgg); vér vetr níu vórumleikur öflgar alnar fyr jörð neðan, stóðumeyjar at meginverkum Grott. 11;hverjar eru þær leikur, er líða löndyfir at forvitni föður, hvítan skjöld þærá vetrum bera en svartan um sumar?- þat eru rjúpur Herv. 25050 (jvf2511. 14. 2528). 33932 (jvf 3386. 3409. 18);hann er fríðari félagum, en þú leikumljósari, fagrt við fögru líkar Pamfil.13919. 2) = leika (n.) eigi er úlikt atþessi maðr sé eigi mín leika Grett.1077. - Jvf. Ludv. F. A. Wimmer i AnO. 1875 S. 197-199."},{"a":"leika","b":"n","c":"leika, n. Legetøi, som man kan spøge med,gjøre med som man vil; sól heitir meðmönnum, - kalla Dvergar Dvalins leikaAlv. 16 jvf SE. I, 47221. 59316; Knútrkonungr sendi menn til Anundar - -heitr hanum vinátto ok fégjafum; berrnú sendimaðrinn fram gersimarnar, þatváru kertistikur görvar af gulli; kon-ungrinn leit til ok mælti: fögr leiku eroþetta OHm. 659 jvf S. 9419; þeir þorðuöngan hlut með sér at hafa útan þá 2trémenn, er Frey höfðu fyrr fengnir verittil leikna (dvs. at han kunde leika sér atþeim L. 29) Flat. I, 40335; þá er annarr(nl. Steinolfr) var 4 vetra en annarr (nl.Arngrímr) 6 vetra, léku þeir sér um dagok bað S. Arngrím ljá sér messingar-hest; A. svaraði: ek mun gefa þér, þvíat þat er nú heldr þítt leika en míttfyrir aldrs sökum Vígagl. 128; kurraðiþat hverr í sínum hýbýlum, at vetr-gestr Brynjolfs mundi eigi vera hversmanns leika Sturl. II, 10832. - Jvf.Ludv. F. A. Wimmer i AnO. 1875 S. 197-199."},{"a":"leika","b":"v","c":"leika, v. (lék, leikinn) 1) angribe, over-falde, tage fat paa noget; maðr sá, erSnorri hét, var leikinn af flagði einu, oksótti hann trollkona ein svá mjök, at -Bp. I, 46416; emk-a ek lítt leikinn,tel ek ván önga Am. 88 (90); efhann s/,e/r um lék Hjörv. 38; þau á vágivindr of lék Guðr. I, 7; særlig omIlden: eldr tók at leika húsin Þorskf.7429; eldrinn leikr kapelluna Mar. 10459;eldrinn tók at leika vatnkeröldin okviðinn Jómsv.* 2925 (Fm. XI, 353); jvfNr. 5. 2) behandle noget paa en saadanMaade, som angives ved et tilføiet Ad-verbium; tóku þeir hann höndum okbeysta ok leika alls konar ílla Flat.II, 38417; jvf Sturl. II, 11421; svá höfðuþeir - grimmliga leikit alla þá halfu,at - Fm. VIII, 239; varðmenn segjajarlinum hversu harðliga þeir vóruleiknir Sturl. II, 1158; sárt ert þú leik-inn Nj. 16 (273) jvf 78 (11419); Sveinnherjar nú í Danmörk - -, landsmennflýja nú undan ílla leiknir ok segjakonungi Jómsv. 622. 3) gjøre, udrette (noget); vili þér gefa mér fiskinn, efek fæ upp dregit? þeir kváðu hannverðan at hafa, ef hann lék þat Finb.818; þessa þrjá luti lék hann senn,sem nú vóru taldir Eb. 15 (8615); máttiengi maðr skilja, hversu at hann lékþetta Flat. I, 46410 jvf 12; höfðu við áskriptum þat, er skatar léku Guðr. 2,15; kunna ek á ísleggjum svá, at einganvissa ek þann, er þetta léki til mótsvið mik Fm. VII, 1202; ef aðrir leitaá oss, þá kann vera, at vér leikim þánökkut í mót Laxd. 83 (23232); ekhygg, at þú ok engi annarr fái þatleikit Flat. I, 1521; þú fékt ekki leikitþat, er mjúkleikr var í Fm. VII, 11922;jafnan sitr F. um skíðgarðinn ok vildisjá Mjöll konungsdóttur ok gat þataldri leikit Fld. III, 63421 jvf 64126;B. leit opt hýrliga til hennar ok stéfœti sínum á rist henni, ok þettabragð lék hún honum Fld. III, 20911;skaltu eiga kost at fá leikit við hanaslíkt sem þú vilt (= framit þínn viljameð henni) Klm. 477; ek á þær dœtr 2,sem öngan tíma kendu nökkurs karl-manns, þær mun ek út leiða, ef þérvilit, misgerit heldr ok leikit meðrþeim, hvat er yðr líkar Stj. 12117 (1Mos. 19, 8) jvf Fld. III, 65419; þatmátti öngum kosti leikast dvs. det lodsig paa ingen Maade gjøre, Heilag. II,54816; hinn er annarr kostr - -, atleggja á allan hug, at þér komizt útanmeð lausafé yðvart, en þá leikist umlönd sem auðit er (dvs. og da faar detgaa med Jordeiendommene som det kan)Eb. 21 (3428). 4) lege, foretage sig noget,hvorved man paa en behagelig, under-holdende Maade fordriver Tiden, øversig i eller udøver nogen Idræt eller Fær-dighed; hví leiki þér nú eigi? þeirkvóðust öngan hafa knöttinn (jvf knatt-leikr) Sturl. I, 35211; léku þá svá títt,at eitt (nl. handsax) var jafnan á loptifyrir hvár m, en þeir höfðu æ meðal-kaflann, ok þóttist engi maðr greinmega á gera, hvárr þeirra mjúkligarrlék Flat. I, 46336. 38; nökkurir menn hansriðu fyrir á Espihól, skyldu þar leikaum daginn - -; leika skyldi á Möðru-völlum um daginn Sturl. II, 17319. 21;léku menn uppi á landi, Haraldr varí leikinum Hkr. 69510; við skulum núleika fyrst Hkr. 6953; báðu menn þá,at J. skyldi leika af öllu afli ok sýnaþat, at hann var sterkr Ljósv. 959 jvf 62;med leikr eller et Ord, der angiverLegens, Gjerningens Beskaffenhed, til-føiet som Objektsakkusativ: alin við uppvárum í einu húsi, lékum leik marganAm. 68 (72); bað Þorstein leika nökkurnsmáleik Fm. III, 19230; Sigmundr - lékfyrir honum merga fimleika, ok hendijarlsson mikit gaman at honum Flat.I, 13634 fg; þá lék konungr fingrbrjótmikinn, þá skækti jarl af honum riddara,konungr bar aptr tafl hans ok sagði,at hann skyldi annat leika OH. 16720. 22(Flat. II, 28326. 28); med Redskabet, som den legende bruger, Gjenstanden, hvormedhan leger, tilføiet a) i Dativ: fingrumat leika Ríg. 24 (27); leika geirumFafn. 15; létt hón sér gérði, lék hóntveim skjöldum Am. 70 (74); jvf leikastvið barnleikum Fm. VI, 3436; b) ved Præp. at: Bragi skáld - sat í öndugiok hafði reyrsprota einn í hendi sér okleikr at, ok þuldi í feld sínn Sturl.I, 27; sá hvar Katla sat ok lék athafri sínum Eb. 20 (3229); lék þá atþrimr handsöxum Flat. I, 4644; þeirléku at skáktafli OH. 16725 (Flat. II,28326); c) ved Præp. við: sá hann einnsmásveinn leikanda við sínar hendr sembörn eru vön Mar. 8096; jvf leika viðfingr sér, við fingr sína, se under fingr 1;leika sér dvs. lege, more sig, fornøie sig: hann lék sér þá enn á golfi með öðrumbörnum Vatsd. 42 (689); þá er annarrvar 4 vetra ok annarr sex vetra, lékuþeir sér um dag, ok bað SteinolfrArngrím ljá sér messingarhest Vígagl. 125; man finnast í túninu á Odda hóllnökkurr, er ek lék mér jafnan viðrBp. I, 22812; Leifr sat í hásæti ok léksér at gulli Sturl. I, 210 jvf 12. 14; gerðuSvíar trémenn 2 ok settu þá í haug hjáhonum (nl. Frey), því at þeir hugðuat honum mundi gaman þykkja at leikasér at þeim Flat. I, 40329; þess vilnumstek, at færri gangi höfuðlausir á dóms-degi fyrir mik en fyrir þik, er þú leikrþér nú at glœpum þínum Sturl. I, 6824. 5) spøge, spotte, drive sit Spil med en,spille en et Puds, lat. ludere, ludificare;leikandi mon ek svara þér Pamfil. 13516;lék hann mik nú ok gabbaði Fm. VI,11218; svá leikr Jugurtha hann (= lat. itabelli modo, modo pacis mora consulemludificare Sallust. Jug. c. 36) Pr. 2592;ver þú við öl varastr ok við annarskonu ok við þat hit þriðja, at þjófarné leiki Hm. 132 (131); verða þeirherfengnir af djöflinum, ok leikr hannþá allt þar til, er þeir fara af heiminumPost. 4068; leikinn af djöfli Post. 19218;sýndist mönnum þann veg, sem hannmundi leikinn, því at hann fór hjá sérok talaði við sjalfan sik Eb. 53 (9816);lék hón þáleiðis feðr sínn áhyggjufullanaf sér (Vulg. sic delusa sollicitudoquærentis est) Stj. 18125 (1 Mos. 31, 35). 6) spille paa et musikalsk Instrument,hvis Navn tilføies i Akk. (jfr. Nr. 2);þeyttu þeir á sína fagnaðarlúðra okléku alls konar söngfœri með glaumok gleði Stj. 63123 (2 Kong. 11, 14); hannvandist við strengleika ok lék mannabezt hörpu Stj. 45825; jvf Nornag. 491(Flat. I, 34632). 7) bevæge sig, være i Bevægelse, røre sig; Eyjolfr kom tilhans (nl. Árons) ok spurði: hvárt lifirþú mágr? hann lézt lifa ok leika eigi;E. tók hann í faðm sér ok bar tilsjófar Sturl. I, 2562; harma þeir ekkiheldr en vér þá (er) vér sjáum fiskaleika í hyl Elucid. 16512; lék þar grindá járnum ok var ekki auðveldligt innat komast, ef læst væri hliðit Flat.II, 2933; skjalfa þótti húsit sem á alsoddi (&vl á þræði) léki Fld. I, 8724jvf &vl og 42424; Leifr leikr á lófumSturl. I, 128; ek sé túnriður leika lopti áHm. 156 (155); mærr um lék á marsbaki Hamd. 12 (14); leika lausum halaLok. 50 (49) se under hali; leika laussdvs. bevæge sig uhindret, frit: lét hannleika laust knéit í brókinni Fm. VII,17014; bóndi gáði varla at róa, lékuárar lausar í höndum honum Fm. VI,44624; þat dupt, sem gröfina fyllir,hrœrist upp ok niðr í einum stað svásem andardráttr manns leiki lauss undirPost. 6648; Hákon jarl skal leika laussok styðja allar fylkingar Jómsv. 7221;láti þér hann nú eigi lausan við leikalengi, ok drepi þér hann sem fyrstFlat. I, 2017; úrsvalar unnir léku Hund. 2, 11 (13); þótti honum þat helzt fróíat hafa höndina niðr í lœknum ok látastrauminn leika um sárit Fld. III, 38815;þeir steyptu golli leikanda (dvs. flydendeGuld) nýteknu or afli í munn honumHomil. 15123; særligen om Ilden som spiller, flammer, slaar om sig (jvf Nr. 1): varð eldr lauss (í Björgvin) -,lék eldrinn, skjótt (dvs. greb hurtig omsig) - kom þó hirðin ok bœjarmennok ætluðu þar at verja eldinum, enþar var þá svá mjök leikit, at þarmátti ekki við festast Flat. III, 1756. 9(Fm. X, 294); þeir vöknuðu eigi fyrr,en loginn lék um þá Flat. I, 29027;bað -, at þeir skyldu heldr gefa uppborgina, ok skyldu menn ná út at gangaheldr, en þar léki eldr yfir Fm. VIII,34114; leikr hár hiti við himin sjalfanVsp. 56 (NFkv. 10 b9. 18 a13); i fig. Be- tydning leika e-m í mun, í skapi: lékmér meirr í mun (dvs. jeg havde mere Lyst til) meiðmar þiggja Sig. 3, 39 (38);þat leikr mér í skapi at kaupa Íslands-far Frs. 852; at hann - geri þik sínnmann, sem mik grunar, at þér leiki ískapi Sturl. II, 1104; men ogsaa Stedet, Rummet hvor en Bevægelse finder Sted,siges at leika; allt hans herbergi leikrí gleði með fögrum strengleikum okorgana söng Mar. 15816; þau komafram at einum pytt eðr ketli (nl. iHelvede), er allr lék útan ok innan semein sía með grimmasta gnist úbæriligsbruna Bp. II, 917; hertil synes høre eigi fór hann leikandi Heilag. I, 716(hvor fór leikandi svarer til lat. sonitusqvæsivit aut plausus Vitæ Patrum I(Migne Patrologia LXXIII) col. 140 D). 8) danse (jvf got. laikan, = gr. Luc. 1, 41. 44. 6, 23); lét leika fyrirhonum gólegar meyjar ok prúðar (=lat. ancillæ quoque coram illo saltarejubebantur Surius Juni S. 207 § 3)Heilag. II, 32914; lék mærin vel fyrirkonungi ok boðsmönnum, þá mæltiHerodes við meyna: kjós þaz (dvs. þat es)þú vill at leiks launum Homil. 1327 (Marc.6, 22); jvf Post. 8481; þat sama folk satsér fyrst at eta ok drekka, en síðan erþat var gört, þá stóðu þeir upp at leika(= Vulg. ludere 2 Mos. 326, 6 = 1 Cor.10, 7; jvf choros 2 Mos. 32, 19 og2 Sam. 6, 5; 1 Krøn. 13, 8, hvor Vulg.har ludere i samme Betydning) Stj. 1569;hón skenkti jarli en meyjarnar lékufyrir þeim Flat. II, 47833. - Med Præp.á: 1) leika á e-n dvs. angribe en: hannfór vel með afli sínu ok lék á engan,en var eigi aflvana, ef leitat var á hannFld. III, 52916. 2) leika á e-n dvs. over-vinde en, faa Overmagt over ham: efsvá er sem þú segir, þá hafit þér mjökleikit á várn vísdóm, ok þikki mérþat mjök ólíkligt Mag. 3514; leikst áe-n dvs. det gaar saaledes ud over en, athan ligger under, bliver den tabende:hefir heldr leikizt á Tristram, ok unirhann við þat storílla Trist. 8 (4024);svá er þat -, at mjök hefir leikizt áminn hluta, en þó mundi mér enn velduga, ef - Gunl. 12 (1694); mikinn hlátrgerðu menn at ferð þeirra Þorbjarnarok kerlingar, ok þótti nú opt á (nl.þau) leikast í viðskiptum þeirra GrettisGrett. 1176. 3) leika á e-u dvs. have noget til sit Objekt, til den Gjenstand som be- røres af ens Virksomhed: síðan er eksá yðr hit fyrsta sínn, þá hefir hugrmínn leikit á yðarri ferð dag ok nóttBær. 10919; jvf Vem. 113; Fm. VII,10319 (se S. 84 b15 fgg); ætla ek atkonungi mun leika öfund á auð mínumok ágirnast fé mítt Fm. VI, 3426; aldriheyrðum vér tvímæli á leika, at þettaværi eigi réttfengit erfðagóz áðrnefndrarRögnu DN. I, 8949. 4) leika á e-u dvs.være undergivet noget, som har Ind-flydelse paa Beskaffenheden af Tingeneller hvorledes det gaar med den: varþá vinátta þeirra kær, þótt þat léknökkut á ymsu (dvs. om det end var afog til dermed, om end Forholdet varsine Forandringer underkastet, = en þóeldi þar jafnan ymsu á Flat. III, 42213)Mork. 984 (Fm. VI, 36913); enn lék áhinu sama (dvs. det var fremdeles somfør), at honum fórst eigi vel með féFlat. II, 7324; þetta mun á tvennuleika (dvs. dermed maa det forholde sigpaa en af to Maader), at þú munirþenna svein hafa þér getit viðr þræleða þorpara, ella hefir þú lagizt undirHirting jarl Mag.* 332; nú leikr á tveimtungum (dvs. tales der paa to forskjelligeMaader derom), hvárt maðr er arfgengreða eigi Landsl. 5, 191. 5) leika á dvs.være forhaanden, = vera á: peirrarkonu fékk Gríss Sæmingsson, en þólék et sama orð á með þeim Halfreði,sem segir í sögu hans Vatsd. 45 (7514);sá orðrómr lék á, at - Eb. 22 (359);um ymt þann, er á lék, at Haraldrmyndi vilja - Fm. VI, 19421; veðr varkalt ok lék á norðan Grett. 11319. -at: 1) leika at e-u dvs. lege med noget, se under leika 4. 2) = leika á 2 (?): eigier svó at skilja, at vér höfum leikitat yðru viti Mag.* 3516. - með: leikameð e-t = leika e-t (se leika 2); sváleika þeir með allar borgir Gyð. 208.- um: leika um e-t dvs. være ifærd mednoget, have med noget at gjøre: þú skaltok vita, hvat vér höfum um at leika íváru landi Alex. 13231; byrjar þér heldrat miðla mönnum þat -, er -, entaka frá þeim þat lítla, er þeir hafaáðr um at leika Alex. 13411; er nú umslíkt at leika dvs. saaledes forholder detsig nu, Fm. VIII, 9316; ef svá ílla er,at um þat sé at leika, at - Fm. VIII,1025; segir síðan föður sínum, um hvatat leika var Laxd. 46 (13631) jvf Flat.I, 32522. - upp: leika e-n upp dvs.være ens Mester, overgaa ham: kaup-menn undruðu þenna unga mann oklofuðu kunnustu hans, list ok fegrð okatgjörð, vizku ok meðferð, er hann upplék þá alla Trist.* 20616. - út: leikae-n út dvs. behandle en saaledes, at hanlider ilde derved: svívirðliga eru vér útleiknir á marga vega, höfum látit fjóraguði vára o. s. v. Klm. 19319; konungrsér nú Áka, hversu hann er út leikinnFld. III, 58812 jvf 58720; sá hversusárliga hann er út leikinn, at iðrin láguúti Fld. III, 6448. - við: 1) leika viðe-n dvs. indlade sig i et underholdendeeller rivaliserende Mellemværende, Sam-kvem med nogen: er þær (nl. meyjar)kómu til hans, tók hann at leika viðþær til þess, at hann mundi lítit til(dvs. næsten glemte) Marmoriu ok þess,er hón hafði ráðit honum Partalop. 172;þar var inni hani skamt frá postola-num, en þá tók hann til hendi sínniok lék við fuglinn Post. 45912 jvf 14;med tilføiet Dativ, som angiver Legens,Mellemværendets Beskaffenhed: höfðuþeir leikizt við barnleikum (= áttuþeir leika saman Mork. 675) allir þrírFm. VI, 3436; leiku (dvs. léku) þeir þávið þau 7 hundruð heiðingja svá hörðumleik, at engi af þeim komst í brottnema sárr ok svívirðr El. 437. 2) leikae-n veg við e-n dvs. behandle nogen paaen vis Maade: svá at eins leikr þú við(= svá at eins er gert við Flat. I,39624) flesta vára vini, at - Fm. II,1818. 3) leikast við dvs. have en saadanStrid med hinanden, hvori den ene søgerat overvinde den anden, blive ham over-legen: þeir lékust við Brandr, báðumenn Þorbjörn, at hann skyldi leikaaf öllu afli ok sýna þat, at hann varsterkr Ljósv. 938 fg jvf 62; lögðust þeirfrá landi ok lékust við lengi Flat. I,4623; vér Danir munum enn verða viðat leikast Fm. XI, 24917; skilr bróðirinn,at hann mun flettast fyrir honum, efþeir leikast lengr við Æf. 2285. 4) leikavið dvs. vedvare: Bp. I, 37618; hann tókfótarmein -, ok lék meinit við fimtánvetr Post. 77222 fg; meinit hafði lengivið leikit Bp. I, 1903."},{"a":"leikandi","b":"f","c":"leikandi, f. bevægelig Skive, hvorover etHeisetaug løber (jvf Aasen 436 b61); þeirtóku togit ok lögðu tveggja vegna aptrmeð halsinum ok svó í gegnum eittþvertré, er stóð í turninum ok heimtasvó upp höfuð dýrsins, þvi at leikandivar í borunni Ingv. 10 (164 a4)."},{"a":"leikangr","b":"m","c":"leikangr, m. = leikvangr; i Stedsnavne. DN. III, 5795. VI, 34639. 35622. 24. VII,80 (11522). IX, 8018. X, 25510. Jvf. leið-angr II."},{"a":"leikaraskapr","b":"m","c":"leikaraskapr, m. Fjas, letfærdigt, forfænge-ligt Væsen som er eiendommeligt for leikarar (se leikari); hvárki vildi hannláta tripla eða tvisyngja, kallandi þatleikaraskap, heldr syngja sléttan söngBp. I, 84714; sýna lausung eða leikara-skap í klæðabúnað HE. I, 1132 jvf1386."},{"a":"leikarasöngr","b":"m","c":"leikarasöngr, m. saadan Sang som leikararpleie synge; víða um England varð hannkunnigr af leikarasöngum, er af honumvóru gerfir Mar. 78927."},{"a":"leikari","b":"m","c":"leikari, m. Spillemand, Gjøgler (af Ver-bet leika 4 & 6; jvf Du Cange un-der leicator, histrio, scurra, ministelli,jocularis, joculator; it. giocolare, fr. jongleur, mht. goukelære, se Diez3 I,2134 fgg, Mhd. Wb. I, 540 a26 fgg; gsv.lekare Schlyter 388 a; gd. leger DGl.I, 484). Mork. 22717; Post. 45913. 18 fg 30;hann hafði mjök í hirð sínni allskonarleikara, harpara ok gigjara ok fiðlaraFris. 1525 (Yngl. 25); nú er þar kemrhinn ágæzti höfuðloddari (nl. Ísungr),þá er hanum þar vel fagnat, nú spyrr O.konungr, hvat þessi hinn frægi leikarikann þess at leika, at hann er ágætrien aðrir leikarar; Í. svarar: þat væntirmik herra, at fátt man þat leikit hér -,er ek man eigi kunna betr en flestiraðrir: ek kann kveða, ek kann sláhörpu, ok draga fiðlu ok gígju okallskonar strengleika Didr. 15031 fg;leikarar 2 vóru í stofunni, er laupalétu smárakka yfir háfar stengr fyrirtignum mönnum, ok því hærra, semmenn vóru tignari o. s. v. Fm. VIII,20710-20810, hvor det af den Vise, som Máni kvad om dem, kan sees, at disse leikarar spillede paa musikalske Instru-menter (gígja, pípa, trumba); virði ekeinskis leikarann (= lat. histrionemSall. Jug. c. 85) ok eigi meira steikar-ann en þorpkarlinn (= coquum quamvillicum habeo Pr. 30227; leikari =parasitus Gloss. 38725 fg (4237 fg)."},{"a":"leikblandinn","b":"adj","c":"leikblandinn, adj. spøgende, spøgefuld? leikblandin mál (= lat. ludicra verba)Pamfil. 13234."},{"a":"leikborð","b":"n","c":"leikborð, n. Bord paa hvilket man leikrat tafli, = taflborð. Gróg. 3; Heilag.I, 1328."},{"a":"leikbróðir","b":"m","c":"leikbróðir, m. Lægbroder (af Adj. leikr),Mandsperson som er optagen i et KlostersBroderskab uden at være undergiven dets regluhald. DN. IV, 89; Mk. 1425 (DN.XII, 7223)."},{"a":"leikbróðir","b":"m","c":"leikbróðir, m. Legekamerat, = leikfélagi;þeir váru hans félagar ok leikbrœðrFlat. I, 13510."},{"a":"leikdómr","b":"m","c":"leikdómr, m. = leikfolk, leikmenn (se leikmaðr), mods. klerkdómr, lærdómr;honum þótti leikdómrinn meira áhaldhafa á kirkjunum en lærdómrinn, varfyrir þetta mjök leitat á hann afklerkum, en leikmenn lofuðu hannfyrir réttlæti Bp. I, 7509."},{"a":"leikfang","b":"n","c":"leikfang, n. Fangtag, Brydning; nú gengrmaðr til leikfangs eða skinndráttar atvilja sínum NL. IV, 2152 (jvf Jb. 83)."},{"a":"leikfélagi","b":"m","c":"leikfélagi, m. Legekamerat, = leikbróðir I.Klm. 1676."},{"a":"leikferð","b":"f","c":"leikferð, f. Syslen med at leika; standaí leikferðum dvs. være optagen, sysselsatmed at leika. Bp. II, 2821."},{"a":"leikfœri","b":"n","c":"leikfœri, n. musikalsk Instrument (jvfsöngfœri). Heilag. II, 65610."},{"a":"leikfolk","b":"n","c":"leikfolk, n. Lægfolk, Lægmænd. Heilag.I, 13628; Bp. II, 13811."},{"a":"leikgóðr","b":"adj","c":"leikgóðr, adj.? Þórolfr hét maðr, erkallaðr var leikgóði. Vatsd. 47 (781)."},{"a":"leikinn","b":"adj","c":"leikinn, adj. tilbøielig, oplagt til Skjemteller Lystighed. Flat. I, 36823; Fm.VII, 17515."},{"a":"leikligr","b":"adj","c":"leikligr, adj. af Lægmandsstand, hørendedertil eller eiendommelig derfor, = lat.laicus; leiklig persona Bp. II, 453;hann var klerkr mikill, en fékkst ískylming ok fór með fáka ok veiði-hunda sem einn leikligr riddari Æf.9598."},{"a":"leikligr","b":"adj","c":"leikligr, adj. saadan som røber Tilbøielighedtil Spøg, Leg eller Lystighed; leikligtyfirbragð Heilag. I, 712; eigi fylgðihann leikligu skrapi eða óskapliguglensi Mar. 18030."},{"a":"leikmaðr","b":"m","c":"leikmaðr, m. Lægmand, = leikr maðr(mods. lærðr maðr, klerkmaðr). Fm.VIII, 2768; Bp. I, 7508. 11; Stat. 23717 fgg.23822. 25. 2411. 3. 2633 fg 9 fg; hann varprestr at vígslu ok var þá leikmaðr,því at hann hafði verit at vígi Knútsprests Sturl. I, 40916."},{"a":"leikmaðr","b":"m","c":"leikmaðr, m. Person som giver sig af medat leika; ek sá um vár gálausa mennleika á velli um dag, en skamt fráÞeim sá ek akrkarla vinna erfiðliga ájörðu - -; þá tóku leikmenn at hlæjaat verkmönnum ok mæltu svá: leggitniðr, vesalir! þetta erfiði ónýtt okleikit heldr með oss Heilag. I, 28624;hann var farmaðr ok barst á mikit,leikmaðr, háðsamr ok hœlinn Brandkr.5822; mörgum var mikit forvitni á atsjá leikinn ok vita, hverr sterkastr værieðr leikmaðr beztr Gísl. 3219; Ólafrer góðr leikmaðr ok harðleikinn okkappsamr Sturl. I, 2010; miðlaði gjafirleikmönnum ok œskumönnum, tamdisik með þeim í leika ok gleði Fsk.2616; þessir menn (som ere húskarlirkonungs men ikke borðfastir með honum)verða hans menn af allskyns íþróttum,sumir bœndr, en sumir kaupmenn oksumir leikmenn Kgs. 6019; = leikari?Didr. 30831."},{"a":"leikmær","b":"f","c":"leikmær, f. Legesøster; snerist Gordianaþegar til leikmeyja sínna ok til þessaheims skemtanar Heilag. I, 3788."},{"a":"leikmannligr","b":"adj","c":"leikmannligr. adj. eiendommelig for Læg-mænd (leikmenn); afsettr allri kenni-mannligri tign ok degraderaðr allt tilleikmannligrar stéttar Æf. 1210."},{"a":"leikmikill","b":"adj","c":"leikmikill, adj. ivrig og dygtig til eller iat leika 4. Kjaln. 14 (43912); þauhöfðu löngum leikmikit ok géngu meðhinu beztu kappi. Bárð. 827."},{"a":"leikmót","b":"n","c":"leikmót, n. Møde hvortil man kommersammen for at eiga leik, = leikstefna.Eg. 40 (7718); Vatsd. 27 (4325); om holmstefna Svarfd. 93 (jvf 84); om mál-stefna Thom. 3013 (jvf 30034. 3019); Æf.48164; = lat. theatrum (J. A. FabriciiCod. apocryphus N. T. (Hamb. 1703)S. 47416) Post. 32822; = lat. spectaculumHeilag. II, 35916 jvf 22. Jvf. leiðmót."},{"a":"leiknes","b":"n","c":"leiknes, n. Næs eller Odde paa hvilkenman pleier eiga leik; i Stedsnavne (jvfleikvangr, leikvöllr): Sigurðr prestr áLeiknesi í Hviningsdali (Vest-Agder)DN. I, 1683. II, 4262; Leiknes í Lófótok í Bóknes sókn DN. I, 1753."},{"a":"leikr","b":"adj","c":"leikr, adj. læg, lat. laicus; lærðr sem leikrHeilag. II, 782; Bp. II, 437; lærðir okleikir Mar. 11023; DN. I, 40428. 35 jvf 25;leikir ok lærðir Stat. 2422. Jvf. g.eng. laered & laewed i Layamons Brut se Germanist. Studien I, 21315 fgg"},{"a":"leikr","b":"m","c":"leikr, m. (G. -s, N. Plur. –ar) 1) Leg hvadenten den foretages for at tjene Del-tageren eller Tilskueren til Underhold-ning, Fornøielse, eller man deri vil visesin Færdighed og prøve sin Styrke iForhold til andre. Eb. 43 (785 fg 14);Hkr. 69511; Homil. 1327 (se underleika (v.) 8; þat er leikr (= skemtanSE. I, 13023) þeirra SE. I, 1322; leikrsá var kærr mönnum - -, at kveðaskyldi karlmaðr til konu í dans blautligkvæði ok regilig ok kona til mannsmansöngsvísur, þenna leik lét hann(nl. Jón biskup) af taka ok bannaðistyrkliga Bp. I, 23734-36; Hámundrprestr - hafði sungit á Miklabœ -um daginn, ok ríðr hann í Viðvík tildanz ok var þar at leik, ok dáðu mennmjök danz hans Sturl. II, 22530; þávar ríkr dansleikr sleginn ok kómuþangat allar hinu kurteisustu konur okslógu dans, ok nú leitar konungr sérráðs ok sendi menn um öll stræti: okseg, at ófriðr var kominn nær því, semleikrinn var sleginn Trój. 17 (4229);Guðrún kvazt ætla, at þeir mundu meirrhugsa um hestavíg ok leika (nl. en umföðurhefndir) Laxd. 60 (1748); fór hannat leik sínum upp í Svíaveldi Fm. X,15925; takast leikar upp í Saurbœ Sturl.I, 208; om Skuespil (= lat. spectaculum,se leiðmót, leikmót) Fm. VII, 9614-9715; om Barneleg (barnleikr): sveinninnÓlafr var úti á leiki með öðrum ung-mennum Flat. I, 7917; jvf Eg. 31 (6226);Ólafr var þá sjau vetra eða átta, hannfór af bœnum með leik sínn ok gerðisér hús sem börnum er títt Laxd. 79(22621); ganga þau at einni tjörn, þarvóru þá sveinar ok léku sér G. ok H.,þar vóru gervir bœir, naut mörg oksauðir, þar var leikr þeirra: skamtþaðan frá við tjörnina var Haraldr okhafði tréspánu marga ok flutu þeir þarvið land o. s. v. Flat. II, 6826; om saa-dan Leg, hvori to Personer eller to Partier leikast við, idet de prøve sin Dygtighed,sin Færdighed eller sine Kræfter, og der-under søge at vise sig eller blive hinandenoverlegne: þar tókust upp leikar, Þór-björn var þar knástr maðr -; þeirlékust við Brandr, báðu menn, at Þ.skyldi leika af öllu afli ok sýna, athann var sterkr; ok einn dag, er leikrvar, keyrði Þ. niðr Brand fall mikitLjósv. 957. 61; láta leikinn dvs. blive dentabende, SE. I, 15221; vinna leikinn dvs.blive den vindende, SE. I, 1549. 15; jafnvelbíðr nú sjalf dróttningin at sjá, hverrá þenna leik (dvs. bliver den seirende?)Bær. 9126 jvf 19 fgg; eigast leika viðSturl. I, 209; eiga leika saman Gísl.325. 12; hverir eiga hér leik svá ójafnan(hvor nemlig faa kaupmenn kjæmpe modmange víkingar)? Nj. 85 (1259); börðustþeir (nl. ernirnir) snarpliga ok lengi- -, ok svá lauk þeirra leik, at sínnveg hné hvárr þeirra af húsmœninum,ok vóru þá báðir dauðir Gunl. 2(19512); gerla munum vér sjá hversuþessi leikr mun fara (dvs. hvilket Udfaldden Strid vil faa), ef svá búit skalstanda (dvs. om ingen Forandring skalindtræde) Didr. 32514; ferr svá leikrmeð þeim, at hann (nl. David) lemrleggi bjarnarins ok drepr hann Stj.44832; jvf Grett. 5017; fara til leiks,skipa mönnum saman til leiks Eg. 40(7715. 19); eigi var sá leikr, er nökkurrþurfti við hann at keppa Nj. 19 (2925);tamdi sik með þeim (nl. leikmönnumok œskumönnum) í leika ok gleðiFsk. 2617; Grímr rœðir, at þeim værilítilmennska at göra hann (som var linr ok þó ákafliga sœkinn) at at-hafnarmanni ok göra leika til hansSturl. I, 2014; á einu haustþingi kómuþar margir menn saman ok var leikrstofnaðr, Ingolfr var í leiknum ok sýndiþá enn atgervi sína, ok eitt sinn erhann sótti eptir knetti sínum, bar -Vatsd. 37 (6014); leikr var sleginn þarskamt frá garði, ok vóru karlar einirat, þat var knattleikr Sturl. I, 3523;jvf Gísl. 325-336, hvor der ogsaa erTale om knattleikr. 2) Behandling somman lader nogen vederfares (jvf leika 2);þeir skauttoguðu hann mjök en hrunduhonum stundum - - en svá dróstleikrinn um síðir, at þeir gerðu honumheldr harðleikit Fm. VI, 2125; riðuþeir förunautar til vöðlanna ok kómustþar yfir um nóttina við íllan leik Sturl.II, 3914; eldinn lagði þegar at honumöllum megin, komst hann við íllan leikor í brott Heilag. II, 4235. 3) Gjer-ning (jvf leika 3); hann hafdi samræðivið Kozbi at ásjánda Moysi ok öllumlýð, þá hörmuðu allir góðir menn okgrétu, er þann leik sá Stj. 33832; sáleikr var á þá lund o. s. v. Fbr. 67se under jarðarmen; segir hvat leika,hvat í leikum er dvs. hvad der er paaFærde, Hrafnk. 2730; Svarfd. 1993 &vl;á nýja leik dvs. paa nyt igjen, atter, Kgs. 5338; Jómsv.* 5219; Fm. IX, 27412.37010; DN. I, 1228; í nýja leik d. s.DN. V, 8611. 4) Spot som en drivermed en anden, Puds som han spillerham; þeir hugðu, at hann talaði meðrleik ok skalkheið (= Vulg. visus estiis quasi ludens loqui Stj. 12214 (1 Mos.19, 14); léttliga, segir Comestor, athann talaði þetta með leik ok kalsi(Vulg. forte joco dictum est) Stj. 21821;Þórir setti niðr knöttinn svá hart, athann stökk yfir Ólaf ok kom fjarriniðr, Ólafr reiddist þá ok þótti Þórirgera leik til sín Fld. II, 4074; þeirhugðu, at þeim væri leiks dvs. at manvilde drive Spøg med dem, spille dem etPuds, Klm. 222."},{"a":"leikskáli","b":"m","c":"leikskáli, m. Stue hvori eller hvorved derholdes leikr: hann gékk ofan í skarðit atLeikskálum (&vl þat er verðr upp fráleikvellinum); leyndist hann þar umdaginn ok sá til leiksins Eb. 43 (784)."},{"a":"leiksmark","b":"n","c":"leiksmark, n. Mærke som man har faaeti leikr 3; hafi þér ok langt til sótt,ok munu nökkurir fá leiksmark áðr envér skiljum Grett. 1306."},{"a":"leikstaðr","b":"m","c":"leikstaðr, m. forekommer i Plur. som Steds-navn DN. III, 3043. 3425, sandsynligvisi samme Betydning som leikvangr."},{"a":"leikstefna","b":"f","c":"leikstefna, f. = leikmót; þeir setja leik-stefnu eina á sjófarströnd Heilag. II, 6531."},{"a":"leiksveinn","b":"m","c":"leiksveinn, m. Kamerat, = félagi, jvf leik-félagi; lögðumst ek út á merkr meðleiksveina (= félaga Flat. I, 13426)mína at veiða dýr Fm. II, 1036; erhann er búinn til ferðar, kallar hanntil sín leiksveina ok kvazt vilja launaþeim gleði ok góða fylgð Flóam. 12(13012); kallaði hann til sín unga mennþá, sem verit höfðu hans leiksveinar(Vulg. adolescentes, qui nutriti fuerantcum eo) Stj. 57820 (1 Kong. 12, 8); K. létkenna sonum sínum allar þær íþróttir,sem þá var siðr at nema - -; þeirhéldu sér leiksveina -, riðu þeir brœðrjafnan út með sína menn at skjóta dýrok fugla Vígl. 492; aldri vildi Oddrat leikum vera né at rjá annarri, semungmenni önnur, þeir vóru á sundieðr í skotbökkum, en þess í milli namhann - -; marga leiksveina vandiO. til sín Fld. II, 50529 (Örv. 723)."},{"a":"leikvald","b":"n","c":"leikvald, n. de Lægmænd som ere i Be-siddelse af Magten, den verdslige Øvrig-hed. Bp. II, 217; Thom. 3062. 31434."},{"a":"leikvangr","b":"m","c":"leikvangr, m. Græsvold som bruges tilderpaa at holde Leg (leikr 1), = leik-völlr; forekommer kun i Stedsnavne: áLeikvöngum (i Eidsberg Sogn, Smaa-lenenes Amt) DN. V, 5443; í Leik-vangom í Ness sókn (Grenland) EJb.109. 1116; í Leikvangom á Gjóleid DN.IV, 1904 (= Leikvang í Skeiðsmo sóknEJb. 24920 = Leikvang í Gerðrinar sóknEJb. 2878, hvilken Gaard nu kaldes Leik-voll); í Leikvangom í Straums sókn íÓdali DN. IV, 4939 (jvf DN. IV, 66326);EJb. 2415."},{"a":"leikvin","b":"f","c":"leikvin, f. der forekommer som Stedsnavn DN. IV, 625, og hvoraf Lœykvin, Lœikynkun synes at være Afændringer i Skrive-maaden DN. II, 112. 2543 (296. 448),har sandsynligvis haft samme Betydningsom leikvangr, leikvöllr."},{"a":"leikvöllr","b":"m","c":"leikvöllr, m. Græsvold som bruges til der-paa at holde Leg (leikr 1) = leikvangr;om Sted, hvor der holdes Turnering: Bær. 9626. 39; Trist. 2 (627). 3 (105); omSted, hvor der holdes knattleikr: Fld. II,40720; lét hann samna dýrom mörgomsér til ágætis á leikvöll mikinn (= lat. agrestes feras ad spectaculum vulgiplurimas congregari jussit Acta Sanc-torum 3die Febr. S. 340 a5) Heilag. I,25722 (jvf leikmót); fig. muðr er leik-völlr orðanna SE. II, 487; som Steds-navn: Leikvöllr (under Hjarteims kirkja,Viken) EJb. 3423. 10; Leikvellir i AskerSogn EJb. 1136. 12."},{"a":"lein","b":"f","c":"lein, f. Helding, Skraaning i Landet ellerJordsmonet (jvf Aasen 437 a19 fgg); flekití brat(t)a lein DN. VIII, 7017; forekommerofte som Stedsnavn, f. Ex. Lein í Vera-dal DN. II, 895. 11; Eysteinn á Leini DN.II, 632; Leinar i Hole Sogn paa Ringe-rike DN. IV, 266; Uppleinar á ValdresiDN. II, 6558; Leinar í Hvammi (Gud-brandsdal) DN. III, 295 jvf V, 30811;í Lenum í Svadebo (Hedemarken) DN. II,82720; Leina skipreiða í Gauladals fylkiDN. II, 3624 jvf Jarlaleinar DN. II,3625; Biskupsleinar DN. III, 6289; áLeikaleini (= á Leikuleini DN. V, 18627)DN. III, 5618. Paa Þotn bar en helBygd Navnet Lein DN. I, 424 (44110.DN. III, 343). 4387. 56912. II, 7348.VI, 286. VIII, 40538. Ordet har vel op-rindeligen lydt hlein = got. hlains, jvfg.sax. hlinôn, ght. hlinên (Graff IV, 1039),gr. ."},{"a":"leiptr","b":"f","c":"leiptr, f. (G. leiptrar, N. Pl. leiptrir)Glands, Skin; þá brá ljóma af Loga-fjöllum, en af þeim ljómum leiptrirkvámu Hund. 1, 15; forekommer somFlodnavn Grimn. 28; SE. 1, 4010 (SE. I, 578. II, 480. 563. 623), jvf at enuljósa leiptrar vatni Hund. 2, 29 (31);blandt Solens Navne SE. I, 59313. II,48514. 56828. 62721; blandt sverða heitiSE. II, 47628. 55919."},{"a":"leiptr","b":"m","c":"leiptr, m. (G. -s) et Slags Hval (jvf gd. hwal oc lyft Jydske Lov 3, 60; hval ællærstor lyft Er. fjæll. Lov 3, 26, jvf S. 15510). Kgs. 2911; SE. I, 58016."},{"a":"leiptra","b":"v","c":"leiptra, v. (að) glimre, skinne, lyse; víðaleiptrar af á sjóinn brott þá, er sólinfagrt skein á búnar snekkjur Klm. 1377;augu svá fögr, sem þá er leiptrar afbjartri stjörnu Klm. 54226."},{"a":"leir","b":"n","c":"leir, n. Ler, lat. argilla. Kgs. 896; Fm.IX, 511 &vl.; Stj. 312. 41423; Leif. 18414;Eids. I, 244."},{"a":"leira","b":"f","c":"leira, f. leret Strand, = leiri. Flat. II,13037. 47723; OHm. 17. 2014; Fm. VIII,3157. IX, 446. - Ved Leira OHm. 176betegnes Floden Loire i Frankrige; jvfElvenavnet Leira EJb. 4407; Fm. IX,51818. 4191."},{"a":"leirbakki","b":"m","c":"leirbakki, m. = bakki einn, sem leira varundir (Flat. II, 13037). Flat. II, 13112."},{"a":"leirblót","b":"n","c":"leirblót, n. Afgud af Ler (jvf blót 3);matblót eða leirblót gört af leiri eðadeigi Eids. I, 244."},{"a":"leirborg","b":"f","c":"leirborg, f. By som bestaar af Lerhytter eller Teglstensbygninger; hann (nl. Au-gustus) hrósaði því við dauða sínn:leirborg var Róma þá, er ek fékk hana,en nú er hón marmaraborg Post. 86716jvf Pr. 2511."},{"a":"leirbúð","b":"f","c":"leirbúð, f. Lerhytte; fyrir látandi líkamligaleirbúð (nl. ved sin Død) Bp. I, 24931;hann leið fram af leirbúð heimsins (jvfaf leirligu keri líkamans L. 36) Bp.II, 15738."},{"a":"leirdepill","b":"m","c":"leirdepill, m. Lerflekk, Lerplet. OHm. 598,jvf Flat. III, 23919."},{"a":"leirfall","b":"n","c":"leirfall, n. Sted hvor der er foregaaet en Udglidning af Ler (jvf jarðfall, landfall);som Stedsnavn: Bolt. 253. 511."},{"a":"leirgata","b":"f","c":"leirgata, f. leret Vei. Nj. 54 (8421)."},{"a":"leiri","b":"m","c":"leiri, m. = leira. Eb. 45 (8426)."},{"a":"leirjötunn","b":"m","c":"leirjötunn, m. Jette eller jötunn gjort afLer (jvf leirmaðr). SE. I, 27410."},{"a":"leirkelda","b":"f","c":"leirkelda, f. Kilde eller Brønd med ler- blandet Vand; Jordán helgar vötn öllok hreinsar allar uppsprettur ok stöðu-vötn, ok jafnvel leirkeldur sem önnurvötn Bp. I, 5778."},{"a":"leirkrukka","b":"f","c":"leirkrukka, f. Lerkrukke, Krukke gjort afLer. Pr. 7920. 22."},{"a":"leirligr","b":"adj","c":"leirligr, adj. bestaaende af Ler, leragtig.Bp. II, 15738, se under leirbúð; leirligrreitr (= leirteigr L. 5). Post. 2034."},{"a":"leirmaðr","b":"m","c":"leirmaðr, m. Mand som er gjort af Ler (jvf leirjötunn) SE. II, 29823 fg jvf 12 fg"},{"a":"leirmóða","b":"f","c":"leirmóða, f. = leirvaðill; ek sá einnmann standa í leirmóðu ár einnar alltupp til knjá Heilag. II, 6073 jvf íleirinum árinnar Heilag. II, 6075 fg"},{"a":"leiróttr","b":"adj","c":"leiróttr, adj. leret, = leirugr; þar varblautlendi ok leirútt OH. 598."},{"a":"leirpottr","b":"m","c":"leirpottr, m. Lerpotte, Lerkar; ek em görraf ústyrku efni svá sem breyskr leir-pottr Kgs. 1167."},{"a":"leirpyttr","b":"m","c":"leirpyttr, m. Vandpyt, hvis Vand er grumset af Ler, = leirtjörn. Mar. 11017; El.5128."},{"a":"leirr","b":"m","c":"leirr, m. Lerbund, Lergrund. Fm. IX,51118; Fld. III, 5834; Heilag. II, 6075 fg;Nornag. 6711 (Flat. I, 35418)."},{"a":"leirsfullr","b":"adj","c":"leirsfullr, adj. fuld af Ler, leret; leirsfulltvatn. Heilag. II, 18528."},{"a":"leirslétta","b":"f","c":"leirslétta, f. Lerslette, leret Slette; = lat.planities limosa (Sallust. Jug. c. 37) Pr.25927."},{"a":"leirstokkinn","b":"adj","c":"leirstokkinn, adj. stænket med, plettet afLer. Hrafnk. 723."},{"a":"leirteigr","b":"m","c":"leirteigr, m. leret Jordstykke; þessi akreða leirteigr (jvf Vulg. ager figuliMatth. 27, 29) er á þeirra tungu kallaðrAcheldemach Post. 205."},{"a":"leirtjörn","b":"f","c":"leirtjörn, f. leirpyttr El. 3536."},{"a":"leirubekkr","b":"m","c":"leirubekkr, m. Bæk som flyder gjennemLerjord, har leret Vand. Fm. VIII,42119."},{"a":"leirugr","b":"adj","c":"leirugr, adj. leret, = leiróttr. Flat. III,23918 (jvf OHm. 598); lætr þvá okþurka þeirra klæði, er vát váru okleirug Mar. 64819."},{"a":"leiruvík","b":"f","c":"leiruvík, f. Vig, Bugt med leret Strand,= leirvík. Fm. IV, 15919."},{"a":"leirvaðill","b":"m","c":"leirvaðill, m. Lersøle, Lerdynd, Sted hvor man maa vade (jvf vaða) deri; á vetrar-tíma er margs staðar í Mesopotamiamjök djúpr leirvaðill, en á sumarit víðavazskortr Stj. 13530; jvf leirmóða."},{"a":"leirvík","b":"f","c":"leirvík, f. = leiruvík. OH. 643."},{"a":"leisk","b":"s","c":"leisk, s. et Slags Tøi, = ouerleyeschlaken Sartorius Gesch d. d. Hanse II,288 Anm. 1?. DN. II, 112716."},{"a":"leistabrœkr","b":"f pl","c":"leistabrœkr, f. pl. Benklæder som naa lige ned under Fodsaalerne og gjøre særskilteSokker eller Strømpefødder (leistar) over-flødige, og hvorom R. Nyerup i J. K.Høsts Hefteskrift Politik og Historie I,2811 fg fra et Haandskrift af Aaret 1723Strilebønderne i Bergens Stift angaaendehar meddelt følgende: \"disse Bønder hardet tilfælles med de andre Bønder i Ber-genhus Len, Vosser og Hardangere, atde har deres Buxer, Hoser og Hosesaalerskaarne i et af hvidt, graat eller sortVadmel\", ligesom det derom i en Strile-vise, som hørtes endnu i dette Aarhun-drede, heder: \"buxa aa sokka dei vano i eitt, alt ette gamaldags buna\";hvormed kan sammenholdes: Die Männertrugen Hosen, welche mit den Strümpfenein Ganzes bildeten, aber aus zwei ge-trennten Schenkelstücken bestanden (daherder Ausdruck ein Paar Hosen) und unterder Tunica an einem den Leib um- schlie/ss/enden Riemen befestigt waren Joh. Scherr deutsche Kultur- und Sitten- geschichte2 S. 9317 fgg jvf AnO. 1875S. 39717); hann var í leistabrókum(mods. leistalausum brókum &vl.; ökul-brókum Mork. 385) Fm. VI, 2052; jvfEb. 45 (8723); Gunl. 6 (218 &vl 9);Flosi var í leistabrókum, því at hannætlaði at ganga (til Fods) Nj. 135 (212)."},{"a":"leistalauss","b":"adj","c":"leistalauss, adj. saadan som er uden leistar,ikke er forsynet dermed; leistalausarbrœkr Fm. VI, 2052 &vl"},{"a":"leistbrœkr","b":"f pl","c":"leistbrœkr, f. pl. = leistabrœkr. Gunl. 6(2188)."},{"a":"leistr","b":"m","c":"leistr, m. Sokkefod, Strømpefod (jvf Aasen 437 b8); á sömu nótt eptir, sem hannhefir heitit (nl. á Guðmund biskup) okhann vaknar, hefir flagnat framan affœtinum öðrum (som var forfrosen, se L. 7) skinnit með nöglunum á þann háttsem leistr Bp. I, 61812; brann í gegnumskóinn ok leistinn (Texten: hosuna), okfótrinn brann Didr. 358 &vl 8. Jvf.skóleistr."},{"a":"leit","b":"f","c":"leit, f. Leden, Søgen, hvorunder man gjørsig Umage for at finde noget. Fm. VI,38112 (Flat. III, 38424); fara á leit e-sdvs. give sig til at lede efter noget, Bp.I, 6372; Flat. I, 7411; eigi líst mérmikit þrekvirki at ná eldinum, en eigiveit ek, hvárt þér launit betr, en sáferr á leit, er þat gjörir Grett. 914."},{"a":"leita","b":"n","c":"leita, n.? alt Ælaváger leita í Osló heraðiEJb. 22211 (jvf 21328)."},{"a":"leita","b":"v","c":"leita, v. (að) 1) lede, søge efter noget (e-s)for om muligt at finde eller faa det; leituðu þau nistisins ok funðu ekki Bp.I, 33722; heraðsmenn leituðu hennarok fundu hana ekki Nj. 7 (1420); þátók at myrkva af nótt ok þóttust menneigi mega leita hans Eg. 46 (909); varhans leitat um allan bœinn Fm. VI, 169;ef svá er sem mik varir, at sá leitivatnsins, sem með henni er Fm. VI,35120; hann ætlaði at leita lands þess,er G. - sá Flat. I, 42929; H. sigldivestr í haf ok leitaði Íslands Eg. 23(4426) jvf landaleitan; S. ferr nú meðsínn her - at leita hans Stj. 47911;jvf El. 2835; ek fer, herra! at leitaorlausnar um vandmæli þau, er - OH.8610; á þessu móti er þeirra hlutaleitanda, at eigi at eins eru þeim nauð-synligir til heilsu, heldr ok þeim, erókomnir eru í heiminn Heilag. II, 25914;med Personen af hvem, eller Stedet hvorman begjærer at faa noget, tilføiet vedPræp. a) af: leitar ráða af Svía konungi,hvat hann skal ráða upp taka OH. 4233;b) til: engi hefir fyrr til mín ráðaleitat Flat. II, 7710; leitaði hann sértil þess húss gistingar, er svá mikitværi, at - Heilag. I, 22115; c) undir:leitaði ráða ok liðveizlu undir hannSturl. I, 19614 fg; kvaddi hann þingsok leitaði ráðs undir kennimenn, hversu- Mar. 1421; öngum samir þeim, ervápnaðar hefir hendrnar, at leita undirúvápnaða fœtrna fulltings (= lat. abinermis pedibus auxilium petere) Pr.32323 (Sall. Jug. c. 107); d) við eller með: leitar jarl ráða við lenda mennOH. 4115 (Flat. II, 4528); leitaði ráðsvið þá, hverju skyldi svara OH.9633 (Flat. II, 17836); kvað ekki þurfaslíks við sik at leita Flat. II, 14728 jvf 25;Þ. bauð at leita vörzlu við bœndr hinabeztu fyrir kvikfé hans Sturl. II, 1451;þeir - leita með föður sínn, at hannskipi þeim nökkut ríki Gyð. 7925. 2) gjøre sig Umage for at skaffe en noget (e-m e-s); hafði hann selt í hendr öllráð syní sínum ok leitat honum kván-fangs Eg. 7 (1016); leituðu honumhœginda slíkra, sem þau máttu OH.25027 (Flat. II, 38735); mæltu þat sumir,at þeir skyldu leita sér trausts til (dvs.hos se Nr. 1 b) Noregs konungs OH.844 jvf 10 (Flat. II, 16822); leita sérstaðar (se under staðr) Hm. 113 (112);OH. 13922; Fris. 916 (Yngl. 14); þat erhverjum manni boðit at leita sér lífsmeðan kostr er Nj. 130 (2025); meðþeim öllum hætti var þeim vegsemdarleitat ok skemtanar Konr. 8324; hannkvað sér nú leitat mikillar skapraunarFrs. 8714; ogsaa leita e-m um e-t (=leita e-m e-s): leita Höskuldi um mannaforráð Nj. 98 (14918). 3) undersøge, efter-forske, søge at komme til Kundskab omnoget (e-s); þess er leitanda, fyrir hvíheilagr andi vitraðist í dúfu líki Hom. 917 (Homil. 8018; Leif. 3132) jvf 9931;Homil. 5727. 18013. 1903; Leif. 2631;leitit vendiliga, hvar hann leynistStj. 4794; þú leitar (dvs. vil vide), hvattriclinium er eða cubiculum Heilag. I,4662; þar er þú leitar, hversu dómaskal hugleiða þá, er - Kgs. 1403; hannfór þá þaðan suðr með landinu atleita, ef þaðan væri byggjanda landitFlat. I, 42928; fer ek at leita, ef þeirmætti finnast El. 288; sá, er vita villglöggligarr æfi þessa konunga - -,þá leiti í þá bók, er - Stj. 58518; varhann við staddr einn dag, er A. móðirhans leitaði í eina hirzlu Fm. IV, 377;med Personen, hos hvilken der søges Op-lysning, tilføiet ved Præp. með eller við:leita með bœndr, ef þeir vilja Bp. II,141 fg; leitar við hana, hve opt sábardagi kœmi at henni Flat. II, 38932;leitaði erkibiskup við lýðinn, hvat tilraðs skyldi taka Mar. 1111; nökkurbróðir leitaði opt við einn aldraðanmann (= lat. requisivit senem dicens):villtu faðir o. s. v. Heilag. II, 56819;leiti hann, ef hann vill, viðr oss Anecd.2122 (2719). 4) henvende sig til, optrædemod nogen (e-s) paa en vis Maade; efþér ætlit nökkut at gera, ef yðvar erílla leitat Nj. 92 (13915); maðrinn varhinn vaskligsti ok vel stiltr, þótt hansværi eigi vel leitat Flat. II, 7331; Þ.var harðr sumum bóndum, enda varhans eigi með blíðu leitat Sturl. II,14117. 5) søge at komme afsted, sætte sigi Bevægelse; leituðu sumir braut orlandi OH. 13016; leita austr með landiLaxd. 73 (20825. 20917); sýnist mér þatráð, at þú - leitir enn sem bráðasttil Íslands út Eg. 72 (17324); ek munleita á fund Eiríkssona Eg. 72 (17318);leitar hann undan á eitt berg Stj.47912; halt-tu vörð á, ef hann leitarút munninn (dvs. gjennem Munden) Fm.VI, 35122; tóku öll vöð á Jordán þar,sem ván var, at Effraim myndi yfirleita Stj. 40738. 6) forsøge, gjøre sigUmage for, med Inf.: þá leitaði Kalfr(at) flytja brœðr sína ofan til skipsOH. 2209; móðirin leitar at hugga þaumeð orðum en vinnr þat eigi Bp. II,13511. - Med Præp. á (jvf áleita): 1) leita á e-t dvs. angribe, overfalde: ætla ek á engan mann at leita fyrri,en gjalda grimmliga mótgerðir ok van-sœmd Fm. VI, 10914; mun oss betrveita, ef vér leitum á útstrandirnarþar, sem eigi eru borgar svá styrkarFm. VI, 14819; leitit ekki til bardagaá aðrar þjóðir Gyð. 192; varði harð-fengliga, ef á var leitat hans ríki Fm.IV, 16226. 2) leita á e-n dvs. forurette: þeir kaupmenn af Þrándheimi, sem áleita oss ok sóknapresta í Björgvin íþví, at þeir neita oss rétta tíund atlúka DN. VII, 1036. 3) leita á e-t dvs.paaanke noget, fremføre Udsættelse paanoget, som om det dermed ikke er somdet burde være: aðrir löstuðu ok áleituðu aðra Mar. 116710; Kimbi barsik öngum mun betr en hinir, er hannhafði á leitat (se L. 5 fgg) OH. 22217;leitaði eigi á alþýðu sið, því at hannvissi eigi hit sanna, ok (eigi) veittihann þeim fullting, at eigi efldi hannvillu Heilag. I, 55834; verðr honum réttsú kvöð, þótt menn vili á leita (nl.kvöðina) við hann, hvarvitna þess er -Grg. I, 5215. 4) leita e-s á = leita e-sí: þó at ek sé vanfœrr til at deilakappi við yðr, frændi! þá mun ek þóannars á leita en játa undan mér ríkiFlat. II, 17815 jvf OH. 9611. 5) leitaá dvs. vende sig i en vis Retning, forsøgepaa et eller andet Sted eller hos enPerson i en vis Anledning, for at opnaanoget som ønskes; rœddu með sér, hvarÞ. mundi á leita um kvánfang Nj. 9(1621); hvar skolu við á leita Nj. 2 (32);heldr þik varkunn til at leita á nökkurNj. 12 (2121). - at: 1) leita at e-u dvs.søge efter noget for at finde det, for atfaa det i sin Magt eller Besiddelse, == leita eptir e-u, leita e-s (leita 1).OH. 2203 (Flat. II, 35927); Gyð. 839;Heilag. I, 64124; Fm. IX, 21827; El.2834; jvf Vallalj. 572; var þá leitatat lækninum ok urðu þeir kaupsáttirSturl. II, 11311; fari þeir ok leiti sérþar at sáðum Stj. 2641 jvf 6. 2) leitaat dvs. undersøge hvorledes det forholdersig (jvf leita 3): leituðu þeir síðan at(jvf Heilag. I, 56933. 59336), ok hafði áþeim sama degi verit biskupa fundrinn-, sem Martinus sagði Heilag. I, 62518;var leitat at um far þeirra OH. 2207;leita at við e-n dvs. forespørge sig hosen, = leita eptir við e-n: leitaði atvið Bjarna, hvers hann mundi at hafagoldit Fm. V, 31929. - fyrir: leitafyrir e-u eller e-m dvs. bære Omsorg fornoget, nogen, at det kan gaa samme vel, = sjá fyrir: vildi biskup leita fyrir ráðihennar ok gipta hana Mar. 155; leitafyrir sér eller leitast fyrir dvs. a) søge sinFrelse ved Flugten; Elis ok hans félagileitaði þá fyrir sér ok héldu þá fram leiðsína undir borgarveggin El. 7012 jvf 42;lét hann þar lausan fyrir hliði borgar-innar, en leitar síðan fyrir sér þar útanborgar (= lét hann bróður lausan okhljóp í braut L. 26) Heilag. II, 6326;leggjum á flótta, verðr nú hverr atleita firir sér Flat. I, 14116. b) gjøre sitbedste i en vis Anledning, i et vist Øie-med: þér skolot leitast fyrir vandliga,at þér svarit með sannindum því máli,sem ek vil at grafa Heilag. I, 30410;bauð hann Bomilcari - - at gjöraþetta verk - - ok biðr hann - -leitast fyrir sem mest, þótt nökkuruyrði seinna gört (lat. sin id parumprocedat quovis modo Numidam inter-ficiat) Pr. 25722 (Sallust. Jug. c. 35);nú viljum vér sjalfir leita fyrir oss atgoðanna ráði Pr. 3662; c) gifte sig, ind-gaa i Ægteskab: þá skal skilja þau okhvárki fyrir leitast meðan bæði lifa,en sjalft leyft (dvs. sjalfleyft) því þeirrafyrir at leitast, sem eigi varðar eðaveldr meinum, ef þat lifi lengr; en þóat þau skiljast síðan er upp kemr, þámegu þau ekki fyrir leitast meðan bæðilifa DI. I, 2872-5 (HE. I, 245). - í:leita e-s í dvs. forsøge noget som Middeltil at raade Bod paa en Ulempe, For-legenhed: þat er at segja, at ek þoli eigilengr, at Þ. siti yfir sœmdum mínumsvá, at ek leiti einkis í Sturl. II, 2461;þó at ek sé vanfœrr til at deila kappivið þik, bróðir! þá mun ek þó annarsleita í (= á leita Flat. II, 17815), enjáta undan mér ríkit OH. 9611; var þámargs í leitat (for at slukke Ildbranden):borit í vatn ok sjór ok brotin víðaherbergin Sturl. II, 11216; jvf Bp. I, 33714(612). 3399 (93). 3524 (2726). - sundr: tekrþessi vesli maðr saman at virða oksundr leitast (dvs. leita sér) vesöld sínaok himneskan fagnað þessa ens háleitakonungs (nl. Ólafs) Heilag. II, 1823 fg - til: 1) leita til e-s = leita e-s(leita 1): aldri leitaði hann til griðané undankomu Flat. II, 30936; riðu þeirþá til Miðfjarðar ok leituðu þar tilfararskjóta Sturl. II, 22324. 2) leita tile-s dvs. skride til noget, foretage sig noget: leitar Alexandr til úfriðar móti HircanoGyð. 6711; leita til við e-n dvs. foretagesig noget mod en: vill margr fátt eðaekki sitja öðrum þat, er honum þykkirtil leitat við sik Homil. 10730; leita tilmed Inf. dvs. søge; forsøge, = leita við:leitar hann til at kynda eld fyrir sjalfuporti kastalans Stj. 40213. - um: 1) leita um e-t dvs. undersøge hvorledes detforholder sig med noget: var þá leitatum (= hugast um Flat. II, 36020, leitatat um OH. 2207 fg) sár manna Fm. V,86; tók hann um þat at leita meðhelgu ráði, hversu hann mætti hanaenn háleitligarr dýrka Mar. 7816; ogsaa leitast um dvs. undersøge Forholdene; leituðust þeir þá um ok fundu hurð ígolfinu Eg. 46 (9118) jvf Heilag. I, 30626;nú leitast hón um, ef nökkurir viljaland hennar kaupa Krók. 316. 2) leitaum e-t dvs. søge at finde eller faa noget: þeir svöruðu, at um þat væri eigi atleita, at þeir mundu gefa upp Borgar-fjörð Sturl. II, 14031; leita um sættirdvs. søge at faa istandbragt Forlig, Flat.II, 49623; Eb. 10 (1124); leitaðist um þástaði, er öruggastir væri til hælis Stj.47925. - við: 1) leita við e-n dvs. spørgeen, se under leita 3. 2) leita e-s viðe-n dvs. begjære noget af en, se under leita 1 d. 3) leita við e-t dvs. forsøgepaa noget, gjøre sig Umage for at faa gjortdet: þær leituðu við þat eitt mánaðallan at snúa hug Agathe frá guðsfyrirætlan Heilag. I, 710; annat sumarskal hann ok svá et sama við för leitaGrg. I, 9011; jvf Sturl. I, 1433; leituðuþeir við þat allan dag unz þeir vórumóðir ok léttu af verki Heilag. II, 2710;jvf Mag.* 937; E. segir, at þat var þáúvænt, at hann mundi þá yrkja mega,þótt hann leitaði við, en freista má ekþess Eg. 81 (1972); leita við um e-td. s.: eggjuðu enn margir á, at viðskyldi leita um atreiðna Nj. 12 (218);ogsaa leita við med Inf.; skal ek viðleita at fyrir koma því ráði Kgs. 15418;lifnaði enn dauði ok leitaði við uppat rísa Heilag. I, 55725; hann blaðraðitungunni ok vildi við leita at mælaOH. 25019 (Flat. II, 38729); jvf Fm.IV, 32910."},{"a":"leiti","b":"n","c":"leiti, n. Høide i Landskabet, som giver Ud-sigt til tvende i modsat Retning til hin-anden liggende Strøg, men ogsaa af-skjærer Udsigten saaledes, at man fra detene af disse ingen Udsigt har til det andet; fór M. of dag með lærisveinum sínum,ok áttu þeir eptir dvöl nökkverja, enhann fór einn undan unz leiti bar ámilli, en öðrum megum leitisins fórukaupmenn - -; þá kvámu lærisveinar,hans eptir ok fundu hann Heilag. I,6222 fg (561. 58914); vissu þeir (som vareombord) ekki þau tíðendi, er á landihöfðu gerzt (nl. der hvorhen K. og St. þann dag fóru til lands eptir vatniS. 5416), því at leiti bar á milli þarsem vatnit var ok skipit Fbr. 551; jvfEg. 45 (7822); Sturl. II, 19 jvf 206;Grág. 24116 (Grg. II, 6121); þó at eittan(d)nes væri á milli (naar de beggefærdedes paa Søen) eða eitt leiti, efþeir vóru á landi staddir Fm. VIII,1473; þann veg eru þeir farandi, at ásínu leiti er jafnan hvárr verandi,þar til at bróðir iðrandi (som gik i For-veien) á hals nökkurn komandi sérþaðan gótt herað ok bygðir stórarMar. 61121; Hrungnir hleypir eptirhonum (nl. Óðni) -, Óðinn hleypti svámikit, at hann var á öðru leiti fyrirSE. I, 27014; hleypr svá rauðagalinn,at skjótt er hann - svá fjarri, at hónsér hann eigi - -, ok biðr hanndrenginn á eino leiti til þess, er hónkemr eptir Clar. 1849 jvf 41; bruges un-dertiden ogsaa, som det synes, om enhverHøide i Alm., som hæver sig op af en fladLandstrækning og hvorfra man faar envid Udsigt over Omgivelserne: þá erþeir sóttu fram um hrísin, varð fyrirþeim leiti nökkut mjök hátt, þaðansá þeir víða Fm. VII, 6822; engi erþangat víss vegr í þá víðu eyðimörk,engi kennir leiti á leiðinni (= lat. illucnulla semita, neque terrenis aliquibuscolligitur vel monstratur indiciis), heldrverðr þangat at stefna eptir stjörnugangHeilag. II, 4716."},{"a":"leiting","b":"f","c":"leiting, f. i áleiting."},{"a":"leitinn","b":"adj","c":"leitinn, adj. i áleitinn, fyrirleitinn, til-leitinn."},{"a":"leitni","b":"f","c":"leitni, f. i áleitni, fyrirleitni."},{"a":"leizla","b":"f","c":"leizla, f. (af leiða) 1) Ledelse, Førelse, Vei-ledning; með hennar (dvs. þeirrar stjörnu)leizlu ok bjartleik fóru þeir ok leitaðukonungs Gyðinga í Jorsalaborg Hom.957 jvf Matth. 2, 2 fgg; á dróttinsnóttleystist lýðr guðs af Egiptalandi or veldiFaraonis med leiðslo Moysi Frump.CI20. 2) Begravelse, = útleizla (jvfleiða 8, leiði 2); gera leizlu e-s Bret.13 (16614); Didr. 35135; Post. 74320. 3) Henrykkelse hvorved Sjælen føres saa-ledes ud af Legemet, at den umiddelbartfaar Syner eller Aabenbaringer (jvf leiðae-n or líkam, í andar sýn under leiða11 S. 457); sá aldraði maðr, er þettasýni heilögum feðr í leizlunni (= lat. in exstasi) Heilag. II, 60818. 33; leizlaRannveigar Bp. I, 45125; leizla DubgalsAnn. 11429 jvf Heilag. I, 3291. 686;leizla Karls keisara Flat. III, 30028."},{"a":"leizludrykkja","b":"f","c":"leizludrykkja, f. et Slags Drikkelag; ídögum Ólafs konungs hófust skytningarok leizludrykkjur í kaupstöðum Fm.VI, 44019."},{"a":"leka","b":"v","c":"leka, v. (að) gjøre læk, gjøre utæt; hafði -mjök lekat skipit af siglingu Fm. IX,34514; kennir skipherrann, at skipitlekast dvs. bliver lækt, Mar. 71415."},{"a":"leka","b":"v","c":"leka, v. (lék, lak, lekinn) lække a) om Væde,Vædske som trænger sig ud igjennemdet Kar, hvori den er indesluttet: afþeim legi, er lekit hafði or hausiHeiðdraupnis ok or horni HoddrofnisSigrdrif. 13; b) om det utætte Kar,gjennem hvilket den deri indesluttedeVædske trænger sig ud: tekr hún núhúfuna ok fyllir af vatninu, en hónlak ekki heldr en hit þéttasta keraldBp. I, 5969; c) om Hus, hvis Tag ikkeer tættere, end at Vandet af den derpaafaldende Regn trænger sig derigjennem: leka mundi húsit, ef eigi mœndi smiðr-inn SE. II, 3211."},{"a":"leki","b":"m","c":"leki, m. Aabning gjennem hvilken Vandeller anden Vædske kan trænge ind ellerud; þeir höfðu harða útivist ok langa,kvámu þá lekar at skipinu Grett. 3423."},{"a":"lekr","b":"adj","c":"lekr, adj. læk (mods. þéttr); om Skib: Frost. 7, 57; Bjark. 51; om Kar: leglarlekir ok löggstokknir Stj. 36719."},{"a":"lektari","b":"m","c":"lektari, m. Læsepult, Bogstol (mlat. lec-torium Du Cange II, 2, 23935 jvf t. lecter DWb. VI, 488 b5 fgg). DI. I, 40213;Bp. I, 79711."},{"a":"lektia","b":"f","c":"lektia, f. hvad der skal læses, lat. lectio;bjóðit nú, herra! at lektia (nl. Evangelieti Messen L. 10 fg) sé lesin Heilag. I,63814."},{"a":"lektor","b":"m","c":"lektor, m. den Person af Prestestanden, somindehavde dens anden Grad nedenfra (jvf lector Du Cange II, 2, 238 fg);Julianus níðingr - - var í œskukristinn ok lektor at vígslu Pr. 967."},{"a":"lemba","b":"v","c":"lemba, v. (bd) føde Lam; om Faar: Rb.10, 1012."},{"a":"lembdr","b":"adj","c":"lembdr, adj. som gaar med Lam (=lambaðr?); lembdar ær ok kýr meðrkalfum Stj. 18515; jvf tvílembdr Rb.10, 515."},{"a":"lemd","b":"f","c":"lemd, f. Vanførhed (jvf lamr, lemja) Gul.5711. 18511."},{"a":"lemheyrðr","b":"adj","c":"lemheyrðr, adj. tunghørt; eyru eru núlemheyrð. Anecd. 214 (219)."},{"a":"lemill","b":"m","c":"lemill, m. Svækker, Lammer (af lemja).Herv. 23514 jvf 2361."},{"a":"lemja","b":"v","c":"lemja, v. (lamdi) 1) slaa, banke; lömduhann náliga til bótleysis Grett. 18426;Þ. bað hann (nl. sínn húskarl Ála)starfa betr, ella kvezt hann mundulemja hann Grett. 1015; far til fyrir útandvöl (nl. gera mítt boð), segir hann,ef þú vill úlamdr vera með heilli húðMar. 50812. 31; hyggja hann því heldrörendan, at hann (ved at rammes afden nedfaldende Sten) muni laminn ísmátt Mar. 6376. 2) slaa til Skade; konungr - laust í höfuð mér svá mikithögg með bók, at haussinn lamdistmjök Flat. I, 4009; G. höggr - í höfuðþrælnum svá fast, at sverðit brotnaðien haussinn lamdist Gísl. 422; hitt mávera, at ek fái lamit bogann fyrir honumFlat. I, 48629; fig. þat (nl. mungát)lemr margra vit Herv. 33319; hafaskipan ok vald til þess at niðr lemja(= niðr setja Flat. I, 4228) allan máttíllgjarnra anda Fm. II, 19913. 3) hindre (en Gjerning, Virksomhed, saa at denikke faar sin Fremgang); skolo bœndr -taka frá segl, ef til er, ok lemja sváför þeirra Gul. 3146; þeir rerust svánær, at þeir brutust árar fyrir; þámælti konungr: önnur efni eru nú íváru máli, en at þér lemist róðrinnfyrir Fm. VIII, 21615; ef annarr eðasumir vilja lemja (= afglapa Grág.2868; Grg. II, 19020; = glepja Grg. II,19016) gerð Grág. 28022."},{"a":"lemstr","b":"m","c":"lemstr, m. 1) Mishandling; en þótt líkam-inn þreyttist af lemstrunum (&vl þín-ingum, lat. suppliciis S. 36228) þá -Heilag. II, 3637. 2) Vanførhed; nú stuðiguð lemstr málhelti mínnar Hom. 21029."},{"a":"lemstrarsár","b":"n","c":"lemstrarsár, n. Saar som gjør den saaredevanfør. Landsl. I, 53. 3, 1010. 4, 1913."},{"a":"lemstrhögg","b":"n","c":"lemstrhögg, n. Hug som gjør den deraframmede vanfør. DN. IV, 84015."},{"a":"lén","b":"n","c":"lén, n. (af ljá) 1) hvad der indrømmes en, falder i hans Lod, kommer ham til gode,til Fordel; guð mun yðr því svá háttsetja ok mikit lén í hendr fá, at honumman líka yðvarr siðr ok trúa Gyð. 219;sættast þar brœðr, skal A. hafa ríkit,en H. lén góð ok biskups tign Gyð.648; hélt hann (nl. Magnús konungr)mik fyrir trúan mann ok veitti mérþat lén, at ek skyldi hafa finnför okkaup við Finna meðan M. væri konungrat Noregi eða synir hans; skylda ekgjalda konungi 60 marka vegna hvermissari, en njóta sjalfr, ef ek fengimeira - - -; varð þat fyrst at rœðaá þinginu, hvárt M. konungr mættigefa nökkur lén lengr en um sínadaga Fm. VII, 12923. 13921 jvf 1404;réttarbœtr - - ok mörg önnur lén,er Ólafr konungr hafði þeim veitt eptirNesja orrostu Fm. VI, 3392; konungr -heitr yðr í móti miklu léni ok traustiFm. VIII, 2043; þítt ríki liggr undirófriði ok tekr þú eigi af þvílíkt lén,sem þú ættir at hafa OHm. 4323; sumir(menn) hafa gótt líf ok ríkuligt, ensumir hafa lítit lén ok lof SE. I, 7225. 2) Len, Land som overdrages en til Be-styrelse og for at han kan nyde de deraffaldende Indtægter; gaf honum mikitlén ok land i sínu ríki OHm. 22 (1812);Ólafr konungr hafði veitt honum mikitlén ok gefit honum dýrligar gjafirOHm. 9017; herra Knútr hafði þá halftRýgjafylki ok Sogn halfan, ok þóttihonum þat lén minna, en hann vildiFm. IX, 42814; Magnús konungr fóraustr til Borgar at sjá um þau lén,sem Hákon konungr hafði veitt frúIngilborg at brúðlaupi þeirra Magnússkonungs Fm. X, 1162; í várum lénumok yfirveldi DN. II, 48812; keisarinndvelr uú orskurðinn ok hugsar, hvárthann skal einn setja yfir ríkit eðrskal hann öllum sonum Herodis skipanökkut lén Gyð. 8622. 3) Lensbesiddelse som giver en Ret til Bestyrelsen af Landog til at oppebære Indtægterne deraf;Hákon beiddist léns af konungi yfirSygnafylki með þeim hætti, sem Atlijarl hafði Fsk. 1113; görðist jarl hansmaðr ok tók löndin í lén af konung-inum ok skyldi enga gjalda skatta af,því at þar var herskátt mjök OH. 919. 4) Ombud, Embede, = sýsla; fékk Ó.konungr í hönd Ásmundi Grankelssynisýslu á Hálogalaudi, halfa til móts viðHárek or Þjóttu, en hann hafði áðrhaft alla, suma at veizlu en suma atléni OH. 12324 (Flat. II, 23721); sákonungs umboðsmaðr, sem þar hefirlén (&vl. sýslu) Byl. 9, 133; þar semlendr maðr hefir lén Hirðskrá 1912;skyldu ok þeir, er lénin höfðu, missaþeirra, ef - Bp. I, 7647. 5) Fuldmagt til at styre eller handle paa ens Vegne (jvf umboðslén DN. V, 41710); ek (el.Andres Jóarsson sýslumaðr á nœrðraluta Heiðmarkar) hefir fengit - - synilén mítt hér meðr yðr, skal hann sættaok siða ok niðr setja öll þau málemni,sem hér kunnu falla o. s. v. DN. II,3815; mýkja völdin með fégjöfum, atfyrir þá smurning skuli þeir fá lénnökkut, at því heldr megi þeir kúga þann hinn fátœkja Post. 6525 (jvf J. A.Fabricii cod. apoc. N. T. Hamb. 1703,S. 5675 fg); ef sami maðr hefir eigilöglig vápn þriðja ár ok veldr þet(dvs. því) sáttmáli sýslumanni, at hanntekr gjöf eðr aðra sætt, at menn hafaeigi vápn, þá sé hann sjalfsagðr afsýslunni ok lénsmæn (dvs. lénsmaðr) afléneno, en (dvs. ef) hans skuld er Rb. 882;skal hann (nl. lénsmaðr) hafa þanntíma, er hann rekr lénit, eigi fleirisveina en - DN. VI, 238 (2795); jvflénsmaðr."},{"a":"léna","b":"f","c":"léna, f. Dække eller Pude som lægges over Ryggen paa Last- eller Ridedyr, naarman vil benytte det, for at Sadlen ikkeskal gnave det; tók hann 2 hesta oklagði á lénur ok fór í Kirkjubœ Nj.48 (7421); kómu þeir til hesta sínna, oker þeir vildu lénur á þá leggja, vildiekki upp standa hinn sterkasti hestrinnBp. I, 38917; útibúr hans var opit okvóru lagðir út vörusekkir nökkurir áhlaðit 6, ok þar lénur með Gunl. 4(20411)."},{"a":"léna","b":"v","c":"léna, v. (að) lægge Dække eller Pude (léna, f.)paa Last- eller Ridedyr; Balaam lénaðiösnu sínu (= Vulg. strata asina sua)ok fór með þeim Stj. 33435 (4 Mos. 22, 21)."},{"a":"léna","b":"v","c":"léna, v. (nd) laane, overlade en noget (e-me-t) til Brug for kortere eller længere Tid(som lán, lén, jvf Aasen 439 b19); leysium várit aftr fyrir 2 aura ok 5 merkrbrendar í góðum enskom peningom,sem hann tók (nl. da han solgte Jorden),með sjalfs síns góz ei lént né á lánetekit DN. II, 928; síra R. - kom heimtil hans (nl. Erlings) ok hafði búfémeðr sik ok bað hann, at hann skuldilene honum hús, en E. svaraði svá tilok sagði: ek lener þik ey hús ok eysyn ek þik þet DN. I, 56413 fg; eittborð, sem lént var upp á húsit DN.XI, 9336; we hafuum wnt ok lent waromþienaræ Andrese gulklæp swa mykklajordh, sæm wer eighum i þyuwakil jLykkjo sokn ok war kere herre -konung Hakon honum fyrr hafdhæ lentDN. I, 528 (Dr. Margaretas Brev dat. Elfsborg 17de Novbr. 1390)."},{"a":"lend","b":"f","c":"lend, f. (Pl. -ar og -ir) Lænd, den bløde Del af Legemet mellem Ribbenene og Hoften (t. die Weichen DWb. VI, 74241;ght. lenti Graff II, 239; mht. lende =lat. lumbus, femor Mhd. Wb. I, 96330 fgg; Lexer I, 187825 fg; ags. lændenu = lat.lumbos Wright-Wülcker I, 29213 jvf4338); a) paa Mennesket: búkr hans uppífrá lendum (= frá lindastað El. 4433)El. 4410; lendir yðrar skulu þér gyrðaHom. 1217; kona ein armsköpuð kropnaðöll saman svá, at báðir fœtr lágu bjúgirvið lendar uppi Hom. 15424 (OHm. 115);slétti flötu sverði um lendar konungiFld. III, 1025; rekr (nl. sverðit) á lend-arnar svá, at í sundr tók manninn ímiðju Gísl. 2520 jvf 14. b) paa Hest: maðr fylgir þar hesti hverjum, er framer leiddr, ok hefir staf í hendi okklappar á lend hestinum, ok þar meðstyðr hann hestinn þá, er hann ríssBp. I, 63336 (Sturl. II, 34237); nú rennastá hestarnir, ok hlaupa þeir Þ. ok K.á lend hestinum (nl. for at hrindahestinum L. 21) Nj. 59 (9123); hann flæraf henni (nl. hryssunni Grett. 2425) allabaklengjuna aptr á lend Grett. 2520 jvf 13;með þessum umbúnaði þarf vel athylja bæði um lend ok brjóst ok umkvið ok allan hest Kgs. 8717."},{"a":"lenda","b":"f","c":"lenda, f. Jordeiendom. Sturl. I, 20027.II, 11629; Laxd. 24 (622. 14); Þorskf. 434;lendur ok lausafé Flat. I, 2897. Jvf. húslenda, útlenda."},{"a":"lenda","b":"v","c":"lenda, v. (nd) 1) sætte nogen i Besiddelse af Land; skal engi með minna fé búsaman setja héðan frá en með 3 kýr,en hverr sem lendir hann við minna,sekr eyri hvárr þeirra með konungRb. 103, 73; jvf lendr maðr. 2) føre (e-u) til Lands; þeir - lendu báti sínumskamt frá bygð Gamla Fbr. 6521. 3) føre noget (e-u) frem til et Sted, Maal eller Ende, tilendebringe (jvf gsv. Schlyter 414 b9), = leiða til lands S. 402 b; fore-kommer med denne Betydning dog kun iupersonlig Anvendelse: þar lendir þessiviðrœðu þeirra ok viðrhjali (dvs. Enden paa deres Samtale bliver den), at - Fm.XI, 5217 (Jómsv.* 4329); lendir svá málinu(= lýkr nú með því L. 427), at - Gyð.1055; hér lendir með þeim, at herrabiskup segir svá: þat - Bp. II, 721;lendir þeim saman dvs. det kommer tilet (fiendtligt) Sammenstød mellem dem: þegar þessi stund líðr af, þá mun ekekki letja, at oss lendi saman Laxd. 75 (21715); lét meiri ván (nl. vera), atþeim mundi saman lenda, ef þeir látaeigi lausan manninn Mork. 17325 (jvf Fm. VII, 11716); 4) hjælpe, nytte; H.flýr undan fyrir því, at svá mikit ofreflivar við at eiga, at eigi mátti lendaDidr. 2725 5) komme til Lands, lande; fóru svá yfir vatnit ok lendu við einalág, géngu síðan af flotanum Fm. VIII,338; síðan lendu þeir upp frá Bakka,ok hljóp Gísl þá á land Fm. VII, 3124;lendu í þeim stað, er Colonia heitir -þangat sem skipit lendi - þar at semBevers lendi Bev. 23724. 29. 32; við þannsama stað lendi Moyses þar er hannfór út af Egiptalandi Heilag. II, 62811 (jvf Stj. 28935; 2 Mos. 15, 23). 6) komme frem, komme; sá, er í flestum úgæfumhefir sínn trúnað, lendir jafnan í þannvanda, er ofseint verðr at kæra Klm.20810; munuð þér saman lenda (= manyðr saman lenða, se Mork. 173 underNr. 2), nema miðlat sé málum Hítd. 5521."},{"a":"lendakláði","b":"m","c":"lendakláði, m. Kløe i, over Lænderne. Fld. III, 1027."},{"a":"lendarsár","b":"n","c":"lendarsár, n. Saar som tilføies en i hansLænd. DN. V, 23013."},{"a":"lendaverkr","b":"m","c":"lendaverkr, m. Smerte i Lænderne. Pr. 47120."},{"a":"lendborinn","b":"adj","c":"lendborinn, adj. født af LendermandsSlægt (jvf höldborinn). Eg. 57 (12411);Fm. VIII, 15512."},{"a":"lendi","b":"n","c":"lendi, n. i brattlendi, láglendi, víðlendi."},{"a":"lending","b":"f","c":"lending, f. Landingssted, Sted hvor man lægger til Lands med Fartøi, = lendi-stöð. Ljósv. 2717; Flóam. 24 (1487);Sturl. II, 2725; náðu þeir eigi lendingusínni Flat. I, 12834."},{"a":"lendingr","b":"m","c":"lendingr, m. i Norðlendingr, Sunnlend-ingr, Íslendingr."},{"a":"lendistöð","b":"f","c":"lendistöð, f. = lending. Frost. 1310;Eids. I, 16 &vl. "},{"a":"lendr","b":"adj","c":"lendr, adj. (af land) i ílendr, orlendr, inn-lendr, útlendr, þrönglendr, víðlendr."},{"a":"lendr","b":"adj","c":"lendr, adj. (eg. Præt. Part. af Verbet lenda);i Forbindelsen lendr maðr dvs. Mand somKongen har overladt land, Landeiendommed tilhørende Indtægter (í veizlu) modOvertagelsen af visse Forpligtelser (se P. A. Munch d. n. F. Hist. I, 479 jvfNS. V, 72-94). Eg. 9, 1619; Gul. 46. 4.7112; Borg. 1, 127. 2, 203. 3, 134; Eids. 1, 481. 501. 2, 391; Landsl. I, 15224. 46; erþat háttr konunga at setja þar réttarayfir svá mörg heruð, sem hann gefrvald yfir, ok heita þeir hersar eðalendir menn í danskri tungu, en greifarí Saxlandi en barúnar í Englandi SE. I, 4565 jvf 17; í þenna tíma - var þarallt traust þeirra konunga eða jarlaþeirra, er fyrir landi réðu, er lendirmenn vóru, því at svá var í hverju fylki,sem lendir menn réðu fyrir búandamúgnum OH. 388 fg (Flat. II, 41 17-21);lendir menn ok búendr OH. 21136 (Flat.II, 34813); sóru honum síðan allir lendirmenn ok hirðstjórar ok 12 bœndror hverju fylki Fm. IX, 49619; Skúlijarl - sænder lærðom ok lendom (nl.mönnum) allom verandum ok viðrkomandom kveðju guðs ok sína DN.I, 81; Hákon konungr - sendir herraA. biskupe í Stavangre, N. erkidjákneok öllum kórsbrœðrom, lærðom oklendom, búandum ok búþegnum, ver-andum ok viðkomandum, öllum guðsvínum og sínum þeim, er -, kv. g. oksína DN. I, 513; konungr ok biskupar,lærðir menn ok lendir ok öll alþýðaskolu síðan fylgja hinom helga krossiok helgum dómum aptr til kirkjuLandsl. 2, 1222; þeirra son var Viðkunnror Bjarkey, er einn hefir verit helztrlendra manna í Noregi Eb. 65 (1232).- Ogsaa i Vestgöta lagen I Jord. 5.II Jord. 13 (S. 4413 fg. 18312 fg) nævnes lænder mæn (mods. böndær)."},{"a":"lendván","b":"f","c":"lendván, f. Udsigt til at vorde lendr maðr= landván 2; vera í lendvánum Borg.2, 204."},{"a":"lengd","b":"f","c":"lengd, f. 1) Længde i Rum; vannst honum(nl. Miðgarðsorminum) varla lengdin til,at jörðina tœki sporðr ok höfuð (nl.da Þórr tog den eller Katten midt underBugen og løftede den op S. 15821 fg)SE. I, 16411; sakir tréonna hæða oklimanna lengda Stj. 7427; hver ferskeytttala hefir 2 mælingar, þat er breiddok lengd, en cubicus numerus hefirþrenna mæling, þat er breidd ok lengdok þýkt eða hæð Algor. 3728 fg; jvfSE. II, 6819. 2) Længde i Tid ellerVarighed; stundir þær, er merkja dœgrsvá, at ek mega vita lengd um dag oknótt, þó at ek sjái eigi himintunglFlat. II, 29433; lengd í tíma SE. II,6821; nú ok lengdar dvs. nu og fremdelesherefter, Heilag. I, 5136; í bráð oklengdar d. s. Fm. VII, 8829; alls tillengdar dvs. altfor længe, = alls til lengiKlm. 22715; jvf álengdar. 3) Forlæn-gelse, = lenging; til lengdar slíkrarrœðu Kgs. 2835."},{"a":"lengi","b":"adv","c":"lengi, adv. længe, i lang Tid; lengi hefirmér þat í hug verit Nj. 2 (226); skalþik þessa eigi lengi biðja Nj. 78 (11618);var þetta allfrægt lengi síðan Fris. 1637(Yngl. 27); var þat lengi síðan, atjarlar áttu óðul öll Flat. I, 22423; sválengi sem - Heilag. II, 1642; lengidags dvs. lang Tid af Dagen, Nj. 142(2315); lengi vetrar dvs. i lang Tid afVinteren Flat. I, 33415; lengi æfi, =langa æfi, lengi, Flat. I, 22426. 2402. -Kompar. lengr, Superl. lengst."},{"a":"lenging","b":"f","c":"lenging, f. Forlængelse = lengd 3; lífslenging dvs. Livsophold, Fm. III, 125."},{"a":"lengja","b":"f","c":"lengja, f. Strimmel, Rem (jvf lengja 3hos Aasen 440 a12 fg; Rem eller Lenge P. Claussøn 8724); forekommer Skíða-rímur 2, 272 og i baklengja (se detteOrd), vistnok ogsaa som Bække- eller Elve-navn i Lengjuvík OH. 13714. 1484 og i Strandlengja (nu Arebæk) EJb. 15430;jvf Similengjur DN. IV, 1605."},{"a":"lengja","b":"v","c":"lengja, v. (gd) forlænge, gjøre lang, længere; var nú lengt nafn hans ok kallaðr Karlhinn vesæli Fm. VI, 1619; ef honumþykkir lengjast sótt hans Grág. 221(Grg. I, 1822); þarf ekki þetta mál atlengja -, dvs. tale længe derom, Flat.I, 7611; hvat þarf þat lengja? d. s. Klm.37412; jvf 4523; Hb. hvat er at lengjaum þat? d. s. Klm. 4271; hví vér lengjumbœkling þenna meðr þess háttar máliHeilag. I, 68928; þat er hverjum boðitat lengja líf sítt meðan hann má Flat.III, 40625; brauð þat, er hann lengdiáðr líf sítt með Heilag. II, 40815; semþessir tveir vetr váro liðnir, þá þóttiJosafat lengjast mjök dvs. fandt I. atder gik lang Tid hen, Barl. 19826."},{"a":"lengr","b":"adv comp","c":"lengr, adv. comp. (af lengi) længere Tid; er eldr sótti húsin, þá hleypr Gautrrauði út ok þolir eigi inni lengr Flat.II, 40320; tjáði biskupinn fyrir honumfjárhagi staðarins þá er -, ok hversu þávar komit, er hann ætlaði sér eigi lengrfjárforráð Bp. I, 29525; lengr er dvs.efterat: jamt varðar samvista við hannsem við skógarmann lengr er (= síðaner Grág. 2120) lýriti er varit at lög-bergi Grg. I, 1821; er mönnum rétt atkaupa tíðir at þeim, lengr er þeir hafasýnt biskupi bœkr sínar ok messufötGrág. 268 (Grg. I, 221); er rétt atstefna innanþingsmönnum til alþingis,lengr er sóknarþing er laust, þó atskuldaþing sé fast Grg. I, 1022; lengreða skemr: hvárt sem þeir rœddu umþetta lengr eða skemr Mar. 6618; lengren skemr: þótti mikit undr, at hanndveldist með honum lengr en skemrBp. I, 15514; til þess at lengr en skemrfrestaðist þat níðingsverk Alex. 1055."},{"a":"lengra","b":"adv comp","c":"lengra, adv. comp. (af langt) i en læn-gere Udstrækning, længere frem eller af-sted, mere; honum varð byrðrin þung,signaði hón niðr á bakit - -, Þórolfrvarð þá varr við, ok létti hann upp ásik lengra byrðinni Flat. I, 7418; G.tekr þat ráð at ríða lengra undanúfriðinum Bp. II, 1146; lízt oss -, semþú - hafir lengra fram vikit setninglaganna, en ritat finnst Bp. II, 12038;hvat lengra? dvs. kort sagt: Bp. II, 1530;hvat þarf lengra, en þessi guðs maðrhefir sína læknidóma -, ok gerir -Bp. II, 2522; hvat lengra? en eptir sváskipat - taka sendiboðarnir orlof Thom.3132."},{"a":"lengrum","b":"adv comp","c":"lengrum, adv. comp. 1) = lengra; drapupp blöðunum fyrir, en kyrtillinn varsíðr mjök á bakit; einn hirðmaðr spurði,hví hann byggist svá; Þ. svarar: þvíat ek ætla mér lengrum á fram en ábak aptr Flat. II, 35824. 2) længere Tid (jvf löngum); eru menn nú or borg-inni lengrum (= lengr Flat. I, 17523;Jómsv.* 8514) en þá, er Palnatóki lifðiJómsv. 6818; þeir skolo skipta vikumeða smærrom, ok eiga þeir at ráða,er lengrom vilja skipta Grág. 50920."},{"a":"lengst","b":"adv superl","c":"lengst, adv. superl. (af lengi) længst; meðan þú ert lengst (dvs. saa længe somdu er) í þeirri raun Kgs. 6728."},{"a":"lengstum","b":"adv superl","c":"lengstum, adv. superl. (jvf löngum, lengr-um) oftest, som oftest, for det meste; fékkfjörðrinn þat nafn þar, sem konungarnirsátu lengstum (= optast Flat. I, 845),at hann hét Harðangr Fm. I, 8620;hann (nl. basiliscus) er lengstum hvít-flekkóttr eða hvítröndóttr ok nærrihalfs fótar langr Stj. 9333; sat hann(nl. Knútr konungr) sjalfr lengstum íEnglandi en setti höfðingja til lands-stjórnar í Danmörku OH. 9032 (Fm.IV, 21127); létu þeir svá lengstum gertverða (&vl gjörðu svá lengstum) =lat. hoc faciebat per plurimos diesHeilag. II, 40210. 29 fg; Maktildr kastarnú fæð á Magus; hann fann þat skjótt,því at lengstum var blítt með þeimMag. 2660; vóru þau í Reykjaholtilengstum þau misseri Sturl. I, 23736;jvf I, 36535; fékk Þráinn honum bú áHrappsstöðum ok bjó hann þar, hannvar þó lengstum at Grjótá Nj. 89 (13521);hitt grunar mik nú, sem þat munihvártki hégómi né gamanmál, er þitmunuð lengstum um tala Laxd. 71(20424)."},{"a":"lénsmaðr","b":"m","c":"lénsmaðr, m. Fuldmægtig, Ombudsmand,som har faaet sig overdraget et lén 5;um daga erkibiskups Einars var léns-maðr sá Einars erkibiskups í bœnum,er Loðinn s. hét DN. III, 2826 (jvf erki-biskups umboðsmaðr L. 13, erkibiskupsármenning L. 39, starf hans L. 33. 37);skolu ok eigi vera lénsmenn fleirisýslumanna, en 2 í hverju fylki, nemasýslumenn sé fleiri, þá má hverr þeirrahafa einn lénsmann Rb. I, 4 jvf NL.IV, 3545; sýslumenn eða þeirra léns-menn Rb. 274. 7. 9. 13; Halvarðr lénsmaðrÞorgylsar sýslumanns á Ringaríki DN.IV, 2972 (Aar 1346) jvf Arnæ lénsmanÞorgylsar Smys sunar DN. I, 30734(Aar 1347). Men ogsaa i de Tilfælde,hvori nogen betegnes som en anden Mands lénsmaðr, uden at denne kaldes sýslu-maðr, tør det vel i Almindelighed an-tages, at han har været det, især hvorhan nævnes med Titelen herra, og detsaa meget mere som hans lénsmaðr dasees at optræde som en offentlig Mandved Retssagers Behandling, (f. Ex. takapróf DN. II, 25435): lénsmaðr herra Ívars= umboðsmaðr herra Ívars DN. I,26913. 3; Loðinn Hallkelsson l. herraPetrs á Folló DN. I, 3506; Þorbjörn l.herra Andresar DN. II, 1632; ÞórðrJónsson l. herra Sigurðar Hafþóris-sunar DN. II, 3422; Þorbjörn l. herraHákonar á Ringaríki DN. IV, 2962.Det samme tør vel antages ogsaa athave været Tilfælde med de Lensmænd,som nævnes DN. II, 2182 (Ólafr Hal-varðsson l. Haraldar GuðmundarsonarAar 1336), DN. II, 2252 (Asle Jónssonl. Haralds Guðmundarsonar Aar 1337),DN. II, 2302. 19. 16 (Bárðr l. GuðþormsEiríkssonar, ogsaa kaldet Bárðr léns-maðr), DN. IV, 2962 (Þorbjörn l. JónsDarra); DN. V, 10934 (Alfr Ingvarssonlénsmaðr Aslaks Ragnaldssonar í Æidessókn). Da det saaledes især og sæd-vanligen var Sysselmandens Fuldmæg-tig, som kaldtes lénsmaðr, betegnedeshan dernæst ved det blotte Ord lénsmaðrsom den, der havde vedkommende Syssel-mands Fuldmagt til at optræde paa hansVegne eller i hans Sted, og det saa megetmere, som han efterhaanden kom til atindtage en offentlig og mere selvstændigStilling, og da tillige omtales som Inde-haver deraf i kongelige Forordninger: Rb. 5, 21. 41. 4; þá skipan höfum vérok á gört um lénsmenn, at þar skuluvera teknir til skilríkir bœdr þeir,sem ero ættaðir ok rœyndir í bygðar-lagi at góðum meðferðum, ok lagumok rettyndi vilja svara viðr almúgannRb. 5, 71; iðuliga hefir verit kært fyriross af halfu almúgans um þau rangyndi,er lénsmenn gera ok gört hafa iðuligatil þessa tíma, fyrst at þeir - Rb.199. 15, i hvilket Brev dernæst lénsmennnævnes ved Siden af sýslumenn L. 17.19 fg. 23. 30 som disses Underordnede;se ogsaa Rb. 882 under lén 5; hafumvér ok gört yðr frjálsa ok liðuga aföllum skyldaveizlugerðum sýslumannaok lénsmanna ok öllum aðrum tilgjöfumok álögum þeim, sem þeir hafa á yðrlagt um ríðir o. s. v. - þar með fyrir-bjóðum vér ok, at sýslumenn eða léns-menn lofi þeim mönnum heima at sitja,sem til laga verða lögliga stemfnder,svá ok at þeir o. s. v. -; eigi viljumvér ok, at sýslumenn ok lénsmennstæmfni bóndom til lögmans um sakar-œyris útheimtingar, fyrr en þat, semá er kært, er prófat ok ransakat meðvitnum ok skilríki heima í bygðalagiþar, sem málet gerðist; skal ok hér(nl. í Eystridölum) einn lénsmaðr verainnfœddr ok fullveðja til rétt at gera,ef hann kann í nökkoro úlögliga framfara ok brottlegr verða við várn al-múga DN. VI, 23854 fgg 60 fgg 64 fgg. aa-danne lénsmenn nævnes oftere med An-givelse af det dem underlagte Distrikt: l. í Harðangri DN. IV, 466; l. á VossDN. V, 157; l. í Túnheims sókn (Viken)DN. V, 5183; l. í eystri, yfir vestriskipreiðunni á Folló DN. I, 2552. 2962;l. á Eikjum DN. V, 5174 jvf III, 87125;l. í Frølands skipreiðu (Borgesyssel)DN. III, 8288; l. á Túnum (Borge-syssel) DN. III, 8612; l. á syðra lutanumá Heiðmörkinni DN. II, 343; l. í nørðraluthen Gudbransdalæn DN. III, 10065;men ogsaa uden saadan Angivelse: Þor-steinn l. DN. II, 25435; Ólafr l. DN.IV, 2098; bréf Andresar lénsmanns DN.I, 30619. - Zacheus ranglátr höfðingilensmanna Romverja Mar. 10982 jvfLuc. 19, 2."},{"a":"lentyndi","b":"n","c":"lentyndi, n. for léttindi. DN. VI, 2384."},{"a":"lenzkr","b":"adj","c":"lenzkr, adj. i hérlenzkr, innlenzkr, ís-lenzkr, upplenzkr, útlenzkr, þarlenzkr."},{"a":"leó","b":"m","c":"leó, m. Løve, lat. leo; hafði rauðan skjöld,ok lagðr á leó af gulli Fm. VII, 695;jvf Laxd. 21 (5015); leó er þó einnframastr ok frægastr af öllum dýrumStj. 7110; einn leó grimmr ok gráðugrStj. 41112."},{"a":"leó","b":"n","c":"leó, n. d. s. stórt leó Mar. 84311; gyltanskjöld, ok var dregit á leó Nj. 113(1436)."},{"a":"león","b":"m","c":"león, m. d. s. (= ljón i ljóngröf); hinngrimmasti león Pr. 40217; lætr hannsteypa einn stóran león Clar. 950 (Pr.43413); kallar heilagan leóninn Stj. 7133."},{"a":"león","b":"n","c":"león, n. d. s.; sem í einni dœmisögu ersagt frá því, er geit nökkur gékk tilbardaga við león eitt Barl. 12715; hinsama mær rann í mót leóninu Mar.84334; skorit á (nl. silkihjúpnum) afgulu silki león bæði fyrir ok á bakFm. VII, 6910 (jvf Hkr. 65829)."},{"a":"leóna","b":"f","c":"leóna, f. Løvinde, = leena. Heilag. II,5296. 5301; jvf Stj. 8023. 26. 36."},{"a":"leónreiði","b":"f","c":"leónreiði, f. Vrede som ligner Løvens; kongrinn klæðir sína leónsreiði meðþögn ok vizku Post. 49940."},{"a":"leónshvelpr","b":"m","c":"leónshvelpr, m. Løveunge. Stj. 23113. 17 jvf &vl"},{"a":"leóparðr","b":"m","c":"leóparðr, m. Leopard. Ridd. 7810 fg; Bev.23217."},{"a":"léparðr","b":"m","c":"léparðr, m. (N. Pl. –ar) d. s.(jvf hlebarðr,mht. lebarte, lebart Mhd. Wb. II, 465 a25;Lexer I, 1845 a43). Alex. 16723."},{"a":"leppaklæðaskurðr","b":"m","c":"leppaklæðaskurðr, m. Tilskjæring af leppa-klæði. Rb. 454."},{"a":"leppaklæði","b":"n","c":"leppaklæði, n. Klædningsstykke som ersammensat af forskjelligfarvede Stykkereller leppar (jvf fjölgeirungr)? parteratleppaklæði Rb. 405. Hermed kan sam-menholdes: nullus portet vestes in mi-nutas partes incisas, sed integras velsaltem bipartitas - -; incisas etiamvestes non licet domino regi portare= gd. engen skal bære klæder skorneudi smaa stycker meden hælæ ællertveskiptæ - mæn utskornæ klædersömmer icke konungen at bære Aars-beretning fra det d. Geheimearkiv V,1712 fg. 183. 10. \"Manchmal waren sie (nl. die Hosen) auch noch ausgeschnittenso da/ss/ man die Haut durchblinken sah.Aehnlich müssen auch die Hosen beschaffengewesen sein, die im Herzog Ernst be-schrieben werden, nur scheinen die an-geschnittenen Stellen mit Leinwand unter-legt\" Höf. Leb. I, 219 fg jvf S. 220Anm. 1. Tvilsomt synes det dog, om heroveralt er Tale om samme Slags Klæder."},{"a":"leppr","b":"m","c":"leppr, m. lidet Stykke, liden Del: 1) Haar-lok; hann hafði ljósan lepp í hári sínuhinum vinstra megin Hrafnk. 1317; hannskar lepp or hári þess manns Herv.2291 (3285); fá mér leppa tvá or háriþínu Nj. 78 (1164); miðla mér í mótlepp or magaskeggi þínu Fm. VI, 14122;tók einn lepp or tagli hans til sýnisum mikilleika hestsins Nornag. 6715(jvf Flat. I, 35421). 2) Klædeslap (jvftöturr); var nú at sjá - brúnn kyrtillhlaðbúinn sem leppr rotinn Bp. II, 566;sumir reyttu ok rifu af honum þá hinavonda leppa, sem hann hafði (dvs. variført, da han nemlig var búinn fátœkligasem staf karl) Flat. I, 39116; hverr lepprer upp brotinn á váru skipi Mork. 10824(Fm. VI, 38222). Jvf. klæðaleppr."},{"a":"leppslutr","b":"m","c":"leppslutr, m.? af Hjalmasætri í ytra g.(dvs. garðinum) leps luter 2 aura b. b. f.(dvs. ból bygt firir) 1/2 øre Bolt. 479;af østra g. í moar øres b. leps luterBolt. 4912; af bjarkeinge 1 1/2 vet læpsluter b. f. h. (dvs. halfan) öre Bolt. 528;af trøtene østarste g. h. øres b. læpsluter b. f. h. øre Bolt. 526; af kiljomí nædra g. øres b. b. f. øyre leps luterBolt. 5125; af øfra hembrene 2 vtt. ok 2aura leps luter b. f. ørt. Bolt. 5310."},{"a":"lera","b":"f","c":"lera, f. Usling. SE. I, 5321. 22; i mann-lera, ættlera."},{"a":"lérept","b":"n","c":"lérept, n. Lærred. DN. II, 27624; Þ. kominn í skemmu eina þar, er Brandr varfyrir, hann stóð á golfinu ok stikaðilérept Fm. VI, 34817. 20; taka skal affé því, er hinn andaði átti, lérept eðavaðmál at búa um lík Grág. 711 (Grg.I, 87); þat fé skal gjalda hér út íbrendo silfri eða í léreptum nýjum eðavaxi eða vöru íslenzkri eða í búféGrág. 9122 (Grg. I, 24122); línklæðiþín, þá skaltu gera af góðu lérepti- - ætla jafnan góðum mun styttriskyrtu þína en kyrtil, því at engi maðrhœverskr má sik prúðan fá gört af höreða hampi Kgs. 6610. 13; Dufguss höggrtil Þorgils nökkur högg, ok beit ekkiá, því at hann var vafðr léreptumSturl. I, 2746; Þóra braut fót sínn þá(er) hón var at léreptum sínum Flóam.35; sá þeir tjald af lérepti Flóam. 24(14716); tvíbreitt lérept DN. II, 22720;Præsterne i Jemteland skulde efter DN.V, 43 have Betaling for ministerielleForretninger i visse alnar lérefts."},{"a":"léreptshús","b":"n","c":"léreptshús, n. Gjemme, Foderal af Lærred; djákninn bjó kalek ok vín, en korporall-inn var í léreptshúsi Mar. 1284."},{"a":"léreptskeri","b":"m","c":"léreptskeri, m. Tap som er gjort af lérept.Bp. 37813 se under keri."},{"a":"lerka","b":"v","c":"lerka, v. (að) 1) sammensnøre; hann varí kápu ok var höttrinn lerkaðr umhalsinn Landn. 2, 28; höfðu dramb-hosur lerkaðar at beini - - Fm. VI,44021; höfðu menn dragkyrtla latz atsíðu, ermar 5 alna langar ok svá þröngar,at draga skyldi at við handtygil oklerka allar at öxl Fm. VI, 44025 =Hkr. 6308 (jvf P. Claussøns Oversættelseaf Heimskringla S. 38330, Norske Ma-gazin I, 163 fg). 2) klemme, trykke, mis-handle, = þröngva; H. var víða umbúkinn blár ok lerkaðr (&vl hamlaðr)af stórum höggum Fld. III, 3575;skundar hón - til Maríu kirkju -lerkandi sína sál með tregasamligumstyn ok hugar œsingi Mar. 51911 jvf52524; á hverja lund er hann lerkar sikok pínir Æf. 2161; hann lerkaði sínnlíkam frá lýtum ok löstum Thom. 44628."},{"a":"les","b":"n","c":"les, n. Læsning; á messusöng ok les. Bp.I, 81123."},{"a":"lesa","b":"v","c":"lesa, v. (les, las, lesinn) 1) tage for sig,tage fat paa noget lidt efter lidt, efter-haanden, det ene Stykke efter det andet; eldrinn las skjótt tróðviðinn Eg. 46 (938);eldsgangrinn less bárurnar Heilag. II,9227; þat skip má rétt heita Stígandi,er svá less hafit Vatsd. 16 (282); lagðiVíðkuðr til hans (nl. Jóns) sviðunni; -Jón hafði öxi víða ok lagt skaptit í,hann laust af sér lagit ok greip sviðunaok las (nl. hana) at höndum honumSturl. I, 4814; mér var fœrt blóm ílaup þessom, ok er ek vilda skemta mérok lesa blómit, - Flor. 18, (508); semhón hefir skíðin at sér lesit fram tileldsins Heilag. II, 7927; sveinninn hljópút at lesa (Vulg. colligere) akrkál atsjóða Stj. 61519 jvf 21 (2 Kong. 4, 39); gangiþá allt folkit út lesandi ok samnandi(Vulg. egrediatur populus et colligatStj. 291 (2 Mos. 16, 4)); lesa ber Grág. 2922 (Grg. I, 2430); Bp. I, 20433; lesa séraldin Dpl. 54; lesa saman dvs. samle, sanke: lesa saman axhelmur þær, sem fjúkaeðr fallast um hendr kornskurðar-mönnum Stj. 4224 (Ruth 2, 2); lesasaman manna Stj. 29227 jvf 24 (2 Mos. 16, 16 fg); lesa saman öx Mar. 119821;þessir smár articuli, sem hér eru samanlesnir Flat. III, 2372; lesa upp dvs. op-samle, plukke op: spretti O. af sér digrumfésjóð, lét síðan hlaupa niðr silfrit;gestir nökkurir af Birkibeinum fóruhonum næst ok tóku þeir silfrit, lásuupp ok dvölðust þar at um hríð Fm.VIII, 1433; lásu upp halm þann allan,er hann hafði undir hafðan sér Heilag.I, 56728; lesa sik dvs. bevæge sig fremadefterhaanden: eldrinn hefir hrunit framat skíðunum ok síðan lesit sik svá, atnú stendr pannan í einum loga Heilag. II, 7940; lesa sik upp dvs. entre sig opmed Haandskifte: Sigmundr (h)opar frávirkinu ok rennr at skeið ok svá langtupp í, at hann fær krœkt öxinni ávirkisvegginn, ok þá las hann sik skjóttupp eptir öxarskaptinu Flat. I, 14619;jvf OH. 1356 (Flat. II, 25713); Vatsd.30 (5024); Þorskf. 52220; víkr brott sábróðirinn, sem sterkri var, at eik nökk-urri mjök hárri, lesandi sik upp í tréit- svá, at hann kemr allt í limarupp Mar. 25015. 2) slynge, slaa, kaste; bróðirinn less um herðar sér þannkaðalshlutinn, sem þeir höfðu halditMar. 63617; om Broderi eller Figur-vævning (jvf slá borða): hón sat viðeinn gulligan borða ok las þar á mínliðin ok framkomin verk Völs. 137 (c.24); jvf lesin Frost. 9, 93 (Hák. 753);lesningr DN. IV, 32812. 3) læse (se B. M. Olsen Runerne i den oldislandskeLiteratur S. 35 fg). Stj. 4031; Bp. I,1553. 2208; Anecd. 1219; L. - studeraðijafnan í kirkjunnar lögum, er meistariJohannes flæmingi las honum Bp. I,80110; lesa á bók Flat. II, 2616; lásuaptansönginn, ok varð söngrinn eigigreiðligr Fm. VII, 15213; meðan biskuplas óttusöng Fm. XI, 39026; lesa e-tfram dvs. oplæse Anecd. 2115 (2712); lesae-t upp d. s. Anecd. 2411 (3220); lesae-t yfir dvs. gjennemlæse: keisarinn þegarbraut upp (nl. bréfit) ok yfir las Bev.21015. - Med Præp.: fram: se underNr. 3. - saman: se under Nr. 1. -um: lesa um (of) e-n dvs. bagtale en,tale ilde om nogen: þat kann enn optverða, at maðr vensk á þat at lesa ofaðra ok hafa upp lösto manna en hyggjamjök lítt at sjalfum sér Homil. 525;jvf umlesendr várir dvs. vore Bagtalere, Heilag. II, 57410; deraf umlestr, umles-maðr."},{"a":"lesdjákn","b":"m","c":"lesdjákn, m. Degn, Diaconus som underMessen har at læse Evangeliet (se DuCange II, 1, 8037). Bp. II, 1126; þessier lesdjákn (= lat. hic diaconus est)Heilag. II, 3476 jvf 34637; er svá líðrembættinu, sem guðspjall skal lesast,gengr nefndr subdiaconus fyrir les-djákninum upp á kór, sem siðr ertil, reykelsi haldandi ok textum fyrirberandi Mar. 1761."},{"a":"lesin","b":"uten ordklasse","c":"lesin, ? Broderi, Figurvævning, = lesn-ingr. Frost. 9, 93 (Hák. 753); jvflesa 2."},{"a":"leskórr","b":"m","c":"leskórr, m. Læsepult, hvorfra Diaconusen (lesdjákn) under Messen havde at fore-læse Evangeliet eller Epistelen (jvf locuslegendo evangelio destinatus erat amboseu pulpitum, sed eo, in quo legebaturepistola, paulo altius &c. Martene deantiquis ecclesiae ritibus lib. 1 cap. 4art. 5 § 2), = lestrkórr, lestrakórr (jvfkórr Mar. 1761 under lesdjákn) Mar.104827."},{"a":"léskrápr","b":"m","c":"léskrápr, m. Haakjærringskind af ringe Be-skaffenhed, hvoraf man skjærer Remmertil dermed at binde Leen fast til Skaftet? (jvf \"Huden af Haakjærring bruges til Skoog kaldes skrápr\", Egg. Olafsens Reise II,5981); liggr léskrápr einn útarr í torf-bási, ok taki hann sér þar af skœðiHarð. 38 (11315)."},{"a":"lesningr","b":"m","c":"lesningr, m. 1) Læsning (af lesa 3); meðsínum leiðiligum lesning Bp. I, 22010;firir messna söng eðr lesning DN. VIII,76 (952); jvf Mar. 115630. 2) = lesin;lesne(n)ghs hvítil fim alna langan okþriggja alna breiðan DN. IV, 32812."},{"a":"lest","b":"f","c":"lest, f. 1) Last, Byrde, hvad der føres paa a) Fartøi eller b) Lastdyr (jvf farmr); a) at kominn með 3 skip hlaðin af sjalfssíns lest Heilag. II, 44811; dersom denMand, der har leigt sér far í skipi faarsaadant Forfald, at han ikke kan følgeFartøiet, þá fái hann stýrimanni háseta annan jamgóðan í stað sínn ok jam-mikla lest ok leigu Byl. 9, 124; núandast félagi hans, síðan bulki er bund-inn ok áðr en þeir sé á ferð komnir,þá skal setja mann á lest hann þann,er bæði haldi upp austri - ok allumkonstnaði af fé hins dauða Byl. 9, 1311;þat er yfirburðr, er þá liggr eptir, erhverr hefir vegit sína lest fulla Byl.9, 811. b) þeir Atli fóru upp um meðlestina Grett. 9817 jvf 20 fg; um einndag, sem hann mœtti þeirri lest, erstaðnum í Kancia til heyrði, setti hannöxi á einn skjótinn ok hjó af brottrófuna Thom. 43212 fg. 2) Læst, en visMængde Varer, som af DN. IV, 651 seesat have været = 12 Skippund, hvorimod: 10 skippund í lest AnO. 1847 S. 20319;þeirra skipa, er meira bera en 5 lestirByl. 6, 17 (2521); lest skreiðar DN.II, 46847; l. sildar Frost. 2, 27; l. gullsFm. XI, 31522; l. silfrs Ann. 18630 jvf646; l. járns DN. IX, 1187; l. harð-stein DN. IV, 65115; l. í mjöli ok maltiDN. II, 27618."},{"a":"lest","b":"f","c":"lest, f. hvad der læses, skal læses, lat. lectio(jvf lesa 3); sem heilagr Leo segir ílestinni Leif. 17226; meðan lestin (nl.Evangeliet) verðr lesin Stat. 2994 jvf 3;ef maðr liggr sjúkr í heraði ok villhann, at prestr lesi yfir honum, gerihest móti honum eða skip -, þá erprestr skyldr at fara til hans ok lesayfir honum lestir þrjár kaupalaust, enef hann vil láta lesa fleiri, þá - Eids.1, 473 jvf 2, 363."},{"a":"lesta","b":"v","c":"lesta, v. (st) beskadige (af löstr); nú takaþeir fyrr á festum (naar der skal være skipdráttr), en stýrimaðr biðr, ok lestaskip hans firir liðleysis sakir, gjaldistýrimanni skaða þann, er þeir gerðuá skipi hans Byl. 6, 1722; sögðu, atÞrándr hefði orðit aftrreka ok lestsvá skip hans, at eigi væri fœrt Flat.I, 14723; hafa sítt mannkostafar andligalest Mar. 9510; er þeir lögðu í nauð-beitu, þá lestist ráin Grett. 136; efkirkja brennr upp eða lestist hón svá,at aðra þarf at gera Grág. 1516 (Grg.I, 1327); féll hann af baki ok lestistfótr hans Flat. I, 53829; þeir gjörðuþau (nl. Afguderne eller deres Billeder)þá, er þau vóru eigi, ok bœta þeir þauþá, er þau lestast Heilag. II, 25430."},{"a":"lestatal","b":"n","c":"lestatal, n. Antallet af de Læster (lest 2)som er i Fartøiet. Byl. 9, 8 (Jb. far-mannalög 10)."},{"a":"lesti","b":"uten ordklasse","c":"lesti, kun i Forbindelsen á lesti dvs. til-sidst (gsax. alezten, at laztan, at lastonHeliand v. 5072 med &vl jvf Gloss.til Heynes Udgave under lat. og letze,letzte DWb. VI, 79763 fgg. 82156 fgg ); hét hann á Þorgerði haurgabrúði ok gafhenni á lesti son sínn 9 vetra gamlanOT. 1523; bar Ó. enn helgi konungráhyggju fyrir aullum Norðmönnum oká lesti helti hann út síno banablóði fyrirhjalp Norðmanna OT. 402; trúa hófstí Gyðingafolki ok mon þangat komaá leste Homil. 12412; töldu þeir þá verkhans, er hann hafði til ger ok á lestidrepit sik sjalfan Mar. 8619."},{"a":"lestr","b":"f","c":"lestr, f. d. s. Kristr mælti sjalfr enn íþeirri helgu lestr: satt segi ek yðr, at -Hom. 9729."},{"a":"lestr","b":"m","c":"lestr, m. hvad der læses, lat. lectio, =lest f. I; gékk fram lestrinn djáknaBp. I, 87118."},{"a":"lestrakórr","b":"m","c":"lestrakórr, m. = leskórr, lestrkórr;dreymdi hann merkiligan draum, athann þóttist standa upp yfir lestrakórBp. I, 82314."},{"a":"lestreki","b":"m","c":"lestreki, m. Person, som Eieren lader følgemed det Fartøi, hvormed han afsenderVarer, for at han med Eierens Fuldmagtdertil skal handle paa hans Vegne ogtil hans bedste saavel underveis somefter Fremkomsten til Bestemmelsesstedet,\"Supercargo\"; parta hafði hann jafnaní Íslandsförum tveimr eða þremr, várulestrekar hans Grafar-Leifr ok Eirekrrauðr Bp. I, 84825 jvf 87219; hann varí förum ok var fyrst lestreki Guðlaugsauðga norrœns manns, hann grœddiaf fé til þess, er hann var maðr auðigrSturl. I, 5622; Þ. segir, at þess einssendimaðr eða lestreki vill hann vera íNoregi, er enn væri ríkari en BrynjolfrSturl. II, 1097."},{"a":"lestrkórr","b":"m","c":"lestrkórr, m. = leskórr, lestrakórr. Bp.I, 88511."},{"a":"leti","b":"f","c":"leti, f. Ladhed, Dorskhed, Dovenskab. Kgs.111; leti (= lat. acedia L. 25) er sóttsú, er mjök grandar þrælum guðsHom. 528; med et Ord tilføiet i Gen.,som angiver det, hvortil man er dorskeller uvillig: leti góðra verka Leif.15913."},{"a":"letifullr","b":"adj","c":"letifullr, adj. dorsk, sløv, uvillig, utilbøielig; hverr mundi svá letifullr, at þá mundiþegja yfir guðs lofi Mar. 6588."},{"a":"letisvefn","b":"m","c":"letisvefn, m. Døsighed, Søvnagtighed somfører til Uvirksomhed, Sløvhed; engantíma dró hann yfir sik letisvefn þá, erkirkjan þurfti hans, heldr var hannæ vakr ok reiðibúinn Heilag. II, 8415;ef vér föllum í letisvefn leigumannsinsmeð hirðuleysi hjarðarinnar Bp. II, 9110."},{"a":"letja","b":"v","c":"letja, v. (latti) fraraade en noget, søge atgjøre en uvillig (latr) til noget (e-s).OH. 1457; Eg. 47 (9414); Björn lattiferðar, konungr fór eigi at síðr OH.17427; Þorgerðr réðst ok til ferðar meðþeim, heldr löttu þeir þess ok kváðuslíkt ekki kvennaferð Laxd. 54 (15913);S. latti þá at vera með konungi Þorskf.4613; letjast v. r. dvs. vorde uvillig, util-bøielig til noget: kost muntu eiga atfara eigi, en þó ætla ek, at þú letistmeirr fyrir sakir hræzlo en hollostovið konung OH. 14513; þeim, er heim-inn elska ok oftast fylgja fjándansteygingum ok fyrir þat letjast ok af-rœkjast guði at þjóna Stj. 38835; þræll-inn tók at letjast mjök á starfanumGrett. 16910; ef þeir letjast at herförumok vilja heldr elska bú í heröðum fyrirnökkurs þungleiks sakir Kgs. 6222;bæðim vér gerna, at vér fengim einnhest þann, sem oss ríðandi væri ok yðrsýndist tilfelliligr, því at vér letjumstnú nokot só til göngu DN. VIII, 11315."},{"a":"létorfa","b":"f","c":"létorfa, f. Stykke Græstorv som er op-skaaren eller ophakket ved Brug af torflé,sandsynligvis d. s. s. i Folkesproget kaldesFlingretorv, jvf flindra, flingra Aasen1689. 18; varrar hans (nl. jötunsins) vórusem létorfur, ok hékk en neðri ofan áhökuna, er hin efri flettist upp undirnefit Fld. II, 51831."},{"a":"letr","b":"n","c":"letr, n. (af lat. litterae, fr. lettre) 1) Skrift,Bogstaver anvendte til at nedskrive, be-skrive noget, Skrivning; konungrinnlofaði mjök letr ok diktan bréfsinsBp. I, 7989 jvf 79931-33; biðr ek, at þúlærir hann þínu dikti ok letri dvs. atconcipere, forfatte og skrive saaledes somdu gjør, Mar. 11234; köngurváfan sú,er úgreiddi fyrir mér letrit dvs. hindredemig i at skrive Æf. 2568 jvf 9; sám vérok yfirlásum skipan v. h. Siugurðarerkibiskups ok þeirra kórsbrœðra, erþá váro at staðinom, á kommunsbókkórsbrœðra heila ok óskafna með fornoletri, er svá váttar: - DN. II, 437;sám vér bréf - ósköddum innsiglumok lettre DN. I, 2197; varð ek tilknúinn -, at ek skylda fyrr sagðajarteikn í letr koma láta dvs. lade detbeskrive, Mar. 23113; lúka e-t letri dvs.tilfulde, fuldstændigen beskrive: firir hansmanna lifnar ok fagnar svá margt lífendrgoldit, at eigi má letri lúka Post.49631; jvf lykja letrum Post. 47237. 2) Skrift, hvad som er skrevet; má þessororð vel eptir þí, sem letrit ljóðar, afZabulons ætt skilja Stj. 23224; sá maðr,sem þessa luti fær svá vel - skiliteptir því, sem letrit heyrist ljóða, at -Stj. 2919; svá finnst í fögru letri skrifatí latínu, at - Æf. 481; ef hann náirþví letri, sem þar um er gert, skalhann skera þat í sundr ok brenna íeldi Klm. 54816; ljóst er vorðit af letrumþeim, er lærðir menn leifðu eptir sik -at Thom. 2953; sem ljósliga stendr íþess háttar letrum Stj. 410. - Jvf.stafkarlaletr."},{"a":"letr","b":"n","c":"letr, n. = látr 2; mit hafom selt - halfsfjórða mamataból í Bjarkreimi - meðrletrom ok lunnendom, sem til hefirlegit DN. IV, 5485; jvf 52411."},{"a":"letrgerð","b":"f","c":"letrgerð, f. = letr 1; þat var sem lund-lagt várs dróttins postolum at elskameirr hugarkraft en letrgjörðir Post.48123 (jvf Vulg. non littera sed spiritu2 Cor. 3, 6); þú ert formentr framarröðrum með klerkdóm ok málsnild,söngrödd ok letrgjörð Post. 49826;virðist eigi nauðsynligt at setja semmeð nýrri letrgjörð þat, er áðr varfœrt ok fagrliga samit Thom. 2959;sú borg var áðr köllut at fornu Cariathsepher, þat er at váru máli letrgerðaborg (Vulg. civitas litterarum) Stj. 37922(Domm. 1, 11)."},{"a":"letrliga","b":"adv","c":"letrliga, adv. skriftligen; hvárt honumgafst út þat sama symbolum eða -,höfum vér eigi letrliga fundit dvs. fundetoptegnet i Skrift, Post. 49017."},{"a":"letrligr","b":"adj","c":"letrligr, adj. bogstavelig, skriftlig; sjá (for þessa) jartein -, sem ek syndugr ætlarat skrifa, sá ek forðum á bók N. munks;nú með því, at -, gleymdi ek at takaletrligt transkriptum fyrr sagðrar jar-teiknar Mar. 2319; valdr meistari íallri list ok letrligri bókfrœði Post.49833; snúandi letrligum skilningi íandligan Post. 90821; ef úfróðr maðr íbókliga list berr sik með djörfung tilnýs framburðar ok letrlegs setningsHeilag. II, 5019."},{"a":"letrlist","b":"f","c":"letrlist, f. Kunst at anvende Bogstaver tilSkrift; nýfundin letrlist SE. II, 84."},{"a":"letrsetja","b":"v","c":"letrsetja, v. (tt) nedskrive, optegne (jvfletrligr setningr Heilag. II, 5019). Post.46922."},{"a":"letrsháttr","b":"m","c":"letrsháttr, m. Maade at skrive paa, Skrive-maade. SE. II, 2427 (jvf B. M. OlsenRunerne i den oldislandske LiteraturS. 862); á þessu bréfi er mínn letrs-háttr (= þessi penni er samlíkr mínnihendi Post. 5008) Mar. 11202."},{"a":"létta","b":"v","c":"létta, v. (tt) 1) gjøre noget lettere, for-mindske en Tings Vægt eller Tyngde,f. Ex. Skib ved at udkaste noget somfindes deri; bað Þórðr létta skipin okbúast til róðrar Sturl. II, 5326; fig. hannlétti (= &vl linaði) þegar þeirra eymdirok únáðir (dvs. saa at de hvilede mindretungt paa dem) Stj. 40426; þá skal ektaka þik af starfi þar til, at hagrþínn léttist (sagde Palnatoke til denfrugtsommelige Saumæsa, jvf léttakona,léttasótt) Jómsv. 6030; sú fór frægð afhonum -, at þat létti öll vandkvæði,er hann lagði til Æf. 48109. 2) tilveie-bringe en Lettelse med Hensyn til noget (e-u), saa at dette medfører mindre Møie,Lidelse eller Ulempe; tók Hrafn viðhonum (som havde steinsótt) ok hafðihann lengi með sér ok létti hans meinimeð mikilli íþrótt Bp. I, 64421 (Sturl.II, 27926); vildi hann létta þessu starfimunka Heilag. I, 8516; leitaði við allavega með fögrum fortölum at huggahann ok létta angri hans Barl. 1863;er konungr sótti upp á landit, þá buðuhonum lendir menn ok ríkir bœndr okléttu svá hans sjalfs kostnaði Flat. II,2925. 3) skaffe en (e-m) nogen Lettelseeller Vederkvægelse; féngu brœðr varlaaf honum með miklu bœnarorði, at hannvildi nœra sínn líkam ok létta littatgömlum aldri Heilag. I, 861; kastasíðan grunnf/eo/rum ok skjóta báti tillands, því at menn vóru hafreknir, okvar forvitni at létta líkamanum Mar.105416: létta sér dvs. forfriske, opmuntre sig: mín kærasta! - nú er dagr blíðrok veðr skemtiligt, því skulum við léttaokkr ok ríða mínum bezta hesti framí skóg skemtandi okkr Mar. 28530;Johannes gengr einn dag út af borginnimeð sínum skólaklerkum þess erendisat létta sér ok spazera um eina lítlastund á fögrum velli Mar. 43926; jvfPost. 49812; Heilag. I, 6824; sem hannbeiðir at létta sér út af skólanum Æf.2325; hann gefr þeim blítt orlof öllumsamt út af skólanum at létta sér eðaleika Heilag. II, 6526; upers. lettir e-mdvs. en faar nogen Lettelse, bliver friskere,det bliver bedre med ham (som er syg;jvf Bp. I, 644 under Nr. 2): nú býðstek til at heyra, hvat þik stendr (dvs. hvadsom gaar af dig, hvoraf du lider), kannvera, at þér létti, ef ek legg til Æf.4849; Ingjaldr kemr heim um kvelditok ferr til rekkju Helga (som havdeanstillet sig syg og lagt sig til Sengs)ok spyrr, hvárt honum létti nökkut(= ef Helga batni nökkut S. 1336) Gísl.488; honum létti brátt sóttarinnar (dvs.han tilfrisknede snart af sin Sygdom)Hænsn. 15 (1751); léttist e-m = léttire-m: lagðist hann brátt í rekkju af sótt,en er hann hafði legit nökkurar nætr,léttist honum heldr, ok var hann áfótum 3 dag Fm. X, 1473; léttisthonum mikit við þetta (dvs. hans Sorg,Bedrøvelse aftog meget, da han fik høredette) Jómsv. 5934 (Flat. I, 15535). 4) løfte, hæve i Veiret, = lypta 1, m. Dat.undir sína hans hönd studdi hvárr þeirraok léttu (nl. höndinni) svá upp, at -Stj. 29626 (2 Mos. 17, 12); létti hannupp á sik lengra byrðinni (som vedsin egen Tyngde var signat niðr á bakitL. 15) Flat. I, 7418; þann kallar þúguð, er þú sátt skömmu áðr - skorinnok skapaðan -, síðan hylr þú hannallan með gulli, léttir honum upp afjörðu ok skipar honum mjök háttBarl. 1665; þá létti köttrinn einumfœti SE. I, 15824. 5) ophøre eller sluttemed, afstaa fra noget, hvormed manhar været sysselsat (jvf létta af e-u,létta upp e-u); þeir léttu eigi fyrr sínniferð, en hverr kom til síns heimilisOH. 16530 (Flat. II, 2822); þá léttihann þessari rœðu Barl. 1905; bœnirok psalma þá, er ek hafða numit, hafðaek svá í venju, at þeim létta ek sjaldannauðsynjalaust Heilag. I, 44112; m. Inf. óvinr alls mannskyns léttir aldriginslíkt at vinna – OHm. 1226; sem þeirlétto at berja hann, þá - DN. IV,90 (888); riðu austr á fjall ok léttu eigifyrr, en þeir kómu í Skaptártungu Nj.151 (26126); upers. léttir e-u dvs. nogetophører: þá létti hríðinni Hítd. 555. -Med Præp. á: létta á e-t dvs. gjøre enEnde paa noget, standse noget saa atdet ophører: verðr nú at leita ráðs oklétta á ofanförna hennar Heið. 22 (3399).- af: 1) létta af e-u dvs. afstaa fra, op-høre med noget, = létta 5: léttu þeiraf áleitni við hann Fm. VI, 30911; baðhann létta af (= láta af Flat. I, 30313;Frs. 8710) tali við Valgerði Fm. II, 1326;bað hann létta af kvámum Fm. II, 1319;med Inf. létt af þú um lítla stund atdrekka vín Stj. 42824 (1 Sam. 1, 14);óvinr mannkyns léttir aldri af slíkt atvinna við oss Flat. II, 39124 (jvf OHm.1226 under létta 5); þá kallaði konungrok bað létta af at drepa menn Eg.22 (416); ogsaa upers. léttir af e-u dvs.noget ophører, tager Ende: eptir þatléttir af sóttinni Flóam. 22 (17511);létti þá ok þegar af storminum (= léttiþá ok þegar storminum &vl) Post. 511. 2) létta af e-m dvs. slippe en, ophøre medat forulempe eller fortrædige ham; léttisú (nl. riðusótt) eigi af henni meðanhún lifði hér í heimi Heilag. I, 54012;úmáttuligt er, at íllgjarn andi létti afþér firir annarra manna bœnir, ef þúvanrœkir þik sjalfr Heilag. I, 68524. -frá: létta frá dvs. trække sig tilbage, =létta undan: þá var hin snarpastasókn -, er þeir nafnarnir höfðu viðázt, áðr Ólafr sænski létti frá Flat. I,48427. - fyrir: létta fyrir e-u dvs. vigetilbage, give tabt lige over for noget,hvoraf man angribes: létti hann eigifyrir nökkurs konar höggvápnum néflugvápnum Heilag. I, 53335. - undan:létta undan dvs. trække sig tilbage, = léttafrá: svá kom því máli, at Sigvaldi léttiundan (= S. lætr síga undan Jómsv.6735; þeir S. halda undan Flat. I,17412) Fm. XI, 9516 (Jómsv.* 8125); þóttikristnum mönnum, sem þá væri tilráðs, at þeir myndi undan létta Fm.VII, 19228. - upp: létta upp e-u =létta af, létta 5: upers. nú léttir uppmjorkvanum Alex. 14010; veðrit hélzt3 nætr, síðan létti upp hríðinni Flat.II, 19414; jvf Eb. 40 (7326); eptir þatlétti upp storminum Eb. 17 (2011);veðrit hélzt 3 nætr, ok er upp létti,þóttust menn - Find. 646."},{"a":"léttabragð","b":"n","c":"léttabragð, n. Adfærd, Udseende som synesvise, at et Menneske er tilfreds, frimodig; gerði hann it mesta léttabragð á sérdvs. lod som om intet hvilte tungt paaham og gjorde ham bedrøvet eller be-kymret, Sturl. II, 1711; jvf léttbrúnn."},{"a":"léttakona","b":"f","c":"léttakona, f. Fødselshjælperske, = bjarg-rýgr, nærkona, yfirsetukona (jvf hagrþínn léttist under létta 1, léttasótt);hennar léttakonur skilja brátt, at burðr-inn er líflauss með henni Thom. 48120jvf 47235."},{"a":"léttasótt","b":"f","c":"léttasótt, f. Fødselsveer. Mar. 97616."},{"a":"léttbærr","b":"adj","c":"léttbærr, adj. let at bære eller taale, mods. þungbærr. Bp. I, 10519. 23619; Leif.849."},{"a":"léttbrúnn","b":"adj","c":"léttbrúnn, adj. frimodig eller tilfreds afUdseende (jvf láta síga brynn, hefja uppbrún, hefr e-m brún, lyptir brúnummanna, under brún f. I, 2). Laxd. 15(3112). 23 (6110); Grett. 3828."},{"a":"léttbrýnn","b":"adj","c":"léttbrýnn, adj. d. s. Grett. 16022; Þ.Jón5012."},{"a":"léttbúinn","b":"adj","c":"léttbúinn, adj. letklædt. Stj. 2808; Þorskf. 5012."},{"a":"léttfleygr","b":"adj","c":"léttfleygr, adj. saadan som farer afstedmed en let Flugt; léttfleygt gaflak Kgs.861. 3 &vl"},{"a":"léttfœri","b":"f","c":"léttfœri, f. Evne til at bevæge sig medLethed. Mar. 5310. 114712; Heilag. I,9326."},{"a":"léttfœrligr","b":"adj","c":"léttfœrligr, adj. saadan som vidner om léttfœri; léttfœrligr fráleikr Heilag. I,7229."},{"a":"léttfœrr","b":"adj","c":"léttfœrr, adj. skikket, dygtig til at bevægesig med Lethed, mods. þungfœrr. Didr.3432; hann verðr svá léttfœrr ok skjótrsem hugr manns Mar. 5222."},{"a":"létthjalaðr","b":"adj","c":"létthjalaðr, adj. saadan som tales, kantales eller omtales uden at det falderden talende vanskeligt eller ubehageligt, = léttmæltr; var allt létthjalat umhernað þann Fm. XI, 23413."},{"a":"létti","b":"m","c":"létti, m. 1) Hjælp i eller Afhjælpning afforhaanden værende Trang eller Nød.Stat. 2816; Klm. 2075; Grett. 18214;Æf. 4818; hann vill á öngva lundgera létta kirkjunni Bp. II, 4625; hannskipaði Hávarð jarl til létta við hanaMag.* 16015; at af því grasi, er þarvex, muni menn fá létta meina sínnaBp. II, 8111; byrjar at neyta fœðu tillétta náttúrligra nauðsynja líkamansHeilag. II, 49016. 2) Velvilje, Bered-villighed; spyrr hón hann at stórvirkjumsínum, en hann sagði henni allt aflétta Flat. I, 27829; konung setti dreyr-rauðan á at sjá, ok mælti: far þú tilsætis, ok var þat með öngum léttaMork. 8727 (Flat. III, 37123)."},{"a":"léttibyrðingr","b":"m","c":"léttibyrðingr, m. liden byrðingr hvormedman kan gjøre lette, hurtige Reiser (jvfléttiskip). Fm. XI, 430 &vl"},{"a":"léttigaman","b":"n","c":"léttigaman, n. Løier, hvad der tjener tilMoro, Fornøielse (jvf léttisgamanbragð);þeir, er hann geymdu, hendu at létti-gaman, hvat er hann sagði Æf. 95166 fg"},{"a":"léttiliga","b":"adv","c":"léttiliga, adv. 1) paa saadan Maade, atnoget bliver let; búa sik sem léttiligastdvs. saaledes at en bliver sem léttbúnastr(jvf léttbúinn, léttimöttul) Laxd. 15(2976). 2) med Venlighed eller Bered-villighed (létti 2); konungr tók kveðjuhans lágt, en dróttning vel ok léttiligaSturl. II, 2711."},{"a":"léttimöttull","b":"m","c":"léttimöttull, m. let Overkappe (möttull),med hvilken man kan búa sik léttiliga;fóru í hringabrynjur ok höfðu hjalmaok útan yfir höttu ok léttimötla Fsk.27334."},{"a":"léttir","b":"m","c":"léttir, m. 1) Lettelse; segist hafa mikinnsorgar létti, ef - Bp. II, 14030. 2) Hjælp, = létti 1; vér viljum gjarnaþeim greinum hlýða, er yðvarri sœmðmegi til léttis vera Bp. II, 9527; þanntíma sem konungr gerir hertoga sér tilléttis ok sœmdar Hirðskrá 124; hannskal vera enn mesti léttir konungi í ölluþví, er - Hirðskrá 2313 jvf 21 &vl 27;auðmjúkir konungi til þess léttis, semþeir megu gera honum Hirðskrá 21(4108); virð eigi létti til skaða né hjalptil harms Heilag. I, 45132. 3) Forfrisk-ning, Recreation (jvf létta sér underlétta 2); hefir hann hjá sér fagran hanahvítan at lit sem til léttis ok skemtanarPost. 47310; á þenna skóg at ganga tilléttis biðr bróðir jarlsson sínn ábótaorlofs Mar. 30917 jvf &vl 15. 4) firútan létti? DN. I, 40435."},{"a":"léttisgamanbragð","b":"n","c":"léttisgamanbragð, n. hvad der kan tjenetil Underholdning eller Fornøielse (jvfléttigaman), = léttligt gamanbragð(Post. 59738 fg) Post. 59722."},{"a":"léttiskip","b":"n","c":"léttiskip, n. let Fartøi med hvilket mankan komme snart frem, gjøre kortvarige,hurtige Reiser (jvf léttibyrðingr). Fm.VI, 2968. 33323; Flat. III, 14819 (Fm.IX, 50731; Icel. Sag. II, 2142); modsat stórskip Fm. VIII, 1378 fvf. 17."},{"a":"léttiskúta","b":"f","c":"léttiskúta, f. skúta som har de Egenskaber,som gjør den til et léttiskip. Fm. IX,2858."},{"a":"léttismaðr","b":"m","c":"léttismaðr, m. Hjælper, Medhjælper (jvfléttir 2). Post. 349."},{"a":"léttivinátta","b":"f","c":"léttivinátta, f. Venskab som medfører gjen-sidig Velvilje; höfðu þeir - þá sæzt ásín mál, ok skyldi þar heita léttivináttaSturl. II, 25327."},{"a":"léttklæddr","b":"adj","c":"léttklæddr, adj. iført lette Klæder (=léttiliga búinn, léttbúinn). Hkr. 6931."},{"a":"léttlæti","b":"n","c":"léttlæti, n. Venlighed i Omgjængelse (jvfléttlátr 1); þeir biðja hann hafa þökkfyrir léttlæti sítt Gísl. 555."},{"a":"léttlætiskona","b":"f","c":"léttlætiskona, f. letfærdig, utugtig Kvinde (jvf léttlátr 2). Fm. VI, 24126 (Mork. 4634); Str. 913; Mar. 77218; = Vulg. meretrix (Josv. 2, 1) Stj. 35026."},{"a":"léttlætislokkr","b":"m","c":"léttlætislokkr, m. saadan Haarlok, som røber dens Letfærdighed, der bærer den. Heilag. II, 4056."},{"a":"léttlátr","b":"adj","c":"léttlátr, adj. 1) venlig, velvillig i sinOmgjængelse (jvf létti 2, léttiliga 2).Fm. VII, 17515. IX, 424. 2) letsindig,letfærdig (jvf mht. liht Lexer I, 191822);hón (nl. Venus) var léttlát mjök okhórkona margra manna Barl. 13725."},{"a":"léttleikr","b":"m","c":"léttleikr, m. 1) Lethed med Hensyn tilVægt; léttleikr lopts ok höfgi jarðarKgs. 13718. 2) Lethed hvormed manbevæger sig, foretager sig noget, udførerhvad man har at gjøre; at hann megihalda heilsu sínni eða léttleik til vápnaok allra herfara Kgs. 13536. 3) Let-sindighed, Mangel paa Alvor; skrifumvér slík sprettitíðendi ei sakir léttleiks,útan sakir þess, at vér vildum gernasannendi fá undirstanda DN. VIII, 1088."},{"a":"léttlífi","b":"n","c":"léttlífi, n. saadant Liv, som ikke falder entungt; léttlífis aldr Hirðskrá 4731 &vl"},{"a":"léttlífr","b":"adj","c":"léttlífr, adj. saadan at Livet ikke falder entungt eller til Byrde; á léttlífum aldriHirðskrá 4731; at öllu var mér þáléttlíft sem öðrum œskumönnum Mag.*9026."},{"a":"léttliga","b":"adv","c":"léttliga, adv. 1) uden Tyngde; svá semhann veitti hinum helga Petro postola,at mannligr líkami megi svá léttliga(= með svá mikilli léttfœri jvf L. 26)yfir vatn flytjast í gegn náttúru Heilag.I, 9321 (jvf Matth. 14, 28 fg). 2) medLethed, uden Vanskelighed (jvf léttleikr 2);fugl flýgr í lopti jafnléttliga upp semniðr Klm. 2813; nú skulum vér mikluléttligar komast at Noregi en berjastmeð allan Danaher Flat. I, 8318; þikkisthann svá léttligast mega komast atvárum sœmdum Thom. 18012; vildumvér þó eigi því ofléttliga trúa DN.VIII, 6718. 3) med Velvilje eller Ven-lighed, = léttiliga 2; kom konungrinntil sunar síns - - ok faðmaði hannok kysti ok mælti til hans l. meðhógværum orðum Barl. 11919; engillinnhló þá l. at skilning ok skynsemdAseneth Stj. 20926; Þórolfr - hóf rœðuþá við Þóri, hvernig hann mundi takaþví máli, ef Þ. bæði Ásgerði frænd-konu hans, Þórir tók því l., sagði, athann mundi flytjandi þess máls Eg.42 (8211). 4) for billig Pris, for godtKjøb; ef herra Finni þikkir, sem firirsagðar jarðir hafi ofléttliga seldarverit DN. II, 16924. 5) maaske, kanske (jvf mht. lihte, nht. leicht, vielleichtMhd. Wb. I, 997 b4 fg; Lexer I, 19195 fg; DWb. VI, 63756 fgg), lýsti léttliga (=lat. forte Hist. Schol. 832) hvergi eðrlítit útan hina hæsta hluti Stj. 1618;þess má ok einnhverr l. spyrja, fyrirhvern skyld er - (= lat. si quæritur,quare - Hist. Schol. 1323) Stj. 2416;l. fyrir þá sök, at mit dœim eigi þaraf (= lat. ne forte moriamur Hist.Schol. 2413) Stj. 3512; biðjum vér -, atþér vilir mátuliga trúa þeim mönnum,er til vár vilja l. tala ok vára framferðtil verra snúa firir yðr DN. VIII, 6738;léttliga at dvs. det kan, det kunde maaskehænde at -, = má l. (nl. vera), at -,hvilket forekommer Stj. 24636; jvf mht.liht daz Lexer I, 191911) med følgende a) Indikativ: Stj. 4733. 5926. 616. 15920;Flat. I, 37635; b) Konjunktiv: Stj. 10610.11230. 12228. 12616. 40029; Thom. 23325."},{"a":"léttligr","b":"adj","c":"léttligr, adj. 1) venlig, munter, lystig (jvflettr 3 og 4); léttligt gamanbragð Post.59738. 2) ringe, simpel (jvf léttr 5);bera léttlig klæði. Bp. II, 16012."},{"a":"léttmæltr","b":"adj","c":"léttmæltr, adj. saadan som tales, udtales med Lethed eller uden at det falder dentalende vanskeligt, = léttrœðr, létt-hjalaðr; jafnléttmælt var honum þat,er hann mælti (nl. under sine Pinsler),sem hann sæti á ölbekk Fm. VII, 22723."},{"a":"léttr","b":"adj","c":"léttr, adj. 1) let af Vægt, mods. þungr;bar hann bjórtunnu fullu öðrum meginlanga leið eðr annat eigi léttara optligaBp. I, 38930; om svag Vind, som ikke falder tung i Seilet: var þá veðr léttok segltœkt norðr með landi Fm. VII,2869; siglir hann út or Laxárósi léttanlandnyrðing Laxd. 30 (7528). 2) let, som ikke falder en til Byrde, ikke er for-bunden med Vanskeligheder, (jvf létt-leikr 2, léttliga 2); á léttasta skeiðialdrs Stj. 43126; á léttasta skeiði d.s.Flat. II, 8335. 35010; á léttasta aldri OH.6823, meðan honum var sem léttastFm. IV, 16211; segir mér eigi létthugr um ferð föður várs Vatsd. 23 (3816);mér segir eigi létt hugr um, hversuferr, ef menn Haralds ná þér Fm. VI,21117 jvf Mork. 414 fg. 3) ubetynget, saadan som ikke lider under Vægten afnogen Vyrde eller Lidelse; e-m verðrharms síns léttara dvs. en finder Lettelse i eller af sin Sorg, Mork. 16824 (Fm.VII, 10525 jvf Hkr. 67330); især i Ud- trykket verða léttari om en frugtsommeligKvinde, der bliver forløst, føder sit Barn: er hón (nl. María) varð léttari Mar.3313; jvf Bær. 8534; þá lá Ragnhildrok skyldi léttari verða ok var allþungthaldin OH. 1442 jvf 11 (Flat. II, 26337 jvf2649); tydeligere udtrykt: verða léttaribarns Frost. 2, 32; verða léttari atbarni Flóam. 22 (14320); verða léttarimeð barni OHm. 415. 4) venlig (jvfléttlátr 1); hann var linr ok léttr viðalla alþýðu í máli Bp. I, 1548; hanngjörir sik kátan ok léttan við hanaÆf. 85 A81; hann var - hverjum mannikátari ok léttari ok vakrari Fm. X,1522 fg; var konungr þá léttr í öllumrœðum við Þorgils Eg. 13 (2523); léttarií málum vartu við Laufeyjar son þá,er þú lézt mér á beð þínn boðit Lok. 52; þóttist S. þá sjá, at allt skapkonungs var þá léttara en fyrra daginnSturl. II, 2712 jvf 1. 5) ringe, simpeluanselig (jvf léttligr, mht. liht Lexer I, 191831); þeirra önd klígir í mót hinuhimnesku manna, sem þat sé létt fœðaok enskis verð Mar. 88527; önd várhrörnar af þessi fœzlu hinni léttustu(Vulg. cibo illo levissimo) Stj. 33238(4 Mos. 21, 5); skorti þar eigi mat nédrykk enn vildasta, ok af enni léttustu(&vl beztu) sendingu mátti maðr velsaddr verða Klm. 4477; hér tekr herrabiskup gisting, þótt eigi væri glatt ímóti gengit, var forbeini léttr umkveldit, því at sumir heimamenn lágu,en sumir lítlu betr Bp. II, 8019; efBakki virðist síðarmeirr léttari, en herraPetir sagði nú ok játaði, at húsan oklandskyldulykt Mk. 4013 (DN. XII, 5212);munn vér þat nú at léttu leggja dvs. ville vi nu kun lægge liden Vægt derpaa, Fld. III, 55312. 6) billig, som betales med enringe Pris; hvárt sem hón (nl. jörðin)er dýrra bygð eða léttari DN. III, 2119;allt vörusmíði - selist því léttari semþat er krankari Rb. 2, 77 jvf 10. 13; kvaztenn leggja í léttan stað um fémissu okþarvist dvs. sagde at han kun vilde beregnesig en billig, ringe Godtgjørelse for sitPengetab og hans Ophold der (nl. paaØen), Grett. 17521. 7) slet, ilde anseet (jvf t. leicht DWb. VI, 23850 fg); léttirmenn ok vándir Mar. 81830; ef þú ríðrá stræti eðr annan veg, ok vill nökkurrléttr maðr við þik tala eðr þik dvelja,þá tak í beizl þítt ok snú ersi þínu,svá at þú megir sjá, hvat kyndugummeistaramanni þat man vera Klm. 721;var hann þó með léttri frægð (lat. famatamen aequabili et inviolata Sall. Jug.c. 43) Pr.< 13129."},{"a":"léttrœðr","b":"adj","c":"léttrœðr, adj. let at tale, = létthjalaðr,léttmæltr; E. segir þat, er hann spyrr,ok var honum léttmælt (dvs. det faldtham let at tale) um þetta Flat. III, 43719."},{"a":"léttúð","b":"f","c":"léttúð, f. venligt Sindelag; I. svarar heldrfá (svarar seint Fm. VI, 28723) ok meðöngri léttúð Mork. 7615."},{"a":"léttúðigr","b":"adj","c":"léttúðigr, adj. venlig sindet, vel tilmode. Flat. I, 30817; Fm. XI, 518 Jómsv.* 412)."},{"a":"léttvígr","b":"adj","c":"léttvígr, adj. let at kjæmpe (vega); e-mer léttvígt dvs. en har let for at kjæmpe,det falder ham ikke vanskeligt, Eb. 27(4328); Sturl. II, 7527."},{"a":"léttvísi","b":"f","c":"léttvísi, f. Letsindighed; alla leika okléttvísi - ok allt þat annat skemtiligtok lystiligt, er - Barl. 1486 fg"},{"a":"leviser","b":"s","c":"leviser, s.? skerðingar ok ketiljárn, ringarfirir 3 merkr forngildar, item morteelmeder stempele ok ein gamal leviserDN. IV, 45745."},{"a":"leyðra","b":"v","c":"leyðra, v. smøre, to, bringe til at skumme (af lauðr)? vakta ek einherja, bað ekupp rísa, bekki at strá, bjórker atleyðra Fsk. 2814 (SE. I, 242, Eiríksmál).Ordet, som ikke forekommer andensteds,synes svare til ags. leðrian, som tjener til Oversættelse af Vulg. ungvere Joh. 11, 1, hvor nemlig Ordene Maria autemerat, quæ unxit dominum ungventooversættes ved: Maria uutudlice uæsðio geðuog (= smiride = leðrede) ðonedrihten mið smirinise The Gospel acc.to St. John in Ags. & Northumbr. ver-sions ed. by W. W. Skeat (Cambridge1878) S. 10324. Maaske staar leyðra iForbindelse med Folkespr. lörung Aasen471 b, isl. löðringr dvs. Lusing, Ørefigen, kinnhestr, hvormed man smører en omØrene, vasker hans Øren."},{"a":"leyfa","b":"v","c":"leyfa, v. (fð) rose, omtale med Berømmelse, = lofa I; at kveldi skal dag leyfa- -, öl, er drukkit er Hm. 80 (81);þat skal leyfa, er liðit er Flat. III, 40936;fagrt skal mæla - sá, er vill fljóðs ástfá, líki leyfa ens ljósa mans Hm. 91 (92);lítt mundir þú leyfa dáð Högna, þá erSigurð vöktu svefni or Ghv. 4 (Hamd. 6);svá þikkir þér -, sem ek mæli eptirTofa þá, er ek leyfi Ólaf konung Fm.V, 32724; jvf Fm. VI, 1084; Bp. I, 48017."},{"a":"leyfa","b":"v","c":"leyfa, v. (fð) tillade en noget (e-m e-t), =lofa II (jvf t. lauben, erlauben DWb.VI, 29344). Nj. 6 (107); Flat. II, 4296;er sá einn hernaðr, er konungr leyfðiinnan lands (= &vl hernaðr lofaðrinnan lands konungi) Borg. I, 89; á þatþví at eins standast, ef allir lögréttu-menn leyfa Grg. I, 962 (jvf 9523 fg);þat sem hann gerði ok gaf, leyfði oklofaði NL. I, 4589; bið ek, at þú leyfir(&vl lofar) mér, at ek -; en er greifinnlofaði þat, - Post. 22717; var leyft (=lofat Flat. I, 4374) at gefa upp gamal-menni Fm. II, 225; viltu leyfa (= lofaL. 9) nökkurum mönnum útgöngu Nj.130 (2006); lét konungr honum leyftverða þat sumar út at fara til ÍslandsSturl. II, 27227; leyfði hann ok stað-festi með várri samþykt, at - NL. I,45716. - Verbet leyfa forekommer des-uden OHm. 93 (jvf Ordreg. S. 1353 fgg)i Sætningen átto þar bœndr fótom fjörat læyua, som ikke kan tillægges nogenanden Betydning end om der havde staaet: áttu þ. b. f. f. at launa dvs. havde Bøn-derne der sine Ben at takke for sit Liv (dvs. sit Livs Frelse), jvf eiga e-m gótt,gjöf at launa Fm. VI, 3066; Sturl. I, 2336."},{"a":"leyfi","b":"n","c":"leyfi, n. 1) Tilladelse, = lœfi, lof II; nemamítt sé lof eðr leyfi til Flat. II, 26628;án biskups leyfi Grág. II, 3518; útan lofok lœfi DN. IX, 33711; leggja leyfi áe-t dvs. give Tilladelse til noget (jvf leggjalög á e-t): ef þú vilt miklu auka réttþínn, þá vil ek, at þú leggir leyfi þará, at - Fm. VIII, 2716; með leyfi (dvs.om det skal være mig tilladt) mun ektil forvitnast at rannsaka þessa rœðunökkuru gjörr Kgs. 1516. 2) hvad derer tilladt; segja þat biskups leyfi (dvs.at det var noget som Biskoppen havdetilladt) Bp. I, 50033; leyfi gefit at vinna5 daga um jól, leyfi gefit miðvikudagfyrir jólaföstu ok langaföstu Ann. 1538;jvf leyfi gefit miðvikudaga fyrir jóla-föstu ok aðra fyrir langaföstu Ann.20532; leyfi er tvímælt at hafa Barbaro-messo, ef eigi stendr á föstudegi Grág.II, 368. 3) Dispensation, Bevilling, Fri-tagelse fra noget som paaligger en ifølgegjældende Lov eller Forskrift, = lof;þau leyfi gefr páfi sjalfr á hans hátíð,er bók sú váttar, er Poenitentialis heitir,er hann vil eigi gefa á vel flestumöðrum hátíðum af skriptum mannaHeilag. I, 6429; hverr maðr þeirra, erlögréttoseto á, skal gera annattveggjaum leyfi hvert at játa eða níta -; efmenn biðja lofa í lögréttu svá, at -Grg. I, 2133 fg; jvf einkaleyfi, sátta-leyfi, syknuleyfi. 4) poetisk Frihed somen Digter (skáld) tager sig til at afvige fraDigtekunstens almindelige Regler. SE. I,5946. 59626. 61012. 16. 24 &fg. . I, 1685. 5) Af-sted som den bortreisende tager fra dem,som han forlader, = orlof; tók Floresleyfi (jvf orlof S. 2617) af bónda okhúsfrú - ok bað þau vel lifa Flor. 8(2814); um morgininn tók hann leyfiStr. 641; leiddu þær hest til hans, októk (hann) leyfi ok steig á hest sínnok reið til borgarinnar Str. 6917."},{"a":"leyfidagr","b":"m","c":"leyfidagr, m. = leyfisdagr. Grág. II, 361."},{"a":"leyfiliga","b":"adv","c":"leyfiliga, adv. uforment, uhindret. Mar.44620; Heilag. I, 707; Stat. 2398."},{"a":"leyfiligr","b":"adj","c":"leyfiligr, adj. tilladelig. Vatsd. 12 (2313);SE. II, 21015; jvf úleyfiligr dvs. forbuden, Stat. 2395."},{"a":"leyfisdagr","b":"m","c":"leyfisdagr, m. Dag paa hvilken det er til-ladt at arbeide (se Ann. 1538 jvf 20532under leyfi 2)? þessir eru leyfisdagar:Sebastiani - - - Barbare Grág. II,362-7; þar skal messo syngja alla leyfis-daga þá, er með meira haldi ero DI.I, 37125; þar skal - tíðir hvern helgandag - - hvern dag messa of langaföstu ok jólaföstu, imbrudaga alla okleyfisdaga ok 3 daga í viku rúmhelgaDI. I, 41631."},{"a":"leyfislaust","b":"adv","c":"leyfislaust, adv. uden Tilladelse. Landsl.7, 812."},{"a":"leyna","b":"v","c":"leyna, v. (nd) skjule noget for en, holdeen i Uvidenhed om noget (jvf laun f. II)a) leyna e-n e-u: nú skal ekki leynaþik því, er mér býr í skapi OH. 11931;vil ek engum kosti - - yðr þvísaleyna lengr Str. 372; hann var sjalfrleyndr öllu þessu OH. 16216 (Flat. II,27826); ogsaa med Dat. alene: fá þú mérgullhringinn, en ek mun leyna þér dvs.bære Omsorg for, at ingen faar Øie paadig, OH. 22214 (Flat. II, 36323); medAkk. alene: eigi skulu þér leyna mik,ef - OH. 14624; b) leyna e-n e-t:engan lut samir þér at leyna mikStr. 3140; ogsaa alene með Tingen i Akk.: má ek nú ei lengr fela né leynalunderni mítt Str. 5021; hann vildi eiheyra várt stefningarbréf, útan leyndisik fyrir váru boði DN. IV, 5468; eigileyna augu, ef ann kona manni (jvfástarauga) Bær. 9741; fara leynt dvs. være,blive en Hemmelighed: fór þat eigi leynt(= fór þat þá óleynt OH. 15138), erölit mælti með þeim Flat. II, 27138;leynast v. r. dvs. skjule sig, Fris. 8221;Fm. IX, 34127; þeir, er vóru fœrir,forðuðu sér ok leyndust í skógum OH.2211 (Flat. II, 3626); leynast m. Inf.:leyndust nú heim at fara (dvs. gave sig nuhemmeligen paa Hjemreisen) ok gera ekkivart við sik Flat. II, 13234; leynastmed følgende Præp. dvs. bevæge sig hem-meligen hen til et Sted eller i en visRetning: leyndust þeir í braut ok fórutil hússins OH. 2252 (Flat. II, 36732;Heilag. II, 17019); jvf Eg. 76 (1842);Mar. 6096; nótt hefir mik villt - leyn-andist um eyðimörkina (lat. in eremolatitantem) Heilag. II, 3589 jvf 35736;skyldi hann leynast at þeim dvs. snigesig hemmeligen ind paa dem og søge atoverraske dem, Grett. 17131; ætlar bóndiat leynast út í myrkrit Eg. 46 (9321);ríss hann upp lágliga ok leynist út afhúsinu Mar. 103932; hyggr, at hannmuni leynast mega Post. 19219 jvf 38."},{"a":"leynandalöstr","b":"m","c":"leynandalöstr, m. hemmelig, skjult Feil;om saadan som findes hos kvikfé eller mansmaðr, der kjøbes: Gul. 443 fg. 574."},{"a":"leynd","b":"f","c":"leynd, f. 1) Skjulen, hvorved man søgerforebygget, at noget skal bemærkes ellerblive bekjendt; varp af höfði sér dul-hettu, er S. hafði sett á hjalm gullroð-inn, er konungrinn hafði á höfði, tilleyndar, at þá væri hann torkendri enáðr Fm. X, 38317 (Ágr. 153). 2) Hemme-lighed, Løndom; meðr leynd ok lymskuvar ek tekinn ok brott fluttr (= Vulg.furto sublatus sum) af ebreskra mannalandi Stj. 20034 (1 Mos. 40, 15); af leynddvs. hemmeligen Heilag. II, 63418; meðleynd (&vl á leynd) d. s. Gunl. 3 (1996);jvf Vem. 219; í hæð eða í leynd (&vlhátt eða leyniliga) dvs. aabenbare ellerhemmeligen Kgs. 8217. 3) hvad som erhemmeligt, skjult; leynd hjartans dvs.Hjertets Hemmeligheder, = lat. absconsacordis, Heilag. II, 60912. 24."},{"a":"leyndarbréf","b":"n","c":"leyndarbréf, n. hemmeligt Brev. Fm. VIII,12813. IX, 34116."},{"a":"leyndarerendi","b":"n","c":"leyndarerendi, n. hemmeligt Ærinde. Stj.38319."},{"a":"leyndarklefi","b":"m","c":"leyndarklefi, m. Lønkammer, = leyndar-kofi, leyniligr kofi. Post. 32938 jvf 19. "},{"a":"leyndarkofi","b":"m","c":"leyndarkofi, m. d. s., = leynikofi, leyniligrkofi, leyndr kofi. Bp. I, 25323; Mar.14811 jvf 37."},{"a":"leyndarlimr","b":"m","c":"leyndarlimr, m. = getnaðarlimr; engankendi hann þá vera sínn leyndarlimStj. 207; hylr hann (som var i Bad)þar með sína leyndarlimu ok er þóviða berr Æf. 42 A42."},{"a":"leyndarmaðr","b":"m","c":"leyndarmaðr, m. Person, Mand, med hvilkenman hemmeligen staar i fortrolig For-bindelse, = leyndarvinr; þeir (for þær)kalla sína leyndarmenn til sín at kyssaok klappa ok til saurlífis at draga Æf.6314."},{"a":"leyndarmál","b":"n","c":"leyndarmál, n. hemmelig Sag; leyndarmálöll þau, sem rœdd eru á prestastefnuok býðr biskup at leyna Stat. 25010;höfðu hann í kærleikum við trúnað ok.sín leyndarmál Flat. I, 647; höfumleyndarmál yðr at segja Fm. VIII, 34221; jvf Str. 764."},{"a":"leyndarnef","b":"n","c":"leyndarnef, n. skjult Person; ef l. finnastí húsi hans síðan (nl. efter manntals-þing) Frost. 7, 84."},{"a":"leyndarsending","b":"f","c":"leyndarsending, f. hemmeligt Budskab. Æf. 1793."},{"a":"leyndarstaðr","b":"m","c":"leyndarstaðr, m. Skjul, Skjulested; þessiskikkja (nl. möttull várrar frú miskunnar L. 1) er vernd allra aumra manna oköruggr leyndarstaðr fyrir öllum mót-staðligum úvinum Mar. 7169."},{"a":"leyndartal","b":"n","c":"leyndartal, n. hemmelig Samtale; kallae-n á leyndartal Fm. X, 32010; eigaleyndartal við e-n Fm. X, 26215."},{"a":"leyndarvinr","b":"m","c":"leyndarvinr, m. hemmelig Ven (jvf leyndar-maðr); húsfreyjan hræddist at, ef hanngéngi innarr, at þá mundi hann finnahennar leyndarvin Æf. 6331."},{"a":"leyndr","b":"adj","c":"leyndr, adj. (eg. Præt. Part. af leyna) skjult, hemmelig; leyndr staðr dvs. skjultSted, Skjulested, Sted hvor man kanskjule sig, = leyndarstaðr, leynistaðr. Sturl. I, 32133 ; Mar. 11694."},{"a":"leyni","b":"n","c":"leyni, n. Skjulested, Sted hvor man kanskjule sig, = fylskni. Flat. I, 23650; Fm. VIII, 20112 ; Herv. 22823; at leynidvs. lønligen, ubemærket? Anal.2 20126."},{"a":"leynibragð","b":"n","c":"leynibragð, n. underfundigt Kneb, hvorvedman søger at overliste eller foruretteandre. Flat. II, 762."},{"a":"leynidyrr","b":"f pl","c":"leynidyrr, f. pl. Løndør, hemmelig Dør, =laundyrr. Draum. 13212 (Anal.1 1861); Nj. 129 (19826) &vl"},{"a":"leynifjörðr","b":"m","c":"leynifjörðr, m. Fjord, hvis Munding letunddrager sig den forbireisendes Opmærk-somhed (jvf leynivágr) Fld. III, 6233."},{"a":"leynigata","b":"f","c":"leynigata, f. skjult, hemmelig Vei (jvf leyni-stigr). Sól. 23."},{"a":"leynigröf","b":"f","c":"leynigröf, f. Løngrav, hemmelig Grav hvoriman kan skjule sig. Harð. 23 (7411)."},{"a":"leyniherað","b":"n","c":"leyniherað, n. afsides liggende Bygd. Pr.2609."},{"a":"leynihús","b":"n","c":"leynihús, n. hemmeligt Rum; þeir höfðu- tekit marga luti ok ymisa ok laktí leynihús, ok í fylstnum geymt okfelat DN. I, 14718."},{"a":"leynikofi","b":"m","c":"leynikofi, m. = leyndarkofi. Mar. 21423; Post. 5616."},{"a":"leyniliga","b":"adj","c":"leyniliga, adj. hemmeligen (mods. opin-berliga). Nj. 3 (516). 33 (4917); Flat.I, 2364 ; Fm. X, 26218 ; Sturl. II, 15137; SE. I, 36421 ; Str. 8136; bæði opinberligaok leyniliga Landsl. 2, 94 ; jvf 103."},{"a":"leyniligr","b":"adj","c":"leyniligr, adj. skjult, hemmelig; leyniligrúvinr Heilag. I, 70430; leyniligir vegarvallgangsins Stj. 43618; leyniligr staðrdvs. Sted hvor man kan holde sig skjult,= leynistaðr Fm. X, 26913."},{"a":"leyninn","b":"adj","c":"leyninn, adj. hemmelighedsfuld, tilbøjeligtil at ville holde noget skjult; hannvar leyninn at kröptum sínum (dvs. sineDyder) ok meinlætsemilífi Post. 84214"},{"a":"leynistaðr","b":"m","c":"leynistaðr, m. Skjulested, skjult eller hem-meligt Sted, = leyniligr staðr. Mar.11698 jvf 4 ; Heilag. II, 1803."},{"a":"leynistigr","b":"m","c":"leynistigr, m. Lønsti, hemmelig Sti (jvfleynigata). Pr. 12924 ; Harð. 15 (442); Alex. 894."},{"a":"leynivágr","b":"m","c":"leynivágr, m. Vaag (vágr) eller Bugt, hvisMunding let unddrager sig den forbi-reisendes Opmærksomhed (jvf leynifjörðr). Fld. III, 6235 jvf 3 ; OHm. 233. 4920; Flat. I, 5347 (Frs. 11213); Flóam. 26(15027)."},{"a":"leynivegr","b":"m","c":"leynivegr, m. skjult, hemmelig Vei (jvfleynigata, leynistigr). Vallalj. 619."},{"a":"leynligr","b":"adj","c":"leynligr, adj. = leyniligr; leynligt skripta-mál Rb. I, 12."},{"a":"leysa","b":"f","c":"leysa, f. betegner som sidste Halvdel af etsammensat Ord, at der fattes den Tingsom betegnes ved dets første Halvdel,f. Ex. endileysa, lokleysa, málleysa,og af saadanne sammensatte Ord fore-kommer flere som Stedsnavne, f. Ex.hrossleysa EJb. 7224. 28311; mjölleysaEJb. 21428; tyrðuleysa EJb. 1171."},{"a":"leysa","b":"v","c":"leysa, v. (st) løse det, hvormed noget erbundet, hvoraf det er omsluttet; leystihann bönd af þeim, er fyrirdœmdir vóru Heilag. II, 3128; þú mátt leysa böndaf öllum þeim mönnum, er bundnirvóru Partalop. 3815; sá mun eftir mérkoma, er ek em eigi verðr at leysaskúa af honum Post. 21829 (Marc. 1, 7; Luc. 3, 10); ríss hinn fátœki maðr uppfinnandi skjótliga gullit (som var bundití einum dúk Heilag. II, 7336), dylst þóvið í fyrstu, hvat vera mun, ok leysirdúkinn Heilag. II, 716; tók Skrýmir okleysti nestbagga sínn -, batt Skrýmirnest þeirra allt í einn bagga SE. I,1465 jvf 18 ; jvf Mork. 10626. 28; reið ekþér knút - ok mælti ek svá fyrir, atþú skyldir leysa Fm. VII, 12312 jvf 14;Þórr tók nestbaggann ok skal leysa, enengi knút fékk hann leyst SE. I, 14625; jvf Alex. 1919. 25. 30; þegar ísa leysir afvötnum Fm. IV, 14222 ; jvf Fm. VII,5510 ; Krók. 215. 2) løse hvad der ersammenlagt, er omgivet eller fastholdt afBaand, sætte i Frihed; róit þér á djúpok leysit (= Vulg. laxate) net yður tilfiskjar Post. 1601. 2847 (Luc. 5, 4); gerðusuma handtekna ok ráku í bönd - - oktalaði konungr mikit um, at eigi skyldileysa bandingjana Fm. VI, 2226. 9; þeirfóru með bundinn mann -, H. - spurði:vilit þér fé firir hann, þeir játudu þvi,hann leysti hann firir halfa mörk gulls Herv. 2266 jvf 12; biðr sínn herra, athann gefi hann upp ok leysti frá sínniþjónostu Mar. 66722; B. leysti skjöldsínn ok bjóst við (til Striden) semhonum þótti vænst Vígagl. 1956; héthann, at þeir skyldi höggva tengslinok leysa skipit or flotanum OH. 4021(Flat. II, 4434); leystu þeir nú skipit ok fóru yfir sundit Grett. 926; hljóptil hrossanna ok leysti Sturl. I, 23032;upers. leysir vatn, á (som er belagt medIs, jvf leysir ísa af vötnum under Nr.1): vötn mun ok skjótt leysa, ef þeyrinnhelzt, ok er þá verra at fara, ef þauleysir Fbr. 126; þessa nótt kom þeyrmikill ok hljópu vötn fram ok leystiárnar Sturl. II, 3829; áin var leyst meðlöndum, en íss flaut á henni miðriLaxd. 87 (2412); leysir e-t = e-t losnar:var höndin bundin ílla, ok lauk svá ataf leysti Sturl. I, 28413; leysir fótinnundan Jóanni í knéliðnum, ok dó hannaf því Sturl. II, 9921. 3) løse i kirkeligBetydning, fra Brøde eller Straf; leysae-n af skriptbornum syndum Stat. 2579;leysa e-n af banni DN. IX, 1256 jvf 2;jvf Stat. 247 fg. 2571. 26118 fgg; biskupsagðist eigi mega leysa þá (= taka þáor banni L. 10) Sturl. I, 22114; jvf Ann.1412 (19522); beiddi V. at skriptast viðföður sínn (nl. Þorkel prest), ok varþat þegar uppi látit -, hann bað föðursínn leysa sik ok fékk þat ekki; síðanriðu þeir - út á Kolbeinsstaði -,ok leysti Narfi prestr þá til sam-neytis Sturl. II, 15128. 31; er síðan leystr,skriptaðr ok húslaðr Bp. II, 7022; jvfJKr. 1611. 15. 17 (AKr. 6412. 15). Jvf. lausn 7,aflausn. 4) befri, gjøre fri fra en Stil-ling (saasom Fangenskab, Fængsel, Træl-dom), der holder en bunden; leysa e-nor hers höndum Gul. 2012; leysti hannor höndum várum (= Vulg. eripuit eumde manibus nostris) Post. 23031 (Ap.Gj. 24, 7); ek kom til með liði mikluok leysti ek (hann) or klandi þeirra(= Vulg. superveniens cum exercitueripui) Post. 23014 (Ap. Gj. 23, 27); eruþeir þínandi í helvíti ok aldri þaðanleysandi Leif. 19627; læsti vandliga þathús, er hann lauk hann inn í, ok settivardhald fyrir húsit, at engi mættihann þaðan leysa Heilag. I, 1556; viltunú vera leystr or ánauð þessi, er þúert í kominn Flat. I, 7932; gjarna vildaek leystr verða héðan, ef fóstbróðirmínn væri leystr (= frelstr Flat. I,7935) af þrældómi Fm. X, 22631; efþræll manns rekr til lausnar at leysasik Frost. 4, 55; hann lagði á hvernþeirra (nl. þræla sínna) verð ok lausn,leysto margir sik til frelsis en fyrstomisseri eða önnur OH. 2813 (Flat. I,5389). 5) frelse fra Fare, Død, Under-gang, Tilintetgjørelse; man Gunnarrleysa þik af þessu máli, en ef H. kemrannarri flugu í munn þér, þá verðr þatþínn bani Nj. 42 (6414); Ulfr þakkarhonum -, er hann hafði leyst líf hans(jvf mundi eigi nauðsyn at hjalpa lífiþínu L. 31) Mag. 1037; ef þú stœðirfyrir guði ok mælti nekkverr viþ þik, atþú sneresk frá honum, eþa ella møndiallr heimr farask, en guð mælti, at þúskyldir eigi snúast frá honum, skyl(dir)þú þá hafna guði ok leysa fal(l)valtanheim? Elucid. 6624 (1137). 6) afløse, fri-gjøre nogen fra en ham paahvilende For-pligtelse, især ved selv at overtage og op-fylde den; hann (nl. Randviðr) kom tilBjarnar bónda ok kvazt vilja taka dótturhans, eðr berðist við hann, ef hann vildiþat heldr - -; Þorgils mælti: ek villeysa bónda, Þ. gengr á holm við RandviðFlóam. 27 (1531); betra þikkir mér, atleitat sé við Marköld, at 2 menn leysiþenna her meðal ykkar svá, at hvárrríði fram af sínu liði ok hafi sá gagn,er guð vill, en sá okkarr allt Franz,er röskvara riddaraskap heifir Partalop.131; ek mun leysa Þorstein undan ferðþessi Eg. 73 (17621) jvf 74 (1773 fg);framarr hefir þú þá gert um vígin -,en fiskimaðrinn kallar aflausn verafiskinnar, því at hann kallast leysa sik,ef hann dregr fisk fyrir sik, en annanfyrir skip sítt, þriðja fyrir öngul, fjórðafyrir vað Fbr. 10713; leysa sínar hendrse under hönd S. 184 b21 fgg. 7) præstere,udrette, betale noget, gjøre Fyldest fornoget, indfri en Forpligtelse som manhar paataget eller paadraget sig; hefi ekmeira á hendr tekizt, en líkligt sé, atek valda eða vel leysa Band. 817; þúlát fram koma sem fyrst í verkum þat,er þú œgir í orðum, ok leys þú anda(feilagtigt for enda?) erfiðis várs (=agonis nostri finem adimple Acta Sanc-torum 3 Febr. II, S. 34224) Heilag. I,2657; leys þú þetta (nl. verk) af hendi,ok man þá batna með okkr Grett. 237;goð lét ekki efter vanunnit ok leystiallt af hendi algört Elucid. 7822; varþá þat ráð gert, at bœndr hétu jarlistórfé at leysa þat gjald, sem á varkveðit Fm. X, 11223; vel hefir þú leystþítt erendi Vígagl. 1629 (Vem. 2646);gefit mér orlof, herra konungr! at leysaheit þat (Vulg. reddere vota), er ekhét, þá er - Stj. 5267 (2 Sam. 15, 7);fýsti hann mjök Hákon konung at farameð sér ok leysa svá kross sínn, erhann hafði tekit, því at þar var tilleyfi þáfa, at þar skyldi leysast kross,sem til Jórsala væri farit Fm. X, 9224. 26;átti suðrgöngu sína at leysa (= afhöndum at inna S. 2806) Nj. 158 (27319);skolu þér leysa skyldu yðvarra synda(Vulg. quod debetis reddite ei propeccato) Stj. 43710 (1 Sam. 6, 3); varpÞ. svá á, at hann skyldi leysa (nl.gerðina dvs. Boden) sœmiligum gripumSturl. II, 17633; at þeir leysi þínarsyndir með ölmusugerðum -, ok minkisvá þínar pínur Mar. 79825; hón gékktil sattmáls með þeim hætti, at hónskyldi lúka um sumarit eptir 6 merkrsilfrs -; gékk hón þá enn til sáttmálsaf nýjo með því móti, at hón settihann í sex merkr brendar í Kollavágií jörðu sínni á þann hátt, at hón skyldileyst hafa 3 merkr brendar í Hja(l)t-lenzkum eyri þá firir þing - -, enaðrar 3 merkr brendar skyldi hón leysaum sumarit eptir í Noregi með gildumfornum peningi; nú gékk hón enn við,at þær 3 merkr brendar, sem lokiztskyldu hafa í Hja(l)tlandi, kómo ekkifram, en þær 3, sem lúkast skyldo iNoregi, vóro - DN. I, 10914-26 jvf 35. 38: 8) indløse, løskjøbe noget saa at manhar det i Behold, til sin fulde Raadighed; sagði ek - fyrr nefnda jörð forveðjaþá, sem leyst skyldi hafa verit á Hja(l)t-landi DN. I, 10935; hinir auðgu hugðustleysa mundu óðöl sín Flat. I, 22422;vil ek leysa landit til mín Eb. 14 (1618);þat land, er erfingjar ens dauða leysastat (dvs. leysa at sér) Grg. II, 1029 (Grág.43517); hann skal ek aldri í þrældómselja, ok því er hann mér alls ekkifalr, en með því at þú ert reyndr atgóðum dreng, þá má vera, at þú náirat leysa hann héðan með harðla miklumpeningum Flat. I, 808; þrim mörkumskyldi sá leysa sik af holminum, ersárr yrði Gunl. 11 (25712); jvf Svarfd.916; hétu honum (nl. Þorgilsi) fóthöggi,ef hann vildi eigi, at Dufgus réði einnþeirra í milli; Þ. vildi eigi kúgast þartil, er Þorkell - taldi um fyrir honum,bað hann leysa limu sína Sturl. I, 27312. 9) sende fra sig, sende afsted (jvf leysae-n brott, út, af garði; leiða 6, leiðaút 1); hann var öðlingr af Serklandi okhafði þaðan verit leystr með dromund-inum Flat. II, 46812; margir buðuhonum heim - - ok leystu þeirhann með stórkostligum gjöfum ábraut Sturl. I, 3917; fór veizlan semvinir mundu kjósa, E. var ekki kátr;Oddr leysir menn þaðan með góðumgjöfum, þá mælti Ófeigr: þat vildaek, at þú leystir Egil virðuliga áburt, - Oddr segir: mér lízt, semþú hefir hann áðr af leyst (nl. saaledesat han ikke har mere at kræve ellervente) Band.* 1636 fgg; leysa e-n af hendid.s.: S. bað Ögmund vel leysa Guðmundaf hendi (nl. da denne skulde forladeham og hafa í brott með sér fé síttL. 23), ok svá gerði Ö., at hann galtGuðmundi til hundrað hundraða Sturl.II, 8626; Þorhallr leysti Gretti vel athendi (da denne havde dræbt Glám) okgaf honum góðan hest ok klæði sœmiligGrett. 8611; var G. þar um jólin velhaldinn (da han havde dræbt Berserkerne),leysti bóndi hann vel af garði Grett.969; leysast dvs. fare afsted, reise bort: á dróttinsnótt leystist lýðr guðs afEgiptalandi Frump. CI19; leystist þúsvá héðan næstum, at þér var engi vánlífs af mér Eg. 62 (14413); leystist sváKarolus af Grecia, at - Klm. 5479(Æf. 11233); leysist hann svá brott afAlexandria, at - Æf. 9236; leystistEyrarfloti Eg. 19 (3520). 10) reise bort,fare afsted, = leysast under Nr. 9;leysti svá Karolus af Grecia, at - Klm.547 &vl 5; G. var í Vágum til þess,er flotinn leysti Grett. 5327; Maríu-messudag leysti konungr or Greningja-sundi ok allr herrinn ok sigldi undirFjón Bp. I, 78115. 11) løse, opløse nogetsaaledes, at dets Dele falde fra hinanden, = leysa í sundr; upers. leysti (&vlleysti í sundr, lesti) skipit undir þeimPost. 5932; þat veðr gjörði mánadaginnsvá, at skipit leysti undir þeim - - þeirvóru áttján dœgr á skipsflakinu Sturl.II, 8214. 17. 12) gjøre Ende paa nogetsaa at det ophører at være til, afgjøre; bað guð, at hann leysti þat vandræðimeð sínni mildi ok miskunn Flat. II,1913; jvf Nj. 20 (3020); opt leysist velvandræði Flov. 1603; var þeim útanstefnt báðum feðgum, en réðst af, atSturla skyldi fara firi þá báða feðgaok leysa mál þeirra beggja Bp. I, 55422;Phileni sanna sítt mál ok bjóða atleysa þrætuna svá at - Pr. 2955; húnbað, at hann mundi virðast at tala viðson hennar ok leysa villur hans (nl. den villuþoka, hvori han var í vafðr L. 27)Heilag. I, 12430; tak brott - fátœktföðurins ok leys mildliga hóranarskemddœtranna Heilag. II, 7019. 13) gjøredet saaledes af med en, at man er færdigmed ham, ikke mere har noget Mellem-værende med ham; seint sœkist várumfélaga at leysa þenna ókunna mann(med hvilken han skulde have Holmgang)Fld. II, 4793 (Anal.2 26521); œrit er þessistórhöggr, ok skipist nú tveir af várummönnum ok leysit hann því skjótaraaf hendi Fld. II, 4798 (Anal.2 26525).Jvf. Nr. 9. 14) løse, besvare (et Spørgs-maal), udrede en Sag, redegjøre derfor,saa at man faar Rede derpaa, forstaarhvorledes det hænger sammen dermed; sýnist mér - , sem með þínni athöfnok iðn hefir þú sjalfr leyst þat, er þúspurðir oss Post. 47410; margra hlutaspurði konungr Gest, en hann leystiflest vitrliga Nornag. 498 (Flat. I, 3471);B. tók þá at leysa þat mál allt, erhann var beiddr (jvf seg þú oss fráhingatburð Krists o. s. v. L. 23) Post.4728; þessi spurning verðr auðveldligaleyst, ef vér hugsum, at - Heilag. I,69439; jvf Flat. I, 3215; Kgs. 518; Mar.11365; ek mun bera upp fyrir yðr einalítils háttar gátu, en ef þér getit leysa -,þá - Stj. 41131 jvf 33 (Domm. 14, 12 fg).- Med Præp. og Adv. af: leysa e-naf e-u 1) befri, udfri en fra noget. Fm.X, 22631 se under leysa 4; báðu - Hallaf Síðu, at hann sagði upp lög þau,er kristninni eigi at fylgja, en hannleystist því af (dvs. derfra), at hannkeypti at Þorgeiri lögsögumanni halfrimörk silfrs, at hann sagði upp Fm.X, 29918; 2) leysa e-n af dvs. skille sigsaaledes af med en, at han ikke har mereat kræve eller vente, men dermed maalade sig nøie: hann (som saa, at de havdegjort et værdifuldt Jordfund) mælti þá-, at þeir skyldu leysa hann af meðnökkuru ok lézt þá mundu leyna meðþeim fundinum Flat. III, 34515; jvfBand.* 17 se under leysa 9. - aptr:leysa e-t aptr dvs. mod givet Vederlagindløse, gjenløse sin forhenværende Eien-dom: Kalfsk. 41 b30; DN. XI, 2716. 2813;hann hefir allvel til sótt ok aptr leystföður síns ríki Partalop. 169. - brott,á brott, í brott, á braut: leysa e-nbrott dvs. sende en fra sig, = leysa 9,leysa e-n af hendi, af höndum: rufuþeir hernaðinn ok leystu hvern sínnamanna með góðum skotpeningum ábrott Sturl. I, 310; (Attila) harmar þatmjök, at hann skal Þiðrek konung svábrott leysa, at eigi sé með meira sóma,en nú Didr. 33716; især i samme Be-tydning som leiða út om at sende sineGjæster fra sig: leysti Ásmundr hannbrott með góðum gjöfum Grett. 291;var hón (nl. veizlan) veitt stórmannligaok menn með gjöfum á brott leystirVígagl. 49; jvf Sturl. I, 3917; II, 15513. 24;leysast í brott dvs. fare, reise bort: létuþá síga skip sín á hömlu ok leystustá brott or her Knúts OH. 1651 (Flat.II, 28110); er nú mikil umrœða á, atmjök leysist í brott hinir betri mennor sveitinni Nj. 76 (1124); leystust þeirsvá í brott, at þar lágu eptir förunautarþeirra þrír Sturl. I, 16920. - frá: 1) leysa e-t frá e-m dvs. tage noget fraen, = kjósa e-t frá e-m: bjargrúnarskaltu kunna, ef þú bjarga vilt ok leysakind frá konum Sigrdrif. 9 jvf kjósamögu frá mœðrum Völs. 1217; 2) leysae-n frá e-u dvs. fritage en fra noget (jvfleysa 6), saa at han ikke mere giver sigaf dermed: höndum ok augum hélt hannávalt til himins ok leysti aldri andasínn frá bœn Heilag. I, 60221; jvfhugr hans hvarf aldregi af heilagribœn Heilag. I, 63628; svá skal prestrleysast frá kirkju at læra annan í staðsínn Grág. 2123 (Grg. I, 1823); leystilýð allan frá þessi villu (hvori den var vafiðr) Heilag. I, 61210 (jvf 5595. 5819). 3) leysa e-n frá e-u dvs. skille en af mednoget: sagði honum, at hann vildi leysahann frá fé því öllu, er þar var, meðsex tigum hundraða Sturl. I, 5818;ef þú ferr með óvin þínum á götu,ver þú sýsl at leysast frá honum(hvilket skal være en Oversættelse af Vulg. esto consentiens adversario tuo)Leif. 7220 (Matth. 5, 25). - af hendi,af höndum 1) leysa e-t af hendi dvs.gjøre noget fra sig, udføre, fuldføre: leysþú þetta vel af hendi, ok man þá batnameð okkr Grett. 236; goþ lét ekki eftervanunnet ok leysti allt af hendi algörtElucid. 7822. 2) leysa e-n af hendi, afhöndum dvs. sende en fra sig (jvf leysa 9,leysa e-n brott): Þorkell lézt þat ætlafyrir sér at leysa (Stedsønnen) Bolla velaf hendi (da denne skulde gifte sig) Laxd.70 (2026); leysir Gestr hann (nl. Ref)vel af höndum, ok at skilnaði mæltiG. við Ref: ef þér - Krók. 138; þarmun ekki at getast, nema hann sésœmiliga af höndum leystr Laxd. 69(199). - leysa sundr dvs. 19sundr: 1): móðir himnakonungs hefir bæðiaabnetil vald ok virðing djöfulsins gaupnirsundr at leysa ok þat brott at taka,sem hann trúir sik áðr fullkomligahalda . 414. Mar10 : leysti í sundr2)opløse i flere Dele,som falde fra hinanden(= í sundr braut , niðr braut S. 6296S.596 fg) allan hinn heiðna stöpul .30HeilagI, 571;39 þá leysti holdit þegarupers.í sundr . II, 216;Heilag6 þá leysti skipallt í sundr undir þeim . 788;Mar17. 128 jvf 234;Post1315 leysast í sundr. , = losna í sundr,v. ropløses i Delerifna í sundr: þau ( klæði) vóru öllnl.sundr leyst, er hann hafði áðr borit. 86;Grett13 varð hann mállauss okleysist í sundr í liðum . 39 jvfGyð584. - leysa til e-s dvs. : sem - vér leystum til12til:løse dethvormed noget er omgivet for dervedat frigjøre dettesekkjanna (dvs. ), þáløste Sækkebaandenefann hverr várr sínn fjárlut í sínumsekk, sem hann hafði selt ok - . 216Stj19jvf 214;14 tekr vatnmosa or brunniherra Guðmundar ok fyllir með sárit,bindr um sárit, ok leysir ekki til (nl.sársins) fyrr en - . II, 180;Bp27 funduþeir tötrabagga einn - ok fénguÞrándi, hann leysti til (dvs. ), ok vóru þar í margirfor at under-søge Indholdettötrar saman vafðir . I, 557. -Flat11 leysa um e-t dvs. : var þá umum:løse de Omgivelserhvori noget er indesluttetleyst, at ek komumst út ( af kistunninl.jvf ) . 413. - leysaL. 10Pr16undan:e-t undan e-u ,1)løse noget saaledes fraen Ting, at den bliver skilt fra samme . II, 99 leysa 2. Sturl22se under : viltu2)fri-gjøre nogen fra hvad der paahviler hameller hvad man vil paabyrde hamnú vera leystr undan valdi Reas . 1,Fm79;11 skyldi hann svá leysa sik undansektum . I, 17;Bp18 jvf . 193;Grág17. 19. 33 (53);Vatsd32 allir Birkibeinar skylduvatnfasta Olafsvökuaptan enn fyrra -eðr leysast (eða leysa . IX, 504Fm14jvf &vl) undan 15 peningum vegnum. III, 146 (. II, 211);Flat31Icel. Sag15hann leystist því undan við þá, at -. 7 (11; jvf . X, 299 Ísl24Fm18underleysa af 1. - leysa e-t upp 1)upp:: þótti þvílíkt sem þaroprive, oprodehefði glímt verit heldr sterkliga, þvíaf grjótit var víða upp leyst ok svájörðin . 77. Grett29 : segja þau Grími,2)ved Løsning afomgivende Baand eller Klæde sætte i enfri, aabenbar Stillingat þau fóru með ungt barn, G. kvaztsjá vilja barnit - -, S. kvað mikit fyrirat leysa upp barnit -, var barnit núupp leyst ok sýnt Grími . 9 (25).Harð10. 12- leysa e-t ur e-u ur: : leysa1)løse nogetsaa at det udskilles fra det hvortil ellerhvori det tidligere har været fæstetskipit or flotanum (= leysa skipit út. 40) . II, 44;OH4Flat34 beinupers.leysti or höfði henni . I, 196.Bp33 : leysti hann or höndum várum2)udfri noget fra hvad der fastholderdet(. eripuit eum de manibus nostris)Vulg. 230 (). Post31Ap. Gj. 24, 7 : fóru þeir3)give nogettil Svar paa et Spørgsmaalok hittu aðra menn ok spyrja ens sama,ok leystu þeir samt (= slíkt . 25)Mork30or sem fyrr . III, 315;Flat1 leysa or e-u dvs. :ogsaa udenObjektgjøre Rede for,give Oplysning om, Svar paa nogetK. leysti or því öllu fróðliga, sem hannspurði . I, 330;Flat30 mun ek nú orleysa þínum spurningi . I, 797;Bp26 jvf. 54;Konr2 opt vas ek beþenn - atleysa or vandræðum nekkverra spurn-inga (dvs. , . 53;besvare nogle vanskelige Spørgs-maalElucid21 or því máli máttiengi leysa, nema Höfundr, því at þar( hjá honum) vóru allar orlausnirnl.trúar . 227;Herv16 er or þessu allvelleyst . 97 (. III, 421; .Mork7Flat21FmVI, 367);21 M. spurði, hve brátt hannmundi vestr ríða, en hann leysti eigior því greiðliga . II, 245;Sturl4 spyrrkonungr almæltra tíðenda, O. leystivel or þeim tíðendum öllum, er hannvar spurðr . 21 (51);Laxd15 sá hannsvá mikla fegrð, at engis manns tungamátti or leysa . I, 299 (.Heilag19Anal2205). - 1) leysa e-t út dvs. : hét hann á frambyggja,16út:løse,slippe noget løsat þeir skyldu höggva tengslin ok leysaskipin út . 40. OH21 : rœddi hann við Þorkel mág2)udlevere, ud-betalesínn ok þau móður, at hann vill, atþau leysi út (= leysi . 70 )LaxdS. 20115föðurarf hans . 64;Laxd. R6 leysirHöskuldr út fé hans . 20 (43);Laxd24jvf . 10 (18);Nj5 leysir kongr út mundhennar . 17. Clar27 (e-n) = leysa e-n á brott, leiða e-n út,3)sendefrasigleiða e-n af garði, leysa e-n af garði( leysa 9): eptir veizluna fóruse underSvíar heim ok leysti konungr þá útmeð sœmiligum gjöfum . X, 47;Fm15fór Þráinn upp í Mörk ok var þar 2nætr, síðan reið hann ofan í Dal okvar hvartveggja út leystr með sœm-iligum gjöfum . 93 (142). Nj15 leysa4)e-t út dvs. : mart þatudløse, løskjøbefolk - var lengi síðan þjáð í Vind-landi; en þeir, sem út vóru leystir okaptr kómu í Noreg -, vurðu allir atmínna þrifnaði en áðr . VII, 195;Fm28fanginn L. Frakkakonungr ok leystr útmeð Damiat . 132.Ann26"},{"a":"leysi","b":"n","c":"leysi, n. = -leysa, f. Ex. féleysi, vit-leysi."},{"a":"leysingi","b":"m","c":"leysingi, m. 1) Mandsperson som har væretTræl, men har faaet frelsi (Gul. 61), erfrigiven, = lausingi 1. Nj. 39; Flat.I, 53810; Gul. 621. 661. 671. 1066; Frost.10, 355; Borg. 1, 96. 10. 2, 187. 10. 3, 137. 11;þess skal hverr vera leysingi, er frelsigaf Frost. 9, 101; jvf leysingi mannsBjark. 972; leysingi sá, er gört hefirfrelsisöl sítt Gul. 631; jvf Frost. 9, 112;Bjark. 1625; leysingi sá, er eigi hefirgört frelsisöl sítt Gul. 635; ogsaa omKvinde (leysingja): ef hón er leysingiBorg. 2, 1416. 2) Løsgjænger som ikkehar noget fast Hjem, = lausungi 2, lausa-maðr. Bp. I, 80718."},{"a":"leysingja","b":"f","c":"leysingja, f. Kvinde som har faaet frelsi,er frigiven af Trældom. Gul. 636. 9. 12. 15;Frost. 9, 119. 164; Bjark. 1273."},{"a":"leysingjaætt","b":"f","c":"leysingjaætt, f. Slægt, Æt, som nedstam-mer fra en leysingi, = leysingskyn;leysingjaætt ero 4 menn í þyrmslum,en hinn fimti (nl. maðr) er or (nl.þyrmslum), þó at eigi sé keyptr Frost.9, 1111."},{"a":"leysingjabarn","b":"n","c":"leysingjabarn, n. Menneske, hvis Fader er leysingi. Borg. I, 96."},{"a":"leysingjalega","b":"f","c":"leysingjalega, f. Sted paa Kirkegaarden,hvor de frigivne (leysingjar) skulle be-graves. Borg. 1, 96 jvf 3, 1310."},{"a":"leysingjasonr","b":"m","c":"leysingjasonr, m. Søn af en Frigiven (leysingi). Bjark. 1623."},{"a":"leysingr","b":"m","c":"leysingr, m. = leysingi 1. Grág. 72(Grg. I, 227)."},{"a":"leysingsaurar","b":"m pl","c":"leysingsaurar, m. pl. de 6 aurar som leysingi, naar han holdt sit frelsisöl,skulde tilbyde den Mand, hvis þræll hanhavde været og af hvilken han var fri-given, for at han da kunde komme i enfriere, bedre Stilling, ráða kaupumsínum, ok kvánföngum (se K. Maurerdie freigelassenen nach altnorwegischemRechte i Sitzungsberichte der philos.-philol. Classe der kgl. Bayer. Akad.d. Wissensch. 1878 S. 231-32). Gul.624. 8. 1298."},{"a":"leysingsbarn","b":"n","c":"leysingsbarn, n. = leysingjabarn. Gul.713."},{"a":"leysingsdóttir","b":"f","c":"leysingsdóttir, f. Datter af en Frigiven (leysingi). Borg. 2, 1415."},{"a":"leysingserfð","b":"f","c":"leysingserfð, f. Ret til Arv efter leysingi.Gul. 1061."},{"a":"leysingskyn","b":"n","c":"leysingskyn, n. = leysingjaætt. Gul.1063 fg"},{"a":"leysingslög","b":"n pl","c":"leysingslög, n. pl. Lovbestemmelser om denfrigivne (leysingr.) Gul. 57 jvf 62 fgg"},{"a":"leysingssonr","b":"m","c":"leysingssonr, m. = leysingjasonr. Gul.1062. 1299."},{"a":"lið","b":"n","c":"lið, n. 1) Flok, Skare af Mennesker, Mænd,som ere i ens eller hinandens Følge, =gengi 1, folk 1, flokkr 2; fyrða liðHm. 160 (159); þrír kvámu or því liðiöflgir ok ástgir Æsir at húsi Vsp. 17;þá vill annarr skjóta dómi sínum í lög-retto, en annarr vill una dómi fylkis-manna, þá skal hann af þingi ganga,er skjóta vill, ok afla sér liðs, en efhann fær af fylkisþingi fjórðung þing-manna, þá má hann skoti orka, en efhann minna lið fær, þá verðr hann atþola dóm fylkismanna Gul. 266 (8811. 13);far þú í lið föður míns, er hann ríðrtil þings Flat. II, 781; en þeir bœndr,er í samnaðinum lágu, þá er þeir sáreyk og loga til bœja sínna, þá urðuþeir lausir í flokkinum; - en þegarer los kom í liðit, þá - OH. 12139;sannaði á hendr honum, at hann væriaf liði Jesu Homil. 17117 jvf 15 (Joh. 18,17); géngu öðrum megin at ánni konurmargar, ok var þar Helga hin fagra íþví liði Gunl. 11 (25910) jvf &vl; varÞ. þar í liði (= í því liði) Sturl. II,10733; samir oss betr at vera eins liðs(være samholdige) en berjast Vatsd. 7(153); eru þeir allir eins liðs, at (dvs.enige om at) þeir skulu - Heilag. II,14811; vera einn síns liðs dvs. være aleneuden at have nogen med sig: hræðumstvér hann nú alls ekki, er hann er einnsíns liðs Nj. 150 (26016); var þá fjöl-ment með honum (nl. Biskoppen) okóspakt liðit, þá setti biskup til Hrafns-sonu, at eigi væri stolit af flokki hans- -, en biskup fór undan Fjöllummeð it knárra lið um Brekkur -, biskupfór tómliga þat til, er hann kemr íHrísey -, or Hríseyju fór biskup vestrtil Ólafsfjarðar ok mestr hlutr liði (dvs.liðs) með honum Sturl. I, 29413; isærom det Følge, Mandskab, som en Høvdinghar med sig til Strid mod sine Fiender: Ólafr konungr samnar her saman -,hann hafði þá mikit lið af HeiðmörkOH. 3735 fg (Flat. II, 41) jvf 399 fg;jvf OHm. 1517; höfðu þeir saman dregitlið mikit, þá snúast þeir í lið meðÓlafi konungi, höfðu þeir þá úgrynniliðs Eg. 52 (1047 fg); hverr höfðingi skyldivera fyrir liðinu OH. 21317; Baglar tókunú bæði leiðangr ok lið Fm. VIII, 3343;senda Sýar orð Ólafi svænska konungisínum, at hann samnaði bæði liði mikluok leiðangri, ok segja, at nú mun Ó.Haraldsson eigi undan komast, ef þeirvilja nú til gæta OHm. 1524. Naar liðnævnes ved Siden af leiðangr eller iModsætning dertil ( se ovenfor Flat. II,30315; Fm. VIII, 3343; OHm. 1524) be-tegnes derved vistnok de liðsmenn somvare i Høvdingens faste Tjeneste og entenhørte til hans stadige Omgivelser eller,naar deres Nærværelse der ikke udkræve-des, havde Tilhold paa hans Gaardeeller Borge (bú, hús) og havde at mødeved húsþing (se dette Ord og Fm. IX,49726), naar han sammenkaldte det; dennebetydning har Ordet lið vistnok ogsaapaa følgende Steder: þat lið, er kallatvar þingamenn Fsk. 19961; ef ármaðrkennir þat manni, at hann hafi fœddanútlagan mann þann, er útlagr var görrá Gulaþingi eða í liði (dvs. á húsþingi)úti Gul. 2025; medens derved naturligvismenes leiðangrslið i Ordene: lét hannþá bjóða út leiðangri - bæði at mat okliði Fm. VIII, 1098. 2) Skare, Flok af Dyr, = flokkr 2 (S. 444 b23 fg), folk 2;annat kvikendi var villigöltr, hann hafðimarga mannsaldra, engi maðr skyldidrepa grís af hans liði Flat. II, 2527;þá rennr þar galti með lið sítt Flat.II, 2712; sem þá, er vargr kemr í sauðaflokk eða villigöltr í svína lið Trist.4 (186); Freyfaxi gengr í dalnum frammeð liði sínu Hrafnk. 68; létu sendaeptir Freyfaxa ok liði hans Hrafnk.237; jvf fuglalið. 3) Husfolk, Personersom have sit Hjem i ens Hus, høre medtil hans Husholdning, = folk 3; liðmítt er heima bjarglaust ok allt áfátœki Orkn. 15210 (Icel. Read. 20126);hélzt vinátta með þeim Gunnari okNjáli, þótt fátt væri meðal annars liðs-ins Nj. 44 (6614); býr hann ferð sínatil skips ok sagði þá öllu liði, at hannmyndi ríða í brott alfari Nj. 76 (11211). 4) Mennesker, Folk i Alm., = folk 5;lið heitir mannfolk SE. I, 54419; stufanbrann svá, at hón féll ofan, týndist þarmestr hluti liðs þess, er þar var inniEg. 46 (9324) jvf folk þat, er inni varFlat. I, 4436. 5) Hjælp, Understøttelse,= liðsinni; þakkaði liðveizlu öllumþeim, er honum höfðu lið veitt Nj. 76(1129); lið er ok þat kallat, er maðrheitir öðrum liði (&vl. liðsinni) sínuSE. I, 5461; O. kvað Þorsteini mjökvanlaunat þat lið, er hann veitti þeimFm. VI, 38214 (Mork. 10820); eins liðþingamanna var betra, en tveggjaHaraldsmanna Fsk. 19923 (jvf Fm. VI,4013; Hkr. 61132); bað Hall mág sínnliðs ok styrktar, ok hann bað liðs lærðamenn, at biðja skyldi fyrir þeim tilguðs Sturl. I, 2916; reiddu þá af höndumfé þau, er konungr hafði heitit mönnumum haustit til liðs sér (dvs. for at faa deres Hjælp) Flat. II, 29030; liðs þínsværa ek þá þurfi, at ek hélda þeirrienni línhvítu mey Hárb. 32; konungrkvazt mundu ganga upp með lið síttlítlu síðarr ok koma þeim at liði, efþeir þyrfti nökkurs við Fm. VI, 29412;skal ek víst verða þér at liði öllu því,sem þú beiðir Nj. 149 (2589); Þ. komtil liðs við hann við mikla sveit mannaFlat. II, 4113; Sigurðr sýr mágr hanskom til liðs með honum með miklasveit manna OH. 381; skal ek heldrleggja honum til liðs, ef ek verð viðstaddr hans mál Grett. 1584. Jvf.fuglalið, kvennalið, mannalið."},{"a":"lið","b":"n","c":"lið, n. Fartøi, = far 3 (af líða som faraf fara); lið heitir skip SE. I, 2529.54419; jvf 58218."},{"a":"líð","b":"n","c":"líð, n. stærk, berusende Drik (got. leiþus =gr. Luc. 1, 15; gsax. lið Heliand565 o. m. fl. St.; gfris. lith Richthofen90636 fgg; ght. lidu Graff II, 192 jvfleit DWb. VI, 72719 fgg; Schmeller II,520-522); lið heitir öl SE. I, 2529 fg.5461; sjaldan hittir leiðr í lið Hm. 65(66). Se NFkv. 50 b38 fgg; K. GislasonAnO. 1866 S. 268 fg; Hehn 1337;W. Wackernagel kleine Schriften I, 96-98 (Zeitschr. f. d. Alterth. VI, 269-272)."},{"a":"líða","b":"v","c":"líða, v. (að) 1) bøie (af líðr 1 og 2, jvfFolkespr. lida Aasen 444 a26 fgg); i Aktivkun med Betydning af at lempe, ordnenoget saaledes, at det retter sig efter ogbliver passende til de forhaanden værendeOmstændigheder (jvf vægja): þá er þeirkoma til biskups lausnar, þá skal biskupmeð þeim hætti liða lausnina, sem hannfinnr völd hvárstveggja hafa verit ummein þat, sem í hefir gjörzt DI. I, 41(23332) = HE. I, 233; hvorimod liðastv. r. bruges i Betydningen af krølle sig; hann hafði hár svá fagrt sem silki eðrbarit gull, ok liðaðist í stórum lokkumFlat. I, 5824; hann hafði hvítt hár -ok þykkt, ok liðaðist allt í smá lokkaDidr. 19413 (jvf Sagaen om Didrik afBern efter Svenska handskrifter S. 12822); sá maðr hafði gúlt hár okliðaðist allt í herðar niðr Laxd. 63(1824 fg); ljóss ok jarpr á hár okliðaðist (nl. hárit) vel OHm. 302; jvfSturl. I, 30717. 2) forklare, udrede nogetsaaledes, at man kan komme til at skjønneeller forstaa det (jvf liðan f.); nú höfumvér rœtt nekkvat of ena ýtra skilningguðspjallsins, en þó eru enn eptir eniðri ok en œðri tókn þess óliðoð Homil.18915."},{"a":"líða","b":"v","c":"líða, v. (að) taale (mht. lîden Mhd. Wb.I, 978 fg; nth. leiden DWb. VI, 65826 fg.6617); þú skalt líða þat viljugr, semverðr at vera Æf. 75 B18; þat var svá,at útlendir konungssynir skyldi þarekki líðast eða vald hafa Fm. VI, 13427(jvf Flat. III, 29035), hvor man dog maaskeheller bør læse líðast som et Denomina-tiv dannet af lið (n) i Lighed med liða(dvs. bøie som Denominativ af liðr) saaat det har Betydningen af at have liðeller liðsmenn."},{"a":"líða","b":"v","c":"líða, v. (líð, leið, liðinn) 1) = fara; líþoþá yfir ungir úrig fjöll Hamd. 11; komþar af veiði - Völundr líðandi umlangan veg Völ. 8; seint kvað at teljalanghöfðuð skip und líðöndum Hund.1, 24; býðr - at líðöndum löð Fjölsv.3; öðlaðist hann at líða of hafit rauðaþurrum fótum Homil. 637; villast hundarfarsins þegar, er þeir liðu at honumOH. 2482; þá leið hann til himins fráaugliti hennar Heilag. I, 933; líða orlíkama dvs. dø (jvf leiða e-n or líkama):lík þeirra manna, sem útan kirkju stóðufyrir vanhagi sína ok á þann tíma, semþeir liðu or líkama Bp. I, 68721; ogsaa om Ting: þoka mikil líðr niðr yfir hæstahlut fjallsins Heilag. I, 69620; örin flóí auga honum, leið síðan undir höndflagðkonunni Fld. II, 51920 (Örv. 492);þat fórst þó fyrir, at hann sagði til, okleið honum or hug (dvs. gik ham af Minde, i Forglemmelse) Fm. VI, 27215. 2) pas- sere noget, gaa hen over eller fare forbinoget; er þeir liðu (= vóru fyrir gengnirFlat. III, 1463) nesit Fm. IX, 50320;er þeir liðu Frekeyjarsund, þá hvesti(nl. veðr) svá, at - Flat. III, 8513(Konung. 31810); upers. en er líðr Eu-frates á (dvs. naar man kommer overFloden E.), þá heitir Sýrland allt tilGrikklands hafs Hb. 824; meðan at leiðboðanum, þá rak skipit ákafliga, oksvá síðan boðann leið, en meðan jafn-fram fór boðanum, þá rak með ölluekki Flat. III, 8513; upers. og fig. a) erlíðr e-t dvs. naar man er kommen forbinoget, naar noget er tilende: er líðr æfiþína dvs. naar du er død, Am. 89 (91);líf þetta er hundrað vetra hit lengsta,en es líðr enn efsta dag, þá sýnist þat,sem eigi hefi verit lengra en einnarnætr gisting Homil. 15017; sem leiðjóladaginn Fm. IX, 2336; þar til erleið páska (&vl. fram um páska) Fm.VIII, 1285; hann stendr nú hvern dagok þjónar konungi ok líðr svá fjóramánaðr Didr. 786. b) þá, þegar ere-n líðr dvs. naar man forbigaar en, ikkeregner ham med eller tager noget Hensyntil ham: þá vóru eigi aðrir menn álandinu en brœðr hans, þá er Sæmundleið Sturl. I, 24332; Ulfr jarl var ríkastrí Danmörku, þegar er konung leið (=líddi OH. 16715) Flat. II, 28321 (Fm.IV, 36613); þykkir hann nú annarr mestrmaðr í Danmörku ok ríkastr ok beztat viti búinn, þegar er konunginn líðrsjalfan (= búinn annarr en konungrinnJómsv. 6024) Fm. XI, 5123 (Jómsv.* 4310);jvf Laxd. 61 (17718); konungr virðihann ok meira en nökkurn mannannan í landinu, þegar leið son hansok dóttir (for dóttur) Trist. 1 (412); hónvar kvenna fegrst, þegar Isodd fagraleið Trist. 15 (804). 3) gaa hen, gaabort, gaa sin Vei saa man ikke ser meredertil, ikke har mere dermed at gjøre, = líða um 3; man nökkot annat lífvera, þegar er þetta líðr? Barl. 167;þetta merkir lífsdaga hvers manns, ereyðast ok líða um dag ok nótt, erhvárt gerir sínn tíma, ok þó at langtþykki, þá líðr þó skjótt mannsaldrinnBarl. 5711 fg; leið sumarit Pr. 4613(Anal.1 17320); líðr nóttin, ok þegarljóst er um myrgininn Mag. 416; leiðsá tími, ok kom hann ekki DN. III,30; líðr nú sú stund, er þeir höfðu ákveðit Laxd. 61 (17817); eigi munumargir vetr líða áðr, en þér munuðþessa iðrast Fm. IV, 8715; sem skamtlíðr dvs. kort Tid derefter Æf. 85 B140;sem ei líðr langt d. s. Post. 49727; erskamt leið, ráku þeir hann í brottMar. 119914; þegar leið dvs. strax efter, = þegar um leið, þegar er um leið(se under líða um 4): þá skipti hannþegar leið í tvá luti öllu ríkinu Barl.17536; men dette þegar leið (ligesom þegar um leið) gik senere over til atgjøre Tjeneste som et Adverbium, underOverseen af, at leið var Præt. af Verbet líða, saa at det anvendtes ogsaa derhvor et saadant ikke passede, f. Ex. skal ek þegar leið (for þegar líðr) viðrskiljast o. s. v. Barl. 15732; ef þú hlýðireigi þessu ok fylgir leið, ok gleðirþú eigi - í þesso hjarta föður þíns,þá vit þat sannliga, at - Barl. 17515;og det endogsaa i Forbindelse med enfølgende Relativpartikel i Betydningensaa snart som, = þegar er: hann hlóþegar leið sem hann var fœddr Stj.10114 jvf 9422; 26716; er svá var liðit dvs.efter Udløbet af den Tid: var kveðit ávikustef nökkut, ok er svá var liðit, bjóstE. til ferðar Eg. 61 (13828); at líðandadegi dvs. ved Dagens Ende, Æf. 9529;konungr heldr fram lestri sínum alltþar til, sem líðandi psalmabókinni (dvs.i Slutningen af Salmebogen) segir hannþenna versa Klm. 54413 (jvf &vl og Æf. 11116); er þessir 2 vetr eru liðnirFlat. II, 47536; at liðnum vetri Flóam.30 (15416); at liðnu jafndœgri Frump.CI7; at liðnum öllum vandræðum þessaheims Frump. CI2; trúa á sannan guðþann, er - ok alla luti veit, þá erliðnir eru, ok eigi síðr hina, er eigieru fram komnir Fm. IV, 2456; hannhræðist nýliðna písl Heilag. I, 21229;liðinn dvs. død, = fram farinn: at liðinnfylki Hjörv. 42; hjá oss liðnum Hund. 2,44 (46); at sælli væri liðnir en lifendrBp. I, 72423; lifandi ok liðnir Post.50031; hvárt hann er nú lífs eðr liðinnFlat. I, 44512; leiðr er hver r liðinnPartalop. 31 &vl 4; líðandi dvs. for-gjængelig (mods. úlíðandi Barl. 18325):dauðleikr, sæla þessa líðanda lífs Stj.2126; Barl. 19; líðanda ljós veraldar-innar Heilag. II, 12532; hann gerðistfátœkr ok lítill í líðandum lutum Bp.II, 1645; láta e-t líða dvs. lade nogetuænset, ubemærket (jvf láta e-t hjá sér líða): váru þar miklir bardagar, svá atmikillar frásagnar mundi vert þykkja,en því látum vér þat líða, at eigi verðrallt ritat Fm. VIII, 406 &vl 19 (Konung.1829); líða látum vér marga hluti úsagðaHeilag. II, 25636; liðit er nú þat dvs. deter en gammel Historie, det er nu ikke mereat tænke paa eller tale om, Flat. I, 49818(Frs. 10931). 4) upers. líðr e-u dvs. detlider, skrider fremad med noget mod En-den, = líðr á e-t, líðr fram e-u: þvímeirr er um sóttina, sem meirr líðrupp í heraðit ferðinni dvs. Sygdommentiltager efterhaanden som han kommerlængere op i Bygden, Band.* 1712; tókat líða aptninum Flat. III, 4085; þáer aldri Odds leið mjök Fld. II, 5572;hann segir, at tímanum liði, ok vildifá endalykt sínna erinda Bp. I, 91020;af þí, at deginum líðr en nóttin atlíðr (dvs. nærmer sig, se liða at 1);Thom. 7119; sem hans árum líðr þartil, at - Æf. 7811; líðr nú svá dögum,at H. bóndi gengr fram til frændasínna (dvs. dør) Fm. XI, 42217; jvf Post.49217; Æf. 115. 5) foregaa, hændes,ske, indtræffe; hvat mun líða, ef þútekr nú kerti þítt Nornag. 7815 (Flat.I, 35834); hvat líðr (dvs. hvorledes gaardet)? hversu margir eru vinir þínirÆf. 9110; som oftest med et tilføietPersonens Dativ: ek vil vita hvatþeim líðr (dvs. hvorledes det gaar dem)Stj. 46233; jvf Æf. 90198; hvat líðrþér nú? mínn kæri þjónn! Post. 50038;jvf Æf. 45 B187; Bp. II, 14324; sjámnú eptir þessa dvöl (dvs. Digression),siger Forfatteren, hvat líðr sendiboðum(se S. 31223) til Englands Thom. 31333;fór R. jarl - at vita, hvat þeim liði- um búnaðinn (dvs. for at undersøgehvorledes det gik dem med Forberedelserne til Reisen) Flat. II, 47538 (Orkn. 15517);ogsaa med Tingens Dativ: fréttir, hvatlíði bónorðsmálum (= hversu gengithafa bónorðsmálin L. 19) Laxd. 23 (5924);sér hvat leið drykkinum SE. I, 15612;ogsaa upers. med tilføiet Adv.: hannstendr nú ok þjónar konungi, ok líðrsvá fjóra mánaði (dvs. og saaledes gaardet i fire Maaneder) Didr. 786; hannspyrr, hversu þeim líðr; þeir segja sválíða, sem guð ambuni honum eilífligaBp. II, 14237. - Med Præp. og Adv. á: 1) líða á e-n dvs. komme over en, = faraá e-n: leið lítill svefnhöfgi á Magnúskonung Fm. VI, 22916. 2) upers. líðrá e-t dvs. det nærmer sig mod Enden mednoget: líðr nú á daginn Fld. III, 39111;er á leið várit, vetrinn, langaföstu Fm.VIII, 3346; OH. 3734. 3817 (Flat. II,419. 28); er á leið æfi Sigurðar Fm. VII,17112; er mjök leið á kveldit Nj. 139(19720); nú leið á stundina langt fráþessu, þá gerðist svá til, at - Heilag.I, 44328; leið at Oddi, sem upp leið ákvæðit Fld. II, 55825 (Örv. 1958); sem áleið písl dróttins Heilag. I, 5278; þeirmundu finnast á föstunni, er á liði (nl.hana) Sturl. II, 17519; um vetrinn, þegará (nl. hann) leið (= at áliðnum vetriLaxd. 53 S. 15530) Laxd. R. 2931;skemtir sér of sumarit í landi ok býr60 skipa, er á líðr (nl. sumarit) Mork.8919 (Flat. III, 37317); um haustit, atáliðnu Fm. IV, 2868; at áliðnum degiFlat. III, 40332; dagrinn var mjökáliðinn Klm. 25020; Sturl. II, 23118;vetrinn var mjök áliðinn (men mjökliðinn OH. 11029) Flat. II, 19229; og-saa personl. med Tiden som Subjekti nú líðr á þessi tolfmánaðr Didr.6811. - af: 1) líða af e-m dvs. forlade en (om det som tidligere er kommet overham, se líða á 1) = ganga af e-m (seunder ganga af 1 S. 547 b39 fgg): þegarþetta (nl. Indtryk) líðr af ÞorgilsiFlóam. 24 (14529). 2) líða af e-u dvs.gaa ud fra et Sted, en Stilling hvoriman har været: er B. var liðinn afhinni mestu bernsku Bp. I, 153; R.líðr af heimi (jvf fara af heimi Grett.8814; Alex. 1132) Æf. 2180. 3) forsvinde,tage Ende, ophøre (jvf líða 3), = líðafram: er vetr leið af Flat. I, 33934;nú líðr af náttin, ok um morguninnsat E. til járns ok fastaði Flat. II,19520; er ljósit leið af Flat. I, 49230;sem sú hin himneska birti leið af eptirliðna halfa dagstund Post. 49427; erþat (nl. herópit) líðr af, leika þeir semáðr Fld. II, 1927; nú var af liðinnannarr dagr síðan hann fór heimanHeilag. II, 18724; at afliðinni veizluSturl. II, 11720; at þessum hlutumafliðnum Ingv. 14 (168 a5); ogsaa upers. = líðr e-t (under líða 2): líðr af þennavetr dvs. denne Vinter gaar til Ende, Krók. 1026. - at: 1) líða at e-u dvs.komme hen til, nærme sig noget: villasthundar fars, þegar þeir liðu at honumOH. 2482 (Hom. 16018); upers. meðanat leið boðanum Flat. III, 8512 (se un-der líða 2); er leið at þeirri stundu,er á kveðit var Laxd. 71 (2077); er atleið jólunum, þá - Flat. I, 1577; leiðsumarit ok vetrinn, ok leið at várþingiPr. 4623 (Anal.1 1731); jvf líða á móte-u; ogsaa líða at uden følgende Dativ: nóttin líðr at dvs. nærmer sig, stunder til, Thom. 7119. 2) líða at e-m dvs. trængehaardt ind paa en, plage ham: leið bæðiat (nl. honum) kuldi ok mœði Fm. IX,2427; ogsaa upers. líðr at e-m dvs. en liderondt, plages: var hann mjök lágtalaðr,því (at) mjök hafði liðit at honum ímyrkvastofunni Bp. I, 819; er at leiðmætti hans dvs. da hans Kræfter af-toge, Fm. VIII, 258; men især líðr ate-m dvs. det lakker mod Enden med en,hans Død nærmer sig: nú líðr opt atbarni á vegum úti svá, at hætt ervið dauða Borg. 1, 22 (3, 113 fg) jvfEids. I, 21; Ö. tók sótt, ok er at honumtók at líða, sat U. bróðir hans yfirhonum Eb. 32 (5621); jvf Heilag. I,38325; þat fundu menn, at þá leið atGesti Nornag. 791 (Flat. I, 3592); þáleið at Oddi, sem upp leið á kvæðit Fld.II, 55825 (Örv. 1958); hann lá í rekkju 5mánaði ok gerðist banvænn -, ok erþeim þótti mjök at honum líða, þá hétuþeir fyrir honum á Matheus postolatil heilsubótar honum Post. 7746; jvfSturl. II, 6532. - frá: líða frá dvs. gaahen, løbe afsted (om Tiden, = líða fram 1):gleymdi klerkrinn orðom - es langtvar frá liðit (dvs. da der var gaaet enTid siden han havde hørt dem) Heilag.I, 21232 (Leif. 14916); upers. er frá líðrdvs. naar Tiden gaar: at því verðr spurt,hverr kvað, þá er frá líðr, en eigi hversulengi var at verit (dvs. hvor længe manvar om at kvæde) SE. II, 813; hón varðsvá máttlítil við, at þeim sýndist nær,sem hón væri dauð, ok fóru heim meðhana hógliga, ok nœrðist hón við smámþeim, er frá líðr (= nœrðist hón þásmám ok smám só sem frá leið Flat.III, 35625 = nœrðist svá sem fram leiðFm. VI, 3531) Mork. 7134; er frá leið (dvs.efter en Tids Forløb) spurði konungr -OH. 8233 (Flat. II, 1162). - fram: 1) lída fram = líða frá: er várit leiðfram ok menn bjuggu skip sín þeir,er fara ætluðu landa í millum, þá fórÞ. suðr Lunduna Eg. 65 (15325); ferrV. heim ok líða nú svá fram stunðir þartil, er S. konungr ok hans föruneytibuást til þingsins Fm. XI, 8423 (Jómsv.*7211) = V. ferr nú heim, líða nú stundirtil þingsins Jómsv. 65 jvf Flat. I, 1709;ogsaa upers. líðr fram e-u (jvf líðr e-uunder líða 4) = e-t líðr fram: er framleið nóttinni ok dró at degi Fm. X,27114; hann fann, at hans lífdögumleið mjök fram dvs. at han blev gammel, Stj. 13426; saa og líðr fram uden til-føiet Dativ: líðr fram at þingi Vallalj.657. 2) líða fram dvs. skride fremad, ved-vare, fortsættes, om en Virksomhed ellerTilstand: létom biðja hann -, at hannsýndi oss - þau páfabréf, er hannsegir þar firir liggja, ok af því, at hannlét þat svá fram líða, at þau bréf urðuekki sýnd - þá - DN. III, 10120; E. tókat hressast svá, sem fram leið at yrkjakvæðit Eg. 81 (20022); ogsaa upers. núleið svá fram um hríð dvs. saaledes gikdet nu en Tid fremdeles, Ridd. 18034;leið svá fram um nökkurar stundirPr. 483 (Anal.1 17421); líðr fram e-u =e-t líðr fram: er fram tók at líðasmíðinni (jvf fór svá mikit fram verk-inu á þeim misserum L. 26), varð jarlikostnaðarsamt Flat. II, 46328 (Orkn. 13218); þann tíma, sem orðunum fram líðr: \"illos tuos misericordes oculosad nos converte\" -, sér hún - Mar.10495. 3) líða fram dvs. gaa bort: hann leið fram af þessu lífi (jvf líða afheimi under líða af 2) sétta dag vikuMar. 50429; fram líðandi dvs. forgjængelig (mods. úlíðandi Barl. 1835, = líðandi,se under líða 3): ef þú gerir nakkvatgótt, ger þú eigi fyr fram líðanda veg,heldr eilifom veg, ok leyn sem þúmátt því, er þú gerir Leif. 18013. 4) líða fram dvs. dø (jvf liðinn under líða 3S. 501 b12): með því, at einn af þeim láá nástrám (= lat. in extremis ageret),var honum vitrat af guði, at sjá mundifram líða (= lat. quod esset moriturus)Heilag. II, 41519 jvf 35. - framan: líðaframan = líða fram 1: leið framan tilleiðar dvs. Tinget, Pr. 4610 (Anal.1 17231)jvf Vallalj. 657 under líða fram 1. -hjá: líða hjá e-m dvs. gaa en ubemærket,uænset forbi, i Udtrykket láta e-t hjásér líða: vilda ek, at þú létir vera okhjá þér líða þetta vandræði Laxd. 46(13632); þér látið fyrst hjá yðr líða þat,er talat er, ok gefit öngan gaum atþá í stað -, þá minnist þér á þatsíðan ok látið þá, sem nýmælt sé þá,er margir vetr líða Fld. III, 7510; þessitíðendi spyrjast víða, at úfriðr en mikillí landinu, en þó lætr konungr þettahjá sér líða, þó at umrœða verði fyrirhonum Fm. XI, 606 (Jómsv.* 5015). -í mót: upers. líðr í mót = líðr at 1:nú líðr í mót jólum Fm. IV, 821. -til: líða til e-s dvs. have noget til Følgeeller Resultat: til þess er gótt upphaf ,líðr til ömbuna með góðum lyktumHeilag. I, 45627; náttúra var áðr (nl.før Syndefaldet) frjöls, en syndin varðat líða til vils ok véla, til starfs okáhyggju Heilag. I, 4736. - um: 1) líðaum e-t dvs. gaa noget forbi uden at givesig af dermed eller ænse det, berøre det: engi písl skal líða um líkam þínn Heilag.II, 32218; þann, sem slagit veitti, mundihann ( guð) öll hús um láta líða þau,nl.sem - . 281 jvf (2 Stj1221Mos. 12, 23jvf 27); , = líða yfir e-t: sakirisær om at forbigaa noget udenat omtale detskundanar ok skammælis líðr Moysesskjótliga um kynkvíslir Adams, svá athann getr ekki margra hans suna okdœtra (= breviter generationeslat.Adæ transit - et plures subticet Adæfilios et filias) . 41 (. 28);Stj31Hist. schol31því munu vér fá luti tína, en líða umallan fjöldann, at vér veitim eigi leiðindiheyrandum . II, 224;Heilag14 hverfr M.svá aptr segjandi hér þat, sem áðrhafði hann um liðit . 192;Stj5 með -mörgum táknum, sem vér liðum umsakir leti ok fávizsku . I, 548;Heilag20jvf . I, 550;Heilag29 . II, 6;Bp8 ogsaa láta um líða = líða um: látum þar núfyrst líða um, en segjum nökkut fráHrolleifi . 24 (39);Vatsd13 mun ek látaum líða (dvs. ) at skrifajeg vil undladehann ( annan þriðjung bœnarinnar)nl.. III, 205 fg;Fld23 líða um e-t dvs.2), = líða yfir 2:overskride noget saaledes at man kommerpaa den anden Side derafþat endimark hafði dróttinn sett þessalífs, sem engi dauðligra manna - -mátti um líða . I, 674. Heilag34 líða3)um dvs. , = líða 3, líða af 3: þessir allirgaa hen, gaa bort, forsvinde, op-hørelutir fara á braut ok líða um semskuggi fogls . 58;Hom8 skjótt líða umallar tíðir várar, ok skyndum vér tilenda lífs . 121;Hom26 þú veizt meðröngu móti, hversu skjótliga tíminn munum líða . 144;Stj8 umliðinn dvs. forhen-: skalattu áminnast eptir teknarværendesættir umliðit sundrþykki . 6;Alex30þegar er um leið dvs. , =strax derefterþegar leið ( líða 3): þ. e. u. l.se underféll líkamr hans til jarðar . I,Heilag331;33 veit mér eina bœn, ok skal ekþegar um leið (= þegar um líðr) viðrskiljast mín föðurlig guð . 157;Barl32þegar um leið er dvs. , =saasnart somþegar leið er ( líða 3): þ. u.se underl. e. hún rétti sik upp, sá allir - .HeilagI, 550. 20 líða um e-n dvs. , = líða yfir 3, : hvat4)vederfaresnogeni Udtrykketlíðr um e-n e-t dvs. , = hvat líðr e-uhvorledes gaar det meden Person eller Ting( líða 5): hann vissi eigi, hvatse underleið um Adalvarð . 20;Mag12 jvf .Æf2;176 hvat líðr um mál Odds? .Band17;12 A. spurði, hvat líðr um kvæðit;Egill segir, at ekki var ort . 62Eg(146). - líða ur e-u dvs. : síðan hón leið or mestri15ur:gaa udaf nogetbarnœsku . 162 (jvf . 116;Hom25OHm26. II, 390);Flat14 líða e-m or hug .SturlII, 161;15 . VI, 272, 86 a;Fm15se S.líða, or líkam dvs. , . I, 546.døHeilag3- út: líða út af e-u, = líða ur e-u1)(jvf líða af 2): leið hin helga önd útaf líkamanum . II, 633. Heilag35 líða2)út dvs. : býðr sá góðiudløbe, tage Endebiskup, at lýðrinn skal halda þriggjadaga föstu, eptir þat útliðit birtist -. 543;Mar2 jvf . II, 384. - DN7yfir: líða yfir e-t dvs. , = líða um 1;1)forbigaa noget uden atomtale det langt er attelja, hversu mörgum blindum mönnumM. gaf sýn eða hversu marga hanngrœddi sjúka - - ; þá má ek líða yfirþat ok segja, hversu M. kom til píslarfyrir guðs nafni . 802;Post29 jvf 830;35eigi er ok með gleyming yfir líðanda þatdýrliga tákn, er veittist einum blindummanni (= eigi trúi ek um þat líðanda, ateinn blindr maðr ) .o. s. v. L. 29HeilagI, 550;24 jvf eigi er hyljanda með þögnþat dásamliga stórmerki . I, 550.Heilag36 líða yfir e-t dvs. , = líða um 2;2)komme udover ellerforbi noget, overskridefjándinn stundar á -, at eigi megimvér frjálsliga yfir líða hans snörur okumsátir ok til himinríkis fara .HeilagI, 96;28 jarl spurði: hve gamall maðrertu? hann segir: ef ek líð yfir þenna,þá em ek 18 vetra; E. jarl mælti: núskaltu yfir líða, tekr jarl hann þá tilsín . 76 fg. Jómsv25 líða yfir e-n dvs.3), = líða um 4;vederfares, hændes enmart mun yfir þík líða (= mart munlíða um hagi þína . I, 340) .Flat26Frs99;29 göngum nú heim, eitt skal yfiross alla líða . 124 (191);Nj3 Þ. bauðsttil þessarar ferðar, þí at hann hirðirekki um, hvat yfir hann leið (= hirðiþá lítt, hvat yfir hann gékk . 151),OH7ef hann fœri sjalfráða . IV, 332.Fm27"},{"a":"líða","b":"v","c":"líða, v. (líddi) = líða (leið) 2; unz miðjandag líddi dvs. indtil Middagen var forbi, Am. 50 (53); jvf líddi randa rym Hund.I, 17 (NFkv. 181 b19–43); en er nátt þálíddi ok lýsti fyrir degi Post. 75839;er konung líddi dvs. næst Kongen: Ulfrjarl var maðr ríkastr í Danmörku þegarer konung líddi OH. 16715; jvf 28531;sá hét E. einna mestr höfðingi, erkonunga líddi Heilag. I, 236 (Pr. 4384).Jvf. \"der det lidde mod Julen\" Sn. Sturle-son N. K. Chronica ved P. Claussøn S. 53327."},{"a":"liðagjald","b":"n","c":"liðagjald, n. Afgift som skulde udredes afhver liði (m.) 2. Fm. VIII, 32714. 41913."},{"a":"liðan","b":"f","c":"liðan, f. 1) Læmpning (jvf liða 1) Frost. 2,26 &vl. 11 (hvor Texten har linan). 2) Ud- vikling, Udredning, Forklaring, Redegjø-relse (jvf liða 2); nú es nakkvat á leiðvísat, hve skyld hón es, en eigi þat, hvíhón es svá skyld, ok skal þó nökkeromorðom of þat rœða, þótt lítil liðon verðiá við þat, sem til lægi Homil. 11312."},{"a":"liðast","b":"v r","c":"liðast, v. r. (að) se S. 504 b53."},{"a":"liðbeini","b":"m","c":"liðbeini, m. Ydelse af Hjælp, = liðveizla.Ljósv. 3059."},{"a":"liðbetri","b":"adj comp","c":"liðbetri, adj. comp. af liðgóðr (se under dette Ord)."},{"a":"liðdráttr","b":"m","c":"liðdráttr, m. = liðsdráttr, liðsammaðr.Flat. II, 2831; Bp. II, 6613; Klm. 22234."},{"a":"liðdrjúgr","b":"adj","c":"liðdrjúgr, adj. velforsynet med Mandskab,= liðmargr; spurði, hversu liðdrjúgrS. hefði orðit Fm. VIII, 3454 fg"},{"a":"liðfæði","b":"n","c":"liðfæði, n. Mangel paa tilstrækkeligt Mand- skab (jvf liðfár); fyrir sakir liðfæðis,er hann hafði þá Didr. 6421."},{"a":"liðfár","b":"adj","c":"liðfár, adj. knapt, kun lidet forsynet med Mandskab, (= liðlitill 1, mods. liðdrjúgr,liðmargr); E. hafði þat skip, er -, okhafði þá orðit liðfátt á, því at þeir höfðuhlaupit á önnur skip, er þat höfðu áverit Fm. VII, 2892."},{"a":"liðfleiri","b":"adj comp","c":"liðfleiri, adj. comp. af liðmargr. Stj. 5883;Flat. II, 44518; Fld. II, 53914; Bp. II,15023."},{"a":"liðfœrr","b":"adj","c":"liðfœrr, adj. dygtig, brugbar (fœrr) til at optages og gjøre tilbørlig Tjeneste i detMandskab, som skal følge en og yde hamfornøden Hjælp; ef maðr skal flytjahinn dauða, ok hefir hann eigi heima(dvs. i sit eget Hus) yfrit lið til, taki afgrannum sínum -, svá at hann verðrvið fimta mann -, ok hafi þá karl-menn, er hann hafði heima liðfœra,fyrr en hann krefi aðra til Frost. 2,158; bjöggu tvá knörru mikla, ok höfðuá hvárum þrjá tigi manna þeirra, erliðfœrir váru, ok um fram konur okungmenni Eg. 25 (5110); sjau mennskyldu einn gera liðfœran ok gera fyrirhvern, er 5 vetra gamall væri OH. 22711(Flat. II, 37010; Ágr. 497 c. 24)."},{"a":"liðgóðr","b":"adj","c":"liðgóðr, adj. saadan som gjør god Hjælp, af hvis Gjerning man har god Nytte, = lið-samr; þeir sóttu knáliga ferðina, því atmenn vóru liðgóðir innan borðs (= váruþeir menn hinir röskustu Laxd. 76 S.21820 fg) Laxd. R. 7716; engi maðr erjafnliðgóðr, hvar sem til gengr, semhann Hallr K., sé nú hversu hannhöggr ísinn Fm. VI, 3376; þess liðbetrivar Gestr, sem meiri var raun til Flat.II, 20423."},{"a":"liðhenda","b":"f","c":"liðhenda, f. Rim der har samme stafrforan sig som det dertil svarende Rim i enanden Verslinie; þat eru liðhendur, erhinn sami stafr stendr fyrir hendingarSE. I, 65221; nú er sá háttr, er vérköllum liðhendur SE. I, 65212; jvf 6661;við þetta hendingarorð (nl. it síðarstamálsorð, som í fyrsta ok þriðja vísuorðier haft til hendingar L. 10) eru í öðruok enu fjórða vísuorði hendingar, oker þat önnur hending skothenda okliðhenda, en önnur aðalhending við enafyrstu SE. I, 67214; í þessum hætti eruliðhendur með tvennu móti o. s. v.SE. I, 66610 jvf 1."},{"a":"liðhending","b":"f","c":"liðhending, f. = liðhenda; sétta leyfi erþat at hafa í dróttkvæðum hætti sam-hendingar eða liðhendingar SE. I,61026."},{"a":"liðhendr","b":"adj","c":"liðhendr, adj. kaldtes et saadant Versemaal (háttr), at í öðru ok í hinu fjórða vísu-orði sé oddhending ok skothendingvið þær hendingar, er í fyrra vísuorðieru, ok verðr þá einn upphafsstafrallra þeirra þriggja hendinganna SE. I,65222 fg. vf. Hátt. II, 11535 fgg. 13540 fgg"},{"a":"liði","b":"m","c":"liði, m. Person, Mand som er i ens Følge, hører til ens lið I, 1; liðar þat erufylgðarmenn SE. I, 53015; Langbarðsliðar Guðr. 2, 19; firir borð allir Búaliðar! Jómsv. 7420 (Flat. I, 1941); þásvarar orðum konungs Þórir helsingr:þótt þar væri fyrir eldr brennandi, þámynda ek ok mínir liðar þegar í hlaupa,ef ek vissa, at þat keyptist í, at þérhefðit þá frið eptir OH. 2431; ef þriðiliðinn (dvs. en af de tre Mænd som ere ombord) verðr veginn á skipi Frost. 4,Indholdsreg. 5, jvf Frost. 4, 62; bæðifjándinn ok hans liðar Homil. 1693; jvfdjöfuls liðir m. m. under liðr 4 S. 507 a1 fgg. 2) en vis Landsinddeling i Norge be-staaende af eller indeholdende de bœir,som tilsammen stillede en Mand, naar der udbødes leiðangr (se. P. A. Munch d. n.Folks Hist. IV, 1, 510 og hans Be- skrivelse over Norge S. 104 fg); S. konungrlagði á bœndr um vetrinn leiðangr, ator hverjum liða skyldi gera mann okum fram pund ok naut; konungr gafþá heimleyfi Þrœndum, en hann tókþá lið or heruðum, gerðist af þessumleiðangri mikill kurr í Víkinni Fm.VIII, 39521; høyrdo þaug alldre annetgetet, at meira leigda(n)gh gek af þessafira anemfda garda Viuilstade gardHughen oc Foos tvegart en 2 pundsmør oc 16 ørtagha pæiningha j haustleidanghen, var oc Æiuinder kumperoc Finner (a) Fosse oc swa mangha jlidanom varo o. s. v. DN. II, 61412;þau visto, at Fos lidi var i þria þriði-unga, ein (nl. þriðjungr) Haugs gardarbadher, annar Fos gardhar bader, þridiNes gardar þrir DN. II, 6247; j ræid-hugift 3 pundda laup smørs ok 5 spanmioll af hvorium lidha ok æro 12 lidharí alri soknenne (nl. Rødanes) EJb.14936 fg; j Væterlida lida 2 ærtogh bollEJb. 3594 (under Nafuarstada kirkja);tæker kirkian (nl. Haugbya k.) fullanluth tiundar ifwir Haugbiaar lidha EJb.36718; O. - ok Þ. - ræignædæ -- mins herra kononghsens iarder i fyrsagde þingh aa (nl. Iddar) - - -;siden ræiknnade þæir æiftir lidatale,er sva byriar. item Kirkiubear lidi,item Svæinunghsbear l., item o. s. v. DN. IV, 278; jvf DN. IV, 279 som indeholder en lignende Opregning af liðarnir i Skjabergs Skibrede; j Thuett-ene som ligher j Thyrydale a Tæla-morkenne oc Flotena medher somliggher j samre sokn j BerghalidanomDN. VII, 4629 (Aar 1463)."},{"a":"liðlauss","b":"adj","c":"liðlauss, adj. uden fornøden Vidne- eller Edshjælp til dermed at understøtte sinPaastand, fremme sin Sag; hafi til þess2 búanda vitni árborinna, en ef hanner svá liðlauss, at hann fær þat eigi,þá - Frost. 9, 109; opt eru íll vitniofsuð fyrir skaps sakir ok lætr opthinn liðlausi sítt mál, þó at hann hafiréttare (dvs. réttara se. L. 6) Frost. 13,2412."},{"a":"liðleysi","b":"n","c":"liðleysi, n. Mangel af fornøden Folkehjælp, Mandskab; nú taka þeir (nl. som erekomne til skipdráttar) fyrr á festum,en stýrimaðr biðr, ok lesta skip hansfyrir liðleysis sakir, gjaldi stýrimanniskaða Byl. 6, 1712, jvf biði liðs meiraL. 16. 20."},{"a":"liðliga","b":"adv","c":"liðliga, adv. paa saadan Maade at det er til Hjælp eller Nytte; ferr G. biskup íMúla ok tók Ívarr við honum liðliga;var þar sœmiliga við tekit þess, at þatmátti sjá, at eigi var af ástsemd veittaf Ívari Bp. I, 5117 jvf Sturl. I, 24033."},{"a":"liðligr","b":"adj","c":"liðligr, adj. saadan at man har Nytte eller Hjælp af hans Følge, = liðgóðr; Þórðrvar mikill vexti ok liðligr Bp. I, 65128;Búi var ekki vænn maðr, en þó varhann liðligr (= liðmannligr Jómsv. 651)ok hinn hermannligsti undir vápnumFlat. I, 16727."},{"a":"liðlítill","b":"adj","c":"liðlítill, adj. 1) knapt forsynet med Folke- hjælp (mods. liðdrjúgr, liðmargr), =liðfár. Fm. VII, 20714; 2) saadan, at man har liden Hjælp eller Nytte af hansFølge (mods. liðgóðr, liðligr); G. varliðlítill, lá hann löngum þá, er aðrirjósu Fm. VII, 5911."},{"a":"liðmaðr","b":"m","c":"liðmaðr, m. Mand som hører til Høvdings lið, = liðsmaðr. Fm. IX, 4723."},{"a":"liðmannliga","b":"adv","c":"liðmannliga, adv. paa saadan Maade, at man viser sig liðgóðr, liðligr; U. ríðrtil þings - með flokk manna, ok teksthonum þat vel ok l., kann þat allt vel afhöndum at leysa, er hann skylda lögtil Band. 827; hefir þetta mjök minkatvára sœmd, svá l. sem oss hafði áðrtil tekizt Fm. VI, 3266."},{"a":"liðmannligr","b":"adj","c":"liðmannligr, adj. saadan som er eller har Udseende af at være liðgóðr, = liðligr.Jómsv. 651; OH. 2022; Fm. VII, 11223."},{"a":"liðmargr","b":"adj","c":"liðmargr, adj. = liðdrjúgr (mods. liðfár,liðlítill 1). Þorskf. 547; Njarðv. 370(24912); jvf liðfleiri."},{"a":"liðmjúkr","b":"adj","c":"liðmjúkr, adj. myg, bøielig i Led og Lem-mer; með liðmjúkum fingrum Klm.30141."},{"a":"liðr","b":"m","c":"liðr, m. (G. -ar, N. Pl. -ir, A. Pl. -u) 1) Led paa Legemet, hvori 2 Ben ellerLemmer støde sammen; lið kalla mennþat á manni, er leggir mœtast SE. I,54418; skalf á honum leggr ok liðrsakir hræzlu Fbr. 89; jvf Heilag. I,43410; allir okkrir limir ok liðir erumjúkir hverr til sínnar þjónustu Flat.I, 42332; bœtti hann henni þetta hitmikla vanheilindi, at fœtr hennar okleggir ok limir allir réttust -, ok varsíðan hverr hennar limr ok liðr meðréttri skepnu Flat. II, 38327 (jvf OHm. 1086; OH. 24624); fótrinn Gunnlaugsstökk or liði sá, er hann stóð á; - varvafiðr fótrinn ok í liðinn fœrðr Gunl. 10(24612. 2472); grefr þat (nl. lík) upp, erliðum (&vl limum) loðir saman Borg. I,912. 2) Krumning, Bøining, Bugt; hannvar - fölleitr ok skarpleitr, liðr ánefi (dvs. havde krum Næse) Nj. 25 (391);skarpleitr ok liðr á nefi Didr. 17828;hann var ljóslitaðr ok l. á n. Laxd. 63(1826). 3) Led i Slægtskab, Slægtrækkeeller Nedstamning; konur þær aðrar, erfrændkonor várar ero (nl. er oss lofatat eiga) at fimta kné ok fimta liðiGul. 246. 4) Lem, = limr; mergism/,e/ra malþa ek þá meinkráko oklemþa alla í liþo Lok. 43; baug púgef eþa þat biðja mun þér l/,e/s hversá liðo Hm. 137 (136); fjölkunnigri konoskalatu í faðmi sofa svá, at hón lykiþík liðom Hm. 114 (113); fann hanná göto líkþrán mann þann, es engivar heill flekkr á liþom hans (= lat. leprosum quendam quem densis vul-neribus elephantinus morbus per mem-bra foedaverat) Leif. 7523 (Greg. Homil. col. 1650 a49); fig. om de Kristne som Lemmer paa Kristi Legeme (1 Cor. 12, 27;Eph. 5, 30): liðir Krist(s) Hom. 1128;verðom eigi liþir lausnara várs, nemavér þjónem guþi ok miskunnem nóngomórom Leif. 7517; ogsaa liðir guðs Homil. 58; Hom. 1693; og i Modsætning dertil om de Mennesker, som tilhøre Djævelen:djöfull einn hefir þessar kvalir ok hansliðir; hverir eru liðir hans? ofmetnaðar-menn o. s. v. Elucid. 16415 fgg; djöfullmeð öllum liðom sínom, þat es íllommönnom Elucid. 7113; jvf fjándinn okhans liþar Hom. 16931; saa og limr 3. 5) = lostaliðr, leyndalimr; huldu karl-sköp hans (= Vulg. verenda patris) okhorfðu frá meðan, ok sá eigi á liðuhans Pr. 711 (1 Mos. 9, 23); eptir þatkendu þeir líkamslosta ok skemdarþeirrar á liðum sínum, er hórdómifylgir Pr. 6714 (jvf 1 Mos. 3, 7; Hist.schol. 252 fgg). 6) Tier (i Aritmetik ellerTalsystemet, mods. fingr (dvs. Ener)). Algor.35615. 17. "},{"a":"liðrækr","b":"adj","c":"liðrækr, adj. saadan som vrages i detTilfælde, at nogen skal tage Mænd til fylgðar eller i sit lið; eigi hefi ek þarfyrr verit, at ek hafa liðrækr veritgjörr Eb. 43 (809 jvf 7); þetta er skömmmikil, er konungr þessi gjörir oss lið-rækja, þar kom ek aldregi fyrr, er ekværi eigi lutgengr við aðra menn OH.2029 (jvf Flat. II, 32912)."},{"a":"liðsafli","b":"m","c":"liðsafli, m. Mandskab, Folk som man hartil Hjælp eller Tjeneste; þykkjast þeirhafa nógan liðsafla Grett. 613; liðsaflivar lítill en búningr minni Sturl. II,21327; vænti Sigurðr sér af þessu liðs-afla Fm. VII, 20726; var honum all-mikill hugr á at finna Steinolf (nl. ifiendtlig Hensigt), en þóttist ei föng áhafa at sœkja hann suðr um fjörð fyrirliðsafla sakir Þorskf. 7718."},{"a":"liðsamligr","b":"adj","c":"liðsamligr, adj. = liðligr, liðmannligr.Flat. II, 3295 (hvor det svarer til lið-mannligr OH. 2022)."},{"a":"liðsamnaðr","b":"m","c":"liðsamnaðr, m. Handlingen at samna liði,Samlen eller Tilveiebringelse af fornødentMandskab til Udførelse af et Foretagende. OH. 371 fg (jvf 3636) = Flat. II, 4015. 17 (jvf 4012); = liðsdráttr (S. 69538) Heilag.I, 6961."},{"a":"liðsamr","b":"adj","c":"liðsamr, adj. = liðgóðr. Fm. VIII, 81&vl 2."},{"a":"liðsbón","b":"f","c":"liðsbón, f. Begjæring, Anmodning om lið-veizla. Ljósv. 3048 fg"},{"a":"liðsdráttr","b":"m","c":"liðsdráttr, m. = liðdráttr, liðsamnaðr.Heilag. I, 69538; Fm. XI, 26210; Klm.22241."},{"a":"liðsemd","b":"f","c":"liðsemd, f. Ydelse af Hjælp; skal ek launaþér liðsemdina Vatsd. 9 (1812); Y. segir,at lítil liðsemd mun at honum verða,er hann var lítill ok ungmenni eittSE. I, 16622; Þorkell var fyrir þeimat allri liðsemd dvs. var den dygtigste tilalt hvad der var at gjøre, Vatsd. 44(7117); farinn at liðsemd dvs. sat udafStand til at gjøre nogen Hjælp, Fld.II, 18023 (51610)."},{"a":"liðsfjöldi","b":"m","c":"liðsfjöldi, mliðsfjöldi. Mængde af Folk, som ere iens Følge; sé ek eigi, til hvers vérþurfum liðsfjölda þenna Eb. 43 (7927)."},{"a":"liðshöfðingi","b":"m","c":"liðshöfðingi, m. Anfører, Høvding over liðsmenn; vil ek velja mér 12 liðs-höfðingja yfir her mínum Klm. 4841."},{"a":"liðsinna","b":"v","c":"liðsinna, v. (að) 1) yde en (e-m) Under-støttelse, Hjælp. Fm. VI, 26923. 2) un-derstøtte, fremhjælpe en Sag (e-t); hefirhón því heitit at liðsinna þetta málvið yðr Fm. VI, 3954."},{"a":"liðsinnaðr","b":"adj","c":"liðsinnaðr, adj. redebon til at hjælpe en (e-m); hvárir skyldu öðrum vera lið-sinnaðir, hvers sem við þurfti Fm. IV,30817; jvf Fm. VI, 6225."},{"a":"liðsinni","b":"n","c":"liðsinni, n. Hjælp, Understøttelse; ek væntirþar enn heilla ráða ok þíns traust okliðsinni(s) Fm. IV, 15923; hann - hermir,at - þann tíma, sem þessi -, hafi þarkomit H. hinn sterki ok veitt honumsítt liðsinni Stj. 19328; vilda ek hafaþítt liðsinni at rétta mítt mál Vatsd.20 (3327); man ek þurfa liðsinni yðvartá þingi. Nj. 74 (10924). Jvf. sinni."},{"a":"liðsinnismaðr","b":"m","c":"liðsinnismaðr, m. Person som veitir e-m síttliðsinni, Hjælper. Barl. 18812; viljom vérgerast svá miklir liðsinnismenn hans,at - OH. 3437; at ek sé yðvarr liðs-innismaðr í yðrum nauðsynjum Ljósv.2390."},{"a":"liðskortr","b":"m","c":"liðskortr, m. Mangel paa fornøden Folke-hjælp; dirfð ok áræði bœta þeim lið-skortinn Alex. 419."},{"a":"liðskostr","b":"m","c":"liðskostr, m. Folkehjælp. Grág. 14110;Fm. VII, 31927; Eg. 19 (361)."},{"a":"liðskyflr","b":"adj","c":"liðskyflr, adj. saadan som kræver, bruger,øder meget Mandskab; vér höfum skipmikit ok liðskyflt OH. 13415 jvf 28035 fggog sv. sköfla, men búskylfr, féskylfr."},{"a":"liðslaun","b":"n pl","c":"liðslaun, n. pl. Løn som ydes for modtagenUnderstøttelse (liðveizla). Fm. VII, 1461(jvf 14518)."},{"a":"liðsmaðr","b":"m","c":"liðsmaðr, m. Mand som hører til en Høv-dings Følge eller faste Mandskab (lið 1),= liðmaðr. OH. 16837; Fld. III, 11820;liðsmenn ok bœndr Fm. IX, 8 &vl"},{"a":"liðsmunr","b":"m","c":"liðsmunr, m. Forskjel med Hensyn til Mand-skabets Talrighed, som giver den ene afto indbyrdes stridende en vis Overlegen-hed. Vatsd. 7 (1421). 34 (5710); við mikinnliðmun áttu nú at etja -, ok mun þatdrengiligra at veita þér lið Flóam. 3(1224); jvf 7 (12534); fyrir því, at liðs-munr var mikill, þá féll G. þar ok -OH. 5030 (Flat. II, 5518); veittu þeir A.þeim atgöngu, kendi þá liðsmunar OH.15018 (Flat. II, 27020)."},{"a":"liðssamnaðr","b":"m","c":"liðssamnaðr, m. = liðsamnaðr; hann hafðiallan þora landsins til liðssamnaðarFm. VII, 17717."},{"a":"liðstikki","b":"n","c":"liðstikki, n.? krafde til sira Þoralder,Þoordh Þorstæinsun ok Gudulf Olafsun,ok Gunlæiker j Gausinum Amundh aStokkum ok Koll a Morukafla at setiaþer (dvs. þar) stik sæm lidstikkin stodomed (dvs. meðan?) fiskin var stikkat okþæir foro j baath ok setti (dvs. setto) þer(dvs. þar) stik, sæm litstakkin (dvs. lid-stikkin) stodo siðan þæir hafdu þæim(dvs. þau?) nider seth. var þa stikkat rethuth fra gardenum sæm ændamerkinsvoren voro. syntis os at fiskin stodo jnørdra æigunne ok j syddra DN. V, 531(Aar 1419), hvori der er Tale om Laxefiskeog Grændsen mellem Gausin og Lortoteigved Søen \"nest nordan fyrir Gausinum\"(ved Holmestrand) L. 6. 10."},{"a":"liðsþarfi","b":"adj","c":"liðsþarfi, adj. = liðsþurfi. Fm. XI, 2417(Jómsv.* 2022)."},{"a":"liðsþörf","b":"f","c":"liðsþörf, f. d. s. enn er oss hin samaliðsþörf, sem fyrr Fm. VIII, 14023."},{"a":"liðsþurfi","b":"adj","c":"liðsþurfi, adj. trængende til Folkehjælp, tilat faa Hjælp. Fm. VII, 26515."},{"a":"liðsþurft","b":"f","c":"liðsþurft, f. Trang til Hjælp af fornødentMandskab; konungr vissi sér enga vánskjótrar liðsþurftar Fm. VIII, 19918."},{"a":"liðugliga","b":"adv","c":"liðugliga, adv. uden Vanskelighed, villigen; Freysteinn fékk frelsi brátt af orðumÞorsteins; ok gerði Þorkell þat vel okliðugliga, því at honum var vel í geðivið Freystein Flat. I, 25534."},{"a":"liðugr","b":"adj","c":"liðugr, adj. 1) let bevægelig; (váru) hennarlimir allir svá liðugir ok mjúkir, semhún hefði aldri þess kyndis mein haftBp. II, 16825; skal gera liðugt fœrithonum (nl. fiskinum) til rásar Bp. II,17925; var hann (nl. den støbte híðbjörn)svá liðugr ok með mikilli vél gjörr, atþann tíma, er menn vóru í honum,sýndist hann ganga, hvert er honumvar vísat Pr. 43315; næst jörðunni setrsik næfrin með berkinum skarpast innat trénu, en gerir sik æ því liðugari,sem viðrinn vex ok feitin þróast upp atlimunum Bp. II, 16328. 2) fri, uhindret,ubunden, = frjáls; sem hann (nl. hrafn-inn) varð lauss ok liðugr, flaug hanní brott Stj. 5925 (1 Mos. 8, 6 fg); varðliðugr jungherra Eiríkr sonr Valdimarskonungs Ann. 1472; er þess leitat, atbiskupinn muni liðugr fara Bp. II, 689;skal G. fara liðugr þangat, sem hannvill Grett. 1074; viljum vér, at hann(nl. den fangne) fari liðugr ok fái yðr(som have taget ham til Fange) sínnhest Bev. 24425; vertu nálægr várumbœnum, þótt þú sér oss fjarlægr atlíkamanum, frjálsandi oss af háskadauðans svá, sem þú leystir (= gerðirliðuga L. 1) þrjá saklausa menn undansverði manndráparans, at vér liðugirfyrir þínar göfugligar bœnir oðlimstat líta þína ásjónu Heilag. II, 1059 (jvf9937 fgg. 10430); þeir skulu vera frjálsirok liðugir af allum nefningum ok leið-angrsferðum DN. II, 30710 jvf I, 9225;hafa fyrir sér bréf fylkisprests síns,at hann sé liðugr af þessarri skuldDN. III, 6320; gerum vér ok þá -liðuga firir öllum tollom ok álögumsýslumanna DN. I, 8025 jvf 9126; gerðihann - os liðuga um þessa kröfu oksamtal DN. VIII, 1134; A. ok V. sonhennar skulu þar liðug um (nl. um ráða-sök þá, sem - L. 24) vera DN. II, 22628;bað hann Pemen verða í brottu, léztekki liðugr til tals við hann Heilag.II, 5812; vér, erkibiskup ok biskuparnir,höfum ei liðugir til orðit kristindóms-balkinn svó at setja, sem oss líkarHE. I, 4229; skal ok Petr liðugr tilvera at gera kommunsens erendi þau,sem - DN. II, 26329; skiptir ok sómeð oss bréfom yðrum, sem yðr líkarok þér verðir liðugir til í vetr DN.VIII, 10013; Þ. tók eigi af fyrir (dvs. und-slog sig ikke for) útanferð sína at sumri,ef hann yrði liðugr til Sturl. II, 23113;þegar sem Bevers var liðugr til (dvs. fikTid eller Leilighed dertil) gékk hann tilerkibiskups Bev. 2371. 3) saadan somman uhindret kan gjøre, hvortil man harFrihed; ef ek hefða nú liðugan gang,skyldi þessi maðr fá eitt högg af sverðimínu Klm. 11137; gafst keisaranumliðugr inngangr Klm. 13020; eiga liðugtdvs. have Frihed til at bevæge sig: þœttisthann þá eiga liðugt í allar áttir um-bergis sik, ef þau (nl. akrlöndin) legðisttil hins fyrra (dvs. til hvad han alleredeforhen havde i sin Besiddelse) Æf. 2885. 4) medgjørlig, føielig, velvillig, venlig; fœrið yðr svá í nytsemd þenna várngóðvilja, at vér gerom os því heldrliðuga at gera yðr fleiri rettarbœtrRb. 6, 88; lér hann sik fullvel liðuganí gegn henni Clar. 451; hann var liðugrok viðfellinn Fm. V, 29913. 5) til-gjængelig, brugbar; er þá orlof til inn-göngu, því at kirkjan er upp lokinok liðug Bp. II, 175; þessi orð hafaþann skilning með liðugri norrœnu,sem fyrr var greint Bp. II, 12529."},{"a":"liðvani","b":"adj","c":"liðvani, adj. underlegen paa Grund af liðskortr. Landn. 2, 7 (8414)."},{"a":"liðvaskr","b":"adj","c":"liðvaskr, adj. villig til at yde sin Hjælpeller Tjeneste; fóru þeir útan um sumaritok líkar þeim vel við Brand, því athann var bæði knár ok liðvaskr Ljósv.852; síðan ferr hann til ok er mjökliðvaskr í skipinu, bœtanði bæði höfuð-bendur ok allan annan skipreiða, hvarsem gengit hafði Heilag. II, 9615."},{"a":"liðveizla","b":"f","c":"liðveizla, f. Hjælp, Bistand, Handlingen at veita lið; hann þakkaði liðveizlu öllumþeim, er honum höfðu lið veitt Nj. 76(1129); hvert eptirmæli skal ek af þérhafa eða - liðveizlu Nj. 117 (17614);Adils konungr sendi boð Hrolfi -, athann kœmi til liðveizlu við hann SE. I, 39410; skildu við þat, at lokit varliðveizlu Snorra við Lopt (dvs. at detblev forbi med den Understøttelse, somS. skulde yde Lopt) Sturl. I, 24918 jvf 7. 9. "},{"a":"liðveizlumaðr","b":"m","c":"liðveizlumaðr, m. Mand som veitir lið,yder liðveizlu; þeir áttu langt atsœkja liðveizlumenn Fm. X, 25818;þökkuðu hvárirtveggju vel sínum lið-veizlumönnum fylgð ok föruneyti okallan sóma Sturl. I, 3912."},{"a":"liðþrota","b":"adj","c":"liðþrota, adj. manglende fornøden Folke-hjælp, = mannþrota; ef hann er l., erlík á at fœra, þá krefi hann manna áþrimr næstum bœom eptir þörf NGKr.1631 &vl"},{"a":"líf","b":"n","c":"líf, n. 1) Liv (ght. lîb, lif Graff II, 43 fg);skal ek nú - veita yðr slíkt, er ekmá, ok berjast með yðr, þótt þessþurfi við, ok leggja mítt líf við yðartlíf (dvs. vove mit Liv for at frelse eders)Nj. 141 (2297); meðan várt er líf dvs.medens vi ere i Live, DN. I, 820; hjalpalífi sínu dvs. frelse sit Liv: lagðist Þ. tillands ok hjalpaði svá lífi sínu at sinniFlat. I, 49626; láta líf sítt dvs. miste Livet, Mar. 20521; þér skulu öngu fyrir týnanema lífinu, ef þér - Nj. 3 (75); Sámrgerði þat fyrst, at hann leitaði lífsmeð bróður sínum dvs. undersøgte omder var Liv i hans Broder, om hanendnu var i Live, Hrafnk. 284; veralífi minnr dvs. være død, Ísl. II, 31524;lifa e-s líf dvs. leve lige længe som en: um (dvs. ef) hann lifir ei þeirra líf DN.IV, 65515; lifa e-s lífi lengr dvs. overleveen, DN. II, 8528. 40014. IV, 35613. 46715.7698. V, 82511. 25. IX, 10117. X, 747; lifalíf sítt e-n veg dvs. føre sit Liv paa envis Maade: kendi þeim vel at lifa síttlíf Heilag. II, 3036; kendi þeim vit okvísdóm ok hvassu þau skyldu sítt líflifa eftir skírninni Heilag. II, 20840;hann - gerðist ágætr maðr ok lifðidýrliga líf sítt svá, at -; þat öfundaðienn forni fjándi, er sjá maðr lifði svável líf sítt Mar. 1354. 6; vera á lífi dvs.være i Live, levende Flat. I, 49328. 4951;Partalop. 368; taka e-n af lífi dvs. skilleen ved Livet, aflive, dræbe, = taka e-naf, Flat. I, 733; Ann. 19938; ráða e-naf lífi dvs. lægge Raad op, hvorledes manskal faa skilt en ved Livet: þessir vóruallir eiðsvarar Knúts konungs til þessat ráða (taka OH. 10929) Ólaf konungaf lífi, ef þeim gæfi fœri á því Flat.II, 32618; sitja um líf e-s dvs. stræbe enefter Livet, Fm. IV, 15813; fyrir líf síttdvs. om det end skal koste hans Liv: núleita þeir sér ráðs ok vilja ekki f. l. s.frá hverfa Gísl. 7025; lífs dvs. i Live,levende: eigi veit ek, hvárt hann erlífs eða látinn (dvs. levende eller død)Flat. III, 40230; hvárki lífs né liðinndvs. hverken levende eller død, Klm. 53534jvf Æf. 4237; þat er bœn mín -, attulátir okkr hvárki skiljast lífs né dauðaOH. 20815; þangat (nl. i paradís) skuluengir lífs koma, ok skulu þar búa andirréttlátra manna Flat. I, 3426; engiþeirra kemr aptr lífs í NiflungalandDidr. 3103; í þeirra skriðu lifði einstulka 12 dœgr ok komst lífs í brottuAnn. 22019; aldri kemr þú lífs af mínnihendi fyrr, en - Didr. 2122; Hákonbróðir hans var vestr í Englandi -, erfaðir hans lífs (dvs. medens han endnulevende) hafði hann sendan til fóstrsFm. X, 38012 (Ágr. 725); vera lífs dvs.være i Live: fagnar hann mikit, er hannsér sína dróttning lífs vera Mar. 111615;þá er ek var lífs á jörðu Heilag. II, 120(1518); vaxit hafði hár hans ok negl(nl. Olaf den helliges, da hans Kisteoptoges af Jorden) því næst, sem þámundi, þótt hann hafði lífs verit jafn-langan tíma Heilag. II, 17228 jvf OH.22916; ofte forekommer líf i Sammen-ligninger, hvor der er Tale om, at nogeter en lige kjært som hans Liv (jvf g.eng. leof alse lif K. Regel i Germ. Studien I, 22515 fg): spurði G. Grím, hvat hannvildi ráða sínna, en hann kvazt tilÍslands at vilja sem lífit (dvs. sagde athan ønskede lige saa gjerne at kommetil Island, som han vilde leve, at dervar intet, som han heller vilde) Brandkr. 6224; gjarna vildi hann sem líf sítt, atþat (nl. som han hørte) eyddist ok yrðifals Æf. 85102; þér þykkir ekki jafn-gótt lífi sem at ræna ok herja Fm.VIII, 3083; lífs gjarna dvs. saa gjerne somen vil leve: þeir fýsast l. g. hennarfaðmlags Mar. 43131; vildi nú hverr okeinn l. g. honum veita sítt borð Mar.104415; vill l. g. göra svá, sem hinumsjúka má bezt líka Post. 68533; jvfHeilag. I, 7017. II, 5726; Klm. 19629. 2) Levnet, Maade at leve paa (jvf mht. lîp Mhd. Wb. I, 1003 b3), = lífi 2 (hvor-med det falder sammen i Dativ); nemandimargan fagnað frægðarsamligs lífs oklifnaðar Mar. 5001; skömm þikki mérat segja frá lífi mínu - - ; lifða ekþar svá úfögru lífi, sem kona má verstlifa - -; þat var þá mítt líf, at ek varportkona Heilag. I, 48622. 33 fg. 3) Person (jvf mht. lîp 5 Mhd. Wb. I, 1003 b43 fgg); langt ífrá ok fjarlægt sé þat mínu lífi(= lat. absit hoc ab anima mea) Heilag.II, 51817 jvf 30; í þeirri ván, er guð hétfeðrum vórom, ok allt líf várt trúir okvættir, at fram mun koma Post. 23233;borgarlýðr grét í huggœði, at svá fagrtlíf (som Sturla var) skyldi þann vegkveljast (da hann var leiddr berr umborgina ok strokinn til blóðs fyrirmörgum höfuðkirkjum í Róm) Bp. II,14926; lát inn í stað þat blezaða lífÆf. 24119. 4) Legeme, = líkamr (jvfmht. lîp 1-3 Mhd. Wb. I, 1002); haldasik ífrá öllum úreinandum bæði lífs oksálo Barl. 442; bæði til lífs ok sáluMar. 4848; Barl. 1910; þess vænte ekok, at guð ok hinn helgi S. man kunnaoss allum þökk firir, sálom þeirra, erfram ero farner, svá lífi þeirra, er ennlifa DN. I, 5131; heill ok úsjúkr at viti,þó at ek sé krankr í lífi (= í líkamDN. I, 2333 jvf 2432. II, 1942. 2483.2554. 3052) DN. IV, 3743; til þess ereldrinn hefir alla hina ytri líkama uppetit ok þessi skjóti bruni kemr inn ílífit Mar. 65523; kviðrinn hljóp meðofverkjum í óbæriligan þrota, svá atallt lífit sýktist af upp ok niðr Thom. 46218; sá matr ok drykkr, sem í varlátinn hennar munn, fór út um hennarsár, sem vóru á barkanum ok brjóstinu,svá at lítit eina rann niðr í hennar lífMar. 119918; thet helgha guðz líkamasom han thok i sith syndugha lif DN.I, 82410; denne Betydning synes Ordetogsaa at have der, hvor líf modsættes limar (jvf limi ok líkami Klm. 34915):halda (dvs. beholde) lífi ok limum Eg.22 (4015); lífs grið ok lima Eb. 62(11322. 27); OH. 14612; JKr. 1213 (AKr.362); Sturl. I, 25012. II, 2132; ef ek létmítt líf eða limar Flov. 15058; líf míttok limar fel ek undir þínni miskunnFlov. 15332; jvf g.eng. lif and leomeK. Regel i German. Studien I, 19035 fg ;mht. lîp und lit Mhd. Wb. I, 977 b31 fg- Om Foreningen af Betydningerne Livog Legeme i dette Ord se Mhd. Wb. I,100239 fgg; Lexer I, 193020 fgg; DWb.VI, 58049. 58137 fg. 58329 fg"},{"a":"lifa","b":"v","c":"lifa, v. (lifði, lifat) 1) være tilbage, blivetilbage (mods. fara 4 og 5); háski lifirþér nú at minni (at) véla þik, ef þúhefir týnt fé ok fjárfýstum, en ef féer farit ok fýst lifir, kunn þó öfúsu,at - Heilag. I, 45123 fg; fara síðán áburt - ok biðja bónda vel lifa, enhann bað þá vel fara Gísl. 5329; sprattupp skjótt ok bað hana vel fara, enhón bað hann vel lifa Háv. 129; saa-ledes biðr den bortfarende altid den til-bageblivende vel lifa, medens den tilbage-blivende biðr den bortreisende vel fara(jvf 1ste Bind S. 380 b6): Fm. VI, 24916;Grett. 1094; Stj. 61417; Fld. II, 1701.III, 2513; lif vel ok heill Grett. 15917;særligen bad den døende gjerne de efter-levende vel lifa: síðán bað hann þá vellifa ok hittast á fegins degi, hannmæltist marga vega vel fyrir ok lifðisíðan fá daga Ingv. 8 (159 b3); Þ. mælti,áðr þeir leiddu hann fram: lifit konurvel í stofunni ok heilar, en er hann komút, vá Uppsprettu-Ormr hann Sturl. II,17224; om den tilbagestaaende Tid: þvátt-dagr firi (nl. sunnudag) skal heilagrat nóni, þá er þriðjungr lifir dagsGul. 162; dróttinsdag þann, er laugar-daginn áðr lifa 8 vikur sumars Grg. I,11123; fóru þau brott, er mikit lifðinætr Flat. I, 7237; er þriðjungr lifðinætr Flat. I, 7334; jvf Sturl. II, 19029;lifa eptir e-t dvs. være tilbage efter noget,naar dette er borte: skal þat atkvæðihvers þeirra (nl. literæ consonantis) íhverju máli vera, sem þá lifir nafnsinseptir, er or er tekinn raddarstafr ormálinu SE. II, 2816; lifa orð lengsteptir hvern Fm. VIII, 11619; eigi skalbrauð baka meira á helgum dagum,er (dvs. en) etit verðr allt eftir; þó ateinn leifr lifi (= lifni Borg. 3, 2120)eftir, er syknt er, þá skal bœta dag-ríki fyrir hann, sem allt liggi úetit þat,er bakat er Borg. I, 1430. 2) leve; þarvildu allir lifa ok deyja, sem hann varRidd. 13914; lifendr ok dauðir Barl.524; hyggjum þá at, hve skyldugt osser, at vænta fulltingis af himni, þar ersjalfr Kristr dróttinn lifir ok líknar,sá er höfðingi allrar kristni ok geym-andi allra lifendra ok dauðra Ingv. 10(164 b18 fg); þat kann opt at verða, atþeir lifa langan aldr, er með orðumeru vegnir Nj. 147 (25216); meðan guðvill, att vér lifum DN. I, 811 jvf 20; hverrskyldi vera öðrum í bróður stað, meðanþeir lifði báðir Fm. VI, 2729; ek hefilifat ok verit kallaðr bóndi um nökkurrakonunga æfi Fm. VI, 1928; svá margadaga sem hann hafði lifat Stj. 13429;lifat mun hit fegrsta Vígagl. 2766; eigaskamt ólifat dvs. være Døden nær, Flat.I, 8825; at sér lifanda dvs. i sin Levetid, Bp. I, 30; öllum lifandum (= verandumDN. I, 82) ok viðrkomandum DN. I,71; lifandi ok liðnir Post. 50031; þessibrunnr heitir lifandi, sá er drekkr afþessu vatni, skal æ ok æ lifa ok aldriþyrsta Heilag. I, 3534 (jvf Joh. 4, 13);vér megum þá ok eigi komast til þessóðals, er oss er heitit, er lifandimanna jörð heitir, þat er paradís eðasjalft himinríki Messusk. 16812; ef hannfyndi þann stað, er heiðnir menn kallaÚdáinsakr, en kristnir menn jörð lif-andi manna eðr Paradísum Flat. I,2911 jvf 3425. 29; Fld. III, 67122; sýndiguð þat, at hann var fyrir réttlætiveginn, ok hann öðlaðist fegrð okgrœnleik paradísar, er kallast jörðlifandi manna Flat. II, 4355 (Magn.*29027); herað lifandi manna (= lífsherað Post. 79527. 80021; jörð lifandimanna) Post. 49516; lifa eptir e-m dvs.indrette sit Liv i Overensstemmelse medens Ønske eller Vilje (jvf eptirlífi), Hom.19327; Homil. 11634; Heilag. I, 1631.59915. 6749; ogsaa med tilføiet Akk., somangiver det, hvori eller med Hensyn tilhvilket nogen retter sig derefter: lét bindaPaulum - ok lifði hann þat eptirGyðingum Post. 23118 (Ap. Gj. 24, 27);á Moyses æfi lifði guð fleira eptir sínumlýð ok teygði á fleiri vega heldr enfyrr Homil. 110; lifa eptir e-n dvs. overleveen: börn skilgetin lifðu eptir Sisseliumóður sína DN. II, 31714; verðr maðreptir annan at lifa Fld. II, 55227; lifavið e-t dvs. leve af noget, opholde Livetved Hjælp af noget (jvf viðrlífi): vérgirnomst ekki at eiga nema þat eins,er vér megim lifa við Alex. 13329; lifðunú viðr reka ok smádýr Flóam. 23(1774); om Forbindelsen af lifa med Dat.og Akk. af líf se under líf 1 og 2. 3) over-leve en (e-n), = lifa eptir e-n, lifa e-slífi lengr; Giurðer Auðuna(r)son lifðioptnefnda Ingibjörgu móður sína o. s. v.DN. II, 31718 fg jvf 15; gáfust þeir þájafnaðargjöf sín í millum, hvárr þeirrasem annan lifði, eptir því, sem þeirhöfðu gefizt áðr í Björgvini DN. III,1728 jvf 14; þá lifði Ólafr Petrsson áðr-nefndan Giurð Auðunarson DN. III,31916; svór hún á bók, at Þorgeirrlifði báði faðir (dvs. föður) sínn ok móðorok syskyn sín öll DN. VIII, 15612; LífHelliksdóttir skilgetin af feðr ok mœðrok þó bróðurdóttir Liðvorðs á Sandbaklifði föður sínn ok móður sjau náttumfirir kyndilsmesso á manndauðaáritDN. I, 3579. 4) brænde (om Ild, Lys;jvf kveikja 2, kvikna 2); lifði þar eldr ískála Fld. II, 1144; hann lét ok leggjahellu í munninn (paa den dræbte og ud-stoppede Bjørn), svá at þar mátti lifaeldr Fld. II, 5171; lifanda ljós Dunst.3888; lœkir táranna slöktu náliga lif-anda ljós í lampa trúarinnar Post. 49323.- Jvf. ags. libban, lifian Bosw.2 636 a5.639 b16; mnt. leven Mnd. Wb. I, 678 a42;leben Mhd. Wb. I, 954 a; Lexer I, 1846;jvf ght. biliban Graff II, 47."},{"a":"lífæðr","b":"f","c":"lífæðr, f. Pulsaare (Folkespr. lifsaaderAasen 451 a4). Bp. I, 36815; Mar. 79123;i fig. Betydning: Mar. 2742."},{"a":"lifandis","b":"uten ordklasse","c":"lifandis, Gen. af et Gerundium eller Præs.Part. n., brugt som Adv.; vera lifandisdvs. være i Live, = vera lífs, vera á lífi;hitt sem l. er Stj. 7527 jvf 12323. 12421."},{"a":"lifandiskvikendi","b":"n","c":"lifandiskvikendi, n. levende Dyr, = lifandakvikendi (Stj. 614). Stj. 5526. 6014."},{"a":"lifandislíkami","b":"m","c":"lifandislíkami, m. Legeme hvori der er Liv. Stj. 562. 5826."},{"a":"lifandislutr","b":"m","c":"lifandislutr, m. levende Ting (= lifandilutr Stj. 7528). Stj. 7531."},{"a":"lifandismaðr","b":"m","c":"lifandismaðr, m. levende Menneske, =lifandi maðr (Stj. 3918 &vl 2. 12325).Stj. 3918; Mar. 25311; Æf. 197."},{"a":"lifandissál","b":"f","c":"lifandissál, f. levende Sjæl. Stj. 314 &vl"},{"a":"lifandisskepna","b":"f","c":"lifandisskepna, f. levende Skabning. Stj. 5732."},{"a":"lífdagr","b":"m","c":"lífdagr, m. Levedag, Dag som en har atleve, = lífsdagr, kun i Plur. med sammeBetydning som líf 1; skulu hans líf-dagar verða hundrað tírœtt ok 22 árStj. 5514; skildi hann sik (dvs. sér) -skynsamligt kostheldi meðr kórsbrœðrasveinom í þeirra kommuna í sína líf-daga DN. II, 48226; leiða sína lífdagadvs. føre, tilbringe sit Liv (paa en visMaade), Barl. 1621. 9121. 9517. 14613;Abraham leiddi ok lyktaði sína lífdagameðr góðum ok ágætum ellidómi Stj.13931; segir mér hugr um, at E. munimjök fyllt hafa sína lífdaga dvs. ikke harlang Tid igjen at leve (= á skamtólifat) Sturl. II, 21320; hans lífdögumleið mjök í lykt dvs. det led mod Endenmed hans Levetid, Bp. II, 14835; taka e-naf lífdögum = taka e-n af lífi Alex.1315; ef hann kemst frá ykkr, þá týniðþit lífdögum ykkrum Klm. 1016; eftirliðna lífdaga dvs. efter Døden, Barl. 6218."},{"a":"lifðr","b":"adj","c":"lifðr, adj. levende, = lifinn; betra erlifðom en sé ólifðom Hm. 69 (70) jvfNFkv. 51 a26."},{"a":"líferni","b":"n","c":"líferni, n. = lifnaðr, lífi. Post. 67222;fúlt, óhreint, syndligt, syndaligt líferniDN. III, 4873. 6. 17. 23. 30 jvf frilluliferni."},{"a":"lífga","b":"v","c":"lífga, v. (að) 1) gjøre levende, belive, giveLiv; guð, er lífgar ok grœðir alla hlutiBarl. 8417; mér er gefit af konunginumat lífga ok at deyða Heilag. I, 29225;með - Jesu Kristi, er á þessom samadegi lífgaði sínn líkam ok reis afdauða Flat. I, 37731; dauða lífgaðirmeð blezaða blóði þíns hins sælasunar Barl. 9931. 2) oplive, fornye,styrke (jvf kveikja 1); svá skelfdr semek var, frjálsði mik himneskr almáttrok lífgaði mik án dvöl at vátta fyriryðr, hversu - Æf. 95134; ef nökkurrhefir misgjört, lífgist hann sem fljótastok aptr vendi til sættar við guð Post.49028; eptir liðin 3 ár kemr hann aptr,lífgar þá enn sína úgiptu (= úfrægðS. 30712. 15) Mar. 3082; L. sagðist ekkivilja lífga vald þeirra - at heyranökkurt stefnubréf þeirra Bp. I, 85935."},{"a":"lífgan","b":"f","c":"lífgan, f. Levendegjørelse; þann tíma semhún (nl. sálin) berr sik ok byrjar tilþess at halda hátíð ok helgan sínnarlausnar ok lífganar (dvs. sin Forløsningog Opstandelse) Stj. 1425; hafa þó várirlíkamir þat yfir alla kvikande líkama,at þar skal sálin aftr koma í á dóma-degi til æfelig(r)a(r) lifganar eftir guðsdómi Stat. 30037."},{"a":"lífgjafari","b":"m","c":"lífgjafari, m. Levendegjører, af hvilken manfaar Livet Heilag. I, 53020."},{"a":"lífgjafi","b":"m","c":"lífgjafi, m. d. s. Gísl. 5124; Ljósv. 2934;Þ.hræð. 208; Mar. 11820 jvf 3-8."},{"a":"lífgjöf","b":"f","c":"lífgjöf, f. Handlingen at skjænke en Livet,frelse ham fra Døden; var maðrinn þegarleystr, gékk sá maðr fyrir konung okþakkaði honum lífgjöf Fm. VI, 22421;ef þér þykkir nökkut veitt í lífgjöf þínniVatsd. 3 (721)."},{"a":"lífgöfugr","b":"adj","c":"lífgöfugr, adj. anselig ved sit Levnet, hvor-ved han udmærker sig fremfor andre; fleiri ok enn lífgöfugri (= lat. plureset egregii) menn Heilag. II, 3392 fg 22;munkr nekkverr lífgöfugr ok síðsamr(lat. vir vitæ venerabilis Greg. dialog.3, 17) Heilag. 1, 22721 (Leif. 9710)."},{"a":"lífhinna","b":"f","c":"lífhinna, f. Bughinden, lat. peritonæum(jvf líf 4). Fld. III, 13818."},{"a":"lífhræddr","b":"adj","c":"lífhræddr, adj. livræd, bange for en truendeLivsfare. Forns. Suðrl. 20530."},{"a":"lífi","b":"n","c":"lífi, n. 1) = líf 1; þá er sjá hinn helgimaðr hafði pessa heims lífi dvs. levedei denne Verden, OHm. 1102; jvf Leif.12129. 2) = lífi 2; bað þá vera í mikilliáhyggju ok hugsótt um sítt lífi Barl.4331; þat lífi (nl. at hugsa dag ok nóttat fullgera hans (dvs. guðs) vilja) er fyrirútan hræzlo ok ótta Barl. 6322; hannritaði bók ok orti um dýrligt lífi hennarMar. 7810. 3) = lifnaðr 2; bróðir Loðinaf Predikara lífi. DN. III, 3025."},{"a":"lifinn","b":"adj","c":"lifinn, adj. levende, = lifðr (jvf lifa); lifnamunda ek nú kjósa, er liðnir eru Hund.2, 27 (29); vil ek þér í faðmi, fylkir!sofna sem ek lofðungi lifnum myndakHund. 2, 45 (47)."},{"a":"líflát","b":"n","c":"líflát, n. Død (jvf láta lífit). Heilag. I,4133; þessi þrjú sár hafði Ó. konungrtil lífláts OH. 2198; heldr en at bíðasvá bráðligan dauða með svá skjótligulífláti Barl. 1298; var konungrinn nærlífláti Flat. I, 6126; vera í lífláti (= veraí andláti Heilag. II, 56. 1036) Heilag. II,152; hann liggr um þat nótt ok dagat veita yðr líflát (dvs. faa eder dræbt)OH. 748 (Flat. II, 894)."},{"a":"líflátinn","b":"adj","c":"líflátinn, adj. død, = látinn; Hrafnk.285; Fld. I, 29418; Ingv. 2 (144 b10);Barl. 20577 (&vl látinn); finnst V. kon-ungr líflátinn ok hengdr (dvs. dræbt oghængt af sine Mænd) Heilag. I, 4130."},{"a":"líflátsdagr","b":"m","c":"líflátsdagr, m. Dødsdag. Fm. XI, 30914."},{"a":"líflátsdómr","b":"m","c":"líflátsdómr, m. Dødsdom; taka líflátsdómdvs, blive dømt tildøde. Post. 21531."},{"a":"líflátsstund","b":"f","c":"líflátsstund, f. Dødsstund, Dødstime. Hei-lag. I, 4631."},{"a":"líflátsverðr","b":"adj","c":"líflátsverðr, adj. saadan som har forskyldtDøden, forbrudt sit Liv. Fm. IX, 49824(&vl dauðaverðr)."},{"a":"líflauss","b":"adj","c":"líflauss, adj. livløs, død; líkamligt hljóðverðr annat af líflausum hlutum enannat af lífligum hlutum SE. II,641 jvf 12. 20; sitjandi yfir þeirri sömukonu sárri ok nær líflausri Mar.11993 fg"},{"a":"lífligr","b":"adj","c":"lífligr, adj. 1) levende, mods. líflauss. SE.II, 641; í samtenging andar ok líkamavarð hinn fyrsti maðr - Adam lífligrok skynsamligr Heilag. I, 67828; i fig.Bet. lífligr litr (= lat. vividus color)Thom. 2731. 26. 2) livgivende, levende-gjørende, som fremkalder, nærer, opholderLivet; veita líftjón - þeim öllum, ereigi megu vinna sér til bjargar, meðþví móti at varna þeim lífligrar atvinnuFm. II, 22612; gerði manninn af jarðarsauri ok gaf honum lífligan andardráttBarl. 11234 (jvf 1 Mos. 2, 7); frjóvarallsvaldandi guð húsfreyjunnar kviðmeð lífligu sáði Heilag. II, 6019; ogsaaom det aandelige Liv: er hann hafðisvá mælt, gjörði hann lífligt mark enshelga kross í tölu heilagrar þrenningarþeim í enni (lat. invocato nomine J.Christi cum vitale signum s. trinitatispressisset in frontibus Surius Jan. Side 280 = Migne patrologia latinaLXIII (vitae patrum I), 161 D5) Heilag.I, 10816; géngu lífliga braut blezaðraboðorða Post. 4776; syngr hann sjálfrmessu ok þjónastar almennigsfolk bæðimeð guðs líkam ok lífligri predikanPost. 4938."},{"a":"lífmikill","b":"adj","c":"lífmikill, adj. begavet med eller i Besiddelseaf meget, kraftigt Liv; fœðir hún svein-barn bæði vænt ok lífmikit Thom. 48238;svá segist af honum (nl. höggorminum),at hans höfuð lifi, þó at þat komisteigi meirr en 2 fingra langt undanúlamit, svá er hann í höfðinu lífmikillStj. 988."},{"a":"lifna","b":"v","c":"lifna, v. (að) 1) blive tilovers (jvf lifa 1);þó at einn hleifr lifni (= lifi Borg. 1,1430) eftir Borg. 3, 2120; tak þú þaraf þeim tíu, sem þarf, ok rita í samastað þat er lifnar (dvs. Differentsen, =þat er af hleypr L. 28) Algor. 35832;mun þat ríki eigi langt vera, ok öngiraf kvistir munn þar af lifna í þessu landiFlat. II, 2998. 2) komme til Live, faa Liv; hit óarga dýr er fyrst dautt borit,en á hinum þriðja degi lifnar þat okvaknar af röddo ok af blæsti föðursins Hom. 7922; hverr er svá vesall eðavitlauss, at eigi vil heldr þola - oklifa síðan eilifliga, heldr en deyja sváeinu sinni, at hann lifni aldri síðanBarl. 12514; sat konungr æ yfir henni(nl. den døde Snæfrid) ok hugði, athón mundi lifna Fris. 5225 (Hkr. 678);maðrinn (nl. den døde Geraldus se L. 5)skal lauss verða af öllu þeirra ákalliok lifna aptr í veröldina Mar. 87030 jvf 31;jvf Heilag. I, 55719. 25. 3) friskne til (af en Sygdom) og undgaa Døden; ef barn(nl. svá sjúkt, at við bana sé hættGrág. 44) lifnar Grág. 67 (Grg. I, 622);ef hann lifnar af (mods. fær bana L. 19)Landsl. 7, 5820; ef hinn (nl. sem maðrlagði með knífi L. 4 fg) lifnar Landsl.4, 149; hvárt ek man lifna ok verðaheill maðr meizla þessa Stj. 60614."},{"a":"lifnaðarlengd","b":"f","c":"lifnaðarlengd, f. Varigheden af den Tidsom en (e-s) lever. Stj. 5515."},{"a":"lifnaðr","b":"m","c":"lifnaðr, m. 1) Maaden at leve paa, =lífi 2; skildi sik í lifnaðinum frá öðrumbrœðrum haldandi ílla þá reglu, erhann hafði guði játat Mar. 8559; svákristiligr sem var nefndr lifnaðr siraJóns Post. 49736 jvf 21. Jvf. veraldar-lifnaðr Stj. 22339. 2) Orden af Munke (eller Nonner), = lífi 3; á hans tímabyrjaðist ok lögtókst hvártveggi lifnaðr,Predikara ok Berfœttabrœðra Bp. II,5133; sá blezaði herra Calixtus páfi -plantaði fyrst þann lifnað, er OrdoCisternensis heitir; þat klaustr liggrundir móðurhús þat, er Bonavallisheitir; yfir þessum nýja lifnaði varfyrst Johannes - Post. 70311. 13; aföllum klaustrum sama lifnaðar Thom.39336. 3946. Jvf. grámunkalifnaðr, pred-ikaralifnaðr. 3) Kloster = klaustra-lifnaðr, klaustrlifnaðr; öllum lifnaðisömu reglu, hvar er hann stœði Post.50021; skulu þá tveir ok tveir sœkjaaf hverjum lifnaði (dvs. klaustri se L. 36)Thom. 39337."},{"a":"lífnœring","b":"f","c":"lífnœring, f. Livsophold; kaupa oss líf-nœringar kost Stj. 21232."},{"a":"lífr","b":"adj","c":"lífr, adj. saadan at man kan leve; drepðuþenna mann, eigi er honum líft Post.22822; er G. spyrr þetta, mælti hann:er-at líft vinum Ingimundar -, okbrá saxi fyrir brjóst sér ok drap sikVatsd. 23 (399); engum várum er líftvið þat, ef eigi verða hefndir Anal.22684 (Fld. II, 48217)."},{"a":"lifr","b":"f","c":"lifr, f. (G. -ar, N. Pl. -ar) Lever, lat. jecur.Heilag. II, 62917. 22 fg; skaltu taka netjulifrarinnar (= net lifrar Stj. 31010, Vulg.reticulum jecoris) Stj. 30934 (2 Mos. 29,13. 29); þá skyldi eta mör ok lifrarum langaföstu Grett. 1424. Jvf. hross-lifr."},{"a":"lífsæðr","b":"f","c":"lífsæðr, f. = lífæðr; i fig. Betydning. Mar. 59524."},{"a":"lífsandi","b":"m","c":"lífsandi, m. den til Livet hørende og for- nødne Aande, Pusten; leiði vötnin út afsér skríðanda lífsanda kvikenda - kyn(Vulg. producant aquæ reptile animæviventis) Stj. 185 (1 Mos. 1, 20); bróðirinn(som var død, da man talte til ham) tókþegar til lífsanda ok settist upp (=lat. ille recuperato spiritu paululumresedit) Heilag. II, 4176. 25."},{"a":"lífsbjörg","b":"f","c":"lífsbjörg, f. = lífnœring, lífsnœring. Fm.VI, 233; Flat. I, 43737."},{"a":"lífsblóð","b":"n","c":"lífsblóð, n. Blodet som Livets Sæde (jvf3 Mos. 17, 11. 14. 5 Mos. 12, 23); manns-ins önd ok hans lífsblóð (Vulg. sangui-nem animarum vestrarum) man ek afmannsins ok hans bróður hendi krefjaStj. 6132 (1 Mos. 9, 5); þeir eru núandaðir, sem eptir þínu lífs blóði leitaðu(Vulg. mortui sunt omnes, qui quære-bant animam tuam) Stj. 26122 (2 Mos.4, 19)."},{"a":"lífsbók","b":"f","c":"lífsbók, f. Bog som indeholder lífssaga.Bp. II, 16328."},{"a":"lífsbrauð","b":"n","c":"lífsbrauð, n. Brød som tjener til Livets Næring; nú átz þú l. ok nú ertu smurðmeð heilagri krismu (= lat. comedistipanem vitæ et uncta es chrismatesancto Speculum hist. lib. 1 cap. 121.Stj. 2104."},{"a":"lífsbraut","b":"f","c":"lífsbraut, f. Vei, som fører til Livet, =lífsgata. Post. 4909."},{"a":"lífsbréf","b":"n","c":"lífsbréf, n. = lífsbók? Heilag. II, 798."},{"a":"lífsbrunnr","b":"m","c":"lífsbrunnr, m. Livskilde, = lífskelda; meðhenni (nl. Lazarus Søster Maria) varsjalfr lífsbrunnr, svá at af þeim brunniflýtr algjörningr alls lífs Leif. 15825;af þeim lífsbrunni drakk hann þannlífanda seim ok sœtleik himneskrarlæringar, sem síðan fór ok flaut i allarættir heinskringlunnar Post. 46625."},{"a":"lífsdagr","b":"m","c":"lífsdagr, m. = lífdagr; um sína lífsdagadvs. hele sit Liv igjennem, DN. II, 48223;um alla sína lífsdaga d. s. Flat. II,38620; alla sína lífsdaga d. s. Flat. II,39236."},{"a":"lífsdœgr","b":"n","c":"lífsdœgr, n. et af Livets Halvdøgn; ekmunda þílíkt kjósa mítt lífsdœgr hitefsta, sem ek sé hans hvert Bp. I, 10125."},{"a":"lífsdrykkr","b":"m","c":"lífsdrykkr, m. livgivende Drik; af þvíbyrlaði María Magdalena lífsdrykkheiminum öllum, at Eva byrlaði dauða-drykk öllu mannkyni Homil. 859."},{"a":"lífsdyrr","b":"f pl","c":"lífsdyrr, f. pl. Dør, Port som fører tilLivet (jvf Matth. 7, 14). Post. 45423."},{"a":"lífsendi","b":"m","c":"lífsendi, m. Endeligt, Død; allt upp í þannlífsenda, sem guð léði þeim í þessumheimi Heilag. I, 651."},{"a":"lífsgæzla","b":"f","c":"lífsgæzla, f. Omsorg for Livet hvormed man tager Vare derpaa, søger at bevaredet; trúði þessi D. svá mjök á fegrðlíkams síns ok styrk ættar sínnar, athann vanrœkti lífsgæzlu sína ok hirtialls ekki um hjalp sálu sínnar Heilag.I, 33027 (Pr. 44914)."},{"a":"lífsgata","b":"f","c":"lífsgata, f. = lífsbraut; hversu hann - drófrá lýti en leiddi á lífsgötu Post. 48019."},{"a":"lífsgjarna","b":"uten ordklasse","c":"lífsgjarna se under líf 1, S. 509 b51 fgg"},{"a":"lífsgœzka","b":"f","c":"lífsgœzka, f. Livets Godhed eller Velfærd. Heilag. I, 33042."},{"a":"lífsgras","b":"n","c":"lífsgras, n. Urt som opholder og styrker Livskraften; lagða ek hjá (nl. den af-huggede Haand) lífsgrös svá, at hún máttiekki deyja Fld. III, 3966."},{"a":"lífsgrið","b":"n pl","c":"lífsgrið, n. pl. se under grið 2, S. 642 b51. 54."},{"a":"lífsháski","b":"m","c":"lífsháski, m. Livsfare. Flat. I, 43735;Fm. VIII, 1478; Eg. 12 (2117); Kgs. 1176; Sturl. I, 2399. 24218."},{"a":"lífsháttr","b":"m","c":"lífsháttr, m. Levemaade, Maade hvorpaa nogen fører, indretter sit Liv; fréttir -keisarinn at, hvern lífshátt heilagirfeðr héldi Heilag. II, 51314; A. - skip-aði svá sínum lífshætti, at - Heilag. II, 57118."},{"a":"lífsherað","b":"n","c":"lífsherað, n. = jörð, herað lifandi mannaeðr Paradisus (se under lifa S. 511 a10 fgg);í sjalfu lífsheraði skínandi, þat er ísjalfri himiríkis höll Mar. 53612."},{"a":"lífshjalp","b":"f","c":"lífshjalp, f. hvad der tjener til at frelse ensLiv. SE. I, 22618; Fm. VIII, 441 &vl 10."},{"a":"lífshvatr","b":"adj","c":"lífshvatr, adj. livlig og rask. Guðr. 2, 31."},{"a":"lifskeland","b":"n","c":"lifskeland, n. om Jord af en vis Størrelse eller Skyld: 6 øyrisbol jardar først iHvitestein 2 æyrisbol oc 3 liffskelandmindre eith lifskelandh mindre eller2 eyrisbol i Gerested oc 2 eyrisbol iNaamme oc 1 eyrisbol i Tweiten oc 3liffskeland i Germunerud (Kodals Sogn, Vestfold). DN. VII, 544 (jvf lifspund?)."},{"a":"lífskelda","b":"f","c":"lífskelda, f. Kilde, hvorfra man henter hvad der tjener til Livets Styrkelse, til at forøge dets Kræfter. Heilag. I, 71019."},{"a":"lífskenning","b":"f","c":"lífskenning, f. Undervisning om Livet ellerVeien til Livet. Post. 20128 (7511). 1781."},{"a":"lífskr","b":"adj","c":"lífskr, adj. kommen fra, hjemmehørende iLifland? Dagr lífski Fld. I, 37927."},{"a":"lífskrás","b":"f","c":"lífskrás, f. Føde som giver, styrker Livet; þessom lífskrásom týndi (= lat. hasdelicias amisit) maðr þá, er hann mis-gerði í paradíso Leif. 4826 (Gregorii Homiliæ S. 161849)."},{"a":"lífskveiking","b":"f","c":"lífskveiking, f. Livets Fornyelse, oplivende Følelse; kemr lífskveiking ok hiti ílimu sveinsins (nl. som var død). Mar.9799."},{"a":"lífsleiðindi","b":"n","c":"lífsleiðindi, n. Livslede, trykkende Følelse af Livets Ubehagelighed; horfinn er okallr uggr ok ótti ok l. Fm. II, 20121;jvf Flat. I, 42333, hvor lífsleiðni maa ansees som en Skrivfeil for lífsleiðindi."},{"a":"lífsmáli","b":"m","c":"lífsmáli, m. Overenskomst, Kontrakt som gjælder for en Persons hele Levetid (jvfarðarmáli, aldarmáli). DN. IX, 4063;Bolt 10320."},{"a":"lífsmark","b":"n","c":"lífsmark, n. Livstegn, Tegn som viser, at en er i Live; dauðamörk sé ek á honumen eigi lífsmörk Nj. 99 (1542)."},{"a":"lífsnœring","b":"f","c":"lífsnœring, f. = lífnœring. Flat. I, 4384. 8.4975."},{"a":"lífsorð","b":"n","c":"lífsorð, n. Livets, det evige Livs Ord; tjárhann lífsorð fyrir þeim Heilag. II, 931."},{"a":"lífspund","b":"n","c":"lífspund, n. (for lífskt pund, livesch punt,talentum livonicum, lispund SartoriusGesch. d. d. Hanse hg. v. Lappenberg II,2024 fg. 4112. 15714. 15910; jvf lifskelandDN. VII, 544) = línspund. Landsl. 8, 29 &vl 19; fjórar merkr ok 20 ílífspund, þau 24 í skippund AnO. 1847S. 20318."},{"a":"lífssaga","b":"f","c":"lífssaga, f. Levnetsbeskrivelse, Livshistorie. Flat. III, 2372 fg; Heilag. I, 54512;Æf. 162."},{"a":"lífstími","b":"m","c":"lífstími, m. Levetid, Livstid. Flat. I, 2088;Æf. 16244."},{"a":"lífstjón","b":"n","c":"lífstjón, n. Livstab, Død; bjóðast framí lífstjón Æf. 9297."},{"a":"lífstré","b":"n","c":"lífstré, n. Livets Træ. Stj. 3124 (1 Mos. 2, 9); skipaði guð Cherubim at varð-veita þann veg, er liggr til lífstrésKgs. 1171; þetta (nl. krossinn) er lífs-tré þat, er Jesus Kristr dró til sínalla hluti, þá er hann var hafðr á þat,ok leysti allan heim frá eilífum dauðaPost. 19810."},{"a":"lífsván","b":"f","c":"lífsván, f. Haab om at frelse Livet, undgaa Døden; Baglar höfðu þá enga lífsváná berginu Fm. VIII, 4417."},{"a":"lífsvegr","b":"m","c":"lífsvegr, m. 1) Udvei, Middel til at beholde eller frelse Livet; engi er annarr lífs-vegr, en halda undan (nl. veðri, stormi)Bp. II, 5034. 2) Vei som fører til Livet (nl. det evige). Post. 48928; geymit hansí lífsveg Post. 4863. 3) = lífsháttr;betra sínn lífsveg Thom. 3913; snúamínn lífsveg til hjalpargötu Æf. 429."},{"a":"lífsþáttr","b":"m","c":"lífsþáttr, m. Afsnit i, Del af ens Liv ellerLevetid. Thom. 50315."},{"a":"líftjón","b":"n","c":"líftjón, n. = líflát; sem hann spyrr líftjónThuma Bp. II, 1179; hafa líftjón dvs.miste sit Liv, Post. 50015; gera, veitae-m líftjón dvs. dræbe en, Mar. 9513;Flat. I, 43728; horfði Birkibeinum þettajafnan til líftjóns Konung. 6319 (jvfFm. VIII, 1477 fg)."},{"a":"lífvænn","b":"adj","c":"lífvænn, adj. saadan som har lífsván; erþau tíðendi spyrjast at sönnu, at hanngerist lífvænn Alex. 14931; varð þeimdagfátt til at leita um skipin, hvatlífvænt væri Flat. I, 19433."},{"a":"liggja","b":"v","c":"liggja, v. (ligg, lá, leginn) 1) ligge i enhvilende Stilling (i Modsætning til denopreiste, saavel om den udstrakte som denknælende); ár skal rísa sá, er annarsvill fé eða fjör hafa, sjaldan liggjandiulfr lær um getr, né sofandi maðrsigr Hm. 57 (58); leggst hann þá niðrí runna nökkura ok liggr þar um stundNj. 89 (1325); þat var eina nátt semoftarr, at hann liggr á hauginum okhefir hina sömu iðn fyrir stafni -,síðan sofnar hann Flat. I, 2152 jvf21431. 34; síðan klýptu þeir - - oklétu hann þar liggja halfdauðan OH.25023; (Flat. II, 38734); þat er alsagt,at þeir vágu at honum liggjanda okóvörum Nornag. 693 (jvf Völs. 15710. 14);þú skalt liggja í lopti hjá mér í nóttok við tvau saman -; síðan géngu þautil svefns - ok sváfu þau um nóttina-, ok allan halfan mánað lágu þauþar tvau ein í loptinu Nj. 3 (72); hannliggr sjúkr heima Nj. 51 (808); komþar sótt á bœ þeirra - ok krömdustmargir lengi; Helga tók þá ok tyngdok lá þó eigi Gunl. 13 (27418); þá láguallir á bœnum en biskup stóð fyriraltari Mar. 1523; Ásta - mun liggjaá golfi ok verða eigi léttari Flat. II,835 (Fm. X, 21420); þá lá Ragnhildr okskyldi léttari verða ok var allþungthaldin OH. 1442 (jvf Flat. II, 26337). 2) ligge syg; Bergr tók sjúkleik umvetrinn ok lá lengi Sturl. I, 10911; tekrhann sótt ok lá mjök lengi -, síðanandaðist hann Laxd. 78 (22431); þá ervárar skaltu kasta á þik sótt ok liggjaí rekkju Nj. 7 (142); ef griðmaðr liggrum engiverk 3 daga, hvárt sem hannliggr samfast eða eigi, ok skal-at -,en ef hann liggr lengr, þá - Grg. I,1354 fg; ef maðr liggr af verkum sínum(dvs. saa at han ikke kan gjøre sit Arbeide),ok á bóndinn kost, lengr er hinn hefirlegit halfan mánað, hvárt hann vill -Grg. I, 13418 fg jvf 23; Þórolfr ok Bárðrlágu í sárum (dvs. syge af sine Saar)Eg. 9 (1532); ef hann liggr í helsóttGrág. 8321 (Grg. I, 2469). 3) ligge død (jvf falla 11 fg, fella 2; ligesom dendøde i Folkesproget siges at hvíla); omde faldne, som ligge paa Valpladsen: lágu landsmenn gnógir Mork. 187 (Hkr.5608) jvf leggja e-n við velli underleggja 1 og Soph. Bugge om Røkstenen S. 5518 fgg; liggjanda fé = dautt fé,mods. kvikt fé, ganganda fé DN. VII,10023. 26; Hauksb. 97 b fol. 1 b10; jvf 1steBind S. 396 b49 fgg. 397 b10. 4) liggebegraven, = hvíla 4; Björn farmaðrliggr í Farmannshaugi á Sæheimi Fris.5937 (Hkr. 7628); hér liggr skáld Flat.I, 21514; hann liggr í Brunahaugi undirVörðufelli Flóam. 18 (13729); se og N. Nicolaysen Norske Fornlevninger S.8117. 18817 fg; DN. III, 3877. IV, 52526.VII, 3025; NL. IV, 66223. 5) holde sigi Ro paa et Sted (i Modsætning til atbevæge sig, være paa Reise); skaltu ríðaheim suðr ok ríða jafnan um nætr enliggja um daga Nj. 27 (343); lágu þarok görðu ekki þat, er framkvæmd værií Sturl. II, 2033; kaupmenn skylduliggja hverr í sínni skytningsstofu meðvápnum sínum en konungsmenn í kon-ungsgarði Fm. IX, 4786; særligen omdem, som færdes til Søs: Sturl. II, 5631.6113; hann lagði til hafnar ok lá þarum hríð Flat. I, 12030; hann lá veðr-fastr í ey þeirri, er Dollz heitir Flat.II, 44126; en er hann kom fyrir Elfina,þá lágu þeir þar ok biðu nætr, en ermyrkt var, reru þeir langskipinu uppí ána Eg. 19 (365); jvf Hkr. 776 (Fris.607); ogsaa om Fartøi, som flyder paaSøen: lágu langskip konungs meðendilöngum bryggjum Fm. IX, 47815;þar lá fyrir í höfninni knörr einn Eg.19 (3523); 6) ligge urørt saa, at ingentager fat paa Tingen, foretager sig nogetdermed; ef engiteigr liggr (nl. uhøstet)þrjú sumur Grág. 40910; ef maðr lætrliggja engi sítt úslegit Grág. 46616;útlenzkra manna erfðir liggi sem áðrer skilt, þat er einn dagr ok 12 mánaðr(dvs. Aar og Dag), áðr en konungr takiLandsl. 5, 115; enda er nú heimting tilfjárins (dvs. Arvegodset), hvergi lengi semþat liggr Grág. 8816; þótt þeir beri þauorð rétt, er þeir vóru at nefndir, en látasum liggja þau, er máli eigi at skipta,ok er þat ljúgvitni Grg. I, 5711; hafaþeir svarat - oss með stuttum okstórom orðom ok þeim sumum, er betrer, at liggi, en upp sé borin DN. II,9715. 7) være paa et vist Sted eller ien vis Stilling (jvf liggja 3); barsteininn til smiðju sínnar ok lagði niðrfyrir smiðjudurum -; liggr sá steinnþar enn Eg. 30 (6121); hleypr yfir sláeina, er lá um þvert skipit Nj. 85(12521); ör liggr þar úti á vegginumNj. 78 (1159); lágu hvelpar í hundunumFm. XI, 106 (Jómsv.* 86); hann hafðiþá vanheilsu, at verkr lá í fœti Mar.13013; afhvarf mikit er til ílls vinar,þótt á brautu búi, en til góðs vinarliggja gagnvegir, þótt hann sé firrfarinn Hm. 33 (34); liggja lauss fyrirse under lauss 4 S. 437 b50; liggja ímiklu rúmi se under rúm. 8) have envis Beliggenhed; Þorsætr, sem liggr íReidavals sókn í Gausdali DN. III, 39818;hin neðri Scithia liggr milli árinnarDanubium - ok norðanverðs úthafsinsStj. 8227, jvf 8231 fg. 839 fg; hón (nl.Misia) liggr austanverð viðr ósa DanubiiStj. 8314; þorp ok borgir, er lágu viðríki hans Flat. II, 1323; öll önnur vötn,sem liggja í fyrr sögðum almenningDN. I, 24117; liggja saman garðar dvs.Gaardene støde, grænse til hinanden, Gísl. 109; völdu sér tjaldstaði þá, erþeim þóttu beztir ok hæst lágu dvs.havde den mest ophøjede Beliggenhed, Fm. VI, 13527; snýr nú leiðinni þangat,sem heiðrin liggr lægra Sturl. I, 39830;lá hátt tanngarðrinn Nj. 25 (392); rauð-litut augu, ok lágu fagrt ok fast Fm.VIII, 4472; om Vei med særligt Hensyntil Retningen, hvori den gaar, til Stedethvorhen den fører: þeir Egill sneruleiðina skemmri, er yfir halsinn láEg. 78 (1883); leiðin liggr fram meðhalsinum, er feninu víkr at upp, ok erþar hamarr fyrir ofan, en brautin liggrþar fram í milli ok er eigi breðari engötu breidd Eg. 78 (18827. 29); á millumárinnar ok fjalls þess, er þar var, lávegr manna Metelli Pr. 13421; lá súslóð fram á skóginn - -, er þeirkómu á veginn þann, er á skóginn láEg. 78 (18710. 15); á þann skóg, er leiðþeirra lá Ingv. 2 (144 b7); svá sem leiðliggr inn til Búlandshöfða Eb. 61 (1124);at hann - sem aðrir guðs riddararmundi með starfi ok erfiði - - himin-ríkis fagnað eignast ok þann veg fyrirsér ryðja, er þangat liggr Heilag. I,9621; veðr síðan lœkinn til götu þeirrar,er lá til hins bœjarins Gísl. 2827; viðÁmótsvað þar sem gatan liggr yfir umReykjardals á Sturl. II, 14836; þatstræti, er til Ólafs kirkju lá Flat. II,38212. 9) være af en vis Beskaffenhed,i en vis Stilling, som angives ved ettilføiet Adverbium (jvf vera svá, veravel, ílla o. s. v.); vindgol lá útan Krók.2114; ráð ok ríki höfðingjanna - liggjalágt ok leika laus í skaparans hendiÆf. 42 B36; segir hann, at þeim lægi velorð til Þorgils Sturl. II, 12419; ofarligamun liggja ójafnaðr í þér Grett. 13525;hve þikki þér honum orð liggja (= íhverju lagi þikki þér honum orð vera)Konr. 5242 jvf 47; lá honum þat ílla dvs.det var ham imod, han var misfornøietdermed, Bp. I, 7755; upers. ríka manniliggr ílla dvs. den fornemme Mand bliverilde tilmode, Heilag. I, 70528; þat vartalat, at honum lægi næst um íþróttirvið Konrað Konr. 4325. 10) være til-frosen eller belagt med Is (jvf leggja 8);géngu þeir inn eptir ísum ok svá innyfir eið til Vigrafjarðar, ok lá hannallr Eb. 45 (8425); vetrarríki var á mikit,ok lágu firðir allir Eb. 61 (11120); vötninlágu öll Fbr. 92; mýrar lágu ílla Sturl.II, 12129. 11) beligge, besove (en Kvinde;jvf láta á fallast Grág. 331 under láta 5),= leggjast með konu Frost. 3, 310. 61;liggja konu Landsl. 4, 295. 9. 11; sá maðr,er liggr eina hverja þeirra, hann hefirfirir gört fé ok friði Borg. 1, 156 jvf 1.2, 11. 3, 86 jvf 1; Eids. I, 526; hann láþær allar Fld. III, 39010; hann sagðihann legit hafa dóttur sína Bev. 22422;hann kvazt hafa legit frændkonu hennarDN. VII, 306 jvf 15. 18; Thorleiff Thor-leifsson laa hans dotter - ok attebarn með hennæ DN. III, 8419; jvfDN. IV, 627; nú ef kona er legin Borg.2, 121; ef dóttir er legin í föður garðieða bróður Landsl. 5, 720 jvf 23 fg; ogsaaom Dyr: er veðrarnir ok bukkarnirlágu þær (nl. ærnar ok geitrnar) Stj.1789 jvf 6. 12) liggja sér dvs. ligge saaledeseller saalænge, at Tingen derved forspildeseller forbrydes; féit (dvs. Arvegodset) liggrsér nú aldrigi Grág. 9621. Med Præp. ogAdv.: á: 1) liggja á e-u dvs. ligge ovenpaanoget, ruge derover: varð síðan at hinumversta ormi ok liggr nú á því fé Völs.11423 (c. 4), jvf þat er sögn manna, at Búihafi at ormi orðit ok lagizt á gullkistursínar Fm. XI, 15813; 2) liggja á e-m dvs.ligge paa Nakken af en, besvære, for-trædige en, være ham til Byrde, Plage, = liggja á halsi e-m (Fm. XI, 33622):liggja á mér hugir stórra manna Flat.I, 25836; er þat skyldarsýsla gesta atliggja á úvinum konungs Kgs. 602; afþvi, at úfriðr lá á áðr, þá orkaðo mennekki svá miklum útgerðum Gyð. 1311;íllviðri, er á hefir legit DN. IX, 1266. 3) liggja á e-m dvs. være en beskikket, til-delt som noget, der skal vederfares ham (jvf álag 6; leggja e-t á við e-n); þatlá á konungi, at hann skyldi eigi lifaum 10 vetr Fm. X, 2206; 4) liggja ádvs. være fastsat som Straf (álag 5): þáliggr ekki fégjald á þaðan frá Grg. I,379. 5) liggja á e-u dvs. være forbundetmed noget, = vera á e-u: á þessumráðum liggja stórmeinbugir (jvf munhann sjá alla meinbugi þá, sem á eruþessu máli Fm. XI, 22111) Flat. I, 11121. 6) liggja á e-u dvs: bero paa en Ting,være Virkningen, Følgen deraf: man okþar stórt á liggja (nl. om jeg dræber Þórð), því at vígs þess mun verðabrátt hefnt Nj. 41 (6223); liggr honumekki á (dvs. det kan være ham lige godt), þó at hann komi aldri til Íslands Band. 3017; ogsaa upers. liggr e-m á dvs. det eren magtpaaliggende: hann skyldi þettabœnahald hafa ok þetta atferli þá, erhonum þótti á liggja, at guð heyrðibœn hans Bp. I, 6309; þótti oss nú áliggja, at vér hittum eigi Harald konungFlat. III, 38312; A. kvað honum eigi áliggja þat at vita Band. 3017; jvf Flat. I,2592. 7) liggja á dvs. forestaa som nogettilkommende, der vil indtræffe; trúi ek,at mikit mun á liggja (= margt munií gerast Fm. VI, 10129) fyrr, en hannsé drepinn Mork. 3034; lézt (dvs. lét sér)eigi örvænt þykkja, at nakkvat mikitmundi á liggja, ef þeir gerðu nauðgir(dvs. om de kom til at gjøre det nød-tvungne) Fld. II, 46430; mun nú nökkurforföll á liggja til hamingjubrots (=vandkvæðis L. 5) Fld. II, 4666. 8) liggjaá e-u dvs. give sig af med noget; úraðþau, er þeir hafa lengi á legit Klm.1212; þat þóttist konungr vita, at sámundi bæði mikill ok sterkr, er áþessum úknyttum lá Flat. I, 56429. -eptir: liggja eptir dvs. være ugjort, for-sømt, efterlades: skal ekki eptir liggjaþat, sem vér megum þeim veita Gísl.1027; eigi hit minnsta lét hann eptirliggja af guðs boðorðum Stj. 3734. -fyrir: 1) liggja fyrir e-m dvs. ligge,opholde sig paa et Sted, hvor man venterens Komme, for ved hans Ankomst atoverfalde ham (jvf sitja fyrir e-m):hann (nl. Saturnus) brá á sik líkigraðungs ok lá fyrir henni (nl. Konge-datteren Jo, sem hann hafði hug á L. 16) í skóginum SE. 1, 164; lágu þar ennfyrir kaupskipum ok ræntu Eg. 46 (9331). 2) liggja fyrir dvs. forefindes, være til-stede ved ens Ankomst: hér segir þat,at Ólafr konungr hélt at, en Sveinnjarl lá fyrir (med sine Skibe) í höfninniFlat. II, 4328 jvf 4233. 3) liggja fyrirdvs. være forhaanden som det, man kanbruge, faa, eller skal gjøre: gerði heim-inn ok himininn af engo fyrir liggjandeefni Barl. 11233; þótti mér þat ráðfyrir liggja, at - Eg. 35 (6918); kvaðþat fyrir liggja, þegar hann hafði aldrtil, at honum væri fengin herskip Eg.40 (7816); var eitt orðtak allra, at þatmyndi fyrir liggja at búast til orrostuEg. 52 (10811). - hjá: 1) liggja hjáe-m, e-rri dvs. ligge med en af det andetKjøn og have kjødelig Omgang med samme, = liggja með e-m eller e-rri: ílla hefirGuðrun dóttir mín brotit odd af oflætisínu ok legit hjá þér Nj. 60 (9416); láek hjá dóttur þínni Nj. 88 (13012). 2) liggja hjá dvs. lægge sig, bøie sig (omEgg paa skjærende Vaaben eller Redskab;jvf lagðist lítt sverðit Fld. II, 46512):þeir settu knífinn í rönd borðsins fyrirkonung, ok lá hjá þegar eggin Fld.II, 46413. - í: 1) liggja í e-u dvs. synkened i den svage, bløde Grund, hvor-paa man træder, og som ikke kan taaleTrykket deraf eller bære den gaaendeoppe: Gregorius lá í ísinum ok eigimjök Fris. 35722 (Fm. VII, 2737); láguhestarnir annat skeið á kafi í snjónum,svá (at) draga varð upp Eg. 74 (17731);hann fór fyr neðan garðinn at Söl-mundar, ok lá hetsr hans í keldu Ljósv.149; ríða þeir nú á mýrina at Ólafi okliggja hestarnir drjúgt í mýrinni Sturl.I, 163; er þau koma á mýrar þær, er -,þá liggr í hestrinn undir þeim Vatsd.40 (658); upers. E. ríðr vestr á mýrina,lá þá drjúgum í fyrir þeim Hrafnk. 2712. 2) liggja í e-u dvs. give sig af med noget,befatte sig dermed: er hann var á ungaaldri, lá hann í víkingu ok hernaðiEg. 1 (18); ek hefir - nær allan mínnaldr - legit í saurlifnaði Post. 39223;at þeir megi skilja, í hverri íllskuþeir liggja Leif. 8228; þeir menn, er íhórdómom liggja eða manndrápum,í meineiðum, í skrökvitnum eða öðrumferligum lutum NL. I, 45917. 3) liggjaí e-u dvs. indeholdes, rummes i noget: steinker sex stóðu þar tóm þau, es í lágo tvennar eða þrenner málskjólorHomil. 18929. 4) liggja í, m. Dat. Plur. dvs. bestaa af, være delt i: hún (nl. Asia)liggr í tveim hlutum, annarr hlutr Asiamaior, en annarr Asia minor Heilag.II, 5517. - með: liggja með e-m, e-rridvs. have Samleie, kjødelig Omgang (hjú-skaparfar) med en, = liggja hjá e-m,e-rri: ef hann liggr með kono (= liggrkonu, se liggja 11) Gul. 5716; Landsl.4, 2913; hón var svá manngjörn, ok sváörg ok svá íll, at hón lá með feðrsínum Hb. 1614. - niðri: liggja niðridvs. lades eller blive uomtalt, uænset, for-sømt: skal sú (nl. skóggangssök, er áþér stendr) eigi liggja niðri, ef - Nj.56 (885); sagði hann þat eitt af við-skiptum þeirra, sem hanum var tilframa, en lét hitt liggja niðri, semminnr var frægðar Grett. 19230 fg;nú skal þat eigi niðri liggja, er honomer þó mest vegsemd í, at segja frájartegnagjörð hans OH. 2337; liggjaniðri miklu fleiri úsagðir hlutir hansafreksverka Fsk. 1884. - saman:liggja saman dvs. grænse umiddelbart tilhinanden; Kolskeggr átti bú á Leirár-bakka, ok lágu saman skógar þeirraLopts Sturl. I, 2459; liggja þar samangarðar á Hól ok á Sæbóli Gísl. 1010.- til: 1) liggja til e-s dvs. ligge til nogetsom dertil eller derunder hørende: vil ek- hafa í tilgjöf mína Aldeigjuborg okjarlsríki þat, er þar liggr til OH. 845(Flat. II, 11710); lá þat til AtleyjarEg. 54 (8717); hann sagðist slá Klefa-gerði 2 ár fyrir stóra dauðann aptr tilOleifsstaða, þá lá þat þar til . X,DN105;13 til kirkju liggr í Reykjaholtiheimaland . I, 387 (. I, 279);Ísl.s7DI35eða á því, er til hefir legit at fornoeða nýju . I, 3;DN9 jvf . IV, 525.DN24XII, 214. 17 liggja til e-s dvs. 2)tjene tilnoget, skulle eller kunne bruges til noget: slíkir lutir ok margir aðrir liggja tilumbóta . I, 468 (jvf er ok fastaHeilag11til umbóta, bœnir, vökur .o. s. v.HeilagI, 467 fg. 468);371 átti kirkjan - - íJaðri - ok sérdeilis halfs eyris ból, erlá til lýsingar . 126;EJb3 bœtr, yfirbœtrliggja til alls dvs. . III, 522;det er aldrig saa ilde,at der jo er Raad eller Hjælp derfor, atdet jo kan blive bedreFld14. II, 25. Sturl38 liggja til dvs. : gerum því skjótt ráð, hvat3)væreforhaanden som det, man har at brugeeller gjøreat skal hafast; H. mælti: hvat sýnistyðr til liggja? þeir báðu hann fyrir sjá. VI, 165;Fm4 heyrðu þat orðtak bónda,at þat ráð mundi til liggja, ef lík kon-ungs fyndist, at brenna þat . II,Flat368 (. 225);22OH26 þótti þat til liggjaat taka af honum tignina . 52 (104).Eg14 liggja til e-s dvs. (jvf . I, 120; . 19; .4)ligge stille med sitFartøiFlatEgSturlII, 56. 61 liggja 4) underi Forventningom at faa noget, komme til noget, f. Ex. liggja til byrjar (jvf bíða byrjar): fluttuþeir út skipit til Digraness, ok lá þartil byrjar . 38 (75;Eg22) liggja til hafsdvs. : fóruligge seilfærdig for at gaa til Havs,stikke i Søen med første gode Vindþeir nú til skips ok bjuggu ok lágusvá til hafs . 4;Hítd30 kómu við eyjarþær, er Æsundar heita, ok liggja þartil hafs . 7;Gísl29 lá biskup til hafssex vikur ok sigldi út tveim sinnumok varð aptrreka . I, 227. -Sturl21 um: liggja um e-n dvs. 1)lægge sig ud : eigi vildu þeir síðrom en, efterstræbe ham, søge at fortrædigeeller skade hamliggja um Ulf en um aðra menn .Mag7;30 fast liggr prófastrinn um, sem ossþykkir yðr at hrœra, um várn rétt okkirkjunnar í Björgvin . VIII, 126.DN8 liggja um e-t dvs. : hann liggr um þat nótt ok2)have sine Tanker ogBestræbelser henvendte paa eller optagneaf nogetdag at veita yðr líflát . 74 (.OH7FlatII, 89);4 borgarmenn þessir tákna váraandliga óvini, fjándr þá, er iðuliga umliggja með margfaldligri flærð - okmunugð, er manninn leiða til hégóm-ligra luta . 62;Barl10 frjálsa or kalsiok klandum þeirra hinna grimmastuúvina, er um liggja nótt ok dag - okviðr leita oss niðr at draga til afarkosta. 60. - Barl19undir: liggja undir1)e-n (e-m) dvs. : lét beravære en saaledes underlagt,at han har Raadighed derovervitni um nausttupt, er legit hefir undirSteinsmenn frá forno ok nýju á Sandvin. XI, 7 jvf ;DN919 þessi lönd liggja undirDanakonung . XI, 231;Fm8 þar segirþú mér firir jörðu þeirri, er legithefir undir oss langfeðrum betr en 60vetra . 6, 8. Landsl9 liggja undir e-u2)dvs. være noget undergiven, underkastet: undir mundi liggja (= succumbere)lat.mannsins óstyrkt undir enna úmildramanna grimmleik, ef eigi - . 9.Leif15 hlutr e-s liggr undir dvs. : ek vil, at þú réttir3)en liderOverlast, kommer tilkort i sit Mellem-værende med andremínn hlut, því at ek kalla þik heraðs-höfðingja ok skyldan at rétta þeirramanna hlut, er áðr eru vanhluta; fyrirhverjum liggr hlutr þínn undir? bóndi!sagði Snorri . 31 (55);Eb9 þeir vóruráðnir til at láta hvergi sínn hlut undirliggja, við hverja menn sem þeir áttumálum at skipta . II, 93. - Flat5úti:liggja úti dvs. : sveinarnir faraligge, have sit Tilhold udeunder bar Himmel, uden at have Husog Hjem over Hovedetnú unzt þeir koma í Geirþjófsfjörð okliggja úti tíu dœgr . 57;Gísl16 sumirlágu úti á fjöllum með bú sín svá, ataleyða vóru bœirnir eptir . II, 64;Sturl12liggja þeir úti á herskipum ( sofamods.undir sótkum ás, rapt, áss) okse underdrepa víkinga ok íllgerðamenn, .FldII, 532 jvf 536;813 V. og V. hétu vik-ingar tveir, þeir váru suðreyskir oklágu úti bæði vetr ok sumar . 6;Grett5kom til þeirra sá maðr, er Hrafn hétok var kallaðr víkingr, hann var einníllgjörðarmaðr ok hafði legit úti ánorðrströndum . 59 (109);Eb31 lágu íll-gerðamenn úti ok herjuðu á Sikiley. II, 538;Fld10 jvf útilega, útilegumaðr,útileguvíkingr. - við: liggja við1)dvs. : engi vildi biðjavære Betingelsen, det som udkrævesfor at opnaa nogethennar, því at engi gat fullgört þat,er viðr lá ( fánl. for at han kundehennar, fg) . 54. se L. 26 Str33 liggja2)við e-t dvs. (jvf leggjavære det som man ved enGjerning kan tabe eller vindee-t við e-t): allt þat, er við lá taflit(dvs. ) . 27;som de spillede omEufem4ek vilda heldr gefa guði 2 menn eneinn fjánda; konungr mælti, fyrir hvímundi þat við liggja? dvs. hvorfor maattedu i dette Tilfælde udsætte dig for detene eller det andet af disse to Ting? . 123 (. II, 237);OH9Flat5 fá mérleppa tvá or hári þínu ok snúit þitmóðir mín saman til bogastrengs mér;liggr þér nökkut við? segir hón; lífmítt, segir hann, því at þeir munumik aldri fá sótt, meðan ek kemboganum við . 78 (116);Nj6 ek vissa,þótt þú værir mér reiðr, at þar mundieigi meira við liggja en líf mítt .OH123 (. II, 237);12Flat9 sagði hannþeim mundu líf við liggja, er þeimleyndi . VI, 12;Fm23 þá liggi honumslíkt við, sem moldrofsmanni á við atliggja eptir lögum . I, 7;DN10 ek vil,jarl! at pér leggit á allan hug at stoðaorðsending Ólafs konungs - -; þóttþar liggi við reiði Svía konungs eðaöll eign vár ok ríki, þá vil ek mikloheldr til þess hætta, en - . 54OH12(. II, 59);Flat22 gáfu engan gaum at,hvar manndómrinn fór, þegar féfönginlágu við . II, 110;Heilag16 þat keruflestir at hætta til, er féfang lá viðsvá mikit . 14 (26). Eg12 e-m liggr3)við e-u dvs. : særir nú aðraen er udsat for noget, nærved at rammes af noget8 menn svá stórum sárum, at mörgumlá við bana . 78 (116);Nj20 slær Erexá halsinn - - svá, at honum lá viðúviti . 4. Er13 liggr við sjalft, at -4)dvs. -, = er viðdet er nær ved, atsjalft, at - ( sjalfr): við sjalftse underliggr, at þeir muni hana á kaf steytameð fordzi . 432;Mar10 lá við sjalft,at hann mundi koma Darianis á flótta. 79.Alex1"},{"a":"lík","b":"n","c":"lík, n. (got. leih, gsax. lík, ags. líc Bosw.2 336 a, gfris. lik Richthof. 901 a20, ght. lîh Graff II, 103, mht. lîch Mhd. Wb. I, 970 b20; jvf DWb. VI, 612) 1) Skik- kelse, Skabning, Person; kemr til hansat úvöru sú kona, er þat lík (dvs. hvilkenSkikkelse, Person) er með áliti ok öllulátbragði, sem hún sé hans eigin konaBp. II, 7817; hvárskis þeir gáðu fyrþá hvítu mey -, öngvan hlut máttuþeir annan muna, en þat it ljósa líkSól. 12, jvf líki leyfa ens ljósa mansHm. 91 (92); Billings mey ek fannbeðjom á sólhvíta sofa, jarls yndi þóttimér ekki vera, nema við þat lík at lifaHm. 96 (97); vitka líki fórtu verþjóðyfir Lok. 24, i hvilket Exempel som i mange andre (f. Ex. með heilu líki)hvori Dativ líki med denne Betydningforekommer, det dog ikke kan sees, omdet er Dativ af lík eller af det dermedenstydige líki, se under líki. 2) Lig, Menneskes døde Legeme; Sól. 23; OH.11636 (Flat. II, 2312). 2249 (Flat. II,36637); búa um lík e-s Grg. 87. 922(Grág. 712. 1015 fg); Grág. 53412; Flóam.13 (1325); hylja lík (= hylja hræ seS. 71 a) Gul. 1612; á öllum helgumdögum skal hjalpa líkum dauðra manna,nema - Eids. 1, 181. 2, 141; jarða líke-s Fm. X, 40817 (Ágr. 6915); var þvegitlíkinu ok jarðat um morguninn eptirBp. I, 55021; líkit var sveipat líndúkumen saumat eigi um, ok síðan lagt íkistu Eb. 51 (9621 fg); jvf Mar. 104126;fara með lík (jvf líkferð) Eb. 51 (9620);fara með lík til kirkju, graptrar, grafalík Flóam. 28. 29 (15321. 24. 30); flytja líktil kirkju (jvf líkflutning) Nj. 133 (20921)."},{"a":"lík","b":"n","c":"lík, n. Lig, Kant paa et Seil (som styrkedesved dertil syet líksima) SE. I, 1848;skautin ok líkin Hem. 37123 (GhM. II,66225)."},{"a":"líka","b":"adv","c":"líka, adv. (jvf gsv. lika Söderwall 58 a)i lige høi Grad; L. sagði: þó at hannvildi vanrœkja at visitera eðr rœktaerkibiskups erendi eðr hann væri ör-dauðr, at hann skyldi líka vel fram-fylgja erindum, sem hans var skylda tilBp. I, 81616; eigi at eins um England,en heldr líka um mörg lönd önnurOsv. 1 (2421); ok svá líka skattgildihann Sævil jarl Fld. 1, 52."},{"a":"líka","b":"v","c":"líka, v. (að) 1) give en Ting (e-t) Udseende af at være noget (e-t); hann líkar sik(dvs. anstiller sig som) góðan með kné-falli, ok segir svá: Thom. 35118; þeirlíka sik samharmandi, en ero allt ateins - Thom. 34727. 2) fremstille, fore- stille, lade fremtræde; es þeir segja þat,er þeim til heyrir (dvs. det som ved-kommer, angaar dem selv) í lofi sínnaritninga (dvs. der hvor der i deres Skrifter omtales noget, som roses), líka (&vllíkja, setja) þeir annars peronu eneigi sína (dvs. lade de som der var Taleom en anden, men ikke om dem selv) Post. 55418. 3) stille noget (e-t) ved Siden af en anden Ting (við e-t) somlige med denne, som noget af lige storBetydenhed med den, = jafna 4; atförvið þá Koll ok sár Jóns var líka viðmannalát þar austr Flat. II, 44533 (jvfvar líkt mannaláti austr þar Orkn. 10318,hvilket neppe er rigtigt)."},{"a":"líka","b":"v","c":"líka, v. (að) behage, = hugna; = lat.placere Hom. 4516. 18. 33; 47; hann girntistlíka sælli guðs móður Maríe Mar. 119119;muntu nú láta þér vel hugna, at ekgjöra slíkt, er mér líkar, af því, er ekvarðveita Eg. 61 (1399); láta sér e-tlíka dvs. finde Behag i noget, Flat. I, 8332;líka e-m þungt dvs. volde en stort Mishag,saa at han tager sig det meget nær, Vígagl. 164; upers. líkar nú Jóni all-þungt dvs. J. finder sig nu meget mis-fornøiet, Flat. II, 4452 (Icel. Sag. I,10212); ef mér líkar svá at tala Stj.15621; kvazt eigi - vita, hverninn hannskyldi með fara, er engan veg líkaðidvs. da han paa ingen Maade kunde gjøretil Behag, Ljósv. 952; líka e-m vel, ílladvs. behage, mishage: líkaði honum stór-ílla þóf þetta Sturl. I, 8023; líkaði yðrvel finnskattrinn? Eg. 15 (2725); hvárter honum líkar þat vel eða ílla OH.5421 (Flat. II, 5931); e-m líkar vel, íllatil e-s dvs. en synes vel, ilde om noget,en finder Behag eller Mishag i noget: honum líkaði til Sighvats vel Fm. IV,8910; jvf Fm. VI, 1101; Svíakonungilíkaði stórílla Ólafs digra (= hugn-aðist stórílla við Ólaf digra OH. 4311)Fm. IV, 10710; e-m líkar vel við e-n= e-m líkar vel til e-s Fm. VI, 11224.VII, 17320; Ljósv. 851; Heilag. II, 1721;Post. 6814; Vígagl. 155; e-m líkar íllavið e-n = e-m líkar ílla til e-s Sturl.I, 5235; líkaði við hana ekki ílla dvs.man syntes ikke ilde om hende; Nj. 14(256)."},{"a":"líka","b":"v","c":"líka. v. (að) polere; þau (nl. ker ok horn)vóru öll líkuð ok skygð sem gler Fris.469 (Hkr. 5834); stendr snjáhvítr kistillluktr vandliga ok orðinn með svá mikluyfirvættis formi meistarliga, at engijarðligs manns hönd mátti svá fagrligalíka ok grafa ok allt annat at geraMar. 19923 = finnr þar kominn kistileinn snjóhvítan með skínanda fílsbein,hann er luktr ok svá líkaðr, sem aldrikunni manns hönd svá pollizera Thom.30114; allan hagleik frammi at hafa,grafa ok gimsteinum setja, líka oksamkvámur sundrteknar undarliga velformera Heilag. II, 13021."},{"a":"líkaðr","b":"adj","c":"líkaðr, adj. behagelig, tækkelig; líkaðr guðiHeilag. I, 1176."},{"a":"líkaferð","b":"f","c":"líkaferð, f. = líkferð. DN. V, 4315."},{"a":"líkafœrsla","b":"f","c":"líkafœrsla, f. = líkfœrsla, líkflutning.Grág. II, 936. 1521."},{"a":"líkagröf","b":"f","c":"líkagröf, f. Grav som er opkastet for atman deri kan begrave Lig. Stj. 63422."},{"a":"líkahlið","b":"n","c":"líkahlið, n. Port eller Aabning i Gjerdet,gjennem hvilken man fører Lig ind paaKirkegaarden. Sturl. I, 39929."},{"a":"líkakrákr","b":"m","c":"líkakrákr, m. et Slags klakahögg eller þelhögg, som ved Opkastning af en nyGrav paa Kirkegaarden brugtes til der-med at gjennembryde Jordskorpen, og sombestod af en Dobbelthakke med Skaftøiepaa Midten, medens den ene Ende varrund og løb ud i en Spids, men denanden dannede en Tverøx (se Rit hinsÍsl. Lærdómslistafélags VIII, 711-76).HE. II, 9610; DI. I, 41728."},{"a":"líkamalíf","b":"n","c":"líkamalíf, n. legemligt Liv; hafa huginn íhimni, þó at líkamalífit sé á jörðuLeif. 511."},{"a":"líkami","b":"m","c":"líkami, m. Legeme, = líkamr, líkhamr.Stj. 1481; Bp. I, 29222; AR. II, 422 a;Æf. 22145; DN. II, 942."},{"a":"líkamliga","b":"adv","c":"líkamliga, adv. legemligen; mods. andaligaFlat. III, 2393 jvf 2."},{"a":"líkamligr","b":"adj","c":"líkamligr, adj. legemlig (jvf andligr okúlíkamligr Hom. 1859); vænti sér hvárkilífs né líkamligrar heilsu Bp. I, 38718;koma í líkamliga orrostu (mods. stríðaandliga) Flat. III, 2392; vildi hann atlíkamligri samvist firrast alþýðu þysBp. I, 4629; týndu þeir eigi líkamligumgiptum, er þeim vóru veittar SE. I, 1021;líkamlig refst dvs. Legemsstraf, NL. I,3521; líkamligr (dvs. kjødelig, = holdligr)bróðir Mar. 42916."},{"a":"líkamr","b":"m","c":"líkamr, m. Legeme, = líkhamr, líkami.DN. I, 2333. 2432. II, 1942. 2432. 2554.6273; Hom. 13329. 1971 fg; Leif. 1654;Barl. 11111; Klm. 34915; líða, leiða orlíkam dvs. gaa, føre ud af den legemligeTilværelse, enten ved Døden eller ved enHenrykkelse (leizla 3): sá tími -, er hannvissi af guðligri vitran, at hann mundilíða or líkam Heilag. I, 5469; bróðireinn sá, er leiddr var or líkam Mar.8073 jvf 78024; hann sagði sik veraleiddan frá líkam -; síðan leiddu þeirenir sömu englar hann aftr til líkams,ok lifnaði hann Heilag. I, 55716. 19; jvfleiða 11; særðu mik 4 sárum, 3 á líkam-inn (dvs. bolinn) en eitt í andlitit El.1816 fg; þeir gæta lífs konungs ok hanslíkams Kgs. 6313; dauðir likamir skuluannat sinni upp rísa Barl. 1125; klykkjamóti líkamum (ved deres Begravelse)Æf. 22143."},{"a":"líkamsafl","b":"n","c":"líkamsafl, n. legemlig Styrke, Legems-kræfter; máttugr at líkamsafli Hom.18516."},{"a":"líkamsaldr","b":"m","c":"líkamsaldr, m. Legemsalder, Livsalder;þrítugr at líkamsaldri dvs. tredive Aargammel, Hom. 8831."},{"a":"líkamsatfœrsla","b":"f","c":"líkamsatfœrsla, f. legemlig Adfærd, Op-førsel. Heilag. I, 46122."},{"a":"líkamsdauði","b":"m","c":"líkamsdauði, m. legemlig Død. Post. 620&vl 4883; mods. andardauði Leif. 9429.9814."},{"a":"líkamsfegrð","b":"f","c":"líkamsfegrð, f. legemlig Skjønhed. Str. 4724."},{"a":"líkamsform","b":"n","c":"líkamsform, n. legemlig Skikkelse, Udseende. Post. 48539."},{"a":"líkamsfreistni","b":"f","c":"líkamsfreistni, f. Fristelse som vækkerkjødelige Lyster (líkamslosti). Heilag.I, 20216. 26. 35 (Leif. 10732. 10811. 20). 2245(Leif. 9226)."},{"a":"líkamshiti","b":"m","c":"líkamshiti, m. Legemets heftige, brændendeBegjærlighed (jvf bruni lostagirndarJKr. 403); þá es líkamshiti hverfr fráþeim (jvf á œsku aldri es heitast ölllíkams freistni, en hón kólnar frá enomfimtuganda vetri S. 20235 fg) Heilag.I, 2031."},{"a":"líkamskensl","b":"n","c":"líkamskensl, n. legemlig, ydre Sands, =líkamsvit; hann hefir útan skryddaþik með líkamskenslum (lat. sensibus)en innan með viti (= lat. sapientia)Heilag. I, 46121 fg (Hugo de S. VictorSoliloquium de arrha animæ i hans Opera omnia, Migne Patrologia lat. CLXXV, 961 C1 fg)."},{"a":"líkamskvöl","b":"f","c":"líkamskvöl, f. legemlig Lidelse. Homil.9736."},{"a":"líkamslosti","b":"m","c":"líkamslosti, m. Kjødslyst, = líkamsmunúð.Hom. 2005; einn gamall prestr bleikrok blóðlauss, kaldr ok kólnaðr or öllumlíkamslosta Str. 537; ef vér eigum lík-amslosta við þær Gul. 2414; hafa, takae-a at líkamslosta NBKr. 212. 5 fg; þóat annar festi hana síðan - ok geribrúðlaup til með fullkomnað líkams-losta JKr. 4027; ef þau hafa samankomit at líkamslosta JKr. 4041."},{"a":"líkamsmáttr","b":"m","c":"líkamsmáttr, m. Legemskræfter, legemligStyrke, = líkamsafl. Hom. 19716."},{"a":"líkamsmunúð","b":"f","c":"líkamsmunúð, f. = líkamslosti; es vístof alla þá, es með líkamsmunúð erogetnir, at - Leif. 7425; á þeirri nótt,er enn næsta dag skyldi kirkju vígja,þá urðu en ungu hjú yfirstigin af líkams-munúð ok gáðu eigi hátíðarinnar Hei-lag. I, 19520 jvf 22; hón (nl. den syndige önd) fagnar á stundligri tíð í þessaheims farsælum ok líkamsmunoþomLeif. 716."},{"a":"líkamsskepna","b":"f","c":"líkamsskepna, f. Legemsskikkelse; hinn fríð-asti at vexti ok öllum limum (ok) lík-amsskepnu Str. 3916."},{"a":"líkamssynd","b":"f","c":"líkamssynd, f. Synd som bestaar i full-komnaðr líkamslosti (se JKr. 40 under líkamslosti); vér erum af líkamssyndinnibyrjaðir ok getnir Stj. 1466."},{"a":"líkamsvit","b":"n","c":"líkamsvit, n. = líkamskensl; hvat útgengr um munn ok nasir ok um öllönnur líkamsvit Leif. 1944; at guðgæti 5 líkamsvita várra, sýnar okheyrnar, bergingar, ilmingar ok kenni-semi Homil. 10926 jvf 11013."},{"a":"líkamsvöxtr","b":"m","c":"líkamsvöxtr, m. = líkamsskepna. Str.3836. 405."},{"a":"líkan","b":"n","c":"líkan, n. Billede; i mannlíkan, steinlíkan."},{"a":"líkandi","b":"n","c":"líkandi, n. Skikkelse, Figur, = líkindi;varð manns líkandi SE. I, 4220."},{"a":"líkanligr","b":"adj","c":"líkanligr, adj. = líkligr 1. Bp. II, 17625."},{"a":"líkaþáttr","b":"m","c":"líkaþáttr, m. Lovstykke, Lovkapitel somhandler om Lig og deres Begravelse. Grág. II, 1021."},{"a":"líkband","b":"n","c":"líkband, n. Baand hvori Lig indsvøbes tildets Begravelse (jvf líkblæja); staðarskyldi láta nema bararnar ok leysalíkbönd (jvf Joh. 11, 44) Post. 45636jvf Heilag. II, 46910. 31."},{"a":"likbarar","b":"f pl","c":"likbarar, f. pl. Ligbaare, lat. feretrum(hvorom se under barar 1). Post. 45623;Heilag. I, 278; Pr. 44524."},{"a":"líkblæja","b":"f","c":"líkblæja, f. Ligklæde, Klæde, hvori et Ligindsvøbes (jvf sveipa lík Eb. 51 (9620);Mar. 104126); var sprett (dvs. borttaget)líkblæjunni fyrir andliti Bp. I, 52936;steinn sá, er lá undir höfði dróttinsvárs í gröfinni, ok líkblæjur með sveita-dúk Hb. 4215."},{"a":"líkblauðr","b":"adj","c":"líkblauðr, adj. frygtsom for at komme iBerørelse med Lig, som ikke kan taale athave noget med Lig at gjøre; Þórdrvar svá líkblauðr maðr, at hann þorðihvergi í nánd at koma (hvor den dræbte Vésteinn laa) Gísl. 2230; gjörist núbardagi mikill í hans hugskoti, fyrstsakir þess, at hann er mjök likblauðrok hræðist hinn dauða, en veit hvergitil bygða Post. 6855 fg; þá var búit umlíkin (nl. de halshuggedes), þá mælti S.við Grím, er bjó í Snoksdal, at hannskyldi taka við líkum þeirra, en hanntaldist undan ok lézt vera myrkhræðinnok líkblauðr Sturl. I, 3121."},{"a":"líkferð","b":"f","c":"líkferð, f. Reise som man gjør med et Ligfor at føre det til Graven, hvori det skallægges (jvf fara með lík, se under lík 2),= líkför, líkaferð; = lat. funus Stj.1275. 8 (Hist. Schol. 6215. 17); vera í e-slíkferð Heilag. I, 54328; var búin líkferðhertogans Fm. IX, 53414; var búin lík-ferð ok fengnir skilgóðir menn at farameð líkinu ok góðir hestar Eb. 51 (9620);var líkit (nl. Hákonar konungs) jarðatí kórinum í Kristkirkju, ok þakkaði M.konungr líkferð með mörgum fögrumorðum Fm. X, 1516; jvf Sturl. I, 3502."},{"a":"líkflutning","b":"f","c":"líkflutning, f. = líkferð; líkflutning hinnarsælu Marthe Heilag. I, 54325."},{"a":"líkfœrsla","b":"f","c":"líkfœrsla, f. Handlingen at fœra lík tilkirkju, = líkafœrsla. Grg. I, 727."},{"a":"líkfylgja","b":"f","c":"líkfylgja, f. 1) Ligfølge, Mennesker som føl-ger ens Lig til Graven. Mork. 109. 14;báru lik ens helga Martini í höfuðkirkjuí Turonsborg með göfugligri líkfylgjuHeilag. I, 638. 2) Begravelse (jvf lík-ferð, líkflutning); útferð ok líkfylgjaþessa bróður Mar. 8552; líkfylgja Mar-teins biskups Heilag. I, 4632 jvf 24. II,12631 jvf 21; kom mikill fjöldi manns atþjóna líkfylgju hans Heilag. I, 60238.60532; jvf þjóna líkgrefti e-s."},{"a":"líkgröftr","b":"m","c":"líkgröftr, m. Begravelse; þat var þá, erMaría var af heimi liðin, at þá vóroallir postolar hjá ok þjónuðu líkgreftehennar Homil. 332."},{"a":"líkhamr","b":"m","c":"líkhamr, m. (ags. lichama, lichoma Bosw.2637 a fgg. = flæschama, flæschomaBosw.2 636 a; gsax. likhamo; gfris. lik-koma, lichoma, likma Richthof. 902 a3 fgg;ght. likhamo Graff IV, 9332 fgg; mht.licham Mhd. Wb. I, 971 a4 fgg; jvf DWb. VI, 625 fgg under leichnam). Legeme (af lík og hamr), = líkamr, líkami. Elucid. 12711. 13 (jvf líkamer, líkahamr 1275.1286); DN. II, 452. 3052; Stj. 65125."},{"a":"líkhringing","b":"f","c":"líkhringing, f. Ringning med Kirkens Klok- ker naar man fører et Lig dertil, =hringing í mót líki (Flat. III, 45130jvf klykkja móti líkamum Æf. 22143).Flat. III, 45132. 45220."},{"a":"líkhvitill","b":"m","c":"líkhvitill, m. hvitill som ligger over lík-kista naar den føres til Kirken (jvfkögurr)? DI. I, 40411, hvor likvitilsandsynligvis staar for líkhvitil."},{"a":"líki","b":"m","c":"líki, m. Mage, hvad der er jevngodt med noget (e-s), = maki (jvf noti, jafnoki,gsv. like Söderwall 58 b1 fgg); hón varsvá fögr ok fríð sköpuð af guði, atöngan fann hennar líka, hvárki meyné konu Heilag. I, 3238; svá vænn okvel at íþróttum búinn, at engi var hanslíki á Norðrlöndum Flat. II, 1352; gótter slíkum manni at duga við, semJökull er, þvi at hann er fárra líkiVatsd. 34 (5612); engi er líki við þannguð, sem vér dýrkum Stj. 2705; herraJón Darri hafði fullt ok líka gjörtsínum smásvein Auliri - firir þær 12marker peninga sæm - DN. XI, 1068;jvf 1484; svá at ek hafuer likæ firirminæ mangæ peninga, er ek bitaladefirir faður þin DN. IV, 72019 (Aar1401); til líka e-s dvs. saa langt, saa vidtsom: þeir kómust eigi til líka hansforfeðra lífdaga dvs. de opnaaede ikke saa høi Alder som hans Forfædre, Stj. 22337;þeir vildu allt til líka leggja - só(dvs. svá at) kirkjurnar væri skaðlausarhvár af annarri HE. II, 2094. - Jvf.líka (adv.) og Rydqv. V, 150."},{"a":"líki","b":"n","c":"líki, n. (G. Pl. líkja) 1) = lík 1; þursalíki þikki mér á þér vera Alv. 2; líkileyfa ens ljósa mans Hm. 91 (92); fyrhví þeir ero í þessom líkjom (= lík-neskjum S. 1818) sýndir Homil. 18033(Hom. 7914); guðar eru hingat komnirí manna líkjum (= líkneskjum S. 11) Post. 24436 (Vulg. dii similes facti homi-nibus Ap. Gj. 14, 10); hann kunni þær íþróttir, at hann skipti litom ok líkjum í hverja lund, er hann vildi Fris. 66 (Yngl. 6). 2) Legeme; fegrð bæði áhár ok á líki SE. I, 9021 jvf &vl.; knörr mun ek kaupa ok kisto steinda,vexa vel blæjo ok verja þítt líki Am.101 (103)."},{"a":"líkindadœmi","b":"n","c":"líkindadœmi, n. = lat. parabola (jvfdœmisaga, líkindi 4). Thom. 7417 fg 34 fg"},{"a":"líkindi","b":"n","c":"líkindi, n. 1) Skikkelse, Udseende (jvf lík 1,líki (n.) 1, líkneskja 1); skapaði hannmanninn í líkindi (jvf eptir várri líkingok líkneskju Stj. 1911 fg) guðs sjalfs (=til guðs líkneskju ok líkingar Stj. 2735= Vulg. ad imaginem dei 1 Mos. 1, 27)Pr. 6512; þeir segja hann ok hafa snúiztí líkendi (= í líkneskju L. 22 fgg) þeirrakvikinda, er - Barl. 13526. 2) Lighed, Lignelse; gengr enn til vaxtar virðingThome með líkindi nökkuru (dvs. omtrentpaa samme Maade), sem lesit finnstforðum af sœmdum Josef ok valdi yfirEgipto Thom. 30719; svá til líkendis,sem (dvs. saaledes som om) maðr værivaktr af svefni Thom. 48620. 3) Sam- menligning med noget (við e-t), Forholdaf større eller mindre Lighed med noget;vér erom breyskir ok lítilmagni tillíkendis viðr þá Barl. 557. 4) billedligt Udtryk, figurlig Betegnelse eller Frem-stilling af noget, hvorved eller hvorunderskal forstaaes noget andet, end hvad derligger i Ordets egentlige Betydning (jvflíkindadœmi, = líkneskja 3; þessararkir (ero) líkindi þeirra manna (dvs. veddisse Skrin betegnes, skal forstaaes deMennesker), er í heiminum hafa sik tilskrauts ok skarts Barl. 2125; þessir lutirero líkindi þeirra manna, er lengistunda eptir heiminum Barl. 573. 5)Tegn som fremkalder Forestilling, Formod-ning, Erindring om noget, Grund hvorafman kan slutte sig til noget, Anledningtil at tænke sig noget som sandsynligt;var þá eldsgangr svá mikill -, atmorguninn eptir sá engi líkindi Dana-virkis útan grjótit Flat. I, 11230; sögðuJakob þess líkindi (nl. vera), at dýrhefði banat syni hans Stj. 7414; dragaþau líkindi heldr grun á hans náttúrudvs. af de Omstændigheder kan man slutte sig til hans Natur, Kgs. 359; eigi fæek skilit til fulls um aldr þínn, hverlíkindi þat (nl. som du har sagt) mávera, at þú sér svá gamall, at - Flat.I, 35428 (Nornag. 685); líkindi er (þykkir),at - dvs. det er sandsynligt at -: öllumþótti líkindi, at J. drœgi saman herúvigjan Klm. 15911; mér þykki meirilíkindi (dvs. jeg finder det sandsynligere),at á Íslandi muni vera píslarstaðirKgs. 3514 fg; líkindi eru á e-u dvs. nogeter sandsynligt: firir hví þikir þér á þvílíkindi dvs. hvorfor finder du det sand-synligt, Flat. I, 1068; þeir görðust mann-vænligir, sem glíkindi eru á ok þeiráttu tilbrigði Sturl. I, 229; deilist þat núí fleiri staði af, en mér þœtti glíkindiá vera Gísl. 1372; vil ek, at þú farirmeð mér - ok sjáir, hver líkindi þérþykkir á vera dvs. hvad du synes, findersandsynligt, Grett. 15216 jvf 1; hann skaltaka búa sína ok fara þangat, er hannveit mest líkindi á (nl. vera, at Tyve-kosterne ere at finde), ok kalla búandaút ok beiða rannsaks Frost. 15, 82, jvf&vl; líkindi er til e-s = líkindi er áe-u: engi þótti líkindi til, at þeir myndusigr fá Fm. VIII, 14712; at líkindumdvs. efter de Omstændigheder, hvoraf mankan slutte sig til noget: segi skil á umvöxt ok yfirlit þeirra (nl. manndrápara),er hinum urðu at skaða, at þeir mættiþví heldr kendir verða at líkindum,hvar sem þeir kunnu fram at komaLandsl. I, 526; fara at líkindum: gaa,foregaa saaledes, som rimeligt kan synes:var vón, at á þat land mundi (nl. skipit)upp reka -, ef at glíkindum fœri Bp.I, 33815 (726); ganga at líkindum d. s.:þar var gengit mjök at líkindum þeirraskipti Bp. I, 5296; marka e-t at lík-indum dvs. finde noget rimeligt, sandsyn-ligt, slutte sig til noget: þá megom vérat glíkendom marka, hversu - Homil.87; ráða e-t at líkindum dvs. d. s., tænkesig, forestille sig noget: þótti mér sáskaði miklu meiri, en ek mætti atglíkindum ráða Laxd. 33 (8219); þatmá at líkindum ráða, at þeir munu osstíðastir verða í vináttu, er - Heilag.II, 25624; engar munu fríðari en þínardœtr, ef a. l. skal ráða Band. 2825; sáatburðr varð enn, es mjök es á mótþví, es menn megi a. l. ráða Bp. I,33725 (624); sjá e-t at líkindum d. s.:þat má sjá at glíkindum, hversu mikillfagnaðr þeim mundi þá verða, es -Homil. 820; Halli þóttist sjá at glík-indum, at hann mundi þessu öllu áleið hafa komit Vígagl. 2254; vera atlíkindum dvs. være saaledes som mankunde vente sig: sýnist mér, sem þettamál sé komit í ónýtt efni, ok er þatat líkindum Nj. 123 (18724); eptir lík-indum = at líkindum: var þá líkaminnrotinn a. l. dvs. som venteligt var, Flat.I, 58236; frá líkindum dvs. anderledesend man kan tænke sig: var haussinnundarliga mikill, en hitt þótti þó meirrfrá líkindum (dvs. endnu underligere),hversu þungr hann var Eg. 90 (2299);svá undarliga mart folk sem þá hafðisaman samnazt -, þá þótti þat eigiminnr frá líkindum, hversu skjótt samn-aðrinn raufst þá, er - Flat. II, 36028(OH. 22016); með líkindum = at lík-indum, mods. frá líkindum: ef þettamætti vera með nökkurum líkindumeða hætti (dvs. om dette paa nogen na-turlig Maade lod sig forklare), þá máttiþat vera af því hinu sterka umbroti,er - Kgs. 3422; þykkir þat allt vel,es með líkindum ferr ok eðli SE. I,33820; til líkinda dvs. dertil, i den Hen-sigt, at det tjener til Præmisser for enSlutning, til at begrunde en Mening: erþat allt saman til líkinda ráðit (&vlleitt Fm. III, 52) um brottkomu Ólafskonungs, hvat er þeir menn hafa síðasttil hans sét, er þar vóru í bardaganumFlat. I, 49425 fg; ráða má þat til líkindahverr goðfúss maðr, með hverjum at-huga hann mundi - Bp. I, 5253; núskal þetta eigi hafa fyrir sannfrœði, atsvá sé -, nema heldr þat (nl. gera) atdraga slíka hluti saman til líkinda,er vænligast þykkir til vera Kgs. 3427. 6) = líkneskja 4; skoði hann -, hvílíkar,hugrenningar optast eru gjarnastar tilhans, ok geymi, at hann sinni ok sam-þykkist engum hégómligum þeirra lík-indum Stj. 14228."},{"a":"líkindliga","b":"adv","c":"líkindliga, adv. saaledes som man anserfor rigtigt, = eptir líkindum? þó atyðr þykki barnlig spurning mín -,vilda ek yðr biðja, at þér svarit l.Kgs. 3524."},{"a":"líking","b":"f","c":"líking, f. = lík 1, líki 1, líkneskja 1;B. segja, at hana dagaði uppi þá erþau glímdu, ok spryngi þá, er hann hjóaf henni höndina, ok standi þar enn íkonu líking á bjarginu Grett. 1524; sjáúhreinn andi, er sýndist í líking hinsílla Óðins Flat. II, 1359; hón var sváöll sár ok hennar líkami sundr rifinn,at varla mátti nökkurs manns líkingá henni sjá Mar. 119910; hann lét gerajárnkróka í líking akkerisfleina Flat.II, 232; jvf Fm. VII, 10020; hvat skilrlíkneskju guðs ok líking? líking guðseru kallaðar andligar gjafar hans þær,er öngvir megu hafa nema góðir menn-; nú berr maðrinn þá líking guðsþá, er hann var til skapaðr, ef hannhefir andliga mannkosti, en þá týnirmaðr þessi líking, er hann misbýðrguði ok lifir höfuðsyndalífi - -; eneigi má týna likneskju guðs fyrir því,at hón er sameiginlig góðum mönnumok vándum Mar. 559-21."},{"a":"líkja","b":"v","c":"líkja, v. (kt) 1) give noget (e-t) en visSkikkelse, et vist Udseende; hann - fréttieptir, hver sök hana héldi til at villastum eyðimörkina; hón líkir sökina harðlaathugasamliga (= lat. causam fingitsatis accurate) Heilag. II, 35813 fg jvf 23;líkja e-t e-u dvs. give en Ting saadanSkikkelse, saadant Udseende, at den kom-mer til at ligne noget: hann - glíkirsik gömlum karli Stj. 1752; hví viltudyljast ok líkja þik annarri konu, enþú ert? Stj. 5836; hann líktist í þessomanni þeim Barl. 1619 jvf 4415; þálíkjomk vér fljúganda ørne, ef - Hom.8029; líkjast e-u dvs. ligne noget: líkistþat barn honum NBKr. 39; sjá brunnr,er Barbara var skírð í, líktist þeimbrunni, er guðspjöll segja, at sá þóandlit sítt í, er blindr var borinn, októk sýn sína; sjá brunnr líktist þvílifanda vatni, er syndug kona bað Kristgefa sér at brunni Heilag. I, 1549. 11;líkja e-t eptir e-u = líkja e-t e-u:vóru þá allir lutir líktir eptir því, semþá (nl. var), er H. konungr var kórónaðrFm. X, 10821; N. líkir sína gerð eptirsælum meistara várum herra Heilag.II, 7423; C. glíkti atferð sína ok kenn-ingar eptir Petro postola Post. 14230(605); lifði hann þar nökkura tíð viðskógarhunang ok líkti fœzlu sína oklíf (&vl sínni ok lífi) eptir Johannibaptista Heilag. I, 1548; ogsaa uden Ob-jekt líkja eptir e-u dvs. efterligne: byrjaross at - líkja í nekkve eptir mein-lætom þeim, er - Hom. 1117 jvf 12;skulom vér - hafa hinna höfðingjadœmi, sem oss eru kunnari ok betraer eptir at líkja Fm. VII, 29612; er sásæll, er heldr má eptir því líkja (=er heldr má þar í nökkuru eptir líkjaFlat. II, 23210), en eptir hinum, er þádœmdu manninn til dauða OH. 1188;líkja e-t sem med følgende Konjunktiv dvs. give en Ting saadant Udseende somom -: líkir (upers.) sira Gudmundi þat(dvs. det faar et saadant Udseende for s.G.), sem honum þykki hón ofkyrrtvinna Bp. II, 2915; ogsaa uden Objekt: þessa (nl. yxn) líkir frú Lupa, sem húnvili ljá meðr góðvilja fyrir vagn Post.59127; líkti, sem hann væri luttœkrþeirra hernaðar Heilag. II, 56212; líkjasik svá sem e-t, líkja sik vera e-t, líkjasik e-t dvs. give sig Udseende af at værenoget, anstille sig som noget: var mærnökkur, er líkti sik svá sem heimskaok djöfulóða Heilag. II, 66222; líkjandifalsliga sik vera lítillátan Mar. 9465;líkir hann sik blíðan í viðrbragði Mar.6272; líkjast til e-s dvs. passe til noget(?):ek hefi heyrt ein dœmi, er mér virðist,sem líkjast megi til þessa máls Barl.7313; líkjast i ætt e-s dvs. vise Lighedmed ens Slægt: bað (nl. Ásta) þess, atþú skyldir nú meirr líkjast í ætt Haraldsens hárfagra, en Hrana m. móðurföðurþinum OH. 313 (Flat. II, 3420); núlíkist barnit í ætt sína -, svá at þatsýnist skilríkum mönnum, at í faðurættsína sé líkt NBKr. 37 jvf 10; jvf Laxd. 9 (1422). 2) efterligne noget (e-t), tagedet til Mønster, = líkja eptir e-u: þessiöll dúfo øðli skolum vér - líkja íatferð várri Hom. 9114 (Homil. 8025);ef vér líkjum nökkurn lut af þolinmœðiþeirra Hom. 1881."},{"a":"líkkista","b":"f","c":"líkkista, f. Ligkiste OH. 23524; Fm. XI,30917; Heilag. II, 30414; Ridd. 17313."},{"a":"líkleikr","b":"m","c":"líkleikr, m. Sandsynlighed, = líkligleikr.Kgs. 1217."},{"a":"líkliga","b":"adv","c":"líkliga, adv. 1) paa en Maade som giverUdsigt til noget (til e-s); fór þat allt ífyrstu l. til samþykkis Flat. I, 37116. 2) paa en tilfredsstillende Maade, saa-ledes at Udfaldet eller Resultatet synesat kunne eller maatte blive godt; þegarat konungr talaði linara til bœnda, þálinaðist hugr þeirra, fór þaðan í frálíkliga með þeim allt viðrmæli ok sátt-gjarnliga Flat. I, 3158; A. lét. l. viðhvárutveggja dvs. yttrede sig saaledes somom han ikke havde noget imod det eneeller det andet, Post. 7111; jarl kvað l.slíkt mælt Vatsd. 5 (1125); því málivar vel tekit ok svarat l., ok kom svá,at Bárði var heitit meyjunni Eg. 7 (125);konungr hóf bónorð sítt við hana, enhón tók þvi l. Flat. I, 3702; tók hannþví ekki ólíkliga at berjast við Hákonkonung Fm. X, 13334; Rudda mælti:- ef þú - vilt -, þá megu við skjóttsátt verða; hann tók á þessu líkligaFm. III, 783."},{"a":"líkligleikr","b":"m","c":"líkligleikr, m. = líkleikr; ætla eptirlíkligleikum Kgs. 454. 12132."},{"a":"líkligr","b":"adj","c":"líkligr, adj. 1) sandsynlig, ventelig; sváskildum við næstum, at mörgum mundiþat líkligt þikkja, at hér mundi ekkisamband verða Nj. 33 (4920); Þorsteinivar þar vel fagnat, sem líkligt varGunl. 3 (20010); líkligr til e-s dvs. saa-dan, at man deraf kan vente sig noget: sverð allíkligt til bits dvs. Sværd somhavde Udseende af at bide godt, Vatsd. 3 (617); hann kallaði þá líkligasta tilslíkra íllgerða Flat. II, 29213 (OH. 1749);ertu eigi til þess (nl. at gefast ílla)úlíkligr, því at þú hefir íllsligt bragðá þér Vatsd. 40 (6421); kvað hann sikeigi líkligan hafa til (nl. þess) gertVatsd. 40 (6432); er hann sá ekki líkligttil hennar (dvs. han saa ikke, der varnogen Udsigt til at faa se hende), þá -Heilag. I, 5081; mæltu þat margir, ateigi pœtti þetta fyrr fram koma, enlíkligt var til Nj. 55 (8513). 2) antagelig, saadan som af Udseende er god, = líkr 4;vitum, hvat hann vill boðit hafa í siðum,ok sjám þá, hvat líkligast sé OHm. 34 (256)."},{"a":"líkmaðr","b":"m","c":"líkmaðr, m. Person som er med eller del-tager i Ligfølge. Eb. 51 (978); Flat.III, 57816."},{"a":"líkn","b":"f","c":"líkn, f. Barmhjertighed mod den nødlidende eller bekymrede, hvorved der ydes hamHjælp eller Trøst til Forbedring i ellerFormildelse af hans mislige Stilling; athann skal eiga ván líknar ok miskunnarKgs. 10924; hlaut hann fyrir því líknmeð vægiligum miskunnardómi Kgs.15323; einn bróðir hrygðist við annanbróður, síðan kom sá, er hann hafðihrygt, ok bað líknar Heilag. II, 66033;lögbók þeirra býðr frekliga at haldaalla helga daga, at engi líkn eða linangerðist á, hver nauðsyn sem at hendikunni at koma NL. I, 45714; sendi -sína menn - at samna saman öllugamalmenni því, er -, ok flytja tilsín ok lét þar nœra með allri líknFlat. I, 43723; báðu þau grátandi ljásér sjúkum ok harmsfullum nökkurrarlíknar Flat. II, 3901; (den syge) hét áhann ölúðliga, at hann skyldi honumlíkn nekkverja veita Bp. I, 33717 (615);þat hefir ok hent at skipaðum dómiok staðfestum, þá hefir friðsemi okmiskunn veitta líkn fyrir bœnarorð okiðran þess, er þurft hefir líknar Kgs.1109; með því, at þat er mín náttúraat leita nökkurrar líknar ok vægðar íöllum hlutum, þá vil ek þess beiðast(sagde miskunn), at eigi sé Adamr meðlíknarlausum dauða týndr Kgs. 10914 fg;ef móðirin var svá líknarlaus, at hónbeiddist engrar líknar barninu Kgs.16027; skal nú ok engum manni tjá atbiðja honum líknar eða lífs griða Fm.VI, 1137; skal hann (naar han føler sigtrykket af Syndens Byrde) biðja sérlíknar af guðs mildi Hom. 613; skriptar-ganga - gefr líkn syndugum Hom. 212;Jesus Kristr, líknin (= lat. propitiatio)sjalf Post. 49030 (1 Joh. 2, 2); med til- føiet Gen. af et Ord som angiver, hvad der gjør en trængende til líkn: mennfengo líkn meina sínna (= huggunmeina sínna L. 16) þá, es þeir kölluðuá hann Heilag. II, 4524; biðjandi líknsíns misgjörnings Mar. 44416; fá líknsínnar sektar, þiggja líkn þínnar syndarMar. 90212. 21."},{"a":"líkna","b":"v","c":"líkna, v. (að) 1) lade noget (e-u eller e-t)vederfares Barmhjertighed; vildi guð eigilengr líkna lýð Juda (Vulg. noluit Do-minus propitiari) Stj. 65213 (2 Kong. 24, 4); hét hón á sæla Mariam, at hónskyldi líkna hennar máli -, ok gékkfyrir hennar altari ok sagði: heyr-ðu,frú mín! - ek bið þik, at þú líknirmítt mál (dvs. hjælper mig i min Nød)Mar. 1099. 11; bið ek þik, dróttinn mínn!at þú miskunnir ok líknir mál þessarrahinna aumlego brœðra Barl. 6434; hannlíknar hvers manns máli því meirr,sem stœrra hefir af gjört verit viðhann Fm. XI, 26017; þú skalt ok segjaBaldvina hertoga orð mín, at hann líkniþínu máli héðan í frá Fm. XI, 2897;biðr bóndinn at biskupinn muni líknasvá auman líkam Bp. II, 7932; líknaþú þér framarr, en þetta verði Post. 621(jvf Matth. 16, 22); þar er sjalfr Kristrdróttinn lifir ok líknar Ingv. 10 (164 b18). 2) forlade, tilgive en noget (e-m e-t); efmaðr misgeri við menn, þá má guð þatlíkna honum (Vulg. placari ei potestdeus) Stj. 43033 (1 Sam. 2, 25). 3) líknastvið e-n dvs. tilvende sig ens Naade, Barm-hjertighed, Yndest; nú ef ek skal tilblóta hverfa ok líknast við goðin, þá -Flat. I, 3181."},{"a":"líknanligr","b":"adj","c":"líknanligr, adj. tilgivelig; mjök er líkn-anligt, þó at nökkurr hlutr misvinnisteða öðruvís verði, en þú mundir kjósaMar. 5201."},{"a":"líknaræðr","b":"f","c":"líknaræðr, f. rindende Naadekilde; líknar-æðr ok brunnr miskunnar (nl. Maria)Mar. 6283."},{"a":"líknarbraut","b":"f","c":"líknarbraut, f. Naadens Vei; guð kallaðisína postula ljós þessa heims, því atþeir lýstu líknarbraut til eilífra fagnaðaBp. I, 9433."},{"a":"líknarbrunnr","b":"m","c":"líknarbrunnr, m. Naadeskilde; líknarbrunnrmiskunnar (nl. María) Mar. 10483."},{"a":"líknardagr","b":"m","c":"líknardagr, m. Naadesdag, Tilgivelsesdag; nefnir Commestor þessa (nl. hátið, se Winer bibl. Realwörterbuch II, 762)diem propitiationis (Hist. Schol. 56914),en þat þýðist líknardagr, en vér köllumymbrudag Post. 85235."},{"a":"líknarfullr","b":"adj","c":"líknarfullr, adj. naadefuld, barmhjertig; líknarfullr ok gœzku Stj. 54731; Kgs.1601."},{"a":"líknargaldr","b":"m","c":"líknargaldr, m. galdr (dvs. Sang) som har til Hensigt eller til Følge, at der vindes líkn. Hm. 121 (120)."},{"a":"líknarlauss","b":"adj","c":"líknarlauss, adj. ubarmhjertig, Kgs. 10915.16027 (se under líkn)."},{"a":"líknarleysi","b":"n","c":"líknarleysi, n. Ubarmhjertighed. Kgs. 10932."},{"a":"líknarrás","b":"f","c":"líknarrás, f. Naadesstrøm (jvf líknaræðr).Mar. 5623."},{"a":"líkneski","b":"n","c":"líkneski, n. 1) Skikkelse, Figur, = lík 1,líki 1; Grikkir rita í öðru líkneskilangan staf (nl. raddarstaf) en í öðruskamman dvs. betegne den lange og denkorte Vokal med forskjellige Tegn ellerFigurer, paa forskjellig Maade, SE. II,2016; geisli sá, es skínn í gegnum glerit,hefir lýsi ok hita (dvs. Lysning og Varme)af sólunni, en líkneski af glerinu Homil.632 jvf 77. 2) Billede. Flat. II, 3809; l.Freys Flat. I, 33717 jvf 33825; l. sællarguðs móður Mar. 5569; sem hann vildikaupa nökkut l. várrar frú Mar. 55826;djöflar géngu inn í líkneskin Hb. 348;líkneski gört or vaxi á innsigli Elucid. 619; líkneski guðs í manni Elucid. 6132."},{"a":"líkneskisdýrkan","b":"f","c":"líkneskisdýrkan, f. Billeddyrkelse; líkneskis-dýrkan hans dvs. Dyrkelsen af hans Bil-lede, Post. 7115."},{"a":"líkneskja","b":"f","c":"líkneskja, f. 1) Skikkelse, Figur, = líkneski1; guð eru hingat komin til vár í mannalíkneskjum (= Vulg. dii similes factihominibus descenderunt ad nos) Post.24411 (Ap. Gj. 14, 10); visnar þá líkn-eskjan sú (nl. den menneskelige, somDjævelen havde iført sig) ok þornarMar. 56435 (jvf sjónhverfing 5656); hann(nl. fjándinn) bregðr nú á sik siðsamrarkonu líkneskju -, sú hin falsliga líkn-eskja ferr at skipinu Heilag. II, 9131(jvf sjónhverfing 929); bregðr hann(nl. freistarinn L. 2) á sik líkneskjunökkurrar virðuligrar konu Heilag. II,3584; Jupiter - hefr skapat sik okvent í dumbra kvikvenda líkneskju -hann skipti sik í líkneskju eins oxaeða graðungs Barl. 13520. 22, jvf 13523 fg. 2) Billede, = líkneski 2. Flat. II, 29820.2991. 19; Mar. 25611; hann lét gera líkn-eskju (= líkneski S. 342) eftir föðursínum dauðum - ok bauð hann atgöfga líkneskit Hb. 3332 fg. 3) billedligtUdtryk (jvf líkindi 4); hér er skiptlíkneskjum á hinum sama lut dvs. an-vendt forskjellige billedlige Udtryk til atbetegne den samme Ting, SE. II, 12222. 4) Forestilling, hvad der fremtræder iMenneskets Sjæl eller Tanker og tilvendersig dets Opmærksomhed, = líkindi 6;líkneskjur draumanna snerta mannsinshug með sex háttum Heilag. II, 68428;gleðjast í íllum hugrenningum ok leikasér at syndsamligum líkneskjum Heilag.I, 68428."},{"a":"líknfastr","b":"adj","c":"líknfastr, adj. trofast i at yde Hjælp, lindreNød?; af íllum manni muntu aldrigigóðs laun um geta, en góðr maðr munþik görva líknfastan at lofa Hm. 124(123)."},{"a":"líknligr","b":"adj","c":"líknligr, adj. saadan som giver, medfører líkn; vildut eigi veita þeim (nl. Saulog Jonathan) líknligar götur þær, erþeir mætti forða lífi sínu undan úvinahöndum Kgs. 15837."},{"a":"líknsamliga","b":"adv","c":"líknsamliga, adv. paa saadan Maade atder ydes, faaes líkn; svá miskunsamligasem líknsamliga Mar. 25618."},{"a":"líknsamligr","b":"adj","c":"líknsamligr, adj. = líknanligr; hann varleiddr til píslastaða (i Skjærsilden), atþar hreinsaðist af honum nökkurarlíknsamligar syndir þær, sem hann hafðieigi bœtt áðr hann andaðist Mar. 89323;þat er fulluliga heilt ráð, at maðr geriþat, sem léttara ok líknsamligt er, tilþess at hann geri eigi né fremi þat,sem þungara er Stj. 12124 (Hist. Schol. 5832); lítils háttar yfirgirnd ok líkn-samligr syndalifnaðr Stj. 15635."},{"a":"líknsamr","b":"adj","c":"líknsamr, adj. barmhjertig, naadig; gerðistdróttinn þá enn líknsamr ok sneri sínnireiði - af Israels lýð Stj. 54728."},{"a":"líknstafir","b":"m pl","c":"líknstafir, m. pl. trøstende Tale, hvad dertjener en til Lindring i hans Nød ellerBekymring? hinn er sæll, er sér umgetr lof ok líknstafi Hm. 8; bjór fœriek þér -, fullr er hann ljóða ok líkn-stafa Sigdrif. 5."},{"a":"líkr","b":"adj","c":"líkr, adj. 1) lig; fastastan félagskap gerirlíkr líkum Post. 1546; med Dat. hannvar líkr í mörgu lagi frændum sínumFlóam. 5 (1238); ef hann væri þér líkrí skaplyndi Gunl. 5 (2173); hann varbæði líkr feðr sínum ok úlíkr, líkr atspeki - en ekki líkr yfirlits Fm. X,26531 fg; öngum manni líkr fyr hreystisakir Nj. 153 (26619); er K. öngummanni líkr þeim, sem nú er á ÍslandiNj. 152 (26510); ef þit etit fróðleiksepli, þá munu þit vera guði lík Kgs.10723; hefir hann landi sýnzk líkari enfiski Kgs. 3221; þat þótti mér líkaraharmi en skaða Laxd. 33 (8231) jvfBarl. 6412; margt er öðru líkt dvs. mangeTing ligne hinanden, Grett. 2927; annarratburðr varð enn þessu glíkr Bp. I,34620 (206); var hann í augu yðr umlíkr Sig. 3, 36 (39); slíkir lutir ok aðrirþví um líkir Barl. 4221; jvf 457; hón- hafði kníf í hendi ok lagði til Sturluok ætlaði at leggja í augat ok mæltiþetta við: hví skal ek eigi göra þikþeim líkan, er þú vill líkastr vera, enþat er Óðinn Sturl. I, 8026, jvf &vl;var því líkast at sjá, sem þá er - Flat.II, 2156. 2) saadan, af lignende Be-skaffenhed, jevngod, = þvílíkr, jafn; þat(nl. hjarta) skal svá kenna: kalla horneða stein eða - eða líkt SE. I, 54011;líkr ok - dvs. saadan som: Steinolfiþótti þat líkt ok ekki Þorskf. 5415;talaði einn vitr kennimaðr - lík orð okAmbrosius las forðum til sonar síns -,at - Bp. II, 633. 3) sandsynlig, = líkligr1, vænn; honum þóttu Rauðulssynirlíkastir til at valda slíkum óskilumFlat. II, 29227 (jvf L. 13. 27; OH. 2479);heyrða ek ok slíkt talat, at þat værilíkast (= vænst Flat. II, 6129) OH.5715; Þórði þótti líkligt, at B. myndiannathvárt koma til rétta, ok líkara,at hann myndi koma í ÞórarinsdalHítd. 6120; til þeirrar stundar, sem mérþikkir nökkuru líkast (= nökkuru lík-ligast OH. 5424; nökkut líkligt Flat.II, 5934), at fram megi komast pettaerindi Fm. IV, 13316; þat er ok líkast,at þeir komist þar at keyptu, ef vérskulum einir við eigast Eg. 16 (297); eigiveit ek til þess, en líkast þikki mér,at hann hafi leitat undan til Benaris-borgar Klm. 21520. 4) god, tjenlig, =líkligr 2; þeir sá sínn kost öngvanlíkara Flat. I, 4051; hann sá eigi annanlíkara útveg, en - Bp. I, 69015; kannverða -, at endinn verði líkari en upp-hafit Bp. II, 6433; munu vér - taka ossfari þar hverr, sem líkast þikkir Nj. 150(2591); lituðust þeir um, hvar líkastværi út at komast Eg. 46 (9113); G.skyldi halda njósnum til, nær líkastværi at veita jarli atför Flat. 1, 6411.- Jvf. líkt."},{"a":"líksima","b":"n","c":"líksima, n. Reb som er fastsyet til SeiletsYderkanter (lík 3) for at styrke dem, fore-bygge at de briste eller sønderrives. Gul.3083."},{"a":"líksöngr","b":"m","c":"líksöngr, m. Sang hvormed Præsten mod-tager Lig, naar det føres til Kirken forder at begraves. Heilag. I, 5438; til þessskal fyrst hafa fé at búa um lík ok þáat kaupa líksöng, legkaup skal síðarstvinna Grg. I, 923 (Grág. 1016). 2382(Grág. 8714). II, 13319 (Grág. 53411);veitta ek honum þjónostu ok líksöng,ok var nú ein bœn ósungin, er þérvöktuð mik Heilag. I, 4627; Jón prestrsöng líksöng, en Kolbeinn k. þakkaðilíkferðina ok mælti fagrt erindi yfirgreptinum Sturl. I, 3502; jvf Fm. IX,48020 fg"},{"a":"líksöngsþjónustugerð","b":"f","c":"líksöngsþjónustugerð, f. Udførelsen af lík-söngr ved ens Begravelse. Heilag. II,1276."},{"a":"líkstrá","b":"n","c":"líkstrá, n. Straa, Halm hvorpaa et Men-neske har opgivet Aanden og er blevettil Lig, = nástrá; ef eldr er úti görrá tuftum eða á strætum, eða -, nemahús bræði eða líkstrá brenni Byl. 6,1010; om den endnu forekommende Skikat brenna líkstrá se (Tidsskriftet) Norden IV, 136 fg. 287."},{"a":"líksveipa","b":"f","c":"líksveipa, f. Klæde hvori man indsvøberLig (jvf líkblæja, líkbönd, sveipa líkunder lík 2); kastaða ek þá líksveipunniMar. 101030."},{"a":"líkt","b":"adv","c":"líkt, adv. (eg. N. Sing. af líkr) 1) ligt; i því líkt dvs. saaledes: svá sem þat (nl.tungl) lýsist af sólo -, því glíkt tekrok heilög kristni allt ljós (nl. af honum),es heitir sól réttlætis ok er et sanna ljósþat, es lýsir hverjom manni komanda íheiminn Homil. 759 (Frump. CII18). 2) = því líkt dvs. saaledes, saavel; f. Ex. líkt ok, líkt sem dvs. ligesom: þennaúfrið leiddi líkt ok hinn fyrra (dvs. denneUfred havde ligesom den forrige sit Ud-spring) eigi af heiðnum mönnum, heldraf - Bp. II, 429; má líkt smíða sverðsem annat Herv. 33514; nökkuru líktdvs. saa omtrent: slíkir menn eru þvívanir at vera n. l. einn vetr eða tvá(nl. i Staden) ok hylla sik svá við mennByl. I, 517."},{"a":"líkuliga","b":"adv","c":"líkuliga, adv. = líkliga 2; grunar, at vin-átta þeirra - muni vera heldr grunn-, þó at léti hvárir l. við aðra Flat.I, 17928."},{"a":"líkvegr","b":"m","c":"líkvegr, m. Vei som bruges til derpaa atføre Lig til Kirke (gsv. likvægher Vestg. l.I Jord. 12 § 1 S. 4617; II Jord. 22 S.18614, t. todtenweg G. Hansen agrarh.Abh. I, 360). DN. II, 77032. III, 55710;jvf fœra lík, dauða menn DN. V,4034. 7. 11."},{"a":"líkþrá","b":"f","c":"líkþrá, f. Spedalskhed, lat. lepra, = mál-átta. Stj. 15822. 32438. 61626; Kgs. 3210.375; Ridd. 1919; Fld. III, 6428; Bp.II, 2339."},{"a":"líkþráfullr","b":"adj","c":"líkþráfullr, adj. = líkþrár. Stj. 26025."},{"a":"líkþrár","b":"adj","c":"líkþrár, adj. spedalsk, lat. leprosus (jvfgot. þrutfills, gd. likwærthing). Leif.7523 (se under liðr 5); Str. 2930; Barl.3527; Fm. XI, 30926; Heilag. I, 69917;Gul. 2985; Ljósv. 2889; Stj. 61611."},{"a":"líkþrásótt","b":"f","c":"líkþrásótt, f. = líkþrá. Stj. 32438 fg. 3254."},{"a":"lilja","b":"f","c":"lilja, f. Lilje, lat. lilium; séeð þau hinfagru blóm, er jörðin berr, liliu ok rósok önnur ynnilig grös Barl. 4426; holdhennar var sem hin hvítasta lilja þar,er þat sá, ok svá rjóð í andliti, semfögr rós væri blandin í hvíta liljuMag.* 93 fg; andlit hans var hvítt semlilja, en roðinn í kinnunum sem rósaTrist. 7 (3624); stundum var hón rauðsem blóð eða rósa, en stundum hvítsem lilia Partalop. 424."},{"a":"lim","b":"f","c":"lim, f. (Pl. -ar) 1) tynd, smækker Kvist iToppen af et Træ eller yderst paa enGren, som bærer Træets eller GrenensLøv. Sigrdrif. 11; Grímn. 25 fg; ríðaþví (nl. simenti) heitu á limar ok kvistuviðarins - -, en um daginn eptir, semfuglarnir settust á skóginn, urðu þeirfastir við limarnar Fm. VI, 15310. 14 jvfMork. 723; sem hann ríðr um skóginn,hneigir ein eik sína lim; ok snarast athonum um halsinn svá, at þegar í staðhengir hón hann í lopt upp Mar. 65314;hann gerir sér virgul með hrísi okhengir sik upp við limar á einu tréMar. 65333; lögðu þeir svá nær berginu,at lauf ok limar tóku út yfir skipit, þáhjöggu þeir stór tré ok settu allt áútborða í sæ ofan, svá at ekki sá skipitfyrir laufinu (liminu Fm. IV, 928 fg)OH. 3629 (Flat. II, 406). 2) Lem paaLegeme, = limr 1. Sig. 2, 4; Sigrdrif.23; Flovent mun ílla launa, ef ek létmítt líf eða limar Flov. 15058; jvf 15332."},{"a":"lím","b":"n","c":"lím, n. 1) Bindemiddel ved Hjælp af hvilketman klæber (jvf líma v.) en Gjenstandsaaledes til en anden, at den hængerfast ved denne; festu þeir þá lím okgildru á hvern kvist -, svá at þeirtóku laustik um síðir Str. 376, jvf Flat.III, 29833 fgg; Æf. 75 B6; þat (nl. leir,er heitir bitumen L. 30) mun þá verðajafnt sem lím, ef þat er til gjört, okmeð þessu sama líma menn jafnanborgir Flat. III, 29832; konungsdóttirþvó sér í límvatni, síðan tók hún þáhvítastu hinnu ok þandi um andlit sítt,ok er hún hafði hana fest með lími, þá -Mag.* 919; af þeim mikla hita leysti ísundr skipin, því at bæði bráðnaði límok tjara sú, sem saman hélt skipunumþeirra Mar. 99233; jvf borgarlím. 2) Kalk i Særdeleshed (jvf límofn). DN.I, 5777. 16; var þat mikit musteri okgert sterkliga at lími Fm. VI, 26711;sá haugr var hlaðinn lími ok grjótiFlat. I, 57134; höfðu tigl fyrir grjóten bik fyrir lím Alex. 2927."},{"a":"lim","b":"n","c":"lim, n. coll. det fine Ris paa Grenene af et Træ, som bærer dettes Løv, = limar(af lim f.). Grág. 47513. 17; var sá vöndrþegar fagr af blóma, ok skjótt komdúfa or lopti yfir lim vandarins Mar.1621 (356) jvf 167 (35528); hann lætrsnúa liminu hvers trés út af borginni,at engi mátti skjóta upp í borginaFlat. II, 12430; neðarliga af furunnistóð einn kvistr mjór ok tók í limitupp Fld. III, 3326; eldrinn, sem kveiktrer i þurru limi Fm. VII, 3728; lékeldrinn skjótt tjörgaða spónu innaní keröldum, en er loganum sló uppor keröldunum, festi brátt í limit, erþeir höfðu breitt undir virkit Flat. I,11224 jvf 12."},{"a":"lima","b":"v","c":"lima, v. (að) 1) dele noget saaledes, at detene Lem (limr), den ene Del skilles fraden anden; hann hafði líkneskju þessaalla limat í sundr Flat. I, 40235; urðuþeir at lima hann (nl. den dræbte Rise)í sundr, áðr þeir kómu honum út Fld.III, 12622; ef fall kemr í bú manns, þáskal flá láta ok upp lima (Texten: upphylda) Eids. 1, 19 &vl 10. 2) lemlæste, = aflima. El. 723. 803; þeir höfðuléttliga skilning upp á guðspjallit meðvandlæti en eigi þá ina andligu, erþeir skyldu hafa í þeim stað, er svásegir: ef limr þínn styggir þik, sníðhann af ok kasta brott af þér; núlimuðu þeir sik svá, sem þeir mundiat þessum kosti hafa himinríki; - þeir- sögðu: við höfum aflimat oss fyrirguðs sakir Heilag. II, 6619; tók S. tilorða: göra mun ek kost á út at ganga(nl. af kirkjunni) -, ef þér limit mikat höndum ok fótum áðr, en þér hals-höggit mik; en þessu var honum játat,gékk hann þá út ok allir þeir -; varS. þá limaðr (= aflimaðr Bp. II, 758) -;síðan rétti hann halsinn undir höggitSturl. I, 22123. 27."},{"a":"líma","b":"v","c":"líma, v. (mð) kline, klæbe, = lat. linere,linire; kom sú dögg af himni -, athón loddi ok límdist við hendrnar svásem á henni var tekit (= lat. ros de-scendens illinitus est manibus Hist.Schol. 13316) Stj. 29211; hann lét sérgera mikit skegg ok lét þat líma viðhöku sér ok kjalka Flat. I, 3309; þátók ek þunna hinnu af fiski ok límdaek við andlit mítt Post. 6129; svá varhón orðsnjöll, at hvert orð þótti límtvið annat Pr. 40626; svá er söðullinnok maðrinn hvat (dvs. hvárt) límt okbundit við annat, svá at ekki má leysastfrá öðru Mar. 104730; með þessu samalíma menn jafnan borgir Flat. III, 29833;líma saman stóð ok stjörnur Fld. II,5532; steinveggr var gjörr um þennagarð límdr sem borgarveggr Didr.22518; skipar Vígfúsi í fjórða skóla tilsteinsmíðar at sníða, líma ok niðr setja(nl. steina) eptir steinmeistara regluFm. XI, 4382; líma e-t e-u dvs. beklædeen Ting med noget som paaklæbes den: K. hafði þann skjöld, er gerr var afhörðum beinum útan en húðum innanlímðr Flov. 14616."},{"a":"limaðr","b":"adj","c":"limaðr, adj. 1) forsynet med lim (n.) I;þar - stóðu tré fögur ok limuð velFlat. III, 28915. 2) forsynet med Lemmer (limr m.) af en vis Beskaffenhed, somangives ved et tilføiet Adv.: limaðr mjökdvs. storlemmet Fm. VI, 20628; limaðr velok lítt fœttr Flat. III, 24618."},{"a":"limafall","b":"n","c":"limafall, n. Lamhed, Sygdom som medførerTabet af Lemmernes Brug, lat. paralysis.Heilag. II, 1199."},{"a":"límahögg","b":"n","c":"límahögg, n. Hug, Slag som tilføies enmed en Lime (lími m.); konungr (nl.Svía) bað þá út ganga (nl. af borg-inni) vápnlausa ok yfirhafnarlausa, ener þeir géngu út, þá var hverr þeirrasleginn límahögg Hkr. 65033."},{"a":"limalát","b":"n","c":"limalát, n. Tabet af sine Lemmer, Lemlæ-stelse; dœmdr til limaláts Landsl. 4, 1736."},{"a":"limamargr","b":"adj","c":"limamargr, adj. rig paa, vel forsynet med limar (se lim f. 1); henni sýndist lima-margt tréit Harð. 7 (185)."},{"a":"limavöxtr","b":"m","c":"limavöxtr, m. Legemsbygning, LemmernesForm; af yfirlitum ok limavexti Hákonarkonungs Flat. III, 2328 (Fm. X, 15131)."},{"a":"limbyrðr","b":"f","c":"limbyrðr, f. Byrde som bestaar af Ris (lim n. I). Flat. I, 11212."},{"a":"límfarmr","b":"m","c":"límfarmr, m. Kalklast (jvf lím 2). DN.IV, 1809."},{"a":"limheill","b":"adj","c":"limheill, adj. uskadt paa sine Lemmer,med hele Lemmer; limheill ok leggheillGul. 2623."},{"a":"limhlaupa","b":"adj","c":"limhlaupa, adj. skrækslagen; hitti þá harðla limhlaupa (= lat. invenit eos semineces)Heilag. II, 4094 fg 25; þat verðr yðrstundum, at þér látit mikilliga, en þáer ríkra manna orð koma til yðar, þáeru þér þegar limhlaupa Sturl. I, 1224;þeir Hörgdœlir höfðu orðit svá lim-hlaupa við Guðmund, at þeir sendumenn vestr til Hóla á fund Brandsbiskups ok báðu, at hann kœmi vestanok kœmi griðum á með þeim Sturl.I, 1569."},{"a":"limhlaupinn","b":"adj","c":"limhlaupinn, adj. d. s. Heilag. II, 40919;svá limhlaupnir (&vl hræddir) - semúvinrinn myndi eptir fara Pr. 41315."},{"a":"lími","b":"m","c":"lími, m. Riskvist, Risknippe, Kost af sam-menbundet Ris (lim, n.), som bruges til atslaa eller feie med; Mork. 22729 jvf 20. 24;hann reif þá upp hríslu mikla - -,rak Grettir hann (nl. Gísla) undir sik- -, rekr síðan skyrtuna fram yfirhöfuð hanum ok lætr ganga límannum bak honum ok báðar síðurnar -,af hýðir G. hann með öllu Grett. 13617-28;lét taka þá Sveinn alla ok leggja fastlíma á bak þeim (dvs. pidske, hýða dem,se Mork. 2620) Fm. VI, 18913; fremrhann þá góðfýst ok lítillæti, at hannleggst mörgu sinni lágt til jarðarinnarunðir þann líma, er hans trúnaðarklerkrveitir honum Thom. 32014."},{"a":"límingarstafr","b":"m","c":"límingarstafr, m. sammensat Tegn, sombruges til at betegne en Dobbeltlyd ellerDiftong og bestaar af tveir hljóðstafirsaman límdir (mods. lausaklofi, der be-staar af to paa hinanden følgende Vo-kaler, der tilsammen udtrykke en Lyd).SE. II, 4820; jvf B. M. Olsen Runernei den oldislandske Literatur. S. 7921."},{"a":"límingr","b":"m","c":"límingr, m. d. s. SE. II, 7816."},{"a":"límofn","b":"m","c":"límofn, m. Kalkovn, Ovn hvori der brændesKalk (lím 2) DN. I, 24118. II, 77033.IV, 18012."},{"a":"limr","b":"m","c":"limr, m. (N. Pl. -ir, A. Pl. -i og -u) 1) =lim f. 1; þessir lutir, er nú hefi eksýnda þér, vaxa helzt af mannvitsgreinum (jvf S. 949. 9333) ok kvíslastsíðan með mörgum góðum limum okkvistum út í frá, en þessir eru þeirlimir, er haldkœmir eru Kgs. 9415 fg(Brenn. 11314). 2) Lem paa et Legeme, = lim f. 2; Bp. II, 802 fg; Flat. II,3325; rétta þá líkamann ok semjalimuna (nl. den dødes) Bp. II, 15813;klufu höfuð ok herðar, limi (&vl limu)ok líkama svá, at allir vildu þá flýjaKlm. 34913; fœtr hennar ok leggirok aðrir limir réttust or lykkjum, okþjónaði síðan hverr liðr ok limr aðrummeð réttri skepnu OHm. 1086 jvf fœtrhennar ok limir (= fœtr ok leggirok aðrir limir OH. 24624) réttust orhlykkjum frá þjónum, ok var síðanhverr hennar limr ok liðr með réttriskepnu Flat. II, 38326; hétu hónumfóthöggi, ef hann vildi eigi -; aust-maðr taldi um fyrir honum, bað hannleysa limu sína Sturl. I, 27312; haldalífi ok limum Eg. 22 (4015); þær sakir,er við liggr líf eða limir Landsl. 9, 167;lífs grið ok lima Eb. 62 (11323. 27); Sturl.I, 25012 jvf II, 2132; JKr. 1213 (AKr.362); om Lemmer paa, Dele af et fældeteller slagtet Dyr: gef mér einn liminn(nl. af den sønderlemmede Hjort) Flov.13415; var á brautu einn limr oxansHeið. 19 (33115); slátrtoll þann, erkonungr tók þá, er hann sat um jólí Björgvin, lim slátrs af mannsverkihverju, þá gaf hann allan upp Landsl.10, 2 (17614). 3) fig. om Personersom staa i et inderligt (Kjærlighedseller Lydigheds) Forhold til Gud ellerDjævelen (jvf liðr 3 og Vulg. membraChristi 1 Cor. 6, 15 med 12, 27); hversumjúklátliga hann skipar við limu drótt-ins várs JK., fátœka ölmusumenn Thom.32023; dreifðu sín góðz til guðs limaPost. 48333; heyra þeir limir óvinsins(nl. gyðingarnar L. 5. 31) fullgerla röddklerksins Mar. 20432; limir fjándansPost. 4813 (jvf fjándalimirnir Fm. VIII,2216; Djævels Lemmer Kjøge Huskors(Kbhavn 1870) S. 65. 4) = sin f. i limvöndr 2."},{"a":"límrúnar","b":"f pl","c":"límrúnar, f. pl. Binderuner, = saman-límdar rúnar, der er sammensatte afflere enkelte Runer ligesom límingr, lím-ingarstafr (se under disse Ord) af flere hljóðstafir, hvilke Binderuner efter F. Magnussens Beretning om Undersøgel- sen af Runamo i det kgl. danske Vid. Selsk. hist. og philos. Afhandl. VI, 16411tildels ogsaa kaldtes límingar; medensman derimod neppe kan tænke sig Mu-ligheden af at riste Runer paa lim.Sigrdrif. 11."},{"a":"límsetja","b":"v","c":"límsetja, v. (-setti) nedlægge (Stene) i Kalk (lím 2). Fm. VI, 14927, jvf Fm. XI,438 under líma."},{"a":"límstokkinn","b":"adj","c":"límstokkinn, adj. sprukken, gisnet i sine Sammenføininger; várar brynjur eroryðugar, ok skildir límstokknir (jvfskjöldr húðum innan límdr Flov. 14616under líma) Didr. 164."},{"a":"límvatn","b":"n","c":"límvatn, n. Limvand, Vand som indeholdernoget klæbende (lím). Mag.* 919 (se un- der lím)."},{"a":"limvöndr","b":"m","c":"limvöndr, m. 1) Riskvist (jvf lim vandarinsMar. 1621 under lim n.); nú farit í skógok berit til mín byrðar ykkrar af lim-vöndum Post. 64822. 38. 2) Oxepeis (seAasen 566 b38 fgg under peis), = sinvöndr(da Ordet, ligesom sinvöndr Heilag. II,15524. 37329, tjener til Oversættelse af den lat. Originals nervus taureus Spec. hist. lib. 10 c. 85, nervus taurinusLegenda aurea ed. Grässe S. 90035 ellernervus bubulus Surius Decbr. 4 S. 12422;jvf Forcellini IV, 262 a under nervus10); lét guðs mey fœra or fötum okberja hana limvöndum Heilag. I, 15535;lét hann fœra hana or klæðum ok berjameð limvöndum Heilag. I, 37339."},{"a":"lín","b":"n","c":"lín, n. 1) Lin, lat. linum (se Hehn2 142-167; jvf hör); drósir suðrœnar dýrt línspunno Völ. 1; dóttir á (nl. í móður-arfi, ef bróðir lifir) sauði 5 ok lín alltok garn Frost. 9, 97; þessar tíundirskulu ok gerast, sem í vana hefir verit-, af sáði öllu, rugh ok hveiti, hampiok líni, næpom ok ærtrom JKr. 1924;at jólom skildi - húsfreyja, hver (fá)rygjartó, þat skildi vera lín órængt(for: óregnt, órignt? = órotit Flat.II, 37010) svá mikit, at - OHm. 7716(OH. 2278). 2) Lintøi, Linklæde, Linned,lat. lineum, = lína f. II; tregr mik þat-, at þit Þjóðrekr undir þaki svæfitok léttliga líni verðit Guðr. 3, 2; báðuhennar ok heim óku, gipti jarli, gékkhón und líni, saman bjuggu þau o. s. v.Ríg. 37; Guðrún sat innarr á þverpalliok þar konur hjá henni ok höfðu líná höfði, en þegar hón verðr vör við,stígr hón af brúðbekkinum Laxd. 69(12813); bittu (dvs. bind du) þik brúðar líniHamh. 12 jvf 15. 17. 19. Jvf. höfuðlín."},{"a":"lína","b":"f","c":"lína, f. 1) Line, Reb, Snor, lat. linea; svábeint gékk sá arðr fram, sem lína væriat borin Klm. 4715; mjó lína Þorskf.5013 jvf 17. Jvf. bastlína. 2) Linje; i línustaðr."},{"a":"lína","b":"f","c":"lína, f. = lín 2; laut und línu, lysti atkyssa, en hann útan stökk endlangansal Hamh. 27."},{"a":"lina","b":"v","c":"lina, v. (að) 1) slappe, gjøre mygere eller mindre haard (jvf linr, mods. herða),m. Dat. þat er veiðimanna háttr atlina strenginum í hvern tíma, er þeirgefa upp at skjóta Post. 59616 jvf 21;reykelsi - linar saur í endaþarmi, eðaí öðrum stað lætr eigi vaxa Pr. 4733;fig. linar biskup athaldstaum dvs. B.holder ham mindre strengt i Tømme,Post. 48613; linuðu þeir atsókninni Stj.60424; linit harmi mínum Klm. 21537;upers. er líttað linaði élinu Jómsv. 746. 8(Flat. I, 19217; Fm. XI, 136); við átakhans linar þegar sóttinni ok hœgistmjök Flat. II, 14517; hét á heilagaÞorlák biskup, at nökkut skildi linaaugnaverkinum Bp. I, 31714; med Akk.lina stundum sítt erfiði ok hverfa svánýr aptr í guðligt embætti Post. 4736;hann linaði (Texten: létti) þegar þeirraeymdir Stj. 40426. 38; linast v. r. dvs.give efter, bøie sig, gjøre mindre Mod-stand: linaðist hugr þeirra Flat. I, 3158;meistari linast ekki viðr þessi hót Æf.198; linuðust bœndr þá Sturl. II, 169jvf 151. 2) skaane, spare, behandle (e-u) med Mildhed; hann varð sínumeiginlinum líkama at lina Heilag. II,8121; biskup skyldi ekki þyngja honum,heldr Gyð. lina Gyð. 709. 3) aftage, for-mindskes, mods. vaxa; landnyrðingr linar(= linar landnyrðingi, jvf Jómsv. 746. 8under Nr. 1) lítit dag né nótt dvs. Nord-ostvinden aftager hverken Dag eller Nat,Bp. II, 498. 4) give efter, vige, trække sigtilbage; linaði Kalfr þá svá til, at Einarrkomst niðr í millim þeirra konungs dvs.mellem ham og Kongen, Fm. VI, 2818."},{"a":"linaflaðr","b":"adv","c":"linaflaðr, adv. svag, i Besiddelse af smaaKræfter; sagði hann bæði slyttinn oklinaflaðan, ok meirr gefinn vöxtr er afleða harka Flat. I, 52135."},{"a":"línakr","b":"m","c":"línakr, m. opbrudt Jordstykke, hvorpaa deravles Lin; forekommer i Stedsnavnene:Línakrar EJb. 44414. 45225 (sandsyn-ligvis samme Jordeiendom); LínakrsruðEJb. 68; jvf Línakradalr Band.* 1726;Landn. 3, 1 (1699); Kaalund II, 1125 fgg"},{"a":"linan","b":"f","c":"linan, f. 1) Slappelse; linan strengsinsPost. 4747. 59829. 2) Skaansel, Lettelse,Lindring, som leder til Formindskelse afdet Tryk, den Lidelse, hvoraf nogen trueseller tynges; ek vænti af yðr nökkurrarlinanar um þat íllmæli, er mér hefirkent verit, en ek þykkjumst þess eigivaldr Grett. 9231; þessi er sú linan(&vl liðan) ok miskunn, er A. páfilofaði ok játtaði at gera um sildfiskií Noregi, at sild skal fiskja hvert sinni,er at landi gengr, uttan ágætasta daga(dvs. de største Helligdage) Frost. 2, 263;þessi krankleiki vex með svíðandikvöl -; þá var hón hörmuligast innanskorin, er hón fastaði, en helzt þóttihenni til linanar at drekka sem optastBp. II, 17323."},{"a":"línbrók","b":"f","c":"línbrók, f. Lærredsbuxe, Klædningsstykkeaf Linned som tjener til Laarets Bedæk-ning (ght. og mht. linbruoch Graff III,278; Mhd. Wb. I, 270 b47; jvf mht. lin-hose Mhd. Wb. I, 718 b23). Fm. IX, 2417;línkyrtli skal hann skrýðast ok línbrókok línlinda (= Vulg. tunica linteavestiatur, foeminalibus lineis verendacelabit, accingetur zona linea) Stj. 31834(3 Mos. 16, 4); hann var berfœttr okhafði knýtt línbrók at beini Flat. II,24812; H. var í línbrókum nafarskeptumok lét hann leika laust knéit í brókinniFm. VII, 17013; hljóp Teitr þegar orbaðinu, var hann í skyrtu ok línbrókumFm. VII, 3415; keisari sté þá upp íhvíluna, hann var í silkiskyrtu ok lín-brókum Mag. 2324; komst Hámundrþar út - um baðstofuglugg í skyrtueinni ok línbrókum Sturl. II, 17232;Vígfúss hafði vaknat seint (nl. ved Over-faldet om Natten), ok hljóp hann uppí skyrtu ok línbrókum Sturl. II, 15312;jvf Laxd. 37 (9710); (Grímr) var í skyrtuok línbrókum ok hafði engva skúa áfótum Dpl. 2924; maðr gékk út atHolmi í skyrtu ok línbrókum, þat varí sólar upprás Harð. 27 (832); jvf Laxd.60 (17328)."},{"a":"lind","b":"f","c":"lind, f. 1) Lind, = linditré, lat. tilia.SE. II, 483 b3; hennar líkami var sváœskuliga vaxinn sem laukr eða lindværi Pr. 40613. 2) Skjold (jvf lindi-skjöldr). SE. I, 57116. 3) Spyd (jvfaskr 2); lind nam at skelfa (jvf skelfaask, spjót Ríg. 39 (42); Fld. II, 47510)Ríg. 32 jvf 34 (35 jvf 37)."},{"a":"lindabindi","b":"m","c":"lindabindi, m. = lindi? gefr ek - -sira Birni lindabindann, er herra Einarrgaf mér DN. VII, 9419."},{"a":"lindaknífr","b":"m","c":"lindaknífr, m. Kniv som man har hængendeved Bæltet (jvf Flat. I, 23818 under lindi 2). Thom. 47239; Mar. 10579. Jvf.tygilknífr."},{"a":"lindalag","b":"n","c":"lindalag, n. Bæltets Stilling der hvor enPerson har lagt det om sine Lænder (jvfleggja linda at sér Finb. 1516) i linda-stað for at det kan holde Klæderne sam-men og ind til Legemet; sœkja e-n,gjalda e-m til lindalags dvs. indtil densidste Skjærv saa at Skyldneren ikke be-holder mere tilbage end Klæderne paaKroppen, de Klæder, han staar og gaari, Frost. 9, 232. 6. Til Forklaring afUdtrykket til lindalags tjene følgende Ordaf den gamle Skaanske Lov 1, 6: wilængin man taka han (nl. den frigivne) i æt mæþ sæ ok gör han nokat siþantil brutæ, bötæ han sialwær fore siklindæbot förstæ ar oc annat oc þriþiæ(Schlyters Udg. S. 1129, P. G. Thorsens Udg. S. 397), naar de sammenholdes med A. Sunesons Oversættelse deraf: a quo(nl. liberto), si non potest alias satis-facere, tribus annis continuis universaquæ possidet usque ad cingulum aufer-untur - -, et hæc emendatio in vulgarinostro lindabot appellatur (Schlyters Udg. S. 2848; P. G. Thorsens Udg. S.13618)."},{"a":"lindastaðr","b":"m","c":"lindastaðr, m. Bæltested; kvikvendi eitt,margygr var kallat, fiskr niðr eða hvalr,en kona upp á frá lindastað OHm. 149;jvf Kgs. 399 fg 13; skjaldabúnaðr svámikill, at kyrtillinn var allr búinn ofantil lindastað fram(m)e fyrir ok tvert (dvs.þvert) um kyrtilin niðri um lendænarDN. I, 5917; B. hjó til hans ok klauftil lindastaðar Bær. 10112."},{"a":"lindbaugr","b":"m","c":"lindbaugr, m.? lukti hann alla lindbaugavel Völ. 5 (jvf NFkv. 164 b33)."},{"a":"lindhvítr","b":"adj","c":"lindhvítr, adj. hvid som Lind (jvf bleikrsem bast)? Hárb. 30; Variant: lín-hvítr se NFkv. 101 a42."},{"a":"lindi","b":"m","c":"lindi, m. (jvf Hehn.2 510) 1) Baand, =dregill; þat var í fjórum sínum hornumbunðit með fjórum lindum eða dreglumPost. 4231 (Ap. Gj. 10, 11); hann létgera linda af lérepti ok leggja umkistu hins sæla Þ. biskups - -, ener lindinn kom aftr ok var laginn ifir(hinn) sjúka mann, þá - Bp. I, 3177 fg. 2) Bælte (jvf belti, gyrðill); eigi lagðiverri maðr linda at sér í Noregi enAlfr Finb. 1516; hann hafði um einnlinda ok var þar á lykill einn Mag.2325; hann greip mikinn kníf ok hvassanaf linda sér (jvf lindaknífr) Flat. I,23818; býst hann til hrossanna ok hefirmanskæri mikil á linda Hítd. 6228;skínn Niðaði sverð á linda Völ. 17 (18);tók H. konungr sverð ok festi á lindahonum - ok gerði hann jarl sínn (jvfsverðtakari) Fris. 4126 (Hkr. 5314); gyrðrmed hreinlífis linda (jvf Eph. 6, 14)Magn.* 25336 (Magn. c. 14); lindi silfr-búinn DN. IV, 2339; konungsdóttir tókeinn linda, er átt hafði faðir hennar, oklagði um sár hertogans Fm. VI, 615;þat var mönnum þá títt at hafa reimarþví líkar sem lindar væri, ok var þvívafit frá skó ok til knés (jvf vindingr)Hítd. 196. - Jvf. brókalindi, messu-fatalindi, hrygðarlindi."},{"a":"lindiskjöldr","b":"m","c":"lindiskjöldr, m. Skjold af Lindetræ (jvflind 2); lugu þá lindiskildirnir at þeimFm. VIII, 41328."},{"a":"linditré","b":"n","c":"linditré, n. Lindetræ, = lind 1; sér hann,hvar stendr eitt linditré Didr. 11632."},{"a":"líndregill","b":"m","c":"líndregill, m. Linbaand; skulum vér -marka skip vár öll ok knýta líndreglium fremra stafn Fm. VIII, 2886."},{"a":"líndúkr","b":"m","c":"líndúkr, m. 1) Stykke Linned (jvf línklútr);tekr hann einn líndúk ok gyrðir sik meðMar. 5377 jvf 9; fékkst sira S. nógu mjökum náttina (við) at drekka, bolgnaðihann þá svá upp, at búit var við váða,var hann þá gyrðr með líndúki Bp. I,85438; fundu þar barn sveipat líndúkFm. I, 1121 jvf 1137; tóku þá klæði aflíkinu ok þógu líkit ok sveiptu síðanmeð líndúkum OH. 22412 (Flat. II, 3673);jvf Eb. 51 under lík; konungr gékkok brá líndúk um hödduna ok geinyfir Flat. I, 574 (Fm. I, 367; Fris. 7428);brendu (for breiddu?) þeir líndúk áskerinu þar, sem þeim þótti liði sínuvænst til atlögu Flat. II, 162. 2) =lérept; klæddr í línkyrtli ok í skyrtuundir af enum bezta líndúki Klm. 3224."},{"a":"línfé","b":"n","c":"línfé, n. Gave som Brudgommen paa Bryl- lupsdagen skulde give sin Brud (jvf brúðarlín Hmh. 12. 15. 17. 19); þá skal hann(nl. Brudgommen) sitja millum brúð-manna, en hón millum brúðkvenna,hann skal ganga yfir golf þvert ok gefahenni línfé, þat er lögfullt, hvárt semgjöf er meiri eða minni NBKr. 2522; umvárit kvæntist Kjartan ok gékk at eigaHrefnu -, gaf hann henni at línfé motr-inn (som han havde faaet af Ingibjörgkonungs systir med disse Ord: þennamotr muntu gefa Guðrúnu Osvifrs-dóttur í bekkjargjöf, helzti góðr erhenni at vefja at höfði sér Flat. I, 45335)Flat. I, 45424 jvf Laxd. 43. 45; Þyrifastnar sik sjalf -; girnist hann atvita, hvárt hann skal velja yðarri tignok þat, er sómir vegsamligu lífi yðru,línfé eða bekkjargjöf; dróttning svarar:nío nætr var ek í konungligri rekkjuhjá konungi (se S. 31011 fg) Fm. X, 3124,jvf OT. 3724; Flat. I, 37321; þat kveldgékk hann at brúðlaupi með Brynhildi,en er þau kvómu í sæng, þá dró hannsverðit Gram og slíðrum ok lagði ímilli þeirra, en at morni, þá er hannstóð upp ok klæddi sik, þá gaf hannBrynhildi at línfé gullbauginn þann,er -, en tók af henni annan baug tilminja SE. I, 3627. - Jvf. bekkjargjöf."},{"a":"línfræ","b":"n","c":"línfræ, n. Linfrø. Pr. 47411."},{"a":"língarn","b":"n","c":"língarn, n. Garn som er spundet af Lin. SE. I, 1827."},{"a":"linhjartaðr","b":"adj","c":"linhjartaðr, adj. ømhjertet, blødhjertet, føl-som, let modtagelig for Indtryk. Thom.4331."},{"a":"línhúfa","b":"f","c":"línhúfa, f. Linnedhue, Lærredshue; hón tókþá línhúfu af pússi sínum alblóðga -,ok mælti: þessa húfu hafði H. - áhöfði sér þá, er þeir vágu hann Nj.125 (19322); or þeim sama brunni varflutt vatn í línhúfu yfir þveran Stein-grímsfjörð Bp. II, 7916."},{"a":"línhvítr","b":"adj","c":"línhvítr, adj. hvid som Lin? hvid underLin, iført hvidt Linned? Hárb. 3032 jvfNFkv. 101 a41 fgg"},{"a":"linja","b":"f","c":"linja, f. (af lat. linea) Galleri, Rækværk,Balcon (mht. line Mhd. Wb. I, 964 a13 fg;Lexer I, 192621; jvf Osw. Zingerle i Z. f. d. Alterthum XXX, 107-115); þóttisthón (nl. Monika) standa í nökkurriregluligri linju - -, ok er hón hugðiat, sá hón son sínn standa hjá sér íþeirri sömu linju, sem hón stóð Heilag.I, 1248. 15. Dette er en Gjengivelse afOrdene: vidit se stantem in quadamlignea regula - -; quod ubi illa at-tendit, vidit eum (nl. Sønnen Augustin)juxta se in eadem regula stantem Spec.hist. lib. 17 c. 46 (= Augustini Con- fessiones lib. 3 c. 19); medens derimod et lat. in quadam linea lignea (dvs. et Galleri af Træ) Heilag. I, 12433 ikke andensteds end her har været at finde.Sandsynligvis har regula kunnet bruges i samme Betydning som linea (se For-cellini III, 770 a51 fgg) om et Rækværk, en Skranke, eller et bag samme værendeRum; og i saa Tilfælde ligger det nær- mest paa de anførte Steder af Speculumhistoriale og Augustini Confessiones at tage det i denne Betydning, uagtet Va- rianten þjónasta Heilag. 12433 synes vise, at man her har forstaaet regulaom en religiøs Regel, ligesom Karl vonRaumer i hans Udgave af AugustiniConfessiones S. 61 Anm. 2 i regula(som paa begge Steder i tydsk Oversæt-telse findes gjengivet ved \"Richtscheit\")paa det sidste Sted har seet en \"Hindeu-tung auf die regula fidei\"."},{"a":"linkind","b":"f","c":"linkind, f. Mildhed, Sagtmodighed, Skaan- somhed, Lemfældighed. Landsl. Indled-ning (NL. II, 915); Bp. I, 7658. II, 13217;DN. VII, 1477 fg"},{"a":"linkindligr","b":"adj","c":"linkindligr, adj. lemfældig; klerkrinn tóklundgóðliga við hans linkinligri (&vlblíðri, = lat. blandam L. 25) áminninguHeilag. II, 34712."},{"a":"linkinni","b":"f","c":"linkinni, f. = linkind. Barl. 15121."},{"a":"linkinnr","b":"adj","c":"linkinnr, adj. sagtmodig, lemfældig, mild; hógværir ok linkinnir Barl. 5135."},{"a":"línklæðalérept","b":"n","c":"línklæðalérept, n. Lærred som er tjenligt,brugbart til linnede Klæder. Ann. 2706."},{"a":"línklæði","b":"n pl","c":"línklæði, n. pl. linnede Klæder. Am. 16;línklæði þín, þá skaltu láta gera afgóðu lérepti ok þó litil efni í, gerstutta skyrtu þína ok öll línklæði léttvel, ætla jafnan góðum mun styttriskyrtu þína en kyrtil, því at engi maðrhœveskr mun sik prúðan fá gört afhör eða hampi Kgs. 6610-14; hann hafðiaf sér kastat öllum klæðum nema lín-klæðum Fld. III, 427; Hallr hljóp uppskjótt (af Sengen), ok fékk öll vápnsín en engi klæði fyrst nema línklæðiSturl. II, 1625 fg; jvf 1659. 24; Fm. III,6720; hann var berfœttr ok í línklæðum(= í skyrtu ok línbrókum L. 2924) Dpl.3019; þar vóru breidd niðr línklæði,skyrta ok línbrœkr Laxd. 60 (17327)."},{"a":"línklútr","b":"m","c":"línklútr, m. = líndúkr 1; seldi henni íhönd - nökkut hart í einum línklútBp. I, 79034."},{"a":"línkyn","b":"n","c":"línkyn, n. hvad der hører til eller er afsamme Art som Lin; línkyns oleum dvs.Linolje, = lat. oleum de lini semineexpressum. Heilag. II, 55513. 33."},{"a":"línkyrtill","b":"m","c":"línkyrtill, m. Kjortel af Lin eller Lærred, = lat. tunica linea. Stj. 31833 (3 Mos. 16, 4); mærin var í einum línkyrtlifornum ok slitnum Er. 61; dreymðiPál -, at hann þóttist (vera í) skygðumlínkyrtli; ok eptir þat druknaði hann-, ok var þá svá ráðinn draumrinn,at línkyrtill væri bárur stórar ok ljósar,er géngu at honum Sturl. I, 7616."},{"a":"línlak","b":"n","c":"línlak, n. 1) = línklæði; nú síðan langa-fasta kom, hefir ek línlak en eigi silki-skyrtu Flat. II, 2419. 2) Lærredslagen (mht. lînlachen, lîlachen Mhd. Wb. I,924 a19. 28; Höf. Leb. I, 7219 fg jvf 737 fgg 19;gsv. linlak, linlakan Schlyter 397 a11 fg).Clar. 1746 fg jvf &vl; eitt par línlakaDN. IV, 43216; tvau sprangað línlökDN. IV, 46720; eitt línlak meðr sprang-aðo, ryggjaðo garne DN. IV, 457 (3535)."},{"a":"línlaken","b":"n","c":"línlaken, n. = línlak 2; eitt par línlakenok eit hofdæbulster DN. II, 66826."},{"a":"linleikr","b":"m","c":"linleikr, m. Mildhed, Skaansomhed, Sagt-modighed. Fm. XI, 22318; gékk nú þatsama folk með linleik ok lítillæti atbiðja sér miskunnar Mork. 810; er þatbœn mín -, at þenna mann lokkitþér með linleik ok gjöfum ok fögrumfortölum til sannrar trúar, því at heldrmun hann ganga fyrir blíðu en harð-indum Flat. I, 2932; sýndi hann lin-leik í blíðu málsins Heilag. II, 2249;með mjúkum linleik áminninga Heilag.II, 9025; jvf Post. 24714, hvor linleikrmodsættes stríðleikr."},{"a":"linliga","b":"adv","c":"linliga, adv. med Sagtmodighed eller Lem-fældighed; tala l. til e-s Stj. 57817; Fm.II, 367; skaltu því öllu taka l. ok látaþér ekki angr at Mar. 12427; konungrbrá flötu sverðinu -, ok sló l. útan ásíðu honum Fm. VII, 15727; jvf Æf.2613; fyrirgaf l. þat, er við hann varmisgert Flat. III, 24710; mælti Ó. l.til, ef hann mundi vilja bœta honumfyrir fjárupptökuna Sturl. I, 1122; faraat e-u (dvs. behandle en Sag) með lítillætiok linliga Flat. I, 31330."},{"a":"línligr","b":"adj","c":"línligr, adj. bestaaende eller gjort af Lin,Linned; línlig kóróna (Vulg. cidarislinea) Stj. 31834 (3 Mos. 16, 4)."},{"a":"linligr","b":"adj","c":"linligr, adj. sagtfærdig, lemfældig; linlig(mods. stríðlig) fet Kgs. 1382; vilduteigi veita þeim linligar götur þær, erþeir mætti forða lífi sínu fyrir úvinahöndum Stj. 4952."},{"a":"línlindi","b":"m","c":"línlindi, m. Bælte (lindi) af Lin; = zonalintea Stj. 31834 (3 Mos. 16, 4)."},{"a":"linmæltr","b":"adj","c":"linmæltr, adj. mild, sagtmodig i sin Tale (jvf tala linliga til e-s under linliga).Pr. 31227."},{"a":"linmóðr","b":"adj","c":"linmóðr, adj. sagtmodig; reiðztu eigidróttni þínum, ok vertu þó linmóðrok hlýð enu sanna Heilag. II, 3136;jvf hafit frammi þolinmœði Heilag. II,10038."},{"a":"linmœðinn","b":"adj","c":"linmœðinn, adj. = linmóðr. Bp. I, 57920."},{"a":"linna","b":"v","c":"linna, v. (nt) stanse, stoppe noget (e-u), somer i Bevægelse; gékk því langt fram ádag, en er því linti (upers.), þá - Flat.II, 4322; Þ. fór norðr í Noreg ok linnir(nl. ferðinni) eigi fyrr, en hann kemrí Þrándheim Flat. I, 21026; fór húnþangat með Þórði -, linna þau eigi(nl. ferðinni) fyrr, en heima dvs. de fort-sætte Reisen uafbrudt indtil de kommehjem, Vígl. 8117."},{"a":"linnormr","b":"m","c":"linnormr, m. Lindorm, = linnr (mht. lint-trache, lintwurm). Didr. 12720(&vllingormr, jvf lyngormr)."},{"a":"linnr","b":"m","c":"linnr, m. d. s. (ght. lint Graff II, 240).SE. I, 48422."},{"a":"linnvengi","b":"n","c":"linnvengi, n. Ormens Eng, poet. for gull.Oddr. 33; jvf NFkv. 281 b18; Landn.5, 10 (3086)."},{"a":"linore","b":"s","c":"linore, s. et Slags Træ; þat tré, er linore(&vl livore) kallast, en þat er svá hartsem hit harðasta járn Klm. 6910."},{"a":"linr","b":"adj","c":"linr, adj. 1) jevn, glat, blød, fin at følepaa fordi der paa Overfladen intet frem-staaende findes, som hindrer Haanden fraat glide let hen over samme; Esau ermaðr allr loðinn, en ek em allr linrok sléttr Stj. 16524; góðar hosur oklinar (mods. hvassar dvs. grove Klm. 36340se under hvass 3) Kgs. 8726. 2) bekvem,behagelig, magelig; hér er mjúkt ok lint,uni ek vel við Flat. II, 35932; kannvera, at Dönum þykki linara at rekasvín til skógar, en berjast við oss Norð-menn Fm. VI, 2587; opt var sá leikrbetri, þá er þau lint skyldo optarr umfaðmast Ghe. 40. 3) lemfældig, sagt- modig, mild, svag, mods. harðr, stríðrPost. 24712. 15; er sagt, at (Heli kenni-maðr) væri linr ok eigi stjórnsamr Stj.41928; hann skyldi vera mjúkr ok linrok hœgr við alla sína menn Fm. IV,2106; Hrafnkell var linr ok blíðr viðsína menn, en stríðr ok stirðlyndr viðJökulsdalsmenn Hrafnk. 415; kölluðuhann (nl. Ólaf konung helga) linan oklítillátan, hœgan ok huggóðan Flat.III, 24715; jvf Bp. I, 7213. 8113; hannvar linr ok léttr við alla alþýðu í máliBp. I, 1548; er nú vel, at þú reynir þatí dag, hvárt Íslendingar ero svá linirok lítils háttar, sem þér sögðut í vetrSturl. II, 11523; om Drik (mods. sterkr):við sumum (nl. meinum) þarf drykk atgjöra sumum sterkan, sumum linanFrump. LXXIII15; om strengr: slap(mods. stríðr, harðr) Post. 59814 jvf 26 fg;(mods. skarpr) Post. 4742 jvf 7; hannfastaði við þurrt hvern föstudag, efhann var heill, en ef hann var sjúkr,þá var hann svá linr ok hœgr, at hannbergði á hvítum mat bæði á imbru-dögum ok föstudögum, ef hann var þessbeðinn Bp. I, 2947; lint som Adv. =linliga: þegar at konungr talaði linaratil bœnda, þá linaðist hugr þeirra Flat.I, 3158 jvf tala linliga til e-s under linliga; skal þenna snjó af taka meðlinum vindi ok sólar hita Bp. II, 16734. 4) om Accentuationen: = lat. lenis (mods.harðr dvs. lat. asper); hversu hverr stafrhljóðar með löngu hljóði eða skömmu,hörðu eða linu SE. II, 417; samstöfurlangar eða skammar, harðar eða linarSE. I, 59420."},{"a":"línsekkr","b":"m","c":"línsekkr, m. Sæk som er gjort af Lærredeller linnet Tøi. Flat. I, 4314; Heilag.II, 3789."},{"a":"línserkr","b":"m","c":"línserkr, m. Serk, Skjorte (serkr) som ergjort af Lærred eller linnet Tøi. Flat.I, 4314."},{"a":"línskauti","b":"m","c":"línskauti, m. firkantet línklæði, = líndúkr.Mar. 5985; Heilag. I, 39516; Thom.46322; Bp. II, 22912."},{"a":"línsloppr","b":"m","c":"línsloppr, m. Kappe (sloppr) af Linned (= mlat alba?). DI. I, 26612."},{"a":"línsokkr","b":"m","c":"línsokkr, m. Lægbeklædning, Strømpelæg (sokkr) af Linned; postular sungo messorí hversdagligom klæðom ok í línsokkomHom. 2048."},{"a":"línspund","b":"n","c":"línspund, n. Lispund, = lífspund, líspund(jvf Aasen 448 b47 fgg); 8 línspund ullarMk. 1388 (DN. XII, 588, Aar 1321);2 skippund rugar ok eitt línspund okhalflœypi smœrs DN. I, 2515; línspundsalts EJb. 2507; jvf DN. XI, 11725;eitt akkeri, sem vegr 12 línspund, okeinn kabill, sem vegr 16 línspund DN.II, 559 (42530); ein bolk ok 5 línspundDN. XI, 11724"},{"a":"línstakkr","b":"m","c":"línstakkr, m. Stak (stakkr, kyrtill) gjortaf Lærred (jvf Kgs. 6610 fgg); som Øge-navn: Sigurðr línstakkr. DN. I, 2397."},{"a":"línstrengr","b":"m","c":"línstrengr, m. Snor af Lin. Heilag. I,2647, hvor Textens línstreng er en Ret-telse for Haandskriftets linusterng (dvs.linustreng jvf Frump. 11822, medenset andet Haandskrift har hörstreng, jvfHehn.2 14836."},{"a":"líntjald","b":"n","c":"líntjald, n. Lærredstelt. Flóam. 24 (18029)."},{"a":"línuakkeri","b":"n","c":"línuakkeri, n. Anker med Taug (lína,strengr); hrífr við línuakkeri eitt umsíðir Sturl. I, 9813."},{"a":"línustaðr","b":"m","c":"línustaðr, m. Sted, hvor der gaar, skal gaaen Linje; rétt í línustaðnum, sem hannskal skrifa Æf. 259."},{"a":"línvefr","b":"m","c":"línvefr, m. Linvæv, Væv af Lin. Herv.2594."},{"a":"lipr","b":"adj","c":"lipr, adj. udrustet med Færdighed ellerDygtighed i nogen Retning; konungrsvarar: ertu at nökkuru íþróttamaðr?þat ferr fjarri, sagði hann, því at ekem óliprari en aðrir menn Fld. II, 2627."},{"a":"líri","b":"m","c":"líri, m. en Fugl kaldet Lire, Skrabe,Skraap, Puffinus Anglorum (se StrømsBeskr. over Søndmør I, 243; S. NilssonSkand. Fauna, Foglarne II, 352). SE.II, 4893."},{"a":"líspund","b":"n","c":"líspund, n. = línspund, lífspund; fjóretigiskippunda smœrs ok sex skippund okeitt líspund DN. IV, 2809; om Jern: Rb. 2, 1013."},{"a":"list","b":"f","c":"list, f. (N. Pl. -ir) 1) Kunst, Færdighed,Dygtighed, Kløgt, som anvendes ellerkommer tilsyne i Udøvelsen af en Gjer-ning, hvorved man søger eller vinderOpnaaelsen af et Øiemed; leitar semlist var til dvs. saa godt som han kunde,efter bedste Evne, Heilag. I, 69339; lékhann marga íþróttliga fimleika meðmikilli list Fm. VI, 2256; hón (nl.Bifröst) er - ger með list ok kunn-áttu meiri en aðrar smíðir SE. I, 6019;mun þessi hlutr (nl. Løben paa Skid)þykkja tortryggiligr ok úlíkligr okundarligr á öllum þeim löndum, ereigi vitu menn, með hverri vél eðalist slíkt má vera, at - Kgs. 2011 jvf 20;jvf Clar. 1015. 1120; hann hafði meðsínni list ok ráðleitni unnit Lunduna-borg Flat. III, 23710; með yðarri list(nl. Trolddom) kom ek hingat Partalop.99. 2) Kunst eller Videnskab, som erGjenstand for deres Studium eller Ind-øvelse, som skulle udøve den; hann fannok margar listir þær, sem áðr höfðueigi fundnar verit SE. I, 147; hann varekki skáld ok hafði þeirrar listar eigifengit, fékk hann ekki kveðit Flat. I,21435; bóklig list Heilag. II, 5028; aktaðimjök allar klerkligar listir Bp. I, 68023;þá list, sem astrologia heitir Stj. 6622;jvf Bp. I, 22922; þessar eru listir sjau:dialectica - astronomia Æf. 574; jvfhöfuðlist. 3) hvad der er udtænkt medKløgt og udført med Dygtighed for attjene til Middel eller Redskab i et ellerandet Øiemed; einhver sú list (dvs. Ma-skine, jvf manga), er á hjólum stendrKgs. 912. 4) saadan Adfærd eller Op-træden, som gjør noget tækkeligt ellerbehageligt for den, der er Gjenstandderfor, Tilskuer, derved (jvf listuliga 2,listuligr 2); Ólafr fagnar honum velok með mikilli list Fm. X, 2267; O.gjörir veizlu í móti Aðils ok tekr viðhonum með allri list ok kurteisi Fld.I, 2924; þikkir landsmönnum mikils umvert list ok kurteisi þessarra mannaok frábæra hœversku Clar. 1113; hónvar fríð kona sýnum ok vel at kvenn-ligum listum búin Flóam. 15 (1344);fannst mikit um list ok kurteisi, erþar (nl. i Gjæstebudet) var í öllu Flat.II, 29329."},{"a":"lista","b":"f","c":"lista, f. 1) Strimmel; ein úfögr lista gékkaf hans nösum ok niðr í munninn, dróhana ymist út eðr inn fyrir andar-drættinum Clar. 1757. 2) Kant, Rand,Kanting, List, som omgiver noget, hvor-med det belægges til Nytte eller Prydelse; þar (nl. á skildinum) vóru skrifaðir - -ok stórvirki þeirra - -; á listunniútan um þessar sögur var saga enságæta konungs Ciri Alex. 3432; musterit- lét hann búa með hreinu gulli okseymdi á (dvs. spigrede, naglede derpaa)spengr ok listur með gullnöglum (Vulg.operuit auro purissimo et affixit la-minas clavis aureis) Stj. 56323 (1 Kong. 6, 21); hjöltin vóru hvít fyrir silfri okvafiðr silfri meðalkaflinn ok gyltarlistur á Eb. 44 (818) jvf &vl; hannvar í myrkblám kyrtli, ok ein listagékk niðr í fangit allt at belti Clar.2130."},{"a":"listamaðr","b":"m","c":"listamaðr, m. Person som er dygtig i listir(list 1). Fm. III, 1938."},{"a":"listarmaðr","b":"m","c":"listarmaðr, m. d. s. Fld. 41210."},{"a":"listaskeyti","b":"n","c":"listaskeyti, n. kunstigt Skudvaaben; tjener til Oversættelse af lat. sagitta Heilag.II, 63712 jvf 40."},{"a":"listugr","b":"adj","c":"listugr, adj. 1) kløgtig; hann var ok listugrsem faðir hans ok brá á sik ymissadýra líki, ok með því kom mörgu framSE. I, 1617; engi maðr var þar spakariné listugari en Vagn Fm. XI, 9710(Jómsv.* 8312); íhugaði hón þá meðlistugu athygli, hversu hón skyldi skilj-ast við hann Str. 3213; listugr at spottaStr. 2633; skortir þik stórliga mikit,at þú sért svá listugr í stuldinum semvera skyldi Mar. 62925. 2) yndig, be-hagelig, tækkelig, = listuligr 2 (jvf list 4).Laxd. 77 (22118); Clar. 440. 654."},{"a":"listukyrtill","b":"m","c":"listukyrtill, m. Kjortel, som er belagt medKant eller Bræm. Clar. 2324."},{"a":"listuliga","b":"adv","c":"listuliga, adv. 1) med Klogskab, listigen (jvf list 1). Klm. 14418; unni hvártþeirra öðru tryggiliga, ok leyndu sembezt svá l., at engi gat funnit ástþeirra Str. 553. 2) paa saadan Maade,at derved vindes Bifald, Beundring, atman finder Behag deri (jvf list 4); fórmeð sér vitrliga ok listuliga Fsk. 2614;Hákon hugðist l. sigla, at þeim skyldisvá sýnast, er á bæði borð lágu OHm.2120; þeir búa nú ferð sína l. - beraupp bónorðit Völs. 144 (c. 27)."},{"a":"listuligr","b":"adj","c":"listuligr, adj. 1) kløgtig, listig; eigi berliga,nema - meðr listuligri lymsku nökkutsvá slœgliga (= lat. non aperte -, sedsub quadam insinuationis specie arti-ficiose) Thom. 9715. 32. 2) yndig, be-hagelig, - listugr 2; vænn maðr oklistuligr yfirliti OHm. 301; jvf Fm.X, 3979 (Ágr. 4510); nú dasaðist þarlistulig för jarlsins (jvf listuliga siglaunder listuliga 2) OHm. 2127; mannavar hann listuligastr ok hærðr beztFm. X, 3778 (Ágr. 19); Hákon var mannavænstr, mikill ok listuligr Fm. X, 3812(Ágr. 915); Eysteinn ok Sigurðr okÓlafr allir góðir menn ok listuligir Fm.X, 41522 (Ágr. 8411); jvf Laxd. R. 7917."},{"a":"listvanr","b":"adj","c":"listvanr, adj. oplært i, dygtig til list 1 eller 2; konungr spyrr -, hvárt hann værihagr eðr listvanr nökkru Fm. XI, 42626."},{"a":"lit","b":"n","c":"lit, n. eg. Syn (af líta), brugt i Betydningenaf Øie; augu heita sjón ok lit SE. I,53813."},{"a":"lita","b":"v","c":"lita, v. (að) = líta (leit) 1, i Udtrykketlitast um dvs. se sig om, se omkring sig: Fm. VII, 1583. VIII, 2021 ; Eg. 25 (495); SE. I, 1602."},{"a":"lita","b":"v","c":"lita, v. (að) farve (jvf litr, m. litr, adj.);lögrinn litast af landsins ströndum Stj.7211; enga landstjórn mætti eiga undirþeim, er lita léti hæru sína (= lat.non esse spem ponendam in sene, quicanos tingebat, ut videretur adolescens Hist. schol. 57823) Gyð. 8130; vér skolumlita sverð vár í blóði Frankismanna Klm. 50513; þó at þú værir nökkut mót-snúinn mér ok litaðir á mér skallann(jvf var þat svöðusár í enninu ok blœddimikit Ljósv. 24142), þá mun ek til leggjameð þér Ljósv. 3151."},{"a":"líta","b":"v","c":"líta, v. (lít, leit, litinn) 1) vende eller kastesine Øine i en vis Retning for at faaØie paa noget; þeirra samþykki (dvs.Enighed, Venskab, Sammenhold) es slíktsem augna es, þangat lítr annat esannat sér Elucid. 7727; er hann leitum sik at sjá, hverr sá væri Heilag.I, 51518 (Marc. 5, 32); jvf Barl. 531;sem hann leit upp yfir sik, þá sá hanneinn ljósan geisla koma yfir sik Barl.5421; tókum síðan á rás -, litum þó aftrok sám 2 menn hleypa eftir okkr Hei-lag. I, 4457; þá varð honum litit aptr,ok sá fjölda heiðinna manna faraeptir sér Klm. 40428. 2) tage Hensyntil noget, tage det i Betragtning; ef þúvirðist at líta aumleik ambáttar þínnar.(Vulg. si respiciens videris afflictionemfamulæ tuæ) Stj. 42815 (1 Sam. 1, 11);þat es oss lítanda með mikilli áhyggju,hversu grimmr myrkra höfðingi kemrá degi andláts várs at leita sínnaverka Leif. 7430; eigi skaltu leita þínssnúðar, heldr skaltu líta annarra nauð-syn Heilag. II, 18924. 3) se, = sjá 2;sé! þann mann lítr þú hér, er skjóttmun at moldu verða Heilag. II, 18827;leit hann þar eina portkonu Stj. 4158(Domm. 16, 1); í því, er Samuel leitSaul (Vulg. cum aspexisset S. Saulum)Stj. 4431 (1 Sam. 9, 17); Jóan óaðistok leit, at sá var kominn, er hannþurfti at hvívetna, en sá þurfti hansat engu Homil. 137 (jvf Matth. 3, 14 fg);saman er brœðra eign bezt at líta okat sjá Gísl. 1710 jvf 10016; ek hefi sétí dag - þann mann, at ek hefi eigilitit hans jafningja Trist. 3 (1217); núlítr hón, hvar gammrinn flýgr Clar. 1470; S. gat at líta, hvar þeir flýðuNj. 146 (24727); med Akk. og Inf. eller 2 Akkusativer med underforstaaet vera:hón leit frú sína gráta Str. 171; hónleit báða uxana váta Harð. 29 (899);nú gékk B. til herbergis síns ok leitmikinn riddara flokk komanda í borginaBær. 10535. 4) lítast v. r. dvs. synes (=sýnast, þykkja), med underforstaaet veraog følgende a) Nominativ: skyldo þeirgörva nýmæli þau öll í lögum, es þeimlitisk þau betri en forno lög Ísl. 10 (1712);leizt honum mærin fögr Eg. 7 (1028);mér lízt siðr þeirra veikligr mjök Laxd.40 (1127); mér lízt ófriðligt Sturl. I,19736; biskup var þá at spurðr, hvathonum litisk um sveininn Sturl. II, 1048;lízt mér hitt ráðligra, at - Trist. 3(1225); b) Adv. þetta leizt honum velKorm. 445; spurði Karl, hversu Leifilitist (= sýndist OH. 15722) féit Flat.II, 24732 jvf Fm. IV, 34528; svá líztmér, at - Flat. II, 3427; ef dómendrlofa ok lítisk þeim svá, at hann vili -Grg. I, 697; svá lízt mér, sem -Þ.hræð. 1518; SE. I, 15612. 22; Nj. 3(517). 5) lítast v. r. dvs. behage: líztþér eigi silfrit? Fm. IV, 3463. - MedPræp. á: 1) líta á e-t = líta e-t (se underlíta 1); líttu á ljúfan Guðr. 1, 13 fg; Þórr lítr á hornit ok sýnist eigi mikitSE. I, 1567; allsvaldandi guð leit mi-skunnaraugum á þenna lýð Flat. I,4212; lét biskup þá á líta gózit, oksýndist hvárttveggja úbirgt um matok hey Bp. I, 8689; eigi þarftu at lítaá, jafnt er sem þér sýnist, af er fótr-inn Nj. 63 (9716). 2) líta á e-t dvs. tagenoget i Overveielse, betænke, betragte,undersøge, tage Hensyn til noget: þérlítið á slíka hluti með lítilli skynsemdBarl. 2121; kvazt mundu líta á slík málen rasa eigi fyrir ráð fram Flat. 1,15526, jvf 15310; hvert mál er maðrskal dœma, þá verðr at líta á tilgjörðmeð efnum Eg. 62 (14523); hví villhann eigi líta á aldr sínn ok hvat hannmá Alex. 1707; á þessa sætt væri lítanda,ef ek ryfi eigi eið mínn við konungSturl. I, 1328 (jvf gera e-t at álitum,álitamálum); skal nefna 12 ena skynsa-mustu menn, at líta á, hvárt er þettamá með réttu sannast á hendi lendummanni eða eigi Hirðskrá 20 (4087);lítit á, vitrir höfðingjar! ok gefit ráðtil Flat. I, 1119; eigi er á at líta (dvs.det er ikke noget at betænke sig paa),drepi hund þenna sem fyst Flat. I,19617 (Fm. XI, 1464); er þat ekki jafn-ræði með ykkr Helga, meðan -, okman því ekki verða á litit Gunl. 5(2149); þótti Þrándr brátt hafa á lititdvs. have vist Ubetænksomhed, gjort sigskyldig i en Overilelse, Mork. 2520 (Flat.III, 31425); þat mun vera sannmæli,faðir! at ek mun hafa skjótt á litit, okvartu fjarri at kenna mér ráðin Flat.II, 4439 (Icel. Sag. I, 9919). 3) líta áe-t dvs. tage sig af en Sag for at søgeden fremmet: guð mínn! ver nær mér,lít á hjalp mína Heilag. I, 5419; sámun mér hjalpa, sem alla leysti meðsínum dreyra ok á líta ferð vára Flóam. 21 (17219); lít á hjölp mína ok kommeð skunda mér til hjalpar Barl. 10016;lít þú á vesöld þessa manns biðjandidróttin fyrir hann Heilag. II, 1201;biðja hann líta (= sjá L. 28) á sínmál Sturl. I, 1326; líta á með e-m dvs.tage sig af ens Sag, Velfærd (= sjá ámeð e-m): þeir þakka þat guði ok enomhelga Ólafi, er hann vill á líta meðþeim, þótt þeir sé óverðir Flat. III,30516 (Mork. 1337); jvf Sturl. I, 5825. 4) e-m lízt e-n veg á e-t dvs. en synesvel, ilde (o. desl.) om noget: hversu líztþér á mey þessa Nj. 1 (216); mér leizkílla á Þorvarð, ok trúi ek honum íllaSturl. II, 24511; leizt mér vel á kon-unginn Laxd. 40 (11515 jvf 9. 19); snemmabarst dóttir mín þat fyrir, at hennileizt vel á þik ok vildi eiga þik Flat.II, 8010; Kormakr - bað móður sína. gera sér góð klæði, at Steingerði mættisem bezt á sik (hann) lítast Korm.325 (826) jvf Mork. 10716 fg; Flat. I,33611. III, 42722 fg - at: e-m lizt ate-u = e-m l. vél á e-u: þó at mérlitist eigi at því SE. II, 2614 ; jvf líta 6.- eptir: líta eptir e-u dvs. tage Hensyntil, rette sig efter noget: skulu tveirskynsamir menn af sókninni sjá, hvatsá maðr má orka, ok eptir þeirraskynsemd ok sannindum skulu báðirlíta DN. V, 4320. - til: 1) líta til e-sdvs. vende sine Øine mod noget, se hen til,efter noget, = líta við e-u Trist. 3 (1611);þeir litu til ok kváðust sjá hann Nj.45 (701); A. reis upp við ölboga okleit um öxl til hennar Þ.hræð. 151 fg;því næst koma þeir - ok kvöddu hann,en hann leit seint til þeirra SE. I, 1523;honum varð litit upp til hlíðarinnar okbœjarins Nj. 76 (11216); þá öfundaðihann Ólaf, er hann var konungr kallaðrok mátti eigi réttum augum til hanslíta Fm. IV, 483; konungr leit ástar-augum til hennar Fm. XI, 22724. 2) lítatil e-s dvs. tilse en, se en tilgode, hjælpeham: lítir (dvs. lítið) ok til hans meðjafnligu skipti þarfligra klæða DN. VII,16619. 3) líta til e-s dvs. vente paa, gjøreRegning paa noget, = sjá til e-s: hverspurning lítr jafnan til svara (jvf séræ gjöf til gjalda under gjald 1) Kgs.7017. - líta við e-u dvs. se efternoget, paa given Anledning vende sineØine mod det for at tage det i Øiesyn= lita til e-s: er Ólafr fann keisara,bauð hann at veita honum lið meðalla sína sveit, keisari leit við honumok spurði, hverr hann væri Flat. I,1115 ; jvf II, 772 Stj. 20929 ; Didr. 18611; Eg. 22 (4231). - yfir: líta yfir e-t 1) bese eller overse noget, have Tilsyndermed: er Þ. hafði litit yfir verk hús-karla sínna, þá reið hann heim Eg. 87 (22122); kemr O. heim á Mel ok lítr yfir eignir sínar, þykkir vel varð-veizt hafa ok gezt vel at Band. 109. 2) tage sig af noget, = líta á 3; atþér lítit góðmannliga fyrir guðs skyldyfir hungr ok vesöld þessa folks Heilag.II, 1084."},{"a":"litaðr","b":"adj","c":"litaðr, adj. = litr adj.; í ljóslitaðr; jvfklæðit er ey alt einzs lita(t) DN. IV,74715."},{"a":"litanargras","b":"n","c":"litanargras, n. Plante, Urt som bruges tilFarving, = litargras, litgras. Stj. 8136. Jvf. N. Mohr isl. Naturhistorie S. 2019."},{"a":"litarapt","b":"n","c":"litarapt, n. Ansigtsfarve; Þorvaldr slóhana kinnhest, þá mælti Guðrún: núgaftu mér þat, er oss konum þykkirmiklu skipta, at vér eigum vel at gört,en þat er litarapt gótt Laxd. 34 (8721);þrútinn af mikilli reiði, er eigi máttileynast fyrir brugðnu ok blóðrauðulitarapti Alex. 319 jvf 1767 fgg"},{"a":"litarátta","b":"f","c":"litarátta(litarhátta), f. d. s. Clar. 10 &vl 35, hvor Texten har litr."},{"a":"litargras","b":"m","c":"litargras, m. = litanargras, litgras. Stj.8139."},{"a":"litaskipti","b":"n","c":"litaskipti, n. Farveskiftning (jvf litbrigði);þá er guð leit til þeirra reiðuliga, þáskulfu himnar allir í augliti guðs, enúvinir hans flýðu með ógurligu niðr-varpi ok gerðu leiðiligt litaskipti meðbrott orpinni fegrð Kgs. 11219."},{"a":"litbjartr","b":"adj","c":"litbjartr, adj. saadan som har en lys,skinnende Farve; litbjartr ok hörunds-ljóss Bp. I, 1279."},{"a":"litbrigði","b":"n","c":"litbrigði, n. = litaskipti; G. segir, athonum gerðist íllt í fœtinum, ok þœttimér líkara, at nökkut litbrigði væriá; - ok er til var leyst, sýndistfótrinn blásinn ok kolblár Grett. 17910."},{"a":"litföróttr","b":"adj","c":"litföróttr, adj. broget? litföróttr hestr meðljósum hrossum Þorskf. 5810."},{"a":"litgóðr","b":"adj","c":"litgóðr, adj. af god Farve; litgóðr í andliti Fm. X, 15125."},{"a":"litgras","b":"n","c":"litgras, n. = litanargras. Svarfd. 221."},{"a":"lítilfjörligr","b":"adj","c":"lítilfjörligr, adj. svag med Hensyn til Leve-kraft. Háv. 4226."},{"a":"lítilgæfr","b":"adj","c":"lítilgæfr, adj. kun lidet behagelig; meguþit svá til ætla, at mér mun lítilgæftvera um vinfengi ykkart héðan í frá Flat. III, 24231."},{"a":"lítilhæfr","b":"adj","c":"lítilhæfr, adj. ringe, ubetydelig, uanselig;B. - býðr stýrimanni til vistar meðsér; austmaðr kvazt eigi þangat mundu til vistar fara, því mér ertu sagðr stór- látr ok fégjarn, en ek em smálátr oklítilhæfr, ok er þat úsamfœrt Vápnf. 76."},{"a":"lítilhugaðr","b":"adj","c":"lítilhugaðr, adj. mismodig, forsagt. Mar.8306 ; Thom. 2577."},{"a":"litill","b":"adj","c":"litill, adj. liden (mods. mikill; comp. minni, sup. minnstr) a) med Hensyn til Størrelseeller Omfang: lá maðr skamt frá honum í skóginum ok var sá eigi lítill SE. I,1462; heyrt hefi ek, at þér hafit kvisatí milli yðvar, at ek var ekki lítill maðrvexti SE. I, 1506; lét hann læsa þá ílítilli stofu Sturl. I, 2578; töluðu þeir ílítlu stofu Sturl. I, 39226; hin lítlu húsin(jvf eng. little-house dvs. a privy Halli-well Dictionary of archaic and prov.words S. 524 a), er vóru við skemmunaSturl. I, 39337 jvf 21; optliga veltir lítilþúfa miklu hlassi Alex. 13215; þótteinn hverr þeirra bæri lítla byrði, þávarð þat skjótt mikill eldr, er margirfuglar bæri í þekjur Fm. VI, 15328;náði hón þá lítlum knífi Bp. I, 31914;breiðöx lítil Fris. 17512; Þórr er lágrok lítill hjá því stórmenni, sem hér ermeð oss SE. I, 15827. b) med Hensyntil den Mængde, som findes eller tagesaf et vist Slags, nl. hvor Ordet for-bindes med et kollektivt eller pluraltSubstantiv: fóru ungmenni tvau athrífa mosa lítinn (dvs. lidt Mose) Bp. I,32920; lítil tíðindi eru enn, en gerastmætti þetta at tíðindum (dvs. endnu erder kun lidt at fortælle, men deraf kundedog blive meget, som man kunde faa atfortælle om) Jómsv. 7120. c) med Hensyntil Tingens Beskaffenhed, ringe, ubetyde-lig: ef þat berr, at atfœrsla þeirra værisvá lítil, at þeir þørði (dvs. þyrði) eigiheim at ganga fyrir ofríki bóndansGrág. 3418; þau töluðu fyrir honum,hversu jarl hefði hann lengi lítinn manngert Flat. I, 647; dóttir eins lítils bóndaFlat. I, 28917; eigi vitum vér oss okrofit hafa þat, sem réttir konongar hafagefit fyrir oss, því at þeirra gjafir berrílla at rjúfa, sem minni menn heita enkonungar DN. I, 92 (8535); E. hét sonhans ok var hans moðerni lítit Fm.VII, 6316; fyrir hví þorðir þú eigi, lítillkarl! at segja til, um hverja konu þúhefðir ort kvæðit Fbr. 4910; hann varvel fjár eigandi en lítill í þegnskap Fbr.1917; nú mun þú lengi lítill konungr, efþú vilt ekki at fœrast þótt - Fm. VII,24317; mæltu menn Gríss, at Hallfreðryrði lítill af þessu dvs. at dette forringedeHalfreds Anseelse, Flat. I, 49925; hélthann sik svá lágan ok lítinn í hug-skotinu, at engis kyns ofran gékkinn með honum Heilag. II, 9529; sam-lærðum manni (= lat. condiscipulo)ok elskiligum Ignatio heilsar lág oklítil ambátt (= lat. humilis ancilla J. A.Fabricii Cod. Apocr. N. T. Hamburgi1703 S. 8433) Post. 4901; lítill fyrir sérdvs. lidet for sig, lidet foretagsom, lidetdygtig eller ivrig til at varetage sit Tarv: veit ek, at þér munut kalla mik lítinnmann fyrir mér SE. I, 1627; þótti ossHaraldr Gormsson miklu minni maðrfyrir sér en Upsalakonungar Flat. II,6211; hann var skáld ok eigi lítill fyrirsér Heið. 16 (3234); naar Substantivet,hvortil lítill er føiet, angiver en Egen-skab, udtrykker lítill, at denne Egenskabkun er tilstede i ringe Grad: þikkir þúlítill jafnaðarmaðr, er þú vill ekki -Flat. I, 55030; landit er skarpt oklítit matland (dvs. saadant at der er kunlidet Forraad af Mad) Fm. VII, 7816;ek hefi verit alla götu lítill skörungrok til lítils fœrr Bp. I, 29720; verðitþér lítlir drengir af (dvs. I komme til athave liden Ære deraf), ef þér launit önguNj. 44 (6813). d) Varighed: lítla stundEg. 33 (671); jvf Bp. I, 4215. Til Op-lysning om Anvendelsen af Neutr. sing. lítit udenfor de Tilfælde, hvori det somAdj. er forbundet med et Substantiv,meddeles følgende Exempler: Avalda varlítit um þat dvs. A. syntes ikke videre, syn-tes mindre godt derom, Frs. 8732 (Flat. I,30337); lítit mundi Haraldi - þikkja þat(H. vilde anse det for en let Sag) at setjajarl einn af ríki Fris. 881 (jvf Fm. I,5227; Flat. I, 6317); honum er sagt, athann mátti lítit (dvs. at han var svag, =var máttlítill Flat. I, 17635; máttr hansvar sem minnstr Jómsv. 695) Fm. XI,10215 (Jómsv.* 885). Dat. lítlu brugesisær om Maalet hvor der er Tale omen Forskjel, hvis Størrelse skal betegnessom liden, hvad enten der til at udtrykkeForskjellen bruges et Komparativ elleren Præposition: lítlu síðarr fann verk-maðr einn gullit Bp. I, 3209; jvf Flat.I, 5657 (jvf eigi miklu síðarr L. 21);Gunl. 5 (21113); OH. 14411; Fm. VI, 601;einn dag lítlu eptir bardagann Mag.2640; lítlu (dvs. kort Tid) eptir Maríu-messu Sturl. II, 18133; fyrir lítlu dvs. forkort Tid siden, nylig, = fyrir skömmu(OH. 5828; Flat. II, 633) Fm. IV, 14214;lítlu = fyrir lítlu: lítlu (dvs. nylig) varlesit, hversu - Thom. 3305; steinninnvar lítlu fundinn Thom. 42335; lítlu dvs.for en liden Del, i ringe Grad: lítluloddi við Nj. 17 (2814). - En forkortetForm lítt for lítit bruges ofte, se under lítt. - Til de forskjellige Kasus af lítill,hvad enten de bruges som Adjektiv ellersom Adverbium, føies ofte en dertilsvarende af det demonstrative Pronomen,tilsyneladende uden at deri ligger nogen-somhelst Betydning, f. Ex. auga þíttannat er lítlo því (= lítlum mun Fm.VI, 20621) ofarr en annat Mork. 3834;ek hefi á mér tygilkníf lítinn þannMork. 1316; brosti at lítinn þann Flat.II, 7630; hrœrði höfuðit lítt þat Bp. I,320; men i Virkeligheden har det tilføiedePronomen her en modificerende Betyd-ning: noget, noget saa; hvorom henvisestil sá 7 (jvf svá)."},{"a":"lítillæta","b":"v","c":"lítillæta, v. (tt), kun som v. r. lítillæta sikeller lítillætast dvs. ydmyge sig; undruðustkonungsmenn mjök, er konungr lítill-ætti sik svá mjök, at hann laut þessummanni Alex. 1628 fg; vildi ok hvárgilítillæta sik fyrir öðrum - hvárgi vildilægja sik öðrum né lítillæta Heilag. II,54814. 17 jvf 28. 33; þá endrminnist hann sínsbreyskleiks, hvar af er hann mætti okætti einkanliga at lægjast ok lítillætastStj. 2334; hann lítillætti sik at þoladauða firir várar sakir Barl. 623."},{"a":"lítillæti","b":"n","c":"lítillæti, n. 1) Fornedrelse, Ydmygelse; þeirlofuðu leyndan dóm guðs þess, er lægirfyrir lítillæti hér í heimi þá, er hannvill miskunsamliga dýrka með sér áhimni Heilag. I, 3192; guð sá mínalægð ok lítillæti (Vulg. vidit humili-tatem meam) Stj. 17329 (1 Mos. 29, 32);guð endrskapar líkam lítillætis várseftir glíkingo líkams birti sínnar Elucid.753 (Phil. 3, 21). 2) Ydmyghed; Vatsd.33 (5314); Mar. 1216; lítillæti hjarta Barl.4228; = lat. humilitas, mods. ofmetnaðr(= lat. superbia) Hom. 151. 3 fg 9. 15; svásem synd es í mikilli fatprýði, svá esok kraptr lítillæti í óitarligum búningiLeif. 418. 3) Nedladenhed, Mildhed, hvor-ved man antager sig den ringe og nød-lidende. SE. I, 39210 fgg; Mag. 2322;Mar. 51013; eigandi þar síðan vár-kyndar ván ok lítillætis (= mjúklætisL. 23) sínna vandræða, sem fyrir tókhann hefnd sínna ranglæta Mar. 50923. 34."},{"a":"lítillætisdygð","b":"f","c":"lítillætisdygð, f. Dyd som bestaar i Ydmyg-hed; biskup - óttast fyrir lítillætisdygð,at hann muni gabbaðr í svefni fyrirumsát leyniligs óvinar Heilag. I, 70429."},{"a":"lítillætisdýrð","b":"f","c":"lítillætisdýrð, f. d. s. samlagast með lítil-lætisdýrð einföldum samnaði kirkjunnarsona Post. 47126."},{"a":"lítillætismark","b":"n","c":"lítillætismark, n. Tegn paa at en harydmyget sig, er bleven ydmyget; vildiMaría, at H. bæri þat lítillætismark (nl.at hann mátti lítt upp réttast síðan,því at knýttar vóru allar herðarnarL. 26) á sér fyrir sína hirting Mar. 107827."},{"a":"lítillátast","b":"v r","c":"lítillátast, v. r. (-lézt) = lítillætast (se un-der lítillæta); þetta kvikvendi lítillæzkok biðr miskunnar Str. 337."},{"a":"lítillátliga","b":"adv","c":"lítillátliga, adv. 1) med Ydmyghed (lítillæti2). Barl. 15525; Mar. 50927. 10653. 116020;Post. 55124; Leif. 3130; Didr. 1959. 2) med Nedladenhed (lítillæti 3). Leif.803. 3) = lítilliga 1. Klm. 275 &vl 5."},{"a":"lítillátligr","b":"adv","c":"lítillátligr, adv. 1) vidnende om Ydmyghed; þat var lítillátligt slíks manns, sem þúert, er þú vildir, at - Sturl. I, 3017. 2) ringe, ubetydelig; lítillátligan atburðer enn at segja Bp. I, 30636."},{"a":"lítillátr","b":"adj","c":"lítillátr, adj. 1) ydmyg, fordringsfri (jvflítillætast, lítillæti 2); guð stendr í gegndramblátum, en gefr miskunn lítillátumHom. 155. 23 (1 Pet. 5, 5); lítillát góðlyndiEl. 104. 34; hann kemr út ok heilsar fyrrÚfeigi, því at hann var lítillátr Band.287 (Band.* 1136). 2) nedladende, venlig,omgjængelig; Hákon konungr (Aðal-steinsfóstri) var allra manna glaðastrok málsnjallastr, lítillátr ok manna vitrastr Flat. I, 5420; hann (nl. Hákonherðibreiðr) var kátr ok lítillátr í máliFm. VII, 20121. 3) om Vokalernes Ud-tale: þung hljóðsgrein, er af lítillátuhljóði hefst ok dregst niðr í hit lægrahljóð sem hin fyrsta samstafa í þessunafni \"háreysti\"; umbeygilig hljóðs-grein er sú, er hefst af lítillátu hljóðiok þenst upp sem hvöss hljóðsgreinsem þetta nafn: \"raust\" SE. II, 6825. 27."},{"a":"lítilleikr","b":"m","c":"lítilleikr, m. Lidenhed, Ringhed; þetta barvitni um lítilleik trúar þínnar Post. 59(jvf Matth. 14, 32); vildi hann - eyðaþeirra fyrirætlan, at þeir mætti viðr-kennast sínn lítilleik SE. I, 821 (jvf1 Mos. 11, 7); mínn lítilleikr dvs. \"minRinghed\" ofte for ek lítill dvs. jeg ringeMenneske: mínn lítilleikr vinnst eigi tilþess at ambuna þér eptir verðleikumþann góðvilja, er - Barl. 9917; jvf Heilag. I, 7615. II, 971. 41112. 66829;Thom. 13920."},{"a":"lítilleitr","b":"adj","c":"lítilleitr, adj. smal i Ansigtet (jvf grann-leitr, þunnleitr). Fm. VII, 3214."},{"a":"lítilliga","b":"adv","c":"lítilliga, adv. 1) i ringe Grad, Maal,Mængde, Udstrækning; eigi geri ek svál., at eigi taki hann með þökkumHeilag. II, 66528; jvf Gísl. 443; höfðuhvárki borð né dúk ok l. mat ok drykkKlm. 27514; eigi fyrir tek ek at bœtaþetta tilferli, ef hann mælir l. til Flat. I,33323; lítilligarr mods. gnógligarr Post.40021 fg. 2) = lítillátliga 2; léto vérrefsa þá luti, er guðs rétti var raskat,en þat, er nú er við oss misgört, þámegom nú firir gefa l. OHm. 7520."},{"a":"lítilmagni","b":"adj","c":"lítilmagni, adj. svag, saadan som harringe Kræfter, Evner eller Magt; ek említilmagne ok veikr Barl. 10021; erombreyskir ok lítilmagne Barl. 556; jvf2527 fg"},{"a":"lítilmagni","b":"m","c":"lítilmagni, m. Person, som lidet formaar, harringe Kræfter eller Evner; veslingar oklítilmagnar Flat. I, 39714 (Fm. II, 18226);lítilmagnann lét ek aldri þröngdan afmáttugra manni Heilag. II, 4467; efþér hefit kæru við lítilmagnann Æf.2895; hann lét ekki eptir í ríkunu útanfátœkisfolk ok lítilmagna Stj. 65237."},{"a":"lítilmannliga","b":"adv","c":"lítilmannliga, adv. paa saadan Maade,at man viser sig som lítilmenni, røber lítilmennska; eigi ætlaði ek til þessþá, er ek fékk þér land mítt, at þúmyndir þessu svá l. fylgja (nl. at jegikke fik større Bøder) Eb. 31 (5611); H.varð svá við (da han fik Tidende omKong Olafs Fald), sem hann væri steinilostinn, ok gékk þegar heim - - meðmiklum harmi ok lagðist þegar niðr -;þá mæltu Gríss menn, at honum yrði l.Frs. 11111 fg; Þ. varð svá við, er honumvar sagt, at Njáll fóstri hans var dauðrok hann hafði inni brunnit, at - blóð-bogi stóð or hvárritveggju hlustinniok varð eigi stöðvat, ok féll hann íóvit -, eptir þat stóð hann upp okkvað sér l. verða - -, en aðrir sögðu,at engi mundi honum þetta virða tilskammar Nj. 133 (2104 fg) jvf &vl;næstum fór mér til yðar l. (nl. da Ianmodede mig om liðveizla), ek var yðrþá erfiðr; skulu þér nú því skemr troðafyrir yðr, sem ek var þá erfiðri, ok skalek nú - ok veita yðr slíkt, er ek máNj. 141 (2294)."},{"a":"lítilmannligr","b":"adj","c":"lítilmannligr, adj. saadan som er eien-dommelig for lítilmenni, vidner om lítil-menska; G. bað þá ekki ganga fyrirkné fleirum höfðingjum, ok kvað hannþat vera lítilmannligt Nj. 141 (22913);B. varð þess víss, at þau höfðu annanátrúnað, ok þótti honum þat lítil-mannligt, er þeir höfðu hafnat fornumsið þeim, er frændr þeirra höfðu haft Eg.5 (717); Hallsteini þótti þat lítilmannligtat þiggja land at föður sínum, ok fórhann vestr - ok nam þar land Eb. 6 (728)."},{"a":"lítilmenni","b":"n","c":"lítilmenni, n. 1) Person af ringe Stand ogVilkaar; úvinsælt mun þat verða atláta drepa mart stórmenni en hefjaupp lítilmenni Fm. VII, 1832. 2) Per-son som er kun lidet nidkjær for Opret-holdelsen af sin Anseelse og Værdighed; þú ert höfðingi mikill ok óttast eigi,hvat sem fyrir er, ok lætr aldri þínnhlut, við hvern sem þú átt, en ek lítil-menni Band. 2413; mun ek enn sýnaþat, er ek em lítilmenni, vil ek núbiðja Asgrím ok þá aðra, er fyrirmálum þessum eru, at þeir unni ossjafnsættis Nj. 146 (24825); fyrst er þúkomt í herað þá áðir þú hestum þínumí engjum mínum ok ætlaðir mik þatlítilmenni, at ek munda hirða, hvarhestar þínir bitu Vatsd. 35 (5732)."},{"a":"lítilmenska","b":"f","c":"lítilmenska, f. Egenskab som er eien-dommelig for lítilmenni; þat hygg ek-, at meirr komi þar til lítilmenska(nl. om du ikke vil deila við Snorra umskóginn L. 3), en þú sparir, at ek hendagaman at deilu ykkarri Eb. 33 (606)."},{"a":"lítilmótliga","b":"adv","c":"lítilmótliga, adv. = lítilmannliga. Nj.141 &vl"},{"a":"lítilmótligr","b":"adj","c":"lítilmótligr, adj. uanselig, som har Udseendeaf at være ringe eller ubetydelig; Vatsd.40 (6317); aldri er maðr svá lítilmótligr,ef hann hefir (nl. þann hjalm, er heitir/OE/gir) á höfði sér, at hann sýnist þáeigi ógurligr Þ.Jón. 2323 (12410)."},{"a":"lítilræði","b":"m","c":"lítilræði, m. 1) Mangel paa Mod til atforetage sig hvad Omstændighederne ellerens Stilling synes udkræve; nú kunnumvér at ætla oss hóf ok meirr eptirváro lítilræði heldr en framkvæmd vársfrænda gamla Knúts Mork. 11026 (Fsk. 19813; Flat. III, 38722; Fm. VI, 39823 fg;Fris. 2411 fg); Magnúsi var virt til lítil-ræðis (= lítilmennsku Flat. III, 2667),er hann gerði þá suma (nl. er Ólafikonungi hinum helga höfðu mótgönguveitt) sér at ráðgjöfum Fm. VI, 3019(Fsk. 1295). 2) hvad der ligger underens Værdighed; er þat lítilræði at sekjahann þeim, er miklir þikkjast firir sérÖlk. 1636; mætti þér þykkja í annanstað lítilræði við oss at fást, er þvísíðr höfum þat, er þik mætti til fýsa,at vér girnomst ekki at eiga, nema þateins, er vér megim lifa við Alex. 13326;jvf SE. I, 1604; mundi þat ok málmanna -, þar sem þú ert mest ágætraf hreystiverkum, at þér væri lítilræðií at skipta höggum við Vatsdœla, þóat þú dræpir hvern at öðrum Finb.7425; henni þótti sér lítilræði í því, ersmákonungar báðu hennar, en þeimdirfð, er þeir ætluðu sér þvílíka dróttn-ingo Fm. X, 28331; þikkir mér þat(nl. allt er þeim heyrir til) lítilræði(mods. jafnræði Mag. 131. 235) eitt atvera Mag. 210; þér er lítilræði í atspilla mér Klm. 7621."},{"a":"lítilsverðr","b":"adj","c":"lítilsverðr, adj. ubetydelig. Flat. III, 42234(se under lítilþægr); hann er lítilsverðrfyrir sínar sakir, en þeir menn beiðabóta fyrir, er hann er í þingi með, okeru þeir mikilsverðir Heið. 17 (32711);hvárt sýnist þér þat lítilsvert at -(= lat. parumne tibi videtur, qvod -)Stj. 17528 (Hist. schol. 801)."},{"a":"lítilvægiligr","b":"adj","c":"lítilvægiligr eller lítilvægligr, adj. d. s. =smávægr (Thom. 47831). OH. 14316(Flat. II, 26313)."},{"a":"lítilvægligr","b":"adj","c":"lítilvægiligr eller lítilvægligr, adj. d. s. =smávægr (Thom. 47831). OH. 14316(Flat. II, 26313)."},{"a":"lítilyrkr","b":"adj","c":"lítilyrkr, adj. lidet virksom i sin Gjer-ning; bæði er þú at þessu lítilyrkr okóhagvirkr Nj. 11 (198)."},{"a":"lítilþægr","b":"adj","c":"lítilþægr, adj. 1) nøisom, villig til at nøiesmed lidet; mun ek lítilþægr at yfirbótLjósv. 22138; jvf Þ.hvít. 4116; Krók. 622;segit setliga (nl. hvat til tíðinda hefirorðit í förum yðrum), því at vér erumlítilþægir at, ok þikkir oss gaman atþví öllu, þó at yðr þikkir lítilsvertFlat. III, 42234. 2) nøieregnende, til- bøielig til at lægge Vægt paa Ubetydelig-heder i andres Ord eller Gjerninger; mælþú varliga -, því at hann er lítilþægrat orðum, ef honum er í móti skapi Flat.III, 42220; jvf smáþægr Flat. III, 38227."},{"a":"lítinn","b":"uten ordklasse","c":"lítinn, Akk. Sing. Masc. af lítill brugessom Adv. med samme Betydning som lítt i Lighed med samme Form af andreAdjektiver (f. Ex. mikinn, gjarnan, jafnan,kröpturligan, saman) i Forbindelsen lít-inn þann (= lítt þat); brosti at lítinnþann Flat. II, 7630; jvf sá 2 og Slut- ningen af Artiklen lítill."},{"a":"litka","b":"v","c":"litka, v. (að) stænke, plette (e-t e-u); fallabáðir af baki, varð þá hinn gullbúnihjalmr Uliens víða moldu litkaðr Klm.24124."},{"a":"litkaðr","b":"adj","c":"litkaðr, adj. rødmusset i Kinderne, =rauðleitr, mods. litlauss (jvf litr 4, ital. dar colore dvs. rødme, far el viso rosso þerpudore Tomasio & Bellini dizionarioital. I, 2, 1506 a81); Þ. var kurteis konaok ekki einkar væn -, vitrlig í ásjónuok vel litkuð Fbr. 3622; þeir sem sáhana (nl. Maria i Billedet) áðr, en pessijartegn gerðist, segja, at hún var rauðok vel litkuð, en nú er hún bleik oksvá sem blóðlaus Mar. 119011 jvf 25331."},{"a":"litklæði","b":"n pl","c":"litklæði, n. pl. røde Klæder (jvf litr 4,litkaðr, litlauss). Heið. 21 (33520);Grett. 13429; Laxd. 68 (19711); Flat.I, 44910. 14 (Frs. 10430. 1051); Vatsd. 31(5116); Sigmundr var í litklæðum; S.mælti: hvárt sjái þér nú rauðalfinn Nj.75 (701); tekr hann nú upp skarlats-klæði sín - ok bjó sik við skart -,allir menn hans váru í litklæðum Laxd.44 (12824. 31)."},{"a":"litlauss","b":"adj","c":"litlauss, adj. bleg af Ansigtsfarve (mods. litkaðr); hví ertu svá fölr, maðr! oklitlauss. Fbr. 1125 jvf Flat. II, 36526;varð hón svá ásýnis sem maðr, erblóðrás mœðir; - þá mælti konungr:hví ertu svá litlaus? dóttir! Flov. 1433. 9; þeir vóru magrir ok litlausirRidd. 1717; hón var litlaus ok hugsjúkStr. 135; hugsjúkr ok harmsfullr, lit-lauss ok hryggr Str. 7125."},{"a":"litmosi","b":"m","c":"litmosi, m. Mose (lat. lichen) som anvendes til Farvning (litunarmosi, lichen tar-tareus N. Mohr isl. Naturhistorie S.13217; jvf H. Strøm Beskr. over Sønd- mør I, 10124; Aasen 381 a15) Rb. 4723;jvf litmus Fr. Koch i Jahrb. für rom. und engl. Literatur VIII, 3232(?)."},{"a":"litprúðr","b":"adj","c":"litprúðr, adj. = vel litkaðr; svá fögr oklíflig var hans ásjóna blezuð (efterDøden) sem þá, er vænn maðr ok lit-prúðr sofnar sœtliga Thom. 44419 fg"},{"a":"litr","b":"adj","c":"litr, adj. farvet, saadan som har Farve af en vis Beskaffenhed, som angives vedvedføiet Adv. m. m., = litaðr; feld hefirþú góðan - ok vel litan, er tviskiptrer Flat. I, 3369; annat (nl. augat) varblátt ok ílla litt Bp. I, 3288; sagðihann mjólk föður síns ekki svá litaFlóam. 24 (14728); þat merki er hinnýzta lut litt sem gull en í miðju hvíttDidr. 3119; nú kemr sá (nl. húsbúand-inn) út, en hinn (nl. den som vill hafarannsókn af ham) berr upp sítt málok segir í frá, at honum er naut horfitok svá litt, sem ek segi Frost. 154 jvf 7.- Jvf. mislitr, rauðlitr."},{"a":"litr","b":"m","c":"litr, m. (G. -ar, N. Pl. -ir, A. Pl. -u) 1) Farve, som en Ting har, lat. color;á regnboga eru þrír litir Hb. 3921;eigi hefir þú lit dauðra manna SE. I,17811; hón (nl. Hel) er blá half en halfmeð hörundar lit SE. I, 10611; sjáherbúðir heiðingja harðla skrautligarmeð alls kyns litum Klm. 14418; meðsama lit eru þeirra merki Didr. 31114;gymbrlömb 2 grákollótt - ok höðnukið2 með sama lit Þorskf. 6317; kaprun,af ljósblám lit DN. X, 917; snjóhvítr,dökkblár, rauðr at lit Fm. VIII, 811;Didr. 31618; Gunl. 5 (2135); bregða litdvs. skifte Farve (paa Grund af den stærkeSindsbevægelse, som man føler): Fjölnirhneigðist at konungi ok talaði við hannhljótt um hríð, konungr brá lit við, okgörði (nl. hann) rauðan sem blóð Jómsv. 639; jvf Fm. VI, 17816; Heilag. I, 2606. 2) Farvestof, hvad der tjener eller an-vendes til at give noget en vis Farve; hann lét leggja lit í augu sér Frs. 984(Flat. I, 3307); sendi Syrpa bónda sínnat sœkja sér grös til litar (jvf litgras;Texten har: at vita sér um brúngras)Finb. 533. 3) Udseende, = yfirlit; eigideilir litr kosti, ef þú gefst vel Nj.53 (7819); fjándr segja, at þat er ekkiannat en litr ok læti þeirra (naar Eng-lene tale vel om Manden), kveðast full-komit þenna mann eiga Heilag. I, 68126;især Plur. litir; önd þau (nl. Askr okEmbla) né áttu, óð þau né höfðu, láné læti, né litu góða Vsp. 18 (NFkv. 4 a3); opt fá á horskan, er á heimskanné fá, lostfagrir litir Hm. 92 (93); hann(nl. Óðinn) kunni þær íþróttir, at hannskipti litum ok líkjum á hverja lund,er hann vildi Fris. 66 (Yngl. 6); talarSigný við hana: þat vilda ek, at viðskiptum hömum -, ok nú gerir hón(nl. seiðkonan) svá af sínum brögðum,at pær skipta litum -; eptir þatferr hón heim ok hittir seiðkonuna,ok bað, at pær skipti aptr litum Völs. 944. 6. 21 (c. 7); málit skiptir svá litum(dvs. med Sagen foregaar saadan Foran-dring), at konungar eigost sjalfir viðMork. 18033. 4) rød Farve (jvf litkaðr,litklæði, litlauss og de spanske Adjektiver colorado, tinto dvs. rød: om Vin, menogsaa i Flodnavne som rio colorado,rio tinto); því (dvs. hví) ertu svá litverp,systir! ok lízt mér, sem hann hafi fengitþér litar (dvs. har gjort dig blussende rød i Ansigtet, jvf fá 11 fg) Þ.hræð. 1519. 5) godt Udseende, = fegrð; hér kallarhann dverg lit ok svá fegrð konunnarSE. II, 1325; Gizuri þótti hver herkerl-ing líkligri til at hefna föður míns enþú, sá hann, at þér var litr einn gefinnSturl. II, 1564. 6) Lysning, Rødme (lat.rubor) paa Himmelen, særlig om Morgen-røden og Aftenrøden der viser sig vedSolens Opgang og Nedgang: sjaundadag frá þrettánda degi riðu þeir uppum Hörgárdal ok átu mat í ofanverðribygð; þeir riðu til Hjaltadalsheiðar,ok er þeir komu upp á heiðina, kendi,at lit brá Sturl. II, 1895 jvf 18934,hvoraf kan sees, at de kom til Odd íGeldingaholti tidlig om Morgenen; ummorgininn vissu þeir eigi, hvárt sjórféll út eðr inn, tóku þeir þá hesta sínaok riðu fyrir ofan Straumfjörð; þeirriðu föstudag allan svá, at þeir kómuhvergi til bœjar fyrr, en á Valbjarnar-völlum, þar reið Þorgils at durum okhitti Eilif bónda, er þar bjó; Bergrbað Eilif ríða á leið fyrir þeim; -vísaði hann þeim leið, tók þá at kennaannars litar (dvs. Aftenrøden), þoka varallmikil Sturl. II, 148; þenna samadag ætluðu menn at róa ok leiddi Þor-steinn þá til varra ok í annan lit (dvs.ved Solens Nedgang jvf L. 29 og Þor-steinn Eirikssonr andaðist nær dagsetriL. 14) fór hann at sjá veiðiskap þeirraAa. 1261; hann (nl. Þ. leigumaðr Berg-sveins) barði korn af halmi í bygghúsiinn nærsta dag fyrir Magnúsmesu okLuciu, en at öðrum lit dags (dvs. vedSolens Nedgang) þá gékk Bergfinnrbúandi í húsit ok bað hann hættaverkinu; Þ. segir: þat er sjaldnast,at þér þykki ek oflengi vinna; B.mælti: Magnúsmessa er á morgin, ervér eigum at halda o. s. v. Icel. Sag.I, 9133 jvf 2951."},{"a":"lítt","b":"adv","c":"lítt, adv. eg. Neut. Sing. af lítill, for lítit 1) lidt, i ringe Grad, Maal eller Mængde;var hann lögmaðr mikill, en ek kann lítttil laga Nj. 21 (3111); Oddr mælti lítt afhendi um ásjána Sturl. I, 4231 jvf 27. 39;fór hann (nl. Þorleifr) þá til kirkjuok komst inn lítt sárr Sturl. I, 35426jvf 3555; emka ek lítt leikinn NFkv.307 a19 jvf 22; lítt hagr Heilag. II, 5015;vestfirzkr ungr maðr ok lærðr heldrlítt OH. 1445; hann nam lítt (dvs. for en ganske kort Stund) stað ok hvarf þegarFm. VI, 9019. 2) = ílla; þá lá Ragn-hildr á golfi ok skyldi léttari verðaok var alllítt (= allþungt OH. 1441)haldin Flat. II, 26338; Gísli lét ruanlíttí svefni Gísl. 657 (jvf G. lætr ílla ísvefni Gísl. 6327); bera sik lítt (mods.bera sik vel Nj. 128 (19711 jvf 9); Eb. 19(3110); bera sik þrekmannliga Heilag.II, 4987); hón bar sik þá lítt ok grétallsárt Grett. 14529; K. þoldi ílla meizlinok bar sik lítt Flat. I, 33123; Maktildrbar sik lítt af (jvf þeir bárust ílla afGrett. 9019) ok grét mjök Mag. 3311(Mag.* 10134); þótti mönnum hann hafalítt skilizt við málin þeirra Ormssonaok Ögmundar Sturl. II, 8131; honumlíkaði þessi verk lítt, tók ok alþýðaílla á Sturl. II, 2614 (jvf líka, ílla, velunder líka III S. 520 a27 fgg); lítt ertunú kominn (= ílla kominn Bev. 23446 fg;Flat. I, 30022 mods. vel kominn Flat.II, 11912; Fm. VI, 510) Njarðv. 25317 fg(376); lítt ertu staddr (= ílla staddrBev. 23466), eðr viltu þiggja líf at mérFlat. I, 56511; var hún lítt til Halla, enkonungr var vel til hans Flat. III, 42716(jvf var hann ílla til frænda sínna Nj.25, se Side 202 b1 fg under ílla); varð afslíku lítt milli manna Sturl. I, 4719."},{"a":"líttat","b":"uten ordklasse","c":"líttat eller líttaþ for lítt þat = lítinn þann(se Slutningen af Artiklen lítill). Mork.10033. 18312; Jómsv. 7513 (Flat. I, 19529);Gísl. 5526; OH. 1431; Heilag. I, 861;Didr. 13430."},{"a":"litverpast","b":"v r","c":"litverpast, v. r. dvs. skifte Farve, = bregðalit (se under litr m. 1); leit jarl þá tilþrælsins ok sá hans yfirbragð ok ásjónumjök dökna ok litverpast; jarl mæltitil hans: hví ertu svá bleikr en stundumsvartr sem jörð Flat. I, 23733; hyggitat nú, hversu Lucinia litverpist okstarir á þenna væna mann Bær. 10617jvf 10628. 30."},{"a":"litverpr","b":"adj","c":"litverpr, adj. tilbøielig til at litverpast;jötunninn Hýmir gerðist litverpr, föln-aði ok hræddist, er hann sá orminnSE. I, 17012; jvf Þ.hræð. 1519 se underlitr (m.) 4."},{"a":"ljá","b":"f","c":"ljá, f. det nylig nedmeiede Græs, der liggerpaa Jorden saaledes, som det er faldetfor Leen, = légarðr (jvf Folkespr. ljo,ljohöy, ljoraka Aasen 452 b11. 453 a3. 51);kona hans rakaði ljá eptir honum (nl.som meiede) Sturl. I, 18136."},{"a":"ljá","b":"v","c":"ljá, v. (for léa, Præt. léði; jvf got. leihvan,ags. og ght. lihan, mht. lihen, gsax. og fris. lían, nht. leihen, se DWb. VI, 688) 1) overlade, indrømme, give; a) ljá e-me-s dvs. lade en faa noget: öngum er allslét né alls varnat, - þat var honumveitt at afla fjárins ok verða mikilseigandi, en hins var honum varnat, atvel héldist Heilag. II, 4614; vil ek, atþú ljáir mér tómstundar til at finnaGizur Nj. 49 (7714); léði guð honumljóss þess fagra, er hann hafði áðrlengi þarnazt Hom. 15012; þeir ljáhonum lífs - en engrar annarrar mis-kunnar Hom. 15916 (OH. 2477; OHm.8220); ljá skal hann (honum) ambáttarGul. 5714; lé þú mér höfuðdúks þínsPost. 31413; logn ok lögr gangi þér ílúðr saman ok ljái þér æ friðdrjúgrarfarar Gróg. 11; upers. lér e-m e-s dvs.en faar noget: þat má verða, (at) þérljái þess hugar at hverfa aptr Anal.117632 (Pr. 5018); ef þér lér nökkuttveggja huga um þetta mál Draum.11210; b) ljá e-m e-t = ljá e-m e-s:svá mikla spekt ok orðgnótt hafðivárr dróttinn lét hinum helga Ólafikonungi, at - Hom. 1478; sœkjum semákafligast meðan guð lér líf til ok máttKlm. 24733; ætla ek bœjarmenn eigiljá oss bœinn, at vér eigum á honumvald Fm. VIII, 7110; váðasamligt sýnistoss þat fyrir oss at ljá nú slíkar beizlurlærðum mönnum til afinligra þyngslaDN. VIII, 7923 jvf 24; ljá e-t til e-s dvs.give, overlade noget til eller i et vistØiemed, en vis Brug eller Anvendelse: ef þeim lést frest ok máttr til dvs. omdertil gives dem Tid og Evne, Stat. 28527;ljá sik til e-s dvs. hengive eller bekvemmesig til noget, give sig af med noget: slíkr maðr er þér hættastr, ef hannvill sik til þess ljá at gera yðr meineða yðru ríki Hkr. 14111 (Fris. 10927;jvf Flat. I, 917); konur þær, er ljásttil þess at lokka til slíks eða annarssaurlífis börn manna eða frændkonorLandsl. 5, 212. 2) overlade en nogettil Brug for en kortere eller længere Tid a) ljá e-m e-s: engi (nl. af flere Medeiere)á at ljá ödrum mönnum eða á leigoat selja, nema allra ráð fylgi; engi lérþess, er annarr á Grág. 24313 fg jvf 15 fg;ef maðr hefir lengra grip þann, erhonum er lét, eða hefir hann leigt, enlofat væri, þá varðar honum slíkt, semhvergi sé lét Grág. 24321; sá er skyldrat ljá skips (naar det begjæres af dem,som fra Udøerne skulle fœra lík tilkirkju), er beðinn er, ef hann á til, efmaðr varnar skips eða farar, - Grág.1114 (Grg. I, 1019); báðu sér skips inntil lands, þeim var lét þegar Nj. 12(2019); b) ljá e-m e-t: ljá sítt góz áfrest Stat. 2863; í þeirri för kom hann(nl. Jöðurr) til Hávars ok bað, at hannmundi ljá honum hest út á nes, hannléði honum hestinn -; ok vil ek, atþú látir hestinn hér eptir, er þú ferraptr; da alligevel H. saa dem fare medHesten forbi hans Hjem, da de vare paaTilbagereisen, sagde han til dem: númunu þér láta hér hestinn; Jöðurrsvarar: þú munt vilja lána mér hestinnheim til Skeljabrekku Fbr. 714 fg 30; jvfGísl. 1913 fg (10215 fg); ef nökkurr lérvápn til vápnaþings -, eigi konungrvápn, en hinn, er lét var, gjaldi vápna-víti sem áðr (dvs. som ellers) Landsl. 3,1220 fg; gripir þeir allir, er léðir erutil heimanfylgju ok -, þá á hann(nl. er konuna fær) þá jafnheimila,sem faðir ok móðir léti heiman fylgjaLandsl. 5, 116; fyrri lé þat burt, semþú getr ei bygt, en þet liggi öllungisí eyði DN. VIII, 2287; Þ. bað Snorrafá sér aptr skóginn ok kvazt hafa léthonum en eigi gefit Eb. 33 (5910) jvf31 (5519); bað hann ljá sér skip atflytja þing sín ok sagðist skyldu leggjaleigu eptir Fm. VI, 1441. 3) give en (e-m) Tøilen, give en Frihed til atløbe saa fort eller stærkt som han vil; keyrði hann hest með sporum ok léðihonum El. 2912 jvf 20042."},{"a":"ljáorf","b":"n","c":"ljáorf, n. Leskaft (jvf lé). Heið. 18 (32911)."},{"a":"ljár","b":"m","c":"ljár, m. = lé, léi; forekommer kun Flat.I, 5229 (hvar er ljár sá, er ek skal slámeð), hvor det (jvf Folkespr. ljaa Aasen452 a36) maa ansees for en Nydannelse,opstaaet ved en Misforstaaelse af det ide oblikve Kasusformer af lé hyppigenforekommende ljá."},{"a":"ljóð","b":"n","c":"ljóð, n. Strofe af en Sang (ags. leoð, ght. liod, mht. liet Mhd. Wb. I, 984 a16 fgg;nht. lied; jvf got. liuþon, ght. liudôn);sofit eigi þit, né of sal gaukar eðalengr, en svá ljóð eitt kveðak Grott. 7;gaf hann þeim eigi lengri hvíld eðasvefn, en gaukrinn þagði eða hljóðmátti kveða; þá er sagt, at þær kvæðiljóð þau, er kallat er grottasöngrSE. I, 37613 fg; þá er þau sátu við eld,þá kvað þurs (= brunnmigi L. 4) afbjargi annat ljóð Halfss. 716 (c. 5);varð henni þá ljóð á munni Flat. I,52511; ljóð þau ek kann, er kann-atþjóðans kona ok mannskis mögr Hm.147 (146). 163 fg (162 fg); kunni hann(nl. Óðinn) þau ljóð, er upp laukst fyrirhonum jörðin ok björg ok steinar okhaugar Fris. 636 (Yngl. 7); sá ek, hvarsat hinn helgi David konungr ok slóhörpu sína -, ok þat þikki mér líkara,herra! at eptir muni dvalizt hafa íminni mínu af þeim hinum fagrligumhljóðum, er hann sló Bp. I, 15524; eruaf honum gjör hin fegrstu hljóð, ersyngja Valir ok Bretar Ridd. 1046 (Cod.perg. Stockholm. Nr. 6 qv. S. 29 b11);ljóð þau, er ek hefi heyrt, er gör vároí syðra Bretlandi Str. 219 jvf 25 jvf 3020. 25.361. 3; sannaði herra Rafn fornan orðs-kvið, at fram koma ljóð þau, (er) lönguvóru sungin Bp. I, 76624."},{"a":"ljóða","b":"v","c":"ljóða, v. (að) synge, = kveða (got. liuþon);kveð nú þat, sem þú hefir ljóðat umGiffarð Mork. 1499 jvf 14823; þat værivel, þóttu ættir annat at vinna en ljóðaum þær Baldrshaga meyjar Fld. II,737; hann (nl. Saul) kastaði ok af séröllum sínum klæðum ok ljóðaði svánöktr sín spádómsfrœði allan þanndag ok um nóttina eptir (= Vulg.cecinit nudus tota die illa et nocte)Stj. 4712 (1 Sam. 19, 24); hrœrðr (dvs.bevæget) af hljóðum þeim, er sœtlegasungust, psalmar eða aðrir lofsöngvarí heilagri kirkju, ok er þess háttarraustir ljóðaðu at hans eyrum, þá -Heilag. I, 13611; ljóða á e-n dvs. hen-vende sig til en med Tiltale i Vers ellerStrofer: skal ek ljóða á þik meðhermdarorðum þeim, at öllum sér þúat leiðari þeim, er slíkt heyra frá þérsagt; eptir þat ljóðast þær á Brynhildrok gýgr Nornag. 707 (Flat. I, 35524)."},{"a":"ljóðabók","b":"f","c":"ljóðabók, f. Sangbog, Visebog. Str. 122."},{"a":"ljóðæska","b":"f","c":"ljóðæska, f. 1) Sprog, Sprogart (for ljóð-æzka ?). SE. I, 5444. 2) ? sumir flýðufyrir ljóðæsku (for ljóðœrsku?). Fld.III, 319."},{"a":"ljóðasmiðr","b":"m","c":"ljóðasmiðr, m. Sangdigter, Visedigter. Fris.69 (Yngl. 6)."},{"a":"ljóðatól","b":"n","c":"ljóðatól, n. musikalsk Instrument, = söng-fœri (jvf Bp. I, 155 under ljóð). Str. 3736."},{"a":"ljóðbiskup","b":"m","c":"ljóðbiskup, m. = lýðbiskup (se dette Ord);ags. leodbisceop Bosw.2 630 a62; mlat.suffraganeus, en af de under en Erke-biskop staaende Biskopper. Fm. IX, 27812;Bp. I, 69036; NL. I, 45120 fg (jvf 45012).45210. 4573."},{"a":"ljóðheimar","b":"m pl","c":"ljóðheimar, m. pl. Menneskenes Boliger,Verden. Gróg. 2."},{"a":"ljóði","b":"m","c":"ljóði, m. Fyrste (jvf þjóðann); alfa ljóðiVöl. 10."},{"a":"ljóðr","b":"m","c":"ljóðr, m. = lýðr; lýðr heitir landfolk eðaljóðr SE. I, 53213."},{"a":"ljóðr","b":"m","c":"ljóðr, m. Feil, Lyde, = lýti, mállaki (Flat.I, 2502); á er ljóðr mikill um ráð kon-unnar Laxd. 12 (133)."},{"a":"ljóðsháttr","b":"m","c":"ljóðsháttr, m. et Slags Versemaal, nemligden sexlinjede allitererende Strofe, sommangler Stavelserim (se Hátt II, 1163.1368; Arkiv. I 2933 fgg). Rögnvaldsháttalykill i S. Eigilssons Udgave afSnorra-Edda S. 23928."},{"a":"ljóðsöngr","b":"m","c":"ljóðsöngr, m. Sang som bestaar af flereStrofer (ljóð); sögur þær, er ek veitsannar ok Bretar hafa ljóðsönga afgört Str. 231 jvf Str. 219. 30. 36 (se under ljóð)."},{"a":"ljóma","b":"v","c":"ljóma, v. (að) skinne, glinse, glimre, lyse; honum birtist í sýn göfugligr herra meðhimneskri birti andlitsins ok ljómandifegrð klæðanna Heilag. I, 69422; upers.ljómar af e-u dvs. der udstraaler et Lys,et Skin, en Glands fra noget: ljómaðiaf, er morginsólin skein á þau hinuagætu klæði, er ábótinn var skrýddrmeð Flat. I, 1227; jvf Sigrdrif. Indled-ning; Alex. 7512; þá sá allir mikit dreka-höfuð á framstafni þess skips ok búitsvá, sem á gull eitt sœi, ok ljómaði víðaaf -, er sólin skein á Flat. I, 47816;af hennar himneskum geislum ljómarinnan (dvs. indenfor, indeni se innan 5)alla myrkvastofuna Mar. 56226."},{"a":"ljómi","b":"m","c":"ljómi, m. stærk Glands eller Lysning; brá ljóma af Logafjöllum, en af þeimljómum leiptrir kvámu Hund. I, 15;skínn sól á alla glerglugga, ok berrnú ljómann um alla höllina Didr. 1524;som Øgenavn: Erlingr átti þann son,(er) Ívarr hét, allra manna vænstrþeirra, (er) upp vóxu á Hörðalandi;því var hann kallaðr Ívarr ljómi Flat.I, 25024; jvf Eiríkr l. Sturl. II, 1937."},{"a":"ljón","b":"n","c":"ljón, n. = león Hb. 2210 fg"},{"a":"ljónagröf","b":"f","c":"ljónagröf, f. Grav, Grube, hvori der hol-des Løver. Hb. 2218. 235 (jvf 229 fg;Dan. c. 6)."},{"a":"ljónar","b":"m pl","c":"ljónar, m. pl. Mænd. Vsp. 14; SE. I,53017. 5598; Draum. 1215; Fris. 1028(Yngl. 16). Jvf. Soph. Bugge i Arkiv II, 218 fg"},{"a":"ljóri","b":"m","c":"ljóri, m. Aabning, Hul i Tagryggen (burst),hvorigjennem Lyset faar Indgang ogRøgen faar Udgang af Stuen eller Huset (jvf Aasen under ljor, ljora, ljore S. 452 a). Vsp. 42 (NFkv. 7 a13. 16 a17.23 a11); fóru þeir Sturla þá upp á húsinok sá inn í ljórana Sturl. I, 39527;brann stofa sú ok allt þat folk, er þarvar inni, nema Eyvindr kelda komstút um ljórann (= um glugginn OT. 318;Fm. X, 29018) Hkr. 1798; konungr létsnúa fjöl fyrir ljórann svá, at lítit varopit á; - - en er Einarr kom inn,mælti hann: myrkt er í málstofu kon-ungsins Fm. VI, 2815. 10 (Hkr. 5796. 10);þat var siðr hans, þá (er) hann drakk,at maðr skyldi sitja við ljóra ok horfaí gegn veðri á drykkjuskála hans okhalda vörð Fld. II, 8114 (jvf um skjáinnL. 29); sá, er við ljórann sat ok vörðhélt Fm. IX, 36416; logi siges verðaljórum hærri, naar Luen af brændende Huse slaar op over deres Tage, Byl.6, 11."},{"a":"ljós","b":"n","c":"ljós, n. 1) Lys, Lysning (modsat Mørke);ljós þat, sem ofan kom, lýsti öll strætiok hvert hús borgarinnar með dýrligumgeislum Barl. 16129; á fjallino sá hannljós mikit svá sem eldr brynni, okljómaði af til himins Sigrdrif. Indledn.;hefir þat (nl. tungl) ljós af sólo Rimb.66 b38 (3714); hann sá mikit ljós yfirsér Hem. 35828 jvf 3596 (Anal.1 20028 fgjvf 2019; svá segist, at þar (nl. i lacusasphalti) fljóti logandi lampi ok hvertþat ker ok kerti, sem ljósit fylgir, ensökkvi þegar sem slokit er Stj. 762;þat kerti - kviknar á einu augabragðiok berr á sér skært ljós með björtulogi Dunst. 38822; Þ. mælti, at ljósskyldi gera ok vita, hvat um leið (dvs.hvorledes det gik med den syge), ok erljós kom, sat Þ. upp í rekkjuni, oklágu réttir fœtr hans ok vóru þá jafn-langir Heilag. I, 29514; bað hann eigiljós gera áðr synir hans kœmi heimVatsd. 22 (381); om Dagslyset: svá nær,at sjá mætti reið hans heileygr maðrí ljósi af öllum bœjum þeim, ef atværi hugat Grág. 24115 (Grg. II, 6120);fig. blindir ero þeir, er eigi hafa spektarljós Leif. 5132. 2) Stilling, Tilstand, Forhold, Omgivelser som gjør, at nogetkan sees, er synligt, aabenbart, kjendeligt;sá meinsœrismaðr springr í sundr ímiðju svá, at iðrin velta í ljós Klm.55214; í ljósi dvs. aabenbare, saa at detkan sees, i andre Menneskers Nærværelseeller Paasyn: hann tignaði ok sœmdihana valdi ok virðing í leynd ok íljósi dróttning sína Str. 4831; sá heitirhornungr, er frjálsar kono sunr er, okeigi goldenn mundr við ok gengit íljósi (mods. á laun L. 4) í hvílu hennarGul. 1043; jvf Bjark. 1291; þá erbrúðlaup gert at lögum, ef lögráðandifastnar kono, enda sé 6 menn at brúð-laupi et fæsta ok gangi brúðgumi íljósi í sæng kono Grág. 6612; nú skalmaðr í ljósi fé (nl. det Gods, som Eierenhar tabt, men han har fundet og derpaa lýst fyrir mönnum L. 1) hafa ok nýtasér Landsl. 9, 123; koma í ljós dvs.komme for Dagen, til Syne, blive aaben-bar eller bekjendt: manu nú skjótt komaí ljós listir meistara Peri Clar. 1120;láta í ljós dvs. aabenbare, lade komme tilSyne eller blive bekjendt: hann varðmargra hluta þeirra víss af þeim, erþeir vildu eigi hafa í ljós látit, ef þeirvissi - Fm. VIII, 1615; þessa hluti,sem nú hefir þú spurða, þá má ek þikeigi sannfróðan gera til fulls -, enþat má ek í ljós láta við þik, hvatgetur manna eru þeirra, sem - Kgs.453. 3) denne Verden (= veraldar ljós:sem hann kom inn í veraldar ljós dvs.kom til Verden, blev født Thom. 2998); þótekr barn arf eptir faður sínn ok aðramenn, at þat sé getit en eigi fœtt, efþat kemr lífs í ljós ok verðr þat skírtLandsl. 5, 717; at sá getnaðr, sem hóner þá hafandi, komi með lífi í ljós oklýtalaust, ok alist með heilsu ok ham-ingju Stat. 29633; ef sá maðr andast,er barn á í vánum, þá er barnit eigiarfgengt, nema lifanda komi í ljósGrág. 6815. 4) Verden i Alm., = heimr 2;(Gud) tók þenna - í brott af líðandaljósi veraldarinnar Heilag. II, 12532; ferrhann einart or þvísa ljósi til helvítisHom. 19928; hjalpi svá mér guð í þvísaljósi ok öðru, sem (eller at) ek - Grg.I, 7825. 7927. 804. 24. 8111. 8225; jvf Nj.145 (24126); þér munoð hér hafa gagnok góða luti - - meðan mér eromí þessom heimi, ok himinríkis vist, ervér farom héðan or þvísa ljósi Hom.6624; fríðra vil ek dauða fara í ljósannat Am. 84 (87). 5) Lys som tændes for at det skal brænde og lyse med Lue, tjenetil at oplyse et større eller mindre Rum(jvf log 2); kveikja ljós dvs. tænde Lys,Flat. I, 34315; Vatsd. 23 (3821); Grett.4611; kveikja ljós í keri dvs. tænde Vægeni Lampen (ljóskeri): þá mon hón kvøkvaljós í keri (Vulg. nonne accendit lucer-nam) Leif. 574 (Luc. 15, 8); tendra ljós(= kveikja ljós) Sturl. I, 1586; Heilag.II, 532; brenna ljós í lampa Mar. 103615;höfðu allar ljós en eigi viðsmjör tilnœringar ljósanna búit (Vulg. acceptislampadibus non sumserunt oleum suum)Messusk. 1666 (Matth. 25, 7); tekr hannsefit af golfinu ok vefr saman, kastarsíðan í ljósit eitt, ok sloknar þat; eptirþat - -; þá tekr hann aðra sefviskok kastar í þat ljós, er þar var næst,ok slökkvir þat; þá verðr hann þessvarr, at ungs manns hönd kemr á etþriðja ljósit ok kippir ofan kolunni okkœfir ljósit Gísl. 2911 fgg jvf 11315 fgg;lifanda ljós dvs. brændende Lys, Dunst.3888; er þeir koma í herbergit, brannþar ljós Flat. II, 8720 (OH.726); þeirþóttust sjá 4 ljós í hauginum brennaok bar hvergi skugga á Nj. 79 (11821);með brennandum ljósum Hm. 99 (100);kom þá konungr til ok lét bera at ljósEg. 44 (56); í þessu kómu ljós inn Sturl.II, 14918; hvers manns ljós sloknaðiDunst. 38815 (jvf 38827); höfðu - þarvakat tvó daga yfir henni með kertumok ljósum öðrum Heilag. I, 54231; atnekkverjum ap(t)ni sat Benedictus of(dvs. yfir) borði, ok hélt munkr ljósi (=kerti, se L. 28) fyr honom Heilag. I,21423; hann kemr at einni lokrekkju,þar brann ljós á kertistiku Flat. I, 25813;gera at ljósi dvs. rette paa Lyset, gjørehvad der udkræves for at det kan brændemed klar Lue og lyse godt: er hann hafðisnimma upp risit á nekkverri nótt okgörði at ljósi Heilag. I, 23139. Jvf. skriðljós. 6) Ild? Heilag. II, 53216. 31,hvor lat. jussit ut accenderent ignemfindes oversat ved Ordene: lét hanntendra ljós; jvf under Nr. 5."},{"a":"ljósalfr","b":"m","c":"ljósalfr, m. Lysalf; þar (nl. í Alfheimi)byggvir folk þat, er ljósalfar heita, endökkalfar búa niðri í jörðu -; ljósalfareru fegri en sól sýnum, en dökkalfareru svartari en bik SE. I, 785. 7."},{"a":"ljósastjaki","b":"m","c":"ljósastjaki, m. Lysestage (jvf kertistika);smiða ek - ljósastjaka þá, er aldriþrýtr ljós í húsum Post. 71335."},{"a":"ljósberari","b":"m","c":"ljósberari, m. den Lysbærende; Lucifer -lagði bæði senn ríki ok sœmdina, ataldri síðan var hann ljósberari kallaðr,útan til smánar ok brigzlis sínnarfordœmingar Heilag. I, 6787 fg"},{"a":"ljósblár","b":"adj","c":"ljósblár, adj. lyseblaa (mods. myrkblár);klokkaranum (gefr ek, se L. 13) firisína mœdho undirstakk mínn þen ljós-blá DN. IV, 56421; kaprúnn af ljós-blám lit DN. X, 917."},{"a":"ljósbleikr","b":"adj","c":"ljósbleikr, adj. lysegul; hestr ljósbleikrSturl. II, 20836; Grett. 1577."},{"a":"ljósbruni","b":"m","c":"ljósbruni, m. Lysbrænden, at der brænderLys. Heilag. I, 26914."},{"a":"ljósfullr","b":"adj","c":"ljósfullr, adj. lys, oplyst, klar; at andiskilningar - fullgeri auga várs innramanns svó ljósfullt ok skírt, at - Leif.16117."},{"a":"ljóshærðr","b":"adj","c":"ljóshærðr, adj. d. s. Stj. 8129; Sturl. II,9526."},{"a":"ljóshárr","b":"adj","c":"ljóshárr, adj. lyshaaret. Didr. 13913."},{"a":"ljósjarpr","b":"adj","c":"ljósjarpr, adj. lysebrun; hárit ljósjarptFlat. III, 2467; ljósjarpr á hár Flat.I, 30823; Sturl. I, 3077. II, 1931."},{"a":"ljósker","b":"n","c":"ljósker, n. Lampe (jvf kveikja ljós í keriLeif. 574, se under ljós 5). Mar. 103718(hvor det er = lampi Mar. 103615); Bret.4 S. 11821 (hvor det er = lampi S. 1204);Stj. 54427. 5654 (hvor det er = Vulg.lucerna 2 Sam. 21, 17; 1 Kong. 7, 49);Hom. 1415 (hvor det er = Vulg. lucernaJoh. 5, 35); jvf Flat. II, 3757; Æf. 4544.Derimod er ljósker Pr. 7920 en urigtig Gjengivelse af Vulg. lampas (dvs. Blus,Fakkel, Domm. 7, 16. 20)."},{"a":"ljóskýr","b":"f","c":"ljóskýr, f. Ko som er skjænket Kirke, Kors-eller Helgenbillede til lýsingar. EJb.14214."},{"a":"ljóslauss","b":"adj","c":"ljóslauss, adj. som ikke brænder og lyser, = loglauss (jvf ljós 1 Dunst. 38822);setr hann kerti yfir stiku ljóslaustHeilag. II, 6456."},{"a":"ljósleikr","b":"m","c":"ljósleikr, m. lys Farve; á lokkum hansvar hvers kyns litr, en einn lokkrsigraði alla með fegrð ok ljósleik Flat.I, 56313 (Fris. 3636; Hkr. 473)."},{"a":"ljósliga","b":"adv","c":"ljósliga, adv. tydeligen. SE. II, 4024;Heilag. II, 6536; Draum. 10719; Clar.828. 242."},{"a":"ljósligr","b":"adj","c":"ljósligr, adj. aabenbar; ljósligr úsiðr Æf.9539; comp. n. som Adv.: ljósligara =ljósligarr DN. VII, 101 (1192)."},{"a":"ljóss","b":"adj","c":"ljóss, adj. 1) lys, saadan, at man har letfor at se og kjende hvad der hører tilens Omgivelse; hvárkis þeir gáðu fyrþá hvíta mey, leiks né ljósra daga Sól.12; þá var sól farin líttat ok var ljóstmjök inni OH. 7431 (Flat. II, 8925);um kveldit, er myrkt var -; en ummorguninn eptir, er ljóst var Yngl. 53;skyldi brenna ljós í lampa - at gerasvá ljósa ok bjarta alla kirkjuna Mar.103618; fá þeir eld ok kasta þegar þeimeldi í húsit ok brenna upp, ok nú gerirljóst um alla borgina Didr. 32813; máttuþeir ekki rannsaka bœinn áðr, en ljóstvar orðit Fm. IX, 2129; jvf Eg. 44 (872). 2) lys, blank, skinnende; um nóttina eftirþá dreymdi Guðbrand, at maðr nökkurrkom til hans ljóss, ok af honum stóðmikil ógn OHm. 3424 (OH. 10721; Flat.II, 18925); lítillæti bróður sigraði dramb-anda djöful, er sik hóf upp í ljóss engilsásjónu Heilag. II, 66013 jvf 8; hann hafðiexi ljósa um öxl Laxd. 63 (1849); ljósanljá skaltu í lúðr bera Fjölsv. 30; ljósiraurar verða at löngum trega, marganhefir auðr apat Sól. 34. 3) lysfarvet; ljós vara dvs. Hermelinskind? Eg. 17 (3110);var þeirra son Dagr, hann var ljóssok fagr SE. I, 5423; ljóss í andlitiFm. IX, 53511; ljóss á hár (= ljóshárr)Sturl. I, 3071; beið hann sínnar ljósarkvánar Völ. 5; fagrt skal mæla - sá,er vill fljóðs ást fá, líki leyfa ens ljósamans Hm. 91 (92); löttu ávalt ljósar(nl. konur) Am. 91 (92). 4) tydelig,aabenbar, saadan som med Sikkerhedkan kjendes eller vides, = berr 2; a) omTing: mods. leyndr Homil. 13634 fg 37;ljóst er boðorð dróttins, kvað salma-skalðit, ok lýsir þat augu vár, þettaet ljósa boðorð skýrði sjalfr dróttinnframarr Hom. 13411. 13; muntu fara úsigr-, ok er þá ljóst, at þú hefir fyrirgert bæði fé ok friði Fm. VI, 2867;hitt er ljóst, at þeir muni vilja veraúvinir mínir fullkomnir, en þat er oklíkast, at þeir komast þar at keyptu,ef vér skolum einir við eigast Eg. 16(296); kann opt einum manni ljóst fyrirliggja - þat, sem öðrum sýnist bæðivant ok vafit DN. II, 9111; kallaðihann þá ljóst um málefni Fm. VII,1419; ljóst som Adv. dvs. tydeligen, =ljósliga: mæli ek því þetta svá ljóst(&vl bert), at ek veit, at þú ert ennmesti úvin Gunnars Nj. 67 (10211); oknú at segja þér ljósara, hefir hún birtmér -, at - Mar. 61914; hit ljósastadvs. paa det tydeligste, saa tydeligt sommuligt: Egill segir í fám orðum itljósasta af um ferð sína Eg. 59 (14315);hann kvazt hafa spurt af hit ljósastaum hans erendi Laxd. 40 (11611); b) omPerson: vil ek ljósan gera mik, at ekmun engum hlutum játa, sem í mótstanda hans vilja Bp. I, 72012; þikkir -en mesta svívirða at verða ljóss atsínni fáfrœði, svá burðugr maðr semhann var Mar. 103922."},{"a":"ljósta","b":"v","c":"ljósta, v. (lýst, laust, lostinn) 1) slaa en (e-n), tilføie ham et Slag (jvf berja,drepa, slá); ef maðr lýstr hross undirmanni Grg. I, 15519 (Grág. 36514); hófupp knattréit ok laust Grím Eg. 40(7726); laust hann sveininn með sprotaNj. 8 (161); laust Kolbeinn goð þeirrasvá, at þat brotnaði Flat. II, 19127;ef maðr lýstr mann heiptugri hendi,með hverju er hann lýstr, þá er hannútlagr Frost. 4, 221; þat drep annat,er áverk heitir; ef maðr lýstr mannsvá, at blátt eða rautt verðr eptir, eðaþrutnar hörund, eða stökkr undan hold,eða hrýtr blóð or munni eða or nösumeða undan nöglum, þess dreps á maðrat hefna jafnlengi sem sára, -; slíkter, þótt hnefa sé lostit -, ef ásýntverðr Grág. 3029. 15 jvf drep Grág.3019 fgg 18 fgg (Grg. I, 14910 jvf 1471 fg);ef sá maðr kemr á þing, er annattveggja er blár eða blóðugr ok -, þáer sá útlagr, er laust hann Frost. 4, 292;ef maðr kallast lostinn vera ok er hvárkiblár né blóðugr Gul. 2111; ef þrælarmanna ljóstast (jvf berjast Grág. 3975)Grág. 39624 (Grg. I, 19114 jvf 19); medtilføiet Subst. i Akk., der betegner denLidelse eller Fornærmelse, som ved Slagettilføies den deraf rammede: ljósta e-nkinnhest Nj. 48 (757). 78 (1168); Fm.VII, 1571; ef maðr lýstr mann pustreða hnefahögg Landsl. 4, 211; fim högglustu þeir hann Fm. VII, 3567 (Mork.22724); þar er Jökull bróðir mínn laustþik högg, þat skaltu hafa bótalaustVatsd. 35 (5734); Þorgils vildi ljóstaannat (nl. högg, jvf slá hann hit þriðjahögg SE. I, 14819) Sturl. II, 10737;undertiden, tilføies ved Præp. et Sub-stantiv, der betegner den Del af Legemet,som rammes af Slaget: laust hana íandlitit Nj. 11 (1824); þó at maðr ljóstimann á meðal herða eða á nasir Grág.29818; hvor Legemsdelen saaledes an-gives, sættes dog almindeligvis det Ordi Dativ (ikke Akkusativ) som betegnerPersonen; laust milli herðanna Bergimeð hjöltunum Vatsd. 32 (5231); laustvið eyra Sámi, svá at blœddu Sturl. II,10515; lýstr í höfuð honum SE. I, 1484;lýstr ofan miðjan hvirfil honum SE.I, 14812; jvf laust vinstri hendi útaná hlýr öxinni Nj. 17 (2814); Virkningenaf Slaget eller den Tilstand, hvori deneller det slagne kommer, udtrykkes vedHjælp af et Adv. eller af en Præp. medeller uden følgende Substantiv: ef maðrer lostinn í öngvit, í svima Grág. 30218. 20(Grg. I, 14917 fg); laust hann selinn ísvima it fyrsta högg Bp. I, 34222; lausthón hann annat högg í svima Bp. I,33524; brá steini undan kuflinum ok lausteinn til bana Sturl. I, 35212; var Knútrlostinn öru til bana Flat. I, 10636; baðSturla hann þar með ljósta út augun(nl. Órækju) Sturl. I, 34527; væri þatnærri mínu skapi at ríða norðr tilHrana ok ljósta þann fjánda af Sturl.II, 1392; segja menn, at hann lysti afhonum höfuðit SE. I, 17018; Substan-tivet, som betegner den slagne Gjenstand,forbindes ofte med ljósta ved Præp. ái stedet for at sættes i Akk. som Verbets Ob-jekt: lýstr þunnvangann SE. I, 14823;hann brást aldri við, er þeir pínduhann, heldr en þeir lysti á stokk eðrstein Fm. VII, 22718; lostit var höggá dyrr (jvf berja á dyrr) Flóam. 13(13131). 2) ramme, trække; Þ. skautbroddi at þeim manni, er - -, oklaust undir kverkina Fm. VII; 21123;jvf 2737; urðu bræðr lostnir fjánda örPost. 46025; jvf Flat. I, 10636 underNr. 1; lét hann leysa líkit ok mælti:þú enn ungi drengr -, er fyrir þærsakar var lostinn af fjánda, at þúkunnir eigi skapara þínn Post. 46120;lustu þá veðr Fm. IX, 2130. 3) sættenoget (e-u) i en sværk Bevægelse henimodet Maal, eller i en vis Retning, sombetegnes ved en Præp. med eller udenderaf afhængigt Substantiv; lýstr e-u á(upers.) dvs. noget kommer pludseligen paa,over en: lýstr þá á svá miklu myrkri,II, 49022 under leggja 1; ef hann leggstmeð henni fyrir brúðlaup JKr. 416 jvfFrost. 3, 131; ek lögðumst með konu(= lat. cecidi in fornicationem) Heilag.II, 50117. 23; jvf 64427-29. - millum:leggja e-t millum dvs. ved Bytte give nogeti Mellemlag eller som Erstatning for hvadden ene Gjenstand er mindre værd endden anden, DN. IX, 15117. - móti, ámót, í móti: 1) leggja e-t á mót e-u dvs.anføre noget som en Invending imodnoget: hvat leggr þú á mót þessu Heilag.I, 43833. 2) leggja móti e-m dvs. modsigeen, optræde i Ord mod en: lagði hannaldri móti Laurentio Bp. I, 81928. 3) leggja e-t móti, í móti e-u dvs. give nogettil Gjengjeld for noget: með ástum erþeim unnanda, er svá mikit máttigefa -, ok er allt í móti leggjanda,því at með ástum var gefit Heilag.I, 4564; legg móti allt þat gótt, er þúmátt, þó er þat mörgum lutum minnahans tilgerðum Heilag. I, 46821; hvatskal - móti því öllu leggja, er þú hefirveitt mér Heilag. I, 46913; jvf Klm.2002; Grett. 1241. - niðr: 1) leggjae-t niðr dvs. lægge noget ned, fra sig: hann (nl. þjófrinn) tók allt þat, erdýrast var, ok lagði annat niðr entók annat upp, ok lét svá til þess,er dagaði, hafði hann þá eytt tímanumok fengit ekki féit Hauksb. 121 fg;leggja niðr net Eids. I, 133 &vl; 2) leggjast niðr dvs. lægge sig ned saaat man bliver liggende (jvf liggja 1):géngu þeir í svefnhús ok ætluðu niðrat leggjast Sturl. I, 33516; hann villleggjast niðr at sofna SE. I, 14622;sló þá í verkjum ok lagðist hann niðrSturl. I, 3009; þeir sögðu, at Þ.segði, at hann hafði lagzt niðr í runnanökkura Nj. 89 (13216); lagðist hannniðr Þorgeirr ok breiddi feld sínnyfir sik ok hvíldi þann dag allan oknóttina eptir Ísl. 7; Skarpheðinnlagðist ekki niðr um kveldit Nj. 111(1705); þat var Þorláksmessudag umvetrinn, er hún lagðist niðr (dvs. blevliggende paa Grund af sin Sygdom)Bp. I, 3878; er hann var lagztr niðrdvs. da han havde lagt sig (til at sove)Fld. II, 34520; jvf Flóam. 22 (14327). 3) leggjast niðr á kné dvs. falde paa Knæ: gengr í skóg burt ok leggst niðr ákné ok biðst fyrir Jómsv. 7327. 4) =leggja af 3: eigi nenni ek - at ganganú á hans miskunn ok leggja niðr mítttignarnafn Flat. II, 11920. 5) leggjae-t niðr = leggja e-t af 4: þá lagðihón niðr hræzlu Post. 74628; hét S. atleggja niðr hernað, ef guð gæfi honumþá sigr Ingv. 9 (161 a16); ef þú vilt mérfylgja, þá skaltu niðr leggja leika allaok gáleysi Mar. 93119; m. Inf.: hannkvazt niðr hafa lagt at rjá Grett. 16413;nú skal þat eigi niðr leggja (dvs. skaldet ikke forsømmes, undlades), er honumer þó mest vegsemd í, at segja fráþví, er helgi hans var upp tekin Flat.II, 37432. 6) leggja e-t niðr dvs. gjøreen Ende paa noget, tilendebringe: raktihún út snöru ok gildru at firir komaok niðr leggja staðfestu hugar hansBarl. 1605; bjóðum vér sýslumönnumok lögmönnum at leggja svá hversmanns mál niðr, sem sýslubréf þeirraváttar Rb. 368; leggjast niðr dvs. ophøre,tage en Ende; þeir launuðu konungigjafir með lofsorðum þeim, er aldrimun(u) niðr leggjast meðan dönsktunga gengr Flat. I, 5686 (Fm. X, 1799);hinn (nl. siðrinn) mun leggjast niðrsem hin fornu eplin Jómsv. 5720 (jvfFm. XI, 1218); jvf Flat. I, 10332. 7) leggja niðr dvs. nedslagte, = leggja af 5:haf frjálst þat, sem þú hefir niðr lagtat fé váru Grett. 16221; ek á kýr allarvel hafðar, ok þar af vil ek slá einar3, - -; eru kýrnar niðr lagðar -Bp. II, 14412. 15. - nær: upers. leggre-t nær e-u dvs. det kommer dertil meden Ting, at man er udsat for noget, atnoget let kan indtræffe: nær lagði þatfœru einu sinni SE. I, 1002; á Króka-skógi lagði þeim nær úförum Fris.38118 (Fm. VII, 32017); hversu mundi,ef ek kœmi öðrum manni í málit? þámun nærr leggja, segir Gellir (= hversumun þá, ef ek fæ til annan? viltu þávið hjalpa málinu? þat vil ek, kvaðGellir Band. 3117) Band.* 1316; leggrnær at, leggr svá nær at -, leggstsvá nær at, - dvs. det er nær ved at -,det er saa nær ved at -: lagði nær,at hann mundi reka í svelginn Fm.X, 1457; lagði þá svá nær, at allrþingheimr mundi berjast, en þó varðþat eigi Nj. 105 (16328); leggst svánæri um síðir, at þá er B. kominn ískotfœri, er þau eru komin at landiGísl. 5118. - ofan: 1) leggja ofan dvs.lægge ned: lét hann leggja ofan (=leggja 2) seglit ok svá viðu OH. 17027;skal hann - hafa - ofan lagðar (=lagðar af, se leggja af 1) klyfjar þá, er sóler í vestri Grág. 3421. 2) leggja ofan dvs.nedrive, = taka ofan: hann lét þegar umhaustit leggja ofan skála, ok varð uppgerr at vetri Laxd. R. 6214 jvf Laxd. 69 (19911); hann lét leggja ofan kirkjuþá, er þar var Bp. I, 1632. - saman:leggja saman dvs. istandbringe, slutte:lögðu þeir saman vináttu sína Sturl. I,26310. - sundr: leggja sundr dvs. dele,skifte: í jörðum höfum vér svá sundrlagt millum fyrrnefndra barna DN.IX, 15529. - til: 1) leggja e-t til (e-s)dvs. tilføie, tillægge noget (til hvad somfør er gjort eller sagt), = leggja við 1:Gregorius páfi orti þessi orð: Diesquenostros in tua pace disponas, en Leopáfi lagði þessi orð til: Sanctumsacrificium &c. Hom. 20430; þá vardrukkit brúðlaup þeirra at þessi veizlu,ok þat var til lagt þar með, at Palna-tóka var jarls nafn gefit Fm. XI, 511(Jómsv.* 4222). 2) leggja e-t til e-s dvs.tillægge, tildele en noget som han skalfaa og have som noget sig tilhørende: gefum vér ok leggjum til fyrr nefndrarMaríu kirkju alla þá skóga o. s. v. DN.I, 24111; lagði til þeirrar kirkju mikilauðræði Bp. I, 1635; Freyr reisti atUppsölum hof mikit - -, lagði þartil allar skyldir sínar, lönd ok lausaaura Fris. 820 (Yngl. 12); lét ek þarsæluhús gera, ok lagða ek fé til Fm.VII, 1228; lagði þar mest lof til (=mest lof til þeirra), er honum þóttimakligir Eg. 9 (1525). 3) leggja e-ttil e-s dvs. give, meddele, tilveiebringenoget i et vist Øiemed, til en vis Brug: kunni hann til alls góð ráð at leggjaEg. I (125); hvat leggr þú nú til ráðsmeð mér Nj. 83 (12828); hafði þarkonungr allan kostnað til lagt þann,sem föng var (for vóru Fm. IV, 37826)OH. 17329 (Hkr. 4326); guð gætti sváGuðmundar, at hann hafði til þessahvárki lagt orð né verk Sturl. I, 10133,men ofte uden nogen til Præp. til føietGenitiv, der skulde angive Øiemedet ellerBrugen, idet nemlig dette kan suppleresaf Sammenhængen: far þú ok finnNjál -, hann mun ráðin kunna til atleggja (nl. hversu upp skal taka málit)Nj. 21 (3117) jvf 23 (363); hann vildiþau ráð únýta, er G. lagði til Fm.VII, 25821; biðja viljum vér, at þú sérí liðsbóninni með oss; G. kvazt þatmundu til leggja Nj. 140 (22615); hvatviltu þá til leggja? langskip tvau Nj.29 (422); ek mun til leggja slíkt, ermér sýnist Nj. 3 (62); til man ekleggja orð mín, ef þér mætti lið atverða Grett. 11220; ogsaa med Tilføiendeaf den Person ved Præp. með eller við,hvem Gjerningen, Gaven kommer tilgode:hvern styrk hefir móðir mín til lagitmeð þér Nj. 4 (722); segist (nl. Skúli)ok til skulu leggja með honum slíkt,er hann þykkist þurfa Hítd. 424 fg;viltu nökkut ráð leggja til með mérFlat. II, 7710 jvf 12; skulu þér - berahonum þau mín orð, at hann leggiráð ok styrk til með yðr, at þér komitfram erindum Flat. II, 584; H. sagði,at Ölvir hafði lagit til skipin við þáNj. 29 (428); med Objektsakkusativet ude-ladt: legg þú til (dvs. læg Godviljen til,gjør dit bedste, nl. i at ro) meðan at ekbœti at hánum Grett. 1142; leggja tilsætta dvs. søge Forlig: Flat. II, 11921;kvazt mundu fram bera vörnina, nemaþeir legði til sætta Nj. 75 (1113). 4) leggja e-t til e-s dvs. anvende, bruge enTing til noget: þetta fé skal leggjasttil þeirra luta, sem - þikki mest nauð-syn til bera Hák. 221. 5) leggja e-ttil e-s dvs. sige, tale noget i en visAnledning eller et vist Øiemed: Njálllagði ekki til þess (nl. som Hrodny ogSkarphedinn havde sagt) Nj. 99 (15326);lögðu menn þar misjafnt til, mæltusumir með sveininum en sumir meðhirðmanninum Fm. VI, 65 ogsaa udennoget af Præp. til afhængigt Genitiv:lögðu menn þat til, at H. skyldi bœtaGrísi Frs. 10815; lagði til einn vitrmaðr -, at af skyldi taka blæjunalíkinu Flat. I, 58235; lagði ek þat til -,at Arnfinnr skyldi fara í Sogn - ok -DN. I, 1177; Hallgerðr verðr feginGunnari, er hann kom heim, en móðirhans lagði fátt til Nj. 76 (11228); jvf56 (887); viljum vér enn gjarna til hlýðaok þat til leggja, er guð kennir ossFm. IX, 32711; eigo Norðlendingarstefnu milli sín ok rœða þetta mál,lagði þá hverr til slíkt, er sýndist (dvs.sagde da hver Mand sin Mening derom)OH. 12627; jvf Nj. 140 (22624); þess vilek beiða, at þeir menn allir, er hérvilja íllt til leggja, at gangi á brotteða þegi Sturl. II, 13128 jvf Sturl. II,27135; þetta þótti mönnum vel tillagit Sturl. II, 13128; eller uden Objekts-akkusativ: þakkaði (konungr) sjalfr söngá grafarbakka, lagði mjök til lofs honumFm. X, 989. 5) leggja e-t til e-s dvs.henskyde en Sag til en vis Behandling,dens Afgjørelse til en Person eller Dom-stol: látum eigi aðra eiga at því athlæja, at vér leggjum slíkt til deilu,þar er til móts eru vinir ok frændrLaxd. 46 (13530); leggit málin öll tiljafnaðardóms Nj. 64 (10119); lögðuþetta mál til lögþingis DN. I, 9314; jvfXI, 10739 fg; ogsaa med Udeladelse afObjektet: Þ. bað þat segja Hrafni okSturlu, at þeir mætti koma útar þangat,ef þeir vildi til umtals leggja Sturl.II, 13115; eptir þat lagði Ormr við siraEndrið til lögmanns svá, at hann sékominn á óðinsdaginn næsta, er kemr,til stefnu DN. IV, 24719; H. lagði tildóms viðr O. undir oss DN. IV, 34311. 6) leggja e-t til e-s dvs. gjøre en Tingtil Gjenstand for noget, f. Ex. leggjae-t til orðs dvs. gjøre noget til Gjenstandfor Omtale: lögðu margir þat til orðsok þóttust eigi vita, hvat undir mundibúa Nj. 41 (62); men især leggja e-me-t til ámælis, orðs dvs. lægge en nogettil Last: eigi vil ek aptr hverfa, þvíat þat mun oss vera lagt til ámælisFm. IV, 29716; jvf Sturl. I, 9033; skalek svá til stilla, at hann sé eigi hértekinn á þínum varnaði, svá at þér séþat lagt til ámælis Vatsd. 25 (4026);vilda ek -, at við bæðim okkr liðs,þótt okkr sé þat til orðs lagit afnökkurum mönnum Nj. 146 (24625);jvf Nj. 54 (856); Laxd. 57 (1662). 7) leggja e-t til e-s dvs. gjøre en saadanOrdning, Bestemmelse med en Ting, atden tjener til noget, frembringer eller for-aarsager noget, vederfares noget: gékkek þá um síðir at njósna hvat títtvar, ok æ þó hræddr um skaplyndidýrsins, en allt lagðist þá til hjalparHeilag. I, 44611; fyrir því, at Þorgeirrvar þeirra meirr lagðr til mannskaða,þá féll Þorgils fyrir honum Fbr. 2331;allar spár sögðu, at hann mundi veralagðr til skaða þeim SE. I, 10616;œddust fyr einni konu, hón var þeimtil lýta laginn Sól. 11; hvat mun tillíkna lagt Sigurði? Sig. I, 30; sé oksamkváma þeirra fyrir getnaðar sakiren eigi losta, þó at til mikilla líknasé lagt, þó at munugð skrefi stundumumfram getnaðar sök Heilag. I, 46617. 8) leggja e-t til e-s dvs. fastsætte nogetsom den Pris, man vil give noget: leggja fé til höfuðs e-m Eg. 60 (13415);jvf de under höfuð S. 167 b19 fgg an-førte Exempler. 9) leggja sik ellerleggjast til e-s dvs. lægge sig efter ellerlægge sig ud om noget, anstrænge sigfor noget, som man vil gjøre eller opnaa:hann (nl. ormrinn) sœkir stórliga mjökbú manna -, leggst hann mjök tilmjólkrinnar ok sýgr svá kýrnar, at -Stj. 903; áminnir hann þá, at þeir elskifrið ok farsæld heilagrar kirkju, leggisik alla þar til (dvs. gjøre sig al Umagederfor), at hennar uppreist verði semfyrst Thom. 16410; nú leggr hann sikallan til með öllu kostgæfi af nýju atbiðja Mar. 82830; jvf Hb. 438; ogsaaleggjast til um e-t dvs. : leggst æ því fastara til umgjøre sig Umagemed nogetleitina, sem hann finnr seinna .BpI, 198. - 18undir: leggja e-t undir1)e-n dvs. : lagðiunderkaste, undergive en noget,saa at han faar det i sin Besiddelse, tilsin Eiendom, under sit HerredømmeH. konungr undir sik Sunnmœri . 4Eg(5);24 Knútr konungr hafði lagt allt landundir sik í Noregi . 179;OH18 jvf .Gyð37;7 kom snjóhríð svá mikil - at ínökkurum stöðum lagði undir bœi svá,at hús brotnuðu niðr . 207;Ann29 hannhafði tekit 3 bœi frá Laurentius kirkjuok lagði undir sik . 102;Mar11 ogsaaleggja undir dvs. : N. - hefir svá undir lagt heiminnuden følgende Akk.over-vindeok sjalfan fjándann . II, 95 jvf .Heilag281 leggja e-n undir e-t dvs. :2)underkaste ennoget, som han maa bære eller lidehann var undir lagðr æfinliga pínu .Stj46. 23 leggja e-t undir e-n dvs. :3)under-give, underkaste noget ens Afgjørelsetaldi á þá mjök, er þeir höfðu lagitmál undir Njál . 71 (105);Nj23 jvf .Ölk17;31 lögðu þau þer (dvs. þar) þá undiross . IX, 155 jvf ;DN717 mjök undirhann lagit hverjum hópnum hann villhafa fylgt . 52;Hítd22 urðu þá mállögð undir görð Brands biskups .SturlI, 102 jvf I, 178. 47 leggjast undir4)e-n dvs. (jvf láta á fallast): nökkur kona varlade sig beligge af enom Kvinde, sú, sem elskaði eiginbónda annarrarkonu ok lagðist undir hann .Mar1027;4 þú hefir lagzt undir 2 prestaok saurgat svá þeirra þjónustu .BpI, 452;23 jvf .* 33. Mag4 leggja5)e-t undir e-t dvs. (jvfsætte en Ting saa-ledes paa Spil, i Vove ved noget, atdette faar en afgjørende Indflydelse paa,hvorledes det skal gaa med Tingenleggja við 4): bað ek eina þeirra afmér taka taflit (dvs. )nappe det fra mig ok leggja þar undir taflit (dvs. ), en ek byrði mína afvedsaadant Nappetag sætte det paa Spil,saa at hun, hvis det mislykkedes hende,skulde tabe detgulli ()men jeg i modsat Tilfælde skuldetabe saa meget Guld, som jeg selv veiede. III, 392;Fld11 löttu allir, at hannlegði svá mikit undir trúnað bœnda,at hann sæti í Osló dvs. , . IX, 397. at han skuldesætte saa megen Lid til Bøndernes Tro- skab, at han i Tillid dertil tog Ophold i OsloFm24 leggja e-t6)undir þegnskap sínn dvs. : í þessum dómi skolu vera allirsætte sin Ærei Pant paa noget, med sin Ære indestaaderforenir styrkustu eiðar ok fylgja tveirhverjum eiði, er þat skolu leggja undirþegnskap sínn, er hinir sverja . 98Nj150;16 ek legg þat undir þegnskapmínn, at - . I, 47 fg. Grg leggja undir7)dvs. () =sætte Gjær til, Gang paaØlleggja kveykvor undir mungátsefni .BpI, 339 (9);71 þar var mungát heittok undir lagt, þá kom ekki gerð ímungát . I, 340 (10). Bp1724 leggja8)undir at - dvs. (): undir leggrudtale sig for, tilskyndetil aten skal gjøre nogetok herra konungrinn við cardinalem,at hann styði svá erindit, at - .Thom312;38 sem þeir talast þetta með, leggrenn frúin undir hógliga, at þau skulifram ríða . 295. - Mar15upp: leggja1)e-t upp dvs. ( leggjalægge noget opmods.e-t niðr, ofan): nú ef maðr leggr klyfupp fyrir helgi, beri sektarlaust tilkvelds, er eigi fellr ofan, en ef ofanfellr ok þarf upp at leggja, bœti slíku,er dagríki er til . I, 14;Borg33 leggjaárar upp dvs. , . I, 168. lægge Aarer ind, naar manophører med at roSE22 leggja2)e-t upp við e-n dvs. ,afstaa noget til en = leggja e-t af við e-n: nú hafa bœndrmargir lagt upp við mik þat, er þeirhafa átt í eyjunni . 168;Grett19 hannskoraði á Einar bónda, at hann skyldileggja upp við hann dóttur sína eðaverja hana, ef hann þœttist maðr til. 95. Grett10 leggja e-t langt upp3)dvs. :gjøre stort Væsen af noget, anse ellerbehandle det som en Sag af Betydenhedhann mælti þá: hverr hefir sveina gletztvið mik ok kastat feldi mínum í híðit?B. svarar: sá einn man þat gjört hafa,er þora man við at ganga; Grettirsvarar: eigi legg ek slíkt langt upp. 51. - Grett17út: leggja e-t út1)með (við) e-n dvs. : þeir brœðr lögðugive en noget i Udlægsom hans Tilkommendeút með hana () tolf mamatta-Stifmoderenból í Hyllini í halft þingaveð hennar,en halft þeir aðrir peningar, er hónsagði sik eiga í garði Orms bónda síns,föður þeirra . II, 231;DN15 leggja2)e-n út dvs. : útlögðum mönnum þikkir sérgjøre en landflygtig ellerfredløsmikit veitt, at þeir nái bera bein sínat eins á föðurleifð sínni . 96;Alex20 þúátt tvá kostu fyrir höndum, sá annarrat fara útlagðr af eignum þínum, hinner annarr kostr - . 193;OH36 leggja3)e-n út e-u dvs. : skal sáilægge, paalægge en denStraf at udrede noget i Bøderút lagðr, er eigi verðr til þess búinn,3 mörkum hverr sá, er þingfararkaupiá at gegna . 24 (344);Heið24 leggja4)e-t út dvs. : því síðr legða ek ríki út, ef eksætte noget paa Spil eller iVovesæti í yðru rúmi, at mér pœtti betriglófi mínn en ván taflsins . 205;Klm31hafa lífit út lagt at fylla hlýðnina. II, 658. Heilag18 leggjast út dvs. (jvf5)tagesit Tilhold paa ubeboede Stedersitja úti, útilega, útiseta): Maacha móðirhans var hin versta kona ok forgangs-kona annarra um blótskap, svá at hónlagðist út ok bygði einn helli o. s. v.. 585 (jvf fg; . 383; sitja úti . 1, 16.Stj271 Kong. 15, 13 Hist.schologBorg32, 25. 3, 22);114 hvert haust er frostatók ok ísa lagði á vötn, þá lagðist hannút á merkr - - ok veiddi dýr .FlatI, 134 (. II, 103);26Fm6 hann ( Fáfnir)nl.gerðist svá íllr, at hann lagðist út okunni öngum at njóta fjárins nema sér. 114 (c. 14);Völs22 leggjast út semþjófr . II, 470 (jvf útilegumaðr).Flat20- við: leggja e-t við e-t dvs. , = leggja til 1 (jvf leggja yfir 2);1)læggenoget som en Tilvæxt, Forøgelse til enTingþenna glœp höfum vér nú við lagtvárar fornu syndir . 449;Stj10 má etkileggjast við fögnuð þeirra né af takast. 78;Elucid9 leggja aðra tölu við aðradvs. .lægge sammen Tal, addereAlgor358 fg fg;713 Gregorius lagði þar við\"Oremus\" &c. . 204;Hom34 nú hefirþú þér hér húsfrú, nauðsyn krefr núat leggja nökkut við um verkit (lat.necessarium est ergo, ut super con-svetudinem addas in opere manuumtuarum) . 507;Heilag9. 29 enda skyli þávið sumar leggja ( sumarauka) .nl.Rimb58 a jvf 58 b (19 jvf 20);30321 leggja2)e-t við e-n dvs. , = leggja e-t á 4: hón svarar:gjøre en til Gjenstand fornogetþykki mér þat þungt at leggja ást viðhann ok týna honum svá brátt .FmVI, 121 (. 34; . III, 324);11Mork18Flat22hann var biðill hennar Ingibjargar okhafði lagt við hana mikla ást .Þorskf57. 22 leggja e-t við dvs. : þú slótt orvæntan3)anvende nogeti saadant Øiemed som angives ved enfølgende Infinitivá hinn unga mann þar er (dvs. ) þú skyldir allani det Til-fælde da, istedetfor atlófa við hafa lagt at styrkja hann. II, 637;Heilag26 ek hefi allan mikvið lagt at skirra vandræðum þeirra. 86 (220);Eg19 jvf . 828;Mar30 .Thom164;10 . 43 leggja til 9. Hb8under 4)leggja e-t við e-t dvs. (jvf leggja undir 5):sætte noget paaSpil eller i Vove for derved at vindeeller frelse nogetþar skolu við veðja um, hvárt meiramá hann drekka eða við báðir brœðr,skolu við hringa tvá við leggja -, enþið skolut leggja við höfuð ykkur, skaldóttir konungs sitja hjá ok skýra,hvárir vinna . II, 546Fld22< /SUP>; þreyttuþeir þetta mál, at þeir veðjuðu um,lagði hirðmaðr við gullhring en Hallihöfuð sítt . VI, 369 (. 98 fg);Fm23Mork10gef upp taflit, því at þótt ek leggivið allt Púl, fengir þú þat ( taflit)nl.víst eigi unnit . 205 jvf .Klm29Eufem26;7 hverr þeirra skyldi leggja líf síttvið annars líf dvs. , . 136 (218)sætte sit Liv i Farefor at frelse den andensNj26jvf 76 (113);19 . 37;Gyð22 .Partalop40. 5 leggja e-t við e-t dvs. ;5)bestemme,forkynde, at noget i et vist Tilfælde vilindtræde kendi hann þeim rétta siðuok lagði svá mikit við ( þat), efnl.nökkurir væri þeir, er eigi vildi látaaf heiðninni, at suma rak hann brottaf landi, suma - . 60 (. II,OH1Flat64);6 nú dœmum vér á þessu þingi, atsjá skipan sé úbrigðiliga haldin, þáþínu viðr leggjandi, at - . 274;Stat12ok á ofan svara fjárpínum þeim öllum,sem áðr eru viðr lagðar í fyrr nefndumbréfum . II, 224;DN34 höfðu handtakat ok lögðu við sekt, ef nökkurr gengiur . 76 (113);Nj12 : hverjum, er þat gjörir, legg ekogsaa med den Persontilføiet i Dat., hvilken noget skal veder-faresvið ( þat) lögbrot ok goða gremi oknl.griðarof . 57 (126);Eg32 ef þeir erunökkrir, er á ganga, þá legg ek þeimviðr bann guðs ok heilagra manna,páfans ok -, en guðs miskunn öllumþeim, sem þetta halda vel . II, 4 fg;DN24leggjom vér við guðs bann ok reiðihins helga Svithuns hverjum, sem -. II, 13. - DN10yfir: leggja e-t1)yfir e-n dvs. ():iføre nogenen YderklædningA. kvað sik dreymt hafa, at hann lagðiyfir hann skikkjuna . I, 255.Sturl16 leggja e-t yfir dvs. (jvf leggja við 1): alla þá sturlan2)tilføie, tillægge,gjøre noget, der bliver et Tillæg til detallerede forhaanden værende eller alleredenævnte- bar hann með heilagri þolinmœði,okþat lagði hann yfir (), at - . 541 (. 11).det gjorde han endydermereKlm20Æf11"},{"a":"ljósta","b":"v","c":"ljósta, v. (lýst, laust, lostinn) 1) slaa en (e-n), tilføie ham et Slag (jvf berja,drepa, slá); ef maðr lýstr hross undirmanni Grg. I, 15519 (Grág. 36514); hófupp knatttréit ok laust Grím Eg. 40(7726); laust hann sveininn með sprotaNj. 8 (161); laust Kolbeinn goð þeirrasvá, at þat brotnaði Flat. II, 19127;ef maðr lýstr mann heiptugri hendi,með hverju er hann lýstr, þá er hannútlagr Frost. 4, 221; þat er drep annat,er áverk heitir; ef maðr lýstr mannsvá, at blátt eða rautt verðr eptir, eðaþrútnar hörund, eða stökkr undan hold,eða hrýtr blóð or munni eða or nösumeða undan nöglum, þess dreps á maðrat hefna jafnlengi sem sára, -; slíkter, þótt hnefa sé lostit -, ef ásýntverðr Grág. 3029. 15 jvf drep Grág.3019 fgg 18 fgg (Grg. I, 14910 jvf 1471 fg);ef sá maðr kemr á þing, er annattveggja er blár eða blóðugr ok -, þáer sá útlagr, er laust hann Frost. 4, 292;ef maðr kallast lostinn vera ok er hvárkiblár né blóðugr Gul. 2111; ef þrælarmanna ljóstast (jvf berjast Grág. 3975)Grág. 39624 (Grg. I, 19114 jvf 19); medtilføiet Subst. i Akk., der betegner denLidelse eller Fornærmelse, som ved Slagettilføies den deraf rammede: ljósta e-nkinnhest Nj. 48 (757). 78 (1168); Fm.VII, 1571; ef maðr lýstr mann pustreða hnefahögg Landsl. 4, 211; fim högglustu þeir hann Fm. VII, 3567 (Mork.22724); þar er Jökull bróðir mínn laustþik högg, þat skaltu hafa bótalaustVatsd. 35 (5734); Þorgils vildi ljóstaannat (nl. högg, jvf slá hann hit þriðjahögg SE. I, 14819) Sturl. II, 10737;undertiden, tilføies ved Præp. et Sub-stantiv, der betegner den Del af Legemet,som rammes af Slaget: laust hana íandlitit Nj. 11 (1824); þó at maðr ljóstimann á meðal herða eða á nasir Grág.29818; hvor Legemsdelen saaledes an-gives, sættes dog almindeligvis det Ordi Dativ (ikke Akkusativ) som betegnerPersonen: laust milli herðanna Bergimeð hjöltunum Vatsd. 32 (5231); laustvið eyra Sámi, svá at blœddi Sturl. II,10515; lýstr í höfuð honum SE. I, 1484;lýstr ofan í miðjan hvirfil honum SE.I, 14812; jvf laust vinstri hendi útaná hlýr öxinni Nj. 17 (2814); Virkningenaf Slaget eller den Tilstand, hvori deneller det slagne kommer, udtrykkes vedHjælp af et Adv. eller af en Præp. medeller uden følgende Substantiv: ef maðrer lostinn í öngvit, í svima Grág. 30218. 20(Grg. I, 14917 fg); laust hann selinn ísvima it fyrsta högg Bp. I, 34222; lausthón hann annat högg í svima Bp. I,33524; brá steini undan kuflinum ok lausteinn til bana Sturl. I, 35212; var Knútrlostinn öru til bana Flat. I, 10636; baðSturla hann þar með ljósta út augun(nl. Órækju) Sturl. I, 34527; væri þatnærri mínu skapi at ríða norðr tilHrana ok ljósta þann fjánda af Sturl.II, 1392; segja menn, at hann lysti afhonum höfuðit SE. I, 17018; Substan-tivet, som betegner den slagne Gjenstand,forbindes ofte med ljósta ved Præp. áistedetfor at sættes i Akk. som Verbets Ob-jekt: lýstr á þunnvangann SE. I, 14823;hann brást aldri við, er þeir pínduhann, heldr en þeir lysti á stokk eðrstein Fm. VII, 22718; lostit var höggá dyrr (jvf berja á dyrr) Flóam. 13(13131). 2) ramme, træffe; Þ. skautbroddi at þeim manni, er - -, oklaust undir kverkina Fm. VII, 21123;jvf 2737; urðu brœðr lostnir fjánda örPost. 46025; jvf Flat. I, 10636 underNr. 1; lét hann leysa líkit ok mælti:þú enn ungi drengr -, er fyrir þærsakar var lostinn af fjánda, at þúkunnir eigi skapara þínn Post. 46120;lustu þá veðr Fm. IX, 2130. 3) sættenoget (e-u) i en stærk Bevægelse henimodet Maal, eller i en vis Retning, sombetegnes ved en Præp. med eller udenderaf afhængigt Substantiv; lýstr e-u á(upers.) dvs. noget kommer pludseligen paa,over en: lýstr þá á svá miklu myrkri,at - Sturl. II, 357; sœkja nú bardaganní ákafa, er á laust élinu Flat. I, 19220;lýstr á íllviðri fyrir þeim Fm. XI, 5129(Jómsv.* 4315); jvf Fld. III, 1189; ljóstae-u í e-t dvs. slaa, stikke noget hen i enGjenstand, saa at det kommer i Berørelsedermed, trænger ind deri: koma þeirbáðir til skips ok stíga þar á, ok ljóstasíðan árom í sjó ok róa sem ákafastGísl. 615; báru á (nl. byrðinginn) viðok næfr ok halm, lustu þar í eldiFm. IX, 4416; ogsaa upers.: þá lausteldinum af fuglunum í þekjurnar Fm.VI, 15326 jvf Mork. 82; N. lét ekkivarðveita sár sítt - ok fór í bað með,þá laust í (nl. sárit) verkjum Fm. VIII,33918; laust loganum upp í kastalanaFm. XI, 354 (Jómsv.* 2926) jvf Flat.I, 11228; lýstr vindinum ofan í holitverplanna Fm. XI, 3430 jvf 24 (Jómsv.*2921 jvf 16); laust hræzlu í hug búand-körlum Fm. VIII, 4319; lýstr í e-t(upers.) dvs. det kommer, bliver til noget: laust í bardaga með þeim mikinn Nj.87 (1278) jvf slær í bardaga (Fld. II,52626); lýstr e-u á mót, í móti e-m dvs.noget farer imod en med voldsom Fart: laust á mót þeim útnyrðingi steinóðumPost. 3027; laust í móti þeim fárviðri,vindi Þorskf. 4422. 5028; lýstr e-u samandvs. noget kommer i indbyrdes Konflikt,det kommer til et Sammenstød med noget: ætluðu, at þeir skyldu koma í opnaskjöldu, þá er saman lysti liðinu Fm.VIII, 389; því næst laust saman liðinumeð miklu ópi Stj. 61418; jvf Ingv. 10(165 a7); lýstr þar saman bardaga Fld.II, 52635; ljósta e-u upp dvs. sætte nogeti Gang eller Bevægelse, kundgjøre noget: ljósta upp herópi Flat. II, 18910 (jvfœptu heróp OH. 1076); Fm. VII, 2608.2646; Eg. 22 (401); skal ek þá ljóstaupp þeim kvitt, at - Nj. 72 (1073)jvf upplost; þá er ek laust þeimúdœmum upp Str. 1622; þótt þærhefði af íllvilja við hana því upp lostitMar. 1261 (jvf 12427); ljósta e-u viðe-u dvs. stikke, skyde noget frem somModværge eller Indvending imod noget: E. laust skildinum við kesjunni Eg.60 (13513); S. höggr til hans meðmikilli öxi, Gunnarr sneri skjótt athonum ok lýstr við atgeirinum, ok komundir kverk öxinni Nj. 54 (8410); efþetta er prófat á þingi ok því sé viðlostit (= móti kastat), at þú hefir áðrlostit Þorgeir, ok -, þá man ek svaraþví máli Nj. 64 (994); lýstr e-u yfire-t dvs. der kaster, lægger sig en Tingover noget: myrkri laust yfir allt Pr.5214 (Anal.1 17824)."},{"a":"ljóstollr","b":"m","c":"ljóstollr, m. Lysepenge, Afgift som betalestil Kirken for at denne Indtægt kan an-vendes til at holde, forsyne den med Lys. HE. II, 2238 fg"},{"a":"ljóstr","b":"m","c":"ljóstr, m. Stang med Braad som anvendestil dermed at stikke, gjennembore (ljósta)noget og derefter drage dette til sig (jvfAasen 454 b22); allir djöflar, er vóru íþeim píslum, höfðu þríkvíslaða ljóstraok skutu í gegnum þær sálur, er þarvildu um fara, ok drógu þær til sín ípíslir Heilag. I, 33539 jvf 3363 (Pr.4546. 9."},{"a":"ljótleiki","b":"m","c":"ljótleiki, m. 1) Hæslighed. Stj. 20126; Mar.11744. 2) = Vulg. turpitudo om demenneskelige Kjønsdele. Stj. 30125. 30914.320 fg (2 Mos. 20, 26. 28, 42; 3 Mos. 18)."},{"a":"ljótleikr","b":"m","c":"ljótleikr, m. = ljótleiki 1. Post. 6268;Heilag. II, 2537."},{"a":"ljótliga","b":"adv","c":"ljótliga, adv. paa saadan Maade, at detser ilde ud; þó at altari sé niðr fallit,ruglat eða or stað fœrt, eða altaris-steinninn ljótliga brotinn JKr. 118(AKr. 2810)."},{"a":"ljótligr","b":"adj","c":"ljótligr, adj. saadan som man maa findehæslig, afskyelig. Flat. I, 49735; ljótligásjón Kgs. 1131; ljótlig lostagirnd Alex.8719; sem hann (nl. púkinn) hefir fengitásakanarefni af ljótligu tali kvennanna(nl. deres Tale um sínn fúla lifnað L. 10)Mar. 114315."},{"a":"ljótlimaðr","b":"adj","c":"ljótlimaðr, adj. som har hæslige Lemmer. Flat. III, 4162."},{"a":"ljótr","b":"adj","c":"ljótr, adj. hæslig, afskyelig a) af Udseendeeller i legemlig Henseende; ljótr maðrEg. 84 (21030); Þ. var manna ljótastr,ok bar þat mest frá, hversu ílla hannvar limaðr; hann hafði hendr miklarok ljótar, en fœtrnir vóro þó mikluferligri OH. 7423. 25, jvf 7510 (Flat. II,8919 fg); fátt mun ljótt á Baldri SE. I,2143; mikill vexti en ljótr á yfirlit Fm.VI, 20014. 30 jvf 2076; G. var svartrmaðr ok ljótr Eg. 1 (211) jvf 31 (6222).91 (2302); svá sem hann var áðr fegriok fríðari öllum englum í hinni hæstudýrð, svá varð hann þá ok æ síðanljótari ok leiðiligri öllum djöflum íhinu neðsta helvíti Flat. I, 37511; b) iaandelig eller moralsk Henseende; sé þarljótan harm SE. I, 2769; þó at þærsakir verði til, er ljótastar eru millimmanna, annat hvárt rán eða stuldirKgs. 15438; ljótar hugrenningar Leif.457."},{"a":"ljúfr","b":"adj","c":"ljúfr, adj. 1) kjær, behagelig, mods. leiðr(got. liubs, ags. leóf, ght. liub GraffII, 51, mht. liep Mhd. Wb. I, 1013 b5. 48 fgjvf Richthof. 877 b, Kern i Taalkundigebiidragen II, 174); Hm. 34 (35). 39 (40);Gul. 108. 11515, jvf Hák. 7310; Fm. VIII,4814; Flat. II, 4639 (Orkn. 13123); med Hensyn til hvilke Exempler henvises til leiðr; líttu á ljúfan Guðr. I, 13; efþeir halda sik vel í kostan þeirri okláta eigi djöfulinn svíkja sik, þá þykkjaþeir guði ljúfir ok verðir Hom. 19913;Þ. kvazt eigi vilja bekkjast til þess,ef henni væri eigi ljúft Svarfd. 1023;i Tiltale: mínn ljúfi Ísungr Didr. 32932;ljúfir brœðr Hb. 134; ljúfa mín (somTiltale til en Kvinde) Heilag. I, 50323;deraf comp. n. Sing. ljúfara dvs. heller, =gjarnara Rb. 19 a15; Clar. 1539. 2) ven- lig, mild, kjærlig; hann var ljúfr oklítillátr við alla Bp. I, 767. - I hvilken af disse to Betydninger Ordet er brugt, kan undertiden være tvilsomt, f. Ex. Flat.II, 38524; Didr. 3087."},{"a":"ljúfsamligr","b":"adj","c":"ljúfsamligr, adj. saadan som man kan findeBehag i, have kjær; synes svare til Vulg. laudabilis Str. 2895 (2 Mos. 15, 11)."},{"a":"ljúga","b":"v","c":"ljúga, v. (lýg, laug eller ló, loginn) 1) lyve,lat. mentiri; lýgr þú nú Am. 95 (97).100 (102); ek laug Hom. 1945; lýg ek,ef Þ. hefir eigi þetta sagt frá honumHeilag. II, 28525; guð sé mér hollr efek satt segi, gramr ef ek lýg Hirðskrá 78; Grág. 30618; ljúga (= telja rangtRimb. 5510 fg (1410)) paktar Rimb. 5520. 28.5612. 14 (1424. 157. 164. 7); Petrus laug(&vl ló) eigi (da han sagde): eigi manek neita þér, ef mér verðr auðit atdeyja með þér, ok hét því, er hanntrúði, at fram mundi koma Post. 1215;virðist sá eigi lyginn, er aptr hverfrfrá rangu verki til iðranar ok bœtirþat, er hann ló Leif. 249; hvar ermannfýla sú, er þetta hefir logit Nj.50 (808); var hann drepinn fyrir lognasök Alex. 2625; ljúga e-u á e-n dvs. lyve noget paa en, løgnagtigen beskylde en for noget: Stj. 6016 fg; dróttning hans(nl. Josefs) - vildi eiga samræði viðhann - ok er hón fékk þat eigi, þáló hón á hann Pr. 7420; vér ljúgumlýtum á annan á móti, en dróttinnsvaraði engu þá, er logit var á hannHom. 11220 fg; ef maðr lýgst sári á(dvs. lýgr sári á sik) eða særir hann siksjalfr Grág. 3048; ljúga e-n e-u d.s.:ef hann er loginn þessu máli OH. 14023;ljúga at e-m dvs. lyve for en i det, som man siger til ham, SE. I, 1101; Post.282 fg 4; Stj. 41634; Klm. 1805. 1991;Mar. 66326 fg; ljúga til e-s dvs. lyve i sin Tale om noget: B. kvað eigi logittil faðernis Finb. 6723; sveinninn esheimskr, ef hann ætlar móður sínaljúga til ljóss (= lat. de luce mentiri),þótt hann hafi myrkr ein reynd Heilag. I, 23516 (Gregorii Dialog. lib. 1 c. 1col. 373 a14). 2) vise sig upaalidelig medHensyn til noget (e-t); ljúga stefnu dvs.udeblive fra et aftalt Møde, hvortil maner skyldig at indfinde sig; ljúga stefnu,holmstefnu Finb. 858: Fld. II, 47719(Anal.2 26430); ljúgast e-m dvs. slaa en feil, saa at han bliver skuffet, faar se,at det lovede eller ventede ikke sker, at detomtalte viser sig ikke at være sandt ellerpaalideligt: Hrafn segir Sámi, at þeimmundi brátt eigi ljúgast úfriðrinn dvs.at de snart vilde faa se Ufreden komme, Sturl. I, 15835; nú skulu þér þegar ábraut fara, því at ei mun yðr eptir-förin ljúgast Heið. 24 (34714); hefiryðr þat sjaldan logizt, er ek sagða,þá er fundir várir hafa at borit (dvs.borizt) Fm. VIII, 13420; fær þat varlasvá glöggt sagt, at þat ljúgist hvergiKgs. 1436; upers. eigi má ek þat vita, atneitt sinn hafi jafnmjök logizt (dvs. atder nogensinde har indtraadt en saa storSkuffelse) í (um) fylgðina mína sem ímálagjöfina konungs Mork. 4826 (Fm.VI, 24512). 3) intr. slaa feil, vise sig upaa-lidelig, = ljúgast under Nr. 2 (jvf nederl.eller flamsk liegen dvs. missen, falen, fr. manquer De Bo Westvlaamsch Idioti- con S. 630 b25; misloopen, verkeerduitkomen, missen, falen Van Heller i de Taal- en Letterbode III, 294-296);eigi skaltu berjast með ljúgandi högg-um Kgs. 8519 jvf 26 fg; víst er, at hanntaldi á sik ljúganda lof Ridd. 1053;lýgr skjöldrinn nú at mér (jvf ljúgaat e-m under Nr. 1) Fris. 3832 (Hkr. 80919); lugu þá lindiskildirnir at þeimok dugðu eigi fyrir kesjum BirkibeinaFm. VIII, 413 &vl (Konung. 18516)."},{"a":"ljúgari","b":"m","c":"ljúgari, m. Løgner. Ridd. 6722; DN. I,863; Æf. 4121."},{"a":"ljúgeiðr","b":"m","c":"ljúgeiðr, m. falsk Ed. Post. 8209. 8324."},{"a":"ljúgfróðr","b":"adj","c":"ljúgfróðr, adj. løgnagtig. Alex. 2519; Post. 5727; Heilag. II, 2558."},{"a":"ljúggagn","b":"n","c":"ljúggagn, n. falsk Bevismiddel, hvorvedman søger at bedrage Dommeren. Grg.I, 10817."},{"a":"ljúgheitr","b":"adj","c":"ljúgheitr, adj. løgnagtig i sine Løfter, saa at man ikke kan stole paa dem eller havenogen Tillid til dem, at man bliver skuffetved dem; hann vissi, at Norðlendingarvóru honum jafnan óljúgheitir, er þeirhétu honum ílla dvs. at naar Nordlæn-dingerne lovede ham ondt, da var detstadigen deres alvorlige Vilje at holde dette sit Løfte, Bp. I, 51525."},{"a":"ljúgkviðr","b":"m","c":"ljúgkviðr, m. falsk kviðr; ef sá (kviðr)verðr at ljúgkvið dvs. viser sig at være falsk, Grg. I, 6411. 7728. 10028. 1014;Nj. 98 (15012)."},{"a":"ljúgspár","b":"adj","c":"ljúgspár, adj. upaalidelig i sin Spaadom,sine Forudsigelser; hann var eigi ljúg-spár dvs. han spaaede sandt, Fm. X, 4087(Ágr. 6823)."},{"a":"ljúgvætti","b":"n","c":"ljúgvætti, n. d. s. Grg. I, 5725. 29. 585 7729.1011. 4; Grág. 3302."},{"a":"ljúgváttr","b":"m","c":"ljúgváttr, m. falsk Vidne. Homil. 21238;Heilag. II, 23223."},{"a":"ljúgvitni","b":"n","c":"ljúgvitni, n. falsk Vidnesbyrd. Fm. VI,1951; Nj. 98 (15012); Grg. I, 5712. 14 fg. 479. 10113; Grág. 3301."},{"a":"ljúgyrði","b":"n","c":"ljúgyrði, n. Løgn, løgnagtig Tale. Kgs.77 &vl"},{"a":"ljúka","b":"v","c":"ljúka, v. = lúka (se dette Ord). DenneInfinitivform forekommer DN. II, 5337(Aar 1392). 56217 (Aar 1400). V, 13226(Aar 1339); jvf áðr en þeim fundi ljúkiÍsl. s. II (1830), 5228 medens Ljósv. 1625har lúki."},{"a":"ló","b":"f","c":"ló, f. (N. Pl. lóar) lavtliggende og fladtEngstykke som strækker sig langs Vand-bredden (se Aasen 455 b37 fgg); i Bygde-navnet Lóar OHm. 334. 12 jvf Sefló áLóm DN. V, 33518; Hafsló, Spangarló,Borgló, Næfrlo Kalfsk. 3721. 44 b23.45 b1. 46 a4; Ásló eller Osló med Gen. Olsó(á)r DN. II, 43025."},{"a":"ló","b":"f","c":"ló, f. (N. Pl. lœr) Brokfugl, lat. charadrius(jvf Aasen 455 b33 fgg). Grág. 50719;lœr Fm. XI, 3615 er en Feillæsning for loks se Jómsv.* 3029."},{"a":"lóa","b":"f","c":"lóa, f. d. s. SE. II, 48922."},{"a":"löð","b":"f","c":"löð, f. (G. laðar) Indbydelse (jvf Verbet laða); emk af göngu kominn þyrstrtil þínna sala, laðar þurfi - ok þínnaandfanga Vafþr. 8; hví munda ek (æi)hlíta löð bónda, Þorkels -, er réttrforstjóri má heita bús síns, ok mun ekþat at öngu hafa, sem kona sjá geiparLjósv. S. 2712 (jvf c. 18110 fg. . 185)."},{"a":"lóð","b":"f","c":"lóð, f. (G. lóðar, N. Pl. lóðir) Grøde somJorden giver, = lóð (n.); skal lands-dróttinn eiga svá mikit í lóðinni, semmenn meta húsgerðina Frost. 13, 128;um ein lóðargjöld ok tvennar lóðirmeð landnámi DN. III, 12713 jvf 17;firir lóðir, landnám, rekstr ok kostnað,landskyldir ok dómrof DN. V, 5717;H. skal aptr fœra svá mykla lóð okgóða, sem hann brott fœrði, - - enfirir þet, at han tók lódænæ til sín- - ok firir landnámit DN. IV,34315. 20. 22; tvinnar lóðr, tvinnar lóð-ennar DN. II, 1505. 11. Jvf. lóðargjöld,lóðarverð, lóðrverð."},{"a":"lóð","b":"n","c":"lóð, n. d. s. þá á landsdróttinn í lóðisvá mikit sem hús metst Frost. 13, 121;þá fari hann til lóðs ok til áverka okfesti lög fyrir Frost. 13, 262. - Hvor lóðforekommer Frost. 13, 12. 175; Landsl.7, 19. 24, kan det ikke sees, af hvilketKjøn Ordet er."},{"a":"lóða","b":"v","c":"lóða, v. (dd) fæste sig, blive fast ellerhængende i eller ved noget, (sv. låda, jvfAasen 456 a34); hjó E. á þumalfingrinná honum ok loddi köggullinn á sinunumLjósv. 24125; á þessi brú sá þau einasál -, ok hafði mikla byrði á baki -,ok var rekin nauðig at ganga yfirbrúna; nú þó at -, þá vildi hón heldrlóða á brúnni en falla í vatnit vellandaHeilag. I, 33935; þau drógust um einngullhring -, hún loddi á hringinum(dvs. holdt fast paa Ringen) eptir magniFld. III, 38723; ek mun láta hella silfrií höfuð þér, ok haf þat síðan, er íhárinu lóðir Mork. 10032 jvf 36 (Fm. VI,37516 jvf 21; Flat. III, 42529); bar svámikinn harm, at varla loddi lífit íhonum Str. 5639; loddi honum þat velí eyrum af miklum næmleik ok athuga,at hann gjörðist enn mesti íþróttamaðrí þess konar námi Bp. I, 16320; loðasaman dvs. hænge fast sammen eller ind-byrdes: ef nökkurr maðr átti samlagvið konur, þá loddu þau saman semhundar, ok eigi losnuðu þau fyrr, enþau kómu út af borginni Fm. XI, 38510;grefr þat (nl. lík) upp, en (&vl er)liðum (&vl limum) loðir saman, þarliggja við aurar 12 Borg. I, 92; loðasaman e-u dvs. bestaa af noget: er þeirhöfðu numit allar íþróttir hans, þáfundu þeir, at hann loddi flærð einnisaman ok íllsku Post. 12829."},{"a":"lóðargjöld","b":"n pl","c":"lóðargjöld, n. pl. Erstatning for Afsavnaf Jordens Grøde; ein lóðargjölð DN.III, 12712 fg; fim merkr í lóðargjölð áhvert ár DN. II, 11619 jvf 24."},{"a":"lóðarverð","b":"n","c":"lóðarverð, n. Værdien af et JordstykkesAfgrøde. DN. II, 44822. IV, 18517. Jvf.lóðrverð."},{"a":"lóðbrœkr","b":"f pl","c":"lóðbrœkr, f. pl. lodne Benklæder (brœkr;se brók). Fld. I, 23829."},{"a":"lóðbruni","b":"m","c":"lóðbruni, m. Opbrænden af Jordens Af-grøde; um húsbruna ok lóðbruna Frost.15 Inholdsregister 2."},{"a":"lodda","b":"f","c":"lodda, f.? SE. II, 48929."},{"a":"loddari","b":"m","c":"loddari, m. Spillemand, Gjøgler (mht. loter,lotter Mhd. Wb. I, 1044 a20 fgg; ags. lod-dere dvs. a beggar Bosw.2 645 b59 fg) ; vargjör hin bezta veizla í móti honum,þar kvómu fram loddarar ok leikararfremjandi margs konar gleði, sumirblésu pípur, aðrir höfðu bumbur, gígjureða salterium eða hörpur Pr. 40331 fgg;loddarar ok leikarar Konr.* 4211 (jvfKonr. 8312); býðr hann til loddarumok leikarum Didr. 14021 jvf 26. Jvf.höfuðloddari."},{"a":"loðdúkr","b":"m","c":"loðdúkr, m. nævnes blandt klæða heiti.SE. II, 49413."},{"a":"loðhafr","b":"m","c":"loðhafr, m. forekommer Landsl. 7, 5112som Variant til roðhafr."},{"a":"lóðhús","b":"n","c":"lóðhús, n. Hus, Rum som bruges til deriat indlægge Jordens høstede Grøde (lóð).DN. V, 28311. VI. 8425."},{"a":"loði","b":"m","c":"loði, m. lodden Kappe (= loðkápa); loðisviðnar (= feldrinn brann i den pro-saiske Indledning) Grimn. 1; skóku loðaHamd. 17 (16); Langbarðs liðar höfðuloða rauða Guðr. 2, 19."},{"a":"loðinhöfði","b":"adj","c":"loðinhöfði, adj. rig paa Haar i Hovedet; Ásbjörn loðinhöfði Vápnf. 619."},{"a":"loðinkinni","b":"adj","c":"loðinkinni, adj. haarrig paa Kinden; þvívar hann loðinnkinni kallaðr, at kinnhans önnur var vaxin með dökkt hár,ok með því var hann alinn Fld. II,1434."},{"a":"loðinn","b":"adj","c":"loðinn, adj. 1) lodden, bevoxet, besat medHaar eller Uld; allr var hann (nl. fíllinn)loðinn þar, er hann mátti sjá, nemaá narann, þar þótti - sem helzt mundisnöggt vera Konr. 7253; sám vér karlaok konur loðin sem dýr Alex. 17122;sá, sem fyrr kom fram (nl. Esau), varrauðr ok loðinn (Vulg. hispidus) allrsem eitt skinn Stj. 1608 (1 Mos. 25, 25);hón (nl. margýgr) er loðin sem selrFlat. II, 2625; maðr galt öðrum manniá loðna (= órotna) ok lambaða Bp. I,3342 (112) jvf Grg. II, 19321. 2) tætbevoxet med Græs, græstyk (jvf gras-loðinn); aldri sá þeir ok döggvardrepá grasi, þó at loðit væri, þar er hannhafði áðr nýgengit Flat. I, 46613; túnitvar úslegit ok gékk hestrinn þangat,sem loðnast var Grett. 6612; var taðansvá loðin, at - Finb. 8024; svá varháttat landslegi, at þar var þýft mjök,en bæði loðit ok grasgótt Flat. I,52217; í þí fjalli váru ágætir hagarbæði kostigir ok yfirvættis loðnir (= lat.erat autem mons ad pasturas egregiuset herbis abundans Hist. schol. 1164)Stj. 25824; ogsaa kvistir loðnir af hinubeztu aldini Heilag. I, 3588."},{"a":"loðkápa","b":"f","c":"loðkápa, f. lodden Kappe (jvf loði, loð-olpa, feldr). Vígagl. 244. 357. 61; Sturl.I, 1118; Flat. II, 49523 (Orkn. 1905).III, 24015 fg 21. 23; þessi hekla var sváum búkinn allt niðr í fald, at hón vargjör á mynd sem olpa eða loðkápaMag.* 637; gaf Egill Alfi loðolpu, A.tók þakksamliga við gjöfinni, \"ok máhér gjöra mér af loðkápu\" Eg. 77(1854. 6); konungr hafði vásklæði sínok loðkápu ýzsta ok steypt hettinumFlat. I, 15022; Án var þá kominn íloðkápu - -, tóku ermar fram afhöndum honum Fld. II, 33316. 19."},{"a":"loðolpa","b":"f","c":"loðolpa, f. loðkápa? Eg. 77; (jvf Mag.*637) se under loðkápa; tók loðolpu einastutta (= bigerricam vestem brevematque hispidam Sulpicii Severi libriqui supersunt rec. C. Halm S. 1616;Du Cange I, 55442 under bigera) Heilag.I, 62115 (56514)."},{"a":"löðr","b":"n","c":"löðr, n. se lauðr."},{"a":"löðrmannligr","b":"adj","c":"löðrmannligr, adj. eiendommelig for elleraf Udseende som en Usling, Stakkel (isl. löðrmenni Fld. III, 43725 fg); lítit verkok löðrmannligt Grett. 236."},{"a":"lóðrverð","b":"n","c":"lóðrverð, n. = lóðarverð; tvinni lóðrverðDN. II, 15018; jvf tvinnar lóðr, tvinnarlóðernar DN. II, 1505. 11."},{"a":"löðugr","b":"adj","c":"löðugr, adj. lødig, fuldlødig, ublandet, ren (om ædle Metaller); löðug mörk sylfsDN. I, 49314 (Aar 1385)."},{"a":"lœðingr","b":"m","c":"lœðingr, m.? þá féngu Æsir þat ráð, atþeir gerðu fjötur allsterkan, er þeirkölluðu levþing (&vl læðing, leðing)ok báru hann til ulfsins ok báðu hannreyna afl sítt við fjöturinn, en ulfinumþótti sér þat ekki ofrefli, ok lét þá farameð sem þeir vildu; it fyrsta sinni erulfrinn spyrndi við, brotnaði sá fjöturr;svá leystist hann or levþingi (&vllæðingi, leðingi SE. I, 10618. 22; jvf1085. 11."},{"a":"lœfð","b":"f","c":"lœfð, f. Haandsbred, saa meget som enHaand (lófi) er bred; fundu þeir þennahans (nl. Pallas) líkama úfúinn í stein-þrónni, hann hafði eitt holsár á miðjumlíkama, þat var 4 fóta á lengd oklœfðar Bret. 4 (11820); hlað lœfðarbreitt Flov. 1428; þat (nl. kvikendi)hafði margar hendr - - ok hver hönd100 lœfða (lat. centum cubitos) löng ok10 lœfða digr Heilag. I, 34935 fg jvf 40;hón fékk Borgildo serdeilis quartiulok átta alnæ klede serdeilis æinaaln kledhe oc æina løfd kled[es] DN.IV, 74731 (Aar 1415)."},{"a":"lœfi","b":"n","c":"lœfi, n. = leyfi Borg. I, 1233 (jvf lœyfiL. 35 fg); útan lof ok løfue DN. IX,33711."},{"a":"lœkjamót","b":"n","c":"lœkjamót, n. Sted, hvor to Bække (lœkir)flyde sammen, forene sig; som Stedsnavn Bp. I, 5522 o. fl. St."},{"a":"lœkjarbugr","b":"m","c":"lœkjarbugr, m. Bugt, Bøining, som en Bæk (lœkr) danner i sit Løb. Bp. I, 155."},{"a":"lœkjarfall","b":"n","c":"lœkjarfall, n. Bækkeløb, = lœkjarrás; þarvar mýrr blaut ok lœkjarfall. Ljósv.2498."},{"a":"lœkjarfar","b":"n","c":"lœkjarfar, n. Bækkeleie, Sted hvor Bækhar sit Løb. Korm. 1828 (4028)."},{"a":"lœkjaróss","b":"m","c":"lœkjaróss, m. Bækkemunding. Eg. 39 (7610);Laxd. 58 (16711)."},{"a":"lœkr","b":"m","c":"lœkr, m. (G. lœkjar) Bæk (jvf bekkr).SE. II, 8017; Heið. 22 (33917. 20. 22); Nj.100 (1555); Ljósv. 24119; Flat. I, 41413;guð hafði gefit honum svá mikla gift,at lœkr, er fram féll hjá skála hans,var fullr af fiskum Flat. I, 26736 jvf2683; manni var vant sauðar ok fannsteigi, en þó þóttust menn vita, at ílœk einum mundi vera ok hafa fenntsíðan yfir ofan; þá hét sá, er átti, atgefa sauðinn - hinum heilaga Jónibiskupi; eptir þat var á ratat þannskafl, sem sauðrinn var undir, ok afrudt; sauðrinn hafði í lœk legit undirskaflinum o. s. v. Bp. I, 1968-12; skuluþér fœra hana þar til, sem vatn fellraf bjargi fram, ok stemmit af vatns-fallinu svá lítit, at eigi falli meira þarofan, sem þér erut, en drjúpi mjökótt, en verit þó svá nær lœkinum, atgerla heyri forsfallit Fm. VI, 35112;blóðfossinn fellr ok vágföllin svá, atlœkr fellr eptir golfinu Nj. 146 (24428);or þvi (nl. rotveltis) tjarni þá er lœkerein norder i fra, ok sidan or þeim lœkþa fællr bæcker ein ok þedan ok utmeder riuiardale, thet er synstedallendilongum alt til sioar nider thet erj kiœyinne AnO. 1846 S. 16311 fg"},{"a":"lœkr","b":"m","c":"lœkr, m. Navlestreng (jvf Aasen2 471 a33);fyrir hví lézt þú af þínum völdum eptir-burðinn ok lœkinn sveininum fráskilaverða (Vulg. quare divisa est propterte maceria; jvf Hist. Schol. 937 fg) Stj.19811 fg (1 Mos. 38, 29)."},{"a":"lœsa","b":"v","c":"lœsa, v. (st) = leysa. DN. II, 23122 jvf 20."},{"a":"lœskr","b":"adj","c":"lœskr, adj. kommen fra, hjemmehørende elleralmindelig i Lóar (dvs. Lom i Gudbrands-dalen); mælir korns lœskr DN. V, 2078."},{"a":"lof","b":"n","c":"lof, n. Ros, Berømmelse (ght. lob GraffII, 60; mht. lop Mhd. Wb. I, 1020 a4 fgg;nht. lob; ags. lof Bosw.2 I, 64559 fgg;gsax. lof); opt kaupir sér í lítlu lofHm. 51 (52); hón rakti motrinn ok leitá um hríð ok rœddi hvárki um löst nélof (dvs. ok hvárki lastaði né lofaði)Laxd. 46 (13416); þá væri þat háð eneigi lof OH. 38; vildir þú fást í því,sem þér er ekki lánat, at yrkja lofum mik Flat. I, 2156; hlýðum vér velkvæðinu, því at oss er gótt at heyralof konungs várs Flat. III, 24419."},{"a":"lof","b":"n","c":"lof, n. Tilladelse, = lœfi, leyfi 1; konungrsegir, at hann mundi hvártki þar tilleggja lof né bann dvs. at han hverkenvilde tillade eller forbyde det, Eg. 57(12531); hafðe Ø. haft halft - - íÆiklandi í 2 ár uttan hans lof DN.IX, 3378 jvf uttan lof ok løfue í 2 árL. 11; hann hafði haft um sex ár einakú gangandis hvártki með lof eðr lánok honum enga leigu af lokit DN. VI,34811; þú skalt - vera með mér okskiljast eigi við mik, nema mítt lof eðaleyfi sé til OH. 9913; ef sá verðr eigibúinn til, er fyrst hefir lotit, þá skalsá biðja lofs til, er síðarr hefir lotit,at segja sök sína fram Grg. I, 542;flutti hann marga hesta í Akreyjar, erÞórðr Sturlason átti, ok frétti eigi lofsat Sturl. I, 33119; þeir féngu lof til atmæla við hann OH. 1315; ef konungrvill þeim lof til gefa Eg. 21 (3831);eigi mun ek halda heraði fyrir konungiok eigi reisa flokk í mót þeim, er ísetst, en ekki lof legg ek þar á Sturl.II, 11916; særlig i det islandske Lovsprogom saadan af vedkommende Myndighedgiven Tilladelse, hvorved man blev be-rettiget til at gjøre hvad ellers og i Al-mindelighed vilde være lovstridigt: Grg.I, 21229; at lögréttu þá er þar skalköra lög eða lof Grg. I, 2128; þessirsitja allir í lögréttu at míno ráði okréttir til þess at fylla lög ok lof Grg.I, 21312; þeir skolu biðja lofs at í lög-réttu Grg. I, 1084; skal þar leið þeirravera sem þingstöð þeirra, nema þeirfá lof til annars Grg. I, 11121; nemalof byskupa ok lögréttumanna fáistframarr Grág. 18213; þar er biskuparvilja biðja lofs at sættast Grg. II,5918 jvf 21 (Grág. 1816 jvf 9); eigi skalsættast á þau mál ok eigi biðja fram-arr lofs til, en - Grág. 18212; eigomenn svá at sættast á, sem þá fæstlof til Grg. II, 5922; fyrir lof byskupsfram dvs. uden Biskoppens Tilladelse, Grág. 1692 (Grg. II, 4015); jvf fyriralþingis lof fram Grg. I, 19417 fg; fyrirlof fram dvs. uden Tilladelse, Grág. 18015.3342. 3747; Grg. I, 16715. 1748. 10. 1765.20326. II, 516. 18818. Jvf. einkalof (Grg.I, 21228), syknulof (Grg. I, 9527), al-þingislof (Grg. I, 19417 fg)."},{"a":"lofa","b":"v","c":"lofa, v, (að) love, give en Løfte om noget (mnt. loven Mnd. Wb. I, 736 b48 jvflof, lovede I, 734 a24 fg. 734 b37 fg; mht.loben Mhd. Wb. I, 1021 b18 fgg; Lexer I,194730 fgg; jvf geloben, gelübde DWb.IV, 1, 2, 3042 fgg. 310115 fgg); Ö. kvazteigi kunna at eiga þenna mann yfirhöfði sér, er engum trygðum vildi lofaeða heita þeim Grett. 18731; konungrsagðist þat eigi gjöra, útan hann lofaðiat koma aptr Fm. III, 19624; lofuædehanum daudu drape DN. XI, 10732.Jvf. trúlofa."},{"a":"lofa","b":"v","c":"lofa, v. (að) rose, berømme, prise (ags. lofian Bosw.2 I, 646 a16 fg; gsax. lobôn;ght. lobôn Graff II, 60. 6233; mht. lobenMhd. Wb. I, 1021 a27 fg), = leyfa I. Nj.73 (10914); ef þú hefir heilan hug viðmik, þá mun sjalft lofa sik, ef vel er,enda mun sjalft lasta sik, ef ílla erNj. 117 (17611 fg); heimslig er sú höfnonheims, er af mönnum lofask, en guþfyrdœmir Post. 45938; lofa þenna kon-ung -, en lasta eigi aðra konungaFm. VI, 19615; hverr vitr maðr róparsik heldr en lofar (&vl rósar) í sjalfssíns tali Stj. 22336; sé guð þess (dvs.derfor) lofaðr Fm. VIII, 21918."},{"a":"lofa","b":"v","c":"lofa, v. (að) tillade, indrømme (got. uslubjan,ags. alefan, alyfan Bosw.2 34 a68. 35 b43;ght. arlaupan Graff II, 66 fg; mnt.louben, erlouben Mnd. Wb. I, 1617 a26. 32)= leyfa II. Borg. I, 713; JKr. 282;Flat. II, 493; Post. 22719. 36 (= leyfaL. 17); kvazt þá hvárki banna né lofaFlóam. 24 (1475); Þ. spyrr Hrafn okSturlu, ef þeir vildu lofa honum, athann riði heim -, þeir vóru tregirtil, en leyfðu þó Sturl. II, 13216; þáer honum sem hinum lofat at deyjaAlex. 10019; hina 4 (nl. parta af öllumávextinum) lofar ek yðr allt saman tilsáðs ok atvinnu sjalfum yðr Stj. 2257;ef allir menn lofa þeir, er til arfsstanda ok til ómaga Grg. I, 10120; jvfGrág. 585 (Grg. II, 21819). 1683; því ateins skolo færri (nl. en 20 bœndr) vera(nl. í lögrepp), ef lögréttumenn hafalofat Grág. 2494 (Grg. I, 1715); þeirmenn, er sykna er lofuð í lögréttuGrág. 1, 9518 jvf 23 fg; sem í lögréttu sélofat Grág. 583 (Grg. II, 21813). 10121;jvf Grág. 2365 (Grg. II, 16022); þatskal allt metast svá í lögréttu, semlofat sé, er engi maðr neitir sá, er ílögréttu setu á Grág. 21229; en ef þeirverða eigi á sáttir, er í lögréttu sitja,hvat þeir vilja lofa eða í lög leiða, þáskulu þeir ryðja lögréttu til, ok skalráða afl með þeim Nj. 98 (15026);ólofat dvs. uden Tilladelse, Grág. 23616."},{"a":"lofaðsmaðr","b":"m","c":"lofaðsmaðr, m. Kautionist, Person som gaari Borgen (jvf mht. lovede dvs. Løfte under lofa III), = borganarmaðr. DN. I,69235 (Aar 1424)."},{"a":"lofan","b":"f","c":"lofan, f. Løfte, Forjættelse; kallar guð osssonar röddu með goðligri lofan, þá erhann mælir þetta: venite filii! auditeme et docebo vos Hom. 21322. Jvf. trúlofan."},{"a":"lofanligr","b":"adj","c":"lofanligr, adj. rosværdig, berømmelig; hafði æruligt ok lofanligt líf Frump. CVI14."},{"a":"lófatak","b":"n","c":"lófatak, n. 1) Haandslag, = handatak,handatœki, handaband; höfum nú lófa-tak (hvortil i Variant tilføies hverr viðannan) at trygðamálum Heið. 33 (3829));öll þau mál, er vér takum með lófataki(&vl vér takum höndum saman) á mótivár á millum um kaup eða salur eðaþat annat þessu líkt, er bœ várum erhent, þá skal þat allt haldast vár ámillum, er bók mælir eigi í móti Byl. 6,26. 2) Haandoprækning (se S. 185 a33-38;Konrad Maurer i Bartsch Germania XVI, 33011 fgg); var tekit höndum uppí lögréttu ok stadfest þetta með lófa-taki Bp. I, 73529; lét hinn sami Rafní lögréttu höndum upp taka ok gerameð lófataki útlaga alla þá menn Bp.I, 76329; var þetta jáð ok samþykt meðöllum almuga á Íslanði á alþingi meðlófataki DI. I, 6355; geymi ok varistvárir umboðsmenn invirðiliga, at hver-vitna þar, sem er at dœma um stórmál, um líf manna eða lima lát eðaaðrar stórar refsingar, at þeir nefnitolf menn til dóms hvárki sakaða eðasifjaða við þá, er um skal dœma, enþeir tolf gangi einsamnir ok staðfestisvá dóm sínn, síðan gangi þeir aptrtil annarra þingmanna, ok samþykkiþeir þá allir jamsaman dóminn meðlófataki Rb. 1, 286 (Aar 1280); þessarréttarbœtr, er hér fylgja, ok vér létumlýsa í konungsgarði í Niðarósi á kross-messuaptan á fjugrtánda ári ríkis vársá almenniligu þingi ok samþykt var meðlófataki Rb. 36, Side 9911 (Aar 1313);hvar(r) sem móti þessarri skipan (omUdnævnelse af en Rigsforstander i KongMagnus Erikssons Umyndighed) gengreða lýdir eigi hans (nl. Rigsforstan-derens) boðorðum um alla luti, sem núer sagt ok ofarr meirr í bréfinu greinirljósligara, þá hefir sá firir gört fé (ok)friðí, ok svari konunginom full(r)i land-ráðasök, sem hest var ok samþykt íÁsló á almenniligu þingi med lófatakiDN. VII, 100 (1194 fg); dœmdom vérSiughurð fyrnefndan löghligha stefndanok skylldughan at svara löghum íþessa stefnu adernefndum Eindriða okOttare, ok til sannynda hér um settilöghmannen, allre löghréttune sam-þykkjandi meder lofuatake, sítt inz-sighli meder vaarum inzsighlum firirþetta bréf DN. II, 37022 (Aar 1362);eptir þat samþyktu þeir allir (nl. somvare komne sammen á stefnu i Bergenfor at vedtage Beslutning om ikke at lúka tíund af garðum sínum se L. 13-19) með lófataki móti frelsi kirkjunnarok fornum rétt, at enginn skildi geragarðatíund héðan af í Björgvin, útanslíkan góðvilja, sem hverjum líkaðio. s. v. DN. IX, 10027. Paa samme Maade (des in ene vulkamene vorwillinge helteyn ysslich op sine hand) vedtoges i etMøde paa Jonsvoldene i Bergen, hvoriAlmuen og Nordfarerne deltoge, at manskulde holde fast ved Kongebrevet af 4deDecbr. 1444 (DN. VIII, 324), hvorom se Y. Nielsen Klageskrift over Hr. OlafNilssön (Kristiania VidenskabsselskabsForhandlinger 1877 Nr. 8) S. 622. 249.Jvf. Hyltén-Cavallius Värend och Vir-darne II, 4027 fg 12 fg 19."},{"a":"lofðar","b":"m pl","c":"lofðar, m. pl. Mænd. SE. I, 5226; Hund. 2, 44 (46)."},{"a":"lofðungr","b":"m","c":"lofðungr, m. Fyrste. Hund. 1, 4. 27. 2, 34 (36).45 (47); SE. II, 46912; Völs. 15417 (c. 29)."},{"a":"lofgerð","b":"f","c":"lofgerð, f. Lovprisning; örn sá, er stóðí lofgjörðum hjá sjalfu guðdómsinshásæti Post. 4779; hverjar lofgjörðirhann veitti várum herra Thom. 4624; jvfPost. 47916; með lofgjörðum almáttigsguðs Bp. II, 15721."},{"a":"lofgerðarbók","b":"f","c":"lofgerðarbók, f. Bog som indeholder Lov-prisninger, er forfattet til ens Ære, forat han kan blive lovpriset; sú lofgerðar-bók sællar guðs móður, er heitir floresvirginis Æf. 16246."},{"a":"lofgjarn","b":"adj","c":"lofgjarn, adj. ærgjerrig, begjærlig efter Roseller Berømmelse (ags. lofgeorn Bosw.2646 a6). Völs. 14514 (c. 27)."},{"a":"lofgjarnliga","b":"adv","c":"lofgjarnliga, adv. = lofsamliga 2. Mork.831 fg"},{"a":"lofgjarnligr","b":"adj","c":"lofgjarnligr, adj. rosende, = lofligr 2;hvárt sem skyldi skattyrðast eða leitalofgjarnligra orða Flat. II, 20024."},{"a":"lófi","b":"m","c":"lófi, m. = láfi; es svá ok i lófanum, atkornit liggr undir sáðunum Homil.16527; í lófanum eru ok mjök fá korninþau, er hirð eru ok í hlöður borinHomil. 16719; herhen hører vel ogsaaOrdene: svá er talt, at tolf byggkorngjöra lófa Frump. CV2."},{"a":"lófi","b":"m","c":"lófi, m. Haandfladen, den udbredte Haand,især Indsiden, men ogsaa brugt iflængeller enstydigen med hönd 2; nú klæjaoss lófarnir mjök dvs. nu have vi stærkFingerkløe, nu ere vi meget begjærligeefter at tage fat paa Gjerningen Sturl.I, 355; ef þú felr hann (nl. den sorteSten) í lófa þér, sér þik engi (dvs. dagjør du dig derved usynlig) Fm. III, 18010;nú skal taka járn ok gera glóanda, okman ek bera þat í lófa (= hönd Flat.I, 11322) mér 9 fet - svá, at hönd mínsé heil Fm. X, 25118; hann sópaðispánunum öllum í hönd sér ok létbrenna spánona í lófa sér (= á hendisér OHm. 11010) OH. 19717 (Flat. II, 32320); henni lágu 3 fingr í lófa (=kreptir vóru 2 fingrnir eða 3 L. 10)Bp. I, 46232; fœðast þeir upp í halmisem önnur þrælabörn þar til, at þeirvóru þrévetrir, en Leifr leikr á lófum(dvs. bæres paa Hænderne? jvf SE. I,43014) Sturl. I, 1128; Gizurr hafði lófannfyrir kviði sér sem hógligast -, hannskeindist á lófanum (da de lögðu í kerit,hvori han sad, með spjótum) Sturl. II,16720. 22; nú mælti Höttr til Böðvars:- nú ferr at þér stór hnúta -, Böð-varr bað hann þegja, hann setr viðholan lófa (for at gribe den) ok tekrsvá við hnútunni Fld. I, 6724; Ákiklappaði (jvf klappa 1, hvortil manalmindeligvis brugte en Stav, et Vaabeneller andet Redskab, medens Áki for atgaa stilfærdigere frem brugte Haandenalene) lófa sínum á hurðina ok mæltihljótt, at þar skyldi upp lúka Fld. III,58315; leggja allan lófa við dvs. gjørealt hvad man kan for, med følg. Inf.: pér hafit allan lófa við lagt at efla mikfrá upphafi míns ríkis ok hér til Alex.1516; þú slótt örvæntan á inn ungamann, þar er þú skyldir allan lófa viðhafa lagt at styrkja hann móti freistniHeilag. II, 63726."},{"a":"lofkvæði","b":"n","c":"lofkvæði, n. Æresdigt, Digt som er for-fattet til ens Ære. SE. I, 4221. 68215;Fbr. 3722. 3815; Flat. I, 21518. II, 30611;Eg. 62 (14431)."},{"a":"lofliga","b":"adv","c":"lofliga, adv. paa tilladelig Maade. Stj.64011 (2 Kong. 1726 fg)."},{"a":"lofligr","b":"adj","c":"lofligr, adj. 1) rosværdig, berømmelig; hinhelgasta jungfrú Maria, sú er í öllumhlutum er dýrðarfull ok loflig Mar.11951; svá sem konungr er lofligr þá,er hann gefr mála riddarum sínumElucid. 3417; lofligr Nerva Post. 48434;lofligt siðferði Stj. 28815; lofligr vaniStat. 24227; lofligt líf Post. 49711; íhans lofligu lífi Flat. II, 43113 (Orkn.759). 2) rosende, berømmende; loflig orðMork. 16327; loflig umrœða Alex. 132;loflig rœða SE. II, 1728."},{"a":"lofmessa","b":"f","c":"lofmessa, f. Messe som synges til ensÆre. Thom. 49510; söng hann optligahenni lofmessur Mar. 11229; hannfórnar henni fögr dikt til heilagrartíðagjörðar, bæði lofmessur ok óttu-sönga Post. 49735."},{"a":"loforð","b":"n","c":"loforð, n. Tilladelse (jvf lof II, lofa II).Bp. I, 47529; A. segist með honumfara skulu, hvárt er hann leggi þarnökkut loforð til eða ekki Fld. II, 32810."},{"a":"lofsæla","b":"f","c":"lofsæla, f. den Lykke at være priset afMenneskene. Str. 1617."},{"a":"lofsæll","b":"adj","c":"lofsæll, adj. som er Gjenstand for Ros ogBerømmelse. Sig. 1, 48; Hom. 14610;El. 206; OH. 23020 (Flat. II, 37724);prýdd hinni lofsælasto kvensko Str. 199."},{"a":"lofsamliga","b":"adv","c":"lofsamliga, adv. 1) paa en saadan Maade, at det fortjener Berømmelse; lifðu þeir- vel ok lofsamliga Mar. 11855; sjáman síno lífi l. lúka Thom. 1046; þater vér sám - svá opinberliga sem lof-samliga Magn. 24535. 2) paa en rosende Maade; háttung er flestum öðrum, atoflofaðir sé, ef lofsamliga (lofgjarnligaMork. 3831) er við mælt Fm. VI, 20616."},{"a":"lofsamligr","b":"adj","c":"lofsamligr, adj. 1) = lofligr 1. Stj. 3237;Bp. I, 387. II, 38. 2) = lofligr 2; lof-samling áminning. Stj. 17029."},{"a":"lofsemd","b":"f","c":"lofsemd, f. = lofgerð. Post. 50629 fg jvf 5056."},{"a":"lofsemdarorð","b":"n","c":"lofsemdarorð, n. rosende Ord. Post. 47139."},{"a":"lofsgrein","b":"f","c":"lofsgrein, f. hvad der tjener, skal tjene tilens Berømmelse. Post. 49717."},{"a":"lofskveðja","b":"f","c":"lofskveðja, f. lovprisende Hilsen; þessi maðrsöng opt lofskveðju sællar Maríu (dvs.Ave Maria, jvf Mar. 1818 fg) Mar. 10431."},{"a":"lofsöngr","b":"m","c":"lofsöngr, m. Lovsang. Fm. XI, 3088; Flat.I, 4689; Heilag. II, 12422; hversu munumvér syngja guðdróttins lofsöng í útlegðok annarra manna landi Stj. 4940; can-ticum graduum þat þýðist palla lof-söngr Mar. 730."},{"a":"lofsorð","b":"n","c":"lofsorð, n. rosende, berømmende Ord; =lofsemdarorð, loflig orð. Flat. I, 5685."},{"a":"lofspá","b":"f","c":"lofspá, f. Profetie, hvori Guds Navn loves,prises? Mar. 3514 (37414)."},{"a":"loft","b":"n","c":"loft, n. se lopt."},{"a":"loft","b":"n","c":"lopt eller loft, n. 1) Luftrummet ovenover Jorden; honum mátti hvártki tortímagalgi né virgull, ok eigi þat, pótt loptværi mikit til jarðar at falla ok ósléttundir Flat. II, 38916; Ginnungagapvar hlætt sem lopt vindlaust SE. II,4217; upp or veðrinu í skært loptStj. 5822 jvf 16. 20; India er harðla góttland ok heilsamligt af þí skiæra lopti,sem þar verðr af heilsamligum vestan-vindi Stj. 6928; bergrisar kenna þá, erhann (nl. hamarrinn) kemr á lopt SE. I, 905; skein sól ok var lítt á loptkomin Laxd. 13 (2213) jvf ei skyldi(nl. fuglarinn) lengr (nl. í bergi vera),en sól væri í góðu lopti kveld okmorgin Bp. II, 11127; greip hann tilhamarsins ok bregðr á lopt SE. I, 16422;hann brá Hallvarði á lopt ok slöngdihonum útbyrðis Eg. 27 (5328); Skíð-blaðnir hafði byr þegar er segl kom álopt, hvert er fara skyldi SE. I, 34225;kom Þórr í höllina ok hafði uppi álopti hamarinn SE. I, 2723; er hannhafði skotit, sýndist honum gaflak álopti ok fló yfir folk Styrbjarnar Flat.II, 7232; hann vá svá skjótt með sverði,at þrjú þótti á lopti at sjá Nj. 19 (2922);hann - lék at þrimr handsaxum senn,svá at jafnan var eitt á lopti Fm. II,16020 (Flat. I, 36819); skutu þeir spjótuminn at þeim, en þeir tóku öll á loptiok sendu út aptr Nj. 130 (20124); jvfNj. 54 (8422); Flat. I, 45111 (Frs. 10811);OT. 3820; med fig. Betydning: bera e-tá lopt dvs. lade noget rygtes, blive be-kjendt, omtale det: þetta mál þarf atlítt sé á lopt borit, at menn biði þínFld. I, 3634; nafn íllvirkjanna vissi eigialþýða manna, af því at þat var lítt álopt borit Vatsd. 5 (94); jvf Fm. XI,28715; fœra e-t á lopt d. s.: hann vildiþetta mál lítt á lopt fœra Bp. I, 13311;ganga, komast í lopt dvs. komme i Folke-munde, blive bekjendt: svá gékk á loptmildi ok manndýrð sira Guðmundar,at - Bp. II, 2136; er hann (nl. þessiáburðr dvs. denne Beskyldning) svá álopt kominn, at mér verðr mikill van-metnaðr í, ef ek hrind hanum eigi afmér Grett. 2011; hefja e-t á lopt dvs.opphøie, berømme noget: bæði ríkir okúríkir hófu þetta verk á lopt Pr. 30818;halda e-u í lopt dvs. holde noget i Ære: ekki hélt hann nú dóttur sínni minnrá loft, an áðr þetta gjörðist (nl. athun uden at være gift fødte et Barn)Bp. I, 28427; Finnboga var vel tilhans, ok hélt honum mjök á lopt firirsakir konu sínnar Finb. 5412 fg; kon-ungsmóður málsemdum var mjök áloft haldit Flat. I, 7725; í lopt upp dvs.op i Høiden, i Veiret: hann þóttist sjástiga háfan ok ganga þar eptir í loptupp svá langt, at - OH. 2112; heyrðuklokkuhljóð í loptit upp Fm. VI, 6310;O. höggr með sverði til Gunnars okstefnir á fótinn fyrir neðan kné; G.hljóp í lopt upp, ok missir hans Nj.54 (8425); hann svaf ok horfði í loptupp Sturl. II, 24619; Sæmundr leit íloptit upp Bp. I, 2292; í lopti, loptinudvs. i Luften: fogla himins, er vér sjámfljúga í lopti Leif. 2517; kom svámikill gnýr sem þá, er hvassviðri -hljóðar í loptinu -; heyrðu hljóminní loptinu Post. 2113. 19; ogsaa i Plur.:ferr hann sjalfr ofan af himnum umþver loftin allt ofan til jarðarinnarTrój. 22 (5833); himinn sá, er hverfðrer útan um loft öll Flat. II, 29716;Miðgarðsormr blæss svá eitrinu, athann dreifir lopt öll ok lög SE. I,18817; som her saa oftere lopt ok lögr:spyrr H. hvat manna sá er -, er ríðrlopt ok lög SE. I, 2705; Frey gaf hanngöltinn ok sagði, at hann mátti rennalopt ok lög, nótt ok dag SE. I, 3445;armar lýstu, en af þaðan lopt ok lögrSkírn. 6, jvf lýsti af höndum hennarbæði í lopt ok á lög SE. I, 12016. 2) Luften som Element; af fjórum höfuð-skepnom (var det legemlige Menneskeskabt), ok kallaðist hann af því ennminni heimr, því at hann hafði holdaf jörþu en blóð af vatne, blást af loftien hita af eldi Elucid. 6120; skipaðitvennar höfuðskepnur milli elds okjarðar: lopt ok vatn Algor. 3744 jvf 6 fg 9;hinir vóru aðrir, er trúðu á eld okvatn, jörð eða lopt Barl. 2516; sloknaðiþetta ljós um þá boru - af loptinuinnan leiddu Bret. 4 (1203). 3) Luft- aabning, hvorigjennem der gives Adgangat komme frem; hann (nl. Loki i enFlues Skikkelse) flökkti þá um alla lásaok með öllum fellum ok gat hvergiloft fundit svá, at hann mætti innkomast Flat. I, 2768. 4) Gulv som hviler paa Stuens Bjælker (þvertré) i det Til-fælde, at denne ikke er en Mønsaasstue(= Ljórestofa, Rotstofa Aasen 453 b10.615 a13) men en Loftstue (Aasen 456 b61),ogsaa det mellem nævnte Gulv og ráfritværende Rum; í annan enda hússinsvar loft uppi á þvertrjám, fóru þeirþangat á loftit ok lögðust þar tilsvefns - -; þeir höfðu vápn sín okklæði uppi á loptinu hjá sér; A. baðþá vera hljóðsama, hann lá fremstr áloptinu Flat. II, 27334 fgg (15329 fgg);hljóp hann þá innarr undir loftit okkallar til hjalpar sér, ef nökkurr væriá loptinu, er honum mætti hjalpa; A.seildist í móti honum ok kipti upp áloptit Flat. II, 27411 fgg (OH. 1545 fgg);húsfreyja lét kveikja ljós í hinum efstumloptum við gluggana, at hann hefðiþetta til leiðarvísis Grett. 4612. 5) Væ- relse (hús) som findes i eller udgjør detandet Stokværk af en Bygning, særligaf et Bur (gn. búr), saaledes som dette beskrives i H. J. Willes Beskrivelse overSillegjords Præstegjeld S. 22711 fgg og Reier Gjellebøls Beskrivelse over Sæters-dalen (Topografisk Journal for NorgeXXVII) S. 10824 fgg , hvortil man havdeAdkomst ved at stige op ad en Trappe (rið, loptrið), som førte op til de Væ-relset paa en eller flere Sider omgivende svalir (loptsvalir), = lopthús; stefndi(konungr) ofan í dalinn með liði sínook vóro á bœ þeim um nótt, er Nesheitir, ok tók konungr sér herbergi ílopti eino, ok þar svaf hann sjalfr, okþat stendr enn í dag, ok er ekki atþví gört síðan OH. 10536 (OHm. 7416;Flat. II, 18730); um kveldit var Fjölnifylgt í hit næsta loft -; um nóttinagékk hann út í svalir at leita sérstaðar -, en er hann snerist aftr tilherbergis, þá gékk hann fram eftirsvölunum ok til annarra loftdura (jvfL. 12) ok þar inn, misti þá fótum okféll í mjaðarkerit (som stod i undir-skemman paa det Sted, hvor golfþilitvar opit L. 12 fg) Fris. 915-19 (Yngl. 14);um kveldit mælti hón (nl. Gunhild tilRut): þú skalt liggja í lofti hjá mér ínótt, ok við tvau saman; þér skulutslíku ráða, segir hann; síðan géngu þautil svefns, ok læsti hón þegar loftinuinnan - -, ok allan halfan mánað láguþau þar tvau ein í loftinu Nj. 3 (630 fgg);géngu þeir þá um allan skálann - okfundu eigi Egil; þá tók Bergr at rann-saka lítlu stofu ok lopt ok varð þessvarr, at Þorsteinn Arnason lá í loptinu;- - frétti Þorgils þá at Agli, ok erhann var fullnuminn í því, at E. vareigi heima, þá gékk hann upp í loptitSturl. II, 14923-33; Moddan svaf í loptieinu, hann hljóp út, ok í því er hannhljóp ofan firir loptsvalarnar, hjó -Flat. II, 40628 (Orkn. 332); Geirmundrvaknar ok þeir, er sváfu í herbergjumnæst honum, þeir hlaupa upp í lopt þat,er þeir þóttust lengst mega verjast -,hann hleypr ofan or loptinu á strætitJómsv. 7113. 15 (Flat. I, 1843. 6. 9); þeirSigurðr skutu mjök út or loptonom- -; þá gékk Sigurðr konungr á lopteitt ok vildi beiða sér hljóðs Mork.23419. 25 (Fm. VII, 2455. 13); Klængr varfœrðr í lopt, er var yfir kjallara þeim,er Snorri lézk í Sturl. I, 39533 jvf 39323;Áki (som Egil havde draget op af endyb Grav, hvori Kurerne havde kastetham) segir -: hér er lopt mikit, erbóndi sefr í; - E. bað þá þangat faratil loptsins, en er þeir kómu upp áloptriðit, þá sá þeir, at loptit var opit;var þar ljós inni ok þjónustumenn, okbjuggu rekkjur manna; - - Áki gékkþar til, er hlemmr var í golfþilinu oklauk upp, mælti, at þeir skyldi þarofan ganga í undirskemmuna Eg. 46(929 fgg); þar lét hann gera henni hitfegrsta ok fríðasta loft ok þar kapelluí hjá Str. 536, jvf Roquefort poesiesde Marie de France, lai de Gugemer I, 48-113 (L. 233-246); er tíðum varlokit, þá fór hirðin öll í konungsgarð,ok leiddi þá dróttning kvennaflokk sínní lopt með sér (= fr. en ses chambresencortinées) Mött. 516 jvf 393 fgg; íAuðbergi (eigu kirkjan ok prestrinnbæði saman) fjögur marka ból ok 2aura ból, svá at markarból er í hverristofunne í fjórum garðum, en 2 auraból í fimta stofvonnæ, er kalladz Gun-leiks stofa, sem loftit er á, gaf Liðvorðro. s. v. EJb. 483; váro hjá þerssaremínne viðrgongo í lopteno á Laufsásira Endriði o. s. v. Kalfsk. 81 b7; lautOlafuar Berdorson í framhúsunum ísínn lut nezstæ loptid ok búðina undir,2 kofuanæ ok sínn part í stofuone (áBoggom, Erisfjord i Romsdal) DN. VIII,28215; géngum vér til ok skoðaðumsem invirðuligast sérliga hvert hús ígarðinum (nl. Brædersgarði í Björgvin)ok saman jamnaðum eftir því, sem hérsegir: in primis þær tvær sjófarbúðirnaren instu í Brædersgarðe ok þrjú loftenifir ok lemmren með sér í lut. En íannan lut sú ýzta sjófarbúðin ok tvauloften ifir ok lemmren með, ok garð-búðin sú, er næst er ölbúðinni ok loftetmeð firir setstofunni ok en lemrenen firir setstofunni. En brjóststofanþeim inra lutinum, item sú œfsta búðinnæst gilbúðinni ok sú œfsta í mið-placenu skal fylgja þeim ýtra lutanum.En þær tvær búðirnar, er þar eru ímillum, skulu fylgja þeim innra lut-anum í sjófarhúsunum, item þær tværbúðirnar, er næst er ofan at riðinu,ok sú œfsta búðin í miðplacenu skallfylgja þeim ýtra lutanum, en þær þrjár,er þar eru i millum, skulu fylgja þeiminra lutanum, sú œfre þýðeskra mannastofan skall fylgja þeim inra lutanum,en sú neðre þeim ýtra lutanum, itemœfra loftit undir setstofunni skal fylgjaþeim inra lutanum, item þat neðra þeimýtra, item 2 loft firir neðan setstoforiðitok eit þat neðsta i œfsta placeno skallfylgja þeim inra lutanum. En þatneðsta litla loftet ok þau tvau í œfstaplacenu skulu fylgja ýtra lutanum, itemloftet firir ofan setstofona ok stofansú œfsta skal fylgja þeim inra lutanum,item þau 2 loften, er þar eru í millumskulu fylgja þeim ýtra lutanum. Eruþá nitján hús í hvárn lutinn. Item eruþessi hús úskipt, fyrst setstofan okneðsta sjófarstofan, er Tidaman finlin hafðe ok eitt heimokono loft, ölbúðok gilbúð, erldhús ok olgögn ok alltþat, sem þeim fylgir DN. II, 22323 fgg;Jón seldi áðr nefndum Herleiki 6 húsí - þar á Strönd (nl. i Björgvin) 3búðir ok 3 lopt, ok váro 2 lopt ok 2búðir nær sjónum DN. IX, 14410; mitvárom þer í hjá í lopteno œfra firirofan portet í Simunargarðe í Staf-angre DN. IV, 2954 (jvf Stj. 536 un-der lopthús); várom vér í Beinagarði(nl. i Osló) í lopteno því, er sira Ragn-valdr Erlingsson kórsbróðir at Maríukirkju lá sjúkr í DN. III, 1466; skiftummér þá svá þeirra millum, at Amunderskal hafa þá vestro stofuona (nl. íGullændom í Osló) ok loftet þer undirok 2 búdir en þer undir ok inklefuanní skytningsstofuonne ok halfua set-stofuona kvennaveghen, en Alfuer skalhafa þá œystru stofuona ok loftet þerundir ok 2 búdir þer nider undir oksvalaklefuann hjá œystri stofuonne okhalfua setstofuona kallaveghen DN. IV,28310; hús þau, sem nú hafa þau á nørðralutanom í Skankanum í Osló, þet eroþrjár búðir, stofa ifir með inkleua okþref ofuir forstofonne, item ein svala-kleue, item eit loft ok heimilikt herbyrgiút af því DN. V, 34214; nokrom sex áromædr seawm firir stóra manndaudhannsat sire Brynjulfuar vidr glærgluggann íþý steinda lopteno í þæim húsum, sæmsira Astæ nú eighr ok sagde swá firirEline þænestokono sinne: ek - DN.IV, 60116. Jvf. miðlopt. - Naar Geni-tivet af Ordet lopt sættes foran et Steds-navn, Navnet af en bœr, er Hensigten der-med at betegne den Del, Gaard i samme,paa hvilken der findes lopt eller lopthús:í Brúm sem kallast Loptsbrár 3 laupaland EJb. 1912; Loptsbœr dvs. den Delaf Jordeiendommen Bœr, paa hvilken dervar lopt, (sandsynligvis det nu saa kaldteHerrebø) i Loptsbear liði (en af Lidernei Iddar sókn) DN. IV, 14830; Lopts-hornes liði (som nævnes ved Siden af Buthornes l. og Erlendshornes l.) i Skjabergs skipreiða DN. IV, 27925, jvfLopshornes EJb. 50820; i Lops-Borgomsom ligger i Gerpinæ sókn á ÚthöfundDN. IX, 4579. Naar lopts eller loptforekommer som første Del af sammen-satte Stedsnavne, er dette vel som oftestGen. af lopt I. Loftruð (Sauda) á Vest-fold DN. I, 554. II, 5927. III, 5387;Loftsruð i Njótarey EJb. 18515; DN.III, 927; Loftsruð fyrir útan Ljón EJb.26119; Lofsruð EJb. 11629 (tilhørendeNordby Kirke i Follo); Lofstaðir i Undr-eimsdal eller Undreims sókn EJb. 18438.1945 (jvf Lofstaðir DN. I, 82 fg) kundeder derimod synes nogen Grund til at idette Loft eller Lofts se Mandsnavnet Loptr, dersom dette Navn ikke havdeværet saa sjeldent i Norge, at der neppekan paavises noget sikkert Tilfælde, hvorien Normand har baaret det. I DN.forekommer kun to Tilfælde, hvori dettekan tænkes muligt, nemlig Lopto ca-nonicus eccl. 12 apost. Bergis DN. VII,86 og Loftur Ormsson i et Brev fraAaret 1475 udstedt á Gufunese (Ryfylke)DN. IV, 979."},{"a":"loftunga","b":"f","c":"loftunga, f. rosende Tunge. Mar. 1699; somØgenavn: Þórarinn l. Fm. XI, 20315;OH. 1802."},{"a":"lög","b":"f","c":"lög, f. (G. lagar) = lög n. pl. 3 (ligesom laun f. = laun n. pl., lögn f. = lögnn. pl.); forbjudher ek vidher lagar okkrvnonnæ hardhæ ræffster DN. I, 80617(Aar 1448) jvf lagardómr L. 13, lagar-orð, lagarorskurðr, lagartíund."},{"a":"lög","b":"n pl","c":"lög, n. pl. (af lag, jvf leggja 10) 1) hvadder tildeles et Menneske som dets Livslod,som dets Skjæbne, = örlög; þær (nl.Urðr, Verðandi og Skuld) lög lögðu,þær lif kuru alda börnum orlög segjaVöl. 20 (NFkv. 14 a28. 21 a23); sögðusverð þeirra ein lög öllum Svíum, erþeir náðu til dvs. tilkjendte, tildelte allede svenske Mænd, som de naaede, en ogsamme Skjæbne, Flat. I, 48415. 2) Vil-kaar som forelægges en, at han kanvælge imellem dem; nú vil ek bjóðaþer lög -, at þú gjalt mér fé þítteðr gakk á holm við mik ella Gunl.7 (2255). 3) Lov, hvad der skal anseesog holdes for gjældende Ret inden envis Kreds, i et givet Tilfælde; lög oklandsréttr se under landsréttr; lög oklýrittr se under lýrittr ; vita í lögunumdvs. kjende Loven, være lovkyndig (lögvitr)Mork. 1839; leggja lög á e-t dvs. givenoget Lovskraft, bestemme, at noget skalvære gjældende Lov: G. biskup lagði oklög á þat (= lét lög leggja á þát Ísl.10; Bp. I, 15825), at stóll biskups þess,er á Íslandi væri, skyldi vera í Skála-holti Bp. I, 2815; styrktu þá aðrir höfð-ingjar - þat mál - -; ok vóru þálög á lögð Bp. I, 13529; leiða e-t í lögdvs. søge og faa noget antaget, fastsat somLov: leiddi Skapti í lög fimtardóm okallt þat, er upp var talit (S. 1501 fgg)Nj. 98 (1514); þá var leitt í lög messu-dagshald hans Bp. I, 11519 jvf 10616;Heilag. I, 29719; skipa í lög dvs. fastsættesom Lov: mínn herra konungrinn hefirnú svá skipa(t) í lög, at nú skal haldastþriðjungsfélagit, þegar hvárir tveggjaerfingjar játa DN. I, 1087; taka e-t ílög dvs. vedtage, fastsætte noget som Lov, = lögtaka; var þat í lög tekit, at -Bp. I, 15822; fyrr en kristni væri ílög tekin á Íslandi OH. 120; (Tiberius)vill þat í móti leggja, at sjá Jesus, erhonum hafði heilsubót unnit, væri ílög tekinn (&vl lögtekinn) ok í goðatölu hafðr þaðan í frá bæði í Rómaborgok annars staðar - -; þá var sem núsvá rík Róma, at þat eitt skyldi full-komit eðr lögtekit með öllum mönnumum heiminn, sem þar var sett eða lög-fast gert (&vl lögtekit), en öldungarvildu eigi þessu samþykkja, at Jesusværi í lög leiddr Heilag. II, 29126. 28;hafa e-t í lögum dvs. optage noget i Lovensom en gjældende Bestemmelse: þat varí lögum haft á Íslandi, at yrkja skyldium Danakonung níðvísu fyrir nef hvert,er á var landinu Hkr. 15114) Fm. I,1589); setja lög dvs. give, fastsætte Lov: hann (nl. Hákon Adalsteinsfóstri) settiþau lög í landi, at - Eg. 62 (14027);setti hann þeim (nl. gestum ok hirð-mönnum) mála ok lög dvs. bestemte deresLøn og hvilke Love de skulde lyde, OH.4335 (Flat. II, 4827); rétta lög dvs. be-stemme hvad der skal ansees for gjæl-dende Ret ved at give en gyldig Fortolk-ning af Lovens Bestemmelser og afgjørehvorledes de skulle anvendes (se Konr.Maurer die Rechtsrichtung des älterenisländischen Rechts i Festgabe zumDoctorjubiläum des Herrn J. J. W.von Planck (München 1887) S. 119-149, især S. 132 fgg, jvf V. Finsenom de islandske Love i Fristatstiden S. 58-61 (AnO. 1873 S. 160-163)og Grág. II, 64420): þar (dvs. í lög-réttu) skolu menn rétta lög sín okgera nýmæli Grg. I, 21226; vera lög dvs.være gjældende Lov: hugðu þat sumirmenn ei lög vera DN. I, 1086; þathygg, segi ek lög (nl. vera), at - Mork.18319; Fm. IX, 33215; ef annat er dœmt,en mér þikki lögin vera Mork. 1838;konungr segir: hverjum manni hefi ekheitit lögum hér í landi Nj. 3 (613);vér viljum, at hverr maðr verði sínsréttar ok laga njótandi DN. VI, 2668;konungr mun oss láta ná lögum okréttindum á máli þessu Eg. 56 (12211);ef þeir eru ráðnir at vilja lögin ámálinu Mork. 1791; ef bœndr vilja lögvið hann (nl. biskup) dvs. ville have sitMellemværende med ham afgjort efterLoven, Borg. I, 107; halda ganga tillaga við e-n dvs. procedere, gaa RettensVei med en, DN. I, 87213 fg; flytja máltil laga dvs. procedere: flýtr nú málit tillaga svá, at öllum þótti lögligt Mork.17923; ef sumir vilja sœkja en sumirsættast á, ok á sá at raða, er sœkjavill til fullra laga Grg. I, 1683 jvf 5 fg;leita laga dvs. søge en Sag afgjort, etSpørgsmaal besvaret efter Loven: vexmér ekki í augu at leita laga við Berg-önund Eg. 56 (12213); Hrútr leitaði lagaum mál þetta; ok er þetta mál varrannsakat af lögmanni, þá gékk þeimHrúti lítt í hag Laxd. 25 (6612); bjóðalög fyrir sik, bjóða sik undir lög dvs.tilbyde Fyldestgjørelse efter Loven, under-kaste sig Lov og Dom: nú skal hann(der har lýst vígi á hendr sér) fara til þings ok æsta sér þinggöngu ok legginiðr vápn sín ok bjóða lög firi sérGul. 15617; bjóða sik undir lög okgóðra manna umdœmi DN. VI, 2667;svara e-m lögum dvs. staa en til Retteefter Loven: bað þá Neriðr Helga svarasér laghum firir hesttakuna DN. I,24513; létom vér (Auðfinnr m. g. m.biskup í Bergvin) þá stefna sira Bótolfieinn tíma o. s. v. at koma til vár oksvara firir oss fyrr sagdum meistaralöghum ok réttindum um sína ákæruDN. VIII, 6614; þola e-m lög dvs. findesig i hvad en gjør for at han kan kommetil sin Ret efter Loven: þess er hverrmaðr skyldr at þola öðrum lög okfyrir gefa hvat sem manni er misboðitMar. 126; þreyta lög um e-t dvs. pro-cedere om noget (jvf þreyta með lögumMork. 18023 fg) Mork. 17822. 18030. 36;standa á lögum dvs. staa paa LovensGrund, have Loven paa sin Side: hannhafi sítt mál, er á lögum stendr Frost.5, 78; sá maðr skal vera nökkurr ávaltá landi óro, er skyldr sé til þess atsegja lög mönnum ok heitir sá lög-sögumaðr Grg. I, 2084 jvf II, 8416; detsamme havde lögmaðr at gjøre i Norgenaar han var kvaddr laga, se nedenforog under lögmaðr 2 b, jvf lögsegja;stefna e-m til laga dvs. til Lagtinget (=til lögmanns DN. VI, 23864?), DN. VI,23861. X, 897 fg 11 fg; koma til laga dvs.møde paa Lagtinget for Lagmanden, DN.II, 81817 jvf 3; vera fyrir lögum meðe-m dvs. møde for Lagmanden paa Lag-tinget med en for der ved Dom at faaderes Retstvist afgjort DN. II, 81827;kveðja e-n laga um e-t dvs. afæske en (nl. Lagmanden) hans Erklæring ellerKjendelse (orskurðr), at han skal segjalög, segja upp lög, skýra lög) om hvadder er Lov i en Sag, som er indbragtfor Lagtinget = krefja e-n laga orskurðar(DN. II, 28524): kvaddi þá Finkell mik(nl. Ögmund Saxason lögmann á Upp-landum) laga um þetta mál, ok af þvi,at - -, dœmde ek því með lagao(r)skurð Asbjörgo kono Finkels fyrrnefnt sex aurabol í Skjældungabergiaf Kolbeini ok Sighvati ok - DN. I,26517; krefja e-n laga d. s. DN. I, 4768;syni Erlings steinveggs segi ek (nl. G. lögmaðr) engi lök ok engi kann ek,segi Víkverjar honum lög, þeir hófuhann ok hans föður Fm. IX, 33123;Páll Einarsson, er til er settr af ráðinuat segja lög til þess, er (dvs. indtil) sálögmaðr kemr, er vera skal DN. I,2162; bað konungrinn Saxa á Haugisegja hér lög um, hann var (nl. lög-maðr) á Heiðmörk Fm. IX, 33422; skýtek nú til lögmanna, at þér segit lögum, hvárt maðr má aldri svá misfarameð saksóknum sínum, at - Fm. VII,1427; margir vilja eigi lögmanns or-skurðum hlíta síðan er hann hefir löginsagt Frost. Indl. 1611; þat er ok skyltþeim mönnum öllum, er lögréttusetoeigo, at fylla upp sögn ávalt, er lög-sögumaðr vill upp segja Grg. I, 2166;a[f þvis]a bornu, sem yðr er sýnt, pásagða ek, en lögréttumenn dœmduBótildi 6 aura ból í Gerstaðum DN. I,9316 jvf þeir menn, er í lögréttu erunefndir, skolo dœma lög um þau máler hingat eru skotin Frost. I, 211; núhafa þeir lögvunnit eignina, sem Simunlögmaðr hefir laogh um skýrt DN. I,37; dœma e-m lög dvs. paadømme ensSag efter Loven: Samuel fór á hverjuári yfir ríkit ok dœmdi mönnum lög(Vulg. judicabat Israelem cunctis die-bus vitæ suæ) Stj. 4406 (1 Sam. 1, 16);hann krafði dómendr at dœma sér lögaf máli þeirra Önundar Eg. 57 (1287);fylgja lögum dvs. holde sig Loven efter-rettelig (jvf fylgja 3): ef þú vilt lögunumat fylgja ok réttri landstjórn Mork.17839; brjóta lög, lögin dvs. krænke, over-træde, tilsidesætte Loven: man ek eigifyrir þínar sakir brjóta lög ok leggjakonungs tign OH. 11714 (Flat. II, 23117);þér, konungr! brutut lög á Agli fyrirsakir Bergönundar Eg. 62 (14518); rænae-n lögum dvs. forholde, berøve en hanslovlige Ret, Laxd. 26 (6712); at lögumdvs. i Overensstemmelse med Loven, =eptir lögum, með lögum Grg. I, 3917.812. 13. 1895; Mork. 17734. 1794. 1821;eptir lögum d. s. Mork. 17821. 18028. 18130;með lögum d. s. nema móðir sé mundikeypt eða hann sé með lögum í ættleiddr Frost. 3, 135; var nú rannsakatmálit með lögum Mork. 1799; S. kon-ungr vill ekki annat en þreyta meðlögum (= þreyta lög) til áfalls SigurðiHranasyni Mork. 18024; með lögumskal land byggja, en með ólögum eyðaFrost. 1, 6; Nj. 71 (1064); ogsaa lige-som lögmál om religiøse Forskrifter: áþeirri tíð, es eyddost en forno laog,unz kristr gaf en nýjo Homil. 18931 fg;þeir brjóta niðr goð ok stalla - -,reisa nú lögin ríkuliga Gyð. 1020 (jvflagabrot S. 118); þú ert heiðinn ok trúirá lög Fabrins ok lýtr tréguðum Maghunok Terrogant El. 1158; þess bið ekþik, almáttigr guð! (sagde Viliamr) atþú miskunnir sálom várom framleiðis;hinn vándi rekingr! kvað Rodean, íllalíkar oss læti þín, at þú kallar lög þínok líkneskjur þér til bjargar El. 228. 4) Lag, Samfund, Corporation, hvis Med-lemmer staa i saadant Forhold til hin-anden, at de ere undergivne fælles Love,ere indbyrdes forbundne ved gjensidigeRettigheder og Pligter; þeir (nl. þrælar)eru ekki í lögum eða landsrétt meðöðrum mönnum OH. 11435 (Flat. II,2293); þá er manni frelsi gefit at fullu,er hann er í lög leiddr; hann skal í lögleiða goði sá, er hann er í þingi með;hann skal taka kross í hönd sér oknefna vátta í þat vætti, at hann vinnreið at krossi lögeið: ok segi ek þatguði, at hann mun halda lögum sem sámaðr, er vel heldr, ok hann vill þá veraí lögum með öðrum mönnum Grg. I,1924 fgg jvf lögleiða 2) ; Gunhildr sendiEyvind (nl. skreyju bróður sínn) suðr tilDanmerkr -, því at hann mátti eigi verai norrœnum lögum Eg. 49 (1003); vérskolum þat (nl. at biskup skal koma ífylki hvert á 12 mánaðum o. s. v.) athonum kaupa ærtog firi 40 nefja innanlaga várra Gul. 92; ef maðr kemr orlögum várom í fylki annat með bú sítt,geri aptr gerð hina næsto sem hann varfyrr, en síðan haldi gerð upp þar, semhann kemr Gul. 29829 jvf 27; ef þrællleypr frá dróttni sínum innan laga várraok útan fylkis Frost. 10, 4011; Þrænda-lög Fris. 37035; Gulaþingslög Landsl.Indledn. (NL. II, 73); í RobyggjalögumDN. I, 5853. 7142. 7323. 7441 &fg. . III,3621; Sigvaldi hefir skamma stund stýrtlögum þeirra (nl. Jómsvíkinganna), áðrnökkut breyttist or því, er áðr varJómsv. 6817; vér viljum, at þú takir þáí lög með oss, ef þér sýnist Jómsv. 6630jvf 685; hann gékk þar í lög þeirra(nl. Jómsvikinganna) Eb. 29 (527); biðjanú síðan samlags við sonu Atla jarls;þeir vóru fúsir þessa við Ingolf, en þatvóru lög í þann tíma, at eigi skyldiyngri maðr vera í herförum en 20 vetra,en elligar vildu þeir gjarna leif í lögtaka Flóam. 2 (12018); kaupeyri munek fá þér svá mikinn, at þú megirganga í hraustra manna lög Laxd. 58(16920); þat gerðist þar at, at annarrmaðr at öðrum nefndi sér vátta, oksögðust hvárir or lögum við aðra, enirkristnir menn ok enir heiðnu Bp. I,228 (Flat. I, 44313) jvf Nj. 106 (16413);síðan (nl. efter tolv Aars Alder) til þess,(er) maðr kemr í bónda lög, greiðist íútferð laupr eða tvá aura forngildaEJb. 5767 (DN. IX, 186 S. 18832). Jvf.lögleiða 2, útlagi, útlagr, útlægr, út-legð."},{"a":"log","b":"n","c":"log, n. 1) brændende Lue, = logi (jvfljós 5); Hb. 413 (se under Nr. 2); þatkerti - kviknar á einu augabragði okberr á sér skært ljós með björtu logiDunst. 38822; gáfu honum kerti mjökmikit ok log á (jvf kertisljós mikitFlat. II, 27215) OH. 15213. 2) Lys, Fakkel, hvad som brænder med lysendeLue (jvf ljós 5); þat vatn er enn, erlog brennandi (dvs. lat. faces accensæS. 35) slokna, ef í vatn ero látin, enþegar kemr logit (dvs. Luen, se Nr. 1)á kertin, er or vatni kemr upp Hb. 412 fg; bað konungr fá sér kertisljós,hann sópaði spánunum öllum í höndsér -, þá brá hann þar í loginu (=kertisljósinu Flat. II, 32319) OH. 19717;fóru þeir með sverð ok stangir ok log(Vulg. cum laternis et facibus et armis)Homil. 17027 (Joh. 18, 3); þeir, er útivóru, tendruðu log í eldhúsi, ok vóruþau borin í skálann, er Koll-Bárðrhafði haft eld frá Hömrum, ok komþat ljós fyrst í skálann, er hann kveiktiSturl. I, 2861 fgg; tveir héldu logumSturl. II, 16212; er myrkt var orðit,þá vóru log kveikt í tjöldunum Flat.II, 12820; þrjú vóru log í skálanum Gísl. 299 jvf 11. 13. 16. 113; sloknuðu þá loginÞorskf. 5020; er mönnum var í sætiskipat, vóru log upp dregin (dvs. op-trukne af Oljen (lýsi), hvori de vare kœft (se Gísl. 2916), saa at de atter kunde tændes og brænde) í stofunniSturl. II, 15725."},{"a":"lóg","b":"n","c":"lóg, n. Forbrug, Benyttelse, hvorved alt opbruges, intet bliver tilovers eller over-flødigt; sú kona, er brauð bakar íkaupangi, þat brauð allt, er tytt er íhendi ok vætt er í trogi, þat skalbaka til lógs (nl. síðan heilagt er, seL. 3) en eigi meira nauðsynjalaustBjark. 62; fyrir því, at Ari var maðrstórlyndr, þá lagðist þetta fé skjótt ílóg Sturl. I, 8912; vér höfum frítt lið,en þeir hafa ofrefli (nl. liðs) svá, atþeir munu ekki öllu í lóg koma (nl. saa at de ikke faa Brug for alt) Konung. 514 (Fm. VIII, 11730)."},{"a":"lóga","b":"v","c":"lóga, v. (að) 1) forbruge, gjøre Ende paa noget (e-u) saa at intet deraf er tiloverseller levnet, = koma í lóg, leggja í lóg(se under lóg); talaði í eyru henni, atræðismaðr hennar hafði lógat gjör-samliga öllu víni því, sem innan bœarvar Heilag. II, 22634; þat segja menn,at um vetrinn léti Sigurðr Ólaf ok liðhans drekka þá mjólk, er aðrir drukkumungát, ok þótti mörgum þat breytni,en S. hafði þat til máls, at hvárkimundi sá drykkr viti þeirra lóga néafli þeirra OHm. 255; lóga e-u af dvs.skille sig af med noget, dræbe, = láta af:leigomaðr má eigi lóga fé sínu til þessaf, at hann vili hey selja, útlagr erhann, ef hann lætr þess af Grág.50212 (Grg. II, 1614); eigi eigo mennat gjalda alstýfinga né taka, nemaþegar lógi af eða sjalfr eigi þat markGrág. 2369 (Grg. II, 1614). 2) afstaanoget (e-u), som er ens Eiendom, ladedet gaa ud af sin egen og komme i andenMands Besiddelse. Krók. 39; fær jarlSigmundi hringinn ok mælti svá, atþessum hringi skyldi S. eigi lóga Flat.I, 1456; vil ek leggja til ráðs með þér, atþú lógir eigi hring þessum - nema þúþykkist -, þá gef þú honum hringinnFm. VI, 3064. 8; lóga-ðu eigi landinu, þóat þröngt verði kosti þínum Vígagl. 549;meðan þú átt gripina, vænti ek, at þútýnir eigi virðing -, en þá em ekhræddr um, ef þú lógar þeim Vígagl.6103; jvf 2531 fg 55; Frs. 10421 (Flat. I,44833); þeir vitja (dvs. kjøbe og hente)graðungsins, en selja (dvs. give i Betalingderfor) Kormaki bauginn -; Steingerðilíkar ílla, er þeir höfðu baugnum lógatKorm. 2186. 19 (491 fg 13); þar skal engimaðr lóga af því fé, áðr virt sé, erhinn andaði maðr hefir átt Grág. 797jvf Jb. 148 (NL. IV, 23621); ef sá maðrlógar fé frá kirkjunni, er hana varð-veitir Grág. 1722 jvf 27 fg"},{"a":"loga","b":"v","c":"loga, v. (að) flamme, brænde med Lue (logi).Hm. 153 (152); Hyndl. 46 (49); Fm.VI, 1543; Eg. 22 (4027). 46 (935); Nj.126 (19427). 130 (19925). 2004. 20211. 13;Finb. 2915; Didr. 33227; Bret. 4 (11821)."},{"a":"lógan","b":"f","c":"lógan, f. Forbrug, Forøden; i auralógan."},{"a":"lögarfi","b":"m","c":"lögarfi, m. lovlig Arving, Arving efterLoven. Fm. IX, 3339."},{"a":"lögbalkr","b":"m","c":"lögbalkr, m. Del, Afsnit (balkr, bölkr) afLoven, = lögþáttr; hér hefr hinn fjórðalögbalk í lögbók, er heitir erfðaþáttrNL. IV, 2251 jvf 1951. 2571. 3011. 3319."},{"a":"lögbaugr","b":"m","c":"lögbaugr, m. Ring (baugr) som efter Lovenskulde betales i Mandebod, som Bod forManddrab, af den, som deri havde gjortsig skyldig. Grg. I, 1933."},{"a":"lögbeiðing","b":"f","c":"lögbeiðing, f. Krav, Begjæring som gjøresi Medhold af Loven; beiði ek lögbeiðingGrg. I, 21329; Grág. I, 28613; beiði eklögbeiðingo Grg. II, 19025."},{"a":"lögberg","b":"n","c":"lögberg, n. Lovbjerget paa Island, hvordets Alting holdtes. Grg. I, 4515. 140 fg;Nj. 145 (24020); Flat. I, 442 &fg. . I, 239.Se V. Finsen om de islandske Love iFristatstiden S. 93 fgg (AnO. 1873S. 193 fgg); Kaalund I, 131 fgg"},{"a":"lögbergi","b":"n","c":"lögbergi, n. = lögberg. Ísl. 7 (Isl. s. I, 123)."},{"a":"lögbergsganga","b":"f","c":"lögbergsganga, f. Opstigen til Lovbjerget (lögberg; jvf Kaalund I, 13132 fg). Grg.I, 4514; Eg. 83 (2096)."},{"a":"lögbinda","b":"v","c":"lögbinda, v. (-batt) ved Aftale bestemmeeller fastsætte noget saaledes, at det skalhave fuld, lovlig Gyldighed; lögbunduþat fast, at hvárirtveggju skyldu veitaöðrum lið ok fulltingi til allra lög-samligra hluta Fsk. 7014."},{"a":"lögbjóða","b":"v","c":"lögbjóða, v. (-bauð) tilbyde en noget paalovlig Maade, i Overenstemmelse medLoven, saa at det skal have fuld Gyldighed; eigi skal nú fleirum þurfa at lögbjóðaómaga en einum NL. IV, 35120 (Ísl.Réttarbót af Aaret 1314, § 15); löghlaud,lögloden DN. I, 28611. 17 maa være urig-tigt for lögbauð, lögboðin, da her erTale om at lögbjóða jörð, bjóða jörðlögboði se lögboð 2."},{"a":"lögboð","b":"n","c":"lögboð, n. 1) Handlingen at bjóða lögfyrir sik (Gul. 15617 se under lög 2),Tilbud om at lade Sagen afgjøres vedDom efter Loven; ef maðr særir mannsaklausan eða - ok fær hinn hemntsín síðan eða frændr hans fyrr enlögboð komi fyrir hann með fullumvörðzlum, þá - Frost. Indl. 62 jvf 5. 2) lovbefalet Tilbud, som den, der vilsælge sin Jord, skal gjøre sine óðals-nautar eller den, som har mála á landinu,om at faa kjøbt den (Gul. 2762. 11; Frost.12, 4; Landsl. 6, 41 fg. 6 fg); ef hinnkallar (jörð) boðna ok leiðir hann váttaþar fram, at jörð var boðin lögboðiGul. 27710; hann skal nefna vátta okbjóða þeim manni, er á mála á landinu,at kaupa svá, sem hinn býðr við Grg.II, 10012; ogsaa om lovmæssig Paastand,hvorved en kræver sig afstaaet og over-draget Værgemaalet over, Bestyrelsen afen umyndigs Formue, som en anden hari sin Varetægt: skal hann nefna sérvátta, at hann býðr fé ens unga mannsundan honom lögboði Grág. 8114 (Grg.I, 23416); om forskjellige Opfordringer iRettergang, hvorved man efter de gjæl-dende Lovregler søgte en Sag fremmet: bauð hann lögboði at dómi, býð ek lög-boði at dómi Nj. 143 (23218. 26. 23419. 23.2395). 3) Lovbud, Lovbestemmelse, =lögmál 2. Mar. 3323 (37218)."},{"a":"lögbók","b":"f","c":"lögbók, f. 1) Lovbog. Stj. 30523; Frost.Indl. 212. 13; Eids. I, 104; Landsl. 2, 116;NL. IV, 2251; Fm. VII, 3051. VIII, 2786;DN. I, 25312. 16. 23; lögbók hins heilagaÓlafs konungs (jvf Landsl. 2, 113 fg)Fm. IX, 3319; Rb. 12063 (DN. V, 331S. 24139); kom til mek (nl. lagmann iSkyden) G. Björnson och ath spurdæmek uppa lagbokenna vegnæ, hvatheller - DN. III, 10164; haffwom widømth them í Sarpsborgh the 3 syknadagha æpther Pedarsmesso nú næsthkommer fore lagbokena ok logmannenDN. III, 79033; byder jek mik til Oslolaghbok en til Tunsbærghs nœgir mikei DN. IX, 35020; mátu ok þa sam-stundis sex skilrikir menn í kosthaldfyrsagdum herra Petre af fyrnemdumbrœdrum A. ok Þ. tyttughu auraeinfalt, lagde ek þa till á logbokennevægna adra tyttughu aura DN. IV,37815; jvf DN. IV, 67314; I, 93711. 13;Pæther Olaffsson som laghbokena forerí Jæmptalande DN. III, 76326. 77520."},{"a":"lögbót","b":"f","c":"lögbót, f. lovbestemt Bøde, Mulkt. Grág.820."},{"a":"logbrandr","b":"m","c":"logbrandr, m. brændende Stok (brandr 1).Fm. X, 299; Sturl. I, 28625; fœrit hanaaf fötum ok brennit hana með log-bröndum (lat. facibus ardentibus Le-genda aurea ed. Grässe S. 40225) Heilag.I, 47936."},{"a":"lögbróðir","b":"m","c":"lögbróðir, m. Kamerat, Person som hørertil ens lög 4; tveir aðrir heiðingjarhans lögbrœðr ok félagar El. 6513."},{"a":"lögbrot","b":"n","c":"lögbrot, n. Lovovertrædelse, Brud paa ellerForbrydelse mod den gjældende Lov ellerRet, = lagabrot. Anecd. 1427 (1816);Mar. 3414; hverjum, er þat gjörir, leggek við lögbrot ok goðagremi ok griða-rof Eg. 57 (12632); sekr höfðingi mörksilfrs við konung firir lögbrot Landsl.7, 4824."},{"a":"lögbrotsmaðr","b":"m","c":"lögbrotsmaðr, m. Lovovertræder, Forbry-der. Mar. 3415. 105212; Post. 88513."},{"a":"lögbú","b":"n","c":"lögbú, n. Hjem, Husholdning af saadanBeskaffenhed, at Besidderen efter Lovenkan regnes for eller bære Navn af búi.Grág. 3188."},{"a":"lögdeila","b":"f","c":"lögdeila, f. Retstvist, Proces. Bp. I, 7519."},{"a":"lögdœma","b":"v","c":"lögdœma, v. (md) dømme, tildømme (e-m);firir lóðina þá, er Hákon fœrði brott,síðan hinum (nl. Ögmundi L. 14) varlögdœmd DN. IV, 34316."},{"a":"lögdómr","b":"m","c":"lögdómr, m. 1) lovlig, retmæssig Domstol; nefna lögdóm. Grg. I, 3918. 2) lovlig,retmæssig Dom; dœma lögdóm. Grg.I, 7510; Bp. I, 1418; Gul. 3222 jvf 15."},{"a":"lögeggjan","b":"f","c":"lögeggjan, f. Tilskyndelse, som er overens-stemmende med Loven; eggjar móðir ossnú lögeggjan Nj. 99 (15413)."},{"a":"lögeiðr","b":"m","c":"lögeiðr, m. lovlig Ed. Grg. II, 83; Nj.145 (2421); Flat. I, 24920."},{"a":"lögeindagi","b":"m","c":"lögeindagi, m. lovlig Overenskomst, Kon-trakt. Grág. 2199 (Grg. II, 14527)."},{"a":"lögeyrir","b":"m","c":"lögeyrir, m. 1) lovligt Betalingsmiddel; þér er rétt at gjalda þat í lögaurumöllum Grg. I, 2048; ver hér á jörðuþórsdag í páskaviku ok tak við verðislíku, sem menn meta lögeyris Gul.266 (28822); gjalda höld 18 mörkum lög-eyris Gul. 1801. 2) Øre (eyrir) af sammeVærdi som 6 Alen Vadmel; brytjon fyrir10 menn 6 alnar vaðmáls, þat er lög-eyrir Grg. I, 1301 jvf II, 1414; Grág.6113. 21413; um lögaura gjald - - núer lögeyrir 6 alnar váðmáls gilds, skuluvera í eyri nýtt ok ónotit tveggja alnabreitt ok eigi þí lengra at jaðri enrygg, at muni alin í 20 alnum NL. IV,3081 fgg (Jb. 344 fg); mörk lögaura =8 lögaurar, mörk sex alna aura (Grg.I, 12917); brennt silfr er enn, ok ereyririnn (nl. brends silfrs) at mörklögaura Grág. 21414 (Grg. II, 1416)."},{"a":"lögfá","b":"v","c":"lögfá, v. (-fékk) faa paa lovlig Maade; fundu þat til saka við konung, at hannhafði eiginkonu ok átt áðr aðra þá, erhann hafði lögfengit Fm. VIII, 2955jvf &vl"},{"a":"lögfaðmr","b":"m","c":"lögfaðmr, m. Favn, Favnemaal af saadanLængde, som samme skal have efter Loven; örskotshelgr er nú tvau hunðröð lög-faðma tolfrœð á sléttum velli Grág.35212."},{"a":"lögfákr","b":"m","c":"lögfákr, m. Hest som skrider fremad paaVandet (lögr); poetisk Benævnelse brugtom Skib, Fartøi. Hým. 27."},{"a":"lögfardagr","b":"m","c":"lögfardagr, m. lovbestemt Flyttedag. Grg.I, 102."},{"a":"lögfasta","b":"f","c":"lögfasta, f. Faste som er paabuden vedLov. Grág. 1022. 4326. 442 fg (Grg. I,102. 352 fg); DI. I, 2363."},{"a":"lögfastnan","b":"f","c":"lögfastnan, f. Trolovelse som foregaar iOverensstemmelse med Lovens Forskrifter (at lögum Grág. 16212); at því vættinefnom við (nl. vátta), at þú (N. N.)fastnar mér (N. N.) lögföstnon ok þúhandsalar mér heimanfylgju Grág. 16215(jvf Grg. II, 3510)."},{"a":"lögfastr","b":"adj","c":"lögfastr, adj. saadan som har löggrið eller lögheimili. Grág. 22 (Grg. I, 12). 11115(Grg. II, 718). 11210. 20621 (Grg. II, 5510).3136 (Grg. I, 15327). 3182. 6. Jvf. heimilis-fastr, þingfastr."},{"a":"lögfé","b":"n","c":"lögfé, n. Bøde, Mulkt som man har atbetale for noget (jvf þat mál, er biskuplýtr fé á NBKr. 274); nú er ein sökí öllum biskups málum, ekki er lögféá því; allir eru skyldugir til o. s. v.NBKr. 2713."},{"a":"lögfélag","b":"n","c":"lögfélag, n. lovligt Formuesfællesskab; börn þau öll ero arfgeng, er þau getasíðan, er þau stíga bæði í eina sængok þau leggja lögfélag saman NBKr.2524."},{"a":"lögfesta","b":"f","c":"lögfesta, f. lovligt Forbud, Fredlysning. Frost. 13, 14; Landsl. 7, 19 (se underVerbet lögfesta 1)."},{"a":"lögfesta","b":"v","c":"lögfesta, v. (st) 1) nedlægge Forbud mod,at anden Mand tilegner eller nyttiggjørsig noget, hvortil man mener eller paa-staar, at han er uberettiget, fredlyse, =festa lög fyrir e-t (jvf Hertzberg 49 fgg;Frost. 13, 193), lögverja, verja lögum,verja lýritti; sá er einn (nl. lutr), efmaðr lögfestir mat sínn fyrir útlagummanni ok kallast þá friðhelga fé síttkonungi Frost. Indl. 213; ef maðr lög-festir holt eða haga eða veiðistaðir,þá skal lögfesta at kirkju eða á þingiþar, sem jörðin liggr Frost. 13, 14(Landsl. 7, 191 fg); sá, er lögfestir, skaltala svá hátt, at allir heyri þeir, sem þareru, ef þeir vilja, ok svá mæla: ek lög-festir jörð mína hér í dag at orðfullu oklögfullu ok þingsmáli, firirbjóð (dvs. fyrir-býð) ek hverjum manni sér at nýta,at vitni guðs ok góðra manna þeirra,sem orð mín heyra; en sú lögfesta skalstanda 12 mánaði hina nesto eptir, ereigandi lögfestir eða hans umbóðsmaðrLandsl. 7, 193 fgg; nú selr maðr jörðá leigu ok vil eigi láta þann hafa, ertók, þá skal sá lögfesta jörð, er leigði,ok leggi fimtarstefno ok njóti váttasínna, hversu hann hefir jörð tekitLandsl. 7, 51 fg; E. Kolbjarnarson prestrá Sondom lögfesti í kirkjudorom prest-jörðina á Sandom DN. V, 401 (Aar 1400), jvf then væg sem bøndhernea ouan aat rodhene, som haua lactnidher - ok swa nidher juir kirkjogærdhe (nl. á Sandom) med masth oksperro oc ridha then vægh for biudhummeir (dvs. mér, vér) jdher (dvs. yðr) atfara, lokfestum ver undher logbokkenaDN. I, 595 Slutning (Aar 1404); verðrþá skógarspiellet 9 aurar ok 5 ok 2ertoghar ok annat jammykit firir land-nám halfu aukit, því at lögfestr varskógrinn DN. IV, 15713; Gunner ocJon Tordez synir laagæ wm TordTordzssons gaard j twau jemdøgær ocwildæ slaa honom j heell fore thet, athhan logfestæ sith egith odall østragarden i Steenroff DN. I, 9025 (Aar 1473); eftir þat lögfesti siri E. lóðinaok K. á aðra halfo þar til, er lög ifirganga DN. V, 36036; jvf DN. XI, 18522. 2) give noget Lovskraft, = leiða í lög,skipa í lög, taka í lög, lögleiða, lögtaka;þær setningar, sem heilagir feðr lögfestutil uppheldis heilagri kirkju, skulu hérí landi eigi niðr falla meðan ek máþeim upp halda Thom. 33333; þat eittskyldi fullkomit eðr lögtekit með öllummönnum um heiminn, sem þar (nl. iRom) var sett eða lögfest gert Heilag.II, 29130; vil ek, at þú gerir þetta mállögtekit ok skrásett svá, at þetta haldihverr konungr eptir annan - -; núer þetta lögfest, at hann er frelstrHeilag. I, 414."},{"a":"lögfóstr","b":"n","c":"lögfóstr, n. Opfostring som har Retsvirk-ning efter Loven; þat er lögfóstr, ermaðr tekr við manni 8 vetra gömlomeða yngra ok fœði til þess, er hanner 16 vetra gamall Grg. I, 1612 fg"},{"a":"lögfóstri","b":"m","c":"lögfóstri, m. Person som er fœddr lög-fóstri; fyr bú ófœrs manns er rétt atkveðja þessa menn fjóra, ef - -, ennfjórði (nl. er) lögfóstri sá, er bóandinnhefir fœddan Grg. I, 16024 jvf Grág.3225."},{"a":"lögföstutíd","b":"f","c":"lögföstutíd, f. Tid i hvilken man ved gjæl- dende Lov er forpligtet til at faste (jvflögfasta). Post. 81113."},{"a":"lögfrétt","b":"f","c":"lögfrétt, f. Forespørgsel som man efterLoven kan gjøre med Ret til at faa denbesvaret og i den Hensigt at faa saadanOplysning, som er en fornøden for at hanikke skal gjøre sig skyldig i et Misgreb,naar han skal kveðja kviðar, = lög-spurning; ef maðr kveðr griðmennbúakviðar eða þann fyrir bú manns, ereigi er þingheyjandi - -, ok eigihann kost at spyrja lögfréttar, ef hannvill, ok (dvs. saa) ónýtir hann þá málitfyrir sér Grg. I, 5221 jvf spyrja lög-spurning, spyrja lögspurningar annanGrg. I, 4124 fg"},{"a":"lögfróðr","b":"adj","c":"lögfróðr, adj. lovkyndig. Bp. I, 73324."},{"a":"lögfullr","b":"adj","c":"lögfullr, adj. fuldt gyldig efter Loven; eigier fyrir haft, at ek mæli betr fyrirgriðum en aðrir menn, ok má þó lög-fullt vera Heið. 33 (3794); ek festi þikat lögfullu (= lögfastnan se dette Ord)eptir því, sem áðr er skilt -, ok skír-skota ek því undir vátta þá, er á heyraNBKr. 254."},{"a":"lögfundr","b":"m","c":"lögfundr, m. lovbefalet Møde, Sammen- komst som holdes i Overensstemmelse medLoven eller til retslig Forhandling, =lögmót; Hr. heimtir jafnan fé at Hö-skuldi á þingum eðr öðrum lögfundumLaxd. 15 (403); á lögfundum áttu þeireina (dvs. fælles) búð Vatsd. 37 (6010)."},{"a":"lögfylli","b":"f","c":"lögfylli, f. lovmedholdelig Fyldestgjørelse eller Erstatning; taladha - um þaranghæ af hefdh, sem han þeim weithhafdhe j margh aar - ok wildhohafwa loghfylli þar fyrir DN. IV, 88122(Aar 1441)."},{"a":"lögg","b":"f","c":"lögg, f. (G. laggar) indskaaren Bundfalsi et Trækars Staver. Grg. II, 1938.Jvf. laggari."},{"a":"löggarðr","b":"m","c":"löggarðr, m. Gjærde som er saaledes op- ført, at Lovens Krav derved er fyldest- gjort. Grág. 4514 fg (Grg. II, 905). 45019jvf Grg. II, 902. 9117; Jb. 258 fg. 261(NL. IV, 27410. 2752. 3427 fg)."},{"a":"löggarðsönn","b":"f","c":"löggarðsönn, f. Tid hvori Gjerderne skullesættes i lovbefalet Stand. Grág. 45021."},{"a":"löggildr","b":"adj","c":"löggildr, adj. lovlig, lovgyldig; skal thennædoom löggilder wara æ thær til, atannet proff fyndz sannare æn thettæDN. XI, 18523 (Aar 1446)."},{"a":"löggiptr","b":"adj","c":"löggiptr, adj. indtraadt i lovligt Ægteskab med en; með já ok góðom vilja -sínnar löggiptar hustrú DN. III, 43810;firirnempder Þorleifuer Groo löggipterbónde DN. IV, 52515."},{"a":"löggjöf","b":"f","c":"löggjöf, f. Gave som man efter Loven erberettiget til at give (jvf Gul. 1294 fgg;Frost. 9, 3 fg). Landsl. 5, 218 = Jb.163 (NL. IV, 24125); ef hann hefir meiragefit en löggjafir DN. II, 4110; er þettalöggjöf herra Ógmundar faður hansDN. V, 9313 jvf 11; löggjafir ok jafnaðar-gjafir þær, sem Ormsteinn ok Ásahafðe sín í millium gefizt DN. IV, 35124(jvf L. 14); fyrir þau 11 kýrlag, semÞ. Finsson gaf áðr nefndri Bótildikonu sínni þá, er hann festi hana, íallar löggjafir DN. IV, 7239."},{"a":"löggra","b":"v","c":"löggra, v. (að) logre med Halen. Lok. 45."},{"a":"löggrið","b":"n","c":"löggrið, n. fast Tilhold (grið), som nogen i Overensstemmelse med Loven har i enbosat Mands Hus (jvf lögheimili, grið-maðr); taka sér löggrið Grg. I, 13025;handsala e-m löggrið Grg. I, 4019."},{"a":"löggstokkinn","b":"adj","c":"löggstokkinn, adj. sprungen i Loggen (lögg)saaledes at Stykker af Staven ere faldneud ved Loggen og Karret derved er blevet utæt. Stj. 36719 (Josva 9, 13)."},{"a":"lögheilagr","b":"adj","c":"lögheilagr, adj. saadan som ifølge gjæl- dende Lov skal holdes hellig; om Tid eller Dag: Grág. 1136. 8; Heilag. I, 2955."},{"a":"lögheimili","b":"n","c":"lögheimili, n. lovligt Hjem, Sted hvor en efter Loven maa ansees for at have sitfaste Hjem; hann hefir þar lögheimiliGrg. I, 13110; ef maðr veit eigi l. mannsGrg. I, 13114 jvf 17; kveðr hann þanngriðmann fyrir annars manns bú, ereigi átti þar lögheimili Grg. I, 5214 jvf 4."},{"a":"löghlið","b":"n","c":"löghlið, n. Aabning som efter Loven skal holdes i et Gjerde; ef maðr ferr försínni dróttinsdag ok kemr hann at þar,er löghlið er aptr bœtt (dvs. lukket, stængt),ok á hann at brjóta upp, þótt heilagtsé; hinn er útlagr, er hlið bœtti Grg.I, 265."},{"a":"löghreppr","b":"m","c":"löghreppr, m. saadan hreppr som er over-ensstemmende med Loven. Grg. I, 1911;þat er löghreppr, er 20 bœndr ero íeða fleiri Grág. 2493 (Grg. I, 1714) jvfJb. 178 (NL. IV, 24618)."},{"a":"loghús","b":"n","c":"loghús, n.? ladhan vestan firir ok halfwanlawan ok loghwsseth vidher vestralodduna DN. V, 36313 (fra Eker Aar 1394)."},{"a":"löghverfð","b":"f","c":"löghverfð, f. lovligt Gjerde (garðhverfa,jvf Landsl. 4, 329. 7, 4239), = löggarðr;halda löghverfðum fyrir jörð DN. V,18634."},{"a":"logi","b":"m","c":"logi, m. i víglogi, þinglogi."},{"a":"logi","b":"m","c":"logi, m. Lue, Flamme. Hm. 84 (85);Grimn. 29; Lok. 65; Am. 15; Fm.VII, 2107; OH. 12137 (Flat. II, 23527);fundu eigi fyrr, en loginn (af den Ild,som las skjótt tróðviðinn) stóð inn umræfrit Eg. 46 (939); er í hellinum eldrá arni með fölska nökkurum, varparhann þeim niðr á golfit, em skýtr skíðuí eldinn svá, at þegar er loginn uppiMar. 105526; þá var enn logi á eldinumOH. 1533 = þá var enn eigi logi afeldinum Flat. II, 2739."},{"a":"lögkaup","b":"n","c":"lögkaup, n. lovbestemt Betaling eller Løn.Grág. 251. 4 (Grg. I, 911); Grág. 3661jvf 36510 fgg (Grg. I, 1306 jvf 12917 fgg)."},{"a":"lögkennandi","b":"m","c":"lögkennandi, m. Person som er réttr íkvið at tengdum ok at frændsemi okleggr þat undir þegnskap sínn, at hinn(som har aflagt Ed paa, at hann áttifé þat þá, er í afrétt fór ok hefir eigisíðan lógat) virkelig har Eier deraf þá,er í afrétt var rekit Grág. 2354 fgg"},{"a":"lögklókr","b":"adj","c":"lögklókr, adj. lovkyndig, = lögkœnn.Vallalj. 323 jvf 22."},{"a":"lögkœni","b":"f","c":"lögkœni, f. Lovkundskab, Lovkyndighed, =lögkœnska. Nj. 143 (2369)."},{"a":"lögkœnn","b":"adj","c":"lögkœnn, adj. lovkyndig, = lögklókr. Fm.VII, 10211. 13214. 1356; Nj. 139 (2229);Vallalj. 322."},{"a":"lögkœnska","b":"f","c":"lögkœnska, f. = lögkœni. Fm. VII, 14211."},{"a":"lögkonungr","b":"m","c":"lögkonungr, m. retmæssig, lovmæssig Konge;eru oss ok svá kunnig lög í Noreg -,at vér vitum, hvar lögkonung á at takaKgs. 14416, jvf Fm. VIII, 3261 fgg"},{"a":"lögkrókr","b":"m","c":"lögkrókr, m. Kneb, Krogvei, Spidsfindighed i Lovens Fortolkning og Anvendelse, Lov- trækkeri, = lögprettr. Fm. VII, 14223;Kgs. 9324."},{"a":"lögkvöð","b":"f","c":"lögkvöð, f. lovmæssig kvöð 2; kveð ek(yðr) lögkvöð Grg. I, 5115; Nj. 136(21810. 17)."},{"a":"löglangr","b":"adj","c":"löglangr, adj. saadan som er af den lov-bestemte Længde; þau embætti eru nútöld í farmannalögum, er vera eigu áhverju löglöngu skipi, en þat er lög-langt, er sessum má telja eða áhöfnumskipa Jb. 408 (NL. IV, 3273 fg); jvf Byl.9, 23 &vl 18. 20, medens Texten for löglangr har lögligr."},{"a":"löglausa","b":"f","c":"löglausa, f. = lögleysa. OH. 13832."},{"a":"loglauss","b":"adj","c":"loglauss, adj. uden Lue eller Flamme, =ljóslauss; om kerti Heilag. II, 64523 jvf 32."},{"a":"löglauss","b":"adj","c":"löglauss, adj. ulovlig, lovstridig; löglausshjúskapr Kgs. 776."},{"a":"lögleið","b":"f","c":"lögleið, f. = leið 8; allt til lögleiðarþeirrar, er verðr dróttinsdag þann, erþváttdaginn næsta áðr lifa 8 vikorsumars Grág. 246 (Grg. I, 2019)."},{"a":"lögleiða","b":"v","c":"lögleiða, v. (dd) 1) antage som lovgyldig,give Lovskraft, = leiða í lög, lög-taka 1; þeir höfðu meðferðar nýja lög-bók til Íslands þá, sem konungr bauðat lögleiða Bp. I, 71514 fg; jvf 72011;þat bréf Jóns erkibiskups, er bannaðiat lögleiða marga hluti þá, sem íbókinni stóðu Bp. I, 7201; lögleiddhelgi Thomas erchibiskups Ann. 1189;váru lögleiddir dróttinsdagar Vallalj.38; hvat er þín kristilig góðfýst namok heyrði af mínum herra Jesum firirJohannem -, er allt lögleitt, rétt okröksamligt Post. 4904; jvf at Jesus værií lög leiddr Heilag. II, 29131. 2) = leiðae-n í lög við aðra menn (jvf lögtaka 2og S. 597a22 fgg), noget som man ikkealene maatte gjøre med Trællen for athan kunde indtræde i den frie MandsStilling (se Grág. 189189. 19014 = Grg.I, 1924. 22), men ogsaa med den, som varfredløs og retløs, sekr eller útlagr paaGrund af en Misgjerning, for at hanigjen kunde indtræde i den Retsstilling,som han havde forbrudt; þeir menn eigofram at fœra ómaga sína, er sekir hafaverit ok sé lögleiddir, en eigi á atlofa þeim syknona elligar Grág. 14318. 3) optage i Kanon blant de hellige, =lögtaka 3; hví þessi maðr var sváheilagr og lögleiddr í catalogum, erjafnan er kallaðr í kristninni venera-bilis en eigi sanctus Mar. 6511; leithann (nl. hinn helgi Petrus) á okskoðaði verkit (nl. den Bog, som Marcushavde skrevet), staðfesti ok lögleiddi,bjóðandi at lesa ok eptir at rita Post.7927."},{"a":"lögleiga","b":"f","c":"lögleiga, f. lovbestemt Leie eller Løn (jvflögkaup). Grág. 21310. 21619. 2214.22310. 13 (Grág. II, 1406. 14317. 14513)."},{"a":"lögleysa","b":"f","c":"lögleysa, f. Ulovlighed, hvad der er lov-stridigt, = úlög, löglausa. Gul. 347;Landsl. 7, 188; Bp. I, 7116; Fm. XI,2947; Flat. II, 16832; Magn.* 2558."},{"a":"lögliga","b":"adv","c":"lögliga, adv. paa lovlig Maade, i Over-ensstemmelse med Loven; l. til nefndrNj. 123 (18812); þat var l. játat okfullkomliga staðfest í Íslandi, at -AKr. 5412."},{"a":"lögligr","b":"adj","c":"lögligr, adj. 1) som tjener til Lov, harLovs Kraft; lögligar setningar Kgs. 7724. 2) overensstemmende med Loven, beret-tiget efter Loven. Fm. VII, 14217; lög-ligr hjúskapr Fm. XI, 30713; lögligrerfingi DN. I, 25321; hann var svámikill lagamaðr, at öngir þóttu lögligirdómar, nema hann væri í Nj. 1 (1);þótti honum sakir lögligar en liðsaflinógr at koma lögum fram Eg. 85 (21613)."},{"a":"löglýrittr","b":"m","c":"löglýrittr, m. lovlig, lovgyldig lýrittr, =lagalýritti. Grg. I, 10314. 1046. 25; Grág.42314."},{"a":"löglýsing","b":"f","c":"löglýsing, f. lovlig Kundgjørelse, som fore-gaar i Overensstemmelse med Loven. Nj.142 (2304). 143 (23310. 16)."},{"a":"lögmaðr","b":"m","c":"lögmaðr, m. 1) lovkyndig Person, = laga-maðr; ef honum (nl. lögsögumanni)vinnst eigi fróðleikr til þess (nl. svágerla þátto alla upp segja, at engiviti einna miklogi görr), þá skal hanneiga stefno við 5 lögmenn en næstodœgr áðr eða fleiri þá, er hann máhelzt geta af Grg. I, 20920; þat alltskal hafa, er finnst á skrá þeirri, erHafliði lét gera, nema þokat sé síðan,en þat eitt af annarra lögmanna fyrir-sögn, er eigi mæli því í gegn Grg. I,21323; hann (nl. Njáll) var lögmaðr svámikill, at engi fannst hans jafningi Nj.20 (3018); ekki þikkir mér þat vænt (nl.at fá heimt fé þítt undan Rúti), þar erfaðir þínn fékk eigi heimt, ok var hannlögmaðr mikill, en ek kann lítt til lagaNj. 21 (3111); E. var - allra mannalögkœnstr, svá at hann var inn þriðimestr lögmaðr (&vl lagamaðr) á ÍslandiNj. 139 (22210); ek vil ok spyrja þik,Flosi! hvárt nökkurr er allmikill lög-maðr í liði yðru o. s. v. Nj. 139 (22217-24);fleiri eru nú allmiklir lögmenn, en ekætlaða Nj. 143 (23722); lærðir menn oklögmenn Grág. 40411. 40510. 2) Mandsom ifølge sit Embedes Medfør skulde segja mönnum lög (jvf lögsögumaðr)a) paa Island, = lögsögumaðr; Hrútrleitaði laga um mál þetta, ok er þettamál var rannsakat af lögmanni, þágékk þeim Hrúti lítt í hag Laxd. 25(6613); þá mælti Hrútr: þat þikkir mérráð, at við Höskuldr nefnum vátta, enHallgerðr festi sik sjalf, ef lögmanniþikkir þat rétt; rétt er þat, segirÞórarinn Nj. 13 (2422) jvf Þórarinnátti þat kenningarnafn, at hann varkallaðr Ragabróðir, hann hafði lögsögueftir Rafn Hæingsson Nj. 13 (2216);Flosi - - kvað lögmann or þessuslíta skyldu; fór þá Þorkell G. afþeirra hendi at segja lögmanni, hvarkomit var, ok spurði hvárt þetta værirétt, er M. hafði mælt? Skapti (som hafði lögsögu se Ísl. 8) segir: fleiri erunú allmiklir lögmenn (dvs. have megenLovkundskab), en ek ætlaða Nj. 143(23729 fg); i disse Exempler skyldes dogvistnok Benævnelsen lögmaðr en Ana-kronisme fra Tiden efter Islands Under-kastelse under den norske Konge og detsRetsinstitutioners Ændring til Lighedmed de norske, se Jb. þingfarabalkr ogdenne Artikels 2 b; b) i Norge, hvorLagmanden dels ) skulde segja lög paaLagtinget eller der give sin orskurð for atderefter Dommen kunde fældes af Lag-retten og dernæst vedtages af Tingmæn-dene (se under lögþing, og Fr. Brandt omNorges dømmende Institutioner i Middel-alderen i Norsk Tidsskrift for Vid. ogKritik V, 107 fg), dels ) skulde udenforLagtinget afgjøre de Retssager, som entenved Stevning eller indbyrdes Overens-komst henskjødes under hans Dom (se Frost. Indl. 169 fgg; Landsl. 1, 11):) báru ok vitni á lögþingi A. ok Þ.-, at Ásta, er Simon átti, ok Bótilðrlögðu þetta mál til lögþingis - -;þá sagði ek (nl. Haukr Erlendsson lög-maðr í Osló) en lögréttumenn dœmduBótildi 6 aura ból í G. -; nú hverrsem þetta rýfr, þá liggr honum slíktvið sem þeim, er rýfr lögmanns or-skurð ok þingmanna dóm DN. I, 9314-21(Aar 1302); váro á lögþingi firir mér(nl. Greipr Þoresson Gulaþings lög-maðr) í Jónsstufu í konongsgarði íBjörgvin af einni halfu G. en af ann-arri halfu A. - -; þá lögsagði ekmeð fullum laga orskurði með ráði oksamþykt - Erlings &c. ok allra lög-réttumanna innan vébanda ok útan,at - DN. II, 2855. 18 fg (Aar 1347);á lögþingi á innsta skaganom í Staf-angri várum vér (nl. 6 Mænd) í dómnefndir af Þorleifi G. lögmanni íRýgjafylki at dœma um stefnu þá,sem -; dœmdom vér Siugurð -lögliga stefndan -; ok til sannindahér um setti lögmannen, allri lögrétt-unni samþykkjandi meðr lófataki, síttinsigli meðr várum insiglum fyrir þettabréf DN. II, 3705 fg 21 fgg (Aar 1362);kómo á almannliga lögþing í Sarpsborg- - fannst mér (lögman í TúnsbergiJón Karlsson) saa í ok alla lögréttonne,at -, af þi var þet mín domer ok lagarorskurdar, at - DN. V, 3793. 13. 17;kom á lögþingi firir mik (nl. ÓlafrSkúlason lögmann yfir Hálogaland) oklögréttuna - Hákon Sigurdson - -;krafði Hákon þá enn af nýju mik nefnadóm ifir þessu máli, nefnda ek þá tolfmenn af lögréttunni; - skoðuðu þeir-, því dœmdu fyr sagðir tolf menn -,var þat ok mínn fullr laga orskurðr,at hann skal halda ok hafa þrátt nefntgóz DN. II, 5804. 18. 26. 28; war thettadømpt aff alle lagrettonne i fornempdolaghtinge (nl. a sætta laghtinge ersithidh war j Stenfinds gardhe j Berg-win L. 5 fg) oc ofwan a laghmansensorskurd DN. II, 70612; ) ek (Sigurðrlögmaðr) vil yðr kunnigt gera, at þeirbrœðr Oddr á Rogni ok Holroðr áRingeimi ok Einarr pinungr kómo tilmín í Aga ok báro þeir fram sókn sínaum Birkjar -, þá dœmdi ek þeimbrœðrum fyrsagða jörð, en Einari afat láta - firir býðr ek hverjum manniþennan mínn orskurð at rjúfa, en sá,er þat gerir, þá liggi slíkt við sem þeim-, er rýfr lögmanns dóm ok orskurðþann, sem hann staðfestir með sínu bréfiok insigli DN. II, 32 (Aar 1293); eigiviljum vér (nl. Hákon konungr), at sýslu-menn ok lensmenn stefni bóndum tillögmanns um sakareyris útheimtingarfyrr en þat, sem á er kært, er prófatok rannsakat með vitnum ok skilríkiheima í bygðalagi þar sem málit gerðistDN. VI, 238 (S. 278 L. 3 nedenfra)(Aar 1358); á skíraþórsdag - vároþeir á stefu firir mér (nl. Björn Ólafs-son lögmaðr í Skíðu) á Bœ af einnihalfu o. s. v., þá sagði ek Björn Olafliðugan ok ákærolausan firir þeimbrœðrom ok -; ok til sanns vitnis-burðar míns lagaorskurðar setti ek míttinsigli o. s. v. DN. I, 2125. 11. 15 (Aar1331); á öskuóðinsdaginn - kómo ástefnu firir mik (nl. Ögmundr Saxasonlögmaðr á Upplandum) i Hamari - okviðr géngu báðir, at þá var þeirrastefnudagr; kærði þá Finkell enn semfyrr, at -; kvaddi þá F. mik laga umþetta mál, ok af því at - dœmdi ekþví með laga orskurð DN. I, 2654 fg 7. 20(Aar 1340); frjádaginn nesta eftir Va-lantini martiris - kómo þeir á stemnufirir mik í ráðasmannahúsum í Osló afeinni halfo - -; eftir þenna vitnis-burð dœmdi ek með laga orskurðmeð samþykt ok ráði beztra manna, erþar vóru í hjá mér - DN. V, 133 (Aar1340); þeir kómo á almenniliga stefno,- kenðust þeir báðir firir Berg lög-manni, at þá var þeirra réttr stefnu-dagr -; eftir þet dœmdi Bergr lög-mann, at - DN. V, 316 (Aar 1386);þórsdagin næsta firir Gregoriimesso ífastu - kómo á stefnu firir mik íráðzstofonne í Osló af einni halfu - -,ok þá var þeirra réttr stefnodagr -;þá kallaði ek til ráðmennana at skoðaok um at dœma þeirra í mellom meðrmik; þy var þett vaar samþykkja dómrok mínn lagarorskurðr, at ek dœmdi -DN. V, 450 (Aar 1407); þeir lögðu stefnusína til lögmanns í fyrsta tíma, semhann kœmi til Stavangrs um garð þann,sem - DN. II, 807 (Aar 1306); viðr-gékk þá Þórir, at hann hafði lagt þegettil lögmanns á þenn dag um þet, at -,ok þær tóko þeir höndum saman ínýja leik lögðu þet mál undir lög-manns orskurð - -; sagði ek þá (nl.í komunestofonne í kórsbrœðra garðií Osló) meðr laga orskurð, at Þórirskal - DN. V, 8612. 16 (Aar 1330); afþví, at Gyða ok Egill viðr géngu (ástefnu í kancelersgarðinum í Osló), atþau hafðu þetta sítt maal lagt til dómsok alsættis viðr herra Pál á fyrsagðandag ok undir mínn orskurð, þá dœmdiek (nl. Þoraldi Brandsson lögmaðr íOsló) með fullum laga orskurði - DN.V, 8820 fgg (Aar 1331); váro þá þeir þer(dvs. þar, nl. á Skeri) á stemno firir JóniSaulæsyni lögmanni í Víkinni G. og S.,viðr géngo þá báðir, at þeir hafðu laktþengat til alsættis undir Jón lögmann- - -; dœmdi þá Jón lögmaðr DN.V, 1326-8. 18 jvf 34 (Aar 1339); kom ástefnu firir mik (nl. Þórðr lögmaðr íSkíðu) í Gestgarðinum í Skíðu Ólafr áRoalztaðum - krafði ok kvaddi Gun-leiks H. eftir því sem þeir hafðu lagtsítt mál undir mik -, var þeirra lögu-dagr sem áðr segir - -; eptir þessomvitnum svornom ok bornom dœmdiek Þ. með laga orskurði - DN. I,2705. 8. 11. 26 (Aar 1341); á Fossi kom firirmik (nl. Þorbjörn Þoraldson lögmaðrí Rýgjafylki) ok marga fleiri góðamenn af einni halfu -; kendust þauþá bæði, at þau hafðu þá lagliga firirmik lagt ok þá var þeirra stemnudagrréttr; kærði þá Ása -; nú af því, at- þá dœmdi ek, at -; var þat mínndómr fullr ok allr, at ek dœmdi - DN.V, 4197. 10 (Aar 1402); á miðvikudaginnnæsta eptir Pálsmesso - kómo á stefnofirir mik (nl. Haraldr Kolbjörnson lög-man í Osló) í ráðstofunni í Osló afeinni halfu H. -, ok þá var þeirraréttr stefnudagr eptir því, sem þeirhafde báðir lagt þiit firir mik undirein endalegin dóm, kærði þá -; núbréfino skoðaðo o. s. v. þá dœmdi ek -DN. V, 439 (Aar 1405). Stundom vareogsaa flere lögmenn forsamlede hvor derskulde fattes Beslutning i en Sag: þettavar samþykt á Borgarþingi með ráðiHákonar konungs ok Nichulás biskups,lögmanna, lögréttumanna ok lögunautaok í lögskrá sett NL. I, 448 fg; eigiskolu þér svá at fara um próf þessamáls (nl. hvem der væri réttkominn tilNoregs eptir Inga konnung S. 32916);vér skulum fyrst taka þann lögmann, erfyrstr á at vera, or Þrœndalögum Fm.IX, 330 fgg jvf 33517 fg; var þá rannsakatmálit ok sýndist lögmönnum, at Ey-steinn konungr hefði lög at mæla í þessu- -; Sigurðr beiddi þá lögmenn okdómendr at dœma málit á hendr SigurðiFm. VII, 11324. 1417 jvf 5, hvor dog OrdetsBetydning kan synes tvivlsom, ligesomnaar det heder: því skírskota ek undirþik, Arinbjörn! ok þik Þórðr! ok allaþá menn, er nú megu orð mín heyra,lenda menn ok lögmenn ok alla al-þýðu, at ek - Eg. 57 (12672), jvf 56(12316). Der nævnes Frostoþings lög-maðr DN. V, 1823. 1862 fg; Gulaþingslögmaðr DN. I, 1662. 2534; II, 1326.2852; Gulaþings lögmaðr í BjörgvinDN. II, 3082; Gulaþings ok Bergvinarlögmaðr DN. I, 5162. 6212. II, 3872.5342. 5809. 5812. 6622; Borgarþings lög-maðr DN. I, 7342. 7352; lögmaðr á SteigDN. II, 11715. VI, 3567; l. í NiðarósiDN. III, 1794. V, 1823. 1862; í BergvinDN. I, 972. 2182. II, 3752. 4093. 6202;í Skíðu DN. I, 832 (jvf 822). 2122. 2702.2862. II, 2262 &fg. . II, 3872. V, 1206. 6374.VIII, 1492; í Skíðu sýslu DN. I, 937.II, 8182. V, 761; í Túnsbergi DN. I, 832.20721 fg. 5592. II, 1063 fg. 2772; AnO. 1846S. 16329; í Osló DN. I, 931 fg. 3072.II, 1326 fg. 3935 fg. 4272. 5162. 8182. V,7612; AnO. 1846 S. 16330; í HamriDN. II, 4183 fg; í Þrondeimi DN. I,7002. III, 8821. 1932; í Jamtalandi DN.III, 2057. 10 &fg. . , 1142; jvf OH. 1519;over Jæmtaland ok Herdal DN. VI,4502 (Aar 1434); á, í, af RýgjafylkiDN. I, 4762. II. 3707. V, 4192; Fm.IX, 33223; á Víkinni DN. I, 8229. II,6601. V, 1327. VI, 3972 jvf Fm. IX,3348; á Upplöndum DN. I, 2652. 2802.II, 8172. III, 1082 jvf Fm. IX, 33422.3355; á Raumaríki AnO. 1846 S. 16329;lögmaðr í konungs garði DN. I, 1802.2015 fg. 20721. II, 29813 fg jvf konungslögmaðr DN. III, 3055, konungsins lög-maðr DN. V, 36033; lagman í OrknöDN. II, 691; Ivar lögmaðr (á Hjalt-landi) DN. I, 1019; herra Sigurdr l. afHiætlandi Rb. 104; lagman í HjaltlandNS. VI, 5106. 51630. c) i Sverige, gsv. laghmaþer Schlyter 373a; í hverriþessi deild landsins er sítt lögþing oksín lög um marga luti, yfir hverjumlögum er lögmaðr OH. 657 fgg. 6628. 8433(Flat. II, 7127. 81 fgg). 3) Lovgiver,lat. legifer (hvilket Ord er brugt tilOversættelse af lögmaðr i den underNr. 2 angivne Betydning, for derved atbetegne ham som den der skulde segjalög, se Du Cange II, I, 24819); om Moses (ligesom lögsögumaðr Barl. 1411 fg; jvfHeilag. I, 52420; Homil. 1051; Post.84611; Stj. 3503): hinn mikli lögmaðrMoyses Heilag. I, 6779; jvf gsv. guþsiælfwær skipaþi fyrstu lagh ok sændisinu folki mæþ moyses, ær fyrstælaghmaþær war fore hans folki Up-lands lagen (Schlyters Udgave) S. 68. 4) Mand som hører til, er Medlem af Rets-kredsen (þinglög), = lögunautr (se Gul.321. 3135 fg; Landsl. 1, 514. 8, 259); efármaðrinn fær honum (nl. er fara skal)þingfararfé, þá hafi hann víti af hinum,er fallast lætr, slíkt er lög ero, ármaðrskal hafa halft, en lögmenn halft fylkis-menn allir Frost. 1, 14; ef þat er út-legðarfé, þá tekr sakaráberi þriðjungþess, er útlægt er, en 2 lutir, er eptireru, þá skulu þrískiptast, tekr konungrþriðjung, biskup annan, lögmenn hinnþriðja Eids. 1, 44 (jvf allt útlegðarfé,er biskup gefr sök á, þá á hann íþriðjung, konungr annan, bœndr þrið-jung, er um dœma Eids. 1, 25); þáero þau bæði útlæg, ok fé þeirra allt,þer (dvs. þar) skal biskup af taka fyrst9 merkr, síðan skal þrískipta útlægomœyri, tekr biskup þriðjung, konungrannan, lögmenn hinn þriðja Eids. 2,2617 jvf Eids. 1, 3021 med Anm. 22; enanden Forklaring af Ordet lögmaðr paade her anførte Steder er dog given Hertz-berg 165 fg - Om Lagmandsembedetsærligen i Norge se P. A. Munch d. n.F. Historie III, 189-194; R. KeyserNorges Stats- og Retsforfatning i Mid-delalderen i hans Efterladte Skrifter II, 1, 247-255; Fr. Brandt i NorskTidsskrift for Videnskab og Kritik V, 106-111; E. Hertzberg Grundtrækkenei den ældste norske Proces S. 156-177;V. Finsen om de isl. Love i Fristats-tiden S. 116 fgg (AnO. 1873 S. 216 fgg);K. Maurer i Kritische Víerteljahrschrift X, 374-381. 390 fg. 391 n. 2; K. Maurerdie Entstehungszeit des älterer Gula- þingslög i Abhandl. der philos.-phiolog.Classe der k. Bayer. Akad. der Wis-sensch. 12ter Band 3te Abth. S. 165-169;K. Maurer ueber das Alter des Gesetz-sprecheramtes in Norwegen i BartschGcrmania XXV, 2373 fg - Som Person-navn forekommer lögmaðr Mork. 14411(Fm. VII, 43; Flat. II, 428)."},{"a":"lögmæltr","b":"adj","c":"lögmæltr, adj. nævnt i Loven, lovbestemt,lovlig; ek skal sök þessa sœkja,sem ek veit sannast ok réttast ok helztat lögum, ok öll vmælt skil frammihafa ok af hendi inna, meðan ek emat þessu máli (&vl á þessu þingi) Nj.143 (23220)."},{"a":"lögmætr","b":"adj","c":"lögmætr, adj. d.s.? ek mun svá sakarsœkja - - k verja ok öll lögmætskil af hendi leysa, þau er undir mikkoma, me¶8an ek em á þvísa þingi Grg.I, 4025; ef maðr lýsir til fimtardómsum bjargir manna, ok (dvs. da) skal ákveða á sökina ok veita honum í þvílögmæta björg, engi skal ifasök veraGrg. I, 7815; nú er skorar svá mjöká mik (nl. at ek skal taka við yðr), þáskaltu ei vinna at várum landslögumfyrir yðr alla, at þér skuluð enganújafnað gera í vetr neinum manni eðrþær sakir, at lögmætar eru hvárki viðmik né aðra Flat. I, 4117 (Fm. III,14420)."},{"a":"lögmál","b":"n","c":"lögmál, n. 1) Retsspørgsmaal, Spørgs-maal om hvad der er eller skal væreLov; nú þræta menn um lögmál, okmá þá ryðja lögréttu til, ef eigi skeraskrár or; en svá skal at því fara, atbeiða með vátta goða alla at lögbergiok lögsögumann, at þeir gangi í lög-réttu ok í setur sínar at greiða lögmálþetta svá sem heðan af skal vera; beiðiek lögbeiðing, skal sá kveða, er reynavill Grg. I, 21325-28; skolo þeir menn,er þar eigust mál við, tina lögmál þat,er þá skilr á, ok segja til þess, hvat ídeilir með þeim o. s. v. Grg. I, 21410 fgg;jvf V. Finsen om de islandske Love iFristatstiden AnO 1873 S. 162 (Sær-tryk S. 62 fgg). 2) Lov, Lovbestemmelse,Lovregel; skulum vér þat lögmál hafaum útgerð vára, er fyrr hefir veritGul. 31439; þat var fornt lögmál -,en nú er þat af tekit Grg. I, 3711; þó atannarr (&vl maðr) festi til þess frillosína, at með þesso lögmáli skulo börnhans til arfs koma eða -, þá stoðarþat ekki Frost. 3, 136; guð setti lögmálum synduga menn, at þeir skyldi eigi -Stj. 32133, jvf vandlætis lögmál Stj.32137; náttúra hefir mér þetta lögmálsett, at ek - Alex. 2328; þessir lutir allir,er nú höfum vér talda, hvárttveggjaskilning heilagra lögmála (Anecd.*:lagmála) ok sjalf decreta Anecd. 2111(277); af ritningum heilagra bóka eðrskipan heilagra lögmála Anecd. 2333(329). 3) Lov som indeholder flere Lov-bestemmelser (boðorð, setningar), = lög3; ekki kenni ek þér af nýju lögmáli,vili eigi guð, at ek geri nökkurarnýjar setningar Barl. 694 fg; með því,at þetta lögmál er svá nytsamligt, firirhví fylgja eigi allir þessom boðorðomBarl. 6920 jvf 18; gékk kirkjunnar lög-mál með broðurnum dvs. Broderen havdeMedhold i Kirkens Lov, Æf. 22107; atlögmáli dvs. efter Loven, = at lögum:nú gera þeir (nl. maðr ok prestlingr)eigi annnan máldaga, en maðr tekrprestling til kirkju sínnar at lögmáli,hann skal (dvs. da skal han) fá honumkennslu o. s. v. Grg. I, 1725; þá ermenn selja hross sín til gæzlu á al-þingi at lögmáli Grg. I, 12412; styrkstþú ok ver stöðugr at fremja ok full-gjöra allt lögmál (= Vulg. omnemlegem) þat, er mínn þjónn Moyses bauðþér Stj. 3503 (Josva 1, 7); á hinumfyrsta degi hins fyrsta mánaðar eptirlögmáli Moysi (= prima die mensisprimi secundum legem Hist. schol. 64030)Heilag. I, 52420; í hans (nl. Krists)tilkomu var fyllt þat lögmál, er fyrirMoysen var boðit Post. 84611; þó athann (nl. hinn helgi David konungrL. 19) væri máttogr ok firir margaluti skipaðr, þá reinsaði hann þó skyn-samliga samvizku sína, þá er hann mæltisvá: herra mínn! ek hata jafnan íllskuok vanvirði ek, en lögmál þítt lofa ekok elska ek Barl. 9022 jvf 1003; hlýð-inn guði ok hans lögmáli Bp. I, 26318;fyrir hví boðar þú mítt réttlæti oktalar lögmál mítt fyrir þínn munn Hei-lag. I, 694; þeir er sigrat hafa heiminnok eru upp teknir af holdsins lögmálitil eilifra fagnaða Heilag. II, 10916;þau (nl. Adam og Eva i Paradis) kendueigi (nl. saaledes som Apostelen Paulusefter hans Ord Rom. 7, 23) lögmál ísínum limum gagnstaðligt hugskotsinslögmáli Stj. 3428 fg. 4) bindende Over- enskomst, som paalægger gjensidige For-pligtelser, Pagt, = sáttmál 2, a) omsaadanne Overenskomster i Almindelig-hed: hafði sú siðvenja verit harðfengramanna þeirra, er þat lögmál gerðu síná meðal, at sá skyldi annars hefna,er lengr lifði, þá skyldu þeir gangaundir þrjú jarðarmen Flat. II, 9312; eigiviljum vér neinu lögmáli binda okkrtil þjónustu við þik Flat. III, 2461 fg;fyrirboðit er klaustranna formönnum attaka nökkurn reglumann með kaupi eðaskildaga, en hverr sem tekr þvílik sam-keypi eðr þat góðz, sem af leiðir, sé afsjalfu verkinu af settr valdi ok lögmáliallrar sínnar forvistar ok þjónustu Stat.24826 (= 2802); svá ferr hann sem guðgerir ráð fyrir, en húsfrúin sitr eptir íRóma, ok er hón er upp gefin af lögmálisíns bónda, hugsar hón optligarr okmiklu leyfiligarr þá hluti, er guðs eroMar. 15920; b) i bibelsk eller teologisk Be- tydning om Pagt mellem Gud og Menne-skene, den gamle Lovens og den nyeNaadens eller Evangeliets Pagt (svarende til Vulg. foedus 2 Mos. 31, 7; testa-mentum 2 Mos. 30, 26; testimonium2 Mos. 30, 26. 36. 23, 15; jvf lögmáls-örk); hvárttveggja lögmál nýtt ok forntBarl. 841; hit forna lögmál ok hit nýja(= hin fornu lög ok hin nýju L. 23)Heilag. II, 65725; jvf Mar. 176; Stat.2364; SE. II, 23628; í forna lögmáliStj. 1108. 18; þat var mjök siðr í fyrralögmáli, at einn maðr ætti fleiri sennen eina konu Stj. 42716; lögmál skurðar-skírnar (= hit forna, fyrra lögmál) Hei-lag. II, 2949."},{"a":"lögmáli","b":"m","c":"lögmáli, m. Forkjøbsret som en Mand har betinget sig ved Salget af sin Jordeien-dom; ef maðr selr land sítt öðrummanni ok vill hann leggja á lögmálaok lögveð, þá - -; þat er lögmáliá landi, at hann skal eiga kost atkaupa fyrstr landit með slíko verði,sem annarr býðr við Grág. 43215 fg; jvfJb. 201 (NL. IV, 25425). Jvf. málajörð."},{"a":"lögmálsbók","b":"f","c":"lögmálsbók, f. Lovbog (jvf lögmál 3), =lögbók; lát þú lögmálsbók þessa (Vulg.volumen regis) þér eigi or minni fallaStj. 3505 (Josva 1, 8)."},{"a":"lögmálsörk","b":"f","c":"lögmálsörk, f. Pagtens Ark (= sáttmálsörkStj. 42725; vitnisörk Stj. 31129; = Vulg.arca testimonii 2 Mos. 30, 6. 31, 7; arcatestamenti 2 Mos. 30, 26) Pr. 7729. 7822."},{"a":"lögmálsspjald","b":"n","c":"lögmálsspjald, n. Lovtavle, Tavle hvorpaaLovens Bud vare skrevne (= Vulg. tabulatestimonii 2 Mos. 32, 15; lagahellaPr. 782); í örkinni vóru geymd lög-málsspjöld Moysi Mar. 19222."},{"a":"lögmálsstaðr","b":"m","c":"lögmálsstaðr, m. Grund eller Anledning til Søgsmaal, Sagsøgning (jvf lögmál 1);versk gjaldandinn lögmálsstöðum, efhann býðr þar (hvor de mødes, hvadden anden at eindaga har tilgode hos ham, har at kræve af ham) Grág. 22110;hvat viltu þá gjöra fyrir lögmálsstaðinn(dvs. den Anledning jeg har til at sagsøge dig)? Hænsn. 8 (1497); fær ek honumok herra Auðuni Hugleikssyni um (dvs.ved) þetta bréf umboð mítt fullt, sóknok ákall ok allan lögmálsstað, er ekhafa ætti um föðurarf mínn ok systur-arf ok löggjöf, er hón gaf mér o. s. v.DN. II, 4521. Jvf. K. Maurer i Ab- handl. der philos. hist. Classe der K.Bayer. Akademie der Wissensch. XII,2, S. 189-194."},{"a":"lögmannsbréf","b":"n","c":"lögmannsbréf, n. Brev, Dokument som er udfærdiget af Lagmanden; sagði Nicolossik ekki frommare borgat haua firirþá iorð hældan (dvs. heldr en) lögmanns-bréf hans váttaði DN. I, 24710."},{"a":"lögmannsdœmi","b":"n","c":"lögmannsdœmi, n. Lagmandsembede; iSverige (jvf Schlyter 373a14): tók þálögmannsdœmi eftir hann Þorgnýr sonhans Flat. II, 8031."},{"a":"lögmannseiðr","b":"m","c":"lögmannseiðr, m. Ed som Lagmand skal sværge ved Tiltrædelsen af sit Embede.Landsl. 2, 11."},{"a":"lögmannsgarðr","b":"m","c":"lögmannsgarðr, m. Gaard som tilhørte Lagmandsembedet og hvori Lagmandenhavde sin Bolig, = lögmannsgarðr; ískytningsstofunni í lögmannsgarðinum(i Oslo) DN. V, 3177; í stofunni í lög-mannsgarðinum (i Tunsberg) DN. III,1415."},{"a":"lögmannslauss","b":"adj","c":"lögmannslauss, adj. uden Lagmand; var þálögmannslaust í Norðlendinga fjórðungok Vestfirðinga fjórðung Flat. III, 57433."},{"a":"lögmannsorskurðr","b":"m","c":"lögmannsorskurðr, m. Kjendelse som af-gaves af Lagmanden, naar han i An-ledning af et Søgsmaal eller Retsspørgs-maal skulde segja lög. DN. V, 31911."},{"a":"lögmark","b":"m","c":"lögmark, m. lovligt Mærke; ef hann máeigi upp koma (faa paa Land det rekatre, som han har fundet), ok (dvs. da)á hann at marka tré -; hann eignasthvargi er á land kemr, ef hann hefirlögmark á lagt Grág. 3019 (Grg. I,2828)."},{"a":"lögmet","b":"n","c":"lögmet, n. lovlig Taxering eller Værdsæt-telse; ek mun þar koma með aðra ígegn jörð at meta lögmeti Gul. 26916."},{"a":"lögmetandi","b":"m","c":"lögmetandi, m. Person som skal værdsættede Betalingsmidler (metfé), hvormed enGjæld skal afgjøres, en Betaling ydes. Grág. 2181 (Grg. II, 14417); Grg. II,19424."},{"a":"lögmót","b":"n","c":"lögmót, n. = lögfundr; ætla ek þó tíðastat selja goðorð af hendi á lögmótum eðahelguðum leiðum eða þingum Band.*425; Jökull hlaut Ættartanga, hafðihann sverðit á leikmótum ok hesta-þingum, en Þórsteinn bar hann (nl. Ættartanga) á leiðum ok lögmótum,því at Jökull vildi, at svá væri Vatsd.27 (4326)."},{"a":"lögn","b":"n pl","c":"lögn, n. pl. eller f. sing. Vad, Dragnot; sá(nl. Jesus)þá brœðr Simonem Petrumok Andream draga lögn (Texten: nót)á skipi til fiskveiðar Post. 435 jvf 1 (Matth. 4, 18); ef menn kasta lögnum til sildar,þá má hverr leggja undir kafla, er vill,þar till er kringar koma á land, ok ausieigi fyrr sild or netjum Landsl. 7, 5111;hans menn róa á sjó einn dag at fágrœna fiska til konungs borðs með lögn(= strandvörpu Didr. 7020 fg); ok núurðu lögnin svá þung, at varla fénguþeir fleytt, ok sjá, firir er orðit eitttré furðuliga mikit Didr. 7120 fg; svámikit átti hann þá frjálst í eignum oköðru góz: Gyrfi allt, halfan fimta tigkúa, lögn ok lagnarskip, er verð eroþriggja marka gulls DN. II, 8922, Jvf.lagnarskip, lagnarskúta. Naar lögnforekommer baade som fem. Sing. ogReutr. Plur., er dette Forhold af sammeBeskaffenhed som det, hvilket finder Stedog er bemærket ved laun og lög."},{"a":"logn","b":"n","c":"logn, n. Vindstille; logn var veðrs OH. 3631 (Flat. II, 407); logn ok kyrra vará sjónum allt um skipit Mar. 11954;þann veg var farit, at á lögðust lognmikil, þokur ok sælægjur Flat. II, 48314(Orkn. 16914); veðrit dettr, fellr í logndvs. det bliver Vindstille, Bp. I, 83434;Ridd. 8111; er þeir reru í logni oksækyrru, þá reis boði á skipi því, erjarl stýrði, ok féll yfir skipit -; mennjarls undruðu mjök þenna atburð, erboði féll í logni þar, sem engi maðrvissi ván til, at fyrri hefði fallit okdjúpt var undir Flat. II, 43221. 23 (Orkn. 771. 4); fellr í logni (dvs. der falder Snei Vindstille) ok drífr í stigu alla Gísl.11223."},{"a":"logndrifa","b":"f","c":"logndrifa, f. Snefald i stille Veir. Gísl.2814 (jvf 11223 under logn); Njarðv. 25126 (3741)."},{"a":"lognfara","b":"adj","c":"lognfara, adj. saadan, at man der færdes iVindstille; lundr lognfara Skírn. 39. 41."},{"a":"lognrétt","b":"f","c":"lognrétt, f. Driven, Drift paa Søen medFartøi i Vindstille; í Jótlandshafi lá H.konungr í lognrétt Halfss. 816 (c. 6)."},{"a":"lögprettr","b":"m","c":"lögprettr, m. = lögkrókr. Fm. VII, 12022."},{"a":"lögpundari","b":"m","c":"lögpundari, m. Punder saadan som denefter Loven skal være (jvf pundari); þater lögpundari, er 8 fjórðungar ero ívætt, en 20 merkr skolo í fjórðungvera Grg. II, 16912."},{"a":"lögr","b":"m","c":"lögr, m. (G. lagar, D, legi) 1) flydendeVædske i Alm.; samsetjandi hinn ljót-asta likorem (dvs. lat. liquorem; &vl lög)með alls kyns flærð ok fordæðuskapHeilag. II, 9140 jvf 23; viðsmjör er háleitrahverjum legi Stj. 4032; í öllu þvi, semi keröldum mælist, svá sem lýsi okhunang ok alls kyns annarr lögr JKr.555 (AKr. 206); skíri sá karlmaðr, ernæstr verðr -, í vatni einu köldu eðrvörmu, en öngum öðrum lög eðr vökvaStat. 2513; fékk hann sér lög nökkurn,kastaði þar á öskunno ok gerði af grautFlat. I, 39226; þau koma fram at einumpytt eðr ketli, er allr lék útan okinnan sem ein sía með grimmasta gnistúbæriligs bruna, svá at ef ákari kast-vellu þess ljóta lagar, er í var, dreifallt umhverfis með verpandi flaug þeirradimmustu dropa Bp. II, 918; af þeimlegi, er lekit hafði or hausi Heið-draupnis Sigrdrif. 13. Jvf. mjaðarlögr. 2) Saft som presses du af noget; viðormsbit tak lög af læknisgrasi o. s. v. Pr. 47010; lögr grass þess, er chelidoniaheitir Pr. 4746; lögr af mintu, af selju-kvistum Pr. 4723. 47322; skal ek takaþess háttar grös ok svá mikil, at eigiskal einn hestr bera, ok skal ek steypa(for steyta = stappa, der forekommersom Variant, jvf støyta Aasen 771a10 fg?eller = stœypa 3 Aasen 770; jvf Heilag.I, 4929. 49714) láta ok allan löginn ortaka gjörsamliga Bev. 23320. 3) Vandetsom Element; lýsti af hönum hennarbæði í lopt ok lög SE. I, 12016 (jvf armar lýstu, en af þaðan alt loptr oklögr Skírn. 6); hón á hest þann, errennr lopt ok lög SE. I, 1181; Freygaf hann göltinn og sagði, at hannmátti renna lopt ok lög SE. I, 3445;spyrr Hrungnir, hvat manna sá er -,er ríðr lopt ok lög SE. I, 2707; Mið-garðsormrinn blæss svá eitrinu, at hanndreifir lopt öll ok lög SE. I, 18817;þessarri sættargerð fagnar jafnvel loptitsem lögrinn Kgs. 1218; lands eða lagardvs. til Lands eller Vands: Grág. 4068;Alex. 10724; Bp. I, 72119. II, 56. 1227;á landi eða legi d. s. Grg. I, 20626;Heið. 33 (382); hér sté hón land aflegi Hjörv. 26 (25). 4) Vand i dets for-skjellige Forekomst og Anvendelse; fyrirþá sök heitir þat (nl. hit rauða haf)svá, at þess sjór er svá rauðr semrósa, eigi svá þó, at þat sé þílíkt ínáttúrunni, sem þat sýnist, heldr hitt,at lögrinn litast af landsins ströndumþeim, sem öllum megin at hafinueru, svá rauðar drjúgum sem blóð Stj.7212 (Isidori Etymolog. lib. 13 c. 17);þat (nl. ker) stóð í undirskemmu, enlopt var yfir uppi ok opit golfþilitsvá, at þar var helt niðr leginum, enkerit var blandit fullt mjaðar Fris. 913(Yngl. 14). 5) staaende eller rindendeVand, Indsø, Vandløb, Aa eller Elv; konungsríkin Skotlands ok Englandsskilr ei meira, en einn fjallgarðr oklögr einn harðla mjór Thom. 48726;med bestemt Artikel ofte som Navn paa a) Indsø: Hallvarðr seldi Arna vatnþat, sem Lögrinn yttri heitir DN. II,9910 jvf 1017. 11-13 (jvf NormanslaagenKraft Beskr. over Norge2 II, 19512);þar, sem landit hafði upp gengit (efterGefjons Pløining), var eptir vatn þat,er nú er Lögrinn kallaðr í SvíþjóðSE. I, 32 jvf OH. 17. 586. 88. 1988.b) Aa eller Elv: þar (nl. ved Hund-þorp i Gudbrandsdalen) liggr vatn nærþat, sem Lögr heitir, ok mátti þarjafnvel fara til á skipum sem á landiOH. 10618; jvf OHm. 339 og lögrinnDN. I, 78319. 31. VII, 4174 = lögrinn íGuðbrandsdölum DN. IV, 6544; omSuldalslaagen: fiskagangr er þó yfrinnupp eptir leginum, þó at Faxstœðingarhafi fyrir sagða fiski DN. IV, 5115 jvfum fiskina í Sóladalslegi DN. IV,745; om Numedalslaagen (jvf Labro dvs.Lagarbrú í Sandshverfi, ligesom Laholmdvs. Lagarholm i Lagaån i Halland,se Kong Valdemar 2 Jordebog udg. afO. Nielsen S. 434. 495. 583): lijdendensæm er firi nordan Klakafiældet, sæmhallar at logenom - ok sidan fylgelogenum til mijddiups DN. V, 43518. 20 fg;ther var ret dele fra - - ok sa bentj lagin DN. X, 24013; var egh - vidhloghen ij minom egnom garde, er liggerij Rollax sonk i Nomodale DN. XII,1994; thet laxefiske i Logen som kallesHaletener DN. VIII, 5027; om Hoved-elven i Sande Sogn (Vestfold), som harsit Udløb i Fjorden ved Orsnes (dvs.Ormsnes?): í Orsneslagenom í Sondenasókn DN. VII, 46615. 20 jvf 14. 19."},{"a":"lögráðandi","b":"m","c":"lögráðandi, m. lovlig Formynder for den,som ikke er sig selv raadig, ikke paa egenHaand kan tage en afjørende Bestemmelsemed Hensyn til sine Anliggender; hann(nl. den som vil have sig en prestling)skal gera málsdaga við sveininn sjalfan,ef hann er 16 vetra, en ef hann eryngri, þá skal hann gera við lögráð-anda hans Grág. 2025 (Grg. I, 1722);ef yngri menn eigo kirkjobólstað, en16 vetra kallar, eða konor yngri entvitogar, ok (dvs. da) á sá maðr at haldakirkju upp at öllu, er lögráðandi erfjár inna ungo manna Grág. 1910 (Grg.I, 176); ekkja á at fastnast sjalf manniþeim, er hana átti fyrr, þótt eigi séráð lögráðanda til, ef meinalaust ermeð þeim Grág. 15614 (Grg. I, 307);ef sá maðr fastnar kono, er eigi erlögráðandi Grág. 16110 fg jvf 16113. 15. 17. 20.1621. 3. 13 (Grg. II, 302 jvf 3413. 15. 358); þeirkváðust þat ætla, at hann (nl. Einarr)mundi vera réttr lögráðandi fyrir dóttursínni, þó at eigi væri Guðmundr atfundinn (dvs. uden at man behøvede attage G. med paa Raad i den Sag) Ljósv.1153; Höskuldr flutti þat, at Þorgerðr(hans Moder) var eigi at hans ráði giptHerjolfi, en Hrútr lét þá móður sínalögráðanda (saa at hun kunde fastna sigselv; jvf er at þessum málum var setit,átti Þorgerðr svör at veita, er hón varekkja, ok með frænda sínna ráði veiksthón eigi undan þessum ráðahag, okgiptist Þorgerðr Herjolfi Laxd. 7 S.1126) Laxd. 15 (407); kona á sök (nl. ummansöng), ef hón er tvitög eða ellri,en ef hón er yngri eða vil hón eigisœkja láta, þá á lögráðandi hennarsökina Grág. 39323."},{"a":"lögræna","b":"v","c":"lögræna, v. (nt) hindre en fra at kommetil sin lovlige Ret, tilføie ham lögrán;hann segir ok, at konungsmenn gerðirangt, er þeir þyngðu eða lögræntufrændr hans eða mága eðr starfsmennBp. I, 73736; nú er maðr stolinn fésínu, þá á sá, er stolinn er, full gjöldfjár síns af fé hins sakaða ok kostnaðþann, sem hann þarf til eptirfarar, okrétt þann eptir lagaðómi, sem hannsé lögræntr jafnmiklu NL. IV, 34328(Landsl. 9, 7 &vl 31)."},{"a":"lögræningr","b":"m","c":"lögræningr, m. Person som er bleven hin-dret fra at komme til sin lovlige Ret; til annars hugða ek af yðr, konungr!en þér myndit gera mik lögræningFm. VII, 6528; em ek því skyldr atláta þik eigi (nl. verða) lögræning afþví máli Eg. 71 (1718)."},{"a":"lögrán","b":"n","c":"lögrán, n. Handling, hvorved nogen for-holder anden Mand hans lovlige Ret,hindrer ham i at gjøre den gjældendefor Domstolen (jvf lögræna). Gul. 266(884-7)."},{"a":"lögrengd","b":"f","c":"lögrengd, f. Handling, hvorved man for-skyder en af de opnævnte Dommere, =lögruðning. Grg. I, 3916. 4822; ek nefnaþenna þegn í dóm - ok býð ek tilsakarsœkjanda at ryðja dóm þenna,ok ann ek honum ísetu í dómi, nemalögrengd rétt komi til, þá fæ ek annanréttan í stað hans, ef hann er or num-inn at lögum Grg. I, 3916 jvf 4822-27;se og rengja Grg. I, 4825 = ryðja Grg.I, 492."},{"a":"lögrétt","b":"f","c":"lögrétt, f. lovlig, lovmæssig Indhegning (rétt), hvori man paa Island om Høstensamlede Faarene fra Sommergræsgangenefor at enhver Eier derfra kunde faa ud- taget de ham tilhørende. Grág. 23018(Grg. II, 15524. 27); Jb. 292 (NL. IV,28526. 28."},{"a":"lögrétta","b":"f","c":"lögrétta, f. 1) Lovforbedring; þér gátutþess - at þat væri góð lögrétta, erkeisarinn gaf um konungliga refsing,at hann gæfi þeim manni 40 daga frestí konungs varðveizlu, er fyrir konungsreiði verðr, at eigi felli of bráðr dómrá mál hans með ákafligri reiði Kgs.1473 jvf 14624. 2) Lagrette, Samlingenaf de Mænd (se lögréttumaðr) a) derefter de norske Love som nefndir menn orhverju fylki skulde paa Lagtinget deltagei Paakjendelsen af de for samme ind- komne Retssager eller Søgsmaal og fælde Dommen efterat Lagmanden i deres Nær-værelse havde sagt lög, givet sin orskurðr;þá vill annarr skjóta dómi sínum ílögréttu en annarr vill una dómi fylkis-manna, þá skal Gul. 266 (8810 jvf 14);þat er forn réttr, at ármaðr or fylkjumöllum skolo gera vébönd hér á þing-velli, en svá víð skolo vera vébönd, athafi rúm fyrir innan at sitja, er í lög-réttu ero nefndir; ármenn skolo nefnaí lögrétto svá marga, sem mælt er, orfylki hverjo - -; engi maðr þeirra,er eigi er nefndr, skal fyrir innan vé-bönd setjast, nema hann sekist mörk;allir menn skolo í lögrétto sitja, þeirer í ero nefndir, meðan menn viljaþing hafa -; en ef hann gengr orlögrétto fyrir útan vébönd í annan stað,þá er hann sekr mörk talinni; þeirmenn, er í lögréttu ero nefndir, skolodœma lög um þau mál, er hingat eroskotin at þingskotom réttom eptir því,er lögbók segir o. s. v. Frost. 1, 21-12;jvf Landsl. 1, 3; ef maðr rýfr dómþann, er dœmdr er á lögþingi ok vápna-tak er átt innan lögréttu ok útan (=fyrir innan, fyrir útan vébönd Frost.1, 2 se ovenfor; jvf setjast fyrir innanvébönd, gengr or lögrétto firir uttanvébönd Landsl. 1, 312. 23 jvf Byl. I,311. 22) Landsl. 1, 521; var þat mín (nl.lögmannsins) samþykt ok allra lögh-rettenna, at - DN. III, 27514; þá skalskjóta til átta fylkna þings, hafa þatþar, er allir verða á sáttir ok í lög-réttu kemr Frost. 10, 308; jvf DN. II,370. 580. 70612. V, 379 se under lögmaðrS. 602a56 fgg. m den norske lögréttakan henvises til Fr. Brandt om Norges dømmende Institutioner i Middelalderen i Norsk Tidsskrift for Videnskab ogKritik V, 104 fg, R. Keyser efterladteSkrifter II, 1, 169 fgg, V. Finsen omde islandske Love i Fristatstiden S.70 fgg (AnO. 1873 S. 169 fgg), E. Hertzberg Grundtrækkene i den æld- ste norske Proces S. 118 fgg og 177,Aschehoug Statsforfatningen i Norge og Danmark indtil 1814 S. 58 fg. 3) det Udvalg af Mænd som paa Islands Al-ting skulde i Tilfælde af Tvist om etRetsspørgsmaal afgive sin Kjendelse omhvad der i dette Tilfælde var eller skulde ansees som gjældende Lov Grg.I, 2113. 21223; ogsaa Stedet (se KaalundI, 11729 fg. 11917 fgg) hvor de kom sammenog som var omgivet af vébönd (jvf lög-réttuþáttr) Grg. I, 2116. 2128. 14. 15; Nj.98 (15026 fgg); ganga til lögréttu Nj.98 (150); ganga í lögréttu Grg. I, 21328;sitja í lögréttu Grg. I, 21311; Nj. 98(15025); skipa e-m í lögréttu Grg. I,2121; fylla lögréttu Grg. I, 21526; ryðjalögréttu dvs. ryddiggjøre det Sted hvorlögrétta samles, har sit Møde (se Grág.II, 66321 fg) Grg. I, 2124; Nj. 98 (15026).Jvf. om lögrétta paa Island: V. Finsen om de islandske Love i FristatstidenS. 46 fgg (AnO. 1873 S. 147 fgg); K. Maurer Die Rechtsrichtung des älteren islandischen Rechtes i Festgabe zum Doctor-Jubiläum des Herrn Prof. Dr. J. J. W. von Planck (München 1887)S. 119 fgg"},{"a":"lögréttismaðr","b":"m","c":"lögréttismaðr, m. = lögréttumaðr. DN.I, 9642. II, 8186. III, 8415 XII, 2533."},{"a":"lögréttr","b":"m","c":"lögréttr, m. lovbestemt Bøde, réttr, som tilkom nogen efter Loven; G. biskupbýðr at gjalda fyrir málit sex hundruðok kallar biskup meirr, en 2 lögréttoBp. I, 49213 (Sturl. I, 21532)."},{"a":"lögréttubardagi","b":"m","c":"lögréttubardagi, m. Slagsmaal (bardagi)inden lögrétta paa Altinget mellem dens Medlemmer. Ann. 11638."},{"a":"lögréttufé","b":"n pl","c":"lögréttufé, n. pl. Lagrettens Kasse med dens Beholdning eller de Indtægter, som den fikved forskjellige i Loven nævnte Anledninger (jvf bera fé í lögréttu Grág. 16410 fg 15 fg(Grg. II, 3711-26). 15623 (Grg. II, 3012).16517 (Grg. II, 3726). 1576. 16614. 18). Grág.16418. 1654 (Grg. II, 3727). 16616. 24; lög-sögumaðr skal hafa hvert sumar tvauhundröð alna vaðmála af lögréttufjámfyrir starf sítt Grg. I, 20925."},{"a":"lögréttumaðr","b":"m","c":"lögréttumaðr, m. Medlem af lögrétta, en af de Mænd som skulle udgjøre lögrétta;a) paa Islands alþingi: Grg. I, 20810. 21.2106. 2151. 9. 13. 15; b) paa Norges lögþing(þeir menn er í lögrétto ero nefndir,er skolo í lögrétto sitja ok skolo dœmalög um þau mál er hingat (dvs. til lög-þingis) ero skotin o. s. v. Frost. I, 2;Landsl. 1, 2 fg): at þingit sé skipat oknefndir skoðaðar, lögréttumenn kosnirNL. II, 812 jvf &vl 28 fg; lögréttu-menn Sig. Hran. 3826. 3926 synes være = dómendr Sig. Hran. 207. 2116 fg 19;Ásta ok Botildr lögðu þetta mál tillögþingis -, þá sagða ek (nl. HaukrErlendsson lögmaðr í Osló), en lög-réttumenn dœmdu Botildi 6 aura bólí Gerstöðum, útan þat geti prófat -;nú hverr sem þetta rýfr, þá liggr honumslíkt við sem þeim, er rýfr lögmannsorskurð ok þingmanna dóm DN. I,9314-21; váro á lögpingi firir mér íJónstufu í konungsgarði í Björgvin afeinni halfu - -; téði Gunnildr framannat bréf -, er váttaði, at fyrnefndrherra Erlingr - hafði gört endiligansáttmála við áðrnefnda Jorunno ok -um fyrsagða tíundargjöf. - þá lögsagðiek með fullum laga orskurði með ráði oksamþykt h. - Erlings Viðkunnarsonarok - - - ok allra lögréttumannainnan vébönda ok útan, at fyrsagðrsáttmáli skal standa - DN. II, 2855. 22;jvf DN. I, 93 (se foran). II, 37022. Menaf gamle Breve ser man, at lögréttu-menn ogsaa udenfor Lagtingets lögréttaoptraadte som offentlige Forretnings- ellerBestillingsmænd, og i deslige Tilfældenævnes ofte en Bygd, et Distrikt, indenhvilket de synes at have haft sin egentligeVirkekreds, f. Ex. mit O. ok E. lögréttu-menn á Nesi - sám ok heyrðum á, atþeir héldu höndum saman DN. VI, 381;mit (nl. G. Jónsson, S. klerkr lögrétto-maðr í Vettaheraði) várom á Flatabœ-, héldo þaug þá höndum saman o. s. v.DN. II, 416 (Aar 1371); mit Þ. ok E.lögréttomenn á Heiðmarkenni (jvf DN.III, 855) - sám ok heyrðum á handa-band DN. VII, 316 (Aar 1383); mithArni K. ok Ifuer H. löghræt men áVágha - sám ok heyrðum up á, at -DN. II, 4792 (Aar 1383); mit (nl. Am-under Þ. ok Þorsteinn R. lögréttemenní Skaun) várom á Brettehválom, somligjer í Vangs sokn í Rumedali -ságom ok heyrðum á, at þau hélduhöndum saman DN. II, 506 (Aar 1387);setti ek mítt insigli firir ok AmundærE. lögréttomaðr í Rumædali sítt insiglimeð míno insigli firir þetta bréf, ergjört var á Fjollgorðom sæm lighær íAal á Fauskum DN. VII, 318 (Aar 1383);öllum mönnum þeim, - senda KolbjörnS. ok Valgarðr A. lögréttomenn í Ruma-dali q. g. ok sína kunnigt gerandi atzmitz várum á Velli í Rumadali, ságumok heyrdum upp á handaband o. s. v.DN. V, 369 (Aar 1395); ek (nl. Vigulfrá Aspaströnd, lögréttumaðr á Aramark)ger yðr kunnigt, at ek var í deilis-gongu millum -, leiddi þá Þ. í Kollo-ruði tveggja manna vitni firir mér -,er svá svóro á bók, at -; nefndi ektil sex menn skilríka at prófa þessivitni áðr en ek tœki þeim DN. II, 275(Aar 1346); þer (dvs. þar) vórum mið(nl. Alfinnr B. ok Guðbrandr Þ. lög-réttumenn á Vors) í hjá á Vanginumá Vors, er A. konungs umboðsmann áVors tók stemningarvátto Ásu -, þámenn, er só eita Gautr E. ok SiugurðrÞ., Svóro þeir - DN. II, 5312-6. DeresGjerning var da a) at dømme, naar dedertil vare í dóm nefndir (af Lagman-den?) DN. I, 8216 (Aar 1452); naar dedertil vare krafðir: mit Androder G.ok Andres Þ. lögréttomenn várom áFrástöðom konungsgarðinum í Vardali- til dóms krafðir ok 4 lögréttumennmeðr okkr um ábúðafall ok grasnámeptir lögmanns dómi, mátom mér mörkí ábúðafall en aðra í grasnám upp áÞorgrim Þ.; géngu þar ok tvau skilríkvitni meðr bókareiði, at Óleifr hafðistefnt fyrnefndom Þ. á vápnaþingi núí fastonne til lögþingis til Eiðsvalla -fyrir lögmannenn ok lögréttona þar atgöra lög ok rétt um fyrsagðan konungs-garð DN. I, 632 (Aar 1412); naar Par-terne henskjøde Sagen til deres Dom: bauð þá Ása sik til ok boðlagði undirlögréttumenn til dóms í millum sín okÓlafs -, hvert heldr skildi virðast arf-svik eða eigi, ok vildi Ólafr þett eigiDN. I, 53123; b) at afgive skriftligt Vid-nesbyrd om hvad de havde seet og hørt DN. II, 483. V, 688, se desuden de idet foregaaende indtagne Citater af DN.II, 416. 479. 531. V, 369. 683. VI, 381.VII, 316. - Jvf. lögréttumenn á Hjalt-landi DN. I, 1095."},{"a":"lögréttuseta","b":"f","c":"lögréttuseta, f. Sidden i lögrétta 3; eigalögréttusetu dvs. sidde i lögréttu, væreMedlem deraf, Grg. I, 20818. 2118. 2136."},{"a":"lögréttuskipan","b":"f","c":"lögréttuskipan, f. 1) Besættelse af lögréttu 3med dem, der skulle eiga lögréttusetu;skyldi jöfn dómnefna ok lögréttuskipanor þeirra fjórðungi sem or einum hver-jum öðrum Ísl. 5. 2) Ordning, Regelsom gjælder med Hensyn til lögrétta 3;vér skulum ok hafa þá lögréttuskipan,at þeir skulu réttir at ráða fyrir lögum,er sitja á miðjum pöllum, þar skal okvera fimtardómr Nj. 90 (15023)."},{"a":"lögréttuþáttr","b":"m","c":"lögréttuþáttr, m. Del af Lovbogen somhandler om lögretta 3. Grg. I, 2111."},{"a":"lögrinna","b":"v","c":"lögrinna, v.? ek vil fá mér vörðslumann,at eigi verði þetta mál lögrinnt (for lögrænt?) firir mér, er ek mæli Didr.7420."},{"a":"lögruðning","b":"f","c":"lögruðning, f. lovmedholdelig Forskydelse,Udskydelse, hvorved nogen udelukkes fraat tage Del i en Handling, = lögrengd;ek ónýti lögruðning Eyjolfs Bölverks-sonar fyrir því, at hann ruddi þá mennor kviðburðinum, er at réttu eigu íat vera Nj. 143 (23610 jvf ek ryð þessa2 menn or kviðburðinum S. 2362)."},{"a":"lögsaga","b":"f","c":"lögsaga, f. 1) Gjerningen at segja lög(dvs. sige hvad der i et vist Tilfælde er lög), hvilken den Mand havde at udføre,som derfor kaldtes lögsögumaðr eller lögmaðr, dennes Embede; hann tók viðlögsögu um daga Sverris konungs Fm.IX, 3307; því bjóðum vér (nl. Magnúskonungr) -, at þeir sé sjalfstefndir tilOsló firir foguta várn ok þann, semvára lögsögu hefir þar DN. II, 32713;U. - tók lögsögu eptir Marcus okhafði 9 sumor Ísl. 10; þá er lögsögu-maðr hefir haft 3 sumor lögsögu, okskal hann þá segja upp þingsköp etfjórða sumar -, þá er hann ok laussfrá lögsögu, ef hann vill Grg. I, 2102. 4;lög öll skolo vera sögð upp á þrimrsumrum, skal þá lögsögumaðr af hendibjóða lögsöguna Grg. I, 3722; Sturlahafði lögsögu þar til, er hófust deilurmilli kennimanna ok leikmanna umstaðamál, lét Sturla þá lausa lögsögunaSturl. II, 27321. 23; hann hélt framkonungsbréfi um vali ok lögsögu yfirkristnum rétti Bp. I, 7283; Snorri reiðeigi til þíngs, en lét Styrmi prest innfróða ríða með lögsögu Sturl. I, 29834. 2) Udsagn, Kjendelse om hvad der i et givet Tilfælde er Lov, = lögsögn 2 (jvf lög-manns orskurðr); þat segi ek lög - -ok þat legg ek til þessarar lögsögu,at ek - Fm. IX, 33218 jvf 15; þá baðkonungrinn Þóri lögmann birta sínalögsögu Fm. IX, 3355."},{"a":"lögsamdr","b":"adj","c":"lögsamdr, adj. overensstemmende med Lo-ven (eg. Præp. Part. af et ellers ikke fore-kommende Verbum lögsemja dvs. bringe iOverensstemmelse med Loven); rjúfa lög-samdan dóm Gul. 3215; Landsl. I, 83;DN. II, 10611; sá er rýfr lögmannsorskurð ok lögsamda dóma DN. III,12724."},{"a":"lögsamkváma","b":"f","c":"lögsamkváma, f. Sammenkomst som i Med-hold af Loven skal finde Sted, = lög-fundr; þeir menn ero sekir 3 mörkum,er eigi koma fyrir miðjan dag til hrepps-fundar eða lögsamkvámo Grág. 14718."},{"a":"lögsamliga","b":"adv","c":"lögsamliga, adv. i Overensstemmelse medLoven, paa lovlig Maade, lat. legitime.Hom. 3318. 37."},{"a":"lögsamligr","b":"adj","c":"lögsamligr, adj. lovlig, lovbestemt, lov-medholdelig; lögsamlig staðfesta Thom.5810; lögsamlig skuld Heilag. II, 2484. 8;sá er á lögsamliga kono, hafi hana (=lat. utatur ea) lögsamliga á makligomtíðum Hom. 3318 jvf 37; engi dirfist fyrrat kenna, en hann hefir lögsamliganaldr ok skynsemi Elucid. 11922; hann -sagði eigi vera lögsamligan eða guðilíkaðan þenna dauðra manna umbúnaðHeilag. I, 11716; lögsamligt (= lat.legitimum) ok eilíft mun þetta veraAaroni ok kyni hans Stj. 30916 (2 Mos. 28, 43), jvf Stj. 31121 under lögsamr."},{"a":"lögsamr","b":"adj","c":"lögsamr, adj. = lögsamligr; lögsamt (=lat. legitimum) mun þetta vera ok eilíftAaroni Stj. 31121 (2 Mos. 30, 21)."},{"a":"lögsegja","b":"v","c":"lögsegja, v. (-sagði) 1) kjende for Ret iOverensstemmelse med Loven; þá lög-sagði ek með fullum laga orskurði meðráði ok samþykt heiðrligs herra herraErlings -, Sigurðar - ok allra lög-réttumanna innan vébanda ok útan, atfyrr sagðr sáttmáli skal standa umáðr nefnda tíunðargjöf DN. II, 28518. 2) tilkjende en noget (e-m e-t) som hanslovlige Tilkommende eller Eiendom; þífim laupa landi, sem N. á í Miðbœnumok honum er lögsagt DN. II, 30113;lögsagði ek (nl. Þorleifr G. lögmaðrí Rýgjafylki) oftnefndri Gyríði fyrrnefnda jörð Freyland DN. IV, 42923; jvfVIII, 14919. 3) dømme, fælde (en Dom)i Overensstemmelse med Loven; lögsagðrdómr = lögsamdr dómr Landsl. 1, 8&vl 11."},{"a":"lögsegjandi","b":"m","c":"lögsegjandi, (m.) Person som kan give lov-gyldig Underretning eller Oplysning ieller om en Sag (eg. Præs. Part. aflögsegja); hvar þess er lögsegjendr eðalögsjáendr ganga hvárn tveggja vegfrá vígi; en þeir ero lögsegjendr eðalögsjáendr, karlar 12 vetra gamlir eðaellri, þeir er fyrir eiði ok orði kunnohyggja, frjálsir menn ok heimilisfastirGrág. 31218 fg (Grg. I, 15319)."},{"a":"lögsekr","b":"adj","c":"lögsekr, adj. fredløs (sekr) efter Loven;ef yngri maðr vegr mann en 12 vetragamall, ok (dvs. da) verðr hann eigi lög-sekr um vígit Grg. I, 1663 (jvf Grág.33311. 29 fg); hvárigir urðu lögsekir Sturl.I, 8014."},{"a":"lögsekt","b":"f","c":"lögsekt, f. Fredløshed efter Loven; þærero lögsektir 3 á landi váro, ef maðrer görr skógarmaðr óferjandi eða fjör-baugsmaðr, en sú en þriðja, at hannskyli eigi eiga fœrt út hingat Grg. I,10923."},{"a":"lögsemja","b":"v","c":"lögsemja, v. (-samdi) se lögsamdr."},{"a":"lögsilfr","b":"n","c":"lögsilfr, n. Sølv som er gangbart Betalings-middel efter Loven. Grág. 21414. 2154. 6(Grg. II, 1416. 23); þat er silfr sakgilt -,er eigi sé verra heldr, en var lögsilfret forna þat, er 10 peningar gera eyriok meiri sé silfrslitr á en messingar,ok þoli skor ok sé jafnt útan seminnan Grg. I, 2045."},{"a":"lögsjándi","b":"m","c":"lögsjándi, m. 1) Person som har væretØienvidne til noget og har saadan Kund-skab derom, at han kan ansees for lovligtVidne. Grág. II, 312 se under lögsegjandi. 2) Person som Kreditor og Debitor hverfor sig opnævne, tilkalde for at han skalse og bedømme fé þat, er þar skalgjaldast, hvárt þat sé gilt eða eigi,hverigir aurar sem ero. Grág. 21423 fgg(Grg. II, 14116 fgg) jvf 21815 (Grg. II,1455); allt metfé þat, er gjalda skal,skolo þeir taka til, er gjald eigust við,sínn mann hvárr lögmetanda ok lög-sjánda Grg. II, 19425; nú ero lögsjáendrósáttir um metorð Grág. 21510 fgg (Grg.II, 14128). 3) Person der skal være til-stede som lovligt Vidne, naar der fore-tages rannsókn (jvf Grg. II, 166 fg);er rannsókn þessi nökkut með lögumupp tekin eðr hafi þér nökkura lög-sjándr til kvadda at skynja þetta málo. s. v.? Eb. 18 (2218)."},{"a":"lögskil","b":"n","c":"lögskil, n. 1) Retsmiddel som kommer tilAnvendelse i Rettergang, under Sagførsel, = lögmætt skil; allir menn þeir, erlögskil nökkur skolo mæla at dómomá alþingi, hvárt er þeir skolo sœkjasakir eða verja eða bera vætti eðakviðo, ok skolo þeir vinna eiða, áðrþeir mæla þeim málum, svá at dómendrheyri Grg. I, 665; hverr sá maðr, erþar þurfti lögskil af hendi at leysa atdómi, skyldi áðr eið vinna - -: hjalpimér svá nú Freyr ok -, sem ek munsvá sök þessa sœkja eða verja -, semek veit réttast ok - helzt at lögum oköll lögmæt skil af hendi leysa þau, erundir mik koma meðan ek er á þessuþingi Flat. I, 24918. 23; Þ. - fór þegartil alþingis, ok kom þar, er menn vóruat lögbergi, gékk þegar til lögbergs,en er menn höfðu þar mælt lögskil,þá tók Þ. til máls OH. 1263 (Flat. II,23934); Rauðr hét maðr, er þar (nl. íJótlandi) hafði sýslu -; þat bar tileitt sinn, er hann skyldi hafa þingfjölment, ok er menn skyldu þar mælalögskilum sínum, þá - Flat. III, 4256;géngu þeir til lögréttu, Mörðr G. mæltilögskil at vanda sínum Nj. 2 (310); þater mér sagt, at engi mæli jafnvel fyrirgriðum ok önnur lögskil Heið. 33 (37819);hefir hann þá ónýtt fyrir þeim öll lofþeirra ok allt þat, er þeir mæltu tillögskila Nj. 98 (1513); vér skulum okganga með vápnum til allra lögskilaNj. 139 (2237). 2) Forpligtelse som paa-hviler en efter Lovens Bud; gegna (dvs.opfylde, præstere) lögskilum: nú á maðrtvau bú í einum fjórðungi, ok skalhann frá eno meira gegna lögskilumGrág. 27423 jvf 2751 (Grg. I, 13818);halda upp lögskilum d. s.: skyldr erhverr maðr til þeirrar samkvámu (nl.sem menn skolo eiga um haust - atskipta tíundum L. 7 fgg) at fara, semtíund á at gera, eðr fá annan mann fyrirsik þann, er lögskilum haldi upp fyrirhann AKr. 8617; segjast or lögskilumdvs. undslaa sig for at opfylde hvad derpaahviler en efter Loven: þá menn skalkveðja fyrir þess manns bú, er or lög-skilum hefir sagzt, er rétt er at kveðjafyrir ófœrs manns bú Grg. I, 1268 fg; ef maðr skýtr niðr ómaga með engilögskil (dvs. mod Lov og Ret, med Til-sidesættelse af sin Forpligtelse) ok hleypstfrá í annan hrepp, þat varðar honumfjörbaugsgarð Grág. 14723. - Anven-delsen af Ordet er ofte saadan, at deter vanskeligt at se, i hvilken af de an-førte Betydninger det helst skal opfattes."},{"a":"lögskila","b":"v","c":"lögskila, v. = lögdœma, lögsegja 2; lög-skilaði ek Guðþormr Kolbjarnarson (nl. lögmaðr, se L. 5) þessa kapellu herraHákoni út at fá herra erkibiskupi íhendr (dvs. paalagde jeg - ved Dom Hr.H. at han skulde udlevere til Erkebiskoppendenne \"kapella\") DN. II, 13719 jvf 10 fgg; hann tók lóðina til sín, siðan Ögmundivar lögskilat (= dœmt með lögmannsorskurði L. 14 fg. = lögdœmt L. 16) DN. IV, 34322."},{"a":"lögskilaváttr","b":"m","c":"lögskilaváttr, m. Vidne hvis Vidnesbyrdtjener, skal tjene til Bevis for noget ien Sag; sagðist þá Guðbrandr hafalögskilavátta, at Þóraldr lögmaðr skildihonum lausn á Heiði DN. V, 13220 jvf 22. 28."},{"a":"lögskilnaðr","b":"m","c":"lögskilnaðr, m. lovlig Skilsmisse (mellemÆgtefolk); þá er biskupi rétt at lofa kon-unni fjárheimtingar sínar allar undanbónda sinum, þótt hann geri eigi lög-skilnað þeirra Grág. 2044; þat er tví-kvenni, ef maðr gengr kono at eigasá, er eigi hefir lögskilnað gert við þákonu, er hann hefir fyrr átta Grág.19621; lögskilnaðr með, á meðal konuok bóanda Grág. 20410. 2055."},{"a":"lögskipti","b":"n","c":"lögskipti, n. lovlig Deling. Grág. 2314.23511. 47219."},{"a":"lögskrá","b":"f","c":"lögskrá, f. Lovhaandskrift, Lovcodex. Kgs.6621; NL. I, 4485."},{"a":"lögskreppa","b":"f","c":"lögskreppa, f.? forekommer som Øgenavn:Loðinn l. EJb. 1206."},{"a":"lögskuld","b":"f","c":"lögskuld, f. lovlig Forpligtelse til vedArbeide i ens Tjeneste at afbetale sinGjæld til ham; ef hann (nl. Skyldneren)vil eigi til fara (nl. til den som á atskuldfesta hann se L. 20), þá skal hann(nl. den til hvem han er gjældbunden)leggja lögskuld á hann Grág. 10424(Grg. II, 418); skuldarmaðr sá, er ílögskuld er tekinn Grág. 9611."},{"a":"lögskuldarkona","b":"f","c":"lögskuldarkona, f. kvindelig lögskuldar-maðr; ef legit er með lögskuldarkonu,þá á sá sökina, er féit á at henniGrág. 17718 (Grg. II, 4812)."},{"a":"lögskuldarmaðr","b":"m","c":"lögskuldarmaðr, m. Gjældstræl, Personsom ved lovlig Forpligtelse er bunden tilat arbeide for eller hos en anden ogsaaledes optjene eller betale hvad dennehar tilgode hos ham. Grág. 33621. 3371(Grg. I, 17119. 22)."},{"a":"lögskyld","b":"f","c":"lögskyld, f. hvad man efter Loven er skyl-dig at betale. Vápnf. 1031."},{"a":"lögskylda","b":"v","c":"lögskylda, v. (ld) kræve (noget) som sitlovlige Tilkommende? náttúrulögin ætlahverjum mála fyrir sítt starf, ok þvíer ágætt miskunnarverk (nl. af dómendreða sóknarmenn) at gefa almusum sak-eyri ok sœkja á sínum kosti heldr enlögskylda Post. 87117 fg"},{"a":"lögskyldr","b":"adj","c":"lögskyldr, adj. 1) forpligtet, skyldig efter Loven; lögskyld til þessa fórna Mar.3410. 2) forpligtende efter Loven; 11 erunætr þær, er lögskyldar eru at fasta ílangaföstu Grg. I, 3223; upers. er lög-skylt at fasta nætr þær 8, er áðr vórueigi lögskyldar Grg. I, 3629 jvf 371;miðvikonætr ok föstunætr allar er lög-skylt at fasta um langaföstu Grg. I,4119."},{"a":"lögsögn","b":"f","c":"lögsögn, f. 1) = lögsaga 1; konungsmenntóku rangliga á sik dóma ok lögsögnyfir andligum hlutum Bp. I, 73734 fg; tókþá lögsögn Jón Einarsson ok Erlendrsterki Sturl. II, 27323; jvf Ann. 18327;Dagfinnr hafði lögsögn í Gulaþingslögum Fm. IX, 3323; jvf Sturl. II,27318; lét Sturla þá lögsögn lausaSturl. II, 27320. 2) = lögsaga 2; þérhafit optarr eggjat Skúla jarl at kallatil Noregs, en lögsögn Amunda Fm.IX, 33319 jvf 33226; ek segi þat lög,at -, hjá verandi þessarri mínni lög-sögn var herra Jón lögmaðr af Íslandio. s. v. DN. I, 8228 jvf 10812. 3) Distrikt,som er underlagt en Lagmands Embeds-virksomhed; þau lög skal ek segja þeimmönnum, er mínn herra skipar í minnilögsögn (&vl er í mínni lögsögn ero)Landsl. 2, 114; heima í bygðen í Oslólögsókn DN. IX, 35019; þessi friðr (nl.som elgir allir skolu hafa L. 7) skalstanda um alla þessa lögsögn Landsl.7, 6013."},{"a":"lögsögumaðr","b":"m","c":"lögsögumaðr, m. 1) Mand som i EmbedsMedfør skulde segja lög mönnum paaIsland og om hvis Embede m. m. derhandles i lögsögumannsþáttr Grg. I,208-210; sá maðr skal vera nökkurrávalt á landi óro, er skyldr sé til þessat segja lög mönnum, ok heitir sálögsögumaðr Grg. I, 2084 fg jvf 3722;kristnir menn tóku sér til lögsögu-manns Hall af Síðu, en Hallr fór atfinna Þorgeir goða lögsögumann fráLjósavatni ok gaf honum til 3 merkrsilfrs, at hann segði upp lögin Nj. 106(16416); Skapti lögsögumaðr OH. 12713.Jvf. Gilli lögsögumaðr paa Færøerne OH. 12734. 1586; Þorfiðr hét maðr lög-sögumaðr Gauta Mork. 8938. 2) Lov-giver, = lögmaðr 3; guð, er alls ervaldandi, leiddi þá þaðan (nl. Gyðingaaf Egiptalandi) með harðri hendi okmáttogom krapte með Moyse hertogaok lögsögumanni þeirra Barl. 1411 fg"},{"a":"lögsögumannsrúm","b":"n","c":"lögsögumannsrúm, n. Sted hvor lösögu-maðr har sin Plads, sit Sæde paa Lov-bjerget (lögberg). Grg. I, 4517. 5315;jvf Kaalund I, 13120 fgg"},{"a":"lögsögumannsþáttr","b":"m","c":"lögsögumannsþáttr, m. Afsnit af Lovensom handlar om lögsögumaðr. Grg. I, 2081."},{"a":"lögsókn","b":"f","c":"lögsókn, f. Retssøgsmaal. Landsl. 5, 2;Grg. I, 1553."},{"a":"lögspakr","b":"adj","c":"lögspakr, adj. lovkyndig, = lögvitr. Bp.I, 64032 fg; NL. I, 39333."},{"a":"lögspekingr","b":"m","c":"lögspekingr, m. lovkyndig, retslærd Person. Post. 318. 9113."},{"a":"lögspurning","b":"f","c":"lögspurning, f. = lögfrétt. Grág. 2706;spyrja lögspurning Grg. I, 4022. 29. 4124.5110. 25; hvarvetna þess er maðr spyrrlögspurningar annan Grg. I, 4124 fg"},{"a":"lögstakkgarðr","b":"m","c":"lögstakkgarðr, m. saadant Gjerde som manefter Loven er pligtig at holde om sinHøstak. Grág. 46712."},{"a":"lögstefna","b":"f","c":"lögstefna, f. saadan Stevning som fyldest-gjør Lovens Krav; stefna lögstefnuGrág. 2027; Grg. I, 5418. 551."},{"a":"lögtaka","b":"v","c":"lögtaka, v. (-tók) 1) = taka í lög (under lög 3), lögleiða 1; þeir báru ráð tilsamans -, at þat yrði lögtekit, atmenn tíunduðu fé sítt o. s. v. Bp. I, 683;eptir því, sem firir löngu var lögtekithér í lögréttu Bp. I, 72029; messudagaeigum vér at halda lögtekna Grg. I,302 jvf Vallalj. 38; Ann. 1189 underlögleiða 1. 2) = taka í lög (under lög 4), lögleiða 2; eru þeir (nl. Vagnog hans félagar) nú lögteknir (dvs. ind-tagne i Jómsvíkinga lög) Jómsv. 285. 3) = lögleiða 3; svá sem sá einn er núfullkominn í heilagra manna tölu, semí Romaborg ok af páfa er lögtekinn,svá skyldi sá ok engin í goða tölu,sem eigi væri af Romverjum lögtekinnPost. 15713 fg; allan sínn lífstíma prófasthann (nl. heilagr Anselmus L. 238) íréttvísi mikill ok lögtekinn í guðskristni Æf. 16245; lögtekin ritningHeilag. II, 15238; jvf Post. 6648."},{"a":"lögtala","b":"f","c":"lögtala, f. Forklaring over hvad der ergjældende Lov; skal biskup hvart sumarfara til Eiðsifa þings ok heyra þarlögtölu (hvorfor Texten har lögbók)Eids. 100 &vl 18 (jvf skolom vér þatlögmál hafa um útgerðir várar, er fyrrhefir verit ok Atli taldi firi mönnum íGula Gul. 31440). Om den rette For-staaelse heraf, om derved betegnes enalmindelig Forkyndelse af hvad der erLov, en Oplæsning af Lovbogen ellerom Lagmandens Gjerning at segja lögi de Sager som kom for Lagtinget se K. Maurer i Kritische Vierteljahrschrift X, 378 fg; Hertzberg 171. 174 fgg"},{"a":"lögtekning","b":"f","c":"lögtekning, f. 1) Vedtagelse som Lov ellerved Lov (jvf lögtaka 1); lögtekninghans (nl. Magnúss eyjajarls) hátíðarMagn.* 2727. 2) Indlemmelse i etSamfund (jvf lögtaka 2 og 3); þessilögtekning heilags Thome (hvorved Alexander páfi leiðir Thomam inn íkathalogiam sanctorum L. 12 fg) Thom.49116."},{"a":"lögtíðir","b":"f pl","c":"lögtíðir, f. pl. = lat. horæ canonicæ; efprestr segir eigi til lögheimilis síns,þá er rétt at stefna honum at þessbónda, er maðr vill, þeirra manna, erhann hefir lögtíðir haft kirkju bó-andans Grág. 26912 (Grg. I, 13219)."},{"a":"lögtíund","b":"f","c":"lögtíund, f. Tiende som er paabuden vedLov og som man derfor er forpligtet til at yde. Grág. 465 (Grg. II, 2054); Grg.I, 1417; mods. hin meiri tíund (som efterOverskriften regnedes til gjafar) Grg. I,24612 fg"},{"a":"lögubréf","b":"n","c":"lögubréf, n. Brev, skriftligt Dokument hvorifindes beskrevet en Aftale, Overenskomst (laga). DN. XI, 6615 (jvf 6513 fgg)."},{"a":"lögudagr","b":"m","c":"lögudagr, m. forud bestemt eller fastsatDag, paa hvilken man skal møde frem,noget skal ske. DN. X, 859; þeir vóruþar í hjá, at Bjarni á Strönd ok Anundrbróðir hans, Þolfr á Eikini firir sikÞordr G. firir sik lagðu viðr HalvarðÞorðarson lénsmann herra Ívars meðhandabandi mál sítt til prófs til okkrí Skíðu -, ok þá var þeirra stefnu-dagr, kom þá B. Þ. ok Anundr okváru þer þrjá daga í stefnu firir okkr,en Þ. Eikini kom ekki engin hansumboðsmaðr í áðrnefndan laghudagDN. I, 26919 jvf 12; kom á stefnu firirmik - Ólafr á Roaldsstaðum; - krafðiok kvaddi Gunleiks Halvarðssunar -eftir því, sem þeir hafði lagt sitt málundir mik -; lét þá Ó. ganga tveggjamanna vitni, - er svóro, at þá varþeirra lögudagr DN. I, 27011 jvf 8; hélduþeir þá höndum saman ok lagðu sérdag - mánadaginn næsta eftir páska-viku, nú næst er kemr, til Válar -;kændæs þar þá báðir, at þá var þeirraréttr lagudagr DN. IV, 64417. 6458;kendist þá Þ. - þær þá á aalmannalighustefnu, at þaa var þen same laaghu-dagher, sem hann hafði lakt mederherra biskupinum DN. IV, 66414 fg jvf 12;þá var þeire reter laghudagar um fisskeok wtvega, som liggher thil Geitheims,som herra Jennes profastin at Maríokirkio hafdhe lakt þeire j millom DN.IV, 7607. 9; mér várom á Hundstyrði -æfter löghu þæiræ, er v. h. biskupØystæin lagðe mellom sira Eriks &c.af æinni halfu en af annera K. - -,kendost fyrnæmfder löghumenn siraE. &c. ok K., at þá var þæiræ rétterlöghudager æfter þuí, sæm - DN.VII, 33428."},{"a":"lögumaðr","b":"m","c":"lögumaðr, m. en af de Personer for hvilkeder er fastsat en vis lögudagr. DN.VII, 33428; se under lögudagr."},{"a":"lögunauti","b":"m","c":"lögunauti, m. - lögunautr. Hirðskrá 412."},{"a":"lögunautr","b":"m","c":"lögunautr, m. 1) Person som hører til, erMedlem af et, samme Samfund (lög 3):a) hirðlög eller hirð: Hirðskrá 374 fg 8. 398. 415. 10. 14 fg. 538. 16 fgg; Kgs. 8210. 20;Flat. II, 50715 jvf 11 (Orkn. 20917 jvf 13);Bp. I, 63234 jvf 7 fg (Sturl. II, 34137 jvf 10);Fm. VI, 614 jvf 12 (Flat. III, 2537). b)þinglög (jvf ero innan várra laga Gul.39); hér hefr upp réttarbœtr þær, erkonungar gáfu Sigurðr konungr, Ey-steinn konungr ok Ólafr gáfu öllumlögunautum Frost. 16, 12; þetta varsamtekit á Borgarþingi með ráði Há-konar konungs ok Nicholás biskups,lögmanna, lögréttumanna ok lögunautaok í lögskrá sett NL. I, 4485; ef þatfirirnemask allir fylkismenn, þá skoloþeir hafa þangat at vári öðro 40 marka,þat eigom vér halft lögunautar en halftá konungr várr Gul. 321; þá ero þeirsekir 40 marka allir fylkismenn, þatfé á konungr halft en allir lögunautarhalft Gul. 3135 fg; jvf Landsl. 1, 514.8, 259. 2) = lagsmaðr, félagi; herra!segir hann (nl. Finnbjörn), þessi orð,sem þér hafit hér talat í dag við Þor-gils lögunaut mínn Sturl. II, 22727; þáer þér komit allir saman, þá mon sáleita sér svívirðingar, er misgerir viðeinn hvern yðvarn, svá sem þér erotfóstbrœðr ok hirðbrœðr ok lögunautarEl. 161. 3) Plur. lögunautar = folk,lið; því hafa þeir hingat flutt í borgvára örk dróttins Israel, at þeir vilja,at hann drepi oss sem vára lögunauta(Vulg. adduxerunt ad nos arcam deiIsrael, ut interficiat nos et populumnostrum) Stj. 43633 (1 Sam. 5, 10) jvf ateigi drepi dróttinn oss ok allan lýðStj. 4372; Hákon lét drepa vini Ingakonungs í Þrándheimi ok lögunautaþeirra Fm. VII, 26824 (Hkr. 76722)."},{"a":"löguneyti","b":"n","c":"löguneyti, n. Samfund som bestaar af lögunautar, Forhold som finder Stedmellem dem; þá skaltu ganga til handakonungi ok því næst í löguneyti viðhirð hans Kgs. 6716; skal sá, sem mis-gerir, bjóða allar sœmdir ok yfirbœtr,en sá, sem eigi býðr eptir brot, sásegir sik sjalfr or löguneyti Hirðskrá415 jvf 5322."},{"a":"lögurdagr","b":"m","c":"lögurdagr, m. = laugardagr. DN. III,5044."},{"a":"löguváttr","b":"m","c":"löguváttr, m. Person som har at aflæggeVidnesbyrd om Aftale eller Bestemmelseangaaende Dag og Sted (jvf lögudagr);vér höfðum áðr sett þeim öllum dagmeð síno skilríki millom Ólafs mœssosíðara ok Laufrens vöku, ok þeir höfðumeð handlagi Þorðr o. s. v., þótti ossei fyrr nœgjast, en laguváttar géngu;leiddi þá Þórðr - fram tvá vátta - -,er báro ok svóro, at þer váro þeirhjá - -, er Þórer -, Þórðr - oksira /OE/. rauðr tóko dag með handlagiok fullu laga skilorði, at þeir - DN.V, 18217."},{"a":"löguvitni","b":"n","c":"löguvitni, n. d. s. DN. V, 12934 jvf 25. 32."},{"a":"lögveð","b":"n","c":"lögveð, n. lovlig Sikkerhed, Pant for ensTilgodehavende. Grág. 42215. 4232. 5. 11(Grg. I, 9823. 9918. 20. 26. 1008)."},{"a":"lögvellir","b":"m","c":"lögvellir, m. den som gjør lög vellanda;poet. for ketill. Hým. 6."},{"a":"lögverja","b":"v","c":"lögverja, v. (-varði) fredlyse, = verjalögum ok dómi (DN. IV, 1138. 11468),verja lýritti (se under lýrittr), lögfesta,festa lög fyrir; dœmdist nú í haust -Jörundi, er nú á Hallriði, bæði jörðok landskyldir, krafði Jörundr land-skyldanna ok lögvarði jörðina DN. IV,14911; lögverjum vér hana (nl. jörð þá,sem Ormr - gaf í testamentum tilkommunsens í Stafangri L. 3 fg) oklögverndir firi leggjum, firi bjóðandi áhana at ganga - aflögliga hverjummanni DN. IV, 726; hann skal lúkaBirni - ávöxt af því, sem hann sáði,ok því, er hann sló eða slá lét á þájörð, er klaustranum varðaði, ok land-naam ábotanum at M. eptir því, semhann (á) framast at taka eftir lögumeftir áverka máti, halfu meira ef lög-vart er (= halfu meira en lögfest erLandsl. 7, 203. 7 fgg) Mk. 10510 (DN.XII, 6214)."},{"a":"lögvernd","b":"f","c":"lögvernd, f. = lögfesta (f.) DN. IV, 726(se under lögverja); ver ek þessa fyrrnefnda jörð lagum ok dómi, ok fyrir-býðr ek hvarjum manni á hana atvinna eða í þeim skógum ólöglig(a),er hinni heyra til; ok til sanns vitnis-burðar, at ek hefir þessa lögvernd firirlagt míns herra konungsens jörð setti- DN. IV, 11311."},{"a":"lögvilla","b":"f","c":"lögvilla, f. hvad der gjøres til Hinder forRettens, en Retssags lovlige Fremme (jvf lögkrókr, lögprettr); þat er lög-villa, ef maðr (naar han er spurgt omsin þingvist eller heimilisfang) svararöðru en er, eða þegir hann við Grg.I, 426; jvf Nj. 143 (23521. 2379)."},{"a":"lögvillr","b":"adj","c":"lögvillr, adj. vildfarende eller uvidende omhvad der i et givet Tilfælde er Lov; skal-at hann svá lögvillr verða, at hannvissi fyrir þeim sökum eigi, hverrlögráðandi hennar var Grág. 16119 jvf1624; Helgi tók svá upp, at Þ. myndilögvillr orðinn um þetta mál, ok þegarmyndi hann laust láta, ef vitjat væriVápnf. 825."},{"a":"lögvinna","b":"v","c":"lögvinna, v. (-vann) vinde, tilvinde sig vedRettergang, ved Lovens Hjælp; nú hafaþeir lögvunnit sér eignina, sem Simunlöghmaðr hefir laogh um skýrt DN.I, 36."},{"a":"lögvitr","b":"adj","c":"lögvitr, adj. lovkyndig, = lögkænn, lög-spakr. Nj. 139 (22224)."},{"a":"lögvörn","b":"f","c":"lögvörn, f. hvad der kan tjene eller bliveranvendt til ens Forsvar i en Retssag og derved kan hjælpe til hans Frikjendelse,det hvormed den anklagede verr sökina(Vígagl. 964); stemdom fyrnemdir kórs-brœðr þeim aptr um morgininn aptrtil andsvara viðr erkibiskup meðr allumsínum lögvarnum DN. III, 20528, jvfmeðr síno skilríki ok vörnum L. 22;vitni géngu at með Glúmi, ok finnastþar eigi lögvarnir í móti Vígagl. 962;ef nökkurr lutr gerist sá í lögvörnþeirra, er ek þurfa til sóknar Nj. 143(2394); hann skorti ok eigi dirfð til atflytja fram sítt mál á þingum eða lög-varnir fyrir bœndr, ef þeir væri ofsóttirFm. VI, 26912; ef þar koma eigi lög-varnir fram, þá skal dœma gjald þatallt á hendr þeim, er sóttr er Grág.23516; E. - gékk þá at dómi ok nefndisér vátta at því, at sú er lögvörn málsþessa, at þér hafit sótt málit í Aust-firðinga dóm Nj. 144 (23910); þá verðrhann fjörbaugsmaðr um þat, nemahann fái lögvörn fyrir sik, at hann séeigi þingfœrr fyrir veilendis sökumGrg. I, 569; jvf Grág. 1193 fgg"},{"a":"lögvöxtr","b":"m","c":"lögvöxtr, m. 1) lovlig Indtægt af noget (jvf ávöxtr); þeir báru ráð til samans -,at þat yrði lögtekit, at menn tíunduðufé sítt á hverjum misserum ok allanlögvöxt fjár síns Bp. I, 684. 2) lovlig Rente af udestaaende Fordring; fé hvertþeirra, er lögleigor átto á at vera fyriröndverðo, þat skal standa með lög-vöxtum þar til, er goldit ar allt, þótteigi sé leigor á lagðar at lögbergiGrág. 22311 jvf 13 fg 17; jvf DI. I, 398 fg"},{"a":"lögþáttr","b":"m","c":"lögþáttr, m. Del, Afsnit af Loven. Grg.I, 20916; Bp. I, 70720."},{"a":"lögþing","b":"f","c":"lögþing, f. 1) Møde paa hvilket Retssager forhandles og afgjøres, = lögligr mann-fundr; Gunnarr reið til allra mannfundaok lögþinga (&vl mannfunda lögligra okgamansfunda) Nj. 76 (11322) jvf Nj. II,237; þann baug skyldi hverr goði hafaá hendi sér til lögþinga allra þeirra,er hann skyldi sjalfr heyja Flat. I,24916; jvf Fm. VII, 14712? 2) Ting i Norge som, fælles for alle Fylker af samme lög 4, (jvf Frost. 10, 4011), hold- tes en Gang om Aaret, skulde søges afde Mænd som vare dertil nefndir afhvert Fylke, og hvortil man kunde ap-pellere Sager, som vare paadømte vedFylkestinget, for at de der kunde blivepaadømte af Lagretten efter Lagmandens orskurðr, ligesom der kunde vedtagesForandringer i den bestaaende Ret eller Lovgivning, = lögþingi (se herom Hertz- berg 116-148; Fr. Brandt om Norgesdømmende Institutioner i Middelalderen i Norsk Tidsskrift for Videnskab ogLitteratur V, 109 fgg); kómo á almann-liga lögþing í Sarpsborg DN. V, 3793.Ordet er ogsaa brugt om lignende Ting i Sverige (laghþing 3 Schlyter 376); íhverri þessi deild landsins er sítt lög-þing ok sín lög um marga luti, ifirhverjum lögum er lögmaðr OH. 656. 3) = lat. synagoge; höfðingjar Gyðingaávítuðu Petrum um þat, er hann fyrir-bauð þeim at halda lögþing þeirra (=lat. eum arguebant, quod synagogiseorum interdiceret Marcellus de actibus Petri et P. apost. i Fabricii Cod. apocr.N. T. pars tertia (Hamb. 1719) S. 6354)Post. 18426."},{"a":"lögþingi","b":"n","c":"lögþingi, n. = lögþing 2. Gul. 310; Landsl.1, 517 fg; DN. I, 9315. 32511. 6328. IV,14911."},{"a":"lögþingisinnsigli","b":"n","c":"lögþingisinnsigli, n. Segl hvormed de ved Lagtinget udfærdigede Breve skulde be-segles; vér (nl. lögþingismenn á Hjalt-landi) höfðum eigi lögþingisinsigli DN.I, 8926 fg"},{"a":"lögþingismaðr","b":"m","c":"lögþingismaðr, m. Mand som er nefndrtil lögþingis (= nefndarmaðr Landsl.1, 23. 8. 12. 14; nefndr maðr Gul. 35. 28;þingmaðr, þingamaðr Gul. 32. 15. 39; DN.I, 9321). Landsl. 1, 516; allir lögþingis-menn á Hjaltlandi DN. I, 892."},{"a":"lögþingsstefna","b":"f","c":"lögþingsstefna, f. Møde, hvorved der holdes Lagting; kom á lögþingsstefnu í Danz-inum í Skydho fore mik (nl. GauteEriksson löghman í Skydhosysle) oklögréttona - af eynne halwo N. o. s. v. DN. II, 8183."},{"a":"lok","b":"n","c":"lok, n. 1) Skaade, Slaa som skydes fremfor dermed at lukke eller stænge Dør, =loka, t. riegel (jvf Ahlqvist Vestfinskaspråkens kulturord S. 100); Auðr lætrlok (= A. hefir ok tekit loku Gísl.1148) frá hurðu, er hann kom heim, okferr hann í sæng sína (jvf heim, gengrhann inn auðveldliga ok leggst niðrGísl. 1148 fg) Gísl. 303. 2) Laas; hannhafði látit gjöra lykla, er at génguþeim lokum, er borgin var lukt meðMag.* 2421 (jvf finnr þar marga lyklaþá, er at géngu öllum lásum þeim, ervóru á R. Fbr. 469); tók hann knífsínn ok reist á talkninu (dvs. talkn-sprotanum se L. 38, jvf Mag.* 7329. 7821)ok stakk endanum í lokit (= ok vindrí lokit Mag.* 7822) þar, sem lykillinngékk at, þá söngraði í lokinu, ok síðanspratt upp hurðin (hraut upp lássinnMag.* 7822) Mag. 2343 fgg; halfrýmis-kistur þeirra stóðu á skipum, en lyklarvóru settir í lokin Fm. VIII, 8514. 3) Laagsom dækker over et Rum med dets Ind-hold; = lat. cooperculum Heilag. I,3357 (Visio Tundali ed. O. Schade S. 510);skyldu ok allir skiparar eigi drykksaman, ok skyldu ker standa við siglu,er drykkrinn var í, ok lok yfir kerinuEb. 39 (6915); einn ofléttubutkr meðtré ok annarr með tönn óbúinn okútan loks Kalfsk. 84 a21; ein spíra gyltútan ok innan með lok -; tvau lokatker ógylt með lokum, er standa níumerkr Kalfsk. 84 b18. 20; jvf 84 b2. 5;eigi berr ok skutilsveini at falla á knéfyrir nökkurum manni nema konungiok þeim höfðingjum, sem hann skenkirmeð loki (= með lokkeri se &vl 23)eftir konungs boði Hirðskrá 2420. 4) Gjemme, Rum, hvori noget bliver hen-lagt for deri at bevares; gullhringr hvarffrá húsfreyju einni or lokum þeim, ervandliga vóru læst iðuliga Bp. I, 32914;hljópu þar í húsin inn ok brutu upphurðir ok hirzlur, lok ok lása Sturl.I, 2218; þeir menn, sem eigi vilja látalykla hafa at lúka upp lásum (nl. ved rannsókn), ok verða lok þeirra úheilögvið broti Jb. 424 (NL. IV, 33315); núer fóli hittr í lásom eða lokom, þáer sá þjófr, er lykli veitir vörð Gul.25513. 5) Halvdæk eller lukket Rum iFartøiets Ende ved Forstavnen, = stafn-lok; gengr biskup fram í lokit (= ístafnlokit Sturl. II, 8215) Bp. II, 12920. 6) Ende, Slutning, Tilendebringelse, Op-hør (dels i Sing., dels i Plur.); lok munek þess segja Am. 36 (38); allt erbetra, er einn um kann, þat fylgirljóða lokom Hm. 164 (163); gefumhonum þat, at hann segi, hver verðamunu lok leiðar okkarrar dvs. hvilketUdfald vor Reise vil saa (medens Vulg.1 Sam. 9, 8 har: ut indicet nobis viamnostram) Stj. 44217; gera e-t til loksdvs. tilendebringe, fuldføre: þá eggjaðienn forni fjándi óhreinan anda at göratil loks þat, es hann hafþi upp tekitHeilag. I, 22325; fœra, leiða e-t til lokad. s.: honum þótti skylt at styðja okstyrkja ok til loka fœra [þat], er hinnheilagi Þorlákr biskup hafði sínn viljasýndan Bp. I, 1324; sá láti yðr vel tilloka leiða þat, er ér hófoþ vel Homil.158 fg; jvf bað hann leiða til loks þat,er hann hóf upp Æf. 6618; líða undirlok dvs. dø: Hákon jarl var liðinn undirlok, en kominn í staðinn Ó. TryggvasonNj. 101 (15619); jvf Heilag. II, 1285;Thom. 505; lok fellr á e-t dvs. noget tagerEnde, ophører: bað hana bíða (nl. forat se), hver lok á þetta félli Heilag.I, 295 (= lat. quo fine illud miraculumclauderetur Vita Ambrosii c. 3); fellalok á e-t dvs. gjøre Ende paa noget, fuld-føre, tilendebringe: skal beiða dómendrat ganga út ok dœma um sakir þær,er þeir hafa eigi lok á feld Grg. I,748; gera lok á e-u d. s.: kallaði hannþangat galdramenn, at þeir mætti tælahana með djöfla vélum, en er þeirmáttu eigi lok á því gera (&vl eigilokka hana), þá lét hann eld leggja íbœ hennar Post. 80617; eigi þarf atgera langmælgi á því, margar raunirhafa á því orðit, at ek gera hvervitnalok á því, er ek vil Post. 17510; atlokum dvs. tilsidst, endeligen, omsider, =til loks, loksins: Pilatus ver sik sök-inni (nl. at han skulde have dømt Jesustil Døden), kvað sjalfa Gyðinga einaþessu valdit hafa ok ráðit, en sagðisthafa gefit til samþykki at lokum, okþó nær nauðigr Heilag. II, 28937; núkemr þar at lokum, þó at fleira séum rœtt, at þeir eno vondo mennfóro sínu fram við þann aumliga mannOHm. 11112 (Flat. II, 38838); til lokadvs. helt ud til Enden, hele Tiden, uaf-brudt: þá mælast þeir við með versa-skipti til loka Heilag. I, 4715; til loksdvs. tilfulde, aldeles: heill til loks Bp.I, 34734. 35111; sjórinn kastaði upp líkieinu - til loks nöktu (= &vl alnöktu)Post. 3331; þótti mér aldri soðit verðatil loks Pr. 512 (Anal.1 17714); loks dvs.tilsidst, endeligen, omsider = at lokum,loksins: leiðist honum loks, ok mœðisthugr fyrir hennar únáðum Stj. 41713(Domm. 16, 16); svá gat hann um talitfyrir konunginum loks, at - Fm. XI,454 (Jómsv.* 3726); kemr þar nú þvímáli loks -, at nú verða hvárirtveggioþví at játa, at - Fm. XI, 8613 (Jómsv.*7323); loksins d. s., = at lokum: kómustþeir heim l. um nóttina Bp. I, 1449;þeir vóro nú á mörkom úti nökkverjaríþ, kómo loksins (= um síðir Flat.III, 35318; Fm. VI, 34411) til Svíþjóðartil Hákonar o. s. v. Mork. 6729; létsíðan taka búandann ok neyða til sagna,ok gékk hann við loksins (= um síðirFlat. III, 37916; Fm. VI, 38929) Mork.10322; kómust þeir upp loksins mennSigurðar konungs á galeiþrnar Mork.15910. - Jvf. leiðarlok, málalok, nest-lok, æfilok m. m."},{"a":"lok","b":"n","c":"lok, n. som det synes et Slags Væxt, derhar sit egentlige Hjem i Skoven, menogsaa kan trænge sig ind og sprede sigover Ager og Eng til Skade for, til Un-derkuelse, Fortrængsel af de der hjemme-hørende Væxter (gsv. lok, luk Schlyter 401 b; Bregne? jvf Aasen 45746); alltfolk féll þar eðr flýði, en Nórr ok hansmenn géngu yfir sem lok yfir akraFlat. I, 2204 (Orkn. 224); vóru þar allirmenn hræddir við þá, ok géngu þeireinir yfir allt sem lok yfir akra Fbr.248."},{"a":"loka","b":"f","c":"loka, f. Laage, hvormed Dør paa Indsidentillukkes, = lok 1, jvf slá, slagbrandr,hurðarloka); fær hón ráðit lási okloko (&vl lyklum) í híbílum bónda sínsNBKr. 2610; Þ. bóndi var úti staddrí þat mund, sér mennina fara at garði,gengr inn síðan ok rekr aptr hurð oklætr fyrir loku Hænsn. 5 (1354); erhann kom heim, þá gékk hann þegartil lokrekkju -, hann lagðist niðr okskaut fyrir loku; - hón gékk at lok-rekkjunni ok kallaði: faðir! lúk upphúrðunni -; Egill spretti frá lokunni,gékk Þorgerðr upp í hvílugolfit ok létloku fyrir hurðina Eg. 81 (19517. 1968 fg);hón gékk inn ok at lokrekkju þeirri, erÞórðr lá í, var hurðin fallin aptr eneigi lokan fyrir Laxd. 35 (917); þatþótti þeim líkligt, at hann væri inni íbúrinu, því at hespan var af, en lokaninnan fyrir DN. II, 23014; setr kerlingaptr hurðina í stokk með öllum lokumÆf. 28179; vilda ek, at þú létir lokurfrá hurðum þrimr í kveld Gísl. 286 jvf294 fg. 11212; lát loku fyrir hurðina okvaki á meðan ek geng á burt ok látfrá loku, er ek kem aptr Gísl. 2820. 22jvf 11230; sá maðr gékk til dura, erSölvi hét ok bað Jón út ganga - Jónkendi mál hans ok gékk til duranna,þá mælti S. lúk upp dyrnar, ek hefitíðindi at segja þér; góð skyldi þávera, segir Jón, ok spretti frá lokunniok lauk upp Fm. VIII, 32214; tóku (nl.Þórir og Karli, som paa hver sin Kantvare komne over Gjerdet ind i rjóðrit)frá lokurnar ok slagbrandana ok lukuupp hurðina Fm. IV, 29919 (jvf OH.1359; Flat. II, 25715 fg); Jabel tók búð-arnagla (Vulg. clavam tabernaculi) eðaloku ok einn hamar Stj. 38818 (Domm. 4, 21); margr seilist um hurð til lok-unnar Grett. 6718. Jvf. hurðarloka,dragloka."},{"a":"loka","b":"v","c":"loka, v. (að) lukke (ved Hjælp af loka f.);konungr gékk at hurðunni ok lauk uppok gékk inn ok lokaði innan hurðinaFlat. I, 4681; lítlu síðarr gékk Gestrí höllina - - ok gékk síðan burt tilhúss síns (hvori han skulde sove, se S. 94),E. gékk út eptir honum ok áðr Gestrgæti lokat husit, kom E. ok bað hannupp láta Þ.Jón 1019 (121 a19); þanndag árla morgin er bryti uppi ok leiðirmeð sér tvá menn af herrans húsi; -hann gengr fyrir í lítit hús ok lokarhurð, hann talar svá til þeirra: - Æf.28117; loka upp dvs. aabne, = lúka upp,f. Ex. l. upp hurð Æf. 9075; loka e-ninni dvs. indelukke en: sá lokaði (&vllauk) hann í því húsi inni, er margirmenn vóru aðrir inni byrgðir Heilag. I,42527."},{"a":"loka","b":"v","c":"loka, v. (kt) lade falde og hænge ned (jvf lokna; sv. loka Rietz 411 a63); þástóð hann hnekktr ok lútr ok lokþiaf hendr niðr (jvf handfallen Aasen263 b59 fgg; stetit dejectus et confususJ. A. Fabricii cod. apocr. N. T. (Ham-burg 1703) S. 51925) Post. 53412 (jvf52524. 53132)."},{"a":"lokaðr","b":"adj","c":"lokaðr, adj. forsynet med Laag (lok 3);lokat ker Hirðskrá 2416 jvf &vl 16;stettarker lokat Mk. 6620 (DN. XII,8824); tvau lokat ker Kalfsk. 84 b19, jvfker ólokat 84 b24."},{"a":"lokarr","b":"m","c":"lokarr, m. Høvl (jvf Aasen 458 a7; ags. locer = sceaba = runcina Wright-Wülcker I, 4412; locor = runcina l. c.I, 27311; hvilket runcina skal være =greypijarn Gloss. 429 fg), vistnok = skaf-jarn DI. I, 40216 (jvf nýskafinn OH.229; skaven Aasen 664 b8; skefr spjót-skepti Fld. I, 28425), og et Redskab afsamme Slags, som i Folkespr. kaldes skavl, skjevla, skjöva (Aasen 664 b14;677 a49. 680 a4), beskrevet af E. Sundt i Folkevennen 1864 S. 343-350; frekrget ek, at þeim þykkir lokarr mínntil fégjalda Flat. I, 13311; hvilket Ud-tryk faar Belysning ved dermed at sam-menholde Folkesprogets skavar (Aasen664 b6) dvs. en som skaver, men ogsaa enPerson, der er, som det heder i Folke-sproget, skaven (gn. skafinn) dvs. nærig,tilbøielig og dygtig til at skrabe til sig,søge og benytte enhver Anledning, hvor-ved han kan tilvende sig nogen Fordel;jvf nht. schaben, schäbig."},{"a":"lokarspánn","b":"m","c":"lokarspánn, m. Høvlspann. Fm. VI, 15318.1563; XI, 3417 fg (Jómsv.* 2912); SE. I, 21215. 17; hár hans ok skegg er gultsem silki ok hrökkr sem lokarspánnDidr. 2012."},{"a":"lokhvíla","b":"f","c":"lokhvíla, f. aflukket Soverum, = lokrekkja,hvílugolf (se V. Gudmundsen Privat-boligen paa Island S. 22220 fgg). Flat.I, 3437 (jvf Frs. 1023); Eg. 81 (1966 jvf19515. 23. 1969); Nj. 120 (18328); Sturl.I, 3725 fg; þau hvíldu útan af seti okengi hurð fyrir Dpl. 292 (jvf 294 fg);skot vóru um húsit ok lokhvílur, okor einni lokhvílu mátti hlaupa í skotitVatsd. 44 (7231)."},{"a":"lokhvíluþil","b":"n","c":"lokhvíluþil, n. Paneling som adskiller lok-hvíla fra dens Omgivelse. Sturl. I,38329."},{"a":"lokka","b":"v","c":"lokka, v. (að) 1) lokke, ved Lokkelse overtaleeller tilskynde; lokkaði hón lítla (nl. atkomme til sig) Am. 73 (77); Æsir lokkuðuFenrisulf til þess at leggja fjöturinná hann SE. I, 988; þó at þat sé, atvér lokkom brott í frá þér nökkoratil þess, at (&vl er) allir eigu meðsannu at þjóna Barl. 10726; hann baðþá ok taldi fyrir þeim -, lokkaði gamlamenn ok unga Hom. 14730; hyggr hannhúsbóndinn sá, er kanceler er í her-bergi meðr, at hón vili - lokka hanntil lostasemi ok fá sér svá nýjan kæranunnanda Thom. 811; konor þær, er ljásttil þess at lokka til slíks eða annarssaurlífis börn manna eða frænðkonorLandsl. 5, 212. 2) aflokke, fralokke, vedLokkelse tilvende sig noget, som er i enandens Besiddelse; ef menn sitja um atlokka af mér fé mítt eða taka meðvaldi Fm. VI, 2018; lokkar þá af hennimenit Flat. I, 27616."},{"a":"lokkaðarsamligr","b":"adj","c":"lokkaðarsamligr, adj. lokkende, overtalende; lokkaðarsamlig orð = lat. verba per-svadibilia Thom. 16919. 36."},{"a":"lokkamaðr","b":"m","c":"lokkamaðr, m. Person som har lokket, iKrøller nedhængende Haar. Sturl. I, 1818(jvf allvel hærðir L. 16 fg)."},{"a":"lokkan","b":"f","c":"lokkan, f. Lokken, Overtalelse, hvorved entilskyndes til noget; eigi leiddist hennarlokkan (= áeggjan L. 30) af líkamsinsgirnd eða munúð Stj. 3836; at nökkursmanns leiðing eðr lokkan Stat. 2605;eigi komizt þér inn, hvárki fyrir sakirlokkanar né fagrmæla El. 4918."},{"a":"lokkari","b":"m","c":"lokkari, m. Person som bevæger, besnærerandre ved sine lokkende, overtalende Ord,Lokker, Forfører; þú hinn prettvísi okhinn lymski lokkari El. 10211."},{"a":"lokkast","b":"v r","c":"lokkast, v. r. (að) falde, hænge ned iLokker (jvf liðast under liða (að) I, 1);hárit lokkaðist ofan í herðar Klm. 2268."},{"a":"lokkr","b":"m","c":"lokkr, m. Lok, Haarlok (jvf leppr 1). Flat.II, 2999; Vatsd. 3 (527); Stj. 4171 (Domm.16, 13)."},{"a":"loklausa","b":"f","c":"loklausa eller lokleysa, f. Snak, løs Tale,som i Virkeligheden ikke har noget atbetyde, = endileysa, hégómi; þikki mér,sem þeir hugsi, at þat verði lokleysa,sem vér hétum þeim Flat. II, 47939(Orkn. 1633); saga þessi er eigi af lok-leysu þeirri, er menn gera sér tilgamans, heldr er hón sögð með sann-indum Klm. 503; hirðit eigi ér - atglata lífi yðru ok auðœfum fyrir lok-leysu slíka Heilag. I, 26234. 40; þikkimér engi ván, at ek kasta gózi mínuí hendr þér, ef þú hefir ekki annatmér at bjóða en eina saman lokleysu,því at optliga erut þér kristnir mennmeð engu móti skilríkari en önnurþjóð eða fastorðari Heilag. II, 13415;orð þín ero ok líklig til þess, at eigisé lokleysa ok lygi með þér Barl. 1721;munu þeir yfrit lengi hafa goldit þeirrar(þessarrar Flat. II, 5708) lygi ok lok-lausu ok allir þeir, er því trúðu Konung.4417; af því, at ek fann í hugleiðingummínum, at þetta var allt hégómi oklokleysa, er ek hafða áðr at hafzt íhégóma heimsins Barl. 6316. 38; ætla ekþat víst, at konungdómr sé meirrsettr ok skipaðr at bera áhyggju fyrirnauðsynjum allrar alþýðu ok ríkis síns,heldr en til loklausu eða hégómligrarskemtanar Kgs. 13533. 40; þeir hlógu at(nl. hvad hun fortalte om sin Drøm) okkváðu vera vitlausu (&vl lokleysu) okkváðu geip hennar ekki skyldu standafyrir þingreið þeirra Nj. 135 (21425)."},{"a":"lokleysa","b":"f","c":"loklausa eller lokleysa, f. Snak, løs Tale,som i Virkeligheden ikke har noget atbetyde, = endileysa, hégómi; þikki mér,sem þeir hugsi, at þat verði lokleysa,sem vér hétum þeim Flat. II, 47939(Orkn. 1633); saga þessi er eigi af lok-leysu þeirri, er menn gera sér tilgamans, heldr er hón sögð með sann-indum Klm. 503; hirðit eigi ér - atglata lífi yðru ok auðœfum fyrir lok-leysu slíka Heilag. I, 26234. 40; þikkimér engi ván, at ek kasta gózi mínuí hendr þér, ef þú hefir ekki annatmér at bjóða en eina saman lokleysu,því at optliga erut þér kristnir mennmeð engu móti skilríkari en önnurþjóð eða fastorðari Heilag. II, 13415;orð þín ero ok líklig til þess, at eigisé lokleysa ok lygi með þér Barl. 1721;munu þeir yfrit lengi hafa goldit þeirrar(þessarrar Flat. II, 5708) lygi ok lok-lausu ok allir þeir, er því trúðu Konung.4417; af því, at ek fann í hugleiðingummínum, at þetta var allt hégómi oklokleysa, er ek hafða áðr at hafzt íhégóma heimsins Barl. 6316. 38; ætla ekþat víst, at konungdómr sé meirrsettr ok skipaðr at bera áhyggju fyrirnauðsynjum allrar alþýðu ok ríkis síns,heldr en til loklausu eða hégómligrarskemtanar Kgs. 13533. 40; þeir hlógu at(nl. hvad hun fortalte om sin Drøm) okkváðu vera vitlausu (&vl lokleysu) okkváðu geip hennar ekki skyldu standafyrir þingreið þeirra Nj. 135 (21425)."},{"a":"lokleysumaðr","b":"m","c":"lokleysumaðr, m. Person som giver sig afmed lokleysa. Post. 6085."},{"a":"lokna","b":"v","c":"lokna, v. (að) falde (jvf loka v. II), bort-falde; ero nú tveir kostir til, annathvárt at þú látir lokna niðr (jvf fallaniðr 4 og 5) þar, sem nú er komitBand.* 726 (jvf Band. 165)."},{"a":"lokr","b":"m","c":"lokr, m. et Slags Klædningsstykke (jvfbaðlokr Æf. B. 4299); kyrtill hans varlokr ofinn en eigi saumaðr (= Vulg.erat tunica inconsutilis desuper con-texta per totum) Homil. 17418 (Joh. 19, 23)."},{"a":"lokrekkja","b":"f","c":"lokrekkja, f. = lokhvíla. Eg. 81 (19515. 23,jvf 1966); Nj. 23 (3527); Gísl. 3028 (1154);Sturl. I, 22913; Gunl. 11 (2621); Eb. 25(4119); Laxd. 35 (917. 9)."},{"a":"lokrekkjugolf","b":"n","c":"lokrekkjugolf, n. d. s. = hvílugolf. Gísl.1156 (jvf 3030); Vápnf. 411; Krók. 615."},{"a":"lokugat","b":"n","c":"lokugat, n. Hul, Aabning indrettet til deriat indskyde loka. Fld. III, 53610."},{"a":"lokurán","b":"n","c":"lokurán, n. et Slags Selvtægt, hvoromLoven siger: ef maðr tekr fénað þannbrott, er inn var settr, ok vill eigileysa at lögum, þá heitir þat lokuránLandsl. 7, 3211."},{"a":"lokusveinn","b":"m","c":"lokusveinn, m. Dørvogter, Portner, hvisGjerning det er at sætte, skyde loku fyrireller frá (= durvörðr); = lat. ostiariusThom. 23916. 36; jvf 35114; enginn maðrskyldi koma upp í hans herbergi, nemaorlofs bæði, var þar skipaðr til loku-sveinn at geyma herbergjanna dagligaok svá um nætr Bp. I, 8491; herraGuðmundr gengr fram at dyrunum okknýr, en svá sem lokusveinninn upplýkr ok spyrr, hverr svá snemma únáðareinn erkibiskup, þá - Bp. II, 12431."},{"a":"löm","b":"f","c":"löm, f. (Pl. lamar) et Slags Hængsler;ero á vettino (nl. skrínsins) lamar ábak en hespor fyrir OH. 23525 jvf Flat.II, 37835."},{"a":"lombragð","b":"n","c":"lombragð eller lonbragð, n. Forns. Suðrl. 15928 staar sandsynlig for launbragð."},{"a":"lömbungr","b":"m","c":"lömbungr, m. lidet Hanlam? som Øgenavn:Grimr l. Sturl. II, 16217."},{"a":"lómr","b":"m","c":"lómr, m. Lom (Søfugl), colymbus arcticuseller septentrionalis L. SE. II, 489."},{"a":"lómundr","b":"m","c":"lómundr, m. Lemend, mus lemmus L.,= læmingr, sv. Lemming (jvf Aasen439 a39 fgg); þá kómu kvikendi þau, erlocuste heita ok sumir kalla lomundiPr. 43612. Naar det her siges, at Græs-hopperne (locustæ) af nogle kaldes lom-undir, staar dette i Forbindelse med, atSværme af Lemend i Norden pludseligenkomme tilsyne og ødelægge Jordens Grødepaa lignende Maade som Græshoppernei Sydlandene, og med den Mening, manendnu for et halvt Aarhundrede sidenhavde i Sogn, at de faldt ned af Luften\"gjennem hvilken de maatte være komnelangveisfra, da der i deres Indvoldefandtes Rug, en Kornsort som der ikke avledes\"; jvf P. Claussøn 50 fg; E. Pon-toppidan Norges naturlige Historie II,48-54; Scheffers Lapponia (den tydskeUdgave) S. 389; Olai Magni historia de gentium septentrionalium variis con- ditionibus lib. 8, c. 20, hvor de siges per tempestates et repentinos imbrese cœlo decidere -; statim atque deci-derint reperiuntur in visceribus herbæcrudæ nondum concoctæ; hæ morelocustarum in maximo examine ca-dentes omnia virentia destruunt."},{"a":"lön","b":"f","c":"lön, f. Husrække (= lan S. 402a9); vargarð(r)en þá bygðr frá steinkjallar-(a)num, stóðu þar húsin ifir uppi, okvar þá bygt út í sjóenn, ok önnurlönen var innan at keldunni þeirre,(sem) er mítt í garðanum, var hún okbygð út í sjóenn DN. II, 4987."},{"a":"lón","b":"f","c":"lón, f. Sted i Elv eller Aa, hvor Vandet staar stille, ikke sættes i Bevægelse afnogen Strøm (jvf hylr, fisklún under lún); gefr ek sextán mánaðamataból íOrmstaðum, sem ligger í Sóknardalskirkjusókn (Dalerne i Stavangers Amt)- ok fiskina út í árósi alen minna enfjögurra famfna nót ok fimtán famfnanót uppi í lóninni (nú kaldet Ormestad- lonen) DN. IV, 37410. I Plur. (lónar)forekommer Ordet oftere som Stedsnavn: fór þangat, sem Lónar heita DN. II,12328; jvf Dýri á Lónom DN. I, 15222;hann var í eino bryllaupe á Lónom ísamre sókn (nl. Hjartdals, Telemarken Matr. Nr. 58 og 60) DN. XI, 13917; íLóne, Lónum (Sygne Sogn, Mandals Fogderi Matr. Nr. 69); af Lónom Mk. 1968 (DN. XII, S. 2249). Jvf. LonerMatr. Nr. 52 fg i Tyrisdal (DrangedalsTinglag)."},{"a":"lón","b":"n","c":"lón, n. Sted, hvor Vandfladen ikke sættes i Bevægelse af Søgang, hvor der ersmult Vand paa Grund af Beskyttelsemod det aabne Hav (f. Ex. KaldalónKaalund I, 6027; Lón, Lónshverfi Kaa- lund II, 268 fg; Selalón Sturl. II, 19529jvf Kaalund II, 40415); lagði sínu skipiinn í lón þat, (er) sunnan gengr í nesitok þeir kölluðu Djúpalón (jvf Kaalund I, 418 Anm.); - þar á lóninu höfðuþeir gengit á borð at alfreka, ok þannsama vallgang rak upp Bárð. 73 fg; efvötn eða lón ganga fyrir ofan fjörumanns, enda kasti hvalum eða viði ifirmalarkamb eða eyrartanga í vatn eðalón Grág. 51118. 20; jvf Jb. 314 (NL. IV, 2933)."},{"a":"lonbragð","b":"n","c":"lombragð eller lonbragð, n. Forns. Suðrl. 15928 staar sandsynlig for launbragð."},{"a":"löngu","b":"adv","c":"löngu, adv. for lang Tid siden (eg. Dat. Neutr. af langr, = fyrir löngu, se un-der langr S. 417a36 fgg); hann kveztætla, at löngu mundi hann vestr umriðinn Sturl. II, 1835; er konungrinnsá þat, mælti hann: - ekki trúi ek,at þessi blámaðr hafi löngu komit tilhennar sængr; M. svarar: - hann hefiropt til hennar sængr komit Klm. 5618."},{"a":"löngugi","b":"adv","c":"löngugi, adv. ikke paa lang Tid; konungrhafði þá löngugi (&vl fyrir löngu eigi)burtreið framda Konr. 8110."},{"a":"löngum","b":"adv","c":"löngum, adv. (eg. Dat. Pl. af langr) længe;hafa Svíar l. haft vald allt til Svína-sunds OH. 484 (Flat. II, 5227); Þ. biskuphafði l. lítla heilsu Bp. I, 29337. Jvf.lengrum, lengstum."},{"a":"lopt","b":"n","c":"lopt eller loft, n. 1) Luftrummet ovenover Jorden; honum mátti hvártki tortímagalgi né virgull, ok eigi þat, pótt loptværi mikit til jarðar at falla ok ósléttundir Flat. II, 38916; Ginnungagapvar hlætt sem lopt vindlaust SE. II,4217; upp or veðrinu í skært loptStj. 5822 jvf 16. 20; India er harðla góttland ok heilsamligt af þí skiæra lopti,sem þar verðr af heilsamligum vestan-vindi Stj. 6928; bergrisar kenna þá, erhann (nl. hamarrinn) kemr á lopt SE. I, 905; skein sól ok var lítt á loptkomin Laxd. 13 (2213) jvf ei skyldi(nl. fuglarinn) lengr (nl. í bergi vera),en sól væri í góðu lopti kveld okmorgin Bp. II, 11127; greip hann tilhamarsins ok bregðr á lopt SE. I, 16422;hann brá Hallvarði á lopt ok slöngdihonum útbyrðis Eg. 27 (5328); Skíð-blaðnir hafði byr þegar er segl kom álopt, hvert er fara skyldi SE. I, 34225;kom Þórr í höllina ok hafði uppi álopti hamarinn SE. I, 2723; er hannhafði skotit, sýndist honum gaflak álopti ok fló yfir folk Styrbjarnar Flat.II, 7232; hann vá svá skjótt með sverði,at þrjú þótti á lopti at sjá Nj. 19 (2922);hann - lék at þrimr handsaxum senn,svá at jafnan var eitt á lopti Fm. II,16020 (Flat. I, 36819); skutu þeir spjótuminn at þeim, en þeir tóku öll á loptiok sendu út aptr Nj. 130 (20124); jvfNj. 54 (8422); Flat. I, 45111 (Frs. 10811);OT. 3820; med fig. Betydning: bera e-tá lopt dvs. lade noget rygtes, blive be-kjendt, omtale det: þetta mál þarf atlítt sé á lopt borit, at menn biði þínFld. I, 3634; nafn íllvirkjanna vissi eigialþýða manna, af því at þat var lítt álopt borit Vatsd. 5 (94); jvf Fm. XI,28715; fœra e-t á lopt d. s.: hann vildiþetta mál lítt á lopt fœra Bp. I, 13311;ganga, komast í lopt dvs. komme i Folke-munde, blive bekjendt: svá gékk á loptmildi ok manndýrð sira Guðmundar,at - Bp. II, 2136; er hann (nl. þessiáburðr dvs. denne Beskyldning) svá álopt kominn, at mér verðr mikill van-metnaðr í, ef ek hrind hanum eigi afmér Grett. 2011; hefja e-t á lopt dvs.opphøie, berømme noget: bæði ríkir okúríkir hófu þetta verk á lopt Pr. 30818;halda e-u í lopt dvs. holde noget i Ære: ekki hélt hann nú dóttur sínni minnrá loft, an áðr þetta gjörðist (nl. athun uden at være gift fødte et Barn)Bp. I, 28427; Finnboga var vel tilhans, ok hélt honum mjök á lopt firirsakir konu sínnar Finb. 5412 fg; kon-ungsmóður málsemdum var mjök áloft haldit Flat. I, 7725; í lopt upp dvs.op i Høiden, i Veiret: hann þóttist sjástiga háfan ok ganga þar eptir í loptupp svá langt, at - OH. 2112; heyrðuklokkuhljóð í loptit upp Fm. VI, 6310;O. höggr með sverði til Gunnars okstefnir á fótinn fyrir neðan kné; G.hljóp í lopt upp, ok missir hans Nj.54 (8425); hann svaf ok horfði í loptupp Sturl. II, 24619; Sæmundr leit íloptit upp Bp. I, 2292; í lopti, loptinudvs. i Luften: fogla himins, er vér sjámfljúga í lopti Leif. 2517; kom svámikill gnýr sem þá, er hvassviðri -hljóðar í loptinu -; heyrðu hljóminní loptinu Post. 2113. 19; ogsaa i Plur.:ferr hann sjalfr ofan af himnum umþver loftin allt ofan til jarðarinnarTrój. 22 (5833); himinn sá, er hverfðrer útan um loft öll Flat. II, 29716;Miðgarðsormr blæss svá eitrinu, athann dreifir lopt öll ok lög SE. I,18817; som her saa oftere lopt ok lögr:spyrr H. hvat manna sá er -, er ríðrlopt ok lög SE. I, 2705; Frey gaf hanngöltinn ok sagði, at hann mátti rennalopt ok lög, nótt ok dag SE. I, 3445;armar lýstu, en af þaðan lopt ok lögrSkírn. 6, jvf lýsti af höndum hennarbæði í lopt ok á lög SE. I, 12016. 2) Luften som Element; af fjórum höfuð-skepnom (var det legemlige Menneskeskabt), ok kallaðist hann af því ennminni heimr, því at hann hafði holdaf jörþu en blóð af vatne, blást af loftien hita af eldi Elucid. 6120; skipaðitvennar höfuðskepnur milli elds okjarðar: lopt ok vatn Algor. 3744 jvf 6 fg 9;hinir vóru aðrir, er trúðu á eld okvatn, jörð eða lopt Barl. 2516; sloknaðiþetta ljós um þá boru - af loptinuinnan leiddu Bret. 4 (1203). 3) Luft- aabning, hvorigjennem der gives Adgangat komme frem; hann (nl. Loki i enFlues Skikkelse) flökkti þá um alla lásaok með öllum fellum ok gat hvergiloft fundit svá, at hann mætti innkomast Flat. I, 2768. 4) Gulv som hviler paa Stuens Bjælker (þvertré) i det Til-fælde, at denne ikke er en Mønsaasstue(= Ljórestofa, Rotstofa Aasen 453 b10.615 a13) men en Loftstue (Aasen 456 b61),ogsaa det mellem nævnte Gulv og ráfritværende Rum; í annan enda hússinsvar loft uppi á þvertrjám, fóru þeirþangat á loftit ok lögðust þar tilsvefns - -; þeir höfðu vápn sín okklæði uppi á loptinu hjá sér; A. baðþá vera hljóðsama, hann lá fremstr áloptinu Flat. II, 27334 fgg (15329 fgg);hljóp hann þá innarr undir loftit okkallar til hjalpar sér, ef nökkurr væriá loptinu, er honum mætti hjalpa; A.seildist í móti honum ok kipti upp áloptit Flat. II, 27411 fgg (OH. 1545 fgg);húsfreyja lét kveikja ljós í hinum efstumloptum við gluggana, at hann hefðiþetta til leiðarvísis Grett. 4612. 5) Væ- relse (hús) som findes i eller udgjør detandet Stokværk af en Bygning, særligaf et Bur (gn. búr), saaledes som dette beskrives i H. J. Willes Beskrivelse overSillegjords Præstegjeld S. 22711 fgg og Reier Gjellebøls Beskrivelse over Sæters-dalen (Topografisk Journal for NorgeXXVII) S. 10824 fgg , hvortil man havdeAdkomst ved at stige op ad en Trappe (rið, loptrið), som førte op til de Væ-relset paa en eller flere Sider omgivende svalir (loptsvalir), = lopthús; stefndi(konungr) ofan í dalinn með liði sínook vóro á bœ þeim um nótt, er Nesheitir, ok tók konungr sér herbergi ílopti eino, ok þar svaf hann sjalfr, okþat stendr enn í dag, ok er ekki atþví gört síðan OH. 10536 (OHm. 7416;Flat. II, 18730); um kveldit var Fjölnifylgt í hit næsta loft -; um nóttinagékk hann út í svalir at leita sérstaðar -, en er hann snerist aftr tilherbergis, þá gékk hann fram eftirsvölunum ok til annarra loftdura (jvfL. 12) ok þar inn, misti þá fótum okféll í mjaðarkerit (som stod i undir-skemman paa det Sted, hvor golfþilitvar opit L. 12 fg) Fris. 915-19 (Yngl. 14);um kveldit mælti hón (nl. Gunhild tilRut): þú skalt liggja í lofti hjá mér ínótt, ok við tvau saman; þér skulutslíku ráða, segir hann; síðan géngu þautil svefns, ok læsti hón þegar loftinuinnan - -, ok allan halfan mánað láguþau þar tvau ein í loftinu Nj. 3 (630 fgg);géngu þeir þá um allan skálann - okfundu eigi Egil; þá tók Bergr at rann-saka lítlu stofu ok lopt ok varð þessvarr, at Þorsteinn Arnason lá í loptinu;- - frétti Þorgils þá at Agli, ok erhann var fullnuminn í því, at E. vareigi heima, þá gékk hann upp í loptitSturl. II, 14923-33; Moddan svaf í loptieinu, hann hljóp út, ok í því er hannhljóp ofan firir loptsvalarnar, hjó -Flat. II, 40628 (Orkn. 332); Geirmundrvaknar ok þeir, er sváfu í herbergjumnæst honum, þeir hlaupa upp í lopt þat,er þeir þóttust lengst mega verjast -,hann hleypr ofan or loptinu á strætitJómsv. 7113. 15 (Flat. I, 1843. 6. 9); þeirSigurðr skutu mjök út or loptonom- -; þá gékk Sigurðr konungr á lopteitt ok vildi beiða sér hljóðs Mork.23419. 25 (Fm. VII, 2455. 13); Klængr varfœrðr í lopt, er var yfir kjallara þeim,er Snorri lézk í Sturl. I, 39533 jvf 39323;Áki (som Egil havde draget op af endyb Grav, hvori Kurerne havde kastetham) segir -: hér er lopt mikit, erbóndi sefr í; - E. bað þá þangat faratil loptsins, en er þeir kómu upp áloptriðit, þá sá þeir, at loptit var opit;var þar ljós inni ok þjónustumenn, okbjuggu rekkjur manna; - - Áki gékkþar til, er hlemmr var í golfþilinu oklauk upp, mælti, at þeir skyldi þarofan ganga í undirskemmuna Eg. 46(929 fgg); þar lét hann gera henni hitfegrsta ok fríðasta loft ok þar kapelluí hjá Str. 536, jvf Roquefort poesiesde Marie de France, lai de Gugemer I, 48-113 (L. 233-246); er tíðum varlokit, þá fór hirðin öll í konungsgarð,ok leiddi þá dróttning kvennaflokk sínní lopt með sér (= fr. en ses chambresencortinées) Mött. 516 jvf 393 fgg; íAuðbergi (eigu kirkjan ok prestrinnbæði saman) fjögur marka ból ok 2aura ból, svá at markarból er í hverristofunne í fjórum garðum, en 2 auraból í fimta stofvonnæ, er kalladz Gun-leiks stofa, sem loftit er á, gaf Liðvorðro. s. v. EJb. 483; váro hjá þerssaremínne viðrgongo í lopteno á Laufsásira Endriði o. s. v. Kalfsk. 81 b7; lautOlafuar Berdorson í framhúsunum ísínn lut nezstæ loptid ok búðina undir,2 kofuanæ ok sínn part í stofuone (áBoggom, Erisfjord i Romsdal) DN. VIII,28215; géngum vér til ok skoðaðumsem invirðuligast sérliga hvert hús ígarðinum (nl. Brædersgarði í Björgvin)ok saman jamnaðum eftir því, sem hérsegir: in primis þær tvær sjófarbúðirnaren instu í Brædersgarðe ok þrjú loftenifir ok lemmren með sér í lut. En íannan lut sú ýzta sjófarbúðin ok tvauloften ifir ok lemmren með, ok garð-búðin sú, er næst er ölbúðinni ok loftetmeð firir setstofunni ok en lemrenen firir setstofunni. En brjóststofanþeim inra lutinum, item sú œfsta búðinnæst gilbúðinni ok sú œfsta í mið-placenu skal fylgja þeim ýtra lutanum.En þær tvær búðirnar, er þar eru ímillum, skulu fylgja þeim innra lut-anum í sjófarhúsunum, item þær tværbúðirnar, er næst er ofan at riðinu,ok sú œfsta búðin í miðplacenu skallfylgja þeim ýtra lutanum, en þær þrjár,er þar eru i millum, skulu fylgja þeiminra lutanum, sú œfre þýðeskra mannastofan skall fylgja þeim inra lutanum,en sú neðre þeim ýtra lutanum, itemœfra loftit undir setstofunni skal fylgjaþeim inra lutanum, item þat neðra þeimýtra, item 2 loft firir neðan setstoforiðitok eit þat neðsta i œfsta placeno skallfylgja þeim inra lutanum. En þatneðsta litla loftet ok þau tvau í œfstaplacenu skulu fylgja ýtra lutanum, itemloftet firir ofan setstofona ok stofansú œfsta skal fylgja þeim inra lutanum,item þau 2 loften, er þar eru í millumskulu fylgja þeim ýtra lutanum. Eruþá nitján hús í hvárn lutinn. Item eruþessi hús úskipt, fyrst setstofan okneðsta sjófarstofan, er Tidaman finlin hafðe ok eitt heimokono loft, ölbúðok gilbúð, erldhús ok olgögn ok alltþat, sem þeim fylgir DN. II, 22323 fgg;Jón seldi áðr nefndum Herleiki 6 húsí - þar á Strönd (nl. i Björgvin) 3búðir ok 3 lopt, ok váro 2 lopt ok 2búðir nær sjónum DN. IX, 14410; mitvárom þer í hjá í lopteno œfra firirofan portet í Simunargarðe í Staf-angre DN. IV, 2954 (jvf Stj. 536 un-der lopthús); várom vér í Beinagarði(nl. i Osló) í lopteno því, er sira Ragn-valdr Erlingsson kórsbróðir at Maríukirkju lá sjúkr í DN. III, 1466; skiftummér þá svá þeirra millum, at Amunderskal hafa þá vestro stofuona (nl. íGullændom í Osló) ok loftet þer undirok 2 búdir en þer undir ok inklefuanní skytningsstofuonne ok halfua set-stofuona kvennaveghen, en Alfuer skalhafa þá œystru stofuona ok loftet þerundir ok 2 búdir þer nider undir oksvalaklefuann hjá œystri stofuonne okhalfua setstofuona kallaveghen DN. IV,28310; hús þau, sem nú hafa þau á nørðralutanom í Skankanum í Osló, þet eroþrjár búðir, stofa ifir með inkleua okþref ofuir forstofonne, item ein svala-kleue, item eit loft ok heimilikt herbyrgiút af því DN. V, 34214; nokrom sex áromædr seawm firir stóra manndaudhannsat sire Brynjulfuar vidr glærgluggann íþý steinda lopteno í þæim húsum, sæmsira Astæ nú eighr ok sagde swá firirEline þænestokono sinne: ek - DN.IV, 60116. Jvf. miðlopt. - Naar Geni-tivet af Ordet lopt sættes foran et Steds-navn, Navnet af en bœr, er Hensigten der-med at betegne den Del, Gaard i samme,paa hvilken der findes lopt eller lopthús:í Brúm sem kallast Loptsbrár 3 laupaland EJb. 1912; Loptsbœr dvs. den Delaf Jordeiendommen Bœr, paa hvilken dervar lopt, (sandsynligvis det nu saa kaldteHerrebø) i Loptsbear liði (en af Lidernei Iddar sókn) DN. IV, 14830; Lopts-hornes liði (som nævnes ved Siden af Buthornes l. og Erlendshornes l.) i Skjabergs skipreiða DN. IV, 27925, jvfLopshornes EJb. 50820; i Lops-Borgomsom ligger i Gerpinæ sókn á ÚthöfundDN. IX, 4579. Naar lopts eller loptforekommer som første Del af sammen-satte Stedsnavne, er dette vel som oftestGen. af lopt I. Loftruð (Sauda) á Vest-fold DN. I, 554. II, 5927. III, 5387;Loftsruð i Njótarey EJb. 18515; DN.III, 927; Loftsruð fyrir útan Ljón EJb.26119; Lofsruð EJb. 11629 (tilhørendeNordby Kirke i Follo); Lofstaðir i Undr-eimsdal eller Undreims sókn EJb. 18438.1945 (jvf Lofstaðir DN. I, 82 fg) kundeder derimod synes nogen Grund til at idette Loft eller Lofts se Mandsnavnet Loptr, dersom dette Navn ikke havdeværet saa sjeldent i Norge, at der neppekan paavises noget sikkert Tilfælde, hvorien Normand har baaret det. I DN.forekommer kun to Tilfælde, hvori dettekan tænkes muligt, nemlig Lopto ca-nonicus eccl. 12 apost. Bergis DN. VII,86 og Loftur Ormsson i et Brev fraAaret 1475 udstedt á Gufunese (Ryfylke)DN. IV, 979."},{"a":"loptdyrr","b":"f pl","c":"loptdyrr, f. pl. Døraabning hvorigjennemder er Indgang til lopt 5. Fris. 915,se under lopt 5."},{"a":"lopteldr","b":"m","c":"lopteldr, m. Lynild; brann kirkja i Skál-holti - af lopteldi Flat. III, 54928(jvf brann kirkja í Skálholti -, or loptiofan kom sá eldr Ann. 26428. 31; laustlogandi elding stöpulinn í Skálaholtimeð svá mikilli ákefð, at í einni stundubrann upp öll kirkjan Ann. 34117)."},{"a":"loptgluggr","b":"m","c":"loptgluggr, m. Aabning hvorigjennem derer Adgang (for Lys, Luft, Røg o. desl.)ind i eller ud af lopt 5 (jvf Heilag. I,67934 fg under lopthús); þeir skutu mjökút or loptgluggum Fm. VII, 2455."},{"a":"lopthöll","b":"f","c":"lopthöll, f. Hal, Palads som udgjør denøvre Etage af en Bygning (jvf loptstofa,lopthús)? sunnudaginn var lík konungsborit upp í lopthöllina ok sett á bararFm. X, 1497 fg"},{"a":"lopthús","b":"n","c":"lopthús, n. = lopt 5; ganga þeir báðirsamt upp í lofthús nökkut, at hærrabar en önnur herbergi, þar vóru gluggará ofarliga bæði til austrættar ok norðr-ættar Heilag. I, 67933 fgg; vil ek, at við(&vl mit) gerim honum eitt lítit lopt-hús (Vulg. parvum coenaculum) Stj.61317 jvf 19 (2 Kong. 4, 10); konungr sateinn eptir í lopthúsi ágætu (Vulg. inæstivo coenaculo), er hann átti ok varvanr at hafa fyrir sumarherbergi Stj.38321 (Domm. 3, 20); gékk hann þegar upp í lopthúsit yfir portinu (Vulg. ascen-dit coenaculum portæ), - - konungrreis þá upp ok gékk ofan af portinuok settist í sjalft borgarhliðit (Vulg.surrexit ergo rex et sedit in porta)Stj. 5362. 28 (2 Sam. 18, 33. 19, 8); hann(nl. hinn heilagi Páll postoli) vissi þá, erhann predikaði síð dags inni í nökkurulopthúsi (Vulg. in coenaculo Ap. Gj. 20, 8 jvf de tertio coenaculo deorsumv. 9), hvat - Stj. 614; einn mikill turn -,yfir hverjum er þat eitt lopthús (lat. coenaculum) var smíðat, sem í sérhafði 10 heimollig herbergi (lat. thala-mos decem), þílík sem svefnklefar væriStj. 20427 (Specul. hist. lib. 1 c. 118);skaltu hana (nl. örkina) meðr golfumgreina ok á þann hátt, sem meðr lopt-húsum (Vulg. deorsum coenacula ettristega facies in ea) Stj. 5617 (1 Mos. 6, 16); bað faðir Antonius ábóta Pam-bonem koma til sín skjótliga í lopthúsþat, er hann stóð í - -; inn helgiPambo brá við skjótt ok fór upp tilhins helga föður Antonii Heilag. II, 6235;logann gerði á þá leið umhverfis lik-ama heilags Theodori sem vindblásitsegl eða hvolf af lopthúsi Heilag. II,31410; tók konungr sér þar herbergi íeinu lopthúsi (= lopti OHm. 7416; OH.10536; Flat. II, 18730) Fm. IV, 24013 fg;þeir vóru í lopthúsi einu (nl. í Túns-bergi, = loptstofu Konung. 30627; Flat.III, 7212) ok vörðust þar alla nóttinasvá drengiliga, at - Fm. IX, 3025;frá Marteins kirkjugarði - skulu veragullsmiðir allir í þeim búðum, er afskjaldþili ero görvar ok jarðgolf er undirok eigi lofthús yfir Byl. 6, 810. Naar lopthús forekommer som Stedsnavn, hardette oprindeligen været brugt til at be-tegne en vis Del af en bœr 2 i Mod-sætning til de øvrige, nemlig den, hvis garðr 5 var saaledes bebygget, at derfandtes et lopthús (jvf í fimtu stofunni,er kallast Gunnleiks stofa, sem loptiter á EJb. 483 under lopt 5); men naarsenere de enkelte Særnavne fortrængteFællesnavnet eller bragte det til at gaa iForglemmelse, gik lopthús ligesom de øv-rige Deles Navne over til at blive et selv-stændigt Navn for en Jordeiendom, f. Ex. á (dvs. í) Vangs sókn á Vos í lofthúsum áHvítheimi halfs 6 m.a ból, item enn íHvítheimi í liðarhúsum 9 m.a ból Kalfsk.79 b jvf item gaf fyrrnefnd frú Ragna9 mánaðamataból í Liðarhúsum, item íLofthúsum halft sjaunda DN. XII, 9015,saa at Øfsthus, Lofthus og Lirhus nuigjen bleve til Fællesnavne, hvoraf hvertigjen omfattede flere Jordeiendomme, me-dens det gamle Fællesnavn Hvitheimrforlængst er gaaet af Brug, ligesom hellerikke det Fællesnavn nu mere kjendes, somfordum har omfattet Øfsttun, Midtun ogNedsttun i Birkelands Sogn ved Bergen.Paa lignende Maade forekommer lopthúsDN. X, 76113: í Kjøs mam boll y Lofft-hus ok 3 mam boll i Limmen, liggebaade parther y Vinier otting (paa Vos,i Vangs Sogn); DN. IV, 8893. IX, 2753:á Lopthúsum í inra túni í Ullinsvangssókn; DN. X, 1744: i Lofthusom sæmligger í /OE/strada(l) i Brugabræg sonkt(Telemarken) ok 2 œrtogha land i Staf-dal; DN. IX, 4173: 5 markæ bool i Lopt-hwss - - ok 2 hwdeland i Stoffdale iOstrædalen som ligger i Broggebergesoghen; DN. IV, 10702: í Lofthúsumí Froðalands bœ i Frolands Sogn, jvfMelhus dersteds; DN. I, 7145: halftannat kýrland i Lopthúsonom í Fardali- í Molands kirkjusókn (i Telemarken;jvf Lofthus, Moghus, Aarhus, SvalestuenMatr. Nr. 32 fg. 36 fg); DN. XI, 7422:Lopthús ligindis í Hugalands grend iMosogen (i Telemarken; jvf Lofthusvestre og østre Matr. Nr. 24 og 30); DN.IX, 2593. XI, 1714. 30711: í nædra (øfuer)Lofthúsum (i Eidsborg Sogn, jvf Matr.Nr. 31 fg); EJb. 733. 81: í Lofthúsumí Hiærdale (i Telemarken; jvf Matr.Nr. 20)."},{"a":"loptligr","b":"adj","c":"loptligr, adj. henhørende til, værende i,bestaaende af Luft eller Luften (lopt 1);loptligr himinn (= loptríkishiminn) Post.89321; loptligr eldr (= lopteldr) Post.62327; sigraði hann alla loptliga krapta,þat er ohreina anda Heilag. I, 7423."},{"a":"loptmegin","b":"n","c":"loptmegin, n. Evne, Kraft som gjør endygtig til at gaa opad paa steile Stederuden at gribes af Svimmelhed, = lopts-megin; hafði sá eigi loptmegin til atganga hærra ok skjalfraði allr Fm. X,3147 jvf Flat. I, 46516 fg"},{"a":"loptmjöðm","b":"f","c":"loptmjöðm, f.? hann brá henni á lopt-mjöðm (&vl brá henni mjaðmarbragð,til mjaðmar) svá at hón féll Fld. II,14813; jvf bregðr henni á mjöðm, sváhún fellr Fld. III, 5731; leiddi hann ámjöðm ok brá honum á lopt með svámiklu afli, at höfuðit kom fyrst niðrá honum Bárð. 3526."},{"a":"loptrið","b":"n","c":"loptrið, n. Trappe som fører op til lopteller lopthús (maaske = loptsvalir Fm.IX, 2393; Eg. 46); stóð Paulus í loptriðieinu (Vulg. in gradibus) Post. 22719(Ap. Gj. 21, 40); þat hafði verit, erþeir vóru austr, at hann hafði hrunditþeim or loptriði nökkuru ok í saurpyttofan Heið. 31 (36711); báru konungssoní loptrið eitt (&vl loptsvalir nökkurar),þar sem langskip vóru undir (&vl lágufyrir) Fm. IX, 2393 (Konung. 2449; Flat.III, 810); loptrið var at ganga til salernis(= heimilishúss, náðhúss se L. 4. 6)Flat. II, 875 (jvf mikill kamarr var ígarðinum ok stóð á stöfum, en rið uppat ganga til duranna OH. 721; salernitstóð á stolpum ok var rið upp gangatil duranna Fm. IV, 1691); A. segir: -hér er lopt mikit, er bóndi sefr í -; E.bað þá þangat fara til loptsins; en erþeir kómu upp á (dvs. til det øverste af)loptriðit, þá sá þeir, at loptit var opit,var þar ljós inni ok þjónustumenn okbjuggu rekkjur manna -; A. gékk þartil, er hlemmr var í golf þilinu ok laukupp, mælti at þeir skyldi ofan gangaí undirskemmuna Eg. 46 (929-18)."},{"a":"loptríki","b":"n","c":"loptríki, n. Luftrummet, Himmelrummet; guðdómr er á himnum, en eigi í steini,ok heldr í loptríki (= in regno supernoSurius Jan. S. 33959. Heilag. I, 1732."},{"a":"loptríkishiminn","b":"m","c":"loptríkishiminn, m. = lat. coelum aether-eum (= enn œfri himinn Leif. 261, mods.veðrhiminn dvs. lat. coelum aëreum Leif.265) Leif. 2515 (Gregorii Homiliæ S.15751)."},{"a":"loptsakr","b":"m","c":"loptsakr, m. Ager som støder til, er be-liggende ved et lopt, lopthús, loptstofa(jvf bastugho aker DN. IX, 4174); lautOlafuar Berdorsson í sín luth ein akar,som eithir Threlakar ok Lops akrinok ein theigh som eitir Ferskin okalla bazstofuo vellena ok kvernahus-dalanæ ok hin jndra bryttin j yttralodune DN. VIII, 2828. En Ager paaVanse Prestegaard (Lister), der grænsedeumiddelbart til dennes Hovedbygning,kaldtes Loftsageren."},{"a":"loptsbœr","b":"m","c":"loptsbýr eller loptsbœr, m. synes at maattehave Betydningen af en bœr, paa hvilkender staar lopt, lopthús eller loptstofa,men forekommer kun som Stedsnavn;f. Ex. Loptsbyrinn í Osló heraði EJb.299; Loftsbœr (under Aasnes og GrueKirker i Solør) EJb. 4575. 45816; Lofs-bœr under Rakkestad Kirke EJb. 1596;hvat bættræ ær 14 aura bol jord iLofzbœnom ædhær 1/2 markabol í Slet-holte (Ordost, Viken) DN. III, 62425."},{"a":"loptsbýr","b":"m","c":"loptsbýr eller loptsbœr, m. synes at maattehave Betydningen af en bœr, paa hvilkender staar lopt, lopthús eller loptstofa,men forekommer kun som Stedsnavn;f. Ex. Loptsbyrinn í Osló heraði EJb.299; Loftsbœr (under Aasnes og GrueKirker i Solør) EJb. 4575. 45816; Lofs-bœr under Rakkestad Kirke EJb. 1596;hvat bættræ ær 14 aura bol jord iLofzbœnom ædhær 1/2 markabol í Slet-holte (Ordost, Viken) DN. III, 62425."},{"a":"loptsgarðr","b":"m","c":"loptsgarðr, m. garðr, som er bebygget med lopt, lopthús, tilligemed den til sammehørende Del af en bœr; meer warom iEik y Lofftsgaardenom, som ligger attermeder Konnunghs Eik - -, warommeer bidnir y delo gango mellomKonnunghs Eik och Lofftzeik (dvs. lopts-garden i Eik) DN. VI, 4424. 10; mid-stofan og Lofsgarden i Eidby i Sotanessokn DN. II, 70226; i Hæme i lofts-gardenom sem Midgarden er EJb. 99;5 mar(ka) bol i Æpplæzwetum - -sem ligger í Bruggæbergæ sokn ok þoí Lofgardenom DN. XI, 1058; NeridzOdhson (skal) egha i Thweten 4 markebold i norgharden ok 1 marka bol iLoffsgarden DN. VIII, 2568; merkrboleðr 10 aura ból i Nese - - sem Lofts-garden kallaz i Heidæreims sókn á Vest-fold DN. IV, 62716, jvf EJb. 1908; íValuþveit sem Loftsgarðrinn kallazEJb. 726; 4 markbol jord y Vom ocliger for offuen Vaahudden noren ælvenoch hider Loffttsgaarden (RaulandsSogn, Øvre Telemarken, Matr. Nr. 109)DN. VIII, 8118; 7 markaból i Lops-gardenom i øfre Byrtom som liggheri Moossonk (Matr. Nr. 11) DN. VII,51010 fg; jvf 5163; í Loftsgardenom áVæghæimom EJb. 612; í Loftsgardin iLíd i Øyæ (Gudbrandsdal) DN. III,2077; i Lofstgarden (= Lopsjorden DN.I, 9738. 10) á Tvetom - i Vinie soknDN. I, 97210 fg. om med lopthús saa- ledes er det ogsaa gaaet med loptsgarðr,at det ofte forekommer som Navn paaJordeiendom uden at der tilføies Navnetpaa den bœr, hvoraf den udgjorde enDel, f. Ex. um rettæ samæygor ok w(t)-rostar ok æigodeilor ok ændamærkjom,sem ligger til bæggja tvæggja Lofz-gardannæ (i Nore Tinglag af Numedal Matr. Nr. 134-136) DN. V, 43511; yLoffzgordenom y Syellegors soghen (i Ø. Telemarken Matr. Nr. 40) DN. XI,3012."},{"a":"loptsgerði","b":"n","c":"loptsgerði, n. Gjorde, indhegnet Jordstykke som grænser til eller ligger i Nærhedenaf et lopt 5 (jvf loptsakr); loptsgerðitaustan at loptinu DN. VI, 29113 jvf 15;loptsgerðit ok (h)raunsgerðit DN. II,6028."},{"a":"loptsgolf","b":"n","c":"loptsgolf, n. Gulv som adskiller lopt 5 fra det derunder værende Rum eller Værelse (jvf golfþili Eg. 46 under loptrið). Eb.26 (429)."},{"a":"loptskemma","b":"f","c":"loptskemma, f. saadan skemma som er lopthús, hvorunder der er undirskemma(jvf Eg. 46 under loptrið); gakk nú meðmér ok nem stað undir loptskemmumínni, sagði Sigrbjörg, ok mun gjörla,hvat þú heyrir mælt Flat. II, 7713 jvf 16 fgjvf Fm. I, 16614, hvor loptskemma (=skemma L. 15) svarer til loft Flat. I,18437; Jómsv. 7113 fg; Fm. XI, 1175. 9(Jómsv.* 10026 fg)."},{"a":"loptstofa","b":"f","c":"loptstofa, f. Værelse (stofa, hús), hvor- under der er et andet Rum (stofa, búð,undirbúð; jvf loptskemma mods. undir-skemma); Konung. 30627 (Flat. II, 7212;= lopthús Fm. IX, 3626); várum mérí loptstofunni á Haugi (á Eikjum) DN.V, 2667; várum þér í hjá í lopststofunniá Haugi (í Veradali) DN. V, 994 fg; gaf hann (nl. herra Eindriði á Gyrfi)ok búð ok loptstofu með svalum oköllum umbúnaði á þann hátt, at hannskal láta flytja til sjófar (fra Lein i Veradal), en kórsbrœðr skulu láta flytjatil bœar (nl. í Niðarósi) ok þangat átuft láta koma, sem þeir gera ráð firirí kommunsgarði þeirra, honum til nyt-semdar meðan hann lifir DN. II, 8912;várom vér hjá í Þorogarði í Osló, íloftstofo peirri, er H. Arnaldsson okI, Petersdóttir húsprœy hans höfðuþá DN. III, 1586; Magnilda Anbjörns-dotter lauk herra Thronde í abrot sinallan erlendzgarden medh underbudomloftstoffum ok allum klefuom up abada sidhor Bolt. 11525. Ordet fore- kommer paa samme Maade som lopthús,loptsgarðr (jvf loptstofugarðr) brugtom Del af en bœr, hvoraf den senere erudskilt med dette Navn: Loptstofan íSandshverfi (Matr. Nr. 109. 111) DN.II, 9543 jvf IX, 2191; i Opdal (Numedal, Matr. Nr. 49) DN. IX, 46812."},{"a":"loptstofugarðr","b":"m","c":"loptstofugarðr, m. Gaard, hvorpaa der findes loptstofa; fjögur laupaból jarðarí Bælginni í Loptstofugarden, sem ligerí Ulfnes kirkju sókn á syðra luta áValdrese DN. IX, 1838. Jvf. í Steinok í Loftstoffanetuna (í Vikør Sogn, Hardanger) DN. XI, 44610."},{"a":"loptstofujörð","b":"f","c":"loptstofujörð, f. Jord, Land som tilhører loptstofa, loptstofugarðr; í efra túni íLegreiði, í loftstofujörð 7 mánaðamata-ból Kalfsk. 42 a18."},{"a":"loptstofutún","b":"n","c":"loptstofutún, n. = loptstofugarðr, se un- der dette Ord."},{"a":"loptsvalar","b":"f pl","c":"loptsvalar, f. pl. Svalgang, Galleri som omgiver et lopt, lopthús (= loptsvalir);Moddan svaf í lopti einu, hann hljópofan fyrir loptsvalarnar (loptsvalirnarOrkn. 333) Flat. II, 40625; hann sá útum loptsvalar nökkurar, at Einarr gékkeptir langstrætinu Flat. III, 34433 (jvfFm. VI, 2707). Jvf. svalar Flat. III,3773."},{"a":"loptsvalir","b":"f pl","c":"loptsvalir, f. pl. d. s.; hann féll harðlahátt ofan um loptsvalir nökkurar okmeiddist (Vulg. cecidit per cancelloscoenaculi sui - et ægrotavit) Stj. 60610(2 Kong. 1, 2); Baglar báru sveininn íloptsvalir nökkurar (í loptrið eitt Fm.IX, 23910) yfir bryggjum (í Björgvin),þar sem langskip lágu fyrir Flat. III,810 (Konung. 2449); jvf Orkn. 333 under loptsvalar."},{"a":"los","b":"n","c":"los, n. Løsning, Opløsning; om den Op- løsning af eller Forstyrrelse i HærensOrdning eller Rækker, som virkes ved, eren Følge af Fiendens Angreb; sœkjaheiðingjar þá at, ok tekst seint at vinna,því at engu losi koma þeir á hertoganslið Klm. 24017; var fast at sótt merkjumMagnúss, var þá alls staðar los á fylk-ingunum í hernum Fm. XI, 34013; þáhélt við los á fylking hans Fld. III, 292."},{"a":"losa","b":"v","c":"losa, v. (að) 1) løse noget saaledes at det ikke længere fastholdes af eller til noget,men er løst (jvf leysa 1-3); styðr hanná (nl. heykleggjann) ok losar til heyitniðri við jörðina, dregr síðan undirreipin ok bregðr í hagldirnar Flat. I,52325 (Fm. III, 20916). 2) frigjøre fraTvang eller Lidelse (jvf leysa 4-6);losaði þetta nökkut okkart brjóst afótta Heilag. I, 4469. 3) udrette, fuldføre (hvad man har at gjøre), = leysa 7;taktu þann stein ok haf með þér, okhefir þú þá vel losat (&vl leyst) þítterendi Konr. 7034; alls þú hefir vel afhöndum leyst þá ferð, er engi hefirfyrr fengit losat, þá er þér nú lítitfyrir at vinna þat, er - Konr. 802. 4) borttage, fjerne, = leysa 9; þú ertskyldr, Þorvaldr! at losa (= leysaFlat. I, 3808) þetta vandkvæði (vand-ræði Flat. I, 3808), er þú hefir fyrsteptir frétt (leitat Flat. I, 3809) Fm. II,1469; menn ætluðu, at þeirra vandræðimundu aldri fyrr losast, en aðrir hvárirleitaði undan Finb. 7520 (jvf Flat. II,1913; Flov. 160 under losna 2, leysa 12);af sólar hita bráðnar ský ok losast(hvilket dog ogsaa kunde tages i Betyd-ningen opløses jvf leysa 11) Anal.2 2024;leggjum því allan hug á at halda bróður-liga ást, er hún má svá mikit, sem núer tjáð, annars löst leysa; þessi samaást losaði löst Davids konungs o. s. v.Heilag. II, 50219; hvarvitna þar er maðrgengr til sætta við kirkjufriðbrot, skalvinna eið, fyrr en hans mál sé losat,at hann skal sjalfr eigi optarr kirkju-frið brjóta DI. I, 23310 jvf leysa mále-s Bp. I, 55422 under leysa 12; enner ifi í hug mínom, en sá mun á brautlosask, ef þú lætr lifna í nafni Kristsþíns þá, er eitrbolgnir liggja nú hérPost. 46339; losast, v. r. dvs. reise, kommebort, = losna 3, leysast under leysa 9) :nær er þat mínni ætlan, at þeir muniætla at hafa minn fund áðr þeir losast(= losni Laxd. 63 S. 18425) or heraðiLaxd. R. 5120."},{"a":"losan","b":"f","c":"losan, f. Besvarelse (jvf leysa 14); glöggrí losan vandra spurninga Heilag. I,14326."},{"a":"löskr","b":"adj","c":"löskr, adj. sløv, slap, udygtig; löskr munhann æ heitinn Am. 57 (61); jvf Lex.poet. 535a8."},{"a":"losna","b":"v","c":"losna, v. (að) 1) blive løs, løsne, løses (jvf leysa 4, losa 1); þá réttust fingrnirok losnaðu af medalkaflanum Grett.18616 jvf 10; hverr góðr maðr hefir þálosnat af því bandi, sem bundinn varHeilag. II, 65; af þú losnir frá dauðaböndum Post. 46123; hugða ek mér afhendi hvelpa losna Guðr. 2, 41; semþau koma á miðja ána, þá losna fœtrnirundir konunni (dvs. tabte Konen Fodfæste)Bp. II, 17526; ogsaa losna upp: viðirlosna or jörðu upp SE. I, 1882; tilþess, er (nl. stafrinn) upp losnaði orgolfinu Eg. 46 (918). 2) opløses i Dele,som løsne, gaa eller falde fra hinanden (jvf los og Anal.2 2024 under losa 2;losna í sundr); riðlaðist þá fylkinginok losnaði öll Eg. 54 (1145); tekr liðhans heldr at losna Alex. 14132; tóknú bardaginn at losna Sturl. II, 576;losna knútar hans svá, at hans limirverða svá réttir, sem fyrr vóro þeirMar. 11963 jvf 119530 fg; losna í sundrd. s., = leysast í sundr 2: losnaði (=rifnaði L. 29) þá í sundr altarit Stj.58033; losnaði hún (nl. skeiðin) í sundrí storminum Fm. XI, 37414 jvf leysa11; er skipin losnuðu í sundr dvs. skiltesfra hinanden, nl. da tengslin overhug-gedes, Fm. VIII, 29018. 3) gaa bort,fare afsted, fjerne sig, = losast under losa 4, leysast under leysa 9. Laxd. 63 (18425) se under losa 4; stóð sváhverr upp, sem dómr féll á, ok mæltuallir nökkut, er út géngu, ok fannstþat á hvers orðum, at nauðigr losnaðiEb. 55 (10221); losna brott d. s. Frs.853 (= losna Fm. II, 52); brott skululosna svó margir menn með mér, atþér skal sýn búhlífð í því vera Flat.II, 19427."},{"a":"lost","b":"n","c":"lost, n. Slag; um lost (jvf ef maðr lýstrmann Frost. 4, 221. 281) NL. I, 1575. 12."},{"a":"lostafullr","b":"adj","c":"lostafullr, adj. vellystig. Stj. 34529."},{"a":"lostagirnd","b":"f","c":"lostagirnd, f. vellystig Begjæring, = lost-girnd Alex. 8710; JKr. 405 (AKr. 1048);Æf. 375. 4614."},{"a":"lostahiti","b":"m","c":"lostahiti, m. vellystig Brynde (om Kjøns-drift, bruni lostgirndar Mar. 1910; hitilostans Hom. 505). Mar. 1910."},{"a":"lostaliðr","b":"m","c":"lostaliðr, m. mandligt Avlelem (jvf þurft-arliðr konu); hann - brá saxi ok lagðiþau bæði í gegnum til bana í lostaliðmanninum en þurftarlið konunni Stj.33835."},{"a":"lostalífi","b":"n","c":"lostalífi, n. vellystigt Levnet (jvf munúð-lífi, saurlífi). Leif. 1961; þá es hrein-lífit sýnir þá menn bjarta, es fyr guþsaugom ero góþer, þá mon lostalífetsýna þá menn saurga, es óráþvanderero Homil. 21717."},{"a":"lostasamligr","b":"adj","c":"lostasamligr, adj. vellystig; lostasamligmunúð Barl. 14722; lostasamlig girndKgs. 1175."},{"a":"lostasemd","b":"f","c":"lostasemd, f. 1) = lostasemi 1; om utugtigGlæde som søges, vindes ved Kjønsdrif-tens Tilfredsstillelse: hugði hann ok meðsér, at honum myndi eigi mikil syndvera, at hann hefði einu sinni lostasemdvið þá fríðu mey með þeim formála,at hón skyldi síðan hjalpast ok kristingerast Barl. 16028. 2) = lostasemi 2;lostasemdar gneisti Mar. 2275."},{"a":"lostasemi","b":"f","c":"lostasemi, f. 1) Lyst, Fornøielse, Forlystelse,Glæde, Følelse af Velbehag, lat. voluptas(jvf losti 1); guð skal þá (nl. naar vi erekomne til heilagra manna gleði) sýnastok elskast af oss fullkomliga, ok þessisýn ok lostasemi, fyllandi ok seðjanðiallt mannsins hjarta, verðr þá oss full-kvæmd þeirrar sælu Leif. 19838; sá hinnlítli hunangsdropi, hann merkir sœtleikok lostasemi þessa heims skemtanarBarl. 5720. 2) lidenskabelig Attraa efterhvad der kan tilfredsstille ens Lyst, lat. libido (jvf losti 2); þar (nl. úti fyrirhelvítis dyrum se S. 15227) byggvir oklibido, þat er lostasemi Alex. 1537;veraldar elskugi ok kjötsins lostasemiLeif. 19231; fyrir innan ónáðaði óvinskírlífisins sá, er upp vekr lostasemiþessar meyjar Mar. 91424; bergisamliglostasemi dvs. Fraadseri, Kgs. 11238. 3) Utugt, utugtig Tilfredsstillelse af Kjøns-driften; þær gátu eigi gætt sín fyrirástar œði, en Bæringr hélt sik vel frálostasemi ok ósœmði þær eigi at heldr,ok hélt hreinlífi en lét eigi munúð ríkjaBær. 12141 fg jvf 36; tók hann þá atþýðast karla ok framdi við þá losta-semi Bret. 10 (1507)."},{"a":"lostasemisgirnd","b":"f","c":"lostasemisgirnd, f. = lostagirnd, lost-girnd; fjándinn bruggar djöfuligt eitrmeð honum ok kveikti loftasemisgirndtil þessarrar meyjar Heilag. I, 32315."},{"a":"lostaskeyti","b":"n","c":"lostaskeyti, n. Pil, hvoraf Menneskets Hjertesaaledes saares, at lostagirndir vækkesderi. Mar. 2272; hugrenningar kringduum hann - ok skutu at honum öllummegin leiðiligum lostaskeytum Heilag.II, 36715; svá lýkr um síðir með víg-vélum fjándans, þat er at skilja for-tölum riddarans ok lostaskeytum lík-amans, at meydóms múrrinn þolir eigiMar. 5173."},{"a":"lostasynd","b":"f","c":"lostasynd, f. Synd, hvortil en drives af lostagirnd. Elucid. 1108."},{"a":"lostataumr","b":"m","c":"lostataumr, m. Tømme, hvormed Menne-skets Lyster og Begjæringer skulle tæmmes,holdes i Ave. Thom. 30033."},{"a":"lostfagr","b":"adj","c":"lostfagr, adj. ved sin Skjønhed egnet tilat vække andres Behag og Begjærlighed; lostfagrir litir Hm. 92 (93)."},{"a":"lostgirnd","b":"f","c":"lostgirnd, f. = lostagirnd; bruni lost-girndar JKr. 403."},{"a":"losti","b":"m","c":"losti, m. 1) Glæde, Lyst, Fornøielse, =lostasemi 1; söng þat kvikendi æ hitsama, ok fékk þat sjalft þó mikinnlosta af, þó at úlystiligt væri Æf.6212. 2) Begjæring, Begjærlighed, =lostasemi 2; snerist mestr þori mannaeptir sínom losta Barl. 2721; hón (nl.pecunia) er losta nœring ok vanstillismóðir Alex. 714; gras þat, er rútaheitir -, þat drepr losta í manni Pr.4748; hiti lostans dvs. lat. libidinis ardorHom. 505. 22; óhreinn losti Hom. 3120 fg. 3) ? hann bað sér einnar meyjar afSkotlandi ok drakk bruðlaup til, bygðihann 10 vetr hjá henni svá, at hannspillti hvárskis þeirra losta ok var hreinnok flekklauss allra saurlífis synda Flat.II, 43117 (Orkn. 7514), jvf Magn.* 28614.- Jvf. líkamslosti."},{"a":"lostigr","b":"adj","c":"lostigr, adj. villig (mods. nauðigr); mundigaek lostig at liðinn fylki jöfur ókunnanarmi verja Hjörv. 42; hino - skal okjáta, at ek gera þat lostigr at beygjahalsinn firi þér, Ó. konungr! en þat munmér örðgara þikkja at lúta til SelþórisOH. 11211 (Flat. II, 19827); skal ek núdeyja með Siggeiri konungi lostig, er ekátta hann nauðig Völs. 9928 (c. 8); þikmun mega fœra á fund Ólafs konungsnauðgan, ef þú vill eigi fara lostigrFlat. I, 38118; pýtir hann hana nauðiga,er fala lætr, ef hón vill eigi lostig (nl.láta pýtast) Alex. 8723; með því, at þérvilit eigi lostigir lausan láta mínnpilagrim, fyrir þá grein skulut þérmeð hann fara, þó at nauðigir, framfyrir dómstól yfirdróttningarinnar (nl.Marie) Mar. 87021."},{"a":"lostliga","b":"adv","c":"lostliga, adv. med Velbehag. Anal.2 2483."},{"a":"löstr","b":"m","c":"löstr, m. (G. lastar, N. Pl. lestir, A. Pl. löstu) 1) Skade som rammer eller tilføiesPerson eller Ting; sat hann í augnaverk,ok var kominn löstr mikill á augahans annat, þá dró M. fjöðr yfir oknam allan verk or Heilag. I, 58439; eflestir ero á (nl. leigokúnni) orðnir, þóat hali slitni eða horn brotni, þá skalhann þá löstu bœta Landsl. 8, 1410 fg. 2) Feil, Lyde, = andmarki, lýti, ókostr,(mods. kostr); hvártki skal maðr seljaaf landi brott föðor sínn né móðor okeigi kono sína, ok eigi börn sín, nésítt kyn ekki, nema lestir þeir sé atþeim, at þau sé verði at verri, ef þauværi mansmenn, fyrir ókostum sínumGrág. 13315 fg jvf 22 (Grg. II, 2117 fg jvf221); Dagr fann þat til íþróttar sér,at hann mundi sjá kost ok löst atmanni hverjum, er honum bar fyr auguOH. 17426 jvf 17537 (Flat. II, 2953 jvf3026); vel skaltu svara (nl. dem somere komne for at biðja Hallgerðar) oksegja þó kost ok löst á konunni Nj. 13(2317); til kallaðom skilríkom mönnumor hverju heðane (dvs. heraði?) þeim,sem vissu löst ok kost ok mikilleikajerðanna DN. II, 2727; sá er annarrlöstr ofdrykkjunnar, at hón týnir ölluminninu Fm. VIII, 25124. Jvf. skaplöstr. 3) Dadel, hvorved man laster noget, talerilde derom (mods. lof); hvártki á maðrat yrkja um mann löst né lof Grág.39217 (Grg. II, 1834); ef maðr yrkirhalfa víso um mann þá, er löstr er íeða háðung Grág. 39223 (Grg. II, 1838)jvf Grág. 3938; hón rakti motrinn okleit á um hríð ok rœddi hvártki umlöst né lof Laxd. 46 (13415); jvf Pamfil.13710. 1389. 27."},{"a":"lostverk","b":"n","c":"lostverk, n. Gjerning som man gjerne vil,med Lyst kan gjøre; létt eru lostverkHomil. 2417."},{"a":"löt","b":"f","c":"löt, f. (G. latar) Bestræbelse for at afholdeen fra noget, Grund som er skikket tilat fraraade en noget (jvf letja e-n e-s);svá var flokkr sá ákafr, at hverr eggjaðiannan en engi var til latanna (&vl latanar) dvs. at alle tilskyndede hinanden (nl. til at veita atgöngu), men der fandtesingen, som vilde fraraade det, Sturl. I,28521; til þessarrar ferðar vóru flestirheldr ófúsir ok töldu margar latar áSturl. I, 24322; konungr fór mjök undanok taldi allar latar á um ferð þessadvs. anførte alle de Grunde, som talteimod, at de skulde gjøre denne Reise, Fld. III, 1433; engar vóru ok latar áhinum bróðurnum, er sykn var, heldrinnti hann jafngjarna allan iðranarhátt,sem hinn, er misgert hafði Heilag. II,50210; at því röskligarr risi hann uppmeð vernd ok frjálsi kirkjunnar, semnú í nálægð hafði löt á vorðit þeirristaðfestu, sem hann var guði skyldugrThom. 33929."},{"a":"lota","b":"f","c":"lota, f. 1) Anfald, Angreb hvormed en gaarløs paa, farer frem imod nogen; þegarþeir fundust, slær í bardaga með þeim,þessir menn gjörðu svá harða lotu, at- Fld. II, 53322; géngust þeir at fastok gerðu langa lotu Finb. 734; þykkiþér eigi löng lota gengit hafa Sturl.I, 24221; glíma þeir þrjár lotur Finb.6720; nú váru hestarnir fram leiddir,ok váru góð vígin þar til, er gengnarváru ellifu lotur Vem. 2341; gengr hestrIngolfs betr í öllum lotum Vígagl. 1357. 2) Gang, en af de flere, som noget gjen-tager sig (t. Mal); þá þóttist Teitr hann(nl. Ögmund) œrit lengi haft hafa ílotu (dvs. for denne Gang) Sturl. I, 14326;Geirr var ok þar aðra lotu Sturl. I,4712 (jvf 462 fgg); lotum dvs. af og til,rykvis, = hríðum, stundum; litr hansvar stundum rauðr, er stundum blár,en lotum var hann bleikr Fld. II, 28529;ein kona hafþi vanheil(s)o mikla -,hón reis upp or rekkjo lotom Bp. I,3534 (299)."},{"a":"lotning","b":"f","c":"lotning, f. Æresbevisning, Ærbødighed,Underkastelse som man yder en høierestaaende Person (jvf lúta 2, beygjahalsinn fyrir e-m OH. 11211 se under lostigr); sprettr Drusiana upp af bör-unum, sem hún væri af svefni vökt,fagnandi postolanum með sínni lotningPost. 62926; þeim (nl. sem díar erukallaðir eða dróttnar) skyldi þjónustuveita ok lotning allt folk Hkr. 54 (Yngl.2); varla kunnu þeir (nl. er óttast þámeðan ríki þeirra stendr með beztanblóma) niðr leggja þá lotning, er umsinn hafa þeir upp tekit at veita Alex.10132; jvf Stj. 1939; hverr megi orðumskýra þá sœmd ok virðing, þjónkan oklotning, er Mirrea - veitir því mætamusteri heilags föður Nicolai Heilag.II, 13917; þat hefir verit almæli -,at konungar Gyðinga sé mjúkir okmiskunnsamir við sína úvini, þegar þeirgefast upp ok veita þeim lotning Stj.5995 (jvf 1 Kong. 20, 31); vildi hannenga lotning gera L. biskupi Bp. I,88410; jvf II, 18621."},{"a":"lóþræll","b":"m","c":"lóþræll, m. kaldes en liden Fugl der ofte findes i Heiloens (jvf ló) Følge, tringaalpina L. (se Egg. Olafsens Reise S.5815 fgg , S. Nilssons Skand. Fauna II,190 fgg; Mohr isl. Naturhist. S. 46).SE. II, 4891."},{"a":"lubba","b":"f","c":"lubba, f. Torsk af mere end almindelig Længde og Tykkelse, endnu saa kaldet i Nordlandene (Aasen2 460 b22) og ved Seløi Nordfjord, ligesom den P. Claussøn38520 givne Beskrivelse neppe overdriverdens Størrelse, da nylig fra Lofoten ersendt en saadan, som var 162 Centimeterlang og veiede 31 Kilogr. Navnet staar i Forbindelse med Adj. lubben Aasen2460 b24 jvf Rietz 412 b53; okkars vyr(duligs) herra herra Jacobs med gudznad biskups i Bergven fyrst i Leidangrehalft niund/,e/ hundrad lubbor DN. VI,40811 (paa Seglrem tilhørende Brev fraAaret 1418); jc smallt oc 3 (dvs. 103Stykker) lubbe fisk DN. IX, 71337 (Aar1513)."},{"a":"luciemessa","b":"f","c":"luciemessa, f. 13de December, kaldet lucie-messa fyrir jól Magn.* 29326 = messu-dagr Lucie meyjar Magn.* 2711 fgg 33."},{"a":"luciemessuaptan","b":"m","c":"luciemessuaptan, m. 12te December. DN.II, 2265."},{"a":"luciemessudagr","b":"m","c":"luciemessudagr, m. = luciemessa. DN.II, 2265. IV, 5819."},{"a":"luða","b":"v","c":"luða, v. (að) lyde, = hljóða; þau bréf okskilríki Hákons, er svo luðuðu, at -DN. II, 58023."},{"a":"lúðr","b":"m","c":"lúðr, m. (G. -rs) Stok, Stang i Alm. jvfRietz 415 b65, men særlig: 1) Stok, som tjener til Underlag for Kværn, hvorpaaden underste Møllesten hviler, Møllebænk(jvf Aasen 463 a30); Rietz 415 b61; þærat lúðri leiddar vóru -; leggjum lúðrao. s. v. Grott. 2 fg. 5. 22 (23); er-a þatkarls ætt, er á kvernom stendr, steinarrifna, stökkr lúðr fyrir Hund. 2, 2 jvf 4. 2) cylinderformigt Blæseinstrument be-staaende af eller dannet som en hul Stok, et Rør (Aasen 463 a20); tjener til Over-sættelse af Vulg. tuba Stj. 32128 (4 Mos.10, 2). 3941. 4. 11 (Domm. 7. 16. 18. 20);lúðrinn Andvaka Fm. IX, 3018; blásalúðri Stj. 32118; Barl. 2018. 21; blása lúðrKlm. 33918; blása í lúðr Fm. IV, 30022;þeyta lúðr Alex. 356 fg; Stj. 3944. 11;Þ. kom öngu hljóði í lúðrinn, ok komstekki upp blástrinn Fm. IX, 3022; lúðrkveðr við dvs. giver Lyd (naar den blæses)OH. 21514 (Flat. II, 35211); Fm. VI,169 (Flat. III, 2597); som enstydigt med horn synes lúðr at forekomme i følgendeOrd: Bordant hafði sér á halsi einnhvellan lúðr Olifant -, ok skýtr Sal-omon honum (nl. Bordant) dauðum ájörð, en grípr til horns ok fær náð;sem Jamund lítr konunginn fallinn enlúðrinn brott tekinn, angrar hann -Klm. 1871-4. 3) udhulet Stok, som tje- ner til at optage eller indeslutte noget,Gjemme eller Kar som har Form eller Ud- seende af en Stok (jvf stokkr Kalsefn.c. 12 = Aa. 15611; Stj. 25118; Post. 15322;Didr. 7015; Mar. XL4-23. 9018-9213);poet. hrosta lúðr SE. I, 5022 fg; naar hveitilúðr Heilag. I, 3411 har til Variant hveitisjóðana, synes lúðr i denne Forbin-delse at betegne et Gjemme (jvf stokkrStj. 25118 = fiscella scirpea in modumfisci, id est sacci rotundi Hist. Schol.11327), medens det dog ikke kan oversees,at hveitisjóðr eller hveitilúðr her ligesom sjóðar hveitikorns er en Oversættelse aflat. manipuli frumenti; ved Ordene lognok lögr gangi þér í lúðr saman ok ljáiþér friðdrjúgrar farar Gróg. 11 ligger det nær at tænke paa Æolus Vindpose (se Preller griech. Mythologie2 I, 49610 fgg ,jvf veðrbelgr og Fr. v. Raumer Briefe aus Paris zur Erläuterung der Gesch. des 16ten und 17ten Jahrh. I, 777 fg); i Or- dene ljósan (dvs. blank, nysleben, hvas) ljáskaltu í lúðr Fjölsv. 30 maa lúðrenten forstaaes om et Gjemme i Alm. ellerom en furet Halvcylinder der lægges overLeens Æg og fastbindes dertil for atden ikke skal tage Skade, ligesom detsamme vel er Tilfældet med stokkr iOrdene: Þorkell hafði með sér sverðitSköfnung, ok var þat í stokki Laxd.76 (21822). 4) udhulet Stok, Trug sombruges til deri at lægge det nyfødte spædeBarn efterat det er indsvøbt i Klæder,eller hvad der af andre Materialier erdannet i lignende Form til at gjøre samme Tjeneste (= stokkr Stj. 25118; Post.15312), Kumse (Derivat af gn. kumbr, seG. v. Düben om Lappland och Lap- parne S. 202; Schefferi Lapponia (tydskeUdg. 1675) S. 342 fgg; P. LæstadiusJourn. för hans tjenstgöring såsom Mis-sionaire i Lappmarken I, 5919. 2627 fg;liberos lactentes cophinis seu corbibusimpositos post tergum ligatos suumbaptizandos comportant Olai Magnihistoria de gentium septentrionaliumv. conditionibus lib. 4, c. 17; ght. ludra= lat. cuna, cunabula, Graff II, 2019 jvfcuna, cunabulum dvs. wiege, DiefenbachGloss. lat. germ. S. 162 b28 fgg33 fgg. omKumse ikke alene betyder en Vugge, menogsaa et Fartøi, hvorom se Aasen 396 a22og Beskrivelse over Tromsø Amt udg. afden geografiske Opmaaling S. 2110, er detsamme Tilfælde med lat. alveus, scapha,naturligvis fordi der baade til det ældsteFartøi og til den ældste Vugge benyt-tedes en udhulet Stok, et Trug, lige-som Plutarch Romulus c. 3 be-tegner d. s. s. stokkr Stj. 25118 (2 Mos. 2, 3), jvf lat. scapha Forcellini V,361 b77 fgg, gr. Stephan. Thes. VII, 32928 fgg jvf 9. 32934 fgg); orófi vetraáðr væri jörð um sköpuð, þá var Berg-elmir borinn, þat ek fyrst um man, ersá inn fróði jötunn á var lúðr um lagiðrVafþr. 35, hvilke Ord ere misforstaaedeaf den, som SE. I, 48 har gjengivet Ind-holdet ved hann fór upp á lúðr sínn(dvs. sin Baad? sin Seng?). Betydningenaf Seng synes bevaret i Folkesprogets lur (dvs. 1) Søvn, 2) Køie eller Seng i etFartøi) Aasen. 463 a34. - Lúðr fore-kommer ofte som Stedsnavn: Lúðr iHaabøl Sogn, Borgesyssel EJb. 12312;Lúðr i Vaale Sogn, Vestfold EJb. 3035;Lúðrar under Funderud i BrandvoldSogn, Solør EJb. 4589; Lúðrs kirkjaí Lúðrlag, Viken EJb. 387 fg; DN.V, 5035; Lúðrsbrekka i Viken EJb.35731; og en Del af Istre i TjødlingSogn, ved Larvik, kaldes nu Luren."},{"a":"lúðra","b":"v","c":"lúðra, v. (að) krybe, bevæge sig fremad medLegemet saa dybt nedbøiet, at det holdersig lavt nede og nær ved Jorden, ogsaafig. om en Færd, som røber Ydmyghedeller et undertrykt Forhold (jvf Aasen 463 a44 fg); dragist brott ok komit méraldri í augsýn ella lúðrit (Texten: krjúpit) hér inn ok hafit kost matarmeðan þit þurfit, ok leggit eigi údygð ímóti Æf. 90237; tók nú fyrir því lágtat lúðra (Vulg. humiliatus est valde)Israels lýðr í ásjónu Madian Stj. 38926(Domm. 6, 6); nú má marka, hversu ofsiíllmennis geisaði hátt eða hversu lágtlúðraði grandveri gódmennis Thom.53537; hann er þá allr sem sviðinn útanlúðrandi út af herbergi Heilag. II, 9437;þeim þikkir sá hinn bezti (nl. kostr)at leggja börurnar niðr ok fara lúðr-andi út kirkjunni Æf. 22152; þúmátt eigi nökkut tala, útan þú fariráðr lúðrandi firir kné ábóta Mar. 61426;biskupar fara lúðrandi ok kveina sikeigi til hafa at lúka svá mikit Æf.16115."},{"a":"lúðragangr","b":"m","c":"lúðragangr, m. Klangen, Lyden efter lúðr-blástr. Fm. VI, 24920 (&vl hornblástr).VII, 2898. VIII, 12219."},{"a":"lúðramenn","b":"m pl","c":"lúðramenn, m. pl. Personer, hvis Gjerningdet er at þeyta lúðra, = lúðrsveinar.Fm. VIII, 965."},{"a":"lúðrasöngr","b":"m","c":"lúðrasöngr, m. = lúðragangr, lúðraþytr.Sturl. I, 917."},{"a":"lúðraþytr","b":"m","c":"lúðraþytr, m. = lúðrasöngr (jvf þeytalúðr). Fm. VIII, 22632."},{"a":"lúðrblástr","b":"m","c":"lúðrblástr, m. Blæsen paa lúðr, Lyden deraf. Flat. II, 25736."},{"a":"lúðrsveinn","b":"m","c":"lúðrsveinn, m. Lurblæser, sveinn som blæserpaa Lur (jvf lúðramenn). Fm. VIII,965. 21315. IX, 3018."},{"a":"lúðrþeytari","b":"m","c":"lúðrþeytari, m. d. s. (jvf þeyta lúðr under lúðr). Klm. 2206. 52536; Heilag. I, 69223."},{"a":"lúfa","b":"f","c":"lúfa, f. tykt og tæt Haar (jvf Folkespr. luven dvs. tykhaaret Aasen. 464 b2), fore-kommer som et Harald Haarfager tillagtØgenavn. Fris. 515 (Hkr. 6511); Fsk.142; Eg. 3 (313); Vatsd. 8 (167); Flóam.12. 11916."},{"a":"lugna","b":"v","c":"lugna, v. gjøre stille (jvf logn); guð létlugna storminn dvs. lod Stormen lægge sigsaa at det blev stille, Ridd. 85 &vl 21."},{"a":"lúka","b":"v","c":"lúka, v. (lýk, lauk, lokinn; ogsaa Inf. ljúka se dette Ord) 1) lukke op, aabne (med hurð eller dyrr som Objekt tilføieti Dativ); nökkuru síðarr, en húsfreyjahafði niðr lagizt, var lokit útihurðu,hún fretti, hverr út géngi Bp. I, 62730;hón - bað svá lúka skemmudyrum, atlanga leið mætti heyra hennar harm-tölur Völs. 15129 (c. 29). 2) tillukke, =lúka aptr; snerist sá maðr fyrir honuminn í höllina, en hann gékk eptir, okþegar laukst hurðin á hæla honumSE. I, 3418; var lokit búr í lás Sturl.I, 4733; lýkr hann stundum kvið kvennaMar. 412 jvf lúka upp kvið; lætr hanní (nl. den udhulede Stok) vist sína okdrykk, ok sjalfr ferr þar í ok lýkrsvá fast ok þétt, at - Didr. 709 jvf 30. 3) indelukke; síðan es hann lauk sikí hellinum (= dum se postmodum inejusdem loci specu se conclusissetGregor. Dialog. 3, 16), þá tók hann athafa lærisveina Heilag. I, 22714. 4) til-endebringe, gjøre Ende paa noget saaat deraf ikke er mere tilbage, m Dat.; hann lauk rœðu sínni Flat. II, 6434;jvf Bær. 11113. 1217; es þeir lukubœn Heilag. I, 22733; lúka heyverkum(= hætta heyverkum Nj. 69 S. 10319)Nj. 77 (11331); lúkum vér svá Vápn-firðinga sögu Vápnf. 3113 jvf Njarðv.25924 (384); hann lauk svá máli sínu,at hvárirtveggjo játto því, at - Ísl. 7;m. Inf. þá er menn höfðu lokit þarlögskilum at mæla Ljósv. 1642; lýkr(upers. = þrýtr Fld. III, 6699) fráhonum at segja Flat. I, 3324; upers.lýkr e-u dvs. det er forbi med noget, saaat deraf ikke er mere tilbage, tilovers: lýkr þar nú sögunni Gunl. 13 (2763);jvf Hænsn. 17 (1863); lýkr hér söguJosve Stj. 3767; lauk svá þessum málumEg. 85 (218); svá lýkr hans æfi Fris.1712 (Hkr. 28); áðr en lúki þessi stefnu,þá - Fm. X, 35821; eptir þat var lokitþinginu Nj. 69 (10312); lokit var dráp-unni Gunl. 19 (23812); jvf Hænsn. 17(1863); hugðu allir, at þá væri lokithans lífdögum Bær. 11027; skildu þeirbrœðr við þat, at lokit var liðveizluvið Lopt Sturl. I, 24918; þá var lokiteldiviði þeirra Fbr. 5110; þá var lokitöllum vistum heima nema hval Bp. I,20825; upers. lýkr uden Objekt i lýkrsvá, at - dvs. Enden bliver den at -:lýkr svá, at þeir kaupa þesso Vallalj.516; lauk svá, at skip hans var hroðitFris. 811 (Yngl. 26); jvf Mar. 517 un-der lostaskeyti; áðr en lýkr, áðr lýkrdvs. førend Enden kommer: átta tóku þeirtil (nl. for at fravriste ham Sverdet) áðren lauk Grett. 18612; ekki er enn markat, nærr munum við gangast áðr lýkrNj. 117 (1766); þú munt œrit mjök elskaféit áðr lýkr Þorskf. 4817; um þat erlýkr dvs. tilsidst: eigi má vita, hverjum atmesta gagni kemr um þat er lýkr Grett.3927; jvf Grett. 2712; svá skildu þau,at hón frýði eigi á Gretti um þat erlauk Grett. 17110; laukst seint um haghennar Sturl. I, 20133 (jvf Jómsv. 6030og se under hagr 1). 5) saaledes ud-føre, udrette, fremme en Sag, at denfinder sin Afgjørelse, at derved intet mereer at gjøre (jvf lykt, lykta 1); þeirkváðust fara skyldu til skips í Hraun-hafnarós; Snorri kvaðst mundu lúkaerendum þeirra, en bað þá fara heimEb. 42 (7515); Þorgils reið brátt norðrtil Eyjafjarðar, því at hann hafði þarfrá mörgu vanluktu gengit þá, er - -;reið Þ. þá heim, er hann hafði lokiterindum sínum Sturl. II, 2433. 2443;Skapti mælti: undir mér er lykt málsþessa, því at ek fer með sökina, munuvið til þess hætta, Ö.! at við Guðmundrgerim um ok lúkum málinu Ölk. 1810 fg (71); vil ek nu svá at einu lúka málummínum, at þat líki vel Oddi ok EinariEg. 85 (2184); jvf Vatsd. 47 (7719); OH.23714 jvf 11; lúka e-u letrum, = lykjae-u letrum se under letr 1. 6) betale; svá mikit fé, sem vér eigum Garðs-konunginum at lúka (= gjalda L. 5)Fm. VI, 14822; jvf Bp. I, 3122; m. Dat. hann lauk skuld þeirri allri sér afhendi Gul. 599; m. Akk. skal Arni lúkaHallvarði fjóra mánaðamati í kost DN.II, 10313 fg; A. skal lúka Gunnildi Petrs-dóttur átta merkr forngildar DN. II,28531; ena fyrsta skuld lýk ek meðþessu Didr. 3245; lofaði hann at lúkaí þá skuld einn uxa DN. IV, 53412 jvf 9.Med Præp. og Adv. af: lúka e-u af =lúka 5: síðan slitu þeir handlaginu, þámælti S. við Guðmund: hvi mun eigivel, at við lúkum þessu af Ölk. 1822(jvf L. 10 fg under lúka 5). - aptr:lúka aptr dvs. lukke til eller igjen, =lúka 2: skal - láta hlið á (nl. sveltikví)ok grind fyrir eða hurð, svá at uppum lúki eða aptr Grg. II, 1193, jvfGrág. 49611; m. Dat. gengr hann núinn ok lýkr aptr hurðunni Gísl. 295;jvf Sturl. II, 19921; er nú aptr lokitborginni Bær. 11129, m. Akk. Refr laukþá aptr hurðina á lokrekkjunni Krók. 78.- inn: lúka inn dvs. indelukke, = lúka 3:faðir hennar - - læsti vandliga þathús, er hann lauk hana inn í Heilag. I,1555 - í sundr: lúka e-u í sundr dvs.aabne: lúk heill munni í sundr Svarfd.416; jvf Háv. 2520. - upp: lúka upp 1) aabne, lukke op, = lúka 1 (mods. lúkaaptr): kviðr konu lýkst upp í nafla staðfyrir útan mannliga list Mar. 2083 jvf2797; jamskjótt sem -, þá lýsast ok upplúkast augu ykkur Barl. 248; laukstupp fjörðrinn í öðru sinni Krók. 2126;fjallit laukst upp norðan Eb. 11 (1230);tóku borgarhliðin ok lúku upp Fm. VI,15055; tók hann þann stokk ok laukupp ok tók or féit Mar. 918; m. Dat. H. lauk upp kistu sínni Nj. 117 (17621);jvf Fbr. 4529 jvf 26 fg; þá lýkr Velentupp stokkinum Didr. 7113 jvf 709 fg;lúka þeir upp borginni Gyð. 4819; laukJoseph þá upp kornlöðum þeim, semkostinum geymdu Stj. 21212; lauk hannupp augum ok lifnaði Bp. I, 31811;upers. er - þeir sá firðinum upp lúkaEg. 27 (563); m. Akk. tóku þá frá slag-branda ok luku upp hurðina OH. 1359;bað Jón lúka upp dyrnar Fm. VIII,33210 fg jvf 14; lauk hann upp skemmunaFm. VI, 18911; mun ek þó ekki lúkaupp mína kistu til rannsaks Fbr. 462. 2) aabenbare, kundgjøre, bekjendtgjøre;m. Dat. guð lauk upp fyrir honumþeim hlutum Stj. 536; er jarl hafði þvíupp lokit, at hann mundi fylgja þeimat þessu máli OH. 5425; hann laukgerðum upp á Þórsnesþingi Eb. 46(893); jvf Eg. 86 (21919); Vatsd. 29 (497);m. Akk. nú skal þat (því Fm. IV, 78)upp lúka fyrir yðr, er mér hefir lengií skapi búit, at - OH. 327; þat birtaoptlig tákn -, þó at vér lúkim fátt (&vlfá hluti) upp af mörgum Heilag. I, 54421. 3) forklare, udtyde; er þat rétt, at eklúka upp nökkut þessarri rœðu fyrirþér, at þér verði ljósari fyrir augumKgs. 1113; unz þú lýkr upp fyrir mérsýn þeirri, er þú vitraðir mér Æf. 525. 4) udbetale, = lúka 6; skal þetta fé upplúkast í Björgvin Landsl. 1, 214; skaluþær (nl. merkr) lúkast at Marteinsmessunæsto þar eftir ok lúkast upp í BjörgvinDN. II, 28537. - út: lúka e-u dvs. ud-betale, betale fuldt ud (jvf lúka 6, lúkaupp 4): Æf. 16114. - við: lúka e-nveg við e-n dvs. behandle nogen, opføresig mod nogen (eg. affinde sig, afgjøreeller afslutte sit Mellemværende med no- gen) paa en vis Maade: Bolli fékkSigríði gjaforð göfugt ok lauk vel viðhana Laxd. 88 (2445); þat töluðu þarmargir menn, at Brandr myndi ennhafa vana þann, at hann mundi ílla viðþá lúka sem við alla aðra Ljósv. 832;O. kvað öllum vel hafa til sín orðitöðrum en honum; - sagði önganmundu við sik jafnílla lokit hafa Sturl.1, 1020; hversu dýrliga Laurentius fóraf þessum heimi ok svá hversu grimm-liga þeir D. ok V. luku við hann oklétu liggja líkama hans yfir glóðumHeilag. I, 4306; jvf Eb. 25 (408). -yfir: lúka yfir e-t dvs. gjøre det af ellerforbi med noget, gjøre Ende paa noget: ef þér látit eigi af blótum þeirra (nl.Afgudernes), þá mun ein písl yfir yðrlúka Heilag. I, 1733; síðan lét hannsetja hana í myrkvastofu ok hugsaði(dvs. overveiede), með hverri písl hannskyldi lúka yfir hana Heilag. I, 15528;upers. lýkr yfir e-t dvs. det er forbi mednoget, saa at det ikke længere er til: freistar inn frœkni hversvitna fyrr, enyfir hann lúki, ok er hann hefir reynttil fulls um sín forlög, þá er honumsem hinum lofat at deyja Alex. 10017;hugði hann at með sjalfum sér, sá atþá mundi bráðast yfir lúka hans ætt okþeirra frænda (&vl mundi skjótast verðaaldauða þeirra kyn) ef hann hætti tilþessa afarkosta Fm. VIII, 2414; nú skalyfir lúka með oss dvs. nu skal der bliveen Ende paa vort Mellemværende, Nj.130 (2008)."},{"a":"lukka","b":"f","c":"lukka, f. Lykke, = lykka (t. Glück, jvf Mhd. Wb. I, 1049 a20 fgg). Fld. III,34417; Bárð. 3617; Þ.stang. 5419; Æf.75 B16."},{"a":"luklavarðveitari","b":"m","c":"luklavarðveitari, m. Person som har Nøg-lerne i sin Forvaring, under sin Vare-tægt, = lykilberari (jvf varðveita lykliEids. I, 247; Didr. 33317; veita lyklivörð Gul. 25513); = lat. clavicularius.Heilag. II, 21610. 40."},{"a":"lukt","b":"f","c":"lukt, f. Lugt; í skithne lukthinne DN.I, 73818."},{"a":"lukta","b":"v","c":"lukta, v.? þú gerðir mik þessa dagsmakligan ok luktanda Heilag. II, 31330."},{"a":"luktr","b":"adj","c":"luktr, adj. (eg. Præt. Part. af lykja)?lukt klæði Thom. 284; lukt ermr Thom.3209."},{"a":"lukulindi","b":"m","c":"lukulindi, m.? sjá maðr lét gera lindaaf lerepti sem lukolindi væri, ok létleggja um kisto ens sæla Þorláksbiskups Bp. I, 33716 (623)."},{"a":"luma","b":"v","c":"luma v.? lumi af (dvs. slip) skutlinum, þvíat þér mun lítils koma, þóttu haldirá Fbr. 8621 (Flat. II, 20919)."},{"a":"lumbardaland","b":"n","c":"lumbardaland, n. Lombardiet. Hb. 131."},{"a":"lún","b":"f","c":"lún, f. = lón (f.); þaðan ok í Ignarsandfisklúninni mellim Medalpada ok Fiska-búa NL. II, 49111, hvor fisklún vel harsamme Betydning som fiskihyll."},{"a":"lund","b":"f","c":"lund, f. 1) Sindelag, Sindsbeskaffenhed; Elis geymdi sína lund með mikillihógværð El. 1136; var nú skipan kominá lund hans, maðrinn var miklu vin-sælli en áðr Hrafnk. 2416; slíkt hefirmér lengi leikit í lund, sem nú kvattuupp Alex. 13731; mér þikkir betra atfá hér þann konung, er hann er mikluminna háttar ok vili göra vára lund,því at konungr þessi er svá kappsfullr,at einn vill hann ráða - -; en þóannars kostar þikkjumst ek vita lundkonungs þessa, at - Mag.* 432. 52; jvfMork. 10819 (Flat. III, 3856). 2) Maade; Nicanor svarar á þessa lund Alex. 13730;jvf Flat. II, 2198; Grág. 30616; þeirlögðu með sér friðstefnu ok settu griðá þá lund, at - SE. I, 2166; marga lunddvs. paa mange Maader: öllum þessumkenningum er m. l. breytt SE. I, 4221;nökkura lund dvs. paa en Maade: í dager n. l. annarr burðardagr grœðaravárs Hom. 8925; sömu lund dvs. paasamme Maade, ligeledes, = sömu leið:s. l. um sunnudagsverk öll 6 aura firirhvárn, ef vinnr tvá (nl. sunnudaga) umsamt Frost. 2, 385; s. l. skaltu stýrahug þínum með hófi -, ef - Kgs. 9511;s. l. er um sifskap Frost. 3, 130; hverjalund dvs. hvorledes: guð skyldi gefalögmál, h. l.stýra skyldi lýðnum eðahve lýðrinn skyldi lifa Homil. 1051;hversu mátt þú fá þítt ríki eða h. l.hefir þú þetta ráð stofnat Didr. 3373;á allar lundir dvs. paa alle Maader: leit-andi á a. l. at gleðja hann Clar. 1229; ídreka líki þess, er omorlegr er ok - áa. l. Heilag. II, 318 jvf 919; með engumlundum dvs. paa ingen Maade: viljumvér m. e. l., at fyrr nefnd privilegialiggi - DN. II, 2899."},{"a":"lund","b":"f","c":"lund, f. det skjære Kjød som sidder underRygraden ved Nyrerne (Folkespr. lundAasen 43924; jvf d. lynd Molbechs d.Dialektlexicon S. 338 fg; sv. lyngerRietz 417 b65; jvf ags. geloda vel ge-lyndu = lat. spondilia Wright-WülckerI, 15922 (jvf 26526. 61310. 6322); i hræ-lund, se NFkv. 416 a."},{"a":"lundaðr","b":"adj","c":"lundaðr, adj. sindet, til Sinds, af en visSindsbeskaffenhed som angives ved til-føiet Adv. (af lund I), = lyndr, hugaðr;ílla lundaðr Hom. 19119."},{"a":"lundarfar","b":"n","c":"lundarfar, n. Sindsbeskaffenhed; tókust núástir með þeim, ok váru þau þó eigisamlík í lundarfari Vem. 1114."},{"a":"lunderni","b":"n","c":"lunderni, n. Sind, Sindelag, Sindsbeskaf-fenhed, = lyndi; svá er sagt frá lund-erni Sigurðar konungs, at - OH. 3031(Flat. II, 3412); hann kvazt fundit hafamann eptir lunderni sínu (Vulg. juxtacor suum 1 Sam. 13, 14) Stj. 5485; þóat mörgum kunni ættgœði at snúasttil metnaðar ok spilling(ar) lundernis,var þessi - Magn.* 23935 (Magn. 43419);stöðva lunderni þítt dvs. stil, berolige ditSind! Klm. 3395."},{"a":"lundgóðliga","b":"adv","c":"lundgóðliga, adv. med Taalmodighed, Sagt-modighed som gjør, at man behersker sigselv, ikke lader sig overvælde af sine Indtryk og Følelser; ber þó (nl. at þúþolir nauð mikla S. 63938) l. Heilag. II,6401; klerkrinn tók l. (= lat. æquani-miter) við hans linkinligri áminninguHeilag. II, 34712. 26; verði sá nökkurr,er bannan eðr brigzli berr svá l. (=lat. patienter), at hann kallast misgerthafa ok biði þann blíðskapar, er brigzlitvakti Heilag. II, 5126. 31."},{"a":"lundhœgr","b":"adj","c":"lundhœgr, adj. sagtmodig, sindig; þat sagðiÞ. - at þú værir lundhœgr maðr - þúmant reiðast þó? Mork. 396 (Fm. VI,20710)."},{"a":"lundi","b":"m","c":"lundi, m. Lunde, Søpapegøie, alca arcticaL. (Se Strøms Beskr. over SøndmørI, 285 fg; K. Leem Beskr. over Fin-markens Lapper S. 280; Egg. OlafsensReise S. 223. 559 fg) SE. II, 48921;Loptr er í eyjum, bítr lunda bein Sturl.I, 24928."},{"a":"lundleggjast","b":"v r","c":"lundleggjast, v. r. (lagðist) saaledes ind-præge sig, sætte sig fast i ens Sind, atdet bliver ham naturligt eller nødvendigt, = leggjast e-m í lund (Flat. III, 3856);þat var lundlagit (= lundlagt Post.48130) postolum guðs - at vera bjartirí öllum kröptum hugarins ok reinleikalífsins Post. 63319."},{"a":"lundr","b":"m","c":"lundr, m. (G. -ar) 1) Lund, liden Samlingaf Træer, Skov af mindre Omfang; sáþeir, at blóthús Baal var brotit ok allrlundrinn umhverfis upp höggrinn (Vulg.destructam aram Baal, lucumque suc-cisum) Stj. 39120 (Domm. 6, 28 jvf 25);ef þeir (nl. þessir guðar) hefði guðdómnökkurn eða afl með ser, þá yndi þeireigi svá lítlu ríki at ráða einum steinieða lítlum lund Fsk. 1723 jvf hannhefir ekki meira ríki en einn stein eðaeinn skóg L. 17; lékum leik marganok í lundi óxum Am. 68 (72); lundrlognfara Skírn. 39. 41; svó bar til,at Isodd dróttning var farin til lundarmeð lérept sín, T. var ok farinn meðhenni, þar var einn fagr stöðubrunnr,er hón skyldi léreptin þvá Trist. 11(6220). 2) Træ; ljóp Julius fram atskóginum ok hjó tveim höndum lundeinn sterkan, svá at öxin sökk athamri öll, ok mælti: hræðizt þér eigi athöggva þenna skóg -, þá hjöggu þeirupp allan skóginn Pr. 19919 (jvf 35726);þá rann sínn lundr upp af leiði hvársþeirra með hinum fegrsta ávexti, okþar til óxu viðirnir, at þeir mœttustyfir kirkjubust Trist. 15 (781 fgg). - Da lundr ligesom viðr (jvf lýðr) kan betegnebaade et enkelt Træ og en Samling afTræer, kan det undertiden være tvil-somt, hvilken Betydning Ordet har hvordet forekommer, f. Ex. Vígl. 5020 fg;lundr forekommer ofte som Stedsnavnog i Sammensætninger, f. Ex. blótlundr,reynilundr."},{"a":"lung","b":"n","c":"lung, n. Langskib, (gæl. long, cymr. llong,af lat. navis longa; se Sophus Bugge iAnO. 1875 S. 2287 fg). SE. I, 5821,jvf Lex. poet. 537 a49 fgg"},{"a":"lungnasótt","b":"f","c":"lungnasótt, f. Lungesygdom. Landsl. 8, 142."},{"a":"lungu","b":"n pl","c":"lungu, n. pl. Lunge. Hkr. 714 (Flat. I,22334); Flat. II, 20633; Vígagl. 238;Sturl. I, 32019; Æf. 7779."},{"a":"lurka","b":"v","c":"lurka, v. (að) banke, slaa nogen med entyk Kjæp eller Stang (lurkr), = berjameð lurk. Stj. 46420. 6242."},{"a":"lurkr","b":"m","c":"lurkr, m. (G. -s, N. Pl. -ar) tyk Stang. Landsl. 4, 1916; Nj. 125 (19411); Vatsd.46 (775); Svarfd. 1327; höfðu lurka stóraí höndum sem ása Ingv. 9 (161 b10);hann lét fœra þær af klæðum ok berjameð lurkum Gyð. 522; skal skipa bekk-ina af mönnum þeim, er beztir eruáræðis, með stóra lurka, því at þá bítaeigi járn, ok skal svá berja þá (nl.berserkina) til bana Vatsd. 46 (775). -Jvf. járnlurkr, trélurkr."},{"a":"lurksjárn","b":"n","c":"lurksjárn, n. Stangjern? hagaði oss beztteint járn, ok þó tökum vér gjarna, atþat sé lurksjárn DN. IX, 11811."},{"a":"lús","b":"f","c":"lús, f. (N. Pl. lýss); sárt bítr soltin lúsLandn. 2, 18; gaf lúsin af sér kláðaThom. 5358; lýss ok kleggar svarer til lat. culices, muscæ et ciniphes Elucid. 634. 30."},{"a":"lúsugr","b":"adj","c":"lúsugr, adj. luset, fuld af Lus; hún (nl.verjan) var öll lúsug Fbr. 928; lúsugthárklæði Thom. 5358."},{"a":"lúta","b":"v","c":"lúta, v. (lýt, laut, lotinn) 1) bøie sig for-over, lude; konungr gengr þá at rekkjuSigvalda ok spurði, hvárt hann mættimæla; S. svarar lúttu at mér nú; ener konungr laut at honum, þá tók S.annarri hendi um þverar herðar honumen annarri undir hönd honum Jómsv.696 (jvf Flat. I, 1777 fg); konungrinn -lýtr mjök, er hann bakar bringspalirnar,ok fór upp þjóin mjök Flat. I, 16137;géngu brœðr hans þá nærr meirrhonum, hneigðu honum ok lutu alltniðr at jörðu Stj. 2396; Þórr - tekrat drekka ok svelgr allstórum ok hyggr,at eigi skal þurfa at lúta aptr at sinnií hornit (for at faa tømt det), en erhann þraut örendit (dvs. da han ikkelængere kunde holde Aandedrættet, und-lade af drage Veiret) ok hann laut orhorninu (dvs. løfte Hovedet op af Hornet)þá - SE. I, 15610; þá veik Hrolfr krakiaptr ok sá, er hann (nl. Aðils) laut niðr(idet han nemlig reið at hringinum, som Hrolfr havde tilkastet ham, tók til meðspjótsoddinum ok rendi upp á falinn);þá mælti hann: svínbeygt hefi ek núþann, er ríkastr er með Svíum SE. I,3989; tekr Skeggi á rás upp eptirmönnum ok grípr þar upp malinn;Grettir sá, at hann laut, ok spyrr,hvat hann tók upp Grett. 2925; féllniðr spónn fyrir henni, hón laut niðreptir (nl. spóninum for at gribe den)Eb. 13 (1525); Grettir kom at í því októk til klæðasekks, er Gísli hafði fyriraptan sik við söðul, ok mælti: þettaman ek hafa, ek lýt opt at lítlu Grett.13520; G. kvazt gefa skyldu Þorgilsigóðar gjafir ok blíðka hann svá; Þor-leikr kvað þat ekki tjá mundu, því atÞorgils er miklu skapstœrri maðr, enhann muni hér at smáhlutum lúta vilja(dvs. nøies med Smaating, eg. bøie sig nedfor at tage dem op, naar de henkastestil ham) Laxd. 65 (19115); hann lýtrfram yfir borðit ok tekr mat af disk-inum Didr. 32324. 2) bøie sig for en (e-m) for saaledes at vise ham sin Ær-bødighed eller Ærefrygt (jvf hníga): erþat (nl. mannlíkan) sá bœndr þeir, erá þinginu váru, þá ljópu þeir upp allirok lutu því skrimsli OH. 109 (OHm.376); Flat. II, 1918; þessum (nl. JesusKristus) lýt ek af öllum hug ok hjartaMar. 108831; þá reis upp S. ok lautpostolanum Post. 46125; Þórarinn svar-aði ok laut konunginum OH. 1186 (Flat.II, 2388) jvf 1197 (Flat. II, 23819); þessimaðr kvaddi konung ok laut honumOrkn. 546; egentlig og oprindeligen brug-tes vel Ordet om den Æresbevisningsom ydedes nogen ved at bøie Hovedetfor ham, men dernæst ogsaa om saadansom ydedes ham paa anden Maade, sær-ligen ved at bøie Knæ for ham, jvf fallaá kné Hirðskrá 2419, noget som kansees af Ordene: Skarpheðinn höggr tilSigmundar með öxinni - Sigmundrféll á kné bæði ok spratt upp þegar;lautstu þú mér nú, segir SkarpheðinnNj. 45 (7018); ligesom lúta e-m har Be-tydningen af at sýna lítillæti við e-n:Bergr kvazt því at eins sættast, atJökull gangi undir jarðarmen, svá semþar var siðr eptir stórar afgerðir, oksýna svá lítillæti við mik; Jökull kvaðfyrr mundu hann tröll taka, en hannlyti honum svá Vatsd. 33 (5314 fg); ogsaauden tilføiet Dativ med Betydningen afat forrette sin Andagt: einn varð eptirok gékk í kapellu, er (dvs. der hvor)brœðr vóru vanir at lúta, ok sem hannlaut þar ok blundskakaði með auganu,sá hann - Æf. 4012. 3) bøie sig, vige,give efter, falde til Fode (jvf vægja);inn lægri verðr at lúta Flat. III, 35213;jvf Grett. 20412; bóndi vill heldr lútaen láta kristiligt samneyti Æf. 1934. 4) falde, bide i Græsset (jvf steypa);Hýnir skulu enn láta marga menn, áðrNiflungar lúti allir Didr. 3282; má vera,at ek hafa til nökkurs undan rekit oklúti enn fyrri í gras nökkurir frændrÞorgríms en ek Fbr. 9026. 5) vendesig i en vis Retning; þat er upphaflaga várra, at vér skulum lúta austrok biðja til hans (nl. Krists) Gul. 11;jvf Borg. 1, 11. 3, 12; er messan varupp hafin, þá stóð Ó. konnngr upp, hélthöndunum fyrir höfuð sér ok laut tilaltarisins -, lagit kom í yfirhöfninavið herðar honum, er hann hafði lotitundan OH. 7334. 37 (Fm. IV, 17230. 1731),jvf Flat. II, 8834. 36; E. jarl hafði réttanþann bug, er á var orðinn flotanumfyrir Sveini bróður hans, er hann hafðilatit lúta undan Vagni Fm. I, 1742(jvf 1724); fig. spurði, hvárt hann kynninökkura skyn á, hvar hann vildi, atþetta ráð lyti dvs. hvilken Vending hanvilde det skulde tage med þetta ráð,OHm. 615. - Med Præp. og Adv. at:lúta at e-u dvs. bøie sig ned efter nogetfor at tage det op, = lúta eptir e-uGrett. 13520; Laxd. 65 (19115), se un- der lúta 1. 2) tilfalde, vederfares en: at honum lýtr svá mikil sœmd okvirðing, at - Heilag. II, 912; þat varyfirbæriligt, hver sœmd ok eptirlætiheimsins at honum laut í öllum hlutumÆf. 486; jvf á þar dómum at vægjaum þess manns mál, er svá er at lot-inn Kgs. 14534. 3) henhøre til, tilhøre, vedkomme, = lúta til e-s: at elskuligfrændsemi s. Marie dróttningar skíni þvíframarr í dýrðarlof heilags Johannis,viljum vér setja 2 letr, er at lúta sváfeldu efni Post. 48912; þat sem at lýtrþess manns lofi Hb. 4525. - eptir:lúta eptil e-u = lúta at e-u 1. Eb. 13(1525). - niðr: lúta niðr dvs. bøie sig ned, forover SE. I, 3989 (se under lúta 1); lýtrhann niðr mjök við, er hann bakastvið eldinn Fm. XI, 648 (Jomsv. 5325)jvf Flat. I, 16137. - til: lúta til e-sdvs. slutte sig til en, træde i Afhængighedseller Hengivenheds Forhold til en: hannvar þar með mestri virðingu ok lutuallir til hans Flat. I, 4316; var þat þóréttara, at jarlar hefði veitt hlýðniok þjónostu konungum þeim, er rétt-komnir vóro hér til ríkis, heldr en atlúta til útlendra konunga OH. 4521(Flat. II, 501); hinu öðru skal ok játa,at ek gera þat lostigr at beygja hals-inn firi þér, Ólafr konungr, en hittmun mér örðgara þikkja at lúta tilSelþóris OH. 11212 (Flat. II, 19828); jvfþangat (nl. til Tíundalands) lýtr alltríkit OH. 653 (Flat. II, 6931). 2) hen- høre til, staa i Forbindelse med = lútaat 3: ek stefni honum - at svara mérþar um akrinn ok þær greinir fleiri,sem þar til lúta Æf. 1963; þat efnilýtr enn nökkut til lofs herra Guð-mundi Bp. II, 14627, jvf Hb. 4525 under lúta at 3. - undan: lúta undan dvs.undvige, trække sig tilbage eller tilside, OH. 7337; Fm. I, 17421, se under lúta 5.- undir: lúta undir e-n eller e-t dvs.være en eller noget undergiven, staa iAfhængighedsforhold dertil (jvf lúta til1); ætluðu engan guð vera þann, er þeiráttu undir at lúta Barl. 253; til þessaallra kirkna vígir hann lýðbiskupa skip-andi, at þessir biskupsstólar skuli lútaundir erkibiskupsdœmit í Effeso Post.5996; eru þeir af þeim tíu (nl. biskups-stólum), er undir lúta erkistólinn íNiðarósi Bp. II, 522; allt þat (er) hærramátti kalla, lýtr undir hans eignarjörðok tignarnafn og yfirboð Æf. 42 B6. -ur: lúta ur e-u dvs. opløfte sit nedbøiede Hoved af noget, SE. I, 15610, se underlúta 1."},{"a":"lúta","b":"v","c":"lúta, v. (tt) 1) = lúta (laut) 1; lútti Josephþá lítillátliga allt niðr til jarðar Stj.2291; jvf Stj. 2396 &vl 2) = lúta(laut) 5; Barlaam lútti í austrit (&vlstóð móti austrætt) ok bað til guðsþakksamliga Barl. 19920."},{"a":"lutast","b":"v r","c":"lutast, v. r. (að) eller luta sik í e-t dvs:give sig af med noget, blande eller læggesig i noget, = hlutast í e-t (se underhluta 3); firir bjóðum vér fullkomligahverjum manni héðan af at luta sik ínökkor umboð kirkjunnar - fyrr enþeir - DN. I, 2219; höfum vér yðrfengit umboð um jarðabyggingar várarhér, en öngum öðrum, ok þó er osssagt, at sira O. lutar sik mjök í þatDN. VII, 1714."},{"a":"luti","b":"m","c":"luti, m. Del, = hluti 3; nema faðir hanshafi haft áðr sínn luta af erfð Landsl.5, 73; þessi luti landsins DN. I, 12119;á vestra lutanum á Þelamörk DN. XI,515; fim ærtogaból í Ramstaðom í þeimlutanom, er Rœbbœ lutrenn heitir, semliggr í Hofs sókn á Fit DN. IV, 4926;lutu Olafssynir þann luta í Lœykvin -,sem Dagr laut eigi, en þar lagðist ímót af Dags luta naust tuft -, en afhvárom tveggja lutanum í Lœykvin -DN. II, 112; ek hefir selt sira Guðleikipresti á Vangi á Voss matarból jarðarí Skemmoluta í leigu firir 5 kýrlögkúgild DN. I, 2105; særligen om Del af Kjøbstadgaard (garðr 9): Elin sat íBrandsgarði (í Osló) bæði firir stóramanndauðann ok eftir til þæn stórabrunann ok tók húsaleigu af öllumgarðinum -; Brandsgarðr var aldri,þet þær vístu, útan í einum luta fyren Ólafr grut lét tveluta hann DN.IV, 60122 fgg; Brædersgarðr i Bergenomtales som delt i innri lutinn ok ýtrilutinn DN. II, 22329 fg 42; hvoraf innrilutinn vistnok er = innri vegrinn L. 11,hvilken sidste Benævnelse stemmer overensmed den for Bergens Bygaarde alminde-lige (se karlavegr). I Tunsberg findesderimod almindeligvis Gaardene at be-staa af eller være delte i nœrðri lutinnog syðri lutinn, f. Ex. nœrðri lutinn íJónsgarði DN. I, 48913. 5595. 5865.5875 &fg. . I, 2776. 5485 fg. 5903 fg. 6069.III, 5166. 5315. 5763. V, 429. VI, 348.VII, 3294. VIII, 222; nœrðri lutinn íBrattinum (= nœrðri Brattrinn DN. I,5327) DN. XI, 1848 fg. 1967; nœrðri lut-inn í Gautagarði (= nœrðri GautagarðrDN. IV, 1047) DN. V, 2016; nœrðrilutinn í Gullslagaragarði DN. IV, 3974;nœrðri lutinn í Maganum DN. XI, 355;nœrðri lutinn í prestgarðinum í Petrskirkjusókn DN. V, 974; neðri lutinn íPetrsgarði (= neðri Petrsgarðr DN.I, 5368) DN. XI, 1204; synnri lutinn íPetrsgarði DN. V, 3995; œfri lutinn ínœrðra Jónsgarð DN. XI, 18611."},{"a":"lutning","b":"f","c":"lutning, f. = lotning. Barl. 258 fg"},{"a":"lútr","b":"adj","c":"lútr, adj. 1) ludende, forover bøiet; maðr-inn - er eigi þáleiðis skapaðr lútr okniðrleitr, sem skynlaus kvikendi Stj.2031; þat vóru karlar tveir -, þeirstóðu lútir, ok horfði annarr eptiröðrum Hítd. 3312; stóð hann hnekkðrok lútr ok lokði af hendr niðr Post.53412. 2) nedbøiet, fornedret, ydmyget; lútr var hann ok lítill at líkams yfirliti,en hjarte hans var hátt fyrir guðiHeilag. I, 247; ek býðr þér holmgönguat ákveðnum tíma Finnboga, ok skuluþér þá lútir fara Hofverjar Vatsd. 33(5328); fór Bergr þá lútari bikkjan, erek sló hann svá, at hann féll við Vatsd.33 (543)."},{"a":"lutr","b":"m","c":"lutr, m. Del, = hlutr 4, luti; í minni luteðr meiri dvs. for større eller mindre Del,i større eller mindre Omfang, DN. II,28719. 29; ef maðr höggr hey á lut annarsmanns Landsl. 7, 1216; RœbbœlutrinnDN. IV, 4925 se under luti; í aðrastofuna á Hvammi, sem kallast kirkju-lutr DN. VII, 35211. 23; skal kirkjaneiga fjórðunginn í tveim lutunum íÁrnesunum, item skal sérlestis liggja tilkirkjulutarins (nl. í Tomtom) þrefit yfirfostofonne ok - DN. I, 27516; geldrnú tíund fim ok tuttugu hverr lutrinnKalfsk. 60 a8; lepps lutr Bolt. 526. 8. 25. 34."},{"a":"lýðbiskup","b":"m","c":"lýðbiskup, m. en af de Erkebiskoppen under-ordnede Biskopper, mlat. suffraganeus,= ljóðbiskup (eg. vel Folkebiskop, se Post. 32415. 17; Heilag. II, 22426. 28; ags.leodbisceop, gsv. lyðbiskuper Schlyter410 b1 fg; jvf R. Keyser d. n. KirkesHistorie I, 142); Post. 5999 (se lútaundir); hefir heilög Rómverja kirkjamargar stéttir - svá sem primateseðr patriarchas, erchibiskupa ok lýð-biskupa o. s. v. Stj. 29917; erkibiskups-stóll skyldi vera í Þrándheimi at Krist-kirkju -, en áðr höfðu lýðbiskupareinir verit í Noregi Fm. VII, 24018;jvf Fm. VIII, 2191."},{"a":"lydda","b":"f","c":"lydda, f. Trælkvinde? þræla heiti standaí Rígsþulu: lini, stafklápr, önnungr,lydda SE. 4968; þótt landeign vár sébeitt upp o. s. v., þá liggr lydda þínok lætr, sem vér eigum ekki at annastKrók. 524."},{"a":"lýðmaðr","b":"m","c":"lýðmaðr, m. Mand af Folket, Almuesmand.Heilag. I, 11715. 54911; flýðu margirmenn óðul sín, bæði lýðmenn ok höfð-ingjar (= margir höfðingjar ok martfolk Hkr. 919) Fris. 714; getur þvílíkarstœði afskapliga einum lýðmanni, enyðr halfu verr, er bæði kallast kenni-menn ok vinir konungs Thom. 40323;þú kennir konungum ok lýðmönnummér at þjóna Pr. 2282; undan tekniröllum sköttum ok skyldum lýðmannaeða pyndingum valdsmanna Klm. 22036;setti kennimenn - af hinum lægstumættum lýðmanna (&vl lægsta lýð) okskipaði þeim yfir hof ok hörga Stj.58220 (1 Kong. 13, 33)."},{"a":"lýðmannligr","b":"adj","c":"lýðmannligr, adj. saadan som lýðmaðr;man svá sýnast, sem allir þeir kon-ungar, er fornskáldin hafa mest lofat,hafi verit lýðmannligir hjá þessum kon-ungi Alex. 8612."},{"a":"lýðmenni","b":"n coll","c":"lýðmenni, n. coll. = lýðmenn (se lýðmaðr);svá váro tignir menn drepnir sem lýð-menni Pr. 15816."},{"a":"lýðr","b":"m","c":"lýðr, m. (G. -s, N. Pl. -ir og -ar; jvfnht. leute DWb. VI, 837 fg, ght. liut,ags. leod, gfris. liod = lat. populus;Pl. ght. liute, gsax. liudi, ags. leode,gfris. liode Graff II, 193 fg; Bosw.2629 b46 fg; Richthof. 902 a40 fgg. b1 fgg) 1) Folk, Almue = ljóðr I; lýðr heitirlandsfolk eða ljóðr SE. I, 53212; lagðiþá hug á stjórn lýðs ok lands Flat.II, 4218 (Orkn. 5729); kennimenn skulueigi fyrlíta varðveizlu lýðs, þó at þeirkostgæfe at skilja tákn dýrðar guðsHom. 725; öllum lýð vingaðr Magn.*24115; allr lýðr horfði á Flóam. 24(17824); fann hann einn mann af öllumlýðinum sér hlýðinn Barl. 2423; atheyranda öllum Gýðinga lýð Stj. 3477;þá munum vér - vera allir sem einnlýðr (= Vulg. erimus unus populus)Stj. 18721 (1 Mos. 34, 16); þar er númargr lýðr snúinn guði til handa Post.73010; verða Saxar þá yfirkomnir okmargr lýðr annarr Klm. 42516; tók hannþegar af við lýðinn margar úvenjur okheiðinn dóm OH. 4623 jvf 27 (Flat. II,516 jvf 10); tók þar lýðr við trú Fm.X, 39315 (Ágr. 371); ýldu fjándrnir okhurfu frá sýn lýðsins - -; en guðspostuli skírði allan lýðinn ok settibiskup yfir - - ok varðveitti hannvel lýð sínn Post. 32414 fg 17; hafði meðsér Sigurð biskup, er til þess var vígðrat boða lýðum guðs nafn Fm. X, 3939(Ágr. 3616). 2) Mand som hører til Folket(lýðr 1); leiddu landrögni lýðar óneisirgrátendr (jvf leiddi liðit þá út meðgráti Völs. 1722 c. 35) Ghe. 12; hlýðitmér - hirðmenn mínir ok allir lýðir,er hjá standit Heilag. II, 25011; erútrúir lýðir heyrðu þessi orð Heilag.I, 28330; margir lýðir (= flokkr mannamikill Heilag. I, 58325 fg. = margr lýðrHeilag. I, 56410) stóðu fyrir dyrum Hei-lag. I, 61419; mikill fjölði lýða Mar.6795; þá skyndu allir lýðir til hansPost. 7316. - Med Hensyn til den dob- belte Betydning af lýðr jvf lundr, viðr."},{"a":"lýðskærr","b":"adj","c":"lýðskærr, adj. saadan som tilfalder, til- hører hele Almuen paa det Sted, hvor denfindes eller driver til Lands, hvorimod ikkeenkelt Mand, saasom Finderen, kan tilegnesig den eller er berettiget til at opskjære (skera) den, = meiri en einfyndr (Gul.1501; Landsl. 7, 641. 26 jvf 46); þeir allirhvalir, er lýðskærir eru, þá skal boðaármanni ok búandum at koma til atfimt -; ef hval rekr í stöð mannslýðskæran, þá á sá þann lut allan, erí stöðinni liggr, er stöðina á, en kon-ungr ok bœndr þann lut, er um gengrstöðina út Frost. 14, 104. 13."},{"a":"lýðskylda","b":"f","c":"lýðskylda, f. Skyldighed, Forpligtelse, hvor- ved den underordnede er bunden, sompaahviler ham i Forhold til hans Over-ordnede; veita skal ek honum alla þálögliga lýðskyldu (= þengskyldu L. 1.11) Landsl. 2, 126; ákveðnar skyldurþær, er til lýðskyldu megi metast OH.12638 jvf Flat. II, 24013; konungrinnbýðr allum -, at þeir geri heilagrikirkju - rétta tíund ok alla aðra lýð-skyldu, sem - DN. I, 12218."},{"a":"lýðskyldr","b":"adj","c":"lýðskyldr, adj. forpligtet til at veita e-mlýðskyldu; váru allir þeir honum lýð-skyldir Eg. 4 (632); þá er Eiríkr blóðöxok synir hans vóru í Orkneyjum, várujarlar þeim lýðskyldir OH. 9634 (Flat.II, 17828); ek em áðr jarl Skotakonungsok honum lýðskyldr OH. 9723 (Flat.II, 17927)."},{"a":"lýðskyldugr","b":"adj","c":"lýðskyldugr, adj. d. s. Jökull samnaðimönnum, ok sátu þó margir heima, erlýðskyldugir vóru undir Jökul Fld. II,4582."},{"a":"lyf","b":"n","c":"lyf, n. kraftigt Middel, der benyttes til et eller andet Øiemed saasom Lægedom, Trol-dom (jvf lat. venenum, gr. ;got. lubjaleisei dvs. Gal. 5, 20;ags. lybb Bosw.2 64926 fgg; ght. luppiGraff II, 7717 fgg; mht. lüppe Mhd. Wb.I, 1054 a21 fg; Lexer I, 198838 fg); kemrat hinum höfuðverkr svá mikill, at -;hann tekr þá nökkur lyf af helgumdómi Jóns biskups ok leggr við höfuðsér ok gengr út eptir þat, ok er hannsneri heim til húsanna ok ætlaði niðrat leggjast, þá fær hann svá skjótabót, at - Bp. I, 17910; ek hefi þateitt gras, ef ek ríð því á hönd kon-ungsmóður, at ekki skal saka, ok húnskal öruggliga bera mega þetta járnok skír verða; - D. svarar: engi lyfeðr lækning skulu vér til þessa hafa,nema þær einar, er J. Chr. vill geravið sínni miskunn; D. bóndi fór þá tilkonungs móður ok mælti við hanaleyniliga: ef S. kemr hér ok býðr yðrnökkut lyf eða aðrar vélar, þá - Fm.IX, 28211 fgg 19 fgg. 38325; hón mun - þérkenna - - lyf með lækning Sig. I, 17;enga lækning, lyf eða galdra kvað hónsér at hjalpum verða Hom. 1625; fariteigi með taufr nema (dvs. né), lyf ogengi hindrvitni, ef þér vilit hjalpa sályðarri Hb. 303; fyrirbýð ek yðr - atleita yðr heilsu eða búfé yðru af galdra-mönnum eða af gerningamönnum þeim,er með taufr fara eða með lyf eða meðspár Hb. 3127; trúa á lif (dvs. lyf) kvennaHom. 6423. 33; kona hver, er ferr meðlif ok læzt kunna bœta mönnum, efhón er sönn af því, þá er hón sek 3mörkum Eids. I, 458 (jvf gd. det skalvere langt fra, at en jordemoder skalfara med löff, signelse, manelse, hellertroldom P. Palladii Visitatsbog udg. af S. Grundtvig S. 9327 jvf 19721); varistmenn ok lif (&vl. ok taufr ok lyf),rúnir ok galdra, því þat er ekki útanfjándans villa ok hans dárskapir Stat.2861; gœymir eðir firir rúnum, galdrumok gerningum, lifiom, hindrvit(n)i oköllum átrúnaði þeim, sem heilög kirkjakennir iðir eigi Stat. 30010; ek komvið kvið konu, lítil lyf kveða höfð tilliða (dvs. lýða) sona, af því var hannGautrekr görr Fld. III, 1124; ekki lyf(dvs. ikke det allermindste, = ekki vætta,Folkespr. aldri en bit) Sig. 2, 9 synes svare til Folkespr. ikkje eit liv, ikkjelive se Aasen 4506. Heraf lækningarlyfStj. 27219; Heilag. I, 1088; Stat. 24534;Fld. III, 17417. 30 jvf NFkv. 206 b35 fg;læknislyf Post. 66040. Jvf. gsv. lifkonaFornsv. Legend. II, 7837?"},{"a":"lyfð","b":"f","c":"lyfð, f. = smyrsl (Fld. III, 1393. 14717)?ekki skaltu bera á þik oleum eða aðrarlyfðir (&vl jurtir) Stj. 52229 (2 Sam.14, 2)."},{"a":"lyfja","b":"v","c":"lyfja, v. (að) helbrede en for noget (e-me-t); lyfja e-m elli dvs. dræbe en, forkorteens Liv: lyst várum þess lengi at lyfjaykkr elli Am. 74 (78) jvf Fld. III,15522. 1568; ætlar hann at lyfja þeimsítt ofbeldi, er fyrstir gerðust til þessat rísa í mót honum, nema þeir ríðiskjótt á vit sín Alex. 102; skal ek lyfjaþér þína íllsku áðr, en þú kemst héðan,ok ef fyrir ferst í dag, þá skal þik ímorgin hengja við þat tré, er hæst erí Frakklandi Flov. 1658."},{"a":"lyfsteinn","b":"m","c":"lyfsteinn, m. Sten hos hvilken der fin-des særegne (især helbredende, beskyttende)Kræfter; Bersi átti þat sverð, er Hvít-ingr hét, bitrt sverð, ok fylgði lyf-steinn Korm. 802 (1910); í eptra hjaltisverðsins vóru leystir (for læstir?) lif-steinar þeir, er eitr ok sviða drógu orsárinu, ef í vóru skafnir Fld. III, 24412jvf 3072; ef maðr fær sár af sverðinu,þá má þat sár eigi grœða, nema lyf-steinn sá sé riðinn við, er þar fylgirLaxd. 57 (16632) = Þ.hræd.* 10219; S.mælti við Bersa: viltu reyna sund viðmik? Bersi! hann segir: niðr hefi eklagt sund, en til mun ek fara; B. ferrörðigr ok leggst hart, hann hafði lyf-stein á halsi; S. leggst at honum okslítr af honum steininn með punginumKorm. 11613 fgg 21 (2613 fg 20)."},{"a":"lyfta","b":"v","c":"lyfta, v. (ft) se lypta."},{"a":"lygð","b":"f","c":"lygð, f. Løgn, Usandhed (af ljúga), = lygi;var honum sagt, at þat (nl. som hanhavde hørt) var lygð ein (dvs. var bareLøgn, deri var der intet sandt) Fm. IX,40221; hann kallar, at ek hafa gefithonum, en þat er lygð Eb. 33 (601);hann varði með lygðum ok meinsœrumallar sínar sakir Fm. XI, 43319."},{"a":"lygi","b":"f","c":"lygi, f. (N. Pl. lygar) = lygð. Mar. 3422;þat er ok hin mesta (dvs. den største,groveste) lygi Fm. VI, 24125; jvf Nj. 50 (791); er þetta eigi lygi dvs. dette ervisseligen sandt, Draum. 13024 (Anal.18428); ef hann kallar þat lygi, er sagter OT. 22; bera upp lygi fyrir e-nEg. 14 (2712); sakir hvers dirfizt þérat bera fram fyrir mér þvílíkar lygarMar. 87414; þeir bera drœso lygifirir páfa Anecd. 45 (42); þeir hafameð lygi ok íllum prettum (nl. ílltíðendi) fram flutt Anecd. 413 (412); aptrhverfr lygi þá, er sönnu mœtir (dvs. Løgnkan ikke bestaa mod Sandheden) Bp. I,6397; er þat eigi vánar lygi (dvs. det giki Opfyldelse, som i Drøm var bebudet),at þar er kominn V. Mag. 4131; eigiverðr ván at lygi dvs. det gaar som manventede, man bliver ikke skuffet i sin For-ventning, Bær. 11115; gafst ván at lygidvs. Haabet gik ikke i Opfyldelse, Fm. X,38924 (Ágr. 2815)."},{"a":"lygiandi","b":"m","c":"lygiandi, m. falsk, løgnagtig Aand; = Vulg. spiritus mendacii Stj. 60331 (1 Kong. 22, 23)."},{"a":"lygibréf","b":"n","c":"lygibréf, n. Brev som indeholder Løgn.Heilag. I, 4812."},{"a":"lygifortala","b":"f","c":"lygifortala, f. usandfærdig Tale, urigtigtForegivende. Stj. 2649 (2 Mos. 5, 9)."},{"a":"lygigrunr","b":"m","c":"lygigrunr, m. ugrundet Formodning ellerMistanke. Mar. 3721."},{"a":"lygikonungr","b":"m","c":"lygikonungr, m. = falskonungr. Flat.I, 2823."},{"a":"lygikvittr","b":"m","c":"lygikvittr, m. falskt Rygte. Fm. IX, 35015;Sturl. II, 2261."},{"a":"lygilauss","b":"adv","c":"lygilauss, adv. sandfærdig, paalidelig; eptirþetta vaknaði fátœki maðr, ok sannasthans fyrirburðr með öllu lygilauss Mar.17027; er þat lygilaust dvs. vist, paa-lideligt, Sturl. II, 22735."},{"a":"lygilaust","b":"adv","c":"lygilaust, adv. uden at lyve, med Sandhed; þat má segja l., at eigi er smátt högg-vit Klm. 42911."},{"a":"lygiliga","b":"adv","c":"lygiliga, adv. usandfærdigen; hverr erþetta kallar l. sagt Alex. 2132; þeir erflytja, þat l., at dauðir líkamir skuluannat sinn upp rísa Barl. 1125."},{"a":"lygiligr","b":"adj","c":"lygiligr, adj. usand, usandfærdig, bedra-gersk; með falsligum orðum ok lygiligumAnecd. 46 (44); aldri kom lygiligt orðmér or munni Heilag. II, 42611; lygiligflærð Anecd. 2021 (2522); lygilig svik Stj.396; lygilig líkneskja Heilag. II, 6397."},{"a":"lygilöstr","b":"m","c":"lygilöstr, m. Løgnsynd; hafi hón sjalf lygilöst sínn (Vulg. habeat sibi, certemendacii arguere nos non potest) Stj.19729 (1 Mos. 38, 23)."},{"a":"lygimaðr","b":"m","c":"lygimaðr, m. Løgner, løgnagtigt Menneske; ekki er sá lygimaðr, er nú segir fráFlat. I, 18434; þó at þú - (hafir) gjörtþik sjalfkrafa lygimann ok (h)laupingjaBarl. 11428; jvf Heilag. I, 1864. II,29925 (Homil. 2026). 3236."},{"a":"lyginn","b":"adj","c":"lyginn, adj. løgnagtig, bedragersk; om Per-son: Nj. 47 (731); Anecd. 417 (417). 2018(2519); om Ting: öll hans tákn erulygin Hb. 3515."},{"a":"lygiorð","b":"n","c":"lygiorð, n. løgnagtigt, usandfærdigt Ord. Stj. 60329 (1 Kong. 22, 22)."},{"a":"lygiprestr","b":"m","c":"lygiprestr, m. falsk, løgnagtig Prest. Flov.18912."},{"a":"lygisaga","b":"f","c":"lygisaga, f. usandfærdig Fortælling, falskBeretning. Flat. I, 18433."},{"a":"lygivitni","b":"n","c":"lygivitni, n. falskt Vidnesbyrd, = ljúgvitni.Anecd.* 314; Hom. 367."},{"a":"lygn","b":"adj","c":"lygn, adj. stille, rolig (af logn); var veðrgótt ok lygnt Laxd. 66 (1926); jvf Eg.67 (15822)."},{"a":"lygna","b":"v","c":"lygna, v. (nd) gjøre stille; upers. lygndieptir storminn Ridd. 8512."},{"a":"lýja","b":"v","c":"lýja, v. (lúði, lúinn) 1) slaa, banke, hamre; hann fékk þar engan stein þann, er værisvá harðr eða sléttr, at honum þóttigótt at lýja járn við, þvi at þar vareigi malagrjót Eg. 30 (6112); ek skalyðra húð elda (&vl elta láta) knáligameð klungrum eyðimerkr ok yðvarnlíkam lýja með hvössum hagþornum(= Vulg. conteram carnes vestras cumspinis tribulisque deserti) Stj. 39520(Domm. 8, 7); í sporðinum hefir hann(nl. drekinn) svá mikit (nl. afl), at þarlýr hann meðr ok lemr hvat er hannfær fengit ok náð Stj. 9535; man drótt-inn guð lýja ok lemja (= Vulg. per-cutiet dominus) sem reyr í vatni -þann lýð Stj. 58328 (1 Kong. 14, 15);meiddist af þessu hagli bæði menn okfé -, grasit lúðist ok lamdist Stj. 27415(2 mods. 9, 25). 2) knække, mishandle, be-skadige, svække, gjøre udygtig eller ubrug-bar; tekr Jósteinn sótt - ok lýr hannsóttin ok deyr hann Flóam. 22 (1751);þá tók Haraldr konungr at eldast mjökok lýjast Eg. 36 (713); höfðu harðaútivist ok langa; - tóku menn þá atlýjast mjök á erfiði Grett. 3423; finnrhann ellifu menn ok berst við þá, ok ferrsvá, at hann drepr þá alla, hann verðrok lúinn -, ok ferr undir eina eik,hvílist þar Völs. 3614 (c. 8); var lúinnhestr hans mjök, því (at) hann hafðiátt fœrðir íllar ok veðráttu harða Bárð. 2010; þetta flikki er svá þungt, at þathefir lúit alla höndina á mér Æf. 90222;varð þat mikit högg, svá at lúðist undirok brotnuðu rifin Korm. 21213 (4727);hann brýtr upp golfit, er áðr var laustok lúit Bp. 1, 19819; G. dró þá fastárarnar meðan -, en er Þ. tók at róa,höfðu svá lúizt árarnar, at G. hristiþær í sundr á borðinu Grett. 1145; jvfBárð. 163."},{"a":"lykilberari","b":"m","c":"lykilberari eller lykilsberari, m. Personsom har Nøgel i sin Varetægt (jvf lukla-varðveitari). Post. 56440."},{"a":"lykilberi","b":"m","c":"lykilberi, m. d. s. Post. 56435."},{"a":"lykill","b":"m","c":"lykill, m. Nøgel (jvf nykill DN. II, 678),lat. clavis (jvf lúka, lykja); var kistanlæst með sterkum útlás, en lykill fannsteigi Bp. II; 1520; hvat er í þessarikistu, er -? L. svarar: aldri veit ek,hvar lykill er; biskup mælti: ek veitlykilinn, vindr öxi undan kápu sínniok höggr á vættit Mag.* 11327 fg, jvfkonungslykill; hér eru lyklar, er þúskalt varðveita -, þessir lyklar gangaat Sigisfrod kjallara Didr. 33317. 21; jvfEids. 1, 247; Fbr. 464 fg; Finb. 176;Mag. 2325 fgg under ganga at 5; Fm.VIII, 85 under lok 2; sá er lykli veitirvörð Gul. 25513; hann (nl. sira Sigurðr,som gav sig ind til Forsørgelse af Kors-brødrenes Kommune i Nidaros) skal hafaræði þeirra ok lykla, þegar þeir viljahonum þar um bjóða (dvs. have ham til ræðismaðr) DN. III, 8816; ef maðr ræðrkonu sína eigna lyklum eða lásum (=gsv. ræner hann husfru lasa ok nyklaUpl. Ærfd. 6), þá er hann sekr þrimmörkum Borg. 2, 81. Nøglerne fik hunnemlig naar hun indtraadte i Ægteskab (jvf Binterim Denkwürdigkeiten der ka- tholischen Kirche VI, 2, 1776 fgg), hvor-for det heder: bundu þeir Þór brúðarlíni -, létu und honum hrynja luklaHmh. 19; heim óku þá hanginluklaRíg. 20; hvormed kan sammenholdes:gsv. giptæ kono til heþær ok til husfruok til siæng halfræ, til lasæ ok nyklæok til laghæ þriþiunxs Upl. Ærfd. 3,Helsing. Ærfd. 3; Magn. ErikssonsLandslag Gift 5 pr.; jvf gd. Er. sj. Lov 1, 31 (162). 3, 19 (9330. 941); ogFortællingen om, at Bjergmanden gavNøgleknippet til den, som skulde værehans Hustru, se Madsens Folkeminderfra Hanved Sogn ved Flensborg S. 9.Nøgel brugtes til dermed at brændemærkeTyv (jvf lykilsmark): ef hann (nl. þjófr)leysir eigi (nl. húðina), láti húð sínaok sé brugðit lykli á kinn honumLandsl. 9, 17; Hák. 1316 (jvf RA. 7099og virga decorietur et ad maxillamcauteriabitur, vel redimat se cum 10marc. argenti Sartorius Gesch. d. d.Hansa hg. von Lappenberg II, 5511).Jvf. búrslykill, háttalykill, kirkjulykill,konungslykill."},{"a":"lykilsberari","b":"m","c":"lykilberari eller lykilsberari, m. Personsom har Nøgel i sin Varetægt (jvf lukla-varðveitari). Post. 56440."},{"a":"lykilslaust","b":"adv","c":"lykilslaust, adv. uden at have eller brugeNøgel; hann lauk upp hverjum láslykilslaust Þ.Jón. 3320."},{"a":"lykilsmark","b":"n","c":"lykilsmark, n. Brændemærke udført ved enNøgel. Landsl. 9, 17 &vl, se under lykill."},{"a":"lykja","b":"f","c":"lykja, f. indhegnet Jordstykke (jvf lykjaum akra ok eng Eg. 72 under lykjaum; oftere skrevet lykkja, se dette Ordunder Nr. 4). DN. V, 4079. 16."},{"a":"lykja","b":"v","c":"lykja, v. (lukti) 1) tillukke, sammenføie,stænge noget saaledes, at der ikke ladesnogen Aabning; lukti hann alla lind-bauga vel Völ. 5; sá hann garða háfaok vel lukta Flat. II, 2931; lukti hannaptr sem bezt stokkinn Mar. 9020;verpa þeir hauginn eptir fornum sið,ok er búit er at lykja hauginn, þá -Gísl. 3111; luktu þá kistuna vandligaOH. 22536 (Flat. II, 36831); þessir hlutirallir lykja himinríki þeim, es eigi villaf láta né upp bera fyr kennimennHomil. 1376; luktr hjalmr DN. I, 32121;ef lukt (= læst Flat. II, 2932) var hliðitFm. V, 3319; hurðin var lukt Didr.3261. 2) omslutte, omgive (e-t e-u);fjölkunnigri konu skal-at-tu í faðmsofa svá, at hón lyki þik liðum Hm.114 (113); dalr hömrum luktr Flat. III,40333. 3) indelukke, = lykja inni; lykjasik í borg einni sterkri Alex. 1461;eru nú hér luktir ok inni byrgðir fyriross í firðinum sem sauðir í kví Fm.VIII, 21922; lukti hann í einn stað, erFlorenz heitir Bær. 12040; er hann núluktr með allan þann herskap (&vlinni strengðr með allan sínn her íkastalanum A.) Bev. 23231; bauð jarl,at Johannem skyldi lykja í myrkva-stofu Post. 45513. 4) tilendebringe, =lúka 4; gakk eigi frá messuembættinufyrr en þat er lukt Fm. XI, 4298;lykja letrum (= lúka letri Post. 49631)Post. 47237 se under letr 1; hvatki erlífi han hefir lukt Fm. X, 3951 (Ágr.4014); sem konungrinn hafði þessaraguðs vina lifdögum lukt Barl. 10918&vl (hvor Texten har lyktt; jvf Bær.11027 under lúka 4); luktist sjá veizlameð mörgum stórmannligum gjöfumMag.* 3923; lukti síðan rœðu sínni Barl.18331 &vl (medens Texten har lyktti oget Fragment lyktaði; jvf konungrinnhafði lyktt - rœðu sínni Barl. 1288). 5) fuldføre, = lúka 5; hann hafði þarfrá mörgu vanluktu gengit Sturl. II,2433. 6) betale, = lúka 6, lúka upp 4,lykta 2; ek hefi goldit þér allt fé -, oká ek þér nú ekki at lykja Mar. 9135 jvf 27;skal þeim lukt vera hit síðarsta fyrirjól AKr. 802. - Med Præp. og Adv.: aptr: lykja aptr = lykja 1; borgar-menn lykja a. borg sína ok svá hafnirsínar Pr. 23313. - inni: lykja e-t innidvs. indelukke, indeslutte, = lykja 3: luktuþeir inni svá mikla gnótt fiska, at netinslitnuðu Post. 314; jvf sendum vér yðrútskrift - af bréfi - Hákonar konungsinni lykt í þesso váro bréfi DN. VIII,13811. - um: lykja um e-t dvs. inde-lukke, indeslutte (jvf lykja 3, lykja inni);höfðu þeir lukt um akra sína ok engEg. 72 (1729). - út, úti: lykja e-n út,úti dvs. udelukke: verða þeir af því útluktir af ríki himnakonungs Heilag. II,5495; jvf viti hann sik þaðan af veraúti lyktan af heilagri kirkju Stat. 23028."},{"a":"lykka","b":"f","c":"lykka, f. Lykke, = lukka; konungi varðlagit líf ok lykka Draum. 11219."},{"a":"lykkja","b":"f","c":"lykkja, f. 1) Bugten mellem begge Ender,Sammenstødet af to convergerende Linjer,som danne en Vinkel; i handklæðislykkja Hirðskrá 4713, se under hand-klæði; tók Skjalf digrt snœri ok festiundir menit (som Kongen havde om sinHals), menn hennar - köstuðu lykkjusnœrisins upp í limar trésins, drógusíðan svá, at konungr hékk næst uppivið limar ok varð þat hans bani Fris.1336 (Yngl. 22); skyldu þeir ganga undirjarðarmen þrjú -, sá leikr þeirra vará þá lund, at rísta skyldi upp þrjárlangar torfur, þeirra endar skylduallir fastir vera í jörðu, en heimtaupp lykkjurnar svá, at maðr mættiganga þar undir Flat. II, 9316 (Fbr.69); er þeir Egill héldu fram meðskíðgarðinum, fundu þeir eigi fyrr, enþar gékk annarr skíðgarðr jafnframt,ok gjörðist þar mjótt í milli þar til,er lykkja varð á ok mátti ekki framkomast; Kúrir sóttu eptir þeim í kvínaEg. 46 (9025), jvf sv. lykka 3 Rietz 413 b;gera, láta lykkju á leiðinni dvs. stoppeop, gjøre Standsning eller Ende paasin Reise, Færd, saa at man ikke fort-sætter den: nú mun ek gera lykkju áleiðinni, nenni ek ekki at ganga lengraSvarfd. 589; get ek, at þér vilit -lykkju gera á leiðinni Flat. III, 40720(Hem. 35422); hér mun ek lykkju látaá leið mínni, er ek hefi yðr funditFlat. II, 3304. 2) Bøining, Krumning,Slyngning, Krølle (jvf lokkr, krókr 1og 4); brást ormrinn í þrjár lykkjur oklaust sporðinum á framstafninn Bær.11951; aptr sköpuð - sem ormr meðlykkju mikilli ok breiðum sporði Flat.II, 2621; sér hann dreka einn fljúga-, hann hafði lykkju ok sporð semormr Fld. II, 11117; einn ormr með 12lykkjum flotnaði upp or sjónum Bp.II, 1299. 3) Løkke, Hæmpe, hvori mankan indstikke noget saaledes at det inde-sluttes deraf (jvf sv. lykk Rietz 413 b);feldr skal vera 5 alna í skaut ok lykkjurí hornum, skyldi þar setja niðr hæla þá,er höfuð var á öðrum enda Korm. 862(2029); G. hafði lykkju um meðalkaflaá konunsnaut ok dregr á hönd sérGunl. 7 (2265); hann skyldi gera lykkjuá endanum (nl. reipsins), bera þar íviðu ok grjót OH. 15224 (Flat. II, 27225). 4) Sammenføining af to Ender, Skjød-ning; om Bord i et Fartøis Sider: varðMaríusúðin klökk mjök (i det haardeVeir), ok skaut lykkjunum (saa de svig-tede, gave sig) Fm. VIII, 1994 (jvf 19612.1997 fgg). 5) indhegnet Jordstykke (jvfgerði); især om de indhegnede Stykkeraf den til Kjøbstæderne hørende Bymark (jvf J. Müllers Beskrivelse over Tøns-berg S. 102; L. Daae det gamle Kri-stiania S. 31 fg); f. Ex. a) i eller vedOslo: austr á lykkjum NL. II, 24127;Skýlislykkjur DN. III, 9822; Keldu-lykkja DN. III, 9814. 16; KrosslykkjaEJb. 32824; synsta lykkja DN. III, 9810;Bergslykkjur í Oslós heraði DN. II,1136. 15. III, 989 jvf Bergslykkja DN.III, 1014; EJb. 32823; höfum vér gefitþeim (nl. lærðum mönnum þeim, semþjóna í Maríu kirkju í Osló kapelluvárar (dvs. várri) L. 8) mylnu þá meðlykkjunni, er vér hafðum veitt herraAmunda DN. I, 9238; b) i eller ved Sarpsborg: höfum vér gefit honum -tuft ok garð várn í Sarpsborg meðlykkjunni ok fossinum allt út í mittárinnar svá breitt sem lykkjan gengrbreitt ofan til DN. III, 976; lykkjan íBorgargerði, sem kallast PetrslykkjaEJb. 49823; lykkjan viðr SannasundEJb. 17421. Som Stedsnavn, oprinde-ligen med denne Betydning, forekommer lykkja oftere, se EJb. 717 a og b."},{"a":"lykkjóttr","b":"adj","c":"lykkjóttr, adj. bugtet, krøllet (jvf krók-óttr 1); hann (nl. ypotamus) - - hefirhlykkjúttan, hvárt er vill kalla, sporðeðr hala Stj. 7813; lykkjótt (n.) somAdv. dvs. i Bugter med Krogveie ellerBugtninger: bustígull leitar undan hartok hlykkjótt higat ok þigat, at hannmegi forða sér Thom. 35437."},{"a":"lykkjuspor","b":"n pl","c":"lykkjuspor, n. pl. Spor som gaar i Bugt-ninger, i forskjellige Retninger (lykkjótt);ef þýfi finnst - - í úthúsum eða útií fylsknum öðrum þeim, er lykkjusporliggja til frá húsum þeim, er menneru í Jb. 424 (NL. IV, 33320)."},{"a":"lykklauss","b":"adj","c":"lykklauss, adj. ret, lige, uden Bugt ellerKrumning; þau tré eru lykklaus semsef Alex. 17327."},{"a":"lykkumaðr","b":"m","c":"lykkumaðr, m. = giptumaðr; hón verðrmikill lykkumaðr, ok sá mun göfgastrættbogi á Íslandi, er frá henni kemrBp. I, 21825."},{"a":"lykna","b":"v","c":"lykna, v. (að) bøie sig, krumme sig (mods.holde sig opret); hann lyknar í knés-fótum, er hann kom niðr í tóna (efterHoppet som han havde gjort) ok lýtr áfram Fbr. 9318 (Flat. II, 21428); birtastþeir (nl. djöflar) honum - - segjandihonum hégómligt í fást í þvílíku um-fangi (nl. at forlade kanúkaklaustr okganga í stríðari reglu) sakir þess, athann muni niðr lykna undir reglunniok hafa eigi karlmensku at halda henniMar. 50516."},{"a":"lykna","b":"v","c":"lykna, v. (að) tage Ende, være forbi, =lyktast; eigi skal hér lykna (= &vleigi skal svá búit standa) Æf. 9075."},{"a":"lykt","b":"f","c":"lykt, f. 1) Tilendebringelse, Fuldførelse,Ende, Udfald; undir mér er lykt málsþessa, því at ek fer með sökina;munu við til þess hætta, Ö.! at viðGuðmundr gerum um ok lúkum málinuÖlk. 1810; ekki fer ek fyrr héðan, en eksér, meðr hvílíkarri lykt er þetta lýkstThom. 1045; veik svá lykt rœðu sínnar,at hann rœddi um vanda bœjarmannaFm. VII, 18722; nú hefir þú - ráðitfyrir lykt mála ykkarra Eg. 85 (21825);sú var lykt á viðrskiptum þeirra, semnú má heyra, at - Klm. 34511; manhér skjótt lykt falla á þetta mál, ef vérhöfum þín ráð hér um Fm. XI, 3269;V. ok synir hans frétta viðrœðu þeirra- ok svá hverjar lyktir á féllu þeirratal Fm. XI, 8225 (Jómsv.* 7020); gera,vinna lyktir á e-u dvs. udrette, fuldførenoget, Fm. X, 25331; Grett. 7520; Bp.I, 64119; hann gerði upp steinkirkju -ok bjó hana til lykta Fm. X, 40912(Ágr. 718); koma málum til lykta dvs.bringe Sager til endelig Afgjørelse, Eg.85 (21913); Sturl. I, 6225; leiða e-t tillykta dvs. fuldføre, fuldbringe: til þess,at hann þí fylliligarr til lykta leiðiþat, sem hann hefir áðr með skjótumáli ok skömmu viðr komit dvs. berørt, Stj. 298; upers. hans mál mun þungligatil lykta leiða dvs. det vil tage en sørgelig Ende med ham, Fm. VI, 27815; fór sváþann dag allan til nætr, ok var ekkiþá nærr lyktum en áðr Fm. XI, 2172;at lyktum dvs. tilsidst: O. konungsbróðirfékk þar (dvs. í þeirri hríð) gótt orð,en þó flýði hann at lyktum Fm. VII,2785; jvf Nj. 65 (9921); at lyktum lögðuþeir snekkjurnar undir drómundinnFm. VII, 2321; þat verðr at lyktum,at - dvs. tilsidst gaar det saa, kommerdet dertil, at -: at lyktum verðr, atbœndr gengu til handa konungi OH.4836 (Flat. II, 5320); varð (var OH. 3513)þat at lyktum, at Ólafi var gefit kon-ungs nafn Flat. II, 3829; til lykta =at lyktum: eldist hann þar til lyktaVápnf. 318. Jvf. endalykt, málalykt. 2) Betaling, = lykting; landskylda lyktMk. 4015 (DN. XII, 5213); allir firirsagðir peningar ero okkr val ok greið-liga loknir -, af hverri lykt við haldumokkr alls kostar val haldin DN. III,10518; um punds lykt í Kirkju-Hœylandií Gönd, sem biskupinn sagði, at staðr-inn átti DN. IV, 5059 jvf 16. 25."},{"a":"lykta","b":"v","c":"lykta, v. (að) 1) fuldføre, tilendebringe, = lykja 4, lúka 4, leiða til lykta; hvater konungar sögðu eða hverja leiðþeir lyktaði rœðu sínni (= Textens lyki sínu tali) Fm. VIII, 152 &vl 7;M. lyktaði, sem hann var vanr, líksönghans ok grepti Heilag. II, 4193; efhann er eigi dráps verðr, lykta sváhans máli, sem réttast er at landslögumHeilag. II, 51713; upers. þar til semlyktaði bardaganum Flat. I, 50211; hérer annat mál milli sett ok til leiðarfœrt, en síðan lyktat hinu fyrra máliSE. II, 17620; mér þikki sem - verðisvá vafit, at eigi megi lyktast málin néfram ganga Nj. 98 (1504); at lyktuðumöllum þeim lutum Bp. I, 77130; lyktaðistmeð því þingit, at - Flat. I, 1194;upers.: varð þar - allmikil orrosta oklöng, ok lyktaðist með því, at keisarihafði sigr Flat. I, 1133; svá lyktast,at Þ. fellr Finb. 825. 2) betale, =lúka 6, lykja 5. Mar. 9127 jvf 929."},{"a":"lykta","b":"v","c":"lykta, v. (ktt) fuldføre, tilendebringe, =lykja 4, lykta (að) 1. Barl. 10919 (seunder lykja 4 S. 578 a8 fg); Barl. 18331(se under lykja 4 S. 578 a13); sem konungrhafði lyktt á þessa leið rœðu sínni Barl.1288; hvárki málum er lyzk (dvs. lykzk)hafa fyrir nýmæli um slík mál, þá standisvá sem þau hafa gör verit Frost. 14, 66.- Med Adv. lykta aptr dvs. tillukke, =lykja 1, lykja aptr, lúka 2, lúka aptr:síðan lykði (= Textens lukti) hann aptrsem bezt stokkinn Mar. 9020 &vl; lyktainni dvs. indeslutte, indelukke, = lykja 3,lykja inni, lúka 3, lúka inni DN. VIII,13811 (se under lykja inni S. 578 a30);lykta úti dvs. udelukke, Stat. 23028 (se un-der lykja út, úti S. 578 a38)."},{"a":"lyktalauss","b":"adj","c":"lyktalauss, adj. endeløs; leiða til eilífrarsælu ok lyktalauss fagnaðar Barl. 14231."},{"a":"lyktapeningr","b":"m","c":"lyktapeningr, m. sidste Rest af hvad derskal betales. DN. III, 75821. 80219.84910 (Breve fra Jemteland)."},{"a":"lyktarváttr","b":"m","c":"lyktarváttr, m. Vidne, Person som aflæggerVidnesbyrd om, at Betaling er given; Þ. stefndi Snara - til áðr nefndaKnapstaða - - at lýða lyktarváttomsínom DN. I, 27813 jvf 21."},{"a":"lyktarþing","b":"n","c":"lyktarþing, n. = ályktarþing (dvs. det Tingsom sýslumenn skulde eiga innan þeirra3 vikna, er þeir koma heim af lögþingi,ok lýsa því fyrir mönnum, sem talatvar á lögþingi, ok einkanliga hverálykt á þeirra mál féll, er or hanssýslu váru Landsl. I, 71. 3 jvf NL. IV,1926 under leið 8); engen útlenzkr kaup-maðr seti marknað eðr sítt góðz okvarning falan hafi, uttan í réttan markn-aðartíma frá vetrnáttum ok til þess erlyktarþing er haft. - En eftir lyktar-þing kaupi ok seli frálsliga hverr semvill DN. III, 2295. 7 (Kongebrev til Jem-terne) = NL. III, 165; heyrðum mitbæði á mótsþingino, lyktarþingi okaðrum stefnum dagliga þar í landlino(nl. Jemteland), - DN. III, 2675.Jvf. gsv. luktarþing Vestg. l. II, Addit 9, 2 (Side 24119)."},{"a":"lykting","b":"f","c":"lykting, f. Betaling, = lykt 2. Landsl. 6, 4. 7, 12."},{"a":"lyktingardagr","b":"m","c":"lyktingardagr, m. Betalingsdag, Dag paahvilken der skal betales; lyktingardagrfjárins Heilag. II, 1357."},{"a":"lymska","b":"f","c":"lymska, f. Snedighed, Underfundighed,Lumskhed. Alex. 15315; Stj. 20035. 47130;Heilag. II, 49813."},{"a":"lymskast","b":"v r","c":"lymskast, v. r. (að) gaa frem med Snedig-hed (lymska), snige sig frem; fœrist hanná fœtr (dvs. han staar op) ok lymskastþegar í stað fram at durunum ok skýtrfrá lokunum Pr. 4154; kongurváfa einlymskast á bókfellit fyrir honum þarrétt -, sem hann skal skrifa Æf. 259."},{"a":"lymskliga","b":"adv","c":"lymskliga, adv. med Snedighed (lymska).Mar. 55727; Sturl. I, 38412."},{"a":"lymskr","b":"adj","c":"lymskr, adj. snedig, underfundig, falsk,lumsk. Bp. I, 54920; Sturl. I, 2945; El.212. 10211; Fld. III, 61614."},{"a":"lyndi","b":"n","c":"lyndi, n. Sindelag, = lunderni. Flat.I, 28813; Fm. VI, 4512. VII, 1621. 22120;Stj. 55423; búa eigi allir um eitt lyndidvs. ikke alle ere enige, af et Sind, Byl. 9, 14. - Jvf. fjöllyndi, góðlyndi, íll-lyndi, skaplyndi, þrályndi."},{"a":"lynðisbragð","b":"n","c":"lynðisbragð, n. Sindsbeskaffenhed. Grett.8620."},{"a":"lyndisgóðr","b":"adj","c":"lyndisgóðr, adj. af godt eller velvilligtSindelag, = góðlyndr. Vatsd. 43 (7033)."},{"a":"lyndislíkr","b":"adj","c":"lyndislíkr, adj. lig af, eller med Hensyntil Sindelag. Flat. I, 52922."},{"a":"lyndr","b":"adj","c":"lyndr, adj. = lundaðr; B. páfi var svályndr -, sem nú var sagt Æf. 2265;ílla lyndr (mods. góðlyndr) Korm. 764(1811). - Jvf. fályndr, góðlyndr, marg-lyndr, mislyndr, samlyndr, stórlyndr,trúlyndr, þrálundr."},{"a":"lyng","b":"n","c":"lyng, n. Lyng (= lat. erica, men ogsaa omandre lignende lave Væxter, som i størreeller mindre Udstrækning og Tæthed dækkeden udyrkede Jords Overflade); í lyngviFafn. 28 fg. 21; lyng mikit var þar okber á OHm. 8929; lyng vóru stór atlíta hvervetna á því landi Konr. 7340;helzti lengi hefir konungr þessi skriðithér um lyng Fm. VII, 2511 (jvf lyng-fiskr, lyngormr). Som Stedsnavn fore-kommer Ordet i Lyng i Veradal DN. I,137. II, 116 fg. 272. III, 179. IV, 122.1863; Lyngs kirkja, sókn (i Viken) EJb.24526. 31230. 34729 (53415); DN. II, 2437;Þjóðalyng (i Vestfold) se Arkiv 1, 31;jvf gsv. Ljongathing, Ljongaköpunger(= Lyngkaupangr Icel. Sag. II, 3709. 34)Styffe2 19510 fg. 2022; Ljunga sokn Styffe2 16020. Gd. liung Sk. l. 4, 6; Jydske l. 3, 68, jvf Stedsnavnene Ljunge, Lyngby."},{"a":"lyngáll","b":"m","c":"lyngáll, m. = lyngfiskr, lyngormr. Fld.I, 3008 (Krákumál 1) jvf 23716. I Norgehører man endnu ofte, at Aalen er Or-mens Broder."},{"a":"lyngbakr","b":"m","c":"lyngbakr, m. et Slags Havuhyre (sjó-skrimsl). Fld. II, 24910. 20 (Örv. 1322. 8)."},{"a":"lyngfiskr","b":"m","c":"lyngfiskr, m. poet. om Ormen. Guðr. 2, 22."},{"a":"lynghnappr","b":"m","c":"lynghnappr, m. se under hnappr."},{"a":"lyngormr","b":"m","c":"lyngormr, m. Orm som kryber, sniger sigomkring i Lynget (jvf Völs. 12220, c. 19;Fm. VII, 251 under lyng). Flat. I,39520; Fm. VI, 29622; Bp. II, 9427; Fld.I, 23716. III, 23314."},{"a":"lyngrunnr","b":"m","c":"lyngrunnr, m. Lyngbusk. Völs. 12220 (c. 19)."},{"a":"lypta","b":"v","c":"lypta, v. (pt) 1) løfte, hæve op i Veiret, =hefja 1, hefja á lopt, létta 4; sumt afvötnum lypta vindar í lopt upp, okkallast þar af ský Anal.2 2022 jvf 20120;leit hón á hann öllu megin ok lyfti hónkápuhetti hans ok sá í andlit honumFlat. I, 15025; hón sér, hversu þeirlypta upp sínum kyrtlum Didr. 31814;tók hendi sínni undir miðjan kviðinn(nl. kettunni) ok lypti upp (jvf hefjaupp L. 17) SE. I, 15822; hafa þeir -heyrt ógurligt kall svát lypta þóttiöllu helvíti (= skjalfa þótti helvíti alltS. 531. 1530) Heilag. II, 1118; lypti (=létti L. 37, jvf létti L. 19) hann fyrstvápnum í mót kristnum mönnum Post.10423; nú hafum vér lypt augum várumok frá strokit nökkut svá hina þykkuskynleysis þoku Barl. 18032. 2) sættei Bevægelse, = hefja 3; má ek engumher héðan lypta Fm. VIII, 228; lyptirhann nú herinum út af Susat Didr.5130; jvf Stj. 61018; nú lyptir hannferð sínni ok ætlar til Björgynjar Fm.VIII, 491; mér er þat hinn mesti harmr,er þessum stormi var lypt Didr. 32614;lézt hann ekki mundu þaðan lyptastfyrr en á bak jólum Fm. VIII, 1686;lyptist þá lítt þat reiði í sínu rúmiFlat. II, 20632. 3) sætte sig i Bevægelse, = lyptast, lypta ferð sínni; signaðrThomas lyptir nú at sinni brutt afCancia ok kom svá í annan tíma íkonungsgarð Thom. 3076."},{"a":"lypting","b":"f","c":"lypting, f. ophøiet Gulv i Fartøiets Bag-stavn (gsv. lyptinger Schlyter 408 b13.648 a30 fgg). Fm. VI, 1794; Vatsd. 8(1627); OT. 5411; þá mælti stafnbúinnaf reiði: hyggit þér at, herra! at eigisnúi þér meirr í dag við í lyptingunnien vér munum í stafninum ímóti várumúvinum OT. 548; aptr við lyptinginasat maðr Flóam. 24 (1489); hann settistí lypting ok hélt um hjalmunvöl Flat.I, 2218; hljóp Ó. konungr ofan orlyptingunni í fyrirrúmit - -, eptirþetta gékk hann aptr í lyptingina OT.5827. 31; Ólafr konungr sótti þá aptrí fyrirrúmit (= aptr at lyptingunniFlat. II, 3105) OH. 18232 (Flat. II,309 fg); jvf Citater under fyrirrúm."},{"a":"lyptingartjald","b":"n","c":"lyptingartjald, n. Telt som tjener til Tageller Skjul over lypting (jvf Schlyter 648 b30 fg). Fm. VI, 1795."},{"a":"lýréttarsteinn","b":"m","c":"lýréttarsteinn, m. = lýrittarsteinn. Landsl.6, 3 &vl 19."},{"a":"lýréttr","b":"m","c":"lýréttr, m. = lýrittr; á sá lýrétr eigi atstandast, er vætti þau koma í dóm framGrg. I, 1067; ef maðr stefnir löghelgandag eða verr hann land sítt lýrite, þáer sá útlagr, ok er ónýt stefna hans eðalýrétr, hvárt sem var Grg. II, 1084."},{"a":"lyrgr","b":"m","c":"lyrgr, m. Haartop, Lugg i Panden. Fld.II, 34117."},{"a":"lyriftareiðr","b":"m","c":"lyriftareiðr, m. = lyrittareiðr; hón skalsynja með liriftareiði með 2 frjælssomkonom Eids. 2. 36; eptir því sem hvarrþeirra sagði fram með lyryftæreiði DN.V, 84 (7810). Jvf. liriftareiðr Landsl.9, 15 &vl 7."},{"a":"lýriftarsteinn","b":"m","c":"lýriftarsteinn, m. = lýrittarsteinn. Landsl.6, 3 &vl 19, hvor det forekommer vedSiden af lýritarsteinn, lýréttarsteinn."},{"a":"lýriktareiðr","b":"m","c":"lýriktareiðr, m. = lyriftareiðr, lyrittar-eiðr NL. I, 11512; JKr. 377."},{"a":"lýriptareiðr","b":"m","c":"lýriptareiðr, m. d. s. (= liriptareiðr L. 3og lýritareiðr i Overskriften) NGKr. 381;DN. IV, 15717. Jvf. liriftareiðr Landsl.9, 15 &vl 7."},{"a":"lýritt","b":"n","c":"lýritt, n. = lýrittr 2; hann tekr lýritit afgoðanum, en goðinn selr honum goða-lýrit, löglýrit fullan at verja dómendomat dœma um sök þá Grg. I, 10314; núvill goði eigi selja lýritit fyrir þriðjungs-mann sínn Grg. I, 10321; ef eigi kemrlýrit fyrir þá sök Grg. I, 10212 jvf goðalýrit er komit fyrir þá sök Grg. I, 10429;10317; ver ek lýriti, goðalýriti, laga-lýriti, ifalausu lýriti fullu ok föstu svásem ek á at verja at alþingismáli réttuok alls herjar lögum Nj. 144 (2401 fgg)."},{"a":"lýrittareiðr","b":"m","c":"lýrittareiðr, m. Ed som man aflagde selvtredje (= landsréttareiðr se SophusBugge Runeindskriften paa Ringen iForsa Kirke S. 55 fg efter K. Maurer;Hertzberg 248-252); lýritareiðr Gul.1351. 6; Frost. 4, 153; hón skal þesssynja með lýrittareiði með frjálsumkonum tveim Eids. I, 36 jvf 72 fg; umlýrittareið: lýritareiðr skal standa umöll 5 marka mál; - - skal nefna tillýritareiðs (&vl nefna liriftareið, nefnaliriftareið hinn minna) sínn mann áhvára hönd hinum sakaða, ok hafi einnaf þeim, sé sjalfr annarr, fangaváttrhinn þriði Landsl. 9, 15 (Byl. 8, 18);skal stýrimaðr synja með lýrittareiðifirir svá marga menn sem hann vill,en ef hann vill eigi sverja firir þá,sveri hverr firir sik lýrittareið Landsl.3, 1318 fg; stendr lýritareiðr firir hvert3 marka mál ok þau, er minni eroNBKr. 278; var þet þa var domber, at H. skall after fera sva mycklæ loodok godæ, sem han brott fœrde, a laugh-uardaghen næsta þær æftir ok medliritar æid mæira DN. IV, 34321."},{"a":"lýrittarkaup","b":"n","c":"lýrittarkaup, n. Handel, Kjøb som er afsluttetpaa den i Landsloven foreskrevne Maade (Gul. 40; Bjark. 107 fgg. 153; Landsl.8, 10 fgg); kaupa saman laga kaupi oklýritar Gul. 572, jvf Bjark. 1542; meðlaga kaupi ok lýritar Grág. 41318. 41515."},{"a":"lýrittarsteinn","b":"m","c":"lýrittarsteinn, m. en af de to eller treStene, som skulde sættes omkring denegentlige Grænsesten og som nu kaldesVidner (jvf DN. VI, 7299 og Grænse-traktaten mellem Norge og Sverige af 7/18 Oktober 1751), fordi de ligesom Eds-hjælpere skulde bekræfte den GrænsesRetmæssighed, som Hovedstenen angav, = lýréttarsteinn, lyriftarsteinn, lyritti.Landsl. 6, 3 &vl; jvf mér settom niðreinn stjaka ok báðom, at þer skuldi niðrgrafast um morgenenn eftir þrír merkis-steinar DN. II, 56117. Saadanne Steneomtales ogsaa i Sveriges gamle Love, f.Ex. Upl. l. Viþærbo b. 18: pr (S. 24310 fg);Suderm. l. Bygn. 14: 1. 23: 1 (S. 1009 fg.11416 jvf Ordreg. ringröre S. 283 b,þræstene S. 327 b); jvf M. ErikssonsLandslag Bygninga b. 22 (S. 1659 fgg)."},{"a":"lýrittarvarzla","b":"f","c":"lýrittarvarzla, f. = lýrittarvörn; ef mennverða eigi á merki sáttir, þá skal sámaðr, er lýritarvörðslu á, nefna sérvátta, at því vætti skal hann kveða,at ek ver þér N. löglýrite land þat,er hvárr okkar kennir sér, ok kveðaá landit Grág. 42313 jvf 4085."},{"a":"lýrittarvörn","b":"f","c":"lýrittarvörn, f. lovligt Forbud, hvorvedman verr e-m e-t dvs. forbyder en noget (jvf verja e-t, e-m e-t lýritti). Grág.42713; nú verða þeir eigi sáttir á merki,ok eigi þeir lýritarvörn at verja (=þeir at verja lýriti Grág. 4222 fg) tilþeirra merkja, er þeir láta rétt, er þareigo land við fyrir útan - -; nú ræðrsá þat, er nýkeypt hefir land, at verjalyriti fyrir land, ok á sá eigi at standa,enda verðr hann útlagr um lýritar-vörnina Grg. II, 816. 11; þar er manni erland varit lýrite, þá skal hann þangatreka búfé sítt allt í þat horn landsins,er firr er lýritarvörninni Grg. II, 844(Grág. 42523); nú koma þeir hvárigirtil merkjanna eða er eigi til boðit atlögum, þá eigo þeir lýritarvörn, er þarátto land við fyr útan Grág. 42512."},{"a":"lýritti","b":"m","c":"lýritti, m. = lýrittarsteinn; marksteinaskal niðr setja ok grafa, sem mennverða á sáttir ok leggja í hjá 3 steinaok eru þeir kallaðir lýritar (&vl lýrittar-steinar o. s. v.) Landsl. 6, 310 jvf &vl;Jb. 193 (NL. IV, 2524)."},{"a":"lýrittnæmr","b":"adj","c":"lýrittnæmr, adj. kun i Forbindelsen lýritt-næm sök, vígsök dvs. saadan Sag, hvoriden laveste frændbót var 1 Øre oghvori den dræbtes Frænde kunde ned-lægge Forbud mod at DrabsmandensFrænde maatte opholde sig sammen medham (verja honum lýriti samvistona);ef vígsakir görast með mönnum lýrit-næmar, ok skal frændi vegandans ábrott fara ok hafa vetrvistar sínnarslíkt sem búar virða; þat ero lýrit-næmar sakir, er eyris bót kømr til eðameiri í baugatali, þat er við þriðjabrøðra ok nánari menn Grg. I, 13613. 15;jvf 19410; ef lýritnæmar sakir ero meðmönnum óbœttar, þá skal frændi veg-anda hvergi deila samvisto við ens vegnafrænda, nema því at eins, ef hann -;en ef -, þá á hinn kost at verja honomlýrite samvistona Grg. I, 20313."},{"a":"lýrittr","b":"m","c":"lýrittr, m. = lýréttr (for lyðréttr, = ags.leodriht Andreas 679; jvf gsv. at liuþritii Runeindskriften paa Ringen paa ForsaKirke i nordre Helsingland, se SophusBugges Afhandling om samme, særskiltAftryk af Christiania Universitets Fest-skrift i Anledning af Upsala UniversitetsJubilæum i September 1877, S. 2616 jvf498). 1) = landsréttr, lög; hafa lýritfyrir landi dvs. have lovmæssig Rettighed,Retskrav, som man kan gjøre gjældendemed Hensyn til en Landeiendom, somman i Henhold dertil kan verja Grág.42723. 4447 (jvf hafa eignarlýrit véllaustfyrir landi Grág. 41212 jvf 4; hafa lyritofyrir landi Grg. II, 7617. 21); verja landlyriti dvs. ved Forbud søge til Fordel forsig at gjøre gjældende de Rettigheder, manmener at have med Hensyn til en Land-eiendom, = verja e-t lögum, lögverja (jvffesta lög fyrir e-t, lögfesta), Grág. 422-429; med Personen, mod hvilken man søgerat værne om sin Ret, tilføiet i Dativ: verja e-m land lýriti Grág. 4271. 46211;Grg. II, 9219. 1081. 3; verja lýriti fyrir land= verja land lýriti (jvf festa lög fyrire-t) Grág. 4226; verja haga lýriti Grg.II, 10726; leysa land undan lýriti Grág.42318 (Grág. II, 8121 jvf 14); verja lýritiinnihöfn festarkonu Grág. 1618; honum(dvs. den som har faaet en Prest oplærttil sin Kirke) er rétt at verja lýriti inni-hafnir hans (dvs. forbyde alle og enhverat huse ham) Grg. I, 1815 (Grág. 2115);skal frændi veganda hvergi deila sam-visto við ens vegna frænda - -, enef sá görir eigi svá, þá á hinn kost atverja honum lýriti samvistona Grg. I,20318; ef maðr vill fara brot af landi,sá, er ómaga á, ok - -, þá skoloþeir menn, er standa til ómegðar eptir,ef hann ferr frá, verja honum lýritibrotför Grág. 1431; skal hann svá verjakviðmönnum lýriti at bera kviðu umhann, ef hann vill Grg. I, 10410 jvf 16;ef manni verðr grunr at því, at sá maðrvili á brott hlaupa af landi, er hannhefir at þinglausnom sök á hönd búit,þá á hann at banna honum för at lög-bergi ok verja lýriti stýrimönnum öllumok svá hásetum at ferja hann á brottaf landi Grg. II, 19924 (Grág. 22222);þá skal hann verja honum ísetuna(nl. í dómi) lyriti Grg. I, 4826. 2) =lýrittarvörn; áðr þeir fregna lýritinnGrág. 46214; jvf Grg. I, 10212; á sálýritr eigi at standa, enda verðr hannútlagr 3 mörkum, ok á þar at komalýritr á lýrit ofan Grág. 4226. 8; á sálýritr at standa tvenna 12 mánaðrfyr haga -, nema -, þá er lausslýritrinn, þegar er líðr ena fyrsto12 mánaðr Grág. 4281. 3; leysa landundan lýriti Grg. I, 8121 jvf 14 (Grág.42318); láta koma lýrit firir mál, sök(dvs. nedlægge Forbud mod en Sags Be-handling eller Fremme) á várþingi Grág.35612. 20. 25; Grg. I, 1034 (jvf Grg. I, 10212under lýrit); verja mál sínum lýritisjalfs (mods. láta goða lýrit koma fyrirsök Grág. 35625 jvf Grág. II, 64134 fgg;Grg. I, 1042 fgg; Nj. 144 (240); er rétt,at annarr maðr taki lýritinn af goðanumGrg. I, 1036 fgg jvf 10310; í þat vætti, athann tekr lýritit af goðanum en goðinnselr honum goða lýrit, löglýrit fullan atverja dómendum at dœma um sök þáGrg. I, 10314 fgg (jvf Grg. I, 10212 un-der lýrit). - Jvf. eignarlýrittr, goða-lýrittr, landlýrittr, löglýrittr."},{"a":"lýrr","b":"m","c":"lýrr, m. Lyr, gadus pollachius L. SE. I, 57914; jvf lýrgata. OH. 16012."},{"a":"lýsa","b":"f","c":"lýsa, f. Lysing, gadus merluccius L. (omhvilken Fisk se H. Strøms Beskrivelseover Søndmør I, 295 jvf E. Pontoppi- dan Norges nat. Historie II, 218, P.Claussøn 38523). SE. I, 57810; Fris.25523 (Fm. VI, 37615)."},{"a":"lýsa","b":"f","c":"lýsa, f. Lysning, noget lysende; af því gullihafði hann sét lýsyna (Texten: lýsa) þáer honum þótti, sem eldr brynni Konr. 67 &vl 7; sá Þórir, hvar eldr var,nær sem lýsti af tungli, ok brá yfirblám loga; Þ. spurði hvat lýsu þatværi Þorskf. 475; sýndist þeim, semlýsu nökkurri brygði við hamarinnValshamar Bp. I, 54316 (Sturl. I, 26916);ek sé lýsu nökkura til hafsins Finb. 156 jvf 1611. 178."},{"a":"lýsa","b":"v","c":"lýsa, v. (st) 1) gjøre lysende; á þeim nóttvar hann (nl. klokkari) upp staðinn ífyrra lagi, tenðraði kerti ok lýsti lampaStr. 183; talar hann við þann, er hlotithafði (dvs. havde vundet Spillet, mods. látit L. 9): kompán! viljum tefla lengr;hann svarar: hversu megum við þat,þar er vér höfum ekki at lýsa (jvfþeim brast lýsi L. 4) Bp. II, 17711. 2) oplyse (Sted eller Rum) saa at derbliver lyst; sól hefir fengit fjölskyltembætti, því at hón skal lýsa allanheim ok verma Kgs. 1018; prýddi hann(nl. guð) ok lýsti heiminn með sól oktungli Barl. 2226; ljós hans hins helgaandlits hefir allt mítt hjarta ok athæfilýst Barl. 11418; upers. flókann (dvs. sky-flókann) dró ok skjótt af, ok lýstiveðrit Eb. 51 (9424); lýsir allt lopt okjörðina af faxi hans SE. I, 567; fyrirþínar sakar (nl. Marias) lýsir allan heim,því at hann var áðr i myrkri, áðr þatbarn borit verði, er þú skalt bera Hom.623. 3) lyse, tilveiebringe Lys, gjøre lyst; a) med følg. Dat., som betegner den Gjen-stand som nyder godt af det tilveiebragteLys; lofaðr sé dróttinn J. Kr., sá ermér lýsti, - því at ek sé nú, en ekhefi lengi blindr verit Heilag. I, 4266;jvf 66311; guð görði - hit meira (nl.himintungl), þat er sólina, til þess, atþat skyldi meðr sínni birti deginumlýsa, hit minna, þat er tunglit, at þatlýsti náttinni Stj. 1527; á prest(r) ennþá at lýsa kirkjuni firir þessa jörðKalfsk. 41 a8 jvf lýsa kirkju DN. I,30415. 37230; upers. þar skal lýsa DI.I, 24917. 25033. 25140. 25510. 2578. 26720.26813. 26920. 2757. 2765. 2781. 2794. 40529.40617. 40740. 40932. 41113. 41319. 46618;lýsir af e-u dvs. der udgaar et Lys ellerSkin fra noget, det lyser af noget: hann(nl. Baldr) er svá fagr álitum ok bjartr,svá at lýsir af honum SE. I, 9018; létÓðinn bera inn í höllina sverð ok vórusvá björt, at þar af lýsti ok var ekkihaft annat ljós meðan við drykkju varsetit SE. I, 2082; jvf Flat. II, 29820;lýsti ok af hjalminum, er sólin skeiná Fris. 8217 (Hkr. 10531); sá Þórir,hvar eldr var nær sem lýsti af tungliÞorskf. 475; þá skorti ei ljós, er lýstiaf drekunum ok gulli því, er þeir láguá Þorskf. 514; jvf Konr. 679; lýsti afhöndum hennar bæði í lopt ok á lög,ok allir heimar birtust af henni SE. I, 12016; lýsir dvs. det bliver lyst: ummorguninn er lýsa tók dvs. da det lys-nede, Fm. I, 11126; jvf Flat. II, 8817;hinn þriðja morgin þegar er lýsti dvs.dagedes, Eg. 81 (19526); þegar lýstiGrett. 8019; hann hafði fyr dag 60manna, hann fór þegar á fund As-bjarnar er lítt var lýst OH. 1155;snimma um morgin svá at lítt var lýstaf degi Laxd. 15 (2831); lýsa yfir e-udvs. kaste, sprede Lys over noget, saa atman bliver bekjendt dermed, kommer tilKundskab derom: S. lýsir yfir erindisínu fyrir jarli Jómsv. 5932; lýstu þeirþá yfir því, at þeir mundu eigi troðaskó til at ganga þar í útsker til alfrekaEb. 9 (1013); hann lýsir yfir því, athann mun fara til Íslands með Ingi-mundi Vatsd. 13 (246); vil ek at þúráðir draumana - ok lýsir svá yfirþínum vitrleik Flat. I, 10134 (Fm. XI,625; Jómsv.* 512); nú vil ek yfir lýsafyrir yðr, til hvers þér skulut vinnaFm. VIII, 9310; upers. þá lýsti yfir (dvs.da blev det klart), hversu heilagr Sanc-tolus var, er hann batt hendr óvinarsíns í lopti Heilag. I, 23227; nú lýsirhér yfir því, er margir mæltu, at húnþótti nökkut vergjörn Fm. XI, 2513(Jómsv.* 2117). 4) aabenbare, tilkjnde-give, kundgjøre a) med Dat.: lýsti kon-ungr því, at hann vildi senda menntil Jamtalands OH. 1511 (Flat. II, 2713);vil ek því lysa áðr, at ek mun Jarisleifkonung mest meta Flat. II, 1333; þvílýsti ok Þráinn, at hann ætlaði at veraí Mörk með Kára bróður sínum Nj. 113 (1423); R. átti ferð vestr á fjörðuok lýsti því, at hann myndi eigi tilalþingis ríða Nj. 6 (1211); lýsir hannútanferð, þingreið sínni (nl. som han havde i Sinde at foretage sig) Vatsd.16 (274); Laxd. 53 (15632); Bergr lýstihögginu (som han havde faaet, se L. 31)til Húnavatnsþings ok bjó þangat tilmálit Vatsd. 33 (539); Björn lét þarkveðja þings til ok lýsti þar eptirhvörfum OH. 1748 (jvf Flat. II, 29212);er Sturla kom í Tungu lét hann lýsaáverkum Sturl. I, 5327; ek lýsi lögmætufrumhlaupi á hönd Gunnari H. - lýsiek til fjórðungsdóms þess, er sökin áí at koma at lögum, lýsi ek löglýsingí heyranda hljóði at lögbergi, lýsi eknú til sóknar ok sektar fullrar á höndhonum Nj. 74 (1102 fgg jvf lýsa víg-sökinni 10919) jvf Grg. I, 156 fg (Grág.314 fgg) ; lýsa vígi á hönd, hendr e-mGrg. I, 152 fg; lýsa vígi á hendr sérGul. 1561 jvf 1574; Frost. 4, 73; Landsl.4, 111; Grg. I, 15322; lýsa sök á hönde-m Grg. I, 406 fg jvf 15022; lýsa þeirsekt hans á lögbergi Nj. 74 (1132);b) med Akk. lýsa frumhlaup, drep áhönd, hendr e-m Grg. I, 1513 fgg. 1535. 7.15616. 18. 20; engi vegandi skyldi lýsa vígá hendr öðrum manni en sér Ísl. 8;víg lýsir þú Hund. 2, 8; menn skolo ídag ok í morgon lýsa sakar þær allar,er til fjórðungsdóms skal (nl. lýsa)Grg. I, 3922; lýsa handselda sök Grg.I, 4010; c) med Præp. lýsa um tíunda-mál Grg. I, 3925; DI. I, 1398. 16; umvíg skal lýsa fyrir 5 búum Grg. I,15015 jvf 2 jvf 1577 fgg 10; ef maðr lýsirtil fimtardóms um bjargir manna Grg. I,4813; hann skal lýsa et næsta sumar tilframfœzlu þess ómaga - á hendr þeimGrg. I, 11611. 5) lade noget komme til Syne, udvise, røbe ved sin Adfærd; hannlýsir fyrr örleik sínn ok gjaflyndi, enhann viti vilja yðvarn Flat. II, 2898;Heinir lýstu mikinn drengskap Fm.IX, 34417; eigi em ek þar fyrir sönnuhafðr, ef nökkurir segja þat, at ekhafa útrúleik lýst við yðr Eg. 16 (294);jvf Bp. I, 194; Sturl. II, 1968; Þ. segir,at þau lýsti mikla þverlyndi ok ákaf-lyndi í þesso OH. 14435; jvf Bp. I, 174;um sumarit hafði H. látit ríða eptirÞórði mági Þorgils ok lýsti í því fjand-skap við hann Sturl. II, 19612; í leyn-dom góþgerningom lýsom vér óst viþguþ en í ljósom góþgerningom óst viþmenn Homil. 13634 fg. 6) gjøre blank eller skinnende, = birta; glerit lýsist okhitnar af sólinni Homil. 630 jvf Hom.17111. 7) gjøre lys, klar, gjennemskuelig:fig. með því, at þessir hlutir taka núat lýsast fyrir augum mér Kgs. 12533. 8) gjøre en (blind) seende, = birta (Mar.25917); heilagr L. mælti: dróttinn J.Kr.! er upp laukt augu þess, er blindrvar borinn, lýs þú þenna blinda mannHeilag. I, 42417; postoli guðs görirymislig tákn, lýsandi blinda, reinsandilíkþrá o. s. v. Post. 57219; blindir þarlýsast Mar. 2543. 9) oplyse en i aandeligForstand (birta Hom. 10134); hann ersjalfr ljós réttlátra manna þat, er lýsir(dvs. Vulg. illuminat Joh. 1, 9) hvernmann, er kemr í heim Hom. 6915; jvfHeilag. I, 6639; lýstr af helgum andaHeilag. I, 3705; býr miskunn heilagsanda með öllum þeim -, lýsandi þá oktil guðs miskunnar endrnýjandi Barl.3013. 10) illuminere (Skrift, Bog; jvf birta Fm. IV, 27712 = OH. 12416). DI. I, 69521 jvf lýsisteinn; Magnús prestr- hefir skrifat upp þaðan - ok lýstalla (nl. bókina) Flat. I, Fortale L. 11."},{"a":"lýsari","b":"m","c":"lýsari, m. Oplyser; fyrir dróttin várn J.Kr. ok helgan anda lýsara ok helgaraallrar kristninnar Post. 42139; oðlaðistÓlafr af guði, at hann yrði lýsari margraanda Fm. X, 24426."},{"a":"lýsi","b":"f","c":"lýsi, f. = lýsa I; glerit hefir lýsi ok hitaaf sólinni Homil. 631; þá er sólin skíná glerit, þá er hón jambjört á himnisem áðr, ok tekst ekki af lýsi hennarHom. 17116 (Homil. 631)."},{"a":"lýsi","b":"n","c":"lýsi, n. 1) Belysningsmiddel; jarðir okannat fastagóz, sem presti þeim - sétil viðrlífis ok altarinu til lýsis DN.I, 5109; þess bið ek, at - hverr semeinn sá, er lýsi fœrir til kirkju mínnar,þváist af syndir þess á þeirri tíð Hei- lag. I, 48015. 2) Olje, fed Væske som haves i ljósker for at dets Væge kan brænde lysende; fastan er þá leið (&vlþáleiðis) fallin útan ölmusunnar, semljós ok lampi er útan oleum eða annatlýsi, ok sem þat ljós, sem svá er kveikt,at eigi er nökkut lýsi meðr, má rjúkaen eigi lýsa, upp á þann hátt - Stj.1546 fg. 3) Tran. Landsl. 8, 2916; JKr.1925 jvf &vl.; DN. II, 2359. 16; Mk. 6021(DN. XII, 257); DI. I, 1289. 14010."},{"a":"lýsigull","b":"n","c":"lýsigull, n. synes have betegnet et Slags lysere Guld, ljóst gull (jvf bleikt gull,se 1ste Bind S. 660 a41, mods. glóðrautt,tandrrautt, rautt gull, se sammestedsS. 660a), f. Ex. hann (nl. hringrinn varí 13 hlutum ok í sumum hlutum lýsi-gull en í sumum rautt gull Þ.Jón. 111(121 a25); hann kom til árinnar Gjallarok reið á Gjallarbrú, hón er þökt lýsi-gulli (&vl H. reið til Gjallarár ok águlli hlaðna brú) SE. I, 1787; taflborðok tafl sá hann þar standa, hvárt-tveggja af lýsigulli gert Fld. III, 62716.Modsætningen mellem lýsigull og rauttgull synes dog her besynderlig, naarman ser hen til Sandsynligheden af at rautt gull maatte være = tandrrauttgull dvs. ildrødt Guld Mag. 137; Clar.1352 fg; Partalop. 76 og saaledes for- tjene Navn af lýsigull dvs. det Guld, derlyser som Ild, jvf þar sem þér þóttihöfuðit vera gert af rauðu gulli okþar lýsti af, sem fyrr var sagt af lýsi-gulli (= sem forðum af ljósu gulli Fm.V, 3437) Flat. II, 29827; nú ferr Konraðrí hlíðna upp ok finnr þar híði drekansok tvá unga ok drepr þá báða okhafði með sér nökkut gull til sýnis, afþví gulli hafði hann sét lýsa þá, erhonum þótti sem eldr brynni í fjalls-hlíðinni Konr. 675 fg jvf 6615 fg. oget aldeles forskjelligt fra Guld synes der-imod at være betegnet ved lýsigull paaflere andre Steder, hvor Ordet fore-kommer, nemlig: er guðin höfðu sezt ísæti, lét Ægir bera inn á hallargolflýsigull þat, er birti ok lýsti allahöllina sem eldr, sem í Valhöllu vórusverðin fyrir eld SE. I, 33620; jvf þarvar lýsigull haft fyr eldsljós Lok. Pro- logen. Her kan nemlig ikke ved lýsigullvel forstaaes andet end karbunkulisteinn,lat. carbunculus, om hvilken der paa flereSteder i Middelalderens Literatur siges netop det samme som i Ægisdrekka om lýsigull. Der fortælles nemlig i Oester-leys Udgave af Gesta Romanorum S.43826 fg, at en clericus - sub terranobile palacium invenit et aulam intra-vit, vidensque regem et reginam etmultos nobiles in mensa sedentes re-spexit -, respexitque ad unum angulumet vidit lapidem politum, qui vocaturcarbunculus, a quo tota domus lumenrecepit; jvf Caspar v. d. Roens Laurin i Hagen und Primissers HeldenbuchII, 161, hvor der ifølge Mannhardt Ger-manische Mythen S. 45219 fgg jvf 44729forekommer følgende Ord: es ist auchin dem garten altzait lichter tag, dasmacht der carfunkel, der altzait drynelag; A. v. Kellers Fastnachtspiele S.76326 fgg, hvor det heder: des schwertesknopf ist ain karfunkel; kain nachtward nie so vinster und tunkel, derstain der hat ain solchs liecht, das mandavon ain ganze meil gesicht; NyerupSymbolæ ad Lit. Teut. antiquioremS. 78-13 med Ordene: Sein helm, derwaz guldein, daran so lag manig rubinund auch dar zu der karfunkel, dienacht wart nie so tunkel, er leuchtetalz der tagk von dem gestein, daz andem helm lagk; hvortil endnu kan føiesde under karbunkulisteinn anførte StederFlor. 5 (1627). 12 (3820); Thom. 42326. 33; Forns. Suðrl. 17429. Men til Grund for alle disse Beskrivelser over Kar-bunkelens lysende Egenskaber ligger vel igjen følgende Ord af Isidori Etymolog.XVI, 14, 1: Omnium ardentium gem-marum principatum carbunculus habet,carbunculus autem dictus quod sit igni-tus ut carbo, cujus fulgor nec noctevincitur; lucet enim in tenebris ita, utflammas ad oculos vibret. Enten tildisse Ord i Forbindelse med Middel-alderens Forestillinger om KarfunkelensLys i Almindelighed eller til Fortællingen om lýsigull i Ægisdrekka, som maaske endog derfra har sin Oprindelse, synes dervære hentydet ved Ordene sem fyrr varsagt af lýsigulli Flat. II, 29827, hvorived fyrr (= forðum Fm. V, 3437) maaske endog er given en Henvisning dertil."},{"a":"lýsiker","b":"n","c":"lýsiker, n. Lampe, = ljósker. Homil.20623 (jvf Heilag. II, 30719); Heilag.I, 18633 jvf 31; Leif. 607."},{"a":"lýsikola","b":"f","c":"lýsikola, f. = lýsiker, kola. DI. 27023. 41626."},{"a":"lýsimælir","b":"m","c":"lýsimælir, m. Person som udsælger, ud- maaler Tran i mindre Dele; lýsimælir(nl. taki) penning veginn undir hvernask Rb. 2, 1042 jvf &vl."},{"a":"lýsing","b":"f","c":"lýsing, f. 1) Belysning, Oplysen, hvorved til- veiebringes Lys i Mørke eller noget bliver belyst (jvf lýsa v. 3), hvad dertil ud- kræves, Midlerne dertil, Bekostningenderaf; af því, at þú, A.! byggir hanumhús þín tolf mánaðr leigu svá semvárum landsmönnum ok tekr af honumelding ok lýsing ok slíka lýðskyldusem af aðrum landsmönnum þínum inn-lenzkum DN. 1, 12225 (11125); skulu þeirok halda upp alla lýsing at kirkjunniMk. 861 (DN. XII, 1616); vax - kirkjutil lýsingar AKr. 10015; liggr til lýsingar(nl. kirkjunni) Kalfsk. 65 b13; tekr þatprestr fyrir lýsing Kalfsk. 67 b13; halftmánaðamataból skal liggja til lýsingarfyrir krossinum Kalfsk. 10 a19 jvf 2; áMaríu skript kýrlag sér til lýsingarKalfsk. 82610; hvar sem þeirra vængjumverðr kastat á vegum fram til leiðar lýs-ingar ok farar greiða Stj. 835. 2) Kund-gjørelse; lýsingar fyrir brúðlaup Bp. I,7421(jvf JKr. 4014. 16; AKr. 1084); umlýsingar (nl. angaaende Sager som manvil have afgjort ved Rettergang) Grg. I,3921 jvf 15623. 26; Nj. 74 (10814); núliggr jörð 20 vetr ok er þar engi lýsingá, þá liggr hón til fullra aura (þeimer á tilføier Landsl. 6, 132), en lýsinger at engu nýt, nema báðir játti kaupiok sali Gul. 2721 fg. 3) Dagning, Tidda det begynder at lysne til Dag; reishann (nl. J. Kr.) upp í lýsing þessadags (nl. Paaskedag) Hom. 1169; í lýsingOH. 365 (Flat. II, 402); biðu svá lýsingarOH. 6235 (Flat. II, 683). 4) Oplysningi aandelig Forstand; nú hafum vér lyptaugum várum ok frá strokit nökkutsvá hina þykku skynleysis þoku, okhefir nú nálgazt hjarta várt lítill lýs-ingar geisli Barl. 18034."},{"a":"lýsingarskeið","b":"n","c":"lýsingarskeið, n. Tid da det dages omMorgenen. Fm. VIII, 33116."},{"a":"lýsingarvætti","b":"n","c":"lýsingarvætti, n. Vidnesbyrd om lýsing 2.Nj. 143 (2353. 5)."},{"a":"lýsingarváttr","b":"m","c":"lýsingarváttr, m. Person, som bærer Vid-nesbyrd om lýsing 2. Nj. 143 (23315)."},{"a":"lýsisfat","b":"n","c":"lýsisfat, n. Kar som indeholder Tran. Bp.I, 84228."},{"a":"lýsistaki","b":"m","c":"lýsistaki, m. Lysestage, = ljósastaki. DN.V, 1466."},{"a":"lýsisteinn","b":"m","c":"lýsisteinn, m. Farve som bruges til der-med at lýsa 10. DI. I, 26612."},{"a":"lýsistollr","b":"m","c":"lýsistollr, m. Afgift som Sognefolket paaIsland havde at udrede til Kirkens Be-lysning. AKr. 783. 1021; DI. I, 14013."},{"a":"lýsitollr","b":"m","c":"lýsitollr, m. d. s. DI. I, 1287. 12. 26812.27629."},{"a":"lýski","b":"f","c":"lýski, f. Lusesyge; egiptzkir menn féngusvá mikla lýski, hver er af innrumúreinindum brautst út um líkamannStj. 27216; Arnulfus keisari andaðistaf lýski Flat. III, 50110."},{"a":"lyst","b":"f","c":"lyst, f. = lysting 2; ek em ungr -, þarfyrir vil ek taka mína lyst, hve nærek má Æf. 419."},{"a":"lysta","b":"v","c":"lysta, v. (st) 1) gjøre en begjærlig (lystr);kun upers. lystir e-n til e-s dvs. en faarLyst til, drives til at begjære noget: sakir þess, at henni sýnist ek svá fagr,þá lýstir hana til mín Post. 39314; baðhann allt af þvísa taka, sem hann lystitil Barl. 2317; jvf Heilag. I, 50337; ellarhafi hann fundit þat - hræ, sem hannhafi til lyst (= vel inveniens super-natans cadaver in aquis est illectus eoHist. schol. 4010) Stj. 5928; lystir e-n íe-t = lystir e-n til e-s: mik lysti í(= fýsti at eiga Flat. I, 36919) hringþenna Fm. I, 17116; lystir e-n m. Inf. dvs. en ønsker, vil: sagði hann konungi,at hann lysti at sjá Ísland Frs. 10416;svá at augun lysti á at sjá Barl. 16121;lystir ok Ranveigu þá jörð at seljaDN. II, 1368; slíkt skal af engummanni heyrt, at né einn hafi lyst atveita konungs valdi svá mátka vanvirðuThom. 35025; e-m lystir = e-n lystir:at þeir leiði eigi fyrirhugsaðan glœptil þeirra lykta, sem þeim til lystirThom. 25215; þeim lystir at mœða hannmeð sínum mótgangi Thom. 16416;lystast v. r. forlyste sig, glæde sig: þálystist hjarta mítt með miklum fagnaðiBarl. 2922; lystast e-t dvs. føle Lyst tilnoget: at líkami mínn skyldi þá meirigleði standast ok fleira íllt lystast enáðr Heilag. I, 48640. 2) føle Lyst til,Begjærlighed efter noget (til e-s): at ekmegi hana muna, til hennar lysta, okhana elska Leif. 1903; ek tek lystandi(= lostigr, &vl viljandi) þessar píslirHeilag. I, 15618; þat er góðr vili atgera lystandi alla góða luti þá, ermaðr má Hom. 7024."},{"a":"lystiliga","b":"adv","c":"lystiliga, adv. 1) villigen, gjerne; at ekmegi mínn líkami l. ofra Barl. 1192. 2) paa en Maade som virker Velbehag,Lyst Begjærlighed; meðr allskyns ynni-ligum viðum ok aldintréum þeim, sembæði váru manninum l. fögr at sjáupp á ok sœt at bergja Stj. 3122."},{"a":"lystiligr","b":"adj","c":"lystiligr, adj. behagelig, fornøielig. Stj.4522; Barl. 1419. 2315. 1487; Mar. 117720(= Heilag. II, 11432); Heilag. I, 411;Mar. 88233."},{"a":"lysting","b":"f","c":"lysting, f. 1) Begjæring; hann tamdi sítthörund frá öllum lystingum þessa heimslífs Post. 86732; lifa þau sem áðr ílystingum síns vilja Mar. 3046; vérlifðum - eptir sjalfra várra leik oklystingu líkamsins Stj. 14826, jvf Heilag.I, 5144; at höfnuðum ok fyrirlitnum lík-amligum lystingum Leif. 17414; freistninverðr ok görist - meðr áeggjan, meðrtilteygingar lystingu ok meðr samþyktviðr syndina Stj. 1462; brœðrnir höfðuekki mýkt lysting hans þarfleysu meðsending nökkurra lystiligra krása Mar.88233. 2) Lyst, Glæde, Velbehag (jvflystast); tekr hón nú - at kvikna okgleðjast af þessu öllu samt, svá semhón kendi nökkura lysting sínnar fyrriæfi Clar. 2267; bað guð, at hann sýndihonum eina hina minnstu lysting þá,sem í eru paradíso Æf. 432; hansbróðir - hét Jubal, er fann sönglistok hljóða grein, er eyrnanna lystingtil heyrir, at hirðanna starf skyldi þílystiligra þikkja Stj. 4521."},{"a":"lystisamligr","b":"adj","c":"lystisamligr, adj. vellystig; lystisamliggirnd Thom. 2419."},{"a":"lystisemi","b":"f","c":"lystisemi, f. Vellyst? lystisemi manns erí lifr Flat. II, 20634."},{"a":"lystr","b":"adj","c":"lystr, adj. begjærlig, lysten efter noget(e-s):lyst várumk þess lengi Am. 74 (78);er hann svá ílls lystr, at hann - Frost.3, 61."},{"a":"lystugleikr","b":"m","c":"lystugleikr, m. 1) = lysting 1; bæði ílystugleikinum ok samþyktinni Stj.1464; syndarinnar tilteyging ok lystug-leiki Stj. 14611. 2) = lysting 2; Thom.95; sakir lystugleiks ok skemtanar (=pro delectatione Hist. schol. 332) Stj.472; fyldi þat (nl. land dvs. paradís) meðöllum lystugleik ok unaðsemd upprennandi æðar (nl. Vandaare) Stj. 152;lystugleikr hins eilifa lífs Heilag. II,36810; mikill lystugleikr er honum (nl.várum herra) at vera sœtliga meðrsonum mannanna Stj. 117."},{"a":"lystugliga","b":"adj","c":"lystugliga, adj. lystigen, vellystigen, i Glæde; þeir er l. lifa (= lat. in deliciis vivunt)Heilag. II, 45716 fg 37; l. glaðr (= lat.alacritate impatiens) Heilag. II, 40711. 33."},{"a":"lystugr","b":"adj","c":"lystugr, adj. = lystr; lystugir jafnan okgjarnir mein at gera Stj. 814; þanntíma, sem - hún (nl. hjörðin) varlystugast at drekka Stj. 1785; hannvar ekki mettr ok þó lystugr (nl. tilmatar at taka) Klm. 7113 jvf &vlmatlystugr)."},{"a":"lystuligr","b":"adj","c":"lystuligr, adj. ønskelig, fortrinlig, saadansom man gjerne vil have; lystulig vápnThom. 25212; lystuligr vínkjallari Bp.I, 24018."},{"a":"lýta","b":"v","c":"lýta, v. (tt) jvf ljótr, lýti: 1) vansire, be-smitte, gjøre ubehagelig; at eigi lýtihana (nl. kristins manns sál L. 1) nökkurrranglætis flekkr eðr svívirðilig saurganStj. 1423 (jvf Eph. 5, 27); þat var aldriaf hans úvinum talat, at hann lýttisínn lifnað Bp. II, 16132; ef tenn eruskörðóttar ok missir tanngarðar, þatlýtir málit SE. II, 483. 2) vanære, ned-sætte i andres Omdømme og Agtelse; (fjándinn) - kostar alla vega at lemjaniðr ok lýta lögmálit hvárttveggja, endrepa ok deyða þá, sem þau varðveitaStj. 37622; guð láti mik eigi svá lýtalögin, at þit lifit lengi fyrir þettaníðingsverk Stj. 5028. 3) laste, dadle,omtale paa en nedsættende eller ufor-delagtig Maade; eigi er hœgt at lýtasvá gert Bp. II, 9417; í hverju hannvar lýttr Bp. II, 12138; hverr er þessimaðr, er mik lýtir svá í orðum Nornag.6616 jvf 13 (Fld. I, 33024 jvf 22); hverr er sjámaðr, at mik lýtir svá Fld. II, 20713 jvf 3(Örv. 9027 jvf 8821); ey lyter jak nukonona mina sialfuer DN. II, 76017(Aar 1444); lasta ok lýta (jvf lasta okljótar gera þessa heims sœmdir Barl.1219): báðu hann eigi lasta eða lýtareinleiksins herbergi Mar. 113635; þettaallt (som han havde gjort) lastaði oklýtti hann alla vega firir sjalfum sér(dvs. bebreidede han sig selv), Barl. 1848;heilagr Jeronimus lýtir ok lastar fyrirþeim (dvs. gjør dem Bebreidelser), semplazin ok hellinn seldi, fyrir þá grein, at- Stj. 13410. 4) beskjæmme, gjøre skam-fuld; mjök lýtir þú nú ok svívirðir ídag (= Vulg. confudisti hodie) ásjónurallra þínna manna Stj. 53813 (2 Sam.19, 5)."},{"a":"lýtaflekkr","b":"m","c":"lýtaflekkr, m. vansirende Plet (jvf lýti);engi lýtaflekkr var á líkam hans (nl.Absalons) Elucid. 7317."},{"a":"lýtafullr","b":"adj","c":"lýtafullr, adj. pletfuld, lydefuld; þér tilsvívirðingar ok til skammsamligrarhneykingar (= Vulg. confusionem)þínni lýtafullri mœðr (Vulg. ignomi-niosæ matris tuæ) Stj. 47310 (1 Sam.20, 30)."},{"a":"lýtalauss","b":"adj","c":"lýtalauss, adj. lydefri; greri sárit svá, atÞorgils varð maðr lýtalauss Sturl. II,11315."},{"a":"lýtalaust","b":"adv","c":"lýtalaust, adv. 1) saaledes at der ikke seesnogen Lyde eller Feil, noget vansirende; til þess, at hann mætti heill verða l. afsárinu; - - - var þá svá gróit sárit,at allr þroti var í burtu af andlitinu,ok svá l. sem hann hefði aldrei sárrorðit Bp. I, 38013. 17. 2) ulasteligen, paaen ulastelig Maade, med et ulasteligtLevnet; þér eru spell fyrir gefin, flekkaraf þerðir; gæt nú þeginnar miskunnarok gæt með pökkum ok lýtalaustHeilag. I, 46938."},{"a":"lýti","b":"f","c":"lýti, f. Hæslighed, Afskyelighed, Vederstygge-lighed; var hún þó svá hræðilig ok af-skaplig at sjá, at -; varð hún sakirþessa skyldut at fara heim til sínnafrænda, at fyrir þeirra hjalp ok góð-vilja mætti hón síðr skammast sínnarlýti (&vl sínna lýta) Mar. 66128; geristhann styrkr ok týni eigi hreinleikinumtil lýti andarinnar Homil. 532. Jvf.ljótr."},{"a":"lýti","b":"n","c":"lýti, n. 1) Lyde, Feil, paa Grund af hvilkenman har noget at udsætte paa en Gjen-stand, finder Mishag deri; þat var lýtiá (nl. hamrinum), at forskeptit var heldrskamt SE. I, 34414; sögðu, at þat (nl. sax)væri allgótt vápn ok kváðu þat mikitlýti á, at skarðit var í miðri egginniGrett. 19410; H. varð sárr mjök íandliti, ok var þat lýti alla æfi meðanhann lifði Fris. 19816 (Hkr. 55321); S.kvað hann vænan ok at öllu sem bezt,þó at eitt er lýti á, hárit er sveipt íenninu Korm. 185 (613); mikill maðr okdrengiligr, fríðr ok bragðmikill, ok álýti mikil í andlitinu (jvf í efri vör hansvar skarð þat, er hann var alinn með, þvívar hann kallaðr Þorgils skarði Sturl.II, 10418) Sturl. II, 11017; hví lætr þúeigi gera at lýti frænda þíns - -;greri sárit svá at Þ. varð lýtalaussSturl. II, 1137. 15; hreinsa hjarta þíttok hugskot af þeirri hinni forno synda-þoku, er langliga hefir þar með stórumlýtum á legit Barl. 11612; þeir vórumeðan er þeir lifðu - feðra banar okbrœðra ok margs konar lýtum fullir,sumir haltir ok lítilmagne Barl. 2527. 2) Last, Dadel (jvf lýta 3); R. konungrsegist eigi munu gefa Jóni last né lýtifyrir þat, þó at hann yrði sigraðr afBæringi Bær. 925; skóggang varðar,þótt maðr yrki um dauðan mann eðakveði þat, er um dauðan mann er orttil lýta eða til háðungar Grg. II, 18324(Grág. 3938) jvf ef maðr yrkir -, okvarðar skóggang, ef löstr er í eðaháðung Grg. II, 1837."},{"a":"lýzka","b":"f","c":"lýzka, f. Sædvane, Maade hvorpaa manalmindeligvis ter eller opfører sig, =ljóðœska 1; engum manni þikkir hannjafnlíkr í sínni lýzku sem Áka föður-bróður sínum Jómsv. 6011 (Fm. XI, 786);svá var hann ok í allri lýzku ok í öllusínu athæfi, at trautt þótti mega umtœla Fm. XI, 786 (Jómsv.* 7613); hann(nl. Sigurðr konungr sýr) stýrir nú(efter at han havde faaet Ásta til Hustru)ríki sínu ok fóstrar nú Ólaf; hann hefirsama lýzku sína ok áðr (se L. 8 fg)OHm. 629; þessa húsaskipan merktihann alla saman at þeim sið ok lýzku,sem þar sómdi konungum at hafa Post.73034. 2) Sprog, Maal, = mállýzka,ljóðœska 2; þat er sem svá sé at skiljaok ljóst mælt ok miskunnsamliga fœrtí óra lýþsko: fyrgef þú oss órar synþerHomil. 13535; kirkja sú, er á þeirralýzku heitir Agiosopha ok Norðmennkalla Ægisif Symb. 107 (Aa 2873)."},{"a":"lýzkaðr","b":"adj","c":"lýzkaðr, adj. af en vis saadan Beskaffenhed,som betegnes ved et tilføiet Adv.; þeimmanni, es svá er lýzkaðr, bersk oft sváat, at hann telr þann mann vin sínn,es óvinr hans er Homil. 11918; þú ertlýzkaðr (= háttaðr L. 18) sem riddarar,þó at þú sér klerkr Flat. I, 11520."},{"a":"m","b":"uten ordklasse","c":"fugli, m. = fuglari? Vestmaðr fugli DN. III, 1387 jvf 14; deraf Fuglaruð DN. III, 13810."},{"a":"má","b":"n","c":"má, n. (for mai?) Løvspring, svulmendeKnopper som udfolde sig om Vaaren paaTræernes Grene; þeir sömu palmkvistireru nú lífgaðir með fagri næfr ok nýjumai Bp. II, 162. Ordet, som neppe herbør læses mái, men mai, staar uden Tvili Forbindelse med Verbet maie dvs. prydemed nyt Vaarløv saaledes som mangjorde med Kirkerne saasnart man omVaaren fik Adgang dertil, gjerne i MaiMaaned (hvoraf Verbet \"udmaie\" har sitUdspring). Jvf. Rietz 425a31 fgg; se og-saa Schmeller II, 533 fgg"},{"a":"má","b":"v","c":"má, v. (áð) 1) opslide noget, saa at detformindskes, bliver mindre tjenligt ellerbrugeligt; börðu þar til, er þeir höfðumáðar allar svipur sínar Heilag. I, 58931;var ljár hans máðr upp í smiðreimFlat. I, 52225; klukka mást af optligumhringingum Elucid. 1474; er þat brauðnú hart ok myglat ok máð í gegnumStj. 36717; reiðin már mjök réttsýnimanna Bp. I, 10325; má e-t af e-u dvs.afslide, afskrabe, bortrydde noget fra etSted, saa at det der ikke længere er atfinde: mást þeir af lífs bók, af lifandimanna bók Hom. 6822; Stj. 20837. 31326;bið ek guð, at hann mái þína minningaf hjarta mínu Heilag. II, 56612; nafnþeirra mást af sínu húsi Stj. 42612; máe-n af jörðunni Stj. 31221. 47213. 4925;ogsaa má e-t af dvs. borttage noget:bið ek yðr -, at án afláti mjúklætitþér várn herra, at hann mái af meðsínni líkn mínar sektir ok syndir Heilag.II, 51811; upers. már svá af ok minkarþeirra styrk Stj. 4369."},{"a":"maðka","b":"v","c":"maðka, v. (að) opfyldes med Maddiker; tilþess, at þat sama kjöt meðr blóðinumaðki sem mest, verða síðan af þeimblóðmöðkum býflugurnar Stj. 9114."},{"a":"maðkahaf","b":"n","c":"maðkahaf, n. Hav, hvori der vrimler af maðkar. Karlsefn. 14 (18519). Fortæl-lingen herom har maaske sin Oprindelseeller Anledning i hvad der læses i TacitiAgricola c. 12, hans Germania c. 45og hvad der meddeles af Scholiasten tilAdamus Bremensis Hist. eccl. 4, 12. IForbindelse hermed staar vel ogsaa For-tællingen om et \"Lebermeer\" se Mhd. Wb. II, I, 138a; DWb. VI, 46315 fg og hvadder i Stj. 9114 fg fortælles om Fremavlingaf maðkar i Blodet (blóðlifrar),se under maðka v."},{"a":"maðkasjór","b":"m","c":"maðkasjór, m. = maðkahaf. Karlsefn. 10(Aa. 18314)."},{"a":"maðkfullr","b":"adj","c":"maðkfullr, adj. fuld af Maddiker. Heilag.II, 46714."},{"a":"maðkr","b":"m","c":"maðkr, m. (G. -s, N. Pl. -ar) eg. Dimin.af et forældet maði (jvf got. maþa, ags. maða, ght. mado, lapp. mato) 1) Mak,Maddik (Folkespr. mark, mask), lat. ver-mis SE. I, 6223; Flat. II, 7834; vellamöðkum = maðka Homil. 15325; Fm.XI, 28024; maðka fœzla dvs. Føde forMaddiker, Homil. 2130; þar af hefirkveikzt í kviði þínum sá íllskukraptr, athann má líkari þikkja ormi en maðkiRidd. 17719, jvf Fm. VI, 35028 fgg. 2) In-sekt i Alm. einn lítill maðkr, er maurrheitir Kgs. 139. - Jvf. skelmaðkr."},{"a":"maðksjór","b":"m","c":"maðksjór, m. maðkahaf, maðkasjór, m. Karlsefn. 14 (Aa. 1638)."},{"a":"maðksmoginn","b":"adj","c":"maðksmoginn, adj. gjennemboret, udhuletaf maðkar; om skip Karlsefn. 10 (Aa. 18315)."},{"a":"maðr","b":"m","c":"maðr, m. (G. manns, N. Pl. menn, meðr,med Artikel: menninir) 1) Menneske udenHensyn til Kjøn; ek em maðr einn okveit ek, at ek skal deyja sem aðrirmenn Fsk. 1717; guð skapaði síðarstmenn tvá, er ættir eru frá komnar,Adam ok Eva SE. I, 25; kona var hinnþriði maðr Fris. 25815 jvf Heilag. I,49736 (jvf 49817); guðs lög ok mannaDN. IV, 7010; þar mun ei fleira mannaen karlmaðr ok kona Flat. III, 40335;féllu stór sár bæði á menn ok önnurkvikendi Stj. 27317 (jvf 27314. 27415);skapaði guð manninn eptir sjalfs sínsmynd ok líkneskju, skapaði hann bæðikarlmann ok kvennmann Stj. 1915; Jesuser manns son Post. 530; i Sammensæt-ningerne Kritamaðr, Noregsmaðr o.desl. dvs. Menneske som er fra, hørerhjemme i - Elucid. 1512; er Aspilianrisi fregnar þetta, stendr hann upp -,ok sér til reiðar lætr hann búa einnAspandil (&vl alpandil), er menn kallafíl Didr. 36529; þenna kalla menn Öl-rúnar-Egil Didr. 9111; var þat sumra,margra manna mál, sögn Eg. 73 (1751);Fris. 839; hégómlega rælist margrmaðrinn (= omnis homo Fabricii Cod.Apocr. N. T. (Hamb. 1703) S. 5677 jvfPs. 39, 6) Post. 42429; meira en mennum viti Grímn. 35; menn veit (ikke vitu!) forekommer ofte indskudt i Talensom en Forsikkring om Sandheden afdens Indhold: Klm. 4813; Ridd. 3129.1292; Pamfil. 13824; El. 3114. 3415; og-saa veit menn El. 3128 fg; Mar. 68132;þat veit menn Ridd. 6225. 9614 (jvf gd.saa men ved D. g. Folkev. IV, 167 v. 11. 373 v. 19); maðr - manni dvs. denene - den anden, = hverr - öðrum,maðr - öðrum (se under annarr): sýndimaðr manni Fm. VI, 2169, jvf Didr.14228; maðr skal eptir mann lifa Eg. 56(11912); hélt þar maðr á manni Sturl.II, 2526; stundom bruges Sing. i collektivBetydning, saa at maðr staar for menn,f. Ex. hér er margr maðr saman kom-inn (= hér ero margir menn samankomnir) Flat. I, 3227; fjöldi mannsLaxd. 43 (12519); Nj. 60 (9414); múgrmanns (= múgr manna) OH. 21032;vera þriðja, at þriðja, fimta manni o.desl. dvs. være beslægtede med hinandeni 3die, 5te Led (se V. Finsen i AnO.1849 S. 219-221) Frost. 8, 91. 158 (jvf3, 13); DN. II, 11011; manni firnarien - dvs. et Led fjærnere beslægtet end -Grg. I, 193 fg; Mork. 9230; Sturl. II,1733; engi skal sína frændkonu né sif-konu fá til eignarkonu - nærmeirr enfimta manni frá systkinum at telja, enef maðr hefir frændkono sína eða sif-kono at fjorða manni jafnfarit, þá skuluþau skiljast NBKr. 212; NGKr. 302;ef þar prófast á frændsemi á fjórðamanni frá systkinum at telja DN. IV,6215; fundu frændsemi milli þeirra atfjórða manni hvárttveggja Klm. 4622.Uagtet saadanne Væsener som jötnar,risar, þursar ikke i egentlig Forstand vareMennesker, men derimod som saadanneoftere modsættes virkelige Mennesker,bruges dog Ordet maðr undertiden ogsaaom dem; f. Ex. om Geirröðr SE. I, 28420;medens netop derfor de virkelige Menne-sker i Modsætning til dem betegnes som mennskir menn f. Ex. menn ero hérkomnir, ef menn skal kalla, en líkarieru þeir þursum at vexti ok sýn enmennskum mönnum Eg. 25 (4819 fg);Didr. XX27. Ligesaa bruges Ordet maðrogsaa om Trælle (jvf mansmaðr) uagtetdisse i retlig Henseende regnedes til fé(Frost. 5, 18) og vare ikke í lögumeða landsrétt með öðrum mönnum(Flat. II, 2293; OH. 11435). 2) Mand,Mandsperson, mods. kona (jvf karl,karlmaðr; fr. homme mods. femme).SE. I, 33231 jvf 33413; Gul. 26611 fg jvf 2;Grág. 20310; i Tiltale: sit þar, maðr!Konr. 5212; réðu þeir henni at giptastþemi manni Partalop. 19; kvángoðommönnum ok giptom konom Homil. 218;hafa heldr manns hug en merar se un-der merr; hyggja at mönnnum dvs. vendesit Sind og sine Tanker til, efter Mand-folk (sagt om Kvinder), Heilag. I, 49011(50340); riðu þeir þá um kveldit mannimiðr en halfr setti tögr Sturl. II, 3121;med intensiv Betydning om Manden somhan bør være eller som den der er i Be-siddelse af de Egenskaber, han bør have: þóttust þeir vita, at hann (nl. Egill)mundi eigi hafa drepit Þorgrim, þvíat Egill var engi maðr (dvs. ikke nogen Mand) Flat. II, 21123; sagðist, hvesœmiliga hann kom sér til manns, þarsem hann varð fyrst erkidjákn - Thom.1183; maðr vænn ok vel til manns kom-inn Mar. 2779 jvf Klm. 2074; sagðist(Tumi) eigi verr til manns kominn enSturla bróðir hans, er þá hafði tekitbú at Sauðafelli Sturl. I, 25137; kallaek þann ekki at manni Flat. II, 6518;vera maðr til e-s, kenna sik mann tile-s dvs. være, føle sig i Stand til noget, Grett. 9512; Post. 8906; DN. II, 51315;Bp. I, 74325; þikkjast maðr til e-sGrett. 9512. 3) Mand, med hvilkenKvinde lever i en Forbindelse som den,der finder Sted mellem Ægtefolk (jvfkona 2; og lat. homo Du Cange II,76429) hón vildi þann sik (for sér) tilmanns taka - Partalop. 112 &vl; jvfFris. 3918 (Hkr. 5016); at þáskum ætlarþú at taka þér mann Partalop. 3019;ef þér vilið, at ek taki mann, þá vil ekannat hvárt þenna eiga eða aungvan,því at ek veit, at maðr vill mér engibetra en P. Partalop. 4417; Zoe dróttn-ing vildi sjalf hafa Norðbrikt sér tilmanns Fm. VI, 1644 (Hkr. 55616); þúok þínn maðr Heilag. II, 3442 (jvf 3435.3447); Sigurðr sveinn mínn maðr Didr.30813; Helgi konungr maðr (= bóndiFris. 2126) hennar Yngl. 33; eigin maðrdvs. Ægtemand; Fsk. 168. 4) Mand som er i ens (e-s) Tjeneste (jvf mlat. homoDu Cange II, 76354 fgg); vil ek verabúinn til at flytja mál þítt við konung,at hann taki við þér ok göri þik sínnmann Sturl. II, 1103; ek mun - gefahonum frelsi ok fé svá mikit, at þit séðeigi neins menn Svarfd. 2485; margirGizurar menn höfðu skjöldu Sturl. II,16319; jvf Sturl. II, 21213 fg. 5) i pro-nominal Betydning eller Anvendelse: en,nogen, man (jvf DGr. III, 6-8; Vulg.homo 1 Cor. 11, 28; fr. on for hommeDiez3 1, 4363 fg); maðr heitir einn hverrSE. I, 55214; veit ek, ef þú vaxa næðirfyrir þínna vina brjósti, (at) sæi maðrþik reiðan vega (= at þú mundir kunnaat vega reiðr Völs. 12018 fg c. 18) Fafn.7; maðr er auðigr, annarr óauðigr Hm.74 (75); haldi slíku upp sem maðr okannarr (dvs. som baade den ene og denanden) Gul. 29826; maðr lét önd okannarr Fris. 8320 (Fm. I, 4611); ataugabragði skal-a maðr annan hafaHm. 29 (30); skal maðr eigi menndrepa -, vera við alla menn góðr þá,er vel fara með sér - ok þat eitt viðannan gera, er manni þykkir vel görtvið sik, at svá sé Leif. 17622. 25; frýr-amaðr þér, Gunnarr! hefir þú fullvegitSig. 3, 32. Jvf. manngi."},{"a":"maðra","b":"f","c":"maðra, f. Planten Galium boreale L.(Olafsens Reise S. 673 (19. 422 fg);I. Aasen norske Plantenavne (Bud-stikken 1860) S. 134; Aasen 505b20);forekommer i Stedanavne saavel i Norge: Möðruþveit DN. I, 53010; EJb. 104.166. 168; Möðruvellir DN. I, 82 fg;jvf Mörðrusætr Kalfsk. 12a10, som paaIsland: Möðrudalr Bp. I, 472 (KaalundII, 185 fg); Möðrufell Bp. I, 504 fg(Kaalund II, 11515); Möðruvellir Bp.I, 29 fgg (Kaalund II, 117 fg); Vígagl.2658; Bp. I, 910 fg (Kaalund II, 1042 fgg)."},{"a":"mægð","b":"f","c":"mægð, f. Svogerskab, = mágsemd, mægi(jvf sifskapr); fermenningar at frænd-semi eða at mægðum eða sifskap eðanánari skolo eigi eptir renna (nl. efmaðr er högginn á þingi), uttan þeirvili Landsl. 4, 85; maðr skal kvið ryðjavið sjalfan sik at frændsemi ok atmægðum, en at guðsifjum skal eigiryðja við sjalfan sik -; búa skal ryðjajafnan at frændsemi ok at mægðum okat guðsifjum Grág. 31823 fgg; hvat eryðr langt at þessum mönnum, hvártmægð eðr frændsemi, er þér biðit sváalvöruliga fyrir Flat. I, 42831; á ekhvárki at telja til við þik mægðir néfrændsemi Nj. 135 (21322); mæla tilmægða við e-n dvs. fremføre Begjæringom at faa indtræde i Svogerskabsforholdtil en: mælti hann til mægða við kon-ung ok vildi fá Ingibjargar systur hansFlat. I, 41523 (Frs. 11626); berr Þorkellupp bónorðsmálin ok mælir til mægðavið Snorra fyrir hönd Bolla en til sam-fara við Þórdísi dóttur hans Laxd. 70(20217); ef þú efldir hann með mægðumok gjaforði dóttur þínnar Vatsd. 5 (1016);ef mægðir þær mætti takast milli kon-unganna Flat. II, 8134 (OH. 8815); súmægð má ekki maklig vera, því at ek emenn tíundi konungr at Uppsölum - -;en í Noregi er - OH. 5720; hve munat yndi eptir verða mægð með mönn-um? Sig. I, 44; mægð gat ek miklaAm. 52 (56); hann fékk sér ok góðamægð ok traust þeirra Vestfirðinga Pr.4428 (Anal. 17118); tekst þessi mægðmeð þeim Korm. 1407 (3120); síðan ermægð hafði tekizt með þeim Sigurðiok Bárði Eg. 9 (1713)."},{"a":"mægi","b":"n","c":"mægi, n. = mægð, mægðir; Ólafr kon-ungr sœkir stemnuna ok hittast þeirnú nafnarnir; rœða nú sín á milli okhefr nú Ólafr konungr Haraldssunrbœnarorð sín til Ingigjarðar -; þálízk hanum (nl. Ólafi Svíakonungi) eigiat synja Ólafi konungi síns mægis OHm.455; Jörmunrekr konungr vil bjóða yðr(nl. Jónakr) mægi sítt (&vl mægðirsínar) hefir hann spurn til Svanhildar,ok vill hann kjósa hana sér til konuVöls. 18312 fg (c. 40)."},{"a":"mægjast","b":"v r","c":"mægjast, v. r. (gð) indgaa Svogerskab(mægðir), besvogre sig med en (við e-n).Völs. 1068 (c. 11); Stj. 55719; mægðrdvs. besvogret: flestir allir höfðingjar álandinu váru annat hvárt skyldir eðrmægðir við þá Gretti ok Ílluga Grett.19027; hann átti Þórdísi Gellisdóttur- ok var hann svá mægðr við ÞórðSturl. II, 84; jvf Fld. II, 46829."},{"a":"mækir","b":"m","c":"mækir, m. et Slags skarpt Vaaben, som brugtes til Hug og Stik (got. meki =gr. Eph. 6 , 17; ags. mece =lat. mucro, machera Wright-WülckerI, 3320. 44027 jvf 13 fg; jvf gsax. mâkeaseggiun Heliand ed. Heyne v. 4877; russ.met, lith. mieczus, kv. miekka, lapp.miekke). Hm. 80 (81); Grimn. 52; Lok.12; Skírn. 25; Bær. 10053. 1016. 10 fg.11141; Bev. 22951. 23537 jvf Variantenmæki þungan ok hvassan; sú bölvaðamannfýla (nl. Pilatus) rænti sjalfan sikherfiligu lífi leggjandi sik í gegnum meðsjalfs síns mæki Post. 58334. Ordet er ofte brugt saaledes, at det i Betydningenfalder sammen med sax: Aron svararok hristi saxit Tumanaut brugðit íhendi sér: hér máttu sjá, ragr fjándinn!mækinn Tumanaut bróður þíns Bp. I,5273 (Sturl. II, 32118 fg); A. - brá saxinueða mækinum hart ok títt ok lagðiframan í kvið konungi -, ok eigi tókhann saxit or sárinu Stj. 38325, hvorsax eða mækir svarer til lat. sica, saxittil gladius Domm. 3, 26 fg, men saxeineggjat Stj. 3839 til gladius ancepsDomm. 3, 16; jvf höggr Björn tilHarðar með tvíeggjaðum mæki; -mækirinn kemr svá hart í siglubitann,at felr báða eggteina Harð. 17 (5419);der skjelnes mellem mækir og sverð:4 sverð ok einn mækir DN. I, 32118;hafði Yngvi mæki um kné sér -, Alfrkonungr gékk at hásætinu ok brá sverðiundan skikkjunni ok lagði í gegnumYngva -, Y. hljóp upp ok brá mæk-inum ok hjó Alf banahögg Fris. 157. 10(Yngl. 24); hann hefir mæki stóran íhendi en Þorsteinn sverð sítt Fld. II,42610; Hrólfr skoraði sundr mæki Grímsí miðju með Hreggviðar naut, Grímrhljóp þá á Hrólf sterkliga, varð Hrólfrþá at kasta sverðinu Fld. III, 34317. 19jvf 3276. Jvf. gd. mækæ = lat. ulvapaludis Smaastykker 307. 529 fgg tillige- med lat. gladiolus; Folkespr. mækjaAasen 519b6."},{"a":"mæla","b":"n","c":"mæla, n. = mál 6 (jvf ummæli, illmæli).Grett. 933."},{"a":"mæla","b":"v","c":"mæla, v. (ld) maale, ved Maaling eller An-vendelse af Maal udfinde eller bestemmeen Tings Størrelse, Omfang, Mængde; hvers kyns vara er sú er, er mennkaupa alnum (dvs. alenvis), þá skoloþeir menn mæla, er réttar alnar hafaGrg. I, 2388; ef menn kaupa lérepteða vaðmál úmælt eða údregin Bjark.1075; geometria, er kennir, hve mælaskal hæð eða dýpt, lengd eða breiddvel hvers hlutar Post. 13713 (519); mældihann grundvöll húsgerðarinnar Flat.I, 43926; mælda ek víðáttu sléttra hafameð linligum fetum Kgs. 1381; mæli-keröld, er mæla skal með hunang okalls konar drykk Landsl. 8, 2915; mis-kunn hennar er úmæld (dvs. ubegrænset),þó ek sé úmakligr Mar. 105233; drekkaúmælt dvs. efter Behag, saa meget somman selv vil, uden at Drikken bliver entilmaalt saaledes som i máldrykkja: þarvar máldrykkja at dagverðum en atnáttverðum var úmælt drukkit Flat.I, 53736 jvf máldrykkja; om den druk-nende: Falgeiri daprast nú sundit, ferrhann þá í kaf at öðru hverju ok drekkrnú úmælt Fbr. 944 (Flat. II, 2155)."},{"a":"mæla","b":"v","c":"mæla, v. (ld) male, overstryge eller dækkemed Farve (jvf mál 14, got. meljan,ght. malôn Graff II, 717, mht. malenMhd. Wb. II, 1, 24a38) = steina; kopar-skrín sortu mælt Kalfsk. 38b11; hverrsem smíði sítt (dvs. sit Guldsmedarbeide)vill hafa með sortu mælt ok amaleratRb. 3914."},{"a":"mæla","b":"v","c":"mæla, v. (lt) 1) tale (uden Objekt); lambeitt mælti á Egiptalandi Alex. 160; hvíþegit þér svá, at þér mæla né meguðLok. 7; E. mælti þá lágt fyrir munnisér El. 575; mælandi muðr Gul. 1562,se under muðr; þá mælti Hjarrandihviða: mæl þú allra drengja heilastrFm. VIII, 974; jvf VII, 2909; Flat.II, 19628; Sturl. I, 11918; himnesk spekimælti fyrir munn hans Homil. 17528;þat er mark um Kalf, ef hann mælirvel, at þá er hann ráðinn til at geraílla OH. 21610; honum mæltist vel(= hann mælti vel) Nj. 56 (8729);kom út bref Þ. biskups svá mælandaSturl. I, 22331; fór útan Hallr Teitssonok mælti alls staðar þeirra máli, semhann væri alls staðar þar barnfœddr,sem þá kom hann Bp. I, 805; mörgumorðum mælta ek - í Suttungs sölumHm. 104; ek hygg, at engi man sávera, er þessum orðum mælir fyrirSvía konungi, at refsingalaust komistá braut OH. 5335; menn skolo þá mælamálom sínom Grg. I, 2099; er mennhöfðu mælt lögskilum (lögskil Flat. II,239; OH. 1263) Fm. IV, 28024; er þar varlykt at mæla lögskilum Gunl. 11 (2555). 2) sige, udsige, = segja; eigi muntu þatvilja mæla Nj. 54 (851); Flosi gaf gótthljóð til ok mælti ekki orð á meðanNj. 142 (23019); tala, mæla mælt máldvs. sige hvad man har hørt for sig, hørtandre sige: hér mun hann mælt máltalat hafa Gísl. 1111; þat ero dœmi, atmaðr mæli mælt mál eða spyri eptirþví, sem áðr er orðfleygt Stj. 46317 (1Sam. 17, 29); haldi maðr á keri -mæli þarft eða þegi Hm. 18; G. mæltiekki við íllt Nj. 59 (9214); þá skyldiHelgi - mæla lögskil Dpl. 1813; jvfOH. 1263; hefir þú til þess burði -ok alla atferð, at vera svá frjáls hérí Svíaveldi at mæla mál þítt þat, ervel samir OH. 5416; Þ. kvezt hafarétt at mæla Vígagl. 2717; vér höfumréttara at mæla, en bœndr Flat. II,34525; þeir dagar mono koma, es þérmonot þat mæla, at þær sé sælar,er eigi hafa börn alit ok óbyrja eroHomil. 17413; þat mun mælt (dvs. detvil man komme til at sige), at - Sturl.I, 34228; þat þœtti mér mælanda (dvs.det lod sig høre), at hann bæði hennar,ok þá gæfi ek honum hana Flat.II, 1962; þau bréf vóru mælt harð-liga til þeirra Sighvats Bp. I, 55419;þeir vóru margir -, er mæltu, at þáskyldi geyra eptir Þorvaldi ok drepahann Bp. I, 6659; Kári mælti: þess vilek biðja þik Nj. 148 (2565); jvf 3 (58);56 (8718); Frs. 924. 7. 10; Flat. I, 1004;enn mælir sá, er þenna draum sá: svásýndisk - Hom. 19432; konungr mælti:hvat er þat, er þú vilt spyrja Flat.II, 16935; Skjalgr mælti: nei! faðir!eigi er svá Flat. II, 19613; sendi hannmenn með bréfum - - þau er svámæltu: þér rituðut - Fm. IX, 38916;flestir mæla svá, at þeim þykkir undar-ligt, er - Hom. 19513. 3) tale saaledes, atman derved bliver ens (e-s) Mester, Over-mand, i Talemaaden mæla e-n orðum:þá risu upp þrætumenn í gegn honumok hugðust hann meondo m/ao/lom mælaHomil. 17527; œði þér dugi, hvar þúskalt - orðum mæla jötun Vafþr. 4. 4) ved Tale eller Ord fastsætte, bestemmenoget; vér höfum fund várn mæltanhvert ár hér í Gula Gul. 3 jvf 8; númæla þeir mót með sér annat sumarFlóam. 2 (12026); jvf Eg. 75 (1828); Fld.II, 19528 under mót n. II, 3; þat er mæltþar, er (dvs. fastsat som gjældende for detTilfælde at) -, ok varðar þat fjörbaugs-garð Grg. I, 1443; var svá mælt, atSigurðr jarl skyldi koma með her sínnallan til Dyflinar at palmsunnudegi Nj.156 (2719); mæla e-m e-t dvs. bestemmenoget for en, kræve at han skal have det: ef þú vilt þér mæla man Hm. 97 (98);mæl þú þér ok á kveð þílíkt kaup,sem þú vill, at ek gefi þér (= Vulg.constitue mercedem tuam, quam demtibi) Stj. 17632 (1 Mos. 30, 28); ek hefkafé mælt mér í dóm þenna ok munkaek mæla Grg. I, 8227; fá slíkan staðok máldaga þeim griðmönnum, er áðrvóro teknir, sem þeir átto sér mæltanGrg. I, 1341; mun ek eigi mæla mér allarbœtrnar Eb. 31 (5515); mælit henniþílíkar gjafir, sem yðr líkar Stj. 18710(1 Mos. 34, 12); eigi skal göngumönn-um veita húsrúm þeim, er eigi er elþimælt Grág. 25712. Med Præp. á: mælaá mútur se under múta S. 756a60 fgg. -aptr: mæla aptr dvs. tilbagekalde (hvadman har sagt, jvf kalla aptr): hitti (J.)Þormóð ok spurði, ef hann vildi haldaá því, er hann hefði mælt um haustit,eðr vildi hann þat aptr mæla Sturl. I,14133. - eptir: 1) mæla eptir e-n dvs.optræde med Krav paa Fyldestgjørelse forens Drab (jvf eptirmál, eptirmálsmaðr);S. goði mun ætla at mæla eptir Þor-björn mág sínn Eb. 19 (2527); þú átteptir hraustan mann at mæla Flat. I,52925; jvf Nj. 56 (8527). 2) mæla e-teptir e-m (jvf eptir 6): tale, sige nogetsaaledes, at det stemmer overens med ensØnske, Fordel; þótti mönnum, sem kon-ungr mundi liðsinna Gizuri alt þat, erhonum þótti sér sama eptir honum atmæla Sturl. II, 7634; þótt M. væri þeimeptirlátsamr um aðra luti biskupum, þávildi hann þó eigi eptir þeim mæla þat,er til áleitni var við Martinum Heilag.I, 63134; Hallgerðr mælti þá eptir Þjo-stolfi dvs. tog Thjostolfs Parti, Nj. 16;ferr þér ílla, þar sem ek hefi mælteptir þér hvern hlut (dvs. i enhver Hen-seende) Nj. 36 (5317); er Þorvaldr knok-aði sína menn til ljúgvitna ok eptir-mælis við sik, þá drógust þeir í málinuok mæltu þá eptir Þorvaldi allir, nema- Bp. I, 66528; hversu hógværligaherra Gregorius páfi mælir eptir kirk-junnar rétt dvs. tager Parti for KirkensRet, Mar. 4563. - fyrir: 1) mæla e-tfyrir e-t dvs. kræve noget i Betaling foren Ting: þeir þóttust eigi sjá, hvártþeir munu alt þat silfr fá, er hannmælti fyrir (nl. þat gersimi L. 34) Flat.I, 12335; þeir seldu honum - feldi okmæltu mjöl fyrir Brandkr. 618. 2) mælafyrir e-u dvs. udtale sin Villie, hvorledesdet skal blive eller være med noget; þater mér sagt -, at engi maðr mælijamvel fyrir griðum sem þú Heið. 33(37818 fg) jvf 34 (38215); hvárir veittuöðrum trygðir ok grið, ok mælti Njállfyrir Nj. 7, (10611); síðan vær mæltfyrir trygðum Nj. 94 (1467); lauk sváþinginu, at grið vóru sett ok trygðirveittar, mælti þar fyrir Gunnarr grjón-bakr Fm. IX, 5321; mæli ek svá fyrir,at þeir sé allir heyrandi váttar, er hjáeru at lögbergi, at ek skora þér áholm Nj. 8 (1512); honum (nl. Böðvari)gaf Özurr hlut í skóginum, mælti sváfyrir, at hann skildi sér skóginn, efmisdauði þeirra yrði ok ætti Böðvarröngan erfingja eptir sér Flóam. 6(12425); ek fylgða honum til sauðahúsavárra, sem Þórðr mælti fyrir Laxd.15 (2814 jvf 5 fg); sagði Jófríðr honum,at barnit er út borit, sem hann hafðifyrir mælt Gunl. 3 (2002 jvf 1981 fg);svá skal fé hennar heimta, sem biskupmælir fyrir Grág. 2045; mæli ek núok svá fyrir, at sá -, er sólina hefirskapat, efli þik til góðra hluta Krók.134; mæla vel fyrir e-m dvs. udtale detØnske, at det maa gaa en vel, at hanmaa vorde lykkelig: mæla þar hvárirvel fyrir öðrum Flóam. 24 (1483 fg);G. gaf sveininum gullsylgju ok mæltivel fyrir honum Sturl. II, 10413; Hugojarl gékk með fagnaði á móti Þorgilsiok gaf honum hring einn, annan móðirhans, mærin enn þriðja, ok mæltu síðanvel fyrir honum Flóam. 16 (13616); mælafyrir e-m = mæla vel fyrir e-m: er þeirhöfðu lítla hríð siglt í allhagstœðumbyr, gékk Þ. til siglu ok mælti fyrirskipi eptir sið, ok skorti eigi mikittungubragð Bp. I, 77435; mælast fyrirdvs. bede for sig selv, gjøre sin Bøn: fórhann í þann stað, sem krossinn var,ok mæltist þar fyrir - -; en erJudas lauk bœn sínni, þá - Heilag.I, 3073. 17; ek heyrða, hve lítillátligaok hve óhrapalliga ér mæltozk firirvið goð yðarn Post. 13624; gengr hann(nl. Hákon jarl) í rjóðr eitt, ok þarleggst hann niðr ok horfir í norðr okmælist nú fyrir, sem honum þóttivænligast Flat. I, 19120; hann mæltistþaðan fyrir með svá föllnum orðumMar. 105224; hann mæltist marga vegavel fyrir ok lifði síðan fá daga Ingv.8 (159b2); Finnr andaðist or þeirri sóttok mæltist vel fyrir Flat. I, 39237;mæla vel, ílla, fyrir e-u dvs. tale vel,ilde om noget: þetta mæltist lítt fyrir aföðrum góðum mönnum Eb. 31 (5524);víg Gunnars spurðist ok mæltist íllafyrir Nj. 79 (11725); ekki má ek kon-ungr heita, nema ek gefa stökk þessomófriði -, ok er gótt til þessa at veitamér, ok mon þat vel fire mælast aföllum góðom mönnum ok réttsýnomMork. 1339; gerum vér góða ferð hans-, ok man þat vel fyrir mælast Nj.17 (292); Þórðr hóf þá upp kvæðit okkvað -, ok er lokit var, mæltist kvæðitvel fyrir Fm. VII, 11313; ílla mun þatfyrir mælast at ganga á sættir Laxd.54 (15721); mæltust þau verk ílla fyrirSturl. II, 2927. - móti, í móti: mælaí móti e-u dvs. gjøre Indvendinger, Ind-sigelser mod noget: nú máttu þessu eigií móti mæla Fm. VII, 13625; Erlingr -lézt eigi í móti mæla, at konungr hefðigrið, ef - Fm. VII, 2906; hér kunnuöngir í móti mæla Eg. 17 (3224); allirheiðnir menn mæltu í móti (nl. at takatrú) Nj. 104 (16210); jvf Nj. 103 (1585). -til: 1) mæla til e-s dvs. tale til en: hónmælti til hans djarfliga Nj. 33 (4810); 2) mæla til e-s dvs. tale om noget; Gunnarrhafði aldri ílla mælt til Njálssona Nj.45 (2126); 3) mæla til e-s dvs. yttre Ønskeom, begjære noget; mæla til mægða viðe-n Flat. I, 41523; Laxd. 70 (20219);mæla til samfarar við e-a Laxd. 70(262); ek mæla til kaupa við þik, villRútr gerast mágr þínn ok kaupa dótturþína Nj. 2 (315); nú viljum vér mælatil vinganar við yðr Vatsd. 7 (154);Egill ok Einarr mæltu til vináttu meðsér at skilnaði Eg. 82 (2068); berjastþann dag allan til nætr, skilja viðmyrkr ok mæla til bardaga með sérum morguninn Flat. I, 1426 jvf 3; munikei gulli við Gúsa skipta né heldr fyrritil friðar mæla Fld. II, 12121; mæl tilhversvetna ílla þess, er þú beiðir hannFm. XI, 5824 jvf 28; hræðist þú nú grís-inn, ok væri þér betra at hafa sæztvið hann fyrr, þá er hann mælti veltil (nl. sættar) Flat. I, 44914 (Frs. 1114). 3) mæla e-t til e-s dvs. kræve en Tingsom Løn, Betaling, Betingelse for noget:þeir fóru lengi undan ok mæltu til fémikit at lyktum Nj. 65 (9921); þú skaltfara til móts við þá ok láta ekki atskorta at koma þeim í með þér, hvatsem þeir mæla til Nj. 156 (27117). -um: mæla um e-t: tale om noget:Gunnlaugr spurði, hvat hann mælti umhrossin Sturl. I, 3379; brauð várt hithelga, er vér mæltum áðan um Hom.19724; mikit hefir J. um mælt svá, atmér er eigi þolanda Vatsd. 33 (5421);læt ek þat vera um mælt, at - Fld.II, 1521; ef ek hefða eigi svá mikit ummælt Hrafnk. 828; konungr varð viðstyggr ok mælti um nökkurum orðumEg. 5 (728); eigum vér at vera ókviðnirok mælast eigi ílla um, þótt eigi þikkijafnan blítt eitt fyrir liggja Fm. XI,38922. - undan: mæla e-n undan e-udvs. begjære en fritagen for noget: Herodesok Pilatus - mæltu hann undan dauðaAnecd. 229 (288); hann mælti Aronundan (nl. dauða, drápi) Sturl. I, 25711;ef þeir vilja eigi þat, þá mun ek ekkimæla þá undan, at eigi skapi þér þeimslíkt víti, sem yðr líkar Laxd. 59(17215); hann mæltist undan Fm. IX,22714; Sturl. II, 9725. - við: 1) mælavið e-n dvs. tale til, med en: Hrafnkellmælti við eina konu þá, er -, at hónskyldi fara til duranna Hrafnk. 81;konungi leizt vel á hana, ok mælti viðföður hennar: þat - Fm. XI, 528; G.báð hana varast at mæla nökkut viðhann svá, at eigi heyrði allir mennNj. 83 (12920); munu við þess þurfa atmuna þat, at við höfum vel við mælztNj. 36 (546); Gunnhildr mælti við Ög-mund: fylg þú þeim til húsa mínna Nj.3 (621); mælast einn við, einn samanvið, sjalfr við dvs. tale ved sig selv, sigenoget til sig selv: Þorvaldr mæltist mjökeinn við þar á þinginu, því at engirmenn géngu i berhögg við hann umliðveizlu við Lopt Sturl. I, 24829; þáferr fjándinn víða um auðnir ok úbygðirok leitar hvíldar ok fær enga ok mælistsjalfr viðr: ek skal hverfa aptr - Barl.4311 jvf Matth. 12, 44; hann mæltisteinn saman við á þessa lund: man ekeigi deyja Barl. 163. 2) mæla e-t viðe-n dvs. tale, sige noget om en (jvf mælatil e-s 2): hitt mæla sumir menn viðþik, Sturla bóndi! at þér sœmdi eigiverr at halda vináttu ok félagskapvið Þorgils frænda þínn, en bindast ítrúnaði við þá menn, sem eigi eru vinirhans Sturl. II, 12420-125; margir mennmæltu ílla við Skamkel Nj. 51 (804). 3) mæla við e-u dvs. gjøre Indsigelse modnoget: ef allir lutir í heiminum - grátahann (nl. Baldr), þá skal hann fara tilÁsa aptr, en haldast með Helju, efnakkvarr mælir við eða vil eigi grátaSE. I, 17827."},{"a":"mælandi","b":"m","c":"mælandi, m. (eg. Præs. Part. af mæla I) 1) Talsmand, Sagfører, Person som op-træder i en Retstvist paa egne ellerandres Vegne; Páll segir, at engi væriréttindi í (nl. riptinginni?), ef jafnirmælendr væri at Sturl. I, 38924; nú erunnit á þeim manni, er hann er fulltíðiat aldri, en hann er svá vitlítill, athann á eigi forráð fjár síns, ok á sámaðr sök þá, er hann er réttr mælandimáls hans Grág. 36613 (Grg. I, 16922). 2) Taler, lat. orator; ritar hann bókvitrliga ok sendir til Romam ok meðsvá mikilli snilli, at hinn mikli mælandiSimacus þorði eigi orði i móti at mæla(= lat. præclarissimum librum con-scripsit, ut contra nihil unquam auderetS. vir eloquentissimus respondere VitaAmbrosii foran Ambrosius de officiisministrorum ed. Krabinger S. 146, me-dens Symmachus ellers gjerne bar Navnaf orator disertissimus) Heilag. I, 4128."},{"a":"mælastöng","b":"f","c":"mælastöng, f. = mælistöng. DN. V,80610."},{"a":"mælgi","b":"f","c":"mælgi, f. Tale, Passiar, Snaksomhed (jvfmálugr). Hom. 6520; Þorbjörn Þ. vakn-aði við mælgi þeirra Flat. I, 41311;þegar er henni ornaði, þá tók at vaxamælgi hennar Mar. 1363."},{"a":"mælihlass","b":"n","c":"mælihlass, n. Læs af en ved Vedtægt ellerLov bestemt Størrelse, Tyngde; E. fórtil ok tók fyrir Mýlaugi fjögur mæli,hlöss viðar Vem. 134."},{"a":"mæliker","b":"n","c":"mæliker, n. Maalekar, Kar som bruges tilat maale med. Stj. 2931."},{"a":"mælikerald","b":"n","c":"mælikerald, n. d. s. Landsl. 8, 29; DI.II, 34515."},{"a":"mæliligr","b":"adj","c":"mæliligr, adj. som kan siges, bruges iTalen; om orðtak SE. II, 42333."},{"a":"mæling","b":"f","c":"mæling, f. 1) Maalen, Udmaaling (jvfmæla II); höfðu þeir mæling at gullinu,er þeir skiptu SE. I, 21418; allt þathveiti, sem þá þótti svá nógt ok mikitvera sem ægis sandr ok eigi kommælingum á (dvs. ikke lod sig maale)Stj. 21130; svá stilliliga mæling okgnógliga tempran hélt hann í guðsboðorðum, at hann sýndist með öllumundangligr, eigi mjök stríðr ok eigioflinr Mar. 47611 (18310). 2) Dimen-sion, Udstrækning; rödd tekr eyru okhefir þrenna mæling sem allt þat, erlíkamligt er, þat er hæð upp ok ofan,ok breidd til vinstri handar ok hœgri,ok lengd fyrir ok eptir SE. II, 6817;hver ferskeyt tala hefir 2 mælingar,þat er breidd ok lengd, en cubicusnumerus hefir þrenna mæling, þat erbreidd ok lengd ok þykt eða hæðAlgor. 3726 fgg. 3) Maal hvormed dermaales; sú mæling, sem gomor heitirStj. 29225, jvf mælikerit gomor Stj.2931 (2 Mos. 16, 18)."},{"a":"mælingr","b":"m","c":"mælingr, m. Jordstykke af et vist Arealeller Fladeindhold, som efter Aasen 520askulde være = et Kvadratmaal, udgjøre 50 Alen i Længde og Brede eller 2500Kvadratalen, men efter C. SommerfeltsEfterretninger angaaende ChristiansAmt i Topografisk Journal for Norge14de Hefte S. 96 fg derimod 5 til 6 Kva-dratmaal eller 9604, 12544, 13824 eller 15680 Kvadratalen i de forskjellige Byg-der; mælings land Bolt. 112. 1025. 2624.5810; fim mælinghæ DN. III, 77421(fra Lom i Gudbrandsdalen); 10 mælingai alroteigenom DN. II, 6558 (Valdris);var thaa ey meer framlacht af Medhal-widhaskoghenom æn en mæling tilwidlek DN. II, 81922 fg (fra OttestadSogn paa Hedemarken)."},{"a":"mælir","b":"m","c":"mælir, m. Mæle, Hulmaal til tørre Varer; þessi skolu mælikeröld vera til grjónsok annars guðligs ávaxtar: sáld þat, er2 geri skippund, ok mælir sá, er 6 gerisáld, halfr mælir, fjórðungr mælis oksettungr Landsl. 8, 2914 fgg jvf &vl;firir kú ok níu mæla korns DN. II,2389; at jólum skyldi hverr búandikonungi fá mæli malts af arni (arðriFlat. II, 3705) OH. 2276; fimtan mælarok laupr smœrs Kalfsk. 16b4; tveggjaþveitna toll langskipinu til innviðar,þveitis toll til framreiða, en mælis tolltil segls umbótar, item yfir þat tvennifjórtán laupa af Serki - ok EysteiniDN. III, 46516; hunðrað mæla hveitisHeilag. II, 10814; mælir similio, byggsStj. 62115 fg gjengiver Vulg. modius si-milæ, hordei 2 Kong. 7, 1; i Angivelse afJordeiendoms Landskyld eller Størrelse: í Móm halfr átti laupr ok tveir mælarKalfsk. 16a9 (Nordfjord). Som Størrel-sen af dette Maal nu er forskjellig i Nor-ges forskjellige Egne (se Aasen 51939 fgg),saa har det samme ogsaa været Tilfældei Fortiden: skal hverr prestr (ved ØnsKirke i Søndfjord) leifa eptir sik sexsáld korns til sáðs af œyvæskum mæliKalfsk. 29a13; skal hann gera þriggjasálda öl hörzkra mæla Gul. 585; tókhann (XX) alnir vaðmáls ok [m]æli kornslœskan (dvs. maalt med saadan mælir sombruges i Lom) firir 4 örtogar DN. V,2078; mælis öl (dvs. Øl brygget af 1 MæleMalt, jvf Gul. 585, OH. 2276 ovenfor)Gul. 62; hann (nl. Hákon konungr) settiþat í lögum at hefja þann tíma jóla-hald sem kristnir menn, ok skyldi þá hverr maðr eiga mælis öl, en gjaldafé ella Fris. 7130 (Hkr. 929) bóndihverr skal eiga öl at Jóns vöku þriggjamæla (dvs. hvortil bruges 3 Mæler Malt)Frost. 2, 211 fg. Af de anførte Exemplerkan sees eller sluttes, at et sáld overalthar indeholdt det samme Antal mælar,medens derimod Mælens Størrelse varforskjellig, hvilket naturligvis medførte atdet samme ogsaa blev Tilfælde med sáld.Jvf. örvamælir."},{"a":"mælissmœr","b":"n","c":"mælissmœr, n. et vist Kvantum Smør (jvfmælissmœrsból); firir tveggja aura bólinn í Skiærfuer svá gótt, at af gengrmælissmœr í landskyld á hverju áriDN. III, 1739."},{"a":"mælissmœrsból","b":"n","c":"mælissmœrsból, n. betegner et Jordstykkeaf en vis Størrelse og Godhed med der-til svarende aarlig Afgift; mælissmœrs-ból jarðar í sudre Brókom í Hofs sókní Landi DN. III, 2617; mælissmœrsbólí Holtom DN. X, 6410. 6814 fg; m. íSerepstaðum DN. II, 4079 jvf 40810,hvilke Steder tilhøre Toten. Jvf. 1 MæleSmörs Boel = 3 Pund Smør A. Bernt-sen D. og Norges fructb. Herlighed II,3318."},{"a":"mælistöng","b":"f","c":"mælistöng, f. Maalestang, Stang som bru- ges til Jords Maaling, for at finde ogbetegne Afstand eller Størrelse (jvf skalmeð stöngu mæla Landsl. 7, 537; meðrskapti má jörðu skipta Landsl. 6, 37)og som udgjorde efter Chr. SommerfeltsEfterretninger om Christians Amt iTypogr. Journal for Norge XIV, 95 fgdels 7 dels 6 Alne, efter R. GjellebølsBeskrívelse over Sætersdalen i Topogr.Journal XXVII, 31: 6 Alen, = mæla-stöng (jvf stöng); gékk þá Geiteimsveldi fra bekkin nørdra vegin ok uptil endamerkis som Kolbergs veldimøtes sex mælisstengr fra vadit ok upí fyrnemt endamerki vestra vegin atVebekk, en nedra meir gengr Geiteimsveldi austan at bekkin ok vestr yfirVebekk, fra bekkin ok til endamerkiter þet sjau stengr ok þrju mal vestanat bekkin DN. IV, 76019 fgg; utan forekvernhuset sva sem 3 mælestenger DN.V, 80615."},{"a":"mælska","b":"f","c":"mælska, f. 1) Dygtighed i at Tale, Vel-talenhed. Hyndl. 3; Heilag. I, 237.2168. II, 4037; Elucid. 16814; Hb. 359. 2) Maade at tale paa, Sprog, Dialekt,= mál 2, málsgrein 1, málsháttr 1;þess spurði önnur ambátt hann oksagðist kenna mælsku (= Vulg. loque-lam) hans, at hann var galverskr Post.16135 (Matth. 26, 73). 2862; nema bœkrfróðar ok mælsku allra þjóða Konr. 4538."},{"a":"mælskuandi","b":"m","c":"mælskuandi, m. Veltalenhedsaand. Kgs.1203."},{"a":"mælskumaðr","b":"m","c":"mælskumaðr, m. veltalende Person. Didr.1792."},{"a":"mær","b":"adj","c":"mær, adj. = mjár, mjór; se under mjór."},{"a":"mær","b":"f","c":"mær, f. (G. meyjar, D. mey eller meyju,N. Pl. meyjar) = mey, hvormed mærfalder sammen i alle Kasus udenfor Nom.Sing. 1) Pigebarn, Datter (mods. mögr,sveinn); undir hendi vaxa kváðu hrím-þursi mey ok mög saman Vafþr. 33(jvf þá óx undir vinstri hönd honummaðr ok kona SE. I, 461 fg); ramt gólOddrún bitra galdra at Borgnýju,knátti mær ok mögr moldveg spornabörn þau hin blíðu við bana HögnaOddr. 8 fg; þegi þú Frigg! þú ertFjörgyns mær (= dóttir SE. I, 548)Lok. 26; hefir mín faðir meyju sínniheitit Granmars syni Hund. I, 18;Hýmis meyjar Lok. 34; þar er mærborin Sig. 3, 35; fœddi hón barn, varþat mær OH. 14411 fg; Þóra ól barnum sumarit, ok var þat mær Eg. 35(697 jvf 9); hón lék sér á golfi sem aðrarmeyjar Nj. 1 (212); mær heitir fyrsthver, en kerlingar er gamlar ero SE.I, 5363. 2) Pige, Mø, som er i Besiddelseaf sin meydómr (lat. virginitas), lat.virgo intacta; engin kona má sú barngeta, er ósködd (= óspillt Klm. 33620;Bær. 10923) mær er Mag.* 1215; guðskóp enn fyrsta mann or hreinni jörðuþá, er hón hét mær; S. - mælti: ný-breytiligan málshátt heyri ek nú, atjörðin hafi mær verit svá sem hónmætti kona vera; Silv. svaraði: ölljörð var mær, meðan hón hafði eigimannsblóð drukkit né opnat sik tilgraftar né saurgazt af syndum manna.- þat er almæli, at sú jörð er mær,er eigi hefir dauðra manna gröpt í sérHeilag. II, 26832 fgg. 2691; bauð hann mér,at ek skylda aldri konu fá, útan mey -;nú svarar Josvena: - síðan við Ivoriuskvámum á samt, þá mátti hann aldrikoma nærri mínum líkam til syndugrahluta Bev. 23159 fgg; meyjar eþli er atgeta eigi eþli (for eldi?) af sér Rimb.65a35 (346); hón (nl. Gefjon) er mær,ok henni þjóna þær, er meyjar andastSE. I, 11411 fg; hin helga mær MaríaDN. I, 51, jvf El. 704; Stj. 1468; heilögMaría, mær meyja, domina heims okjarðar Homil. 18815. 3) Pige som lever i ugift Stand; úfröm svá sem ungarmeyjar SE. I, 53619; gékk mild fyrkné meyjar at sitja Oddr. 8; hann áttidóttur alfríða, er nefnd er Hildiríðr,hón hlaut at sitja hjá Björgolfi - leizthonum mærin fögr Eg. 7 (1026. 28); Egillsá þar mey fagra ok vel búna Eg.15812 fg (15811 fg jvf 15830 fg. 1595); efmaðr biðr sér meyjar NBKr. 251; þauskulu í hendr takast ok nefna hanaá nafn, hvárt sem er mær eða konaNBKr. 253; karlmaðr 16 vetra ok mærtvítög eða ellri Grág. 2656; ekkju eðameyjar tvítögar ok ellri Grág. 3647. 4) Nonne, = meynunna; fjöldi munka okmeyja Heilag. II, 3811 jvf 24. 5) Mands- person som har bevaret sin meydómr (se S. 6864 jvf virgo Germania XXIV,3866. 9 og Vulg. hi sunt, qui cum mu-lieribus non sunt coinquinati, virginesenim sunt Joh. Aabenb. 14, 4); talarhann (nl. Dunstanus) þessi orð: -meyjarsoninn (dvs. Jesus) varðveitti mikmey allt hér til, ok dróttning meyjannamun mik hafa skæra jungfrú sér tilþjónustu Mar. 71920 fg; Apostelen Jo-hannes kaldes valinn mær Post. 4954;forekommer som Øgenavn: Hallkell mærDN. I, 714."},{"a":"mæra","b":"v","c":"mæra, v. (rð) pryde (jvf mærr); ek lætþessa óprýði mér hlýða, ef mæramik vildir þú skikkju Fm. VII, 15224;kordúnaskúar mærðir með dýrinu úargaKlm. 3225."},{"a":"mærð","b":"f","c":"mærð, f. Teine, Ruse gjort af flettede Grenetil at indsættes i Stængsel over Bæk ellerAa og tjene til Fangst af op- eller ned-gaaende Fisk (merð Aasen 494a45, mæleHjorthöy Beskr. over GudbrandsdalensProvsti II, 21914, sv. mjære Rietz 441b13,P. A. Säfve Hafvets och Fiskarenssagor (Gottland) S. 9410 jvf 17; gsv. miærþSchlyter 442b); i stafmærð, mærðstœði."},{"a":"mæri","b":"n","c":"mæri, n. Grænse (ags. gemære Wright-Wülcker I, 14717; sv. mære Rietz 455b41);i landamæri (jvf gsv. landamæri Schlyter379b)."},{"a":"mæringr","b":"m","c":"mæringr, m. udmærket, berømt Mand. SE.I, 516. 532; se Sophus Bugge Bugge Tolkningaf Runeindskriften paa Røkstenen (An-tikvarisk Tidsskr. for Sverige V) S. 46 fg"},{"a":"mærr","b":"adj","c":"mærr, adj. fortrinlig, berømmelig. Hým.4; Sig. I, 41. 43 (41 fg); Sigrdrif. 4;Guðr. I, 16; Lok. 6; Skírn. 16."},{"a":"mætamaðr","b":"m","c":"mætamaðr, m. anselig Person, = mætis-maðr. Fld. I, 286."},{"a":"mætast","b":"v r","c":"mætast, v. r. gjøre sig kostbar; sú konaer skartsöm, er samir at láta biðjastlengi ok mætast ok myklast, at maðrhyggi hana þeim mun vildri, sem hónsynjast lengr Str. 915."},{"a":"mæti","b":"n pl","c":"mæti, n. pl. 1) Værd som tillægges, Prissom sættes paa Ting eller Person, =mætur; lát oss sjá naut þat, er þúhefir svá mikil mæti á Flat. I, 26134jvf hefi ek því mætur á uxa þessumFlat. I, 2622; Gunnhildr lagði mikilmæti á Olaf Laxd. 21 (4624); var sagtÞorgrími, at í burtu væri uxar hans- þeir, sem hann hafði mest mæti áVígl. 6132; attu kjósir þat af várri eign,at meiri mæti sé at, en gull eðr góðklæði Mag.* 2118. 2) værdifulde Ting; mörg veit ek mæti mér gengin frá,er ek kalki sé yr knjám hrundit Hým.32; mun ek, at vér meiri mæti áttum,er vér heil hjú heima várum Völ. 14;mani mun ek þik hugga, mætum ágæt-um, silfri snæhvítu Am. 66 (70); þartil er konungr miðlaði henni þau mæti,er henni lysti Mag.* 2629."},{"a":"mætiligr","b":"adj","c":"mætiligr, adj. værdifuld, som har storVærdi; gullkerin þau, er af hagleik-num váro miklu mætiligri en af malm-inum Alex. 9317."},{"a":"mætismaðr","b":"m","c":"mætismaðr, m. = mætamaðr. Mork. 6918;Post. 7652; Sturl. I, 825."},{"a":"mætr","b":"adj","c":"mætr, adj. 1) anselig, værdifuld, fortrinlig,fortjent til Høiagtelse og Berømmelse (jvfVerbet meta); þú munt maðr vera mæztrund sólu Sig. 1, 7; vitum-a við á moldumenn in sælli - né in mætri mægðá foldu Sig. 3, 18; vil ek ei mar mínn mætan hleða Hyndl. 5 (Flat. 1, 12);guði til dýrðar ok hans mætu móðurhinni helgu mey Maríu DN. I, 5121. 2) antagelig, gyldig, som ikke kan vrages,forkastes eller afvises; þeir eigo at dœmasök annattveggja mæta eða ómæta Grg.I, 7335; mætar trygðir ok megintrygðir(jvf meta sakir, nauðsynjar Heið. 33(38114)."},{"a":"mætur","b":"f pl","c":"mætur, f. pl. = mæti 1; hefi ek þvímætur (= mæti S. 26134) á uxa þess-um, at - Flat. I, 2621; lagði konungrenar mestu mætur (= mikil metorðFm. IX, 5265) á Gregorium Flat. III,15727; skaltu eignast at gjöf hlut þann,er átt hefir Kjötvi, sem hann hafðimestar mætur á Vatsd. 9 (1810); jvfGrett. 6825."},{"a":"maga","b":"v","c":"maga, v. = mega (jvf magn); til at barnitverðr at maganda manni DN. IX, 31927;jvf megandi maðr Bp. I, 79120."},{"a":"magáll","b":"m","c":"magáll, m. Strimmel som udgjør det mid-terste af Bugen ovenfra nedad, Bugliste (Folkespr. kvedaal Aasen 408b) Fld. III,39225."},{"a":"máganautar","b":"m pl","c":"máganautar, m. pl. Mænd, hvis Hustruerere Søstre? DN. VIII, 4918."},{"a":"magararfi","b":"m","c":"magararfi, m. Arving efter sin Søn (mögr).Frost. 8, 7."},{"a":"magaskegg","b":"n","c":"magaskegg, n. Skjæg hvormed Maven erbevoxet; miðla mér í mót lepp ormagaskeggi þínu, sagde Nordbrikt til Zoe, da denne havde begjæret en Lok afhans Haar, Fm. VI, 14122."},{"a":"mágastoð","b":"f","c":"mágastoð, f. Støtte, Hjælp som vindesved Svogerskab (mágsemd). Vígagl. 524;Mag. 99."},{"a":"magfyllr","b":"f","c":"magfyllr, f. Føde hvormed man kan fylde,mætte sin Mave. Homil. 2411; Barl. 399.AKr. 7812; Æf. 747; Clar. 1943."},{"a":"magi","b":"m","c":"magi, m. Mave, = kviðr. Hm. 19 fg;þeim Þorgrími reyndist meiri mann-raun at sœkja Þorgeir, heldr en klappaum maga konum sínum Fbr. 569 (jvfnári); mælti Þ. við Glúm, at hannhefði til engis afl nema brölta á magaHallgerði Nj. 17 (2715); magi hörpudvs. det hule Rum i Harpestokken, Fld.III, 223 &vl Jvf. móðurmagi."},{"a":"mágkona","b":"f","c":"mágkona, f. Svigerinde, besvogret Kvinde.Grág. 1555 (Grg. II, 297); Bp. I, 7916;Sturl. I, 23916. 24933. 3825. 38935."},{"a":"magn","b":"n","c":"magn, n. 1) Kraft, Styrke, Magt, = máttr 1,megin 1, megn 1 (jvf mega); numinnöllu magni Flat. II, 3883; hverfr semþoka eða myrkvi fyrir vinds magniBarl. 633; at, eptir magni dvs. efter Evne,saavidt en formaar, Flat. II, 26416; Fm.VIII, 10413; langt er um mítt magn(det overstiger langt mine Evner) at aflaslíku Stj. 3952; bera e-n magni dvs. over-vælde en, Stj. 57223; var meira magn í(dvs. det gik langt videre med) framferðþessari -, en vér megim eða kunnimí frásögn fœra Bp. II, 188 (jvf Bp. II,2139 under megn, Fm. XI, 264 undermáttr); þat er við meira magni dvs. dethar mere at betyde, er verre(?) Bp. I,53025. Undertiden forbindes magn lige-som megin med máttr (jvf Forbindelsen megin ok megn OT. 1437) saaledes, atUdtrykket derved forstærkes, tildels maaskeogsaa pleonastisk: við þá sýn varð hennisvá íllt, at dró ur henni mátt ok magnallt Flat. I, 25936; hún segir mátt atmagni (= mátt ok magn) skulu um lið-veizluna (dvs. at man skulde gjøre Hjælpensaa stor, som man formaaede) Fm. IV,3195. 2) Hoveddelen, det største ellermeste; leitar at komast fyrir hann -,at hann komist eigi meirr inn í magnríkis síns Alex. 5325; magnit flóttansFlat. II, 61535."},{"a":"magna","b":"v","c":"magna, v. (að) 1) styrke, gjøre stærkere; iProsa kun om at sætte i Besiddelse afovernaturlige Kræfter ved Hjælp af Trold-dom. Vatsd. 28 (4426); menn skolo eigifara með steina eða magna þá til þessat binda á menn eða fénað Grág. 2722;Óðinn tók höfuðit ok kvað þar yfirgaldra ok magnaði svá, at þat mæltivið hann Fris. 430 (Yngl. 4); hannmagnaði með miklum blótskap líkne-skju Þórs, at fjándinn mælti við hannor skurðgoðinu Flat. I, 292 jvf 21335.33717; hefi ek þá (nl. hreinbjalfa) svásignaða ok magnaða, at engan þeirramun járn bíta Flat. III, 245; jvf Fbr.322; magna tré, rót Grett. 17731. 18127jvf 17720 (hvor Framgangsmaaden be-skrives). 2) gjøre noget, som staar i For-bindelse med Trolddom eller Hedenskab; magna fjölkyngi Flat. I, 3775; fremrmaðr galdra eða þá hluti nökkura, ermagnaðir sé DI. I, 24330; fremr maðrgaldra eðr magnar maðr seið eðr heiðniHE. I, 15413; allra blóta mest var þámagnat, Gefjonar blót Heilag. II, 3011. 3) magnast, v. r. tiltage, forøges, vindeTilvæxt; þá magnast dýrð upplitningar-lífs, er endist allt erfiði sýslulífs Leif.15511; hann sér guðs kraft mangnask íhjörtum várum Hom. 9515; þat varberliga af hans tilsýslu, er kristnimagnaðist á Englandi Heilag. I, 39116jvf Bp. I, 5916. 20; svá kom, at eldrinnmagnaðist Fm. IX, 5334 (jvf Icel. Sag.II, 23332); hann sigraði margar þjóðirsvá, at aldri mögnuðust þær síðan Pr.9815. 4) magnast, v. r. optræde saa-ledes som om man har stor Magt, storeKræfter; sá er í ofmetnaði vildi magnastí gögn guði Hom. 1771; Glámr tók atmagnast af nýju, gerði hann nú svámikit af sér, at - Grett. 8010."},{"a":"magnlauss","b":"adj","c":"magnlauss, adj. magtesløs, = meginlauss,megnlauss, máttlauss. Partalop. 4010jvf &vl"},{"a":"magnleysi","b":"n","c":"magnleysi, n. Magtesløshed, = meginleysi.Partalop. 2524."},{"a":"magnsmunr","b":"m","c":"magnsmunr, m. Forskjel i Magt (jvf afls-munr); Þorlákr varð fyrir sakir magns-munar at skipta bygðum (nl. flytte fra Svínafell, da Orms Sønner der vildesætte sit Bo) Bp. I, 67910."},{"a":"magnúsmessa","b":"f","c":"magnúsmessa, f. saa kaldet efter Magnúseyjajarl, betegner dels hans Dødsdagden 16de April, jvf líflátsdagr (= hansheimferðardagr til himinríkis Magn.*2723) hans er haldinn um várit 16 cal.maji Magn.* 29317; men ogsaa, nærmerebetegnet som magnúsmessa um vetrinnMagn.* 29437, hans Translationsdag,jvf tóku lærðir menn helgan dóminn(nl. Magnús jarls L. 18) ok lögðu ískrín ok settu yfir altari (nl. kristkirkjuí Byrgisheraði L. 17 jvf S. 29719 fgg)þat var luciemessa fyrir jól Magn.*29324 fgg; hvilken Dag ogsaa menes naarder tales om lögtekning hans hátíðar(jvf mikjálshátíð). Jvf. DI. I, 753 fgg;Smaast. 858 fgg"},{"a":"magnúsmessudagr","b":"m","c":"magnúsmessudagr, m.? DN. III, 4304,jvf I, XLIVa37 fg"},{"a":"magr","b":"adj","c":"magr, adj. maver, mods. feitr. Nj. 22(326); Fm. VI, 30214; Pr. 21625; Eb.63 (11515); Fm. X, 3034."},{"a":"mágr","b":"m","c":"mágr, m. G. -s, N. Pl. -ar) en af flere Per-soner som staa i Svogerskabs Forhold tilhverandre; frændr ok mágar DN. II,2267. 9; hér mun sannast hit fornkveðna,at eigi má gera tvá mága at einni dótturdvs. at man ikke kan bortgifte den sammeDatter til to Mænd, Fld. III, 5927;vill Rútr gerast mágr þínn ok kaupadóttur þína Nj. 2 (314); jvf Fm. VI,28519; Nj. 60 (9417); talaði hann (nl.Jakob) til mágs síns (Laban) Stj. 1729;vér mágarnir, sagde Haakon Haakonsenom sig og Hertug Skuli Fm. IX, 4961; omMænd, der ere gifte med hver sin Søster: OH. 907. 1663; om Stedfader og Stedsøn: SE. I, 3949; OH. 6327; Fris. 15812; núá þræll víg um konu sína ok dóttursína; ef hann tekr mann í hjá henni,þá skal hann ganga til brunns ok takaspann fullt vatz ok sletta á þau okbíðja heilan sofa mág sínn Borg. 2, 1511;jvf Nj. 61 (9417); Sigrdrif. 34."},{"a":"mágsefni","b":"n","c":"mágsefni, n. Person som skal indtræde i mágsemd við e-n; Loth gékk út tilmágsefna sínna þeirra, sem ætlat var,at hans dœtr skyldu eiga ganga Stj.12211; eftir ráði hertoga Eiríks af Svía-ríki mágsefnis várs DN. VI, 6942."},{"a":"mágsemd","b":"f","c":"mágsemd, f. Svogerskab. Flat. II, 26228;Vastd. 13 (247); Grg. I, 502; Fm. III,4529. VII, 1333; nú kalla ek vel sama,at vit festim mágsemd með okkr okeiga ek dóttur þína Vastd. 18 (3127);taldi til mágsemdar (dvs. paaberaabte sigdet Svogerskab, hvori han stod) við HaraldFm. VI, 173 &vl; alllítt lætr þú miknjóta mágsemdar (dvs. lader du det kommemig til gode, at jeg var din mágr), sagdeHrapp til Gudbrand, hvis Datter hanhavde besovet, Nj. 88 (13044) (jvf Borg.2, 15 under mágr); ligesom han seneresagde til Gudbrands Søn Þránðr, som,da han med Følge forgjæves havde søgtderfor at tage Hævn, var selv blevensaaret; kosti á ek nú at vega þik, efek vil, ok vil ek nú eigi þat, skal ekmeira virða mágsemd við þik, en þérvirðit við mik Nj. 89 (1302)."},{"a":"mak","b":"n","c":"mak, n. 1) Forretning, noget som man harat gjøre; ef peir eiga við hann kaupeða önnur mök Grág. 4029. 2) = klefi,kofi (mht. gemach Mhd. II, 1, 14a14 fgg).Bolt. 16615. 16816. 19."},{"a":"maka","b":"f","c":"maka, f. Kvindesperson som er en andensLige eller Mage; öngvar eru líkari mökur,en þit eruð Mött. 209."},{"a":"maka","b":"v","c":"maka, v. (að) 1) bearbeide, umage, uleilige,bemøie; byrjar oss - at maka þessarþjóðir í várri dvöl með nökkvorri venju,at í tómi taki þær tamningo fyrir vandavárrar návisto Alex. 11912; tók hannat makast (= mœðast Mar. 6612) íáhyggju Mar. 6633. 2) paaføre, tilføreen noget (e-m e-t; jvf t. machen) ekskal maka honum háðung OHm. 596."},{"a":"maki","b":"m","c":"maki, m. Lige som kan ansees jevngod meden (e-s), = jafnmaki, líki, noti. OH.11214 (Flat. II, 19829); SE. II, 168; Kgs.5719; Vatsd. 13 (2327); Laxd. 19 (413);eigi fannst þessa dýrs maki Nj. 23(3521); þess skips varð aldri maki gerrsíðan Nóa örk var Klm. 39617."},{"a":"makindi","b":"n pl","c":"makindi, n. pl. Ro og Fred; fór með þeimallt í makindum ok í vinskap Eg. 10(199)."},{"a":"makleikr","b":"m","c":"makleikr, m. = makligleikr; eigi dugirþér nú staðfesta til með makleik (dvs.makliga) at þakka honum sína dýrligaskipan Heilag. I, 46140."},{"a":"makliga","b":"adv","c":"makliga, adv. saaledes som det bør ellerskulde være. DN. VIII, 1159; OH. 21233;Fm. VI, 1008. X, 3252; Anal. 17312 (Pr.4625); Hom. 319."},{"a":"makligleikr","b":"m","c":"makligleikr, m. 1) Tilbørlighed, at det ereller gaar saaledes som det bør; Plur. Frs. 1656; at makligleik = makligaÞ.stang 5517; eptir makligleikum d. s. Fm. III, 15610. VI, 3424. 2) Værdighed,Fortjeneste; makleikr mannvits (dvs. denFortjeneste, Værdighed, som Forstandenhar eller giver) mætti vel kjósa hanntil dómara Kgs. 1018; hafa makligleikatil e-s dvs. være fortjent (makligr) tilnoget, Fm. VII. 31221; Flat. III, 40728."},{"a":"makligr","b":"adj","c":"makligr, adj. 1) tilbørlig, saadan som detbør være; sem makligt er dvs. som detbør være, DN. I, 8822; er þat makligt,at - Anal. 1734 (Pr. 4617); Frump. CI8;Vatsd. 35 (5723); Flat. II, 3202. 2) for-tjent, værdig til noget; makligr e-u Mar.1922. 1979; Heilag. II, 7429. 7836. 845.8619; makligr e-s Heilag. I, 2574. II,15632; Vatsd. 3. 22 (710. 3531); þóttubœndr makligir til skaða Flat. II, 3396;þikkir mér N. makligr vera, at ek unnahonum þess Nj. 123 (18813). 3) skyldig,pligtig; makligr er heimrinn at göfgaguðs vini, ok allra makligastr við þá,es - Heilag. II, 464."},{"a":"makr","b":"adj","c":"makr, adj. saadan som let kan kommeoverens, komme til rette, harmonere (lat.covenire) med andre; þaðan frá varEindriði hinn makasti, ok samdi þeimbiskupi hit bezta um alla þá hluti Bp.I, 70931; især i Kompar. med Betydnin-gen: mere passelig, tjenlig, behagelig (lat.conveniens); H. kvað honum makaraat sitja við elda en vera í sjóförumFld. II, 1129; þeir berjast, er þat ermakara (= Textens ljúfara) Fm. XI,277 &vl; þessi riddari kann vel kyssa,makara væri, at hann kynni jamvelrída með riddara vápnum Str. 5937;makara (nl. væri) at - med følgendeKonjunktiv dvs. bedre var det, havde detværet, at - (Vulg. utinam), Stj. 30213.40029. 42832. 61615."},{"a":"makráðr","b":"adj","c":"makráðr, adj. føielig, = makr. Flat. I,35132; þann vin, er ek átta mér mak-ráðan ok lýðinn Heilag. II, 5634."},{"a":"makreiðr","b":"adj","c":"makreiðr, adj. som mageligen kan rides;þá er hann steig á hest sínn mjúkanok makreiðan Heilag. I, 54523."},{"a":"makt","b":"f","c":"makt, f. Magt, Evne, = mekt, máttr.Clar. 1530 jvf &vl.; Leif. 1972; Mar.56214. 101419; Æf. 42B8; segir svápáfalig makt, at þeir snúi - Bp. I,77312."},{"a":"mál","b":"n","c":"mál, n. 1) Maal, Mæle, Taleevne (jvf mæla).SE. II, 5222; hafa þeir (nl. Cenocephali)gauð fyrir mál Hb. 271; var mikillmállaki á ráði hennar, hón hafði ekkimál, ok var með því alin Flat. I, 2502;missa málsins Bp. I, 3822; spurði kon-ungr, hvárt S. hefði mál sítt, honumvar sagt, at máttr hans var sem minnstr,konungr gengr at rekkju Sigvalda okspurði, hvárt hann mætti mæla Jómsv.695 (Flat. I, 1773); bað (hann) mjökgrátandi Ólaf konung ljá sér máls okheilsu, því næst fékk hann mál okmiskunn OH. 24911 (Flat. II, 38618);sá má gefa heilsu sonum mínum, efhann vill, er konu þeirri mátti málgefa eptir 6 vetr Heilag. II, 22820). 2) Talesprog (jvf tunga); þat es at jar-teinum, at ek vas á himni, at ek namþar at mæla á allar tungur; þú vissir,at ek kunna eigi girzko mæla, mælþú nú við mik girzkt mál ok reyn, atek kann allar tungur mæla Leif. 1376= Heilag. I, 24311 (Gregor. Dialog. 4,26); jvf Heilag. II, 66613. 15 fg; Haraldivar mjök stirt norrœnt mál Fris. 30612(Fm. VII, 1643; Mork. 19535); Ari ennfróði ritaði fyrstr manna hér á lanðiat norrœno máli frœði OH. 14; þatþýðist krásir eðr sællífi á váru máliStj. 6810; þú lætr eigi þurfa í várumáli þessa níu raddarstafi SE. II, 1616. 3) Anvendelse af Taleevnen, Tale somUdtryksmiddel for Tanken eller det somen har at sige; skáldskapr var honumsvá tiltœkr, sem hann kvað at tungufram sem annat mál (= sem hannmælti annat mál OH. 17128) Flat. II,28721; þetta er nú at segja ungumskáldum þeim, er girnast at nema málskáldskapar SE. I, 2245; þeir ámæltuskáldskapnum Sighvats ok kölluðu, athann hefði eigi rétt ort at máli Fm.V, 2095; samhljóðendr megu ekki máleða atkvæði gjöra einir við sik SE.II, 145 jvf 1019. 21; sá maðr, er eigimál hefir numit í barnœsku á danskatungu Grg. I, 3818; í málum mestrsem refr í halanum Fm. VIII, 35010;snjallr í máli ok talaðr vel á þingumFm. XI, 53513; svá var þó sköruligthans mál (= þó varð svá skörulighans rœða Fm. VII, 15819) at engimaðr var svá vitr hjá, at snjallaramondi mæla mega (= at snjallaramál myndi fram bera Fm. VII, 15820)Mork. 1919. 4) Udtryk eller Udtryks- maade, hvoraf en betjener sig, Ord hvoriman udtaler sig i eller om en Sag; þáþykkja nýgjörvingar vel kveðnar, efþat mál, er upp er tekit, haldi (dvs.vedbliver at anvendes) of alla vísulengdSE. I, 60616; ef maðr segir sök sváfram, at -, ok (dvs. da) er svá sem þásé usögð sökin fram, hann skal segjaí annat sinn ok fara svá öllu máli um,sem hann hafi áðr ekki um mælt Grg.I, 5517; þat er ok mælt of þau mál öll,er á er kveðit, hve vera skal, en eigiá þat kveðit, hvat varða skal Grág.50518; þurfu þér fyrir því enn fram áleið at tína fyrir mér ok sýna öll þaumál ok athæfi, er hafa þarf fyrir kon-ungi o. s. v. Kgs. 691 jvf 6924 fgg; kveðr Óttar jarl þings ok mælti þeim málumá þinginu, at Hákon jarl skyldi heita vargr í véum fyrir því, at - Fm. XI, 4022 (Jómsv.* 3418); jvf Grág. 1631. 5049. 5) Udsagn, Sætning; hér eru tvau mál fullkomin í hverju vísuorði -; hér er mál fullt í hverju vísuorði SE. I, 61412. 26; annat ok þriðja vísuorð er sér um mál dvs. udgjør hver en Sætning for sig, SE. I, 6181 jvf 13. 15; ef máli lýkr á þenna hátt í vísuhelmingi, ok sé tvau mál í vísuhelmingi SE. II, 1221. 6) Tale, hvad der siges, = rœða; þessa væri vel leitat, ef þat væri ráðit, at hugr fylgði máli dvs. at han tænkte som han talede, Ljósv. 2621; leita máls dvs. henvende sig til en for at faa ham til at tale, til atudtale sig om noget: fann hann, at spillt var slœðunum ok leitaði þá máls um við Ásgerði, hverju þat gegndi Eg. 83 (20910); leitaði Pilatus máls við Gyðinga at láta undan ganga Jesus Homil. 12326;spyrja e-n máls d. s.: sendimönnumþótti hón (nl. Gyða) heldr stórliga svara, ok spyrja hana máls um, hvar til þessi svör skulu koma Flat. II, 407 (Hkr.5021); mæla mál af e-m d. s.: mælti hann mál af þeim ok spurði þau, hversu Fld. III, 52524; hafa e-t á máli, at málidvs. have noget paa Tale, tale om noget: allir menn höfðu á máli, er Ólaf sá, hversu fríðr maðr hann var Laxd. 22 (589); hann hafði þat at máli, at E. -var hafðr at forhleypismanni ok egg- janarfífli vestr þar Sturl. I, 6230; beramál á e-t d. s.: bar Gizurr þar á mikit mál, at hann mundi því auðveldliga á leið koma Fm. X, 9311; með skömmumáli dvs. med faa Ord: þessir hlutir, er nú eru sagðir m. s. m. Heilag. I, 37911 ;taka til máls dvs. begynde at tale, be-gynde sin Tale: þar er til máls at takafrá Maríó at segja, eða of hana atrœða, at faðir hennar hét J. Homil.327; nú er þar til máls at taka, at H.vex upp Nj. 9 (1611); nú er þar tilmáls at taka, er smalamaðr kemr heimNj. 45 (716); nú er þar til máls attaka, er Hallgerðr er (dvs. forsaavidt H.angaar), at hón kvaddi til ferðar meðsér Ljót Nj. 12 (208); L. segir: ek munþat bœta þér ok gefa hanum frelsi -;nærr er þá, segir Ý., ok mun ek þámæla nökkut mínu máli dvs. paa min Side, Svarfd. 2487; taka annat mál dvs.give sig til at tale om noget andet,Gunl. 5 (21316); lúka sínu máli: erhann hafði lokit sínu máli (= sínnirœðu OH. 19333) Flat. II, 3205; talarbæði langt erendi ok snjallt, lauk svámálinu, at hann kvaðst - Laxd. 21(5222); fá góðan róm at máli sínu dvs.høste Bifald til sin Tale, Flat. II, 3827;heyra mál e-s dvs. høre hvad en siger,Hrafnk. 1822; Nj. 130 (2005); nemamál e-s d. s. Flat. I, 2775 jvf 8; þegarer hann kom nær svá þangat, at þeirnámust mál á milli dvs. at den ene hørte hvad den andre sagde Heilag. I, 1685;skilja mál e-s dvs. skjønne ens Ord, forstaahvad han siger: eru þeir S. ok Ö. feðgarhér svá, at þeir megi skilja mál míttEg. 86 (21918); gékk maðr or liðinu því,er eptir sótti, ok mælti langt erendi;þeir skildu eigi hans mál, þá mæltikvinnan á norrœnu ok sagði þeim, at -Flóam. 16 (1367), hvor mál dog ogsaa kan have den under Nr. 2 anførte Be-tydning; finna e-t í máli e-s dvs. skjønnenoget af ens Ord: þat finn ek í máliþínu, at þú kallar OHm. 2528; takamáli (e-u, e-s) vel dvs. optage vel, udenMisnøie hvad man hører en sige: P.gengr inn í höllina - ok heilsar kon-ungi; konungr tók vel máli hans okvísar honum til sætis Jómsv. 637; jvfFm. VII, 14412; hóf Þ. upp bónorð síttvið Sigurð ok bað Sigríðar dóttur hans,S. tók því máli vel Eg. 9 (1716); spurðihann, at sendimenn höfðu komit J.konungs austan or Holmgarði at biðjaIngigerðar dóttur Svíakonungs til handahonum, ok þat með, at Svíakonungr tókþessu máli vænt Flat. II, 11438 (jvfOH. 8131); þat er mál manna (dvs. det siger man), at -: þat er mál manna,at eigi hefir meiri skörungr verit -en - Fm. VII, 1507; jvf Mork. 18625;Fris. 2942 (Fm. VII, 12110); Nj. 69(10315); fornkveðit, fornt mál dvs. nogetsom man fra gamle Dage af har pleiet at sige, = fornkveðit orð (jvf orðtak,orðskviðr): fornkveðit mál er, at mörgeru konungs eyro OH. 1721 (Flat. II,28728); þat er fornt mál, at blóðnætreru bráðastar Vígagl. 842. 842. 7) særligen de Lærdommens og Formaningens Ord,hvormed Jesus henvendte sig til Folketeller sine Disciple, som forkyndes i den kristne Menighed, = lat. sermo (Hom.601. 6411. 676. 7320. 8826. 993. 10324. 1065.1161. 1227. 16816. 18420. 18825); sá erelskar mik, mon halda mál mítt (=Vulg. sermonem meum servabit), - sáer eigi elskar mik, eigi heldr hannmál mín (= Vulg. sermones meos nonservat) Leif. 2824 (Joh. 14, 23 fg); hugsavárs herra mál = lat. meditari eloquiadomini Heilag. II, 55016. 32; allt þat, semtil eilífrar heilsu kom, þá fylldi hann eigióframarr í athöfn góðs verks en með máliheilagrar predikanar Heilag. II, 22411;et guðliga mál, er af hans munni varvant fram at fara Mar. 14528; kirkju-dags mál (= lat. in dedicatione ecclesiæsermo ad populum Hom. 13620) Homil.9832; jvf postola mál Homil. 1513;dróttinsdaga mál Homil. 2510; imbru-daga hald ok mál Homil. 3510; þauero upphöf af máli míno Homil. 15110. 8) Samtale; heimti (= kallaði Fris.28930) hann Ívar til máls við sik (= áeintal Fm. VII, 10320) Mork. 16725;Þórdís gékk til máls við Egil frændasínn Eg. 89 (22710); engi þorði at krefjahann máls Eg. 81 (19517); bersyndgirmenn kómo til lausnara várs, ok náðuþeir máli hans ok áto ok drukko meðhonom Leif. 5721 (Greg. Homil. lib. 2hom. 34); finna mann at máli dvs. faa en Mand i Tale, faa tale med en Mand,Grág. 27011; hitta mann at máli d. s.Jómsv. 6830; Eg. 62 (1428. 22); koma ámál við e-n dvs. tale til en: Ö. - komopt á mál við konung, ef hann mundivilja bœta Þórolf Eg. 24 (4624); komaat máli við e-n d. s.: eitt hvert sinnkømr hann at máli við konung okmælti: þat vilda ek o. s. v. Mork. 4327(jvf Fm. VI, 21714); austmaðr kom atmáli við Gunnar, at hann mundi útanfara Nj. 28 (413); Njáll kom at máli viðson sínn Helga: hugat hefi ek þér kván-fang Nj. 26 (401). 9) Aftale, Overenskomst,= máldagi 1; nú bregðr hann (nl. den somhar tekit sér vist) máli við fleiri menn,ok (dvs. da) eigo jafna sök allir við þann,er bregðr Grg. I, 13014; á þat at haldameð þeim -, nema þau (nl. selve Ægte- folkene) vili annat mál á gera Grg. II,4613 (Grág. 17515); ek vil halda öll málvið hann þau, sem mælt vóru Gunl. 9(23914); ek skal laus allra mála, ef hannkemr ei svá út Gunl. 5 (21711) jvf 9(24010). 10) Mening som udtales, Paa-stand som gjøres, idet man vil holde fastderpaa, søger at gjøre den gjældende; hafa e-t til síns máls dvs. have noget tilGrund eller Støtte for sin Mening, Paa-stand, Fm. VII, 22110; Flat. III, 55110;þá var þeirra fullr stefnudagr til allsþess prófs ok skilríkis, sem hvárrþeirra hefði til síns máls um arf þenn,sem eptir var Gjurð DN. II, 31710;sanna mál e-s dvs. bekræfte, bevise Rig-tigheden af ens Mening eller Paastand: festi járnburð, at svá skyldi sanna málhans Fm. VII, 23019 (Mork. 22317), jvftil sannanar hans máls Fld. II, 53320;styðja mál e-s dvs. støtte ens Mening,Paastand: Sturla - sagði þess ván, atnú mundi annat hvárt fásk mikil sœmdeða bani góðum drengjum, ok fleiristuddu hans mál Sturl. I, 6435; haldasínu máli dvs. holde fast ved sin Meningeller Paastand uden at opgive den: varhann einn á sínu máli ok hélt hannsínu máli til dauðadags Heilag. I, 2133;þat mál prófast minnr vel, en hannhugðe Post. 48616; hafa sítt mál dvs. faasin Vilje frem, faa gjort sin Mening ellerPaastand gjældende: G. þreif til malsinsok toguðust þeir um hann ok vildi síttmál hvártveggi hafa Grett. 2929; honumeirir ílla, ef hann hefir eigi sítt málGunl. 9 (2371); þrýstir hón biskupi meðklóksamligum greinum ok mjúkum mál-um, at hón hefir sítt mál Æf. 2432;ef þeir verða eigi á sáttir, þá skal sáþeirra hafa sítt mál, er eið vill at vinnaGrág. 2152; ef þá skil á, þá skolu þeirsítt mál hafa, er fleiri verða samanok skilríkari eru Landsl. 2, 618; jvfHirðskrá 316; nú skilr enn þeirra skrárá, þá skal sú hafa sítt mál, er lengrsegir þeim orðum, er máli skipta meðmönnum Grág. 21319; fleiri hlutir vóruþar, er þeim varð at missæti, ok hafðiN. jafnan sítt mál Fm. VI, 13721; þatskorar Búi í sættina, at hann lézt aldrimundu lausar láta gullkisturnar - þærer hann hafði tekit; - þú Búi, segirkonungr, skalt hafa þítt mál í því, atþú skalt hafa gullkistur Flat. I, 17038;miðlum svá mál á miðli þeirra, athvárirtveggja hafa nökkut síns málsÍsl. 7 (1220); vera at einu máli dvs. væreenige, samholdige; þótti mér þat betrsama, at vér værim jafnan at einu máliLjósv. S. 26126. 11) Sag som ligger enpaa Hjerte, gjør Krav paa Udførelse ellerAfgjørelse; þykkir nú vandast málit,er ek hefi áðr ráðit bruðlaup mítt (saa at dette hindrer mig fra at reise tilNorge og hente Arven efter min afdødeBroder, hvor magtpaaliggende dette endsynes) Nj. 2 (414); flytja mál e-t dvs.søge at fremme en Sag, OH. 11615 jvf 23;flytja mál e-s dvs. tale ens Sag, for der-ved at fremme hans Interesse, udrettenoget til bedste for ham, Flat. II, 3012;Ljósv. 1340 fg; flytja mál sítt dvs. tale sinSag, foredrage hvad der ligger en paaHjerte, Laxd. 21 (5220). 41 (11915); Kgs.6914; byrja mál e-s = flytja mál e-s,OHm. 611; Eg. 16 (2815 fg); jvf Post.22925; rœða mál e-t fyrir e-m, við e-nFld. I, 36317; Laxd. 9 (1316. 23); rœðamál e-s Eg. 16 (2820); bera, bera uppmál e-t fyrir e-n dvs. foredrage en Sagfor nogen, Fm. VII, 30628; Fld. I,36425. 3654 fg; tala mál e-t fyrir e-nd. s. OH. 842 (Flat. II, 1177); tala mále-t fyrir e-s hönd Fld. I, 3644; gangameð máli fyrir hönd e-s dvs. have an-taget sig en Sag paa nogens Vegne forat hjælpe ham til at faa den fremmet, Eg. 71 (17010); gera mál at álitum dvs.tage en Sag i Overveielse (jvf álitamál)Nj. 2 (323); hverja ván skulum vér þáeiga þessa máls Gunl. 9 (2403 jvf 23910);vill hann vita svör af yðr þessa málsFld. I, 36510. Plur. mál dvs. Forhand-linger, Underhandlinger angaaende enSag: hvárt sem at þessum málum varsetit lengr eða skemr, þá varð þat afráðit, at - Laxd. 9 (1323); er þeirsátu at málum þessum Þorskf. 5720;nú mun ek (nl. Sigvaldi) fara á fundkonungs (nl. Burisleifs) ok vitja þessamála fyrir þína hönd -; S. ferr nú áfund Burisleifs -, ok talast þeir við- eptir þat ferr S. heim; Sveinn kon-ungr spurði, hversu géngu málin Jómsv.6914. 16 jvf Flat. I, 1781. 18. 12) Sag,Retssag som giver Anledning til at søgeFyldestgjørelse hos, Dom over en, medhvilken man har noget udestaaende (jvfsök); eiga mál á e-m dvs. have Anled-ning til Søgsmaal mod en, Nj. 71 (10527);eiga mál við e-n d. s. Grág. 21422; Fris.29336: eigast málum (&vl málin) við dvs.have Anledning til Søgsmaal mod hin-anden, Stat. 23016; hafa mál á höndum, áhendi, á hendr e-m = eiga mál e-mGrg. I, 5317 jvf 14; Landsl. 1, 111; Mork.17725 (Fm. VII, 1308); ef sá maðr andast,er sök hefir selda eða til búna þá,er hann er aðili, ok þá hverfr málþat undir hans erfingja Grg. I, 12529;Arngeirr karl - var nú hrumr af elliok lét því málin undir þá koma Hítd.713; vóru öll mál dregin undir KarlSvarfd. 23188; Bárðr tekr (dvs. overtager,paatager sig) málit ok ferr í stefnuförVígagl. 1824; höfða mál (= höfða sök) seSide 161b5 fgg; búa mál til (nl. til þings,se Eb. 23 (3718); Sturl. I, 6714) Hrafnk.1732; Grág. 28311 fg; Sturl. I, 19633; jvfNj. 45 (7116); sœkja mál á þingi (= sœkjasök á þingi Fm. VII, 13321) Fm. VII,13317 jvf 14; sœkja málit Nj. 55 (7118),jvf Nj. 24 (6311). 64 (995 fg); fœra málfram Nj. 56 (1014); jvf mál ferr í dómNj. 56 (1012); mál ferr til þings Sturl.I, 19630; mæla mál sín Svarfd. 23186;mæla málum sínum Grg. I, 13730;Fm. VI, 3471 (Mork. 1006); jvf Eg. 86(21915 fgg); bera mál á hendr e-m ume-t dvs. beskylde, anklage en for noget . I, 101;Sturl27 fœra mál fram at féráns-dómi á hönd e-m . I, 120;Grg20 hafamál fram á hönd e-m . 259;LjósvS.4halda máli fram dvs. , . I, 50. 67;drive paa en Sag,forfølge den imod nogen for at faa denafgjort ved DomSturl315jvf . 177;Mork24 setja máli dvs. . I, 197;lade enSag falde, bortfaldeSturl33sættast á mál . I, 196;Sturl33 viljalög á máli dvs. . VII, 133;ville se en Sag afgjort efter LovenFm12 jvf sœkjamál til laga . 55 (86);Nj1 vera sœmdr,lögræningr af máli . I, 171;Flat1. 71 (171);Eg8 fara sektalauss af máli. 14 fg;Ljósv85 svara málum fyrir sér. VII, 133;Fm27 verja mál (= verjasök . I, 66) . 16 (19);Grg6Eb14 . 24Nj(37). 144 (239) . 14;1021Ljósv112 verjast,vera varðr máli dvs. , . II, 36. I, 64;slippe fri for en Saguden at kunne fældes eller rammes afnogen DomGrg419 verðaborinn máli dvs. : ef maðr skemmir eina hverjablive funden skyldig ien Sagþessarra ok verðr hann borinn máli. 7;FrostIndl.3 sá sem fellst at máli(dvs. ), þá haldi allt þat, semtaber Sagenlögmaðr hefir skilt þeirra millum okgjaldi kostnað þeim, sem mál sagðist. 1, 11 fg;Landsl6 ef nökkurr slæst ímat eða mungát ok rœkir þat meirren þingit, hann skal enskis síns málseiga uppreist á því ári, hvat máli semhann á at drífa á Frostaþingi .Frost1, 3;6 drápu svá niðr málum - -, enmátti þó málit upp taka á öðru þingi. 22 (33 jvf );Nj13. 1518 dœma um málmanna . I, 175;Flat6 urðu þessi mál(jvf deilur ) eigi greidd á þingiL. 19. I, 202;Sturl25 er menn bera mál sínfyrir mik, þá hygg ek at því fyrst atlúka svá hvers manns máli, at þeimmætti bezt þykkja . 293;Fris35 ef dóm-andi vill eigi málum lúka, nema honumsé nökkut gefit til, þar sem hann eráðr skyldr at gera góða grein á hverjulögprófuðu máli fyrir þá rentu, semhonum er í lögunum til hvers málsskipat . 882 jvf ;Post1035 leggja máligerð dvs. gerðarmenn . 7 (45);voldgive en Sag til AfgjørelsevedEJb10 . I,Bp644;30 . I, 84;Sturl9 . 56 (88);Nj14 snúamáli til sættar, til áfellis e-m .Hænsn14 (172);9 . 12;Band12 ganga, setjast ímál dvs. , . 125tage Parti i en SagNj(192);20. 10 vera bundinn í máli með e-m. 70;Hítd31 vera fyrir máli ( höfðingi,somforgangsmaðr) dvs. , . 7;gaa i Spidsen for enSag under Ledningen af Sagen, underVirksomhed for, at den maa faa et godtUdfaldVígagl52 . 71;Hítd5 veitae-m at máli . 125 (191) jvf . 22Nj24Nj(34);4 . 178 (. VII, 132);Mork33Fm28tökumst nú í hendr - at vit veitumstat öllum málum . 14;Ljósv26 fylgjamáli dvs. (jvf málafylgjumaðr)understøtte en Sag, hjælpetil dens Fremme. 7;Vígagl52 . 71;Hítd5. 20 . 14;Ljósv118ganga, skerast or máli dvs. , . 125 (194);opgive sinDeltagelse i Virksomheden for en SagsFremmeNj2 skiljast viðmál . 125 (194);d. s.Nj2 vera or málidvs. . 18 (28). ikke længere have noget med en Sagat gjøreLaxd4 ;13)Stilling,Forhold hvori en Person, Ting er ellerkan være sama mál á (dvs. ) bróðir sammœðr . 5, 7i samme Stil-ling erLandsl(82);2 ef hann er eigi dráps verðr, þálykta þú svá hans máli, sem réttast erat landslögum . II, 517;Heilag12 hugsa,óttast sítt mál dvs. , .betænke, være bekymretover sin Stilling, dens BeskaffenhedIngv2 (144 b); . I, 191;Bp9 ekki eru þauefni á um várt mál . 21 (48);Laxd26nú er gótt efni í váru máli . 21Laxd(56);6 þá skaltu svá um þítt mál hugsa,ef þetta berr saman, at þú munt skamteiga ólifat . 55 (85);Nj11 kómu þær( spákonur) - ok skyldu spá mérnl.orlög, lá ek þá í vöggu, ok er þærskyldu tala um mítt mál, þá - .Nornag77 (. 10);6c hvárr dró fram sik oksítt mál ok vildi hvárr vera öðrummeiri . 683;Hkr28 vil ek því heita ateiga allt mítt mál undir yðr fóst-brœðrum . II, 532 (. 85);Fld34Örv19sagði hann vöxt málsins dvs. , . II, 575;hvordanStillingen varHeilag16 sögðubiskupi alla vöxtu á því máli .HeilagII, 208;36 svá er mál með vexti (dvs. ), at - . 61;detforholder sig saaledesKgs22. 13. 14;Ljósv12114 jvf málavöxtr; kemrþar máli, at - dvs. -: kemr þar máli,det gaar saaledes,kommer dertil, atat hvárirtveggja verða því at játa, semkonungr vil . I, 170;Flat33 svá kommálinu, at þá var ráða leitat, hvárthann hefði haft féit án leyfi þeirra, erátto . 182;Mork35 at svá komnu málidvs. , . VII, 141;i denne Sagernes Stilling, under disse OmstændighederFm1skipta máli dvs. : sök hverri, er fram erforandre Stillingen, haveIndflydelse derpaa, være af Betydenhedeller Interessesögð, þá skal næst fylgja stefnuvætti,en þá skiptir eigi máli (dvs. ), hver gögn þá fara álengrda er detligegyldigt. I, 57;Grg5 ef menn leifa nökkut orðí kviðum eða í vættum þat, er máliskiptir, þá er sem haldit sé kviðnumeða vættum . I, 123 jvf I, 213;Grg1219er þó vís ván (), at þeygi vili allir til eins fœra (dvs.om Skriften ikke er tyde-lig),fortolke det skrevne paa samme Maadeef máli skiptir, allra helzt í lögum. II, 16;SE14 þú kvaddir þess kviðar, ereigi átti máli at skipta um víg Auðolfs. 56 (87);Nj27 skiptir e-m mikluupers.máli (dvs. ) at -: þótti henni allmikludet er for en af stor Vigtighed,Interessemáli skipta, at þér tœkist stórmannliga. 31;OH2 kvað sér miklu máli skipta, atþeir bæri eigi farminn af skipi . 41Laxd(119);16 þat er annat mál dvs. : Þ svarar:det er enanden Sag, et andet Forholdkunnigt má þér þat vera, at ek vildaengum sættum taka við brennumenn;allt var þat annat mál (dvs. ), segir Hallr, ér vórutdet var enganske anden Sagþá vígreiðir, hafit ér nú ok mikit atgert um manndráp síðan . 148 (256);Nj2þat er í öðru máli : þá skal hvártkid. s.ok ílls gjalda né góðs njóta, ef vilinnes frá, þó at neyddr geri, svá at annarrneyði til; en þat es allt í öðru máli,ef vér sjalfir neyðom sjalfa oss fyrguðs sakar til góðs . 115;Homil36 þater alls máls dvs. det er Hovedsagen, hvor-paa det kommer an, som gjør Udslaget: er þat alls máls í því, at vér mættimoss eigi of nýta þá ena helgu þjónostufyr óstyrktar sakar, ef vér sæim hanasem hón er . 127. Homil5 , = mark,14)hvad der paa en Gjenstands Overflade afbryderdens Ensformighed, fremtræder som no-get iøinefaldende, Flek, Mærkemerki, macula, jvf kirja, lat.kv.lapp.girje ( mel 12, 24; 4,got.Marc.Luc.21; 5, 47; mæl, mal I, 125. 446. 253; jvf .Joh.ags.Wright-Wülcker191015Bosw2658b fg. 666a; mal II, 715 fgjvf . II, 1, 21 fgg; 952ght.GraffgMhw. Wb11SchmellerII, 563 fgg; II, 15 fg; II, 1, 211b. 211c.16WeigandSandersWb. der d. Sprache33213a);30 (jvf .særligen om Mærke eller Figur paa smedede Sager af MetalHerv351 fgg): hann hafði krókaspjót í hendi14ok allgóð mál í . 21 (50);Laxd14 gjörirGísli þar af spjót, ok varð þat algjörtat kveldi, mál voro í ok fœrt í heptispannar langt . 28;Gísl24 er Þ. sá gerðarhans, er hann hafði bæði feld ok spjót,þá fann hann blóð í málunum ok spyrr,ef hann hefði höggvit með því fyrirskömmu . 8. málaspjót,Vígagl36Jvf.málajárn, málasax, gullmál. ;15)Mærkesom er sat paa Væg eller anden Gjenstandfor at betegne en Persons Høide, en TingsLængde, naar samme maales þat segjamenn, at þeir væri jafnháfir, er þeirgéngu undir mál Ólafr konungr ok Kjar-tan . 41 (118). Laxd10 ;16)Maal, hvormed noget maales for at udfinde dets Længde,Tykkelse, Omfang, eller Afstanden mellemto Punkter var Þorkell E. ok lagðimál við öll hin stœrstu tré, bæð i bitaok staflægjur ok uppstöðutré . 74Laxd(212);20 S. bar við mál ok mundan eptirforsögu dróttningar, svá at þessi höllvar í hvern stað meiri en sú, er H.átti .* 13;Mag10 bar hón mál á okþurfti þá um sik 3 alnar ok þverahönd dvs. 3behøvede da et Baand af,Alens og en Tverhaands Længde, for atdet kunde naa sammen om hendes Legeme. II, 168;Bp16 um mál á klæðom .GrgII, 250 jvf ;514 at graftarkirkju hverriskal merkja stiku lengd, þá er rétt athafa til alna máls . II, 250. Grg23Jvf.. 8 (4). Korm2. 613. 16 ;17)Mængdemaalósviðr maðr kann ævagi síns um málsmaga . 20 (21);Hm með því máli, erþér mælit öðrum, mun yðr vera aptrmælt . 856 ();Mar8Luc. 6, 38 smyrslitvar libra at máli eða þunga .HeilagI, 525. 23 18)Længdemaal paa 16 Favne= 8 stengr 485b fgjvf(seAasen31g , XIV, 95 &fg.Topogr. Journal for Norge.VIII, 35 fg); vestagarderen skal gerdeannen ( garð) jamlanghen suder ínl.stofu gerdinu ok en 2 malom lenghraok skal han þa enghom grindom uppihalda . III, 315 ();DN21Aar 1360 retdela var j millum Brandzrudz oc prest-gardsins fra þæim gardenom, sæm liggermillum Vistar ok prestgardzsins vel 2mal firir sunnan ana, - - þet skuldevara ret dela fra fyrnempdom fossevider Bjærastada rat norder j Ramfna-bergh ok þó 2 mál firir austan daupit. VII, 348 ();DN9. 20Aar 1408 gek þaGeitæimz veldhe fra bekkin nørdravegin ok vp til ænda merkis, som Kol-bergz weldhe møtes 6 mælis stenggher- - nedra meir genggher Geitæimsuelde austan at bekkin ok vester jfuirVebæk, fra bekkin ok til ænda merkit,er þett siau stengher ok þriu maalvestan at bekkin . IV, 760 (DN19. 22Aar1405); ero thetta sum af theim lunn-indom sæm thær liggiæ til HæknnarHælloteighen eitt maall: breidher attæsteinger som ligger j Afwerøy ok sum-lige kalla Rælingxøy - - then theighensæm fadher min køypte sæm kallasBakkateighen ok ligger [uid] Afwer-øynne ok er han maals breider .DNII, 731 () jvf . 402 fg.15. 21Aar 1438EJb12 119)Kvadratmaal, Areal som udgjør (mál 18) ;Maali Kvadrat rydhia eetmaal a hworiu aare som nw er skog-gengit . V, 637 ();DN14Aar 1433 thesæxtan maal jak scaar ath hænne .DNXI, 151 (). 15Aar 1431 (20)Tid, Terminved hvilken noget indtræder, kommer til-stede, noget kan eller skal gjøresgot. mel );Luc. 1, 57 o. fl. St. mál er uppat standa . 25;Vápnf27 sagði, at þá varmið nótt ok enn væri mál at sofa .SEI, 148;18 ertu ok svá aldrs kominn, atþér væri mál at reyna, hvat hamingjanvill unna þér . 2 (4);Vatsd6 er mál, athann reyni sik í nökkurskonar mála-ferlum . 27 (43) jvf . 24 (40);Eb28Vatsd5. VI, 212;Fm15 . 75 (. II, 90).OH16Flat7136 (. II, 258);19Flat29 . 59 (171).Laxd2064 (186);19 þeim þótti mál hvíldar .Gyð29;15 mál er matar . 392. Klm30Jvf.dagmál, morginmál, kveldmál, náttmál,sumarmál, aptansöngsmál, dagverðar-mál, dögurðarmál, hámessumál. 21) mál matar; þá þœtti mérMaaltid som holdes til en af de Tider,da det ervel, ef þeir ( húskarlarnir) væri svánl.margir, at þeir æti at einu máli allarkýr Halfdanar bróður míns . II,Flat69;7 halft lið várt etr meira slátr íeitt mál, en þeir eru allir . 347;Klm34stýrimenn skulu fœða þá í tvau mál. II, 70;Grg15 þá er maðr á brott (nl.af griði) heitinn, ef honum er eigideildr matr at málom, þótt eitt málsé haldit fyrir honum . I, 130;Grg17hverr maðr, er þiggja vill mál okmunngát . 97;Æf64 ek skal hafa prestamáldrykkju í hvert mál . 58 (.Mk4DNXII, 82);8 fá mál var þetta, áðr Þórðrrœddi um - . 27. Hitd18 (jvf 485b);22)en af deTider i Døgnet paa hvilke Kvæget mal-kes, den Melk som det giver til hveraf disse TiderAasen50 ákirkjan í Gufudal máls mjólk af hver-jum bœ í þessu áðr greindu takmarki. I, 522;DI30 ef maðr rekr búfé annarsmanns eðr lætr reka svá, (at) málsmissir eða hann vildi láta máls missa,þat varðar fjörbaugsgarð; en þá missirbúfé máls, er þat kemr um aptanheim, er um morgin skyldi . II,Grg112 jvf 113 (. 430).255. 7. 9Grág14. 16. 21. 23 ;23)Fjerdingaar ár heitir 2 misseri, ímisseri ero mál 2, í máli ero monoþr 3. 51b (8);Rimb1227 þurra skíða ok þak-inna næfra, þess kann maðr mjöt, þessviðar, er vinnast megi mál ok misseri. 59 (60). Hm (jvf maþl = 24)Møde paa hvilket manforhandler med hinanden angaaende etMellemværende, søger at faa en Sagafgjortgot.gr. 7, 4; in maeþle = inMarc.ags.lat.curia 1, 27; Wright-Wülcker33mlat.mallus II, 2, 368; Du Cange54ght.mahal II, 650; . 746),Graffse ogRA= mót, stefna, þing, málstefna; ekskal - öll lögmæt skil frammi hafaok af hendi inna, meðan ek em atþessu máli (&vl á þessu þingi) .Nj143 (233);1 þar eru þeir viku ok eigamál (= málstefnur . 115 .Örv22ellerFldII, 228) við landsfolkit . 114;10Örv18 varþá þerra retter stempno dagher ochlagha mal om ena bro . II, 747DN8();Aar 1442 mál : málstefna, málstofa, þjóðarmál; I, 23-32;med denne Betydning fore-kommeri de dermed sammensatteOrdseheromArkiv jvf malstattt.. II, 2, 601;Mhd. Wb . VI, 1458 fg,DWb. III, 17a;Mnd. Wb13 . 746 fg -RA21 mál mál.Ordeti dets forskjellige Betydningerer fremgaaet af to eller flere Ord, som iden ældste Tid ogsaa med Hensyn tilFormen skilte sig fra hinanden, men hvisFormer senere ere faldne sammen i en.Men da det har været umuligt med Sik-kerhed at afgjøre, til hvilken af disseoprindelige Ordformer hver enkelt af hineBetydninger henhører, ere disse her alleopførte under et og samme Ord . I, 170 SeDG3Anm."},{"a":"mála","b":"v","c":"mála, v. (að) male, udmale, beskrive (jvfmæla); er hér nú upp málat ok yfirfarit lof ok liferni þessa &c. Post. 67222."},{"a":"mala","b":"v","c":"mala, v. (mel, mól, malinn) 1) knuse ismaa Dele; sem hón hefir þat (dvs. grasit)steytt ok sundr malit Mar. 11154; malitgull se under gull 1ste Bind S. 661a56 fgg. 2) male paa Kvern. SE. I, 376; Hund.2, 3; Fm. VII, 23312 fg; Grott. 20 fg.23; mala gull, salt dvs. ved Malen frem-bringe Guld o. s. v. SE. I, 37611. 19."},{"a":"málabeizla","b":"f","c":"málabeizla, f. = málakærsla. Stat. 230&vl 15."},{"a":"málaefnamunr","b":"m","c":"málaefnamunr, m. Forskjel, som gjør mála-efni skökk i det Tilfælde, at der er Tvistmellem to Parter; vænti ek þess atmálaefnamunr mun skipta (dvs. være af-gjørende med Hensyn til Udfaldet) Sturl.II, 21014."},{"a":"málaefni","b":"n","c":"málaefni, n. Anledning til eller Gjenstandfor Tvist, Beskaffenhed eller Omstændig- heder som maa faa Indflydelse paa enSags Bedømmelse og Udfald (jvf Laxd.21 (516): bað hann þá herða hugina,því at nú er gótt efni í máli váru);vildi ek, at þér flyttit hann (nl. sonmínn Hrafn) útan, vænti ek, at þérvirðit meira í þessu máli frændr hansgóða í Noregi ok málaefni heldr en ofr-kapp ok úsœmd Þorgríms, er hann drapsaklausan bónda mínn föður Hrafns oklagði hann úgildan Fm. VI, 1081; þávóru málaefni þeirra kyrr þaðan fráum sumarit Bp. I, 6699; undir því væriþá (nl. er ek á hendr mínar at verja),at ek hefða málaefni góð Nj. 32 (4719);ekki vil ek leggja mik í hættu fyrir þik- við málaefni þín íll Vatsd. 25 (413);voru þá skökk málaefni, urðu bóta-lausir húskarlar Háreks OH. 15030 fg;var þetta annarra manna nauðsyn, erhann hefir málaefni gört Sturl. II, 18523;málaefni eru með miklum rangindumupp tekin Band. 368."},{"a":"málaferlamunr","b":"m","c":"málaferlamunr, m. Fortrin med Hensyn til málaferli (jvf málaefnamunr); veit ekekki þann mannamun okkarn ok mála-ferlamun, at - Flat. I, 1465."},{"a":"málaferli","b":"n","c":"málaferli, n. Trætte, Proces, Retstvist. Hrafnk. 1010. 1222; Eg. 81 (20030); Nj.50 (7822); Sturl. I, 841 fg 4. 13; Vatsd. 29(4719)."},{"a":"málaflutningr","b":"m","c":"málaflutningr, m. Sagførsel, Optræden somTalsmand for en Sag. Hrafnk. 1720."},{"a":"málafullting","b":"n","c":"málafullting, n. = málafylgja. Grett. 615."},{"a":"málafylgismaðr","b":"m","c":"málafylgismaðr, m. = málafylgjumaðr.Bp. I, 8211."},{"a":"málafylgja","b":"f","c":"málafylgja, f. Understøttelse, hvorved manhjælper en til at vinde sin Retssag. Post.8827; Pr. 5218 (Anal. 17828)."},{"a":"málafylgjumaðr","b":"m","c":"málafylgjumaðr, m. Person, som giver sig af med at hjælpe andre i deres Retter-gangssager, = málafylgismaðr. Nj. 1(16). 22 (337)."},{"a":"málagipt","b":"f","c":"málagipt, f. Udbetaling af Løn (máli 2),= málagjöf. Fm. IX, 29625."},{"a":"málagjald","b":"n","c":"málagjald, n. d. s. Flat. II, 12334. 1262."},{"a":"málagjöf","b":"f","c":"málagjöf, f. Lønning, hvad der af nogen (e-s) betales i Løn til málamenn. Flat.II, 20121; Fm. VI, 24310; VIII, 1546.IX, 4821 (Icel. s. II, 1943); ogsaa omBelønning, hvormed Gud lønner Menne-skene og deres Gjerninger: Heilag. I,5408. II, 15632; Bp. II, 612."},{"a":"málagull","b":"n","c":"málagull, n. Guld som af nogen (e-s) ud-betales i Lønning. Fm. VI, 16019."},{"a":"málaháttr","b":"m","c":"málaháttr, m. et Slags Versemaal. SE.I, 71016 jvf Hátt. II, 11629 fgg. 13612. Seherom Th. Wisén Málaháttr, et Bidragtil norröna Metriken i Arkiv III, 193- 234."},{"a":"málahluti","b":"m","c":"málahluti, m. = málahlutr 1; mun sáverða málahluti várr beztr Nj. 56 (8810)."},{"a":"málahlutr","b":"m","c":"málahlutr, m. 1) hvad der som Resultataf Tingenes Gang falder i ens Lod; eká þenna málahlut at sinni dvs. dettefalder nu i min Lod, Alex. 11324; þá ferrílla málahlutrinn várr, ef vandræðinaukast Ljósv. 2760; kann vera, at ekhafi ekki vit at sjá málahlut til handamér Sturl. I, 8415 fg. 2) Sagens Stillingeller Beskaffenhed for den ene af to stri-dende Parter (jvf málaefni); varð undanat láta fyrir því, at bæði var, at hannþótti þyngra málahlut eiga at flytja,enda varð hann afslvana fyrir liðs sakirHænsn. 14 (17211 fg)."},{"a":"málajárn","b":"n","c":"málajárn, n. Jern hvorpaa der findes mál 14 (jvf málasax, málaspjot); lagðimálajárn í dyrnar (vistnok for at ingenaf Troldene skulde kunna passera Døren,ligesom man senere brugte Staal i lig-nende Øiemed) Flat. I, 5309."},{"a":"málajörð","b":"f","c":"málajörð, f. Jord som er afhændet medForbehold af Gjenløsning for det sammeBeløb, som Besidderen har lagt deri,givet derfor (se máli 5; jvf Hertzberg 425 fg. 87 Anm.), = forsölujörð (jvf for-sölumáli). Gul. 794. 2831. 2861. (Hák.963); Landsl. 6, 151."},{"a":"málakæra","b":"f","c":"málakæra, f. Klage, Besværing som føresover tilføiet Uret. Stj. 1062."},{"a":"málakærsla","b":"f","c":"málakærsla, f. d. s., Klage i en Sag somman vil have afgjort ved Dom ellerKjendelse. Stat. 23014; Stj. 61328."},{"a":"málakona","b":"f","c":"málakonaf. Hustru, der har gagngjaldog gjöf indestaaende som sin særskilteEjendom i det fælles Bo og som enHeftelse paa dette (jvf máli 6 Vidal.19626. 337 fg). DN. II, 23222."},{"a":"málaland","b":"n","c":"málaland, n. Jord, Land, hvori nogen har lögmáli eller lögveð (Grág. 43216 fgg; jvf málajörð). Grág. 43618; Hák. 861."},{"a":"málalauss","b":"adj","c":"málalauss, adj. 1) fri for derpaa hvilendeHeftelse (landsmáli); om Jordeiendom: Hák. 867. 2) løft, fri fra leigumáli 1,og saaledes ikke længere forpligtet til atbruge den Jord, man har haft tilleie, ogbetale Afgift deraf; H. /OE/ysteinssonkendist, er umboðs maðr var Alæsands(dvs. Alexanders?), at /OE/. Arnason varmálalauss þat sama haust, er hann féllí frá, viðr œfsta túnit í Kjós, ok atlandskyld sú, sem á gékk, meðan hannvar umboðsmaðr, lagðist til húsa undirgóðra manna mát DN. III, 4409."},{"a":"málaleitan","b":"f","c":"málaleitan, f. Underhandling, Samtale somnogen indleder, fører med en anden an-gaaende en vis Sag (jvf leita máls, mála við e-n). Fm. VII, 29925; Eg.71 (16923); Flat. II, 17928; Þ.hræd. 2412;hvárt er þessa leitat með alhuga eðrer þetta orðaframkast ok málaleitan?Eb. 28 (467)."},{"a":"málalok","b":"n pl","c":"málalok, n. pl. Afgjørelse af en Rettergangs-sag: Nj. 67 (1029); Eb. 23 (3719); af enUnderhandling: Bp. I, 686; Fm. V, 31831."},{"a":"málalykt","b":"f","c":"málalykt, f. Afgjørelse af et Mellemværende. Alex. 1452; især málalyktir f. pl. d. s.,= málalok Nj. 56 (8812); Eb. 10 (1116).13 (162)."},{"a":"málalyktan","b":"f","c":"málalyktan, f. d. s. Vallalj. 411."},{"a":"málamaðr","b":"m","c":"málamaðr, m. 1) Person, som gjerne giversig af med Rettergangssager. Dpl. 618;Band. 818; Laxd. 70 (2003). 2) Personsom mod Løn er i anden Mands Tjeneste;særligen om en Fyrstes eller HøvdingsMænd: Fm. XI, 18512; eru þeir einirhúskarlar, er innan hirðar eru jafnanmeð konungi ok eru þó eigi málamenn,ok eigi skulu þeir þar eta ok drekka,sem hirð konungs matask Kgs. 581;þessir menn (nl. gestir) eru þó mála-menn konungs ok taka halfan hirð-manna mála Kgs. 5931. 3) ? hann (nl.meistari Heremannus) var enn mestisöngmaðr ok svá latínumaðr, hinnmesti málamaðr með öllum greinumok íþróttum Mar. 1439."},{"a":"málamannligr","b":"adj","c":"málamannligr adj. eiendommelig, pas-sende, tilbørlig for málamaðr 1; sýndist- málamannligra at auka eigi ný vand-ræði á hin fornu Bp. I, 75133."},{"a":"málamundi","b":"m","c":"málamundi, m. Overenskomst. Grg. I, 13112."},{"a":"malargrjót","b":"n","c":"malargrjót, n. Stene som danne mölr, liggederi. Eg. 30 (6112)."},{"a":"malarkambr","b":"m","c":"malarkambr, m. Ryg (kambr 3 & 4) iStrandkanten, bestaaende af mindre af-rundede Stene, som Brændingerne have opkastet og givet deres Form. Grág.51119; Finb. 299; Háv. 2614."},{"a":"málasax","b":"n","c":"málasax, n. kort Sværd (sax), hvorpaader findes mál 14 (jvf málajárn, mála-spjót); konungr vígði þá (dvergana)útan steins með málasaxi (der saaledesanvendtes paa samme Maade som Staalefter senere Tids Overtro). Herv. 20514jvf 35114 fgg"},{"a":"málasilfr","b":"n","c":"málasilfr, n. Sølv som udbetales i Lønning.Fm. VI, 2437."},{"a":"málaskil","b":"n","c":"málaskil, n. hvad der hører med, kan ellermaa bruges som Retsmiddel ved Førelsenaf en Sag (jvf lögskil). Sturl. II, 813."},{"a":"málaskipti","b":"n","c":"málaskipti, n. málskipti 1. Thom. 48936."},{"a":"málaskot","b":"n","c":"málaskot, n. Appellation, Henskyden tilhøiere Ret eller Myndigheds Afgjørelse(jvf skjóta máli á fylkisþing, til Gula-þings Gul. 3516 fg jvf Eg. 56 (12230)).AKr. 21811."},{"a":"málasóknir","b":"f pl","c":"málasóknir, f. pl. Retssøgsmaal. Nj. 146(24825)."},{"a":"málaspell","b":"n","c":"málaspell, n. hvad der fordærver ens Sag,saa at han ikke kan gjøre den gjældendefor Retten (jvf spilla máli). Nj. 112(17025); Fm. X, 1211 (Icel. Sag. II, 2447)."},{"a":"málaspjót","b":"n","c":"málaspjót, n. Spyd hvori der er mál (se mál 14; jvf málajárn, málasax; Herv.351). Flat. II, 23836; Gísl. 1118. 9329;Þorskf. 5118."},{"a":"málasteinn","b":"m","c":"málasteinn, m. Sten hvori der er mál (14eller 1?) = málsteinn; lézt þar maðreinn at mín, ok lagða ek málasteinundir höfuð honum, ok þótti sem hannsvaraði Mag. 3827."},{"a":"málatilbúnaðr","b":"m","c":"málatilbúnaðr, m. Handlingen at búa máltil þings (jvf Eb. 23 (3718), búa mál til(se under mál 12 S. 6243 fgg). Flóam. 33(15916); Nj. 23 (361). 56 (8722. 883). 63(1001); Sturl. I, 143. 20233. II, 19328;Vem. 247."},{"a":"málatilbúningr","b":"m","c":"málatilbúningr, m. d. s. Eb. 56 (1039)."},{"a":"málátta","b":"f","c":"málátta, f. Spedalskhed (jvf mht. malatesMhd. Wb. II, 1, 28b; mnt. malat Mnd.Wb. III, 12a; gfr. malades; mlat. ma-latus; ital. malattia Diez3 I, 259 fg;gsv. malata Rydqv. III, 284; Sv. Medel-tid. Bibelarbeten I, 3334. 36119. 36913.46929; Fornsv. Legend. 77512); deraf mál-áttusótt: m. eðr líkþrá DN. III, 1984 fg"},{"a":"málavöxtr","b":"m","c":"málavöxtr, m. Beskaffenhed af, Omstændig-hederne ved en Sag (jvf svá er mál meðvexti, se under vöxtr). Flat. II, 1558;Fm. VI, 1118. VII, 1287; Nj. 51 (7925);Alex. 11320; Bp. I, 678."},{"a":"málbók","b":"f","c":"málbók, f.? DI. I, 2563."},{"a":"málbót","b":"f","c":"málbót, f. = málsbót; i Plur. OHm. 875."},{"a":"máldagi","b":"m","c":"máldagi, m. 1) Aftale, Overenskomst, Kon-trakt, = mál 9, máli 1. Grg. I, 1720 fg.13330. 13427; Bp. I, 3911; Flat. II, 17814;inna máldaga dvs. opfylde indgangen For-pligtelse, Grág. 48412; várr skal hverreina kono eiga þá, er hann hefir mundikeypt ok máldaga Gul. 251 fg jvf 272;giptingarmaðr skal skilja heimanfylgjuok tilgjöf firir frændkono sínni svá, semþeim kemr á samt -; en ef þá skil áum máldaga, þá láti festarmaðr bera2 manna vitni um heimanfylgju hvatmælt var, þeir er hjá váru, en ef þáskil á um tilgjöf, þá njóti giptingar-maðr tveggja vátta Landsl. 5, 13 fg; jvfmáli kono Gul. 1156. 2) Bestemmelseom hvorledes der skal forholdes mednoget; tók A. sótt ok gerði þann mál-daga um fé sítt, at kona hans - skyldihafa þriðjung o. s. v. Heilag. II, 30238;þar er maðr leggr fé til kirkju - -þat skal sá maðr, er kirkju varðveitir,láta gera þann máldaga allan á skrá,hvat hann hefir gefit þangat fjár eðaaðrir heraðsmenn Grg. I, 15 jvf DI.I, 179 fg. 3) Optegnelse som viser hvadder af Gods eller Indtægter tilligger enKirke og hvilke Forpligtelser dertil ereknyttede. Bp. I, 77817; DI. I, 17926. 1806.40421. 4) aftalt, fastsat Termin; kunnuprestar gera skuldir við leikmenn okvilja eigi greiða síðan í máldaga settumDN. V, 4343."},{"a":"máldeili","b":"n","c":"máldeili, n. = málskipti; er máldeili á,at - dvs. det er af megen Vigtighed, at Fm. VI, 37910."},{"a":"máldjarfr","b":"adj","c":"máldjarfr, adj. fritalende, frimodig i sinTale, = djarfmæltr. Homil. 2324; Flat.II, 6019. 6320."},{"a":"maldr?","b":"uten ordklasse","c":"maldr? hann heyrði aldri ámagat þett jmaldr (dvs. um aldr?), nl. at Bønderne áBotnom - höfðu haft höfn ok högg tilbóls bóta í Stitvíkar skóg ok til BotnærDN. V, 12217."},{"a":"máldrykkja","b":"f","c":"máldrykkja, f. Drik af bestemt Beskaffenhedsom i et vist Maal ydes en til Madenunder Maaltidet, naar man ikke faar drekka úmælt (Fbr. 944); presta sínaalla lét hann sitja yfir sítt borð gleð-jandi þá ok alla þá, sem til kunnu atkoma, með sœmiligum kosti ok mál-drykkju, annathvárt mjöð eðr mungátBp. I, 8487; sá prestr, sem borð hefirat allra heilagra kirkju, skal hafa - 3ystur (dvs. justur = parvas mensurasdictas justas) hvarsdagliga í máldrykkjusína - -; þeir aðrir máldrykkjumenn,sem þar eru, skulu hafa jafnan halfanbolla (= aliarum personarum quælibet,quibus potus dabitur, habebit dimi-diam mensuram, quæ dicitur halfbolli)- - -; sú venja ok, sem upp hefirverit tekin uttan várs ráðrs, at vinnu-menn skulu hafa búðarvörð ok mál-drykkju, þá skipum vér slíkan hátt hér,sem er at Munklífi DN. II, 16a 31. 35. 50 (=16b30. 35. 48 fg); tókom vér (nl. ábóti atMunkalífi í B. ok allir konventubrœðrþess sama staðar) førnempdo Bergljótuí várt brœðralag ok játtaðom hennimat ok máldrykkju slíka, sem hafaprestbrœðr, könnu mungáts til hverrarmáltíðar, pitenz at hátíðum, en þessmeiri mungát, en pitenz er eigi til Mk.5827 (DN. XII, 11518); jvf presta mál-drykkja Mk. 584 (DN. XII, 828); skildihón sér fyrir þessa sína gjöf hús íbiskupsgarði - - ok þvílíkt borðhald,sem þeir hafa, en um þvert sitja meðbiskupi, bolla mungáts á hvern dag sértil máldrykkju, slíka pitenz, sem umþvert gefst, uttan alla veizludaga þá,sem vér eða várir eptirkomendr halda- ok fjóra vatnfastudaga á hverjum12 mánaðom skildi hón sér enga mál-drykkju, sem ero langafrjádagr, Ólafsvökueptan, Maríumessoeptan hin fyrraok allra heilagra messoæptan, en umjólaföstu skal hón út taka halfbollamungáts á hverjum degi ok slíkapitenz, sem fyrr segir o. s. v. DN. II, 11517 fg 20 fg; jvf IV, 16716 fgg; SalmundrStyrmisson kórsbróðir í Stavangri ífullu umboði brœðranna - bauð Ívarivistatöku í mjölvi ok smjörvi eftir því,sem aðrir góðir menn hafa tekit afbrœðragarði ok biskupsgarði, aðrirhans líkar, en búðarvörð af steikara-húsi ok máldrykkju af brœðrakellarasem einhverr brœðranna, ef þeir æti útiDN. I, 3119; svá er ok um þá menner hér (nl. í Færeyjum) sitja vetrsetrok bœndr bjóða þeim til sín, (hve)mikit bœndr skulu taka með þeim íforgipt á 12 mánoðum, at þeir menngefi 3 hundruð, er ekki hafa mungátok þó mat slíkan sem bóndi, en sá 4hundruð, er máldrykkju hefir helgadaga ok föstudaga, en sá 5 hundruð,er hvern dag hefir mungát Rb. 109;thann (dvs. sá) haldi honum kost ok mál-drykkju, er smíða lætr Rb. 11042 jvf 48."},{"a":"máldrykkjumaðr","b":"m","c":"máldrykkjumaðr, m. Person som faar sigtilmaalt hvad han skal have til Drikke. DN. II, 1635 (se under máldrykkja)."},{"a":"málefni","b":"n","c":"málefni, n. 1) = málaefni; kann þat okoft einum manni ljóst firir liggja, ermálit er kunnigt þat, sem öðrum sýnistbæði vant ok vafit þeim, sem málemninero ókunnig DN. II, 9112 jvf 8; kallaðihann þá ljóst um málefni Fm. VII, 1412;hefir þetta meirr gengit eptir mál-efnum en líkindum Hav. 3326; jvfFlóam. 18 (13819). 2) Sag, = mál;at þeir skyldu saman koma firir ossok leiða sítt skilríki hverr firir sik- um þau málefni millum sín, er þarváru upp borin DN. V, 18223; eiga mál-efni við e-n Rb. 52 (13315); brœðrumhennar samþykkjandom ok meðr allusín málefni upp gefandum DN. II,12113; þeir höfðu lagt sín málefni ölltil vár á mánadaginn í gangdögumDN. II, 1018; fari þá várrar kapellumálefni fram eptir lögum DN. III, 22021."},{"a":"máleldr","b":"m","c":"máleldr, m. Ild ved hvilken Maden koges,tillaves og Maaltid holdes (mest i Plu-ralis); þat var í þann tíma, er þeirSnorri sátu við málelda (&vl yfir mat-borði) Eb. 26 (4214) jvf lát náttmyrkrit gæta þín L. 11; bað hann ganga ofanskarðit þat, er upp er frá Leikskálum,ok ganga þá ofan, er máleldar værigjörvir -; þenna dag hlutu þeir búðar-vörð (nl. at Leikskálum) B. - ok Þ. -,ok skyldi B. gjöra eld en Þ. taka vatnEb. 43 (7717. 7810 fg); eitt kveld, er mennsátu við málelda Eb. 53 (998 jvf 13); þar(nl. at Fróðá) váru gjörvir máleldarhvert kveld í eldaskála, sem siðr vartil; sátu menn löngum við eldana, áðrmenn géngu til matar Eb. 52 (984 fgg);kómu um kveldit til Fróðár fyrir kyndil-messu í þann tíma, er máleldar vórugjörvir Eb. 55 (1022); þeir (nl. sjódauðirmenn S. 1006, hvoriblandt Þóroddr S.9927) géngu eptir endilöngum setaskála(jvf skáli S. 1003), en hann var tvídyrðr;þeir géngu til eldaskála -, settustþeir við eld, en heimamenn stukku oreldaskálanum -, fóru boðsmenn heimeptir veizluna - -; þat kveld, erboðsmenn vóru brottu, vóru gjörvir mál-eldar at vanda; en er eldar brunnu, komÞóroddr inn með sveit sína, ok vóruallir vátir, settust þeir niðr við eldinnok tóku at vinda sik; ok er þeir höfðuniðr sezt, kom inn Þórir viðleggr okhans sveitungar 6 (som vare døde ogbegravne), vóru þeir allir moldugir -;heimamenn stukku or eldhúsinu, semván var at, ok höfðu hvárki á þvíkveldi ljós né steina -. Annat kveldeptir var máleldr gjörr í öðru húsi,var þá ætlat, at þeir mundi síðr þartil koma, en þat fór eigi svá, því atallt gékk með sama hætti ok it fyrrakveldit -. Hit þriðja kveld gaf K.þat ráð til, at gjöra skyldi langeldmikinn í eldaskála en máleld skyldigjöra í öðru húsi, ok svá var gjört, okþá endist með því móti, at þeir Þór-oddr sátu við langeld, en heimamennvið hinn lítla eld, ok svá fór fram umöll jólin Eb. 54 (1009-1012); regn hafðiverit mikit um daginn ok höfðu mennorðit vátir ok vóru gjörvir máleldar(&vl langeldar) Nj. 8 (1524)."},{"a":"málendr","b":"m pl","c":"málendr, m. pl. de som have en Sag medandre (for máleigendr?) Njarðv. 378(2556)."},{"a":"málfár","b":"adj","c":"málfár, adj. besat med Figurer (mál 14).Skírn. 23; Sig. 3, 4."},{"a":"málfimi","b":"f","c":"málfimi, f. Dygtighed til at tale. Bret. 10(148 &vl.)."},{"a":"málfimliga","b":"adv","c":"málfimliga, adv. med Veltalenhed; = lat.eloquenter Hom. 26. 24."},{"a":"málfimr","b":"adj","c":"málfimr, adj. snaksom, mods. mállatr. Fld.III, 8 &vl."},{"a":"málfœrr","b":"adj","c":"málfœrr, adj. i Stand til at tale. OHm. 959."},{"a":"málframr","b":"adj","c":"málframr, adj. = máldjarfr, málfimr.Fld. III, 821."},{"a":"málfriðr","b":"m","c":"málfriðr, m. saadan Fred mellem Personer, at de ikke have nogen Retstvist medhinanden, eller: at de kunne tale med hinanden. Grett. 1128; Bp. II, 14727."},{"a":"málfylling","b":"f","c":"málfylling, f. Partikel i grammatikalsk Be-tydning (se K. Gislason i AnO. 1868S. 353-358). SE. I, 59624."},{"a":"málga","b":"v","c":"málga, v. (að) = ámálga. DN. I, 35."},{"a":"málgagn","b":"n","c":"málgagn, n. Taleredskab. Bp. I, 37212."},{"a":"málhaltr","b":"adj","c":"málhaltr, adj. lidende af Feil i Tale-organerne. Fbr. 9024."},{"a":"málhelti","b":"f","c":"málhelti, f. Mangel paa Evne til at talerent og tydelig. Hom. 21029."},{"a":"málhress","b":"adj","c":"málhress, adj. saavidt ved Helbred at mankan tale (hefir mál sítt). Fm. X, 1489;Eb. 45 (871)."},{"a":"máli","b":"m","c":"máli, m. 1) Aftale, Overenskomst, = mál-dagi 1, kaup; ef bóndi vil eigi haldamála (= kaup Landsl. 8, 221) við leigu-mann sínn Landsl. 8, 223 jvf 227; núandast bóandi á inni sjaundu vikusumars, ok á erfingi kost, hvárt semhann vil at búa þar eða bregða búi,ef hann vil, ok fá þeim mönnum slíkanstað ok mála, sem þar var er bóndiandaðist, er þar vóro ráðnir Grág. 27033jvf Grg. I, 13330; taka mála á jörðudvs. tage Fæste paa Jord, som man skal have til Leie, Frost. 11, 155. 13, 22. 16;eiga mála á jörðu Frost. 13, 22; áttihann (nemlig Mögr, som beboede det)mála á landi; Loptr keypti landit atMög - ok fór þangat búi sínu Bp.I, 6584. 2) Løn som Husbonde har atbetale sine Tjenere, Høvdingen sine hús-karlar, liðsmenn eller málamenn; gefamönnum mála Fm. VI, 2433 jvf 2455. 19;heiðfé heitir máli ok gjöf, er höfð-ingjar gefa SE. I, 45818; ganga á máladvs. gaa i en Høvdings Tjeneste for be- tinget Løn, Fm. VI, 13419. 14425; Grott.19312; engi tók sá (nl. málamaðr) oftarrmála (dvs. hver fandt sin visse Død), erbeið höggva hans El. 422. 3) Leie, som Leilænding har at betale Jordeieren; efmaðr deyr ok hefir hann eigi innt mála(= leigu Gul. 722) sínn Frost. 13, 33. 4) Jord som en har taget til Leie af Eieren, = leigumáli 3; ef maðr hefirreitt forleigu fyrir jörð manns, þá skalhann hafa mála sínn, sem vitni berrtil, Frost. 13, 31. 5) Heftelse, som ved en Jordeiendoms Salg er lagt paa denne,saa at Kjøberen ikke har fuld og fri Raa-dighed til igjen at sælge den til andreend den, af hvem den er kjøbt (jvf lög-máli, málaland). Hák. 84 fgg. 6) Hef- telse som paahviler Boet for gagngjaldog gjöf, som Manden har givet sin Hu- stru (hvorom dog se K. Maurer i Kri- tische Vierteljahrsschrift für Gesetz- gebung &c. X, 3848 fg); nú er þar úmagaeyrir í garði ok máli konu, þá er vel,ef þeim vinnst báðum fé, en ef eigivinnst, þá skal hón þarnast gagngjaldsok gjafar Gul. 1156; jvf málakona. 7) Fast Afgift som en paaheftet Jord-eiendom; f. Ex. i Sundamáli dvs. den Af-gift, som Bønderne havde paataget sigat udrede til det kongelige Kapel i Sunde i Jamtland. DN. III, 22012. 17. 8) Person som man jevnligen taler med; jarlar okhersar ok hirðmenn eru svá kendir, atkallaðir eru konungs rúnar, málar eðasessar SE. I, 45825."},{"a":"máligr","b":"adj","c":"máligr, adj. = málugr. Vápnf. 314."},{"a":"málkrókar","b":"m pl","c":"málkrókar, m. pl. Spidsfindigheder, hvor-ved den talende søger at skjule eller for-vanske Sandheden (jvf orðkrókr). Clar.1435; Barl. 14335 fg; Mar. 102834; Heilag.II, 46810; Post. 57136 jvf 23."},{"a":"málkunnigr","b":"adj","c":"málkunnigr, adj. bekjendt paa Grund aftidligere Samtale (om Personer), =kunnigr at máli (Flat. II, 5835); mál-kunnigr e-m OH. 7117; Fm. IV, 17418."},{"a":"málkunnr","b":"adj","c":"málkunnr, adj. d. s.; málkunnr e-m Fm.VI, 3781 fg; Flat. II, 8622; OH. 7426(Flat. II, 8922)."},{"a":"mállaki","b":"m","c":"mállaki, m. Lyde med Hensyn til Taleevnen. Flat. I, 2508."},{"a":"mállatr","b":"adj","c":"mállatr, adj. lidet snaksom; hón var ekkitil mállöt, ok sagði þeim til mart Hitd.6020. Jvf. úmállatr."},{"a":"mállauss","b":"adj","c":"mállauss, adj. maalløs. Flat. II, 38228;Post. 85322."},{"a":"málleysa","b":"f","c":"málleysa, f. Feil mod mál skaldskapar(Flat. II, 28721 fg; SE. I, 2245; Fm. V,2095 se under mál 3). Fm. VI, 3868."},{"a":"mállýzka","b":"f","c":"mállýzka, f. Sprog, Dialekt. Kgs. 3731;Homil. 49; upp á þá mállýzku (= á þátungu Klm. 54325) Æf. 1187."},{"a":"malmæðr","b":"f","c":"malmæðr, f. Strøm af smeltet Malm ellerMetal; runnu malmæðarnar svá sembekkir (= lat. venæ metallorum flux-erunt in rivulos Hist. schol. 3238 fg)Stj. 4526."},{"a":"malmaragrjót","b":"n","c":"malmaragrjót, n. Marmorsten; hafði hannlátit gerða háfan malmaragrjótsveggStr. 529."},{"a":"malmarasteinn","b":"m","c":"malmarasteinn, m. Marmorsten (jvf gsv.malmersten Fredr. af Norm. 363). El.26; Stj. 7423."},{"a":"malmhlið","b":"n","c":"malmhlið, n. Metalport, Port af Metal. Kgs. 13815."},{"a":"malmpottr","b":"m","c":"malmpottr, m. Potte eller Kar af Metal.Bp. I, 80411."},{"a":"malmr","b":"m","c":"malmr, m. 1) Malm, hvoraf der kan ud-vindes Metal; skulu - þeir, sem járn-vinnu vilja plega í almenningum várumhér frjálsliga njótandi verða sínnar orkuok malms DN. VI, 23818; á því landier malmr sá mikill, er járn skal afgera, ok kalla menn þann malm rauðaeptir mállýzku sínni Kgs. 3730. 2) Me-tal; rautt gull er dýrra hverjum malmiFlat. II, 29827; Tubalchayn, er fyrstrfann þá list at göra járn ok smíða þatok göra annan malm meðr gröft okþeim öðrum hagleik, sem augun lystirat sjá upp á (= lat. ferrariam artemprimus invenit, res bellicas prudenterexercuit, sculpturas operum in metallisin libidinem oculorum fabricavit Hist.schol. 3228) Stj. 4524; David tók ok eirmikit ok annan malm (Vulg. æs multumnimis) or þeim höfuðborgum - -; afþeim malmi gjörði síðan Salomon kon-ungr eirlig ker ok - Stj. 50812 fg (2Sam. 8, 12; 1 Krøn. 18, 8); hve margramalma (lat. metalla), dýra ok aldinajörðin er þar móðir Alex. 16416 (Ep.Alexandri &c. i Narratiunculæ angl.conscriptæ ed. Cockayne S. 51); guð-dómr er á himnum, en eigi í steini, okheldr í loptríki en í malmi (lat. nonin ære aut aliquo metallo, sed in regnosuperno Surius Jan. S. 33958) Heilag.I, 1732; djöfla líkneski, er þér geritor grjóti eða malmi Heilag. I, 85 jvf2809; þeir mego eigi guð kallast, erlíkneski ero vándra manna or malmigör Heilag. II, 28126 (25715); hagr atmalmi Bp. I, 13429; smíðuðu þeir malmok stein ok tré ok svá gnógliga þannmalm, er gull heitir, at - SE. I, 6216;Gota malmr Herv. 2194; Vala malmrFld. III, 3116; malmr húnlenzkr Fsk. 614."},{"a":"malmverk","b":"n","c":"malmverk, n. Bjergværk, Arbeide i Bjerg-værk til Frembringelse af Metal; þótthann væri eigi höndum tekinn eða sam-taldr guðs játörum þeim, er til malm-verks vóru þrælkaðir eða í myrkva-stofum haldnir (lat. confessoribus inmetallis vel in carceribus constitutis(Migne Patrologia lat. LXXVIII (Vitæpatrum I), 14723 = Surius Jan. S. 27540)Heilag. I, 8220; þeir ero sendir tilalls malmverks ok grjótverks Heilag.I, 28012; milli þeirra manna, er fyrirdœmdir ero til malmverks í ánni NílHeilag. II, 5767. 22 jvf 57610."},{"a":"málnyta","b":"f","c":"málnyta, f. Melkefæ, = málnytt fé, mál-nytr smali. Grg. I, 251. 13622; Sturl.I, 24036."},{"a":"málnytr","b":"adj","c":"málnytr, adj. malkende, afgivende Melk tilsine Maal eller bestemte Tider; málnytrsmali Grg. I, 13619; málnytt kyrlagJKr. 1915 fg"},{"a":"málnytukúgildi","b":"n","c":"málnytukúgildi, n. = málnytt kýrlag.Jb. 360 (NL. IV, 30721)."},{"a":"málnytukýr","b":"f","c":"málnytukýr, f. Malkeko. Stat. 26234 (HE.I, 49515)."},{"a":"málóði","b":"adj","c":"málóði, adj. hidsig, heftig, tøilesløs, ubæn-dig i sin Tale. OH. 11511; Eg. 56 (12228);Laxd. 79 (22618); Grett. 268."},{"a":"málóðr","b":"adj","c":"málóðr, adj. d. s. Flat. I, 41213. II, 22918."},{"a":"malr","b":"m","c":"malr, m. (ght. malaha Graff II, 720, mht.malhe Mhd. Wb. II, 1, 29a46, mnt. maleMnd. Wb. III, 13a6 fg; Sartorius Gesch.der deutschen Hanse II, 8710) Pose, Sæk,hvori man fører med sig hvad man be-høver paa sin Reise. Grett. 2913. 15; Þ.Jón.710 (12026); Flat. III, 44618; malr = lat.furulus Smaastykker 877 fg jvf 9811 fgg. vf. vistamalr."},{"a":"málreið","b":"f","c":"málreið, f. koma á málreið dvs. kommei Folkemunde, blive Gjenstand for al-mindelig Omtale, = koma á málrœðu.Hom. 1556."},{"a":"málreifr","b":"adj","c":"málreifr, adj. snaksom. Laxd. 75 (21425);Stj. 5188."},{"a":"málreitinn","b":"adj","c":"málreitinn, adj. d. s. = málrœtinn. Fm.VI, 43824; Eg. 76 (18427); mods. fámálugrFm. IV, 16519 jvf 5."},{"a":"málrœða","b":"f","c":"málrœða, f. Tale, Omtale; koma á mál-rœðu = koma á málreið. Flat. II,38632."},{"a":"málrœðinn","b":"adj","c":"málrœðinn, adj. snaksom, = málreitinn.Flat. II, 8517."},{"a":"málrœtinn","b":"adj","c":"málrœtinn, adj. d. s. Didr. 17425; OH.555. 709 (jvf S. 26823 fgg)."},{"a":"málróf","b":"n","c":"málróf, n. Tale, Evne til at tale (jvfstafróf). SE. II, 282."},{"a":"málrófsmaðr","b":"m","c":"málrófsmaðr, m. meget talende Menneske.SE. II, 281 fg"},{"a":"málróm","b":"n","c":"málróm, n. Tale; þín rödd er hunangs-fljótanði, full með sœtleik, ok þíttmálróm er frábæriligt orðum englannaPost. 66232."},{"a":"málrúm","b":"n","c":"málrúm, n. Anledning, Tid til at tale. Sig.3, 68 (71)."},{"a":"málrúnar","b":"f pl","c":"málrúnar, f. pl. Runeskrift, dertil hørendeRuner. SE. I, 59824; Sigrdrif. 12;Guðr. 1, 23."},{"a":"málsafglapan","b":"f","c":"málsafglapan, f. Handling, hvorved enSags Afgjørelse forhindres. Grág. 2866."},{"a":"málsaldr","b":"m","c":"málsaldr, m. Termin for en Sags Behand-ling, Fremme; er þat hinn fyrsti máls-aldr NBKr. 259."},{"a":"málsannan","b":"f","c":"málsannan, f. Godtgjørelse, Stadfæstelseaf, at hvad der er sagt ogsaa er sandt;om Bevisførelse: Heilag. I, 23828 (Leif.1328)."},{"a":"málsbót","b":"f","c":"málsbót, f. hvad der tiener til at stilleens Sag, Gjerning i et fordelagtigt Lysfor den, som skal dømme derom. Fm.VII, 20725; især i Plur. Anecd. 175;DN. II, 715. 23232."},{"a":"málsemd","b":"f","c":"málsemd, f. Udtalelse, Yttring, Udsagn; nú finnast mönnum orð um lið þeirra,hve skrautligt var, ok um málsemd (=málsenda Gísl. 115) Þorgríms (se L. 7 fgg) ok skörungskap hans Gísl. 9314;kemr piltrinn fyrir ábóta ok gefr þærmálsemdir (dvs. taler saaledes), at ábótafinnst allmikit um Æf. 2624; heldr ennökkur tunga megi þat sínum fram-burði (&vl málsemdum), sem verðugter, fram segja Mar. 33410 jvf 32; konungs-móður málsemdum var mjök á lopthaldit Flat. I, 7725; Þórði líkaði íllahennar málsemdir Hítd. 6820; jarl ortiorða á hann ok leitaði þeirra málsemda(= málsenda OH. 1679), er hann vænti,at konungi mundi betr þikkja Flat.II, 28318; jvf Heilag. II, 358 under málsendi. For málsendir Æf. 1053 maalæses málsemdir saa at málsendir Æf.II, 29833 udgaar."},{"a":"málsendi","b":"m","c":"málsendi, m. = málsemd; svarer til lat.sermo Heilag. II, 3796 jvf 23. 3838 jvf 25.4761 jvf 47536; (med &vl málsemd35816 jvf 25); at hann muni postola guðsí nökkuru sigra mega eða í málsendum(&vl málsemdum) yfirstíga Post. 57131;guðs mær var mjök hugsjúk, hversuhún skyldi skipa sínum málsendum mótiþessum spekingum Heilag. I, 4059; hannsá, at Loðinn mundi auka sér fylgi meðþessum málsendum Bp. I, 72111; ferrGunnarr at hitta hana ok leitar margavega málsenda við hana en fær ekkiaf um svörin Völs. 15126 (c. 29); þaueru orð þrjú, ef svá versna málsendarmanna, er skóggang varða öll: ef maðrkallar mann ragan eða stroðinn eðasorðinn Grág. 3929; jvf Gísl. 115; OH.1679 under málsemd."},{"a":"málsendir","b":"m","c":"málsendir, m. = málsendi; svarer til lat. sermo Heilag. II, 33716 fg jvf 36."},{"a":"málseyrendi","b":"n","c":"málseyrendi, n. d. s. þeim varð at máls-eyrendum dvs. kom til at tale med hin- anden, Sturl. I, 13537."},{"a":"málsfylling","b":"f","c":"málsfylling, f. Opnaaelse af alt hvad derkan vindes i en Sag; K. kvazt ætla,at þeir mundi málum fram halda tilmálsfyllingar en fyrir kveðast eigi attaka sættir Flat. III, 4519."},{"a":"málsgrein","b":"f","c":"málsgrein, f. 1) Sprogart. Stj. 6715. 2) Udtryksmaade. SE. I, 2309. 3) Sæt-ning. SE. II, 6619. 901. 6. 941. 11010;hlutr, partr málsgreinar = lat. parsorationis SE. II, 8824. 903. 4) Tale,hvad der siges, = málsemd, málsendi.Bp. I, 7531; Stj. 7922; SE. I, 59417?"},{"a":"málsháttr","b":"m","c":"málsháttr, m. 1) Sprogart, = málsgrein 1.Klm. 5436; Stj. 6719. 2) Tale, hvad dersiges, = málsgrein 4; alls ér trúit allirrétt -, þá lízt mér vel fallit at snúamálshætti (= lat. loquendi ordo) dvs. daI have den rette Tro, saa synes det migtjenligt at tale om noget andet, Leif.3727; harðr málsháttr (lat. sermo) erþetta Post. 85 (Joh. 6, 60); tók hannok mjök at - gefa gaum at orðumhans með athuga, og gladdist af sœt-leik hans málsháttar Heilag. I, 12729;nýbreytiligan málshátt heyri ek nú, atjörðin hefir mær verit, svá sem hónmætti kona vera Heilag. II, 26834; boðaháleitar dygðir með lágum málshætti(= lat. humili sermone) Heilag. II,3362. 20; með stuttum málshætti dvs. med faa Ord, Bp. II, 610. 3) Tale, Ord somjevnligen bruges ved given Anledning, = orðskviðr. Stj. 1331. 22925; fornmálsháttr Flat. I, 31335."},{"a":"málskipti","b":"n","c":"málskipti, n. 1) Interesse, (= máldeili, jvfskipta máli under mál 13 S. 625a5); ekætla þar við liggja öll vár málskiptiok hamingju, at vér trúum á þann guð&c. Flat. 3164; þat sem málskiptin okhjalpin liggr við Bp. II, 6428; þat mál,er málskipti liggr við Band. 352; jvfHeilag. II, 17124; hvat er oss málskiptium Davið þenna (Vulg. non est nobispars in David) Stj. 54030 (2 Sam. 20, 1). 2) Sag som interesserer en (e-s); flytjamálskipti e-s Fm. XI, 38215; bjóðum vérsýslumönnum várum - at sœkja fyrirnefnda þrjóta þeim til réttinda, semmálskipti á viðr þá Rb. 52 (13317)."},{"a":"málskjóla","b":"f","c":"málskjóla, f. Maalekar? tjener til at over-sætte Vulg. metreta (Joh. 2, 6). Homil.18734. Jvf. katlamálskjóla."},{"a":"málslengd","b":"f","c":"málslengd, f. saa stor Længde som udgjøret Maal (mál 18). Bær. 9639."},{"a":"málslist","b":"f","c":"málslist, f. Talekunst, Retorik. SE. II, 946."},{"a":"málslöstr","b":"m","c":"málslöstr, m. Sprogfeil. SE. II, 963."},{"a":"málsmaðr","b":"m","c":"málsmaðr, m. Person som har at tale ellerføre ens Sag og derved varetage hansTarv; Þórðr opt nefndr ok Gróa konahans váru hans Jarps þráttnefnds máls-menn, því at Jarpr optnefndr var úmagiok hafði gengit á flet Þórði mágisínum ok Gró systur sínni DN. X, 8414."},{"a":"málsmatr","b":"m","c":"málsmatr, m. saa meget Mad som fortæres i et Maaltid (jvf mánaðarmatr). Gul.1010. 30612; N. Gul. Krist. Anh. I, 810."},{"a":"málsmjólk","b":"f","c":"málsmjólk, f. saa meget Melk som faaes iet Maal (mál 22). HE. II, 1075."},{"a":"málsnild","b":"f","c":"málsnild, f. Veltalenhed. SE. II, 18215;Flat. II, 1164."},{"a":"málsnildargjöf","b":"f","c":"málsnildargjöf, f. Veltalenhed, hvormed en (e-s) er begavet; málsnildargjöf hinssnarpa Omeri Heilag. II, 7234."},{"a":"málsnildarlist","b":"f","c":"málsnildarlist, f. Veltalenhedskunst, Retorik, = málslist. Heilag. I, 12512; SE. II,14819."},{"a":"málsnildarmaðr","b":"m","c":"málsnildarmaðr, m. veltalende Person. Gyð. 7923."},{"a":"málsnilli","b":"f","c":"málsnilli f. = málsnild. Bp. I, 8213;Sturl. II, 17113."},{"a":"málsnjallr","b":"adj","c":"málsnjallr, adj. veltalende, som forstaarat indrette sin Tale paa en til Øiemedetsvarende Maade. Homil. 318; Fm. VII,2334; Pr. 32414."},{"a":"málsorð","b":"n","c":"málsorð, n. Ord, = orð 1, mods. vísuorð.SE. I, 62015. 6223. 67210. 67617."},{"a":"málspakr","b":"adj","c":"málspakr, adj. = málsnjallr. Flat. I, 2182;Leif. 3921."},{"a":"málspartr","b":"m","c":"málspartr, m. Taledel, lat. pars orationis,= partr málsgreinar (jvf málsgrein 3).SE. II, 1141."},{"a":"málspeki","b":"f","c":"málspeki, f. Veltalenhed, = málsnild. Kgs.7026."},{"a":"málspekt","b":"f","c":"málspekt, f. d. s. Post. 79440."},{"a":"málsrödd","b":"f","c":"málsrödd, f. artikuleret Røst eller Stemme. Stj. 815."},{"a":"málstaðr","b":"m","c":"málstaðr, m. 1) Sted hvorfra der tales (til Folket). Heilag. I, 13125. 2) Sag,hvorom der tales, tvistes, som overveies. Fld. I, 771; Klm. 5524; Homil. 412."},{"a":"málstafr","b":"m","c":"málstafr, m. 1) Bogstav. SE. II, 2212 fg,paa hvilket Sted dog Bjørn M. OlsenRunerne i den oldislandske Literatur S. 12 fg opfatter málstafir som en Be-tegnelse af Runebogstaverne eller detlevende (norrøne) Sprogs Bogstaver i Modsætning til det latinske eller lærdeSprogs. 2) Konsonant som ikke hørertil höfuðstafir. SE. II, 4813."},{"a":"málstefna","b":"f","c":"málstefna, f. Møde som holdes til Over-veielse af en Sag, til Forhandling derom. Kgs. 6314; Fm. VII, 2824; Fm. I, 5215;géngo 12 menn á málstefno, ok samdistþat með þeim at luta til einn mannat segja konungi þenna kurr Fris.17718; þeir höfðu formælt málstefnusína ok (&vl mælt mót með sér at)gera ráð sín El. 6014; þar (nl. í garð-inum) var ok milil stofa, er konungrátti (í) hirðstefnur ok málstefnur oksættarstefnur Flat. II, 4822 (OH. 4339);vóru þeir (nl. Valdemar konungr ok)Erlingr löngum á málstefnu ok ráða-gerðum Fm. VII, 2824; skipar Heinrekrkonungr breiða málstefnu með sínu stór-menni, ráðgjöfum ok hirðfolki Thom.34320; Lucas evangelista segir, at ekkibóknám lagði Johannes firir sik á námsaldri, ok því sótti hann hvárki þingné málstefnur, at maðrinn var bæðieinfaldr ok úfróðr Post. 46621; H. vildieigi sættum taka, ok skildu þeir mál-stefnuna Grett. 5525; jvf Flat. II, 17816(Orkn. 2220 fg). Ved en af Lensmandenpaa Agdesiden Hans Juell udstyret Stev-ning indkaldtes Herr Bent og FogdenSøfren Hansen til et Maalstevne paaMoland den 26de Januar 1663; Rettenbestod af Robygdelagets Sorenskriver og 6 odelsbaarne Lagrettesmænd i NedenæsLen, se J. Aas Gjerestads Prestegjeldog Prester S. 72."},{"a":"málsteigr","b":"m","c":"málsteigr, m. Jordstykke af et Kvadrat-maals Indhold eller maaske rettere: Jord-strimmel (dvs. teigr) af et Maals (mál 18)Bredde (jvf stöng EJb. 4581 fgg og Folke-sprogets Stangerteig). EJb. 40212 fg"},{"a":"málsteinn","b":"m","c":"málsteinn, m. = málasteinn. Mag.* 12332."},{"a":"málstilbúningr","b":"m","c":"málstilbúningr, m. = málatilbúnaðr. Grág.28312."},{"a":"málstimbr","b":"n","c":"málstimbr, n. Tømmer som holder fuldt Maal; skulu trésmiðir taka firir hverthundrað málstimbers, ef þeir telgja okleggja, átján aura Rb. 11040."},{"a":"málstofa","b":"f","c":"málstofa, f. Stue (stofa) hvori der holdes málstefna, = stefnustofa (jvf í Björgvin- í stofunni í konungsgarði, þeirri semstefnur ero í haldnar DN. I, 11727 ogde nedenfor anførte Ord af OH. 4328);konungr (nl. Gormr) gengr á málstofuok lætr jarl þangat kalla - -, en sváer sagt, at áðr þeir géngu í málstofuna,hafði konungr -; géngu þeir nú burtaf málstefnu þessi Flat. I, 1038. 10411. 15(jvf géngu þeir konungr ok jarl bráttá málstefnu Jómsv. 5713); Rögnvaldrjarl gékk fyrir hann (nl. Þorgný lög-mann), bað jarl, at þeir Þ. skyldi gangaí málstofu, þeir Björn förunautar génguþangat með jarlinum, þá tók jarl tilmáls OH. 6637 fg (Flat. II, 8216); ertíðum var lokit (der hvor Olaf denhellige hafði þegit veizlu hjá Rauðulfi),þá gékk konungr til málstofu ok meðhonum biskup ok dróttning o. s. v. Flat.II, 2986 (Fm. V, 3425) jvf 29726; om en málstofa í konungsgarðinum i Niðarósier der vel Tale, naar der var mikilstofa, er konungr átti í hirðstefnur okmálstefnur ok sættarstefnur OH. 4328 fg(Flat. II, 4821 fgg), og det er maaske denneStue, som kaldes þinghús Flat. II, 4931jvf OH. 4513; annan dag eptir satkonungr í málstofu (í Þrándheimi),hann lét kalla til sín þá brœðr okmælti: Eg. 22 (433); skyldu þeir (nl.Einarr ok konungr) hittast sjalfir ímálstofunni, var þá málstofa í kon-ungsgarði við ána Nið, þar sem nú erhöllin Fm. VI, 287 fg (= skyldi E.fara í málstofu konungs til tals viðhann Mork. 6020; jvf Flat. III, 35025);í málstofunni í konungsgarði í BjörgvinMk. 11524 (DN. XII, 41, 5); Erlendrungi ok Jón kollr kómo á stefnu firiokkr (nl. Bjarni Erlingsson ok ErlingrAmundason) í Björgvin í málstofonnií konungsgarði DN. I, 1103 jvf þettabréf, er gört var í Björgvin - í stofonne íkonongsgarði, þeirri sem stemnur ero íhaldnar DN. I, 11728; einni nóttu síðarr,en Árni biskup kom til Björgvinar,bað Magnús konungr hann koma út ígarðinn í málstofu Bp. I, 71319; naarder DN. I, 8333. IV, 1233 tales om, atder i málstofan á Túnsbergi holdtes stefna, afsagdes Dom, maa denne væreat søge paa Slotsfjeldet og maa haveværet den samme som kaldes málstofaní Túnsbergshúsi Rb. 503, altsaa i enanden Kongsgaard end den Rb. 49 B18nævnte, som maa have ligget í Túnsbergi(DN. II, 13338) jvf J. Müllers Beskri- velse over Tønsberg S. 6018 og efterSigende der, hvor nu Sjøsteds Gaardligger. Saadan málstofa fandtes ogsaa iBiskoppernes Gaarde: kallaðom (vér) tilvár virðuliga brœðr - nær verandomei síðr margum lærðom mannum aðrumí málstofu várri DN. III, 3026 (Brevudstedt af Erkebiskop Jørund i Nidaros);í málstofunni í biskupsgarði í BjörgvinDN. I, 935. X, 216; Mk. 404 (DN. XII,524); í málstofunni í biskupsgarði íStafangri DN. V, 1624; í málstofuherra Árna biskups í Stafangri DN.IV, 546; í málstofunni þeirri er (dvs. en?)meiri í biskupsgarði í Stafangri DN.IV, 1178; í málstofunni þeirri en meiri íbiskupsgarði í Stavangri DN. IV, 1296.14710; í málstofunni þeirri en minni íbiskupsgarði í Stafangri DN. IV, 1096;í lislu málstofunni í biskupsgarði (íStafangri) DN. IV, 51219; málstofan íTeigum (paa Nøterø, hvilken Gaard til-hørte Oslo Biskop, se DN. III, 409. 419;jvf herransgarðr 1ste Bind S. 561b4 fgg).Som liggende í neðra Petrsgarði íTúnsbergi nævnes en málstofa Petrslaupara DN. I, 536. I Oversættelse fraLatin tjener málstofa til Gjengivelse aflat. solarium Stj. 43322 (1 Sam. 9, 25 fg);jvf er hann hafði þar verit um ríð, þágéngu þeir frændr (nl. Peleus og Bro-dersønnen Jason) í málstofu, þá mæltikonungr (nl. Peleus): - Trój. 7 (165).Dette málstofa er det vel ogsaa, somhaves i Ordene uppen malstouen, derforekommer S. 2719 i en Skraa for dettydske Kontor i Novgorod, aftrykt i Sar-torius Geschichte des Ursprunges derdeutschen Hansa herausg. von J. M.Lappenberg II, 265 fgg"},{"a":"málsvefn","b":"m","c":"málsvefn, m. Søvn som man skal have tilden rette Sovetid. Sturl. II, 17113 (9, 8)."},{"a":"málsvegr","b":"m","c":"málsvegr, m. = málvegr; þeir vilja eigivitni bera ok enga eiða vinna, þó atlögbók skildi á þá, með þeim málsveg(med det Paaskud), at þeir hafi oss svarit,ok því skulu þeir ei optare sverja Rb.19b7."},{"a":"málsverðr","b":"m","c":"málsverðr, m. málsmatr. Bp. I, 38227;AKr. 78."},{"a":"malt","b":"n","c":"malt, n. Malt. Vígagl. 1135. 37; Fm. VIII,8920; Flat. II, 22724; sáld malts Gul.324. 28. 32 fgg; hœfðu á hann svá sem hannþurkaði malt á kylnu firir húsbóndasínn DN. II, 15615; ogsaa i Plur. möltFlat. II, 20517; Fm. VII, 1733; Vígagl.1135. 41; Sturl. II, 7826."},{"a":"máltak","b":"n","c":"máltak, n. Udtryksmaade, = málsgrein 2.SE. I, 2306. 6284. 65019."},{"a":"malthlaða","b":"f","c":"malthlaða, f. = maltshlaða (jvf bygg-hlaða). Þ.Jón.* 120b26 fg"},{"a":"máltíð","b":"f","c":"máltíð, f. Maaltid. Bp. I, 84831. 90933;Flor. 817; Clar. 1918; sitja þau Eth-mundr bæði samt í máltíðum ifir borðPost. 5079."},{"a":"máltíðarstund","b":"f","c":"máltíðarstund, f. saa lang Tid som etMaaltid varer; brann kirkja svá skjótt,sem er ein máltíðarstund drykklaustBp. I, 88422."},{"a":"maltklyfjar","b":"f pl","c":"maltklyfjar, f. pl. Kløv som indeholderMalt. Fm. VIII, 8919 fg; Vígagl. 1179."},{"a":"máltryggja","b":"v","c":"máltryggja, v. (gð) ved betryggende Aftalefastsætte? algildisvitni at frelsisöl hansvar gört eða málstryggt Frost. 9, 10."},{"a":"maltshlaða","b":"f","c":"maltshlaða, f. Hus som bruges til deri athenlægge og bevare malt, = malthlaða.Þ.Jón. 96."},{"a":"málugliga","b":"adv","c":"málugliga, adv. med Snaksomhed. Stj. 1619."},{"a":"málugr","b":"adj","c":"málugr, adj. snaksom, meget talende. Fm.VII, 1198. VIII, 814; Klm. 33816; veriteigi málgir í kirkju Homil. 21830."},{"a":"málungi","b":"uten ordklasse","c":"málungi for málumgi, Dat. Plur. af málmed Partikelen -gi; ef þyrftak at mál-ungi mat dvs. dersom jeg ikke behøvedeMad til Maaltiderne. Hm. 66 (67)."},{"a":"málvegr","b":"m","c":"málvegr, m. Rettergang, Proces, Maadeog Middel som nogen bruger for at gjøresin formentlige Ret gjældende; engenkom af annare halfuo heller nu enførra reisone, sem maalveggh hafdomed tiidnemdom korsbrøðrom DN.IV, 87718. Jvf. málsvegr."},{"a":"málvinr","b":"m","c":"málvinr, m. Ven, med hvilken man jevnligentaler. Guðr. I, 20; Pamfil. 13316; El.2338; margir eru málvinir en fáir full-trúar Æf. 92125."},{"a":"málvöndr","b":"m","c":"málvöndr, m. Maalestok. Korm. 85 (415)."},{"a":"málþurfi","b":"adj","c":"málþurfi, adj. trængende til at faa talemed en (við e-n). Sturl. I, 14823; jvfmáls þörf dvs. Trang til at faa tale, Flat.III, 42521."},{"a":"mamataból","b":"n","c":"mamataból, n. = mánaðarmatarból. DN.IV, 4496. 4665. 5065. X, 2649."},{"a":"mamataleiga","b":"f","c":"mamataleiga, f. = mánaðarmatarleiga.DN. IV, 2448. IX, 44911."},{"a":"mamatr","b":"m","c":"mamatr, m. = mánaðarmatr; mamatr ívöru DN. IV, 30815; þriggja mamatamörk dvs. Mark der gjelder lige meget som 3 mánaðarmatir ere værd, DN. IV, 393."},{"a":"man","b":"n","c":"man, n. 1) ens Husfolk uden Forskjel, saaat under denne Benævnelse indbefattedesbaade Børn og Trælle som ogsaa andreTjenere; eigi skal hann með höggumráða hanum (nl. skuldarmanni) til verka,nema hann megi eigi fá af hanum skuldsína, en síðan er hann réttlauss viðhann ok hans konu ok man hans allt,ok svá hvert þeirra við annat, en efaðrir menn ljósta hann, þá á hannslíkan rétt á hanum sem á brytja sínumGul. 716; sungu ok slungu snúðgasteini svá, at Fróða man flest sofnaðiGrott. 4. 2) Træl, saavel mandlig somkvindelig, ogsaa i collectiv Betydning dvs. Trælle; ef manni verðr eigi frelsigefit dróttinsdag þann, þá skolo þeirmenn, er þann mann eigu at fá, bœtaaurum 12 biskope ok kaupa man okgeva frelsi, þó at síðarr sé Gul. 46;þær 'ro at Fróða - máttkar meyjarat mani hafðar Grott. 1; þat fé skalhalft vera í gulli ok í silfri, en halftí mani hérrœno eigi ellra en fertogoné yngra en 15 vetra Gul. 266 (8825);fé eru þeir gœddir ok fögrum mækum,malmi húnlenzkum ok mani austrœnuFsk. 615; mani (Cod. manni) mun ekþik hugga, mætum ágætum, silfri snæ-hvíto, sem þú sjalf vilir Am. 66 (70);ef hann vill í mani gjalda tvá aurafyrir einn, ok á hann lausn á maninuen næstu misseri, ef hann upp alitGrág. 2173 fg (Grg. II, 14318. 20); hannhélt til Eistlands ok var þar í kaup-stefnu ok sumarit, en meðan markn-aðrinn stóð, þá var þannig fluttr margskonar kaupskapr, þar kom man martfalt (= þar kvómu ok margir mans-menn falir Flat. I, 20710 fg) þar sáLoðinn konu nakkverja, er seld hafðiverit mansali Fris. 13222 (Fm. I, 18524);at ármanns rétti skal bœta, ef maðröfundar man konungs þat, er firi búihans vinnr Gul. 19811 (jvf Gul. 716under Nr. 1); ef etr man manns kjötá frjádögum eða á útíðum, þá skalberja húð af því eða bœta firi þataurum 3 biskupi; en ef biskup æðahans erendreki kenner þat manni, athann ete kjöt á frjádögum æða áútíðum, en hann kveðr við því nei,þá - Gul. 2014; pening veginn (nl. ílegkaup) firir man manna (&vl mansmenn) Borg. 1, 1210 (2, 206); næstkirkjugarði skal grafa manna man okambóttor Eids. 1, 504 (jvf uttaste (nl.skal grafa) þræla nest kirkjugarðe okambóttor Eids. 2, 392); mans leigu oklands leigu (dvs. Tilgodehavende for bort-leiede Trælle eller bortleiet Jord) skal atFrostoþingslögum (mods. at Bjarkeyjar-rétti Frost. 10, 32) sœkja Frost. 10, 31jvf &vl; bjóðum vér ok öllum mönnumþenna sama pening at elska, sem gangaskal (i Variant tilføies fyrir mold okman, firir mann ok moldt) fyrir landok man (se Frost. 10, 31 ovenfor) Rb.3012 (Réttarbót fra Aar 1311); ek héthenni (nl. Agathu) gulli ok silfri okgimsteinum ok gullofnum klæðum, hús-um ok bœjum ok mane, löndum oklausafé Heilag. I, 28 (= vér fœrðumhenni gull ok gimsteina ok gullofinklæði ok góðan húsbúning, ok þar meðhét ek henni löndum ok lausum aurumok manni (dvs. mani) með alls konarauðœfum Heilag. I, 725) skal gjengive denlat. Originals: ego quidem ei obtulimargaritas mundumque et vestem pre-tiosam, aurumque et argentum, domos-que et mancipia Surius Febr. 5042; héthenni löndum ok lausum aurum, maniok alls kyns heims auðœfum Heilag.I, 1517 skal gjengive den lat. Originals: coepit aures virginis appellare, divitias,domos, possessiones, familias atqueomnes mundi hujus divitias repromit-tere, si - Surius Januar S. 3395. 3) Kvinde særligen i hendes Kjønsforholdtil en Mand, forsaavidt som hun er Gjen-stand for hans Tilbøielighed, Kjærlighedeller vellystige Begjæring, vil eller skalfremkalde den; háðungar hverrar leitaðimér it horska man, ok hafða ek þessvetki vifs Hm. 101 (102) jvf 95 (96);heyri hve ek býð, hve ek fyrir bannamanna glaum mani, manna nyt maniSkírn. 34; segðu þat - -, hve ek atandspilli komumk ens unga mans fyrgreyjum Gymis Skírn. 11; í myrkriskal við man spjalla Hm. 81; vega vérþar knáttum ok val fella, margs atfreista, mans at kosta Hárb. 16; fagrtskal mæla ok fé bjóða sá, er vill fljóðsást fá, líki leyfa ens ljósa mans, sáfær, er fríar Hm. 91 (92); (Þórr kvað:)at ósátt mínni (dvs. mod min Vilje)skalattu þat iþ unga man hafa ok þatgjaforð geta; (Alvíss kvað:) sáttir þínarer ek vil snemma hafa ok þat gjaforðgeta; - eiga vilja heldr en án vera þatit mjallhvíta man Alv. 6 fg; mundo(dvs. munt þú) Grimhildar gjalda ráþa,mun bjóþa þér bjarthaddaþ man dóttursína, dregr hón vél at gram Sig. I, 33.- Med Hensyn til Forbindelsen af ogForholdet mellem de forskjellige Betyd-ninger af dette Ord (jvf got. gaman)kan henvises til hvad der finder Sted ved hjón, hjú og til Anvendelsen af gn. sveinn, lat. puer, gr. i den dobbelteBetydning af Træl og Drengebarn, jvflat. familia. I det lappiske Sprog haves manna i Betydningen af Barn eller kv. lapsi (Friis S. 419a7, Lindahl og Öhr-ling S. 240) og ved Siden deraf manasi Betydning af Tjenestepige (Friis S. 418a15)."},{"a":"mana","b":"v","c":"mana, v. (að) opfordre (t. mahnen); kvaddiok krafði ok manaði hana at segja -DN. V, 4047 jvf X, 20724."},{"a":"mánadagr","b":"m","c":"mánadagr, m. Mandag. Byl. 3, 132; DN.I, 897; som Øgenavn: Þorgautr mána-dagr DN. II, 3917."},{"a":"mánaðardagr","b":"m","c":"mánaðardagr, m. Termin som indtræderefter en Maaneds Forløb. Flat. III,57919. Jvf. mánaðadagr NBKr. 2510."},{"a":"mánaðarfrest","b":"n","c":"mánaðarfrest, n. Maanedsfrist; sagði, atþat skyldi á mánaðarfresti búit veraFld. III, 64922."},{"a":"mánaðarmatarból","b":"n","c":"mánaðarmatarból, n. Jordbrug hvoraf deri aarlig Landskyld betales 1 mánaðar-matr, = laupsból. DN. I, 207. II, 240.273. IV, 10910. 15."},{"a":"mánaðarmatarlag","b":"n","c":"mánaðarmatarlag, n. hvad der er af ligeVærdi med 1 mánaðarmatr. DN. I, 207."},{"a":"mánaðarmatarleiga","b":"f","c":"mánaðarmatarleiga, f. = mánaðarmatar-ból. Mk. 13818. 14329 (DN. XII, 133 fg.197 fg)."},{"a":"mánaðarmataröx","b":"f","c":"mánaðarmataröx, f. Øxe af en Værdi ligemed mánaðarmatr. DN. II, 9911."},{"a":"mánaðarmatarslá","b":"f","c":"mánaðarmatarslá, f.? þar með laup okhalfs mánarðarmatarslá í landskyld DN.II, 2738."},{"a":"mánaðarmatr","b":"m","c":"mánaðarmatr, m. eg. saa meget Mad som der behøves for en Maaned, men efterSprogbrugen: en vis bestemt MængdeProviant eller Levnetsmidler, besynder-ligen Smør og Mel; geri tvá mánaða-mati smjörs ok svá mjöls o. desl. Gul.323 fgg; eller hvor ikke den nærmere Be-stemmelse smjörs ok mjöls, eller detdermed enstydige hvárs (Gul. 334 fg 37)tilføies, saa meget Smør (og er da mánaðarmatr smjörs = laupr smjörs)Kalfsk. 899; DN. I, 302. IV, 10913. 33111;jvf II, 93; meðan prestr sat þar, fékkhann í reiðugipt tolf laupa smœrs ok12 mánaðamata mjöls EJb. 2228. -Jvf. vikumatr."},{"a":"mánaðarmót","b":"n","c":"mánaðarmót, n. Maanedsskifte; við þatsjalft, at manðarmótit kom dvs. net-op efter en Maaneds Udløb (jvf gsv. manadhamot, manadhamotsöl Schlyter 428a8. 15; gd. maanetz mod En Historieom Peder Smed og Atzer Bonde D 2b10)Flat. III, 4542."},{"a":"mánaðarró","b":"f","c":"mánaðarró, f. Fred, Tilfredsstillelse somikke varer længere, end en Maaneds Tid. Þ.stang. 555 fg"},{"a":"mánaðarstefna","b":"f","c":"mánaðarstefna, f. Stevning hvorved dergives Maaneds Varsel. DN. II, 22810.53126; jvf halfs mánaðar stefna Landsl.7, 122. Jvf. mánaðastefna NBKr. 257.Þ.stang. 555."},{"a":"mánaðatal","b":"n","c":"mánaðatal, n.; mánaðatal hit meira dvs.regulares lunæ eller visse for hver Maa-ned eiendommelige Tal, som tillagt AaretsEpakt give Maanedsalderen den første ihver Maaned (se Ideler Handbuch derChronologie II, 36911 fg): nú skal kennaþat, hvaðan sjá náttatala kœmr, ermánoðum fylgir, ok heitir þetta m. etmeira eða regulares Rimb. 52a (103);m. hit minna dvs. regulares solis ellervisse Maanedstal som tillagte Aaretsconcurrentes give Ugedagen for den førstei Maaneden: þá er of m. et minna Rímb.51a19 (816), jvf í þeirri (nl. sólar) öldskal merkja mánaðatal Rimb. 59b15(231)."},{"a":"mánaðr","b":"m","c":"mánaðr eller mánoðr, m. (Gen. mánaðrog mánaðar, N. Pl. mánaðr, mánaðirog mánuðir; A. Pl. mánaðr, mánoðr,mánaði, mánuðu) Maaned (ags. mónáð,got. mênôþs ght. mânôd), jvf máni;várönn er fyrst, hón er unz mánoðrer af sumri, en löggarðsönn er síðantvá mánoðr o. s. v. Grág. 45020 fgg; hónhafði hann nío mán/ao/ðr sér í kviðiHom. 17027 jvf Ríg. 6. 18 (20). 30 (33);í upphafi mánaðr þess, er Julius heitirHeilag. I, 60631; er tveir mánaðr eroaf sumri Gul. 819; er 2 mánaðr eru afvetri Grág. 23216; þar eiga menn atfiskja ok fygla svá, at koma þangat,er mánaðr lifir vetrar ok vera þar 7mánaðr Grág. 53711 fg; var hann 3mánaði biskup Bp. I, 8961; var hann3 mánuðu biskup Bp. I, 83733; hannvar konungr 9 mánuðu Flat. I, 2057;var hann 3 mánuðr með Böglum Fm.IX, 2392; þaðan skal telja 3 mánuðr30 nátta ok nætr 4 til miðsumars Grg.I, 3715; tolf mánaðir bruges ofte ligesom tolfmánaðr til dermed at betegne et Aar:hann hefir haft (nl. féit) 12 mánaðr atgjöldum eða handsölum Grág. 8019;þá halda þær (nl. festar) 12 mánaðrþaðan frá, er kona var föstnöð Grág.20420; kaupa þeir nú enn saman um12 mánuðr Flat. II, 12419; stendr kirkjagarðlaus 12 mánaðe Gul. 1510; ef hannsitr svá 12 mánaðe, at hann gerir eigitíund sína Gul. 88 jvf 10; ef hann - lætrenn 12 mánaðe standa tuft eyða (dvs. auða)Gul. 1212; fyrr en 12 mánaðer sé gengnirGul. 124. 11; firi 12 mánaðr Gul. 105;hafa kirkjuna gjörva á fyrstum 12 mán-aðom Gul. 1216; um sinn á 12 mánaðomGul. 1510; biskup skal koma nauðsynja-laust í fylki hvert (nl. um sinn) á 12mánaðom Gul. 85; innan einna tolfmánaða Post. 25017; hann bað þá rann-saka, hvárt þat væri af hinum tuttugu-stum tolf mánuðum (dvs. det tyvende Aar),er þá var af sumrinu, síðan hann varsekr gjörr, en þat varð svá; þá gékkat Þ., - ok gat hann fundit, at -,ok urðu þá nítján tolf mánuðir okþrem (nl. mánuðum) fátt í - Grett.17321. 25. - Om Maanedernes Navne se SE. I, 51019 fgg"},{"a":"mánaðrmatr","b":"m","c":"mánaðrmatr, m. = mánaðarmatr. Borg.2, 201."},{"a":"mánagarmr","b":"m","c":"mánagarmr, m. jötunn som i Skikkelse af garmr (Hund eller Ulv) vil opsluge Maa-nen (tungl). SE. I, 5817."},{"a":"mánamataból","b":"n","c":"mánamataból, n. = mánaðarmatarból,mamataból. DN. II, 22513."},{"a":"mánanótt","b":"f","c":"mánanótt, f. Nat til Mandag. Gul. 163."},{"a":"manarmenn","b":"m pl","c":"manarmenn, m. pl. = manverjar. Flat.III, 10237 jvf 36."},{"a":"mánasalr","b":"m","c":"mánasalr, m. Maanens Bolig, poet. omHimlen. Hund. 1, 3."},{"a":"mánaskin","b":"n","c":"mánaskin, n. Maaneskin. Alex. 17417."},{"a":"mánatré","b":"n","c":"mánatré, n. Maanetræ. Alex. 17226. 17319.1745; = tré tungls Alex. 17224."},{"a":"manel","b":"n","c":"manel, n.? Form? gerði engla líkneskiok manel (&vl manér) Stj. 56331; hannvar steypimeistari á manel (= lat. artefigulus). Heilag. II, 5077."},{"a":"manér","b":"n","c":"manér, n. Maade, Vis, Adferd, Opførsel;fr. manière; þat er enn í dag dyggraok dugandi manna siðr ok manér, atverja sína gesti ok hlífa þeim af allrimeingerð Stj. 12120; þat má ok vera, athón hafi meðr þí manéri, sem hón sámeðr sínum feðr, gört Stj. 15923; þater til marks um makt ok manér þes-sarrar kongsdóttur, at - Clar. 250 jvf31; haldandi allt manér ok stiman semeinn útlendr riddari Æf. 133; lagðihann um sik einn linda með alls konarhagleik grafinn - gert með margskonar manérum El. 1339."},{"a":"mang","b":"n","c":"mang, n. (jvf mlat. manganus, mangonare) 1) Smaahandel som drives med dertilindkjøbte Varer; bœargjald skulu gerasmiðir allir, mangarar, mylnarar - okallir þeir menn, bæði konor ok kallar,er með mangi fara, hvárt sem þeirhafa mang sítt í búðum eða á strætiByl. 3, 83; nýja fiska ok ostrur þatskal kaupa á bátum eða á bryggjum,ef vil, en eigi flytja í búðir til mangsByl. 232; mangarar skolu engan lutkaupa til mangs fyrr, en aðrir gerakaup á Rb. 13, 81; prestar skulu eigifara með mangi né okri HE. II, 535(DI. II, 255). 2) hvad der udhøkres ellersælges i smaa Dele. Barl. 19931."},{"a":"manga","b":"f","c":"manga, f. et Slags Krigsmaskine (balista),som man brugte til dermed at slyngeKastevaaben ind over en beleiret By (sandsynligvis af lat. machina se Sar-torius Gesch. der deutschen Hanse her-ausg. von Lappenberg II, 62031 fgg), medHensyn til hvis Beskaffenhed henvises til Höf. Leb. II, 344 fgg jvf Mhd. Wb. II,1, 60b28 fgg; den var sandsynligvis =mangunum, mangana o. s. v. Du CangeII, 2, 384 fg; ital. mangano Diez3 I,26139 fg, men forskjellig fra blide (de blideunde oc de mangen Leibnitz script. rer. Brunswic. III, 33) og sandsynlig- vis = machinamentum sagittarum, vul-gariter eyn schietende werk Mnd. Wb.I, 357b3; biskup hafði þar suðrmanneinn, er gera kunni möngu - -; okef eigi brýt ek þessa (nl. borg), sagðihann, leggit mik í slönguna ok slöngvitmér at borginni o. s. v. Fm. IX, 103 fgg"},{"a":"manga","b":"v","c":"manga, v. (að) kjøbe, ved Kjøb forskaffe sig (gsax. mangôn); höfðu þeir keypt atharðri kaupstefnu, því at þeir mönguðuþau með varningi holds ok bloðs lík-ama sínna Klm. 3238; eigi er sá atfullu kurteiss, er mangar sér unnustusem bœjarmaðr vöru á stræti Str. 2626;ek skal þessa mey eiga, ef hón erómönguð Þ.Jón.* 121b23; þeir mönguðuum hross við Skíða dvs. underhandledemed S. om at kjøbe Heste, Sturl. I, 3372."},{"a":"mangaraskapr","b":"m","c":"mangaraskapr, m. egennyttig Adfærd, Be-drageri. Hirðskrá 28 (417)."},{"a":"mangari","b":"m","c":"mangari, m. Smaahandler, Høker, som ind-kjøber Varer for igjen at udsælge demmed størst mulig Fordel (lat. mango, jvfDiefenbach Gloss. lat.-germ. S. 346c23;ags. mangare dvs. lat. mercator vel ne-gotiator Wright-Wülcker I, 53931 jvf31134; mnt. manger, menger, mongerMnd. Wb. III, 24b39. 6922. 27; mht. man-gære Mhd. Wb. II, I, 60b3). Byl. 3, 83.6, 826; Rb. 13, 8 (se under mang); mang-ari verr fé sítt í marga vánda vöru atauðgast ok eignast af því Str. 2627;hvorved han ansaaes for at indtage enringe Stilling, drive en mindre hæderligVirksomhed end kaupmaðr: þat varðarmiklu, hvárt maðr líkist heldr þeim,er kaupmenn ero réttir, eða þeim, ersér gefa kaupmanna nöfn ok eru þómangarar eða falsarar, selja ok kauparangliga Kgs. 514; met varning þínnallan í gótt verð ok þó því nær, semþú sér at taka mun, en eigi or hófi,þá heitir þú eigi mangari Kgs. 616."},{"a":"mangfaldr","b":"adj","c":"mangfaldr, adj. = margfaldr (jvf gsax.,ght. managfald, ags. manigfeald). DN.IX, 2244."},{"a":"mangi","b":"uten ordklasse","c":"mangi = manngi (se dette) som Nomin.Hm. 71. 130. 138; Grímn. 2; Lok. 2.35. 59; Sig. 2, 5; Sigrdrif. 12; Ísl. 10;Heilag. II, 4728; som Akk. Heilag. II,2133."},{"a":"mangr","b":"adj","c":"mangr, adj. megen, = margr (got. manags,ght. manag Graff II, 756; gsax. manag,ags. manig, gfris. monich Richthof.934b); átte Skeiðsmo kirkja svá mangareigner til prestekjunnæ EJb. 4092 (Aar1393); firi mek ok möngum adhrumgodhum mönnum neruerande DN. XI,1785 (Aar 1444); jvf DN. XI, 1303 (Aar 1417). Jvf. mangfaldr, mengi."},{"a":"mangsmaðr","b":"m","c":"mangsmaðr, m. = mangari; E. mælti:þat er erendi mítt, at ek vil kaupa atþér stóðhrossin þau hin dýru, er K.gaf þér í fyrra sumar; Þ. segir: eigieru föl hrossin; E. mælti: ek býð þérjafnmörg stóðhross við ok meðalaukanökkurn, ok munu margir mæla, at ekbjóða við tvenn verð; Þ. mælti: engiem ek mangsmaðr, því at þessi hrossfær þú aldregi, þóttu bjóðir við þrennverð Laxd. 37 (9611)."},{"a":"máni","b":"m","c":"máni, m. 1) Maane (lat. luna), = tungl(ght., gsax. máno, ags., fris. móna, got.mena; jvf DGr. III, 35016 fg). SE. I,5612. 5817 fg. 4724; Vsp. 5; Vafþr. 22 fg;Alv. 14 fg (13 fg). 2) Maaned, = mán-aðr; Ö. ok A. stæmfdu Hakona Andorssyny - halfs manæ stæfnu til HúsabiarDN. IV, 31210. - Naar máni forekommersom Øgenavn (f. Ex. Þorkell máni Flat.I, 26313), har Personen maaske faaet detderaf, at han havde Maane (dvs. en rundhaarløs Flek) paa Hovedskallen. Mendette Øgenavn gik dernæst over til atblive Personnavn: Bp. I, 4615 fg; Landn.3, 5; Ísl. I, 35326; Eb. 65 (12317 fg);Flat. II, 5179; Sturl. I, 16816. 35410.37812; hvilket ogsaa forekommer i Steds-navne: Mánafell Landn. 3, 20; MánavíkLandn. 3, 5; Mánagerði Bp. I, 4634 jvf 21;EJb. 5110."},{"a":"mankynni","b":"n","c":"mankynni, n. Besøg hos Kvinde (man 3),hvorunder man nyder godt af hendesKjærlighed. Hárb. 31."},{"a":"mann","b":"m","c":"mann for maðr Alex. 16417; El. 1833;Ridd. 1735. 5020; Flor. 18017; Flat. III,57620 fg; góðr mann! Partalop. 2922;jvf þá svaraði einn Norðmann Flat.III, 2544."},{"a":"manna","b":"n","c":"manna, n. det helbredende Støv, som op-hvirvledes af Apostelen Johannes Gravi Ephesus (se Lepsius die apocryphenApostelgeschichten und ApostellegendenI, 496-498; J. A. Fabricii Cod. Apocr. N. T. (Hamburg 1703) S. 5899 fgg); firirhans manna lifnar ok fagnar svá margtlíf endrgoldit, at eigi má letri lúkaPost. 49630."},{"a":"manna","b":"v","c":"manna, v. (að) gjøre til en Mand som hanbør være. Heilag. I, 4643; jvf mannast."},{"a":"mannabein","b":"n pl","c":"mannabein, n. pl. Menneskeben (jvf manns-bein). Flat. I, 24521."},{"a":"mannablóð","b":"n","c":"mannablóð, n. Menneskeblod. Pr. 1848."},{"a":"mannabúkar","b":"m pl","c":"mannabúkar, m. pl. Menneskekroppe. Flat.I, 49522."},{"a":"mannabygð","b":"f","c":"mannabygð, f. Egn som er beboet af Men-nesker. Fm. I, 2151."},{"a":"mannadauði","b":"m","c":"mannadauði, m. = manndauði; á hinstore manadauðin DN. X, 18940."},{"a":"mannaðr","b":"adj","c":"mannaðr, adj. (eg. Part. Præt. af mannast)udrustet med de Egenskaber, som børfindes hos maðr 2, i saadan Grad,som betegnes ved tilføiet Adv. eller paalignende Maade, = menntr; vel, íllamannaðr Flat. I, 41926. II, 1964; mann-aðr at hófi Fm. VI, 10223."},{"a":"mannadreyri","b":"m","c":"mannadreyri, m. udgydt Menneskeblod. Fm. XI, 23325 fg"},{"a":"mannaeldi","b":"n","c":"mannaeldi, n. Underholdning af hjælpe-løse, trængende Mennesker, = manneldi.Grág. 24921 fg"},{"a":"mannæta","b":"f","c":"mannæta, f. menneskeædende Væsen (ght.manezo, mht. manezze DM.3 487 n. 1;1034 fg). Hb. 83; AR. II, 435b3. 441b2;hann var mikit tröll ok mannæta Flat.I, 5267; ef þat er konu kennt, at hónsé tröll eða mannæta NL. II, 49518;SKr. 985; hvárki er ek blóðdrekka némannæta Fld. III, 5735; antropofagiero mannætor Hb. 259; jvf hann varsvá mikit tröll, at hann át menn Bret.40 (108 &vl 1)."},{"a":"mannafar","b":"n","c":"mannafar, n. Vei, Spor som man kan seefter Mennesker der, hvor de have færdes. Eg. 78 (18710)."},{"a":"mannafarvegr","b":"m","c":"mannafarvegr, m. d. s. Landsl. 9, 61."},{"a":"mannafli","b":"m","c":"mannafli, m. Folkemagt, Styrke af Folkeller Mandskab; póttist hann eigi hafamannafla at ríða eptir þeim Þ.hræð.4229."},{"a":"mannaför","b":"f","c":"mannaför, f. Reise, Færd af Mennesker, =mannför; er þeir sá mannaförina Sturl.I, 38535; var ekki vart við mannafarir dvs.man blev ikke var, at der havde faret nogenMennesker, Sturl. I, 6327; G. mun hafaorðit varr við mannafararnar Vem. 2448."},{"a":"mannaforráð","b":"n","c":"mannaforráð, n. Myndighed over Mænd,som ere en undergivne; fá e-m m. Nj.48 (14913); taka m. Hrafnk. 2123; Sturl.I, 2521; taka við mannaforráði Laxd.76 (2204); gefa upp e-m mannaforráðFm. X, 4515."},{"a":"mannafundr","b":"m","c":"mannafundr, m. Sammenkomst af Menne-sker, = mannfundr. Grág. 2328."},{"a":"mannagnýr","b":"m","c":"mannagnýr, m. Støi, Larm som er for-aarsaget af Mennesker. OH. 1775."},{"a":"mannagrein","b":"f","c":"mannagrein, f. hvad der gjør nogen til maðr 2, viser at han er det. Fm. VIII,212 fg"},{"a":"mannahöfuð","b":"n pl","c":"mannahöfuð, n. pl. Menneskehoveder. Nj.158 (27526)."},{"a":"mannahold","b":"n","c":"mannahold, n. Menneskekjød, = manna-kjöt. Fm. XI, 2354; Fld. II, 23123 (Örv. 12012)."},{"a":"mannahringr","b":"m","c":"mannahringr, m. Kreds af Mænd, = mann-hringr. Þorskf. 754."},{"a":"mannahugir","b":"m pl","c":"mannahugir, m. pl. se under hugr."},{"a":"mannahús","b":"n","c":"mannahús, n. Hus som beboes af, er ind-rettet til Bolig for Mennesker. Flat.II, 15531; af fjósi gékk forskáli inn ímannahús Dpl. 2817."},{"a":"mannahvarf","b":"n","c":"mannahvarf, n. Menneskers Forsvinden. Grett. 15431."},{"a":"mannakaup","b":"n","c":"mannakaup, n. Bytte, hvorved Kvinder faahverandres Ægtemænd (jvf kaupa umknífa Korm. 238 (548)). Landn. 1, 21."},{"a":"mannakjöt","b":"n","c":"mannakjöt, n. Menneskekjød, = manna-hold. Fld. II, 11412."},{"a":"mannaklefi","b":"m","c":"mannaklefi, m. Kammer (klefi) som be-nyttes af Mandspersoner. DN. VI, 8429."},{"a":"mannakrof","b":"n pl","c":"mannakrof, n. pl. Menneskekroppe, Men-neskekjød. Fld. II, 11422 jvf 12."},{"a":"mannalát","b":"n","c":"mannalát, n. Tab, hvorved man bliver skiltved sine Folk eller Slægtninge. Flat.II, 5736; Nj. 146 (24824); Eb. 46 (895)."},{"a":"mannalið","b":"n","c":"mannalið, n. Mandskab, Folkehjælp. Landsl.7, 458."},{"a":"mannalof","b":"n","c":"mannalof, n. Ros, Berømmelse som faaesaf Menneskene. Hom. 11925; Bp. I, 1697."},{"a":"mannamál","b":"n","c":"mannamál, n. Menneskers Stemme, Tale. Fm. VI, 23015; Nj. 100 (1554); Vem.2440; Sturl. II, 8714."},{"a":"mannamissir","b":"m","c":"mannamissir, m. = mannalát. Sturl. II,61; Fld. II, 55225 (Örv. 17116)."},{"a":"mannamót","b":"n","c":"mannamót, n. = mannafundr, mannfundr.Grág. 17915; Vígagl. 537; Frs. 12815;Sturl. I, 36620."},{"a":"mannamunr","b":"m","c":"mannamunr, m. Forskjel mellem Mennesker,af hvilke det ene har Fortrin fremfordet andet. Flat. III, 45331; Eb. 40(7219); virða engis (dvs. intet Hensyn tagetil) mannamun Heilag. II, 66125; geramannamun dvs. vise Personsanseelse, Fm.VII, 2912; Bp. I, 85531."},{"a":"mannan","b":"f","c":"mannan, f. hvad der gjør nogen velmannaðr. Fsk. 52; Frost. Indl. 85;Barl. 634."},{"a":"mannareið","b":"f","c":"mannareið, f. Mænds, Menneskers Riden; hann sá mannareiðina dvs. de ridendeMænd, hvor de red, Vatsd. 28 (4423);jvf Vígagl. 1669; megum vér þaðansjá mannareið um allt heraðit Nj. 131(2066)."},{"a":"mannasættir","b":"m","c":"mannasættir, m. Person som forliger Men-nesker med hverandre, istandbringer For-lig; þótti hann ekki mikill mannasættirFm. X, 5116."},{"a":"mannasamnaðr","b":"m","c":"mannasamnaðr, m. Sammenstimlen, For-samling af Mennesker. Harð. 27 (838)."},{"a":"mannaseta","b":"f","c":"mannaseta, f. fremmede Menneskers Op-hold paa et Sted, hvor de ikke have sitHjem (= dvalar manna Laxd. 46 (1353),mannavist; jvf mannataka); Þ. kvaztekki vera um mannasetur dvs. sagde, athan ikke syntes vel om, at fremmede Men-nesker bleve der i Huset, Laxd. 14 (2623)."},{"a":"mannaskipan","b":"f","c":"mannaskipan, f. 1) Besætning af Menne-sker, som ere tilstede, have faaet Pladsi en Stue, ved et Gjestebud, i et Følgeo. desl.; at þessarri mannaskipan, semhér er fyrir Sturl. I, 173, jvf 35614.3895. 2) Maade, hvorpaa de tilstede-værende ere ordnede, have faaet sinPlads. Sturl. II, 15713."},{"a":"mannaskipti","b":"n","c":"mannaskipti, n. Bytte af Mænd, som manhar givet hverandre, den ene for denanden. Fris. 428 (Yngl. 4)."},{"a":"mannaslóð","b":"f","c":"mannaslóð, f. = mannafarvegr; þeir kómuá far nautanna ok sá mikla mannaslóðSturl. I, 6413, jvf Eg. 78 (18710)."},{"a":"mannasómi","b":"m","c":"mannasómi, m. Anseelse blandt Menneskene. Fld. II, 47025."},{"a":"mannast","b":"v r","c":"mannast, v. r. (að) blive til Mands, blivetil en ret Mand (jvf manna, mannaðr);Þórir var maðr ættsmár ok hafði mann-azt vel Flat. II, 22732."},{"a":"mannataka","b":"f","c":"mannataka, f. Indtagelse, Modtagelse affremmede Mennesker paa et Sted, i etHus (jvf mannaseta). Flat. II, 19427."},{"a":"mannauðn","b":"f","c":"mannauðn, f. Folkespilde hvorved der gjøresøde, tomt for Mennesker. Fm. VI, 1424."},{"a":"mannavegr","b":"m","c":"mannavegr, m. Færd, Passage af Menne-sker; þar sem sízt var mannavegr dvs.hvor Mennesker mindst kom eller færdedes,Laxd. 76 (2212); Grett. 864."},{"a":"mannaverk","b":"n","c":"mannaverk, n. Arbeide, Gjerning udførtaf Mennesker. Flat. I, 54124."},{"a":"mannavist","b":"f","c":"mannavist, f. = mannaseta. Flat. I, 24312."},{"a":"mannavöld","b":"n pl","c":"mannavöld, n. pl. Menneskers Virksomhed;vera af mannavöldum dvs. være gjort afMennesker, Nj. 49 (763); jvf Flat. I,3804."},{"a":"mannbarn","b":"n","c":"mannbarn, n. = mannsbarn. Didr. 32420."},{"a":"mannbeztr","b":"adj superl","c":"mannbeztr, adj. superl. se manngóðr."},{"a":"mannbikkja","b":"f","c":"mannbikkja, f. bruges som Skjældsord omMennesker, som man finder foragtelige (jvf bikkja, mannhundr); hér segir afþví, er Pilatus mannbikkjan var getinnPost. 15131."},{"a":"mannbjörg","b":"f","c":"mannbjörg, f. Menneskers Redning, Frelse; brutu þar skipit í spán, þar varð mann-björg Nj. 160 (2821); jvf Ann. 21312."},{"a":"mannblót","b":"n","c":"mannblót, n. 1) Menneskeoffring. Flat. I,19124; Bp. I, 236. 2) Forbandelse somudtales over et Menneske (jvf blótan).Fm. VIII, 293 &vl 9."},{"a":"mannboð","b":"n","c":"mannboð, n. 1) Gjestebud. Fm. VI, 11928;Mar. 12927; Pr. 3034; Homil. 1655;Æf. 1075; Vatsd. 23 (394). 2) Bud-sending ved et Menneske. Pr. 32910."},{"a":"mannbœtr","b":"f pl","c":"mannbœtr, f. pl. Bøder for en Mand, somer dræbt; K. bauð bœtr fyrir manninn,en Þ. ok Þ. sögðu, at þeir höfðualdrigi tekit mannbœtr, ok þeir vilduekki þær taka Eg. 49 (9931 jvf 23. 29); þóat níðingsverk eða skemdarvíg sé vegin,þá skal fyrst lúka mannbœtr at féviganda Hák. 4214."},{"a":"mannbroddr","b":"m","c":"mannbroddr, m. Isbrodd, Brodd til atbinde under Skoen for ikke at glide paaglat Is. Vápnf. 320."},{"a":"manndáð","b":"f","c":"manndáð, f. Dygtighed som bør findes hosen ret Mand, lat. virtus, = manndygð;óx hann at öllum helgum kröftum okmanndáðum Homil. 1317; hann virðimeira vatnfiska, at heim kœmi semflestir, en manndáð ok makligleikaFrs. 1655."},{"a":"manndauðaár","b":"n","c":"manndauðaár, n. Aar i hvilket der er storDødelighed blandt Mennesker. DN. I,35710."},{"a":"manndauðasumar","b":"n","c":"manndauðasumar, n. Sommer i hvilkender er stor Dødelighed blandt Mennesker; manndauðasumarit þat stóra DN. III,29818."},{"a":"manndauðavetr","b":"m","c":"manndauðavetr, m. Vinter i hvilken derer stor Dødelighed blandt Mennesker;manndauðavetrinn DN. I, 3553; mann-dauðavetrinn sá stóri DN. II, 4783."},{"a":"manndauði","b":"m","c":"manndauði, m. Mandedød, stor Dødelig-hed blandt Mennesker; manndauði mikillAnn. 7512; mið vórum í hjá á Finnenií manndauðanum þeim, er Elin Vil-hjalmsdóttir andaðist DN. I, 4623;manndauðinn dvs. den store Mandedød,den sorte Død. DN. I, 353. II, 384.IV, 379. 423; stóri manndauðinn d. s.DN. I, 387. 411. II, 409. 603. III, 357.425. 474. 670. IV, 470. 515. 601. 654.660. V, 257. VI, 302. VIII, 319. X, 9219;EJb. 1212."},{"a":"manndauðr","b":"m","c":"manndauðr, m. = manndauði. Fm. X,211 fg; Eb. 52 (9812); Bp. I, 319; Heilag.I, 24226. 2434. 25015. II, 20632; Homil.1698; Ann. 8b3; manndauðr mikill Ann.531. 9132."},{"a":"manndeild","b":"f","c":"manndeild, f. Forskjel imellem Menneske-nes Meninger, deres Splittelse i Partier.Fm. X, 975."},{"a":"manndjöfull","b":"m","c":"manndjöfull, m. Djævel i Menneskeskikkelse,= mannfjándi. Vatsd. 22 (3610)."},{"a":"manndómligr","b":"adj","c":"manndómligr, adj. henhørende til mann-dómr 2. SE. I, 1221; Barl. 11010; Æf.2115; Heilag. II, 10118."},{"a":"manndómr","b":"m","c":"manndómr, m. 1) menneskelig Natur. SE.I, 1619; Pr. 46518; Barl. 2730. 16810. 2) saadan Talemaade og Adferd, som ereiendommelig for en ret Mand, et retMenneske. Fm. IX, 3334 fg; især som denfremtræder i Velvilje og Hjælpsomhed modandre. Bp. I, 3521; Flat. I, 42127; Mar.5093; = lat. humanitas Heilag. II, 3486."},{"a":"manndómsást","b":"f","c":"manndómsást, f. Lyst til at være en Mandsom han bør være, til at vise manndóm.Alex. 4510."},{"a":"manndómsleysi","b":"n","c":"manndómsleysi, n. Mangel paa mann-dómr 2. Flat. III, 44827."},{"a":"manndómsmaðr","b":"m","c":"manndómsmaðr, m. Person som er begavetmed, udviser manndómr 2. Flat. II, 3816."},{"a":"manndráp","b":"n","c":"manndráp, n. Manddrab. Pr. 3299; SE.I, 18610 Vatsd. I, 5 (41. 928); Flóam. 16(1359); Laxd. 71 (20521)."},{"a":"manndrápalaust","b":"adv","c":"manndrápalaust, adv. uden Manddrab;sættast manndrápalaust Sturl. I, 2505(4, 27)."},{"a":"manndrápamaðr","b":"m","c":"manndrápamaðr, m. Manddraber. Stj.51732; Heilag. I, 62629; manndráp-amenn feðra ok mœðra dvs. Menneskersom have dræbt sine Fædre og Mødre, Heilag. I, 33521."},{"a":"manndrápari","b":"m","c":"manndrápari, m. d. s. = mannslagari.Stj. 1314; Landsl. 1, 523; Mar. 99814;Heilag. II, 1059; Thom. 1536."},{"a":"manndrápsmaðr","b":"m","c":"manndrápsmaðr, m. d. s. Kgs. 15129;Heilag. I, 33527."},{"a":"manndrápssök","b":"f","c":"manndrápssök, f. Sag som man paadragersig ved Manddrab; svara manndrápssökfyrir guði Kgs. 17123."},{"a":"manndrápsþing","b":"n","c":"manndrápsþing, n. Ting som sammenkal-des i Anledning af begaaet Manddrab. Landsl. 7, 565; NL. IV, 34426."},{"a":"manndygð","b":"f","c":"manndygð, f. = manndáð. Bp. I, 4616;Fld. III, 3952."},{"a":"manndýrð","b":"f","c":"manndýrð, f. menneskelig Fuldkommenhed.Alex. 8716; Pr. 30231; Homil. 1137;Heilag. II, 13925."},{"a":"manneign","b":"f","c":"manneign, f. Besiddelse af Ægtemand;fýsa ekkju til manneignar í annatsinn Heilag. I, 24121 (Leif. 13528)."},{"a":"manneldi","b":"n","c":"manneldi, n. = mannaeldi. Grg. I, 176;Grág. 1477; Bp. I, 71919; NL. IV,34813. 23."},{"a":"mannengill","b":"m","c":"mannengill, m. Engel i Menneskeskikkelse; er þat í fornum sögum -, at þatanda eðli sé í lofti -, er kallaðir eromannenglar, hafa sumir anda eðli ensumir manns ok mega taka mannaásjónur ok geta börn Bret. 27 (1227)."},{"a":"manneskja","b":"f","c":"manneskja, f. Menneske. Hom. 20021; Leif.19036; Heilag. I, 28721; Mar. 10169;Thom. 44825."},{"a":"manneygr","b":"adj","c":"manneygr, adj. = mannýgr. Bp. I, 36814."},{"a":"mannfæð","b":"f","c":"mannfæð, f. et lidet Antal Mennesker, =fámenni. Pr. 34622."},{"a":"mannfagnaðr","b":"m","c":"mannfagnaðr, m. Menneskers Beværtningi veizla; slátrit skyldi sjóða til mann-fagnaðar Fris. 7221; var þar hinn mestimannfagnaðr Eg. 67 (15822)."},{"a":"mannfái","b":"m","c":"mannfái, m. Billede af et Menneske. Flat.II, 2503."},{"a":"mannfall","b":"n","c":"mannfall, n. Mandefald, lat. caedes a) i Strid: Alex. 4117; Flat. II, 4430. 12313.28121. b) i Sygdom, Pest: mannfallfyrir norðan land fyrir jól ok eptir,ok féllu (eigi) færra en fimm hundruðAnn. 736 fg jvf 19920 fg; mannfall í Mið-firði Ann. 278; Flat. III, 53318; drep-sótt ok mannfall svá mikit í Noregiok -, at enginn vissi dœmi til slíksAnn. 21330."},{"a":"mannfang","b":"n","c":"mannfang, n. værdifuld Eiendom, som be-staar af Mænd; eiga mannfang í sonumdvs. have dygtige Mænd i sine Sønner, Fld. II, 5219 (Örv. 533)."},{"a":"mannfár","b":"adj","c":"mannfár, adj. forsynet med, i Besiddelseaf et ringe Antal Mennesker, mods. mann-margr; hón (nl. þessi borg) er mannfáok mjök ústyrk Stj. 36117; þykki mérmannfátt í bœnum Fm. VII, 32222;hafa mannfátt dvs. have faa Folk, Fm.VI, 20727."},{"a":"mannfarmr","b":"m","c":"mannfarmr, m. Ladning af Mennesker i etFartøi. Fm. VIII, 3316. 3829."},{"a":"mannferð","b":"f","c":"mannferð, f. = mannaför. Eb. 18 (2213);Hœnsn. 8 (1481)."},{"a":"mannfjándi","b":"m","c":"mannfjándi, m. = manndjöfull. Vatsd.22. 28 (3630. 4428); Æf. 3647."},{"a":"mannfjöld","b":"f","c":"mannfjöld, f. = mannfjöldi. Ann. 2237."},{"a":"mannfjöldi","b":"m","c":"mannfjöldi, m. Mængde Mennesker ellerMænd. Fm. VI, 2038. VIII, 35119; Vatsd.28 (4420); er mannfjöldi óx í heiminumPr. 713; í mannfjölda dvs. i mange Men-neskers Nærværelse, Fm. VII, 1616."},{"a":"mannfleiri","b":"adj comp","c":"mannfleiri, adj. comp. svarende til Posit.mannmargr; hafa mannfleira dvs. væremandstærkere, Fm. VI, 10619; Sturl. I,19834."},{"a":"mannfœða","b":"f","c":"mannfœða, f. Menneskeføde, Føde som tjenertil Menneskers Underholdning. Fm. I,12612."},{"a":"mannfœði","b":"n","c":"mannfœði, n. d. s. Flat. I, 11115; Eids.1, 42. 2, 42."},{"a":"mannfóli","b":"m","c":"mannfóli, m. tosset, foragteligt Menneske.Laxd. 85 (23632); Vatsd. 25 (4020); mann-fólinn þínn (= fóli þínn! Laxd. 49 S.1465) Laxd. R. 2224."},{"a":"mannfolk","b":"n coll","c":"mannfolk, n. coll. Mennesker; drífr tilmannfolk af heruðum Didr. 3255; þeir(nl. dvergarnir) blönduðust þá meirrvið mannfolk en nú Flat. I, 27510; alltmannfolk dvs. alle Mennesker, SE. I, 19818;Eg. 12 (2130); Flat. I, 5114; mikit mann-folk Yngl. 5; mannfolkit dvs. Menneskene,Menneskeslægten, Fris. 34 (Yngl. 1); SE.I, 25. 1210."},{"a":"mannför","b":"f","c":"mannför, f. = mannferð, mannaför. Eg.25 (504); OH. 11616."},{"a":"mannfrœði","b":"f","c":"mannfrœði, f. Kundskab om Mennesker ogderes Livsforholde. Bp. I, 9124; Fm.VII, 1021."},{"a":"mannfulga","b":"f","c":"mannfulga, f. hvad der betales for etMenneskes Underholdning. Grág. 5057."},{"a":"mannfundr","b":"m","c":"mannfundr, m. Sammenkomst af Menne-sker, = mannafundr. Flat. I, 5627; Nj.76 (11326); Vatsd. 23 (395)."},{"a":"mannfýla","b":"f","c":"mannfýla, f. = mannfóli. Nj. 37 (561);Vatsd. 24 (3926). 29 (4616). 30 (511); Laxd.52 (1557); Vem. 1290; = mannskræfa(Flat. I, 33120) Frs. 996 fg"},{"a":"manngarðr","b":"m","c":"manngarðr, m. Gjærde af opstillede Men-nesker (jvf mannhringr). Alex. 1694;Hreiðarr konungr - sló hring umbœ Hjörleifs - -; Hjörleifr konungrhleypti á manngarðinn Halfss. 127 fg(c. 8); koma þeir þar firi dag okslógu manngarð, œptu síðan heróp,ok vöknuðu þeir við þat, er inni vóruEg.* 5611 jvf &vl"},{"a":"manngerð","b":"f","c":"manngerð, f. Udredelse af en Mand i Leding, Distrikt som har at udrede enMand. Gul. 23 (153). 29818. 3042."},{"a":"manngerðarmaðr","b":"m","c":"manngerðarmaðr, m. en af de Personersom skulle deltage i manngerð. Gul. 97;hvor det dog synes feilagtigen skrevet for gerðarmaðr."},{"a":"manngersimi","b":"f","c":"manngersimi, f. Pragtstykke af et Menneskeeller en Mand, udmærket Person. Didr.15316; Bp. I, 813."},{"a":"manngi","b":"uten ordklasse","c":"manngi dvs. ikke en Mand, ingen = eingi(= mangi, og dannet af maðr med denuadskillelige, Partikel -gi); i Nom. Leif.316; Elucid. 5420; Am. 46 (48). 75 (78);Hm. 49 (50); Gen. mannskis Skírn. 20.24; Hm. 115 (114); Dat. mannigi Hei-lag. I, 21810. 57122. II, 27439; Post. 73215."},{"a":"manngirnd","b":"f","c":"manngirnd, f. Begjærlighed efter Mand-folk, Giftesyge o. desl. hos Kvinder.Hœnsn. 11 (16218)."},{"a":"manngirni","b":"f","c":"manngirni, f. d. s. Leif. 18422."},{"a":"manngjarn","b":"adj","c":"manngjarn, adj. mandgal, giftesyg, =vergjarn. Fm. VI, 10423; Hb. 1613."},{"a":"manngjarnliga","b":"adv","c":"manngjarnliga, adv. paa en Maade, som rø-ber manngirnd. Fld. II, 5321 (Örv. 838)."},{"a":"manngjöld","b":"n pl","c":"manngjöld, n. pl. Mandebod som Drabs-manden maa betale den dræbtes Slægt-ninger (mht. wergeld, jvf RA. 649-652), = mannsgjöld. Flat. I, 14727; Nj.12 (223); Ljósv. 1773."},{"a":"manngóðr","b":"adj","c":"manngóðr, adj. = vel mannaðr; Maríavar vænst kvenna ok mannbezt. Flat.III, 40037."},{"a":"manngœði","b":"n","c":"manngœði, n. Gode som kan være Men-nesker til Nytte. Heilag. I, 33034."},{"a":"manngœzka","b":"f","c":"manngœzka, f. Hæderlighed, Retskaffenhed; = Textens þegnskapr Nj. 160 (2823) &vl"},{"a":"manngrein","b":"f","c":"manngrein, f. = mannamunr; fyrir útanalla manngrein dvs. uden al Personsan-seelse, Heilag. I, 52030."},{"a":"mannhæð","b":"f","c":"mannhæð, f. Mands Høide, = manns-vöxtr (jvf mannhár) Bp. I, 3475."},{"a":"mannhætta","b":"f","c":"mannhætta, f. Fare hvorfor MenneskersLiv er udsat, Stilling hvori saadan Fareer tilstede. Ljósv. 1718; Bp. I, 62121;Korm. 804 (1911)."},{"a":"mannhættliga","b":"adv","c":"mannhættliga, adv. saaledes at ens Liver i Fare. Fm. VIII, 350 &vl"},{"a":"mannhættr","b":"adj","c":"mannhættr, adj. farlig for Menneskers Liv;stormr mannhættr Fm. VI, 3945; fénguofviðri mikit í hafi, svá at mannhættvar OH. 267; var þat mjök mannhættat sœkja at þeim Fm. IX, 5166."},{"a":"mannhættulaust","b":"adv","c":"mannhættulaust, adv. uden Fare for nogetMenneskes Liv. Eb. 26 (425)."},{"a":"mannhár","b":"adj","c":"mannhár, adj. saa høi som et Menneske,en Mand; eitt mannshár svá hátt, atþat var mjök mannhátt Fld. III, 26613;mannhátt, adv. dvs. i Mands Høide: lyptamannhátt Bp. I, 4224; jvf Sturl. I, 979."},{"a":"mannháski","b":"m","c":"mannháski, m. Fare hvorfor et Menneskeer udsat, hvori det kan komme. Sturl.I, 24217."},{"a":"mannhefnd","b":"f","c":"mannhefnd, f. Hevn som tages for et Men-neskes Drab. Nj. 38 (5714); Bp. II, 7112."},{"a":"mannheill","b":"adj","c":"mannheill, adj. fri for saadan Sygdom,som angriber Mennesker; meðan mann-heill var dvs. førend Pesten, manndauðinnudbrød eller tog sin Begyndelse, DN.II, 3856."},{"a":"mannheill","b":"f","c":"mannheill, f. = mannheill n. (jvf heill f.);hann hafði mannheill mikla Sturl. II,8311; var sá kynsþáttr kallaðr Skíð-ingar ok hafði lítla mannheill Korm.16010 (367)."},{"a":"mannheill","b":"n","c":"mannheill, n. Lykke (heill n.) som falderi et Menneskes Lod, følger det gjennemLivet; hann átti lítit fé ok mannheillSturl. I, 5621; hafði hann mest mann-heill þeirra manna, er þá vóru á Ís-landi Sturl. II, 8330; svá virðist mér,at minni mannheill hafir þú á Íslandi,en hér með oss Fostbr. 4810 (Flat. II,16028); jvf mannheillamaðr."},{"a":"mannheillamaðr","b":"m","c":"mannheillamaðr, m. Person som har mann-heill, har Lykken med sig; hann var vin-sæll ok mannheillamaðr (mannheilla-maðr mikill Frs. 8610) Flat. I, 30223."},{"a":"mannheilsa","b":"f","c":"mannheilsa, f. god Sundhedstilstand iblandtMennesker; then mannen som satt aYsthahwsum i Borgundh lofuade atgifua 1/2 laup til høga altared i Fiel-bergx kirkio til eit uphelds liws, okthet lofuade han fore man helso okboo helso (dvs. mannheilsu ok búheilsu)DN. II, 8456."},{"a":"mannheimar","b":"m pl","c":"mannheimar, m. pl. Menneskenes Boliger;þessa Svíþjóð kölluðu þeir mannheima,en hina miklu Svíþjóð kölluðu þeirgoðheima Fris. 733 (Yngl. 9)."},{"a":"mannhelgarbölkr","b":"m","c":"mannhelgarbölkr, m. Del af Loven somhandler om mannhelgr. NL. II, 481."},{"a":"mannhelgr","b":"f","c":"mannhelgr, f. 1) den retlige Stilling, hvoridet Menneske er, som man ikke ustraffetkan tilføie nogen Uret paa hans Person,= friðhelgr. Gul. 1516. 2) det Forhold,den Retstilstand som medfører, at ingenustraffet kan forurette en anden paa hansPerson. Landsl. 4, 11; Fm. X, 39125."},{"a":"mannhœgr","b":"adj","c":"mannhœgr, adj. venlig mod Mennesker (omDyr), mods. ólmr Stj. 5712."},{"a":"mannhöfn","b":"f","c":"mannhöfn, f. Folkehold, Anvendelse og Un-derholdning af Mænd til Udførelse af Ar-beide; svá sýndist - tillög vera mikiltil kirkjugörðar - bæði í viðarföngumok smiðakaupum ok mannhöfnum þeim,er þar fylgdu, at - Bp. I, 8120."},{"a":"mannhringr","b":"m","c":"mannhringr, m. Kreds af Mænd, = mann-garðr Heilag. II, 9938; slá mannhringum e-n OH. 1774; Stj. 41512; Eg. 19(368)."},{"a":"mannhundr","b":"m","c":"mannhundr, m. Hund i menneskelig Skik-kelse, Person der i sin Opførsel mereligner en Hund end et Menneske. Flat.I, 3547; Gísl. 5015; Vatsd. 22 (384);Klm. 50216; Stj. 6243; Post. 58324;Sturl. II, 22013. Jvf. mannbikkja."},{"a":"mannhús","b":"n","c":"mannhús, n. = mannahús. Gísl. 294."},{"a":"manníllska","b":"f","c":"manníllska, f. Ondskab. Flat. I, 2081."},{"a":"mannjafnaðr","b":"m","c":"mannjafnaðr, m. Sammenligning, hvorvedMænd stilles ved Siden af hinanden forat udfinde deres relative Værd a) i sel-skabelig Sammenkomst hvor man under-holder sig ved at opstille mærkelige Per-sonligheder mod hverandre: var talat ummannjafnað ok hverr þar væri göfgastrmaðr í sveit eðr mestr höfðingi Eb.37 (657 fg); mannjafnaðr konunga Mork.1861; fara í mannjafnað dvs. foretage sigsaadan Sammenligning, Gunl. 5 (21413);Flat. I, 6621; Flóam. 21 (14912). b) un-der Opgjør efter endt Slagsmaal for atudfinde, hvilket Parti havde lidt størstTab eller Skade paa sine Mænd, hvorvedMændenes Værd lige saa meget kom iBetragtning som deres Antal og hvaddem var vederfaret: til mannjafnaðarvóru menn lagðir, er fallnir váru Heið.35 (38416 jvf 22. 12); er þannig fór ummannjafnað (se L. 30 fg) Flat. III, 45337."},{"a":"mannkaup","b":"n","c":"mannkaup, n. Fordel ved at have et Men-neske blandt sine, paa sin Side; í e-mer, verðr gótt mannkaup Fm. VI, 9922;Flat. II, 3893; Laxd. 70 (2028 fg)."},{"a":"mannkind","b":"f","c":"mannkind, f. 1) Menneskeslags, = mann-kyn 1. SE. I, 5224; Pr. 27627. 2) Men-neskeslægten, = mannkyn 2. Mar. 17321;Homil. 12421; Post. 53913. 92023; Heilag.I, 6796; Thom. 50120."},{"a":"mannkostafar","b":"n","c":"mannkostafar, n. Fartøi, hvis Ladning (farmr) er mannkostir; (María) er höfnok landtaka öllum þeim, er í háska-samligu bylgjufalli veraldligs hégómahafa sítt mannkostafar andliga lestMar. 959."},{"a":"mannkostr","b":"m","c":"mannkostr, m. god Egenskab hos et Men-neske. Alex. 873; Flat. II, 6331; Post.90219; gjengiver i Maríusaga jevnligenlat. virtus."},{"a":"mannkvæmd","b":"f","c":"mannkvæmd, f. hyppig Ankomst, stærk Til-strømning af Mennesker. Landn. 2, 6."},{"a":"mannkvöð","b":"f","c":"mannkvöð, f. Opbud af Mandskab. Sturl.II, 3437."},{"a":"mannkyn","b":"n","c":"mannkyn, n. 1) = mannkind 1; hitt fjórðamannkyn er þat, sem ei má guðsifjarveita Stat. 28924; ekki mannkyn erjafnœrt sem þit í heiminum Heilag. I,28617 fg. 2) = mannkind 2; leysandimannkynit af sekt þeirrar sömu syndarStj. 4118; allt mannkyn dvs. alle Menne-sker, Stat. 29913; Pr. 688. 6913. 769; alltþat, er þar var mannkyns Stj. 37113."},{"a":"mannlæða","b":"f","c":"mannlæða, f. = mannleysi, mannlæra.Vallalj. 589."},{"a":"mannlæra","b":"f","c":"mannlæra, f. d. s.; = mannleysi (Flat.I, 3322). Fm. II, 6221."},{"a":"mannlát","b":"n","c":"mannlát, n. = mannalát. Flat. II, 38023;Sturl. II, 7729 jvf 7615."},{"a":"mannlauss","b":"adj","c":"mannlauss, adj. uden Ægtemand; lifamannlaus Laxd. 42 (12122); Fld. III,39021."},{"a":"mannleikr","b":"m","c":"mannleikr, m. menneskelig Natur, = mann-dómr 1. Mar. 33317."},{"a":"mannleysi","b":"n","c":"mannleysi, n. Person der ikke fortjenerNavn af Menneske eller Mand, = mann-læra. Flat. I, 3322; Mar. 8819."},{"a":"mannliga","b":"adv","c":"mannliga, adv. saaledes som det sømmersig for en Mand. Flat. II, 33428; Fm.VII, 2616; Elucid. 12812; DN. IV, 23;Bev. 23521, 26038."},{"a":"mannligr","b":"adj","c":"mannligr, adj. 1) som udgaar fra, tilhører,tager Hensyn til Mennesker; mannlignáttúra Barl. 27; mannligt kyn (=mannkyn 2) Kgs. 11513; mannlig lausn dvs.Forløsning som vederfares Menneskene, Stj. 42011; mannligt fullting dvs. Hjælphos Mennesker, Bp. I, 1816; mannligskammfylli dvs. Undseelse for Mennesker, Mar. 8408; jafnheilagr var fagnaðr afdýrð hans, sem mannligt var at harmaandlát hans Heilag. I, 6035; mannliggata DN. IV, 211. 2) saadan som findeshos en Mand, naar han er som han børvære, = manndómligr; mannlig mi-skunn Heilag. II, 36215; Flat. II, 23133;Ljósv. 755. 3) saadan som ser ud til atville blive et Menneske, en Mand somhan bør være. Barl. 15233; Sturl. I, 262&vl 2; vex hann upp mannligr ánleik ok lausung Æf. 7810."},{"a":"mannlíkan","b":"n","c":"mannlíkan, n. Figur af menneskelig Skik-kelse. Flat. II, 1917; Stj. 4707. Jvf. mnt.manoleken Correspondenzblatt des Ver-eins für niederdeutsche SprachforschungI, 9312."},{"a":"mannlíkneskja","b":"f","c":"mannlíkneskja, f. d. s. Heilag. II, 14213."},{"a":"mannlöstr","b":"m","c":"mannlöstr, m. Synd, hvad der med rette kanlægges et Menneske til Last (jvf mann-lýti, mods. mannkostr). Gísl. 1514. 16;Post. 8430. 90219; Heilag. II, 5876."},{"a":"mannlydda","b":"f","c":"mannlydda, f. = mannleysi; guð bölviþér fyrir þínn ragskap, þín mannlydda;El. 3316 &vl"},{"a":"mannlýti","b":"n","c":"mannlýti, n. hvad der beskjæmmer, vansirer (er Lyde paa) et Menneske. Pr. 18826;Grett. 20330; Flat. III, 3261; Post. 9047. 10;= lat. vitium Heilag. II, 5188. 21."},{"a":"mannmargr","b":"adj","c":"mannmargr, adj. rig paa Mennesker, Folk,mods. mannfár; er mannmart var Frs.1839; Þórolfr - hafði jafnan mannmart(= mart manna Flat. I, 28925) með sérFm. I, 2909. Jvf. mannfleiri."},{"a":"mannmengi","b":"f","c":"mannmengi, f. Antal, Mængde af Menne-sker; skipta e-u at mannmengi dvs. delenoget i saa mange lige Dele som der erMennesker, Gul. 1445."},{"a":"mannmergð","b":"f","c":"mannmergð, f. d. s. Hak. 193. 6; sjá maðrer hamingjudrjúgr, er ekki tjóar mann-mergð í móti Anal.2 26818 (Fld. II,4834)."},{"a":"mannmetnaðr","b":"m","c":"mannmetnaðr, m. Ære, Anseelse. SE. I,84; Homil. 11220."},{"a":"mannmót","b":"n","c":"mannmót, n. = mannsmót. Fris. 718."},{"a":"mannmúgi","b":"m","c":"mannmúgi, m. = mannfjöldi. Pr. 4255."},{"a":"mannmúgr","b":"m","c":"mannmúgr, m. d. s. Flat. II, 35022."},{"a":"mannníðingr","b":"m","c":"mannníðingr, m. Forræder i sit Forholdmod sine Medmennesker (jvf guðníðingr).Flat. II, 24725; Ljósv. 1458."},{"a":"mannœli","b":"n","c":"mannœli, n. Menneske som man skal føde(ala) unden at det gjør nogen Nytte ellerer Føden værd? Gestr hafði it mestakvánríki, því at hón (nl. Syrpa konahans L. 7), var mannœli mikit ok vesl-ingr Finb. 516. Ordet har neppe nogetSlægtskab med got. manauli Philipp. 2, 8."},{"a":"mannorð","b":"n","c":"mannorð, n. godt Ord, fordelagtig Omtaleblandt Menneskene (jvf mannvirðing 1).Fld. III, 5335."},{"a":"mannráð","b":"n","c":"mannráð, n. Handling hvorved man stræberen efter Livet, søger at rydde ham afVeien. Nj. 36 (5311)."},{"a":"mannraun","b":"f","c":"mannraun, f. Prøve som anstilles for atundersøge, eller hvorved man kommer tilErfaring om, hvordant et Menneske er; lítillar skynsemdar ætli þér mik okenga mannraun kunna dvs. og uden Due-lighed til at prøve og bedømme Menne-sker Fm. VI, 531; især om Prøvelser,hvorfor et Menneske udsættes, som detunderkaster sig, saasom Modgang, Fare: Eg. 6 (103); Bp. I, 63826; Homil. 18;Anal. 174 (Pr. 4715); Flat. I, 12911;Alex. 9114."},{"a":"mannsæfi","b":"f","c":"mannsæfi, f. Menneskes Levetid; mart kannskipast á mannsæfinni Fm. VII, 15617;jvf OH. 1396."},{"a":"mannsaldr","b":"m","c":"mannsaldr, m. Menneskes Levetid; manns-aldrar váru meiri en nú Mag.* 8910;mörgum mannsöldrum síðarr Stj. 2318;Heilag. II, 832."},{"a":"mannsamnaðr","b":"m","c":"mannsamnaðr, m. Samling af Mennesker (jvf liðsamnaðr). Fm. IV, 11924."},{"a":"mannsbani","b":"m","c":"mannsbani, m. Manddraber. Hák. 4216; eigimannsbani orðinn (om Bjørn) Vígagl. 366."},{"a":"mannsbarn","b":"n","c":"mannsbarn, n. Menneske; hvert manns-barn Flat. I, 1395; Fm. IV, 20116; Sturl.II, 2491; Mag.* 7531."},{"a":"mannsbein","b":"n","c":"mannsbein, n. Menneskeben. Flat. I, 3783."},{"a":"mannsblóð","b":"n","c":"mannsblóð, n. Menneskeblod. Flat. II, 1392."},{"a":"mannsbúkr","b":"m","c":"mannsbúkr, m. Menneskekrop; þar sér hannliggja mannsbúka um allt skipit Trist.9 (4618)."},{"a":"mannsdeild","b":"f","c":"mannsdeild, f. en af de Mandsparter,hvori en Eiendom er delt, = manns-hlutr; seldi eina mannsdeild í (Fiske-vandet) Skrykenom - á Víðinni DN.IX, 3645 jvf 10."},{"a":"mannsefni","b":"n","c":"mannsefni, n. Person som der kan bliveMand af. Fm. VI, 43510 fg; Eg. 59(1321)."},{"a":"mannsekt","b":"f","c":"mannsekt, f. Fredløshed som overgaar,tilkjendes en Mand. Heið. 35 (38516);Flóam. 3 (12224); Sturl. II, 25010."},{"a":"mannsemi","b":"f","c":"mannsemi, f. Mandighed. Hyndl. 3."},{"a":"mannsfótr","b":"m","c":"mannsfótr, m. Menneskefod. Flat. I, 2224."},{"a":"mannsfrelsi","b":"n","c":"mannsfrelsi, n. Persons Frigivelse af Træl- dom, = mannfrelsi. Grg. I, 19124;Grág. 1542; Frost. 3, 1912."},{"a":"mannsfrelsi","b":"n","c":"mannsfrelsi, n. Persons Frigivelse af Træl-dom, = mannfrelsi; þessor vegarbótkemr í stað mannsfrjálsis þess, er mælter í lögum várum JKr. 5912 (jvf Gul. 5)."},{"a":"mannsfylgja","b":"f","c":"mannsfylgja, f, Følge (se fylgja 4), som til-hører et Menneske; mar er mannsfylgjaVatsd. 42 (683); slíkt mun fyrir miklumtíðindum, ok er þetta mannafylgjur(&vl mannsfylgja) Ljósv. 2181 fg"},{"a":"mannsgjöld","b":"n pl","c":"mannsgjöld, n. pl. = manngjöld. Gul.2702."},{"a":"mannshamr","b":"m","c":"mannshamr, m. menneskelig Skikkelse; al-dregi fengi ek hvíld né ró. né aptr-kvámo í mannsham Str. 3137."},{"a":"mannshár","b":"n","c":"mannshár, n. Menneskehaar. Fld. III,26612."},{"a":"mannshjarta","b":"n","c":"mannshjarta, n. Menneskehjerte. Heilag.II, 8322."},{"a":"mannshlutr","b":"m","c":"mannshlutr, m. Mandspart, = mannsdeild;halfr annarr mannshlutr í Mikjálsvarpií leginum í Guðbrandsdölum DN. IV,6544 fgg; jvf II, 76214. 18. IX, 3168. 36410."},{"a":"mannshöfuð","b":"n","c":"mannshöfuð, n. Menneskehoved. Fm. X,2802; Eids. 1, 12; mannahöfuð n. pl.dvs. Menneskehoveder. Nj. 158 (27526)."},{"a":"mannshönd","b":"f","c":"mannshönd, f. Menneskehaand. Fld. I, 667."},{"a":"mannshræ","b":"n","c":"mannshræ, n. Menneskelig, dødt Menneske-legeme. Fm. VI, 40317; Flat. III, 44717. 19."},{"a":"mannskaði","b":"m","c":"mannskaði, m. Mandefald, Drab, hvorvedet eller flere Mennesker finder sin Død,Tab eller Skade som nogen derved lider; svá lízt mér, sem þér sé eigi verra attaka af mér jafnmiklar veizlur, sem þútókt af Eiríki jarli þeim manni, er þérhafði gert hinn mesta mannskaða Flat.II, 5125 fg (OH. 472) jvf I, 5371 fgg; skalek eggja föður mínn ok brœðr, at þeirhefni þessa mannskaða, er hér er gerrNj. 130 (20013); hitt megu vér muna,hvern mannskaða vér höfum fengit afhonum OH. 4524 (Flat. II, 505); þarféngu vér mikinn mannskaða Klm. 2863;jvf Nj. 131 (2064); varð þeim þessiviðrtaka eigi til minna mannskaða enhin fyrri, heldr féllu þá fleiri Fm. VIII,35113; sagði at þat (nl. víg) var lítillmannskaði, en þó var hann frjáls maðrNj. 40 (615); eigi hefi ek vaskari mennfyrir fundit en þessa, ok er þat hinnmesti mannskaði at taka þá af lífi Nj.90 (13622). Jvf. manntapi, manntjón."},{"a":"mannskak","b":"n","c":"mannskak, n. = mannskaði? DN. VIII,4303 (Brev skrevet af dansk Mand Aar 1491)."},{"a":"mannskaparlauss","b":"adj","c":"mannskaparlauss, adj. uden mannskapr 2.Fld. II, 38622."},{"a":"mannskapr","b":"m","c":"mannskapr, m. 1) = manndómr 1; hann(nl. Kristr) tók þá mannskapinn á sikHomil. 2176 jvf Leif. 1526. 2) personligDygtighed, Virksomhed, Indflydelse. Fld.III, 30516 fg; Þ.hræð.* 10031."},{"a":"mannskelmir","b":"m","c":"mannskelmir, m. = manndjöfull, mann-fjándi. Flat. I, 35332."},{"a":"mannskepna","b":"f","c":"mannskepna, f. menneskelig Skabning. Fld.III, 64418."},{"a":"mannskœðr","b":"adj","c":"mannskœðr, adj. saadan som foraarsager mannskaði; mannskœð orrosta Flat.I, 35328; mannskœtt dýr Fris. 3518."},{"a":"mannskona","b":"f","c":"mannskona, f. gift Kone. Grág. 2065;Grg. II, 476; Bp. I, 77718; Heilag. I,44131 jvf 34; mods. mær Völs. 13214 (c. 21);mannakonur f. pl. gifte Koner. Grg.II, 4913. 518; Kgs. 779."},{"a":"mannskræfa","b":"f","c":"mannskræfa, f. Usling, Stakkel, = skræfa;þat var eitt kveld, at Grettir skyldihrífa bak Ásmundar, at karl mælti:nú mantu verða af þér at draga slenit,mannskræfan! segir hann; G. segir:íllt er at eggja úbilgjarnan o. s. v.Grett. 243; þú ert mannskræfa (=skauð Flat. I, 1298) at meiri, at þúgetir eigi sótt tvá eina menn meðtvennar tylftir manna Fm. II, 9324;hertu (dvs. herð þú) þik þá, mannskræfan!Flat. I, 52320; löngu vissa ek þat, atek var mannskræfu gefin Mag.* 5628;modsættes (ligesom mannfýla Frs. 996 fg)góðr drengr Flat. I, 33120."},{"a":"mannslagari","b":"m","c":"mannslagari, m. Drabsmand, = mann-drápari. Æf. 843."},{"a":"mannslekt","b":"f","c":"mannslekt, f. Manddrab, = manndráp.Bolt. 4112."},{"a":"mannslíf","b":"n","c":"mannslíf, n. Menneskeliv, lat. vita humana.Hom. 135."},{"a":"mannslíki","b":"n","c":"mannslíki, n. Menneskeskikkelse. SE. I, 642."},{"a":"mannslíkneskja","b":"f","c":"mannslíkneskja, f. Menneskebillede. Heilag.II, 14213."},{"a":"mannsmót","b":"n","c":"mannsmót, n. saadan Beskaffenhed ved en Person, der gjør ham til en Mand somhan bør være; eptir alla þá menn, ernökkut mannsmót var at, skyldi reisabautasteina Yngl. 8; jvf Flat. I, 15024;Fm. XI, 8615."},{"a":"mannsmynd","b":"f","c":"mannsmynd, f. menneskelig Skikkelse; takamannsmynd á sik Stj. 1478 fg"},{"a":"mannsómi","b":"m","c":"mannsómi, m. Anseelse blandt Menneskene(jvf mannasómi, mannmetnaðr, mann-virðing 1); fann ek þá þat, alls ek hugðaat mannvirðingu, at ekki mundu þærbœtr fyrir koma, at mér mundi þatat mannsóma verða Sturl. I, 377; efhann mundi vilja bœta Þórolf, veitaKveldulfi ok Skallagrími fébœtr eðamannsóma þann nökkurn, er þeir mættivið una Eg. 24 (4625)."},{"a":"mannspell","b":"n","c":"mannspell, n. = mannskaði; fá mann-spell Flat. II, 28117; gera mannspellEg. 82 (10615); varð þeim þessi viðr-taka at miklu mannspelli Konung. 15526jvf Fm. VIII, 35113. 28."},{"a":"mannspjall","b":"n","c":"mannspjall, n. d. s. Fsk. 8012."},{"a":"mannsraun","b":"f","c":"mannsraun, f. = mannraun. Fm. V, 1861."},{"a":"mannstormr","b":"m","c":"mannstormr, m. Anfald af voldsomt frem-farende Mennesker. Bp. II, 6618."},{"a":"mannstunga","b":"f","c":"mannstunga, f. menneskelig Tunge; færengi mannstunga talt hans jarteignirHeilag. II, 32016."},{"a":"mannsváði","b":"m","c":"mannsváði, m. = mannskaði; varð hinnmesti mannsváði Fm. VIII, 22413."},{"a":"mannsverk","b":"n","c":"mannsverk, n. 1) Gjerning som et Men- neske har gjort; fannst mantz verk ámanninum (som var dræbt) ok eighthet hæst hafde slegit honum DN.III, 71415, jvf á fornemdom Sigurdhivar visselega manz verk ok eig hestverk DN. III, 71815 jvf 11. 2) Arbeide som en Mand har at udføre; ef hann nl.leigumaðr eller verkmaðr) tekr manns-verk á hönd sér ok getr eigi unnitGul. 709. 3) Jord af en vis Størrelse, nemlig saa stor at den kan drives meden Mands Arbeide (jvf t. mannwerkDWb. VI, 1605; Mhd. Wb. III, 589b5;Lexer I, 204019), = plógsland? (jvffor hel Gaard udi Danmark aktes ge-menlig den Gaard til hvilken er ogtilligger saa megen Jord, som med enPlog aarligen kan drives, hvilket ogsaaellers kaldis et fult Mandsverk elleren Mands Erje; udi Norge actes foren hel Gaard eller et fullt Mandsverkden Gaard og Jord, hvoraf aarligenskyldes 4 Løber Smør eller 4 SkippundTunge A. Berntsen Danmarkis oc Nor- gis frugtbar Herlighed 2den Bog S. 171. 9jvf 311); skal hann af jörðu fœra þat,er hann á at réttu af at fœra, þat eruþrjú hlöss fóðrs af hverju mannsverkiGul. 742; slátrtoll þann, er konungrtók þá, er hann sat um jól í Björgvin,lim slátrs af mannsverki hverju, þágaf hann allan upp Landsl. 10, 216 (S.17614); det fim mánaðr mata ból íJátún -, er af gengr half þrettandavætt korns, som Martein Þorolfsson ogHustru solgte til Korsbrødrene i Stav- anger ifølge DN. IV, 1227, kaldes iDN. IV, 1273 halft mannsverk jarðar íJátún; fjugur mannsverk í Hattabergi- í Skála kirkjusókn á Sunnhorða-landi ok þrjú mannsverk í Hausom okhalft áttanda mamataból, sem liggr íKinnsarvíkar sókn í Harðangri DN.II, 55912 fg; eitt mannsverk jærdher ílandum - ok þer med thwau manns-verk jærdher í Upsalum DN. II, 57118. 20;frú Cicelia - gaf heil ok úsjúk Alfifrænda sínum, þá er hón veitti brillauphans, mannsverk í Velli á Jæðri DN.IV, 1749 jvf 1975. 2278. 13. 5127; S. -bygði Asolfi mannsverk í Lundi í GöndDN. IV, 3317; Þ. - erfði manns-verk í Nesi, sem liggr í Kleps skip-reiðu DN. IV, 53162 jvf 53210; Björn- lauk - Petre jordh þá, sem Yzta-hús heitir, halft annat mannsverk, semliggr í Akrs sókn í syðri Körmpt íRýgjafylki DN. IV, 62412 jvf 7536. 7566;halft mannsverk í Frølande, sem liggrí Maríu kirkjusókn ok í Hyljo skipreiðuDN. IV, 7996; þriðjungrinn í manns-verkinu í Øfralandi í Hindara kirkju-sókn DN. V, 3575; halft mannsverk íGrjótheimi í Randabergs sókn DN. V,1629; the twgh manswerkæn j Uth-bjwdom, som Medsthw ok Øffsthasthwhether liggiandis j Ffjælberg k. s. DN.X, 257; jvf ogsaa DN. IV, 880. 888.898 fg. 918; gefr ek hanum - fyst þrið-junginn í Hváli fjóratigi mánaða mataból, er liggr í Sóknadali í Sogni okeitt mannsverk engjar, er Myklæikraæitir DN. I, 2077. - Ordet forekommersom Stedsnavn brugt om en Jordeien-dom i Norheims Sogn i indre Sogn,ligesom en forhenværende Del af Lundei Aarlands Sogn paa Stord kaldesLunde-Mandsverk. Ligesaa findes detbrugt som en Mands Øgenavn: ÍvarrMannsverk DN. II, 22810. 20 (jvf man-werke, mannwerker Lexer I, 204030 fg)."},{"a":"mannsvit","b":"n","c":"mannsvit, n. Menneskeforstand; hann (nl.hundrinn) hefir mannsvit Nj. 71 (10617)."},{"a":"mannsvöxtr","b":"m","c":"mannsvöxtr, m. Mandshøide (jvf mann-hæð); gera gröf svá djúpa, at nær vartveggja mannsvaxta Fld. II, 50829 (Örv.1713); lengri ok meiri en mannsvaxtarHom. 15123."},{"a":"manntak","b":"n","c":"manntak, n. Hjælp, Nytte, som man haraf et Menneske (jvf mannkaup); vildihann ok hafa þann einhvern fyrir sik(dvs. til at angribe, gaa løs paa), er honumþótti manntak í vera Grett. 1396."},{"a":"manntal","b":"n","c":"manntal, n. 1) Tælling af de Mænd, somere ledingspligtige. Gul. 2961 fgg. 2986 fgg. 2) Tælling af de Mænd, som ere, skulle være tilstede; kannaði konnungr lið síttok var skorat manntal, þá fundust íhernum 9 hundruð heiðinna manna OH.20328 jvf Stj. 45611; þá var ok skoratmanntal á skipit Hák. Iv. 25212; þeirskolo hafa manntal, at dómr þeirra séfullr Grg. I, 7312. 3) Tal, Antal afMennesker, Mænd; fyrr en þat manntaler til loks fullnat, er guð hefir valit tileilifrar dýrðar Frump. CII23; ef þatfyrirnemast færri menn -, þá skalskipta or því fé, sem þeir eigu manntaltil dvs. da skal Boden udgjøre saa stor Delaf det hele Beløb, som de skyldige udgjøreaf alle Fylkets Mænd, Gul. 108; þat -,sem á hann verðr lagt at gera eptirmanntals jafnaði (dvs. efter det Forholdhvori denne enkelte staar til alle dem, somtilsammen have Forpligtelse til at udføreArbeidet, Rb. 52 (1334); koma þeir menneigi til lands hvalnum, er níttu liðiannarra manna, þá skulu þeir gjaldahinum (som vilde være med at bjergeHvalen, men ikke fik Tilladelse dertil)slíkan hlut verðs fyrir hvalinn, semþeim byrjaði at manntali (dvs. som vildehave faldt paa deres Part efter det For-hold, hvori disses Antal stod til deres,som nægtede dem Deltagelse i Bjergnin-gen) Grág. 5297. 4) Forhold, i hvilketde talte Personer have en vis Forpligtelseeller Rettighed; at almenningi fullum þáskal gera mann út at sjaunda nefi, enef vér eigum betra manntal, þá skuluallir þess njóta (dvs. dersom det Antal, forhvilket en Mand skal udrustes, er størreend 7, da skal dette komme alle ledings-pligtige lige meget tilgode) Gul. 2972."},{"a":"manntalseiðr","b":"m","c":"manntalseiðr, m. Ed til Stadfæstelse afOpgaven om, hvor mange Mænd en hari sit Hus. Frost. 7, 83."},{"a":"manntalsskattr","b":"m","c":"manntalsskattr, m. Skat som betales efterMandtal. Post. 3031."},{"a":"manntalsþing","b":"n","c":"manntalsþing, n. Møde hvorved holdes dettil Bestemmelse af Ledingspligten for-nødne Mandtal. Gul. 29820; Frost. 7, 81;Landsl. 7, 565; NL. IV, 34426."},{"a":"manntapan","b":"f","c":"manntapan, f. = manntapi. Heilag. II,23026."},{"a":"manntapavetr","b":"m","c":"manntapavetr, m. = manndauðavetr Ann.1219. 1817."},{"a":"manntapi","b":"m","c":"manntapi, m. Begivenhed, hvorved mangeMennesker omkomme, = mannspell, mann-tjón; guð leysti Loð or þeim mann-tapa Pr. 731 (jvf 1 Mos. 19, 29); tókuí móti sult ok seyru ok því næstmanntapa Flat. I, 7035; gerist þat (naar fuglarinn ferr í festarenda ofan fyrirbergit) optliga með miklum háska okbráðum manntapa, því at festinni kannmart granda Bp. II, 11121; manntapi íVestmannaeyjum - druknuðu 48 mannaAnn. 20624, jvf 2084. 1945."},{"a":"manntelja","b":"v","c":"manntelja, v. (-taldi) tælle, holde Mandtalover noget; manntelja lýðinn Stj. 54613."},{"a":"manntjón","b":"f","c":"manntjón, f. d. s. fór manntjón mikla dvs.led stort Tab af Mænd, Fm. X, 39417."},{"a":"manntjón","b":"n","c":"manntjón, n. = manntapi; varð þar hinsnarpasta orrosta ok mikit manntjónFlat. II, 12316; fékk Sveinn lítit mann-tjón (nl. í bardaganum) Ingv. 9 (161b1);ef vér skulum eigi fá mikit manntjónaf þeim Fm. VII, 26311; þat (nl. ríki)mun únytsamt verða bæði fyrir siðar-tjón ok manntjón ok fjártjón Kgs. 7922; skiptjón 4 fyrir sunnan land ok mikitmanntjón Ann. 18725."},{"a":"mannúðigr","b":"adj","c":"mannúðigr, adj. venlig, beleven, omgjænge-lig; mods. fálátr Fld. III, 21913."},{"a":"mannvænligr","b":"adj","c":"mannvænligr, adj. = mannvænn. Fm.VI, 10711; Eg. 40 (778); Sturl. I, 229;Band. 297; Þorskf. 455 fg"},{"a":"mannvænn","b":"adj","c":"mannvænn, adj. saadan som tegner sig til,giver Haab om at ville blive et dueligtMenneske, en dygtig Mand. Fm. VI,44325; Fris. 6421; Eg. 69 (16626)."},{"a":"mannværr","b":"adj","c":"mannværr, adj. berettiget til at være sam-men med andre Mennesker. Fm. IX,534 &vl (Icel. Sag. II, 23425)."},{"a":"mannval","b":"n","c":"mannval, n. Udvalg af Mænd, Folk; hafðihann gótt mannval Flat. II, 31526 (OH.1894); jvf Eg. 9 (183); efldi konungrhann þá enn at skipum ok fékk honumhit bezta mannval af hirðsveitum sínumFm. VI, 466; jvf Eg. 11 (206); áðr enit snarpasta mannval Kolbeins komþeim Þórði í opna skjöldu Sturl. II,5619; er frá honum komit et mestamannval á landinu Nj. 114 (17313);skaltu segja, at þar sé sízt mannvalsíðan Mörðr G. var dauðr Nj. 22 (333);þar er gótt mannval, tel ek þar fyrstanEinar -, mæla þat ok sumir menn, atOddr son mínn sé mannvænligr maðr -;hann bauð mér, at hann vildi mægjastvið þik ok fá dóttur þína Band. 295;jvf Fm. X, 2510."},{"a":"mannvandr","b":"adj","c":"mannvandr, adj. 1) saadan som udkræveren Mand af mere end almindelig Dyg-tighed; mon þat þykkja nökkut mann-vandara at ganga vel í móti tröllunum(end at kjæmpe mod Mænd) Fm. XI, 1371. 2) kræsen, nøieseende i Valget af sin til-kommende Ægtemand. Nj. 33 (4820);Band. 292."},{"a":"mannveiðr","b":"f","c":"mannveiðr, f. Handling hvorved man faarMennesker, Mænd i sin Magt (jvf OH.7818 fg); þeir fóru á beggja vit, fjár eðrmannveiða Sturl. I, 1599."},{"a":"mannvilla","b":"f","c":"mannvilla, f. urigtig Udlæggelse eller An-givelse af Barnefader. Sturl. I, 4937.505; þat er mannvilla, ef maðr kennirsér annars manns barn eða hann kenniröðrum sítt barn Grág. 1874."},{"a":"mannvirðing","b":"f","c":"mannvirðing, f. 1) Anseelse blandt Men- neskene, mannsómi, mannmetnaðr. Flat.I, 5416; Nj. 75 (11116); Sturl. I, 3027. 2) Personanseelse (lat. personarum ac-ceptio). Thom. 432."},{"a":"mannvirki","b":"n","c":"mannvirki, n. 1) Arbeide som af Menneskeranvendes paa at bringe noget i Stand. Stj. 64622; Eb. 28 (477). 2) Bygningsom er opført af Menneskehænder. Flat.I, 24621; Symb. 2613; Alex. 4819."},{"a":"mannvit","b":"n","c":"mannvit, n. Forstand. Hyndl. 3; Sigrdrif. 4;Stj. 55111; Kgs. 6232. 9237. 931. 100 fg;mannvit mikit Hm. 6. 10; honum (dvs.Mennesket) er gefin önd skynsamligok mannvit meira en hverju kykvendiannarra Pr. 6513; hann (nl. Hunden)hefir manns mannvit Fm. X, 254 (jvfmannsvit); af atkvæði guðanna urðuþeir (nl. Dvergene) vitandi mannvitsSE. I, 642; vér segjum þrideilda spekií einum manni, þat er mannvit, minniok skilning: því at af mannviti finnumvér þat, er vér höfum eigi numit (&vloss er eigi kennt) o. s. v. Heilag. I,2828; þat er ok mikit mánnvit Kgs.938. 24. 26."},{"a":"mannvitsamligr","b":"adj","c":"mannvitsamligr, adj. forstandig, saadan atForstandens Indflydelse deri giver sig til-kjende; mannvitsamlig ríkisstjórn Kgs.1361."},{"a":"mannvitsandi","b":"m","c":"mannvitsandi, m. Aand som gjør en for-standig, giver ham Forstand. Kgs. 1202."},{"a":"mannvitslauss","b":"adj","c":"mannvitslauss, adj. ufornuftig, blottet forForstand; mannvitslausir fiskar Kgs. 127."},{"a":"mannvitslítill","b":"adj","c":"mannvitslítill, adj. begavet med ringe For-stand. Krók. 1033; jvf mannvitull."},{"a":"mannvitull","b":"adj","c":"mannvitull, adj. begavet med god Forstand;synes brugt ironisk Heið. 22 (34010), hvordet heder: þessi maðr er mannvitull,hann hefir ekki svá vel gyrt hest þínn,at þat muni dúga; jvf Grg. I, 22215;mannvitull er = mannvitslítill Krók.1019 jvf &vl"},{"a":"mannýgr","b":"adj","c":"mannýgr, adj. = ólmr (jvf manneygr).Yngl. 30 (= œgr Fris. 1922); Bp. I,3453."},{"a":"mannþröng","b":"f","c":"mannþröng, f. Trængsel i en stor For-samling af Mennesker. Flat. I, 3868."},{"a":"mannþrota","b":"adj","c":"mannþrota, adj. = liðþroti NBKr. 831."},{"a":"mannþurfi","b":"adj","c":"mannþurfi, adj. trængende til andre Men-neskers Hjælp. Mar. 6095, Heilag. II,7528."},{"a":"mánoðr","b":"m","c":"mánaðr eller mánoðr, m. (Gen. mánaðrog mánaðar, N. Pl. mánaðr, mánaðirog mánuðir; A. Pl. mánaðr, mánoðr,mánaði, mánuðu) Maaned (ags. mónáð,got. mênôþs ght. mânôd), jvf máni;várönn er fyrst, hón er unz mánoðrer af sumri, en löggarðsönn er síðantvá mánoðr o. s. v. Grág. 45020 fgg; hónhafði hann nío mán/ao/ðr sér í kviðiHom. 17027 jvf Ríg. 6. 18 (20). 30 (33);í upphafi mánaðr þess, er Julius heitirHeilag. I, 60631; er tveir mánaðr eroaf sumri Gul. 819; er 2 mánaðr eru afvetri Grág. 23216; þar eiga menn atfiskja ok fygla svá, at koma þangat,er mánaðr lifir vetrar ok vera þar 7mánaðr Grág. 53711 fg; var hann 3mánaði biskup Bp. I, 8961; var hann3 mánuðu biskup Bp. I, 83733; hannvar konungr 9 mánuðu Flat. I, 2057;var hann 3 mánuðr með Böglum Fm.IX, 2392; þaðan skal telja 3 mánuðr30 nátta ok nætr 4 til miðsumars Grg.I, 3715; tolf mánaðir bruges ofte ligesom tolfmánaðr til dermed at betegne et Aar:hann hefir haft (nl. féit) 12 mánaðr atgjöldum eða handsölum Grág. 8019;þá halda þær (nl. festar) 12 mánaðrþaðan frá, er kona var föstnöð Grág.20420; kaupa þeir nú enn saman um12 mánuðr Flat. II, 12419; stendr kirkjagarðlaus 12 mánaðe Gul. 1510; ef hannsitr svá 12 mánaðe, at hann gerir eigitíund sína Gul. 88 jvf 10; ef hann - lætrenn 12 mánaðe standa tuft eyða (dvs. auða)Gul. 1212; fyrr en 12 mánaðer sé gengnirGul. 124. 11; firi 12 mánaðr Gul. 105;hafa kirkjuna gjörva á fyrstum 12 mán-aðom Gul. 1216; um sinn á 12 mánaðomGul. 1510; biskup skal koma nauðsynja-laust í fylki hvert (nl. um sinn) á 12mánaðom Gul. 85; innan einna tolfmánaða Post. 25017; hann bað þá rann-saka, hvárt þat væri af hinum tuttugu-stum tolf mánuðum (dvs. det tyvende Aar),er þá var af sumrinu, síðan hann varsekr gjörr, en þat varð svá; þá gékkat Þ., - ok gat hann fundit, at -,ok urðu þá nítján tolf mánuðir okþrem (nl. mánuðum) fátt í - Grett.17321. 25. - Om Maanedernes Navne se SE. I, 51019 fgg"},{"a":"mánoðrmatr","b":"m","c":"mánoðrmatr, m. mánaðarmatr. Borg.1, 125."},{"a":"manrúnar","b":"f pl","c":"manrúnar, f. pl. Runer, hvorved man til-vender sig Kvindes (jvf man 3) Kjær-lighed, Tilbøielighed. Eg. 79 (19018)."},{"a":"mansal","b":"n","c":"mansal, n. Salg, hvorved nogen sælgessom Træl eller i Trældom; ef maðrselr skuldarmann mansali, nema hannhlaupi or skuld, þá er hann sekr 40marka ok svá hverr er frjálsan mannselr Gul. 7111; meðan marknaðrinnstóð, þá var þangat fluttr margs konarkaupskapr, þar kómu ok margir mans-menn falir; þar sá Loðinn konu nökk-ura, er seld hafði verit mansali Flat.I, 20711 jvf 16; en þó at hann sé íllr maðr,þá má hann þó vera þræll mínn eðrek sel hann mansali Flat. II, 791."},{"a":"mansalsmaðr","b":"m","c":"mansalsmaðr, m. Person som sælges, kansælges mansali, = mansmaðr. Fm. I,7812. 22217; Vem. 1024."},{"a":"manskæri","b":"n pl","c":"manskæri, n. pl. Sax, hvormed man klipperHests Man. Hítd. 6228."},{"a":"mansleiga","b":"f","c":"mansleiga, f. Tilgodehavende for bortleietTræl. Frost. 10, 316."},{"a":"mansmaðr","b":"m","c":"mansmaðr, m. Person som hører til enHusbondes man 2, lever i ánauð 3, saaat denne kan selja hann mansali (se mansal), = ánauðigr maðr; er þeir (nl.som have udstukket en Mands Øine ellerblindet ham) bœtast fyrir, þá skulu þeirallir gera honum 12 kúa bú ok 2 rossaok 3 mansmanna Frost. 4, 444; konungr- bað út ganga konur ok ungmenniok gamalmenni, þræla ok mansmennEg. 22 (406); þat er nú því næst, atmaðr kaupir mansmann at manni öðrum-, en ef þræll á launbarn, þá -; erþat ok leynanda löstr, ef ambátt ermeð barni ok vissi þá eigi, er keyptiGul. 571 fgg; kom sótt svá mikil í hanshús, at á skamri stundu dó allir þrælarhans ok ambáttir - -, vóru þá dauðirallir mansmenn þeirra; þá dó búsmal-inn á fám dögum ok allt þat, er þauáttu í kvikum kvisti Heilag. II, 19623;svá sá maðr, sem hann hefir mans-maðr keyptr verit (Vulg. tam vernaculusquam emptitus) Stj. 1158 jvf &vl(1 Mos. 17, 12); kaup oss nú kon-unginum heldr til þræla ok mans-manna Stj. 22424 (1 Mos. 47, 19); þarnl. paa det Marked) kvómu ok margirmansmenn falir Flat. I, 20710; þú þarftþó mikils við um mansmenn, ef þúkaupir einn 3 þræla Flat. I, 50937; núef hann skýtr einshverju hjúna sínnaundan svörum (nl. um manntal), ef hanná mansmann, þá er hann uppnæmr ár-manni konungs -; nú ef hann á eigimansmann, þá skal hann gjalda 3 merkrfyrir hjúna hvert, er hann undan skautGul. 29612 fg; skal eigi gera (nl. leið-angr) firir mansmann, ef hann sœkirvanheilsa, þá skal -; nú fær maðrkono eða kaupir mansmann sér or taliannars manns Gul. 2986. 13; 3 (nl. alnar)firir leysingja, halfa aðra alin (nl. ílegkaup) firir frjálsgjafa, pening veginnfirir man manna (&vl mansmenn =ánauðgan mann Eids. 1, 484. 2, 375)Borg. 1, 1210 jvf Borg. 2, 206; ef prestrflýr kirkju þá, er hann er til lærðr (se Grág. 2023 = Grg. I, 1720) eða -, skal- heimta hann sem annan mansmann(aðra mansmenn Grg. 1, 1823) Grág.2122; nema lestir þeir sé at þeim (nl.hans Forældre, Hustru eller Børn), atþau sé verði at verri, ef þau væri mans-menn, fyrir ókostum sínum Grág. 13316(Grg. II, 2118). - Forholdet mellem Be-tydningerne af þræll og mansmaðr synesnoget uklart, om det end tør antages,at mansmaðr er brugt som en Fælles-betegnelse for þræll og ambátt f. Ex.Heilag. II, 196; Gul. 57; Frost. 4, 44;større Anledning til Tvil derom er der-imod forhaanden der, hvor þrælar og mansmenn nævnes saaledes som Eg. 22;Stj. 224."},{"a":"mansöngr","b":"m","c":"mansöngr, m. Sang, hvori man udtalersig om sin Kjærlighed til en Kvinde, omsit Ønske at vinde hendes Tilbøielighed,Elskovssang; yrkja mansöng um konuEg. 56 (11923); kvað vísur með man-söng til Kolfinnu Fm. II, 2487 (jvfFlat. I, 449 fg); í þeirri bók (nl. Ovidiusepistolarum) býr mikill mansöngr Bp.I, 16530 (jvf 2383); henni (nl. Freyju)líkaði vel mansöngr SE. I, 9620; ef maðryrkir mansöng um konu, ok varðarskóggang Grg. II, 11810. - Om man-söngr og de dermed sammensatte Ord se Th. Möbius Udgave af Málsháttarkvæði Halle 1873 (ogsaa Zeitschr. für deutschePhilologie Ergänzungsband) S. 42-61."},{"a":"mansöngsdrápa","b":"f","c":"mansöngsdrápa, f. Draapa (drápa) somindeholder mansöngr. Flat. I, 30315(Frs. 8712); III, 24126."},{"a":"mansöngskantiki","b":"m","c":"mansöngskantiki, m. = mansöngskvæði,mansöngsvísa. Post. 91414."},{"a":"mansöngskvæði","b":"n","c":"mansöngskvæði, n. Digt (kvæði) som inde-holder mansöngr. Eg. 2 (35); Bp. I,16525. 23737."},{"a":"mansöngsraust","b":"f","c":"mansöngsraust, f.? quintus (nl. tónn)heitir mansöngsraust, því at þeim Da-vid ok Salomon veitti guð mesta skiln-ing af ástríki brúðar ok brúðguma, þates heilagrar kristni ok guðs Homil. 112."},{"a":"mansöngsvísa","b":"f","c":"mansöngsvísa, f. Vise som indeholder man-söngr. Bp. I, 23736; Vatsd. 37 (6029);Fbr. 375."},{"a":"manstœði","b":"n","c":"manstœði, n. Manke (paa Hest). Kgs. 2410."},{"a":"mantull","b":"m","c":"mantull, m. = möttull. DN. IV, 36324. 34."},{"a":"mánudagr","b":"m","c":"mánudagr, m. Mandag, = mánadagr.OHm. 8619; Bp. I, 8747; DN. I, 8033.IV, 3124."},{"a":"manugð","b":"f","c":"manugð, f. = munugð, munúð. Barl. 14732."},{"a":"manungr","b":"adj","c":"manungr, adj. oplagt til, opfyldt af ung-domsfrisk Kjærlighed; mik mun seintfirrast et manunga man Hm. 163 (162)."},{"a":"manvél","b":"f","c":"manvél, f. hvad der hører med til en Kjær-lighedsforstaaelse, tjener til at fremmeden. Harb. 20."},{"a":"manverjar","b":"m pl","c":"manverjar, m. pl. Indbyggerne paa ØenMan (Mön) = manarmenn. Flat. III,1032 (Fm. IX, 4222 jvf 2. 10)."},{"a":"már","b":"m","c":"már, m. (G. más, N. Pl. mávar) Maage. Háv. 241; SE. II, 48829."},{"a":"mara","b":"f","c":"mara, f. Mare, lat. incubus (ght. og mht. mar, mare Mhd. Wb. II, I, 62b49. 63a3 fgg;Lexer I, 204114; ags. mara CockayneA. S. Leechdoms II, 30612). Fris. 1022(Yngl. 16)."},{"a":"mara","b":"v","c":"mara, v. (rð) flyde saaledes paa Vandet,at kun en liden Del rager op over detsOverflade. Bp. I, 35513. 38617. 3982;Fld. II, 808. III, 58123; Post. 10718."},{"a":"marabotn","b":"m","c":"marabotn, m. Bund af Sø eller Hav. Heilag. II, 41913; Post. 26623. 27816;hefjandi várt hugarskip af marabotnilastanna Mar. 27227."},{"a":"maralmr","b":"m","c":"maralmr (for marhalmr), m. Marehalm,hvorved i Norge betegnes dels Strandrug (Elymus arenaria), dels et Slags Sø-græs, Zostera marina (H. Strøms Be-skrivelse over Søndmør I, 138, jvf N.Mohr isl. Naturhistorie S. 210, E.Olafsons Reise S. 44120); om sidst-nævnte er Ordet brugt Bp. I, 59413:þar var atdjúp mikit at landinu okmaralmr í."},{"a":"mararbakki","b":"m","c":"mararbakki, m. = marbakki, marreins-bakki. Landsl. 7, 65 &vl 18."},{"a":"marbakki","b":"m","c":"marbakki, m. Banke under Vandet, somdanner Grændsen mellem Ebbemaalet ogdet udenfor værende Dyb, = marreins-bakki. DN. I, 9221. III, 86215; Vígl.6414; Landsl. 7, 65 &vl 18."},{"a":"marbr","b":"n","c":"marbr, n. et Slags Tøi eller Klæde; kaprun af marbri DN. III, 16040."},{"a":"marðskinn","b":"n","c":"marðskinn, n. Maarskind. DN. I, 24310 &fg..I, 25521. IV, 28012; Rb. 2, 102; jvfmarskinn."},{"a":"margaretardalr","b":"m","c":"margaretardalr, m. Dal i Oslóar heraðsaa kaldet efter den paa Kirkebø staaendeog til den h. Margrete indviede Kirke,nu kaldet Maridal (se J. Nielsens Visi-tatsberetning S. 514 fgg 32 fgg). DN. I,241. II, 21410. 22410; jvf EJb. 29625.550."},{"a":"margaretarmessudagr","b":"m","c":"margaretarmessudagr, m. den 20de Juli, =margaretumessudagr, margretumessu-dagr. DN. III, 49012."},{"a":"margaretudalr","b":"m","c":"margaretudalr, m. = margaretardalr. EJb.21327. 23812. 2493. 25630. 30019."},{"a":"margaretumessudagr","b":"m","c":"margaretumessudagr, m. = margaretar-messudagr. DN. II, 2444."},{"a":"margboraðr","b":"adj","c":"margboraðr, adj. forsynet med mange Hul-ler. Post. 91415."},{"a":"margbreytinn","b":"adj","c":"margbreytinn, adj. ustadig, foranderligi Sind eller Adfærd. Flat. I, 30217;Vapnf. 315."},{"a":"margbreytni","b":"f","c":"margbreytni, f. Ustadighed, Foranderlighedi Sind eller Adfærd. Barl. 4222."},{"a":"margeygr","b":"adj","c":"margeygr, adj. begavet med mange Øineeller med den Egenskab at kunne brugesine Øine vel og blive meget var. Æf.9051."},{"a":"margfald","b":"f","c":"margfald, f. = margfaldan, sandsynligvisFeilskrivning for dette. Algor. 3628."},{"a":"margfalda","b":"v","c":"margfalda, v. (að) 1) mangfoldiggjøre. Kgs.9333; Stj. 10413. 55114. 2) multiplicere. Alg. 362. 366. 368. 3) sætte i Pluralis; margfalda atkvæði Kgs. 6924 fgg"},{"a":"margfaldaðr","b":"adj","c":"margfaldaðr, adj. = margfaldr. Kgs. 9333."},{"a":"margfaldan","b":"f","c":"margfaldan, f. 1) Multiplication, dens Pro-dukt. Algor. 36213. 16. 18. 36427. 29. 3687. 28 fg.37016. 27. 29. 3723 fg. 2) = Flertal, Pluralis. Post. 11715 jvf &vl"},{"a":"margfaldleikr","b":"m","c":"margfaldleikr, m. Mangfoldighed. Str. 2130;Mar. 88627."},{"a":"margfaldliga","b":"adv","c":"margfaldliga, adv. rigeligen, i stort Maal.Barl. 2722; Heilag. II, 45619; Stj. 814;Flat. I, 785. II, 3009; margfaldliga meirrdvs. meget mere, Anal. 29115 (Frump.CI fg); því framarr sem fjándinn hefðiallan þann lýð margfaldligarr svikitFm. I, 18424."},{"a":"margfaldligr","b":"adj","c":"margfaldligr, adj. 1) forhaandenværendei rigeligt Maal. Barl. 276; Str. 2122;Stj. 553; Mar. 3215; Heilag. I, 39624. 2) margfaldlig tala dvs. Pluralis (lat.numerus pluralis, mods. einfaldlig tala)SE. II, 11618."},{"a":"margfaldr","b":"adj","c":"margfaldr, adj. megen, rigelig, = margr,margfaldligr 1. Kgs. 222; Flat. I, 2616."},{"a":"margfeldr","b":"adj","c":"margfeldr, adj. d. s. Pr. 31922."},{"a":"margfróðr","b":"adj","c":"margfróðr, adj. 1) kundskabsrig, i Besid-delse af Kundskab om mange Ting. Fm.IV, 1351; Str. 19. 6733; Kgs. 10514. 2) = fjölkunnigr Fris. 3721. 3) = for-spár Bp. I, 4104 (jvf &vl)."},{"a":"margfrœði","b":"f","c":"margfrœði, f. 1) omfangsrig Kundskab. Str. 111; pentuð innan með stjörnu-gang ok alls kyns margfrœði Clar. 624. 2) = fjölkyngi, forspá (jvf margfróðr2 og 3; frægr af góðum vísindum okmargfrœðum Fm. X, 39216 (Ágr. 3419),jvf Flat. I, 12027. 33 fgg; OT. 1222; Fris.1151. 3 fg"},{"a":"margháttaðr","b":"adj","c":"margháttaðr, adj. mangeartet, af megetforskjellig Beskaffenhed. Stj. 62131; Fm.VI, 4814. 1459; Flat. I, 30217; Heilag.I, 52017; Gyð. 8325."},{"a":"margheyrðr","b":"adj","c":"margheyrðr, adj. hørt ofte, af mange.Flat. I, 3755."},{"a":"margkunnandi","b":"adj","c":"margkunnandi, adj. = fjölkunnigr, marg-kunnigr 2; Gyða var margkunnandi áfyrnsku ok fróðleik Flóam. 13 (13111);nam hann þá at feðr sínum margafornfrœði, því at hann var sagðr marg-kunnandi Flat. I, 20829."},{"a":"margkunnandi","b":"f","c":"margkunnandi, f. Trolddomskunst. Kjaln. 8."},{"a":"margkunnigr","b":"adj","c":"margkunnigr, adj. 1) = margfróðr 1.Fm. V, 33425; Barl. 1601. 2) = marg-fróðr 2, fjölkunnigr. Karlsefn. 4 (114);Vatsd. 18 (332). 42. 47. 33 (5413)."},{"a":"margkvæmr","b":"adj","c":"margkvæmr, adj. kommende i Mængde ellerstort Antal; þar var eigi margkvæmt dvs.der kom ikke mange, Grett. 1422."},{"a":"margkvíslaðr","b":"adj","c":"margkvíslaðr, adj. mangegrenet, som harmange Grene eller Forgreninger. Kgs.9331."},{"a":"margkvíslóttr","b":"adj","c":"margkvíslóttr, adj. d. s. Kgs. 12033; Stj.53413; Bárð. 231."},{"a":"margkyndugr","b":"adj","c":"margkyndugr, adj. = margkunnigr 2.Vatsd. 42 (6826)."},{"a":"marglæti","b":"n","c":"marglæti, n. 1) Ustadighed i Sind og Ad-færd, = margbreytni; er þér marglætiat bregða vist þínni Ljósv. 9 (269). 2) Letfærdighed, Letsindighed, Kaadhed;skildi svá við hann, ok þótti þetta veraet mesta marglæti Bp. I, 5302; Þor-hildr var þá ekkja, ok var þá mælt,at Eyolfr K. slœgi á nökkut marglætivið hana, en brœðrum hennar líkaðiþat ílla Sturl. I, 22936."},{"a":"marglátr","b":"adj","c":"marglátr, adj. 1) foretagsom til at findepaa, give sig af med mange Ting, for-anderlig i Adfærd. Fm. X, 29024 fg (=margbreytinn OT. 3110). 2) letfærdig,kaad, vellystig. SE. II, 15819; Barl.14030; Bær. 10336."},{"a":"margleikr","b":"m","c":"margleikr, m. venlig Omgjængelse, mods.fáleikr; varð með þeim Brynjolfi okÞorgilsi engir margleikar, en þó góðarafleiðingar Sturl. II, 1091."},{"a":"margliga","b":"adv","c":"margliga, adv. venligen, mods. fáliga; tókkonungr honum eigi margliga Sturl.II, 24919; jvf 14524; fór þá enn eigimargliga með þeim Gísla Sturl. II, 233 fg"},{"a":"marglyndr","b":"adj","c":"marglyndr, adj. letfærdig (jvf marglátr 2,marglæti 2, fályndr, fjöllyndr). Fris.836 (Yngl. 13)."},{"a":"margmælgi","b":"f","c":"margmælgi, f. Snaksomhed, hvorved mantaler om mange, allehaande Ting. Fm.VI, 20910 fg; Bp. I, 2377; Mar. 17619;Heilag. II, 54610. 14; Post. 2140."},{"a":"margmæli","b":"f","c":"margmæli, f. d. s. Barl. 1529; Post. 2128."},{"a":"margmæltr","b":"adj","c":"margmæltr, adj. snaksom, = margmálugr,margtalaðr. Nj. 22 (3210); Eb. 50 (9330)."},{"a":"margmálugr","b":"adj","c":"margmálugr, adj. snaksom, = margrœðinn,margtalaðr. OH. 20220; Fsk. 247."},{"a":"margmenni","b":"n","c":"margmenni, n. Mængde af Mennesker. Flat.I, 24133. II, 3723; Bp. I, 72034. II, 7231."},{"a":"margmennismúgr","b":"m","c":"margmennismúgr, m. stor Hob, Masse afMennesker, = margmúgr. Heilag. II,51116."},{"a":"margmennr","b":"adj","c":"margmennr, adj. bestaaende, ledsaget afmange Mennesker, mods. fámennr; hversumargmennr ertu? Flat. I, 45734; gerirþá ferð bæði margmenna ok göfug-menna Ridd. 14722."},{"a":"margmúgr","b":"m","c":"margmúgr, m. = margmennismúgr; marg-múgrinn alþýðunnar Heilag. II, 51515."},{"a":"margmyndaðr","b":"adj","c":"margmyndaðr, adj. mangeformet, af man-ge forskjellige Skikkelser; margmynduðskrimsl Heilag. I, 585."},{"a":"margopt","b":"adv","c":"margopt, adv. meget ofte. Vem. 435 (&vl)."},{"a":"margorðr","b":"adj","c":"margorðr, adj. = margmæltr, margyrðr.Flat. I, 12525."},{"a":"margprettóttr","b":"adj","c":"margprettóttr, adj. tilbøielig, vant til atbruge mange Kneb eller Underfundigheder.Barl. 2720."},{"a":"margr","b":"adj","c":"margr, adj. (for mangr, som deraf er saagodt som fortrængt i det almindeligeSkriftsprog) 1) tilstedeværende eller fore-kommende i stort Antal, i Mængdevis,mods. fár; (Skúta siger:) ek heiti margrat Mývatni en fár í FiskilœkjarhverfiVígagl. 1676 (Vem. 26112); mikill háskiok mörg vásbúð Barl. 602; því at mikilvar synd hennar, bœtti hún með mikluhugarangri, ok því at synd hennar varmörg, bœtti hún með margföldu starfiok erfiði Heilag. I, 51814; hann hafðilátit slá skipasaum margan Fm. IX,3773; hann átti marga hjörð, naut oksauði, svín ok yxn, gömul ok yngri Hei-lag. I, 69327; þar kom man mart falt (=þar kvómu ok margir mansmenn falirFlat. I, 20710) Flat. I, 18524; marganmann höfum vér rænt Flat. I, 24115;spurði hann, hversu mart brauð þá væribúit Heilag. II, 295; heyrða ek margandag þítt nafn Mork. 2416; mart heiðitfolk Heilag. I, 32422; margt lið (= liðmikit Eg. 22 S. 424) Eg. 22 (416) jvfliðfærri Eg. 22 (4026); mart stórmenniMork. 1224; ogsaa i Plur. med Betyd-ningen: mange, f. Ex. margir menn Barl.3214; Mork. 9123; Nj. 129 (1994); margarkonur Homil. 79; margir hlutir Homil.10313; Mork. 2420; mörg hús, frægðar-verk Heilag. I, 3873. 15; Mork. 911;margar jarteinir, gjafir Heilag. I, 26832.26911; taldi hann, hversu margar þjóðirhafði hverr hlutr heimsins ok hversumörg kyn hefði hver sem ein þjóðHomil. 4934; vér várum mörg börninMork. 9636; uden tilføiet Substantivforekommer margr dvs. mangen, = margrmaðr, f. Ex. Hm. 29; Flat. II, 898;Fm. VI, 20821; Nj. 32 (4717). 129 (1998);margir dvs. mange, = margir menn, f. Ex.Nj. 1 (218). 33 (4819. 492); Mork. 6435;Heilag. I, 11430. 20514; mart dvs. a) meget,mange Ting, f. Ex. trúa mörgu Homil.4326; (es) sannliga sá hverr öreigi, eshennar (dvs. ástarinnar) es andvani, þóttmart þykki annat eiga Homil. 11310;berr mér jafnan mart á góma Fm. VI,2083; kann mart af mörgu at verðaSturl. I, 2317; mart man til verða Nj. 32(4718); mart skipast á manns æfi OH.1396 jvf Mork. 19011; mæla mart Nj. 125(19410); fyrir margs sakir Fm. VI, 21539;fróðr at mörgu (= margfróðr) Nj. 125(1948 fg); b) en Mængde, f. Ex. martmanna dvs. mange Mænd, Mennesker, Nj.125 (1944); Eg. 29 (5819); mart annarragöfugra manna Fris. 21712; ogsaa for mart manna: týndist þar mart af sundiFris. 20125; váru þeir þá skildir ok varsárt mart, en allir mœddir Vatsd. 29(492). 2) venlig i Omgjengelse, mods. fár 3;var hann margr við Árna biskup Bp.I, 7761; mart hefir verit um með okkrok fátt Gísl. 1717; eptir þetta varð þóaldrigi mart milli þeirra brœðra néblíða eða ástsemd Mork. 13524. - Jvf.Kompar. og Superl. fleiri, flestr."},{"a":"margr","b":"m","c":"margr, m. overlegen Mængde; ekki mávið margnum Flat. I, 30521; Fm. XI,27812; ekki má við marginum Gyð. 3629;Bret. 4 (11225); þó mátti hann ekki viðmarginum um síðir Bær. 11014."},{"a":"margreifi","b":"m","c":"margreifi, Markgreve. Didr. 49 o. fl. St."},{"a":"margretaraltari","b":"n","c":"margretaraltari, n. Alter som er indviettil den hellige Margreta. DN. III, 1606jvf II, 1675."},{"a":"margretardalr","b":"m","c":"margretardalr, m. = margaretardalr, mar-garetudalr. DN. II, 21410. 22410."},{"a":"margretarmessa","b":"f","c":"margretarmessa, f. = margaretarmessu-dagr. Frost. 2, 255; JKr. 247. 269."},{"a":"margrœða","b":"f","c":"margrœða, f. megen, vidløftig Tale. Fm.IX, 252 &vl"},{"a":"margrœddr","b":"adj","c":"margrœddr, adj. meget talt, omtalt; ermargrœtt um e-t dvs. der tales megetom noget, Alex. 16919; Vígagl. 373; geramargrœtt um e-t dvs. tale meget, vid-løftigen om noget, Fm. VII, 1699."},{"a":"margrœðinn","b":"adj","c":"margrœðinn, adj. = margmæltr; fámál-ugr optast ok ekki margrœðinn á þing-um Fsk. 20919."},{"a":"margskonar","b":"uten ordklasse","c":"margskonar se under konar."},{"a":"margskyns","b":"uten ordklasse","c":"margskyns se under kyn."},{"a":"margslœgr","b":"adj","c":"margslœgr, adj. meget slu eller listig, kløg-tig. Barl. 563."},{"a":"margsmugall","b":"adj","c":"margsmugall, adj. nøieseende. Kgs. 11112."},{"a":"margspakr","b":"adj","c":"margspakr, adj. = margfróðr 1. Ísl. 1."},{"a":"margsstaðar","b":"uten ordklasse","c":"margsstaðar, se under staðr."},{"a":"margtalaðr","b":"adj","c":"margtalaðr, adj. 1) = margmæltr, marg-rœðinn. Fm. VI, 3042; Flat. II, 32923. 2) = margrœddr; er margtalat, geramargtalat um e-t Band. 88; Stj. 38136."},{"a":"margtíðr","b":"adj","c":"margtíðr, adj. ofte forekommende, sædvan-lig. Fm. VI, 1059. VII, 30918; OHm. 791."},{"a":"margtœkr","b":"adj","c":"margtœkr, adj. virksom, foretagsom. Thom.32519."},{"a":"margullinn","b":"adj","c":"margullinn, adj. prydet med meget Guld(for marggullinn?) Hjörv. 26 (25)."},{"a":"margvísi","b":"f","c":"margvísi, f. Klogskab, Kløgt. Mar. 26414.2671."},{"a":"margvíss","b":"adj","c":"margvíss, adj. meget klog, udrustet medmegen Kundskab eller Indsigt. Barl.2720; Bárð. 217; Mar. 52323; Heilag. I,3049; Fm. II, 18310 (= margfróðr Flat.I, 39722)."},{"a":"margvitr","b":"adj","c":"margvitr, adj. kundskabsrig; optliga skalturannsaka ritningar, ef þu vilt margvitrverða Alex. 625."},{"a":"margýgjusonr","b":"m","c":"margýgjusonr, m. Havfrues Søn; fore-kommer som Skjældsord Grett. 9327."},{"a":"margýgr","b":"f","c":"margýgr, f. kvindeligt Søtrold, Skabningaf menneskelignende Skikkelse, som antagesat opholde sig i Havet (af marr dvs. Søog gýgr), Havfrue (jvf marmennill).Flat. II, 25 fg Kgs. 397 fg"},{"a":"margyrðr","b":"adj","c":"margyrðr, adj. = margorðr. Kgs. 9221."},{"a":"marhrísla","b":"f","c":"marhrísla, f. Klynge af sammenvoxne Kvi-ste paa Birketræets Grene, Mareris (se Strøms Beskrivelse over Søndmør I, 76).SE. II, 4838."},{"a":"marialtari","b":"n","c":"marialtari, n. = maríualtari. EJb. 322;marialtari í maríukirkju í Björgvin DN.II, 15414 fg; m. undir kórinum í mari-kirkju í Osló DN. II, 52014. IV, 5829 jvf 4;m. í halvarðskirkja í Osló DN. IV,43312; marialtæri í Norðrofs kirkju DN.IV, 42410 jvf 4."},{"a":"mariebann","b":"n","c":"mariebann, n.? kom O. sydan med i (dvs.eitt) draget swerd och stwnget Bergulffi gønum sydan han laa. Sagde Bion:laath liggiæ i Marieban DN. XI, 28431."},{"a":"maríekirkja","b":"f","c":"maríekirkja, f. = maríukirkja; ef maðrlýstr mann heiptugri hendi í kristkirkjueða í maríekirkju Frost. 2, 102."},{"a":"maríemessa","b":"f","c":"maríemessa, f. 1) = maríumessa; m. ílangaföstu DN. II, 4695; firir maríe-messu fyrru DN. II, 12824; maríemessaí föstu Frost. 2, 243; maríemessa hvár-tveggja um haustit Frost. 2, 268; önnurmaríemessa = maríumessa síðari, œfriFrost. 2, 246. 2) 15de August, = maríu-messa fyrri Frost. 2, 246; JKr. 2612."},{"a":"maríemœssa","b":"f","c":"maríemœssa, f. d. s.; eftir maríemœssosíðare DN. II, 10015."},{"a":"maríemœssuaptann","b":"m","c":"maríemœssuaptann, m. = maríumessu-aptan; maríemœssoæftan fyrri DN. II,16422."},{"a":"maríemœssudagr","b":"m","c":"maríemœssudagr, m. = maríumessudagr;m. í langaföstu DN. II, 15229."},{"a":"maríeskript","b":"f","c":"maríeskript, f. = maríuskript. DN. I,23318 (Kalfsk. 989)."},{"a":"marikirkja","b":"f","c":"marikirkja, f. = maríukirkja, maríekirkja;m. í Björgvin DN. I, 23318. II, 1293. 8. 10. 12;m. í Osló DN. II, 13313 fg. 3159. 4394. 11 fg.4766. 5394. 60312. 14. 629. IV, 5822. 5. 13."},{"a":"marikofi","b":"m","c":"marikofi, m. = maríustúka; m. í Maríu-kirkje í Osló DN. IV, 57110."},{"a":"marimessa","b":"f","c":"marimessa, f. marimœssa; millim mari-mesno DN. II, 29522."},{"a":"marimœssa","b":"f","c":"marimœssa, f. = maríumessa, maríe-messa. DN. VIII, 1256; m. í föstuEids. 2, 87; DN. II, 18312; marimœssaí langaföstu Eids. 2, 8 &vl; m. hinfyrri Eids. 2, 86; œfri marimœssa Eids.2, 88; m. fyrra DN. II, 43918."},{"a":"maríualtari","b":"m","c":"maríualtari, m. d. s.; m. í norðra væng-inum í maríukirkju - í Osló DN. II,4126; maríualtarit it ýtra í Halvarðs-kirkju í Osló DN. IV, 3596; jvf altarebeatæ virginis in ecclesia cathedraliStavangrensis DN. IV, 1626."},{"a":"maríualtari","b":"n","c":"maríualtari, n. Alter som er indviet tilJomfru Marie, = marialtari. EJb. 91;Bp. I, 8606."},{"a":"maríubœn","b":"f","c":"maríubœn, f. Bøn til Jomfru Marie; íeinni sínni bók setr hann (nl. heilagrAnselmus) ágæta bœn guðs móðurMaríæ, er svá byrjar: sanctam et ce-teros sanctos, ok aðra stóra maríubœn,er heitir: magna Maria Æf. 16249."},{"a":"maríukapella","b":"f","c":"maríukapella, f. et til Jomfru Maria ind-viet Kapel; svá miklar tuftir, sem prov-enda hans átti áðr niðri viðr maríu-kapellu (i Niðarós) DN. III, 908."},{"a":"maríukirkja","b":"f","c":"maríukirkja, f. = maríekirkja; m. í Björg-vin DN. II, 154. 1654; m. í NiðarósiDN. II, 4219. 31. 709. 9413. 25526. 30516;m. í Þrándheimi Bp. I, 83711 jvf 83617;m. í Stavangri DN. II, 5424. IV, 42911;m. í Osló EJb. 213. 598; DN. II, 554.625. 8. 834. 8512. 1183. 1943 fg. 1987. 2146.2247. 2367. 2377. 241. 3534 fg. 289. 31912.358. 3737. 384. 3903 fg. 40210. 4303. 12. 4476.4873. 5703. 7; m. í Túnsbergi EJb. 203.231. 272; DN. II, 125; m. í Konunga-hellu EJb. 529; m. í Vigr á SunnmœriDN. I, 424; m. á Hólum á ÍslandiBp. I, 83618."},{"a":"maríulíkneski","b":"n","c":"maríulíkneski, n. Mariebillede. Mar. 3027.3069."},{"a":"maríumessa","b":"f","c":"maríumessa (ogsaa maríumœssa), f. 1) enaf de til Jomfru Marie helligede Dage iAaret; maríumessur allar Bp. I, 83031.84626; maríumessa í föstu dvs. 25de Martseller Mariebebudelsesdag (lat. annunciatiosanctae Mariæ Frost. 2, 266) Frost. 2,243 (&vl m. í langaföstu); Eids. I, 96;Bp. I, 87111 fg; Sturl. I, 1764; maríu-messa of föstu d. s. Rimb. 49a11 (46 fg);maríumessa hin fyrri dvs. 15de August, vorFrue Dag dyre (= Maríemessa Frost. 2,246; JKr. 2612) Gul. 175; Borg. I, 147.3, 195 fg; DN. II, 9925. 30; m. fyrri d. s.Eids. I, 96; DN. II, 682. IV, 43312;maríumœssa síðari um haustit dvs. 8deSeptember, = önnur maríemessa (Frost.2, 246), DN. II, 544 fg; m. œfri, hin œfrid. s. Gul. 1817; DN. II, 5425; jvf Eids.I, 98. 2, 88. 2) mlat. messa de beatavirgine (dvs. Jomfru Marie, se Du CangeII, 2, 57744 fg 48 fg; Durandi Rationalediv. offic. lib. 4 c. 1 n. 28. 31); skyldomvér - Björgvinar biskupar æfinliga- skyldugir vera einn prest at halda- þann er hvarsdagliga skal syngjahátíðuliga maríumœsso - at marialterií maríukirkju í Björgvin DN. II, 15413."},{"a":"maríumessuaptann","b":"m","c":"maríumessuaptann, m. Dagen før maríu-messa; maríumessuaftan í föstu DN.II, 16819; maríumessoæftan í langafastuDN. II, 1929; maríumœssoaftan ennsíðara DN. III, 5521."},{"a":"maríuminni","b":"n","c":"maríuminni, n. Jomfru Maries Minde ellerSkaal, som man drak i Gilderne ellerved høitidelige Anledninger (jvf minni 3).Bp. I, 8365. 85435."},{"a":"maríuskript","b":"f","c":"maríuskript, f. Mariebillede, = maríe-skript. Kalfsk. 83b14 jvf 83b9; DI.II, 846 fg"},{"a":"maríuspitali","b":"m","c":"maríuspitali, m. Maries Hospital; i NiðarósDN. II, 9416; jvf ecclesia hospitalisbeate Marie virginis, dicti Hofvinar,Asloensis diocesis DN. III, 52210."},{"a":"maríustúka","b":"f","c":"maríustúka, f. Kapel (stúka, vængr, kofi),hvori der findes et til Jomfru Mariahelliget Alter; i Nidaros Kristkirke DN.III, 3410. 359. IV, 20216; i StavangersKristkirke DN. IV, 1522 fg. 2893. 3083."},{"a":"maríutíðir","b":"f pl","c":"maríutíðir, f. pl. = mlat. horæ de sanctaMaria (Du Cange II, 1, 77118 fgg); semhringdi til óttusöngs, las hann (nl.Laurentius Hola biskup) maríutíðirmeðan hann klæddist; svá et samalásu klerkar maríutíðir úti í kór meðanhringdi Bp. I, 84722."},{"a":"maríuvers","b":"m","c":"maríuvers, m. Ave Maria, (= maríubœn?);var Sveinn þá limaðr ok söng maríu-vers meðan Bp. I, 5008; hann hét okbœnahaldi - at syngja fimm tigumsinna pater noster ok maríuvers meðBp. I, 17828; lesa fimm tigum sinnaguðliga bœn pater noster ok svá mörgmaríuvers Bp. I, 25228."},{"a":"mark","b":"n","c":"mark, n. 1) Tegn som bærer Vidnesbyrdom eller viser noget, saa at man derpaakan kjende det; seg þú oss mark hans,at vér megim finna hann Post. 7452;á engum hlut eða lim hans líkamamátti sjá nökkurs konar þat mark, athann þornaði né þyrri Mar. 2021; hafðireist upp altara til marks ok minnissigrs síns Stj. 4572; þar mark hafaþeir allir á sínni herneskju Didr. 31113;mark hins helga kross Bp. I, 2378;reis síðan mark bakka millim svá semskottein, þar við máttu nema, hversulangt eða beint þú mátt spjóti skotitfá svá, at skot þítt verði haldkœmtKgs. 8436; om Stempel, som Guardeinsætter paa Guld- og Sølvarbeide, ellersom sættes paa Vægt og Lodder for atbetegne dem som lovmæssige Rb. 3920. 23;om Mærke, som sættes paa Dyr for atbetegne dem som ens Eiendom: þá varmark Sigfúss á sauðum Eb. 23 (376);jvf Grág. 21719. 23521. 2361. 2344 fg;Þorskf. 7115; Omskjærelsen betegnes somet mark Pr. 733. 5; þat er eitt markum (dvs. et Tegn, Bevis paa, Vidnesbyrdom) lítillæti hans SE. I, 987; er þattil marks um, at - dvs. deraf kan mankjende, vide, at - (= er þat til jar-teigna, at - OH. 9623) Fm. IV, 2237;Grett. 8930; þat til marks, at - d. s.Heilag. II, 601. 6529 jvf 53213; til marks,at þú hefir verit í Hafrsfirði, skaltueignast at gjöf hlut þann Vatsd. 9 (188);kenna sítt mark á e-u dvs. kjende sitMærke paa noget, kjende noget som sinEiendom, Fm. VI, 13716; især om den, derfinder sig skyldig i noget, maa vedkjendesig det som noget, der kan lægges hamtil Last: nú er sá sæll, er sítt markkennir eigi á þeim hlutum, er guði erúsœmd í Hb. 313; til þeirra einna mæl-um vér, er sín mörk kenna á þessumújafnaði á oss Anecd. 74 (83); jvf Flat.I, 50032; Bp. I, 72037; Pr. 1317; finnasítt mark á e-u d. s. Mar. 7623. Jvf.mótmark. 2) Sag af Betydenhed, somman maa lægge Vægt paa, indrømmeIndflydelse paa sine Meninger eller Gjer-ninger; er þat ekki mark dvs. det harintet at betyde, Flat. I, 34124; þær skip-anir - héldu þeir svá ríkt, at fyrirþeim fœrðu þeir or mörkum (dvs. tilside-satte de) eða fyrirlétu skipanir MoisiPost. 87321; hafa e-t at marki Homil.11215. 17; er þetta ekki meira mark dvs.dette har ikke mere at betyde, (= er ekkimeira vert um þetta jvf Ridd. 14027)Ridd. 14030; jvf SE. I, 12821; lítit,mikit mark er at því dvs. det har lidet,meget at betyde, SE. I, 1247. 15816; ekkier mark at draumum dvs. Drømme haveintet at betyde, Sturl. I, 37313; at markidvs. for Alvor, i høi, betydelig Grad:grimmast, reiðast, æðrast at markiBp. II, 657; Klm. 17120. 1966; hófst þábardagi at marki Klm. 18116. 3) Figursom sættes paa en Gjenstand for at tjeneden til Prydelse; hón hafði knýtt umsik blæju, ok váru í mörk blá ok tröffyrir enda Laxd. 55 (1636), (jvf dúkrmerktr Ríg. 28; og herved maa sand-synligvis forstaaes Figurer indsyede medfarvet Traad paa hvidt Linned i Lighedmed hvad der endnu er brugeligt i Norgeog det nordlige Rusland). 4) Stjerne-billede, = merki 4 (jvf stjörnumark, sól-mark, meyjarmark o. s. v.) Rimb. 66b4(3618 fg). 5) Grænseskjel, = merki 3;= lat. limes Leif. 1718; ef maðr fœrirskógar mark eða engja eða afréttaeða lands merki Grg. II, 11021; viðhvern þeirra, er þar á mark i björk þáGrg. II, 11021; þat mark skilr millumeignar bónda ok almennings Landsl.7, 6112. 5) Land, Territorium som vedbestemte Grænser er adskilt fra de til-stødende; tók hann mikinn hlut af ríkiþví ok skipaði Herodi, ok var í þessumarki þat ríki, er T. heitir Post. 85126;varðar honum fjörbaugsgarð við hvernþeirra, er þar á mörk til Grg. II, 11023."},{"a":"marka","b":"v","c":"marka, v. (að) 1) merke, sætte Mærke paanoget for derved at gjøre det kjendeligtfra andre Ting af samme Slags ellerfor at betegne det som ens Eiendom, =merkja 1, lat. signare; marka sínn hlutFm. VI, 1374. 6; vér skulum marka (=merkja OH. 20431) lið várt ok geraherkuml á hjalmum várum ok skjöldumFlat. II, 33818; menn marka nú stál-húfur sínar Sturl. II, 2106; marka fé,naut Grág. 2306; Flat. I, 1526; hannmarkaði sik sjalfan því hreinlífismarki(nl. Omskjærelsen) Pr. 734; marka sikgeirsoddi Fris. 737 (Yngl. 10); lét hannok marka (= signa) sik Óðni áðr hanndó Fris. 814 (Yngl. 11). 2) merke en (jvf Aasen 495a2 fg), tilføie en et Saar,hvorefter han kommer til senere at bæreMerke, = merkja 2. Anal. 2016; Ölk. 2022;Flat. I, 33121. 3) sætte noget til Merkepaa en Ting, = merkja 3; einn kot-karl markaði þrettán kúlur í höfði þérBand. 3824. 4) give noget en vis Form, etbestemt Omrids, en afstukken Grænse, =merkja 4 (jvf merkistafr); marka grund-völl, topt Flat. I, 22927. II, 475; Bp. I,17125; marka holmstað Eg. 67 (15923);marka sér völl Flóam. 10 (12817); spurðikonungr Alf, hvern veg guð þeirra værigerr; hann segir, at hann væri markaðreptir Þór Flat. II, 19017; þarlands-menn gera or vaxi ok eiri Fenix okmarka sem líkast at öllu Pr. 40817. 5) afbilde, aftegne; gaf ek þér skjöld,ok er á markaðr kross með líkneskidróttins Bp. I, 829 jvf Nj. 113 (1435); erá hlutinum markaðr Freyr með silfriVatsd. 10 (1932); þar var ok markaðr(jvf fá Flat. II, 29929) himintungla gangr&c. Flat. II, 29913 jvf 29719. 29823; Alex.643 fg. 656. 1176. 6) beskrive, afmale i Ordeller Tale; er í þeim frœðum (dvs. førsteMosebog) mörkuð öll skepna himneskok jarðlig Pr. 6410; markat hefi ek -fyrir þér birting lopts &c. Kgs. 549. 7) betegne, tilkjendegive ved Hjælp afnoget, som aabenbarer, viser hvad dermenes, = merkja 5; markaði hann þáallt at bendingum Post. 84317 (Luc. 1,20. 22. 63); hér hvílir Darius, er mark-aðr var í spásögu Daniels fyrir hrútinnAlex. 11713. 8) lægge Merke til, fæste sinOpmærksomhed ved noget, = merkja 7;þat, er þá dreymi mik, marka ek Flat.II, 29418; kvað Snorri hafa mart fyrirborit um nóttina, Þorðr kvað eigidrauma skyldu marka Sturl. I, 30511;marka stjörnur í hafi til stefnu sínnardvs. for derefter at styre sit Fartøi, Alex.16016. 9) slutte sig til, skjønne, forstaa, = merkja 8; marka af e-u dvs. slutte afnoget: Mork. 244. 12712; Bp. I, 17218.62323; Hom. 1281; hann bað þá (nl.lata menn) marka af (dvs. tage Lærdomaf) atfœrslu maursins ok því fylgjaHeilag. I, 44339; marka á e-u d. s. Fm.VII, 10226; Anecd. 172 (2114); Kgs. 10420&vl; marka at, eptir e-u d. s.: mörkumekki at váru hugviti án forráði heilagsanda Hom. 1215; þar eptir máttu markahans fegrð SE. I, 9019."},{"a":"markadeili","b":"n","c":"markadeili, n. Grænseskjel. DN. II, 49620."},{"a":"markaðr","b":"m","c":"markaðr, m. Marked, Sted hvor der drivesHandel eller Kjøbmandskab (lat. mer-catus) = marknaðr, kaupstefna. Flat.II, 6916. 19; Fm. VIII, 3043. XI, 15921. 28(Flat. I, 2047. 12); Flor. 3812; Hom. 3525;Mar. 85430; var þeim settr hinn samimarkaðr (dvs. det gik dem ligesaa, = höfðuþeir hina sömu kaupferð) Fm. VIII,499 (jvf &vl og 4023); setti hann þeimþvílikan markað (dvs. tilbød, foreskrev demsamme Vilkaar) sem hinum fyrrum Fm.X, 21929 jvf 11."},{"a":"markamaðr","b":"m","c":"markamaðr, m. Beboer af afsides liggendeSkovstrækninger (markbygð). Flat. II,32817. 32914; i Besynderlighed om Be-boerne af de Skove, der dannede Grænsenmellem det sydlige Norge og Sverige(markir): Fm. VII, 5220."},{"a":"markamót","b":"n","c":"markamót, n. Grænseskjel, hvor forskjelligeEiendomme støde sammen. Gul. 26645."},{"a":"markargildi","b":"n","c":"markargildi, n. en Marks Værdi, = mark-gildi. DN. V, 57022."},{"a":"markarspell","b":"n","c":"markarspell, n. Skovspilde, Skade paaSkov. Landsl. 7, 2111."},{"a":"markaskipti","b":"n","c":"markaskipti, n. Deling, hvorved Grænsenmellem Jordeiendomme bestemmes. DN.IV, 87710. 13. 21."},{"a":"markatal","b":"n","c":"markatal, n. Antal Marker hvortil nogetbeløber sig. DN. II, 23512; svá auðigrat gulli, at engi maðr vissi markatalFm. VI, 17625 jvf Fld. III, 55627."},{"a":"markbygð","b":"f","c":"markbygð, f. Skovbygd, beboet Skovstræk-ning. Flat. II, 643; Fm. VII, 5223; OH.1749."},{"a":"markdeili","b":"n","c":"markdeili, n. = markadeili. DN. I, 8113.V, 1904."},{"a":"markganga","b":"f","c":"markganga, f. Opgaaen af Grænseskjel (mark eller merki), = landganga 2.DN. III, 1094."},{"a":"markgildi","b":"n","c":"markgildi, n. = markargildi. DN. V,57021."},{"a":"markhúnn","b":"m","c":"markhúnn, m. kvadratformigt Stykke, somFinderen udskjærer af funden Hval forderved at godtgjøre sin Ret til finnandaspik. Landsl. 7, 6427."},{"a":"markland","b":"n","c":"markland, n. skovbevoxet Land. Eg. 14(2622); Fris. 2329 (Yngl. 37); som saa-dant fik en Del af Amerika dette Navnaf sine Opdagere Flat. I, 53910 jvf Flat.III, 56123; Symb. 145. 10."},{"a":"markleið","b":"f","c":"markleið, f. Skovvei, Vei som fører gjen-nem Skov. Hkr. 4927."},{"a":"markleiði","b":"n","c":"markleiði, n. d. s. Fris. 293 (Yngl. 46);Flat. I, 23431."},{"a":"markmaðr","b":"m","c":"markmaðr, m. = markamaðr; markamannaReyrvík. EJb. 37410."},{"a":"marknaðartími","b":"m","c":"marknaðartími, m. Tid da der holdes, skalholdes marknaðr. DN. III, 2994."},{"a":"marknaðr","b":"m","c":"marknaðr, m. = markaðr. Fm. VIII, 304&vl; enginn útlenzkr kaupmaðr setimarknað eðr sítt góðz ok varning falanhafi uttan í réttan marknaðartíma DN.III, 2293."},{"a":"marknútr","b":"m","c":"marknútr, m. Ulk, Marulk, cottus scorpiusL. (se E. Olafsens Reise 359; N. Mohrisl. Naturhistorie S. 7021). SE. I, 57911."},{"a":"markrá","b":"f","c":"markrá, f. Grænselinie. Frost. 13, 191."},{"a":"markrein","b":"f","c":"markrein, f. d. s. DN. 817; Rb. 10, 1014."},{"a":"markreina","b":"f","c":"markreina, f. d. s. Gul. 868. 892. 4; Landsl.7, 6417."},{"a":"marksteinn","b":"m","c":"marksteinn, m. 1) Sten som tjener tilMerke paa noget, udviser noget. Bp.I, 34615 jvf 10. 2) Grænsesten, Skjelsten. Gul. 876. 893. 6 fg; DN. II, 4968 &fg. . II,14211 &fg. . I, 10724."},{"a":"markstika","b":"f","c":"markstika, f. Merkepæl, Merkestage. Bp.I, 32925."},{"a":"markteigr","b":"m","c":"markteigr, m. Skovstykke. Gul. 863. 5."},{"a":"marlíðendr","b":"m pl","c":"marlíðendr, m. pl. XYZZYEb. 16 (1826) synesefter Sammenhængen (se især S. 199. 12) atskulle betegne saadanne Væsener, der som kveldriður, myrkriður om Natten rideMenneskene tildøde; men paa den andenSide synes det at svare til ags. sæliðendBeow. 752. 816. 3632. 5607 (377. 411.1819. 2807); ght. sêolîdantê i Hilde-brandslied (Wackernagel altd. LesebuchI, 1542), jvf meyjar er líða mar yfirVafþr. 48; efter hvilken Analogi detvilde betegne dem, som færdes paa, kommeover Søen, og maaske ligesom de anførteags. og ght. Ord kunde bruges om Fiender,slemme Mennesker i Alm. (ligesom vík-ingr); jvf DWb. VI, 65176 fgg"},{"a":"marmaraborg","b":"f","c":"marmaraborg, f. Stad hvis Bygningerere opførte af Marmor, mods. leirborg.Post. 86717."},{"a":"marmaragolf","b":"n","c":"marmaragolf, n. Gulv af Marmor. Thom.26210; Post. 49327."},{"a":"marmaragrjót","b":"n","c":"marmaragrjót, n. Marmorsten. Klm. 1423."},{"a":"marmarahella","b":"f","c":"marmarahella, f. flad Marmorsten. Thom.4944; Heilag. II, 4423."},{"a":"marmarapilarr","b":"m","c":"marmarapilarr, m. Støtte af Marmor, =marmarastolpi. Stj. 467."},{"a":"marmarasteinn","b":"m","c":"marmarasteinn, m. Marmorsten. Heilag.I, 70928; Bev. 2298 fg; Flov. 14955; Flor.3824. 8223."},{"a":"marmarasteinþró","b":"f","c":"marmarasteinþró, f. Ligkiste af Marmor.Mar. 99030."},{"a":"marmarastolpi","b":"m","c":"marmarastolpi, m. Søile, Støtte af Mar-mor. AR. II, 42212."},{"a":"marmaraveggr","b":"m","c":"marmaraveggr, m. Væg opført af Mar-mor. Klm. 1430."},{"a":"marmari","b":"m","c":"marmari, m. Marmor, = malmari, lat.marmor. Kgs. 4323; Flor. 11 fg; Stj.463; Pr. 34322; Bp. II, 10323."},{"a":"marmennill","b":"m","c":"marmennill, m. liden Havmand, Marmæle (hvorom se H. Strøms Beskr. over Sønd-mør I, 296; Pontoppidans Norges nat.Historie II, 304 fgg). Landn. 2, 5;Halfss. 913 (c. 7)."},{"a":"marr","b":"m","c":"marr, m. (G. -ar) Sø, Hav, lat. mare (jvfd. marsvin, martörv; gsv. kun med ved-hængt Artikel marith, märith Fornsv.Legend. III, 2925. 323, jvf Rietz 42930 fgg;got. marei, ags. mere, gsax. meri, ght.meri, Graff II, 819, mht. mer Mhd. Wb.II, 1, 137b9; jvf DGr. III, 38134 fgg).SE. I, 49216. 5744. II, 20217; segðu mérþat, - hve sé marr heitir, er mennróa heimi hverjum í? - sær heitirmarr með mönnum Alv. 24 fg (23 fg);hverjar 'ro þær meyjar, er líða maryfir Vafþr. 48 (jvf marlíðendr); sígrfold í mar Vsp. 56 (NFkv. 10b4)."},{"a":"marr","b":"m","c":"marr, m. (G. -s, N. Pl. -ir & -ar) Hest (jvfmerr; ags. mearh, ght. marah GraffII, 84422 fgg). Hm. 82 (83); Vafþr. 12;Skírn. 40; Hyndl. 5; Ríg. 25; Völ. 31;Hjörv. 28; Fafn. 15; Ghe. 7. 13. 37;SE. II, 48721; S. - kvað hest marheita, en mar(r) er manns fylgja Vatsd.42 (683)."},{"a":"marra","b":"v","c":"marra, v. (að) murre, knurre; til hvarsmarrar þú yfir mér? Æf. 28169."},{"a":"marreinsbakki","b":"m","c":"marreinsbakki, m. = marbakki. Landsl.7, 658; Gul. 3717. 93. 2688."},{"a":"marreinubakki","b":"m","c":"marreinubakki, m. d. s. Landsl. 7, 65&vl 18."},{"a":"marskinn","b":"n","c":"marskinn, n. marðskinn. Rb. 4717."},{"a":"marsleggja","b":"f","c":"marsleggja, f. Slegge, tung Hammer tjenligtil dermed at gjøre et knusende Slag (jvfmerja); hann hafði marsleggju miklaí hendi (= gfr. une grant macue ensa main) Ridd. 7813 jvf 42."},{"a":"marteinsmessa","b":"f","c":"marteinsmessa, f. 11te November. Gul.1817; Frost. 2, 247. 2616; DN. III,44316."},{"a":"marteinsmessudagr","b":"m","c":"marteinsmessudagr d. s. DN. III, 577.V, 635."},{"a":"marþvara","b":"f","c":"marþvara, f. et Slags Sild (se Espolinsárbœkr VI, 115). SE. I, 57912."},{"a":"mási","b":"m","c":"mási, m. Maage, = már (jvf maase hos I. Aasen S. 487); som Tilnavn: Fm.VII, 2397."},{"a":"máskári","b":"m","c":"máskári, m. ung Maage, Folkespr. skaar-unge; hvítr sem máskári Flat. I, 20127."},{"a":"massing","b":"f","c":"massing, f. Messing, = mersing, messing."},{"a":"massinga(r)kanna","b":"f","c":"massinga(r)kanna, f. Kande af Messing. DN. IV, 43216."},{"a":"mát","b":"n","c":"mát, n. Mat i Skakspil (jvf Diez3 I,2693 fgg; A. v. d. Linde Gesch. und Li-teratur des Schackspiels II, 135. 138 fg);eigi þarftu nú at renna undan máti,því at ek skal nú allhæðiligu máti mátaþik Mag. 519 fg; þá varð durverðinummát enn Eufem. 2715; honum var komitat máti Vígl. 8710; vil ek at vísu teflavið keisarann -, þikki mér allgótt atfá mát fyrir honum Mag. 1035 jvf 515.Forskjellige Slags Mat vare: biskups-mát, fretstertumát, fuðryttumát, hróks-mát, peðsmát, peðmát."},{"a":"mát","b":"n","c":"mát, n. Vurdering, Taxering (af meta);eptir áverka mati Mk. 10510 (DN. XII,6213); lauk G. fyrr nefnda 7 mati undirváru maati DN. IV, 18915; landskyldsú - lagdist til húsa undir góðramanna maat DN. III, 4409; skulu jarð-irnar fara til mats nú í sumar, ok efþær metast betri en - DN. II, 16926."},{"a":"máta","b":"v","c":"máta, v. sætte en Mat i Skakspil. Mag.520 (se under mát II)."},{"a":"mataból","b":"n","c":"mataból, n. = matarból, mamataból,mánaðarmatarból; halft þriðja matabólDN. IV, 1898."},{"a":"matannungr","b":"m","c":"matannungr (eller matannungi?), m. = mat-önnungr, matlaunaðarmaðr. Landsl. 5,14 &vl 35; NL. II, 1783."},{"a":"matarafli","b":"m","c":"matarafli, m. Tilveiebringelse af Fødemidler. Flóam. 24 (14629)."},{"a":"matarbiti","b":"m","c":"matarbiti, m. Bid Mad, Stykke Mad. Hb.2111."},{"a":"matarból","b":"n","c":"matarból, n. = mánaðarmatarból. DN.I, 2105."},{"a":"matarfang","b":"n","c":"matarfang, n. Levnetsmidler, = matfang.Flat. II, 24035."},{"a":"matarfýst","b":"f","c":"matarfýst, f. Madlyst, Begjærlighed efterMad. El. 614."},{"a":"matargerð","b":"f","c":"matargerð, f. Madlavning, Tilberedelseaf Mad, = matgerð. Landsl. 3, 108;Vígagl. 1852."},{"a":"matargóðr","b":"adj","c":"matargóðr, adj. villig til at give andreMad i tilstrækkeligt, rundeligt Maal. Hm.38 (39)."},{"a":"mataríllr","b":"adj","c":"mataríllr, adj. karrig paa Mad. Fris. 319(Yngl. 52)."},{"a":"matarkaup","b":"n","c":"matarkaup, n. Indkjøb af Mad. Flat. II,47924; Fm. VIII, 353 &vl"},{"a":"matarkyn","b":"n","c":"matarkyn, n. Slags Mad. Rb. 47 (119&vl 10)."},{"a":"matarlauss","b":"adj","c":"matarlauss, adj. uden Mad, blottet forMad, = matlauss. Flat. I, 13116."},{"a":"matarligr","b":"adj","c":"matarligr, adj. spiselig. Post. 4161."},{"a":"matarnautn","b":"f","c":"matarnautn, f. Fortæring af Mad, Æden.Homil. 2413."},{"a":"matarneyzla","b":"f","c":"matarneyzla, f. d. s. Kgs. 9213."},{"a":"matarskipti","b":"n","c":"matarskipti, n. Bytte af et Slags Madmod et andet; hefir hann eigi annanmat til (nl. en kjöt), þá skal hannganga til granna sínna þriggja okbjóða þeim matarskipti Gul. 2020."},{"a":"matarvætt","b":"f","c":"matarvætt, f. 1) saa megen matr som ud-gjør en vætt (= vætt matar DI. I,27528; jvf vætt mjöls ok svá annarsmatar DI. I, 31820 = Grg. II, 2516);A. - spurði, hve dýr þá skyldi matar-vætt Sturl. I, 2482. 2) ? half morkmatarvætt, hverr matr sem er DI. I,3206."},{"a":"matarverð","b":"n","c":"matarverð, n. Kostpenge. Gul. 705; Landsl.8, 225."},{"a":"matarverðr","b":"m","c":"matarverðr, m. = búðarverðr(?); bóndieinn gestrisinn fékk eigi matarverðsakir hallæris. Bp. I, 12216."},{"a":"matast","b":"v r","c":"matast, v. r. (að) faa sig Mad, spise, holdeMaaltid. Grg. I, 3528. 364; Flat. II,2738; Eb. 45 (884)."},{"a":"matbjörg","b":"f","c":"matbjörg, f. saa meget Mad, som behøvestil Livets Ophold. OH. 1537."},{"a":"matblót","b":"n","c":"matblót, n. Afgudsbillede af Deig. Eids.I, 244."},{"a":"matborð","b":"n","c":"matborð, n. Bord som er besat med Mad; bjóð e-m til matborðs Bp. I, 6693;máttugr er guð sá, er matborð bjóþrælum sínum í eyðimörk Heilag. I,6734; Judas sveik várn dróttinn at mat-borði El. 633; jvf Post. 41313 fgg; sitja ofmatborði Homil. 733 jvf 739; sitja yfirmatborði Fm. V, 1269; Flov. 12425;sitja at matborðum OH. 23737; Fm.VI, 19510; undir matborði dvs. medensen sidder tilbords og spiser, Ann. 20914 fg.22126."},{"a":"matbræði","b":"f","c":"matbræði, f. Graadighed, = ætni. Hom.496."},{"a":"matbúa","b":"v","c":"matbúa, v. (-bjó) berede (noget) til Mad ellerMaaltid, = búa til matar. Stj. 16530;matbúa e-m (dvs. for en) Stj. 51932; varhann (nl. hjörtrinn) matbúinn Bret. 1(10211); matbjó hón þar af þess háttarfœðu, sem - Stj. 16530; þat var í þanntíma, er mjök var matbúit Fm. VII,28821. Jvf. matbyggi Stj. 165 &vl 13."},{"a":"matbúðarmaðr","b":"m","c":"matbúðarmaðr, m. Person hvis Forretningdet er at tillave Maden, = matgerðar-maðr. Fm. II, 13916 (jvf Flat. I, 37614);Stj. 44317."},{"a":"matbúnaðarstarf","b":"n","c":"matbúnaðarstarf, n. Arbeide som man harmed Madlavning. Heilag. I, 52015."},{"a":"matbúnaðr","b":"m","c":"matbúnaðr, m. Madlavning; om tillavetMad Stj. 1662. 18032."},{"a":"matbúr","b":"n","c":"matbúr, n. Bur, Bod som bruges til Op-bevaring af Mad. Bp. II, 1344; Sturl. I,14915; = lat. sacella Gloss. 38629 (4131)."},{"a":"matdúksposi","b":"m","c":"matdúksposi, m. Pose hvori man paa Reisefører med sig Levnetsmidler; = mlat.mattula Heilag. II, 53211. 26."},{"a":"mátér","b":"n","c":"mátér, n. Maal paa noget som angiver,hvor stort, hvor meget det er. Stj. 2312. 18.26428; Pr. 4064; Stat. 24528."},{"a":"mateyrir","b":"m","c":"mateyrir, m. Madvare. Rb. 47 (1194)."},{"a":"matfæð","b":"f","c":"matfæð, f. Mangel paa, lidet Forraad afMad; gékk þó at þeim matfæð, oksultu margir til bana Gyð. 5329."},{"a":"matfang","b":"n","c":"matfang, n. = matarfang. OH. 1273;Bp. II, 17912."},{"a":"matfár","b":"adj","c":"matfár, adj. fattig paa Mad; er matfáttdvs. der er lidet af Mad, Flóam. 21 (14220);hafa matfátt Sturl. I, 23315."},{"a":"matfengi","b":"n","c":"matfengi, n. = matfang, matarfang. DN.III, 20539."},{"a":"matfiskr","b":"m","c":"matfiskr, m. Kogefisk, saa meget Fisk atman deraf kan tilberede et Maaltid.Post. 1616."},{"a":"matfyllr","b":"f","c":"matfyllr, f. hvad der fylder Maven; fá sérmatfylli Clar. 1932."},{"a":"matgera","b":"v","c":"matgera, v. (rð) = matbúa. Stj. 1186.1611; Bp. I, 81020; Æf. 297; Er. 715."},{"a":"matgerð","b":"f","c":"matgerð, f. = matargerð. Landsl. 3, 108."},{"a":"matgerðarhús","b":"n","c":"matgerðarhús, n. Kjøkken. Didr. 1379;Landsl. 3, 10 &vl 29."},{"a":"matgerðarmaðr","b":"m","c":"matgerðarmaðr, m. = matbúðarmaðr. Gul.3001; Flat. I, 37614. 30117; Æf. 8722."},{"a":"matgipta","b":"v","c":"matgipta, v. (-pt) give en (e-m) Mad. Konr. 642."},{"a":"matgjafi","b":"m","c":"matgjafi, m. Person som giver, har giveten Mad. Fm. VIII, 30721 fg; Heilag.II, 64811."},{"a":"matgjöf","b":"f","c":"matgjöf, f. Mad som vilde være blevet fortæret paa visse bestemte Dage, hvis ikke Loven havde gjort dem til Fastedage,men nu skulde gives til Uddeling blandtde fattige (Frost. 2, 325 fg; Grg. I, 319;jvf gsv. matskot Schlyter 436a). Grág.1478. 2497. 13. 21 (Grg. II, 17114. 1724);Bp. I, 70121. 70631; DI. II, 5914. 1269;HE. II, 11113."},{"a":"matgóðr","b":"adj","c":"matgóðr, adj. = matargóðr. Grimn. Pros.(NFkv. 76a21)."},{"a":"matgœðingr","b":"m","c":"matgœðingr, m. = matgóðr maðr; þúert matgœðingr mikill Band. 162."},{"a":"matheill","b":"adj","c":"matheill, adj. begavet med god Fordøielse. Sturl. I, 1723."},{"a":"matheimessa","b":"f","c":"matheimessa, f. 21de September. JKr.2613."},{"a":"matheimessoaptan","b":"m","c":"matheimessoaptan, m. d. s. DN. II, 4503 fg"},{"a":"matheimessodagr","b":"m","c":"matheimessodagr, m. 21de September. DN.II, 8716 fg"},{"a":"matheusmessoatptan","b":"m","c":"matheusmessoatptan, m. = matheimesso-aptan. DN. II, 4503 fg"},{"a":"mathiemessa","b":"f","c":"mathiemessa, f. 24de (25de) Februar. JKr.262."},{"a":"máti","b":"m","c":"máti, m. Maade, Beskaffenhed; at hann sével haldinn eftir máttarleik ok mátasínna renta DN. VIII, 10612; var þeirrafélagsskapr á allan máta merkiligrVatsd. 7 (1530); E. reisir borg á þann máta, sem Kartagoborg var Bret. 2(10812); meðr þeim máte (for máta),at - dvs. paa den Maade, saaledes at -DN. II, 48223; í svá máta, at - d. s.DN. VIII, 2386."},{"a":"matkass","b":"m","c":"matkass, m. Madkurv. Stj. 15413."},{"a":"matkaup","b":"n","c":"matkaup, n. = matarkaup. Fm. VII, 7813;Pr. 7519; Heilag. II, 315; Flat. II, 47929(Orkn. 16210. 18)."},{"a":"matketill","b":"m","c":"matketill, m. Madkjedel, Madkop. Fm.IX, 422 &vl 5 (Flat. III, 1039 fg)."},{"a":"matknífr","b":"m","c":"matknífr, m. Bordkniv, Kniv som manbærer paa sig eller fører med sig for atbruge den ved sine Maaltider ude ellerhjemme (gsv. matkniver Schlyter 43618);2 mattkrifar (sandsynligvis Feilskrift for matknífar) DN. I, 32116."},{"a":"matkrákr","b":"m","c":"matkrákr, m. Person som kan og vil for-syne sig vel med Mad naar og hvor dener at faa (= matkrok Aasen 483a53;jvf krákr); Þorvarðr matkrákr Sturl.II, 443 jvf 6."},{"a":"matkyn","b":"n","c":"matkyn, n. = matarkyn; vera matkynsdvs. kunne regnes for, henregnes til Mad, Post. 6051."},{"a":"matland","b":"n","c":"matland, n. Land hvor der er Forraad afMad; landit er skarpt ok lítit matlandFm. VII, 7816; landit var skarpt ok ílltmatland Orkn. 16211 (Flat. II, 47924)."},{"a":"matlangr","b":"adj","c":"matlangr, adj. saa lang Tid som man be-høver til at spise sin Mad, holde sitMaaltid; maðr var fastr við jörð í Flóamatlanga stund Ann. 19737."},{"a":"matlaun","b":"n pl","c":"matlaun, n. pl. Betaling for Kosten; þatskal hann vinna til matlauna Grg. I,12922."},{"a":"matlaunaðarmaðr","b":"m","c":"matlaunaðarmaðr, m. Person som ved sitArbeide gjør Ret for Kosten, kan under-holde sig selv Landsl. 5, 14 &vl"},{"a":"matlaunamaðr","b":"m","c":"matlaunamaðr, m. d. s. Landsl. 7, 1417."},{"a":"matlaunarmaðr","b":"m","c":"matlaunarmaðr, m. d. s. Gul. 11525."},{"a":"matlauni","b":"m","c":"matlauni, m. d. s. Grg. I, 15924. 16015;Hk. 799."},{"a":"matlauss","b":"adj","c":"matlauss, adj. uden Mad, = matarlauss.Borg. I, 529; Fm. II, 97. VIII, 5213;Barl. 5028; Heilag. I, 30631; Mar. 111417;Laxd. 45 (13211 fg); Bev. 23422; Bret. 1(10210). Jvf. matlausagren DN. I, 1329;jvf EJb. 29122. 42030."},{"a":"matleiði","b":"m","c":"matleiði, m. Ulyst til at spise. Post. 72025;Leif. 417."},{"a":"matleysi","b":"n","c":"matleysi, n. Mangel paa Mad. Grg. I,3323; JKr. 127; Fm. VIII, 4823. 3098;El. 608."},{"a":"matlífi","b":"n","c":"matlífi, n. Levemaade med Hensyn til Mad. Fm. VIII, 43518 fg"},{"a":"matlystr","b":"adj","c":"matlystr, adj. begjærlig efter Mad. Flat.II, 17527."},{"a":"matlystugr","b":"m","c":"matlystugr, m. d. s. Klm. 7138 (&vl 8)."},{"a":"matmál","b":"n","c":"matmál, n. Maaltid (jvf mál 21). Fm.VII, 16025; Grg. II, 1410; Nj. 137 (22014);Svarfd. 1625; Post. 35536. 4143; Heilag.I, 14215. II, 4949; Mar. 15026."},{"a":"matmálsstund","b":"f","c":"matmálsstund, f. Tid da man holder Maal-tid. Fris. 8015."},{"a":"matmangari","b":"m","c":"matmangari, m. Person som har Udsalg afdertil indkjøbt Mad. Byl. 6, 812."},{"a":"matmóðir","b":"f","c":"matmóðir, f. Madmoder; þet góðz ek hereiger - -, þa ær þet min wili (sagde sira Þordhr som song aa Vestby), atþen hælga kirkiæ, som ek hefuer þetaf oc min matmodher ær, skal þetæigha efter minæ dagha DN. I, 77712."},{"a":"matníðingr","b":"m","c":"matníðingr, m. Person som er saa mat-sínkr, matsparr, at han forholder andreden dem tilkommende Mad (sveltir mennat mat). Fld. II, 1337; Grimn. Ind-ledn. (NFkv. 76a21)."},{"a":"matönnungr","b":"m","c":"matönnungr, m. Person som gjør, kan gjøresaa meget Arbeide, at han derved for-tjener, gjør Ret for sin Føde, = mat-annungr, (jvf önnungr SE. I, 53213).NL. IV, 13228."},{"a":"matr","b":"m","c":"matr, m. (G. -ar, N. Pl. -ir, ogsaa -arBarl. 16522; A. Pl. mati). 1) Mad,Spise i Alm. matr ok mungát Flat. I,56330. III, 57817; matar ok ráða er manniþörf Hm. 3; hafa e-t til matar Bev.22438; hafa sér e-t at mat Vafþr. 45;kveðja, beiða e-n matar Grg. I, 5912. 20;halda matinum fyrir e-m Grg. I, 601;Halfdan hinn mildi ok hinn matar ílliFlat. I, 3910 (Fris. 319; Yngl. 52);fannka ek mildan mann eþa svá matargóðan, at - Hm. 38 (39); gerðist þáíllt til matar Fm. VII, 7315; þú skaltstela þaðan mat á 2 hesta ok hafasmjör ok ost Nj. 48 (7414); svelta mennat mat Flat. I, 3912; Fris. 314; búamat Flat. II, 23023; bjóða e-m matGrimn. 2; setja fram mat Fbr. 215;bjóða e-m til matar DN. X, 6226;þenna aptan enn sama mælti Berg-þóra til hjóna sínna: nú skulu þérkjósa yðr mat í kveld, at hverr hafiþat, er mest fýsir til, því at þennaaptan mun ek bera síðast mat fyrirhjón mín Nj. 128 (1971 fg); bera matá borð Nj. 34 (5024). 48 (754); Eb. 51(9712); taka mat af borði Fbr. 216;fara til matar Flat. II, 3142; OHm. 36(2610); Bev. 22440. 23815. 22239; setjasttil matar El. 617. 9; Bev. 22248; signamat sínn Eb. 51 (9720); taka til matardvs. begynde at æde, Heilag. I, 4455; sitjaat mat dvs. sidde tilbords, = sitja atmatborði, Fm. VI, 3631. X, 37829 (Ágr.419); sitja yfir mat d. s. Bær. 10526;Hom. 12519; Band.* 434; eta mat sínnFld. III, 1787; halda þögn yfir matsínum Heilag. II, 37814; eptir mat dvs.efter Maaltidet, Fm. IX, 2435; DN. III,28 (2713. 27). 6417; drekka eptir mat DN.IV, 37417; hafa varla mat í munn sérdvs. neppe have Maden i Munden, detfornødne til Livs Ophold, Bp. I, 19324;biðja sér matar Hm. 36 (37); Flat. II,3676. 40831; biðja matar d. s. Grg. II,1411; sá maðr má sér eigi matar afla,þó at vaxinn verði Borg. 1, 19. 3, 19;gefa e-m mat (= fœða, ala, Borg. 1, 12.3, 42; Eids. 1, 11. 2, 11) Borg. 1, 14.3, 14; mat þann, sem bóndi ok hús-freyja skyldi eta þann dag (nl. som defaste), þann skal fátœkum mönnum gefaFrost. 2, 324; er kemr atfangadagr jóla,þá stóð Glámr snemma upp ok kallaðitil matar síns Grett. 744; eru 5 dagarliðnir síðan ek át mat dvs. smagte Mad,nød noget til Livs Ophold, El. 608;hvítr matr dvs. Melkemad, Grg. I, 3318;DN. IX, 186 (19010); EJb. 57734; Bp.I, 10622. 2947; spurði Ósk húsfreyja,hvárt Kalfr vildi eta hvítan mat eðaþurran Sturl. I, 2231; þá er maðrfastar um nátt, ok skal hann hafaþurran mat, þat er þurr matr gras okaldin, jarðar ávöxtr allr Grág. 4514 fg(Grg. I, 3612); i figurlig Betydning omalt hvad der fortæres af noget (e-s):skammizt þér eigi hinir veslu matarúslökkiligs elds Barl. 16522, jvf elds-matr; half mörk matarvætt, hverrmatr sem er DI. I, 3206; vætt mjölsok svá annars matar skal vera at 5aurum DI. I, 31820 (Grg. II, 2516);(skal) reiða út, ef vill, þetta hundraðí vaðmálum, mat, eða skœðum þeimfátœkum mönnum, sem hann vill, oksé sá eigi lögkominn á fé hans DI. I,34217; 20 vættir matar ok frá skildirselar ok fiskar DI. I, 27528; menn vórusendir í Holmlátr at fala þrjár vættirmat at honum -, en Þ. sagdist önganmat munu láta falan Sturl. I, 7029;jvf matarvætt. 2) = mánaðarmatr(jvf vikumatr); Gunnarr skuldi lúkaSiughurði jamgótt 7 matum -; laukGunnarr Siughurði í stund ok í staðfyrnæmda 7 mati undir vaaro maateDN. IV, 18913. 15; deraf mataból =mánaðamataból og matarból = mán-aðarmatarból."},{"a":"matráð","b":"n","c":"matráð, n. Madstel, Omsorg for Mad. Bp.I, 13933."},{"a":"matreiða","b":"f","c":"matreiða, f. Madlavning, Tilberedelse afMad. Nj. 48 (756); Vatsd. 44 (7213)."},{"a":"matreki","b":"m","c":"matreki, m. hvad der af spiselige Tingdriver i Land, opkastes af Søen. DI.I, 2492."},{"a":"matsæll","b":"adj","c":"matsæll, adj. rig paa Mad? þú átt bollaþann, er Matsæll heitir, ok kemr engisá til garðs, at viti hvat í er, nemaþú einn Band. 388."},{"a":"matseld","b":"f","c":"matseld, f. Uddeling af Mad ved Maaltid;starfa at matseld Eb. 51 (977)."},{"a":"matselja","b":"f","c":"matselja, f. Kvinde som har at uddele,skifte Maden til Husfolket. Eg. 89 (2267);Eb. 20 (3217); Nj. 39 (5917); Sturl. I,1278; Ljósv. 1327 fg"},{"a":"matsínkr","b":"adj","c":"matsínkr, adj. karrig paa Maden = mat-sparr (jvf matar íllr). Band. 387."},{"a":"matskál","b":"f","c":"matskál, f. Madkop, Skaal hvori man harMad. Bp. I, 70324."},{"a":"matskiptismaðr","b":"m","c":"matskiptismaðr, m. Person som har atuddele Maden til dem, som skulle spise.Heilag. II, 295."},{"a":"mátskona","b":"f","c":"mátskona, f. kvindelig mátsmaðr DN.V, 6922."},{"a":"matskreið","b":"f","c":"matskreið, f. Tørfisk af Torsk (skreið)?fyrir skömmu fluttist lítil skreið afÍslandi, er þá var kölluð matskreið,en í vaðmálum hinn mesti varningr,en nú flýzt ok hinn mesti ok beztivarningr í skreið ok lýsi DN. II, 23515."},{"a":"mátsmaðr","b":"m","c":"mátsmaðr, m. Person som er tagen til atbedømme, værdsætte noget, Taxations- mand. DN. II, 22515. 37."},{"a":"matsparr","b":"adj","c":"matsparr, adj. sparsom, karrig paa Ma-den (jvf matsínkr). Flóam. 24 (14029);Svarfd. 15 (1522)."},{"a":"matstofa","b":"f","c":"matstofa, f. = eldhús? (jvf mastove hos I. Aasen); føra timbr a tuft medhollum reidskap som þeim þreim husomtil høyrir setstufuo ok matstufuo som12 alna long Mk. 1203 (DN. XII, 15418)."},{"a":"matsveinn","b":"m","c":"matsveinn, m. = matgerðarmaðr. Eb.39 (6913); Didr. 1279; Flóam. 26 (15029)."},{"a":"máttalítill","b":"adj","c":"máttalítill, adj. svag, = máttlítill; mátta-minni Flat. II, 45937."},{"a":"máttarleikr","b":"m","c":"máttarleikr, m. Evne, Kræfternes Beskaf-fenhed? at han sé væl hallden eftirmaatterleik DN. VIII, 10612."},{"a":"máttdreginn","b":"adj","c":"máttdreginn, adj. afkræftet, svækket. Fm.VI, 30214; Flat. I, 13131."},{"a":"máttfarinn","b":"adj","c":"máttfarinn, adj. d. s. Fm. VI, 14310; Flat.I, 46214; Heilag. I, 63529."},{"a":"máttlauss","b":"adj","c":"máttlauss, adj. magtesløs. Eb. 28 (487);Ridd. 1132."},{"a":"máttleysi","b":"n","c":"máttleysi, n. Magtesløshed. Fm. VII,150 &vl 3."},{"a":"máttlítill","b":"adj","c":"máttlítill, adj. svag, af ringe Kræfter, =máttalítill. Fm. V, 18113. XI, 1024;Heilag. I, 43530."},{"a":"máttr","b":"m","c":"máttr, m. (G. máttar, Dat. mætti, ogsaamátt) 1) Kræfter, Styrke, Magt, = magn1, megin 1, megn 1; með öllum várumstyrk ok mætti Flat. II, 3814; sé ek,at eigi er máttrinn mikill Flat. II,3887; var mér alls máttar (dvs. jeg maattebruge alle mine Kræfter), áðr ek komhenni (nl. hurðinni) upp Fm. III, 7421;lá hann þar í rekkju náliga fjórar vikur,síðan fór hann heim með lítlum mættiBp. I, 14421 jvf 1105; hann hefir málsítt, en þó máttr sem minnstr Fm. XI,10224 jvf 4. 15; þó at máttrinn þyrri mjök,þá hélt hann þó jafnan sínu bœnahaldiBp. I, 17526; dró at um máttinn Sturl.I, 34919; er at leið mætti hans Fm.VIII, 2587; er at þessu orðinn svámikill máttr (dvs. det har dermed tagetsaa stor Overhaand; jvf Bp. II, 2139under magn), at - Fm. XI, 26415. OmForbindelsen af máttr med magn og megin se disse Ord. 2) Helbredsforfat-ning (jvf mega vel, ílla), = megin 2;spurði maðr, hversu hann mætti, enhón sagði saman mátt hans (som før)Heilag. I, 29723; spyrja at mætti e-s(dvs. efter ens Befindende) Laxd. 7 (830);Sturl. I, 20136; jvf kómu þeir til hansok spurðu at hans mátt Æf. 355; G. -leiddi mjök at frettir um mátt Hall-dóru Sturl. I, 20135; hann féll niðr ájörð ok lá í úviti lengi, þá stóðu yfirhonum þjónustumenn hans, ok spurðieinn þeirra, hvat til kœmi um hansmátt eða mein Mar. 904; jarl hafðifengit harða sótt, ok kölluðu hættliganmátt hans Fm. IX, 39015 jvf &vl 3) Kreaturbesætning; reka skulu Ottamennmátt sínum um Dalsmanna teigu DN.I, 17419. 4) = lat. potestas i Over-sættelse af Eph. 6, 16; í mót höfðingjumok máttum þessa heims Heilag. I, 6536."},{"a":"máttugr","b":"adj","c":"máttugr, adj. 1) i Besiddelse af Magt,Kræfter. Flat. I, 1123. II, 18820; mátt-ugr afspring at geta Stj. 264. 2) stor,tung; vatnit keyrir upp or sér bæðisefin ok strá, en máttgir steinar sökkvatil grunna Æf. 5623; slíkt skal af engummanni heyrt, at né einn hafi lyst atveita konungs valdi svá mátka vanvirðuThom. 35025; Maria Magdalena, er fyrr,en hón gréti, var máttugt meingerðakerfullt ok hrokat með stórum syndumMar. 16614."},{"a":"máttuliga","b":"adv","c":"máttuliga, adv. i høi Grad, særdeles meget.Stj. 283 &vl; Mar. 3332; Heilag. II,1917 fg."},{"a":"máttuligr","b":"adj","c":"máttuligr, adj. 1) mulig. Barl. 7526; Stat.24237. 2) mægtig. Barl. 8417; Flat. II,29928; Heilag. I, 817. II, 4759. 3) =mátuligr; nú snýst réttliga rétt íllzkaí þítt höfuð, ok nú fær þú máttuligapínu Mar. 67715."},{"a":"mátuliga","b":"adv","c":"mátuliga, adv. med Maade, ikke for meget.DN. VII, 8718. VIII, 67 (891); Stj. 2616;Heilag. II, 7923; Ridd. 8930."},{"a":"mátuligr","b":"adj","c":"mátuligr, adj. maadelig, passende. Flat.II, 1968; Stj. 979; Fm. X, 113 &vl III,1804; Vatsd. 3 (518)."},{"a":"matvænn","b":"adj","c":"matvænn, adj. tjenlig til Føde. Bp. II,13418."},{"a":"mátvélar","b":"f pl","c":"mátvélar, f. pl. Skaktræk, hvorved man søger at gjøre Mat, vinde Spillet; i figurligBetydning om slette Streger, hvorvedman søger at tilvende sig selv Fordelpaa andres Bekostning eller ved at til-føie dem Skade; þú mant skjótt sjáhann uppi hanga - fyrir þær mát-vélar, er hann gerir hér Ridd. 447,hvor mátvélar svarer til gfr. larencin(= mlat. laricinium for latrociniumDu Cange II, 2, 21943, ed. HenschelIV, 33a21 fgg; Godefroy IV, 728a). Da latrocinium betegner den Handling somer eiendommelig for en latro, men tilligei Betydning svarer til ght. scah GraffVI, 411 jvf Mhd. Wb. II, 2, 60, me-dens Diminutivet latrunculus betegneren Brikke i Skakspillet (jvf latruncu-lorum ludus i Pauli Realencyclopädieder cl. Alterthumswissenschaft), harnemlig dette givet Anledning til at over-sætte gfr. larencin ved det fra Skak-spillet hentede Udtryk mátvélar."},{"a":"matvélar","b":"f pl","c":"matvélar, f. pl. Udveie, Midler til at faasig Mad, Underholdning; hinu þykkirmér líkara, at þat sé matvélar þeim,er þar hokra eða skríða at þjóna því(nl. goðinu) Ridd. 14321; hvor det dogmaaske ogsaa kunde læses som mátvélar(se dette Ord) , medens derimod matvélarvilde svare til matvæli Jón Arnasoníslenzkar þjóðsögur II, 47529."},{"a":"matvísi","b":"f","c":"matvísi, f. = matbræði. Hom. 4817."},{"a":"matvíss","b":"adj","c":"matvíss, adj. graadig. Homil. 2414."},{"a":"matvist","b":"f","c":"matvist, f. Fødemiddel. Kgs. 4330."},{"a":"matþrota","b":"adj","c":"matþrota, adj. kommen i Mangel for Mad. Gul. 3031."},{"a":"maumet","b":"m","c":"maumet, m. betegner den samme Personsom Mahomed, bekjendt som Arabernesog Saracenernes Profet; Anecd. 2315(317 jvf 36 fg), hvor der siges om ham, at náliga annarr helfningr heims trúir áhann ok kalla hann guð at vera; jvfKlm. 13514-16. 28233. 2839; þat veitMaumet Klm. 19937. 21530. 29827; lige-som der ogsaa tillægges SaracenerneEden: þat veit Makon Klm. 2164. 3002. 20.30111; þat skal mér aldri henda, at ekláti skírast ok neita svá Maumet veraalmátkan Klm. 1469."},{"a":"maurr","b":"m","c":"maurr, m. (G. -s, N. Pl. -ar) Myre, lat. formica. Elucid. 6228. 1097; Kgs. 139;Heilag. I, 34333. 3441; svá sé yðr ölluminnan rifja, sem ér í maura morniðhauga (haugi S. 3176), nema - Herv.21514. - maura- forekommer som denførste Del af flere Stedsnavne uden at detmed Sikkerhed kan vides, om vi deri haveGen. Pl. af dette Ord: Mauraholt EJb.1564; Mauraþorp EJb. 33. 356. 365 fg;Maurakíll DN. XII, 2019; MauraketillDN. VIII, 286; om det forekommer i Maurangr Fjord og Bygd i Sundhorde-land Mk. 425; Kalfsk. 66a25, er ogsaauvist."},{"a":"maurulfr","b":"uten ordklasse","c":"maurulfr (maurolfr, mörulfr)? munnr hansvar kykendum kyssiligr, því at hannvar sem á mörulfi Partalop. 337."},{"a":"með","b":"præp","c":"með eller meðr, præp. (gsv. mæþ, mæþerSchlyter 454, got. miþ, ags. og gsax. mid,gfris. mith, mit, ght. og mht. mit, miti,gr. ) 1) i Nærheden af, m. Dat. hannlét gera smiðju með sjónum mjök Eg.30 (618); landit er víðast bygt meðsjónum Bp. II, 530; jvf Sturl. I, 20318;varð Frakka ríki fyrir miklum hernaðimeð sjónum ok víða hvar annars staðarHeilag. I, 54722 fg; ek heyri mannamáluppi með ánni Nj. 100 (15427); hannsagði ganga (nl. féit) með ánni Krók.413. 2) langs med, ved Siden af, i enRetning som følger med (noget), m.Dat. sverðit rendi með beininu ok skaraf allan vöðvann Sturl. II, 3823; fóruþeir allir suðr með fjalli ok ætluðuaustr í Síðu Sturl. I, 2751; jvf Sturl.II, 21210; þeir fóru á hals hjá Dönu-stöðum ok svá ofan eptir halsinum meðÞverdal Sturl. I, 28435; þeir A. fóruleið sína suðr með landi ok höfðu and-viðri OH. 12410 (Flat. II, 2385); jvfOH. 12514 (Flat. II, 2399); tók hannþá landskyldir með endilöngu landiFm. IX, 3310; riðu þeir nú upp meðánni Nj. 147 (2532); jvf Ljósv. 1438 fg;einn dag, þá er M. fór með árbakkanökkurum Heilag. I, 62928; hvárki máá henni (nl. ánni) finna vað né skip,þótt farit sé hundrað mílna með henniKlm. 38915. 3) hos, m. Dat. Þórolfrvar með konungi ok hafði þar virðingarmiklar Eg. 8 (1428); var hann meðNjáli lengi síðan Nj. 27; jvf Fbr. 74;ein kýr með Sigurði á Haugi Kalfsk.36a6; hann hélt þá með sér mikinnfjölda Str. 8928; svá hefir hann náttúrumikla með sér Nj. 30 (446); flesta lutihafði hann þá með sér, er prýða máttugóðan höfðingja Fm. IX, 53514; jvfFm. XI, 2178 fg; ogsaa om en Kommentil nogen for at blive hos ham: H. fór tilvistar með Otkeli Nj. 47 (735); Marriavar 14 vetra at aldri, þá er guð kommeð henni, hann var með henni 275daga, unz hann lét hingat berask Rímb.49b10 (58 fg). 4) i Følge med en somhans Ledsager, m. Dat. ek vil, at K.bróðir mínn fari með mér Nj. 28 (40);Unnr dóttir hans fór með honum Laxd.3 (37); nú skaltu ríða vestr með mérNj. 2 (410); kvaddi G. Kolskegg tilferðar með sér Nj. 77 (7316); kafaði(hann) niðr til grunna ok hafði upp meðsér stein einn mikinn Eg. 8 (6118); bréfþat, er vér sendom yðr næst meðpresti Bjarna DN. VII, 1691; guð þakkiyðr allan góðvilja -, nafnliga fyrirfagrt bréf, er vér féngum næst af yðrmeð sveini yðrum DN. VIII, 1232. 5) iFølge med en som man tager med sigog har til sin Ledsager eller Følgesvend,m. Akk. og Dat. Þórr fór með hafrasína ok reið SE. I, 1425; skal skap-dróttinn fara eptir með vátta Gul. 672;gakk þú með hann á morgin þar til,sem M. konungr hefir tekit laugar Fm.VI, 19912; fóru þeir þá heim með hanasem hógligast Fm. VI, 35229; sagðikeisarinn, at hann mundi fara með her áhendr honum Flat. I, 10737; fór H. kon-ungr suðr með skipaher Eg. 4 (617); sagðihann -, at þeir skyldi fara með sveitsína ok halda njósn um skip þat, semÞ. gjallandi fór með Eg. 18 (3317 fg);Þ. fór heim til Borgar með tolfta mann(dvs. selv tolvte) Eg. 38 (7425); jvf Gunl.12 (2667 jvf 5); Ingv. 3 (146a5); Sturl. I,34035; Heilag. I, 2963; sigldi hann vestrmeð því liði, sem honum vildi fylgjaFlat. I, 5019; geitr með kiðum Grg.II, 19327; vera, verða með e-u dvs. have,faa noget tilfølge, være, blive Gjenstandfor eller Aarsag til noget: verk þat varmeð hinni mestu öfund Fm. IV, 38412 fg(jvf OH. 17628 = Flat. II, 30230); at eigiyrði sú rœða svá skjótt með tjónum,sem vér þögnuðum Kgs. 216 jvf &vl 6) med noget, som man har i Hænderne,bærer, er i Besiddelse af, m. Akk. og Dat. G. veðr fram með rótaklumbuna Alex.7720; Bergþóra gékk at borðinu meðhandlaugar Nj. 35 (524); kona fór meðvatn fyrir pallinn ok hafði dúk á öxlLjósv. 1358; kom Bárðr eptir þeim meðhorn fullt Eg. 44 (864); engi maðr skyldifara með vápn í kaupstöðum Fm. VII,24020; hann fór suðr aptr til Róms meðmiklar vingjafir Fm. VII, 24027; ei varoflaðit yðart bréf með tíðinda fjölda dvs.der var just ikke mange Nyheder i edersBrev, DN. VIII, 12310; þeir fóru meðþann hug til fundar at veita þér áverkaNj. 64 (993); knörr með rá ok reiðaSturl. I, 901 fg; jvf Finb. 435; DN. III,160 (14916); Eg. 9 (1623); skip með gylt-um höfðum Fm. X, 1011 fg; hross meðsöðlum dvs. sadlede Heste, Nj. 147 (2532);klæði með mörgum litum dvs. af mangeforskjellige Farver, Eg. 70 (1689); verameð e-u dvs. have noget: vóru allir meðeinum hug til þess (dvs. alle vare enigei deres Sindelag mod den), er unnithafði verkit SE. I, 17413; Satan erstundum með 7 höfðum, en stundummeð 3 Heilag. II, 217; vera með vextidvs. være i Tilvæxt, Barl. 16928; vera meðrisa vexti dvs. være af Størrelse som Risereller Kjæmper, Stj. 32611. 33319; svá ermál með vexti Kgs. 6122; Ljósv. 1414. 7) tilligemed, i Forening med, m. Dat. hvarf brott vatnit með öllum fiskumBarl. 656; þat er þér með öllum skepn-um játt: sólar embætti, jarðar ok sjófar,lof(t)s ok vatz, en með mönnum at hafatrú, ván ok ástsemd, er allt gótt ríss afHeilag. I, 46024 fg; þeirra hverr á atskipa tveim mönnum til umráða meðsér Grg. I, 2121; förum at Njálssonumok drepum þá, því at þeir munu vitathafa með Þráni dvs. været Þráins Med-videre, Nj. 90 (1361); fara, vera meðbarni dvs. være frugtsommelig (jvf ganga,Folkesprogets: hon æ 'kje me seg sjöl og kom með henni Rímb. 49b3 (58) underNr. 3); fór hann aptr til einseto sínnarok bygði með sér einn Heilag. I, 20328; fgjvf 2042-10; nótt með degi dvs. baadeDag og Nat, Gísl. 1426; Krók. 312. Jvf.Nr. 15. 8) med, hvor der er Tale omMaaden, Middelet ved en Handling, deOmstændigheder hvorunder den foregaar,m. Dat. og Akk. tekr hón þetta meðmiklum ákafa OH. 318; hón gékk at meðöllu kappi at veita Ólafi OH. 519; drukkunú með gleði Fm. X, 22027; jvf 26032 fg;sögðu þeir þenna atburð með gráti Fm.X, 26110; meðr nökkurri skynsemd dvs.med nogen Grund, Stj. 1434; jvf 14325. 32;ekki gerir þú þat með þeirri ástundan,at þú hirðir ríkr at vera, útan heldrtil þess, at - Stj. 14328 fg; biðjum vér,at þér takir guð til styrks, ok sé hannyðart þolinmœði, ok vinnir só með þolok viti, en eigi með nökkors kyns bræðieðr öðru því, sem ei hœfir DN. VIII,1248 fg; geymi yðr guð - með sínnináð ok miskunn DN. VIII, 12417 fg;grátrinn kom upp svá, at engi máttiöðrum segja með orðunum frá sínumharmi SE. I, 17417; hann fœddi lengimarga smiði með lítlum mat Heilag.I, 67311; jvf Stj. 3725; hjó hann bana-högg með lítilli öxi Fm. VI, 613; jvfMar. 10598 fg; Judas slær Ruben meðsteini á halsbeinit Post. 1544; Ö. -komst með hlaupi undan Eg. 4 (62);kaupim þat ok verðskyldim með mild-leiks verkum Stj. 2326; skal ek meðguðs krapti yðra sætt saman dregaBarl. 6424; at þá mundi með guðs mis-kunn nökkut ráð til leggjast Barl. 6520;undirstóðum vér þar með (nl. af Brevet),at - DN. VIII, 1242; hin hæðiligstahýðing með þeim hvassasta þyrni, ertil fær Stj. 39611; maðrinn lifir eigimeðr brauð eitt saman, útan heldrfœðist viðr hvert þat orð, sem -Stj. 14615; með atburð se 1ste Bind S.85b41 fg; meðr þolinmœði Stj. 14315 jvf14340. 13. 15. 47. 23; með öngu móti dvs. paaingen Maade, o. desl. se under mót; meðöllu dvs. aldeles, se 1ste Bind S. 40a1 fg;með þesso, með því dvs. paa denne, denMaade, Fris. 20125. 2232. 9) med, af,hvor der er Tale om Materialet, somanvendes til noget, hvoraf noget be-staar, eller er gjort, m. Akk. og Dat.gerðu þeir þar herbergi með viðiPartalop. 273; einn kaðal gervan meðhár tók ek or kjallara Mar. 78519; varsíðan yfir þá sömu gröf reist kirkjameð stein Mar. 105929; stendr líkneskjaheilagrar Maríu á einum pilara skorinmeð stein Mar. 11896; allt (nl. skipit)var skarat með skjöldum; - - rauðanskjöld hafði hann fyrir sér, ok vardregit á leo með gulli Laxd. 21 (508. 15);limaðr vel með höndum ok fótum Laxd.8 (1210); kross með silfr dvs. af Sølv, DN. III, 43326; jvf Kalfsk. 84a8 fg;einn oflettubutkr með tré ok annarrmeð tönn Kalfsk. 84a20 fg; tölur (dvs.Perlebaand) með raf DN. III, 26013;stafr með gull Bev. 24438 fg; tvau ante-pendia með pell Kalfsk. 83a15, jvf DN.III, 34417 fgg; einn messuhökull meðdýrt heiðit stykki DN. III, 33415 jvf 21 fg;tvau hja(l)mklæði með lérept tent, item3 merki, eitt með silki Kalfsk. 83a27 fg;16 stikur klæðis með þribreiðu klæðiDN. I, 40113; alin meðr klæði DN. V,1029 fg; half áttanda œyris vet meðParisa silki o. s. v. DN. III, 34425 fgg;ogsaa om Indholdet: byssa með treakalDN. III, 34429. 10) i samme Retning som,i Overensstemmelse med (jvf Nr. 2; mods.móti), m. Dat. öll kvikendi eru mann-inum annat hvárt nytsamlig, ella skœðok skaðsamlig, ella í þriðja stað hvárkimeðr né móti Stj. 2320; hverjum semþat er móti, eða hverjum sem þat ermeðr Thom. 16413; seldi Þ. með lögum,en M. tók með lögum Nj. 143 (23413);guð elskar sína ástvini ok gerir meðþeirra bœn flest allt þat, er þeir biðjaBarl. 643; þetta er fáheyriligt at kjósaat vera viðvendill, er siðr er með náttúruan annarr viðr Pr. 43125; eigi taldi hannþá hluti, er mínn harmr aukaðist við,þat feldi hann allt niðr, er þó máttihann með sönnu rœtt hafa Fm. VII,15818; reyndist konungi þat allt meðsannindum, er Dagr sagði honum OH.17526. 11) samtidigen med noget, i Løbetaf noget (af en vis Tid), m. Dat. þegarer út hallaði á kveldum, skyldi hannhalda til stjörnu ok vera úti með sol-setrum Ljósv. 1431; sá hún koma tilsin einn ungan mann - hlæjanda sér ímót með því, at (dvs. til samme Tid som)hún var sýtandi ok - Heilag. I, 12410;syngi saltara 2 með viku (dvs. om Ugen)Stat. 29324. 12) paa Grund eller til Følgeaf noget, m. Dat. með miskunn hansvartu (dvs. af Guds Naade blev du til,kom du til Verden) Heilag. I, 46016; alltlætr þú þetta lítit, hvárt er dauði ermeð náttúru eða með vápnum dvs. omdu faar en naturlig Død eller du dræbesmed Vaaben, Heilag. I, 44919 fg; meðþví, at - dvs. a) paa Grund af at, fordi:með því, at (= fyrir því at Flat. II,5518; OH. 50330) liðsmunr var mikill -,þá féll þar Guðleikr ok skipverjar hansallir Fm. IV, 12513; með því, at þeirvilja eigi or læginu leggja, þá skulumvér berjast Fm. VI, 21924; með því, athón vildi til Þrándheims landvegis faraDN. VIII, 12313; b) dersom: með því,at hann vill upp gefa skattinn E. kon-ungi, þá verðr svá at vera Didr. 25313;meðr því, at hann hafi önga dáligaframferð, þá er hann mikilliga virðandiStj. 15725; en með því, at (en ef Fm.VI, 2764) hann komi til Noregs meðher - -, þá skal ek í móti standameð öllum mínum afla Flat. III, 34734;með því, at ek falla, þá munu vinirmínir eigi ná at búa um lík mítt Fris.35815 (Hkr. 77126; Fm. VII, 27426). 13) mellem, ind eller inde imellem, i Om-givelsen af noget (jvf 3), m. Akk. ogDat. ósnótr maðr, er með aldir kemr,þat er bazt, at hann þegi Hm. 26 (27);hvaðan vetr um kom eða varmt sumarfyrst með fróð regin Vafþr. 26 (27);opt fær hlœgis, er með horskum kemr,manni heimskom magi Hm. 19 (20);þá hann þat finnr, er með frœknomkemr, at engi er einna hvatastr Hm.63 (64) jvf 61 (62); at augabragði verðrsá, er ekki kann ok með snotromsitr Hm. 5 jvf 23 (24); hón fór meðúkunnum þjóðum at leita Óðs SE. I,11422; þá mælti Frigg ok spurði, hverrsá være með Ásum, er eignast vildiástir hennar SE. I, 17421; hefir þatmest óhapp verit unnit með goðum okmönnum SE. I, 17411; var þá hroðitmeð stöfnum skipit Grett. 223; seg þúoss mark hans, at vér megim finnahann, því at vér megum eigi kennahann með mörgum þúsunðum mannaPost. 7453; sá maðr, er með húsum ferrGrág. 7716 (jvf miðil 2); er þat þar ennmeð líknum (det kan da endnu tjene tilen Trøst), at ef hinn góði vill vinna góttok má eigi, þá vinnr vili jamna ömbunsem efni, ef gefit væri Heilag. I, 45820;þat naut, er bezt var með (dvs. i) hjörð-inni Heilag. I, 70514; gerðust þrætormiklar ok sundrþykki með Rómaborgarlýð Post. 14620. 14) mellem, hvor der erTale om et indbyrdes Forhold eller enGjensidighed mellem flere, m. Dat.; hversuilmandi ástúð ríkt hefir með hjörtumvárrar dróttningar ok virðuligs JohannisPost. 49020; var fátt um með þeimNj. 1 (219) jvf 1ste Bind S. 378b28 fgg;var nú vel með þeim um sumarit, enþá er váraði, dró til vanda með þeimNj. 6 (122 fg); gerðist mart í með þeimbrœðrum Fm. VII, 2404; dró seintsaman með þeim Flat. II, 25924; fal sýnmeð þeim Heilag. II, 18620; ef þettaráð skal staðfestast með oss OH. 6128 fg(Flat. II, 6528); tóku þeir þá at gráta-, ok mæltu þeir með sér: vér -Heilag. I, 2872; þeir feðgar rœddu meðsér, hvar Þ. mundi á leita um kván-fang Nj. 9 (164); vel þikkir mér þat -,at nú skilr með okkr (= at við skilimOH. 14912) Fm. IV, 3299; þat skildimeð þeim feðgum: Þóroddr var for-spár ok kallaðr undirhyggjumaðr -,en Skapti lagði þat til með hverjummanni, sem hann ætlaði, at duga skyldiGrett. 7510; sendi hann húskarl sínntil fundar við Þránd ok bað segjahonum landamerki með þeim SteinariEg. 84 (2133); skipti hann fénu meðþeim Heilag. I, 42336; þeir - áttueignar miklar allir saman ok skiptuengu með sér Grett. 166 fg; til fásskipaði hann áðr hann var oleaðr,nema skipti bókum með nökkurumklerkum sínum Sturl. I, 34915; skiptistjörðin meðr þjóðunum Stj. 6621. 15) til-ligemed, uberegnet (e-u), uden dertil atregne dette eller hint (jvf Nr. 7); Ólafrkonungr hafði þá verit konungr í Noregi15 vetr með þeim vetri, er þeir Sveinnjarl vóro báðir í landi - -, en hitter alþýðu sögn, at Ólafr væri 15 vetrkonungr yfir Noregi áðr hann féll; enþeir, er svá segja, þá telja þeir Sveinijarli til ríkis þann vetr, er hann varsíðarst í landi, því at Ólafr konungrvar síðan 15 vetr konungr svá at hannlifði . 188 (jvf . II, 314;OH8-21Flat20-32. II, 161 fg);Heilag20 drepa ætla ekGunnar Lambason ok Kol Þorsteinson,ef fœri gefr á, höfu við þá drepit 15menn með þeim 5, er við drápum báðirsaman . 153 (266);Nj13 til þess, er þeirhöfðu hundrað manna með nábúumNjáls . 133 (208);Nj16 ok eru þá menn12 or fjórðungi hverjum með þeim. I, 77;Grg16 firir útskrift dagþinganarvárs herra konungs ok herra Jones O.með öðrum tíðendum, er þí fylgðu, -þökkum vér yðr mykiliga af hjarta. VIII, 125;DN2 skal yður ógn ok óttiyfir vera öllum himinsins fuglum okjarðar kvikindum meðr öllum þeimlutum, sem á jörðunni rœrast . 61;Stj11þar með dvs. : þar með er þér gefindesuden, foruden dette, iTillæg dertilkenning ok vizka . I, 460 fg;Heilag26eigi at eins af honum, nema þar meðraf kvikendum . 61. Stj33 (), = þar með;16)desuden,ogsaasom Konjunctionallan þann dag ok nóttina með .Barl207;15 enn sagði hann þetta meðr .Stj130;32 hann sagði þeim kveðju Gun-hildar ok þat með, at hón - . 3 (5);Nj28þá veit ek mesta orrostumenn ok þatmeð, at - . 30 (44);Nj1 konungrinn -hræddist, at þeir mundu svikja hannmeð sem föður hans . 121;Fsk6 þatfór ok með (dvs. ), at -det skede ogsaa. I, 46. Heilag33 = meðan er, þá17)er; setja þær (dvs. þar) stik sem lið-stikkin stóðu með fiskin var stikkat. V, 531. DN39 við;18)for, eller med sammeBetydning som Præp. eigi verðrhann skelfr með vápnaganginn, heldröruggr . 76 fg (jvf varð BörkrAlex25kátr við þetta . 72);Gísl berjast meðe-n = berjast við e-n (b): hver œrsl eggja þik - atse 1ste BindS. 13116berjast með þann mann, sem - .Alex77 ( berjast við e-m21medens omvendt. 91 = berjast með e-m b fg);OHmerse 1steBind S. 13119 hann fellr eigi meðskotit . 77 fg;Alex28 eiga með e-rri se eiga með 2, eiga við 3 eiga;underganga með e-u = ganga með 7, gangavið 2 ganga: gengr S. ok meðunderfyrir oss í þesso sínu bréfi, at hannhefir - . I, 150 (jvf viðrgönguDN14Sæbjarnar );L. 6 Petr Romenda(r)songekk meðr, at Petr á Finnini hafði -. I, 159 fg (jvf viðrganga );DN6L. 9gera vel með e-n = gera vel við e-n (se 1a): þökkum vér yðr -ste Bind S. 57710vaal gört með sira Gisbrigt . VIII,DN124;14 kannast með = kannast við 3:hvárgi þeirra kannast með annan .Post154;13 liggja með = liggja við 2: kallarhann til sín Judam ok biðr hann takasér aldin í garðinn ok segir, at líf hansliggr með (jvf liggr við ) .L. 8Post154;10 mæla með e-n dvs. tale med en (= mæla við e-n): hann hleypr til okmælti hart með Judam . 154;Post12taka með e-u dvs. , =antage, modtagetaka við e-u: takið nú með kristni (=takit nú við kristni . 109) .OH39OHm38 (28);4 kom G. með þeim, ok tókkonungr vel með honum, því at hannvar hinn friðasti maðr . 89;Str29 súsama kona tók meðr sveininum (= lat.suscepit puerum) . 252;Stj10 ef nökkurr- sendir oss brauð með almoso sínni,þá taku mér með . 80;Barl27 gætasín með e-u dvs. : vér skolum vár vel gætavogte sig, tage sig i Agtfor nogetmeð djöfuls svikum . 32;Hb5 jvf ernökkvot vant at gæta til með ykkr. 48;Mork15 meðrtœkiligr, með-se ogtekt, meðtökumaðr."},{"a":"meðal","b":"præp","c":"meðal, præp. med følgende Gen. og delsmed dels uden et foregaaende á eller í (jvfmiðil, milli, millum) 1) mellem, imellem, = milli, á milli, a) hvor der er Taleom Rum eller Tid: sat þar Þorhallameðal brúða Nj. 34 (5116 fg); slóst Þ.rauðr á bak Þórði Sturlasyni ok hjómeðal herða honum með breiðöxi Sturl.I, 1991; fyrr sögð markdeili höfðu veritmeðal Eikilands ok Gullastaða DN.I, 8113 fg; á meðal ánna Grg. II, 902;hann settist niðr á meðal þeirra Nj.33 (4827); á meðal tveggja veggja Homil.4811; á meðal paradísar ok þessa heimsHomil. 4813; landa meðal Kgs. 617;ganga meðal, í meðal dvs. optræde somMellemmand, Mægler mellem to stridendeParter: áðr meðal var gengit svá, atþeir skildust Sturl. I, 19918; gékk þáNjáll í meðal, svá at hvárir handsöluðuöðrum grið Nj. 71 (10520); b) hvor derer Tale om et Forhold, = milli 2; ekset grið ok frið hér á meðal mannaGrág. 4059; gerðum vér þessa skipanmeðal vár ok kórsbrœðra DN. I, 85;skiptu meðal sín eftir jarðar megniDN. IV, 6312; vandræði gerðust þeirraá meðal Grág. 40420; ef þeirra verðasakir á meðal Grág. 40525 jvf 40620 fg. 2) i Veien eller til Hinder for noget (e-s), = milli 6; sé hann svá lítillátr(dvs. nøisom) í fróðleiksástinni, at hannvili nema lítla skynsemd heldr en öngvaþá, er á meðal verðr ennar meiri dvs.naar han ikke kan opnaa, komme i Be-siddelse af den større SE. II, 4217. -Som første Del af sammensatte Ord ud- trykker meðal, a) hvor den anden Del erNavnet paa en bœr, at ved det sammen-satte Ord betegnes den garðr i samme,som ligger mellem to andre, er meðal-garðrinn, miðgarðrinn, f. Ex. meðal-Digranes EJb. 15131 fg; meðal-HoltirDN. V, 1209; meðal-Landfall EJb. 10015;meðal-Vellir EJb. 9613; meðal-Vin DN.2312; meðal-Viðir (mellem nœrzta ViðirDN. II, 3455 fg. 50610 og Sudeviðir DN.II, 54414) DN. II, 6026; b) hvor den anden Del betegner en Egenskab og Ordetforekommer i Forbindelse med en Næg-telse, at denne Egenskab er tilstede i høiereGrad end almindeligt; f. Ex. meðalfífl,meðalfjándi, meðalfól."},{"a":"meðalár","b":"n","c":"meðalár, n. Middelsaar, som hverken er afde gode eller slette. Kalfsk. 20a11."},{"a":"meðalatferðarleysi","b":"n","c":"meðalatferðarleysi, n.: eigi sýnist mérmeðalatferðarleysi í (dvs. det synes migat være en stor Mangel paa Fremfærd,Foretagsomhed), er vér höfum eigi atum kvámur þessa manns Vatsd. 19 (324)."},{"a":"meðalauki","b":"m","c":"meðalauki, m. Mellemlag ved Bytte til Udjevning af Forskjellen i Tingenes Værdi(jvf meðalgerð). Laxd. 37 (968); Ljósv.1424."},{"a":"meðalbœr","b":"m","c":"meðalbýr eller meðalbœr, m. d. s. (se bœr1ste Bind S. 229a7 fgg), miðbœr; somStedsnavn: m. í Ísabakka, Ísadalum(Tune Sogn, Smaalenenes Amt) DN.II, 541. X, 2784; m. í Mossadal (Hobœlissókn) DN. II, 6858 jvf VIII, 7949; m.í Bástaðom DN. XI, 1477; m. í Nanna-staða sókn DN. I, 47911. XI, 1115 jvfNordbýr og Vestbýr í N. sókn DN.XI, 1130. 39. 42; m. í Krákastaða s. á FolloDN. IV, 3009. 4399, jvf DN. III, 63216;m. á Svartsheimi í Gausdals sókn DN.III, 7878; allen nordgardhen (= nørdregardhen L. 12) í Medelby er ligger íRakkastaða sókn í Borga(r)sýslo DN.V, 6128. Jvf. EJb. 71923 fgg; Bolt. 2022."},{"a":"meðalbólstaðr","b":"m","c":"meðalbólstaðr, m. Bosted, Landgaard (ból-staðr) som er beliggende mellem to andre; som Stedsnavn DN. II, 8474."},{"a":"meðalbróðir","b":"m","c":"meðalbróðir, m. den i Alder mellemste aftre Brødre. DN. VIII, 47012."},{"a":"meðalbú","b":"n","c":"meðalbú, n. Jordeiendom (jvf bú 2 og 4)som ligger i Midten, mellem andre; som Stedsnavn Flat. III, 12817 (Fm. IX,470); jvf P. A. Munchs Beskr. overNorge S. 647."},{"a":"meðalbýr","b":"m","c":"meðalbýr eller meðalbœr, m. d. s. (se bœr1ste Bind S. 229a7 fgg), miðbœr; somStedsnavn: m. í Ísabakka, Ísadalum(Tune Sogn, Smaalenenes Amt) DN.II, 541. X, 2784; m. í Mossadal (Hobœlissókn) DN. II, 6858 jvf VIII, 7949; m.í Bástaðom DN. XI, 1477; m. í Nanna-staða sókn DN. I, 47911. XI, 1115 jvfNordbýr og Vestbýr í N. sókn DN.XI, 1130. 39. 42; m. í Krákastaða s. á FolloDN. IV, 3009. 4399, jvf DN. III, 63216;m. á Svartsheimi í Gausdals sókn DN.III, 7878; allen nordgardhen (= nørdregardhen L. 12) í Medelby er ligger íRakkastaða sókn í Borga(r)sýslo DN.V, 6128. Jvf. EJb. 71923 fgg; Bolt. 2022."},{"a":"meðaldagr","b":"m","c":"meðaldagr, m. 1) Dag som ligger eller falder mellem to andre Dage eller Tids-punkter; á þeim 5 meðaldögum (= lat.mediis diebus, nemlig de Dage som ere mellem den første og den syvende, Hist.Schol. 1273 fg) Stj. 28028 jvf 21 fg. 2) Dag som med Hensyn til en vis Egenskab elleret vist Forhold staar midt imellem toYderligheder; holmr einn lítil var skamtfrá Þormóði -, ok géngu þar yfirháflœðar, en eigi gékk yfir at meðal-dögum (dvs. Dagene mellem høieste og laveste Vandstand, = meðalsdögum Fbr.10324) Flat. II, 22234 (jvf Rymbegla, part.IV, c. 4, § 18). 3) Halvhelligdag; þessir(nl. dagar) ero ok jafnan meðaldagar(dvs. saadanne, er eigi er nónhelgr fyrir,en þó skulu jamhelgir fyrir verkumsem sunnudagar L. 1 fg): í jólum settidagr ok sjaundi dagr, níundi ok tíundi,ellefti ok tolfti dagr, annarr dagr páskaok þriði JKr. 249 fgg; á meðaldögumí jólum þá laði menn sild á skip Frost.2, 279 jvf JKr. 3015; annan dag jólaok inn þriðja ok hinn fjórða, þá skalhalda sem dróttinsdag at öllu annars,nema því, at -; meðaldaga alla aðraá jólum þá er rétt, at -; þat eigomenn at vinna meðaldaga á jólum atláta fé o. s. v. Grág. 374. 8 (Grg. I,2821 fg)."},{"a":"meðaldalr","b":"m","c":"meðaldalr, m. Dal som ligger mellem to andre, den midterste Del af en Dal;Surðeimr, Skerfi á (í) Meðaldali (i Bæ- verdalen dvs. Bifrudali) á Lóm DN. III,5744. 6457. 8217; Meðaldalr (i Orkdœla-fylki) DN. III, 888 fg. 21111. 15; Bolt. 735;Flat. I, 6525."},{"a":"meðalfarandi","b":"m","c":"meðalfarandi, m. = meðalferðarmaðr;þýða sumir Mercurium svá sem tulk,en sumir sem meðalfaranda tungu okeyrna, svá sem snildin rennr fram aftungunni ok til eyrna þeirra, er á heyraPost. 24417."},{"a":"meðalfarbauti","b":"m","c":"meðalfarbauti, m. Trold af middelmaadig Beskaffenhed; sögðu jarli deili á, hvernþeir höfðu drepit, sögðu þat eigi meðal-farbauta vera (dvs. et stort Trold) Fm.XI, 14612."},{"a":"meðalferð","b":"f","c":"meðalferð, f. = meðalganga 1. Fm. X,132 &vl.; Sturl. I, 31325. II, 7527; Flat.II, 45914."},{"a":"meðalferðarmaðr","b":"m","c":"meðalferðarmaðr, m. = meðalgöngumaðr.Stj. 24333."},{"a":"meðalfífl","b":"n","c":"meðalfífl, n. = meðalfól. Gísl. 13928."},{"a":"meðalfífla","b":"f","c":"meðalfífla, f. Taabe, Daare af middelmaa- dig Beskaffenhed; þykkist þú ei meðal-fífla vera (= vera mikil fífla), er -Mag. 1535."},{"a":"meðalfjándi","b":"m","c":"meðalfjándi, m. Djævel af middelmaadig Beskaffenhed; ek ætla hann eigi meðal-fjánda vera (dvs. at han er en af de værste Djævle) Fm. II, 7416."},{"a":"meðalfól","b":"n","c":"meðalfól, n. Taabe, Daare af middelmaadig Beskaffenhed; ertu ekki meðalfól (dvs. du er et af de taabeligste Mennesker) Gísl.13930."},{"a":"meðalganga","b":"f","c":"meðalganga, f. 1) Indtrængen mellem tvende stridende for at skille dem ad(jvf Sturl. I, 19918). Vígagl. 2330 fg. 2) Optræden hvorved man lægger sigimellem andre, søger at indvirke paaderes gjensidige Forhold, deres Sindelagimod hinanden, navnligen for at stifte a) Fred, Forbindelse: Sturl. II, 7028.11535; Ljósv. S. 27312; Fm. VI, 27914;Bp. II, 1734; Eb. 17 (2014); Post. 48917;b) Ufred: Heilag. I, 69020; Fm. IX,428 &vl 432."},{"a":"meðalgangari","b":"m","c":"meðalgangari, m. Mellemmand, Mægler,lat. mediator; meðalgangari guðs okmanna (om Jesus) Mar. 19624."},{"a":"meðalgarðr","b":"m","c":"meðalgarðr, m. den mellemste Gaard, =miðgarðr, meðalhúsar. DN. I, 72724.III, 3963. IV, 5929. V, 40313. X, 1433;EJb. 4316. 8920. 10118. 12018; som Navnpaa Jordeiendom DN. I, 6268; EJb.12018 (2577). 40214. 4649 fg"},{"a":"meðalgerð","b":"f","c":"meðalgerð, f. = meðalauki. DN. 24911.84714. X, 19617."},{"a":"meðalgöngumaðr","b":"m","c":"meðalgöngumaðr, m. 1) Person som læggersig imellem de kjæmpende for at skilledem ad (jvf meðalganga 1). Finb. 6316. 2) = meðalgangari; Jomfru Maria kal-des meðalgangari milli guðs ok mannaMar. 11005 jvf 110230; Johannes (bap-tista) er - - váttr dróttins ok hjástand-andi meðalgangari allrar guðs þrenn-ingar Post. 90226."},{"a":"meðalhagi","b":"m","c":"meðalhagi, m. indhegnet Jordstykke (hagi,jvf gerði) som ligger mellem to andre,= miðhagi; som Stedsnavn: Meðalhagií Ámot sókn í Austædalum (dvs. Eystri-dalum) DN. X, 975; Meðalhagi EJb.8722 = Miðhagi EJb. 9021?"},{"a":"meðalheimr","b":"m","c":"meðalheimr, m. 1) Hjem, Opholdssted (se heimr 1) som ligger mellem to eller flereandre; som Stedsnavn: M. í Alda skip-reiðu (Nordfjord) DN. III, 6803; í bœþeim, er heitir Meðalheimr í Árdal íSogni Mk. 111 (DN. XII, 449); Meðal-heims sókn (Grenland) DN. I, 34111;jvf EJb. 19. 27. 248. 308; M. í Flugu-bergs s. (Land) DN. II, 2197; M. íVardali DN. VI, 13015. VIII, 1669; M.i Faabergs Sogn (Gudbrandsdalen) DN.III, 12013. 3969; M. í Músadali í Trøttenes. (Gudbrandsdalen) DN. II, 8475; M.á Brjótheimi (Hedemarken) DN. VIII,3543; prestr á Meðalheimi (Furnes,Hedemarken) DN. II, 3956. 2) den Delaf Verden, som ligger mellem Himmelog Jord (en Benævnelse hvoraf findesLevning i gamle Troldoms- eller Be-sværgelsesformularer mod \"alle SlagsSkud, Greb som hverver, svæver imellemHimmel og Jord, mod alt det Tøver (taufr), som flyver og fer imellem Himmelog Jord\" jvf í gegn íllskunnar,er í loptinu byggja Heilag. I, 6536 jvf 38og Eph. 6, 12); lopt heitir ginnungagapok meðalheimr, foglheimr SE. I, 4866."},{"a":"meðalhross","b":"n","c":"meðalhross, n. Hestkreatur af middels Be-skaffenhed eller Godhed. Grg. II, 19414."},{"a":"meðalhúsar","b":"f pl","c":"meðalhúsar, f. pl. (eller meðalhús n. pl.) =meðalgarðr, miðhús (se S. 100b2 fgg 61 fgg);som Stedsnavn: Ásbjörn af Meðalhúsum(= Miðhúsum Flat. I, 5530. 579) orGaulardal Fris. 7314. 7434 (Hkr. 948. 966)jvf í Meðalhúsum í Odenssal DN. II,27222; á Beitstöð í Meðalhúsum DN.V, 11231."},{"a":"meðalkaflaumgerð","b":"f","c":"meðalkaflaumgerð, f. hvad der som um-búnaðr omsluttede Sverdets meðalkafli,det hvormed denne var búinn (OHm.638-10). Sturl. II, 24627."},{"a":"meðalkafli","b":"m","c":"meðalkafli, m. Sværdets Haandgreb mellem begge hjölt. OHm. 638; Flat. II, 29131;Fm. VI, 1291."},{"a":"meðalkarl","b":"m","c":"meðalkarl, m. Karl af middelmaadig Be-skaffenhed; þat ætla ek, at þú sér eigimeðalkarl vándr dvs. at du er en af deværste Karle Band. 2627."},{"a":"meðalklækismaðr","b":"m","c":"meðalklækismaðr, m. ussel Person somikke er det med Maade; kvað eigi þámeðalklækismenn vera, ef þeir þyrðieigi at hefna sín Harð. 22 (7114)."},{"a":"meðalkvikindi","b":"n","c":"meðalkvikindi, n. Dyr som hverken hørertil de største eller til de mindste, menindtager en Mellemstilling. Stj. 207 jvf 3."},{"a":"meðalkýr","b":"f","c":"meðalkýr, f. Ko som hverken er af debedste eller af de ringeste; eigi verri enmeðalkýr Jb. 346 (NL. IV, 30817)."},{"a":"meðallag","b":"n","c":"meðallag, n. Middelmaadighed, at nogethverken kan regnes for det største, bedste,eller for det mindste, sletteste, ringeste; var athæfi Þorsteins ok allr fœrleikrmeð inu betra meðallagi dvs. af middelsBeskaffenhed og vel saa, Vatsd. 1 (312);at meðallagi dvs. middels: þeir skolo sváhafa hjú hvárr þeirra á sínu landi atmeðallagi Grg. II, 903; ekki stœrri enat meðallagi Bárð. 2912; til meðallagsd. s.: grasvöxtr varð til meðallags Bp.I, 17224; hafa þau (nl. skipti vár) veritmörg ok ymislig, sum allgóð ok mörgtil meðallags Icel. Sag. II, 21414 (Fm.IX, 50826 fg); er mítt skap ekki betraen til meðallags Didr. 31926 jvf Fm. IX,508 &vl; í meðallagi d. s.: segir mérþó í meðallagi (dvs. ikke ret vel) hugr umVatsd. 29 (4722); meðallagi a) nogen-lunde: hefist nú meðallagi af sárumDidr. 1126; b) kun lidet: meðallagiætla ek þat ráðligt Flat. I, 30319 jvfII, 16815; Barl. 16317; Vatsd. 20 (3413);Vígagl. 227; Hkr. 64231 (se under meðal-vingjarnligr); meðallag dvs. midt imellembegge Yderligheder: þeir trúa Arnóri eibetr en meðallag Bp. II, 11211."},{"a":"meðalliga","b":"adv","c":"meðalliga, adv. maadelig, = meðallagi(se under meðallag). Mork. 1384 (seunder meðalvingjarnligr)."},{"a":"meðalmaðr","b":"m","c":"meðalmaðr, m. Menneske af middelmaadigEgenskab, med Hensyn til a) Legems-størrelse: Landsl. 7, 292; Jb. 345 (NL.IV, 30810); Fm. III, 19020; meðalmaðrer hann á vöxt, svá at hann má hvárkiþykkja hár né lágr Post. 7458; jvf Fm.VI, 23216; VII, 10127; heldr hár meðal-maðr Fm. VII, 2394. X, 7311; b) Mo-ralitet: þessir eru meðalmenn, eigigóðir ok eigi íllir Heilag. I, 35220 (jvfPr. 4555); c) timelige Vilkaar: mods. auðigr ok fátœkr Post. 9728."},{"a":"meðalmanníðingr","b":"m","c":"meðalmanníðingr, m. = meðalníðingr;eigi ero þeir meðalmanníðingar OH.15716."},{"a":"meðalnaut","b":"n","c":"meðalnaut, n. Nød, Stykke Hornkvæg afmiddelmaadig Beskaffenhed (jvf meðal-kýr, meðalhross). Grg. II, 19311."},{"a":"meðalnes","b":"n","c":"meðalnes, n. mellemliggende Næs; somStedsnavn: M. í Þjúga kirkjusókn íSogni DN. V, 1344."},{"a":"meðalníðingr","b":"m","c":"meðalníðingr, m. Person som ikke i ringeMaal viser sig som níðingr; eigi ertumeðalníðingr Eb. 44 (8219)."},{"a":"meðalorðaskak","b":"n","c":"meðalorðaskak, n. nærgaaende Tiltale, Be-breidelse, Chicane af middelmaadig Be-skaffenhed; eigi ljótu vér meðalorðaskakaf honum dvs. det er en meget nærgaaendeTiltale, vi faa af ham, OH. 15733."},{"a":"meðalorpning","b":"f","c":"meðalorpning, f. Interjection. SE. II, 925."},{"a":"meðalpallr","b":"m","c":"meðalpallr, m. mellemste Bænk, = mið-pallr; m. í lögréttu Nj. 124 (19012)."},{"a":"meðalsdagr","b":"m","c":"meðalsdagr, m. 1) = meðaldagr 2. Fbr.10324 (se Flat. II, 22234 under meðal-dagr 2). 2) = meðaldagr 3 (se Grág.374. 8; Grg. I, 2821 fg); messo skal syngjaá hátíðum á enni þriðjo tíð dags, ervér köllum dagmál, en á meðalsdögomat miðjum degi Hom. 20935 jvf 32."},{"a":"meðalsiðarmaðr","b":"m","c":"meðalsiðarmaðr, m. Person hvis Sæderholde Middelveien; optast verða þeirfærri, er varðveita hina beztu siðu,heldr en hinir, meðalsiðarmenn erueða varla svá Kgs. 5619."},{"a":"meðalskömm","b":"f","c":"meðalskömm, f. middelmaadig Skam; Jö-kull kvað eigi meðalskömm í vera (dvs.sagde at det var stor Skam), ef þeirbera eigi af honum Vatsd. 22 (372)."},{"a":"meðalskræfa","b":"f","c":"meðalskræfa, f. middels Usling som ikkeer af de største, men heller ikke af demindste; ert þú eigi meðalskræfa (dvs. duer en af de største Uslinger), svá mikillok sterkr, er þú hefir engan hug íbrjósti Fm. VI, 347."},{"a":"meðalsnápr","b":"m","c":"meðalsnápr, m. almindelig, middelmaadigTaabe (snápr); mælti S. þá, at hannværi eigi meðalsnápr, at hann hafðieigi hugsat slíkt Eb. 45 (881)."},{"a":"meðalsnotr","b":"adj","c":"meðalsnotr, adj. forstandig som Folk iAlmindelighed. Hm. 53 fg"},{"a":"meðalsœmd","b":"f","c":"meðalsœmd, f. saadan Ære som ofte, al-mindeligen falder i Menneskenes Lod; erekki meðalsœmd (det er en stor Ære)at eiga slíkan mann at mág Flat. II,1967."},{"a":"meðalstaðr","b":"m","c":"meðalstaðr, m. = meðalbólstaðr? somStedsnavn EJb. 4416."},{"a":"meðaltjarn","b":"n","c":"meðaltjarn, n. Tjørn, liden Indsø (tjörn)som ligger mellem to andre; som Steds-navn DN. V, 19016 fg"},{"a":"meðalúspektarmaðr","b":"m","c":"meðalúspektarmaðr, m. Fredsforstyrrer som er det med Maadehold; kvað hann eigivera meðalúspektarmann dvs. sagde, at han var en af de værste Fredsforstyrrere, Vem. 11 (25927)."},{"a":"meðalúvinr","b":"m","c":"meðalúvinr, m. = meðalfjándi. Finb.10 (225)."},{"a":"meðalvað","b":"n","c":"meðalvað, n. Vadested som ligger mellemto andre; som Stedsnavn om det mel-lemste af de tre Vadesteder, som benyttesnaar man vil fare over Aaen Leira, saaog om den derved liggende Jordeien-dom, i Frauna sókn paa Romerike EJb.23824 fgg"},{"a":"meðalvatsflaumr","b":"m","c":"meðalvatsflaumr, m. almindelig Vandflom;fiskrinn má þó upp ganga, einkanligaat meðalvazflaumum eða þaðan afminnum DN. IV, 15618."},{"a":"meðalvetr","b":"m","c":"meðalvetr, m. Vinter af middels Streng-hed. Grág. 495."},{"a":"meðalvingjarnligr","b":"adj","c":"meðalvingjarnligr, adj. kun lidet venlig; lítlar tengingar höfum vér konungsmála or flokki þeirra E. ok meðal-vingjarlig (= ok meðallagi vingjarn-ligar Hkr. 64231 = ok meðalliga vin-gjarnliga Mork. 1384) Fris. 26617."},{"a":"meðalþræll","b":"m","c":"meðalþræll, m. Træl af middels Godhedeller Værdi (jvf meðalkýr, meðalnaut,meðalhross); mat hann halfu dýrra enmeðalþræl Eg. 84 (21211)."},{"a":"meðan","b":"adv","c":"meðan, adv. dels med dels uden fore-gaaende Præp. á: 1) imidlertid, til sammeTid; hann kvazt vilja ráðast um viðvini sína -, en bað þá þar dveljastmeðan Hák. Iv. 2452; verðr sú dvöl, athann myndi fara meðan ördrag eðalengra Grág. 3655; fóru þeir í annathús -, en hinn var þá einn samanmeðan (&vl á meðan) Heilag. I, 54115;jvf OH. 1231; Gunl. 12 (2689); meðanmed følg. Relativpartikel dvs. medens: legg þú til, Grettir! meðan at ek bœtiat hánum Grett. 1142 fg; meðan erbezt at deyja, er mann lystir at lifaHeilag. I, 44829. 2) medens, = meðaner; gerðu alla hluti vel til hans, meðanhann lifði Mar. 7497; jvf Am. 67; OH.1237; Grg. I, 8213."},{"a":"meðferð","b":"f","c":"meðferð, f. 1) Handlingen at føre nogetmed sig (fara með e-u); O. fékk hannSvarti til meðferðar dvs. lod Svart tageden med sig, Vatsd. 40 (6332); hafa e-tmeðferðar dvs. have noget med sig under-veis: þeir höfðu meðferðar nýja lög-bók til landsins Bp. I, 71512 jvf 86625;Mar. 63325. 2) Besiddelse; heyrir slíktfé eigi þeim manni til meðferðar, erbæði mun vera réttlátr ok mildr dvs.for den Mand, som skal være retskaffenog godgjørende, passer det sig ikke atvære i Besiddelse af saadant Gods, Bp.I, 3613; þikkir mér þetta kotungs eign,er þú hefir meðferðar, ok lítil til skiptismeð oss brœðrum Fld. III, 24928; ekhefi meðferðar bœn eina, er - Post.50511. 3) Behandling som vederfares enTing, Sag; vandhæfi mun þér á þykkjameðferðinni dvs. du vil synes, at det ervanskeligt at behandle, Korm. 82 (1927);á sá maðr sök þá, er at meðferð hefirfrumsökna Grág. 31921 (jvf Grg. I, 15910). 4) Adfærd, Maade hvorpaa man bærersid ad, = atferð 1. Barl. 9011. 9523.10435; Kgs. 238. 6330; Eg. 16 (2919); og-saa i Plur. Kgs. 6332; Vatsd. 18 (313);Hirðskrá 2711."},{"a":"meðferðast","b":"v r","c":"meðferðast, v. r. (að) bære sig ad, opføresig. Heilag. II, 5454. 55210. 62415."},{"a":"meðferði","b":"n","c":"meðferði, n. = meðferð 4. Heilag. II,33915. 43717 (paa hvilke Steder det gjen-giver lat. conversatio). 64417. 6507. 65616.4459; Klm. 21628."},{"a":"meðför","b":"f","c":"meðför, f. 1) = meðferð 1. Grg. I, 18321.18427, hvor meðför anvendt om Udbre-delsen af et Digt modsættes Forfatter-skabet (verki). 2) = meðferð 4. Hom.1479. 3) Tilstaaelse, Bekjendelse (jvfganga með = ganga við under með 18,ganga með 7). Æf. 9284."},{"a":"meðgangr","b":"m","c":"meðgangr, m. Understøttelse, = fylgi. Fm.II, 21019."},{"a":"meðja","b":"f","c":"meðja, f. nævnes blandt klæða heiti SE.II, 49412."},{"a":"meðr","b":"præp","c":"með eller meðr, præp. (gsv. mæþ, mæþerSchlyter 454, got. miþ, ags. og gsax. mid,gfris. mith, mit, ght. og mht. mit, miti,gr. ) 1) i Nærheden af, m. Dat. hannlét gera smiðju með sjónum mjök Eg.30 (618); landit er víðast bygt meðsjónum Bp. II, 530; jvf Sturl. I, 20318;varð Frakka ríki fyrir miklum hernaðimeð sjónum ok víða hvar annars staðarHeilag. I, 54722 fg; ek heyri mannamáluppi með ánni Nj. 100 (15427); hannsagði ganga (nl. féit) með ánni Krók.413. 2) langs med, ved Siden af, i enRetning som følger med (noget), m.Dat. sverðit rendi með beininu ok skaraf allan vöðvann Sturl. II, 3823; fóruþeir allir suðr með fjalli ok ætluðuaustr í Síðu Sturl. I, 2751; jvf Sturl.II, 21210; þeir fóru á hals hjá Dönu-stöðum ok svá ofan eptir halsinum meðÞverdal Sturl. I, 28435; þeir A. fóruleið sína suðr með landi ok höfðu and-viðri OH. 12410 (Flat. II, 2385); jvfOH. 12514 (Flat. II, 2399); tók hannþá landskyldir með endilöngu landiFm. IX, 3310; riðu þeir nú upp meðánni Nj. 147 (2532); jvf Ljósv. 1438 fg;einn dag, þá er M. fór með árbakkanökkurum Heilag. I, 62928; hvárki máá henni (nl. ánni) finna vað né skip,þótt farit sé hundrað mílna með henniKlm. 38915. 3) hos, m. Dat. Þórolfrvar með konungi ok hafði þar virðingarmiklar Eg. 8 (1428); var hann meðNjáli lengi síðan Nj. 27; jvf Fbr. 74;ein kýr með Sigurði á Haugi Kalfsk.36a6; hann hélt þá með sér mikinnfjölda Str. 8928; svá hefir hann náttúrumikla með sér Nj. 30 (446); flesta lutihafði hann þá með sér, er prýða máttugóðan höfðingja Fm. IX, 53514; jvfFm. XI, 2178 fg; ogsaa om en Kommentil nogen for at blive hos ham: H. fór tilvistar með Otkeli Nj. 47 (735); Marriavar 14 vetra at aldri, þá er guð kommeð henni, hann var með henni 275daga, unz hann lét hingat berask Rímb.49b10 (58 fg). 4) i Følge med en somhans Ledsager, m. Dat. ek vil, at K.bróðir mínn fari með mér Nj. 28 (40);Unnr dóttir hans fór með honum Laxd.3 (37); nú skaltu ríða vestr með mérNj. 2 (410); kvaddi G. Kolskegg tilferðar með sér Nj. 77 (7316); kafaði(hann) niðr til grunna ok hafði upp meðsér stein einn mikinn Eg. 8 (6118); bréfþat, er vér sendom yðr næst meðpresti Bjarna DN. VII, 1691; guð þakkiyðr allan góðvilja -, nafnliga fyrirfagrt bréf, er vér féngum næst af yðrmeð sveini yðrum DN. VIII, 1232. 5) iFølge med en som man tager med sigog har til sin Ledsager eller Følgesvend,m. Akk. og Dat. Þórr fór með hafrasína ok reið SE. I, 1425; skal skap-dróttinn fara eptir með vátta Gul. 672;gakk þú með hann á morgin þar til,sem M. konungr hefir tekit laugar Fm.VI, 19912; fóru þeir þá heim með hanasem hógligast Fm. VI, 35229; sagðikeisarinn, at hann mundi fara með her áhendr honum Flat. I, 10737; fór H. kon-ungr suðr með skipaher Eg. 4 (617); sagðihann -, at þeir skyldi fara með sveitsína ok halda njósn um skip þat, semÞ. gjallandi fór með Eg. 18 (3317 fg);Þ. fór heim til Borgar með tolfta mann(dvs. selv tolvte) Eg. 38 (7425); jvf Gunl.12 (2667 jvf 5); Ingv. 3 (146a5); Sturl. I,34035; Heilag. I, 2963; sigldi hann vestrmeð því liði, sem honum vildi fylgjaFlat. I, 5019; geitr með kiðum Grg.II, 19327; vera, verða með e-u dvs. have,faa noget tilfølge, være, blive Gjenstandfor eller Aarsag til noget: verk þat varmeð hinni mestu öfund Fm. IV, 38412 fg(jvf OH. 17628 = Flat. II, 30230); at eigiyrði sú rœða svá skjótt með tjónum,sem vér þögnuðum Kgs. 216 jvf &vl 6) med noget, som man har i Hænderne,bærer, er i Besiddelse af, m. Akk. og Dat. G. veðr fram með rótaklumbuna Alex.7720; Bergþóra gékk at borðinu meðhandlaugar Nj. 35 (524); kona fór meðvatn fyrir pallinn ok hafði dúk á öxlLjósv. 1358; kom Bárðr eptir þeim meðhorn fullt Eg. 44 (864); engi maðr skyldifara með vápn í kaupstöðum Fm. VII,24020; hann fór suðr aptr til Róms meðmiklar vingjafir Fm. VII, 24027; ei varoflaðit yðart bréf með tíðinda fjölda dvs.der var just ikke mange Nyheder i edersBrev, DN. VIII, 12310; þeir fóru meðþann hug til fundar at veita þér áverkaNj. 64 (993); knörr með rá ok reiðaSturl. I, 901 fg; jvf Finb. 435; DN. III,160 (14916); Eg. 9 (1623); skip með gylt-um höfðum Fm. X, 1011 fg; hross meðsöðlum dvs. sadlede Heste, Nj. 147 (2532);klæði með mörgum litum dvs. af mangeforskjellige Farver, Eg. 70 (1689); verameð e-u dvs. have noget: vóru allir meðeinum hug til þess (dvs. alle vare enigei deres Sindelag mod den), er unnithafði verkit SE. I, 17413; Satan erstundum með 7 höfðum, en stundummeð 3 Heilag. II, 217; vera með vextidvs. være i Tilvæxt, Barl. 16928; vera meðrisa vexti dvs. være af Størrelse som Risereller Kjæmper, Stj. 32611. 33319; svá ermál með vexti Kgs. 6122; Ljósv. 1414. 7) tilligemed, i Forening med, m. Dat. hvarf brott vatnit með öllum fiskumBarl. 656; þat er þér með öllum skepn-um játt: sólar embætti, jarðar ok sjófar,lof(t)s ok vatz, en með mönnum at hafatrú, ván ok ástsemd, er allt gótt ríss afHeilag. I, 46024 fg; þeirra hverr á atskipa tveim mönnum til umráða meðsér Grg. I, 2121; förum at Njálssonumok drepum þá, því at þeir munu vitathafa með Þráni dvs. været Þráins Med-videre, Nj. 90 (1361); fara, vera meðbarni dvs. være frugtsommelig (jvf ganga,Folkesprogets: hon æ 'kje me seg sjöl og kom með henni Rímb. 49b3 (58) underNr. 3); fór hann aptr til einseto sínnarok bygði með sér einn Heilag. I, 20328; fgjvf 2042-10; nótt með degi dvs. baadeDag og Nat, Gísl. 1426; Krók. 312. Jvf.Nr. 15. 8) med, hvor der er Tale omMaaden, Middelet ved en Handling, deOmstændigheder hvorunder den foregaar,m. Dat. og Akk. tekr hón þetta meðmiklum ákafa OH. 318; hón gékk at meðöllu kappi at veita Ólafi OH. 519; drukkunú með gleði Fm. X, 22027; jvf 26032 fg;sögðu þeir þenna atburð með gráti Fm.X, 26110; meðr nökkurri skynsemd dvs.med nogen Grund, Stj. 1434; jvf 14325. 32;ekki gerir þú þat með þeirri ástundan,at þú hirðir ríkr at vera, útan heldrtil þess, at - Stj. 14328 fg; biðjum vér,at þér takir guð til styrks, ok sé hannyðart þolinmœði, ok vinnir só með þolok viti, en eigi með nökkors kyns bræðieðr öðru því, sem ei hœfir DN. VIII,1248 fg; geymi yðr guð - með sínnináð ok miskunn DN. VIII, 12417 fg;grátrinn kom upp svá, at engi máttiöðrum segja með orðunum frá sínumharmi SE. I, 17417; hann fœddi lengimarga smiði með lítlum mat Heilag.I, 67311; jvf Stj. 3725; hjó hann bana-högg með lítilli öxi Fm. VI, 613; jvfMar. 10598 fg; Judas slær Ruben meðsteini á halsbeinit Post. 1544; Ö. -komst með hlaupi undan Eg. 4 (62);kaupim þat ok verðskyldim með mild-leiks verkum Stj. 2326; skal ek meðguðs krapti yðra sætt saman dregaBarl. 6424; at þá mundi með guðs mis-kunn nökkut ráð til leggjast Barl. 6520;undirstóðum vér þar með (nl. af Brevet),at - DN. VIII, 1242; hin hæðiligstahýðing með þeim hvassasta þyrni, ertil fær Stj. 39611; maðrinn lifir eigimeðr brauð eitt saman, útan heldrfœðist viðr hvert þat orð, sem -Stj. 14615; með atburð se 1ste Bind S.85b41 fg; meðr þolinmœði Stj. 14315 jvf14340. 13. 15. 47. 23; með öngu móti dvs. paaingen Maade, o. desl. se under mót; meðöllu dvs. aldeles, se 1ste Bind S. 40a1 fg;með þesso, með því dvs. paa denne, denMaade, Fris. 20125. 2232. 9) med, af,hvor der er Tale om Materialet, somanvendes til noget, hvoraf noget be-staar, eller er gjort, m. Akk. og Dat.gerðu þeir þar herbergi með viðiPartalop. 273; einn kaðal gervan meðhár tók ek or kjallara Mar. 78519; varsíðan yfir þá sömu gröf reist kirkjameð stein Mar. 105929; stendr líkneskjaheilagrar Maríu á einum pilara skorinmeð stein Mar. 11896; allt (nl. skipit)var skarat með skjöldum; - - rauðanskjöld hafði hann fyrir sér, ok vardregit á leo með gulli Laxd. 21 (508. 15);limaðr vel með höndum ok fótum Laxd.8 (1210); kross með silfr dvs. af Sølv, DN. III, 43326; jvf Kalfsk. 84a8 fg;einn oflettubutkr með tré ok annarrmeð tönn Kalfsk. 84a20 fg; tölur (dvs.Perlebaand) með raf DN. III, 26013;stafr með gull Bev. 24438 fg; tvau ante-pendia með pell Kalfsk. 83a15, jvf DN.III, 34417 fgg; einn messuhökull meðdýrt heiðit stykki DN. III, 33415 jvf 21 fg;tvau hja(l)mklæði með lérept tent, item3 merki, eitt með silki Kalfsk. 83a27 fg;16 stikur klæðis með þribreiðu klæðiDN. I, 40113; alin meðr klæði DN. V,1029 fg; half áttanda œyris vet meðParisa silki o. s. v. DN. III, 34425 fgg;ogsaa om Indholdet: byssa með treakalDN. III, 34429. 10) i samme Retning som,i Overensstemmelse med (jvf Nr. 2; mods.móti), m. Dat. öll kvikendi eru mann-inum annat hvárt nytsamlig, ella skœðok skaðsamlig, ella í þriðja stað hvárkimeðr né móti Stj. 2320; hverjum semþat er móti, eða hverjum sem þat ermeðr Thom. 16413; seldi Þ. með lögum,en M. tók með lögum Nj. 143 (23413);guð elskar sína ástvini ok gerir meðþeirra bœn flest allt þat, er þeir biðjaBarl. 643; þetta er fáheyriligt at kjósaat vera viðvendill, er siðr er með náttúruan annarr viðr Pr. 43125; eigi taldi hannþá hluti, er mínn harmr aukaðist við,þat feldi hann allt niðr, er þó máttihann með sönnu rœtt hafa Fm. VII,15818; reyndist konungi þat allt meðsannindum, er Dagr sagði honum OH.17526. 11) samtidigen med noget, i Løbetaf noget (af en vis Tid), m. Dat. þegarer út hallaði á kveldum, skyldi hannhalda til stjörnu ok vera úti með sol-setrum Ljósv. 1431; sá hún koma tilsin einn ungan mann - hlæjanda sér ímót með því, at (dvs. til samme Tid som)hún var sýtandi ok - Heilag. I, 12410;syngi saltara 2 með viku (dvs. om Ugen)Stat. 29324. 12) paa Grund eller til Følgeaf noget, m. Dat. með miskunn hansvartu (dvs. af Guds Naade blev du til,kom du til Verden) Heilag. I, 46016; alltlætr þú þetta lítit, hvárt er dauði ermeð náttúru eða með vápnum dvs. omdu faar en naturlig Død eller du dræbesmed Vaaben, Heilag. I, 44919 fg; meðþví, at - dvs. a) paa Grund af at, fordi:með því, at (= fyrir því at Flat. II,5518; OH. 50330) liðsmunr var mikill -,þá féll þar Guðleikr ok skipverjar hansallir Fm. IV, 12513; með því, at þeirvilja eigi or læginu leggja, þá skulumvér berjast Fm. VI, 21924; með því, athón vildi til Þrándheims landvegis faraDN. VIII, 12313; b) dersom: með því,at hann vill upp gefa skattinn E. kon-ungi, þá verðr svá at vera Didr. 25313;meðr því, at hann hafi önga dáligaframferð, þá er hann mikilliga virðandiStj. 15725; en með því, at (en ef Fm.VI, 2764) hann komi til Noregs meðher - -, þá skal ek í móti standameð öllum mínum afla Flat. III, 34734;með því, at ek falla, þá munu vinirmínir eigi ná at búa um lík mítt Fris.35815 (Hkr. 77126; Fm. VII, 27426). 13) mellem, ind eller inde imellem, i Om-givelsen af noget (jvf 3), m. Akk. ogDat. ósnótr maðr, er með aldir kemr,þat er bazt, at hann þegi Hm. 26 (27);hvaðan vetr um kom eða varmt sumarfyrst með fróð regin Vafþr. 26 (27);opt fær hlœgis, er með horskum kemr,manni heimskom magi Hm. 19 (20);þá hann þat finnr, er með frœknomkemr, at engi er einna hvatastr Hm.63 (64) jvf 61 (62); at augabragði verðrsá, er ekki kann ok með snotromsitr Hm. 5 jvf 23 (24); hón fór meðúkunnum þjóðum at leita Óðs SE. I,11422; þá mælti Frigg ok spurði, hverrsá være með Ásum, er eignast vildiástir hennar SE. I, 17421; hefir þatmest óhapp verit unnit með goðum okmönnum SE. I, 17411; var þá hroðitmeð stöfnum skipit Grett. 223; seg þúoss mark hans, at vér megim finnahann, því at vér megum eigi kennahann með mörgum þúsunðum mannaPost. 7453; sá maðr, er með húsum ferrGrág. 7716 (jvf miðil 2); er þat þar ennmeð líknum (det kan da endnu tjene tilen Trøst), at ef hinn góði vill vinna góttok má eigi, þá vinnr vili jamna ömbunsem efni, ef gefit væri Heilag. I, 45820;þat naut, er bezt var með (dvs. i) hjörð-inni Heilag. I, 70514; gerðust þrætormiklar ok sundrþykki með Rómaborgarlýð Post. 14620. 14) mellem, hvor der erTale om et indbyrdes Forhold eller enGjensidighed mellem flere, m. Dat.; hversuilmandi ástúð ríkt hefir með hjörtumvárrar dróttningar ok virðuligs JohannisPost. 49020; var fátt um með þeimNj. 1 (219) jvf 1ste Bind S. 378b28 fgg;var nú vel með þeim um sumarit, enþá er váraði, dró til vanda með þeimNj. 6 (122 fg); gerðist mart í með þeimbrœðrum Fm. VII, 2404; dró seintsaman með þeim Flat. II, 25924; fal sýnmeð þeim Heilag. II, 18620; ef þettaráð skal staðfestast með oss OH. 6128 fg(Flat. II, 6528); tóku þeir þá at gráta-, ok mæltu þeir með sér: vér -Heilag. I, 2872; þeir feðgar rœddu meðsér, hvar Þ. mundi á leita um kván-fang Nj. 9 (164); vel þikkir mér þat -,at nú skilr með okkr (= at við skilimOH. 14912) Fm. IV, 3299; þat skildimeð þeim feðgum: Þóroddr var for-spár ok kallaðr undirhyggjumaðr -,en Skapti lagði þat til með hverjummanni, sem hann ætlaði, at duga skyldiGrett. 7510; sendi hann húskarl sínntil fundar við Þránd ok bað segjahonum landamerki með þeim SteinariEg. 84 (2133); skipti hann fénu meðþeim Heilag. I, 42336; þeir - áttueignar miklar allir saman ok skiptuengu með sér Grett. 166 fg; til fásskipaði hann áðr hann var oleaðr,nema skipti bókum með nökkurumklerkum sínum Sturl. I, 34915; skiptistjörðin meðr þjóðunum Stj. 6621. 15) til-ligemed, uberegnet (e-u), uden dertil atregne dette eller hint (jvf Nr. 7); Ólafrkonungr hafði þá verit konungr í Noregi15 vetr með þeim vetri, er þeir Sveinnjarl vóro báðir í landi - -, en hitter alþýðu sögn, at Ólafr væri 15 vetrkonungr yfir Noregi áðr hann féll; enþeir, er svá segja, þá telja þeir Sveinijarli til ríkis þann vetr, er hann varsíðarst í landi, því at Ólafr konungrvar síðan 15 vetr konungr svá at hannlifði . 188 (jvf . II, 314;OH8-21Flat20-32. II, 161 fg);Heilag20 drepa ætla ekGunnar Lambason ok Kol Þorsteinson,ef fœri gefr á, höfu við þá drepit 15menn með þeim 5, er við drápum báðirsaman . 153 (266);Nj13 til þess, er þeirhöfðu hundrað manna með nábúumNjáls . 133 (208);Nj16 ok eru þá menn12 or fjórðungi hverjum með þeim. I, 77;Grg16 firir útskrift dagþinganarvárs herra konungs ok herra Jones O.með öðrum tíðendum, er þí fylgðu, -þökkum vér yðr mykiliga af hjarta. VIII, 125;DN2 skal yður ógn ok óttiyfir vera öllum himinsins fuglum okjarðar kvikindum meðr öllum þeimlutum, sem á jörðunni rœrast . 61;Stj11þar með dvs. : þar með er þér gefindesuden, foruden dette, iTillæg dertilkenning ok vizka . I, 460 fg;Heilag26eigi at eins af honum, nema þar meðraf kvikendum . 61. Stj33 (), = þar með;16)desuden,ogsaasom Konjunctionallan þann dag ok nóttina með .Barl207;15 enn sagði hann þetta meðr .Stj130;32 hann sagði þeim kveðju Gun-hildar ok þat með, at hón - . 3 (5);Nj28þá veit ek mesta orrostumenn ok þatmeð, at - . 30 (44);Nj1 konungrinn -hræddist, at þeir mundu svikja hannmeð sem föður hans . 121;Fsk6 þatfór ok með (dvs. ), at -det skede ogsaa. I, 46. Heilag33 = meðan er, þá17)er; setja þær (dvs. þar) stik sem lið-stikkin stóðu með fiskin var stikkat. V, 531. DN39 við;18)for, eller med sammeBetydning som Præp. eigi verðrhann skelfr með vápnaganginn, heldröruggr . 76 fg (jvf varð BörkrAlex25kátr við þetta . 72);Gísl berjast meðe-n = berjast við e-n (b): hver œrsl eggja þik - atse 1ste BindS. 13116berjast með þann mann, sem - .Alex77 ( berjast við e-m21medens omvendt. 91 = berjast með e-m b fg);OHmerse 1steBind S. 13119 hann fellr eigi meðskotit . 77 fg;Alex28 eiga með e-rri se eiga með 2, eiga við 3 eiga;underganga með e-u = ganga með 7, gangavið 2 ganga: gengr S. ok meðunderfyrir oss í þesso sínu bréfi, at hannhefir - . I, 150 (jvf viðrgönguDN14Sæbjarnar );L. 6 Petr Romenda(r)songekk meðr, at Petr á Finnini hafði -. I, 159 fg (jvf viðrganga );DN6L. 9gera vel með e-n = gera vel við e-n (se 1a): þökkum vér yðr -ste Bind S. 57710vaal gört með sira Gisbrigt . VIII,DN124;14 kannast með = kannast við 3:hvárgi þeirra kannast með annan .Post154;13 liggja með = liggja við 2: kallarhann til sín Judam ok biðr hann takasér aldin í garðinn ok segir, at líf hansliggr með (jvf liggr við ) .L. 8Post154;10 mæla með e-n dvs. tale med en (= mæla við e-n): hann hleypr til okmælti hart með Judam . 154;Post12taka með e-u dvs. , =antage, modtagetaka við e-u: takið nú með kristni (=takit nú við kristni . 109) .OH39OHm38 (28);4 kom G. með þeim, ok tókkonungr vel með honum, því at hannvar hinn friðasti maðr . 89;Str29 súsama kona tók meðr sveininum (= lat.suscepit puerum) . 252;Stj10 ef nökkurr- sendir oss brauð með almoso sínni,þá taku mér með . 80;Barl27 gætasín með e-u dvs. : vér skolum vár vel gætavogte sig, tage sig i Agtfor nogetmeð djöfuls svikum . 32;Hb5 jvf ernökkvot vant at gæta til með ykkr. 48;Mork15 meðrtœkiligr, með-se ogtekt, meðtökumaðr."},{"a":"meðr","b":"præp","c":"meðr, præp. = með (jvf við = viðr)."},{"a":"meðrtœkiligr","b":"adj","c":"meðrtœkiligr, adj. velbehagelig = við-tœkiligr, viðrtœkiligr. Mar. 46535."},{"a":"meðtekt","b":"f","c":"meðtekt, f. Modtagelse, = viðtaka. Bp.II, 11926; Thom. 49921."},{"a":"meðtökumaðr","b":"m","c":"meðtökumaðr, m. Person som modtager,har at modtage noget, Bp. I, 88231."},{"a":"mega","b":"v","c":"mega, v. (má, mátti, megat Stj. 16122.16227. 24834, men ogsaa mátt Heilag. I,41735) 1) formaa, have Evne eller Magttil noget, m. Akk. annan lemr hann atmega íllt ok styrkir annan at megagótt Heilag. I, 4695; skulu mikit þínorð mega við mik Nj. 116 (17517); ekkimá við margnum Flat. I, 30521; hvatmá hann (= hva máttugr er hann) SE.I, 384; svá at vér mættim ekki Am. 17;eigi eru Ásynjur helgari (nl. en Æsir),ok eigi megu þær minna (= eigi eruþær úmáttugri) SE. I, 8222; ekki meg-andi (= máttlauss) Fm. III, 15411; líttmegandi Vsp. 17; med følgende Infinitiv:være i Stand til, f. Ex. hvars hatr vexmeð hildings sonum, þat má ek bœtabrátt Hm. 154 (153); honum máttihvárki tortíma galgi né virgull Flat.II, 38915; hvilket Infinitiv dog ofte erudeladt og maa underforstaaes af Sam-menhængen: lemja man ek bogann, efek má (nl. lemja hann) Fm. X, 3626;leyndi sem hón mátti (nl. leyna) þeirrisótt Flat. II, 28927; hón var mikil oksterk, ok þegar hón mátti nökkut (nl.gera), gerði hón optarr íllt en góttHerv. 2106; þú væntir, at J. Kr. einnmegi þér meira (nl. afla) en allt þatBarl. 434; þá skilr maðr, at auðœfimega honum ekki (nl. gótt gera), heldrgera þau hversdagliga áhyggju þeim,er þau varðveita Post. 44914; hannmon almáttigr vera í goðdomenom,at engi mon mega honum (nl. ílltgera dvs. gjøre ham noget), er hann erslíkr í manndóminum Heilag. II, 332.930; mega sér nökkut dvs. være nogen-lunde ved Magt (eg. vel: kunne hjælpesig selv noget): var honum haldit tilvinnu, þegar hann mátti sér nökkutBp. I, 3513; setti Martinus fingr sínn(sína Heilag. I, 56131) í munn honumok mælti: bittu fingr þessa, ef þúmátt þér nakkvat Heilag. I, 6151 jvf46814; Homil. 447. 2) være saaledes vedMagt eller Helbred (se máttr 2), som ettilføiet Adverbium udsiger; var hannspurðr, hversu hann mætti (dvs. hvor-ledes han befandt sig, havde det, levede,jvf spyrja at mætti e-s) Fm. VI, 1371;jvf Fm. VII, 126; Sturl. I, 6913 fg 23; Klm.3302; hversu máttu? Már! Sturl. I, 1119;mega þungliga, þungt dvs. være haardthjemsøgt af Lidelser, føle sig meget be-sværet deraf, Mar. 15523. 15630; Heilag.I, 29633; mega vel, ílla dvs. a) befinde sigvel, ilde, Stj. 1719; Klm. 3303; Sturl.I, 6914. 24; A. konungr sendir syni sínumheilsuboð ok vel at mega (dvs. og Ønsketom, at han maa leve vel) Barl. 18017;b) staa sig vel eller ilde i Forhold tilandre, være dem overlegen eller under-legen, f. Ex. heyrðu þeir, at kallat var íleiðinu á þessa leið: þeir, er mik sjá,munu ílla mega, en þeir, er mik sjá eigi,ok ek fylgi, munn sigr hafa Mar. 9919;var komin S. dróttning - at sjá, hvárirbetr mætti (dvs. hvem der vare de andreoverlegne) Frankis menn eða Saxar Klm.4234; í þann tíð árs -, er dagr mámeira en nótt at lengd Frump. CI1;megandi maðr mods. ómagi, (jvf mag-andi under maga) Bp. I, 79119. 3) havefri Adgang til, m. Inf. (jvf kunna 12);(skal dœma) hverjum sína aura fulla,ef svá má, en ella jafnt skerða, semat skuldadómi Grg. I, 8525; graut mágera, hvárt er syknt er eða heilagtBorg. I, 14 (34915); halda máttu þessusæti, þótt hón komi sjalf til Nj. 3 (626);má þat á þessum (nl. vísum) augsýnast,at - Flat. II, 34132; þá verðr eptirþat, sem má (nl. verða dvs. da kommerder efter som Følge hvad der kan, hvadder muligen kan indtræffe) Þorskf. 4826;verðr, ferr þat sem má (dvs. det faargaa som det kan) Flat. III, 4067; Nj.24 (381); má yðr þat (nl. verða), semyfir margan gengr Eb. 32 (595). 4) væremulig, = mega vera; þeir spurðu,hversu þat mætti Fm. IX, 23919; kon-ungr sagði þat vel mega dvs. at detnok var muligt, Flat. I, 23235; þatþikkir mér mega Vígl. 606; hví muneigi vel (nl. vera), at við lúkim þessuaf? vel má þat Ölk. 1822 (71); má, at -upers. det er muligt, at - Fm. VI,39827 fg; IX, 3315; Fbr. 7418; Stj. 26029;Heilag. II, 57310. 6683; má þó, at -DN. VII, 13013; má enn, at svá séÍcel. sag. II, 2314 = enn má svá veraFm. IX, 52910."},{"a":"megin","b":"n","c":"megin, n. 1) Kraft, Styrke, Magt, = magn1, megn 1, máttr 1; hann gaf þér ætlanat hyggja gótt, ok vilja at vinna okmegin Heilag. I, 46816; kosta meginsdvs. anstrenge sine Kræfter, Grott. 23;annarr œptir úti ok frýr hinum (somer inde) megins (dvs. at han viser Mangelpaa Styrke eller Kræfter) Heilag. I, 44534;þegar er hann vitkaðist ok fékk meginsítt Flat. II, 38919; svá sem á leiðsóttina, minkaði stórum megin hansFm. IX, 2503 jvf 9; af öllu megni dvs. afalle Kræfter, Flat. II, 13720. Med máttrforbindes megin paa samme Maade som magn, især i Udtrykket: trúa á máttsínn ok megin (= trúa orko ok afli oksigrsæli OH. 20138) OH. 21124; Fris.7419. 2) Helbredsforfatning, = máttr 2;hversu er nú megin þítt, sagði hún;þat er nú guði at þakka -, at ek ernú heill sem þá, er ek var bezt heillRidd. 1799 (jvf 17929); H. konungr tekrsótt stríða ok stranga, ok gerði meginhans til þess líkligt, at hann mundi eiþaðan brátt rísa, því at dag frá degiminkaði megin hans ok mátt Ridd.1954; ero þér sjúkir? ef þér erot meðfullo megni, þá - Mork. 18613. 3) Ho-veddelen, det største eller meste, - magn2; megin árinnar dvs. Aaens Hovedløb, Þ.hræð. 118; hann (nl. staðrinn) stendrupp af Lind í megin landsins Mar. 10477;Jótland er megin Danaveldis Fm. VI,5327. Jvf. meginland."},{"a":"megin","b":"uten ordklasse","c":"megin forekommer ofte som et indeklinabeltSubstantiv, der betegner den ene ellerden anden Side, Kant, idet der for atbetegne, hvilken der menes, til Ordetføies a) et Substantiv som betegnerIndehaveren, den eller dem, som Siden tilhører: riðu yfir ána ok svá framHjarðarholts megin (dvs. paa den Sideaf Aaen, som tilhører Hjardarholt, paahvilken Hjardarholt ligger) Nj. 23 (3516);kvenna megin dvs. Kvindesiden (= kvenna-veginn DN. IV, 28311 mods. karla meginPetrs máldagi 108 efter Oxf., karla-veginn DN. IV, 28314, se under karla-vegr): hón var því vön at sitja í hjáaltari kvenne megin um tíðir Bp. I,43815; b) et Adjektiv eller Pronomen iDat. Sing. Masc.: þeir géngu at húsinuok einu(m) megin undir vegginn nærdyrum hússins Flat. I, 46737; fjállsgnípabrött gékk at öðru(m) megin, en á féllöðrum megin hjá, sú er Liger heitir,en einstigi mikit var þröngt einummegin at ganga til munklífisins Heilag.I, 58012-14 (jvf 55818); þeir skyldu leitatil vígis i almannagjá, ef þeir yrðiforviða, því at þar mátti einum meginat sœkja Nj. 146 (24621); þat stóðstá, nesit þvert ok fylking þeirra 18manna, ok var einu(m) megin at þeimgengt Heið. 30 (36219); koma þeir þar,sem flýtr einn bekkr, ok G. konungrslær sér niðr ok drekkr, ok öðrummegom (&vl megin) hans bróðir HögniDidr. 10116; herskip liggja öðrum meginundir nesinu Nj. 30 (4830); mikit svellvar hlaupit upp öðrum megin fljótsinsNj. 93 (1443) jvf 44 (6829); annan vegstendr at biskup hans ok náfrændi,en öðrum megin (= annan veg Bp.II, 687) námægðir Hb. 4310; skoloþeir höggva or hváromtveggja meginkjalar fim alna langt borð Gul. 3144;þit Þórr gangit at (nl. bálinu) sínu(= sinum Fm. I, 30521) megin hvárrFlat. I, 29734; um nóttina hvíldi sínummegin bríkar hvárt þeirra Eg. 72(17227); nú vil sá brú gera, er hvar-ongi megin á land Grág. 45319 fg (Grg.II, 938); þeim megin siglo (dvs. paa denSide af Masten), er menn eigo síðrsakir við menn Grág. 38515; kom þathögg enom vinstra megin útan á halsinnOH. 2196 (Flat. II, 35710); hann hafðiljósan lepp í hári sínu hinum vinstramegin Hrafnk. 1317 fg; nú höggr V. íhjalm Þiðriks Hildigrim hinum vinstramegin svá, at allt sneið í sundr til hinshœgra vegs Didr. 11117 fg; í einu mikluhöggi, er Þ. - hjó, kom á hals ÞiðrekiValdemarssyni hinum hœgra megin, sváat af fok hinum vinstra megum (&vl aftók höfuðit á vinstra veg) Didr. 2697 fg;þeir O. sátu í öndvegi enum úœðramegin Vatsd. 44 (723); hann férr útarreptir höllinni enom úœðra megin Fm.XI, 7114 (Flat. I, 16431); skal flá af fitaf fremra fœti (nl. oxanum) hœgramegin Gul. 586; innra megin í Skegg-inum DN. II, 21510; eneum mare settihann til hœgri handar, þat er enomsyðra megin í musteri dróttins Stj.56428; jvf Fm. VIII, 23610; c) Dat.Plur. ef menn búa tveim megin árGrg. II, 932 jvf báðum megin L. 4;sker liggr í váginum miðjum, ok erjafnlangt alla vega frá skerinu tilbotns ok tveim megin gegnt Flat. I,18729 (jvf Fm. XI, 1251); þá fór Moysesaf fjallinu ok hafði í hendi sér 2 tabulurþær, er dróttinn hafði báðu(m) meginritat sínni hendi Stj. 31227; áin varákafliga mikil, váru höfuðísar at báðummegin, en gengr upp eptir miðju Laxd.15 (293); hón þreifar um hann öllu(m)megin (&vl um hann allan) Heið. 23(3432); leit hón á hann öllu(m) megin(= öllum megin Fm. I, 149) Flat. I,15025; hlaða köstu jafnháfa vegginumollu(m) megin (= öllum megin Fm. I,2912) um skálann Flat. I, 2901; hannverst vel ok lét díkit gæta sín öðrummegin, svá at eigi mætti öllum meginat honum sœkja Eg. 72 (17224); hitnyrðra megin (dvs. hinom nyrðra megin)Fm. X, 16 &vl er en Udtryksmaade, somsandsynligvis skyldes en Forvexling afdette megin med megin (n.), medens der-imod dette megin er opstaaet af veginn,jvf karlaveginn, kvennaveginn."},{"a":"meginá","b":"f","c":"meginá, f. 1) Hovedløb, Hovedstrøm i enAa (jvf megin árinnar under megin(n.) 3); í þeirri kvíslinni, sem út rennrok meginánni DN. I, 58114. 2) betyde-lig Aa, Elv af betydelig Størrelse; afhonum tóku nafn þær 2 meginár, erElfr heitir hvártveggi síðan Fld. I, 3882."},{"a":"meginafl","b":"n","c":"meginafl, n. Hovedstyrke, væsentlig Styrke.Kgs. 4533."},{"a":"meginbók","b":"f","c":"meginbók, f. Hovedbog; naar det af Djæ-velen forblindede Menneske skal skrifte, hefir hann lítit bréf af sínu lífi ok þóeigi skilvíst, en fjándinn hefir megin-bókina, ok berr hana þá fram, er verstgegnir Heilag. I, 68338."},{"a":"meginborg","b":"f","c":"meginborg, f. Hovedborg, den egentligeBorg, det inderste og væsentligste af Be-fæstningen. Fm. IX, 4110."},{"a":"meginbygð","b":"f","c":"meginbygð, f. Hovedbygd, Storbygd; mods.markbygð Flat. II, 644."},{"a":"meginbyrr","b":"m","c":"meginbyrr, m. stærk Vind; um vetrarmeginbyri dvs. under Vinterens Storme, Post. 23331."},{"a":"megindómar","b":"m pl","c":"megindómar, m. pl. store, vigtige Ting.Vsp. 58 (NFkv. 11a3)."},{"a":"meginekkja","b":"f","c":"meginekkja, f. fornem, anselig Enke; Þuríðrmeginekkja Flat. II, 39925. 29."},{"a":"meginfjall","b":"n","c":"meginfjall, n. stort, anseligt Fjeld. Hjörv. 5."},{"a":"meginflokkr","b":"m","c":"meginflokkr, m. Hovedflokken, Hovedskaren.Fm. V, 855. VIII, 322 &vl"},{"a":"meginflótti","b":"m","c":"meginflótti, m. 1) almindelig Flugt i Masse;hinn efsta hlut nætrinnar brast megin-flóttinn (= brast með öllu flótti Fris.22918) á Dönum Fm. VI, 31727. 2) denstørste Del af de flygtende. OH. 21928;Sturl. I, 3788."},{"a":"meginfoss","b":"m","c":"meginfoss, m. Hovedfos, den Fos ellerDel af en Fos, som fører den størsteVandmængde eller gaar med den stærkesteStrøm (jvf meginá, meginrás). DN.IV, 15622."},{"a":"megingjörð","b":"f","c":"megingjörð, f. Styrkebelte. Flat. II, 29927;Plur. om Þórs Styrkebelte SE. I, 907.1464. 28411."},{"a":"megingóðr","b":"adj","c":"megingóðr, adj. særdeles god. Fm. VI, 36422."},{"a":"megingóðvættliga","b":"adv","c":"megingóðvættliga, adv. saaledes at, somom man kunde haabe det bedste; fórB. - til fundar við hann ok lét m.,en íllt bjó undir Post. 1309."},{"a":"meginhaf","b":"n","c":"meginhaf, n. det store, aabne Hav. Mar.103128."},{"a":"meginherað","b":"n","c":"meginherað, n. Storbygd, = meginbygð.OH. 5936."},{"a":"meginherr","b":"m","c":"meginherr, m. 1) Hoveddelen af Hæren.Flat. I, 10820; OH. 16424. 2) Folke-massen. Heilag. I, 69826."},{"a":"meginhöfn","b":"f","c":"meginhöfn, f. den egentlige, indre Havn(jvf meginborg). Grett. 9120."},{"a":"meginhúfr","b":"m","c":"meginhúfr, m. Hoveddelen af SkipssidensBordklædning, mods. róðrarhúfr. Byl.9, 189 fg"},{"a":"meginhyggja","b":"f","c":"meginhyggja, f. stor Klogskab eller Om-tanke. Sig. I, 39."},{"a":"meginland","b":"n","c":"meginland, n. Hovedland, Fastland i Mod-sætning til mindre omgivende Ølande(forvansket til midland, medland P.Claussøn 527. 25029. 44011; medjeland,midjeland J. Nilssøns Visitatsbøger S. 1718. 21422. 22611. 24224; = mht. mege-land, megland Das Seebuch von Kopp-mann S. 101a14 fgg; eng. mainland). Flat.I, 5319. II, 3949; Laxd. 14 (2526); Grg.I, 315."},{"a":"meginlauss","b":"adj","c":"meginlauss, adj. magtesløs, = máttlauss.Barl. 16236; Klm. 3582; Mar. 67335;Bev. 22723."},{"a":"meginleysi","b":"n","c":"meginleysi, n. Magtesløshed. Barl. 14722;Bær. 8911; Heilag. I, 33833; Bp. II,16831."},{"a":"meginlið","b":"n","c":"meginlið, n. den største Del af Krigsfolket.Fm. VII, 2604; Fsk. 27913 fg; El. 425."},{"a":"meginligr","b":"adj","c":"meginligr, adj. væsentlig, af stor Betyden-hed. Vsp. 30 (NFkv. 15a4)."},{"a":"meginlítill","b":"adj","c":"meginlítill, adj. svag, = lítilmagni, mátt-lítill. Sól. 2."},{"a":"meginmerki","b":"n","c":"meginmerki, n. Hovedfane, det fornemsteBanner. Pr. 53217."},{"a":"meginmörk","b":"f","c":"meginmörk, f. den vigtigste Del af Skoven;þeir - skyldi fram renna milli (nl.runnsins ok) meginmerkrinnar ok gæta,at björninn næði eigi skóginum Eg. 60(1353)."},{"a":"meginn","b":"adj","c":"meginn, adj. kraftig, = megn. Stj. 264;Bp. II, 1138; Heilag. II, 41717."},{"a":"meginrás","b":"f","c":"meginrás, f. Hovedløb, det egentlige ellervæsentlig Løb. Kgs. 459."},{"a":"meginrúnar","b":"f pl","c":"meginrúnar, f. pl. kraftige Runer. Sigr- drif. 19."},{"a":"meginsjór","b":"m","c":"meginsjór, m. meginhaf. Mar. 2713."},{"a":"meginslið","b":"n","c":"meginslið, n. = meginlið. El. 375."},{"a":"meginstjarna","b":"f","c":"meginstjarna, f. Planeten Saturnus. Rb.67b11 (3822)."},{"a":"meginstormr","b":"m","c":"meginstormr, m. stærk Storm. Kgs. 1134;Barl. 12414."},{"a":"meginstraumr","b":"m","c":"meginstraumr, m. Hovedstrøm, den stærkesteStrøm (jvf meginfoss). Mar. 26913."},{"a":"megintírr","b":"m","c":"megintírr, m. stor Ære. Sigrdrif. 5."},{"a":"megintrygðir","b":"f pl","c":"megintrygðir, f. pl. fast, paalidelig For-sikkring om Fred (trygð). Heið. 33 (38114)."},{"a":"meginvegr","b":"m","c":"meginvegr, m. Hovedvei, Hovedstrøg. Kgs.457."},{"a":"meginvel","b":"adv","c":"meginvel, adv. særdeles vel. Flat. III,31538."},{"a":"meginverk","b":"n","c":"meginverk, n. stort, tungt Arbeide. Grott.11."},{"a":"meginzuborg","b":"f","c":"meginzuborg, f. Staden Mainz i Tyskland.Mag. 119."},{"a":"meginþörf","b":"f","c":"meginþörf, f. stor Trang, Fornødenhed. Sig. 2, 11."},{"a":"meginþori","b":"m","c":"meginþori, m. den største Del eller Mængde.Sturl. II, 575."},{"a":"megn","b":"adj","c":"megn, adj. stærk, kraftig, = meginn; sterkgrös eða megn smyrsl Heilag. II, 5608;svá varð megn þessi rógburðr Fld. II,37212."},{"a":"megn","b":"n","c":"megn, n. 1) = megin 1, máttr 1; sterkr svá, (at) hann hafði 4 manna megnHáv. 4324; jvf Fbr. 634; A. - býðrnú Ólafi holmgöngu ok segir hannreyna sik skulu bæði megn ok frœkleikFm. X, 25616; sjúkr ok numinn megniHeilag. I, 4694; hafa megn til e-s Flov.12553; Heilag. I, 38113 jvf 3819. 17 fg; ummegn e-m dvs. mere end en formaar:guði er ekki um megn at reisa hannupp af dauða Stj. 1324; jvf Fm. VI,1821. 15125; at þú hafir kastat stein ummegn þér í yðrum skiptum (dvs. indladt dig paa hvad du ikke magtede) Eg. 66(15531); þeim sýndist þetta yfir megn dvs.det forekom dem at være mere, end de formaaede, Bp. II, 17539 jvf 16212; varí því mest megn (dvs. deraf var der mest, dette fandt mest Sted, jvf Fm. XI, 264under máttr) móti jólum ok páskumBp. II, 2139; reyna sítt megin ok megn(= mátt sínn ok megin) OT. 1437. 2) =megin 2, máttr 2; ero þér sjúkir?ef þér erot með fullu megni, þá -Mork. 18613. - Som Elvenavn fore-kommer megn DN. II, 1499. - I Dativ megni falde megin og megn saaledessammen, at det ligesaa vel kan henføres til den ene som til den anden Nominativ- form."},{"a":"megnast","b":"v r","c":"megnast, v. r. (að) voxe, tiltage. Fm. VIII,2042; Eb. 51 (963); Heilag. I, 36624."},{"a":"megnlauss","b":"adj","c":"megnlauss, adj. kraftesløs, = meginlauss.Mar. 67933; Bp. I, 32125."},{"a":"megra","b":"v","c":"megra, v. (rð) gjøre maver, udmavre. Stj.14729; Hom. 288; megrast, v. r. blivemaver. Stj. 51927; mods. fitna Heilag.I, 6751."},{"a":"megrð","b":"f","c":"megrð, f. Maverhed, = megri. Stj. 20123;Bp. I, 87332; Heilag. II, 56417."},{"a":"megri","b":"f","c":"megri, f. d. s. Grág. 5038; Flat. III,44718; Eb. 30 (5220)."},{"a":"megum","b":"uten ordklasse","c":"megum med foregaaende Dativ af et Pro-nomen, Talord eller lignende, = megin,maa vel antages at staa for vegum ellerveginum (jvf vegna) i Betydningen \"paaden ene eller anden Side af noget\" (e-s):ef menn búa tveim megum ár Grg. II,932 jvf 935; öllum megum umkringisMar. 65624; svá at þeir megi eigi öllummegum at oss ganga Eg. 53 (11022);þeim megum, sem at vissi borginniHeilag. I, 69324; öðrum megum þessbekkjar Didr. 30116; sínum megumhvárir Fm. VIII, 5117. - Staar megumfor vegum (veginum), maa vel detteenten tilskrives den foregaaende Dativ-endelse -m, eller Overgangen ansees foranalog med mið, mér for við, vér."},{"a":"meiða","b":"v","c":"meiða, v. (dd) beskadige, mishandle noget saaledes, at man ikke har fuld Nyttederaf, at det ikke længere er fuldstændigteller tilfulde brugbart; kom hagl stórtok meiddi allan ávöxt jarðar Pr. 43610;ef menn skeðja þá jörðu eða meiðaþar landsnytjar Grág. 42019; eigi skalhann annarra manna lönd meiða í veit-onni Grág. 46413 jvf 14 (Grg. II, 9511);tók hann at meiða hof ok hörga enbrjóta skurðgoð Bp. I, 108; meiðit hvertskip svá, at ekki sé sjófœrt Flat. II,40119; rak (viðu) at skipum þeirra, enskipin meiddust Flat. II, 28035; skipitvar meitt neðan Sturl. II, 5827; núhefir yður vangeymsla ok ofrkapp mjökmeiddan várn sigr Fm. VI, 3263 (Flat.III, 36613); þat er ok áverkadrep, efheyrn eða sýn meiðist af Grág. 30217;féllu allir ofan, er á bak vóru komnir,ok meiddust, hestarnir hljópu á sumaok meiddu Bp. I, 4718. 20; G. lék hannheldr ílla ok kvezt mundu meiða hann,ef hann kynni sik eigi Eg. 40 (7728);hvor der er Tale om at meiða mann,betegnes derved i Almindelighed en Lem-læstelse: hann kvazt einráðit hafa fyrirsér at meiða hann at nökkuru, blindaeðr gelda Sturl. II, 17625; jvf Sturl.I, 34526 fgg; OH. 635 (Flat. II, 675);Flat. I, 33120; Vatsd. 9 (183)."},{"a":"meiðing","b":"f","c":"meiðing, f. tilføiet Skade; segir frá þeimúfriði, er hann gerði í manndrápum okmeiðingum Flat. II, 6427; samna auð-œfum af meiðingu bygðarmanna (lat.divitias ex civium oppressione con-gregare student) Hom. 382; géngu ífen ofan sjalfir en sumir í skóginn, sváat þeim hélt við meiðingar Nj. 12 (215);jvf Vatsd. 21 (3421); om Saar: Bp.I, 53026 (= meizl Bp. I, 53034); omLemlæstelse: Sturl. I, 3476; om hýðing:Sturl. II, 25721."},{"a":"meiðingalaust","b":"adv","c":"meiðingalaust, adv. uden at faa Skadepaa Legeme og Lemmer: fékk hannsvá mikinn háska við þat (nl. sin Virk-somhed for at slökkva eldsganginn),at þat þótti með ólíkindum, er hannhélt lífi meiðingarlaust Sturl. II, 11219 fg"},{"a":"meiðm","b":"f","c":"meiðm, f. (N. Pl. -ar) værdifuld Eiendom (got. maiþms = gr. Marc. 7, 21;ags. máðm, máðmhus = lat. gazaphila-cium Wright-Wülcker I, 33712; gsax.medom Hel.; jvf mhd. meidem Mhd.Wb. II, I, 91b5 fgg); lézk ykkr ok mundugefa - stórar meiðmar Ghe. 5; meybuðu honum ok meiðma fjöld Sig. 3, 2;fyrr skal ek mínu fjörvi láta en þeirrarmeyjar meiðmum týna Sig. 3, 15; mundgalt ek mœrri, meiðma fjöld þiggja,þræla þrjá tigu o. s. v. Am. 93 (95);lék mér meirr í mun meiðmar þiggja,bauga rauða burar Sigmundar Sig. 3,39 (38)."},{"a":"meiðr","b":"m","c":"meiðr, m. (G. -ar og -s) 1) Træ paa Roden,lat. arbor; á meiðs kvistum MímaFjölsv. 24; Grábakr ok - Svafnir,hygg ek, at æ skyli meiðs kvisto máGrimn. 34 (SE. I, 766); sat á hámmeiði (hrafn) andvanr áto Hund. I, 5;stóð um vaxinn völlum hærri mjór okfagr mistilteinn, varð af þeim meiði -harmflaug hættlig Vsp. 31 fg (NFkv.6a18). 2) Stok, Stang, = áss; maðrtelgdi þar meið til rifjar o. s. v. Ríg.15; jvf vaðmeiðr (= vaðáss) dvs. Stang,Stok, hvis begge Ender bæres af et op-reist kvíslatré, og som benyttes til der-paa at ophænge Klæder til Tørring, Vem.2228. 30. 32; Vígagl. 2627. 3) = galgatré;veit ek, at ek hékk vindga meiði á nætrallar nío geiri undaðr og gefinn Óðni -;á þeim meiði, er mangi veit, hvers hannaf rótum renn Hm. 139 (138); synirYngva menglötuð við meið reiddu Hkr.2035 (jvf reið galgatréit Fm. VII, 1225 fg;fundu systurson (Randve? Ghv. Indl.)sáran á meiði Hamd. 18 (17)). 4) Slæde-mei, Understok af en Slæde, hvorpaadens øvrige Dele hviler, og som berørerJorden eller Isen under dens Bevægelse (jvf Aasen 490a12); reif hann meiðinnundan sleðanum Eb. 37 (6718 jvf 24. 28);fig. Guðmundi biskupi þótti sér eigiveitt vera, nema Páll biskup stœði áöndverðan meið með honum Bp. I,14119; mjök þótti mönnum á einn meiðhallast með þeim Birni ok Þórði íöllum viðskiptum Hítd. 593."},{"a":"meilangsborg","b":"f","c":"meilangsborg, f. Staden Mailand (Milano,Mediolanum) i Øvre-Italien. Hb. 1311."},{"a":"meilansborg","b":"f","c":"meilansborg, f. d. s. Leif. 895; Pr. 9711;Heilag. I, 1519. 12. 55622."},{"a":"mein","b":"n","c":"mein, n. 1) Skade paa Legeme eller Hel-bred (jvf vanheilsa); gerist þetta mein(= vanheilsa L. 11) meðr svá miklummeinlætum, at konan þikkir mjök framkomin; - ráð vil ek til gefa með þérat gera at þessu meini Flat. III, 35517. 27(Mork. 7027. 36); Fm. VI, 35013 fg 17 fg. 3513;af hvárutveggja því vatni þykkjastmargir menn hafa bót fengit sínnameina Fm. VII, 25112; jvf Bp. I, 3095 fg.3538 jvf 2. 37736 jvf 35. 38025-31. 3811; sváskal hvervetna þessi váðaverk bœta, efþeir hafast þat at, er til nytsemdarheyrir, hvárt sem menn fá mein eðasár eða bana at óvilja þess, er gerðiLandsl. 4, 1310 (Byl. 4, 149). 2) Skadei Alm., = grand, mods. bót, gagn; ækoma mein eptir munúð Sól. 68; meiniblandinn (= meinblandinn) Lok. 32;meini verra (= íllu verra 1ste BindS. 204a31, jvf Folkespr. verre en nokovont) Herv. 22127; Gunnari gerða ekaldri mein (= við Gunnar grand ekkivannk Sig. 3, 28) Völs. 15815 (c. 30);et þú gerir Hafla mein eða grand, þáskal drepa Eilif fyrir yðr Fm. VIII,1126; sá er réttlátr er ok saklaussverðr fyrir banni ok bolbœnum, þá erþat heldr gagn, en mein Anecd. 525(612); nema þau (nl. bréf) sé svá gör,at engum manni standi mein af néskaði, ok sé hinum þó gagn at, erfengit hefir Anecd. 208 (253); hans sonvar S. -, er mörgum manni vann bótþeim, er aðrar meinvættir gerðu meinLandn. 3, 14 (2121); er þat hin mestaskömm at gera honum nú mein, þarsem hann er kominn á várt traustVatsd. 5 (112); ekki mein vil ek geraNiflungum at svá búnu Didr. 32616;muna þeir mein, er þiggja Ljósv. 24133;munu þeir þá (nl. de salige efter Op-standelsen) mein þau, er þeir höfðu hérí líkomom? Elucid. 731 jvf 4; man þatvera margs manns mein Sturl. II, 23023;mikit mein var honum þat SE. I, 1245;G. - kvað þat mein (= kvað mein atþví Flat. I, 30137), at hón hafði eigiþá menn augum leitt, er - Fris. 8525;e-m er mein at e-u dvs. en har, lider,tager Skade af noget (jvf Flat. I, 30137ovenfor) dvs. þat hefir orðit stundum, atmein hefir þótt at hrossum mínum ífjárhögum Vígagl. 1321; þótti þá öngummanni mein at sínum vápnum dvs. dasyntes alle, at de havde ingen Skade af,at det kom dem vel med at ganga meðvápnum Alex. 16724 jvf 1 fgg; man osseigi verða mein eptir dauðann at drambiGrikkja Alex. 9816; ef þeim verðr meinat götum þeim, er þaðan gerast fráGrág. 4542 (Grg. II, 935); þigg af mérsverð búit, en vandgætt mun þér tilþess, því at engi fylgi umgerðin, okhaf svá -, at engum verði mein atFrs. 942 (Flat. I, 32624); e-m er meiná e-u = e-m er mein at e-u: S. biskupok B. ábóti ámæltu Gizuri mjök umþessar málalyktir -; G. svarar, lézká öllu meiri mein sjá en á þessu Sturl.I, 40615; mikit mein þótti þeim hjónumá þessu, at þeirra son skyldi svá líttvilja siðu nema annarra manna Krók.111; e-m stendr mein af e-u dvs. en harSkade af noget: guðin röktu til spá-dóma, at af systkinum þessum mundiþeim mikit mein ok óhapp standa SE.I, 10421; verða e-m at meini dvs. blive nogen til Fortræd eller Skade: höggrÞ. þá af honum höfuð ok mælir síðanyfir honum, at hann skuli engum manniat meini verða Flóam. 13 (13129); verameð meinum dvs. være forbunden medUlempe, saa at man har Fortræd ellerSkade deraf: á Þóri kom stundumberserksgangr, þótti þat þá með stór-um meinum um þvílíkan mann, því athonum varð þat at engum frama Vatsd.30 (5010); gera e-m e-t í mein dvs. gjøreen noget imod, til hans Mishag, For-træd eller Skade: þeir (nl. englar), esgera honum ekki í mein ok fremjaboþ hans meþ elsko Homil. 3331; virþenskis viþ þá, es þér gera í mein, þvíat allir misbjóþom vér guþe Homil.5125; vér þurfum, at vér látum í meinoss til þess, at þá of lifi hann epter oss;vér þurfum, at hann geri í mein osstil þess, at hann of hugge oss Homil.11430. 32; mæla í mein dvs. modsige en,gjøre ham imod ved sine Ord eller sinTale: hann er við oss saklauss, ok skalengi maðr mæla í mein hanum meðanH. er eigi heima Vígagl. 342; láta e-me-t í mein dvs. forholde eller forbyde ennoget som han har Lyst til: svá sællífrsem Salomon, es etki lét í mein sérþat er hann fýstist Elucid. 7327 (1699);jvf Homil. 11430; se ovenfor; er þataudveldra at láta í mein sér, at geraeigi ólofat, an hitt sé at bœta yfirsynþina þá, es gör er Homil. 15931;hann lét sveininum ekki í mein okunni mikit Nj. 95 (1473); gera e-m e-ttil meins = gera e-m e-t í mein: þóttsjá maðr hefði drepit bróður mínn, þáætti ek ekki at gera honum til meinsfyrir Hreiðars sakir Vígagl. 348; húnÞorði ekki - at gera henni til meinsMar. 102714; e-t er, verðr e-m til meinsdvs. en har Ulempe, Skade, Fortræd afnoget: reis hann upp þegar alheill, svásem honum hefði ekki til meins veritHeilag. I, 6725; þeir - uggþo, at þeimmyndi nekkvet til meins verþa, ef þeirgörþi þat Heilag. II, 4426. 3) Hindring,hvad som kommer i Veien for noget, saaat dette ikke kan have Fremgang (jvfmeina 2); valkaði hann þat í hugnumok vissi eigi, hvat hann skyldi upptaka, því at honum sýndist mein auð-sýn á því (= fyrir því Flat. II, 32137),sem hann taldi þá fyrir sér OH.19528; ef maðr tekr sök af manni okverða þau mein á, at sök verðr eigisótt fyrir nauðsynjum Grág. 3452; sær-ligen om hvad der hindrer, forbyder aten Mand og en Kvinde kunne indtrædeog leve i lovligt Ægteskab med hinanden (jvf meina 3), hvilket dels kunde være hin meiri mein (jvf frændsemisspell itmeira eða sifjaspell Grág. 19518. 1965. 10.1976. 8 fgg) Grág. 1961, dels hin minnimein Grág. 19615; hann gipti Snælaugudóttur sína Þórði Böðvarssyni með tvi-földum meinum Bp. I, 4278; jvf bi-skup - lýsti því, at hann sagði í sundrþeim hjúskap, er verit hafði í millumþeirra, ok sagði laungetin börn þeirra,sem getin vóru upp frá því, sem meinvóru vituð Bp. I, 2857."},{"a":"meina","b":"v","c":"meina, v. (að) 1) skade (e-m) Barl. 17323;Stj. 6930; Post. 55627; Heilag. II, 5731. 19.5742 fg; því optarr sem nökkurr meinaðihann, því glaðari gékk hann til hansHeilag. II, 5748 fg; mods. stóða, sléttaStj. 247; einn maðr lagði hug á þathinn mesta, at hann mætti gæta konusínnar, ok tjáði ekki, heldr meinaði Æf.683; hverr sá maðr, er meinaðr verðreða angraðr af náungi sínum Heilag.II, 57218. 2) hindre, være i Veien for,m. Dat. er ván, at þat (kertit) lýsi umallt húsit innan, ef ekki meinar þvíKgs. 163; jvf Grág. 24116. 28715; ef eigimeinaði forföll Sturl. II, 2546. 3) af-holde, forhindre en fra noget (e-m e-t),forbyde en noget; fjall þat, sem áðrmeinaði þeim kirkjugerðina Barl. 6524;kunnum vér eigi at meina þeim þatDN. IV, 9911; ef prestr meinar (=bannar L. 3) kirkjugarð Frost. 2, 162;man ek ekki meina öðrum mönnum athalda þá trú, sem hverjum sýnist Flat.I, 29724; Laukhamars menn meinaðuhenni jafnan at reka bú sítt suðr yfiráðrnefnda á DN. X, 2116; hann máeigi meina, at þú fáir mín til eigin-konu Stj. 52019."},{"a":"meina","b":"v","c":"meina, v. (nt) mene. Æf. 83100 &vl; Bp.I, 36138; Bárð. 612."},{"a":"meinafullr","b":"adj","c":"meinafullr, adj. = meinfullr. Heilag. I,47018."},{"a":"meinalauss","b":"adj","c":"meinalauss, adj. 1) = meinlauss 1 (Laxd.43. 55). Laxd. R. 2418. 3425. 2) uskyl-dig, syndfri, = meinlauss 3; dó hinnmeinalausi (nl. Jesus) mér til lausnarHeilag. I, 4637; svöruðu at þat værihœfiliga ok meinalaust (adv.) Fm. VI,10929. 3) uhindret, fri for Hindringer, = meinlauss 2; ef þeim er meinalaust(upers. og adv.) Grg. I, 4520; ef meina-laust er dvs. om der ingen Hindringer er,som forbyde deres ægteskabelige Samliv, Grág. 15614."},{"a":"meinalaust","b":"adv","c":"meinalaust, adv. se under meinalauss 1 & 2."},{"a":"meinblandinn","b":"adj","c":"meinblandinn, adj. blandet med noget skade-ligt; meinblandinn mjöðr Völs. 14123(c. 25)."},{"a":"meinbugr","b":"m","c":"meinbugr, m. hvad der forhindrer ellerforbyder noget. Heilag. II, 4869; Fm. I,12619 (Flat. I, 11121). XI, 22111; NGKr.195; kallar ok konur, sem í meinbugum(dvs. uagtet det er forbudt, utilladeligt) búasaman opinberliga til líkamligrar sam-vistar Stat. 2878 fg; hafa kono i mein-bugum DN. VI, 33827; bœta sína mein-bugi dvs. sin ulovlige Adferd, Grett. 20718."},{"a":"meineiða","b":"v","c":"meineiða, v. gjøre Mened. Homil. 1928."},{"a":"meineiðamaðr","b":"m","c":"meineiðamaðr, m. Meneder. Stat. 28713."},{"a":"meineiðr","b":"m","c":"meineiðr, m. Mened, falsk Ed. Barl. 14214;Hom. 6423; Frost. 2, 46 (jvf um meineiðiSievers Tübinger Bruchstücke S. 497)."},{"a":"meinfang","b":"n","c":"meinfang, n. Forlegenhed; leiga e-m mein-fanga dvs. søge at faa sat en i Forlegen-hed. Laxd. 12 (189)."},{"a":"meinfœrr","b":"adj","c":"meinfœrr, adj. vanskelig at passere, ufrem-kommelig. Flat. II, 6122 (OH. 576)."},{"a":"meinfullr","b":"adj","c":"meinfullr, adj. syndig, ond; mods. mein-lauss 2. Hb. 161; jvf meinafullr."},{"a":"meingera","b":"v","c":"meingera, v. (rð) fortrædige (e-n). Bp.II, 6421. 13228."},{"a":"meingerð","b":"f","c":"meingerð, f. hvad der gjøres eller gaaren imod, saa at han kommer til at lidederunder, forulempes deraf; dróttinnkallar oss stundum fyr meingerðir (dvs.ved Modgang) Leif. 5426 jvf 544; eigivar mér þetta svá mikil meingerð Flat.I, 41724; veita e-m meingerðir OH.21520; med Gjerningsmandens Navn til-føiet i Gen. OHm. 3717 fg; Nj. 105 (16313);med den forulempedes Navn tilføiet i Gen. Heilag. I, 29333."},{"a":"meingerðaker","b":"n","c":"meingerðaker, n. Kar fuldt af meingerðir;i fig. Bet. María Magdalena -, er fyrirheilaga úthelling sínna tára öðlaðistat verða sœmdarker allsvaldanda guðs,er fyrr, en hón gréti, var máttugt mein-gerðaker fullt ok hrokat með stórumsyndum Mar. 16614."},{"a":"meingerðamaðr","b":"m","c":"meingerðamaðr, m. Person som gjør nogen (e-s) Skade eller Fortræd. Homil. 8428."},{"a":"meingerðarþing","b":"n","c":"meingerðarþing, n. Møde, Sammenkomst,under hvilken man gjør eller vil gjørenogen ondt. Thom. 35237."},{"a":"meingirni","b":"f","c":"meingirni, f. Ondskab. Heilag. II, 1147."},{"a":"meinigr","b":"adj","c":"meinigr, adj. skadelig, uheldbringende. Sól.10 (jvf 68)."},{"a":"meining","b":"f","c":"meining, f. Beskadigelse som tilføies en (e-s). Bp. I, 37910."},{"a":"meinka","b":"v","c":"meinka, v. (að) fortrædige. Bp. I, 91123."},{"a":"meinkona","b":"f","c":"meinkona, f. Kone som er til Skade, For-træd i Huset eller Familien; om arinelja:Gul. 258."},{"a":"meinkráka","b":"f","c":"meinkráka, f. ulykkestiftende, uheldbrin-gende Krage, Ulykkesfugl; som Skjælds-ord: Lok. 43."},{"a":"meinkvikendi","b":"n","c":"meinkvikendi, n. skadeligt Dyr, Skadedyr.Stj. 43613; Elucid. 6227; Konr. 6745;Heilag. II, 8327."},{"a":"meinlæta","b":"v","c":"meinlæta, v. (tt) m. Dat. sér dvs. fornægtesig selv, = láta í mein sér, Flat. II,2418; Homil. 15930."},{"a":"meinlætamaðr","b":"m","c":"meinlætamaðr, m. Mennesker som fører sit Liv i Selvfornægtelse og Afholdenhed,= meinlætismaðr. Mar. 5057; Heilag.I, 4718. 2501 (Leif. 1277); Bp. II, 14629."},{"a":"meinlætasamr","b":"adj","c":"meinlætasamr, adj. = meinlátsamr; m. íföstum ok klæðabúnaði Bp. I, 13419."},{"a":"meinlæti","b":"n","c":"meinlæti, n. 1) Plage, Lidelse, Pine. Bp.I, 19429; Flat. I, 21237; Alex. 14910;Homil. 2128. 21319; = lat. tribulatioHom. 13 fg; þau meinlæti, er guð drótt-inn þoldi af vondum mönnum Homil.10933. 37; om de fordømtes Pinsler i Hel- vede: Mar. 8330. 10320. 2) Selvfornæg- telse, Afholdenhed (jvf láta e-t í mein sérS. 672b13 fgg). Flat. I, 39016; Homil15935 fg. 1602; Leif. 6729; Post. 84629; sáhefir á sér guðs píningarmark, er sérlætr rangar girndir verða at meinlæti,en eigi at eptirlæti Messusk. 14711 fg."},{"a":"meinlætiseldr","b":"m","c":"meinlætiseldr, m. fig. om et Menneskes Li-delser i denne Verden. Heilag. I, 25230."},{"a":"meinlætiskyn","b":"n","c":"meinlætiskyn, n. Slags Lidelse, Lidelses-art. Heilag. II, 8229."},{"a":"meinlætislíf","b":"n","c":"meinlætislíf, n. Liv som føres i Selvfor-nægtelse og Afholdenhed. Leif. 6726."},{"a":"meinlætismaðr","b":"m","c":"meinlætismaðr, m. = meinlætamaðr. Hom.13329."},{"a":"meinlætissamr","b":"adj","c":"meinlætissamr, adj. = einlátsamr.Magn.* 25224."},{"a":"meinlætisstaðr","b":"m","c":"meinlætisstaðr, m. Pinselssted, = píslar-staðr; meinlætisstaðir dvs. Helvede, Mar.10212."},{"a":"meinlætsamligr","b":"adj","c":"meinlætsamligr, adj. = meinlátsamligr.Post. 92938; Heilag. I, 11511. II, 58211."},{"a":"meinlætsemilíf","b":"n","c":"meinlætsemilíf, n. = meinlætislíf. Post.84215."},{"a":"meinlátsamligr","b":"adj","c":"meinlátsamligr, adj. forbunden med Selv-fornægtelse; meinlátsamligr lifnaðr Post.92919."},{"a":"meinlátsamr","b":"adj","c":"meinlátsamr, adj. tilbøielig, vant til Selv-fornægtelse. Bp. I, 8316."},{"a":"meinlausliga","b":"adv","c":"meinlausliga, adv. i eller med Uskyldighed,uden nogen ond Hensigt eller Tanke; hanntalaði þetta m. fyrir fávitru Heilag. II,66917."},{"a":"meinlauss","b":"adj","c":"meinlauss, adj. 1) fri for Skade som volderUlempe; aldri síðan varð honum höndinmeinlaus Laxd. 55 (1628) jvf 49 (14823);ætla ek mér þat meinlaust, at hanneigi sér marga vini Fm. IX, 35926;H. - hafði kverkamein ok -, en sjaldanmeinlaust með öllu Bp. I, 34721 (2121). 2) uden Hindring, uden at nogen for-byder det, = meinalauss 3; at mein-lausu (adv.) Grg. I, 1812; meinlauss hjú-skapr Eids. 1, 221. 3) uskyldig, brødefri, = meinalauss 2. Heilag. II, 5877. 12."},{"a":"meinleiki","b":"m","c":"meinleiki, m. = meinbugr. Frost. 11,1415; Landsl. 5, 61; Laxd. 43 (12216)."},{"a":"meinleysi","b":"n","c":"meinleysi, n. Uskyldighed. Alex. 10612."},{"a":"meinleysisstétt","b":"f","c":"meinleysisstétt, f. Uskyldighedsstand. Stj.2036."},{"a":"meinleysisstóli","b":"m","c":"meinleysisstóli, m. Uskyldighedsklædning.Stj. 4928."},{"a":"meinliga","b":"adv","c":"meinliga, adv. paa saadan Maade, at nogetlider, er udsat for Skade derved; Clar.2036; dregr áin sik svá m. at hón ognaróför þeirri kirkju, er - Bp. II, 368;G. tók m. (&vl. hermiliga) orðum hansKlm. 37629; m. haldinn Hom. 16017."},{"a":"meinligr","b":"adj","c":"meinligr, adj. farlig. Æf. 2126. 11102; Klm.5441; jvf meinsligr."},{"a":"meinmæla","b":"v","c":"meinmæla, v. (lt) tiltale, omtale nogen med krænkende, fornærmelige Ord, = íll-mæla, meinyrða. Mar. 2073."},{"a":"meinmæli","b":"n","c":"meinmæli, n. krænkende, fornærmelig Tale,= íllmæli, meinyrði. Bp. I, 9429; Str.917; Hom. 4512; Mar. 7499; Æf. 22129.85B4 (jvf vilmæli L. 10)."},{"a":"meinn","b":"adj","c":"meinn, adj. skadelig, plagende, smertelig;var honum þat harðla meint ok úmjúktOHm. 1258; kenna sér meint dvs. følesig syg, føle Smerter, Bp. I, 17914; þatvarð hverju dýri meinna ok verra Fld.III, 63714; var honum bæði meint niðrat svelga ok svá at drekka, en meinstat hósta Bp. I, 34723; féll hestrinnundir honum, en hann af baki, ok varðhonum meint við Sturl. I, 644."},{"a":"meinsama","b":"v","c":"meinsama, v. gjøre skadelig, smertelig;finna þeir hans líkam vera hörðu hár-klæði klæddan, þat er af öðru vareigi minnr meinsamat ok angrsamaten snarpleika Thom. 27415."},{"a":"meinsamliga","b":"adv","c":"meinsamliga, adv. paa en skadelig, smertelig Maade; horfa meinsamliga dvs. tage en skadelig Vending, Fm. X, 22324; Heilag.II, 58711."},{"a":"meinsamligr","b":"adj","c":"meinsamligr, adj. skadelig, saa man liderondt deraf. Hom. 492; Bp. I, 7220; Stj.239; Post. 65826; Heilag. II, 11936."},{"a":"meinsamr","b":"adj","c":"meinsamr, adj. skadelig, som gjør ondt;om Menneske: Heilag. II, 52217; Landn.3, 14; om Dyr: Stj. 4831 fg; meinsömhugrenning Barl. 20517."},{"a":"meinsemd","b":"f","c":"meinsemd, f. hvad der er til Skade, gjørondt. Hom. 1094; Barl. 684. 9914; Leif.139; hann (nl. fjándinn) er jafnan búinntil meinsemda dvs. til at gjøre ondt, Barl.15617; vindorms meinsemd dvs. Lidelse,Sygdom som foraarsages af Bendelorm,Heilag. II, 34715."},{"a":"meinsemdagerð","b":"f","c":"meinsemdagerð, f. Skade som tilføies, Lidelse som foraarsages af noget (e-s);meinsemdagerð ormanna Stj. 9734."},{"a":"meinsemi","b":"f","c":"meinsemi, f. = meinsemd. Leif. 828. 542;om Sygdom: Bp. I, 10819. 35116. 35212."},{"a":"meinsemismáttr","b":"m","c":"meinsemismáttr, m. Magt, Evne til atskade. Heilag. II, 2259."},{"a":"meinsfullr","b":"adj","c":"meinsfullr, adj. skadelig. Heilag. II, 35115. 17."},{"a":"meinsligr","b":"adj","c":"meinsligr, adj. d. s. Heilag. II, 50410; jvfmeinligr."},{"a":"meinsmaðr","b":"m","c":"meinsmaðr, m. Person som gjør en (e-s)ondt. Homil. 1203."},{"a":"meinsœramaðr","b":"m","c":"meinsœramaðr, m. = meinsvari. Hirð-skrá 34 &vl; DN. IV, 1787; Thom.10619. 10714."},{"a":"meinsœrandi","b":"m","c":"meinsœrandi, m. d. s. Elucid. 16420."},{"a":"meinsœri","b":"n","c":"meinsœri, n. Mened, falsk Ed. Landsl.9, 137; leiða meinsœri dvs. bevæge nogentil at aflægge falsk Ed. Rb. 855."},{"a":"meinsœrismaðr","b":"m","c":"meinsœrismaðr, m. = meinsœramaðr,meinsvari. Klm. 55213."},{"a":"meinstaddr","b":"adj","c":"meinstaddr, adj. stedet i Ulykke. Bp. I, 377."},{"a":"meinstafir","b":"m pl","c":"meinstafir, m. pl. = meinmæli. Lok. 28."},{"a":"meinsvættr","b":"f","c":"meinsvættr, f. = meinvættr. Forns.Suðrl. 20519."},{"a":"meinsvanr","b":"adj","c":"meinsvanr, adj. uskyldig, som ikke gjør noget ondt, ikke fortrædiger nogen (jvfmeinalauss 2). Grímn. 16."},{"a":"meinsvari","b":"adj","c":"meinsvari, adj. menedersk; sá hón vaðamenn meinsvara Vsp. 43 (39) jvf SE.I, 20018 jvf 33."},{"a":"meinsvari","b":"m","c":"meinsvari, m. Meneder. Hirðskrá 3410;Heilag. I, 45739."},{"a":"meintregi","b":"m","c":"meintregi, m. Sorg over Ulykke eller Li-delse. Sig. I, 34; Þ.Jón.* 120a9."},{"a":"meinvættagangr","b":"m","c":"meinvættagangr, m. Plage som foraarsagesderved, at et Sted er opfyldt af mange meinvættir (jvf músagangr, tröllagangr)OHm. 7355 (Flat. II, 3146)."},{"a":"meinvættr","b":"f","c":"meinvættr, f. skadeligt Væsen (vættr). Bp.I, 19431; Flat. I, 52611; Landn. 3, 14;Vatsd. 2 (430); Flov. 14760; Fld. III,23322; Grett. 7810. 12; Klm. 46016; Heilag.II, 40917; Mag.* 7422."},{"a":"meinyrða","b":"v","c":"meinyrða, v. (rð) = meinmæla, íllyrða.Bp. I, 8555."},{"a":"meinyrði","b":"n","c":"meinyrði, n. = meinmæli, íllyrði. Bp.I, 9429; Str. 917; Hom. 4512; Heilag.II, 62735; Æf. 22200."},{"a":"meirháttar","b":"adv","c":"meirháttar, adv. anseligere, = meiraháttar (jvf mestháttar); þótti hann þvím., sem hann hafði þar lengr verit Fm.VII, 219 &vl"},{"a":"meiri","b":"adj comp","c":"meiri, adj. comp. (svarende til Superl.mestr og Positiv mikill) 1) større afOmfang eller Udstrækning (jvf mikill 1);hann var hverjum manni meiri ok sterk-ari ok fríðari sýnum Flat. I, 4722 jvf 32;hann hafði uxa góðan, er Harri hét,apalgrár at lit, meiri en önnur nautLaxd. 31 (7816); þat var lín órent svámikit, at spent fengi um mesta fingri oklengsta OH. 2279; meiri ok hraust-samligri mun Ormrinn reynast (nl. enþetta skip) Flat. I, 47620; meiri Sirtes(lat. Syrtis major) Stj. 9315. 2) for-trinligere i sit Slags, anseligere, betyde-ligere; selja þau sömu cinnama síðanmiklu dýrra ok meira verði en aðrarþess háttar jurtir Stj. 7428; þín pínslok hefnd er æ því meiri, er - Barl.1212; ferr sóttin með meiri ákefð en -Alex. 16128; þær ero konor aðrar, erenn ero í meirum þyrmslum við ossGul. 2413; meiri sótt Grág. 33117; hvárrþeirra vildi vera öðrum meiri Flat. I,4714; miklu var hann meiri maðr enKetill faðir hans, ok þótti hann, semvar, manna mestr Vatsd. 3 (61); reifirhann gjöfum meiri menn ok minnialla þá, er hann hafði til sín boðitAlex. 16122; meiri lutr dvs. mere endHalvdelen: skipverjar hafa meira lut áskip borit vöru sínnar Grág. 33111;meiri lutr manna dvs. Flertallet, Plu-raliteten, Grg. I, 21214. 2139; hafa liðmeira dvs. have Flertallet paa sin Side,Grg. I, 2155 fg jvf 9. 11. 13; meiri lutr bóandaskal ráða, ef eigi verða allir á eittsáttir Grág. 25927; jvf Grg. I, 836;Nj. 134 (se Side 18b22 fg); minni lutreðr meiri dvs. Sag af mindre eller størreBetydenhed, DN. II, 28729; meira (N.Sing.) dvs. mere i substantivisk Betydning:eigi stóð meira eptir en half mörkgulls Fm. VI, 248; hann hefir ekkifengit meira af þeim sextán mörkum- -, en þat halfrar merkr ból, er -DN. II, 1196; hann þóttist alla veganú meira mega en aldri fyrr Barl. 551;vér hyggjum þat eigi rétt vera, at þeirsé várir meistarar, er eigi kunna meiraen mér Anecd. 912 (1012); i hvilke Ex-empler der for meira kunde have staaet meirr, se dette ord."},{"a":"meirr","b":"adv comp","c":"meirr, adv. comp. (jvf Superl. mest, beggesvarende til Positiv mjök) 1) mere, ihøiere Grad; Þ. var þeirra m. lagðr tilmannskaða Fbr. 2331; kallar þá engim. en Eiríkr birkibeinn Sturl. I, 40211;konungr elskaði Hákon m. en nökkurnmann annan Flat. I, 47; þann konunghöfum vér -, at úlíkr er öðrum kon-ungum at afli ok atgervi, ok þó ennmeirr at mildi Flat. I, 47438; med elleruden følgende en staar meirr ofte iste-detfor et adjektivisk Komparativ medeller uden tilhørende Substantiv: ek emmeirr (dvs. ældre) en sjaurœðr maðr Barl.7915 jvf 7912; tío náttum meirr (dvs.længere Tid) en eitt ár var Noe í örk-enne Rimb. 49a21 fg (413); meirr (dvs.længere Tid) en tíu tigum ára fyrr enÍsland bygðist Flat. I, 24725; sá, ereigi hefir meirr (dvs. større Land) en eittfylki til forráða Flat. I, 403; jafnmargireða meirr (dvs. fleiri) Grág. 1758, jvf Grg.II, 461; hann hafði 9 skip en Eiríks synirmeirr (dvs. fleiri) en 20 skip Flat. I, 5831;efter flere andre adverbiale Komparativersættes meirr ofte plonastisk eller uden athave nogen Indflydelse paa Meningen (jvf heldr; ligesom og gd. nørmere,ostermere O. Nielsen g. jydske Tings-vidner S. 383. 4 fg; t. furter mehr DWb.IV, 903 jvf Mhd. Wb. III, 382b3; GraffIII, 336): neðarmeirr Kgs. 3830; ofarrmeirr Fm. IX, 4062; útarmeirr Fm. VII,26019; sunnar meirr Fm. VIII, 35313;nærrmeirr Stj. 21831; firr meirr Fm.VII, 29424; fyrr meirr Flat. I, 25127;framarr meirr Stj. 218 &vl 17; siðar-meirr DN. I, 1227; - meirr ok meirrdvs. efterhaanden alt mere og mere, Stj.46823; Heilag. I, 4876. II, 4079; Mar.82612. 2) = heldr 2; svá mikit ríkier mér meirr harmr er huggan Str.258; eigi er þat, meirr er hitt, at -Nj. 33 (498); at þú hafir lamit brœðrnameirr en saklausa Æf. 22177. 3) senere, dernæst, derefter (jvf lengr er, álengr);meirr þaðan Ghe. 28; vil hann eigifœra ómaga meirr (dvs. efter at han paaet Sted er kommen forgjæves) til staðarGrg. II, 123; meirr (dvs. da, derpaa)settist hann miðra fletja Rig. 3. 5;meirr at þat d. s. Rig. 2. 4. 6."},{"a":"meisasild","b":"f","c":"meisasild, f. Sild som sælges i Meiser ellerKurve. Byl. 6, 165."},{"a":"meisingr","b":"m","c":"meisingr, m. Meis (Fugl, Aasen 491b53;ght. meisa Graff II, 874; mht. meiseMhd. Wb. II, 111b3 fgg), parus L. SE.II, 48911."},{"a":"meiss","b":"m","c":"meiss, m. Kurv (jvf Aasen 491b58; gsv.mees Schlyter 439a8 jvf Rietz 436a22;gd. mees: læst sild i tynnæ eldær meesFlensb. Stadsret udg. ved P. G. ThorsenS. 9424; 16 litle mese sild = 10 digremese sild Haderslevs Stadsret § 53 fg;porsmees Flensb. Stadsret S. 964; skin-mees Flensb. Stadsret S. 968, jvf Mol-bechs Glossar II, 1228; ght. meisa Graff874; mht. meise Mhd. Wb. II, 111b31 fgg);= lat. sporta Heilag. II, 51318; berae-t í meis á baki sér SE. I, 27623 jvfHárb. 3; Grett. 1435. 8; selja mjöl ímeisum Landsl. 8, 109; Byl. 7, 516.Jvf. heymeiss, kolameiss."},{"a":"meistaradœmi","b":"n","c":"meistaradœmi, n. = meistaradómr. Hei-lag. II, 35315."},{"a":"meistaradómr","b":"m","c":"meistaradómr, m. 1) Lærers Stilling eller Gjerning; at engi risi fyrr upp tilmeistaradóms yfir aðra menn en -Bp. II, 729; var hann fenginn - ímeistaradóm - Ísleifs biskups Bp. I,2192. 2) Dygtighed, at en er Mester i noget, i en eller anden Kunst. Fm. XI,4333; Heilag. II, 1074. 13018; Clar. 102;Æf. 3660. 7837. 3) Øvrighedspost, = lat.magistratus. Pr. 1643. 28230. 34624."},{"a":"meistarahús","b":"n pl","c":"meistarahús, n. pl. Skolemesterbolig?; íBergvin í meistarahúsum DN. VIII,4716."},{"a":"meistaramaðr","b":"m","c":"meistaramaðr, m. 1) lærd Mand, = lat.magister. Heilag. II, 516. 31. 2) Hexe-mester, Troldkarl, = meistari 5. Klm.7231. 3) Person som er sat over noget tilat forestaa det, raade derover; meistara-menn yfir steðja erkistólsins Bp. II, 5810;meistaramenn mustarisins Post. 25 &vl. 4) = meistari 7. Post. 6489; Æf. 9647;= lat. dominus Heilag. II, 50815. 33."},{"a":"meistaranafn","b":"n","c":"meistaranafn, n. Titel, Værdighed af mei-stari 1, meistaramaðr 1. Æf. 9563."},{"a":"meistarasamliga","b":"adv","c":"meistarasamliga, adv. mesterligen, paa saa-dan Maade, som meistari gjør det. Mar.49413."},{"a":"meistarasonr","b":"m","c":"meistarasonr, m. 1) Søn af en meistari 1.Æf. 9133. 2) Søn af en gradueret Ma-gister. DN. II, 89 (se under meistari 3)."},{"a":"meistaratal","b":"n","c":"meistaratal, n. Antallet af dem som bærer Navn af meistari; vera í meistaratalidvs. være en af, høre til Lærernes Klasse, de lærdes Tal, Heilag. II, 5113."},{"a":"meistari","b":"m","c":"meistari, m. 1) Lærer, = lærifaðir, lat.magister. Bp. I, 228 fg; Æf. 9513 fg;veit ek engan þann vísan meistara, erjafngóðan vilja mun hafa til at læra mik-, sem sjalfa yðr Kgs. 103; várir meist-arar Anecd. 912 (1012); jvf Bp. I, 21932;hann sat hlýðinn lærisveinn fyrir sínsmeistara fótum Bp. II, 727; ogsaa om lærimóðir Flov. 3629 fg. 2) = skúla-meistari. DN. VIII, 664 jvf 6712; Bp.I, 2363 jvf 23531; þeir ráku af staðnumallt lið þat, er biskupi var hendilangt,svá meistara ok alla skólasveina Sturl.I, 23821; í Jerusalem váru 2 ágætirmeistarar (= lat. sophistæ Hist. schol.5802 jvf Josephus de bello Jud. I, 21)er höfðu marga skólaklerka undir sérGyð. 8314 fg. 3) gradueret Magister? m.Jón Naso DN. I, 713; m. Þorgeirr DN.IV, 28814; m. Ögmundr DN. IV, 29511;jvf meistari Askell ræðismaðr þesssama (kórsbrœðra) garðs - meistariNiculás DN. V, 866. 10?; meistari O.erkiprestr, meistari H. DN. I, 5920;meistari Óblauðr, - sira Arni meistara-son DN. II, 8928; börn meistara Herjulfskórsbróður í Osló - um arf frú Ragn-hildar móður meistara Herjulfs DN.IV, 1234 fg 7. 4) lærd Mand. Bp. I,228 fg. 80510. 8691; SE. I, 762; Æf.9112. 26. 38 (jvf L. 1); m. Ovidius Bp. I,2383; m. Priscianus SE. I, 62; jvf rúna-meistari, stjörnumeistari. 5) Hexemester, Troldkarl. Klm. 72 &vl. 16. 6) dueligHaandverksmand, Mester. Fm. XI, 431;meistari á stein (= steinmeistari) Barl.16725; jvf blýmeistari. 7) Herre, =dróttinn; i Modsætning til þræll: Laxd.11 (1620); Flat. I, 50915 fgg; Heilag. I,68231. II, 50819; i Forhold til tamme Dyr:Stj. 7030; i Forhold til andre undergivne:Klm. 3417. 14237; Bev. 21418; Ridd. 9220jvf Anm., meistari Hildibrandr Didr.31915; = lat. magistratus (Ap. Gj. 4, 1):meistarar musterisins Post. 2510."},{"a":"meistarliga","b":"adv","c":"meistarliga, adv. til Fuldkommenhed, som en Mester; T. lærði marga kennimenn valok meistarliga Bp. I, 21925; koma e-um. til leiðar Mar. 3148; jvf Heilag. I,67826; Post. 5016; Mar. 4441; Æf. 85B111."},{"a":"meistarligr","b":"adj","c":"meistarligr, adj. saadan som man kan vente sig af en Mester eller som kun hankan gjøre; meistarligt orð, verk Thom.33910; Mar. 104827."},{"a":"meita","b":"v","c":"meita, v. (tt) skjære (got. matian Marc.11, 8; ght. meizan Graff II, 911). Flat.II, 522 v. 21; meita manar Ghe. 37;meita skegg Stj. 53818; Gyð. 8127."},{"a":"meitilberg","b":"n","c":"meitilberg, n. brat afskaaret Fjeld, hvisSide danner en jevn Flade. Grett. 15218."},{"a":"meitill","b":"m","c":"meitill, m. Meisel, Hugjern. Mar. 28130.6382."},{"a":"meitla","b":"v","c":"meitla, v. (að) meisle, hugge med meitill.Mar. 28023."},{"a":"meizl","b":"n","c":"meizl, n. 1) tilføiet Beskadigelse, Mishand-ling, Saar. Bp. 53034; Korm. 216 (4821);meizl ok meinyrði Æf. 22199. 2) Lem-læstelse. Flat. I, 33122; Sturl. I, 34530."},{"a":"meizla","b":"f","c":"meizla, f. 1) = meiðing, meizl 1; lifa viðskömm ok meizlur OH. 7018; vinna e-mmeizlur SE. I, 62419; Fm. X, 42029; ekveitta honum meizlur málum í mót (=lat. ego plagas illi pro verbis imposui)Heilag. II, 6015. 27. 2) Lemlæstelse; veitae-m meizlur = meiða e-n Fm. VII, 18516."},{"a":"meizlahögg","b":"n","c":"meizlahögg, n. Hug hvorved der tilføiesen væsentlig Skade paa hans Legeme.Flat. I, 3547; El. 9723."},{"a":"meizlalaust","b":"adv","c":"meizlalaust, adv. uden at faa meizl, udenat lide Beskadigelse paa sit Legeme; bjargasér m. Flat. I, 46515."},{"a":"meizlasár","b":"n","c":"meizlasár, n. Saar hvorved man tager væ-sentlig Skade paa sit Legeme. Fld. III, 331."},{"a":"meizlusár","b":"n","c":"meizlusár, n. d. s. Sturl. II, 2194."},{"a":"mekt","b":"f","c":"mekt, f. 1) = makt, máttr 1. Mar. 104723.11863; Stj. 85. 8233. 8624. 1432. 2) Pragt.Klm. 16128 jvf 13519; Heilag. II, 10130.13128; Clar. 214. 2311; El. 1192."},{"a":"mekta","b":"v","c":"mekta, v. (að) 1) formaa, være i Standtil, m. Inf. DN. II, 59511. 2) styrke,gjøre stærk. Stj. 1401; mektast v. r.a) tiltage i Styrke, Magt, Anseelse, Stj.17418; b) ophøie sig selv Stj. 15426."},{"a":"mektugr","b":"adj","c":"mektugr, adj. mægtig, anselig. Fm. V,3459; Heilag. II, 5934. 13340; Stj. 20531;Post. 61830; Mar. 85730; Clar. 114. 913;Æf. 473."},{"a":"mél","b":"n","c":"mél, n. 1) Tidsrum; sjau náttum fyrr eðameira méli Grg. I, 138 jvf 853. 1826;skal hann leggja á eigi skemra mélen viku stef Grág. 50914. 2) Tidspunkt; á þessu méli Fm. X, 39713; á því méliGrg. II, 14114; Fm. VIII, 2722; Bp. I,19423; Vígagl. 1992."},{"a":"mél","b":"n","c":"mél, n. Mundbid i Bidsel. Klm. 37617."},{"a":"melansborg","b":"f","c":"melansborg, f. = meilansborg, meilangs-borg. Heilag. I, 12721. 24. 13517. 60325.63733."},{"a":"melbakki","b":"m","c":"melbakki, m. Banke (bakki) 1) bevoxet med melr 1. Nj. 100 (1555). 153 (26516)."},{"a":"meldr","b":"m","c":"meldr, m. (G. -drar) 1) Malen, Knusen. Grott. 4. 23. 2) Mel, hvad der maleseller er malet; Fenju, Fróða meldr SE.II, 42910 jvf I, 3922. 7."},{"a":"méldropi","b":"m","c":"méldropi, m. Draabe som falder af Mund- bidet i Hestens Bidsel. Vafþr. 14; SE.I, 566."},{"a":"mélgreypr","b":"adj","c":"mélgreypr, adj. tilbøielig, vant til at tyggesit Mundbid; om Hest: Ghe. 3 fg. 14."},{"a":"melja","b":"v","c":"melja, v. (maldi) knuse smaat som i Støv (jvf meldr, mala og Lok. 43; got. malvjanLuc. 4, 18); mel þat allt í dust Pr. 4751."},{"a":"melr","b":"m","c":"melr, m. (G. -s, N. Pl. -ar) 1) Sandbanke,Grusbanke, Mæl. Eg. 88 (2242); Vígagl.2770. 73; Gísl. 1719; Flat. II, 36915; jvfsandmelr. 2) Marhalm, arundo arenariaL. (se E. Olafsens Reise S. 236. 321.673 fgg. 829 fgg). Nj. 153 (26515); jvfDI. I, 19925 fgg"},{"a":"melrakkabelgr","b":"m","c":"melrakkabelgr, m. uopskaaret Hvidrævskind.Fm. VI, 2516; Grg. II, 19218."},{"a":"melrakkaskinn","b":"n","c":"melrakkaskinn, n. Hvidrævskind. Grg. II,1418."},{"a":"melrakki","b":"m","c":"melrakki, m. Hvidræv, Merakke, Polarræv, canis lagopus L. Bp. I, 58723; verðadrepinn hjá garði sínum sem melrakkihjá greni Sturl. I, 6822, jvf Vallalj.5170; byrgja e-n inni sem melrakka ígreni Klm. 14413; svæla e-n inni s. m.í g. (se E. Olafsens Reise S. 216) Nj.129 (19112); brenna inni s. melrakki íg. Pr. 4825 (Anal. 1758). Jvf. under gren.Som Øgenavn: Þorleifr hét maðr, hannvar kallaðr melrakki Vem. 424."},{"a":"melta","b":"v","c":"melta, v. (lt) gjøre til Malt (malt); meltakorn Landsl. 7, 145; Byl. 6, 149."},{"a":"melta","b":"v","c":"melta, v. (melt, malt, moltinn) fordøie,opløse i Maven den deri optagne Føde (jvf Aasen 507b23; Rietz 455a9 fgg 19 fgg).Ghe. 36; Kgs. 2924; Fm. VI, 35126;Heilag. II, 15140; i fig. Betydning: eigimun ek melta reiði mína, hversu lengisem ek þarf at bera hana Flat. II, 29523;undarliga er yðr farit, er þér - meltitslíkt ok sjóðit fyrir yðr svá, at ekkiverðr af Nj. 99 (1549)."},{"a":"melting","b":"f","c":"melting, f. Melting, Maltning. Byl. 6, 148. 11."},{"a":"meltorfa","b":"f","c":"meltorfa, f. Græstorvstrækning som er be-voxet med melr 2. Hrafnk. 2720 fg"},{"a":"meltuhús","b":"n","c":"meltuhús, n Hus, hvori der gjøres Malt.Rb. 9435."},{"a":"men","b":"n","c":"men, n. (G. Pl. menja) Halssmykke, Hals-baand. SE. II, 42830; Hamh. 25; Yngl.22; Vápnf. 2621. 2815 fg; OH. 13523. 25.14820 fgg (Flat. II, 25730. 32. 26823 fg); Stj.3971. 5087; hón - hefir eitt sœmiligtmen á halsi Mar. 25226."},{"a":"mengdr","b":"adj","c":"menginn eller mengdr, adj. isprængt, ind-sprængt, af en eller anden Farve som erblandet med hvidt; menginn tabarðr,möttull DN. II, 25538. V, 6913; 11 alnirmeðr mengdu klæði DN. V, 1029. Jvf.blámengdr, grœnmenginn, myrkmeng-inn, rauðmenginn."},{"a":"mengi","b":"f","c":"mengi, f. Mængde (jvf mangr). Hund.1, 26. 49; Herv. 2755."},{"a":"menginn","b":"adj","c":"menginn eller mengdr, adj. isprængt, ind-sprængt, af en eller anden Farve som erblandet med hvidt; menginn tabarðr,möttull DN. II, 25538. V, 6913; 11 alnirmeðr mengdu klæði DN. V, 1029. Jvf.blámengdr, grœnmenginn, myrkmeng-inn, rauðmenginn."},{"a":"mengjaðr","b":"adj","c":"mengjaðr, adj. d. s. DN. IV, 21724; jvfblámengjaðr, rauðmengjaðr."},{"a":"menglöð","b":"f","c":"menglöð, f. (G. -glaðar) Kvinde (eg. den med men prydede, lat. monilibus gaudens),eller Navnet paa en vis bestemt Kvinde.Gróg. 3; jvf Flat. I, 52842. 52918. 5307."},{"a":"menjagripr","b":"uten ordklasse","c":"menjagripr se minjagripr."},{"a":"menjar","b":"uten ordklasse","c":"menjar se minjar."},{"a":"menna","b":"v","c":"menna, v. (nt) gjøre til et dygtigt, due-ligt Menneske, opdrage; man ek fylgjasonum mínum, menna þá ok hreystaeptir magni Finb. 7523; jvf Bær. 1214;mennast, v. r. blive til et dueligt Men-neske, = mannast. Flat. I, 50936."},{"a":"menni","b":"n","c":"menni, n. kun som Øgenavn: sá maðr bjóí Haga, er Þorvaldr hét ok var kallaðrmenni Vígagl. 277; men oftere i Sam-mensætning dels i samme Betydning som maðr, dels som Collectiv; f. Ex. al-menni, fjölmenni, góðmenni, íllmenni,lítilmenni."},{"a":"menniliga","b":"adv","c":"menniliga, adv. = mannliga. OH. 12027(Fm. IV, 269); Stj. 8718; Thom. 9918.15011; Mar. 117619; jvf almenniliga."},{"a":"menniligr","b":"adj","c":"menniligr, adj. 1) = mannvænn (jvfmannligr); segir, at færri (börn) mundimenniligri Sturl. 16221. 2) = mennskr;menniligr skilningr Æf. 7835."},{"a":"menning","b":"f","c":"menning, f. = ment. Landsl. 8, 87;Gunl. 9 (23912)."},{"a":"menska","b":"f","c":"menska, f. 1) menneskelig Natur (jvfmenskr) = manndómr 1. Flat. II,30026. 2) = manndómr 2. Barl. 4228;Hom. 816; Heilag. I, 45417."},{"a":"menskögul","b":"f","c":"menskögul, f. Kvinde (poet.), jvf menglöð.Sig. 3, 39 (40)."},{"a":"menskr","b":"adj","c":"menskr, adj. menneskelig, af saadan Be-skaffenhed som et Menneske er eller har; menskir menn modsættes æsir, alfar,vanir, risar Sigrdrif. 18; er miklu betrat fást við menska menn en við úvættirslíkar Grett. 824; eigi má menskummönnum auðvelt verða at vita jarteinirhans allar Heilag. II, 4516; eigi manþér aflafátt verða, ef þú átt við men-ska menn Flat. I, 26211; þótti hannvarla menskr maðr at afli Fm. VI, 21228jvf Heið. 28 (3603); þá er Jesus varþritugr at menskum aldri Hom. 9614;at menskri ætlan dvs. eftersom Menne-sker kunde forestille sig, Bp. I, 34927;mensk ágirni (= lat. humana cupi-ditas) Post. 4604."},{"a":"ment","b":"f","c":"ment, f. 1) Gjerning, hvorved man søgerat dueliggjøre (menna) en. Fm. XI, 43022. 2) Egenskab, Duelighed, der gjør nogen tilen Mand som han bør være, = mannan, jvfmanndómr 2, menska 2. Fld. II, 1485;Hrafnk. 171; Þ.hræð. 1118; Fm. II, 2911(= íþrótt Flat. I, 31126); Nj. 44 (667)."},{"a":"menta","b":"v","c":"menta, v. (nt) berede til eller som Pergament;14 dýrshúðir mentaðar DN. V, 58646."},{"a":"mentan","b":"f","c":"mentan, f. = mannan. Post. 49715; Mar.5561; þú elskaðir jafnan meirr leik okœsku en mentan þína Mar. 104018; eklagða á ekki hug þat, er mér varmentan í at nema, heldr á eina samangleði ok gáleysi Flat. I, 46039; hefirhann numit þá mentanar list ok íþrótt,sem þar af má hann fœðast ok velfara; þessi mentan verðr honum örugg-liga at pundi Stj. 15114 fg"},{"a":"mentr","b":"adj","c":"mentr, adj. = mannaðr; mentr vel Fm.IX, 2826. XI, 25926. 32219; Hrafnk.1422; Bær. 1163; V. var manna baztmentr (= mannaðr Flat. II, 45112) Orkn.1129; var Þórðr eigi at verr mentrþótt hann leitaði sér nökkurs ráðsat - Laxd. 16 (3316)."},{"a":"menvörðr","b":"m","c":"menvörðr, m. fornem Mand, eg. Hals-baandets Vogter. Ghe. 30 (28)."},{"a":"mér","b":"pron pers","c":"mér, pron. pers. 1 Pers. pl. = verr (jvfmið). Barl. 8027; Fm. IX, 305 &vl329 &vl; Anecd. 227 fg (228. 30); Gyð.1416; Stat. 29918; vér hyggjum þat eigirétt vera, at þeir sé várir meistarar,er ekki kunna meira en mér Anecd.912 (1012) jvf DN. I, 1534. 17. 1724. 58.Ogsaa t. mer for wir Mhd. Wb. II, 137b8;DWb. VI, 22488 fgg"},{"a":"merð","b":"f","c":"merð, f. Ruse eller Teine som anvendes tilFiskefangst i Aa eller Bæk (se I. Aasen494a, gsv. miærþi Schlyter 442b, jvfRietz 441b13); se stafmerð."},{"a":"merðstœði","b":"n","c":"merðstœði, n. Sted hvor merð bruges ellermed Fordel kan bruges. DN. I, 5535. 10(jvf 79926)."},{"a":"mergð","b":"f","c":"mergð, f. Mængde; hafa mergð fjár Eg.12 (223); jvf Bp. II, 16518."},{"a":"merginn","b":"m","c":"merginn, m. = morginn, mœrginn (jvfFolkespr. mednar, medno o. s. v. I. Aasen508b24 fgg). Thom. 13810. 1866. 21120.22023. 2213."},{"a":"merglauss","b":"adj","c":"merglauss, adj. uden Marv eller væsentligtIndhold, tom; merglauss hams Post.88620."},{"a":"mergr","b":"f","c":"mergr, f. (G. mergjar) Marv. Lok. 43;SE. I, 14217; Grág. 3525 (Grg. I, 14518);fig. om en Tings væsentlige Indhold:mergr ritninganna Mar. 19613; af merg-jum hjartans Mar. 5218; jvf Post. 50111."},{"a":"mergund","b":"f","c":"mergund, f. Saar som gaar gjennem Benet lige ind til Marven; þá er mergund,ef bein er í sundr til mergjar þat, ermergr er í, hvárt sem þat er höggviteða brotit Grág. 2994 (Grg. I, 14521);jvf Valdemars sj. L. 2, 13."},{"a":"mergunda","b":"adj","c":"mergunda, adj. saaret med mergund.Frost. 4, 474."},{"a":"mergundaðr","b":"adj","c":"mergundaðr, adj. d. s. Gul. 18510."},{"a":"mergundarsár","b":"n","c":"mergundarsár, n. = mergund. Grág. I,14518; Nj. 136 (21729. 31)."},{"a":"mergundi","b":"adj","c":"mergundi, adj. = mergunda. Grág. 3524."},{"a":"merhross","b":"n","c":"merhross, n. Hoppe, lat. equa, = merr.Grg. II, 19412; Eb. 13 (154); Sturl. I,3829."},{"a":"merhryssi","b":"n","c":"merhryssi, n. d. s. Harð. 20 (6210); Nj.110 (16727); Vem. 1857 jvf 51; Grett. 10432."},{"a":"merja","b":"v","c":"merja, v. (marði) slaa, knuse. Pr. 3293."},{"a":"merki","b":"n","c":"merki, n. (jvf mark) 1) Tegn, hvorpaa man kan kjende, hvoraf man kan videnoget, = mark 1; sér þess enn merkiAnal. 18616 (Draum. 13227); jvf Eb.28 (478); hennar (nl. Borgens) merkimá hvergi sjá, svá var hón vandliganiðr brotin Alex. 9329; ef sér merki á,hvárt hefir verit karlmaðr eða konaGrg. II, 21526 jvf 2162; þat hefir orðitþar til merkja, at - (derved er det blevet aabenbart, sikkert, at -) Eg. 89(22811); þat mun þó vera, segir hón,- ok mun þat til merkja, at þeir G.ok H. munu heim koma, áðr menn erumettir í kveld, ok ef þetta gengr eptir,þá mun svá fara fleira, sem ek segiNj. 128 (1974); hvat er til merkja um(dvs. hvorpaa kan man kjende, hvoraf kanman slutte eller vide, at þar væri betraen annars staðar Mork. 12820. 2) Fane, Felttegn som paa Stang (merkisstöng)bæres foran Hæren. Flat. II, 351; Fm.VI, 3364; Mork. 914. 11. 19; Hirðskrá 234;i Plur. med singularisk Betydning: Mork.912. 16. 25; tók merkit af stönginni Nj. 158(27427); Pr. 444 (Anal. 17026); om detpaa Ridderens Lanse fæstede Merke: Didr.287 fg; ogsaa om Processionsfane DI. II,6212. 8512. 12022. 26022; (jvf Kalfsk. 83a27). 3) mærkelig Ting, noget som fortjener atman lægger Mærke dertil; þat er þar(nemlig hos Gudbrand Kula) til merkis,at A. dóttir hans er sjúk við barni okeigi léttari orðin OHm. 321, hann kvaðþat til merkja orðit í sínni ferð Konr.784; við skolum ríða í dag á Stiklar-staði, vil ek sjá þau merki, er þar hafaorðit OH. 2381; þetta þikkir - mikilundr, at þessir menn hafa gerzt tilsvá mikils stórræðis, er náliga vórumeð öngum merkjum Fm. XI, 26121;ek hugða at því, er lítil eru merki íDidr. 35822; merki munu þér at þykkja,ef ek segi þér frá honum SE. I, 21415;jvf Sturl. I, 1734; Laxd. 66 (19219); íþessu guðspjalli eru fá orð, en þau enfá hafa þó mörg merki í sér Hom.8416; eigi mundi dróttinn sjalfr -fasta þessa (40 Dages) föstu, nema hónhefði mykil merki í þessi tölu Hom.10730. 3) Grænseskjel. Gul. 841; Grg.II, 80 fg. 4) = mark 4, sólmerki.Rímb. 6432 (3220). 5) Mærke paa Sværd.SE. I, 5685; ef maðr bregðr sverði atmanni yfir merki, bœti honum halfrimörk, en mörk, ef öllu (sverði) bregðrBjark. 80 (jvf 214)."},{"a":"merkiá","b":"f","c":"merkiá, f. Aa som danner Grænse. Grg.II, 12224."},{"a":"merkibjörk","b":"f","c":"merkibjörk, f. Birk som tjener til at be-tegne Grænse. Grg. II, 11019."},{"a":"merkidagr","b":"m","c":"merkidagr, m. den Dag, paa hvilken Maa- nen, som kommer nærmest efter 13de DagJul, er 10 eller (i Skudaar) 11 Nætter gammel, = terminsdagr. Rimb. 5714 fgg(186)."},{"a":"merkigarðr","b":"m","c":"merkigarðr, m. Gjerde som skal betegneGrænse. Grág. 4534."},{"a":"merkiliga","b":"adv","c":"merkiliga, adv. 1) paa en Maade som til- vender sig Opmærksomhed. Stj. 2931;brjóta m. kirkjufrið Stat. 2875 (jvf sváat þat megi merkjast Stat. 28215); A.biskup tók Laurentium svá m., at hannskipaði honum sér hit næsta Bp. I,7975. 2) tydeligen, saa at man kan for- staa det. Laxd. 68 (19432); Fm. XI,44124; Heilag. II, 4993."},{"a":"merkiligr","b":"adj","c":"merkiligr, adj. 1) egnet til at tilvende sigOpmærksomhed. Heið. 20 (3333. 7); OH.19; Fm. IV, 8226. X, 1618 fg; Bp. I, 11522.13714. 2) anselig (jvf merki 3, merkis-maðr 2); merkiligr maðr Flat. II, 27434;Laxd. 25 (6511). 70 (20215). 73 (21024);Stat. 28731; merkiligr konungr Fm. VII,15012. 3) af en Betydning, som man kan forstaa; merkilig rödd SE. II, 667. 10 fg. 4) opmærksom, agtpaagivende; var hannviljugr ok merkiligr at lesa sínar tíðirBp. II, 22937."},{"a":"merkimáll","b":"adj","c":"merkimáll, adj. = merkorðr, merkmáll.Laxd. 48 (14319)."},{"a":"merking","b":"f","c":"merking, f. 1) Handlingen at mærke ellersætte Mærke paa noget (merkja 1). Grág.404. 2) Betegnelse, hvad der tjener tilat betegne noget (e-s); merking eðr nótiáblásningar dvs. Aspirationstegn, SE. II,8615; rödd, er til engrar merkingar erhöfð SE. II, 669. 3) Betydning. Stj.2924; især om en sekundær, typisk eller allegorisk Betydning: Stj. 138. 4911; hinn,er tréin dró ok jók ofan á byrðina,hefir merking þess manns (dvs. merkirþann mann), er hleðr margs konar mis-gerningum ok leggr þó jafnan aðrarsyndir á ofan á framdar afgerðir Hei- lag. II, 5497 jvf 12; bera merking e-s dvs.være et Forbillede paa noget, Fm. VII,3715."},{"a":"merkingarafl","b":"n","c":"merkingarafl, n. Betydning; orð, er ekkihafa merkingarafl SE. II, 12410."},{"a":"merkingarskilning","b":"f","c":"merkingarskilning, f. Forstaaelse efter typiskUdtydning. Stj. 2935."},{"a":"merkióss","b":"m","c":"merkióss, m. Aamunding som danner Græn-se. Grág. 51116. 51213 (Grg. II, 1243)."},{"a":"merkisberari","b":"m","c":"merkisberari, m. Mand som bærer Faneeller Banner (jvf merkismaðr). Heilag.I, 67611."},{"a":"merkisburðr","b":"m","c":"merkisburðr, m. Fanens, Mærkets Væren;varðveita merkisburð e-s (= bera merkie-s, vera merkismaðr e-s). Klm. 1935."},{"a":"merkisgarðr","b":"m","c":"merkisgarðr, m. = merkigarðr. DN. V,53122. 61522. XII, 19421."},{"a":"merkismaðr","b":"m","c":"merkismaðr, m. 1) Fanebærer, Banner-fører (jvf merkisberari, merki 2); váHelig Egil merkismann jarls Nj. 90(13617); hann hafði fylgt Þórolfi þá,er hann var í víking, var þá stafnbúihans ok merkismaðr Eg. 13 (246); hannvakti Þórð merkismann rekkjufélagasínn Flat. II, 8722. Senere blev det etEmbede at være Kongens merkismaðr,hvis Rang, Indsættelse og Forretningeromhandles Hirðskrá 23 (jvf herra PállEiríksson merkismaðr várr DN. X, 14),og hvis Indehavere gjerne betegnedes vedat føie Ordet merkismaðr til deres For-navn DN. I, 2168. IV, 492. 2) udmærket,anselig Mand, = merkiligr maðr. Flat.II, 6130; Flóam. 35; Heilag. I, 67114;Vatsd. 10 (2030)."},{"a":"merkispjót","b":"n","c":"merkispjót, n. Spyd, Lanse som er for-synet med merki efter Riddernes Sæd-vane. Didr. 28910."},{"a":"merkisstaðr","b":"m","c":"merkisstaðr, m. Sted hvor der findes Mærkeefter noget (e-s). Klm. 54323."},{"a":"merkisstafr","b":"m","c":"merkisstafr, m. = merkisstöng. Heilag.II, 2786."},{"a":"merkissteinn","b":"m","c":"merkissteinn, m. Sten som betegner Grænse, = marksteinn. DN. II, 56118."},{"a":"merkisstöng","b":"f","c":"merkisstöng, f. Stang hvorved Fanen ellerBanneret er fæstet. Flat. II, 34036. 35529;Fm. VI, 3365; Hirðskrá 23."},{"a":"merkistjarna","b":"f","c":"merkistjarna, f. Planet. SE. II, 6417. 39812;Mar. 3135."},{"a":"merkistöng","b":"f","c":"merkistöng, f. d. s. Didr. 28927."},{"a":"merkivatn","b":"n","c":"merkivatn, n. Vand som danner Grænse,ligger i Grænselinien. Grg. II, 9716."},{"a":"merkja","b":"v","c":"merkja, v. (kt) 1) mærke, sætte Mærke paanoget, = marka 1; merkja eyra á féGrág. 2309; merkja lamb annars mannsGrág. 22918; hverr maðr skal merkjahlut sínn Grg. I, 5312 (jvf Fm. VI, 1372. 4);vér skolum merkja lið várt allt, beraherkuml á hjalmum várum ok skjöldum,draga þar með bleikju OH. 20432 (Flat.II, 33818); guði helgaðr - ok honummerktr Stj. 40916 (jvf Yngl. 11 under marka 1); merkja ena löngu (stafi) meðstryki frá hinum skömmum SE. II, 2015. 2) mærke en ved at tilføie ham et Saar, = marka 2; konnungr stakk við honumøxarhyrnunni í kinn honum ok mælti:merkja skal dróttinssvikann OH. 1844(Flat. II, 31016). 3) sætte noget som Mærkepaa en Ting, ridse, skrive, = marka 3;merkja á nagli nauð Sigrdrif. 7; blóðgarrúnar váro á brjósti þeim merktar mein-liga Sól. 61; þann rétt ok þau lög gafÓlafr hinn helgi Íslendingum, er hérer merktr Grg. II, 1979 jvf 13 (DI. I,6711 jvf 14) jvf B. M. Olsen Runerne iden oldislandske Literatur S. 29 fgg; líkneski er merkt á kingo Leif. 603. 4) give noget en vis Form, Grænse, =marka 4; hann segir, at hann (nl. guðþeirra) er merktr eptir Þór OH. 10813(jvf Flat. II, 14017); stendr sœmiliktform guðs móður merkt á þann hátt,sem hún siti haldandi &c. Mar. 55815. 5) betegne, tilkjendegive noget ved Hjælpaf Ord, Tegn eller saadant, hvorpaa detkan kjendes, = marka 7; spámaðrinnnefndi eigi í dag, merkjandi (dvs. forderved at betegne) liðna tíð, heldr núverandi stund Heilag. I, 5529; er þatí þessu enn merkt, sem í mörgu annarsPost. 84210; merkti Sunnifa þat í þessu,at hón treysti meirr almætti himna-konungs en - Flat. I, 24237; því merkir(upers.) þetta mál fyrir (dvs. ved) lægristöðu viðarins Bp. II, 16515; ero þessilíf (dvs. veraldligt líf og upplitningarlíf)merkt fyrir tvær systr (Marta og MariaLuc. 10, 39 fgg) Post. 189; skil ek, atþú þykkist kenna líkneskju þessa, þvíat þú merkir hana með hafni Flat. I,40816; sumir eru tungulausir ok merkjaallt at bendigu AR. II, 440a21 (jvf Post.84317 under marka 7); þeir merkt hafaá Móinsheimum, at hug hafa hjörumat bregða Hund. 2, 22. Omvendt erUdtrykket naar det heder Post. 1820: engimaðr misjafni með þessum - guðspostulum (dvs. gjøre Forskjel paa dem,som om de vare ulige i Værdighed), þóat annarr sé merktr fyrir upplitninga-líf þat, sem á sér berr líking himneskslífs, en annarr beri líking þessa heimslífs, sá sem merktr er fyrir verkligt líf. 6) tjene til Tegn paa, Billede af noget,betyde, = jarteina (Hom. 14115. 18); hversbíðum vér eða hvat merkir seta sjá (dvs.hvad bie vi efter eller hvad har detteOphold at betyde?) Flat. II, 12234; vilek, at þú segir drauminn ok hvat erhann merkir Flat. II, 29814; hafa mennþat fyrir satt, at sá lokkr merkti ÓlafHaraldsson Flat. I, 56321; í því lífi,sem Petrus merkir, vóru þá báðir,en í því, sem Johannes merkir, váruókomnir báðir Post. 1824; merkir náttúratunglsins hennar (dvs. Jomfru-Marias)atferð ok líf Mar. 5913; armar krossinsmerkja tvenna ást, við guð ok mennHom. 14122 jvf 14110. 9918. 7) læggeMærke til, fæste sin Opmærksomhed ved, = marka 8; síðan merkti hann þúfuþá, er griðkonan þerði á fœtr sína,ok bannaði henni at gera svá þaðan ífrá Flat. I, 26828; merkti nú daginn(paa hvilken de havde hørt, at Ammonvar død) Heilag. I, 9335 (jvf 9410. 13);fjarlægast brott af sínni kirkju, svá atþat megi merkjast Stat. 25215; þat ermerkjanda, at - Leif. 2223. 4221. 798;SE. II, 1125; Hom. 9925. 8) slutte sigtil, skjønne, forstaa, = marka 9; þaðanaf megum vér merkja, hversu skyldirvér erum at - Hom 9913; merkja lands-menn þar af árferð (dvs. hvordant Aardet vil blive) Post. 40020; eina man eksegja jartegn hans, at þaðan megimargar of merkja Heilag. I, 2427;merktu þeir at sólargangi, at sumaritmundaði aptr til vársins Ísl. 4; at försveinsins mátti merkja, at þeir önd-uðusk báðir á einni stundu Heilag. I,24836; skal í þessu merkja (&vl á þessumarka), at - Kgs. 10420; þar má ofmerkja, hversu nálægjar fjándans vélareru hugskotum órum, er hann vas svánær heilagra manna hugskotum Heilag.I, 22937."},{"a":"merkjaganga","b":"f","c":"merkjaganga, f. Markegang, Opgaaen afGrænseskjel mellem sammenstødende Jord-eiendomme. Grág. 4084. 42022. 42112. 15. 24(Grg. II, 808. 10)."},{"a":"merkleikr","b":"m","c":"merkleikr, m. Paalidelighed, Troværdighed (jvf merkr). Mar. 40924."},{"a":"merkmáll","b":"adj","c":"merkmáll, adj. = merkorðr, merkimáll.Laxd. R. 2016."},{"a":"merkorðr","b":"adj","c":"merkorðr, adj. paalidelig i sin Tale saa at man kan stole paa hans Ord. Bp.II, 16527."},{"a":"merkr","b":"adj","c":"merkr, adj. paalidelig, troværdig. Flat.I, 46823; Sturl. I, 34832; Konr. 516; jvfúmerkr."},{"a":"merkrból","b":"n","c":"merkrból, n. Jordegods hvoraf der betalesen Mark i aarlig Landskyld. DN. I, 2929.II, 31610; m. dœlskt DN. IV, 3245; m.ringst DN. IV, 44012; jvf DN. IV,2618."},{"a":"merkrkerti","b":"n","c":"merkrkerti, n. Voxlys af 1 Marks Vægt?DN. III, 14617."},{"a":"merr","b":"f","c":"merr, f. (Gen. Sing. og N. Pl. merar;men ogsaa marar DN. I, 34913; Gul.2235) Hoppe, lat. equa (jvf marr dvs.lat. equus; se DGr. II, 3158 fgg). SE.I, 13613 fg; Grg. II, 19410 fg; Gunl. 5(2139); Vígagl. 1336; Fm. X, 28118; Ölk.208; skal gjalda hesta en eigi mararGul. 2235; ofte om Mennesker i haanendeOmtale eller saaledes, at derved gjøresdem en ærekrænkende Beskyldning, f. Ex. þat er it þriðja (nl. fullréttisorð), efhann jafnar honum við meri, eða kallarhann grey eða portkonu, eða jafnarhonum við berendi eitthvert Gul. 1963;þeir jöfnuðu mér til merar, töldu miksvá vera með mönnum sem meri meðhestum Fbr. 10717; þeir seldu konungsínn helgan ok tóku við fyl ok meri(om Sveinn og hans Moder Alfisa) Flat.II, 39318; eigi var pá undarligt, at þúbitist vel, er merrin fylgði þér (sagt tilKongen, som havde Dronningen med sig)Fm. VI, 32328 (Mork. 815); munu þérheyrt hafa, at þeir hafa kallat Sveinbikkju eða meri Fm. VIII, 442 &vl 18.Naar man saaledes brugte Ordet merrtil dermed at sammenligne eller dervedat betegne et Menneske som staaende isamme Forhold til Mandfolk som merrtil hestr, underkastende sig samme Be-handling som merr fik af hestr, var dettealtid en Fornærmelse, selv om Mennesketvar en Kvinde; men var det en Mand,saa gjordes ham derved en af de mestærekrænkende Beskyldninger, ligesom naarman kaldte ham bikkja, grey, eller sagdeom ham, at han var sannsorðinn, var kona hverja níundu nótt. Naar merrer brugt for kona i Udtrykket: ef hannhefir heldr manns hug en merar Fbr.10412 jvf Vatsd. 33 (545), er dette skeetfor paa det stærkeste at fremhæve Mod-sætningen, og derved ogsaa tage Allitera-tionen til Hjælp. Her ligesom Flat. II,39318; Fm. VI, 32318 er merr brugt for kona med et Udtryk af Ringeagt, udenat dog deri ligger nogen Beskyldning;hvilket derimod er Tilfælde, naar detanvendes saaledes, at det i Betydningenfalder sammen med púta, skœkja (jvfFolkesprogets hors, horemer; gfr. mon-ture Bonaventure de Perier Nouv. récréa-tions ed. P. L. Jacob S. 1467. 1474; nht.mär Zeitschr. f. d. Kulturgesch. n. F.II, 1668; sv. märrehår, = skökohår, omfalskt Hovedhaar i Skildringar ur Sv.prestmäns lif Stockh. 1872 S. 19917),f. Ex. Olavar laup upp ok fríði Anundiút (opfordrede A. til at komme ud), en(dvs. ef) hann veri heldr kono son enmararenne dvs. om han ikke var en Hore-søn (jvf ght. merihun sun, merhen sunRA. 643 fg, se ogsaa mährenson, merhen-son Osenbrüggen alam. Strafrecht S.24823. 37612; Mhd. Wb. II, 2, 733a46 fgg;fremdeles: DM.1 Anhang S. CXLI Nr.34 tilligemed F. Liebrechts Supplementdertil i Bartsch Germania XVIII, 18026 fg)DN. I, 34913. Forekommer som Øge-navn i Þorbjörn merr Sturl. I, 32018."},{"a":"mersing","b":"f","c":"mersing, f. o. s. v. se messing o. s. v."},{"a":"meskinn","b":"adj","c":"meskinn, adj. se úmeskinn."},{"a":"messa","b":"f","c":"messa, f. 1) Messe, lat. missa; syngjamessu Stat. 26621; Sturl. I, 22228. 22310;segja messu DN. V, 5208; hafa messuGrg. I, 2518; svá hátt upp sem þá erprestr heldr upp (Hostien under dens Ind-vielse) í messu Bp. I, 82317; offr sem fellrí messum EJb. 9228; messna söngr eðrlesningr DN. V, 76 (952); for söngr ide poetiske Udtryk: odda, vápna messa. 2) = messudagr med tilføiet Gen. afden Helgens eller Helligdoms Navn, tilhvis Ihukommelse der paa Dagen holdesMesse; f. Ex. Jóns messa, allra heilagramessa, krossmessa, kyndilsmessa. For-tegnelser over de Dage, der skulde hol-des som messudagar findes Gul. 17 fg;Frost. 2, 24-26; Grg. I, 30. Men Ordeter ogsaa anvendt til Betegnelse af andreAarets Mærkedage, der ikke vare Messe-dage, f. Ex. gauksmessa, hlaupársmessa,vetrarmessa, saa at messa der kun harBetydningen af dagr."},{"a":"messing","b":"f","c":"messing (eller mersing), f. Messing, = mass-ing, latún (ags. mæstlingc = lat. auri-calcum Wright-Wülcker I, 9639 fg). DI.II, 6616; Klm. 1424; Karlsefn. 3 (110)."},{"a":"messingarhestr","b":"m","c":"messingarhestr, m. Hest som er gjort afMessing. Vígagl. 126."},{"a":"messingarker","b":"n","c":"messingarker, n. Kar af Messing. DI.II, 629 fg"},{"a":"messingarspánn","b":"m","c":"messingarspánn, m. Ske som er gjort afMessing. Karlsefn. 3 (110)."},{"a":"messuaptann","b":"m","c":"messuaptann, m. Aften før messudagr.Frost. 2, 282. 321 fg; Borg. 1, 148; áLuciemessoaptan ok LuciemessodagDN. II, 2265; frá því, er heilagt var ámessoaptaninn Mar. 103616."},{"a":"messubók","b":"f","c":"messubók, f. Bog som Præsten bruger naarhan synger Messe, lat. missale. Stat.26622; EJb. 897; DI. II, 844; þann nýjabreviarium mínn ok mœssobók gefr ektil altaris þess, sem ek átti í Krist-kirkju í Bergvin DN. II, 30514; i hvilkengjerne optegnedes de Gaver, som skjæn-kedes til Kirken eller Præstebordet, seEJb. 9218; DN. VI, 3027. VIII, 26413 fg.3069."},{"a":"messudagarím","b":"n","c":"messudagarím, n. Calendarium som angiver Aarets Messedage; hann (nl. Januarius)kœmr átta dag jóla, honum fylgja 9nætr, þá er upphaf messudagaríms, okþá skiptask prímstafir Rimb. 51b24 (911)."},{"a":"messudagaveiðr","b":"f","c":"messudagaveiðr, f. Jagt eller Fiskeri somforegaar paa en Messedag. Grg. I, 2529."},{"a":"messudagr","b":"m","c":"messudagr, m. Dag paa hvilken der hol- des Messe til Ihukommelse af, Ære foren af Kirkens Helgene, Helligdomme ellermindeværdige Begivenheder, = messa 2;Mar. 70719; Sturl. II, 12421; Borg. 1,141. 3, 19; Gul. 17 fg; Grg. I, 2517; Stat.2675; Stj. 29; deraf HalvarðsmessudagrDN. X, 1185; Petrsmessudagr Bp. I,11515; þenna inn dýrlega mann, ermessudaginn á í morgin Sturl. I, 3021;þann söng (nl. Gloria innan excelsis) jóksíðan Hilarius biskup, er messodag áenn átta dag frá enom þrettanda (nl.dag jóla) Homil. 12225; lögtekinn messo-dagr ok tíðagerð de corpore Christifimta dag í trinitatis viku Ann. 20530."},{"a":"messudagshald","b":"n","c":"messudagshald, n. Høitideligholdelsen afens (e-s) messudagr. Bp. I, 11519."},{"a":"messudagskveld","b":"m","c":"messudagskveld, m. Kveld før Messedag;segjandi aptansöng messudagskvelditHeilag. II, 15431."},{"a":"messudagsmorgunn","b":"m","c":"messudagsmorgunn, m. Messedags Morgen.Mar. 20725. 34."},{"a":"messudjákn","b":"m","c":"messudjákn, m. Degn som assisterer Præstenunder Messen; forskj. fra subdjákn. Bp.I, 41233. 87114; Sturl. II, 14520."},{"a":"messuembætti","b":"n","c":"messuembætti, n. Forretningen at holdeeller synge Messe. Bp. I, 82317."},{"a":"messufataermr","b":"f","c":"messufataermr, f. Ærme som hører til messuföt. Heilag. I, 63016."},{"a":"messufatalindi","b":"m","c":"messufatalindi, m. Belte, Baand som hol- der messuföt sammen om Præstens Le- geme. Fm. IV, 1113 (Hítd. 1918)."},{"a":"messufatastakkr","b":"m","c":"messufatastakkr, m.? DI. II, 627."},{"a":"messuföng","b":"n pl","c":"messuföng, n. pl. hvad Præsten behøver, skal bruge naar han forretter Messe (f. Ex.bakstr, vín). Heilag. I, 69938."},{"a":"messuföt","b":"n pl","c":"messuföt, n. pl. Klæder, som Præsten skal være iført, naar han forretter Messe, =messuklæði. Stat. 2622; Bp. I, 42923;Heilag. I, 3409; DI. II, 35928 fg"},{"a":"messuglófi","b":"m","c":"messuglófi, m. Hanske, som Præsten skal være iført, naar han forretter Messen.Heilag. I, 54329 fg"},{"a":"messuhald","b":"n","c":"messuhald, n. Afholdelse af Messe. Hom.20215; DN. V, 63415."},{"a":"messuháttr","b":"m","c":"messuháttr, m. Messehandling (jvf messu-embætti); fremja, semja messuhátt Hom.20225. 20519 fg"},{"a":"messuhökull","b":"m","c":"messuhökull, m. Messehagel, hökull som Præsten er iført naar han forretter Messe.Mar. 7057."},{"a":"messuklæði","b":"n pl","c":"messuklæði, n. pl. = messuföt. Flat.I, 51335; Stat. 2661; Heilag. I, 35333."},{"a":"messukoss","b":"m","c":"messukoss, m. Kys som de communicerende give hinanden under Messen (jvf kossHom. 2057), = friðarkoss. Stat. 29925."},{"a":"messulauss","b":"adj","c":"messulauss, adj. uden Messe; kirkja messu-laus Mar. 20723; segja tíðir messulausarBp. II, 7615."},{"a":"messumál","b":"n","c":"messumál, n. Tid af Dagen. da der holdes Messe. Fm. XI, 26913. VIII, 291 &vl. 15."},{"a":"messunátt","b":"f","c":"messunátt, f. Natten før en messudagr(jvf messuaptann). Borg. 1, 712. 2, 511."},{"a":"messuprestr","b":"m","c":"messuprestr, m. Præst som har Ret, For-pligtelse til at forrette Messe. Gul. 2982 fg"},{"a":"messuserkr","b":"m","c":"messuserkr, m. Messesærk, Messeskjorte som Præsten er iført naar han forretter Messe(lat. alba, jvf Smaast. 314 fg. 5320 fgg).Flat. I, 51334; Mar. 793."},{"a":"messuskip","b":"n","c":"messuskip, n. Fartøi paa hvilket man reisertil messa, kirkjumessa, vaka eller det der-med forbundne Kjøbstevne i Kjøbstaden (jvf vökulið). DN. VIII, 697."},{"a":"messuskrúði","b":"m","c":"messuskrúði, m. Messedragt, = messu-klæði. Flat. I, 39431."},{"a":"messusloppr","b":"m","c":"messusloppr, m. = messuserkr. Mar.70723 jvf 7087."},{"a":"messusöngr","b":"m","c":"messusöngr, m. Handlingen at syngjamessu. Kgs. 1526; Stj. 2381; Gul. 2327;Bp. I, 8236; Sturl. I, 22232."},{"a":"messusöngsmaðr","b":"m","c":"messusöngsmaðr, m. = messuprestr. DI.I, 28213. 4897 fg"},{"a":"messusöngspína","b":"f","c":"messusöngspína, f. Straf hvorved messu-prestr afsættes fra messusöngr eller messuembætti. DN. I, 1949. 19515. IV,18814. 2427. V, 15811 &fg. . , 259 fg"},{"a":"messustóll","b":"m","c":"messustóll, m.? sitja á messustóli hjáaltari Mar. 70722."},{"a":"messutími","b":"m","c":"messutími, m. Tid, da Præsten skal syngjamessu. Æf. 2422."},{"a":"messuvika","b":"f","c":"messuvika, f. Uge, i hvilken en skal syngjamessu; 5 peninga beztu, er koma áháaltari útan gull, á hverr kórsbróðir athafa, er messuviku á, á hvern dag DN.III, 3420."},{"a":"mest","b":"adv superl","c":"mest, adv. superl. (jvf mjök, meirr) 1) mest; sneri hann sínum hug ok grimm-leik öllum mest til munka Barl. 416. 2) næsten (jvf Aasen 495b1 fgg), = mestu;kvað hann þá mest aðra hönd af Þori,ef honum (nl. K.) yrði nökkut Þorskf.7323; hann fœrði þik mest undir ölbogaok lét þik engu ráða Flat. II, 51014;féngu þeir brœðr mikinn sóma ok varÓlafr mest fyrimaðr Laxd. 27 (6930)."},{"a":"mestháttar","b":"uten ordklasse","c":"mestháttar for mests háttar (jvf meir-háttar) dvs. af størst Anseelse; sá semauðgastr var ok mestháttar Mar. 111718;forbindes ofte saaledes med et følgendeSubstantiv, at det staar istedetfor et ad-jektivisk Superlativ eller tjener til medSubstantivet at danne et sammensat Sub-stantiv: hón var mestháttar (dvs. denanseligste) borg í allri Licia Heilag.II, 761; út af konunginum (nl. sátu)riddarar ok mestháttar menn ríkisinsBp. I, 80514 (jvf mikils háttar meistariBp. I, 8059 fg); vóru þar allir mestháttarprestar fyrir Bp. I, 82820; mestháttarmenn Klm. 13418."},{"a":"mestr","b":"adj superl","c":"mestr, adj. superl. (jvf comp. meiri) størst: a) med Hensyn til Længde, Omfang, Be-tydenhed: om munr Kgs. 759. 11; om mannvirki Flat. I, 24621; mest mannadvs. de fleste Mænd, Sturl. II, 1235; b) medHensyn til Anseelse: margir enir mestumenn Nj. 114; hann var mestr bóndifyrir vestan Arnarfjörð Sturl. II, 85."},{"a":"mestu","b":"adv","c":"mestu, adv. (eg. Dat. n. Sing. af mestr) dvs.næsten, = mest 2; fylgir E. honum sválengi, at í dal einum hafði hann m.náð honum, þá œpti E. á hann El. 3335."},{"a":"met","b":"n","c":"met, n. Skaalvægtslod; ef minna þarf atvega en halfa vett, þá veti í skálummeð metum Landsl. 8, 299 jvf 2 (Byl. 7,289); jvf Jómsv. 7227 fg (Flat. I, 1891);Fm. VI, 183; einar vagarskal(i)r meðmetom DN. I, 32116; fig. koma sínummetum við dvs. faa gjort sin Indflydelsegjældende (eg. lægge sine Lodder i Vægt-skaalen): þar hefir hamhleypan DísKolsdóttir komit við metum sínum Fld.II, 38515 fg; L. - kom þar við metumsínum at stela horninu frá henni Fld.II, 39824; Heinir höfðu svá drengiligasaman haldit, at Ribbungar kómu þaraldri sínum metum (mætti Flat. III, 752)við Fm. IX, 36728 (Icel. Sag. II, 10713)."},{"a":"meta","b":"v","c":"meta, v. (met, mat, metinn) 1) bedømme,vurdere, taxere; meta nauðsynjar (nl.opgivet Forfald, om det kan ansees gyl-digt,) Landsl. 2, 625; skal þann (nl. hest)meta, er dauðr er, ok gjalda hann halfuverðinu Landsl. 7, 352; skolu þó góðirmenn þessa jörð meta DN. I, 26713;meta lausagóz í garð Guðbrands DN.IV, 32810; skal gjaldandinn hafa kvatttil búa at meta þat fé Grág. 21816 (Grg.II, 1458); þá eigo menn síðan at metamál þeirra til þess, er þeir hafa ráðinnhug sínn um þat mál Grg. I, 21413;meta kvið, kviðburð Grg. I, 654. 6; erguðs eins at meta, hvert himintunglannat sigrar með bjartleik Post. 195;þessi áverk metast sem hin meiri sárGrg. I, 14723 jvf 2; ef þau (nl. vitni)metast at fullu dvs. ved Bedømmelsenfindes at være fuldgode Gul. 266 (879);Sverrir vildi aldri kaupmönnum meingera, ef þeir kynni meta sik (dvs. bedømmesin egen Person og Stilling som de skulde, = ef þeir kynni hóf sítt) Fm. VIII, 4017;vel metinn dvs. vel anseet, høit agtet, Gunl. 6 (2184); Nj. 3 (713); Pr. 4232(Anal. 16920); Laxd. 25 (6514); þeir fóruþá til Orkneyja ok vóru þar vel metniraf góðum mönnum Frs. 851; meta e-te-m dvs. regne en noget til Fortjeneste,lægge en noget til Last, tilregne en noget, = meta e-n til e-s: senniliga skal ekfara, en þó fyrir þat, er þú þrekar miktil þessar ferðar, þá man eigi metastþér (Vulg. non reputabitur tibi) þessisigr Stj. 38713 (Domm. 4, 9); meta e-t e-sdvs. anse noget som godt nok til noget:tak við jarðarverði slíku, sem mennmeta lögeyris Gul. 266 (8822); hví metrþú þik þess at sýna afl þítt við jafn-ústyrkt vætr sem ek em Hom. 1954;meta e-t fjár, leigu dvs. begjære Penge,Leie for noget, Bp. I, 64332. 6755; DI.I, 32033; meta e-t lítils, mikils, enskisdvs. tillægge en Ting lidet, stort, intet Værd, Eg. 18 (3310). 25 (6614); Sturl.II, 11926; Grg. I, 2092; meta e-n af dvs.forskyde, forkaste, afvise: hafði B. falatþessa skikkju til handa Svía konungiok var af metinn Flat. I, 57725; metae-t fyrir e-t dvs. vurdere, taxere en Tingfor noget: bróðirinn fór með bókinaok vildi selja ok mat fyrir 16 auraHeilag. II, 5346; mátum vér hana (nl.jörðina) firir fim merkr forngildar hvertmánaðarmataból DN. I, 17610; jvf II,11912. 22530 fgg; meta e-t í e-t d. s.: metok varning þínn allan í gótt verð, okþó því nær sem þú sér, at taka mun,en eigi or hófi, þá heitir þú eigimangari Kgs. 615; meta e-n til e-s dvs.anse en for Ophavsmanden til noget,tilskrive, tilregne en noget, = meta e-me-t: sá dýrkar réttliga guðs móður, erlíf sítt myndir eptir hennar atferð svá,at hann metr son hennar til allra góð-gerninga sínna ok lætr hans ást bannasér munoþir rangar Homil. 821; metae-t til e-s 1) regne en Ting for noget,tilstrækkelig til noget, = meta e-t e-s;ekki verk mezt til mannkostar, nemameð lítillæti sé gört Mar. 1233; baðþá gera þá smíð, er til afbragðs mætistFld. II, 4649; þat er hann tók sumaluti framarr, en hinir fyrri biskupar,þá mátu þeir til djarftœki Thom. 52919;ef fleira gerist af, þá skal lýsa semönnur frumhlaup, ok metst þá tilóhelgi Grg. I, 1513; H. - kvað Vigdísiengar sakir hafa fundit Þórði þær, ersannar væri ok til brautgangs mættimetast Laxd. 16 (3316); 2) værdsættenoget saaledes, at man gjør Beregningenefter noget, som derved lægges til Grund: mátum mér þetta lausagóz at forngildutil þriðjungs penings DN. IV, 32830;meta e-t við e-t dvs. sætte en Ting vedSiden af en anden som jevngod dermed: umbót ok iðron afruna metst við góttverk Messusk. 1748; meta e-t við e-n 1) værdsætte en Ting lige over for nogen,nævne den Betaling som man vil have afden som skal kjøbe den: met þú við mikrekkjubúnaðinn Eb. 50 (9321); þeir -spurðu, hvat karl vildi firir (nl. tréit)hafa, eðr hversu dýrt vera skyldi; hannsagðist ekki meta mundu við konung, enbað þá hafa, ef þeir vildi Flat. I, 43328;þeir kómu í búð Þóris ríka ok föluðuskikkjuna at Þóri; Þórir kvazt kennaÞórð ok hans foreldra, \"ok vil ek eigimeta við þik, heldr vil ek, at þú þiggirskikkjuna\" Þ.hræð. 193; 2) henskyde,overlade en Sag til nogen for at dennekan overtage, afgjøre den: allir mátu viðErling atkvæði um skírsluna Flat. II,19524; jvf Sturl. II, 6511; flestir munuhér meta svör við Þorleif Sturl. I, 11914;Alexander leitar nú ráða undir þá;seint verðr til svara, því at allir metavið Parmenionem, ok þar kemr, athann svarar Alex. 682; jvf Flat. I,31327; metast e-t við dvs. hentyde nogettil hinanden, idet man selv skyder det frasig, men vil og vænter, at den anden skalindlade sig derpaa, give sig af dermed: leitar konungr ekki eftir um sættir (iAnledning af at Grjótgarðr var dræbt),en Einarr bauð öngar en ætlaði atbœta, ef konungr leitaði eftir, en kon-ungi þótti Einarr eiga at bjóða, okmátost þeir þat við Mork. 6017 (jvfFlat. III, 35020); ef þeir metast eiðavið Grg. I, 2159; nú metast þeir viðdalinn (som adskilte dem, og som denangribende maatte passere for at naaFienden, se L. 11. 16), vildi Hákon, atHaraldr gerði fyrri athlaupit, ok þótt-ist þá hafa brekkumuninn, en Haraldrsparir þat Hákoni Mork. 9026 (jvf Flat.III, 35020); ef goðarnir metast þat við,hvárr þeirra skal fá honum (þingmann),ok (dvs. da) skulu þeir luta með sérGrg. I, 5016; metast við e-n = metavið e-n Mar. 105726; meta e-t við e-u= meta e-t til e-s 2: sögðu sendi-menn, at Skotakonungr vildi kaupaSuðreyjar at Hákoni konungi, ok báðuhann meta við brendu silfri Fm. X,511 fg (Icel. sag. II, 23831)."},{"a":"metandi","b":"m","c":"metandi, m. (eg. Præs. Part. af meta)Vurderingsmand, Taxationsmand. Grg.I, 20527."},{"a":"metfé","b":"n","c":"metfé, n. Gods, Eiendele som skal gaa iBetaling, tjene til Betalingsmiddel efterden Værdi, som sættes derpaa af lög-sjáendr og lögmetendr. Grg. I, 1456.19337. 19417. 23; Grág. 21815."},{"a":"metja","b":"v","c":"metja, v. (matti) labe, søbe med Tungensaaledes som Hunde og Katte gjøre, naarde skulle drikke (sv. lapa, läppja Rietz420 b34; Folkespr. leppja Aasen 440 b28);þeir er sötra vatn or lófum allt eittok rakkar metja með tungu (= Vulg.qui lambuerint aquas sicut solent caneslambere) Stj. 39238 (Domm. 7, 5)."},{"a":"metnaðarfullr","b":"adj","c":"metnaðarfullr, adj. ærekjær, nidkjær forsin Ære eller Anseelse. Fld. I, 2631;Homil. 14012; Bret. 12 (15830)."},{"a":"metnaðargirnd","b":"f","c":"metnaðargirnd, f. Ærgjerrighed. Bp. I, 5427;m. hégómligrar dýrðar Heilag. I, 632."},{"a":"metnaðargjarn","b":"adj","c":"metnaðargjarn, adj. ærgjerrig. Stj. 3520;Eg. 6 (921); Fld. II, 35019."},{"a":"metnaðarhót","b":"n","c":"metnaðarhót, n. Iver for at hævde sinVærdighed, Anseelse. Æf. 8356."},{"a":"metnaðarkona","b":"f","c":"metnaðarkona, f. = metnaðarfull kona.Str. 5329."},{"a":"metnaðarleysi","b":"n","c":"metnaðarleysi, n. Mangel paa Ærgjerrig-hed eller Lyst til at vinde større Anseelseend andre. Sturl. I, 1039 fg"},{"a":"metnaðarmaðr","b":"m","c":"metnaðarmaðr, m. = metnaðarfullr maðr.OHm. 3017; Nj. 41 (6113); þessa heimsmetnaðarmaðr Heilag. I, 24934 (Leif.1271)."},{"a":"metnaðarsamliga","b":"adv","c":"metnaðarsamliga, adv. med Forfængelig-hed; haldandi sik m. meðr drykk okkrásum Heilag. II, 13332."},{"a":"metnaðarsamligr","b":"adj","c":"metnaðarsamligr, adj. saadan som udgaarfra, røber Stolthed, Ærgjerrighed (metn-aðr 3 fg). Finb. 904; metnaðarsamligtdramb Kgs. 10836."},{"a":"metnaðarsamr","b":"adj","c":"metnaðarsamr, adj. stolt, = metnaðar-fullr; metnaðarsöm var hún svá okmikillát, at engi karlmaðr þótti hennisér jafnkosta Stj. 20423."},{"a":"metnaðarskarð","b":"n","c":"metnaðarskarð, n. Forringelse af ens Æreog Anseelse, hvad som nedsætter den, gjøret Skaar deri. Svarfd. 772."},{"a":"metnaðarvirðing","b":"f","c":"metnaðarvirðing, f. Personsanseelse; = lat.personarum acceptio Hom. 375."},{"a":"metnaðr","b":"m","c":"metnaðr, m. 1) Pris som sættes paa noget; þann metnað hefi ek á ráðagerðummínum, at - Fm. X, 24915. 2) Æresom bevises nogen, Anseelse hvori nogenstaar; þeir menn hafa metnað mikinnok eru framarr virðir en aðrir mennOH. 5226 (Flat. II, 5713); var konungrgóðr mönnum sínum bæði til fjár okmetnaðar Eg. 5 (88); konungar gerðunú svá mikinn metnað hans, at þaraf sættust þeir Flat. I, 4513; göfugr(maðr) at veraldar metnaði Leif. 1405(Heilag. I, 24534 fg); hann var þar ímiklum metnaði Fm. X, 22014. 3) høiForestilling, som nogen gjør sig om sinegen Person; metnaðr ok skammfyllibannar Dario konungi at flýja Alex.8029; blindr af metnaði Sturl. I, 13315(3, 36); virði hann svá, sem Þorgilsigengi til stœrð ok metnaðr Sturl. II,11113; var fátt með þeim, því at metn-aðr brauzt milli þeirra Bp. I, 63434. 4) Adfærd, Optræden, hvorved en søgerat vise sig fra en fordelagtig Side, visehvad han formaar, avindsyg Overmod;veita veizlu með miklum ríkdómi okmetnaði Vatsd. 12 (2125); gerðist metn-aðr milli þeirra Marianne konu Herodisok Salome systur hans, sagði S. at hónpýttist, en M. brá Salome kynsmæðGyð. 7625; om Hests Fyrighed: lýstrhestinn 4 högg ok barði bæði bakhans ok síður, hals ok kvið þar til,er hann hafði or honum kúgat allanmetnað, ok tók hann at kyrrast El. 9737."},{"a":"metnast","b":"v r","c":"metnast, v. r. (að) hovmode sig; metnastaf mikillæti ríkis síns Str. 5111."},{"a":"metorð","b":"n","c":"metorð, n. 1) Skjøn, Bedømmelse, f. Ex.over det Betalingsmiddel, som Skyldnerenbyder, om det er gilt, saa at det kan tagesfor godt efter den af Loven paa desligtsatte Taxt. Grág. 21510. 12. 2) Vurdering,Taxering, Værdsættelse; leiddi A. fram2 skilríka menn þá, er í metorðinuváru, er svá svóru á bók, at hón var eidýrri virð, en - DN. II, 11917; semjörð virðist eptir skynsamra mannametorði Landsl. 6, 88; setja metorð áe-t dvs. sætte en vis Pris paa noget, somman vil sælge, Æf. 282. 3) Anseelse,Værdighed, Stand og Stilling i Sam-fundet; þikkir mönnum mjök hallasthafa metorð Vestanmanna Hœnsn. 13(1703); þeir gerðu svá mikil metorðhans, at - Grett. 1139; eigi munumenn unna mér hér metorða eptirþínn dag Vatsd. 5 (1124); fá metorðaf, með konungi Kgs. 591. 6; hafa mikilmetorð OH. 22717; sitja yfir metorðummanna Ljósv. 1312 fg; skipaði háttumhverjum eptir sinum höfuðburð okmetorði Flat. I, 56326; er ek heldveizlum mínum ok öðrum metorðumFlat. II, 36636; er Végeirr andaðist, þátók Vébjörn (hans ældste Søn) forráðbæði fjár ok metorða Sturl. I, 45."},{"a":"metorðamaðr","b":"m","c":"metorðamaðr, m. anset Mand, Person somindehaver en anselig Stilling. Flat. II,23919; OH. 15110."},{"a":"metr","b":"adj","c":"metr, adj. nøieseende, nøieregnende? hann(nl. Mattheus) var áðr kallaðr tolla-maðr, ok var hann í því öllu metr okstrangr, Post. 83413."},{"a":"metr","b":"n","c":"metr, n. Versemaal, lat. metrum; sexfœttmetr Stj. 28823."},{"a":"mettr","b":"adj","c":"mettr, adj. mæt, = saðr. Flat. II, 6624;Hm. 60 (61)."},{"a":"metyrði","b":"n","c":"metyrði, n. = metorð 1. DN. I, 2679."},{"a":"mey","b":"f","c":"mey, f. = mær; kom henni þá mœyensvá mjök í hug, at - Str. 2212; hinhelgasta mey (&vl mær) María Klm.3104; hér var mey ein fyrir skömmuFlor. 3211; meynnar for meyjarinnarStr. 597; 6111 jvf 13 fg"},{"a":"meybarn","b":"n","c":"meybarn, n. Pigebarn. Grág. 1378; OH.14416; Gunl. 2 (19613); Barl. 16010."},{"a":"meydómligr","b":"adj","c":"meydómligr, adj. jomfruelig, = meyligr;meydómligr skírleikr Mar. 68422; mey-dómligr kviðr Post. 56430."},{"a":"meydómr","b":"m","c":"meydómr, m. jomfruelig Stand, Stillinghvori en Pige er og vedbliver at væresaa længe som hun ikke har haft legemligOmgang med nogen af det andet Kjøn, lat. virginitas. Flat. I, 57530; hannhét guði meydómi hennar (dvs. at hunskulde vedblive at være Mö (mær)), okfór þegar sjalfr at fœra hana Martino,at hann vígði hana til nonno ok skrýddihana meydóms skrúði Heilag. I, 5628.61611; halda sínum meydómi Didr.21914 fg; láta (dvs. miste) meydóm sínnAlex. 4430; Partalop. 96 &vl.; spillameydómi sínum Flat. I, 402; Mar. 92621;taka, fá meydóm e-rrar Völs. 15614 (c.30); Didr. 21910. 29918; Heilag. I, 4768;njóta meydóms e-rrar Barl. 15910; fyrir-koma meydómi e-rrar Bev. 2403. Og- saa (i Henhold til Joh. Aab. 14, 4, lige- som t. magthum Pauli Schimpf undErnst, hgg. v. Oesterley S. 2516 jvf621. 10. 12. 40920 jvf Mhd. Wb. I, 1, 1b39 fg;fr. pucellage Lidfors Choix d'ancienstextes fr. S. 86; Les cent nouv. nouvellesed. P. L. Jacob S. 1343 jvf n. 20) om den Mandspersons Stilling, der aldrig harhavt legemlig Omgang med nogen af det andet Kjøn: Heilag. II, 6404; Post. 48239.6102; Mar. 19811. 43911. 50017. 72818;meydómr karlmanns eða kvennmannsStat. 29314."},{"a":"meydómsspell","b":"n","c":"meydómsspell, n. Handling, hvorved nogenberøver en Kvinde hendes meydóm. Stj.52026."},{"a":"meygiligr","b":"adj","c":"meygiligr, adj. mulig, = möguligr. Osv.3022."},{"a":"meyja","b":"f","c":"meyja, f. = mær. Bp. II, 2737; Stj. 1365."},{"a":"meyjaflokkr","b":"m","c":"meyjaflokkr, m. Skare af Piger. Mar.13413."},{"a":"meyjarást","b":"f","c":"meyjarást, f. Kjærlighedsforstaaelse med enPige. Völs. 13214 (c. 21)."},{"a":"meyjarmál","b":"n","c":"meyjarmál, n. Sag angaaende Pige, somen vil have til Ægte. Fld. III, 841.9426; Mag.* 530."},{"a":"meyjarmerki","b":"n","c":"meyjarmerki, n. Jomfruens Himmeltegn.Rimb. 6536."},{"a":"meyjarmundr","b":"m","c":"meyjarmundr, m. Betaling hvorved man tilkjøber sig den Pige, som man vil have til Hustru. Fld. III, 1703."},{"a":"meyjarstofa","b":"f","c":"meyjarstofa, f. Jomfrubur? í húsum lauthann mœyjarstofuna með klefa okundirbúð DN. VI, 8448."},{"a":"meykongr","b":"m","c":"meykongr, m. Pige, Mö som er i Besid- delse af et Kongedømme, regjerer som Konge. Partalop. 17."},{"a":"meyla","b":"f","c":"meyla, f. liden Pige (got. mavilo Marc.5, 41); Eysteinn konungr þeirra varmaðr fríðr, fagrleitr ok lítilleitr, ekkimikill vexti; hann var kallaðr - E.meyla Fm. VII, 3215."},{"a":"meyligr","b":"adj","c":"meyligr, adj. jomfruelig (jvf meydómligr);meyligr skírleikr Mar. 116124; meyligrlíkamr Mar. 9116; meyligr kviðr Post.56432; meyligt hár Post. 91632; meyligrhals Post. 91633; meyligt andlit Kgs.10710; meyligt brjóst Mar. XVII23; erþat bæði, at meylig hefir vorðit til-tekjan þín, enda ætla ek tvísýni á,með hváru yðr skal heldr telja brœðrsonum eða dœtrum Gísl. 864; skriðnarþar or höndum honum meyligr skuggi,sem var (= lat. umbra ut erat tenuisper manus amplectentis elabitur; jvfMythen om Ixion og Juno) Heilag. II,35913 jvf 35838."},{"a":"meynunna","b":"f","c":"meynunna, f. Nonne (jvf Du Cange II,2, 751 fg). Fsk. 1468; = lat. virgo deisacrata Heilag. II, 41118 jvf 41222; =Krists festarmær Heilag. II, 62839 jvf6298; Tharsilla heilög mær ok mey-nunna Heilag. I, 37710."},{"a":"meyrleikr","b":"m","c":"meyrleikr, m. Mørhed, Skjørhed, Skrøbelig- hed, Svaghed; firir blautleik ok mikinnmeyrleik (= Vulg. propter mollitiemet teneritudinem nimiam) Stj. 34535 (5Mos. 28, 56)."},{"a":"meyrligr","b":"adj","c":"meyrligr, adj. tynd, svag; var - hárithöfuðsins ok skeggit svá sem af mikillimeinsemd mjótt (&vl mjúkt) ok meyr-ligt (= lat. ex languore nimio rara ettenuis) Heilag. II, 24811. 23; ero ok allirdjöflar meyrligir ok vanmegnir (= lat.impossibiles et imbecilles), þegar -Heilag. II, 5441 jvf 54334; meyrligr ermáttr óvinarins útan guðs orlof Heilag.II, 64414."},{"a":"meyrr","b":"adj","c":"meyrr, adj. mør, skjør. Æf. 28159; þil-jurnar morknuðu í sundr sem meyrrbörkr Bær. 11912; kviðinn hefir coco-drillus svá meyran ok lasmæran Stj.7725."},{"a":"meystaulpa","b":"f","c":"meystaulpa, f. Pige, = meystulka. Sturl.I, 14618. 28223 fg; paa begge Steder medVarianten meystelpa."},{"a":"meystulka","b":"f","c":"meystulka, f. d. s. Flat. I, 26229."},{"a":"mið-","b":"uten ordklasse","c":"mið- som første Stavelse af sammensatteOrd betegner ligesom meðal en Stillingeller Beliggenhed i Midten af nogeneller mellem to Gjenstande og anvendesforuden i andre Sammensætninger sær-deles ofte til Dannelsen af Stedsnavne,Gaardsnavne, f. Ex. Miðáss Mk. 18222;Miðbúðir DN. III, 11037; Miðdalir Mk.1829; Miðhagi Eb. 9021; Miðheimr EJb.663; Miðhúsar Kalfsk. 59 b; Miðlið Mk.1124 (DN. XII, 1767); Miðströnd DN.II, 124. 186; Miðsund EJb. 1822; Mið-þveit Mk. 1821 (jvf eiga miðja ÞveitDN. I, 8579 fg)."},{"a":"mið","b":"n","c":"I. mið, n. Midte, mellemste Rum eller Punkt(jvf miðr); gengr steikari fyrst fyrirkonung, þá riddari í mið, en konungs-son síðarst Pr. 4296; jvf Vápnf. 253;sá var mestr er í miðit reið Fm. III,1829; fig. Þórðr var þeirra beztr, Snorrií mið, en Sighvatr ve(r)str Bp. II, 7131;jvf 725; bera fram, setja í mið dvs. bringetil almindelig Kundskab, lat. in mediumproferre Heilag. II, 33613. 65719."},{"a":"mið","b":"n","c":"II. mið, n. 1) Mærke, Tegn, som udviser noget, hvorpaa noget kan kjendes; sýndistokkr - þesser minning host (dvs. hœsteller hæst) vera, er þeir svóro - í miðok í merki or Kjallamýrabekk ok í lauguDN. IV, 1169; þat væri nú snarræðiat sœkja eptir hringnum, ef menn hafahér glögg mið á (hvor den skal søges eller er at finde) Fld. I, 2720; spakirmenn henda á mörgu mið Flóam. 19(1404); Sturl. II, 18913; sem ek mundahafa mið á mér (dvs. som jeg vilde haveerfaret paa mig selv), ef - Flat. I, 24126;herhen høre maaske Ordene þá er þeirfundu brátt, at miðjom skipti ok þeirnálguðust land Post. 2348 (Ap. Gj. 27, 28). 2) hvad der fortjener Opmærksomhed, harnoget at betyde, = mark 5; kváðu lítitmið at Páli ok kenningum hans Post.30426. 3) Fiskegrund paa Havet, som op-søges og findes ved Hjælp af Mærkerpaa Landet; menn róa út á víðan sjóok setjast þar, sem fjallasýn landsinsmerkir eptir gömlum vana, at fiskrinnhefir stöðu tekit; þess háttar sjóreitakalla þeir mið Bp. II, 1798; nú munek vísa þér á mið þat, er aldri (mun)fiskr bresta, ef til er sótt Bárð. 157;róa út á mið ok sitja til fiska Fld.II, 11027; sitja á miðum SE. II, 2863;geysa þeir nú róðrinn af miðunumLjósv. 734; áðr fiskr gékk upp á Kvíar-miði Sturl. I, 34215 (jvf Kaalund I, 5848)."},{"a":"mið","b":"pron pers","c":"mið eller mit, pron. pers. 1 Pers. Dual.= við, vit (jvf mér = vér); DN. I,602. 8. 922. 9. 1483. 10. 1603 fg 12; vit geromyðr kunnikt, at - várom vit - semvitviljom sverja þegar mit verðum tilkvaddir - settom mit okkur insigliDN. II, 1932. 4. 28 fg"},{"a":"miða","b":"v","c":"miða, v. (að) 1) tage sig Mærke, Sigte,hvorefter man kan gjenkjende et Sted; sá einn er til, at hlaða hér vörðu, semvið stöndum á hólinum, ok miða svávið (&vl til) þar, sem eldrinn brenn okmun þá finnast fylsnit, er ljóss er dagrGísl. 1476 (jvf 60); miða á, til = hendamið á (se under mið II, Nr. 1): E. hafðiglöggt miðat á um kvelðit, hvar kon-ungrinn hvíldi Flat. II, 12920; jvf Bp.I, 82912; fékk hann til lækni at skerasér úf, en í því, er læknirinn miðaðitil, hvar hann skyldi af skera, - Flat.I, 5619. 2) lægge Mærke til noget; þásér hann (nl. Kristr) þó at því, es vértrúum, ok miðar glöggt, hversu hvergiþræla sínna kosti at halda sik fráágirni ok reiði Homil. 21621."},{"a":"miðaldr","b":"m","c":"miðaldr, m. den Tid af et Menneskes Leve-tid, da det er miðaldra; deyja á sínummiðaldri Æf. 16179."},{"a":"miðaldra","b":"adj","c":"miðaldra, adj. midaldrende, hverken ungeller gammel. Laxd. 63 (18328); Post. 9210."},{"a":"miðbœr","b":"m","c":"miðbœr, m. den midterste bœr (2); í mið-bœnum í Ordali DN. II, 3013; þar eruþrir bœir, er í Mörk heita allir, á mið-bœnum bjó sá maðr, er Björn hét Nj.149 (25721)."},{"a":"miðbreytis","b":"adv","c":"miðbreytis, adv. halvveis, midveis; =miðleiðis Heilag. I, 3734. 40; miðbreytis(mellem) skála ok skipa Fld. II, 8819jvf &vl (Örv. 4010)."},{"a":"miðbyrði","b":"n","c":"miðbyrði, n. midterste Del af Fartøi (mods.skutr); skipit varð breitt um miðbyrðitGrett. 1730."},{"a":"miðdagr","b":"m","c":"miðdagr, m. Middag, = miðr dagr; i Ud-trykket til miðdags Gul. 1814; Frost. 2,2712. 303. 5. 342; Post. 7831; JKr. 2412."},{"a":"miðdagstíð","b":"f","c":"miðdagstíð, f. Middagstid. Mar. 76510."},{"a":"miðdagstími","b":"m","c":"miðdagstími, m. d. s. DN. I, 24513."},{"a":"miðdegi","b":"n","c":"miðdegi, n. = miðdagr. Heið. 21 (33419);Heilag. II, 4927; Rimb. 67a10 (3723);Post. 48227."},{"a":"miðdegisdjöfull","b":"m","c":"miðdegisdjöfull, m. Djævel (fjándi) som gengr einn veg djarft á dag sem náttBp. II, 7812 fg"},{"a":"miðdegisskeið","b":"n","c":"miðdegisskeið, n. Middagstid. Fm. VII,6921."},{"a":"miðdigr","b":"adj","c":"miðdigr, adj. tyk over Midten, mods. mið-mjór. Flat. I, 21134; Fld. III, 30719."},{"a":"miðfasta","b":"f","c":"miðfasta, f. Midfaste, Midten af langafasta, Torsdagen før Midfastesøndag.Landsl. 3, 123 jvf &vl; DN. I, 50717. II,25214. III, 4457. V, 3284."},{"a":"miðfirðis","b":"adv","c":"miðfirðis, adv. midfjords, lige langt frabegge Fjordbredder. Flat. I, 3043."},{"a":"miðfjall","b":"n","c":"miðfjall, n. Sted som ligger midt paa Fjel-det og hvor den er kommen halvveis,som skal passere derover; til miðfjallsDN. IV, 4037."},{"a":"miðföstuþing","b":"n","c":"miðföstuþing, n. Ting som holdes i mið-fasta Landsl. 1, 16. 224; jvf 3, 123."},{"a":"miðfylking","b":"f","c":"miðfylking, f. midterste Fylking eller Delaf den opstillede Hær; sól var í landsuðriok miðfylking (Ágr. 5914 fg: ok komfylking) hans á armfylkingo Sveins Fm.X, 40331 (NS. II, 31020)."},{"a":"miðgarðr","b":"m","c":"miðgarðr, m. 1) Gjerde, Grænse som af-skjærer noget i to lige Dele, hvad der gaarlige langt fra to Yderligheder, upartiskMiddelvei hvorved der ikke gaaes nogenaf Parterne for nær; lagde their thettamal í winæwald undir oss - -; funn-om weer tha thetta fore eyn mydh-gardhe theim í millom, at - DN. I,79714. 2) = meðalgarðr; í Sandum,nœrðra garðinum, sem sumir kalla mið-garðinn (Folkespr. megaren) EJb. 531 jvf52; í miðgarðinum, er liggr í Róeimabœ EJb. 1120; jvf EJb. 4617. 6120. 1829;DN. X, 2133. 3) den af Mennesker be-boede Jord, som ansaaes for at liggemidt i Oceanet (úthafit, útsjórinn, um-sjórinn) eller omgiven af dette, hvilketman tænkte eller forestillede sig underBilledet af en Slange, miðgarðsormr,jörmungandr (jvf got. midjungards =, Vulg. orbis, orbis terræLuc. 2, 1. 4, 5; Rom. 10, 18; ags. middan-geard = lat. chosmos Wright-WülckerI, 26339 fg. 3684; middangeard Grein ags.Sprachschatz II, 249; Beow. 150. 1003.1496. 3540. 5987 (75. 509. 752. 1772.2997); middaneard = lat. mundusWright-Wülcker I, 304; gsax. middel-garð Heliand; ght. mittangart GraffIV, 249; se og DM.3 7849 fgg), medens út-garðar betegnede Opholdsstedet for Væ- sener, der vare forskjellige fra og fiendtlig-sindede mod Menneskene, hvad enten mansaa tænkte sig dem liggende udenfor Oce-anet eller indenfor samme ved dets Strand,noget som dog vanskelig lader sig bringei Overensstemmelse med, at miðgarðroftere omtales som en Borg i miðjumheimi, under hvis Mure Menneskenekunde finde en dem af Guderne beredetBeskyttelse mod deres Fiender; Búrssynir - þeir er miðgarð mæran skópuVsp. 4; or Ýmis holdi var jörð umsköpuð -, en or hans brám gerðublið regin miðgarð manna sonumGrimn. 40 fg jvf hón (nl. jörðin) erkringlótt útan, ok þar útan um liggrhinn djúpi sjár, ok með þeirri sjáfjar-ströndu gáfu þeir lönd til bygðar jötnaættum, en fyrir innan á jörðunni gerðuþeir borg umhverfis heim fyrir úfriðijötna, en til þeirrar borgar höfðu þeirbrár Ýmis jötuns ok kölluðu þá borgmiðgarð SE. I, 5024 jvf 5211; þá ergoðin höfðu sett miðgarð ok gertvalhöll, þá kom þar smiðr nökkvorrok bauð at gera þeim borg á þremmisserum svá góða, at trú ok tryggværi fyrir bergrisum ok hrimþursum,þótt þeir komi inn um miðgarð SE. I,1342. 5; ólust þaðan af (nl. af Aski okEmblu) mannkindir, þeim er bygðinvar gefin undir miðgarði, þar næstgerðu þeir (nl. Börs synir) sér borg ímiðjum heimi er kallaðr er ÁsgarðrSE. I, 541; mest manna val und mið-garði Hyndl. 11. 16; mikil mundi ættjötna, ef allir lifði, vætr mundi mannaundir miðgarði Harb. 33, jvf SE. I,5812 jvf 23; gékk hann (nl. Þórr) út afmiðgarð svá sem ungr drengr ok komeinn aptan at kveldi til jötuns nökkursSE. I, 16615 fgg; miðgarðs veorr Völs.55 (NFkv. 10a22. 17b37); SE. I, 19613;jvf verjandi Ásgarðs, Miðgarðs SE. I,25220."},{"a":"miðgarðsormr","b":"m","c":"miðgarðsormr, m. oprindelig vel en billed-lig Betegnelse af Oceanet, der som enSlange (ormr, lat. serpens) slyngedesig om den beboelige, af Mennesker be-boede Jordkreds (miðgarðr), jvf Prellersgriech. Mythologie2 I, 275 fgg med Anm. 2 ,men dernæst en virkelig Slange, som efterde gamle Nordboers Forestilling havdesit Tilhold i Oceanet (úthafit, útsjórinn)og slyngede sig saaledes om Jorden, atden liggr í miðju hafinu of öll löndok bítr í sporð sínn SE. I, 1061 fg jvf16410. 16820; ek hygg hitt vera -, atmiðgarðsormr lifir enn ok liggr í um-sjá SE. I, 17019; jörmungandr, þat ermiðgarðsormr SE. I, 10417. 2688. I denkristelige Tid er miðgarðsormr identifi-ceret med Bibelens Leviathan, hvorvedforstodes Djævelen, den gamle Slange,Antikristen, jvf Job 40, 19-21; Esaias 27, 1; Joh. Aab. 12, 9. 20, 2 og disseSkriftsteders Behandling og Fortolkningi gamle Homilier og lignende Skrifter,f. Ex. Gregorii magni moralium liber 33in caput 40 beati Job c. 70 fgg, hvor detblandt andet heder: \"Leviathan vero quiahamo capitur procul dubio serpens inaquis innotescitur; jvf Gregorii magnihomilia 25 c. 8 fg; Homiliæ sanctissi-morum doctorum per Joh. Frobeniumexcusæ (Basileæ 1516) fol. 92c25 fgg. er-for findes i Haandskriftet miðgarðsormrskrevet ovenover Leviaþan i Ordene þatsýndi dróttinn, er hann mælti við hinnsæla Job: mon eigi þú draga Leviaþaná öngli eða bora kiþr hans með baugio. s. v. Homil. 7526 fg. ed denne Be-tydning eller Anvendelse forekommer mið-garðsormr ogsaa i følgende Ord: gildrasú, er at Jorsölom er gör, verþi mið-garðsormi at skaþa ok öngull sá ennhvassi, er leynisk í agnino, er í gildrovar lagt o. s. v. Heilag. II, 1022 (429. 205), hvortil intet tilsvarende findes i Evange-lium Nicodemi (Thilo cod. apocr. N. T.), hvor man skulde vente at finde saadantforan det 21de Kapitel."},{"a":"miðgarðsveldi","b":"n","c":"miðgarðsveldi, n. Jordeiendom som tilhører miðgarðr. DN. I, 58113 (jvf 58110 fg 16)."},{"a":"miðheimr","b":"m","c":"miðheimr, m. Jordens, Verdens Midte ellerMidtpunkt; hón (nl. Pulkro kirkja) eropin ofan yfir gröfinni (nl. dróttinsS. 2916), þar er miðheimr Symb. 301jvf 5224."},{"a":"miðherðar","b":"f pl","c":"miðherðar, f. pl. Midten af eller mellembegge Skulderbladene (herðar); þá slettofjándrnir eptir henni svipu, ok kom ummiðherðar henni ok bak ok lendar Bp.I, 45311."},{"a":"miðhlíðis","b":"adv","c":"miðhlíðis, adv. midt i Fjeldsiden eller Lien(hlíð). NL. II, 4894."},{"a":"miðhœfi","b":"n","c":"miðhœfi, n. fremmedt Ord som lød saaledes for Nordmændenes Øren, da de et Stedi Østerlandene hørte det brugt af Lands-folket, naar man mødtes paa en snæverVei, som et Varsel, en Paamindelse omat man skulde vige hver til sin Side ogsaaledes give fornøden Plads til, at man kunde komme forbi hinanden. Flat. II,48733. 35 (Orkn. 1779 fg 13)."},{"a":"miðhús","b":"n pl","c":"miðhús, n. pl. eller miðhúsar, f. pl. =meðalhús, meðalgarðr, Gaard med til-hørende Huse og Jord, som ligger i Midteneller mellem to andre; Nes, í Miðhúsum,í Kvennaheraði Mk. 1834 (DN. XII,15837); í þeirri jörð, er Miðhús heitirí Sygnubœ DN. I, 2918; parth - íMidhus paa Hosnøn DN. IV, 9627;12 løpabol iordhar i Miidhwsum somligher i Torpa kirke sokn (Hallingdal)DN. VI, 7016; j Miðhúsum Kalfsk.77a17; at Miðhúsum í Gauladal se undermeðalhús. Som Stedsnavn forekommermiðhús ogsaa paa Island: Sturl. I, 13120.II, 4424; Kaalund II, 4781 fgg"},{"a":"miði","b":"m","c":"miði, m. Mærke? i hnakkmiði."},{"a":"miðil","b":"præp","c":"miðil, præp (= meðal, milli, millium,millum, millim) dels uden dels med fore-gaaende Præp. á eller í, men med tofølgende Genitiver; 1) i Mellemrummetmellem tvende Gjenstande eller Tilstande;þau stóru sár, er hafði Sigurðr sveinnsér miðil herða Didr. 31827; sem bróðirJón liggr mœddr miðil svefns ok vökuPost. 50036; í þessu lífi, er á miðil erhimins ok helvítis Homil. 16522. 2) mellem, fra det ene til det andet (omBevægelse eller Afstand); ef hjú fara ámiðil búa Grg. I, 13922 (jvf með húsumGrág. 7716); torleiði mikit er sett ámiðil vár ok yðvar Leif. 4318 (Luc. 16, 26). 3) iblandt: hann orti ok miðil annarrahluta sœmdarlof sælum Johanni Post.51125; stefnandi til sín mörgum mikilsháttar mönnum, miðil hverra er varágætr herra Turpin Klm. 1306; margirprófuðust lítt lærðir, í miðil hverre vareinn prestr, er Eilífr hét Bp. I, 81121. 4) indbyrdes mellem; C. tvískipti erfðok sœmdahæð miðil sona sínna Post.4977; líkamsloste á þesso lande (nl.Íslandi) es hafþr í rœþom á miþilmanna at gamne svá sem ofdrykkja íNorvege eða kapp miþil manna þat, esgrátanda es allt miklom gráte Homil.21236 fg. "},{"a":"miðja","b":"f","c":"miðja, f. kunde synes forekomme med Be- tydningen Midte i Udtrykket í miðju,hvori dog miðju lige saa vel kan tagesfor Dat. Neutr. Sing. af Adjektivet miðr(se under dette Ord). Sikkrere synesderimod Forekomsten af et saadant Sub-stantiv i Stedsnavne som: Ólafr bónde áMiðjo DN. II, 8930; af neðra, øfra Midjo(í Ognadals skipreiðo) Bolt. 1511 fg; ígarð, sem Mydio heyter, ligger í Gran-unga sókn DN. X, 3424 (Matr. Nr. 29 i Grongs Tinglag, Overhalfden); af midjo-aase á Snos (Matr. Nr. 101) Bolt. 114.Jvf. Mánagerði í Myði eller Mydju iHeiðareims sókn DN. IV, 7889. 22; líkvegaf Mydy DN. II, 77032, paa hvilke to Steder ved Mydi eller Mydju (for Miðieller Miðju? jvf Mydjathveit DN. I,8579 fg) maa være betegnet den Land-strækning, som ligger mellem Laagen ogFarris i den nederste Del af deres Løbi Nærheden af deres Udløb i Havet."},{"a":"miðjaldra","b":"adj","c":"miðjaldra, adj. = miðaldra. Homil. 194."},{"a":"miðjarðarhaf","b":"n","c":"miðjarðarhaf, n. Middelhavet, lat. maremediterraneum. Symb. 114."},{"a":"miðjarðarsjór","b":"m","c":"miðjarðarsjór, m. d. s. SE. I, 1026; Alex.1178; Stj. 6417."},{"a":"miðkafli","b":"m","c":"miðkafli, m. midterste Stykke af en paa to Steder overskaaren Stok; einn hvernstokkinn í öllum veggjunum hafði hanní sundr tekit, ok var miðkaflinn laussGísl. 8815."},{"a":"miðkvisl","b":"f","c":"miðkvisl, f. den mellemste af de Arme, Grene eller Løb, hvori en Strøm, en Aa eller Elv deler sig. Nj. 152 (26326)."},{"a":"miðla","b":"v","c":"miðla, v. (að) 1) dele noget i to Dele ved at afskjære det paa Midten; var-a gótt íhug, áðr sik miðlaði mækis eggjum Sig.3, 45 (47). 2) afstaa til nogen (e-m, viðe-n) Delagtighed i eller Brugen, Besid-delsen af en Ting (e-t); þessor (nl. ást)er einka ást ok þó engum einum eignaðné einkannað, hón er miðlað en eigisundrað, öll með öllum ok hvergi heft,hón minkar eigi með miðlan né þrotnarmeð aftöku Heilag. I, 45935; skulo þeirmiðlast húsrúm við Hák. 9012; eigiskolo menn tíundir miðla við hans liðné matgjafir Grág. 25925; skolo þeirvera menn sáttir ok sammála hvarsem þeir finnast -, ár at miðla eðaaustskoto - kníf eða kjötstykki samanGrág. 4078 (Grg. I, 20627), jvf deila knífok kjötstykki Grg. I, 2067; G. miðlaðimörgum mönnum hey ok mat, ok höfðuallir, er þangat kómu, meðan til var;svá kom, at Gunnar skorti bæði hey okmat Nj. 47 (7313 fgg); miðlaði (Hákon)gjafir leikmönnum ok œskumönnumFsk. 2612; Þorkell miðlaði marga góðagripi þann vetr vinum sínum (= meðvinum sínum Laxd. R. 7333) Laxd. 74(21329); miðla mér í mót lepp or maga-skeggi þínu Fm. VI, 14129; þeir várumanndómsmenn svá miklir, at þeirmundu hafa miðlat ykkr þat af arfiBjörgolfs, sem þeir vissu, at réttindiværi Eg. 9 (1815); allt þat, er búarvirða, at hann má miðla um fram umklæðnað sínn Grág. 1166; miðlum ekkispor vár (dvs. lader os ikke flytte os afStedet hvor vi staa), nema vér munimfram (= stöndum fast ok miðlum ekkifótsporum, nema mundum æ fram Fsk.2058) Mork. 11610; fór höfðingi - okbeiddi, at þeir myndi nökkut viljamiðla við þá af helgum dómi ens sælaMathei -; þeir miðluðu við hann hand-legg postolans Post. 84113. 15; J. - vildiengan hlut miðla af ríkinu við bróðursínn Flat. II, 12220; síðan er Magnús -hafði miðlat halft land við Harald kon-ung Fm. VIII, 1538. 3) udjævne, læmpeen Sag saaledes, at ingen skal haveGrund til Misfornøielse, men alle kunnegive sig tilfreds; ríðr hann á milli okmenn með honum ok vildi miðla málmeð þeim Sturl. I, 2723; miðlum svámál millim þeirra, at hvárir tveggjahafa nökkut til síns máls Bp. I, 2426;Ísl. 7; Fm. X, 3008; er menn bera málsín fyrir mik, þá hygg ek at því fyrstat lúka svá hvers manns máli, at þeimmætti bezt þykkja, þá kemr opt annarr,sá, er mál á við hann, ok verðr þájafnan svá dregit til at miðla svá, atbáðom skyli líka Fris. 29337 (Hkr. 68228);ogsaa miðla máli, dómi: munut þérsaman lenda, nema miðlat sé málumHítd. 5521; báðu hana beiðast þeirrarmiskunnar, at dómi væri svá miðlat,at - Kgs. 14413."},{"a":"miðlan","b":"f","c":"miðlan, f. Meddelelse; miðlan ástarinnardvs. Kjærlighedens Gjensidighed, indbyrdesKjærlighed. Heilag. II, 66536; jvf Hei-lag. I, 459 under miðla 2."},{"a":"miðlanarmál","b":"n","c":"miðlanarmál, n. Forlig, som kommer iStand ved Mægling eller indbyrdes Ef-tergivenhed; urðu engi miðlanarmál meðþeim, því at hvárigir vildu láta né eittaf sínu máli Sturl. I, 12919."},{"a":"miðland","b":"n","c":"miðland, n. Land som ligger imellem, iMidten. DN. V, 40321."},{"a":"miðlangr","b":"adj","c":"miðlangr, adj. lang mellem Hofterne ogArmene, mods. miðskammr, jvf miðdigr;Þorkell miðlangr Jomsv. 7218 (Flat. I,18531)."},{"a":"miðleiðis","b":"adv","c":"miðleiðis, adv. 1) midveis eller halvveismod Maalet, midt imellem Udgangs- ogEndepunktet, = miðbreytis. Heið. 24(3471); er þeir kómu m. til MáfahlíðarEb. 20 (3317); er þeir vóru komnir m.(= miðbreytis L. 34) Heilag. I, 3740;jvf Heilag. I, 56528; er sveinninn fór okvas miðleiðis kominn (jvf á miðri götuL. 38) Heilag. I, 24832; fór M. heimok mœtti sjúkum manni m. Heilag. I,67312 fg. 2) i saadan Retning, at Veiengaar midt henover eller igjennem noget,og der ligger lige meget paa hver Side;Ísraels synir géngu þurt m. um þat(nl. hafit; = Vulg. per medium siccimaris) Stj. 2899 (2 Mos. 14, 22)."},{"a":"miðlektia","b":"f","c":"miðlektia, f. Læsning, lestr (lat. lectio seDu Cange II, 2, 23769 fg, Durandi Ra-tionale div. off. lib. 5, cap. 2, n. 43),som læses imellem den første og sidste.Messusk. 1698."},{"a":"miðlingr","b":"m","c":"miðlingr, m. hvad som ligger i Midten,imellem; som Stedsnavn: miðlingr íHvítingsøyjom (mellem Nordbø og Østbø)Mk. 8519. 1822 (DN. XII, 163); miðlingrí Lyngru sókn Kalfsk. 55b21 = miðlingrá Slettonne Mk. 1822 jvf 1802."},{"a":"miðlopt","b":"n","c":"miðlopt, n. det mellemste lopt; miðloptití Brattinom (i Stavanger) DN. I, 3115."},{"a":"miðlung","b":"adv","c":"miðlung, adv. maadelig, mindre vel end atman dermed kan være tilfreds; þykkisthann þá vera m. staddr, slyppr maðrok sárr mjök Fbr. 9326; lézt þó m. vænthugr um segja, hversu fara mundi Hei-lag. II, 29214."},{"a":"miðlungar","b":"adv","c":"miðlungar, adv. d. s.; er ok erfitt m.snotrum með úsnjallri tungu at mælaum almáttkan guð Hom. 21027."},{"a":"miðlungi","b":"adv","c":"miðlungi, adv. d. s.; m. góðgjarn Vem.107. 1568; m. réttorðr Sturl. I, 34832;þeir Þ. - vóru m. vinsælir Fbr. 132;þikkir honum þá m. vænn sínn kostrFlat. II, 21435."},{"a":"miðmessa","b":"f","c":"miðmessa, f. Messe som paa Juledagenskulde synges at dœgramóti mellem nótt-messa (se L. 4 fg) og dagmessa (se L. 11).Hom. 737 (Gregorii m. Homilie over Jule-dagens Evangelium (se Hom. 6810)); jóla-daginn í miðmessu gékk biskup á kórok predikaði af hátíðinni Sturl. II, 13510."},{"a":"miðmjór","b":"adj","c":"miðmjór, adj. smal, tynd, smækker om Midjeneller Livet (mods. miðdigr, jvf miðlangr).Fm. VIII, 23816; Gunl. 4 (20310)."},{"a":"miðmunda","b":"adv","c":"miðmunda, adv. midt imellem to andre;þá er sól er m. norðrs ok landnorðrsGrág. 46516; þat er m. sólhvarfannaRimb. 64a40 (3024)."},{"a":"miðmundaskeið","b":"n","c":"miðmundaskeið, n. 1) Tid som ligger, faldermidt imellem to andre; um miðmunda-skeið miðs dags ok nóns Sturl. I, 32239. 2) = miðmundaskeið miðs dags oknóns, miðmundi 2. Fm. VIII, 2101."},{"a":"miðmundastaðr","b":"m","c":"miðmundastaðr, m. Middelpunktet mellemto Steder eller Tider; er of haustitcrucis messa á miðmundastað sólhvarf-anna Rimb. 64a (314); lét hann (nl.Oddi) dag upp koma í miðmundastaðat sýn austrs ok landsuðrs, en hannsetsk (í) miðmundastað útsuðrs ok vestrso. s. v. Rimb. 64a24-64b7 (317. 18)."},{"a":"miðmundi","b":"m","c":"miðmundi, m. 1) Midtpunktet af noget,mellem to Steder; sjau daga för orHeiðabœ í Vébjörg, þá er Skoðborgaráá miðmunda Symb. 322; á miðmundaþess tíma, er var eptir uppstigning vársdróttins til himna ok (fyrir) ástgjafirheilags anda Post. 1923. 2) Tiden midtimellem Middag og nón, = miðmunda-skeið 2. OH. 22328 (Heilag. II, 16912 fg). 3) hvad der giver Person eller Ting nogenBetydenhed eller Anseelse; þú skalt þettafé bera undir lenda menn í Noregi okalla þá menn, er nökkurr miðmundier at ok vinir vilja vera Magnúss Ólafs-sonar Mork. 437; þeir guldu allir nökkut,er þar höfðu verit ok nökkurr mið-mundi var at Sturl. I, 17110."},{"a":"miðmyrknætti","b":"n","c":"miðmyrknætti, n. den mørkeste Midnat; hón reis upp um miðmyrknætti (Vulg.intempestæ noctis silentio). Stj. 5591(1 Kong. 3, 20); jvf Varianterne mið-nætti, myrknætti."},{"a":"miðnætti","b":"n","c":"miðnætti, n. Midnat. Fris. 3432 (Hkr.4929); Flat. II, 45124 (Orkn. 11216); OH.3721 (Flat. II, 4035)."},{"a":"miðnættisskeið","b":"n","c":"miðnættisskeið, n. Midnatstid. Fm. VIII,2291; Eg. 61 (13921)."},{"a":"miðpallr","b":"m","c":"miðpallr, m. den midterste Bænk (í lög-réttu), = meðalpallr. Grg. I, 21110.2139. 21414; Skarpheðinn gékk á mið-pallinn (= meðalpallinn L. 12) ok stóðþar Nj. 124 (19031); þeir skulu réttirat ráða fyrir lögum, er sitja á mið-pöllum (= miðjum pöllum L. 24) Nj.98 (15030)."},{"a":"miðplaz","b":"n","c":"miðplaz, n.? item sú œfsta búðin næst gil-búðinni ok sú œfsta í miðplaceno skalfylgja þeim ýtra lutanum (í Brœðers-garði í Björgvin) DN. II, 22330."},{"a":"miðr","b":"adj","c":"miðr, adj. værende i Midten, lat. medius(got. midja Luc. 17, 11; Joh. 7, 14;ags. midde; gsax. middi Hel.; ght. mittiGraff II, 667 fg; mht. mitte Mhd. Wb.I, 19617 fg; Lexer I, 2185 fgg); forbundetmed et Substantiv betegner miðr ikkeGjenstanden som den mellemste, midtersteaf flere lignende (hvortil anvendes detderaf dannede Komparativ miðri, se detteOrd), men derimod den Gjenstandens Del,hvorom der er Tale, som dens midterste:Ó. konungr kom útan at miðjum NoregiOH. 2619 (Flat. II, 3135); var þat settá miðjan þingvöllinn dvs. midt paa Ting-volden, OHm. 377; í þeim luta veraldar(nl. Asien) er ok mið veröldin (dvs. Ver-dens Midte) SE. I, 128; er þeir vórukomnir á mitt djúpit (nl. árinnar L. 24)Heilag. I, 54925; skal binda boð yfirmiðjar dyrr (dvs. over DøraabningensMidte) Landsl. 7, 546; G. leggr í mótiatgeirinum, ok kom á hann miðjanNj. 63 (9719 jvf 26), jvf Nj. 63 (977); hitþriðja (nl. jarðarmen) tók í mítt lærVatsd. 33 (5317); gékk hann meirr atþat miðrar brautar (jvf miðbreytis,miðleiðis), kom hann at húsi Ríg. 2;hann fór á miðja vega til GrannaskeiðsGísl. 516; miðr dagr dvs. Middag (lat.medius dies), = miðdegi (jvf DWb. VI,23707 fg 55): áðr miðr dagr var kominnBev. 21838 fg; til dögurðarmáls eða miðsdags (&vl miðdegis) Kgs. 64; at mið-jum degi Elucid. 6520; jvf OH. 18725(Flat. II, 31335); menn skulu á vörðganga at miðjum degi ok halda tilannars miðs dags Landsl. 3, 413 fg; fimtadagstund fyr miðjan dag Rimb. 49b(524); þat var nær miðjum degi, er þeirfundust OH. 2238 (Flat. II, 36610); þávar mið nótt SE. I, 14817; at miðrinótt OH. 18740 (Flat. II, 31412); er dró atmiðri nótt Grett. 15021; jvf SE. I, 1489;miðr aptann se 1ste Bind S. 63b13 fg;miðr morginn (jvf gfris. bi midda moernRichthof. 928b13. 18. 936a3; ght. umbemittan morgen = lat. circa horam ter-tiam Graff II, 669); at miðju sumriGrg. I, 12912. 15; til miðs sumars Grg.I, 12918; at miðjum vetri OH. 10418(Flat. II, 18518); mitt (Neut. Sing.)bruges a) substantivisk ligesom lat. me-dium i Betydning af Midten, den mid-terste Del: áin var opin um mitt Vatsd.32 (5218); allt út í mitt árinnar DN.III, 976; deraf (uagtet miðju kunde an-tages for Dat. af et Subst. miðja, seunder dette Ord) í miðju dvs. i Midten:brá hann sverði - ok reist í sundrmöttul í miðju Heilag. I, 5766; komhöggit í höfuðit ok klauf - hestinnsundr í miðju Flov. 1313; lét Helenakljúfa krossinn í miðju Hom. 13929;höggva, sníða e-n sundr í miðju Didr.3339; Nj. 63 (9725); SE. I, 3648; springasundr í miðju; spjó drekinn or sér uppeitrinu öllu ok féll niðr dauðr, sprakksíðan sundr í miðju (= lat. discrepuitmedius) Heilag. II, 41014. 23; sá mein-sœrismaðr springr sundr í miðju, sváat iðrin velta í ljós Klm. 55214; urmiðju dvs. fra, udaf Midten: upp urmiðju gengr sá broddr, er á stendrsjalft kertit Thom. 5038; b) som Ad-verbium: önnur lönen var innan atkeldunni þeirri, er mitt í garðinum(= í miðjum garðinum) var DN. II,4987. - Jvf. Komparativet miðri."},{"a":"miðr","b":"adv comp","c":"miðr, adv. comp. mindre, i ringere Grad,Omfang eller Udstrækning (svarende tilPositiv lítt og modsat meirr, heldr), =minnr, se under dette Ord."},{"a":"miðri","b":"adj comp","c":"miðri, adj. comp. værende, beliggende mel-lem, i Midten af to eller flere andre afsamme Slags; í miðra garðinum (for-skjelligt fra í miðjum garðinum, se undermiðr adj.) á Hofi DN. III, 49212."},{"a":"miðsdagstíð","b":"f","c":"miðsdagstíð, f. Middagstid. Homil. 10935."},{"a":"miðskammr","b":"adj","c":"miðskammr, adj. kort mellem Hofterne ogArmene (mods. miðlangr); Steinarr var- fothár ok miðskammr Eg. 84 (21031)."},{"a":"miðskeið","b":"n","c":"miðskeið, n. Midte, Midpunkt mellem tvendeTing; ekki eitt miðskeið má meðalþessarra talna einna Algor. 37224; þessieldr mun hafa upphaf, miðskeið okenda Post. 6243 jvf 5."},{"a":"miðskip","b":"n","c":"miðskip, n. midterste Del, Midten af Far-tøi; þá er tolf menn eru komnir ámiðskipit (= mitt skipit) Jómsv. 693."},{"a":"miðskipa","b":"adv","c":"miðskipa, adv. midskibs, i Midten af Far-tøiet. Heilag. I, 9438; Bær. 11843."},{"a":"miðskipsár","b":"f","c":"miðskipsár, f. saadan Aare som brugesmidskibs; jafnlangr miðskipsáro Gul.150."},{"a":"miðsmorginsskeið","b":"n","c":"miðsmorginsskeið, n. den Dagstid, da deter miðr morginn. Sturl. I, 23517."},{"a":"miðstofa","b":"f","c":"miðstofa, f. Stue, Gaard, tún, som liggermellem to eller flere andre i samme bœr,tilligemed den til samme hørende Jord-eiendom, = miðhús, miðgarðr, meðal-garðr; í Auðbergi í miðstofunni halftmarkarból EJb. 5929."},{"a":"miðsumar","b":"n","c":"miðsumar, n. Midsommer, = mitt sumar;til miðsumars, en frá miðju sumri Grg.I, 12918; þaðan skolo líþa 13 vikor ok3 nætr til miþsumars ok er dróttins-dagr fyrstr at miþio sumri Rimb. 57b(197 fg); fram yfir miðsumar Grett. 10412;um miðsumar Flat. I, 2048."},{"a":"miðsumarshelgr","b":"f","c":"miðsumarshelgr, f. Santhansdag, 24deJuni. Sturl. I, 19520."},{"a":"miðsumarsskeið","b":"n","c":"miðsumarsskeið, n. Midsommerstid. Fm.VII, 9913."},{"a":"miðsumarsvökuaptann","b":"m","c":"miðsumarsvökuaptann, m. Santhansaften, 23de Juni. DN. III, 1724."},{"a":"miðsvetrarblót","b":"n","c":"miðsvetrarblót, n. Offer, Offerhøitid, somholdtes ved Midvinters Tid. OH. 10324(Flat. II, 18518)."},{"a":"miðsvetrarnótt","b":"f","c":"miðsvetrarnótt, f. Midvintersnat, 12te Jan. (se H. J. Wille Beskrivelse over Sille-jords Pgld. S. 2455); hann (nl. H. Aðal-steinsfóstri) setti þat í lögum at hefjajólahald þann tíma, sem kristnir menn- -; en áðr var jólahald haft miðs-vetrarnótt (= hökunótt Hkr. 9211;höggunótt Fris. 7131) Flat. I, 552."},{"a":"miðsvetrarskeið","b":"n","c":"miðsvetrarskeið, n. Midvinterstid. Flat.I, 2049."},{"a":"miðsyndis","b":"adv","c":"miðsyndis, adv. midt i Sundet. Fld. II,35516."},{"a":"miðtún","b":"n","c":"miðtún, n. = miðgarðr, miðri garðr, mið-stofa; í Nesheimi í miðtúni halfløypuKalfsk. 73a26."},{"a":"miðuppnám","b":"n","c":"miðuppnám, n. mellemste Oppebørsel afBøder for Manddrab. Gul. 22410. 2282.2331 fg, hvor miðuppnám modsættes fyrsta og þriðja (eller œfsta Gul. 22712 fg. 2284) uppnám, men er = annat upp-nám."},{"a":"miðvikudagafasta","b":"f","c":"miðvikudagafasta, f. Faste som skal holdesom Onsdagene; frá því, er vetr kemr,skal fasta miðvikudag hvern til jóla;frá jólum er eigi boðin miðvikudaga-fasta til nío vikna föstu DI. I, 2369."},{"a":"miðvikudagr","b":"m","c":"miðvikudagr, m. Onsdag (eg. den Dagsom udgjør Ugens Midte; FolkesprogetsMækedag; ght. mitta wecha Graff I,702; mht. mittewoche Mhd. Wb. III,797b16), = óðinsdagr Rímb. 48b15 (35);AKr. 1885; Sturl. I, 3235. II, 7023; Flat.II, 4741 (Orkn. 1497 fg); OH. 22327 (Flat.II, 36615); DN. V, 5054; bar þá Petrs-messu á miðvikudag inn fyrra í níu-viknaföstu Sturl. I, 3235."},{"a":"miðvikudagskveld","b":"n","c":"miðvikudagskveld, n. Onsdagsaften. Sturl.II, 717."},{"a":"miðvikumorginn","b":"m","c":"miðvikumorginn, m. Onsdagsmorgen. Heið.24 (34611)."},{"a":"miðvikunótt","b":"f","c":"miðvikunótt, f. 1) Natten efter Onsdagen; miðvikudaginn riðu þeir Þ. ofan í Valla-holt, - - miðvikunóttina þá, er þeirbörðust fimtadaginn eptir Sturl. II,7023. 33. 2) Natten til eller før Ons-dagen? AKr. 1882."},{"a":"miðþriðjungr","b":"m","c":"miðþriðjungr, m. den midterste eller mel-lemste þriðjungr; Hundasong í meðal-garðinum í Kilenom í miðþriðjunginumí Hvítiseiðis sókn DN. IV, 53417."},{"a":"miðþröngr","b":"adj","c":"miðþröngr, adj. trang, snæver om Liveteller Midten af Legemet (jvf miðdigr,miðskammr, miðlangr); hún var í rauð-um kyrtli ermalöngum ok ekki niðrvíðum, síðum ok miðþröngum Fld. II,34311 fg"},{"a":"míga","b":"v","c":"míga, v. (míg, meig, miginn) lade sit Vand (hland), pisse, lat. mingere; Hýmismeyjar höfðu þik at hlandtrogi ok þérí munn migu Lok. 34; var hann (nl.leirjötunninn, er nefndr er Mökkurkalfr)allhræddr; svá er sagt, at hann meig,er hann sá Þór SE. I, 27411; þar vígðihann (nl. Guðmundr biskup) brunnþann, er þeir migu í síðan til háðsvið hann Bp. I, 45724; jvf brunnmigi;ef maðr mígr á mann, ok varðar þatfjörbaugsgarð Grág. 3827; þiki mér kon-ungr Svíanna heldr heitu míga (sagdeK. da Svenskerne heltu á þá brenn-anda biki ok vellanda vatni) Fld. III,9920 jvf 7 fg; þeir taka nú auskerit okmíga í, ok blönduðu sjó við ok báðuÞórleif leyfis at drekka Flóam. 24(14714); Præs. Part. mígandi forekommer som Bækkenavn (jvf SE. I, 28622 fgg),hvoraf igjen en Jordeiendom nu kaldet Mian (Míkandi EJb. 59611) i Fraun eller Troens Sogn paa Follo har faaet sit Navn; jvf Myandebek DN. IX, 34214;mígandi grof DI. II, 12422; mígendis-dalr DI. II, 30912; Miane under Mellem- Børgen i Skjeberg Sogn ved Sarpsborg,Migen i Ekne Sogn af Indherred (N.Trondhjems Amt), og desuden BækkenMigand i Fosnes Sogn, NamdalensFogderi, Myanvik nordlig paa Otterøeni samme Sogn."},{"a":"mikilbrjóstaðr","b":"adj","c":"mikilbrjóstaðr, adj. høisindet, storsindet; lat. magnanimus; gersk mikilbrjóstaðrsem konungi sómir OHm. 467."},{"a":"mikilfengliga","b":"adv","c":"mikilfengliga, adv. rigeligen, i høi Grad, lat. magnopere; þik lofa m. himnar okhimneskir kraptar Heilag. I, 36521."},{"a":"mikilfengligr","b":"adj","c":"mikilfengligr, adj. efter Udseende megetforetagsom (mikill viðfangs). Nj. 120(1826); Vatsd. 13 (2326)."},{"a":"mikilgæfr","b":"adj","c":"mikilgæfr, adj. af stor Betydenhed; mundihann svá mikit mannspell gera á liðiváru, at oss mundi þat verða mikilgæft(&vl ógæft) Klm. 38120."},{"a":"mikilgjarn","b":"adj","c":"mikilgjarn, adj. unøisom, begjærlig efter at opnaa det, som er meget eller stort.Klm. 4004."},{"a":"mikilhæfr","b":"adj","c":"mikilhæfr, adj. meget brav og dygtig (hæfr).Laxd. 78 (22227); Vem. 1714 fg; Vatsd.7 (1221). 40 (6322)."},{"a":"mikilhugaðr","b":"adj","c":"mikilhugaðr, adj. stormodig, lat. magnan-imus (jvf mikilúðligr). Bp. I, 74227."},{"a":"mikill","b":"adj","c":"mikill, adj. ogsaa mykill; comp. meiri,superl. mestr, se disse Ord; mods. lítill) 1) stor af Omfang eller Udstrækning, i Dimension eller med Hensyn til det op- tagne Rum; mikilli halfri öln til stuttrMött. 1310; mikill maðr á allan vöxtFm. VI, 43818 (Mork. 12334); mikillvexti Fm. VI, 10227; sá sveinn varsnemma mikill ok fríðr sýnum Flat.I, 469; miklar hendr ok fœtr Fris.2534; ulfaldi, hit mykla dýr Barl. 6912;mikit skip OT. 5110; mikil nautshúðFm. VI, 18315; staup mikit sem manns-höfuð Fm. VI, 18325; konungr lét skipaeina sœmiliga höll mykla ok sterkaBarl. 810; mikil kirkja Flat. I, 2469;mikil borg Fm. VI, 14811; mikil ey okgóð Eg. 7 (1128); Sikiley er mikit ríkiFm. VI, 1489; þat vatn er vel mikitat vexti Kgs. 225; áin var mikil Nj.147 (2532); hár svá mikit, at þat tókofan at belti Nj. 1 (213). 2) fremragende i sit Slags med Hensyn til sin Gjerning,Stilling, sine Egenskaber eller Eiendom-meligheder, anselig, af stor Betydenhedeller Indflydelse (jvf lítill S. 538b5 fgg);A. dvergr hinn mikli stelari Didr. 1155;drykkjumaðr mikill Fm. VII, 17510 fg;atgerfismenn myklir Flat. I, 4732; jvfLaxd. 21 (547); Fm. VII, 1759; íþrótta-maðr mikill Flat. II, 1844; afreksmaðrmikill Didr. 18319; málafylgjumaðrmikill Nj. 1 (16); farmaðr mikill Nj.41 (6112); metnaðarmaðr mikill Nj. 41(6113); skörungr mikill Laxd. 31 (781);Upplendingar eru svá miklir fjánd-menn þínir, at - Fris. 21917; hannvar mikill vin Publi Pr. 1094 (jvf þatvar orð á, at H. væri mesti óvin ÞorgilsSturl. II, 12412); svá er sagt, at hannsé ekki mikill þegn við aðra menn affé sínu Heið. 24 (3441); þat var hansætlan, at mikill (dvs. stræng, haard) mundiverða vetrinn Bp. I, 87232; einn felli-vetr mikinn Laxd. 31 (7821); frost eruþá mikil SE. I, 1866; görir á él mikitJómsv. 741; kom vindsgnýr mikill ástofuna Laxd. 76 (21814); mykyll snjór(dvs. Snefald) ok íllviðri Barl. 6533; fékkhann þar mykit (dvs. godt, rigt) ár okmargfaldan ávöxt Hom. 10316; mankoma mannfall mikit OHm. 212, jvfFlat. II, 28121; mikil tíðindi (mods.lítil tíðindi Jómsv. 2120) SE. I, 18619;Laxd. 76 (2195); mikit mein SE. I,1862. 20; í svá myklum háska Barl. 5625;at þér samnit at mér fjölda mykynBarl. 549; mikil rausn Laxd. 19 (4318);jvf Sturl. II, 2525; Fm. IX, 34715; meðmikilli snild Laxd. 21 (5412); með all-mikilli vináttu Laxd. 22 (5427); ek ásvá mikit vald á þér, sem - Nj. 6(1014); varð þar mikill fagnaðarfundrLaxd. 77 (2223); vóru drykkjur miklarFm. IX, 4118; má vera, yðr þykki, semek hafa lítlar mœður eðr vanda í mínuríki, en mér þykkja margar vera okmiklar; en þó at mikill ok margr vandisé, at -, þá - Bp. I, 72428; mikillmaðr (jvf meiri maðr, menn undermeiri 2) Flat. I, 29120; Eg. 8 (1313);mykill biskup Heilag. I, 12428; Þ. -gerðist höfðingi mikill Grett. 613; varhann af þessu bæði mykyll ok víðfrægrBarl. 213 fg; þat var ok mikit (= ríkt,vegligt Gyð. 3810; Jómsv. 5936) brúð-laup Sturl. II, 25837; veizla mikil Háv.5131; leizt maðrinn með mikilu yfir-bragði Fm. VII, 2199; þá skipti, hversugótt væri mítt yfirbragð, ef mikit erFlat. I, 39126 fg jvf 25; mikill fyrir sér(dvs. med Hensyn til sin Foretagsomhed,mods. lítill fyrir sér S. 538a58 fg): manyðr hann (nl. guð várr) ógorligr þikkjaok mikill firi sér OH. 1087 (Flat. II,19011; OHm. 3524); mikill af sjalfumsér d. s.: er hann mikill af sjalfumsér ok manna frœknastr Nj. 8 (1519). 3) megen, rigelig, forhaandenværende istor Mængde, lið mikit (= lið margtS. 417) Eg. 22 (424); jvf Flat. I, 14518;mikit gull Mork. 216; þó at einn hverrljóti mykyt fé (dvs. Gods, Penge) Barl.631; hvar sá maðr býr, er mikinn matá Flat. III, 45315; þeir - keyptu svámykla ull með þessu fé, at - Mar.6466; þeir kómu at þar, sem viðr varborinn saman mikill Nj. 30 (4523); umDofrafjall var mikil för (dvs. færdedesmange) or Þrándheimi Fm. VII, 1226;vitit nú, ef þér fáit valhnetr -; þeirfóro ok féngo svá miklar (= fénguþetta svá mikit Mork. 1653), sem þeirvildu Fris. 28819; bjuggust konungs-menn á braut með miklum kornum okmöltum ok hunangi Fris. 2084 (Mork.19734). - Til Oplysning om Anvendelsenaf Neutr. Sing. mikit udenfor de Til-fælde, hvori det som Adj. er knyttet tilet Substantiv (jvf lítit S. 538b19 fgg) ,hidsættes følgende Exempler: hafði guðsvá mykyt fyrir hans sakir gört, at -Barl. 6523; hugleidda ek með mér, atmykyt mundi þeir mega með guði íóendiligum fagnaði Barl. 7715; meðþví at þú segir, at guð yðarr másvá mikit OH. 1089; þótti hann mikit(= mjök Nj. 147 L. 25412) hafa vaxitaf þessu verki Laxd. 37 (991); ogsaafor miklu 1: ek sér, at þín (nl. yfir-klæði) eru mikit betri (nl. en mín)Flat. III, 31420; lá hón ok hafði miklasótt - ok tók at mœðast mikit (=mjök) ok gerast máttlítil Bp. I, 1897;þeir vóru báðir gerviligir menn okknáir ok mjök ólatir ok var mikitum þá löngum Flat. II, 16135 jvf 37. -Dat. miklu bruges om Maalet, hvor derer Tale om en Forskjel, der skal betegnessom stor (jvf lítlu S. 538b32 fgg) a) hvordenne udtrykkes ved et Komparativ elleren Præposition: taka þeir nú í þessiborg miklu meira fé, en í hinni fyrriMork. 821 (Fm. VI, 15410; Flat. III,29936); ætla ek at vera þér miklu meiri(dvs. til meget større Hjælp eller Nytte),en einn hverr bóndi Sturl. II, 1117;myklo er vildra félauss maðr ok fríðr,ef hann er hygginn Str. 2614; hverjanótt miklo fyr tíðir Leif. 681; nú sjáþeir flokk eigi miklugi (dvs. ikke meget)minna, en þeir höfðu sjalfir Heið. 29(36017); lögsögumaðr skal svá gerlaþátto alla upp segja, at engi viti einnamiklogi görr Grg. I, 20918; b) ved Su-perlativ: var þetta (nl. skip) miklu mestallra þeirra skipa (= miklu meira enöll þau skip), sem þar váru Fm. X,547; sú var hin þriðja borg -, er þeirkóma til, er miklu var mest af öllumþeim Fm. VI, 15421; hann er miklubeztr af öllum þeim Didr. 18320; sjá(nl. orrosta) er af öllum þeim mikluharðast Didr. 20019; þar er miklu mestmengi þeirra Hund. I, 49 (50); S. jarlvar miklu blíðastr þá daga til konungsFm. IX, 2822; þessir þrælar vóru mikluhollastir Ástríði fyrir umsjá ok verknaðVígagl. 727. Jvf. mikinn."},{"a":"mikillætast","b":"v r","c":"mikillætast, v. r. (tt) hovmode sig (jvfmikillátr). Pamfil. 13816."},{"a":"mikillæti","b":"n","c":"mikillæti, n. 1) Stolthed, Storagtighed,Hovmod (jvf mikillátr, mods. lítillæti).Hom. 6422; SE. I, 12018; Str. 821; Klm.29712; Hb. 1312. 2) Anseelse, Anselighed,Betydenhed; þessi mær metnaðist afmikillæti ríkis síns Str. 5112."},{"a":"mikillætismaðr","b":"m","c":"mikillætismaðr, m. hovmodigt Menneske, =mikillátr maðr Æf. 563."},{"a":"mikillátr","b":"adj","c":"mikillátr, adj. stolt, hovmodig (mods. lítil-látr, = lat. superbus) Leif. 56 fg; jvfOHm. 3017; Str. 2639. 823; Æf. 565;svarri ok svarkr, þær (nl. konur) erumikillátr SE. I, 53617; Tarquinius hinnmikilláti (dvs. T. superbus) Pr. 888; Danrhinn mikilláti Hkr. 25; Guðröðr h. m.Fris. 3124 (Yngl. 53); Heimir inn m.Didr. 1747."},{"a":"mikilleikr","b":"m","c":"mikilleikr, m. Storhed, Størrelse. Kgs.2319; Flat. I, 44014; Stj. 7021; at mikil-leik ok at öðrum vexti sem líkkistaOH. 23523 (Flat. II, 37823); mikilleikrguðdóms hans Barl. 2224; þann tímasem storár œsast af yfirvættis regnumum fram vana bæði at lengd ok mikil-leika Stj. 8728."},{"a":"mikilleitr","b":"adj","c":"mikilleitr, adj. storslagen i Ansigtet, somhar et stort Ansigt (jvf breiðleitr, fagr-leitr, langleitr, skarpleitr); hann varmikilleitr ok vel farinn í andliti Flat.I, 30810; hann var mikilleitr í andlitiDidr. 17714; hann var fagrleitr, ljós-litaðr ok eigi mikilleitr, ok hans and-lit er fagrt ok vel vaxit Didr. 17615;mikilleitr í andliti ok litgóðr Fm. X,15125."},{"a":"mikilliga","b":"adv","c":"mikilliga, adv. 1) = mikit, mjök; skalek við yðr alla tíma m. sakaðr vera,ef ek flytr hann eigi heim Stj. 21519(1 Mos. 43. 9); setti hann mikilligahug sínn móti öllum blótskap Flat. I,8912. 2) paa saadan Maade, at detskal se stort ud; maðrinn (nl. som havde gengit til dura ok spurt, hverir komnirværi) gengr inn ok segir, at þeir mennsé úti komnir, sem af honum vilja boðþiggja (dvs. som ikke vilde gaa ind før-end Bonden selv bød dem komme ind) okláta mikilliga Vallalj. 555; jvf mikillátr,mikillæti."},{"a":"mikilligr","b":"adj","c":"mikilligr, adj. anselig, betydelig; mikilligrtillits Heilag. I, 6559; einn mikilligrfaðir ok mjök aldraðr Heilag. II, 51715;skulum vér nú vingast við þenna inngamla mann ok mikilliga Heilag. II,58017; man nökkut mikilligt fyrir yðrliggja Heið. 39 (39118); biskup kallarum þau mál, er verit hefði mikilligustit fyrra sumarit Sturl. I, 13410."},{"a":"mikillýsandi","b":"adj","c":"mikillýsandi, adj. meget lysende; einnmikillýsandi lampi. Thom. 5216."},{"a":"mikilmæli","b":"n","c":"mikilmæli, n. overmodig Tale, = stóryrði;er því var seint tekit, þá hafa þeirfram mikilmæli (dvs. bruge de en grovMund) ok láta reiðuliga ok heita afar-kostum Fris. 9833 (Hkr. 12721)."},{"a":"mikilmannliga","b":"adv","c":"mikilmannliga, adv. paa saadan Maade,som er eiendommelig for mikilmenni.Fm. IV, 27817; Eb. 19 (2915); Heið. 17(32619); Laxd. 41 (1186)."},{"a":"mikilmannligr","b":"adj","c":"mikilmannligr, adj. eiendommelig for mikil-menni (jvf sköruligr); má af þér mikittala, er mikilmannligt er ok sköruligtFlóam. 33 (18320); mikilmannligt boðHáv. 345."},{"a":"mikilmenni","b":"n","c":"mikilmenni, n. anselig Person, som medHensyn til Egenskaber eller Stilling hæversig over andre, over sine Omgivelser ellerFolk i Almindelighed. Nj. 34 (5110); þeirvóru ríkir kaupmenn ok vinsælir okmikilmenni í skapi Mork. 313 (Fm. VI,715); hann var auðigr maðr at fé ok -,ok eigi mikilmenni at skapi Háv. 3524;þótti hann vera m. í marga staði Mork.1744 (Fm. VII, 11817)."},{"a":"mikilmenska","b":"f","c":"mikilmenska, f. hvad der gjør nogen til mikilmenni eller viser, at han er det; munu þér nökkura ölmusu vilja geramér fyrir guðs sakir ok yðvarrar mikil-mensku (= þínnar stórmensku Flat.III, 33315) Fm. VI, 23422; hirði eigiyður mikilmenska (dvs. eders Høihed,Majestæt, nl. Nero) at bera þunga afdauða Patrokli Post. 11226; höfðu vérþar (nl. i Hrolf Krakes Hal) hinu sœmi-ligstu sæti, var þar hin mesta mikil-menska á öllu Flat. II, 1376."},{"a":"mikilræði","b":"n","c":"mikilræði, n. stort Foretagende, som røber mikilmenska. Gunl. 5 (2159)."},{"a":"mikilúðligr","b":"adj","c":"mikilúðligr, adj. af saadant Udseende, atman synes at være mikilhugaðr (=sköruligr). Flat. I, 13215; Sturl. II,22134; Fbr. 3920; Fm. XI, 7825."},{"a":"mikilvegligr","b":"adj","c":"mikilvegligr, adj. anselig, berømmelig,hvoraf man har eller tilvender sig Ære;marga luti mælti hann til þeirra mikil-vegliga (= lat. dictitare -, alia præ-terea magnifica pro se Sallust. Jug. c.84) Pr. 29821; ef afls þurfti við, þá vóruallir saman, en ef kvittir kómu umfarar Jugurtha eigi mikilvegligar, þá -Pr. 2767 (Sallust. Jug. c. 55)."},{"a":"mikilvirkr","b":"adj","c":"mikilvirkr, adj. virksom, ivrig og dygtigtil at udrette hvad man har at gjøre; U. var mikilvirkr svá, at hann hljópaptr ok fram eptir skipinu ok valdiþat af öllu, sem honum þótti bezt, okbar út í skútuna Finb. 178; gerðist S.mikilvirkr á heyinu Flat. I, 52134; sterkrok mikilvirkr guðs riddari Æf. 2160;hverr er svá mikilvirkr, náðuligr okljúfsamligr sem þú ert í þínum heilag-leik (= Vulg. magnificus in sanctitate2 Mos. 15, 11) Stj. 2895."},{"a":"mikilþægr","b":"adj","c":"mikilþægr, adj. unøisom, begjærlig eftermeget (mods. lítilþægr, smáþægr). Flat.I, 25434; Fld. III, 522; Ljósv. 2313."},{"a":"mikinn","b":"adj","c":"mikinn, Akk. Sing. Masc. af Adjektivet mikill bruges som Adv. i Lighed med lítinn (se S. 541a12 fgg) og med sammeBetydning som mikit (se S. 694a23),mjök; géngu skipin mikinn (= mikitFlat. II, 1639) út ifir grunnit OH. 1735;fóru konungsmenn mikinn Fm. IX,51110; þeir róa mikinn ok stefna atþangat Nj. 85 (1255); hann keyrði þáhest sínn ok ríðr mikinn Nj. 37 (5537)jvf Grett. 296; Þorskf. 6415; hann tókmikinn af því, at þat væri eigi (nl. athann ætti nökkurn son eptir annanen Magnús konung) Fm. X, 14812; jvfMork. 3830 (Fm. VI, 20614)."},{"a":"mikjálsaltari","b":"n","c":"mikjálsaltari, n. Alter som er indviet tilErkeengelen Mikael (Mikjáll höfuðengillse Nj. 101 (15718); Heilag. I, 6765. 69427.6975; som fylgir völdum mönnum tileilífra fagnaða Heilag. I, 69228); m. íNiðrós dómkirkja DN. V, 6008."},{"a":"mikjálsáss","b":"m","c":"mikjálsáss, m. Aas saa kaldet efter Erke-engelen Mikael, fordi der stod en til hamindviet Kirke, som maa antages at haveværet den ecclesia beati Michaelis deNoki Hamarensis dioeceseos, som om-tales i et Pavebrev af 11te Februar 1254(DN. VI, 29) , og have staaet i den bœr,som nu kaldes Kirkeby og ligger i denøstre Ende af Vangsaasen i Vangs Præste-gjeld paa Hedemarken, medens den der-imod før kaldtes Mikjálsáss; útigarðr íMikjálsás DN. II, 385."},{"a":"mikjálsberg","b":"n","c":"mikjálsberg, n. Bjerg, i eller paa hvilketder var en til Erkeengelen Mikael ind-viet Kirke; forekommer som Navn paa a) den paa Gisholts Grund i MælumsSogn (nedre Telemarken) værende hellireller Hule (se AnO. 1850 S. 282-291)EJb. 1722; DN. I, 26928 (jvf hellirMikkaelis i Sepont Symb. 262. 4819 fg;Hom. 1765 fgg; Heilag. I, 693 fgg); b)Slotsbjerget ved Kjøbstaden Tunsberg,saa kaldet (i et Brev fra Aaret 1411trykt i C. Molbechs og N. M. PetersensUdvalg af danske Diplomer og BreveS. 2084) efter det kongelige Kapel á Túns-bergshúsi, som var vígð hinum heilagaMikjáli (DN. II, 1105); jvf mikjálsfjall."},{"a":"mikjálsfjall","b":"n","c":"mikjálsfjall, n. d. s. Sepont stendr undirMikjálsfjalli Symb. 2527 jvf Heilag.I, 69320 fgg; Mikjálsfjall i Normandiet (Mont St. Michel, jvf Heilag. I, 700 fgg.703 fg; eller Bjerget Tumba Heilag. I,71035). Str. 5311. 6416; Bret. 40 (1085);jvf munklífi eitt var í fjalli því, erTumba heitir, þar stóð Mikjálskirkjahjá munklífinu Mar. 128 og 2601; Paulusabbas in monte s. Michaelis Cisterci-ensis ordinis DN. VII, 48618, hvor der-ved menes Munkelifs Kloster paa Høidenaf Nordnes ved Bergen, se C. Langesde norske Klostres Historie S. 130;mons Michaelis i Nærheden af Compo-stella i Spanien nævnes Post. 68431 jvfFornsvensk Legendarium S. 120820. -Om Forekomsten af Mikkelsberg i andreLande kan desuden henvises til Z. f.d. Kulturgeschichte n. F. II, 74612 fg.74911-7503; Z. f. d. Alterthum XII,386; hvortil der kan føies, at der paaBjerget i eller ved Slesvig var en St.Michaels Kirke, hvori der endnu i Aaret 1547 hver Søndags Formiddag holdtesGudstjeneste, ifølge Nye Kirkehist. Sam-linger IV, 508 (jvf Script. rer. Dan. VII, 323; AnO. 1869 S. 323 n. 1870S. 14413)."},{"a":"mikjálshátíð","b":"f","c":"mikjálshátíð, f. Mikkelsdag den 29de Sep-tember, = mikjálsmessa (jvf magnússhátíð Magn.* 2728); af því kallast sjádagr Mikaels hátíð, at heilagr Mikaelengill guðs vitraði kraft sínn á þessomdagi í því, at hann gaf sigr mönnumí borg þeirri, er Sepontus heitir o. s. v.Hom. 1763; jvf Heilag. I, 695 fg"},{"a":"mikjálshellir","b":"m","c":"mikjálshellir, m. Mikkelshule, Mikkelsgrotte;þar (nl. i Apulien) er ok mikjálshellirFm. XI, 41513; jvf Heilag. I, 6941.69512 fgg; en Mikaelsgrotte skal ogsaa fin-des ved Gibraltar."},{"a":"mikjálskirkja","b":"f","c":"mikjálskirkja, f. Kirke som er indviet til,helliget Erkeengelen Mikael; mikjálskirkjaí Björgvin DN. VI, 1058 = m. í Vágs-botni DN. VII, 89 (1033), hvormed etKloster (munklífi) var forbundet ligesomTilfældet var i Tumba, se under mikjáls-fjall; hann (nl. Eysteinn konungr) létreisa Mikjálskirkju ok munkaklaustr íBjörgyn Fm. VII, 1008 jvf 12219; DN.VII, 9433; m. í Túnsbergi DN. IV, 128.673. XI, 39; m. á Túnsbergshúsi DN.III, 1106 jvf Mikjálsberg; í Selju OT.2635, se Aarsberetning fra Foreningenfor norske Fortidsminders Bevaring1848 S. 11 og Selø Klosterlevninger,Bilag til Aarsberetning &c. 1867; m. íNiðarósi DN. V, 21219 jvf Ann. 22231;m. á Steini paa Bynæset ved NiðarósDN. III, 4. V, 53; m. á Hofvin í Lýsa-dali DN. XI, 439 jvf EJb. 14013. Kirkeni Befja (Viken) var ogsaa en Mikaelskirke,se EJb. 35125 jvf J. Nilsens Visitats-bog S. 14424. 14537. 500; det St. MikaelsKapel, som efter J. Nilsens VisitatsbogS. 28931 laa 1 Mil i Vest fra Hofs kirkepaa Toten og hvori der gjordes TjenesteS. Michels Dag, stod paa Aas (jvfMikjálsáss) i vestre Toten, hvor AasHovedkirke nu staar; men denne St. Mi-kaels Kirke stod ledig eller ubenyttet i 3 Snes Aar, indtil der i Aaret 1665atter holdtes Prædiken i den; og daden blev forfalden, opførtes i dens Steden ny Kirke, der indviedes 9de Sept. 1789ifølge Indskrift bag Altertavlen i dennuværende Kirke."},{"a":"mikjálsklaustr","b":"n","c":"mikjálsklaustr, n. Kloster som er indviettil, helliget Erkeengelen Mikael; mikjáls-klaustr (i Bergen) nævnes Ann. 5135 fg(jvf DN. VII, 486 under mikjálsfjall);hvilket kaldes monasterium sancti Mi-chaelis Bergis DN. VII, 324. 6242. 635.6546. 687. 1092. 1113 fg 13. 22. 13035; staðrhins heilaga Mikjáls at Munkalífi íBjörgvin Mk. 515. 729. 827 &c. (DN. XII,34. 234. 716)."},{"a":"mikjálskorn","b":"n","c":"mikjálskorn, n. Afgift i Korn, som ydedestil de fattige paa Mikkelsdagen, =mikjálstollr, korndeild á Mikjálsdegi(hvorom se Side 331a43 fgg. b31 fgg). DN.V, 6077. 6168. 6179. 62213. 62313. 6248.6267 fg 20. 6308 fg 12. 660 (47223). En lig-nende Ydelse omtales ogsaa som almin-delig i Danmark: populus admonitusest de oblatione die Michaelis in usumpauperum, se (Danske) KirkehistoriskeSamlinger 3die Række VI, 4862."},{"a":"mikjálsmessa","b":"f","c":"mikjálsmessa, f. Mikkelsdag, den 29de Sep-tember. Gul. 217; Frost. 3, 56; DN.I, 4994 fg; Sturl. II, 3518; jvf mikjáls-hátíð."},{"a":"mikjálsmessuaptann","b":"m","c":"mikjálsmessuaptann, m. den 28de Sep-tember. Borg. 2, 1 fg; DN. III, 2483."},{"a":"mikjálsmessudagr","b":"m","c":"mikjálsmessudagr, m. = mikjálsmessa.Frost. 2, 264; DN. II, 2613 fg; Ann. 2317."},{"a":"mikjálsminni","b":"n","c":"mikjálsminni, n. Bæger som tømmes tilErkeengelen Mikaels Ære eller Ihukom-melse. Fm. I, 1627."},{"a":"mikjálstollr","b":"m","c":"mikjálstollr, m. = mikjálskorn. DN. V,61621."},{"a":"mikjálsvarp","b":"n","c":"mikjálsvarp, n. forekommer som Navnet paaet Kast, Fiskeri i Laagen (Gudbrands-dalen), sandsynligvis sílavarp, i Nærhedenaf Fagabergs Kirke. DN. I, 49910. 12."},{"a":"mikla","b":"v","c":"mikla, v. (að) 1) gjøre stor (mikill), forøge,udvide; Alfr skal svá mikla medalgerðÓlafs (dvs. give Olaf saa meget i Mellem-lag) at haustinu, sem G. - leggr tilDN. II, 24910; þrýstu bœndr samanríki Eiríks, en mikluðu Hákonar meginFsk. 2623; eigi má ek vita, at þessirmenn siti um kyrt allir, er ek hefiáðr þenna fjándskap miklat á hendrLaxd. 59 (17211); mikli guð ok vaxaláti (= Vulg. dilatet deus) Japhet Stj.642 (1 Mos. 9, 27). 2) gjøre anselig,forøge ens Anseelse; hann (nl. konungr-inn) er svá miklaðr ok tignaðr á jörðu,at allir svá lúta ok hníga til hans semtil guðs Kgs. 10322; engi maðr máEirík kalla at meira mann þó, at hanndrepi einn bóndason útlendan þann,er gengit hefir á vald hans; en efkonungr vil miklast af pessu, þá skalek - Eg. 63 (1487); H. var þá áttrœðr,er hann drap Eldgrim, ok þótti hannmikit hafa vaxit af pessu verki; ekkiþótti Þorleiki Hrútr því betra af verðr,at hann væri miklaðr af pessu verkiLaxd. 37 (991 fgg); með öllu hafði hannmikla rausn þann vetr, en Guðrún lattiþess ekki ok sagði til þess fé nýtt vera,at menn miklaði sik af Laxd. 74 (21326);þá miklomst vér allir af, ef at þessugingi, sem nú hefi ek ráð til gefit Fm.XI, 2128 (Jómsv.* 1811). 3) hædre, ære,ophøie, prise; brœðrnir - vegsömuðuhann þaðan í frá ok mikluðu (= lat.ex eo honorabant et magnificabanteum) sem einn völdugan föður Heilag.II, 5334 (jvf 53237 fg); miklar önd míndróttin (= Vulg. magnificat anima meadominum) Mar. 2220. 8. 26 jvf 2315. 19; þiklofa ek ok þik mikla ek ok þik dýrðkaek, hin heilaga þrenning! Leif. 18220. 4) mikla sik dvs. ophøie sig, hovmode sig; sumir falla með því í sök, at þeir miklasik í því (nl. at þeir falli aldri í sök)ok sjá eigi við at falla þegar í aðrasök Kgs. 15020; sú kona, er skartsömer, samir at láta biðjast lengi ok mætastok myklast, at maðr hyggi hana þeimmun vildri, sem hón synjast lengr Str.916. 5) upers. miklar e-t e-m dvs. enundres over noget: konungi miklar þatmeð sjalfum sér, at hinn útlendi skalyfirbera þann, er enskir kalla meistaraFm. XI, 43124; konungr lætr sér mikla,er hann vill til engis vinna Fm. XI,42813."},{"a":"miklan","b":"f","c":"miklan, f. 1) Forøgelse (jvf mikla 1);minkon misverka en miklon verðleikaHomil. 1042. 2) Ophøielse til Ære ogAnseelse; guðliga mekt ok miklan manhann meðr sannleik um aldr ok æfigefa sínum sonum (= lat. ipse dabitmagnificentiam dei filiis suis in veri-tate et in seculum) Stj. 2428 (Test. XIIpatriarcharum, Levi i Spec. hist. lib. 1c. 126 S. 45b31)"},{"a":"miklugi","b":"uten ordklasse","c":"miklugi, Dat Sing. Neutr. af mikill medTilføiende af Partiklen -gi; se S. 694a51. 55."},{"a":"míla","b":"f","c":"míla, f. Mil (ital. miglio, fr. mille, ght.milla, mila Graff II, 718 fg; mht. mîleMhd. Wb. II, 1, 17044 fg; jvf Diez3 I,2771 fgg). Mar. 64913. 65312; Alex. 10914;Flov. 14447."},{"a":"mildarlán","b":"n","c":"mildarlán, n. Naadegave. DN. IV, 1818."},{"a":"mildhugaðr","b":"adj","c":"mildhugaðr, adj. venligsindet, velvillig;hann var mildhugaðr ok góðráðr Fm.X, 2662."},{"a":"mildi","b":"f","c":"mildi, f. 1) Godhed, Velvillie, Gavmildhed; clementia þat er mildi Alex. 7022; mildiok miskunn Thom. 6917. 7022; jvf 6822;spurða ek til Hrolfs kraka, örleiks hansok mildi Flat. II, 13620; þó at hanngefi mönnum sínum heimleyfi af mildisínni, þá samir oss þó eigi at skiljastvið svá dýrligan höfðingja Fm. X, 34321;konungrinn var á bœnum þá nótt allaok bað þess, at guð skyldi leysa þeirravandræði með sínni mildi ok miskunnOHm. 3633 (OH. 1092); vil ek heldrbiðja, at guð gefi mér slíkt af mínumföðurarfi, sem hans er mildi til Fm.IX, 24916; jörð - sú, er gaf allangirniligan ávöxt með móðurligri mildiKgs. 11717; i Tiltale = kærleikr (DN.IX, 6728, se S. 387b16 fgg): vér undir-stóðum heil ok nytsamlig ráð af yðarriföðurligri mildi um kirkjuna í Sild DN.IX, 1272. 2) Fromhed, = lat. pietas.Leif. 1718, jvf Leif. 95 under mildliga."},{"a":"mildibrunnr","b":"m","c":"mildibrunnr, m. Naadekilde. Mar. 40210."},{"a":"mildingr","b":"m","c":"mildingr, m. Person som er mildr, hvis mildi kommer Menneskene tilgode; örrmaðr heitir mildingr SE. I, 5323; jvfHund. 1, 26; guðs mildingr (dvs. Person,ved hvilken Gud delagtiggjør Menneskenei Frugterne af sin mildi) kaldes Olaf den hellige Hom. 16529; Flat. II, 39214."},{"a":"mildiverk","b":"n","c":"mildiverk, n. Barmhjertighedsgjerning, Naa-desgjerning, = mildligt verk. Leif.17435; Fm. V, 22227. 2235; Thom. 3721."},{"a":"mildleikr","b":"m","c":"mildleikr, m. = mildi 1. Kgs. 15617; Barl.11417."},{"a":"mildliga","b":"adv","c":"mildliga, adv. 1) barmhjertigen, med Naadeeller kjærlig Velvillie og Omhu. Hom.6911; Bp. I, 2793; Heilag. I, 2923; Post.49810. 2) med Fromhed; = lat. pie.Leif. 95; jvf Leif. 1718, se under mildi."},{"a":"mildligr","b":"adj","c":"mildligr, adj. 1) saadan som udgaar fra,vidner om mildi 1, mildleikr. Heilag.I, 2923 fg. 2) velgjørende, saadan at manderved føler sig glædet, tilfredsstillet; mildligt var at fagna Martio (= fagnadýrð hans Heilag. I, 63713 fg) ok mild-ligt var at gráta hann (= gráta dauðahans Heilag. I, 63714) Heilag. I, 6037. 3) saadan som udgaar fra, vidner om mildi 2; mildligt verk = lat. pietatisopus Hom. 2818 jvf 2920; ogsaa mild-ligrar minningar (= lat. piæ memoriæ)Theobaldus Thom. 3716. 28."},{"a":"mildr","b":"adj","c":"mildr, adj. 1) barmhjertig, naadig, kjærlig,velvillig; milt er móður hjarta Heilag.I, 73726; dýrkaði hann þann mikla okmilda konung Hom. 1678; hann varkallaðr Halfdan hinn mildi ok hinnmatar ílli; svá er sagt, at hann gafmönnum sínum í mála jafnmarga gull-peninga sem aðrir konungar silfrpen-inga, en hann svelti menn at mat Fris.319 (Hkr. 8922); mildr af e-u dvs. gav- mild med noget, villig at bortgive, med-dele noget: mildr af lausafé við mennsína Fm. VI, 4411; glaðmælt var hónok lítillát, mild af fé OH. 7723 (Flat.II, 10928); er mér svá sagt frá konungi,at hann sé hinn mildasti af fégjöfumvið sína menn Eg. 6 (914); tók frúintil buðksins, er í vóru smyrslin, ok baðhana -, at hón væri ekki ofmild afsmyrslunum, útan (dvs. men kun) smyrjahöfuð ok hals hans Ridd. 1128. 2) from,lat. pius; mildr ok meinlauss Fm. X,28116; mildastr ok ágætr at góðu Ísl. 9;milt verk = lat. pium opus Thom. 3731."},{"a":"milki","b":"m","c":"milki, m. Person som ikke har nydt kraf- tigere Mad eller Drikke end Melk, ogderfor heller ikke duer til nogen Gjer-ning, hvortil der kræves Mod og Kræfter,Usling, Stakkel (= mjólki se dette Ord);hirð ekki þú þat, milki þínn! hverr ekem, því at ek mun þora þar fram atganga, er þú sitr fyrir, ok munda ekalllítt hræðast, þótt slíkir sveinar væriá götu mínni Nj. 120 (18222)."},{"a":"milli","b":"præp","c":"milli, præp. (for miðli) bruges dels med dels uden foregaaende Præp. á eller íforbundet med to deraf afhængige Ge-nitiver eller en Gen. Plur. med Betyd-ningen \"mellem\" 1) hvor der er Tale omRum eller Tid, om Tilstedeværelsen indenvisse Grændser eller en viss Omgivelse,i et vist Mellemrum, til Udfyldelsen af en vis Afstand; milli jóla ok föstu Gul.2662; á milli alþinga tveggja Grág.1167; ávalt er annarra nauðsynja varð ámilli, þá ritaði hann ok diktaði helgarbœkr Heilag. I, 4721; því at í öllumstöðum á jarðríki er skipat ok máaflat verða himinríki, þaðan af sagðidróttinn svá mælandi: ríki guðs eryðar í milli Heilag. I, 656; þess í millidvs. i Mellemtiden, til andre Tider (=þess á millum): er jól kómu um vetr-inn, þá var þar enn meirr vönduðveizla en þ. í m. (nl. naar der ikke var Jul) Fm. XI, 1918 (Jómsv.* 1614); varþá genginn af þeim berserksgangrinn,en þá verða þeir máttminni en þessá milli (nl. naar berserksgangrinn komá þá (se L. 13)) Herv. 30223; undertiden er den ene af de to Ting, mellem hvilkenoget findes eller foregaar, unævnt, menmaa i Tankerne suppleres af Sammen-hængen: sveinn einn féll í sýruker; sáer fyrst kom til kersins, leitaðist fyrirok kendi brátt skyrtonnar, es vindrhafði hlaupit á milli (nl. hennar) oksveinsins, en hann var allr í kafi Bp.I, 33634; sá þeir, at limarnar hrœrðust;þóttust þá skilja, at björninn mundiþar (nl. í runninum) vera, þá mætti B.,at þeir H. ok F. skyldi fram rennamilli (nl. runnsins) ok meginmerkr-innar Eg. 60 (135). 2) hvor der er Tale om en Forskjel; sú hyggjandi er gefiní hugskot manna, at þeir megu skilja,hvat á milli er góðs ok ílls Post. 18422;þótti mér, sem þar væri langt í milli,hvárt þú hefðir þá (nl. reflana) meðöllu eðr hefðir þú þá aldri Gísl. 2714;mikit er á milli (= lat. multum inter-est), hve hverigir menn nýta sér bæðiþá hluti, er farsælligir ero talðir, okþá, er mein þykkir at Leif. 1218. 3) hvor der er tale om et Mellemlag, somskal tjene til at udjevne eller udfyldeForskjellen mellem to Størrelser, Mæng-der, Værdier (jvf meðalgerð); mér ersagt, at þú hafir ógnógligt lausafé enland dýrt undir, mun ek gefa þér atmóti (nl. landi þínu) þá staðfestu, ersœmilig er, ok þar í milli slíkt, semvit verðum á sáttir Laxd. R. 755 (Laxd.75, S. 21532). 4) hvor der er Tale omen Hindring, som ligger i Veien for Ud-førelsen af et Forehavende, Opnaaelsen afet Ønske; fóru orð milli þeirra (nl. mellemSæmund i Odda og) Haralds Maddaðar-sonar, at hann (nl. Harald) mundi giptahonum Langlíf dóttur sína, ok var (þat)í milli, at S. vildi eigi sœkja brúðlaupí Orkneyjar en jarlinn vildi eigi sendahana út hingat Sturl. I, 21213. 5) hvor der er Tale om et indbyrdes Forhold;skipta brœðr tveir óðrlom sín á milliGul. 2821; binda þeir þat með svar-daga sín í milli OH. 355; váru borinsáttmál milli þeirra Eg. 62 (1419)."},{"a":"millim","b":"præp","c":"millim, præp. = milli: 1) bjóðum vérþeim, sem þá er féhirðir í Osló okkrúnunnar góz hefir þá mellim handahér DN. I, 27715; hann hafði fyrstapening ok œfsta ok alla þer í millimDN. I, 1706. 5) var þar um talat -um heimanfylgju ok tilgjöf ok aðrakaupukosti þeirra í millim DN. I, 2769;tókst ei hernaðr millim rikjanna Fm.III, 8224; dómarar eru til fengnir réttat gera millim þeirra ok herra biskupsDN. I, 867; miðlum svá mál millimþeirra, at - Bp. I, 2426; fór nú 12manna dómr millim þeirra DN. I, 11621."},{"a":"millium","b":"adv","c":"millium, adv. = milli 1) ek hefir fyrstapening ok œfsta ok alla þar í milliumDN. I, 1699. 18314. 29314. V, 29515. 5) þeir staðfesta með handaböndumsín í millium DN. I, 2649; mit -hørðum viðrgöngu þeirra millium, ersvá eita - DN. V, 2855."},{"a":"millum","b":"adv","c":"millum, adv. = milli 1) búfjárveg skalV. hafa marka í millum, meðan hannrekr, en eigi beita DN. I, 8123; millumherða honum Fld. II, 35527; fim nætrskolu dóma í mellom vera Gul. 26639;millum þeirra var einn prestr Thom.5616; þess á millum = þess í milli (seunder milli 1) Hirðskrá 2513. 2) berjastnú lengi svá at eigi má í millum sjá,hvárir drjúgari verða Flat. I, 13830;tókst bæði harðr bardagi ok mann-skœðr, ok var þat langa stund, ateigi mátti millum sjá Fld. III, 37714. 3) skiptom mér jörðom eftir herraOmmund ok frú Ragnhilder þeirra ímellom fyrr nefndra arfa DN. V, 9316."},{"a":"millumferð","b":"f","c":"millumferð, f. = meðalferð, meðalganga;hófust þá upp bréfsendingar ok millum-ferðir (= meðalferðir Flat. III, 5130)Fm. IX, 32232."},{"a":"milska","b":"f","c":"milska, f. Blandingsdrik (jvf dansk melske,mjolske dvs. Honningdrik, en sød Blan-dingsdrik af Mjød og Øl som ganske erkommen af Mode efter C. Molbech d.Dialektlexicon S. 358); 3 tönner melskeDN. IX, 712 (7375); 6 tönner humbleöl,1 tönne melske, 2 tönner skenckebirNorske Regnskabsbøger og JordebøgerII, 3317; 3 tner myölske DN. X, 670(7257. 72627); sú kanna, sem þið drekkitaf, er með tveim golfum, ok drekkrhón sameigit (dvs. almindeligt) öl af hinuefra plázinu, en sú er milskan klókari,sem þér drekkit af hinu neðra ok yðrsvæfir Clar. 1638; jamfram sem hónóðlaðist at bergja þá milsku -, mýktistmeinit svá fljótt, at - Thom. 46219."},{"a":"milska","b":"v","c":"milska, v. (að) blande (mlat. misculareDu Cange II, 2, 567; jvf it. mischiareDiez I, 27918 fgg); milskandi blóðdrop-ann með vatn ok gefr henni at bergjaThom. 46139; tók sveinninn eitt lítitker hunangs ok hugðist milska því viðkazuna karls Heilag. II, 55512; milsk-andi (&vl milsknandi) er linleiki meðharðleika Mar. 19219; hann las þá -ymisligar guðligar ritningar milskaðarmeð himneskum sœtleik Heilag. I, 13428;fyrirbauð dróttinn várr, at eigi milskaðiþeir fals með sannindum Heilag. II, 7426;jvf sammilskaðr Thom. 32322."},{"a":"milti","b":"n","c":"milti, n. (sv. milti Rietz 439a7 fgg, jvfAasen 498b42; ags. milte = lat. lien,splen Wright-Wülcker I, 3015. 16035.26615. 2931. 30622; ght. milzi Graff II,728 jvf Mhd. Wb. II, 173b30 fgg); hlátrer í milti Flat. II, 20634; svartablóðer í milti Anal.2 20324."},{"a":"minjagripr","b":"m","c":"minjagripr, m. værdifuld Eiendom (gripr)som gaar i Arv inden Slægten og be-vares som Erindring om Forfædrene; Þ.varð léttbrúnn við, er hann sá saxit,því at þat var minjagripr þeirra okhafði aldri or ætt gengit Grett. 3829;hann hafði einn tygilkníf á halsi sér,er móðir hans hafði gefit honum, hónkvað sér þat minjagrip ok bað hannsvá geyma, sem hamingja mundi fylgjaFinb. 3615; Skarpheðinn mælti þá: erþér hér nú minjagriprinn; tók hannþá jaxl or pússi sínum, er hann hafðihöggvit or Þráni, ok kastaði til GunnarsNj. 131 (2032)."},{"a":"minjar","b":"f pl","c":"minjar, f. pl. Minde om eller efter noget (e-s), hvad der tjener til at bevareeller gjenkalde det i Erindringen; hannvildi þó láta eftir sik lifa nökkurarágætar minjar sínnar spektar Bret. 17(18231); Uni sagði, at þar þótti engimaðr ríkari en Jón bæði fyrir ættarsakir ok þó újafnaðar, ok spurði hvártþeir hefði þess öngar minjar (= raunirFlat. II, 4449) suðr í landit Orkn. 1014;gótt segði mér hugr um, ef ek næðinökkurum minjum Magnúsar konungsFm. VI, 23514; hafa menn þær minjarhans á Íslandi, at hann hefir kristnatlandit Fm. X, 30025; jvf Flat. III,3444; eigi at eíns þar, heldr jafnvel öllnorðrhalfan hafa eilífar menjar ok minn-ingar þessa stolpa ok styrktarmannsguðs kristni Flat. II, 248 jvf Heilag.II, 5326; vel líkar mér þat, þó (at) þeirhafi nökkurar minjar mínnar þarkvámuÞ.hræð. 225; ílla gerðir þú þat, segirOrmr, - skaltu ok hafa þess nökkurarmenjar; hann - reist blóðörn á bakihonum -; lét B. svá líf sítt með miklumdrengskap Flat. I, 5312; til þess at -eigi megi - nökkurar minjar eftir lifahans minningar (= Vulg. ut non super-sit viro meo nomen et reliquiæ superterram) Stj. 52313 (2 Sam. 14, 7); ogsaaminjar af e-u (= minjar e-s): þú ert M.guðspjallamaðr, ok sé þessar minjaraf þér, er hér eru komnar (nl. hand-leggr hans (se L. 15. 24) þá - Post. 84126;hafa nóg dœmi til funnizt, at margirhafa í minjar af haft Rb. 7113; því, atágætar minjar manu fram leiðast afHierusalem (Vulg. de Jerusalem quippeegredientur reliquiæ) Stj. 64428 (2 Kong.19, 31); med Konj. at eller er: lítlarmenjar máttu hér sjá, at enn sé nökkuteptir Trojumanna; hann skaut til hansmeð spjoti ok í gegnum hann, ok féllhann dauðr niðr Bret. 4 (116); þessagripi skaltu eiga at menjum, at þúhefir mér þjónat Flat. I, 44821; skalhón ok eitt hvert hafa til menjar (dvs.minja), er hón hefir okkr heim sóttGrett. 17614; stóð Hermóðr upp - októk hringinn Draupni ok sendi Óðnitil minja SE. I, 1802."},{"a":"minka","b":"v","c":"minka, v. (að) 1) gjøre mindre (minni),formindske (mods. mikla 1). Barl. 87; Pr.27919; ef minkan eðr ófrjálsleikr finnstí fyrr nefndum jörðum, þá skal capi-tulum eiga í hans öðrum beztum jörðumannat jammykit, sem hér finnst ófrjálsteða minkat í DN. II, 26324; upers.minkar e-t dvs. noget bliver mindre, af-tager: minkaði þá skóginn Str. 427; biðuþeir þess, er minkaði ísana Fm. IX,35013; er veðrit tók at minka Eg. 33(442); minkast, v. r. dvs. formindskes, af-tage: eigi er til þess líkligt, at þat(nl. ríki Ólafs) minkist OHm. 4337; jvfBarl. 1802; tóko vötnin at minkastStj. 593; ef -, þá virðist oss svá, semminkaðist vár sœmd í því heldr en yxiFm. X, 79 fg; þótti mér mikit vaxa mínvirðing - en minkast ekki Hrafnk.1628. 2) forringe (e-n) med Hensyn tilAnseelse eller Indflydelse (mods. mikla 2).Sturl. I, 8311. 33931; þikki mér því þann(nl. kost) verða upp at taka, at þérhafit áðr með ofstopa farit, ok samirnú eigi, at þér minkit yðr Nj. 139(22221); Avenir konungr ok ríki hansminkaðist dag frá degi Barl. 1802. 3) intr. = minkast (se under Nr. 1);hón minkar eigi með miðlan né þrotnarmeð aftöku Heilag. I, 45936; hans kraptrok máttr minkar nú hversdagliga Barl.294, jvf 47010. 4) intr. aftage i Anseelse (mods. vaxa); þar vóx jafnan David kon-ungr, er guð elskaði, en Saul minkaði,er guð hataði Barl. 1805 jvf Joh. 3, 30."},{"a":"minkan","b":"f","c":"minkan, f. 1) Formindskelse (mods. miklan).DN. II, 26321, se under minka 1; minkonmisverka en miklon verðleika Homil.1042. 2) Fornedrelse (jvf minka 2 og 4);þótti henni þat mikil minkan at heitasíðan keisarinna þar, er áðr hét hónmeykonungr yfir Partalopa ok - Parta-lop. 218."},{"a":"minkanargrein","b":"f","c":"minkanargrein, f. hvad der tjener til atforringe ens Anseelse. Thom. 40023."},{"a":"minkanarliga","b":"adv","c":"minkanarliga, adv. i eller med Fornedrelse;þat man ek -, at þá er ek var ungr-, laut allr skógrinn ok hneigði yðrtil eptirlætis, en nú lifit þér mjök m.Mag.* 4819."},{"a":"minkanarorð","b":"n","c":"minkanarorð, n. Ord som sigter eller tjenertil at forringe ens Anseelse (jvf minka 2);ek má óttast, at sæll Johannes vilivarla þiggja mína þjónkan fyrir þauminkanarorð, er ek kallsaði til hansBp. II, 372 jvf 3621 fgg 27 fg"},{"a":"mínn","b":"pron","c":"mínn (mín, mítt, pron. pers. 1 P.) min,lat. meus; bruges særligen i kjærlig,venlig Tiltale eller Omtale af Personer,f. Ex. DN. III, 22519; Flat. II, 40113;Sturl. II, 12230 (jvf bóndi sæll L. 21),15825. 32. 19824; Mar. 104618; Ölk. 7721;El. 7218; Æf. 22165. Neutr. mítt brugesofte substantivisk i Betydningen af minSag eller Stilling, hvad der hører migtil, hvad jeg har at raade over, hvadder staar i min Magt, hvad jeg har atgjøre: skal ek ekki mítt spara dvs. jegskal ikke undlade at gjøre hvad der staari min Magt, hvad der paaligger mig, Nj. 2 (316); þetta er ekki mítt, því atsá maðr - skyldi vera mikils háttar okstórvitr, er slíkra erinda fœri Mork.439; er úsýnt, at við finnumst svá vilgisopt, at mítt sé vænna, ok skal núneyta þess Mork. 5019. - Bemærkningerom Vokalens Kvantitet i Ordets for-skjellige Former findes hos K. GislasonAnO. 1866 S. 298 fg og i L. Wimmeroldn. Læsebog 2den Udg. S. IX fg (3dieUdg. S. X fg)."},{"a":"minna","b":"v","c":"minna, v. (nt) 1) omtale, nævne; fyrr mintr(= lat. ante memoratus) Heilag. II,63635. 66137; minti hann fyrir (= lat.præmonebat), ef yfir gnæfði af guðihefnd eða hirting Heilag. II, 34511. 25. 2) minde en om noget (e-n e-s ellere-n á e-t); huglan mann vil ek minnahugðarerinda mínna SE. II, 225; hónhefir mik mint þeirra hluta (= mintmik á þá hluti Flat. I, 4021) Fris. 402;ekki mun þurfa at minna mik á sakirþær OH. 213 (Flat. II, 35024); þúmintir mik á, at ek væri þínn maðrFris. 4629 (Hkr. 5926); upers. e-n minnire-s dvs. en kommer noget ihu, mindesnoget: mik minnir þeirra jólanna, ervóru í fyrra vetr Fm. VI, 2325; ávalt erek sé fagrar konur -, þá minnir mikþessarrar konu Fm. VII, 1059 (Mork.16815); þá mælti Guðrún: - eða hversminnir þik um, hversu mælt var meðokkr -; Þorgils kvað hana rétt munamundu, þá er vel, segir Guðrún, ef ossminnir eins um þetta mál Laxd. 65(19019-29); þat segja menn, at Væringjaminni svá frásagnar (dvs. at Væringernemindes at have hørt fortælle), at Zoesjalf vildi hafa hann Mork. 1229; gátuþér ok í bréfi yðru, at yðr minti, atþér hefðir oss svá um hans erindi fyrrmeirr skrifat DN. IX, 1323; minnastá e-t dvs. komme noget ihu, mindes noget: hann mintist þá á marga luti þá, erfyrr höfðu verit -, ok mintist á æfisína ena fyrri OH. 709. 11 (Flat. II,8517 fg); þá munu vér minnast á ennforna fjándskap Nj. 43 (661); hann skalminnast á sál míns (dvs. sál mína) æftærþý som góðom mannom þykkær sann-ligt wæræ, at hænnæ má til gangxkoma DN. IX, 25312; minnast e-t d. s.:er þér vilit eigi slíkt minnast Fm. XI,26810; biðjum vér, at þér minnist þess-arra höfðingja sálir í yðru bœnahaldiok minnast látir aðra menn bæði lærðaok ólærða DN. X, 914 fg; minnast e-s 1) = minnast á e-t: H. mintist þess,at A. hefði rænta ok barða húskarlahans OH. 17819 (Flat. II, 30426); minniskhann eigi þolinmœðinnar, es vörðr esallra góðra hluta Homil. 21133; 2) be-søge en: hann átti Silkisif Hakadóttur,hann lét hana eptir í Holmgarði; hannlézt hennar vitja mundu ok lét eptirfé mikit at veði - ok kvað hana auðeignast mundu, ef hann mintist hennarei um þat, er 15 vetr vóru liðnir Flat.III, 40035; jvf Hem. 3475 fgg; 3) hjem-søge nogen paa en fiendtlig eller skadeligMaade: þó at þeirra Dana yrði smámsaman minzk, þá er þetta þó nökkuráminning, at Norðmanna konungr lifirMork. 544 (Flat. III, 33722); þá mintisthennar sú hin auma sótt Flat. II, 38928(OHm. 1163 fg; Hom. 16132); 4) besøgeen med noget (með e-u, í e-u) paa enkjærlig, venskabelig, velgjørende Maade:(Hákon) vingaðisk við alla, þýddiskráðamenn, mintisk gamalla manna meðspakligum ráðum Fsk. 2615; eigi væriallfjarri at minnast þín í nökkuru, enfyrir þat mun ek eigi bœta þér þettavíg, at - Flat. II, 961 (Fbr. 103); þóttisthón skyld til at minnast sínna frænda -,er hón átti fyrir norðan fjall, í send-ingum virðiligum Post. 7713 fg; hafðiM. konungr jafnan minzt hans í fé-gjöfum - -; hinn blindi maðr mælti:mun konungr nökkut minnast viljamínna aumligleika sem hann hefirjafnan gört -; hversu mun yðr umgefit Einar bóndi! munut þér nökkutminnast míns fátœkis sem konungr hefiráðr giört -; E. segir kvazt at vísuvilja minnast hans fyrir guðs sakirFlat. III, 3336-18."},{"a":"minnarband","b":"n","c":"minnarband, n.? minnarbönd DN. IV,457 (3535)."},{"a":"minnast","b":"v r","c":"minnast, v. r. kysse (for mynnast af muðreller munnr, jvf minni); minnast tile-s dvs. kysse en: áðr hann væri smurðr(dvs. oleaðr), mintust menn til hans(&vl við hann) Fm. X, 1488; at síðustuspurði electus: viltu minnast til mínat skilnaði? L. svaraði: ekki vil ekkyssa þik Bp. I, 84211; þá mintisthann til þeirra allra ok síðan kystihann allt munkalið Heilag. I, 67034:tók heilagr faðir hönd hans ok mintisttil Heilag. II, 57112; minnast við e-n= minnast til e-s: Fm. X, 148 &vlse ovenfor; drukku þeir af einu silfrkeriok mintust við jafnan um daginn þá,er hvárr drakk annan til Sturl. II,15815; meðan vígit var vegit hafði konangengit inn at minnast við heimamennFlat. II, 44230; (Orkn. 10132), hvor dog minnast við e-n maaske har samme Be-tydning som minnast e-s Flat. III, 40035(se under minna 2); minnast við munn,hönd e-s dvs. kysse en paa Munden, Haan-den: mintist hvárr við annars munnok þar meðr váru þeir sáttir ok álsáttirum allt þat DN. I, 59622; hann skalminnast við hönd konungs, er hanntekr við merkinu Hirðskrá 238; jvf 2418."},{"a":"minni","b":"adj comp","c":"minni, adj. comp., minstr, adj. superl.svarer til Posit. lítill, som meiri og mestrtil Posit. mikill; var minna karp þítt,meðan H. konungr - lifði Fm. VII,2114; vér erum minni (nl. vexti) en hinirfyrri menn Hb. 3532 fg; hinir, er hafalið minna Grg. I, 5722; en þó máttrsem minstr Fm. XI, 10224; ætlaði, atsem minstr skyldi verða misfari þeirraBrúsa Flat. II, 17913; er sá kallaðr æminni (= ótignari Fris. 6214; Flat. I,4713) maðr, er öðrum fóstrar barn Laxd.27 (7011); örtogar ból minna en 7 auraból dœlskt DN. I, 1696; gerði hanngóðan mann eigi at minna, at fátœkrværi, né íllan at meira, at auðigr væriHeilag. II, 31614; eigi at minna dvs. ikkedesto mindre: slíka svívirðing - semK. hefir yðr gert, þá sofi þér eigi atminna, at hann ríði hér hjá garði viðannan mann Laxd. 48 (14410); sváfallit bréf, sem hér stendr eptir, minnikveðjusending (dvs. med Udeladelse af dentilhørende Hilsen) Thom. 40832; svá athann mátti minstu við koma dvs. saa athan kunde slippe med det mindste mulige Grg. I, 1253; hit minsta dvs. mindst, i detmindste: hit minsta sinn (dvs. i det mindsteen Gang) á hverju ári Mar. 102830."},{"a":"minni","b":"n","c":"minni, n. 1) Hukommelse, Evne til at min- des (minnast se under minna 1); hann(nl. guð) gaf þér vit, ætlan ok minniHeilag. I, 46022; vér segjum þrideildaspeki í einum manni, þat er mannvit,minni ok skilning o. s. v. Heilag. I,2828; þarf minni at muna orða atkvæðiSE. II, 463; hann heldr sínni (dvs. sínu)minni öllu til sínnar dauðastundar Mar.11507; hann misti minnis (&vl vits) síns,ok þótti nær sem vitstolinn (&vl ham-stoli) Fm. VI, 19819 (Flat. III, 3236);þá tók G. minnit, ok þótti kynligt, atþat hefði frá honum horfit Vatsd. 44(7431); sumir hafa eigi minni þá, er frálíðr, hvernig þeim var sagt, ok géngustþeim mjök (nl. sögur L. 33) í minnioptliga, ok verða frásagnir ómerkiligarOH. 235; reka minni til e-s dvs. fæste sin Erindring ved noget: kom þú hér svónæst, at ek mátti minni til reka Flat.I, 26227; þat þikkir mér vænna, ef þessifundr verðr, at Danir skyli minni tilreka Mork. 5427 (Flat. III, 33817; Fm. VI,25615); jvf Sturl. II, 11528. 2008; komaminni á e-t d. s.: ek hafða mjök mörg(nl. ljóð) heyrt þau, er ek vil at vísufram telja ok öngu gleyma af því, ermá minni mínu á koma Str. 222; festa,fœra, leggja í minni, til minnis dvs. læggepaa Minde: optarr verðr þat en eittsinn, at ek legg ekki í minni, hvat ektala við drykkinn Mag. 106; mörg hefiek jól svá drukkit -, at ek hefi eigií minni lagt Flat. II, 35326; þegarlýðrinn var sjalfráða, þá festist þeimþat helzt í minni um átrúnað, er þeirhöfðu numit í barnœsku OH. 4628; ertil minnis leiðanda, með hverri tign -Post. 50430; halda e-t í minni dvs. fast- holde, beholde i Hukommelsen: hann héltnær allar ritningar í minni útan bókarHeilag. II, 4144; þat er í mínu minnidvs. det mindes jeg, det har jeg ikke glemt,SE. II, 5024; alla æfi, svá at þat er ormanna minni dvs. altid saa langt tilbage,at Folk, som nu leve, ikke har nogen Erindring derom, DN. III, 346; þeir,er váru fyrir várt minni dvs. som levedepaa den Tid, som ligger forud for vor Erindring, Ísl. c. 10. 2) Minde, hvad man mindes; slík minni (= þvílíkarmenjar Flat. III, 3444) hafa ÍslendingarHaralds konungs ok mörg önnur í stór-gjöfum, er hann veitti þeim mönnum,er hans fund sóttu Fm. VI, 266 (Fris.21525; Fsk. 18817); Játvarðr - hjó þáhögg þat, er menn hafa síðan at minn-um haft Flat. II, 2315; settir eptir (nl.dauða) bautasteinar til minnis OH. 223. 3) fyldt Bæger (jvf full) som naar mandrak nogen til (á e-n, til e-s), og velogsaa ellers naar man ved en høitideligLeilighed drak deraf, tømtes med Guds,Helgenes eller anden afdøds Hukommelse,hvis Navn man nævnte, idet man mæltifyrir minni (se Flat. II, 45223; Sturl.I, 1718; Flóam. 24 (1477 fg; jvf t. minnetrinken DWb. VI, 224054 fgg); hann veittiþeim annan hvern dag slátr ok öl, okskyldi bera minni um eld OHm. 236;Haraldr konungr ok aðrir konungarfyrir honum vóru vanir at drekka afdýra hornum ok bera öl um eld okdrekka minni á þann, er gegnt satFm. VI, 44217; var þeim borit öl atdrekka, fóru minni mörg, ok skyldihorn drekka í minni hvert Eg. 44 (8428);er hit fyrsta öl var fram borit, tók S.jarl við ok signdi Óðni ok mælti fyrirat vanda ok drakk síðan til konungsFlat. I, 5638 (= er hit fyrsta full varskenkt, þá mælti S. fyrir minni oksignaði Þór ok drakk af horninu tilkonungs Fris. 7415; Hkr. 9516); umnóttina vitraðist honum (nl. Ólafi k.Tryggvasyni) enn helgi Martein biskup(nl. af Tours) ok mælti við hann: þathefir verit siðr í landi þessu af gefasamnaðaröl Óðni eða öðrum Ásum, enek vil, at þú skiptir hinug til, at mérsé minning ger at veizlum ok sam-kundum ok minni mítt sé drukkitOT. 246. 8; Martinus Turonisborgar erki-biskup aabenbarede sig for Olaf Trygg-vason og sagde: sá hefir háttr hérí landi sem víða annars staðar, þar semheiðit folk er, at Þór ok Óðni er ölgefit ok Ásum er full eignat þar, semsamdrykkjur eðr gildi eru haldin, en núvil ek, at þú látir hinn veg skipta atveizlum ok samkundum, þar er fyrirminnum er mælt, at sá úvandi, er áðrhefir verit, sé niðr lagðr, en þú látirnefna til minna með guði ok hanshelgum mönnum mik fyrstan Flat. I,28328-33; búendr höfðu þar haft veizlurfjölmennar at vetrnóttum; konungi varsvá sagt, at þar váru minni öll signuðÁsum (= Þór ok Ásum Flat. II, 18428)at fornum sið OH. 10232; hit fyrstakveld, er menn kvæmi til erfis, þáskyldi skenkja upp full mörg með þeimhætti, sem nú eru minni, ok eignuðuþau full (nl. ved at mæla fyrir minnum)hinum ríkustum frændum sínum eðaÞór eða öðrum guðum sínum þá erheiðni var Fsk. 5510. Efter den af Bi- skop Martin givne Anvisning drak manefter Kristendommens Indførelse Guds,Krists og forskjellige Helgenes minni:veitti Sigurðr (nl. Hranason) konungistórmannligar gjafir ok bað hann þagatganga eptir aptansöng at drekka Kristsminni Fm. VII, 114818 fg; Hákon konungrsat eptir þá, er kardinali gékk braut, tilþess er borð vóru uppi ok Maríu minni(var sungit tilføier Fm. X, 1913) Flat.III, 1718 (Icel. Sag. II, 24918); gaf hannok fylgðarhorn (&vl fylgðarmönnumhorn), hvárt sem fylgð héldi fleiri eðafærri; svá gaf hann ok at láta berabollahorn um kveldum at Ólafs minnium jólum, þegar er mungát væri inni,af þeim drykk, sem konungi þikkir þátilfelliligast vera Hirðskrá 489; en For-mular, som brugtes paa Island, naarman drak Ólafs minni, er trykt DI.II, 32927 fgg. At man i erfiveizla ogsaadrak den afdødes Skaal og desuden Kristsminni, Michaels minni kan sees af Fm.I, 16127. 1627 , hvor uhistorisk end den herforekommende Fortælling er. Under Bi-skop Arreboes Nærværelse i et Brylluppaa Stod i Indhered skal han (efter hvadder er meddelt i N. Vid. Selskabs Skrifteri det 19de Aarh. I, 254 og derefter i H. Rørdam Anders Arrebos Levnet I,1019), da en af Selskabet drak ham tilpaa St. Bents Minde, have gjort Be-sked og drukket Skaalen videre; og i S.Grubbes Dagbog trykt i S. Bring Hand-lingar som kunna gifwa ljus i Sven-ska historian III fortælles der S. 63 ,at da Kong Kristian den fjerde paa sinReise fra Finmarken var tilligemed nogleLedsagere tilstede i en Bryllupsstue paaGrimstad strax søndenfor Bergen og debleve budne til at drikke af et Sølvbæger:primo propinabant nobis in sanitatemdivi Olai, secundo propinabant nobisSanctæ Trinitatis, tertio propinabantnobis in sanitatem clementissimi regisDaniæ. Guds Skaal drak man efter Hylten-Cavallius Värend och Virdarne II, 396 i Korunga Hered Nytaarsdag 1628med Tak for godt forbiganget Aar og Ønskeom lykkeligt nyt Aar. I en Skrivelse tilBiskop Povel Madsen udbeder Biskop JensNilsson sig dennes gode Raad om hvor-ledes man kunde faa afskaffet de ugudeligeGjæstebuds Minde med Gud Faders Skaalat drikke, Guds Søns og den Hellige Aands,se Biskop Jens Nilssons Visitatsbøger udg. ved Y. Nielsen S. CXII4 jvf XLIV.I Biskop Hinkmar af Rheims Capitularia af Aaret 852 c. 14 (se Wilda das Gilden-wesen im Mittelalter S. 22; Homeyers Afhandling \"Der Dreiszigste\" i Abh. derAcad. der Wissensch. in Berlin 1864S. 102) var det ogsaa forbudet ut nulluspresbyterorum, naar man samledes ved ártíð, þritugt o. s. v., se inebriare ulla-tenus præsumat nec precari in amoresanctorum vel ipsius animæ bibera autalios ad bibendum cogere, hvor amor,der er en Oversættelse af mht. minne (f.)(ght. minna, minnia, minni) ligesom i Ci-tatet DWb. VI, 224067 er brugt i sammeBetydning som minni (n.) ligesom paamange andre Steder, se DM.3 53 fg jvf1201 fg; Mhd. Wb. II, 1, 177b16-31, og omat drikke den dødes Skaal Zingerle Tirol.Sagen Nr. 1107. Jvf. velfararminni.4) Indrømmelse, Samtykke, Tilladelse (jvfMhd. Wb. II, 1, 179a28 fgg); prófastrinn,sem þesso samþykti, hafði einkki (dvs.ekki) vald til þvílíkra luta uttan biskupssérligt minni DN. I, 38218; lauk ekjörðina fyrir Bergi, þá sem mín konaátti, með henne (dvs. hennar) minni DN.X, 518."},{"a":"minni","b":"n","c":"minni, n. Munding, Gab, Aabning hvorien Aa eller en Fjord udmunder (eg. mynniaf munnr, jvf minnast dvs. kysse, for mynnast; svarer til lat. os, jvf Folke-sprogets elvarkjeft, fjordkjeft, Lustra-mynni, Aardalsmynni se Aasen2 5176;ital. bocca, fr. bouche); austr horfirbotninn á Hjörungavági, en mynnit(minni Flat. I, 18726) í vestr Jómsv.*1806; fóru útarliga fyrir fjörðu fram -;nú koma þeir á einn mikinn fjörð, stefnafyrir útan minnit til lægis Flóam. 24(1804); þá kvazt hann kominn firir botnEiríksfjarðar, hvarf hann þá aptr ok varhinn þriða vetr í Eiríksey fyrir mynniEiríksfjarðar Flat. I, 4302; DalsminniSturl. II, 24120 (Kaalund II, 13410. 13638.1375); Högni hinn auðgi bjó í Njarðeyfyrir Naumudalsminni Halfss. 614 (c. 5);er H. konungr kom í Vínuminni Halfss.618. Jvf. götuminni AnO. 1846 S. 16233.1631; ósminni Flat. II, 295; gd. Myn-næsby K. Valdemars Jordebog udg. af O. Nielsen S. 1035 jvf 28. 40; mnt. Wol-chowe minne Sartorius Gesch. d. d.Hansa h. v. Lappenberg II, 376. SomStedsnavn: Mork. 20818. 29."},{"a":"minniliga","b":"adv","c":"minniliga, adv. med, i Hukommelse; atþau frægðarverk, - skyldu minniligahaldast (dvs. ihukommes) guði til lofs okdýrðar Klm. 12613."},{"a":"minniligr","b":"adj","c":"minniligr, adj. 1) fortjent eller værdig tilat ihukommes; hvat er mætast ok fá-gætast í hverju landinu er ok minni-ligast til frásagnar Stj. 6729; hvat gerðuþeir - minniligt góðra verka eptir sikí veröldinni Barl. 17118; þat er minni-ligt í þesso máli, at hlýðni fylgði boð-orði en jarteinir fylgðo hlýðni Leif.2628; munut þér þenna dag minniliganhafa ok hátíðligan halda (Vulg. habe-bitis hunc diem in monumentum etcelebrabitis eam) Stj. 28018 (2 Mos. 12,14); jvf Bp. I, 3471. 2) tjenlig til atminde om noget; þat man þér ok þínumaugum vera til minniligrar skuplu okskammfyllingar -, at þú vart fanginok at hégoma fundin (Vulg. hoc erit tibiin velamen oculorum -, mementoquete deprehensam) Stj. 1271 (1 Mos. 20, 16). 3) kjærlig, venlig (jvf minnast e-s 4 un-der minna 2, S. 701a og mht. minni i Bet.af Kjærlighed, lat. amor); sendu vér tilyðar só sem til vinar ok frænda meirrminniliga en ríka sending DN. X,916. 4) = minnigr; minniligr postuligsdœmis þess, er hinn helgi Páll sagðisínum lærisveinum Heilag. I, 7815."},{"a":"minning","b":"f","c":"minning, f. 1) Ihukommelse, Erindring,hvorved man mindes noget; hann bauðhonum (nl. Barlaam) í mót aðra gjöfþa, er hann skyldi hafa til minningar,at hverju sinni, er Barlaam sér hana,þá skyldi hann þegar hugleiða um Josa-fat ok þeirra skilnað Barl. 982; hafimenn nú minning ok skilning, hversuat jáyrðum eðr gjöfum skal komast,ef eigi skal rjúfast Anecd. 2413 (Anecd.*3222); prófaðo mit þer (dvs. þar) eptir um(dvs. ved Hjælp af) minningarmenn okeftirgöngu (nl. angaaende Grændserne);sýndist okkr ok mörgum aðrum góðummönnum, þessir minning host (dvs. hæst?)vera, er þeir svoro Eysteinn o. s. v.DN. IV, 1167; nú er hátíð mikil haldiní minning þá (dvs. til Hukommelse deraf),er J. Kr. steig til himna af jörðu OH.7329 (Flat. II, 8829); med Gjenstandentilføiet i Gen.: til minningar sigrs Guð-þorms OH. 24220; især om afdødes Ihu-kommelse: var hann þar lengi dýrkaðreptir með sóma, ok er þaðan liðu ennnökkurar stundir, þá gleymdist súminning nökkut meirr en sómdi Post.77120; Eiríkr konungr ágætrar (dvs. høi-lovlig) minningar HE. I, 529; herraJörundr góðrar minningar níundi bi-skup at Hólum Post. 5094 (jvf DN. II,449. III, 116. 3541 under áminning 2);Augustinum heilagrar minningar mannhöfðum vér jafnan í várri vináttu Hei-lag. I, 1226; med Personen, som ihu-kommes, tilføiet i Genitiv: háleit erhans minning, því at mikillar dýrðaraflar honum þat, er hann kom kristniá Norðrlönd Flat. I, 50410; þat er viðr-kvæmiligt -, at synir heilagrar kirkjuhaldi hátíðliga minning - guðs móðurMarie, ok með því mörgum helgummönnum er skipuð nökkur einkanligminning -, þá er ok skyldugt at heiðrahiminríkis dróttning því framarr, sem- Mar. 107332; kirkja sú, er vígð er íminning þess heilags manns, er Kiranusheitir Kgs. 2734; hátíð var mikil, H.mælti -: í hverja minning heldr þúþenna dag? Þ. segir: í minning Mik-jáls höfuðengils Nj. 101 (15718); bað(nl. Blasius) hana göra sína minning -,en þú skalt ljós láta brenna í mínaminning Heilag. I, 2616. 9; jvf 26811.26913. 2718. 11. 2) hvad som minder omnoget, gjenkalder det i Erindringen, tjenertil Vidnesbyrd om noget forbiganget;hann varð þegar heill ok gékk staf-laust hvert er hann vildi, ok engarminningar vóru eptir hans meina Bp.I, 19219. 3) Kjærlighedsgave, hvorvedman viser nogen sin Velvillie eller Er-kjendtlighed (jvf áminning 3, minniligr 3,minnast e-s 4 under minna 2 S. 701a);Þórolfr sagði, at hann hafði skatt þann,er -, ok enn fleiri hluti hefi ek tilminningar við yðr, konungr! þá, er ekhefi yðr at fœra Eg. 16 (2828); svá erok mælt, at allir brœðr skyli samansitja ok sér skemta af þessarri várriminning (se L. 6) á hverjom Andres-messodegi meðan várg líf er DN. I, 819;ef ek geri þeim öngva minning (lat.pensionem), er mik gáfu upp til guðsþjónostu Heilag. II, 5106. 12 jvf 5099. 27;gaf hann honum sína eign alla, enhinum gaf hann smágjafir einar hjáþí, svá sem nökkurar minningar (lat.aliis vero largitus est munera) Stj.13914 (Hist. Schol. 6824); marga Lazaroshafit þér nú þá hér, sem fyrir durumúti liggja ok mjök eru þurfandi þeirraölmusumola ok annarra minninga, sem- (= atque his indigent, quæ vobisjam satiatis quotidie de mensa caduntGreg. homil. lib. 2, hom. 40 S. 165916 fgg);Stj. 1578 (jvf Leif. 4515); bið ek lítil-látliga, at þú þiggir þessa lítlu góð-vilja minning af þræli þínum Stj. 61721;þenna varning vil ek, at þér þiggit afmér, herra! þó at smærri minningarsé gjörvar, en vera ætti Fm. XI, 32819. 4) Hjemsøgelse, Hævn, hvorved en faar undgjælde for hvad han har gjort (jvfminnast Mork. 544; Flat. II, 38928 un-der minnast e-s b, ); var Þorðr leiddrút ok drepinn -, vel lét Þorgerðr yfirþessu verki, ok þótti sjá minning betrien eigi Laxd. 52 (15516). 5) = furða,lat. præmonitio, Varsel om noget fore-staaende, som man kan vente sig (=áminning Mork. 6034 se under áminn-ing 1); þessi minning varð náliga hverjanátt frá páskum til uppstigningardags-, sögðu, sem var, at þetta myndivera fyrir miklum stórtíðindum Fm.VII, 18719 (Fris. 31527. 31 fg). 6) Tale,Omtale (jvf fyrr minntr Heilag. II,63635. 66137); er sjá minning nú rœdd,hversu Haraldi konungi mundi farasttil Englands (dvs. der taltes nu om, hvor- ledes det vilde gaa Kong Harald paahans Reise til England) Flat. III, 38819;þá er fastat var, gjörði G. þá minning,at þá skyldi eta mör ok lifrar umlangaföstu Grett. 1423. 7) Høitid? komþat á samt með þeim, at þeir skyldugjöra nökkura minning blótsins Fld.III, 3323 (jvf 3126 fgg); þar var veizlabúin at vetrnóttum ok gört dísablót,ok allir skulu þessa minning geraVígagl. 625."},{"a":"minningarbœn","b":"f","c":"minningarbœn, f.? (herra Jörundr biskupat Hólum) bauð yfir allt sítt biskup-dœmi, at í hverjo officio várrar frú -skyldi segjast minningarbœn sæls Jo-hannis Post. 50912."},{"a":"minningarbót","b":"f","c":"minningarbót, f. frivillig Gave som ydesfor derved at udsone en Brøde; kallarbiskup þetta minningarbót en engandóm fyrir stórt afbrot Æf. 1950 (jvfminningarhót Fm. XI, 4432, som maavære feilagtigt)."},{"a":"minningarmaðr","b":"m","c":"minningarmaðr, m. Person som mindesnoget og som efter sin Hukommelse kangive Oplysning, aflægge Vidnesbyrd der-om. DN. IV, 1166 se under minning 1."},{"a":"minningarmark","b":"n","c":"minningarmark, n. Mindesmærke; reistiJacob þar enn upp minningarmark yfirhennar leiði Stj. 1906 (1 Mos. 35, 20)."},{"a":"minningarverðr","b":"adj","c":"minningarverðr, adj. værd at mindes; þatsýnist mönnum minningar vert ok frá-sagnar, at - Fm. X, 31318."},{"a":"minningr","b":"adj","c":"minningr, adj. 1) begavet med en god Hu-kommelse (minni n. II, 1); Hallr var maðrstórvitr ok minnigr, hann mundi þat, er- OH. 118 (Ísl. 9); Ari prestr -, er bæðivar vitr ok sannsögull, minnigr ok svágamall maðr, at hann mundi þá menn-, er - OH. 18814 (Flat. II, 31425);jvf Hm. 102 (103); Flat. III, 32329 (Fm.VI, 19927). 2) ihukommende, havende i sinErindring, lat memor; allir - skylduvera þá minnigir þeirra meingerða, erhann hafði þeim veitt OH. 21520 (Flat.II, 35216); konungr sagðist ok minnugrvera skyldu Sæmundar fyrir sínar til-tekjur ok dróttinsvik við sik Vatsd. 9(1814); i Superl. minnigastr eller ming-astr Fm. VI, 19924. 27)."},{"a":"minnisamligr","b":"adj","c":"minnisamligr, adj. = minniligr 1; skrifaminnisamlig dœmi Stj. 61 fg; setja menná bœkr - þann fróðleik - er minni-samligastr þikkir SE. II, 104."},{"a":"minnisamr","b":"adj","c":"minnisamr, adj. fæstet i ens (e-m) Hu-kommelse, saa at han mindes, ikke glem-mer det; gera e-m hríð minnisama Fm.VI, 2614; verða e-m minnisamr dvs. bliveen uforglemmelig, Háv. 1719; Flóam. 15(13411); Þ.hræð. 4120; Nj. 99 (15224);eru ok margir þeir -, er oss mættiminnisöm vera þeirra handaverk (dvs.hvis Hænders Gjerninger vi nok maattemindes) Fm. VII, 29522; engi mun sá,at minnisamara muni vera um þannatburð, er Kjartan lézt, en mér (dvs. derer ingen, som det vil falde vanskeligereend mig at glemme, hvorledes det gik tilda K. døde) Laxd. 55 (16113 fg)."},{"a":"minnisdrykkja","b":"f","c":"minnisdrykkja, f. Drikkelag, hvori mandrikker minni 3; honum var bannat atkoma á konungsgarð, þó var hann íminnisdrykkju með hirðmönnum Bp.I, 72828."},{"a":"minnisgull","b":"n","c":"minnisgull, n. Guldring hvori er indfatteten gimsteinn, der gav den Person harðlamikit minni, som bar den (mods. gleym-skugull) Stj. 25429 (jvf Spec. hist. lib. 2c. 2 S. 84a11 fg)."},{"a":"minnisöl","b":"n","c":"minnisöl, n. Øl, Drik som giver, virkerHukommelse; ber þú minnisöl mínumgesti, svá hann öll muni orð at tína,þessa rœðu, á þriðja morni Hyndl. 42(45) = Flat. I, 16a3."},{"a":"minnissjóðr","b":"m","c":"minnissjóðr, m. Pung hvori det henlægges,som man vil have bevaret i Hukommel-sen; fig. lesa með heilagri græðgi ísínn minnissjóð þat, er fá mætti afnœgð guðligra auðœfa Bp. I, 24129."},{"a":"minnisstœðr","b":"adj","c":"minnisstœðr, adj. fæstet i Hukommelsen;at - þeim mundi minnisstœðr mann-skaðinn, er síðast höfðu fengit Þ.Jón.442."},{"a":"minnisveig","b":"f","c":"minnisveig, f. Drik som gives en for athan derved kan komme til at gjenvindesin tabte Bevidsthed eller Hukommelse; (hann) gaf henni minnisveig at drekka,ok vitkaðist hún þá skjótt Fld. III,3097; hón tók þá horn fullt mjaðar okgaf hanum minnisveig Sigrdrif. Prosamellem Vers 2 og 3."},{"a":"minnr","b":"adv","c":"minnr (eller miðr), adv. comp. minnst, adv.superl. (modsat meirr, mest og svarendetil Positiv lítt) 1) mindre, mindst: a) iTilfælde, hvor det tjener til Begrænds-ning af den Handling eller Egenskab, detForhold som er udtrykt ved et Verbumeller hele Prædikatet i Sætningen: núvill sá orka deildar á skóginn, er miðrneytir (nl. end Medeieren) Grág. 47210;mundi hann þá saka miðr sóttin Kgs.15336; miðr mundi Þjóstolfi í auguvaxa at drepa Atla Nj. 38 (583); efhann er loginn þesso máli, þá munhann vera góðr maðr, en at öðrumkosti þá mun hann vera nökkuru djar-fari, en dœmi munu til vera, ok er þateigi miðr mítt hugboð (nl. en at hannmun vera góðr maðr) OH. 14025; munþá svá fara, ok sem miðr er at sköpuðu,at ek mun - Sturl. II, 611; heita látaþeir þat vágrek, er minnr er fjarat fráskutstafni Laxd. 21 (499); var konungrok M. minnr á viðborða en Sigurðr jarl- ok lendir menn meirr við háskannFm. VII, 29210; þat skipit, er minnrvar brotit (nl. af de to) Flat. I, 36739;þeir, sem vitrari vóru ok minnr druknir(nl. end de øvrige) Flat. I, 6628; samanók hann heyit, er staðit hafði miðr vel(nl. end det øvrige, end det skulde) Heið.19 (33018); hann (nl. Bogstavet /,o/) erkveðinn minnr opnum munni en á, enmeirr en ó SE. II, 1414 fg; engu miðr- en - dvs. ikke mindre end, lige saameget som: engu miðr ginti þá Þórrmiðgarðsorminn en Útgarðaloki hafðispottat Þór SE. I, 1701; eigi miðr -en - d. s.: svá undarliga mart folksem samnazt hafði í búanda herinn,þá þótti mönnum eigi þat miðr frálíkindum, hvernig skjótt ruddi samnað-inn OH. 22016; b) i en Mængdeangivelse hvor det staar istedetfor Adj. komp. minnieller et med minnr forbundet Adjektiv,og en tilføiet Dativ angiver, hvor megetder fattes paa den fulde eller hele Sum:þá skal bróðir taka af bauginum halfumvegnum peningi miþr (= minna) enhalfan séttan eyri Grg. I, 19529 (hvor miþr udtrykker det samme som minna iSætningen ef maðr stelr minna enþveiti Frost. 14, 1215 jvf 13); riðu þeirum kveldit manni miðr (= færri) enhalfr sétti tögr Sturl. II, 3121; þá vashann vetri miðr (nl. gamall) en half-sextögr Ísl. 10; í þeirri öld ero nýtunglfjórom miðr ok 19 nótt(om) heldr en15 hundroþ (nl. ára) til þess, unz goþkom at vera meþ marrio Rimb. 49a33(420); í þeirri öld ero nýtungl fjórommiþr en 200 Rimb. 50a15 (65); þaðanliþo 10 dagar ok 3 stundom miþr,unz guþ sende helgan anda postolomRimb. 49b33 jvf 30 (525 jvf 23). 2) = verr(jvf lítt 2 = ílla); hverr várr - segiþann part or æfisögu sínni, hvar hannþóttist minnst (= verst) vera staddrPr. 41018."},{"a":"mis","b":"uten ordklasse","c":"mis se miss."},{"a":"misæti","b":"n","c":"misæti, n. Nydelse af forbuden Føde; þegarhann (nl. den som i Ubygder har stilletsin Hunger, opholdt sit Liv ved at ædeHundekjød eller Hestekjød) kemr í bygðir,þá skal hann segja til misætis síns -ok ganga til skrifta Eids. I, 294. 2, 254."},{"a":"misbjóða","b":"v","c":"misbjóða, v. (-bauð) 1) gjøre nogen (e-m)imod (jvf bjóða 1), forulempe, forurette.Gul. 1513; Hirðskrá 396; Stj. 51211;Heilag. II, 6181; ílla er, ef þér er mis-boðit í þessu verki Flat. II, 31020; skalfyrgefa öðrum brátt, þótt annarr mis-bjóði Homil. 14220; vér fyrirgefum þeim,er misbuðu oss af nökkurri íllsku (lat.qui nobis quacumque malignitate no-cuerint) Hom. 131. 21; hann vas þolin-móðr við sína misbjóðendr Homil. 8427jvf 8530."},{"a":"misblandan","b":"f","c":"misblandan, f. urigtig, feilagtig Blanding?Stj. 45 &vl. 8."},{"a":"misbrigða","b":"v","c":"misbrigða, v. (gð) forulempe (e-u); skolumvér hvárki gera þér skömm né skaða, néöngu misbrigða því, er þú átt Stj. 4064."},{"a":"misbrigði","b":"n","c":"misbrigði, n. Misgreb, Utilbørlighed; þess-um mun guð hafa ætlat ríki þat, efhann gerir eigi misbrigði í gegn hansvilja Kgs. 11225."},{"a":"misbrjóta","b":"v","c":"misbrjóta, v. (-braut) forbryde sig, = mis-gera; þeir menn, sem misbrotit hafabæði viðr oss ok þegna vára Rb. 232."},{"a":"misbrot","b":"n","c":"misbrot, n. Misgjerning, Forbrydelse; Gróa- brauð sik til yfirbóta firir sín misbrotok þrjózku, er hón hafði brotit mótiguði ok heilagri kirkju DN. II, 1287."},{"a":"misbúa","b":"v","c":"misbúa, v. (-bjó) = misbjóða; allt þatsoss er misbúit Homil. 10725."},{"a":"misdauði","b":"m","c":"misdauði, m. Forskjel i Dødstiden, fleres Død til forskjellig Tid; ef verðr misdauðiþeirra á milli Gul. 1031; þat sagði P.- um misdauða þeirra, at Þórir hefðifyrst andazt, en þar næst sveinn hans(dvs. hans Søn) Sturl. I, 786; ef misdauðiþeirra yrði Flat. I, 5607; Flóam. 6(12426); OH. 2409 (Fm. V, 1329)."},{"a":"misdeila","b":"v","c":"misdeila, v. (ld) klamres, tviste utilbørligen;nú mælir þat ármaðr eða lendr maðr,at þeir hafa misdeilt Gul. 1877."},{"a":"misdeili","b":"n","c":"misdeili, n. Forskjel mellem to Ting eller Personer, hvorved den ene faar nogetforud eller et vist Fortrin fremfor denanden; varð ekki gert misdeili tignarþeirra at heldr, því at hvártveggi þeirravar yfirkonungr síns ríkis allt til dauða-dags Flat. I, 4715 (Fris. 6216)."},{"a":"misdjúpr","b":"adj","c":"misdjúpr, adj. af forskjellig Dybde; djúpat landinu, en allt annars staðar mis-djúpt Pr. 29325 (Sall. Jug. c. 78)."},{"a":"misdœma","b":"v","c":"misdœma, v. (md) dømme nogen med en uretfærdig, partisk Dom; ek hefi spurt,at þér séð réttdœmir; vænti ek, at þérmisdœmit mik eigi fyrir ágirndar sakirgreifans, er yðr var lýðskyldr Bær.1061; á hann at lúka þeim aptr, semmisdœmdr var Post. 88230."},{"a":"misdœmi","b":"n","c":"misdœmi, n. urigtig Dømmen eller Dom;þeir skolo bœta aurum 3 hverr þeirravið erendreka konungs ok bœta sváaptr misdœmi sítt Gul. 266 (8816)."},{"a":"misdœming","b":"f","c":"misdœming, f. uretfærdig, partisk Dømmen.Post. 88223; Kgs. 7736."},{"a":"miseiðr","b":"m","c":"miseiðr, m. falsk Ed, Mened. Elucid. 1489."},{"a":"miseldi","b":"n","c":"miseldi, n. Forskjel i Alder, = miseldri;var lítit miseldi á millum okkar brœðraFm. V, 31822."},{"a":"miseldri","b":"n","c":"miseldri, n. d. s.; miseldri þeirra brœðravar mikit Flat. I, 1236; miseldri mikitvar með þeim hjónum Flat. I, 25016."},{"a":"misfall","b":"n","c":"misfall, n. Uheld, Ulykke. Ridd. 13218."},{"a":"misfalla","b":"v","c":"misfalla, v. (-féll) faa et uheldigt, ulykke- ligt Udfald; bera karlmannliga, þóttnökkut misfalli Klm. 19216; samir oköllum, er höfðingjar eru, at kunna eigiofílla, þó at þeim misfalli Klm. 30318;þat misféll þeim (dvs. de vare saa uhel-dige), at þá kom upp samvist þeirraStr. 920; misféll honum svá, at hannlagðist með frændkonu konungs NL.II, 49021 jvf Slutningsbemærkningen un-der happ."},{"a":"misfangi","b":"m","c":"misfangi, m. Misgreb, Feiltagelse, hvor-med man tilegner sig hvad der ikke til-hører eller tilkommer en. Stj. 21529;Grg. II, 1684. 6. 13. 19 fgg; um misfangaum mark; ef manni verðr misfangiok merkir hann lamb annars manns ístekk Grág. 22917 fg; ef rétt er virt -,þá es þat kenning en eigi misfangi(= lat. non error sed admonitio estGreg. Dialog. lib. 4, c. 35, S. 42952)Heilag. I, 24928 (Leif. 12623)."},{"a":"misfara","b":"v","c":"misfara, v. (-fór) 1) fare ilde, tage Skade;nú lér maðr þat, er honum er lét okmisferr þat, þá - Gul. 493. 2) mis-handle, fordærve, fare ilde med noget (e-u, með e-u); þeir - höfðu nú í sínnigeymslu lík Ólafs konungs -, ok vóruum þat mjök hugsjúkir, hversu þeirféngi til gætt, at eigi næði óvinir kon-ungs at misfara því (= misfara meðlíkinu OH. 22525) Heilag. II, 17024 (Flat.II, 36820); misferst e-m dvs. det gaar enilde: er kvennafjöldi þessi sá, hversuþessari meyju hafði misfarizt, þá -Mött. 1816; engi um aldr man, at þarhafi manni misfarizt, ef þar er út látitsem hann lét (nl. út), ok sú stefna höfð,sem hann hafði Bp. II, 1820; misfarastv. r. dvs. fare ilde, tage Skade, faa en Van-skjæbne, blive ulykkelig, Homil. 11632 fg;11714; kærðu fyrr nefndir brœðr -, atmóðir þeirra misfórst í hans (nl. Ólafskarls) höndum ok af hans vangeymsluok forsjóleysi, þá er hann fœrði hanayfir eina á DN. III, 1537."},{"a":"misfari","b":"m","c":"misfari, m. Forskjel med Hensyn til en Ud-reises Tid (jvf misdauði); hann býr ferðsína sem skyndiligast ok fór til Noregsok ætlaði, at sem minnstr skyldi verðamisfari þeirra Brusa OH. 9710 (Flat.II, 17916); er mér þá ván, at þeir farieftir yðr, en þó mun þá svó mikillverða yðvarr misfari, at mik væntir atekki saki til Flat. II, 36116."},{"a":"misfelli","b":"n","c":"misfelli, n. se misferli."},{"a":"misfelli","b":"n","c":"misferli eller misfelli, n. 1) = misferð 1;venda þeim réttleiðis, er í misfelli hefirhitt Heilag. I, 4682; grét þar sárligaglœp sínn, en þó varð hann þrekvanatil at segja þar til síns misfellis Heilag.II, 1829; bið ek lausnar af heilagri kirkjufyrir öll mín misfelli Bp. II, 7028. 2) =misfall, misferð 2; öreigi - sa, er látithefir peninga sína firir eldi eða í skip-brotum eða í aðrum misferlum (&vl íll-fellum) Landsl. 8, 52 jvf nú krefr maðrskuldar sínnar þann öreiga, er eigi erslík tilfelli (&vl misfelli) á Landsl. 8, 55;sagði biskup, at hann mundi henda meirimisferli á þeim misserum, en þótt hannœli biskup við þriðja mann Sturl. I,24016 fgg. - Som misfelli og misferlifalde sammen i Udtalen, kan der hellerikke blive nogen væsentlig Forskjel i Be-tydningen af disse Ord, forsaavidt detførste staar eller sættes i Forbindelse med misfall, misfalla, det sidste derimod med misfarast, misferð, misför."},{"a":"misfengr","b":"adj","c":"misfengr, adj. uheldig, hvor det gjælderom at træffe Maalet, = missifengr;misfengr í höggum Gísl. 715."},{"a":"misferð","b":"f","c":"misferð, f. 1) urigtig Adfærd eller Frem-gangsmaade. DI. I, 29028 (HE. I, 2546). 2) Uheld, = misför. Ridd. 392."},{"a":"misferli","b":"n","c":"misferli eller misfelli, n. 1) = misferð 1;venda þeim réttleiðis, er í misfelli hefirhitt Heilag. I, 4682; grét þar sárligaglœp sínn, en þó varð hann þrekvanatil at segja þar til síns misfellis Heilag.II, 1829; bið ek lausnar af heilagri kirkjufyrir öll mín misfelli Bp. II, 7028. 2) =misfall, misferð 2; öreigi - sa, er látithefir peninga sína firir eldi eða í skip-brotum eða í aðrum misferlum (&vl íll-fellum) Landsl. 8, 52 jvf nú krefr maðrskuldar sínnar þann öreiga, er eigi erslík tilfelli (&vl misfelli) á Landsl. 8, 55;sagði biskup, at hann mundi henda meirimisferli á þeim misserum, en þótt hannœli biskup við þriðja mann Sturl. I,24016 fgg. - Som misfelli og misferlifalde sammen i Udtalen, kan der hellerikke blive nogen væsentlig Forskjel i Be-tydningen af disse Ord, forsaavidt detførste staar eller sættes i Forbindelse med misfall, misfalla, det sidste derimod med misfarast, misferð, misför."},{"a":"misför","b":"f","c":"misför, f. 1) Vildfarelse, = misferð 1;mæl þú við ábóta yðvarn J., at hanngæti vel munka sínna allra ok refsiþeim misfarar (&vl misgerðir) Heilag.I, 49130; fyrir því, at prophetinn sálangt fram ok syrgði, er hann sá mis-farar mannkynsins, þá mælti hann -Barl. 6931. 2) = misferð 2, Ulykke, somrammer en (især i Plur.); samnuðustþegar allir til syrgjandi slíks föðurmisfarir (se L. 20 fgg), sáto þar yfirhonum, er þeir hugðu dauðan veraBarl. 5230; börnin gráta, er þau sjámisfarar (S. 20012) mœðr sínnar Bp.I, 20019; sem annat (nl. dýr) sá mis-farir (= Textens ófarar) nafna sínsBev. 235 &vl 4; þar er menn verðafyrir skriðum eða -, eða hvern veger þeir fá einn dauða allir - ok sjámenn eigi misfarar þeirra, svá atviti deili á Grág. 9812 (Grg. I, 24525);misfarir sendimanna konungs, þeirratveggja skipsagnanna, er engi maðrhafði af komizt OH. 13832 (Flat. II,24234)."},{"a":"misfróðr","b":"adj","c":"misfróðr, adj. af forskjellig eller afvigendeMening; verða menn jafnan misfróðir,því þat er optliga annars sýn ok heyrð,er annars er eigi, þó þeir sé við at-burð staddir Fld. III, 2378."},{"a":"misfylgi","b":"n","c":"misfylgi, n. overveiende Tilbøielighed tilat understøtte den ene af to tvistendeParter; ef hann (nl. lögmaðr) tekr gjafirtil misfylgis Rb. 25 (7711)."},{"a":"misganga","b":"f","c":"misganga, f. 1) utilbørlig Gang, at nogengaar der hvor han ikke skulde gaa; núbiðr maðr liðrs á hendr öðrum til einshvers ok vígr hann mann, er þeir þarkoma, þá skolo þeir skiljask við manns-bana ok bœta konongi hverr þeirrafiri misgöngu Gul. 1623; misganga fjárdvs. Kvægets uberettigede Gang paa frem-med Mands Eiendom: nú verða mis-göngur fjár svá, at skaði görist af þvíenn minni, verðr - Grág. 42915 jvf 18;nú verða misgöngur fjár, ok varddar sváfremmi við lög hagabeit, er - Grg.II, 941 jvf 11212; enda verðr landitóheilagt við misgöngum smala þeirramanna, er þar eigo merki við þat landGrág. 46217; hón lýsti ok því fyrirhonum, at hann mundi optar þurfa -at geyma fjár Þorbjarnar við mis-göngum Krók. 329. 2) Strid, som op- kommer derved eller bestaar deri, at toPersoner, Partier eller lignende gaa iindbyrdes modsat Retning, imod hin-anden, som Modstandere eller med Fiend-skab; sem fœtrnir væri mislögum lagðirá krossinum - -, þá var þér sýnt,hverjar misgöngur þar munu verða eðamislögur, þar munu brœðr berast bana-spjót eftir Flat. II, 30035; nökkurarmisgöngur vóru í millum lærdómsinsok leikmannanna um þá suma lutio. s. v. HE. I, 5281; þeir mæltu, atþeir mundu þess bíða, er ástœðist mis-ganga straumanna ok austanveðr, þvíat þá er varla fœrt á milli Vestreyjarok Hrosseyjar, en austanveðr má siglafrá Hjaltlandi til Vestreyjar Flat. II,45726 (Orkn. 12339)."},{"a":"misgera","b":"v","c":"misgera, v. (rð) gjøre noget med urette eller utilbørligen, ogsaa uden Objekt: handleutilbørligen, synde, gjøre sig skyldig i Mis-gjerning eller Uretfærdighed; ef maðrinn- gerir þat eigi oftarr, er hann mis-gerði Hom. 197; ef mál þau verða mis-gör í heraði Borg. 1, 178; saka sjalfansik fyr þat allt, er misgört verðr Homil.14227; eigi at eins þeir, er misgera,heldr ok þeir, er láta at misgerandum,verða makligir eilífs dauða Hom. 387 fg;misgera við e-n dvs. forse eller forbrydesig, synde mod en: hvárt misgört er viðsaklausan mann eða firir lítlar sakirLandsl. 4, 174; berr engan mann athalda til þess at gera ei rétt þeim,sem hann hefir áðr misgört við Hirð-skrá 397; hvárt hjúna sem misgerir viðannat Borg. I, 177; bauð sira Árni atbetra þat, sem hann hafði misgört eðaoffarit við hann DN. VIII, 6722; minnahafði misgert Arnórr - við Þór Freys-goða Nj. 117 (17617); vér sém miskunn-samir meðal vár sjalfra ok fyrirgefomþeim mönnum, er misgera við oss Hom.19812; gleymit - þeim misgerðum, ermisgörvar eru við yðr Barl. 1934."},{"a":"misgerð","b":"f","c":"misgerð eller misgörð, f. Misgjerning, util- børlig Gjerning, = misgerning. Barl.6829. 1934."},{"a":"misgerning","b":"f","c":"misgerning, f. d. s. Hom. 19120. 19813. 15;Landsl. 4, 1710."},{"a":"misgerningr","b":"m","c":"misgerningr, m. d. s. Fm. X, 3716 (jvfannmarki OT. 6315)."},{"a":"misgleyma","b":"v","c":"misgleyma, v. (md) utilbørligen glemme, forkaste, forsømme; hefir ek misgleymttrú mínni Ridd. 5216."},{"a":"misgöng","b":"n pl","c":"misgöng, n. pl. (eller misgöngur, f. pl.)Springflod; ek veit, at þér flytist eigi orhöfninni fyrir misgöngin (se Kaalund I,299) Hœnsn. 2 (1275). Om Betydningen af dette Ord m. m. findes Oplysninger m. m.Ísl. II, 127 fg. 4124 fgg; Finn Magnussen om de gamle Skandinavers Inddeling af Dagens Tider S. 110, Rymbegla part.4, c. 3, § 15, menn hvad der indeholdesog som efter Ísl. s. II, 12817 fg skulde fin- des næsten ordret i Membr. Nr. 1812 iden gl. Kongl. Samling i det KongeligeBibliothek, findes ikke i Ludv. LarssonsUdgave af Haandskriftets ældste Del."},{"a":"misgörð","b":"f","c":"misgerð eller misgörð, f. Misgjerning, util- børlig Gjerning, = misgerning. Barl.6829. 1934."},{"a":"misgranda","b":"v","c":"misgranda, v. (að) utilbørligen skade, for- dærve (granda); er þat undarligt, hvífjándinn er svá djarfr, at hann þórirmisgranda ok misþyrma því, er guðssonr þoldi dauða fyrir Hom. 19518;skal kirkja hver, er hann sœkir -,refsing til leggja, ef honum verðr þarmisgrandat NL. IV, 9934 (DI. I, 2334;HE. I, 2429)."},{"a":"misgrein","b":"f","c":"misgrein, f. forskjellig Beskaffenhed (jvfgrein 5); er sú misgrein þessarrar inn-leizlu tvennrar, at i síðarri gefast eigipeningar Thom. 3211."},{"a":"misgruna","b":"v","c":"misgruna, v. (að) mistænke, gjøre til Gjen- stand for Mistro eller Tvil; misgrunandiheilagleik - hins heilaga Þorláks bi-skups Bp. I, 81031."},{"a":"mishaga","b":"v","c":"mishaga, v. (að) mishandle; af þeim, semvárt góz hafa mishagat ok mishalnatDN. II, 31211."},{"a":"mishaldinn","b":"adj","c":"mishaldinn, adj. brøstholden, skadelidende,forurettet. Landsl. 4, 2022; Hirðskrá397; DN. IV, 35420; Post. 88318; hannþóttist vera mishaldinn um ræktær (dvs.rekstr?) ok mœðo, er sire G. - hafðirekit (nl. Þorstein) ok stæmft Þorsteinium DN. V, 2027; faðir mínn vann þérmikinn skaða ok vittu (dvs. vitu) flestir,at þú ert mishaldinn af við oss Bær.10821; þóttist í þesso svívirðr ok mis-haldinn af frænda sínum ok ráðumþeirra Þóris beggja Mork. 1314 (Fris.26127 jvf þóttist mishaldinn af viðfrænda sínn Fm. VII, 222; Hkr. 6376)."},{"a":"mishalna","b":"v","c":"mishalna, v. (að) forurette, gjøre en mis-haldinn, forurette, = mishaga. DN.II, 312 se under mishaga."},{"a":"misheldi","b":"n","c":"misheldi, n. Forurettelse (jvf mishaldinn);Magnúsi þótti ok íllt misheldi þat, erfaðir hans hafði haft af Knúti Fm. X,40232 (Ágr. 5711) jvf Fm. X, 40221 (Ágr.5616 fg)."},{"a":"mishljóðan","b":"f","c":"mishljóðan, f. indbyrdes forskjellig Lyd,Misklang, Disharmoni, modsat sam-hljóðan. Stj. 4533."},{"a":"mishögg","b":"n","c":"mishögg, n. Hug som ikke træffer ellerrammer hvor det skulde (jvf höggvamiss Stj. 49511, S. 713a30); jvf höggr H.í annat sinn til Odds, ok verðr at mis-höggum (rammes ved Feilhug) son Jóns,er Eyjolfr hét, ok fékk þar bana Bp.I, 4285 (Sturl. I, 10127)."},{"a":"mishöggva","b":"v","c":"mishöggva, v. (-hjó) hugge feil, = höggvamiss; ef manni mishöggst við manní skógi (dvs. om nogen hugger saaledesfeil i Skoven, at det huggede Træ falderover en anden) Frost. 4, 26."},{"a":"mishugi","b":"adj","c":"mishugi, adj. misfornøiet, forstemt. Völs.13215 (c. 21)."},{"a":"mishugna","b":"v","c":"mishugna, v. (að) mishage, = mislíka(Ridd. 12526). Ridd. 1268."},{"a":"misjafn","b":"adj","c":"misjafn, adj. af forskjellig Beskaffenhed,ulig; misjöfn skotvápn skal á skipumhafa Kgs. 8537; guð görir því mennmisjafna hvárttveggja at ríki ok mann-viti, at hann vill - Kgs. 9613; fyr hvíer misjöfn skilning í hjörtum yðrum,nema af því, at inn innri lærifaðirkennir sumum andliga þat, er kenni-maðr minnir á alla saman Leif. 3110;þessi ætlan þótti mönnum misjöfn dvs.om dette Forehavende var der forskjelligeMeninger, Fm. IX, 1718; sá verðr atmœta misjöfnu (dvs. noget af hvert Slags),er víða ferr Fld. II, 7420; rœddu mennmisjafnt of draum konungs, ok réðu sváflestir, at - Mork. 7720 (Flat. III, 36118);menn mæltu allmisjafnt til Rögnvaldsjarls OH. 7931 (Flat. II, 11233); allmis-jafnt varð til fengjar Flat. I, 5591; viðmarga hafi þér heit góð, en misjafntþikkir útseljast Nj. 83 (12213); mik okmítt folk skortir aldri mat, þó at mis-jafnt sé fjárhagr mínn hœgr Band. 3716."},{"a":"misjafna","b":"v","c":"misjafna, v. (að) gjøre ulige; hann mis-jafnaði mjök frásögn um jarlana, okvar hann vinr Þorfinns en hugði þungttil Einars OH. 9421; á þeim stefnum, ernökkurr lutr væri misjafnaðr með þeimbrœðrum dvs. hvor der i nogen Henseendeblev gjort Forskjel paa Brødrene, Fm.X, 6212; ogsaa uden Objekt: hefir þú,faðir! lengi mjök misjafnat með ossbrœðrum Laxd. 26 (6710); bað hannhvárigum veita, kvað hann vænst tilfriðar, ef hann misjafnaði eigi meðþeim Sturl. I, 32731."},{"a":"misjafnaðr","b":"m","c":"misjafnaðr, m. Ulighed, Forskjel; vér mun-um nú berjast við miklu meira liðsmun,en fyrr höfum vér átt, ok hefir oss þóopt þótt mikill misjafnaðr liðs várs(= þótt opt misjafnt lið várt Flat. I,5934) þá, er - Fris. 8027; hverngi veger ok hefir þeirra misjafnaðr görr verit(= munr þeirra görr verit L. 13) í þvíGrág. 6520; þat er ok eigi mínnar fá-frœði at skýra þeirra grein ok mis-jafnað Heilag. I, 661."},{"a":"misjafnan","b":"f","c":"misjafnan, f. d. s. Mar. 55618; Bp. II,4028."},{"a":"miskast","b":"n","c":"miskast, n. Spilde, unyttig eller utilbørligBortkasten; engan lut lét hann þí heldrúnýtast eða at misköstum farast Stj.21131."},{"a":"miskenna","b":"v","c":"miskenna, v. (-kendi) tage Feil af en, somman tror at kjende, men som i Virkelig-heden er en anden; miskent hefir þúEloris (nl. naar du mente, det var hende,som laa i Sengen med Blankiflur), sagðikonungr, því at hón var nú rétt hérFlor. 20 (5420); sá hón unnasta sínnundir loftinu í garðinum ok miskendihann eigi Str. 8236."},{"a":"miski","b":"m","c":"miski, m. Utilbørlighed; eigi gerir hón(nl. elskan) miska (= Vulg. non agitperperam) Homil. 2135 (1 Cor. 13, 4);vara þik, at þú ger eigi meyjunni tilmiska Finb. 3116."},{"a":"miskunn","b":"f","c":"miskunn, f. Naade, Barmhjertighed; hafamiskunn á e-m dvs. have Medlidenhed med,være barmhjertig mod en, Bev. 22134;gera miskunn á e-m dvs. vise Barmhjer-tighed mod en, Stj. 20033; þá er gislumfirir gört, ok eru þeir þá í miskunnkonungs dvs. da afhænger deres Skjæbneaf Kongens Naade, Landsl. 3, 321; viljumvér gefast upp á yðvart vald ok miskunnFlat. I, 9337; vil Þ. gefast upp í míttvald til miskunnar Eg. 22 (4014); umeign þá ok útveg, er Ingi konungr gaftil Höfuðeyjar - sér til miskunnarDN. I, 34; treysta á guðs miskunnBarl. 8225; með guðs miskunn dvs. lat.dei gratia, miseracione divina: Eiríkrm. g. m. Noregs konungr DN. III, 394;Hákon m. g. m. Noregs konungr DN.IV, 751; Hákon m. g. m. Noregs hertogiDN. III, 331. 411; Hákon m. g. m. erki-biskop í Niðarósi DN. III, 102. 301; B.m. g. m. erkibiskupsefni DN. I, 591;Arni m. g. m. biskup í Stavangri DN.III, 431; jvf DN. III, 702. IV, 51 fg.58 fg. 62. 64 fg. 118; Einarr m. g. m.ábóti at Mikjálskirkju í Björgvin DN.III, 642; móðirin bæri sökina, ef hónhefði eigi beizk miskunnar barni sínuKgs. 16032 (jvf 1 Kong. 3, 27); ef dóttirer legin í föður garði eða bróður, þá áhón hvárki at taka arf eptir föður némóður, nema hafi slíka miskunn, semfaðir eða bróðir vill gört hafa Landsl.5, 721."},{"a":"miskunna","b":"v","c":"miskunna, v. (að) vise Barmhjertighed moden; miskunna e-m Fm. VIII, 23915;Stj. 2003; Barl. 6824; Rb. 25 (7712);miskunna e-n Str. 743; OHm. 5410;Kgs. 599; Heilag. II, 20838; miskunnamáli e-s d. s. Fm. VIII, 241; Flat. I,36322; bið ek, at þú miskunnir því, erek hefi gört Str. 4222."},{"a":"miskunnarandi","b":"m","c":"miskunnarandi, m. Naadesaand; miskunn-aranda man hann yfir yðr senda Stj.24223."},{"a":"miskunnarauga","b":"n","c":"miskunnarauga, n. kun i Forbindelserne:líta miskunnaraugum til e-s dvs. se til eni Naade, lade sin Naades Øiekast faldepaa en, Flat. I, 4212; venda sínummiskunnaraugum af e-m dvs. unddrageen sin Naade, Barl. 1132."},{"a":"miskunnarbragð","b":"n","c":"miskunnarbragð, n. Naadesbevisning, Naa-desgjerning; gera miskunnarbragð á e-mBp. I, 20830 fg"},{"a":"miskunnarbrunnr","b":"m","c":"miskunnarbrunnr, m. Naadekilde. Leif.7931."},{"a":"miskunnardómr","b":"m","c":"miskunnardómr, m. Dom som paavirkes afNaade eller Barmhjertighed; refs mér -eptir vægiligum miskunnardómi þínumKgs. 13428."},{"a":"miskunnarfaðmr","b":"m","c":"miskunnarfaðmr, m. Naadesavn; lofandi- guð ok hans signuðu móður, erjafnan virðist sínn miskunnarfaðm mótiþeim at breiða, er - Mar. 41829."},{"a":"miskunnargjöf","b":"f","c":"miskunnargjöf, f. Naadegave. Flat. I,3858; Barl. 8430."},{"a":"miskunnargleði","b":"f","c":"miskunnargleði, f. Glæde over modtagenNaade; gœddr ok drykkjaðr í miskunn-argleði heilags anda Post. 48217."},{"a":"miskunnarheit","b":"n","c":"miskunnarheit, n. Løfte om Naade ellerBarmhjertighed. Leif. 8412."},{"a":"miskunnarhugr","b":"m","c":"miskunnarhugr, m. barmhjertigt Sindelag;renna miskunnarhug til e-s dvs. ynkesover en, Leif. 4325."},{"a":"miskunnari","b":"m","c":"miskunnari, m. Forbarmer, Person, somynkes over andre, føler Medlidenhed meddem. Barl. 20627; Str. 8124."},{"a":"miskunnarlauss","b":"adj","c":"miskunnarlauss, adj. ubarmhjertig. Kgs.16028. 23029."},{"a":"miskunnarlaust","b":"adv","c":"miskunnarlaust, adv. uden Barmhjertighedeller Medynk. Stj. 6045; Heilag. II, 5724.45418."},{"a":"miskunnarleysi","b":"n","c":"miskunnarleysi, n. Ubarmhjertighed. Bp.I, 2886; Stj. 4816."},{"a":"miskunnarmaðr","b":"m","c":"miskunnarmaðr, m. Person som trængertil ens Barmhjertighed; vil ek engismanns miskunnarmaðr vera hvártki hérné útlendis Laxd. 72 (2086)."},{"a":"miskunnarmóðir","b":"f","c":"miskunnarmóðir, f. Moder, til hvilken mankan fly for at finde Naade; om JomfruMaria: Mar. 10863 jvf 10."},{"a":"miskunnarorð","b":"n","c":"miskunnarorð, n. Ord som vidner om Med-ynk, Barmhjertighed. Post. 48540."},{"a":"miskunnarport","b":"n","c":"miskunnarport, n. Naadedør; beinandi vegfyrir miskunnarportit Maríam dróttningPost. 50023."},{"a":"miskunnarskaut","b":"n","c":"miskunnarskaut, n. Skjød, hvorunder mansøger, finder Naade eller Barmhjertighed;Sveinn bóndi í Grísinom - hefir núsnarat sik á réttan veg undir miskunnar-skaut heilagrar kirkju DN. I, 1967."},{"a":"miskunnarsmjör","b":"n","c":"miskunnarsmjör, n. Naadens eller Barm-hjertighedens Olie. Heilag. II, 39, jvf229. 38 (Thilo Cod. apocr. N. T. I, 6912.6934. 6951)."},{"a":"miskunnarsproti","b":"m","c":"miskunnarsproti, m. Ris, Kjæp hvormeden tugtes af Naade eller for at han kanfinde Naade. Æf. 42B106."},{"a":"miskunnartíð","b":"f","c":"miskunnartíð, f. Naadens Tid, Tid hvoriman skal søge og kan finde Naade; glatitþér eigi miskunnartíðum ok dulisk eigivið gefna hjölp Leif. 4521."},{"a":"miskunnartími","b":"m","c":"miskunnartími, m. d. s. Heilag. II, 8424;þá stóð yfir svá mikill miskunnartímisakir píningar várs herra J. Kr. Sturl.II, 1946."},{"a":"miskunnartré","b":"n","c":"miskunnartré, n. Naadens Træ; om KristiKors: Heilag. II, 312 (jvf 2, 29). 915.1823 (Thilo Cod. apocr. N. T. I, 6912)."},{"a":"miskunnarverk","b":"n","c":"miskunnarverk, n. Naadesgjerning, Barm-hjertighedsgjerning. Barl. 9510; guð-spjallsorð minna oss á miskunnarverk(= lat. debent nos instruere ad implendamandata pietatis Gregor. Homil. lib. 2,hom. 40, S. 165920) Leif. 4516."},{"a":"miskunnarvernd","b":"f","c":"miskunnarvernd, f. Beskyttelse, Varetægtsom gives af ens Naade, Barmhjertig-hed; hlífandi sik á hverjum veg meðmiskunnarvernd eilífs geymara Heilag.II, 935."},{"a":"miskunnarþokki","b":"m","c":"miskunnarþokki, m. Velbehag, Yndest somydes nogen af ens Naade; var guðsmiskunnarþokki auðsær á honum Hei-lag. II, 33112."},{"a":"miskunnlauss","b":"adj","c":"miskunnlauss, adj. udelukket fra at findeBarmhjertighed; nú erum komnar tilkonungs húsa miskunnlausar ok at manihafðar Grott. 16."},{"a":"miskunnsamliga","b":"adv","c":"miskunnsamliga, adv. barmhjertigen, medeller af Barmhjertighed; tempraði hannm. þá þínu Stj. 4018; gerði guð þá m.við konunginn, er hvárigir réðu á hannFm. IX, 51719."},{"a":"miskunnsamr","b":"adj","c":"miskunnsamr, adj. naadig, barmhjertig.Barl. 8226; Kgs. 1605; Hom. 1489; Nj.101 (15720)."},{"a":"miskunnsemd","b":"f","c":"miskunnsemd, f. 1) Barmhjertighed. Barl.958; Kgs. 1602. 2) Naadesbevisning,Barmhjertighedsgjerning; eigi ero þeirsíðr máttogir til miskunnsemda en tilrefsinga Barl. 11212."},{"a":"miskunnsemdargjöf","b":"f","c":"miskunnsemdargjöf, f. Naadegave. Barl.11214."},{"a":"miskunnsemi","b":"f","c":"miskunnsemi, f. = miskunnsemd 1. Fm.IV, 2474."},{"a":"miskveða","b":"v","c":"miskveða, v. (-kvað) tale noget urigtigen, fortale sig i noget, = mismæla; sá satá aðra hönd henni, er hvert orð bœtti,þegar er nökkut varð miskveðit Konr.542."},{"a":"miskviðalaust","b":"adv","c":"miskviðalaust, adv. uden at gjøre sig skyl- dig i miskviðr; hann hefr upp vátt-nefnu ok sótti mál sítt at réttum lands-lögum á hendr H. goða miskviðalaustok með sköruligum flutningi Hrafnk.184."},{"a":"miskviðr","b":"m","c":"miskviðr, m. Feil hvori nogen gjør sig skyl- dig i sin Tale, i sit Foredrag, = mis-mæli; ek tek miskviðu alla or málinu,hvárt sem mér verðr ofmælt eða van-mælt, vil ek eiga rétting orða mínnaunz ek kem máli mínu til réttra lagaNj. 143 (23220)."},{"a":"mislaga","b":"f","c":"mislaga, f. 1) Læggen i skjæv, ulige Ret- ning; þér sýndist sem fœtrnir værimislögum lagðir (= mislagðir) á kross-inum Flat. II, 30033. 2) urigtig Hand- ling, Misgreb; þá var þér sýnt, hverjarmisgöngur þar munu verða eða mis-lögur, þar munu brœðr berast bana-spjót eptir Flat. II, 30035 (Fm. V,34725 fgg)."},{"a":"misleggja","b":"v","c":"misleggja, v. (-lagði) lægge noget i en skjæv Retning, flere Gjenstande i saadanRetning at de komme til at støde sam-men eller krydse hinanden; fig. hendreru e-m mislagðar dvs. en gjør det mod-satte af hvad han skulde: mislagðar eruþér hendr, dregr fram hluta mörlandansen þorir eigi at hefna föður þíns Fm.VII, 11835 (Mork. 17335); allmjök eruþér mislagðar hendr, ef þú varðar mérLjósavazskarð -, en þú varðar þateigi et lítla skarðit, sem er í milliþjóa þér, svá at ámælislaust sé Ölk.217; jvf hendr eru e-m mislagðar í knéunder kné S. 306b49."},{"a":"misleika","b":"v","c":"misleika, v. (-lék) mishandle. Frost. 4,381."},{"a":"misleiti","b":"f","c":"misleiti, f. Forskjel i Anskuelse og Bestræ- belse; þeir hófu upp með einni ástúðsína æfi við almáttkan guð, en þó enduþeir sína atferð með mikilli misleitiHeilag. I, 37910."},{"a":"mislenda","b":"f","c":"mislenda, f.? á dögum Urbani páfa annarsmeð því nafni ok Heinreks Heinreks-sonar mislendu (eller maaske rettere mis-lyndu?) keisara (dvs. den tydske KeiserHenrik den 4de) vann Vilhjalmr Ruðu-jarl - England undir sik Thom. 2963."},{"a":"mislíka","b":"v","c":"mislíka, v. (að) mishage (e-m). Leif. 5522;Stj. 3623; OH. 1179; Nj. 117 (1763);gerðu þeir þat, sem (hann) hafði boðitþeim, hvárt sem líkar eða mislíkar Str.7138; oss hefir einn hlutr mislíkat viðAron dvs. der er en Ting, hvori vi have været misfornøiede med Aron, Bp. I,63610; guði mislíkar mjök við konungþat, er hann sneri hugskoti frá honum(Vulg. iratus est dominus Salomoni,quod aversa esset mens ejus a domino)Stj. 5749 (1 Kong. 11, 9)."},{"a":"mislíkan","b":"f","c":"mislíkan, f. Mishag, Misnøie, Misfor- nøielse; snerist huggan hans í harm,gleði hans í grát, leikr hans í mis-líkan, ást hans í angr Str. 4237."},{"a":"mislíkr","b":"adj","c":"mislíkr, adj. forskjellig (jvf misjafn, úlíkr;ags. mislic, misselic Bosw.2 69159 fg; ght.missilîh Graff II, 8642 fg; mht. mislichMhd. Wb. II, 1, 159a1); svá sem ekheyrða þessi tvau mislík boðorð, þákaus ek hinn vildra veg Barl. 683;engi þeirra hafði svá marga luti némislíka (= lat. neque tam multa, nequetam diversa) fyrr séð Heilag. II, 3983. 23."},{"a":"mislítast","b":"v r","c":"mislítast, v. r. (-leit) i Forbindelsen e-tmislízt e-m dvs. en feiler i sit Omdømmemed Hensyn til en Sag, = e-t missýniste-m: vera kann þat, -, at mér mis-lítist, ef ek gef dóttur mína Arnórifrænda þínum, en mér sýndist eigi atgefa Þorgrími Vígagl. 1122."},{"a":"mislitr","b":"adj","c":"mislitr, adj. broget; þat dýr (nl. tigris)er allt flekkótt ok mislitt Stj. 7319; þóat blámaðr skipti sínu svarta skinnieða leopardus sínni mislitri húð Barl.16919."},{"a":"mislyndi","b":"f","c":"mislyndi, f. Vægelsind. Fm. VI, 3553;Kgs. 108; Korm. 168 (387)."},{"a":"mislyndr","b":"adj","c":"mislyndr, adj. vægelsindet. Pr. 25413;mods. jafnlyndr Flat. III, 7015 (Fm.VIII, 44725); hann treystir mislyndrihamingju allt or hófi Alex. 5426."},{"a":"mislýti","b":"uten ordklasse","c":"mislýti, = lýti, missmíði; ef þér geritnú sem fyrr, þá vitit til sanns, at þérskulut sjá mislýti á Rb. 6, 810."},{"a":"mismæla","b":"v","c":"mismæla, v. (lt) tale anderledes end manskulde eller burde, = miskveða, mistala.Str. 236. 7026; Alex. 1026; Þorði varðmismælt (dvs. Þ. kom til at fortale sig), okvildi hann sagt hafa, at sá skyldi - Hítd.6610; mismæla e-m dvs. bagtale en (jvfíllmæla, meinmæla) Str. 1627. 7039. 713."},{"a":"mismæli","b":"n","c":"mismæli, n. 1) Udsagn, Ord hvori manfortaler sig, siger andet end man vildeeller skulde sige (jvf miskviðr); enn mæltihann: þetta sverð skal ganga í millumbols ok höfuðs þér; þá svarar R.: mis-mæli er (þér) þat, ef önnur verðr raunat Klm. 4365; einn lut man ek þérsegja (sagde spákona til Sóti om Olafden hellige): þat hygg ek, at skamt eigihann þá ólifat, er hanum verðr mis-mæli á munni OHm. 1811; þat er sagt,at þar sem konungrinn var kominn,at lyng mikit var þar ok ber á, ok núsér konungr lið bóandanna ok mælti,íllt ber ok arkt (dvs. argt), sagði hann,en hann vildi svá mæla, at íllt lið okarkt væri þat, er þá fór í móti hanum;þá svarar Rögnvaldr Brusasun: mismælier þetta, herra! sagði hann; konungr-inn svarar: haf þú þat at marki, atþá mantu eigi hafa lengra ólifat, en eká nú, er þú mælir slíkt mismæli, oksvá var o. s. v. OHm. 8932. 34; um kveldit,er þeir vóru í eyjunum, sátu þeir lengivið bakstrelda, ok rœddi sá um, ereldinn kyndi, at eldiviðrinn tók at fæt-kast; þá mælti (Rögnvaldr) jarl mis-mæli: þá eru vér ok fullgamlir (= þáhafum vér fulllifat OHm. 8936), er þessireldar eru brunnir, en hann vildi svámælt hafa, at þeir væri þá fullbakaðir(= at þá væri þeir fullelda OHm. 8938);ok er hann fann, tók hann til orða:mismæli mælta ek nú, ok hefi ek eigimælt mismæli fyrr svó at ek muna;kemr mér nú þat í hug, er Ólafr kon-ungr fóstri mínn mælti á Stiklastöðumþá, er ek fann mismæli hans, ef svóbæri til, at ek mælta mismæli, at ekskylda svó við búast, at ek mundaþá skamt eiga ólifat Flat. II, 41734 fgg(Orkn. 521 fgg). 2) indbyrdes Modsigelse,Tvist; nýliga hafði mismæli (mods. sam-mæli L. 5) á komit millim - herraMagnúsar m. g. n. Noregs, Sýa ok Gotakonungs af einni halfu ok herra Pálsmeð samri náð erkibiskups í Niðarósiaf annarri, hvárri - Rb. 736."},{"a":"mismarka","b":"v","c":"mismarka, v. (að) mærke med urigtigt Mærke;ef lömb eru mismörkuð í stekk Grág.4805."},{"a":"misminna","b":"v","c":"misminna, v. (nt) føre ens Hukommelse paa Afveie, saa at han mindes feil, mis- mindes (se Aasen 500b31); upers. ef sváberr til, at mann misminnir Eids. 1, 11&vl. 35."},{"a":"misminni","b":"n","c":"misminni, n. feilagtig Erindring om noget (e-s); ef manni verðr nettar (dvs. nætr)misminni til Eids. 1, 115."},{"a":"mismuni","b":"m","c":"mismuni, m. = mismunr 1. Mork. 18320(se under mismunr 1); januarius er 1nótt ok 30, en hann á tungl þrítugt,verðr þar ein nótt at mismuna tunglsok mánaðar Rimb. 52b (1026); engi mis-muni er nú ok þá á goðdómi þrenn-ingarinnar, því at allt þat, at (dvs. er)minna er en guð, þá er þat eigi guðLeif. 1321; fyr mismuna okkarrar tignar(nl. at jeg er af ringere Værdighed endKongen) skaltu þiggja gullhring þenna(i Tillæg til det, hvormed jeg lønnededin Gave) Mork. 7436; sá var mismunií þeirra sókn, at 2 menn féllu af liðiÖgmundar, en níu af Kolbeini ok hannsjalfr hinn tíundi Bp. II, 714; þeir (Ar-vinger) skolo ávaxtalausan þann mis-muna (= mismun Grg. I, 22114) heimta,sem þeirra var í því görr (at andreførend Arven faldt havde faaet mere endde af Arveladeren), lengr er þeim tœmistGrág. 6511."},{"a":"mismunr","b":"m","c":"mismunr, m. saadan Forskjel mellem to,at den ene har mere af en Ting end denanden, har noget forud eller fremfor denanden; þó at nökkurr umhugsaði meist-arans ok lærisveinsins málsnildardiktok -, þá mátti eigi mismunr eða greinþeirra í millim gerast Mar. 112312; ekhygg þat lög vera, ef svá mikill yrðimismunr (= mismuni Mork. 18320) lög-kœnsku manna, at mál yrði eytt áþrim lögþingum -, at þaðan skyldialdri verða uppreist þess máls Fm.VII, 14210 fg; með því at Gregorius ersvá máttugr, at guð mínn mátti ekkimæla eða gera um fram hans vilja eðaboð, allmikill mismunr man þá veraguðs míns ok hans Barl. 674; hinnhelgi Petr segir ok svá, at þér kallitþann föður yðarn, er engan gerir mis-mun, nema dœmir hvern eptir tilgerð-um Barl. 9328 (Ap. Gj. 10, 17 og 1Pet. 1, 17); mikit er at mismunum umlið várt, þeir eru 30 þúsunda, en vérerum með eina þúsund fyrir Klm. 37330. 2) Utilbørlighed, noget hvormed nogenoverskrider Grændserne for hvad han erberettiget til at gjøre; þat berr svá tilum einn dag með þeim mœðginum, athón húsfreyja ávítar hann son um ein-hverja mismuni Thom. 47514."},{"a":"misráða","b":"v","c":"misráða, v. (-réð) beslutte, foretage signoget, som man ikke burde eller som mankommer til at fortryde (jvf misgera);aldrigi er því misráðit Heið. 33 (3798);er sagt konunginum, at mennirnir vóruá brottu, ok svá hverr þá hafði leysta,en hann varð við þetta reiðr ok segirhann skulu hér firir hafa mikit víti oksína reiði -; frettir Egill þetta ok lízt(nl. honum) nú misráðit Flat. II, 1443;G. ferr opt á hennar fund ok vill gjarnafá hennar ást, en þat var án hennar vilja,ok þá ylmþisk hann í móti ok segir þatmuno vera misráðit (= ylmþist hanní móti ok fjándskapaþist til hennar oksegir meiri vón, at henni verþi misráþitMork. 22833) Fm. X, 42025 (Ágr. 959);misráðit mun, sagði hón, at þangat séfarit, en þó skal ek fara, ef þú ferrFlóam. 20 (14120 fg)."},{"a":"misræði","b":"n","c":"misræði, n. Beslutning, Foretagende somman vil komme til, faa Anledning til atfortryde (jvf misráða). Barl. 7335; Klm.8119; Bp. I, 72221; fundu þeir misræðisín ok iðruðust, er þeir höfðu felt hannfrá landi, ok vildu nú bœta þat á hanssyni, er þeir höfðu á honum sjalfummisgert Fm. VI, 1922 fg"},{"a":"misrœða","b":"f","c":"misrœða, f. Utugt; ef maðr gengr tilsængar konu at drygja misrœðu viðhana Grág. 17615 (Grg. II, 4711); erhinn af því þar (dvs. í sama sæng henni)kominn, at hann vildi misrœðu ráðavið hana, ok á hann þar vígt um; -hinom varðar þat skóggang -, þótteigi hafi tekist misrœðan; þar er maðrvegr um þá kono eða vinnr á manni,er eigi hefir tekizt misrœða við, ok varþó til stýrt, þá - Grág. 33127 fgg (Grg.I, 16417 fgg)."},{"a":"miss","b":"s","c":"miss, s. Bevægelse, Udfald, Resultat, hvor-ved man gaar Ram forbi, ikke rammerdet mod hvilket man stevner, ikke faardet som man søger, men missir e-s (jvfSubstantiverne missa, missir og Mhd. Wb. II, 1, 188a35 fgg; DGr. II, 470. III,13); klífr síðan upp á húsit til gluggans,sem hann vissi flikkit hanga fyrir innan,ok fékk þar miss, því at bakan er brottÆf. 9074; ör Jonathe flaug aldri vinteða skeift, ok sverð Saul hjó aldri miss(Vulg. gladius Saul non est reversusinanis) Stj. 49511 (2 Sam. 1, 22); á missdvs. saaledes at man ikke møder eller træfferdet (e-s) mod hvilket Bevægelsen er rettet,eller gaar det forbi, gaar glip deraf, for-feiler det, gjør et Feilgreb; fáir vóruþeir af mörgum, en síz gripu þeir ámiss hins bezta ráðs (= lat. pauci inpluribus minus frustati) Pr. 27810 (Sall.Jug. c. 58); grípr (nl. hann) á missKarlamagnúss Klm. 15120; hræzla gerirmann varan ok áhyggjusaman, at eigigeri hann á miss (= lat. ne peccet)Hom. 275. 23; ríðr hann undir melinnhjá Mosvöllum, er þeir brœðr ríða hitefra ok farast þeir hjá á miss dvs. farehinanden forbi i indbyrdes modsat Ret-ning, Gísl. 1918 (jvf 10221). - I Sam-mensætning (jvf DGr. II, 587) forbindes miss med et følgende a) Verbum for atbetegne Handlingen eller Maaden, hvor-paa den udføres, som utilbørlig: vil ekallom fyrgefa, er misgört hafa við mik,mismælt eða mishugat Homil. 1483;þeir ero allir úbótamenn ok ei græfirí kirkjugarði, en ef hann er grafinn(nl. í kirkjugarði), þá er hann miss-grafinn, ok skal upp grafa ok fœra órkirkjugarði Eids. 1, 5020 (Eids. 2, 403);þá skolu þingmenn hanom jörð dœmaok veita hanom vápnatak til þess, athann knegi verja jörð sína lögum okdómi ok hafa verðlausa, lengr maðrsvá misverr Gul. 26730; nú líkist barnþat honum ok sér hann þat, at hannhefir missvarit þann eið (hvorved hannsór barn þat af hendi sér L. 32 fg), þáskal hann fara í fjölda manna ok segja,at þat er barn hans Gul. 5734 jvf 36;fréttir E. þetta, ok lízt nú misráðitFlat. II, 1443; skal hann þann luthafa, er þá lýtr hann; nú ef hannkallar misskipt ok -, þá - Gul. 1234;ef þeir dœma hann (som er ført tilTings som þjófr með fóla bundinn L.17) misbundinn, þá er sá sekr, er hannbatt at 15 mörkum við konung, en efþeir dœma hann rétt bundinn, þá -Gul. 25320 fg; kom henni þá í hug, atþat mundi vera unnasti Blankiflur sá,er hón harmaði opt, ok mundi veramisborit Flor. 18 (505); jvf miskenna,miskveða, mismæla, misráða, missegja,misskera, misskipta, mistaka; b) Ad-jektiv for at betegne Beskaffenheden, Egen-skaben som tilstede værende i ulig Grad:þeir verða misgóðir (újafnir OH. 12635),sumir góðir en sumir íllir Flat. II, 24027;jvf misstórr. - Undertiden findes missforbundet i Sammensætning med Ord, somallerede i sig selv udtrykke det, som ved miss skulde betegnes og staar der som over-flødigt eller pleonastisk, f. Ex. i misgleyma,misgranda, mislýti, jvf Folkespr. misvillaAasen 501b22 og umisjafn for misjafn."},{"a":"missa","b":"f","c":"missa, f. Tab, Savn; hann kunni mestaskyn, hversu mikil aftaka ok missaÁsunum var í fráfalli Baldrs SE. I,17419; hvat dreymdi þik þess, er þérþykkir svá mikils (mikil Flat. II, 34633)missa í, ef þú vaknaðir eigi sjalfr (jvfþú vaktir mik ok lézt mik eigi njótadraums míns se L. 34) OH. 21039; drótt-ningina - leiðir til bana dauflig missabónda síns Alex. 5618; megu vér núeigi með öllu þegja yfir missu okkarri(dvs. hvad vi have tabt) Eg. 9 (1826)."},{"a":"missa","b":"v","c":"missa, v. (st) 1) gaa glip af noget saa atman ikke rammer det, hvorefter mansigter, ikke finder eller faar det, hvorefterman søger (jvf fá miss, höggva missunder miss), med Gen.: Kolbakr sveiflaðitil hans öxi ok misti hans Nj. 37 (564);svá misti ek aldri manns fyrr Flat.I, 4927; Otkell höggr með sverði tilGunnars ok stefnir á fótinn fyrir neðankné, G. hljóp í lopt upp ok missir(upers.) hans Nj. 54 (8425); Hrœrekrlagði annat sinni til hans saxino okmisti OH. 742 (Flat. II, 8838); eigi vildaek, kerling! at þér mistið tíðanna, síðanþér höfðuð góðfýsi til at sœkja Fm.V, 18213; í öngum mánaði misti (mods.minntist L. 4, vitjaði L. 24) hennar sáótími, síðan er hón leið or barnœskoOHm. 11626 (Flat. II, 39014 jvf 38928.30912); missa fótum dvs. træde feil, Fris.918 (Yngl. 14). 2) være uden noget (e-s) ,undvære, mods. hafa; hón var meyjafegrst ok bezt at sér gör um alla hluti,er til má henda ok betra er at hafaen missa (= án vera) Didr. 66; jvfDN. VIII, 22512; Philistei missa númeð þessum hætti Samsons í Gaza ummorguninn Stj. 41525; þeir höfðu lengimatar mist (= verit matlausir L. 22)Gísl. 5729 (14415); vill Jarisleifr eigimissa þeirra liðsinnis Flat. II, 12418; efhann (nl. biskup) kemr eigi (til hverrargraftarkirkju á hverjum þeim 12 mánoðum),þá á hann at missa (dvs. da skal hanikke have) þeirrar giftar, er hann tekrí því heraði á þeim 12 mánoðom Borg.1, 106; ef nökkurir vilja talma lagligtsamband með íllvilja ok röngu upp-losti, þá skulu þeir eigi missa hefndarheilagrar kirkju JKr. 434; upers. missire-s dvs. noget ophører: uppi í Kopri vórugervir flakar allt fyrir ofan þar, semmisti húsanna Fm. IX, 304. 3) savne noget (e-s), som man behøver eller vanske-ligen kan undvære; hón missir mjökgöfugra sínna vina ok forsjámanna, erhón skal svá marga vega óvirð veraFm. X, 4211 (Ágr. 9517; jvf mælti hóná þá leið: lítt nýt ek göfugra frænda,er ek fæ svá mikit vanrétti Mork.22835); missum vér nú Hákonar Ívars-sonar, eigi myndi banamaðr Einarsróa út eptir ánni, ef Hákon stœði ábakkanum Fm VI, 2825; ef maðr missirkvaðarvátta Grg. I, 5626 jvf Grág. 38318;Rútr nefndi vátta ok sagði ónýtt málit,ok sagði hann mist hafa þeirra þriggjaváttorða, er í dóminn áttu at koma Nj.24 (368); þeir (nl. hvelparnir) ýla, erþeir missa mjólkr or þurrom spenomAlex. 3126; mær ein misti fótanna dvs.gled, faldt? Bp. I, 36916; upers. Dagrvar þá enn eigi kominn með sítt liðok misti þess fylkingararms Flat. II,34427; ef tenn eru skörðóttar ok missirtanngarðar, þat lýtir málit SE. II, 483;missir máls Grg. II, 11225, se undermál 22; e-s missir við dvs. en er død (jvfmissir Sturl. II, 25620): þá var við mistAtla hins svarta Fm. XI, 5517 (Jómsv.*1614); þess vil ek biðja, at þér sjáiðá með Þorlaugu konu mínni, ef mínmissir við Fm. V, 325; jvf Fm. VI,22414. 22714 (Flat. III, 3286. 32933). 4) miste, tabe (e-s); mága hefir þúþínna mist, sem þú sízt skyldir Am.79 (82); fá mun systir, þótt föður missi,hefna hlýra harms Sig. 2, 10; misti þarmargr heimkomu (dvs. døde) eða fékkörkuml Fld. I, 3854 fg; vilt þú nökkurubœta mér bróðurinn, því at ek hefimikils mist Nj. 17 (2828) jvf 79 (11715);fór þar sem jafnan, ef menn missaskjótliga höfðingja sínna Þ.hræð. 621;jafnt skolo allir missa sínna aura þeir,er þar átto, ef ekki vinst til skuldarGrág. 22724 (Grg. II, 15115). - Jvf.ags. missan Bosw.2 691b; ght. missan,missian Graff II, 866 fg; mht. missenMhd. Wb. II, 1, 189b44."},{"a":"missæll","b":"adj","c":"missæll, adj. ulige lykkelig eller heldig;missæl er þjóðin: ek þóttumst gera velvið þik ok hugða ek til ölmusu af þér,en ek hefi af þér heitingar ok hrakn-ing Grett. 2038."},{"a":"missætti","b":"n","c":"missætti, n. Uenighed (jvf missáttr). Fm.V, 22416; Nj. 33 (4827); vera í missætti(= vera missáttr) við e-n Fm. IX, 220."},{"a":"missari","b":"n","c":"missari eller misseri, n. Halvaar, et af de to Halvaar Vinter og Sommer, som til-sammen udgjøre et helt Aar, og hvorafdet ene begynder med vetrnætr, det andetmed sumarmál (ags. missari, misseriBosw.2 692a12 fg; Grein Sprachschatzder ags. Dichter II, 25620; jvf DGr.II, 4717 fg); ár heitir 2 misseri, í misseriero mál 2, í máli ero monoþr 3 Rimb.50a fg (826 fg); mál ok misseri Hm. 59(60); sams misseris Guðr. 1, 9; í tveimmisserum = í hverju ári Ísl. 4 (628. 723);var þá eigi framarr gefit en firir þaufulltíða hjón, sem bóndi fœddi tvaumissari Bp. I, 70124. Ofte bruges Plur.misseri i Betydningen af ár om de toHalvaar tilsammen, hvoraf dette bestaar:ein misseri dvs. et Aar, Guðr. 1, 8; Grág.20322; Mork. 546; Finb. 5323; þat varðí einum misserum ok einu ári dvs. i et og samme Aar, Bp. I, 4665; ef kirkja- brennr upp, þá skulu bœndr timbrá tuft fœra á missari ok gör á tolfmánaðom Eids. 1, 342 (jvf timbr átuft á 12 mánaðom ok gör á aðrumok vígð á þriðiæ Eids. 2, 322, saa og Borg. I, 84 fg; Gul. 1210 fgg); nú vil ek,at þér greiðit ok gjaldit leiðangr allanalmenning þann, er þér áttut at geraá þeima tolf mánaðum, ok þar meðtvenna aðra, er þér skyldut gört hafaá tveim hinum fyrrum missarum Fm.VIII, 17324; á hinum fyrstum (síðastumFlat. I, 26914) missarum, er þeir vóruat Lœkjamóti Bp. I, 4110; nærgi semþetta er á misserum dvs. paa hvilken- somhelst Tid af Aaret, Grág. 37516; þávar svá komit misserum, at nótt varfarljós Fbr. 972 (Flat. II, 2178) jvf9613; ef maðr selr land sítt fyrir far-daga eða á miðjum misserom Grág.42014; misserin dvs. Aaret: nú líða afmisserin (dvs. nu gaar Aaret til Ende),ok um várit eptir - Sturl. I, 297; erá leið misserin dvs. da det led ud paa Aaret, Fld. II, 52329 (Örv. 598); þaumisseri dvs. det Aar: er rétt at stefnahonum at þess bónda, sem hann vill,er sœkir, þeirra er hann hefir kirkjuhaft of þau missari í þingom Grág.2413; Þorsteinn bað hann þar veraþeim stundum, sem hann vildi, ok þarvar hann þau missari Gunl. 4 (20513);et næsta haust lét Þ. reka af fjalliyxn 5, er Haukr átti -; annat haustlét Þ. reka fé jammart af fjalli þat,er H. átti -; nú liðu þau misseri, oket þriðja haust bjóst Þ. til fjallgönguPr. 4522. 30. 462 (Anal. 17211. 19. 24); á þeimmisserum dvs. i det Aar, Grág. 2086; núlíðr at þeirri stefnu, er Frostaþingskyldu vera, ok varð at bíða þau misseriMork. 1817 (Fm. VII, 1374); jvf Jómsv.5636 (Flat. I, 10217); Sturl. I, 2832. 34;er þau misseri liðu af ok önnur (dvs.det næste) kom OH. 1139 (Flat. II, 22714);nú skal búa ferð vára brott ok ei skaltutaka við oss fyrr, en önnur missari (dvs.næste Aar) í þetta mund (= í þennatíma Hem. 3494) - -; ferr konungrheim, ok er hann heima þau missari,en önnur missari eptir sœkir konungrveizluna (= ok er koma þau misseri ennat öðru hausti sœkir k. v. Hem. 3499)Flat. III, 40232.36 fg (Anal. 18926. 33 fg);nú komit önnur misseri á mínn fundFm. V, 1937; þessi missari dvs. dette Aar, Laxd. 56 (16418); öll misseri dvs. heltAar: er dróttinsdagar skiljast frá föstu,þá verða þar eptir 6 dagar hins fjórðatigar til föstunnar (dvs. hvori man skalfaste), en þat er hinn tíundi lutr allramissara Hom. 10812; Ásgrimr tók viðKára báðum höndum ok bað, at hannskyldi vera þar öll þau misseri (dvs. heledet Aar) Nj. 133 (20926); öllum misserumdvs. hele Aaret igjennem fra Begyndelsentil Enden: þat er siðr Færeyinga athafa nýtt kjöt öllum missarum Flat. II, 39831; sögdðu þar landkosti góða -;kölluðu vera hvalrek mikinn -, enfiskistöð öllum misserum Laxd. 2 (225);allt missera dvs. hele Aaret: at vér lifimnú eptir guði þessa tíð enn tíunda lutmissera, þar er vér lifðum eptir osssjölfum allt missera hingat til Hom.10816; hver misseri (forskjelligt fra hvertmisseri) dvs. hvert Aar: skylda ek gjalda60 marka vegna hver misseri konungiMork. 17719 (Fm. VII, 1279); Egill kon-ungr sendi Fróða konungi góðar gjafirok stórar á hverjom misserom Fris.1919 (Yngl. 30); nökkur missari dvs. nogleAar: var svá n. m., at - Vígagl. 204;mörg misseri dvs. mange Aar: hann dvald-ist í ferðinni m. m. Fris. 46 (Hkr. 2).Hvor Plur. missari er forbundet med etTalord fra to opad, er der vel altidTale om saa mange Aar, som Talordetangiver, f. Ex. eiga sér fjögurra misserabjörg Grág. 817 (Grg. I, 2349) 14210;ef þeir menn ero í tveim fjórðungum,er ómaga eigo saman, þá skolo þeirsvá skipta, at annarr þeirra (dvs. hveraf de to) skal hafa tvau m. eða lengrGrág. 1261 (Grg. II, 166); ef maðr hefirfolgit ómaga sínn inni hér, enda farihann á brott af landi, þá á sá at hafaómagann, er við hefir tekit, 6 misseri,ef hann heldr eigi vörð til, er hinnferr í brott; maðr skal fela ómaga sínn6 misseri inni, þá ferr hann at ósekjoá brott Grág. 12518. 20 (Grg. II, 1527 fg)."},{"a":"missáttr","b":"adj","c":"missáttr, adj. uenig, uforligt; eru hérnökkurir missáttir? Heið. 33 (3797);þótti í vant efni komit, at þeir mennskyldu missáttir vera ok deildir viðeigast, er - Eb. 46 (8828); = rangsáttr(Flat. I, 55915; Fm. IV, 2169): riddarieinn - var missáttr við bróður sínnFm. V, 22414; einn þeirra valdi sérþat til verks at sætta missátta mennHeilag. II, 6253."},{"a":"missegja","b":"v","c":"missegja, v. (-sagði) sige feil, saaledes atdet sagte ikke stemmer overens med detvirkelige Forhold; hvatki es missagt esí frœðom þessom, þá es skylt at hafaþat heldr, es sannara reynisk Ísl. Ind-ledning."},{"a":"missemi","b":"f","c":"missemi, f. Uenighed. DN. V, 1806."},{"a":"missemja","b":"f","c":"missemja, f. = missemi DN. II, 27615."},{"a":"missemja","b":"v","c":"missemja, v. (-samdi) kun upers. i For-bindelsen þeim missemr um e-t dvs. deere uenige om noget: um alla þá luti,er þeim hafði missamt um fyrnefndarlykkjur ok veg þar á DN. II, 11325;ef fátœkt mœtir ok missemr þeim umgerðina DN. V, 4318."},{"a":"misseramót","b":"n","c":"misseramót, n. Halvaarsskifte, Tiden, dadet ene Halvaar afløser det andet, nem-lig ved sumarmál (sumarmáladagr eller sumardagr hinn fyrsti) og vetrnætr;nú leigir maðr þræl manns -; nú efhann fyrirfersk þar á (nl. paa farligeSteder hvorhen Husbonden har sendt ham)ok váro eigi hans sveinar þar eða hansverkmenn aðrir, þá skal hann gjaldahinum svein sínn, er átti; hann skalfœra hann heim at misseramótum (lige-som den 14de April og 14de Oktober endnu ere Tjeneres Flyttedage i Norges Landsbygder) Gul. 695."},{"a":"misseravist","b":"f","c":"misseravist, f. et Aars Ophold, Tilhold ien Mands Hus. Ljósv. 1841 &vl (Side 18224)."},{"a":"misseri","b":"n","c":"missari eller misseri, n. Halvaar, et af de to Halvaar Vinter og Sommer, som til-sammen udgjøre et helt Aar, og hvorafdet ene begynder med vetrnætr, det andetmed sumarmál (ags. missari, misseriBosw.2 692a12 fg; Grein Sprachschatzder ags. Dichter II, 25620; jvf DGr.II, 4717 fg); ár heitir 2 misseri, í misseriero mál 2, í máli ero monoþr 3 Rimb.50a fg (826 fg); mál ok misseri Hm. 59(60); sams misseris Guðr. 1, 9; í tveimmisserum = í hverju ári Ísl. 4 (628. 723);var þá eigi framarr gefit en firir þaufulltíða hjón, sem bóndi fœddi tvaumissari Bp. I, 70124. Ofte bruges Plur.misseri i Betydningen af ár om de toHalvaar tilsammen, hvoraf dette bestaar:ein misseri dvs. et Aar, Guðr. 1, 8; Grág.20322; Mork. 546; Finb. 5323; þat varðí einum misserum ok einu ári dvs. i et og samme Aar, Bp. I, 4665; ef kirkja- brennr upp, þá skulu bœndr timbrá tuft fœra á missari ok gör á tolfmánaðom Eids. 1, 342 (jvf timbr átuft á 12 mánaðom ok gör á aðrumok vígð á þriðiæ Eids. 2, 322, saa og Borg. I, 84 fg; Gul. 1210 fgg); nú vil ek,at þér greiðit ok gjaldit leiðangr allanalmenning þann, er þér áttut at geraá þeima tolf mánaðum, ok þar meðtvenna aðra, er þér skyldut gört hafaá tveim hinum fyrrum missarum Fm.VIII, 17324; á hinum fyrstum (síðastumFlat. I, 26914) missarum, er þeir vóruat Lœkjamóti Bp. I, 4110; nærgi semþetta er á misserum dvs. paa hvilken- somhelst Tid af Aaret, Grág. 37516; þávar svá komit misserum, at nótt varfarljós Fbr. 972 (Flat. II, 2178) jvf9613; ef maðr selr land sítt fyrir far-daga eða á miðjum misserom Grág.42014; misserin dvs. Aaret: nú líða afmisserin (dvs. nu gaar Aaret til Ende),ok um várit eptir - Sturl. I, 297; erá leið misserin dvs. da det led ud paa Aaret, Fld. II, 52329 (Örv. 598); þaumisseri dvs. det Aar: er rétt at stefnahonum at þess bónda, sem hann vill,er sœkir, þeirra er hann hefir kirkjuhaft of þau missari í þingom Grág.2413; Þorsteinn bað hann þar veraþeim stundum, sem hann vildi, ok þarvar hann þau missari Gunl. 4 (20513);et næsta haust lét Þ. reka af fjalliyxn 5, er Haukr átti -; annat haustlét Þ. reka fé jammart af fjalli þat,er H. átti -; nú liðu þau misseri, oket þriðja haust bjóst Þ. til fjallgönguPr. 4522. 30. 462 (Anal. 17211. 19. 24); á þeimmisserum dvs. i det Aar, Grág. 2086; núlíðr at þeirri stefnu, er Frostaþingskyldu vera, ok varð at bíða þau misseriMork. 1817 (Fm. VII, 1374); jvf Jómsv.5636 (Flat. I, 10217); Sturl. I, 2832. 34;er þau misseri liðu af ok önnur (dvs.det næste) kom OH. 1139 (Flat. II, 22714);nú skal búa ferð vára brott ok ei skaltutaka við oss fyrr, en önnur missari (dvs.næste Aar) í þetta mund (= í þennatíma Hem. 3494) - -; ferr konungrheim, ok er hann heima þau missari,en önnur missari eptir sœkir konungrveizluna (= ok er koma þau misseri ennat öðru hausti sœkir k. v. Hem. 3499)Flat. III, 40232.36 fg (Anal. 18926. 33 fg);nú komit önnur misseri á mínn fundFm. V, 1937; þessi missari dvs. dette Aar, Laxd. 56 (16418); öll misseri dvs. heltAar: er dróttinsdagar skiljast frá föstu,þá verða þar eptir 6 dagar hins fjórðatigar til föstunnar (dvs. hvori man skalfaste), en þat er hinn tíundi lutr allramissara Hom. 10812; Ásgrimr tók viðKára báðum höndum ok bað, at hannskyldi vera þar öll þau misseri (dvs. heledet Aar) Nj. 133 (20926); öllum misserumdvs. hele Aaret igjennem fra Begyndelsentil Enden: þat er siðr Færeyinga athafa nýtt kjöt öllum missarum Flat. II, 39831; sögdðu þar landkosti góða -;kölluðu vera hvalrek mikinn -, enfiskistöð öllum misserum Laxd. 2 (225);allt missera dvs. hele Aaret: at vér lifimnú eptir guði þessa tíð enn tíunda lutmissera, þar er vér lifðum eptir osssjölfum allt missera hingat til Hom.10816; hver misseri (forskjelligt fra hvertmisseri) dvs. hvert Aar: skylda ek gjalda60 marka vegna hver misseri konungiMork. 17719 (Fm. VII, 1279); Egill kon-ungr sendi Fróða konungi góðar gjafirok stórar á hverjom misserom Fris.1919 (Yngl. 30); nökkur missari dvs. nogleAar: var svá n. m., at - Vígagl. 204;mörg misseri dvs. mange Aar: hann dvald-ist í ferðinni m. m. Fris. 46 (Hkr. 2).Hvor Plur. missari er forbundet med etTalord fra to opad, er der vel altidTale om saa mange Aar, som Talordetangiver, f. Ex. eiga sér fjögurra misserabjörg Grág. 817 (Grg. I, 2349) 14210;ef þeir menn ero í tveim fjórðungum,er ómaga eigo saman, þá skolo þeirsvá skipta, at annarr þeirra (dvs. hveraf de to) skal hafa tvau m. eða lengrGrág. 1261 (Grg. II, 166); ef maðr hefirfolgit ómaga sínn inni hér, enda farihann á brott af landi, þá á sá at hafaómagann, er við hefir tekit, 6 misseri,ef hann heldr eigi vörð til, er hinnferr í brott; maðr skal fela ómaga sínn6 misseri inni, þá ferr hann at ósekjoá brott Grág. 12518. 20 (Grg. II, 1527 fg)."},{"a":"misseri","b":"n","c":"misseri, n. = missari; se under dette Ord."},{"a":"misseristal","b":"n","c":"misseristal, n. Aarsregning, Kalender; Ju-lius setti misseristal ok taldi til hlaup-árs svá, sem latinumenn telja nú Pr. 899;misseristal íslenzkt Rimb. 51a16 (814);lögsögumaðr á upp at segja syknuleyfiöll at lögbergi svá, at meiri lutr mannasé þar -, ok misseristal Grg. I, 20914;misseristal ízlenzkt beskrives Grg. I,3713 fg; Rimb. 58a3 fgg (193 fgg)."},{"a":"missifengr","b":"adj","c":"missifengr, adj. = misfengr; O. konungrhafði verit eigi missifengr, hvat semhann hafði áðr til skotit, en engi þessikesja kom á jarl Flat. I, 4923."},{"a":"missir","b":"m","c":"missir, m. Tab, Savn, hvorved man gaarGlip af, maa undvære det, som manhavde Grund til at vente sig eller skulde have (jvf miss); kvöl þótti kvikri atkoma í hús Atla, átti áðr kappi, íllrvar sá missir Am. 98 (100); engi missirskal þér í verða, þó at bóndi sé eigiheima, því at fá skal mann í stað hansGrett. 4228; hvárrtveggi okkarr hefiróðlazt sína föðurleifð ok fóstrland eftirlangan missi sálu (for sælu?) ok sœmdarFlat. I, 36437; þeir hafa tekit eigur várrafrænda allar undir sik, er ekki eru tilbornir, en vér sitjum fyrir missi, er atlangfeðgatali erum komnir frá Haraldihinum hárfagra Flat. II, 3533; Sighvatangraði mjök missir Hákonar konungs(dvs. Kongens Død, jvf missir við) Sturl.II, 25620; fá missi = fá miss: jafnframsem hann hefir tjaldinu lypt ok nál-gazt ljósit, at hann mátti þat höndla,líðr þat upp í gegnum þekjuna; svóer hann ok fleiri aðrir til knúðir afbiskupinum þrim sinnum, ok fá missií hvert sinn Mar. 105219."},{"a":"missjá","b":"v","c":"missjá, v. (-sá) se feil; var þat eigi missétat þí, sem síðarr reynist Bp. I, 9511."},{"a":"misskera","b":"v","c":"misskera, v. (-skar) skjære paa en urigtig,feilagtig Maade; ef hann skerr eigi (nl.kross) sem mælt er, eða misskerr hannkrossa eða reflar hann eigi, þá - Frost.2, 224."},{"a":"misskipan","b":"f","c":"misskipan, f. Uorden, uordentligt Forhold.Homil. 11635."},{"a":"misskipta","b":"v","c":"misskipta, v. (pt) dele ulige, saa at ikkehvers Lod, Del bliver lige stor eller god. Landsl. 5, 187; ef svá er sem þú sannar(nl. at du har baade gode og mangeVenner), hefir hamingjan misskipt meðokkr þessari gjöf Æf. 917."},{"a":"misskipti","b":"n","c":"misskipti, n.? eigi skoloþ ér svá ætla þá,er ek mæli þetta, at eigi sé verket(dvs. Arbeidet) þó gótt þar, es maðr viðrh/ao/llega á rúmhelgom tíþom; vanstilliter íllt ok misskiptit ok ágirni sú fjárins,at fyr því verðr eigi annat haldit þat,er sett er í kristnom dóminom Homil.16411 fg; þat man ek -, at hér var sváþykkr skógr umhverfis, sem þá er mennstanda þykkzt um herra sínn, ok lautyðr ok hneigði viðrinn; nú lifi þér mjökmisskiptum; nú eru þér orðnar fyrirþeirri reiði skógarins, at engi viðr néeik vill yðr þjóna né lúta Mag. 1327 fg."},{"a":"missmíði","b":"n","c":"missmíði, n. urigtigt Arbeide, saadant derikke er som det burde være; finna, sjámissmíði á e-u dvs. finde sig, være mis-fornøiet med noget (som er gjort) , Flóam.21 (14225); Þ.hræð. 2513; Eb. 33 (5922);Bp. I, 1429; Sturl. I, 27712. II, 12527.2339; Vígagl. 1521; Ölk. 2027 fg; svá ateigi verði stór missmíði á Bp. I, 72421."},{"a":"missnúa","b":"v","c":"missnúa, v. (-sneri) forvende, fordærve no-get (e-u) saaledes, at det bliver af andenBeskaffenhed, end det burde eller skuldevære, lat. pervertere; ránglátir dóm-endr dvelja opt dóma eða missnúa (=lat. pervertunt) fyrir fégirni sakir Hom.388 jvf 26; misfórosk þau (nl. Adam ogEva) í því, es þau missnøro þesseskipon; svá misfarask enn þau hjú, esþá skipon missnúa Homil. 11633; bú-omsk við því at bera meingerðir mis-snúinna manna Homil. 16621; missnúinönd (= lat. perversa anima Gregor. m.Homil. lib. 2 hom. 39 c. 3 S. 164656)Leif. 7110."},{"a":"missöng","b":"n pl","c":"missöng, n. pl. = misgöng; se Ísl. s. II,127 n. 512."},{"a":"misstórr","b":"adj","c":"misstórr, adj. af forskjellig Størrelse, Be-tydenhed, Anseelse; hans afkvæmi munvíða dreifast um land þetta ok veramjök misstórt Fm. VII, 16317."},{"a":"missvefni","b":"n","c":"missvefni, n. Forskjellighed med Hensyn tilSøvn; missvefni mikit var þeim mjökof lagit -, annarr of nætr sefr, enannarr of daga Fjölsv. 16."},{"a":"missverja","b":"v","c":"missverja, v. (-sór) sværge med Tilsidesæt-telse eller Krænkelse af Sandheden; núlíkist barn þat (som han svor af hendisér se L. 33) hanom ok sér hann, athann hefir missvarit þann eið, þá skalhann fara - ok segja, at þat er barnhans, ok bœta við Krist, at hann hefirmissvarit Gul. 5734. 36."},{"a":"missýna","b":"v","c":"missýna, v. (nd) forvirre ens Syn (e-m)saaledes, at han ser eller mener at senoget andet, end det som han har forsine Øine; upers. skóf M. af skildinumþetta letr, ok missýndi öngum þaðanaf, hvar sem - Mag.* 12412; e-t mis-sýnist e-m dvs. en farer vild i sin Be-dømmelse af noget: til kirkju munu vérfyrst ganga ok heyra tíðir, ok munoss þá síðr missýnast þetta tilfelliMag.* 946; upers. e-m missýnist dvs. ener saa forblindet, at Sandheden ellerVirkeligheden er skjult for ham, at haner ude af Stand til retteligen at bedømmeForholdet: undarliga verðr slíkt umvitra menn, er svá missýnist Vígagl.2536; Þórðr - kvað Þorgeiri mjökmissýnast, er hann gékk í mót sonumsínum í orrostu Ljósv. 268 fg; hörmuligter slíkt at vita, er svá skal missýnastþeim konungi, er svá mikla frægð oksóma hefir fengit Fm. VII, 16010;allmjök missýnist slíkum manni, semBroddi er Ölk. 1930."},{"a":"missýni","b":"n","c":"missýni, n. Forblindelse, urigtig Bedøm- melse af Forholdene og hvad man i etgivet Tilfælde har at gjøre; ekki er þatmissýni at halda einörð sínni, þóttmanna munr sé með yðr Ö., en hitt varglámsýni í vár, er þú - Ölk. 1932 fg;nú hefir honum gefit missýni mikit,er hann drap oss eigi, er hann áttialls kosti við oss Flat. I, 55215; sýnistoss, sem þeir Þorgeirr ok Þormóðrhafi nú þat unnit, er þér værit skyldirtil at gera, ok mun yðr svá sýnast,ef yðr gefr eigi missýni í þessu máliFlat. II, 10124 (Fbr. 1814)."},{"a":"mistaka","b":"v","c":"mistaka, v. (-tók) 1) tage noget ved en Feiltagelse, = taka e-t at misfanga, =fr. méprendre Grg. II, 1688; nekkverjarandir verða svá sem misteknar frá lík-ömum Heilag. I, 24924 jvf 28. 2) gjøre sig skyldig i et Misgreb eller en Feiltagelsemed Hensyn til noget (e-t), gjøre noget (e-t), som man ikke skulde gjøre; játaþær allar hér fyrir bóndum sínum okhöfðingjum ok vinum, at þær hafanökkut mistekit (= gfr. meffet et me-pris) Mött. 243; hann, þrællinn, sagðiílla æfi sína at liggja hér í útlegð, envera hraktr ok barðr, ef nökkut mis-tœkist Grett. 16917; hefir unnustu þínninökkut mistekizt Mött. 2518; kunni þeimok nökkut at mistakast DN. II, 35628. 3) intr. forse sig, forløbe sig, forgribe sig;mismælta ek um tvíburur hennar okmistók ek í móti mér sjalfri Str. 236;er hón hafði mistekit fram hjá þvílíkumhöfðingja Mött. 1419; e-m mistekst,verðr mistekit til e-s dvs. en gjør sigskyldig i en Forseelse, et Misgreb med Hensyn til noget, Grg. I, 14315; Sturl.I, 611; Heilag. II, 5563."},{"a":"mistala","b":"v","c":"mistala, v. (að) tale feil, fortale sig, =mismæla; féll hann í óvit ok mæltisíðan: ek em eigi bróðir hennar, heldrunnasti; nei! kvað hann, ek mistalaði:hón er systir mín en ekki unnasta Flor.AnO. 1850 S. 8123."},{"a":"mistekja","b":"f","c":"mistekja, f. 1) Handling hvorved nogen utilbørligen sætter sig i Besiddelse afanden Mands Eiendom; dóms er hverrmaðr verðr firi sínu fé at hafa, en sá,er firi öðrum tekr, hann skal þat aptrfœra ok bœta konungi baugi firi mis-tekju ok sœkja sítt at lögum síðanGul. 343; A. leitaði hinn sama dagtextans - ok fann eigi, þóttist núþegar vita, at bróðirinn mundi tekit(dvs. stjaalet, se L. 1) hafa, vildi þó eigisenda eptir honum, at eigi kœmi mein-sœri ok biati á mistekjuna Heilag.II, 5345; bœtandi hverjum sem einumsínar mistekjur Mar. 2666 (jvf 26327 fg.2647). 2) Feiltagelse; mistekja sú manoss eigi at meini verða, þótt vérætlim þann góðan, er vándr es Homil.6427."},{"a":"mistilteinn","b":"m","c":"mistilteinn, m. Mistel, lat. viscum album(eng. mistletoe, ags. misteltán Bosw.269252; Wright-Wülcker I, 13611 jvfmistel l. c. 5333; ght. mistil Graff II,89013; jvf Schübeler Norges VæxtrigeII, 263 fgg; Brand observations on thepop. antiquities of Great Britain paa de i Registeret under mistletoe anførte Steder; DM.3 115611 fgg); stóð um vax-inn völlum hærri (dvs. paa et høiere Voxe-sted end vellir) mjór ok mjök fagr mistil-teinn Vsp. 36 (NFkv. 6a17. 15b14); jvfSE. I, 17225. 1741. 26619; forekommersom Sværdnavn SE. I, 56412; Herv.20619; Fld. II, 3714."},{"a":"mistœki","b":"n","c":"mistœki, n. Misgreb, Feiltagelse, Forseelse (jvf misfangi). Heilag. II, 66520."},{"a":"mistr","b":"n","c":"mistr, n. Damp som falder ned af Luften og lægger sig over noget (isl. mistr,Folkespr. mist, nister Aasen2 501a45.536b49; ags. mist = nebula Wright-Wülcker I, 17523 jvf Bosw.2 692a26 fg);i þokumistr Mar. 103435."},{"a":"mistrúa","b":"v","c":"mistrúa, v. (að og úð 1) tvile paa Sand- heden af noget; fyrir því, at hón mis-trúaði (= Textens trýði eigi) sögnengilsins Mar. 196 &vl.; engi má þatmistrúa, at - Heilag. I, 8533 jvf 24434;fyrir þat sama, er þú mistrúðir mínorð, þá - Post. 84313; ef þú mistrúirþetta Ridd. 6729; til þess, at eigi værimistrúuð sjá kenning, þá gaf sá ossmátt ok veldi, er - Post. 7321; mis-trúðu þeir (nl. þat), at hann mundiKrists lærisveinn vorðinn Post. 393;Josephus segir öngvan mistrúa þurfaeða hyggja þat fals vera, sem - Stj.6535. 2) mistro (e-n), have Mistillid tilens Ord; ef sýslumaðr mistrúir hann(nl. den som finnr fé sítt þjófstolit) oksegir, at þjófr fylgði Landsl. 9, 72 (jvfGul. 2568 fg); ek vil hvárki, at þú némenn þínir mistrúi mik um þat, at -Klm. 10218."},{"a":"mistrúnaðr","b":"m","c":"mistrúnaðr, m. Mistro, Mistillid, Tvil. Fm. IX, 2816; DN. V, 23914; Stj. 11119."},{"a":"mistryggja","b":"v","c":"mistryggja, v. (gð) = mistrúa 1; Maríafór til fjallbygða eigi sem mistrygg-vandi engiliga forspá Post. 85721; sagði(jarl), at þeir vildi koma sundrþykkimilli konungs ok sín en mistryggjajarl (= mistrúa jarli Fm. IX, 26023 jvf&vl) í sínum ráðum Flat. III, 2011;hverr skyldi öðrum vera skyldugr sann-yndar eið, at segja til góðz þess, erei gæti prófat, er þá mistrygði um,hver (dvs. hvar) niðr væri komit DN.V, 18229."},{"a":"misverja","b":"v","c":"misverja, v. (-varði) værge med Urette; efhann fær jörð á þeim dómum sótta,þá skal ek mína firi selja jammiklasem ek misver Gul. 26716 (jvf PausI, 21125)."},{"a":"misverk","b":"n","c":"misverk, n. = misgerð, misgerning; eigiem ek léttlætiskona né vön slíku mis-verki Str. 914; bœta misverk sín Rb.19b4 jvf S. 6613."},{"a":"misverki","b":"m","c":"misverki, m. d. s. Str. 1610; Kgs. 16014;Landsl. 5, 517; Grág. 1754."},{"a":"misvígi","b":"n","c":"misvígi, n. utilbørligt víg; hvilke disse ere,se Gul. 2381. 2401 fg."},{"a":"misvinna","b":"v","c":"misvinna, v. (-vann) gjøre sig skyldig i util-børligt, forbudet Arbeide, f. Ex. paaHelligdage (se Borg. 1, 910). Borg. 1, 117."},{"a":"misvitr","b":"adj","c":"misvitr, adj. ulige forstandig i forskjelligeTilfælde. Nj. 44 (672)."},{"a":"misþokkaðr","b":"adj","c":"misþokkaðr, adj. mishagelig; er þat ílla,herra! ef yðr er misþokkat (= ef sváer orðit, at yðr er misþokki at OH.11920) Fm. IV, 26721; mun Erlingi þóœrit mart til bera þat, er konungi ermisþokkat (= þat er konungi er mis-þokki á OH. 14929) þó at - Fm. IV,32015 fg"},{"a":"misþokkan","b":"f","c":"misþokkan, f. = misþokki. Heilag. I,1481."},{"a":"misþokkast","b":"v r","c":"misþokkast, v. r. (að) mishage, = mis-þoknast. Bp. I, 394."},{"a":"misþokki","b":"m","c":"misþokki, m. 1) Mishag, = misþykt 1.OH. 11920. 14529; Heilag. I, 13115; seunder misþokkaðr. 2) Uenighed, =þræta; halda misþokka við e-n (=lat. habere litem cum aliquo) Heilag.II, 55214 fg 32 fg."},{"a":"misþoknast","b":"v r","c":"misþoknast, v. r. (að) mishage; honummisþoknaðist mjök dvs. han blev meget misfornøiet, Sturl. II, 24313; láta sérmisþoknast dvs. blive misfornøiet, util-freds, Fld. I, 2918."},{"a":"misþykki","b":"n","c":"misþykki, n. Uvenskab, = misþykt 2; tókat vaxa mjök misþykki með þeim Rafniok Þorvaldi Bp. I, 66123; tveir mennbygðu einn kofa, er aldrigi höfðunökkurs konar kærslu eða misþykkimilli sín haft Heilag. II, 58218 jvf 37."},{"a":"misþykkja","b":"f","c":"misþykkja, f. d. s. Nj. 33 (4827) &vl hvorTexten har missætti."},{"a":"misþykkjugrein","b":"f","c":"misþykkjugrein, f. Slags Uenighed ellerUvenskab (jvf grein 3 og 5); kómumargar misþykkjugreinir upp hér álandi milli manna Bp. I, 72439."},{"a":"misþykkjulaust","b":"adv","c":"misþykkjulaust, adv. uden at der opstaarnogen Uenighed eller Misnøie. Heilag.II, 6455."},{"a":"misþykt","b":"f","c":"misþykt, f. 1) Ugunst, Mishag; bróðirbónda míns er fallinn í mína óblíðuok misþykt Mar. 4247; jvf Heilag. II,10321; svá sem þeir vilja forðast frú-innar misþykt Mar. 2148. 2) = mis-þykki, misþykkja, missætti; þeirra mis-þykt (= sundrþykki L. 2) varð sváhörð - at - Mar. 1705 fg; þótt þessummisþyktar hárum væri kastat í auguskynsams höfðingja, gerði hann sikekki bráðan fyrir þessar flutningarBp. I, 70128; meiri ván væri, at hanshluti mundi þá því meirr við brenna,sem lengr stœði misþykt þeirra Sturl.II, 20010."},{"a":"misþyktarmark","b":"n","c":"misþyktarmark, n. Tegn som røber Mis-hag, Misnøie. Post. 50621."},{"a":"misþyrma","b":"v","c":"misþyrma, v. (md) 1) behandle nogen (e-m)paa en hensynsløs, uskaansom Maade (mods. þyrma) ved at øve Vold modhans Person, ved at tilføie ham Kræn-kelse eller Skade paa Legeme eller Lem-mer. Kgs. 611; um blak allt annat, oksvá ef maðr hrindr manni eða hnykkirtil sín eða frá sér, eða fellir manneða hrífr klæði manns, ok allt annat,er manni verðr með öfund misþyrmtLandsl. 4, 216; ek gefuer GriotgarderEifuindzsson ok alla hans erfuingiakvitta ok allungis lidiga a mins herrakonongsens vegna ok mina - firir altþet kalzs, kenninga ok sársauka, semhonom var kent, at han skulde hafuagiort ok misþyrmt Þorbiorne a Gerdi-stada i hans banasoot DN. I, 6847;hverr sem með heiptugri hendi mis-þyrmir klerk eða klaustramanni AKr.4013. 2) forgribe sig paa nogen (e-m) forderved at søge utugtig Tilfredsstillelse afKjønsdriften; es hann varð ofdrukkinnaf víni misþyrmdi hann meyjonni áþeirri nótt (= domum reversus multo-que vino inebriatus, eandem filiamsuam (nl. som han havde døbt) secummanere petiit eamque nocte illa -perdidit (jvf gn. spilla konu, mey) Greg.dialog. lib. 4 cap. 32 S. 42130) Heilag.I, 24617 (Leif. 14031); hann tók at lifaúgrandvarliga ok framdi oft munúðlífivið nunnurnar -; þat varð einn aptan,er hann gékk frá klaustrinu - okhafði þá enn misþyrmt nunnunum, athonum vitraðist ein ógurlig kona Mar.107624; þeir es eigi þyrma körlum heldren konom, eða misþyrma kykvendomferfœttom Homil. 1375 - I hvilkenBetydning misþyrma er brugt DN. I,2125. V, 50523, om derved betegnes Le-gemsfornærmelse eller Forurettelse i Al-mindelighed, kan ikke sees af den For-bindelse, hvori Ordet forekommer."},{"a":"misþyrming","b":"f","c":"misþyrming, f. Krænkelse, Mishandlingsom tilføies nogen (jvf misþyrma 1);komandi sér í frið ok sætt við þáguðs ástvinu Mariam M., sem hannhafði reiða gört áðr í misþyrming há-tíðarinnar Mar. 50922 jvf 5085 fgg; hann(nl. erkibiskup) krefr Sturlunga, at þeirsœki á hans fund ok svari kirkjunnifyrir þá glœpi ok guðs reiði, sem þeirhlóðu sér í misþyrming með sjalfanbiskupinn (jvf S. 113 fgg) Bp. II, 14913."},{"a":"misþyrmsla","b":"f","c":"misþyrmsla, f. d. s.; misþyrmsla kirknaok lærðra manna ok kirkna góz AKr.11616."},{"a":"mit","b":"pron pers","c":"mið eller mit, pron. pers. 1 Pers. Dual.= við, vit (jvf mér = vér); DN. I,602. 8. 922. 9. 1483. 10. 1603 fg 12; vit geromyðr kunnikt, at - várom vit - semvitviljom sverja þegar mit verðum tilkvaddir - settom mit okkur insigliDN. II, 1932. 4. 28 fg"},{"a":"mitr","b":"n","c":"mitr, n. Bispehue, lat. mitra; biskup hafðimitr á höfði ok bagal í hendi Bp. I,429; jvf Fm. VIII, 3086."},{"a":"mitra","b":"f","c":"mitra, f. d. s.; stendr biskup upp í kand-arakápu ok hafði mitru (= mitr OH.10821) á höfði ok bagal í hendi OHm.3616; jvf Bp. I, 41724; Flat. I, 51333."},{"a":"mittún","b":"n","c":"mittún, n. = miðtún, miðgarðr; í Stynini,í mittúni í Rýggjar kirkjusókn DN.IV, 6656."},{"a":"mjaðarbland","b":"n","c":"mjaðarbland, n. Tilberedelse af Mjød, Mjød-brygning (jvf blanda mjöð under mjöðr);svá er ok af tekit mjaðarbland, bjór-tappr ok dömmumungát Rb. 2, 4 (Rett-arbót fra Aaret 1282 om Handel og Taxteri Bergen)."},{"a":"mjaðarbytta","b":"f","c":"mjaðarbytta, f. Bøtte, Kar (bytta) , hvorider er Mjød (jvf justa af miði full Nj.30 under mjöðr); kom þar Finnr lítlimed mjaðarbyttu, ok var þat grasaðrmjöðr ok enn sterkasti OH. 7133 (Flat.II, 8635 fg); þegar Aron kom í loptit,stóð Þórðr upp ok heilsaði Aroni -;Þ. talaði þá við sveininn (som var hosham) hljótt, ok gékk hann (nl. sveinn-inn) í burt, ok því næst kom inn mjaðar-bytta, ok drukku með gleði um daginnBp. I, 63623 (Sturl. II, 34521)."},{"a":"mjaðardrykkja","b":"f","c":"mjaðardrykkja, f. Mjøddrikning; (E. kórs-bróðir) mælti: þat viljum vér, at allirmenn viti, at vér köllum þá menn íbanni, er út bera skrínit útan samþyktvárra kórsbrœðra; Petr svarar: sváþykkir oss, sem þú bjóðir oss til mjaðar-drykkju, ok mæl heill Fm. IX, 4626."},{"a":"mjaðarístra","b":"f","c":"mjaðarístra, f. Vom som er fyldt medMjød; er yðr Birkibeinum gótt atreyna sverðin á mjaðaristrunum þeirraVíkverja Fm. VIII, 11716."},{"a":"mjaðarker","b":"n","c":"mjaðarker, n. Kar som fyldes, er fyldtmed Mjød eller Honning (jvf kerit varblandit fullt mjaðar L. 14, ölker L. 6).Fris. 919 (Yngl. 14)."},{"a":"mjaðarlögr","b":"m","c":"mjaðarlögr, m. Mjød frembragt ved Blan-ding af Honning (mjöðr 1) og Vand(t. honigwasser se under mjöðr 2; jvf þat(nl. ker) stóð í undirskemmunni en loftyfir uppi ok opit golfþilit, svá at þar varniðr helt leginum, en kerit var blanditfullt mjaðar Fris. 913 fg. = Yngl. 14);vera kann, at lögmenn várir hafi þettamælt ok hafi meira verit í þeim afmjaðarlegi en lögum hins helga ÓlafsFm. IX, 32924; jvf mjaðarístra."},{"a":"mjaðarverpill","b":"m","c":"mjaðarverpill, m. Mjødfad (jvf verpill);þar (nl. í kjallara) skorti eigi mungát,en mjöðr var í einum verpli - - ení mjaðarverpli þvarr aldregi, þó at afværi drukkit Mar. 1097. 15; jvf 99423."},{"a":"mjaðmarbein","b":"n","c":"mjaðmarbein, n. Hofteben; af herðarblöð-um gerir hann öleysla ok af mjaðmar-beinum þeirra Didr. 8910."},{"a":"mjaðmarbragð","b":"n","c":"mjaðmarbragð, n. Handlingen at bregðae-m á mjöðm (se under mjöðm); hannbrá henni mjaðmarbragð Fld. II, 54828."},{"a":"mjaðmarhöfuð","b":"n","c":"mjaðmarhöfuð, n. Hofteknude, Laarbenetskugleformige Hoved som omfattes af og be-væger sig i Hofteskaalen (Folkespr. mjöðm-arkul, mjödmarknut Aasen 502 fg); Þ.hjó á höndina ok af fyrir framan öl-bogann; hljóp öxin fyrir ofan mjaðmar-höfuð ok þar á hol Stj. 23134."},{"a":"mjallhvítr","b":"adj","c":"mjallhvítr, adj. hvid som nyfalden tør Sne (mjöll; jvf hvítari en nýfallinn snjóro. s. v. S. 143b36 fgg); it mjallhvíta manAlv. 7."},{"a":"mjallroka","b":"f","c":"mjallroka, f. saadant Veir, at det rygerog fyger med tør Sne. Fld. II, 11826."},{"a":"mjaltir","b":"f pl","c":"mjaltir, f. pl. Malkning, Handlingen atmelke (mjólka 2); vóru þá konur atmjöltum Eb. 63 (11513)."},{"a":"mjaltr","b":"adj","c":"mjaltr, adj. saadan som giver Melk ved atmalkes, = mjólkr; 2 kýr mjaltar ok10 kyrlög smala mjölt Kalfsk. 20a4."},{"a":"mjár","b":"adj","c":"mjár, adj. = mjór, se under dette Ord."},{"a":"mjóbeinn","b":"adj","c":"mjóbeinn, adj. smalbenet, som har tynde,smækkre Ben (mods. digrbeinn); dóttirhans hét Steinvör -, hún var kölluð(hin) mjóbeina Korm. 1425 (3131); Þórirmjóbeinn Fm. IX, 5013 (Flat. III, 14437;Icel. Sag. II, 20826)."},{"a":"mjöðdrekka","b":"f","c":"mjöðdrekka, f. Drikkekar hvoraf man drikkerMjød. Eg. 46 (9221. 28); Laxd. 43 (1254);Didr. 1644."},{"a":"mjöðdrekkja","b":"f","c":"mjöðdrekkja, f. d. s. El. 759."},{"a":"mjöðdrukkinn","b":"adj","c":"mjöðdrukkinn, adj. beruset af Mjød. Fm.VIII, 94."},{"a":"mjöðdrykkja","b":"f","c":"mjöðdrykkja, f. 1) = mjöðdrekka, mjöð-drekkja. El. 7525. 2) Drikkelag hvorider drikkes Mjød; vera í mjöðdrykkjuHeilag. I, 22226 (Leif. 9026), hvor dogOversættelsen afviger fra Originalen Greg.m. Dialog. lib. 3 cap. 6."},{"a":"mjöðdrykkr","b":"m","c":"mjöðdrykkr, m. Handlingen at drikke Mjød. Sturl. I, 15416 fg"},{"a":"mjöðkona","b":"f","c":"mjöðkona, f. Kvinde som sælger eller ud-skjænker Mjød. Byl. 3, 83 fg"},{"a":"mjöðm","b":"f","c":"mjöðm, f. (G. mjaðmar, N. Pl. mjaðmir)Hofte. Bjark. 386; Nj. 147 (25322); Eb.54 (8626); Heilag. II, 4478; bregða e-má mjöðm dvs. kaste en omkuld ved at løfteham paa Hoften (= leiða e-n á mjödmok bregða honum á lopt Bárð. 3525),Fld. III, 5731; jvf mjaðmarbragð."},{"a":"mjöðr","b":"m","c":"mjöðr, m. (G. mjaðar, Dat. miði) Honning,Mjød (jvf gr. , skr. madhu m. m.A. Kuhn Die Herabkunft des Feuersund des Göttertranks S. 1317 fgg. 158 fgg;Hehn2 134 fg. 12727. 13830; gslav. medudvs. Honning Kopitar Glagolita Clozianus S. 76 b4; russ. mëdu dvs. Honning, Mjødjvf C. W. Smith Nestors russiske Krønike S. 529; Schlözer Nestor V, 3412; lett.og litth. meddus, kv. mesi, G. meden,hvoraf mehiläinen dvs. Bie, se Ahlqvistde vestfinska språkens kulturord S. 37;ght. metu = lat. mulsum, mel GraffII, 658; Schmeller II, 64820; mht. meteMhd. Wb. II, 1, 161; ags. medo, medu,meodu Wright-Wülcker I, 1289. 28125.3299 jvf Du Cange II, 2, 49743 fgg): 1) Honning; blanda mjöð dvs. opblande,tilsætte Honning með Vand for derafved fremkaldt Gjæring at tilberede Mjød(jvf dansk blande mjød se N. C. Romden danske Husflid S. 33214 jvf DgF. I, 48a34; gsv. heta fyræ örtugha maltok blanda fiuræ askæ hunagh Smäl.Krist. 12; saa og SE. I, 71616 fg un-der Nr. 2 og hvad der om blandamjöð er anført under blanda 1); hannhafði boðit til sonum sínum at inumátta degi, þar var mjöðr blandinn okmungát heitt Sturl. I, 39632; síðanbjuggust þeir við veizlu, ero öxn feldok mungát heitt, mjöðr blandinn okmönnum boðit Finb. 5317; hann hafðiveizlu nökkura búna ok var mjöðrblandinn Fris. 539 (Hkr. 681); sú veizlavar svá mjök vönduð, at slík eru síztdœmi til á Íslandi, þar var mikillmjöðr blandinn Bp. I, 7733; leit jarlum sik ok sá, hvar ker eitt stóð, oklét í kerinu, sem gjörð (dvs. Gjæring,Gang) væri í, ok spurði jarl, hvíþat sætte; ek lét blanda mjöð lítinn,sagði hón, af því at þat er heilsamtat drekka fyrir mat Ridd. 1702. Jvf.Folkesprogets humlemjod, hvorved be-tegnes den Honning, som ligger inde-sluttet i Jordhumlens Legeme, hvorafBørn udtage den for at fortære den ogderved skaffe sig en velsmagende Nydelse. 2) Mjød (jvf mjaðarlögr, t. honigwasserDWb. IV, 2, 179419); létu renna blóðhans í tvau ker ok einn ketil -; þeirbléndu hunangi við blóðit ok varð þaraf mjöðr sá, er - SE. I, 21617; varþar in fegrsta veizla, skorti eigi góðanmjöð Sturl. I, 33928; tók Kolskeggrjustu eina af miði fulla ok drakk Nj.30 (4316); grasaðr mjöðr OH. 7133; varþar drukkit fast þegar um kveldit bæðimjöðr ok mungát Sturl. II, 15811; gest-um líkaði ílla, er hirðmenn drukkumjöð, en þeir mungát Fm. VIII, 16614;Sverrir var - mjök hugsjúkr um sítt,þá gaf hann lítinn gaum miði eða víni,þó at honum væri þess yfrin gnóttFm. VIII, 183. - Om Indførsel af dentil Mjødlavning fornødne Honning seS. 91b53 fgg"},{"a":"mjöðrann","b":"n","c":"mjöðrann, n. Hus hvori der drikkes Mjød,beværtes dermed. Ghe. 9."},{"a":"mjóeygr","b":"adj","c":"mjóeygr, adj. som har indbyrdes nær lig-gende Øine. Eb. 50 (9328)."},{"a":"mjófa","b":"f","c":"mjófa, f. Pige (af mjór?); stígr á síttess ok reiddi með sér sína mjófu (&vlunnastu) Er. 817; jvf 97."},{"a":"mjófa","b":"v","c":"mjófa, v. (að) gjøre smal, snæver, trang, = mjófka; H. sér nú, at sundin mjóf-ast heldr til útsiglingar dvs. at Sundeneblive trangere, saa at det bliver vanske-ligere at slippe ud igjennem dem, naarman skal seile ud (i fig. Bet. om at sesig i Knibe og have ondt for at kommeud af sin Forlegenhed; jvf þá váru lokinsund öll Hkr. 16711 = Flat. I, 23517).Thom. 41911."},{"a":"mjófka","b":"v","c":"mjófka, (mjókka) v. (að) gjøre smalere,snævrere; upers. tók þá at mjókkasundit Sturl. II, 2820."},{"a":"mjóhundr","b":"m","c":"mjóhundr, m. Mynde, = mjórakki (gd. mjo-hund Sk. L. 9, 21 (L. 5820) jvf dræbermand Mynde eller Støfvere OstersonWeylle Gloss. Jurid. 21821; gsv. mio-hunder Suderm. lag. Bygn. 33 § 2).Kgs. 205; Frost. 11, 243; DN. I, 2138;El. 924; mjóhundr = lat. veltris (se DuCange I, 7464; veltro Diez3 I, 44024 fg)Gloss. V, 32 (4313 fg)."},{"a":"mjök","b":"adv","c":"mjök, adv. 1) meget, i høi Grad, for enstor Del, i stor Mængde: a) ved Verber(jvf mikilliga 1, mikit, mikinn, meirr,mest): hafða ek mjök fjárvarðveizlubúanda Eg. 46 (9128); Þ. tók þessu vel(nl. at Björn biðr Oddnýjar) ok skautmjök til ráða dóttur sínnar Hítd. 56;ásakaði B. hann mjök Heilag. I, 17525;Væringjar þýddust mjök til hans Fm.VI, 13513 &vl; konunginum svalaði mjökFlat. II, 1122; smaragdus er þar mjökStj. 7931; fannst þat mjök í rœðu Er-lings, at - Fm. VII, 25817; b) ved Adj.eller Adv. fundu þeir þar fyrir sér skálanökkvorn mjök mikinn SE. I, 14418;heyrðu þeir - mál mjök margra mannaHeilag. I, 62435; þeir sem eptir lifa,eru mjök sárir Klm. 9616; munnljótrmjök Nj. 25 (392); harðlyndr mjökGunl. 4 (20211); hyrndir mjök Jómsv.36. 17; varð för manna mikil mjök úthingat Ísl. 1; þú munt œrit mjök elskaféit Þorskf. 4817; þá es sá hafði mjökharðla lokit sínu máli (= Vulg. illoadhuc loquente) Homil. 976 (Job. 1, 17);i de to sidste Exempler ere dog maaskeForbindelserne œrit mjök og mjök harðlakun en Pleonasme, idet et af de to for-bundne Ord havde været tilstrækkeligt. 2) næsten, saa godt som, saa at der fatteslidet (jvf Folkespr. mest, mesten Aasen2495b1 fg; eng. much, almost, t. fastDWb. III, 1349 fg); a) ved Verber: þeirKolbeinn riðu mjök at gerðinu, áðrþeir hlaupa af hestunum Sturl. II, 37410;eru þeir mjök komnir at Austrey Flat.I, 14516; jvf Fm. II, 932; var hón okmjök numin öllu afli Heilag. I, 949;þá er mjök var mornat Sturl. II, 19914;sem P. var mjök at landi kominn Pr.2312; er mjök var komit at stefnudegiþeim Eg. 42 (8228); mjök eru komnirendadagar lífs míns Pr. 1131; sem mjökvar unnin borgin Stj. 5192. b) ved Adj.: dauðr mjök (&vl drjúgum dauðr) afkulda Fm. IX, 46714; var mær sjúk,er sik hafði til einskis rœrða lengi okvar mjök dauð at öllum líkam, enfrændr - biðu andláts hennar Heilag.I, 6148; sem hón liggr mjök örendMar. 6331; þat (nl. mannshár) var mjökmannshátt Fld. III, 26613. c) ved Tids- og Stedsangivelser: vóru þat mjök (&vllítit skort) viku Sturl. II, 187 &vl 7;á morgon mjök í þenna tíma dags(Vulg. cras hac eadem hora) Stj. 3728(Josva 11, 6); var þat mjök í miðjumhernum Grett. 217; mjök var þat alltsenn, at við litum dýrit ok heyrðum firidyrum úti (kalla) með þessum orðum- Heilag. I, 44524; mjök svá (ellipt.se under svá) = mjök 2, nær svá (jvfgd. moxen, gsv. maxan Fsv. Legend.III, 43712. 438111. 45823): alþýða mannaharmaði m. s. (dvs. næsten alle Menneskersørgede over) fall Ingolfs Vatsd. 41 (677);er þeir riðu á víxl, stakaði Þ. mjök sváaf baki Flóam. 34 (15927); sjá Romula -lá marga vetr í kör ok mátti sik m. s.til enskis hrœra Leif. 4615; kristninvar m. s. af sér komin OHm. 313;vóro þá komnir m. s. þar gegnt Nj.146 (24727); hefir þú - m. s. brotttekit sýnina frá mér ok næsta ræntlíkam mínn öllu afli Barl. 11110; hjó -af honum m. s. skjöldinn allan Gunl.7 (2269); er konungrinn var m. s. mettrKlm. 5537; snýr þá þangat með Borg-firðinga ok allan flokkinn m. s. (dvs. medB. og næsten hele Skaren) Sturl. II, 2686;svá langlífr sem Matusalen, er m. s.lifði þúsund vetra Elucid. 7333; sá erifar of úsýniliga luti, m. s. er hann(dvs. han er saa godt som) heiðinn okútrúr Heilag. I, 23518."},{"a":"mjöl","b":"n","c":"mjöl, n. (G. mjöls, D. mjöli, mjölvi) Mel,lat. farina (ags. melu, melo, G. melwes,melewes Bosw.2 678a9; Wright-WülckerI, 33029. 40920; ght. malo Graff II,71234. 36; mht. mel, G. melwes Mhd. Wb.II, 1, 26b1); þar sem finnst afláts korneða mjöl -; - sá, er kornkaups varsynjat eða mjöls Landsl. 7, 147. 9; þáhittu þeir enn fyrir sér kaupskip mikit,ok áttu Víkverjar, hlaðit af malti okmjölvi Eg. 19 (3621); vil ek, at þú takirmjöl ok við ok slíkt annat, sem þérlíkar, af varningi Nj. 2 (417); vóruklefar tveir -, ok hlaðit skreið í annanok mjölvi í annan Eb. 52 (983); tókuþrælarnir írsku þat ráð at knoða samanmjöl ok smjör ok kallaðu þat úþorstlát,þeir nefndu þat minnþak Flóam. 6(19717); bað S. hann knoða or mjöliþeirra, en hann vill s/eo/kja þeim eldivið,fær í hönd honum einn belg Völs. 952(c. 7); 20 menn fari ok geri tvá mán-aðarmati smeors ok svá mjöls Gul. 327;þá er mikit hallæri var á Íslandi, sendihann til landsins 4 skip hlaðin mjölfiFm. VI, 26615; K. skal lúka - -ok lúka upp í þessa saladaga, lest ímjöli ok malti nú í hendr -, itemtvær lestir í malti ok mjöli at JónsvakuDN. II, 27619. 21; sira S. kórsbróðir íStavangri - bauð Ívari vistatöku ímjölvi ok smjörvi eptir því sem -DN. I, 3117; skal hón út taka til tolf-mánaða halft annat stykki mjöls okþrjá laupa smørs Mk. 5830 (DN. XII,11521); þau tóku til bryllaupsgerðarsínnar til 8 marka ok 20, allt í smjörviok mjölvi Mk. 11113 (DN. XII, 4411);sex kýr gangandi ok fjugur kýrlög ímjölle. DN. III, 15714; coloni Hjalt-landiæ se voto - firmiter adstrinxe-runt pro fertilitate terræ suæ, ut singulisingulis annis certam mensuram farinæquæ Sunnifumjöl in vulgari appellatur,ad scrinium beatæ Sunnifæ Bergis of-ferrent DN. VII, 1206."},{"a":"mjölbelgr","b":"m","c":"mjölbelgr, m. Skindsæk (belgr) som inde-holder Mel (jvf Völs. 95 under mjöl).Bárð. 1818."},{"a":"mjóleitr","b":"adj","c":"mjóleitr, adj. smal af Ansigtsdannelse, mods. breiðleitr (jvf langleitr); Finnar kvómuok vóru eigi mjóleitir Fld. II, 1188."},{"a":"mjölhús","b":"n","c":"mjölhús, n. Hus hvori er indlagt, bevares Mel; forekommer som Stedsnavn: Mjöl-hús í Maríukirkjusókn í EikundasundiDN. IV, 8405."},{"a":"mjólk","b":"f","c":"mjólk, f. (G. mjólkr) Melk. Ljósv. 1925;JKr. 1919. 21; Flóam. 24 (14728); frámóður mjólk dvs. fra Moders Bryst: sámáðr, er frá móður mjólk var meðmunkum Heilag. II, 63832; þeir (nl.hvelparnir) ýla þegar, er þeir missamjólkr or þurrum spenum Alex. 3126;þat segja menn, at um vetrinn létiSigurðr Ólaf ok lið hans oftliga drekkamjólk, er aðrir drukku mungát OHm.253; Sigurðr veitti þeim annan hverndag at borðhaldi fiska ok mjólk enannan hvern dag slátr ok mungát OH.3324 (Flat. II, 3638; Fm. IV, 8124); mjólkeinföld dvs. ublandet Melk (mods. blandin?)Bp. II, 1355; sárum mönnum hentirbetr mjólk en mungát Fm. IV, 822;hann fannst úti dauðvána ok orviti,var hann fluttr til bœjar ok nœrðrvið heita mjólk Fm. VI, 3126; mjólkvar heitt ok vóru á steinar Ljósv. 2189. 2) Saften som om Vaaren stiger opmellem Træets Stamme og dets Bark (jvf safi); mjólk sú, er riðin er orselju börk þá, er hón er blómguð Pr.47319."},{"a":"mjólká","b":"f","c":"mjólká, f. Strøm af Melk; fjórar mjólkárrunnu or spenum hennar (nl. kýrinnarAuðhumblu). SE. I, 467."},{"a":"mjólka","b":"v","c":"mjólka, v. (að) 1) afgive Melk ved Malk-ning; om Ko: Bp. I, 1947; Hœnsn. 17(1811); om Ged: Fld. III, 37317. 2) melke,lat. mulgere, = renna mjólk (Fld. III,37317). Hœnsn. 17 (18110)."},{"a":"mjölkarl","b":"m","c":"mjölkarl, m. Karl, Mand som har noget med Mel at gjøre; som Øgenavn: Björnmjölkarl Sturl. I, 38324."},{"a":"mjölkaup","b":"n","c":"mjölkaup, n. Indkjøb af Mel; gjaldi hannþar halfa mjörk silfrs þeim, sem korn-kaups eða mjölkaups var synjat NL.IV, 12619 jvf Landsl. 7, 149; J. ok hús-karlar hans fóru út á Akranes at mjöl-kaupum Fbr. 712 (Flat. II, 947)."},{"a":"mjólkdrekkr","b":"m","c":"mjólkdrekkr, m. Diebarn; þú, guð! al-gerðir lof þítt af barna munni okmjólkdrekka Heilag. I, 6588 (Matth.21 , 16)."},{"a":"mjólkhringr","b":"m","c":"mjólkhringr, m. Melkeveien; í samkvámuzodiaci ok mjólkhrings Pr. 4779."},{"a":"mjólki","b":"uten ordklasse","c":"mjólki (eller mjóki, milki) i Forbindelsen mjólki eller mjólkinn þínn Nj. 120 (18222)jvf Nj. II, 736a35 fgg. 737a10 fgg 16 fgg 21 (seunder milki) synes være en Afledning af mjólk og have samme Betydning som mjólkdrekkr, brugt om en Person, hvisNæringsmiddel eller Drik bestaar af Melk,hvorved man dels kan tænke paa et Die-barn, dels paa en svag Person, som er nœrðr við heita mjólk Fm. VI, 3126 ,eller paa en, som endnu ikke er bleven mungátsmaðr (se under mungaðarmaðr)jvf Fm. IV, 822."},{"a":"mjólkkýr","b":"f","c":"mjólkkýr, f. Ko som giver Melk, af hvilkenman faar Melk. NL. IV, 26217; jvfJb. 224 som har mjólkrkýr."},{"a":"mjólkr","b":"adj","c":"mjólkr, adj. = mjaltr; kýr mjólk Grg.II, 19310."},{"a":"mjólkrketill","b":"m","c":"mjólkrketill, m. Kjedel hvori haves Melk.Ljósv. 198. 23; Korm. 15613 (3518)."},{"a":"mjólkrkýr","b":"f","c":"mjólkrkýr, f. se under mjólkkýr."},{"a":"mjólkskjola","b":"f","c":"mjólkskjola, f. Melkespand, Melkebøtte, Karhvori der er Melk. Flat. II, 3652."},{"a":"mjölkýll","b":"m","c":"mjölkýll, m. Sæk, Pose som bruges til deri at føre Mel (= mjölsekkr); hannkvað mik orðit hafa svá hræddan, atÞ. - bæri mik á skip út í mjölkýlumsínum ok flutti mik svá til Íslands Nj.140 (2273) jvf 120 (18118)."},{"a":"mjöll","b":"f","c":"mjöll, f. (G. mjallar) tør nyfalden Sne;sá snjór, er hvítastr er ok í logni fellrok mjöll er kallaðr Bárð. 27; hals hvít-ari (h)reinni mjöllu Ríg. 26; mjöllinvar laus ok rauk honum (nl. som ranná skíðum) Flat. I, 5799. 38; tók þá snæ-fall mikit ok gjörðist íll fœrðin, ok varmjöllin svá djúp, at hrossin féngu eigivaðit Flat. II, 11135; ero þeir kasaðirí mjöllinni Flóam. 22 (14333). Jvf.mjallhvítr, mjallroka."},{"a":"mjölleyfi","b":"n","c":"mjölleyfi, n. Tilladelse til at føre Mel;er mikit hallæri var á Íslandi, leyfðiHaraldr konungr 4 skipum mjölleyfitil Íslands Fris. 21520."},{"a":"mjölleysa","b":"s","c":"mjölleysa, s. Melmangel, at eller hvor der fattes Mel, = mjölleysi; forekommer somStedsnavn brugt om den samme Jord-eiendom, som ogsaa kaldes mjölleysi.DN. IV, 69438; EJb. 21418."},{"a":"mjölleysi","b":"n","c":"mjölleysi, n. = mjölleysa; forekommer som Stedsnavn brugt om den sammeJordeiendom, som ogsaa kaldes mjöl-leysa (nu Melløs); 3 aura ból í Mjöl-leysi, í vestra garðenom í Ryggiofssókn viðr Mossæ brú DN. IV, 69423."},{"a":"mjölmangari","b":"m","c":"mjölmangari, m. Handlende som udsælger Mel i smaat eller mindre Dele (jvf mat-mangari Byl. 812. 24). Byl. 6, 825."},{"a":"mjölna","b":"f","c":"mjölna, f. = mylna, mjulna; forekommeri mjölnubakki DN. III, 5465; mjölnu-bekkr DN. IV, 379; mjölnuhús DN.IV, 37910; mjölnuruð DN. II, 8937.8978."},{"a":"mjölsáld","b":"n","c":"mjölsáld, n.? þar skyldi vera hvert sumarÓlafsgildi, ef korn gæti at kaupa, tvaumjölsáld á Þórness-þingi, ok vóru þarmargir gildisbrœðr Sturl. I, 1921."},{"a":"mjölsekkr","b":"m","c":"mjölsekkr, m. = mjölkýll; tók hann viðþér ok bar þik út í mjölsekkjum sínumNj. 120 (18118) jvf 140 (2273)."},{"a":"mjölskuld","b":"f","c":"mjölskuld, f. Afgift som betales i eller med Mel; hann leysti landit á Gufunesi tilhanda Atla ok lagði þá mjölskuld álandit Sturl. I, 23526 fg"},{"a":"mjölvægr","b":"adj","c":"mjölvægr, adj. som er lige værdifuld somligemeget efter Vægt af Mel (jvf Vidal.339); þrjár vættir mjölvægs matar viðkú (dvs. skal ansees for at have samme Værd som en Ko) Grg. II, 19428 (Jb. 349= NL. 30917)."},{"a":"mjölvætt","b":"f","c":"mjölvætt, f. saameget Mel som udgjør enVætts Tyngde. Bp. I, 13725."},{"a":"mjónefr","b":"adj","c":"mjónefr, adj. smalnæset (mods. breidnasadAasen 78a18); Hrani mjónefr OH. 313."},{"a":"mjór","b":"adj","c":"mjór eller mjár, ogsaa mær, adj. 1) tynd,smækker (mods. digr); neðarliga af fur-unni stóð einn kvistr mjór Fld. III,3326; örin flaug alllangt af boganumok nemr stað á einum kvisti allmjófumFlat. III, 40618 (Hem. 3539); stóð umvaxinn völlum hærri (dvs. paa et Stedsom er høiere end vellir) mjór ok mjökfagr mistilteinn Vsp. 36 (NFkv. 6a16.15b19); mjór er mikils vísir dvs. af enliden Spire kommer en stor (Væxt), fig.en liden Begyndelse kan følges af nogetstort, Fm. V, 17614. 17; Æf. 87263 fg; önnur(nl. öx = Vulg. spicæ) 7 mjá (= Vulg.aliæ septem tenues) Stj. 20131 (1 Mos.41 , 23); hár hans var flettat mjófumflettingum ok hékk á báðar herðarKlm. 33521; hann - tók - línu mjófaÞorskf. 5013; sýndu (nl. Æsirnir) honumsilkibandit ok báðu hann slíta, ok kvóðuvera nökkvoru traustara, en líkindi þóttiá fyrir digrleiks sakir -. Þá svararulfrinn: svá lízt mér á þenna dregil,sem önga frægð munak af ljóta, þóttek slíta í sundr svá mjótt band SE.I, 11020. 26 jvf 16; eitt hundrað sperna -16 alna langt ok mundar breitt hvorstrindin í mjórra endana DN. V, 1378;hann er mjór um miðjan mann (dvs. umsik = miðmjór) ok breiðr um herðarDidr. 32017 jvf &vl. 11; Í. krœkti stafnljáum Gregorium þar, sem hann var mjóstrFm. VII, 26418; Hildr hin mjófa Flat. I,2310; þá kysta'k mey mjófa Korm. 8(1613); bauð María englum þessum, erhenni fylgðu, at taka við barni því, erabbaðís fór með; þá varð hón léttari atsveinbarni - -; ok er abbaðís vaknaðior svefni, fann hón skjótt, at hón varheil ok mjó Mar. 12416. 30; jvf 9033; Bp.II, 1682. 32 (paa hvilke Steder mjó brugtom den Kvinde, der har født sit Foster,svarer til digr paa samme Maade som létt-ari til þunguð se 1ste Bind S. 244a12 fg,2det Bind S. 491b12 fgg). 2) spids; omVaaben: hafði hann lagðr verit meðmjófu jarni til hjartans Flat. II, 39621;fundu ben lítla undir hendinni, semmjófum knífsoddi hefði stungit veritFlóam. 23 (14433); sér þú þenna mækimjófan málfán Skírn. 23. 25. 3) smal, mods. breiðr; einn óss er til hafs orLeginum ok svá mjór, at margar ár erobreiðari OH. 1729; kvómu í langan fjörðok mjófan, er nú heitir Sogn Flat. I,22016; or mjáva vatni DN. I, 8110; þarvar mjótt sund ok djúpt Grett. 614;tálgrafir eru ok góð vápn, - ok þessbetr, er þær ero gjörvar djúpari okmjórri Kgs. 9031; hón (nl. brúin) varmjó Sturl. I, 4055; jvf Heilag. I, 33923 fg;stigrinn var mjór ok þröngr Flat. I,1337; svá mjór (&vl mjár) farvegr, ateigi mátti meirr en 2 ríða jafnframFm. IX, 36621; fig. mjótt er mundangs-hófit dvs. Middelveien er vanskelig at finde,følge: allmjótt er mundangshófit; enþví mjórra sem er, þá ero þeir þvísælli, er svá fá hœft þeirra 4 systrahófi, sem í allum réttum dómum eiguat vera -; en þat er miskunn oksannendi, réttvísi ok friðsemi Landsl.1719 fgg; jvf Bp. I, 66718; gengr A. inní selit hart ok skjótt ok hafði skjöld-inn yfir höfði sér ok sneri fram hinumjórra; Bolli hjó til hans með Fótbítok af skjaldarsporðinn Laxd. 55 (16129);vaðmál skolo vera stiku breið en eigimjórri Grág. 28818; ef jaðarflá er varaeða mjó Grág. 28911; þegi þú Þórar-inn! - þeim brigzlum mun ek þérbregða, er þér mun betra þagat; enekki þykki mér þat hlœgiligt, þó atþeir sveinar hlæi at því, at þú sitirmjótt ok gnúir saman lærum þínumBand. 3816. - Om de tre Former mjór,mjár, mær (jvf sjór, sjár, sær) og sær- ligen den sidstes Forekomst se SophusBugge i Tidsskrift for Philologi og Pædagogik VI, 94-97."},{"a":"mjórakki","b":"m","c":"mjórakki, m. = mjóhundr. Æf. 90186."},{"a":"mjörkvaflaug","b":"f","c":"mjörkvaflaug, f. Skoddedrift, Taage som drives af Vinden; var veðr vátt okmjörkvaflaug OH. 824."},{"a":"mjörkvi","b":"m","c":"mjörkvi, m. tæt Taage, = myrkvi; gefrhvárttveggja - ropa af undirdjúpumsínum, ok kann vera, at þat dupt samn-isk saman ok sýnist þat líkt reyki eðamjörkva Kgs. 4831 jvf 33; um morguninneptir var svá mikill sjálægr mjörkvi,at ekki mátti sjá meirr en stafna ámilli á skipunum Fm. VIII, 17814; reisupp mjörkvi (&vl myrkvi) svá mikill,at þeir máttu engan veg skilja, ok fóroþeir þá vilt El. 682; nú leggr á svámikinn mjörkva, at varla mátti sjáfram af tám sér Alex. 13930."},{"a":"mjöt","b":"n pl","c":"mjöt, n. pl. (ags. meoto) Maal? þurraskíða ok þakinna næfra, þess kannmaðr mjöt Hm. 59 (60); kann ek málamjöt of manna sjöt Hofuðlausn v. 20.Se Sophus Bugge i Tidsskr. for Philo-logi og Pædagogik VIII, 29221 fgg."},{"a":"mjötuðr","b":"m","c":"mjötuðr, m. 1) Styrer, Hersker som er i Be- siddelse af Magten, særligen har Afgjørel-sen af Menneskenes Skjæbne i sin Haand(ags. metod, meotod Bosw.2 6828 fgg;Beow., se Gloss. til Heynes Udgave; gsax.metod Heliand von Heyne S. 267b7-23);mart sagða ek, munda ek fleira, ef mérmeirr mjötuðr málrúm gæfi Sig. 3, 68(71); kvaða hann ina œðri alna myndomey í heimi, nema mjötuðr spilti Oddr.17 (16); hafþu á huldu Hjalmars bana,takattu á eggjum, eitr er í báðum, sá ermanns mjötuðr meini verri Herv. 22126jvf 22023 (Fld. I, 44126 jvf 44024); mjötuðr= bani SE. II, 49417; svá er sagt, at hann(nl. Heimdallr) var lostinn manns höfðií gögnum, um hann er kveðit í Heim-dallar galdri, ok er síðan kallat höfuðmjötuðr Heimdallar, sverð heitir mannsmjötuðr SE. I, 26418 fg. 2) = mjötviðr (seSophus Bugge Studier I, 49110 fg 39 fg); sáer hann með mönnum mjötuðr Fjölsv.22; mjötuðr kyndist Vsp. NFkv. 17a9.23b12."},{"a":"mjötviðr","b":"m","c":"mjötviðr, m. Træ som har en afgjørendeIndflydelse paa Skjæbnen eller TingenesGang; níu man ek heima, níu íviði,mjötvið mœran fyr mold neðan Vsp. 2.Se Sophus Bugge Studier I, 490 fg"},{"a":"mjúkdómr","b":"m","c":"mjúkdómr, m. Mildhed, Skaansomhed; guðsneri réttdœmi sítt ok refsing í mildanmjúkdóm hunangligrar miskunnar Bp.II, 2412."},{"a":"mjúkfingraðr","b":"adj","c":"mjúkfingraðr, adj. begavet med myge, bøie- lige, lette Fingre; batt hún áðr öll sárhans, - þat þótti honum undarligast,hversu mjúkfingruð hún var Fld. II,1513."},{"a":"mjúkhendr","b":"adj","c":"mjúkhendr, adj. let paa Haanden, som har myge eller bløde Hænder; nefndi hanntil 7 menn þá, er honum þótti, semmjúkhendastir myndi vera, ok sagði,at þeir skyldi binda sár manna Fm.VI, 7322 (jvf Fris. 1841)."},{"a":"mjúkhjartaðr","b":"adj","c":"mjúkhjartaðr, adj. blødhjertet, ømhjertet;dróttinn várr er svá mjúkhjartaðr (=miskunnsamr OHm. 12227), at - Flat.II, 3927."},{"a":"mjúklæta","b":"v","c":"mjúklæta, v. (tt) 1) bevæge til Ydmyghed,Sagtmodighed (jvf mjúklátr 2); A. hafðiþá ok ekki skaplyndi til at mjúklætasik við konung um þetta mál Eg. 71(17026). 2) bevæge til Mildhed, Lem-fældighed (jvf mjúklátr 3); mjúklætitþér várn herra, at hann mái af meðsínni líkn (= lat. indulgentia) mínarsektir ok syndir Heilag. II, 51810 jvf 25(jvf Heilag. II, 1542 under mjúkr 2)."},{"a":"mjúklæti","b":"n","c":"mjúklæti, n. 1) Ydmyghed (jvf mjúklátr 2);skulum vér með mjúklæti ok lítillætitil hans (nl. guðs) lúta Fm. VIII, 5415jvf mjúklyndr 1. 2) Mildhed, Lemfæl-dighed, Sagtmodighed (jvf mjúklátr 3);man hann (nl. guð mínn) okkr miskunnafyrir mjúklæti sítt Mar. 3329 jvf 6; ekkifór hann fram með konungligu valdi íþesso, þó at hann ætti þess kost, heldrmeð mjúklæti Barl. 17633."},{"a":"mjúklátliga","b":"adv","c":"mjúklátliga, adv. med Ydmyghed, paa en Maade som viser Ydmyghed; biðja m.Heilag. II, 11412."},{"a":"mjúklátr","b":"adj","c":"mjúklátr, adj. 1) smidig; ormr er öllumkykvendum slœgri ok mjúklátari Kgs.1079 (1 Mos. 3 , 1). 2) ydmyg; mjúklátbœn Barl. 187, se under mjúkligr. 3) sagtmodig, lemfældig; sællir eru mjúk-látir (= Vulg. beati mites), því at þeirmunu eignast eilífa jörð lifandi mannaBp. I, 27832 (Matth. 5 , 3); mitissimussanctorum, þat er at skilja mjúklátastrheilagra manna Mar. 94338 fg"},{"a":"mjúkleikr","b":"m","c":"mjúkleikr, m. 1) Myghed, Bøielighed? 2) Smidighed, Lethed og Raskhed i sine Be-vægelser; þú fékt ekki leikit þat, ermjúkleikr var í Fm. VII, 11922; má þarsjá margan mjúkleik, er þeir fremjaá hestunum allan daginn (under Tur- neringen) Trist. 7 (367 fg); Þ. verst þeimmeð miklum mjúkleik en sœkir at þeimmeð miklu afli Fbr. 4123. 3) Mildhed, Lemfældighed, Skaansomhed; mjúkleikrrefstar gefr taum til syndar DN. VI,33818."},{"a":"mjúkliga","b":"adv","c":"mjúkliga, adv. 1) med Ydmyghed; þökkuðunú allir samt m. guði Klm. 1510; jarlhugsar málit, er hón bað svá m. grát-andi, at - Flat. II, 43523 (Orkn. 8112). 2) med Smidighed, Behændighed, Fær-dighed (jvf mjúkr 4); þóttist engi maðrgrein mega á gera, hvárr þeirra mjúk-ligarr lék (nl. handsaxaleikinn) Flat.I, 46336. 3) med Venlighed, Sagtmodig-hed, Lemfældighed (jvf mjúkr 5); talaðiÞórir um þat m., en konungr svararheldr stutt Eg. 36 (7223); ekki læt ekhann (nl. þann átrúnað, er ek hefi haftse L. 17) fyrir orð yður ein saman, þóat þér talit fagrt ok m. Flat. I, 11319;fór þá öll rœða m. með þeim Fm.VII, 3062; viljum vér þess beiða, at þúfarir í fyrstu m. at við hann ok flytirvægiliga þítt eyrindi en eigi með ákefðFm. VII, 181; lét Snorri kalla þangatsonu Guðrúnar, hefir þá uppi við þámálit - - ok talði þar um m. Laxd.68 (19615)."},{"a":"mjúkligr","b":"adj","c":"mjúkligr, adj. 1) ydmyg, = mjúklátr 2;kallaði (hann) - iðuliga á guð meðmörgum tárum ok mjúkligri (&vl mjúk-látri) bœn Barl. 18730. 2) venlig, sagt-modig, = mjúklátr 3; mjúklig svörstöðva reiði, hæstilig m/ao/l vekja bræði(= lat. responsio mollis mitigat iram,sermo durus suscitat furorem) Hom.4310. 29."},{"a":"mjúklyndi","b":"n","c":"mjúklyndi, n. Lemfældighed, Sagtmodighed; hann minti þá á - stundum með mjúk-lyndi en stundum muni harðare (dvs.harðara) Barl. 17620; báðum vér hannmeð mjúklynði ok eptirlæti -, at hann- DN. III, 10117."},{"a":"mjúklyndr","b":"adj","c":"mjúklyndr, adj. 1) ydmyg (jvf mjúklætiFm. VIII, 5415); nemit þér af mér, þvíat ek em lítillátr ok mjúklyndr (&vlmjúklátr, mjúkr) í hjarta (= Vulg.mitis sum et humilis corde) Fm. VIII,5418 (Matth. 11, 29). 2) lemfældig, sagt- modig (= mjúklátr 3, mjúkligr 2, mjúkr5, jvf mjúklyndi); mjúklyndr góðum,harðr íllum Mött. 18; hann var öllumlítillátr ok mjúklyndr Barl. 17635. 3) føielig, eftergivende, = mjúkr 2. Fm.X, 1087 &vl se under mjúkr 2."},{"a":"mjúkorðr","b":"adj","c":"mjúkorðr, adj. høflig, venlig sagtmodig isin Tale; ger þik við hann mjúkorðanok þó djarfmæltan Fm. VI, 11712."},{"a":"mjúkr","b":"adj","c":"mjúkr, adj. 1) myg, blød, behagelig vedBerørelse, mods. harðr 1; skaltu hafamjúkt bað fyrir mjúka rekkju, er þúveittir mér Eg. 49 (9316); hún (nl.treyjan) var dregin útan ok innan viðrauðu silki, en í millum var eitt mjúktskinn Bær. 1197. 2) føielig, eftergivende,villig til at rette sig efter ens Villie (e-m), mods. harðr 2; þér munu menn-inir mjúkari en mér Eg. 36 (737); þau(nl. en grimmustu dýr) verða hlýðin okmjúk sínum meistara Alex. 11920; ekhefi yðr mjúkr (&vl mjúklyndr) verití öllum lutum Fm. X, 1087; var hannekki at mjúkari, þótt Aslákr vildi sikfram draga nakkvat hjá honum OH.11129; allir okkrir liðir ok limir erumjúkir hverr til sínnar þjónustu Flat.I, 42332; prior þessi var eigi mjökmjúkr til brœðra, þótt þeir bæði hannnökkurs Heilag. II, 1542; hann steig áhest sínn mjúkan ok makreiðan Hei- lag. I, 54523 (jvf auðmjúkr L. 33); fyrirhennar fótum liggr ein leéna svá mjúksem eitt lamb Clar. 252. 3) let, bekvem,magelig, mods. harðr 6; þegar at eyjar-sundin tókust til, þá var þeim Gun-steini mjúkara at víkja skipi sínu, enþó drógu þeir Þórir eptir Flat. II, 25925(OH. 13713), jvf mjúkræss, hógvikinn;er Danir sá fé sítt reka á hafinu, vikuþeir til, er næstir váru, ok þótti þeimþat mjúkara (&vl dælla) at taka, erlaust flaut, en sœkja hitt, er innanborðs var hjá Norðmönnum Fsk. 18611jvf Fm. VI, 26222. 4) let, smidig, raski sine Bevægelser; S. var maðr seingjörrí uppvexti, en var þó mikill maðr okmjúkr ok vel glímufœrr Sturl. II, 10420;var hann hinn knásti ok inn fimastiok bezt at ípróttum búinn ok mannamjúkastr Sturl. II, 19235 margir mennþykkja mér mjúkari í orrostum, enþér Íslendingar, en engir þykkja mérvápndjarfari en þér Fm. VII, 25422. 5) mild, blid, mods. harðr 4; hann (nl.Archilaus) tekr kórónu af Augusto okheitr því öllu folki at vera mjúkari enfaðir hans Gyð. 8527; hann skyldi veramjúkr ok linr ok hœgr við alla sínamenn Fm. IV, 2106; T. keisari þakkarmjúkum orðum vitran þessa Post. 50235;talaði konungr heldr harðliga í fyrstuvið þá menn, er -; annan dag sýndistkonungr blíðligr - ok talaði allt mjúk-ara til landsmanna en hinn fyrra dagFm. VI, 4511 jvf 4416 fg; Þ. biskup varblíðr í máli, linr ok mjúkr í öllumheilræðum, ef hann var at sóttr Bp.I, 27829; fyrir mjúkasta várs herralausnara miskunn Bp. I, 63832 (Sturl. II,34723); mœtta ek oft af henni (nl. móðurmínni) blíðum fortölum ok mjúkri bœn,at ek skyldi - Heilag. I, 4381; heilsaðiO. þeim ok spurði at tíðindum, hannvar mjúkr viðmælis Eb. 58 (10822)."},{"a":"mjúkræss","b":"adj","c":"mjúkræss, adj. let at styre i sin Fart (rás);jvf hógvikinn, mjúkr at víkja (se under mjúkr 3); hin stóru skipin Bagla urðuekki mjúkræs hjá þeim, er Birkibeinarhöfðu Fm. VIII, 38420."},{"a":"mjúktœkr","b":"adj","c":"mjúktœkr, adj. saadan som tager paa noget,berører noget mjúkri hendi, mods. harð-tœkr. Fld. III, 64419."},{"a":"mjúkyrði","b":"f","c":"mjúkyrði, f. Egenskaben at være mjúkorðr;sira Vilhjalmr skal prófa málsnild okmjúkyrði sína Thom. 40628 fg"},{"a":"mjulna","b":"f","c":"mjulna, f. = mylna, forekommer i mjulnu-dalr DN. III, 63822; mjulnudalsbrúDN. VIII, 51315; mjulnulið EJb. 40219;mjulnuruð DN. III, 4966."},{"a":"mjuna","b":"f","c":"mjuna, f. = mjulna, mylna; forekommeri mjunubekkr DN. VIII, 4919; mjunu-ruð DN. VIII, 4910. 15."},{"a":"móa","b":"v","c":"móa, v. (að) fordøie (t. mewen DWb.VI, 177317 &fg. . I, 83849 &fg. . II, 116719; jvftyggja mo Aasen 504a39); liggr maðr-inn sem í dái svá langan tíma, semvánligt var, at grasit (nl. det Græs somvoxte ved de af Biskop Gudmund ind-viede Kors og som man gav den sygeMand at æde, se S. 8110. 8213) móaðistmeð honum eptir náttúru Bp. II, 8721;sú fœða, sem ek bergi, móast ekkilíkamanum til styrkingar Heilag. II,11633."},{"a":"móálóttr","b":"adj","c":"móálóttr, adj. som har en brun (jvf Adj. mór) Streg eller Aal (se Aasen 30b32 fg)langs Ryggen; B. átti hest góðan mó-álóttan Grett. 6824."},{"a":"móbrot","b":"n","c":"móbrot, n. Kanten af en Mo, Sandslette (jvf mór, m.), hvor denne afbrydes veden Skrænt eller brat Bakke (brot 4).DN. V, 95715-17."},{"a":"móbrúnn","b":"adj","c":"móbrúnn, adj. graabrun (jvf mórauðr);móbrúnn kyrtill Eb. 18 (2211)."},{"a":"moð","b":"n","c":"moð, n. hvad som er eller gjør urent,Rask, Skrab, Affald, som man gjerneforkaster eller søger fjernet (jvf eng. mud Skeat 381a; mnt. muddæ Mnd.Wb. III, 130b21? mott Schmeller II,65313?); þar sem bæði innlenzkir okútlenzkir fleiri myklu af úþarfalýð envera skyldi, glœymdum guði ok hansótta - liggja nótt með degi í moðeok moðes (dvs. moðs) húsum temprandihvárki sik með drykkinn né drykkinnmeð sik DN. IX, 1178; hann (nl. hestr-inn) er - afgamall ok baksárr ok hefirlengi legit hingat til, en nú hefir hannverit á moðum nökkura daga Háv.1518; jvf Folkespr. mod, modda Aasen504b11 fgg 50. - Ordet er vistnok det sammesom isl. mor dvs. pulvis minutus BjörnHaldorsen, jvf Er. Jonsons oldn. Ord-bog S. 380b20."},{"a":"moða","b":"f","c":"moða, f. d. s.; at fyrsta sali galt hanngagl firir gás -, en firir mörk gullsbrends reiddi hann halfa mörk gullsok aðra halfa mörk af leiri ok af moðo(moldu Flat. II, 1704) OH. 8618; súfrjósemd hjalpar ok heilsu prýðir þatmanna (jvf S. 438b40 fg), er fyllir gröfvirðuligs Johannis postola, at -; oker þat einkar viðrkœmiligt, at signuðmoðan paradísi, dreifist víða með líflig-um ávexti Post. 49435 jvf 48225; glóðástarinnar skírt af allri moðu (&vlmeining) bitra munhugða Post. 55525."},{"a":"móða","b":"f","c":"móða, f. Flod, Elv; bilröst (jvf Grimn.44; SE. I, 60) brotnar, er þeir á brúfara, ok svima í móðo marir Fafn. 15;dýr gripu þá (nl. sonu mína) frá mérþá, er ek bar sítt sinn hvárn þeirrayfir móðuna (= yfir ána S. 2013) Hei-lag. II, 2022; ríss hann upp ok ferr áeinum bát yfir þá móðu, sem féll hjástaðnum - -; nú berr svá til einanótt, sem hann ferr aptr um ána, at -Mar. 6052. 10; er þeir hittast, var þarskógr mikill - við móðu eina, oksettu sínar tjaldbúðir hvárir svá, atáin var í milli Flat. II, 12230 fg; kemrvestr í Valland allr hans herr til móðupeirrar, er Frigidianus heitir; þar setrhann herbúðir sínar á fagra eng, erliggr með ánni Post. 50215 fg; svá segirSpeculum historiale, at á dögum þessaKaroli blómgaðist - virðuligr biskup,Sallinus at nafni, þeirrar borgar, erAmbionis heitir; þá borg reisti forðumAntonius keisari, öðru nafni Pius, okgaf henni nafn af þeirri móðu, er féll ínánd, ok kallaði hana Lambon Klm.5482; þar sem móða mikil féll í straum-um með miklum hávaða Fld. II, 23025(Örv. 11832); H. konungr lét leiða skipsítt upp í móðu nökkura (fra Venern)Fm. VI, 3343 (Fris. 23533)."},{"a":"móðakarn","b":"n","c":"móðakarn, n. fig. om Hjertet, men eg. Korneller Kjerne, hvori Sjælen, Sindet harsit Sæde eller Hjem; sá hafði hilmirhart móðakarn Hund. 1, 52."},{"a":"móðerni","b":"n","c":"móðerni, n. 1) moderlig Stilling eller Be-skaffenhed, moderligt Væsen; girnist ekmeð öllum hug at þiggja mildi okmjúka lækning yðvars signaða móðernisPost. 48933 (Ignatius Brev til JomfruMaria). 2) Nedstammen, Slægt, Her-komst paa mødrene Side (jvf móður-kyn); guðin röktu til spádóma, at afsystkinum þessum mundi þeim mikitmein ok óhapp standa, ok þótti öllummikils ílls af væni, fyrst af móðerni okenn verra af faðerni SE. I, 10422; þatskil ek af orðfari þínu, at ei mun logittil móðernis þíns Jómsv. 6112 (Fm. XI,5618; Flat. I, 15834); á Norðymbralandiváru þeir einir menn, ef nökkut vartil, at danska ætt áttu at faðerni eðamóðerni Eg. 51 (1034); konungr mælti:margir eigo sínom feðrom gótt at launa,ok eigi annarr maðr betr en ek umflesta lutina, en vánt valdi hann (nl.faðir mínn) mér þó móðernit Mork. 459Fm. VI, 22318; Flat. III, 32726). 3) =móðurarfr; setti fyrr nefndr A. opt-nefndum kirkju ok kórsbrœðrom 4marka ból inn í sítt faðerni ok móðerniþat bezta, er hann á uttan sókn, hvártþat er í einni jörð eðr tveim DN. V,21815."},{"a":"móðigr","b":"adj","c":"móðigr, adj. = móðugr I. Brot. 18."},{"a":"móðir","b":"f","c":"móðir, f. (G. D. og Akk. móður eller mœðr,N. Pl. mœðr) Moder. Gul. 1035; Frost. 9, 96. 8; DN. IV, 1053; þat skal dóttirtaka í arf móður sínnar Frost. 9, 91;þeir brœðr váro lögliga ættzleiddireptir föður sínn ok móður DN. I,14813 jvf 18, börn grétu, er bundin vóru,en mœðr eðr feðr máttu eigi dugaþeim Bp. I, 6722; hitta þeir sveininní eynni, ok spyrr Vémundr, hvers sonrhann væri, en hann kvazt vera sonmóður sínnar Vem. 13118; svá er mælt,þó at dilkr fylgi móður sínni ómerktr,at sá eignast hann, er ána á Grág.2312; þá skal hann fá til 2 skilrík vitni,at þat er hans sauðr ok þar kennaþeir móður til Rb. 10, 412; hvelparnirklóra mœðrinnar kvið Stj. 809; af mœðrkonungsins Stj. 8219; góð móðir dvs.Bedstemoder, Farmoder eller Mormoder(jvf Aasen 234a13): skal nú Joan haffwegodhe modher sin til dødher daghsDN. VII, 41410."},{"a":"móðligr","b":"adj","c":"móðligr, adj. heftig, ivrig (af Subst. móðr)?eller = mœðiligr (af Adj. móðr)? girn-ast þeir allir at taka hvíld eptir móð-liga reiði ok erfiðligan blástr Kgs. 541(Brenn. 6313) jvf Kgs.* 2351 með Vari-anter."},{"a":"móðr","b":"adj","c":"móðr, adj. træt, mødig, udmattet, kraftes-løs; móðr mjök af göngu Fm. VI,32522; sátu þeir allir ok vóro móðirorðnir af erfiði OH. 18720 (Flat. II,31330; svá lengi stendr þetta víg, athvártveggi er nú móðr ok sárr bæðiDidr. 33212; göltrinn hljóp á vatnit oksvamm yfir ok varð svá móðr, at afhonum géngu klaufirnar Vatsd. 15 (272);var hestrinn mjök móðr Gullþ. 6415;ósviðr maðr vakir um allar nætr okhyggr at hvívetna, þá er móðr, er atmorni kemr Hm. 22 (23); jvf með ómóð-um vilja (= lat. indefessa voluntate)Hom. 218. 319 fg"},{"a":"móðr","b":"m","c":"móðr, m. Sindsbevægelse (got. mods = Luc. 4 , 28 , = Marc. 3 , 5;ags. môd Bosw.2 692a57 fgg; = lat. ani-mus Wright-Wülcker I, 703. 7133. 7311.15541; = mens l. c. I, 9518. 25014.25131. 25223. 25330; gsax. môd; gfris.mod Richthof. 931a; ght. muot GraffII, 679; jvf DWb. V, 246814; Mhd.Wb. II, 1, 242a29 fgg); var móðr mikillí hug hennar -, þat var henni einkumtil angrs, at - Bp. I, 1993; nú verðrÞ. konungr svá reiðr ok svá fær hannmikinn móð, at þat harmar hann,hversu - Didr. 33217; nú svall Sturl-ungum mjök móðr, ok þess galt margrmaðr síðan Bp. I, 52116; þrútnaði honummjök móðr til Bolla Laxd. 53 (15630);Þorsteini óx móðr við átekjur hansHítd. 5412; við þessi orð hans óx þeimmóðr ok kapp, en konungr bað þávera kyrra um kveldit Fld. I, 3720;Þórr einn þar var þrunginn móði;hann sjaldan sitr, er hann slíkt umfregn Vsp. 30 (NFkv. 10a. 57b); ridd-arinn svarar þá með miklum móði Hei-lag. I, 6849; talar keisarinn með miklummóði ok stygðarfullu viðbragði Mar.4429; drepr orm af móði miðgarðs VeorrVsp. 55 (NFkv. 10a. 17b); kvaddi þáGunnarr - mœrr í mjöðranni af móðistórum Ghe. 9; mælti hún þetta afhinum mesta móði Fm. IX, 2217; jvfmæla, svara, tala, tjá af miklum móðiAlex. 323. 1188; Völs. 1224 (c. 19); Klm. 21517; Mag.* 4725; síðan dó Ljót kerl-ing í móð sínum ok trölldómi Vatsd. 26 (4312); er hann sá hræzlu þeirra, þágékk af honum móðrinn ok sefaðisthann SE. I, 1447. - Jvf. jötunmóðr."},{"a":"móðtregi","b":"m","c":"móðtregi, m. hjertelig, inderlig Sorg. Skírn. 4; Sigrdrif. 30; Sig. 3, 44 (45)."},{"a":"móðugr","b":"adj","c":"móðugr, adj. stærkt betagen af sine Sinds-bevægelser (jvf móðr m.), uskikket ellerudygtig til at beherske dem, forstemt,uvenlig; á mínn faðir móðugr ketilHým. 5; dró mœrr Hýmir móðugrhvali einn á öngli upp senn tvá Hým.31; þeygi Guðrún gráta mátti, svá varhón móðug at mög dauðan Guðr. 1,5. 11 jvf 2; hlóðust móðgir á marabógu Ghv. 7; gékk hón at telja móðugspjöll á margan veg Ghv. 9; hann varsáttgjarn ok svinnr, en móðugr okþungyrkr við þá, er eigi vildu sik velsiða Flóam. 35 (1852); móðug á munaðSól. 77. Jvf. móðigr."},{"a":"moðugr","b":"adj","c":"moðugr, adj. støvet, uren (af moð n., moðaf. I); lítla hríð skínn bjartr hjalmr ímoðugri hirzlu Hirðskrá 28."},{"a":"móðurætt","b":"f","c":"móðurætt, f. Slægt paa mødrene Side(jvf móðurkyn, móðurleggr). Eg. 183229); Grág. 646. 6720 (Grg. I, 22319);lauzt þú mér nú, segir S., en þó skaltuí móður ætt falla áðr vér skiljum Nj.45 (7019), af hvilken Sætning Ordene \"ímóður ætt\" Nj. II, 1368 er oversat vedde latinske Ord: in gremium matris (adavos maternos), uden at den rette For-staaelse af disse dunkle Ord derved erbleven lettet."},{"a":"móðurarfr","b":"m","c":"móðurarfr, m. Arv som tilfalder nogenefter hans Moder (jvf Frost. 9, 9 under móðir); skal þetta fé eiga H., son mínnok hafa þat í móðurarf sínn Harð. 10(298)."},{"a":"móðurbrjóst","b":"n","c":"móðurbrjóst, n. moderligt Bryst, Diebryst;griðkonur ok grannkonur skolo veravið sængför hverrar kono til (þess, ertilføier Variant) barn er fœtt, ok hverfaeigi fyrr frá, en þær hafa lagt þat atmóðurbrjósti Borg. 1, 32."},{"a":"móðurbróðir","b":"m","c":"móðurbróðir, m. Morbroder. Gul. 1047 fg.2266. 2272. 6; Frost. 6, 73. 152 fg. 174 fgo. s. v.; Flat. I, 3931; Stj. 17117; Klm.2917; móðurbrœðrum verða menn lík-astir Bp. I, 13416; Harð. 10 (2912 fg)."},{"a":"móðurfaðir","b":"m","c":"móðurfaðir, m. Morfader. Gul. 1047. 2244;Frost. 6, 72. 151; Flat. I, 24038; Fm.X, 27512; DN. II, 2246."},{"a":"móðurfrændi","b":"m","c":"móðurfrændi, m. Slægtning paa mødreneSide. Grág. 36712; OH. 328."},{"a":"móðurhús","b":"n","c":"móðurhús, n. 1) Moderhjem (Vulg. domusmatris). Stj. 42025 (Ruth 1, 8). 2) Moderkloster, Kloster hvorfra de Munkeeller Nonner ere udgangne, med hvilkenye Klostre som Filialer af samme eregrundede; þetta klaustr átti sér móður-hús svá sem grámunka regula býðr,ok var þar ábóti fyrir ok átti sá kosn-ing með brœðrum Mar. 11128; Calixtuspáfi - plantaði fyrstr þann lifnað, erOrdo Cisterciensis heitir, þat klaustrliggr undir móðurhús þat, er Bonavallisheitir Post. 70312; Clarevallis skal veramóðurhús yfir öllum klaustrum samalifnaðar Thom. 3946; þat (nl. klaustr)var móðurhús yfir svá mörgum munk-lífum, sem þagat lágu undir Æf. 269."},{"a":"móðurkviðr","b":"m","c":"móðurkviðr, m. Modersliv, lat. uterus ma-tris, = móðurmagi; sem fyrir var sagtaf engli fyrr, en hann væri getinn ímóðurkviði (Vulg. priusquam in uteroconciperctur) Hom. 8413 (Luc. 2, 21);þegar frá móðurkviði (Vulg. ex uteromatris suæ) Post. 8537 (Luc. 1, 15) jvf85412 fg 19. 23; fyllist hann (nl. antichristus)þegar af djöfli í móðurkviði Hb. 352;Ólafr var þá (er Tryggvi konungr faðirhans var veginn) í móðurkviði Fm. X,27511."},{"a":"móðurkyn","b":"n","c":"móðurkyn, n. Slægt paa mødrene Side, =móðurætt (jvf móðurfrændi); þrœnzkr,víkverskr, danskr at móðurkyni Fm.VII, 2244 Flóam. 16 (13610); Eg. 51(10224)."},{"a":"móðurlauss","b":"adj","c":"móðurlauss, adj. moderløs, som ingen Mo-der har; móðurlaust barn Fld. II, 4122."},{"a":"móðurleggr","b":"m","c":"móðurleggr, m. Slægtlinie paa mødreneSide (jvf karlleggr, kvennleggr, ætt-leggr) Rb. 36 17."},{"a":"móðurliga","b":"adj","c":"móðurliga, adj. paa den for en Moder eien-dommelige Maade, med moderlig Omhu.Heilag. II, 7926."},{"a":"móðurligr","b":"adj","c":"móðurligr, adj. moderlig; móðurlig mildiKgs. 1177. 16034; A. þolir ekki móður-liga dróttnan yfir sér Gyð. 6014 jvf 8 fg."},{"a":"móðurmagi","b":"m","c":"móðurmagi, m. = móðurkviðr; engill-inn sagði Johannem þegar mundu frámóðurkviði eða í móðurmaga fyllast afhelgum anda Post. 85412 jvf 8537."},{"a":"móðurmál","b":"n","c":"móðurmál, n. Modersmaal, = móður-tunga; laath oss tala vorth fader molloch moder moll DN. I, 96125 (Aar 1489?)."},{"a":"móðurmjólk","b":"f","c":"móðurmjólk, f. Modersmælk; venjast afmóðurmjólk Stj. 12731; Heilag. II, 22224;frá móðurmjólk dvs. fra den Tid af, daen diede sin Moders Bryst, Heilag. II,63833 fg."},{"a":"móðurmóðir","b":"f","c":"móðurmóðir, f. Mormoder. Gul. 10513;Frost. 8, 102; Grág. 641 (Grg. I, 2199)."},{"a":"móðurson","b":"m","c":"móðurson, m. Mandsperson som er født afen Kvinde, en af nati mulierum (Matth. 11, 11); engi móðurson skal því bregðamér, at - Klm. 19930 fg."},{"a":"móðursystir","b":"f","c":"móðursystir, f. Moster. Gul. 10514; Frost.8, 102; Grág. 643 (Grg. I, 21912); Bp.I, 75936."},{"a":"móðurtunga","b":"f","c":"móðurtunga, f. Modersmaal, = móður-mál. Bp. I, 9065."},{"a":"mœða","b":"f","c":"mœða, f. Møie, Besvær, Uleilighed; höfumhvern dag haft mikla mœðu Fld. III,9925; þolandi margar mœður (= mœð-ingar L. 18) fyrir kristinnar frelsi Mar.17934; í sóttinni lét hann sér fyrst lesalatínubœkr, en þá þótti honum sérmikil mœða í at hugsa þar eftir, hversuþat þýddi, lét hann þá lesa fyrir sérnorrœnubœkr Flat. III, 22934 (Fm. X,14725); ei þykkjumst vér meira getaskrifat yðr aat sinni sakir nökkurrarso mœðo várrar ok krankleika, semskjótt mun batna með guðs vilja DN.VIII, 10716; at þú gerir honum þávirðing at bjóða honum dóttur þínafirir sína þröngving ok mœðu Flat.II, 1966."},{"a":"mœða","b":"v","c":"mœða, v. (dd) gjøre træt (móðr), udmatte,svække, besvære, umage; af þess háttaráhyggjum mœðist hugr Darii Alex.5820; leiðist honum loks ok mœðisthugr hans fyrir hennar únáðum Stj.41713 (Domm. 16, 16); drykkr mœðirSamson Stj. 41735; skulum vér - áþessum tíma ár eptir ár með þeirrimestu bindendi - mœða ok megravárn líkama Stj. 14729; mœddust þeiraf kulda ok hungri Post. 30210; hanntók með fagnaði við hverju vínkeri, erbrœðr buðu honum, at hann mœddisik því meirr í þorsta eptir drykkinn(lat. ut postea se siti maceraret) Heilag.II, 55621. 36; hann (nl. ormr) fannst ok varmœddr síðan við eld -, at hann skyldiþursta sem mest Fm. X, 4078 (Ágr.6623); með því at vér mœðumk í at-hugasamligum rœðum, þá viljum vér nútaka oss hvíld Kgs. 185 fg; vér hafumí mörgum ferðum mœtt oss ok aðragóða menn vára eftir at leita friðnumok várum sœmdum DN. VI, 697; bið-jom yðarn föðurligan kærleik, at þérmœðir yðr at rita oss, hvat yðr sýnisthér um DN. IX, 9728; viljum vér gjarnamœða oss til þessarrar ferðar at ríðasuðr um fjall, ef yðr er þar nökkuröfúsa á Flat. III, 14131 (Ícel. sag. II,20410)."},{"a":"mœddr","b":"adj","c":"mœddr, adj. som med Hensyn til den Mo-der man har, staar i en vis Stilling somnærmere angives; Andres Sigurðssonok Sigrið, sem arfrinn féll eftir, várusystkini sín í millum þó mœdd samanDN. VI, 32910. Jvf. sammœddr, sundr-mœddr."},{"a":"mœðerni","b":"n","c":"mœðerni, n. hvad der har været ens (e-s)Moders Eiendom, Moderarv, = móðerni3; Hafþórr sagði, at þat var hansmœðerni -, krafði ek þá bréf eðr vitni,at þat hafði hans móðir átt DN. III,4589. 27."},{"a":"mœðgin","b":"n pl","c":"mœðgin, n. pl. Moder og Søn. Vatsd.22 (374); Laxd. 53 (15532); Flat. I, 6821;Fm. VI, 10720; jvf meðgin DN. V,493; mæðgini DN. V, 46919."},{"a":"mœðgur","b":"f","c":"mœðgur, f. Moder og Datter; lögmaðr-inn átti mœðgur tvær Bp. I, 6214; þáfundust lík tveggja mœðgna Bp. I, 35522;þeir 3 félagar liggja í einni hvílu en ísínni hvár þeirra meðgna, en er myrkvatók, mælti B. við félaga sína: þitskolut skemta ykkr í nótt við meðgurþessar Bær. 11463. 65 (jvf 114); jvf Fm.VI, 1115; DN. IV, 7149. 14."},{"a":"mœði","b":"f","c":"mœði, f. Træthed, Mathed; ef vér berjomktil mœði, svá at menn verða fyrir þvíóvígir OH. 2102 (Flat. II, 34534); gerðistmœði mikil á þeim Flóam. 24 (1804jvf 14622); Gunnarr verr sik þar til,er hann féll af mœði Nj. 78 (11621);er af honum gékk hamremmin, þá kendihann mœði af sókn þeirri, er hannhafði þeim veitt Eg. 27 (555); sá svarar,er fyrr mátti máli upp koma fyrir mœðisakir Fm. VII, 28813; er mœðin rannaf honum Fm. VI, 4222; jvf Stj. 4195;nökkur svá mœði vaar ok krankleikigerir oss eigi meira aat sinni yðr atskrifa DN. VIII, 10812."},{"a":"mœðiliga","b":"adv","c":"mœðiliga, adv. af, med Træthed, paa saa-dan Maade at det falder en tungt; Þórrsvarar um síðir ok heldr m. Flat. I,29614; jarl blés þá við m. ok mælti:Vatsd. 5 (1022); er Bróðir vaknaði, varphann m. öndunni Nj. 157 (27220); jvfFbr. 9618; þú hefir fastat 70 vikna m.ok fengit eigi bœn þína Heilag. II, 66024."},{"a":"mœðiligr","b":"adj","c":"mœðiligr, adj. saadan som fremkalder, erforbunden med Træthed, som falder entung; svá talandi með lágri ok mœði-ligri raust Fm. XI, 44418; mœðilig and-vörp harmþrungins hugar Alex. 8223;mœðilig sótt Bp. II, 15615; starf hinsfátœkja er í mœðiligri ván Pamfil. 1378."},{"a":"mœðing","b":"f","c":"mœðing, f. = mœða, f. Mar. 179 (se under mœða, f.) ek skil, at yðr þykki mœðingok fjölskylda at svara hvárutveggjaKgs. 1221; fyrir hví hafi þér svá mykitstarf ok mœðing til enskis Barl. 19023;= lat. molestia Heilag. II, 5035 jvf50235; = lat. passio Heilag. II, 4985. 23."},{"a":"mœðinn","b":"adj","c":"mœðinn, adj. trættende, tung; þagnar hannok lætr, sem honom sé svá erfitt okmœðit, at varla gæti hann orði uppkomit Heilag. II, 1158."},{"a":"mœðisamligr","b":"adj","c":"mœðisamligr, adj. d. s., møisommelig; hversu mœðisamligan rekstr eða hvemikit starf er Thomas hefir nú Thom.420."},{"a":"mœðisamr","b":"adj","c":"mœðisamr, adj. d. s.; þungt er ok mœði-samt ok næsta um afl at skrá eða atsegja þau dýrðarverk, er - OHm. 1262."},{"a":"mœðra","b":"v","c":"mœðra, v. (að) upers. mœðrar e-m dvs. enfaar Moder: guð fyrirláti várum feðr,mœðraði oss ekki svá til - dvs. vi fikikke saadan Moder, DN. II, 16011."},{"a":"mœðulauss","b":"adj","c":"mœðulauss, adj. uden Møie, fri for Møie.DN. IX, 1264."},{"a":"mœðulaust","b":"adv","c":"mœðulaust, adv. uden Møie, med Lethed. Post. 50118."},{"a":"mœðusamligr","b":"adj","c":"mœðusamligr, adj. møisommelig; mœðu-samligt líf Bp. II, 14215."},{"a":"mœna","b":"v","c":"mœna, v. (nd) 1) rage op i Veiret oversine Omgivelser; héluþoka var um mýr-arnar at sýn, ok mœndu (&vl bryddu)upp or kollarnir Sturl. I, 16929 medVarianter. 2) forsyne (Hus) med mœnir;leka mundi húsit, ef eigi mœndi smiðr-inn SE. II, 2211; hann skal göra tilábuð, þekja stofuna með ný spón okmœna með ný næfr DN. V, 63710."},{"a":"mœnir","b":"m","c":"mœnir, m. Tagryg paa Hus; í þann tímabar biskup at söðlabúrinu, ok hljópþegar upp á mœninn Sturl. I, 40215;þeir sá hlaðit skíðum á húsvegginntveim megin mœnis Vatsd. 26 (4212);sá ek upp á húsin ok á mœninum alpteina - -; hné hvárr þeirra (nl. arn-anna) af húsmœninum, ok váru þá báðirdauðir Gunl. 2 (19415. 19513); setti hannniðr á hæstu musterisins hæð eða mœniStj. 14620 (Matth. 4, 5)."},{"a":"mœrginn","b":"m","c":"mœrginn, m. = morginn, myrginn. Thom.327. 7120. 8012. 9512."},{"a":"mœrskr","b":"adj","c":"mœrskr, adj. kommen fra, hjemmehørende iLandskabet Mœri; Arnórr mœrski Fris.15621."},{"a":"mœta","b":"v","c":"mœta, v. (tt) 1) møde (jvf mót, í móti);snýr B. heim at húsum ok mœtir aust-manninum Erni Hœnsn. 8 (14914); þarmœtti hann Grími inum rauða Nj.146 (2452 jvf 24522); veit eigi, hvarmanni mœtir eðr hverju heilli út gengrSturl. I, 2121; bróðurbana sínum þóttá brautu mœti Hm. 88 (89); þeir mœtt-ust á förnum vegi (dvs. underveis) Nj.39 (603); þar skal mœta horn horni okhófr hófi Gul. 843; fig. þó at dalr mœtihóli Fm. IV, 22521; sýndist þeim öllumsamt at láta ráð ráði mœta dvs. sætteList imod List, Flat. I, 4626. 2) støde til,komme i Berørelse med, grænse til noget;þar mœtist Sogn ok Hörðaland Flat.I, 885; þar sem sær mœtist ok grœntorfa Gul. 234; þar er mœtist sláttaok sina Grg. II, 9721. 3) imødegaa,besvare (en andens Ord), søge at gjen-drive; máli hans herrans mœtti annarrMacharius ok mælti (= lat. unus deMacariis respondit) Heilag. II, 47513. 33. 4) vederfares, lide (e-u), = verða fyrire-u; eitt af greindum dýrum (er mennkalla melrakka L. 23) er komit í Borgar-fjörð með svá soltnum gráð, at bóndisá, er skaðanum mœtti, þóttist vorðinnfyrir miklu áfelli Bp. II, 13728; nemahverr, sem þat gerir, vill því firir (dvs.til Straf derfor) mœta, at öðrum skaltil viðrsjónar verða DN. II, 10811; efþú hlýðir eigi mér, þá mundu (dvs. muntþú) sjalfr fyrir meta (dvs. mœta) stór-merkjom krossins þeim, er þú lofar(dvs. Korsets Død, hvilken du roser som stórmerki, men jeg kalder kvöl) Post.4078. 5) indtræde, komme tilstede; effátœkt mœtir DN. V, 4318."},{"a":"mögl","b":"n","c":"mögl, n. Mukken, Knurren, hvorved mangiver sin Uvilje, sit Misnøie tilkjende,lat. murmur (se Heilag. I, 29227 under mögla); er guð hafði heyrt dramb okmögl Aarons ok Maríu í móti MoysiStj. 32425 (4 Mos. c. 12); höfðu langanúvana (til þess) at gjalda mögl ok íll-mensku móti guðs ást ok sannri elskuPost. 54720."},{"a":"mögla","b":"v","c":"mögla, v. (að) mukke, knurre; mögluðuGirkir um þat Heilag. I, 29227 jvf Vulg.factum est murmur Græcorum Ap. Gj.6, 1; kærði allr Ísraels suna fjöldisik murrandi ok möglandi móti þeimbáðum brœðrum Moysi ok Aaron Stj.29111 fg (2 Mos. 16, 2); gerðist gnaddí folkinu, ok hörmuðu sítt erfiði okmögluðu í gegn dróttni Stj. 22338(4 Mos. 11, 1); mögluðu Marie systirhans ok Aaron í móti Moysi Stj. 32421;aldrigi hóf hann þó upp til metnaðar-samligar dýrðar af þeirra alheilsu, ergrœddust, eða varð hryggr svá, at hannmöglaði af þeirra sjúkleik, er eigi urðuheilir Heilag. I, 9017; Simon gékkat sænginni möglandi mikla galdraPost. 8629; at þeir hafi allt vánar-traust til guðs miskunnar ok möglieigi í móti, at þeir sé óverðir þvílíksbarðaga, sem á þá legst Mar. 6021; þú,vándr þræll! - möglar í móti at geramítt boð Mar. 50811; er Þorkell vaknaði-, bauð hann -; en þó at þeir mögl-uðu í móti ok töluðu með sér, at -, þáþorðu þeir eigi at mæla í móti hansboðskap, ok gerðu fylliliga þat, er hannhafði fyrir sagt Flat. I, 44011."},{"a":"möglan","b":"f","c":"möglan, f. Adfærd, hvorved man giver sitMisnøie tilkjende, lader det komme til Ud-brud; = lat. murmuratio Hom. 2217. 34;Thom. 7322. 39; Jesus skildi möglanþeirra (= Vulg. quia murmurarent) okmælti: þetta styggvir yðr Post. 108(Joh. 6, 61); milli sjalfs hans heimo-ligra manna - springr upp á veginummikil möglan (= lat. murmuratio) afþesso tiltœki Thom. 7322. 39; jvf Mar.4577."},{"a":"möglanarsamr","b":"adj","c":"möglanarsamr, adj. tilbøielig til at knurre (mögla). Grett. 16911; Homil. 14225.19215; Leif. 1778."},{"a":"mögr","b":"m","c":"mögr, m. (G. magar, Dat. megi, N. Pl.megir, A. Pl. mögu) 1) Søn (jvf mær 1,sveinn); móðir verðr magar arfi Gul.106; svá víða sem mögr móður kallarGrág. 40626; mey frumunga fal hannmegi Gjúka Sig. 3, 4; þá er hón hefirþann aldr, er aðrar meyjar ero mannigefnar, þá mun sú mær geta mög þann,er kallask mon nafni ens hæsta; sásveinn, er hón mon fœða, mon Jesuskallaðr vera Homil. 13226 fg; drekkaHropts megir allir öl saman Lok. 45; innmóðurlausi mögr Fafn. 2. 2) Dreng,Yngling (jvf mær 3); þar liggr Reginn,ræðr um við sik, vill tæla mög þann,er trúir hanum Fafn. 33 jvf Völs. 12316(c. 19); hafa skal ek Sigurð eða þósvelta mög frumungan mér á armi Sig.3, 6; létu mög ungan til moldar hnígaHamd. 16 (15)."},{"a":"möguligr","b":"adj","c":"möguligr, adj. mulig, som kan (má) gjøreeller være noget; annarr mannsins aldrer eigi möguligr afspring at geta Stj.2540; ef þat er möguligt (&vl máttuligt),biðr ek, at þú heyrir þenna veslugamann Mar. 7966; sem fremst var honummöguligt Bp. II, 152."},{"a":"móhella","b":"f","c":"móhella, f. flad Sten af en rødbrun ellergraabrun Farve (jvf móbrúnn, mókoll-óttr, mórauðr, mórendr, móskjóttr)? G.ríðr nú um akratungu þvera - okþaðan til Rangár ok ofan til vaðs hjáHofi - - móhellur vóru í götunumvið vaðit (&vl móhellur vóru í ánniok leirgata djúp við ána Nj. II, 165).Nj. II, 737b22 oversættes móhellur vedlat. silices plani argilla tecti, og tildenne Oversættelse støtter eller derpaagrunder sig vel den Forklaring af Ordet,som er given i Oxforder Ordbogen og afErik Jonsson, uden at støtte sig til detsForekomst i nuværende islandsk Sprog-brug; af Sammenhængen paa det Sted,hvor Ordet forekommer, kan neppe vindesnogen Oplysning om Betydningen, saameget mindre som Texten og Variantenafvige ikke lidet fra hinanden. Om VadetsBeliggenhed og Beskaffenhed henvises til Kaalund I, 225."},{"a":"moka","b":"v","c":"moka, v. (að) 1) skuffe, derved føre noget (e-u) bort fra et Sted og hen paa etandet; var þar mikilli ösku af at mokaNj. 133 (20818); mokaði hann at blautrimyki Svarfd. 2421; lét hann setja báðarkisturnar undir eitt hvalf en moka eigimoldu á Bp. I, 17726; jvf Grág. 373. 5(Grg. I, 2819. 21). 4669 (Grg. II, 9614). 2) rengjøre, rense ved Skufning, ved atbortskuffe Urenslighed; móka kvíarnarBjarn. 2226. 2310; þat muntu finna, erþú flór mokar, at - Fld. II, 34120."},{"a":"mókolla","b":"f","c":"mókolla, f. = ær mókollótt. Grett. 14123."},{"a":"mókollóttr","b":"adj","c":"mókollóttr, adj. som har graabrunt Hoved;mókollótt ær Grett. 14119."},{"a":"mokstr","b":"m","c":"mokstr, m. Skuffen, Skufning (af moka);i útmokstr."},{"a":"möl","b":"f","c":"möl, f. (G. malar) Samling, Dynge, Voldbestaaende af Smaadele (Folkespr. molAasen 506b16); þeir S. hljópu þá fyrirborð, er skipin stóðu grunn, ok génguþar upp, var þar möl ok brúk fyrirofan Sturl. I, 25523; Hallgrímr varþa ofan kominn af mölinni Háv. 2724jvf malarkambr Háv. 2614. 17. 2718; Flosivar uppi á mölinni (der hvor Hvalen var dreven paa Land) Grett. 192; hvalrkom á reka Bárðar - -, ok semhann (nl. Svalr) hafði skorit hvalinn umstund, kom Bárðr þar, tókst þar glímasterklig með þeim -, kom svá umsíðir, at B. braut hrygg í Sval ok kas-aði hann þar í mölinni, ok heitir þarSvalsmöl Bárð. 817 fg; vóru 2 hundruðmanna upp á hauginum hjá Ögmundi,en annat liðit stóð niðri á mölinni Fm.X, 13821 (Icel. sag. II, 34612) jvf 13924. 28.Jvf. malargrjót, malarkambr, grjótmöl,ísmöl, sandmöl."},{"a":"mola","b":"v","c":"mola, v. (að) knuse, dele í smá mola;hauss hans molaðist Flat. II, 37417;aldrigi - man ek borit hafa yfir mikat -, því síðr at ek hafi gjörzt sáhervíkingr at mola í sundr lifandamanninn Æf. 2552."},{"a":"mold","b":"f","c":"mold, f. 1) Muld, Jord; fyrir halfa mörkgulls galt hann halfa mörk silfrs enaðra halfa af leiri ok moldu (moðuOH. 8618) Flat. II, 1704; mikit díkilét hann ok grafa fyrir útan borg-ina ok fœra brott moldina ok veitavatni í eptir Flat. II, 12432; grófu þeirþar gröf ok settu Þórolf þar í meðvápnum -, hlóðu síðan at grjóti okjósu at moldu Eg. 55 (11427); hann(nl. David) dó sem kynsmenn hans okfúnaði í moldu, en sá fúnaði eigi, erguð reisti af dauða Post. 2961, jvfHeilag. I, 2399; furðu seint fúna menní sandinum, ekki mundi svá vera, efhefði í moldu legit OH. 22920 (Flat. II, 3762); opt höfum vér sét hár mannavaxa ok heilt ok úsakat þeirra, er ímoldu (= jörðu OH. 22926) hafa legitlengr en þessi maðr Fm. V, 10616; maðrer moldu samr (jvf moldarauki) Sól. 47;grœr gras á þeirri moldu, er efst erá jörðinni SE. I, 420; hann gékk eptirgötunni, þá losnaði moldin þar, erhann dró fiskinn Flóam. 11 (12923);skrifaðu þeir nökkura merkiliga lutiuppi þar á moldunni eðr duptinu Stj.1728; þú er dupt ok mold, ok í þásömu mold skaltu aptr hverfa Stj.3824; hann sagði hvern mann í berrimoldu eiga at andast Sturl. I, 34918;eyss hann moldu í höfuð sér (overvældetaf sin store Sorg) Alex. 5732. Om An-vendelsen af mold til dermed at bort-skjøde, moldskeyta Jordeiendom se Gul.279. 292. 2) Jordfladen, Jordskorpen,Jorden; meðan mold er ok menn lifaGrág. 4066; moldar hvergi dvs. ingen-steds paa Jorden Merlinsspá I, 59 (AnO. 1849, S. 3610); manna þeirra, er moldtroða, þik kveð ek óblauðastan alinnFafn. 23; hverr er sá inn mikli, er líðrmold yfir Herv. 33828; var-at á moldumaðr vitrari Merlinsspá I, 2 (AnO. 1849, S. 14a16); mun-at mætri maðr ámold koma Sig. 1, 52; vitum-a við ámoldu menn in sælli - - né inmætri mægð á foldu Sig. 3, 18; létumög ungan til moldar hníga Hamd. 16jvf fella til moldar Fbr. 1079; margamenn sá ek moldar gengna þá, er eigimáttu þjónustu ná Sól. 60; presti þeim,er mik syngr til moldar, gefr ek tvauhundruð HE. II, 13115; fyr mold neðandvs. under Jorden, Vsp. 2; fyrir moldofan dvs. oven over Jordskorpen: mannveit ek engi fyr mold ofan þann, erfleira sé fram en þú Sig. 1, 22 jvfNFkv. 207b30 fgg; meðan várr haussværi fyrir ofan mold (= jörð Mork.2024; Flat. III, 30924) Fm. VI, 1828med Varianten meðan vér lifðum; vík-ingrinn spurði um sverðit Blaðni; Þ.kvazt eigi vita hans hjölt fyrir ofanmold Flóam. 16 (1351). 3) Jordeien-dom; hann (nl. peningr várr) skal gildrok gengr vera allra manna millom fyremold ok man (jvf &vl 11: moldt ochjordt, tilligemed Rb. 3013 &vl 19) Rb.1149. Anvendelsen af mold i denne Be-tydning staar i Forbindelse med LovensForskrifter om Skjødning Gul. 279. 292;og Varianten jordt for man maa havesin Grund deri, at man ikke fattede Be-tydningen af dette Ord paa en Tid, daman ikke længere kjendte til Trældom ogTrælle."},{"a":"moldarauki","b":"m","c":"moldarauki, m. Muldens Forøgelse, = mold-auki (jvf maðr er moldu samr Sól. 60);hann orkaði á jörðina sér til bjargar,unz hann mundi í jörðina hverfa ok atmoldarauka verða Pr. 6722; Saduceiskildu svá, at menn skyldu at moldar-auka verða sem kykvendi Post. 25816;mjök eruð orðnir - megir at mein-samir moldarauka Herv. 2154."},{"a":"moldarbakki","b":"m","c":"moldarbakki, m. Jordbanke; fyrir einummoldarbakka (= moldbakka Þ.Jón.*122b15) tók fram ur manns handleggrskininn Þ.Jón. 1621."},{"a":"moldarflaga","b":"f","c":"moldarflaga, f. tyndt Dække, Lag af Jordeller Muld; sýndist, sem kista - Guð-mundar biskups væri komin upp orjörðinni, ok lægi moldarflaga ein ofaná kistunni miðri Bp. I, 60917."},{"a":"moldarfullr","b":"adj","c":"moldarfullr, adj. fuld af Jord; moldar-fullu höfði (= Vulg. terra pleno capite)Stj. 5282 (2 Sam. 15, 32)."},{"a":"moldaska","b":"f","c":"moldaska, f.? gefi dróttinn skúr jörðuþínni ok hann láti niðr stíga moldöskuaf himni yfir þik Stj. 34411; hvilke Ordere en urigtig Oversættelse af Vulg. detdominus imbrem terræ tuæ pulverem,et de coelo descendat super te cinis5 Mos. 28, 24."},{"a":"moldauki","b":"n","c":"moldauki, n. = moldarauki, skulum vérok allir sem Adamr menskir menn atmoldauka verða Hom. 13810."},{"a":"moldbakki","b":"m","c":"moldbakki, m. = moldarbakki, moldborg.Þ.Jón.* 122b15 (se under moldarbakki);þeir fletta hann klæðum ok gripum okdraga hann síðan upp undir einn mold-bakka ok kasa hann þar Flat. I, 5552."},{"a":"moldborg","b":"f","c":"moldborg, f. d. s.; B. mælti: hvat mold-borg er hér firi okkr? L. svarar: dysnökkur er þetta Mag. 13815."},{"a":"moldbúi","b":"m","c":"moldbúi, m. Væsen som har sit Tilhold i eller under Jorden (jvf haugbúi, hraun-búi, djúplendingr; dansk: Molbo); faraek sá foldar moldbúa Herv. 25311."},{"a":"moldfóðr","b":"n","c":"moldfóðr, n. Græsning? Innbleiðinar menneigu ok moldfóðr þar, er þeir eigu viðyfir DN. IV, 618; jvf Folkespr. mold-foder Aasen 506b60."},{"a":"moldhaugr","b":"m","c":"moldhaugr, m. Jordhøi, Jordbakke (jvfmoldbakki); sér hann þat fyrst, atmoldhaugr er mikill en gröfin tóm, erbryti var í leiddr Æf. 28205."},{"a":"moldhrúga","b":"f","c":"moldhrúga, f. Jorddynge; B. mælti: hvatmoldhrúgu er þar fyrir þér? L. mælti:þetta er dys ok ei forn Mag.* 13819."},{"a":"moldoxi","b":"m","c":"moldoxi, m. blaaagtig firføddet Larve, hvor- af der udvikler sig et Slags Tordivel (seAasen 506a24; Strøms Beskrivelse over Søndmør 1, 19111 fg; pupa scarabæiB. Haldorsen isl. Ordbog S. 85a29);forekommer som Øgenavn: Þórarinnmoldoxi Dpl. 2112."},{"a":"moldreykr","b":"m","c":"moldreykr, m. Jordfog, Støvsky, Muld som farer afsted gjennem Luften; sjá þeirmoldreyk stóran leggja upp undanþeirra hestafótum Klm. 17330."},{"a":"moldrofsmaðr","b":"m","c":"moldrofsmaðr, m. Person som vil rokke, kuldkaste saadan Overdragelse af Jord-eiendom, som er fuldbyrdet og stadfæstetved at moldskeyta den; sá er þetta rýfreða rofsmenn til fær, þá liggi hanumslíkt við, sem moldrofsmanni á við atliggja at lögum DN. I, 710."},{"a":"moldryk","b":"n","c":"moldryk, n. = moldreykr; gjörði þá svámyrkt af moldryki, at varla mátti sólsjá Pr. 21525; nú mætti þeir vel sjáSerkja lið, ef eigi meinaði moldrykeða jóreykir; - - þegar er þat máttiverða ok niðr setti moldrykit Alex.10927. 29."},{"a":"moldskeyta","b":"v","c":"moldskeyta, v. (tt) tilskjøde, overdrage no-gen Jord til Eiendom paa den Gul. 279.292 beskrevne Maade (jvf RA. 116 fg);lét hann moldskeyta miklar jarðir tilþess staðar Klm. 5308."},{"a":"moldugr","b":"adj","c":"moldugr, adj. = moldarfullr. Stj. 52822."},{"a":"moldvegr","b":"m","c":"moldvegr, m. Jordstrækning (jvf útvegr,Norðvegr); lét hón mar fara moldvegsléttan Oddr. 3; knátti mær ok mögrmoldveg sporna Oddr. 9 (8)."},{"a":"moldþinurr","b":"m","c":"moldþinurr, m. i Ordene finnast æsir áIðavelli ok um moldþinur máttkandœma Vsp. 58 (60); NFkv. 18a26. 25b14er moldþinurr SE. I, 202 opfattet saa- ledes, som om derved betegnedes Ygg-drasill (Jordens Træ jvf þinurr SE.II, 48310), men antages desuagtet af Sophus Bugge (NFkv. 391b39 og StudierI, 494) at skulle betegne Midgardsormen(det Jorden omgivende Reb)."},{"a":"moli","b":"m","c":"moli, m. liden Del, Smule; sá hinn ríkimaðr, sem fyrir þá fátœka mola, semféllu niðr af hans borði, bað eins vatz-dropa Stj. 15419; hamarrinn Mjöllnirkom í mitt höfuð Hrungni ok lamdihausinn í smá mola SE. I, 2761; menisær coll. Leif. 38 (se under monvit) þáreiddi Þ. - öxina - ok rak í höfuð þeim(nl. manni) öxarhamarinn, er at bakihonum stóð, svá at haussinn brotnaðií smán mola Nj. 147 (25313); jvf Flat.II, 27331; Heilag. I, 2471 (Leif. 373).68133; SE. I, 276 &vl.; vildi fœðask afmola þeim (= lat. satiari de micis) Leif.3811. 17 (Greg. m. Homil. lib. 2, hom. 40c. 2). Jvf. brauðmoli."},{"a":"mólka","b":"v","c":"mólka, v. (að) = mjólka: 1) kýr eigi verri(dvs. ringere, jvf íllr 5) en meðalnaut,heraðræk at fardögum ok mólki kalfs-mála Grg. II, 19312. 2) ef maðr lætrmólka málnyto annars manns víss vit-andi -; eigi varðar honum, ef hannvissi eigi, at mólkat var Grág. 48312. 15."},{"a":"molna","b":"v","c":"molna, v. (að) opløses, falde, dele sig i Smaastykker eller Smuler, = verða atmola; þegar sem nær þeim (nl. eplom)er komit ok á þeim tekit, þá molnaþau ok verða öll meðr blásanda reykat ösku Stj. 7632."},{"a":"mölr","b":"m","c":"mölr, m. (G. malar, Akk. Pl. mölu) Møl,lat. tinea (got. malo, ght. miliwa, g.slav.mol); vér megom eigi einn möl takapann, er í gæzlu þínni er Post. 53127;þar er eigi grandar ryð né mölr Hom.3016. 32; samnið eigi hér saman fé eðaauðœfum, sem mölr eða motti etr okeyðir Barl. 4419 jvf 21; nú kalla ek méröll skriðkvikvendi, mölu ok maðka oköll spillidýr, sem inni (nl. í skemm-unni) vóru Flat. II, 7834; ef þat (nl.malurt) er lagt í klæðaörk, þá munmölr eigi spilla Pr. 47418; ef þú leitarþér friðara klæði, þá mun skrofast undirþér möl(r) etandi þik annars heims fyrirþínn klæðabúnað Leif. 19613."},{"a":"mölva","b":"v","c":"mölva, v. (ld) knuse, = mylja (got. malvjanLuc. 4, 18); mergi smæra mölda ek þámeinkráku Lok. 43 jvf NFkv. 401b4 fgg."},{"a":"momenta","b":"f","c":"momenta, f. Firtiendelen af en Time (=mlat. momentum Du Cange ed. Hen-schel IV, 474a39 fgg. 746b27 fgg); kom guðsengill - ok tók hann (nl. Manase) ábrauttu - ok bar hann á einni mom-entu heim í Gyðinga land Stj. 6486;meistari Gualterus fann þær 8 momen-tur, er á skortir, at sólin gangi hringsínn á árinu; þær átta momentur takastaf þeim 6 stundum, er um fram eruþá 5 daga ok 60 ok 300, þat er fulltsolarár þessar 8 momentur eru á fimmárum ein stund AnO. 1847 S. 20131 fgg;hversu hinn helgi Þ. hafði fœrt hannok leyst hann á einni momentu afgrimmum Saracina þrældómi Játv. 2(188)."},{"a":"mön","b":"f","c":"mön, f. (G. manar, N. Pl. manar) de langeHaar som have sin Rod i Hestens Mankeeller Overdelen af dens Hals, lat. juba,= fax; hesta beztr þykkir hann (nl.Skinfaxi) með reiðgotum, ey lýsir mönaf mari Vafþr. 12; Þrymr - mörumsínum mön jafnaði Hmh. 6; sér-a þúsíðan - gulls miðlendr geira skepta,manar meita, né mara keyra Ghe. 37;sagði (nl. Bjørn), at hann mundi fara áHvítingshjalla ok skera mön á hross-um Þorsteins áðr hann sendi þau vestrHitd. 624; F. dvelst eptir ok strýkrhrossum sínum ok skerr mön á hestun-um Finb. 4512 (c. 24); Hrafn vildi takahesta sína ok skera mön á Vem. 13149;Þórir fór at skera mön á hrossumsínum Þorskf. 6612."},{"a":"móna","b":"f","c":"móna, f. Moder, Mamma. SE. II, 226."},{"a":"mönskurðr","b":"m","c":"mönskurðr, m. Klipning af en Hests mön.Þorskf. 6615."},{"a":"monvit","b":"n","c":"monvit, n. Kundskab, lat. scientia; spakligorð þau, er þeir mælto af monviti, vorosem moli félli af borði (= lat. quiaei verba defluebant de scientia quasimicae cadebant de mensa) Leif. 3816 fg(Gregorii m. Homiliæ lib. 1, hom. 40c. 2 S. 1652)."},{"a":"monvitsgata","b":"f","c":"monvitsgata, f. Kundskabens Vei (lat.scientiæ via) tjener til Oversættelse af lucis iter i Ordene: klifit ér þangat(nl. til ens ljósa lífs) kosta fótumetir enne björto monvitsgöto Leif.162 (Prosperi Aqvitan. Epigr. LXIXeller LXVI)."},{"a":"möpurr","b":"m","c":"möpurr, m. Løn (ags. mapuldur = lat. acerWright-Wülcker I, 13815, eng. maple?).SE. II, 483."},{"a":"mór","b":"adj","c":"mór, adj. brun, graabrun? i mókolla,mókollóttr, mórauðr, mórendr, mó-skjóttr (móhella?)."},{"a":"mór","b":"m","c":"mór, m. (G. mós, N. Pl. móar) Slette,Flade med sandig eller gruset Jordbund (Folkespr. mó, móg, món Aasen 504a45).DN. II, 22412. 2274; Grett. 2924; umgrjót ok móa Sturl. I, 2391 (Bp. II,10720); móar allir EJb. 3613; Skeiðs-móar sókn EJb. 3613."},{"a":"mórauðr","b":"adj","c":"mórauðr, adj. rødbrun; hann var í svörtumkufli, ok hetta mórauð upp af Fld. III,25220; annat auga (hans) var mórauttsem í ketti ok at öllu ílliligt Mag.*11419 jvf 22."},{"a":"mörbiskup","b":"m","c":"mörbiskup, m. Biskop som er mörlandi.Bp. I, 35710, se under mörlandi."},{"a":"mörbjúga","b":"n","c":"mörbjúga, n. Pølse, hvis Indhold bestaaraf søndserskaaret Fedt (mörr) og Kjød (Folkespr. mörboge Aasen 508a10, maar-kurv H. J. Willes Beskrivelse overSillejords Prestegjeld S. 2199), sand-synligvis saa kaldet fordi deslige Pølsergjerne havde Formen af et Karbaand,en Gjord, og derfor let kunde røges ogtørres ophængte paa lange Stænger iStuen, se Wille l. c.; annathvárt manokkr Krist á skilja meira en mörbjúgahalft eða minna OHm. 8321 jvf 17; jvfFlat. II, 33633. 3371."},{"a":"mörbjúgahlutr","b":"m","c":"mörbjúgahlutr, m. Stykke, Del af et mör-bjúga Sturl. I, 30532."},{"a":"morð","b":"n","c":"morð, n. Mord, saadant Drab hvorvedDrabsmanden er optraadt paa en util-børlig og skammelig Maade og har paa-draget sig en større Skyld og Straf endved Drab i Almindelighed; þat er þriðja(nl. skemdarvíg), ef maðr drepr manná morð Frost. 4, 41; ef hann lýsirannan veg (nl. vígi á hendr sér, endher er foreskrevet), þá lýsir hann morðiá hendr sér Gul. 15619 jvf Frost. 4,718; ef bæði kemr á fyrsta þingi víg-lýsing ok svá saga hins sára, ok erhón svá borin sem fyrr var skilt, þáskal saga hins sára standa, en eigivíglýsing, ok berr þá morð á veganda(jvf berr þó morð af veganda Landsl.4, 1119), at hann sé útlagr Frost. 4,721; nú ef þeir (nl. ölhúsmenn) ero þarallir (naar en Person er veginn í ölhúsiat brennanda eldi eða í dagsljósi) oker engi annarr líkari til en annarr, þáskolo ölhúsmenn morð spyrja, en erf-ingi kenni þeim, er hann vill, sá skalhafa morðseið fyrir sér Gul. 1577; efmaðr berr út barn sítt heiðit eða kristitok spillir, ok verðr hann kunnr oksannr at því, þá hefir sá firigört fé okfriði, ok köllum vér þat morðit miklaGul. 222 jvf 8; kallið þér þat eigi morð(morðverk OH. 11737) at drepa mennum nætr Flat. II, 2322; þat stendr ílögum várum ok landsrétt, at engimaðr hefir svá fyrir gert sér, at eigiheiti þat níðingsverk eðr morð, efmenn drepast um nætr Fm. VII, 2961(29519); þá er morð, ef maðr leynir eðahylr hræ eða gengr eigi í gegn Grg.II, 15422 jvf Grág. 34824; ef mennhrapa svá grepti, at kviðr berr, at öndsé í brjósti þá, er maðr er niðr graf-inn, ok verðr þat at morði Grág. 924(Grg. I, 94); Klængr hleypr at honumok veitti honum banasár, fór brottsíðan ok treystist eigi þar at lýsavíginu -, fór heim út í eyjar ok lýstiþar víginu; nú eigu eptirmálit Þ. ok Þ.,þeir kölluðu morð verit hafa Vígagl.2735; þat vóru köllut launvíg en eigimorð, er menn létu vápn eptir í ben-inni standa Gísl. 2228; þá gengr hannvið morði Sigmundar Flat. I, 55715 (jvfmyrða og Flat. I, 55420-55530. 55724)."},{"a":"morð","b":"n","c":"morð, n. stor Mængde; morð fjár Homil.15326; Alex. 1237; Post. 46020. Jvf. isl. mora (for morða?) i Udtrykket moraraf fiskum, fuglum Er. Jonssons oldn.Ordbog."},{"a":"morðari","b":"m","c":"morðari, m. Morder, = morðingi; Herodesvar morðingi sínna samborgarmannaPost. 90231; ef hann lýsir eigi svá vígi,þá er hann morðingi (&vl níðingr,morðari) réttr Landsl. 4, 1117."},{"a":"morðför","b":"f","c":"morðför, f. Reise, Foretagende i den Hen-sigt at berøve nogen Livet. Sig. 3, 40.43 (44)."},{"a":"morðgjarn","b":"adj","c":"morðgjarn, adj. mordlysten, begjærlig efterat dræbe; veifði hann Mjöllni morð-gjörnum fram Hým. 36."},{"a":"morðgröf","b":"f","c":"morðgröf, f. Grav hvori Morder nedgraverden Myrdede. Æf. 1073 jvf 41."},{"a":"morðingi","b":"m","c":"morðingi, m. Morder, Person som har gjortsig skyldig i Mord, = morðari; en eflýsir eigi svá vígi, þá er hann morðingiréttr ok bæði fyrir gjört (fé ok friði)löndum ok lausum eyri, ok komi hannaldri í land aptr Frost. 4, 718 jvf &vl;nú er manni þat kent, at hann vægiþræl sínn, því vígi skal lýsa, ellar erhann morðingi Gul. 1822."},{"a":"morðjarn","b":"n","c":"morðjarn, n. Jern, Jernredskab som ertjenligt eller bruges til derved at dræbenogen; Hugo - drepr sínn nefndanherra - með hvössu morðjárni Mar.49621."},{"a":"mörðr","b":"m","c":"mörðr, m. (G. marðar) Maar (mustelamartes L., t. marder) forekommer kunsom Mandsnavn, medens Ordet dog og-saa haves i marðskinn."},{"a":"morðráð","b":"n","c":"morðráð, n. Forsæt, Bestræbelse som hartil Øiemed at faa nogen dræbt paa enhemmelig eller skammelig Maade; ummorðráð ok griðspellaráð Frost. 15 Ind- holdsliste 14 (NL. I, 2545); jvf ef mannier þat kent, at hann ráði manna (dvs.manni) morð Frost. 15, 14."},{"a":"morðseiðr","b":"m","c":"morðseiðr, m. Ed, hvorved man frigjør sigfra Beskyldningen for morð eller morð-víg; sá skal hafa morðseið firi sér, núef eiðrinn fellr honum, þá fellr til út-legðar Gul. 1578."},{"a":"morðvargr","b":"m","c":"morðvargr, m. fredløs Morder (jvf vargr ívéum); sá hón þar vaða þunga straumamenn meinsvara ok morðvarga Vsp.43 (39) jvf SE. I, 2005. 18; hvern mannskal til kirkju fœra, er dauðr verðr, okgrafa í jörð helga, nema údáðamenn,dróttinssvika ok morðvarga, tryggrofao. s. v. Gul. 232; fjórði (dvs. den fjerdeaf dem paa hvis Hoved der er sat enPris af 3 merkr lögaura) er morðvargrsá, er menn hefir myrða Grág. 34810(Grg. I, 1789)."},{"a":"morðverk","b":"n","c":"morðverk, n. = morð, morðvíg; kallitér þat eigi morðverk at drepa mennum nætr? OH. 11737 jvf Flat. II, 2322."},{"a":"morðvíg","b":"n","c":"morðvíg, n. = morð, morðverk; Heiðrekrs. hét einn ríkr maðr, er fé tók tilþess -, at hann sviki Játmund konungok dræpi hann með morðvígi Fm. XI,19926; eigi mun hann láta Egil drepaí nótt, því at náttvíg eru morðvíg Eg.62 (1459)."},{"a":"morel","b":"n","c":"morel, n. sortbrunt Hestkreatur (jvf morel-lus dvs. subfuscus Du Cange II, 2, 67549;ital. morello, gfr. morel, moreau Diez3I, 28118 fg); leit hann þá morel standaá miðjum veg sínum ok spurði ekkiat, nema hljóp þegar á bak honumKlm. 3107 jvf Varianten morel eitt."},{"a":"mórendr","b":"adj","c":"mórendr, adj. brunstribet, med rødbruneeller graabrune Striber (jvf mórrauðr,mókolla o. s. v.); skaltu hafa váskuflýztan klæða ok undir söluváðarkyrtilmórendan Nj. 22 (324); mórend varaBp. I, 29619; mórent vaðmál Grg. II,1939; Jb. 345 (NL. IV, 3086); Sturl. II,12629; mórend alin dvs. alin mórendsvaðmáls NL. IV, 37414; hundrat mórentdvs. et stort Hundrede Alne af mórentvaðmál: Hæringr tók við gózum Þorgils(da denne reiste til Grønland); Þórolfrhét maðr, er Þorgils fékk bú í hendr,en Hæringi fékk hann 60 hundraðamórent 6 alna aura annat en staðfesturFlóam. 20 (14130); hann fékk henni okí hendr 15 hundruð mórend Finb. 6714;verð mórent dvs. Betaling som gives i mórent vaðmál: segir austmaðrinn, atS. - hefir áðr varðat viðinn fyrir þrjúhundruð einlit en hefði goldit áðr fyrirkjörviðinn í öðru lagi sex aura; V. héltenn fram málinu, ok bauð hann halftverðit mórent fyrir viðinn, en allt mór-ent fyrir kjörviðinn Vem. 914."},{"a":"mörfjándi","b":"m","c":"mörfjándi, m. Forvanskning af Ordet mör-landi, brugt om en Islænding, man vildekarakterisere som en Djævel, en slem ellerslet Person. Fm. VII, 3521."},{"a":"morgindögg","b":"f","c":"morgindögg, f. Dug som falder om Morge-nen, paa den Tid dækker Jorden. Vafþr.45 (SE. I, 20219)."},{"a":"morgindrykkja","b":"f","c":"morgindrykkja, f. Drikken om Morgenen;þegar á næsta dag eftir morgindrykkjumælti Þorkell til konungs Flat. I, 40714;varast rán ok stuld - - morgin-drykkjur ok náttsetur firir útan þanntíma, er til þess er settr í siðugramanna samsæti Hirðskrá 2824 med Va-riant 55."},{"a":"morgingáfa","b":"f","c":"morgingáfa, f. = morgingjöf 2. DN. II,84314. III, 9178. IX, 33515; morgongáfaDN. II, 3195."},{"a":"morgingjöf","b":"f","c":"morgingjöf, f. 1) Gave som en faar omMorgenen; faðir hennar hafði gefit hennieinn yrmling í morgingjöf Fld. I, 34514. 2) Gave som Brudgommen gav BrudenMorgenen efter Brylluppet (jvf gefi hennigjöf of morgon, er þau hafa um nóttsaman verit, slíka sem hann festi viðhenni, þá er barn þat arfgengt, eralit er síðan Gul. 514; Wille SillejordsBeskrivelse Side 261, = gsv. morgon-gava, morgongæf Schlyter 44339 fgg 44 fgg;hindradagsgæf, hinderdagsgava, hinder-dagsgift Schlyter 27512. 16. 18; ght. morgan-geba, morgangaba Graff IV, 12222 fg; mht.morgengabe Mhd. Wb. I, 509a14 fgg 30 fgg;RA. 441 fg). DN. I, 35611 (se under kné-kast). IV, 456 (35327). - Jvf. bekkjar-gjöf, fastnaðargjöf, festargjöf, tilgjöf."},{"a":"morginleið","b":"f","c":"morginleið, f. Morgenvandring, saa langtsom man kan gaa, reise paa en Morgen;er þat eigi meirr en morginleið tilþeirra heraða, er áðr var at sœkja tilá mörgum dögum Þ.Jón.* 120b24 fg (jvfÞ.Jón. 92)."},{"a":"morginligr","b":"adj","c":"morginligr, adj. tilhørende den næste, kom-mende Dag; sundrlaus ok lama hug-renning er at hyggja at morgonligrisnúningu en at órœkja í dag (= lat.de crastina cogitare conversione ethodiernam negligere) Hom. 2313. 29."},{"a":"morginmál","b":"n","c":"morginmál, n. Tid om Morgenen da manmalker Køerne (se mál 22); koma þær,er fé var embætt at morgunmáli Heið.21 (33419); gefa hans (nl. Þorláks bi-skups) dag um sumarit sauðanyt atmorginmáli Bp. I, 13724."},{"a":"morginmatr","b":"m","c":"morginmatr, m. Frokost; sá þeir hannvera á Steði í brúðlaupi Inga á Garðz-staðum um morginmat, at dagverði,ok um kveldit ok optligar þar í millemDN. II, 25731."},{"a":"morginn","b":"m","c":"morginn, m. (ogsaa morgunn, myrginn,merginn se disse Ord; G. -s, N. Pl.morgnar og mornar); Ólafr konungrhafði handtekit 11 konunga á einummorni Flat. II, 824; á morgin dvs. imor-gen, lat. cras, OHm. 3622; OH. 10810. 26.11428 (Flat. II, 22824); í nótt eða snemmaá myrgin Fm. VIII, 39729 jvf 12; á öndurð-um degi á morgin mon ek láta glata þérHeilag. II, 2813; nú skaltu fara ok leynastí dag ok á morgin, en hinn þriðja dagskaltu - Stj. 47218; á morni d. s.; komtil mín á morni (= á morgin Fm. VII,1533) þar, sem ek drekk Mork. 18813(Hkr. 6868), jvf í morni; at morni dvs.om Morgenen efter (jvf er at mornikemr Hm. 22): konungr dvaldist þarum nótt, en at morni bjó hann ferðsína OH. 20317; of nóttina eftir vóroreiðarþrumur svá stórar, at þeir máttohvergi fara, en at morni fóro þeir tilskips Hkr. 7327 (Fris. 5725); í morgin 1) imorges, sidstledne Morgen: Ólafr kon-ungr gaf mér hring þenna í morginOH. 22322 (Flat. II, 36539); dauðan segirþú þann nú, er vér höfum hjalat viðí morgin Nj. 131 (20317); Kalfr fréttir,hve nær hann fœri heiman; hann sagði:í morgin fór ek heiman Flat. III, 4056;þú talaðir mjök óvitrliga í morgin Bp.I, 81031; mart hefir þú mælt til vár ímorgon OHm. 385. 2) imorgen, = ámorgin; í morgin (= gr. , lat.crastina nl. die) þá skolu þér koma tilmín Heilag. II, 20829, jvf AnO. 1867S. 1691 fgg; í morgin, sem ljóst er,skulu vér rannsaka bœinn Eg. 44 (871);láti hann vera sólskin í morgon, okfinnomk á morgon fyrir sól OHm. 3622;í morni dvs. imorgen, = í morgin 2: efek get funnit alvöru föður míns í morni(&vl á morgin) eða hinn daginn næstaeptir Stj. 4724; í morgininn dvs. imorges, = í morgin 1; mart hefir þú G.! mæltí morgininn (= í morgon OHm. 385,í myrgin Fm. IV, 2481) til vár Flat.II, 19121; of morgin, of morgininn dvs.om Morgenen efter: nú ef þar er vígilýst of morgoninn, er menn vakna, þáer sá bani (nl. er lýsti); en at úlýstuvígi, ef þar er einn hverr á brótto, þáer sá bani; nú má hann segja tilerendis eða koma aptr of morgon Gul.1574. 6; um morgininn d. s.: OHm. 73(5628 jvf 26 fg); konungr dvaldist þar umnótt, en um morguninn bjó hann ferðsína Flat. II, 33115; skulu þeir oksvá fylgja móður hans í Skálaholt ummorguninn - -, er G. þar um nótt-ina; þegar um morguninn, er lokit varmorgintíðum, ganga þeir á tal G. okbiskup Sturl. I, 39717. 25; fór konungrifir ok kom niðr á Sil ok var þar umnóttina - -; þat er sagt, at konungrbýsk snemma um morgonenn af SilOHm. 346; lauk með því þinginu þanndag, at konungr bað þá alla þar finn-ast um myrgininn (morgininn Flat. III,2709) Fm. VI, 459; um morna dvs. omMorgenerne: þar var siðr hans at rísasnemma upp um morna ok - - gangasíðan til kirkjo ok hlýða ottasöngvi okmorgintíðum OH. 441 fgg (Flat. II, 4823).Om Betydningen af miðr morginn seunder miðr."},{"a":"morginsigling","b":"f","c":"morginsigling, f. Seilads som tilendebrin-ges paa en Morgen; kemr þeim hag-stœtt svá langt fyrir landit sem einmorginsigling Bp. II, 4831."},{"a":"morginskin","b":"n","c":"morginskin, n. Morgensolens Skin. Stj.61125."},{"a":"morginsól","b":"f","c":"morginsól, f. den om Morgenen tidlig op-stegne Sol; sýndust þeim mjök rauðvötnin, er þeir áttu at sjá í mót morgin-sólinni Stj. 611 &vl 14; víða ljómaðiaf, er morginsólin skein á þau hinuágætu klæði Flat. I, 1227; mun þatsýnast eldrinn, er morginsólin skínn águllit Flat. III, 34120 (Mork. 5731)."},{"a":"morginstjarna","b":"f","c":"morginstjarna, f. Morgenstjerne, Stjernesom lyser i den tidlige Morgenstund; þá er næst stjarna sú, er fispenaheitir, þat er þrekstjarna (nl. PlanetenVenus) - -; sú stjarna er annan vetrmorgonstjarna, en annan aptanstjarnaRb. 672 (3820); nú man sá koma, ermér síðarr var í heiminn fœddr okmér síðarr man predika í heiminumok mér er fremri svá miklu, sem sóliner bjartari en morginstjarnan, þó athón sýnist síðarri Post. 8871."},{"a":"morgintíðir","b":"f pl","c":"morgintíðir, f. pl. Tider (tíðir, lat. horæcanonicae) som synges om Morgenen,lat. horæ matutinæ (jvf Durandi ra-tionale div. off. lib. 5 c. 4), = miðsmorgons tíð eller prima tíð. Homil.10922 fg. 11014; ags. primsong). Mar.1513; Flat. II, 4824. 23221; Sturl. I,39726; Bp. II, 14524."},{"a":"morgintími","b":"m","c":"morgintími, m. Morgentid; allt til þesser morgintími var dvs. lige indtil den Tidda det blev Morgen (Vulg. usque mane)Stj. 18416 (1 Mos. 32, 24); sólin vargör á morgintíma Stj. 1624."},{"a":"morginveiðr","b":"f","c":"morginveiðr, f. Fangst som gjøres i enMorgenstund; góð morginveiðr er þettaOH. 7820 (Flat. II, 11022)."},{"a":"morginverk","b":"n","c":"morginverk, n. Arbeide som udføres i enMorgenstund; þeir segjast unnit hafahit þarfasta myrginverk í aftöku þessgaldramanns Fm. XI, 43521."},{"a":"morgna","b":"v","c":"morgna, v. (að) blive Morgen (upers.); ermorgnaði Eg. 60 (13311)."},{"a":"morgunn","b":"m","c":"morgunn, m. = morginn. OHm. 346. 3622.385; Flat. II, 33115; se under morginn;med Hensyn til Forekomsten af sammen-satte Ord, hvis første Halvdel er morg-unn, bemærkes, at saadanne er anførteunder morgin-."},{"a":"mörk","b":"f","c":"mörk, f. (G. markar og merkr, Dat. mörku,N. Pl. markir og merkr). 1) Skov; björnok ulfr skal í hvers manns mörku veið-andi vera hverjum, sem vill - þeir ermörk eigu saman Landsl. 7, 581. 7; erok konungs mörk skyld til landvarnar-skips at fá, ok allra annarra þeirra, semmarkir eigu, at jafnaði, því at eigi skaleins manns mörk eyða Landsl. 3, 2;er þeir höfðu lítla hríð gengit, varðfyrir þeim mörk stór SE. I, 14414; er- ísa lagði á vötn, þá lagðist hann útá merkr - ok veiddi dýr Flat. I, 13426;þér skuluð fara upp frá bygð á skóg-inn, þar mun fyrir yðr verða stigr ámörkinni Flat. III, 40330; þeir farastundum um - þröngar merkr Fm.VIII, 3111; Önundr konungr lagði áþat kapp mikit - at ryðja markir okbyggva síðan. - Ö. konungr lét bœtavego of alla Svíþjóð bæði um markir okmýrar ok fjallvego Fris. 2331. 35 (Yngl.37) jvf 294. 7 (Yngl. 46); er þér okheimil vár mörk sem þú vilt höggva látaVatsd. 16 (2718); markirnar forekom- mer som Navn paa de Skovstrækninger,som dannede Grænsen mellem Sverige ogdet sydlige Norge: fór Sighvatr skald- or Borg ok austr um markir ok svátil Gautlands Flat. II, 1133 (OH. 803)jvf Aramörk, Eygimörk DN. II, 2752.III, 4313; einn lutr er vestra Gaut-land ok Vermaland ok Markir OH.6432; Beboerne af Markir kaldtes Marka-menn, se Register til Kongesagaerne. Or-det forekommer derhos i Vingulmörk,Þelamörk, Heiðmörk; saa forekommerdet ogsaa som Navn paa Jordeiendomme,jvf Myrkviðr. 2) = úbygð, jvf eyði-mörk (ligesom Marken, Skogen paa flere Steder af Norge endnu bruges i Mod-sætning til Bygden og den dyrkede Jord);af mörkinni = lat. e deserto Heilag.II, 41411. 39, = de eremo Heilag. II,41614. 32. 3) = Finnmörk. Eg. 14 (273.2623). 17 (312. 30); OH. 10116."},{"a":"mörk","b":"f","c":"mörk, f. (G. Sing. og Nom. Pl. merkr) 1) Mark som Vægtenhed, = 8 aurar, =24 örtugar (gsv. mark Schlyter 431a25 fgg;ght. og mht. marc Graff 846; Mhd. Wb.II, 1, 67b29 fgg; mlat. marca Du CangeII, 2, 43718 fg). Ólafr gaf Sighvati gull-hring, er stóð mörk Flat. II, 3911 jvfOH. 3536; mörk gulls DN. I, 18615.35610; mörk silfrs DN. I, 10927; mörkvegins silfrs OHm. 318; om Markvægtense H. Hildebrand i Svensk historiskTidskrift 1885 S. 217-224. 2) Marksom Pengeenhed, der til forskjellige Tiderog efter de forskjellige nærmere Beteg-nelser var af meget forskjellig Værdi (jvfgsv. mark Schlyter 431b28 fgg); mörkvegin DN. II, 2412. 23; Mk. 999 (DN.XII, 566), se om mörk vegin Nordström i Kgl. Vitterhets &c. Akademies Skrifter XIX, 207; mörk brend DN. I, 1777.II, 243. 5. 9 &fgg. . II, 9416; Mk. 1479. 26 (DN.XII, 2413. 315); mörk brend vegin DN.I, 1777; Mk. 6616 fg (DN. XII, 8820 fg);mörk löðug DN. I, 493; mörk fornDN. I, 109. II, 70. IV, 145. VII, 9416 fg;Mk. 14123 fg (DN. XII, 7213 fg); mörkforngild DN. I, 224. II, 248; mörk gildDN. I, 74016; mörk hvít: géngu þáþrjár merkr hvítar fyrir mörk brendaMk. 1478. 25 (DN. XII, 2413. 314); mörkgangssilfrs Mk. 1237 (DN. XII, 177) jvffyrir 30 marka gangssilfrs, er þá géngofyrir 6 merkr brendar Mk. 1441 (DN.XII, 199); mörk gangspeninga Mk. 14223(DN. XII, 489). DN. II, 18211. 1839. 14;mörk reiðugangspeniga DN. II, 29812;mörk peninga DN. II, 24814. 29210; Mk.8329. 13029 (DN. XII, 8111. 7415); mörkí norrœnnu silfri, géngo þá 3 merkr firimörk brenda Mk. 13819 (DN. XII, 114 fg);norrœn mörk DN. IX, 751. XI, 2436 fg(jvf norsk mark DN. IX, 50712); sváat 3 merkr norrœnar gangi fyrir einamörk brenda Mk. 13819 (DN. XII, 114 fg);mörk háleysk Bolt. 13320; í fyrste sal-unne 2 m. gulds ok eina Eidzka (dvs.egðska?) m(örk) DN. IX, 28619; mörkjamzk DN. III, 253. 328. 332. 408. 429.501. 655. V, 533. 535; mörk ensk Flat.II, 51816 (Icel. sag. I, 2277); þriggjaspanna skillinga mörk DN. III, 2173;þriggja mamata mörk DN. IV, 393;þriggja spanna mörk DN. IV, 217;mörk sex alna aura Grg. I, 212; mörkvaðmalá dvs. Mark betalt med et vist AlenVadmel efter en vis lovbestemt eller hæv- det Taxt (ligesom i Sverige efter Öst-götalagen, se Schlyter 431a36 fgg): þatvar jafnmikit fé kallat hundrað silfrssem 4 hundruð ok 20 alna, ok varðþá at halfri mörk vaðmála eyrir Grg.II, 19212; þá er á Íslandi var mikithallæri, þá sendi Haraldr konungrfjögur skip ok hlaðin öll með mjölok kvað á, at ekki skippund skyldidýrra en þrim mörkum vaðmála Flat.III, 34334. - Jvf. kýrlagsmörk."},{"a":"morkna","b":"v","c":"morkna, v. (að) visne, dø hen saa at alt Livophører, svinde hen, = lat. marcescere;gyrðil - hafði hún lagðan at kviðisínum svá harðliga, at holdit morknaðiundan Heilag. I, 53523; sverð hans varsvá slætt vorðit at stórum höggum, atþat beit ekki, en þó hjó hann sváfast til, at holdit morknaði en beininbrotnaðu fyrir höggum hans Pr. 21419;hann át aldrigi síðan sin, er hón morkn-aði ok visnaði í hans læri Stj. 1957 jvf19418 (1 Mos. 32, 32); ef G. hefði númátt mæla lengra, þá hefði hann sváfyrirmælt þér ok fleirum öðrum, atþú hefðir morknat sundr ok orðit atengu, nema dupti Fld. III, 3453; svávar mikill máttr at eitrinu (som drek-inn udspyede), at þiljurnar morknuðu ísundr sem meyrr börkr Bær. 11912; þámorknar þegar allr várr máttr Heilag.II, 5127 jvf 33."},{"a":"mörlandi","b":"m","c":"mörlandi, m. var det Navn hvormed man iNorge betegnede en Islænder (jvf mörr,landi); digrliga lætr mörlandi (landiFm. II, 14527) enn Flat. I, 3801; Ingi-marr kvezt þat ætla, at mörlandi mundieigi dœma menn hans til dauða Fm.VII, 14417 fg; I. svarar: - mislagðareru þér hendr, dregr fram hluta mör-landans en þorir eigi - Fm. VII,1186; honum (nl. klerkinum enskum)var sagt, at þat var líkneskja Þorláksbiskups af Íslandi; þá hljóp hann - ísoðhús eitt ok tók mörbjúga ok komsíðan aptr fyrir líkneskit ok rétti bjúgatfram - ok mælti svá með spotti tillíkneskjunnar: viltu? mörlandi! þú ertmörbiskup Bp. I, 35710 fg. "},{"a":"morn","b":"s","c":"morn, s. forekommer kun i Ordene þik mornmorni Skírn. 31. Sophus Bugge NFkv.95b32 henviser med Hensyn til denne Sæt-ning til ght. morna f., mornen v. GraffII, 860."},{"a":"morna","b":"v","c":"morna, v. (að) = morkna?; en er tímarnirfram líða, mœðast þeir ok morna dagfrá degi (= lat. solent sensim in diestepescere) Thom. 2616. 35; nú vil ek heldrbera harm ok áhyggju ok morna hérok þorna þann veg, sem auðnar, heldren - Fld. II, 23528; hón mornaði öllok þornaði ok rœddi aldri síðan mikitHítd. 6914 jvf 6823 fgg; ef þér líkar heldrhéðan af at halda mik hér sem her-tekinn mann, þá mant þú sjá mik brátthér þorna ok morna, þverra ok afangri deyja Barl. 16312."},{"a":"morna","b":"v","c":"morna, v. = morgna; kómu, er mornaði(= um morgininn Flat. II, 30431) tilbœjar Grankels OH. 17823; lágu þarum nóttina, en er mornaði - Fm. VI,26127; ek mon mæla, at þeir gangi innok bíði þess, er meirr mornar Mork.265 (Fm. VI, 18814)."},{"a":"mornan","b":"f","c":"mornan, f. Morgenens Begyndelse, Ind-trædelse (jvf morna, morgna); þeir kómuí mornun á bœinn Bp. I, 53918."},{"a":"mörr","b":"m","c":"mörr, m. Fedt som findes i et slagtet DyrsIndre; mörr = lat. tuceta adeps Gloss.389a1-3 (431; hvor tuteca maa være Tryk-feil, se tucetarius, tucetum DiefenbachGloss. lat.-germ. 600b44. 46; Du Cange ed.Henschel VI, 292); Stj. 4307. 9 (1 Kong. 3, 15); þeir (nl. eitt hvalakyn, er heitirhafrkitti) hafa í holi sínu netju ok mörsvá sem búfé Kgs. 3023; nú var skorinnkalfrinn, ok var í fjórðungr mörs Bp. I,61122; jvf Grett. 14122; Bessi gékk fastfram ok spurði, hvar Ögmundr sneis væri-; hann (nl. fylgðarmaðdr Ögmundar)svarar Bessa: þat er líkara, at þú hittiroddinn á hjalta sneisinni, áðr sjá dagrlíði af, ok ósýnna, at þú sneisir mörþínn optarr þá er þit skilit Bp. I,56833. - Jvf. mörbiskup, mörbjúga,mörfjándi, mörlandi."},{"a":"morsel","b":"n","c":"morsel, n. Bid, lidet Stykke, = biti, mossel(fr. morceau Diez3 II, 38125 fgg; Höf.Leb. I, 332 n. 5; mlat. morsellus, jvflat. morsus af Verbet mordere; gsv.morsal Fornsv. Legend. 56515. 83217).Játv. 5 (2615)."},{"a":"mortél","b":"n","c":"mortél, n. Morter som bruges til deri atstøde og knuse noget, mlat. mortarium,= mortér; morteel meder stempeleDN. IV, 457 (35227)."},{"a":"mortér","b":"n","c":"mortér, n. d. s.; 2 morteer med stemplaDN. V, 586 (41031)."},{"a":"mörueldr","b":"m","c":"mörueldr, m. Morild, Lysning lignendeIld, som i Nattens Mørke stundom kom-mer tilsyne paa forskjellige Gjenstande ogved forskjellige Anledninger, saasom vedAareslag i Søen; hrauð í himinn uppglóðum hafs, gékk sær af afli o. s. v.;hér er úeiginlig líking milli mörueldsok nattúruligs loga SE. II, 1745."},{"a":"mörulfr","b":"m","c":"mörulfr, m. Marulk? munnr hans varkykendum kyssiligr, því at hann varsem á mörulfi Partalop. 337."},{"a":"mosagarðr","b":"m","c":"mosagarðr, m. lang og smal Mosedynge.Jvk. 6828. 30."},{"a":"mosahaugr","b":"m","c":"mosahaugr, m. Dynge, Haug af Mose.Partalop. 2916."},{"a":"mosavaxinn","b":"adj","c":"mosavaxinn, adj. overgroet med Mose. Fld.I, 29821; Bp. I, 32922."},{"a":"mosi","b":"m","c":"mosi, m. 1) Mosevæxt, hvormed noget erovergroet, bedækket; mosinn var gróinnniðr í hausinn Bp. I, 18028; leitaðu þeirsér þá fylsknis ok reyttu á sér mosaok lágu svá um stund Nj. 154 (26714);fóru ungmenni tvau at hrífa mosa lítinnBp. I, 32920 jvf 24; hafa lyng eðr mosaí sekkjum Vem. 1350; jvf vatnmosi. 2) Mose, mosbegroet Myr. NL. II, 48724.4884 fg 16 (jvf krákomosinn L. 48723); þeirfóru stundum um móa, mosa ok mýrarstórar Flat. II, 54420 (jvf Fm. VIII,54420; Konung. 144); or kialdunni okí mosa nokkon austanverden ok franæ meder mosanum, ok er nu lagdermosen innan gardz Bjarku til twns, enþedan or mosanum fæller bæikkiarryslieit AnO. 1846 L. 1632 fgg; ein bekk, somwtløper (af) mosænom DN. V, 80814."},{"a":"móskjóttr","b":"adj","c":"móskjóttr, adj. (for móskýóttr jvf jarp-skýóttr) graabrunflekket; hann átti mer-hryssi móskjótt at lit tvau Harð. 20(6210)."},{"a":"möskun","b":"f","c":"möskun, f. Maskerne i et Garn; ef slíkirhlaupa margir í netit, sem ek em, þámun eigi gótt þola möskun þín OHm.10029."},{"a":"möskvi","b":"m","c":"möskvi, m. Maske i Garn (net); tók hannlíngarn ok reið á svá, sem net er síðanSE. I, 1827. 33; þar ero netlög útarst,er selnet stendr grunn 20 möskva djúptat fjöru ok komi þá flár upp Grg. II,12522."},{"a":"mösmi","b":"m","c":"mösmi, m.? auð nam (Rígr) skipta, öllumveita meiðmar ok mösma Rig. 35 (38).Ordet forekommer ogsaa som et af Bjør- nens flere Navne SE. I, 5902 jvf &vl.,hvorom se S. Bugge i AnO. 1875 S.22724 fgg."},{"a":"mosóttr","b":"adj","c":"mosóttr, adj. = mosavaxinn; sá staðrvar áðr mosóttr ok grýttr, en lítlusíðarr - varð grœnn völlr Flat. II,4352 (Orkn. 8017. 26626)."},{"a":"mossel","b":"n","c":"mossel, n. = morsel. Heilag. II, 6355."},{"a":"mostr","b":"s","c":"mostr, s. stor Mængde, rigt Forraad; þákom sá maðr til konungsins, er vistagætti, ok segir, at þar var mostr (=orgrynni OHm. 7358; OH. 18737; ógrynniFlat. II, 3149) vista, ok kvezt eigi vita,hvaðan komit var Heilag. II, 16110. Jvf.mostrarskeggi Ísl. 4."},{"a":"mösurbolli","b":"m","c":"mösurbolli, m. Bolle, Skaal, Drikkekar som er gjort af Masur, Valbirk, Riel (jvf amazarbowle of maple, full of beer Brand pop. antiquit. II, 24722; se ogsaa Höf.Leb. I, 32023. 3227); Haraldr konungrgaf Steigar-Þóri at veizlunni mösur-bolla, ok var gyrðr með silfri ok silfr-hadda yfir, ok gylt hvárt tveggja Fm.VI, 18420 fg (Fris. 20719; Hkr. 5656);masurbolli búinn DN. II, 8917."},{"a":"mösurr","b":"m","c":"mösurr, m. flammet Ved som forekommer i Træ der, hvor der i samme har dannetsig Knuder eller Udvæxter paa den Maade, som beskrives i Schübelers Norges Væxt-rige I, 46611 fgg; (sv. masur; ght. masarGraff II, 875; mht. maser Mhd. Wb. II,1, 86a19); fór suðrmaðr í burt meðhúsasnotruna, en Karlsefni (af hvemhan havde kjøbt den i Norge) vissi eigi,hvat tré var, en þat var mösurr kom-inn af Vínlandi Flat. I, 54836; þar vóruþau tré, er mösur(r) hétu Aa. 1188."},{"a":"mösurtré","b":"n","c":"mösurtré, n. d. s.; þeir brœðr höfðu kaup-ferð norðr til Finnmerkr - ok kvómuum dag við nes þat, er þét Vimund; þarvar allgóðr skógr, géngu þeir á land uppok féngu nökkut mösurtré Flat. I, 35915."},{"a":"mót","b":"n","c":"mót, n. 1) Bevægelse, hvorved en Gjenstand nærmer sig henimod en anden saaledes atde støde sammen, komme nær til eller i For-bindelse med hinanden; især brugeligt ifølgende præpositionelle Udtryk: á mótdvs. a) imøde, for at møde, træffe, med føl-gende Dativ = til móts a (jvf í gegn 1):gerðu orð þaðan til þings, at á mótþeim skyldi koma allír fulltingsmennþeirra Ísl. 7; b) i Modsætning til, saa- ledes at Hensigten er eller Følgen bliveret fiendtligt Sammenstød (jvf í gegn 2);engar skolu gagnsakar metast á mótþessum málum, nema þeim sé á mótstefnt Grág. 14613; þeim þykkir þásínom vilja á mót mælt Homil. 884;þeir ganga mest á mót honum (nl.djöflinum) Enok ok Helias Homil. 18514;þá væri gótt at eflast þar með styrkNorðmanna á mót Englismönnum Fm.VII, 293. - á móti (med Dat.) dvs. til Gjen-gjæld for noget, fra eller paa den modsatteSide, í mót c (jvf í gegn 4): nú séek, at þú vil því hlýða, er bauðk þér, okþesso á móti skal koma, at í þínu kyniskolo allar þjóðer blessask Homil. 15711;allir brœðr skulu taka skyld af (nl.þessom eignom) ok leggja í kommunsítt, en á móti þessu þá skolu þeir -hafa oss í bœnahaldi sínu ok brœðra-lagi DN. I, 810; H. konungr gaf dróttn-ingu sœmiligar gjafir ok svá dróttninginhonum á móti Fm. X, 9517; þar kómuþau svör á móti (= í mót OH. 1558),at menn töldust undan ferðinni Flat.II, 24519. - at móti dvs. a) imøde, =á mót a: þá runnu tveir menn at mótiþeim Heilag. II, 736; síðan riðu þeirat móti flóttamönnum, ok þegar þeirfundust, spurði - Klm. 8215; b) =á mót b: vér skulum búast at mótiheiðnum lýð Klm. 7918; þat var kosn-ingr allra manna at velja til biskupsí Stafangri Nikulás -; S. konungrmælti at móti dvs. gjorde Indvendinger, Indsigelser derimod, Fm. VIII, 2686; eruþau sum víg, at þú munt eigi at mótimega mæla (dvs. modsige, nægte), at þúmun sekr um verða Nj. 56 (863); hurðfyr durom merkir skynsama menn þá,es hraustliga standa at móti villu-mönnum Anal. 2848; c) = á móti:svá mon guþ ok gera at móti við þik,at hann mun eigi vægja einga synisínum ok -; skolom vér -, svá sem érheyrþoþ nú, hver laun at móti kvómoaf guþi hlýþninni Homil. 15716. 21; mælþú, at hann leggi fyri þik þá þraut,er hann vill helzt, en þú mæl at mótiþann lut, er þú vilt helzt eiga ur hanseign Konr. 6734; þá skal hann hefnaorði orðs, ef hann vill, ok mæla þájafníllt at móti at ósekjo Grág. 3917;bauð Geirr goði Gunnari til varna -;Gunnarr bauð þá at móti Geiri goðaat hlýða til eiðspjalls síns Nj. 56 (8716);skolo trygðir koma hvervetna at mótisakbótom Grg. I, 20310; d) tilstede, =í móti f i Udtrykket berr svá at móti, at- dvs. det træffer sig saa, at -: einhverjusinni bar svá at móti, at allir týndustþeir, er þar með honom vóru Post. 26621;jvf bar svá í móti at - under í móti f.- í mót a) imøde, = at móti a: génguút af borginni í mót þeim spámannasynir Stj. 6089; b) = á mót b, at mótib: stóð hann í mót allri forneskju meðöllum mátt ok megni Bp. I, 23724; c) =á móti, at móti c: Þ. sagði, at hannmundi eigi þiggja, nema annat fé kœmií mót Nj. 89 (1339); jvf OH. 11922;biðr (nl. Ólafr konungr) þá búendrsér viðrtöku til konungs yfir landi;heitr þeim þar í mót lögum fornumok því at verja land OH. 3510 (Flat.II, 3826); þeir slógu hann í mót, erhann sló þá Mar. 75723; d) istedetfor, m. Dat.: fœrði hann þá fœzlu síðanfátökum mönnum, ok í mót jarðligumávöxtum, er hón fœrði fyrri, nam hónnú at fórna við gröpt heilagra písla-vátta helgar bœnir af hreinu brjóstiHeilag. I, 12823. - í móti a) = ámót a, at móti a: sendi hann upp tilvatzins at taka róðrarskip þau, er þeirfengi ok hafa í móti sér - kómo þarskip í móti (í mót Flat. II, 6625) OH.6225. 27; er þeir kómu á land, þá géngulandsmenn vel í móti at hjalpa þeimPost. 2747; b) = á mót b, at móti b,í mót a: þá herjuðu Jómsvíkingar íNoregi, en þá reis í móti þeim allrmúgr ok margmenni OH. 348; Ulfrhr. sneri þá í mót honum ok lagði tilhans Nj. 158 (27414); hleypr Kári uppí skip til Snækolls, hann snýr í mótihonum ok höggr til hans Nj. 85 (12520);spurði Þ., ef menn vildi taka trú, enallir menn mæltu í móti Nj. 104 (16210);jvf OH. 3616 (Flat. II, 3928); Byl. 6, 28;henni var ekki þetta í móti skapi (mods.at skapi S. 20221) Laxd. 70 (2031); hón-um var í móti (dvs. han havde imod, varmisfornøiet med) þessi framferð Æf.16125; c) for at modtage en, = í gegn 3:gera veizlu í móti e-m Nj. 104 (1624);Eg. 11 (201 jvf 3); d) lige over for en =til móts b: hann spurði: hverir eiguhér leik svá újafnan; Helgi sagði tilsín ok sagði, at í móti vóru þeir G. okS. Nj. 86 (1259); e) til Gjengjæld for,ligeoverfor = á móti, at móti c: mikiter þat í móti erfðinni mínni Nj. 2(422); fór með honum son Guðbrandsí gísling, en konungr fékk þeim annanmann í móti OH. 10812 (OHm. 364);þik skortir sýnt við hann, eðr hvathefir þú í móti því, er hann deildikappi við Þorgrim - ok hafði einnþat er, við lá Gunl. 5 (2154); þessi vísavar allkær í hirð Haralds konungr, ener þat spurði Eyvindr -, þá kvaðhann aðra vísu í móti Fm. I, 4817.f) = at móti d: bar svá í móti at -dvs. det traf sig saa, det skede at - Post.2462. 27720. - til móts a) for at møde,træffe nogen (við e-n), = til fundar viðe-n: sótti þá liðit til móts við þá OH.21031 (Flat. II, 37625); Hrappr sneri þátil móts við Þráin S. ok bað hann ásjáNj. 89 (1333); K. konungr hafði sent 12menn með fégjöfum hingat til Noregstil móts við lenda menn Flat. II, 2905;Björn stallari fór til móts við Ólafkonung Flat. II, 32023; jvf Mork. 4012;til þess, at þeir skyldu liði safna okkoma til móts við konunginn OH. 627(Flat. II, 665); réðu honum þat allirat samna liði ok koma til móts viðMœri Eg. 3 (424); annan dag kom Ó.til móts við Þórolf Eg. 16 (2817); jvfSturl. I, 2230. II, 1421; b) lige overfor,= í móti d: ef þér berizt á þingi, þáráðut ér því at eins á þá, nema þérsét allir sem öruggastir, því at miklirkappar eru til móts Nj. 140 (2288);c) i Fællesskab med, = til jafns við e-n(se S. 218b23 fgg): hann bjó á Velli okátti land til Rangár hit efra ok ofantil móts við brœðr sína Eg. 23 (4520);hann átti land í Fljótshlíð til móts viðBaug Eg. 23 (4517); Brestir ok Beinirvóru höfðingjar yfir halfum eyjunumtil móts við Hafgrim (som havde denanden Halvdel Flat. I, 12521. 30) Fm. II,9122; fékk Ólafr konungr í hönd Ás-mundi Grankelssyni sýslu á Háloga-landi halfa til móts við Hárek OH.12323; haldi sá (skipi) til gagns ok greiðiþeim sinn luta skipleigu, er til mótseigu (jvf eiga saman dvs. i FællesskabL. 1) Landsl. 8, 1812 jvf 5; þar allt erlögin skilr á, þá skolo öll hallast tilmóts við Uppsala lög OH. 6512; enganvissa ek þann, er þat léki til móts viðmik, en þú kunnir þat eigi heldr ennaut Fm. VII, 1202. 2) Sammenføring,Sammenskjødning; þar sem yðr þóttiekki verða mót á viðinum Krók. 264;jvf mótlauss. 3) Sammenkomst, Mødehvortil flere eller færre indfinde sig, isærefter foregaaende Aftale eller Overens-komst, = stefna; höfðum vér hér mæltmót með oss dvs. aftalt, at vi skulde mødes Eg. 75 (1828); mæla G. ok S. mót meðsér austr við Elfi Fld. II, 19522 (Örv. 6622); men ogsaa efter foregaaende Sam-menkaldelse og til indbyrdes Forhandling: annan dag eptir var blásit til móts íbœnum ok sagt, at konungr vildi talavið bœjarmenn ok kaupmenn Fm. VI,23826 (jvf 23720); Einarr dvaldist í bœn-um nökkura daga; einn dag var áttmót, var konungr sjalfr at mótinu, hafðitekinn verit í bœnum þjófr einn okþangat fœrðr á mótit Fm. VI, 27024. 26;um morguninn létu þeir (nl. Dœlir)blása til móts (= þings OH. 10728) oksögðu, at þeim þœtti þat ráð at eigaþing við konunginn OHm. 3433; Þórðrsvarar: blásit er optast til móts eðatil skipdráttar; hvat táknar mótit, segirHreiðarr. o. s. v. Mork. 3633-36 (Fm.VI, 2026 fgg); konungrinn lætr of morg-ininn blása til móts Konr. 6820; hann(nl. Skúli konungsfóstri) var allra mannavitrastr ok málsnjallastr, hann talaðiöll konungs erendi á þingum ok á mótiFsk. 2146; öll þau mál, er vér takummeð lófataki á móti vár á millum umkaup eða salur eða þat annat þessulíkt, er bœ várum er hent Byl. 6, 26;svá bar í móti einn hvern dag þá, erEbbo hafði stolit, at menn stóðu hanní því verki ok tóku hann, síðan var hanná mót fœrðr ok borinn máli, ok varðhann at sök sannr ok eptir réttindumdœmdr af heiptarlausum mönnum þeim,sem refsingar áttu fyrir stjórnar sakirí því heraði Mar. 825; sá var enn tíundidraumr mínn, at ek þóttumst koma ámót fjölmennt o. s. v.; Steinn mælti:þess get ek til, at sættarfundr manlagðr með ykkr Pr. 5222. 25 (Anal. 17831.1791). Af de anførte Exempler kan sees,at mót og þing ere brugte om et ogsamme Møde, og dog finder man anden-steds mót og þing omtalte som indbyrdesforskjellige Møder, f. Ex. þetta mál ersvá - til komit, at þat átti ekki atsœkja á móti í kaupangi, heldr á þingi,því at sökin veit til landslaga en ekkitil Bjarkeyjarréttar Fm. VII, 13010, jvfFm. VI, 23821. 270; dernæst bruges mótogsaa om deslige Sammenkomster, hvisØiemed var at kjøbslaa, drive Handel, ogdette dels om saadanne stefnur, kaup-stefnur, som holdtes ved given Anled-ning til forskjellige Tider mellem Landetsegne Indbyggere og ankomne Fremmede,f. Ex. nú leggja þeir mót (&vl kaup-stefnu) sín á millum ok keypti Sveinnþar margar gersimar Ingv. 10 (16418)jvf OH. 13420; dels om saadanne, somholdtes til bestemte Tider af Aaret f.Ex. jamtamót, jvf mótsvika. Naarder tales om mót á Brúðarbergi, sommaa antages at være holdt i Kabel-vaag i Lofoten, hvor der endnu findeset Sted som kaldes Bruberget, da kan detsynes uvist, om derved skal forstaaes en kaupstefna eller et þing. For det sidstetaler den Omstændighed, at der siges DN.III, 3038. 46 fg jvf 316, at Bjarni í Gizkahafði mót á Brúðarbergi og der op-traadte paa Kongens Vegne mod Kirkensog Geistlighedens formentlige Overgreb;men desuagtet er det neppe usandsynligt,at dette mót faldt sammen med hvad derkaldes Vágastefna, sumarstefna í Vágum,idet Handelsmødet og Retsmødet faldtsammen baade med Hensyn til Tid ogSted, noget som ogsaa var til AlmuensBekvemmelighed, ligesom i NordlandeneLedingsbergene, paa hvilke Ledingen oppe-bares, i senere Tid tillige vare Markeds-pladse, og disse Markedspladse vedbleveat kaldes Ledingsberge længe efter atStedet havde ophørt at benyttes tilLedingens Oppebørsel (se Krafts Beskr.over Norge VI, 425 fg)."},{"a":"mót","b":"n","c":"mót, n. (jvf lapp. muotto dvs. Ansigt) 1) Bil-lede; þá spurði hann, hvers mót eðamark á var þeim peningi (= Vulg.cujus est imago hæc et superscriptioMatth. 22, 20) Anecd. 1217 (1519); þatvar mót á silfri, er gékk enn fyrstavetr ríkis Decii konongs (jvf scriptura- primorum dierum Decii imperatorisS. 24239 fgg og Maríu skript m. m.) Hei-lag. II, 2393; skaltu smíða hús eptirþví móti, sem ek mun sýna þér Flat.I, 43931; þá er þeir eru héðan liðnir,þá hafa menn eptir þeirra minnum lífþeirra ágætligt, dœmi þeirra dýrlig,- mót formerkilig (dvs. Forbilleder) Bp.I, 37320. 2) Udseende, ydre Tegn sombærer Vindesbyrd om noget, hvorpaaman kan kjende, hvad noget er ellerhvad man har for sig; alla blíðu léthón upp við mik; ok máttu sjá mót á,er hón hlær við hvert orð Nj. 11 (1814);hvat sér þú þess, er þér þikkir meðundarligu móti Nj. 41 (6215); sá þeirþar standa eik eina þá, er þeim þóttimeð kynligu móti Flat. I, 10211; þarvar mikill fjöldi dýra á skóginummeðr allu móti Karlsefn. 9 (Aa. 148);jvf ambáttarmót, mannsmót, ættarmót,œskumót. 3) Beskaffenhed, Maade; frámóti dvs. afvigende fra hvad der er almin-deligt: eigi veit ek, hvárt mer þykkirmeirr frá móti, at þú skipar honumjafnan starfa eða hitt, at hann leysirallan einn veg af hendi Grett. 2620; meðþví móti dvs. 1) paa den Maade; sömdusætt sína með því móti, at - Fm. VI,2727; þat var með því móti (dvs. dermed havde det sig saaledes) , at - Fm. IX,4492; 2) fordi: em ek þó sannfróðr at því,at -, með því moti, at slíkr höfðingigaf ok - DN. I, 5114; því móti = meðþví móti 1 -: þeim mundi þó seintsœkjast - at vinna hana (nl. borgina)þ m. sem hina fyrri Flat. III, 29823(jvf Fm. VI, 1523); með þessu mótidvs. paa denne Maade: hafum vér þat(nl. hark) - nú niðr sett með þessumóti, at - DN. I, 596; at slíku mótidvs. paa saadan Maade: at slíku mótiskal allt fara, sem nú var tínt Grg.II, 1918; þverr at slíku móti gangasólarinnar, sem nú er talt of vöxtinnRimb. 64a22 (312); með lítlu móti dvs. i ringe Grad: G. kvað hvárttveggja (nl.at han var vápnfœrr eða glímufœrr) meðlítlu móti Finb. 7325; með öngu mótidvs. paa ingen Maade, aldeles ikke: þeireru m. ö. m. þínir líkar Stj. 14310; þat,er - þeir aðrir efla m. ö. m. Stj. 1437;meistari mínn vill m. ö. m. gefa mikliðugan Bp. I, 22818 jvf 81917."},{"a":"mót","b":"præp","c":"mót, præp. (for í mót) med Dat. 1) imøde, = í mót; géngu þeir þá mót honumok féllu allir fram ok lutu honum Stj.6097. 2) henimod (om Tid); griðasetn-ing mót jólum DN. III, 286. 28. 3) lige-overfor, = í móti d, til móts b: hannvar margorðr ok hló mjök mót atfangimanna Fm. VI, 20322."},{"a":"móta","b":"v","c":"móta, v. (að) 1) danne, skikke, forme noget,give det et vist Udseende (jvf mót n. I, 2);skyldim vér þann veg móta oss mest,sem guð kendi postolom sínom okkvað þá eigi mega komask ellegar íhiminríki, nema þeir væri þannig mót-aðir Homil. 15722. 24; enn fyrsta dag,þann köllom vér dróttinsdag, sýndihann (nl. guð) af skepnonne 7 hlute,þat (er) efni ómótat, engla, ljós, himnaena œfre, þat hafa spekingar kallateld, jörð, vatn ok vind Rimb. 48a8 (15)jvf Flat. III, 4757. 2) stemple, justere,forsyne med et Billede eller lignendeMærke, som skal give Gjenstanden et Lov-gyldighedens Præg (jvf mót n. I, 1; mót-marka); mótaðr peningr Flor. 261; umvágir allar þær, sem ganga skulu mannaimillum, hafum vér þá skipan á gert,at steinn skal standa í kirkjunni á Grönsá, sem þeir skulu sína pundara réttaeptir, ok annarr í Osló, er þeim skalsvara, ok mótaðir báðir, at þeir megiþví síðarr í vágnum prettaðir verðaRb. 7, 5; jvf DN. VI, 238 Kongebrev af 22de Febr. 1358, som L. 37 fgg indeholderen enslydende Bestemmelse, kun at her for \"í kirkjunni á Grön\" staar: \"á Ullins-hofi á Raumariki\", for \"þeir megi\" staar:\"þér megir\", og for \"síðarr í vágnum\"staar: \"síder í vághinni\"."},{"a":"mótbára","b":"f","c":"mótbára, f. Bølge som gaar, falder ellerbryder imod en, men dernæst i figurligBetydning: 1) Indvending, Modsigelse;eyðandi allar mótbárur (= alla mót-burði L. 36) villumanna Post. 57216;setti hann þá ok öngar mótbárur ísíðastu Bp. II, 4214 (jvf I, 4756 fgg). 2) Modgang, Modbør; engrar mótbárugetr bókin fyrr, en þeir koma yfirhafit ok upp í Jórsalaland Klm. 54337(Æf. 11100 fg)."},{"a":"mótbárligr","b":"adj","c":"mótbárligr, adj. gjenstridig; verit þér eigimótbárligir í gegn dróttni (= Vulg.nolite rebelles esse contra dominum)Stj. 32623 (4 Mos. 14, 9); heyri þér mót-bárligir ok ótrúir (= Vulg. audite re-belles et increduli) Stj. 33122 (4 Mos.20, 10); A. sá hann mjök mótbárliganfriðinum (= lat. paci resistentem) Hei-lag. II, 3925. 30; heyrir oss því mjök þattil - at bera alla mótbárliga luti meðlítillæti (= lat. ut patienter cum humi-litate cuncta adversa sustineamus) Hei-lag. II, 51913. 31; allir gjörðust mér mót-bárligir (= lat. omnes mihi contrariifacti sunt) Heilag. II, 5618. 26."},{"a":"mótblástr","b":"m","c":"mótblástr, m. Sammensværgelse, Sammen-rottelse, lat. conspiratio; þeir halda siksaman með röngum mótblæstri viðrsína formenn Stat. 28321."},{"a":"mótburðr","b":"m","c":"mótburðr, m. 1) Hændelse, Begivenhed (jvfberr svá at móti, í móti at - dvs. dettræffer sig saa at -); sá mótburðr varðí þessi borg, at - Post. 92213; sýndist- þessi mótburðr uætlanligt skyssivera, at svá styrkir eykir gæti eigihrœrðan svá lítinn lut Post. 9242; varðsá mótburðr (= svá bar at móti), at -Heilag. I, 54524; jvf Bp. II, 11330. 2) Indvending, Modsigelse. Post. 57216, seunder mótbára 1."},{"a":"mótdráttr","b":"m","c":"mótdráttr, m. Modvillie, Modstand; létþau orð frá sér fljúga, er honum varmótdráttr í Bp. I, 72215."},{"a":"mótdrœgi","b":"n","c":"mótdrœgi, n. d. s.; lagði hann aldri ímóti Laurentio, ok svó enn tveir aðrir,en þá vóru allir aðrir honum til mót-drœgis Bp. I, 81929."},{"a":"mótdrœgr","b":"adj","c":"mótdrœgr, adj. saadan som staar i enoppositionel Stilling eller har taget Partimod en; betra allt ok bœta þat, semhann hefði verit mótdrœgr heilagrikirkju Bp. I, 72715; sá L., at hannkom engri hirting á fram við folkit,síðan biskup var honum svá mótdrœgrBp. I, 81623."},{"a":"mótfelli","b":"n","c":"mótfelli (for mótferli?), n. Modgang; lagð-ist A. biskup at vilja þess, er sína mennvill hirta með margföldum mótfellum,í sjúknað í jólaföstu Bp. I, 7008."},{"a":"mótferð","b":"f","c":"mótferð, f. 1) Imødegaaen for venligenat modtage en kommende (jvf gangamóti komandi mönnum Æf. 85B61);uppnumning sællar Maríu ok mótferðdróttins ok himneskrar hirðar með hon-um Mar. 5718. 2) Optræden, Adfærd,hvorved man viser sig som ens Modstan-der (við e-n); mæltu þeir þá, er eigihöfðu verit í mótferðum við Ólaf kon-ung OH. 22720; bœndr skyldu í öngummótferðum vera við Þórð Sturl. II, 1615."},{"a":"mótfjalir","b":"f pl","c":"mótfjalir eller mótfjalar (se Post. 5131. 42),f. pl. Brædegulv paa hvilket der holdesMøde, Ting (jvf gsv. þingfjæll Schlyter746b fg). OHm. 6016. 20; Fm. VII, 394;tók allr lýðr at reiðast Simoni okhrinda honum út um þann múr, semsettr var um mótfjalar þær, sem þingitvar á Post. 5231; Herodes konungrhafði látit gjöra sæti sítt á mótfjölumí borginni, ok hann skyldi í því sætisitja, er hann dœmdi Post. 26235 jvf 2."},{"a":"mótför","b":"f","c":"mótför, f. = mótferð 2; veita e-m mót-för Mar. 26427. 26713; þeir -, er eigihöfðu verit í mótför við Ólaf konungFlat. II, 37019."},{"a":"mótganga","b":"f","c":"mótganga, f. 1) = mótferð 2, mótför;allr landsmúgrinn hafði til slegizt atveita honum mótgöngu (= mótstöðuOH. 19525) Flat. II, 32134; jvf OH.22819 jvf 17; Fm. VI, 3018; E. Þ. hafðiekki verit í mótgöngu við Ólaf konungOH. 22740; við þá menn, er mest höfðueggjat mótgöngu (mótgangs Flat. II,37326) við konung OH. 22019 jvf 17; mót-ganga vándra manna dvs. onde Menne-skers Modstand, Fiendskab, Homil. 882. 2) Gang til et Møde, en Folkeforsamling,et Ting (mót II, 3); ef maðr heldr eigiupp mótgöngu eðr varðhaldi o. s. v.Byl. 6, 57 jvf DN. II, 13324."},{"a":"mótgangr","b":"m","c":"mótgangr, m. = mótganga 1. Flat. II,37326 (se under mótganga 1); því næstmintist dróttinn á mótgang ok mein-gerðir Ísraelitorum Stj. 6399; spurðikonungr -, hví hann sýndi honum svámikil svik ok mótgang, at - Flat.III, 24525; sem hann hafði í fleira þvíverit, sem honum var til mótgangs, enaðrir Sturl. II, 223."},{"a":"mótgangsmaðr","b":"m","c":"mótgangsmaðr, m. Modstander, Fiende, =mótgöngumaðr; heilagrar kristni mót-gangsmenn Flat. I, 51230."},{"a":"mótgerð","b":"f","c":"mótgerð, f. Handling, hvorved man gjørnogen imod, fortrædiger eller skader ham; honum þótti þetta mikill mannskaðiok mótgerð við sik (ok mjök í mótisér gert Flat. II, 17613) Fm. IV, 21816;til þeirra manna, sem meðr þílíkummeinlætum ok mótgerðum bera sikbeiskliga þér í mót Stj. 14324; effóstra mínum væri eigi mótgerð í dvs.om jeg ikke derved skulde komme til atgjøre min Fosterfader imod, Vatsd. 10(1937); hón - bað guð hefna skjótt áþeim sína mótgörð dvs. hvad de havdegjort hende imod, Sturl. II, 3811; ekman eigi mótgerðir mínar við þik dvs.jeg mindes ikke, at jeg har gjort dignoget imod, Fris. 8313; veita e-m mót-gerð dvs. gjøre en imod, Fm. VII, 1573;Mar. 2915."},{"a":"mótgerðarmaðr","b":"m","c":"mótgerðarmaðr, m. Person som gjør en (e-s) imod. Mar. 2915; Anal. 17115 (Pr.4424)."},{"a":"mótgerðasamr","b":"adj","c":"mótgerðasamr, adj. tilbøielig til at gjøreen (e-m) imod. Laxd. 70 (20022); B. varhonum mótgerðasamr ok gékk jafnanmjök í mót honum með miklum skap-raunum Heilag. I, 63312."},{"a":"mótgjarn","b":"adj","c":"mótgjarn, adj. d. s.; meinsamr ok mót-gjarn guði Heilag. II, 52419."},{"a":"mótgöngumaðr","b":"m","c":"mótgöngumaðr, m. = mótgangsmaðr; þeirvóru báðir mótgöngumenn Thomasi bi-skupi Heilag. II, 31920."},{"a":"móthögg","b":"n","c":"móthögg, n. Hug som tilføies, rammer enpaa Fordelen af hans Legeme; munuþeir (nl. bœndr) smærri fá móthögginen bakslögin Fm. VIII, 39911."},{"a":"móthorn","b":"n","c":"móthorn, n. Horn (horn 3) som brugtes tildermed at blása til móts (se Side 736b38).Post. 74513. 7588; hvat er hit œfstamóthorn? móthorns rödd var heyrðforðom þá, er guð dróttinn gaf lög ífjalli, svá taka englar þá líkama okmóthorn or lofte ok vekja allan heimmeð ógorligri móthorns röddu til dómsHb. 365 fg; rödd hans er sem ógurligtmóthorn Post. 74513. 7588."},{"a":"móti","b":"præp","c":"móti, præp. (for í móti) m. Dat. 1) i Stridmod, i Modsætning til, = í móti b, ígegn 2; þat var bæði móti guðs lögumok heilagrar kirkju Fm. X, 2121; vilek bjóðast til með mínu liði mótiþessum ofsa ok újafnaði Eg. 3 (410);manna þeirra, er strítt höfðu móti Ólafikonungi Flat. I, 20514; Jamund kemreigi í hug, at þessi flokkr muni þeimnökkut móti stríða, ef til prófar Klm.16020; ef verk þetta þykkir yðr, kon-ungr! móti skapi OH. 11710 (Flat. II,11713); kendu menn mest þó Alfífu alltþat, er móti skapi þótti OH. 22729. 2) iRetning mod, = í gegn 1; á þann bekk,er vissi móti sólu Fm. VI, 43916. 3) tilGjengjæld for, = í móti d, = í gegn 4;sendi jarl konungi vingjafir ok gaf hon-um góð orð móti vináttu hans Flat.I, 641; sagði hann ok lítla vináttu mótitaka, ef öðruvís gerði Bp. I, 70136. 4) henimod (om Tiden), = mót 2; mótidegi fóru þau héðan Flat. I, 74; hannsvaf lítit um nóttina - ok sofnaði mótideginum Fm. VI, 6216; þá skyldi blótamóti vetri til árs Fris. 719 (Yngl. 8)."},{"a":"mótiburðr","b":"m","c":"mótiburðr, m. Indvending, Modsigelse somfremføres for at gjendrive ens Ord ellerPaastand, = mótburðr 2. DN. I, 1083.14825. III, 1148."},{"a":"mótiganga","b":"f","c":"mótiganga, f. = mótferð 1; lúka kórs-brœðrum 10 aura brenda firir móti-göngu líkams míns ok skrásetningnafns míns í ártíðabók DN. II, 24812;men dette, at Præsterne gik ud fra Kirkendet Lig imøde, som man førte til sammefor at begrave det, og derpaa fulgte dettil Begravelsesstedet, betegnes som oftestved det blotte Ord mótiganga, f. Ex. gefr ek - klerkom mörk peninga firirmótigöngu DN. II, 25522; hón - gaf þer(dvs. þar) þá kirkju firir legerstaðinn, vaxok offr ok alla mótigöngu átján aura bóljarðar í F. DN. IV, 5717; vildi ek hafapund vax ok 4 merkr sylfrs til offrsklerkom ok klokkarom ok mótigönguDN. II, 4512; í útferð mína vil ek hafatil Svithuns kirkju tvau pund vax okoffr ok mótigöngu eptir fyrnd DN.IV, 8536; mörk brenda til ártíðar haldsok 2 aura góða ok gilda skulu kórs-brœðr hafa skyldugliga með hverjuþví líki, sem kemr til kristkirkju DN.III, 3453."},{"a":"mótigjöf","b":"f","c":"mótigjöf, f. Gjengave, Gave som givesnogen til Gjengjæld for modtagen Gave.DN. V, 50019. VI, 33610."},{"a":"mótikast","b":"n","c":"mótikast, n. Anfald, hvorved man kastersig imod en; risu í móti honum margir- sumir fóttroðandi viðtekna trú, enaðrir - gerðu opinbert mótikast íatför við biskupinn Flat. I, 51223."},{"a":"mótimælgi","b":"n","c":"mótimælgi, n. Modsigelse; útan nökkursmótimælgis dvs. uden nogensomhelst Mod-sigelse, DN. III, 348; útan alls móti-mælgis d. s. DN. IX, 10011; útan alltmótimælgi DN. I, 28713."},{"a":"mótimæli","b":"n","c":"mótimæli, n. d. s.; en ef -, þá er hanshugr þegar stœrri ok staðugari tilmótimælis Barl. 15123."},{"a":"mótimöglan","b":"f","c":"mótimöglan, f. Knurren, Følelse og Yttringaf Ulyst, Modvillie; suma talmaði nökk-urr gneisti guðs ástar ok mótimöglaneiginnar samvizku Bp. I, 76419."},{"a":"mótistaða","b":"f","c":"mótistaða, f. 1) Modstand; þá verðr hansmótistaða at alls engo Barl. 8329; mikhélt í frá (nl. fra einsliga í kyrrsetóguði sjalfum at þjóna) mótistaða föðurmíns Barl. 18823. 2) Hindring; þá erhann í sjalfræði skynsemdar sínnar fyriruttan allar mótistaður Barl. 714 fg."},{"a":"mótistaðligr","b":"adj","c":"mótistaðligr, adj. saadan som er en imod,til Fortræd eller Skade, = gagnstaðligr,mótstaðligr; af því, at þú hefir margagagnstaðliga luti þolat firir réttri trúreinligs hjúskapar skal öll mótistaðligfreistni meðr öllu móti af þér brotthverfa Mar. 111421."},{"a":"mótkast","b":"n","c":"mótkast, n. Indvending, Modsigelse; löngvar sú dagþingan með ymsum atvikumok mótköstum Thom. 31510, sem hannkemr þar, finnr hann mörg mótköst aflesning guðligra orða Mar. 11499; jvfBp. II, 938."},{"a":"mótlauss","b":"adj","c":"mótlauss, adj. uden Sammenføining (mótn. II, 2); lá þar (nl. paa Alteret) hringrmótlauss Eb. 4 (616)."},{"a":"mótlíkt","b":"adv","c":"mótlíkt, adv. paa lignende Maade, mót-líkt ferr annan aptan Flóam. 22 (17432)."},{"a":"mótmaðr","b":"m","c":"mótmaðr, m. Person som er tilstede ved móti Kjøbstad og deltager i de der fore-kommende Forhandlinger og Afgjørelser.Bjark. 473; er hann (nl. gjalkyri) skyldrat láta blása til - allra refsinga eptirmótmanna (&vl bœjarmanna) dómi NL.II, 28618."},{"a":"mótmæli","b":"n","c":"mótmæli, n. Modsigelse, = mótimæli. Flat.I, 29412; Fm. VII, 13226; Korm. 16013(369)."},{"a":"mótmark","b":"n","c":"mótmark, n. Stempel, Justermærke (jvf mótn. I, 1); höfum vér ok boðit Ögmundiok Halgrimi (jvf L. 16 fg) at rétta okum bœta með nýju marki því sömu,sem þeir hafa í silfrinu (jvf L. 20), okallra manna met ok skálir, at þau séurétt ok eptir lögum gör, hvár(t) semþau hafa nökkur mótmörk á sér eðaengin Rb. 3925."},{"a":"mótmarka","b":"v","c":"mótmarka, v. (að) stemple, justere, forsynemed Lovgyldighedens eller RetslighedensMærke (mót ok mark); taki - - fyrirjustukeröld 5 peninga vegna, en fyrírhvert mælikerald, er hann mótmarkar,pening talinn Rb. 2, 1025; allr drykkrselist með mótmarkuðum mælikeröld-um Rb. 13, 4."},{"a":"motr","b":"m","c":"motr, m. Hovedklæde, Hovedbedækning afhvidt Linned, som brugtes af Kvinder; hón (nl. Ingibjörg konungs systir) tekr- motr hvítan gullvofinn ok gefr Kjart-ani ok kvað Guðrúnu Ósvifsdóttur helztigótt at vefja honum um höfuð sér, okmuntu henni gefa motrinn at bekkjar-gjöf -, þar var guðvefjarpoki um útanLaxd. 43 (1255 fgg 11) jvf Flat. I, 45332 fg;SE. II, 49412."},{"a":"motra","b":"f","c":"motra, f. Kvinde som bærer motr; motrurheita þær konur, er hvítum léreptumfalda SE. II, 63012."},{"a":"mótráð","b":"n","c":"mótráð, n. Raad, Foretagende hvori mansøger Hjælp mod en truende Fare, i envanskelig Stilling; kvað (E.) sér íllahugna svá búit; sumir mæltu, at eigiværi mótráð góð Sturl. I, 5421."},{"a":"mótrás","b":"f","c":"mótrás, f. Løb hvori eller hvormed maniler en imøde. Thom. 42819."},{"a":"mótreið","b":"f","c":"mótreið, f. Riden hvorved man farer enimøde, imod en. Sturl. I, 328."},{"a":"mótreist","b":"f","c":"mótreist, f. Forsøg paa at gjøre Modstand.Bp. I, 81135."},{"a":"mótris","b":"n","c":"mótris, n. d. s. Bp. I, 81138; Thom. 33026;Fm. VIII, 246 &vl 7 (Flat. II, 6246)."},{"a":"móts","b":"adv","c":"móts, adv. (for til móts) = til móts aeller b (se under mót II S. 736b1) medfølgende Præp. við; í annan arminn mótzvið skip Sokku - Guðmundar var skipSauða-Bárðar Sturl. II, 541; ek skal faramóts (= til móts L. 8) við þá Grett. 14631;hann skyldi fara austr til Noregs, mótsvið Ólaf konung (= á fund Ólafs konungsOH. 9414) Flat. II, 17623 (Orkn. 1928).Men dette móts, der som Genitiv efter detregelmæssige Forhold ikke skulde kunnehave nogen anden Præp. end til foransig, forbindes dog ofte med et foregaaende á eller í, f. Ex. Þ. reið nú norðr á mótsvið Kolbein Sturl. II, 418; byrjaði B.ferð sína suðr - á móts við H. konungSturl. II, 10915; jvf Sturl. II, 1414; ímóts við griðunginn Harð. 25 (785);noget som dog neppe forekommer uden-for Island og en sildigere Tids Haand-skrifter."},{"a":"mótsettr","b":"adj","c":"mótsettr, adj. stridende mod ens Villie;eigi munu vér optarr koma til fundarvið L. dróttning, ef yðr er þat mótsett(&vl = ef yðr firir þykkir þat) Klm.4101."},{"a":"mótsminni","b":"n","c":"mótsminni, n.? sendi hann (nl. Magnús)honum eina skál fulla mjaðar ok baðhann drekka mótsminni (&vl njótsminni)Fm. VI, 5221 jvf Flat. III, 27330."},{"a":"motsnúinn","b":"adj","c":"motsnúinn, adj. stillet i Modsætning ellerfiendtligt Forhold til en, = mótstaðligr,gagnstaðligr; ek vilda Berki heldr lið-sinnaðr en mótsnúinn Gísl. 13921; hina,sem honum höfðu mótsnúnir verit, rakhann or landi Vatsd. 9 (183); þó at þúværir nökkut mótsnúinn mér ok litaðirá mér skallinn, þá mun ek til leggjameð þér Ljósv. 3151; gefi hann, at þeir,sem mér eru mótsnúnir, vendi um sín-um vilja Mar. 94820; Satanas sá, erjafnan er góðum hlutum mótsnúinnMar. 7718."},{"a":"mótstaða","b":"f","c":"mótstaða, f. Modstand; allt til þessa hefirPetrus einn saman staðit mér í mót,en nú er tvinnuð þessi mótstaða (&vlmótstefna) Post. 9219; þó at úvinrinnvissi sik vanmáttugan at geta nökkuramótstöðu haft við svá ágætan guðsriddara Flat. II, 266; honum vóru mjökí mótstöðu hinir tignir menn Pr. 29812."},{"a":"mótstaðligr","b":"adj","c":"mótstaðligr, adj. saadan som er en imod,indehaver eller indtager en fiendtlig Stil-ling mod nogen (e-m); þó at mörg afþeim (nl. kvikendum) sýnist meinsamligvera bæði ok oss mótstaðlig Stj. 2310;sem hann (nl. mœðrinnar kviðr) sé þeim(nl. burðinum) mótstaðligr, at þeir (nl.Ungerne) fœðist Stj. 8011; neytir meðóhlýðni þeirrar fœðu, er læknirinnfyrirbýðr ok mest er mótstaðlig hansheilsu Heilag. I, 68528; mótstaðligiróvinir Mar. 71610; mótstaðligir hlutirMar. 71620 fg. 72612; jvf gagnstaðligr."},{"a":"mótstefna","b":"f","c":"mótstefna, f. 1) Modstand, = mótstaða (seunder dette Ord) Post. 9219. 39. 2) Møde,Sammenkomst; sá dagr, er á kveðinnvar til gjalda ok mótstefnu við gyð-inginn Mar. 8926; biðu lengi á mót-stefnunni, ok þótti örvænt, at [B. mundi]koma Heið. 32 (37511)."},{"a":"mótstöðuflokkr","b":"m","c":"mótstöðuflokkr, m. Skare af mótstöðu-menn; þeirra ríkismanna, er þar höfðuverit í mótstöðuflokki hans OH. 2202."},{"a":"mótstöðumaðr","b":"m","c":"mótstöðumaðr, m. Modstander, Fiende; átti hann hlut at við mótstöðumennGunnars Nj. 64 (10121); mótstöðumennkirkjunnar Bp. I, 72211."},{"a":"mótstœðiligr","b":"adj","c":"mótstœðiligr, adj. = mótstaðligr; at henni(nl. Maríu kirkju) kómu í senn tvauveðr mótstœðilig, sítt á hverja hliðÆf. 16146."},{"a":"mótstœðligr","b":"adj","c":"mótstœðligr, adj. d. s.; veröldin er engummanni mótstœðlig, útan vel mentummönnum Æf. 5622."},{"a":"mótsvika","b":"f","c":"mótsvika, f. Uge hvori der holdes mót;navnlig jamtamót DN. VI, 3656. X, 513."},{"a":"mótsvör","b":"n pl","c":"mótsvör, n. pl. Svar. Sturl. II, 11831."},{"a":"mótsþing","b":"n","c":"mótsþing, n. Ting som i Jamtland hold-tes samtidigen með jamtamót (se Side 22656 fg) DN. III, 2675."},{"a":"móttak","b":"n","c":"móttak, n. Modstand hvormed man tagerimod en angribende Fiende, Forsvar, =vörn; varð þar hart móttak Fm. I, 1414;jvf Klm. 16027. 19614."},{"a":"móttaka","b":"f","c":"móttaka, f. d. s.; hann eggjaði sína menntil móttöku Grett. 193; veittu þeir hinahörðustu móttöku Flat. II, 2854 (Orkn.17214); var þá lítil móttakan Fm. IX,37422."},{"a":"mottetinn","b":"adj","c":"mottetinn, adj. mølædt (jvf motti); þau(nl. bréf) vóru bæði mottetin ok æirasuradh DN. IV, 7856."},{"a":"motti","b":"m","c":"motti, m. Møl, lat. tinea (ags. moððeWright-Wülcker I, 1225. 32136; jvfDGr. III, 36520); sem mölr eða mottietr ok eyðir Barl. 4418."},{"a":"möttulband","b":"n","c":"möttulband, n. Baand hvormed möttullbindes fast om den, som er iført samme (jvf möttull á tyglum Fm. VII, 201under möttull, tuglamöttull Flat. II,130 under möttull). Flat. II, 1314."},{"a":"möttulfóðr","b":"n","c":"möttulfóðr, n. Kappefoder; möttulfóðr með(dvs. af) gráskinnum firir mörk gullsDN. IV, 45735."},{"a":"möttull","b":"m","c":"möttull, m. Klædningsstykke der bares som yfirhöfn hængende over Skuldrene uden- om kyrtill, = skikkja (Höf. Leb. I, 128jvf 521; mlat. mantum, mantellum, man-tellus Du Cange II, 2, 40312. 40457 fgg;ght. mantal Graff II, 816; mht. mantelMhd. Wb. II, 1, 61b19 fgg). DN. X, 5215;Haraldr gaf honum (nl. Þóri á Steig)- skikkju sína, þat var brúnn purpuri- -; hann (nl. Þorgils) lézk sjá mösur-bollann ok möttulinn, er Haraldr kon-ungr gaf Þóri Mork. 1926 jvf 2130 (Fsk.16813 jvf 17442); hann var svá búinn,at hann hafði möttul yfir sér meðtyglum búinn mjök í skart, síðan bráhann öxi undan skikkjunni ok hjótil konungs Flat. I, 2030; leysir hannmöttulinn í fangi sér ok setr í brottaf sér yfirhöfnina fándi hana Aristo-demo -; ok er hann (nl. A.) hefir meðtekit, bíðr hann lítla stund, ef postulinnvill bjóða, hvert hann skal möttulinnbera Post. 66015-18; hann (nl. Sigurðrslembi) hafði blár brœkr - ok möttulá tyglum (dvs. tuglamöttul) at yfirhöfn;hann sá niðr fyrir sér ok hafði hendrnarat möttulsböndunum, lét stundum uppá höfuð sér, stundum lét hann af; en erþeir -; þá stóð Sigurðr upp ok gékktil borðs, en tveir menn þeir, er tilgæzlu vóru fengnir við hann, stóðu uppok géngu at borðinu, tóku möttulinnbáðir ok héldu frá honum, sem títt erat gera við ríka menn (nl. naar de skulle ausa bát sínn S. 3312 dvs. \"skvette\", lade sit Vand, míga) Fm. VII, 20121. 2021;Eymundr hafði tuglamöttul ok sverðí hendi -; þau settust nær honumdróttning ok Rögnvaldr jarl -, þá hafðihvorki þeirra hendr sínar kyrrar, hann(nl. E.) leysti möttulbönd sín, en hón- -; þegar hlaupa þeir menn (nl. erhón hafði sett til at drepa EymundS. 1316) fram; E. sá þá fyrri, en þeirkómu at honum, sprettr hann þá uppskjótt, ok fyrr, en þeir hugðu, varðmöttullinn eftir; áttu þeir hans þáekki kosti Flat. II, 13036-1319; hann(nl. Sigurðr) var í rauðum kyrtli okhafði tuglamöttul blán á herðum sér- -; er Sigurðr sér þat (nl. atmaðr hljóp út) þá smýgr hann niðror möttlinum ok varð svá lauss, enÞuríðr heldr eftir möttlinum Flat. II,4029. 30; kona gengr frá kirkjunni í rauð-um kyrtli ok blán möttul á herðum- -, ok í því vildi hann (nl. Sigurðr)sveigja hana at sér ok tók höndum umhana, en hón las at sér tuglamöttulinnFlat. II, 40214. 27; kallar hann til sínAristodimum ok gaf honum kyrtil sínn,en stóð sjalfr eptir í mötlinum Post.43233 (46410 fg), hvor det samme fortælles som paa det oven citerede Sted Post.660, men med den Forskjel at her havemed urette kyrtill og möttull byttetPlads; þá lagði Hermet yfir Floventmöttul Flov. 14222; hón var klæddeinum hjúp hins bezta bliaz við hvítumskinnum fuglvofnum ok gullvofnum, þvínæst klæddist hón lítlum möttli hinsbazta pells El. 7313; möttull sá hinnlítli, er hón tók yfir sik, var sendr vestanor heiðninni undan sólar setu -, þessimöttull var allr ofinn stórum fuglumEl. 867. 12. 40; möttull myrkmenginn meðgrám skinnum DN. II, 16517 jvf 19. 21. 23;möttull meðr hvítum skinnum DN. II,16524; möttull með gráskinnum DN.IV, 35921; grœnn möttull með grámskinnum DN. II, 14711; möttull rauðrfoðraðr meðr grám skinnum DN. III,41721. 42113; grœnmenginn möttull meðgrám skinnum DN. II, 16524; myrk-menginn möttull með grám skinnumDN. II, 16519; möttull blármenginnmeðr grám skinnum DN. II, 16524; blát-menget möttull DN. II, 14714; möttullmeð hvítum skinnum ok löðum DN. II,16526; möttull skinnalauss Fsk. 25518;rauðr möttull af langenlaki meðr perla-listum ok hvítskinna brydding metitfyrir tvær merkr forngildar minnaen þrjár merkr gulls DN. IV, 45729;brúnn möttull meðr hvítskinna brydd-ing, ok undir forn hvítskinns fóðr fyrirsex merkr forngildar DN. IV, 45731;möttull meðr gömlu gráskinnsfóðri fyrir3 merkr forngildar DN. IV, 45733. Jvf.silkimöttull, skallatsmöttull, halfskall-atsmöttull."},{"a":"möttulsband","b":"n","c":"möttulsband, n. = möttulband. Fm. VII,201 fg, se under möttull; möttulsböndinok spensl bandanna El. 8613; engiklerkr er svá snjallr, at svá kunni stillasínu viti at skilja hagleik möttulsbanda,ok þar vóru á allskonar dýr ok fuglarok brögð Flov. 14232."},{"a":"möttulsbúnaðr","b":"m","c":"möttulsbúnaðr, m. Besætning paa möttull,som tjener til dens Prydelse eller Ud-smykning (jvf búnaðr 3, búa 2, búinn 3).DN. II, 16531."},{"a":"möttulshlutr","b":"m","c":"möttulshlutr, m. Del, Stykke af en möttull.Heilag. I, 57612 jvf 4-6."},{"a":"möttulskaut","b":"n","c":"möttulskaut, n. Hjørne, Flig af möttull;Haldórr tók málann, hafði hann í möttul-skauti sínu Fm. VI, 2435; hann þerriror sér sveita á möttulskaut SteingerðarKorm. 21411 (489)."},{"a":"möttulsskaut","b":"n","c":"möttulsskaut, n. d. s.; vargr kom or skógiok beit í möttulsskaut hans ok heimtihann með þessu móti fram í veginnHeilag. II, 63222."},{"a":"mötunautr","b":"m","c":"mötunautr, m. Person som er í mötuneytimeð e-m; ef sá maðr andast, er engi áfrænda hér á landi, ok andast at skipi,þá skal félagi hans taka þat fé eptirhann; ef hann á eigi félaga, þá skal takamötunautr hans, en ef mötunautar hanseru fleiri en einn, þá skal sá taka, eroptast át mat við hann Grg. I, 22814 fggjvf Grág. 33822-3392; ef stýrimaðrvegr þann mann, er eigi á félaga innanborðs né mötunaut Grág. 3396."},{"a":"mötuneyti","b":"n","c":"mötuneyti, n. Forholdet mellem flere Per-soner, at de have fælles Kosthold, holdesine Maaltider i Fællesskab; haf ok aldriúspaka menn ok svarfsama í mötuneytimeð þér eða í sveit Kgs. 833; Gautr -var til skips kominn ok hafði annatmötuneyti en Þorgeirr Fbr. 515; efetr man manna (nl. hrossakjöt í langa-föstu) fyrir útan dróttins ráð, þá skaldróttinn hans selja hann or landeignkonungs várs ok fénýta sér ok blandaeigi mötuneyti við hann Gul. 2027 jvf225; þú skalt fara í mötuneyti með þeimÞóri munn ok Erlendi maga Sturl. II,27018; Skrýmir bauð þá, at þeir lögðumötuneyti sítt (dvs. með sér), en Þórrjátti því, þá batt S. nest þeirra allt íeinn bagga SE. I, 14617; ef hann ereinn sér í mötuneyti Grg. I, 22817; varhann einn saman í mötuneyti Eb. 39(701); ef stýrimaðr sá verðr veginn, ereinn á skip ok er einn í mötuneytiGrág. 3399."},{"a":"mótviðri","b":"n","c":"mótviðri, n. Modvind (jvf veðr, n.); fámótviðri Flat. I, 36727; gerði á mót-viðri Flat. II, 9814."},{"a":"mótþróa","b":"v","c":"mótþróa, v. (að) optræde paa fiendtligMaade mod en (e-m), forfølge ham; allirfylgðu hinum ríka manni, ok meðr samahætti mótþróuðu (þeir) hinum fátœkamanni ok leiddu hann til réttaransÆf. 7117."},{"a":"mótþrói","b":"m","c":"mótþrói, m. Uvilje, Fiendskab; fyrir útanallan mótþróa við yðr Fld. III, 15110."},{"a":"mótþykki","b":"n","c":"mótþykki, n. uvenlig Stemning, fiendtligtSindelag, mods. samþykki; Þ. hefir optvarat mik við, at ek skylda eigi sitjahér við mótþykki konungs Fld. II, 3551."},{"a":"móverskr","b":"adj","c":"móverskr, adj. moabitisk. Stj. 421 fg"},{"a":"muðla","b":"v","c":"muðla, v. (að) mumle, bevæge Munden ellerKjæverne enten for at tale eller for attygge (af muðr); hann (nl. Jamundr)ríðr þrútinn af harmi kærandi sín vand-ræði, þegar frá bar mönnunum ok segirsvá: aumr o. s. v. -; Balam heyrirgerla, hvat J. muðlar ok tekr svá tilorða: - Klm. 1979; þokar hann þá fráhásætinu ok umlar við firir munni sérsvá, at eigi nam orðaskilin, en allirheyrðo, at hann muþlaþi nökkvat Mork.9912 (jvf Fm. VI, 3725); Flat. III, 42413 fg."},{"a":"muðlan","b":"f","c":"muðlan, f. Mumlen, Bevægelse af Mundeneller Kjæverne; kómu krabbar svá stórirsem yxn með mikilli muðlan Alex. 16833."},{"a":"muðr","b":"m","c":"muðr, m. (G. munns) 1) Mund; Fenrisulfrferr með gapanda munni, ok er hinnefri kjöptr við himni en hinn neðrivið jörðu SE. I, 18813; til hvers fórt þúhingat ok fyrirlézt á eyðimörk í vargamunni þá fá sauði, er þú skyldir gætaStj. 46313; hraut eldr af munni þeim(nl. drekanum) með miklu eitri Þorskf.5111; ef maðr bindr tagl í munn hrossimanns Grág. 3082 (Grg. I, 6511); tókdvergrinn þveng ok kníf ok vill stingarauf á vörrum Loka ok vill rifja samanmunninn SE. I, 3461 jvf 6; munn skalsvá kenna, at kalla land eða hús tunguo. s. v. SE. I, 53818-5404; halda munnidvs. holde Munden lukket uden at aabneden: þat lét hann fylgja, at þat mættivera of góðan dreng þann, er vel væriá þrek búinn ok hreysti, at svá mættistandast píningar, at hann héldi munnisínum eða brygði sér lítt við Mork.22130 (Fm. VII, 22721. 35322); lúka munnií sundr dvs. aabne Munden (nl. for attale): nú mun ek þat mæla -, at þúlúk heill munni í sundr Band. 3721, jvfþess varir mik, at þú mælir feigummunni Nj. 5 (92); hefja sínn munn ísundr d. s.: hann þóttist eigi mega sínnmunn í sundr hefja fyrir reyk Sturl.II, 16421; verða e-m á munni dvs. faldeen i Munden som noget, han skal sige: þatvarð henni á munni, er hún sá þetta:sjá ben markar spjóti spor Svarfd. 1424;varð henni (nl. völunni) ljóð á munni:þó at þú látir o. s. v. Flat. I, 52510;höfðingjanum varð ekki á munni dvs.Høvdingen fik ikke sagt et Ord, Heilag. I,4025; K. mælti til þeirra er inni vóru:vili þér fara út ok sjá stór högg?þeim varð ekki á munni Sturl. I, 37912;merkir þat (dvs. det betegner) glæpyrðiþín þau, er fram fara af munni þínumPr. 5028 (Anal. 4778); ferr orð, er ummunn líðr Pr. 4211 (Anal. 1699); Vápnf.152; kveða e-t minnr opnum munniSE. II, 1414. 19. 21. 24; mæla e-t fyrir munnisér dvs. tale noget for eller med sig selv (jvf Mork. 9912 under muðla): er honumvar sagt, þá mælir hann fyr munni sér:mikit mein er þat, sagði hann, at -Alex. 213 jvf 29; jvf M. sagði síðan fyrirmunni sér á þenna hátt Heilag. II, 57020;sem hann reið einn samt, þá talaðihann á þessa lund einn samt fyrirmunni sér svá segjandi: þat - Bev.2291; þá reiddist Sveinn brjóstreip okmælti fyrir munni sér svá, at nökkurirmenn heyrðu ok svá jarl: Sveinn mun-; Eyvindr hermdi þá orðin ok sagði,at þat mundi fjándinn hafa mælt fyrirmunn honum (dvs. gjennem hans Mund)Flat. II, 45226. 34 (Orkn. 11423. 1151); Elismælti þá lágt fyrir munni sér El. 575;ek skráði Auðunn testamentum þettaor munni herra Markúsar dvs. efter Mar-kus Diktat, saaledes som han foresagdemig, DN. II, 4233; allir menn mæltueins munni (dvs. med en Mund, enstem-migen), at hans forsjá vildu hafa Flat.II, 47030 (Orkn. 1441); kvæði þettavar endileysa ein, ok kvað hann þatfram af munni sér (dvs. uden Forbere-delse) Mork. 10038 (Fm. VI, 37526); erKroton hafði lokit sínu máli, þá mæltiZ.: svá hefir Kr. mælt sem hann hafimínum munni, en ek vil spyrja, hverirskulu í móti mæla þessu, at eigi takihverr maðr fyrir munn öðrum mál atmæla (dvs. at ikke den ene skal tale iMunden paa den anden); einum lofumvér senn at mæla, en öðrum at and-svara einum senn Heilag. II, 2604;mælandi muðr dvs. Person som har sitMæle, sin Taleevne: nú er sá (nl. densom har faaet Banesaar) m. m., ermenn koma til hans, þá er sá bani,er hann segir sögu á hendr Gul.156; fig. kippit nú í munn (dvs. stram-mer nu Tøilerne, behersker eder selv) okheptit reiði yðra Thom. 53027. 2) skarp,skjærende eller bidende Egg paa et Vaa- ben (jvf lat. in ore gladii DN. V,58528; Du Cange III, 6756 fg; Vulg. 5Mos. 13, 16. 20, 13; Josv. 6, 21. 10, 28;Luc. 21, 24); Karl - kastaði frá sér öx-inni, ok kom í stein, ok brotnaði or allrmuðrinn Svarfd. 2750; gékk hann til meðexina konungsnaut ok hjó yxnina báðasenn svá, at höfuðit tók af hvárumtveggja, en öxin hljóp niðr í steininn(som han havde skotit niðr undir hals-ana), svá at muðrinn brast or allr okrifnaði upp gegnum herðina Eg. 38(755); S. seldi í hendr Þrándi exi miklanær alnar fyrir munn, ok var hón hár-hvöss Eg. 84 (21223); hann hafði exi ljósaum öxl, ok mundi vera alnar fyrir munnLaxd. 63 (1849); refðis munnrinn Sturl.I, 14631; hann (nl. Skrýmir) kennir, athamars muðrinn sökkr djúpt í höfuðitSE. I, 14813. 3) Aabning, = munni;er hann sá fjárlutina í sekkjar munnin-um (dvs. Sækkemulen, = Vulg. in ore sac-culi) Stj. 21416 (1 Mos. 42, 27); botn-inn at Hjörungavági horfir i austr, enmunnrinn (= mynnit Flat. I, 18726;Fm. XI, 1256) í vestr Jvk. 7015."},{"a":"muga","b":"v","c":"muga, v. = mega (gd. mughæ, se G. F.V. Lund det ældste danske SkriftsprogsOrdforraad S. 10011 fgg, jvf Schlyter423a); allær adrær akiæror smár okstórær, þær sem -, skulu æuerdelegædaudær vera ok engin madær mugarœræ til usæmiw DN. IV, 22824 (Hiter-dal i Telemarken Aar 1337); sun hansÞ. skal muga þett after lœysa EJb.15217."},{"a":"múgamaðr","b":"m","c":"múgamaðr, m. Almuesmand; mods. hand-genginn maðr DN. I, 12115; Bp. I,73230; jvf þó at þeir gerist hand-gengnir menn, þá er þat sem allt ekki-, ok alla þá, er svá hafa til hirð-vistar komit, segjum vér or nafnbótumok gerum þá múgamenn með þessubréfi Rb. 25 (7925. 27) fra Aaret 1308; jvfDI. II, 34012; mods. höfðingi Stj. 4267 fg;mods. herramaðr Bp. I, 73521; mods.lögréttumaðr DN. I, 9743 &fg. . X, 3733 fg."},{"a":"múgasláttr","b":"m","c":"múgasláttr, m. saadan Nedmeining at Græs-set bliver liggende i Dynger (Jvf. Folkespr.muga Aasen 511b40); er þær kómu áengjarnar, sá þær, at Ormr hafði haftmúgaslátt, tóku þær þá til ok ætlaðuat hvirla heyit, en þat gékk þeim eigisvá greitt, sem þær ætluðu Flat. I,52213."},{"a":"múgavetr","b":"m","c":"múgavetr, m. Vinter, i hvilken man harsamlet Folk i stor Mængde; Haraldrkonungr fór austan - ok hafði all-mikinn her, var þessi vetr kallaðrmúgavetr Fm. VII, 18321; jvf Ann.11325."},{"a":"mugga","b":"f","c":"mugga, f. Taageregn (jvf mugg, muggaAasen 544b46. 54). SE. II, 486."},{"a":"mugguveðr","b":"n","c":"mugguveðr, n. d. s. Hard. 28 (879)."},{"a":"múgi","b":"m","c":"múgi, m. Masse, Mængde; a) om Hø: þærgátu öngan múga hrœrt hvárki meðhrífu né höndum; fóru heim síðan oksögðu bónda, fór hann þá ok reið áengjar um kveldit, sá hann þá, at Ormrhafði slegit af þúfur allar ok fœrt þærsaman í múga Flat. I, 52221. 24; jvfmúgasláttr; b) om Folk, Mennesker:múgi hers Fm. VII, 18316; eiga sam-veldisþing, líta á múga sínn ok höfða-tal Kgs. 7713; jvf almúgi."},{"a":"múgr","b":"m","c":"múgr, m. Mængde eller Masse af Menne-sker, = múgi b; reis í móti þeim (nl.Jómsvíkingum) allr múgr ok marg-menni OH. 348; herjaði hann (nl. Har-aldr lúfa) svá suðr eptir landinu -,en er hann kom suðr á Hörðaland,kvam í móti honum múgr ok marg-menni Grett. 122; sótti þá liðit (nl.herr búanda) til móts við þá, ok varþat enn mesti múgr manns OH. 21031;jvf Fm. XI, 2454; allr múgr Svía hljópupp með einu samþykki at rækja ættIngjalds Fris. 2835 (Yngl. 46); heimskrmúgr virðir svá fyrir sér, at konungrsé þeim gagnstaðligr Kgs. 7721; varAlexander til konungs tekinn á þessoþingi með vild ok vingan alls stór-mennis ok at samþyktum múginumAlex. 93. Jvf. landsmúgr."},{"a":"múklífi","b":"n","c":"múklífi, n. = munklífi. Bp. I, 7727."},{"a":"múlbenda","b":"v","c":"múlbenda, v. (nd) = múlbinda; m. hrossGrág. 2083."},{"a":"múlbinda","b":"v","c":"múlbinda, v. (-batt) binde Munden saaledes til paa et Dyr, at dette ikke kan faaaabnet den; Oddr múlbindr nú ungana(nl. gamsins) Fld. II, 23120 (Örv. 12011)."},{"a":"múli","b":"m","c":"múli m. 1) Mule, Mund, særlig Overlæbe paa Dyr; róðrgöltr með járnaðum múlaKgs. 8616; Rómverjar gjörðu þat, erheitir aries - ok framan búinn múlinnmeð járni Pr. 29230; jvf múlbenda, múl-binda. 2) høi og bred, afrundet Fjeld-masse, som stikker sig frem i Søen ellerpaa en Flade og hæver sig over sineOmgivelser, = fjallsmúli; hann snýrþegar af leiðinni ok upp á múlannok svá eptir halsinum milli Hrafnkels-dals ok Jökulsdals Hrafnk. 206; þeir- riðu at með hlíðum, þá sá þeir sexmenn vera fyrir múlanum Þorskf. 6810;fyrir ofan múla þann, er fram gengrhjá Stakksá ok til Kaldakvíslar Landn.5, 11 (31118); jvf Satirismúli Fm. IX,42024. X, 12611; Fris. 2725; Mork. 14612. 17;Fsk. 23212; til hins neyrðra múlansFris. 2727; sigldi Hákon konungr orElliðarvík suðr fyrir Múla Fm. X, 12430(jvf NS. VI, 10719). Ordet har ogsaa givet Jordeiendomme sit Navn, f. Ex.Múli paa Vos DN. I, 1787. XII, 9015jvf Mule i Eidangers Sogn ved Fjorden (Bratsberg Amt); Múlavík DN. II, 1747;Múlaruð, Múlaþorp m. m. EJb. 722.Digrmule som Navn paa et Forbjergforekommer nu paa flere Steder i Norge foruden Digrmúli Fm. VIII, 73 fg. 121.160."},{"a":"múll","b":"m","c":"múll, m. (G. -s, N. Pl. -ar) Mulæsel, Mul-dyr, lat. mulus. Stj. 8026; Kgs. 16313;Str. 4720; Klm. 443. 2996; El. 214; Flov.14241; Æf. 557 fg"},{"a":"mullaug","b":"f","c":"mullaug, f. (for mundlaug; gd. muldugVald. sj. Lov 2, 17 (S. 3320); Er. sj.Lov 2, 39 (S. 4419); Skaanske orbodemalS. 2356 jvf Schlyter 44613; gsv. mullogFredr. af Normandi 470; Iwan Lejon- ridd. v. 358). Bækken, Fad som bruges tilderi at to sine Hænder (jvf mund) DN.I, 7189. IV, 32827; Bolt. 16520. 16720;síðan skal hann (nl. sá sem geristkertisveinn L. 5. 12) halda á mullaugu(&vl munnlaugh) meðr dróttseta, meðanhann gefr konongi vatn, en ef fleirigerast en einn, þá haldi sumir á hand-klæði; eftir þat taki sumir mullaugar(&vl munnlaugar), sumir handklæði eðaannan borðbúnað ok beri útarr Hirð-skrá 4714. 16."},{"a":"muna","b":"v","c":"muna, v. (að) 1) flytte (e-u); þess er okkostr þar, er túnvelli er skipt, at munaút garði Grág. 44812; þing skolo standasvá öll, sem nú ero sett várþing; enef menn vilja muna várþingi, ok skolosamþingisgoðar þat handsalast Grg. I,10728; mér er or minni munat (nl.nafninu) Bp. I, 42132 jvf Side 143b46. 2) intr. skride fremad, gjøre Fremgang,fremmes; miðlum ekki spor vár, nemavér munim fram Mork. 11611 (se Side 690a5 fgg); slíkt (dvs. saaledes) munarok sykna skógarmanns, þótt hann vegisjalfr aðra skógarmenn til sykno sérsjalfum Grg. I, 18726. 3) gjøre Forskjel (jvf munr 6) med Hensyn til noget (e-t)gjøre det større eller mindre, forandre det (med Forskjellen tilføiet i Dativ); ef fleiriskip koma í eina höfn, þá skolo enirsömo forráðsmenn ráða, hví muna skalkaup við hverja skipkvámo Grg. II, 7322;ef menn hafa stikor rangar eða kvarðaranga svá, at ván sé, at muni halfristiku í 10 stikur Grág. 28820 jvf sváat munar um öln í 20 ölnum Grág.2903 (Grg. II, 16915) = Grág. 26218; varek þá nökkurum tveim alnum hærrien áðr, en nú þar eptir munaði ok umdigrleik, at ek var þá at öllu meirien nú Mag.* 904. 4) e-n munar dvs. enhar Lyst til, med Inf. (jvf munr 2); efmeirr tiggja munar at sœkja hringarauða en hefnd föður Sig. 2, 15; herhenhøre maaske ogsaa Ordene: þá merkþoþeir at sólargangi, at sumarit munaðiaptr til vársins Ísl. 4 (72 fg)."},{"a":"muna","b":"v","c":"muna, v. (man, mundi, munaðr) 1) ihu- komme, mindes; vildu, at ek Valföðrsvél fram telja, fornspjöll fíra þau, erek fremst um man; ek man jötna -,níu man ek heima Vsp. 1 fg; þú muntmuna marga hina fyrri menn Mag.2831 jvf 33; mantu þat, son mínn! hvathvárr þeirra mælti? man ek, segir hannFlat. III, 32327; lengi man þat, er ungrgetr Gunl. 11 (2483); munu þeir þámein þaú, er þeir höfðu hér á líköm-om? öll munu þeir Elucid. 731 fg; látlafa (nl. fingrinn, köggulinn, som loddiá sinunum L. 125); muna þeir, er meinþiggja Ljósv. 24133; sveinarnir sátu áklettinum ok sá upp á þessi tíðendi,ok grét Þórir, en Sigmundr mælti:grátum eigi, frændi! en munum lengrFlat. I, 12932; eigi er fyrir því hugrvárr guðs líkneski, at hann muni sikok elskar ok skilr, nema fyrir því, athann má minnast, skilja ok elska (=lat. non propterea ejus imago est quiasui meminit mens seque intelligit acdiligit, sed quia potest meminisse, in-telligere ac diligere Bernardi Clarev. opera (Paris 1632) S. 10498 fg) Leif.18837; hugrinn má eigi vera í þessariheilagri þrenning, nema hann munihana undirstandandi ok elski; minnisthann þá guðs (= lat. consistere autemin illa non potest, nisi ejus memineriteamque intelligat et diligat; meminerititaque dei - Bernard. Clarev. opera S.104914 fg) Leif. 1896; muni þeir ok réttskíringarnafn barnanna, sem þau haldaundir biskups hönd Stat. 29215; spyrrÁstríðr, hvárt hann muni heitstrengingsína; hann kvezt ei muna Jómsv. 7024 fg;hann mundi þat, er Þ. prestr skírðihann OH. 118; hón mundi Snorra föðursínn OH. 23; hann mundi merkisgarðhafa gengit millum kirkjunnar ok SebúsDN. II, 11028; víst þœtti mér nú fróð-leikr í vera, ef ek mætta alla hlutimuna, er þér hafit mér nú kunnigagerva Kgs. 5031; ek ætla mik nú eigimuna þegar (nl. nafn guðs hit hæstaL. 23) -, ok man Þ. kráka muna -;Þ. segir: því er verr, felagi! at mérer or minni munat Bp. I, 42129 fg; sválengi sem ek maa muna ok aðra frásegja DN. III, 2812; þá lét Ólafr digristemna þing svá, at eigi var fyrr munatjafnfjölment þing OHm. 23; Noregr varsvá góðr undir hans ríki, at hann vareigi munaðr betri fyr útan þat, at eigivar kristni á Fm. X, 38112 (Ágr. 107);muna e-t eptir dvs. beholde noget i Er-indringen: hann skal ekki muna eptirþat, er hann yrkir Fld. III, 335; eigimæli hann - - svá langt saman, attorvelt sé þeim, er til hlýða, at munaeftir þat, er mælt er Leif. 17614; einskismanns orðfœri er at muna eptir, hversumikill uggr ok ótti, hörmung ok hræzlakom yfir allt folk í Englandi Thom.53517; muna langt fram dvs. mindes langtfra sig, langt tilbage i Tiden: at ætlonok tölo þeirra - ok Þorkels, es langtmundi fram Ísl. 1; muna til e-s a) min-des, komme noget ihu: spyrr S. konungr,hvárt þeir Jómsvíkingar muni til heit-strengingar sínnar Jvk. 594; ek manekki til þess ílls, er þú görðir í vetrÆf. 95221; vitnaðo þeir, at engi Ótta-manna fór meðr bú sínu til Marstakkafyrr en A. á Óttom frá því, er þeirmáttu muna til (dvs. saa langt tilbage iTiden som de kunde mindes) DN. II,14610; b) bryde sig om noget, have deti Tankerne, ænse det: hann tók Ingi-björgu ok lagði í sæng hjá sér hverjanótt Birni ásjánda, ok hafði hún alltblíðlæti við hann en mundi ekki tilBjarnar bónda síns Fld. III, 30210;eptir þat lét kongr fá til meyjar 2fagrar, ok er þær kvámu til hans, tókhann at leika við þær til þess, at hannmundi lítit til Marmoriu Partalop. 173. 2) huske en noget (e-m e-t) som han har gjort, ikke glemme ham det, men bevaredet saaledes i sin Hukommelse, at manved given Leilighed gjengjælder ham det; hann (nl. Josef) skyldi þá muna þeimþat, er þeir höfðu selt hann YsmaelitisStj. 2268; skal ek nú, segir hón, munaþér kinnhestinn þann, er þú laust mérNj. 78 (1167); nú viljom vér - unnahonum innar œztu tignar hér í landiok fylgja þar at með öllum várumstyrk; hví myni hann oss eigi vel launaok lengi muna með góðo OH. 3440."},{"a":"munaðarlifnaðr","b":"m","c":"munaðarlifnaðr, m. vellystigt Levnet, =munúðlífi. Heilag. II, 22222."},{"a":"munaðr","b":"m","c":"munaðr, m. 1) Vellyst (jvf munr 2, munaII, 4) = munúð; munað þau drýgðuá marga vega Sól. 18; munaðar ríkihefir margan tregat Sól. 10. 2) Frem-gang, Tilvæxt (jvf muna II, 2); jafnantóku Birkibeinar hann (nl. sveininn)tveir senn ok toguðu hann í milli sínfyrir gamans sakir ok kváðu skyldudraga hann til munaðar (&vl munar),því at þeim þótti hann ofseint vaxaFm. IX, 24117."},{"a":"munafullr","b":"adj","c":"munafullr, adj. fuld af gode Ting; dvalar-heim hefir dróttinn skapat munafullanmjök Sól. 35."},{"a":"munarheimr","b":"m","c":"munarheimr, m. lykkeligt Hjem. Hat. 42."},{"a":"munarlauss","b":"adj","c":"munarlauss, adj. glædeløs, ulykkelig (jvfmunr 5), mods. munafullr; mik veit eká moldu munarlausasta Guðr. 1, 4."},{"a":"mund","b":"f","c":"mund, f. Haand (ags. mund Bosw.2 700a).Vsp. 55; hönd má kalla mund, arm,lám, hramm SE. I, 5424; hann mæltimik mundum ok spönnum alla armatil ufliða Fld. III, 1914; hundrað sperna- 16 alna langt ok mundar breitthvor strindin í mjóra endana DN. V,1378."},{"a":"mund","b":"n","c":"mund, n. = mundia, mundiufjall. Didr.25520."},{"a":"mund","b":"n","c":"mund, n. Tid; þá mun þér mund orhauginum á braut dvs. da vil det væreTid for dig at komme bort af Høien, OHm. 219; þá var miðvikudagr ok þatmund árs, er nú halda allir kristnirmenn hátíð hans síðan, ok vér köllumÓlafsmessu hina fyrri Hom. 14924; íþat mund dvs. paa den Tid: nú gengrsveininn í brott ok segir Birni, okí þ. m. kemr Haukr Flat. I, 57728; íþat mund fœddi Vigdís barn Vatsd.13 (2318); jvf Frs. 8815; Vem. 1312;Laxd. 18 (3723); Fm. XI, 743; má af þvímarka landskosti þá, er í þat mundváru Vatsd. 15 (2623); nær er þat mínuhugboði, at í þ. m. muni orðit siða-skipti Laxd. 33 (848); i þat mund, erhann sitr yfir drykkjo Fm. XI, 5321(Jómsv. 4427); þat var mjök i þat munddœgra, at himinn opnaðist, þar rannfram hestr hvítr Heilag. II, 1013; jvf419; þótti undarligr grœnleikr grasannaí þ. m. missera Bp. I, 1859; í þ. m.dags, er út tók eyktina Fm. XI, 5321(Jómsv.* 11613) jvf Flat. I, 1927 fg; skipkom út í þetta mund norðr Ljósv. 2269;önnur misseri í þetta mund dvs. næsteAar paa denne Tid (nl. af Aaret) Flat.III, 40232; í þau mund dvs. paa de Tider:þat þótti mikil brigsli í þau mund viðmann vera -, es maðr gat eigi erf-ingja við konu sínni - -; þá var íJórsölum í þau mund kennimaðr sá,er - Homil. 1284. 21; istedetfor í þatmund, í þau mund forekommer medsamme Betydning þat mund, þau munduden foregaaende Præp. í: þat mund(dvs. paa den Tid), er sá andaðist Frost.14, 65; þat mund, er Bersi var til búðarborinn Korm. 1282; ef ek mœti Juliene,þá fær hann vandræði þau mund, er viðskiljumst El. 915; omendskjøndt munder n. g., forekommer ogsaa í, um þærmundir for í, um þau mund (jvf holtareller holtir, hrísar, húsar eller húsirS. 38b22 fg. 60a39. 101a): ófriðr mikillvar kristnom mönnum í þær mundirHeilag. II, 28013; þat var tízka í þærmundir, at - Flat. I, 52435; gékk (nl.Ormr) í land ok bað menn sína bíðaá skipi til annars dags (dvs. næste Dag)í þær mundir, en halda burt, ef hannkœmi eigi Flat. I, 5203; um þær mundir(Textens: stundir), er fyrr váru taldarKgs. 78 &vl 6; ogsaa í þann mund:þat var þá tízka í þann mund Laxd.26 (685)."},{"a":"munda","b":"v","c":"munda, v. (að) sigte, stevne, søge frem i denRetning som fører til Maalet; stöndumfast ok miðlum ekki fótsporum, nemamundum æ fram Fsk. 2059; ef maðrmundar til manns (nl. vápni) ok stöðvarsjalfr, ok varðar fjörbaugsgarð, ok áhinn eigi vígt í gegn Grág. 38018; jvfÍsl. II, 3054; þit munut skamma stundmundast til (nl. førend det kommer tilen afgjørende Kamp) Flat. II, 17626;þeir hittust svá, at tjald eitt stóð ímilli þeirra, ok munduðust þeir at umstund Flat. II, 67824 jvf 21 (Konung. 1737;Fm. VIII, 388 &vl 13); Gunnarr muneigi lengi munda atgeirinum, er hanner reiðr Nj. 49 (736)."},{"a":"mundan","b":"f","c":"mundan, f. Sigten, Maalen; S. bar viðmál ok mundan eptir forsögu dróttn-ingar svá, at þessi höll var í hvern staðmeiri en sú, er Hugon átti Mag.* 1310."},{"a":"mundang","b":"n","c":"mundang, n. hvad der ligger midt imellemtvende Yderligheder eller indbyrdes af-vigende Retninger, er ret og passende;tók þá hersa stillir hærra nafn, enmundang væri Fm. IX, 46413; hvárkivar hirtingin ofhörð, né líkningin oflin,ok sá einn mátti þvílíkt mundang áfinna, sem helgan anda hafði stöðuganíbyggjara síns hjarta Heilag. II, 8211;Gen. Sing. mundangs og Gen. Plur.mundanga i Betydningen \"middels\",\"passende\" brugt i adverbial Betydningforan et Adjektiv eller andet Adverbium:leoninn gróf henni gröf bæði mundangsbreiða ok djúpa, ok svá á lengd Hei-lag. I, 49425; sól er mundanga heit áHálogalandi Kgs. 1723; þótti honumvanfœrt með vera sem var, at mund-angs mikit væri aftekit í fyrstu Bp.I, 13316; þat hœfir hverjum konungival at elska mundanga mjök þessaheims sœmdir ok lostasemdir Barl.17823; sýnist hásetum, sem skip séoflaðit undir þeim, en stýrimönnumgefr sýn aðra, ok kalla þeir mundangalaðit Byl. 9, 28 jvf 15; haldi (bryggjun-um) jafnháfum við þær, er mundanga(nl. háfar) ero Byl. 6, 48; eigi varmöttullinn mundanga Mött. 135."},{"a":"mundangleikr","b":"m","c":"mundangleikr, m. Maadehold; meira erverðr mundangleikr en ofmetnaðr Klm.51710."},{"a":"mundangliga","b":"adv","c":"mundangliga, adv. passelig, hverken forlidt eller for meget; þessir menn niðram. ofmetnaði Saxa Flov. 13923."},{"a":"mundangligr","b":"adj","c":"mundangligr, adj. passelig, saadan ellersaa stor som passeligt er; hennar líkamrvar svá œskiliga vaxinn sem laukr eðalindr væri, mjór ok mundangligr Pr.40613; svá stilliliga mæling ok gnógligatempran hélt hann í guðs boðorðum,at hann sýndist með öllu mundangligr,eigi mjök stríðr ok eigi oflinr Mar.47613 jvf 18311; líkr því tré, er plantater ok sett hjá mundangligri vatzrás okbúit til at bera ávöxt í firirætlaðumtíma af guði Barl. 14816; mundangligbindendi Heilag. II, 6547 fg; með mund-angligu hófi (= með mundangshófi) Bp.I, 2804."},{"a":"mundangmikill","b":"adj","c":"mundangmikill, adj. d. s. SE. II, 2818;jvf mundangs mikill Bp. I, 133 undermundang."},{"a":"mundangshóf","b":"n","c":"mundangshóf, n. Middelvei, Maadehold; all-mjótt er mundangshófit o. s. v. Landsl.4, 1719, se under mjór 3; er þat ok flestmeð spelli, er eigi hefir mundangshófitHeilag. II, 65411; með mundangshófi= mundangliga: hversu stríðliga hann(nl. konungrinn) skal hinum ríka aptrhalda, at hann -, svá ok m. m. framat draga hinn fátœka, at gerist eigiofdjarfr við hinn ríka Kgs. 10531; sann-sýni öll ok hóf allt, kunna þat vel atsjá m. m., hvat maðr á hverjum atgjalda Kgs. 9417; man guð m. m. hefnaþér þetta verk Stj. 5179; gæt ok m. m.harðrar refsingar, at eigi verðir þúfundinn miskunnarlauss með ofmiklumgrimmleik Stj. 55231; ef þú þiggr afkonungi eða - sœmd ok metnað, þávarðar þat miklu, at þú kunnir þatm. m. at þiggja Kgs. 9525; frú hansgékk um laugargerð ok lét búa hvárt-tveggja kerit, annat með vellanda vatni,er hón ætlaði bóanda sínum, en annatherra sínum þat, er var með mundangs-hófi Str. 2828; hón (nl. sólin) rennrupp ok niðr sezt, yljar ok vermir meðhœfiligum hætti ok mundangshófi Barl.13325."},{"a":"mundangsmaðr","b":"m","c":"mundangsmaðr, m. Person som viser Maade-hold, følger Middelveien. Kgs. 10534"},{"a":"mundarmál","b":"n","c":"mundarmál, n. Overenskomst angaaende mundr, kvánarmundr, = mundmál (jvfmæla e-rri mund Völs. 110, se under mundr). Grág. 16212. 1997."},{"a":"mundi","b":"m","c":"mundi, m. i málamundi, miðmundi, ná-mundi."},{"a":"mundia","b":"f","c":"mundia, f. Alvernes Fjeldkjælde, lat. montes,fr. les monts. Symb. 115. 16. 1812. 15. 1922jvf 4114 fgg; Didr. 255 &vl 14. 33720;Ridd. 17423."},{"a":"mundiafjöll","b":"n pl","c":"mundiafjöll, n. pl. d. s. Post. 7717; Ridd.1397."},{"a":"mundiuborg","b":"f","c":"mundiuborg, f. Staden Minden i Vestfalen.Symb. 162 jvf 3715."},{"a":"mundiufjall","b":"n","c":"mundiufjall, n. = mundia, mundiafjöll.Symb. 183. 1922; Ridd. 1742; Didr. 3427;Klm. 7723. 448; Thom. 267; Alex. 1579;Flov. 17137."},{"a":"mundlaug","b":"f","c":"mundlaug, f. Vaskefad hvori man toer sineHænder (ogsaa skrevet munlaug, munn-laug, jvf mullaug) SE. I, 18418 fg medVarianter; Gísl. 2122; Str. 408; munn-laug eina skal dóttir hafa, nema rekindisé fast á meðal, þá skal hón hafa báðarFrost. 9, 912; 2 munnlaugar ok 2 vaz-skalar firir kýrlag DN. I, 3217; einvatzkal ok 3 munlaughu firir 3 merkerforngildar DN. IV, 45740; lagði S. inní kommunit til borðbúnaðar með sér12 aura ker af brendo silfri ok eyrisspón, item til húss þeirra pallklæði ok palldýno, dúk ok handklæði ok munn-laug DN. III, 8814; unte - H. Lyne-borgh heræ N. ther í mothe í gen siindeild í watzkallen ok í munlœghen,som ther waræ í gardhen (nl. Gauta-garð i Túnsberg) DN. XI, 22411; þegarer hann var borinn, stóð hann einn ímunnlaugu réttr halfa stund dags, erhonum var þvegit Heilag. II, 2121; yfirkelduna hangir ein munnlaug, ok erfest við rekindi, ok má síga ofan íkelduna Ridd. 8011, lét konungr berainn munnlaug fulla af glóðum ok setjaá kvið Eyvindi, ok brátt brast kviðrinní sundr Flat. I, 30525; þá var sett ákvið Gilla glóandi munnlaug -, enkviðrinn Gilla sprakk af bruna Draum.13223. 26."},{"a":"mundmál","b":"n","c":"mundmál, n. = mundarmál; mæltu þeirþar mundmálum Ísl. s. II, 3185; hverjomsem handsalat var í mundmálum Grág.2003."},{"a":"mundr","b":"m","c":"mundr, m. (G. -ar) 1) Betaling, hvormedBrudgommen havde at kjøbe sin Brudaf hendes forráðsmaðr, giptingarmaðreller lögráðandi, og som naar Ægte- skabet kom i Stand, blev hendes per- sonlige Eiendom (= tilgjöf, gjöf 2, við-gjöld, jvf gsv. munder Schlyter 44635 fgg);kaupa konu mundi Gul. 1035; Bjark.683 fg. 1322; kaupa konu með mundiGul. 511; Atli kvazt eigi vilja mundaldregi at megi Gjúka Oddr. 23; þarhefir dýrr konungr dóttur alna, þámuntu, Sigurðr! mundi kaupa Fafn. 41;mun ek mey ná (eller meyna?) mundikaupa þá ina fögru fylkis dóttur Sig. I,30; hann fastnaði Alfi konungi Hjördísiok mælti henni mund (jvf mundarmál)Völs. 11023 (c. 13); hann (nl. Visburr)gékk at eiga dóttur Auða hins auðgaok gaf henni at mundi þrjá stórbœiok gullmen Fris. 1035 (Yngl. 17); mundgalt ek mœrri meiðma fjöld þiggja,þræla þrjá tigu Am. 94; ek skal geraverðleikinn betr við þik, því at þúskalt vera mín kona, ok skal ek gjaldamund við þér, þá er þú hefir barngetit Völs. 1108 (c. 12); þar er hjúkoma bæði í eina sæng, at þá er konuheimill mundr sínn ok svá vextir affé því öllu, er henni er mælt í mundar-málum Grág. 1998; várr skal hverreina kono eiga þá, er hann hefir mundikeypt ok máldaga, en ef hann keypirtvær konor mundi, þá skal hann afþeirri kono láta, er hann síðarr tók,ok bœta biskupi mörkom þrim Gul.251 fg; sá heitir hornungr, er frjálsarkonu sonr er ok eigi goldinn mundrvið Gul. 1043; ef maðr kvángast, eráttrœðr er eða ellri, fyrir ráð skaparfasíns, hann á eigi mund at gjalda meiraen 12 aura Grg. I, 22417; 12 aurar er öreigi mundr eller den mindste mundrefter Gul. 1245 jvf 512; sá maðr ereigi arfgengr, er móðir hans er eigimundi keypt mörk eða meira fé Grg. I,222 (Grág. 667); Þorkell vilde ikke ladesin Hustru Ásgerð komme til ham i Sen-gen, men da sagde hun til ham: tak þúvið mér -, ella mun ek nefna mérvátta nú þegar ok segja skilit við þik,ok mun ek láta föður mínn heimta mundmínn ok heimanfylgju, ok mun sá kostr,at þú hafir eigi hvíluþröng af mér síðanGísl. 1620 (jvf 1001); jvf heimta mund,heimting til mundar Grág. 1633. 8. 10; jvfGrg. II, 43 nedenfor; vill Rútr gerastmágr þínn ok kaupa dóttur þína -;Mörðr svaraði: hugsat hefi ek kostinn:hón skal hafa 60 hundraða ok skalaukast þriðjungi í þínum garði Nj. 2(316. 24 fg); men da Unnr senere klagedefor sin Fader Mörðr over, at hun havdeGrund til Misnøie med Rut som Ægte-mand, sagde Unnr efter Faderens Raad skilit við hann, hvorefter M. paa Al-tinget nefndi sér vátta ok lýsti fésöká hendr Rúti um fémál dóttur sínnar,men Rut svarede: ek skora þér á holm,þar skal við liggja mundrinn allr, okþar legg ek í móti annat fé jafnmikitNj. 7 (149 fg). 8 (154. 13 fg); ef karlmaðrinnveldr skilnaðinum, þá á konan heimtingmundar síns ok heimanfylgju -, þó áhón fé at heimta, ef hón vill, þótt hónsé eigi komin til mundar Grg. II, 431. 5;nú átti hann kono (nl. ved sin Død), okskal hón hafa bæði mund ok heiman-fylgju, ef hann átti fé til mundarinsfyrir útan skyldir ok er þau géngusaman o. s. v. Grg. II, 15013-30; viðþessa atburði lagði Steingerðr leiðindiá við Bersa ok vill skilja við hann, oker hún er búin til brottfarar, gengrhún at Bersa ok mælti: fyrst vartukallaðr -, en nú máttu at sönnu heitarassa Bersi, ok segir skilit við hann;S. - hittir Þ. bróður sínn, biðr hannheimta fé sín at Bersa mund okheimanfylgju, ok kvazt eigi vilja eigaBersa örkumlaðan Korm. 13210 fg; efsá maðr átti konu, er sekr er orðinn,ok skal svá dœma um fé hennar, semat skuldadómi - -; skal eigi heiman-fylgju hennar skerða ok eigi mund-inn, ef hann átti þá sjalfr aura tilmundar; en ef hann átti eigi sjalfr fétil mundar, þá skal skerða mund jafntsem aðra aura Grg. I, 11412 fgg; deilduþeir - við Ílluga svarta um mundok heimanfylgju Ingibjargar Ásbjarnar-dóttur, konu Ílluga, er T. hafði átt atvarðveita Eb. 17 (1923); Hárekr sagði,at móðir þeirra var mundi keypt (saaat de ikke vare frillusynir) Eg. 9 (1820),men i Virkeligheden havde Faderen kungjort lausabrúðlaup til hennar ok keypthana með eyri gulls Eg. 7 (119-11); ekleiði þenna mann til fjár þess, er ek gefhanom, ok til - ok til alls réttar svá,sem móðir hans væri mundi keypt Gul.5814 jvf 2; ef maðr kaupir kono mundiok máldaga á útíðum eða a þeim tíðum,er biskup hefir kviðjat oss konor attaka Gul. 271 jvf SKr. 641 fg; ef maðrskal láta sér vitni bera til arfs, þáskal svá bera láta, at móðir hans varmundi keypt, ok þar váru brúðmenn 2ok brúðkonur 2, ok þar var inn keyptraskr öldr eða meira ok þar var griðmaðrok griðkona Bjark. 1322; ef maðr legstmeð festarkono sínni, þá gjaldi hannnánasta nið fullrétti, en ef faður missirviðr firir brúðlaup innan þeirra tolfmánaða ok er barn getit, þá taki barnþat arf faður síns, sem móðir værimundi keypt, en í engom stað aðrumkœmr maðr til arfs, nema móðir sémundi keypt eða hann sé með lagumí ætt leiddr Frost. 3, 133 fg; nú frelsastþau þræll ok ambátt ok búa bæðisaman, þá œxla þau honum tvá lutifjár, en henni þriðjung, sá mundr skalhenni uppi halda, er hann gaf til hennarGul. 652; ef kona legst með manniundir bóanda sínn eða skilst hón viðhann saklaust, þá hefir hón fyrirgörtmundi sínum ok þriðjungs auka Frost.11, 142; jvf höfuðmundr, kvánarmundr. 2) Medgift, = heimanfylgja 1, heiman-ferð 2; leysir kongr út mund hennar íallra handa gœzku Clar. 1727; jvf Fld.I, 455. 4621. 392. Naar mundr er brugti begge de anførte Betydninger, kommerdette sandsynligvis deraf, at den oprinde-lige Betydning var \"Gave\" og Ordet saa-ledes ligesom lat. dos (jvf dotem nonuxor marito, sed uxori maritus offert,som Tacitus siger om Germanerne, Tacit.Germ. c. 18) kunde bruges om beggeGaver, baade om den, som Brudgommengav for sin Brud og om den, som han fikmed sin Brud (isl. heimanmundr) og omden første eller gn. mundr findes Ordetalmindeligen brugt i Middelalderen, se DuCange II, 1, 1704 fg. Denne dobbelte Brugaf lat. dos maa det vel ogsaa tilskrives,at dette Ord i Vulg. quæcunque sta-tueritis, dabo; augete dotem et munerapostulate 1 Mos. 34, 11 fg i den eneCodex af Stjorn S. 1879 er gjengivet ved nökkurn mund, men i den anden ved heimanferð; jvf Stj. 17614 under heiman-ferð 2; i kirkjunnar mundr Thom. 514svarer ogsaa mundr til lat. dos L. 28, ogdet vel i den Betydning og Anvendelse,som omhandles Du Cange II, 1, 17126."},{"a":"mundr","b":"m","c":"mundr, m. = mund n. se Side 745a27."},{"a":"mundriði","b":"m","c":"mundriði, m. Haandfang paa Skjold; S.hvatti öxi, H. hnauð hjalt á sverð,Höskuldr treysti mundriða í skildi Nj.44 (6624); B. hélt skildinum svá, athandleggr hans var í mundriðanumHítd. 6515; skaut K. spjótinu, ok komí skjöld Þórólfs fyrir ofan mundriðannLaxd. 49 (14631); Þ. hjó til hans meðsverði ok klauf skjöld hans allan niðrí mundriða Svarfd. 942; Þ. brá sverðiok hjó til Finboga, hann klauf skjöld-inn öðrum megin mundriða Finb. 4824;ven þú hina vinstri hönd þína vel atgæta beizls ok mundriða Kgs. 8410;gildr skal tréskjöldr hverr þœma mönn-um (&vl heimamönnum), er þrjár járn-spengr liggja um þveran ok þrir mund-riðar innan við ok traustliga negldirLandsl. 3, 1115; mundriðar ok öll böndskjaldarins váru af silki ok með gullibúin ok silki Klm. 4409 fg."},{"a":"mungaðarmaðr","b":"m","c":"mungaðarmaðr, m. Person som er bleven voxen, er kommen til Skjæls Aar ogAlder, sandsynligvis for mungátsmaðrdvs. Person som kan være med hvor derdrikkes Øl (jvf milki, mjólki), deltage iDrikkelag (öl 2, mungát 2) jvf gsv. mun-gatsmæn, mungatsgærþ, mungatstiþirSchlyter 447b; A. - keypti af Signi- halft níunda œrthoga land - í -,Ingeldstaðum firir 7 laupa hvært œirisbool; kæindis þá Signi fyrnæmd, atloket var firir 1 œyris bool, ok firirannat lauk A. Signi æina ku o. s. v.; en halft 3 œrthogha bool skal standatil vædæs þær till er systurborn Signi værda munghadar mæn DN. VIII,17410 fg."},{"a":"mungát","b":"n","c":"mungát, n. 1) Øl som er brygget hjemme eller indenlands, = öl 1, forskjelligt fra bjórr (jvf mungát NL. IV, 35126 =norst öl 3594). OH. 3324 (se undermjólk). Bp. 8487; Rb. 10; Mk. 5824;DN. II, 115. IV, 167, se under mál-drykkja; menn M. konungs létu sœkjasér mungát ofan í bœinn (nl. Niðarós)Fm. VIII, 876; þar var mjöðr blandinnok mungát heitt Sturl. I, 39633; þarvar mungát heitt ok undir lagt, þákom ekki gerð í mungát Bp. I, 34017 fg(1023 fg); jvf 3395 fgg (830 fgg); er maðrskyldi mungát gera, ok horfðist áúvænliga, kvikurnar vildu ekki duga-, þá hét hann á heilaga Jón biskup,ok hreif þegar við svá, at þat varðhit bezta öl Bp. I, 1978. 12; hann hafðiþá iðju at gera öl á þingum til fjársér, en af þessi iðn varð hann bráttmálkunnigr öllu stórmenni, því at þeirkeyptu mest mungát Ölk. 154. 6; var ölum borit ok var hit sterkasta mungátEg. 74 (17913); svá er sagt, at keldursé þær á Íslandi, er menn kalla öl-keldur, ok er því svá kallat, at vatner þar í, er líkara (er) þefjat mungátien vatni Kgs. 381 jvf 3 fg; súrt mungátBp. I, 8195; síðr vil ek mjöð drekkaen mungát á föstutíðum - síðr vil ekvín drekka en mjöð eðr mungát Flat.II, 34011. 14. 18; hvárki vín, mjöð né bjóreða mungát Rb. 11010 jvf 24 fg; mungátnævnes ved Siden af bjórr og vín blandtde Ting, som Præsterne skulde yde BergensBiskop paa hans Visitatsreiser i Firða-fylki og Sogn DN. VII, 98; da Ragndidhúspreyja - gerðist systir til biskups-garðs í Osló, betingede hun sig og sinþjónustumaðr hverdagsliga - bjórseða af bezta mungáti, er heitist íbiskupsgarði, ef bjórr er eigi til DN.II, 4413 fg. Jvf. humlamungát (DN. IV,37415) og porsmungát. 2) Drikkelag, =öl 2, ölgerð (jvf öl, ölgerð, erfiöl, sáloöl,erfðaöldr, sáloöldr Gul. 2333-49) Gul.2342 fg; ef erfi eru þrjú senn í sóknhans, þá skal hann (nl. prestr) komaí alla staði þrjá, ok vígi mat ok mun-gát, ok veri at því mungáti, er helztvill hann Eids. I, 493; jvf Jóansmessu-mungát Fm. X, 39323 (Agr. 3716 fg) =Jónsmessuöl Frost. 2, 211."},{"a":"mungátsbytta","b":"f","c":"mungátsbytta, f. Bøtte, Kar hvori der er mungát 1 (jvf mjaðarbyttu); báru ímilli sín mikla mungátsbyttu á skipitFm. II, 1651; jvf mungátstunna Flat.I, 38411."},{"a":"mungátsefni","b":"n","c":"mungátsefni, n. hvad der skal blive til Øl;var mungát heitt -, ok kveykornarvóro lagðar undir mungátsefni Bp. I,3397 (91), jvf Bp. I, 340 under mungát."},{"a":"mungátsgerð","b":"f","c":"mungátsgerð, f. Ølbrygning (jvf geramungát Bp. I, 1978). Halfss. 15 (c. 1)."},{"a":"mungátstunna","b":"f","c":"mungátstunna, f. Øltønde. Flat. I, 38411;jvf mungátsbytta."},{"a":"munhugð","b":"f","c":"munhugð, f. Hjertets Tanke, Lyst, Begjæ-ring, = munugð, munúð Post. 11729 jvfVulg. desideria cordis Rom. 1, 24."},{"a":"munhugðligr","b":"adj","c":"munhugðligr, adj. vellystig; munhugðlighugrenning Barl. 861."},{"a":"munkabryggja","b":"f","c":"munkabryggja, f. Brygge som tilhører eller bruges af Munke; hann lét gera járn-rekendr ok sumt af viðum ok leggjaum þveran váginn frá konungsbryggjutil munkabryggju í Norðnesi (i Bergen)Fm. VII, 18327 jvf VIII, 12123. 2642. IX,92. 3121. 10129. Jvf. Chr. C. A. Langede norske Klostres Historie 2den Udg. S. 264."},{"a":"munkabú","b":"n","c":"munkabú, n. Gaard, Husholdning som til- hører Munke; G. var at Forsi at munka-búi (= at munka Fm. IX, 3129) skamtfrá bœnum (nl. Osló) Flat. III, 4625."},{"a":"munkabúnaðr","b":"m","c":"munkabúnaðr, m. Munkedragt, = munka-klæði (n. pl.), munksbúnaðr; dyljastundir munkabúnaði Fm. VI, 1889; takamunkabúnað dvs. blive Munk, Mar. 111634;tóku þau bæði upp munkabúnað oklifðu með öllu siðlæti Æf. 4512."},{"a":"munkabúningr","b":"m","c":"munkabúningr, m. d. s.; tekr hann (nl.ábótinn) þessa menn í brœðralag undirmunkabúning Mar. 11854."},{"a":"munkabygð","b":"f","c":"munkabygð, f. Sted hvor Munke havetaget stadigt Ophold, = munkbygð; ölleyðimörkin gjörðist - full af klaustr-um ok munkabygð Heilag. I, 6130."},{"a":"munkadrykkr","b":"m","c":"munkadrykkr, m. Drik som bruges af, erpasselig for Munke; hann sagði ok atvín væri eigi munkadrykkr Heilag. II,63521."},{"a":"munkagarðr","b":"m","c":"munkagarðr, m. 1) Gjerde som Munke haveopført eller ladet opføre i en Elv forderved at stænge den, hindre Fiskens Op-gang deri. DN. VIII, 839 jvf 5. 2) Gaardsom tilhører eller er opført af Munke;forekommer som Navn paa en Gaard iOslo; DN. II, 1515; kómom vér allirsaman norðr í Munkagarð ok - DN.II, 12119; í Munkagarði í Osló í hvílu-stofo fyrrnæmds Páls DN. III, 3344;í stofonni í Munkagarði í Osló DN.IV, 3546."},{"a":"munkahleifr","b":"m","c":"munkahleifr, m. et Slags Brød som kaldtessaa; í várum kastala eru öngvar vistirnema 5 munkahleifar, er einn hreinlífis-maðr fœrði mér Ridd. 181."},{"a":"munkahús","b":"n pl","c":"munkahús, n. pl. Munkeboliger. Heilag.I, 67039."},{"a":"munkakápa","b":"f","c":"munkakápa, f. Munkekappe, = munkakufl.Fm. VIII, 35721."},{"a":"munkaklæði","b":"n pl","c":"munkaklæði, n. pl. Munkeklæder, Munke-dragt, = munkabúnaðr. Mork. 2527(Fm. VI, 1883); Flat. I, 50514; skrýddibiskup hann munkaklæðum ok vígðihann til munks Mar. XXXVIII9."},{"a":"munkaklæðnaðr","b":"m","c":"munkaklæðnaðr, m. d. s. Heilag. II, 41414.51113."},{"a":"munkakufl","b":"m","c":"munkakufl, m. = munkakápa. Fm. VIII,35730."},{"a":"munkalið","b":"n","c":"munkalið, n. Munke, Flok eller Skare afMunke; vér munum - drepa svá niðrnær allt munkalið, at fáir einir (nl.munkar) munu eptir vera Heilag. I,6747."},{"a":"munkalíf","b":"n","c":"munkalíf eller munkalífi, n. Munkekloster, = munklífi; forekommer dog neppe udensom Nom. propr. om det saa kaldte Klosteri Bergen, Stedet hvor det laa, f. Ex. staðr hins heilaga Mikjáls at Munka-lífi Mk. 515. 629."},{"a":"munkalífi","b":"n","c":"munkalíf eller munkalífi, n. Munkekloster, = munklífi; forekommer dog neppe udensom Nom. propr. om det saa kaldte Klosteri Bergen, Stedet hvor det laa, f. Ex. staðr hins heilaga Mikjáls at Munka-lífi Mk. 515. 629."},{"a":"munkalifnaðr","b":"m","c":"munkalifnaðr, m. Munkelevnet, Kloster-levnet; í þenna tíma hófst munkalifn-aðr, ok þaðan skamt í skóginum brottfrá var efnat til klaustrs Æf. 4722;hann kastaði munkalifnaði þeim, semsem hann tók í munklífi hins helgaGalli Mar. 102328."},{"a":"munkalög","b":"n pl","c":"munkalög, n. pl. Lov, Regler som gjælderfor Munke, som de ere undergivne (jvfreglulög). Heilag. I, 8819."},{"a":"munkamót","b":"n","c":"munkamót, n. Møde, Sammenkomst, For-samling af Munke. Heilag. II, 5204."},{"a":"munkasafnaðr","b":"m","c":"munkasafnaðr, m. Samling af Munke; var þar (nl. í munklífi virðuligs föðurNicholai) mikill munkasafnaðr fagrligaþjónandi undir reglulögum Heilag. II,8539."},{"a":"munkasiðr","b":"m","c":"munkasiðr, m. Regel som Munke ere un-dergivne, hvorefter de skulle indrette sitLiv eller sin Levemaade; maðr góðr okgamall í munkasiðum Heilag. II, 4511."},{"a":"munkasveit","b":"f","c":"munkasveit, f. Flok, Skare af Munke (jvfmunkalið); tók sjá öll munkasveit atbúa sik fyrir til ennar efstu tíðar Hei-lag. I, 67513."},{"a":"munkatal","b":"n","c":"munkatal, n. Munkenes Tal (jvf munka-lið, munkasveit); kærum vinum þeim,sem ero in Persida, sendir JohannesD., lægstr í munkatali (dvs. den ringesteaf Munkene), sína kveðju Mar. 11242."},{"a":"munkbygð","b":"f","c":"munkbygð, f. = munkabygð; í einumfornum kastala, þar sem nú er munk-bygð Heilag. I, 59621."},{"a":"munklíf","b":"n","c":"munklíf, n. Munkekloster. Heilag. I, 2037.20515. 30 (Leif. 10830 fg. 11120. 26). 60011;Bp. I, 4829; Leif. 6726. 1142. 16931."},{"a":"munklífi","b":"n","c":"munklífi, n. (ags. munuclif Bosw.2 701b48;jvf g.eng. Germ. Studien I, 18126) 1) =munklíf. Heilag. I, 203 &vl 5572. 55820.57422. 59536; Str. 8022; Flat. I, 50321;Mar. 25930. 2) Kloster i Alm.; hannhét guði at gefa meyna til munk-lífis, í nunnusetr, at hún héldi eilifummeydóm Heilag. I, 50434 fg. 3) Stedethvor der i Bergen fandtes et til Erke-engelen Mikal helliget Kloster, = munka-líf, munkalífi; staðr hins heilaga Mikjálsat Munklífi Mk. 729. 827. 928. 116; yfirtil Munklífis Fm. IX, 4123; út í fráMunklífi Fm. VIII, 34714. IX, 43016;klaustrit at Munklífi Mk. 1220; Eiríkrábóti at Munklífi DN. IV, 11441."},{"a":"munkligr","b":"adj","c":"munkligr, adj. eiendommelig for Munkeeller det klosterlige Levnet; munkligrsiðr Mar. 19117; munklig siðferð Mar.18214; munkligt siðferði Heilag. I, 6128;munkligt meðferði Heilag. II, 64321.6475; munkligr búnaðr (= munkabún-aðr) Mar. 11225; hann segir þanndraum munkligan Æf. 16198."},{"a":"munkr","b":"m","c":"munkr, m. (G. -s, N. Pl. -ar) Munk (ags.munuc Wright-Wülcker I, 991. 10026;15525 &c.; g.eng. munec Germ. StudienI, 18126 fgg; ght. munih Graff II, 804; mht.munich Mhd. Wb. II, 1, 233a7). Mar.XXIV8. XXXVIII9. 7522. 243. 83921. 26;Mork. 2526. 261. 3. 15 (Fm. VI, 1884 fgg);DN. V, 66; kasta munkinum dvs. opgive,ophøre at være Munk. Heilag. I, 43924.44211."},{"a":"munksatferð","b":"f","c":"munksatferð, f. = munkalifnaðr. Mar.XXXVIII15."},{"a":"munksbúnaðr","b":"m","c":"munksbúnaðr, m. = munkabúnaðr. Hei-lag. II, 5108."},{"a":"munksefni","b":"n","c":"munksefni, n. Person som skal vorde Munk.Mar. 53811. 17."},{"a":"munksvígsla","b":"f","c":"munksvígsla, f. Persons Indvielse til Munk;taka munksvígslu dvs. lade sig indvietil Munk, Fm. VII, 20723; jvf Mar.XXXVIII9 under munkaklæði."},{"a":"munligr","b":"adj","c":"munligr, adj. ønskelig, fordelagtig. Heilag.I, 44216. 45423. 45938; eigi er munligtum þat, er mik má henda, enda mávera, at eigi sé góðs efni í Pr. 5030;eigi kýss maðr allt þat, er hann sér,nema þat, sem munligast þykkir honumok helzt sér nytsamligt vera Barl. 7116;V. segir, at honum þykkir munligraheim at fara (end at modtage OtvinsTilbud og blive hos ham) Didr. 9610."},{"a":"munmát","b":"n","c":"munmát, n. Vurdering, Værdsættelse afForskjellen mellem to Eiendomme, Be-løb? DN. VIII, 24617."},{"a":"munneiðr","b":"m","c":"munneiðr, m. Ed som let eller jevnligenfalder en i Munden, og som han bruger,tager i Munden uden at tænke ellermene synderligt derved (jvf verða e-má munni, se under muðr); hepta tungusína frá munneiðum eða íllyrðum eðasögvísi ok öllu tunguskœði Kgs. 713jvf 9223."},{"a":"munnfyllr","b":"f","c":"munnfyllr, f. Mundfuld, saa meget somens Mund kan tage og beholde. SE. I,21419."},{"a":"munni","b":"m","c":"munni, m. Gab, Aabning, Munding, =muðr 3; paa aabent, gabende Saar:vóru níu borur eða munnar inn í mill-um rifjanna Mar. 99924; grefr þá læritok fótinn með munnum ok vágföllumThom. 46735; fótrinn var allheill -, sváat hvergi sá mark eða munna, blöðruné bólu Thom. 46827; paa jarðhús, Hule,Grav: hann átti jarðhús í svefnbúrinu,ok var annarr munni í skála hans Fm.VI, 1898; géngu þeir - í jarðhús þat,er annarr munni var í skógi (= varannarr endi til skógar Mork. 6728 jvfFlat. III, 35317) Fm. VI, 34417; kannhreysikattrinn sína náttúru ok leynistslœgliga þar til, er basiliskus skríðrút af sínu inni, en hleypr þá í millihans ok munnans Heilag. II, 6112 jvfgrensmunna, sem basiliskus er vanrinni at liggja L. 10; sá stóri steinn,er engillinn fœrði á burt af munnaleiðisins á upprisudegi dróttins AR. II,422b7. Jvf. hellismunni, leiðismunni,ofnsmunni."},{"a":"munnlítill","b":"adj","c":"munnlítill, adj. saadan som har en lidenMund; sumir eru munnlítlir, at þeirhafa þar lítla boru, sem aðrir mennhafa munninn Stj. 7928."},{"a":"munnljótr","b":"adj","c":"munnljótr, adj. saadan som har en hæsligMund; þykkvarraðr ok þó eigi munn-ljótr Flat. I, 30822; sýndist hann heldrmunnljótr, því at önnur vörrin tók niðrá bringuna, önnur breiddist upp á nefitFlat. I, 58036; lá hátt tanngarðrinn,munnljótr mjök Nj. 25 (392)."},{"a":"munnnám","b":"n","c":"munnnám, n. Tagen i Munden; kynnandimönnum guðs dýrð eigi at eins meðorðum munnnáms (dvs. de Ord han togi Munden) heldr ok með verkum hand-anna Bp. I, 24118."},{"a":"munnr","b":"m","c":"munnr, m. = muðr, se dette Ord; naardette Ord brugtes som Øgenavn, betegnededet sandsynligvis at Personen var munn-ljótr, at der ved hans Mund var nogetiøinefaldende, usædvanligt; f. Ex. Þor-finnr munnr OH. 20635. 2075; Þórirmunnr Sturl. II, 27015."},{"a":"munnrugl","b":"n","c":"munnrugl, n. løs Snak, forvirret Tale (jvfrugl, rupl); hvar er munnrugl þitt, erþú gambraðir í gær Stj. 40110 (Domm.9, 38)."},{"a":"munnsetja","b":"v","c":"munnsetja, v. (tt) forsyne et Redskab ellerVaaben med ny Egg (muðr 2); öxi, erhann munnsetr Rb. 110 (1984)."},{"a":"munnshöfn","b":"f","c":"munnshöfn, f. Mundheld, Udtryk hvorafman betjener sig, Udtryksmaade (= gd. munnhæfþe, munnhæfth, mundhoff Sk.L. 4, 7 (S. 2016. 24. 211); Vald. sj. L.3, 2 (S. 4824. 497); DGl. II, 22; gsv.munhaf Schlyter 448a6 fgg); Post. 83931;bauð hann þeim vandliga þögn at haldaþá, er þat var skylt, en hafa góðamunnshöfn þá, er málit var lofat Bp.I, 27112 (978)."},{"a":"munnskalp","b":"n","c":"munnskalp, n. løs Snak, upaalidelig Tale (jvf skalp SE. I, 544); dirfðist hann okjafnvel at sanna sína villufulla aftrú -með háttaðu munnskalpi (= lat. aususest etiam coram ipso fidei suæ assererepravitatem) Heilag. II, 46813. 32 fg."},{"a":"munnvani","b":"adj","c":"munnvani, adj. mundløs, uden Mund; sumir (nl. menn) eru munnvana okdrekka or pípu Hb. 296."},{"a":"munnvíðr","b":"adj","c":"munnvíðr, adj. saadan som har en vidMund, et stort Gab. Bárð. 521."},{"a":"munnvörp","b":"n pl","c":"munnvörp, n. pl. kaldtes et Slags Verse-maal (háttr) som vel især forekom iimproviserede Vers der kunde blive saa-danne som Ordene faldt Personen i Munden (jvf verða e-m á munni) SE.I, 68011 (Háttatal v. 66); jvf Hátt. I,51 &fg. . I, 11714. 13618."},{"a":"munr","b":"n","c":"munr, n. (G. -ar, N. Pl. -ir, A. Pl. -i) 1) Sind, Sjæl, Hjerte; leika e-m í mun= leika e-m í skapi Sig. 3, 39 (38), seSide 469b52 fg; munar stríð dvs. Hjerte-sorg, Bekymring, Sig. 3, 38 (37). 2) Attraa, Begjæring, Villie; alfröðull lýsirum alla daga, ok þeygi at mínum mun-um Skírn. 4; muni þína hykk-a ek svámikla vera, at þú mér, seggr! né segirSkírn. 5; sjalf skylda ek - höndlahelför þeirra, þat ek allt um beið einmisseri svá, at mér maðr engi munarleitaði Guðr. 1, 8; skal svá vera, enþikkja ok at skyldra, at þú gerireptir mínum mun Flat. I, 217; ætla ekmér at vita, ef ek get komizt á munivið Olöfu konu hans Vígl. 5825; þeygivið máttum við munum vinna Oddr. 23;jvf fremja, gera vilja sínn við konu;hverr flýði, sem kominn var, með slíkt,sem hann fékk munum á komit (&vl hanngat með komizt) Játv. 10 (402); jvf land-munr; særlig om Mands Attraa efter enKvindes Kjærlighed, Gjenstanden derfor,Nydelsen deraf: heimska or horskumgjörir hölda sonu sá inn máttki munrHm. 93 (94); ek í reyri sat ok vættakmíns munar, hold ok hjarta var méren horska mær Hm. 95 (96); epli ellifuek þigg aldregi at mannskis munumSkírn. 20; ánauð þóla ek vil aldregiat mannskis munum -; ek þik temjamun, mær! at mínum munum Skírn. 24. 26; segðu mér þat -, hvat þúárnaðir í Jötunheima þíns eða mínsmunar (jvf gamans v. 43) Skírn. 40;þrár hafðar er ek hefi til þíns gamansen þú til míns munar Fjölsv. 50. 3) Interesse, Bevæggrund som gjør at nogetligger en paa Hjerte; e-m er munr undire-u dvs. noget interesserer en: hví munþá eigi hverjum vitrum manni þykkjamikill munr undir því vera, at hannsé í fullu konungs trausti ok hansvináttu Kgs. 6214; E. kom at máli viðKolbein ok sagði, at hann kynni segjahonum þá hluti, er honum var munrundir at vita Sturl. I, 32125; þá mennhefir hann nefnda - til lögþingis, erhonum sýndust vænastir til skila -,ok eigi tók hann þar aðra muni tilLandsl. 1, 113; Byl. 1, 114; verðr e-mmunr at e-u dvs. noget kommer til atinteressere en: báðir eru þeir myklirmenn ok ekki úskaplíkir um mart, okmætti þat verða yðr munr (= mættiþér verða munr at Fm. I, 2973), atþeir væri þér heldr sinnaðir en í mótiFlat. I, 2936; biskup talaði hér ummjúkliga, las fyrst smám ok smámmunina fyrir þeim Fm. IX, 5218; þettavitni báru þeir fyrir engarra munasakir, nema fyrir réttynda sakir DN.I, 8325; meta muninn dvs. tage Sagen iOverveielse, betænke sig: þeir H. konungrmeta ok ekki muninn ok fara þegar áfund Odds Flat. III, 38326 (Mork. 1077);Hrolfr mat eigi muninn eptir þeim atfara, ok drap hvern, er fyrir honumvarð Fld. III, 35326. 4) hvad der tjenertil at gjøre en Ting, et Forhold bedre, = bót; því meiri munr er á ást hans(dvs. desto større bliver, er hans, nl. GudsKjærlighed til dig), er þú stundar lengrtil yfirbóta meina þínna Heilag. I,4713; mér hefir mjök lengi í skapibúit, at ek ætla at heimta födurarfinn,ok man ek hvártki fara á fund Danakonungs né Svía konungs at biðja þáneinna munu um -, ætla ek heldr ats/eo/kja oddi ok eggju frændleif mínaOH. 3210; Erlingr hafði eigi skaplynditil at biðja konung hér neinna munaum, því at hann sá, at konungr vareigi leiðitamr OH. 478 (Flat. II, 5130);eigi er þat við hváriga muni dvs. det er ikke uden saadan Forskjel, at jo det eneer fortrinligere end det andet Vatsd. 8(1615). 5) hvad der behøves, udkræves,bør findes; þótti honum mikilla muna(= bóta Flat. II, 492) á vant, at velværi OH. 4418 jvf spurðist honum svátil, sem víðast mundi mikit á skortaat vel væri OH. 4426 fg; er mér mikillamuna vant, at ek halda réttu máli, efek skal heldr láta lausar eignir mínaraflaga fyrir þér, en berjast við þik, erþú býðr mér þat Eg. 68 (16421); hyggek, at mér verði meiri muna vant enÞórolfi (nl. at þjóna þér L. 19) Eg.25 (4921); þá mun yðr eigi svá mikillamuna á vant (= svá fjarri fara Flat.II, 3532), at þér munit upp hefjast okrekast af höndum frændaskömm þessa,at eigi munið þér alla yðra muni tilleggja við þann, er - OH. 3219 fg; G.gerði ok þann mun allan, er hann máttiEg. 40 (7724); ef við annan þeirra verðrmuna vant, þá er sem hann hafi einnsekþan hann -; hvartz vant er meiribóta eða minni á sekþ hans, þá -Grg. I, 11019. 22; hann skal þat eignast,er þar skal næst búa, en hann á þat,er et fyrra várit var í þeim munomGrág. 5019. 6) hvad nogen har i sinBesiddelse, til sin Raadighed; at eigimunið þér alla yðra muni (alla yðrFlat. II, 3533) til leggja við þann, erfyrirgangsmaðr vill verða at - OH.3220; hann vildi, at landit væri eigilengr biskupslaust, ok vildi, at allirlandsmenn legði sína muni til, at bi-skupsstóll væri efldr Flat. III, 4457;hefir Ólafr œrit fé áðr, hefir þú, faðir!þar marga þína muni til gefna Laxd.26 (678); jvf fémunir, húsmunir, vits-munir. 7) Forskjel mellem to Ting, somgjør det ene fortrinligere end det andet,at der er mere af det ene end det andet,er mere paa et Sted eller i et Tilfældeend i et andet; lízt honum, sem all-mikill munr mun vera, at nú sé lægraí hornit en áðr SE. I, 15613; ef þatfé er verra, þá - skolo þeir virðaþann mun Grág. 23718 jvf munsmat;hér er mikill munr manna OH. 15512(Flat. II, 24521) jvf mannamunr; engivar munr þeirra á vöxt ok afl, því athvárrtveggja var œrit sterkr Vatsd. 21(3424); mikill munr er þeirra konunga,er annarr þiggi slíkt með þökk (medensderimod den anden -) OH. 8718 (Flat.II, 1718); þeim þótti mikill málaefnamunr með þeim Flat. I, 2036; skjóttmun um skipta, ef liðs munr er mikillOH. 2101 (Flat. II, 34522); hví gerirþú svá mikinn mun barnanna Svarfd.1473; mikinn mun á ek at gera yðarok þeirra, er nú hlaupast á brott íflokka fjándmanna várra eðr til eignasínna Vatsd. 8 (1713); hún (nl. Þuríðrdr.) var mörgu slegin ok gjörði mannamun mikinn Þorskf. 4217 (jvf manna-munr); hann geymir vakrliga heilræðibróður síns at leggja þat til allra mála,sem hann ætlar guði bezt líka, okhvárki blektist hann í fémútum némanna munum Mar. 62014; er þessmíkill munr (&vl langt á milli), hvártveitt er at málinu til réttinda eða verðrí móti gengit Sigurði konungi Fm.VII, 13227; má þess eigi mun göra,hvárt sú vist es meirr (dvs. man kan ikkeafgjøre, gjøre Forskjel paa, hvad sú visthelst eller mest er, enten), at hón esvegligri ok tiguligri ok göfgari enhéðan megi ætla, eða hitt, at hón essæligri ok feginsamligri ok andvara-lausari, en maðr megi hyggja Homil.4515; eigi þikkjumst ek þar sjá firirmum um, hvárt meira má tröllskaprBrúsa ok -, eðr hamingja þín Flat.I, 52929; gjörir þú mikinn mun öðrummönnum þeim (dvs. du udmærker digmeget fremfor de andre Mænd, = hefirþú mikit firir aðra menn þá Flat. II,24528) er hér eru, er þú býðzt til ferðaren þeir töldust undan, er - OH. 15518;ved Komparativ betegner Dativet mun,muni, munum Forskjellen mellem to sammenlignede Gjenstande, Forhold ellerHandlinger, hvor stor den er, og har,hvor Ordet staar alene, Betydningen af\"noget\" (nökkuru): sagði hún mun fleiradvs. noget, endnu mere, Am. 45 (47); hannminti þá á optsamliga alla -, stundummeð mjúklyndi en stundum muni harð-ari Barl. 17620; fóru þeir til Björgvinarmeð miklu liði; lítlu síðarr kom Sigurðrþar ok með muni minna liði Fsk. 26013;setti hann hælinn á annat auga okmælti við þjóninn: ljóstu (dvs. ljóst þú)mon (dvs. muni) kyrrara (= munumkyrrara Heilag. II, 18014) OH. 25014(= slá þú nú kyrrara) Flat. II, 38718;hann fær vitran aðra meðr sama hætti,er nú þó mun stríðara ámintr, at -Heilag. I, 70434; er hann - á mintrbæði með blíðum bœnarorðum ok -,stundum ok nökkut svá muni snarp-ligarr Thom. 5013; derimod har þeimmun ved Komparativ samme Betydningsom því dvs. saa meget: eigi er þessiheitstrenging þín þeim mun skýrligri,sem þú ert reiknaðr vitrari en vérFlóam. 2 (12113); lagði (fjándinn) þ. m.fleiri gildrur til at svíkja hann Barl.2418; jvf 1015. 17633; stigr er þ. m.breiðari, er þér hafit lengr gengit Flat.III, 40330; ligesom engum mun harsamme Betydning som engu: hann létbúa sal engum mun minna -, en Upp-salr var Fris. 2515 (Yngl. 40); vóru þákorn öngum mun betri en en fyrri (nl.misseri) OH. 1139 (Flat. II, 22715);Kimbi bar sér öngum mun betr enhinir, er - OH. 22217; hélt hann (nl.Hrœrek) at drykk ok at klæðum eng-um mun verr, en hann hafði áðr halditsik OH. 6936; jvf OH. 758 (Flat. II,8938); i samme Betydning som Dat. muniforekommer ved Komparativ ogsaa (Gen.?)muns: sumir taka ok muns tómligaraok seinna Barl. 7210 jvf 6; muns mjúkariBarl. 7224; þeim mun forekommer og-saa ved Superlativ ligesom miklu (seS. 694a56 fgg): Óðinn bar þeim munverst þenna skaða sem hann kunnimesta (dvs. þeim mun verr þenna skaðasem hann kunni meiri) skyn, hversu -SE. I, 17418; fyrir engan mun dvs. hvormeget eller lidet det end kan skille, hvorstor eller liden Indflydelse det end kanhave, paa ingen Maade: Þórr vill fyrirengan mun bila at koma til einvígisSE. I, 27218; ef sá maðr stelr mat, ereigi fær sér vinnu til fóstrs ok helprsvá lífi sínu fyrir hungrs sakir, þá ersá stuldr f. e. m. (&vl með öngu móti)refsingar verðr Landsl. 9, 13; ek þorifyrir engan mun at vekja konung OH.12237 (Flat. II, 23634); vildi hann fyriröngan mun byggja á samt við hanaMar. 2427; fyrir hvern mun d. s.: S.lézt vilja hefna f. h. m., ef hann mættiMork. 13915; vildi (G.) nú f. h. m. faraá konungs fund Grett. 9221; er á tókat líða daginn, vildu þeir f. h. m. yfirána vestr Sturl. II, 392; U. latti þáþeirrar ferðar - -; en Þ. vill faraf. h. m. Þorskf. 4918. 7) Fordel som man vinder i Spil eller Strid; varðhinn lítli tafls munr Mag. 1143; og ved hinn lítli tafls munr betegnes sandsyn-ligvis det samme som ved patt, patta,le roi dépouillé, se Van der Linde Ge- schichte des Schachspiels II, 19810. 37."},{"a":"munu","b":"v","c":"munu, v. (man eller mun, mundi, Præt.Inf. mundu) med følgende Infinitiv be-tegner den ved Infinitiven udtrykte Hand-ling eller Begivenhed 1) som noget manvil, agter, har i Sinde at gjøre; hérmun ek standa ok hlýða SE. I, 14025;hér mun ek stað nema Nj. 89 (1339);nú munu vér veita hér vörn sem auðitmun verða Flat. I, 55328; S. - kveztnorðr munu fara Flat. I, 13911; komþar bóndi einn ok fór með maltklyfjarok ætlaði í bœinn með at fara; kon-ungr - spurði, hvat kœmi; Birkibeinarsögðu, at þar kom einn búandi; þyrpt-ust þeir at honum ok létu sem þeirmundu (skyldu Fm. VIII, 8922) falamaltit Konung. 398. 2) som noget, en kan eller vil komme til at gjøre, nogetsom antageligen eller sandsynligvis vilske eller indtræffe; mun ek taka þangatí dag? Hárb. 51; þú mont þó segjaverða ok með miklom harmkvölom, efþú vilt eigi sjalfkrafa Mork. 79; monþat horfa til stórra vandræða Mork. 76;muntu mér, Freyja! fjaðrham ljá Hmh.3; ráða mantu þessu, at hann muneigi drepinn í dag OH. 11811; þú muntráða hljóta Flat. I, 1331; þú muntmörgum mönnum til trúar koma Fm.X, 392 (3516); guð er svá miskunnsamr,at hann mun oss eigi bæði brenna látaþessa heims ok annars Nj. 130 (2002);eigi mun þat kauplaust Flat. I, 12416;sigrsælt mun verða þeim, er - Flat.I, 2276; eigi mun þér konan gipt, efþú biðr eigi Flat. I, 55518; vér munumeigi sigr fá, nema vér göngumst nærrFlat. I, 1416; munu þér hinn samakost fyrir höndum eiga, sem vér áttum- -, en at öðrum kosti munu þérvilja taka upp þat ráð, sem - Eg. 3(47-11); þat er yðr at marki, at þérmunuð finna barn vaft í reifum Hom.6730; Þ. kvað svá fara mundu, hversuopt sem þeir leituðu til Flat. I, 36729. 3) som noget man tør antage for virke- ligt, forhaanden værende; man nú sólinvera svá há, at - OH. 1185; þú montvera ágætr konungr Fm. X, 39227 (Ágr.3513 fg); man yðr - vera þat kunnigt,hvárt - Fm. VIII, 26518; þeir munu þarvera, er þurfa munu okkar Partalop.387; svá lízt mér, ef þú skalt nú drekkaaf horninu hinn þriðja drykkinn, semþessi mun mestr ætlaðr, en ekki muntumega hér með oss heita svá mikillmaðr, sem - SE. I, 1581 fg; hverr ersá maðrinn, er þín orð muno til komaMork. 71; hafa montu föng á því -,ef þú vill, en þat eitt mon ek þómæla, er mér sýnist Mork. 636 fg; héreru engi efni til þessa, at ek munasvíkja hann -, ok er at firr, at ekmunda vilja gjöra honum mein -, atek - Eg. 14 (2713. 15); kvað hann þánú mundu dauða Nj. 131 (20325); númun faðir mínn dauðr vera Nj. 130(20127 fg); þá mælti G.: hvárt mun S.dauðr? en aðrir sögðu hann fyrir löngudauðan mundu vera Nj. 131 (20415);þat fann Þórr, - at búandinn - mundieigi skynsamliga hafa farit með bein-um hafrsins - -, vita megu þatallir, hversu hræddr búandinn mundivera, er hann sá - SE. I, 14221. 24; varvið sjalft, at allir mundi berjast fyrirþínar sakir Völs. 1033 (c. 9); gaf Þ.þeim upp eiðana ok lét þá myndu verasvá góða drengi, at þeir myndu eigisíðr halda orð sín en eiða Fm. VIII,25422 fgg; jvf SE. I, 1581; Eg. 13 (257);Flat. I, 1275 fg. 55315. 55612 fgg. Sær- ligen bruges Præt. Konj. med tilføietInf. til at udtrykke a) hvad der vildevære Tilfælde under en vis angiven Be-tingelse: gnyðja mundu nú grísir, efþeir vissi, hvat hinn gamli þyldi Fld.I, 2824 jvf 18. 30; eigi mundak trúa, ef mérværi sagt frá, at - SE. I, 15615; undar-liga mundi mér þykkja -, ef þvílíkirdrykkir væri svá lítlir kallaðir SE. I,15813; af mundi nú höfuðit, ef Erprlifði SE. I, 3703; mondi hann gangaá kaf út, ef eigi tœki menn til hansok styddi hann OH. 1251; jvf 13912.1713. 20632. 2169. 22021; betr myndi, efþessi ráð hefði höfð verit Vallalj. 5166;A. myndi ok eigi syndgast, ef eigi væriormr ok áeggjan konu Hom. 19323;møndi hann eigi þora at koma meðlærisveinum, ef engillinn nefndi hanneigi á nafn Hom. 11728; margr myndivilja á einum degi opt at vettogi verða,ef kostr væri þess Hom. 10425; ef þúfynnir (dvs. fyndir) á torgi trú fala, hversumyndir þú kaupa hana, ef þú værirgóðr maðr Hom. 358; ef ek skylda ráða,myndir þú láta kyrt at kalla til NoregsOH. 5826; segja mun ek, hvernig gertmundi, ef ek skylda ráða, þá mundu vér- OH. 20513 fgg; ef gör væri (nl. almosa),þá myndi okkr þat eigi stoða Hom. 19224;b) hvad man fortrinsvis, fremfor nogetandet vilde gjøre, om det ikkun var mu-ligt, kunde nytte: em ek svá viti borinn,at ek mynda heldr til þessa verkshætta heima - en hér Flat. I, 14015;annan veg var för þín, en ek mundakjósa Eg. 25. 4928; lifna munda ek núkjósa, er liðnir eru Hund. 2, 28. -Med Hensyn til \"Betydningen og Brugenaf Verbet munu\" kan henvises til en ud-førligere og fuldstændigere Afhandlingderom af M. Nygaard i AnO. 1879S. 259-303."},{"a":"munúð","b":"f","c":"munúð, f. (for munugð, munhugð, jvfhugð) 1) Lyst, Begjæring, Attraa; í mótimunúð sínni ok veraldar girnd virðihann einskis annars heims píslir Flat.II, 39135; heims munúð Heilag. I, 44216;lifa at munúðum Elucid. 1409; skyn-semi hugar skal banna holds beiðni okhalda aptr rangar munúðir þess (=lat. prohibere impetus carnis et re-frenare voluptates ejus iniquas) Hom.334. 24; mik Atli kvað eigi myndu lýtiráða né löst gera, en slíks skyli synjaaldri maðr fyr annan þar, er munúðdeilir (dvs. hvor Lysten, Lidenskaben hersker,raader) Oddr. 24; þetta mælti hann eigiat eins um saurlífi portkvenna, heldrok um alla líkams munúð þá, er tœygiröndina at lifa eftir girndum sínumHom. 332; fyrir ofdrambs sakir ok lík-ams munúð hafði hann vilzt ok snúiztfrá guði Flat. II, 39231. 2) KjønsdriftensTilfredsstillelse, hvad som tjener dertil; legg ek þat á þik, at þú megir öngri(&vl aldri) munúð fram koma við konuþá, er þú ætlar þér á Íslandi, en fremjaskalt þú mega vilja þínn við aðrar konurNj. 6 (1015 fg) jvf 7 (1322 fgg). 8 (1528);han stendr at því fastara, váttandisik aldri æfinliga síðan munúð geraskulo, ef hón görir nú hans vilja Mar.31020; þau (nl. Jomfru Maria og hinnhelgi Johannes baptista) vóro bæði meðmunúð (= munúðlífi hjúskap L. 18. 34)getin Mar. 623; af munúð (= af hjú-skap L. 15) byrjaðr Leif. 2616."},{"a":"munúðlífi","b":"n","c":"munúðlífi, n. = munúð 2; fóru þau (nl.Joakim og Anna) heim ok áttu hjú-skaparfar saman ok af því munúðlífigátu þau barn Mar. 618; gerðist fýsimunúðlífis í líkömum þeirra (nl. Adamsog Evas) Elucid. 6424; Gaius framdináliga allt munúðlífi Pr. 911; af marg-faldligu munúðlífi því, er meira ganghafði í þessarri borg Babilon, en -Alex. 8712; ek mun ok á gamals aldriá sambúðir ok munúðlífi stunda þarsem mínn húsbóndi gjörist ok stórligagamall Stj. 1195; lostagirndin sýnist oksvá sem með nökkurri skynsemd eggjablindat hjarta til sínnar framferðar,þann tíma sem hón segir svá: fyrirhvern skyld tœmir þú þik eigi allantil eptirlætis ok munúðlífis? Stj. 1443;hann fýsti svá til hennar, at hann fékkeigi við sét (dvs. vogtet sig for, afholdtsig fra) munúðlífi Mar. 1365; ætluðuförunautar, at hann mundi at viljasínum ok munúðlífi dveljast (&vl mundidrýgja munúðlífi við meyna) Mar. 1365."},{"a":"munúðlífisgirnd","b":"f","c":"munúðlífisgirnd, f. Begjærlighed efter Kjøns-driftens Tilfredsstillelse, Stj. 8426."},{"a":"munúðlífr","b":"adj","c":"munúðlífr, adj. vellystig, hengiven til Vel-lyst; maðr munúðlífr (= lat. cupidusvoluptatum) Pr. 31214 (Sall. Jug. 95)."},{"a":"munúðligr","b":"adj","c":"munúðligr, adj. vellystig; munúðlig girndlíkams Mar. 2624 fg; gerðist munúðligfýst í líkömum þeirra Elucid. 1111."},{"a":"munúðsamligr","b":"adj","c":"munúðsamligr, adj. behagelig, efter ensLyst. Homil. 11622."},{"a":"munúgð","b":"f","c":"munúgð, f. = munúð 1. Mar. 5401; vóruþeir seldir munugðum (= munhugðumL. 29) sínum til þess at fremja þá hluti,sem - Post. 11740 jvf Rom. 1, 26. 28;er þó fjöldi þeirra (nl. hluta), er teygjamanninn til ástar við sik, teygja meðfýstum, halda með munugðum Heilag.I, 45319; sé ok samkváma þeirra (nl.Mandens og Hustruens) fyrir getnaðarsakir en eigi losta, þó at til mikillalíkna sé lagt, þó at munugð skrefistundum um fram getnaðar sök Heilag.I, 46618."},{"a":"munygð","b":"f","c":"munygð, f. = munúð 1; setti hún menntil at draga ást þeirra saman ok Bæringtil munygðar við sik Bær. 10958."},{"a":"mura","b":"f","c":"mura, f. Gaasepotentille (jvf Aasen 514a9;Schübeler Norges Væxtrige II, 5079;Mohr isl. Naturhistorie S. 18920; jvfE. Olafsons Reise S. 198); vatt hann(fjöturinn) í sundr sem muru Fm. XI,289."},{"a":"múra","b":"v","c":"múra, v. (að) mure (jvf múrr); múra borgStj. 24710; Fm. VI, 15222; Post. 709;m. klaustr Heilag. II, 46115; m. munk-lífi Heilag. II, 45012."},{"a":"múrgrjót","b":"n","c":"múrgrjót, n. Sten som lægges i Mur,bruges, er tjenlig til deraf at opføreMur. Þ.Jon. 4929."},{"a":"múrr","b":"m","c":"múrr, m. 1) Mur, lat. murus. Flat. I, 933;Æf. 10110; var einn mikill grasgarðrok mjök hár, ok var allr múrr hansgjörr af fernhyrndu grjóti Stj. 20521;veita síðan or þeim kastalum (Elefant-taarne) skœðar skothríðir sem af einummúr Stj. 7027. Sted som er omgivenaf Mur; om kastali, dyfliza: Birgir kon-ungr svelti inni í einum múr tvá brœðrsína Bp. I, 83315; steyptist hann (nl.úvinrinn) bölvaðr niðr í múrinn (jvfdyflizu helvítis L. 34), sem hann varkominn Post. 38834 (Æf. 24134). - Jvf.Æf. 42 A39 &fg. . 19. C 1415."},{"a":"murra","b":"v","c":"murra, v. (að) murre, knurre; kærði allrÍsraels suna fjölði sik - murrandi okmöglandi móti Moysi ok Aaron Stj.29111; jvf Stj. 23817."},{"a":"murran","b":"f","c":"murran, f. Murren, Knurren. Stj. 29130."},{"a":"murtr","b":"m","c":"murtr, m. et Slags Fisk (se Aasen 5142 a42);forekommer som Øgenavn: Sigurðr murtrFlat. II, 5165; Jónn murtr Sturl. I,29917."},{"a":"mús","b":"f","c":"mús, f. (N. Pl. mýss) 1) Mus. Stj. 237;sér köttrinn músina? Heið. 12 (se under kausi); Maumet guð yðvarr má (eigi)svá mikit sem ein mús, því at músinmá hrœra sik en guð yðvarr má þateigi Bev. 21515; svá hræddr sem músí skreppu Mork. 1392 (Fm. VII, 2116);höfðingjar þeir, sem eptir vóru, hljópuhingat ok þingat sem mýss í holurFm. VIII, 3911 (Flat. II, 54720); hljópuþar út mýss, svá stórar sem kettur væri,ok eðlur ok ormar OH. 10926 jvf 35 (OHm.3815 jvf 27; Flat. II, 19128 jvf 37; Þ. mælti:hví skulu menn svá lengi bíða matarí kveld, enda hefir þú fengit rauðanlit; Þórey svarar: - mús hljóp áðan ákinn mér, er hón harðla úþekk Flóam.19 (1404); völsk mús dvs. Rotte (jvfirsk: frankisk Mus, se Hehn2 40412 fg med 10335 fg; ligesom man efter P. Claussön4814 mener, at Rotten er kommen medSkib til Landet og haver ikke været fraførste Begyndelse); þar (nl. hvor AsbjørnJarl sov om Natten i et Torp ved Øre-sund): kómu inn mýss margar valskar,þær vóru miklu stœrri, en menn höfðufyrr sét Fm. XI, 2798. Om Musen i Fol-kenes Overtro se Mannhardt der Baum-kultus der Germanen S. 23 fg. 2) denpaa Overarmens Forside liggende Muskel,lat. musculus biceps (jvf Höf. Leb. II,38 n. 4; Diez3 I, 2857-16); kom ein örí handlegginn á músina Bp. I, 78112;þá fló ör ein, er fleinn var kallaðr, okkom í hönd Hákonar konungs upp ímúsina firir neðan öxlina Flat. I, 6120(Hkr. 10624; Fris. 839); jvf flaug örat konunginum - ok fló undir bryn-stúkuna í arminn œfra í músina Fm.X, 384 (Agr. 1611)."},{"a":"músagangr","b":"m","c":"músagangr, m. Tilstrømmen, Overstrømmenaf Mus; í kofanum (hvor einsetukonanH. havde sit Tilhold) gerðist músagangrsvá mikill, at varla fékk hón staðiztBp. I, 19429."},{"a":"músarbragð","b":"n","c":"músarbragð, n.? feldi A. Garan á músar-bragð Fld. II, 34630; jvf mjaðmarbragð."},{"a":"músikalist","b":"f","c":"músikalist, f. Musik. El. 731."},{"a":"muskat","b":"n","c":"muskat, n. Muskat; = lat. muscatum.Heilag. II, 5506 jvf 54936."},{"a":"muspell","b":"n","c":"muspell, n. Verdens Ende (gsax. mudspelli,mutspelli, ght. muspilli Graff II, 876.IV, 345) SE. I, 4216; muspells heimrSE. I, 4213; muspells synir Lok. 41 (42).Se DM. 768; Soph. Bugge Studier I,418-421."},{"a":"mustarðr","b":"m","c":"mustarðr, m. Sennep (it. mostardo, fr.moutarde Diez3 I, 28218; Hehn2 184);önnur kvazt hafa halslotit hana, enönnur fylt nös hennar af mustarð Hei-lag. II, 66336; tók hún brauð ok mustarðok gaf rakkanum, ok er hundrinn hafðietit, tók vatn at renna or augum hansaf mustarðinum Æf. 6724. 26; forekommersom Øgenavn: Árni mustarðr DN. III,2193."},{"a":"mustarðskorn","b":"n","c":"mustarðskorn dvs. Sennepskorn (lat. gra-num sinapis); ef þér hafit trú svá semmustarðskorn Heilag. II, 1093 jvf 41617(Matth. 17, 20)."},{"a":"mustari","b":"n","c":"mustari eller mystari, n. (ags. mynster,ght. munstar, lat. monasterium) kirkeligBygning af større Betydenhed eg. vel enKirke med canonici regulares, der jo vareet Slags Munke, førte et Slags Kloster-liv; lét Ólafr konungr gera kirkju íbœnum (nl. í Þrándheimi L. 3) afviði; var þat stofnat allmikit mustariLaxd. 74 (21213); hví sýnist þá sú samabrynja, er hann hafði í bardaganumupp vera fest at Jórsölum í einu miklumustari -, ef - Flat. I, 51512; Ordetfindes brugt om Kirker i Alm. Mar.1151 jvf 11327. 11426; Heilag. II, 8613. 14,men der skjelnes ogsaa mellom mustariog kirkja: hvárki m. né kirkja Klm.3334; allra staðarins (nl. Mirrea) kirknavar völdugast sjalft mustarit, er kallastsancta Sion Heilag. II, 8521; nærriþví göfugliga mustari stendr munklífivirðuligs föður Nicolai, var þar mikillmunkasafnaðr -, greindust svá nöfnmilli fyrr sagðs mustaris ok munk-lífis, at kirkjan, sem fyrr greinir, varkölluð Sancta Sion en munklífit SanctaJerusalem -; þar innan staðar stendrok mustari sancti Michaelis Heilag.II, 85-868; sunnan af ero dyrr ákirkjo þeirri, er stendr í Calvario loco- -; í miðjo musterino stendr Pulcrokirkja yfir gröf dróttins ok gyltir allirturnar -, suðr skal ganga or Pulcrokirkju, opit er ofan musterit yfir kirk-junni (jvf AR. II, 4187), norðr fráPulchro kirkju í musteris vegginn erstúka Symb. 56 fg jvf 6020. Forudenat betegne Bygninger, som tilhøre ellerstaa i Forbindelse med den kristne Guds-dyrkelse, forekommer mustari ogsaa brugtom Templet i Jerusalem (templum do-mini er stóð í hinni helgu JórsalaborgStj. 14619 fg jvf Alex. 172. 4) musteridróttins Mar. 717. 1520."},{"a":"musterisdyrr","b":"f pl","c":"musterisdyrr, f. pl. Tempeldør; settu þauniðr Mariam dóttur sína hjá sér á ennneðsta pall, er upp var at ganga tilmusterisduranna. -; en þá er þauhöfðu um búizt ok ætluðu meyna uppat taka, þá var hón komin at kirkju-durum Mar. 720. 22."},{"a":"musterisferð","b":"f","c":"musterisferð, f. Gang, Reise til Templet.Mar. 145."},{"a":"musterisgerð","b":"f","c":"musterisgerð, f. Opførelse af Tempel, Tem-pelbygning. Stj. 14031; Heilag. II, 5482."},{"a":"musterisveggr","b":"m","c":"musterisveggr, m. Kirkevæg. AR. II, 41812."},{"a":"múta","b":"f","c":"múta, f. Betaling der gives, skal gives somGodtgjørelse for noget. Heilag. II, 58616;Stj. 2993; þú munt eigi vilja selja mikfyrir mútur Flov. 15259; selja réttlætit ísínom dómum fyrir mútur ok mannamun Alex. 10530; eigi réði mútan þá svámiklo með ranglátum dómanda Alex.1151; taka mútu til e-s dvs. tage Betalingfor noget, lade sig bestikke til noget: efeinn hverr verðr sannr at því, at hannhafi til þess mútu tekit (nl. tekit fé ágipting systur hans L. 4 fg), reiði slíktupp sveininum (som nu paataler detteefter at han er bleven fulltíða), sem hanntók (í) mútuna ok heiti drengr at verriFrost. 11, 96 fg; austmaðrinn segist núeigi taka lítla mútu til at bregða þessukaupi mínu, þar sem ek hefi orðit áðrsáttr við annan mann Vem. 919; þeirhafa tekit mútur af bóndum at takafalssilfr þat, er eigi þykkir tœkt Flat.II, 24728 (OH. 15718); taka mútur á e-u(nl. noget, som man overlader til enanden, lader ham have Nytte af ellerbruge): er ek ei vanr at taka múturá afli mínu dvs. lade mig betale derfor,naar jeg lader andre nyde godt af mineKræfter, Fm. III, 17942 jvf 20 fg; Endriðimælti: sáttir eru vér Erlingr nú, okhefir hann bœtt mér fé; Einarr mælti:hvat? hefi ek slíkt heyrt, at taka á sérmútu sem pútur ok fé sem veslingar,en þar sem þú sazt til járns ok tókfémútu í bótina, þá - Flat. II, 19711;jvf er Flosi spurðr, ef hann vildi látadœma fyrir sár sín, en hann kvazt ekkivilja taka fémútur á sér Nj. 146 (2518).Jvf. mútufé, fémúta. En anden Betyd-ning har derimod Ordet i Udtrykket mælaá mútur: skal þetta ekki á mútur (&vlmyrkt, hljótt) mæla; hverja liðveizluskal ek þar eiga, er þú ert? frændi!Nj. 120 (18025); spurðust þeir þá tíðinda;A. mælti: ekki þarf þetta á mútur atmæla, vér viljum, Gudmundr! biðja þiköruggrar liðveizlu Nj. 41 (228), hvor dersaameget mindre kan være Tvil om, at mæla á mútur maa betyde \"gjøre enHemmelighed af noget, tale hemmeligeneller i Løndom om noget\", naar manmed de anførte Citater sammenholderOrdene: þat man ek sýna jafnan, atek em ekki myrkr í skapi (dvs. at jegikke gjør nogen Hemmelighed af hvadjeg tænker, har i Sinde): Njáll hefirbeðit mér liðveizlu, hefi ek ok í gengito. s. v. Nj. 119 (17916). Mere Grundtil Tvil kan der derimod være med Hen-syn til den Nj. II, 739a30 givne For-klaring af Udtrykket, hvilket synes svare tilFolkesprogets i mutom, i muto dvs. iSmug, i Løndom, jvf Verbet muta dvs.skjule Aasen 515a26 fg jvf 20. Bemærkeskan dernæst Forekomsten af gsv. iorþma eig at mutu taka Vestg. l. I, Myln.S. 5220 jvf Vestg. l. I, Arf. 18 S. 3016(Schlyter 448b35)."},{"a":"mútaðr","b":"adj","c":"mútaðr, adj. saadan som har overstaaetFjæderfældingen (om Falk, mlat. mutatusse Du Cange II, 2, 71337 jvf Folkespr.muta dvs. fælde, skifte Fjæder Aasen 515a12);hinn fríðasti gáshaukr með fögrum fót-um svá, sem hann væri fimm sinnumeða sex mútaðr, hinn fegrsti fugl Str.7537 jvf 12328; þúsund gáshauka mútaðaKlm. 4853."},{"a":"mútari","b":"m","c":"mútari, m. Falk, som har fældet Fjæder,er mútaðr (mht. muzare, muzære Höf.Leb. I, 369 fg; Mhd. Wb. II, 1, 281b8 fgg;Lexer I, 2261 fg jvf Verbet muzen Mhd.Wb. II, 1, 281a19 fgg; Alex. Nekham denatura rerum ed. Wright cap. 33 Side 84 jvf 508b10). SE. II, 488. 571; Rögn-valds Háttatal 2610 (Edda Snorra udg.af S. Eigilsson S. 24433)."},{"a":"mútera","b":"v","c":"mútera, v. (að) forandre, lat. mutare;múterast grimð í grið ok forz í friðMar. 60923; mosinn var gróinn niðrí hausinn svá sem múteraðr í beinsnáttúru Bp. II, 18029."},{"a":"mútufé","b":"n","c":"mútufé, n. Gods, Penge, som gives ellertages i múta. Hom. 6423; jvf fémúta."},{"a":"mútugirni","b":"f","c":"mútugirni, f. Begjærlighed efter uanstændigFordel eller Indtægt. Kgs. 8038."},{"a":"mútugjarn","b":"adj","c":"mútugjarn, adj. behersket, dreven af mútu-girni. Alex. 424."},{"a":"mútugjarnligr","b":"adj","c":"mútugjarnligr, adj. saadan som har sit Ud-spring af eller bærer Vidnesbyrd om ens mútugirni; mútugjarnlig fésinkni Kgs.966."},{"a":"mútugjöf","b":"f","c":"mútugjöf, f. = múta, hvad der gives nogensom múta. Fm. IX, 32926; Laxd. 37(9814); Ölk. 1931."},{"a":"mútumaðr","b":"m","c":"mútumaðr, m. = mútugjarn maðr. Pr.25515."},{"a":"muza","b":"f","c":"muza, f. Ringbrynje, lat. lorica (dvs. arma-tura maculis ferreis contexta Du CangeII, 2, 315; ed. Henschel IV, 149; t. musdvs. Maske i Garn, dernæst annulus ferreuseller macula loricæ og ligesom museisen= lorica efter Frisch teutsch-latein.Wörterbuch I, 676a57 jvf Mhd. Wb. II,140a27 fg og mutz, mutze DWb. VI,2837 fg), = gsv. musa, muza (nu skalhwar wigher man, sum atertan aragamal ær, hafwa 5 folk wakn, swærþæller öxe, iærnhatt, skiold, bryniu ællermusu ok bughu mæþ 3 tyltum arfwæHelsing. l. Þingm. 14 § 2 S. 9220;thetta skulu hamnu uapn uæra skiolderok suærd, spjut ok jarnhatter; hvarhamna skal havæ muzo eller panzeraeller ok plato Söderm. l. Addit. 2 S.1909 jvf 272b17); eigi hafði hann platuné muzu né brynju Bev. 21530."},{"a":"mý","b":"n","c":"mý, n. Myg. Elucid. 611. 6220. 22; Stj.56710; Heilag. II, 33337 fg; Sól. 53;Ljósv. 164."},{"a":"mýbit","b":"n","c":"mýbit, n. Mygstik. Vem. 2143."},{"a":"mýgja","b":"v","c":"mýgja, v. (gð) nedtrykke, m. Dat. hégóm-ligar girndir ok meinsfullar, hverjar ermýgja mönnum til eilífs tjóns (= lat.quæ mergunt hominem in interitum)Heilag. II, 35117. 28; þeirra afkvæmi munhvert öðru mýgja ok vilja til jarðarkoma Flat. II, 30038; majestas þat ervald -, er mörgum mýgir með sínuríki Alex. 7027; sá örvita, er þeim villmýgja með ofsa ok meingerðum, erá stjórnarvald yfir honum Thom. 3923;hann er hvern dag at at mýgja lögumþínum ok brjóta boðorð þín Klm. 4029;þeirra uppgang vildi hann mýgja eptirmegni Klm. 54828; mun sá verða lægðrok mýgðr af guði, es sik vill sjalfr upphefja ok mikils meta Homil. 9330."},{"a":"mygla","b":"f","c":"mygla, f. Muggenhed. Stj. 56710."},{"a":"mygla","b":"v","c":"mygla, v. mugne, blive muggen; minnþakittók at mygla Landn. 1, 6; þat (nl.brauð) er nú hart ok af mikilli fyrnskumyglat Stj. 36717."},{"a":"myglugr","b":"adj","c":"myglugr, adj. muggen; myglugt brauðStj. 35736."},{"a":"mýja","b":"v","c":"mýja, v. = mýgja; því meirr óx kyn lýðsþess á landi þar, er meirr var viðleitat at mýja Pr. 7621; þeim mýandiok fyrir komandi Post. 67213."},{"a":"myki","b":"f","c":"myki, f. Møg, lat. stercus (= mykr); ermykin (= mykrin Hkr. 488) hafði fallitá ísinn Fris. 3736; fjórðungr vetrarmykiLandsl. 7, 9 &vl 2; sopaði á ofan molduok myki, síðan rak hann yfir svín, tráðuþau niðr taðit Flat. I, 23622; ef maðrdregr myki út ok hefir eigi eyk tilGrág. 347; drap hann at þeim mykinni,er frerit hafði, en síðan mokaði hannút blautri myki Svarfd. 2820. 22; ábótisendi hann í næsta bœ eptir uxnamyki Heilag. II, 5295."},{"a":"mykikvísl","b":"f","c":"mykikvísl, f. Møggreb, Møggaffel; hannhafði um öxl reidda mykikvísl (akrkvíslOT. 824) ákafliga mikla ok mælti: dragstí brott skyndiliga, eða hér slæ ek þikmeð þessi mykikvísl Fm. X, 22218 fgjvf Flat. I, 7639. - Med Hensyn til at Trællen Burste brugte en mykikvísl som sit Vaaben, kan bemærkes, at denne (t. mistgabel) i Tydskland var det for Træl-len eiendommelige Vaaben, det eneste somhan var berettiget til at bære og bruge;jvf RA. 34131; DWb. VI, 2270 jvfIV, I, 1, 111939; Zeitschrift für deutscheKulturgeschichte 1857 S. 47114."},{"a":"mykill","b":"adj","c":"mykill, adj. = mikill (jvf mjök, gd. oggsv. mykil)."},{"a":"mýking","b":"f","c":"mýking, f. Formildelse, Lindring; hón (nl.Jomfru Maria) er mýking misverka Mar.34327; mýking mildinnar Mar. 19217;harðleikr langrar óvenju skipaðist lítttil mýkingar Klm. 12731."},{"a":"mykireka","b":"f","c":"mykireka, f. Møgskuffe, Møgspade; hann(nl. Svartr nautamaðr) reiddi mykirekusína á öxl, ok er Svartr sér athöfnJökuls, slær hann þegar til hans meðrekunni Finb. 6011. 13."},{"a":"mýkja","b":"v","c":"mýkja eller mýkva, v. (dannet af mjúkr) 1) bøie, bevæge, gjøre eftergivende ellermindre trykkende, formilde (jvf hœgja,lina, lægja, auðmýkja); hann hefir allasína elsku til þessarrar meyjar, hannfreistar optliga at mýkja hennar hugmeð blíðum orðum ok fögrum fyrir-heitum Mar. 9055; guð dróttinn mýkirsvá - harðan hug í heiðnu hjarta hús-bóndans, at hann - Post. 49820; sýndisthonum engill guðs ok bað hann fara tilhallar úhræddan, en hann lézk mundiupp lúka durom ok mýkva hug (=mýkja dramb Heilag. I, 59038) hanskonungsins Heilag. I, 56714; svá mýkþuorð hans þeirra hjörtu, at þeir tókumeð þökkum orð hans OT. 3019 jvfFm. X, 28810; konungr bað hann eigiá sik fella grimme reiði goðanna, heldrat hann mýkti sínn hug með - lítil-læti til þeirra þjónostu Flat. I, 8918;I. - kvað þat sannligast, at hann gæfisverðit í vald hans - ok mýkja sváreiði goðanna Vatsd. 17 (305); þú (nl.dróttinn) gengr á sjó sem á þurru landiok mýkvir hans skœðleik (= hœgirgrimd hans S. 21625) Heilag. II, 2197vildu þær ok hans hrygð ok mœðumeðr víndrykkinum mýkja Stj. 12429;hann - kallaði á mik ok bað mikmýkva kláða (mods. vekja kláða L. 23)á fœtinum Fm. X, 33125; eigi þarftuaðra lækning at fá liðinu heldr enmýkja sár ok sjúkan hug með gullinuAlex. 528; hin hœgasta jungfrú - mýk-ist við þeirra bœnir Mar. 9398; síðanman ek leiða aptr allan lýð svá mýktanundir þítt vald rétt á sömu leið sem -Stj. 53021; jarl tók henni heldr seintí fyrstu, en mýktist rœðan svá sem áleið, ok fékk hón þat erindi, sem hónvildi Flat. II, 46027 (Orkn. 14017); all-reiðr var konungr nú, en heldr þóttimér mýkjast skaplyndi hans áðr léttiEg. 62 (14528); hugði hann á þeirristundu mega mýkva konung ok komasínu máli í betra vingan við hann OH.2421; síðan tók Arnbjörn at mýkjast íorðum Fm. IX, 4468; karl mýkist nú,sem hann finnr, at biskupinn linastMar. 10531; mýkjast til e-s dvs. sluttesig til en: svá er frá sagt, at um allaþá menn, er mýktust til Magnúss kon-ungs, þeim var hann öllum linr, enhinom, er í mót brutust, þeim varhann grimmr Mork. 252 jvf víkjast tilhans L. 7 fg; mýkjumst vér við umrúmin dvs. lader os lempe os saaledes,at der bliver Rum for os begge Eg. 89(22611). 2) gjøre det bedre, taaleligerefor en (e-m); flytja þeir hann með sér- ok geyma sem einn orvita, en þófellr honum þat til léttis, at þeir eropiltar nökkurir, at hann kenna vel -;þeir mýkja honum ok lina sína nauð-gan, hvat er þeir máttu Mar. 105111;nú - mýkist henni sálugri nökkut til,þó at hennar sár mætti aldri jarteigna-laust grœdd verða Mar. 63543."},{"a":"mykjarsekkr","b":"m","c":"mykjarsekkr, m. Sæk hvori der er Møg; maðr er eigi annat en mykjarsekkr okmaðkamatr Leif. 19428."},{"a":"mykr","b":"f","c":"mykr, f. (G. mykjar) Møg, = myki; ermykrin hafði fallit á ísinn Hkr. 488.I Dat. og Akk. falder dette Ord sammenmed myki."},{"a":"mýkt","b":"f","c":"mýkt, f. Venlighed; biðjom vér yðarnherradóm með allri mýkt Thom. 33329;sú var hans mýkt við forna mótgangs-menn sína, sem hann myndi enganmann sér hafa mein gert Bp. II, 15527;jvf auðmýkt."},{"a":"mýktarkoss","b":"m","c":"mýktarkoss, m. Venlighedskys, Venskabs-kys; ungi maðr hugsar, at (hann) munvilja friðmælast við (hann) með mýktar-koss Bp. II, 2283."},{"a":"mýkva","b":"v","c":"mýkja eller mýkva, v. (dannet af mjúkr) 1) bøie, bevæge, gjøre eftergivende ellermindre trykkende, formilde (jvf hœgja,lina, lægja, auðmýkja); hann hefir allasína elsku til þessarrar meyjar, hannfreistar optliga at mýkja hennar hugmeð blíðum orðum ok fögrum fyrir-heitum Mar. 9055; guð dróttinn mýkirsvá - harðan hug í heiðnu hjarta hús-bóndans, at hann - Post. 49820; sýndisthonum engill guðs ok bað hann fara tilhallar úhræddan, en hann lézk mundiupp lúka durom ok mýkva hug (=mýkja dramb Heilag. I, 59038) hanskonungsins Heilag. I, 56714; svá mýkþuorð hans þeirra hjörtu, at þeir tókumeð þökkum orð hans OT. 3019 jvfFm. X, 28810; konungr bað hann eigiá sik fella grimme reiði goðanna, heldrat hann mýkti sínn hug með - lítil-læti til þeirra þjónostu Flat. I, 8918;I. - kvað þat sannligast, at hann gæfisverðit í vald hans - ok mýkja sváreiði goðanna Vatsd. 17 (305); þú (nl.dróttinn) gengr á sjó sem á þurru landiok mýkvir hans skœðleik (= hœgirgrimd hans S. 21625) Heilag. II, 2197vildu þær ok hans hrygð ok mœðumeðr víndrykkinum mýkja Stj. 12429;hann - kallaði á mik ok bað mikmýkva kláða (mods. vekja kláða L. 23)á fœtinum Fm. X, 33125; eigi þarftuaðra lækning at fá liðinu heldr enmýkja sár ok sjúkan hug með gullinuAlex. 528; hin hœgasta jungfrú - mýk-ist við þeirra bœnir Mar. 9398; síðanman ek leiða aptr allan lýð svá mýktanundir þítt vald rétt á sömu leið sem -Stj. 53021; jarl tók henni heldr seintí fyrstu, en mýktist rœðan svá sem áleið, ok fékk hón þat erindi, sem hónvildi Flat. II, 46027 (Orkn. 14017); all-reiðr var konungr nú, en heldr þóttimér mýkjast skaplyndi hans áðr léttiEg. 62 (14528); hugði hann á þeirristundu mega mýkva konung ok komasínu máli í betra vingan við hann OH.2421; síðan tók Arnbjörn at mýkjast íorðum Fm. IX, 4468; karl mýkist nú,sem hann finnr, at biskupinn linastMar. 10531; mýkjast til e-s dvs. sluttesig til en: svá er frá sagt, at um allaþá menn, er mýktust til Magnúss kon-ungs, þeim var hann öllum linr, enhinom, er í mót brutust, þeim varhann grimmr Mork. 252 jvf víkjast tilhans L. 7 fg; mýkjumst vér við umrúmin dvs. lader os lempe os saaledes,at der bliver Rum for os begge Eg. 89(22611). 2) gjøre det bedre, taaleligerefor en (e-m); flytja þeir hann með sér- ok geyma sem einn orvita, en þófellr honum þat til léttis, at þeir eropiltar nökkurir, at hann kenna vel -;þeir mýkja honum ok lina sína nauð-gan, hvat er þeir máttu Mar. 105111;nú - mýkist henni sálugri nökkut til,þó at hennar sár mætti aldri jarteigna-laust grœdd verða Mar. 63543."},{"a":"mylda","b":"v","c":"mylda, v. (ld) dække med Muld (mold), be-grave; Júðar köstuðu líkama Stephaniúmyldum fyrir dýr ok fugla Post. 357;jvf 4691; Homil. 20110; hans líkam traðAntigonus úmyldan undir fótum oksporum til háðs ok spotts Gyð. 7525."},{"a":"mylinn","b":"m","c":"mylinn, m.? máni heitir með mönnum,en mylin með goðom Alv. 15 (14); sólkaldes efter SE. I, 4723 mylen."},{"a":"mylja","b":"v","c":"mylja, v. (muldi) knuse (í smán mola);fjórir guðar várir eru eigi verðir einsfalspennings -, nú eru þeir allir muldirí sundr Klm. 3529; allt þat, sem í nánder, mylr hann (nl. björninn) með sínumtönnum Fld. I, 1031; svá sem myljandimeð þeim tönnum, er bíta úvini sið-lætis Post. 87231; stórmerkin, þau ersem hinn feitasti seimr eru, því sœtari,sem þau eru smærra mulit (&vl muld,malit) Post. 92830; hún skerr umbergishausbrotit ok tekr skeljarnar, er muldarvóru í smátt (ved Faldet mod grjót L. 14)Bp. II, 18018."},{"a":"mylkja","b":"v","c":"mylkja, v. (kt) lade en (e-n) faa Melk (mjólk, jvf mólka) , give ham Die; þú hinsama, er mylktir hann (nl. eingetinnguðs son L. 29) af þínum sœtustumbrjóstum Mar. 31."},{"a":"mýll","b":"m","c":"mýll, m. (G. -s, N. Pl. -ar) Sten, Kugle; hón selr Hauki mýla tvá; ok ef B. okS. leggja at skipum ykkrum, þá fleygfyrir borð á skipi þínu - -; ekkikómu Hauki í hug mýlarnir kerlingar- -; Hauki koma þá í hug mýlarnir,ok kastar þeim fyrir borð -, ok kemrniðr hjá drekanum, ok lýstr þar upploga stafna á millum Flat. I, 5817. 14. 23;hjarta -, þat skal svá kenna: kallakorn eða stein eða epli eða hnot, eðamýl eða líkt SE. I, 54011."},{"a":"mylna","b":"f","c":"mylna, f. Mølle, = mjulna, mjolna, mölna,kvern (synes staa i Forbindelse med Ver-bet mylja, se Fld. I, 1031 jvf densmolaris; medens der ogsaa er Anledningtil at søge Ordets Oprindelse i lat. mola,molendinum, molina se Du Cange II,2, 597; Diez3 I, 2848 fgg). Didr. 1319;Klm. 4724; DN. I, 20710. 31910. II, 13924;III, 715; Mk. 17611 (DN. XII, S. 15527);sneri höllinni sem mylna ylti Klm. 2744;Vangs mylna (viðr Lœxa L. 7) DN. I,12125; Lifu mylna DN. III, 11033;Funden mylna DN. VIII, 51316; Eiðsmylna með kvern ok reiði svá semstóð mylnan DN. I, 3199; mylna varí ánni ok gékk mylnan Didr. 1319 fg."},{"a":"mylnari","b":"m","c":"mylnari, m. Møller; mylnarar Byl. 3, 83;Narfi mylnari DN. II, 257; Drengr okEiríkr mylnarar DN. III, 29813."},{"a":"mylnubekkr","b":"m","c":"mylnubekkr, m. Møllebæk, Bæk hvori derer Vandfald (mylnufors) med Mølle; mjölnubekkr DN. IV, 3797. 20."},{"a":"mylnudalr","b":"m","c":"mylnudalr, m. Dal hvori der er mylnu-fors, = kverndalr; som Stedsnavn:DN. I, 23322. 29; EJb. 3517."},{"a":"mylnudammr","b":"m","c":"mylnudammr, m. Mølledam, Dam ellerDæmning, hvorved Vandet opdæmmesfor at tilveiebringe eller forøge det tilen Mølles Drift fornødne Vandfald;mjulnudammr DN. II, 44211. V, 29810."},{"a":"mylnufors","b":"m","c":"mylnufors, m. Fos, hvori der er Møllesom drives af dens Vandfald, = kvern-fors; í œfre mylnefossinum (= í œfrekvernefossinum S. 3191 jvf 32010. 12 fg 18)DN. VIII, 286 (3201); mölnafoss DN.I, 8324. 12."},{"a":"mylnuhjól","b":"n","c":"mylnuhjól, n. Møllehjul. Didr. 13110;Klm. 2812."},{"a":"mylnuhús","b":"n","c":"mylnuhús, n. Møllehus, = kvernhús. DN.I, 23328 &fg. . V, 2547; Kalfsk. 79b11; neðramjulnuhúsit (= neðra kvernhúsit L. 23.28. 31) DN. IV, 20917; mjölnuhús DN.IV, 37920; mölnohús, hværn, járn, slokok allan annan hværnarhústilfanga DN.IV, 53617 fg."},{"a":"mylnuhússtaðr","b":"m","c":"mylnuhússtaðr, m. Sted hvor der staareller kan staa et Møllehus; mölnohús-staðr DN. IV, 5368."},{"a":"mylnuhústopt","b":"f","c":"mylnuhústopt, f. Tomt hvorpaa der staar, kan staa et Møllehus; mœlnohústuptDN. IV, 5374."},{"a":"mylnuhvel","b":"n","c":"mylnuhvel, n. = mylnuhjól; sneri höllinnisem mylnuhveli Klm. 4724 &vl 6."},{"a":"mylnukvern","b":"f","c":"mylnukvern, f. = mylna? gaf AnundrAndresi mylnukvern með öllu járnreiði,vatnagörn ok þau anboð, sem Anundrfór í frá á Kaupmannsnesi DN. V,23612."},{"a":"mylnuleiga","b":"f","c":"mylnuleiga, f. Betaling som ydes MøllensEier af den, som faar bruge den tilMaling af sit Korn, = kvernaleiga.EJb. 22916."},{"a":"mylnumaðr","b":"m","c":"mylnumaðr, m. = mylnari; þeir hitta áeina mylnumansdóttur fríða - ok hvílduhjá honum um nóttina; ok síðan eptirréttan tíma þaðan frá fœðir hón svein-barn Gyð. 8820; mylnumenn skulu takahalfœrtug undir pund malts Rb. 2, 10;prestenne att Maríukirkju í Osló æighoallæ í vinno í Væighini mork til bolsbotta after till miulnunni, er þæir æighoí Væighini fossa till allra vmbotta vmþætt, er þæira miulnu mader þarf vppoc wtt med anne DN. VI, 1535; lögðuþeir at um daginn í Skálavik, þá gerðuþeir 2 skútur inn í Grafdal, ok tókuþeir þar mylnumenn nökkura ok fluttuút til liðsins Fm. IX, 1921, hvor dogved mylnumenn maaske betegnes Folk,som vare komne til Møllerne i Gravdalfor der at faa malt."},{"a":"mylnustaðr","b":"m","c":"mylnustaðr, m. Sted hvor der staar, kanstaa eller har staaet Mølle; mylnustaðr íánni DN. II, 11218. 22; tvá mylnustaðibáru þeir Innbleiðinarmönnum, at þeirskyldu hafa DN. IV, 621; um mjulnu-staðinn í Fossom DN. IV, 2099."},{"a":"mylnusteinn","b":"m","c":"mylnusteinn, m. Møllestein, = kvernsteinn.Post. 1591."},{"a":"mylnustœði","b":"n","c":"mylnustœði, n. = mylnustaðr. DN. IV,2546; mjulnustœðit DN. VI, 29118;mølnostøde Bolt. 311. 397. 4031."},{"a":"mylnuvörðr","b":"m","c":"mylnuvörðr, m. Person som er sat til attage Vare paa, have Tilsyn med Mølle; hann (nl. Lambertus) var mylnuvörðrok hafði bát at róa undir mylnurnarPost. 77133 fg."},{"a":"mynd","b":"f","c":"mynd, f. (N. Pl. -ir) 1) Skikkelse, Figur;jafnvel eftir sjalfri náttúrunni skiptastmargir lutir ok umvendast í ymisligarmyndir ok ásjónur svá sem þeir fyrir-verðast ok spellast Stj. 916; bóndisagði, at þat var eigi bati at sjá hann(nl. Dødningen Glám, som gik igjen),því at hann er úlíkr nökkuri mann-ligri mynd Grett. 8312; tökum 2 kvistuok leggjum á oss í mynd krossins Flat.I, 11620; vér höfum eigi jafnvæna meysét ok önga sjám mér hana hafa þínamynd, því at þú ert et mesta ferlíkiFld. I, 24416; skulu þér taka eitt trémikit ok telgja á boga mynd Fld. I,27110; hverja mynd sem hann hefirtekit á sik (dvs. iført sig) Fm. XI, 43312. 2) Billede, Afbildning; skar (hann) þær(nl. hurðir) ok pentaði hagliga meðmargháttaðum myndum ok manélumStj. 56335; er A. sá altarit í höfuðhofiDamaschuborgar, þá gerði hann allamynd þess altaris ok sendi í HierusalemStj. 63821. 3) Forbillede; með slíkumok öðrum myndum ok merkingum ífyrra lögmáli boðast fyrir háleit stór-merki mannligrar lausnar Stj. 4203 fg;vers þau, er þat segja, at þar liggitign konunga, stoð ok stolpi, mynd okdœmi trúar, prýði ok drengskapar Flat.II, 70119 (Fm. VIII, 44820. 4) Slags,Art, Maade; nökkur eldsins mynd ersú, er eigi þarf nökkut efni sér tilnœringar Stj. 414; meðr ymissu kyniskildi hann ok greindi orðanna myndirok málshátta (= lat. dicendi modos etformas diversis generationibus divisit)Stj. 6719 (Hist. schol. 4435); fékk (ek) þáþroska nökkurn ok þaðan af meirisœmdir ok virðing af Valdimar kon-ungi, en líkligt mundi þykkja um einnútlendan mann, enn á þá mynd ok þúfékt af Hákoni jarli Flat. I, 36435; varkaup þeirra mjök á mynd ok með þeimÞorhalli ok Sigurði (dvs. deres Overens-komst lignede meget den, som havde fundet Sted mellem Þ. og S.) Flat. I, 3975;man ek þiggja hrossin ok vita, at þauverða enn þá launuð at nökkurri mynd(dvs. paa nogen Maade) Hítd. 5518; ekvænti, at lítil kvæðis mynd mun þará þykkja (nl. á Kolluvísum, er hannkvað út á Íslandi, er hann gætti L.12 fgg), ef menn heyra Fm. VI, 36619jvf Mork. 9627; Þóra - segir, at S.son hennar hafi flutt fyrir henni frœðiþau, er hann (nl. Þrándr) hafði kenthonum, ok þiki mér engi mynd á,segir hón á kredo (dvs. det ser mig al-deles ikke ud som Credo) Flat. II, 4013."},{"a":"mynda","b":"v","c":"mynda, v. (að) afbilde, afridse; í þeirrisömu kirkju er líkneski fyrr sagðrarmeyjar várrar frú (guðs móður MaríuL. 11) formerut með þeim hætti, semhón héldi sínn ekskuligsta sun sér ífaðmi; - einn gyðingr guðs óvinr -gjörði svá - óheyrðan glœp -, athann setti digran rýtning í barkasveininum Jesu, er myndaðr var í þeimsama stað í knjám móður sínnar Mar.25418; mynda e-t eptir e-u dvs. danne,gjøre, indrette noget i Lighed eller tilOverensstemmelse med noget, som er tagettil Forbillede: sá dýrkar sannliga móðurguðs, er líf sítt myndar eptir hennaratferð Hom. 17333 (Homil. 830); hversem ein eptirlíking sú, er vér megumþar eptir mynda, sem hann hefir görtfyrir Homil. 10529; mynda eptir e-u dvs.efterligne noget: ílla þiggr sá miklarvirðingar -, er guð hefir honom veitt,ef hann þykkisk þá óskyldri at myndaeptir guðs lítillæti, at hann sé mikilsvirðr Homil. 6424; var þat nökkurramanna mál, at hann þótti mjök myndaeptir því, sem Þ. hafði áðr fyrir gert,er hann rœddi um helskúona Gísl.11525 jvf 3115; hafa þar eptir (nl. efterhvad Moses gjorde, se L. 1 fgg) mynt(for myndat) þeir, er helgar bœkr hafagört síðan Hb. 56; mynda til e-s: giveen Antydning om noget (istedetfor at ud-tale sig tydeligen derom, jvf mæla ámútur um e-t): Flosi mælti þá: ekkiþarf hér at mynda til þess, er oss erí hug: liðveizlu viljum vér þik biðjaNj. 139 (22420)."},{"a":"mynda","b":"v","c":"mynda, v. (nd) = mynda (að) Hb. 56 seunder mynda (að)."},{"a":"mynda","b":"v","c":"mynda, v. (nd) overlevere (noget i ens Hæn-der, jvf mund f.), lat. tradere; gripirþeir allir, er léðir eru til heimanfylgju,ok eru þeir metnir ok myndir í hendrþeim, er konu fær, þá á hann þá jafn-heimila, sem faðir ok móðir léti heimanfylgja Frost. 11, 41; Landsl. 5, 117;mynda skal meyjar fé allt o. s. v. Gul.542, se under mynding."},{"a":"mynding","b":"f","c":"mynding, f. Overleverelse; mynding: núskal gjöf kono heimil vera, er til hennarvar gefin, hverr sem skilnaðr þeirraverðr; Ólafr: Mynda skal meyjar fé alltok koma eyrir eyri í gegn, en ekkjufé halft; mynding skal við öllum lutumheimil vera, nema við tveim einum, efhón deyr barnlaus eða gengr frá honumforyftalaust Gul. 544."},{"a":"myndskipting","b":"f","c":"myndskipting, f. Forandring af ens Ud-seende, lat. transfiguratio; eptir mynd-skipting dróttins géngu at honum nökk-urir af Pharisæis ok sögðu: vertu íbrottu héðan o. s. v. Post. 9192 (jvfMatth. 17, 2; Marc. 9, 1; Luc. 9, 29.13, 31)."},{"a":"mynni","b":"n","c":"mynni, n. Gab, Munding (af muðr, munnr),= minni Hjörv. 18; Jómsv.* 1806; Flat.I, 4302; se under minni."},{"a":"mynstr","b":"n","c":"mynstr, n. = mustari; hér skamt fyririnnan stendr eitt mynstr (jvf kirkju-dyrin L. 17, af musterinu L. 25) Clar.217; í Salomons mynstri Homil. 1314."},{"a":"mynt","b":"f","c":"mynt, f. Mynt, myntet eller slagen Penge. DN. VIII, 1282. 20; var þat endaligasamþykt -, at myntin slœgist meðsama hætti, sem fyrr var DN. VIII,1289; beiddist G. - at menn skyldisaman kallast ok traktera nökkut ummyntina, hverja leið hón mætti beztverða DN. VIII, 1274; mynt var sú, ernú gengr í landinu ok vér létum geraRb. 302."},{"a":"myntari","b":"m","c":"myntari, m. Mynter, Myntmester. Heilag.II, 18514."},{"a":"myrða","b":"v","c":"myrða, v. (rð) 1) berøve nogen Livet ved morð (se dette Ord); verð ek at myrðaaðra meyna (nl. den ene af de to Tvil-lingpiger, som jeg nu har født til Verdense L. 14), því at heldr vil ek þettamanndráp bœta við guð, en verða fyrirhatri ok hafnan allra mínna ættingjaok rópi alls folksins Str. 1630; móðurtókt mína ok myrðir til hnossa Am.53 (57) jvf Völs. 1756 (v. 36); Þormóðrvissi deild á Grími, at hann var íllrmaðr ok hafði myrt mann á ÍslandiFbr. 10621; oss hefir verit grunr á ummorð þau ok íllvirki, at sendimennmínir hafi þar verit myrðir OH. 1403(Flat. II, 24339); sóttu þrælarnir at sérhverjum þeirra ok myrðu þá alla jafn-marga sér Flóam. 6 (4731). 2) saaledesbehandle den dræbtes Lig eller læggeSkjul paa Drabet, ikke vedkjende sig det,at Drabet derved bliver til morð; hannrak í gegnum hann spjótit, hann dregrhann þá upp undir skíðgarðinn, meðanhann var í fjörbrotunum, ok hylr hræhans þar; Narfa kemr þá í hug, atekki mun ráð at myrða manninn okbezt muni fallit at segja konunginumsjalfum Krók. 348; hann drap sveininnok vildi myrða, en menn urðu þó varirvið ok sögðu mér Flat. II, 7916; stefndiHelgi Ásbjarnarson Helga Droplaugar-syni um þat, at hann hefði myrðandauðan mann ok sökt í sjó ok hultekki moldu; Helgi stefndi til þingsskógganssök þeirri Dpl. 164 fg (jvf1529. 1611. 13); lízt mér þat ráð, at vérdrepim hann ok myrðim hann (nl. Sig-mund), síðan mun þessa aldri vístverða; - Þorgrímr ílli höggr höfuð afSigmundi með bolöxi; - þeir flettahann klæðum ok gripum ok dragahann síðan upp undir einn moldbakkaok kasa hann þar; lík Þóris var upp-rekit, ok kasa þeir hann hjá Sigmundiok myrða þá báða Flat. I, 55436 fg.5552 fg; jvf 55611. 15; er Þorgrímr veitþetta, gengr hann við morði Sigmundar;- - þar (nl. paa Tinget) sögðu þeirÞorgrímr ílli ok synir hans, svá atallir þingmenn heyra, dráp ok dauðaSigmundar, at þeir kváðust hann drepithafa ok myrðan síðan Flat. I, 55715. 24. 3) lægge Dølgsmaal paa noget som ikkeskulde holdes hemmeligt; ek ætla at lesahér í dag konungsbréf tvau eðr þrjúopinberliga, svá at þér heyrit, ok skalek eigi myrða þetta konungsbréfit, þóttþú hefir myrt þau konugsbréf, er tilþín hafa sent verit Sturl. II, 1196 fg -Jvf. gsv. myrþa Schlyter 450a1 fgg, sv.myra Riets 450b42 fgg."},{"a":"myrginn","b":"m","c":"myrginn, m. = morginn, morgunn; ekbið þik -, at í myrgin takir þú -Mar. 25713."},{"a":"myrginsvefn","b":"m","c":"myrginsvefn, m. Søvn som man tager sigeller faar om Morgenen; sofnaða eklaust þat svá sem myrginsvefnar eruvanir at vera Heilag. I, 60415."},{"a":"mýrisnípa","b":"f","c":"mýrisnípa, f. Myrsneppe, scolopax galli-nogo L. (se Aasen 518b52; H. StrømsBeskr. over Søndmør I, 2477; E. Olaf-sens Reise S. 57922; Mohr isl. Natur-historie S. 4424). SE. II, 48912."},{"a":"myrkblár","b":"adj","c":"myrkblár, adj. mørkblaa; halfa fimtandostiko klæðis í tveim dýkjum, annatljósblátt ok annat myrkblátt DN. II,22535; kyrtil nýjan myrkblán af yperstDN. III, 9519; í myrkblám kyrtli Fld.II, 9316; stóran hvarsdagskyrtil mínnþen myrkblá meðr víðom ermom DN.IV, 56419 fgg; Bótildi myrkblán möttulitem Stýrs kono blán kyrtil DN. IV,16927; myrkblán skjöld ok mjök gyldanEb. 13 (151)."},{"a":"myrkblauðr","b":"adj","c":"myrkblauðr, adj. mørkræd, bange for atfærdes eller opholde sig i Mørket, =myrkfælinn, myrkhræddr. Partalop.245 jvf &vl"},{"a":"myrkfælinn","b":"adj","c":"myrkfælinn, adj. d. s. Gísl. 15128; Grett.8623."},{"a":"myrkfælni","b":"f","c":"myrkfælni, f. Mørkrædhed, Frygt for ellerÆngstelse ved at færdes i Mørke. Stj.11133; Grett. 12523."},{"a":"myrkheimr","b":"m","c":"myrkheimr, m. mørkt Sted, mørkt Opholds-sted; aldri varð svá myrkt af nótt eðaí myrkheimom, at eigi væri œrit ljóstþar, er hann fór SE. I, 3446; eldi gafhón þá alla, er inni vóru ok frá morðiþeirra Gunnars komnir váru or myrk-heimi Ghe. 42."},{"a":"myrkhræddr","b":"adj","c":"myrkhræddr, adj. = myrkblauðr, myrk-fælinn. Gísl. 654."},{"a":"myrkhræðinn","b":"adj","c":"myrkhræðinn, adj. d. s.; hann taldistundan ok lézk vera myrkhræðinn oklíkblauðr Sturl. I, 3121."},{"a":"myrkja","b":"v","c":"myrkja, v. (kt) gjøre mørk, = myrkva; þátók at myrkja af nótt Egils saga udg.ved Finn Jonson S. 14016; tekr nú atmyrkja af nótt Didr. 20113 jvf &vl"},{"a":"myrkleikr","b":"m","c":"myrkleikr, m. Mørke, Dunkelhed; om saa-dan Uklarhed i Tale eller Udtryksmaade,som vanskeliggjør Forstaaelsen. SE. II,23622."},{"a":"myrkmenginn","b":"adj","c":"myrkmenginn, adj. isprængt med mørkFarve; möttull myrkmenginn DN. II,16519; jvf blámenginn, grœnmenginnL. 21. 23."},{"a":"myrkna","b":"v","c":"myrkna, v. (að) mørkne, blive mørk, for-mørkes; tungl vex ok þverr, myrknaroptliga ok týnir birtingu ljóss síns affyrirdrætti annarrar skepnu Barl. 1342;hvat munu allar aðrar þjóðir þá gera,ef þér myrknit ok blindist meðr úmild-leik Stj. 2419."},{"a":"myrknætti","b":"n","c":"myrknætti, n. mørkeste Tid af Natten; einanátt um myrknætti Mar. 11088; kómuþar mjök svá um myrknætti Sturl. II,19811. 22325; hón reis upp um mið-myrknætti (&vl myrknætti) Stj. 5591 fg."},{"a":"myrkr","b":"adj","c":"myrkr, adj. (Akk. Sing. m. myrkan, myrk-jan, myrkvan) mørk (jvf dökkr, mods.bjartr, ljóss, skírr); þar gerði stundumdaginn svá myrkjan, sem nótt væri, enstundum náttina svá bjarta sem dagrværi Pr. 3733; brennusteinslogi myrkrsem kolreykr Heilag. I, 33534; kómu -í dal einn - myrkan Heilag. I, 3356;reið hann meirr þaðan myrkan vegRíg. 34 (37); sendi Atli áro sína ummyrkvan við Oddr. 25 (jvf myrkviðr,bláskogr, t. schwarzwald); G. - biskupvar - haldinn sem úspektarmaðr ímyrkri stofu Bp. I, 50817 (jvf myrkva-stofa); gerði myrkt (upers. mods. gerðiljóst) OH. 21617 (Flat. II, 35412). 2186(Flat. II, 35539); OHm. 937; aldri varðsvá myrkt af nótt eða í myrkheimum,at eigi væri ljóst þar, er hann fór SE.I, 3444; um kveldit, er myrkt var orðitBp. I, 54413; myrkt er úti Skírn. 10;myrkt var í stofunni Eg. 44 (8616);myrkt var af nótt Didr. 32630; of aptaner myrkt var OH. 13921; um kvelditer myrkt var Fris. 325; vóru þar meðanmyrkt var Bp. I, 54424; þá var semmyrktvast nætr, er hann sér ljós mikityfir sik koma Flat. III, 41018; er þeirsigldu at bœnum, var sem myrkvastnætr Fm. IX, 4845. 2) utydelig, vanske-lig at forstaa (jvf myrkleikr); spámannabœkr ok postolanna verða mörgum svámyrkar ok úskiljanligar, sem þær sémeð nökkurum þokum ok skýflókumskygðar ok huldar Stj. 3017; myrkt þykkimér þat mælt at kalla skaldskap meðþessum heitum SE. I, 21821 jvf 16 fgg;omophasis glósar myrkan lut með öðr-um jammyrkum lut eðr myrkara SE.II, 2365 fg; hér hefr upp ok segir í fráþví, er flestum er myrkt ok þyrftu þómargir at vita Frost. 6, 11; kann vera,at nökkurum verði myrkari eða kaldariráð Haralds konungs en mín Fm. VI,22926 (Flat. III, 3211); tóku þeir Njálssynir þegar tal með sér ok töluðulengi hljótt; Hjalti mælti: þat manek sýna jafnan, at ek em ekki myrkrí skapi (&vl máli), Njáll hefir beðitmik liðveizlu, hefi ek ok í gengit okheitit honum mínu liðsinni Nj. 119(17916). 3) uklar, uigjennemsigtig; þokavar myrk ákafliga Sturl. II, 9523; bal-samum bœtir myrk augu ok skírir Pr.4731. 4) mørk af Farve, mods. ljóss 3;þaðan í myrku (&vl myrka) tjörn NL.II, 48712; jvf myrkblár &c."},{"a":"myrkr","b":"n","c":"myrkr, n. 1) Mørke; þá bar suðr í haf,ok rak yfir myrkr svá mikit, at þeirvissu eigi, hvar þeir fóru Nj. 84 (1242);þaðan sá ek um mörg lönd, en hvergií nánd mér, því at myrkri laust yfirallt Pr. 5214 (Anal. 17824); myrkr varmikit dvs. det var meget mørkt, OH. 21813(Flat. II, 3566); kom í móti þeim -ogurligr daunn - með svá miklu myrkri,at - Heilag. I, 34739; þá hvarf daunnok myrkr, ok birtist ljósit Heilag. I, 3524;ætlar bóndi at leynast út í myrkrit Eg.46 (9321); þann dag allan til myrkrs dvs.den Dag lige indtil det blev mørkt, SE.I, 14415; ogsaa i Plur.: hón var jafnanmyrkrum unnandi ok ljós hatandi (=lat. amica tenebrarum, inimica lucis)Heilag. I, 3337 (Visio Tungdali ed. O.Schade S. 43); englar myrkra, er mennkalla djöfla ok þegna fjándans Heilag.I, 35828; myrkra höfðinginn Alex. 1546;hón sá, hvar var óvinrinn ok höfðingimyrkra Heilag. I, 34928; jvf 35121;höfðingi helvítis myrkra Anal. 29120(Frump. CI)."},{"a":"myrkrafullr","b":"adj","c":"myrkrafullr, adj. fuld af Mørke; leiðir eng-illinn munkinn um dökkva ok myrkra-fulla staði Mar. 11664; með myrkra-fullri prófan yðarrar þrætu Heilag. I,1081."},{"a":"myrkrastaðr","b":"m","c":"myrkrastaðr, m. Sted, hvor der er mørkt,hvor Mørket raader. Alex. 15419; hértil hefir þú sét myrkrastaði óvina guðsHeilag. I, 3521."},{"a":"myrkraþoka","b":"f","c":"myrkraþoka, f. Mørkeskodde, mørk Taage; til þess, at vér megom eptir hennar (nl.Maríu dróttningar) ljósi fram flytjastor myrkraþoku þessa heims til föður-leifðar várrar, himinríkis fagnaðar Mar.100233."},{"a":"myrkriða","b":"f","c":"myrkriða, f. = kveldriða. Harb. 20."},{"a":"myrkva","b":"v","c":"myrkva, v. (kt) gjøre mørk, formørke, =myrkja; hann myrkti sólina sem guðBarl. 16812, þá tók nökkut svá atmyrkva Barl. 7334; jvf Fm. IX, 50619;er myrkva tók OH. 8534 (Flat. II, 16918);Fm. IX, 2734; jvf Grett. 8624."},{"a":"myrkvafjöturr","b":"m","c":"myrkvafjöturr, m.? (jarlinn) lét sveininnsetja í myrkvafjötra svarer til lat. pue-rum jussit in culleum parricidii recludi(Fabr. cod. apocr. N. T. Hamburg 1703S. 46224) Post. 32227 jvf XX Anm. 2."},{"a":"myrkvastofa","b":"f","c":"myrkvastofa, f. Fængsel (jvf myrk stofaBp. I, 50817; gsv. myrkustuw Fornsv.Legend. I, 39111. 4095; gd. mörckestuffueo. desl. DGl. II, 26); setja e-n í myrkva-stofu Stj. 2001; Post. 32218; OH. 2478(Flat. II, 38413); Nj. 105 (16316?); hannskyldi setja í myrkvastofu í dyflizu einaGrett. 19510; var G. tekinn, fjötraðrok í myrkvastofu rekinn Bp. I, 22124;dœmist manns bani svá, at hann sémyrkvastofu verðr en eigi bana Hirð-skrá 36 (4307); sjá andi sendi einnúhreinan anda í þessa hina dökkvastumyrkvastofu, er at sannu má kallastmínnar móður kviðr Fm. X, 30721, hvorBetegnelsen af móðurkviðr som dökkmyrkvastofa er i Overensstemmelse medAnvendelsen af Udtrykket \"Hans i Kjæl-deren\" (t. Hänschen im Keller DWb.V, 51474 fg) til at betegne Fosteret i Mo-derens Liv."},{"a":"myrkvastofuvörðr","b":"m","c":"myrkvastofuvörðr, m. Fængselsvogter, Ar-restforvarer. Stj. 2004. 12; Post. 22034;Heilag. II, 3227. 33210. 13."},{"a":"myrkvi","b":"m","c":"myrkvi, m.(= mjörkvi) 1) Mørke; gerðistþá myrkvi mikill bæði af nótt ok fjúkiFbr. 1327; undarligt er þat, at þú finnrjafnan fé í slíku myrkri; aldri myndaek finna fé í slíkum myrkva Vígagl.1925. 2) tyk, tæt Taage; kann vera,at þat dupt samnisk saman, ok sýnistþat líkt regni eða myrkva (= Textensmjörkva) Kgs. 48 &vl 15; skaut uppendr ok sinnum þoku ok myrkva (=Textens mjörkva) líkum svörtum reykKgs. 48 &vl 5; þegar um morguninní sólarroð þá vakna þeir, ok var þámyrkvi mikill svá, at hvergi sá afeyjunni, ok er sólin fœrist upp, tekrat rjúfa myrkvann Flat. III, 34113 fgjvf Fm. VI, 26127. 2625 fg; um morg-ininn, er lýsti, var svá mikill myrkvi(= mikill sjálægr mjörkvi Fm. VIII,17814) á sjónum, at - Flat. II, 59822;jvf gerði myrkva mikinn sælægjan Fm.VI, 26127."},{"a":"myrkviðarskógr","b":"m","c":"myrkviðarskógr, m. = myrkviðr. Mag.1937. 42. 60; Mag.* 5928."},{"a":"myrkviðr","b":"m","c":"myrkviðr, m. tyk, tætvoxet og derfor mørkSkov (jvf myrkr viðr Oddr. 23, blá-skógr); hversu kómu þér hingat sválangt í þenna skóg ok svá mikinnmyrkvið ok úkunnar leiðir Didr. 1023;hér er skógr skamt í brutt, hann erþykkr, at þar má ei ríða meirr en 2menn jafnfram; hann munu þér ríðaþar til, er fyrir yðr verðr myrkviðrMag.* 5925; saa kaldtes en Skov mellem Jótland og Holtsetaland, om hvilken dersiges, at den var bæði þröngr ok myrkrFm. I, 11122. 25-27; Flat. I, 9712, jvfP. Claussøn LXIII30 og P. ClaussønsOversættelse af S. Sturlasons Heims-kringla udg. ved O. Worm S. 1578. 26;hrís þat it mœra, er Myrkviðr heitirHerv. 26913. 37 fg; hrís þat it mœra, ermeðr (dvs. menn) Myrkvið kalla Ghe. 5;ogsaa i Sverige var der en Skov, somkaldtes Myrkviðr: er Styrbjörn komvið Svíþjóð, varð hann varr við viðbún-ing þann, er þar var fyrir (nl. at manhavde ladet stika þjóðleið þá, er tilUppsala lá, svá at eigi væri þar skip-um fœrt L. 1 fgg); héldu þeir at landiþar, sem þeim þótti friðligast; þeirtóku at ryðja götu í gegnum skógþann, er Myrkviðr heitir Flat. II, 722;desuden forekommer Myrkviðr som en my-tologisk Benævnelse: er Muspells synirríða Myrkvið yfir Lok. 42 jvf SE. I,12411 fg; uvist er det, hvad der menes meddet Myrkviðr, som nævnes Hund. I, 50(51), hvor det heder: renni - Melnir okMylnir til Myrkviðar. Som Stedsnavnforekommer i Norge Myrkviðr om enJordeiendom paa Furnes, HedemarkenDN. V, 17213; ligesom der DN. II,1638. 21 nævnes en Myrkviðr, uden atdenne Jordeiendoms Beliggenhed medSikkerhed kan sees, og en Jordeiendomaf samme Navn findes ogsaa i Beitstød.Alle disse Jordeiendomme have sandsyn-ligvis faaet sit Navn deraf, at de ereopryddede midt inde i en tyk Skov."},{"a":"mýrlendi","b":"n","c":"mýrlendi, n. Sted hvor der er myrlendt (jvf mýrlendr); þar var mýrlendi mikitok skógar víðir Eg. 28 (5622)."},{"a":"mýrlendr","b":"adj","c":"mýrlendr, adj. sumpig, = mýróttr; þarvar mýrlent, er þeir fundust Fm. XI,35424."},{"a":"mýróttr","b":"adj","c":"mýróttr, adj. myret, sumpig, = mýrlendr;O. fór með her sínn þar sem mýróttvar, ok varð fen nökkut fyrir þeimFld. II, 55324 (Odd 1753)."},{"a":"mýrr","b":"f","c":"mýrr, f. (G. mýrar, N. Pl. mýrar) Myr, Sump (jvf mosi, kelda, fen). Eg. 84(21118. 20. 26); Vatsd. 30 (5021. 29). 40 (658);Hrafnk. 2717; Fm. VI, 3349. 25; leidduþá mey í mýri fúla Guðr. 311 (jvf tilfúla mýri, fra fúla mýr DN. III, 5408. 10);... síðan út á fenit ok drektu henniþar, ok lét hón svá líf sítt, ok heitirþar síðan Gunhildar mýrr Fm. XI, 263(Jómsv.* 223); heluþoka var um mýrarnarSturl. I, 16929; A. lét bœta vego of allaSvíþjóð bæði um markir ok mýrar okfjallvego Fris. 2325 (Yngl. 37); þatmun ok undarligt þykkja hér í landi áMœri um mýri þá, er Björkudalsmýrrer kölluð Kgs. 2025; fyrir - mýrumok móm í heraði DN. II, 2242."},{"a":"mysa","b":"f","c":"mysa, f. de vandagtige Dele af Melken,som udskille sig fra Osten (sv. misa Rietz439b), jvf Aasen 519a10. Krók. 3523."},{"a":"myska","b":"f","c":"myska, f. = milska? 1 tunna mysku DN.I, 829; jvf myölska DN. X, 470 (72616)."},{"a":"mýsla","b":"f","c":"mýsla, f. = mýslingr; i figurlig Betyd-ning: Usling, Stakkel? míslur Fld. I,55 &vl 2, hvor Texten har ölmusur."},{"a":"mýslingr","b":"m","c":"mýslingr, m. liden Mus; i figurlig Betyd-ning: ef nökkurr kynni mér til hansat segja, skylda ek kreista hann semannan versta ok minsta mýsling Fld.I, 10720."},{"a":"mystari","b":"n","c":"mustari eller mystari, n. (ags. mynster,ght. munstar, lat. monasterium) kirkeligBygning af større Betydenhed eg. vel enKirke med canonici regulares, der jo vareet Slags Munke, førte et Slags Kloster-liv; lét Ólafr konungr gera kirkju íbœnum (nl. í Þrándheimi L. 3) afviði; var þat stofnat allmikit mustariLaxd. 74 (21213); hví sýnist þá sú samabrynja, er hann hafði í bardaganumupp vera fest at Jórsölum í einu miklumustari -, ef - Flat. I, 51512; Ordetfindes brugt om Kirker i Alm. Mar.1151 jvf 11327. 11426; Heilag. II, 8613. 14,men der skjelnes ogsaa mellom mustariog kirkja: hvárki m. né kirkja Klm.3334; allra staðarins (nl. Mirrea) kirknavar völdugast sjalft mustarit, er kallastsancta Sion Heilag. II, 8521; nærriþví göfugliga mustari stendr munklífivirðuligs föður Nicolai, var þar mikillmunkasafnaðr -, greindust svá nöfnmilli fyrr sagðs mustaris ok munk-lífis, at kirkjan, sem fyrr greinir, varkölluð Sancta Sion en munklífit SanctaJerusalem -; þar innan staðar stendrok mustari sancti Michaelis Heilag.II, 85-868; sunnan af ero dyrr ákirkjo þeirri, er stendr í Calvario loco- -; í miðjo musterino stendr Pulcrokirkja yfir gröf dróttins ok gyltir allirturnar -, suðr skal ganga or Pulcrokirkju, opit er ofan musterit yfir kirk-junni (jvf AR. II, 4187), norðr fráPulchro kirkju í musteris vegginn erstúka Symb. 56 fg jvf 6020. Forudenat betegne Bygninger, som tilhøre ellerstaa i Forbindelse med den kristne Guds-dyrkelse, forekommer mustari ogsaa brugtom Templet i Jerusalem (templum do-mini er stóð í hinni helgu JórsalaborgStj. 14619 fg jvf Alex. 172. 4) musteridróttins Mar. 717. 1520."},{"a":"mystari","b":"n","c":"mystari eller mysteri, n. = mustari; allumþeim, sem sína fjármuni gefa til upp-gerðar þesso mystari (nl. Kristkirken iNidaros) DN. VII, 12620; í Romaborgero 5 yfirmysteri. .. ero 7 cardinales;hit áttanda þeirra mystera er þat, erþe(i)r hvíla í Petrus ok Paulus, annater Maríu mysteri Hb. 414-6; Salomonkonungr gerði fyrst mysteri guðs Hom.1314 fg 12. 15; þeir géngo báðir einn dagPetr ok Johannes evangelista til templ-um domini -; ok þá er þeir kómo tilduranna, þá lá þar firir þeim kryplingreinn, er þingat var hversdagliga borinntil þess at þiggja almoso af þeim, seminn géngo í mysterit Barl. 17027 (Apost.Gj. 3, 2 fg); gerðu sér sjalfir guði hverreptir sínni hugarlund - -; bjugguþeim fögr hús ok ágæt mysteri Barl. 257."},{"a":"mysteri","b":"n","c":"mystari eller mysteri, n. = mustari; allumþeim, sem sína fjármuni gefa til upp-gerðar þesso mystari (nl. Kristkirken iNidaros) DN. VII, 12620; í Romaborgero 5 yfirmysteri. .. ero 7 cardinales;hit áttanda þeirra mystera er þat, erþe(i)r hvíla í Petrus ok Paulus, annater Maríu mysteri Hb. 414-6; Salomonkonungr gerði fyrst mysteri guðs Hom.1314 fg 12. 15; þeir géngo báðir einn dagPetr ok Johannes evangelista til templ-um domini -; ok þá er þeir kómo tilduranna, þá lá þar firir þeim kryplingreinn, er þingat var hversdagliga borinntil þess at þiggja almoso af þeim, seminn géngo í mysterit Barl. 17027 (Apost.Gj. 3, 2 fg); gerðu sér sjalfir guði hverreptir sínni hugarlund - -; bjugguþeim fögr hús ok ágæt mysteri Barl. 257."},{"a":"mystr","b":"n","c":"mystr, n. = mistr; i þokumystr Mar.105135."},{"a":"ná","b":"Interj ","c":"ná, Interj. som udtrykker Forundring, ind-leder et Spørgsmaal (jvf Aasen 538a1 fgg);ná ná, fóstra! (svarende til den latinskeTexts nonna illa L. 39) villt þú fara tilbaðs með oss? Heilag. II, 65024."},{"a":"ná","b":"v","c":"ná, v. (Præs. næ eller nái, Præt. náði) 1) komme nær til, indhente, faa fat paa,faa Tag i noget (e-u); er hann (nl. þessihestr) svá skjarr, at honum er eigihœgt at ná - -; var hugr hans jafnaná því, hversu hann skyldi hestinum ná(= at komast L. 2. 23) El. 9635; Ing-jaldr hleypir nú í skóginn, ok náðu þeirhonum ekki Nj. 131 (2063); mun Sveinneptir leggja ok vilja ná þér Flat. II,831; maðr hét E. ok dóttir hans Al-conia, Jupiter spyrr þetta ok vill náhenni ok leita sér ráðs - -, í þessugrípr hann hana Trój. 6 (1421); skalhann eigi fyrir koma nema lífi eðalimum, ef vér megom ná honum DN.I, 310. 2) komme i Besiddelse af, faa,opnaa noget (e-u); þeir Víðdœlir kómuok stigu af hestum sínum, géngu þeirheim á völlinn -, héldu Víðdœlir undanok ofan eptir vellinum -, þeir náðuhestunum ok riðu yfir á Sturl. I, 23034;hann segir, at þær kistur væri í Salo-mons musteri, er fullar væri af silfri -,ok sagði kong mundu ná bardagalaustGyð. 2232; nú kaupir maðr dýrra enmælt er, ok bergsk hann, ef þat berrkviðr, at hann náði honum (nl. denTjener, som han leiede) eigi elligar Grg.I, 1305; menn skyldu beiða útgönguþeir, er griðum skyldu ná Flat. II, 41712;er hann náði konungsfundi, kvaddi hannkonunginn Gunl. 9 (23415); A. tók konuhans (nl. Högna) ok hafði með sér,ætlaði þá, at bœndr mundu eptir ríða,ok mundi þá ná fundi hans (nl. Högna)Sturl. II, 121; renna fram skipin, okþegar er hvárir ná máli annarra, þá- Nj. 5 (816); siglingar menn skoluekki högga í annars manns mörku,nema til elds neytis, ef -, nema hannnái hvárki kaupi né orlofi ok gengrnauðsyn við Byl. 9, 102; hón er svákvenna at mér er mest um at eiga,ok ekki mun ek kvángast í bráð,ef ek nái eigi þessu ráði Laxd. 70(20125); bar Eyvindr fram erendi sínfyrir Sigríði ok hóf bónorð sítt viðhana; sagði, at þat var konungs orð-sending, at Eyvindr nái ráði þessu Eg.22 (4321); mikill glœpr er þat, at gefamargra kristinna manna líf í millitveggja systra, ok þó eigi ráðit, hvártvér næðim þeirri, er oss er meiri hugrá Fm. IV, 19610; Lucinia man mjökfreista þín ok margar aðrar, því at þærvilja þínum vilja ná Bær. 10520; betrþikkjumst nú - hafa, en ek Noreginæða öllum Herv. 22027; jvf 23215; erþat ráð várt, boð ok sannr vili, at þérlátir fyrnemda Sigríði ná þeirri jörðtil ásetu með þeim skilmála, sem -DN. VII, 1718; sú ein skyldi vera sættþeirra í milli -, at Þorgils skyldi náheraði í Skagafirði Sturl. II, 1953; þathyggjum vér, at fáir konungar hafibetra rétt kennimönnum gefit eðr frelsien þessi konungr, ef hann skal sann-yndum ná Anecd. 411 (49); þat er öllummönnum kunnigt, hver hér hafi orðitþinglok, at vér höfum eigi nát lögumEg. 57 (1277); marga menn sá ek moldargengna, er eigi máttu þjónostu ná Sól.60; þat er rétt, at griðmenn sé 2 tilfulltings með þeim, ef eigi náir (upers.)búum til þeim, er - Grág. 5053; Ísleifrvas myklo nýtri en aðrir kennimennþeir, es á þvísa landi næði Ísl. 9; eptirdráp Graciani sendir Ambrosius tysvarbréf Maximo til at ná líki hans tilgraftrar Heilag. I, 3633; menn hansnáðu líkinu, var þat flutt inn á BorroFris. 3034 (Yngl. 51); jarlinn var afkafi dreginn ok allir hans menn þeir,sem náit var (upers.) OHm. 2131; hannsegir henni allt viðrtal þeirra Naboth,ok hann náir eigi víngarðinum af hon-um Stj. 60029; hann þóttist eigi náréttu af honum Sturl. II, 8511; Hrafnhjó til hans ok í setstokkinn, en Márhjó um þverar herðar Hrafni, er hannlaut við, er hann vildi ná sverðinu orstokkinum Sturl. II, 19121. 3) blive,være i Stand til, faa, opnaa = getaa) med Infinitiv (jvf geta 6): at þeirnái at flytja erendi sítt við konungFlat. II, 5930; hón bað, at hón næðison sínn til kirkju at fœra Flat. II,43523 (Icel. sag. I, 8113); Mathidia tókat biðja, at hón skyldi ná at fylgjaPetro postola Post. 1361; látum þá náat halda lög sín Gyð. 2912; mæltu Þor-brands synir, at þeir skyldi - láta þáeigi ná at koma í túnit Eb. 44 (8037);lét Gils bóndi enga menn ná at farainn til Ólafsdals Gullþ. 5721; ver þúsvá málugr, sem þú vill -, en lát mikná at þegja fyrir þér Fm. VII, 1199;Ísleifr - vildi ofan ganga ok berjastvið þá ok naði eigi fyrir mönnum sínumSturl. I, 13122; þetta er oss orðinnmikill tímadagr, er vér náðum þik finnaFlat. I, 23630; margr þá fróðr þikkist,ef hann freginn er-at ok náir hannþurrfjallr þruma Hm. 29 (30) jvf 67(685). 122 (1219); allt var eins at geraþat (nl. draga undir mik nökkurn partaf fénu L. 22) ok kasta munkinum, erekki skal sér einn eiga ná Heilag. I,43924; b) med Dativ: þá lét guð hanaframarr góðum ná verkum (dvs. faa gjøregode Gjerninger) en aðra helga mennHomil. 57; ekki var þess í lífi Marie,er vándir menn hafa, en mart helgari,en góðir menn nái Hom. 17014; settustþeir í Borgarfjörð með flokkana okætluðu, at Þ. skyldi eigi ná þingreið(dvs. ikke faa ride til Tinget) Sturl. II,19424; Þorgils - kvazk fúsastr at faratil Íslands; en ef hann næði því eigi,þá vildi hann - Sturl. II, 1105; er förvár helzti íll, þó at vér vinnum ekkiþetta níðingsverk; ok standi menn uppok láti hann ekki þessu ná Gísl. 639;guð er heimsins upphaf sá, er allirhlutir taka hrœring af ok gera þáhluti alla, er annat tveggja býðr skapar-inn, eða lætr ná (dvs. eller tillader), atgörvir verði Leif. 146 fg; upers. ef þvíum náir dvs. om dette lader sig gjøre, ermuligt Grg. I, 20914; vildi Sámr beraaptr riddara, er hann hafði teflt í upp-nám, en Þorgils lét því ekki ná (dvs. til-lod det ikke) Sturl. II, 10512; c) med til-føiet Præt. Part. af et andet Verbum (jvfgeta 5, 1ste Bind S. 591a17 fgg); ef þeirgæti náð hvalinn at landi fluttan Sturl.II, 27716. 4) intr. naa, række frem;Össurr sá, at Helgi sneri at honum okmundi ná til hans með sverðinu Dpl.2524; svá úmáttuligt sem þér er at náhöndum til himna Barl. 1154; þauhugðu hann mundu upp rísa, ef höfuðit(nl. Jónas baptista) næði til bólsinsPost. 84812; hljópu menn þá á milliþeirra svá þykkt, at þeir náðust ekkitil (dvs. naaede ikke frem til hinanden)Sturl. II, 1147; hittust við Geitsbekk,þar var mýrlent, er þeir fundust, okmáttu þeir eigi nást til Fm. XI, 35425;G. hljóp at virkinu ok langt upp ívegginn, svá at hann náði öxinni uppá virkit ok las sik svá upp Sturl. I,2277; skyldu þeir eigi láta Martinumná (= koma Heilag. I, 57233) innanborgar, nema hann - Heilag. I, 6319."},{"a":"nabbr","b":"m","c":"nabbr, m. fremstaaende Knold (Knab, Knat),= nöbb (jvf Aasen 522a25; Rietz459a34 fgg); i fjallsnabbr, se dette Ord,jvf bergsnöbb under nöbb."},{"a":"nábjargir","b":"f pl","c":"nábjargir, f. pl. Omsorg for afdødes Lig;hví hefir þú eigi veitt honum nábjargir,er opnar eru nasirnar Nj. 99 (1542); ummorguninn, er lýsti ok menn klæddust,þá sat Skallagrímr fram á stokk okvar þá andaðr ok svá stirðr, at - -.Egill gékk fram í setit ok tók í herðarSkallagrími ok kneikti hann aptr á bakok lagði hann niðr í setit ok veittihonum þá nábjargir Eg. 61 (13924. 1403);varð A. þess víss, at faðir hans vardauðr ok sat í háseti -; gékk A. núinn í eldaskálann ok svá inn eptirsetinu á bak Þórolfi; hann bað hvernat varast at ganga framan at honum,meðan honum væri eigi nábjargir veitt-ar Eb. 33 (6017-22)."},{"a":"nábönd","b":"n pl","c":"nábönd, n. pl. Ligsvøb, Baand hvormedLig svøbes eller omvikles naar det skalbegraves; eptir þat settist hann (nl.den døde) upp ok bað, at hann skyldivera leystr af náböndum Heilag. I,55127; þeir hræddust, er þeir sá draug-inn (nl. den døde Lazarus) at gangastagaðan náböndum eptir graptarsiðGyðinga Mar. 2736."},{"a":"náborinn","b":"adj","c":"náborinn, adj. nærbeslægtet; nábornir nið-jar Sig. 3, 11; Hamd. 10; náborinnfrændi Kgs. 6315."},{"a":"nábúi","b":"m","c":"nábúi, m. Nabo. Grág. 5055; Leif. 17024;Nj. 6 (1113); Eb. 10 (127); Eg. 15 (2723).25 (4728); Laxd. 10 (1527); Flat. I, 55323.II, 39732."},{"a":"náð","b":"f","c":"náð, f. (Gen. náðar, N. Pl. náðir) 1) Om-sorg, hvoraf en nyder godt, som hanskylder sin Velfærd, = miskunn; er þatok höfðingja siðr at veita þeim líf, ersjalfkrafa ganga upp á þeirra náð dvs.betro sig til, paakalde deres Naade, Barm-hjertighed, Vatsd. 5 (1112); hestrinn svamsvá, at með guðs náð (dvs. Hjælp) komhann yfir ána Ridd. 6617; geymi (yðr)guð með sínni náð ok miskunn DN.VIII, 12527; fyrirbjóðum harðliga undirvára náð hverjum manni - þessa váragerð - at rjúfa DN. VI, 26617; Magnúsmeð guðs náð Noregs, Sýa ok Skanekonungr DN. I, 2971; Hákon m. g. n.Noregs, Sýa konungr DN. VI, 2661 jvf2381; Ólafr m. g. n. Noregs, Dana okGota konungr DN. VIII, 2131. Plur.náðir d. s.: yðr ok yðra stétt ok allavel viljandi geymi Jesus Christus meðsínum náðum DN. VIII, 12824. 12924.13018; þó at guð hafi ok margom öðrummönnum til þessa sama dygðaligs lifn-aðar sínar náðir gefit Stat. 29521 jvf 22. 31;biðjum vér yðr -, at með mildri várn-kynd umberi þér með oss ok látir ossyðrar náðir hinar sömu finna DN. VIII,1216; vér höfum - þessar náðir görtmeð almuga várum -, at þeir skulu -DN. I, 440 (NL. IV, 38516); jvf NL.IV, 35012; tóku þér hann útlendan okúkunnan á þínar náðir Flat. I, 14824;hann hefir af nýju undir konungs náðirsik lagt ok upp andvarðat ok afhenthonum húsit (nl. Túnsberghús) DN.VIII, 12524; hlaupa, koma á náðir e-s dvs.tage sin Tilflugt til en: hann - höggrhöfuð af konungs frænda ok hljóp síðaná náðir A. frænda síns Bret. 20 (1945);koma þar Hrafnssynir á náðir SnorraSturl. I, 2666; ek er hér kominn áyðrar náðir Partalop. 256; vandræða-menn, er komast á kirkju náðir NL.IV, 3508; meðr þí, at faðir þínn okbrœðr eru komnir hingat til mín uppá mínar náðir Stj. 22333; Petr hertog-ason var í Kristkirkju ok fór þaðantil predikara, ok buðu þeir honum ánáðir sínar (dvs. tilbøde de ham sin Be-skyttelse) ok kváðust gæta hans skylduFlat. III, 1605; er nú þetta mál í guðsvaldi ok yðrum náðum DN. III, 27723. 2) Plur. náðir dvs. Fred; at hans sál fáiþví meiri náðir með guði DN. III, 433;vér höfum eptir leitat við konung afDanmörk, at friðr ok náðir mætti verðaríknanna millum DN. VI, 696 jvf 31;komum vér hér með náðum sem aðrirfriðmenn (= Vulg. pacifici venimus)Stj. 2232 fg (1 Mos. 4211). 3) Plur. náðirdvs. Ro, Stilling hvori man ikke er udsatfor nogen Forstyrrelse eller Uleilighed; þat hefi ek spurt, at menn hafi þar(nl. á Íslandi) frelsi ok góðar náðirFm. II, 428; bað hann mik hafa náðir(dvs. ikke gjøre mig nogen Umage, Uleilig-hed) ok lézt ekki vilja mœða sik til þessat tala við þá, er öngva hafa ríkisstjórnMag.* 1916; í náðum dvs. i Ro og Fred: Snorri sendir til þess orð Þrándi, athann skyldi koma inn þangat í Tungu áfund hans; Þ. kom í Tungu um kveldit-; S. fagnaði honum blíðliga -; Þ.kvazt þá búinn at fara þangat, er hannskyldi, ef hann vildi senda hann nökkut;S. bað hann þar vera um náttina ínáðum Eb. 61 (11211); þóttumst ek vita,at við mundum eigi njótast í náðumVígl. 6610; þenna morgin sá Ulfarr útsnemma, ok er hann kom inn, spurðuverkmenn at veðri; hann báð þá sofaí náðum Eb. 30 (5312). 4) Plur. náðirdvs. Søvnens Hvile; eru þeir - ganganditil svefns eptir completorium, ok erallr conventus er í náðum, sér prior,at - Heilag. II, 15432; var þá orðitmyrkt af nótt; géngu menn nú til náðaok sváfu af um nóttina Fld. I, 5087;tóku nú allir á sik hvíld ok náðir umnóttina Klm. 20510; Hallfreðr lagði sax-inu þá í gegnum hann ok dró hannsíðan út or skálanum ok byrgði aptrhúsit, ætlaði hann þá at taka á sik náðir;en þess var eigi kostr, því at Önundrbrauzt fast á hurðina Flat. I, 34222;er mikit er af nótt, vill hann klerkrinnsofa fara ok sér náðir gera; far, segirhann sveininum, ok aptr streng ýztodyrr herbergissins, at vér megim þínáðuligarr sofa Thom. 7921 jvf 24 fg; jvft. die sonne geht zu gnaden SchmellerII, 68012 fgg; DM. 702."},{"a":"náða","b":"v","c":"náða, v. (að) 1) beskytte en (e-n), skaffe hamRo og Fred (náðir 3); friða ok náðasína undirmenn ok sítt ríki af ofsa okágangi vándra manna Icel. sag. I, 25211;eru þeir nú til hvíldar komnir ok náðastandliga með Jesu Christo Flat. I, 51325; 2) forpleie (e-n); náðaðu Franzcisar siknú vel meðr vist ok drykk Klm. 20326."},{"a":"náðahús","b":"n","c":"náðahús, n. 1) Kabinet, Værelse som manhar til sit personlige Brug uden der atvære udsat for nogen Forstyrrelse; öndok hjarta hvers sem eins réttláts mannshefir hann (nl. guð, várr herra) sér svásem til náðahúss ok heimolligrar fyll-ingar Stj. 115; jvf hit þriðja hans (nl.konungsins) herbergi er þat, sem hannhefir sér til heimolligra náða ok hannsefr í L. 9. 2) Privet, = náðhús, heim-ilishús, salerni, kamarr; menn sátu ínáðahúsi (= heimilishúsi S. 1837 fg) íBrattahlíð ok þó eigi allir senn, þvísumir stóðu fram í húsinu, þar var K.ok L., þat var þeirra tal, at - Flóam.25 (14910)."},{"a":"náðahústré","b":"n","c":"náðahústré, n. Træ, Stok paa hvilken mansætter sig, sidder i náðahús, naar mander er genginn nauðsynja sínna, villgera nauðsynjar sínar; hón hafði okmisfarit með guðs líkama ok kastataptr um náðahústré Flat. III, 56033."},{"a":"nadda","b":"v","c":"nadda, v. (að) = gnadda; nú stukku framkonur allar, ok sló á þær úhug miklumok gráti. - - Þórir kvazt eigi hirða,hvat konur nadda Grett. 435 &vl"},{"a":"naddél","b":"n","c":"naddél, n. Pileregn, Iling af Pile. Sig.I, 23."},{"a":"naddgöfugr","b":"adj","c":"naddgöfugr, adj. berømt af sine Pile. Hyndl. 34 (35), se NFkv. 160a30."},{"a":"naddr","b":"m","c":"naddr, m. 1) Stift; hann gjörði pening- ok hnitar saman peninginn, ok erututtugu naddar á, tíu á hvárum hlutnum,ok þikkir, sem heill sé, ef saman erlagðr, ok má þó taka í sundr í tváhluti Gísl. 147; námu naddar af um-gjörðum í höfði honum Fm. VI, 2128;góðar knébjargir görvar með þykkujárni ok með stálhörðum nöddum Kgs.8731. 2) Pil; nadda él SE. I, 45811."},{"a":"naddverskr","b":"adj","c":"naddverskr, adj. hjemmehørende i Nazaret, lat. nazarenus Post. 16332. 18637. Mar.4230. 108310. 17; Heilag. I, 3087. II, 27119;Leif. 1519. Jvf. galverskr, móverskr."},{"a":"náðhús","b":"n","c":"náðhús, n. = náðahús; þá bað K., atþeim skyldi leyfa at ganga til náðhúss(= kamars L. 5) Sturl. I, 379 &vl 1."},{"a":"naðr","b":"m","c":"naðr, m. Firben, Øgle? (got. nadrs = Luc. 3, 7) Vsp. 55. 64 (NFkv. 10b1.11b17)); liggr með eggju ormr dreyrfáðr,en á valböstu verpr naðr hala Hjörv. 9."},{"a":"naðra","b":"f","c":"naðra, f. d. s. (ags. nædre se Wright-Wülcker, ght. natara, natra, Graff II,1051 mht. nater, natere Mhd. Wb. II,1, 317b40 fgg, nht. natter DWb. VII, 426,lat. natrix); vipera, hverja er vér köll-um nöðru Stj. 976; nöðrur (= eðlurFlat. I, 19129; eyðlur ok pöddur OHm.3816; OH. 10935) ok ormar Fm. IV, 24812;ein naðra mikil ok íllilig skreið til hansok gróf inn sínum rana þar til, er hónhjó hans hjarta Völs. 17812 (c. 37) jvfDráp Niflunga i Sæmundaredda; næv-nes blandt orma heiti SE. I, 48422."},{"a":"náðugliga","b":"adv","c":"náðugliga, adv. = í náðum under náð 4;svefn tóku þeir sitjandi með hugsanok athygli guðs orða eða höfðu ellaöngvan, því at þeir vildu hvárki hvílastné n. niðr leggjast = lat. nec jacentessomnum sed sedentes et - in medita-tione divinorum verborum positi capie-bant Heilag. II, 4655 jvf 21 fgg."},{"a":"náðuliga","b":"adv","c":"náðuliga, adv. 1) i Stilhed, ubemærket; hann bauð at hafa Hánef þar á launþar til, er skip kemr n. at, svá athonum mætti útan koma Vem. 591; B.biskup biðr nú því öruggari til guðsaf öllu hjarta, sem hann má þat náð-uligar ok leyniligar gera fyrir mönn-um Mar. 116911 fg; biðjandi því meðmeira athuga, sem hann mátti leyni-ligar ok auðveldligar (&vl náðuligar)Mar. 83710. 34. 2) naadigen; biðjom vér,at þér takir þessum várum erendumbetr ok náðuligar, en vér erum verðirDN. VII, 19013."},{"a":"náðuligr","b":"adj","c":"náðuligr, adj. fredelig; lögðu þeir mikithatr upp á hann svá, at þeir máttueigi nökkut náðuligt blíðskapsorð tilhans tala Stj. 19222; til þess, at hannhefði leyniligt líf ok náðuligt fyrir ölluheimsins harki Heilag. II, 5473."},{"a":"náðurligr","b":"adj","c":"náðurligr, adj. naadig; yður náðurlig mildiDN. VII, 1905."},{"a":"næ","b":"Interj ","c":"næ, Interj. = nei; ekki kvað Arnulfr næviðr því DN. III, 11115."},{"a":"næfa","b":"v","c":"næfa, v. (fð) = gnæfa (jvf núa); hansbust næfði náliga við limar uppi hinnahæstu trjá Flat. II, 2715."},{"a":"næfr","b":"f","c":"næfr, f. (N. Pl. -ar og -ir) den udenpaa Træets Bark liggende Hinde; þeir sömupalmkvistir eru nú lífgaðir með fagrinæfr ok nýju mái Bp. II, 162 jvf 16337;næfrar skal hann (nl. leiglendingr) eigiljósta til sölu, nema hann þurfi atkaupa sér svartasalt, salt skal hann eigimeira gera, en hann þarf at gefa búfésínu, nema hann þurfi næfrar at kaupasér Gul. 7528. 30; þar vóro eigi rekkju-klæði, þar vóru næfrar af trjám Flov.1295; þar með eina sjóarbúð þá, semE. hafði selt Dagfinni halfa í fyrrosalo garðsins en halfa nú í síðarri salugarðsins, ok allar þær næfrir, er þarlágo nú í DN. III, 13118; timbrit varþurt ok bræddir veggirnir en næfrumþakit um ræfrit Eg. 22 (4028); E. greipupp stokkinn ok gékk heim til stuf-unnar ok skaut þeim endanum, erlogaði, upp undir upsina ok svá upp ínæfrina, ok festi þar eldinn í skjóttEg. 46 (936); hann höggr Saxa semnæfrar Flov. 16645."},{"a":"næfrabaggi","b":"m","c":"næfrabaggi, m. Pakke af sammenbundenNæver. Flat. I, 33010."},{"a":"næfrabyrðr","b":"f","c":"næfrabyrðr, f. saa meget Næver som ud-gjør en passelig, almindelig Byrde foren Mand, som han uden Vanskelighedkan bære; gef ek til kommunsens íStafangri sex spanna ból smœrs oknæfrabyrði í Steinslandi á FattnesiDN. II, 779."},{"a":"næfrahöttr","b":"m","c":"næfrahöttr, m. Hat som er gjort af Næver.Fld. II, 2589 fg."},{"a":"næfrakimbull","b":"m","c":"næfrakimbull, m. Bundt, Knippe Næver (jvf kimbla, kimbull). Gul. 3076."},{"a":"næfralost","b":"n","c":"næfralost, n. Næverflækning (jvf ljóstanæfr Gul. 75 under næfr). Bolt. 1125."},{"a":"næframaðr","b":"m","c":"næframaðr, m. Person som er klædt i Næver,iført Næverklædning. Fld. II, 25823 jvf 9."},{"a":"næfraskógr","b":"m","c":"næfraskógr, m. Skov, hvori der flækkes,kan flækkes Næver. Bolt. 12510."},{"a":"næfrastúka","b":"f","c":"næfrastúka, f. Ærme af Næver (jvf næfra-maðr) Fld. II, 2813."},{"a":"næma","b":"v","c":"næma, v. (md) 1) tage, = nema 1 (jvfnæmr); hann - næmdi í brott annarramanna konor Barl. 1374; jvf Grág. 1888under nema v. 1; ganga þeir O. okÞ. ok næmdo varning Ólafs svá góðansem fjórar merkr forngildar ok héldoum eina nótt þar til, er góðir menntaldo fyrir þeim, at Ólafr hefði þóhelzti ílla, at hann var barðr - -, þóat þeir rænti hann ekki - -; gengrtil Ólafr Asgeirsson brœðrungr ÓlafsDrengssonar, er Ólafr hafði peningafirir næmt, ok sat um Ólaf - -; okþar drap Ólafr Asgeirsson Ólaf, varOlafr Drengsson, er Ólafr hafði næmtfirir, atvistarmaðr o. s. v. DN. II,1568. 15. 18. 2) berøve en noget (e-n e-u), =nema 5 (jvf næmr 2); ek fjóra mennfjörvi næmdak (&vl rænta) Fld. II,27220 (Örv. 16010); þás (dvs. þá es) Englagram aldri næmdum (&vl aldri námum)Fld. II, 27512 (Örv. 1628)."},{"a":"næma","b":"v","c":"næma, v. (md) = næfa, gnæfa; brandarvóru ákafliga háfir fyrir höllinni sváat þeir næmdu (= Textens gnæfuðu)yfir bustinni Konr. 74 &vl 14."},{"a":"næmi","b":"n","c":"næmi, n. Tilegnelse af Kundskab; vil ek,at hón fari ok nemi fyrir þínar sakir,at þú leggir því meira hug á næmiþítt Flor. 3 (1019); ferr nú svá framlangan tíma, at keisarason bœtti mikitsítt næmi Clar. 218."},{"a":"næmleikr","b":"m","c":"næmleikr, m. Nemme, Nemhed, god Evnetil at lære og tilegne sig Kundskab; heyrþú, guð dróttinn! - þú veizt at skjótskilning ok hvass næmleikr er þín gjöfHeilag. I, 12524; loddi honum þat velí eyrum af miklum næmleik ok athuga,at hann gjörðist enn mesti íþróttamaðrí þess konar námi Bp. I, 16320; nökk-urir siðir eru svá tornæmir í konungshirð, at bæði þarf við næmleik ok langaathygli Kgs. 6123."},{"a":"næmr","b":"adj","c":"næmr, adj. 1) begavet med, i Besiddelseaf gode Evner til at lære og tilegne sigKundskab, nem; vóru þau næm Flor. 3(1020); vertu sem næmastr ok minnug-astr Flat. III, 32329. 2) = næmdr (se næma); naktir þeir urðu ok næmir hví-vetna, ok runnu sem vargar til viðarSól. 9. 3) i sammensatte Adjektiverssidste Halvdel, f. Ex. fastnæmr, netnæmr,tornæmr, uppnæmr m. fl."},{"a":"næpa","b":"f","c":"næpa, f. Næpe, Roe, brassica napa L.(lat. napus jvf Hehn2 183 fg, t. napen,nape DWb. VII, 348) NL. II, 47421;þat heyrðu þeir sagt, at Guðrún Narfakona lagði næpor í smjörlaup þann,sem hón lauk konongenom í landskyldDN. I, 4326."},{"a":"næpnareitr","b":"m","c":"næpnareitr, m. Bed, Seng hvori der dyrkes,voxer Næper (jvf gsv. rofnaret Schlyter514b28). Landsl. 9, 92."},{"a":"nær","b":"adv","c":"nær, adv. 1) nær, nær ved, i Nærheden af (hvor der er Tale om Stedsforhold, Be- liggenhed, mods. fjarri, = hjá 2, jvfRydqvist V. 190); nær eða fjarri Fm. VIII, 34615; DN. III, 3104; Barl. 3825;med følgende Dativ: sjaldan bauta-steinar standa brautu nær, nema -Hm. 71; austmaðrinn kveðst vildu fyrirhafa land ok þó nær sér Nj. 150(25912); ef honum væri nökkur forvitni(&vl fýst) at finna þik, þá væri hannnú nær þér Barl. 1053; engi yðarrgangi svá nær honum, at hann hafieigi yfrit rúm til at tala við þá menn,er - Kgs. 8215; nær því sem - dvs. iNærheden af det Sted hvor -: fóronær því, sem lið konungs var OH.20830; þar í nesinu nær því, sem þingithafði verit Eb. 11 (1220); þar nær dvs. iNærheden deraf: spurði hann (nl. kon-ungr), hvar Þormóðr skáld væri: hannvar þær nær ok svarar o. s. v. OH. 20735;H. hleypr til búðar, en sveinarnir tilskógar, er þar var nær Gísl. 5616; nærdvs. i Nærheden, uden tilføiet Dativ ellerStedsadverbium, hvilket nemlig kan sup-pleres af Sammenhængen: reri þá kon-ungr at þeim fyrr en þá varði, ok lagðiá veðrit þeim svá, at hann mátti verahvárt er hann vildi nær eða fjarri Fm.VIII, 34615; öllum heitr guð sínn fagnað,er á hann kalla, hvárt sem þeir eronær eða fjarri, á sjó eða landi DN.III, 31011; Hildigunnr var nær stödd (dvs.var i Nærheden) ok mælti: - Nj. 117(1762); ogsaa í nær = í hjá (Borg. 2,134; Mar. 120323): kelda ein er þar okí nær hellinum OHm. 73 (5710). 2) iSammenligning med, ved Siden af, =hjá 4, med Dat.: svá þótti hanum pínslirþær, er fyrr hafði hann þolat, sem þatværi skuggi einn nær því hinu ílla, erþá var at hanum borit OHm. 11326. 3) henimod, hvor der er Tale om Tid,med Dat.; nær morni Hm. 100 (101);auk nær apni skaltu, Óðinn! koma, efþú vilt þér mæla man Hm. 97 (98). 4) nær ved, henimod (men ikke fuldtud), ved Angivelse af en Størrelse ellerMængde, med Dat.; dregr Sæmundr atsér lið; hann fékk nær átta tigummanna Sturl. II, 8630; Kolbeinn var þánær sjautogum manni, er hann and-aðist Sturl. II, 7713; nær viko munuvið dveljast í Fljótshlíð Nj. 150 (26018);hón lá einvæn á hverjom halfum mánaðiok spjó þá blóði nær fullum mullögumBp. I, 3537; því nær dvs. næsten saa: Ulfrvar í brottu 7 nætr eðr því nær Flat.I, 1345; svá margr lýðr sem borgirnarbyggir, því nær mikill munkafjöldi er núí eyðimörkunum Heilag. II, 39014 jvf 37 fg. 5) i Overensstemmelse med (e-u); mantunú segja, ef þú ert skörungr, hvárt þater nökkut nær þínu skapi; en ef þérer nökkut um skap, þá viljum vér ekkitala Nj. 13 (2411); nær ætla ek þatlögum þeirra Íra, þótt þeir kalli féþetta, er vér höfum með at fara, meðsínum föngum, því at heita láta þeirþat vágrek, er minnr er fjarat frá skut-stafni Laxd. 21 (496). 6) nær med Hen-syn til Tid, om Afstanden fra det nær-værende eller et vist angivet Tidspunkt,snart; jafnskjótt er hann baðst fyrir, svánær sá hann inn sama engil hjá altarinuHeilag. II, 4852 jvf22 fg; hve nær dvs. hvorsnart, naar (Folkespr. ko naar, ko nærAasen 529b19; jydsk hvor nær); sögðuþeir honum, hve nær þeir mundu á fjallríða? Nj. 150 (26019); hve nær fanntuhann Ólaf konung? Fbr. 10517; hvenær vóru englar skapaðir? Elucid. 5812;hve nær steig hann til helvítis? Elucid.12312; skal stefna honum heim, hve nærsem hann vill milli jóla ok föstu Gul.2661; hve nær sem (= lat. quando L.24) hugsan hégómadýrðar stríðir á þik,þá rannsaka þú sjalfan þik vandligaHeilag. II, 5933; þá heimti Herodeskonungana til máls við sik á laun, grefrat síðan -, hve nær þeir sæi stjörnunaHomil. 5710. 7) naar, = hve nær (seunder Nr. 6); nær ok reynir jarðligrkonungr hirð sína útan þá, er úvinirganga á ríki hans? nær gefr ok guðmeira raunarefni vinum sínum, en þá,er fjándr vilja fyrir koma sœmdumhans? Heilag. I, 45912; nær var þat, ervér sám þik hungraðan? Hom. 2116;nær skal mér þat ömbuna? sagði B.;nú! sagði Sigmundr - Flat. I, 14528;nær má ek sjá hann? á 7 nátta fresti?kvað mærin Ridd. 961; engi veit, nærsú stund kømr Homil. 12130; höfðunjósn af, nær þeir koma Nj. 3 (524);kveða á, nær hón varð léttari Grág.1843; er þat boð várt ok vili, at þitkallit þá menn til ykkar, er -, ok sváþá, er samvist þeirra segja sik vita,Þorers ok Steinvarar, ok verðit varir,nær Þorir festi Þóro, eða nær hitt hefirverit DN. IV, 6213 fg. 8) = nærgi, hveginær (se hvegi 2); er þeir skildust, þá hétkonungr honum vináttu sínni, nær semhann vildi kraft hafa Flat. II, 546; vitjakunnliga þess manns, er Þorkell geysaheitir, ef þú þikist þurfa, nær sem þat erFlat. III, 32717; jvf Heilag. II, 34614 &vlog Didr. 1251 &vl under nærgi. 9) næ-sten, nærved, \"moxen\"; þar kómu mennnær af öllum löndum Laxd. 12 (1717);hann hjó til Þorgeirs - ok klauf höfuðitfyr neðan augu, svá at nær tók af OH.21732; mikilleikr guðs miskunnar okástundan andligs efnis concorderaðieigi minnr með þeim nær (dvs. næstenikke mindre med (eller mellem) dem) ennöfnin (= lat. quibus ut vocabula no-minis, ita virtutes animi et coelestiumgratiarum magnificentia concordabat)Heilag. II, 46511 jvf 28; hann kom nær áhvert þjóðland ok sneri ótalligum lýðtil guðs, hvar sem hann kom Post. 3048;var þá rannsakat, hversu mart liðitvar; var þá nær tvau hundruð mannaSturl. II, 1224; kómu saman nær fjögurhundruð manna Sturl. II, 13832 jvf 1837;Hitd. 1516; nær átta mílur frá Damascoer sá staðr, er heitir Sardenay Mar. 103230; fór þat fram með svá mikilliúvizku, at orrostur innanlansmannaaleyddu nær allt ríki Italialands (=lat. eo vecordiæ processit, ut studiiscivilibus bellum atque vastitas Italiæfinem faceret Sallust. Jug. c. 5) Pr.10812; þegar jafnskjótt er hann (somman vilde hænge) lyptist af jörðu upp,þá studdist hann við þá miskunn nærþann dag allan (= flestan allan daginnOHm. 11118) Flat. II, 3896; stóð hannupp ok (tók) út brauðit or ofninum nærhalfsteikt Æf. 7222; þótti þá flestumnær sýnt, at allt mundi ónýtast Bp. I,33911; þessi orð - munu sýnast vitrummönnum óskynsamliga töluð; þótt hinnheimskasti maðr talaði svá ok hinníllgjarnasti, mundi hann þykkja nærdauða fyrir verðr Sturl. II, 22729; þá gathann tekit nær þenna mann dvs. da vardet nær ved, at han havde indhentet denneMand, Heilag. I, 48438; urðu þeir nærekki sárir Fm. IV, 9815; nær hefðimín sála bygt í helvíti, nema drótt-inn hefði mér við holpit; nær var ekí öllu ílla, ok nær eyddu þeir mér afjörðunni (= nisi dominus adjuvissetme, paulo minus habitasset in infernoanima mea: paulo minus fui in omnimalo et paulo minus consummaveruntme in terra) Heilag. II, 36820 fg 37 fgg.36924; nær upp höfðu at eins em-bætti vanrar þjónustu dvs. da han ikkevar kommen længere frem i Udførelsenaf den sædvanlige Tjeneste, end at dennetop var begyndt, (= lat. ubi parumquid exhibitum fuisset soliti ministerii)Heilag. II, 3665 jvf 36522; eigi nær dvs.næsten ikke: honum var þat sagt -, athann mundi þar (nl. í Noregi) öngvarsœmdir fá ok eigi nær mat ok öngandrykk nema blöndu Icel. s. II, 24130(Fm. X, 9 &vl 4); nær svá dvs. næstensaa: fellr til hans lítil sú ónenning, nærsvá lítil í fyrstu, at hann má trautteptir víkjast Heilag. II, 3361; nær svásem dvs. næsten som, saa godt som: hannvarð þegar nær svá sem vitlauss (&vlnær örvita, = lat. velut amens S. 35916)Heilag. II, 3602; men af dette Udtryk (nærsvá sem) er opstaaet ved en Forkortelsede dermed enstydige nær sem, nær svá:hann var mikill vexti nær sem tröllGísl. 472; nú vilt þú sýnast kristinn,úframr ok iðrandi nær sem (dvs. næstensom om, = lat. quasi vero) nökkurrannarr staðr megi þér gefinn verða,nema sá, er þér er með oss ætlaðrHeilag. II, 36113 jvf 36036; þér er ekkium megn, þótt önd mín sé eydd tilhelvítis nær sem dupt jarðarinnar; germiskunn við skepnu þína Heilag. II,64514; annan ungan mann nær svádauðan grœddi hann með einni samanbœn ok bletsan Leif. 16821; undertidenforekommer nær svá uden noget efterføl-gende, saa at et sem med dertil hørendemaa underforstaaes: Þorgils sendi allakalla af bœ eðr nær svá (for nær svásem alla, nær alla) Sturl. I, 1537; svánær dvs. paa det nærmeste, saa at derlidet fattes: Sólveig hafði svá nær allankoseyri af arfi þeim, er hón rétti hendrtil Sturl. I, 2625; aldri skal hón spillaokkru vinfengi, segir Gunnarr; þat munþó svá nær fara, segir Njáll, en þómuntu jafnan bœta fyrir henni Nj. 33(4921). 10) nær ved det rette eller sande; eigi getr þú allnær, at ek muna skrúð-klæði á mik láta koma; Þórðr mæltiskerum vaðmál þá til; Hreiðarr svarar:nærr er þat Mork. 3933 fg (Fm. VII,20825. 28); máttu nú nær geta, hvar beinaokkarra er at leita Nj. 130 (20111);Sæmundr kvað hann mörgu nær getaVatsd. 10 (1826) jvf nærgætr. 11) saa-ledes at en berøres deraf, at noget harIndflydelse paa ham, hans Sind ellerVilkaar; Sigurðr þóttist nær sér takaþetta bragð Fm. VII, 21925. 12) hos, = hjá; hefir konungr virðuliga veizlunær Þrándi (= at Þrándar Mork. 2528)Flat. III, 31423; ogsaa í nær (jvf í hjá):kelda ein er þar ok í nær hellinumOHm. 7348; jvf Rydqv. V, 19023 fgg;Schlyter nær 2 S. 473a32. 13) om Or-dets Forekomst i Forbindelse med Ver-berne fara og hafa se under disse Ord 1ste Bind Side 387a og 682a."},{"a":"nærfœri","b":"f","c":"nærfœri, f. Dygtighed til at træffe, vælgedet rette; hvárki gerir hann sik líkligantil at verjast né flýja, útan heldr hefirhann frammi vitru sína ok nærfœriPost. 6454."},{"a":"nærgætr","b":"adj","c":"nærgætr, adj. heldig eller dygtig til atkomme Sandheden nær i sin Dom ellerGisning (jvf geta nær under nær 10).Eb. 51 (9515); nærgætr varð jarl (i sinPaastand, at det var Erling Skjalgsonsom seilede forbi), því at þat var Erlingrá skeið sínni Flat. I, 44716 jvf 1. 5; þámælti jarl: - mér segir hugr um, atek muna eigi marga daga lifa héðaní frá - -; svá er sagt, at jarl varnærgætr ok andast hann Flat. II,14811 jvf 5-7; var þetta sem annat þat,er Þorsteinn leiddi getum um, at hannvarð nærgætr Vatsd. 31 (523); varðÞorsteinn þess ok nærgætr (dvs. ogsaamed dette gik det som Þ. sagde) Vatsd.28 (4519)."},{"a":"nærgengr","b":"adj","c":"nærgengr, adj. som gaar en (e-m) saaledes nær, at han tager sig det nær; var þessivesöld kristinna manna svá nærgengbrjóstfastri mildi Gudmundar, at -Bp. II, 5624."},{"a":"nærgi","b":"adv","c":"nærgi, adv. naarsomhelst, med følgendeRelativpartikel; nærgi er hón játtarráðafari Frost. 3, 205; sá er siðregipzkra munka, at þeir sáttmælastskjótt sín í milli með heilagri bœn,nærgi er (&vl nær sem) brœðr kunnutil at koma Heilag. II, 34614; jafnansíðan, nærgi er svá bar til -, at munkarhugsuðu - Heilag. II, 4751; ekki varðarhonum víg þrælsins, nærgi er hannvegr hann Grg. I, 1917 (Grág. 39614);nærgi sem (&vl nær sem) ek fær þérþat goldit Didr. 1251."},{"a":"nærgöngull","b":"adj","c":"nærgöngull, adj. 1) nágöngull Kgs. 64&vl 4; var María Magdalena honumástúðig ok nærgöngul, sem Johannesevangelista segir, at hún stóð hjá krossidróttins Heilag. I, 5279; jvf Kgs. 8121. 2) nærgaaende, paatrængende; máttu afslíkum lutum marka, hversu nærgöng-ull hermaðr kvennaást er með ungummönnum (&vl hversu nágöngul mannier kvennaástin) Barl. 15411 fg."},{"a":"nærgranni","b":"m","c":"nærgranni, m. = nágranni; Steinær Roarsson þen ælste bonde sæm þær var þaí Hvitis eidhs sokn ok ner granniafttær vidær Austtænaa DN. XI, 10721 fg(Aar 1402)."},{"a":"nærhendis","b":"adv","c":"nærhendis, adv. nær ved Haanden; nú eruölmusupeningar eigi nærhendis Post.50813; er eigi svá nærhendis sterkrvirgull, sem þeir þikkjast þurfa (nl.til at faa hængt ham i Galgen) Mar.63027; jvf hafa e-t nærhendis Thom.29514."},{"a":"næri","b":"adv","c":"næri, adv. 1) i Nærheden af noget (e-u) =nær 1; næri vatni stóru Bp. II, 1446;látit hesta vára vera næri túni Ljósv.1453; gékk hann til bergs þess, er nærihonum var Klm. 52324; hús þau, semViðarr hefir bygt norðan at portinumsínum í Spakanum, syðra lutanum, somMagdalena kærði, at ofnæri henni varbygt DN. IV, 75110; þótti seta hans þaróvarlig svá næri Ljótolfi Svarfd. 2868;síðan við Ívorius konungr kvámum ásamt, þá mátti hann aldri koma nærimínum líkam til syndugra hluta Bev.2321; vildi hann eigi svá næri komaeiginkonu sínni, at hann byggi meðhenni Stj. 2516; setztu á kné fyrirhonum svá næri, at þú - Kgs. 823; hvíviltu svá næri ganga Heilag. I, 33730;þeir munu svá næri komast, at - Flat.II, 831; hvergi næri a) langt borte, i langFrastand: eigi mun ek berjast til ríkisSigurði jarli, en hann sé hvergi næri(= hvergi í nánd Fris. 3632; hverginær Hkr. 78120) Fm. VII, 28328 &vl;sagði þá mundu eigi hans orð stoða,ef hann væri hvergi næri Sturl. II, 3116;b) ikke paa langt nær, = hvergi nær:nú sem margir - eru saman komnir ínefndan stað, en þó hvergi næri (Texten: nær) þeir allir, sem kallaðir váru Klm.138 &vl 1; váru margir þá hvergi nærimettir Flat. III, 41714 jvf 41829. 2) om-trent samtidigen med (e-u); þessu næriandaðist Þóroddr Flóam. 35 (16030);næri þessum tíma Vatsd. 46 (7617); nærihádegi, nóni Grett. 10829; Bp. II, 11313. 3) saaledes at en (e-m) berøres af noget,som har Indflydelse paa hans Sind ellerVilkaar, = nær 11; satt er þat, at eigihefir honum jafnæri gengit ójafnaðrþeirra Hrafns ok Eyjolfs sem mérSturl. II, 20812. 4) lige, uden Forskjel eller Afstand: er stórliga næri um (dvs.der er ikke stor Forskjel paa) þeirrariddaraskap Klm. 19817; vel tveggjafaðma þykkt ok því næri hátt (dvs. og næsten lige saa høit) Flat. I, 52313 (jvfþví nær Heilag. II, 39014)."},{"a":"nærkœmi","b":"f","c":"nærkœmi, f. Evne til at finde eller træffe det rette, sande (jvf nær 10, nærgætr);mun hvern mann, er nökkura skilninghefir fengit, þessi rœða draga til meirinærkœmi um sína skilning Kgs. 948(Brenn. 1134)."},{"a":"nærkœmr","b":"adj","c":"nærkœmr, adj. 1) saadan som finder, træffer det rette eller sande; nærkœm vizkaKgs. 12229 (Brenn. 14812). 2) = nær-kvæmr 2; þú ert nærkœm hjalp Barl.15525."},{"a":"nærkona","b":"f","c":"nærkona, f. Jordemoder, = náverukona,yfirsetukona, bjargrýgr (jvf ef sú konaer í heraði, er þat orðlag hefir fengit,at heldr verðr bót at hennar návist enannarra kvenna, þá berr hón þar tiltveggja manna vitni ok heitir bjarg-rýgr Borg. 2, 147 fg) Stj. 24737."},{"a":"nærkvæmr","b":"adj","c":"nærkvæmr, adj. 1) saadan som kommer og holder sig nær til nogen; þær (nl. flugur)eru svá nærkvæmar í sínum flug (dvs.flyve hinanden saa nær), þær takadrjúgum sýnina frá mönnum Stj. 27020jvf Hist. schol. 12139, hvoraf det dog ikke er en tro Oversættelse. 2) hjælpsom,redebon til at komme og hjælpe (jvf ná-kvæmr 1); heilsir várum herra konung-inum ok verrir (dvs. séð) honum sem nær-kvæmastir til alls góðs ok dygðar DN.VIII, 9913. 3) nærgaaende, vedkommende;þetta mál er mér miklu nauðsynligraok nærkvæmara, en þetta megi í nökk-ura umrœðu leggja, at - Sturl. I, 3010."},{"a":"nærkváma","b":"f","c":"nærkváma, f. Tilkomst, Hidkomst; sól hefirfjölskylt embætti -, ok gleðjast ymsirstaðir heimsins við hennar nærkvámuKgs. 1019."},{"a":"nærlægr","b":"adj","c":"nærlægr, adj. = nálægr 1; nú meðanprestrinn á Hóbœli átti fyr í Kál-staðum þriðjunginn ok er nærlægarien Stumparuð DN. V, 42718."},{"a":"nærr","b":"adv comp","c":"nærr, adv. comp. (Positiv. nær, Superl.næst; jvf nærri) 1) nærmere med Hen-syn til Stedet og hvor der er Tale omBeliggenhed; var þat nærr Skaga enHorni Sturl. II, 5327; ver þú eigi nærr,er vel megi heyra mál þítt Flat.II, 828 (Fm. X, 21410); nærr munu viðgangast enn, áðr lýkr Nj 117 (1766);ef tveir búa í einu húsi, ok er rétt atkveðja báða, ef þarf, en þann, semnærr er vettvangi, ef í því deilir, endaþarf eigi báða Grág. 3212 jvf Grg. I,1602. 2) nærmere med Hensyn til Tid;eigi skal brúðlaup gera nærr páskumfyrir, en lokit sé þváttdag þann fyrirníu vikna föstu, skal ok eigi nærr eptir,en vika sé liðin frá páskadegi inumfyrsta Grág. 1681 fgg (Grg. II, 3911 fg). 3) i større Overensstemmelse med noget (e-u); H. - bað þá þessarri konu virktaok kvað þat nærr sínu skapi, at hónværi heima þar at vistarfari (nl. end om hun ikke skulde kunne være det) Laxd.13 (2118). 4) nærmere til at opnaa ellervederfares noget (e-u); þau ero ráð sváat maðr svá røðr um annan, ef hannmælir þat fyrir mönnum nökkot, athinn sé þá bana at nærr en heilindi atfirr Grág. 3709 (Grg. I, 18411). 5) i bedre, nærmere Overensstemmelse med noget (jvfnær 5); Sigurðr konungr svaraði: þathefir verit mál manna, at ferð sú, erek fór at landi væri heldr höfðinglig,en þú -. Eysteinn konungr svaraði:- nærr þótti mér hino, at ek gerðaþik heiman sem systur mína, áðr þúyrðir búinn til ferðar Fris. 2945, jvfFm. VII, 23816; Fris. 34024. 6) bedre, fortrinligere, mere overensstemmende medhvad der er godt, ønskeligt, ret, sandt,hæderligt; ef þá væri nökkuru nærr umhennar en áðr Flat. II, 919 (Fm.X, 21519); Hreiðarr svarar: eigi getrþú allnær (dvs. du tager Feil deri), at ekmona skrúðklæði láta á mik láta koma;Þórðr mælti: skerom vaðmál þá til;Hreiðarr svarar: nærr (nær Fm. VI,20828) er þat, segir hann Mork. 3924;Sigurðr var ofstopamaðr mikill okúeirðar (nl. maðr) um alla luti þegar,er hann óx upp, ok svá var Eysteinnkonungr bróðir, ok var þat nærr nökkvi(= þótti hann þó nökkut nærr sannium ofstopa Fm. VII, 23816) Mork. 22629= Sigurðr konungr gerðist ofstopa-maðr mikill ok úeirinn um alla luti, oksvá vóru þeir Eysteinn konungr báðir,ok var þat þó nökkuru nærr sanni þar,sem Eysteinn var Fris. 34024; væri nærrmiklo, ef Hrolfr væri, ok sómdi þó eigivel Vallalj. 584; ekki kann ek þér ráðaráðin, herra! segir hann; hitt mun nærrfara (dvs. heller være Tilfælde), at ekkunna ráða Halla heilræði Mork. 9619;allt er þá nærr, er þér sýnit mönnumjarteinir Vatsd. 46 (772); E. segir: -eigi ber ek þrek til einn at ganga ímót þessum öllum; Ófeigr segir: hversumun þá, ef ek fæg annan til at komaí málit með þér? viltu þá til ráða; E.segir: nærr mun þá fara Band.* 1130;Ófeigr segir: hversu mundi, ef ek kœmiöðrum manni í málit? þá mun nærrleggja, segir Gellir Band.* 1316."},{"a":"nærri","b":"adj comp","c":"nærri, adj. comp. (svarende til Superl.næstr) 1) nærmere i stedlig Henseende;í Gallia enu nærra (= lat. citeriore)var þá legatus at tign sá maðr, erhét Gaius Murena Pr. 3411 jvf Sallust.Catil. c. 42; hinn nærri ok hinn norð-arri partr af Zeugis er mjök ávaxtsamr,en hinn ýtri ok sá, sem firrmeirr liggr,er fullr af onagris Stj. 9415. I Sæt-ningen vera nærri e-u kan det som oftestikke sees om nærri er Adjektiv eller Ad-verbium, f. Ex. Hom. 17734; Nj. 148(2374); Fris. 17530 fg. 20532; Didr. 6921;Fbr. 6015. 2) nærmere berettiget; ef váner, at synir hljóti allir jafnmikit fé, semdœtr hafa, þá er rétt, at maðr gœðiþær, sem hann vill, fyrir þeirra sakir,þótt þeir sé nærri arfi Grág. 8519; engimaðr er hér nálægr fyrir frændsemissakir útan við tveir, ok ert þú þó nærriok nánari Stj. 42522."},{"a":"nærri","b":"adv comp","c":"nærri, adv. comp. (svarende til Positiv næri,Superl. næst) nærmere; gakk þó honumeigi nærri, en hann hafi yfrit rúm attala við þá, er -; en ef hann heimtirþik nærri sér ok vil tala við þik leyni-liga, þá - Kgs. 821. 3; þar með sjá þeirriðul harðla vel búinn nærri fjallinu enannan herinn Klm. 16915; tók konungrþá fingrgull af hendi sér ok dró á spjóts-oddinn ok rétti svá at honum, því athann gékk ekki nærri Fm. VI, 11212."},{"a":"nærstandandi","b":"adj","c":"nærstandandi, adj. nærstaaende, tilstede-værende; hurfu djöflarnir brott af aug-liti nærstandandi manna Post. 46126."},{"a":"nærsýnis","b":"adv","c":"nærsýnis, adv. naar man ser noget i Nær-heden; þeir, sem í sjónum eru, lítaþessa stjörnu fjarsýnis, en þeir, sem íheiminum eru, líta hana meirr nær-sýnis, þeir, sem í himninum eru, sjáhann nærverandis Mar. 68310."},{"a":"nærsýnn","b":"adj","c":"nærsýnn, adj. nærsynt, saa at man maahave en Ting i Nærheden af sig for retat kunne se den. Sturl. I, 30712; hannvar nærsýnn ok þekti hann ekki, hvarLoptr sat Sturl. I, 5316."},{"a":"nærvera","b":"uten ordklasse","c":"nærvera, Nærværelse, = návera; sam-þyktu þeir hvárir tveggja meðr handsalií várri nærveru, at - DN. II, 11314;görðo jarðaskipti í várri nærveru í svámáta, at - DN. V, 4275."},{"a":"nærverandi","b":"adj","c":"nærverandi, adj. 1) nærværende; til þess,at nærverendr ok tilkomendr, sjáendrok heyrendr snúist til þín (nl. guðs) aföllu hjarta Heilag. I, 53626; svá mikitfinnst öllum nærverandum mönnum tilþeirra hluta, at - Heilag. II, 637; sjáallir nærverandi menn, at efst í kist-unni ofan á fénu liggr manns hjartaHeilag. II, 8321; at fám mönnum nær-verandum dvs. i faa Menneskers Nær-værelse, Bret. 14 (16928); ef hann gefrþér sýn þína oss nærveröndum dvs. ivor Nærværelse, lat. nobis præsentibus,Mar. 69710 jvf 14; þessom vitnum nær-verandum DN. II, 4024; nærverandaherra erkibiskupi &c. DN. II, 427. 2) nuværende; nærverandi veröld Heilag.II, 49011."},{"a":"nærverandis","b":"adv","c":"nærverandis, adv. lige, helt i Nærheden;þeir, sem í himninum eru, sjá hananærverandis Mar. 68310 (se under nær-sýnis); nærverandis einum dvs. i ensNærhed: þeim nærverandis Mar. 69736;öllum lýð nærverandis Mar. 17714."},{"a":"nærverandismaðr","b":"m","c":"nærverandismaðr, m. tilstedeværende Per-son. Mar. 17710. 24225; Flat. II, 34019;Bp. I, 3282; Heilag. II, 9927. 11432. 12221.13222. 14023; Klm. 54531 (Æf. 11174)."},{"a":"næst","b":"adv","c":"næst, adv. (svarende til Positiv nær, næri,Kompar. nærr, nærri) 1) nærmest medHensyn til Beliggenhed, Stedsforhold (jvfnæstr 1); er þat (nl. Norðymbraland)norðast næst Skotlandi fyrir austanEg. 51; heldr Egill þangat skipi sínuí höfn sem næst bœ Arinbjarnar Eg.70 (16123). 2) nærmest i Rækken, Ordenen,Rangen; skolo búar luta með þeim,hverr þeirra skal fyrstr hafa (ómagann)eða þar næst, eða efstr Grág. 1112 (Grg.II, 73); jvf þar næst, þat næst Homil.13629 fg; var hann í Miklagarði mjökmarga vetr ok þótti hinn hraustastimaðr í öllum mannraunum ok gékkjafnan næst hinum fremstum Laxd.73 (2116); Ketilbjörn gékk næst honumum allan vaskleik Þorskf. 4513; jvfganga nær 3. 3) strax, nærmest, umid-delbart efter (e-u) i Tiden (jvf næstr 3);því næst dvs. strax derefter: faðir hennarstóð hjá með sax brugðit ok þó leyni-liga, því næst sá hann, hvar komfram - Fm. VI, 35215; þessu næstdvs. strax efter dette: þessu (&vl hér)næst urðu þau tíðindi -, at landit varðallt kristit Gunl. 5 (2097); þar næst =því næst: þar næst kom til ríkis HákonAðalsteinsfóstri Flat. I, 24023; fœristhón undan ferðinni, því at hón vissi-, hvar af gerðist; þar næst var hónskyldut til ok sagt, at - Heilag. II,66322; næst = því næst: næst (&vlþví næst) er þessi dvergr allr í brottuDidr. 223; var Neríðr særðr miðdags-tíma ok andaðist eftir nóntíma semnæst DN. I, 24524; nú at Halvarðs-messu næst, er kœmr dvs. til førstkom-mende Halvardsmesse, DN. IV, 90 (8912);jvf DN. VIII, 1105; vér höfum - gefitStofi Gunnarssyni ok Arna - grið okfrið firir oss ok - til Jónsvöku núnæst, er kœmr DN. VI, 2867; er þatvárt ráð, at þér bjóðit várum borgar-mönnum þriggja nátta föstu móti þeimsignaða degi, næst er hann kemr Heilag.I, 6987. 4) nærmest før denne Tid, sidst,nylig (jvf næstr 2); þökkum vér yðrmœði yðra, er þér höfður næst firiross í Björgvin DN. IX, 1183; þökkumvér yðr fyrir vinsamligt bréf, er vérféngom næst af yðr DN. X, 443 jvfVIII, 1033. 1082. 1094; guð þakki yðrfirir vinsamligt ok kærligt bréf, er vérféngom næst af yðr DN. VII, 1572.VIII, 1232; þau fyrstu tíðindi, er þérfengor af kærasta Bjarna várum síðanvér skildumst í Björgvin næst DN.VIII, 1164; þökkum vér yðr mikla vel-gerð ok hœfersko, er þér téðor oss núnæst í Víkinni DN. VIII, 986. 1006;hér ero komnir frændr mínir, ok fóroskyndiliga næst or Færeyjum Flat. II,25011; þér báðor os næst, er vér hjáyðr várom, at - DN. VI, 2383; meðsama hætti þökkum vér yðr dygð okhœfersko, er þér téðor brœðrom váromnæst, er þeir fóro í erendom várom tilÞrándheims DN. IX, 1185; um jörðþá, sem Ormr á Völlum gaf - tilkommunsins í Stafangri í sótt sínninæst, er hann lá á Völlum DN. IV,724; ek vil, at við skiptum fénu, segirKarl, ok er nú óhœgra en næst þá, erek beidda Svarfd. 3052; þat, er næstrœddum við um kaupmanna líf eðaatferðir, þá ætla ek, at við - Kgs.5514 jvf 23; seg oss nú tíðindi af Íslandi,löngu fundumst vér næst dvs. for lang Tidsiden (se löngu) mødtes vi sidste Gang,det er lang Tid siden vi sidst mødtes, Hítd. 1521; vér sám hann mörgum dög-um næst dvs. det er mange Dage sidenvi sidst saa ham, Barl. 10436; hann vissieigi, hversu löngu næst hann herbergðiþann riddara Ridd. 782; ogsaa í næst (jvfí nær OHm. 7348 under nær 1): þessi erunöfn stundanna: - - í sinn, fyrra dag,í næst, í gær SE. I, 5109. 5) nærmestdet rette eller sande (jvf nær 10); vil ek,at þér reynit, hversu góðr drengr Ólafrer, eða hverir munu næst sét hafa, hverrmaðr hann er Fm. XI, 28415."},{"a":"næsta","b":"adv","c":"næsta, adv. (for næstan?) næsten; urðugöngumenn næsta (= náliga S. 11215)at gjalti Gísl. 565; ero næsta (= náligaL. 23) flestir allir frá fallnir, er - NL.1, 44424; til margra valka ok mykillavandræða, ok næsta þeim mest, erminstan lut hafa í átt NL. I, 44510;vér vildum gera láta almosuhús nökkur,- at leggja þar inn þá fátœka menn,er sýktist í bœnum, at bíða þar annat-tveggja bót eða bana, heldr en þeir væribornir sjúkir eða sárir eða næsta dauðirgarða í meðal DN. X, 49; sumir fylgjasyndalífi næsta allan aldr sínn Homil.16829; kastaðu þeir næsta niðr allrivárri fylking Barl. 15012; næsta kómuþeir á flotta Fm. X, 4088 (Flat. III,963); var næsta ráðit um stund, at þeirmundu sættast Pr. 20115; hefir þú -mjök svá brott tekit sýnina frá mérok n. rænt líkam mínn öllu afli sínuBarl. 11111; mjök svá þykkjumst ekhafa tapat halfri sálo mínni ok næstalífinu Barl. 11420; þungt er - ok næstayfir afl at skrá ok segja öll þau dýrðar-verk Homil. 6810."},{"a":"næsta","b":"f","c":"næsta, f. forrige, sidste Gang; kun i Dat.med bestemt Artikel næstunni: næstunni,er þú hóft erindi þítt Heilag. I, 4628;var sá gamli faðir yðvarr vel heill, semþér sögðut mér frá næstunni Stj. 21634(1 Mos. 43, 27); því fóru vér svá skjóttí brott næstunni, at - Flat. I, 3623."},{"a":"næstabrœðra","b":"f","c":"næstabrœðra, f. kvindeligt Næstsøskende-barn. Grág. 1829; Grg. I, 5924. 601;Hítd. 5220; Þorfinna var næstabrœðraÞorðísi Hítd. 5029."},{"a":"næstabrœðri","b":"m","c":"næstabrœðri, m. mandligt Næstsøskende-barn; ef sá maðr andast, er engan áþann frænda eptir hér á landi, er hon-um sé næstabrœðri eða nánari Grág.1024; eigi er maðr skyldr at taka viðþeim mönnum, er honum er mannifirnari en næstabrœðri eða annarra-brœðri Grg. II, 2527 (jvf Bp. I, 65416;N. Pl. næstabrœðra Grg. I, 624."},{"a":"næstabrœðrungr","b":"m","c":"næstabrœðrungr, m. = næstabrœðri.OHm. 7015."},{"a":"næstagull","b":"n","c":"næstagull, n.? Fm. V, 34527."},{"a":"næstr","b":"adj superl","c":"næstr, adj. superl. (jvf nærri, adj. comp.) 1) nærmest med Hensyn til Stedforhold;andaðist nakkvar búandi í næstum hús-um Heilag. I, 22726; í námunda oknæstum görðum hjá mér Flat. I, 40429;skal þangat hafa kvatt búa 5 - þá,er næstir búa því, er dómrinn skalvera Grg. I, 853; gakk þó honum eiginærri, en hann hafi œrit rúm at talavið þá, er næstir hanum eru Kgs. 822;hit næsta dvs. nærmest: þar var Rútrbróðir hans ok sat hit næsta honumNj. 1 (211); et næsta Gunnari útarrfrá sat Njáll Nj. 34 (5016); hón baðOdd sitja hjá sér, ok ver hit næstamér Eb. 20 (329). 2) nærmest, næst iden forbigangne Tid, sidst (jvf næst 4); ef(messudagr) stendr á óðinsdegi, þá mábjóða á hinum næsta sunnudegi (dvs. dennærmest foregaaende Søndag, = &vl ásunnudegi fyrir) Borg. I, 138; en næstaaptan hafði hann klappat nunnunni afblíðlæti Heilag. I, 22323; þar sá ek míttnafn fyrst, en síðan allra þeirra, es þúskírðir, biskup! á enom næstom páskomHeilag. I, 24232 (Gregor. Dialog. 4, 26);þeir gistu at Stað - næstu nótt fyrirPálsmessu Sturl. II, 13927; næsti dagrfyrir festum Nicolai Heilag. II, 15424;frjádaginn næsta firir hvítasunnudagDN. III, 1314; heyr, dróttinn mínn!hví fyrirlézt þú mik á þessu næstu áriHeilag. II, 6223. 21 fg; hvar skildist þú viðþetta skeyti næsta sinni Jómsv. 6315;minnist eigi á mína íllsku, er ek sýndayðr - þá, er þér fóruð næsta sinni afHierusalem Stj. 5382; nú var greind ínæsta capitulo svívirðing djöfulsins Hei-lag. II, 9323; at næstu dvs. nu nylig, Ridd.15111. 3) nærmest paafølgende i Tiden (jvf næst 3); á þá næstu nótt, sem þeirmyndi koma í borgina eptir um daginnÆf. 458; annan dag gékk hann öruggrinn í kirkjo ok svá 6 daga ena næstoHeilag. I, 24628; á týsdaginn næstan (dvs.næstan) œyptir (dvs. eptir) HalvarðsvökuDN. V, 623; hón andaðist næstu nótteptir palmsunnudag Fbr. 6012; borgaðihann, at þeir skyldu lúka tíund sína atnæstri allra heilagra messu þær eftirDN. I, 12231; til Ólafsvaku nesta erkœmer DN. II, 2696; kraptr ástarinnarstríddi í mót honum, hvat er enn munbetr ljóst verða með næstum æventyr-um Heilag. II, 11310; tók Hrafn lögsögunæstr Ulfljóti -; Þórarinn tók lög-sögu næstr Hrafni Ísl. 3; hit næsta dvs.for det første, i den nærmest herefterkommende Tid: fæ ek ekki hér ynði etnæsta Herv. 31320. 4) nærmest berettigettil noget (e-u); sá óðalsmaðr er boði ernæstr Landsl. 6, 75."},{"a":"næstum","b":"adv","c":"næstum, adv. = næst 4; þökkum véryðr mykiliga, nafnliga ok sérliga firirbréf þat, er vér næstom af yðr féngomDN. VIII, 994 jvf 1025; þakkandi firirkærligt ok vinsamligt bréf, er vér næst-um af yðr féngom DN. VIII, 1394; jvf1025. 1192. 1361. 1371; skrifaðum véryðr næst með erkibiskups göngusveiniþeim, er næstom héðan gékk DN. VIII,14012; fyrir þess sama kaupeyris skyldok fjárlutar várum vér higat leiddir,sem vér bárum næstum í sekkunumStj. 21613; hví kunnut þit nú heldr atskammast en næstum Kgs. 11533; sváskildum vér næstum, at mörgum mundiþat þikkja líkligt, at hér mundi ekkisamband verða Nj. 33 (492); leystistþú svá héðan næstum, at þér var engiván lífs af mér Eg. 62 (14413); þér megitmuna næstum, er vér kómum á yðarnfund, hverra eyrinda vér fórum Fld.III, 9813; við slíka svívirðing, sem hannfór með málanum næstum Fm. VI, 24521jvf 2432 fgg"},{"a":"nætingr","b":"m","c":"nætingr, m. maaske for netingr, hnetingr(af not, hnot) i Betydningen Nøddekraake (Caryocatactes guttata). SE. II, 4898."},{"a":"nætrból","b":"n","c":"nætrból, n. Nattleie. Æf. 9534."},{"a":"nætrdvöl","b":"f","c":"nætrdvöl, f. Nats Ophold eller Tid; I.bóndi ætlar at fara nökkur ok vera íbrott um nætrdvöl Æf. 9047 &vl"},{"a":"nætrelding","b":"f","c":"nætrelding, f. Dagens Frembrud, Daggry, = elding nætr (OH. 11720; Fm. VII,21415), elding 4 (jvf eldir nótt under elda 4, Heilag. I, 52717 under birta 1); ínætrelding (= um náttina í elding Flat.II, 23123) Fm. IV, 26320; Hrafnk. 202;sem at morgins tíma var mjök svákomit, svá sem vér köllum nætreldingStj. 28716 (2 Mos. 14, 24)."},{"a":"nætrgestr","b":"m","c":"nætrgestr, m. Person der som Gjæst til-bringer Natten i en Mands Hus; hannvar svá varr um sik, at hann var aldrigifyrir vestan fjörð nætrgestr Þorskf. 7716."},{"a":"nætrgisting","b":"f","c":"nætrgisting, f. Ophold om Natten i ensHus som hans Gjæst; tók hann nætr-gisting at þessa bróður síns Post. 90122."},{"a":"nætrgreiði","b":"m","c":"nætrgreiði, m. Gjæstfrihed som for Nattenydes en Reisende (jvf greiði 3); kómuþeir at húsabœ lítlum - -, bóndibauð þeim nætrgreiða Fld. III, 2197;jvf 2091; sem nátta tók, finna þeir bœeinn ok kómu til dyra; er þar fyrir H.bóndi ok býðr þeim allan greiðskap- -; tók bóndi á þessu hrakliga,varð nú eigi af nætrgreiðanum Fld.I, 9421 jvf9."},{"a":"nætrkuldi","b":"m","c":"nætrkuldi, m. Nattekulde. Stj. 9731."},{"a":"nætrlangr","b":"adj","c":"nætrlangr, adj. af en Nats Varighed; ekkiskal yðr skorta drykk né svá annatnætrlangt (dvs. saa længe som Nattenvarer) Fld. I, 7718."},{"a":"nætrligr","b":"adj","c":"nætrligr, adj. natlig, = náttligr; varð-veitti hann nætrliga tíma með tárumok trega, því at hann var mjök þráttá bœnum á nætr Thom. 4210."},{"a":"nætrskemtan","b":"f","c":"nætrskemtan, f. Fornøielse som man harom Natten; hún kveðst eigi minnamundu launa gullit ok góða nætr-skemtan (se S. 20921 fg), en segja hon-um þat, er hann vildi vita Fld. III,2101."},{"a":"nætrvist","b":"f","c":"nætrvist, f. Ophold paa et Sted om Nat-ten; þau sá þar bœ mikinn ok fóruþangat ok báðu sér þar nætrvistarFlat. I, 7311."},{"a":"náf","b":"n","c":"náf, n. = nám 2; er hann var á náfs aldriHeilag. I, 2316."},{"a":"nafarr","b":"m","c":"nafarr, m. (for nafgeirr dvs. geirr som bru-ges til dermed at gjøre nöf, ags. nafogâr,nabogâr, navegâr Wright-Wülcker I,2416. 5025. 10616. 33326; mnt. naveger,navger Mnd. Wb. II, 182a & b, nht. nabi-ger DWb. VII, 834 fg; jvf Diez3 I, 2876 fg)Bor, Naver, lat. terebra. SE. I, 2228;Kgs. 826; Laxd. 30 (7611 fgg); DN. I,32125; N. Pl. nafrar Flóam. 23 (17629)."},{"a":"nafarskeptr","b":"adj","c":"nafarskeptr, adj. betegner sandsynligvis eteget Slags Vævning i Lighed med fer-skepta; línbrœkr nafarskeptar Fm. VII,17014."},{"a":"nafarsrauf","b":"f","c":"nafarsrauf, f. Hul som er boret med Naver. SE. I, 2227."},{"a":"nafli","b":"m","c":"nafli, m. (ags. nafela, ght. nabalo) Navle,lat. umbilicus. Flat. II, 30011; Heilag.I, 35422; Mar. 119623."},{"a":"nafn","b":"n","c":"nafn, n. 1) Navn som gives, er givet Tingeller Person, hvormed en eller noget be-nævnes, kaldes; var þá þat nafn gefitsveininum Nj. 59 (916); sá sveinn varvatni ausinn ok nafn gefit ok varkallaðr Rútr Laxd. 8 (126); mærin varvatni ausin ok þetta nafn (nl. Þorgerðr)gefit Nj. 14 (2515); þau Bolli ok Guðrúngátu son einn, þeim sveini var nafnsleitat ok kallaðr Þorleikr Laxd. 52(1546); Sigmundr - gékk með einumlauk í mót syni sínum (nl. nýfœddum),ok hér með gefr hann honum Helganafn ok þetta at nafnfesti Hringstaðiok Sólfjöll ok sverð Völs. 10011 (c. 8);oss er gefit annat nafn í várri skírn,því at vér köllomk kristnir o. s. v. Hom.859; ef maðr gefr manni nafn annat,en hann eigi áðr, ok varðar fjörbaugs-garð, ef hann vill reiðast við Grg. II,18219; goði skal ganga í hamra skarðok setja niðr þar dómanda sínn - oknefna sér vátta: nefni ek í þat vætti,at ek nefni þenna þegn í dóm, ok nefnahinn á nafn Grg. I, 3912; konungr spurðihann at nafni, hann nefnir sik Nj. 3(69); sagðr hirðstjóri Ablavius at nafni(dvs. ved Navn A., som hedte A.) Heilag. II,10221; hann gaf landinu nafn ok kallaðiGrœnland Ísl. 6. 2) Titel, Navn, sombetegner en Mands Værdighed, Stillingi Samfundet; stallara sunr ok - skulotaka slíkan rétt, sem þeir eigu kyntil, ef þeir fá slíkt nafn, sem faðirþeirra fékk Gul. 20010; þat hafða ekætlat, at ek munda þeim manni giptadóttur mína, er tignari væri fyrir nafnssökum, en þú ert Flat. I, 17532; Dala-guðbrandr hefir maðr heitit, er svá varsem konungr yfir Dölum ok var hersirat nafni OH. 1067; maðr er nefndrKollr, er einna var mest virðr af för-uneyti Unnar, kom þat mest til þess,at hann var hersir at nafni Laxd. 4(53); Hákon gaf konungs nafn Tryggvaok Guðröði Flat. I, 506; Elfráðr hinnríki hafði tekit alla skattkonunga afnafni ok veldi Eg. 51 (10311). 3) Be-tydenhed som tilkommer eller tillæggesen Ting; fjándr vilja þessu ekki nafngefa (dvs. ville ikke tillægge dette nogenBetydenhed), kalla þetta tómt ok öngaframkvæmd hafa Mar. 26517 (26733);ef þessi Ablavius ágirndarfullr værispurðr, hvat hann hefði aflat, mundihann skjótt svara, at margra mannasæla væri þat; þessi andsvör hefirhverr maðr, er rangliga aflar fjárinslítandi þat eina, er hann tekr inn, engefr því ekki nafn, er hann lætr út Hei-lag. II, 10229; hann var harðla heyrin-kunnigr ok mikils nafns Heilag. II, 66324. 4) noget som man kan nævne; ekki nafndvs. intet: þeir fisktu ekki nafn (= Vulg.nihil prendiderunt) Post. 1617. 38 (Joh.Ev. 21, 3), jvf Aasen 523a43. 5) Nomen, lat. nomen i grammatikalsk Betydning;nafn ok orð SE. II, 8824. 906. 1145."},{"a":"nafna","b":"f","c":"nafna, f. Kvinde som bærer samme Navn som en anden (e-rrar); Maria Magda-lena ok aðrar nöfnor hennar tvær Hom.11613. Jvf. nafni."},{"a":"nafnagipt","b":"f","c":"nafnagipt, f. Benævnelse, Omtale med etvist Navn. Stj. 13023."},{"a":"nafnaskipti","b":"n","c":"nafnaskipti, n. 1) Navnebytte hvorved en faar, antager et andet Navn, end han tid-ligere har baaret; Abraham tók nafna-skipti með skurðarskírn Hom. 868. 2) Navnebytte hvorved to Personer bytteNavn indbyrdes og tage hinandens Navne istedetfor at bære sine egne. Forns. Suðrl.16934."},{"a":"nafnbót","b":"f","c":"nafnbót, f. 1) hvad der tjener til at forøge ens Anseelse, hans gode Navn og Rygte;þykkir þat helzt nökkur nafnbót vera,alls Barðr var eigi bítr á fébœtr Heið.35 (3862); nú vilja flestir sœmdinaþiggja, en þessi E. elskaði engar nafn-bœtr í veraldligri vegsemd, útan heldralla hluti svá gera, sem guði mættibezt líka Heilag. II, 5916. 2) Titel, Vær- dighed, = nafn 3; Dalaguðbrandr varsem konungr væri yfir dölunum ok varhersir at nafnbót (= at nafni OH. 1067)Flat. II, 2882; þá mælti Ingigerðr: efek skal fara austr í Garðaríki, þá vilek kjósa mann þann -, er mér þykkirbast fallinn til, at fari með mér, vil ekþat ok til skilja, at hann hafi austrþar eigi minni nafnbót er hér o. s. v.OH. 849 (Flat. II, 11714); þat þikkirmér, sem móðir mín vili, at þú fáirnafnbót slíka, sem þú mælir til (nl.hirðvist se L. 14) Nj. 3 (618); þær nafn-bœtr at heita hirðmenn Kgs. 6132; H.konungr hafði gert meiri sœmd hansen nökkurs manns annars á Íslandi íþeirri nafnbót, er hann hafði gefithonum Flat. II, 20518 jvf 19. 22; þessi karlvar bóndi af nafnbót en riddari at tignRidd. 35."},{"a":"nafnbótarlauss","b":"adj","c":"nafnbótarlauss, adj. uden Titel eller Vær-dighed. Æf. 1677. 81, 16."},{"a":"nafnfestr","b":"f","c":"nafnfestr, f. Handlingen at fæste det en givne Navn saaledes ved ham, at hanbeholder det, Gave som man giver ham i dette Øiemed jvf Hjörv. 7, hvor Hjør- vards og Sigrlinns Søn (om hvilkender siges, at ekki festist nafn við hann)siger til den Valkyrie, der nævnte hamved Navnet Helgi: hvat lætr þú fylgjaHelga nafni, og Valkyrien saa giver hamAnvisning paa et Sværd, som laa i Sigarsholmi; Völs. 10011 se under nafn;þú sveinn! hefir gefit mér nafn, at ekskal heita Hrolfr kraki, en þat er títt,at gjöf skal fylgja nafnfesti, nú sé ekþik enga gjöf hafa til at gefa mér núat nafnfesti SE. I, 39221; nafn mun ekgefa þér, Klaufi! ok kalla þik Böggva,ok skaltu hafa glófa at nafnfesti Svarfd.1538; nú mun ek lengja nafn þítt okkalla þik Þorleif jarlaskáld -; vil ekgefa þér skip í nafnfesti o. s. v. Flat.I, 2138. 15; jvf Flat. I, 26213. 4184; hannyrkir þá lofkvæði um Þorbjörgu kol-brún - -; Katla dregr fingrgull afhendi sér mikit ok gótt ok mælti:þetta fingrgull vil ek gefa þér, Þor-móðr! at kvæðislaunum ok nafnfesti,því at ek gef þér þat nafn, at þúskalt heita Þormóðr kolbrúnarskáldFbr. 3726."},{"a":"nafnfrægr","b":"adj","c":"nafnfrægr, adj. vide bekjendt af Omtale;þat dýr er mjök nafnfrægt bæði afskjótleik sínum ok orku Stj. 7319; varhann nafnfrægr maðr bæði í Noregiok á Íslandi Laxd. 9 (1229); hann varmaðr ekki nafnfrægr Ölk. 159 fg (17)."},{"a":"nafngift","b":"f","c":"nafngift, f. Meddelelse af Titel og Vær- dighed (nafn 2); muntu ráða, konungr!nafngiptum við mik ok veizlum þínumEg. 16 (2929)."},{"a":"nafngipta","b":"v","c":"nafngipta, v. (pt) benævne, kalde; váru sváþessar 2 heimsins halfur Affrica okEuropa kallaðar ok nafngiptar Stj. 8218;munum vér þá svá nafngipta, at þettaheiti vingjafir en eigi skattr Fm. VII,12528 jvf Mork. 17529."},{"a":"nafni","b":"m","c":"nafni, m. Person, Mand som har samme Navn som en anden (e-s); géngu þeirnafnar (nl. Haukr hvárrtveggi Vatsd.46 L. 19) inn, er þeir kvámu Vatsd. 46(777); gaf Þorgeirr Starkaðar son nafnasínum (nl. Þorgeiri Otkelssyni Nj. 67)spjót gullrekit - -, finnast þeir nafnarjafnan Nj. 69 (1038. 13); krafði Hákonnorrœni, at sveinninn fœri með þeim;Hákon gamli tók því seinliga ok segir:svá sagða ek þér, nafni! fyrr, svá semenn skal ganga, at - Flat. I, 7626 med7629. 32. 38. Jvf. nafna."},{"a":"nafnkenna","b":"v","c":"nafnkenna, v. (nd) benævne, kalde; þeir(nl. Girkir) eru meðr mörgum háttumnafnkendir Stj. 14023."},{"a":"nafnkunnigr","b":"adj","c":"nafnkunnigr, adj. = nafnfrægr. Grett.1428; ágætr maðr ok mörgum nafn-kunnigr Post. 66712 fg; jvf Mar. 49724."},{"a":"nafnkunnr","b":"adj","c":"nafnkunnr, adj. d. s. Heilag. I, 30818."},{"a":"nafnliga","b":"adv","c":"nafnliga, adv. udtrykkeligen, besynderligen; sérliga ok n. þökkum vér yðr fyrirhestinn, er þér sendir oss DN. VIII,1154; jvf DN. VIII, 1172. X, 432. 442;nafnliga með því at - dvs. besynderligen,i Særdeleshed fordi - DN. VIII, 1378;kristnir menn ero n. af Krists nafnikendir Barl. 14123."},{"a":"nafnligr","b":"adj","c":"nafnligr, adj. tjenlig, passende til eller somNavn; konungr sá mikinn mann sitjaútarr á bekkinn ok spurði, hverr sáværi; ek heiti Stúfr, segir hann; kon-ungr mælti: þó varð únafnligt Fm.VI, 39017."},{"a":"nafntoga","b":"v","c":"nafntoga, v. (að) nævne, omtale. Fm. VI,10413."},{"a":"náfrændi","b":"m","c":"náfrændi, m. nærbeslægtet Mandsperson.Flat. I, 437 fg; Fm. VII, 268; Bp. I,1332. 62015; Laxd. 59 (17118); Eg. 58(1292); Heilag. II, 29422."},{"a":"náfrændkona","b":"f","c":"náfrændkona, f. nærbeslægtet Kvinde. Bp.I, 28812."},{"a":"nafraskjóða","b":"f","c":"nafraskjóða, f. Pose, Pung hvori man gjem-mér, bærer Navere (se nafarr). Flat. I,30128."},{"a":"naga","b":"v","c":"naga, v. (að) gnave, = gnaga; þeir skulueta ok gnaga sínar tungur, sem erubakmálgir ok rógsamir Æf. 5037; hann- gjörði ymist, at hann skaut henni(nl. tungunni) út eða nagaði henni innaptr Æf. 5017."},{"a":"nagga","b":"v","c":"nagga, v. (að) = nadda, gnadda. Grett.435."},{"a":"nagl","b":"m","c":"nagl, m. (G. nagls, N. Pl. negl) Negl,lat. ungvis. SE. I, 5426; S. - hafðihaldit á knífi einum ok skóf nagl sínnFld. I, 28524; á því fundu menn mikinnmun, er sét höfðu Ólaf konung þá, erhann féll, at síðan hafði vaxit hár hansok negl því næst, sem þá mundi, efhann hefði lífs verit hér í heimi Flat.II, 37528; gékk hann (nl. Haraldr harð-ráði) til skríns hins helga Ólafs kon-ungs ok lauk upp ok klipti negl hans okhár Fm. VI, 4024; hans negl vóru svásterkir sem arnar klœr væri Bev. 25733;cenocephali hafa hunds höfuð -, klœrero á fingrum ok tám en engir neglHb. 272; svá fast spennir hón um hansarma, at blóð stökk undan hverjumnagli (&vl hverri nögl) Didr. 2221; jvf13418; skip þat, er svá (nl. Naglfar)heitir, þat er gert af nöglum dauðramanna, ok er þat fyrir því varnanarvert, ef maðr deyr með óskornumnöglum, at sá maðr eykr mikit efnitil skipsins Naglfars SE. I, 1888 fg; effordæðuskapr verðr funninn í beðjumeða bolstrum manna, hár eða negl eðafrauða fœtr Borg. 2, 254 jvf I, 168. 3,225. - Jvf. kartnagl."},{"a":"naglafastr","b":"adj","c":"naglafastr, adj. naglfast, fæstet ved Hjælpaf Nagler, = naglfastr; allt þat, ereigi - naglafast (= Textens neglt) erundir bita eða bjalka Landsl. 7, 1014&vl; NL. IV, 12522."},{"a":"naglfastr","b":"adj","c":"naglfastr, adj. d. s.; naglfastr undir bjalkaeða bita Gul. 7511."},{"a":"nagli","b":"m","c":"nagli, m. 1) Nagle, Spiger, Søm, lat. clavus; Skjálgr hljóp á hurðina svá athurðin brotnaði at nöglum OH. 11722(Flat. II, 23125); þar fyrir innan stóðuöndvegissúlurnar, ok vóru þar í naglar,þeir hétu reginnaglar Eb. 4 (613); ekhét, segir hann, at offra hundrað járn-saums til uppgerðar kirkju sællar guðsmóður M., ok varð ek þegar lauss;gerðir þú þat sama treystandi hennifullkomliga, mundi hún þik frelsa; hannsvarar: eigi at eins mundi ek þangatoffra hundrað nagla, heldr þúsund, ef- Mar. 67510; er hón (nl. málsnildar-list) upphaf til þeirrar kveðandi, ersaman heldr norrœnum kveðskap semnaglar skipi, er smiðr görir SE. II,14821; eyri (nl. skal gjalda) firi naglahvern ok ró á (som udkræves til skipssmið, men ikke tilveiebringes) Gul. 30611;jvf hestskósnagli, járnnagli, kveisu-nagli. 2) Kryddernellike (mht. nägel,nägelin Mhd. Wb. II, 1, 298b25. 35 fgg;nägelein DWb. VII, 2659 fgg; fr. clou,eng. clove, clow); halft annat pundnagla DN. III, 34427."},{"a":"nagli","b":"m","c":"nagli, m. for nafli. Mar. 20832."},{"a":"naglsrót","b":"f","c":"naglsrót, f. Neglerod. Grg. II, 1939."},{"a":"nágöll","b":"f","c":"nágöll, f. Skrig af Dødninger. Bárð. 3325."},{"a":"nágöngull","b":"adj","c":"nágöngull, adj. gaaende i Nærheden afnoget (e-u). Kgs. 6425. 7227; Heilag. I,68312. II, 3152."},{"a":"nagr","b":"m","c":"nagr, m. et Slags Fugl. SE. II, 48825."},{"a":"nágráðugr","b":"adj","c":"nágráðugr, adj. graadig, begjærlig efter Ligeller Menneskers døde Legemer. Hjörv. 16."},{"a":"nágranna","b":"f","c":"nágranna, f. Naboerske; hver sem ein yðurkona skal biðja sína vinkonu ok ná-grönnu ljá sér - (= Vulg. postulabitmulier a vicina sua et a hospita sua)Stj. 26011 (2 Mos. 3, 22)."},{"a":"nágranni","b":"m","c":"nágranni, m. Nabo. Landsl. 3, 12; Flat.I, 29132; Barl. 10429; Mar. 10421; kallarhann vini sína ok nágranna (= Vulg.convocat amicos et vicinos) Leif. 578(Luc. 15, 6); nágranni = vicinus Hei-lag. II, 5877. 13 jvf 58725. 29; ef þeir fáeiðvætti með sér af nágrönnum sínum,at þeir hafa fulla gört ok alla tíundsína, þá látit þá sverja þann eið meðskilríkum mönnum DN. IV, 6810."},{"a":"nágrendarmaðr","b":"m","c":"nágrendarmaðr, m. = nágranni. Stj. 1897."},{"a":"nágrenni","b":"n","c":"nágrenni, n. Naboskab; nú búa þeir í ná-grenni mágar í Haukadal Gísl. 9221; eigihöfum vér lengi hér búit í nágrenni viðhana Æf. 9018; veita e-m gótt nágrenniÆf. 968."},{"a":"nágrennis","b":"adv","c":"nágrennis, adv. i Nærheden, nær; í öðrumgarði mjök nágrennis við hann Æf. 893."},{"a":"nágríma","b":"f","c":"nágríma, f. Dødningemaske, Hud som erflaaet af et dødt Menneskes Ansigt. Fld.III, 22116. 99 (jvf Fld. III, 22112 fg)."},{"a":"nágrindr","b":"f pl","c":"nágrindr, f. pl. Gitter, Hegn om de dø-des Opholdssted. Lok. 63; Skírn. 35;Fjölsv. 26."},{"a":"náhendr","b":"adj","c":"náhendr, adj. nærrimet saa at VersliniensRimstavelser følge umiddelbart efter hin-anden. SE. I, 69019 fg."},{"a":"náhvalr","b":"m","c":"náhvalr, m. Narhval (monodon monocerosL.) Kgs. 3035; Grg. I, 3615."},{"a":"náhvalstönn","b":"f","c":"náhvalstönn, f. Narhvalstand. Bp. I, 76726."},{"a":"náingi","b":"m","c":"náingi, m. Nærpaarørende, nær beslægtetPerson, = nángi, náungi. Frost. 2, 143."},{"a":"náinn","b":"adj","c":"náinn, adj. 1) nær; náit er nef augum (Ord-sprog, hvori man udtaler, at det ikke gaaran at vise fra sig som uvedkommendeen Sag, der angaar ens nærmeste) Nj.12 (2121). 113 (17126). 2) nærbeslægtet; nánasti niðr Gul. 2813; Grág. 33512.36310; jvf Grg. I, 16815; hann var frændináinn Hafliða Sturl. I, 813; jvf Bp. I,904; byrjar Haralðr ferð sína ok segir-, at hann muni vilja hitta Magnúskonung frænda sínn -, ok kallaðihonum (nl. Magnúsi) þat vel sóma atgjöra honum nökkra sœmd svá nánumfrænda sínum Flat. III, 30617; þó atvið þeim manni væri tekit, er vegithefði föður eða bróður þess manns, erþar væri áðr, eða nakkvarn náinn mannJómsv. 6420; þér nánir at frændsemiJómsv. 5619; náit, adv. i nært Slægt-skab: þat var bannat at byggja svánáit at frændsemi Fris. 436 (Yngl. 4)."},{"a":"nakinn","b":"adj","c":"nakinn, adj. nøgen, = nöktr. Ljósv.18136."},{"a":"nakkvar","b":"adv","c":"nakkvar, adv. 1) paa noget Sted, nogen-steds; munu þau vera herbergjut hérnakkvar (= nökkurs staðar Flat. I,7370) í nánd í þorpum Flat. I, 7019 fg. 2) til noget Sted, nogensteds hen; þatvas vandi, þótt munkar væri nakkvarsendir, at - Heilag. I, 21011 (Leif.14624)."},{"a":"nakkvarnin","b":"adv","c":"nakkvarnin, adv. (for nakkvarn veginn= nökkurn veginn Sturl. I, 7814; jvfnökkurnig) paa nogen Maade. Jómsv.7013."},{"a":"nakkvarr","b":"adj","c":"nakkvarr eller nakkverr, adj. nogen, en elleranden, = nekkverr, nökkurr; Jómsv. 6420se under náinn; kenna skal þá nakkvarrat skauti þínn frændi eðr pínna ætt-manna Gunl. 13 (27214); ef nakkverrþeirra manna - Grág. 10310; eru nakkvarir þeir menn í landi er -?hefir þik dreymt nakkvat þat, er -Mork. 16930. 32; nakkvarir brœðr vórusendir -, ok kómo þeir í hús nakkvarrartrúfastrar konu Heilag. I, 21012. 14; þatmun vera fyrir missætti nakkvarra stór-eflismanna Jómsv. 5725; er hann komá nakkvara hæð OH. 11614; bar hannsik til nakkvarrar hlítar ok þó eigi velOH. 11628 jvf 6238; hann átti nakkvararorrostur Mork. 20228; hann gengr þáfram með sjónum fyrir nes nakkvartFbr. 893; þótti ok þaðan glíkligast til,at myndi nakkvat mega spyrja til konosínnar Post. 13037; nema hann veiðinakkvat Bp. I, 3507 jvf 11. 20; þótti hónkenna meinsemi firir brjósti nakkvatBp. I, 35325; sofnaði hann nakkvat Bp.I, 34415; sá, er var í guðs ásjónu okætlaði sér eigi nakkvat at vera líkrguði Leif. 1803."},{"a":"nakkverr","b":"adj","c":"nakkvarr eller nakkverr, adj. nogen, en elleranden, = nekkverr, nökkurr; Jómsv. 6420se under náinn; kenna skal þá nakkvarrat skauti þínn frændi eðr pínna ætt-manna Gunl. 13 (27214); ef nakkverrþeirra manna - Grág. 10310; eru nakkvarir þeir menn í landi er -?hefir þik dreymt nakkvat þat, er -Mork. 16930. 32; nakkvarir brœðr vórusendir -, ok kómo þeir í hús nakkvarrartrúfastrar konu Heilag. I, 21012. 14; þatmun vera fyrir missætti nakkvarra stór-eflismanna Jómsv. 5725; er hann komá nakkvara hæð OH. 11614; bar hannsik til nakkvarrar hlítar ok þó eigi velOH. 11628 jvf 6238; hann átti nakkvararorrostur Mork. 20228; hann gengr þáfram með sjónum fyrir nes nakkvartFbr. 893; þótti ok þaðan glíkligast til,at myndi nakkvat mega spyrja til konosínnar Post. 13037; nema hann veiðinakkvat Bp. I, 3507 jvf 11. 20; þótti hónkenna meinsemi firir brjósti nakkvatBp. I, 35325; sofnaði hann nakkvat Bp.I, 34415; sá, er var í guðs ásjónu okætlaði sér eigi nakkvat at vera líkrguði Leif. 1803."},{"a":"nákominn","b":"adj","c":"nákominn, adj. nær beslægtet, = nákvæmr2. Fld. I, 42619."},{"a":"nákvæma","b":"v","c":"nákvæma, v. (md) komme nær, berøre; húnslær í fyrstu á leik nökkurn við hannbóndann þar til, (er) hann leggr glenzí mót en nákvæmir hana síðast meðkjötligu verki Bp. II, 7819."},{"a":"nákvæmd","b":"f","c":"nákvæmd, f. 1) Nærværelse; án dauðligramanna fulltingi ok nákvæmd Heilag.I, 69936. 2) Berørelse, Nærgaaenhed; brúðr hans (nl. biskupsins) heilug Hóla-kirkja - liggr sem herfengin ambátt ítárligum trega undir bannsettra mannadróttnan svívirð ok saurguð - meðþeirra meinligri nákvæmd Bp. II, 8837;sakir þeirrar girndar ok údygðar, erek framda optsinnis í móti föður okmóður í nákvæmd við þenna unga mannMar. 30125 jvf 29823. 26; í nákvæmd dvs.tilnærmelsesvis: engin tunga má þar ínákvæmd frá segja ok enginn hugrhyggja, hvat mítt hjarta þoldi þá Mar.XVII25."},{"a":"nákvæmi","b":"f","c":"nákvæmi, f. Nøiagtighed, Omhyggelighed; einn þjónustusveinn föður hennar geristhenni mjök kærr af heimolleik ok ná-kvæmi þjónustunnar Mar. 29821; manhvern mann, er nökkura skilning hefirfengit, þessi rœða draga til meiri ná-kvæmi um sína skilning Kgs.* 4436."},{"a":"nákvæmligr","b":"adj","c":"nákvæmligr, adj. træffende, passende efterOmstændighederne; sem kongrinn heyrirnákvæmlig orð, minnist hann - Post.50817."},{"a":"nákvæmr","b":"adj","c":"nákvæmr, adj. 1) nær, som er i Nærhedenaf noget (e-u); svá var guðs miskunnhonum nákvæm, at hann var virðr okvegsamaðr - sem einn stolpi ok upp-haldsmaðr réttrar trúar Bp. I, 4820;var þat alþýðu ætlan ok orðrómr, at -Ólafr konungr (helgi) væri honum (nl.Sønnen Magnús) svá nákvæmr, at úvinirhans mætti honum enga mótstöðu veitaFm. VI, 7411; spurðu höfðingjar djöfl-anna, hví hinir vænu menn (se L. 10)væri svá nákvæmir, þar er vér vitum -,at hann er várr maðr Heilag. I, 68416. 2) staaende i et nært Forhold til nogen (e-m, jvf nákominn Fld. I, 42619); hón(nl. Freyja) er nákvæmust mönnum tiláheita SE. I, 9618; sögðu Júðar (se L.2 fg), at af því væri þeir nákvæmrikonungi, at hann var þeim nánari atfrændsemi ok af þeirra ætt kominnStj. 54016 (2 Kong. 19, 42). 3) nær-gaaende, nøieregnende, streng; var hannok mjök nákvæmr í skriptum Bp. I,8718. 4) træffende (jvf nákvæmligr),nøiagtig; þar er nú bæði nákvæm svörfengin ok haldkvæm Kgs. 946 (jvf nær-kvæmi L. 8)."},{"a":"nákveðinn","b":"adj","c":"nákveðinn, adj. = náhendr; allar hend-ingar eru náhendar, þetta er nákveðiteða náhent SE. I, 69019 fg med Variant."},{"a":"nál","b":"f","c":"nál, f. (G. Sing. og N. Pl. nálar) Gjen-stand, Redskab som løber ud i, ender meden skarp eller tynd Spids (got. neþlaMarc. 10, 25; ags. nætl, nædl Wright-Wülcker I, 330. 9933. 3346; ght. nadalaGraff II, 998; mht. nádele Mhd. Wb.II, 1, 30451); nál = acus, obelus Gloss.38835 (42c16 fg. 4917 fg): 1) Naal som bru-ges til at sy med (jvf nálarauga); hvartsinni er þú ferr í haf, þá haf þú -nálar margar ok œrna þræðr eða svipt-ingar Kgs. 821; jvf SE. I, 5859; mérer horfin hein ok heinarsufl, nál okskreppa ok allt skjóðuskrúð Fm. VI,37414; þér vitið sið í landinu, at hof-menn bera með sér nál ok þræðr Pr.41116; allt veldi manna er sem böllr(&vl belgr) sé blásinn, er svá synist semfullr sé ok þrútinn, en hann visnar allr,þótt einno nálo sé stungit á honum Hei-lag. I, 29113; eigi meiri boru fann hann,en sem stinga mætti í nál Flat. I, 27610;fægir hann sárit ok eptir þat tekr hannnál með silkiþræði ok saumar eptirsárit Fld. III, 1392; hón (nl. Laufey)var bæði mjó ok auðþreiflig, því var(hón) Nál kölluð Flat. I, 27527. 2) Obe-lisk, Sten eller Fjeld som rager høit opi Veiret med en skarp eller tynd Spids,fr. aiguille; þessi umbúnaðr var settrupp á þann hinn háfa steinstolpa, eráðr var frá sagt ok síðan heitir PetraJulii ok pílagrimar kalla Petrsnál Pr.24821 jvf Symb. 2419 fg. 476 fg; aiguillede St. Pierre en Rome Littré I, 89b44;die nadeln der Cleopatra in AlexandriaDWb. VII, 25260; ligesom denne Betyd-ning af Ordet nál vistnok ligger til Grundfor, at den høie Bautasten, som staar vedSiden af Avaldsnes Kirke paa Karmøen,nu bærer Navnet Jomfru Marias Synaal,se Nicolaysen Norske Fornlevninger S.3427. fgg. Det tilsvarende mnt. natele(eng. needle) findes brugt om Klipperved eller i Søen af lignende Form: denatel (eng. the needles) von Wight, seKoppmann das Seebuch S. 7b48. 15a20b21;jvf 15a9 fg. 33b11 fgg."},{"a":"nálægð","b":"f","c":"nálægð, f. 1) Nærværelse, med den nær- værende Person tilføiet i Gen.; því síðrmegum vér honum grand vinna í þínninálægð, at - Post. 57523; engum mannier þat máttuligt at flýja or augliti al-máttigs guðs, því at hans nálægð erhvervetna Heilag. II, 11519; bíða þeirsvá sem góðir feðr - tilkvámu Krists,eða svá sem riddarinn herklæddr í her-búðunum nálægð keisarans (= lat. im-peratoris præsentiam) Heilag. II, 33719jvf 33821; María hefir nú framarla óðlastguðdomsins nálægð í himinríkis dýrðMar. 33314. 2) nærværende Tid; þegarmaðr fastnar sér konu með jákvæðihennar sjalfrar ok er samþykt af ná-lægð ok eigi af ókomnu (= lat. depræsente et non de futuro) DI. I, 28719jvf af nálægðum L. 28 (HE. I, 24614.2472)."},{"a":"nálægðarmaðr","b":"m","c":"nálægðarmaðr, m. Person som er i Nær- heden af en; nálægðarmenn hans spurðuhann, at hverju hann hló Æf. 157."},{"a":"nálægjast","b":"v r","c":"nálægjast, v. r. (gð) nærme sig (jvf ná-lægr), = nálgast; er menn nálægjastMar. 63712; nálægjast e-t dvs. nærme sig til noget, komme i Nærheden af noget:þegar í stað sem kerit nálægist sjóinnHeilag. II, 1324; er hann (nl. biskup-inn) nálægist sínn stol Æf. 25102."},{"a":"nálægr","b":"adj","c":"nálægr, adj. 1) nær, værende i Nærheden af noget (e-u), = náligr; hann - gerð-ist brátt yfirmaðr Vatsdœla ok þeirrasveita, er nálægstar váru Vatsd. 15 (2620);vil ek þat ráð annat til gefa -, at vérfarim í dag á merkr ok skóga þá, eross ero nálægstir Fm. XI, 3329; ef þikberr at öðrum löndum þeim, er hér erunálægri (= er hingat eru nærr OH.7532) Fm. IV, 17627. 2) saa nærgaaende eller vedkommende en Person (e-m), athans Sind eller Velfærd berøres deraf;bráðráðin tíðindi hafi þér gert ok ossnálæg Flat. II, 12932; þó at mér sémín svívirðing nálægust Flat. I, 23336. 3) staaende i nært Forhold til en (e-m),jvf náinn 3; herra Julien - er mér ná-lægastr frændi El. 1711; engi maðr erhér nálægr fyrir frændsemi sakir, útanvið 2, ok ertu þó nærri ok nánari (=Vulg. nullus enim est propinquus ex-cepto te, qui prior est, et me, qui se-cundus sum) Stj. 42522 (Ruth 4, 4). 4) nær forhaanden eller forestaaende; skyldihón þá segja, ef hón sæi, at nökkurrnálægr háski nálgaðist hans ríki Flat.I, 7729. 5) nær med Hensyn til Tid;svá vildi guð setja, at nálægjar yrðihátíð burðar hans ok skírnar, þó atþess væri margir vetr á milli Homil. 899."},{"a":"nálægt","b":"adv","c":"nálægt, adv. 1) nær, = náliga 1; góttvar þá mannval víða þar nálægt dvs. i Nærheden deraf, der i Nærheden, Vatsd.17 (294); á fögrum velli, er nálægt liggrstaðnum Mar. 43927. 2) næsten, = náliga2; nálægt allan borgarlýð Effesinumdregr hann undir orðslœgðir ok dýrkanvið þann dauða mann Post. 47525; vér,er lifum nálægt undir norðanvert heim-skautit Post. 5136."},{"a":"nálakyta","b":"f","c":"nálakyta, f. forekommer som Navn paa etJordstykke. Bolt. 2631."},{"a":"nálarauga","b":"n","c":"nálarauga, n. Naaløie (paa en Synaal).Barl. 6913."},{"a":"nálaroddr","b":"m","c":"nálaroddr, m. Naalspids. Bp. II, 17316."},{"a":"nálgast","b":"v r","c":"nálgast, v. r. (að) 1) nærme sig (jvf nál-igr), = nálægjast Mork. 11527; engi mátil þín nálgast, nema þín heilög miskunnleiði hann til þínnar ástar Kgs. 13417;þóttomk sjá út í haf sorta mikinn okvar för í sortanum, ok er nálgaðiskhingat, sýndist - Mork. 1955 (Fm. VII,1632); nálgast m. Akk. = nálgast tile-s: er þeir nálguðust þingstöðina Bp.I, 474; er liðit nálgaðist bœinn Fm.VI, 3901; nálgast þú mik, ef þú megirGrimn. 53. 2) komme i Besiddelse afnoget (e-t), = ná 2; hét hann síðan áhinn sæla Þorlák biskup, at hannskyldi skipit hreppa ok nálgast ómeittBp. I, 3389 jvf 5 fg; Þ. biskup gjörði þáfegna, er sítt góz (nl. den tabte Guld-ring) nálguðust Bp. I, 32931. - Se Grg.I, 5814."},{"a":"náliga","b":"adv","c":"náliga, adv. 1) nær, i Nærheden; þar varnáliga til grass at ganga Laxd. 24(6218); var liðit því meira, er náligarr(= nærr Fris. 24615) kom Hkr. 61721;sá þeir skína - ljós - á sjóinn náliga(= í nálægð Flat. I, 2442) við eynaFm. I, 2282; náliga e-u dvs. nær vednoget: eigi vildi hann taka þá hlutibrott, er svá n. váru komnir helgualtari guðs Kgs. 17023; um várit náliga(dvs. henved) kyndilmesso Mork. 1318. 2) næsten; hann sjalfr fór með þat folk- n. bæði nótt ok dag Fm. VI, 5611;þeir vóru n. fyrr úfœrir af mœði Fm.VI, 42113; kómu þar n. þeir menn, semhverja tungu kunnu Post. 2121; þó atvér mælom þessa alla luti með breiðuatkvæði n. sem til allra lærðra mannaAnecd. 73 (82); allt folk þat, er næstvar, varð n. felmsfullt Gyð. 3619; hannvarð ok n. alls þess víss, er við barFlat. I, 27534; fyrir sunnan (nl. Finn-mörk) er Noregr, ok tekr mörkin n.allt it efra suðr svá sem Hálogalandhit ýtra Eg. 14 (2616)."},{"a":"náligr","b":"adj","c":"náligr, adj. nær, værende i Nærheden, =nálægr; dróttinn guð mínn, er hver-vitna er náligr ok öllu ræðr Barl. 20624."},{"a":"nám","b":"n","c":"nám, n. 1) Tagen (jvf nema 1), hvorved man sætter sig i Besiddelse af noget; skammistok harðla mjök, en lofit eigi frænda-dráp Jovis ok hans saurlífi, kvenna námeða ena ljótustu hórdóma Heilag. I,1046; jvf landnám, nesnám. 2) Under-visning som en faar, som gives ham forat han kan lære (nema 10) noget; núskaltu kenna honum járnsmíð, ef hannfær numit -; nám þetta gengr framsvá greitt með góðum skilningi, at -Fm. XI, 42710; sendum son okkarn -til náms Flor. 5 (1219); fór hann suðrtil Englands ok var þar í skóla oknam þar svá mikit nám, at trautt vórudœmi til, at nökkurr maðr hefði jafn-mikit nám numit á jafnlangri stundBp. I, 12717 fg; þótt hann hefði eigimikit nám á barnsaldri, þá - Bp. I,9014; móðir hans sá -, hve dyrðligrkennimaðr Þ. mátti verða, ef nám hansgéngi fram Bp. I, 9023; vera at námidvs. være i Lære eller Skole, modtage Un- dervisning, Ridd. 14216; Bær. 9048; Fm.IX, 24121."},{"a":"námægð","b":"f","c":"námægð, f. nært Svogerskab (jvf námágr);námægðir Bp. II, 688 (Hb. 4311)."},{"a":"námágr","b":"m","c":"námágr, m. nær besvogret Person; þarskolo ganga frá bauggildismenn oknefgildismenn ok námágar Gul. 26621;þeir ero tveir námágar, ef maðr ádóttor manns Gul. 2391; námágar 3,ef maðr á dóttor manns eða systureða móður Grg. I, 4718; námágr Þor-steins Eb. 10 (1112); jvf DN. VII, 1717."},{"a":"námgirni","b":"f","c":"námgirni, f. Lærelyst, Lærvillighed, Be- gjærlighed efter at faa Undervisning ogderved lære noget (jvf nám 2); heilögnám Homil. 1012."},{"a":"námgjarn","b":"adj","c":"námgjarn, adj. videbegjærlig, begjærlig efterat nema nám (jvf Bp. I, 227 undernám 2). OH. 27; Gunnlaugr - var nám-gjarn - ok nám kunáttu at GeirríðiÞórolfsdóttur, því at hón var marg-kunnig Eb. 15 (189); námgjarn at guðslögum dvs. begjærlig efter at nema guðslög Hom. 920; hann tók at yrkja, þegarer hann var ungr, ok var maðr nám-gjarn Eg. 82 (20517)."},{"a":"námkyrtill","b":"m","c":"námkyrtill, m. Kjortel gjort af námdúkr(Flat. II, 48621 = Icel. sag. II, 1758);gékk þar inn kona í svörtum námkyrtliheldr lág ok hafði dregil um höfuðFlat. I, 54530; Guðrún var í námkyrtli,ok við vefjarupplutr langr en sveigrmikill á höfði Laxd. 55 (1633 fg)."},{"a":"námleikr","b":"m","c":"námleikr, m. Evne til at lære, Nemhed, =næmleikr. Heilag. I, 12534."},{"a":"námsaldr","b":"m","c":"námsaldr, m. Alder hvori en kan begyndeat nema nám, vera at námi. Heilag. II,6512; Mar. 72724."},{"a":"námtíð","b":"f","c":"námtíð, f. Læretid; sú er hin fyrsta nám-tíð í mannsins uppvexti, at góð okelskulig móðir tekr hann kristiligumorðum, kynnir honum ótta guðs okkennir guðlig frœði Thom. 29917."},{"a":"námuligr","b":"adj","c":"námuligr, adj. saadan som kan paagribes?skulu bœndr á skirla þingum sínumþá alla (nl. sem vilja ei með iðran okskriptagang glœpi sína bœta), leggjanámuliga, útlæga ok ógilda firir hver-jum manni NL. I, 45922."},{"a":"námunda","b":"adv","c":"námunda, adv. nær, i Nærheden af noget(e-u). Barl. 14925; Stj. 151; DN. II,16a6; SE. I, 4215; ogsaa námunda við e-tStj. 1073; í námunda e-u: Stj. 1893; Barl.149; Flat. I, 40429; nökkur námunda,nökkur í námunda dvs. nogensteds i Nær-heden (= n. í nánd Landsl. 7, 3311), NL.IV, 14030 jvf II, 125 &vl 1; þar námundadvs. der i Nærheden = þar nálægt, Stj. 2557."},{"a":"nánd","b":"f","c":"nánd, f. Nærhed (jvf náinn); í nánd dvs. iNærheden, Fris. 2027 (Yngl. 31); Vatsd.21 (3515); í nánd e-u dvs. i Nærheden afnoget, Pr. 5214 (Anal. 17824); Flat. II,643; í nánd af e-u d. s. Didr. 32530; ínándir e-u d. s. Flat. I, 47923; Fris.3520; Heilag. I, 2930. 364."},{"a":"nángi","b":"m","c":"nángi, m. se náungi."},{"a":"nángr","b":"m","c":"nángr, m. se náungr."},{"a":"nánigr","b":"adj","c":"nánigr, adj. = náinn; ef maðr verðr atþví kunnr ok sannr, at hann legst meðþemma svá nángom (&vl konu þeirrisvá nánni) NGKr. 317."},{"a":"nánn","b":"adj","c":"nánn, adj. = náinn; ef svá nán er frænd-semi þeirra, at er í nefgildi eða í baug-gildi Gul. 2742."},{"a":"nár","b":"m","c":"nár, m. (G. -s , N. Pl. -ir, A. Pl. -i) Død-ning, død Person (got. naus, navis Luc.7, 12. 15. 22. 9, 60; Rom. 7, 8; jvfags. drihtneas Cædm. Exod. 163); þarsaug Niðhöggr nái framgengna Vsp. 43(NFkv. 7a23) jvf 49 (NFkv. 9a7); nýtrmangi nás Hm. 70 (71); liggja at jörðu- niðjar þínir at nám orðnir Hund. 2, 26 (28); nár varð þá Atli Am. 102(105) jvf 98 (100); ýta synir verðanauðgir at nám Sól. 33; þeir menn eroenn 4, er náir ero kallaðir, þótt lifi:ef maðr er hengðr eða kyrktr eða settrí gröf eða í sker eða heptr á fjalli eðaí flœðarmáli; þar heitir galgnár okgrafnár ok skernár ok fjallnár Grg.I, 20220 fgg (jvf Grág. 38013 fgg); ef veg-andi beiðir sér griða nás nið eða nefaGrág. 30513; hvat er þat fira? hví ertusvá fölr um nasar? vartu í nótt meðnám? Alv. 2 (jvf gráta nái nauðfölvaGhe. 16); sá hann í andlit kononginum;þá bliknaði hann ok varð fölr sem nár(dvs. dødbleg), ok féllust honum hendrOH. 7030 (Flat. II, 8538); treysta ek þáá af öllu afli (for at kippa honum orsæti), en hann sat kyrr svá, at hvergigat ek honum vikit, en stundum varhann rauðr sem blóð en stundum bleikrsem bast eðr blár sem hel eðr fölrsem nár Flat. II, 13636; blár sem nárNj. 117 (1773) &vl; þat ræð ek þér itníunda, at þú nám bjargir, hvars þá áfoldu finnr Sigrdrif. 33 jvf nábjargir;hold hugða ek þeirra (nl. hvelpa)at hræum orðit, nauðigr ná nýta ekskyldak Guðr. 2, 41 (42)."},{"a":"nara","b":"v","c":"nara, v. (rð) leve; enom nennalausa þeim,er narir í heiminom, er sem dauði þat,er lífit skal heita Alex. 10015; með þursiþrihöfðaðum þú skalt æ nara eða ver-laus vera Skírn. 3. Dette Verbum synesmed et Præt. nór at staa i Forbindelsemed Folkesprogets transitive Verbum nœra Aasen 549a10 jvf got. nasjan,ght., gsax. og ags. nerian, gfris. nera,nht. nähren, genesen."},{"a":"nári","b":"m","c":"nári, m. den tynde Del af Legemet, somligger mellem Hoftebenet og Ribberne; Þ. hjó á höndina ok af fyrir framanölbogann, hljóp öxin á nárann fyrirofan mjaðmarhöfuð ok þar á hol Sturl.I, 23134; ferr hundrinn at, þar eru mennfyrir, ok hleypr á hann Þorkel upp okgrípr nárann Nj. 77 (11413); allr varhann (nl. fíllinn) loðinn þar, er á hannmátti sjá, nema á náranum Konr. 7254;lagit kom á skjöldinn (nl. Þóris, semhann var at manskurðinum), ok rendiaf út ok kom á nára hestinum ok þará hol Þorskf. 6617; hún (nl. hunðtíkin)hafði stórar vígtennr, hún reif rauf ánáranum á geltinum ok rakti þar útþarmana Fld. III, 2318; varð ek ateinni flugu ok fór ek upp undir hennarklæði ok ætlaða ek at rifa hana áhol á náranum Fld. III, 3917; hón (nl.Katla) spurði, hvárt hann ætlar þáenn í Máfahlíð ok klappa um kerlingarnárann Eb. 15 (1814)."},{"a":"nari","b":"m","c":"nari, m. i aldrnari, se dette Ord."},{"a":"nasadreyri","b":"m","c":"nasadreyri, m. Næseblod, = nefdreyri. Bp.II, 1173."},{"a":"násæti","b":"n","c":"násæti, n. Naboskab, Tilhold eller Hjemstedi Nærheden (jvf násettr). Grg. I, 636."},{"a":"nasavit","b":"n","c":"nasavit, n. Lugtesands; sá er ilminn kennirmeð nösunum, þá hefir hann alla þásœtu, er nasavitit má fá Mar. 36027 (219)."},{"a":"nasbjörg","b":"f","c":"nasbjörg, f. Skjærm som gaar ned fraHjelmen over Næsen og skal tjene tildennes Beskyttelse, = nefbjörg (mht.naseband, gfr. nasal, se Höf. Leb. II,50-53). Flov. 13866; Klm. 35730."},{"a":"nasbráðr","b":"adj","c":"nasbráðr, adj. næsvis, hidsig, opfarende.Fbr. 1922. 414 (Flat. II, 1027. 15530)."},{"a":"náselr","b":"m","c":"náselr, m. kaldtes et Slags Sælhund, somfandtes i Grønlandshavet ifølge Kgs.411; jvf GhM. III, 37927, hvor dog ikkegives nogen virkelig Oplysning om, hvil-ken Sælart ved dette Ord er betegnet."},{"a":"násessi","b":"m","c":"násessi, m. Person som sidder, har sit Sædeved Siden eller i Nærheden af en. Gul.1874."},{"a":"náseta","b":"f","c":"náseta, f. Ophold, Tilstedeværelse (seta 2)i Nærheden; þó mundu við til hætta,ef ekki væri násetur Bjarna - sem núero (dvs. dersom B. ikke havde havt sitTilhold i Nærheden, saaledes som Til-fældet er) Dpl. 329."},{"a":"násettr","b":"adj","c":"násettr, adj. tilstedeværende i Nærheden (jvf násæti); násettr granni Kgs. 529."},{"a":"náskyldr","b":"adj","c":"náskyldr, adj. nærbeslægtet; Guðrún varnáskyld Bolla Laxd. 79 (22518)."},{"a":"náslitr","b":"m","c":"náslitr, m. Ligfarve (jvf fölr sem nár);er kona hans sá hann, at náslitr vará honum dvs. at han var bleg som et Lig, Heilag. I, 24024 (Leif. 13423)."},{"a":"nasrauf","b":"f","c":"nasrauf, f. Næsebore. Pr. 45019; Klm.2989; Heilag. I, 3321. 68630."},{"a":"nasraufadaunn","b":"m","c":"nasraufadaunn, m. stærk ond Lugt, somudgaar af ens Næseborer; við (dvs. somMiddel mod) nasraufadaun tak lög afmintu ok hell í (nl. nasraufarnar) Pr.4723."},{"a":"nástœðr","b":"adj","c":"nástœðr, adj. nærstaaende, staaende i etnærmere Forhold til en (e-m); eigikemr mér þat á óvart, þótt þú kennirnökkurn þunga af einhverjum þeim,er Njörfi er nástœðr Fld. II, 4025;þeirra í milli var svá mikil ástúð semtveggja nástœðra manna Thom. 32626."},{"a":"nástrá","b":"n pl","c":"nástrá, n. pl. Straa hvorpaa en døendehar sit Leie; liggja á nástrám dvs. liggepaa sit Dødsleie. Heilag. I, 15414. 26.1993. 23124. II, 41518. 34 fg. 57521. 37; Hom.19224."},{"a":"náströnd","b":"f","c":"náströnd, f. Strand hvor de afdøde, Død-ningerne have sit Opholdssted; sal sáhón standa sólu fjarri Náströndu á (=á Náströndum SE. I, 2001) Vsp. 42(NFkv. 7a10)."},{"a":"nátt","b":"f","c":"nátt, f. (ogsaa nótt; G. náttar eller nætr,N. Pl. nætr) Nat (got. nahts, ags. night,gsax. naht, ght. og gfris. nacht). Fbr.94. 3832; Flat. II, 27319 fg; at þær (nl.stjörnur) greini í sundr sér hvárt dagok nátt Stj. 1515 jvf 12; fóru þeir nóttok dag Eg. 74 (17724); skal ok nætrnarvarna við kjötvi Grg. I, 365 jvf 334;Gisli vann nótt með degi Gísl. 1426;þeir gæta lífs konungs - bæði umnætr ok um daga Kgs. 6313; þeir vóruá skipi sínu á náttum en fóru á landum daga Flóam. 24 (17722); fyrir hvíríðr þú um nætr Didr. 1024; hannflýgr um nætr Stj. 1610; Björn - kvaðúvandlaunaðan beina þann, er hannveitti þeim um nætr sakir (dvs. for enNats Skyld) Hítd. 5325; dveljumst þar2 nætr o. s. v. siger Biskoppen i Kund-gjørelse om sin forestaaende Reise til deforskjellige Kirker DN. IV, 82913; at þat(nl. tunglit) lýsti náttinni (i Alminde-lighed) Stj. 1528; jvf fœðast þeir flestirmjök á nóttinni Stj. 1615; þeir skoludœma þá nótt Grág. 4929; í nótt dvs. iNat a) om den sidstledne: ek ók í nótteptir viði Eg. 75 (18211); Blundketillvar brendr inni í nótt Hœnsn. 10 (1564);ekki er B. heima, en brœðr hans vóruheima í nótt Fbr. 932; b) om den først-kommende: eigi mun hann láta Egildrepa í nótt - Egill skal lifa í nóttEg. 62 (1458. 10); er þat ráð mítt -,at við brœðr ríðim þegar fyrir í nóttEg. 52 (10821); nú vil ek, at þú vakirí alla nótt Eg. 62 (14513); um nóttinadvs. den følgende Nat (mods. um nóttinaáðr dvs. den foregaaende Nat Grág. 34313):síðan mælti konungr - ok sagði, athann vildi þar vera um nóttina ásetrino; - en konungr var á setri umnóttina OH. 18732. 36 (Flat. II, 3148. 12);tók hann fjöl eina or golfinu ok hljópþar niðr á fjöru - ok lá þar um náttinaFm. VI, 161; létti Þ. eigi fyrr ferðinni,en hann kom um nóttina upp á SúluOH. 22034 (Flat. II, 36138); fóru þegarum nóttina suðr á heiðina Eg. 53 (1094);þegar um nóttina, er þeir höfðu þarkomit Eg. 62 (14225); mið nótt dvs. Mid-nat, = miðnætti (se S. 691b20 fgg): fyrirmiðja nótt Grg. I, 3218; at miðri nóttSE. I, 1489; OH. 18736 (Flat. II, 31412);of miðja nótt d. s. SE. 14420; nóttinhelga dvs. Julenatten (jvf t. weihnacht;gsv. helga aftun Østg.l. Bygd. 1, 2. 9, 2.30, 1); þar sem hann var nóttina helguGul. 353; barn hvert, er borit er eftirnótt hina helgu, þá skal haft vera firigagnföstu Gul. 215 jvf 8; skal þat (nl.at segja honum firir jörðu L. 4) görthafa firir nóttina helgu Landsl. 6, 85;nú gengr maðr í gegn barni sínu fyrren þat hafi 3 nætr hinar helgu (dvs.har oplevet 3 Juleaftener) Gul. 57 (315)jvf 5818. 6110; eldir nótt dvs. Dagenbryder frem (jvf elda 5, nætrelding)Völs. 10923 (c. 12). Ligesom et Tids-rums Længde gjerne regnedes efter Vin-tre istedetfor efter Aar, saaledes reg-nedes det ogsaa efter Nætter istedetforefter Dage (jvf nec dierum numerumut nos sed noctium computant TacitiGermania c. 11; Galli - spatia omnistemporis non numero dierum sed noc-tium finiunt; dies natales et mensuumet annorum initia sic observant, utnoctem dies subsequatur Cæsar de belloGallico lib. 6 c. 12); Mhd. Wb. II, 1,299b9 fgg; RA. 8217-17. 8689 fgg); mánaðr30 nátta Grg. I, 3715. 18; þing eigi lengraen viko þing ok eigi skemra en 4 náttaþing Grg. I, 9614 jvf 9723; 14 nátta frestGrg. II, 11416; 6 nátta stefna DN. IV,33412 jvf II, 22214. 2796; tío nóttommeirr en eitt ár var Noe í örkinni Rimb.49a21 (413); hann (nl. Marcius) keomr 3nóttom eftir Matthiasmesso Rimb. 51b30(915); þat vas á dróttinsdegi 6 nóttomeptir hátíð þeirra Petrs ok Páls Ísl. 9;G. biskup andaðist 30 nóttom síðarrÍsl. 10; fám nóttum síðarr var hannalheill Bp. I, 32119; 7 nóttum fyrirsumar Grág. 43913 jvf 16. 19; jvf Grg. II,114; 14 nóttom firir boðit - 3 nóttomsíðan Grág. 4402 fg; 14 nóttom fyrrGrg. II, 8012 jvf 14; 3 nóttom fyrr Grág.4734; hann var eigi lengr á leið (dvs.underveis) en 3 nætr til BjörgynjarFm. IX, 26716; þingheyjendr skolo eigisíðarr koma til várþings, en nótt séaf þingi Grg. I, 9717."},{"a":"nátta","b":"v","c":"nátta, v. (að) 1) tage Hvile for Natten; þater mítt ráð, at vér náttinn þar Fm.III, 7425; þá náttar Þorgils snemmaok ferr í rekkju Flóam. 22 (17425). 2) upers. náttar e-n dvs. en bliver overrasketaf Nattens Komme, Natten kommer overen; tak þér eigi herbergi nær götu,þótt þik nátti (= þik nótt um nemiSigrdrif. 26) Völs. 13221 (c. 21); náttarhana fram hjá skógi nökkurum Mar.22016; fyrir því, at hann var þar náttaðr,þá skundaði hann til eldsins Str. 4512;ogsaa uden Objekt: náttar dvs. det bliverNat: tók þá at nátta Flat. II, 36137;hafði þat folk mart þar dvalizt, ok ernáttaði, leitaði þat sér herbergis OH.22416 (Flat. II, 3677)."},{"a":"náttalega","b":"f","c":"náttalega, f. Ophold i et vist Antal Nætterpaa et og samme Sted; um náttalegor:- á Saurshaug skal erkibiskup liggja6 nætr Bolt. 16918 fg; jvf DN. IV, 82913under nátt."},{"a":"náttartíð","b":"f","c":"náttartíð, f. Nattetid; á náttartíð dvs. omNatten. Post. 5056."},{"a":"náttartími","b":"m","c":"náttartími, m. d. s.; á náttartímanum dvs.om Natten, Stj. 164. 7136."},{"a":"náttarþel","b":"n","c":"náttarþel, n. den mørkeste Del af Natten;á náttarþeli OH. 2471 (Flat. II, 3846);Vem. 1852; Æf. 9114; er maðr veginná náttarþeli at sloknom eldum Gul.1573; = um nótt (Mork. 1482) Fm.VII, 575."},{"a":"náttatal","b":"n","c":"náttatal, n. Antal Nætter; er dróttinnvar svá gamall at náttatali (dvs. saamange Nætter gammel), sem - Mar.3229 (37122); hann (nl. September) esþritugr at náttatali Rimb. 52a (1010)"},{"a":"náttatala","b":"f","c":"náttatala, f. Tælling, Beregning af NættersAntal? nú skal kenna þat, hvaðan sjánáttatala keomr, er monoþom fylgirRimb. 52a12 (102)."},{"a":"náttberari","b":"m","c":"náttberari, m. Nattens Bærer; hann (nl.Lucifer) fékk sér annat nafn makligraok var kallaðr náttberari (= lat. noc-tifer Heilag. I, 67821. 33) sakir þess, athann glataði ríki ljóssins en tók dauðanótt ok myrkr í móti Heilag. I, 6789."},{"a":"náttbjörg","b":"f","c":"náttbjörg, f. hvad man behøver og kanhjælpe sig med for Natten; allt skal til(nl. ómaga bjargar) virða, nema búsafleifar ok hvers dags gangvera ok slíkanáttbjörg í klædnaði þeim mönnum, erhans ómagar ero Grg. II, 2417."},{"a":"náttból","b":"n","c":"náttból, n. Nattekvarter, Opholdssted forNatten, = náttstaðr; leita sér náttbólsSE. I, 14420; taka sér náttból OH.20717; Fm. VI, 13524 fg; hví ríðr þú umnætr? hvar er þitt náttból? Didr. 1024;hittomst at kveldi, höfum allir eitt nátt-ból (= einn náttstað Flat. II, 33939)OH. 20616; eiga náttból undir öxi e-sdvs. finde sin Død ved at rammes af ensØxe, Eg. 85 (21331); Fbr. 10932; jvfþeim þótti ekki frýnligt at eiga nátt-ból undir bryntröllinu því, er Búi fórmeð Flat. I, 19318; engi er mér sváfalr mínna manna, at ek vilja, at eigináttból undir vápnum þeirra brœðraMag. 1947. Jvf. gistingarból."},{"a":"náttbólstaðr","b":"m","c":"náttbólstaðr, m. d. s.; er þeir bjuggu umnáttbólstað sínn (= náttból sítt OH.24226) Flat. II, 38018."},{"a":"náttdrykkja","b":"f","c":"náttdrykkja, f. Deltagelse i natligt Drikke- lag. Hom. 21225."},{"a":"náttdrykkjumaðr","b":"m","c":"náttdrykkjumaðr, m. Person som deltager,gjerne vil være med i natligt Drikkelag. Barl. 1373 fg."},{"a":"nattfar","b":"n","c":"nattfar, n. Reise om Natten; fara dagfariok náttfari dvs. uafbrudt Dag og Nat: hann fór dagfari ok náttfari (= dagok nátt Flat. I, 22935) Fm. I, 20315;jvf Fm. IX, 513 &vl 3."},{"a":"náttfasta","b":"f","c":"náttfasta, f. Faste som holdes om Natten (jvf Grg. I, 363 fg; Hom. 1092). Hom.1098; Bp. I, 10617."},{"a":"náttför","b":"f","c":"náttför, f. Reise som foretages om Natten,at man da er ude; Sigurðr Hranasonvar maðr kveldsvæfr, ok þótto íllarnáttfarar ok vökor Mork. 17539."},{"a":"náttfugl","b":"m","c":"náttfugl, m. Fugl som færdes og flyver udeom Natten; sá fugl, sem strix heitir, ernáttfugl með fleirum öðrum, ok fœðastþeir flestir mjök á náttinni Stj. 1614."},{"a":"náttgæta","b":"f","c":"náttgæta, f. d. s.; bjóðum ver yðr prestumöllum at lýsa náttgætor þessara várayfirfœrdh firi ydhro soknafolki DN.IV, 82926 jvf DN. VI, 44824. Breveneere udfærdigede af Biskop Jens Nilsen iOslo til Præsterne ved de Kirker, somhan agtede at besøge, i Aarene 1426 og 1433."},{"a":"náttgisting","b":"f","c":"náttgisting, f. Besøg som man gjør en iden Hensigt at faa Natteherberge hosham; þat er eitt kveld, at kemr tilhirðar Irons jarls einn garðsveinn oktekr þar náttgisting Didr. 2307; jvfBp. II, 3211."},{"a":"nátthrafn","b":"m","c":"nátthrafn, m. Natteravn, caprimulgus euro-pæus L. (Folkespr. nattramn, kveldknarrAasen 525a18, sv. nattramn Rietz 463a,gsv. nattroker Söderwall några sv. Me-deltidsord S. 60b34; ags. nihthræfnWright-Wülcker I, 1323. 26112. 2872.45312; Bosw.2 721a1 fg; ght. nahtrabanGraff IV, 11477 jvf Germania VIII,38719. XI, 36b18 &fg. . V, 354b12; Zeitschr.f. d. Alterthum IX, 391; mht. nahtrabeMhd. Wb. II, 1, 547a12); biðr þar (nl.paa Kreta) - öngvan þann fugl, semnoctua eðr nocticorax heitir, hvern ervér köllom náttrafn; heitir hann fyrirþí svá, at hann - Stj. 8616."},{"a":"náttlangt","b":"adv","c":"náttlangt, adv. saa længe som Nattenvarer, hele Natten til Ende, = nátt-lengis; hvílast, sofa náttlangt Flat. II,2976; Fm. VIII, 911; lát nú vera -,at meistari mínn fylgi mér heim nátt-langt Barl. 14410 jvf 14."},{"a":"náttlaukr","b":"m","c":"náttlaukr, m. et Slags Løg; tak náttlaukok stappa vel ok legg þar í sárit, semblœðir, ok bitt við Pr. 4719."},{"a":"náttleikr","b":"m","c":"náttleikr, m. Leg som holdes om Natten. Flóam. 22 (14319. 17417)."},{"a":"náttlengis","b":"adv","c":"náttlengis, adv. = náttlangt; skal klerkr-inn láta líf sítt -, en er nú settr nátt-lengis í hinn sterkasta fjötur ok varð-hald Mar. 20522; eigi fer ek n. héðaní brott, nema þú fylgir mér El. 7232;látit þenna auma mann liggja þar innin., sem vér sofum Æf. 42 B.192; vil ekeigi neyta þessa sæng náttlengis Æf.42 B.22."},{"a":"náttliga","b":"adv","c":"náttliga, adv. om Natten; klukkarans em-bætti er þat, at sofa í kirkjunni n.Æf. 22142; hefir hann varðhöld stórok lætr vaka n. yfir staðnum um vetr-inn Bp. II, 11611; hafandi n. vatn orþeim brunni - hjá sínni sæng Bp.II, 1674."},{"a":"náttligr","b":"adj","c":"náttligr, adj. som tilhører Natten, lat.nocturnus; náttlig vaka, vaktan Kgs.1116; Heilag. II, 13935; náttligt myrkrdvs. Nattens Mørke, Kgs. 13722; náttligsýn Nabogodonosor konungs Heilag.II, 8719; náttligt dýr = lat. nocturnabestia Heilag. II, 35811 jvf 35738."},{"a":"náttmál","b":"n","c":"náttmál, n. Tiden fra Kl. 7 1/2 til 10 1/2Aften (ifølge Sciagraphia horologii Ís-landici ved Rymbegla § 21, jvf Aasen525a12 fg); er komit var at náttmáliFm. VIII, 8918 fg; maðr á at kveðjabúa nónhelgan dag til náttmáls, efhann - Grg. I, 12616; kom þar eldr íbœinn um náttmál Bp. I, 7818; i Plu-ralis: vóru þá náttmál, er Þ. komheim, vóru þá konur at mjöltum Eb.63 (11512); er hann hafði uppi hangitfrá dagmálum ok allt til náttmálaHeilag. II, 18124."},{"a":"náttmálaskeið","b":"n","c":"náttmálaskeið, n. Tid da det er náttmál.Sturl. II, 612."},{"a":"náttmálavarða","b":"f","c":"náttmálavarða, f. Varde som er opreist idet Øiemed, at man af Solens Stillinglige over samme kan vide, naar det er náttmál, ligesom Fjeldtoppe i Norgeendnu tjene til samme Øiemed og bæreNavn deraf, f. Ex. Natmaalstinden iBalsfjord ved Tromsø se Bang Land-maalerliv i Finmarken S. 383, Dur-maalstinderne, Durmaalsfjeld samme-steds S. 1528 jvf 3928, Durmaalstind Beskr. over Tromsø Amt udg. af dentopogr. Opmaaling S. 602; Nonsfjeld,Middagsfjeld sammesteds S. 4813. 23. 35.7528; Melkefjeld sammesteds S. 4232 (jvfat mjöltum Eb. 63 under náttmál).Þ.hræð. 5829."},{"a":"náttmessa","b":"f","c":"náttmessa, f. Messe som synges om Natten; náttmessa merkir þá tíð, er kallastfyrir lög, því at þá var eigi lýst misk-unn burðar Krists fyrir aldarfeðrum,svá sem nóttmesso skal syngja fyrirallt dagsljós Hom. 733 fg 7; prestr á eigiat syngja fleiri messor of dag en tvær,hann á enga at syngja náttmesso nemajólanótt ena fyrsto Grág. 255 (Grg.I, 2113)."},{"a":"náttmyrkr","b":"n","c":"náttmyrkr, n. Nattens Mørke. Flat. I,39828; Icel. sag. I, 5133; B. hleypr útok strýkr brott í náttmyrkrinu Sturl.I, 38232; þat er hann mátti sjá fyrirnáttmyrkri (dvs. som ikke Nattens Mørkehindrede ham fra at se) Flat. II, 36721."},{"a":"náttsæta","b":"v","c":"náttsæta, v. (tt) = náttsetja; nú munuvið Bárðr son mínn náttsæta líkin Dpl.2620; meðan hón náttsættezt DN. VI,16320."},{"a":"náttsæting","b":"f","c":"náttsæting, f. Handling at náttsæta, nátt-setja; alnar 12 firir náttsæting (&vltvær alnar í náttseti), er prestr vakirifir líki; er hann skyldr at vaka, erhinn vill kaupa Borg. 1, 1211 jvf 2, 205.Jvf. náttvaka."},{"a":"náttserkr","b":"m","c":"náttserkr, m. Særk som Kvinde er iført,naar hun er gaaet til Sengs og hvilerpaa sit Natteleie; sá hann þar mikitbál hlaðit ok meyna bundna -; hónvar í öngum klæðum útan náttserk, okvar þá búit, at hón mundi vera köstuðá bálit Ridd. 12317; ef ek er eigi þanntíma - eptir því, sem nú segir ek yðr,þá sendit mik aptr í mínum náttserkmeð eingan pening Bev. 2329 &vl 2;er hann hafði til svefns lagizt, þá kemrJustina ok leggst í rekkju undir föthjá honum (nl. Ambrosio) í náttserkeinum ok hefir við hann blíðlæti, okþýðleik Heilag. I, 349; klerkrinn sagðiþetta ekkjunni; þetta þótti henni all-mikit, ok þó gjörir hón þetta, ferr afhverju klæði, er hón var í útan nátt-serk, tekr - Æf. 2131 jvf 25 fg; lögðu eldí húsin ok brendo, - Halðorr gékkút ok var þegar höggvinn ok húskarlarhans með honum -; Sigríði konu hans- léto þeir ganga til skógar í brottí náttserk einom Fris. 3571 (Fm. VII,27126); þá kom þar til Gró í dyrin (nl.af det omringede Hus, hvori man vildeindebrænde dem, som vare deri) IngibjörgSturludóttir, ok var hón í náttserk ein-um ok berfœtt, þá var hón þrettánvetra gömul - -, Gróa var í náttserkeinum Sturl. II, 16432. 1656. - Jvf. fr. chemise de nuit Victor Gay Glossairearcheologique S. 361, hvor der bemærkes,at om end sligt Klædningsstykke brugtes,var det dog i Middelalderen almindeligtat ligge nøgen i Sengen om Natten, iLighed med hvad derom er oplyst i mineBemærkninger om Udtrykket sauma athöndum i Christiania VidenskabsselskabsForhandlinger 1880 Nr. 16 Side 1-6."},{"a":"náttset","b":"n","c":"náttset, n.= náttsæting; tvær alnar ínáttseti, er prestr vakir ifir líki Borg.I, 1211 &vl 3; jvf náttvaka."},{"a":"náttseta","b":"f","c":"náttseta, f. Nattesæde, at man sidder oppeom Natten, þjónustumenn ok margiraf bóndum bíða langt á myrgininnfram fyrir lokhvílu Hákonar -; í þvíhvíslast þeir, at Hákon mani sofa sakirlangrar náttsetu Fm. XI, 42511; varkonungr ákafa kátr ok sat lengi viðdrykk um aftaninn; Sigurðr H. var maðrkveldsvæfr, þótti honum íllar náttsetur(&vl kveldsetur), beiddi hann konungorlofs (at) ganga sofa Fm. VII, 1269."},{"a":"náttsetja","b":"v","c":"náttsetja, v. (tt) hensætte ens Lig Nattenefter hans Død paa det Sted, hvor manvil vaage over Liget, læse Bønner overdet, førend det begraves (jvf gsv. modhrinbleff dödh oc bars til kyrkio, thz fingohäna sönir wita ok komo thit badhebrödhir, om nattena sato the nær likenoj kyrkjonne ok laso psaltaren Siælensthröst S. 2687 fg); tolf psaltara vil ekat lesist yfir líki míno þá (er) þatnáttsett verðr DN. IV, 56413; svá ersagt, at Ólafs kirkja standi nú þar, semþá stóð eyðiskemma, er lík konungsvar náttsett í OH. 2307 (Flat. II, 37628)jvf báro þeir upp líkit ok inn í eyði-skemmu nökkura -; vökþu þeir þar yfirlíkeno OH. 22611 fgg (Flat. II, 36910 fg);síðan var þvegit líkit ok skrýtt oknazett Thom. 53511; lík biskups varnáttsett þar í stofunni, inn þriðja dagvar þat til kirkju borit ok skrýtt Sturl.I, 34933; hann lagðist sjúkr, ok lítlusíðarr andaðist hann; um daginn fyrirjólaaptan var lík hans náttsett Fm. IX,48014; lík hans (nl. Eysteins konungs)var flutt til Fors, þar fyrir sunnankirkjuna undir brekkunni var líkit nátt-sett, E. konungr var jarðaðr at Forskirkju Fm. VII, 2514 jvf 10. Jvf. náttset,náttsetr, náttsæting, náttvaka."},{"a":"náttsetr","b":"n","c":"náttsetr, n. = náttset eller náttgisting?nú ef hann deyr, þá skal boð gerahöfuðpresti -; en ef nauðsynjar verðaí fleirum staðum, þá á hann at fara íþrjá ok siti þar at náttsetri (= náttseti,náttseto Eids. 2, 368 med Variant 5),er hann kœmr síðarst, syngja þar yfirlíki ok fylgja því Eids. I, 4712."},{"a":"náttsól","b":"f","c":"náttsól, f. Midnatssol; svá langt norðr, atnáttsól skíni á sumrum Pr. 20624."},{"a":"náttsöngr","b":"m","c":"náttsöngr, m. den sidste eller ottende horacanonica (ags. nihtsang) efter Homil. 1109eller de Bønner, som da skulde synges (mlat. hora nocturna, cantus nocturnuseller completorium jvf Du Cange II,1, 77048; Durandi Rationale div. offic.lib. 5 cap. 1 § 2. 5, hvorefter der dog kunskulde være 7 saadanne horæ), = kveld-söngr (se dette Ord). Homil. 1109. 35;Fm. VI, 3032; Mar. 807; Bp. I, 17235;náttsöngr guðs móður Maríu Mar.8013. 16. 23 fgg."},{"a":"náttstaðarvitni","b":"n","c":"náttstaðarvitni, n. Vidnesbyrd om hvor en (Drabsmand) har opholdt sig Natten over.Frost. 5, 122 (Hák. 342)."},{"a":"náttstaðr","b":"m","c":"náttstaðr, m. Opholdssted om Natten (jvfnáttból, náttbólstaðr). Flat. II, 33939se under náttból); leituðu þeir sér tilnáttstaðar (= leituðu þeir sér náttbólsL. 20) SE. I, 14418; Óðinn sótti til nátt-staðar til jötuns þess, er - SE. I,2207; beiddust Æsir at hafa þar nátt-stað SE. I, 35212; hafði G. tekit nátt-stað eigi langt frá því, er konungr varOH. 1772 fg (Flat. II, 30239); hann reiðaptr til borgarinnar ok tók eigi fyrrnáttstað en í borginni Eg. 55 (11418);höfðu þeir náttstað í Saurbœ ok vóruþar fram á daginn ok riðu um nóttinavestan í Dali Flat. II, 10613; skal þings-boð hvergi standa, nema þar sem nátt-staðr er, at veðri fœro, nema nauðsyngangi fyrir Gul. 1313; er rétt at stefnaþar, er hann vissi náttstað hans síðarstGrg. I, 1338; segi hann (nl. den somskal lýsa vígi) jartegnir á hendr sérok nemni náttstað sinn Gul. 15610 jvfLandsl. 4, 11; Hák. 27; i figurl. Be-tydning: höggvandi með œxi þeirri, ervön er at fá mörgum manni náttstaðardvs. volde mangen Mands Død, jvf Eg.85; Fbr. 10932 o. s. v. under náttból."},{"a":"náttstefna","b":"f","c":"náttstefna, f. natligt Møde, forudbestemtMøde som holdes om Natten; skorti eigináttstefnur af jarli með kórsbrœðr oklenda menn þá, (er) móti vóru konungs-efni Fm. IX, 25412."},{"a":"náttstöð","b":"f","c":"náttstöð, f. d. s.; (á) Hálogalandi ok íHeradal hafa erkibiskupar náttstaðirsínar eptir þý, sem erendin krefja Bolt.17111."},{"a":"náttstœði","b":"n","c":"náttstœði, n. = náttstaðr, náttstöð; kemrúmagi á hendr manni, geri hvárt semhann vil, láti fara aptr á hæl eða -;en ef á hæl fœrir, þá skal hann faraat náttstœðum þeim, er hingat fór hannGul. 1307."},{"a":"náttstuldr","b":"m","c":"náttstuldr, m. Tyveri som udføres omNatten. Post. 48621."},{"a":"nátttíðir","b":"f pl","c":"nátttíðir, f. pl. d. s.; fór því næst þangattil, er brœðr sungu nátttíðir (= lat. ad collectam ubi a fratribus vigiliæcelebrantur, jvf Du Cange III, 132962)Heilag. II, 47216 jvf 7. 28; er lokit varaptansöng í sínn tíma ok náttíðumHeilag. II, 65524."},{"a":"nátttími","b":"m","c":"nátttími, m. = náttartími? nærgi er svábar til náttíma eða dagtíðir (= lat. in vigiliis fratrum psalmorum et ora-tionis tempore) Heilag. II, 4752 jvf 21."},{"a":"nattúra","b":"f","c":"nattúra, f. 1) Natur som virkende og her-skende i eller med Hensyn til, hvad derer dens Herredømme undergivet, NaturensOrden (af lat. natura); þó at eftir boðinattúrunnar hafi farsælan oss fylgjusömverit Flat. I, 9319; stríðandi upp áþenna hátt með nattúruligri vélfinnimóti sjálfri nattúrunni Stj. 17730; ífystu er fleginn var (nl. hestrinn), rakþræll af honum í einu þann lim, semeptir skapan nattúrunnar hafa þess kynskvikendi til getnaðar Flat. II, 3326; þáer hann skyldi þurftar sínnar gangaeptir því, sem nattúran beiddist Mar.874; viðvendill er síðr með nattúru enannarr viðr; - hann er jafnan útanum annan við ok heldr honum fast Pr.43126. 2) Eiendommelighed, Egenskab,Evne; hann Knútr jarl hafði margarnáttúrur fram yfir aðra menn: engi varsá maðr í Noregi, er svá kynni skynjasteina nattúru, sem hann Sturl. II,11322; til hinnar rauðu frú, er nattúrokunni allra strengleika Str. 6730; skyn-laus kykvendi ok - en grimmustu dýrfær svá tamit með langri venju, at þauhafna sínni nattúru Alex. 11920; ef hún(nl. öndin) skiptir nattúrunni, þá kallasthún ranglát, en ef hennar frelsi ok tignvarðveitist, þá er þat kraptr; öll þessiskrimsl fóru remjandi hvert eptir sínninattúru Heilag. I, 5731; þú skalt hverfatil nattúru þínnar, vera ávalt þrællmeðan þú lifir Mork. 6811, þar er sábrunnr, sem þá nattúru hefir, at hannfrýss þann tíma dags, sem heitastr er -Stj. 9611; hafnar tréit sínni nátturu -;þá snýsk þat til steins nattúru Kgs.2027. 35; særlig om overordentlige, over-naturlige Egenskaber eller Evner: hanngróf þær 2 myndir eða líkneskjur á2 gimsteinum, sem svá mikit afl oknattúru höfðu með sér, at - Stj. 25421jvf Nj. 30 (445 fg); þar (dvs. þeim 2 met-um) var á líkneskja manns, ok hétuþat hlutar, ok fylgði sú nattúra, at -Jómsv. 7228 (jvf Flat. I, 1893); honumfylgja margháttaðar náttúrur, því atkonur megu varla hugskoti sínu halda,þegar hann sjá Konr. 5435; ef þúlætr þessar nattúrur fylgja Fld. II,52917 (Örv. 7514); honum man fylgjanattúra (= kraptr S. 633), er ekki væriorð eptir sendandi, með margháttuðumvélum Konr. 6239; mikil nattúra fylgiryðr kristnum mönnum Klm. 12010; þater vitvant at fá varast hans tálar okmargskonar nattúrur Konr. 581; í þvífingrgulli var einn steinn mikillar natt-úru Flov. 14338; þó finn ek eigi natt-úrur með gripum Konr. 7852; þat varkallat, at varla mætti henni (nl. bryn-junni) sakir nattúru vápn granda Konr.6122; hljóp hann upp í lopt af svámikilli nattúru, at engi maðr fékk tekithann El. 597. 3) overnaturlig Væsen, = kraptr 4; spákonan þakkaði hennikvæðit ok kvað margar þær nattúrurnú til hafa sótt -, er áðr vildu viðoss skiljast Karlsefn. 3 (Aa. 1113)."},{"a":"nattúraðr","b":"adj","c":"nattúraðr, adj. 1) begavet med Egenskaber,Eiendommeligheder af en vis Beskaffen-hed, som angives; hinn hverr er eptirsjalfum djöflinum nattúraðr (= lat. se-cundum diabolum est), er gjarna geriröðrum angr Heilag. II, 5732 jvf 57238. 2) udrustet med overordentlige Kræftereller Egenskaber; nattúraðr cristallusBp. II, 5516."},{"a":"nattúrliga","b":"adv","c":"nattúrliga, adv. paa en overordentlig Maa-de; slándi (nl. hörpunni) svá n., at kon-ungrinn ok allir - mikilliga glöddustBp. I, 2211; jungfrú Cecilia var fögrok n. sköpuð, svá at engi fannst hennarjafningi Ridd. 1758."},{"a":"nattúrligr","b":"adj","c":"nattúrligr, adj. 1) saadan som skyldes ellertilhører selve Naturen; varist ok mennviðr at spilla andligri frændsemi, semvér kallum guðsifi, þí at þer (dvs.þar) liggr so mykit viðr ok meira, enmaðr spilli nattúrligri frændsemi Stat.28811; ero þeir kaupmenn eða býjar-menn eðr konungar? nei! kvað hinnílli hundr, þeir ero nattúrligir lendirmenn (= fr. baron naturel) El. 2410&vl 2) overordentlig, som hæver sigover eller udskiller sig fra det alminde-lige; sá þeir 2 menn á báti, annarrþeirra gamall ok sköllóttr, ok var þómaðrinn nattúrligr Fris. 2555; semmærin heyrði, at faðir hennar lofaðisvá mjök þenna hinn vaska dreng, þárann hugr hennar til hans allr til ástar- -, svá at hón laut skurgoðum sínumok bað af öllu hjarta, at þau varðveitiþann hinn nattúrliga dreng frá svívirð-ingum ok dauða El. 5917. 603 (hvor nattúrligr maa være = vaskr). 3) pas-sende, passelig for eller til en (e-m);kynferðugr þjónostumaðr er nattúrligrgóðum meistara Heilag. II, 8530."},{"a":"nattúrubragð","b":"n","c":"nattúrubragð, n. naturlig Begavelse, med-født Evne eller Dygtighed; mun hannekki nattúrubragð til hafa at kjósa þágripi, sem ek vildi sízt úti láta Mag.*222; nú er ekki eptir mínna nattúru-bragða Mag.* 6822; hann vissi firir afnattúrubragði sínu marga óorðna hlutiMag.* 11117."},{"a":"nattúrudauði","b":"m","c":"nattúrudauði, m. naturlig, legemlig Død; heyri ek, at lítit er þér um nattúru-dauða; nú lát svá til bera, at höfuðsé af þér höggit Heilag. I, 4488."},{"a":"nattúrugjöf","b":"f","c":"nattúrugjöf, f. Gave, Evne som nogen harfaaet af Naturen. Stj. 7013. 25423."},{"a":"nattúrugripr","b":"m","c":"nattúrugripr, m. Gjenstand som er af storVærdi paa Grund af sine usædvanligeEgenskaber; hugsar (nl. bóndinn) atheygja hundinn (som var dræbt) -,sem þá gjörðu menn mjök í því landi,ef þeir vóru nattúrugripir í nökkurulagi Bp. II, 13913 fg."},{"a":"nattúrulauss","b":"adj","c":"nattúrulauss, adj. som fattes overnaturligeEgenskaber; nattúrulaust vápn Konr. 207(Forns. Suðrl. 1632)."},{"a":"nattúruliga","b":"adv","c":"nattúruliga, adv. paa naturlig Maade, efterNaturens Orden; látim oss þörf vinnaþá prýði -, er sjalfr guð gaf ossnattúruliga Heilag. I, 6523."},{"a":"nattúruligr","b":"adj","c":"nattúruligr, adj. naturlig, medfødt; nattúr-ulig frændsemi ok ást Barl. 11735;nattúrulig góðgirnd El. 18 fg; eptirnattúruligu eðli Heilag. I, 6439; nattúr-uligt hreinlífi andarinnar Heilag. I,657 fg."},{"a":"nattúrulög","b":"n pl","c":"nattúrulög, n. pl. Naturens Lov; þeirskilja, ef nattúrulögin haldast, er hennivíss dauði Mar. 27924."},{"a":"nattúrunafn","b":"n","c":"nattúrunafn, n. naturligt, personligt Navn; er nafn Mikhaelis eigi nattúrunafn heldrembættis Heilag. I, 71117."},{"a":"nattúrusteinn","b":"m","c":"nattúrusteinn, m. Sten som har ualminde-lige Egenskaber, besidder overnaturligeKræfter, = nattúraðr steinn (jvf K.Maurer Isl. Volkssagen S. 179-184).AR. II, 444a7; Klm. 11918; en som kundegjøre den usynlig, som bar den i sin Ringomtales Isl.s. II, 4709; í hjalminum stóðusvá miklir nattúrusteinar, at engi þurftisínn dauða at óttast, meðan hann hafðihann á höfði Klm. 17829; en saadanvar karbunkulisteinn, se dette Ord; omen anden saadan Sten se Pr. 4239."},{"a":"náttvaka","b":"f","c":"náttvaka, f. 1) Nattevaagen, Søvnløshedom Natten; skylda vár bindr oss til atbera fyrir ríkisstjórn ok laga varðveizluiðuliga áhyggju ok margar náttvökurRb. 4825. 2) Nattevagt; héldu náttvökuyfir hjörð sínni Hom. 6725 (Luc. 2, 8);hann lét í sífellu náttvökur halda okfór opt sjalfr at skynja vörðinn Pr.2669 fg. 3) Vaagen over náttsett lík (senáttsetja, náttset, náttsetr, náttsæting);alla þjónostu þá, er hafa þarf, skalhann (nl. prestr) veita móti tíund nemanáttvaku (jvf L. 11 se under náttsæting),þær (dvs. þar) skal hann hafa firir 2 alnarvaðmáls Borg. 1, 1228 jvf 2, 207. Lige-som saadanne náttvökur eller Vaage-nætter vel allerede under Catholicismenudartede til Sammenkomster, hvorved derførtes et lystigt og uordentligt Liv, ved-bleve de ogsaa som saadanne længe efter Reformationen; se herom P. DykmannAntiquitates ecclesiasticæ S. 329 fgg ,Hylten-Cavallius Värend och VirdarneI, 481, Werlauff Antegnelser til Hol- bergs Lystspil S. 245-250, Brandt pop. antiqu. II, 225-229."},{"a":"náttveizla","b":"f","c":"náttveizla, f. Natteherberge, Nattekvarter,= náttgisting; er honum fyrir búinnáttveizla (jvf gisting S. 4122) í þeimstað, en Frakka konungr hefir skipatsína reið í annan stað Thom. 41132 fg."},{"a":"náttverðardrykkja","b":"f","c":"náttverðardrykkja, f. Drikken, Drikkelag efter Aftensmaaltidet. Mag.* 3823 jvfdagdrykkja L. 27."},{"a":"náttverðardvöl","b":"f","c":"náttverðardvöl, f. Ophold som udkræves, bruges til derunder at holde Aftens-maaltid; hafa þeir þar haft náttverðar-dvöl en farit síðan á fjöll upp Flat.II, 3622 (OH. 22036 fg)."},{"a":"náttverðareldi","b":"n","c":"náttverðareldi, n. Underholdning, Føde som ydes en til et Aftensmaaltid; þat er réttat ala þá menn, er fara til lögreppssíns, náttverðareldi Grág. 2572 fg."},{"a":"náttverðarmál","b":"n","c":"náttverðarmál, n. Tid da man skal holde Nadvere, nyde sit Aftensmaaltid; er atnótturðarmáli kom, þá mælti P. biskup-, ar þeir mondi fara inn í skála okmatast Heilag. I, 2416."},{"a":"náttverðr","b":"m","c":"náttverðr, m. Nadvere, Aftensmaaltid, =nótturðr; þeir hafa náttverð í Saurbœ,en ríða um nóttina vestan í Dali okætluðu at hafa dagverð í HundadalFbr. 2518; þykkir yðr eigi sá beinibeztr, at yðr sé sett borð ok gefinnnáttverðr, en síðan fari þér at sofaEg. 74 (17817); fig. þat er sýnna, ef vérverjumst vel, at vér fáim nökkurummönnum œrinn náttverð, áðr vér erumdrepnir, ok er þá haft nökkut í várrivörn Fbr. 2814."},{"a":"náttverk","b":"n","c":"náttverk, n. Gjerning som gjøres om Nat- ten; hann (nl. guðs engill) vildi, atmaðr rendi hug yfir sínar afgerðir ákveldit, áðr hann sofnaði - -, oksæi við náttverkum íllum, er - Hei-lag. I, 68432."},{"a":"náttvíg","b":"n","c":"náttvíg, n. Drab som udføres, fuldbyrdes om Natten; var hann þá settr í fjötur-; var þá svá myrkt af nótt, at þeimþótti eigi veganda at honum, en Vík-ingr vill eigi náttvíg vega Fld. II,4001; jvf Fld. II, 45626 fg. 4574; eigimun hann láta Egil drepa í nótt, því atnáttvíg eru morðvíg Eg. 62 (1458); jvfOH. 14737 fgg (Flat. II, 2327)."},{"a":"náttþing","b":"n","c":"náttþing, n. Møde, Forsamling som holdes om Natten; hann var hýddr ok hæddrok í andlit lostinn - á náttþingi Gyð-inga Messusk. 16511 (jvf Matth. 27, 26;Joh. 18, 18. 22)."},{"a":"nauð","b":"f","c":"nauð eller nauðr, f. 1) Tryk som hviler tungt paa en, Trængsel som gjør ensStilling ubehagelig, møisommelig, van-skelig; far heitir skip, en fár nökkurskonar nauð SE. II, 2021; ef mik nauðrum stendr Hm. 155 (154); eptir liðnasorg vetrligrar nauðar Kgs. 1233 fvf. 31;stormsamligar vetrar nauðir Kgs. 133;lítit er mér um þat at rekast millikaupstaða á haustdegi, þykki mér þatmikil nauð ok ófrelsi Laxd. 73 (20829);kom Þjóstolfr í mikla nauð (&vl raun;jvf mannraun Mork. 20821) af erfiði okatsókn Fm. VII, 20814; þeir kváðuststæmt hafa virkinu brott ok kallaðusik mykla nauð til draga sakir sultarat fá sér nökkut til matfengis DN.III, 20538; jvf Krók. 3715; móðirin var-kyndi dótturinni sína nauð Æf. 544;at hann hjalpi oss við hverri nauð, eross kømr til handa Hom. 6531; er þeirvóru skamt frá landi komnir, fyldiskipit undir þeim, ok kómust við nauðtil sama lands Korm. 68 (173); þú ertfrægr maðr ok muntu mér at liði verða,því ek em í nauðum staddr Flóam. 25(1507); hvar sem þeir vóru í nauðumstaddir á sjá eða landi, þá kölluðu þeirá nafn hans ok þóttust jafnan fá afþví gagn Fris. 43 (Yngl. 2); skal mikaldri þá skömm henda, at ek fari atleik mínum ok skemtan, meðan aðriryðrir sveinar eru í slíkum nauðum Stj.51426 jvf 22 fg. 2) Trældom, = ánauð (jvfnauðigr 2); fóstri hans drepinn en hannhandtekinn - en síðan seldr í nauð(= til ánauðar Flat. I, 7833) Fm. X,3919 (Ágr. c. 14). 3) Nødvendighed som tvinger en til noget, uundgaaeligen med-fører noget saa at det maa ske; nornirheita þær, er nauð skapa SE. I, 5578;rak hann þó engi nauð til þess SE.II, 2615; mun þik þó nauðr (&vl nauð-syn) til reka Nj. 40 (614), enn níunda(nl. vetr) nauðr um skildi Völ. 3; ann-arr bróðirinn fór út af herbergi þeirraat kaupa eitt hvat þat, er nauðr of nam(= lat. egressus est ut quædam sibinecessaria emeret) Heilag. II, 50110 jvf 26;nauðr berr til, at - dvs. Nødvendighedenmedfører, det er fornødent, at -: þóttiþeim nauðr til bera (= þótti þörf áFlat. III, 26719), at konungr vissi -Fm. VI, 3812; er nauðr (dvs. det er nød- vendigt) med følgende Infin.: er nauðrat skilja frá sér ógoðgjarnra mannasennor Leif. 726; mun eigi nauðr atminnast Jökuls frænda várs -? okskal hann (nl. den nyfødte Søn) heitaJökull Vatsd. 13 (2329); nauðr er e-má dvs. det er en fornødent, med følgendeInf. (= nauðsyn er e-m á Flat. III,24510): nú er mér nauðr á at ná þessuríki annat hvárt með vél eða afli Flat.III, 24534; þat munu margir mæla, ateigi dræpa ek Gauk fyrr, en mér værinauðr á Nj. 140 (22714). 4) Runen sombetegner Bogstavet N; á horni skal þær(nl. ölrúnar) rísta ok merkja á nagliNauð Sigrdrif. 7."},{"a":"nauða","b":"v","c":"nauða, v. (að) = gnauða; þeir heyra, atnökkut nauðar á húsinu Svarfd. 233 &vl"},{"a":"nauðahandsal","b":"n","c":"nauðahandsal, n. saadant Haandslag (hand-sal), hvortil nogen er bleven nødt ellertvungen; þat ero nauðahandsöl, ef maðrhandsalar svá, at ella er hætt fjörvihans eða fé, eða hann ygði sér áljóteða fjárrán Grág. 2852 fg (Grg. II, 18918).Jvf. nauðasætt."},{"a":"nauðahlutr","b":"m","c":"nauðahlutr, m. Ting som man er nødt tilat gjøre, nødvendigvis maa gjøre. Hei-lag. I, 44412."},{"a":"nauðakostr","b":"m","c":"nauðakostr, m. haardt Vilkaar, som maner nødsaget til at underkaste sig. Stj.3681."},{"a":"nauðalaust","b":"adv","c":"nauðalaust, adv. uden at det er fornødent,udenfor Nødstilfælde. Borg. 1, 1439."},{"a":"nauðamikill","b":"adj","c":"nauðamikill, adj. fuld af Besværligheder,haard, stræng; kemr vetr ok er snemmanauðamikill Hœnsn. 4 (1325)."},{"a":"nauðarmaðr","b":"m","c":"nauðarmaðr, m. Person der ikke kan gjøresom han selv vil, men er nødsaget til atføie sig efter en anden (e-s), rette sigefter hans Vilje, = nauðungarmaðr.Frs. 874."},{"a":"nauðarsóttarferði","b":"n","c":"nauðarsóttarferði, n. haard Sygdom? Kgs.15510."},{"a":"nauðasætt","b":"f","c":"nauðasætt, f. tvunget Forlig (jvf nauða-handsal). Fm. VII, 2489. VIII, 1544;Sturl. II, 11612. 13029. Jvf. OHm. Side909 med OHm. 4823."},{"a":"nauðbeita","b":"f","c":"nauðbeita, f. Bidevindsseilads hvorved manholder saa nær op under Vinden somman kan (jvf beita v. 10); er þeir Ö.lögðu í nauðbeitu, þá lestist ráin Grett.135."},{"a":"nauðbeygja","b":"v","c":"nauðbeygja, v. (gð) 1) ydmyge en ved atunderkaste ham Tvang, berøve ham hansHandlefrihed; bar Sigurðr upp firir þákonungana ráðagerð Ólafs mágs síns-, telr um, hver nauðsyn þeim er atreka af höndum þat undirbrot, er Danirok Svíar hafa þá nauðbeygt (= undirlagt OH. 3335) Flat. II, 3711; honumfannst mikit um, er biskup var í nökk-uru nauðbeygðr Sturl. I, 2396 (jvf23822 fgg); þann hirtingarsprota, sembiskupinn nauðbeygðist - á at leggjafyrir þeirra löstu Bp. II, 6410. 2) paa-tvinge; þessi vegr hvárrtveggi sýnistherra Guðmundi nauðbeygðr Bp. II,4629."},{"a":"nauðbreytr","b":"adj","c":"nauðbreytr, adj. saadan at jeg nødig ladermig bevæge til at gjøre nogen Forandringi det bestaaende; ef hefi lengi veritmeð Hneyti, ok hefir mér gótt til hagsorðit, ok er mér nauðbreytt (&vl vand-breytt) um þat Sturl. I, 927."},{"a":"nauðfölr","b":"adj","c":"nauðfölr, adj. bleg, graagul (jvf fölvarnauðir Sigrdrif. 1); náir nauðfölvirGhe. 16."},{"a":"nauðga","b":"v","c":"nauðga, v. (að) nøde, tvinge, = neyðaa) med Akk.: Ó. konungr - nauðgaðimenn til at hverfa aptr til kristniþeirrar, er þeir hafðu niðr kastat OHm.334; þeir skildu en aldrigin nökkoratíund lúka fyrr, en konungrinn nauð-gaði þá þar til DN. I, 12239; eigi komaþeir optarr til vígvallar, nema ofríkinauðgi þá Klm. 29228. b) med Dat.: er þeir hittust, þá nauðgaði hann jarlitil at taka trú Flat. I, 11330; ef hónskal honum eigi nauðgat fá til saur-lífis Mar. 51224; er honum þá nauðgattil sagna Fbr. 4613."},{"a":"nauðgan","b":"f","c":"nauðgan, f. Tvang; þeir mýkja honum oklina sína nauðgan, hvat er þeir máttuMar. 105112."},{"a":"nauðgjald","b":"n","c":"nauðgjald, n. Betaling, Udredsel som af-tvinges en (e-s), hvortil han tvinges; nauðgjald Ásanna SE. I, 356 jvf 35222."},{"a":"nauðgöngull","b":"adj","c":"nauðgöngull, adj. hjælpsom i Nød ellerTrængsel; hverjar ero þær nornir, ernauðgönglar ero ok kjósa mœðr frámögum Fafn. 12."},{"a":"nauðheitamaðr","b":"m","c":"nauðheitamaðr, m. (for nauðleytamaðr?).Homil. 12530."},{"a":"nauðigr","b":"adj","c":"nauðigr, adj. 1) nødtvungen, tvungen modsin egen Vilje til at underkaste sig ogtaale den Behandling, som vederfares enaf andre; varð af nýju fjándskapr meðÞórhaddi ok Þorsteini ok mest af Þór-haddi, er hann var svá mjök nauðigrPr. 492 (Anal. 17318); með því at þérvilit eigi lostigir lausan láta mínn píla-grím, fyrir þá grein skulut þér með hannfara þó at nauðigir fram fyrir dómstólyfirdróttningarinnar Mar. 87021 fg; ríkihans máttar verða allir lutir nauðgirok lostigir undir búa Barl. 11327 fg;hann skal nauðigr gjöra verða Mar.51220; verða þeir nú at segja þóttnauðigir sé dvs. skjøndt de nødig ville, Heilag. II, 6610; varð hann nauðigr sattat segja Heilag. II, 3253; varð ek þá atflýja þaðan bygð mína þóat nauðig okúviljandi til þessa staðar Flat. I, 39923;þá er dróttinn Jesus var hér á jarð-ríki ok djöflar töluðu nauðgir sannaluti af honum Heilag. I, 6831; með lög-máli sjalfs dauðans verðum vér nauðgirfrá slitnir þeim auðræðum, er nú höld-um vér offast Heilag. I, 6318 fg; G. léztvita, at hann Snorri vildi eigi ónauðigrfara útan Sturl. I, 29312; ef maðr etrkjöt í langaföstu, þá skal hann bœtafiri þat mörkom 3 biskupi, nema nauð-igr æti hann (= nema nauðr ræki hanntil NL. IV, 52) Gul. 2020; prior Þor-geirr hafði hann með sér nauðiganBp. I, 86812; jvf Nj. 77 (1145); Sveinn- gipti Þyri - nauðga Burisláfi OT.3633; taka konu nauðga dvs. voldtage enKvinde, Landsl. 4, 420 jvf 6 fgg; Fm. IX,45123; Bær. 11015; tekr maðr nauðigakono DI. I, 24328; lét hann lærða menntaka lykla burt af þeim nauðgum Bp.I, 8689; tóku þar út or klaustrinuMagnús Sigurðarson af nauðgum munk-um Fm. VII, 20722; jvf Post. 8479. 2) ufri, trælbunden, = ánauðigr (jvfnauð 2); bjóst hann at fara í hernað,hann hafði hvert skip, er hann fékk,smá ok stór, ný ok forn ok hvernmann, er hann fékk, frjálsan ok nauð-gan Halfss. 14 (c. 9). 3) paatvungen,saadan som man vil paatvinge en; eigibýðr várr lávarðr sítt ljós með nauð-gum kosti þeim, er sjalfkrafi kjósamyrkr Barl. 7029. 4) nødig, stridendemod ens Vilje saa at man vanskeligenkan taale det, finde sig deri; þó at hon-um væri þetta nauðigt, þá játaði hannFlor. AnO. 1850 S. 7214."},{"a":"nauðkván","b":"f","c":"nauðkván, f. Kvinde som en Mand tekrnauðga til lags við sik (Flat. III, 32615);þú skalt ekki vera nauðkván mín Flat.III, 3269; er eigi ólíkligt, at mér þikkiíllt at vera þeirra nauðkván, ef sváberr til Fld. III, 6821."},{"a":"nauðleytamaðr","b":"m","c":"nauðleytamaðr, m. Person som staar i Svo-gerskabsforhold til en (e-s), = hleyta-maðr; heimti Snorri til sín frændr sínaok nauðleytamenn Laxd. 78 (22215);hann hataðist við frændr þeirra eðraðra nauðleytamenn eðr þá menn, erhann vissi, at þeim höfðu allkærir verití vináttu Eg. 30 (6013); skaltu þessamenn heldr vilja til farar með þér enaðra sveitarmenn, at þeir eru nauð-leytamenn hverr annars o. s. v. Heið. 16(32410); sá nauðleytamaðr, er eigi tókRuth til sín, merkir Jón baptista Stj. 4273;máttu ok á þat líta - hversu óhald-kvæmt þér verðr at liggja í eyðifirðiþessum - ok sjá aldri frændr ok nauð-litamenn (dvs. nauðleytamenn) Gísl. 6129."},{"a":"nauðleyti","b":"n","c":"nauðleyti, n. Svogerskab, = hleyti 5; allirsamþingisgoðar þeir, er því þingi áttuat halda, vóru bundnir í nauðleytumvið Þórarinn Vígagl. 2430; varð honumþat mál auðsótt af konungi fyrir sakirmægða ok nauðleyta þeirra, er áðrvóru þeirra í millum Fm. X, 30921."},{"a":"nauðliga","b":"adv","c":"nauðliga, adv. med Smerte; hendr þeirravóru á heitum steinum negldar nauð-liga Sól. 65; mér komum allir svá nauð-liga í þenna sorgadal, at eingi kemrútan verk ok sjúkdóm Stat. 29637."},{"a":"nauðljótr","b":"adj","c":"nauðljótr, adj. særdeles hæslig; tók K.grímuna frá andliti sér ok mælti: þekkirþú nökkut þetta hit nauðljóta höfuðFld. II, 29521 (Örv. 18811 fg)."},{"a":"nauðmaðr","b":"m","c":"nauðmaðr, m. Mand som er en Kvindepaatvungen imod hendes Vilje. Am. 23."},{"a":"nauðmágr","b":"m","c":"nauðmágr, m. paatvungen Svoger (mágr);allmikil smán er þat slíkum konungi,sem þú þikkist vera, er hann gerðistnauðmágr þínn ok sýndi svá, at honumþótti engis vert, at hann gékk at eigasystur þína útan þítt leyfi ok vitorðFlat. I, 4729 jvf 1 fg; nökkru síðarr komÁki þar á óvart, ok - hafði burt meðsér konungsdóttur ok heim í Svíþjóð,ok gjörir brúðkaup til hennar -; eptirþetta býðr A. konungi sættir fyrirþetta bráðræði, konungr tók því vel -;biðr E. konungr Auðar dóttur Hákonarjarls í Noregi, var þeim málum velsvarat, ok lét jarl sér þó þikkja betra,ef hann léti eigi nauðmág sínn sitjajafnhátt sér í Svíþjóðu Ingv. 2."},{"a":"nauðoka","b":"v","c":"nauðoka, v. (að) tvinge, = nauðbeygja;öngan vil ek undandrátt í þessu máli,en eigi skal nauðoka þik til kaupanökkurra, því ek þikjumst þér eigi var-boðinn Fld. III, 21426; mjök er sá maðrnauðokaðr ok þrælkaðr undir Rögn-valdi, er þetta görir Mag. 920."},{"a":"nauðpína","b":"v","c":"nauðpína, v. (nd) tvinge ved Tvang, Pinsler; þat fellr mér lítt, at við skulum gjaldaskatt Hrolfi konungi ok vera nauðpíndundir hann Fld. I, 967."},{"a":"nauðr","b":"f","c":"nauð eller nauðr, f. 1) Tryk som hviler tungt paa en, Trængsel som gjør ensStilling ubehagelig, møisommelig, van-skelig; far heitir skip, en fár nökkurskonar nauð SE. II, 2021; ef mik nauðrum stendr Hm. 155 (154); eptir liðnasorg vetrligrar nauðar Kgs. 1233 fvf. 31;stormsamligar vetrar nauðir Kgs. 133;lítit er mér um þat at rekast millikaupstaða á haustdegi, þykki mér þatmikil nauð ok ófrelsi Laxd. 73 (20829);kom Þjóstolfr í mikla nauð (&vl raun;jvf mannraun Mork. 20821) af erfiði okatsókn Fm. VII, 20814; þeir kváðuststæmt hafa virkinu brott ok kallaðusik mykla nauð til draga sakir sultarat fá sér nökkut til matfengis DN.III, 20538; jvf Krók. 3715; móðirin var-kyndi dótturinni sína nauð Æf. 544;at hann hjalpi oss við hverri nauð, eross kømr til handa Hom. 6531; er þeirvóru skamt frá landi komnir, fyldiskipit undir þeim, ok kómust við nauðtil sama lands Korm. 68 (173); þú ertfrægr maðr ok muntu mér at liði verða,því ek em í nauðum staddr Flóam. 25(1507); hvar sem þeir vóru í nauðumstaddir á sjá eða landi, þá kölluðu þeirá nafn hans ok þóttust jafnan fá afþví gagn Fris. 43 (Yngl. 2); skal mikaldri þá skömm henda, at ek fari atleik mínum ok skemtan, meðan aðriryðrir sveinar eru í slíkum nauðum Stj.51426 jvf 22 fg. 2) Trældom, = ánauð (jvfnauðigr 2); fóstri hans drepinn en hannhandtekinn - en síðan seldr í nauð(= til ánauðar Flat. I, 7833) Fm. X,3919 (Ágr. c. 14). 3) Nødvendighed som tvinger en til noget, uundgaaeligen med-fører noget saa at det maa ske; nornirheita þær, er nauð skapa SE. I, 5578;rak hann þó engi nauð til þess SE.II, 2615; mun þik þó nauðr (&vl nauð-syn) til reka Nj. 40 (614), enn níunda(nl. vetr) nauðr um skildi Völ. 3; ann-arr bróðirinn fór út af herbergi þeirraat kaupa eitt hvat þat, er nauðr of nam(= lat. egressus est ut quædam sibinecessaria emeret) Heilag. II, 50110 jvf 26;nauðr berr til, at - dvs. Nødvendighedenmedfører, det er fornødent, at -: þóttiþeim nauðr til bera (= þótti þörf áFlat. III, 26719), at konungr vissi -Fm. VI, 3812; er nauðr (dvs. det er nød- vendigt) med følgende Infin.: er nauðrat skilja frá sér ógoðgjarnra mannasennor Leif. 726; mun eigi nauðr atminnast Jökuls frænda várs -? okskal hann (nl. den nyfødte Søn) heitaJökull Vatsd. 13 (2329); nauðr er e-má dvs. det er en fornødent, med følgendeInf. (= nauðsyn er e-m á Flat. III,24510): nú er mér nauðr á at ná þessuríki annat hvárt með vél eða afli Flat.III, 24534; þat munu margir mæla, ateigi dræpa ek Gauk fyrr, en mér værinauðr á Nj. 140 (22714). 4) Runen sombetegner Bogstavet N; á horni skal þær(nl. ölrúnar) rísta ok merkja á nagliNauð Sigrdrif. 7."},{"a":"nauðr","b":"f","c":"nauðr, f. se under nauð."},{"a":"nauðreki","b":"m","c":"nauðreki, m.? þessi stormr rekr uppnauðreka drekann Elliða at Borgundar-holmi Fld. II, 45529."},{"a":"nauðskilja","b":"adj","c":"nauðskilja, adj. skilt, adsplittet af en uimod-staaelig Magt; menn urðu svá nauðskilja,at náliga varð hverr við sínn ástvin atskilja Bp. I, 7913."},{"a":"nauðstaddr","b":"adj","c":"nauðstaddr, adj. stillet i Nød, stedt i For-legenhed, = í nauðum staddr (Didr.124 &vl jvf Flóam. 25; Fris. 43 under nauð 1). Mar. 22020; Fm. X, 39725(Ágr. 4616); Grág. 2922."},{"a":"nauðsyn","b":"f","c":"nauðsyn, f. (G. nauðsynjar, N. Pl. nauð-synjar) 1) Nød, Trængsel, Forlegenhed,mislig Stilling som gjør en nødlidende (jvf nauð 3); guð lét til þess mannkala ok hungra, at sú nauðsyn skyldaðihann til erfiðis (= lat. ut hac neces-sitate coactus laboret) Elucid. 1571;hafði Cornelius saman kallat kunningjasína ok nauðsynjavini (= Vulg. neces-sarios amicos Ap. Gj. 10, 24); þeirvinir heita svá, er manninn fyrirlátaeigi á tíma nauðsynjanna Post. 446;vér viljum ok eigum at varkynna -nauðum ok nauðsynjum allra kristinnamanna NL. I, 4586; nauðir ok nauð-synjar folksins í Noregi NL. I, 4554jvf 4533; svá mikill mannfjöldi kemrjafnan fyrir konung ok aðra ríkismennum margar nauðsynjar manna, at -Kgs. 725; ef nauðsyn krefr NL. I, 4558;beiðir oss allra mest nauðsyn at heimtatil vár nakkvat af giftom hans Homil.2418; djarfr í öllum nauðsynjum Hirð-skrá 29 (4216); engan mann hefir hónfyrirlátit þann, sem á hana hefir kallatí sínum nauðsynjum Mar. 108618; hafðibiskup þolat honum þetta sakir nauð-synja (jvf ónáða L. 15) þeirra, sem núvóro taldar Bp. I, 76716; hefi ek þatætlat at koma þér at liði, er meiraværi, ef þú þyrftir í nökkura nauðsynhéðan frá Heið. 17 (3273); Eirikr berrupp þetta mál fyrir Þorgilsi (nl. atmein mikit var at útilegumönnum) okkvazt vilja hans liðsinni til hafa; Þ.kvazt eigi til þess hafa farit til Grœn-lands at -, ok kvazt þó eigi nenna atsynja ferðarinnar fyrir nauðsyn lands-manna Flóam. 25 (14933); var þettaannarra manna nauðsyn, er hann hefirmálaefni gört Sturl. II, 18523; hversusmábörn skulu skírast í nauðsyn, ef eigináir presti Stat. 24123; prestr skal jafnantil reiðu vera - at skíra börn eðr faraí nauðsyn til sjúks manns Stat. 25311;þann mann skal senda eftir presti ínauðsyn, er hyggja kann fyrir orði okeiði Borg. I, 1213; engi prestr skal veitasacramenta annars þingunaut útan fullanauðsyn Stat. 24220; kemr maðr meðnáinga sínn dauðan eða á hann aðrarnauðsynjar ok missir hann prest(s)heima Frost. 2, 143. 2) Forfald, Stil-ling eller Tilstand, som hindrer en fraat opfylde en Pligt, gjøre hvad Lovenpaalægger ham; hverr nefndarmaðr, semsíðarr kemr til þings, en sœri eru flutt,nauðsynjalaust (= forfallalaust S. 144),er sekr mörk silfrs, en lögmaðr oklögréttumenn meti nauðsynjar Landsl.1, 2 (S. 141); þessar eru nauðsynjar -,sú er önnur nauðsyn Landsl. 6, 411. 14;þær eru nauðsynjar, ef - JKr. 412;ef nauðsyn bannar JKr. 593; nema fullnauðsyn banni JKr. 1624; hvar semþær nauðsynjar kunnu at standa, athann má eigi lík fœra firir sjó ófœrumeða fjalli JKr. 176; jvf nauðsynjalaust. 3) Fornødenhed, Behov, som gjør entrængende til noget; œrin var nauðsyntil þessa verks dvs. det var høist for-nødent, at dette blev gjort, Fm. IV,26229; hann vissi sér eigi bráða nauð-syn til silfrs Icel. sag. II, 23822; nemaþú hafir nauðsyn til þess at tala viðhana JKr. 484; firi nauðsynja sakirlandsins ok fátœktar JKr. 321; lendirmenn skulu eigi skiljast við konungfirir útan hans gótt orlof, en allra síztí nauðsynjum (nl. konungs) eða úfriði,nema valdi annat hvárt vanheilsa eðaelli; þá berr konungi eigi at haldahonum um fram vilja hans, þó at al-mykil sé konungs nauðsyn til (dvs. omend Kongen nok saa meget trænger tilat beholde ham) Hirðskrá 2016. 18; útannauðsyn sé til Stat. 2584; bað konungrþá, at þeir skyldi hann vita láta, efþau tíðindi gjörðust í landinu, er hon-um bæri nauðsyn til at vita OH. 18914(Flat. II, 31530); féngu menn margiraf þeim áheitum bót - en sumir farar-beina eða aðra luti þá, er nauðsynþótti til bera OH. 22737 (Flat. II, 3538);ef nauðsyn biðr meira afls (dvs. dersom der udkræves mere Styrke, Kraft), þáer gótt af gnógu at taka Klm. 13625;konungr verðr honum feginn ok segirhann vel hafa undir vikizt sína nauð-syn Flat. I, 1095; er nauðsyn at drepaniðr íllu orði ok bœta honum son sínnNj. 12 (2122); einn gluggr var fram íkirkjuvegginn fram í gegnum, at hann(nl. í kofanum) sæi heilaga þjónustuok honum mætti fœrast sú lítla fœðaok vist, sem hann hafði til líkamligranauðsynja Mar. 5122. 4) Plur. nauð-synjar dvs. de fornødne Udtømmelser, Ex-crementer, som gaar ud den naturligeVei af det menneskelige Legeme (mlat.necessaria, necessarium, necessitas DuCange II, 2, 7331; ed. Henschel IV, 614c. 615a, t. nothdurft DWb. VII, 92859;jvf sp. necessidades, fr. faire ses né-cessités Z. f. vergl. Sprachforschung XIII, 63031. 23 fgg); hún (nl. konan) ferrupp í kofann um þá lítla for, sem gjörvar út undir vegginn, at líkams nauð-synjar mætti út berast Mar. 5129; áþeirri sömu nótt, sem hann gengr afnauðsynjum til rekkju sínnar Mar.53517 fg."},{"a":"nauðsynja","b":"f","c":"nauðsynja, f. Oplysning, Vidnesbyrd omlovligt Forfald. Frost. 105. 51; hvisdette nauðsynja ikke er en Feilskrivningfor nauðsynjavitni."},{"a":"nauðsynja","b":"v","c":"nauðsynja, v. (að) gjøre en trængende (tilnoget); upers. nauðsynjar e-n dvs. entrænger til eller behøver noget; sakirþess óttast ek veslugr, at ek fái minnihjalp af henni, en mik nauðsynjarMar. 85018; veitandi þeim allt þat, erþá nauðsynjaði Mar. 64823; kaupit osstil borðs þann kost þó at lítinn, semoss nauðsynjar Stj. 21220 jvf 2158."},{"a":"nauðsynjaðr","b":"adj","c":"nauðsynjaðr, adj. trængende til noget (eg.Præt. Part. af Verbet nauðsynja); bog-inn er ok í sínni grein nauðsynjaðr, atstrengrinn linist Post. 59821; heilögHóla kirkja er nauðsynjöð at fá tváröskva menn ok ráðna Bp. II, 453."},{"a":"nauðsynjaerindi","b":"n","c":"nauðsynjaerindi, n. fornødent, magtpaa-liggende Ærinde; hann fór yðarra nauð-synjaerenda Kgs. 25538 jvf 21. 32."},{"a":"nauðsynjaför","b":"f","c":"nauðsynjaför, f. fornøden, nødvendig Reise; átti D. nauðsynjaför til Miklagarðs Hei-lag. I, 22113."},{"a":"nauðsynjahlutr","b":"m","c":"nauðsynjahlutr, m. fornøden Ting, som mannødvendigvis maa have; leggja þar atvið eitt mikit kauptún, ok vildu þeirkaupa sér nauðsynjahluti Mork. 331."},{"a":"naudsynjakaup","b":"n","c":"naudsynjakaup, n. Handel, Salg, Overens-komst, hvortil en nødtvungen giver sitSamtykke; nödssynkopp DN. VIII, 6189."},{"a":"nauðsynjalauss","b":"adj","c":"nauðsynjalauss, adj. 1) ufornøden, unød-vendig; at nauðsynjalausu dvs. uden til-strækkelig Grund eller tvingende Nødven-dighed; þessi tíðindi kómu brátt tileyrna biskupi ok eigi með öðru móti,en Þorvaldr hefði a. n. ok fyrir hræzlusakir gengit á vald Rafns Bp. I, 7672. 2) uden at være hindret ved Forfald,som man antager for gyldigt, uden atForsømmelsen eller Undladelsen kan und-skyldes eller retfærdiggjøres; ef sá maðrfœrir eigi barn til skírnar, er skyldrer til, eða synjar honum farar eðaskips eða eykjar a. n., ok varðar fjör-baugsgarð Grág. 324 (Grg. I, 517); lög-sögumaðr er útlagr 3 mörkom, ef hannkømr eigi til alþingis föstodag innfyrra, áðr menn gangi til lögbergis a.n. Grg. I, 2108; þat varðar allt 3 markaútlegð lögsögumanni, ef hann leysireigi af hendi þau skil öll, er hann erskyldr til, a. n. Grg. I, 2175."},{"a":"nauðsynjalaust","b":"adv","c":"nauðsynjalaust, adv. 1) = at nauðsynja-lausu 1; ef hann (nl. prestr) ferr frá(dvs. bort fra sit Hjem) n. Frost. 2, 142;eigi ofmálugr n. Hirðskrá 29 (4213). 2) = at naudsynjalausu 2; hverr maðrer síðarr kemr til þings, en sœri eruflutt, n., er sekr mörk silfrs Landsl.1, 2 (1326); svá skal lagastefna vera,at þeir hafi leyst jörð innan 6 mánaðan. Landsl. 6, 410."},{"a":"nauðsynjamál","b":"n","c":"nauðsynjamál, n. fornøden, magtpaalig-gende Sag. Flat. I, 1092."},{"a":"nauðsynjarvitni","b":"n","c":"nauðsynjarvitni, n. Vidnesbyrd om lovligtForfald. Landsl. 1, 44; nema hinn leiðifram nauðsynjarvitni sín, at hann var fé-lauss þá, er jörð var boðin Landsl. 6, 107."},{"a":"nauðsynjasýsla","b":"f","c":"nauðsynjasýsla, f. Fornødenhedsgjerning; honum þótti miklu máli skipta um allasína heimamenn, at þeir væri vel sið-aðir ok hefði tíðir jafnan, er þeir vóruheima staddir ok eigi gleptist í þvínauðsynjasýslur Bp. I, 1702; L. biskup- - sá, er þá var ok staddr í Mikla-garði af nauðsynjasýslu Heilag. I, 38618."},{"a":"nauðsynjaverk","b":"n","c":"nauðsynjaverk, n. fornøden Gjerning, =nauðsynligt verk; þetta hefir þú mikitnauðsynjaverk unnit Nj. 93 (1454 fg)."},{"a":"nauðsynjavinr","b":"m","c":"nauðsynjavinr, m. fortrolig, trofast Ven. Post. 446 se under nauðsyn 1."},{"a":"nauðsynliga","b":"adv","c":"nauðsynliga, adv. eftersom, saaledes somFornødenhed udkræver; verð ek at faraþangat n., því at ek á ríkit allt eptirhans dag Flat. I, 16313; ekki vissa ek til,hví David fór svá n., nema þat, er hannsagði mér, at hann fór yðarra nauð-synjaerinda Kgs. 15537; einkar sannligaok þó nauðsynliga er hón (nl. María)kölluð sjófarstjarna Mar. 7837; hannræðst þar í sveit með vermönnum,þiggr at þeim hagræði þau, sem hannþarf nauðsynligast Band. 415."},{"a":"nauðsynligr","b":"adj","c":"nauðsynligr, adj. fornøden; hvaðan afþeir skildu nauðsynligt, þeir sem sárinskyldu grœða, at hafa í þeirri temprano. s. v. Mar. 19215; nauðsynlig erendiStat. 2431; Eg. 38 (7516); heit ero tví-faldlig, önnur nauðsynlig en önnur vil-janlig (dvs. frivillige) AKr. 748; ef þérsýnist, sem hann geri þér nökkura góðaluti, þá gerir hann þat allt til þess, athann megi því auðveldligarr þik fásvikit, ef þú trúir hann þér góðan oknauðsynligan Bp. I, 3926."},{"a":"nauðugliga","b":"adv","c":"nauðugliga, adv. 1) saaledes, paa saadanMaade, at der er Nød tilstede, Trængselforhaanden; nauðugliga staddr = ínauðum staddr (se Flóam. 25, Fris. 43under nauð 1), nauðstaddr. Bev. 26251;Mar. 42815; Klm. 45638. 2) med storVanskelighed, med Nød og neppe; hannkomst n. út or Leginum Flat. II, 6221;svá er víst, segir L., at ek komumstn. í brott Nj. 100 (15519); hann hleyptiyfir brú nökkura, ok féll þar hestr hans,en hann dró undan sem nauðuligastFm. IX, 3931."},{"a":"nauðugligr","b":"adj","c":"nauðugligr, adj. haard, vanskelig, stræng;þetta er nauðugligr (&vl nauðuligr)bardagi Klm. 44318."},{"a":"nauðugr","b":"adj","c":"nauðugr, adj. = nauðigr 1; nauðug sagðak,nú mun ek þegja Vegt. 7. 9."},{"a":"nauðula","b":"adv","c":"nauðula, adv. = nauðugliga 2 (OH. 2477;Flat. II, 38412). Hkr. 69727."},{"a":"nauðuliga","b":"adv","c":"nauðuliga, adv. 1) = nauðugliga 1; nauð-uliga staddr Sturl. I, 37510; jvf Flat.II, 3894; þykkist hann mjök svívirðrvera í þeirra skiptum, er hann þar þóí eyjunum ok hefir þat at vísu í hugsér at rétta þann krók, er honum varsvá nauðuliga beygðr Laxd. 14 (2432). 2) = nauðugliga 2; hann kom nauð-uligast út or Leginum, þá er vér höfðumhann hér inni byrgt OH. 586; Hall-björn féll fyrir ok komst nauðuliga áfœtr Nj. 146 (24521); Knútr hljóp á kafok fékk n. forðat sér Fm. IX, 40812;bar kýrin kalf, þat var kvíga; nökkurusíðarr bar hón kalf annan, ok var þatgraðungr, ok komst hún nauðuliga fráEb. 63 (1165); skulu eigi fá meiri öl-musu en mat þann ok klæði, er þeirmegi lifa við sem nauðuligst Hom. 12324."},{"a":"nauðuligr","b":"adj","c":"nauðuligr, adj. = nauðugligr. Klm. 44318(se under nauðugligr)."},{"a":"nauðung","b":"f","c":"nauðung, f. Tvang; firir þat, er hannvildi nauðung gera guðs manni Bp. I,28833; Gríss mælti: bundinn er hann eneigi drepinn, þótt þat væri makligra;Óttarr mælti: nauðung mikil, þótt söksé til Flat. I, 30522; gengr hón til all-nauðig ok bakar í ofninum (paa St.Olafs Dag) - ok heitaðist við Ólafkonung, kvazt aldri mundu trúa helgihans, nema hann hefndi - þessar nauð-ungar OH. 24326; Þórðr kallaði eiðaþá ekki verit hafa annat en nauðungeina Sturl. II, 733; mæltu þá flestirmenn eigi í móti at þjóna honum, okvar þeim þó in mesta nauðung Sturl.II, 7933."},{"a":"nauðungareiðr","b":"m","c":"nauðungareiðr, m. Ed hvortil en er tvun-gen; á því þingi var Haraldr til kon-ungs tekinn yfir halft land, vóru þatþá kallaðir nauðungareiðar, er hannhafði svarit föðurleifð sína af hendisér Fm. VII, 1764 fg."},{"a":"nauðungarkostr","b":"m","c":"nauðungarkostr, m. forelagt Vilkaar, somman er nødt til at antage og underkastesig; hann vildi enga nauðungarkosti eðrsætt taka af konungi Eg. 22 (4019 jvf 14 fg)."},{"a":"nauðungarlauss","b":"adj","c":"nauðungarlauss, adj. frivillig, utvungen; prestr skal ok heyra jáyrði konunnarnauðungarlaust, at hón samþykkir þannmann at eiga DI. II, 2919."},{"a":"nauðungarlaust","b":"adv","c":"nauðungarlaust, adv. 1) frivilligen, udenat være tvungen; munþu hafa vináttu,ef þú selr oss þann mann fram nauð-ungarlaust Fm. VI, 2158 fg; hafði hannþat tregliga fengit af Katli ok þó nauð-ungarlaust Sturl. II, 19616. 2) ubetinget,uden Paalæg eller Vedtagelse af nogen nauðungarkostr; skulu þessir n. af osslífit þiggja Fm. VI, 2656."},{"a":"nauðungarmaðr","b":"m","c":"nauðungarmaðr, m. Person som er under-kastet Tvang af nogen (e-s) , tvinges afham; svá er hón komin á mítt vald,at þau skulu í öngu þínir nauðungar-menn vera Flat. I, 7629; hann lét sváat eins skipaðan dalinn, at hann kveztengis nauðungarmaðr vera skyldu Flat.I, 3037 (jvf Frs. 874); engis mannsnauðungarmaðr skal ek vera Flat. I,31219 (Laxd. 40)."},{"a":"nauðungarsætt","b":"f","c":"nauðungarsætt, f. Forlig hvortil en er tvungen, = nauðasætt. Fris. 34516;jvf Eg. 22 (Finn Jonsons Udg. S. 6311)."},{"a":"nauðþörf","b":"f","c":"nauðþörf, f. Nød, Trang; heit ek at gjaldaþér i nefndum degi þat, er þú veitirmér nú í nauðþarfir Heilag. II, 3836."},{"a":"náungi","b":"m","c":"náungi (ogsaa n/ao/ngi, nángi), m. 1) Paa-rørende, som staar i Slægtskabsforholdtil en (e-s); þeir megu eigi í dóm meðsér nánga sínn, þar skolo frá gangabauggildismenn ok nefgildismenn oknámágar Gul. 26620; sœma faður okmóðor ok aðra nánga sína Barl. 14216;kemr maðr með náunga sínn dauðaneðr með öðrum nauðsynjum ok missirhann prests Bjark. 573; ef maðr kennirn/ao/nga (= naengja Borg. 2, 1815) sínnþann, er upp er grafinn Borg. 1, 915. 2) Person som staar en (e-s) nærmereend de, som ere ham fremmede eller erehans Uvenner; þú skalt elska nánga(&vl náung = Vulg. proximum) þínnok hata úvin þínn Barl. 4412 (Matth. 5, 43). 3) Næste, lat. proximus, i kriste-lig Betydning; í fullkomnum kærleiktil guðs ok nánga þíns Barl. 522; gerahvárki mein n/ao/nga sínum í orði né íverki Hom. 971."},{"a":"náungr","b":"m","c":"náungr (ogsaa n/,o/ngr, nángr), m. 1) = ná-ungi 1; af því varð kunnum mönnumþeirra eða svá n/,o/ngom eða sifjongomsvá mikill f/ao/gnoðr, er - Homil. 12937 fg;sá er eptir sínn náung átti at sjáHrafnk. 137; slíkar eptirgerðir semhverr nennti framast at gera eptir sínnvin eða náung Fm. VIII, 10320. 2) =náungi 2; fyrir hverja sök slær þú þínnnáung (Vulg. proximum tuum)? Stj.25511 (2 Mos. 2, 13). 3) = náungi 3;vér skolom eigi glœyma guði fyrir elskon/ao/ngs ok hafna eigi nángs elsko fyrirguðs /ao/st Hom. 729."},{"a":"naust","b":"n","c":"naust, n. Nøst, Skur ved Søen eller vedStranden som bruges til deri at ind-sætte Fartøi, naar det er draget op paaLand. DN. XI, 720; Ásbjörn átti lang-skip, þat var snekkja, tvítogsessa, hónstóð í nausti miklu Flat. II, 2305 (OH.11537); Hákon konungr hafði látit gerahús mikit - þat, er hann ætlaði tilnausts, þat var tírœtt at lengd en 60alna breitt Fm. X, 1313; tóko þeir (nl.á Ringunesi ved Mjøsen) karfann, er -;setto frá (dvs. fram) skipit, var þar ínaustinu allr reiðinn OH. 6214; nú skalnaust ifir (nl. skip) gera, þá skal stýri-maðr stefnu gera svá háfa, at þeirmegi efla at gera naust Gul. 3071 fg;naust þau, er Eysteinn konungr Mag-nússon hafði gera látit norðr í Kaup-angi Fm. VII, 24714; um sumarit -var Hákon konungr vígðr undir kórónu,hafði hann þá veizlu mikla út í naust-um Sturl. II, 783; er þeir brœðr komaat landi, hleypr Þ. fyrir borð, gengrupp ok vill sœkja hlunna í naustitKrók. 187; naust paa Island omtales Fbr. 935. 11332; Korm. 6817 (1631); Eb.45 (852); Grett. 1624. 4113. 17; Háv. 272;paa Færøerne Flat. II, 40315; paa Grøn-land Flóam. 24 (14724). Jvf. torfnaust."},{"a":"naustdyrr","b":"f pl","c":"naustdyrr, f. pl. Døraabning hvorigjennemder er Indgang til Nøst (naust). Vem.1437; Krók. 1811."},{"a":"naustgerð","b":"f","c":"naustgerð, f. Opførelse, Bygning af Nøst.Gul. 307 Overskrift."},{"a":"nausttuft","b":"f","c":"nausttuft, f. Tomt hvorpaa der staar, kanstaa Nøst. DN. XI, 79; Mork. 938."},{"a":"naustveggr","b":"m","c":"naustveggr, m. Nøstvæg, Langvæg ellerSidevæg af et Nøst; Sigurðr gengr atnaustvegginum, er þar var nær sjónumFlat. II, 40313."},{"a":"naut","b":"f","c":"naut, f. = nautn (maaske Skrive- eller Tryk-feil for dette); hann skal eigi heptahross pat til nautar (= nautnar Grág.24221) Grg. I, 6226."},{"a":"naut","b":"n","c":"naut, n. Nød, Stykke Hornkvæg uden For-skjel med Hensyn til Størrelse eller Kjøn,dog helst om voxne. Ljósv. 2620; fjugurnaut gangandi DN. III, 3629 jvf kýrgangandi under kýr, fé gangandi under fé; ef maðr á meira bú en þrjú nautNL. II, 52310 jvf 9. 11; hann átti martganganda fé, bæði naut ok sauði okannan búsmala Vatsd. 15 (2620); hannátti mart kvikfé bæði sauði ok nautFlóam. 10 (12822); menn hafa þar (nl.á Grœnlandi) mart nauta ok sauðaKgs. 444; urðu hvörf stór ok stuldir áhaustum, þat vóru naut ok sauðir okalls konar fénaðr Flat. II, 29211; hón(nl. Øen Dimun) er úbygð, þar létuþeir ganga sauðfé sítt ok naut þau, erþeir ætluðu til slátrs Flat. I, 12823;Jón biskup gékk til með ráðsmannisínum at ætla naut til lífs Bp. I, 24432;(húskarl Bjarnar) kvað hey eigi veramyndi sem þyrfti til nauta þeirra, semhann skyldi gæta Hítd. 321; Þ. spurði,hvárt hann skyldi eigi gefa nautumSturl. I, 23235; hann - sprettr uppok tekr hest sínn ok í hönd sér trélurkok keyrði nautin knáliga ok barði þaumjök Vígagl. 784; fylgja nautum Eg. 84(2124); sitja at nautum Eg. 84 (21216?);láta þau inn nautin G. ok kona sú, erR. hét, bæsir hón nautin, en hann rekrinn at henni Gísl. 2024; sá lutr lá ástaðnum á Hólum, at þar var báss einní fjósi, er menn sögðu at eigi mættinaut á binda, því at dautt lá hvert ummorgininn þat, er á var bundit umkveldit; þá var þat eitt hvert haust,at Jón biskup gékk til meðr ráðsmanniat ætla naut til lífs, þau er heima þarskyldu vera á staðnum; ok er þeirhöfðu til ætlat, þá segir nautrekinn,at eigi mundi nautin rúm hafa í fjós-inu, með því at einn básinn var ótyttrok eigi mætti á skipa; herra biskupsagði svá vera skyldu, sem hann hafðitil skipat, ok sagði, at á einn veg skyldibinda á þann bás sem aðra í fjósinu,ok var svá gert, en um mörgininn komnautamaðr til fjóss ok fann kúna dauðaá básinum o. s. v. Bp. I, 24428-24511,hvilken Fortælling stemmer overens medden i Norge temmelig almindelige Over-tro, at man altid skal lade en Baas staatom i Fjøset, om man ikke skal udsættesig for at gjøre en lignende Erfaring; nú tekr maðr naut á fóðr, þá skal hannsvá abyrgjast sem fulgunaut, þat skaleigi maðr ábyrgjast, at kýr renni eigikalfs, ef hann hefir oxa í nautum sínumGul. 4313 fg; kunne ek á ísleggjum svá,at ek vissa öngan þann, er þat þyrftiat keppa (= er þat léki til móts Fm.VII, 1202) við mik, en þú kunnir þateigi heldr en naut Fris. 29317, jvf Aasen527a52 fgg. b10 fg."},{"a":"nautabit","b":"s","c":"nautabit, s. Græsning af Storfæ; ei skalInribleiðinarmaðr beita nautabit þeirrafirir neðan Folldalsgötu DN. IV, 613."},{"a":"nautabrunnr","b":"m","c":"nautabrunnr, m. Sted hvor man vanderStorfæet (brynnir nautum SE. II, 2215),hvorhen det søger eller føres for at det kanfaa drikke. Fris. 3735 jvf Fsk. S. 338."},{"a":"nautadauðavetr","b":"m","c":"nautadauðavetr, m. Vinter under hvilkender døde meget Storfæ. Ann. 3242."},{"a":"nautaferill","b":"m","c":"nautaferill, m. Driftevei (ferill, farvegr,slóð), som Storfæet følger; skulum vitofan fara nautaferil til sjóar Njarðv.25526 (378)."},{"a":"nautafit","b":"f","c":"nautafit, f. sid, flad og fugtig Engstrækning (fit 4) hvor Storfæet eller Hornkvægetgjerne vil holde sig; som Stedsnavn DN.V, 638."},{"a":"nautafjöldi","b":"m","c":"nautafjöldi, m. Mængde af Storfæ. Vígagl.779."},{"a":"nautafjós","b":"n","c":"nautafjós, n. Fjøs for Storfæ, Kostald.DN. VI, 8434."},{"a":"nautaflokkr","b":"m","c":"nautaflokkr, m. Flok af Hornkvæg ellerStorfæ. Flat. I, 26137. 2625. III, 28027;Ljósv. 2616."},{"a":"nautagæzla","b":"f","c":"nautagæzla, f. Kvægrøgt (jvf gæta nautaHítd. 321, se under naut); tók Þrándrnautagæzlu (og skulde være nautamaðr,nautreki) Eg. 84 (21230)."},{"a":"nautagarðr","b":"m","c":"nautagarðr, m. = nautatún; halwan nøta-gardden DN. II, 60213 fg (fra Aaret 1408); jvf Aasen 527b3."},{"a":"nautahellir","b":"m","c":"nautahellir, m. Fjeldhule, hvori Hornkvægetpleier at søge Ly; nautahellir féll ok dóþar undir 11 naut Bp. I, 32015."},{"a":"nautahlaða","b":"f","c":"nautahlaða, f. Lade, hvori indlægges dettil Hornkvægets Fodring bestemte Hø?Sturl. I, 38238."},{"a":"nautahöfn","b":"f","c":"nautahöfn, f. Havnegang, Græsgang for Hornkvæg; norden at gardenom okvægenom tha var theiræ nautæhampnRyghilandz oc Hwaals DN. V, 51820 fg(fra Aaret 1416)."},{"a":"nautahundr","b":"m","c":"nautahundr, m. Hund som følger og vogterHornkvæget paa dets Græsgang. Frost.2, 243. Jvf. nautatík."},{"a":"nautamaðr","b":"m","c":"nautamaðr, m. Person som vogter Horn-kvæget, har Tilsyn dermed, røgter det, har nautagæzlu (jvf sá þeir fyrir sunnanána naut mörg ok mann hjá Eg. 87,Side 22211 fg), = nautreki. Bp. I, 24438;Eb. 63 (11527); Vígagl. 758; Sturl. I, 23232."},{"a":"nautamark","b":"n","c":"nautamark, n. Mærke som er sat paa Horn-kvæg for at vise, hvem det tilhører, hvisEiendom det er. Grág. 21720 (Grg. II,1449)."},{"a":"nautasveinn","b":"m","c":"nautasveinn, m. Dreng der gjør Tjenestesom nautamaðr. Mar. 67915. 6817."},{"a":"nautatík","b":"f","c":"nautatík, f. Tispe, Tæve der gjør Tjenestesom nautahundr (jvf hjarðtík). Bp. I,28426; Sturl. II, 3020."},{"a":"nautatún","b":"n","c":"nautatún, n. Gjerde, Indhegning (garðr,tún) inden hvilken man samler Horn-kvæget, holder det samlet, = nautagarðr.NL. II, 13838 (Landsl. 7, 53 &vl 28)."},{"a":"nautavara","b":"f","c":"nautavara, f. Ko- eller Oxehuder; þennafjárhlut flytja menn þaðan (dvs. fra Grøn-land) móti sínum varningi: bukkavöruok nautavöru ok selahúðir, ok reip þau,er svarðreip heita Kgs. 4224."},{"a":"nautdeyðisvetr","b":"m","c":"nautdeyðisvetr, m. Vinter i hvis Løb deromkommer meget Hornkvæg, = naut-fellisvetr. Flat. III, 51920."},{"a":"nautfall","b":"n","c":"nautfall, n. Krop (fall 4) af slagtet Nød, = nautsfall. OH. 18715."},{"a":"nautfé","b":"n","c":"nautfé, n. Hornkvæg. Grág. 2605."},{"a":"nautfellir","b":"m","c":"nautfellir, m. Ødelæggelse paa Hornkvæget,hvorved dette omkommer i Mængde (jvffellir, fjárfellir); nautfellir um allt landAnn. 18021. 20911 fg."},{"a":"nautfellisvár","b":"n","c":"nautfellisvár, n. Vaar, hvori der indtræffer nautfellir. Bp. I, 4887."},{"a":"nautfellisvetr","b":"m","c":"nautfellisvetr, m. = nautdeyðisvetr. Sturl.I, 2131."},{"a":"nauthögg","b":"n","c":"nauthögg, n. Nedslagtning af Hornkvæg; fig. om Mandefald i Kamp og Slag; nú vil ek eigi bíða nauthöggsins, okskulum við Sigurðr konungr komasaman á þessi nótt Fm. VII, 24412."},{"a":"nautn","b":"f","c":"nautn, f. Brug, Benyttelse (jvf njóta 1),= neyzla; ef maðr felr hross inni atmanni at fulgumála réttum, ok ábyrgisthinn þat jafnt sem fulgufé annat; efmenn neyta hross þess, ok á sá atsœkja um nautnina (jvf hross neyzlorL. 11), er á Grg. II, 16114 jvf 16. 18 (Grág.24017 fg); jvf hin meiri nautn Grág.2479; ef menn eigo skóga saman 2 eðafleiri ok þykkir þeim manni, er þar áskóg við annan, ofmikil nautn á skóg-inum Grág. 4729; hafit ér jarðliga hlutií nautn en himneska í girnd Leif. 553;at eigi þverri við margra nautn, enþann dragi ávöxt, es vaxi við nautninaHomil. 12115 fg. Jvf. hrossnautn."},{"a":"nautr","b":"m","c":"nautr, m. (G. -s, N. Pl. -ar) 1) Personsom er delagtig med en (e-s) i noget; ílla er þá, ef ek em þjófs nautr Nj.48 (757); ef hann (nl. farhirðir) flytrþjóf yfir óduldr (uagtet han ved, at haner Tyv), þá hefir hann fyrirgjört húðsínni ok heiti þjófs nautr Nj. 48 (757);ek kveð þik at bera kvið þann nú ísumar fram at alþingis dómi, ok í dómfram með nauta þína 8, en þú sér sjalfrinn níundi Grág. 1987 jvf 31723; nautareru níu SE. I, 53216; deraf bekkju-nautr, förunautr, lögunautr, mötunautr,ráðunautr, sessunautr, sökunautr, þingu-nautr. 2) værdifuld Eiendom (jvf gripr);tók Þormóðr gullhringinn af hendi sérok fékk lækninum, bað hann gera afslíkt, er hann vildi, góðr er nautr at(nl. hringinum), segir hann OH. 22321(Flat. II, 36538); eigi mun ek þessom(nl. hringi) lóga, segir S., því hét ekHákoni jarli þá, er hann gaf mér hring-inn með mikilli ölúð, at ek mundihonum eigi lóga, ok þat skal ek efna,því at góðr þótti mér nautrinn, er jarlvar Flat. I, 36913; med et foregaaende Ordi Genitiv, som betegner eller angiver densforhenværende Eier: þat eru þrjár örvar,en þær eiga nafn ok eru kallaðar Gusis-nautar Fld. II, 57319 jvf 12215; sá gull-baugr, er þú hefir á hendi ok þú þáttat línfé, hann er kallaðr AndvaranautrSE. I, 3641, jvf 35225. 3544 fg. 3627;Hallfreðr lét þá til hringinn Sigvalda-naut Flat. I, 5002 fg jvf 34031. 37 fg; Þor-grímr ílli - myrði Sigmund til hringsinsHákonarnauts Flat. I, 36927, jvf þannhring hafði átt Sigmundr Brestisson,ok Hákon jarl hafði gefit honum Flat.I, 55713, se og Flat. I, 36911. 13; þvímunda ek una, ef ek hefða hringabáða konungsnaut ok jarlsnaut Flat.I, 45116 fg jvf 36913. 27. 44831 fgg; Hall-freðr hafði hjalminn konungsnaut áhöfði Flat. I, 49811 jvf 44831; Hallfreðrvildi gefa henni skikkjuna konungsnautFlat. I, 45030 jvf 44831; skikkjan Aðal-ráðsnautr Gunl. 11 (25212) jvf 7 (2231 fg)= skikkjan Gunlaugsnautr Gunl. 13(27416) jvf 11 (252); sverðit konungs-nautr Flat. I, 33011. 34311. 3563 jvf32622. 32831. 3296; sverðit AðalráðsnautrGunl. 12 (26814 fg) = sverðit konungs-nautr Gunl. 7 (2265 jvf 22515); Hallfreðrhjólp upp ok hjó til Óttars með öxinniHákonar naut jarls Flat. I, 32735 jvf30628; á þeim sama degi andaðist Hall-freðr ok var lagðr í kistu ok gripir hansmeð honum konungsnautar, sem hannhafði fyrir mælt, skikkja, hringr okhjalmr Flat. I, 53613 jvf 43831 fgg; leggnú fram grip nökkurn við Grís, þó ateigi sé af konungsnautum Flat. I, 5002;stýrir Þórir nú drekanum Vandilsnaut,en Sigmundr Randversnaut Flat. I,14136 fg jvf 1397. 1414. 18; tók hún þáupp skikkjuna Flosanaut, ok í þeirrihafði Höskuldr veginn verit Nj. 117(17621); goðorðit Hafliðanautr Sturl. I,31324; saxit Tumanautr Bp. I, 5272 jvf5203. 52526. 5266; flere Exempler ere:öxin Steinsnautr Sturl. I, 488; brynjanSigfússnautr Sturl. II, 20514 jvf 20425."},{"a":"nautrekadóttir","b":"f","c":"nautrekadóttir, f. Datter af en nautreki,nautamaðr; nú ef sæl er orðin einnautrekadóttir Pamfil. 13131."},{"a":"nautreki","b":"m","c":"nautreki, m. Kvægrøgter, Person hvis Gjer- ning det er at gæta nauta, = nautamaðr.Bp. I, 24433 se under naut; svá búastnú nautrekar sem annat folk til orrostuAlex. 5211; nú stendr hann eigi fyrirmeira mann en einn soðfantr eðr naut-reki (&vl hjarðreki) Clar. 1458."},{"a":"nautsbein","b":"n","c":"nautsbein, n. Ben af naut (n.). Flat. I,3784."},{"a":"nautsbúkr","b":"m","c":"nautsbúkr, m. Krop af slagtet Nød (naut).Eb. 43 (7836)."},{"a":"nautsfall","b":"n","c":"nautsfall, n. slagtet Nød, = nautfall; eigivar slátr meira en tvau nautsföll Flat.II, 31326."},{"a":"nautsfóðr","b":"n","c":"nautsfóðr, n. saa meget Foder som behøves til et Nød; bóndi skipaði konum til atþurka heyit, ok var skipt verkum meðþeim, ok var Þorgunnu ætlat nauts-fóðr til atverknaðar Eb. 51 (9415)."},{"a":"nautshöfuð","b":"n","c":"nautshöfuð, n. Ko- eller Oxehoved; þeirMelamenn börðu þik sem nautshöfuðGrett. 8829."},{"a":"nautshúð","b":"f","c":"nautshúð, f. Ko- eller Oxehud. Eb. 28(4812) se under hráblautr; Fris. 20633."},{"a":"nautskinnshosa","b":"f","c":"nautskinnshosa, f. Hose (se hosa S. 45b)af Koskind. Rb. 2, 74."},{"a":"nautsrófa","b":"f","c":"nautsrófa, f. Ko- eller Oxehale. Eb. 54(1016)."},{"a":"nautssíða","b":"f","c":"nautssíða, f. Ribbensstykke af et slagtetNød. Flat. I, 37620."},{"a":"nautsvirði","b":"n","c":"nautsvirði, n. et Nøds Værdi, saa meget som det er værd; tvau nautsvirði fyrirhvart eyrisból DN. IV, 5788; hvartörtoga(r)ból fyrir eitt naut eðr nauts-virði DN. XI, 1748."},{"a":"návenzlaðr","b":"adj","c":"návenzlaðr, adj. nær besvogret; af því, athón var þeim návenzluð Stj. 22533 fg."},{"a":"návera","b":"f","c":"návera, f. Nærværelse, Tilstedeværelse iNærheden. Stj. 1017. 7611. 9619; Post.4665; Mar. 115024."},{"a":"náverandi","b":"adj","c":"náverandi, adj. 1) nærværende, tilstede-værende. Heilag. I, 7231; II, 46112. 2) nær paarørende? sá dagr er helgaðrJacobo postola, er einn er af náver-öndum (= lat. propinquis?) dróttinsPost. 73734. 3) nuværende; náverandiveröld Bp. II, 14216; sjá spámenn bæðisenn umliðna hluti ok náverandi hlutiok úkomna Post. 86010."},{"a":"náverandisdagr","b":"m","c":"náverandisdagr, m. en af Nutidens Dage;sér þat merki allt til náverandisdagaMar. 54530."},{"a":"náverukona","b":"f","c":"náverukona, f. Fødselshjelperske, = nær-kona (Stj. 24737). Stj. 24820; jvf gsv.the waro jordhgommor oc pläghadowara nær quinnom tha the föddo barnSiälens thröst 32321."},{"a":"návesandi","b":"adj","c":"návesandi, adj. = náverandi. Homil.1251."},{"a":"návist","b":"f","c":"návist, f. Tilstedeværelse i Nærheden, i ens Nærhed; eigi skaltu svá nærgöngullgerast hanum (nl. konungi), at hanumvirðist, sem þröngð sé at þínni návistKgs. 8122; muntu oðlast af mínni návistheilsu ok gleði Fm. II, 22923."},{"a":"návista","b":"f","c":"návista, f. = návist; návisto þeirra þikk-jomst vér saknat hafa Alex. 5922; atí tómi taki þær (nl. þjóðir) tamningofyrir vanda várrar návisto Alex. 11913;í návistu hans Landsl. 4, 417."},{"a":"návistarkona","b":"f","c":"návistarkona, f. Nabokvinde (jvf návistar-maðr 2). Pamfil. 13122."},{"a":"návistarmaðr","b":"m","c":"návistarmaðr, m. 1) Person som er eller har været tilstede i Nærheden; sá skalbani vera, er návistarmenn bera vitnium, ok þau segja á hendr Landsl. 4, 101. 2) Nabo? nú finnr maðr fé sítt þjóf-stolit ok fylgir eigi þjófr, þá skal hannhafa við návistarmenn sína, er hanntekr fé sítt Landsl. 9, 72. 3) Person som hører til ens nærmeste Omgivelse,= návistumaðr; sem þeir verða meirinávistarmenn konungs at þjónostu okyfirlæti en aðrir menn Kgs. 6330."},{"a":"návistarvitni","b":"n","c":"návistarvitni, n. Vidnesbyrd om noget, hvorved man har været tilstede, nær- værende. Landsl. 4, 11 (L. 57 &vl. 11)."},{"a":"návistliga","b":"adv","c":"návistliga, adv. nær; ef maðrinn þjónarguði, þá festist hann návistliga við guðLeif. 1520."},{"a":"návistumaðr","b":"m","c":"návistumaðr, m. = návistarmaðr 3; þessihinn ungi konungr várr er bernskr okþarf heilla ráða ok tryggva návistu-menn Fm. IX, 26212."},{"a":"né","b":"adv","c":"né, adv. end ikke, heller ikke (got. nih, se DGr. III, 719; jvf lat. nec, neque)a) til þess, at engi megi né eitt vita,né mæla of ráð hennar (dvs. for at ingenskulde kunne vide, end ikke en eneste Ting,heller ikke tale noget om hendes Stillingeller Forhold), er henni sé brigðsli nésvívirðing Mar. 57; eigi né eins staðar(dvs. end ikke et eneste Sted, = &vl hvergi)hefi ek farit Stj. 61816; at vér látimeigi né einn (dvs. at vi lade ikke, end ikkeen, = &vl engan) eptir lifa Stj. 45424;eigi vil hann, at né einn tortryggiHomil. 4845; væntir ek, at eigi fáir þúvitni til, at ek hafa né eina manns-konu tekit Pr. 478 (Anal. 478); hvor né einn, som ofte sammensmelter til neinn, følger efter et foregaaende eigi isamme Sætning eller forekommer i enobjektiv Sætning, der afhænger af ennegativ Hovedsætning, falder det natur-ligst at oversætte né einn eller neinn ved\"nogen\"; b) er vörðr né verr vinnaknátti Guðr. 3, 3; engva stund meiriné minni stóð hann með þjónkanar dygðfyrir sínum skapara Heilag. I, 67724;engrar sœmdar né virðingar skal ekvarna Ólafi Fm. VII, 14025; eigi mæltaek þetta fyrir þér né honum Fm. IX,3344; sagði hann sik né þá aldri enn(dvs. sagde han, at han og heller ikke denogensinde hidtil, at hverken han ellerde nogensinde hidtil) nökkura tíund görthafa (dvs. havde gjort nogen Tiende) DN.I, 12223; Haraldr konungr lét hér hvernum tala sem hann vildi, sannaði þatekki, né synjaði Fm. VI, 2957; engihefir slíkr orðit um allan heim, hvárkiáðr né síðan Heilag. I, 30128; hannóttaðist hvárki píslir né mótmæli göf-ugra manna Heilag. I, 36321; hvárgiþeirra var innan bœar herra Erlingrné féhirðinn DN. VIII, 14510; hvárnganykkarn sparar hann til ófara Hákonné þik Flat. I, 18210; hvor der forani samme Sætning gaar et hvárgi eller hvárki, maa né oversættes ved \"eller\".- Jvf. DGr. III, 69 fg"},{"a":"ne","b":"nægtende Partikel","c":"ne, nægtende Partikel som sættes umiddel-bart foran det Verbum, hvortil det efterMeningen henhører (got. ni, ght. ni, neGraff II, 969 fg, mht. ne Mhd. Wb. II,1, 320-327; gsax. ags. gfris. ni, ne se DGr. III, 709-715; jvf lat. neqveo,nescio); önd þau ne áttu, óð þau nehöfðu Vsp. 18; satztu yfir dauðum,glýja þú ne gáðir Hamd. 7; sól þat nevissi, hvar hón sali átti, máni þat nevissi, hvat hann megins átti; stjörnurþat ne vissu, hvar þær staði áttu Vsp.5; opt fá á horskan, er á heimskanne fá lostfagrir litir Hm. 92 (93); þatræð ek þér annat, at þú eið ne sverir,nema þann, er saðr er Sigrdrif. 23;undertiden ogsaa i Tilfælde, hvor der-hos Nægtelsespartiklen a eller at er til-føiet Verbets Ende: óumk ek of Hými,at hann aptr ne komið Grimn. 20;gest þú ne glýja Hm. 136 (135); hvor-paa flere Exempler af Eddadigtene findes DGr. III, 71426 fgg."},{"a":"neðan","b":"adv","c":"neðan, adv. 1) nedenfra, opad (mods. ofan),op; ef menn koma váveifliga at þeimneðan or jörðinni Fm. VI, 14922 fg; ferrhann it neðra í jörðu ok mun hannkoma neðan at þér SE. I, 27416; vórubrunnir fœtr af honum mjök svá neðantil knjá Nj. 133 (2095); tré þat (dvs. denDel af Korset), er neðan er til þver-trésins Hb. 3313; er-at maðr svá öflugr,at þik neðan skjóti þar, er þú skollirvið ský uppi Völ. 35 (37); veittu þeiratróðr neðan eptir ánni OH. 2017; erGunnarr reið neðan or eyjum Nj. 72(10716); ef hinir sœkja at neðan Nj.146 (24712). 2) nedentil, nedenunder, paaden nedre Side; finna þeir nú, at skipitvar meitt neðan Sturl. II, 5827; á húð-inni ok þeim reistkömbum, sem þeirrakviðr ok allr líkaminn neðan er al-skipaðr af allt frá ofanverðum halsiok til neðanverðs kviðarins Stj. 9816;hjörtr bítr ofan -, skerðir Niðhöggrneðan Grimn. 35; hann - samnaðiliði - norðr yfir vötn ok mjök sváneðan at Flugumýri Sturl. I, 36923;Hörðdœlir riðu neðan með á Sturl.I, 30733 jvf 36; hann hleypir neðan umsáðlandit Nj. 53 (828); kom lagit neðanundir brynjuna ok rendi upp í kviðinnOH. 2195 (Flat. II, 3579); fékk hannfjögur sár, þrjú í lærit -, en eitt neðaní ilna Sturl. II, 5812; fyrir neðan e-tdvs. nedenfor noget: fyrir neðan himinFlat. II, 29716; fyrir neðan Sæból Gísl.2327; fyrir neðan kné Fbr. 10217; Nj.54 (8427); fyrir neðan (mods. fyrir ofan)stræti Byl. 8, 68."},{"a":"neðanverðr","b":"adj","c":"neðanverðr, adj. nedadvendt, nederst (mods.ofanverðr). Stj. 6816 se under neðan;kom annat lagit í bringuna, en annatí neðanverða brynjuna (dvs. i den ne-derste Del af Brynjen) Sturl. II, 3817;settist hann þar eða lagðist í neðan-verða gröfina (dvs. Gravens Bund) Stj.51724; snoppa þess var harðla löngok bjúg, at neðanverðu (dvs. i den nedre Ende) krókr á Konr. 7242; rifnaðitjaldit or ofanverðu í neðanvert Homil.17518."},{"a":"neðarla","b":"adv","c":"neðarla, adv. lavt, langt nede, = neðar-liga; ótrúir ero neðarla staddir í píslumLeif. 3910; hann (nl. dvergrinn Alfrikr)gerði þat (nl. sverðit) n. í jörðu Didr.11417; man ek ríða n. yfir fljótit Nj.53 (8230)."},{"a":"neðarliga","b":"adv","c":"neðarliga, adv. d. s.; þat hit þokufullalopt milli himins ok jarðar, sem eigier svá ofarliga, at þeir hafi nökkurnfagnað eðr gleði af ljósinu, eigi ok mjökneðarliga, at - Stj. 1123."},{"a":"neðarr","b":"adv comp","c":"neðarr, adv. comp. længere ned, længerenede (svarende til Positiv neðarla, neðar-liga Superl. neðazt); hón lagði neðarr,en hón hafði ætlat Gísl. 7224; funduþeir hestinn nökkuru neðarr kominní eyri eina Flat. I, 23711; þar undirvóru mörkuð himintungl, en neðazt (for neðarr?) ský ok vindar ok þá fuglar,en neðazt jörð ok þar með gras okviðr Flat. II, 29717 fg."},{"a":"neðarri","b":"adj comp","c":"neðarri, adj. comp. lavere (svarende tilSuperl. neztr), = neðri; Galilee erotvennar, hin efri ok hin neðarri Stj. 7620."},{"a":"neðri","b":"adj comp","c":"neðri, adj. comp. (Superl. neztr) = neðarri;nema hjöltin við neðra gómi en efragómi blóðrefillinn SE. I, 11221; Galileeeru tvennar, hin efri - ok in neðriStj. 76 &vl 8; Germanie eru tvennar,hin efri - ok hin neðri Stj. 8310; áneðra ráfinu Flat. II, 29719; nezto tuftirgarðsins DN. VI, 8428; hinn neðri hlutrStórolfsvallar Eg. 23 (4523); í Tunguinni neðri Vatsd. 21. 358; heimrinnneðri dvs. Underverdenen, de underjordiskesHjem eller Opholdssted; er nú hátíð íheiminum neðra Fm. III, 17614; inneðri leið dvs. den Vei som fører til Un-derverdenen (heimrinn neðri): varð ekat neyta ennar neðri leiðar (= leita niðrí jörðina L. 21) OT. 4528. 36; báru eldat lopti því, er þeir brœðr sváfu í, okbrendu inni alla þá menn, útan þeirbrœðr fóru hina neðri leið ok kómustsvá í burt Fld. II, 43227; konungr hjótil hans, en þeir vóru þá horfnir meðskjótri brautför ok neyttu þá ennarneðri leiðar Fld. II, 46612 jvf Ógautansteyptist niðr í jörðina svá, at í iljarhans var at sjá Fld. II, 4219 tilligemed P. Chr. Asbjørnsens norske Huldre-eventyr og Folkesagn II, 1893; helvítiit neðra dvs. det dybeste Helvede, Opholds-stedet for de til dets Straffe fordømte: ek bið helgan anda -, at sem skjótastmegi sýnt verða, hversu mikla djöfulsvillo sjá maðr býðr: þá er hann ætlarat hefjast upp til himna, þá mun hannsökkva niðr í helvíti it neðra, þar ergrátr ok gnisting tanna Post. 20837 fg;allir þeir, er þú hefir enn sét, bíða dómsguðs, en þessir, er í neðrum píslumeru, ero dœmðir, ok ertu eigi ennkominn til ens neðra helvítis Heilag.I, 34732 fg; dróttinn guð alls valdandi!heyr þú mik ok frels önd mína afhino neðra helvíti Leif. 18232; leiðiligriöllum djöflum í enu nezta helvíti Flat.I, 37512; hit neðra myrkr d. s.: guðalls valdandi! lát þér sóma at varðveitaönd mína af hino neðra myrkri Leif.1837; svarar hinn ágæti Isidorus honum(nl. úvininum) svá: þat er til hugganar,þótt ek fara til kvala, at þú, fjándi! ertþar fyrir í meiri kvöl ok neðri Heilag.II, 58810 jvf 28 fg; hinn neðri höfðingi dvs.Djævelen, Fm. XI, 44518; jvf Elucid.162 fg og Heilag. I, 254 m. m. citereti 1ste bind S. 788a1 fgg; it neðra dvs.nedenunder; it neðra Heilag. II, 5488svarer til m.lat. desubter (fr. dessous)L. 22; neðra í jörðu: Þórr hefir sétþik ok ferr hann it neðra í jörðu, okmun hann koma neðan at þér SE. I,27416; í því at hann heyrði, at öxinreið at honum, fékk hann þat fangaráð,at hann grófst hit neðra til fótannaÖnundi Flat. I, 34212; hann (nl. hansskjöldr) var dökkbrúnaðr it efra enfagrrauðr it neðra Völs. 13318 (c. 22)."},{"a":"nef","b":"n","c":"nef, n. (G. Pl. nefja) 1) Næsebrusken somadskiller Næseborerne (nasir) og løber udi Næsetippen (eller Næsens fremragendeSpids); Þorsteinn - sendi aptr (nl.uxahnútuna) ok kom á nasir þeim, erGustr hét, ok brotnaði í honum nefitFm. III, 1867; önnur kona hljóp núat mér ok rak hnefann á nasir mérok braut í mér nefit Fld. III, 39222;sumir eru svá ljótliga vorðnir sik, atþeir hafi hvárki nef né nasir Stj. 7914;Satiri heita þeir menn á Indialandi,er svá eru bjúgleitir, at krókar eru ánefjum þeirra (jvf nefbjúgr) Hb. 267;hann var - - fölleitr ok skarpleitr,liðr á nefi (dvs. havde krum Næse) Nj.25 (391); hann var ljóslitaðr ok liðr ánefi ok nökkut hafit upp framan nefitLaxd. 63 (1826); skarpleitr ok liðr á nefiDidr. 17828. 2) Næsen i det hele taget;skamt á nefit at kenna or kjaptinumFm. III, 18812; náit er nef augum Nj.12 (113), se under náinn; ofnær nefi, kvaðkarl, var skotinn í augu Fm. VII, 28817;þat metst sem hin meiri sár, ef maðr- skerr af manni nef eða eyro Grág.2998 (Grg. I, 1481); hann tók til orðaok gneri nefit Flat. II, 49330; hann(nl. Magnús konungr) reisti með frekosakargift við Þrœndi alla, ok stunguallir nefi í skinnfeld ok veittu allirþögn en engi andsvör Flat. X, 30130(Ágr. 558); sér þú eigi, at hverr þeirrakjár nefinu at öðrum Grett. 16623 jvf 25. 11;þat er satt at segja, at sjá maðr hefirallmjök dregit bust or nefi oss (dvs.krænket os, taget os ved Næsen?) Ölk.202 fgg; kveða staf í nef dvs. udtale etBogstav med Nasallyd, SE. II, 187. 347;jvf hrútsnef Rimb. 66a (368). 3) Per-son; vér skolom þat at honum (nl.biskupi) kaupa œrtog firir 40 nefjainnan laga várra (nl. at hann skal ossþjónostu veita) Gul. 92; at almenningifullum þá skal gera mann út at sjaundanefi Gul. 2971 jvf DN. II, 61414; játomvér ok herra erkibiskupi, at grjótsmiðirok - sé frjálsir at leiðangrsgerð fyrireitt nef -, útan - NL. II, 48231; þeir,er hann (nl. erkibiskup) vil hafa tilnefnt, er frjálsir skolu vera af leið-angrsgerð, skutilsveinar til þriggja nefjaen hverr húskarl til 2 nefja Rb. 2619jvf 298; um alla Svíþjóð guldu mennÓðni skatt, pening fyrir nef hvert Fris.722 (Yngl. 8); at jólom skyldi bóandihverr fá fyrir hvert nef mæli malts oklær af þrívetrum uxa OHm. 7712 jvfOH. 14126; skal búandi hver augljósnef hafa af (&vl at) bryggjuporði áskorukefli fyrir ármann Frost. 7, 104;ef skip skal skipa, þá skulu allir tilkoma; en ef fallast lætr, þá skal skorarselja ármanni í hönd ok augljós nefþau öll gera at bryggjusporði, er skorater fyrir Frost. 7, 142; denne OrdetsBetydning haves ogsaa i den gammel-dags Tiltale \"god Dag! Neb!\" hvormedman ved Møde hilsede en Mand, hvisNavn man ikke vidste; jvf leyndarnef. 4) Neb, lat. rostrum; hann þóttist -verða at fugli svá miklum, at nef hanstók austr til landsenda, en vélifjaðrarhans tóku norðr í Finnabú Fm. VIII,106; lítit er nef várt en breiðar fjaðrarBp. I, 64725; á arnar nefi, á nefi ugluSigrdrif. 16 fg; þeir fuglar - hafa stórnef bæði ok hörð Stj. 9020; grandarhón (nl. dúfa) öngu kykvendi með nefiné klóm Hom. 919; flugu at þeimhrafnar, ok sýndust þeim or járni nefinok klœrnar Nj. 157 (27217). 5) frem-ragende Spids, Odde, f. Ex. paa steðiJómsv. 7317 (se under nefsteði); i steðja-nef, eyjarnef, skógarnef."},{"a":"nefa","b":"conj","c":"nefa, conj. = nema (got. niba, gsax. neba,ags. nemne, ght. nibu; jvf DGr. III,284 fg. 724; Rydqv. I, XXIX36. V, 17435.175 Anm.). Homil. 9511."},{"a":"nefbjörg","b":"f","c":"nefbjörg, f. = nasbjörg. Fm. I, 1784;Flat. II, 35525."},{"a":"nefbjúgr","b":"adj","c":"nefbjúgr, adj. krumnæset, krognæset =bjúgnefr, bjúgnefjaðr; nefbjúgr, krókar2 þóttu vera á nefi hans Bær. 9840 fg;jvf Hb. 26 under nef 1."},{"a":"nefdreyri","b":"m","c":"nefdreyri, m. Næseblod, Næseblødning; þarandaðist E. skemmingr af nefdreyraSturl. I, 25313."},{"a":"neffölr","b":"adj","c":"neffölr, adj. bleg om Næsen (\"Nebbet\"), =fölr um nasar (jvf fölr í andliti) Alv. 2(se under fölr); ari hlakkar, slítr náineffölr Vsp. 49 (NFkv. 17a27)."},{"a":"nefgildi","b":"n","c":"nefgildi, n. kaldtes den Bod, som i visseTilfælde skulde betales af Drabsmandens Slægtning til den dræbtes, og det For-hold som med Hensyn dertil fandt Stedimellem dem; men i hvilke Tilfælde Bodeneller Forholdet betegnedes med dette Ord,synes det vanskeligt at faa med Sikkerhedafgjort. Ser man hen til Ordene: efvegandi biðr sér griða nás nið eða nefa,ligger det nær i Modsætning til niðgjöldat opfatte nefgildi som en Betegnelse afForholdet mellem den dræbtes nefi ogden, som til ham havde at betale Bøderfor Drabet. Ordet modsættes bauggildii følgende Ord: nú kemr jörð undirkono sú, er menn standa til lausnarundan henni, þá skolo þeir undanhenni leysa, ef svá nán er frændsemiþeirra, at er í nefngildi eða í baug-gildi Gul. 2742, og der skjelnes mellem mykla nefgildi og lítla nefgildi Frost.6, 7 fg, jvf nefgildis frændbót Frost.6, 12. Ved Siden heraf findes der Steder,hvor det med Sikkerhed kan sees, at nef-gildi er brugt om den Mandebod, som til-kom den dræbtes Slægtninger paa Kvinde-siden, f. Ex. heita þat bauggildi, er þeirmenn taka er karlsift ero komnir, enþat heita nefgildi, er þeir menn taka,er kvennsift ero komnir Grg. I, 19617jvf 19718. 19818. - Se om dette Ord V. Finsen Grág. II, 58922-37."},{"a":"nefgildi","b":"n","c":"nefgildi, n. Skat som betales efter Mand-tal, af eller for hver Person (nef 3);hann beiddi þess Íslendinga, at þeirskyldu - veita honum af landinu þegn-gildi ok nefgildi, penning fyrir nefhvert þann, er 10 væri fyrir alin vað-máls OH. 14126; jvf nefgildisskattr."},{"a":"nefgildingr","b":"m","c":"nefgildingr, m. = nefgildismaðr; því ateins skolo þeir svá taka, ef nökkorirero skapbœtendr at hverjom baugi,enda skolo þeir jafnt taka, þótt nef-gildingar einir sé til tökunnar eða svátil gjaldsins Grg. I, 1987; bauggildis-menn veganda skolo þeim mun meiralut reiða baugs hvers heldr en nef-gildismenn, sem þeir taka meira lut erbauggildismenn ero end dauða heldr ennefgildismenn ok svá skolo því gjaldiöllu skipta með sér, er frændr eroveganda, hvárt sem þeir ero til baugshvers fleiri eða færri, ok slíkom luthalda upp at öllom reizlom, þótt nef-gildingar einir sé skapbœtendr ensvegna Grg. I, 19927."},{"a":"nefgildisfrændbót","b":"f","c":"nefgildisfrændbót, f. saadan Bod for Mand-drab, som udredes af nefgildismaðr (=frændbót í nefgildi Frost. 6, 191 jvffrændbót í bauggildi Frost. 6, 111).Frost. 6, 121. 261."},{"a":"nefgildismaðr","b":"m","c":"nefgildismaðr, m. = nefgildingr. Grg. I,19922. 24, se under nefgildingr; þeir skolotil þess dóms hafa valinkunna menn- -, en þeir megu eigi í dóm meðsér (hafa) nánga sína, þar skolo fráganga bauggildismenn ok nefgildis-menn ok námágar Gul. 26621 jvf 3714;Frost. 4, 93."},{"a":"nefgildisskattr","b":"m","c":"nefgildisskattr, m. Skat som betales efterMandtal, for hvert nef (3), = nefgildi I;nefgildisskatta þá, er Haraldr konungrfaðir hans hafði lagt á allt landit, léthann (nl. Hákon) taka hit ytra meðsjó ok um Þrœndalög ok leggja tilskipagerðar Fsk. 328."},{"a":"nefgjöld","b":"n pl","c":"nefgjöld, n. pl. Bøder som betales af nef-gildismenn; lét-að buðlungr bótir uppiné niðja heldr nefgjöld fá Hund. 1, 12."},{"a":"nefi","b":"m","c":"nefi, m. Brodersøn eller Søstersøn tillige-med disses Efterkommere, Ætlinger, saaog vel Farbroder og Morbroder i deresSlægtskabsforhold til hine (ags. nefa,neva = lat. nepos Wright-Wülcker I,17328. 31043. 5387; ght. nefo, nebo GraffII, 1052; mht. neve Mhd. Wb. II, 1,331b52 fg; mnt. neve Mnd. Wb. III, 181644;mlat. nepos Du Cange II, 2, 736 fg; fr.neveu, gfr. nieps, nies Godefroy V, 497;ital. nepote; nht. neffe DWb. VII, 51971.52014 fgg 18 fgg); ef vegandi biðr sér griðanás nið eða nefa Grág. 30513."},{"a":"nefill","b":"m","c":"nefill, m. se knefill."},{"a":"nefjaðr","b":"adj","c":"nefjaðr, adj. i afnefjaðr, bjúgnefjaðr, lang-nefjaðr; jvf nefr."},{"a":"neflauss","b":"adj","c":"neflauss, adj. næseløs, uden Næse; margarkonor kómo af henni ok hennar af-springi, en allar vóro þær afnefjaðarok neflausar Str. 3533; eru þar þeirmenn, er neflausir eru Hb. 293."},{"a":"neflítill","b":"adj","c":"neflítill, adj. smaanæset, som har liden Næse. Svarfd. 1814."},{"a":"nefljótr","b":"adj","c":"nefljótr, adj. som har en hæslig, vansirendeNæse. Gunl. 4 (2039); Flat. I, 30216(Frs. 866); Sturl. I, 3076."},{"a":"nefmikill","b":"adj","c":"nefmikill, adj. stornæset. Eb. 12 (145);Didr. 17928."},{"a":"nefna","b":"f","c":"nefna, f. Opnævnelse af Dommere, Vidner i en Retssag; þat er þú hefir brotit,þá verðr (hann) ráð fyrir at göra, athann hafi nefnur ok handsöl þau, erhonum líka Sturl. I, 3402. Jvf. dóm-nefna, váttnefna."},{"a":"nefna","b":"v","c":"nefna, v. (nd) 1) kalde en ved Navn, navn-give (e-n); kona Manue fœðir son oknefnir (&vl er nefndr) Samson Stj. 41027;Hallfreðr nefndi sik dvs. navngav sig,opgav sit Navn, sagde hvad han hedte, Flat. I, 34332 jvf 34239; hann nefndisknafni Þórðar bróður síns Sturl. II, 6121;nefn-du þínn föður dvs. sig hvad din Faderhedte, Hjörv. 16; þá svaraði H.: veit ekþann mann, er þora mun at etja hestvið yðr; nefn þú þann, segja þeir Nj.58 (8923); tekr hverr várr trygðir viðannan fyrir sik ok sínn erfingja - -nefndan ok únefndan Heið. 33 (38112 fg);á þessu bréfi vóru nefndir allir hinirstœrstu höfðingjar í Danmörku Fsk.1138; hann - spurði hann at nafni, ensá nefndist Skrýmir SE. I, 1467; hónnefndist Hallgerðr dvs. sagde, at hun hedte H., Nj. 33 (4811); þar kom atgarði gengilbeina - - ok nefndistÞir Rig. 10 jvf Anm. i NFkv. 142b;hann nefndist Vígfúss Fbr. 8916; sámaðr útlendr, er - Gestr nefndist(dvs. som kaldte sig G.), hann heitirSteinarr Fbr. 1051; Oddr er maðrnefndr (dvs. der var en Mand som hedteO.) ok var Örlygs son Gísl. 1210; tveirmenn eru nefndir - Þorkatlar tveirdvs. der var to Mænd som begge hedte Þorkell, Gísl. 811; maðr er nefndr ÁrniArmóðsson dvs. der var en Mand somhedte A. A., OH. 1058 (Flat. 1872);Dalaguðbrandr er maðr nefndr Flat.II, 1882 = Dalaguðbrandr hefir maðrheitit OH. 1066; nefna e-n á nafn dvs.kalde en ved hans Navn: hann kallaðiá menn sína - ok nefndi á nafn Nj.134 (21121); skulu þau - mæla, karl-maðr firir en kona eftir, nefna barn ánafn: ek skíri þik o. s. v. Borg. 1, 24(3, 115); goði skal - - nefna sér vátta2 eða fleiri: nefna ek í þat vætti, atek nefna þenna þegn í dóm, ok nefnahinn á nafn Grg. I, 3912; skal nefnasik á nafn ok náttstað sínn Frost. 4, 72(Hák. 272); öll þau líki (som Djævlenehavde iført sig, nl. Þórs, Óðins o. s. v.)kendi Martinus, ok nefndi á nafn þauöll ok rak í brott Heilag. I, 61826 jvf56929. 2) kalde eller raabe paa en vedhans Navn; er Ásum leiddist ofreflihans (nl. Hrungnis), þá nefna þeir Þór;því næst kom Þórr í höllina SE. I,1722. 3) fastsætte, bestemme; ek skalgjalda þér at nefndum (&vl ánefndum,ákveðnum) degi Gunl. 7 (22313) jvfnefndardagr, nefna á. 4) befale, op-byde, udbyde, kalde (en til noget somhan skal gjøre eller være, jvf nefna á,nefna í); Sverrir hafði nefnt lið meðsér af heröðum Fm. VII, 29914; eróhreinn andi var nefndr á brutt atfara Heilag. I, 58413; jvf mælti, athann skyldi á brutt fara S. 5845, bauðhonum brott at fara S. 56127. 61436;biskups ármaðr skal nefna svá margamenn at skipta með sér, sem hann sér,at þarf Frost. 2, 328. 5) tilkjende en noget (e-m e-t) som en Ting, hvortilhan er forpligtet eller berettiget; þathöfðu þeir í eiði sínum, at þrisvar varPetari nefnd undanfœrsla ok æ féllsthann at þeim DN. XI, 5119. - Med Præp. á: 1) nefna e-n á e-t dvs. anvise endet Sted til hvilket han skal gaa, hvor hanskal være: ferr maðr á skip annat enhann er á nefndr, þá - Landsl. 3, 710; 2) nefna e-t á e-u dvs. fastsætte, bestemmenoget som gjældende med Hensyn til, iAnledning af noget (jvf kveða á 1 og 3):Njáll nefndi tolf manna dóm á málinuNj. 71 (1068); hann sagði: far þú tilMelansborgar -, nefndi hann á dagum þat (= nefndi hann dag á því dvs.fastsatte han Dagen, da dette skulde ske)Heilag. I, 5038; ánefnt stefnulag (dvs. den Bestemmelse af Tid og Sted, som vargjort med Hensyn til Mellemværendet, jvfákveðin stafna Fm. VI, 25716 fg) Fm.VI, 2589); vóru þessir staðir á nefndirBp. I, 7816 (jvf 78034; jvf ánefna. -í: nefna e-n í e-t dvs. kalde, opnævne,udnævne en til at indtræde i en Stilling,deltage i en Gjerning: skal goði hverrnefna sínn þriðjungsmann í dóm Grg. I,3811 jvf 3813. 15. 18. 20. 22; 392 fg; er nefndareru fernar tylftir í féránsdóm Nj. 98(15019); nefna e-n í dóm, vætti Grg. I,38 fg (jvf kveðja e-n í dóm Nj. 133S. 21018; mods. nefna e-n or dómi). -til: 1) nefna e-n til e-s dvs. nævne ensom den Person, man har ment med,eller som indbefattes i hvad man harsagt, siger: (Unnr) kvað þá ástsamligagjört hafa, er þeir höfðu sótt þangatlangan veg: nefni ek til þess Björn okHelga Laxd. 7 (93); lét konungr - -,ok lagði þar mest lof til, er honum þóttimakligir -, nefndi til þess skipstjórnar-menn ok þar næst stafnbúa sína Eg.9 (1526); skolo menn þat vita, at eigihafa þessir villzt allir með einum hætti,heldr hafa þeir jafnmarga villustigugengit, sem nú hafa verit nefndir tilAnecd. 2329 (3214 fg); sá maðr er nefndrtil sögunnar, er Geirr goði hét Nj. 46;þessa menn nefnum vér til sögunnarSvarfd. 161. 2) kalde, opnævne, udnævne en til noget, som han skal gjøre, hvorihan skal deltage: konungr nefndi menntil skipstjórnar OH. 10424 (Flat. II,18618); jvf Frost. 7, 71; geri þeir, ertil ero nefndir Frost. 2, 327; hverrmaðr þeirra, er til Gulaþings er nefndrGul. 317 jvf 35. 28; þeir sem til þingsero nefndir Landsl. 1, 15 (jvf nefna orEgðafylki Landsl. 1, 2); þá menn, erhann hefir einnefnda til þess at sitjaat lögbergi með sér Grg. I, 21620;skyldi Njáll gera um ok nefna til (nl.gerðar) þá, er hann vildi Nj. 71 (10521);nefndi konungr til nökkura menn meðsér at ganga upp á eyna Flat. I, 4703; 3) bestemme, fastsætte, aftale noget (e-t)med Hensyn til en Sag, i en Anledning:eru nú eigi liðnir 3 vetr, er til vórunefndir með yðr? Gunl. 9 (23916) jvf 5(2177. 9). - ur eller or: kalde, befale, opbyde en til at udgaa eller komme fraet Sted, hvor han har sit Tilhold: orRygjafylki skal nefna 30 manna Landsl.1, 21; Erlingr - nefndi þar lið or her-uðum Fm. VII, 299; ef annarr hvárrsetr (&vl sér) þann mann í dóm, þáskal hann nefna þann or dómi (=Textens stefna þeim or dómi) Landsl.6, 817 &vl.; þá er nefndar eru fernartylftir í fimtardóm, þá skal sœkjandinefna 6 menn or dómi en verjandi aðra6 menn Nj. 98 (15019)."},{"a":"nefnd","b":"f","c":"nefnd, f. 1) Benævnelse; fyrir ljóssins nefnd(dvs. ved Navnet, Udtrykket ljós) merkjastþeir englar, sem stóðu ok staðfestust íguðs ást ok elskhuga Stj. 1118. 2) Paa- bud, Bestemmelse (jvf nefna 3) , = nefn-ing 1; hann gerði ok nefnd í hverjuþessu fylki, hversu mörg skip eða -skyldu vera or hverju fylki o. s. v. Fsk.3210. 3) Ydelse af Leding til Følge afog i Overensstemmelse med foregaaendePaabud; hann gerði þá bert fyrir al-þýðu, at hann munði leiðangr hafa útium sumarit fyrir landi, ok hann vildinefnd hafa or hverju fylki bæði at skip-um ok liði Flat. I, 4487; Hákon kon-ungr stefnir nú at sér lendum mönnumok hafði nefndir or landi Konung. 44817(Fm. X, 9433); ef almenniligar nefndir(&vl nefningar) eru, þá skolu húskarlarmeð þeim lendum manni fara, sem þeireru á hendi búnir, ef þeir fara Hirðskrá4024. 4) = nefndarlið (jvf nefndar-maðr 2); skoði (nl. stýrimaðr) nefndok vápn ok klæði manna Landsl. 3, 95jvf &vl. 23. 5) Udvalg af Mænd, til hvis Afgjørelse en Sag er overladt; atþingit sé skipat ok nefndir sé skoðaðar,lögréttumenn kosnir Landsl. Prologus20 (812); Þorsteinn kvað þat þó myndumál manna, at þar hefði góða nefndum sættir, þótt hann gerði Hitd. 5614jvf 564 fg 10 fg. 576 fg."},{"a":"nefndardagr","b":"m","c":"nefndardagr, m. bestemt eller fastsat Dag (jvf nefndarstefna, nefna til 3), =nefndr dagr; þeir mæltu fund á millisín -, ok þá er nefndardagr kom, -Flat. I, 1221; ef - kemst maðr eigifram at nefndardegi Frost. 2, 3212."},{"a":"nefndarlið","b":"n","c":"nefndarlið, n. opbudet Ledingsmandskab (jvf nefna lið under nefna 4). Fm. VIII,299 &vl 9."},{"a":"nefndarmaðr","b":"m","c":"nefndarmaðr, m. = nefndr maðr (jvfnefna til 2) 1) Mand som er opnævnt tilat møde ved Lagtinget. Frost. 1, 52 jvf 1;Landsl. 1, 22. 2) en af de Mænd som høretil nefndarlið. Landsl. 3, 94; nefndar-menn af Foldinni Fm. IX, 36315; bjóðumumboðsmönnum várum, at þeir nefniskipstjórnarmenn, ok skipstjórnarmönn-um bjóðum vér at nefna nefndarmenneftir lögum DN. II, 53514. 3) Personsom er kaldet, stevnet til at møde forsin Øvrighed eller Dommer; eigi greinabœkr, at fleiri nefndarmenn hafi siglt enArnórr ok Þorvaldr Gizurarson, kómuþeir fyrri til erkibiskups en herra Guð-mundr Bp. II, 9226 jvf 1 fgg."},{"a":"nefndarsœri","b":"n","c":"nefndarsœri, n. Ed som aflægges af nefnd-arváttr til Bekræftelse af nefndarvitni.Byl. 7, 710."},{"a":"nefndarstefna","b":"f","c":"nefndarstefna, f. fastsat, bestemt, aftaltMøde; ef maðr festir eið á móti eða ánefndarstefnu eða á dómi Bjark. 231."},{"a":"nefndarvitni","b":"n","c":"nefndarvitni, n. Vidnesbyrd som aflæggesaf de Personer, som ere nefndir paa deni Loven foreskrevne Maade til at aflæggeBenægtelsesed med den anklagede ellermistænkte; hvervitna þar, sem tylftar-eiðr skal vera ok nefndarvitni, þá skalsakaráberi nefna halfa vátta en verjandihalfa, ok nefni hverr sína vátta þegareiðr er festr, ok nefna hölda 12 í fylki-, hvárki skulu til nefndir sakaðir nésifjaðir Bjark. 151; á því þingi skulobera hann undan 12 frjálsir menn okeigi nefndarvitni Frost. 4, 728 (Hák.2725); jvf skolu 12 frjálsir menn afhonum (morð) bera ok eigi nefndar-vitni Landsl. 4, 1126; ef honum brestrheimildartaki hans, þá er hann þjófr,nema hann syni með settareiði oknefndarvitnum, at eigi stal hann, uttankeypti Landsl. 9, 47; þar er maðr festirnefndarvitni, þá nefni hann 2 húsbœndrá 2 hendr sér ok tvá annan veg strætis,sveri síðan þeir 2 af fjórum ok sjalfrhinn þriði Bjark. 238 fg."},{"a":"nefniliga","b":"adv","c":"nefniliga, adv. med Navns Nævnelse, ud-trykkeligen; svá bar miklum ótta yfirþeima stað, at engin dirfist framarrganga, en honum er n. lofat Heilag.I, 69521; lét hinn sami Rafn - gerameð lófataki útlaga alla þá menn, sem-, ok lét lýsa yfir þeim n. á heraðs-þingum Bp. I, 76332; jvf Thom. 33216."},{"a":"nefniligr","b":"adj","c":"nefniligr, adj. = lat. nominativus; nefn-iligt fall = lat. casus nominativus; hérer rœgiligt fall sett fyrir nefniligu falliSE. II, 21823."},{"a":"nefning","b":"f","c":"nefning, f. Kaldelse, Opbud, Paabud, hvor-ved der afkræves, paalægges personligTjeneste eller anden Ydelse, især ved-kommende leiðangr, = nefnd 2; umnefning, stýrimanns ok háseta NL. I,19725 jvf Frost. 7, 9 og nefna til 2;gerði hann þá útboðabréf um allanNoreg, vóru minnstar nefningar (&vlnefndir) um Hálogaland Fm. X, 73&vl (Flat. III, 19614); þó at sýslumaðrhafi vald yfir lénsmanns húskarli eðaannarr lendr maðr, þá skal hann engarnefningar (&vl nefndir) hafa á honum,nema þær einar, sem konungr sjalfrbýðr honum í bréfi sínu, útan svá -;svá ok ef almenniligar nefndir (&vlnefningar) eru, þá skulu húskarlar o. s. v.Hirðskrá 48, 21-24; gerom vér ok þásveina þeirra (nl. kórsbrœðra i Staf-angri), er þeim heyra allum til, jam-saman liðuga firir -; ok í engum nefn-ingum né leiðangrsferðum skulu þeirok vera, nema - DN. I, 8026 jvf 9127.9255; skal ok sá garðsbóndi, sem garð-inn (nl. Auðunargarð á Strönd í BergvinL. 9) hefir leigðan, vera liðugr af nefn-ingum ok leiðangrsferðum -, nemao. s. v. DN. II, 13323 fg; jvf DN. II, 30710."},{"a":"nefreiða","b":"f","c":"nefreiða, f. Udredsel som ydes af eller forhver Person (hvert nef, jvf nefgildi);en saadan nævnes i de Statuter for dennorske Kirke, som vedtoges i et Provincial-møde i Oslo og kundgjordes af Erke-biskoppen og hans Suffraganer i et den 20de December 1436 udfærdiget Brev,hvori der (DN. V Side 4721 fgg) siges: mandamus, ut canonica porcio dictaútferð - - et alia porcio dicta nef-reidha presbyteris parochialibus juxtaconsvetudinem cujuslibet ecclesiæ ca-thedralis integre persolventur."},{"a":"nefsa","b":"v","c":"nefsa, v. (st) revse, tugte, straffe (gsv. näfsaSchlyter 466b; Siälens thröst 38117. 3827;gd. næfse DGl. II, 33); nefsti honumferliga Eufem. 2611."},{"a":"nefsíðr","b":"adj","c":"nefsíðr, adj. langnæset. Ísl.s. I, 4642."},{"a":"nefskorinn","b":"adj","c":"nefskorinn, adj. som har mistet sin Næseved at faa den afskaaren. Thom. 1168."},{"a":"nefst","b":"f","c":"nefst, f. Revselse, Tugt, Straf (gsv. näfstSchlyter 466b; gd. næfst DGl. II, 34);undir heilagrar kirkju nefst ok refsingMk. 7225 (DN. XII, 14541)."},{"a":"nefsteði","b":"m","c":"nefsteði, m. Ambolt med spidse Horn; tekrVigfúss - nefsteðja mikinn ok rekr íhöfuð Ásláki, ok nefit sökkr þegar ásteðjanum (= sökkr steðjanefit í skall-anum Flat. I, 19033 = geirrinn stóð íheila niðri Fm. I, 17717) Jómsv. 7317."},{"a":"nefsteinn","b":"m","c":"nefsteinn, m. Sten som har en fremragendeSpids, Pynt (jvf Aasen 543a60 fg) DN.I, 818."},{"a":"negg","b":"n","c":"negg, n. Hjerte; hjarta heitir negg SE.I, 54010."},{"a":"negla","b":"v","c":"negla, v. (ld) nagle, spigre, fæste ved Hjælpaf nagli; hendr þeirra váru á heitumsteinum negldar nauðliga Sól. 65; negl-dar váru brynjur Völ. 6; allt þat ereigi hefir greyping nomit eða neglter undir bita eða bjalka Landsl. 714;á þeim degi, er dróttinn þínn J. Cr. vará kross negldr Flat. I, 51535; Saulhafði spjót í hendi ok skaut at Davidi,ok hafði hann ætlat gögnum hann atskjóta ok negla hann þar við hallar-vegginn Kgs. 15424; A. stóð upp snemmaok negldi saman útihurð sína Eb. 36(6412)."},{"a":"negling","b":"f","c":"negling, f. Befæstelse, Sammenføielse vedHjælp af Nagler eller Spiger; þat skipvar kynligom hagleik gört, því at uttanborðs ok innan mátti engi sjá sam-felling borðanna né negling naglannaStr. 434; er þat ok ómáttuligra, atnökkur maðr megi hjalpast útan lítil-læti, en skipit verði traust ok sterktútan þess neglingar (= lat. sine clavis)Heilag. II, 59910 jvf 28."},{"a":"nei","b":"nægtende Interjection","c":"nei, nægtende Interjection (mods. já); munek þá segja já eða nei Mar. 105322;nei! kvað U., þat geri ek eigi Vatsd.47 (7832); jvf Heið. 33 (3791); Fm. X,38314 (Ágr. 1421); ekki heyrðu þeir hannnökkut nei móti segja DN. II, 25757;nú er vel, ef hann kveðr já við, þá er- -; en ef hann kveðr nei við - -,þá skal -, því at nei hans er ekki,nema hann bjóði lýrittareið Gul. 5728 fg;þvert nei dvs. bestemt, tydeligt, afgjørendeNei eller Benægtelse; Þyri setti þvertnei fyrir, at hón myndi giftast gömlumkonungi ok heiðnum Flat. I, 37212; leitatvar þessa við Þorvald or Saurbœ, okvar þar þvert nei fyrir Sturl. II, 1608."},{"a":"neikvæða","b":"v","c":"neikvæða, v. (dd) sige nei til noget (kveðanei við e-u), vægre sig for at gjøre noget, = níkvæða (med Dat. og Akk.); Vastesdróttning neikvæddi boðorði konungsok kvazk eigi mega ganga frá sínniveizlu Kgs. 989; ér (dvs. þér) neikvæðitsendiferð eina, er hann býðr yðr (=þér kveðit nei við sendiför, er hann villsenda yðr Flat. II, 24523). OH. 15513."},{"a":"neinn","b":"adj","c":"neinn, adj. eller pron. = né einn se under né S. 802a44; end ikke en, end ikke en eneste,med hvilken Betydning Ordet forekommerefter en foregaaende Negtelse, hvad entendenne findes i samme Sætning eller ien anden overordnet Sætning, der har den, hvori neinn forekommer, til Objekt: hvárki var neitt til dvs. der fandtes intet,end ikke det mindste enten af det ene elleraf det andet: þat var mjök jafnfœrt umvit ok hugrekki, því at hvárki var neitttil Gísl. 3712; eigi vitu menn neinarsögur af honum Eb. 65 (12326); sveinn-inn mátti eigi mat neinum niðr koma(= mátti öngum mat niðr koma Flat.II, 32229, = mátti öngum mat bergjaOH. 19623) Fm. V, 3914; hann hafðieigi farit til boðsins neinu sinni, erhann bauð honum Flat. I, 10413; eigimá ek vita, at neitt sinni hafi jafnmjöklogizt í um fylgðina mína sem í mála-gjöf konungs Mork. 4826; höfðu engaþá hluti, at þeir hefði neina veru afeldinum Eb. 54 (10023); hann varð sváóttafullr, at hann mátti engan olmleiksýna af sér né neitt mein af sér göraHeilag. I, 53430; þeir fundu engan þann,er þeim vildi veita neitt herbergi Hei-lag. I, 53225; eigi finnst sá né einn, erþat skapt hafi Fld. I, 2426; aldri skyldiDönum miðla neitt af Noregi Fm. VII,30811; aldri var svá til hans höggit -,at neitt vápn yrði honum at meiniFld. I, 28113; þat kom mér aldri í hug,at sá mundi neinn vera dauðligr maðrí heiminum, at þetta mundi þora atgera Ridd. 6733; undertiden forekommer neinn ogsaa der, hvor der ikke gaar nogenNægtelse forud, i en afhængig eller ob-jektiv Sætning, hvis Hovedsætning kanved Omskrivning blive til en nægtende,eller som, om end ikke i Formen er, saadog kan opfattes som en negativ, f. Ex. þér er sjalfrátt (dvs. du behøver ikke, duer ikke nødt til) at láta þínn hlut fyrirneinum manni, ef þit eruð at einu ráðibáðir Flóam. 30 (1558); ogsaa efter etKomparativ med følgende Sammenlig-ningspartikel en: fleira íllt gékk yfirGyðinga lýð en yfir neina þjóð aðra (dvs.der overgik ikke noget som helst Folk saameget ondt, som det Jøderne maatte lide)Pr. 9122."},{"a":"neita","b":"v","c":"neita, v. (neitti eller neitaði) = níta (mods.játa) 1) benægte Sandheden af noget; þat skal neita, at ek gefa þær sakirÁsláki - -, at - OH. 1128 (Flat. II,19824). 2) forkaste, forskyde, forsmaa, vægre sig ved at modtage noget a) medDativ: þú þikkir mér undarligr maðr,neitar peningum en beiðist slíks Fm.X, 42818; hann hafði ort sítt kvæði umhvárn þeirra feðga, þeir höfðu boðithonum laun fyrir, en hann neitti þvíFris. 6012 (Flat. I, 459); hefi ek þargóðum gripi neitt Fm. VI, 35925 jvfhefi ek þar góðo nítt Mork. 754; ervel, at þú vitir hverju þú hefir neittFlat. III, 3595; skal eigi neita liðiHalldórs Fm. VI, 24614; þá bauð hannhonum (nl. forræði) yfir 3 fylkjum, okneitti hann því OT. 3529; boðaði kon-ungr honum guðs erendi, en hannneitaði Fm. X, 42818; boðaði konungrhonum trú rétta, en hann neitaði guðsnafni en játaði guðum sínum Fm. X,32432; Hróaldr var þrágjarn í sínniíllsku ok neitaði trúnni OT. 3122; 5hundruð neittu kristni OH. 20335; einnmikill höfðingi - eggjaði þess borgar-menn, at þeir neitaði enom nýja kon-ungi Alex. 929; hón þorir eigi at neitaAttila konungi sér til manns - -; enkonungr segir þat, at eigi vil hannneita þessu ráði með því, at þat ereigi í móti hennar vilja Didr. 30713. 17;hann bauð honum 2 fylki til forráða,ef hann neitaði guðum sínum en trýðiá Krist Fm. X, 30612; er þú neitaðirguði Hom. 19112; jvf 213; Petrus hafðiþrysvar Kristi neitt á einni nótt Hom.11727; annarr (nl. lærisveinn) seldi við fédróttin en annarr neitti honum - -.Petrus nítti Kristi ok leiðréttisk Hom.11327. 30; b) med Akk.: hverr sá er neitarmítt nafn firir mönnum á jarðríki, þeimskal ek neita fyrir feðr mínum í himin-ríki Barl. 1223; neitandi dróttin mínnJesum Kr. - ok hans sœtusto móðorfrú sanctam Maríam Mar. 41212; ekneitaða fullkomliga guðs son dróttinvárn Jesum Kr. Mar. 41314; sá er eptirmér vil koma, neiti hann sjalfan sik (=lat. abnegat semet ipsum) en taki sínnkross ok fylgi mér Thom. 21418 fg jvf 34;c) med Gen.: M. konungr neitaði þver-liga (dvs. vægrede sig bestemt, ubevægelig,ved at modtage) bóta fyrir manninnFm. VI, 2145. 3) vægre sig ved atindrømme, gjøre noget, med Dat.: eigivildim vér - þessu yðr neita, ef þatþœtti - vera mega Fm. VII, 903; oftvas ek beðinn af samlærisveinum mín-um at - -, ok sýndist mér ómakligtat neita þeim fýst sínni Elucid. 5322;skal þeim ei síðan neitast í kirkjugarðiheilagr legstaðr JKr. 163 jvf &vl; þúsnerist til guðs ok neitaðist djöflinumHom. 1919; hann lagði á allan hug atsnúa honum frá blótum, en hann neitarmeð mikilli þrályndi Fm. X, 30632 jvf3075; þeir neituðu þessu (nl. brott atfara) Fm. VII, 5424 jvf 22."},{"a":"neitan","b":"f","c":"neitan, f. = neiting. AKr. 20411."},{"a":"neitanarbréf","b":"n","c":"neitanarbréf, n. Brev, Skrift som indehol-der Fornægtelse (jvf Mar. 40920). Mar.41825."},{"a":"neitiligr","b":"adj","c":"neitiligr, adj. nægtende, som udtrykker enBenægtelse; neitiligt viðrorð SE. II,41429."},{"a":"neiting","b":"f","c":"neiting, f. 1) Nægtelse, Benægtelse, lat. ne-gatio. Hom. 226 jvf 24; stundom standatvær neitingar fyrir einni játan SE.II, 19223. 2) Fornægtelse, Forkastelse (jvfneita 2b); = afneiting (L. 40913) Mar.40920; at lyktaðri neiting Petri Post.1412; ek hefir áðr saurgaðan munn mínní neitingu sonar þins Mar. 108815; þater oss uggsamligt, at þó megi verk órvánd metask til neitingar Homil. 214."},{"a":"neka","b":"v","c":"neka, v. (að) = neita 1; spurði ok N.optnempdar Groo Eiriksdottor - -,æn hon vissi nokot af þesso morde,æn hon nekade ok sagdes þær ekkitil vita DN. III, 25540 (Brev fra Jæmte-land af 26de Marts 1348)."},{"a":"nekkverr","b":"pron indef","c":"nekkverr, pron. indef. nogen, en eller anden, = nakkvarr, nökkurr; fyr hví drambarmannlig óstyrkt í nekkverjom hlut Leif.1806; hann tók við riþorom nekkverjomHeilag. I, 22520 (Leif. 9421); at fjándinnvekr nekkverja vá at móti manni Homil.951; á meðal fjalla nekkverra Homil.1296; í hjörtum nekkverra gyðinga Ho-mil. 584; við féhirða nekkverja Homil.1294; var enn nekkverr sullr í kviðihennar Bp. I, 35318; ef hann gerði nekk-vern ákenning prestrinn Bp. I, 3417;nekkvern hlut Fm. X, 38130 (Ákr. 115);nekkverar kirkjur Fm. X, 38124 (Ágr.112); í nekkverom hlut Fm. X, 3822(Ákr. 1119); hét hann á sælan Thorlakbiskop, at hann skyldi þeim nekkverjamiskunn hyggja Bp. I, 3374 jvf 35234;nekkverjom nóttom firir kirkjodag Bp.I, 35213; sögðum vér nekkvat frá tvinn-om røkom hátíðar þeirrar Homil. 18724;vera mun þat fyr nekkvi Am. 26; allaríþróttir þær kunni sá inn gamli karlnekkve framarr en Clemens Post. 13715.- Om dette Ord, særligen dets Oprin-delse og de tilsvarende svenske Ord se Sophus Bugge i Nord. Tidskr. f. Philo-logi IX, 122-129, Rydqvist II, 513 &fg.., 253 fg; Wimmer fornordisk Form-lära S. 92 fg"},{"a":"nema","b":"conj","c":"nema, conj. (= nefa) 1) heller ikke, = né;þeir - hafa eigi manns rödd, nema málHb. 2910; at þér fylgit eigi göldrum nemagerningum íllum; farit eigi með taufrnema lyfi Hb. 302 fg; eigi skolu kristnirmenn spyrja galdramenn nema gern-inga(menn) at heilindis fari sínu nemaöðrum fjárlutum Hb. 309 fg; hvárki -heitt nema kallt Hb. 1319; hvárki sverðnema œxi Hb. 3220. 2) dersom ikke; þeirskolu fara til lögheimilis prests, nemaþeir finna hann fyrr (nl. end de erekomne saa langt) Grg. I, 413; er sábani, er hann segir sögu á hendr, nemavitnit mikla hjalpi honum Gul. 1563;skal hann ganga þingat frá vígi, semhann vill, ok lýsa (nl. vígi) at næstahúsi, nema þá sé inni firir nefgildis-menn o. s. v. Gul. 1565; ek mun ekkikoma, nema hann sendi eptir mér Þóruaf Rimul Flat. I, 23419; sá kemr fylkirfárra nátta, nema þú honum vísir val-stefnu til Hund. 1, 19; ek mun fara áfund Svíakonungs ok eigi fyrr aptrhverfa, en ek hefi hann heyra látit öllþau orð, er Ó. konungr bauð mér atflytja til eyrna honum, nema mér bannihel eðr ek sé heftr svá, at ek sé eigisjalfráðr Flat. II, 5918; yfir hverjummun hvílast andi mínn, nema yfir lítil-látum ok hógværum ok óttanda mínorð? Heilag. II, 65736; hvar kvámu feðrokkrir þess -, at faðir mínn var eptir-bátr föður þíns? hvar nema alls hvergi?Gunl. 9 (23613); hefi ek víst sét þatgull, at öngum mun er verra, nemabetra sýnist Flat. I, 3486 (Nornag. 5116). 3) undtagen, uden (= útan Stj. 20632);bíti-a þér þat sverð, er þú bregðir,nema sjalfum þér syngvi um höfuðHund. 2, 31; hvergi skal sök komaundir enn þriðja mann, nema maðrverði sjúkr eða - Grg. I, 1254; hefðireigi mat, nema á hræum spryngir Hund.2, 31; hann heyrði ekki, nema œpt væriat honum Fm. IV, 204; nú gékk ekbrott félauss (og havde intet) nema nestok þó lítit Heilag. I, 4384; engi - nemadvs. ingen - uden, ingen anden end: langahríð var engi kirkja í Hörgárdal nemasú ein Vígagl. 2828; varð engi til atveita þar orskurð um nema Bergþórrbukkr Fm. VII, 1415; kvaztu engi manneiga vilja nema Sinfjötla Hund. 1, 37;hann hét því, at hann - skyldi elskaenga mey nema hana Mar. 11826; þessasverðs ann ek engum manni at njóta,nema yðr, herra! Didr. 8012; Granivildi undir öngum manni ganga nemaSigurði SE. I, 3622; hann skal engofyrir týna nema lífi eða limom DN.I, 310; hann lagði svá ríkt við, ef -,at þeir skyldi engo fyrir týna nemahalsbeini sínu Fm. X, 7211; þoriga ekat segja (nogen) nema þér einum Völ.26 jvf 28; hverr nema - dvs. enhverundtagen: hverr maðr nema konur eðaþeir menn, er hann næmi frá Ísl. 1;allir nema dvs. alle undtagen: hlóðu öllugózi, er þeir áttu, nema búinu Fm. IX,470 &vl; heilir æsir! heilar ásynjurok öll ginheilög goð, nema sá einn áss,er innarr sitr, Bragi, bekkjum á Lok.11; ligesom der i de her anførte Ex-empler kan eller maa underforstaaes ettil engi, hverr, allr føiet annarr, saafindes ogsaa et saadant oftere tilføiethine Ord i samme Kasus, hvori de fore-komme: engi er annarr hjalpsmaðr mínn,nema þú einn Barl. 20730; er nú ekkiannat bjargráð, nema þat, at vér aukimfœzlu drekans Heilag. II, 27431; engimaðr á önnur mál at deila í kirkju,nema biðja fyrir sér ok öllu kristnufolki Hom. 6516; ekki eigoþ it annattil, nema at biðja postolann, at -Post. 46133. 4) dersom, efter et fore-gaaende því at eins dvs. kun i det Til-fælde (nemlig ved en Sammenblandingaf de to forskjellige Udtryksmaader forden samme Tanke: því at eins - efog eigi nema): ráðit þér því at eins áþá, nema þér séð allir sem öruggastirNj. 140 (2287); þikkir þú því at einsveita skylda þjónustu konungi, nemaþú leggr af þér tignarklæðin Fm. IX,4324; skyldi því at eins ráð takastmeð þeim Arnóri ok Þordísi, nemaGlúmr gæti konu þessa til handa Þor-grími Vígagl. 1182; tel ek hann - þvíat eins ferjanda né festum helganda,nema fjörbaugr eða aðalfestr komifram at féransdómi, en alsekjan skógar-mann elligar Nj. 145 (24024); kenni-menninir eru læknar várir ok meguþeir því at eins oss grœða vár anda-sár, nema vér kynnim þeim allt vártráð sem vandyrkligast Frump. LXXIV21. 5) kun at, med Undtagelse af at: þótt ekynni allt et góða ok unna ek hverjummanni, nema ek hataþa einn kristinnmann, þá mætti ek þeygi hjalpast atheldr Homil. 1137; lét Koðran þá skírasik ok hjú hans öll, nema Ormr sunhans vildi eigi við trú taka Bp. I, 516;ek við Þjóðmar þatki áttak, er vörðrné verr vinna knátti, nema ek halsaðaherja stilli - einu sinni Guðr. 3, 4; hannvill nú í verkinu vera annarr Longin,nema þessorr var hinum miklu verriThom. 2642. 6) at, efter et foregaaendeVerbum dylja: Martinum kvað hann eigimega þess sjalfan dylja, nema (dvs. hansagde, at M. selv kunde ikke nægte for at)hann hafði riþeri verit o. s. v. Heilag.I, 57436; Petr mátti þá eigi við dyljast,nema af hans verðleik var mærin lausorðin ok (hafði) fengit heilsu sína Post.20430. 7) om ikke, om, i en objektivSpørgesætning, som er afhængig af etforegaaende ek veit eigi, hverr veit, da ek veit engi, nema ofte i Betydningenfalder sammen med eigi veit ek, hvárt -Nj. 2 (39): hann vissi eigi, nema þettaværi villa Heilag. I, 4861; þú veizt eigi,nema sá verði fégjarn, er til saka gætirKgs. 735; eigi veit ek -, nema þettaværi ráðligt Fm. VIII, 958; ráða muntuþví, Vermundr! at -, en ekki veit ek,nema Þorgeirr vili ráða vistum sínumFbr. 630 (Flat. II, 9333); nú veit ekeigi, nema yðr þykki minna vega mínreiði en Sigurðar konungs Fm. VII,14116; þín orð eru undarlig, enda veitek eigi, nema þú freistir mín Bær. 10943;lastaði hann eigi trú þá, er hann vissieigi, nema rétt væri, en hann fulltingdieigi alþýðu áhuga þessom, er hann vissieigi, nema villa væri Heilag. I, 58037 fg;ek veit eigi, nema yðr sé eigi kunnigt,hví dróttinn várr vildi á krossi látaþínast heldr en annat andlát hafa Hb.3223; eigi mundo vér vita, nema svásé (= eigi mondom vér vita, at svá séHeilag. II, 325) Heilag. II, 926; hverrveit, nema ek verða víða frægr umsíðir Flat. II, 36217; hverr veit, nemaþat gjörist, ef þér væri nökkur þökkí Mar. 6303. 8) men, efter en nægtendeSætning, = útan (Bp. I, 72313; DN.VIII, 958. 11017); vér flýðum eigi fyrirþví, at vér hræddumst dauðan, nemafyrir því, at þín písl ok hefnd er æþví meiri, er - Barl. 1211; Ólafr kon-ungr hafði mörg sár ok flest smá (=ekki mikil), nema tvau vóru nökkvimest, annat í enni - en annat á hendi- Flat. I, 5012; honum hélt þó aptrótti ok hræzla, eigi at eins, at hannóttaðist um sjalfs síns lif, nema jamn-val um alla aðra - Barl. 736; branneigi at eins trévirkit allt útan ok innan,nema só (dvs. men ogsaa) steinstolpar ok- DN. VII, 1268."},{"a":"nema","b":"v","c":"nema, v. (nem, nam, numinn) 1) tage,sætte sig i Besiddelse af noget (e-t), tagei Brug; ef þú nemr þér jörð á ÍslandiFlat. I, 26421; þar hafði numit landHelgi bjóla Flat. I, 26432; jvf Flat. I,3025; Flóam. 4 (1236 fg); var þat (nl.handklæðit) - numit til annars endansNj. 117 (1768) jvf Fm. VI, 3226. 12; eknam konu þessa, er hér er hjá mérNj. 138 (1311); ef menn ferja þá mennaf landi héðan, er kono hafa numna,ok konona með þeim Grág. 1888; efþeir fara samskipa þeim manni, erkonona lét nema sér til handa Grág.18810; nema e-m blóð se under blóð;nema stað, staðar dvs. standse: námostað á hæð einni Stj. 58612; hér mun-um vér stað nema Flat. II, 12736; hannnam lítt stað ok hvarf þegar Fm. VI,6019; hann gékk ofan - ok nam eigistaðar fyrr en hjá skutbryggju á skipiSigurðar konungs Fm. VII, 14324; jvfEb. 19 (279); þessi ör nam staðar ákviði konungs Israel ok rendi upp ílungun Stj. 60428; nema trú á e-u dvs.fæste Lid til noget: ek hefi nú sagt,hveim ek hefi jörð selt, en hann villeigi nema á því trú Gul. 2677. 2) tagesig til, begynde, med følgende Infin. dogkun i Præt. ligesom lat. coepit, gr. ;kom hann at húsi, hurð var á gætti,inn nam at ganga Ríg. 214; nam hannmeirr at þat magns um kosta, bast atbinda Ríg. 9; hann nam at vaxa ok veldafna, öxn nam at temja Rig. 19 jvf 8;nam hann vittugri valgaldr kveða Vegt.4; þá nam at vaxa - almr ítrborinnHund. 1, 9; mæla námu ok mart hjalaSig. 1, 6; nam horskr konungr hörpusveigja Oddr. 29; róa námu ríkir Am.35. 3) komme i Berørelse med, naa hentil noget; þá námu fœtrnir gerðina (=lat. contigerunt pedes ejus illud cin-gulum) Heilag. II, 43922 fg jvf 44022;þat (nl. pilzit) var svá sítt, at þat namhæl Fld. II, 3431; K. hjó með saxinuá lærit ok undan fótinn ok mælti:hvárt nam þik eða eigi? Nj. 63 (9714);jarlinn féll niðr öðrum megin sængr-innar, en Josvena hljóp upp annan vegok dró beltit (hvoraf hun havde gjorten Snare, som hun kastede om hansHals) svá fast, at fœtr hans námu eiginiðr ok kyrkti hón hann til bana Bev.210 &vl 7. 4) komme over noget saa-ledes at dette fastholdes, hæmmes; bríkrþær, sem greyping hefir numit dvs. somsidde fast i Fals (jvf Aasen 250 b19)Landsl. 7, 108. 15; i fig. Betydning: þóttþik nótt um nemi dvs. om end Nattenkommer, falder over dig, Sigrdrif. 26;nema hann þar þær nauðsynjar (dvs. hanhindres der af saadant Forfald), at -Gul. 2310. 5) frarøve, fratage, berøve (e-n e-u); verða ek á fitjum þeim, ermik Niðaðar námu rekkar Völ. 27 (29);munka ek létta, áðr lífs hvatan egg-leiks hvötuð aldri nemik Guðr. 2, 31;þar munu seggir um sæing dœma okhvítinga höfði nema Guðr. 42 (43);þenna sjúkleika hafði hún fengit afföstum ok miklum vökum, var hún okmjök numin öllu líkamligu afli Heilag.I, 949, jvf Folkespr. nomen Aasen 539a37. 6) faa; heima skal-at hvíld nema Alv. 1;nú verð ek at nema vás ok vesaldirEl. 167; ef svá ágætr konungr, semÓlafr var, vildi þar staðfestast ok nemayndi (dvs. finde sig tilfreds) Flat. I,9235; hvárki nam hann (nl. Hallfreðr)yndi á Íslandi né í Noregi Flat. I,53518; Falka hestr Didriks hinn góðinemr þetta at sjá, at - Didr. 11715. 7) høre, opfatte (ens Ord, hvad der siges);er konungi pótti, sem nema mætti málí milli þeirra Flat. I, 39621; varð þásvá mikit óhljóð at lögbergi, at enginam mál annars Nj. 106 (16414); svámikill ákafi var at hvassleik veðrsins,þá er konungr tók at mæla, at varlanámu þeir, er næstir vóru Fm. VIII,558; er þeir vóru svá langt brottukomnir, at þó mátti nema kall milliþeirra ok manna Saul Stj. 48612; nemamál, orð e-s e-n veg dvs. opfatte, forstaaens Ord paa en vis Maade: eigi skoluvér þat mál svá nema -, at eigi séKrists nafn fullheilagt - -; skolumvér heldr þat mál svá nema ok þessbiðja, at - Hom. 19611; þessi orð (nl.brauð várt hversdagligt gef þú oss ídag) skolum vér nema á þrjá vega; sáer einn at gefa oss líkams mat o. s. v.Hom. 19715. 8) lære noget udenad, saaat man kan gjengive, recitere det; hvarnamtu þessi in hnœfiligu orð? nam ekat mönnum þeim enum aldrœnum, er- Harb. 43 fg; fimbulljóð níu nam ekaf enom frægja syni Bölþórs Hm. 141;þá kvað Gizurr - -, vísur þessar námumargir OH. 20715; Gísli kvað þá vísu,er æfa skyldi -; Þordís nam þegarvísuna Gísl. 3311; jvf Nj. 158 (27528);þar dvaldist Grímr margar nætr íhellinum ok nam kviðuna (nl. Hall-mundarkviðu S. 1442 fgg) Grett. 1466;er hann (nl. Halli) hafði fœrt kvæðit(sem hann lézt hafa ort um hann),spurði konungr Rauð o. s. v. -; þábauð konungr Halla með sér at vera,ok næmi menn kvæðit Fm. VI, 3759. 9) faa noget at vide, høre noget fortaltaf en (at e-m); hann heyrði segja sann-orðan mann Glúm Þorgilsson, en Glúmrhafði numit at þeim manni, er hétArnórr Bp. I, 4224; hann ritaði - æfiNoregs konunga eptir sögu Odds Kols-sonar -; en Oddr nam at Þorgeiriafráðskoll OH. 113 (Fris. 216); íslenzkirmenn þeir, er þessi tíðindi heyrðu, báruhigat til lands þessar frásagnir, okhafa menn síðan at þeim numit OH. 316;jvf 22. 10) tilegne sig en Kundskab ellerFærdighed saaledes, at man er i Besid-delse deraf; verðr hann slíka kurteisiok siðu at sýna öðrum, sem hann namþar Kgs. 5723; nemandi þar úkunnigafrœði, svá at hann týndi allri þeirri,er hann hafði á œsku aldri numit Bp.I, 2281-3; nú var Þórir þar (nl. i Fin-marken hos Kong Møttull) ok nam þarfjölkyngi Flat. III, 24511; þaðan (nl.fra Paris) fór hann til Englands okvar í Lincolni ok nam þar enn mikitnám Bp. I, 9216-19; jvf Bp. I, 12717, seunder nám; nú vil sveinn eigi nema okleiðist honum bók Grg. I, 183 (Grág.214); ef úsnotrir menn koma til kon-ungs hirðar, þá sœkja þeir þegar sínnmaka ok nema þat af þeim, er þeimer auðnæmast Kgs. 5720; af honumnema þeir allir íþróttir Fris. 437 (Yngl.6); nemi þér af mér, því at ek említillátr o. s. v. Fm. VIII, 5417 (Matth.11, 29); þá nam hann heilug frœði okgóða síðu at þeim guðs manni Flat. I,12220; þar var hann þau misseri oknam lögspeki at Þorsteini Gunl. 4(20513); hann var opt í Máfahlíð oknam kunnáttu at Geirríði Eb. 15 (1810). 11) nemast, v. r. undslaa, unddrage sig for noget, saa at man forsømmer det, ikkegjør det, = fyrirnemast, med Akk.: hverrbóndi, er nemst þessa ferð Hák. 104;ef maðr nemsk leiðangrsgerð eða leið-angrsferð Frost. 7, 815; þar var kom-inn fjöldi liðs - til móts við hann oknámust förina, ef hann kœmi eigi Flat.II, 7116; vil ek eigi fyrir mínn dauðaat nemask hans orðsendingar OHm.428; ef stýrimaðr nemsk ok vill eigifara Frost. 7, 71; biskups ármaðr skalnefna svá marga menn - sem -, enslíku sekist sá, er nemst, sem hanngerði eigi deildina Frost. 2, 329. -Med Præp. og Adv.: af: 1) nema e-taf e-m dvs. fratage en noget: skal þataf nemast þér ok þínni ætt Stj. 43117. 2) nema e-t af dvs. afskaffe, udrydde, Stj.43122; var sú heiðni af numin semönnur Ísl. 7; þessi heiðni var af numiná fárra vetra fresti Nj. 106 (1651); eiginam hann af, at folkit fornfœrði áhæðum Stj. 63722 (2 Kong. 15, 35). -brott: nema brott dvs. borttage, bort-føre: skóggang varðar þeim mannieiginorð, er þá kono gengr at eiga, ernumin er í brott Grág. 1892 jvf 18822.- eptir: nema eptir e-u dvs. tage efternoget, tage sig det til Exempel eller Efter-ligning: þar námu aðrir eptir ok gerðulíkneski eptir ástvinum sínum Hb. 342.- frá: nema e-t frá dvs. undtage, =skilja e-t frá: hverr maðr skyldi gjaldakonungi halfa mörk sá, es fœri á miðliNorvegs ok Íslands, nema konur eðaþeir menn, es hann næmi frá Ísl. 1;allir menn á landi hér, þeir, er eigivóru frá numnir, töldu ok virðu allt fésítt - ok görðu af tíund síðan Sturl.I, 20425; þat varðar þeim mönnum fjör-baugsgarð, er brúðlaup gera á peimtíðum, er nú ero frá numnar Grág. 1689(Grg. II, 3920). - upp: nema e-t uppdvs. optage, borttage: Hm. 140 (139); efbúar eru þar allir rangkvaddir, þá áhann kost at nema þá upp alla sennok hafa til sannaðarmenn tvá Grg. I,6231; om Henrykkelse eller Himmelfart:Antonius var upp numinn í loptit þá,er guð sýndi honum, hversu - Heilag.I, 9635; þann tíma sem Enok var uppnuminn í fyrr nefnda paradís ok svá erElias var upp numinn Stj. 412 fg; guðveit, en ek veit eigi, hvárt ek varupp numinn með líkam eða útan mínnlíkam Heilag. I, 973; með því at líkamrhennar finnst eigi í gröf, þá hyggjamargir, at hón hafi verit upp numinmeð önd ok líkam Hom. 17320. - við: 1) nema við e-u dvs. komme i Berørelsemed noget: hón - tók sverð hansEyjolfs ok brá skjótt ok lagði síðanupp undir borðit, ok kom í lær Eyjolfi,en gaddhjaltit nam við borðinu Eb. 13(1526) jvf Gísl. 7224. 1597; ulfrinn gaptiákafliga - ok vildi bíta þá, þeir skutuí munn honum sverði nökkvoru, nemahjöltin við neðra gómi en efra gómiblóðrefillinn SE. I, 11220; i fig. Betyd- ning: þá gengr dróttning fyrir konung-inn ok leiðir sveinana með sér ok segirkonungi allt, sem við nemr (dvs. alt ved- kommende, hele Sammenhængen) Sturl.I, 232. 2) nema við dvs. gjøre Modstand;láta Vindir þá eltast út at ánni, enMagnús konungr sœkir eptir þeim (dvs.forfølger dem); - - ok er Vindir komaat ánni, þá nema þeir enn við líttaðok berjast nökkut Flat. III, 28016 fg; erGrikkir nálgast þessa borg, sjá þeir,at borgarmenn mono heldr vilja berjast,en upp gefast; Alexander konungr verðrglaðr við, er hann skal fyrir hafa funnitþá menn, er eigi spara við at nemaAlex. 4630. 3) nema við e-u dvs. være i Veien, til Hinder for noget: ef þat nemrvið förinni, at þú þykkist hafa fé, oflítit,þá - Laxd. 20 (451); er þat úvizka atbera eigi slíkt, ok mun þat ekki viðnema Vígagl. 240; upers. nemr við dvs. derkommer noget i Veien, der forekommer enHindring, der indtræder en Standsning:er þeir kómu at kirkjudurum, þá namþar við, gékk þá eigi lengra, því at þarvar fyrir bóndamúgrinn, svá at hinirkómust þá eigi út Fm. XI, 2786 fg; þáer við tók at nema of för mína, þánam ek staðar Heilag. II, 236. 4) nemavið dvs. standse: þar námu þeir Hrafn viðí nesinu Gunl. 4 (26618 fg) jvf Variantennam Hrafn staðar í nesinu ok hansmenn; hér munu vér við nema (&vlnema staðar) Finb. 1826."},{"a":"nenna","b":"v","c":"nenna, v. (nt) 1) have Lyst til, bekvemmesig til, indlade sig paa eller give sig afmed, give sig tilfreds med noget; a) medDativ: nær þú á þingi munt enumþroska nenna Njarðar syni Skírn. 38;hann nenti eigi starfi því ok áhyggjuBp. I, 4506; svá þikki mér, sem synirmínir nenni eigi kyrrsetu þessarri lengrLaxd. 60 (17420); mun ek þó eigi nennaöðru, en fara í móti þeim Flat. II, 4136;eigi nenni ek því at marka hann eigiat minnsta kosti Flat. I, 33120; b) medInfinitiv: hann tjáði þá fyrir konu sínni- -, at Hrafn - nenti ekki at starfaFm. VI, 10927; Gyrgir nenti eigi brottat fara við lítit fé eðr ekki Fm. VI,15215; slíkar eptirgerðir, sem hverrnenti framast at gera eptir sínn vineða náung Fm. VIII, 10320; ef nökkurireru þeir, er nenna aptr at hverfa tilbœjarins Fm. VIII, 3203; er O. fór -suðr til Mýra, þá tók hann hest fyrirSnorra frá Múla, því at hann nenti íllaat ganga, ok ríðr unz - Sturl. I, 1422;marga hluti tók hann þá upp til trúarsér, at engi maðr vissi áðr, at né einnmaðr hefði nent áðr hér á landi Sturl.I, 1041; nennum vér eigi at missa allsSturl. I, 10529; c) med Konj. at -: þeimástaraugum renni ek til barns þessa,at víst eigi nenni ek, at þat sé út boritGunl. 3 (1996); nenni ek víst eigi, atölmusur sparki í andlit mítt Vatsd. 18(317); nenni ek eigi, at þat sé mælt,at vér takim upp fé hans en fáim eigiveitt hann sjalfan Vatsd. 29 (4628). 2) bruge, forbruge, anvende til sine Ud-gifter; þær höfðu lengi provendu sínanennta ok þær kunnu eigi vára miskunní höndum at hafa (= lat. diu est quodprebendas suas expenderant et nesciantgratia nostra uti) DN. II, 16a45. b45. -Jvf. got. nanþjan, ght. nendjan, gsax.nádian, ags. néðan."},{"a":"nenning","b":"f","c":"nenning, f. Foretagsomhed, Virksomhed,Virkelyst. Homil. 1585."},{"a":"nenningarlauss","b":"adj","c":"nenningarlauss, adj. sløv, blottet for Lysttil at foretage sig eller udrette noget; af-gamall þræll ok nenningarlauss Flat.I, 50916 jvf 20; ek em einn göngumaðr,fastr á fótum -, nenningarlauss (=eljanarlauss Flat. II, 21325) maðr Fbr.9211."},{"a":"nenningarleysi","b":"n","c":"nenningarleysi, n. Dovenskab, Ulyst til at foretage sig eller udrette noget; þat erómenska, ef maðr gengr með húsumfyrir sakir nenningarleysis eða ókostaannarra o. s. v. Grág. 1514 (Grg. II,2819); = lat. ignavia Pr. 34426 (SallustCatilina c. 52)."},{"a":"nennulauss","b":"adj","c":"nennulauss, adj. = nenningarlauss; enomnennolausa, peim er narir í heiminum,er sem dauði þat, er lífit skal heitaAlex. 10014 fg jvf eljunlauss L. 13."},{"a":"nerðri","b":"comp","c":"nerðri, comp. = neyrðri, nörðri. Bret.15 (7724)."},{"a":"nerst","b":"adj n","c":"nerst, adj. n. i nerst klæði DN. II, 112714.VI, 7507; 7 alnæ nærsth DN. III, 98013= IX, 40718."},{"a":"nes","b":"n","c":"nes, n. (N. Pl. nes og nesjar) 1) frem-ragende Del eller Stykke; búar skolorétta merki þeirra (saa at Grænsen saa-vidt muligt kan gaa i en ret Linie), jafnaþar nesjom, ok þótt munr verði nesja,eigo búar at skipta, ef þat er minnavert en 5 aura Grg. II, 908; ef þarverða höggskógar fyrir, þá skal fyrirnes þar gerða Grg. II, 9032; jvf skógar-nef. 2) Odde, Næs som fra det bagenforliggende Land skyder eller strækker sig udi Vandet; gékk nes lítit í ána framNj. 151 (26130); þar er fors mikill, erSarpr heitir, nes gengr í ána norðanat forsinum OH. 494 (Flat. II, 5326);S. kom þar á land, er nes mikit gékkí sæ út ok eið mjótt fyrir ofan nesitEg. 28 (5618 fg); nesit þat, er fram gékkí sjóinn Fbr. 8915 (jvf Flat. II, 21130);þá er S. lét reka kvikfé sítt útanmeðr sjó, þá kómu þeir á nes eittlítit Eg. 28 (5717); hann - hafði goð-orð suðr þar um nesin Gunl. 5 (20714);á meðal vatnanna vóru vellir sléttir,en fram í vatnit gékk nes lítit, erheitir Dinganes Gunl. 12 (26617); fiski-gjafir allar bæði af nesjum öllum ok aföllum fiskistöðum Frost. 6, 23. Ordetforekommer ogsaa som sidste Del af sam-mensatte Stedsnavne, især saadanne, somdannes ved en Elvs Udløb, idet nemligderes første Del bestaar af dennes Navni Genitiv; f. Ex. Dokkunes EJb. 220;Droggunes DN. I, 208. IV, 230. 398.V, 111; Údylgjunes DN. IV, 33711.3985; EJb. 767b20 fg; Surkunes DN. I,13216. VI, 58323; EJb. 2922. 42523. 44128(jvf Surkuá DN. VI, 58323; SurkudalrEJb. 3016; Surkulið EJb. 17729); Hæru-nes DN. I, 14919. 32. I Lighed hermeder dannet Liðandisnes som Navn paadet ved Mundingen af Fjorden Liðandi(nu Lenefjorden) liggende Forbjerg, hvilketogsaa paa Grund af dets Beliggenhed iden almindelige Seilled og som Grænsenmellem det nordenfjeldske og søndenfjeldskeNorge betegnes alene som Nesit: komisaman þeir, sem fyrir norðan eru Lið-andisnes (&vl nesit), til Björgvinar, enþeir, sem fyrir sunnan eru Nesit, faritil Oslóar Rb. 25 (802); fyrir sunnanNesit Rb. 25 (795) jvf 7826; sigldu þanndag fyrir Jaðar, ok er þeir kómu áHvini, þá brast stýri á konungsskipi,ok gékk af allt blaðit náliga; vóru þáteknar bryggjur ok árar ok stýrt meðsuðr um Nesit, lögðu þeir - Flat. III,1461 fgg. ed Plur. Nesjar betegnes demellem Tønsbergsfjorden og Skiensfjordenmod Syd fremstikkende Halvøer: siglduþann dag á Grenmar ok inn fyrir NesjarFlat. III, 4524 jvf 6621; OH. 4918; Nesjaorrosta OH. 3823. Som nes er beslægtetmed nös, der betegner baade Næseboreog Landspidse (jvf bergnös, bjargnös),saa er ogsaa det latinske Ord nasus (i Lig-hed med t. nase, se DWb. V, 1, 40946)brugt til at gjengive det romanske cap(lat. caput, jvf höfuð 5, höfði, neshöfði),hvor dette betegner et Forbjerg: hic pri-mo venitur ad nasum, qui Hispanicedicitur cabo de Beta, postea ad alium,qui dicitur cabo de Plata se Mauritiiitinerarium in terram sanctam i Monu-menta historiæ Norvegiæ S. 1665 fg jvf1657. Om samme Ords Anvendelse i andreSprog til at betegne baade Næse og Næsse Ahlqvist de Vestfinska språkens kul-turord S. 14719 fgg."},{"a":"neshöfði","b":"m","c":"neshöfði, m. høit Forbjerg. Fm. III, 4416;svarer til kleppunes Flat. II, 3091 og kleppornes OH. 18227."},{"a":"neskonungr","b":"m","c":"neskonungr, m. Næssekonge, Smaakonge,som ikke har mere end et Næs at regjereover; ef þér - vilit nökkura þá mennfram draga, sem eru yðrir frændr eðafóstbrœðr, þótt þeir -, ok skulu sváhverir sínum frændum fylgja, þá munumargir vera neskonungarnir Fm. IX,25526 (Flat. III, 1725); nú ef slíkir lutirsannast, þá þikkjumst vér skilja, atskjótt mun eigi vanta annan tíma nes-konga (&vl nesjakonunga, neskonunga)í Noregi Rb. 917 fg; forekommer som Nom.propr. DN. II, 39610. III, 5145."},{"a":"nesnám","b":"n","c":"nesnám, n. Plyndring af Landets yderligstliggende, i Søen mest fremstikkende Dele (andnes); námu þar nesnám ok hjuggustrandhögg Fm. I, 19515; jvf Eg. 19(3627)."},{"a":"nesoddi","b":"m","c":"nesoddi, m. Næspynt, Spids af et Næs (jvf nestangi). Nj. 35 &vl (Nj. II,26523); forekommer som Stedsnavn Fm.IX, 285. 374. 506; DN. I, 1439; allanNesoddann DN. II, 22410. IV, 22411 fg."},{"a":"nest","b":"n","c":"nest, n. Niste, Reisekost; hann batt nestþeirra allt í einn bagga SE. I, 14618;bera nest sítt ti skips eða af skipiFrost. II, 372; þar vóru 2 hestar búnirfyrir dyrum, er B. kom í garð, ok vóruá öðrum vistir þeirra brœðra ok æt-laðar vóru þeim til nests (&vl nestis)Heið. 23 (3421)."},{"a":"nesta","b":"v","c":"nesta, v. (st) fæste, nagle fast, = nista;skaut hann í gegnum - manninn oknesti hann út við borðit hjá konung-inum OHm. 2717; jvf Sturl. II, 5621under nista 2."},{"a":"nestangi","b":"m","c":"nestangi, m. Pynten af et Næs (jvf nes-oddi). Vatsd. 30 (515); Mork. 23122(Fm. VII, 36121 fg); OHm. 15 (131)."},{"a":"nestbaggi","b":"m","c":"nestbaggi, m. Pakke som indeholder nest.SE. I, 14622. 24."},{"a":"nesti","b":"n","c":"nesti, n. = nest. Heið. 23 (342 &vl. 1)."},{"a":"nestlauss","b":"adj","c":"nestlauss, adj. manglende fornøden Kost til sin Reise; lét ek öngvan þó nest-lausan (= lat. sine viatico L. 37) íbrott fara Heilag. II, 44517."},{"a":"nestlok","b":"n pl","c":"nestlok, n. pl. Ende paa den Forsyning med Reisekost, som man har haft; fore-kommer kun i figurlig Betydning og i Tale-maaden at nestlokum dvs. tilsidst (naarder intet mere af Reisekosten er tilbage,er levnet); til eins atferlis kom ávaltum leika þeirra at nestlokom (dvs. Endenpaa deres Lege blev altid den samme),hvat sem til var tekit, at - Bp. I,41723; at nestlokom (= &vl. at lyktum)sverði höggvinn Heilag. I, 2696; muntu- - at nestlokum krossfestr á þeimkrossi, er þú lofar ávalt Post. 34623;at nestlokom vinnr Már á Þórði Sturl.I, 94; sjá slóst fyrst í drykkjur en síðaní stuld, en at nestlokom gerðist hanníllvirki Post. 4514; at nestlokom æfinnardvs. ved Verdens Ende Homil. 16830; munok guð láta eldinn ganga yfir allanheiminn at nestlokonum Homil. 15631."},{"a":"net","b":"uten ordklasse","c":"net, (G. Pl. netja 1) Garn som ud-sættes i Vandet, Søen for at Fisk (ellerDyr) kan gaa paa samme, indvikle sigderi eller hænge fast i Maskerne; hvártsem net er lagt af landi eða af skeriGrág. 5158; ok (ef tilføier en Variant)maðr leggr net sín, þá má hann takaaf fiska ok bera ei net upp ok þurka,fœri ei á stangir eða á sprota Eids. 1,134. 2, 103; ef maðr hittir net í látromsínom ok sel í, þá á hann net ok svá sel,til hinn leysir landnámi net út Gul. 9114;þeir fara til netja báðir saman -, erþar váru í vatninu Vem. 2123; digr erhals þínn, Einarr! segir hón, en séthefi ek slíka fiska laupa í netit; hannsvarar: - ef slíkir laupa margir ínetit, sem ek em, þá mun eigi góttþola möskon þín OHm. 10027; er hannhafði út lagit netit, þá hljóp í mikillfiskr, ok tók hann laxinn Heilag. I,63011 jvf 6. 8 (jvf 59716); ef landgangr verðrat fiskum (nl. um hátíðir), ok skolo menntaka -, eigi skal net hafa við né önglaGrg. I, 324 (Grág. 4025); eigi eiga mennat leggja net um þvera á - nema einnmaðr eigi alla ána -; rétt er manniat leggja net strandlagi í ána við þatland, sem hann á sjalfr Grág. 5101. 6(Grg. II, 12311. 13 fg); ef nót spillir réttnetja veiði Landsl. 7, 5121; menn skuluþessa tíund gera æfinliga úskerða af- - netjum ok nótum JKr. 199; somykin fiske som thau æiga j Holandhoc a Eideslandh - - bade meder nethoc noth at kasta DN. II, 77312; 15fampna langt neth DN. IV, 84218. 2) som det synes = nót dvs. Dragnot, Vad,som kastes i Vandet eller Søen for dervedat samle Fiske og drage dem paa Land (lat. sagena Matth. 13, 47) (i hvilken Be-tydning Ordet findes brugt saavel i Sing.som i Plur.); er búit var netit, þá faraÆsir til árinnar ok kasta neti í forsinn,hélt Þórr enda öðrum, ok öðrum hélduallir Æsir ok drógu netit - -; dróguþeir netit yfir hann (nl. Loka í laxlíki)-; fara í annat sinn upp til forsinsok kasta út netinu ok binda við sváþungt, at eigi skyli undir mega faraSE. I, 18217-22; þeir kasta netjom sínum(= strandvörpu S. 7020 = lögn S. 7119 fg)ok drógo at landi, ok verðr svá þungstrandvarpan, at varla fá þeir flutt Didr.711; leggi þér net (= Vulg. rete) yðurtil hœgri handar yðr, ok munu þérfinna fiska; en er þeir gerðu svá, máttuþeir trautt draga net sítt fyrir fjöldafiska -; Petrus sté fyrir borð ok tókí netshals ok dró at landi fullt stórrafiska -, ok var netit þó óslitnat Post.28623-29 (Joh. 21, 6-11); Jesus - sá þábrœðr Simonem Petrum ok Andreamdraga nót (&vl draga lögn) á skipi tilfiskveiðar (= Vulg. mittentes rete inmare); hann kallaði þá svá mælandi:komit til mín -; þeir fyrirlétu þegarnetin ok bátinn fylgjandi honum (=Vulg. relictis retibus secuti sunt eum)Post. 41. 5 (Matth. 4, 18-20); bauð hannSimoni at róa út á djúp skipinu okverpa netjum (Vulg. duc in altum etlaxate retia vestra in capturam) Post.313. 1602; jvf rói þér á djúp ok leysitnet yður til fiskjar Post. 1602 jvf 13.2847 jvf 9; i figurlig Betydning: net lifrar(= Vulg. reticulum jecoris, jvf netja 1)Stj. 31010 (2 Mos. 29, 22)."},{"a":"netja","b":"f","c":"netja, f. 1) Hinde? netja lifrar = netlifrar (= Vulg. reticulum jecuris) Stj.30924 (2 Mos. 29, 13). 2) Fedthinde, somomgiver Indvoldene i et Dyr (jvf Aasen534b53); þeir (nl. þat hvalakyn, er heitirhafrkitti) hafa í holi sínu netju ok mörsvá sem búfé Kgs. 3023."},{"a":"netja","b":"v","c":"netja, v. (að) indbringe, indeslutte, indvikle, fange, besnære; geym, at krásir heimsinssviki þik eigi ok verðir þú netjaðr meðsvikum veraldligra auðœfa Cod. Am.97 fol. 1a19; Sveinn var netjaðr meðalnautaflokksins ok flokks Magnúss Fm.X, 404 (Ágr. 601) jvf Flat. III, 28027;leitar hann oss at netja í neti sínnabölvaðra slœgða Flat. I, 37631; sakirþeirra sjónhverfinga, er djöfullinn hafðihans sál ok líkam íllkyndugliga í netjatBp. I, 2448; af þessarri viðrœðu hennarer hann nú svá í netjaðr ást hennar,at - Str. 2435; þér skulut neita fjánd-anum ok allri skurðgoða villu, er hannhefir yðr í netjat (á netjat Flat. I,28432) Fm. I, 2824; bæði þeir, er fyrsthafa til verkast, ok so hinir, er netjastsíðan í bandi með þeim DI. I, 22232;heilsaði hann henni ok hón honum, okhafa þau nú í myklum ok kynligomharms böndum netjazt Str. 94; húnvar full af sjau djöflum, þat er: netjuðmörgum syndum ok löstum Heilag. I,51934."},{"a":"netjaspell","b":"n","c":"netjaspell, n. Skade som tilføies net, Garn-spilde. Landsl. 7, 514. 19."},{"a":"netjastœði","b":"n","c":"netjastœði, n. Sted paa hvilket der drives, falder Garnfiske, fiskes med Garn; afHegstraumi þrjú netjastœði Bolt. 13413."},{"a":"netjaveiðr","b":"f","c":"netjaveiðr, f. Fangst som faaes paa Garn. Landsl. 7, 5121 (se under net) jvf 7, 514."},{"a":"netlægi","b":"n","c":"netlegi eller netlægi, n. d. s. DN. III,79212 fg 23."},{"a":"netlag","b":"n","c":"netlag, n. Sted hvor man udsætter, er vanteller berettiget til at udsætte Garn (jvfleggja út net Heilag. I, 59716; leggjanet Grág. 510. 515; Eids. 1, 13. 2, 10;Post. 286 under net); veiðar allar á hanní netlögum ok svá í fjörunni Grág. 5151jvf 5157 fg 14 fg; svá var mælt, at Hrol-leifr skyldi hafa veiði, ef eigi kœmiIngimundar synir til eðr þeirra menn-; eitt sinn er húskarlar Ingimundarkvámu til árinnar, mæltu þeir til, athann skyldi rýma netlögin fyrir þeimVatsd. 22 (3524); þeir höfðu ráðit þrjátigu vetra búðarvöllum sínum, boði okbanni á netröstum sínum ok netlögumDN. II, 416; í fiskivatn i Smidi hanomj sjau nætlogh EJb. 45811; netlaug,steglelaug ok teinelog DN. XII, 28212."},{"a":"netlegi","b":"n","c":"netlegi eller netlægi, n. d. s. DN. III,79212 fg 23."},{"a":"netnæmr","b":"adj","c":"netnæmr, adj. som kan tages, fanges iGarn (net); ár þær eða vötn, er net-næmir fiskar ganga í Grg. I, 13023(Grág. 2674)."},{"a":"netröst","b":"f","c":"netröst, f. Strøm hvori der bruges, kanbruges net? DN. II, 416, se under netlag."},{"a":"netshals","b":"m","c":"netshals, m. Hjørne af net, hvori er fæstetdet Reb, hvori man trækker eller dragerdet. Post. 286 se under net."},{"a":"netvarp","b":"n","c":"netvarp, n. Notkast eller = netlag? jvfverpa netjum Post. 313. 1602 under net?;far þú nú, sagði hann Marteinn, ok leggút net þítt - -; ok at enu fyrstu net-varpi dró djákninn mikinn lax í lítluneti Heilag. I, 59720 (jvf 57217)."},{"a":"netþinull","b":"m","c":"netþinull, m. Snor, Taug hvormed Garneller Not er kantet (jvf tenel Aasen 807a).SE. I, 1844."},{"a":"neyð","b":"f","c":"neyð, f. Trængsel, = neuð. Stj. 1825. 21334."},{"a":"neyða","b":"v","c":"neyða, v. (dd) nøde, tvinge. Heilag. I,8129. II, 4059; neyða e-n til e-s dvs. nøde,tvinge en til noget, Sig. I, 25; Grág.1563; OHm. 5527; Nj. 56 (8812); Flat.II, 30327."},{"a":"neyrðri","b":"adj comp","c":"neyrðri, adj. comp. nordre, nordligere, = nyrðri, norðarri (af norðr); hafðiMagnús konungr hinn neyrðra lutalands en Ólafr konungr hinn eystralut (mellem hvilke to Dele Lindesnesdannede Grænsen, se Rb. 25 under nes).Fris. 2548."},{"a":"neyta","b":"v","c":"neyta, v. (tt) 1) føre sig noget til Nytte,gjøre Brug deraf, saa at man kan haveGavn deraf (jvf njóta); a) med Gen. nefnir hann sér vætti þat at lögumat njóta ok neyta Grág. 34311; nefndihann sér þessa vátta eða þeim, er neytaeða njóta þyrfti þess vættis Nj. 143(23827); þér erut stórhöggir ok neytitnú vel þess í þörf dvs. gjøre nu en godAnvendelse deraf, da det tiltrænges, Flat.II, 12835; því næst komst hann áskip með kristnum mönnum tveimr,þeim, er lengi höfðu þar verit píndir,ok neyttu þá allir saman þess far-kostar sem ákafast OH. 24810 (Flat.II, 38514); gaus upp af henni svá mikilspýja -, at eigi mátti nasa neyta dvs.at alle maatte holde sig for Næsen, Bp.I, 25236; er þat úsýnt, at við finnumstsvá opt, at mítt sé vænna; skal núneyta þess Fm. VI, 2495; nú neytaþeir sínna vápna Didr. 34014; jvf Pr.4812 (Anal. 17419); ef menn neyta hrossþess (nl. er maðr felr inni at manniat fulgumála réttum), ok á sá at sœkjaum nautnina, er hross á, - þá á hannat neyta sem sínna hrossa Grág. 24014. 17(Grg. II, 16114. 17); aðili selr sök þáhinom - at sœkja ok at sættast á oksvá allra gagna til at neyta, sem hannsé réttr aðili at Grág. 34412; ef maðrandast, er folginn var inni, ok skolobúar telja til, hvers hann hafði neytteða hvers hann hafði óneytt í vistinniGrág. 27211 (Grg. I, 1352); þá skalhann - búa þar hinar þriðju níu nætr -ok neyta þar bæði vats ok viðar okgarðfóðrs Gul. 7315; neytandi mikilsvalds ok virðingar Mar. 56335; b) medDat. neytti hann ílla þegar í staðfrjálsu sjafræði Mar. 55834 jvf 5719;neytir hann spöku ráði Heilag. I, 69411;veraldligir valdsmenn þeir, sem íllaneyta sínu valdi Stat. 27211; hvern hannvill - svá miklum kennimannsdómineyta láta Heilag. II, 9617; c) med Akk.margs kyns vápn má þau vel neyta áskipi, er maðr kemr eigi við á landi athafa Kgs. 867; skal hann neyta skuldar-mann sínn sem þræl sínn Gul. 7117. 2) nyde, tage til sig noget (som Mad ellerDrikke), fortære; fyrir því, at þú - neyttirkviðjaðan ávöxt jarðar Kgs. 11716; áþriðja degi man ek fullgera mína upp-risu eða gefa mínn líkama mínum mönn-um at neyta Post. 91916; Þorkell neytirlítt matar um kveldit ok gengr fyrstrmanna at sofa Gísl. 167; ekki neyttihann matar meira né minna, en vandihans var til, hvárt sem hann mœttiblíðu eðr stríðu Fm. VI, 2508; guðbauð Noa ok sonum hans at neytaþeirra kykvenda allra, er nú eru ætkölluð Pr. 705; þat er imbrudagshaldat fasta bæði dag ok nótt, um dagneyta um sinn en um náttina við bind-ast Hb. 3726 - Med Præp. af: neytaaf e-u dvs. bruge, føre sig til Nytte, nydenoget af en Ting: ef menn gera félagmeð sér hér á landi ok fara á brottok andast annarr, ok skal-at hann(nl. den gjenlevende) skilja félagit, áðrhann hittir erfingjann, hann skal neytaaf fénu öllu sem mælt er Grág. 904(Grg. I, 24013); Halldórr - beiddi, atÞorgils lét rakna ránit þetta, en settihann af kirkju elligar ok alla þá, eraf neyttu ráninu Sturl. II, 14511; takskógarsúru ok blanda við fornt vín okhirt þat í glerkeri, ok neyt af því optPr. 4722. - upp: neyta upp e-t dvs.forbruge noget saa, at deraf ikke er levnetnoget, lat. comsumere: þeir -, er allapeninga sína neyta upp í ofáti ok of-drykkju SE. II, 22820; verðskyldan góðsverks hirðist ok geymist allt at eins íhiminríki, at sú fœða eyðist ok uppneytist, sem hinn fátœki þiggr hér ájarðríki Stj. 15417; svá neytir upp (dvs.fortærer) þar eldrinn, at hann varðveitirþó at hváru manninn til brunans Leif.19631; ekki þverr hann (nl. guðs líkamiL. 24) ok, þó at margar oblatur séupp neyttar af folkinu Post. 1026;maðkar átu hann innan, ok lítlu síðarrdó hann af þeim upp neyttr dvs. fortæret Post. 7512."},{"a":"neyti","b":"n","c":"neyti, n. = naut (n. pl.); i geldneyti,kúneyti, ungneyti."},{"a":"neyti","b":"n","c":"neyti, n. Brug, Nytte (jvf njóta, neyta);G. kvað þat vel efnat, at þeir hefðibæði jarðkost fjallanna (ok) þó neytiaf sjónum Vatsd. 10 (2029)."},{"a":"neyti","b":"n","c":"neyti, n. Følge, = nautar (se nautr); kveðek þik at bera vitni þat með neytiþat, sem ek fæ þér til at dómi ok ídóm fram Grág. 32720; neyti hefir sá,er 19 menn fylgja SE. I, 5341 (jvf&vl). Jvf. fóstrneyti, löguneyti, mötu-neyti, ráðuneyti."},{"a":"neytingarvatn","b":"n","c":"neytingarvatn, n. Vand til Husbrug ellerHusets Fornødenhed; gengr hann síðantil lœkjar þess, er fellr á milli bœjannaok tekit var neytingarvatn af hvárum-tveggja bœnum Gísl. 2825."},{"a":"neytr","b":"adj","c":"neytr, adj. som kan eller skal bruges; þeirhafa í brottu - hesta alla þá, er neytireru Sturl. II, 20725; þeir áttu bardagaþann, er Kolbeinn féll í ok margir aðrirneytir menn bæði lærðir ok ólærðir Bp.I, 14135; þykkir mér þat mest á skorta,at þú hefir ekki vápn þat, er neytt séGrett. 321; eru nökkur vápn þau, semneyt eru? Grett. 4424; sá maðr, er brúgerir, skal svá mæla fyrir henni, semhann vill, at hví neyt sé (= at hvíhafa skal brúna Grg. II, 9313) Grág.4543."},{"a":"neyzla","b":"f","c":"neyzla, f. 1) Brug, Nytte (jvf neyta 1);þat lögðu landsmenn til alþingis neyzluÍsl. 3. 2) Spise, Føde (jvf neyta 2);úheilsöm neyzla Barl. 1432; (hann)sagði svá báðum þeim, at á hverjumtíma, er þau tœki þar á til neyzlu,þá skyldi þeim til tjónar ok tapanarverða Barl. 2321 (1 Mos. 2, 17)."},{"a":"neyzlusalt","b":"n","c":"neyzlusalt, n. Salt til Husbrug. Landsl.7, 529."},{"a":"nezla","b":"f","c":"nezla, f. Løkke, Hempe; þau höfðu þatklæði, er þau kölluðu kjafal, - kneptsaman milli fóta með knappi ok nezluKarlsefn. 7 (1409)."},{"a":"neztr","b":"adj superl","c":"neztr, adj. superl. nederst (jvf comp. neðri;mods. efstr); neðsta skipaði hann jörð-ina ok innsta Stj. 1333; til hinna neztomyrkra Barl. 15519 (Matth. 12, 13); itnezta helvíti Flat. I, 37512."},{"a":"ní","b":"nægtende Interjection","c":"ní, nægtende Interjection, = nei; allir níkváðu Am. 46 (48); segi hann annat-hvárt já eða ní OH. 5313."},{"a":"níð","b":"n","c":"níð, n. Forhaanelse, hvorved nogen frem-stilles som en Person, der fortjener hverMands Foragt, betegnes som hvers mannsníðingr (se under níðingr), hvilken For-haanelse kunde være enten a) tunguníðeller b) tréníð (se Gul. 1331. 1381), ogsagdes bíta e-n, naar den rammede hamsaaledes, at han følte sig ilde berørt derafeller lidende derunder: hvert man ossheldr bíta níð hans en þik Grett. 3426;þetta mun hann efna at níða þik, efhann fær ekki af þér, ok eru dœmitil þess, at níðit hefir bitit enn ríkarimenn, en þú ert Mork. 9918 (Fm. VI,37217); a) níð sagði Atla Ghe. 35; Dana-konungr ætlaði at sigla liði því til Ís-lands ok hefna níðs þess, er allir Ís-lendingar höfðu níddan hann; þat var ílögum haft á Íslandi, at yrkja skyldium Danakonung níðvísu fyrir hvertnef, er á var landinu; en sú var söktil þess, at skip þat, er íslenzkir mennhöfðu átt, braut í Danmörk, en Danirtóku fé allt ok kölluðu vágrek, ok réðfyrir því bryti konungs, er Birgir hét;var níðit ort um þá báða, þetta er íníðinu: \"þá er -\" Fris. 11723-28 (Hkr.15115 fgg) jvf Fm. XI, 4214. 18; ef maðryrkir um mann þat, er mönnum virðisttil níðs eða háðungar, fjórðung vísu eðalengra Hák. 386; báð hann fœra Hall-gerði (höfuðit), kvað hana kenna mundu,hvárt þat höfuð hefði ort níð um þáNj. 45 (7024) jvf 44 (635 fg); ef maðrkveðr níð um mann at lögbergi Grág.39312 jvf 16 (Grg. II, 1843 jvf 7); þá báðuþeir skáld níða þá Þorvald ok biskup;þetta var þá kveðit: hefir börn borito. s. v.; fyrir níð þat vá Þorvaldr 2menn Bp. I, 732; b) ef maðr görir manniníð, ok varðar þat fjörbaugsgarð -;þat ero níð, ef maðr skerr tréníð mannieða rístr eða reisir manni níðstöngGrág. 3927 fg (Grg. II, 1831 fg) jvf gafhann þat ráðit til, at þeir skulu hafabúðartopt Skútu fyrir gang (jvf gang-tún) um sumarit, ok svá bað hann Þor-geir reisa þar upp ás ok skera á karl-höfða á endanum Vem. 2510; kom þú nútil holmstefnunnar, ef þú hefir heldrmanns hug en merar, en ef nökkurirkoma ekki, þá skal þeim reisa níð meðþeim formála, at hann skal vera hversmanns níðingr Vatsd. 33 (545-7); þathygg ek, at við þann meið (jvf reisaváðmeið L. 27) festi hann ykkr upp,en ætli at reisa mér níð Vígagl. 2635;hann bað, at Refr skyldi gjöra mann-líkan eptir Gísla ok Kolbeini -, okskal annarr standa aptarr en annarr,ok skal níð þat standa ávalt þeim tilháðungar Gísl. 618; hlutr sá fannst íhafnarmarki Þorðar, er þeygi vinveit-ligra þótti, þat váru karlar tveir, okhafði annarr hött blán á höfði, þeirstóðu lútir ok horfði annarr eptiröðrum; þat þótti íllr fundr, ok mæltumenn, at hvárskis hlutr væri góðrþeirra, er þar stóðu, ok enn verri þess,er fyrir stóð; - - Þórði þótti íll sútiltekja ok hneisa, er níð var reist ílandi hans ok hafði þetta á hendrBirni - - ok reið nú um várit eptirtil Bjarnar við sextigi manna ok stefndihanum til alþingis um níðreising Hitd.339-26. Med Hensyn til de to sidste Ci-tater bemærkes, at det tréníð, som deriomtales, vel især var rettet mod denMand, som stod foran og ved sin Stil-ling betegnedes som den, der underkastedesig en for en Mand uværdig Behandling (se 1ste Bind S. 681b4. 15 fgg) , jvf rass-ragr, sannsorðinn."},{"a":"nið","b":"n","c":"nið, n. Næ, Tiden henimod Nymaane, =niðar. SE. I, 4724; Máni stýrir göngutungls ok ræðr nýjum ok niðum SE.I, 5621; ný ok nið skópu nýt reginöldum at ártali Vafþr. 25."},{"a":"níða","b":"v","c":"níða, v. (dd) søge at nedsætte en (e-n) iandres Omdømme ved at omtale ellerfremstille ham som en foragtelig Person.Fris. 11723 fgg; Bp. I, 7; Flat. I, 42721;Grett. 3314. 21. 3413; Eg. 62 (14432); níðae-n til e-s dvs. drive, tilskynde en til atgjøre noget med Tilføiende af, at hanvar, skulde ansees som níðingr, hvis hanikke dertil lod sig bevæge: svaraði þáGreppr Þóri, at ei hefði hann svoritþann eið, ef ei hefði munkarnir í Hölsnuok ábotans sveinar neytt hann ok nítttil ok kallat honum eina skömm, efhann hefði ei svorit ok borit DN. X,2311; níðast v. r. dvs. gjøre sig selv til níðingr: þeir mœttust á förnum vegiBrynjulfr ok Þórðr; Þórðr mælti: verþú þik, Brynjulfr! því at ek vil eiginíðast á þér Nj. 39 (604); grið skoluþér hafa, Erlingr! sem þú beiðir; áengum manni níðumst ek, ef á mínnfund kemr Fm. VII, 31414; hví mynduþeir vándu falsarar mér góðir, er nídd-ust á konungi sínum Fm. VIII, 36911;Jarizleifr konungr virði, sem var, atNoregsmenn höfðu nízt á Ólafi konungiFm. VI, 77; er mér sjalfum þó hinmesta uhœfa at níðast á trú mínni,því at ek skal annathvárt þessu sinnifá kristnat Danmörk eða deyja hér ellaFlat. I, 11126; seint er þó menn atreyna, Halldórr! - er þú níðist ádrykkju við gamalmenni ok hleypr atvændiskonum um síðkveldum en fylgireigi konungi þínum Fm. VI, 24112;hvárki skal ek á þessu níðast ok áöngu öðru því, er mér er til trúatNj. 76 (11222)."},{"a":"niðamyrkr","b":"n","c":"niðamyrkr, n. Bælmørke, fuldstændigt Mørke,saadant som man har det om Natten iNæ (nið, niðar), = niðmyrkr; niðamyrkrvar úti OH. 7138; niðamyrkr var á Eg.44 (8620). 46 (925); Icel.sag. I, 5113; niða-myrkr gjörði á mikit Krók. 184."},{"a":"niðar","b":"f pl","c":"niðar, f. pl. Næ, = nið (jvf Folkespr. nearAasen 531a4; gsv. niþar Schlyter 460a36);um ný hit næsta ok niðar Gul. 572;þá géngu regin öll á rökstóla - -,nótt ok niðjum (dvs. niðum) nöfn umgáfu Vsp. 6; seg þú þat it þriðja,hvaðan dagr um kom - eða nótt meðniðum Vafþr. 24."},{"a":"niðgjöld","b":"n pl","c":"niðgjöld, n. pl. Mandebod som betaltes tilden dræbtes Slægtninge eller anden dertilberettiget (jvf niðr m.); Fáfnir ok Reginnkröfðu Hreiðmar niðgjalda eptir Otrbróður sínn Sig. 2 Prosa, jvf Hreið-marr tók þá gullit at sonargjöldum,en Fáfnir ok Reginn (hans Sønner)beiddust af nakkvars í bróðurgjöld SE.I, 3564 fg; þar er yngri maðr vegr mann,en 16 vetra gamall, ok skal hann eigiverða um þat víg sekr, þó at hinnværi saklauss; frændr ens unga mannsskolo gjalda hinn vegna niðgjöldumok bœta þat víg Grág. 33313 (Grg. I,1664); hvatki sem þeir hafa þess gertat mönnum, er þeir verða skyldir til atlögum at gjalda hinn aptr niðgjöldumGrág. 3433 (Grg. I, 17418); þér eigitat gjalda aptr sendimenn hans (nl.konungsins) manngjöldum (&vl nið-gjöldum Finn Jonsons Udg. S. 27032),þá er menn kalla, at þér munut hafadrepa látit Eg. 77; þar heitir galgnár,grafnár ok skernár ok fjallnár; þámenn alla skal jafnt aptr gjalda nið-gjöldum sem þeir sé vegnir, þótt þeirlifi Grg. I, 20223 jvf 25 (jvf Grág. 38016)."},{"a":"níðgriðungr","b":"m","c":"níðgriðungr, m. for griðníðingr. DN. I,61716."},{"a":"níðingligr","b":"adj","c":"níðingligr, adj. eiendommelig for níðingr.Post. 5004."},{"a":"níðingr","b":"m","c":"níðingr, m. Person som ved at níðast, ved níðingskapr, ved nedrig Opførsel ellerHandling har beskjæmmet sig selv og gjortsig foragtelig. Fm. VI, 34516. VIII, 3699.IX, 5227; Landsl. 3, 53; nú hlaupa þeirút ok segja friði aptr ok herja í hinasömu vík, þá ero þeir níðingar; en efþeir herja í annan stað, þá ero þeirútlagir ok eigi níðingar; nú hlaupaþeir út ok segja eigi friði aptr, þá eroþeir útlagir ok níðingar Gul. 31410-12;allmikill níðingr ertu (nl. at þú hefirsvarit eið at fara at Njáli ok drepahann ok sonu hans), segir hón, þar semNjáll hefir þrysvar leyst þik or skógiNj. 125 (19318); þú ert miklu meiri níð-ingr (dvs. en meget foragteligere Person),en duganda manni sami at eiga þikat mág Heið. 32 (37713); sögðu, at engivar meiri níðingr en hann Fm. VIII,36914; minzt á þat: sá, er einu sinnideyr níðingr, at hann verðr aldri öðrusinni drengr Hirðskrá 2921; Julianusapostata kaldes J. níðingr, fordi hanhavde nízt á trú sinni (jvf Flat. I, 11126under níða) Pr. 966; Heilag. I, 284; Djæv-lene kaldes ogsaa níðingar, fordi de ereaffaldne fra Gud Heilag. I, 20918. 22935;hvers manns niðingr dvs. Person der erGjenstand for alle Menneskers Foragt:Hjörvarðr - biðr hann (nl. Hjalmar)verða hvers manns níðing, ef hann -Herv. 30119; ek sœri þik fyrir allakrapta Krists þíns ok fyrir -, at þúhefnir þeirra allra sára, sem hann hafðiá sér dauðum, eða heit hvers mannsníðingr ella Nj. 117 (17629); vil ekbjóða þér holmgöngu ok þat með, atvið berimst -, hafi sá okkarr fé þetta,lönd ok lausa aura, er sigr fær, en þúver hvers manns níðingr, ef þú þorireigi Eg. 57 (12616); jvf Vatsd. 33 under níð. - Jvf. féníðingr, griðníðingr, mann-níðingr, matníðingr."},{"a":"níðingsherr","b":"m","c":"níðingsherr, m. Skare af bevæbnede, somøver Hærverk eller Fiendligheder paa detSted, hvorfra de ere reiste ud med sitKrigsskib (se Gul. 314 under níðingr).Gul. 1332."},{"a":"níðingskapr","b":"m","c":"níðingskapr, m. Nederdrægtighed, Forræderi,Adfærd som gjør en til níðingr, viser athan er det. Fm. VI, 37527. VII, 818.1826. XI, 26417; legg ek þér við níðing-skap, ef þú vill drepa mik vápnlausanSE. I, 27217."},{"a":"níðingsnafn","b":"n","c":"níðingsnafn, n. Navn af níðingr; beraníðingsnafn dvs. kaldes níðingr, Eg. 67(616); þá bauð sá honum til veizlu með70 manna, er áðr hafði níðingskap viðlagit, ef hann næði yfirför Flat. II,55730."},{"a":"níðingsorð","b":"n","c":"níðingsorð, n. d. s.; þetta lið allt hafðilagt við niðingsorð hverjum manni, erþeim eirði Flat. II, 55710 jvf Fm. VIII,654. 6616."},{"a":"níðingsráð","b":"n","c":"níðingsráð, n. forrædersk Plan, Forehavende. Kgs. 6628."},{"a":"níðingssök","b":"f","c":"níðingssök, f. Brøde, Skyld som man paa-drager sig ved níðingsverk; heldr vilek, at hann taki hér skjóta hefnd, -en hann beri níðingssök til helvítisKgs. 16632."},{"a":"níðingssonr","b":"m","c":"níðingssonr, m. Søn af en níðingr; somSkjældsord Bær. 10734."},{"a":"níðingsverk","b":"n","c":"níðingsverk, n. Gjerning, hvorved man gjørsig til níðingr, gjør sig skyldig i níðing-skapr, paadrager sig níðingssök. Kgs.16633; Gísl. 638; Grett. 19132."},{"a":"níðingsvíg","b":"n","c":"níðingsvíg, n. Drab, hvorved nogen gjørsig skyldig i níðingsverk; vega níðings-víg Partalop. 1612; engi maðr má jörðusínni firir gera, nema hann vegi níð-ingsvíg eða geri skemdarverk (&vlvegi skemdarvíg eða geri níðingsverk)Landsl. 4, 31."},{"a":"niðjungr","b":"m","c":"niðjungr, m. Ætling. Rig. 38; OH. 2618;SE. I, 53415. 56110; jvf áttniðjungr Sturl.II, 22016."},{"a":"niðmyrkr","b":"adj","c":"niðmyrkr, adj. bælmørk; um kveldit, erniðmyrkt var á Sturl. I, 26936."},{"a":"niðmyrkr","b":"n","c":"niðmyrkr, n. = niðamyrkr; nótt þóttimér niðmyrkr vera, er - Guðr. 2, 12;þat var um dagsetrskeið, ok niðmyrkrsem mest Gísl. 609; sýnist þat (nl.norðrljós) jafnan um nætr, en aldrigium daga, ok optast í niðmyrkrum, ensjaldan í tunglskini Kgs. 4627; niðmyrkrvar á sem mest Flat. I, 55321; jvf II,41718."},{"a":"níðörkliga","b":"adv","c":"níðörkliga, (for níðvirkliga?), adv. afskye-ligen, paa en rædsom Maade? við þá sýnvarð henni svá íllt, at dró ur hennimátt ok magn allt; hón tók þá atgeispa n., hleypr þá or henni spýjaFlat. I, 25937."},{"a":"niðr","b":"adv","c":"niðr, adv. ned (mods. upp, = ofan) 1) hvor der er Tale om en Bevægelse; knífrinnféll niðr Jómsv. 761 jvf Flat. I, 19812;hón lýtr niðr eptir spónunum Gísl.7221; féll hann dauðr niðr Nj. 77 (11416);settist hann niðr hjá þeim Nj. 2 (313);fœra menn nidr korn sítt Nj. 110 (16925);sár þar niðr korninu ok lagði guðvefjar-skikkju sína niðr hjá sér Nj. 53 (525 fg);hann lagðist at Jóni ok fœrði hann íkaf, ok þegar hann kom upp, fœrði kon-ungr hann niðr öðru sinni, vóru þá miklulengr niðri Fm. VII, 16519 (Mork. 19133)jvf niðrivist; fœrðu ymsir aðra niðr(dvs. í kaf) Flat. I, 4623; hella blóði niðrStj. 30933; taka niðr (nl. af LastdyrenesRyg) sekki Stj. 21810; allt niðr dvs. heltned, Stj. 21818; Flat. I, 1596; fara niðr(= Vulg. descendere) á Egiptaland Stj.1624 (1 Mos. 26, 22). 2) hvor der erTale om en Retning; sér þú niðr undan(dvs. fra dig) fleira en flestir menn aðrir,er þú hugsar hvert skrípi Herv. 24520;niðr ok norðr liggr helvegr SE. I, 17814;þóttust þeir sjá svip manns niðr við ánaVatsd. 44 (737); hamrar eru upp ok niðrfrá hellinnm Fbr. 9116; honocentaurushefir upp líking manns en niðr dýrsPhysiologus AnO. 1889 S. 22721 (Anal.224723). Med Hensyn til dette Ords Fore-komst i Forbindelse med flere Verber hen-vises iøvrigt til disse."},{"a":"niðr","b":"m","c":"niðr, m. (G. niðs, N. Pl. niðjar, A. Pl. niðiog niðja) 1) Slægtning i lige op- eller ned-stigende Linje; ef maðr beiðir sér griðanás nið eða nefa eða hans frændr honumGrág. 30513; sjaldan bautasteinar standabrautu nær, nema reisi niðr at nið Hm.71 (72) ligesom afi eptir afa DN. IV,8483; Gul. 2701; jvf langniðjatal (sommaa være = langfeðgatal) Vsp. 16; om Efterkommere: nöktan tók hón mækiok niðja fjör varði Am. 47 (49) jvfVöls. 1801. 5 (c. 38); nábornir niðjar be-tegner Gudruns Sønner Hamd. 10 lige- som frænddrápari eiginligra sjalfs sínsniðja synes Post. 90234 fg at betegne det samme som L. 33 banamaðr eiginna suna(jvf Josephi Antiqv. 16, 11. 16); hvor-imod nábornir niðjar mínir Sig. 3, 11synes være = frændr mínir Völs. 15511(c. 30) jvf brœðr grát þú þína ok burisvása, niðja náborna Hamd. 10; mæltumargir mínir niðjar Oddr. 24 (23); om Forfædre: nú lát þú forna niðja taldaHyndl. 11; Hróðmarr skal hringum ráðaþeim, er áttu órir niðjar Hjörv. 11; Iðiok Örnir okkrir niðjar, brœðr bergrisa,þeim erum bornar Grott. 9. 2) = maðr(jvf ags. niþþas, niþas Bosw.2 723b) i Betydning saavel af a) Menneske, som b) Mand: a) niðja synir (jvf \"Men- neskebarn\", gr. Odyss. 3,32?), Sól. 56; i nánasti niðr: nú eroþessir menn eigi til, þá skolo takajöfnum höndum brœðrungar ok systr-ungar, nema -; nú lifir ekki þeirramanna, þá skal hinn nánasti niðr frjáls-borinna manna ok arfgengra; nú erbæði jafnnáit kona ok karlmaðr, þá skalkarlmaðr Grág. 648 fg (Grg. I, 2202. 5 fg);b) niðja stríð um nept Sig. 2, 8; heitirok niðr, nepi (dvs. nefi), áttungr -, kyn-stafr, niðjungr SE. I, 53414 fg jvf 5619;niðjar hvöttu Gunnar, né náungr annarr,rýnendr né ráðendr, né þeir, er ríkirváru Ghe. 9; i nánasti niðr: þessir mennero til aðildar taldir: -; ef eigi eroþessir menn til, þá á sökina enn nánastiniðr (= hinn nánasti karlmaðr Grág.33518) frjálsborinna ok arfgengra oksamlendra Grg. I, 16825; tylftareiðiskal synja, ef konungr kennir mannilandráð -; nú skal nefna 6 menn áhvára hönd honum jamna at rétti viðhann ok hafa tvá af þeim ok tvánánasta niði o. s. v. Gul. 1323 jvfFrost. 4, 85; ef hann kann eigi tilfulls eyris ráða, þá skal hinn nánastiniðr hafa varðveizlo fjár hans semómaga eyris Grág. 6616 (Grg. I, 22219);ef launbörn ero, þá eigo þau í föður-ætt at hverfa til framfœrslu þar til,er þau ero 16 vetra, en síðan til ensnánasta niðs Grág. 1074. - Jvf. gsv.niþ (dvs. Slægt) med niþararf og niþiar-arf Schlyter 460a23. 460b45. 802a18;niþi (N. Pl. niþiar) dvs. Slægtning og niþiar eþer Schlyter 462a10. 23; niþia-vitni Schlyter 462b19; gd. næsta niþianæfnd Sk. L. 7, 10 (Side 4513); þenæstæ niþia Sk. L. 13, 7 (Side 6522);næste naniþi Sk. L. 6, 6 (Side 3911)."},{"a":"niðra","b":"v","c":"niðra, v. (að) 1) vende nedad (mods. yppaKlm. 29622); ormsins augu mega henniekki grand gera, ok því síðr, er hans(nl. ormsins) sjónum verðr niðrat Heilag.II, 6131. 2) formindske, forringe; er svásagt, at þeir (nl. Gunhildar synir) brytivíða hof ok niðraði blótum Flat. I,631; reyndu þeir þat, at hann kunnirefsa þeim þeirra dirfð ok niðra þeirradrambi Alex. 1031. 3) fornedre, svække;guð styrki hann en niðri þér Bev. 24132;gefi guð þér styrk þínna harma at rekaok guðs andskotum at niðra Bær. 11619;(Lucifer) stóð þá upp sem allir aðrirormar fyrir syndina svá sem maðr, þíat hann var í bölvaninni (se S. 3712)lægðr ok niðraðr Stj. 351; þeir höfðuhert hug sínn ok hvesst tungu sínatil þess at niðra ok únýta réttindi oksannindi Barl. 12919; vildi nú guð -,at - hann -; skjótt mundi hann steypaofdrambi þínu ok svívirðliga sjalfumþér niðra El. 11015; hann hafði drepit5 helga menn ok niðrat mjök guðskristni Flov. 12722."},{"a":"niðran","b":"f","c":"niðran, f. Fornedrelse, Forringelse; þessiÓlafr mun honum vinna úbœttan skaðaí niðran ok niðrbroti sínnar fáganarFlat. II, 2610; penturinn lagði héðanaf enn framarr allan hug á at pentahann (nl. púkann) sem ljótligast honumtil niðranar Mar. 11742; þessir lutirallir snerust honum (nl. Djævelen) tilsvívirðingar ok niðranar Fm. X, 30512."},{"a":"niðrbjúgr","b":"adj","c":"niðrbjúgr, adj. nedover bøiet; er sú þjóð,er hornfinnar heita; þeim er horn niðr-bjúgt í enni Hb. 2913 (AR. II, 441b1)jvf cornuti Finni Chron. Norv. 213;þar kom at garði gengilbeina -, niðr-bjúgt er nef, ok nefndist þýr Rig. 10."},{"a":"niðrbrot","b":"n","c":"niðrbrot, n. Nedbrydelse, Ødelæggelse, For-ringelse; niðrbrot Jorsalaborgar Ann.34a; jvf Flat. II, 26 under niðran."},{"a":"niðrbrotari","b":"m","c":"niðrbrotari, m. Person som nedbryder, til-intetgjør, forstyrrer, ødelægger, = niðr-brotsmaðr; at þeir væri eigi aptrhalds-menn eðr niðrbrotarar þeirra skyn-semda, sem - Bp. I, 73333."},{"a":"niðrbrotning","b":"f","c":"niðrbrotning, f. = niðrbrot; niðrbrotningkristninnar Mork. 8318."},{"a":"niðrbrotsmaðr","b":"m","c":"niðrbrotsmaðr, m. = niðrbrotari; niðr-brotsmaðr lögmálsins Heilag. II, 10028;niðrbrotsmaðr konungligs valds Bp. I,72434."},{"a":"niðrdráttr","b":"m","c":"niðrdráttr, m. Neddragning, Nedglidning; gékk í sundr einn akkerisstrengrinn;olpumaðrinn fleygði sik þegar útbyrðisok gat gripit í niðrdrættinum strenginnFlat. I, 30721."},{"a":"níðreising","b":"f","c":"níðreising, f. Opreisning af níðstöng. Hítd.3326. 29."},{"a":"niðrfall","b":"n","c":"niðrfall, n. 1) Nedfalden, Nedstyrten; tárþín ok grátr falla svá ákafliga ummín herbyrgi, at þau grafa gjörsamligaallan grundvöll til niðrfalls Barl. 894;um kirkjugarðs niðrfall Borg. I, 9;hvatki hlut sem þat vatn kann á atkoma í niðrfalli sínu (dvs. naar det falderned) Kgs. 3411; hann sakaði ekki íniðrfallinu (dvs. af Faldet, da de steyptuhonum at höfðinu í þá dyflizu se L. 45)Bev. 22447; þeir (dvs. de gode Engle seL. 6) girnast ok gjarna vára tilkvámu,því at þeir bíða væntandi, at af ossok várri tilkvámu man leiðréttast okaptr bœtast þat skarð ok skaði, sem ávarð sjalfra þeirra borg í niðrfalli Luci-feri ok hans fylgjara Stj. 918. 2) Ende,Ophør, = niðrlag 2; af uppruna okallt til niðrfalls eða dauða Leif. 19417;þau tíðendi ok æfintýr, er löngu síðarrkómu fram, ok mest af uppruna okupphafi 4 hinna frægustu ríkja þeirra,er verit hafa í veröldinni ok ofarr meirraf þeirra hallan ok niðrfalli Stj. 652. 3) Dødelighed, = fall 3, mannfall 6; semprocessio býst út af kirkjunni, er loptmyrkt sem hræðiligast ok nidrfall lýðs-ins sem ákafligast Mar. 2254 (jvf 22422). 4) Bortfalden af en Sag, som man laderfalde istedetfor at søge den fremmet; taknú í hönd mér ok handsala mér niðrfallat sökum Nj. 12 (218); ek handsala niðr-fall at sökum þeim, er ek stefnda í várÖlk. 1820 (71) jvf Band. 3312. 5) Neder-lag, Tab, Skade; hann virði sér þat mikitniðrfall vera, er þá var slíks manns viðmist Bp. I, 13235; hann - vissi eigi,hversu hæðiligt niðrfall er hann fékk,gömul ok vesöl rytta, af einum ungumkonungssyni með guðs styrk Barl. 15433;var þat Suðreyingum til mesta niðr-falls ok úgiptu, er þeir mistu svá bráð-liga þvílíks höfðingja Flat. III, 1764 fgjvf Konung. 41216; urðu honum fegnir- allir hans ástvinir, ok móðir hansþeim mun fegnust ok systir, sem þeimvar mest at langt, en mest niðrfall,ef nökkut hefði talmat hans tilkomuBp. I, 9226. 6) Fornedrelse; þat hendirmargan þann, sem eigi er vitr, ef hannfær eitthvert upphaf (dvs. nogen Op-høielse) af ríkismönnum, at hann hefr siksvá hátt með sínu drambi ok ágirnd, at-; en slíkt upphaf verðr hverjum tilniðrfalls, er þat görir Kgs. 9529; þauorð, er -, þá höfum vér eigi firir þvígört, at lærðir menn skolo þar nökkurasvívirð af taka eðr heilög kirkja nökk-urn óstyrk eðr niðrfall af hljóta Anecd.243 (3211)."},{"a":"niðrfallandi","b":"adj","c":"niðrfallandi, adj. forgjængelig; ógæfa þessaniðrfallanda lífs Leif. 19815 fg."},{"a":"niðrfallssótt","b":"f","c":"niðrfallssótt, f. Epilepsi (Folkespr. nefalls-sott Aasen 531a50). Mar. 6423."},{"a":"niðrfellingr","b":"m","c":"niðrfellingr, m. Person som ved egen Skyldforspilder, forbryder noget (e-s); þá verðrhann síns rétts niðrfellingr DN. II, 76935."},{"a":"niðrganga","b":"f","c":"niðrganga, f. Nedgang; heimakona tjaldaðiyfir (nl. brunninn) svá, at ekki sá til,at þar væri niðrganga (&vl niðrgangr)Stj. 53211 (1 Sam. 17, 18 fg); falla ífjándans greipr ok niðrgöngu helvítisHeilag. I, 69013."},{"a":"niðrgangr","b":"m","c":"niðrgangr, m. = niðrganga. Stj. 53211(se under niðrganga); síðan leitaði hannRaknars, fann hann þá niðrgang í jörð,þar sá hann Raknar sitja á stóli Bárð.4227; skulu vér rannsaka þenna stað,ef vér finnum nökkut þat jarðhús, at ábraut megi komast; þeir gjöra svá -,þeir finna þar niðrgang í virkit o. s. v.Fld. III, 10110; særlig om Nedgang tilUnderverdenen (undirheimrinn) Fm. III,17827; Trój. 13 (328); jvf \"Nedgangs-skolen\" i Folkesproget brugt om den saa-kaldte sorte Skole, se Werlauffs Anteg-nelser til Holbergs Lystspil Side 492 fg"},{"a":"niðrhrapan","b":"f","c":"niðrhrapan, f. Fald, Nedstyrtning, Ned-synken fra den Stilling, man tidligerehar indehaft, i en lavere eller ringere;íllir lutir ero mannsins afbrot eneigi guðs skepna, svá sem birtist meðenglinum ok manninum: þó at þeirvildi eigi varðveita sínn góðleika, varþat sjalfra þeirra háð ok niðrrapan, enhvárki nattúra né guðlig skapan Post.5374; at lyktum gátum við (nl. ek okmeynunnan) harm ok gátum við íllskuokkar í milli; sjau mánuðr var ek íþessi niðrrapan, áðr ek tók at hug-leiða -, hvat fyrir höndum mundi, efek önduðumst í þessu Heilag. II, 6295."},{"a":"niðri","b":"adv","c":"niðri, adv. nede (mods. uppi); var Þ. niðrií kilinum ok sökti byttunum Fbr. 8113;kerling hafði klæðin á baki sér uppien niðri höfuðit, ok sá svá skýin ámilli fóta sér Þorskf. 738; Egill muneigi finnast undir þiljum niðri, þóttþér leitit hans þar Eg. 58 (12826); sær-lig a) nede ved Søen eller Stranden iModsætning til de ovenfor og høiere lig-gende Dele af Landet: var sagt Gizuri,at Sturlu menn væri í Geirsholmi okmundu ræna um alla sveit niðri þarSturl. I, 36531; við sjó niðri Gísl. 723;sitr einnhverr lengr niðri (nl. med sitFæ i húsahaga (se L. 9) og farer ikketil Fjelds eller Sæters), þá - Gul. 8110;þeir skyldu vinna viku hema þar, enaðra niðri í eyjunum Nj. 69 (10319);sendi Mörðr orð, at - lið allt mundivera niðri í eyjunum at lúka heyverkumNj. 77 (11321) jvf 72 (10712. 16); b) underVandfladen, = í kafi: Kjartan fleygirsér nú út á ána ok at þessum manni,er bezt er sundfœrr, ok fœrir niðrþegar ok heldr niðri um hríð Laxd.40 (1109); konungr - fœrði hann þegarí kaf ok hélt honum niðri lengi Flat.I, 46213; jvf Fm. VII, 16519 fg; c) underHorisonten: meðan lönd eru niðri (=eru vötnuð) Grett. 3511; d) i Talemaadersom liggja niðri mods. vera uppi, hvor-om henvises til vedkommende Verber;niðri forekommer ogsaa i Forbindelsen undir niðri dvs. 1) nedenunder: herbúðirheiðingja vóru þar rétt undir niðri ídalnum Stj. 3939; undir niðri var húsþat, sem hvíldu í lærisveinar þeirraHeilag. I, 17724; 2) hemmeligen: svá sembrosandi undir niðri = lat. subridensHeilag. II, 3496 fg jvf 34835; Agrippalét líkliga við hvárutveggja en fylgðiu. n. Claudio Post. 7112; hann elskaðimiklu kjörligarr (for kærligarr?) aðrakonu u. n. með fullri gerð í alla staðiMar. 27414; honum er sagt, at hinirríkustu menn í Roma styrki ránsmenn-ina u. n. til slíkra údáða Mar. 4551."},{"a":"niðrivist","b":"f","c":"niðrivist, f. Væren nede; kastaði hann séraf skipinu ok lagðist at konungi, greiphann ok fœrði niðr (nl. í kaf), svá íannat sinn ok þriðja, ok lét hann uppeptir langa niðrivist (nl. í kafi, = erhann hafði lengi niðri verit Mork. 1924)Fm. VII, 1667."},{"a":"niðrkast","b":"n","c":"niðrkast, n. Nedkasten, = niðran, niðrbrot;niðrkast (dvs. lat. dejectio L. 33) óvin-samligs valds, er kirkjunnar fjándmennféngo í dauða ok dreyra þessa dýraguðs ástvinar Thom. 26214."},{"a":"niðrkváma","b":"f","c":"niðrkváma, f. Nedkommen, Nedkomst; am-báttin fellr mjök hátt heima í mylnu-hús, svá at hennar hönd meiðist í niðr-kvámunni (dvs. i Faldet) Mar. 22120."},{"a":"niðrlag","b":"n","c":"niðrlag, n. 1) Slagtning, Nedslagtning (jvfleggja niðr 7); var þar betri einn sauðrtil niðrlags en tveir annars staðar Grett.14118; jötunninn átti hundrað hafra okmargt geitfé annat, lét hann þat standaá niðrlögum sínum, at þeir skyldi aldrifærri verða Fld. III, 38317. 2) Ende (jvf leggja niðr 6; mods. upphaf); hanner í þrennri skilningu einn guð fyrirútan upphaf ok niðrlag Barl. 2220; atniðrlagi mánaþarins Rimb. 56b (1516);í niðrlagi þessarrar veraldar Homil.10510; Brynjolfr orti víso um gjafarnar,ok er þat niðrlag at: Bragningr gafmér brand ok Vættalandir OH. 4926(jvf Flat. II, 5411); orti H. gamanvísurþessar, ok ero þær 16 saman ok eittniðrlag at öllum Fris. 20132 (Fm. VI,16911). Jvf. SE. I, 68616."},{"a":"niðrleitr","b":"adj","c":"niðrleitr, adj. som har Øinene vendte nedadmod Jorden (jvf niðrbjúgr); maðrinn -er eigi þáleiðis skapaðr lútr ok niðr-leitr sem skynlaus kvikendi, er hanslíkams vöxtr réttr formeraðr upp tilhimins Stj. 2031; þann tíma sem hann(nl. leo) er af veiðimönnum einangraðrok umkringðr, þá er hann heldr niðr-leitr til þess, at hann sjá þí síðr eðrhræðist þeirra tól eðr veiðartœki Stj.7115; hann hefir varla lesit meðanpsalminn: \"Deus in adjutorium\", áðrúhreinir andar koma aptr farandi samaveg mjök daprir ok niðrleitir Klm. 55335."},{"a":"niðrlok","b":"n pl","c":"niðrlok, n. pl. = niðrlag 2, lok; vóruþau niðrlok (= lok Vígagl. 2821) við-skipta þeirra Ísl. sögur I (Kbhvn. 1880)Side 101014."},{"a":"niðrsetja","b":"v","c":"niðrsetja v. (tt) undertrykke; nökkurir afþeim (nl. englom) hafa skipan ok valdtil þess at stríða ok niðrsetja öllummátt íllgjarnra anda Flat. I, 42228."},{"a":"niðrsetning","b":"f","c":"niðrsetning, f. Begravelse; lét hann skrifayfir hvers leiði þeirra niðrsetning, hversþeirra, er þar hvíla í stöplinum Bp. I,13220."},{"a":"niðrstaðir","b":"m pl","c":"niðrstaðir, m. pl. Underverdenen, = undir-heimr, helvíti; niðr sté hann til niðr-staða (dvs. lat. descendit ad inferna) =niðr sté önd hans til helvíta Homil.1495 fg."},{"a":"niðrstiga","b":"f","c":"niðrstiga, f. Nedgang, = niðrstigning;hón (nl. sólin) fyllir seinna (nl. entungl) rásir sínar hvárttveggja til upp-stigningar ok niðrstigningar - -, okhefir hón þá fylda alla rás sína bæðiat uppstigu ok niðrstigu (&vl upp-stigningu ok niðrstigningu) Kgs. 1422. 25."},{"a":"niðrstiginn","b":"adj","c":"niðrstiginn, adj. fornedret, svá em ekfyrirlagðr ok niðrstiginn nú, at - Bp.I, 82329."},{"a":"niðrstigning","b":"f","c":"niðrstigning, f. = niðrstiga. Kgs. 1422.1425 &vl se under niðrstiga; om KristsNedfart til Helvede (jvf Homil. 149 under niðrstaðir) Heilag. I, 2847. II, 15. 78. 830."},{"a":"niðrstigningarsaga","b":"f","c":"niðrstigningarsaga, f. Fortælling om KristsNedfart til Helvede. Heilag. II, 15(Frump. LXV7)."},{"a":"niðrtaka","b":"f","c":"niðrtaka, f. Nedrivelse; spyrr konungr,ef hann vill smíða nökkut, segist hafaforna höll til niðrtöku Fm. XI, 4316."},{"a":"niðrvarp","b":"n","c":"niðrvarp, n. Nederlag? skulfu himnar allirí augliti guðs, en úvinir hans flýðu meðógurligu niðrvarpi Kgs. 11219."},{"a":"níðsamligr","b":"adj","c":"níðsamligr, adj. forrædersk, = níðingligr?má ek eigi svíkja lánardróttin mínnmeð níðsamligri skömm Kgs. 978."},{"a":"níðskældinn","b":"adj","c":"níðskældinn, adj. d. s. Grett. 2628; Gunl.4 (263 &vl 21)."},{"a":"níðskapr","b":"m","c":"níðskapr, m. = níðingskapr. Thom. 51119."},{"a":"níðskár","b":"adj","c":"níðskár, adj. tilbøielig til at digte Nidviser (yrkja níð). Flat. I, 30219; Gunl. 4(20313); Sturl. I, 2303."},{"a":"níðstöng","b":"f","c":"níðstöng, f. Stang, Træ som reises for der-ved at níða e-n; þat ero níð, ef maðrskerr manni tréníð eða rístr eða reisirmanni níðstöng Grg. II, 1832; hvorledesman gik frem med at reisa níðstöngkan sees af hvad der fortælles Eg. 60(14719-31). Jvf. DM. 625."},{"a":"niðuliga","b":"adv","c":"niðuliga, adv.? géngu inn þessir berserkirniðuliga (= grimmliga Bp. I, 4211)grenjandi Flat. I, 26926."},{"a":"níðungr","b":"m","c":"níðungr, m. karrig Person, Gnier (= fé-níðingr, Folkespr. niding Aasen 536b2,sv. niding Rietz 466b7 fg, gd. niding,karrig niding se H. J. Ranchs danskeSkuespil udgivne af S. Birket SmithS. LXXII fgg og 269 fgg); hann varfélítill maðr, engi var hann níðungrkallaðr af flestum mönnum Laxd. 14(2324) jvf Kaalunds Udgave S. 344. 23,hvoraf sees, at níðungr er en falsk Læse-maade for nytjungr, se dette Ord."},{"a":"níðvirki","b":"n","c":"níðvirki, n. = níðingsverk; sannindi okréttvísi dœmdu hann án vægð fyrirníðvirki ok dróttinssvik Kgs. 12217."},{"a":"níðvísa","b":"f","c":"níðvísa, f. Vise som forfattes i den Hensigtderved at níða e-n (e-m til háðungarGrg. II, 183). Fris. 117 se under níð;kveða níðvísu til e-s Grett. 3322."},{"a":"nifl","b":"s","c":"nifl, s. forekommer kun i efterfølgende sam-mensatte Ord, men svarer til ght. nibulGraff II, 996, mht. nebel Mhd. Wb. II,1, 327a34, nht. nebel DWb. VII, 437,gsax. nebal, lat. nebula, gslav. nebo."},{"a":"niflfarinn","b":"adj","c":"niflfarinn, adj. død, eg. henfaren til nifl-heimr. Ghe. 33."},{"a":"niflheimr","b":"m","c":"niflheimr, m. de dødes Hjem; hel kastaðihann (nl. alföðr) í niflheim ok gaf hennivald yfir 9 heimum, at hón skipti öllumvistum með þeim, er til hennar vórusendir, en þat eru sóttdauðir mennok ellidauðir SE. I, 1063; fyrr var þatmörgum öldum, en jörð var sköpuð,er Niflheimr var görr SE. I, 406; kaltstóð af Niflheimi SE. I, 4214; þriðjarót (nl. Yggdrasils) stendr yfir Nifl-heimi SE. I, 6815 fg. Jvf. DM. 520.760. 763."},{"a":"niflhel","b":"f","c":"niflhel, f. den inderste, dybeste, mørkesteDel af Niflheimr? níu kom ek heimafyr Niflhel neðan, hinnig deyja or heljuhalir Vafþr. 43; reið hann (nl. Óðinn)niðr þaðan Niflheljar til, mœtti hannhvelpi þeim, er or helju kom Vegt. 2;vándir menn fara til heljar ok þaðan íNiflhel, þat er niðr í enn níunda heimSE. I, 3814; sendi hann (nl. jötuninn)niðr undir Niflhel SE. I, 13625. Jvf.DM. 28920."},{"a":"niflvegr","b":"m","c":"niflvegr, m. mørk, taagedækket Vei ellerStrækning. Grág. 13."},{"a":"nigromantia","b":"f","c":"nigromantia, f. den sorte Kunst, Nekromanti (gr. ) , Fremmanen af dedøde for at udspørge dem (ved en For-vexling af lat. niger med gr. ,hvilken saa meget lettere kunde indtræde,som ikke alene de dødes Hjem laa i Mørke,men ogsaa Udøvelsen af denne Kunst hørtetil Mørkets Gjerninger; jvf gsv. nigro-mancia Fornsv. Legend. 5918. 13. 766; seogsaa Diez I, 28725 fgg; Skeat 389b48 fgg;DM. 98034 fgg. Mag.* 3724; Mar. 77125."},{"a":"nikulásmessa","b":"f","c":"nikulásmessa, f. = nikulásmessudagr.JKr. 238. 2617; DN. III, 6110."},{"a":"nikulásmessuaptan","b":"m","c":"nikulásmessuaptan, m. 5te December. DN.III, 43610."},{"a":"nikulásmessudagr","b":"m","c":"nikulásmessudagr, m. 6te December. DN.II, 1305. 1404. III, 5003. V, 27816."},{"a":"níkvæða","b":"v","c":"níkvæða, v. (dd) 1) benægte Sandheden afnoget (= neita 1) m. Dat. nú megovárir lærðir menn eigi þesso níkvæðaAnecd. 1230 (166); níkvæddi hann þessarisök Kgs. 14327. 2) forkaste, forskyde,forsmaa, frasige sig, = neita 2; m. Dat.Petr níkvæddi herra sínum Kgs. 12524;ef þú mátt ok hlýðir þér at níkvæðagjöfum hans, þá níkvæð; en ef þérhlýðir eigi at níkvæða, þá legg ást okþakkir í móti Heilag. I, 45621; m. Akk.segi ek skilit við yðr, níkvæði ek yðrok allt yðart samneyti Heilag. I, 47024. 3) nægte, vægre sig ved at indrømme, =neita 3; hann níkvæddi þat vitrliga, erhann hafði bráðliga játat Kgs. 16827."},{"a":"níkvæði","b":"n","c":"níkvæði, n. Benægtelse; eigu heraðsmennat dœma á hönd houm eið at níkvæðieða jarnburð NL. II, 52324."},{"a":"níkvæðr","b":"adj","c":"níkvæðr, adj. som kan benægtes; hvar semborafóli er, þá á sá níkvætt (dvs. da kanden for Tyveri mistænkte fremføre Be-nægtelse) ok halda eiðum upp Gul. 25518."},{"a":"nírœðr","b":"adj","c":"nírœðr, adj. 1) som holder et vist Maal 90 Gange; Hákon konungr hafði látitgera hús mikit -, þat er hann ætlaðitil nausts, þat var nírœtt at lengd (dvs.nitti Alne langt) en 60 alna breitt (=en sextugt á breidd Flat. III, 16823)Fm. X, 1313. 2) 90 Aar gammel, =nítugr; hvat hyggr þú, at - Sara manibarnbær vera, þar sem hún er nu nírœðStj. 11533; halfnírœðr dvs. 85 Aar gammel,Flóam. 35 (18427)."},{"a":"nist","b":"n","c":"nist, n. Krog, Hægte, = nisti; Halldórrhafði yfir sér samda skikkju ok á nist(nisti Laxd. R. 755) löng, sem þá vartítt Laxd. 75 (21521)."},{"a":"nista","b":"v","c":"nista, v. (st) 1) gjennembore, gjennemstikke,lat. transfigere; þreif hann þrjú spjótok fleygði sítt sinn hverjo (dvs. et adGangen) at Absalon ok nisti hann svá,at öll námu stað í hjartanu (= Vulg.infixit eas in corde Absalon) Stj. 53430(2 Sam. 18, 14). 2) ved Gjennemboringfæste en Gjenstand ved eller til en anden (við e-t, við e-u), lat. configere; Saulhélt á eino spjóti, sneri hann þá framoddinum ok sendi til David ok ætlaðiat nista hann í gegnum við hallar-vegginn (= Vulg. tenebat Saul lanceamet misit eam putans, quod configereposset Davið cum pariete) Stj. 46633(1 Sam. 19, 10) jvf 46923 (1 Sam. 19,10); þá kom ör - -, ok þegar komönnur, sú nisti klæði hans við golfitBp. I, 4412; Finnbogi leggr þá í skjöld-inn í gegnum hann ok nistir hannniðr við klakann Finb. 1916; Vémundrskaut snœrisspjóti, ok kom á skjaldar-sporð Steins, ok nisti hann við risthanum skjöldinn Vem. 13132; þá varhann skotinn gaflaki í óstinn ok nistrsvá við garðinn Sturl. I, 9122; lagðiÞórðr til Hjalta í gegnum brynjuna oksjalfan hann, ok nisti hann svá út viðborðinu Sturl. II, 5621; jvf OHm. 2717under nesta; nista saman dvs. ved Gjen-nemboring fæste en Gjenstand til en andensaaledes, at de derved blive sammenføiede;spjót stóð gegnum fótinn - ok hafðinist allt saman fótinn ok brókina Eb.45 (8731); jvf negla Kgs. 154; Eb. 36."},{"a":"nísta","b":"v","c":"nísta, v. (st) = gnísta 1; nístu tönnumHeilag. I, 34830."},{"a":"nista","b":"v","c":"nista, v. (st) forsyne en med fornøden Reise-kost (nest), niste ham ud; taki af grönnumsínum hinum næstum svá, at hann verðrvið fimta mann, ok nisti alla Frost.2, 15, jvf JKr. 17 &vl 12."},{"a":"nisti","b":"n","c":"nisti, n. = nist. Laxd. R. 755 (se undernist); hann ferr þá innarr at sænginniFreyju ok skynjar þá, at hón hefirmenit á halsi sér ok nistin horfðu niðrá Flat. I, 27613; fimm sylgjur ok þrjúnisti Bp. I, 87431; nisti öll, ef vegr eyrieða eyri minna Frost. 9, 910 (Hák. 759)."},{"a":"nisting","b":"f","c":"nisting, f. Sammenheftning ved Hjælp af Naal og Traad (jvf nista I, Folkespr.nesta?, nesting? Aasen 534b); dálkrinner or feldi mínum, ok vil ek, at þúsaumir á nisting; hón lézt þat gjarnavilja, ok gerði hón þat; - síðan fórhann í feldinn Vígagl. 825."},{"a":"níta","b":"v","c":"níta eller nítta, v. (að, ogsaa tt) 1) benægte, = neita 1; nítaði hann fyrir guði síttverk Stj. 444; Sara óttaðist þá ok nít-aði, at hón hafði hlegit Stj. 11910. 2) vægre sig for at modtage, = neita 2,m. Dat. þessi kostr þykki mér all-fýsiligr at taka, vil ek því játa en eiginíta Eg. 65 (15413); hefi ek þar góðu níttMork. 754, se under neita 2 a; nú komaþeir menn eigi til lands hvalnum, erníttu liði annarra manna Grág. 5297, seunder manntal 3; nú býðr hann járn-burð, ok skal eigi því níta Grág. 18217;eigi er at níta sjalfdœminu (naar detbydes) Nj. 51 (8020 jvf 10); Þ. bauð dómÞordísar á málinu, en Guðmundr níttiVatsd. 44 (746); þat (nl. högg) skaltuhafa bótalaust, því at þú af níttir (nl.bótum) þá, er þér vóru boðnar Vatsd.36 (5734); hann gafst í fjándans valdok níttaði sínum skapara Hom. 16427;Petrus nítti Kristi Hom. 11330, se under neita 2 b; hann mælir móti ok nítarþá (&vl þeirri gjöf Stj. 14326. 3) vægresig for at gjøre eller give; þeim sé goðgramt, er því nítir Grg. I, 19210; hræzlaníttar þat at mæla, er áðr hugt hafða(ek) Pamfil. 1344; trautt man finnastein í þúshundraði sú, er þér mon nítt-ast Pamfil. 13215."},{"a":"nítiligr","b":"adj","c":"nítiligr, adj. uantagelig, som man maavægre sig ved at modtage (jvf níta 2).Hítd. 4722 (hvor nytiligr som i Oxf. maa opfattes som feilagtigt for nítiligr)."},{"a":"nítjan","b":"num card","c":"nítjan, num. card. nitten. Rimb. 51a31 (826);SE. I, 53419 fg; Gul. 1111."},{"a":"nítjándi","b":"num ord","c":"nítjándi, num. ord. nittende. DN. II, 2238."},{"a":"nítogandi","b":"num ord","c":"nítogandi, num. ord. nittiende; frá fertog-anda ári aldrs síns allt til nítoganda(= lat. usque ad nonagesimum) Hei-lag. II, 34010. 31."},{"a":"nítta","b":"v","c":"níta eller nítta, v. (að, ogsaa tt) 1) benægte, = neita 1; nítaði hann fyrir guði síttverk Stj. 444; Sara óttaðist þá ok nít-aði, at hón hafði hlegit Stj. 11910. 2) vægre sig for at modtage, = neita 2,m. Dat. þessi kostr þykki mér all-fýsiligr at taka, vil ek því játa en eiginíta Eg. 65 (15413); hefi ek þar góðu níttMork. 754, se under neita 2 a; nú komaþeir menn eigi til lands hvalnum, erníttu liði annarra manna Grág. 5297, seunder manntal 3; nú býðr hann járn-burð, ok skal eigi því níta Grág. 18217;eigi er at níta sjalfdœminu (naar detbydes) Nj. 51 (8020 jvf 10); Þ. bauð dómÞordísar á málinu, en Guðmundr níttiVatsd. 44 (746); þat (nl. högg) skaltuhafa bótalaust, því at þú af níttir (nl.bótum) þá, er þér vóru boðnar Vatsd.36 (5734); hann gafst í fjándans valdok níttaði sínum skapara Hom. 16427;Petrus nítti Kristi Hom. 11330, se under neita 2 b; hann mælir móti ok nítarþá (&vl þeirri gjöf Stj. 14326. 3) vægresig for at gjøre eller give; þeim sé goðgramt, er því nítir Grg. I, 19210; hræzlaníttar þat at mæla, er áðr hugt hafða(ek) Pamfil. 1344; trautt man finnastein í þúshundraði sú, er þér mon nítt-ast Pamfil. 13215."},{"a":"nítugr","b":"adj","c":"nítugr, adj. = nírœðr; er hann var nítugr(= lat. cum jam nonagenariam ageretætatem) Heilag. II, 34813. 25; nítugr varhann at aldri (= lat. nonaginta jamagens ætatis annos Heilag. II, 3733. 25."},{"a":"níu","b":"num card","c":"níu, num. card. ni; níu eru himnar SE.I, 5924; níu man ek heima, níu íviðiVsp. 2 (NFkv. 1 a); níu kom ek heimafyr niflhel neðan Vafþr. 43 jvf SE.I, 1063; heima alla níu hefik of faritAlv. 9; níu röstum, er þú skyldirneðarr vera Hjörv. 16; bar ek þetta(nl. mein) svá níu ár Thom. 46732;vér vetr níu várum leikur öflgar alnarfyr jörð neðan Grott. 11; liðu meirrat þat mánaðr níu Rig. 6; á nornastóli sat ek níu daga Sól. 51; lifði hónníu daga (= skamma stund OT. 6939)Fm. X, 36816, jvf Flat. I, 49710; ek hékkvindga meiði á nætr allar níu geiriundaðr ok gefinn Óðni Hm. 139; þauskyldu vera níu nætr í Þrumheimi, enþá aðrar níu at Nóatúnum SE. I, 9223 fg;ept nætr níu þar mun Njarðar syniGerðr unna gamans Skírn. 39. 41; níunætr var ek í konungligri rekkju hjákonungi, nú veit konungr, ef mér væriskipat níu nætr hjá honum í konung-ligri rekkju, hversu hann mundi geraFm. X, 3128 fg; nú ero þeir fardagarfyrstir at búa níu nætr á sumar í öllumhúsum, þá ef hann má eigi vinna alltsítt fœrt, þá má hann búa aðrar níunætr Gul. 7310 fg; hann sat í haugi,hann sá ríða valkyrjur níu Hjörv. Prosamellem v. 5 og 6; Njarðar dœtr níuSól. 76; Dagr átti Þóru drengjamóður,ok áttu þau níu sonu Flat. I, 258 jvf2431 (jvf M. A. Castréns finsk Mytologi S. 8528); hefir börn borit biskup níu,þeirra er allra Þorvaldr faðir Bp. I, 729(Fm. I, 2704); nú em ek (Heimdallr) níumœðra mögr, níu em ek systra mögrSE. I, 1022 fg jvf 26414; níu báru þannnáðgöfgan mann jötna meyjar við jarðarþröm Hyndl. 34 fg; hann (nl. Heimdall)báru at syni meyjar níu ok allar systrSE. I, 1006; Óðinn fór heiman ok komþar, er þrælar níu slógu hey SE. I,21824 fg; B. sagði, at þrælar hans níuhöfðu drepizt -; Óðinn nefndist fyrirhonum Bölverkr, hann bauð at takaupp níu manna verk -; Bölverkr vannum sumarit níu mannsverk fyrir BaugaSE. I, 2209-16; mögr fann ömmu mjökleiða sér, hafði höfða hundruð níu Hým.7; sveipaði hann at sér kyrtlinum, gékkníu fet ok féll -, var hann þá meðöllu örendr Heið. 31 (370 &vl); barek (járnit) níu fet Fm. V, 3197; vórugjör glóandi 9 (hvorfor Texten har 7)plógjárn ok lögð niðr, ok gékk Haraldrþar eptir berum fótum Fm. VII, 164&vl 3; tekr hann sveininn ok setr áöxl sér ok veðr yfir sundit, en þat varníu alna djúpt Didr. 6615; fimbulljóð níuHm. 141; njarðlásar níu Fjölsv. 26; níunornir se under norn; níu sveitir englaElucid. 584. - En lignende Brug af Ni-tallet som den, der findes i de her anførteExempler (jvf níund, níundi) forekommerogsaa udenfor det gamle norske SprogsLiteratur. For den klassiske LiteratursVedkommende kan henvises til Prellersgriech. Mythologie2 I, 1865. 37927. 59615.II, 1194. 45813. 29; Düntzer i Zeitschriftfür vergleichende Sprachforschung XV,53 fgg; Prellers röm. Mythologie S. 182jvf n 3. 482, og de ni Muser; for den finske Mytologis Vedkommende til M. A.Castréns Forelæsninger derover S. 471.8528. 13324. 14925. 15113. 1528. 1763.26321. 23. 29335; for de danske Folkeviserstil DgF. II, 126 v. 68, 265 v. 4, 325v. 2, 333 v. 8, 407 v. 23; jvf \"Hævnenkom ikke til Udførelse førend Fru Inge-borgs Krænkelse var bleven ni Vintregammel\" (Dansk) Historisk Tidsskrift4de Række, 4de Bind S. 15728; for dentydske Middelalders til: \"was zunächstdie Zahl der Schwaben anbetrifft (nl. i\"der Schwank von den sieben Schwaben\"),so haben alle älteren zum Theil schonangeführten Quellen neum (jvf neunSchwaben S. 3118. 12), alle jüngerensieben Germania XVII, 31414 fgg; dasgab ein solches gelächter, dass man'süber das neundte haus hörete Simpli-cissimus ed. Kurz 3, 185 efter DWb.IV, 2, 64263 fgg; mlat. novena (ital. novena, fr. neuvaine Du Cange ed. Hen-schel IV, 649b. - Se ogsaa ni SlagsTræer i Strøms Beskr. over Søndmør S. 5442 og \"Om Nitallet ved BenediktGrøndal\" i AnO. 1862 S. 370-384."},{"a":"níund","b":"f","c":"níund, f. Antal, Flok af ni; þrennar níundirmeyja Hjörv. 28 (se NFkv. 115 Anm.,B. Grøndal i AnO. 1862 S. 37419 fg)."},{"a":"níundi","b":"num ord","c":"níundi, num. ord. niende; honum (nl. Guld-ringen Draupnir) fylgði síðan sú nattúra,at hina níundu hverja nótt drupu afhonum 8 gullhringar jafnhögir SE. I,1781; niðr í enn níunda heim SE. I,3015; blótaði hann hinum níunda synisínum Fris. 1814 (Hkr. 2311); vera konaníundu nótt hverja Gul. 1385; Pr. 49(Anal. 17526); Krók. 1616, jvf S. 325b47 fg."},{"a":"njarðarvöttr","b":"m","c":"njarðarvöttr, m. 1) Svamp (jvf StrømsBeskrivelse over Søndmør I, 1289, hvor-efter de Svampe, som paa Søndmør dra- ges op af Søen, der kaldes Sjøvott); þarvar af þeim njarðarvetti (&vl njarðar-vött, = spongia L. 21), sem várumherra var gefit edik at drekka af ákrossinum Mar. 64323; í einu nunnu-setri var mær nökkur sú, er -; fylldihón þar embætti allrar þjónustu, sváteptir almenniligum orðskvið mætti hónkallast njarðarvöttr alls hússins (= lat.universæ domus spongia) Heilag. II,66226 jvf 40. 2) en vis saa kaldet Udtryks-maade; þessa fígúru köllum vér njarðar-vött í skáldskap SE. II, 1684."},{"a":"njarðláss","b":"m","c":"njarðláss, m. kaldes et Slags Laas; íSægjarns keri liggr hann hjá Sinmœruok halda njarðlásar níu Fjölsv. 26."},{"a":"njóli","b":"m","c":"njóli, m. tyk og hul eller rørformet Græs-stengel (Folkespr. njole, jole, = slœkja);i hvannjóli."},{"a":"njörðr","b":"m","c":"njörðr, m. (G. njarðar) kaldtes en af detgamle Nordens Guder (se DM. 197 fg) ,som antoges for at være den samme somRomernes Saturnus, om hvilken dersiges, at sem Saturnus kom þar (nl. tilItalien), þá skipti hann nöfnum okkallaði sik Njörð SE. I, 1819. I Over-ensstemmelse med Forestillingen om beg-ges Identitet heder det ogsaa Pr. 1971paa Grundlag af Lucani Pharsalia lib. 3 v. 115, hvor der er Tale om SaturnsTempel i Rom med tilhørende Ærarium (jvf Koner das Leben der Griechenund Römer S. 50524): eptir þat gékkJulius til þess hofs, er þeir kallaðuNjarðarhof; þar var hjá höll, sú varsterkliga læst - ok Erarium hét, er ívar hirt allt lausafé Romverja; og detteÆrarium er vel igjen Udganspunktetfor Forestillingen om Njørds store Rigdomsaadan som den forekommer i Ordene:eigi skiptir þat högum til, at Hunröðrgóðr drengr skal vera félauss vorðinn-, en þræll hans Skúmr skal vorðinnauðigr sem Njörðr Vatsd. 47 (801); derkan vel heller ikke være Tvil om, at joSaturnus er ment med Njörðr, naar der Post. 14638 siges om Clemens: níþirhann Njörð, om man end heller ikke kanoverse den Indflydelse, som Ønsket om enAlliteration immellem Verbet og dets Ob-jekt har haft paa Udtrykket i denne lige-som i de øvrige Sætninger af lignendeIndhold, mellem hvilke den forekommer.Genitivet Njarðar haves som første Halv-del af sammensatte norske Stedsnavne,saasom Njarðarhof, Njarðarlög og afOrdet njarðarvöttr."},{"a":"njósn","b":"f","c":"njósn, f. (N. Pl. njósnir) 1) Underretning,Nys om noget; sitja fyrir njósnum dvs.opholde sig paa et Sted for der at ind-hente, opfange Underretninger, Efterret-ninger: þótti honum þau þar sitja fyrirnjósnum Sturl. II, 56; verða þær mála-lyktir, at - svá at þeir báru öngvanjósn jarli Nj. 89 (13127); kóma einndag síðan inn til Steinkera, ok bárunjósn Sveini jarli um ferðir Ólafs OH.3622 (Flat. II, 3935); jvf Flat. I, 7234;þá er þeir Þ. kómu með njósnum,sendi Tumi þá Björn á njósn Sturl.II, 4413; er þeir kómu á Bœ til Torfa,þá hljóp Gils son hans út ok vildigjöra njósn nábúum sínum Sturl. II,4216; ek vil gera þér njósn, at þeirhafa margar fyrirsátir Nj. 103 (16012);settu (þeir) Nikulás til - at gjöra sérnjósn, ef þeir yrði við nökkurn ófriðvarir Sturl. II, 19430; gékk því enginjósn af hans ferðum fyrr, en hannkom til Staðar Sturl. II, 19434; þágéngu njósnir um ferð Odds Sturl. II,18811; njósnir vóru allt gengnar fyrirþeim á Reykjahóla Sturl. II, 4222. 2) Speiden, Indhenten af Underretninger om Forhold eller Begivenheder; sendae-n á njósn Sturl. II, 4413 se underNr. 1; hann vill fara einn saman ánjósn ok vill vita, hvers hann verðivíss Didr. 22617; 2 skútur - er verithöfðu á njósn dvs. havde været ude forat indhente Underretninger, Oplysninger, Fm. VIII, 1876; 3 skútur lágu i Atl-eyjarsundi(?) á njósn Fm. VIII, 1879;þeir - gera njósnir frá sér út á Rauma-ríki, láta þegar aðra njósnarmenn útfara, er aðrir snúast aptr OH. 6130(Flat. II, 6530); Þ. hafði menn á njósn-um vestr til Vatsdals Sturl. II, 22830;lét hann bera njósn til (dvs. for at faaKundskab om) fara hans OH. 4817 (Flat.II, 5236); vér skolom halda til njósn,hvat Ólafr ætlast fyrir OH. 36 (Flat.II, 4014); Ólafr hélt njósnum til farajarls (= hélt til njósn um farar jarlsOH. 4214) Flat. II, 4635; tekr hann meðskipum Vestrlönd ok heldr njósn af(dvs. for at faa Kundskab om) hernaðiEugenii Post. 5028; þat þykkist ek eigaat yðr -, at þér haldit njósnum, nærfœri gefr á Arnkatli Eb. 37 (6628); þákom til konungs njósn (dvs. njósnarmenn)hans, ok höfðu þeir menn sét her VindaOH. 24030."},{"a":"njósna","b":"v","c":"njósna, v. (að) søge Underretning om noget;V. fór - inn í fjörðu ok njósnaði hannum ferðir Birkibeina Fm. VIII, 18321;Þ. setti til Finna at njósna um ferðKylfinga Eg. 10 (1913); hann þóttistvita, at maðrinn mundi sendr vera atnjósna um athafnir hans Eb. 44 (8023);vil ek ganga einn upp í eyna ok njósna,hvers ek verði víss Eg. 60 (1344); sendiGunnhildr menn til Upplanda - atnjósna, hvat hennar haga mundi vera,en er þeir njósnarmenn kvámu aftr -Flat. I, 7223."},{"a":"njósnarberg","b":"n","c":"njósnarberg, n. Bjerg hvorfra der falder vid Udsigt og hvorfra man med Nytte kan holde Udkig for at komme til Kund-skab om, hvad der er paa Færde. Sturl.II, 2313."},{"a":"njósnarför","b":"f","c":"njósnarför, f. Reise som foretages i denHensigt at njósna. Stj. 36036."},{"a":"njósnarmaðr","b":"m","c":"njósnarmaðr, m. Speider, Person som vil eller skal njósna. Flat. I, 7232 (se under njósna); OH. 6130 (se under njósn 2);Mork. 261. 5; Kolbeinn spyrr hann,hvar njósnarmenn Tuma væri Sturl.II, 434 jvf 7."},{"a":"njósnarskip","b":"n","c":"njósnarskip, n. Fartøi som har njósnar-menn ombord. Nj. 30 (4417)."},{"a":"njósnarskúta","b":"f","c":"njósnarskúta, f. skúta som har njósnar-menn ombord. Fm. IX, 47513."},{"a":"njóta","b":"v","c":"njóta, v. (nýt, naut, notinn) 1) have tilBrug og Nytte; med Gen. þú skalt njótakvikfjár þíns ok verða í brottu fráHelgafelli Eb. 14 (1630); vér skulumþess njóta, at vér erum fleiri Nj. 42(643); ekki nýtr sólar dvs. man har ikkeSol, SE. I, 1866; ætla ek þat satt, atþví hafi svá til borit, at þat sé bæðiguðs vili ok forsjá, at þú njótir (mods.missa L. 7229) pessarrar gersimar Fm.VI, 735; Íslendingar eigo í Noregi atnjóta vats ok viðar Grg. II, 19522; jvfGul. 7315; njóti sá, er nam Hm. 165(164); njóttu ef þú namt Sigrdrif. 19;nefndi hann sér þessa vátta eða þeim,er neyta eða njóta þyrfti þessa vættisNj. 143 (23828); blindr er betri en brendrsé, nýtr mangi nás Hm. 70 (71); sagði,at hann myndi því þá fagru jarteignvið hann gört hafa, at hann skyldihans miskunnar njóta OHm. 113 (839);jvf Hom. 7522; naut þú nú þess, er ekvar eigi við búinn Nj. 38 (5813); njótþú heill handa dvs. til Lykke med dineHænders Gjerning! Nj. 39 (6010); Gísl.873; er þess ván, at þér njótit hennarbæði nú ok síðarr Flat. I, 2995; njótae-s at e-u dvs. have en at takke for noget: Egils nauztu at því föður þíns Gunl.5 (2159); naut hann drotningarinnarat því, er hann var eigi af lífi tekinnFlat. II, 30122; mér þóttu þér mín at(nl. því) njóta, er þér komuzt skaðlaustundan Flat. II, 25833 (jvf þér nutuðmín við, er undankváma var OH. 13613);upers. nýtr e-s at e-u dvs. man har enat takke for noget: naut at því mesthans forellris, at allt landsfolk elskaðihann Fm. VIII, 1112; þat er líkast, atsvá sé at sinni, ok nýtr þín at því (dvs.det er noget som man har dig at takkefor, noget som man skylder dig) Sturl. II,1345; njóta e-s af e-m, frá e-m dvs. havesaadan Nytte af noget, af sit Forholdtil nogen, at dette regnes en til gode afen vis Person: lítt lætr þú mik njótafrændsemi frá þér, er þú vilt brjótabein í mér Flat. II, 11221; eigi at eins,at hann óttaðist um sjalfs síns líf, nemajafnvel um alla aðra sína frændr okkunningja, er margfalliga nutu hansbæði af konunginum ok öllum öðrumBarl. 7327; heldr geldr Leifr Þrándaren nýtr frá mér Fm. II, 1167; hannætlaði, at hann mundi þess víðarrkoma, at hann mundi njóta föður sínsen gjalda Gísl. 7319 jvf hugði hann,at þat mundi heldr víðara fara þar, erhann mundi þess (nl. nafns síns ok kynsse L. 5) njóta, en gjalda ekki föður sínsGísl. 1607, jvf gjalda 6; njóta e-s við(e-t) dvs. nyde godt af noget, (i en visAnledning): man ek yðr þurfa við atnjóta, ef ek fæ rétt af Nj. 3 (618);þakkaði hann Þorgný lögmanni veizlusína, lézt eigi mundu hafa undan stýrt,ef hann hefði eigi notit hans ráða viðok vizku Flat. II, 8018; fyrir löngu værirþú af ríki rekinn, ef eigi nýtir þú várvið Flat. II, 13019; þér nutuð mín við,er undankváma var OH. 13613; hallærivar allt norðr í land, ok því meirr, ernorðarr var -; en þess naut við (dvs.men deraf nød man i dette Tilfældegodt, det kom til Nytte) í Þrándheimi,at menn áttu þar mikil forn korn OH.10227; njóta af e-u dvs. tage af noget tilsit Brug: naut váru œrin, nutum afstórum Am. 92 (94). 2) have en af detandet Kjøn til saadant Samliv i ellerudenfor Ægteskab, at man under sammekan faa tilfredstillet sin Kjønsdrift:hann sagði konungi frá þeirri konu,er Þyri hét - -, ok kvað hana giptahafa verit ríkum manni í Noregi, erBjörn hét, ok lét hana nú vel haldasínn ekkjudóm; konungi féllst þat velí eyru, ok leiddi hans mál ok íhugaðimeð sér ráð þessarrar konu jafnan, okþótti fýsiligt, at þau nytist (dvs. fik hin-anden) OT. 3226; síðan þessum ráðumvar ráðit, fannst Kormaki fátt um, enþat var fyrir þá sök, at Þorveig seidditil, at þau skyldi ekki njótast megaKorm. 5410 (1315); hafða ek nú ætlat atfyrir koma þeim ósköpum, er Þorveighafði á lagt ykkr Steingerði, ok mættiðnú njótast, ef ek skæra hina þriðjugásina svá, at engi vissi Korm. 2084(4623); Ketilríðr mælti ok grét við mjök:fyrir löngu þóttumst ek vita, at viðmundum eigi njótast í náðum Vígl.6610 jvf 17; hann (nl. Sigurðr) mælti (nl.til Brynhildar): sá kœmi beztr dagryfir oss, at vér mættim njótast Völs.13814-18; hón (nl. Unnr) svarar (nl. sinFader Mörðr): þegar hann (nl. hendesÆgtemand Hrútr) kemr við mik, þá erhörund hans svá mikit, at hann máekki eptirlæti hafa við mik, en þóhöfum við bæði breytni til þess áalla vega, at við mættim njótast, enþat verðr ekki; en þó áðr við skilim,sýnir hann þat af sér, at hann erí œði sínu rétt sem aðrir menn Nj.7 (1323)."},{"a":"njótsminni","b":"n","c":"njótsminni, n.? gaf konungr Sveini skikkjusína, nýskorna af hinum dýrasta guð-vef, þar með sendi hann honum einaskál fulla mjaðar ok bað hann drekkanjótsminni Fm. VI, 52 &vl 2. - Ordetsynes at være d. s. s. Folkesprogets njös-minni Aasen 537b35 og betegne det Bæger,som tømmes af den, der som ny Eiertager en Ting i sin Besiddelse, jvf njótrLex. poet. 604a23."},{"a":"nöbb","b":"f","c":"nöbb, f.= nabbi; i bergsnöbb."},{"a":"nobel","b":"m","c":"nobel, m. Rosenobel (engelsk Guldmynt, fr. noble à la rose, mlat. nobile, nobilus,nobulus Du Cange II, 2, 741 fg); gafhann sira Hallbjörni einn nobil DN.XI, 9325; þau höfðu upp borit af BirniÞorleifssyni þrjá nobile, 12 stykkurkledis o. s. v. DN. XI, 729; the 100nobela, som hann var skyldugr - fyrhordœma ok sacrilegium Bolt. 481; gafek - minne eigne hustru - einn gull-kranz ok annat hvert stykket meðstórom perlom, ok veger gullet fjóranobola DN. I, 5376."},{"a":"nöðruætt","b":"f","c":"nöðruætt, f. Øgleæt, Øgleafkom, = nöðru-kyn; = progenies viperarum (Matth.3, 7) Post. 84516 fg."},{"a":"nöðrukyn","b":"n","c":"nöðrukyn, n. Øgleæt, Øgleafkom (jvf naðra),= nöðruætt; þat nöðrukynit af BrocheisThom. 44216."},{"a":"nöðruligr","b":"adj","c":"nöðruligr, adj. tilhørende Øgler, eiendom-melig for dem; þetta nöðruliga afspringi,er kallat er Brockhæis (= lat. pro-genies illa viperarum, quæ dicebaturde Brocheis) Thom. 23118. 33 fg."},{"a":"nœfr","b":"adj","c":"nœfr, adj. flink, duelig, rask til sin Gjer-ning, = snœfr (Folkespr. knapp, növer);húsfreyja hans var nœfr kona ok kunnivel firir sér Bp. I, 33929; væringr einn- keypti sér þræl einn ungan ok vardumbi, mátti ekki mæla, ok þó hygg-inn ok nœfr um marga luti OHm. 1242."},{"a":"nœfrliga","b":"adv","c":"nœfrliga, adv. knapt, neppe; sem Isaachhafði nœfrliga (&vl neppiliga, = lat.vix) lyktat sínu fyrr sögðu tali Stj.1676 (1 Mos. 27, 30); Jökull gat semnœfrligast (&vl naumligast) stöðvatsik Fld. II, 43711."},{"a":"nœgð","b":"f","c":"nœgð, f. rigeligt Forraad, = gnótt; gefiguð þér mikla nœgð hveitis, víns okviðsmjörs Stj. 16623; varla kunna kon-ungar at fá þílíka suna nœgð Stj. 21313jvf &vl; nœgð mjólkar = lat. lactiscopia Heilag. II, 3986. 27 jvf nógleiki3982; öll nœgð girniligra luta Æf.87241; með nœgð dvs. rigeligen Heilag.II, 39814."},{"a":"nœgi","b":"n","c":"nœgi, n. Tilfredshed med at have nok; þauhafa upp borit til nœyghis - fyrstapening ok œyfsta DN. III, 67517."},{"a":"nœgja","b":"v","c":"nœgja, v. (gð) gjøre tilstrækkelig, rigelig (jvf nógr) saa at man har nok, kan væretilfreds; upers. e-m nœgir dvs. en faar,har nok: Þ. fékk honum fararefni, sváat honum nœgði Flat. I, 2568; núþyrftir þú at hafa svá mikinn við, atþér nœgði, en þat má eigi eitt skip beraVatsd. 16 (2726); láta sér e-t nœgja dvs.være eller give sig tilfreds, lade sig nøiemed noget: þí lætr ek mér hnœgja fyrrsagt jarðaskipti DN. III, 16110; jvfláti hvar prester sik at nøghia j fullaútfærdh kú ædher kýrvyrdhi DN. IX,186 (18822) = EJb. 57534; e-m nœgirat e-u dvs. en er fornøiet, lader sig nøiemed noget: með því, at oss nœgði ei atþví bréfi DN. III, 47414; nœgjast v. r. 1) være tilstrækkelig: í gær nœgðist hon-um (nl. Alexander) eigi allr heimr, ennú nœgist (= vinnst Alex.) honum lengdhans af jörðu Hauksbók (97) fol. 1b11jvf Alex. 16322; þótti þeim sér eiginœgjast heimrinn SE. I, 811; ef maðr-inn hefir eigi megat fasta, þá nœgisthonum ölmusugjöfin Stj. 14932; mættihenni nœgst hafa til dauða einn samtreykrinn, útan - Mar. 120332; ef hanner brotto, nœgist orlof kórsbrœðra DN.III, 3941; fundom vér rentur ok prov-endor hennar mjök smár vera svá, atþær nœgjast eigi viðrkœmiliga DN. III,106. 2) blive stor, rigelig, rig; þar semmeirr geisaði afgjörðin, þar nœgðist okmeirr miskunnin Heilag. II, 39017. 22 (jvfRom. 5, 15. 17); svá sem nœgðist meðhenni syndin -, svá nœgðist ok meðhenni guðs miskunn Heilag. I, 51933 fg;á miðju Gyðingalandi stendr Jorsala-borg - fræg af vötnum ok nœgjandist(&vl nœgjandi) af hinum dýrastumjurtum Stj. 7610."},{"a":"nœkja","b":"v","c":"nœkja, v. (kt) for eller = hnekkja; núskýtr maðr á hval í áto ok nœkerguðrsgæfi Gul. 14916, jvf Landsl. 7,6419 se Side 25b2 fgg."},{"a":"nœra","b":"v","c":"nœra, v. (rð) oplive, opfriske, underholde (mods. slökkva, jvf nara, nari); engigneisti lífsins má mik nú nœra eðalífga Fm. X, 3688; ek lét þik uppfóstra, nœra ok fœða með alls konargóðri gæzlu ok virðuligri varðveizluBarl. 11119; komir til mín allir þér,sem erfiðir, ok ek skal nœra yðr (=Vulg. et ego reficiam vos Matth. 11, 28)DN. VII, 16111; hins œzta konungs þess,er alla sér þjónandi trúliga auðgar, eigiat eins stundligu ríki, heldr nœrir hannsína þræla at gera brœðr síns hinssœta sonar ok samerfingja eilífs fagn-aðar Flat. I, 28423; engi maðr skyldifyrirláta sjalfan sik, heldr er þat tilröskum riddara at nœra sik Partalop.2511; fór Hallfreðr með henni ok varhann þrekaðr mjök af harðri knuskanok böndum, en Ingibjörg lét skjótt nœrahann Flat. I, 34422 (Frs. 1035); hannfannst úti dauðvána ok örviti, var hannfluttr til bœjar ok nœrðr við heitamjólk Fm. VI, 3116; annan (som var atkominn dauða L. 6) svá nœrðan, semþeir máttu við komast, tóku þeir ísítt föruneyti Heilag. I, 9215; svá semþurstan mann gleðr sœtr bruðr (dvs.brunnr), svá nœrir önd mína hunang-fljótanda mál or munni þínum Elucid.7615; þógu þá þar meðr ok nœrðu lík-amina (nl. andaðra manna) með vörmuvatni til þess, at þar af mætti vissu-ligarr vitat verða, hvárt er öndin værimeðr öllu við skild líkaminn eðr værihón öðruvísi svæfð Stj. 23723; engiskyldi ofmjök þröngva eða meinlætasínum líkam, heldr nœra hann okstyrkja með hœfiligri geymslu Heilag.I, 8133; hin fyrstu 7 ár nœrði hón heldren fœddi sínn líkam með hnotum okgrasarótum Heilag. I, 53511; svá mikitsem þeir máttu nœra líf sítt sem nauð-uligast Barl. 5024; er betra (þat), ervandræðum lyktir, en þat, er nœrirvandræði Heilag. I, 4495; hverir - leitatil heldr at nœra þessi mál en slökkvaSturl. II, 22430; perdix tekr egg allrafogla ok klekkr -; djöfull er hennilíkr, er tekr þjóðir skapara síns oknœrir (= lat. fovet) með lostasamligumhlutum Anal.2 24730 (Physiologus i AnO.1889 S. 27611. 31); nœrast, v. r. kommetil Helbred eller Kræfter, tilfriskne: hónvarð svá máttlítil, at hón sýndist þeimmjök svá dauð, fóru þeir þá heim meðhenni sem hógligast, ok nœrðist (hón)svá sem frá leið Fm. VI, 3531; nœrðistmjök þat land (nl. Ísland) fyrir til-flutnings sakar (nl. af Levnetsmidler)ok afferðar fátœks folks Fsk. 18813;fleiri fara þangat at kaupa mat enþaðan ok hingat, ok fleiri nœrast þará peningum en héðan Vallalj. 236."},{"a":"nœrðri","b":"adj comp","c":"nœrðri, adj. comp. (Superl. nœrztr) nord-ligere, = neyrðri, nyrðri, norðarri; nöfinnœrðri dvs. Nordpolen, Pr. 4764; gegntmestum lykkjum ins nörzta orms ámilli kerrugætis ok Cephei Pr. 47722;Háleygir (eigu at gera) 13 tvitugsessur-, 7 í syðri holfo en 6 í nœrðri holfoGul. 3156; svá skal sá ok varða, ernœrðstr (mods. austastr L. 21) er Landsl.3, 423 jvf &vl 16 fg; í Húsabý í nœrðragarðinum, sem liggr á Sánom á FolloDN. VI, 3374; í æystre garðenom ánœrzte Viðom DN. II, 50616; í nørðraæigunne ok í syðra DN. V, 53137; alltnørðræ Steinsland DN. VI, 19815; ánœrðra landit í Malanger DN. VI, 198(22918. 33); hvárki átti þen garðer standasyðra mæir ok æi nœrðra meir en -DN. V, 53124; it nørðra ofan eptirdalnum OH. 30614."},{"a":"nœring","b":"f","c":"nœring, f. 1) Ophold, Underholdning afLiv, Livskraft eller Levedygtighed; vetrok sumar, vár ok haust lúta undir þíttembætti með líkams nœring Heilag.I, 45538; þú rekr djöfla langt á flóttaveitandi sálunum mjúka nœring þínnalækidóma Heilag. II, 535; þat land varfullt af öllum ávexti þeim, er til nœr-ingar mannligrar nattúru heyra Barl.2710; þeir er þá eina fœzlu skolo nýtaok bergja, er allr líkamr skuldi takanœring ok styrk af Anecd. 25 (28);nœring harms Pamfil. 1314; Bp. I,14032; höfðu allar ljós en eigi viðsmjörtil nœringar ljósanna búit Messusk.1661 (Matth. 25, 3 fgg). 2) Nærings-middel; var hón þar 30 vetra í þeimstað - öllum mönnum ókunnig, ensödd at eins himneskum nœringumHeilag. I, 53717; sá er þröngvir líkamsrœkt ok beiðist eigi fœðu né nœringarhonum til létta Heilag. II, 6541; erhonum ját líkams þurft at vita, hvathans nœringum gegnir, sem vist mótihungri drykkr við þorsta o. s. v. Heilag.I, 47227; bar ek þetta svá níu ár, atek starfaði við mínn fót með blóðlátum,plastrum, nœringum, smyrslum ok ymis-ligum lækningum Thom. 46733."},{"a":"nœringskapr","b":"m","c":"nœringskapr, m. Næringsvei? fyrr nefndúdœmi dragast inn mest af þeim mönn-om, sem sik nøra ok næra skulu afsino erfuadhe þeim siælfum ok öllumadhrom mönnum, sem þeirra wider-thy(r)fa til widerliifes, þarfuinda oknøringskapar Rb. 12014."},{"a":"nöf","b":"f","c":"nöf, f. (Gen. nafar, N. Pl. nafar og nafir) 1) Nav i et Hjul, Kapsel i Hjulets Centrumsom omgiver Hjulaxen og bevæger sigom denne (Folkespr. nov 3 Aasen 542a8,t. nabe DWb. VII, 434 fg jvf ght. nabaGraff II, 995, mht. nabe Mhd. Wb. II, 1,282b23); hann kallaði skjöldinn Hildarhjól en bauginn nöf hjólsins SE. I, 42623. 2) Pol af Verden eller Jorden ved En-derne af sammes Axe, om hvilke de hareller synes at have sin daglige Bevægelse (jvf lat. polus = des hiemels nabeL. Diefenbach Gloss. latini-germanicum446a56); tveir eru hvirflar heimsins, erfornir spekingar kölluðu nöfina nörðriok ina syðri; þat eru 2 stjörnur fastarþær, er himinn sýnist um veltast semhvel um axul Pr. 4764 jvf 4766. 3) Knudei en Laftebygning (jvf laft) hvormed dehorisontalt liggende Stokke sammenføiesi dens fire Hjørner, ogsaa den uden-for Sammenføiningen værende og derfrafremragende Ende af Stokken (jvf sv.knut, gsv. knuter Schlyter 349a); erþeir náðu stokkunum, þá tóku svámargir menn einn stokkinn, sem áféngu haldit, ok skutu öðrum endanumút í hyrninguna svá hart, at nafarnar(saa F. Jonsons Udgave) hrutu af fyrirútan ok hlupu í sundr veggirnir Eg.22 (4032); þeir (nl. som vare inde i Huset)hlupu þá á veggina, svá at af géngu naf-arnar af timbrstokkunum Halfss. 249;hann átti lokrekkju sterka gjörva aftimbrstokkum, ok brutu berserkirnirþegar upp svá, at af géngu nafarnarfyrir útan Eb. 25 (4121). Jvf. fjósnöf."},{"a":"nóg","b":"adv","c":"nóg, adv. i rigelig, tilstrækkelig Mængde,Omfang (jvf nógr); nóg man at gjört,þó eigi fari hann með Grett. 7226; ætlamenn, at sá muni nóg til vinna, er hlýtr(nl. hvad der er lagt til höfuðs Gretti)Grett. 13327; leitaði hann þangat full-tings, sem nóg var til Bp. I, 79237;skal ek gefa þér nóg at eta Bev. 25226;ogsaa í nóg d. s.: annat hvárt skal ekhér eptir vera eða fá svá mikinn mat,at ek megi eta í nóg Bev. 22926; skalek láta þar vín blanda ok G. kongiok öllum hans mönnum í nóg af gefaBev. 23323; hann (nl. koparr) er þar ínóg Stj. 884; fóðr höfum vér í nógStj. 13619; tókum vér þá í nóg tennrok bein Alex. 17119; þar drakk ek ínóg Alex. 17324; biskup sagði, at þeirhefði í nóg (nl. góz) at geyma Bp. I,86618; jvf vili var í gnóg Klm. 15642."},{"a":"nógleiki","b":"m","c":"nógleiki, m. Rigelighed, Overflødighed; várfrú, er jafnan hjalpar syndugum mönn-um - - með nógleika sínnar mildiMar. 87827; þeir báru með sér svámikinn nógleika (= lat. tam multascopias) allra þeirra luta, er til fœzlu-fangs heyra, at - Heilag. II, 3982. 21;vatsins nógleiki = gnœgd vatsins Hei-lag. II, 4805 fg."},{"a":"nógleikr","b":"m","c":"nógleikr, m. d. s.; nógleikr gleðinnarHeilag. II, 3497."},{"a":"nógliga","b":"adv","c":"nógliga, adv. rigeligen, i stor Mængde, =gnógliga; ekki er ván, at hann gefiöllum féit nógliga Fm. VI, 154; varþar ok öllum út af, þeim er at veizl-unni vóru, nógliga af fengit Mar. 107123."},{"a":"nógligr","b":"adj","c":"nógligr, adj. rigelig, = gnógligr; meðnógligri mildi þínni Kgs. 13421; frægðþessarrar nógligu miskunnar Mar. 6603;nóglig auðœfi Mar. 110425."},{"a":"nógr","b":"adj","c":"nógr, adj. 1) rigelig, forhaandenværende istor Mængde, = gnógr 1; svá nógt erí þeim fjöllum gullit, sem grjót er íöðrum fjöllum Pr. 40016; hann gaf þeimgótt ok nógt at drekka Fm. VI, 6213;nógir (dvs. mange) munu þér þess fyrir-muna Vatsd. 42 (685); hann á nœgri (dvs.flere) börn en kýr Bp. II, 14112; þvímeirr - sem föngin vóru nœgri Vatsd.7 (1524); þessi frændi okkarr leggr framvistarlaun þau, sem hann mun nœgsttil hafa, en öðrum sé úhaldkvæm, þater heitan ok harðyrði Vatsd. 18 (312);Dat. Neutr. nógu som Adv. dvs. meget, =gnógu: með þessarri úvinarins flugugrípr hann nógu skjótt Mar. 10825;nógu mart hefi ek kennt honum, þvíat hann sigrar mik nú (dvs. han er numin Overmand) Bp. I, 22924. 2) til-strækkelig, = œrinn, gnógr 2; rangt vartil búit málit, en þú þóttir þér œrinneinn ok vildir engan mann at spyrja,nú muntu ok vera þér nógr einn umþetta mál Band. 175; vinnast at nógudvs. blive tilstrækkelig (jvf vinnast at œrnuHeilag. I, 46035): at drykkr sá, semsœmiligr er tignum manni at veita,taki þann vöxt, er at nógu megi vinnastMar. 107117; at nógu dvs. tilstrækkeligen, = nógu: í miðri paradís sprettr uppvatn mikit, þat sem at nógu döggvirallan aldinviðinn Stj. 6814; nógu dvs. nok: nógu lengi dvs. længe nok, Grett. 1869;honum þóttu þeir nógu mikit varðveita,ei betr en þeir sjá fyrir Bp. I, 9094;nógu margir munu vera mótstöðu-menn þínir, þó at þú gjörir eigi slíkaráminningar til þess at vekja upp harmamanna Grett. 1912; hinn sæli Johannes- sagði, at mannsins breysklig nattúraværi nógu framfús til munuðlífis okholdligrar ástar, þó at maðrinn tendradi[eigi] sínn hug upp með saurugligumok syndsamligum diktum Bp. I, 2388. 3) rigeligen forsynet med noget (með e-u)= gnógr 3; hefir þessi ey mörg stöðu-vötn ok margar ár góðar ok gnógarmeð alls konar vatnfiskum, ok er -hin nœgsta með hveiti ok alls konarfrjó Heilag. I, 3304."},{"a":"nógtamaðr","b":"m","c":"nógtamaðr, m. Person som er i Besiddelseaf gnógt, gnótt Grett. 11831."},{"a":"nökkleikr","b":"m","c":"nökkleikr, m. Nøgenhed. Stj. 3420 fg. 3622 fg.34516; Heilag. II, 4574."},{"a":"nökkur","b":"adv","c":"nökkur, adv. nogensteds, paa noget Sted, = nakkvar; sagði F. þá, at þeir mundunökkor vera í nánd löndum Nj. 154(2674); þú vart nökkor at vera, þótt þúværir útlagi görr or himnaríki Alex.15420; ef vér heyrum nöcqvor barnsgrát Fm. X, 21831; nú munu þau her-bergjut hér nökkur í þorpunum Flat.I, 7330; en ef hann þarf nökkor at flytja(hval) til festingar Landsl. 7, 6431; versvá nökkur nær hanum staddr, at -Kgs. 8119; nem eigi stað nökkur ná-munda þessarri bygð Stj. 12223; monnökkor lands eða lagar mega leynastyður úhœfa Alex. 10723; ef þeir verðanökkur neðan á líkamann - slegnirStj. 9819; ef þú - gengr nökkor fram-arr Alex. 13228; ef hann má sik nökkurhrœra - or þeim stað, er nú liggrhann Heilag. II, 2725; er þat þegaruppi, er hann víkst nökkur Konr. 5450."},{"a":"nökkurnig","b":"adv","c":"nökkurnig, adv. (for nökkurn veg) nogen- ledes; ek mun ríða til með þér, okmun Þorgeirr mér nökkurnig vel takaNj. 147 (2552); vitu vér, áttu muntnökkornig (= nakkvarnin Jómsv. 7013)mikilmannliga um mæla Fm. XI, 17819."},{"a":"nökkurninn","b":"adv","c":"nökkurninn, adv. (for nökkurn veginnSturl. I, 7814) = nökkurnig, nakkvarnin.Ísl. s. II, 4412."},{"a":"nökkurr","b":"pron indef","c":"nökkurr, pron. indef. = nakkvarr, nekk-verr; 1) nogen, en eller anden, lat. aliqvis;fyrst vill hann spyrja, ef nökkvorr erfróðr maðr inni SE. I, 3615; ef nöcqvorrmaðr fœrir mér hafuð jarls Fm. X, 2704;kann vera, at nökkurr nytsamligr at-burðr kunni oss firir augu at bera Barl.7332; ef nökkurr vill djöflinum dróttnaHeilag. II, 43517; ef nokorr hefir tilmeira kallat, en á Grág. 51917 jvf 11; efnökkurr vildi eptir þeirra siðum nemaaf lifa Kgs. 8111; ef nokort brenn uppfyrir manni þessa húsa Grág. 2611; efnökkvat fé hleypr löggarð Grág. 4516;fá þú mér sveit nökkura Sturl. II, 1128;átt þú kono nökkura út þar Nj. 6 (102);segi hón til, ef hón hefir sakargiptirnökkurar við mik Nj. 6 (1128); viku þeirtil Haralds málinu ok spurðu, ef hannvissi nökkurn hest jafnskjótan Fm. VII,16912; hórdómr verðr af samlagi líkamsmeð kono nökkorri eða í nökkve öðrusaurlífi Hom. 504; ef maðr eyss eldiá mann eða kastar, eða því nokoro,er hinn mundi brenna, ef - Grág.37818; nökkurs konar se under konar. 2) nogen, mere end ingen, om end hverkenstor eller liden (jvf 1ste Bind S. 311a14.538b5 og lítill 2); ertu nökkurr íþrótta-maðr? Flat. III, 40520; ertu nökkurrverkmaðr Ljósv. 2677; þat er mælt afmörgum mönnum, at vér sém hvárir-tveggju nökkurir ójafnaðarmenn okekki óágjarnir við aðra Fbr. 539; er okvárkunn á, at slíkir lutir liggi í miklorúmi þeim, er nökkorir ero kappsmennOH. 331; á öngum bœ fannst nökkurrmaðr Fm. IX, 35520; vil ek, at vérberim þetta fyr alþýðo, er ek sé, atnökkur framkvæmd fæst þér til þessastórræðis OH. 338; dvöldust þar lengium daginn ok féngu nökkura njósn afferð Ástríðar Flat. I, 7321; at vér megimnökkurn sigr á þeim vinna Flat. II,48325; géngu þá þegar nökkurir menntil heljar af (nl. kulda), en margir menntýndu vápnum sínum Sturl. II, 1721;hvárt þat skal rœða af hljóði fyrirnökkurum mönnum eða skal þat beraþegar í fjölmenni fyrir alþýðu OH. 3227;at vér megim nökkurn sigr á þeimvinna Flat. II, 48325; utan nökkursmótimælgis DN. III, 348; nökkurr sáatburðr man skjótt verða, er - Thom.25616; nökkurn tíma dvs. nogensinde, Mar.108416; nökkut dvs. noget: vita þeir þat,at hann á nokot í hval Grág. 51914;ef þér þykkir nökkut veitt í lífgjöfþínni Vatsd. 3 (721); hann spurði, efþar væri nökkut manna Fm. VI, 12126;spurði jarl, ef menn sæi nökkut tiðindaIcel. sag. I, 16918; þessir munu veranökkurs (nl. kyns) farandi menn Flat.II, 48322; nökkurs til (dvs. noget for me- get, jvf alls til Helr. 14, Fm. VI, 351):nökkurs til þungr, þótt búendr hafi liðmeira nokoru OH. 20928; nökkuru fyrirdag Sturl. II, 1725. 3) en, en vis, lat.quidam; kom þar smiðr nökkurr okbauð at gera þeim borg SE. I, 1342 fg;daginn eptir géngu þeir á hæð nökkura,var þá veðr gótt Nj. 154 (2679); og- saa nökkurr svá: sem - Reinaldr hefirnökkorn svá konungsins boðskap birtan(= lat. cum R. regia quædam expli-cuisset mandata) Thom. 23913. 22; ek varhenni peninga nökkra svá skyldugr afmínu fé DN. III, 458. 4) i Plur. foran Talord som Udtryk for at Talangivelsenikke er aldeles bestemt eller nøiagtig, altsaai Betydning \"omtrent\" ligesom einir (se 1ste Bind S. 308a40 fgg), eng. some; dvaldistnökkura þrjá daga í samt síðan í munk-lífinu Heilag. II, 4318; nökkurum sexárum eða sjau fyrir stóra manndauð-ann DN. IV, 60114; kórsbrœðr í Nið-arósi átto Mærens kirkju ok váro ífrjálsri hefð hennar - um nökkura 3vetr DN. II, 6321; höfum vér viðr leitatnökkurum fim sinnum í sumar til hansat skrifa DN. VIII, 1315; þar vóro fáirí hjá ok heyrðu á - firir nokoromfjórum vetrum, er Egill - DN. V, 8817;var ek þá nökkrom tveim alnom hærrien áðr Mag.* 903."},{"a":"nökkursti","b":"uten ordklasse","c":"nökkursti for nökkurs til. Mar. 10324."},{"a":"nökkuru","b":"adv","c":"nökkuru, adv. nogenledes, nogenlunde, om-trent (eg. Dat. Neut. af nökkur) =nökkut 1; útan nökkuru helzt brættok bikat Stj. 12326; slíkir menn erovanir at vera nökkuru líkt einn vetr eðatvá eða þrjá ok hylla sik svá við mennLandsl. 1, 78; er hón (nl. sólin) svo n.lengi með skínanda hveli, sem nú höfumvér sagt Kgs. 1725; svá n. mikit folker i þeirri ey, sem vera mun ein kirkju-sókn Kgs. 235; stýr þú ríki þínu meðvitrligu réttdœmi svá n. refsingasamr,at eigi sýnist ríki þítt stjórnarlaust Stj.55230; svá n. (nl. som þrjár nætr) manyðar leita farit lengi Nj. 22 (341); þáer þér hafit vegit í lið þeirra svá n.mjök, at - Nj. 140 (22815); svá n.eykst réttr konungs -, ef þeim verðrmisþyrmt, sem - Kgs. 6037 fg."},{"a":"nökkut","b":"adv","c":"nökkut, adv. (eg. Akk. Neut. af nökkurr) 1) for nogen Del, i nogen Grad, =nökkuru; sá er miklo lægri var verð-leikum, en hann mætti n. samjafnastBono Heilag. I, 70213; nú hefi ek nökkuthugsat málit, ok lízt mér, sem þettamuni nú nökkut með harðfengi okkappi verða at gera Nj. 64 (9824 fg); K.- reið til Njáls ok spurði, hvárt hannvildi n. bœta víg Þráins Nj. 94 (145);nauðsyn er at geta orða Martini n.,hvílík vóru hverdagsliga Heilag. I, 62332;Gunnarr stóð nokkvot höllum fœti Nj.63 (977); hann var n. munnljótr ok þó velfarinn í andliti Sturl. II, 9526; hann varþá klæddr, ok þótti þeim n. undarligaSturl. II, 953; þat horfir þó nökkut annanveg við um sakir við Guðrúnu ok brœðrhennar, en þér hefir sagt verit Laxd.36 (9428); nökkut svá = nökkut: bréfyðart - var nokot so, sem oss sýndist,- sneiðugt DN. VIII, 1371; þat munmetit til hvatvísi ok nokkot svá (nl.metit til) djörfungar Mork. 335; þá tóknökkot svá at myrkva Barl. 7334; kon-ungr varð við þat nökkot svá daprBarl. 7432; hann var nökkut svá dylm-inn Stj. 12218; voldi því enginn úviliné valda skal með guðs vilja, heldr atnokot so sýndist vant vera aat svábúnu með blekke ok bréfom þat atgera DN. X, 297; svá nökkut d. s.:þat er mælt, at þat (nl. vatn) fái ámann svá nökkut (&vl nökkut svá), efþat er mjök drukkit Kgs. 388; hann -gerir Aron við varan; A. segist meirrvanbúinn verit hafa við fundi Sturluen svá nökkut Bp. I, 63239. 2) maaske; hefir þú n. í bardagum verit? - -hefir þú n. sét - honum skipat tilbardaga með körlum Heilag. I, 62422. 24(jvf 59229. 31. 56837 fg); mun þat n. mikeinn henda at óttast óvini sína Mar.62930; mun n. hér mínn bani af hljót-ast? Nj. 58 (9026); viltu n. sonu þínavið láta vera Nj. 43 (656); ef nökkuteru þau efni í, at þit sét þeir mennMork. 65; er nökkut sá maðr hér, erHreiðarr heitir Fm. VI, 215; ef Þorðrkœmi n. í þeim sveitum fram Sturl.II, 332, jvf Nj. 28 (4026. 414); Mag. 1040;Flat. I, 15310; hvern höfðingja vilit þérþar yfir setja? hvárt nökkut danskanFm. VII, 314; hann spyrr feðr sínn,hvárt hann vill n. fara Mag. 1056 jvf 54;jvf Flat. II, 26323. 49922; Mag. 3555;Gísl. 539 fgg."},{"a":"nökkva","b":"v","c":"nökkva, v. (kt) gjøre en nøgen, afføre hamhans Klæder; Flovent vildi eigi nökkvadauða menn né sára Flov. 14632; eiginöktir þú mik, heldr klæddir þú mikHeilag. I, 43024."},{"a":"nökkvamaðr","b":"m","c":"nökkvamaðr, m. Mand, Person som er i en Baad (nökkvi). Flat. I, 39616. 23 jvf6."},{"a":"nökkverr","b":"pron","c":"nökkverr, pron. = nökkurr, nekkverr,nakkvarr; ungr maðr nøkkverr Post.22419; sáttu nökkvern betr verþa viðfreistnina Homil. 9725; á nökkvern vegBp. I, 35913; ef D. eða smiðar þeir, ermeð honum ero, hafa sanna sök ígegn nøkkverom Post. 2248; leikstefnanøkkver Post. 1358; í höfn nøkkverriPost. 1366; hann gékk í borg nøkkveralítla Post. 1318; ef þú mátt nøkkverjaflærð finna í orðom mínom Post. 13317;þat vil ek, at þú dvelist með oss nøkk-verja stund of daga Post. 13636; á bjarginøkkvero Post. 1368; hón fylgði skips-borði nøkkverjo til lands Post. 12815;nökkver dœgr Bp. I, 13315; at björgumnøkkverjum Post. 1313; í nøkkve öðrusaurlífi Hom. 504; nøkkve síðarr Homil.9720; faðir hans leiðir hann nökkvilengra Didr. 13232; ósárara nökkviHomil. 9730."},{"a":"nökkvi","b":"adv","c":"nökkvi, adv. (eg. Dat. Neut. Sing. af nökkverr) = nökkuru; biðjum nú þáok þenna enn dýrliga guðs ástvin, athann árni oss - - yndis góðs oksvá nökkvi langs lífs, sem hann sér,at hverju váru gegni bezt Heilag. II,32019; má ek ykkr svá nökkvi helztsegja, hversu - Bp. I, 39222."},{"a":"nökkvi","b":"m","c":"nökkvi, m. Baad, Fartøi (nht. nachenDWb. II, 44, ght. nacho Graff II, 1014,ags. naca Bosw.2 70611); hafði þá Ýmirút skotit nökkvanum, Þórr gékk ískipit ok settist í austrrúm, tók árar okreri SE. I, 16813; Hringhorni hét skipBaldrs, hann var allra skipa mestr,hann vildu goðin fram setja ok geraþar á bálför Baldrs, en skipit gékkhvergi fram - -; gékk Hyrrokkin áframstafn nökkvans ok hratt fram ífyrsta viðbragði SE. I, 1769; þat vareinn dag, er þeir fóru leið sína, at þeirsá mann einn róa frá hafi útan á einumnökkva - -; spratt hann (nl. nökkva-maðrinn) upp hart ok títt, kastaði ár-unum ok hvelfdi nökkvanum undir sérFlat. I, 3966. 3962; Oddr ferr á skip,Hildir sezt til ára; - - hann (nl. Oddr)dregr segl upp -, ok sigla þá frammeð landinu ok eigi lengi, áðr Hildirhleypr upp falmandi á nökkvanum ok atOddi Fld. II, 23615 jvf 9 (Örv. 12312 jvf 8);sér Oddr, at jötunn mikil rœr á stein-nökkva þangat at bœlinu (nl. gammsins)- -; jötunninn gengr upp í bœlit oktekr kjöt sítt ok berr á nökkvann Fld.II, 23127. 2328 (Örv. 12015. 21 jvf 24. 28); jvfjárnnökkvi, steinnökkvi (Bard. 330)."},{"a":"nökkviðr","b":"adj","c":"nökkviðr, adj. nøgen (lat. nudus), = nöktr(jvf nökkva; got. naqvaþs, ght. nachatGraff II, 1015, ags. naced, nacod);spurði hón hann þegar, hvárt hanngengi klæddr eða nökkviðr; frú! sagðihann, nökkviðr leyp ek Str. 3132 fg; ekvar nökkviðr (= lat. nudus) ok því falek mik Stj. 3621 jvf 24 (1 Mos. 3, 10 fg)jvf Stj. 3735; Kgs. 10812. 16. 18; neiss ernökkviðr halr Hm. 48 (49); om Sværd: Sigurðr - lagði sverð nekkvið, mækimálfán á meðal þeirra Sig. 3, 4 jvf Am.47 under nöktr."},{"a":"nöktr","b":"adj","c":"nöktr, adj. = nökkviðr; af þí, at þaubæði Adam ok hans húsfrú váru nökk-við þá, er hann (nl. eitrormrinn) sveikþau, þá óttast nú eitrormrinn jafnanok flýr nöktan mann, en ræðr á þann,sem klæddr er Stj. 3736; klæþa nøkþaHomil. 14213; klæð þú nöktan Hom.11026; hón var nökt (&vl nökvið) svá,at hón hafði engan hlut á sér Eb. 51(976); svá var hann nöktr, sem móðirbar hann (dvs. som han kom af sin ModersLiv) Klm. 5514; om Sværd: nökþan tókhón mæki ok niðja fjör varði Am. 47(49); greip móðir hennar nökt sverðÆf. 658; jvf Sig. 3, 4 under nökkviðr;om Træ: yfir keldunni sá hann apaldreinn standa með mörgum greinum okþó barklausan - -, ok er hann komaptr, sá hann orm einn, er skreið um-hverfis apaldrinn hinn nökta Heilag.I, 29924. 31."},{"a":"nöllra","b":"v","c":"nöllra, v. (að) = gnöllra (jvf nötra); þareru ok 2 hundar, ok nöllra (&vl gnöllra)þeir ok grenja (&vl geyja) Didr. 2452."},{"a":"nón","b":"n","c":"nón, n. 1) Tiden ved Kl. 3 om Eftermid-dagen, den dermed begyndende Ottendedelaf Døgnet, = eykt; = lat. hora tertiaHeilag. II, 4928 fg 26 fg; eptir dagmál varhón at veraldligu verki - þangat til,er kom eykt, þá fór hón til bœnarsínnar at nóni Homil. 13114; þeir géngutil eyktar -, ok er nón var dags, sneruþeir aptr Flóam. 63 (1766 fg); B. kvaðþá vera nær nóni dags Laxd. 49 (14827);fyrr en nón kœmi þess dags höfðu allirsiglt þeir, sem búnir vóru Fm. VII,28610; nú ero dagar 4, er eigi skaljörð opna ok eigi lík niðr setja: núer þar einn skíriþórsdagr eftir nón,en annarr allr langafrjádagr, enn þriðiþáskaeptan til nóns, fjórði allr páska-dagr Gul. 189 fg; fyrir miðmunda hófstorrostan, en konungr féll fyrir nón, enmyrkrit hélzt fra miðmunda til nónsOH. 2239 (Flat. II, 36617 fg); í því kvaðvið nónklokkan; konungr mælti: er núnón? ok sjái til sólar! svá var gert okvar öndvert nónit Fm. VII, 3223; fé-ránsdómr skal sitja til nóns, ef - Grg.I, 12521; maðr á at kveðja búa nón-helgan dag til náttmáls, ef hann hefirárdegis upp hafða kvöðna, enda fáihann eigi lokit fyrir nón, ef hann kveðrhvern at öðrum Grg. I, 12618; þeir -vóru - byrgðir ramliga í einni lítillistofu ok heitit þeim dauða þegar eptirhelgina; þá var af nóni Sturl. II, 988;dróttning spurði, hverju þat sætti, erkonungr gékk ekki til borða, þarsem matr var albúinn ok öll hans hirðsaman söfnuð ok þó nón dags (=gfr. demande ce qui doit, que li roismengier ne voloit, quar il ert ja moutprès de none) Mött. 67. Som her synes forudsat, at nón dags var Tiden forDagens Hovedmaaltid, har dette vistnokikke alene i Norge (se R. Gjellebøls Be-skrivelse over Sætersdalen i Topogr.Journ. for Norge XXVI, 5915 fg) men og-saa andensteds været Tilfælde og nón =eng. noon kommet til at betegne Tiden, daman holdt sit Middagsmaaltid, eller endogselve Middagstiden, se H. Gram i Kbhvn.sSelskabs Skrifter V, 141 fgg; C. Molbechd. Dialektlexica S. 96 fg; Brand pop.antiqv. II, 39 fg og Wedgwood Dictionaryof Engl. Etymology. Jvf. mnt. noneMhd. Wb. II, 196a18. 33 fg, ght. nona GraffII, 1090, non Zeitschr. f. d. Alt. XXIV,13049. 2) = nónhelgr; um þá messu-daga, er eigi er nón fyrir Frost. 2, 25."},{"a":"nóna","b":"f","c":"nóna, f. den hora canonica som holdtesved Dagens niende Time eller nón, =mlat. hora nona; gékk þá konungr tilnónu OH. 11832 (Flat. II, 23234); allirmenn vóru til nónu farnir Bp. I, 17923."},{"a":"nóndagstími","b":"m","c":"nóndagstími, m. = nón, nónskeið; eptirmat at nóndagstíma liðnum Str. 793."},{"a":"nóngr","b":"m","c":"nóngr, m. = náungr. Leif. 3615. 441. 7313.8034 fg; Homil. 389. 36; jvf n/ao/ngsóstindvs. Kjærligheden til Næsten Homil. 1208."},{"a":"nónheilagr","b":"adj","c":"nónheilagr, adj. hellig fra nón eller Kl. 3om Eftermiddagen, = heilagr at nóni(jvf þváttdagr firi (nl. sunnudag) skalheilagr at nóni Gul. 162); nú ero dagaraðrir, er eigi nónheilagt firi né fastaGul. 181 jvf 178; vér skolom haldaþváttdag hinn sjaunda hvern nónhelganGrág. 344 (Grg. I, 268) jvf Grg. I, 12618under nón; hinn næsta dag firir Mi-chaelis messu þá létu þeir Þangbrandrnónheilagt Flat. I, 4229."},{"a":"nónhelgr","b":"f","c":"nónhelgr, f. det Forhold, at der er nón-heilagt; nú ero þeir dagar, er Ólafr hinnhelgi ok G. biskup settu á Monstrar-þingi ok buðu föstu fyrir ok nónhelgiGul. 171; þessir dagar eru þeir, er eigihafa nónhelgi (= er eigi er nón firiri Overskriften) Frost. 2, 251; um messo-daga þá alla, er nónhelgr er firir Bjark.41, jvf 43 og Overskriften."},{"a":"nónhringing","b":"f","c":"nónhringing, f. Ringning til nón eller nónamed nónklokka Fm. VII, 3822 fg; jvfhringja nonam Æf. 16240."},{"a":"nóni","b":"m","c":"nóni, m. = nón; er var nóni dags Bp.I, 1898."},{"a":"nónisdagr","b":"m","c":"nónisdagr, m.? fjórði nónisdagr Heilag.I, 50821 synes at skulle betegne den 1steApril, se Acta sanctorum 2den AprilS. 68."},{"a":"nónklokka","b":"f","c":"nónklokka, f. Klokke, hvormed der ringestil nóna; kvað við nónklokka Fm.VII, 3223."},{"a":"nónskeið","b":"n","c":"nónskeið, n. Nonstid; um nónskeið dvs. dadet er, var Non. Ann. 14a9; Eg. 81(1954); Nj. 127 (1969); Fm. VIII, 14613."},{"a":"nóntíð","b":"f","c":"nóntíð, f. svarer til Vulg. hora orationisnona (Ap. gj. 3, 1) Post. 16428, til lat.hora nona Heilag. II, 55720. 37."},{"a":"nóntíðir","b":"f pl","c":"nóntíðir, f. pl. Gudstjeneste som holdes,Bønner som læses under nóna; er mennfóru heiman til nóntíða Sturl. I, 13330;var hann í kirkjuskoti nökkuru laugar-daginn fyrir páska ok ætlaði helzt atfinna konunginn, er hann géngi tilnóntíða (= aptantíða Flat. III, 4138)Fm. VI, 30223."},{"a":"nóntími","b":"m","c":"nóntími, m. Tiden da det er nón, da manspiser (synger) til Nons, = nónskeið;hann tók harðla fagnaðarsamliga þeirrakvomu ok setti þeim þegar borð fyrirnóntíma dags (= lat. ante horam no-nam), því at hann sá, at þeir vóru veg-móðir Heilag. II, 4934. 28; ef nökkurrbróðir kunni til vár koma fyrrnefndadaga fyrir nóntima (= lat. ante horamnonam) ok vili hann vegmóðr matast,þá bauð hann at búa honum borð einumsamt Heilag. II, 4052. 21; næri nóntímadags gengr signaðr Thomas erkibiskupí höll sína til borðs með svá gótt mann-val, at - Thom. 32237; var Neriðr særðrmiðdags tíma ok andaðist eftir nón-tíma sem næst DN. I, 24524."},{"a":"nónutími","b":"m","c":"nónutími, m. Tiden da der holdes nóna.Æf. 16242."},{"a":"nora","b":"f","c":"nora, f. Atom? nora = atomia Gloss.A. V7 fg."},{"a":"norð-","b":"uten ordklasse","c":"norð- forbundet med et følgende Stedsnavntil et Ord danner dermed et sammensat,som betegner den nordlige Del af Stedet,f. Ex. Norðbryn DN. I, 265; NorðmœriOH. 438; Frs. 431; Norðfirðir DN. III,1224. IV, 1046; Norðhorðuland DN. IV,1888; Norðlæm DN. III, 4144. IV, 57012;Norðviðir (= nœrsti Viðir DN. II, 50610)DN. II, 7635. 11. 8005. 8075."},{"a":"norðan","b":"adv","c":"norðan, adv. 1) nordenfra (hvor der erTale om en Bevægelse sydover); hverjarleiðir honum var bezt at fara norðreða norðan Vatsd. 40 (642); hann hafðiöxi í hendi ok studdi eigi niðr skaptinu,er hann fór norðr eða norðan Sturl.I, 22020; fór hann norðr í Alost, þegarhann spurði, at þér várut norðan á leiðEg. 12 (2325); hans var þá norðan vánFlat. II, 23811; kom konungr norðanOH. 10221; vindr var á norðan Sturl.I, 6415; var á norðan strykr sá okheldr kaldr Hœnsn. 5 (1358); var all-hvasst á norðan dvs. der blæste en stærkNordenvind Fm. X, 20 &vl 8; ef norðankemr herr at - Landsl. 3, 424; norðankom ek at or Násheim - - norðanor sveitum Sturl. II, 2209. 23; þú - ertafbragð annarra manna þeirra, sem hérhafa komit norðan or löndum Finb.3924; medens norðan af, norðan or medfølgende Dativ egentlig har sin Anven-delse der, hvor der er Tale om Stedethvorfra noget udgaar eller kommer, an-vendes det ogsaa til at betegne ens ellerfleres Hjemsted: skipti H. konungr þáliði sínu, lét fara aptr bóndaherinnnorðan or landi Fm. VI, 25813; dóttirÖzurar tóta eða lafskeggs norðan afHálogalandi Fsk. 243. 2) paa Nord-siden, paa den nordlige Side: næstSandtorgom norðan DN. VI, 19825;næst norðan DN. VI, 198 (22913); skalGjenstanden eller Stedet, paa hvis Nord-side noget er, angives, da a) sættes Ordet,som betegner samme, i Genitiv: norðanfjarðar Landsl. I, 24; jvf norðanlandsb) forbindes dette med norðan ved Hjælpaf en Præposition: norðan ok vestanat henni (nl. Germanie) liggr úthafitStj. 8232 jvf 8322. 9222; G. ok N.stóðu norðan at dóminum Nj. 56 (877)jvf 74 (11017); næst norðan at Bersa-bolstað DN. VI, 19838 jvf 19849; norðanfyrir Gausinum DN. V, 5316; þrjú hliðváru austan á borginni ok 3 sunnan,3 vestan ok 3 norðan Homil. 1814;norðan um Kjöl OH. 14220 fg; norðanviðr Pannoniam Stj. 8823; men istedet-for norðan fyrir e-u bruges alminde-ligere fyrir norðan med følgende Akku-sativ: fyrir norðan heiðina Eg. 52 (10514);f. n. Eið Frost. 12, 811; f. n. Girklands-haf Pr. 24911; f. n. landit DN. VI, 29113;fyrir sunnan eða norðan dvs. søndenforeller nordenfor, Landsl. 3, 417; fyrirnorðan land har, hvor der er Tale omIsland, Betydningen: paa Nordsiden afLandet, = norðanlands, Nj. 114 (17311).146 (25123); Sturl. I, 36332 fg."},{"a":"norðangarðr","b":"m","c":"norðangarðr, m. Gaard (gardr 7) som liggermod Nord eller paa Nordsiden; 3 aura-ból jarðar í norða(n)garðinum í AuliniDN. II, 3049."},{"a":"norðanlands","b":"adv","c":"norðanlands, adv. i den nordlige Del afLandet (nl. Island), = fyrir norðanland; norðanlands á Íslandi Post. 5095;Bp. II, 533."},{"a":"norðanmaðr","b":"m","c":"norðanmaðr, m. Person som har sit Hjem norðanlands (paa Island). Eb. 40 (7118);Sturl. II, 7819; mods. sunnanmaðr Heið.30 (36311 jvf 6)."},{"a":"norðanstormr","b":"m","c":"norðanstormr, m. Storm af Nordenvind.Bp. I, 53316."},{"a":"norðanveðr","b":"n","c":"norðanveðr, n. Vind, som kommer norden-fra, Nordenvind; þeir tóku norðanveðrsvá hörð, at þá bar suðr í haf Nj. 84(1241); þá tók af byrina ok kom ánorðanveðr hvasst, ok rak þá undan12 daga Flóam. 28 (1539)."},{"a":"norðanverðr","b":"adj","c":"norðanverðr, adj. vendt imod Nord; ánorðanverðum himins enda SE. I, 8018;undir norðanvert heimsskautit Post.5136; norðanvert úhafit dvs. den nord-lige Del af Oceanet, Stj. 8228. 8310."},{"a":"norðanvindr","b":"m","c":"norðanvindr, m. Nordenvind, Vind som kom-mer nordenfra (jvf norðanveðr). Kgs.1113; Alex. 16922; Sturl. II, 3518."},{"a":"norðarla","b":"adv","c":"norðarla, adv. i eller mod Nord, i de nord-lige Egne; norðarla liggr land þatí heimsbygð þessi, er Noregr heitirHomil. 1462; taka þeir Noreg norðarladvs. de faa Land i den nordlige Del afNorge, Laxd. 40 (10829). 74 (2122); sunn-arla ok norðarla Frost. 16, 25."},{"a":"norðarliga","b":"adv","c":"norðarliga, adv. d. s.; sú ey liggr norðar-liga fyrir Noregi Flat. III, 40113; komaþeir á fjörð einn í óbygð (nl. Grœn-lands) Krók. 1320."},{"a":"norðarr","b":"adv comp","c":"norðarr, adv. comp. længere mod Nord;hallæri var allt norðr í land ok þvímeirr, er norðarr var OH. 10226 (Flat.II, 18423); aldri kom hann norðarr ení Eyjafjörð Band.* 211."},{"a":"norðarri","b":"adj comp","c":"norðarri, adj. comp. (Superl. norðastr),= nœrðri (DN. VI, 19815); hinn nærriok hinn norðarri partr Stj. 9415; erþat (nl. Norðymbraland) norðast næstSkotlandi fyrir austan Eg. 51 (10227);í því marki, er vér köllum krabbamarkok norðast er í sólarhring Frump.CIV15."},{"a":"norðhvalr","b":"m","c":"norðhvalr, m. et Slags Hval som beskrives Kgs. 3124 fgg jvf SE. I, 58015."},{"a":"norðland","b":"n","c":"norðland, n. = Land, som ligger mod Nord,nordenfor, = norðrland; í Norðlandum(om den nordlige Del af Norge, dog saa-ledes at Udtrykket maa forstaaes om detnordenfjeldske Norge i Overensstemmelsemed hvad derom under norðmaðr 4 erbemærket, jvf EJb. 3318-342) DN. I,6395; jvf þær (dvs. þar) i NordelandeDN. VII, 1289; hvor derved er ment Hálogaland, ligesom ved Nordland DN.III, 6037."},{"a":"norðlendingabiskup","b":"m","c":"norðlendingabiskup, m. Biskop over dennordlige Del af Island. Bp. I, 15918."},{"a":"norðlendingabúð","b":"f","c":"norðlendingabúð, f. en af Nordlændinger-nes Boder paa Islands Alting. Nj. 140(22820) jvf Kaalund I, 98."},{"a":"norðlendingadómr","b":"m","c":"norðlendingadómr, m. den fjórðungsdómrsom havde sit Navn af Norðlendingar(var kendr við Norðlendinga se Grg.I, 7215). Ljósv. 111 fg."},{"a":"norðlendingafjórðungr","b":"m","c":"norðlendingafjórðungr, m. den af IslandsFjerdinger eller Fjerdedele hvortil Norð-lendingar hørte. Ísl. 5."},{"a":"norðlendingr","b":"m","c":"norðlendingr, m. Person som har sit Hjem fyrir norðan land, norðanlands, ellerpaa Nordsiden af Island. Bp. I, 6815. 21.15831. 1599 fg; Vígagl. 132 fg; Vallalj. 658."},{"a":"norðlenzkr","b":"adj","c":"norðlenzkr, adj. hjemmehørende norðanlands, fyrir norðan land (paa Island).Flat. II, 16326; OHm. 62; Nj. 22 (3227);Sturl. I, 4334; Bp. II, 4020."},{"a":"norðmaðr","b":"m","c":"norðmaðr, m. 1) Person som har sit Hjemi eller sin Herkomst fra norðrlönd (se norðrland 2 a), modsat suðrmaðr; hansnafn mun aldrigi týnast í þýðverskritungu ok slíkt sama með NorðmönnumDidr. 30232; fyrir því, at Fróði varallra konunga ríkastr á Norðrlöndum,þá var honum kendr friðrinn um alladanska tungu, ok kalla Norðmenn þatFróða frið SE. I, 374; þar (nl. ved Vevay)koma leiðir saman þeirra manna, er faraof Mundiufjall suðr, Frakkar, Flæm-ingjar, Valir, Englar, Saxar, NorðmennSymb. 185; á Saxlandi er þjóð kurteis-ast, ok nema þar Norðmenn mart eptirat breyta Symb. 1519; jvf northmannus,nortmannus, nordmannus, = dacus i gamle tydske Glosser til Horats efter Münchener Pergamentshaandskrift fra Be-gyndelsen af 12te Aarhundrede meddelteaf A. Holder i Bartsch Germania XVIII,75. 2) Nordmand, Person som tilhørerdet norske Folk uden Hensyn til, om hanhar sit Hjem i Norge eller i de af Nor-mænd bebyggede Lande i Vesterhavet; þeir (nl. Jamtr) vóro af Norðmanna ættkomnir OH. 14219; Norðmenn Didr. 130mods. Danir ok Svíar Didr. 116. 28 =norrœnir menn Didr. 119; undi jarlstorílla ferð sínni ok kendi úsigr sínnNorðmönnum þeim, er verit höfðu íorrostu með Íra konungi OH. 7626 jvf 20(Flat. II, 9112 jvf 5 fg); Noregsmenn okaðrir Norðmenn OT. 6223 jvf 8 fg; þarvar á skipinu íslenzkr maðr - ok hétEldjárn -, ok eitt sin er E. gengr tilaustrar ok sér, hvar Giffarðr liggr, þákvað hann vísu -; ok síðan taka þeirEngland ok þegar ferr G. frá skipi tilborgar - ok hittir borgargreifann oksœkir hann at, ef greifinn myni réttavilja mál hans við Norðmann, kveðrhann hafa níddan sik í kveðskap Mork.14820. 30 jvf 1495 (Fm. VII, 5913. 601. 6);er Þorvarðr kom sunnan frá Rom okí Saxland, þá hittu þeir Norðmenn, oksögðu þeir (dvs. disse) víg Þórarins, erorðit hafði um haustit Ljósv. 3081 jvf 19 fg;höfum vér ekki heyrt frásagnir, atneinn Norðmaðr hafi fyrr gengit ámála með Garðskonungi en Bolli Laxd.73 (2116 fg); mustelam köllum vér Norð-menn hreysikött Heilag. II, 613 og meðþeim krankdómi, er Greci kalla para-lisim, þat kalla Norðmenn limafall Hei-lag. II, 1191 skriver Abbed Berg Sokkason i Munkaþverá Kloster paa Island (Hei-lag. II, 4915); þá (nl. locustam) kallaNorðmenn engisprett Post. 87210 jvf8499; í þeirri hátið, er heilug kirkjakallar pentekosta en Norðmenn kallapikkisdaga Mött. 215; herjuðu Danir okNorðmenn á land þat, er Norðmennkalla Borgund Flat. I, 9535 jvf 37; hannvar af þeirri borg, er Norðmenn kallaSútaraborg Ridd. 1828 jvf 10; þetta kallaNorðmenn Girkland Hb. 114; þennastað kalla Norðmenn Montakassin Hei-lag. I, 1656; þá váru hér kristnir þeir,er Norðmenn kalla Papa Ísl. 1; Norð-menn kaldes Hrolfr og hans Følge, somindtoge Normandiet Mar. 92324. 26. 9242. 9. 3) Normand, Person hvis Hjemsted erNorge, = Noregsmaðr. Flat. I, 12413(jvf byrðingsmenn Flat. I, 12320, kaup-menn hinir norrœnu Flat. I, 1259); þathaust varð Magnús konungr sóttdauðrá Jótlandi en allr Norðmannaherr fylgðilíki hans norðr í Noreg Fm. XI, 2113;Norðmenn Fm. IX, 420 fg. = Noregs-menn Fm. IX, 41913 fg; Norðmenn Hkr.56822 = Noregsmenn Fris. 2108; efmaðr yrkir háðung um konung Danaeðr Svía eða Norðmanna Grg. II, 1848;er Norðmenn heyrðu þat, at Ólafr kon-ungr var fallinn Fm. X, 36830 jvf 36927;þá er stýrði Norðmanna ríki Haraldrkonungr Sigurðarson Fm. X, 37121; Ulfrfasi var mestr landráðamaðr í Svíþjóðmeð konunginum -; var hann mikillvinr Hákonar konungs ok NorðmannaFlat. III, 17412 (Fm. X, 2713); Norð-maðr = innlenzkr maðr, mods. útlenzkrmaðr Rb. 49 (12323 jvf 1232 fg 16 fg 23 fg). 4) Person som har sit Hjem i det \"norden- fjeldske\" Norge mellem Lindesnæs og Agde-næs; bjuggust þá allir Þrœndir ok Norð-menn til heimfarar með líki Magnússkonungs Fris. 21015 (Hkr. 56830). Om-endskjøndt þeir sem fyrir norðan eruLíðandisnes modsættes þeir sem fyrirsunnan eru Nesit (se Side 814b1 fgg) oghine bare Navn af Norðmenn, saa findesderimod de sidstnævnte aldrig at havebaaret Navn af Suðrmenn, medens de iModsætning betegnedes som Austmennse Kalfsk. 15a26. 16a16; ligesom manendnu i det mindste ved Norges sydligsteEnde hører Nord og Øst brugte i Mod-sætning til hinanden, hvor der er Taleom to Steders Beliggenhed i Forhold tilhinanden, og man paa Østsiden af Lang-fjeldene ikke alene betegner Landet paaderes Vestside som Nordland (jvf norð-land) og dets Indbyggere som Nordmænd,men ogsaa hvor der er Tale om Ret-ningen af de Dalfører, som udgaa fraLangfjeldenes østre Side, almindeligvisbruger \"Nord\" og \"Øst\" i Modsætning tilhinanden. I denne Betydning er detmaaske at Ordet Norðmenn forekommeri Stedsnavnet Norðmannaruð EJb.3509. 14; jvf Vestmannsruð EJb. 184."},{"a":"norðmandi","b":"s","c":"norðmandi, s. Normandiet, fr. normandie.OH. 2323. 2437. 2522; Flov. 16719."},{"a":"norðmandingr","b":"m","c":"norðmandingr, m. (N. Pl. -ar) Person fraNormandiet, som der har sit Hjem. Str.3029."},{"a":"norðnes","b":"n","c":"norðnes, n. Næs som stikker ud mod Nord;som Stedsnavn Fris. 3141. 31510; Flat.II, 5812. III, 10719; Fm. VII, 1008. VIII,13820."},{"a":"norðr","b":"adv","c":"norðr, adv. mod Nord (mods. norðan);Óttarr fékk sér varning frá skipi, okfékk hann Svarti til meðferðar ok -sagði honum til bygða, eðr hverjarleiðir honum var bezt at fara norðr eðrnorðan Vatsd. 40 (642); hann hafði öxií hendi ok studdi eigi niðr skaptinu,er hann fór norðr eða norðan Sturl.I, 22020; hélt R. konungr norðr meðlandi Flat. I, 875; ekki mun vér eptirganga, hvárt sem þeir horfa með ánninorðr eða suðr Nj. 140 (22814); ríðrGuðmundr nú norðr heim Nj. 146 (22814);hann heldr norðr í heima Flat. I, 2791;spurði Högni, hvert eyrendi Heðinnhefði, er hann fýstist svá langt norðrí heima Flat. I, 2797; er hann komnorðr Flat. I, 873; Gautelfr hefir ráðitfrá Væni til sjáfar, er norðr markir tilEiðaskógs, en þaðan kjölr norðr tilFinnmerkr OH. 482 fg (Flat. II, 5225);Hákon jarl var norðr í Þrándheimi Flat.I, 874; Helgi enn magri - bygði norðrí Eyjafirði Ísl. 2; kunna þótta ek (nl.nakkvat í lögum) norðr þar Nj. 22 (3317);hann var ríkastr maðr norðr þannig(dvs. der nord, = þangat Flat. II, 18416)OH. 10219; þeir, er eignir eða óðuleigu norðr í landi OH. 5210 (Flat. II,5637); hallæri var allt norðr í land (=norðr allt í landit Flat. II, 18422) OH.10225 fg; heimta skatt norðr í eyjar(= um Norðreyjar Flat. II, 24727) OH.15717; þess (er) ván, at Noregs konungrmuni fara norðr í land brátt OH. 488(Flat. II, 5231); ef þessi boðskapr kemrnorðr í land Finb. 4019; um síðir hvarfStefnir aftr norðr í lönd (dvs. aptr ínorðrlönd) Flat. I, 2861; sagði hanndróttningu, at hann fýsist at fara norðri lönd Flat. I, 9118. 39; norðr frá e-u dvs.nordenfor: Svía konungs ríki er bæðisuðr ok norðr frá oss Flat. II, 5230;sátu fyrir honum norðr frá garði í gröfnökkurri Nj. 99 (1536) jvf landit norðrhéðan dvs. nordenfor dette Sted, OH. 529(Flat. II, 5636); norðr um dvs. nord forbi:riðu þeir leiðar sínnar vel 10 mílurnorðr um borg Bær. 11451; Þ. krafðiþá frændr sína liðveizlu ok ferðar norðrum land eðr ella suðr um heiði, sváat hann mætti rétta skaða sínn viðaðra hvára Sturl. II, 3510; niðr ok norðrliggr helvegr SE. I, 17814, jvf norðanor Násheim Sturl. II, 2209."},{"a":"norðr","b":"n","c":"norðr, n. 1) den nordlige Himmelegn; þáer sól er miðmunda norðrs ok land-norðrs Grág. 46516; þat er norðrátt, ersól er kominn í beggja átt norðrs okútnorðrs, til þess, er hón kømr í beggjaátt norðrs ok landnorðrs Grág. 4512 fg;unz dagr keomr upp í miðmundastaðútnorðrs ok norðrs Rímb. 64b (3118); ánorðr dvs. mod Nord: vildi O. at snúit væriá norðr með allan afla þann, er fenginnvar Sturl. I, 34110; af norðri við e-tdvs. nordenfor noget: liggr hón (nl. Dal-matia) austanverð við Macedoniam, enaf norðri við Misiam Stj. 8334; af suðriliggja viðr hana (nl. Galliam) þau fjöll-, sem Purinei heita, en af norðri þauvötn, sem - Stj. 9212; frá norðri dvs.fra Norden: Europa (nl. gengr) fránorðri ok í vestr Stj. 6414; í norðridvs. i Norden: herjaði hann (nl. Lucifer)til ríkis í hendr hæsta guði ok (vildi)sitja honum jafnhátt í norðri Heilag.I, 67729; í norðr dvs. mod Nord, i den nordlige Himmelegn: horfir annarr endireyjarinnar í suðr en annarr í norðrHeilag. I, 3303; tekr veðrit at þykknaí norðr Jómsv. 7336; or norðri dvs. fraNord af: sú á varð fyrir þeim, er féllor norðri frá fjöllum, hana kölluðuþeir Norðrá Eg. 28 (586); dregr uppský ok heldr skjótt or norðri Flat. I,1927; til norðrs dvs. mod Nord: finnaþeir tvær dyrr í fjallinu, aðrar til suðrsaðrar til norðrs Heilag. I, 69514; tilnorðrs fyrir e-u dvs. nordenfor noget: þeir ísar liggja meirr í landnorðr eðrtil norðrs fyrir landinu Kgs. 4010; tilnorðrs við e-t d. s.; til norðrs við upp-sprettu Danubii Stj. 4821. 2) den nord-lige Del af Verden, = norðrlönd (se norðrland 2 a); er Tyrkir ok Asiumennbygðu norðrit Fm. XI, 41221."},{"a":"norðrætt","b":"f","c":"norðrætt, f. = norðrátt; er hann leit ínorðrætt SE. I, 12013; er sól gengrum norðrætt (= norðrátt Grág. 4512se under norðr I, 1) Grg. 1, 369; í norðr-ætt dvs. mod Nord: er lengd landsins orútsuðri í norðrætt frá Gautelfi ok norðrtil Veggistafs (= ur suðri ok í norðrfrá Gautelfi sunnan ok norðr til V.OT. 2121) Fm. X, 2722; þessi fugl flaugí norðrætt frá skipinu Flóam. 24 (14713);í suðrætt (frá Írlandi) liggr England, ení norðrætt liggr Katanes ok OrkneyjarHeilag. I, 33015; til norðrættar d. s.:Asia gengr af suðrhalfu heimsins umaustr ok allt til norðrættar Stj. 6413;til norðrættar þvers í móti stendrfjándans líkneski Mar. 55820; eptir þatstaðfestir hann sik ok lítr til norðr-ættar Mar. 55827; til norðrættar fráIndialandi er næst Bactrialand Hb.911 fg."},{"a":"norðrátt","b":"f","c":"norðrátt, f. = norðrætt. Grág. 4512 (seunder norðr I, 1)."},{"a":"norðrdyrr","b":"f pl","c":"norðrdyrr, f. pl. Døraabning som vendermod Nord, findes paa Nordsiden. Vatsd.44 (7227); Fm. VII, 646; DN. II, 46812;Heilag. I, 69515. 6978."},{"a":"norðrey","b":"f","c":"norðrey, f. Ø som har nordlig Beliggenhed;i Færøerne DN. III, 13419; norðreyjari Færøerne OH. 15620. 1574. 14; norðr-eyjar i Orknøerne Flat. II, 4542 (Icel.sag. I, 11624); norðreyjar i Hjaltland DN. I, 10917; norðreyjar ved Suder-øerne (se P. A. Munch d. n. Folks Hi-storie II, 47723) Fm. VII, 436."},{"a":"norðrferð","b":"f","c":"norðrferð, f. Nordreise, Reise som gaarnordover, mod Nord, i nordlig Retning. DN. VII, 1546; hann hafði fengit orloftil norðrferðar Fm. IX, 35010 (Flat. III,6626); beiddu þeir hann norðrferðar meðsér Sturl. II, 18330."},{"a":"norðrhaf","b":"n","c":"norðrhaf, n. nordlig Hav, Hav som liggeri den nordlige Del af Verden. Bp. II, 57."},{"a":"norðrhalfa","b":"f","c":"norðrhalfa, f. nordlig Verdensdel; í ellisínni skipti Nói heíminum með sonumsínum: ætlaði hann Cham vestrhalfu,en Japheth norðrhalfu, en Sem suðr-halfu SE. I, 621 jvf 1025; Jafeth sonrNóa skyldi byggja norðrhalfu heimsins,þat er kallat Europa Hb. 2326; allir for-menn norðrhalfunnar telja þangat (nl.til Troju) sínar ættir SE. I, 1223; flýðiútan Óðinn or Asia ok hingat í norðr-halfuna SE. I, 2021 jvf austrhalfunaL. 20; norðrhalfa heims eller heimsinsSE. I, 2218. 2412; OH. 19327; Flat. I, 8014.789 fg; Clarevallis skal vera móðurhúsyfir öllum klaustrum þessa lifnaðar ínorðrhalfunni Thom. 3946; i Plur. umSaxland ok allt þaðan um norðrhalfurSE. I, 2829."},{"a":"norðrhallt","b":"adv","c":"norðrhallt, adv. i nordlig Retning. Bp.II, 4827."},{"a":"norðrland","b":"n","c":"norðrland, n. 1) Land som ligger paa Nord-siden (af Vand, Fjord). Fm. VIII, 4251(Konung. 19018). IX, 46829 (Konung.35912; Flat. III, 12715); Fris. 35115(= norðr at landinu Fm. VII, 2608). 2) Plur. norðrlönd dvs. de nordlige Lande a) især om Landene nordenfor Saxland:Fróði var allra konunga ríkastr á norðr-löndum SE. I, 37421; heyrðak sagt, atHrolfr konungr at Hleiðru var mestrmaðr á norðrlöndum SE. I, 39217; jvfFlat. I, 2331. 23920. 27712. 18. 38812; OH.29. 2427. 575. 24. 24117; Fm. VI, 1985. 37218;Nj. 31 (464); men ogsaa b) brugt saaledes,at derunder indbefattedes tillige andreLande af sydligere Beliggenhed; Englander auðgast at lausafé allra norðrlandaFm. XI, 20313 jvf OH. 13023; engiriddari hefir betri verit á norðrlöndum,fyrir útan Rollant systurson Karla-magnúss Ridd. 18419. 35; einn þjónnValerianus var ættskaðr af norðrlönd-um ok mælti þýðesku Heilag. I, 24314.- Jvf. norðland."},{"a":"norðrljós","b":"n","c":"norðrljós, n. Nordlys. Kgs. 1826. 4425.46 fg"},{"a":"norðrœnn","b":"adj","c":"norðrœnn, adj. nordlig, som er fra Norden, = norrœnn; þá var norðrœnt (nl. veðr)dvs. da blæste der nordlig Vind Fm. IX,4220; þá görðist á nordrœnt dvs. da be-gyndte det at blæse Nordenvind. Sturl.II, 22922 jvf &vl"},{"a":"norðrsætt","b":"f","c":"norðrsætt, f. = norðrátt, norðrætt; Ginn-ungagap þat, er vissi til norðrsættarSE. I, 4210."},{"a":"norðrseta","b":"f","c":"norðrseta, f. Ophold i Grønlands nordligeUbygder (jvf Aa. 273 fgg); hvárt semþeir væri drepnir í bygð eðr norðr-setu Fm. X, 11215."},{"a":"norðrsetudrápa","b":"f","c":"norðrsetudrápa, f. Drapa, Digt som handlerom norðrseta. SE. I, 33018."},{"a":"norðrsjór","b":"m","c":"norðrsjór, m. Sø som findes paa Nord-siden. Fm. VIII, 426 &vl 16 (Konung.19117)."},{"a":"norðrstúka","b":"f","c":"norðrstúka, f. Udbygning, Kapel (stúka)paa Kirkens Nordside; tókst tal meðþeim Rafni ok biskupi í norðrstúkuBp. I, 75130."},{"a":"norðrsveit","b":"f","c":"norðrsveit, f. nordlig, imod Nord liggendeBygd; hafði hann (nl. Laurentius bi-skup) ætlat at visitera um norðrsveitirBp. I, 8612; er Þangbrandr kom tilþings ok sneri mörgum mönnum tilréttrar trúar í Sunnlendinga fjórðungiok í norðrsveitum Flat. I, 42414."},{"a":"norðrvegr","b":"m","c":"norðrvegr, m. nordlig Landstrækning; bránipt Nera á norðrvega einni festi, eybað hón halda Hund. I, 4."},{"a":"norðselr","b":"m","c":"norðselr, m. et Slags Sælhund. Kgs.Brenn. 4821 fg."},{"a":"noregr","b":"m","c":"noregr, m. Norge, = norvegr. Hom.1462. 19. 21; DN. I, 1091. III, 1241. 1584.VI, 1691. 13; OH. 18. 224 fg. 681. 3; OHm.1014. 11910 o. s. v. Flat. I, 2112. 21. 23.2212; Grg. I, 2407; Bp. I, 74421. 75521.75617. 24. 758; Fris. 2107. 34830; Fm.IX, 326 fgg; Hb. 123."},{"a":"noregskonungr","b":"m","c":"noregskonungr, m. Norges Konge. SE.I, 2812; OH. 112. 684 fg; Fm. IX, 33311.46315; Hirðskrá 1 fg; DN. I, 691."},{"a":"noregsmaðr","b":"m","c":"noregsmaðr, m. Mand som har sit Hjemi Norge, = norðmaðr 3; især i Plur. noregsmenn. Hom. 15621; Grg. I, 24010.II, 714; Bp. I, 74422. 75629; Fris. 2108.34823; Fm. VIII, 229. IX, 33416. 41913."},{"a":"noregsríki","b":"n","c":"noregsríki, n. Norges Rige, = noregs-veldi. Hirdskrá 121; Flat. I, 28415;Fm. IX, 32820; Bp. I, 72020. 743. 75621."},{"a":"noregsveldi","b":"n","c":"noregsveldi, n. d. s. OH. 6837; Landsl.2, 313. 42; at menn þurfi eigi griplandihöndum eptir at fara, hverr konungrá réttliga at vera í Noregsríki, þá séþat kunnigt öllum Noregsmönnum, atMagnús konungr son H. - lét í bóksetja, hverr er at réttum erfðum á atvera Noregsveldis konungr eptir lögumHirðskrá 123; skal einn hans (nl. guðs)þjónn konungr vera yfir Noregs veldiinnan lands ok skattlöndum Hirðskrá22; jvf noregsveldis konungr Hirð-skrá 125."},{"a":"norn","b":"f","c":"norn, f. (N. Pl. -ir) et af de kvindeligeVæsener (meyjar) som ansaaes raadefor Menneskenes Levealder og Skjæbne (skapa mönnum aldr); þessar meyjar(nl. Urðr, Verðandi, Skuld) skapa mönn-um aldr, þær köllum vér nornir; enneru fleiri nornir, þær er koma til hversmanns, er borinn er, at skapa aldr, okeru þessar goðkunnigar, en aðrar alfaættar, en enar þriðju dverga ættar- -; góðar nornir ok vel ættaðarskapa góðan aldr, en þeir menn erfyrir úsköpum verða, þá valda því íllarnornir SE. I, 7213-743 jvf Fafn. 13;hafði Helga inn hugum stóra Borg-hildr borit í Brálundi, nótt varð í bœ,nornir kvámu þær, er öðlingi aldr umskópu o. s. v. Hund. 1, 2; aumlig nornskóp oss í árdaga, at ek skylda í vatnivaða (nl. í geddu líki) Sig. 2, 2; þessarheita valkyrjur, þær sendir Óðinn tilhverrar orrostu, þær kjósa feigð á mennok ráða sigri; Guðr ok Rota ok nornen yngsta, er Skuld heitir, ríða jafnanat kjósa val ok ráða vígum SE. I, 1207;setr Skuld hér til enn mesta seið atvinna Hrolf konung, bróður sínn, svá atí fylgd er með henni alfar ok nornir okannat ótöluligt íllþýði, svá (at) mannlignattúra má eigi slíkt standast Fld. I,9719; þar fóru þá um landit völvur,er kallaðar váru spákonur, ok spáðumönnum aldr, því buðu menn þeimok gjörðu þeim veizlur ok gáfu þeimgjafir at skilnaði; faðir mínn gerði oksvá, ok kvámu þær til hans með sveitmanna, ok skyldu þær spá mér orlög;lá ek þá í vöggu, er þær skyldu talaum mítt mál - -; hin yngsta norninþóttist oflítils metin hjá hinum tveim,er þær - Flat. I, 3584-11 jvf 20 (Nornag.771 fg jvf 9. 18); norna dóm þú munt fyrnesjum hafa ok ósvinns apa, í vatniþú druknar, ef í vindi rœr, alt er feigsforað Fafn. 11; til þings þriðja jöfrihveðrungs mær or heimi bauð, þá erHalfdan sá, er á Holti bjó, norna dómsof notit hafði Fris. 3116 (Yngl. 52);bölvat er okkr, bróðir! bani em ekþínn orðinn, þat mun æ uppi, íllr erdómr norna Herv. 28913; kveld lifirmaðr ekki eptir kvið norna Hamd. 30;fár gengr of sköp norna, eigi hugða ekEllu at aldrlagi mínu Krákumál 24(Fld. I, 309); ekki hygg ek okkr veraulfa dœmi, at vit munim sjalfir umsakast sem grey norna þau, er gráðugeru í auðn um alin (hvor grey nornasynes være = ulfar) Hamd. 29; níudœtr segja þeir, at hann (nl. Þórr dvs.Jupiter se S. 13510) hafi átt, er þeirkalla Nornir Barl. 1366 fg jvf &vl."},{"a":"norrœna","b":"f","c":"norrœna, f. 1) Nordenvind, = norðanveðr;þá tók af byrina ok lagði á norrœnurok þokur, ok vissu þeir eigi, hvert atþeir fóru Flat. I, 43120. 2) norsk Sprog, det for norðmenn (se norðmaðr 2) fællesSprog (forskjelligt fra dönsk tunga somet Udtryk af videre Omfang, = norvaicussermo Chron. norv. 99, = norrœn tungaBp. I, 49027, = norrœnt mál OH. 13; Fm.VII, 1653 fg); biskup undirstóð þá einorrœnu Bp. I, 51; Laurentio þótti mikilskemtan, at hann (nl. meistari Johannesflæmingi) brauzt við at tala norrœnu,en komst þó lítt at; - hversu má þatvera? þar sem þér kunnit ekki norrœnuat tala Bp. I, 80112. 16; þat berr ok annattil þessa rits: at teygja til þess ungamenn at kynnast várt mál, at ráða þat,er á norrœnu er ritat: lög eðr sögureðr mannfrœði Bp. I, 5912; hann talaðiþá fyst lengi á þýrsku -, en þeir skildueigi, hvat er hann sagði; hann mæltiþá á norrœnu, er stund leið Flat. I,54013; þá mælti kvinnan á norrœnu oksagði: - Flóam. 16 (1368); þat köllumvér á norrœnu kyndilmessu Mar. 2048;þat dýr heitir á latínu tungu unicorniumen á norrœnu einhyrningr Klm. 38626;David propheta segir: septies o. s. v. ,þat er svá at skilja á norrœnu: sjausinnum o. s. v. Bp. I, 23713; jumentumer upp á norrœnu ein hjalpaðarskepnaStj. 1837 jvf 7023; lýkr hér sögu herraIvent, er Hákon konungr gamli létsnúa ur franzeisu í norrœnu Ridd. 13610(Str. XII, Anm. 1); hann lét vendamörgum riddarasögum í norrœnu orgirzku eðr fraunzku Str. XI41; Brandrbiskup Jónsson, er sneri þessi sögu orlatínu ok í norrœnu Alex. 18630; vérsáom ok yfir lásom opit bréf herraClemetz páfa i latínu - ok (í) norrœnoþar or snúna DN. III, 465 jvf 10; skipumvér, at kirkjunnar lög þau, sem hérfylgja, sé fram fœrð í norrœnu Stat.27213; Hákon Noregs konungr hinnkórónaði - lét snara þá bók upp ínorrœnu, sem heitir heilagra mannablomstr Stj. 26; Nicholaus í girzkumáli þýðist í latínu victoria populi,þat er at skilja í norrœnu sigr lýðsinsHeilag. II, 6326; þessi ormr heitir ba-siliskus at girzku máli en í latínuregulus, þat þýðist konungr í norrœnuHeilag. II, 6030; Celestis Jerusalem þatþýðist í norrœnu himnesk JerusalemKlm. 38628; longus í latínu þat er langrí norrœnu Heilag. II, 14232; skulu þessarpáfanna skipanir saman lesnar ok skrif-aðar upp á eitt spjald með norrœnuhanga uppi í kirkju o. s. v. Stat. 27520. 3) norsk Text eller Oversættelse; ok atþessor norrœna tali svá sem latínanváttar, settom vér til vitnisburðar hérfirir vár insigli DN. III, 467; jvf innorica eadem littera ut supra DN.VIII, 76 Overskrift."},{"a":"norrœna","b":"v","c":"norrœna, v. (að) oversætte paa det norskeSprog (norrœna, f.); bók þessor, erhinn virðulegi Hákon konungr lét nor-rœna or völsku máli Str. 119; sá semnorrœnaði (= snaraði upp í norrœnuse L. 6) Stj. 219; versit (L. 17 fg) norr-œnast svá: vér o. s. v. Mar. 20414;þat (nl. Navnet Andreas) er á latínu:virilis eðr roboratus, en þat norrœnast(&vl þýðist) karlmannligr eðr öflugrPost. 35618; Ignatius skrifar eitt lítitsendibréf - til várrar frú, hvat ersvá norrœnast: yðr o. s. v. Post. 48920;diligite alterutrum! þat er norrœnat:elskizt yðvar í miðil Post. 49116; hverr(dvs. hvilken, nl. pistill) svá norrœnast,sem hér má heyra: sæll ert þú o. s. v.Post. 55032; ecce virgo in utero con-cipiet, þat norrœnast svá: sé hér -Post. 57919; þetta (nl. versit) má svánorrœna: af - Thom. 4603; jvf Stat.23220; Klm. 543 &vl. 6 (Æf. 1174)."},{"a":"norrœnn","b":"adj","c":"norrœnn, adj. (for norðrœnn) 1) hjemme-hørende i eller kommen fra norðrlönd2 a; Væringr einn í Garðum austrkeypti sér þræl einn ungan, ok vardumbi, nú vissi engi, hverrar ættar erhann var -; þess gáto þó margir menn,at hann myndi norrœnn vera fyrir því,at hann gerði vápn þau jafnan ok bjó,er Væringjar einir nýta OHm. 1245;norrœn tunga = dönsk tunga: komsunnan af Danmörk Absalon predikari,er provincialis var af öllum predikara-klaustrum á norrœna tungu Fm. X,76-77. 2) norsk, tilhørende den norskeGren af den nordgermaniske Folkestamme,eiendommelig for norðmenn 2 (se norð-maðr 2); biskup ok hans menn váruá húsum uppi (at Hólum), ok var hannskrýddr, ok las hann bannsetning ánorrœna tungu svá, at þeir skyldi skiljaSturl. I, 21425 (Bp. I, 49027); Ari prestr- enn fróði ritaði fyrstr manna hér ílandi at norrœnu máli frœði OH. 15;Haraldi (nl. gilla) var mjök stirt norr-œnt mál, kylfdi hann mjök til orðannaFm. VII, 1653; norrœnn skáldskapr(= norrœnuskáldskapr L. 5) SE. II,8414; norrœn bók El. 1169 (Str. 1229);næst kirkjugarði skal grafa man mannaok menn þá, er reknir eru á sjáfar-ströndu ok hafa hárskurði norrœnaBorg. I, 98 jvf 2, 188. 3, 139; þat munuDanir kalla betra skipti at drepaheldr víking norrœnan en bróðursonsínn danskan Flat. I, 8324; allt liðþeirra hafði norrœna skjöldu ok allannorrœnan herbúnað Eg. 53 (10924). 3) hjemmehørende i, kommen fra, eien-dommelig for Norge; með kaupmönnumþeim hinum norrœnum Flat. I, 1259jvf Flat. I, 12413 under norðmaðr 3;ek mun fara til konungs (nl. Svía), efþit vilit; em ek ekki norrœnn maðr,munu Svíar mér engar sakir gefa, ekhefi spurt, at með Svía konungi eruíslenzkir menn í góðu yfirlæti kunn-ingjar mínir OH. 5432 (Flat. II, 601);þar var á skipi B. son Þórðar Einars-sonar ok mart íslenzkra manna oknorrœnna Sturl. I, 10632; sömnuðusk þásaman góðgjarnir menn bæði norrœnirok íslenzkir Sturl. II, 1836; Jón hétprestr íslenzkr -, II, hann hafði þennavetr - verit í suðrgöngu -; Þórirkráka hét maðr norrœnn, er þá var ásuðrvegum Sturl. I, 781; var at því brúð-laupi Brandr ábóti Jónsson ok martannarra góðra manna ok göfugra, bæðinorrœnir menn ok íslenzkir Sturl. II,1804; Þorgrímr gengr út ok spyrr,hverir komnir væri - \"ok þiggit hérat vera í nótt\"; Böðvarr svarar ok kvaðsuma vera íslenzka en suma norrœnaVallalj. 557 fgg; norrœnn maðr Ísl. 1;Vatsd. 17 (297); Sturl. II, 1062; norrœnnat ætt Gunl. 2 (1929); Unas fékk konunorrœnnar at ætt Fm. VIII, 76; ef út-lendir menn verða vegnir hér á landi,danskir eða sønskir eða norrœnir orþeirra konunga veldi 3, er vár tungaer -, en af öllum tungum öðrum enaf danskri tungu, þá - Grág. 33811(jvf Grg. I, 17211); ef sá maðr á barnút hér laungetit, er hann er norrœnneða hjaltlenzkr eða orkneyskr eða fær-eyskr eða katneskr eða or Noregs kon-ungs veldi Grág. 14917 (Grg. II, 2514);stóð uppi norrœnt far á Gáseyri okætlaði brott um sumarit Bp. II, 4619;þeir hafa nú norrœnan varning meðsér ok skulu segjast hafa komit út áEyrum suðr Vem. 2215; hinn fyrstisinodus haldinn af herra Jóni biskupiá norrœnan hátt Ann. 2114; Snorrihafði um vetrinn jólaveizlu eptir norr-œnum sið Sturl. I, 27530; Eiríkr ok þauGunhildr sendu Eyvind suðr til Dan-merkr - því at hann (som havde vegití véum ok var vargr orðinn) mátti þáeigi vera í norrœnum lögum Eg. 49(1003); Gizurr spyrr, hvárt hann skyldivinna norrœnan eið eðr íslenzkan Sturl.I, 36117; undra ek mik (sagde Loðinnleppr til Islændingerne), hví landsbúitþolir yðr (nl. biskupum) slíkar úhœfur(nl. at I kræve tíund af sylgjum o. s. v.)ok gerit eigi norrœna tíund at einsþá, sem gengr um allan heiminn okein saman er rétt ok lögtekin Bp. I,7217; halffimta tigi marka í norrœnusilfri Mk. 13819 (DN. XII, 114); norrœnmörk DN. VIII, 61814. IX, 75112. XI,2436 fg jvf norsk mörk DN. IX, 50712;norrœnn penningr DN. II, 8231; ígömlum norrœnum löðum DN. IV,45761."},{"a":"norrœnubók","b":"f","c":"norrœnubók, f. Bog som er skreven i detnorske Sprog (norrœna) Fm. X, 1479(Flat. III, 22935); Klm. 52518 (Heilag.I, 6926); El. 1169 (Str. XII39 fg)."},{"a":"norrœnuskáldskapr","b":"m","c":"norrœnuskáldskapr, m. Digtning, Digte-kunst som er eiendommelig for det norskeSprog, = norœnn skáldskapr (SE. II,8414). SE. II, 845 fg."},{"a":"norvegr","b":"m","c":"norvegr, m. (for norðvegr) Norge, =noregr. Homil. 15912. 21237; OHm. S.901; G. Storm Snorre Sturlasons Hi-storieskrivning S. 23513. 15; Norvegs kon-ungr OHm. S. 9427. 29."},{"a":"nös","b":"f","c":"nös, f. (N. Pl. nasar og nasir) 1) Næsebore (se under nef; gd. nos Vald. sj. Lov 2, 5;gsv. nas Schlyter 473b34 fg); Þorsteinn- sendi aptr (nl. uxahnútuna), ok komá nasir þeim, er Gustr hét, ok brotnaðií honum nefit Fm. III, 1866; fölr umnasar = neffölr (Folkespr. bleg omNebbet) Alv. 2; önnur kvezt hafa hals-lostit hana, en önnur fyllt nös hennaraf mustarð Heilag. II, 66335; prior lætreigi sem hann heyri, þótt nökkurr frægieða vel tali af nýsömdu historia sælsNicholai, heldr lætr í nös hans nökkutlítt sem með atfyndli Heilag. II, 1549;Jörun tók sokkana ok keyrði um höfuðhenni, Melkorka reiddist ok setti hnef-ann á nasar henni svá, at blóð varðlaust Laxd. 13 (237); þó at maðr ljóstimann á meðal herða eða á nasir svá, atblóð hrjóti or munni eða nösum Grág.29818; eldar brenna or augum hans oknösum SE. I, 18816; vá Narfi uppi mör-bjúga ok brá fyrir nasar Kormaki Korm.347 (96); nasar þessa líkams skylduvera erchidjáknar, þeir skyldu þefja okylma (dvs. ilma) allan sœtleik réttlætis okheilagrar trúar Anecd. 115 (118); skalkarlmaðr rækja í lófa sér ok taka uppráka sínn með þumalsfingri, ríða í krossí krismu stað á brjóst ok millim herða,í nasar ok eyru ok í hjarsa Borg. I, 26;sveininn sagði, at B. var kominn okvildi hitta hann; Þ. svaraði: af hverjumun B. draga nasirnar (dvs. hvad erdet, som B. vil snuse efter, vil opsnuse)?Hœnsn. 5 (1366); barst Þórr í draumaÞorgilsi ok sagði, at honum væri eigimeira fyrir at taka fyrir nasar honum(dvs. dræbe ham) en galta hans Flóam.20 (1417 jvf 4); lúka nösum dvs. dø: efherra þínn lýkr nasom ok sínum dögumStr. 2736; ritar systir ins sæla Johannisenn til hans ok bað hann koma tilklaustrs síns at biðjast þar fyrir, áðrhón lyki nausum (= lat. ante exitumsuum) Heilag. II, 53918. 36 fg; er ekkimark at mínum ættarfylgjum, ef eigitýna nökkurir frændr Orms fyrir mérlífi áðr, en ek lýk nösum Þ.hræð. 3122;stinga nösum niðr dvs. a) falde næsegrusforover, med Ansigtet mod Jorden: Þ.lagðist niðr fyrir fœtr jarls, ok féllhann (nl. jarl) þá ok stakk niðr nösunum,ok brotnaði í honum þjófsnefit ok 4tennr Fm. III, 1899; hljóp hann atTerrogant ok laust með staf á höfuðhonum, svá at (hann) stakk nösum niðrFlov. 16331; b) bide i Græsset, faldesaaledes at man finder sin Død: honumþótti raunar ekki máli skipta, þóttSvipdagr fengi ósigr ok styngi niðrnösum Fld. I, 4216; var engi svá góðrriddari, at eigi styngi skjótt nösumniðr, er hans beið Flov. 16044 (20114). 3) fremspringende, fremragende Kant ellerSpids af en Klippe; i bergsnös, bjargs-nös."},{"a":"nosi","b":"m","c":"nosi, m. = hreðr, hesthreðr; þess sverek, at ek nauðig tók við nosa rauðumFlat. II, 33420, hvor nosi betegner d. s. s. beitill S. 3348, vingull S. 3328. 11. 15.33410; reðr S. 3359."},{"a":"nót","b":"f","c":"nót, f. (N. Pl. nœtr) Not, Dragnot, sombruges til Fiskefangst, som man kaster udi Vandet for der inden i at samle Fiskog derpaa at drage den med Fangstentil Lands, = lögn (jvf net, gsv. notSchlyter 465a). Háv. 2131; Mk. 3824(DN. XII, 11515); DN. I, 29112; meðhans boði vurpu þeir nótinni (&vlnetjum) til hœgri handar frá skipi okluktu þar í 153 mikla fiska, en þó varóslitin nótin (&vl vóru óslitin netin);- sem P. heyrði þat, gyrði hann sikmeð kyrtli - ok dró nót þeirra meðnýtöldum fiskum - til þess, er hannkom á þurt land Post. 1619. 23; gékk -Jesus með fyrr nefndri sjófarströnduok sá þá brœðr Simonem Petrum okAndream draga nót (&vl lögn) á skipitil fiskveiðar; - - þeir fyrirlétu þegarnetin ok bátinn Post. 41-5; menn skulupessa tíund gera af - netjum ok nótumJKr. 199; maðr má fara á fiski umsunnudag, ok ef hann rífr nót sína (=ef hann rífr nót sína eða net Eids. 2,1012), þá má hann bœta með basti enei með garni Eids. 1, 133; ef nót spillirrétt netja veiði Landsl. 7, 5121; drepaskal sel helgan dag, ef í nót liggr, entaka eigi or Grág. 326; þann sel, semfyrst veiddist í nótunum Bp. I, 38815,jvf selanœtr Bp. I, 3883 og DI. I, 59718under nótr."},{"a":"notari","b":"m","c":"notari, m.? í bœli Olaf notara halftœrtogarból EJb. 3306."},{"a":"nótarkast","b":"n","c":"nótarkast, n Notkast, Fiskeri som drivesmed Not, Adgang eller Ret dertil; nót-kast undir Skitkyrring DN. III, 79226."},{"a":"nótarverpi","b":"n","c":"nótarverpi, n. d. s. Fm. VIII, 478."},{"a":"notera","b":"v","c":"notera, v. (að) betegne, mærke; er sú hljóðs-grein svá (nl. med Accenttegn) noteruðSE. II, 8812 jvf 8; þar sem hann (nl. Jacob)nefndi Judam eðr viðr jafnaði leonishvelpinn, noteraði hann höfuð ok upp-haf konungsdómsins af hans ætt Stj.23131; at eigi megir þú svá notera mik,sem fyrir fám dögum, er þú kallaðirmik skutbreiðan Thom. 37814; fyrir hvater (dvs. hvorved, nl. ved 9 vikna fasta)skipan ok stettir várs lifnaðar - meguvel noterast Stj. 539; af hverjum er 2einir (nl. dagar) noterast mönnum tilminnis á hverjum mánaði Stj. 2784;hvárki vildi hann láta tripla né tví-syngja -, vildi hann láta syngja sléttansöng, sem noterat var á kórbókum Bp.I, 9034; gefr ek Áss kirkju breviariummítt þet noterade DN. IV, 56414."},{"a":"nóti","b":"m","c":"nóti, m. (lat. nota) 1) Tegn, Mærke; H. erkallaðr merking eðr nóti áblásningar(dvs. Aspirationstegn) SE. II, 8615 jvf 14. 17 fg. 2) musikalsk Node, i Plur. Melodi; sumirsegja, at hón hefir kveðit með listulig-um nótum mansöngskantika Post. 91414jvf &vl; af þessari sögu, er nú hafitþér heyrt, þá gerðu Bretar í hörpumok í gígjum, symphonis ok organis hinfegrstu strengleiksljóð, ok heitir þettaGuiamars ljóð með hinum fegrstumnótum, er á Bretlandi funnusk Str.1439; af þessum fagnaði, er nú fékkhann af ást meyjarinnar, þá mælti hanntil harparans, at hann skyldi safnanýja nóta þá, sem hann mátti fegrstafinna um Gurun hinn bezta vin sínnok upphaf ástar hans ok framferðir;en hann þegar gerði sem Gurun baðhann, ok gerði hinn fegrsta strengleikum allan þann atburð -; ok þessier einkenniligr strengleikr af hinumfegrstum nótum ok heitir Gurun Str.6115. 19."},{"a":"noti","b":"m","c":"noti, m. Mage, Lige (jvf líki, maki, jafn-ingi, jafnmaki, jafnoki); mik væntir, atvér fáim eigi hans nota í hans frœðumok íþróttum Fm. V, 33518 jvf &vl;sét hefi ek marga íslenzka menn oköngan hans nota (&vl maka) Nj. 83(12125); engi riddari í öllu Vilzinalandier hans noti (&vl maki) í turnimentok í öllum riddaraskap Didr. 3615."},{"a":"notkaskinn","b":"n","c":"notkaskinn, n.? mörk fyrir syrkots foðreða möttuls af góðum notkaskinnum(&vl nakkaskinnum) Rb. 2, 107."},{"a":"nótr","b":"m","c":"nótr, m. = nót; ager ath rænna nothsin in aa øyren DN. IX, 46910 (fraAaret 1511); þrítugr nótr kopheldr DI.I, 59718."},{"a":"nötra","b":"v","c":"gnötra eller nötra, v. (að) klappre; gnötrarsverðit hvárt yfir annat dvs. den enesSværd høres slaa mod den andens,idet de kom hinanden nær ind paa Livet,Troj. 21 (54) &vl 7; beinin (paa den af Sygdom haardt angrebne Mand) gnöt-ruðu við hrœringarnar Bp. I, 6922; viðþat, er hann hrœrði handa ok bles-saði, þá þóttist A. heyra, at gimstein-arnir (hvormed Ærmet syntes prydet)gnötruðu saman í erminni Heilag. I,63020; Skiði dragnaði eptir (Hesten, somblev reden og i hvis Tagl han varbunden efter Fødderne), ok var þá eyttskóginum ok stóðu stofnar eptir, þarhlaut hann at gnötra um (nl. om Træ-stubberne) Svarfd. 2449; glamrar í hon-um hvert tönn ok gnötrar Háv. 4213;er ritat, at þeir gnötri tönnum þar ípíslar frosti Elucid. 16316."},{"a":"nötrliga","b":"adv","c":"nötrliga, adv. paa saadan Maade, at enberøres haardt og ubehageligt, bliver for-ulempet (jvf gnötra, nötra); tók hannnauturliga á bróðurnum, kallaði hannauman mann - ok óvirðuligan at beramunksbúnað Heilag. II, 63625."},{"a":"nótt","b":"f","c":"nótt, f. = nátt; se under dette Ord."},{"a":"nótturðarmál","b":"n","c":"nótturðarmál (nóttorðarmál), n. = nátt-verðarmál, se dette Ord."},{"a":"nótturðr","b":"m","c":"nótturðr (nóttorðr), m. = nattverðr; =lat. coena Leif. 4729 fg. 7720. 22. 29; Didr.31119."},{"a":"nú","b":"adv","c":"nú, adv. 1) nu, paa denne Tid, lat. nunc;var-at þat nú né í gær, þat hefir langtliðit siðan Hamd. 2; lifna munda eknú kjósa þá, er liðnir eru Hund. 2,27; nú tak þú ulf þínn einn af stalliHyndl. 5; nú er grjót þat at glerivorðit Hyndl. 10; nú lát þú fornaniðja talda Hyndl. 11; ek kann eigiskip at kenna, ef hann siglir eigi hérnú (dvs. om det ikke er ham, som nu seilerher) Flat. II, 23813; svá er nú, Þórir!at - Flat. II, 23822; nú vannst honumeigi líf til at launa þér þat, sem vertvar Flat. II, 23823; nú er hér gjöf, atek vil gefa þér Flat. II, 23826; nú yrðiþér sköruliga, ef þú letir þetta spjótsvá af höndum, at þat stœði í brjóstiÓlafi hinum digra Flat. II, 23829; númæli ek þat um, sem ek vildi, at væriFlat. II, 23831; oflangt væri nú allaþá luti upp at telja DN. VIII, 6733;Sveinn bóndi í Grísinum - hefir núsnarat sik á réttan veg -; hann ernú alsáttr við guð DN. I, 1966. 11; eftekr konu nánari, en nú hefi ek taltGul. 247; nú ero þeir dagar talðir, erfasta skal firir ok nónhelgr Gul. 177;nú er kirkja gör dvs. hermed er Kirkenfærdig, nu er der sagt nok om Kirken, Gul. 1011 jvf 134. 144; enda er núheimting til fjárins, hvergi lengi semþat liggr Grág. 8815; meðan enn er núdvs. medens det endnu ikke er for silde:hafi við sik heilsamligar lækningarmeðan enn er nú Homil. 21611; á þriðjasunnadag í langaföstu nú er var (dvs.som nylig var) DN. VIII, 632; nú ivetr dvs. i sidstledne Vinter, = í vetr núer var: létom vér firirbjóða - nú ívetr pílagrimsferð þá ok óvenju, er -DN. VIII, 676; nú i haust fyrir jólDN. IV, 1499; nú -, nú - dvs. snart - ,snart - (lat. nunc -, nunc -): hræðastþau jafnan ok hrœrast yfirstigin nú afónýtri hrygð ok nú af hégomligri gleðiHeilag. II, 3527. 2) Indlednings- ellerOvergangspartikel i Begyndelsen af enSætning (ligesom gsv. nu se Schlyternu 2 S. 465), der efter Omstændighedernekan oversættes med \"dernæst\", \"men\",hvilken Betydning stundom har faaet entydeligere Angivelse ved et tilføiet þvínæst; þat er nú því næst, at - dvs.dernæst kommer vi nu til det, skal detnævnes, skal der tales om det, at: þater nú því næst, at vér hafum fundvárn mæltan ár hvert í Gula Gul. 31;þat er nú því næst, at vér skolum gefamanni frelsi ár hvert hér í Gula Gul.41 jvf Gul. 151. 161. 201. 231. 241. 251.281. 331. 341. 351; nú skal til þess segja,hver grið þeir menn skolu hafa, er -Frost. I, 51; nú skal svá mæla, athann sé heima, er sá kemr þar Gul.354; nú ero (dvs. nu skal nævnes) kirkjurallar aðrar, er gerð skal upp haldaGul. 121; nú ero þeir dagar (= núskal þá daga telja Gul. 184), er - dvs.dernæst skal nævnes de Dage, som -Gul. 171 jvf 181; nú ero þeir dagar,er eigi skal jörð opna Gul. 188; nú erHalvarðarmessa, þá er Botolfsmessa,þá er Svitunsmessa Gul. 1815; nú skoloprestar krossa skera dvs. dernæst kommerdet, skal det nævnes, at Præster skulle -Gul. 191; jvf nú skal garð um geraGul. 111. 131; með hugvitinu má finnaallt -; nú (dvs. men) þat, er hugvititfinnr, þat má muna með minninu Ho-mil. 16211; nú enn dvs. endvidere, frem-deles: nú enn sér í lagi sex merkrgulls í atvistarbœtr DN. I, 15212; núaf því, at - dvs. men fordi: af því, atkorsbrœðr várir ok sumir sóknarprestar- hafa - kært firir oss -, at Sveinnbóndi í Grísinum - neitar - at lúkatíund af garðum sínum -; nú af því,at vér hafum lengi - um borit hansþrjósku ok -, sjám vér nú þó, at -DN. I, 1959; nú af því, at engi orskurðrné ályktardómr var á þetta mál lagðr,þá - DN. I, 16610; nú af því, at siraBotolfr hafði opinberliga misþyrmtsira Arna -, þess ok annars, at -DN. VIII, 6723; nú þó at dvs. men uagtet,omendskjøndt: nú vannst honum eigi líftil at launa þér, sem vert var; nú þóat ek sé verr til fœrr en hann, þá skalek þó hafa vilja til Flat. II, 23825; núef dvs. men dersom, = en ef: nú ef eigiverðr barnit haft at hinni fyrstu stefnuGul. 2117; nú ef hann svarar því: -Gul. 359; nú ef þeir verða eigi allir á eittsáttir Gul. 3514; nú ef maðr legst meðeinni hverri þeirri, þá - Frost. 3, 310;nú ef kona vil láta vígja sik til nonnuFrost. 3, 141; nú ef maðr verðr eið-rofa Frost. 3, 161; nú ef maðr vildóttur sína gipta Frost. 3, 221; nú iBegyndelsen af en betingende Sætningstillet umiddelbart foran dennes Verbum = nú ef: nú kemr hann aptr (= nú efhann kemr aptr) ok -, þá - Frost.3, 249; nú verðr þeim þat fyrir, er þeirkoma at landi, at - Frost. 4, 63; nústanda synir 2 til arfs föður síns oker sín móðir at hvárum at skilumfengnar -; nú mælir hinn ellri at -,þá - Frost. 3, 103. 5; nú standa mennfirir ok verja með oddi ok eggju, þáfalla þeir útlagir ok úhelgir Gul. 3529;nú kann sá atburðr einn hverr til atgerast, at -, þá skal hann - Frost.Indl. 51 jvf Frost. 4, 1510. 2312. 14; núer barnit svá úfrátt, at eigi má prestiná, þá - Gul. 2111; jvf Grág. 8811.911 fgg. 9221. 932. fgg. 977. 103. 1041.4333. 21. 43721; nú þá dvs. altsaa, = lat.ergo: nú þá fyrir hví (= lat. quareergo) heyrðir þú eigi orð guðs Stj.45718 (1 Sam. 15, 19); nú þá fyrir hvatgeymdir þú eigi (Vulg. quare non cu-stodisti) þíns herra konungsins? Stj.48617 (1 Sam. 26, 15); nú þá, ef nökkurrhyggr sik heiminum hafnat hafa (Vulg.si quis ergo est, qui se putat renun-tiasse mundo) Heilag. II, 35112 jvf 35123;nú þá nem þú, at hverr er sik hefr upp,mun lægðr vera (= lat. disce ergo,quia qui se extollit, humiliabitur) Hei-lag. II, 3601 jvf 35925; nú þá ger þúvesall (= lat. age ergo miser Heilag.II, 36814. 32; þat skolum vér ok glögg-liga skynja, at - -; nú þá fyr hvískolom vér eigi gjöra krapt af nauð-syn (dvs. gjøre Dyd af Nødvendighed) Hei-lag. I, 6321; nú þá, hvat höfum vér settí sögðu máli útan áminning til uppten-dranar, at - Heilag. I, 6909, virðumheldr bermælismennina vini óra núþá, þótt fáir virði svá, en eptirmælis-mennina eigi vini Homil. 11924; nú þá,brœðr mínir! gleðjumst vér allir samtí guði várum Heilag. II, 1291; nú þábiðjum Krists vátta, at þeir - séárnendr várir við dróttinn várn Hei-lag. I, 32131; hann segir: ef nökkurrelskar mik -, sá mun varðveita míttboðorð, ok -; nú þá senniliga elskaðiN. þenna sama Jesum Heilag. II, 10926;nú ok þá dvs. derfor: allir ér, er á Kristtrúit ok alla ván hafit til hans, hafiþér ok í minning hans hógværi okþolinmœði -; biðit þér nú ok þá unzhann kemr at gjalda hverjom, sem verter Post. 3162; nú af því, at (= lat. sedquia) hanráða hugskot (= lat. mensanceps) þolir freistni ens óstyrkja lík-ama, þá -; þat gera lögin nú okþá í vandindum sínum, at þörf skyliþykkja at biðja fulltings af Kristi Leif.1120 (Prosp. Aqvitan. Epigr. 44); lærioss nú ok þá enn almáttki guð okstadfesti í goðo gróðrseti ok veykviLeif. 1326 (Prosp. Aqvitan. Epigr. 56).3) indledende men overflødig Partikel (ligesom i Folkesproget, se no 4 og 5Aasen 537 fg); þar var nú einn kyn-stórr maðr, er átti fríða konu Æf. 671."},{"a":"núa","b":"v","c":"núa, v. (neri) = gnúa; var þar allt váttinni, segir hann, greip ek þar í hend-inni ok nera ek vætunni um augu mérFlat. II, 36727."},{"a":"nubialand","b":"n","c":"nubialand, n. Nubien. Flov. 16428."},{"a":"núfa","b":"f","c":"núfa, f. er et Navn hvormed man betegnededen Kvinde, som var straffet med Tabetaf Næse eller Øren? ef stelr leysingjamanns eða ambátt hér alin, þá skalskera af henni annat eyra, en ef hónstelr annat sinn, þá skal skera af henniannat eyra, en ef hón stelr hit þriðjasinn, þá skal skera af henni nef; þáheitir hón stufa ok núfa ok steli æsem hón vill Gul. 25913."},{"a":"núligr","b":"adj","c":"núligr, adj. nuværende, = nýligr 1; þeirvito alla hluti liðna ok núliga ok óorðnaElucid. 7621 jvf 568. 623."},{"a":"numinn","b":"adj","c":"numinn, adj. (eg. Præt. Part. af Verbet nema), lam, følesløs og magtesløs isine Lemmer, lidende af Paralyse (=megni numinn, Folkespr. nomen Aasen539a37, sv. nummen Rietz 408); virðiþat guð, hvílikt mítt hjarta varð viðþat hit beiska orð, ok í því varð ek,sem ek væri numin Mar. 10085."},{"a":"numverskr","b":"adj","c":"numverskr, adj. numidisk. Pr. 14828."},{"a":"núna","b":"adv","c":"núna, adv. (sammensat af nú og -na) justnu, netop nu; þar er hann Selsbaninúna við stýrit í blám kyrtli Flat. II,23815; þar er þat (nl. járnit) núna Mar.2222; þar fór hann núna Vallalj. 637."},{"a":"nunna","b":"f","c":"nunna, f. Nonne. Grg. II, 23732; NL. I,45222; DN. VIII, 11613; Heilag. I, 2135."},{"a":"nunnubúnaðr","b":"m","c":"nunnubúnaðr, m. Nonnedragt, = nunnu-klæði. Mar. 111618."},{"a":"nunnuklæði","b":"n pl","c":"nunnuklæði, n. pl. = nunnubúnaðr. Bær.9827."},{"a":"nunnuklaustr","b":"n","c":"nunnuklaustr, n. Nonnekloster, = nunnu-setr. Flat. I, 26727; DN. III, 16013.V, 985 fg."},{"a":"nunnusetr","b":"n","c":"nunnusetr, n. = nunnuklaustr. Mar. 12225;Heilag. I, 33012; Str. 198. 14; Bær. 9826."},{"a":"nunnuvígsla","b":"f","c":"nunnuvígsla, f. Indvielse til Nonne; lifðumargar eptir hennar dœmi ok tókununnuvígslu Heilag. I, 2133."},{"a":"núverandi","b":"adj","c":"núverandi, adj. nuværende; núverandistund (mods. liðin tíð) Heilag. I, 5530;í þessu núveranda lífi Heilag. I, 6239;áhyggja núveranda efnis (= lat. præ-sentium rerum sollicitudo) Heilag. II,37116 jvf 37223."},{"a":"ný-","b":"uten ordklasse","c":"ný-, sammensat med et følgende Præt. Part.eller Adj. betegner Handlingen som ny-lig udført, Begivenheden som nylig ind-truffen; nýandaðr Heilag. I, 1834; reyðrnýdauð Vígagl. 2712; nýfenginn Mar.15815. 104616; nýframiðr Heilag. II, 6631;nýfœddr Stj. 9423; nýgreindr Post. 12224;kaup þat, er þeir höfðu nýkeypt Ingv.9 (162b6); nýkominn Mork. 3625; ný-sálaðr Flat. I, 24524; nýsamiðr Heilag.II, 6432; nýskilizt Mork. 279; nýskript-aðr DN. V, 18235; nýtaldr Post. 1623."},{"a":"ný","b":"adv","c":"ný, adv. = (eller for) nú. Fm. X, 39921(Ágr. 5017)."},{"a":"nýbœli","b":"n","c":"nýbœli, n. nylig opryddet og bebyggetJordeiendom; at 3 vetrom liðnum, þáskolu 6 skynsamir menn meta, hvatsá ruðstaðr má leigu bera eða leið-angrs; síðan skal sá bera boð til ný-bœlis, er næstr sitr fyrir, en af nýbœlitil næsta bœjar á boðleið fram Landsl.7, 535."},{"a":"nýbreytiligr","b":"adj","c":"nýbreytiligr, adj. af ny eller usædvanlig Be-skaffenhed; nýbreytiligan málshátt heyriek nú, at jörðin hafi mær verit, svásem hón mætti kona vera Heilag. II,26834."},{"a":"nýbreytinn","b":"adj","c":"nýbreytinn, adj. tilbøielig til at falde paa,foretrække, give sig af med noget nyt; þeir, er nýbrætnir ero ok í ástomútryggir ok kvenna svikarar Str. 2632;ef hón er ásttrygg ok eigni nýbrættinStr. 2630."},{"a":"nýbreytni","b":"f","c":"nýbreytni, f. nyt Paafund, Nyhed, hvorafman overraskes som af noget, der fore-falder en fremmed, usædvanligt (jvf ný-gerfing, nýgerningr, nýjung, nýlunda,nýmæli, nýnæmi); geymit þér vel til,ef þér verðit við nökkura nýbreytnivarir Fm. I, 71-72; mælti hann tilsínna manna, at þeir skyldi ríða rík-mannliga ok völduliga í borgina okláta sér lítit finnast um alla nýbreytniFm. VII, 9427; þá er á leið æfi Sigurðarkonungs, gerðist sú nýbreytni um ráðhans, at hann ætlaði at láta eina dróttn-ingina ok fá þeirrar konu, er C. hétFm. VII, 17113 jvf nýbreytinn; þeirsökuðu hann of nøkverja nýbreytni trúsínnar Post. 23213; geldr at nýbreytnikonungs ok þessa ens nýja siðar, ergoðin hafa reiðzt Laxd. 40 (11116)."},{"a":"nýfenni","b":"n","c":"nýfenni, n. nylig sammenblæst Snefond;skafl ok nýfenni var lagt í brúnina, okbrutu þeir þar slóð í gegnum Sturl. I, 6334."},{"a":"nýgerfing","b":"f","c":"nýgerfing, f. nyt Paafund, = nýbreytni;þeir biskup ok Þorvaldr fóru með nýjansið at bjóða mönnum aðra trú, en súer hér var áðr -; landsmenn stygðustvið nýgerfingum þessum Vatsd. 46 (7625);bœndr fyrir norðan land samtóku á al-þingi, at þeir vildu engar nýgerfingarné yfirferðir Orms biskups framarr, enforn vani var áðr til Ann. 2133; ompoetiske Udtryksmaader: er þat kallatnýgerfingar allt, er út er sett heitilengra en fyrr finnst SE. I, 33818; þatero nýgervingar, at kalla sverðit ormok kenna rétt o. s. v. SE. I, 60616 jvfII, 12214."},{"a":"nýgerningr","b":"m","c":"nýgerningr, m. = nýbreytni; til nýgern-ings þessa þeysist nær hversdagligamúgr munka Heilag. I, 5261 jvf 52533."},{"a":"nýjaleikis","b":"adv","c":"nýjaleikis, adv. paa ny, atter igjen, =á nýja leik; vér (nl. Vinaldr erkibiskup)hafum staðfest ok n. staðfestum - öllþau privilegia - DN. II, 2993; sam-þykkjum vér dóm officialis ok lögmannsí Osló ok dœmum nú enn n. - DN.IV, 64833."},{"a":"nýjoleikis","b":"adv","c":"nýjoleikis, adv. d. s. EJb. 44511."},{"a":"nýjung","b":"f","c":"nýjung, f. = nýbreytni, nýlunda; alltlandsfolkit var gjarnt á alla nýjungFlat. I, 22937; er engi kvittr af nökkurrinýjungu Mar. 3123; sá þeir ekki til ný-jungar útan á húsinu Mar. 11425 jvf 13 fg;leitaði konungr eptir við þá menn, er-, ef nökkura nýjung hefði fyrir þáborit Flat. I, 24512; A. kom til Noregsok sagði konungi margar nýjungar afÍslandi Bp. I, 8071 fg; konungr mælti:þess em ek fúsari, at reyndr sé (nl.helgi dómrinn), því at þat kann vera,er eigi er reyndr, at þat sé mælt, atþetta sé fals ok nýjung vár (dvs. vortPaafund) Fm. XI, 30827; fréttu þeir hanneptir, hví gegndi nýjung sólargangsins(= lat. quid hoc esset signi, quod osten-derat sol) Heilag. II, 41615 jvf 32; kom úttil Íslands Alfr ok Króki, hann hafðimörg konungs bréf ok margar nýjungarBp. I, 80710; þeir vildu undir engarnýjungar ganga af Auðuni biskupi Bp.I, 80710; á, af, at nýjungum (&vl nýju)dvs. paa ny, = á nýja leik Hirðskrá 517med &vl 33 fg"},{"a":"nýjungarfullr","b":"adj","c":"nýjungarfullr, adj. fuld af nýjung. Heilag.II, 8220."},{"a":"nykr","b":"m","c":"nykr, m. (G. -rs, N. Pl. -rar) 1) Nøkke,fabelagtigt Væsen af Skabning eller Skik-kelse som en Hest, der antoges at havesit Tilhold i Elve og Vande; hér eröxin kölluð í öðrum helmingi tröll-kona skjaldar eða valkyrja, en í öðrumhelmingi sút hjalmsins, ok er svá skiptlíkneskjum á hinum sama lut, sem nykrskiptist á margar leiðir SE. II, 12223. 2) Flodhest, = lat. hippopotamus. Alex.16711 (5432). 1723 (588). - Til gn. nykrsvarer ght. nihus, nichus Graff II, 1018,ags. nicor Bosw.2 717a26. De Beow.838 (422) nævnte niceras ere de sammeVæsener, som Vers 1075 & 1092 (540 &549) kaldes hronfixas og merefixas oghvorefter Grendels Sø har faaet Navnet nicera mere Vers 1684 (846), ligesomde efter Vers 1412 (2822) havde sineHuler eller Huse paa Landjorden. Detsamme Ord, som senere kom til i gn. atbetegne lat. hippopotamus og i ght. atbetegne Krokodilen, har vel oprindeligenbetegnet et mere hjemligt stort Havdyr,som undertiden søgte op af Søen paa Landet, saasom Hvalrossen, hvorefter detsenere ligesom orcneas er kommet til atbetegne et mystisk Væsen; se Rieger i Zeitschr. für deutsche Philologie III,388 fg, jvf DM.3 456-458, E. Wilken i Bartsch Germania XXIII, 446 fg;Soph. Bugge i Zeitschr. f. d. Philol. IV, 197. I den senere nordiske Folketroforekommer nykr eller Nøkken oftere f. Ex. Aasen 544a43 fgg; E. Olafsens Reise S.5519 fg. 21517 fgg. 71127 fgg (jvf Landn.2, 10); Keyslers Antiqvitates 260 fg;Wormii Monumenta Danica lib. 1 S.17 fg; Loccenii Antiqvitates septentr.S. 384 fgg."},{"a":"nykr","b":"m","c":"nykr, m. Stank, Lugt, = fnykr, knykr,snykr (jvf Folkespr. nök Aasen 548b48);þóttist hón sjá þar í húsinu dýr nökkutmikit, svart ok ógurligt; því fylgdinykr ok fýla Bp. I, 1998."},{"a":"nykrat","b":"adj","c":"nykrat, (Neutr. af et Adj. nykraðr) eðafinngalknat kaldes det, naar man iPoesien bruger forskjellige Ord eller Ud-tryk til dermed at betegne en og sammeTing. SE. II, 12213, se under nykr."},{"a":"nýleikr","b":"m","c":"nýleikr, m. Egenskaben at være ny; = lat.novitas (dvs. Egenskaben at være homonovus). Pr. 30018 (Sallust. Jug. c. 85)."},{"a":"nýlendi","b":"n","c":"nýlendi, n. nybrudt Jord, Land som nyliger taget under Dyrkning (mods. forn-lendi); á nýlendum öllum innan stafsFrost. 2, 2315 jvf Landsl. 7, 557; eigivalda ek mér ávaxtsamari nýlendi enhinum ófrjórri fornlendi (= lat. necuberiora mihi novalia elegi, sterilioraillis dereliqui) Heilag. II, 4467 jvf 26."},{"a":"nýliga","b":"adv","c":"nýliga, adv. 1) nylig, nys. Guðr. 2, 37 (38);Mar. 8807; þó at Grœnlandsfarar, einneða tveir af þeim, hafa sik nýliga undandregit at lúka tíund sína DN. VII,10316; fór hann til skips síns ok sá, atþat hafði nýliga haft verit Fm. VI,1444 fg; frétti S. at erendum, hvat þáhefði n. við borit, er hón sendi sváskyndiliga orð Laxd. 59 (17027); B.segir, at þeir hafi nú eigi annat nýligarrfrétt en brennu Blundketils Hœnsn. 10(16016). 2) paa saadan Maade, at der-ved sker noget nyt; er hann sté upp afvatni, þá opnaðist himinn yfir honum;eigi opnaðist þá n. himinn yfir honum,því at augu han sá ávalt ena innstoluti himins Hom. 911; svá sem af barn-dómi hafði hann unnat mikit várri frú,tekr hann nú til sem n. henni tign atveita með altarisoffr ok hreinlífi björtuPost. 49739."},{"a":"nýligr","b":"adj","c":"nýligr, adj. 1) nuværende; nýligt líf =præsens vita Hom. 541 jvf 26; órœkt úorð-ins lífs en tœyging nýlægs (= lat. negli-gentia vitæ futuræ et præsentis de-lectatio) Hom. 509 jvf 26; ván óorðinnahluta ok leiðindi nýligra hluta Heilag.I, 63911; þat merkir krist þann, erheldr höfðingskap liðinna luta, nýligraok óorðinna Homil. 4724, jvf Leif. 18121. 2) ny, fersk; þar sá hann manna farvegnýligan (dvs. friske Spor efter Mennesker),þar reið hann eptir Ridd. 3111; þeirsér hafa - numit nýlig ráð Sig. 326."},{"a":"nýlunda","b":"f","c":"nýlunda, f. Nyhed, noget som er nyt; Þrándr ferr á fund dóttur sínnar oksegir henni þessa nýlundu Mork. 3336;nökkur nýlunda var með her GrikkjaFm. VI, 1571; konungr hafði svá boðitmönnum sínum, at þeir skyldu láta sérfátt um finnast, þótt þeir sæi nökkurarnýlundur Fm. VII, 8717; Þ. mælti: sáttunökkura nýlundu í húsinu? hann kvaztsét hafa hrúgu eina mikla ok komaundan fram rautt klæði Vatsd. 26 (427);G. kvað þat enga nýlundu þar í Eyja-firði, þótt menn riði þar um herað Ljósv.657; þeir vóru lausgeðir ok gjarnir ný-lundunnar (dvs. begjærlige efter hvad derer nyt, efter en Forandring, = lat. in-genio mobili, novarum rerum avidum)Pr. 26627 (Sallust. Jug. c. 46); gékkHöskuldr inn og sagði Jörunni hvattil nýlundu hafði gjörzt í ferð hansLaxd. 13 (2231); þat varð til nýlunduá Hóli, at Gísli - Gísl. 223; þat varðtil nýlundu þar at veizlunni, at - Gunl.11 (2484); þeir brœðr spurðu þær tíð-inda, þær kváðust engi tíðindi segjakunna, en segja kunnu vér nýlundunökkura Nj. 128 (19619); Þorsteínnspurði þau tíðinda um kveldit, en þaukváðust engin segja kunna, ok þó ný-lundu lítla Vatsd. 31 (5125)."},{"a":"nýlýsi","b":"n","c":"nýlýsi, n. Lys, Lysning af Nymaane (ný-tungl); sigla um nóttina við nýlýsi OH.7611; fóru þeir tíu saman frá Hváliöndverða nótt, því at nýlýsi var á Sturl.I, 4716; þeir M. vöknuðu við herópitum nóttina ok tóku til ára ok rerufyrir nesit, nýlýsi var mikit, ok sá þeir,at jarlar lögðu frá Flat. II, 5011; umvetrinn var þat siðr Arnkels, at flytjaheyit af Örlygsstöðum um nætr, er ný-lýsi var, því at þrælarnir unnu alladaga (&vl urðu at vinna annat umdaga) Eb. 37 (6613)."},{"a":"nýmælabréf","b":"n","c":"nýmælabréf, n. Brev som indeholder ný-mæli 1; lögtekit á alþingi nýmælarbréfþat, sem herra Ketill hafði út Ann.2044."},{"a":"nýmæli","b":"n","c":"nýmæli, n. 1) nyt Paafund, = nýnæmi 1(jvf nýgerfing); þeir, er - vilja nú þathafa af ánni meðr röngum nýmælum,er eigi höfðu frændr þeirra ok formennDN. II, 512; um nýmæli þau -, erþeir kaupmenn áleita oss - í þí, atþeir neita oss rétta tíund lúka DN.VII, 1034 jvf 1043; om nye Lovbud paaIsland: et fyrsta sumar, es Bergþórr(Hrafnsson) sagði lög upp, vas nýmæliþat gört, at lög ór skyldi skrifa á bók- at sögo ok umbráþi þeirra B. okannarra spakra manna þeirra, er tilþess vóro teknir; skyldo þeir göra ný-mæli þau öll í lögum, es þeim litiskþau betri en en forno lög Isl. 10, jvfV. Finsen om de islandske Love i Fri-statstiden S. 61. 122-133 (AnO. 1873S. 161. 222-233); Grág. 1141. 18; Grg.I, 3627 fg; herra Ketill kom út í Dýra-firði með nýmælabréf Ann. 20327 jvfnýgerfing Ann. 2133. 2) = nýlunda,nýnæmi 2; þar var fyrir lögunautrhans, er í því hafði bundizt, ef þeiryrði við nökkur nýmæli (= við nýtíðindi Flat. III, 12525, við nökkuranýlundu Konung. 35721) varir, at þeirskyldu - Fm. IX, 46527; mættir þú(dvs. ef þú mættir) finna þá skuggsjón,er ek mætti sjá viðrlit hugskots mínseða fegrð mína, þá væri þat undarligtnýmæli Heilag. I, 45435."},{"a":"nýmæri","b":"n","c":"nýmæri, n. (jvf ght. niumari Graff II,82623 fg, mht. niumære Mhd. Wb. II, 1,7911; gd. nymære DGl. II, 33; sv. ny-mære Rietz 473b35) = nýlunda, nýmæli;ero þat eigi ný tiltœki eða nýmæri, atmenn skulu þess háttar menn (nl. semí þann bardaga falla, er menn kallamáláttusótt eðr líkþrá L. 4 fg) varast,útan heldr gömul lögin só sem nýbjóða, at - DN. III, 1988; af þí atbróðir Erlendr Jósteinsson hefir tétoss nökkor svá nýmæri, ágöngu okúlögliga áleitni, er honum þykkir herraJón ábóti í Selju sér veitt hafa DN.VII, 1563."},{"a":"nýnæmi","b":"n","c":"nýnæmi, n. 1) nyt Paafund hvorved mansøger at gjøre Indgreb i, Brud paa, For-andring af den gjældende Ret, = ný-mæli 1; þar er lýðrinn lausgeðr, okþikkir gótt í nýnæminu ok úfriðnum(= ingenio mobili - cupidum novarumrerum Sallust. Jug. c. 66) Pr. 28511jvf Pr. 26627 under nýlunda; þóttu góðnýnæmin ok þyssinn (= tumultus ipseet res novæ satis placebant Sallust.Jug. c. 66) Pr. 28523. 2) Nyhed, =nýlunda, nýmæli 2; maðr einn kom tilhans þar; því þótti þetta nýnæmi, ateigi þótti þessi maðr öðrum líkr o. s. v.Flat. II, 34711; þeir sögðu ok, at íMiklagarði féngu Norðmenn fullsælufjár, þeir sem á mála vildu ganga, okaf þeim nýnæmum (jvf tíðindi L. 17)fýstust fjöldi manna í Noregi til þeirrarferðar Fm. VII, 7419; varð ok sá hlutreinn, er nýnæmum þótti gegna (= þatgerðist til tíðinda Gísl. 11613), at aldrifesti snjó útan ok sunnan á haugi Þor-gríms, ok ekki fraus Gísl. 321; lagðrvar matr á borð fyrir menn, en þávóru öngvir diskar; þat varð til ný-næmis, at af hurfu deildirnar fyrir 3mönnum Heið. 22 (3372); hefir hann atátta degi boðit til sín mörgum vinumsínum, ok var heitt í móti þeim mjöðrok mungát; drifu nú þangat til menn-inir, sem gjarnt er þá (er) nökkut ertil nýnæma Sturl. I, 39821; skyldi hannvera úti - ok skynja alla hluti -, okseg mér öll nýnæmi stór ok smá Ljósv.1433 jvf &vl; tíðindi þykkja nýnæmiöll OH. 15022 jvf Flat. II, 27024. -Af de her og under nýlunda anførteExempler sees, at nýlunda og nýnæmidels identificeredes med, dels modsattes tíðindi, og dette da saaledes, at der ved tíðindi betegnedes en Begivenhed af nogenVigtighed."},{"a":"nýnæmligr","b":"adj","c":"nýnæmligr, adj. saadan som kan kaldes nýnæmi; einrœnligt es málit -, ok esþó satt at hváro, ok es at sannara, atnýnæmligt sé Homil. 1122."},{"a":"nýr","b":"adj","c":"nýr, adj. 1) ny, nylig, saadan hvis Op-rindelse, Tilværelse, Erhvervelse eller Be-siddelse tilhører den nuværende eller nysforbigangne Tid, modsat forn; nýtt (mods.fornt OH. 10227) korn Landsl. 7, 145;engi dugir ef freistat er, allar falsastsínum bónda ok vilja þann, sem nýr er,þegar sá leiðist, er forn er Mött. 215; jvfþú hefir fengit þér nýja unnastu (jvfforna vinfengi L. 19) Fbr. 6320; hinn nýiAdam (mods. hinn forni A. L. 18) Hom.7230 jvf enn nýi maðr Hom. 1123; ennnýi átrúnaðr (mods. enn forni) Nj. 101(15625); nýr siðr Laxd. 40 (11116); Vatsd.46 (7623); Frs. 9130; þat ráð, er þá ernýjast, þat er þá öllum kærst OH.20521; A. ritaði at norrœno máli frœðibæði forna ok nýja OH. 14; kvæðibæði ný ok forn OH. 31; at fornu fariok nýju DN. V, 7716; bæði at fornuok at nýju d. s. Fris. 17921. 1923; efnökkurr maðr - gerir þeim nokotspjalvirki - á görðum eða grindumeða á því, er til hefir legit at fornueða nýju DN. I, 39; með öllum þeimlunnendum, sem liggja ok legit hafa atfornu ok nýju Mk. 583 (DN. XII, 8217);með öllum lunnendum sem til jarðar-innar eigu at liggja frá fornu ok nýjuDN. I, 29116, jvf III, 31010; hann (nl.den afdøde) hafði kvænzt fyrir lítlumtíma -; lifði móðir hans eptir ok súnýja húsfrú; var þar grátr mikill - þvíat móðir sýtti eingetinn son sínn, enhúsfrú nýjan bónda Post. 65229. 31; núer Noemi fœddr nýr sonr Stj. 42632;systir gékk með nýja dóttur á fundabbadísar Mar. 3141; spjótit bítr betrjárn, en hvass lé nýtt gras Flov. 13034;hvat kantu segja nýrra spjalla or NoregiHjörv. 31; hefir þú nökkur ný tíðindioss at segja Fld. III, 59715; nýtt dvs.noget nyt, = nýjung, nýlunda, nymæli,nýnæmi: samnast saman mikill fjöldiok spyrja eptir, hvat nýs (&vl nýtt)hafi til borit Mar. 8669; þat vann næstnýs niðr Ylfinga fyr vestan ver Hund.2, 7 (8); vera kann, at þeir eigi hingatnökkut erendi Reykdœlarnir eða nýttum at vera norðr þar Ljósv. 667; menngefa at því engan gaum, ok þykkir eiginýtt um þat Vem. 1262. 2) fornyet, =endrnýjaðr; Johannes - gaf þat eptir-dœmi guðs þjónustumönnum, at linastundum sítt erfiði ok hverfa þá nýraptr í guðligt embætti Post. 3736; tekstnú upp með þeim ný vinátta Frs. 642;á nýja leik dvs. paa nyt igjen, = nýja-leikis DN. I, 927. 1228; OHm. 7635;Kgs. 5338; Fm. IX, 27412. 37010; í nýjaleik d. s. DN. V, 8611; af nýju d. s.Fbr. 657; Stj. 5047; at nýju d. s. Post.67114; Didr. 14011. 14. 27126. 3) ny, som endnu ikke er bleven gammel, som ikkeeller kun lidet har været brugt; hafnar-vaðmál ný ok únotin Grg. II, 19421;tók hann eitt klæði af sér fornt, þvíat ekki var nýjara til Heilag. I, 48510jvf 49822; jarnketill nýr ok úeldr Grg.II, 1933 jvf 19423; í nýjom enskompeningom DN. II, 5813; nýr maðr (=lat. homo novus Sallust. Jug. 85) Pr.30015; í nýjum húsum DN. V, 18234;undir rið á nýjum húsum DN. VI, 8438;í húsum lutu þau nýju stofu DN. VI,8438; hann skyldi byggja eina nýjastofu 10 alna langa ok ellufe alnabreiða DN. IV, 55912; Þ. skuldi gera- - ein nyen stall í ny swdþekkjonordær firi lofteno DN. IV, 5599. 4) fersk; nýt kjöt Flat. II, 39830; Klm.42620 fg; nýt villigaltarhold Bev. 21062;hörg hann mér gerði hlaðinn steinum-, rauð hann í nýju nautablóði Hyndl.10; laxa nýja ok svá aðra nýja fiskaok ostrur, þat skal kaupa af bátumeða á bryggjum, ef vil Byl. 7, 231."},{"a":"nýra","b":"n","c":"nýra, n. Nyre, lat. ren. Stj. 9423; 30934;Homil. 20631."},{"a":"nýráðliga","b":"adv","c":"nýráðliga, adv. paa en uventet, overraskende Maade; þó lætr þú nýráðliga (= undar-liga lætr þú um þetta Gísl. 5524) Gísl.1424."},{"a":"nýráðligr","b":"adj","c":"nýráðligr, adj. uventet, overraskende, for- underlig; ero öngvir lutir nýráðligirfyr þeim (= lat. nec aliqua sunt apudeum nova), sem vón er at, er skapþahefir þá hluti þegar, er enn ero ókomnirfram ok koma muno Leif. 1330; þykkiraf því guði (eigi) nýráðligt þats framkomr á tíðonom, þótt menn undriskþat, er sjaldan komr fram ok þykkilítil vón, at verði Leif. 1022; margarmeyjar mæltu við konuna (nl. den somvar kommen under Navn af Heppa far-anda vif eller förukona), ok hendu sérgaman at, ok þótti nýráðligt, er þessikona var komin Didr. 2263."},{"a":"nyrðri","b":"adj comp","c":"nyrðri, adj. comp. (af norðr, Superl.nyrðstr), nordligere, = neyrðri, nœrðri;hinn nyrðri hluti Flat. II, 5215; sér fráþeim vitanum bæði hinn nyrðra vitannok svá inn til bœjarins Fm. VIII, 18711;hann hafði sýslu norðr á Hálogalandií nyrðstu þinghá Fm. VIII, 1835."},{"a":"nýsa","b":"v","c":"nýsa, v. (st) stikke Næsen frem, ned for dermed at drage Veiret, snuse, veire efternoget, søge at faa opsporet noget (viðra,draga veðr af e-u); sá hann leon einnmikinn koma til sín, ok gékk þar til,sem líkit lá, ok nýsti at sporum þeirrarennar helgu konu Heilag. I, 49411; ennvari gestr, er - eyrum hlýðir en augomskoðar; svá nýsist fróðra hverr fyrir(dvs. nýsir hverr fróðra fyrir sik) Hm. 7;nýsta ek niðr, nam ek upp rúnar Hm.139. - Dette Verbum staar vistnok iForbindelse med Substantivet njósn, somsynes vise tilbage paa eller forudsætte etældre Verbum njósa, jvf ags. neosjan,gsax. njusjan, njuson, ght. njusian, got.biniuhsian, jvf DGr. II, 22. I gn. fore- kommer baade hnýsa og nýsa, af hvilke Former S. Bugge i NFkv. 44a33 synes at foretrække nýsa som den oprindeligeog derved har Støtte i de beslægtedeSprog; men for hnýsa synes dog paa den anden Side Folkespr. snuse (Aasen723b35, ogsaa d. snuse, snuse op, = sv.nýsa ut Rietz 468b25) at tale."},{"a":"nýsnævi","b":"n","c":"nýsnævi, n. Nysne, nyfalden Sne; var þatá einni nótt, at féll nýsnævi mikit,svá at úgjörla sá veguna Eg. 74 (1778);nýsnævi var á jörðu ok auðsæ spor,hvert sem rekja skyldi Krók. 1521."},{"a":"nyt","b":"f","c":"nyt, f. (N. Pl. nytjar) 1) Nytte som man har eller gjør sig af noget; konungr -kvezt þó óvíst hugr um segja, hvernyt frændum hans mundi at honumverða Flat. I, 36024; ef misdauði verðrómaganna, þá á þess nyt þat at vera, erómaginn var deildr Grág. 11111 (Grg.II, 713); fœra sér e-t í nyt dvs. gjøre sigNytte, Fordel af noget: kunni hann sérþat svá í nyt at fœra, at hann efldi okstyrkti yðvart ríki o. s. v. Flat. I, 11826;fœrir Sveinn konungr sér allt í nyt þat,er til virðingar mátti verða Fm. X,28720; især Pl. nytjar: hafa nytjar afe-u dvs. have Nytte af noget: hann á féallt halft við mik, en hefir engar nytjaraf (= engar nytjar fjárins Mork. 3734)Fm. VI, 20415; hafa nytjar e-s d. s.:Íslendingar munu hennar hafa miklarnytjar ok langar ok hennar afkvæmisFm. V, 32217; engar nytjar munu mennhafa Hafliða, því at hann er miklu betrat sér um alla hluti, en ek sé verðrat njóta hans, mun hann verða skamm-lífr Bp. I, 65115; hann (nl. Hrafn) kvaztengar nytjar hafa Helgu (jvf nýtti Hrafnlítit af samvistum við hana Gunl. 11,S. 2502 se og njótast 2) Gunl. 12 (26313);koma nytjum á e-t dvs. gjøre sig Nytteaf noget, bruge det: víkingar tóku féþat allt, er þeir máttu nytjum á komaFlat. I, 3001; herfangit var ok halfumeiri, en þeir mætti nytjum á komaAlex. 1123. 2) Melk (jvf t. nutz DWb.VII, 31-42; Schmeller II, 7227-14; nutz-kuh dvs. Malkeko Zeitschr. f. d. Kultur-geschichte n. F. II, 49020. 4918; nedert. nütt Berghaus II, 81336 fgg). Gul. 4111;menn eigu (om Søndagen) at reka búfésítt heim ok heiman, ok eigo konur atheimta nyt af fé - -; ok eigo konorat gera til nyt þá Grág. 2810. 12 (Grg.I, 2321. 23); ef maðr setr inn búfé annarseða rekr svá hart eða særir svá, at nytbregðr við Grág. 43018 (Grg. II, 1132);nú nýtir hann sér nyt fjár þess Grág.23711 (Grg. II, 15214); ef nökkuru sinnivarð búfé hans statt í hvamminum, þálét hann ónýta nyt undan á þeim degiSturl. I, 433; kallaði hann leynt hafaásauðnum þjóflaunum ok stolit nytinniDpl. 1420 jvf 4; jvf fjárnyt."},{"a":"nýta","b":"v","c":"nýta, v. (tt) 1) bruge, nyttiggjøre sig; V.á Rogni hefir aptr pytt vatnit fyrirsira Jóni á Tvildislandi, svá at hanskvernar mego eigi nýtast DN. VI, 2662;ek ætla, at þú nýtir eigi boga mínn,þóttu spyrnir fótum í Fm. VII, 1206;svá framarliga hafa konungar játtatyðr réttarbótum, at varla kann ek þatat auka, en þó hafit þér enn framarrnýttar, en gefnar hafa verit Fm. X, 77;ek hefi ekki vápnit nýtanda Fm. VI,4229; ogsaa nýta sér e-t: þeir nýttu sérþessa stund Fm. VIII, 20013; nú nýtirhann sér nyt fjár þess Grág. 33711(Grg. II, 15213); ef hann nýtir sér fugl-inn Grág. 5073 (Grg. II, 12217); nýtae-t til (e-s) dvs. gjøre Brug af noget, be-nytte: skulum vér vera búnir ok boðnirtil slíks, sem þér vilit okkr til nýtaEg. 13 (2310); skulum vér til nýtahverja stund, er við megum við talastBp. I, 22826; nýta af e-u dvs. gjøre Brug,have Nytte af noget: vil þú freista umfleiri leika? sjá má, at ekki nýtir þúhér af SE. I, 15811; Snorri Hallsson okBersi urðu eigi örkumlalausir, því atB. lét hönd sína, en S. nýtti ekki afhendi Sturl. I, 678; sá hann at töðu-göltr hans var dauðr; hann lét grafahann hjá toptum nökkurum ok lét ekkiaf nýta Flóam. 20 (1415); om kjødeligOmgang mellem Mand og Kvinde, mellemÆgtefolk: Helga gerðist svá stirð viðHrafn, at hann fékk eigi haldit henniheima þar, ok fóru þau heim aptr tilBorgar, ok nýtti Hrafn lítit af sam-vistum við hana Gunl. 11 (2502); þaumisseri fékk Ingimundr Sigríðar Tuma-dóttur, - brá Ingimundr búi ok reiðvestr til Áss í Skagafjörð til Tumamágs hans með Sigríði konu sínni, þvíat samfarar þeirra vóru eigi með værð-um. - Um haustit fór I. brott or Ási,því at þau Sigríðr nýttu eigi af sam-förum Sturl. I, 9425; Yngvildr varð eigiunnandi Halldóri bónda sínum, ok varðmeð nökkurum hœfindum, meðan faðirhennar var við, en síðan nýttu þauekki af (nl. samförum) Sturl. I, 4524. 2) fremme en Sag, en Gjerning saaledesat den bliver til Nytte; er hann sér, atþetta verk má eigi nýtast, þá var hannreiðr SE. I, 1482; er konur hafa mjólkat,þá kveða þær aldri jafnílla nýtzt hafasem þá Hœnsn. 17 (18111); í þeim dómiverðr Þ. Oddason gjörr sekr skógar-maðr, ok þetta eitt mál nýttist þar, þater í dóm var lagt Sturl. I, 2619 jvfónýta mál. 3) nyde, fortære, = eta;þeir er þá eina fœzlu skolo nýta okbergja, er allr líkami skuldi taka nœr-ing ok styrk af Anecd. 26 (28); nú skalþat allt eta ok nýta, en svá verðr dautt,at manns handaverk ganga til Borg.I, 513; nú á maðr kú eina, verðr súsvídauð, hena skal nýta Borg. I, 518;ef svín - -, þá er rétt at nýta svín,ef hann vill; björn eiga menn at nýta,hvárt sem er viðbjörn eða hvítabjörnGrág. 434 o. s. v. (Grg. I, 34). 4) tagefor god (nýtr); hví sætir þat, at þúkveðr önga aðra menn til ferðar þessaren bœndr? viltu eigi aðra nýta? ekvil bjóðast til ferðar með þér ok ætlaek at vera þér miklu meiri en einnhverr bóndi Sturl. II, 1126; vér vildumráðast til liðs við yðr með þeim mönn-um, sem þér þikkja nýtandi í liði váru;- - var nýttr annarr helmingr (nl.liðs þeirra) en annarr fór í brott Jómsv.6512-13. 15 (jvf helmingr liðs þeirra þykkirnýtr vera, en annarr helmingr var aptrsendr Flat. I, 16835; helmingr liðs þeirraer í lög tekinn - en helminginn sendaþeir aptr Fm. XI, 80-81); síðan nefndiG. sér vátta ok fastnaði sér Helgu oksegir síðan, hvárt þat mætti svá nýtaGunl. 4 (2079); var Leuricus þar umhríð, en þá nýtti hann ekki (dvs. taaltehan ikke, fandt han sig ikke tilfreds med)þar at vera ok fór þá aptr Mar. 1125;þá þóttust menninir eigi nýta at verahjá honum ok varð hann einn samanHomil. 9812; ódaunan gékk svá mikitaf henni, at menn þóttust varla meganýta at sitja yfir henni Bp. I, 17813; einnjaxlinn varð - svá sárr, at hón þóttisteigi nýta mega at láta tunguna viðkoma Bp. I, 19528; svá var ástúðligt meðþeim fóstbrœðrum, at hvárgi þóttistnýta mega, at þeir væri eigi á samtLaxd. 40 (1076); sögðuzt þér ekki annatmega nýta, en konungr jarðligr stjórn-aði yðr Stj. 44830 (1 Sam. 12, 12)."},{"a":"nýta","b":"v","c":"nýta, v. (tt) = knýta (jvf núa = gnúa,nista = gnista). Am. 1."},{"a":"nytfall","b":"n","c":"nytfall, n. Savn af Melk som Malkefæetskulde give, som man deraf burde kunnepaaregne; ef maðr molkar búfe annarsmanns, láti húð sína -, nema soltinnmaðr molki, ok gjaldi þó nytfall semvert er Landsl. 7, 3810 jvf L. 22."},{"a":"nytja","b":"v","c":"nytja, v. (að) 1) melke, skille Hunfæet vedMelken, lat. mulgere; ærnar þær, er Þ.hafði nytja látit Dpl. 1426; varð þat féþegar sumt etit en sumt nytjat Sturl.II, 18125. 2) nytjast v. r. give Melk; fénytjaðist ílla dvs. man fik lidet Melk afFæet, Laxd. 38 (10129); fé Þorgerðarnytjast nú vel Krók. 49."},{"a":"nytjafullr","b":"adj","c":"nytjafullr, adj. meget nyttig; fögr var mérsjá sýn ok nytjafull Heilag. I, 44338."},{"a":"nytjalauss","b":"adj","c":"nytjalauss, adj. unyttig, = nytlauss. Hei-lag. I, 45113."},{"a":"nytjamaðr","b":"m","c":"nytjamaðr, m. nyttigt Menneske (af hvilketman har gagn se Sturl. I, 10415); umþat, er hann skal dœmdan hafa tildauða þann mann, er þvílíkr nytja-maðr (nl. som læknir se L. 26) var öllufolki, sem Jesus hafði verit Heilag. II,28935; vel segir mér hugr um Grím, athann verðr nytjamaðr Hard. 5 (137);sumir þökkuðu þeir, er þurfendr vóruok bæði höfðu gang af honum andligtok líkamligt, en sumir öfunduðu þat,er þeir vóru minni nytjamenn af meirumefnum, en hann var Sturl. I, 10416."},{"a":"nytjungr","b":"m","c":"nytjungr, m. d. s. Laxd. 14, se KaalundsUdgave S. 344. 23."},{"a":"nytlauss","b":"adj","c":"nytlauss, adj. unyttig, som er til ingenNytte, = nytjalauss; iðraðumst ek þámínna úráða, en sú iðran var nytlaus,því at annars vald var nú á Heilag. I,44025."},{"a":"nytléttr","b":"adj","c":"nytléttr, adj. fattig paa Melk, som vedMalkning giver lidet Melk; gjörist féharðla nytlétt Hœnsn. 17 (18016):"},{"a":"nýtmenni","b":"n","c":"nýtmenni, n. = nytjamaðr. Laxd. 78Enden (2258 fg)."},{"a":"nýtr","b":"adj","c":"nýtr, adj. nyttig, som er til Gavn ellerNytte; mikinn berst Sigurðr á, ok væriþat vel, ef hann væri nýtr til verksFm. V, 18416; Guðrún sagði til þessfé nýt vera, at menn miklaði sik afLaxd. 74 (21326); jaxlinn varð svá lauss,at henni var engu (dvs. til einskis) nýtrBp. I, 19527; ek skal aldri lengr beraraunir ok áhyggjur firir þessu hinuvesala ríki -, er engu er nýtt hjá eilifumfagnaði Flat. I, 24227; ef hvárgi villluta, enda vill sítt hvárr þeirra ok görirhvártveggi, þá er hvárskis gerð nýtþótt eiðr fylgi Grág. 28518; menn þeir,er konur taka með herfangi þær, ermeð nýtu (= er nýtar) hafa jafnan veritDI. I, 23424; þykkir mönnum sér mikillvanhagr í at liggja í sama stað sér atöngu nýtu (dvs. til ingen Nytte) Fm. XI,24528; er dagaði, stóðu upp allir mennok börðust, ok öll vápn (som vare blevnetil Sten) vóru þá nýt SE. I, 43422); þarfór nýtr maðr, eðr hvat varð honum atbana? Vatsd. 24 (3924); lézt ei harpar-inn né glýjarinn vera nýtr, nema hannværi þenna (nl. strengleik) kunnandi velat gera ok görsamliga Str. 6816; es þatsá höfðingjar ok aðrir góðir menn, atÍsleifr var myklo nýtri en aðrir kenni-menn -, þá seldo honum margir mennsono sína til læringar Ísl. 9; K. - varþann tíma í förum ok þótti hinn nýztimaðr (hinn besti drengr Flat. I, 30924)Laxd. 40 (10627); enn nýtasti fardrengrFm. II, 2327."},{"a":"nytsamligr","b":"adj","c":"nytsamligr, adj. nyttig, gavnlig; þetta varnytsamligt ráð, er hann gaf konungiAlex. 2715; konungr lætr margt nyt-samligt vinna þann vetr Laxd. 40 (11428);nytsamligri sýnist mér sú íþrótt atkunna vel við boga Fm. VII, 1204;hón (nl. sólin) er nytsamlig heiminumFlat. II, 29916; þat kann ek it átta, eröllum er nytsamligt at nema Hm. 154."},{"a":"nytsemd","b":"f","c":"nytsemd, f. Nytte, Gavn, = nytsemi; enginytsemd stóð af því Fsk. 3229; þat erhonom þótti mest nytsemd at vera OH.18935; stýra ríki undirgefnum lýð tilnáða ok nytsemda Flat. II, 246; margaluti gerði hann til nytsemdar guðskristni Flat. III, 24724; ek á mér annanspámann þann, er mér veitir miklanytsemd Bp. I, 391; sem Salomon hafðialgert alla hluti, sem hann vildi, í nyt-semdum ok nauðsynjum musteris drótt-ins Stj. 5658; nær er pat mínu hugboði,at menn hafi lítla nytsemd viðar þessaLaxd. 74 (2138); jvf fá nytsemd af e-uDN. V, 42722."},{"a":"nytsemdarlauss","b":"adj","c":"nytsemdarlauss, adj. uden Nytte, unyttig; pilagrímsferð sú, er -, er nytsemdar-laus í alla staði Post. 6865; hégómligirhlutir ok nytsemdarlausir Leif. 19316."},{"a":"nytsemdarmaðr","b":"m","c":"nytsemdarmaðr, m. = nytjamaðr; er hann(nl. guð) gaf várum forellrum ok öllumoss slíkan nytsemdarmann, sem varÓlafr konungr Tryggvason Flat. I, 5187."},{"a":"nytsemdarverk","b":"n","c":"nytsemdarverk, n. nyttig, gavnlig Gjer-ning. Osv. 3015."},{"a":"nytsemi","b":"f","c":"nytsemi, f. = nytsemd; neyta krása guðslaga til frægða en eigi til nytsemi Leif.383; hverr mun greina mega þá sœmdok nytsemi, er Anselmus - vildi framhafa Mar. 17924; ek bið þik -, at þúsvarir því, es ek spyrk þik, til nytsemiheilagrar kristni Elucid. 5417."},{"a":"nýtungl","b":"n","c":"nýtungl, n. Nymaane. Rb. 54a14 fg 21. 28(1227 fgg. 1310. 20)."},{"a":"nýverandi","b":"adj","c":"nýverandi, adj. = núverandi. Heilag. II,3418."},{"a":"nýverk","b":"n","c":"nýverk, n. ny Lovbestemmelse (jvf nýgerf-ing, nýmæli). AKr. 1806 fg; jvf JKr. 359."},{"a":"nýverkan","b":"n","c":"nýverkan, n. = nývirki. Heilag. II, 13739."},{"a":"nývirki","b":"n","c":"nývirki, n. nylig udført Arbeide, Gjerning; fluttu þeir Þ. líkit upp með ánni okgrófo þat niðr á sandmel þeim, er þarverðr; bjuggu þeir þar um svá, at ekkiskyldi þar á sjá nývirki OH. 22617 (Flat.II, 36914; Heilag. II, 17117); hér vegrhann inn í svá mikit gull ok lýkraptr síðan mjök vandliga stafinn, sváat hvergi sér nývirki á Heilag. II, 1372;hann - steypti sér niðr í golfit, en hús-freyja spyrndi fœti sínum á hlemminn,féll hann síðan aptr í lag, ok sá hverginývirki á golfinu Grett. 20015."},{"a":"ó-","b":"uten ordklasse","c":"ó- = ú- (se dette) tjener til at udtrykke enBenægtelse og giver det dermed sammen-satte Ord en Betydning modsat den, somOrdet har; se ú- og de dermed sammen-satte Ord."},{"a":"ó","b":"Interj ","c":"ó, Interj. 1) hvorved man søger at vækkedens Opmærksomhed, til hvilken man viltale: ó! góðir menn! fagrar jarteinirmego þér nú heyra Hom. 15214; ó! hó!sé nú hversu smásmugliga ok strangligabæði gerast góðra verka verðlaun okíllra Stj. 15518. 2) hvorved man ud- trykker Beklagelse over egen eller andresUlykke, Lidelser: ó! láfarðr mínn góði!- ek vilda feginn upp rísa, ef ek mættiHom. 1605; er erkibiskup söng messuok allr lýðr var á bœnum, var heyrðrödd (nl. beatæ virginis) af himni sú, erkveinaði um líflát sonar síns, grœðaraheimsins, ok sakaðist um ótrú Gyðindgaok mælti svá: ó son, ó son! œsilig okóaflátlig er ótrú Gyðinga! ó son! harðrer aumleikr þeirra - Mar. 72411 fg; ó!hosson hversu - Pamfil. 1341 fg se un- der hossun; ó! hossun yðr, er hlægiðHomil. 6010 (Luc. 6, 25). 3) hvorved man udtrykker Glæde; ó! hó! hinn himneskikaupstaðr Leif. 19736; ó! hversu dýrð-ligir hlutir ero sagðir frá þér, guðskaupstaðr! Leif. 1981; ó! hin sæla sýn,at sjá guð í sjalfum sér Leif. 19828."},{"a":"óast","b":"v r","c":"óast, v. r. (Præt. óaðist og óðist) 1) for- færdes; þá er engillinn sá, at hón óaðist(= Vulg. turbata est), þá mælti hann:eigi skaltu hræðast (= óast Mar. 35811,Vulg. ne timeas) Maria! Mar. 1827 (Luc. 1, 29 fg); er lið Ólafs vissi þenna atburð,þá óðosk þeir mjök OHm. 1319; selrinnreis upp örðugr, ok var hann hærrimiklo en hón, þá óaðisk hón ok hét áhinn sæla Þorlák biskup Bp. I, 33522,hvor óþaþesc er en Feilskrivning, rettetved en Prik under det første þ ifølge L. Larssons Udgave S. 321. 32, i Lighedmed údádinsakr for údáinsakr EJb.26526. 2) frygte, være bange for noget (e-t); allir óðust hann (= Vulg. time-bant eum) ok trúðu eigi, at hann væriKrists lærisveinn Post. 29417; þat hefirhann sagt síðan, at þá hafi hann heldróazt (&vl helzt óttast) bæði eitrormaok annat, er þar bar við Konr. 7656;þó ek hitt óumk, at hér úti sé mínnbróðurbani Skírn. 16."},{"a":"obláta","b":"f","c":"obláta, f. Oblaten, Hostien i Messeofferet, = ofláta (mlat. og mht. oblata Mhd. Wb.II, 1, 42940); hann þóttist halda á einnioblátu svá hátt upp sem þá, er prestrheldr upp í messu Bp. I, 82316; þó atmargar oblátur (&vl oblætr, oflætr, jvfHeilag. I, 3946; Bp. I, 44023) sé uppneyttar af folkinu Post. 1026."},{"a":"óðafar","b":"n","c":"óðafar, n. rasende, voldsom Fart eller Be- vægelse; Helgi hljóp upp í óðafari okkvaðst aldri hafa skyldu þessi ráð, athann léti stela heyjum sínum Laxd.84 (23432)."},{"a":"óðahríð","b":"f","c":"óðahríð, f. rasende, voldsomt Uveir. Bp.II, 11818."},{"a":"óðal","b":"n","c":"óðal, n. 1) Eiendom, hvad der tilhøreren; annars óðal (mods. sítt eigit Hom.6830, = Vulg. propria Joh. 1, 11) Hom.6826 fg 28. 32 (hvor det svarer til den la-tinske Originals alienum, medens der-imod at frænda sínna svarer til dens in parentum domo); alda óðal dvs. saa-dan Eiendom som aldrig nogen paa ret-mæssig Maade skal kunne gjøre Eierenstridig eller berøve ham, = úbrigðiligeign (DN. IV, 12012): at liðnum tíuvetrum skal ek aftr løysa (den til Klo-steret solgte Jord) með þvílíkom ok jafn-góðum peningom, sem ek tók í, oksegja firir jörðu, er ek vil leyst hafa;en ef þá eigi er aptr leyst, þá skalklaustrit áðr sagt eiga til alda óðalsMk. 8918 (DN. XII, 8314 fg); hann gafundir kommun fyrrnefndra kórsbrœðraeina spannsleigu jarðar ok 22 í þeimajörðum, sem hér nefnast, til æfiligrareignar ok alda óðals DN. III, 888; Kol-beinn smiðr gaf halfs þriðja mánaðr-mataból í Asknesi í hendr virðuligumherra Katli biskupi staðnum í Staf-angri til alda óðals ok úbrigðiligrareignar DN. IV, 11913; þat níu mánaðr-mata ból hit stinna í Nesi í Súladali,er herra biskup leysti af honum stað-inum í Stafangri til alda óðals okúbrigðiligrar eignar DN. IV, 12012;skal konungdómrinn héðan í frá eigaBjarku með allum lunnendum þeim,sem þar eigu til at liggja, til aldaóðals DN. II, 1921; herra B. - keypti4 mánaðamataból í Nös - firir fullaaura á þann hátt, at herra B. skal hafaþessa jörð 3 vetr; ef eigi er aftr leystinnan 3 vetra, þá verðr sú jörð honumat alda óðali DN. I, 2297; var þessumeignum skipt ok skeytt væðeslausumok varðslu hvárum tveggja sér til aldaóðals; en ef nokot verðr ófrjálst íeinni hverri þessarra eigna eða -, þáskalu þegar hverr hafa sína eign oktil ganga svá sem til sín(s) alda óðalsDN. II, 1722. 25 (jvf gsv. fastæ faþærniok aldæ oþæl Upl. l. Jordab. 1 (S.1809), Viþærbo b. 21 (S. 2471) jvf Vestm.l. I Bygn. 10 (S. 302. II Bygn. 10(S. 2073)); ef ómaginn er eigi fœrr ámilli heraða, þá skal hann (nl. sá erskil vill á gera) kveðja heimilisbúasína 5 til á þingi at virða þann ómaga(dvs. Omkostningerne ved hans Underhold-ning) á milli þeirra, hvers verðr þikki,at taka þann ómaga at alda avþli (øþleGrg. II, 1615) Grág. 1269 jvf 1277 (Grg.II, 1712). 2) Fædrehjem, Fædreland, lat. patria; síðan es hinn fyrsti maðr, faðirmannkyns, vas braut rekinn or para-dísar fagnaði í þessa heims útlegð, þámátti hann eigi sjá himnesks óðalsfagnaði þá, es hann hafði fyr litit (=postquam de paradisi gaudiis, culpaexigente, expulsus est primus humanigeneris parens, in hujus cæcitatis atqueexilii, quam patimur, venit ærumnam:quia peccando extra semet ipsum fusus,jam illa cælestis patriæ gaudia, quæprius contemplabatur, videre non potuitGregorii m. Dialogi lib. 4 c. 1) Heilag.I, 23428 (jvf útlagi Alex. 15420); efvér leitum eigi til sættar við hannum þat, er vér misgjörum, at vérmegum þá ok eigi komast til þessóðals, er oss er heitit, er lifandi mannajörð heitir, þat er paradís eða sjalfthiminríki Messusk. 16811; Ólafr hafðiverit í útlöndum frá frændum okóðulum allt frá bernsku OT. 226;þeir heimtast nú saman ok vilja meðengu móti uppgefast, heldr berjastfyrir folk sítt ok óðal, þeir samnaher saman ok fóro í þann stað, erheitir Masphath Gyð. 146 (c. 4) =1 Maccab. 1, 21; stökkr hverr til sínsóðals, útan í Beturam, þeir einir haldasik móti Jonathe Gyð. 4025 (c. 12); þáer Haraldr herjaði land ok átti orrostur,þá eignaðist hann svá vendiliga alltland ok öll óðul, bæði bygðir ok setrok úteyjar, eignaðist hann svá, markirallar ok alla auðn landsins, vóro allirbúendr hans leigumenn ok landbúarOH. 418 (jvf Flat. I, 4122); Haraldrkonungr setti þann rétt allt þar, erhann vann ríki undir sik, at hann eign-aðist óþul öll, lét alla bœndr gjaldasér landskyldir bæði ríka ok óríkaFris. 4024; Hákon hafði þat upphafsíns máls, at hann beiddi bœndr atgefa sér konungs nafn ok -, en þarí mót bauð hann þeim at gera allabœndr óðalborna ok at gefa þeim óðölsín, er þá bjoggu á OH. 813 jvf 20.(jvfFlat. I, 4922; Fris. 6438. 658); Haraldrkonungr eignaðist í hverju fylki óðulöll ok allt land bygt ok úbygt okjafnvel sjóinn ok vötnin Eg. 4 (628),jvf þat höfðu álög verit Haralds enshárfagra, at hann eignaðist jarðir allarí Noregi, bygðar ok óbygðar, ok jafn-vel sjóinn ok vötnin; skyldu allir hansjarðbyggendr vera Gísl. 838; eptir þatfór Haraldr konungr með her í Orkn-eyjar; Einarr flýði þá upp á Skotland;Haraldr konungr lét Orkneyinga sverjasér öll óðul sín; eptir þat sættust þeirkonungr ok jarl, ok görðist jarl hansmaðr ok tók löndin í lén af konung-inum; - fleiri vóru þeir ríkismenn, erflýðu yr Orkneyjum óþöl sín fyrir ríkiEinars jarls OH. 918. 9316; Haraldrkonungr lagði gjald á eyjarnar -;Einarr jarl bauðst til at halda einnupp gjaldinu ok eignast óðul þeirraöll; en bœndr vildu þat, því at hinirauðgu hugðust leysa mundu óðul sínen hini snauðu höfðu ekki fé til;Einarr greiddu upp gjaldit, ok var þatlengi síðan, at jarlar áttu óðul öll, áðrSigurðr jarl gaf upp Orkneyingum óðulsín Flat. I, 22421-25; Kolr lagði þattil, at jarl skyldi fœra lög á þvi, atjarlar höfðu tekit óðul öll í erfð eftirmenn, en erfingjar leystu til sín okþótti þat heldr hart; þá lét Rögnvaldrjarl kveðja þings ok bauð bœndum atkaupa óðulin svá, at eigi þurfti at leysa,ok kom þat á samt með þeim svá, atöllum líkar vel Flat. II, 46331. 33 (Icel.sag. I, 132). 3) Jordeiendom; hann gafÞóri Jónssyni óðalit í halfs átta mr-bóli í innra túninu í Hellilandi DN.III, 4287; hann hafði selt - sira Neriðihalfa (dvs. halfrar) merkr ból jarðar íEikibergi í œystra garðinum - meðöllum lutum ok lunnindum ok svá óðali,sem til liggr ok legit hefir frá fornook nýo uttan garðs ok innan DN. VII,35812; = land, eiga Fris. 2674. 35 jvf26631. 36. 39. 4) saadan Jordeiendom, tilhvis Besiddelse en af de flere óðalsmenn,óðalsnautar er den nærmest berettigede (jvf næstr óðrli Gul. 2882; næstr atóðali Landsl. 6, 414. 71), saa at han for at komme i Besiddelse deraf kan for sigudløse (brigða, leysa) den af dens Hæn-der, som besidder den uden dertil at være óðalsborinn og i det mindste lige be-rettiget med ham selv, = óðalsjörð, mod-sat aurar (lausir aurar), lausafé, út-jarðir, arfr; nú verðr kona baugrygr,verðr hón bæði arfa óðals ok aura,ok á engi maðr undan henni at leysaGul. 2751; sú er hin sétta (nl. erfð),er brœðrasynir takast arf eftir okbróðir sammœðra, ef til er, verðr hannaura arfi en þeir óðrla Gul. 1038 jvf1034; sú er hin sjaunda (erfð), er tekrhornungr ok risungr ok sunr þýborinnúleiddr í ætt eftir faður sínn bæði auraok óðöl Gul. 1042; skal sjá jörð fylgjaaurum en eigi óðrlum Gul. 2853 fg; effaðir á óðal eptir, þá skolu synir snúasttil óðla en dœtr til útjarða ok lausafjár,ef eigi eru jarðir til, ok skal hinn elztieinn eignast höfuðból, en hinum lotnistaðrar óðalsjarðir í sínn lut Landsl. 5,77 fg; hvervitna þar sem óðalsjörð ertil í skipti, þá hafi þat óðal, er til erborit, en hinir lausa aura (&vl lausarjarðir) Landsl. 5, 7, fjórða erfð sidsteLinje; játta óðrli mods. játta arfi Gul.587 fg 11 fg jvf Landsl. 5, 84 fgg; þá skalhann taka, síðan þeir ero dauðir, bæðiarf ok óðal Gul. 5821; öngum manniverðr jörð at óðali fyrr, en 3 langfeðrhafa átt ok kemr at hinum fjórða sam-fleytt Frost. 12, 4 jvf Landsl. 6, 26;ef jörð liggr undir sama ættlegg (&vlsamu langfeðrum) 60 vetra eða lengr,þá verðr þeim, er hefir, sú jörð at óðlisvá, at þá jörð má eigi undan honumbrigða Landsl. 6, 24; ef honum fullnastþessi vitni, þá verðr honum sú jörð atóðli, nema - Landsl. 6, 104; nú liggrjörð um stefnu ok liggr 20 vetr, ok hafaþeir enga lýsing þar á, þá er hón atóðrli orðin, þá má hann (nl. Besidderen)dula óðals ok kenna sér Gul. 27622;sveri hann, er kaupa vil, einseiði, at þathefir hann í sínni ætlan at kaupa sér tilóðals en eigi með arfsvikum undir aðramenn Landsl. 6, 56; jvf Frost. 12, 410; ermenn skipta óðalsjörðum sín í millum,en eigi óðlum annarra manna, ok verðrþat þá hvers óðal, er í því skipti færLandsl. 6, 28 jvf ef þeirra óðal varLandsl. 6, 511 og þat er mítt óðal eneigi þítt Landsl. 6, 810; hón má þvísvara, at þat er hvárskis okkart óðal,þat ero föng frænda okkarra, ok skalsjá jörð fylgja aurum en eigi óðrlomGul. 2853 fgg; bjóða e-m óðal dvs. til- byde en Kjøb af Odelsjord: ef maðrvill óðalsjörð sína (= óðal sítt Gul.2871) selja, þá skal með þessum hættióðöl bjóða, ef föl verða Landsl. 6, 41;jvf Gul. 2761; Frost. 12, 41; skolumvér konungi várum óðöl sín bjóða,er undir oss berr, þau sem hann hefireigi gefit oss, þegar oss verða föl,sem konungr skal oss bjóða vár óðöl,þegar undir hann berr, ok svá skalhann öllum sínum óðalsnautum bjóða,sem þeir skolu honum bjóða þau,er þeirra óðal eru, í þeirra óðals-neyti Landsl. 6, 61 fgg; svá skolu konurkarlmönnum jarðir bjóða þær, er tilóðla eru taldar, sem karlmenn konum;en systir skal systur bjóða ef þærverða arfar óðla Landsl. 6, 71 fgg; núverðr þessum falt óðal, er keypti, þáskal hann enn bjóða hinum, sem hannkeypti af, ef hans óðal var, ok hansfrændum, ef þeirra óðal var Landsl.7, 510; brigða óðal dvs. søge paa lovligMaade at faa, ved Løsning komme i Be-siddelse af Jord, hvortil man er óðals-borinn: ef maðr vill óðal sítt brigða,þá skal hann fara til húss hanum umhaust ok segja honum fyrir jörðu Gul.2652 jvf 281; Landsl. 6, 82; dula óðals dvs.bestride Sagsøgerens Paastand, naar dennevil optræde som odelsberettiget til Jord,der ved at ligge 20 vetr, um stefnu, udenat de odelsberettigede have havt lýsingþar á, er bleven Besidderens Odel (at óðliorðin L. 22) Gul. 27622 (se S. 845a47. 50);nú skal svá undan frændkonum brigðaþeim, er svá nánar ero at frændsemi, ateigi má óðals dula Gul. 2851 (jvf Hák.744); fylgja óðlum a) regnes for Odel,være med blandt hvad der heder óðal:nú skal þær jarðar telja, er óðrlumskulu fylgja: sú er ein, er afi hefir afaleift Gul. 2701 (jvf Landsl. 6, 21), seogsaa Gul. 2853 fgg i det foregaaende; b) være odelsberettiget; nú eru þærkonur, er óðalskonur eru ok óðlumskolu fylgja Gul. 2752 fg; frændr þeir,er óðalum eigu at fylgja Landsl. 6, 92;kveðja e-n óðals síns dvs. affordre en denOdelsjord, hvortil man anser sig selvberettiget: þá skal hann fara með váttaþá til húss hinum, er hann hefir heimstefnt, ok koma þar at stefnudegi okkveðja hann jarðar ok óðals síns Gul.2668 jvf 2678, se óðalskveðja; selja óðalsítt Frost. 12, 41; skipta óðlum síná milli (í millum) dvs. dele Odelsjordermellem sig indbyrdes: nú skipta brœðrtveir (eða fleiri) óðlum sín á milli Gul.2821 (Landsl. 6, 11) jvf Landsl. 6. 27;nú vilja menn óðlum skipta sín á milliok skipta óðalsskipti Gul. 871 (Landsl.6, 31); nú ef eigi er innan lands sá, eróðal á með honum Gul. 8713 jvf Landsl.6, 316 fg. 5) Ret som óðalborinn, óðal-nautr; G. ok E. brœðr af Lýsa ok land-setar þeirra, Ljótr ok Skopti, er þááttu Ytrobleiðin, kærðu um grenni sítt,sira Niculási presti ok - ok öllumöðrum lögliga til stefndom þeim, er íjörðu áttu óðal DN. IV, 67; þú segirmér fyrir jörðu þeirri, er þú átt ekkií, ek á þá jörð at eign ok at óðrli, okver ek þá lögum ok dómi Gul. 2657;nú er þar dómr settr: þeir skolo teljatil langfeðra sínna 5, er átt hafa, ensá hinn setti, er bæði átti at eign okat óðrle Gul. 26626; jvf DN. III, 122,hvor Sagførselen i en Odelssag findesbeskreven. - Om Odelsretten i Norgese Fr. Brandt den norske RetshistorieI, 161-180; E. Hertzberg den ældstenorske Proces S. 35 fgg; R. Keysersefterladte Skrifter II, 324 fgg"},{"a":"óðalborinn","b":"adj","c":"óðalborinn, adj. 1) ved sin Fødsel beret- tiget til óðal eller óðaljörð, = óðals-borinn. Gul. 2665. 29. 32; Landsl. 6, 822;DN. III, 12250; Hákon hafði þat upp-haf síns máls, at hann beiddi bœndrgefa sér konungsnafn ok -; en þarí mót bauð hann þeim at gera allabœndr óðalborna ok at gefa þeim óðulsín, er þá bjuggu á (nl. þau er Haraldrhafði af þeim tekin L. 19) OH. 812(Flat. I, 4921 fg; Fris. 6438); yfir þeimeignum sitja útlendir menn, er áttimínn faðir ok hans faðir ok hverr eptirannan várra frænda ok em ek óðal-borinn til OH. 324. 2) ved sin Fødsel,Stand, Herkomst berettiget til noget; sváer mér sagt, Erlingr! frá ríki þínu, atengi maðr sé sá allt norðr frá Sognsætil Líðandisness, er frelsi sínu haldifiri þér; ero þar margir þeir menn, eróðalbornir þœttist til vera at hafa rétt-indi af jafnbornum mönnum sér OH.11137 (Flat. II, 19815). 3) hjemmehørendepaa et Sted, som er ens óðal 2, hvor maner født eller hvorfra man nedstammer; þvívildi hón til Miklagarðs, at faðir hennarlifði ok var þar, ok hón var þar óðal-borin Heilag. II, 30310; úti fyrir helvítisdyrum ok útan undir borgarveggjunumbyggja þær drósir, er yfrit vald hafahér á jarðríki, þó at þær sé þar (nl. íhelvíti) óðalbornar Alex. 15229."},{"a":"óðaljörð","b":"f","c":"óðaljörð, f. Sted, Land hvor en er óðal-borinn 3, = óðal 2; þótti þeim (nl.Upplendingum) Haraldi konungi eigitil heyra at minka sínn rétt þann, erþeir höfðu haft um þeirra höfðingjaæfi, er fyrir honum vóru, þar einkan-liga, sem var hans óðaljörð ok ættleifðFm. VI, 33910; svá var Sunnifa elskuligöllu folki, at fjöldi manns vildi farabrott með henni bædi kallar ok konurok fyrirláta sína óðaljörð (= sítt fóstr-land L. 31) Flat. I, 24233."},{"a":"óðalnautr","b":"m","c":"óðalnautr, m. Person som med andre erodelsberettiget, óðalborinn til óðal 4(óðaljörð) = óðalsnautr; nú vil maðróðal sítt selja, þá fari hann of haustá þing ok bjóði óðalnautum sínum(jvf óðalsmönnum L. 11) at kaupaGul. 2872 jvf 7. 11; nú kaupir maðr jörðúboðrna, þá mego óðalnautar þat kaupripta Gul. 2771 jvf 2891."},{"a":"óðalsborinn","b":"adj","c":"óðalsborinn, adj. = óðalborinn. DN. III,12241."},{"a":"óðalsbréf","b":"n","c":"óðalsbréf, n. Brev, Dokument angaaende óðal, óðalsréttr, som indeholder Bevis-ligheder for, hvorvidt nogen har Løs-ningsret dertil (hvorpaa maaske havesExempel i DN. III, 122); kendist okÞórðr oftnefndr, at hann hafði óðals-bréf firir oftnefndri jörðu /OE/lifsstaðumok vildi ekki frá sik andvarða, því atþar standa í skrifaðar fleiri óðalsjarðirÞórðs DN. X, 8426 jvf 29; kom þá firioss Niclis Jónsson með óðalsbréfi sínook lagarorskurð so luðande, at hanskulde afterløysa óðalsjörð sína, allanfyrnempdan Dall af Jóne Halvarðzsyniok Margaretto Gjurðadóttur eftir því,sem Sæmonder Þorgylsson lögman íVíkinni dœmpde hanom o. s. v. DN.IV, 6706. - Jvf. DN. III, 122. 124."},{"a":"óðalsbrigði","b":"n","c":"óðalsbrigði, n. hvad den Mand har atgjøre som vil óðal sítt brigða (Gul.2652; Landsl. 6, 82) Gul. 265 Over-skrift; Landsl. 6, 81."},{"a":"óðalsgjafir","b":"f pl","c":"óðalsgjafir, f. pl. er sandsynligvis Skriv-feil for óðalsjarðir NL. IV, 12213."},{"a":"óðalsjörð","b":"f","c":"óðalsjörð, f. Jord, Landeiendom, som eren eller fleres óðal. Gul. 2761; Frost.12, 419; Landsl. 5, 7 (4de erfð L. 14).6, 41."},{"a":"óðalskirkja","b":"f","c":"óðalskirkja, f.? várr herra Magnus kon-ungr lagði þá til þeirra sömu húsa (nl.de almosuhús, som Biskoppen vilde ladeopføre ved Peterskirken i Stavanger)Petrskirkju óðalskirkju sína, sem bréfhans váttar DN. X, 413; jvf P. A.Munch d. n. F. Hist. IV, 1, 676."},{"a":"óðalskona","b":"f","c":"óðalskona, f. = óðalsborin kona (jvfóðalsmaðr). Gul. 2752."},{"a":"óðalskveðja","b":"f","c":"óðalskveðja, f. Handlingen at kveðja e-njardar ok óðals síns (Gul. 2668), Rede-stad 8 l' (dvs. laupa) solde Sigrid þáGipstad, gafs 1 pundz kaperkanne afkirken for odalzkvedju EJb. 11330."},{"a":"óðalslausn","b":"f","c":"óðalslausn, f. Indløsning af Odelsjord; kendis ok fird - Anwnder -, at hanhafde opboret af Torgrime Ormson8 mark gulz firi thet 12 mark boll ifird Garde jordh, item gaf ok T. An-wnde 7 alna klede i odals løsn, ti thetvar hans kono odall DN. IX, 57715;jvf kiøpte hanndt odels lløsen DN.IX, 7939."},{"a":"óðalsmaðr","b":"m","c":"óðalsmaðr, m. = óðalborinn maðr. Gul.27611; Frost. 12, 420; Landsl. 6, 46. 51.75; þó at hann hafi dýrra keypt, ereigi var óðalsmaðr til (nl. óðalsjarðar-innar) Landsl. 6, 510; yðr er kunnigt-, at þeir eru hér, er þræta vilja tilNoregs ríkis, en ek hugða, at þat værimínn föðurarfr ok væra ek sannr óðals-maðr til Noregs Fm. IX, 32619."},{"a":"óðalsnautr","b":"m","c":"óðalsnautr, m. Person som er i óðalsneytimed flere óðalsmenn eller óðalsbornirmenn, = óðalnautr; nú vill maðr seljaóðalsjörð, þá skal hann á þing faraum haust ok bjóða óðalsnautum sínum(= óðalsmönnum L. 11) at kaupa Gul.2762; skal hann (nl. konungr várr) öll-um sínum óðalsnautum bjóða, sem þeirskolu honum bjóða Landsl. 6, 63; þúsegir mér fyrir þeirri jörðu, er yðr varboðin frændum með lagum bæði óðals-mönnum ok óðalsnautum Landsl. 6,811 fg."},{"a":"óðalsneyti","b":"n","c":"óðalsneyti, n. Samfund af óðalsnautar,Forhold mellem dem, som ere óðalsmenntil samme Jord. Landsl. 6, 64."},{"a":"óðalsréttr","b":"m","c":"óðalsréttr, m. Rettighed som tilkommer óðalsmaðr med Hensyn til hans óðals-jörð; Þ. ok G. upp léto ok afhendomeð góðom vilja áðr nefndom herraArna allan þann óðalsrétt, sem þauhafðe til meðalgarðanna í Nórom, semliggr í Varneiði í - Ryggiofs sóknDN. IV, 59311."},{"a":"óðalsskipti","b":"n","c":"óðalsskipti, n. Deling af Odelsgods (óðul,óðalsjarðir) mellem óðalsmenn, Hand-lingen at skipta óðlum sínum, óðlumsín á milli Gul. 871-4. 12; allar þær (nl.jarðir), er í óðalsskipti hafa komit Gul.2705 fg; Landsl. 6, 32."},{"a":"óðalsvitni","b":"n","c":"óðalsvitni, n. Vidnesbyrd om ens óðals-réttr, = óðalvitni; geri ek þér stefnutil jarðar þeirrar, er þú sagðir mér fyrir,týrsdaginn næsta eptir páskaviku athlýða þar óðalsvitnum mínum ok skeyt-ingar o. s. v. Landsl. 6, 104; geri ekþér stefnu til þeirra(r) sömu jarðar atkoma í vár næst er kœmer, týsdaginnnæstan eptir páskaviku þar þá at hlýðaóðalsvitnum Ingiríðar kono mínnar firirdómi ok viðr aurum at taka o. s. v.DN. III, 12215 jvf 23. 31."},{"a":"óðaltorfa","b":"f","c":"óðaltorfa, f. = óðaljörð, óðal 2; hanamunu hefja háfar bárur til Jónakrsóðaltorfu Sig. 3, 60 (62)."},{"a":"óðalvitni","b":"n","c":"óðalvitni, n. = óðalsvitni. Gul. 26630."},{"a":"óðamálugr","b":"adj","c":"óðamálugr, adj. = málóði, málóðr. Völs.18821 (c. 43)."},{"a":"óðamein","b":"n","c":"óðamein, n. voldsom, heftig Sygdom (jvfóðaverkr); er hann sleginn óðameinisvá, at þegar varð hann til hvílu atbera, ok lukti sjá dagr hans lífi Heilag.I, 5128."},{"a":"óðastormr","b":"m","c":"óðastormr, m. stærk, voldsom, heftig Storm; þá varð sá atburðr, at lopt ruglaðistmeð óðastormi ok gjörðist myrkr mikitumhverfis hann Pr. 38428."},{"a":"óðastraumr","b":"m","c":"óðastraumr, m. stærk, voldsom Strøm;síðan kom á mótviðri með óðastraumiBp. I, 38622."},{"a":"óðaveðr","b":"n","c":"óðaveðr, n. voldsomt Uveir, heftig Storm; of nótt keyrði skip þat í óðaveðri atbjörgum nökkverjum í ey þeirri, esCiprus heitir Post. 1312; þá lýstr áóðaveðri í móti þeim Eugenio, svá atþeir - máttu eigi í gegn vega Heilag.I, 4315, jvf ákafa veðrsins L. 18."},{"a":"óðaverkr","b":"m","c":"óðaverkr, m. voldsom Smerte (jvf óða-mein); blástr mikill ok þroti með óða-verk kom í andlit henni Bp. I, 2543;vaknaði hann or svefni við þat, at óða-verkr var kominn í höfuð honum, okhann var svá daufr orðinn, at - Heilag.I, 29627; aldri kom óðaverkr í (nl. sárit)Bp. II, 18028."},{"a":"oddamaðr","b":"m","c":"oddamaðr, m. Opmand, Person hvis Stem-me eller Kjendelse skal være den afgjø-rende, gjøre Udslaget hvor Stemmerneere lige paa begge Sider eller Parternei en Sag ikke kunne blive enige; hvártsem 2 menn eða fleiri gera sátt, endaverða þeir eigi á sáttir, þá er rétt, atþeir taki sér oddamann, ef sá er þarGrág. 27922; sú var ályktan þeirraGizurar ok Sturlu, at þeir skyldi sjalfirsemja sættir sínar, en Hrafn vera odda-maðr, ef þá skildi á Sturl. II, 15432;Johannes er oddamaðr Krists ok mannaPost. 90225."},{"a":"oddatala","b":"f","c":"oddatala, f. den af Oddi (Stjörnuoddi)brugte, indførte Beregning Rimb. 5125(822) jvf 64a25 (315)."},{"a":"oddfylkja","b":"v","c":"oddfylkja, v. (kt) opstille Krigsfolket paasaadan Maade, at den fremste Del afFylkingen danner en oddr 2, broddr 6.Gyð. 3616."},{"a":"oddhagr","b":"adj","c":"oddhagr, adj. duelig, dygtig til at bruge oddr 2; skal sá maðr, er oddhagastrer, marka örn á baki honum sem inni-ligast, ok þann örn skal rjóða meðblóði hans Fld. I, 2929, jvf blóðörn;hann (nl. Biskop Páll paa Island) sendiÞóri erkibiskupi biskupsstaf af tönn(dvs. Hvalrostand) gjörvan -, er smiðithafði Margarét hin haga, er þá varoddhögust allra manna á Íslandi Bp.I, 14328."},{"a":"oddhending","b":"f","c":"oddhending, f. første Stavelserim i en Verslinie som tillige udgjør den førsteStavelse af et Ord; sú hending, er frum-hending heitir, stendr stundum í upp-hafi orðs, köllum vér þá oddhendingSE. I, 59820 jvf 60816. 65223; Háttat.II, 31. 521. 188."},{"a":"oddhendr","b":"adj","c":"oddhendr, adj. rimet med oddhending;oddhent (vísuorð) SE. I, 6943. II, 3705.37627 (Háttat. II, 293)."},{"a":"oddhvass","b":"adj","c":"oddhvass, adj. forsynet med skarp Oddeller Spids; oddhvass knífr Bev. 24136;grefr oddhvasst ok upprétt járnit (nl.bogit járn, er menn kalla öngull L. 10)hans (nl. fisksins) kjapt Bp. II, 17913."},{"a":"oddi","b":"m","c":"oddi, m. 1) Sammenstød, Kollision (jvfoddr 1); skerast í odda dvs. komme tileller i Sammenstød: heldr skarst allt íodda með þeim - þat sem við bardvs. hvad der saa forekom, indtraf, saakom det altid til et Sammenstød, en Kollision imellem dem, Fbr. 819; stand-ast í odda d. s.: heldr stóðst allt íodda með þeim - í því, sem við barFlat. II, 20426; upers. hefir nú ok íodda staðist með oss um hríð dvs. nuen Tid har der været saadant Forholdmellem os, at vi ikke have kunnet komme overens, Gunl. 6 (1809 fg). 2) ulige Tal som ikke kan deles i to hele Tal af sammeStørrelse, mods. jafni, se under jafni 2.Jvf. Folkespr. odda Aasen 550a; eng.odde or even Strattmann 421b."},{"a":"oddr","b":"m","c":"oddr, m. (G. -s, N. Pl. -ar) 1) Spids, Odd, Hjørne, Vinkel, hvori to Linier mødes,støde sammen, ville skjære hinanden, con- vergere (jvf Mnd. Wb. III, 23837 fg; Mhd.Wb. II, 1, 445b15-30; ort = lat. angelusGraff I, 46928); Noregr er vaxinn með3 oddum, er lengd landsins or útsuðrií norðrætt frá Gautelfi ok norðr tilVeggistafs, en breiddin ok víddin oraustri ok í vestr frá Eiðaskógi ok tilEnglands sjóar Fm. X, 2721. 2) =broddr 6 (jvf fylkingaroddr Fm. VIII,51 &vl. 10; oddfylkja); staðnar oddr-inn liðsins ok beið þess, er eptir fórMork. 11626; hann hafði vöxnom (dvs.öxnum) skipat í /av/dd á liði síno Ágr.5921 (Fm. X, 4044), jvf broddr 6. 3) Spidsen, Odden paa et skarpt Vaaben eller Redskab (ght. ort Graff I, 469; Mhd.Wb. II, 1, 445b37 fgg; ags. ord Bosw.2764a37, = lat. apex, mucro Wright-Wülcker I, 48321. 54935; gsax. geres,speres ord Hel. 3089. 4864. 5348; g.fris.ord Richthofen 970a5 fg; ort widarorte Hildebrandvisen se Wackernageld. Lesebuch 1533); paa Spyd modsat hali Mork. 1165-7 jvf Grág. 3610 (Grg.I, 285); skal ek veita stór högg meðDyrumdali sverði mínu ok gera blóðugtallt frá oddinum ok til hjaltanna Klm.50627; sverð veit ek liggja -, hringr erí hjalti -, ógn er í oddi Hjörv. 9; tókuþeir brás Buðla ok brugðu til knífi, œptiíllþræli áðr odds kendi Am. 59 (63); jvfgeirsoddr, spjótsoddr, örvaroddr; isæri Forbindelsen oddr ok egg (jvf gsv.skær uddær ok æg Østg. l. Vaþam 6 pr.(S. 704); gd. mæth od oc mæth æg Vald.sjæll. Lov 2, 13 (S. 3117); med od ætheg Jydske Lov 3, 52 (S. 2627); g.eng.ord ænd egge Regel i Germ. StudienI, 19227 fg; g.sax. ordôs endi eggia Hel.3698; g.fris. mit egge and mith ordeRichthof. 790a9; mnt. mit egge undorde Mhd. Wb. III, 238b29): þat erbæði oddr ok egg í mót allri kostanfjándans Hom. 655; skal hann (nl. leys-ingi) hverfa eigi odd né egg á mótihonum (nl. skapdróttni) Gul. 664; ætlaek heldr - at sœkja oddi ok eggjofrændleif mína OH. 3211; vilju vérheldr (nl. en at til alþingis sé stefnt)heimta með oddi ok eggju Nj. 98 (14927);eggjuðu menn þá til þess Hákon jarlat halda landi firi Dana konungi okverja oddi ok eggju OH. 3410 jvfLandsl. 7, 1414; Pr. 8522; Grág. 30017.36815 (Grg. I, 14613); allmikill heiðingja-herr - eyðir með oddi ok eggju bœiok borgar Fm. VI, 14415; i fig. Betyd- ning: brjóta odd af oflæti sínu dvs. løbeHornene af sig, fare saaledes frem ellerbære sig saaledes ad, at Overmodet maafalde: ílla hefir Guðrún dóttir mínbrotit odd af oflæti sínu ok legit hjáþér, er þú skalt eigi þora at fylgjamági þínum Nj. 61 (9416). 4) Spyd (lige-som mht. ort Mhd. Wb. II, 1, 446a5 fgg, jvf kv. ota m. m. Ahlqvist 21212 fg);saman kvámu fölvir oddar at Freka-steini Hund. I, 52 (53); ætt ara oddasaddak Hund. 2, 7 (8). 5) Spore (jvfbroddr 5) þótt vér jói óra oddumkeyrum Hund. 2, 396 jvf 386 (416 jvf406). 6) Person som gaar i Spidsen fornoget, sætter noget i Bevægelse og lederdet, = oddviti; sá bóndi hét Þorgrímr,er mest var fyrir bóndunum ok oddrok œsir var fyrir þessum úráðum Kon-ung. 262 (jvf Fm. VIII, 57 &vl. 12);gerðu Galli odd á liði um þat Post. 1056."},{"a":"oddviti","b":"m","c":"oddviti, m. Anfører, Person som gaar i Spidsen for en Flok eller et Foretagende. OH. 21410; folks oddviti Hjörv. 10;Hund. 2, 10 (12); oddviti liðsins eðaorrostu SE. I, 45423; optast sigrastþeim verr, er fleiri eru saman, heldren hinum, er einn er oddviti firir liðinoOH. 615 (Flat. II, 656); glats oddvitiok dauða jöfurr! þrihöfðaðr Beelzebub!Heilag. II, 625."},{"a":"óðfluga","b":"adj","c":"óðfluga, adj. flyvende afsted med voldsom Fart; er þeir sá merkin gnæfa okherinn fara óðfluga at sér Flat. II,66430 (Fm. VIII, 350 &vl 14); tók þáherrinn upp eptir ísinum ok fór óð-fluga, svá sem þá væri þeir spánnýirFlat. II, 68435 (Fm. VIII, 4058); Kol-beins menn fóru óðfluga um völlinn oklétu gífrliga Sturl. I, 39012."},{"a":"óðfúsi","b":"adj","c":"óðfúsi, adj. rasende begjærlig efter noget;Oddr leitar eptir, en Úspakr ferr undan(dvs. undslaar sig) ok er þó óðfúsi tilBand. 81."},{"a":"óðgjörð","b":"f","c":"óðgjörð, f. Digtning (af óðr dvs. skáld-skapr); annan mann til óðgjörðarsignaðum Johanni nefnum vér Gamlakanunk austr Í Þykkabœ, hann ortidrápu dýrligum Johanni Post. 51016."},{"a":"óðharðr","b":"adj","c":"óðharðr, adj. meget haard; kölluð er (nl.i Verset) eggin óðhörð SE. I, 60419."},{"a":"óðindæla","b":"f","c":"óðindæla, f. mislig Stilling, Forlegenhed;ek skal kæra um óðindælu mína sjalfs;mér er horfin hein ok heinarsufl o. s. v.Mork. 10015 (Fm. VI, 37413)."},{"a":"óðindæll","b":"adj","c":"óðindæll, adj. vanskelig at have noget med at gjøre, som volder Ulempe eller For-legenhed (for óinndæll dvs. úinndæll? se inndæll, jvf ofindæli); eru þessir mennóðindælli (= verri viðfangs Jómsv. 7623),en vér fáim við þeim sét Fm. XI, 15116;jvf hvárt fœri manna óðindælla verðrSturl. I, 1512 med Variant."},{"a":"óðinn","b":"m","c":"óðinn, m. var en af de gamle Nordmænds Guder (ght. wuotan, gsax. wuodan,wodan, ags. voden, se DM. 120 fgg) ,som antoges for at være den sammesom eller identificeredes med RomernesMercurius; þeir kölluðu Paulum Óðin- en Barnabas Þór (Vulg. vocabantBarnabam Jovem, Paulum vero Mer-curium) Post. 2202 (Ap. Gj. 14, 11);var einn maðr sá, er Mercurius hét,en hann var svá fárs fullr ok svika, athann fór at flærð einni at stela okljúga; þann gerðu þeir heiðinn mannat guði sér ok blótaðu hann at brautamóti ok hæstum björgum, en hann hétÓðinn á dönsku Hb. 1612; hinn fjórðadag gáfo þeir Mercurio, þann er vérköllum Óðin Hb. 173 fg. Ved Navnet Óðinn betegnedes desuden ogsaa forskjel- lige andre romerske Guder, f. Ex. Post.14633. 1473. 22 (jvf XVI fg); Heilag. I,233. 35 (1327). 37019. 56921. 25. 61824; Óðinshof (Heilag. I, 28818), som laa i en By 4 Mile fra Rom, kaldes Þórs hof Heilag.I, 28917 jvf 28730. Ved Óðinn betegnes Saturnus Heilag. II, 23015, ligesom der ved Þórr betegnes Jupiter. - OdenDN. IV, 10294. 10413 skal sandsynligvis betegne Auðunn."},{"a":"óðinsborgarmaðr","b":"m","c":"óðinsborgarmaðr, m. Athenienser (jvfAthenisborg Post. 2226 jvf 22115);óðinsborgarmenn Post. 22125. 27 (Ap. Gj. 17, 20 fg); jvf hof Óðins dvs. Areo- pagus Post. 22123 (Ap. Gj. 17, 19)."},{"a":"óðinsdagr","b":"m","c":"óðinsdagr, m. Onsdag (lat. dies Mercuriise Post. 2203 og Hb. 173 fg under óðinn),= miðvikudagr. Gul. 1813; Borg. I,138; NBKr. 118. 125 fg; DN. I, 16120.II, 985. 249; Rb. 2 Indledn.; NgL. III,628; Flat. I, 49117 (Icel. sag. I, 18316).III, 317 (Fm. IX, 2827 med Varianter);þetta var Mattheusmesso aptan, en hónstóð þá á óðinsdegi (en hann stóð þáá miðvikudag Flat. III, 39034) Mork.11330 fg; fyrirbauð hann (nl. Jón biskupá Hólum) styrkliga alla hindrvitni þá,er fornir menn höfðu tekit af tungl-komum eða dœgrum, eðr eigna dagavitrum mönnum heiðnum svá sem atkalla Týrsdag, Óðinsdag eðr Þórsdagok svá um alla vikudaga, en bauð athafa þat dagatal, sem heilagir feðr hafasett í ritningum at kalla annan dagviku ok þriðja dag (mlat. feria prima,secunda &c. Du Cange II, 37867) Bp.I, 23730."},{"a":"óðinsnótt","b":"f","c":"óðinsnótt, f. Natten til (før) Onsdag. Gul.273."},{"a":"öðlast","b":"uten ordklasse","c":"öðlast (að), se óðlast."},{"a":"óðlast","b":"v r","c":"óðlast, v. r. (að) komme i Besiddelse af noget som sin Eiendom (óðal 1), faa noget; atvér megim svá forðast ok frá skiljasteldi ok vesöld ok úendiligum píslum okóðlast svá erfð ok óðal fullkomins fagn-aðar Barl. 14313 jvf 1432; þeir er slíkverk gera, þá skolu eigi óðlast himinríkiBarl. 4225; hann óðlaðist fegrð ok grœn-leik paradísar Flat. II, 4355 (Icel. sag.I, 8021); hann (nl. biskup várr) skal ossþjónustu veita, en vér skolom hana sváóðrlast, at vér - Gul. 82; ármaðrkonungs er skyldr til at fara ok verafyrir bóndom ok óðlast með því halfamörk silfrs konongi til handa Landsl.7, 115; sœki konungs umboðsmaðr hon-um til handa ok óðlist með því þásekt, er við liggr at lagum Landsl. 8,87; þá óðrlast hann leigu en hinn ábúðGul. 2836; sá, er á lögsamliga kono,hafi hana lögsamliga á makligom tíð-um, at hann óðlisk at taka blæzansona af guði Hom. 341; af því fyrir-gefi maðr stundliga skuld, at hannóðlisk at taka eilíft gótt Hom. 109;sá er sæll, er þessi orð óðlast at heyraKgs. ed. Brenner S. 206 ned. L.; atvér megom óðlask æilífa fagnaðe Hom.757; hann óðlaðesk mykit ríki Hom.19214; jvf Flat. III, 26028; fyr þatóþlaþesk hann miskunn guþs Homil.635; at þeir óþlisk annars heims gøþiaf guþi Homil. 961; þeir muno þat/,o/þlask, es þeir biþia -; hitt fylgir okopt, sem ek gat fyrr, at þeir oþlaskhvárstveggja Homil. 9610 fg; þú hefirmiskunn mikla oþlatsk af guþi Homil.13814; sá má friþ óþlask af goþe, es -Homil. 12635, jvf 1423; þeir muno misk-unnina sjaluer óþlask af guþi Homil.1611 jvf 4; jvf Homil. 21336; vatnit óþl-aþesk í sumo meiri gjöf heilagleiks,því at María oþlaþesk sér at eins gjöfheilagleiks, en vatn veitti ok heilagleikHomil. 18631 fg; til hósætra slíkra, semþeir hafa nú /,o/þlatsk meþ guþi Homil.15915; at vér /ao/þlemsk at hafa sælo meþþeim Homil. 6516; María sú, er /ao/þlaþeskat geta dóminum Homil. 13423 (jvf l/ao/st-om L. 25, g/ao/fgar S. 14022); ef þú /ao/þlastvill ástir mínar Hamh. 29; þá /,o/þlaðistok þá eiga gat Rig. 42 (45); þar fyrirmuntu ódlast eilífa sælu Flat. I, 11716;maðrinn skal fá líf - auðlandist eilífalíf fyrir þína bœn Mar. 106320."},{"a":"óðlátr","b":"adj","c":"óðlátr, adj. voldsom, heftig i sin Optræden eller Fremfærd; Sköfnungr (nl. Sværdetmed dette Navn) er tómlátr, en þú óðlátrok óðlundaðr Korm. 8012 (197)."},{"a":"öðli","b":"n","c":"öðli, n. = eðli 3; veiztu ef ek öðli ættakLok. 43; segja mun ek til nafns míns,þótt ek sekr sják, ok til alls öðlisHárb. 9; sjá var jartein mjök í gegnöðli Bp. I, 33530; þat öðli manndómsfór í dag til himins Pr. 46523; sál hversmanns er ágætari at öðlis skepnu enlíkamrinn OHm. 122."},{"a":"óðliga","b":"adv","c":"óðliga, adv. med Voldsomhed eller Heftig- hed; kom einn piltr hlaupandi á þingitok - sagði jarðeld upp kominn okrenna óðliga ofan at bœ Þórodds Flat.I, 44317; eigi skolu vér óðliga látaVatsd. 35 (5633)."},{"a":"öðlingr","b":"m","c":"öðlingr, m. Fyrste. Hat. 13. 27; öðlingsfloti, skip, Hjörv. 13. 27; und öðlingomHund. 1, 27; hann var öðlingr af Serk-landi Flat. II, 48611; Valdemar Knuts-son var þá 17 vetra gamall, hann varöðlingr Fm. XI, 350 &vl"},{"a":"óðlundaðr","b":"adj","c":"óðlundaðr, adj. ilsindet, heftig og opfarendeaf Sindsbeskaffenhed. Korm. 80, se óðlátr."},{"a":"óðr","b":"adj","c":"óðr, adj. 1) afsindig, rasende; óðr maðrdvs. Person som hefir vitfirring, Grg. I,13416. 18 jvf 1347 fg; nú verðr maðr sváóðr, at hann brýzt or böndum ok verðrmanns bani, þá - Landsl. 4, 91, jvfFrost. 4, 321 fgg; hefir maðr óðs mannsvíg vegit - Gul. 1641; veiztu mérnökkurs ótta ván? eigi veit ek, segirH., hvaðan óðr eðr ölr kemr at Sturl.II, 15834; hljóp maðr út eptir ísinumþar til, sem höggva skyldi, ok lét semhann væri óðr ok œrr at íshögginuFm. VI, 3374; óðs hunds bit Pr. 47325;var M. nær staddr ok skilði þat, erElis sagði, þá varð hann náliga óðrEl. 5612; jvf ölóðr. 2) heftig, voldsom; hann var óðr at verki sínu ok sá hanneigi Nj. 38 (5810); er Jökull spyrr þetta,gerði hann sik óðan um Vatsd. 37 (614);váru þeir synir Ósvifrs óðastir á þettamál Laxd. 47 (13919 fg); menn Ólafskonungs gerðust þá svá óðir, at þeirhlupu upp á borðin til þess at ná sverðshöggum til úvina sínna Flat. I, 4863;jvf Fm. VII, 25910; hann gerði siksvá óðan ok reiðan, at hann - Flat.I, 55926; margir menn kallaðu hannolman ok óðan Fm. IV, 11125; óðr bar-dagi Nj. 146 (24717); Fm. VII, 26525;hestrinn var óðr ok kornfeitr ok bregðrhann á leik Fm. XI, 28016; óðr vápna-burðr Sturl. II, 587; óðr útsynningrBp. II, 503; var þeim Þorgilsi ótt (=annt Flat. II, 36827 = títt OH. 22532)til at flytja líkit í brott Fm. V, 9815;gékk hann - ok settist niðr, kallaðisér þó ótt (&vl annt, = títt Mork.10035) um ferðina Fm. VI, 37521; ermér ekki ótt um þetta Svarfd. 789;ótt dvs. med Voldsomhed eller Heftighed:reiddu ótt sverðin ok hjuggu títt Flat.I, 48723; fékk I. konungr sótt, ok fórekki mjök ótt í fyrstu Fm. IX, 24923;stemmit af vatnsfallinu svá lítit, at eigifalli meira þar ofan -, en drjúpi mjökótt (= títt Mork. 712) Fm. VI, 35112;féll niðr ór þekjunni smátt ok fagrtvatn eigi óðara, en deildi stórum drop-um Heilag. I, 69911."},{"a":"óðr","b":"m","c":"óðr, m. 1) Forstand? önd þau (nl. Askrog Embla) né áttu, óð þau né höfðu -;önd gaf Óðinn, óð gaf Hœnir Vsp. 18. 2) = skáldskapr. SE. I, 46415; Bp. II,324. 6425; jvf óðgjörð."},{"a":"öðruvegs","b":"adv","c":"öðruvegs, adv. ad anden Vei; er engiannarr vegrinn en hér fram at ríðaum þenna skóg, ok engi vón er at þúkomir öðruvegs Didr. 1854."},{"a":"öðruvís","b":"adv","c":"öðruvís, adv. anderledes, paa anden Maade.Stj. 2134; DN. I, 87. 134; Mar. 27432;Stat. 2347; Mork. 19410."},{"a":"öðruvísa","b":"adv","c":"öðruvísa, adv. d. s. Fld. III, 125; Flat.III, 28228."},{"a":"öðruvísi","b":"adv","c":"öðruvísi, adv. d. s. Stj. 237; Mar. 27417."},{"a":"öðruvísu","b":"adv","c":"öðruvísu, adv. d. s. Bret. 12 &vl; Flat.I, 111."},{"a":"óðum","b":"adv","c":"óðum, adv. (eg. Dat. Pl. af óðr) = ótt (seunder Adj. óðr 2). Jök. 2 (Ísl. II, 46623)."},{"a":"óðviðri","b":"n","c":"óðviðri, n. voldsomt Uveir, stærk Storm.Ridd. 1059."},{"a":"œða","b":"v","c":"œða, v. (dd) gjøre rasende eller afsindig (óðr); tók óhreinn andi at œða einnmann af hjúm bónda, en sá tók þegarat grenja ok gnista tönnum ok bítatil manna Heilag. I, 5846; især œðast,v. r. blive ustyrlig, saa at en hverkenbehersker sig selv eller lader sig beherske af andre; þá œddist hann ákafliga, okí sínni œði bauð hann sínum mönnumgrimmliga at pína þá Barl. 10532; eigiœðumst ek né œrumst Post. 26318;hvárrgi mátti annars án vera fyrr enþeir œddusk fyr einni konu Sól. 11;œðast á hendr e-m dvs. blive rasendepaa en, Heilag. I, 30920; œðast í mótie-m d. s. Alex. 230; om Hest: hann lesssik fram með (hrossit ótamda) ok færþrifit halsinn, en þat œðist við okhleypr víða um völlinn Svarfd. 2729;en er hestrinn kendi hvat hrossi þettavar, þá œddist hann ok sleit sundrreipin SE. I, 13613 jvf Fm. VIII, 35 2 &vl"},{"a":"œði","b":"f","c":"œði, f. 1) Vanvid som sætter et Menneskeud af Stand til at styre sig selv; nú erþat því at eins óðs manns víg eðaverk, at hann brjótist ór böndum okat skynsamir menn viti sanna œði áhonum Landsl. 4, 913. 2) lidenskabeligHeftighed som behersker et Menneske ogdriver det frem mod det foresatte Maal; ef hón (nl. reiðin) eigi er stilt, snýsthón í œði, svá at maðr verðr ómáttugrhugar síns Hom. 5111 jvf Barl. 10533under œða; Alex. 4219; œði er ok úlundSE. I, 544; om Brynde eller vellystigLidenskab: œði ok óþoli Skírn. 36;Heilag. I, 34234."},{"a":"œði","b":"n","c":"œði, n. hvad der udgjør ens Natur, hørermed til hans Væsen, som er ham eien-dommeligt, = eðli; seg þú þat ef þíttœði dugir Vafþr. 20. 22 jvf 4; er þörfþeim er til verðar kemr - góðs umœðis Hm. 4; er þat ok ekki við þíttœði (at hafa lítit í hug?) Laxd. 69 (199);hverr er þessi Jesus er með œði sínuok guðligum bœnum kallar dauða menntil lífs Heilag. II, 1915; sýnir hann þataf sér, at hann er í œði sínu rétt semaðrir menn Nj. 7 (1324); hann var kátrok lítillátr í máli, leikinn ok hafði ung-mennis œði Fm. VII, 29122; hann hafðimjök á sér kaupmanns œði Vatsd. 13 (242)."},{"a":"œðifullr","b":"adj","c":"œðifullr, adj. rasende; hann var nátt-drykkjumaðr - bráðr ok œðifullr Barl.1375."},{"a":"œðisamligr","b":"adj","c":"œðisamligr, adj. som tilhører, røber œði (f.).Thom. 24514. 44011."},{"a":"œðistormr","b":"m","c":"œðistormr, m. rasende, voldsom Storm;eldr man koma brennandi í hans aug-liti en umhverfis hann œðistormr Barl.386."},{"a":"œðistraumr","b":"m","c":"œðistraumr, m. heftig, voldsom Strøm; reið síra Valver at ánni ok sá, at svávar djúp at hvergi sá grunn ok rannmeð œðistraumi, svá at bárur féllu semá sjó Ridd. 6614."},{"a":"œðiveðr","b":"n","c":"œðiveðr, n. rasende, voldsom Vind; umnóttina gjörði á œðiveðr útsynning Eg.40 (807); Laxd. 66 (192)."},{"a":"œðiverkr","b":"m","c":"œðiverkr, m. rasende, voldsom Smerte.Barl. 5221; Band.* 1910; Bp. I, 3406. 34427."},{"a":"œðivindr","b":"m","c":"œðivindr, m. = œðiveðr. Barl. 15019."},{"a":"œðr","b":"adj","c":"œðr, adj. som kan gjennemvades, = vœðr;váru vatnföll tvau - ok óœð óknámmönnum Bp. I, 3494; er hann kom tilRínar, þá mátti hann eigi yfirkomast,því at hón var eigi œð, ok engi varbrú eða farkostr yfir Klm. 4127."},{"a":"œðri","b":"adj comp","c":"œðri, adj. comp. œztr, superl. 1) høiere, høiest, mods. lægri, lægstr, jvf úœðri. 2) overlegen, seirende i Strid, jvf lat.superior; Sveinn ok Þórir héldo þangatliði síno ok börðosk við þá Sigurð oknáðo uppgöngu ok urðo œðri Fm. X,4129. 3) ved Egenskaber, Stilling hævetover andre, som ere ringere, staa tilbage;A. sagði inn ellra eiga œðra vera Hei- lag. II, 1896 jvf 55810; svá sem maðrer lægri en englar ok œðri en kyk-vendi, svá hefir hann ok hlut af enniœðri skepnu ok enni óœðri Heilag. I,23534 fg; einn er faðir allra, sá er öllumœfri er ok öllum œðri um aldir aldaHeilag. I, 27815; líkami heitir einn óenn œþste (dvs. enn óœzte) hlutr mannz-ins ok enn ytste. en sá heitir /ao/nd. esbæþe es iþre ok øþre. en sá heitirande es miklo es øþstr oc g/ao/fgastroc innstr Homil. 11613 fgg jvf 11716;viljum vér biðja, at þú gerist höfðingiyfir þessum flokki ok bíðir svá œðritignar Flat. I, 2373; Elucid. 5826; aðrirero öðrum œðri, ok öfundar engi annanLeif. 649; var B. leiddr í borgina Se-bastiam er œzt er í Cappadocia heraðiHeilag. I, 2604; þar er œzt kirkja Bene-dicti Symb. 25; þó at þeir væri miklirfyrir sér - þá urðu þeir þó undan atflýja jamt sem aðrir, fyrir því at sávar þeim meiri ok œðri er í móti varOHm. 28; svínbeygða ek nú þann semœztr var af Vazdœlum Vatsd. 33 (5319);skipuðu þeir Þ. ok S. bekk annan,þann er œðri var, en boðsmenn Guð-rúnar hinn úœðra bekk Laxd. 68 (197). 4) fortrinligere, som bør foretrækkes frem-for andet, bedre; hitt mundi œðra jörl-um þikkja at - Guðr. 3, 1 jvf Sól.52; Ríg. 45 (48); Sig. 2, 12; œðri dýrðElucid. 7418."},{"a":"œfimaðr","b":"m","c":"œfimaðr, m. Voldsmand (jvf œfr, ýfast).Bret. 6."},{"a":"œfr","b":"adj","c":"œfr, adj. hidsig, heftig, voldsom; œfr ískapi Flat. I, 7636; œfr ok œrr Fm.IV, 142; Ögmundr játar því, ok annandag eftir tóku þeir til bardaga; varhann bæði œfr ok strangr Fld. II, 2962."},{"a":"œfri","b":"adj comp","c":"efri eller œfri, adj. comp.; efstr eller œfstr, adj. superl. 1) øvre, øverst (mods.neðri, neztr) i Stilling eller Værdighed;hón skæfaði skýjum efri Hund. 2, 3;á þess (nl. fjallsins) efstum hæðum Stj.1721; œfri kirkja? DN. III, 34 (3810). 35(4011); verða e-m efri dvs. blive en overlegen,lat. superare, Hárb. 18; Am. 50 (53); Fm.X, 38218 (jvf verða œðri Fm. X, 4129);bera efra skjöld dvs. vinde Overhaand Fm.X, 394 (Ágr. 3922); hit efra a) høiere oppe i Luften, fra Jorden: fara hit efraí trjám sem apynjur eða íkornar Kgs.7137; b) den indre, øvre Vei inde i Lan-det (mods. hit ýtra dvs. langs Stranden):Gísl. 10221; Klm. 32322; bæði meðhafi ok hitt efra með fjöllum Bær.12021; modsat Søveien: OH. 194. 1825;c) den bagre, indre Del, i det indre (mods.hit fremra); konungr settist í hásetiok alskipat var it efra ok it fremraEg. 11 (2013). 2) høiere, høiest i Rang eller Værdighed: inn efsti liðr djöfulsdvs. den fornemste af Djævelens Tjenere (liðir) Heilag. II, 2147. 3) sildigere, sildigst (= síðari, síðastr; mods. fyrri,fyrstr). Grg. I, 2814. 3224; Borg. 1,5; Pr. 8128. 8829; vera á efra aldridvs. til Aars, temmelig gammel, Eg.1 (224); Sturl. I, 1722; þá eigu þeirút at ganga, ok sá fyrstr er efstr(= síðastr Flat. I, 4636) gékk innGrg. I, 499; heyr bœn mína, er ekbið þik efsta Heilag. I, 2689; ef hann á2 (kýr), liggja báðar sviddauðar, eta hinaœfri (dvs. den sidst døde), únýta hina fyrriBorg. 1, 519; þó at vér ritim hana(nl. þá jartegn) œfri en aðrar, þá varðhón þá fyrri gjör en engi annarraþeirra, er - Hom. 15614; þetta varinn efra hlut sumars Eg. 84 (21121);enn efra hlut nætr Grg. I, 2814; hansefsti dagr Heilag. II, 37214; þótt lík-aminn þreyttist -, stóð þó inn efstiandi (lat. extremus spiritus) mót valdidjöflanna Heilag. II, 3638; efsta sinniVöls. 1857 (c. 41); in efsta stefna Homil.1078; at inum efsta dómi Stj. 5815;hafði fyrstan pening ok efstan (dvs. fuld Betaling at fyrsta sali ok efsta) DN.II, 245. 251; miðvikunótt in fyrsta okin efsta Grg. I, 3224; Mariumessa enœfri Gul 1817; SKr. 4511; jvf Eids. 1, 98.2, 88; Ólafsmessa en œfri Gul. 1816;SKr. 4511; Krossmessa in œfri Gul.188; efsta vika langaföstu, á langaföstuMar. 7819; Sturl. II, 2545; efsta vika= efsta vika langaföstu: ríðr Þ. - íefstu viku út á Hítarnes - riðu þeir nútil Staðar skírdag Sturl. II, 19332. 1942."},{"a":"œgiliga","b":"adv","c":"œgiliga, adv. skrækkende; láta œgiliga yfire-u Pr. 3258, jvf Fm. X, 83."},{"a":"œgiligr","b":"adj","c":"œgiligr, adj. frygtelig, rædsom; bylgjaœgiligs sjófar Heilag. II, 9610."},{"a":"œgir","b":"m","c":"œgir, m. skrækindjagende Person eller Væ- sen; er þú felt hefir inn flugartrauðajöfur, þann er olli œgis dauða Hund.1, 54; Engla œgir kúgar þegna til frið-mála Hkr. 62914; gumna œgir, brauztAldeigju Hkr. 19929; œgir Eydana stóðund árhjalmi Hkr. 10433."},{"a":"œgisheimr","b":"m","c":"œgisheimr, m. Benævnelse paa denne Ver- den; syndir því valda, at vér hryggvirförum œgisheimi ór Sól. 30 jvf 33."},{"a":"œgishjalmr","b":"m","c":"œgishjalmr, m. frygtelig, skrækindjagendeHjelm. SE. I, 536; œgishjalm bar ekum alda sonum, meðan ek um menjumlág Fafn. 16 fg; ormrinn mun verakórónaðr ok bera œgishjalm sér á höfðiKonr. 7024; bera œgishjalm í augumFlat. I, 282; bera œgishjalm yfir e-mdvs. indjage en Skræk, holde en i Frygt og Forfærdelse, Stj. 6528. Udtrykket holm-fjöturs hjalmr = œgishjalmr (Vellekla,Hkr. 14410) viser, at man har forvexletœgir og ægir. Jvf. Mannhardt Germ.Mythen 88 fg; DM.3 217."},{"a":"œgja","b":"v","c":"œgja, v. (gð) 1) gjøre frygtelig, fremstille som frygtelig; mjök hafa pessir œgðirverit í frásögnum Fld. II, 2066, jvf21111. 2) indjage Frygt, gjøre bange;œgir mér ekki þetta fégjald, ef - Fm.XI, 285; e-m œgir (upers.) dvs. han bliverbange: eigi mun honum œgja at ráðaá sjalfan þik, ef hann ætti sín at hefna,þótt hann vissi sik þegar höggvinn eptirKonr. 6318. 6512; Heilag. I, 3037; Vígagl.449; Hítd. 47; láta sér œgja m. Inf.:þat lætr hann sér eigi œgja at gerafyr guðs sakar, es hann bæði vill okskilr at guði líkar Homil. 11330. 3) true; ef logit væri þat, at hann œgðiranglátum, þá væri þat ok eigi satt,er hann hét réttlátum Heilag. I, 25425;þat lét hann eigi fram fara (dvs. gaa i Opfyldelse), þótt hann œgði Heilag. I,21623; med Midlet tilføiet i Dat.: drótt-inn œgði eilífri kvöl syndugum mönn-um Heilag. I, 25423; hann œgði þeimbanni, ef þær bœttist eigi Heilag. I,21628; œgja e-m píslum, bana Post.16539; Heilag. I, 112. 18114."},{"a":"œgr","b":"adj","c":"œgr, adj. skrækkende, frygtelig, = ógurligr.SE. II, 80."},{"a":"œligr","b":"adj","c":"œligr, adj. ringe, ussel; œlig er sú fórnHom. 1917; ellers skrives det æligr."},{"a":"œliligr","b":"adj","c":"œliligr, adj. skikket, værdig til at under- holdes, opfødes; segir allœliligan okkvað verða mundu ágæta naut, ef uppværi alinn Eb. 63 (11616)."},{"a":"œll","b":"adj","c":"œll, adj. d. s.; sá maðr er óœll til dómser vegr mann o. s. v. Grg. I, 14517;Grág. 1596. 29817."},{"a":"œllepti","b":"num ord","c":"œllepti, num. ord. = elliufti, ellefti (jvfellugu). DN. XI, 975. 995."},{"a":"œmta","b":"v","c":"œmta, v. (mt) sige, ytre, ymte; hann gengrinn; kerlingin œmtir við í húsinu -:hverr ferr þar nú, segir hón Heið. 23;især med Personen eller Talen, hvortilman ytrer sig, i Dativ: Háv. 57; Sturl. II,26124; aldri berr hann svá fyrir auguAsbjarnar, at hann láti sem hann sjáihann, ok œmtir honum hvárki vel néílla Finb. 83 (c. 4); konungr stóð uppmóti jarli ok bauð boð fyrir Gunnolf-; jarl œmti því lítt Fm. IX, 2893;Partalop. 1621 &vl; ek œnti ekki Ein-driða œrum dvs. brydde mig om, tog No-tice af, DN. I, 89. IX, 9724 (jvf IX, 9822sinna); œntir hann ekki at endrbœtaþá hluti Heilag. II, 36615."},{"a":"œnta","b":"uten ordklasse","c":"œnta = œmta."},{"a":"œpa","b":"v","c":"œpa, v. (pt) raabe (af óp); þá œptu þeirallir senn ok mæltu, at Ólafr skyldialdri þaðan komast - Flat. II, 18825;konungr bauð þeim kristni, en bœndrœptu í móti ok báðu hann þegja okgerðu þegar gný mikinn ok vápnabrakFlat. II, 23519; œpa skulu þeir (varð-menn) við hvern almenning er liggrum þveran bœ várn Byl. 6, 3; at þessuerindi varð rómr svá mikill, at allrbóndamúgrinn œpti ok kallaði at -Fris. 651; ulfi hæra hygg ek þik œpamunu, ef þú hlýtr af hamri högg Hárb.47; barnit œpti á leið fram Bp. I, 3421;þar sem lið kemr saman ok skipat meðtvennum fylingum, ok œpa hvárir-tveggja heróp ákafliga - Kgs. 2721;kómu þeir þar fyrir dag ok slógu mann-hring um bœinn, œptu síðan heróp, okvöknuðu þeir við, er inni váru Eg. 19(369); konungrinn - skriðnaði öðrumfœti á þiljunni - ok féll á bak aptr;þetta sá Birkibeinar ok œptu þegarsigróp Fm. VIII, 14117; mjök grátandiok œpandi syndir sínar Heilag. I, 33931;œpa upp dvs. give sig til at raabe: Herv.29712; Nj. 53; œpa á e-n dvs. raabe paaen, Bær. 8954; Heilag. II, 3227; Mar.48723; œpa at e-m dvs. raabe efter en, Eg. 40; Sturl. I, 37324."},{"a":"œra","b":"v","c":"œra, v. (rð) gjøre en sindsforvirret (œrr).Kgs. 3536; sem hann kemr aptr meðsigri ór þessi herför, þá œrir óhreinnandi Saul sem mest Stj. 46929; margirþeir er óhreinir andar œrðu Heilag. II,3753; SE. II, 1818; ofmetnaðrinn œrðihann, svá at hann vildi jafnhátt sitjaskaparanum Alex. 15414; œra huginnHom. 876; hón þóttist œra (blive ivrigefter) ok girnast at sjá, hversu - Thom.29830; œrast, v. r. dvs. blive sindsforvirret, Fm. VII, 182; om Hest: blive forstyrret,skabe sig gal Nj. 53 (822)."},{"a":"œri","b":"adj comp","c":"œri, adj. comp. yngre (jvf S. Bugge iTidsskr. f. Philologi og Pædagogik VI,101 fgg; gd. ürä Eriks sj. Lov 3, 31);SE. II, 1819; þóat eigi sér þú œri atvetra tali Didr. 33919; er engi maðr,sá er honum fylgir, ellri en tvítögr ataldri ok engi œri en 18 vetra gamallFm. XI, 9021. 931 (= yngri Jómsv. 673. 19);at eigi skyldi œri djáknar þjóna en half-þritögir í musteri guðs Heilag. I, 20230;þá önduðusk þeir er ellri váro, en enirœri tóko meiri vígslor Heilag. I, 21230;Leif. 10815."},{"a":"œriliga","b":"adv","c":"œriliga, adv. paa en Maade som vidner omSindsforvirring; láta œriliga Gísl. 49."},{"a":"œrinn","b":"adj","c":"œrinn, adj. tilstrækkelig, saa rigelig at manhar nok, ikke behøver eller ønsker sig mere;œrna mælir sá er æva þegir staðlausustafi Hm. 28; sumr er af sonum sæll- sumr af fé œrnu Hm. 68; kona þínsú fari með búkot þat, sem þið hafiðáðr haft, mun henni þat œrin fram-flutning Fm. VI, 32716; Barl. 6811 fg;hann fór til föður síns með 60 manna.Grímr mælti: ætlar þú eigi nú, fóst-bróðir, at feðr þínum þykki œrnir gestirVatsd. 7 (1515); at þeir með lið síttgangi út til borgar ok fylki þar í œrnu(Texten góðu) tómi Fm. VIII, 88 &vl 3;um morguninn eptir at œrnu degi dvs.ved fuld Dag, Thom. 7122; ílla er þat,herra, er yðr mislíkar, en ella væriþetta verk hit bezta unnit, þvíat œrinvar nauðsyn til þessa verks Fm. IV,26230; vera œrit eitt dvs. være saa til-strækkeligt, at man ikke behøver mere enddet alene: er þat ok œrit eitt, at þaustórviðri ganga, at hvergi er fœrt hvernauðsyn sem á er Grett. 1824; Haraldrkonungr veitti honum sár þat, er œritmundi eitt til bana Eg. 24 (474); gerae-m einn œrinn storm dvs. saadant An-fald, at en deri har nok, ikke behøverflere: létu þat líkara, at Dönum myndiþikkja Norðmenn gera sér einn œrinnstorm, er þeir ættist íllt við Fm. VI,437; vera sér einn œrinn dvs. være sigselv nok: mætti þá vita, hvárt hannværi sér þá einn œrinn, er hann villenskis manns mál meta Fm. XI, 26729;Band. 17; Stj. 39434; vinna at œrnudvs. blive fuldt tilstrækkelig: válaðri ekkjomætti þörf vinna lengi at œrno lítitmjöl í skjólo ok lítit viðsmjör í bollaHeilag. I, 26113; til œrins dvs. nok, til-strækkelig: ekki eru orð mín skreyttmeð hannarmæli - heldr hrósa hérmannkostirnir sér sjalfir til œrins Pr. 3021; œrit bruges forstærkende foranAdj. for at betegne, at Egenskaben ertilstede i saa høi Grad, at man ikke vilkunne begjære mere: œrit fögr er mærsjá ok munu margir þess gjalda Nj.1 (218); ek ætla þat nú vera œrit mikitsannefni Flat. II, 773; œrit ertu girn-iligr maðr Flat. II, 7712; œrit (= hölztiOH. 1377) fjölmennr Fm. IV, 297."},{"a":"œrligr","b":"adj","c":"œrligr, adj. eiendommelig for et sindsfor-virret Menneske; œrligt óp Mar. 56425."},{"a":"œrr","b":"adj","c":"œrr, adj. 1) sindsforvirret (jvf órar); efœrr maðr viðr á manni ok skal þat þvíat eins óra verk meta, ef Grg. I, 1678;œrir vitkast Homil. 20423; lét sem hannværi óðr ok œrr Fm. VI, 337. 2) hef-tig, voldsom; œfr ok œrr Fm. IV, 142."},{"a":"œrska","b":"f","c":"œrska, f. for œska; sá Barlaam hannmeð fagri ásýn ok blómanda andlitiungrar œrsko Barl. 19914."},{"a":"œrsl","b":"n pl","c":"œrsl, n. pl. 1) Vildelse, Sindsforvirring; hann ætlaði at forða sér svá frá mann-drápi, at folkit skyldi því um kenna,at hann gerði þat í œrslum, en eigieptir íllsku Kgs. 15426; hver œrsl eggjaþik, konungr, at berjast með þann mann,sem kominn er af risunum sjalfum Alex.7721; taka œrsl dvs. blive sindsforvirret, = œrast, Laxd. 17 (359); Landn. 2, 19. 2) Heftighed, Voldsomhed; kom á stormrmikill með œrslum Fm. X, 135."},{"a":"œrsla","b":"f","c":"œrsla, f. Vildelse, Galskab som foraarsager at man ikke har Rede paa hvad man gjør; er móðir sveinsins heyrði þá ena mikluœrslu síns búanda Mar. 725; slíkt erhin mesta œrsla Barl. 16721; vei mér,kvað hón, hví dey ek eigi, hví vildiek eigi trúa helgum ritningum, hverœrsla sveik mik? Heilag. I, 34826; erþat œrsla at draga undan at elskaþann, er svá mikit ann ok svá stórumgefr Heilag. I, 4565; ástar úvit ok œrslaStr. 2525."},{"a":"œrslafullr","b":"adj","c":"œrslafullr, adj. rasende; œrslafull grimdStj. 62632."},{"a":"œrslasótt","b":"f","c":"œrslasótt, f. Sindssygdom. Eids. 1, 26."},{"a":"œsa","b":"v","c":"œsa, v. (st) sætte i heftig eller voldsom Be- vægelse; jafnan vildi hann firra mennvandræðum, heldr en œsa þá fram atóhöppunum Vem. 16139; Þorbjörn mundihafa unnið nökkurum óhöppum færra,ef hón (hans Hustru) hefði hann eigifram œstan Krók. 2; jungfrú eina œstuverkir svá ákafliga, svá menn fénguvarla hana geymt Bp. I, 11836, jvf 87314;œsti hug konungssonar til lostasemdarBarl. 1552; œsa e-n e-s dvs. tilskynde en til noget: mælta ek þetta meirr tilraunar við yðr, en ek œsi þess nökkurnaf alvöru Flat. I, 31234; vindr œsir eldSE. I, 8016; vindar œsa sæ Anal.2 20117;œsti (upers.) storminn svá, at - dvs.Stormen blev saa voldsom, at - Fm.X, 13520 jvf Kgs. 527; m. Dat. sumirmenn œsa bóndum ok fyrirbjóða atsœkja prófastastefnu Kalfsk. 109; œs-ast, v. r. sætte sig i voldsom Bevægelse,fare voldsomt frem: vötnin œsast Stj. 583; OH. 182; eldrinn tók at œsastVöls. 27 (Fld. I, 185); hestrinn œstistok hljóp í brott Fm. VIII, 35224 jvf&vl; K. ok E. stöðvaði nökkut liðitþar til er -, þá tók at œsast alltliðit OHm. 89; sem fjándinn heyrðistaðfesti hans -, þá œstist hann þvíöllu meirr Barl. 5314; þá veit ek athans reiði œstist fullkomliga með allriákefð Barl. 94 jvf Kgs. 1267; þá kveikt-ist hugr hans ok œstist með mikillireiði ok ákefð Barl. 143; með œstumhug Kgs. 12628."},{"a":"œsi","b":"uten ordklasse","c":"œsi sættes foran Adjektiver og Substantiveri Betydningen: meget, megen; œsi mikillKlm. 49218; œsi hvatligr Klm. 5014;œsi fólska Flov. 15247; œsi frost Bp. I, 3606; œsi gnýr Pr. 37126."},{"a":"œsiliga","b":"adv","c":"œsiliga, adv. heftigen, voldsomt; œsiligareiðr Flat. I, 2525; falla vötnin œsiligaOH. 17; blœddi œsiliga ok varð eigistöðvat Bp. I, 3062; vóru þeir mennmargir saman ok vápnaðir mjök okfóru œsiliga Eg. 25 (506); ríða œsiligaEb. 18 (2417)."},{"a":"œsiligr","b":"adj","c":"œsiligr, adj. 1) heftig, voldsom; œsiligrharmr Mar. 3376; œsilig gerð Bp. I,34019; œsilig sótt Bp. I, 3084. 31827;œsiligt mein Bp. I, 1167; œsiligr sullrBp. I, 34522. 2) frygtelig, rædsom; efþér væri kunnigt þat lið - þá mundiþér þat œsiligt (&vl mikit) þykkja Klm.41926; blés (drekinn) eldi ór sér meðœsiligum augum Barl. 5619."},{"a":"œsing","b":"f","c":"œsing, f. 1) at noget sættes i heftig Be- vægelse; urðu þeim draumar slíkir -mikil œsing ok auki þeirrar öfundarStj. 19230. 2) Heftighed, Voldsomhed; héldust vötnin með þílíku yfirvættisdjúpi ok œsingu halft annat hundraðdaga tírœtt frá þeim fyrsta degi semNoe hafði gengit í örkina Stj. 58 &vl10; langskipit gékk miklu mest fráöðrum skipunum, þat er Erlingr var á;Ólafr konungr sá nú œsingar ErlingsOHm. 6932."},{"a":"œsingr","b":"m","c":"œsingr, m. = œsing 2; þar fylgði aldriœsingr né vanstilli Bp. I, 1064; fórhón (sóttin) með svá miklum œsingi,at stundum greip hann til vápna okvildi öngu hlífa Bp. I, 7468; lauk sváþeirra skipti, at Högni féll fyrir Hró-mundi, ok í því kom Jökull at, ok tókí annat sinn œsing sínn inn miklaVatsd. 29 (4827)."},{"a":"œsir","b":"m","c":"œsir, m. Person som sætter noget i vold- som Bevægelse; sá bóndi er œsir varþessa samnaðar Fm. VIII, 57."},{"a":"œska","b":"f","c":"œska, f. 1) Ungdom (af œri) eg. den Tid da et Menneske endnu ikke er kommentil Skjels Aar og Alder eller er blevensjalfræði; hefir þú vanvirt í œsko þínnielli mína Barl. 11110; hvárt sé nú þáaumlegra elli hans eða œska mín, efmér skal saklausum varna lífsins Alex.12923; œska þín mun aldri elli kennaStj. 2106; öllum mönnum ero kunnigvandræði þau er við höfum ok sváœska, er þú ert 5 vetra gamall en ekþriggja Fm. VII, 22022; sakir œskumínnar tók J., bróðir mínn, konung-dóminn fyrr en ek Fm. VI, 9221; allantíma dróttinligrar bernsku, sveindómsok vaxandi œsku Mar. 47420; þá erván at maðr fái haldit sik helzt sjalfrtil mannvits eðr íþrótta, þegar hanntekr sjalfræði, ef hann verðr ávita íœsku, meðan hann er undir ráðninguKgs. 719. 2) = œskugleði? þú elskaðirjafnan meirr leik ok œsku en mentanþína Mar. 104015."},{"a":"œskiliga","b":"adv","c":"œskiliga, adv. saaledes som man maa ønskedet; öll var hón œskiliga vorðin Ridd.779; hennar líkamr var svá œskiligavaxinn sem laukr eða lind væri Pr.40613."},{"a":"œskiligr","b":"adj","c":"œskiligr, adj. 1) ønskelig; œskiligr hlutrMar. 61416; þótt gömlum manni séœskilig hvíld eptir langt erfiði Heilag.I, 63612. 2) udvalgt; œskiligr sonr,= óskasonr, œskingarsonr Fm. II, 196.X, 221. 2263."},{"a":"œskingarsonr","b":"m","c":"œskingarsonr, m. antagen Søn, = óska-sonr. Post. 6333. 10819."},{"a":"œskja","b":"v","c":"œskja, v. (kt) ønske, begjære; œskjum vérok gerna vita vildum ok biðjum at -DN. VIII, 103; heldr œstu (for œsktu)þeir hvern dag, at Bæringr væri þeirrahöfðingi Bær. 11530 jvf 52; þess œski ekat ek öðlist eilíft líf eptir dauðannFlat. I, 316; hann œskti þess at hannværi skjótt drepinn Stj. 4315; œsktusér slíks yfirboða allir landsmenn, efkosti ætti Bp. I, 13618; meðr þessumorðum œskir Jacob Joseph himinsinsdögg ok jarðarinnar ávöxt Stj. 23517;munda ek ok kunna at œskja annanveg mínn mann dvs. at min Mand skulde være anderledes, OH. 59 (Flat. II, 6324);œskja sér e-t til handa Homil. 11921."},{"a":"œskualdr","b":"m","c":"œskualdr, m. den Tid da man er œsku-maðr, jvf œskuskeið; hann var meðnökkurum ágætum meistara, nemandiþar ókunniga frœði, svá at hann týndiallri þeirri, er hann hafði á œskualdrinumit Bp. I, 2283; vera af œskualdridvs. ikke længere være œskumaðr, Mar.115411; þú ert einn smásveinn, en hannhinn mesti ok hinn mátkasti kappi okhefir vanizt vígfimi allt frá œskualdriStj. 46328; œskualdr er ljósari - þvíat mart sjá ungir vel, en fleira vitugamlir vel Pamfil. 1352."},{"a":"œskublómi","b":"m","c":"œskublómi, m. Ungdommens blomstrende Alder; meðan ek var í œskoblómaaldrs míns, var ek mjök til veraldar-innar viljaðr Barl. 536 jvf Fm. X, 23216."},{"a":"œskubragð","b":"n","c":"œskubragð, n. Gjerning som røber at nogen er œskumaðr; þat er satt, sem mælt er,at bráðgeð er bernskan, vil ek, frændi,þetta eigi öðruvís virða, en þetta væriœskubragð Fm. VI, 22012 fg."},{"a":"œskufullr","b":"adj","c":"œskufullr, adj. ungdommelig; kann þatat henda blauða menn ok œskufullaKgs. 2722."},{"a":"œskugleði","b":"f","c":"œskugleði, f. hvad der tjener til Ungdom- mens Fornøielse; ek lagða á ekki hugþat er mér var mentan í at nema,heldr á einasaman œskugleði ok gá-leysi Fm. II, 26719."},{"a":"œskumaðr","b":"m","c":"œskumaðr, m. ungt Menneske; ek em œsku-maðr, ok kann ek fátt at tala Fm. VI,258; leiðir hann fram ljósan dag svásem fagran œskumann Kgs. 1126; öfund-sjúk elli fyrirdœmir tiltœki œskumannaPamfil. 13323."},{"a":"œskumót","b":"n","c":"œskumót, n. ungdommeligt Væsen; sérhúsfreyja brátt, at mikit œskumót erá framferði bónda hennar, þvíat hannvill halda rausn alla eptir föður sínnFm. XI, 42222."},{"a":"œskuskeið","b":"n","c":"œskuskeið, n. Ungdomsalder; vera afœskuskeiði dvs. være til Aars, kommen ud i Aarene, Grett. 9512; Þ.hræð. 15."},{"a":"œskusynd","b":"f","c":"œskusynd, f. Ungdomssynd; minnz þúeigi, dróttinn mínn, á œskusyndir mínarok óvizkur Heilag. I, 54110."},{"a":"œst","b":"adv","c":"œst, adv. eg. Præt. Part. Akk. N. S. af œsa, = œsiliga; fara œst Fm. XI, 275."},{"a":"œxl","b":"n","c":"œxl, n. abnorm Udvæxt paa det menneske- lige Legeme; L. hafði œxl mikit á hendi,ok var ætlat til at læknar skyldi skeraþat Homil. 20514 (Heilag. II, 6033); jvfPost. 60232 (Heilag. II, 28916)."},{"a":"œxla","b":"v","c":"œxla, v. (að) d. s.; œxlaði mjök ríki síttFsk. 244; H. œxlaði viðsmjör Stj. 61218."},{"a":"œxla","b":"v","c":"œxla, v. (xlt eller xt) forøge, formere, mods.þverra; föðurleifð þína - hefi ek heldrœxta en þverða Heilag. I, 43327; kaup-maðr var sá er mikinn auð hafði œxtaní kaupum sínum Heilag. II, 3819; Post.22319; Gul. 64; dvergrinn bað hanntaka eigi af sér bauginn ok lézt megaœxla sér fé af bauginum, ef hann héldiSE. I, 3547; œxla eld Heilag. I, 24613;T. œxti þat (nl. Rómverjaríki) mjökPr. 9216; þat œxlti mjök óþokka þeirraPr. 7410; œxtu einmæli Am. 1; œxtihón öldrykkjur at erfa brœðr sína Am.71 (75); nár varð þá Atli, niðjum stríðœxti Am. 102 (105); œxla svá ættirsínar hverr í sínu kyni ok tigund Kgs.1211; A. byskup vildi œxla gjaldit okhafa spann undan 15 kúum Flat. II,52910."},{"a":"œxli","b":"n","c":"œxli, n. = œxl. Post. 60238."},{"a":"œxling","b":"f","c":"œxling, f. Formerelse, Tilvæxt; án allriœxlingu eða þurði Mar. 2318; at sjáhlutr verði eigi til minkunar þínnardýrðar heldr til œxlingar Heilag. I,63224; ef áttar œxling Abrahams varfyrirætlúð eðr heitin Isaak Heilag. I,19016; en hann fórst fyrr en hann kœmifram svá mikilli guðlastan til œxlingarkvala sínna Post. 19530."},{"a":"of- ","b":"uadskillelig Partikel","c":"of- uadskillelig Partikel, som udtrykker enOverdrivelse af hvad der betegnes veddet dermed sammensatte Ord, at dette ertilstede i for høi Grad, f. Ex. i ofát, of-beldi; især i Forbindelse med hvilket-somhelst Adjektiv, Adverbium eller Præt.Part.: hvárki var hón (nl. skikkjan)ofstutt né ofsíð Mött. 3115; munu margirþat mæla, at því væri eigi ofbrátt dvs.at dermed var det ikke for tidligt, havde man ikke forhastet sig, Flat. III, 40431;ofmjök Eg. 45 (896); Heið. 39 (39121);hvárt sem menn ero ofalnir eða van-alnir Grág. 25715 (Grg. II, 17824); ektek miskviðu alla or málinu, hvárt semmér verðr ofmælt eða vanmælt Nj. 143(33221); ef vanrefst er af dómarans hendiok svá ef ofrefst er - -; þeir hafahlotit harðar hefndir af guði, er van-dœmt hafa, ok þó enn harðari hinir,er ofdœmt hafa Landsl. 4, 1714 fg 17."},{"a":"of","b":"n","c":"of, n. 1) stor Mængde; féngu þar of fjárEg. 46 (8926) jvf OH. 19818; Nj. 5 (921).17 (2711); hafði han of liðs OH. 16113;jvf Flat. II, 27723. 2) Overdrivelse; H.kvað þat eina talat, er eigi var við ofHœnsn. 9 (1549); þótti mörgum þatvið of, hversu konungr lagði mikit tilÞorgríms í allri virðingu. 3) Over-mod, Storladenhed, Storagtighed; hón(nl. Kirken som du vil bygge) verðr eigisvá mikil, at þar muni of (jvf ofsi L. 2)þítt allt í liggja Laxd. 74 (2136)."},{"a":"of","b":"præp","c":"of, præp. (som i Betydning og Brug ofte falder sammen med um og yfir, jvfSoph. Bugge om Røkstenen S. 388 fgg) 1) over, hvor der er Tale om en Be-vægelse henover noget, som derunder pas- seres; er hann fór suðr of fjall Heilag.I, 55622 (jvf kómu austan um kjöl OH.4432; hann hleypr skjótara um fjöll El.922; riðu suðr um heiði Sturl. I, 23917);fór M. annan dag of (= um S. 57834)akr eins auðigs manns Heilag. I, 55720;þá es hann fór of biskopssýslu sínaHeilag. I, 23336 jvf of öll munklíf S.2406; of langan veg sjá þeir Leif. 3913jvf stóðu margir ok sá til um langanveg Heilag. I, 5823; sá hann Abrahamof langt Leif. 377. 3910, jvf hann sáAbraham um langt Leif. 424 tilligemed Heilag. I, 68815. 6941; of götu dvs. paaVeien, underveis, Leif. 2016. 3220 = umgötu Heilag. I, 18220; Elucid. 15614;þat es hann hafði gört um götunaHeilag. I, 2118. 2) ovenover noget som man har under sig, = yfir; á nekkverjumapni sat B. of borði Heilag. I, 21423;es konungr sat of borði of dag Heilag.I, 21935 fg (Leif. 871 fg); sat G. of borðimeð brœðrom Heilag. I, 23932 (jvf sitjaum borðum OH. 4510; sitja yfir borðumFlat. I, 50737. II, 4928; Heilag. II, 49231);es þeir sáto of matborði (= um mat-borði Fm. VIII, 2122 fg &vl 7, = yfirmatborði Fm. V, 1269; Flov. 12425)Homil. 733 fg jvf 9. 3) over, hvor der er Tale om noget som er undergivet ensRaadighed, er Gjenstand for ens Paa-virkning, Indflydelse, Udtalelse, Bedøm-melse, = yfir; er ek hafða veldi ofheroðom þessom Post. 13832; hann létvel of (dvs. yfir) lögum þeirra Post. 1432jvf láta e-n veg yfir e-u under láta 8;þeir léto of því kynliga Homil. 1129jvf láta kynliga yfir e-u OH. 10919;Flat. II, 19121. 4) angaaende, med Hen- syn til, = um; sótti Sigurðr konungrþat mál á móti í Björgvin of SigurðHranason Sig. Ran. 32a8; á bók þeirri,es þeir gørðo of þat, hversu - Heilag.II, 17; þat görþisk fyrst til jarteina ofhann -, at - Heilag. I, 2265; má nekkviréttligarr hyggja of guð en rœða Leif.1432; goðómsins hæð gengr umb frameigi at eins of orðfimi óra, heldr bæðiok of þat, er vér megom skilja Leif.1430 fg, hvor dog of ogsaa kan opfattessom en Gjentagelse af umb fram. 5) om,hvor der er Tale om Tiden, i hvilken ellerden Tid, paa hvilken noget sker, = um;of dag dvs. en Dag: hann seldi sniðil íhönd honom of dag ok sendi hannHeilag. I, 20626 jvf 20914. 21027. 2256. 20.22616. 22725. 22931 (= um dag Heilag.I, 28622. 57834); nakkvarir brœðr vórosendir of dag Heilag. I, 21013; of sinndvs. en Gang (= um sinn Nj. 55 (8520);Kgs. 6935): íllgjarn andi teygði þik fyrmunn brautingjans of sinn -, teygðihann þik í annat sinn ok vann þikeigi tældan Heilag. I, 21110; þenna eiðþarf engi optarr at sverja en of sinnHák. 111; jvf Konr. 6040; þeir megogefa arf sinn, ef hann er heill maðr,ok of sinn aptr taka, en eigi annatsinn Hák. 713; of aptan er myrkt varse 1ste Bind S. 63b2 fg; of aptaninn(= um aptaninn Fm. IV, 30825; Sturl.I, 3613) dvs. om Aftenen, Heilag. I, 21015;Konr. 6030; of daginn eptir dvs. den følgende Dag (jvf um aptaninn L. 26)Fm. XI, 11323; girndist hón at heyrakenningar hans of daga Post. 1362jvf um daga e-s Bp. 8458. 13; of aldr= um aldr se 1ste Bind S. 30a50 fgg;of allt dvs. altid, stedse (= um allt Elucid.1017. 1401) Flat. I, 12723. II, 1561. 35931.41128 (Icel. sag. I, 4119). 6) omkring, omtrent, henved, hvor der er Tale omet Antal; hann var of 10 mílor á leiðkominn Heilag. I, 20817. 7) findes i det ældste Sprog ofte ligesom um sat umid-delbart foran Sætningens Prædikatsver-bum som det synes uden nogensomhelstBetydning, medens denne Anvendelsederaf maaske kan forklares enten af enEllipse, idet Præpositionens udeladteKomplement oprindeligen har kunnetsuppleres af Sammenhængen, eller af atSproget paa et tidligere Standpunkt ikkekunde bruge et Verbum i transitiv Be-tydning med Objekt uden ved Hjælp afen saadan Præposition (se om denne Anvendelse af Ordet Soph. Bugge om Røkstenen S. 388 fgg. 4520 fgg. 14617 fgg;Wimmer S. XXIV25 fgg); sonr er betri,þótt sé síð of alinn eptir genginn gumaHm. 71 (72); svá var mér vilstigr ofvitaðr Hm. 99 (100); ek drykk of gatens dýra mjaðar Hm. 141 (140); ef ekhann sjónom of sék Hm. 151 (150);ormar fleiri liggja und aski Yggdra-sils, en þat of hyggi hverr ósviðra apaGrimn. 34; bað hann Sifjar ver sérfœra hver þannz ek öllum öl yðr ofheita Hým. 3; né þat mátto mœrirtífar - of geta hvergi Hým. 4; þarváru þjórar þrír of teknir Hým. 14;mundo (dvs. mun þú) um (&vl of) vinnaverk halft við mik Hým. 26; hin erbrúðfjár of beðit hafði Hamh. 32; hérstendr Baldri of brugginn mjöðr Vegt. 7;þær of réð, þær of reist, þær of hugðiHroptr Sigrdrif. 13; öll eru mein ofmetin Sigrdrif. 20; römm eru róg ofrisin Sigrdrif. 37; þau á vági vindr oflék Guðr. 1, 7; Atli - of borinn BuðlaGuðr. 1, 25; öll vóru söðuldýr - ofvanit vási Guðr. 2, 4; áðr ek of frægakGuðr. 2, 6; brá hón af stalli stjörn-bitlaðom ok á svartan söðul of lagðiOddr. 2; hér liggr Borgný of borinnverkjum Oddr. 5; er þú mér af fáriflest orð of kvað Oddr. 12 (11); hannhugði mik til hjalpar sér - of komamundu Oddr. 29; Jórmunrekr yðrasystur - jóm of traddi Ghv. 2; þá erHalfdan sá, er í Holti bjó, norna dómsof notit hafði Fris. 3117; meðan þúmín orð of mant Grág. 16; vera mánú, at Barði sé fyrir handan, er héðanof sér Heið. 36 (38717); af því of eykreigi atkvæði nafns hvers þeirra SE.II, 308; þó at báðum of göri meinitLeif. 216; með /,o/ngo of flýgr til himin-ríkis fyrir útan þessa tvá vængi Leif. 42;í henni (nl. postolanna kenning) of ferr(dvs. fær) hverr, sem næmr er til, þat ersumir of alask á en sumir verða feitirLeif. 45; má í því hljóði ok eno helgarólífi með guðs boðorðom of smíða lang-ætt musteri þeim guðs ásthuga, er -Leif. 82 fg; í enskis manns fari of vaxasvá mjök enar goðo guðs gjafar, ateigi - Leif. 87; er ekki þess sagt fráþvísa, es of tortryggva megi Heilag.II, 19; nú megom mjök of fagna allirljósi þvísa Heilag. II, 125; þat má núof sjá, at - Heilag. II, 628; vas steinasá einn, os þar mátto eigi upp of hefja,þá géngo fleiri til, es eigi mátto 2 eða3 of hrœra steininn Heilag. I, 20915 fg;eptir hans dag vas engi sá, es biskopof væri, ok eigi lýðr sá, es biskop ofhefði Heilag. I, 22428; slapp steinninnor höndom þeim, es minnst of varðiHeilag. I, 2275; hinn sterksti vígmaðrreiddi sverðit at honom, sem hann varrammr til, en hann mátti eigi framof höggva því at hönd hans stirðnaðiHeilag. I, 23225; at hann megi nakkvatþess finna, es hann of rœgi oss viðguð Heilag. I, 22928; þar es ek máöðrum of duga Heilag. I, 23422; hversomá því of trúa, at - Heilag. I, 24415;harðleikr hjartans má eigi of skilja,hversu - Heilag. I, 24437; undromkek blindi þína -, er þú mátt eigisatt of sjá Heilag. I, 26613; hann máttitrautt of standa einn saman Heilag.I, 3811; ekki mein mon hann of geraPost. 13839; þau spurðu son sínn atþví, hverso hann of mætti svá lengifœzlulaust of lifa Post. 15110 fg; hittætla ek, at þú hafir /,o/ngva speki okþú megir ekki þrekvirki of sýna Post.20822; ér (dvs. þér) of sét eigi ljósit, þvíat þér - Post. 34926; þat mátti aldregiof telja fyr honum, at hann þægi gjöfat manni Heilag. II, 28231; þeir of sjáeigi ásjónor krafta þeirra, es guð sendrí hug mönnom Elucid. 6024."},{"a":"ofan","b":"adv","c":"ofan, adv. 1) ovenfra; logaði ofan allrskálinn Nj. 130 (19925 jvf 23 fg); hellir -es í bröttu fjalli svá ofarla, at stór tréþau, er á jömno niðri vaxa, þykkja eigimeiri ofan til sýnar (dvs. naar de sees ovenfra), en smá hrís Heilag. I, 22629. 2) ned, nedad, = niðr (mods. neðan,upp); upp ok ofan dvs. op og ned: optgékk hann bæði upp ok ofan Pr. 3111(Sallust. Jug. c. 94); jvf Flat. I, 16628;ymsum hleypti hann brúnunum ofaneða upp Eg. 55 (1162); stíg þú ofan afþínum hesti Didr. 19327; þá lagði hannspjóti í gegnum - brjóst hans okkastaði honum dauðum af hestinumok mælti: ofan þú (dvs. ned med dig!)hinn ílli hundr El. 2516; féll hann þáofan (nl. af Galgen, da virgullinn var afhuggen) Pr. 41417; jarl fór í (nl. klæðit)ei at síðr ok lét falla um sik ofan Flat.II, 43819 (Icel. sag. 1, 8529); gékk sveinnnekkverr óvarliga ok féll or einstiginook hraut allt ofan á jömno Heilag. I,22632; stofan brann svá, at hón féll ofanEg. 46 (9323); nú brotnar kirkjan ofanGrág. 2013; hús vóru þar ofan tekinEg. 23 (459); hestarnir vóru eltir undirhonum, svá at bararnar hrutu ofanBp. I, 50823; líkit lá opt ofan dvs. faldtofte ned af bararnar Eb. 51 (9625); erhón gékk ofan or fjallshlíð Heilag. I,22625; þá kom af landi ofan (dvs. ned imodSøen, mods. upp á land L. 7) at gang-andi karl gamall Post. 13610; ek sámenn ríða ofan með Markarfljóti Nj.54 (836); reið hann þá ofan eptir dalSturl. II, 346; hann bjó á Velli ok áttiland til Rangár hit efra ok ofan tilmóts við brœðr sína Eg. 23 (4521);Þjóðolfr tók þá ofan hattinn (nl. af Hovedet) Fris. 5320 jvf 7 fg; þá lagði hannofan hrútinn af öxlum sér Heilag. I,2315; kom einn göfugr maðr - okbauð Martino at leysa ofan steininn(som hang ovenover i Fjeldet og truedemed at falla á hús hans, es hann losnaðiL. 37 fg) ok báð, at hann fœri á braut- meðan steininum væri ofan veltHeilag. I, 22639. 2271 fg; hrundu þar í(nl. í gröfina) ofan höfðinu ok grófu áofan torf Fbr. 581; steyptist ormrinnofan of dag fyrir fjallshlíðna Heilag.I, 22616; er ofan vóru drykkjuborð (dvs.vare nedtagne, mods. vera uppi Fm. IV,265) Flat. II, 17515. 3) oventil, oven- paa, paa den øvre Kant eller Side; klettrinn var víðr ofan Flat. I, 12838;örkin skal vera því mjórri, er ofarr er,ok eigi ofan meiri en alnar yfir atmæla Pr. 6922 jvf Stj. 5614; löggarðrer 5 feta þjokkr við jörð niðri, enþriggja ofan Grág. 4515 (Grg. II, 906). 4) ovenfor, ovenpaa, med følgende Ge-nitiv; þrjá daga héldu þeir líkum þeirraofan jarðar (dvs. fyrir ofan jörð) Str. 571.- Særskilt maa gjøres Rede for de For-bindelser, hvori ofan forekommer medforskjellige Præpositioner, nemlig: á, af,frá og fyrir; á: ofan á eller á ofan 1) ned paa, ovenpaa: litu þeir upp oksá eld mykinn í tungna líki, ok fórofan á alla þá Hom. 1296; leggr Refrá hann (nl. Gísla) ofan aptr klæðin, okþar leggst Alfdís ofan á klæðin Gísl.1397 fg; mælti (nl. Refr) at Gísli skyldiþar niðr leggjast í halminn, ok berrá hann ofan fötin, ok hvílir nú á honumofan hón Alfdís Gísl. 5228; stendr hann(nl. guð þeirra) þar á (nl. á hjallinum)ofan, meðan hann er úti OH. 10815;lauk svá með þeim, at Eiríkr jarlhrökk ofan (fra Ormen) á Járnbarðann- -, en er E. jarl var kominn ofaná skip sítt, þá mælti Ólafr konungr -:hvárt keyrðu þér nú jarlinn ofan afOrminum Flat. I, 48818; grófu á (nl.höfuðit) ofan torf Fbr. 581; skýtr niðrsínu skapti ok stýðst á ofan Didr. 2014;stöndom á val gotna ofan eggmóðumHamd. 313 (30). 2) foruden; á þat ofan(desforuden) trúði hann eigi táknumhennar Heilag. I, 54521; á þetta ofan alltgerði hann suðr at oss 13 skútur Fm.IX, 50813; á þat ofan, sem áðr gerðistmeðal okkar, lét hann gefa sér kon-ungsnafn Fm. IX, 5084; ofan á þetta(gékk) sira Bjarni Auðunarson í borganDN. II, 8232 jvf III, 6425; gefa munek fé - - ok þar á ofan velja yðrgjafir Flat. III, 40121; þú gjörir þeimúlög en níðir þá á svá gert ofan Grett.3314; vér erum engri sœmd at nærren áðr ok verðum at hafa bótalausahverja svívirðing ofan á aðra (dvs. denene Fornærmelse, Beskjæmmelse ovenpaa, efter den anden) Grett. 17629; hefði betrverit at ganga eigi jafnlangt fram viðhana ok þola nú eigi hverja skömm áaðra ofan Vatsd. 36 (5526 fg); á ofaneller ofan á dvs. ovenikjøbet, = þar áofan: hann gerði mart íllt, framdi saur-lífi áðr hann fór heiman ok tapaði sérsjalfr ofan á Mar. 87015; bœti mörksilfrs, halfa konungi en halfa þeim, erland á, ok landnám á ofan Landsl. 7,604. - af: ofan af dvs. ned fra: hvártkeyrðu þér nú jarlinn ofan af OrminumFlat. I, 48826 (se under ofan á 1). -frá: ofan frá dvs. nedenfor: var verkr íenni hœgri kinn ofan frá auganu Sturl.I, 34827; þar heitir Haugsnes upp frá,er bardaginn var ofan frá á GrundinniSturl. II, 7125 (jvf Kaalund I, 7419-21);leituðu þeir við at fœra hann til kirkjuok gátu eigi komit hanum nema á einngils þröm þar skamt ofan frá sér Grett.784; S. sat í brekkunni ofan frá Sandummeð allt lið sítt Sturl. I, 3449. - fyrir:ofan fyrir dvs. nedfor, ovenfra nedover: pegar er þeir K. kómu at borginni,hljóp K. upp ok tók Jón höndum, okféllu þeir báðir saman ofan fyrir borginaSturl. II, 284; féll Hafgrímr dauðr ofanfyrir klettinn ok þar Brestir á hannofan Flat. I, 12919 jvf 12914; fyrir ofandvs. ovenfor: við arfasátu þá, er hérstendr fyrir ofan húsin Nj. 130 (19924);borgin stóð á sæfarhömrum nökkurum,en steinveggr var fyrir ofan vel smíðaðrFlat. II, 46939 (Icel. sag. I, 14228); inrahúsit firir ofan eldhúsit DN. VI, 84(7919); firir ofan láfadyrnar hinar ytri- firir ofan kirkjuveginn DN. VI, 84(7928. 30); firir ofan stöpulinn DN. VI,84 (7935); ef landsdróttinn er fyrir útanAgðanes eða fyrir ofan fjall, eða fyrirnorðan Eið Frost. 12, 8; ef vötn eðalón ganga fyrir ofan fjöru manns, endakasti hvalum eða viði yfir malakambeða eyrartanga í vatn eða lón Grág.51118; fyrir jörð ofan dvs. ovenpaa Jorden blandt de der levende Mennesker Oddr. 1."},{"a":"ofanfall","b":"n","c":"ofanfall, n. 1) Nedfalden fra et i Høiden beliggende Sted; var hann þá kominnsvá háskasamliga (ved at klatre i denbratte Fjeldside), at hann sá vísligt síttofanfall ok bana, ef hann viki sér meðnökkuru móti þaðan, sem þá var hannFlat. I, 46519; Þorgeirr er kominn atofanfalli Flat. II, 15922 jvf ella hefðihann ofan fallit L. 15; ofanfall englaRb. 48b9 (31). 2) Nedfalden af en Byg-ning i Ruiner (jvf Eg. 46 og Grág. 2013under ofan 2); eru þær (nl. kirkjurnar)komnar at ofanfalli bæði at ráfi okveggjum Stat. 24231. 3) Nedbør af Regn,Sne o. desl. (jvf Aasen 562a5 fgg); varveðrátta íll ok ofanföll Sturl. I, 5030;hann þóttist sjá okyrrleik mikinn ílopti, hvassviðri mikit, regn ok snjó- -; ok í ofanfalli því lömdust vápnþeirra Klm. 5277; ofanföll mikil fyrirsunnan land, svá at únýttust hey mannaFlat. III, 57522."},{"a":"ofanganga","b":"f","c":"ofanganga, f. Nedgang fra et høiere liggendeSted. Suðrl. 21420; Stj. 3658; Sturl. I,17014; Eb. 43 (7720); Eg. 46 (905)."},{"a":"ofanhögg","b":"n","c":"ofanhögg, n. Nedhugning (jvf reidda eksverðit á virgilinn fyrir ofan höfuðhonum, féll hann þá ofan (Pr. 41417).Pr. 41430."},{"a":"ofanreið","b":"f","c":"ofanreið, f. Riden nedad fra et høiere tilet lavere Sted. Sturl. II, 21418."},{"a":"ofanverðr","b":"adj","c":"ofanverðr, adj. 1) opadvendt mods. neðan-verðr, jvf efri; þar sem eitt fjall erundarliga hátt, þar hvíla þessi tvauungmenni á ofanverðu fjallinu dvs. paaden øverste Del eller Toppen af Fjeldet,Str. 5410; hann gékk í Smalsarhorn okfesti (dvs. ophængte) skjöld sínn í ofan-vert bjargit Fris. 1515 (jvf OT. 387 fg);hjó hann í skjöld Gunnlaugs ofanverðanGunl. 11 (2581); vatn þat, er nes liggr í,ok ei breiðara at ofanverðu en - Heið.24 (34510); á ofanverðri örkinni Stj. 5614;hafði hann fengit honum ármenning oksýslu á ofanverðri Heiðmörk dvs. i denøverste (eller nordlige) Del af Hedemarken,Flat. II, 2928 (OH. 1744); sá steinn kemrfram ofanverðr út or altarino Hom. 1681= út í ofanverðu altarinu OHm. 8911. 2) tilhørende Slutningen, sidst, mods. önd-verðr; hann var góðr öndverða æfi sínaen íllr ofanverða Pr. 7928; í ofanverðumdögum Haralds dvs. i Haralds sidste Dage,Flat. II, 18225; jvf Gísl. 32; hann varat kirkjunni mikinn hlut náttar, bæðiöndverðar nætr ok ofanverðar Sturl.I, 10330; þau géngu frá skipi ofanverðanátt Þorskf. 7230; frá öndverðu til ofan-verðs dvs. fra Begyndelsen til Enden, Hom.15820."},{"a":"ofarla","b":"adv","c":"ofarla, adv. 1) = ofarliga 1; er svefntíðkom, var Benedictus ofarla í stöplinökkurum, en Servandus var neðarr,ok mátti ganga milli þeirra Heilag. I,17723; hellir Martinus es í bröttu fjallisvá ofarla at - Heilag. I, 22628 jvf 31;ef hann býr svá ofarla (dvs. saa høit til Flelds, jvf Flat. II, 292 under ofan-verðr) - at - Gul. 239. 2) i Toppen, i Hovedet; ofarla bíta ek sá einum halorð íllrar konu Hm. 119 (118), jvf Nj.143 under ofarliga 2. 3) = ofarliga 3;ofarla á dögum Ólafs konungs Fm. XI,2015."},{"a":"ofarliga","b":"adv","c":"ofarliga, adv. 1) høit, oppe, = ofarla 1;upp undir björg þau, er þar váru ofar-liga í dalnum Grett. 788; ofarliga yfirhöfuð mér bar einn laukinn Flóam. 24(14612); fig. ofarliga mun liggja ójafn-aðr í þér dvs. din Uretfærdighed maa være stor (jvf Bp. I, 81014 under ofarr 2),Grett. 13525. 2) i Toppen, i Hovedet, =ofarla 2; þat hlœgir mik nú, at þeimmun í brún bregða ok ofarliga hlæja,er þú ber fram vörnina Nj. 143 (2397). 3) silde, = ofarla 3; á dögum Þor-finns jarls ofarliga OH. 9118; ofarligaá langaföstu Flat. II, 4136."},{"a":"ofarligr","b":"adj","c":"ofarligr, adj. saadan som overskrider hvad der er sandt eller ret? báðu hann segja,hví han brást eigi fyrri við, svá margtofarligt, sem þeir fluttu á hann uppat ósönnu Heilag. II, 51818."},{"a":"ofarr","b":"adv comp","c":"ofarr, adv. comp. høiere op, høiere oppe (svarende til Positiv ofarla, ofarliga,Superl. ofarst eller ofast); örkin skalvera því mjórri, er ofarr er Pr. 6922jvf Stj. 576; draga bað Helgi há seglofarr Hund. I, 29; vóru kvistir á trénomargir ok stórir, sumir ofarr en sumirneðarr Fris. 3623 (Hkr. 4620); ofarr álegsteininum váru markaðir þeir kon-ungar, er - Alex. 659; þar er tré ero(huld) í jörðo half, ok ofarr en nú gangiflóð til Grág. 5123 (Grg. II, 12415);ofarr í ánni SE. I, 36217; fig. Áskellbað hann eigi láta þat ofarr komastVem. 11138; lát eigi ofarr koma þessafólsku Bp. I, 81014 jvf Grett. 13525under ofarliga; sá, er í enu neðsta há-sæti sat, var konungr ok heitir Hár -,en sá ofarst, er Þriði heitir SE. I, 3611;skal því fyrst kasta, er ofarst er höfga-vöru Grg. II, 7121 fg; langt upp á landsvá, sem lax gengr ofarst Fris. 7620(Hkr. 9810); leggja blað um ár, þar semblað tekr ofast dvs. nærmest Bladet Gul.1505; ogsaa ofarr meirr d. s. Bp. II, 46334. 3) senere, sildigere (jvf ofarliga 3, ofarla3); allsvaldandi guð gœddi hann þvímeirr, er ofarr var, bæði at auðræðumok mannvirðingum Bp. I, 13710; ogsaaofarr meirr d. s. Stj. 1916. 14724. 1558."},{"a":"ofát","b":"n","c":"ofát, n. Fraadseri. Leif. 4225; Barl. 4224;SE. II, 22820; jvf afát Hom. 6216. 877."},{"a":"ofáta","b":"f","c":"ofáta, f. d. s. Thom. 4016."},{"a":"ofbeldi","b":"n","c":"ofbeldi, n. Overmod. Alex. 101; Pr. 467;Flat. I, 37510; Fm. VII, 2021; Sturl. II,11525; NL. I, 45816 med Variant of-beldni (jvf baldinn)."},{"a":"ofbeldisfullr","b":"adj","c":"ofbeldisfullr, adj. overmodig. Stj. 812."},{"a":"ofbeldismyrkr","b":"n","c":"ofbeldismyrkr, n. Forblindelse som har sinGrund i overmod. Æf. 4229."},{"a":"ofbjóða","b":"v","c":"ofbjóða, v. (-bauð) lægge Hindringer (e-t)i Veien for noget (e-u)? hefr hann sikút af hlemminum ok kemr standandiá jörð, svá at eigi nökkut minnsta varðhonum ofboðit Post. 69222; munum vérher upp gefa, at tala framarr af guð-spjalli Johannis, því at þat ofbýðrhverjum skilningi at fást þar langt í,hverrar sœmdar ok virðingar þat erfyrir allar sínar halfur Post. 63727;sakir þess, at hann skilr brœðrannabœn ok biskups orðsending ofbjóðaþví valdi, er Sepontinus biskup veittihonum yfir kirkju, sœkir hann heimsínn herra ok - Heilag. I, 70836."},{"a":"ofbráðliga","b":"adv","c":"ofbráðliga, adv. i Overilelse eller Ubesin-dighed. Sturl. II, 23226."},{"a":"ofbræði","b":"f","c":"ofbræði, f. Overilelse, Ubesindighed. Hom.12231."},{"a":"ofdeild","b":"f","c":"ofdeild, f. heftig Tvist, Strid. Hom. 12230."},{"a":"ofdirfð","b":"f","c":"ofdirfð, f. Dristighed, Uforskammethed, Dum- dristighed hvorved man tillader sig hvad man ikke skulde vove. Stj. 14416; Str.503; Fm. III, 683. VII, 1826. 1618; AKr.2328; kann ok svá til berast - meðfjándans áeggjan, at nökkurr maðr tekrsér þá ofdirfð, at hann drepr mann eðasærir í fyrrsagðri Maríukirkju DN. I,92 (8510)."},{"a":"ofdirfðarfullr","b":"adj","c":"ofdirfðarfullr, adj. uforskammet. Stat.24219; Post. 66417; Heilag. II, 13719."},{"a":"ofdirfðarorð","b":"n","c":"ofdirfðarorð, n. Ord som siges med Ufor-skammethed. Heilag. I, 6719."},{"a":"ofdirfðarsamr","b":"adj","c":"ofdirfðarsamr, adj. d. s. Thom. 6619."},{"a":"ofdjörfung","b":"f","c":"ofdjörfung, f. = ofdirfð; þat er ofdjörf-ung sekjum ok útlaga manni at biðjasjalfan fyrirgefningar í fyrstu á sínnisekt (istedetfor først at henvende sig tilnogen, der kunde gaa i Forbøn for ham)Mar. 13825."},{"a":"ofdramb","b":"n","c":"ofdramb, n. utilbørlig Selvgodhed eller Selvraadighed, hvormed man tiltager signoget som ikke tilkommer en, vil give sigUdseende af at være mere end man er.SE. I, 5614; OH. 8838 (Flat. II, 17229);Kgs. 9815; Hom. 6427. 988; Æf. 4444."},{"a":"ofdrambsfullr","b":"m","c":"ofdrambsfullr, m. overmodig. Hom. 16421;Flat. II, 39134."},{"a":"ofdrukkinn","b":"adj","c":"ofdrukkinn, adj. beruset. Str. 839; Æf.10118; ofdrukkinn af víni Heilag. I, 24617."},{"a":"ofdrykkja","b":"f","c":"ofdrykkja, f. 1) umaadelig Drikken; eigomvér at varna við áti ok við ofdrykkjoumb nauðsynjar Homil. 21115. 2) Druk-kenskab. Hom. 6216 fg 19. 12223; Alex. 1539;Barl. 4223; Fm. VIII, 25111. 16. 20. 24 (Flat.II, 62537. 6262. 4. 7. 10); Stj. 1565; Hirðskrá2819; jvf afdrykkja Hom. 874."},{"a":"ofdrykkjumaðr","b":"m","c":"ofdrykkjumaðr, m. 1) Person som drikker for meget af noget (e-s), ikke kan faastillet sin Tørst derefter; ofdrykkjumaðrblóðsins dvs. blodtørstig Person, Heilag.II, 10029. 2) Person som er hengiven til Drukkenskab. Post. 45727; Fm. VIII,25221 (Flat. II, 62620 fg); Barl. 13711;Stj. 1569."},{"a":"ofdrykkni","b":"n","c":"ofdrykkni, n. = ofdrykkja. Heilag. II,8040."},{"a":"ofdrykkr","b":"m","c":"ofdrykkr, m. for stor Drik, for meget at drikke paa en Gang; hafa eigi meira vínsér til nœringar en í forlítlum leglisvá, at eigi var ofdrykkr (&vl var meirren) einum manni Mar. 1959 jvf 49034."},{"a":"ofdul","b":"f","c":"ofdul, f. Indbildskhed, hvormed man gjør sig for store eller for gode Tanker omsig selv, om sine Evner; er honum þatofdul at ganga í mót oss frændum Finb.5712; ætla sér ofdul dvs. tiltro sig formeget, for stor Evne: senniliga ætluðuvinnumenn sér ofdul at vekja sofandaeða vögnum víkja móti þínum viljaHeilag. II, 13822."},{"a":"ofdulinn","b":"adj","c":"ofdulinn, adj. indbildsk, fuld af overdreven Selvtillid; svá er hann at sér ofdulinn,at ek get, at af þeim verði hann sigr-aðr Konr. 6522."},{"a":"ofdyri","b":"n","c":"ofdyri, n. den Del af Døraabningens Ind- fatning, som oventil forbinder begge Dør-stolper (dyristafir) og ligger parallel med Tærskelen, = umdyri (Post. 73839); laug-andi svá ok litandi bæði ofdyrit (Vulg.superliminare) ok báða dyristafina fyrirþeim húsum meðr lambsblóðinu Stj.27931 (2 Mos. 12, 22 fg) jvf Pr. 778; núef hann tekr eina hverja þá hurð okfœrir brott, þá -; en ef þar leyprnokot af þreskildi eða ofdyri (&vl upp-dyri) eða gáttartré, þó at ein flís fylgi,þá - Landsl. 7, 105."},{"a":"offara","b":"v","c":"offara, v. (-fór) forløbe sig, handle ilde; bauð sira Arni at betra þat, sem hannhafði misgört eða offarit við hann DN.VIII, 6722."},{"a":"offari","b":"adj","c":"offari, adj. skyldig i Overgreb, Forurettelse,Uretfærdighed. Fm. VIII, 2376; Bp. I,2964; ef vér höfum í nökkurum greinumoffara orðit við hann Bp. I, 8374; jvfFm. III, 2119."},{"a":"offerenda","b":"f","c":"offerenda, f. Offer, Offring, mlat. offerenda,= offrend. Klm. 209. 33311."},{"a":"officera","b":"v","c":"officera, v. (að) betjene (Kirke) med tilbørlig Gudstjeneste; þar var reistr bœr okkennimenn skipaðir at officera kirkjuHeilag. I, 69932; jvf Bp. II, 6918 (Hb.4428); sitr hann framan til messumálseinn samt, hvárt sem hann officerareða eigi Thom. 32125; jvf Æf. 22102 fg."},{"a":"offors","b":"n","c":"offors, n. overdreven Tilbøielighed til at holde sig frem og ville gjøre sig bemærket;Steinn gjörði svá mikit offors, at hannskipaði hest sínn með gull ok bjó hóf-inn fyrir ofan Fm. V, 1815."},{"a":"offorsfullr","b":"adj","c":"offorsfullr, adj. tilbøielig til at holde, trængesig frem. Grett. 7021."},{"a":"offr","b":"n","c":"offr, n. Offer a) til Gud eller Afgud, =fórn; þær fórnfœrðu guðum sínum bæðikvikendi ok annat offr Stj. 5748; guðvildi eigi bölvat offr þiggja Kgs. 1535jvf 15230 fg; fórnir eða offr Kgs. 17021;þeir firirkómo helgum fornom þeimsem alþýða vildi guði fœra ok tókomeð ráni ok herfangi af helgo folkiguðs allar fórnir ok heilög offr Anecd.220 (226), jvf 1 Sam. 2, 13 fg; b) vedden kristelige Gudstjeneste til Kirken, densHelligdomme, Helgene eller Præster; Fm.IX, 27718. VI, 15720. 1588; offr hinsheilaga Ólafs Bp. I, 8207; halft offrit,er fellr í stokkinn EJb. 9216. 27; alltoffr, sem fellr í stokka á krossinumeðr í bœnahúsinu EJb. 46319; offr, semsóknamenn játa EJb. 46317; offr þat,sem kemr til alteris hans (nl. sálo-prestsins þess sem þar skal vera firirsál frú dróttningarinnar móður várrar)DN. II, 1627; geymdum þó sóknar-kirkju sínni lögligum lutum offrs eðagjafa JKr. 1630."},{"a":"offra","b":"v","c":"offra, v. (að) 1) overgive, overlevere, lat.offerre; sem Aoth hafði offrat (= fœrtse L. 7) gjöfum þeim, er sendar vóruStj. 38313; nökkurr ríkr maðr offraðieinum öldruðum feðr fjárhlut ok baðhann hafa hjá sér, er hann var bæðigamall ok krankr Heilag. II, 6488. 2) give, skjænke; Melchisedech offraðihonum bæði brauð ok vín Stj. 1095(1 Mos. 14, 18); hón var hertekin - okofrað Avenir konongi, hann tók hanasem sína hina sœmiligastu gjöf Barl.15623 fg; S. konungr offraði miklu fétil grafar dróttins Fm. VII, 9212; hannlét gera kirkju í Guley ok offraði þartil gullring Fm. X, 153 &vl 4; ríðr(konungr) síðan í borgina friðsamliga,offrar til templum domini margar stórargersimar Alex. 172; þessir megu eigigera skipan firir sér á síðastum dögum:- þeir sem sik hafa upp gefit, sem eroklaustramenn, því at sá gaf allt, semsik ofraði guði AKr. 585 jvf NgL. II,35027. 3) offre i Kirken; þeir vóru leiddirtil altaris at offra Fm. IX, 27717; hinnþriðja dag jóla at messu offraði frúKristin borðkeri miklu Fm. X, 871 fg;hann offraði þar svá ríka offerendu,at - Klm. 33310. 4) offre (til Gud ellerAfgud), = fórna, fórnfœra; offrom þeim(nl. guðum várum) ok fórnom hundraðyxna feitra, ok freistum svá at minkaok lægja reiði þeirra Barl. 11210; offramyklar fórnir guðum sínum til þokkaBarl. 1491; jvf Stj. 1303. 8; 1321. 3. 15; atþeir offri guði sínum Stj. 27516."},{"a":"offramsœkni","b":"f","c":"offramsœkni, f. Paatrængenhed, Nærgaaen-hed, Næsvished. Kgs. 6732."},{"a":"offran","b":"f","c":"offran, f. 1) Given, Gave; meðr þessarioffran ok presenteran blezaði Melchi-sedech Abram svá segjandi: - Stj.10910. 2) Offring, Offer, = offrend,offerenda; þeir vildu eigi þiggja kon-ungs offran ok eigi tíðir syngja svá, athann væri við Heilag. I, 4224. 3) =lat. repræsentatio; á grisku kallastsá dagr (nl. kyndilsmessudagr) ypa-panti, þat þýðist á latínu representatio,þat köllum vér offran, því at á þeimdegi var guðs móðir í Gyðinga musterioffrandi guði sínn signaða son meðþeim fórnum, sem Moyses lög buðuDunstans saga c. 4 (Icel. sag. II, 38812)."},{"a":"offranarkerti","b":"n","c":"offranarkerti, n. Lys som især paa Kyn-dilsmessedagen, men ogsaa ellers holdtesi Haanden af dem, som da offrede iKirken (jvf Dunstans saga c. 4, Icel.sag. II, 3888. 21); gengr hann til her-bergis saman kallandi alla pílagríma- biðjanda, at hverr ok einn taki síttoffranarkerti ok fari allir til kirkju Ja-cobi (i Compostella) prófandi, at hannvili lofa þeim at vera um náttina íkirkjunni Post. 69936."},{"a":"offreistni","b":"f","c":"offreistni, f. Fristelse som er haardere, endat man kan taale eller modstaa den. Barl. 15820."},{"a":"offrend","b":"f","c":"offrend, f. Offer, = offerenda, fr. offrande;fjárluti svá mykla lögðu Væringjar okallir liðsmenn til þessa verks, at mykiloffrend ok gripir géngu þá af, er kirkjanvar fullgörr Hom. 15226 (OHm. 10525);síðan er þau höfðo fram offrend sínaStr. 8030."},{"a":"offussa","b":"f","c":"offussa, f. for öfusa. Heilag. I, 25124."},{"a":"offylli","b":"f","c":"offylli, f. Fraadsen, Kræsenhed; þeir erhér á veröldo lofa ofdrykkju eða offylliHom. 6219; skynlaus offylli Post. 91716;þar er ok gula, þat er offylli með stóraropa ok stynfullan kvið Alex. 15311;hvorimod offylli Leif. 15914 synes være = ofneyzla fœzlu ok drykkjar Leif.1613."},{"a":"offyssi","b":"n","c":"offyssi, n. Sted hvor der findes et Vand-fald af ualmindelig Størrelse med Hen-syn til Vandmængde og Høide; i Steds-navnene Offyssi, Offyssisruð EJb. 2619.1825, jvf Aafos i Solums Sogn."},{"a":"öfga","b":"v","c":"öfga, v. (að) stille, bevæge paa en Maadesom er bagvendt, modsat den rette (jvföfugr 1); allir stafir ero öfgaðir þessnafns (Eva) ok gert af Ave Mar. 2014;öfga orð e-s Gyð. 6121; m. Dat. öfgavápni at manni Bjark. 21. 81."},{"a":"ofgangr","b":"m","c":"ofgangr, m. at noget tager Overhaand,gaar for vidt, overskrider den rette ellertilbørlige Grændse, = ofrgangr; þeimþikkir nær ofgangr at um síðir Mar.56426; konungi þótti ofgangr at umríki Erlings OH. 11122 (Flat. II, 1981);margar vásbúðir - bæði á landi fyriróvinum en í hafi fyrir ofgangi sjóar(sjáfar) Barl. 199; bœrinn gékk uppfyrir elds ofgangi DN. II, 9513; þauundr, er annattveggja eru á Íslandieða Grœnlandi, þá eru bæði með of-gangi frosts ok jökla eða elligar afofgangi elds ok bruna Kgs. 218; gangayfir e-n ofgangi dvs. mishandle, tyranni-sere en: er oss þat klæki -, ef einnvíkverskr maðr skal ganga ofgangi yfiross hér í frændhaga várum Fm. VII,26929 fg; ef sjá óhœfa skal fram fara,at sjá ófagnaðr skuli ofgöngum gangayfir oss Gísl. 7911; ef búandi gengr of-göngum yfir kono sínni nauðsynjalaustok vitu návistarmenn skil á því, okrennr hana bræði ok verðr honum atskaða, þá - Frost. 4, 357."},{"a":"ofgangsi","b":"adv","c":"ofgangsi, adv. overhaandtagende, frem- herskende; þegar er hverr lítr á sjalfssíns list ok slœgð, þá verða ofgangsi(&vl algangs) allskyns úgæfur í þvílandi Kgs. 774."},{"a":"ofgeigr","b":"m","c":"ofgeigr, m. stor Skade, Feil; þat er of-geigr, ef vér leggjom óvirðingardómá góða menn ok veitom þeim øngamennsko, eða með mikilli óþekt þat,er vér veitom Homil. 6429."},{"a":"ofgeytla","b":"f","c":"ofgeytla, f. Ødselhed, Overdaadighed; þat,er fyrr var óhóf ok ofgeytla, er nú innminnsti þarfvinningr Heilag. II, 65611;jvf ofgeyzla."},{"a":"ofgeytlan","b":"f","c":"ofgeytlan, f. d. s. Hom. 12230; hann -tekr skírleik ok bindendi móti losta-semi ok allri ofgeytlan Post. 86810."},{"a":"ofgeyzla","b":"f","c":"ofgeyzla, f. Overflødighed; hinn sjúki því(nl. viðsmjörvi) smurðr spjó jamskjóttupp allri galls ofgeyzlu (= lat. abun-dantiam fellis Heilag. II, 34734) ok varðalheill Heilag. II, 3483."},{"a":"ofgjöf","b":"f","c":"ofgjöf, f. = yfirgjöf. Nj. 10 &vl"},{"a":"ofgœðakostr","b":"m","c":"ofgœðakostr, m. noget som er for godt; ossþykkir engi ofgœðakostr í, at Haraldrliggi hér, þótt hann dragi eigi hérþræla upp eða stafkarla Hkr. 69519."},{"a":"ofhald","b":"n","c":"ofhald, n. utilbørlig Tilbageholden af hvad man skulde have givet fra sig, = ofheldi;Gunnarr fyrrnefndr skal gefa sira Þórðifjórar merkr forngildar fyrir yfirsetunaá landskyldinni ok ofhaldit á jörðinniDN. VI, 32016."},{"a":"ofharmr","b":"m","c":"ofharmr, m. overvættes stor Sorg, = ofr-harmr; minnisamr verðr mér sá of-harmr, er um allan mik tók, þá er eksá - Flat. I, 51315; hó! hó! ofharmrþat er (dvs. det er dog altfor sørgeligt),at gyðingar með mikilli slœgð ok íllskuskulu - Mar. 11026."},{"a":"ofheldi","b":"n","c":"ofheldi, n. = ofhald; héldo þeir höndumsaman, at oftnefndr Eivindr skulde gøraoftnefndom Saula (dvs. Sölva) heima íbygðinni svá mikit, som 6 skynsamirmenn gøra á þeirra mellom um all þaufjárskipti, som þeir hafa þeirra mellom,ok ofheldi, som hann hefir haldit, síðanSauli fékk orskurð uppá hann DN. II,54215."},{"a":"ofhiti","b":"m","c":"ofhiti, m. overvættes stærk Hede eller Varme, = ofrhiti. Hom. 1246; Barl. 19817; sólarofhiti Barl. 1828; þar (nl. i Paradis) erhvárki ofhiti né kuldi AR. 433b5."},{"a":"ofhlátr","b":"m","c":"ofhlátr, m. overdreven, høirøstet, usømmeligLatter. Hom. 12232."},{"a":"ofinndæli","b":"f","c":"ofinndæli, f. overdreven Magelighed eller Lyst til blødagtigt Liv (jvf inndæli, inn-dæll, óðindæli). Hom. 12231."},{"a":"ofjarl","b":"m","c":"ofjarl, m. for stor, for mægtig Jarl; i hvil- ken Betydning Ordet er brugt som den afKong Magnus med Jarleværdigheden be- klædte Sveinn Ulfsson Fm. VI, 5227 fg.533 (Fris. 18024. 26); men det bruges og- saa i en mere omfattende Betydningom en altfor mægtig eller indflydelses-rig Mand: þú skalt hvern tíma undirmínu valdi vera yfirmeistari allra mínnakappa ok formaðr hverrar herferðar ístað Joabs, er mér verðr ofjarl fyrirstórleika sakri Stj. 53717 (jvf 2 Sam.19, 13); em ek grjótpáll þínn ok verðamér sumir ofjarlar hér í heraðinuVallalj. 246."},{"a":"ofkæti","b":"f","c":"ofkæti, f. Ubesindighed, Overilelse (jvf of-kátr). Hom. 12232; Flat. III, 9335 (Flat.IX, 4043); 6724 (Fm. IX, 3529)."},{"a":"ofkapp","b":"n","c":"ofkapp, n. Overmod, = ofrkapp. Hom.12230; svá lízt oss, - at um jafnaðar-eiða þá, er menn hafa dœmt í sættar-gerðir, at þat sé meirr med ofrkappiok órhófi gört, en með lagum eðaréttyndum Landsl. 4, 262; ef nökkurrdirfir sik til þess, at hann gengr uppáþá (nl. vára kórsbrœðr í Niðarósi) eðaþeirra varnað með ofríki eða ofkappiumfram lög eða réttindi DN. II, 1213;hann lét líf sítt fyrir mér fyrir ofkappssakir Bær. 1066; við ofkapp JökulsFinb. 7512."},{"a":"ofkappsmaðr","b":"m","c":"ofkappsmaðr, m. = ofrkappsmaðr. Didr.17610."},{"a":"ofkátr","b":"adj","c":"ofkátr, adj. uvillig eller udygtig til at styre sine Lyster, saa at man hensynsløst følgerderes Tilskyndelser, bruger sine Evner: þat er annat, er þessu lýti (nl. ofneyzlumatar ok drykkjar) fylgir optast, þater fúll ok úhreinn líkamsins lifnaðr,þegar hann er ofkátr alinn Hirðskrá2810; hann varð þeim harðr fyrir oksópaði þeim (sem gripu til hans L. 19)af sér, þeir sögðu þenna þræl ofkátanFm. VI 11023; í þenna tíma várulendir menn svá kappsamir ok ofkátir,at þegar er þeim líkaði nökkurr hlutrílla við konung, þá hljópu þeir af landio. s. v. Fsk. 1902; mundi ek þat vilja,at lendir menn sé eigi svá ofkátir, atsjalfir mínir heimolligir höfðingjar farisvá stopalt ok svívirðliga fyrir þeimsem S. - Fm. VII, 231 (Mork. 13927)."},{"a":"ofkent (","b":"Præt Part ","c":"ofkent (Præt. Part. Neut. Sing. af Verbet kenna med Partikelen of-) kaldes det,naar det bruges tvennar kenningar tilhins sama máls. SE. II, 12616."},{"a":"ofkeski","b":"f","c":"ofkeski (ofkerski), f. 1) overdreven Spøg, Lystighed (kerski, keski 1); Hrappr fórí sæti sítt, hann kunni frá mörgu atsegja; var þat fyrst, at Guðbrandi þóttigaman at ok mörgum öðrum, en þókom svá, at mörgum þótti ofkeski Nj.83 (12917). 2) Ubesindighed; meirr ætlaek nauðsyn til reka - en ofkeski(= Textens ofkæti) at stökkva slíkumóaldarflokki ór landinu Fm. IX, 4044&vl"},{"a":"ofkvæni","b":"n","c":"ofkvæni, n. = kvánríki. OH. 14511."},{"a":"oflægja","b":"v","c":"oflægja, v. (gð) fornedre; láttu eigi, drótt-inn! jarðligan mann oflægja mik -heldr tak þú mik - dróttinn J. Kr.! -ok lát mik eigi leystan verða, áðr þútekr anda mínn Post. 34219."},{"a":"oflæti","b":"n","c":"oflæti, n. Overmod (jvf ofláti). Nj. 61se under oddr 2; varla finnast dœmitil, at konungbarnum í Noregi hafiþolast slíkar yfirferðir ok oflæti DN.VII, 100 (1182)."},{"a":"ofláta","b":"f","c":"ofláta, f. = obláta (mht. ovelâta, ovi-lata Diefenbach Nov. gloss. lat. germ.267a42 fgg; ags. oflæte, oflâte, oflêteBosw.2 741a16 fg). Heilag. I, 17218 fgg.39427; jvf N. Pl. oflætr Heilag. I, 3946;Bp. I, 44020. 23. 26."},{"a":"ofláti","b":"m","c":"ofláti, m. forfængeligt Menneske som gjerne vil vække Opmærksomhed, vinde Anseelseog hvis Opførsel er beregnet derpaa;Þorkell var ofláti mikill ok vann ekkifyrir búi þeirra, en Gísli vann dag oknótt Gísl. 1425; Þorgils var mikill maðrok vænn ok hinn mesti ofláti Laxd. 57(16510); Ingimundr var - ofláti mikillbæði í skapferði ok annarri kurteisiSturl. I, 162; Þ. kvað þetta bragð -nökkurs heimsks manns ok úráðvandsella mikils manns ok ofláta Vatsd. 31(5129); hón var ung kona ok skörulig,ofláti mikill ok heldr skapstór Eb. 23(4517); hón var væn kona ok oflátimikill Flat. I, 3023; dóttir hans hétValgerðr ofláti mikill ok væn at sjáVatsd. 16 (2830); hvártveggi þeirra (nl.Moder og Datter) var ofláti ok væn Sturl.I, 15015."},{"a":"oflátligr","b":"adj","c":"oflátligr, adj. saadan som eller eiendom-melig for ofláti; hón var oflátlig Fbr.302; oflátligt var um tiltekjur hansÆf. 9024."},{"a":"oflátr","b":"m","c":"oflátr, m. tøilesløs Latter (hlátr). Hom.12232."},{"a":"ofléttleikr","b":"m","c":"ofléttleikr, m. Raskhed, Beredvillighed til at gjøre hvad der kræves; þarf hann (nl.sá maðr, er kaupmaðr skal vera) í hafimikinn ofléttleik ok hraustleik Kgs. 524."},{"a":"ofléttliga","b":"adj","c":"ofléttliga, adj. villigen, med Redebonhed; jarl spurði ok margra tíðinda af Íslandi,en Þ. sagði honum ofléttliga Flat. I,20910."},{"a":"ofléttr","b":"adj","c":"ofléttr, adj. rask, beredvillig til at gjøre hvad der kræves; verit húsfreyju auð-veldir ok ofléttir, ef hún þarf ykkrtil nökkurs at kveðja Fm. II, 9917; A.var liðgóðr ok ofléttr, ok virðist kaup-mönnum hann vel Eb. 39 (703); ofléttrtil góðra verka Homil. 13728 jvf 40."},{"a":"ofleyfingi","b":"m","c":"ofleyfingi, m. Person som roses meget (jvfleyfa 1); satt er hit fornkveðna: of-leyfingjarnir bregðast mér mest Grett.10212."},{"a":"öflgast","b":"v r","c":"öflgast, v. r. (að) blive, vise sig stærk; engirsterkir borgarveggir mega móti öflgast(dvs. bestaa mod) tilkvámu guðs postolaKlm. 13130; fyr þeirra verðleika látiallsvaldandi guð með sínni miskunnenga íllsku öfundarfullra sínna úvinaöflgast í gegn sínum rétttrúaðum mönn-um Fm. II, 23818."},{"a":"oflið","b":"n","c":"oflið, n. = ofrlið; hann var ofliði borinnBarl. 19025."},{"a":"ofljóst","b":"adj n","c":"ofljóst, adj. n. kaldtes Anvendelsen af tve- tydig Udtryksmaade; þvílík orðtök hafamenn mjök til þess at yrkja folgit, oker þat kallat mjök ofljóst SE. I, 54418jvf II, 10213. 1385."},{"a":"ofljótr","b":"adj","c":"ofljótr, adj. overmaade hæslig. Hým. 23."},{"a":"öflugr","b":"adj","c":"öflugr, adj. stærk, mægtig (jvf afl); hannvar mikill vexti ok öflugr Nj. 99 (15212);þá kemr hinn ríki at regindómi, öflugrofan, sé er öllu ræðr Vsp. 63; harðrvar Hrungnir ok hans faðir, þó varÞjassi þeim öflgari Grott. 9; vér vetrníu várum leikur, öflgar alnar fyr jörðneðan Grott. 11; öflugr hiti Kgs. 1119;öflugr hungr Heilag. II, 10723; öflugkenning heilsu (= lat. assidua salutisprædicatio) Hom. 3410; leggja öflgahönd á e-n dvs. lægge voldsom Haand paaen, Bp. I, 90524; Sturl. II, 1747."},{"a":"ofmaðr","b":"m","c":"ofmaðr, m. Person som er ens Overmand, er ham (e-m) overlegen; hann mun verðaþér ofmaðr við at eiga í deilunum, þóttþú sér mikill fyrir þér Flat. II, 50218;finna þeir þat, at Flovent er þeim of-maðr Flov. 1837."},{"a":"ofmælgi","b":"f","c":"ofmælgi, f. overdreven, utilbørlig Snak-somhed. Ridd. 3029; Stj. 15535."},{"a":"ofmæli","b":"n","c":"ofmæli, n. Tale som indeholder Overdri-velse; er þat ok ekki ofmæli (dvs. derier ikke sagt for meget), at Guðrún ermjök fyrir öðrum konum um allanskörungskap Laxd. 56 (16327)."},{"a":"ofmagn","b":"n","c":"ofmagn, n. Overmagt; bera e-n ofmagnidvs. overvælde: hélt hann sókn upp okvar borinn ofmagni ok féll í þeirriorrostu Fld. II, 46812; jvf því varhann kallaðr bœjarmagn, því at hannþótti ofmagni bera flestum húsum (for flest hús?) dvs. være høiere end de fleste Huse? Fm. III, 17512."},{"a":"ofmegri","b":"f","c":"ofmegri, f. overdreven Maverhed; ef afofmegri verðr dautt (nl. búfé) Gul. 438."},{"a":"ofmekt","b":"f","c":"ofmekt, f. = ofmagn (jvf úmegð); efþenna framgang skal hafa hans kappok ofmekt ok metnaðr, sem á horfistFlat. III, 30234; jvf Mork. 1114."},{"a":"ofmerki","b":"n","c":"ofmerki, n. = ummerki; sjá verks of-merki dvs. se Mærke, Tegn efter det gjorte, Stj. 5256."},{"a":"ofmetnaðarframferði","b":"n","c":"ofmetnaðarframferði, n. overmodig eller ty-rannisk Adfærd, Fremgangsmaade. Stj.810."},{"a":"ofmetnaðarfullr","b":"adj","c":"ofmetnaðarfullr, adj. hovmodig, overmodig. Heilag. II, 3709."},{"a":"ofmetnaðarmaðr","b":"m","c":"ofmetnaðarmaðr, m. hovmodigt, overmodigtMenneske. Stj. 3626; Mag. 15."},{"a":"ofmetnaðarmark","b":"n","c":"ofmetnaðarmark, n. Tegn paa Hovmod,Overmod. Stj. 14415."},{"a":"ofmetnaðarmekt","b":"f","c":"ofmetnaðarmekt, f. = ofmetnaðarríki.Stj. 14525."},{"a":"ofmetnaðarorð","b":"n","c":"ofmetnaðarorð, n. Ord som vidne om Hov-mod, Overmod. Stj. 6433."},{"a":"ofmetnaðarríki","b":"m","c":"ofmetnaðarríki, m. Tyranni, Voldsherre-dømme. Hom. 1466."},{"a":"ofmetnaðarrœsni","b":"f","c":"ofmetnaðarrœsni, f. overmodigt Praleri (hrœsni). Stj. 1552."},{"a":"ofmetnaðarsamligr","b":"adj","c":"ofmetnaðarsamligr, adj. som viser Over-mod; ofmetnaðarsamlig orð Bp. I, 85429."},{"a":"ofmetnaðarvilla","b":"f","c":"ofmetnaðarvilla, f. Vildfarelse som bestaari Overmod. Stj. 3636."},{"a":"ofmetnaðr","b":"m","c":"ofmetnaðr, m. Hovmod, Overmod. OH.698 (Flat. II, 8420); Eb. 9 (1010); Hom.12223; Leif. 15535. 37. 40; Stj. 14415."},{"a":"ofmetnast","b":"v r","c":"ofmetnast, v. r. (að) hovmode sig. Klm.1973."},{"a":"ofmunúð","b":"f","c":"ofmunúð, f. tøilesløs Begjærlighed, Vellyst.Homil. 13630. 38."},{"a":"ofn","b":"m","c":"ofn, m. Ovn som er opført og indrettet tilat opildes (got. auhns; ght. ofan, ovan,ags. ofen, DGr. III, 35214 fgg); í þeirriherleiðingu var Daniel spámaðr ok þeirAnanias ok Zakarias ok Missael, er ortuBenedicite í ofni fullum af brennandaeldi Pr. 822; takit þit höndum fullumösku af ofni ok farit á fund PharaonisStj. 27310; hann hljóp inn í stofu nökk-ura undan ok fal sik; kona nökkur falhann í ofni ok setti hellu fyrir ofns-munnann Fm. VIII, 918; engi maðr skalleggja eld í þann ofn, er nýgörr er, fyrren gjalkyri ok ráðsmenn ero til leiddirat sjá, ok ef þeim lízk sá ofn gildr,þá - Byl. 6, 93. 5; hann (nl. Auðunnbiskup) hafði með sér grjótsmiðu -;fann hann rautt berg þat lét hann uppbrjóta ok heim fœra ok telgja; léthann gjöra ofn í timbrstofuna, semgjört er í Noregi, ok bera út reykinn(jvf reykberi), þó at hann sæti sjalfrinni Bp. I, 8308; jvf Bolt. 482. 7227;hyggit at -, hvárr eldrinn man veraheitari ok langærri, sá(er) lagðr er íeikistokkinn, er gjörr er um ofninn,eðr hinn, sem kveiktr er í þurru limiFm. VII, 3727 (Bp. I, 22330); þeir Sigurðrskutu mjök út or loptonom ok brutuupp ofna ok báro grjót á þá Mork.23420 (Fm. VII, 2456); om ofn i bað-stofa Eb. 28 (4813) se under bað; erþeir kómu þar, fóru þeir í baðstofu okafklæddust; en er þeir höfðu lítla hríðsofit, þá var þeim sagt, at menn Kol-beins riðu at garði; hljópu þeir Svart-höfði þá upp ok skutu inn brynjunumok stálhúfunum í ofninn, en þeir hljópuút -; Svarthöfði fór heim á bœinn tilvápna sínna (nl. for at hente dem, tagedem ud af Ovnen) Sturl. II, 2210. Jvf.bakaraofn, brauðofn, steinofn, stofuofn,ofngrjót, ofnhús, ofnstofa."},{"a":"ofneyzla","b":"f","c":"ofneyzla, f. overdreven Brug eller Nydelse; ofneyzla matar ok drykkjar Hirðskrá288 jvf ofneytla matar ok drykkjar Stat.2857; engi ofáta né ofneyzla Thom. 4016;freistandi hans í fyrstu svá sem Adamsaf ofneyzlunni Stj. 14535 jvf 19 fg."},{"a":"ofngrjót","b":"n","c":"ofngrjót, n. Sten som bruges, er brugt tilOpførelse af Ovn. Fm. VII, 32314. VIII,16625 fg; Æf. 1797."},{"a":"ofnhús","b":"n","c":"ofnhús, n. Værelse hvori der er Ovn. Mar.105117. 10523. 7."},{"a":"ofnseldr","b":"m","c":"ofnseldr, m. Ild af en brændende Ovn; sýndist þá þílíkt sem rjúkandi ofnseldrStj. 11217 fg."},{"a":"ofnsreykr","b":"m","c":"ofnsreykr, m. Ovnsrøg, Røg som kommerfra en Ovn; sá hann til Sodomam okGomorram - ok gat at líta sviðafölskafljúgandi upp af jörðinni þí líkast semofnsreykr væri Stj. 12414."},{"a":"ofnstofa","b":"f","c":"ofnstofa, f. Stue hvori der er Ovn. Fm.VI, 4404 (Fris. 25627)."},{"a":"oformagi","b":"m","c":"oformagi, m. = úmagi (jvf gsv. ovormaghiSchlyter 492a16 fgg og S. Bugge i Tids-skrift f. Philol. ny Række III, 267 fg);var ok optnemder Halwarder fader Þor-björns dømder owurmage af sex log-rettomönnom ok Þorbjörne syni hansalt fjarhald fadur sins DN. IV, 69614fra Vestrabergeim Aar 1399."},{"a":"ofprúðleikr","b":"m","c":"ofprúðleikr, m. overdreven Bestræbelse forat tilvende sig Opmærksomhed eller An-seelse. Str. 821."},{"a":"ofprúðliga","b":"adv","c":"ofprúðliga, adv. paa en saadan Maadesom altfor meget skal tjene til at vindeOpmærksomhed og Anseelse; mislíkaðihonum (nl. bónda hennar) mjök, at hónvildi svá o. búast Str. 8135 jvf 31 fgg."},{"a":"ofprýði","b":"f","c":"ofprýði, f. = ofprúðleikr. Hom. 12223;Hb. 1312."},{"a":"ofr","b":"n","c":"ofr, n. = of (n.); hafði ofr fjár miklumeira, en menn vissu dœmi til Völs.14224 (c. 26); jvf Ljósv. 2987 &vl"},{"a":"ofrá","b":"præp","c":"ofrá, præp. = áfrá. Vafþr. 7."},{"a":"ofra","b":"v","c":"ofra, v. (að) hæve, løfte opad; lík Ólafskonungs lá í jörðu 2 misseri ok 5daga, þá var kominn líkami hans uppaf jörðu, en kennimenn gáfu þat ráð,at niðr skyldi grafa líkamann annatsinni; ok héto allir menn á guðsmiskunn, at hann gæfi þá vitran, athann mætti ofra líkam hins helgaÓlafs konungs; þá liðu 9 nætr, þá varupp kominn annat sinni líkamr hansOHm. 10016; þegar er Birkibeinar ofr-uðu vápnum sínum, þá laust hræzlu íhug búandkörlum Fm. VIII, 4318; erhann sá, at þeir ofruðu vápnum sínum,glúpnaði hann Eb. 18 (2327); liði Pom-peji var fylkt svá þykt, at þeir máttueigi vápnum ofra Pr. 2227; bið ek ateigi ofrar þú reiði þínni Stj. 39216;þegar er sólu var ofrat dvs. saa snartsom Solen var kommen op, kommen til- syne, Laxd. 48 (14330); ofra sér dvs. vise sig, komme tilsyne: (er) langt yfir míttmegin at þreyta við helvízkt vald þat,er svá ofrar sér með sterkum yfirgangBp. II, 8013; líðr þá eigi langt áðrgömul úhlýðni ofrar sér Bp. II, 13212;ofrast, v. r. 1) komme tilsyne, blive be- kjendt: eigi at eins gerðisk úfriðr guðsvinum á Gyðingalandi, þar er heilögkristni tók upphaf, heldr ofraðistgrimmleikr útrú manna, en dyrkaðistþolinmœði réttlátra í öllum endimörk-um kristninnar Hom. 8211; at eigi ofr-aðist þeirra sanvizka Mar. 104916; þartil, at úfrægð ofrast meirr ok meirr Æf.99; Guðmundr vildi þat eigi ofrast látaSturl. I, 13633. 2) ophøie sig, hovmode sig (jvf ofran, ofraðr); þó at veizlurguðs eða mannvirðing - hallaðist atsira Guðmund, ofraðist ei hans hjartaþar af Bp. II, 2414; klerkdóminn þáttumeð öngu móti svá, at þú þyrftir þaðanofrast Æf. 87316."},{"a":"ofráð","b":"n","c":"ofráð, n. 1) Herredømme; mikinn fjöldaaf sálum leysti hann ok frelsti - orfjándans veldi ok ofráði undir guðsvald Barl. 20925. 2) hvad der er nogen for stort til at han kan magte det, raademed det, opnaa eller udrette det; munþat eigi ofráð at brjóta haug þínn Fm.IV, 296; þótti honum þetta ofráð veraFlat. I, 4111; D. - sagði honum slíktofráð Sturl. I, 27327; jvf Vallalj. 655;om Giftermaal, Parti: Þ. kvað sér þatofráð Þ.hvít. 3819."},{"a":"ofraðarmaðr","b":"m","c":"ofraðarmaðr, m. Person som ved sine Egen- skaber hæver sig over det almindelige;ofraðarmaðr er sjá, er svá hugfullrer, at - Heilag. II, 617; ofraðarmaðr(&vl ofbragðsmaðr) er þetta, því at -Konr. 652 jvf 8039."},{"a":"ofraðarrangr","b":"adj","c":"ofraðarrangr, adj. særdeles bagvendt; verðrþat ofraðarrangt (= lat. valde perver-sum), at - Leif. 632."},{"a":"ofraðarsynd","b":"f","c":"ofraðarsynd, f. Hovmodssynd; dramba meðofraðarsynd Mar. 1698, se under hýrast."},{"a":"ofraðarvel","b":"adv","c":"ofraðarvel, adv. særdeles vel; vendir H.jarl nú heim, ok þikkir o. gengit hafaJómsv. 6532."},{"a":"ofraðarþrekmaðr","b":"m","c":"ofraðarþrekmaðr, m. Person der er begavet med særdeles stor Magt og Dygtighed; ofraðarþrekmaðr er sjá, er hann stígryfir kvalar várar ok óttast eigi at hjalpamönnum Heilag. II, 122; jvf ofraðar-maðr."},{"a":"ofraðr","b":"m","c":"ofraðr, m. 1) Aabenbarelse, Kundgjørelse (jvf ofra sér, ofrast); hverr er svásvikall ok útrúr, at vára leynda ráða-gjörð hefir borit á ofroð (dvs. hefir látitofrast) ok birt Ísraelitis Stj. 61916. 2) Selvophøielse, Overmod, = ofran; i ofr-aðarsynd. 3) tjener i Genitiv sammensatmed et følgende Ord til en Forstærkelseaf dettes betydning eller til at betegnenoget som fremragende, f. Ex. ofraðar-maðr, ofraðarrangt, ofraðarvel, ofraðar-þrekmaðr."},{"a":"ofrafl","b":"n","c":"ofrafl, n. overlegen Magt, = ofrefli 1,ofríki; gera, veita e-m ofrafl dvs. ladeen føle sin Overlegenhed, gjøre sin Over-magt gjældende lige overfor en: þannríka mann, er honum (nl. konunginumgerði ofrafl (se L. 20), þikkist Thomastaka með stórum ávítanarorðum Thom.39928; allt at eins sér hón (nl. mørinkrepta se S. 21924 fg) sínn þann líkastanat draga sik brott af þeima bœ sakirógnarorða ok atstøðu þess bannsettabónda; nú sem hón hefir lengi pínztí sárum grát ok sviða líkams fyrirþat ofrafl, er hón veitir veikum liðum,náttar hana - Mar. 22015."},{"a":"ofran","b":"f","c":"ofran, f. Ophøielse, Selvophøielse, Over- mod (jvf ofraðr 2); hvárki vóru þau(nl. klæði) né með þeim ofranar myndné forlitning(ar)? Thom. 32010; hélthann sik svá lágan ok lítinn í hug-skotinu, at engis kyns ofran gékk innmeð honum, heldr var hann æ þvímjúkari ok guðs boðorðum hlýðnari,sem - Heilag. II, 9530; hugleiðir herraGuðmundr, - at lægja þessa ofranmeirr með hógleik en harðindum Bp.II, 4439; ef maðr berr höfuð frá bol, efhann hefir af höggit, þat heitir ofranGul. 2386."},{"a":"ofrást","b":"f","c":"ofrást, f. lidenskabelig, overdreven Kjærlig- hed (ást); varð hann fenginn (dvs. greben)af blindri ást ok kvaldist í sorgumhugar ok líkama þar til, er hann lagð-ist í rekkju, ok sögðu læknar, at ofrástkveldi hann Heilag. I, 1615; menn munubiðja dóttur þína - ok leggja á hanaofrást Gunl. 2 (1971); Geirsteinn leggrhug til Gyðo ok ofrást, en henni féllstþat ekki í skap Fm. VII, 35728."},{"a":"ofraun","b":"f","c":"ofraun, f. Prøvelse som er haardere eller strængere end at man kan bestaa den, væreden voxen (jvf ofreistni); vér gerðumhonum ofraun, en hann gerði þat eina,at, er hann átti Nj. 137 (22023); smiðr-inn kvað þat ofraun sverðinu, ok létþat til höggs búit en eigi til reistingarFld. II, 46514."},{"a":"ofrausn","b":"f","c":"ofrausn, f. overdreven Hensynsløshed; reruþeir at fast, köstuðu hlífum ok hjöggutveim höndum ok hirtu ekki um lífsítt, þessi ofrausn gerðist þeim sjalfumat skaða miklum, því at menn Erlingssá bera höggstaðí á þeim Fm. VII,29019; hann lét líka refsing hafa ríkanok úríkan, en þat þótti landsmönnumofrausn, ok fylldust þar fjándskaparupp í mót, er þeir létu frændr sína atdómi konungs, þótt sakir væri sannarOH. 19022; konungr vægði þeim ekki,því at þann dóm lét hann hvern hafa,sem honum þótti þeir sakir til hafa,hvárt sem hann var ríkr eðr úríkr, enþat þótti höfðingjum ofrausn Fm. XI,25026; þó at þú sér fyrir öðrum mönn-um í Noregi, þá þikkir mér yðr öllumofrausn (Texten har ofkæti) at haldaþví fyrir mér, er konungr vil, at ekhafa Fm. IX, 44516 &vl"},{"a":"ofrdramb","b":"n","c":"ofrdramb, n. Overmod, = ofdramb. Klm.39917."},{"a":"ofrefli","b":"n","c":"ofrefli, n. 1) overlegen Magt, = ofrafl,ofríki; þessi maðr brýzt í móti mikluofrefli OH. 3112 (Flat. II, 3429); núbleyðast þeir, ok sé ek svá fara flest-um, þá er í ofrefli koma (dvs. faa med en overlegen Magt at gjøre) Fm. VIII,29015; þú þarft eigi þat at ætla, atþeir verði þér tryggvir, er þú þröngvirundir þik með ofrefli Alex. 13429; allirþessir eldar, er nú hefi ek talda, hvártsem þeir koma af járni eða - eða -af einhverju því ofrefli, er eld má gefa,þá - Kgs. 356; ef þú ert drengr fullr,hvat skaltu þá bíða meira ofreflis (inden du angriber os) Heið. 30 (36324); eigivil ek berjast við konungs ríki eðaofrefli liðs, en fyrir jafnmörgum munek eigi flýja Eg. 57 (12619). 2) over-vættes stor Mængde; ofrefli liðs Didr.32720; ofrefli gulls Mar. 70033; ofreflifrosts ok kulda Kgs. 3617 3) Fore- tagende som ligger over ens Kræfter, somhan ikke magter at udføre; þótti Þórijarli ekki ofrefli við vitrleik sínn okliðsafla at ráða Ólaf af dögum, ef -Flat. I, 2306; Oddr kvað sér þat ekkiofrefli Korm. 389 (103); hygg ek þatflestum bóndasonum ofrefli at stýraþeim (nl. berserkjum) eða halda hrædd-um, þó at þeir hafa mér hlýðnir veritEb. 25 (3921); af því at vér kennom osseigi ein(h)líta vera svá miklu ofrefli (somGjenreisningen af den nedbrændte Krist-kirke i Nidaros) til leiðar koma, treystomvér þó - DN. VII, 12612."},{"a":"ofreflisfjöldi","b":"m","c":"ofreflisfjöldi, m. overvættes stor Mængdeaf noget (e-s). Stj. 9516."},{"a":"ofreflismaðr","b":"m","c":"ofreflismaðr, m. Person som er i Besiddelseaf overlegen Magt (ofrefli 1). OH. 6510(Flat. II, 701); Eg. 63 (1481). 71 (1696)."},{"a":"ofrefsing","b":"f","c":"ofrefsing, f. overdreven Strenghed i atrevse. Flat. II, 31630."},{"a":"ofrembingr","b":"m","c":"ofrembingr, m. = ofmetnaðarmaðr (jvfrembast, rembiliga, ofdramb) Bp. I,63430."},{"a":"ofreyna","b":"v","c":"ofreyna, v. (nd) sætte paa for haard Prøve (ofraun); at við ofreynum eigi guðsþolinmœði Mar. 51828. 52511; hann of-reyni sik eigi Heilag. I, 7056."},{"a":"ofrfé","b":"n","c":"ofrfé, n. særdeles meget Gods; Knútr bauðfram ofrfé OH. 19029."},{"a":"ofrfjöldi","b":"m","c":"ofrfjöldi, m. = ofreflisfjöldi; O. stóð áhæð einni ok leit á hœgri hlið sér oksá ofrfjölda (&vl óflýjanða her) heið-inna manna Klm. 50616."},{"a":"ofrgangr","b":"m","c":"ofrgangr, m. = ofgangr; ofrgangr ísaKgs. 1825; ofrgangr elds Kgs. 3617;þegar hann þykkist fullroskinn, réttirhann af sér okit ok gerist ofsamaðrmikill, snýr ok þangat sínum ofrgang-, sem minnst mátti honum sama Bp.II, 14210."},{"a":"ofrgarpr","b":"m","c":"ofrgarpr, m. særdeles dygtig, kraftig eller stærk Karl; þat er þér engi frami atdrepa hann, veslinginn, slíkr ofrgarprsem þú þykkist vera Grett. 15631."},{"a":"ofrgjöld","b":"n pl","c":"ofrgjöld, n. pl. stor, stræng Straf hvormed nogen faar undgjælde, lide for sine Gjer-ninger; hver gjöld fá gumna synir, efþeir höggvast orðum á? ofrgjöld fágumna synir - ósaðra orða Sig. 2, 4."},{"a":"ofrharmr","b":"m","c":"ofrharmr, m. = ofharmr; hann hrygði opt-liga sá ofrharmr, er hann hafði fengitaf fráveru síns ágæta herra Flat. I,5129; ofrharmr er oss þat at vita slíktVöls. 14126 (c. 25); sannliga er þat ofr-harmr, at saklaus mær skal svá hörm-uliga pínd vera Heilag. I, 4203."},{"a":"ofrhefnd","b":"f","c":"ofrhefnd, f. grusom, overdreven Hævn;vildi hón ver sínum vinna ofrhefndirAm. 72."},{"a":"ofrhiti","b":"m","c":"ofrhiti, m. overdreven, brændende Hede, =ofhiti; mods. ofrkuldi Kgs. 21 &vl 8;ofrhiti sólarinnar Mar. 1957. 49032; núsprakk fótrinn í nátt, ok er or kveisu-naglinn, en nú hefir hann sofnat síðanok hefir réttan fótinn út undan föt-unum - sakir ofrhita, er á er fœtinumHrafnk. 153."},{"a":"ofrhugi","b":"m","c":"ofrhugi, m. 1) Overmod; gerði þat hennardramb ok ofrhugi, at hón (nl. Vastes)misti konungs síns ok metorða Heilag.I, 46422 (Esth. 1, 12 fgg); margir hafa sérfé til mikilla meina, því at mörgum veitirþat dramb ok ofrhuga, syndir ok saurlífiHeilag. I, 4512; Norðmenn hugsuðu ekkiannat, en vildu æ fram at drepa sínamótstöðumenn, géngu þeir þá slétt útaf bordunum, því at þeir geymdu eigiannars fyrir ákefð ok ofrhuga, en þeirberðist á sléttum velli Fm. II, 31920. 2) overmodig, uforfærdet Person som ikkelader sig afskrække af noget; vér gerðumhonum ofrausn, en hann gerði þat eina,er hann átti, ok sýndi hann þat, at hannvar ofrhugi Nj. 137 (22024); þó at þérsét ofrhugar miklir Íslendingar, þá erþess ván hér í landi, at menn vili eigiþola skömm bótlaust heldr af yðr -en öðrum mönnum Flat. I, 33332; engiertu ofrhugi Korm. 909 jvf 16 (221 jvf 6);hinn mesti ofrhugi Fm. VI, 32424; Vatsd.33 (542)."},{"a":"ofrhugr","b":"m","c":"ofrhugr, m. stort Mod, Uforfærdethed og Iver; svá miklir váru ofrhugir hans, erhann sá Akillevs, at engi hlutr var svásterkr, at standast mætti fyrir honumSE. 22620."},{"a":"ofríki","b":"n","c":"ofríki, n. overlegen Magt, Anvendelse af Vold (jvf ofrafl, ofrefli); eigi segist þataf honum, at hann gerði á nökkurummanni ofvald né ofríki Stj. 15425; flýðifjöldi manna or Þrándheimi fyrir ofríkiEysteins konungs Flat. II, 2625; þeirflýðu óðul sín fyrir ofríki Flóam. 4(1231); Þ. bað hann varðveita graðungsínn, viljum vér eigi þola honum ofríkiLaxd. 79 (2261); lúkit upp hurðum, ellamunoþ ér þola ofríki Heilag. II, 1117;látit ér upp nú hliðin, en ella verði þérofríki bornir Heilag. II, 530 jvf 1529;róa menn skipi skipaðo at bóanda eðagengr flokkr manna at garði ok berahann ofríki (= ofrefli Landsl. 8, 1&vl 8) ok brjóta hús hans ok bera útfé hans Gul. 1422 (Landsl. 8, 19); jvfPr. 4426; ef þér vilit þetta mál takameð svá míkilli freko ok deila afli okofríki við oss bœndr Fris. 7330 (Flat.I, 5610)."},{"a":"ofríkismaðr","b":"m","c":"ofríkismaðr, m. Person hvis overlegne Stil- ling eller Magt kan hindre andre fra at komme til sin Ret eller hævde den. Gul.4710 fg (Landsl. 8, 814). 665 fg."},{"a":"ofringi","b":"m","c":"ofringi, m. i landsofringi; se dette Ord."},{"a":"ofrkapp","b":"n","c":"ofrkapp, n. Overmod som gjør, at man ikke lader sig afskrække ved nogen Hin-dring eller Vanskelighed, men for enhverPris søger at naa Maalet uden at vise Frygt for noget, = ofkapp. Eg. 57(12422); báðu hann vægja ok hafa vitvið en eigi ofrkapp (= ofkapp OH. 4715)Flat. II, 5137; fengu þeir skaða af ofr-kappi konungs, er hann vildi eigi þola,at sú varygð væri honum virð til hræzlueðr flótta Fm. VI, 41714; þat kann okvera, ef á þingreiðina er hætt, atvandræðin aukast, ef málin eru meðofrkappi varin Eb. 21 (3427)."},{"a":"ofrkappsfullr","b":"adj","c":"ofrkappsfullr, adj. fuld af Overmod; þúert újafnaðarmaðr ok ofrkappsfullr, enhann er gæfr ok góðfengr Grett. 6716."},{"a":"ofrkappsmaðr","b":"m","c":"ofrkappsmaðr, m. Person som er ofrkapps-fullr; Völsungar hafa verit ofrkapps-menn miklir Völs. 874 (c. 2); hann errammr at afli ok hinn mesti ofrkapps-maðr Vatsd. 31 (521)."},{"a":"ofrkuldi","b":"m","c":"ofrkuldi, m. stræng, skarp Kulde; skalf hannsem af ofrkulda Heilag. I, 113; jvf ofr-kuldi mods. ofrhiti Kgs. 21 &vl 8."},{"a":"ofrlið","b":"n","c":"ofrlið, n. overlegent Mandtal, = ofrlið,ofrefli liðs; bera e-n ofrliði dvs. over-vælde nogen med sit overlegne Mandskab (jvf bera e-n ofrefli, ofríki) Flat. II,35819; Fris. 179 (Yngl. 25); Didr. 32531."},{"a":"ofrliga","b":"adv","c":"ofrliga, adv. særdeles, i høi Grad; komþar einn lítill fugl ok söng o. fagrtÆf. 75 B4 fg."},{"a":"ofrligr","b":"adj","c":"ofrligr, adj. overvættes stor; ofrligr rík-dómr Æf. 9630."},{"a":"ofrmælgi","b":"f","c":"ofrmælgi, f. = ofmælgi. Vafþr. 10."},{"a":"ofrmæli","b":"n","c":"ofrmæli, n. pralende Tale, hvorved man gjør sig skyldig i Overdrivelse, = ofryrði;H. varð reiðr ok hleypr upp á sínnhest ok hleypir eptir honum ok hyggrat launa honum ofrmæli SE. I, 27013."},{"a":"ofróg","b":"n","c":"ofróg, n. utilbørlig Bagtalelse, hvorved man gaar for vidt i sin ufordelagtige Omtaleaf en Person; hann þykkist með rógi okrangmælgi móti sannindum ok lögumúfrægðr vera, rœgðr ok ofrógi borinnvera af Kolbeini DN. X, 315."},{"a":"ofrölvi","b":"adj","c":"ofrölvi, adj. overstadig beruset, øllet (eg.som har drukket for meget Øl); ölr ekvarð, varð ofrölvi at ins fróða Fjalars;því er öldr baztr, at aptr of heimtirhverr sítt geð gumi Hm. 13 (14)."},{"a":"ofrverkr","b":"m","c":"ofrverkr, m. overvættes stor Smerte, =ofverkr. Bp. II, 291; fellr hann fyrirofrverkjum ór kerrunni Gyð. 2514."},{"a":"ofryrða","b":"v","c":"ofryrða, v. (rð) omtale paa en utilbørlig Maade, gaa for vidt i den Maade, hvor-paa man omtaler en; nú ofryrðir hannsjalfan þik (gsv. nu fortalar han tikSagan om Didrik af Bern S. 1825)Didr. 2563."},{"a":"ofryrði","b":"n","c":"ofryrði, n. pralende Tale, = ofrmæli; ekkistoða þér ofryrði (dvs. dine pralende Ord: sigrast munum vér í orrostu þessi L. 19),því at Frankismenn hafa drepit þik, oksvá munu þeir alt lið yðvart Klm. 50927;drekka lézt hann munu alt Ása öl, ener Ásum leiddist ofryrði (Texten: ofr-efli, Variant: afaryrði) hans, þá - SE.I, 2722 &vl"},{"a":"ofrþraut","b":"f","c":"ofrþraut, f. haard Prøvelse (= ofraun);hann hugði Konrad yfir stiginn í ofr-þrautum (&vl ofþrautum) Konr. 8236."},{"a":"ofrþungi","b":"m","c":"ofrþungi, m. overvættes Tyngde; sagðiannarr við meizl ganga mundu, er hannlegði svá mikinn ofrþunga á ulfalda sínnHeilag. II, 4784 jvf 23; þeir koma til skipsok ýta lítit undan landi, áðr í kemrskipit svá mikill ofrþungi úsýniligr, atskipit er með öllu kafhlaðit Bp. II, 8138."},{"a":"ofsa","b":"v","c":"ofsa, v. (að) overdrive noget, gjøre for meget deraf; Frostaþingsbók skiptir lagabóthverjum eptir sínum burð ok metorði,en ekki hinum bótum, er þeir ofsaeða vansa, er í dómum sitja ok sátt-mál gera Frost. 6, 17 jvf ofdœma; opteru íll vitni ofsuð fyrir skaps sakar, oklætr opt hinn liðlausi sitt mál, þó athann hafi réttari (dvs. réttara) Frost. 13,2411; intr. eller uden Objekt: gjøre sigskyldig i Overdrivelse: þat varð þeim,sem gjarnt (= gjarna dvs. ofte) verðrœskunni, at opt verðr ofsat til vansaAlex. 13816; man þér duga, ef þú ofsareigi þér til vansa Hrafnk. 2921; ofsasér dvs. tage Overhaand, tiltage, forøges:ofsaði sér meirr í Egiptalandi - óhreinskurðgoðagöfgan, en í hverjum staðannarra Heilag. II, 39017; ofsast, v. r.gjøre sig stor, blive overmodig: Jupiterþótti folkit ofsast Trój. 617."},{"a":"ofsællífi","b":"n","c":"ofsællífi, n. overdrevent Vellevnet. Homil.6825 jvf 27. 32."},{"a":"ofsævi","b":"n","c":"ofsævi, n. høi Søgang; féngu þessir -svá mikit vás bæði storms ok ofsævis,at þeim hélt við háska Thom. 36336."},{"a":"ofsafé","b":"n","c":"ofsafé, n. overvættes meget Gods (fé); vérhöfum komit á flótta kristnum mönnumhér innan lands en fengit ofsafé oss tilhanda El. 2036."},{"a":"ofsaga","b":"f","c":"ofsaga, f. Fortælling, Udsagn som inde- holder Overdrivelse; eigi má ofsögumsegja frá vitsmunum þínum -, er þúkennir úséna menn Laxd. 33 (866) jvfMag.* 11322; Fld. I, 843; sagði B., ateigi væri ofsögum sagt frá Herði umvöxt hans ok vænleik Harð. 12 (361);eigi þikkir mér ofsögum mega segjafrá þessum mönnum, hversu sterkligirþeir eru Mag.* 9926; ekki hefir Þ. of-sögur frá þér sagt um þat, sem vel erFm. VI, 2067; hafa eigi ofsögur veritfrá sagðar þeirra garpskap Fm. XI,15117."},{"a":"ofsaharðr","b":"adj","c":"ofsaharðr, adj. overmaade haard, stærk ellerstræng; veðr ofsahörð Bp. I, 89315."},{"a":"ofsamaðr","b":"m","c":"ofsamaðr, m. Person som gjerne optræder med Fremfusenhed, gjør sig skyldig i Over- ilelse eller Overmod (ofsi) Fm. VI, 15516.VII, 11328; Flat. III, 45014; þeir vóruofsamenn miklir í skapi Nj. 57; eruþeir allir ofsamenn meiklir, svá at þeirhafa ekki hóf við ok hirða eigi, viðhverja þeir eigu at skipta Eg. 36 (7227)."},{"a":"ofsamikill","b":"adj","c":"ofsamikill, adj. overmaade stor, = ofs-mikill; ofsamikil forvitni Thom. 15320."},{"a":"ofsaþrútuligr","b":"adj","c":"ofsaþrútuligr, adj. overmaade hoven i An- sigtet? maðr mikill ok ofsaþrutuligr (=þrekligr Fm. VII, 1911; Mork. 13738)Hkr. 64226."},{"a":"ofsenna","b":"f","c":"ofsenna, f. Uforligelighed, Trættekjærhed.Hom. 12231."},{"a":"ofsi","b":"m","c":"ofsi, m. 1) Forfængelighed, Lyst til at vække Opsigt, gjøre sig bemærket; þótti þá -líkligast til, at sjatna mundi þeirra ofsiHeið. 35 (3867); víst er þat ofsi einumbóndasyni at keppast við oss Laxd.74 (2132); stríð ok ofsi dróttningarMag.* 16416; erfi þessi, er menn gera,þá sýnist oss, at þau sé meirr görrtil ofsa ok frásagnar en til sálubótarvið þann, er fram er farinn Landsl. 5,252. 2) Overmod, Voldsomhed, Tyranni;biskup kvazt vænta, at menn munuþessum ofsa af sér hrinda en unnasœmdar fyrir mál þetta ok umdœmis,ef eigi væri með ofsa at gengit Flat.III, 45015 fg; hann lagði þat til, at hannskyldi gefa Styr (berserkina), kallar hon-um bezt fallit at hafa slíka menn fyrirsakir ofsa ok újafnaðar Eb. 25 (4027); vilek bjóðast til með mínu liði móti þess-um ofsa ok újafnaði Eg. 3 (410); má vera,at jarl taki um síðir makliga úsœmdfyrir sínn ofsa ok údáðir Flat. I, 23329;mæla þó allir eitt ok segja svá, at þeirskulu eigi lengr hafa Ólaf konung yfirsér og vilja eigi honum þola ofsa okofdramb þat, er hann vil einkis mannsmáli hlýða Flat. II, 17239; mon hannhafa farar föður síns eða annarra höfð-inga þeirra, er vér höfum af lífi tekit,þá er oss leiddist ofsi þeirra, ok lög-leysa OH. 23832 (Fris. 17713); allirvildu heldr þjóna Magnúsi konungifrjálsliga en þola lengr Danskra ofsaok yfirgang Fm. VI, 263; at eigi mættiofsi steypa lögunum, gerði hann sjalfrsaktal ok skipaði hann bótum hverjumeptir sínum burð ok metnaði Fris. 379(Hkr. 4711; Flat. I, 56324). - Genitivet ofsa findes ofte sammensat med et føl-gende Adjektiv, hvis Betydning dervedforstærkes, f. Ex. ofsaharðr, ofsamikill,ofsaþrútuligr."},{"a":"ofsínka","b":"f","c":"ofsínka, f. Karrighed. Hom. 12224."},{"a":"ofsjón","b":"f","c":"ofsjón, f. Overmod i Anskuelse eller Be- dømmelse; ef hann hefði eigi sét of-sjónum yfir mannligu eðli ok þegitfarsælliga hluti með lítillæti, ok hefðihann eigi verr borit blíðu hamingjunnaren beiskleik, þá er meiri ván, at guðinhefði hann eigi látit fyrir vápnum hnígaok enn síðr fyrir eitrinu Alex. 16029;þyrfti hann eigi ofsjónum yfir þessulandi at sjá Sturl. I, 21126; sér þú núok ofsjónum yfir flestum bústöðum, eðahvar skal staðfestu fá þá, er þér þykkisœmilig Sturl. I, 35525."},{"a":"ofskap","b":"n","c":"ofskap, n. Overmod; þessi mein verðaaldri með orðsendingum slökt; vérhöfum þat freistat, en yfirbœtr hafafrestazk, ok veldr því vansi sumra,ofskap ok þrályndi þeirra, er í ölluþrályndask Sturl. I, 22427."},{"a":"ofskapsmaðr","b":"m","c":"ofskapsmaðr, m. overmodig Person. Hitd.3414."},{"a":"ofskemtan","b":"f","c":"ofskemtan, f. overflødig, unyttig Fornøielse? Flat. I, 46231 jvf Fm. II, 2712."},{"a":"ofskvaldr","b":"n","c":"ofskvaldr, n. unyttige Ord, overflødig Snak, Ordgyderi; þat verðr yðr mjök optskaldonom þá, er konungi leiðist of-skvaldr yðart, þá leiti þér undan okvilit draga fé af búondom Mork. 7618(Flat. III, 36019)."},{"a":"ofskyldr","b":"adj","c":"ofskyldr, adj. for nær beslægtet? ef hónsegir eigi til innan mánaðr, þá heitirþræll faðir at því barni; hón hefir legitsekt í garð konungs til 3 marka; þvíbarni þarf eigi frjálsi, þat má eigaágætr maðr eða ofskyldr (hvilket af Gjessing AnO. 1862 S. 126 oversættes, men neppe med rette, ved \"rig eller fattig Mand\") Borg. 2, 14."},{"a":"ofskynja","b":"adj","c":"ofskynja, adj. uvenlig sindet mod en (e-m).Mork. 4627 (Fm. VI, 26627). 17120; Sturl.II, 14525."},{"a":"ofsmikill","b":"adj","c":"ofsmikill, adj. = ofsamikill; hann vissiok, hversu ofsmikit fé hann átti at lúkaum allt land Pr. 3334."},{"a":"ofsnjár","b":"m","c":"ofsnjár, m. overvættes dyb Sne, stærkt Snefald? engi skal dauðan mann lengrinni hafa en til fimtar, nema nauðsynliggi við, ísar úfœrir eða ofsnjár Eids.I, 512 jvf 2, 412."},{"a":"ofsœkja","b":"v","c":"ofsœkja, v. (-sótti) forfølge. Stj. 40239.4486. 47829."},{"a":"ofsœkjandi","b":"m","c":"ofsœkjandi, m. (eg. Præs. Part.) d. s. Stj.37621."},{"a":"ofsœkjari","b":"m","c":"ofsœkjari, m. Forfølger, = ofsóknarmaðr.Post. 98 &vl 16."},{"a":"ofsögn","b":"f","c":"ofsögn, f. = ofsaga. Fld. I, 2510."},{"a":"ofsök","b":"f","c":"ofsök, f. Beskyldning, Anklage, hvorved der lægges en mere til Last end han har forskyldt. Æf. 2577 fg."},{"a":"ofsókn","b":"f","c":"ofsókn, f. Forfølgelse; gékk þá hræðiligofsókn yfir öll lönd náliga Heilag. I,7145 (Æf. 33); konungr hét þeim athalda þá við ágangi ok ofsókn Hákonarsona Flat. I, 2421; þegar ek var fœddr,var mér veitt umsát ok ofsókn Flat.I, 36424; fyrir þá sök, at þetta er eigiupp á almenniliga kirkju ásókn, nemaheldr upp á einn mann ofsókn (lat.cum non sit generalis sed personalishæc persecutio) Thom. 9219 jvf 36; nú skalsegja fátt af mörgum ok myklom mein-gerðum ok ofsóknum, er heiðnir mennveittu Friðreki biskupi Flat. I, 2715;at eigi verði ek neyddr til at drepaþik, ok þaðan af megi ek aldri ótta-lauss lifa fyrir ofsókn brœðra þínnaStj. 49728."},{"a":"ofsóknardirfð","b":"f","c":"ofsóknardirfð, f. Dristighed, Djærvhed i at forfølge; at þú stríðir karlmannliga okóttist eigi ofsóknardirfð guðs úvinaPost. 49010."},{"a":"ofsóknareldr","b":"m","c":"ofsóknareldr, m. forfølgende Ild; er sáofsóknareldr svá brennandi, at engimætti þola, ef hann kœmi á úvartHeilag. I, 7126."},{"a":"ofsóknarmaðr","b":"m","c":"ofsóknarmaðr, m. Forfølger; hann (nl.Paulus) hafði verit í fyrstu ofsóknar-maðr (&vl ofsœkjari) Krists trúar okrétts lögmáls Post. 9822."},{"a":"ofsóknartími","b":"m","c":"ofsóknartími, m. Forfølgelsestid; ofsóknar-tími Diocletiani Æf. 41."},{"a":"ofst","b":"adv","c":"ofst, adv. for oft (ligesom efstir for eftir).Homil. 3625; 6020. 19614. 21."},{"a":"ofstark","b":"n","c":"ofstark, n. = ofprúðleikr. Str. 8210. 12.Det i dette Ord forekommende starksynes være en anden Form af skart, se Str. 823."},{"a":"ofstœki","b":"n","c":"ofstœki, n. Egensindighed, Halsstarrighed? Þorkell kvað þat satt vera, at ráða-hagrinn var virðuligr, en mikit þykkimér á liggja ofstœki hennar - okstórræði, hón man vilja hafna láta Bollabónda síns Laxd. 58 (16824); grunarmik, at ei komir þú því við fyrir þeirraofstœki, er þér fylgja Heið. 24 (34722);má ok frúnni verða nógr styrkr atofstœki sínu, þótt vér skakkum eigiþeirra viðskipti Mag.* 16418."},{"a":"ofstœkismaðr","b":"m","c":"ofstœkismaðr, m. Person som vil have sin egen Villie, ikke vil opgive sit Forsæt; hann er mikill ofstœkismaðr -; honumþikkir, sem til vár komi alllítit hjásér -; konungr þessi er svá kapps-fullr, at einn vill hann ráða, ok er þatekki samfœrt stríð hans ok metnaðrmínn Mag.* 427 fgg."},{"a":"ofstœri","b":"n","c":"ofstœri, n. Hovmod, Overmod; mikit þykkirmér á liggja ofstœri hennar ok stórræðiLaxd. R. 3924; hann skil sik vera niðrsettan af sínu ofstœri Thom. 16322."},{"a":"ofstopamaðr","b":"m","c":"ofstopamaðr, m. = ofsamaðr, ofrkapps-maðr. Nj. 135 (21515); gerðist hannbrátt ofstopamaðr ok vígamaðr Fm.VI, 29015; S. konungr gerðist bráttofstopamaðr ok úeirinn um alla hluti,þegar er hann óx upp Fm. VII, 23813;hann var ofstopamaðr mikill ok fullrújafnaðar Eb. 12 (147); íllt er at eggjaofstopamennina, ok er þat auðsét, at þúmunt úfyrirleitinn verða Flat. I, 5224;ofstopamenn lasta þolinmœði lítillátraþeirra, er grimmleiks anda reka frásér, ok segja þeir þá eigi fyr trú heldrfyr hugleysi eigi vilja hefnast við óvinisína Leif. 17012; ofstopamenn snúastþá til friðar ok iðrast íllsko sínnar, erþeir reyna, hve mikit á miðli er ofstopaþeirra sjalfra ok þolimœði hinna, erþeim launoðo goðo íllt Leif. 17035 fg."},{"a":"ofstopi","b":"m","c":"ofstopi, m. Overmod, = ofsi, ofrkapp;mods. þolinmœði Leif. 1712; þér hafitáðr með ofstopa farit, ok samir núeigi, at þér minkit yðr Nj. 139 (22220);hann var - drambsmaðr mikill, hansofstopi gengr um fram mannligt eðliKlm. 42329; vér látom oss eigi sómafyr ofstopa várum at þola réttan laga-dóm af öðrum, heldr gefum vér féríkismönnum, at þeir efli oss í gegnlögum, en dróttinn várr lét sér sómaat sitja rangan dóm úvinum sínumHom. 11224; dróttinn sýndi, hver gjöldkoma muno fyrir ofstopa ok ósættimanna; hvert ríki mun eyðast sundrskipt í sér, sagði hann Leif. 17017; þáer fjándi sundr skiptr í sér, er ofstopietsk í gegn ofstopa ok rekr fjándifjánda á braut Leif. 17027; svá varlægðr ofstopi Madian fyrir Gyðingafolki, at - Stj. 3977 jvf 39722 (Domm. 8, 28)."},{"a":"ofstýri","b":"n","c":"ofstýri, n. hvad der overstiger ens Evner, saa at han ikke magter det; yðr munofstýri verða at leggja mik við velliLaxd. 82 (23110); ætla ek, at þú verðiross skjótt ofstýri, ef þú vilt ekki hafaráð vár Fld. I, 36517."},{"a":"ofstyrmi","b":"n","c":"ofstyrmi, n. overhændigt Stormveir; and-viðri með ofstyrmi DN. VIII, 1205."},{"a":"ofsvæsi","b":"n","c":"ofsvæsi, n. Ubesindighed; ef nökkurr dirf-ist þat at gera með sínu ofsvæsi okofbeldi NL. I, 45816; ef maðr skaltak fœra, þá taki hann þrjá húsfastamenn með sér ok eigi fleiri -, en effleiri menn fylgja honum ok gera þeirofsvæsi í áþéttisorðum eða áverkum,þá - Byl. 7, 256; þeir ero margir -,er eigi vilja með lagum fram fara -,útan ganga fram með hræðiligri heitanok ofsvæsi viðr þá, sem spakir ero eðaminni ero fyrir sér ok þó bjóða siktil laga ok réttinda o. s. v. Rb. 1824."},{"a":"ofsvefn","b":"m","c":"ofsvefn, m. Søvnighed? NgL. II, 418 &vl 5."},{"a":"ofsvefngi","b":"f","c":"ofsvefngi, f. for stor Tilbøielighed til atsove (jvf svefnugr). Leif. 18421; í of-svefngi frá góðum hlutum ok í vökumtil andmarka Homil. 14721."},{"a":"ofsyndr","b":"adj","c":"ofsyndr, adj. hensynsløs i sin Lyst til at boltre eller tumle sig i Vandet; ferr hannnú til í annat sinn at veltast í veröld-inni svá kafinn ok ofsyndr, at eigi gefrhann gaum, hvar árit tumbar yfir hanskoll Æf. 4876."},{"a":"oft","b":"adv","c":"oft, adv. se opt."},{"a":"oftala","b":"f","c":"oftala, f. Tælling, hvorved der fremkommer for stort Tal, for høit Beløb; er mennkaupa saman at lögum, þá skal aptr-ganga oftala en fram vantala þar til,er þeir hafast réttar tölur við Frost.5, 423."},{"a":"oftekja","b":"f","c":"oftekja, f. Handling hvorved man tiltager sig for meget, eller hvad der ikke til-kommer en; var leitt í lög messudags-hald hans -; ok til marks um þetta,at ekki þótti guði oftekjur í þessu, þáurðu jarteinir þegar merkiligar á þísama þingi Bp. I, 11521; sýnist herrapáfanum þessi ofdirfð á eingan vegþolig; því skrifar hann bréf til Eng-lands með - hótanarorðum; er R.ánefndr í þessi oftekju Thom. 40011."},{"a":"oftekjufullr","b":"adj","c":"oftekjufullr, adj. fuld af Overtrædelse, Synd;hann rétti út hendr sínar á krossinumfyrir oftekjufullar hendr várar Post.37611."},{"a":"oftign","b":"f","c":"oftign, f. for høi Værdighed; kvánfang ermér í hug; þótt mér sé þat (kvánfang)oftign, þá em ek þó eigi minni háttarFld. II, 48925."},{"a":"öfugr","b":"adj","c":"öfugr, adj. (got. ibuks, ght. abuh, mht.ebeh; sv. avugher Rydqv. IV, 248. V,256) 1) bagvendt, vendt i en Retningsom er modsat den naturlige eller sæd-vanlige; þar vóru hreinstökur nökkurar,ok bundu öfgar á fœtr sér Flat. II,27229; ef maðr er veginn öfgum vápnumGul. 240; kálfar á beinum fram eðaaugu í hnakka aptan ok öfgu líki ölluEids. 1, 5 (jvf Borg. 1, 1); er hón komí virkit, hljóp at henni gyltr mikil,ok svá hart í fang henni, at hón fóröfug út af virkinu Þorskf. 732; þat varbragð hans, at hann gékk öfugr okhendi sporin Finb. 2412 (c. 11); hannstökkr út af virkisvegginum öfugr okkemr standandi niðr Flat. I, 14628; eigimun ek öfugr at ganga í dag Flat. II,51617; slá ein var um þvert skipit, okhljóp Gunnarr aptr yfir öfugr Nj. 30(4428); Grett. 177; þat gékk öfugt umhúsit ok andsœlis Eb. 52 (989); drepa,höggva öfgri hendi Ljósv. 13; Fm. XI,367. 2) uvenlig, fiendtlig; æfin hefiröfug verit Vatsd. 3 (8 &vl); mæla öfugtorð til e-s Sturl. I, 36120; hvárigir lögðuöðrum öfugt orð Grett. 113; varð þatöfug heilli er Julia féll ífrá Pr. 18111."},{"a":"öfund","b":"f","c":"öfund, f. Avind, Misundelse (lat. invidia),Fiendskab, Had. Hom. 41; hón hefir ílltlunderni hlotit af íllum tilbrigðum, þvíatöfundin er hennar móðir Alex. 15317;við hann ok við hans konu Sophiamvar Narses öldungr rœgðr af Róm-verjom fyrir öfundar sakir, svá at þautók af honum öll metorð fyrir rógvándra manna Pr. 9829; e-m leikr, vexöfund á e-u dvs. en bliver misfornøietmed noget, saa at han ikke kan taale atse det: ætla ek, at konungi muni leikaöfund á auð mínum ok ágirnast fé míttmeir en at hófi Fm. VI, 3426; Grett.14221; þar sem víða annars staðar kanntil bera, at þar er höfðingjar útlendirhefjast mjök til ríkis eðr svá mikillarfrægðar, at þat verði umfram innlenzka,at mörgum vex öfund á þí, þeim ereigi eru góðgjarnir Flat. I, 913; fyldustyfirgyðingar öfundar í gegn honum (=reiddust honum L. 14) Heilag. I, 28339;hann gaf þá rúm öfundinni (= lat.date locum iræ) dvs. han lod sin Uvilje, Vrede fare, Heilag. I, 16425 (Rom. 12, 19);hann drap hann öfundarlaust með réttrirefsing, en eigi með öfund, sem Kaindrap Abel bróður sínn Kgs. 17329; alltþat er manni verðr með öfund mis-þyrmt Landsl. 4, 216; verk þat varmeð hinni mestu öfund (dvs. var Gjen-stand for den største Uvilje) bæði þarum Upplönd o. s. v. Fm. IV, 38413; OH.17628 (Flat. II, 30231); D. varð fyriröfund vándra manna Pr. 8327; engiöfund né íllvili var með þeim Barl.5030."},{"a":"öfunda","b":"v","c":"öfunda, v. (að) 1) blive, være misfornøiet med, vred over noget, saa at man ikkekan finde sig deri eller taale det; margirmenn ósannorðir öfunduðu þat, hversuÓlafr var kærr konungi ok eigi síðrdýrt metinn af dróttningu Flat. I, 914;höfðingjar Gyðinga öfunduðu þat, atpostolarnir boðuðu nafn Jesu Post.16519; enn forni fjándi öfundaði ástannars Heilag. I, 20125; Elucid. 6430;þá öfunduðu íllir menn þess, er margirmenn fylgðu honum Heilag. I, 283;upers. með því at þik öfundar þá sælo,er mér hefir til handa borit Barl. 1161;þat öfundaði keisara mjök, er þat varmælt at Rögnvaldr kynni framar íþrótten hann sjalfr Mag. 81; hann öfundarbyskupinn ok hans æru ok vildi fyrirkoma honum Gyð. 2227. 2) gjøre en til Gjenstand for, lade en føle sin Uviljeeller Vrede; at ármanns rétti skal bœta,ef maðr öfundar man konungs þat erfirir bú hans vinnr Gul. 1988; hver-vetna þess er maðr er öfundaðr eðalostinn, þá á konungr - Gul. 2005;geym ok þess, at þú sér vel við hann,ok öfunda hann ekki, þótt guð gefihonum skilning, sem oss þykkir góðván í Fm. XI, 4276; þaut mikill hvirfil-vindr uppvaktr af þeim er öfundar alladugandi menn Heilag. I, 54034. II, 58011;engi sá ek ok, er sik fann staðuganok styrkan til guðs þjónustu, öfundaðiþann er hann sá breyskari vera Barl.5031; öfunda e-n við e-n dvs. nedsætte eni anden Mands Omdømme, søge at skille ham ved hans Agtelse eller Yndest, Heilag.II, 328; Sturl. I, 3834. 3) misunde en noget (e-m e-t); ekki má verra vera enöfund sú er kvelst af annars góðu oköfundar öðrum at hafa þat er hannhefir eigi sjalfr Hom. 416."},{"a":"öfundarandi","b":"m","c":"öfundarandi, m. fiendtligt Sindelag, Hadets Aand; þá fylltist hans lærisveinn aföfundaranda í móti honum Mar. 112331."},{"a":"öfundarblóð","b":"n","c":"öfundarblóð, n. Blod som er udgydt ved fiendtligt Overfald (jvf ef blóð vekkirmeð öfund Eids. 1, 37, mods. öfundar-laust blóð Frost. 2, 10). AKr. 28."},{"a":"öfundarbót","b":"f","c":"öfundarbót, f. Bod for fiendtlig Begegnelse.Landsl. 7, 17."},{"a":"öfundarbragð","b":"n","c":"öfundarbragð, n. Handling hvorved manviser en Fiendskab. Grett. 54."},{"a":"öfundardrep","b":"n","c":"öfundardrep, n. Slag tilføiet af öfund.Gul. 189."},{"a":"öfundareyrir","b":"m","c":"öfundareyrir, m.? honum kvaðst mest íhug at fara heim, taldi þat sízt öfundar-eyri, ok allir mundu honum þar beztsœmdar unna Vatsd. 6 (125)."},{"a":"öfundarflokkr","b":"m","c":"öfundarflokkr, m. Flok, Skare af öfundar-menn; reisa öfundarflokk í móti e-mRidd. 1557."},{"a":"öfundarfullr","b":"adj","c":"öfundarfullr, adj. hadefuld, hadsk. Flat.I, 44424."},{"a":"öfundargrein","b":"f","c":"öfundargrein, f. fiendtlig Tvist; gjörðistþegar sundrþykki ok nökkurar öfundar-greinir með þí folki er farit hafði mótikonungi Stj. 54010."},{"a":"öfundarhatr","b":"n","c":"öfundarhatr, n. bittert Had; ef Philisteihefði fyrir fornan fjándskap ok öfundar-hatr viðr þeirra frændr ok forfeðr meðrbardaga móti þeim risit Stj. 2842."},{"a":"öfundarhögg","b":"n","c":"öfundarhögg, n. Hug som tilføies en ifiendtlig Hensigt. Gul. 238."},{"a":"öfundarkendr","b":"adj","c":"öfundarkendr, adj. som har, føler Avind eller Had, = öfundkendr; e-m er öfund-arkent til e-s dvs. en bærer Nag til nogen,Fm. VI, 186."},{"a":"öfundarkrókr","b":"m","c":"öfundarkrókr, m. med Kløgt udtænkt eller udført öfundarverk; Án sagði, at honumþœtti vel, at þeir gjörði þeim nökkurnöfundarkrók, sem oss eru settir tilmeins Fld. II, 35518."},{"a":"öfundarlauss","b":"adj","c":"öfundarlauss, adj. fri for öfund; gjöfinvar eigi öfundarlaus dvs. det var ikke frit for at jo Gaven var misundt, Flat. II,29133; öfundarlaust blóð dvs. Blod som ikke er udgydt i fiendtlig Hensigt, Frost.2, 10."},{"a":"öfundarmaðr","b":"m","c":"öfundarmaðr, m. Fiende, Avindsmand; K.var svá vinsæll, at hann átti sér önganöfundarmann innan hirðar Flat. I,32533; var ek jafnan um þat hræddr,at mínir óvinir mætti þar nökkut tilfinna, er mér stœði háski af, þvíat þávar sem nú at eigi skorti öfundarmenn,þá er mér vildu fyrirkoma Fm. IX,2626; Pr. 8329; Sturl. I, 9032."},{"a":"öfundarmál","b":"n","c":"öfundarmál, n. Tale som har sin Grund iMisundelse; slíkt er eigi nema öfundar-mál eitt, unni hón engum manni atnjóta Eb. 51 (9612)."},{"a":"öfundarréttr","b":"m","c":"öfundarréttr, m. tilkommende Fyldestgjørelsefor öfund. Landsl. 7, 37 (12712)."},{"a":"öfundarsamr","b":"adj","c":"öfundarsamr, adj. = öfundsamr 2 & 3.Sturl. I, 25314."},{"a":"öfundarsýki","b":"f","c":"öfundarsýki, f. Avindsyge, Misundelse, =öfundsýki. Heilag. II, 2028."},{"a":"öfundartönn","b":"f","c":"öfundartönn, f. Misundelsens, Hadets Tand;bíta e-n með öfundartönn Stat. 23822."},{"a":"öfundarverk","b":"n","c":"öfundarverk, n. Gjerning hvortil man dri-ves af Had eller Fiendskab; ef þat kannat henda, at þú spyrr þeirra mannalíflát, er þér var áðr fjándskapr á, okþú vildir víst öfundarverk á vinna, efþú ættir kost á - Kgs. 9517."},{"a":"öfundarþáttr","b":"m","c":"öfundarþáttr, m. d. s.; fallinn í herrapáfans bann fyrir öfundarþátt ok á-verka Fm. XI, 442."},{"a":"öfundfullr","b":"adj","c":"öfundfullr, adj. = öfundarfullr; var enní Danmörku greifi nökkurr íllr oköfundfullr, ok hvárki ræddisk hannguð né menn Hom. 1532."},{"a":"öfundkendr","b":"adj","c":"öfundkendr, adj. = öfundarkendr; e-mer öfundkent við (dvs. bærer Avind til)e-n Fm. VI, 145."},{"a":"öfundlauss","b":"adj","c":"öfundlauss, adj. = öfundarlauss. OH.173 (jvf Flat. II, 29133); þat fé (hvori Betaling præsteres) skal öfundlaust vera(dvs. saadant at man derved ikke foruretterModtageren) Grg. II, 17632."},{"a":"öfundsamliga","b":"adv","c":"öfundsamliga, adv. med öfund; at þeirgirntist at nema eðr eptirlíkja hansmeðferðir, heldr til þess at hugsa öfund-samliga, ef þeir mætti í nökkuru hannlasta Post. 88915."},{"a":"öfundsamr","b":"adj","c":"öfundsamr, adj. 1) avindsyg, misundelig;hverr öfundsamr kvelsk í hug, ok þaðaner góðr batnar, þaðan kvelsk öfund-samr Hom. 4114. 2) forhadt; var þettaverk öfundsamt Fm. XI, 242. 3) mis-undt; hann gjörðist þá höfðingi mikill,en ríki hans var mjök öfundsamt, þvíatþeir vóru margir, er eigi þóttust tilminna um komnir fyrir ættar sakirEb. 15 (1720); Snorri goði bjó í Tungu20 vetr ok hafði hann fyrst heldr öfund-samr setr, meðan þeir lifðu stórbokk-arnir Eb. 65 (12214)."},{"a":"öfundsjúkr","b":"adj","c":"öfundsjúkr, adj. avindsyg; vera eigi áburð-arsamr eða yfirgjarn eða öfundsjúkrKgs. 9232; má vera, at ek reynumsteigi svá údyggr, sem öfundsjúkir mennhafa yðr flutt Fm. VI, 967; Teitr hinnöfundsjúki Pr. 38217."},{"a":"öfundsýki","b":"f","c":"öfundsýki, f. Avindsyge, Misundelse, =öfundarsýki. Barl. 4222."},{"a":"öfúsa","b":"f","c":"öfúsa, f. (jvf unfúsa) Velbehag som manfinder i, Pris som man sætter paa noget,saa at man føler og gjerne viser sig er-kjendtlig derfor; þakkaði hón honumgóðvilja hans með mikilli öfúsu Str.2739; vér ætlum at hér mun guði öfúsaá vera NL. I, 44619; ef yðr er þarnökkur öfúsa á Flat. III, 14132; varmönnum mikil öfúsa á því Flóam. 4(12312) jvf Flat. III, 2622; lagði ekki ánema öfúsu Sturl. II, 10626; nú vil ekeigi verr hafa en þú, er þú býðr mér lið-semd þína, at leggja eigi þar at mótiþökk ok öfúsu OH. 15527 (Flat. II, 24537);viljum vér öfúsu gefa þeim Fm. VIII,250 &vl 8 (Texten: viljum vér þakkaþeim); þess at meiri öfúsu kann maðr(dvs. desto større Pris sætter en paa) at fágótt sem hann hefir lengr beðit Leif.1618; kunnu vér nú öfúsu, at þér gerithans för góða hingat Eg. 25 (4828); þater ok aptrtakanda, ef maðr veitir mikit,ok kann sá lítla öfúsu, er þiggr, okhvergi verðr at hafa langar staðfesturmikillar gjafar, þegar hann kann eigirétta öfúsu fyrir, ok tekr þá gjöf aptrfrá honum skynleysi ok lítil sannsýnisjalfs hans Kgs. 16935 fgg; vil ek kunnayðr þökk ok öfúsu fyrir þat OH. 5620;öngva skepnu lætr skaparinn missasínna gjafa, en í þeirri einni byggvirhann, er öfúsu kann honum þess erhann gaf Leif. 413; Egill segir, athann kynni þess mikla þökk ok öfúsu,ok hann vill þenna kost gjarna Eg.71 (16924); hann kunni guði almátt-kum öfúsu sigrs þess er hann hafði þáfengit Flat. II, 54727; þér kunnut mínlítla öfúsu, hvert sinn er ek kom Didr.12726 (jvf öfúsugestr); þakkaði hónhonum ok kunni honum mikla öfúsu,at hann vil fara - at leita sunarþeirra Str. 644; þeir allir - er -munu taka af guði þökk ok öfúsu afhinum helgum S. ok þeim helgummönnum er sá staðr er helgaðr DN.I, 51; i Kongebreve: eptir því sem þérvilit hafa þökk ok öfúsu af oss DN.I, 84 jvf III, 71 (7830). 246; eptir þvísem þér vilit taka ömbun af sjalfumguði ok hinum helga Ólafi konungi okþar með öðlast af oss þökk ok öfúsuDN. III, 8128."},{"a":"öfúsugestr","b":"m","c":"öfúsugestr, m. velkommen Gjæst (jvf Didr.12726 under öfúsa), mods. andvaragestr).Vallalj. 560; Grett. 164."},{"a":"ofvægiligr","b":"adj","c":"ofvægiligr, adj. = ofvægr; á sjánum liggjaþeir hafísar, at með sínum ofvægiligumvexti taka þeir at fylla norðrhöfin Bp.II, 57."},{"a":"ofvægr","b":"adj","c":"ofvægr, adj. overvættes stor; tók hinnsterkasti stríðr straumr árinnar meðsínu ofvægu (&vl ofvægju) afli at dragahann í kaf Heilag. I, 5369; kom þar atmóti honum heiðinn konungr með of-vægjan (= óflýjanda Flat. II, 38016)her OH. 24225; á degi ofvægs (Texten: úvægs) hita Post. 87933."},{"a":"ofvald","b":"n","c":"ofvald, n. = ofríki; görðu þeir þá ákafligaþröngving ok ofvald viðr Loth svá atlá viðr sjalft, at þeir mundi húsit okdyrrin upp brjóta Stj. 12131; eigi segistþat af honum, at hann görði á nökkur-um manni ofvald eðr ofríki Stj. 15425."},{"a":"ofvalt","b":"adv","c":"ofvalt, adv. altid, stedse (for of allt Flat.II, 13639. 41128, = ávalt se dette Ord).Bp. I, 34923; Leif. 1727 fg; Elucid. 561;Homil. 738; Flat. II, 2331."},{"a":"ofveðr","b":"n","c":"ofveðr, n. overhændigt, voldsomt Veir, =ofviðri. Fld. II, 7825; þvertré, er veggistyðja, at eigi falli þeir fyrir ofveðriHom. 1354; ef yfir fjörðu eða ár eðafjöll er at fara ok kœmst maðr eigifram at nefndardegi, þá komi hannnæstan helgan dag eptir, er fœrr er,ok syni með einseiði, at hann mættieigi fyrir ofveðri koma Frost. 2, 3213."},{"a":"ofveikjast","b":"v r","c":"ofveikjast, v. r. (kt) lade sig overvælde af Mishaab, tabe Modet (jvf veikr); of-veikst eigi! - tak heldr styrka ván afmildi guðs ok mínni Mar. 104617."},{"a":"ofverkr","b":"m","c":"ofverkr, m. overvættes stor Smerte, = ofr-verkr. Bp. I, 34325. 4562 fg; Stj. 43514;Heilag. II, 3303."},{"a":"ofviðri","b":"n","c":"ofviðri, n. = ofveðr. Pr. 563; Fm. VIII,25614; Grág. 2814. (Grg. I, 236); Halfss.161 (c. 10); ofviðri vindsins Mar. 2718."},{"a":"ofvilnan","b":"f","c":"ofvilnan, f. overdreven og ugrundet For- haabning; er þat ok eitt ofmikit manns-ins ofmetnaðarmark at treystast meðofdirfð ok ofvilnan, at hann man eigimisgöra mega, meðr þí at þessi sama of-dirfðar ofvilnan sé fullkomin synd eptirþí, sem hinn heilagi Johannes - gefrórskurð á o. s. v. (1 Joh. 1, 8) Stj. 14416 fg;órvilnon er verst allra synda, því athón tortryggvir miskunn guðs, en of-vilnan þar næst, því at hón tortryggvirréttlæti hans; órvilnon er þat næst athyggjask eigi muno bœtt geta syndirsínar með miskunn guðs, ofvilnan atætla sér himinríki, þó at maðr uni ístórglœpum ok láti eigi af þeim nébœti yfir Homil. 13620-23 jvf 25."},{"a":"ofvilnast","b":"v r","c":"ofvilnast, v. r. (að) gjøre sig ugrundede,overdrevne Tanker eller Forhaabninger.Thom. 3110."},{"a":"ofvirðing","b":"f","c":"ofvirðing, f. for stor Ære eller Æresbevis-ning; þat er ofvirðing -, at göfgirmenn leggi ór lægi fyrir oss Fm. VI, 1724(Flat. III, 2606)."},{"a":"öfynda","b":"v","c":"öfynda, v. (nd) = öfunda. Homil. 422. 689."},{"a":"ofþögli","b":"f","c":"ofþögli, f. overdreven Taushed; hvárt-tveggja má mein gera, ofmælgi ok of-þögli Ridd. 3029 jvf ofmálugr, ofþögullRidd. 3027 fg."},{"a":"ofþrá","b":"f","c":"ofþrá, f. overdreven stærk Attraa. Hom.12231."},{"a":"ofþreyta","b":"v","c":"ofþreyta, v. (tt) sætte paa for haard Prøve,= ofreyna; at eigi ofþreyti hann guðsmiskunn Thom. 4156."},{"a":"ofþröngva","b":"v","c":"ofþröngva, v. (gð) øve haard Vold ellerTvang imod nogen (e-m); taka konuhins tilkomma ok ofþröngva henni svámjök til saurlifnaðar samlags, at þeirganga af henni dauðri Stj. 38429."},{"a":"ógn","b":"f","c":"ógn, f. 1) Skræk, Rædsel (jvf œgja); stendrógn af e-u dvs. der staar Skræk af noget,man har Anledning eller Grund til atfrygte for, ræddes over noget: þóttihonum lítil ógn af þeim standa (dvs. detforekom ham (nl. Kong Haakon), som man havde liden Grund til at frygte noget afdem (nl. hans Broder Eriks Sønner)),Flat. I, 5215; þótti honum ógn af þeimstanda El. 6514; svá stóð af honum ógnmikil (= Textens: svá var þeim öllumótti mikill af honum) Nj. 44 (688) &vl;dreymdi Guðbrand, at maðr nökkurrkom til hans -, ok af honum stóðmikil ógn OHm. 3425 (OH. 10722; Flat. II, 18925); svá stóð mikil ógn af orðumkonungs, at - Fm. XI, 24614; nú ersízt (dvs. mindst) við búizt, er mest ógnferr at hendi Flat. II, 12719; öngummun ógn at oss (dvs. ingen vil have nogenSkræk af, nogen Frygt for os) -, efþeim er eigi banat Heilag. I, 42435;enga ógn býð ek þér at sinni, en þúveizt, til hvers þú hefir unnit (dvs. hvaddu har forskyldt) Gunl. 11 (2533); öllskepna skelfr af hræzlu hans ógnar(dvs. af Frygt for den Skræk, som staaraf ham); setit ér ok þá fyr augo yðrþenna ógnar (= lat. pavoris) dóm okdag, ok hræðizk áðr hann komi, at érséð þá óhræddir, es hann kømr; núskolom vér hræðask, at þá hræðimkvér eigi; veki oss ógn hans (= lat.terror ejus) til góðra verka ok stöðvihræzla hans líf várt frá syndum Leif.2019-23. 2) hvad der er rædsomt; allarógnir fær þú eigi vitat þær, sem hel-gengnir hafa Sól. 68; sýndist presti áföstudag langa sjáfardjúp hjá altarinu,ok sá þar í ógnir margar Nj. 158 (27911);Ólafr sagði þeim frá ógnum helvítis,at þeir varaðist OT. 2327. 3) Trudselhvorved man sætter Skræk i nogen, vilgjøre ham bange, afskrække ham fra noget; þeir hræddust eigi ógnir jarls né píslirHeilag. I, 26224; fyrirlít ek örugg ógnirþínar Heilag. I, 1724; þeir vurðu mjökhræddir við ógnir (Texten: ógnarorð)konungs Klm. 395 &vl 9; fór Heinrekrtil Danmerkr ok fœrði Dani þá í kristnibæði með blíðmæli, ógnom (= ógnar-orðom Fm. XI, 4089) ok orrostu Flat.I, 9614 (Fm. I, 10912); þú lézt at önguverða ógnir mótstöðumanna várra Hei-lag. II, 21723. - Genitivet ógnar satforan et Adjektiv betegner, at Egenskabener tilstede i en særdeles høi Grad: ógnardigr dvs. forfærdelig tyk, Flat. I, 2583;ógnar mikill dvs. frygtelig stor: meðógnar miklu harki Stj. 3724, með ógnarmiklum gný Stj. 43419. - Som Elve-navn findes ógn ikke alene i den For-tegnelse over saadanne, der er given SE. I, 5751 fg, men det forekommer ogsaaendnu paa flere Steder i Norge, f. Ex.ved Jæderens sydlige Ende, hvor Ógnhar sit Udløb i Havet, og har givet ender liggende Jordeiendom (bœr) sit Navn (se Krafts Beskivelse over Norge IV,51. 56. 74. 87; jvf Norske MagasinIII, 1297. 15926); þetta transscriptum ergört var á Ógno DN. II, 28610; váromá Ógna(r) kirkjugarði DN. II, 7483;Fristaðir í Ógno sonk ok Vallar skip-rede DN. IV, 5494 jvf 8; og en Elv Ogn, som har sit Udløb i Trondhjemsfjordenved Stenkjær, har givet den Dal, som dengjennemstrømmer, sit Navn, jvf Ógna(r)-dals skipreiða Bolt. 15 og Krafts Be- skivelse VI, 70."},{"a":"ögn","b":"f","c":"ögn, f. (G. agnar, N. Pl. agnar & agnir)Avne; þar munu renna akrar, er þúhugðir ána, ok er vér göngum akrinn,nema opt stórar agnir fœtr vára Fld.I, 212; þat kann til bera, at sá bóndi,er vanr er góðu brauði ok hreinnifœzlu, þurfi nökkut sinni at blandaagnar ok sáðir við brauð bæði sjalfssíns eða hjóna sínna Kgs. 7315; útindukorni með sauri ok sáðum ok ögnumPost. 88619."},{"a":"ogn","b":"m","c":"ogn, m. Ovn, = ofn (sv. omn, ogn, ugnse Schlyter 453). Bolt. 7227. 483."},{"a":"ógna","b":"v","c":"ógna, v. (að) 1) true (jvf ógn 3); ógnae-m e-t dvs. true en med noget: ákafligrhiti af erfiði ok - bruni sólarinnarógnaði þeim - skjótan dauða Heilag.I, 8732; ógnaði hann mönnum óhreinananda Heilag. II, 48312; ógna e-m e-ud. s.: þú ógnar oss guði þínu (yðruOHm. 387) OH. 10920; hann hafði þeimdauðanum ógnat Stj. 3529 jvf 4717;ógnaðo íllgjörnum ok údáðamönnumdómadags ræzlo ok guðs dómi ok hel-vítis pínslum Hom. 14617; kom einnpiltr hlaupandi -, sagði jarðeld uppkominn ok renna óðliga ofan at bœÞórodds goða ok ógnaði bráðum brunaallri hans eign Flat. I, 44317; ogsaa uden Angivelse af det, hvormed der trues:kom Þ. at rekkjom þeirra Ástríðar okógnaði þeim, ef þau stœði eigi uppskjótt OT. 67; fóru þau með þessomhætti til garðsliðs, at hann ógnaði þeimFm. X, 2174; kallar Klaufi til öxar viðGrís, ok fékk eigi fyr, en hann ógnaðihonum til Svarfd. 1520; ógnast e-t dvs.blive bange for noget: hverr er svá fasttekinn í flærð hins bannaða fjánda, ateigi hræðisk eða ógnisk eða skelfiskþessi sáryrði Hom. 21134; nú mættiógnask þessor harðyrði þeir, er dvaldirero í drambi heims þessa Hom. 2137;bregðr hann sverðinu -, ógnast mjök athöggva til hans, tekr þó til - OHm. 45."},{"a":"ógnan","b":"f","c":"ógnan, f. Truen, Trudsel, med det Ord til- føiet i Genitiv, som betegner Tingen hvor-med der trues; þat er ok fyrir boðitundir ógnan eilífrar bölvanar Stat. 28016;hann segir ok - -, hvat vándir menneigu fyrir höndum ok ógnun helvítiskvala Fm. X, 27420."},{"a":"ógnarandi","b":"m","c":"ógnarandi, m. Aand som forfærder, truer.Stj. 6438."},{"a":"ógnarboð","b":"n","c":"ógnarboð, n. truende Budskab; Þ. - gjörirógnarboð til borga þeirra, er undanhonum höfðu gengit Pr. 28428; er þúheyrðir ógnarboð mínnar reiði yfir staðþenna Stj. 64926 (2 Kong. 2219); af þeimskipum var mikit ógnarboð um alltHalland ok Danmörk, ok þótti mönnum,sem hér mundi ekki við standa Fm.X, 5411."},{"a":"ógnardœmi","b":"n","c":"ógnardœmi, n. rædselfuldt, skrækkende Ex- empel; blóta þú ok þá, at eigi sé þérdauði til gjörr til ógnardœmis þeim,er eigi vilja blóta Heilag. I, 42224 fg."},{"a":"ógnarerendi","b":"n","c":"ógnarerendi, n. = ógnarboð. Stj. 6423."},{"a":"ógnargeisli","b":"m","c":"ógnargeisli, m. rædselfuld, skrækkende Straa- le; standa yfir æfi hans ógnargeislarþeir, er mér er eigi lofat þangat at sjáFlat. II, 2816."},{"a":"ógnargnýr","b":"m","c":"ógnargnýr, m. rædselfuldt Brag. Bp. II,5019."},{"a":"ógnarhlutr","b":"m","c":"ógnarhlutr, m. frygtelig, rædselfuld Ting(= ógurligr hlutr Kgs. 363). Kgs. 361;Stj. 4492 fg."},{"a":"ógnarhót","b":"n","c":"ógnarhót, n. forfærdende, rædselfuld Trud-sel. Thom. 916 (34436)."},{"a":"ógnarlaust","b":"adv","c":"ógnarlaust, adv. uden Skræmsel eller Trud- sel; á konungrinn - - (at) sœma allaþá, er góða siðu hafa, en temja þá tilgóðra siða með aga, er eigi megu ó.numit fá Kgs. 34 fg."},{"a":"ógnarljómi","b":"m","c":"ógnarljómi, m. poetisk Udtryk brugt til at betegne Guld eller Sværd? sendi árualvaldr þaðan of land ok um lög leiðarat biðja, iðgnógan ógnarljóma brögnumbjóða ok burum þeirra Hund. 1, 21;þann (nl. sal) hafa horskir halir umgörvan ór ódökkum ógnarljóma Fafn.42. Jvf. Edzardi i Bartsch GermaniaXXIII, 165."},{"a":"ógnarmál","b":"n pl","c":"ógnarmál, n. pl. truende Tale; kvaddihann hana fyrst með blíðum orðumen siðan ógnarmálum Heilag. I, 1625;hvárki gékk hann fyrir blíðyrðum néógnarmálum Fm. X, 2727 jvf 3 fg; guð-lastanarorð ens rangláta Rapsacis, erSerkja konungr hefir sendan til atbrigzla ljótliga lifanda guði ok hann atásaka með ógnarmálum ok ofmetnaðar-orðum Stj. 6432."},{"a":"ógnarorð","b":"n","c":"ógnarorð, n. truende, skrækkende Ord; þeirvurðu mjök hræddir við ógnarorð kon-ungs Klm. 39511; fór Heinrekr - íDanmörk ok fœrði Dani til kristni bæðimeð blíðmælum ok ógnarorðum Fm.XI, 4089 jvf Flat. I, 9614 under ógn;veit ek eigi þeirra manna vánir, at eigivíkja eptir várum vinmælum eða ógnar-orðum at gipta konuna Mork. 1686 (Fm.VII, 10425); greip óttinn mítt hjartasvá fast -, at hugr fyllist áhyggjuok hræzlu af hans ógnarorðum Flat.I, 23732."},{"a":"ógnarraust","b":"f","c":"ógnarraust, f. frygtelig Røst eller Stemme.Flat. I, 4179 jvf 4."},{"a":"ógnarrödd","b":"f","c":"ógnarrödd, f. d. s. Leif. 6822."},{"a":"ógnhvatr","b":"adj","c":"ógnhvatr, adj. rask til eller i Kamp (ógn).Oddr. 31."},{"a":"ögr","b":"m","c":"ögr, m. (for augr? jvf SE. I, 254 &vl.)Rødfisk, Uer, perca marina L., = karfi.SE. I, 578."},{"a":"ógr","b":"m","c":"ógr, m. Rødfisk, Søaborre, = karfi (se detteOrd), Folkespr. auger, uer (Aasen 19a15;Strøms Beskrivelse over Søndmør I, 302).SE. I, 57818."},{"a":"ógurleikr","b":"m","c":"ógurleikr, m. Frygtelighed, Rædsomhed; atlýðr sjá viti ógurleik dróttins (Vulg.opus domini terribile) Stj. 31430 (2 Mos.34, 10)."},{"a":"ógurliga","b":"adv","c":"ógurliga, adv. paa en rædsom, frygtelig Maade; flagðit var þá í svefni ok hrautó. hátt Flat. I, 25818; er þat sjá Alreks-synir, hve ógurliga hann ferr í herinumFld. I, 3833 (jvf 38226)."},{"a":"ógurligr","b":"adj","c":"ógurligr, adj. frygtelig, rædsom; ógurlighögg mátti þar sjá í herinum, er þessirofrhugar géngust at Fld. I, 38226;ógorligr hlutr gerðist í Valeria heraðiHeilag. I, 24614 (Leif. 14027); Satan -,er ömorligr er ok ógorligr Heilag.II, 318; sýnir guð mönnum fyrir þvísvá mikla ógurliga hluti opinberliga ájörðu, at menn skulu - Kgs. 364; hannvar mildr formælari góðra manna enógurligr hegnari vondum mönnum Flat.III, 24726."},{"a":"ögurr","b":"m","c":"ögurr, m.? Hárb. 13 cod."},{"a":"ohó","b":"Interj ","c":"ohó, Interj. ironisk: ohó! lafdi mín! hannvildi eigi, at þit værit svá fróð, at þitvissit bæði gótt ok íllt Kgs. 10720 (1 Mos.3, 4 fg); ohó! heldr villast enir dramb-sömustu menn í slíku (= lat. ceterumhomines superbissimi procul errant) Pr.30220 (Sallust. Jug. c. 85)."},{"a":"ok","b":"conj","c":"ok, conj. 1) og (lat. et), som Forbindelses- partikel mellem to eller flere Ord i sammeSætning, mellem to eller flere Dele afsamme Sætning, som have fælles Subjekt,og mellem to eller flere Sætninger: efhann verðr at því kunnr ok sannr Gul.1382; sá skal hinn þriði, er bæði kannat hyggja fyrir orði ok eiði, frjáls maðrok fulltíða Gul. 1353; gefr Ólafr kon-ungr hanum grið ok mönnum hans OH.2918; hann hafði hesta 2 ok vápn sínok klæði Nj. 149 (25718); þá er Sveinnok Hákon réðu Noregi OH. 2929; bæðiþegn ok þræll Gul. 929; ær ok lambGul. 1497; Ólafr konungr enn digrisnýst nú austr með landi ok átti víðaþing við bœndr OH. 2936; þeir skoluþrjú þing varða, manndrápsþing okkonungsþing ok manntalsþing Gul.1318; þá skal hann hafa bæði sel oklandnám Gul. 9119; ef kona er meðbarni ok er barn kvikt í kviði hennarGul. 10410; jvf OH. 8919; Gul. 1253.1115; med Hensyn til Forbindelsen bæði- ok - (se Gul. 1353. 929 ovenfor) hen- vises til bæði; ok svá (hvoraf \"ogsaa\")dvs. og dernæst, og desuden, og ligeledes: þá á hann net ok svá sel Gul. 9115;þá má hón rjúfa ok svá annat sinn Gul.1073 jvf 1284. 1332. 1475; á þessum degiok svá á hverjum annarra Hb. 3214;fastaði þar fjóra tigi daga ok svá náttaMar. 6817; þá (nl. om Høsten) var S. íBjörgvin ok svá öndurðan vetr Sturl.3187; fyr húsa sakar ok svá annarsGrág. 4195; þessarri gjöf er vel játandaok svá þiggjandi Mött. 1023; hafumheyrt ok svá sét bréf M. konungs DN.I, 5111; síðan bað N. þá ganga út ígarðinn ok svá upp í loptit Fris. 38232;jvf Heilag. I, 48213; DN. IV, 8538; Fm.VII, 12519; Hrolfr af Skalmarnesi varok svá (dvs. ogsaa, = ok 4) at þessarriveizlu ok mart annat gótt mannvalSturl. I, 1633. 2) og, hvor det samme Ord forekommer to Gange efter hinandenmed et mellem samme forekommende okfor at betegne en regelmæssig Fremskriden,Gjentagelse med visse Mellemrum af det,som Ordet betegner; hversu einn ok einn(dvs. den ene efter den anden) bauð oss tilsín (= lat. unoquoque nos sibi rapienteet ad se ducere cupiente) Heilag. II,3818. 30; ek gerðumsk leikari, ok fer ekmeð söngva ok til þess eins þetta allt,at menn lysti til mín meirr ok meirrHeilag. I, 4876; þar til at úfrægð ofrastmeirr ok meirr Æf. 99; nú sem þatsettist ok minkaði seint ok seint (=lat. qua paulatim occidente Hist. schol.527) Stj. 1129; þá huggaði Romula læri-móður sína ok mælti: hræðsk eigi þúmóðir, eigi mon ek enn dœja; en erhón mælti þat, þá þvarr ljósit smámok smám (dvs. lidt efter lidt) Leif. 4629;tók konungr þegar nökkut at styrkna,því at vindr náði þá smám ok smámat renna í æðarnar Alex. 2331; hann sádrjúpa blóð smám ok smám af hjalmiþeim, er konungrinn hafði á höfði Fm.X, 3667; jvf smátt ok smátt Mar. 5097.- Om lignende Brug af m.nederl. endeog mht. unde se J. Verdam i Taal-kundige Bydragen I, 1249 fg og Mhd.Wb. III, 183a32 fg. 3) men, i Begyndel- sen af de Ord, hvormed nogen besvarer enandens Tale, eller hvormed nogen hen-vender sig til en anden end den, tilhvilken hans Tale tidligere har værethenvendt; sendiför hefi ek hugat þér,segir hón (nl. til Melkolfs): þú skaltfara í Kirkjubœ; ok hvat skal ekþangat? segir hann Nj. 48 (7413 fg);Petrus mælti þá til hans: útan dvölmuntu sjá, at vit Paulus erum sann-orðir Krists lærisveinar, en Simon ereigi Kristr, heldr galdramaðr ok fjöl-kunnigr; Nero mælti: ok enn haldit þitá (dvs. men endnu holde I fast ved, og saaholde I endnu fast ved) ykkarri lygi oksjáit þit (dvs. da I se) hann nú til himinsstíga Post. 1032 fg; ek sœri yðr -, atþér berit (dvs. slaa) hann eigi lengr, heldrlátit þér hann lausan á þessarri stundu;ok nú heyr mik, dróttinn J. Kristus! oksýn Simoni, at - Post. 10317; Petrusmælti: nú muntu brátt víss verða, at- Simon er villumaðr; ok þorir þúenn, kvað Nero, at mæla í gegn hon-um, ok sér þú (dvs. da, uagtet du ser)hann nú til himins fara Post. 31020.Jvf. om lignende Brug af m.nederl. endeVerdam l. c. I, 126. 4) ogsaa (= oksvá: skulu þeir ok svá fylgja móðurhans í Skálaholt Sturl. I, 39716); samasekt liggr ok við, ef maðr greiðir eigiÓlafskorn Frost. II, 239; sama mál áok prestrinn þar, sem ármaðrinn vareigi í kirkju Frost. 2, 3210; ek komok til Halls Ísl. 9; hann heyrir ok þat,er gras vex á jörðu SE. I, 10013; hefirek, segir hann, eigi í ferðum verit meðhöfðingjum hér til, kvazk hann ok eigivita, hvárt - Sturl. II, 922; hafa búendrverðleik til þess, -; þat vita þeir ok,at ek hefi gert þat, at - OH. 20533;með því ok, at ohreinir andar hafa eigimannligan líkam, er þat auðsæligra enubjartasta ljósi, at - Heilag. I, 6935; húnbáð þá, at allir héldi vöku sínni -;þeir gerðu ok sem hún báð Heilag. I,54029; herunder kan vel ogsaa henføresden pleonastiske Anvendelse af ok i føl-gende Exempler: en Jesus ok svaraðiPost. 20932 jvf &vl 6; en hón ok fékkhonum dúkinn Post. 21013. 5) = ersom relativ Partikel eller relativt Pro-nomen (se 1ste Bind S. 345a12); a) brugtfor Nominativ af det relative Pronomen (ligesom gsv. Rydqvist V, 16736 fgg, jvfmht. und L. Tobler i Pfeiffers Germania XIII, 9737 fgg; Mhd. Wb. III, 185a19 fg):Sigurðr gengr at móti með sítt sverð,ok Gramr heitir Didr. 2044; þar hafðiherbergi - Simon en ílli -, ok veralézt (dvs. som sagde, at han var) kraftrguðs Post. 13233; þeir hinir sömuok (dvs. er) allir einir eru ok (dvs. som)Sarraceni Stj. 29528; undromsk ek þat,konungr! es (dvs. at) þú skalt nekkversvirða orð þessa manns ens óvitra okens lygnasta fiskimanns, ok (dvs. som)óítarligr er at búningi ok at kyni okat mælsko ok at allri atferð Post. 20623;Geirröðr konungr átti þá son tíu vetragamlan, ok hét Agnarr Grimn. pros.Indledn. (NFkv. 7631); vilda ek gjarna,at drepinn væri Þ. konungr ok Þ. hansbróðir, ok (dvs. som) nú herja á mítt ríkiDidr. 2841; Jacobus - leiðir þá síðanfram í staðinn ok út at einu borgarliði,ok var læst með stórum járngrindumPost. 6835; segðu þat Freyr! ok (dvs.som) ek vilja vita Skírn. 3; b) brugt (ligesom er se 1ste Bind S. 345a32 fgg) saa-ledes at det tjener til det samme som denKasus af Pron. relat., hvilken en i Sæt-ningen følgende Præp. vilde have krævet:áðr þeir skildust, gaf Þ. Halli gull-hring, - en Kári silfrmen, ok vóru águllkrossar fjórir Nj. 148 (25614); þettaer paradís, ok vit eru í komnir El. 762;ætlar jarl þá at höggva þessa mennalla -, ok þeir höfðu nú höndum ákomit Fm. XI, 1473 fg (Jómsv.* 1238),jvf Post. 14623 under Nr. 6; c) brugt saaledes i Forbindelse med et følgendeDemonstrativ, at derved udtrykkes detsamme som ved det tilsvarende Relativ: hvat hefir sjá inn góði goðs vinr Clemensílla gert, eða hvat sé þat góðra verka,es eigi geri sjá guðs elskari, ok ferrhverr maðr feginn frá hans fundi (= fráhvers fundi er hverr maðr ferr feginn),þótt hryggr komi til hans Post. 14623;stolpi sá, er várr herra var bundinn í,ok þar (paa det Sted hvor = þar at,þar er 1ste Bind S. 84a14. 345b34 fgg)hann var barðr AR. II, 422a10. Om Brugen af ok med relativ Betydning i andre Sprog se L. Tobler i Pfeiffers Germania XIII, 91-104; Mhd. Wb. III,185a18 fgg; Verdam i Taalkundige By-dragen 1, 129 fgg. 6) da, eftersom, uagtet; Magnús konungr sat hjá, okþeir vóru hengdir (= er þeir vóruhengdir Mork. 1364; Fm. VII, 1323 fg)Fris. 26515; enn haldit þit á ykkarrilygi ok sjáit þit hann nú til himinsstíga (se Post. 10223. 30) Post. 1033; jvfPost. 31020 under Nr. 3 Jvf. mht. unde,m.nederl. ende L. Tobler i PfeiffersGermania XIII, 10128 fg. 10223. 7) der- som, = ef; kom þat á samt með þeim,at þeir myndo gjalda skatt svá semSvía konungr krefði, ok heimti Noregskonungr öngar skyldir af þeim, sögðusteigi vilja gjalda tvennar skyldir OH.4436; M. bauð nú konunginum at gangaí tíðagerð með biskupum, ok hefði þáþeir menn líf, er konungr hafði ætlatat láta drepa Heilag. I, 6327 jvf 13 fg; hvatskulum vér gera við kastala þenna, ervið hafum unninn, ok vér (&vl er vér)farom í brott Didr. 10414; hón svaraði:hvers beiðist þú? hann svaraði: at ekfái þín mér til eiginkonu, ok sé þatvili föður þíns (jvf ef þat er vili feðrmíns L. 45) Æf. 8643; géngom enn mérfyrnempder men ok skoddom gran-varliga, at högdum, ok (dvs. ef) nokorhafde gengith westan at lopteno jsnjonum DN. IV, 93221. 8) at (= at 3)visende tilbage paa et foregaaende De-monstrativ: sú er grein í milli kristinnamanna ok heiðinna spekinga, ok (&vlat) kristnar bœkr ok helgir kennifeðrbjóða, at fyrst skal trúa en síðan reynaþat, er maðr trúir áðr, en heiðnir mennok þeirra ritningar bjóða, at fyrst skalreyna ok síðan trúa, er reynt er Post.2504; þat sem áðr stóð með svá miklumveraldarblóma ok sterkum átrúnaðivillumanna, ok (dvs. at) þat være ágæt-ast allra luta Post. 63818; í annan staðvissu þeir ok trúðu, ok (dvs. at) þatmundi allt eptir gangast, er hann sagðiþeim fyrir Post. 41322. 9) da, saa (i Spidsen af en Eftersætning, = þá); efmaðr andask í úteyjom, ok (= þáL. 13. 15; Gul. 19 fg) ero þeir mennskyldir at fœra lík til kirkjo, er -Grg. I, 1016 jvf 20. 22. 24; ef sá maðr lætrí dóm nefnast, er nú var frá skildr -,ok verðr hann útlagr um þat Grg. I,3820 jvf 393; þá er þeir stýrðu Noregsveldi synir Eiríks konungs blóðexar-, ok var þá náliga allt folk heiðit íNoregi OT. 27; er Knútr konungr spurðiþat, er biskup hafði mælt við konungÓlaf, ok lagði K. konungr mikla óvirð-ing við Ólaf síðan OHm. 1118; er Hildrgengr frá sínni höll, ok með henniganga 12 greifar (&vl þá ferr meðhenni mikill fjöldi manna) Didr. 2159;ef þeir mætti þat vita, ok mondo þeireigi glaðir vera í þessa heims farsælomLeif. 706; er hjartblóð Fafnis kom átungo hanom, ok skildi hann fugls röddNFkv. 224b4; er Hugi er kominn tilskeiðsenda ok snýst aptr, ok er Þjalfieigi þá kominn á mítt skeiðit SE. I,15417; er þeir höfðo þetta mælt, oktoko trú (nl. þeir), er heyrðo orð þeirraPost. 22010; er hann sat annan dag ádómstóli, ok lét hann þangat leiðaPaulum Post. 23127; er Gyðingar vildugrjóti berja Pál postula, ok flødi hannok forunautar hans Post. 2967; þá esþessir hlutir allir ero fyldir ok framkomnir í dróttni várum Jesum Cristum,þeir es liðnir ero, ok muno fyllask þeir,er enn ero eigi fram komnir Post. 52732;svá sem þau höfðu lengi gengit, - okum síðir kómu þau í dal einn mikinnHeilag. I, 3355; hvárt er þeir talaðuhér til fleira eðr færra, ok keypti hannÞorgils firir mörk gulls Flat. I, 8116 fg;er þeir biskup ok Þ. fóru um Norð-lendinga fjórðung, ok talaði Þorvaldrtrú fyri mönnum Bp. I, 414; einn dager konungr reið á veiðar, ok hann varðeinn sínna manna Herv. 1159. Om Brugen af ok og tilsvarende Partikler i andre Sprog med denne Betydning se L.Tobler i Pfeiffers Germania XIII, 92 fgg;E. Kölbing i Z. f. deutsche Philologie IV, 347 fg; Mhd. Wb. III, 183b14 fgg. 10) som, = sem (lat. ac), hvor der er Taleom et Lighedsforhold, en Overensstem- melse o. desl. (jvf L. Tobler i PfeiffersGermania XIII, 9823 fgg), især efter et foregaaende einn, jafn, líkr, sami, sá;fór hann hvern tíma í visitationem meðherra Laurentio föður sínum ok svafí einu (i et og samme) herbergi ok (dvs.som) hann Bp. I, 8512; nú fór Svíumallt á eina leið ok Dönum Flat. I, 48413;himinn hefir í þessum stað allt eitt atþýða ok hulning Stj. 1232; leo upp ágirzku er allt eitt at segja ok konungrupp í norrœnu Stj. 7111; othi er allteitt ok eyra Stj. 7111; ero þessir hvárir-tveggju allir einir ok Girkir Stj. 14023jvf 1394. 29528 (se under Nr. 5a); allteitt ok (dvs. aldeles saaledes som) rakkarmetja með tungu Stj. 2958; hann baðmik þar sitja, sem ek gæta kift (dvs.kipt) manni ór rúmi með jöfnum skil-daga ok Hrolfr kraki gerði Flat. I,13717; þó at eitt tré fallist, þá varðarþat þeim manni, er þat skal fá, sexaura, ok svá hlass hvert þar semsteinkirkja gerist, ok fái þat til jafntok (&vl sem) áðr Frost. 2, 78; gengr(hann) í musterit úlikt til búinn ok hinnfyrri biskup Heilag. I, 70221; þótti þatlíkt ok ekki Þorskf. 5415; jvf Bp. II, 633(se S. 527a6); þat segja sumir menn,at hann yrði aldri sami maðr ok áðrFlat. I, 21327; á þá mynd ok þú féktaf Hákoni jarli Flat. I, 36435; B. segir,at hann mundi þat ráð upp taka okþeir Eyramenn Sturl. II, 916."},{"a":"ok","b":"n","c":"ok, n. Aag, lat. jugum; hann skyldi látasafna saman öllum eykjum, hestum okuxum ok gera ok á alla ok slá framór okunum brodda ok atgeira Flat. II,7216; sá var átrúnaðr borgarmanna, atengi myndi leyst fá sköklana frá okinu,nema - Alex. 1916; ok (ef) þú veitirofmikit eptirlæti vínguðinu, er Bachusheitir, ok ástargyðjunni, er Venus heitir,þá er, sem ok sé lagt á hals þér þat,er svá þjár huginn, at hann gái ekkiat hugsa þat, er viti gegnir Alex. 614;þær þjóðir, er vér höfum sigrat, erueigi tamdar sem hœfir at ganga undirváru oki Alex. 1198; fig. hann (nl. kon-ungr) á jafnan at áneyða sik undir guðsoki Kgs. 13610; síðan var hann jarl atNoregi með ráði Danakonungs ok galtskatt Danakonungi 13 vetr, ok vóru sváNorðmenn undir því oki OT. 1516."},{"a":"oka","b":"v","c":"oka, v. (að) tvinge nogen ind under ens Aag eller Herredømme (undir e-n); manhann - oka yðr sjalfa undir þröngvanþrældóm Stj. 44114 (1 Sam. 8, 17); sváer sannliga flutt, at sá þeirra höfðingja,er K. heitir, hafi - - allt land undirokat þann sið, er mínu hjarta er heldrúþekkr Klm. 13427; hann (nl. guð)okaði undir hann alla hans undirmenní heilagri hlýðni Bp. I, 1674; fyrirþá eina skyld, at hann hlýddi brœðrsínum - sjalfan sik undir annan okandiHeilag. II, 6175."},{"a":"okaðr","b":"adj","c":"okaðr, adj. forsynet med oki eller okar;þar var gert ker mikit margra alnahátt ok okat með stórum timbrstokkum(der vistnok skulde som okar tjene til atholde sammen de Dele eller Fjæle, som dannede Karrets Bund) Fris. 912 (Yngl.14)."},{"a":"oki","b":"m","c":"oki, m. 1) en af de oprette Stokke, Træer, Stolper, hvori indstikkes, indfældes En-derne af de horizontalt liggende rimar,hvormed de skulle danne, udgjøre en grind(se Aasen oke 2 S. 552a44); nú ef þjóð-vegir renna at garði, þá skal hlið ávera ok grind firir ok rimar í, ok okará endum ok krossband á, þá er grindgild Landsl. 7, 301; sá er annarr garðr,er heitir rimagarðr, þar skolu vera 4rimar í ok okar á endum, ok festi sváfast með hankum, at eigi falli niðrfirir vindi eða búfé Landsl. 7, 298. 2) Tværtræ som nagles fast til de Fjæler,som lagt ved Siden af hinanden skulleudgjøre en Dør, for at de derved kunneholdes fast til hinanden; Arnkell negldisaman útihurð sína - -; þá boraðihann hurðarokann, ok lagði niðr meðantalguöxina Eb. 36 (6412. 24); hann gékkat skellihurðinni -, hljóp þá upp áokann ok stóð þar, meðan þau töluðuHáv. 44."},{"a":"okkarr","b":"pron poss","c":"okkarr, pron. poss. svarende til Dualis (við, mið) af det pers. Pronomen forførste Person med dets Genitiv okkarr;svá hefir borit saman fund okkarn, at- Nj. 5 (819); ogsaa i partitiv Betyd- ning for Gen. okkar: hvárrgi okkarr dvs.ingen af os to Eg. 40 (807); hvártkiokkart Nj. 6 (1016)."},{"a":"ökkvinn","b":"adj","c":"ökkvinn, adj. tyk, fyldig. Rig. 4; Flat.II, 334*; jvf S. Bugge i Bezzenbergers Beiträge III, 115."},{"a":"ökla","b":"n","c":"ökla, n. Ankel; hertuginn fékk ok brodd-högg í gögnum fótlegginn við öklat(&vl. öklann) Fm. IX, 5284; DN. IV, 90(8813); Post. 2410; om Fodstykket paa en Søjle: undir þessum háva steini erPiramis heitir á latíno, stóðu 4 stolpar,þeir er svá vóro görvir, at öklun áþeim vóro af eiri, leggirnir af silfri -Alex. 116; öklu ok iljar El. 591."},{"a":"öklaeldr","b":"m","c":"öklaeldr, m. Ild som naar en til Anklerne.Flat. I, 41631."},{"a":"öklaliðr","b":"m","c":"öklaliðr, m. Ankelled; hjó á fótinn svá ataf tók í öklaliðnum Þorskf. 7520; slærundan honum annan fótinn í ökla-liðnum Mar. 50826."},{"a":"ökli","b":"m","c":"ökli, m. = ökla. Fm. IX, 528 &vl. seunder ökla; óðu þeir þar í ökla Flat.III, 30421."},{"a":"okr","b":"n","c":"okr, n. Aager, Rente eller Leie som tages for Udlaan af Penge eller dautt fé,Handlingen at betinge sig eller oppebæresaadan Leie (got. vokrs Luc. 19, 23; ght. wuochar Graff I, 680; mht. wuocher Mhd.Wb. III, 452b8; gfris. woker Richthof. 1157; ags. wocor Strattmann 427b28);þat er okr, er menn byggja dautt fé(nl. á leigu Bp. I, 68421) ok krefjaframarr af þeim, er þeir ljá, en inn-stœðu o. s. v. JKr. 551 fgg; skal sá, erokr tók, þeim greiða, er hann tók afJKr. 5513; engi skal ok heyra skrifta-mál opinbers okrkarls né hann leysafyrr, en hann hefir aptr fengit okritJKr. 55 (3811); ef maðr skilr sér leigurfyrir kýr ok verð, þá gerir hann okr,nema - JKr. 557; hverr sem okr gerir,sekist 6 aurum, á þat halft konungren halft biskup JKr. 55 (3818); varistmenn ok okr, svá sem er at skilja eðrtaka sér nökkura fjármuni framarr enrétt verð sakir þess, at hann lér síttgóz á frest, eða taka kýrleigur af -kvikendum þeim, sem engan ávöxt geraaf sér - -; en ef hann tekr ávöxteða leigu ok þó skuldina sem áðr, þáer þat okr, en hinn, sem skuldina lauk,á aftr at hafa allt þat, sem hann laukí okrit út Stat. 2862-10; jvf DI. II, 57."},{"a":"okrkarl","b":"m","c":"okrkarl, m. Aagerkarl, Mand som gerir,tekr okr. Eids. 1, 5018; JKr. 5516. 25."},{"a":"okrligr","b":"adj","c":"okrligr, adj. saadan som henhører til, kan regnes for eller kaldes okr; hinn hverr,er - krefr okrligar leigur (= lat.usuras exigit) Heilag. II, 5733 jvf 57238."},{"a":"okrsemd","b":"f","c":"okrsemd, f. Handlingen at gera, taka okr.JKr. 5511."},{"a":"okrskarl","b":"m","c":"okrskarl, m. = okrkarl. JKr. 5523."},{"a":"oktabodagr","b":"m","c":"oktabodagr, m. = oktavudagr. Bp. I,14432."},{"a":"oktavedagr","b":"m","c":"oktavedagr, m. d. s. DI. I, 45819."},{"a":"oktavisdagr","b":"m","c":"oktavisdagr, m. = oktavudagr. DI. I,4383. 4401. 44232. 44630. 455. 46111."},{"a":"oktavudagr","b":"m","c":"oktavudagr, m. syvende Dag efter en Hellig- dag, ottende eller sidste Dag af en Hellig- dags Oktave (lat. octava, se Du CangeIII, 3117 fgg; Kraus Realencyclopædieder christl. Alterthümer II, 519b45 fgg;jvf Schlyter 52 under attunde). DI.I, 46318."},{"a":"ökulbrœkr","b":"f pl","c":"ökulbrœkr, f. pl. Benklæder som naa ned til Anklerne; hann var í stuttum feldiok í ökulbrókum Fld. III, 412; Mork.385."},{"a":"ökulskúaðr","b":"adj","c":"ökulskúaðr, adj. iført Sko som naa en tilAnklerne. Fm. IX, 512."},{"a":"ökuvegr","b":"m","c":"ökuvegr, m. Kjørevei. Fsk. 279."},{"a":"ökvisi","b":"uten ordklasse","c":"ökvisi, se aukvisi."},{"a":"ól","b":"f","c":"ól, f. Skindrem, = ál; taka ráðning föstu-dag hvern um langaföstu, fimm högget fæsta af vendi eða ólo, svá at sártverði við DI. I, 2414; þá var höfuðitkomit á ólina (nl. beizlsins L. 15) þar,sem áðr hafði verit Bp. I, 31419."},{"a":"öl","b":"n","c":"öl, n. (Dat. ölvi, ags. ealu, Gen. ealað;Wilda das Gildewesen S. 2231) 1) Øl (jvfmungát, bjórr); heita öl Eg. 31; geraöl (jvf ölgerð) Gul. 585 (almindelig sy- nes gera öl at skulle betyde den Handlinghvorved man bringer den tillavede Vørter(mungátsefni Bp. I, 3397) til at gjærejvf Bp. I, 1978. 3397 fgg. 3945); bera ölum eld Fris. 25626 (jvf SE. I, 3967 fg);er ölit mælti með þeim, þá varð eigibetr stillt Flat. II, 44218; öl er annarrmaðr Flat. I, 18125; Grett. 4329; Fm.X, 11224. 2) Drikkelag (jvf erfiöl,mælisöl, t. gildebier i Westfalen efterR. Willmanns i Z. f. Kulturgeschichten. F. III, 82; erbbier i Østangel i Søn- derjylland efter Buch der Welt, Stutt-gart 1872, Nr. 21 S. 491); hví eru þeirsvá seinir? ek ætla at þeim þikki ekkitil öls boðit Ljósv. 20 (6524); vér skul-um ok vera menn sáttir vár í millumok samværir at ölvi ok at áti Heið.33 (3802); lögfesta ómaga á þingi eðrþjóðarmáli, í kirkjudurum eðr í öl DN.VIII, 331."},{"a":"ólafsfé","b":"n","c":"ólafsfé, n. = ólafskorn, ólafssáð, ólafs-skot? ólafsfé ok michelskorn DN. V,61812. 6309. 6319. 13. 15. 6329. 13. 6334. 13.63410. 14."},{"a":"ólafsgildi","b":"n","c":"ólafsgildi, n. Gilde som var indstiftet og holdtes til Olaf den helliges Ære; þar(nl. á Reykjahólum) skyldi vera hvertsumar ólafsgildi - ok vóru þar margirgildisbrœðr - - ok var gildit at ólafs-messu hvert ár Sturl. I, 1920-25; ólafs-gildi í Niðarósi DN. III, 3450. 35 (4112)."},{"a":"ólafskorn","b":"n","c":"ólafskorn, n. en Afgift til Geistligheden eller Kirken, sandsynligvis d. s. s. ogsaa kaldtes ólafsfé, ólafssáð, ólafsskot, ólafs-tollr (maaske saa kaldet fordi den skuldeudredes Olafsmessedagen; jvf mikjáls-korn). Frost. 2, 339; DN. V, 6137.6168. 21. 61710. 61910. 14. 20. 67920."},{"a":"ólafsmessa","b":"f","c":"ólafsmessa, f. betegner dels den 29de Julieller Olaf den helliges Dødsdag (jvf OH.22327; Monum. hist. Norvegiæ 426; þatvar í lög tekit at halda heilagt umallan Noreg ártíð Ólafs konungs, varsá dagr þegar þar svá haldinn semenar hæstu hátíðir OH. 23533) dels den 3die August, da hans líkami 1 Aar og 5Dage efter hans Begravelse at kristkirkjuvar kominn upp or jörðu OHm. 10013jvf Monum. hist. Norv. 4326 fgg. 4419;P. A. Munch d. n. F. Hist. 1, 2, 824.Mellem disse to ólafsmessur skjelnes dersaaledes, at 29de Juli kaldes ólafsmessafyrri, hin fyrri OH. 24914; Hom. 14926;Gul. 174; Frost. 2, 268; Borg. 3, 195;Eids. 1, 95. 2, 85; JKr. 229. 307; NGKr.178; Sturl. II, 25914; men den 3die Augustderimod kaldes ólafsmessa síðarri, hinsíðarri JKr. 237; NBKr. 112; NGKr.1912; Sturl. I, 2815, = ólafsmessa hinœfri Gul. 1816 eller önnur ólafsmessaGul. 174; Frost. 2, 245. Naar ólafs-messa forekommer uden at der angives,hvilken af de to Olafsmesser dermed erment, maa det altid forstaaes om ólafs-messa hin fyrri, saasom Borg. 1, 146(&vl ólafsvaka hin fyrri); JKr. 142;jvf Sturl. I, 1925; og naar det blotte ólafsmessa har været brugt som til-strækkeligt til at betegne den 29de Juli,har Grunden dertil maaske været den,at der hengik længere Tid, inden manfik nogen önnur ólafsmessa den 3dieAugust; jvf ólafsmessuaptan."},{"a":"ólafsmessuaptann","b":"m","c":"ólafsmessuaptann, m. Dagen før ólafs-messa; ólafsmessuaptan fyrri JKr. 323;ólafsmessuaptan d. s. Hom. 1517; DN.III, 49812."},{"a":"ólafsmessudagr","b":"m","c":"ólafsmessudagr, m. = ólafsmessa; ólafs-messudagr fyrri NGKr. Anh. 137; JKr.229; DN. III, 3413."},{"a":"ólafsminni","b":"n","c":"ólafsminni, n. Mindebæger som man drak til Olaf den helliges Ære. Hirðskrá488, jvf S. 7031a1-11."},{"a":"ólafssáð","b":"n","c":"ólafssáð, n. = ólafskorn? þat ero fornlög, at prestr skal hafa lagagift 12mánoðrmate hvárs, smœrs ok mjöls, afbóndum, halft sáld af hverjum fullumbónda í ólafssáð, 3 settinga af einvirkjaBorg. I, 126 jvf 2, 201 fgg"},{"a":"ólafsskattr","b":"m","c":"ólafsskattr, m. forekommer ved Siden af ólafstollr som Variant til ólafsskot NgL.II, 4551; medens derimod ved den sanctiÓlafs skattr som nævnes DN. III, 22214synes at være betegnet noget derfra for- skjelligt, nemlig munera annua som genset populus regni Sveciæ pleiede at yde til St. Olaf (jvf DN. I, 235. III, 223 fg),hvorom kan henvises til R. Keyser d.n. Kirkes Historie II, 296 fg og Suhm Historie af Danmark XIII, 115."},{"a":"ólafsskot","b":"n","c":"ólafsskot, n. kaldtes en Afgift som ydedes til St. Olafs Kristkirke i Nidaros og tilSt. Halvards i Oslo, = ólafstollr; hvor-om det heder i bréf Hákonar konungsgamla um tíundargerðir ok Ólafs skot(NgL. I, 4596): æfinliga maðr eftir mannskal gera pening talinn fyrir kykvendihvert, er betra þykkir í búi at hafa enán at vera, ok skulu hinir bastu bœndrí bygðinni vera viðrtakumenn ok skiptasvá, sem í fyrstunni var mælt, at tveirlutir fari norðr til kirkju hans helgaÓlafs konungs í Þróndheimi henni tiluppgerðar, en þriðjungr til helga Hal-varðar; - geri menn Ólafs skotit okhins helga Halvarðar rœkiliga, semmælt var, ok kallum á guð til hjalpaok hinn helga Ólaf konung, hinn helgaHalvarð ok alla guðs helga menn tilmiskunnar ok árnaðarorðs NgL. I,45928 fgg. 4602 fg; jvf Rb. 974 under ólafs-tollr og NgL. II, 45415 fgg. 4551 fg medVariant 1; se ogsaa NL. II, 33625; DN.VII, 70815."},{"a":"ólafsskript","b":"f","c":"ólafsskript, f. malet Billede, Afbildning afOlaf den hellige (jvf DI. I, 672. 710).Kalfsk. 83a17."},{"a":"ólafstollr","b":"m","c":"ólafstollr, m. = ólafsskot (NgL. II, 4551).NgL. II, 455 &vl. 1; um ólafstoll, athann selist í þeirri kirkjusókn, semhann gerist, ok flytist eigi útan sóknar,ef þeim líkar at selja, er taka toll-inn Rb. 1 § 3; jvf vér hafum undir-staðit, at þér hafir nú nýliga tekit tileins úsíðar, at þér dregir af hinomhelga Ólafi konongi ok hinum helgaHalvarði toll sínn ok heitafé, er kallater ólafsskot ok þér eigur út at gera íhverjom tolfmánaðom o. s. v. Rb. 974;solutio cujusdam subsidii dicti Olafs-tollr et alterius videlicet Michielskornnuncupati DN. V, 660 (47223); haffuomwy wnt oc giffuit - capitulo kors-brœdhrom warom i Nidaroos fore kosthans (nl. Jens Olafssen som længe havdegjort god Tjeneste som Skolemester i N.,men nu var bleven for gammel dertil)Olafstollen i Skøynefylki, Yttrøy okMosavik DN. V, 679 (Brev udfærdiget 10de Mai 1439 af Erkebiskop Aslak bolt)."},{"a":"ólafsvaka","b":"f","c":"ólafsvaka, f. = ólafsmessa, ólafsvökudagr.Fm. IX, 817 (Konung. 2083); ólafsvakafyrri, hinn fyrri JKr. 2610; Borg. 146&vl. 23; ólafsvaka síðarri JKr. 2611."},{"a":"ólafsvökuaftann","b":"m","c":"ólafsvökuaftann, m. Dagen før ólafsvakaeller ólafsmessa, = ólafsmessuaptann;ólafsvökuaftann var á sunnudegi, enmessudaginn sjalfann (= ólafsvökudagFlat. III, 16830) vóru sungnar tíðir umbœinn; eftir messor - Flat. III, 16910 fg;ólafsvökuaptann hinn síðari dvs. Dagen før ólafsvökudagr hinn síðari DN. II, 1725."},{"a":"ólafsvökudagr","b":"m","c":"ólafsvökudagr, m. = ólafsvaka, ólafsmessa;ólafsvökudagr fyrri, hinn fyrri NBKr.97; DN. I, 2094. II, 9913; ólafsvökudagrhinn síðarri OH. 24836; með því, atkonungr var í ættartölu við enn helgaÓlaf, þá vildi hann helzt á hans hátíðar-degi þá sœmd taka (nl. at krones) -,vígsla þessi var ætluð á ólafsvökudag(nl. hinn fyrra) Flat. III, 16818. 30 jvf16910 (Kgs. 4042. 15. 32)."},{"a":"ölbekkr","b":"m","c":"ölbekkr, m. Bænk hvorpaa man sidder iDrikkelag; sitja á ölbekk Fm. VII, 227."},{"a":"ölbogabót","b":"f","c":"ölbogabót, f. Hulheden af den indre Side af Albueledet; höggr Þorkell af honum- báðar hendr í öbogabótum Flat.I, 19933; Nj. 63 (97)."},{"a":"ölbogaskel","b":"f","c":"ölbogaskel, f. Albueskjel, patella L. (Olaf-sens Reise S. 1017; Strøms Søndmørs Beskr. I, 199); framan um andlitit áhettunni vóru skillingar ok öboga-skeljar Mag.* 6313."},{"a":"ölbogi","b":"m","c":"ölbogi, m. Albue, = ölnbogi; tók þákonungr um höndina hœgri ok straukupp um ölboga OH. 17617; mér þikkirekki til koma, at sveinar hlæi at þér,þótt þú sitir mjótt við eld eða gnúirölboga þína (= ok gnúir saman lærumþínum Band. 3817) Band.* 1610; hannfœrði þik mest undir ölboga (dvs. under-kuede dig) ok lét þik engu ráða heldren svein sínn Flat. II, 51014 jvf RA.14711 Anm."},{"a":"ölbúð","b":"f","c":"ölbúð, f. Bryggerhus, = hrostabúð? DN.II, 223 (18621); Sturl. I, 30033."},{"a":"öld","b":"f","c":"öld, f. (G. aldar, N. Pl. aldir) 1) Men- nesker, Skare af Mennesker (jvf ver-öld 1); þat mun æ uppi meðan öldlifir Vsp. 16; himin hverfa þau skoluhverjan dag, öldum at ártali Vafþr.23; í aldar rök hann mun aptr komaVafþr. 39; morgindöggvar þau sér atmat hafa, þaðan af aldir alask Vafþr.45; öld eru 8 tigir SE. I, 534; þær lífkuru alda börnum Vsp. 20; era svágótt, sem gótt kveða, öl alda sonaHm. 11; þvíat einu sinni skal aldahverr fara til heljar heðan Fafn. 10;ósnotr maðr er með aldir kemr, þater bazt at hann þegi Hm. 26; játtumvér hann vera dómanda allrar aldarHom. 7428; svá víða sem aldir eldakynda Grg. I, 20615. 2) Menneske- slægt, Tidsalder, = veröld 2; þessi öldvar skömm, ok þótti þó landsmönnumýrit löng, fyrir því at þeir kölluðukonung áhlýðinn, en dróttningin varhin íllgjarnasta Fsk. 24; ár var þatalda Vsp. 3; Hund. 1, 1; of öld alda= lat. per secula seculorum Elucid.7618; at alda öðli dvs. til evig Eiendom,Grg. I, 16 fg; til alda óðals Mk. 80.89; DN. III, 88. I, 89; El. 414; aldaástvinr (jvf aldavinr) Flat. III, 3793;um allar aldir alda Mar. 24911; lifirhann of allar aldir SE. I, 386; Anal. 29114; þann sem fyrir allar aldir varfœddr óumrœðiliga af guði feðr Mar. 10999; mér er sú öld í Noregi, at ektreystumst ekki at halda ykkr hér Frs. 8426; er sú öld kölluð gullaldr SE. I, 6218. 3) chronologisk (astronomisk)Cyclus; mikla öld dvs. den viktorianske Periode (Ideler Handb. II, 277 fgg) Flat.III, 47717; gamla öld = mikla öld?Flat. III, 48026. 49210. 51329; jvf páska-öld, sólaröld, tunglöld."},{"a":"öld","b":"n","c":"öld, n. (ags. alað, ealað) = öldr; se erfða-öld, sáluöld."},{"a":"öldr","b":"n","c":"öldr, n. 1) Øl; tak rugbrauð eigi blandaðvið annat korn ok brjót í vín eða öldrPr. 47015. 4717; varmt öldr Fm. VII,266; véar hverjan vel skolu drekkaöldr at Ægis eitt hörmeitið Hým. 39.32. 2) Drikkelag, = drykkja. Hm. 12 fg; at öldri ok at áti Grg. I, 2063;at öldr(i) né at áti Gul. 54."},{"a":"öldrhús","b":"n","c":"öldrhús, n. Gildestue. Gul. 59. 71. 157.187; Frost. 2, 5."},{"a":"öldrhúsvitni","b":"n","c":"öldrhúsvitni, n. Gildehusvidne. Frost. 11, 8."},{"a":"öldriða","b":"uten ordklasse","c":"öldriða, formodentlig feilagtigt for kvöld-riða = kveldriða. Fld. III, 65012."},{"a":"öldrmál","b":"n","c":"öldrmál, n. Samtale som føres i Drikke- lag; þótt með seggjum fari öldrmál tilöfug, drukkinn deila skalattu við dólg-viðu Sigrdrif. 29."},{"a":"öldrukkinn","b":"adj","c":"öldrukkinn, adj. beruset af Øl (jvf vín-drukkinn). Eb. 19 (3111)."},{"a":"öldrykkja","b":"f","c":"öldrykkja, f. Drikkelag; œxti hón öl-drykkjur at erfa brœðr sína Am. 71;hafði Snorri goði inni haustboð mikit- þar var öldrykkja ok fast drukkitEb. 37 (656)."},{"a":"öldrykkjar","b":"m pl","c":"öldrykkjar, m. pl. Personer som ere tilstede ved, deltage i Drikkelag; sessar mannsberi vitni með hanom, eða matunautareða násessar eða öldrykkjar, ef eigiero hinir við; þat skal standa er þeirbera Gul. 187."},{"a":"öldúkr","b":"m","c":"öldúkr, m.? skulu þeir (skutilsveinar?)taka hölds rétt ef þeir hafa öldúk áhalsi Frost. 4, 60."},{"a":"öldungr","b":"m","c":"öldungr, m. 1) Stud (ældre end 3 Aar).Landsl. 3, 138; byrjar mér at hafa ábrott ór þínni landeign enn mikla öld-ung, þann er vel kann arðr at dragaok vagn Heilag. II, 38022 jvf 28; hann (nl. göltr einn) var svá mikill sem hinnstœrsti öldungr Fld. I, 4633; SE. I,588. 2) Høvding, anseet Mand (gd. aldung Eriks sj. L. 2, 54; se Lund 5;A. D. Jørgensen i Aarb. 1872 S. 290-298; jvf Steenstrup i Studier til KongValdemars Jordebøger I, 202); Alex-ander hét öldungr einn í JórsalaborgHeilag. II, 30231; heilagr Maurus varens göfgasta öldunga kyns Heilag. I,6594; Grett. 112; mikinn öldung (om Gunnarr) höfum vér nú at velli lagtNj. 78 (11710); mikinn harm vekit þérmér, er þér talit til hinna fyrri öldunga,þeirra er ek hefi til komit, því at þatmá rétt segja, at þeir sem nú beratignarnöfn, mega at réttu svínfœtrkallast hjá hinum fyrrum höfðingjumMag.* 698; kallaðu saman lýðinn firirmítt auglit 70 höfðingja lýðsins, þá erþú veizt at meistarar ero ok öldungarlýðsins Stj. 32319. 3966; om de romerskeSenatorer: Bret. 23; Pr. 256 fg o. m. fl. St.; senatus þat má kallast öldungasveit á norrœno Alex. 8 jvf Kjaln. 14."},{"a":"öldungshúð","b":"f","c":"öldungshúð, f. Hud af öldungr 1. Grg. II, 194 fg"},{"a":"öldurmaðr","b":"m","c":"öldurmaðr, m. Høvding (ags. ealdorman);Haldórr Eysteinsson öldurmann í sanctiNicolai gildi DN. VIII, 410."},{"a":"öldurmannligr","b":"adj","c":"öldurmannligr, adj. af Udseende som en Høvding (öldurmaðr), = fyrirmannligr;Ingi konungr var mest aldri farinn -ok þótti hann af öllum þeim öldur-mannligastr Mork. 15112 (Fm. VII, 634);var maðrinn enn öldurmannligsti Fld. II, 5529; Kjaln. 14."},{"a":"olea","b":"f","c":"olea, f. Olie; tak lög af læknisgrasi okoleo Pr. 47010; tak rutam ok stappavið skíra oleo Pr. 47117."},{"a":"olea","b":"v","c":"olea eller olia, v. (að) salve, smøre med Olie, især om at meddele en døende den sidste Olie. Gul. 2316. 18. 20; Frost. 2, 171. 6;Borg. 1, 1226; láta olea sik Gul. 2315;Eids. 1, 477. 2, 326; var ek á Kalstaðum- ok olædhæ ek Gunnoro Þolfs konoDN. I, 2093; hann var oleaðr oktabodagMartini Bp. I, 14432; jvf Fm. X, 1484.VIII, 44511."},{"a":"olean","b":"f","c":"olean, f. Salvelse med den sidste Olie (se olea v.). Frost. 2, 17; Borg. 1, 1212.2, 208; hann vildi hafa olian meðanhann mátti mæla Gul. 2321; var þákonunginum veitt olean Fm. VIII, 4461;jvf Bp. I, 46929."},{"a":"oleanarkaup","b":"n","c":"oleanarkaup, n. Betaling for olean; villhann sik olia láta, þá skal prestr tilfara ok olia hann ok hafa 2 aura atoleanarkaupi Gul. 2316."},{"a":"öleysill","b":"m","c":"öleysill, m. Kop til at øse Øl med; tekrhann þeirra hausa ok býr gulli oksilfri ok gerir af tvau mikil borðkerok af herðarblöðom gerir hann öleyslaDidr. 8910."},{"a":"ölfœrr","b":"adj","c":"ölfœrr, adj. i Stand til at deltage i Drik-kelag; hestfœrr ok ölfœrr Gul. 126;Þ.Jón. 58."},{"a":"ölföng","b":"n pl","c":"ölföng, n. pl. Drikkevarer; þar var mikillmjöðr blandinn, ok öll ölföng önnursem bezt mátti verða Bp. I, 78 &vl 1."},{"a":"ölgagn","b":"n","c":"ölgagn, n. Ølkar; vóru þar öll tilföngstórmannlig, borðbúnaðr, ölgögn okstofubúnaðr Fm. VI, 34217. 346 fg; Rb. 2, 10; DN. IV, 580; konu skal kennatil alls kvennbúnaðar, gulls ok gim-steina, öls eða víns eða annars drykkjar,- svá ok til ölgagna - SE. I, 33415."},{"a":"ölgerð","b":"f","c":"ölgerð, f. 1) Ølbrygning; Alrekr konungrmátti eigi eiga þær báðar fyrir ósam-þykki þeirra, ok kvezt þá þeirra eigaskyldu, er betra öl gerði mót honum- þær keptust um ölgerðina Halfs. s. 116 (c. 1) (Fld. II, 25); Sturl. II, 12718. 2) Afholdelse af Drikkelag. Gul. 7. 23;Landsl. 7, 52."},{"a":"ölgerðarmaðr","b":"m","c":"ölgerðarmaðr, m. Ølbrygger. Sturl. I,1661."},{"a":"ölhita","b":"f","c":"ölhita, f. Ølbrygning. Grett. 10; er hannviðaði í skógi til ölhitu lítlu fyrir jólLandn. 3, 15 &vl 9."},{"a":"ölhorn","b":"n","c":"ölhorn, n. Drikkehorn, Horn til at drikke af; H. konungr sendi Hrollaugi góttsverð ok ölhorn Fm. II, 1917."},{"a":"olhugat","b":"adv","c":"olhugat, adv. med eller for Alvor, = al-hugat (se under alhugaðr). Homil. 12010."},{"a":"olhugi","b":"m","c":"olhugi, m. = alhugi, alvara; maðr skaldróttin guð sínn af öllum olhuga elskaok af allri hyggendi sínni ok með öllumstyrkleik sínum Homil. 11319 (Marc. 12,33) jvf með öllum olhuga Homil. 11324."},{"a":"olhugliga","b":"adv","c":"olhugliga, adv. = alhugliga. Homil. 11324."},{"a":"ölhúsmaðr","b":"m","c":"ölhúsmaðr, m. en af Gjæsterne i en Gilde-stue. Gul. 157. 187."},{"a":"olia","b":"v","c":"olea eller olia, v. (að) salve, smøre med Olie, især om at meddele en døende den sidste Olie. Gul. 2316. 18. 20; Frost. 2, 171. 6;Borg. 1, 1226; láta olea sik Gul. 2315;Eids. 1, 477. 2, 326; var ek á Kalstaðum- ok olædhæ ek Gunnoro Þolfs konoDN. I, 2093; hann var oleaðr oktabodagMartini Bp. I, 14432; jvf Fm. X, 1484.VIII, 44511."},{"a":"olifa","b":"f","c":"olifa (eller oliva), f. Olietræ, Træ som bærer Oliver (olifuber), = olifatré, olifutré,olifuviðr. Stj. 2564."},{"a":"olifakvistr","b":"m","c":"olifakvistr, m. Oliegren. Klm. 2266. 23425."},{"a":"olifant","b":"n","c":"olifant, n. 1) et Slags Horn, hvorom det heder: þessi enn ríki maðr hefir hornþat, er Olivant heitir; ok aldri verðrbetra horn, þat var tekit af villidýriþví, er aldri sefr; svá segir ifalaus bók,at dýr þat hefir eitt horn, en þat erí miðju enni, en þat fœðist í djúpumdölum á sumrum, en á vetrum á hinumhæstum fjöllum, en þat verðr þritugtat aldri ok þá verpr þat horni sínu;en þat dýr heitir á latinu tungu uni-cornium en á norrœnu einhyrningr. -Nú ríðr Elmidan at kastalanum -;síðan blés hann í horn sítt Olifant sváfast, at öll jörð þótti skjalfa af þythornsins Klm. 38620-3873 jvf 386 &vl21; tuba eburnea Turpin hist. Carol. m. c. 23 fg. e Diez II, 38826; jvf ags.olfend Stratmann3 427b39; olifant omHorn og Dyr Mhd. Wb. II, 437, LexerII, 15428 fg; mnt. olvant Mnd. Wb. III,226b23 fgg. 2) Elfenben (gfr. olifantGodefroy V, 592b). Klm. 36915."},{"a":"olifatré","b":"n","c":"olifatré, n. Olietræ, = oliva, olifutré, olifu-viðr. Stj. 4039. 4136; Klm. 19920."},{"a":"olifaviðr","b":"m","c":"olifaviðr, m. d. s. Klm. 19925."},{"a":"olifetré","b":"n","c":"olifetré, n. = olifatré. Didr. 1168; Ridd.5726."},{"a":"olifi","b":"m","c":"olifi, m. = olifetré (Ridd. 5726). Ger-mania XXV, 3872."},{"a":"olifuber","b":"n","c":"olifuber, n. Olive (lat. oliva Heilag. II,53629). Heilag. II, 5371."},{"a":"olifukvistr","b":"m","c":"olifukvistr, m. = olifakvistr. Post. 3613."},{"a":"olifutré","b":"n","c":"olifutré, n. = olifatré. Stj. 2566. 4119;Klm. 199 &vl 3; Forns. Suðrl. 20633."},{"a":"olifuviðr","b":"m","c":"olifuviðr, m. d. s. Icel. s. I, 25013."},{"a":"oliuber","b":"n","c":"oliuber, n. = olifuber. Heilag. II, 53720."},{"a":"ölkátr","b":"adj","c":"ölkátr, adj. = ölteitr; ölkátir vér sátumok á fleyskipi fórum Flat. I, 52810."},{"a":"ölkelda","b":"f","c":"ölkelda, f. mineralsk Kilde (af en Øllets lignende Smag); fleiri eru keldur á þvílandi en ein, er ölkeldur eru kallaðarKgs. 384."},{"a":"ölker","b":"n","c":"ölker, n. Ølkar, Kar hvori der er Øl. Stj.311."},{"a":"ölkerald","b":"n","c":"ölkerald, n. d. s. SE. II, 51332."},{"a":"ölkjóll","b":"m","c":"ölkjóll, m. Bryggekjedel; þat er til kostar,ef koma mættið út ór óru ölkjól hofiHým. 33."},{"a":"ölkona","b":"f","c":"ölkona, f. Kvinde som sælger eller ud-skjænker Øl. Byl. 3, 8."},{"a":"ölkrás","b":"f","c":"ölkrás, f. udsøgt Spise som nydes til Øllet i Drikkelag; melta knáttu, móðugr!manna valbráðir, eta at ölkrásum okí öndugi at senda Ghe. 36."},{"a":"öllungis","b":"adv","c":"öllungis, adv. aldeles, tilfulde (jvf gs. all-ungis); ifanalaust er þá djöfullinn meðþeim, því at þeir drýgja þá allyngishans vilja Hom. 1043; ef þú varðveitir(gull ok auðœfi veraldar), ifanlaustglatar þú; en ef þú veitir, öllyngismontu hafa þau ei ok ei (lat. omninohabebis eas æternaliter) Hom. 3014 jvf 30;féngum vér öllungis með fullnaði okgreiðskap - eptir því sem vér kröfð-um DN. VIII, 96; at áskilnaðr - ernú öllungis svæfðr ok til lykta endaðrDN. IX, 119; vissi hann fyrir fall sítt?öllungis eigi (dvs. nei, aldeles ikke) Elucid.5831. 6625."},{"a":"ölmæli","b":"n","c":"ölmæli, n. = ölmál, öldrmál. Hítd. 55."},{"a":"ölmál","b":"n","c":"ölmál, n. = öldrmál; segðu þat -, hvathér inni hafa at ölmálum Sigtífa synir?Lok. 1; þat var haft at ölmálum okteiti manna á milli Fm. XI, 19."},{"a":"olmleikr","b":"m","c":"olmleikr, m. Tilbøielighed til at angribe,overfalde en, tilføie ham Skade. Heilag.I, 5718; Post. 91634; olmleikr reiðinnar= lat. iræ insania Heilag. I, 6526 jvf 39;olmleikr vindar ok vágs (&vl vinds okvats) Heilag. I, 53132; hann varð viðþessi hennar tiltœki svá óttafullr, athann mátti ór þeim stað, sem þá varhann, ekki fram fara ok engan olmleikaf sér sýna né neitt mein af sér göraHeilag. I, 53429."},{"a":"olmliga","b":"adv","c":"olmliga, adv. paa en Maade som viser Lyst til at angribe, overfalde; ek sé margarfylgjur grimmligar úvina Gunnars -;þær láta o. ok fara þó ráðlausliga Nj.70 (10415); Oliver reið fram á millumheiðinna manna sem dýrit úarga ferrolmligast millum annarra dýra Klm.52017."},{"a":"olmligr","b":"adj","c":"olmligr, adj. af fiendlig Beskaffenhed eller Udseende; létu þeir brœðr hit olmligstavið Bolla Laxd. 52 (15518 fg)."},{"a":"ölmóðr","b":"adj","c":"ölmóðr, adj. svækket, betagen af for megen Øldrikken eller Nydelse af stærke Drikke;Numidi váro ölmóðir ok vöknuðu eigivið góðan draum Pr. 15021. 2446."},{"a":"olmr","b":"adj","c":"olmr, adj. tilbøielig til fiendligt Overfald; olmt kykvendi Grág. 37013 (Grg. I,18416); jvf Ridd. 7918, hvor der for olinmaa læses olm; þeir settu hann í gröfmeð inum óörgum dýrum þeim, er sveltvóru til þess, at þá væri þau olmarien áðr Pr. 841; er þar á (nl. skipi)viðbjörn - ok sagt dýr þetta heldrolmt Sturl. II, 11730; olmr hundr Grág.37111 (Grg. I, 1562); Flat. I, 36827;Grett. 283; kom hlaupandi í móti þeimhundr einn olmr ok gó mjök Heilag.I, 62624; batt Simon hund olman þar,sem Petrus skyldi fara Post. 18142;hverr var svá olmr, at hann dœmdisvá marga menn til dauða, þó at sekirværi Heilag. I, 6519; margir kölluðuhann (nl. Ólaf konung) olman ok ódælanOHm. 3016 (Flat. III, 24713), jvf Fm.IV, 11125; hinir verða olmari Sturl. I,21937."},{"a":"ölmusa","b":"f","c":"ölmusa, f. 1) Almisse; svá sem vatnitslökkvir líkamligan eld, slíkt hit samaslökkvir ölmosan synda bruna SE. II,2022; munu þér nökkura ölmusu viljamér gera fyrir guðs sakir Fm. VI, 23421. 2) Usling, Stakkel, = veslingr; eru þérþó ölmusur hjá mér Flat. I, 39719 jvf 14;má ek ekki við menn eiga, því þeireru ölmusur einar ok meiðast strax,þá við er komit Fld. I, 5518; nenni ekvíst eigi at ölmusur sparki í andlit mérVatsd. 18 (318); íllt er þeim mönnum,er ölmusur eru at vexti ok fráleik Vatsd.25 (4122); því miskunna þú, guðs maðr,ok fullting veit þessarri ölmusu Heilag.II, 11733; Krists ölmusur Heilag. I, 1517."},{"a":"ölmusubarn","b":"n","c":"ölmusubarn, n. fattigt, hjælpeløst Barn;er þú vart borinn, þá vartu kastaðrfyrir kirkjudyrr ins helga Sendinis, okvartu þar fundinn sem ölmusubarnKlm. 4008."},{"a":"ölmusugefari","b":"m","c":"ölmusugefari, m. Almisseuddeler. Mar.70226."},{"a":"ölmusugerð","b":"f","c":"ölmusugerð, f. Almisseuddeling; at hannleysi ok lækni svá þær sínar skað-semdir meðr ölmusugerðinni, sem hannfær eigi grœtt fastandi Stj. 14926; vöktuþau ok föstuðu ok fálust á hendi guðialmátkum með ölmusugerðum ok góð-um bœnum Flat. II, 39018; konungrhafði jafnan mikla hjalp veitt í öl-musugerðum fyrir guðs ást Fm. VI,2346."},{"a":"ölmusugipt","b":"f","c":"ölmusugipt, f. hvad der gives i Almisse. DN. II, 16."},{"a":"ölmusugjarn","b":"adj","c":"ölmusugjarn, adj. villig til at give Almisse (jvf ölmusugóðr); margir ríkir mennungir í trúnni ok ölmusugjarnir atstyðja kennimenn ok klerka Flat. I,3637; Homil. 10827."},{"a":"ölmusugjöf","b":"f","c":"ölmusugjöf, f. = ölmusugipt; fastan ervissuliga góð í guðs augliti, en þó erölmusugjöfin fyrir hans sakir gör ennbetri Stj. 14928; hér er sagt, at ölmusu-gjöfin kalli sik vatn Krists SE. II, 20026."},{"a":"ölmusugóðr","b":"adj","c":"ölmusugóðr, adj. = ölmusugjarn; hannvar maðr ölmosugóðr ok armvitegr viðfátœkja menn at því öllu, es hann hafðifœri á Bp. I, 3564."},{"a":"ölmusugœði","b":"f","c":"ölmusugœði, f. Godhed mod fattige, Vel- vilje til at give Almisse; hvat drambarjörð ok aska, þvíat dreifisk af vindi of-metnaðar þat, er sýnisk saman samnatí föstum ok ölmosugœði Hom. 1617.2817; svá eignumk vér miskunn guðsok lausn synda várra í miskunnsemivið auma menn ok ölmosugœði Hom.301; Elucid. 15615."},{"a":"ölmusuker","b":"n","c":"ölmusuker, n. Kar som bruges til deri at samle Almisse eller milde Gaver; eittölmusuker með massing DN. V, 146."},{"a":"ölmusukona","b":"f","c":"ölmusukona, f. fattig Kvinde. Bp. II, 1358."},{"a":"ölmusumaðr","b":"m","c":"ölmusumaðr, m. Menneske som lever af Almisser; hann minntist á æfi sinafyrri ok svá á þat, hverr brugðit hafðihans ríki ok sælu en gert hann atölmusumanni Flat. II, 8520; DN. II,16. VI, 163."},{"a":"ölmusumoli","b":"m","c":"ölmusumoli, m. ringe Almisse; margaLazaros hafi þér nú þá hér, sem fyrirdurum úti liggja ok mjök eru þurfandiþeirra ölmusumola o. s. v. Stj. 1578."},{"a":"öln","b":"f","c":"öln, f. (G. alnar, N. Pl. alnar & alnir), =alin: 1) Nederarmen fra Albuen til Fin-gerspidserne (jvf þumalöln, ölnbogi), lat.ulna; taka í öxl manni af þrepa þeimer gildar alnar ok faðma hefir Grg.II, 907. 2) Alen som Maal (om hvisLængde handles Vidal. 16 fgg). Kalfsk.96. 98; öln vaðmáls Flat. II, 26114. 3) som Værdibestemmelse, = öln vaðmáls;öln né penning hafðir þú þess aldregivanréttis vesall Lok. 40; Gul. 235; Borg.1, 12; Eids. 1, 48; 6 alna silfr DN. IV,625. Om Forholdet mellem öln (vað-máls) og de forskjellige Myntenheder se Gul. 235; Flat. II, 36114 (OH. 14126), og lögeyrir 1, sex alna eyrir (under eyrir)."},{"a":"ölnbogabót","b":"f","c":"ölnbogabót, f. Hulningen paa Armen vedAlbueleddet (jvf knésbót). Sturl. II, 3824."},{"a":"ölnbogi","b":"m","c":"ölnbogi, m. Albue, = ölbogi; með undar-ligum hætti er nú um húsfreyju vára,þvíat nú orglast hón upp við ölnbogaok þokar fótum sínum frá stokki Flat.I, 54326; hann hefir á hinni hœgri hendihring digran firir ofan ölnboga Flat.II, 30214."},{"a":"ölóðr","b":"adj","c":"ölóðr, adj. beruset; ganga þeir sjalfir ímyrkrum sem blindir ok gera sik líkadrukknum mönnum ok ölóðum Barl.1436; sátu þeir þá við drykkju; hittaek einn af húskörlum, ok var sá öl-óðr ok sagði, at hér skyldi eigi minnadrekka en at Bergönundar Eg. 60 (13325);hélt maðr á manni, ok lét ganga (hverr)þat er til hafði í vígvölum, ok vóruallir ölóðir Fm. VIII, 24921; Stj. 121;af því at hann var þess háttar drykkúvanr, ok hann vissi eigi vínsins meginok styrk, varð hann ölóðr Stj. 6315."},{"a":"olpa","b":"f","c":"olpa, f. et Slags Kappe eller Kaabe; einnþeirra sat ok stýrði, sá var í olpugrœnni Flat. I, 30715 jvf 28; þessi heklavar gör á mynd sem olpa eða lóðkápaMag.* 637; sá, er á til 80 hundraða, máþar með bera olpu eða kápu tvídregnaútan gráskinn Jb. 187 (NgL. IV, 24910).Jvf. olpumaðr lóðolpa."},{"a":"olpumaðr","b":"m","c":"olpumaðr, m. Person som er iført olpa.Flat. I, 30720. 27. 34."},{"a":"ölr","b":"adj","c":"ölr, adj. d. s.; ölr ek varð, varð ofrölviat ins fróða Fjalars Hm. 13; ölr ertu,Geirröðr, hefir þú ofdrukkit Grimn.51; ölr ertu, Loki, svá at þú ert örvitiLok. 47; eigi veit ek hvaðan óðr eðrölr kemr at Sturl. II, 15834."},{"a":"ölr","b":"m","c":"ölr, m. Or, Older, Elle, lat. alnus, = alri,elri, elrir (jvf erði); spjót svá seigt okhart, at eigi kunni at brotna, segist atskaptit væri af þeim viði er ölr kallastKlm. 196."},{"a":"ölreifr","b":"adj","c":"ölreifr, adj. munter, oplivet ved Nydelsenaf Øl eller anden stærk Drik; kallara þúsíðan til knjá þínna Esp né Eitil öl-reifa tvá Ghe. 37; glaumr var í höllu,halir ölreifir Hamd. 19."},{"a":"ölrúnar","b":"f pl","c":"ölrúnar, f. pl. et Slags Runer. Sigrdrif.7. 19."},{"a":"ölselja","b":"f","c":"ölselja, f. Kvinde som bærer Øllet om tilGjæsterne; dróttning ok Bárðr blönduðuþá drykkinn úlyfjani, ok báru þá inn;signdi Bárðr fullit, fékk síðan ölsel-junni; fœrði hón Agli ok bað drekkaEg. 44 (8519)."},{"a":"ölsiðr","b":"m","c":"ölsiðr, m. Skik, Sædvane som følges vedDrikkelag; hitt er ölsiðr meiri, at menngeri sér gaman Fm. VII, 1193."},{"a":"ölskál","b":"f","c":"ölskál, f. Skaal hvoraf man drikker Øleller anden stærk Drik; umdu ölskálirAtla vínhöfgar, þá er í höll samanHúnar töldusk Ghe. 34; styrr varð íranni, stukku ölskálir, í blóði bragnarlágu Hamd. 24."},{"a":"ölstofa","b":"f","c":"ölstofa, f. Drikkestue, Stue hvori holdesDrikkelag. Flat. II, 45231."},{"a":"ölstr","b":"n","c":"ölstr, n. Orekrat, Ellekrat? nú em ek sválítil sem lauf sé opt í ölstrum, at jöfurdauðan Guðr. 1, 19; maaske læses for í ölstrum rettere: jölstrum Dat. Plur.af jölstr, f. dvs. Istervidje (jvf ilstri)."},{"a":"öltappr","b":"m","c":"öltappr, m. Øludskjænkning (jvf bjórtappr).DN. II, 133."},{"a":"ölteiti","b":"adj","c":"ölteiti, adj. oprømt som af Drik; kemrheim til kerlingar svá glaðr sem ölteitiMar. 104935; Æf. 2444. 8975."},{"a":"ölteiti","b":"f","c":"ölteiti, f. Lystighed i Drikkelag. Band. 37;hitt er ölsiðr meiri, at menn geri sérgaman, ok fám oss ölteiti nökkura Fm.VII, 1194; þat var þar haft til ölteiti,at menn kváðu vísur Eg. 31 (6323)."},{"a":"öltól","b":"n","c":"öltól, n. = ölgagn; þér frændr hafitdregizt með konunga eignir, sem númá hér sjá í mörgu lagi bæði í öl-tólum ok húsbúnaði Flat. III, 35414(jvf Fm. VI, 346); ker var inn þriðigripr, þat var ágætligt öltól Konr. 7513."},{"a":"ölúð","b":"f","c":"ölúð, f. Oprigtighed, oprigtig Velvilje, =alúð, ölværð; þektist hann þat ok sitrþar at veizlu með sœmd ok allri ölúðFlat. I, 9913."},{"a":"ölúðarvin","b":"m","c":"ölúðarvin, m. oprigtig Ven; gerðist hannsíðan ölúðarvin Ólafs konungs, ok þarmeð frændr hans ok vinir þeir er eptirhonum hurfu Flat. II, 25116."},{"a":"ölunn","b":"s","c":"ölunn, s. et Slags Fisk (Makrel? jvf alna-váð, alnavágr, öron). SE. I, 578."},{"a":"ölvaðr","b":"adj","c":"ölvaðr, adj. beruset, = ölóðr; er drukkitlengi á nátt fram; en er þat þraut,ganga menn ölvaðir at sofa Fm. XI,42415."},{"a":"ölværð","b":"f","c":"ölværð, f. = ölúð; ok er hann kœmrvið Danmörk, þá spyrr Haraldr kon-ungr, ok verðr harðla feginn, ok færþegar til móts. . . . með fullri ölværðFm. XI, 2718; tók hann við konung-inom með allri ölværð Fm. XI, 524;nú er tekit við Þiðrek ok hans félögummeð mikilli ölværð Didr. 124 &vl 3;spyrr, hversu Frakka konungr hefirherra Thomam aptr tekit í alla ölværðok blíðu Thom. 4148; þeim var heimboðit með mikilli ölværð at konungsráði Konr. 4833. 832."},{"a":"ölværliga","b":"adv","c":"ölværliga, adv. med eller af Velvilje; stendrNjáll úti ok býðr þeim gisting öllumölværliga Heið. 25 (3483)."},{"a":"ölværr","b":"adj","c":"ölværr, adj. besjælet af Velvilje; ölværirurðu ok elda kyndu, hugðu vætr vélaer þeir váru komnir Am. 5."},{"a":"ölvi","b":"adj","c":"ölvi, adj. d. s. i det sammensatte Ord ofr-ölvi."},{"a":"ölviðr","b":"m","c":"ölviðr, m. = ölr, elri? SE. II, 48231."},{"a":"ómága","b":"v","c":"ómága, v. (að) = ámálga, ákæra (dvs. paa- tale); ingin høyrda their thet amaghafyr en sira Smidh DN. II, 73926 (Aar 1440); var thenne vegger (dvs. vegr) eyamagade fyr en - DN. II, 77025 (Aar 1446)."},{"a":"ómagaðalauss","b":"adj","c":"ómagaðalauss, adj. upaatalt, = ákæru-lauss, ákærslulauss Kalfsk. 40a13."},{"a":"oman","b":"n","c":"oman, n. Knap paa Sværd (gfr. pommel,pommeau, jvf Höf. Leb.2 II, 1418)?;sá, sem gerist (nl. gestr), skal takahœgri hendi sínni neðan undir omanit(&vl undir umvafit, neðan umvafit) Hirð-skrá 438; stóð Hildibrandr upp ok drósverð sítt ór slíðrum; síðan tók hannsverð Viðga Mimung ok dró ór sínniumgerð ok lét sítt sverð í staðinn, enMimung lét hann í sína umgerð okhafði áðr skipt hjaltum ok omani millisverðanna, látit sín hjölt ok oman áMimung en Mimungs hjölt ok omaná sítt sverð Didr. 10410 fg, hvor det synesvære = gsv. klot Sagan om D. af Bern S. 719. 7615. 27414; jvf knopf, klozHöf. Leb.2 15 n. 3, eng. clot Stratt- mann3 122a."},{"a":"ömbun","b":"f","c":"ömbun, f. Løn, hvad en faar for noget(e-s) efter sin Fortjeneste; ef þeir mættihafa ömbun erfiðis síns Flat. I, 43531;urðu þess í ömbun styrktir af guðiElucid. 616; þeim manni skal ek gjaldamakliga ömbun ok mikit verðkaup, erverðr banamaðr jarls Flat. I, 23724;tvær ero réttar ömbunar, önnur þáer góðu verðr gótt launat, en önnurþá er íllt kœmr fyrir íllt, en hin þriðjaömbun er sú er heita má frumgjöf,sú verðr þá er í skírninni verðr fyrgefit alt it ílla en veitt it góða; - enof hina ömbun er ómildir menn launaíllo gótt - Leif. 522 fgg."},{"a":"ömbuna","b":"v","c":"ömbuna, v. (að) = ambana; guð vildiömbuna honum sítt erfiði Heilag. II,2791; ömbunaði hann þar í móti þrjátigi pakka vaðmals Bp. I, 87224; þeimskal ek ömbuna góðu, er eigi farafljótara en ek Flat. I, 47433; pínir sikí iðrun fyrir gjörva afruni ok bœtir yfirí góðum verkum, ok sá ömbunar sínapíning er svá gjörir Messusk. 17413."},{"a":"ömbunari","b":"m","c":"ömbunari, m. Belønner; ömbunari góðrahluta Klm. 13818; Heilag. I, 5407."},{"a":"omla","b":"v","c":"omla, v. (að)? hørðo þær gný mikinn okþat, at hurð omlar svá, sem inn géngiflokkr manna, ok þóttust þær kenna,at þröng gerðisk í húsinu (= lat. coe-pit namque quasi cujusdam magnæmultitudinis ingredientum sonitus au-diri, ostium cellulæ concuti ac si in-gredientum turba premeretur) Leif.4623 (Gregor. Homil. lib. 2, hom. 42S. 166032 fgg). Jvf. umla."},{"a":"omn","b":"m","c":"omn, m. = ofn, ogn. Heilag. I, 2643."},{"a":"omskorning","b":"f","c":"omskorning, f. Omskjærelse; sjá er sönnok full umbskorning ór, þá er vér eromskildir við öll mein andar ok líkamaá dómsdegi Homil. 5526."},{"a":"ömstr","b":"m","c":"ömstr, m. Stak, oplagt Dynge (jvf korn-amstr). SE. II, 49313."},{"a":"ómun","b":"n","c":"ómun, n. Stemme, Røst. SE. I, 5445;ómun þverr Sig. 3, 68 (71)."},{"a":"ömurligr","b":"adj","c":"ömurligr, adj. modbydelig, afskyelig. Frump.71; stundom í dreka líki þess, er ömur-ligr er ok ógurligr ok ílligri á allarlundir Heilag. II, 318. 919."},{"a":"önd-","b":"uten ordklasse","c":"önd- for and-, hvor et følgende u eller vforaarsager Omlyd."},{"a":"önd","b":"f","c":"önd, f. (G. andar, N. Pl. endr & andir)And, lat. anas; fundu þeir þar andirmargar ok kölluðu Andakíl Eg. 28(5713); þar váru - trönur ok gæss,hœns ok páfuglar pipraðir, endr okelptr ok allskyns villifygli Klm. 47223;þá sá hann hvar flaug mikill fjöldianda, ok eptir einn valr ok hafði lostiteina öndina svá at hón féll á jörðRidd. 3812 fg."},{"a":"önd","b":"f","c":"önd, f. (G. andar) 1) Aande; hrundu þeirVinga ok í hel drápu, exar at lögðu,meðan í önd hixti Am. 39; allir kvel-jurar mœddust - ok þefoðu, svá atþeir drógu nær einsvegar önd, at þeirreyndi sik meir kvalda en guðs vinHeilag. II, 32235; þeir vissu óglöggt,hvárt líf var með barninu, en er barnitskaut öndu upp ok allúmáttuliga, þá- OH. 12235; þegar er vatnit kominnan tanna sveininum, þá varð roðmií kinnum hans, ok því næst skauthann upp öndu ok mælti: - Heilag.II, 3203; öndin siges at være niðri,naar man har draget Aanden til sigmen endnu ikke har blæst den ud igjen(skotit upp öndinni) Bp. I, 37812. 19; tókhann önd í kafi svá at hann drakk ekkiBp. I, 35526; hann tók aldri til andar dvs.han drog ikke mere Aande, snappede ikke engang mere efter Vejret, Bp. II, 22514;þá vóru húsin full af reyk ok af svámikilli remmu, at varla máttu þeirdraga öndina nema þeir byrgði fötumyfir höfuð sér Kjaln. 5; en Ármóði varvið andhlaup, ok er hann fékk önd-unni frá sér hrundit, þá gaus upp spýjaEg. 74 (1802); verpa, varpa öndu dvs.sukke: kona varp öndu en konungr fjörviSig. 3, 29; var hann þá í húsi nökkurueinn saman ok varpaði mœðiliga önd-inni Flat. II, 4263; en er Bróðir vakn-aði, varp hann mœðiliga öndunni Nj.157 (27220). 2) Sjæl; at öndverðomföstodegi tók guð önd heilags Alexii frálíkam hans Pr. 44319; aldri hafði öndmín tvá líkami Fm. IV, 121; þangat(i Paradis) kom engi maðr fyrr en J.Kristr leiddi þangat önd þjófs þess erlíf sítt lét á krossinum Pr. 6727; signduþau sik ok sveininn ok fálu guði öndsína á hendi Nj. 130 (20115). 3) Livet forsaavidt som det er betegnet ved Aande-drættet eller Sjælens Tilstedeværelse i Legemet; ef guð krefr oss andar Rb. 25(NL. III, 795); ok sver ek þess í dag,at guð skal kalla hann, annathvárt athann skal falla í bardaga fyrir úvinumsínum eða krefi guð hann andar sínnarKgs. 15718; lá 4 vetr körlægr maðr áðren guð kveddi andar hans DN. III,165; fœra önd sína í háska dvs. sætte sit Liv i Fare, Heilag. II, 24733; týna öndudvs. miste Livet: þik kvað hilmir hittavilja, áðr ítrborinn öndu týndi Hjörv.37; þat mun ok verða þvígit lengra,at Atli mun öndu týna, sælu sínni, oksofa lífi Sig. 3, 58; spilla önd sínni dvs.tage Livet af sig selv: mann hvern skaltil kirkju fœra er dauðr verðr ok grafaí jörð helga nema - ok þá menn ersjalfir spilla önd sínni Gul. 23; faraöndu e-s dvs. dræbe en: annars dags láttuhans öndu farit, ok launa svá lýðumlygi Sigrdrif. 25; skal hann heldr etakjöt en fara öndu sínni Grg. I, 3323;þá skal hann eta kjöt ok bjarga sváöndu sínni, af því at heldr skal hannhund eta en hundr eti hann Gul. 20;svá skal hann eta at hann ali önd sínavið en eigi skal hann hyldask á Grg. I,3325; láta önd sína dvs. tilsætte, miste sitLiv, Heilag. I, 23315 (1 Job 3, 16); þásé (dvs. seig) á hana óvit svá langt atengi hugði hana önd munu hafa Part-alop. 4019; þá tók enn dauði önd dvs. komden døde igjen til Live, Heilag. I, 22739."},{"a":"önd","b":"f","c":"önd, f. = anddyri (jvf önn); gékk hús-freyja eptir golfi ok útar í öndinaLjósv. 18123; er þau koma fram umdyrr, gékk hón í öndina gegnt úti-dyrum Eb. 20 (3227)."},{"a":"öndóttr","b":"adj","c":"öndóttr, adj. fast eller fæstet med Fasthedmod hvad der er lige overfor (jvf önd-verðr, lat. adversarius); hví eru öndóttaugu Freyju, þikki mér ór augum eldrof brenna Hamh. 27."},{"a":"öndugi","b":"n","c":"öndugi, n. se öndvegi."},{"a":"öndurðr","b":"adj","c":"öndurðr, adj. = öndverðr. Am. 50; Fm.VII, 336."},{"a":"öndurr","b":"m","c":"öndurr, m. = andri; jvf önduráss SE. I,266; öndurdís SE. I, 94; öndurguð SE.I, 94."},{"a":"öndvegi","b":"n","c":"öndvegi, n. Højsæde; eigi er sjá þó sœmi-ligr í öndveginu tötrabassinn Vígagl.319; einhvern dag at veizlunni er þatsagt, at Þorgerðr sat á tali við Þor-stein, bróður sínn, í öndvegi Gunl. 3(20012); þar sem váru konungsbú okveizlustofur, váru dyrr á báðum endumstofunnar, en konungs hásæti var ámiðjum langbekk þeim, er vissi mótisólu, sat þar dróttning á vinstri höndkonungi, ok var þat kallat öndvegi,ok sá sess vegligastr hvárntveggja vegút ífrá til karla ok kvenna, er næstvar öndvegi, en sá úvegligastr, er næstvar durum Fsk. 219; jvf Fm. VI, 439;þá skal arfi í öndvegi setjast Landsl.5, 12; Gul. 1151; Hák. 72; ef hann finnrhann (nl. búanda) innan ekrugerðis, þástemni hann honum inn til andvegismeð kvöðuváttum sínum Frost. 10, 2jvf 8; skal presti bjóða ok konu hanstil erfis ok manni með þeim, sitja skalhann í öndvegi ok kona hans hjá hon-um Eids. 1, 38; þér man skipat á hinnóœðra bekk gegnt öndvegi Rúts Nj.22 (3227); jarl gékk inn í stofuna, varþar inni fjölmenni mikit, þar sat íöndugi maðr gamall OH. 6630; kon-ungr lætr liggja rúm í öndvegi á innúœðra bekk ok hundrað manna útarfrá Jómsv. 5828 (jvf Flat. I, 1648); konurskulu ræsta húsin ok tjalda ok búaFlosa öndugi Nj. 117 (17524); kvámuþeir til boðsins, ok var þeim Illugaok sonum hans skipat í öndvegi, enþeim Þorsteini Egilssyni ok Hrafnimág hans ok sveitinni brúðguma íannat öndvegi gegnt Illuga Gunl. 11(250); af öllum hirðmönnum virði kon-ungr mest skáld sín; þeir skipuðuannat öndvegi Eg. 8 (1223); Maximussetr þá öndugi ríkis síns (&vl öndugisítt) í Treveris borg Heilag. I, 3620;merkiligt er guðs sonar verk, at kallaþann tíð örninn háfleygan upp í himinháleitrar dýrðar, sem kallast öndvegiársins ok sólin gengr hæst í kraftisínum Post. 493."},{"a":"öndvegishöldr","b":"m","c":"öndvegishöldr, m. = öndvegismaðr. 1) þareru 2 menn, sagði karl, ok heitir ann-arr Sigurðr en annarr Sjólfr, þeir eruöndvegishöldar konungs ok hinir mestubardagamenn Fld. II, 2611. 2) þat flytzok með fyrri grein, at Mariá Magdalenahafi brúðr verit, en Saulus öndvegis-höldr, er síðan var Paulus Post. 54419."},{"a":"öndvegismaðr","b":"m","c":"öndvegismaðr, m. 1) Person som har sitSæde lige overfor en paa den anden Bænk; Starkaðr var mest metinn af öll-um þeim (köppum) ok kærastr konungi,þar hann var öndvegismaðr hans okráðgjafi ok landvarnarmaðr Fld. III,31; þá var títt höfðingjum at bera ölum eld ok drekka á öndvegismannsínn, en þat var í þann tíma mikilvirðing at sitja fyrir konungs ádrykkjuFsk. 219; fór Egill ferðar sínnar okkom aptan dags til hirðar Arnviðar okfékk þar allgóðar viðtökur; var þeimförunautum skipat næst öndvegismanniEg. 77 (18510). 2) = Vulg. archi-triclinus. (Joh. 2, 9); Homil. 1883; Post.54439."},{"a":"öndvegissúla","b":"f","c":"öndvegissúla, f. en af de til Højsædet hø-rende Støtter. Gísl. 14027; eptir þatlétu þeir í haf; þá kastar Ögmundr útöndvegissúlum sínum; þeir kómu útanat Miðfirði, þar vóru áðr komnar önd-vegissúlur hans Korm. 6; Ingimundrkvað sér fýst á at vita, hvárt hannfyndi hlutinn eðr eigi, þá er grafit værifyrir öndvegissúlum hans Vatsd. 12 (224);þar lét hann reisa hof, ok var þat mikithús; vóru dyrr á hliðvegginum ok næröðrum endanum; þar fyrir innan stóðuöndugissúlurnar, ok vóru þar í naglar;þeir hétu reginnaglar Eb. 4 (613); Landn.1, 6 (Fm. I, 23922). 2, 12 (Eb. 4). 4, 9."},{"a":"öndverða","b":"f","c":"öndverða, f. Begyndelse; komi þér nú velsignaðir til míns föður ríkis, er búitvar móti yðr fyrir öndverðu heimsþessa Hom. 19628 jvf NL. I, 459; kallamenn, at borg sú muni af mönnumbygð hafa verit fyrir öndverðu Konr. 8456; Adonias gerði fyrir öndverðu, semþú munt heyrt hafa, at hann gerði upp-reist móti feðr sínum Kgs. 162; Fbr. 4011;Grg. I, 8314. II, 14217; hvor fyrir önd-verðu, som i de anførte Exempler, staaruden Genitiv, kan det muligens opfattessom Dat. Neut. Sing. af öndverðr."},{"a":"öndverðr","b":"adj","c":"öndverðr, adj. 1) modvendt med Bibegreb af Fiendskab (lat. adversarius, jvf önd-óttr, andskoti); konungr - mælti svá:öndurðr horfir þú við í dag Erlingr;hann svarar: öndurðir skolo ernir klóastOH. 183 (Flat. II, 3106); verð ek í önd-vert at leggja áðr en ek fá sigrat hannKonr. 4923. 2) fremad vendt, foran værende; í öndverðri fylkingu dvs. iSpidsen, den forreste Del af Fylkingen,Fm. VII, 336; Pr. 352; í öndverðuhöfði Pr. 43030. 3) hørende til Be- gyndelsen eller det første; á öndverðumvetri dvs. i Begyndelsen af Vinteren, Fm.XI, 208; í öndverðan vetr d. s. Eb.18 (2122); öndverðan vetr d. s. Gunl.9 (2361); kómu heim ok váru heima ofvetrinn, en of várit öndurt fór Þ. suðrat fjárfari sínu Anal. 18117 (Pr. 7124);hefir hann þat sagt, at H. - mun veraí kaupstefnu öndurða þessa viku Heið.24 (3448); hann var ok at kirkju mikinnluta nátta, bæði öndverðar nætr okofanverðar dvs. baade ved Nattens Begyn- delse og dens Ende, Bp. I, 4314; sagðierkibiskupi ok öllum kórsbrœðrum fráöndverðu til ofanverðs (dvs. fra Begyn-delsen til Enden), hverja miskunn hannhafði þegit af almátkom guði Hom.15810; af öndverðu dvs. fra Begyndelsen af, AKr. 1041; at öndverðum föstudegiPr. 44318 jvf 7124. Jvf. fyrir öndverðuunder öndverða."},{"a":"öngð","b":"f","c":"öngð, f. Trængsel (jvf öngving); fóro þeirallir - ok kómo til myrkra staða, erallir vóro fullir af daun ok ferligomknyk, þar var ryggleikr með öngð okangri Barl. 16210; stundlig öngð oklítil þröngð - afla oss ok auka eilífasœmd ok sælo Barl. 20232."},{"a":"öngja","b":"v","c":"öngja eller öngva, v. (gð) = þröngja,þröngva; ek em eigi svá öngðr meðúfriði né úvinum, at ek vili þessa bœnjátta þér Str. 1413; hón öngvir honumok hann angrar Str. 2534; takið þessakono ok látið öngja henni til þess erhón upp segi, hví þetta dýr hatar hanaStr. 3436; öngði þetta ok þröngði svámjök orkoefni þeirra, at þeir þóttosteigi mega gera eptir sínum vilja þatmysteri Barl. 6515; þeir munu öngvaþér, at eigi muntu svá mikit hafa afþínu ríki, at þú haldir höfði Flov.16424."},{"a":"öngleiki","b":"m","c":"öngleiki, m. Trængsel; greint var, at þeirvóru dreifðir í þeim öngleika, sem ákom í drápi Stephani Post. 4625."},{"a":"öngliga","b":"adv","c":"öngliga, adv. paa en saadan Maade at man er i Trængsel, Forlegenhed, Nød;öngliga staddr Str. 7528."},{"a":"öngr","b":"adj","c":"öngr, adj. trang, snæver, lat. angustus;öngt garðshlið ok þröng gata er sú erleiðir til lífs Barl. 452; jafnan síðanhafði hann tortrygð á henni ok léthalda hana í öngri gæzlo fyrir alls-engan misverka hennar Str. 169."},{"a":"öngr","b":"pron indef","c":"öngr, pron. indef. = engi; öng er sóttverri hveim snotrum manni en sér önguat una Hm. 94; Sig. 2, 26."},{"a":"öngull","b":"m","c":"öngull, m. Angel, Fiskekrog; dró mærrHýmir móðugr hvali einn á öngli uppsenn tvá Hým. 21; ef landgangr verðrat fiskum, ok skolo menn taka -, eigiskal net hafa við né öngla Grg. I, 325;því er líkast þessa heims lífi, sem þatsé net fjándans eða öngull, en agnþessa önguls er skemtanar lífi - Barl.12337."},{"a":"öngva","b":"v","c":"öngja eller öngva, v. (gð) = þröngja,þröngva; ek em eigi svá öngðr meðúfriði né úvinum, at ek vili þessa bœnjátta þér Str. 1413; hón öngvir honumok hann angrar Str. 2534; takið þessakono ok látið öngja henni til þess erhón upp segi, hví þetta dýr hatar hanaStr. 3436; öngði þetta ok þröngði svámjök orkoefni þeirra, at þeir þóttosteigi mega gera eptir sínum vilja þatmysteri Barl. 6515; þeir munu öngvaþér, at eigi muntu svá mikit hafa afþínu ríki, at þú haldir höfði Flov.16424."},{"a":"öngva","b":"v","c":"öngva, v. (að) trænge, klemme; greip hannspjótit tveim höndum, ok lagði fyrirbrjóst Hrolfi svá hart, at hann öngvaðisaman Fld. III, 2539."},{"a":"öngværa","b":"v","c":"öngværa, v. (rð) forurolige, forstyrre; efhann hittir þik öngværðan í andligriorrostu firir komanda fjándans flærðHeilag. II, 499; þar af tekr hann atöngværast mjök í hjartans hugrenn-ingum Heilag. II, 50015."},{"a":"öngværr","b":"adj","c":"öngværr, adj. grætten, gnaven; sú varönnur kona, er hafði innanmein -, athón spjó löngum blóði; varð hón viðöngvær ok auðkumul Bp. I, 32320;Heilag. II, 44014."},{"a":"öngvar","b":"f pl","c":"öngvar, f. pl. Trængsel, Forlegenhed; hannþóttist ór öngum aka Hítd. 525; aldrifyrr kom hann ór þvílíkum öngum Klm.19634."},{"a":"öngving","b":"f","c":"öngving, f. Trængsel, Nød (jvf þröngving);nú kom ek at miskunna þér, huggaþik ok grœða ok styrkja þína eymdok öngving Bp. I, 20117."},{"a":"öngvit","b":"n","c":"öngvit, n. bevidstløs Tilstand, = úvit. Hitd.68; þat fékk sveininum svá mikils, athann féll í öngvit Fm. VI, 2308; eigiveit ek þat gjörla, hvárt þat var öng-vit, ómegn eðr svefn Bp. II, 23018."},{"a":"öngþveiti","b":"n","c":"öngþveiti, n. slem Stilling; skolo vérfrændr þínir veita - þér styrk tilþess at (þú) komir aldrigi síðan í slíktöngþveiti OH. 12029; Laxd. 61 (1772)."},{"a":"önn","b":"f","c":"önn, f. (G. annar, N. Pl. annir) 1) Iver, Anstrengelse, Arbeide eller Virksomhedsom udkræver Anstrengelse, udføres medIver; hann var nú í viðrbúningi ok ímikilli önn uppi við merkrnar ok hafðiþar mannsamnað mikinn Fm. IV, 11923;fá e-m önn dvs. skaffe en noget at gjøre,Hým. 3; fara skaltu í sumar út til Ís-lands -, en enga önn né starf skaltuhafa fyrir umbúnað þínn, skal ek þatannast Laxd. 22 (5525); Gísl. 1714; skul-um vér nú önn hafa, at langvistir órarskildi aldrigi Homil. 209; henni varmikil önn á um ferðir Arons Bp. I,53928; um haustit snýr biskup heim íSkálaholt, tók hann þá einkanliga atbera alla önn firir staðinn ok hanseign Bp. I, 6865. 2) Plur. annir dvs.Arbejdstid, den Tid af Aaret da man har mest at gjøre; of, um annir Bp. I,33932; Grg. I, 1328. 1334; anna í millumLandsl. 7, 44; á meðal anna Grág. 450."},{"a":"önn","b":"f","c":"önn, f. for önd, = anddyri? verðu semþistill, sá er var þrunginn í önn ofan-verða Skírn. 31."},{"a":"önnkostr","b":"m","c":"önnkostr, m. i Talemaaden fyrir önnkostdvs. med Forsæt, forsætligen; sigldi Þor-steinn skipi sínu á sker fyrir annkost(&vl andkost, öndkost, önnkost) ok vildibrjóta Fm. VIII, 367; ok þó hafa ekfyrir önnkost frá ritað SE. II, 24; Grg.I, 21212; (fyrir öndkost) Grág. 23012.3543; Grg. I, 11718."},{"a":"önnugr","b":"adj","c":"önnugr, adj. virksom, sysselsat; ek hefirverit mjök önnugr í annarri sýsluHeilag. II, 12117."},{"a":"önnungr","b":"m","c":"önnungr, m. Person som har tungt Arbeideat udføre. SE. I, 532. 562."},{"a":"önnungsverk","b":"n","c":"önnungsverk, n. tungt Arbeide; þat erönnungsverk er maðr vinnr hvern dagþat er bóndi vill Grág. 4423 (Grg. I, 3525)."},{"a":"ooson","b":"Interj ","c":"ooson, Interj. = hussun, hossun, fussun;ooson! meinliga er ek staddr, ek glat-aði ljósinu, fann ek myrkrin; vei varðmér veslum Mar. 108525."},{"a":"op","b":"n","c":"op, n. Aabning (jvf opinn); sá hannsíðla á þann veg, er vendir til merkr-innar, ok leit fjánda einn fara at sér ímanns mynd klæddan blaðakyrtli ein-um, ok héngu smáker með sérhverjumopunum (= lat. vestitum tunica lineaperforata et per singula foramina va-scula parvula dependebant) Heilag. II,56014. 35."},{"a":"óp","b":"n","c":"óp, n. Raab, Skrig; heyrðu óp mikit íútnorðr Flóam. 22 (14325); þá varð ópmikit at lögbergi ok óhljóð Nj. 8 (1520);ætla þeir þá fyrir hræzlu sakir flýjasem fyrra dag, ok sœkja eptir með ópiok eggjan Stj. 36514; œptu Skotar þásigróp, er -; en er Egill heyrði ópþat ok sá, at -, þá þóttist hann vitaEg. 54 (11318); er Esau heyrði þessifeðr síns orð, þá setti hann upp mikitóp (Vulg. irrugiit clamore magno) Stj.16717 (1 Mos. 27, 34); sem hann grétmeðr ópi miklu ok íllum lætum (Vulg.cumque ejulatu magno fleret) Stj. 16734(1 Mos. 27, 38); stóð hann þar ok grétaumliga; þessi maðr bað hann gangainn í búðina ok taka af sér ópit Ölk.176; þeir sögðu konu hans þenna at-burð, en hón kunni ílla ok grét hátt;- - þá mælti hann - - ok taldisér leiðast óp hennar SE. I, 2189; jarltók þá at kveljast svá af skemd sínni,at ópi sló á hann Heilag. I, 43535; barneitt - féll í eld - ok brann mjök -,sló síðan ópi á barnit Bp. I, 34136."},{"a":"opa","b":"v","c":"opa, v. (að) trække sig tilbage baglængs, =hopa 2; S. opar frá virkinu ok rennrat skeið Flat. I, 14617; kom svá mikillfjöldi heiðingja ok veita nú áhlaupkristnum mönnum, at þeir féngu eigivið staðit ok urðu nú á hæl at opa(&vl hopa) Bev. 26037; eptir þat oparÞorbjörn inn undan Þorskf. 6217."},{"a":"opinakrstíund","b":"f","c":"opinakrstíund, f. Tiende af den til Dyrk-ning med Sæd opbrudte Jord (jvf opnajörð, meylig jörð); som det synes =korntíund: opinakrstíund geldr 47 l.,smátíund geldr 4 laupa Kalfsk. 35a20(jvf korntíund geldr tíu en smátíundtvau (dvs. tvá) laupa Kalfsk. 53b22 fg jvf 1 fg)."},{"a":"opinbera","b":"v","c":"opinbera, v. (að) aabenbare (mht. offen-baren Mhd. Wb. II, 1, 434a24 fg; Lexer II, 145 jvf DWb. VII, 117438 fgg; mnt. openbaren Mnd. Wb. III, 229a19 fgg); látiguð hann sjalfan opinbera, hvat dygðhann hefir til yðar ok yð(ar)ra vinaDN. VIII, 12611; opinberar þú þettaok verðum vér þess vísir, skaltu missavára vináttu ok missa þínnar þjónustuBp. I, 86910; lét herra erkibiskup hana(nl. þessa jartegn) opinbera AR. II, 4523;hvers verðleiks hón er, opinberast íþví, er eptir ferr Heilag. II, 65633; =lat. manifestare Heilag. II, 59210. 29."},{"a":"opinberliga","b":"adv","c":"opinberliga, adv. aabenbart (mht. offen-bärlich Mhd. Wb. II, 1, 434b1; DWb.VII, 117720; mnt. openbarlichen Mnd. Wb. III, 229a35); bæði o. ok leyniligaFlat. I, 3983; o. eða leyniliga Stat.28012; liggja opinberliga í hórdómiKgs. 12326; skaut hann máli sínu undiryðr ok yðart hæsta ráð ok fyrirbauðo. hverjum manni at dœma nökkot umþetta mál DN. I, 16821; ef þar, semhann var barnfœddr, skal hann o. staf-karl verða Heilag. II, 1342."},{"a":"opinberligr","b":"adj","c":"opinberligr, adj. tydelig, kjendelig; þeirdýrkaðu hann (nl. Apis) fyrir þí, atþeim sýndist hann af sér gefa auðsýnok opinberlig mörk af eptirkomandumlutum Stj. 25018."},{"a":"opinberr","b":"adj","c":"opinberr, adj. aabenbar (ght. offenbarGraff I, 163; mht. offenbar Mhd. Wb.II, 1, 433a18; DWb. VII, 11729; mnt.openbar Mnd. Wb. III, 228b30); er þéropinbert þat, sem títt er um mínn hagBarl. 11431; opinberar skriptir, stór-skriptir Bp. I, 87932; Stat. 2809; opin-ber víðátta mods. leyniligt fylskni Kgs.10737; þar eru opinber skynsemdarsvörtil Kgs. 14736; gerast opinberr dvs. bliveaabenbar, Kgs. 1566."},{"a":"opineygðr","b":"adj","c":"opineygðr, adj. storøiet, som har store Øine;bjarteygðr ok nökkut opineygðr Bp.I, 668; bláeygðr ok nökkut opineygðrFm. VII, 10126; bláeygðr ok opineygðrGrett. 766; grimmeygðr (&vl grunneygðr)ok þó ekki opineygðr, ok lágu fagrtaugun Flat. I, 30822."},{"a":"opineygr","b":"adj","c":"opineygr, adj. = opineygðr. Flat. III,24618."},{"a":"opinmyntr","b":"adj","c":"opinmyntr, adj. som har en aaben, gabende Mund; hann var opinmyntr ok skögðuhátt tvær tennr fram ór hausnumSvarfd. 1817."},{"a":"opinn","b":"adj","c":"opinn, adj. 1) liggende i saadan Stilling, at Ryggen vender nedad (mods. á grúfu);eru þeir (nl. opnuselar) fyrir því svákallaðir, at þeir symja eigi á grúfusem aðrir selar, heldr symja þeir opnireða elligar á hlið Kgs. 419; lét þákonungr taka hann ok binda opinn áslá eina Fm. II, 1792; lagðist Þorðr þániðr opinn ok bað þá hyggja at, hvárthonum blöskraði nökkut; Ormr fékkþá mann til at höggva hann Sturl. II,3625; féll sá opinn á bak aftr Fm. VII,1917; hann féll opinn aptr Str. 456; erhann reiddi sverð at Martino, þá féllhann opinn Heilag. I, 56028; G. - skauthonum þegar af hestinum -, en einnfélagi hans -, sem hann (sá) félagasínn liggja opinn, þá - Str. 6018; efmaðr liggr opinn á sléttum velli ok setrkné sítt upp ok hnefa á ofan o. s. v.Symb. 419. 2) bagvendt, vendende Vrang- siden til; om Skjold (jvf friðskjöldr,hvítr skjöldr); Þ. lét bera merki síttfram með skóginum ok ætlaði þar sváfram at ganga, at hann kœmi í opnaskjöldu konungsfylkingunni (dvs. at hankunde komme bag paa Kongens Fylking, falde den i Ryggen) Eg. 54 (1138); komaþeir heiðingjum í opna skjöldu ok sáá þeim hœfiliga höggstaði Stj. 36526;i fig. Betydning: vóx nú at nýju þrá-lyndi Ásgríms móti biskupi, varð þatok allt opit ok öndvert með þeim, erfyrr var til samnings lagit Bp. I, 7463. 3) aaben (mods. lukket); opinn munnrSE. II, 1417. 19. 21. 24; er þat sá þeir, erí sátinni vóru, spruttu þeir þegar uppok runnu í borgina, er hinir höfðu fráhlaupit opinni Stj. 36520; er þeir kómuupp á loptriðit, þá sá þeir, at loptitvar opit Eg. 46 (9212); þegar í stað,sem kerit (hvilket han under Seiladsenvilde stikke ned i Søen for at rense det),nálægist sjóinn, er því líkast, sem einbára risi í opit kerit svá hart, at -Heilag. II, 1325; þeim sýndist haugrinnopinn Nj. 79 (11820); engi maðr skalgefa mat göngumönnum hér á þingi,eigi skolo menn búðir sínar láta opnarstanda til þess of matmál Grág. 12320(Grg. I, 149); opit bréf DN. I, 1613;Bp. I, 86913; ogsaa: opnar váru dyrr,gengr Vali inn Band. 1411; var hurðinopin (mods. lokin aptr L. 20, = upplokin L. 21) SE. I, 15023; opin varstofuhurðin OH. 11623 (Flat. II, 23028);opin siges á at være, naar den ikke erdækket af Is, ikke er tilfrosen: áin varopin um mitt, en lágu at fram höfuð-ísar Vatsd. 32 (5218); opin siges jörðat være a) naar den ikke er dækket med nogen frosen Skorpe: Gul. 878; Landsl.6, 36 &vl 6; b) naar Jordskorpen, Grøn- sværet er borttaget eller oprevet (jvf opnajörð, opinakrstíund). 4) = opinberr;er Þórir sér galgann ok banann opinn(dvs. den visse Død) firir sér Mork. 1352. 5) uafgjort; E. segir eigi sið, at málstœði opin; Þorgils mælti: sé ek, Ey-steinn! at þú ert sáttgjarn Sturl. II,1167."},{"a":"opinspjallr","b":"adj","c":"opinspjallr, adj. fritalende, tilbøielig til at udtale sig med Aabenhed; Sigurðr óðlátrok opinspjallr Flat. II, 7015."},{"a":"opna","b":"f","c":"opna, f. Aabning, = op; om en Vulkans Krater; hvítasalt svá mikit lá þar um-hverfis opnuna (nl. Heklufells), at klyfjamátti hesta af, ok brennusteinn Flat.III, 55929."},{"a":"opna","b":"v","c":"opna, v. (að) aabne noget, gjøre en Aab- ning deri; í Kristkirkju - innarr frásuðrdyrum var opnaðr steinveggrinnFm. VIII, 4482; hann lét þá opna haug-inn ok lagði Böðvar þar niðr hjá Skalla-grími, var síðan aptr lokinn haugrinnEg. 81 (19512); sér hann, at opnasthaugrinn ok gengr þar út maðr Flat.I, 2154; opnaðist hann (nl. gnúprinn)ok gékk maðr út ór gnúpinum Nj.134 (21119); er hann sté upp ór vatni,þá opnaðist himinn yfir honum Hom.9034 jvf 911 (Matth. 3, 16); hann þóttistsjá stiga frá himnum ok þóttist hannþar ganga í lopt upp ok svá langt, athann sá himininn opnast, ok þangatlá stiginn til Flat. II, 34636; hann baðsíðan opna féhirzlur sínar Klm. 49722;herra A. lagðist sjúkr lítlu síðarr, okopnaðist sár þat, er hann fékk á Gunn-arsbœ, tók þá at svella ok þrútna Fm.IX, 2767; varð honum meint við okmest í bringunni, þar sló í þrota okopnaðist Sturl. I, 38126; drap Jökullmeri eina ok opnaði hana hjá brjóstinuok fœrði á súluna Vatsd. 34 (565); atkomanda morni tekr landnyrðingr atopna saman lagðar brár Kgs. 1122, jvfsegja honum í opit augu, at - Thom.4191; ef löghlið opnast Grág. 4518;Gyðingar klæðast hárklæðum ok ausamoldu í höfuð sér ok opna lögbóksína Gyð. 1411; hvergi víða er hannfór, þá sótti hann þegar aftr, er guðvildi opna ríki fyrir honum Fm. X,39530 (Ágr. 4215 fg); opna jörð dvs. op- bryde Jord ved at oprive, borttage dendækkende Grønsvær eller Skorpe: þat erhin þriðja nattúra jarðar: þá er hóner opnuð ok grafin, þá grœr gras áþeirri moldu, er efst er á jörðunniSE. I, 419; nú ero dagar 4, er eigi skaljörð opna ok eigi lík niðr setja Gul. 189;með (nl. lík) á at fara föstudag ennlanga, en eigi á þá jörð at opna tilþess at grafa lík (= með á at fara, efvill, en eigi á þá jörðu at skeðja tilþess at grafa lík Grág. 718) Grg. I, 813;öll jörð var mær meðan hón hafði eigimannsblóð drukkit né opnat sik tilgraftar Heilag. II, 26837."},{"a":"opnuselr","b":"m","c":"opnuselr, m. et Slags Sælhund, i Fin- marken: Openkobbe, nemlig phoca groen-landica efter Fabricii fauna Groen-landica S. 11. 1231 (jvf vöðluselr, flekku-selr aut opnuselr Torfæi Groenlandia antiqua S. 881 fg). Kgs. 418 se under opinn 1."},{"a":"opt","b":"adv","c":"opt, adv. (= oft) 1) ofte (comp. optarr,superl. optast) jevnligen, hyppigen. Hm.19 (20). 28 (29). 39 (40); Heilag. II, 65622;gékk sumt folk undir hann sem optverðr þá, er herflokkar fara yfir landFris. 10612; es hann mælti opt hitsama Leif. 13431; sá hugr má eigi sjáúsýniligan anda, er opt hyggr at sýni-ligum hlutum þessa heims Leif. 3525;misgeri eigi optarr Barl. 4824; þá sátuaðrir optarr á forsætum fyrir mér, en- Konr. 5224; þenna eið þarf engioptarr at sverja en of sinn Hák. 111; ef hann stell optarr Hák. 13110; A. varþví sterkari, er hann féll optarr Alex.5226; jvf Fm. VI, 22516; H. konungrvar optast um mitt land Flat. I, 4138;svá hefir optast verit á várum fundumFm. VII, 2634; um harða veðráttu, eroptast nær er í þessum tíma DN. III,8019; hugsum vér þat sem optast okiðuligast, hversu sá inn ríki maðr fóraf heiminum Stj. 1548; tíund verðroptast rúmr (dvs. rúm) fjögur pund, ensmátíund tíðast fjórar merkr gangs-peninga Kalfsk. 53b13. 15. 2) stadigen; árliga verðar skyli maðr opt fá Hm.32 (33) jvf ags. oft Beow. 2494 (1248),se Soph. Bugge i N. Tidsskr. f. Philol. VIII, 70."},{"a":"optarri","b":"adv comp","c":"optarri, adv. comp. = optarr (se under opt); ef optarri (&vl optarr) mælir þúþetta Didr. 1617; skolo þessir lutir -ekki undir því aptrkalli haldast, néþýðast í nökkorum lut héðan frá, néoptarre þurfa vár bréf þar firir at takaDN. II, 22428."},{"a":"optleikr","b":"m","c":"optleikr, m. Hyppighed; í optleik heilagrakenninga Flat. III, 24722."},{"a":"optliga","b":"adv","c":"optliga, adv. ofte, = opt 1. Flat. I, 51314.II, 552 &fg. . II, 24722; Fm. VII, 15019; Mar.24930; optsinnum ok optliga Barl. 704;comp. optligarr: þat vil ek -, at þúsegir mér hvárum þessa fylgir optligarrliðit eða hvárum þat þjónar virkuligarrKonr. 5318."},{"a":"optligr","b":"adj","c":"optligr, adj. hyppig, lat. freqvens; meðiðuligri iðran ok með optligum tárumBarl. 4525; biðja fyr sér með optligumtárum Leif. 681; optligt báð Heilag.II, 6562. 8; lögðu þeir á sik optligt starfMar. 24917."},{"a":"optnefndr","b":"adj","c":"optnefndr, adj. ofte nævnt eller omtalt, =þráttnefndr. Heilag. II, 13318; DN. I,165. 166. 177. IV, 104."},{"a":"optreyndr","b":"adj","c":"optreyndr, adj. som har været Gjenstand for jevnlig Erfaring; optreynt er þat, atÞorgrímr launar íllu gótt Fm. VI, 1045."},{"a":"optsamliga","b":"adv","c":"optsamliga, adv. ofte, = opt, optliga.Barl. 13710; Str. 8136."},{"a":"optsamligr","b":"adj","c":"optsamligr, adj. = optligr. Barl. 9410;Str. 810. 3631."},{"a":"optsemi","b":"f","c":"optsemi, f. Hyppighed, = optleikr; ef ekem iðinn á ok á ek oft við hana orðok leik, þá mon fjölmælgi firra okkrafundi, en ef engi oftsemi festir váravinátto, þá - Pamfil. 13613."},{"a":"optsinnis","b":"adv","c":"optsinnis, adv. ofte = optsinnum, opt.Fm. V, 17628; Ridd. 135."},{"a":"optsinnum","b":"adv","c":"optsinnum, adv. d. s. (jvf g.eng. oftesidenStrattmann3 427b8 fgg). Heilag. I, 3782;Alex. 8622; Barl. 635. 704."},{"a":"ör-","b":"uten ordklasse","c":"ör- ør-. Flere Ord som rettelig burde skri-ves med denne Forstavelse, ere mindrerigtig opførte under O og skrevne ór-,navnlig følgende: ørbjarga, øreigð, ør-eigi, øreign, ørendi, ørendr, ørferð 2,ørfiri, ørfjara, ørhjarta, ørhóf, ørhæfi,ørkn, ørknselr, ørkeypis, ørkola, ør-kosta, ørkostr, ørkuml, ørkumla, ør-kumlalauss, ørkumlaðr, ørkunnast, ør-kvisi, ørkymbli, ørkymsl, ørlagsþráðr,ørlendast, ørlendi, ørlending, ørlendis,ørlög, ørlöglauss, ørlögsima, ørlögþáttr,ørmul, ørnafn, ørnefni, ørsauði, ørsekr,ørskamma, ørskemd, ørlöstr, ørskemm-iliga, ørskiptamaðr, ørskipti, ørskiptr,ørtaka, ørugga, øruggleikr, øruggliga,øruggr, ørvilnan, ørvitna, ørvitnast, ør-vínan, ørviti, ørvæna, ørvæni, ørvænliga,ørvænn, ørvænta, ørvæntan, ørvænting,ørvætta, ørþrifráða, ørþrifsráði, øræfi."},{"a":"ör","b":"f","c":"ör, f. (G. & N. Pl. örvar) 1) Pil (jvfbroddr, kolfr, bildör, krókör); tók Þor-móðr töngina ok kipti á burt örinni,en á örinni vóru krókar - Flat. II,36538 fg; skaut Finnr hinn lítli öru, okkom sú ör á Þórð miðjan ok fékkhann þegar bana Flat. II, 8819; Grg.I, 14828; Nj. 63. 78; hann setr ör ástreng ok ætlar at skjóta í gegnumgraðunginn Mar. 54225. 2) Budstikkesom skjæres og udsendes i Bygden ellerLandet for at kundgjøre noget blandtAlmuen, sammenkalde den til Tings ellertil Landets Forsvar mod fiendtligt Over-fald (jvf herör); skera ör, skera örupp Gul. 151. 160. 314; Fm. IV, 206;bera, fella ör dvs. befordre, undlade atbefordre saadan Budstikke, Gul. 151; Hák.31; Personen som efterlyses, nævnes somDrabsmand ved Udsendelse af den Bud-stikke, der kalder til Ting i Anledning afbegaaet Drab, siges vera lagðr á örvar,fylgja örum, Gul. 151; Hák. 156; jvfleggja örvar í e-n Hák. 31."},{"a":"ór","b":"præp","c":"ór, præp. (oprindeligen úr, men ogsaa ýr,hvorom se K. Gislason i Elucid. 8732,Wimmer oldn. Læsebog2 XV (= tredie Udgave XVII) Anm. 1; gsv. or, ur, yrSchlyter 672b20 fgg, Rydqv. V, 104 fg.1889; got. us, ght. ur, er DGr. II, 787-790. 827-832. III, 2531 fgg; DWb. III,69366 fgg; mnl. er Vervijs en Verdammnl. Woordenboek II, 67819 fgg) 1) udaf, med følgende Dativ, som betegner Stedet,hvorfra noget udgaar, udtages, eller hvil-ket noget forlader; horr, er út ferr órnasom Elucid. 12612; hann sté upp órvatni Hom. 9034; verðr hann (nl. fiskr-inn) dreginn upp ór vatni Elucid. 14015;Moyses leysti lýð guðs ór veldi PharaoElucid. 11914 jvf 16; mátto þeir eigi leysamannkyn ór píslum Elucid. 1168; tókspjótit ór sárinu Flat. I, 4148; gékkmaðr út ór gnúpinum Nj. 134 (21119);þá féll eitt (nl. glerker) úr höndumhonum Heilag. I, 18814; Þórir mælti viðmann sínn, at renna skyldi ór tunnunnií bolla OH. 14833; þeir eta ýr frœkornitok spilla svá ávextinum Anal.2 24618(Physiol. 26019); þá tek ek ýr stafrofibáða SE. II, 3212; er ýr er tekinnraddarstafrinn ór nafni hans SE. II,3818; súr eru augu sýr, slík duga betr,en spryngi ýr SE. II, 185; hann stefnirþegar ór garðinum ok til konungs Flat.II, 59710 (Fm. VIII, 1757); ór Orkneyjumhafði hann lið (jvf í Orkneyjum, tilOrkneyja L. 4. 6) Flat. II, 42327; jvfaf Orkneyjum Flat. II, 42627; S. varbrott gerr ór Orkneyjum Flat. II, 43732.46236; rekim ólund eða hatr ýr hjörtumórum Homil. 21828; hann tekr af hennihennar pung ok ýr (&vl ok ýr hennarpússi) þat, sem í var Didr. 24315; rakgoð þau ór paradíso Elucid. 6524 jvf6712-15. 11713; koma ór skipbroti eðaór öðrum miklum háska Elucid. 7718. 2) af, med følgende Dativ, som betegner Æmnet, Materien, hvoraf noget gjøres,den Ting, som noget tidligere har været, = af 15; skóp hann dýr ok mann - órjörðu Elucid. 578 fg jvf 6213. 1164 jvf 6;ór Ýmis holdi var jörð um sköpuðVafþr. 21; þá gerði hann vín ór vatniRimb. 48b13 (34); sá er gerði engla órelds loga Elucid. 5817; þat, es hannætlaði at gera ór kyni hans Elucid.687; heimska ór horskum görir höldasonu sá inn máttki munr Hm. 93 (94);líkneski er gört ór vaxi á insigli Elucid.619; hann gerðisk sauðr ór vargi Hom.7521 (Homil. 17818); hann bað Danielgera ór Belguði þeirra slíkt, sem hannvildi Hb. 2128; hafði korónu ór gulliok gimsteinum setta Heilag. I, 61939;hverju eru þeirra (nl. sverða) hjölt órgulli Ghe. 7. 3) af, med følgende Dativ, som betegner det hele, hvoraf noget ud-gjør en Del, = af 21; hann ríðr í þannskóg, sem þar var nær, varla halfanáttung ór mílu í brott Mar. 65312; gafAuðunn á Þveit fjórðunginn ór allumvarskógi, bæði laufviði ok þelliviðiKalfsk. 55b28; fjórðungrinn ór salt-ketilssætrom EJb. 27017. 4) af, med følgende Dativ, som betegner Stedet, hvoren har sit Hjem, hvor man skulde kunnevente at finde ham; Böðvarr ór BœSturl. II, 147 fg. 20127; Þrándr ór GötuOH. 15616; Þóralfr ór Dímun OH.13828; menn söknuðu nú Skeggja órflokkinum Grett. 3013. 5) udenfor, borte fra; verðr hón léttari meðan konungrvar ór landi Sturl. I, 17; þegar hannvissi, at Hákon konungr væri ór landiSturl. II, 2695; þessi aumi maðr varallr ór lagi fœrðr fyrir hinn verstaanda Heilag. II, 11925; Ólafr - kvaðöllum vel hafa til sín orðit öðrum enhonum, ok kvað hann í mesta lagi órsínni ætt Sturl. I, 1019; svá mikill snjór,at þat var ór dœmum dvs. mageløst, Fm.VIII, 527. 6) udover, fremfor, mere end,m. Dat. höfðu þó aukit hjónum ór þvísem vandi var Eb. 18 (225); hefir þúheldr samit þik ór því sem var Gunl.5 (21116). 7) fra, efter, = frá 3, medfølgende Dativ, som betegner Tidspunktet,fra hvilket der regnes; nú skal segja,hvat gerðist ór því, (er) Friðþjófr varí burtu farinn Fld. II, 848. 8) efter, =af 11, frá 4, eptir 2 (S. 340a7 fgg), iUdtryk som: fór hún þá um nökkurastund hús ór húsi (dvs. Hus efter Hus, fra det ene Hus til det andet) mœðiliga Bp.I, 38636; hann reið flokk ór flokki (dvs.fra Skare til Skare) beitandi svá sínusverði, at hinn harði hildarvöndr brautmargs manns hjartaborg knáliga í sundrKlm. 24427. 9) = ú i Sammensætning med et følgende Substantiv eller Adjektiv,som i órbœtiligr, órgrynni."},{"a":"ör","b":"præp","c":"ör, præp. = ór, ur; se ór."},{"a":"ór","b":"s","c":"ór, s. = elri, órir; svá upp eptir vatsrás-inni í eino (dvs. eina?) ór, sem er högginní en (dvs. einn?) kross DN. I, 58118; einór stóð mitt í steinrøysanna í deilinomDN. VII, 33419. Jvf. ordeseter, odrinunder elri, Folkespr. ore Aasen 557b32 fgg;sv. aldr, orr Rietz 6b26. 489b49."},{"a":"óra","b":"v","c":"óra, v. (rð) være œrr, opføre sig som saa-dan; órir gestr við gest Hm. 31 (32)."},{"a":"óræfi","b":"n","c":"óræfi, n. = órhœfi? völdu sér til æfinligrarvistar auræfi ok óbygðir eyðimerkr (lat.eremi vasta secreta) Heilag. II, 4897. 21 fg;kómu um síðir til næsta bœjar ór óræfiþessu Bp. I, 20026; hann lét ok gerakirkju á Agðanesi ok þar virki ok höfn,er áðr var óræfi Fm. VII, 10014 fg; ekgerði höfn fyrir Agðanesi, er áðr varóræfi (vóro /av/ræfi ok hafnleysi Fris.29423, vóro órhøfi ok hafnleysi Mork.18718) Fm. VII, 12210 jvf &vl"},{"a":"óraferð","b":"f","c":"óraferð, f. Reise som foretages i Vildelse eller Ubesindighed; hanum sýndist þettaóraferð ok latti mjök Grett. 18311."},{"a":"óramaðr","b":"m","c":"óramaðr, m. Menneske som lider af Sinds- forvirring, Vildelse; fyrir hví hlær þúeigi at þessum óramanni (&vl manniþessum höfuðœrum) Post. 19218."},{"a":"óramál","b":"n","c":"óramál, n. gal Mands Tale, Tale som er en Følge af eller vidner om Sindsfor-virring (órar); óramál er þat at kallaþat dýrð, er kvöl er Post. 33811."},{"a":"órar","b":"f pl","c":"órar, f. pl. d. s.; þegar tók af honumórarnar sem fyrr, er Davið lék hörpuna;en hann (nl. Saul) hafði svá ætlat atforða sér við manndrápssök, at allirhugðu, at hann hefði drepit Davið afórum ok vitleysi en eigi af sínum viljaStj. 4673. 5; trúr þú nú þegar á órarþær, er sjá maðr ferr með OHm. 3421(OH. 10719); enn íllgjarni andi var þessákafari ok mælti fleiri órar fyrir munnens óða manns Heilag. II, 284 jvf 2; erhún vaknaði, þá var hón vitlaus okmælti órar Mar. 107132."},{"a":"órar","b":"m pl","c":"órar, m. pl. Sindsforvirring, Vildelse; hún(se L. 8 fgg) bar ei óra í augum dvs.hendes Øine vidnede ikke om, røbede ikke nogen Sindsforvirring, Bp. I, 20419;ríkismenn þeir, er þar váru, spurðu,hví hann mælti óra Ridd. 19415; trúirþú nú þegar á óra þá, er sjá maðr ferrmeð? Flat. II, 18923; þat eru miklirórar at trúa því, at - Heilag. II, 27220."},{"a":"óraverk","b":"n","c":"óraverk, n. Gjerning som gjøres i Vildelseeller Afsindighed. Grág. 33321. 24 (Grg.I, 1677. 9. 11 fg)."},{"a":"órbjarga","b":"adj","c":"órbjarga, adj. i saadan Stilling, at der ikke er Haab om Redning; minnti biskupinnSkúla á, at hann skyldi af láta féit þvíat nú var órbjarga fénaðr staðarins Bp.I, 8738."},{"a":"örð","b":"f","c":"örð, f. (G. arðar, N. Pl. arðir 1) Avling,Grøde; örð rótföst (dvs. som endnu ikkeer afmeiet) Gul. 80. 2) Aar (hvor derhandles om Jordleie, jvf arðarmáli).Frost. 14, 6; Landsl. 6, 17."},{"a":"orð","b":"n","c":"orð, n. (ght. mht. wort, ags. gsax. gfrs.word) 1) Ord, hvad der siges; svá varorð eftir orði, sem nú var sagt DN.III, 22515; jvf DN. III, 11116. IV, 1067.1426; þá vóx orð af orði þar til, er þeirdeildu ok börðust því næst Fm. VII,26910; menn skolu at bók vinna eiða- þeirri, er heilög orð ero á ritin Grg.I, 8014; sem fornkveðit orð er, at sáverðr eik at fága, er undir skal búaEg. 71 (1699); spyr nú, hvernig orð fœrimeð þeim konungs dóttur dvs. hvorledesOrdene faldt mellem ham og Kongedat-teren, hvorledes det gik med deres Sam- tale, Mork. 8412; þeirra kraptr ok máttrer svá mykill ok máttugr, at þeirra orðok erendi fara ok fljúga um allar halfurheimsins Barl. 501; fyrir þá sök lofaðihverr maðr hann, gerðist orð á hanumþat, er flaug í hvers manns hús Fsk.2618 fg; kvað hann þess vænta, at Jónmundi eigi í mót snúast málinu, þóttþau orð flygi um (dvs. om man end hørte saadan Tale derom) Sturl. I, 836; ferrorð er um munn líðr Pr. 4211 (Anal.16910); Vápnf. 151 fg jvf Ridd. 19736; hveþikkja þér honum orð liggja? Konr.5242; segir, at þeim lægi vel orð tilÞorgils (dvs. at de talte vel om Þ.) okvildu gjarna gótt við hann eiga Sturl.II, 12419 (jvf S. 516b1 fgg , 449b16 fgg);þá var svá mikit orð á aptrgöngumGláms, at mönnum var ekki jafntíðrœttsem þat Grett. 8126; hann skyldi hafaþrjú orð í framburði laganna, sem þeirGizurr ok Hjalti segði honum firir,hversu sem hann skipaði öðrum lögum;þat var hit fyrsta orð, at allir mennskyndi kristnir vera á Íslandi ok skírntaka þeir, er áðr vóru úskírðir; þatvar annat o. s. v. Flat. I, 44330; margirkjósa ekki orð á sik dvs. ere ikke nøie-regnende med sine Ord, med hvad de sige, Nj. 93 (14225); ymissa orða leituðu mennsér (dvs. man fandt paa forskjellige Svar)en þar kom niðr, at engi kvazt jam-snallr honum Vígagl. 650 jvf 640 neden- for; hefir hann þá uppi orð sín (dvs.hvad han har at sige) ok biðr þessarkonu Grett. 229; B. hefir uppi orð sínok bað Sigríðar Eg. 7 (123); er mennhöfðu orð við hann, segir hann þettaallt Flat. I, 42027; lét E. setja uppskip sín þau, sem - ok hafði þat orðá, at hann myndi - Fm. VII, 28526;þá greip G. sverðit ok drap alla þá, erþar vóru, svá at engi þeirra kom orðiupp (dvs. fik sagt et Ord) El. 977; gerðisthann svá styggr, at fáir menn máttuorðum við hann koma Eg. I, 22; hannmátti lengi eigi orði upp koma fyrirharmi Fm. VI, 23418; mart reynist öðruvísu, er orði verðr á komit Fm. VI,965; hann bað menn ekki syrgja néláta öðrum herfiligum látum, svá atmenn mætti orð á því gera (dvs. saaat det kunde blive Gjenstand for Folks Omtale) Nj. 128 (19710); gerði jarlorð á því, at hann mundi senda hertil Íslands Fm. IX, 29419; nú munumvér frá því segja, er vér kómum fyrnökkut orði á Heilag. I, 62431; hónkastaði enn (jvf S. 29826) orðum fyrrá hann (dvs. tiltalte ham først) Flat. I,27925; þessi varp orðum á konung (dvs.tiltalte Kongen) Fm. X, 3517; T. erki-biskup verpr orðum á hann ok segirsvá: - Heilag. I, 69220; gékk B. tilbúðar Þorkels - ok inn í búðina okkastaði orðum á Þorkel Ölk. 2026;kastar hann blíðum orðum á konung-inn svá talandi Klm. 54218 (Æf. 1139);er þeir finnast, eru þar engin orðaáköst, því at þegar lýstr í bardagameð þeim Fld. II, 20529 (Örv. 8729);af hans kvámum ok tali var kastat orðitil (dvs. i Anledning af hans Besøg -faldt der Yttringer om), at hann mundifífla Þordísi Fbr. 306; til (nl. tölunnarhans, se Fm. VIII, 36912) stungu Birki-beinar orðum ok öngum hagligum,sögðu, at engi var meiri níðingr enhann Flat. II, 67118; þessi félagi mínnhallar orðum til (dvs. lader falde Yttringerom) at koma til hallar Matildar dótturþínnar Konr. 5431; skutust þeir - ánökkurum orðum, ok þótti sínn veghvárum Sturl. II, 18525; er Halldórikom þessi orðsending, þá segist, athann skyti við í fyrstu þessu orði (dvs.at han dertil først svarede saaledes):eldist o. s. v. Fm. VI, 25110; nú leitarB. orða við (søger at komme i Samtalemed) Kalegras -, hann fær ekki orðaf Kalegras Trist. 3 (1610. 13); hann varþví vanr at koma til mannboða - okleitaði þar orða (jvf orðheilla L. 46)við menn Vígagl. 640; fylkti hann liðisínu, ok orti orða á þá, ok bauð þeimkristnina OHm. 349 (OH. 1074; Flat. II,1898); jarl orti orða á hann ok leitaðiþeirra málsenda, er - OH. 1678 (Flat.II, 28317); kveð ek þik allra þeirra orða,er þik skylda lög til um at skilja okek vil þik at dómi beiddan hafa Grág.19811 jvf Nj. 143 (23815); Eiríkr tekrhann orðum (dvs. taler til ham), erþeir finnast; viltu, segir Eiríkr -Flat. I, 1853; lét Þórhallr sér þatenn ílla líka, þar til er húsfreyja tókhann orðum Flat. II, 3968; hversuhörðum orðum er H. konungr hefirtekit ábotann ok alla hans brœðr fyrirþá sök Thom. 1505; su er hin fyrstanámtíð í mannsins uppvexti, at góðok elskulig móðir tekr hann kristiligumorðum, kynnir honum ótta guðs okkennir heilög frœði Thom. 29918 fg; tekrhann orðum þeirra vesöld ok fær eigibata unnit svá grjótligum hjörtum Post.48337; konungr af Franz tekr hann tilorða ok mælir svá til hans: vili þér -Thom. 1812; máttu þeir ekki festa orðá konungi (dvs. faa talt med Kongen, faaham til at høre paa, hvad de sagde), svávar hann reiðr Mork. 10827 (Flat. III,38517); konungr - snýr síðan inn ístofuna ok má ekki festa orð á honumMork. 7335 (Flat. III, 35728); eptir leit-andi alla vega, lágt ok opinberliga, viðhvern mann, er hann mátti orð á festa,hverr sá mun vera, er - Heilag. II, 7117;þá skolu þeir hvárirtveggju sœkja orðhans til búðar ok segja, hvat í deilirmeð þeim Grg. I, 21425; hann fékkekki orð af Helga Dpl. 214; G. kvaztekki vilja skipta orðum við hana (dvs.have nogen Samtale med hende) ok gékkí brott Nj. 41 (628); þar var Haraldrkonungr, er orðum skipti við HallaMork. 9324; góðr þokki var með Sig-urði ok Þúríði, ok töluðu oftliga, oklagði bóndi ok húsfreyja ekki orð i þat(dvs. blandede sig ikke deri med noget Ord)Flat. I, 13217; þakkaði hann mönnumþá góða fylgð ok fór þar um mörgumorðum ok fögrum Sturl. II, 6014; bæði er,kvað Ö., at þú ert göfugligri at sjá enaðrir menn, enda áttu til þess varit; fórhann þar mörgum orðum um ok geristþá hraustr í máli Ölk. 1715; Vigfúss baðþess, at menn skyldu vel stilla orðumsínum (jvf L. 76) - ok er þat minni læg-ing, en taka meira íllt af honum Vígagl.643; konungr gerði orð Erlingi, at hannskyldi koma til Túnsbergs - á fundkonungs OH. 11133 (Flat. II, 19811);þeir eigo at gera orð erfingjum þegar,er þeir koma hingat til Íslands Grág.931 (Grg. I, 2437); gerðu þá orð kristnummönnum, at við búnir skyldu vera Nj.105 (16322); sendi jarl orð öllum mönn-um þeim, sem í vóru landinu, at þeirskyldu - Flat. I, 18524; Ö. sendi mérorð, at ek skylda finna hann Trist. 3(1427); konungr hafði til þess orð sent,at Kveldulfr skyldi Eg. 6 (830); hannsendi orð Haldori S. ok bað hann -Fm. VI, 2515; H. konungr hafði - sentorð ríkismönnum - ok stefndi til sínþeim, er - Eg. 8 (1210); honum monfylgja nattúra, er ekki væri orð eptirsendandi Konr. 6239; þér skulut ríðatil Marðar ok segja honum orð míntil, at hann taki við vígsmáli Nj. 136(21622); sumir sendu orð ok jartegnir,at þeir vildu honum þjóna OH. 4323(Flat. II, 486); mörgum orðum mæltaek í mínn frama Hm. 104; ef hannmælir nökkuru orði í móti pessu Nj.136 (21620); hafði B. í sínu orði hvárt(dvs. sagde B. snart det ene, snart detandet), at hann vildi flýja sem harðasteða hitt, at hann vildi bíða ok takaí móti Nj. 151 (26118); vel orði, orðumfarinn dvs. udrustet med gode Talegaver, OH. 7722; Laxd. 32 (803); G. var hinnfríðasti sýnum ok vel at orðum farinnFm. XI, 19313; hann skýtr svá hart,at allir höfðu at orði (dvs. talte derom,gjorde det til Gjenstand for Omtale), okþó gegnt Flat. III, 40538; var svá fagr-liga umbúizt, at konungr sjalfr hefirat orðum (= Textens gerði at ágætumSig. Hran. 26 &vl 3; hann kveðr sváat orði dvs. taler saaledes, Anecd. 520.64 (64. 22); jvf Nj. 143 (2388); verða e-mat orðum dvs. blive Gjenstand for Ord-vexling, Tvist mellem nogen: varð þeimfátt at orðum um vetrinn Nj. 11 (1818);þetta varð þeim (nl. Glúmi ok Þjóst-olfi) at orðum mjök -; Glúmr gékk athenni ok mælti: íllt höfum við Þjóstolfrsaman átt nú, ok munu við skammahríð saman búa, ok sagði henni allt þat,er þeir höfðu viðrœzt; Hallgerðr mæltiþá eptir Þjóstolfi, ok varð þeim þámjök at orðum, Glúmr drap til hennarhendi sínni Nj. 16; Þórhallr bóndi varsmákvæmr, ok varð þeim oft at orðumok Bjarngrími; þat var eitt kveld, ermenn sátu í stofu, þá varð þeim atorðum Flat. II, 39536 fg; þat varð eitthaust, at Þórðr vandar um við rétt,ok varð þeim at orðum Þorskf. 7118;draga e-t í orð dvs. nævne, omtale noget: þat mun þá sannast, er þú drótt íorð, áðr en við fœrim heiman (jvf S.1285), at víst em ek þá ættleri -, ef ekhræðomst mjök þessa menn Didr. 1309;hafa e-t við orð d. s.: hefir Þorkell þatmjök við orð at biðja Jórunnar Ljósv.1139; Þorvaldr hafði mart manna umsik ok hafði þat við orð at sitja fyrirþeim á Bláskógaheiði Nj. 103 (1608);grípa til orðs dvs. tage til Orde, tale, sige:æðra grípr svá til orðs við einn hvernþrekumann með ógnir ok segir svá:deyja skaltu Heilag. I, 44719; taka tilorða d. s.: þá tók Þráinn til orða:ekki man ek - Nj. 34 (513); hann tóktil orða: hefir nökkurr maðr -? Flat.I, 41724; af orðum konu hans dvs. paa Grund af hans Kones Ord, Vatsd. 37(5913 jvf 22); fyrir mín orð dvs. paa Grund af mine Ord Nj. 56 (886). 66 (10118). 76(1139); Fm. VI, 3728; Grett. 8521 jvf 14.Under denne Hovedbetydning maa velogsaa henføres Ordforbindelserne 1) orðok verk eller orð ok gerð og 2) orð okeiðr (jvf orð ok sœri Vsp. 30 eller 27,orðlaust ok eiðlaust DN. XI, 12617): 1) ef bóandi tekr þá kono, er bú á, oká hann kost at kjósa - sína þingfestiok heimilisfang þangat, er hón á bú,eða hennar heimili ok þingfesti til bússíns ok þeirra manna, er þau eigo varðaorð ok verk firir Grg. I, 1399; þat erhandvömm hans, ef hann sveltir eðadrepr (nl. fulgufé), eða þeirra manna,er hann skal varða orð ok verk (jvfhalda orði ok eiði Gul. 433) fyrir Grág.5009; tóku þeir höndum saman um orðok gerð DN. X, 557. 2) i Forbindel- serne a) hyggja at, hyggja fyrir orðiok eiði: þann mann skal senda eptirpresti í nauðsyn, er hyggja kann at(= fyrir Borg. 1, 1213) orði ok eiðiBorg. 3, 151; tvá skal hann hafa váttaaf þeim tolf (nl. sem nefndir eru afsakarábera), en tvá nánasta niði, sjalfrhinn fimti, en þeir sjau síðan, frjálsirmenn ok fulltíða, er bæði kunno hyggjafyrir orði ok eiði Frost. 4, 86; sœkjandiskal nefna tolf menn í dóm þá, er vist-fastir sé ok kunni hyggja fyrir orði okeiði Grág. 2628; sjalfr skal hann vinna(nl. lýrittareið) ok annarr jamréttismaðrhonum -, sá skal hinn þriði, er bæðikann at hyggja fyrir orði ok eiði frjálsmaðr ok fulltíða Gul. 1353; b) halda,halda upp orði ok eiði fyrir e-n: þater handvömm hans, ef hann sveltir eðadrepr (nl. fulgufé) eða þeir menn, erhann skal halda orði ok eiði fyrir Gul.433; haldi hverr upp fyrir þræl sínnhérlenzkan orði ok eiði eða því, er tilkemr í orði eða verki Frost. 10, 401 fg;jvf varða orð ok verk Grág. 5009; Grg.I, 1399; c) fá, koma fyrir sik orði okeiði: bóndi einn á M/,e/ri varð fyrirþjófnaðar álygi, svá at hann fékk eigifyrir sik orði né eiði, ok hann til galgaleiddr órvænti af þeim alls réttdœmis,sem við vóru Heilag. II, 18116; þáreiddist konungr ok lét setja í myrkva-stofu hertugana svá at þeir kvómuhvorki fyrir sik orði né eiði. - -hvat höfum vér svá íllt gert, at vérsém eigi verðir at koma orði né eiðifyrir oss, áðr vér deyim Heilag. II,3218. 35; ek svaraðak, at eigi væri Roma-borgar lög til at leiða mann til dauðafyrr, en hann komi sjalfr fyrir sik orðiok eiði Post. 23210 jvf Ap. Gj. 25, 16;d) ráða fyrir orði ok eiði: skal karl-mann tolf vetra gamlan eða ellra nefnaí dóm þann, er fyrir orði eða eiði kannat ráða, frjálsan mann ok heimilisfastanGrg. I, 3814; e) standa með orði okeiði: sannliga dikta þeim lögin full-tekna manndrápssök fyrir háðuligaleynd ok undirhyggju, ef þeir vórusvá aldri komnir, at þeir stóðu meðorði ok eiði Thom. 45728; f) vera laussorða ok eiða, rjúfa orð ok eið: uppfrá því, er blóð kemr á jörð, viljumvér allir þínir menn vera, því at vérerum þá lausir allra orða ok eiðavið Knút konung Flat. II, 33013; þatætla ek mér at rjúfa hvárki orð né eiðvið lánardróttinn mínn Flat. II, 29531. 2) Navn som man giver en Ting, hvadman kalder den, Benævnelse som manbruger derom, hvad man anser eller vilhave den anset for at være; þau eruorð þrjú, ef svá mjök versna málsendarmanna, er skóggang varða öll: ef maðrkallar mann ragan, eða stroðinn eðasorðinn, ok skal svá sœkja sem önnurfullréttisorð, enda á maðr vígt í gegnþeim orðom þrim Grág. 3928 fgg jvf39310; ef maðr leynir fé því nökkuru,þá á sá orði at ráða um, er féit á attaka dvs. da kan den, som er berettiget tilGodset, kalde Gjerningen med det Navn, som han selv vil, Grág. 9317 (Grg. I,24324) jvf 23210 (Grg. II, 1609); ef konaskýtr fé búanda síns á brott, ok áhann heimting til þess alls, enda áhann orði at ráða við hinn, er við tekrGrág. 1746 (Grg. II, 454); ef menn sláafrétt, ok varðar -; ef maðr fœrir ábrott heyit, þá eigo þeir orði at ráðaum, er afrétt eigo Grág. 4793 (Grg.II, 11318); ef maðr veiðir annan veg,en nú er tínt, ok á sá orði um at ráða,er eggver á Grág. 50725 jvf 5072. 12.50818; Grg. II, 1228. 17. 23. 1609; ef mennskera hval þann eða nýta sér, er eigier rétt fluttr, þá á sá maðr orði atráða við þá alla, er land á þat, semhvalr væri rétt fluttr á Grág. 53012;ef hann hefir á brott, þá á hann atráða orði um (= ok má þá fœra tilþýfðar eða til görtœkis Grg. II, 2235jvf 9420) Grg. II, 9325 jvf 9420. I, 24324;undir erendislokum þikki mér mest,hver orðit hafa, segir hón; hann svarar:þú ræðr orði á um þat, dróttning, hverþér þikki vera Konr. 789. 3) Ord, Om- tale, Rygte; leikr íllt orð á Sigurði okallum þeim frændum um líflát ÞorkelsFlat. II, 39636; lék it sama orð á meðþeim Hallfreði, sem segir í sögu hansVatsd. 45 (7514); hann bað hann atvera spakliga í heraði ok betr, en þálék orð á Sturl. II, 12410; konungrhafði frétt, at um vetrinn hafi veritmeð Brynjolfi ízlenzkr maðr, er orð fóraf Sturl. II, 10919; segir hann, at þeimlægi vel orð til Þorgils, ok vildu gjarnagótt við hann eiga Sturl. II, 12419; létErlingr setja upp skip sín - ok hafðiþat orð á, at hann myndi - Fm. VII,28526; hann bað menn eigi syrgja -,svá at menn mætti orð á því gera .Nj128 (197);10 þar féll hann fyrir Bárðiok fékk gótt orð . 30 (366);Heið6 fékkhann hér fyrir gótt orð . II, 116;Sturl23af þesso fékk Rútr gótt orð . 8 (16);Nj7Ingimundr fylgði vel Haraldi konungiok aflaði sér góðs orðs . 9 (17);Vatsd18hann var eigi við orrostuna at veitaM. konungi, fékk hann ok þar fyrir ílltorð ok gabb af konungsmönnum .FmVII, 89;8 mér er þat lítt at skapi, athón hljóti af þér nökkut orð (dvs. ) . II,kommer i Folkemunde for din SkyldFlat149 (. 30);3Fbr11 einsetumaðr nökkurrsá, er mikit orð hafði upp á sik dvs. (jvf var mörgumstod i stor Anseelsemjök kunnigr ok ætluðu menn, at hannmundi heilagr vera fg), .L. 28 HeilagII, 632;7 hafa e-t á orði dvs. : hafaomtalemenn þat ok á orði haft síðan, hveskjótt þá bar at . II, 160;Sturl27 hafae-t at orði 896a fgg;d. s. se S.1 varþat þá eitt í orði (dvs. ) at eyða Vestfjörðu svá, at Þórðrder var da ikkeTale om andet end, man var da enigommátti þar eigi heldr friðland hafa enannars staðar á Íslandi . II, 24;Sturl25leggja e-t til orðs dvs. : lögðu margir þatgjøre noget tilGjenstand for Omtaletil orðs, ok þóttust eigi vita, hvat undirmyndi búa . 41 (62);Nj5 leggja e-me-t til orðs dvs. omtale noget paa saadanMaade, som om det maatte lægges hamtil Last, ikke gjorde ham nogen Ære: þikkir þat ( Kolbeini) mest gamannl.at tala við Þordísi, ok eigi líðr sválengi fram, áðr aðrir leggja þeim þettatil orðs . 84;Gísl21 lögðu menn mjöktil orðs Þorkeli -, er hann rak eigiþessa réttar . 57 (166);Laxd2 þat lagðiSkamkell mér til orðs, er hann mæltisvá, er riðit var á mik; hefnt hefir þúnú þess, segir Kolskeggr . 54 (85);Nj6vilda ek -, at vér bæðim okkr liðs, þóttokkr sé þat til orðs lagit af nökkurummönnum . 146 (246);Nj25 siðferði hansvar mjök undarligt, sem margr lagðihonum til orðs, því at eigi sýndist mjökkristiligt . 2;Æf11 hættr við orði dvs.: er þat hætt við orði, atsaadan som giver Anledning til ufordel-agtig Omtaleúmerkiliga þykki verða . 12;Band13hann sagði þeim kveðju Gunnhildar okþat með, at hón myndi eigi bjóða þeimfyrri, en þeir hefði fundit konung, fyrirorðs sakir (dvs. ) . 3 (7);for at det ikke skulde blive Gjenstand for FolkesnakNj1sveinninn lézt gjarna gera vilja hvatsem hann beiddi, en óttaðist þó fyrirorðs sakir (= propter scandalum),lat.en hét at fara fyrir hlýðninnar skyld. II, 611. Heilag8 = vísuorð;4) ef maðryrkir 2 orð . 392 (. II, 183);Grág19Grg6síðan kváðu þeir vísu þessa ok kvaðsítt orð hvárr . I, 220;Sturl12 hafa ídróttkvæðum hætti eitt orð eða tvau ívísu með álögum . I, 610 jvf ;SE11. 135. 7. 9í upphafi orðs ok vers . II, 40.SE15 vocabulum . II, 24.5)Ord, lat.SE10 verbum. . II,6)Gjerningsord, lat.SE88. - : árnaðarorð, boðorð, bónorð,23Forekommer i Sammensætnin-gernefestarorð, fullréttisorð, goðorð, prest-orð, skilorð, váttorð o. fl."},{"a":"orða","b":"f","c":"orða, f. Ordensregel (lat. ordo). Æf. 4010."},{"a":"orða","b":"v","c":"orða, v. (að) 1) bruge Ord, tale; sem hannheyrði, at menn um orðaðu ok at talduStr. 5422. 2) omtale, sige; bróðir nökk-urr - orðaði síðan fyrir henni, at hannvildi fá hennar til eiginnar konu Hei- lag. II, 64315 fg; var þetta brátt orðat,at O. fífldi Sigríði Háv. 419; jvf Fm.IX, 33634; sem honum þótti þeir áðrhafa orðat nökkut Flat. III, 12930 (Fm.IX, 472 &vl 10."},{"a":"orðaákast","b":"n","c":"orðaákast, n. Udtalelse (jvf kasta orðum áS. 894b58. 895a4 fgg); síðan skildu þeirmeð slíkum orðaáköstum, ok fór E.heim Sturl. I, 5823; er þeir finnast,eru þar engin orðaáköst, því at þegarlýstr í bardaga með þeim Fld. II, 205(Örv. 8729 jvf 8618 fg)."},{"a":"orðabang","b":"n","c":"orðabang, n. Ordstrid, Kjævleri. Heilag.II, 4687."},{"a":"orðadráttr","b":"m","c":"orðadráttr, m. 1) Tale, Udsagn; þetta varróg ok íllr orðadráttr vondra mannaFld. III, 674. 2) Udtale. SE. II, 1121."},{"a":"orðafar","b":"n","c":"orðafar, n. Maade at tale paa, = orðfar;hertoginn lítr á hana um stund okrœðir með hana ok virðir svá fyrir sér,at hvártki sé forkunnligt orðafar (=orðfœri Fm. VI, 5721) hennar né vizka-, sem hann hugði til ok honum varsagt Flat. III, 27616."},{"a":"orðafjöldi","b":"m","c":"orðafjöldi, m. Ordmængde, mange Ord, =orðfjöldi; draga til orðafjölda dvs. brugemange Ord: þarf eigi at draga til orða-fjölda, at Magus var heitit konunni dvs.det kan siges i faa Ord, det er snart fortalt, at M. fik Løfte om hende, Mag.930; þarf þat ei til orðafjölda at draga,at þar vóru þeir 3 vetr Mag. 1364."},{"a":"orðaframburðr","b":"m","c":"orðaframburðr, m. Udtalelse i Ord; leysirhann jafnvel skynlausra kvikenda munntil greiðligs orðaframburðar (= lat.brutorum animalium ora resolvit inverba loqventium) Heilag. II, 5211. 33."},{"a":"orðaframkast","b":"n","c":"orðaframkast, n. løs Snak, Yttring; hvárter þessa leitat með alhuga eðr er þettaorðaframkast (= hégómamál L. 8) okmálaleitan? Eb. 28 (467); lítil vizkafylgir þessu yðru orðaframkasti, ef þúvill gjöra Ringi konungi nökkut tilangrs Fld. III, 664."},{"a":"orðafullting","b":"n","c":"orðafullting, n. Understøttelse som ydes en i Ord eller derved at man taler hansSag. Vígagl. 667 (Flat. I, 33221); Fm.VII, 1827."},{"a":"orðaglœsa","b":"f","c":"orðaglœsa, f. = glœsa; bregða þeir viðbáðir -, sœkja Heinrek konung -,segja honum í opin augu, at afleiðingarok orðaglœsur hans - stoða honumnú eigi Thom. 4191; þeir skolo hvárkifyrir blíðo né nökkurskonar stríðo vægjaeða nökkorom orðaglœsum (= lat. ali-quibus verborum ambagibus) gaum gefaThom. 2071 jvf 20636 fg."},{"a":"orðagnótt","b":"f","c":"orðagnótt, f. Ordforraad, = orðgnótt;J. Kr. mun - gefa oss orðagnótt, þolin-mœði ok styrk at svara þessum keisaraok sigra hann Heilag. I, 2716."},{"a":"orðagrein","b":"f","c":"orðagrein, f. Udtryk, Udtryksmaade; eigiskulum vér þann skilning eðr hug-leiðing hafa fyrr sögðum guðs orða-greinum ok atkvæðum -, at - Stj. 310;messuembætti sjalft fram flutti hann- svá viðrkomandist, at meirr máttiheyrast grátr ok hixti en orðagrein ílágasöngunum Bp. I, 8472."},{"a":"orðahagr","b":"adj","c":"orðahagr, adj. begavet med Evnen til at udtrykke sig paa en nyttig, heldig Maade (jvf hagr), = orðhagr; lítt er ek hagr(nl. at gera saman rá vára), bittu (dvs.bið þú) Þormóð, hann er maðr sváorðahagr, at hann mun þegar yrkjasaman rána svá, at föst mun vera semnegld sé Flat. II, 20511 jvf Fbr. 825."},{"a":"orðahald","b":"n","c":"orðahald, n. Ordholdenhed; þá endist eigiorðahaldit með öllu um sambandit,varð þá á þá leið, at þeir sömu, eraldri sögðu skiljast mundu, þá flýðisínn veg hverr Fm. VIII, 41318."},{"a":"orðaheimting","b":"f","c":"orðaheimting, f. Ordvexling; þar vardrukkit fast ok talat mjök við drykk-inn, sló þá í orðaheimtingar með þeimSturl. I, 2461 &vl"},{"a":"orðahending","b":"f","c":"orðahending, f. d. s. (jvf henda 4). Sturl.I, 2461."},{"a":"orðahjaldr","b":"m","c":"orðahjaldr, m. Snak, Prat, vidløftig Tale(jvf hjaldr 1, orðafjöldi); þarf þar eigiat gera mikinn orðahjaldr, at þessi sóttleiðir Hjörgunni til bana Draum. 11410."},{"a":"orðahnipping","b":"f","c":"orðahnipping, f. Kjævleri, Mundhuggeri (jvfhnippast orðum við e-n under hnippa);er á leið kveldit, var drukkit við sleitur,ok því næst orðahnippingar ok þá stór-yrði Eg. 49 (9921); fóru þá í orðahnipp-ingar ok ákærslur Stj. 54014 (2 Sam.19, 41 fgg); sló þar í orðahnippingarSturl. II, 22910."},{"a":"orðalag","b":"n","c":"orðalag, n. Udtryk, Udtryksmaade som man bruger, kan bruge i sin Tale, Udtalelse,= orðlag (jvf hve þikkja þér honumorð liggja Konr. 5242; segir hann atþeim lægi vel orð til Þorgils Sturl. II,12419 se S. 516b1. 3, jvf leggja e-t til e-sS. 449b16); hverr er forvitnask vill umgóða siðu eða hœversku eða fögr oksannlig orðalög Kgs. 233; hver orðalöger makligust eru at fylgja hverju til-viki Kgs. 1217; nú við þessi slög þeirraok íllt orðalag (jvf heimslig orð L. 1)þá reiddist Markús mjök Sturl. II, 2822(Bp. 6479 jvf 8); er hann heyrði orðalagþeirra nafna (L. 25-35) Flat. I, 7638;konungr gékk oft til tals við Rögnvald,því at honum virðist hans orðalag martskynsamligt Flat. I, 29824; spara núekki af, í orðalagi, þat er íllt er Gísl.13911 (jvf 531); af þeirri samu ást, erdóttir þín hefir til guðs með mikluviti ok fagru orðalagi (Texten: orðlagi)Barl. 77 &vl 6; forvitni er mér á -,at sjá þessa koun ok heyra hennarorðalag ok reyna hennar vitru Konr.525 fg."},{"a":"orðalauss","b":"adj","c":"orðalauss, adj. uden Omtale, uomtalt; látaorðalaust dvs. forholde sig taus, tie: efhinn bar ekki aptr, þá lét J. með ölluorðalaust (lat. nihil ille penitus dicebat)Heilag. II, 61620 jvf 37; ef þú mátt eigiónyta þessa (nl. dómendr), þá er rétt,at þú látir orðalaust Heilag. II, 2651;ef svá er - at -, þá mun eigi látitorðalaust við oss dvs. da vil man ikkeundlade at gjøre os Bebreidelser der- for, lægge os det til Last, Sturl. I, 343;þat mun ráðligra, at sé orðalaust viðmik (dvs. at man ikke gaar i Rette medmig) ok bœta ek ekki fyrir vanhyggjumína en þykkja bezt, at kyrt sé (=&vl lát nú vera orðalaust um van-hyggju mína ok þykkir mér bezt, atkyrt sé) Vallalj. 334."},{"a":"orðaleiðing","b":"f","c":"orðaleiðing, f. Udtale, Maade hvorpaa man udtaler Ord (fvf. leiða 9); opt skiptaorðaleiðingar öllu máli, hvárt hinn samiljóðstafr er leiddr skjótt eða seint SE.II, 521."},{"a":"orðalengd","b":"f","c":"orðalengd, f. 1) Vidløftighed i Tale (jvforðafjöldi); þarf hér eigi til orðalengdarat draga (dvs. her behøver man ikke nogenvidløftig Fortælling om), at kongssunkemr á turninn Clar. 1431. 2) VersenesLængde (jvf orð 2). SE. I, 61412."},{"a":"orðamaðr","b":"m","c":"orðamaðr, m. 1) Person som er udrustet med gode Talegaver; var þá eptir leitatvið Þorkel -, hverr skörungr Þorlákrværi eðr hverr orðamaðr hann sé Bp.I, 2734; hann var orðamaðr mikill, hannsagði fyrir griðum með mikilli röksemdGrett. 16422. 2) = metorðamaðr (OH.15110). Flat. II, 27112 (hvor det maaske er en Skrivfeil)."},{"a":"orðarugl","b":"n","c":"orðarugl, n. forvirret, usammenhængende Tale; af þeirra orðarugli (jvf L. 11) okháreysti má nú eigi skilvísliga skilja,hvílíkum - Thom. 24918."},{"a":"orðasáð","b":"n","c":"orðasáð, n. Sæd som bestaar af Ord; fórorðasáð guðs of öll heröð Post. 29618."},{"a":"orðasamr","b":"adj","c":"orðasamr, adj. snaksom, megettalende; Búivar óorðasamr, heldr hljóðr oftast okskapmikill Flat. I, 16732 (Fm. XI, 7821 fg)jvf Jómsv. 6431."},{"a":"orðasemi","b":"f","c":"orðasemi, f. Snaksomhed, Snakkesyge, Snak- kesalighed; Ólafr sagði nú húskarli, athann mun honum eigi sakir á gefa þess-arri orðasemi Laxd. 24 (6432 jvf 21 fg); sváreyndist þú fagnaðarlauss, ljótt kyn afíllu tré, berandi með þér orðasemi okhörundsfegrð sem sú vánda kona, erpúta kallast Æf. 87207."},{"a":"orðasetning","b":"f","c":"orðasetning, f. Ordstilling, Ordfølge, Ord- lydende; byrjandi - þá antiphonam -,er svá hljóðar í orðasetningi (dvs. lydersom følger): o pastor æterne o. s. v.Heilag. II, 1551."},{"a":"orðaskak","b":"n","c":"orðaskak, n. Bebreidelse; vér féngum mikitorðaskak næst, er vér kómum til kon-ungs -, ok ekki mun honum þykkjabatnat várr kostr í þessi ferð Eg. 53(1107); eigi hljótum vér meðalorðaskak(meðalorðaskvak Flat. II, 2484) af hon-um mœrakarli, ok væri hann launafyrir verðr OH. 15733."},{"a":"orðaskil","b":"n","c":"orðaskil, n. Mening, Indhold, Betydning som ligger i de udtalte Ord; hann veiksér frá hásætinu ok umlaði við, heyrðuallir, at hann muðlaði nökkut fyrirmunni sér, en ekki nam orðaskilin Fm.VI, 3726 jvf Mork. 9911 fg; Anna baðstfyrir í hug ok hjarta svá, at hennarvarrar hrœrðust at eins, en ekki máttiheyra rödd eða orðaskil Stj. 42823 (1Sam. 1, 13); hann heyrði þangat mik-inn glaum ok hornaskvöl, ok er hannhlýddi, ef hann næmi nökkur orðaskil,heyrði hann - Eb. 11 (132); heyrðoþeir manna mál inn í húsit, ok námuþeygi orðaskil Heilag. I, 56910."},{"a":"orðaskipan","b":"f","c":"orðaskipan, f. Ordstilling; umsnúin orða-skipan SE. II, 1765."},{"a":"orðaskipti","b":"n","c":"orðaskipti, n. Ordvexling, Samtale; eigaorðaskipti við e-n = skipta orðum viðe-n Ridd. 1403; Heilag. II, 27124; áttustþeir við drykkju ok orðaskipti SE. I,20812; veitti háðulig orðaskipti OT. 4423."},{"a":"orðaskrap","b":"n","c":"orðaskrap, n. Overflod af store Ord, =orðaskrúm; konungr kvað vera mega,at fleira þyrfti við, en orðaskrap eittsaman Fld. III, 9921."},{"a":"orðaskreyting","b":"f","c":"orðaskreyting, f. Ordbram, Anvendelse af smukke Ord; at meirr sé bréf þetta settmeð orðakreytingum en fullum sann-indum Thom. 3974."},{"a":"orðaskrúm","b":"n","c":"orðaskrúm, n. = orðaskrap; H. konungrælti þá við Ketil bróður sínn, baðhann nú vinna virkit með áhlaupumok orðaskrúmi Fld. III, 982 jvf 912 fgg."},{"a":"orðaslátta","b":"f","c":"orðaslátta, f. d. s.; er þeir höfðu heyrtþessa orðasláttu (&vl orðsláttu), þó athörð væri, mælti hann enn við þá:gjöri þér makliga ávöxtu iðranar Post.87516 (Matth. 3, 7); hann lét þessi orða-sláttu fylgja marga guðlastan Heilag.I, 3097."},{"a":"orðaslaug","b":"f","c":"orðaslaug, f. Mundkaadhed; hann (nl. Jóanbaptista) orkaðisk svá at því at forðaskrangar hugrenningar ok orðaslaug, athann fór frá öðrum mönnum til JórdanarHomil. 121."},{"a":"orðasnild","b":"f","c":"orðasnild, f. Veltalenhed; þeir elskuðumeirr í sínum framburði ok predikanúflekkaðan sannleik, heldr en orðasnildeðr sléttmæli Post. 35412."},{"a":"orðastaðr","b":"m","c":"orðastaðr, m. Sted paa hvilket Ordene fremkomme; gjörðu þá Svíar kurr mikit,ok mæltu hverr í orðastað annars (=fyrir munn öðrum Heilag. II, 260 seunder muðr S. 742a) OH. 16924 (Flat.II, 28430)."},{"a":"orðastríð","b":"n","c":"orðastríð, n. Ordstrid; ek hafða við hannlangt orðastríð (= lat. conflictum ser-monis) Heilag. II, 4225. 26."},{"a":"orðasveimr","b":"m","c":"orðasveimr, m. Snak, Sladder, løs Tale; margr fór orðasveimr, en ekki varð affundum Sturl. I, 621; eptir þetta hófstaf nýju ófögnuðr ok orðasveimr, þáhöfðu Viðdœlir þat spott, at - Sturl.I, 23011; þenna vetr fór orðasveimrmikill milli Eyjafjarðar ok SkagafjarðarSturl. I, 32122."},{"a":"orðatiltœki","b":"n","c":"orðatiltœki, n. Udtalelse, Udtryksmaade.Stj. 313; minna mark þikki mér at ofvitsmuni hennar eða orðatiltœki (jvftaka til orða Konr. 5349), er sá sat áaðra hönd henni, er hvert orð bœtti,þegar er nökkut varð miskveðit Konr.5354."},{"a":"orðatiltœkja","b":"f","c":"orðatiltœkja, f. d. s.; er sagt frá orða-tiltœkju hans þá, er sveinninn kvað viðnýfœddr, at hann lézk einskis barnsrödd slíka heyrt hafa ok kvazt vístvita, at - Sturl. I, 893."},{"a":"orðatiltök","b":"n pl","c":"orðatiltök, n. pl. d. s. Mork. 10019."},{"a":"órdauðr","b":"adj","c":"órdauðr, adj. afdød; L. sagði: þó at hannvildi vanrœkja at visitera eðr rœktaerkibiskups erendi eðr hann væri ór-dauðr, at hann skyldi líka vel framfylgja erendum, sem hans var skyldatil Bp. I, 81615."},{"a":"orðaþóf","b":"n","c":"orðaþóf, n. = orðastríð, orðaþræta; nenniek ekki at standa í orðaþófi við konurHeilag. I, 37022."},{"a":"orðaþræta","b":"f","c":"orðaþræta, f. Ordstrid, Ordtvist, Trættesom føres med Ord, = orðastríð. Hei- lag. II, 2706."},{"a":"orðbæginn","b":"adj","c":"orðbæginn, adj. vrang, tilbøielig til at yppe Kiv eller Vanskeligheder i sin Tale med andre Mennesker. Hým. 3."},{"a":"orðdjarfr","b":"adj","c":"orðdjarfr, adj. fritalende, frimodig i sinTale, = djarfmæltr (OH. 7422; Flat.II, 8918). Fm. IV, 17410."},{"a":"orðfagr","b":"adj","c":"orðfagr, adj. = fagrorðr. Thom. 30620."},{"a":"orðfall","b":"n","c":"orðfall, n. hvad der vederfares en naar han forstummer, ikke kan faa Ordenefrem, ikke kan faa frem hvad han harat sige, vil eller skal sige; hér verðrpáfanum orðfall (= fær herra páfinnorðfall Post. 4687) Heilag. I, 7153;hinum gamla manni varð orðfall ámunni Heilag. II, 63718; Eyolfi fannstum fátt ok varð orðfall Nj. 139 (22522)."},{"a":"orðfar","b":"n","c":"orðfar, n. = orðafar. Jómsv. 6111 (Anal.27315)."},{"a":"orðfarinn","b":"adj","c":"orðfarinn, adj. forsynet med Ord og dygtigtil at bruge dem; bezt orðfarinn Fm.IV, 1807 er = bezt orðum farinn OH.7722; bezt orði farinn Flat. II, 10928."},{"a":"orðfelli","b":"n","c":"orðfelli, n. = orðferli; blezuð er sú sála,er grœðarans orðfelli hélt í minni svávakrliga út um sextigi ára, at engifölnan féll á Post. 4833; ástvin dróttins- kallar með þessu orðfelli: son mínno. s. v. Post. 48736."},{"a":"orðferli","b":"n","c":"orðferli, n. = orðfar, orðafar; hljópu allirupp með einu orðferli, at - Bp. I,82623; við mínn stirðan framburð okómjúkt orðferli Post. 35410; þær jar-teignir, sem ek er setjandi, tók ek uppaf öðrum doctoribus meirr fylgjandiefni en orðferli Heilag. II, 521."},{"a":"orðfimi","b":"f","c":"orðfimi, f. Færdighed i med Lethed at finde det rette Udtryk for hvad man har atsige; mjök undrumst ek orðfimi þínaok vitrleik Herv. 24011; goðdómsinshæð gengr um fram eigi at eins oforðfimi óra heldr bæði ok of þat, ervér megom skilja Leif. 1430; allir undr-uðust fegrð hennar ok orðfimi (&vlorðhegi) Heilag. I, 53232; nýgjörvingarsýna kunnustu ok orðfimi SE. I, 6082."},{"a":"orðfimliga","b":"adv","c":"orðfimliga, adv. med Talefærdighed (orð-fimi); þó at þér finnit á því sanna mál-staði, at eigi sé öllo málinu orðfimligafarit eða sköruliga Homil. 413."},{"a":"orðfimr","b":"adj","c":"orðfimr, adj. begavet med Talefærdighed (orðfimi); ekki hefi ek talat fyrr áþingum, ætla ek mik munu þykkjaeigi orðfiman OH. 1408; jvf orðfœrrFlat. II, 2442."},{"a":"orðfjöldi","b":"m","c":"orðfjöldi, m. Ordrigdom, Ordmængde (lat.copia verborum; jvf orðafjöldi); kenn-ingar auka orðfjölda SE. I, 60623; heyjasér orðfjölda með fornum heitum SE.I, 2245."},{"a":"orðflaug","b":"f","c":"orðflaug, f. Udspredelse af Fortælling ellerRygte (kvittr). Thom. 43526; hafa þeirliðdrátt - með þeim orðflaugum, atþeir munu veita herra biskupinum at-sókn Bp. II, 6614; gerðist nú mikilorðflaug af Þorhaddi ok sonum hanstil Þorsteins, ok váru þeir enir mestirfársmenn í orðum Pr. 493 (Anal. 17518)."},{"a":"orðfleiri","b":"adj comp","c":"orðfleiri, adj. comp. se orðmargr."},{"a":"orðfleygja","b":"v","c":"orðfleygja, v. (gð) udsprede som et Rygte, der skal gaa i Folkemunde (orðflaug), =orðfleyta; þat eru dœmi, at maðr mælimælt mál eða spyri eptir því, sem áðr erorðfleygt Stj. 46318; jvf Heilag. II, 7440."},{"a":"orðfleyta","b":"v","c":"orðfleyta, v. (tt) = orðfleygja (jvf fljótr,fleyta); ef - verðr þat at sönnu ok erþat orðfleytt um þrjá bœi eða fleiriJKr. 6522; býðr biskupum, at greindirhlutir sé hljóðliga geymdir en eigiþegar í fjölmenni orðfleyttir eða frambornir Heilag. II, 6319; N. líkir sínagerð eptir várum herra, er eigi at einsfyrirbauð mönnum, heldr jafnvel djöfl-unum at orðfleyta hans frægð meðlýðnum Heilag. II, 7425; predikan hinskrossfesta dirfðist hann engum manniframarr at orðfleyta Post. 47530; þeirógna postulum afarkostum, ef þeir orð-fleyta nökkurum manni nafn Jesu Post.56120."},{"a":"orðfleyting","b":"f","c":"orðfleyting, f. Rygte, Fortælling; ofrastsú orðfleyting í heraðinu Bp. II, 1064."},{"a":"orðfœrð","b":"f","c":"orðfœrð, f. = orðfœri (f.). Clar. 16 &vl. 8."},{"a":"orðfœri","b":"f","c":"orðfœri, f. Veltalenhed, Talefærdighed; hófuþeir - sítt erendi með mikilli snild okorðfœri Flat. I, 4433; jvf Clar. 1615;konungi virðist hann vel at orðfœrisínni ok vitru Konr. 4942; langt ofhann fram at vitsmunum eða orðfœriKonr. 6012; sakir hvers leita ek meðorðum at segja þat, er um fram ermannliga orðfœri Mar. 8275 jvf 8916 fg.117910."},{"a":"orðfœri","b":"n","c":"orðfœri, n. Ordforaadet og dets Anven- delse; þú skalt yrkja lofkvæði um mikþá er þú vaknar, ok vanda sem mestbæði hátt ok orðfœri ok einna mestkenningar Flat. I, 21519."},{"a":"orðfœrliga","b":"adv","c":"orðfœrliga, adv. med Veltalenhed, = meðmikilli orðfœri; tala orðfœrliga Fm.I, 14810. XI, 3727 fg"},{"a":"orðfœrr","b":"adj","c":"orðfœrr, adj. veltalende, udrustet med Tale- gaver; O. talaði langt ok snjallt, því athann var orðfœrr maðr Eg. 25 (494);Egill talar þar snjallt erindi, því athann var vel orðfœrr; undruðust þeirmjök, er hjá váru, hans orðsnild Flat.II, 1471; ekki hefi ek talat fyr á þing-um, man ek því ekki orðfœrr vera mjök(= ætla ek mik munu þykkja ekki orð-fiman OH. 1507) Flat. II, 2442; fannstþat brátt, at bóndi var orðfœrr maðrok forvitri Flat. II, 29331; hvat þegnaer sjá enn orðfœri (Vulg. seminiverbius)maðr? Post. 22120 (Ap. Gj 17, 18)."},{"a":"orðfrægr","b":"adj","c":"orðfrægr, adj. almindelig bekjendt; héryfir leggr hann þat, er orðfrægt ervorðit, at hann diktar lofgerðir várrarfrú Thom. 30020."},{"a":"orðfullr","b":"adj","c":"orðfullr, adj. fuldstændig med Hensyn til de fornødne Ord; ek lögfesti hér í dageigu mína - at orðfullu ok lögmáliréttu Jb. 281 (NgL. IV, 2653)."},{"a":"örðga","b":"v","c":"örðga, v. (að) vende opad, løfte op; kon-ungr leit yfir lýðinn, örðgaði augumok sá umhverfis sik á pallana Fm. VII,156; dróttinn örðgar upp bundna okleysir fjötraða Post. 531; örðgast uppdvs. reise sig saa at man antager en op-ret Stilling: lýðr sjá mun upp rísa semleena ok upp mun hann örðgast semleo Stj. 3371; rís upp þú heill -; hannörðgaðist upp þegar Heilag. I, 66825."},{"a":"orðgætinn","b":"adj","c":"orðgætinn, adj. forsigtig i sin Tale, =orðvarr. Fm. VI, 3042."},{"a":"orðgífr","b":"n","c":"orðgífr, n. Trold (gífr) til at bruge Mun- den til alle Slags Ord eller Tale; hónvar orðgífr mikit ok fór með flimtanNj. 34 (49)."},{"a":"orðgnótt","b":"f","c":"orðgnótt, f. Rigdom paa Ord og Udtryk,= orðagnótt; svá mikla - orðgnótthafði várr dróttinn lét hinum helgaOlafi konungi, at við orð hans ok for-tölu - iðraðosk margir menn - Hom.1478; ek get eigi þat svá greiniligasagt, því at ek hefi hvárki til frœði néorðgnógt eftir því um at tala, sem -Flat. II, 1757; hann (nl. fjándinn) gafhenni vit ok orðgnótt út at rekja okbreiða net villusamt, at hann mátti svátæla - konungs son Barl. 15721."},{"a":"orðgóðr","b":"adj","c":"orðgóðr, adj. = góðorðr (mods. orðíllr);orðgóðr (= góðorðr Nj. 59 S. 1477)til allra manna ok vinsæll Nj. II, 316&vl. a jvf 747 (= Ísl. III, 4916 med&vl. góðorðr)."},{"a":"orðgreppr","b":"m","c":"orðgreppr, m. Person der besidder stor Dyg- tighed i at tale for sig, er i høi Grad orðfœrr eller orðhagr; hann var skáldgótt ok orðgreppr mikill (skáld góttok foryfldist heldr fáz (dvs. fás) í orðomsínom Mork. 9313 fg) Flat. III, 4161."},{"a":"orðhagr","b":"adj","c":"orðhagr, adj. = orðfœrr, orðfimr; Þ. varmaðr orðhagr ok sléttmáll Hítd. 707;hann er svá orðhagr, at hann mun yrkjao. s. v. Fbr. 825 se under orðahagr; jvforðhegi."},{"a":"orðhákr","b":"m","c":"orðhákr, m. Person som er djærv, hensyns- løs i Ord eller Tale; hann er skáldmikit ok sá orðhákr, at hann svífstengis Fm. VI, 3729 (jvf Mork. 9913;Flat. III, 42417)."},{"a":"orðhegi","b":"f","c":"orðhegi, f. = orðfœri (f.), orðfimi (jvforðhagr). Heilag. I, 53240; DN. VIII,968; Kgs. 931."},{"a":"orðheill","b":"f","c":"orðheill, f. Varsel som indeholdes eller gives i det Rygte en har, i de Ord som en udtaler(jvf heill); eigi hafa þau góða orðheill,ok em ek úfúss at taka vid þeim Vatsd.20 (3411); Björn gékk í skálann inn okleitaði orðheilla (jvf leita orða L. 40.50) ok spurði á enn œðra bekk enn ýztamann, hvárt - Vígagl. 646; Ólafr sendirnú orð föður sínum, at hann stœði útiok sæi ferð hans þá, er hann fór áþenna nýja bœ, ok hefði orðheill fyrirLaxd. 24 (6231)."},{"a":"orðhittinn","b":"adj","c":"orðhittinn, adj. begavet med Evne til udenVanskelighed at finde det rette Ord, naardet behøves, vide hvad man skal sige; Þórir var fámálugr ok ekki orðhittinnFm. VI, 19311 (Mork. 289; Flat. II,31729)."},{"a":"orðhvass","b":"adj","c":"orðhvass, adj. skarp, bidende i Ord ellerTale. Mork. 976 (Flat. III, 42117; Fm.VI, 36711); Nj. 121 (18525)."},{"a":"örðigr","b":"adj","c":"örðigr, adj. 1) stillet paa Ende, indta-gende eller indehavende en opret Stilling; Þórðr - keyrði hestinn með sporum,en hestrinn var óðr ok kornfeitr, okbregðr hann á leik - ok rís nú uppörðigr undir honum Fm. XI, 28019; hón- stilti at selnom ok laust í höfuðhonum, en selrinn reis upp örðigr Bp.I, 33521; liggr herra biskup nökkutörðigr viðr hœgindit í sænginni okgefr blessan Bp. II, 3206; þeir skulureisa kistuna örðiga til halfs Pr. 41310. 2) streng, haard, villig eller ivrig til atgaa løs paa andre med Angreb ellerstille sig i Opposition mod dem; ef mérværi lofat at disputera, skylda ek eigiat eins örðigr vera heldr ok þrætu-sterkr í móti Mar. 6823; þótt sumtþykkir heldr örðigt í orðum Inga kon-ungs til Sigurðar - þá hefir hann ímarga staði nökkut til síns máls Fm.VII, 221; einn munkr - ranglátr okílls lifnaðar en mjök örðigr ok marg-talaðr (dvs. oppositionslysten, vrang, til-bøielig til at yppe Strid) Mar. 10268;jvf Flóam. 11 (12912); Æsa hin örðigaÞorskf. 5317; Steinarr mælti við Bersa:viltu reyna sund við mik; hann segir:niðr hefi ek lagt sund, en til mun ekfara; B. ferr örðigr ok leggst hartKorm. 116. 3) vanskelig at taale ellergjøre; hinu öðru skal játa at ek geriþat lostigr at beygja hals fyrir yðr,herra, en hitt mun mér örðigra þikkjaat lúta til Selþóris Flat. II, 19827; áðrek hefi svá örðigt verk (dvs. før jeg be-gynder paa et saa vanskeligt Arbeide) okágætt, vilda ek freista mín í hinumlægrum hlutum ok smærrum verkumHeilag. I, 4379; hefir hann notit þínat því, er ek hefi látit hann vera hérí landi, en nú mun mér örðigt þykkja,ef þú heldr hann til þess, at hanngangi á vini mína Eg. 56 (12310)."},{"a":"orðigr","b":"adj","c":"orðigr, adj. ordrig; mjök orðigr ok marg-talaðr Mar. 10298; Gestr tók henni vel,ok taka þau tal saman, ok váru þaubæði vitr ok orðig Laxd. 33 (8121)."},{"a":"orðíllr","b":"adj","c":"orðíllr, adj. = íllorðr; hann var íllorðr,hann orti ok var níðskár, engi varhann sættir manna Sturl. I, 2303; farar-konur kómu til Hlíðarenda -, þær vórumálgar ok heldr orðíllar (= Textens íllorðar) Nj. 44 &vl (Ísl. s. III, 1833 &vl)."},{"a":"orðinn","b":"adj","c":"orðinn, adj. (eg. Præt. Part. af verða) nu-værende i Modsætning til úorðinn (dvs.tilkommende); einn er sannr guð alls-valdandi í sínum mætti ok alls lítandií sínum guðdómi, þat er orðit er okóorðit Heilag. II, 27629."},{"a":"orðkolfr","b":"m","c":"orðkolfr, m. Bortkastelse af et Bogstav elleren Stavelse i Enden af et Ord, lat. apo-cope; apocope - hón tekr ór einn stafeða samstöfu í enda orðs, sem hér: \"þvíhefig heitit mey (for meyju) mætri\";þat köllum vér orðkolf í skáldskap SE.II, 13615; í fallaskipti verðr Solœcismussem hér: því hefig heitit mey mætri;hér er rœgiligt fall sett fyrir gæfiligufalli ok köllum vér þenna löst orðkolfSE. II, 1181."},{"a":"orðkringi","b":"f","c":"orðkringi, f. Talefærdighed (jvf kringrskáldskapr under kringr); orðkringi þínmun þér ílla koma Harb. 47."},{"a":"orðkrókr","b":"m","c":"orðkrókr, m. Kneb, Underfundighed somnogen anvender i sin Tale, sine Ord forderved at besnære nogen, = málkrókr;heyrandi þat fals ok hégóma, sem hannbar fram með slœgligum orðkrókum oklykkjóttum útvegum Post. 57123; hefirhann drepit suma vini vára eðr annanveg verr undan oss spanit með sínumíllskufullum orðkrókum Flat. I, 3991."},{"a":"orðlag","b":"n","c":"orðlag, n. = orðalag. Frump. LXXIV11;af þeirri sömu ást, er dóttir þín hefirtil guðs með miklu viti ok fögru orð-lagi (&vl orðalagi, framburð) Barl. 778;þat var orðlag Sveins sagt -, at efallir berðist svá -, þá hefði ekki barnundan komizt Fm. X, 40410 (Ágr. 608);især om Omtale med deri udtalt Om-dømme, hvorfor nogen er Gjenstand: gerðist brátt mikit orðlag ok stórar frá-sagnir, þá er rænt var dvs. der forekomaldrig noget Ran, uden at det blev Gjen-stand for megen Omtale o. s. v., Fm.VII, 2936; aflaði sér með því frægðarok góðs orðlags Fm. X, 3927 (Ágr.3325); hann vildi eigi vinna þat tilfárra vetra virðingar -; heldr vildiRafn hafa svívirðing af mönnum í orð-lagi fyrir guðs sakir Bp. I, 66511 (Sturl.II, 30034); engi má orðlags missa; enhörmung er mér þat, er ek hefi tilgört svá, at ek veit eigi rétta vörnorðum þeirra, ef góðir menn ok stað-festumenn tala ílla til mín Heilag. I,44936; oft fellr á konur hróp með til-verka, oft gerir ok - íllsku hatr ílltorðlag fyrir útan tilverka Heilag. I,43825; þat mæltu sumir menn, at Sveinnlegði á hana (nl. Jórunn) þokka; ener Þ. - frá þaðan orðróm, þá lagðihann óþokka á Svein fyrir - orðlagþat, er á var með þeim Jórunni Bp.I, 6524 (Sturl. II, 28612)."},{"a":"orðlauss","b":"adj","c":"orðlauss, adj. = orðalauss; hún fœrir íhámæli, var hún jafnan ólaunkár attíðindum, en Þ. kallaði hana til sín -ok bað hana láta vera orðlaust Bp. I,62114 (Sturl. II, 33033); jvf orðlaust okeiðlaust DN. XI, 12617 med orð okeiðr S. 896b."},{"a":"orðlof","b":"n","c":"orðlof, n. Ros, Berømmelse; hann vildieigi orðlof af mönnum hafa fyrir þettaverk Heilag. I, 66925; slíkt dró hanntil vinsældar ok orðlofs Fm. VII, 17518(Fris. 3096); féll þar Þórðr húsfreyjameð orðlofi miklu Mork. 23433 (Fm.VII, 24524); seldi hann svá góz sítt, athann tók orðlof í móti Fm. XI, 42321."},{"a":"orðlofsblær","b":"m","c":"orðlofsblær, m. Vindpust (blær) af Berøm-melse. Æf. 9518."},{"a":"orðmargr","b":"adj","c":"orðmargr, adj. (comp. orðfleiri, se detteOrd) meget talende, = margorðr, marg-yrðr, margmæltr; þeir brœðr váruhávaðamiklir ok orðmargir of martFm. VI, 328; jvf Frump. LXXIV8."},{"a":"orðnœfr","b":"adj","c":"orðnœfr, adj. udrustet med gode Talegaver (jvf nœfr); snótir heita þær (nl. konur),er orðnœfrar eru SE. I, 53615."},{"a":"ördrag","b":"n","c":"ördrag, n. Pileskud, = örskot; forekommer som dette kun anvendt som Længdemaal (svá sem lengst mátti ör draga Klm.3762); sá skal vetvangr vera, þóat þeirfari víðara, til þess er þeir ero skildir,en þá ero þeir skildir, ef þeir eroaðrirtveggjo lengra á brott farnir enördrag ór þeim stað er þeir hljópustsíðarst til Grg. I, 14825; segit svá kon-ungi, at Sveinki mun eigi flýja eittördrag Fm. VII, 254; þá förum vérdreift með skip vár, látum milli ör-drag eða lengra hvers skips Fm. VIII,3821; konungs skip fór nökkuru fyrr enönnur skip Birkibeina ok eigi skemrafrá öðrum en ördrag Fm. VIII, 3854;drógo straumar hann ok vindar út frálandi mjök svá ördrag allt Heilag. I,2074; R. sneri þá aptr hesti sínum umtvau ördrög Klm. 1643 (jvf 1714). OmPileskud som Længdemaal se: RA. 60;A. Hoefer i Bartsch Germania XVIII,15 nr. 5; Nicolaysen Norske Forn-levninger 316; S. Grundtvig D. g. d.Folkeviser I, 39836."},{"a":"orðrammr","b":"adj","c":"orðrammr, adj. saadan som har stor Krafteller Magt i sine Ord, = orðsterkr (Hei-lag. II, 45); hverr er sá enn orðrammi,er Lazarum kallaði héðan Heilag. II, 102."},{"a":"orðreið","b":"f","c":"orðreið, f. Omtale, Rygte; ek vildi, atengi orðreið (= orðrœða Fm. VI,34512) væri á ger, at þit lifðit Flat.III, 35334 (Mork. 683)."},{"a":"orðreiða","b":"f","c":"orðreiða, f. d. s. Heilag. II, 29132 (jvf&vl orðrœða)."},{"a":"orðrœða","b":"f","c":"orðrœða, f. Tale, hvormed man henvender sig til nogen, hvori man udtaler sig om noget, Omtale, Samtale. Fm. VI, 34512(se under orðreið); bað Sighvatr konung- eigi reiðast við, þótt hann talaðibert ok segði orðrœður bónda (= um-rœðu lýðsins Flat. III, 26832) Fm. VI,4121; þetta tal ok orðrœða, sem þúgengr meðr, hefir af sjalfum guði byr-jazt Stj. 13726 (1 Mos. 2450); einn bróðirhrygði mik svá með orðrœðu sínni (=lat. sermo erat fratris, qui me contri-staverat) Heilag. II, 57812. 28; gékk Högniút ok sagði Skarpheðni orðrœðu þeirraömmu hans Nj. 80 (11920); jvf orðreiða."},{"a":"orðrœða","b":"v","c":"orðrœða, v. (dd) omtale; hér mun önnurraun verða um þetta mál, en nú varfyrst orðrœtt af alþýðu Vem. 18100."},{"a":"orðrómr","b":"m","c":"orðrómr, m. Omtale, Udtalelse, Rygte. Bp.I, 6524 (se under orðlag); mikill orð-rómr gerðist á - um málaferli þeirrafrænda Vatsd. 29 (4718); þeir - öfluðufjár ok góðs orðróms Vatsd. 7 (7528);lagðist þá þungr orðrómr (= umrœðaFlat. II, 2453) á of þeirra mál OH.1416; lýkr nú svá málinu, at hann leitarsér orðróms við alþýðu um málit, enþat var mjök misjafnt, er menn tókuhans máli, sumir segja - Flat. III,26324; misjafn var orðrómr á um hansmál Flat. III, 24711; hans ágæta með-ferð mátti eigi nökkut sinn spilla orð-rómr íllrar áleitni Heilag. I, 1228."},{"a":"orðsæll","b":"adj","c":"orðsæll, adj. saa lykkelig at have et godt Rygte; bæði góðir menn ok svá hinir,er orðsælli vóru Bp. I, 58124; einn lítillbóndi ok miðlungi orðsæll, sá er Sturlahét Bp. I, 70427."},{"a":"orðsending","b":"f","c":"orðsending, f. mundligt Budskab (jvf sendaorð S. 89535 fgg). OH. 5334. 548. 10; ersendimenn - báru honum þessa orð-sending Eg. 3 (422 jvf 20. 25); Nj. 136(21712); OH. 14123; gera orðsendingOH. 22822. 35; Eg. 9 (162); þat var kon-ungs orðsending, at E. nái ráði þessuEg. 22 (4320); bar hann fram orðsend-ingar konungs, at - Eg. 9 (1722 fg);K. sagði honum orðsending GizurarNj. 136 (21712); G. - hljóp þegar ofantil Grundar, er orðsendingin kom Sturl.I, 2275; mér er sagt, at farit munu hafaorðsendingar í hljóði milli Þórðar g.ok Hrúts Laxd. 19 (423); at eptir e-sorðsending Vatsd. 5 (931); Didr. 30914."},{"a":"orðsigr","b":"m","c":"orðsigr, m. Seier som vindes med Ord; svá sýnist mér, sem þú ætlir at vegaorðsigr á oss Heilag. I, 40432."},{"a":"orðsjúkr","b":"adj","c":"orðsjúkr, adj. tilbøielig til at tage sig nærhvad andre siger. Fm. IV, 25627; Nj.54 (8310)."},{"a":"orðskár","b":"adj","c":"orðskár, adj. = orðhvass. Flat. I, 27528."},{"a":"orðskræpi","b":"n","c":"orðskræpi, n. d. s. Fris. 37226."},{"a":"orðskrípi","b":"n","c":"orðskrípi, n. ufornuftig og forargelig Tale, som ikke fortjener nogen alvorlig Op- mærksomhed. Fm. VII, 30322."},{"a":"orðskrök","b":"n","c":"orðskrök, n. d. s. Mork. 873 (Fris. 23132)."},{"a":"orðskviðaháttr","b":"m","c":"orðskviðaháttr, m. et Slags Versemaal somnævnes SE. I, 6363 og beskrives Málsh.1723."},{"a":"orðskviðr","b":"m","c":"orðskviðr, m. 1) Udtryk, Udsagn. SE. II,8022; især om saadanne, som jevnligenforekomme eller anvendes, Mundheld, Ord-sprog; hefir þú nökkut sannat orðskviðvárn kristinna manna, at hátíðir erutil heillar baztar Flat. I, 31625 (Laxd.40 S. 1164); er sá orðskviðr þaðan, atmargir hafa, at allt skal fara samankarl ok kýr Flat. I, 37533; þat er okforn orðskviðr (= fornt mál Mork. 2228;Flat. III, 31136), at jafnan vægir hinnvitrari Fm. VI, 22021; þat er forn orðs-kviðr, at eigi veldr sá, er varar annanHrafnk. 616; menn kendu ok orðskviðþann, er stóð í vísunni, at fár kennirjarl í fiskiváðum Icel. sag. I, 15310 (Icel. Reader 20221). 2) Omtale, Rygte; efhann lifir sómasamliga - ok deyr hannvið þat, at hann gerði góða forsjá fyrirsál sínni, þá skalt þú huggast við góðanorðskvið (&vl orðstír), er eptir hannlifir Kgs. 959."},{"a":"orðslátta","b":"f","c":"orðslátta, f. = orðaslátta. Post. 87516 se under orðaslátta); vóru ok þeir þrirfeðr aðrir, er fyrir brœðrum höfðu þessháttar orðsláttu allan sínn lífstíma: atliðnum vetri munu vér lúka nösum, eneptir vetrinn sögðust þeir mundu and-ast um haustit Heilag. II, 65010."},{"a":"orðslœgð","b":"f","c":"orðslœgð, f. 1) Veltalenhed, Ordkløgt, =orðsnild. Heilag. I, 40438 (jvf 4053);Plur. orðslœgðir dvs. veltalende, besnæ-rende Ord; með sínum mætti, orð-slœgðum ok fjölkyngi snýr hann náligaallan lýð - til þess átrúnaðar Post.6087; náliga allan borgarlýð - dregrhann undir orðslœgðir ok dýrkan viðþann dauða mann Post. 47525."},{"a":"orðslœgr","b":"adj","c":"orðslœgr, adj. kløgtig, slu, underfundig i sin Tale; ormr þessi hinn orðslœgi réðmér þetta úráð (jvf 1 Mos. 3, 13) Kgs.10826; ek hafða við hann langt orða-stríð, en er ek fékk hann eigi meðeinum samt orðum sigrat né samanrekit, því at hann var harðla orðslœgr,þá - Heilag. II, 4226; orðslœgr okmálsnjallr Heilag. I, 3324."},{"a":"orðslungri","b":"adj","c":"orðslungri, adj. copm (for orðslungnari?)kløgtigere, sluere. Þ.hræð.* 9926."},{"a":"orðsnild","b":"f","c":"orðsnild, f. = orðfœri (f.); hann var velorðfœrr, undruðust þeir, er hjá váru,hans orðsnild Flat. II, 1471; sýndu þeirmeð orðsnild mikla íþrótt, tóku þeirþá (at) yrkja lof um konung Fm. III,809."},{"a":"orðsnilli","b":"f","c":"orðsnilli, f. d. s. SE. I, 544 &vl 1."},{"a":"orðsnjallr","b":"adj","c":"orðsnjallr, adj. = orðfœrr, vel orðfœrr.Eg. 24 (4716); hann var - vitr ok orð-snjallr Flat. I, 4723; hann var maðrforvitri ok orðsnjallr OH. 5625 (Flat.II, 611); hón var bæði vitr ok væn okorðsnjöll (= málsnjöll Laxd. 39 S.10524) Fm. II, 2212."},{"a":"orðspakr","b":"adj","c":"orðspakr, adj. d. s. Fm. VII, 1022; Flat.I, 37524."},{"a":"orðspeki","b":"f","c":"orðspeki, f. = orðsnild, orðsnilli. Vafþr.5; SE. I, 54410."},{"a":"orðstef","b":"n","c":"orðstef, n. Udsagn, hvad man siger, udtaler;hafði bróðirinn ok jafnan þetta heilræðií orðstefi Heilag. II, 5698; hann varmest hafðr í orðstefi, þá er um biskupaskyldi kosningar vera í Vestfirðingafjórðungi annarr manna en KlængrSturl. I, 2721."},{"a":"orðsterkr","b":"adj","c":"orðsterkr, adj. = orðrammr Heilag. II,45, se under orðrammr."},{"a":"orðstiltr","b":"adj","c":"orðstiltr, adj. besindig eller betænksom i sin Tale, nøieregnende med Hensyn tilde Ord eller Udtryk, som man bruger,saa at man stillir orðum sínum (jvfMork. 813. 35; Fm. VII, 32326), mods.skjótorðr (Fm. VI, 28322); hann varvel orðstiltr ok þó skapbráðr Nj. 136(2198); Þórhallr - svarar heldr stutt,Börkr var ok eigi orðstiltr Sturl. I, 7225."},{"a":"orðstírr","b":"m","c":"orðstírr, m. Berømmelse. Hm. 75 (76);fyrir þetta verk fékk J. góðan orðstíraf hverjum manni Vatsd. 4 (828); þeirrœddu um Nízár orrostu ok þat, hverirþaðan hefði borit mestan orðstír Fm.VI, 3283; Þórólfr varð heill sára sínna- ok hafði fengit mikinn orðstír Eg. 9(1612); fór H. til Ingimundar - meðlítlum orðstír Vatsd. 20 (3417); féllhann við lítinn orðstír SE. I, 2763; féllhann þar með mikilli prýði ok góðomorðstír Mork. 11928 (Fm. VI, 4214; Flat.III, 39627)."},{"a":"orðstórr","b":"adj","c":"orðstórr, adj. overmodig i sin Tale, sineYttringer, = stórorðr. Fm. XI, 26718;Flov. 13229."},{"a":"orðsvif","b":"n","c":"orðsvif, n. omløbende Rygte. Post. 927."},{"a":"orðsvinnr","b":"adj","c":"orðsvinnr, adj. = orðfœrr, orðsjnallr. Fm.V, 33224 jvf &vl og Flat. II, 29331."},{"a":"orðtak","b":"n","c":"orðtak, n. 1) Udsagn, hvad der siges; málheitir ok orð ok orðtak SE. I, 5441;er vér komum í orrostu, þá skolo vérhafa allir eitt orðtak: fram, fram,Kristmenn o. s. v. OH. 20433; jvf OH.22234; þá féllust öllum Ásum orðtökok svá hendr SE. I, 17412; þat vareitt orðtak allra dvs. det sagde alle en-stemmigen, Eg. 52 (10811); þikkir ílltorðtak slíkt vándra manna Nj. 54 (8310);þat er orðtak margra manna, at þúfíflir dóttur mína Þordísi Flat. II, 1491(Fbr. 309); þeir neita rétt með sömuorðtaki sem hinir fyrri Stj. 39524 (Domm.8, 8); þat er yðr er sagt, herra! fráorðtökum várum Þrœnda þá er vérdrekkum, þá kunnu allir menn at var-ast slíkar rœður, en eigi kann ek synjafyrir heimska menn ok ölóða, hvat þeirmæla OH. 1037 (Flat. II, 1852); varþat orðtak (dvs. man sagde), at slíkir (nl.hestar) mundu í bezta lagi Bp. I, 6347(Sturl. II, 3436); hann hafði staðit fyrirframan dyngjuna ok heyrði öll orð-tökin Nj. 44 (683). 2) Talemaade; þater orðtak, at sá er týraustr, er um framer aðra menn ok ekki sést fyrir SE.I, 984; því er þat orðtak haft, at reynirer björg Þórs SE. I, 2887; þat höfumvér orðtak nú með oss at kalla gullitmunntal þessa jötna SE. I, 21421. 3) =orðafar, orðfar SE. II, 1729; Fm. XI, 5617(Jómsv. 4711) jvf Jómsv. 6111. 4) Sam-tale (jvf taka e-n orðum S. 895a40 fgg);lézk hann vilja hafa orðtak við ÓrœkjuSturl. I, 3319."},{"a":"orðtœki","b":"n","c":"orðtœki, n. = orðtak 1. Flat. I, 37124(jvf Fm. II, 13022); um orðtœki manna:engi skal þat við annan mæla, at hannhafi tekit skömm á sér Landsl. 4, 231(jvf orð ok verk, orð ok gerð, orðok eiðr under orð S. 896a51 fgg); þeirheyrðu þat orðtak (= þær rœður OH.22526; Flat. II, 36821) Fm. V, 986; skulumvér allir hafa eitt orðtœki (= orðtakOH. 20433); fram, fram, KristsmennFlat. II, 33820."},{"a":"orðvandr","b":"adj","c":"orðvandr, adj. nøieregnende med Hensyntil andres Ord eller Udsagn (jvf orð-sjúkr); þarft þú eigi svá orðvönd atvera Vígagl. 1221."},{"a":"orðvarpsmaðr","b":"m","c":"orðvarpsmaðr, m. Talsmand (jvf verpaorðum se S. 894b60 fgg); sjá ok við þvíat vera orðvarpsmaðr fyrir heimskamenn ok úráðvanda Kgs. 9224."},{"a":"orðvarr","b":"adj","c":"orðvarr, adj. varsom, forsigtig i sin Tale, = orðgætinn. Mork. 3918, hvor det er = borginorðr Fm. VI, 2083."},{"a":"orðvíss","b":"adj","c":"orðvíss, adj. skjønsom til i sin Tale atbruge de rette Ord? Vatsd. 13 (2323);hann var brátt málugr ok orðvíss Eg.31 (6225)."},{"a":"óreigð","b":"f","c":"óreigð, f. Fattigdom, Armod, = óreign.Fm. VI, 16013; þau øxla fé ór öreigðGrág. 17422 (øreigð Grg. II, 4522); afþví gerði hann yðr auma, at ér (dvs. þér)skoloð bera vel skamma øreigð en hafaeilífa fullsælu Homil. 5325. - I mange afde Ord, hvis første Stavelse her er skrevet ór, skrives den ogsaa, og maaske rettere, ör."},{"a":"óreigi","b":"adj","c":"óreigi, adj. fattig, som intet eier; ef sámaðr er œreigi (= óreiga Eids. 2, 329. 13)Eids. 1, 3915 jvf 10; ek hefi spurt, at þúmunt verit hafa í skipbroti ok munirvera, óreigi ok mjök féþurfi Flat. I,34111; sá maðr, er öreigi er Grág. 2252(Grg. II, 14815)."},{"a":"óreigi","b":"m","c":"óreigi, m. fattig Person; svá fær aurlyndrmaðr sjúkum bót unnit ok auðkýfingr/,o/reiganum Alex. 529 fg; ef óreigar 2koma saman (nl. i Ægteskab) Landsl. 5,410; sá er lítlu áðr gékk um borginaskrýddr guðvefjum ok gimsteinum, sáþjónaði af skömmu bragði óreigi staf-körlum Heilag. I, 38034; þeim, sem þarvóru komnir aureigar (&vl óreiga) af sín-um eiginligum gnóttum Heilag. I, 53236."},{"a":"óreign","b":"f","c":"óreign, f. = óreigð. Heilag. II, 6933;Thom. 32417."},{"a":"örendi","b":"n","c":"örendi, n. = erendi, se dette Ord."},{"a":"órendi","b":"n","c":"órendi, n. Tilstand eller Tid, hvori man ikke aander, hvori man holder Aande-drættet tilbage; e-n þrýtr órendit dvs. enkan ikke længere holde Aanden, Pusten:Þórr tekr at drekka ok svelgr all-stórum ok hyggr, at eigi skal þurfaat lúta optarr at sinni í hornit, en erhann þraut eyrendit ok hann laut órhorninu, - SE. I, 15611; svá var djúpitmikit (hvor den skibbrudne sank), at þatvar jafnskjótt, es hann kom til grunnaok þá var þrotit /,o/rendi hans; þá varðfákunnligr hlutr; hann þóttist sjá semhönd manns í kafi, ok sópaði vatninofrá andliti hans ok tók hann önd íkafi, svá at hann drakk ekki Bp. I,35524, jvf 33110."},{"a":"órendr","b":"adj","c":"órendr, adj. død, som har opgivet Aanden, ikke længere aander; kómu þá upp flestirallir órendir Bp. I, 35515; Alex. 3828;fellr konungrinn þegar á jörð niðrórendr (= dauðr Jómsv. 6213) Jómsv.*544 (Fm. XI, 6418)."},{"a":"orf","b":"n","c":"orf, n. Leskaft (jvf Aasen 559b13; Rietz400a18). Flat. I, 52212. 14."},{"a":"örfalr","b":"m","c":"örfalr, m. Hulhed (falr) i Pilespidsen som omslutter det deri satte Pileskaft; Hem-ingr skýtr eptir ok um fram öllu sváat örfalrinn lá á spjótsoddi konungsFlat. III, 4061 (jvf Icel. sag. I, 35226)."},{"a":"órferð","b":"f","c":"órferð, f. 1) Udgang, Udstrømmen; omVædskes Udstrømmen undan hrufu Bp.II, 2328. 2) Udgang, Udfald, Ende, somnoget faar; þeirra /av/rnefni eða /av/rferðirvitom vér eigi Fm. X, 3975 (Ágr. 456)."},{"a":"órfiri","b":"n","c":"órfiri, n. Tørlægning i Ebbetiden af en større Strandstrækning, som ellers dæk-kes af Søen, = órfjara; deraf órfirisey,der forekommer som Stedsnavn paa Is-land om Ø, hvorfra man i Ebbetidenkan gaa over til det nærmeste Land seKaalund I, 57. 45817; órfiriseyjar DI.I, 59713; i Norge órfyrisey Bolt. 1439jvf 12919 og under Formen \"Offersø\" vedTjøtø paa Helgeland, i Buxnes Sogn (Lofoten), i Lødingen Sogn (Salten)."},{"a":"órfjara","b":"f","c":"órfjara, f. d. s.; saa kaldtes et Sted paaOrknøerne, se Flat. II, 4385 (Icel. sag.I, 854). II, 4995; Icel. sag. I, 11315; íJorfjöru Flat. II, 4519. 4521. 45326 er en Skrivfeil."},{"a":"órfœri","b":"n","c":"órfœri, n. Udvei; (ré)ð hann því til, athann sá ekki órfœri sítt annat Ísl.fornsögur I, 10026 (jvf Vigagl. 1654 fg)."},{"a":"órför","b":"f","c":"órför, f. Fravigelse af det som man har i sin Besiddelse (sitr í); nú sitr maðr íarfi - en annarr kallast til kominn,þá skal sá stefna hanum heim - okkrefja hann arfs ok órfarar; nú villhann eigi ór fara, þá - Gul. 1212."},{"a":"örga","b":"v","c":"örga, v. (að) = örðga; m. Dat. örgaðiaugunum Hkr. 68721 (jvf Fm. VII, 156under örðga); örgaðist hann (nl. ormr-inn) upp Heilag. I, 4788."},{"a":"organ","b":"n","c":"organ, n. Orgel, lat. organum; þar erorgan gengr upp ok niðr, aptr ok framum allan gamma SE. II, 5612; var þarorgan troðit El. 1364 jvf 1193; þeyta,slá organ dvs. spille paa Orgel, Konr.8318 med &vl"},{"a":"organasöngr","b":"m","c":"organasöngr, m. Orgelmusik. Mar. 15817."},{"a":"organslist","b":"f","c":"organslist, f. Kunsten at spille paa Orgel;nema organslist Bp. I, 86829."},{"a":"organsmeistari","b":"m","c":"organsmeistari, m. Orgelbygger; hann (nl.sira Arngrímr) gékk dagliga til einsorgansmeistara - ok lét hann svákenna sér at gjöra organum Bp. I,8666."},{"a":"organssmíð","b":"f","c":"organssmíð, f. Orgelbygning; sira Arn-grímr hafði þá iðn dagliga, at hannlærði organssmíð at einum meistaraBp. I, 90833."},{"a":"örgáti","b":"m","c":"örgáti, m. hvad der tjener til at gjøre en saaledes tilgode med Mad og Drikke, athan maa finde sig vel med den ham ydede Gjæstfrihed (jvf gát Lex. poet. Kgs. 66;get þú válaðum vel Hm. 135 (NFkv.6a)); hér munu menn vel við oss taka- ok mun hér ekki afsparat at veitaoss allan örgáta, þann er til er Fm.XI, 34115; hón - býðr sínum mönnumat sýsla um tilföng veizlunnar sembezt búandi allan örgáta Mar. 10717;hverr er örgáti þeirra Andaðar at hús-um Haralds? Fsk. S. 614 (thi saaledesbør der vel læses efter B.)."},{"a":"örglast","b":"v r","c":"örglast, v. r. (að) reise sig paa Ende, hen- imod den oprette Stilling, = örðgast;af baki skaltu nú verða at stíga, þóttbæði sér þú digr ok feitr, ok aldriörglast héðan af á þína stirðu fœtrKlm. 19116; nú örglast hón upp viðölnboga ok þokar fótum sínum frástokki Flat. I, 54325; hón örglaðist uppór sjónum hátt ok allt af grunni neðanFm. IV, 5620; Halfdan sér þá, hvar J.lá í kerunni, hann örglaðist þegar áfœtr Fld. III, 574 &vl 2."},{"a":"órgrynni","b":"n","c":"órgrynni, n. bundløs, utallig Mængde, =úgrynni; ó. liðs OHm. 337 fg. 654; ó. vistaOHm. 73 (5720); ó. fjár Hom. 15024."},{"a":"órhilpr","b":"adj","c":"órhilpr, adj. hjælpeløs; ver þú nú hjalps-maðr órhilpum Barl. 10018."},{"a":"órhjarta","b":"adj","c":"órhjarta, adj. modløs; frá píslartíð Jesuvóro þeir (nl. guðs postolar L. 30) sváeorhjarta orðnir við íllsko gyðinga, at- Homil. 2232."},{"a":"órhœfi","b":"n","c":"órhœfi, n. Sted, hvor man ikke kan finde Tilflugt eller Tilhold; fyr Agðanesi vóruórhœfi (= órøfi Fm. VII, 10014) ok hafn-leysi, ok fórust þar jafnan mörg skip;þar er nú höfn gör ok gótt skipalægiMork. 18718."},{"a":"órhóf","b":"n","c":"órhóf, n. 1) Overdrivelse, Tilsidesættelse af fornødent og tilbørligt Maadehold; sválízt oss -, at þat sé meir með of-kappi ok órhófi gört en með lögumeða réttindum Landsl. 4, 262. 2) over- vættes stor Mængde, = óróf; því næstkemr þar Ingimarr ok hefir órhófmanna (= mikinn flokk manna Fm.VII, 1168) Mork. 17325."},{"a":"órir","b":"m","c":"órir, m. Elle, Elletræ, Older, Ord (lat. be-tula alnus, eng. alder), = ór, elri (sedisse Ord); í skuggu viðar þess, er órirheitir El. 3213."},{"a":"örk","b":"f","c":"örk, f. (G. arkar & erkr) Kiste, lat. arca;vóru þá föng Þórgunnu borin af skipi;þat var örk mikil læst - ok svipti-kista Eb. 50 (9313); gengr Vígdís innok til erkr þeirrar, er Þórðr átti Laxd.35 (318); konungrinn lét gera fjórararkir af tré - Barl. 214; Eids. 1, 24;Fbr. 314; om Pagtens Ark: Stj. 306;örk guðs Kgs. 16420; om Noa Ark: Stj. 56 fg; örk Nóa Hom. 257; Pr. 40929 jvfBarl. 2425; SE. II, 9; om Ligkiste: Petrsörk Symb. 245."},{"a":"orka","b":"f","c":"orka, f. 1) Kræfter, Evne (jvf orka v. 1);þat dýr (nl. tigris) - er mjök nafn-frægt bæði af skjótleik sínum ok orkuStj. 7320; Hrappr hafði skaplyndi itsama, en orkan þvarr, því at ellin sóttiá hendr honum svá, at hann lagðist írekkju af Laxd. 17 (3410); öll vár góðverk er honum at kenna ok eigna, sem- synir oss sannleiksins veg -, gefross þar til efni ok orku, at vér fyllimþat meðr framkvæmd, sem hann býðr oss Stj. 257; sú þjóð (nl. ríki Juða se L. 30) er drjúgum komin at endalyktlífsins eptir þí, sem ríkisins afli okorku heyrir til Stj. 2732. 2) Arbeide; Esau kom af akri eðr eng til hansmjök móðr af einni hverri orku Stj.16027 (1 Mos. 25, 29); fyrir hverja skyldkalzaðut þit M. ok A. folkit frá verkumsínum ok orku Stj. 26329; minka þeirraorku ok erfiði Stj. 2644 (jvf yðru verkiok erfiði L. 12); fyllit dagliga svá framtallt yðart verk ok orku, sem - Stj.26420; ef svá berr til, at einn úvitrmaðr gengr inn í nökkurs forhagsmanns hús eðr smiðju, þar sem hannflytr fram sína orku Stj. 2223; skulu -þeir, sem járnvinnu vilja plæga í al-menningom várum, hér frjálsliga njót-andi verða sínnar orku ok malms DN.VI, 23818; skulu taka verkmenn, er fullaorku vinna, í leigu sína halfa halfsældusmœrs fyrir 2 aura -; en þeir, semeigi efla fullri orku, taki leigu eftirþví, sem forn vandi hefir á verit -;þeir menn, sem byggja hús sín þeimmönnum, sem til orku ero fœrir Rb.46. 9. 11; ef maðr verðr á orku tekinnmeð hjónum sínum, þá -; ef hjónhans ero ein saman á orko tekin (=á verki tekin á þeima dögum Eids. 2,811. 911 &vl 9; jvf ef nökkurr maðrvinnr á þeim dagum Eids. 1, 910) Eids.2, 92. 4. 3) Arbeide som en Træl udføreri sin Fritid og hvis Frugter eller Ud-bytte bliver hans egen Eiendom (modsatdet verk, dagsverk, som af Herren erham paalagt og hvoraf Udbyttet tilfalder denne; se Flat. I, 5386 fgg; OH. 2810 fgg);skal hann neyta skuldarmenn sínn semþræl sínn ok svá fœra hann til verka,þá skal orko gefa hanum sem þrælomsínum Gul. 7118; nú ero brœðr tveirfœddir upp ánauðgir at eins manns- - eigu saman verk ok orku Gul.65; ef þræll á orku, þá hafi hann þattil barnfulgu Gul. 577."},{"a":"orka","b":"v","c":"orka, v. (að) 1) magte, være i Stand til noget (e-u); þó at hann megi eigi skotiorka (dvs. eigi skjóta dómi sínum) Gul.266 (884 jvf 3 og 6); var bóndi úti ok sá,fannst honum mikit um ok lét á sann-ast, at hann mundi eigi sjalfr svá mikluorkat Flat. I, 32331; orkaði hún auð-veldliga þeim langa veg, því at - Mar.91817; hann hefir ok lítit lið, en þóhyggst hann einn munu öllu orka Fm.XI, 26724; þó at þat sé gervar líkneskjureftir fjándum eðr mönnum þeim, erek veit eigi, hverju orkat hafa Flat. I,45935; allt þat (nl. lið), er vápnum máttiorka Fsk. 26421; kómu með heilu aptrí S. eptir svá langan tíma, sem þeirmáttu vel fá þessu orkat Mag.* 10423;skal hann á einum degi kveðja alla,ef því má orka (dvs. dersom dette er over- kommeligt) Grg. I, 1628; ef búom sýnist,at lengra þyrfi garðinn, en sá orki half-um, er kvaddr var, þá skolo afréttar-menn gerða þann lut, er hann orkareigi á 3 sumrom Grg. II, 1213 fg; ekhræðumst hvárki tröll né menn íbardagum, ek orka 12 punda þunga,en hestr mínn berr 4 lesta byrði Bær.11652; mun líkligt þikkja, at ek hjalpiþér, ef ek má, slíkt er ek orka Flat.I, 23611; ek þarf eigi meira forvirki, enþetta lið orkar Hrafnk. 518; önnurvann allt þat, er hón orkaði Dpl. 42;vill hann þat þjóna ok skylda meðsjalfum sér ok öllu vili ok erfaði, erhann orkar DN. VII, 16621; móður sínaá maðr fyrst fram at fœra, en ef hannorkar betr, þá skal hann fœra framföður sínn; nú má hann betr, þá skal -Grág. 1035 (Grg. I, 35); treysta ek á,sem ek orkaða Flat. II, 1372; orkarek eigi eðr mín afkvæmi fyrr nefndanskilmála allan uppi at halda, þá - DN.VI, 14812; undruðust þá allir, hversumikit hann gat orkat Grett. 11423; orkae-u á e-t dvs. faa nogen Magt Ordet noget: var þat þá lengi, at eigi orkaði eldrá Þórolf Eb. 63 (1159); hann sá hjásér liggja tré eitt lítit, ok tók hannþat ok gróf með ok mátti ekki atgera fyrir því, at þar var jörð sváhörð, at ekki orkaði tréit á - -;ek má því eigi á orka fyrir, því at -Heilag. I, 50837. 50913; fór konungrtil ok vildi skilja þá ok mátti önguá orka, svá vóru þeir óðir Fm. VII,2705; ef guð gefr þat fyrir sína mildi,at fyrr orkaði (upers.) á þeirra lut,þá væntir ek, at eigi fá þeir viðfallþaðan af Klm. 23335. 2) arbeide, virke;svá skal þar orka at kaupi ok at sölu -,sem - Grág. 44019; orkast (= orkasér) dvs. arbeide for sig, anstrænge sig,derved søge at opnaa noget: hinn erfarinn, er orkast má ok vill eigi sjalfrbjarga sér Heilag. I, 46736; orkast ate-u dvs. gjøre sig Umage for noget, vedArbeide eller Anstrængelse søge at op- naa noget: hann orkaðist svá at því atforðast rangar hugrenningar, at hannfór frá öðrum mönnum til JórdanarHomil. 1139; Haraldr leitaði ráðs -,hversu hann skyldi at orkast at segjaföður sínum þessi tíðindi Fm. XI, 1526. 3) frembringe, faa noget (e-s), have nogettil Følge eller Virkning, være Aarsag der- til; Satan alls ílls orkandi Heilag. II,1218; guð er omnipotens ok alls ork-andi ok öllu stýrandi Post. 20214 (7528);þetta mun orka tíðenda Flat. II, 27024;fœrðu mik opt í kaf, at ek mátta eigisunds orka Mag.* 9020; jvf orka á e-ne-s under orka á 1; allt orkar tvímælisþá, er gert er Nj. 92 (13913); ogsaaupers. jafnan orkar tvímælis, þótt hafntsé Nj. 44 (6824); orkar tveggja huga (jvflér mér tveggja huga Völs. 13822 (c. 24);Draum. 11210), hvárt - dvs. der er to for-skjellige Meninger, er Tvil, om - Þ.Jón.319 fg (126b11); orkast e-s dvs. skaffe, til-egne sig noget: nú orkast folkit hugar(Vulg. accensus est spiritus populi) -ok svarar djarfliga Gyð. 10820 (1 Maccab.13, 7); þau höfðu sjölf orkast hugar áat bœta sína meinbugi Grett. 20717;sendast höfðingjar menn í millum okorkast hugar á, at peir gæti nökkutat gert Thom. 14613; þótt mart séþér vant í þeim helgum bókum, erþú leitar at skilja, þá láttu þeygi ork-ast atvistarinnar Leif. 1615. - Med Præp. á: 1) orka á e-t dvs. faa Magt over noget, Eb. 63; Heilag. I, 508 fg; Fm.VII, 2705; Klm. 233, se under orka 1S. 90638 fgg. 2) orka á e-t dvs. tage fatpaa noget for at indvirke derpaa, fravindedet noget (e-s, til e-s); kvað hann optmundu lítil erfiðislaun taka, þó athann orkaði á jörðina sér til bjargarPr. 6721; Hrœrekr var fámálugr oksvaraði stutt þá, er menn orkaðu (=ortu OH. 6937) orða á hann (= ef mennmælti við hann Flat. II, 8510) Fm. IV,1656; nú orkar A. einarðarorðs á Hir-canum Gyð. 736; nú fær keisaranumþetta mikillar áhyggju, ok orkar (nl.hann) á Óla til atkvæðis ok órráða umþetta mál ok bað hann fá þeim nökkutráð, er gegndi Fm. XI, 3314; hverr, erátt hefir, skal orka heimildar á seljandasínn Grág. 4208; ef menn eigo landsaman ok vill maðr orka landsdeildará annan Grg. II, 8622; nú vill sá orkadeildar á skóginn, er miðr neytir Grg.II, 1088; á skip skal skreiðar orka, ená skjöld til hlífar, mæki höggs en meytil kossa Hm. 81 (82). 3) orka á dvs.tage fat, gjøre en Begyndelse: þessi hinhelga kona, er hér liggr, bauð mér atgrafa sik í jörð niðr, en ek má þvíeigi á orka fyrir því, at ek em gamallmaðr ok meginlauss Heilag. I, 50913;nú settu þeir tiglsteininn milli sín, oksagði annarr at fyrstu, at minn er;´annarr svarar, lézt heldr hyggja, athann ætti; þá sagði sá, er fyrr hafðiá orkat (dvs. taget til Orde), kvað hanneigi eiga o. s. v. Heilag. II, 5839; hefrþessi helgi faðir enn af nýju fáheyrðariföstur -, orkar enn á af nýju (dvs. tageratter til Orde, jvf S. 44413) ok biðr, atguð birti, hverjum jarðligra mannahann væri nú jafn Heilag. II, 4485;orkum eigi á fyrri, en verjum hendrvárar, ef þeir vekja fyrri við oss Grett.982 fg. 4) orkast á (upers.) dvs. der gjøresen Begyndelse, indtræder en Fremgang:Magnús konungr var fyrst - í skjald-borg, en er honum þótti seint á orkast,þá hljóp hann fram or skjaldborginni,kallaði hátt ok eggjaði sína menn Fm.VI, 7724; láta sér á orkast med følg.Inf. dvs. tage sig noget til, indlade sig paanoget: þá láttu þér aldri á orkast uppat rísa (= lat. occumbas, mods. noncesses exsurgere L. 26. 23) Heilag. II,5894. - at: orka at dvs. foretage signoget, = orka á 3: þeir rœða um meðsér, hversu at skal orka, því at engivar fúss at ganga inn í selit Laxd. 55(16110). - til: orka til e-s dvs. gjøreForberedelse til noget, gjøre sig Umagefor at faa noget istand: lét hann orkatil prýðiligrar veizlu Fld. III, 6624;orka á e-n e-s, til e-s dvs. gjøre sig Umage for at faa noget af en, Pr. 6721; Fm.IV, 1656. XI, 3314; Gyð. 73; Grág. 4208;Grg. II, 8622. 1088; Hm. 81 (82) se Nr. 2 under orka."},{"a":"órkeypis","b":"adv","c":"órkeypis, adv. for intet, uden Betaling,lat. gratuito, = úkeypis. Rb. 26 (NgL.III, 845) jvf &vl"},{"a":"orkn","b":"n","c":"orkn, n. et Slags Sælhund eller Kobbe (selr, lat. phoca), nemlig den som i E. Pontoppidans Norges nat. Historie II, 20316 kaldes Haverken og i K. Leems Beskrivelse over Finmarkens Lapper S. 24626 Havert, og sandsynligvis er =t. klappmütze, phoca leonina Fabriciib. Groenlandica 11, jvf Landt Beskri-velse over Færøerne S. 240; GhM.III, 38014 fgg; kona ein fór of morgunsnemma at kanna fjöru -; sér hónsíðan orkn mikit liggja á steini skamtfrá sér Bp. I, 33518 jvf 21. 23."},{"a":"orknselr","b":"m","c":"orknselr, m. = orkn. Kgs. 412 jvf &vl"},{"a":"órkola","b":"adj","c":"órkola, adj. vel eg. udbrændt (jvf brennaat köldum kolum); i fig. Betydning: vetrinn gjörist því verri, sem meirrleið á, ok verðr órkola (dvs. Foderet gikop, blev fortæret for tidlig) fyrir mörg-um Hœnsn. 4 (1344)."},{"a":"órkosta","b":"f","c":"órkosta, f. Forraad som man har i sin Besiddelse (jvf órkostr 1); vesall lézkvigs þeirra, er skyldi vás gjalda, oksínn dag dapran at deyja frá svínum,allri órkostu, er hann áðr hafði Am.58 (60), jvf kveðr þann dag íllan, erhann skal deyja frá sínum góðum kost-um ok svína geymslu Völs. 17613 (c. 37)."},{"a":"órkostr","b":"m","c":"órkostr, m. 1) Udlæg til et vist Øiemed, Midlerne dertil; ek hefi slíkan órkostætlat til jólavistar mönnum, sem hérhefi lengi vant verit (nl. at ætla) Sturl.I, 12011; ef þrælar manna ljóstast, þáskal sá, er lysti annan, gjalda 6 aura-, ef hann á órkost þar til, en ekkielligar Grág. 39622; ef þrælar mannseða skuldarmenn vinna á eykt (førHelligdag) at síno ráði, ok verða þeirútlægir um þat 3 aurom, ef þeir eigosér órkosto Grág. 3318. 2) Mangel paa noget (e-s)? fundu þeir at Ægis órkosthvera Hým. 1; jvf dog NFkv. 105,hvor Ordene gives en anden Udtydning."},{"a":"orkuefni","b":"n","c":"orkuefni, n. Arbeide som man skal, vil have udført; öngdi þetta ok þröngdi svámjök orkuefni þeirra, at þeir þóttusteigi mega gera eptir sínum vilja þatmusteri Barl. 6516."},{"a":"orkufárr","b":"adj","c":"orkufárr, adj. fattig paa Kræfter (se orka,f. 1); honum varð orkufátt Fm. III,18624."},{"a":"örkufótr","b":"m","c":"örkufótr, m. Kisteben, Kistefod (dannet af et Subst. arka, f. = örk). OH. 15218(= arkarfótr Flat. II, 27220)."},{"a":"orkulauss","b":"adj","c":"orkulauss, adj. uden orka 3; nú vill hannganga til (nl. faðernis?), síðan vaxit er(nl. barnit), ok kenna sér, þá skal hannleysa út með verði svá miklu, semvalinkunnir menn meta, at verðr sé sámaðr orkulauss Gul. 57 (314)."},{"a":"orkumaðr","b":"m","c":"orkumaðr, m. Arbeider, Arbeidsmand; hansætt ok afkvæmi váru miklir orkumenntil akrs ok annars jarðarplógs Stj. 33232;landit eyddist mjök einkannliga at akr-körlum ok öðrum orkumönnum Stj.2737."},{"a":"órkuml","b":"n","c":"órkuml, n. væsentlig Legemsfeil eller Le- gemsskade (jvf kuml 1); barn hvert skalala á landi váro, er borit verðr, nemaþat sé með þeim órkumlum borit, atþennig horfi andlit sem hnakki skyldiGul. 212 (jvf Borg. 1, 13. 3, 13; /or/r-kymbli Eids. 1, 12. 2, 51); nú komagöngumenn inn þar (nl. í búðir á þingi)of matmál ok biðja sér matar, þá eigoþeir, er búðir eigo, at fá menn til atfœra þá út, en þótt þeir sé allhart útfœrðir, þá eigo þeir ekki á sér, ef ekkier órkuml gert at þeim Grág. 12324(Grg. II, 1413); sumir eru náliga særðirtil ólífis, sumir til órkumbla Frump.LXXI21; höggr Þóroddr til Þorbjarnar,ok af fótinn í ristarliðnum -; Þorbjörn- hirðir nú eigi um líf með órkumlumþessum Heið. 30 (36514); sá maðr -fékk eigi stöðvat hestinn ok hleypirþá á tvá menn, fékk annarr þegar banaaf, en annarr órkuml (&vl meizl, =aurkuml Flat. II, 54710), svá at aldrigivarð heill síðan Fm. VIII, 3829; rétter at gelda göngumenn, ok varðar eigivið lög, þótt þeir fá órkuml af eða banaGrág. 1517 (Grg. II, 20320); aðrir mennverða heilir sára sínna at kalla ok fáþó af mikla meiðing ok mörg órkumlGísl. 15818; váru báðir særðir til ór-kumla ok lágu þeir þar allan vetrinnSturl. I, 38024; hefir margr hér týntsínu lífi -, sumir limunum, sumir beraannars kyns órkuml allan aldr sínnFm. VIII, 2519; skulum vér gera yðrþá hríð, at þér skulut allan aldr ór-kuml eftir bera Flat. II, 3583 fg; gékkfótrinn af berserkinum (nl. Ásgaut L.14) -; Ásgautr leysti sik af holminumok lifði við órkuml Vígagl. 465; KlængrHallsson lifði við órkuml Sturl. II, 28813;Þorgeirr S. laust hest Gunnars svá, atút hljóp augat -; Gunnarr gengr tilhests síns ok mælti við Kolskegg:högg þú hestinn, ekki skal hann viðórkuml lifa Nj. 59 (921)."},{"a":"órkumla","b":"v","c":"órkumla, v. (að) tilføie nogen (e-n) en væsentlig Legemsbeskadigelse; tók beitiáseinn - ok barði á tvær hendr ok ór-kumlaði menn Ljósv. 29103; Gunlaugrhjó þá - undan Hrafni fótinn -; þámælti G. - vil ek eigi lengr berjastvið þik órkumlaðan mann Gunl. 12(2692); hann hjó á fót Hrómundi okveitti honum svá mikil sár, at hannvar alla æfi síðan órkumlaðr ok hétHrómundr halti Vatsd. 29 (4830); dýritvar órkumlat af kulda (nl. kalit á fyrrafœti L. 24) Frs. 17929; Steingerðr kvaðsteigi vilja eiga Bersa órkumlaðan Korm.1344 jvf 1206-10. 1262 (3014 jvf 285 fgg.2911 fg)."},{"a":"órkumlalauss","b":"adj","c":"órkumlalauss, adj. fri for væsentlig Le- gemsfeil eller Skade paa Legemet; ÁrniÁrnason lá lengi í sárum ok varð heillok órkumlalauss OH. 23811 (Flat. II,37114); nam blóðrefillinn lærit ok reistafan allan fótinn; sá maðr féll þegar okvarð aldri órkumlalauss Nj. 146 (2468);Snorri Hallsson ok Bersi urðu eigiórkumlalausir, því at Bersi lét höndsína en Snorri nýtti ekki af hendiSturl. I, 677."},{"a":"órkumlamaðr","b":"m","c":"órkumlamaðr, m. = órkumlaðr maðr;er halsinn Þórodds tók at gróa, stóðhöfuðit gneipt af bólnum nakkvat svá;þá segir Þóroddr, at Snorri vildi grœðahann at órkumlamanni Eb. 45 (8812)."},{"a":"órkunnast","b":"v r","c":"órkunnast, v. r. (að) vanslægte, = ór-kynjast; mjök aurkunnast þá maðrinn,er hann fyrirlætr miskunnina, en dýritstígr yfir nattúruna Heilag. I, 44538."},{"a":"orkuvana","b":"adj","c":"orkuvana, adj. uden tilstrækkelige Kræfter, = aflvani. Fld. III, 4024; jvf Ísl. s.II, 46412."},{"a":"órkvisi","b":"m","c":"órkvisi, m. er kun forefundet i den ældreUdgave af Sturlungasaga hvor Vigfus-sons Udgave har aukvisar (&vl aud-kvisar) og det tilsvarende Sted Bp. I,4971 har ökkvisa; jvf auðkvisa (f.)Heilag. I, 45221, auðkvisi OH. 14522(Hkr. 3965 men okvisi Fm. IV, 3212),Laxd. 53 (15621)."},{"a":"órkymbli","b":"n","c":"órkymbli, n. = órkuml (Gul. 212). Eids.1, 12. 2, 51."},{"a":"órkymsl","b":"n","c":"órkymsl, n. d. s. Harð. 39 (1157); Sturl.I, 19518; Post. 7151."},{"a":"órkynja","b":"adj","c":"órkynja, adj. vanslægtet; þér gerit yðr ór-kynja frá hans réttlæti ok hans ágætritrú Post. 8768; sannliga ertu eigi úr-kynja, skaltu þess njóta El. 1338."},{"a":"órkynjast","b":"v r","c":"órkynjast, v. r. (að) vanslægte, = órkunn-ast, órkynjazt hefir þú ok afspringiföður þíns með þér Æf. 547; kendistkonungrinn við, at hann var lítils háttarmaðr, ok þó nökkut mentr, ok mæltivið þjónostumenn sína: gefum þeimnökkut af gózi váru, því at hann ór-kynjast eigi Æf. 5519."},{"a":"örlæti","b":"n","c":"örlæti, n. gavmildt Væsen. Sturl. I, 10325;er Þangbrandr sá, at hann mátti eigihalda uppteknum hætti um örlætit, þátekr hann at herja á heiðna mennFlat. I, 36311."},{"a":"órlagsþráðr","b":"m","c":"órlagsþráðr, m. Skjæbnens eller Livets Traad, = órlögsima, órlögþáttr; núgörist svá mikit mannfall, at Atropsein af þeim 3 systrum, er órlögunumstýra, fær eigi svá skjótt slitit órlags-þráðuna, sem þeim þikkir þurfa Alex.7911 jvf 13; tvær af þeim þrim systrum,er órlögum stýra, fá nú varla svá títtspunnit órlagsþráð, sem ein slítr Alex.1414."},{"a":"örlátr","b":"adj","c":"örlátr, adj. gavmild i Væsen og Adferd. Hirðskrá 29; af því at konungr varörlátr, þá þikkir honum svívirðing í atfella þat niðr sem hann hefir áðr halditGyð. 1313."},{"a":"órlausn","b":"f","c":"órlausn, f. 1) Svar, Besvarelse hvorved nogen faar Rede paa det hvorom han spørger, eller hvorved en Sag faar sin Af- gjørelse; engi spyrr þeirra luta, er eigikann hann órlausn SE. I, 21611; hérmun ek standa ok hlýða, ef nökkurr ór-lausn fær þessa máls, en at öðrum kostikalla ek yðr vera yfirkomma, ef þérkunnit eigi at segja þat, er ek spyrSE. I, 14025-1422; spurði hann margrahluta, en gestrinn fékk órlausn til allraspurninga Hkr. 18017, jvf spurði kon-ungrinn hann margra hluta, en gestrinnfékk ór öllu leyst Flat. I, 37528; órþví máli mátti engi leysa útan Höfundr,því at þar vóru allar órlausnir trúarHerv. 22717; þér manut engis þessspyrja, er ek kunna eigi órlausn tilFm. X, 32910 (jvf hann kvezt ætla, athann mundi þess fás spurðr, at hannkynni eigi ór at leysa Flat. I, 39721;konugr spurði hann margs, ok hannleysti ór því, er spurt var OT. 4424);konungr spurði Rauðulf margra hlutaúkunnra, en Rauðulfr hafði til allrahluta órlausn Flat. II, 29334; vænta ekþó góðrar órlausnar sem fyrr, þó atek spyrja bernsliga Kgs. 7010; til yð-varrar órlausnar stunda allir þeir, ervandamálum eigu at skipta Kgs. 46;ef sínn mann tekr hvárr þeirra til(sáttar-)gerðar, þá skolo gerðarmennleita órlausna (órlausnar Grg. II, 19026dvs. Afgjørelse) at lögum, nema þeir verðasáttir á Grág. 28614; ef menn glepjagerð þar, er þeir ero teknir til sáttar-gerðar -, enda sé eigi aðrar órlausnirtil mæltar Grág. 2833. 2) Hjælp hvor- ved nogen udfries af den Forlegenhed,hvori han er stedt (jvf ek mun leysaþik ór vandræði þessu Hœnsn. 4, S.1331); viltu, bóndi! selja oss korn? -væri oss þat órlausn at þurfa eigilengra at fara at kornkaupunum eðavíðara -; ek kann at segja þér, segirÞórir, at hér skalt þú fá þá órlausnat þurfa eigi at fara lengra, því at -OH. 11338. 1141 (jvf Flat. II, 2283); atkveldi eins dags kemr landseti Blund-ketils ok segir sik vera í heyþroti okkrefr órlausna (&vl órlausnar) Hœnsn.4 (13211) jvf 5 (1348. 1379) og hjalp 5(13413)."},{"a":"órlausnafullr","b":"adj","c":"órlausnafullr, adj. hjælpsom. Post. 14633,se under hvarfsemi."},{"a":"órlauss","b":"adj","c":"órlauss, adj. fri, ubunden af nogen For- pligtelse; nú teljumst ek órlauss viðþik um liðveizlu þá, er ek hét þérEg. 85 (2191)."},{"a":"örleikr","b":"m","c":"örleikr, m. Gavmildhed; þeir fyrir sunnanÞorskafjörð gjörðu Þóri at fyrirmannifyrir örleiks sakir ok allrar atgjörviÞorskf. 45 (c. 2); fór ek þá víða umlönd ok vilda ek reyna örleik höfð-ingja ok frægðir kappa þeirra Flat. II,13617; því ætla sendimenn þat skrök,er sagt er, at Rómverjar sé fégjarnirsem sagt er, en Sillam ætla þeir verahinn bezta sínn vin af gjöfum sínum,því at mörgum var úkunnigt í þennatíma um svá mikinn örleik Pr. 3211;honum þœtti eigi sýnt at annarr maðrværi betr til konungs fallin í Íslandifyrir sakir örleika hans ok stórmensku- hann hefir sagt konungi mart fráörleikum hans Mork. 6919 fg."},{"a":"órlendast","b":"v r","c":"órlendast, v. r. (-dist) blive landflygtig, gaa i Landflygtighed, = erlendast; sumirváru þeir ok, er varla treystust at haldasik svá í heiminum - ok órlendost okfyrirléto allt fyrir guðs sakir o. s. v.Barl. 5016; far ekki niðr á Egiptalandok hvílst heldr ok hafst viðr í þí landi,sem ek fær sagt ok sýnt þér, ok ór-lendst (Vulg. peregrinare) þar Stj. 1627(1 Mos. 26, 3); órlendumst vér frá Kristi,meðan vér byggjum þenna heim Heilag.I, 4544; órlendist hón Heilag. I, 46421(Anal.2 26125); þítt kyn ok afkvæmiman órlendast ok útlægt verða á öðruen eigi sjalfs þíns landi Stj. 11135."},{"a":"órlendi","b":"n","c":"órlendi, n. Landflygtighed, = erlendi; ór-lendi er manns líf á jarðríki Heilag.I, 44731 jvf 41."},{"a":"órlending","b":"f","c":"órlending, f. = erlending; harðr lutr erórlending Heilag. I, 45018."},{"a":"órlendis","b":"adv","c":"órlendis, adv. udenlands; fari hann ór-lendis Landsl. 4, 93."},{"a":"órleysingr","b":"m","c":"órleysingr, m.? ekki ertu mæltr um þat-, at þú ert úrleysingr til skaldskaparFlat. III, 41735; = gótt skald ertuMork. 9412; jvf leysa ór S. 498."},{"a":"órlífi","b":"n","c":"órlífi, n. Død, = úlífi, dauði; drápu ótalmanna ok særðu marga til órlífis OT.6529."},{"a":"örliga","b":"adv","c":"örliga, adv. 1) rundeligen, rigeligen, over- flødigen; með þeim sama hætti birtirguðs ljós örliga mildi sínnar miskunnarBarl. 7026. 2) velvillig; biðr bróðirjarlsson sínn ábóta orlofs, ok þat veitirhann honum örliga Mar. 30918."},{"a":"örligr","b":"adj","c":"örligr, adj. rigelig, overflødig; örligr ávöxtrHeilag. II, 45213."},{"a":"órlof","b":"n","c":"órlof, n. (ght. urlauf &c. Graff II, 75 fg;mht. urloup Mhd. Wb. II, 101733; LexerII, 10009 fg; mht. orlof Mnd. Wb. III,236a; jvf erlaub, urlaub DWb. III, 890) 1) Tilladelse; nema hann nái hvárkikaupi né órlofi Byl. 9, 102; G. ok J. -gáfo Halvarði ok Reiðari sítt blítt órloftil at selja þriggja aura ból jarðar, erþær átto í Bakkom DN. VI, 3109; hannleggr hér órlof til (nl. til at Sønnen bliver Munk) Heilag. II, 62538 jvf 35; gefmér órlof at sjá þat, er fyrir útan erþetta hús Barl. 1413; ek vil beiðast,herra! at þér gefit mér órlof at faratil Íslands Nj. 6 (105); bað Bárðr sérórlofs at fara ok vitja ráðs þess, er -,en er hann fékk órlof, þá - Eg. 8(1327. 30); í, með órlofi e-s dvs. med ensTilladelse: hvárt skal ek mæla í órlofiþat, er mér líkar (nl. at mæla) Eg. 12(2125); mæla mono menn berara, ef þatskal vera í órlofi þíno; konongr mælti:tala nú, Freyviðr! í órlofi þat, er þúvilt mæla OH. 8731; gerir at þeim meðguðs órlofi hríð svá styrka -, at eptirnattúruligum hætti var þeim eigi vánlífs Mar. 2717; með órlofi at spyrja, íórlofi at tala eller det blotte með órlofiforekommer ofte som Undskyldning, Ind-ledning af den, som har noget, hvoromhan vil henvende sig til en anden (lige-som man endnu kan høre Ordene \"medForlov at spyrja\" brugte i Folkesproget paa samme Maade) jvf Post. 46736 un- der órlofa: herra mínn! með órlofi atspyrja: hvat man þessarri sorg valda-, er fallit hefir á hjarta mítt? Barl.1412; byrlarinn mælti til konungs: mínnherra! með órlofi: á Þorkell eigi þetta?Flat. I, 40626; herra! í órlofi at tala:get ek flestum verða eigi allhœgt atstjórna ríkinu, nema - Bp. I, 7064. 2) Adgang til at faa tale med en, Au- dients (jvf beiddist hann órlofs at talameð Jörund erkibiskup Bp. I, 79932);fær hann blítt órlof sama dag inn fyrirherra páfann Thom. 37113; næsta morg-inn eptir -, sem herra páfinn sitr ísínu herbergi kemr herra erkibiskup atútan ok biðr órlofs; sem þat er þegit,kemr hann inn Thom. 37524; sem þeirhafa órlof, tjá þeir biskupinum o. s. v.Æf. 252 jvf 2488. 100. 114 jvf 118. 2622 fg. 3) Tilladelse til at gaa bort, fare, reise bort, Afsted (jvf mht. urloup Mhd. Wb.I, 1018a8 fgg); bað hann þeim báðumórlofs ok sagðist vilja fara heim tilherra síns Stj. 13739; sýndi hann honumórlofsbréf af Jörundi biskupi, hvertbirti, at hann gaf sira Laurentio órloftil erkibiskups um svá langan tíma,sem honum líkaði hann hjá sér at hafaBp. I, 79926; gef mér órlof at sumri tilbrottferðar Gunl. 10 (2429); hvert semhann fór, heilsaði hann mér fyrst tak-andi af mér órlof Mar. 8363; eptir sváskipat af konunginum taka sendiboðarórlof ok venda í veg Thom. 3132; tekrhann þá órlof af henni ok systur sínniok gengr burt síðan ok fyrir konungok - tekr af honum órlof Fld. III,5872; á viðrkvæmiligum tíma snýr hinnungi maðr aptr sínni ferð með órlofi oksælli blezan af þeim dyrðligum guðsvin Mar. 33116; síðan þakkaða ekriddaranum ok hans hœvesku dótturmargfalligan fagnað, ok tók ek þá ór-lof af þeim ok reið ek brott Ridd. 789;Eyjolfr varðist alldrengiliga, en Þor-steinn (nautamaðr) spurði, hvárt hannskyldi eigi gefa nautum; E. bað hannfara, ef hann vildi, ok tók hann þatórlof Sturl. I, 23236; þar sem hann(nl. Hermann bróðir i Halsnø Kloster)beiðist órlofs, er heldr má ólof kallast,fýsandist frá reinlífi ok siðgœði tilvesaldar ok úsannleiks veraldar DN.VII, 1666."},{"a":"órlofa","b":"v","c":"órlofa, v. (að) tillade (got. urlaubjan; ght.arlaufan Graff II, 76; mht. erlouben,urlouben Mhd. Wb. I, 1017a32. 1018a35;Lexer II, 2009; mnt. orloven Mnd. Wb.III, 236a); mods. banna Post. 70011;órlofi þér, at ek seti yðr eina spurn-ing Post. 46726."},{"a":"órlofsbréf","b":"n","c":"órlofsbréf, n. Brev hvori der gives Til-ladelse, Afsked. Bp. I, 79926, se underórlof 3."},{"a":"órlofslauss","b":"adj","c":"órlofslauss, adj. som ikke har Tilladelse, ikke er tilladt; fyrirbýðr honum - atleiða inn nökkura nýjung órlofslausaí sína kirkju Bp. II, 7722."},{"a":"órlofslaust","b":"adv","c":"órlofslaust, adv. uden Tilladelse, uden at tage Afsked; sýndist flestum óráðligt atfara órlofslaust, en þó hættir hann áþat Bp. I, 63116; fyrir þat, at þeirvildu fara órlofslaust framarr en aðrirsendimenn Fm. X, 1055."},{"a":"órlög","b":"n pl","c":"órlög, n. pl. 1) hvad der udlægges til et Menneske, tildeles det som dets Livslodeller Skjæbne, = aldrlag 1, forlög (seunder forlag 3); þat er líkast, at liðinsé mín órlög dvs. at det er forbi med mig, at min Levetid er tilende, Flat. I,305 (Frs. 842); í upphafi setti hann (nl.Alföðr) stjórnarmenn ok beiddi þá atdœma með sér órlög manna SE. I, 626jvf Fld. III, 3214; ef nornir ráða ór-lögum manna, þá skipta þær geysiújafnt SE. I, 7212 fg (jvf þessar meyjarskapa mönnum aldr, þær köllum vérnornir SE. I, 7212 fg); þær (nl. Urð,Verðandi ok Skuld) lög lögðu, þær lífkuru alda börnum, órlög seggja Vsp. 20(NFkv. 4b2 jvf 14a23 21b2); ek sá Baldri- órlög folgin Vsp. 36 (NFkv. 6a13.15b10); órlög sín viti engi maðr fyrir,þeim er sorgalausastr sefi Hm. 55 (56);aldar órlög hygg ek (nl. Óðinn), at hón(nl. Gefjon) öll um viti jafngörla semek Lok. 21; órlög Frigg hygg ek, atöll viti, þótt hón sjalfgi segi Lok. 29jvf 25; stýra órlögunum Alex. 799. 1443se under órlagsþráðr; þat skaltu, Gripir!görva segja, því at þú öll um sér ór-lög fyrir Sig. I, 28; þar var á því landispákona (= völva L. 14), sú, er sagðifyrir órlög (= forlög L. 13) manna oklíf Flat. II, 2810; hann var maðr vitr-astr, svá at hann sá fyrir órlög mannaNj. 104 (1624); finnan var sett hátt okbúit um hana vegliga; þangat géngumenn til frétta - ok spurðu at ór-lögum (= forlögum L. 19. 21) sínum;hón spáði hverjum eptir því, sem gékkVatsd. 10 (194); útisetor at spyrja ór-laga NGk. 36. 2) Livsende, = aldr-lag 2; urðu þau órlög Hákonar jarls,at Karkr þræll skar hann á hals Nj.101 (15620)."},{"a":"órlöglauss","b":"adj","c":"órlöglauss, adj. som endnu ikke har faaet sin Livslod, Skjæbne bestemt (sér órlögkosin, se Vsp. 20 under órlög); funduá landi lítt megandi Ask ok Embluórlöglausa Vsp. 17."},{"a":"órlögsima","b":"n","c":"órlögsima, n. = órlagsþráðr, órlögþáttr.Sig. 2, 14."},{"a":"órlögþáttr","b":"m","c":"órlögþáttr, m. d. s.; sneru þær af afliórlögþáttu Hund. 1, 3; jvf órlags-þráðr Alex. 7911-13. 1414."},{"a":"órlygi","b":"n","c":"órlygi, n. Kamp, Strid (gsv. orlagh Schlyter782b; gd. orlug Henr. Harpestr. 1504;ght. urlag, urljuga Graff II, 96. 13735;mht. urljuga Mhd. Wb. I, 994a5; LexerII, 200735; gsax. orlag Hel. 3698; ags.orlege Bosw.2 766a11 fgg; gfris. orlochRichth. 972a37; jvf DGr. I, 353 Anm.2. II, 7901; DM. 81715 fgg); heyr undrmikit! heyr órlygi, heyr mál mikit,heyr manns bana eins eða fleiri Gísl.1519 jvf 9812."},{"a":"örlyndi","b":"f","c":"örlyndi, f. gavmildt Sindelag. Homil. 126;þá mælti Brandr: þú skalt þiggja atmér skikkju þessa -; hann svarar:eigi hefir þú enn tapat örlyndinni, okvil ek gjarna þiggja Bp. I, 5312."},{"a":"örlyndligr","b":"adj","c":"örlyndligr, adj. henhørende til, vidnende om örlyndi; þetta boðorð mun flestummönnum œrit örlyndligt þikkja Homil.129."},{"a":"örlyndr","b":"adj","c":"örlyndr, adj. af gavmildt Sindelag; Þang-brandr prestr var maðr örlyndr okhafði mannmart með sér Flat. I, 3635;svá fær örlyndr maðr sjúkom bót unnitok örkyfingr öreiganom Alex. 528."},{"a":"ormabœli","b":"n","c":"ormabœli, n. Tilholdssted for Orme. Fm.VI, 14316. 19."},{"a":"örmælir","b":"m","c":"örmælir, m. Pilekogger, = örvamælir, ör-malr; hón (nl. Diana) hafði boga okörmæli ok margskonar veiðivélir Barl.13721."},{"a":"ormafjöldi","b":"m","c":"ormafjöldi, m. Mængde, stort Antal af Orme; guð lét þar (nl. i Babilon) vaxaormafjölda til þess, er menn máttu þareigi byggja AR. II, 436b5."},{"a":"ormagarðr","b":"m","c":"ormagarðr, m. Ormegaard, Gaard eller Indelukke, hvori der holdes Orme, =ormgarðr. Ghe. 31; Völs. 1785 (c. 36);Didr. 32636."},{"a":"ormalátr","b":"n","c":"ormalátr, n. = ormabœli, ormbeðr. Mork.11613."},{"a":"örmalr","b":"m","c":"örmalr, m. Pilekogger, = örmælir; þátvar búningr Odds hversdagliga, at hannhafði - örmal sínn á baki en boga íhendi, engi hafði hann önnur vápn Fld.II, 5068."},{"a":"örmálugr","b":"adj","c":"örmálugr, adj. aabenmundet, fritalende, =örorðr; hann var hávaðamaðr ok újafn-aðarmaðr mikill - örmálugr ok ákasta-samr Vígagl. 1723."},{"a":"ormaturn","b":"m","c":"ormaturn, m. Taarn hvori der holdes Or- me; ormaturninn, er Gunnarr fékk banaDidr. 3345; jvf ormagarðr."},{"a":"ormbeðr","b":"m","c":"ormbeðr, m. Leie (látr se OH. 363. 26329. 36)hvorpaa Orm eller Slange ligger (jvfSE. I, 35617 fg 23; Fm. VI, 14315); poet.ormbeðs eldr dvs. Guld, Guðr. 1, 26."},{"a":"ormgarðr","b":"m","c":"ormgarðr, m. = ormagarðr. Oddr. 28;SE. I, 36421; í Lúnusöndum kalla sumirormgarð, er Gunnarr var í settr Symb.2011 fg."},{"a":"ormligr","b":"adj","c":"ormligr, adj. eiendommelig for ormr, slu, listig, kløgtig; konan - sú, er forðumbar fram ormlig orð til aldrtila öllumheimi (jvf 1 Mos. 3, 1. 6) Heilag. I,53018; ormlig vizka Post. 8769."},{"a":"ormr","b":"m","c":"ormr, m. (G. -s, N. Pl. -ar) 1) Orm, Slange,lat. serpens. Grimn. 34; Am. 225. 55(jvf miðgarðsormr, eirormr, eitrormr);þess get ek, at þessi hafi verit einnvándr maðr ok hafi síðan trylzt okvorðit at ormi, ok mun liggja á gulli,eðr viti þér nökkut ormabœli hér ínánd (jvf ormbeðr) Fm. VI, 14315; optkann sá eigi krapt kvæðisins, er atorminum kveðr ljóðit eða galdrinn, enormrinn hræðist ok hrökkr undan Hei- lag. II, 64113 fg; er Paulus samnaðitrosum til elds, hröktist ormr (= lat.vipera) at hendi honum Post. 23421 fg(Ap. Gj. 28, 3 fg); þar af hefir kveikstí kviði þínum sá íllzku kraptr, at hannmá líkari þikkja ormi en maðki Ridd.17719 jvf 39. Som ght. wurm (Graff I,1043), gsax. wurm (Heliand 1647. 1878),ags. wyrm, weorm (Strattmann3 657a16 fg),mht. wurm (Mhd. Wb. III, 825b13 fgg.826a5 fg), bruges baade om Slanger (iLighed med got. vaurms Luc. 10, 19; 2Cor. 11, 3) og i samme Betydning somlat. vermis, saaledes synes det sammeat være Tilfældet med ormr, medens detderimod ofte er vanskeligt at se, i hvilkenBetydning dette Ord paa ethvert enkeltSted, hvor det forekommer, er brugt, somi følgende Exempler: þat land er sváheilagt um fram önnur lönd, at þarmá ekki eitrkvikendi þrífast, hvárkiormr né padda Kgs. 218; hljópu órmýss - svá stórar sem kettir væri,ok eyðlor ok paddur ok ormar OHm.3816 jvf 28 (OH. 10928. 36); ullo þar ór (nl.ór líkamanum) ormar ok eðlor, froskarok pöddur ok alls kyns íllyrmi Fris.5235 (Fm. X, 3801 (Ágr. 75); Hkr. 6720);fór hann inn í fjörðinn ok ætlaði áland at ganga; þá fór ofan ór dalnumdreki mikill, ok fylgði honum margirormar, pöddur ok eðlur ok blésu eitriá hann Hkr. 15132 (Fris. 1184). Naar Ragnar Lodbroks Søn Sigurðr fik Øge-navnet ormr í augu betegnede dette vist-nok at han havde Øine som en Orm, varsom en Orm med Hensyn til Øinene, varhvad man i Folkesproget kalder ormøiet,ormøygd, idet hermed kan sammenholdesOrdene: saa æ hesten aat Hemingjen,naar du han paa vegjen möter, hanæ sem ormen í augo sjaa aa ellen ónaso fröser Gamle n. Folkeviser udg.af Sophus Bugge S. 363 og svein ólmóðir, silki vafði, jósu vatni, jarl létuheita, bleikt var hár, bjartir vangar,ötul vóru augu sem yrmlingi Rig. 31;hvorimod den Fld. I, 25719 med 25814 og Saxo lib. 9 (ed. P. E. Müller I, 446) givne Forklaring af dette Øgenavn grunder sigpaa en Misforstaaelse deraf. 2) Stjerne-billedet \"Dragen\"; ormr sá er liggr ímillum þeirra (nl. þær birnur, er vérköllum vagn ok kvenna vagn) ok umþær sem krókótt á Pr. 4768 jvf 10. 13 &vl"},{"a":"ormsbit","b":"n","c":"ormsbit, n. Ormebid, Bid af en Orm; viðormsbit tak rutam ok bitt við Pr. 47114;jörð sú, er á innsigli er lögð, ok (dvs.sem) manns líkneski er á -, hón ergóð við ormsbit ok annarra flugormaPr. 47220."},{"a":"ormshöfuð","b":"n","c":"ormshöfuð, n. Ormehoved; halar þessarradýra vóru þrikvislaðir allir með orms-höfðum ok beygðust allir sem önglarat slíta þær sálur, er þau fœddu (=lat. in caudis autem suis cedem bestiemultos habebant aculeos, qui quasihami retro retorti ipsa, e quibus exi-bant, pungebant corpora) Heilag. I, 3451(Visio Tnugdali ed. O. Schade S. 1129 fg)."},{"a":"ormslykkja","b":"f","c":"ormslykkja, f. Bugt, Krumning hvori enOrm har lagt sig. Bp. II, 12921 jvf 9."},{"a":"ormstönn","b":"f","c":"ormstönn, f. Ormetand, Slangetand; hvárkivar hann (nl. hjalmrinn) af járni gerrné stáli, af gulli né silfri, heldr varhann gerr af hörðum ormstönnum Klm.46115."},{"a":"ormstunga","b":"f","c":"ormstunga, f.? lét hann (nl. konungrinn)fylgja þessu bréfi fagrar presentur:silfrker -, ormstungur tvær Bp. I,6906; Ordet forekommer ogsaa som Øge-navn tillagt en Person paa Grund afhans bidende, hvasse Tunge; hann varheldr níðskár ok kallaðr ormstungaGunl. 4 (20314 jvf 2029. 2254)."},{"a":"órmul","b":"n pl","c":"órmul, n. pl. Ruiner, Levninger efter noget, som vise hvor dette har været (jvf gsv. ormylja Rydqv. II, 22321 fgg); á hverjum(nl. fjöllum) er segist, at enn megifinnast mörk ok órmul (= lat. reliquiæHist. Schol. 3933) af örkinni Stj. 3933;svá var hón (nl. Persepolis) niðr brotin,nema nökkor /,o/rmol megi finnast í áþeirri, er fellr hjá þar, sem borginhafði staðit Alex. 9330; á þeirri nóttbrann upp allt Danavirki með kastöl-um, ok sá engi merki eptir né /av/rmol(= líkindi Flat. I, 11230) Jómsv.* 2930;brendu upp allt saman, svá at ekki sáórmul nema öskuna Fld. III, 21511;kemr sú elding með guðs dómi, at íaugabragði slær báða yxnina (nl. fyrirarðrinum) ok allan reiðinginn með, sváat engis sér órmul eptir Mar. 50823."},{"a":"örn","b":"m","c":"örn, m. (G. arnar, N. Pl. ernir, A. Pl.örnu) Örn, = ari; snapir ok gnapir ertil sævar kemr örn á aldinn mar Hm.62; þér er, Sinfjötli! sœmra myklugunni at heyja ok glaða örnu, en -Hund. 2, 21; flugu móti oss ernir tveir,ok gékk ek móti öðrum - en annarrarinn - Herv. 2095; klófogla skolomenn eigi nýta, þá er hrækló er á,örnu ok hrafna eða vali Grg. I, 3411;SE. I, 208 fg; þá sá ek, at örninn varsvarteygr ok járnklœr vóru á honumGunl. 2 (1954); öndverðir skulu ernirklóast Flat. II, 3106; rísta örn á bakie-m Hkr. 71; Fld. I, 292."},{"a":"örna","b":"uten ordklasse","c":"örna, Gen. Plur. for erinda i Talemaaden:ganga örna sínna dvs. gaa et Sted hen for at forrette sin Nødtørst, Bp. I, 1898;Landn. 2, 12."},{"a":"orna","b":"v","c":"orna, v. (að) 1) gjøre det varmt for en (e-m); sendir ornandi geisla með blíðuboði í andlit útnyrðingi Kgs. 1031; láthann orna sér, ok fari (nl. hann) síðantil sels Ljósv. 18109; upers. ornar e-m dvs.en bliver varm: þegar er honum ornaðiHeilag. II, 21615 fg; jvf Mar. 1363; nútók konungi at orna undir feldinumFlat. II, 1126; taki menn glímur stórarok viti, ef mönnum ornar (= Textens hitnar) við þat Sturl. II, 17 &vl 4; látaorna sér dvs. varme sig, gjøre sig Umagefor at blive varm: veðr var geysi kalltok höfðust margir á fótum ok létu ornasér Fm. VIII, 3065; Sigvaldi var orðitkallt í jelino ok hleypr hann til áraok vill láta orna sér Fm. XI, 14113(Jómsv.* 11823). 2) blive varm; þá tókPetrus at lifna, ok ornoðo liðir hans,es hann vas allr kaldr orðinn Heilag.I, 24938 (Leif. 1275; Pr. 45820); heitr varhann ok æ ornandi af réttlætis vand-læti (= lat. justitiæ zelo fervens) Thom.4219. 36; hugskot ok hjarta hans ornarok hitnar fyrir guðs elsku sakir Barl.93; með ornandi tárum heitrar ástarBarl. 9018; þá er sól gengr sem hæstum miðjan dag, er þessi brunnr ís-kaldr; en svá tekr hann at orna, semsól gengr til viðar Alex. 5114. 3) orn- ast, v. r. blive rørt, bevæget; engi varsá í millum þeirra, er ei festi augusín á henni, ok þeir flestir, er ornaðostaf ásjón hennar Str. 7335."},{"a":"órnafn","b":"n","c":"órnafn, n. Navn som en Ting har faaet af noget, = órnefni; Norðmenn hafalöngum haft ríki yfir því landi; þareru mörg órnöfn gefin með norrœnnitungu, svá sem er Grímsbœr ok Haugs-fljót Fsk. 2633."},{"a":"órnam","b":"n","c":"órnam, n. Handlingen at nema e-n órdómi eller at forkaste, udskyde en Per-son, som har faaet Sæde blandt Dom- merne i en Sag (sitr í dómi Grg. I, 487)Grg. I, 4823 jvf 21."},{"a":"órnefni","b":"n","c":"órnefni, n. d. s.; drápu þá báða þar, semsíðan ero aurn/,e/fni við kend Stj. 39430(Domm. 7, 25; Hist. schol. 27327 fg); hannfór þat sumar í hina vestri úbygð okgaf víða órnefni Flat. I, 42931; spurðiÞorsteinn, ef hann vissi nökkur örnefniþau, er kend væri við Geiti; hann kvaðheita Geitishamra Brandkr. 6121; þeirhendu þrælana enn fleiri þar, sem síðaneru órnefni við kend Eg. 80 (19317);gat Ólafr digri með henni barn, enþeirra /av/rnefni eþa /av/rferþir vitom véreigi, nema - Fm. X, 3974 (Ágr. 455)."},{"a":"óróf","b":"n","c":"óróf, n. = órhóf 1) Umaadelighed; byrjarat neyta fœðu til létta nattúruligranauðsynja en eigi til órófs Heilag. II,49017. 2) overvættes stor Mængde, over-vættes meget, = ótal; órófi vetra áðrværi jörð sköpuð, þá var B. borinnVafþr. 29; þeir segja konungi, at maðr-inn var bæði ríkr ok údæll, en órófbæði vápna ok manna Mork. 13929;hann hafði ok 10 skip ok óróf lausa-fjár Jómsv. 5829; drápu mart mannaok ræntu órófi fjár Jómsv. 7111; selrkonungr óróf (nl. fjár; = mikit fé sePost. 7162) þar í hendr Thomas Post.73036."},{"a":"öron","b":"s","c":"öron, s. et Slags Fisk? (jvf ölun); tunnaöron DN. III, 688. V, 597."},{"a":"örorðr","b":"adj","c":"örorðr, adj. = örmálugr. Hitd. 34; hannvar skjótorðr ok örorðr Flat. II, 22735;örorðr mantu heima vera OH. 11426;hann var örorðr maðr ok úgegn Eb.23 (3627)."},{"a":"örr","b":"adj","c":"örr, adj. 1) rask, hurtig; stjórnarmaðrmikill var hann um alla hluti í sínnisveit, ok örr tilfara allstaðar þar erþurfa þótti hans tilkomu Bp. I, 1286;hón fylgði þá ísinum, en hann rak sváört, at innan 7 daga kom hón með ís-inum til Grœnlands Bárð. 9; bogi þínner nýbendr ok því örvari, sem hannhvílist betr í linan strengsins Post.59828; er mér svá frá sagt konungi, athann sé hinn mildasti af fégjöfum viðmenn sína, ok eigi síðr þess örr atgefa þeim framgang ok veita ríki þeim,er honum þykkja til þess fallnir Eg. 6(915). 2) gavmild; vaxa man eiga þín,ef þú veitir vel; vill veitari þínn þikörvan Hom. 3010; hann var stórlyndrok stórgjöfull við vina sína, en örr okölmusugóðr við fátœka menn Bp. I,8112; hann var örr maðr ok gjöfullEg. 10 (1925). 3) ört, adv. rigeligen, fuldt; eptir alþingi reið Smiðr norðrum land ok með honum margir Sunn-lendingar, ok eigi ört halfr fjórði tugrmanna Flat. III, 566."},{"a":"örr","b":"n","c":"örr, n. Arr, Mærke efter tilgroet Saar; létbiskup þann flek skera ór með holdiok blóði; síðan var þat sár grœtt atheilu, ok mun örr þat sjá á fœti mérmeðan ek lifi Flat. I, 40020; sló meðeinu refði á brún honum, svá at hónsprakk í sundr, ok æfinliga mátti sjá þatörr meðan hann lifði Klm. 6124; Homil.21613; Pr. 4602; Heilag. II, 19926. 29; Leif.2222; Hom. 15612; Bp. I, 3309."},{"a":"órr","b":"pron","c":"órr, pron. pers. 1 Pers. Plur., vor, = várr.Hým. 33; Hjörv. 5, 33; Grág. 4875;Grg. II, 21125; Post. 1433 fg. 14712 fg;Homil. 3417."},{"a":"órráð","b":"n","c":"órráð, n. afgjørende Beslutning hvorved man vælger mellem flere Alternativer,Udvei hvorved man kommer ud af enForlegenhed eller vanskelig Stilling (jvfórlausn 2); eigi vilda ek hætta til ór-ráða föður míns Pr. 4517 (Anal. 1726);hvert ýrráð (= órræði Flat. II, 1724)skolo vér nú hafa? OH. 8813; bóndi einngestrisinn fékk eigi matarverð sakirhallæris, hann hét á Þorlák biskup tilórráða, ok lítlu síðar kom hvalr á rekahans Bp. I, 12217."},{"a":"órræði","b":"n","c":"órræði, n. Udvei, hvorved nogen kommer ud af en Forlegenhed, Beslutning om,Valget deraf, = órráð; hvert mun núúrræði yðvart Vígagl. 1155; hvert órræði(= ýrráð OH. 8813) skulu vér nú hafa?Flat. II, 1724; hvert úrræði muntu taka?Gísl. 1527; hann var líkligr til þess attaka gótt órræði Flat. II, 12023; þatvarð þá órræði Össurar, at - Dpl. 2520;varð þat hans úrræði, at hann -; -sagði hann órræðit eigi gótt Flat. III,44837. 4494; hvar af hann angrast sár-liga, svá at hann veit með engu mótisín órræði -; því ferr hann þangattil fulltings, sem nóg er fyrir ok engumbrast, er sótti Mar. 103921; ílla er þat,sagði hann; hvert órræði viltu veitamér, sagði hón Nj. 21 (317)."},{"a":"orrasta","b":"f","c":"orrasta, f. = orrosta. OHm. 271. 6; Didr.11626."},{"a":"orri","b":"uten ordklasse","c":"orri (ogsaa skrevet horri OH. 789. 20; Flat.II, 11022) Aarhane, Orhane (Hannen af tetrao tetrix L.) OH. 7810 (Flat. II,11013 fg). Landsl. 7, 606 har i nogle Haandskrifter orra, i andre otra."},{"a":"orrosta","b":"f","c":"orrosta, f. 1) Kamp, Slag, Batalje, =bardagi; búast til orrostu Mork. 11716(Flat. III, 39418; Fris. 24731); nú hefrupp orrostu ok veita enskir menn at-reið Norðmönnum -; varð þá fyrstlaus orrosta meðan Norðmenn hélduvel fylking; - er H. konungr - sáþat, þá gékk hann fram í orrostu þar,sem mestr var vápnaburðrinn, var þarþá hin harðasta orrosta Fris. 24827-36;varð þar mikil orrosta Fm. VII, 20814,ef fund várn berr saman ok takistorrosta, þá -; en er festist orrostanok skipin hafa saman bundizt, görumþá sem harðasta hríðna OH. 3834. 36(Flat. II, 4221. 25); hlógu víkingar okmæltu þetta: er oss þat fásét, at þeirmenn fari til orrostu, er ekki mega sér.- Eptir þat lögðu þeir saman skipin,tókst þar mikill bardagi -; ok, er festistbardaginn, lét - Grett. 629 fg; Hákonhélt þegar til orrostu, hann hafði liðmeira ok skip smærri, þar varð harðrbardagi Flat. I, 8711; Hákon lagði eigioptarr til orrostu við Regnfreð, því atH. vissi, at liðsmunr var mikill Flat.I, 8721; þessi orrosta varð nú hörð okeigi löng Flat. III, 39625; verðr ennsnörp orrosta fyrir þá sök, at allirNorðmenn eggja þá hverr annan okaldri vilja þeir flýja Flat. III, 3968;en áðr saman sigi hin síðarri orrosta,þá - Fris. 24920; varð nú orrosta hitþriðja sinn, ok var sú hin snarpastaFris. 24933; sjá orrosta fór sem vánvar, at þeir höfðu meira hlut, sem fjöl-mennari vóru Flat. III, 3971. 2) Krig;Trójumanna orrosta dvs. den trojanske Krig, SE. I, 22610; jvf Trój. 985; Pr.8620. 8715."},{"a":"orrostligr","b":"adj","c":"orrostligr, adj. henhørende til, vedkommende orrosta, = orrostuligr; bæði af turnumok öðrum vígjum orrostligum máttiekki þann stað vinna Pr. 3099."},{"a":"orrostuguð","b":"m","c":"orrostuguð, m. Krigsgud; er svá sagt, atþeir væri synir Martis, er Romverjarkölluðu orrostuguð, en vér köllum TýPr. 38512."},{"a":"orrostulaust","b":"adv","c":"orrostulaust, adv. uden Krig; gerðu þarfrið o. Heilag. II, 324; hafði hannNoreg eignazt orrostulaust OH. 18116(Flat. II, 30726)."},{"a":"orrostuligr","b":"adj","c":"orrostuligr, adj. = orrostligr; eru þessivár orrostulig vápn (dvs. vore Krigsvaa-ben) ok hvöss skeyti ins máttuga guðsHeilag. II, 64115; orrostulig speki Fm.X, 23018."},{"a":"orrostulok","b":"n pl","c":"orrostulok, n. pl. Ende, Udfald paa Kamp;verða þau orrostulok, at - Flóam. 3(1227)."},{"a":"orrostumaðr","b":"m","c":"orrostumaðr, m. Kriger, Krigsmand; Norð-menn eru harðir ok orrostumenn miklirOH. 20010 (Flat. II, 32636)."},{"a":"orrostuslag","b":"n","c":"orrostuslag, n. = orrosta 1. Fm. XI, 2001."},{"a":"orrostustaðr","b":"m","c":"orrostustaðr, m. Kampplads, Slagfelt, Val- plads; lagði jarl skip sín at landi okhaslaði Ragnfreði völl ok tók orrostu-stað Fm. I, 955 (Fris. 10716); fundustþeir sjalfir ok lögðu sér orrostustaðok börðust Korm. 42 (313)."},{"a":"orrostutíð","b":"f","c":"orrostutíð, f. Tid paa hvilken der skalkjæmpes; Trój. 21 (5212); er orrostutíðkemr Bret. 5 (12010)."},{"a":"orrostutími","b":"m","c":"orrostutími, m. d. s. Trój. 21 (521); Bret.5 (12018)."},{"a":"örróttr","b":"adj","c":"örróttr, adj. skadet eller vansiret af Arr.Stj. 8016; hann rétti fram sínar hendr,ok vóru þær örróttar ok heldr dökkvaraf blóði ok vápnabiti Fld. II, 471;hafði hann verit víkingr ok víða af þvíörróttr, ok af því var hann kallaðr örra-bein Flóam. 10 (12811)."},{"a":"órsaka","b":"v","c":"órsaka, v. (að) retfærdiggjøre en ved at godtgjøre hans Uskyldighed; setjom vérhonum stefnu - til Teiga fyrir ossmeð allri sínni vernd ok skilríki sikat verja ok órsaka fyrir þessar áðr-nefndar sakar DN. IV, 54615."},{"a":"órsauði","b":"adj","c":"órsauði, adj. som er uden Faar, ingen Faar har; nú lér hann engum manni(nl. mark), enda verðr hann ørsauði(örsauði Grg. II, 16020), þá er markþat - Grág. 2361."},{"a":"órsekr","b":"adj","c":"órsekr, adj. sagesløs, ansvarsløs, fri for retslig Tiltale og Straf, = úsekr; efmaðr er á skipi veginn - -, skoloþeir fœra hann (nl. mannsbana) á landat úseku á meginland, en ef þeir fœrahann lengra, þá er hverr þeirra sekr at40 marka; þá skolo þeir ráða skipi tillands, er á land vilja láta, en hinir út-lagir, er út róa, en þeir órsekir, er upphalda árom sínum Gul. 1714; nú skoloþeir bjóða lið sítt á önnur skip, ef þeirero eigi fœrir; nú ef þeir taka eigi viðþeim, þá ero þeir órsekir, þó at þeirsiti heima Gul. 3017; ef hann kœmrei í alla staði, er boð skyldi koma,þá er hann sekr slíku sem dagr (nl.messodagr) er til; en ef hann kœmr íalla staði, þá er hann órsekr (&vl eigisekr) Eids. 1, 119; ef stýrimaðr biðr áfestum taka, þá leiti þrysvar við, enef eigi gengr þá skip upp eða út, þáero þeir allir órsekir, er þar vóru (=ero þeir allir úsekir, er þar váru L. 28)Byl. 6, 1725; at órsekju dvs. uden der- ved at paadrage sig noget Ansvar (= atúsekju) Frost. 13, 103; Landsl. 4, 95. 7."},{"a":"órskamma","b":"adj","c":"órskamma, adj. skamløs, saa blottet for Undseelse at man ikke skammer sig vednogetsomhelst; svá mjök er þat folkórskamma, er þenna stað bygði, at -Alex. 8717."},{"a":"órskemd","b":"f","c":"órskemd, f. 1) Skamløshed, Uforskammet- hed, Mangel paa al Undseelse; þær tókukarlmennina ok lögðu undir sik tilsaurlífis meðr ljótligri órskemd Stj. 555;til þess, at eigi mætti hans aurskemd(&vl örskemd) opinber verða svá, athann yrði at þola lögliga pínu fyrir sínvánd verk Post. 554. 2) Beskjæmmelse; athinum efsta dómi - þá er vándir mennmunu guð sjá sér til órskemdar Post.88736."},{"a":"órskemdarlöstr","b":"m","c":"órskemdarlöstr, m. Uforskammenhedslast; þat trúum vér ok væntum -, at engireða fáir dirfist fram at hlaupa í þannórskemdarlöst, at þeir stríða upp áfrið ok frelsi heilagrar kirkju Stat.23313 fg."},{"a":"órskemmiliga","b":"adv","c":"órskemmiliga, adv. paa en skamløs, skamme-lig Maade. Clar. 1517."},{"a":"órskiptamaðr","b":"m","c":"órskiptamaðr, m. Person som udskiller sig fra, hæver sig over Folk som de er flest;Þórgunna var ekki fríð en forn í skapi,heldr harðlynd ok þó órskiptamaðrFlat. I, 25015; hversdagliga vóru þeireigi íllir viðreignar, ef eigi var í mótiþeim gert, en þegar hinir mestu ór-skiptamenn, er þeim tók við at horfaEb. 25 (3828); þá mælti Þ. til Brands: ór-skiptamaðr ertu mikill, Brandr! nú takþú aptr gleði þína hœfilega Ljósv. 949."},{"a":"órskipti","b":"n","c":"órskipti, n. hvad der er usædvanligt; ann-arr söguháttr er þat, at segja frá nökk-urs konar órskiptum, frá kynslum eðaundrum, því at á marga lund hefir verití heiminum Didr. 48."},{"a":"órskiptr","b":"adj","c":"órskiptr, adj. udskiftet af noget og derved adskilt fra de øvrige Dele; hann hafðiselt áðrnefndum Arna halfmerka bóljarðar í Berghaugum - órskift okátraðalaust DN. X, 269."},{"a":"örskot","b":"n","c":"örskot, n. Pileskud, = ördrag; Reinbaldrhvarf aptr um tvau örskot, báðir váruþeir vel vápnaðir ok lustu hesta sínasporum ok riðust at - Klm. 179;Frankismenn tóku herbergi sín varlaeitt örskot frá turni mínum Klm. 2861."},{"a":"örskotshelgr","b":"f","c":"örskotshelgr, f. Fredhellighed som tilkom en inden et Pileskuds Afstand fra hansHjem; hann skaut þá skot svá langtaf handboga, at fall Arnar varð í ör-skotshelgi hans Landn. 5, 4 (2885); Grg.I, 9016. 19; örskotshelgr er nú 2 hundruðlögfaðma tolfrœð á sléttum velli Grág.35212; eigi firr garði en í örskotshelgivið garðinn Grg. I, 8422."},{"a":"örskotslengð","b":"f","c":"örskotslengð, f. Pileskuds Længde, = ör-drag, örskot. Grág. 3529."},{"a":"örskreiðr","b":"adj","c":"örskreiðr, adj. som skrider frem med rask Fart; skipin vóru örskreið ok tölduvel firir vindinum, skörut skjöldum ábæði borð Flat. I, 9128."},{"a":"órskurða","b":"v","c":"órskurða, v. (að) afgjøre ved Kjendelse eller Dom (órskurðr); ef nakurr kastar þarí móti (nemlig mod tilsigtet Ægteskab)frændsemi, sifskap eða aðra meinbugi,þá skal profastr erkibiskups eðr sóknar-prestr fyrirbjóða þeim framarr at gerafyrr, en þat mál er prófat ok órskurðatmeð kirkjunnar dómi Stat. 29613; várommit þí í hjá -, at okkarr virðuligrherre Eilífr m. g. n. erkibiskup í Nið-arósi órskurðaði millum sira Sveins um-boðsmanns kórsbrœðra af einni halfuok Ívars erfingja Guðmundar klerks afannarri um kellara þann er -, á þannhátt, at kórsbrœðr skulu - DN. III,1515; at þessu prófi leiddu órskurðaðiofficialis fyrr nefndar jarðir kirkju tilæfiligrar eignar DN. III, 16721."},{"a":"órskurðarmaðr","b":"m","c":"órskurðarmaðr, m. Person til hvilken man har overladt Besvarelsen af et Spørgs-maal, Kjendelsen eller Afgjørelsen i enTvist; um þetta þrættu þeir ok tókuGunlaug til órskurðarmanns hvárir-tveggju um þetta mál Gunl. 8 (2332)."},{"a":"órskurðr","b":"m","c":"órskurðr, m. (jvf skera ór, gsv. ordelaSchlyter 673a3, ght. og mht. urteili, urteilGraff V, 414 fg; Mhd. Wb. III, 23a9 fg;ags. órd/'æ/l, órdál, gfris. dela, ordel, ur-del Richth. 683. 970a. 1110b, nht. ur-theil); Besvarelse af et forelagt Spørgs-maal, Kjendelse i en omtvistet Sag, Be-stemmelse for et givet Tilfælde; um þettaþrættu þeir ok tóku Gunnlaug til ór-skurðarmanns hvárirtveggju um þettamál -; hvárirtveggju undu vel við ór-skurðinn Gunl. 8 (23312); var enn semfyrr, at sumir löttu en sumir fýstu; enat lyktum veitti konungr órskurð Eg.52 (10711); konungr spurði menn sína,hvert ráð taka skyldi -; menn veittoekki skjótan órskurð Fris. 8028; SveinnÁsleifarson veitti órskurð, at hann vildileggja at jörlum um nóttina, en þatþótti mönnum heldr úráðligt Flat. II,49838; jvf Icel. sag. I, 19412. 19523; kon-ungr veitti enga skjóta órskurði umþat mál Fm. VII, 2014; var eptir leitat,hvárt S. Hranason hefði haft féð ánleyfi þeirra, er áttu -, ok varð engitil at veita órskurð þar um, nema B.Fm. VII, 1415 jvf 22; þau orð ok órskurðrhins ágæta Abrahams (se Luc. 16, 25 fgg)eru ok hjartaliga hugsandi -, semhann svaraði optnefndum ríka manniStj. 15614; höfum vér skotit þrætuokkarri til yðvars órskurðar Fm. VII,2038; at lyktom þeirrar stefnu féngustþeir órskurðir, at taka Magnús konungsvá frá ríki, at - Fris. 31424 fg; höfumvér nú um hríðir íðuliga skoðat hana(nl. lögbókina), ok lízt oss, sem allvíðamegi með fám orðum fullan órskurðgefa þar, sem hón talar áðr geysi langtum Landsl. Prolog. L. 83; kann ekengan annan órskurð orðsendinga hans(dvs. Svar paa hans Budskab) Str. 8215;ef vér kunnum nökkura þá guðligahluti at lesa -, sem várum hugskots-augum verði mjök myrkir, af hverjumer einir ok aðrir ymisligir órskurðirmegi val görast - -; til þess, at vérfallim eigi, ferliga vernandi þann ór-skurðinn meðr óskynsemd, sem vérhöfum áðr yfrit skjótliga sinnt oksannat, eigi svá sem órskurð guðligraritninga, útan heldr várn óskurð sjalfraStj. 326-32; særligen om den Kjendelse, som Lagmanden afgav naar han sagde lög: DN. I, 93. II, 285 m. m. se under lögmaðr S. 602a20 fgg; jvf var þat mínn(Hauks lögmanns) órskurðr með sam-þykt herra Una Petrssonar ok -, atallr sá dómr - DN. II, 1039; se laga-órskurðr."},{"a":"órslit","b":"n pl","c":"órslit, n. pl. Afgjørelse (jvf órskurðr); þarurðu engi órslit gör af þeim, ok mátuallir við konunginn OHm. S. 955; érhafit í sumar vakit við mik þat mál,at ér vildut búast til Íslandsferðar, enek hefi veitt eigi órslit hingat til umþat mál OH. 14115; skildi hann, at þatvar meyjar rödd en ekki Apollo; þávarð hann reiðr mjök ok bað hanaþegja, ok kveðst grimmo gjalda mundovélina, nema nökkur féngist órslit afgoðinu Pr. 3652; spurði Hákon, hvárt liðat þeir mundo veita -; Bergr veittiengi órslit Sturl. I, 14426."},{"a":"órsök","b":"f","c":"órsök, f. Aarsag (nyere og fremmed Ord, jvf t. ursache); hón spurði þá, hverórsök honum þröngði þá til slíkrarsorgar Æf. 6716."},{"a":"órtaka","b":"adj","c":"órtaka, adj. ud af Stand til at tage for sig, fra sig med Hænderne; rennr Sámrundir Þorstein, svá at Þorsteinn varðortaka en féll þó eigi Fld. II, 42413."},{"a":"örtug","b":"f","c":"örtug, f. = ærtog. Stj. 13628; DN. I,151. II, 119 jvf 160."},{"a":"örugð","b":"f","c":"örugð, f. Sikkerhed. Heilag. II, 4135."},{"a":"órugga","b":"v","c":"órugga, v. (að) 1) berolige, trøste, = hugga;fyrir þann skyld skal engi órugga (&vlúruggja) sjalfan sik (= lat. nemo ergosecurum se æstimet Greg. Homil. S.16558) ok segja - Stj. 15432. 2) op- muntre, tilskynde; nú örugga þeir siksvá, at þeir skulo vita fyrir víst, hverjugegnir, þí at þeir kunnu þat skilja, athann má eigi í tveimr stöðum sennvera Pr. 42018; hann virðir engis -,hvat honum kann til berast, oruggandisik svá, at hann setr högg annat eigiminna í gröfina Heilag. II, 14920 jvf 4427. 3) styrke; þegar í stað kann hann versitgerandi sér af þessu styrkastan skjöldmóti öllum djöfulsins freistnanum, þvíat æ sem hann skildi sik ástríddan, lashann þat sama vers, gerandi sik meðöllu úskelfdan ok auruggan. - Er hon-um sagt skilvísliga, at þetta vers séupphaf at einum psalmi ór Davids salt-ara; verðr bróðirinn stórliga glaðr viðþetta; óruggar nú annan tíma skjöld-inn (jvf öruggr skjöldr Finb. 7336) okfestir útan bœkr allan psalminn Mar.50528. 50615."},{"a":"óruggleikr","b":"m","c":"óruggleikr, m. 1) Sikkerhed, Betryggelse som kan gjøre en vis paa noget; guð heitr þér lausn, ef þú snýsk frá syndum,en eigi hét hann þér úruggleik lengiat lifa (= lat. securitatem diu vivendi)Hom. 242 jvf 2334; nú til meira órugg-leiks ok varygðar, at allar fyrr sagðargreinir haldist ok geymist úbrigðiligaDN. II, 15221. 2) Frygtløshed; þá bráPetrus sverði ok hjó eyra af einumþræli Gyðinga ok sýndi svá óruggleiksínn Post. 16129."},{"a":"óruggliga","b":"adv","c":"óruggliga, adv. 1) frimodigen, uden Tvil eller Frygt; þá hræddist Petr, at grandnokot myndi hafa funnizt í ástsemdhans við guð, ok svaraði skjalfandi okþó óruggliga, því at hann vissi ást sínaórugga viðr herra sínn: dróttinn mínn!- Anecd. 88 (94) jvf Joh. 21, 15 fg;æ því siðr setjast sjóhverfingar hug-skotsins í várum hugrenningum eðavitum, sem þær ero í fyrstu óruggligarrúti læstar (= lat. magis diffundi nonconvenit in sensibus nostris cogita-tionum phantasias, quas etiam ab initiorecipi vetat) Heilag. II, 38818. 24."},{"a":"óruggr","b":"adj","c":"óruggr, adj. 1) ubekymret, frimodig, tryg; gerandi sik með öllu úskelfdan okauruggan Mar. 50528; engi má ør-uggr vera (= lat. nemo securum seæstimet), þótt hann taki eigi óheimilt,ef hann veitir eigi sítt eigin Leif. 4028(Greg. Homil. S. 16558). 2) sikker, fast overbevist om noget; auruggr (óruggrPost. 15533) em ek í því, at sá maðrer sannliga guðs son, er mik hefirgrœddan Heilag. II, 2895; hverr sá, erjafnan þjónar mínum syni ok mér meðgoðviljugu hjarta, má óruggr, at hannskal fá góða ómbun ok - Mar. 8345. 3) sikker, betrygget, saa man ingen Grundhar til Frygt; borgarmenn þóttust aur-uggir, er þeir höfðu steinvegg sterkanum borg sína Flat. III, 29819. 4) paa- lidelig, standhaftig, urokkelig; vóru þáenn óruggir ísar um alla Foldina Fm.IX, 36819 (Flat. III, 7527); statt uppok ráð til orrostu, þegar er þér heyritlúðr mínn, verit óruggir ok óttalausirOH. 24038; eigi vóru allir jafnóruggir(= jafnskeleggir Mork. 1207) í fram-göngu Fm. VI, 42122; skjöldr úruggrHirðskrá 3514; skjöldr hans var aur-uggr, svá at ekki gékk á Finb. 7326,jvf órugga skjöld sínn under órugga;þar var skógr þykkr ok smár, sem þeirvóru staddir, en engi órugg fylskni Fm.I, 1368; þeim byrjaði ílla - ok velktilengi í hafi, en þeir váru óruggir í því(dvs. fast bestemte til) at firrast Noregsem mest Eg. 32 (6612); skil hann okhann vera - ústyggan ok óruggan í hugmóti úvísum bráðum tilfellum (= lat.in dubiis securum) Thom. 614. 32; þábörðust þeir tveir með stórum höggumok óruggum atgangi Gunl. 12 (26813);hann var mikill maðr ok sterkr, drengrgóðr ok óruggr í öllu Nj. 19 (304);þat er ok mælt, ef maðr mætti náaukningu fræs hans svá at -, þá væriþat óruggast til allra lækninga Kgs. 3210; gildra er ok óruggra at varðveitaheila blóma, en at bœta þá, er áðr eruspiltir Magn. 4681 (Icel. sag. I, 25311);gefit eignir þeirra þeim nökkurum, semýðr ero óruggir (dvs. som ere trofaste mod eder) Fm. VII, 18225."},{"a":"örva","b":"v","c":"örva, v. (að) drive frem, tilskynde (jvförr 1); frú hennar var þá örvað oktendrað þeim úróar eldi Str. 84."},{"a":"örvadrif","b":"n","c":"örvadrif, n. Pileregn; margt gótt sverðbrotnaði sundr í þessum bardaga,spjótin stökkva svá hart ok tíðum, atþví var líkt sem örvadrif Klm. 24736;flugu þá spjót sem í örvadrif sæi Klm.3623."},{"a":"örvadrífa","b":"f","c":"örvadrífa, f. d. s.; fyrir þessum flota varsvá at sjá á sæinn, sem þá er stórregneru í logni; þessi skúr leið skjótt yfir,ok var þat örvadrífa, þurfti þá skjölduvið Fm. VIII, 222."},{"a":"órvæna","b":"f","c":"órvæna, f. Mangel paa Grund til at vente noget (e-s); mér er Sveins á engristundu örvæna (dvs. jeg kan hvert Øie- blik vente Svein) í Orkneyjar Icel. sag.I, 19428; margir menn mæla þat, ateigi sé órvæna, at ek koma þar, at ekeiga færri öfundarmenn en at LaugumLaxd. 46 (13610)."},{"a":"órvæni","b":"n","c":"órvæni, n. saadant Forhold, at man fattes Grund til at vente noget (e-s); vissi engihans náttstað ok engi hans órvæni (dvs.ingen vidste sig sikker, tryg for ham) Fsk.5812."},{"a":"órvænliga","b":"adv","c":"órvænliga, adv. uden Sandsynlighed, uden Tanke eller Mening om noget; skaltuspyrja at erendum hans ok láta svá ó.(dvs. anstille dig saa fremmed derfor), semhann hafi aldrei getit sínna eyrendafyrir þér Fld. III, 8319."},{"a":"órvænn","b":"adj","c":"órvænn, adj. uden Haab, haabløs, uden Anledning til at vente; kun i upersonligeUdtryk eller Sætninger: dauðans er áengri stundu aurvænt dvs. for Dødens Komme kan man aldrig være tryg, Hei- lag. I, 11619; engis ílls er órvænt fyrirhann, ef honum leiðist kals þítt dvs.man kan vente sig alt ondt af ham, derer intet ondt, uden at man jo kan vente sig det af ham, dersom - Fm. VI, 37118;þat segja menn, at fyr hann var einskisórvænt (dvs. af ham kunde man vente sigalt muligt) orðs né verks, ok unnu þauhonum mikit ok virðu hann meira, enhann var verðr Heið. 16 (3264); nú erþeirra Sveins á engri stundu órvænt(dvs. nu kan man vente S. og hans Folk naar det saa skal være) Flat. II, 49822;ulfaldann létu þeir lausan - ok þóttiaurvænt af hans lífi (dvs. der syntes ikkeat kunne være noget Haab om, at den skulde leve) Heilag. I, 8736, jvf órvæntaaf e-u; þikkir órvænt (dvs. der synes ikkevære noget Haab om), at hann munivið rétta Alex. 2231; fátt er svá einnahluta, at órvænt sé (dvs. at der ikke skulde være Udsigt til) at hitta annat slíkt OH.752; eigi er órvænt, at - dvs. der synesvære Sandsynlighed for at: eigi er ór-vænt, at skjótt steypist hans ríki okláti hann herfiliga sítt líf Flat. I, 23316;er eigi órvænt, at ek geri þik tignummönnum kunnan Ljósv. 1854; er eigiórvænt, at ek hafi ámæli af konu mínnieða sonum fyrir þetta Nj. 43 (653);þykkir þeim ekki órvænt, at hann munivera valdr áverkans Fbr. 8921 (Flat.II, 2123)."},{"a":"órvænta","b":"v","c":"órvænta, v. (nt) = órvætta 1) berøve en (e-m) Haabet om noget (e-s); frændrsveinsins órvæntu honum mannligs full-tings Bp. I, 34624; órvænta sér e-s dvs.opgive Haabet, mistvivle om noget: þeirórvænta sér yfirfarar um brendar bygðirAlex. 5312; A. konungr örvæntir séreigi at heldr sigrs, þó at nökkut drekkiá fyrir honum Alex. 13912; sá krist-inn maðr er heiðingjum verri, er ór-væntir sér nökkurn tíma guðs mis-kunnar Thom. 18822; órvæntast e-s d. s.: þá var allt folk hrætt vorðit okórvæntist mótstöðu Fm. VI, 41014 =ørvæntist (aurvæntust Flat. III, 39124)í móti at standa Mork. 11421. 2) op- give Haabet, mistvivle om at faa noget (e-s, af e-u); einskis ílls órvænti ekfyrir yðr dvs. jeg tiltror eder alt ondt, derer intet ondt uden at jeg nok kan vente mig det af eder, Hœnsn. 10 (16010); erþeir höfðu leitat allt til nóns ok fundueigi, þá órvæntu þeir fundarins Fm.X, 21911; órvæntir hann náliga af hanshjalp Mar. 82428; allir þeir, sem -vissu hans rangliga framferð, órvæntunáliga af hans sáluhjalp Mar. 93221;biðr þú hana, aurvæntir þú eigi (dvs. da fortvivler du ikke) Mar. 6855. 3) gjøre en fortvivlet; þeir er áðr höfðu sjalfasik órvæntat (&vl sjalfir höfðu áðrórvænt, = lat. jam semet ipsos de-speraverant) Heilag. II, 3642. 36238."},{"a":"órvæntan","b":"f","c":"órvæntan, f. Mistvivl, Fortvivlelse, = lat.desperatio. Heilag. II, 5886. 26."},{"a":"órvænting","b":"f","c":"órvænting, f. d. s.; = lat. desperatio Hei- lag. II, 58813. 32; treystist nú óruggriendrbœting, fyrirlátinni órvænting =lat. emendationem sui quam prius de-speraverant præsumserunt Heilag. II,3642. 36321; er hann drektr í djúpi last-anna, því at /,o/rvænting hefir gripit hannPost. 6437; harðnandi með aurvæntingsvá mikilli, at - Mar. 5594; órvæntinghjalparinnar Mar. 9067."},{"a":"órvætta","b":"v","c":"órvætta, v. (tt) = órvænta 1; er þeirhöfðu lengi barzt ok Danir órvættusér sigrs Fm. X, 35221; flestir órvættusér lífs ok heilsu Post. 23336."},{"a":"örvaflaug","b":"f","c":"örvaflaug, f. d. s.; Frankismenn hafa sváöruggar hlífar, at engi hlutr gengr áþá hvarki spjótlög né þykk örvaflaugKlm. 16024."},{"a":"örvamæli","b":"n","c":"örvamæli, n. d. s.; þetta kemr eigi velvið, - þvíat örvamæli mítt ok bogilá eptir við skip niðri Fld. II, 2132.177."},{"a":"örvamælir","b":"m","c":"örvamælir, m. d. s. Klm. 3057; Fld. II,170 &vl; Heilag. I, 44029."},{"a":"örvamalr","b":"m","c":"örvamalr, m. = örmælir, örmalr; leitarOddr at skeyti sínu ok fann örvamalinnok svá boga sínn Fm. II, 5376. 5286."},{"a":"örvamelr","b":"m","c":"örvamelr, m. d. s. Fld. II, 541 fg; svávar hennar búningr, er hón kom firirkonung, at hón hafði tvau skeyti íhœgri hendi en örvamel í vinstri Alex.12113; Klm. 34830."},{"a":"örvarbæm","b":"n","c":"örvarbæm, n.? Sturl. I, 170 &vl 7."},{"a":"örvarboð","b":"n","c":"örvarboð, n. Budskab som frembæres veduppskorin ör (se ör 2); létu þeir faraörvarboð fjögurra vegna frá sér okstefndu til sín liði um öll hinu næstuheruð Flat. I, 4332."},{"a":"örvardrag","b":"n","c":"örvardrag, n. = ördrag; Otvel laust hestsínn með sporum ok reið örvardragfram frá öllum mönnum sínum Klm.45611."},{"a":"örvarhúnn","b":"m","c":"örvarhúnn, m. Pileskaft; hann á örvarhúnat hafa, skapt jamlangt hendi mannsGul. 1503."},{"a":"örvaroddr","b":"m","c":"örvaroddr, m. Pilespids. Fm. VII, 192;Gul. 14911; Landsl. 7, 64."},{"a":"örvarskapt","b":"n","c":"örvarskapt, n. Pileskaft; var hann lostinnmeð öru í síðuna vinstri, braut hannaf sér örvarskaptit OH. 2222."},{"a":"örvarskotshelgr","b":"f","c":"örvarskotshelgr, f. = örskotshelgr. Grg.I, 11224."},{"a":"örvarskurðr","b":"m","c":"örvarskurðr, m. Handlingen at skera uppör (se ör 2). Gul. 160; var þat fyrsttil ráðs tekit at skjóta upp vitum okörvarskurðum ok skipferðum Fsk. 58."},{"a":"örvarþing","b":"n","c":"örvarþing, n. Forsamling, Ting som ersammenkaldt ved örvarskurðr. Gul. 156.160; DN. X, 62; OH. 13931."},{"a":"örvasi","b":"adj","c":"örvasi, adj. affældig, afkræftet; þá er ekvar ungr ok í víkingu ok vann nökkuttil frama; nú veit ek eigi hvárt ekmætta þá við þik jamnast, en núhalfu síðr at ek em gamall ok örvasiVígagl. 662; gamall ok allnær örvasiat aldri Kgs. 16230; gamall ok af elliörvasi Flat. I, 7722; konungr gerðistnú gamall, en þó meirr örvasi en aldrstóð til Stj. 54814; á örvasa aldri Flat.I, 31832; Kgs. 162 &vl; örvasar okómagar Frost. 5, 13."},{"a":"örvendr","b":"adj","c":"örvendr, adj. kjevhaandet, kejthaandet. Fbr.3410. 90; Flat. II, 21219."},{"a":"örverpi","b":"n","c":"örverpi, n.? hverjum kalli kem at ör-verpi dvs. det tager en Gang Ende med hver Mands Dygtighed, Flat. I, 21121."},{"a":"órvilnan","b":"f","c":"órvilnan, f. Fortvilelse, Mishaab, = lat.desperatio Kgs. 13318 jvf 13026; Homil.13620 fg 25, se under ofvilnan; Fm. I, 13819."},{"a":"órvilnast","b":"v r","c":"órvilnast, v. r. (að) fortvile, mistvile, opgive Haabet om noget (e-s), = ór-vænta sér, órvætta sér; órvilnast mis-kunnar (= lat. veniam desperare) Hom.617 (jvf 719); ogsaa órvilnast af e-u:engi skal órvilnast af gœzku guðligrarmiskunnar (= lat. de bonitate divinæpietatis desperare) Hom. 611 fg (jvf 632);órvilnaðist B., at hann mundi sigrastmega við aflamuninn Alex. 11018; einanótt gjörði veðrit svá mikit, at þeiraurvilnuðust allir (= ørvættu sér lífsok heilsu S. 23336) Post. 2738."},{"a":"órvínan","b":"n","c":"órvínan, n. Edike; mælti hann: þyrstirmik; þá rétto (dvs. tóko) þeir drykk-jarker fullt /,'ø/rvínans ok rétto til hans;þá es Jesus hafði tekit /,ó/rvínan, mæltihann: nú - Homil. 1757 fg jvf 14 (Joh. 19, 28 fg)."},{"a":"órviti","b":"adj","c":"órviti, adj. afsindig, uden Sans og Sam- ling, = vitlauss; hann fannst úti dauð-vána ok örviti Fm. VI, 3115; þá hljópek upp örviti ok lét ek, sem ek mundihöggva hann Fm. VII, 15821 (Mork.19111); œrr ertu, Loki! aurviti Lok.21 (jvf NFkv. 116b13. 44. 117b31; SE.I, 843 fgg); œr ertu, systir! ok ervitaHund. 2, 34; segja þeir þau tíðendi,at H. jarl - liggr banvænn ok nærörviti Flat. I, 8336; í felmt ok aurvitahræzlu Mar. 104517."},{"a":"órþrifráða","b":"adj","c":"órþrifráða, adj. raadvild, forlegen med Hen- syn til hvad man skal gjøre; Vagn verðreigi órþrifráða, hann ferr þá fyrst o. s. v.Flat. I, 17227; verðr eigi aurþrifráðaok tekr óskmey sína Völs. 8527. 35 (c. 1)."},{"a":"órþrifsráði","b":"adj","c":"órþrifsráði, adj. d. s.; fór eigi Ólafr þáenn órþrifsráði á braut með skipumsínum ór handum óvina sínna OHm.1727, jvf ef eigi leysti þá þriflig ráðþaðan á braut L. 16."},{"a":"ósk","b":"f","c":"ósk, f. Ønske, hvad man ønsker; E. mælti:þess œski ek, at ek óðlist eilíft líf eftirdauðann; konungr mælti: þessi óskveitist þér, ef þú trúir á eilífan guð íþrenningu ok - Flat. I, 317; er góttgóðu at una, er yðr gengr allt at óskumVöls. 14811 (c. 28); þótti - þetta málhafa at óskum gengit Dpl. 1428; þú ertvirðingarmaðr mikill, ok gengit lengiat óskum líf þítt Vígagl. 655."},{"a":"óskabyrr","b":"m","c":"óskabyrr, m. Vind som er efter Ønske (jvf Folkespr. viljeveder Aasen 932 b,mht. wunschwint Mhd. Wb. III, 716a35).Hund. 2, 30."},{"a":"óskahátíð","b":"f","c":"óskahátíð, f.? burðardagr dróttins - esaf þeim sökum settr af helgum mönnumóskahátíð, at á honum lét Kristr ber-ast líkamliga - ór kviði Marie meyjarHomil. 2194."},{"a":"óskasonr","b":"m","c":"óskasonr, m. adopteret Søn, = óskmögr;E. hafði lagt hann í sömu sæng hjásér - ok ætlaði hann göra sér hannat óskasyni Fld. II, 24226 (Örv. 12720);hans (nl. Óðins) óskasynir eru allirþeir, er í val falla SE. I, 8412."},{"a":"óskavel","b":"adv","c":"óskavel, adv. særdeles vel, saa vel som jeg kan ønske mig; óskavel ok hverju landilíkar mér þetta betr Flat. I, 3411."},{"a":"óskbarn","b":"n","c":"óskbarn, n. adopteret Barn; hún lagði ástvið okkr ok gerði okkr sér at ósk-börnum (&vl œskingarsonum, tilœsk-ingarsonum) Post. 637; sveininn gerirhann sér at óskbarni Alex. 459; jvfPost. 12826; allir góðir menn ero ósk-börn goþs af gjöf hans ok miskunn,en eigi af øþle Homil. 19618 jvf 1975."},{"a":"óskberni","b":"n","c":"óskberni, n. d. s.; tók hann Loth - sértil óskbernis ok sér í sunar stað Stj.10314; at hann gerði sveininn sér adopt-ivum, þat er at óskberni Stj. 25220 med Variant 8, = ut et ipse eum adoptaretHist. schol. 1142; þessi maðr var ágæt-liga til hans ok gerði hann at óskbernisér heldr en at ánauðgum manni OT. 101."},{"a":"óski","b":"m","c":"óski, m. var efter Grimn. 49 og SE. I,382 et af Odins eller Alfaders Navne, jvf DM.3 126 fgg"},{"a":"óskmær","b":"f","c":"óskmær, f. var en Benævnelse paa Val- kyrierne enten fordi de vare Odins adop-terede Døtre, eller fordi de paa hans Vegne skulde kjósa val, eller af den DM.339014 antagne Grund. Oddr. 21 (NFkv.279b40); Völs. 8527 (c. 1)."},{"a":"óskmögr","b":"m","c":"óskmögr, m. = óskasonr. Lok. 16; (guð)gaf oss kristit nafn ok gerði sér atóskmögum, sem ritit es: allir þeir esvið honum tóko, gaf hann þeim veldiat verða sonom goðs Elucid. 7910 fg jvf8;sendi guð son sínn -, at hann leystiþá, er undir lögum vóro, ok vér yrðimat óskmögum Homil. 5413; sýnist méreigi rétt at gera á ókeyptri jörðu húsþat, er endrgetast muni óskmegir guðsHeilag. I, 31420. 39."},{"a":"öskra","b":"v","c":"öskra, v. (að) 1) udstøde et Skrig; þarvar með uxi ógurliga stórr ok ílliligr- hann öskraði ógurliga ok lét mjökílliliga Flat. I, 26138; hjó Hrolfr þá afRöndolfi aðra höndina -, hann veifaðistúfinum ok öskraði sem griðungr Fld.III, 32430; sem þessi frú hafði heyrtþessi hin kynligo tíðindi, þá öskraðihón ok óttaðisk þenna atburð Str. 3212;þeir œptu jafnan ok ok öskruðu meðþess kyns látum, sem þeir er af þessudauðans drepi pínast eru vanir at hafaMar. 65618. 2) öskrast, v. r. blive bange for; eigi öskrast hann eða óttast fyrrsögð údœmi at fremja ok fullgera Mar.40916."},{"a":"öskran","b":"f","c":"öskran, f. Skrig; heyrast þaðan um langanveg ramar raddir ok djöfulig öskranHeilag. II, 1153."},{"a":"öskranligr","b":"adj","c":"öskranligr, adj. frygtelig, rædsom; öskr-anlig sýn Bp. I, 25633; heyra þeir ópeitt svá mikit ok öskranligt, sem líkaravar óvinarins rödd en nökkurs mannsMar. 105432."},{"a":"öskubakaðr","b":"adj","c":"öskubakaðr, adj. stegt i Aske; eta þeiröskubakat brauð sem hveitistump Mar.88313."},{"a":"öskudagr","b":"m","c":"öskudagr, m. Askeonsdag, = öskuóðins-dagr. Fm. VIII, 27 &vl X, 71; Mar.11609."},{"a":"öskudreifðr","b":"adj","c":"öskudreifðr, adj. bestrøet med Aske. Sturl.I, 34923."},{"a":"öskufall","b":"n","c":"öskufall, n. Askeregn. Flat. III, 559."},{"a":"öskufölr","b":"adj","c":"öskufölr, adj. askegraa (jvf fölski); Högnivar manna ljótastr ok öskufölr at litMag. 2918."},{"a":"öskuhaugr","b":"m","c":"öskuhaugr, m. Askehob, Askedynge; Þor-steinn var svá mikill, at hann lá ímillum setstokka, - öskuhaugr vará aðra hönd honum en eldr á aðraSvarfd. 118; Eb. 20 (338)."},{"a":"öskuóðinsdagr","b":"m","c":"öskuóðinsdagr, m. = öskudagr. Fm. X,71 &vl 89; DN. III, 344; Mar. 116119."},{"a":"öskurliga","b":"adv","c":"öskurliga, adv. frygteligen, rædsomt; œpaöskurliga Flat. I, 4174. II, 2631; jafnaner hann (nl. graðungrinn) beljaði, léthann stórum öskurliga Eb. 63 (117 &vl 5)."},{"a":"öskurligr","b":"adj","c":"öskurligr, adj. frygtelig, rædsom, = öskr-anligr; kom til þeirra helvítis höfð-ingi leiðtogi dauðra í líking hræðiligsdreka ok mjök öskurligs Heilag. II, 1828;þessir bölvuðu blótmenn dýrkuðu meðöskurligri aftrú einn djöfuligan kraptHeilag. II, 3944; sagði kvikvendit undar-liga mikit, ok sagði oss eigi bera megahans öskurliga viðrlit Heilag. II, 40716;eptir þat var Skaðivaldr í oxa líki okbeljaði öskurligri röddu Bær. 11928."},{"a":"ósminni","b":"n","c":"ósminni, n. = óss, minni; þat heitir síðanKonungssund, en Stokkholmr þat, eraf sprakk milli ósminnis ok Konungs-sunds Flat. II, 295; jvf OH. 17 fg"},{"a":"ösnuligr","b":"adj","c":"ösnuligr, adj. = lat. asinarius (jvf asna);ösnuligr steinn (Vulg. mola asinaria)Heilag. I, 355 (Matth. 18, 6)."},{"a":"ösp","b":"f","c":"ösp, f. (G. aspar) Aspetræ, populus tre-mula L.; einstœð em ek orðin semösp í holti Hamd. 5; SE. II, 483; DN.IX, 284."},{"a":"óss","b":"m","c":"óss, m. (G. -ss) 1) Aabning, Gab, Mun- ding, hvorigjennem Vand har sit Løbeller man kan komme frem til Vands, = minni, mynni (jvf lat. os, Aasen559b47 fgg); hón (nl. áin Danubius) fellrí sjau stöðum ok með sjau ósum tilsjófar Stj. 8818; vatn þat, er Holtavatnheitir, stemdi upp, sem stundum ervant -; síðan reið fyrr nefndr bóndiat sjá, hversu tórsótt vera mundi atgrafa út ósinn; en er hann kom þar,þá var eiðit fertugt föðmum at mælaBp. I, 33310; nú brýtr nýja ósa út ígögnum fjöru manns ok rekr síðanupp við eða hval í gegnum þann ós áland, ok á sá maðr við þann eða hval,er fjöro á fyrir útan; en þó at brjótinýja ósa í gögnum fjöro manns, okskal hinn forni óss ráða merki semáðr Grág. 51122. 25 (Grg. II, 1248); fore- kommer i áróss, merkióss og som Steds- navn i Sundhordland Kalfsk. 64a14 fg(DN. III, 1623. IV, 178. VIII, 83), Óssí Bergs sókn í Borgarsýslu DN. IV,49815; Óss fjórðungr í Rakkastaða sóknDN. III, 6223 (jvf 3863) og Volaþveitarí Óse sókn DN. IV, 3399; Óss í Ignar-dali (Romerike) EJb. 241; Óss í Upp-staða sókn á Raumaríki DN. V, 4463 fgjvf EJb. 241; ligesaa i Stedsnavne som Mossaróss (jvf Mossardalr) DN. III,94522 og Niðaróss. 2) Navnet paa den Rune, som betegner Vokalen o. SE.II, 725."},{"a":"oss","b":"pron poss","c":"oss, pron. poss., = várr; hvat er þat hlymhlymja - ossum rönnum í Skírn. 14;ámunir ossom niðjum Hund. 2, 9 (11);at vilja ossum Am. 30 (32); í hendrossar Am. 52 (56); á landi osso Grg.II, 1326; hann ætlaði at láta meiðaeða drepa ossa landa fyrir þá, es þarvóro austr Ísl. 7."},{"a":"óst","b":"f","c":"óst, f. Hulheden ovenfor Nøglebenet, =óstr, hóstr (jvf oster Aasen 560b32);var Haraldr konungr skotinn framan íóstina, svá at þegar kom út blóð atmunninum Fsk. 20727."},{"a":"ostatíund","b":"f","c":"ostatíund, f. Tiende som ydes af eller iOst. DN. II, 3047 fg."},{"a":"osterin","b":"n","c":"osterin, n.? hann hafði dýran kyrtil afenu vildasta osterin Klm. 28635."},{"a":"ostgjald","b":"n","c":"ostgjald, n. Afgift som betales i eller med Ost, = osttollr? DI. I, 24811. 465."},{"a":"osthleifr","b":"m","c":"osthleifr, m. enkelt Ost saadan som den er udtagen af Formen, = ostr 2 (jvf t.käselaib DWb. V, 254. VI, 590; Pfeiffer og Bartsch Germania VII, 39319. XXIV,41212; kv. joustuleipä L. Kr. Daa enSommer i Karelen S. 138); herra bi-skup mælti, at bryti skyldi fá henniosthleif einn; hin fátœka kona - ferrbrott með, en brytinn kom lítlu síðarraptr til ostanna ok ætlaði at parteraí sundr sér hvern, ok töldust þá jafn-margir sem fyrr Bp. I, 24728 fgg; hleyprhón á braut ok tekr osthleif ok kastarfyrir hann Heið. 26 (35114 jvf 3527);ogsaa DI. I, 352. 490-496. 597."},{"a":"osthlutr","b":"m","c":"osthlutr, m. Ostestykke, Stykke Ost. Flat.10311 jvf 9."},{"a":"ostkista","b":"f","c":"ostkista, f. Osteform. Nj. 49 (7611 fg)."},{"a":"ostr","b":"m","c":"ostr, m. (G. -s, N. Pl. -ar) 1) Ost. Nj.49 (768. 14); þar var eit fornt skammrif-stykki á diski hvárum ok forn ostr tilgnœttar Flat. II, 1039; Þ. tók uppóstinn (= osthlutinn Flat. II, 10311) okskar af slíkt, er honum sýndist Fbr.2030; Geysudœtr skáru akkeri af ostiFm. VI, 2532 jvf 13; þat varðar 3 markasekt griðmönnum, ef þeir selja ær tilosts Grág. 48316. 2) = osthleifr Bp.I, 247, se under osthleifr; þar (nl. úti-búrinu) váru inni hlaðar stórir ok alls-konar slátr, skreið ok ostar - Háv. 4015."},{"a":"óstr","b":"m","c":"óstr, m. = hóstr, óst. Fm. VI, 41916.IX, 3117 jvf &vl. 2; Trój. 26 (728);Sturl. I, 24722. 2774; Bp. I, 38233; L.stakk Arna 2 stynga í hoffuud ok thedtridiæ í josten DN. I, 96135."},{"a":"ostra","b":"f","c":"ostra, f. Østers (lat. ostrea, ags. ostreWright-Wülcker I, 26133. 29320. 31921);þaðan af köllum vér eins háttar skel-fiskakyn óstrur Stj. 8814 (jvf 884. 12 fg);laxa nýja ok svá aðra nýja fiska okóstrur, þat skal kaupa á bátum eða ábryggjum, ef vill Byl. 7, 23."},{"a":"osttollr","b":"m","c":"osttollr, m. Afgift som betales i eller medOst. Bp. I, 7389; DI. I, 59730."},{"a":"ota","b":"v","c":"ota, v. (að) skyde, drive afsted; Þórir otarsér fram milli manna ok hratt mönnumfrá sér ok biðr gefa sér rúm Hœnsn.8 (1509)."},{"a":"otr","b":"m","c":"otr, m. Odder, lat. lutra; á eyjarendanumvar höfði mikill ok urð stór undir niðri,þar lá oft otr í urðinni -, höfðu þeir20 menn farit suðr á eyna at veiða otr,er lá í urðinni Flat. II, 46014. 33 (Icel.sag. I, 12712. 25); við forsinn var otreinn ok hafði tekit lax ór forsinum okát blundandi SE. I, 3524 fgg; vera íotrs líki, hafa otrs líki á sér Völs.11217. 20 (c. 14); Loki tók einn stein oklaust otrinn til bana; Æsir þóttu mjökhepnir af veiði sínni ok flógu belg afotrinum Völs. 1138. 10 (c. 12), jvf SE.I, 3566."},{"a":"otraskinn","b":"n pl","c":"otraskinn, n. pl. Odderskind. Rb. 4721."},{"a":"otrbelgr","b":"m","c":"otrbelgr, m. uopskaaret Odderskind; tráðuupp otrbelginn ok settu á fœtr Völs.1148 fg (c. 14); þá var otrinn fleginn,tók Hreiðmarr otrbelginn ok mælti viðþá, at þeir skulu fylla belginn af rauðugulli ok svá hylja hann allan, ok sváskal þat vera at sætt þeirra SE. I, 35221."},{"a":"otrgjöld","b":"n pl","c":"otrgjöld, n. pl. hvad der betales i Bod for den dræbte Odder (jvf manngjöld).SE. I, 35423; sú er sök til þess, ergull er kallat otrgjöld SE. I, 3521, jvfgullit er síðan kallat otrsgjöld Völs.11426 (c. 14)."},{"a":"otrhundr","b":"m","c":"otrhundr, m. Hund som bruges til Odder-fangst, Odderjagt. Klm. 11013."},{"a":"ótta","b":"f","c":"ótta, f. den sidste Del af Natten lige før den nye Dags Frembrud (got. uhtvoMarc. 1, 35; ght. uohta Graff 138 fg,mht. uohte, uhte Mhd. Wb. III, 191b14,ags. uhta, Folkespr. otta Aasen 561a16);morgin mest vágu unz miðjan dag liddi,óttu alla ok öndurðan dag Am. 50 (53);Þórr dvaldist þar of nóttina, en í óttufyrir dag stóð hann upp SE. I, 14217;hvat hafit þér at marki um dœgrafarþá, er nótt eldir, ef þér sjáit eigihimintungl? hón svarar: þat markhöfum vér hér til, at ek var því vöní œsku at drekka mjök í óttu, ok erek lét af því, vöknuðu vér eptir þvísíðan Völs. 10925 (c. 12); stilti sváferðinni, at þeir kómu yfir vatnin íóttu til bœjar Haka Fris. 3533 (Hkr.4523); frjádag þegar í óttu Fris. 36433(Fm. V1I, 28726); þegar í óttu er karluppi Mar. 105719; mánanótt til hanaóttu dvs. Natten til Mandag indtil Hane- gal, Gul. 163."},{"a":"ótta","b":"v","c":"ótta, v. (að) 1) forfærde, forskrække (jvfbýðr e-m ótta under ótti), kun upers.;ottar mik, at dvs. jeg frygter, at: ekóttumst eigi fjándaligar ógnir, heldróttar mik, at eigi gjöri ek - Mar. 5573;þótt hennar (nl. kirkjunnar) formanniheyri með skyldu at kalla aptr jörðina,óttar oss, at þat dvelist á várum dögumThom. 35327; óttast, v. r. være bange for noget, frygte noget (e-t): óttaðist (=Textens óaðist) hún Post. 721 &vl. 6;jvf Mar. 557 ovenfor; eru þér óttafullirnú -, er heiðingjar hafa her mikinn;ekki skulu þér þat óttast (= hræðastOH. 24037) Fm. V, 13319; hann óttaðistlandher, ef drifi til Hákonar jarls Fris.10627; úvinir hans óttaðust hann en vinirhans treystust honum Fris. 71 (Yngl. 7);fóru galnir sem hundar ok óttaðusthvárki eld né járn Eb. 25 (3826); eigióttandist nökkut sína óvini Mar. 5638;verða rangir dómar annathvárt meðhræzlu þar, sem maðr óttast þann, semhann skal um dœma, elligar - Landsl.4, 1729; jvf Fm. V, 22421; Mar. 28523(2948); Barl. 11129; Anal.2 268 underóttabragð; óttast at - dvs. frygte, værebange for, at - (jvf óttar mik, at -,se ovenfor); hann óttaðist, at landsherr-inn mundi drífa til Hákonar Fm. I, 9317;óttandist, at þar fyrir misti hann offr,sem - Mar. 64123; óttast at sér dvs.være ræd for sig, bange for at der skal vederfares en selv noget ondt, OH. 7020;Eg. 52 (10822); Fm. X, 22026; óttastum sik d. s. Eg. 35 (6928). 2) være for- færdet, forskrækket over noget (e-t): hannhverfr nú aptr til síns sjalfs óttandi(&vl óttandist) sína glœpi Mar. 7529;óttandi dvs. forfærdet, forskrækket, bange (jvf hræddr); er ek verð mjök óttandiaf þeirri sýn Mar. 80527 jvf 82713; gefrhún mikit traust þeim, sem áðr varóttandi Mar. 82720; sem hann vill sjátil hennar mjök óttandi Mar. 76611;guðs móðir tók þá at gleðja með blíð-um orðum þenna sjúka mann, sem áðrvar mjök óttandi (&vl þungaðr) Mar.97118 jvf 82720; sem ek var óttandi sakirnálægs míns dauða Mar. 72027. 3) frygte,= óttast; ek ótta, at ek fái varla (borit)svá skjótt okkarn skilnað Mar. 52513."},{"a":"óttaboð","b":"n","c":"óttaboð, n. Skræk, Forskrækkelse (jvf býðre-m ótta se under ótti 1); heyrast þaðan- ramar raddir ok djöfullig öskran (&vleiskran) með óttaboði Heilag. II, 1153;henni hafði verit áðr it mesta óttaboð- af ofbeldi konungs Mag.* 465; siraG. kennir þegar með sér nökkut óttaboðBp. II, 327; koma þegar til Mirream,er þessi tíðindi spyrjast, margir ágætirmenn - allir með einu hugarangri okóttaboði, at hinn góðgjarnasti þeirrafaðir muni í brott takast af þessustundliga ljósi Heilag. II, 12314; talarhann svá með sárligu óttaboði sínslíkama: satt segi ek yðr, at einn afyðr man selja mik Post. 5542 fg."},{"a":"óttabragð","b":"n","c":"óttabragð, n. Udseende som vidner om, røber Forskrækkelse; hvat veit óttabragðþítt? þú ert ætlaðr at vera forgangs-maðr annarra, en þú óttast 11 mennAnal.2 26825 (Fdl. II, 48313)."},{"a":"óttafenginn","b":"adj","c":"óttafenginn, adj. forskrækket, greben afSkræk. Mag.* 7517; ek var heldrhrædd ok óttafengin (Vulg. timoreperteritta Stj. 11911 (1 Mos. 18, 15)."},{"a":"óttafullr","b":"adj","c":"óttafullr, adj. d. s. Mar. 75311. 82718;Mag.* 7513; erut þér nú óttafullir, erheiðingjar hafa her mikinn? ekki skaltuþat hræðast OH. 24036 (Fm. V, 13319);við þessa sýn alla saman varð hannmjök óttafullr Flat. I, 11725; þeim brámjök við þetta sýn, ok urðu óttafullirFlat. I, 52711; folk allt var óttafullt,því at öllum þótti óþokki á andlátiÞórolfs Eb. 33 (6018)."},{"a":"óttalauss","b":"adj","c":"óttalauss, adj. uforfærdet, ubekymret, fri-modig; verit óruggir ok óttalausir OH.24038; Josva úruggr ok óttalauss afguðligu fyrirheiti Stj. 37210 jvf 7; þá (nl.naar Heimdal blæser i Gjallarhorn) skelfraskr Yggdrasils, ok engi lutr er þáóttalauss á himni eða jörðu SE. I,19010; tóku þeir þar veizlu góða okhöfðu gleði mikla; var þar þá alltóttalaust Eg. 39 (13230)."},{"a":"óttaligr","b":"adj","c":"óttaligr, adj. frygtelig, = óttanligr, ótta-samligr; lögmálit er hræðiligt ok ótta-ligt (&vl óttasamligt) Stj. 17017."},{"a":"óttamikill","b":"adj","c":"óttamikill, adj. fuld af Forskrækkelse, meget forskrækket; þá gerðist óttamikit dvs. dablev der en stor Forskrækkelse (jvf Textens þá var íllr kurr) Fm. IX, 45 &vl 10."},{"a":"óttanligr","b":"adj","c":"óttanligr, adj. = óttaligr; óttalig semskipuð fylking hermanna Mar. 16727(29431); öllum áheyrandum þikkir und-arligr hlutr ok mjök óttanligr Klm.14016; sér bróðir Kr. óttanliga sýn áþann hátt, at - Mar. 50618."},{"a":"óttaorð","b":"n","c":"óttaorð, n. forfærdeligt Ord som fremkalderSkræk. Heilag. I, 47038."},{"a":"óttasamligr","b":"adj","c":"óttasamligr, adj. frygtelig, = óttaligr;þá skrýðist hann (nl. sunnanvindr) meðskýjaðri loðkápu - ok blæss harðligasvá sem með óttasamligri vörn Kgs.5211."},{"a":"óttasleginn","b":"adj","c":"óttasleginn, adj. skrækslagen (jvf slær óttaá e-n Flat. II, 36628; óttafenginn); eptirþetta svá talat vaknar byskup bæðifeginn ok óttasleginn lofandi guð o. s. v.Heilag. I, 70617; svá eru menn oknökkut óttaslegnir Fm. IX, 49714."},{"a":"ótti","b":"m","c":"ótti, m. 1) Skræk, Forfærdelse (jvf ógn);talaði hann svá sem af nökkurum óttaeðr hræzlu Stj. 17011; görðist mikillótti í her hans OH. 24031; sá ótti oksú hræzla, er - Barl. 11112; var nökk-urr ótti á at fara lengr suðr Fm. IX,497 &vl 3; þá býðr Jasoni mikinnótta dvs. da bliver J. meget forfærdet, Trój. 10 (2615), jvf mér bauð ótta Nj.134 (21217); gjarna vildi hún svelta sikí hel, en sakir ótta ok áeggjanar Þor-valds - neytti hún nökkurrar lítillarfœðu Bp. I, 37738; svá var þeim mikillótti at honum, at engi þorði þessi orðat herma Nj. 44 (689); héldu (nl. Baglar)vel saman, var æ ótti, ef þeir skildist,at Sverri konungi, ok meirr at hansráðum en skipafjölda Fm. VIII, 33921;ótti var at sjá í augo honum, ef hannvar reiðr OH. 168; um daga föður mínsvar lýðr þessi undir aga miklum ok/av/tta Ágr. 7123 (jvf Fm. VI, 4422); ekkiskulu vér enn ótta hér við gjalda dvs.blive forskrækket herover, Heið. 30 (3632). 2) Fare som fremkalder Frygt; ef þeirvita sér einskis ótta vánir (= ef þeirvænta sér einskis ótta OH. 22027) Flat.II, 36131; veit ek -, at þú þykkistvarr orðinn við, at mannsamnaðr drag-ist at Önundi ok ótti nökkurr Sturl.I, 15217. 3) Frygt; hann er nú settrmilli vánar ok ótta Mar. 96116; óttieilífs dauða dvs. Frygt for den evige Død, Mar. 7948."},{"a":"óttusöngr","b":"m","c":"óttusöngr, m. Ottesang (jvf ótta, f.), = ags.uhtsang (hwa awecþ þe to uhtsange dvs.quis excitat te ad nocturnos Wright- Wülcker I, 1039 fg, sang uhtsang = can-tavi nocturnam l. c. I, 10127; matutinum= uhttid sive beforan dæge l. c. 4503),den første af Dagens horæ canonicæ,som efter Du Cange II, 1, 770 skulde svare til lat. cantus antelucanus; jvfnocturnum officium media nocte cani-tur, reliquæ vero septem canonicæ horæde die dicuntur, videlicet laudes matu-tinæ, quæ olim in aurora dicebantur&c. Durandi Rationale div. off. líb. 5,cap. 1, § 2 jvf 5; officium matutinumnovum a matutino officio veteri disting-vendum, quod semper tempore ante-lucano celebratur, quum contra hocnovum exorta jam luce initium caperetBingham Orig. eccles. lib. 13 cap. 9§ 10; óttusöngr inn fyrri, þótt vérsyngim hann um morgin, er hann þótil miðrar nætr settr Messusk. 16419;er hann lýkr þeirri bœn (nl. Pater-noster om Morgenen), hefi hann upptíðir sínar, minnist fyrst óttusöngs ensfyrra ok syngvi eigi færri pater nosteren tolf í þá tíð, minnist hann sváburðar guðs ok þess, er guð herjaðihelvíti á miðri nótt Homil. 10913. 20;óttusöngr enn efri er settr ok sunginní minning uppriso dróttins várs, því athann reis upp af dauða í óttu Messusk.1672 fg; nú ero þessi rauk óttusöngvatveggja, at enn fyrri jarteignir hingat-kómu hans, er hann gerðist maðr fyrirvárar sakir ok tók á sik dauðleik várn- -; en hinn efri óttusöngr bæðiupprisu hans - ok upprisu vára Mes- susk. 16713 fg; prestr skal fara til kirkjusínnar, er hann var lærðr til, ok syngjaþar hvern dag löghelgan messo okóttusöng at meinlausu ok aptansöng okum langa föstu ok jólaföstu ok imbru-daga alla Grág. 2112 (Grg. I, 1812); laustvindsbylr skipit undir honum ok hvelfdi-; en áðr hann druknaði hafði hannhafit upp Maríu óttusöng Mar. 7616;um nóttina risu þeir upp til óttusöngsok þessi klerkr með þeim, ok er lokitvar Maríu óttusöng, þá sungu þeir dags-óttusöng -, eptir þetta fóru þeir tilsvefns; um morguninn, er þeir risu upp,spurði þessi maðr, er til var kominn,- hvat til héldi, er þeir sungu sváhátíðliga af sancta María, þar semþetta var eigi hennar hátíð Mar. 9921 fgg;sem hringdi til óttusöngs, las hannmaríutíðir meðan hann klæddist; sváet sama lásu klerkar maríutíðir úti íkór meðan hringdi Bp. I, 84722; mæltiRafn við prest sínn - ok klerka þá,er með honum vóru, at þeir skyldusyngja óttusöng, ok Rafn söng meðþeim óttusönginn Bp. I, 67310 fg."},{"a":"óttusöngsmál","b":"n","c":"óttusöngsmál, n. Tid da der holdes óttu-söngr, = óttusöngsstund. Fm. VII,3173 fg."},{"a":"óttusöngsstund","b":"f","c":"óttusöngsstund, f. d. s. Bp. I, 84729."},{"a":"óttusöngstíðir","b":"f pl","c":"óttusöngstíðir, f. pl. Bønner som læses ved óttusöngr, = óttusöngr; um morgon-inn síðan óttusöngstíðum var lokit Hom.16220 (Flat. II, 39010)."},{"a":"óttutíðir","b":"f pl","c":"óttutíðir, f. pl. d. s.; snemma um myrgin-inn eptir sem sungnar ero óttutíðirMar. 23912 (5755); um nætr sem aðrarsystr fóru til hvíldar eptir óttutíðirMar. 2269."},{"a":"ötufœrr","b":"adj","c":"ötufœrr, adj. anvendelig til Hestekamp (af etja); hans hestr var nú ekki ötufœrrVem. 2333."},{"a":"öx","b":"f","c":"öx, f. (G. öxar, stundom axar, Akk. öxi,N. Pl. öxar) Øxe. Flat. I, 342; Sturl.II, 2648; tak ok öxar þínar báðar Jarls-naut ok Þiðrandanaut Anal. 1822; hannhafði öxina Steinsnaut Sturl. I, 488;B. hóf upp öxina er hann hafði oklaust til Einars Sturl. II, 1913 fg; A. gafVíkingi öxi þá sem kerling heitir DN.I, 200; hrundu þeir Vinga ok í heldrápu, exar at lögðu, meðan í öndhixti Am. 39; hann hugði frið boðinn- en eigi sverð ok exi sem meðr or-rostu Heilag. I, 69030; hann hafði -mikla öxi í hendi Flat. II, 2503; hanngékk við eina öxi stóra Mag. 1162. 64;öxin var snaghyrnd ok mikil ok gull-búin, uppskellt skaptit með silfri Eg.38; öx gullrekin Laxd. 29; Anal. 17012;þá vildi Þórir grípa til exar Gunl. 6(219); hafði í hendi öxi mikla er hannátti vafinskeptu Nj. 11 (193); hannhafði borit öxina á öxl sér ok laust ímóti Nj. 11 (1912); hann hafði exi ljósaum öxl Laxd. 63 (1849); hann hafðiöxi víða ok lágt skaptit í Sturl. I, 4813;ganga með öxi Sturl. II, 955; styðjastá öxi sína Sturl. II, 7236; styðjast meðöxi Anal.2 20413. Forskjellige Dele af Øxen vare: feti, hamarr, hlýr, hyrna,kverk, munnr. Forskjellige Slags Øxevare: bolöx, breiðöx, skeggöx, talgöx."},{"a":"öxa","b":"v","c":"öxa, v. (að) tilhugge med Øxe; öxa kirkju-við Flat. I, 4422."},{"a":"oxabáss","b":"m","c":"oxabáss, m. Oxebaas, Baas hvori Oxe har sin Plads; þar (nl. í fjósinu) var fyrirnautamaðr ok stóð í uxabási Sturl. I,23318."},{"a":"oxadraumr","b":"m","c":"oxadraumr, m. Drøm hvori der forekommeren Oxe (öldungr L. 22. 24). Heilag. II,30033."},{"a":"oxagjöf","b":"f","c":"oxagjöf, f. Gave hvorved nogen giver enOxe; oxagjöf Þorkels ins háfa Vígagl.2610."},{"a":"oxahnúta","b":"f","c":"oxahnúta, f. Oxeknokkel; einn maðr tókupp oxahnútu ok snarar at Birni Fld.III, 31026; Jökull þreif upp uxahnútuok kastaði í lið Guðmundar Fm. III,1864."},{"a":"oxahöfuð","b":"n","c":"oxahöfuð, n. Oxehoved; miðgarðsormrinngein yfir oxahöfuðit SE. I, 1703. 16825."},{"a":"oxahorn","b":"n","c":"oxahorn, n. Oxehorn. Heilag. I, 6187."},{"a":"oxahúð","b":"f","c":"oxahúð, f. Oxehud; hann var svá harð-skeytr, at hann skaut með bakkakolfií gegnum uxahúð hráblauta tvifalda,er hékk á einum ási Flat. I, 54921."},{"a":"oxakjöt","b":"n","c":"oxakjöt, n. Oxekjød; býflugur verða afuxakjöti rotnaðu Stj. 918."},{"a":"oxamark","b":"n","c":"oxamark, n. Tyrens Himmeltegn, = oxlíki(jvf Pr. 47718). Rimb. 66a17. (331)."},{"a":"oxamerki","b":"n","c":"oxamerki, n. d. s. Rimb. 65a3 (331)."},{"a":"öxaregg","b":"f","c":"öxaregg, f. Øxens Eg. Sturl. I, 27419."},{"a":"öxarhamarr","b":"m","c":"öxarhamarr, m. Øxehammer (Øxens Bag-del, mods. munnr, egg). Flat. II, 24823;þótt vér sém eigi lögmenn, þá munuvér eyða málit með öxarhömrum Vatsd.37 (617)."},{"a":"öxarhamarshögg","b":"n","c":"öxarhamarshögg, n. Slag med Øxehammer. Fm. IX, 469; Landsl. 4, 18 &vl 3;Ljósv. 24 (876)."},{"a":"öxarhyrna","b":"f","c":"öxarhyrna, f. Øxebladets Hjørne. OH.1843; Flat. I, 34210."},{"a":"öxarskapt","b":"n","c":"öxarskapt, n. Øxeskaft. Flat. II, 1292;Fm. VI, 212; Þorskf. 627."},{"a":"öxartalga","b":"f","c":"öxartalga, f. Tilhugning med Øxe; hvergiheyrðist í húsinu, meðan þat var smíðat,hamarshögg né öxartalga ok til engrasmiðartóla Stj. 563 &vl 2."},{"a":"öxarþæri","b":"n","c":"öxarþæri, n. den Del af Torsken som inde- slutter de til dens Hoved stødende Finne- ben. G Landabr. 67."},{"a":"oxastútr","b":"m","c":"oxastútr, m. ung Oxe? Jón prestr greiddiStyrkari presti fjórar kýr gangandi okoxastút tvevetran firi kú ena fimtu DN.I, 6320 jvf 1 fg."},{"a":"öxatré","b":"n","c":"öxatré, n. Træ som er anbragt paa Hus- væggen til derpaa at ophænge Øxe; öxartvær þutu hátt á öxatré Sturl. I, 15133."},{"a":"öxhamarr","b":"m","c":"öxhamarr, m. = öxarhamarr. DN. I, 215."},{"a":"oxi","b":"m","c":"oxi eller uxi, m. Oxe. Stj. 25015. 19. 24; þarvarð undir bjarginu með öðrum naut-um uxi mikill ok góðr Bp. I, 3773 jvf 10;ef hann hefir uxa í nautum sínum Gul.4315 jvf þegar hann hefir uxa graðanmeðr nautum sínum Landsl. 8, 1515 med&vl 2; sá ek nautaflokk mikinn komaí mót mér, þar var í oxi einn mikillrauðr, hann vildi ílla við mik gera,þar var ok graðungr mannýgr ok martsmáneyti Ljósv. 2617 fg jvf 21; þá skalhann gera þriggja sálda öl hörzkramæla ok högga við oxa þritíðung Gul.585; jvf oxa þritíðung Gul. 3034; ef oxistangar oxa, þat er halfgildi Landsl.7, 382; nú er þjórr í yxna tali þar til,er hann er 5 vetra gamall -, en efhann verðr manni at bana, þá skalerfingi beiða út uxans -; en ef hann(nl. eigandi uxans) vil eigi fá honumí hendr ok fœðir uxann síðan, bœti 5merkr silfrs ok uxann á ofan Landsl.4, 221. 3 fg; gékk hann til hofs Freysok leiddi þangat uxa gamlan Vígagl.982 jvf 84. 87; þau fóru með tvá uxa okþar á sleða, Droplaug var eina nóttuppi þar -; þá fóru þau heim ok ókueptir ísi; ok er -, þá fóru þrælarnirí sleðann, því at uxarnir kunnu þáheim; en er -, þá géngu uxarnir niðrí eina vök Dpl. 817-23; eptir þat varSkadevaldr í oxa líki ok beljaði öskur-ligri röddu Bær. 11928. Foruden den regelmæssige og som det synes yngrePluralisform uxar, hvorpaa i det fore-gaaende haves Exempler, forekommer og-saa en uregelmæssig yxn (auxn, voxn,eyxn, øxn): yxn ero þar tveir Trój. 9(2234); tók hann góða hesta eða yxneða sauði Kgs. 15238; nú skal gjaldakorn ok yxn - í gjöld eða bauga Gul.2234; Þ. lét leiða til búðar Egils þrjáyxn ok lét höggva til þingveizlu Eg.85 (21829); át Sifjar verr - einn meðöllu yxn (eyxn) tvá Hýmis Hým. 15;vissaði þá Þórir - fyrr nefndum hjón-um E. ok C. þá 2 ynx (dvs. yxn), sem -;lauk hann þá ynx DN. V, 69310 fg; þarsá hann, at auxn 3 géngu upp or sæn-um -; sá var annarr draumr, at honumþóttu enn 3 yxn ganga ór sænum -;konungr sá enn auxn 3 ganga ór sjáJómsv. 563. 5. 7 jvf 12; yxninir stóðu við fastFm. VI, 6925; beittu fyrir tvá sterkayxn -, ok vóru þá þrotnir yxninir Eb.34 (6224. 27); nú knytja þeir saman yxn-ina Trój. 10 (2612); gékk hann til meðexina konungsnaut ok hjó yxnina báðasvá, at höfuðit tók af hvárum tveggjaEg. 38 (753); hann hafði voxnom (miklumfjölda yxna Fm. VI, 6918; oxnum mörg-um Flat. III, 28024) skipat í /av/dd (dvs.odd) á liði sínu Fm. X, 4043 (Ágr.5921); øxn þeir, er áðr vóro vanirarðr at draga, verða nú beittir firivagna Alex. 526; dögorðr mínn erbúinn, oxn mínir sœfðir Leif. 772 jvf7828 fg 35. 799 fg. Foruden dette maskulinePluralis yxn forekommer ogsaa et neu-tralt med samme Betydning: hann gafeina eyna ok yxnin (yxnina efter Kaa-lunds Udgave S. 10623) með Haraldikonungi, Laxd. 32 (7920); þar er þérsýndist ganga ór sjónum önnur þrjúyxn (men hinir þriðju yxn L. 5) okvóru þeir rauðir Flat. I, 1012, jvfþrjú yxn Flat. I, 10020. 24. 28; Steingrímrfalaði yxn tvau rauð at Ornolfi Vem.1124 jvf 1126. 29. 34. 40 fg 47. 60, men uxana,uxarnir Vem. 1181. 83. 91 &c.. Til Oplys- ning om tilsvarende Ords Forekomst ogBetydning i de beslægtede Sprog kananføres: got. juka auhsne fimf = gr. Luc. 14, 19, auhsan= 1 Cor. 9, 9; 1 Tim. 5, 18; ght.ohso = lat. bos Graff I, 140; mht.ochse = lat. bos Mhd. Wb. II, 1, 43523 og ohse forskj. fra stier l. c. II, 1, 435b26-28;ags. oxa = lat. bos Wright-WülckerI, 12024. 3216 jvf 9018. 27; gsv. oxe, uxeSchlyter 492b1; stangar þiur oxa Østg. L. Bygdab. 25, 1 (Side 21312 fg); gd. oxæ ællær nøt Er. sj. L. 2, 25 (Side 7023); oghsa Sk. L. 7, 714; uxe Flensb. Stadsret 93. - Ord af samme eller be- slægtet Betydning ere boli (eng. bull,Folkespr. bol, grabol); farri (= ags. fearr= lat. taurus Wright-Wülcker I, 27424;ght. farri Graff III, 663 og mht. varriMhd. Wb. III, 236b28-50), Hkr. 2519 (Fris.1936); graðungr, griðungr, kvígr, stútr,tarfr (af lat. taurus SE. I, 5886), þjórröldungr; men i hvilket Forhold hvert afdisse Ord staar til oxi er ofte vanskeligtat afgjøre. - Oxi forekommer som Steds- navn Kalfsk. 57b14."},{"a":"öxl","b":"f","c":"öxl, f. (G. axlar, N. Pl. axlir) Axel, den øverste Del eller Kant af Skulderen paadet menneskelige Legeme (adskilles i Alm. fra herðr Finb. 26 uagtet styðjast áaxlir e-s dvs. lægge sig paa ens Skuldrefor at bæres af ham, er = styðjast áherðar e-m Mar. 25021); höfðu menndragkyrtla latz at síðu, ermar 5 alnalangar ok svá þröngar, at draga skyldiat við handtygil ok lerka allar at öxlFm. VI, 440; Baglar féngu einn manninnat fótunum, er hann vildi í borgina, enBirkibeinar vildu hlífa honum ok þrifu íaxlirnar Fm. VIII, 3639; engi maðr tókbetr en í öxl honum (dvs. naaede ham længer end til Skulderen) Fm. V, 673; svávar handleggr hans digr meðal axlarok ölboga, sem lær manns væri Bp.I, 640; slær sverðinu á öxl Grími okklýfr hann í herðar niðr Finb. 499(c. 27); hann hafði öxi um öxl Laxd.63; sitja upp við öxl (i Sængen) Vápnf.29; þórdís reigðist nökkut svá viðhonum ok skaut öxl við Þormóði, semkonur ero jafnan vanar at gera, þá erþeim líkar ekki alt við karla Fbr. 38;hón skaut í skjalg augunum ok sánökkut um öxl til Þormóðar Fbr. 38;gestr lítr nökkut um öxl til ÞormóðarFbr. 82; knífs axlir dvs. de Afsatser som Knivsbladet danner ved dets Sammen- stød med tangi Bp. I, 38534. 2) Fjeld-knude (jvf aksl 2 hos Aasen ). Fld. I,53 jvf Eb. 52 fg; jvf fjallsöxl. 3) =öxull. Kgs. 7634."},{"a":"oxlíki","b":"n","c":"oxlíki, n. = oxamark, oxamerki. Rímb.66a42; hvorimod Ludv. Larssons Udgave S. 3615 har oxalíki."},{"a":"öxn","b":"uten ordklasse","c":"öxn, se oxi."},{"a":"öxull","b":"m","c":"öxull, m. Axe, lat. axis (Rydqv. II, 39);veltast sem hvel um öxul Pr. 4765."},{"a":"öxultré","b":"n","c":"öxultré, n. Træ som bruges til Hjulaxe. Kgs. 9018."},{"a":"padda","b":"f","c":"padda, f. Padde (rana bufo L., bufo ci-nereus); ullo þar ór (nl. ór líkamanumSnæfríðar) ormar ok eðlur, froskar okpöddur ok allskyns íllyrmi Hkr. 6720(Fris. 5235); ormar ok eðlur ok pöddurFlat. II, 19137 jvf 29 (OHm. 3816. 28; OH.10935); þar (nl. í Íslandi) má ekki eitr-kvikendi þrífast, hvárki ormr né paddaKgs. 2118; jvf flere under ormr anførte Citater; hann vill ekki svíkja bróðursínn ok varast hana sem eitrligan ormeðr þútuliga pöddu Gyð. 617."},{"a":"paðreimr","b":"m","c":"paðreimr, m. Hippodromen i Miklagarðr(Konstantinopel). Fm. VII, 96 &fg. . , 315."},{"a":"páfabann","b":"n","c":"páfabann, n. Ban, som er udtalt, paalagtaf selve Paven. AKr. 6414; NL. IV,36931."},{"a":"páfadœmi","b":"n","c":"páfadœmi, n. d. s. Æf. 4246. 52; á fjórðaári páfadœmis várs DN. III, 1123; jvfNL. I, 4568."},{"a":"páfadómr","b":"m","c":"páfadómr, m. pavelig Værdighed, Stilling.Heilag. II, 546; B. tók páfadóm eptirFormosum Æf. 4418 jvf 16; S. sat í páfa-dómi 4 ár ok - Æf. 1421; hvílíka únáð- ok vanda hann virðist tekit hafaok þola í páfadóminum Æf. 2222 jvf 13;A. stríddi til páfadóms í móti I. papaAnn. 11313."},{"a":"páfafundr","b":"m","c":"páfafundr, m. Møde, Sammenkomst med Paven; veitti biskup Sturlu vel föru-neyti ok var hinn mesti flutningsmaðrallra hans mála, er þeir kómu til páfa-fundar Sturl. I, 31815; jvf Fm. X, 60.99 under páfi."},{"a":"páfagarðr","b":"m","c":"páfagarðr, m. Pavens Gaard eller Hof, den pavelige Curie; sem fyrr nefndekkja kemr á páfagarð, getr hón náitinngöngu í portit, því at hón sparðieigi féit Æf. 2116; svá segist, at þathefir kostat peninga á páfagarði þámenn, er nökkurn framgang féngu Æf.8835 jvf 30; nú mun ek fara ór landi oká páfagarð, því at ek trúi, at svá mámítt mál leysast Grett. 2066; meðanþér skulur yðr til pílagrímsferðar tilpáfagarðs svá skjótliga búa DN. VII,14624; kórsbrœðr í Niðarósi skulu hafafrjálsliga eigur sínar, kirkjur ok annatgóz, er þeim er dœmt í páfagarði ok afsjalfum páfanum staðfest DN. III, 556."},{"a":"páfakosningr","b":"m","c":"páfakosningr, m. Pavevalg. Bp. II, 318;Ann. 11614."},{"a":"páfaligr","b":"adj","c":"páfaligr, adj. pavelig; páfaligt skrúð Æf.1228 jvf 60; C. páfi - sendir kórsbrœðrumNiðaróss kirkju heilsu ok páfaligablezan DN. III, 112; staðfestum þessagjöf ok hans gerð með páfaligu valdiDN. III, 1114; vér sám dómsbréf herraÁka cancellers várs, sem til var skip-aðr af páfaligu valdi at heyra, skipaok niðr at setja þau mál ok ákæror,sem - DN. I, 844; páfaligt sæti NL.I, 4551."},{"a":"páfasæti","b":"m","c":"páfasæti, m. pavelig Værdighed, = páfa-dómr, páfadœmi; tók hann páfasætiteptir Stephanum Æf. 1216."},{"a":"páfastóll","b":"m","c":"páfastóll, m. Pavesæde; setto hann þarsínn páfastól Bret. 21 (20016)."},{"a":"páfatíund","b":"f","c":"páfatíund, f. den Tiende af alle geistlige Indtægter, som ifølge Pavebreve af 13de Aug. 1326 trykte i P. A. Munchs Pave- lige Nuntiers Regnskabs- og DagbøgerS. 16641. 16736. 1696. 1733 fgg af PaveClemens 5te med Vienne Conciliets Sam-tykke var paabuden for 6 Aar til det hel-lige Lands Bedste og derhos til Anven-delse mod Kirkens Fiender andensteds (decima terræ sanctæ l. c. 1. 410. 1234;decima sexennalis l. c. 1914. 17. 249. 15.69. 71. 74 &c.) DN. IV, 1823. 5. 1833. 7.3549. 16."},{"a":"páfi","b":"m","c":"páfi, m. Pave; í virðing við páfann okhans tign DN. I, 8411; H. konungrappelleraði erkibiskup til páfans Fm.X, 999; með því, at áðr var skotitmálinu til páfa, sendu þeir Gilliberttil páfans, - fór hann þá á páfa fundFm. X, 9921. 23; þetta sumar kom í landaf páfa fundi E. erkibiskup Fm. X, 60&vl 5; Sturla kvað þá kvæðit, en erlokit var, lofuðu menn mjök -; kon-ungr mælti: þat ætla ek, at þú kveðirbetr en páfinn Sturl. I, 27126. Ordet synes ogsaa forekomme som Øgenavn:Þoralfr pafue EJb. 47418 (jvf Þorolfuerpane 4112); Jón pave Þorkelsson DN.XI, 1641; saafremt her ikke skal læses pái."},{"a":"páfugl","b":"m","c":"páfugl, m. Paafugl. Stj. 3733; Klm. 5128.47222; El. 6015; Fld. III, 3595."},{"a":"páfuglafjaðrar","b":"f pl","c":"páfuglafjaðrar, f. pl. Paafuglefjædre. Mar.11916."},{"a":"pái","b":"m","c":"pái, m. = páfugl; Höskuldr gaf honum(nl. Ólafi) kenningarnafn ok kallaði pá,þat nafn festist við hann Laxd. 16Slutningen."},{"a":"pakkalína","b":"f","c":"pakkalína, f. Line, Reb, der slaaes om en Pakke for at holde den fastere sammen; þar sem klæði skipast upp ok klæða-pakkar verða upp slegnir, þá berr kon-ungs foguta at hafa bæði pakkalínurok slagdúka Rb. 114b (20925)."},{"a":"pakkavaðmál","b":"n","c":"pakkavaðmál, n. et Slags Vadmel som og- saa kaldtes íslenzka; burellum (= gfr.burel dvs. ein grober tuch Höf. Leb. I,2684 med Anm.; jvf Diez3 I, 9433 fgg;Diez5 I, 7415 fgg) quod Islencha sivepakkavaðmál vulgariter appellatur DN.VII, 14313 (HE. I, 574); þrettán hundroðpakkavaðmáls ok áttatigi alna hafnar-váðar Mk. 6618 (DN. XII, 8822)."},{"a":"pakki","b":"m","c":"pakki, m. Pakke (jvf baggi); thær semklæðapakkar verða upp slegnir útanfogutans órlof, gielde Mork. fyr hvartstikki í pakkanum er Rb. 114a (2075 fg);fjárhlutr allr týndist þar at mestumhluta í fyrstu, en þó varð borgit mikluaf því, at þeir krókuðu upp spýt-ingana ok svá lýsisföt Bp. I, 84228; ekhefir keypt af - eitt skip, sem ek vilsigla til Færeyja með guðs hjalp, firirtw hundraða marka, tua hudhir firirhvarja mark, ok tyttogho pakka okfjóra pakka með færeyskt vaðmál DN.II, 5595 jvf 11. 30 fg; firir þau tuttughuhundrað vadmála, er ek var honum íhans skipleigu skyldugr, halft í pökkomok halft í hamfnarváðum DN. III, 4514;þeir höfðu leynt mörgum lutum af sín-um kaupeyri ok varningi ok mörgumpökkum upp slegit ok - lagt í leyni-hús DN. I, 14717 jvf 24. 34; pakki af skar-lati Þ.Jón 1221."},{"a":"paktaöld","b":"f","c":"paktaöld, f. Epaktcyclus (jvf Ideler Handb.der Chronologie II, 3061 fgg); í paktaöldero ór nitján Rimb. 51a31 (826); paktaöldero nitján ór Rimb. 50a5 (529); í pakta-öld, er vér köllom tunglöld (mondcirkelIdeler l. c. II, 192 fg jvf I, 47 fg. 7221),eru nitján ár Flat. III, 47715; Septemberheitir enn fyrsti mánoðr í paktaöldRimb. 51b10 (93); Beda sagði svá, atAdam væri skapþr föstudag, sem væri2 nóttom fyrir maríomesso of fösto,ok bæri svá aldatal, sem þá væri etsjáutjánda ár sólaraldar en enn 13paktaaldar, ok væri tungl sem 13 náttaat tali Rimb. 49a5 fgg (48)."},{"a":"paktatala","b":"f","c":"paktatala, f. Epakternes Beregning? (jvfdog telja paktar mods. ljúga paktar).Rimb. 51a13 (812). 5621 (1617)."},{"a":"pakti","b":"m","c":"pakti, m. Epakt (nht. mondzeiger, mlat.adjectio lunæ, se Ideler Handb. derChronologie II, 239 n. 261. 306. 318 fg);verða þat allt saman 11 nætr, þær11 heita paktar Rimb. 53 b (125); núer tungl 7 nátta ok 20, es februariuskeomr, en þá telja paktar 6 nátta ok20 jamfnt sem þá, er kom JanuariusRimb. 552 (1324) jvf Rymbegla 2214;svá telja paktar þritugt, er decemberkeomr, en þá ljúga paktar (dvs. slaarEpakterne feil, nl. paa Grund af saltuslunæ), ok skal þá vesa tungl einnarnætr, ok er þat nýtungl Rímb. 5528(156 fg)."},{"a":"palafrey","b":"m","c":"palafrey, m. Ridehest, Paradehest (mlat.parafredus, paraveredus, fr. palefroiDu Cange III, 155 fg; ed. Henschel V,89a; Diez3 I, 3018 fgg; hvárki skaltuhafa palafrey, né hest eða múl Klm.49522."},{"a":"palata","b":"f","c":"palata, f. Pallads, lat. palatium, = polota;báð hann þá upp standa ok taka vápnsín ok ganga til konungs palatu, þarer hann svaf inni Fsk. 1623."},{"a":"palati","b":"m","c":"palati, m. d. s. Fsk. 162 &vl 5."},{"a":"páll","b":"m","c":"páll, m. (G. -s, N. Pl. -ar) 1) Pæl, Stok, lat. palus, paxillus; um þeer vilir þenvææg hafua, þá skulu þeer han førangera meder prestenom meder paala,bar, stein ok gamalt liim DN. I, 5776(Aar 1401). 2) Hakke, Jordhakke, Grev (mlat. pala dvs. fossorium instrumentum,quo solum vertitur, nostris paele velpele Du Cange III, 9054); páll = sar-culus Gloss. III, 14 (4225 fg); þá tókClemens graftól í hönd sér ok hjótysvar pálinum niðr Post. 1494; þeir(som skulle foretage Begravelsen) skolohafa með sér pála ok (eða Grág. 1419)rekur Grg. I, 134; B. mælti: hér skuluvit til grafa; nú fékk hann Lais pálok reku ok bað hann af moka moldinniMag.* 13823; beiddi Þ. Atla, at hannfœri til starfs með þeim ok hefði pál okreku Gunl. 2 (19312); Z. varð áhyggju-fullr um þetta, hversu hann skyldi þatfá gört (nl. taka líkam Maríu ok grafaí þeim sama stað L. 19) - fyrir því,at hann hafði hvárki pál né reku; enþá er hann kvíddi því allra mest, þásá hann hjá sér liggja tré eitt lítit, októk hann þat ok gróf með ok máttiekki at gera fyrir því, at þar var jörðsvá hörð, at ekki orkaði tréit á Heilag.I, 50834 fgg; géngu þar í fjós ok tókuþar pál ok reku ok fóru á brott síðanok þaðan út til Oddmarslœkjar -; viðlœkinn grófu þeir sér jarðhús ok fœrðumold alla út á lœkinn Dpl. 287. Den is- landske Anvendelse af dette Redskab pállomtales i E. Olafsens Reise S. 3517 og pelle som en med Jern beslagen Spade, hvormed man stikker Torv, i SchyttesOrdsamling fra Lofoten (Skandinav. Literaturselsk. Skrifter III (1807) S. 78.- Jvf. grjótpáll, pálstafr."},{"a":"pallalofsöngr","b":"m","c":"pallalofsöngr, m. en af de Salmer, som skulde synges en paa hvert af de femtenTrin, som førte op til Jerusalems Tem-pel; 15 pallar vóru upp at ganga tilmusterisduranna, ok mátti eigi annanveg koma í musterit en of pallana atganga, ok skyldi eigi skjótara at faraen syngja salm á hverjum palli; okero þeir salmar síðan kallaðir canti-cum graduum, þat þýdist pallalofsöngrMar. 726-30."},{"a":"pallasalmi","b":"m","c":"pallasalmi, m. d. s. Homil. 13024-27 fg."},{"a":"pallasöngr","b":"m","c":"pallasöngr, m. = mlat. gradale, gradualeDu Cange II, 63972 fgg jvf Kraus Real- encyclopædie der chr. Alterthümer I,633; Bälter om Kyrkoceremonierna S.35619 fgg; sá söngr, er fylgir (nl. efterLectien eller Epistelen), heitir pallasöngr,því at hann er oft fyrir pöllum sung-inn Homil. 12312; graduale er kenntvið palla, er gradus heita á latíno okheitir af því graduale, at á pöllum ersungit iðola (dvs. iðuliga) Hom. 20727."},{"a":"pallaz","b":"n","c":"pallaz, n. Pallads (lat. pallatium), =palata, höll; konungsins pallaz Heilag.I, 32615."},{"a":"palldýna","b":"f","c":"palldýna, f. Pude, Dyne som bruges til at lægge paa Stuens Bænke (pallar),= benkedýna, benkehœgindi (se underbekkklæði jvf benkjadýnor DN. IV,45725; Bolt. 1667). DN. I, 32114. II,14719. 16537. 25518. III, 8814. IV, 21716.32813. 35918. 47519; Bolt. 1661. 16812."},{"a":"pallfat","b":"n","c":"pallfat, n. = bekkklæði, pallklæði. DN.II, 466 (36716)."},{"a":"palliment","b":"n","c":"palliment, n. = parlament 1. Partalop.296; Sturl. II, 38134."},{"a":"pallklæði","b":"n","c":"pallklæði, n. = bekkklæði. DN. I, 32114.II, 14719. 16535 fg. 25518. III, 88. IV, 21716.32812. 35918. 45726. 47519; Bolt. 16811; jvfbenkeklæði Bolt. 1667."},{"a":"pallkoddi","b":"m","c":"pallkoddi, m. liden Pude (koddi) som bru-ges i Bænk. DN. IV, 32815. 18. 35918.45725."},{"a":"pallr","b":"m","c":"pallr, m. (G. -s, N. Pl. -ar) 1) Trin hvorpaa man stiger op eller nedad, lat. gradus,= gráda 1; í miðju húsinu var arinnsettr ok kringlótr ok víðr með trégjörr ok pallar umhverfis upp at gangaFlat. II, 29637; þessi steinn var útansem klappaðr væri grádum eðr pallum,hann þóttist ganga upp eptir steininumsvá langt, at - Fm. I, 13715; eru þarfim pallar upp at ganga (nl. til Sengen som stod midt á hallar golfi) Fld. III,22020; austr af stúkunni er berg, okaustan við bergit er vindr upp at ganga19 pallar á bergit Symb. 567; þat segjasumir menn, at hann léti gera djúpagröf svá, at 20 pallar væri at ganganiðr í jörð Stj. 51724; géngu at húsieinu lítlu ok géngu þar inn, ok láguþar pallar í jörð niðr Mar. 15016; jvfMar. 726. 28 fg under pallalofsöngr; Homil.12312 og Hom. 20727 under pallasöngr. 2) Stilling hvori noget, Trin hvorpaanoget staar, Beskaffenhed som noget har,Art eller Slags hvortil noget hører, Grad;reiðinnar píning hefir þrjá palla (dvs.Grader) með manninum (= lat. tresgradus hominum sunt in passione iræ)Heilag. II, 57217. 34; hallast aptr í samapall orð ok úfrægð með þeim konungs-dóttur Mar. 30727; enn tolfti pallr ósómaer lýðr lagalauss Leif. 16 jvf FortalenII22 fgg. 3) Forhøining langs Stuens treVægge, nemlig begge Langvægge og denindre Tvervæg, som paa Fremsiden be-grænsedes af en Stok (bekkjarstokkr,pallsstokkr) = bekkr I (jvf Folkespro- gets løysa brura af padden i GjellebølsBeskrivelse over Sætersdalen i Typogr.Journ. XXVII, 4413 fg med \"løse Bruden af Bænken, nemlig ved Bænkegave, bekkjar-gjöf\", i Willies Beskrivelse over SillejordsPræstegjeld S. 2607), af hvilke pallarden ene kaldtes þverpallr eller hápallrmodsat begge langpallar; om þverpallrsynes Ordet at maatte forstaaes a) hvordet modsættes bekkr; Steingerðr sat ápalli, ok sezt Kormakr hjá henni, enÞorvaldr sitr í bekk ok þar hjá honumNarfi Korm. 1924 (4230); sátu þar útará bekk báðir saman en biskup sat ápalli Sturl. I, 1924 (4230); b) hvor pallrforekommer i Forbindelse med innarr elleri Modsætning til útarr: Ketilbjörn satá stóli innarr við pall Sturl. II, 18722jvf 1115; þá géngu þeir at pallinuminnarr - ok lögðu hendr á biskup Sturl.II, 18226; c) i Forbindelsen á pall ellerpalli (hvor Kvinder og Biskoppen synesat have havt sit Tilholdssted): Knútr vareigi heima, en húsfreyja sat á palliok gengr Ólafr á pallinn til húsfreyjuSturl. I, 1114; konur sátu á palli, oksat Helga in fagra næst brúðinni Gunl.11 (25016); konur sitja á palli Fld. III,62316 jvf konur skipuðu pall Nj. 6 (112);þar sat kona á palli Fld. III, 15326;var Steingerðr í stofu ok sat á palliKorm. 3812 (105); sat Katla á palli(&vl þverpalli) ok spann -; stóð húnþá upp af pallinum ok tók hœgindinundan sér, var þar hlemmr undir okholr innan pallrinn, lét hón Odd þarí koma Eb. 20 (3310. 26 fg); minntust þeirKári báðir við hann ok leiddu hanní milli sín í stofu inn ok settu hanná pall í hásæti Nj. 148 (25525); satGeitir faðir bónda á palli ok þuldi ífeld sínn Flat. I, 25238; Ólafr bóndisat á palli o. s. v. Sturl. II, 1223-14; jvfá miðjan pall Æf. 42A58; om langpallrsynes det derimod at maatte forstaaes:a) hvor to pallar modsættes hinanden:sat biskup at máltíð í mikla stofu; varsvá skipat, at bœndr sátu á annan pallen biskup ok hans menn á annan Bp.I, 86720; úœðri pallr = úœðri bekkr:konungs hásæti var á langpallinn þann,er vissi móti sólu - þessi maðr (nl.konungs ráðgjafi) skyldi sitja á ennúœðra pall gegnt konungi Mork. 12537;skyldi konungs hásæti vera á þannbekk, er vissi móti sólu (jvf a miðjumlangpalli L. 10), annat öndvegi var áhinn úœðra pall (&vl bekk) gegntkonungi Fm. VI, 43912; jvf Fsk. 219;er konungrinn (nl. Aðalsteinn) sá, atEgill var inn kominn, þá mælti hannat rýma skyldi pallinn hinn úœðrafyrir þeim, ok mælti, at E. skyldi sitjaþar í öndvegi (= hásæti S. 11622) gegntkonungi Eg. 55 (11518); neðri pallrinn:vér (nl. capitulum ok kórsbrœðr í Staf-angri) höfum selt Ormi bónda - æfin-ligt borð meðr oss á neðra pallinn DN.IV, 2634; þjónustumanna pallr: skal okfylgiskona hennar vera í biskupsgarðiþessar hátíðir: um jól o. s. v. ok sitjaá þjónustumanna pall DN. II, 11527;kertisveina pallr: jafngótt kosthald semgefst á kertisveina pall í biskupsgarðiDN. IV, 26313; b) hvor det af Sammen- hængen kan sees at være = bekkr: Márlá útarr (mods. innarr eller ved Tvær-væggen) í bekk ok hafði lagt höfuð síttí kné Rannveigar dóttur Hneitis bónda,hann settist þá upp, er hann heyrðitil Ólafs, ok hafði annan fótinn niðrfyrir bekkinn, en Ólafr snýr at pall-inum (dvs. bekkinum) útarr fyrir hannMá Sturl. I, 1115-19; c) i Forbindelsení pall, í palli: tefldi annarr austmaðrvið heimamannn Þorgils - ok kallaðiaustmaðr á Sigurð, at hann réði umtaflit með honum -; Sigurðr settist ípallinn Mork. 20432; varð Þorgils hennireiðr ok vildi refsa henni; hón hljópþangat, er Sigurðr var, ok hann settihana hjá sér í pallinn Mork. 20419;einn maðr sat í pallinum at baki þeim- -; en þá er hann féll, þá fannstþat í pallinum, at Fsk. 27925. 34; jvfFm. VII, 32517 (Hkr. 81111); reikaðihann um timbrstofu ok lagði sik upp ípallinn Bp. I, 87413; svipti hann henniupp í pallinn (nl. hvor han laa se L. 5)Grett. 17030. Jvf. fótpallr, hápallr, kerti-sveinapallr, krókpallr, langpallr, stofu-pallr, þjónustumannapallr. 4) Hylde,Hjell, hvorpaa den ligger, som tager sigDampbad i en Badstue (om hvilke Bad- stuer se E. Sundt i Tidsskriftet Norden III, 388-422; E. Sundt om Renligheds- stellet i Norge S. 387 fgg; A. C. SmithBeskrivelse over Trysild i Topogr.Journal for Norge XIII, 5012 fg). Æf.42B32 (jvf L. 77 fgg. 83. 102 fgg)."},{"a":"pallsbók","b":"f","c":"pallsbók, f. Bog som indeholder palla-söngvar, Gradual. Játv. 10."},{"a":"pallshorn","b":"n","c":"pallshorn, n. Enden af pallr, hvor denne støder mod Stuens Hjørne; Flosi fórat öngu óðara, en hann væri heima;bóløx lá í pallshorninu; Ásgrímr tókhana tveim höndum ok hljóp upp ápallsstokkinn ok hjó til höfuðs FlosaNj. 137 (22017); hnígr Ólafr þá (nl. da han fik Hugget) í pallinn ok veltr ofanfyrir stokkinn; tók þá húsfreyja til hansok reisti hann upp seint þat, ok skreið-ist hann upp í pallshornit Sturl. II,12214. Jvf. krókpallr."},{"a":"pallsstokkr","b":"m","c":"pallsstokkr, m. Stok som danner den for- reste, fremste Del af Bænken, Pallen, =bekkjarstokkr. Fm. VII, 32527 (Hkr.81114) se under pallr; Nj. 137 se underpallshorn."},{"a":"palma","b":"f","c":"palma, f. Palmetræ, = palmi 1, palmtré,palmviðr, lat. palma. Heilag. II, 64817;hans (nl. Gudmundar biskups) veraldar-vegr líkist lægra lut þess viðar, erpalma heitir, sem David (Psalm. 92,12 fg) sannar, at réttlátr maðr munblómgast allt eitt ok palma, hvat sællGregorius greinir með þeirri glósu, atpalma nattúrast einsligra vexti en engiviðr annarr fyrir þá grein, at hann erminnstr í sér við rótina, en æ þvímegnari, sem ofarr meirr líðr o. s. v.Bp. II, 16330 jvf 1838."},{"a":"palmadagr","b":"m","c":"palmadagr, m. Palmesøndag, = palmdrótt-insdagr, palmsunna (mlat. palmarumdies, mht. palmetac Lexer II, 20020).Rimb. 58a16 (199); Heilag. I, 48410; Fm.X, 39626 (Ágr. 4411); Flat. II, 1671. III,25621; Bp. I, 73319; DI. I, 43522. 4389.4408 &c."},{"a":"palmaravegr","b":"m","c":"palmaravegr, m. Vei som Pilegrimene tageeller følge paa sine Vandringer. Fm.IX, 41720."},{"a":"palmari","b":"m","c":"palmari, m. 1) Person som gjør, har gjort en Pilegrimsreise til det hellige Land,mlat. palmarius (saa kaldet fordi de paaHjemreisen førte med sig Palmegrene (jvfpalmkvistr, palmvöndr, palmr 1) til Vidnesbyrd om hvor de havde været, se Durandi Rationale div. off. lib. 1, c. 3.11. 14; Du Cange III, 111, 9 fgg jvfMork. 19326 = Fm. VII, 160 under palmr; it. palmiere, sp. palmero, gfr. paumier, eng. palmer Diez3 I, 30133 fg;Halliwell 600b14; gfris. palmere Richt-hof. 97443 fg jvf Mhd. Wb. II, 1, 461b21 fgg;Höf. Leb. I, 406 med Anm. 1); kemr maðrá veginn í móti henni - svá buinnsem þeirra formenn, er koma heim afJorsölum, því at hann berr fagran palm-vönd í sínni hendi. - - Palmari víkrþá at henni Thom. 47733 jvf 29; bjó Hákonferð sína ór landi ok fór suðr til Róms,í þeirri ferð fór hann til Jórsala, semsiðr er til palmara, sótti þangat helgadóma ok laugaðist í ánni Jordan Flat.II, 43615 (Icel. sag. I, 8210); fór hannþá út til Jordanar ok laugaði sik semvandi (siðr Fm. VI, 16213) er til annarrapalmara Flat. III, 30314. 2) Pilegrim i Alm.; nú mun ek fá þér fé ok föru-neyti með palmörum (= öðrum róm-ferlum Fm. VI, 3027) Flat. III, 4131;hann sagðist vera palmari af úkunnulandi Bev. 25219; jvf 23043."},{"a":"palmastika","b":"f","c":"palmastika, f. Vidjekjæp; hann er rjóðr íásjónu mjök, hefir hann ok annat mis-þyktarmark, þat er stór palmastika,reidd um öxl, rennr hann fram atsænginni, sem í stað muni hann setjapalmastikuna með megni í höfuð Eth-mundi Post. 50621 jvf 23. Jvf. Mhd. Wb.II, 1, 461b26. 30; Höf. Leb. I, 4062 medAnm. 1; eng. palmestickes Brand pop. antiqv. I, 12719."},{"a":"palmdróttinsdagr","b":"m","c":"palmdróttinsdagr, m. Palmesøndag (mlat. dominica in palmis Du Cange II, 15211 fgg).Fm. II, 24421 (Flat. I, 44728)."},{"a":"palmi","b":"m","c":"palmi, m. 1) = palma; í þeim glugg, erá var bjarginu, var - ór hamrinum vaxiteitt tré, þat er palmi heitir -; át hannaldinit en klæddi sik með laufinu - -;hann tekr til sín kyrtil hans, er hannhafði sjalfr höndum sínum gert af palm-laufinu Heilag. II, 1858. 29. 19137; jar-teignaforn hins blezaða Thomas erki-biskups samlíkist við uppreistum viðiþeim, er palmi heitir; sá viðr - erminnstr við jörð en megnast æ til vaxtarsvó sem rót viðarins Thom. 48025. 2) =palmr; sá prestr var pilagrímr ok barpalma á bakinu sér ok var klæddrslagningi (= lat. erat ille presbyterperegrinus portans palmam et indutussclavino Visio Tnugdali ed. O. Schade S. 616) Heilag. I, 33624; jvf Mhd. Wb.II, 1, 461b26-30. 3) = tré i píslarpalmi(= píslartré) Thom. 44620."},{"a":"palmkvistr","b":"m","c":"palmkvistr, m. 1) Palmegren eller maaske rettere Vidjegren hentet fra de hrískjörr,som voxede ved Jordans Bredder (Flat.II, 4878; Fm. VII, 12311), saadan som Pilegrimene pleiede bære med sig i Haan-den eller paa Ryggen, Skulderen, naarde vendte hjem fra sin jorsalaferð, =palmvöndr (se Thom. 477 under palm-ari 1); hafði í hendinni annarri einnpalmkvist en í annarri staf ok gjörðisik líkan einum pilagrími Osv. 2 (3213). 2) Gren eller Kvist af Seljen (salixcapræa) eller andre Salixarter med ud- sprungne Hanblomster (se Brand pop.antiqu. I, 1204. 12117 fgg. 1271 fgg), somPalmesøndag indviedes i Kirken (se Brandl. c. I, 118 Anm., 125 fg) for derefter at bruges ved de paa denne Dag foretagne Processioner (se Brand l. c. I, 124 fg) og opbevares til overtroisk Anvendelse somBeskyttelsesmiddel mod Torden, Hexeri o. desl. (se Zingerle i Zeitschrift fürdeutsche Mythologie I, 32715 fg; Wuttkeder deutsche Volksaberglaube Nr. 167;Schmellers Bayerisches Wörterbuch I,2815 fgg; Zeitschr. für deutsche Kultur-geschichte III, (1874) S. 263 fg; Mann- hardt der Baumkultus der Germanen S. 256. 281-292; Brem. niedersachs.Wörterbuch III, 286; i denne Betydning bruges endnu palm i Norge og Sverige (= kv. palmu), se Aasen 564a51 fg; Rietz494b); þann veg altaris lágu kvistirnökkurir fornir ok mjök rotnir, enyfir þá kemr þat vatn, sem sira Guð-mundr hefir látit í kalekinn, ok réttsama dags sjá þat skilríkir menn, atþeir sömu palmkvistir eru nú lífgaðirmeð fagri næfr ok nýju mái Bp. II,161 fg (jvf Bp. I, 440 under palmr 2)."},{"a":"palmlauf","b":"n","c":"palmlauf, n. Palmeblade; hann gerði gyrðlaeða gjarðir af palmlaufi (lat. ex palma-rum foliis) Heilag. II, 43917. 35; hann tekrtil sín kyrtil hans, er hann hafði sjalfrsínum höndum gert af palmlaufinu Hei- lag. II, 19137; jvf 54919. 59911."},{"a":"palmr","b":"m","c":"palmr, m. (G. -s, N. Pl. -ar) 1) Palme- gren (jvf palmkvistr, palmvöndr); þávitraðist aldinberandi palmr í hendihinum unga manni (nl. brúðgumanum)Post. 71419; men vel ogsaa saadan Vidje- gren eller Seljegren, som alle Pilegrime,uanseet Maalet for deres Reise og omde vare paa Udreisen eller Hjemreisen,bare med sig: kross hangir þul þessum,þjóst skyli lægt, fyrir brjósti; flykkistfram á brekkur ferð, en palmr meðalherða Flat. II, 48728 (Icel. sag. I, 1772);öðru hézt þú þá, er þú steigt upp óránni Jordan, er þú hafðir laugazt íþví vatni, er sjalfr guðs son var skírðrí, en -, bartu þaðan palm í hendi enkross á bringu Fm. VII, 16016 (Mork.19332); sér hann fram fyrir sik sitjaeinn pilagrím, ok sýnist at vera líkrJorsalafara, því at palmr hans lá þarhjá honum Klm. 718; býst hann nú tilferðar, tekr palm ok píkstaf ok órlofaf konu sínni ok ferr til Jorsalahafsok fær þar skip ok létti eigi fyrr, enhann fann Bevers í Abbaport Bev. 25820. 2) = palmkvistr 2; þar lágu palmar 4bundnir saman, er hafðir höfðu verithin fyrri misseri ok komit þar viðaltarit, en hann þó sér eftir þjónustu-tekjuna ofan á palmana - en þá varhumli sprottinn á palmunum ok laufBp. I, 4412. 4 jvf Bp. II, 161 fg under palmkvistr."},{"a":"palmsunna","b":"f","c":"palmsunna, f. Palmesøndag, = palm-sunnudagr, palmdróttinsdagr, palma-dagr. Fm. IX, 49710; DN. II, 1163 fg.25713. 2886. XI, 203. 11."},{"a":"palmsunnuaftann","b":"m","c":"palmsunnuaftann, m. Dagen før Palmesøn-dag. DN. I, 5304. II, 1225. IV, 2604.28822. XII, 2124."},{"a":"palmsunnudagr","b":"m","c":"palmsunnudagr, m. Palmesøndag, = palma-dagr, palmdróttinsdagr. OHm. 2621;OH. 3822; Nj. 156 (27110. 12); Fbr. 6012;Sturl. I, 3428; DN. I, 2164. 4673 &fg. . I,1354. IV, 773; DI. I, 34213. 4475."},{"a":"palmsunnuvika","b":"f","c":"palmsunnuvika, f. den Uge som begyndermed Palmesøndag. DN. VIII, 1744."},{"a":"palmtré","b":"n","c":"palmtré, n. = palma, palmviðr. Mar.3933. 35; Heilag. I, 851; mörg palmtré okönnur aldintré Heilag. II, 43311 jvf 31;sjau tigir palmtrjá (= Vulg. septua-ginta palmæ) Stj. 2911 jvf 3."},{"a":"palmviðarskógr","b":"m","c":"palmviðarskógr, m. Palmeskov, Skov afPalmetræer. Stj. 38627."},{"a":"palmviðr","b":"m","c":"palmviðr, m. = palma, palmtré. Bp. II,1643; ávöxtr sá, er kallaðr er daktilr,en hann vex á palmviði Barl. 20030;þat var háttr hans, þótt hann væfivandlaupa ór palmlaufi, at hann helltivatni í munnlaug at vökva palmviðinnHeilag. II, 5501 jvf 30 fg"},{"a":"palmvöndr","b":"m","c":"palmvöndr, m. = palmkvistr 1; svá búinnsem þeirra formenn, er koma heim afJorsölum, því at hann berr fagranpalmvönd í sínni hendi Thom. 47729."},{"a":"pálsmessa","b":"f","c":"pálsmessa, f. den 25de Januar. Gul. 187;Frost. 2, 251; JKr. 261; Grg. I, 305(Grág. 3817)."},{"a":"pálsmessudagr","b":"m","c":"pálsmessudagr, m. d. s. DN. V, 943."},{"a":"pálstafr","b":"m","c":"pálstafr, m. et Slags tungt Kastevaaben (hvorom se Kgs.* 386 fg; jvf páll); mis-jöfn skotvápn skal á skipum hafa, hvárt-tveggja þunga pálstafi ok létt fleygi-gaflök; leita þú með þungum pálstafií skjöld annars, en síðan ef skjöld berraf hanum, þá leita þú á sjalfan hannléttu fleygigaflaki, ef þú mátt eigi ná áhann með langskeptu spjóti Kgs. 861 fg;þeir köstuðu ok handsöxum ok pál-stöfum, en eigi bar þá svá nær, at þeirmætti höggvum við koma Fm. VIII,22414; þar mátti sjá - mörg spjótbrotin ok pálstafi ok alls konar skot-vápn Klm. 812; reið maðr at þeim -ok hafði í hendi pálstaf Nj. 158 (2742);þar má sjá skotit pálstöfum stórumok hvössum, atgeirum ok sáreggjuðumflettiskeptum Trist. 8 (4028); margir skutuaf lásbogum eða pálstafum ok af hand-bogum Jvk. 7429."},{"a":"páltorfa","b":"f","c":"páltorfa, f. Torve, Torvstykke (torfa) som er opskaaren, opstukken ved Brug af páll;tekr hann graftólit ok setr upp einapáltorfu Mar. 31213."},{"a":"pampi","b":"m","c":"pampi, m.? forekommer som Øgenavn: Alfrpampi. DN. XI, 114. 19."},{"a":"pani","b":"m","c":"pani, m.? forekommer som Øgenavn: Þor-alfr pani. EJb. 4112."},{"a":"panna","b":"f","c":"panna, f. Kar som bruges til deri at kogenoget (ags. panne = lat. patella Wright-Wülcker I, 1236. 66030; ght. panna GraffIII, 333; mht. phanne Mhd. Wb. II, 1,477a26 fg) som det synes især brugt omstørre Kogekar, saadanne som brugtestil Ølbrygning eller Saltkogning (jvfbruggupanna, brugguketill, saltketill,patella salis Du Cange III, 189; og sei Særdeleshed Du Cange ed. Henschel V, 59a22 fgg); hón setr eina stóra ponnuá eld mátuliga fulla með vatni Heilag.II, 7923 jvf 25; Þ. keypti - hans garðþænn halfan, er -, með halfum öl-gögnum ok pannu ok allum aðrumlunnendum DN. II, 726; þrjár kannur- tvær mullaugar, fjórir pottar, einnketill, ein panna, ein rist DN. IV, 32827;ein stór potter ok tveir smáir meðrhaddum ok panna ok ein ketill DN.IV, 457 (35224); gaf hann - sira Eiríkiá Söndum eina panno, er vegr 18 merkrDN. XI, 9325; 1 panne firir 1 kyrlagitem 4 skiærdinge DN. VIII, 38513.Jvf. pönnuskapt."},{"a":"panta","b":"v","c":"panta, v. (að) = pantsetja, veðsetja; tveirmenn sátu við taflit ok pantaðu þarvið eitt ok annat Bp. II, 17639."},{"a":"pantr","b":"m","c":"pantr, m. (G. -s) Pant hvori en giver Sikkerhed for Opfyldelsen af sine For-pligtelser, Betalingen af sin Gjæld, =ved (ght. og mht. phant Graff III, 341,Mhd. Wb. II, 1, 477b13 fgg, gfris. pandRichthof. 9757; jvf RA. 618); ef þúfær mér nógan pant (&vl nóga borgan)ok góðan festarpening (Vulg. si dederismihi arrhabonem) Stj. 19714 (1 Mos. 38,17); panta vára alla, er þér gáfor ossliðuga með bréfi yðru, féngom vér öll-ungis með fullnaði DN. VIII, 9613; tókuþeir vörulán af staðnum á þann máta,at biskupinn vildi, at þeir legði í pantgull eða brent silfr, en ef eigi kœmi varafram, skyldi staðrinn eignast þat, semniðr var lagt; komst biskupinn svá meðeign at mörgum dýrgripum, at þeirgátu eigi leyst pantinn Bp. I, 85515. 18;því at hann hafði ekki at leggja í pantfyrir sik, setti hann - vára frú guðsmóður Mariam í ved, at hann skyldiskjótliga aptr hverfa ok inna af hendialla hluti eptir skildaga; ok svá varhann upp gefinn fyrir þenna pant; semhann kemr heim til síns húss minnisthann ekki, hvern hann hefir veðsettfyrir sik ok dvelst - Mar. 66316 fgg;jvf Thom. 35322; hvar er borgan sú,er þú býðr mér -, at ek mega hafamítt góz (nl. hvad jeg skal laane dig) enblekkjast ekki? - eigi hefir ek, segirhann, góz til í pant at setja (= veð-setja Heilag. II, 13616) við þik Heilag.II, 13411 jvf 19; jvf Mar. 106418; setti þáfyrirnefnd hjón Birni til pant fyrir fyrrnefnda peninga 12 aura ból í Varello-, skal enn Björn fylgja fyrr nefndo12 aura bóli í pant DN. XI, 7211. 20;hefir ek - sett - optnefndom herratil pant ok vedh fyrir fyrsagd - þessaránefndar jardhir - DN. II, 55910;Helleifr sagði sik hafa fengit af ArnaÞófssyni ok G. konu hans nitján merkrpeninga á lán, setti ok H. þeim þar ímót í pant sex aura ból jarðar í Berð-orsruði o. s. v. DN. V, 1309; jvf Mk.6622 (DN. XII, 8826); DN. XI, 1665;verðr Halldóri þessi jörð ei frjáls, þásetti hann í pant aðrar sínar jarðir jafn-góðar DN. II, 15813; gefr ek Aslakimági mínum búinn linda grœnan oksverð ok kuer (dvs. ker?) hans, er stendrí pant firir mörk brenda ok -, er ekléða honom DN. II, 25533."},{"a":"pantsetja","b":"v","c":"pantsetja, v. (tt) = setja í pant (se underpantr); hér firir hefir ek - - pansæthanum ok hans kirkju allt þat, er -DN. I, 6047."},{"a":"panzar","b":"n","c":"panzar, n. = panzari. DN. XI, 1665 jvfpanzarinn L. 6."},{"a":"panzarahúfa","b":"f","c":"panzarahúfa, f. Hue eller Hætte som til- hører panzari, og bruges til Hovedets Beskyttelse, = kveif (se O. Blom i AnO.1867 S. 7619). Konung. 1515 (Fm. VIII,404 &vl 2)."},{"a":"panzari","b":"m","c":"panzari, m. en tyk fodret eller stoppet Hær- klædning, som bares under Brynjen, menogsaa kunde bæres over denne, dels og-saa kunde tjene istedetfor denne, naar denhavde den dertil fornødne Tykkelse ogEvne til at modstaa Fiendens Angrebs-vaaben, = spaldiner, vápntreyja (fr. og eng. gambaison, gambai (se O. Blom iAnO. 1867 S. 74 fgg, jvf Hewitt an- cients armours and weapons in EuropeS. 255; Höf. Leb. II, 4028 fg); eru panz-arar höfuðvápn til hlífðar á skipum,görvir af blautum léreptum ok velsvörtuðum Kgs. 8628; hann var í panzaradigrum -, Björn spretti frá sér panz-aranum, er honum var erfitt vorðitSturl. I, 24711. 18; konungr sat á góðumhesti, hann hafði góða brynju ok sterkanpanzara um útan ok ýzt rauðan hjúpFm. VIII, 40326; hann var í brynju okpanzara um útan Sturl. II, 954; hannvar í panzara örrugum ok stálhúfunorrœna á höfði Sturl. II, 19034; hannvar í panzara þeim, er ekki gékk áSturl. II, 2848; hann var í panzaraermalausum Sturl. II, 19126; hirðmaðrskal ok eiga vápntreyju ok útan yfirpanzara eða brynju Hirðskrá 3516; þarfhann (nl. hestr) ok kovertúr gótt athafa gört sem panzari af blautumléreptum ok vel svörtuðum - ok síðanþar yfir góða hestbrynju Kgs. 8713."},{"a":"panzer","b":"n","c":"panzer, n. = panzar, panzari. DN. IV,36329. 44; DN. XI, 4114 fg."},{"a":"papa","b":"m","c":"papa, m. (G. -a) Pave, = páfi, papi 2.DI. I, 29116 (NL. IV, 9822)."},{"a":"papi","b":"m","c":"papi, m. d. s. 1) ? áðr Ísland bygðist afNoregi, vóru þar þeir menn, er Norð-menn kalla papa; þeir vóru mennkristnir, ok hyggja menn, at þeir hafiverit vestan um haf, því at fundusteptir þeim bœkr írskar o. s. v. Landn.prologus (jvf mnt. papen unde pile-grimen Das neuere Stadtrecht Schles-wigs § 87 = clericus cel peregrinusSlesvigs gamle Stadsret § 75). 2) Pave, = páfi, papa; papinn DI. I, 2607."},{"a":"pappir","b":"s","c":"pappir, s. Papir; bréf várs virðuligs herraMagnúsar með guðs náð Noregs okSvyaríkis konungs - á pappir ok álatínu skrifat ok á ryggin insiglatDN. III, 3436."},{"a":"par","b":"n","c":"par, n. Par; par skó (dvs. skúa) Bp. I,8768; með pörum dvs. parvis: génguallar (nl. meyjarnar) m. p. Mar. 101328."},{"a":"par","b":"s","c":"par, s. Skrælling, Affald, Smule (jvf fr. parer le pied d'un cheval Littré II, 1,949b14; gfr. parer le fromage dvs. enôter la croûte Littré II, 1, 9507; eng.pare dvs. skave, skrabe, skrælle Skeat 42123);svá gerir hann í stað, sœkir kúna, dreprok slátrar, skiptir síðan svá, at síðlaum kvelðit var aldri par eptir, því atfátœkum mönnum var svá til vísat, atkarl mátti á einum degi veita sínaaleigu Mar. 105011; ekki vætta gefr hannkongsdóttur út fleygjandi til hennarpörum ok beinum Clar. 1915; jvf girn-andist at seðja sítt hungr með þeimsmápörum, er féllu af borði ríka mannsPost. 64927."},{"a":"paradís","b":"f","c":"paradís, f. (jvf lat. paradisus Flat. I,3425; Pr. 6519. 28) de Levendes Land hvori de første Mennesker vare førend de efterSyndefaldet bleve uddrevne deraf, oghvortil de troende skulle indgaa fra deresUdlændighed i denne Verden (þessa heimsútlegð), = lifandi manna jörð, údáins-akr; yndisstaðr sá var görr í austan-verðum heimi, er paradisus heitir o. s. v.Pr. 6519 fgg; síðan er hinn fyrsti maðr,faðir mannkyns, vas braut rekinn órparaðísar fagnaði í þessa heims útlegð,þá mátti hann eigi sjá himnesks óðalsfagnaði þá, es hann hafði fyr litit Leif.12327; þá er Adam var í paradísarsælu - í miðri paradísar sælu - vistparadísar sælu Am. 238 fol. 1b; para-dísar vist Bp. I, 20212; þeir (nl. Selju-menn) géngu þá inn í hella sína okbáðu almáttkan guð, at hann gæfisálum þeirra eilífa hvíld paradísar sæluFlat. I, 24321; guð bauð Michaeli engliat leiða þá alla í paradísar fögnoðHeilag. II, 1318 jvf Homil. 6619; hannfal önd sína guði á hendi ok bað guðsengla koma í mót sál sínni ok fœrahana í hvíld paradísar Flat. II, 43432(Icel. s. I, 807 fg); at liðnu þessu lífiveiti hann oss paradísar vist til dóms-dags en eptir dómsdag himinríkis visteilífa með sér Bp. I, 20212; vér megumþá ok eigi komast til þess óðals, eross er heitit, er lifandi manna jörðheitir, þat er paradís eða sjalft himin-ríki Messusk. 16812; strengdi Eiríkr þessheit at fara um allan heim at leita, efhann fyndi þann stað, er heiðnir mennkalla Údáinsakr, en kristnir menn jörðlifandi manna eðr Paradisum Flat. I,2911; hverr er sá staðr, er Údáinsakrheitir? Paradisum köllum vér svá eðrjörð lífandi; E. mælti: hvar er sástaðr? konungr segir: í austr er landfrá Indialandi hinu ýzsta Flat. I, 3134;þar sprettr upp vatn þat, er rennr órParadísu, er Eufratem heitir Flor. 14(4030 jvf 425); mín sál, sem hón skildistvið líkamann, fékk fagra leiðtoga -,sögðu leiðtogar mínir mörgu sinni, atek myndi brátt finna paradísar portÆf. 95124; hann (nl. angelus, sem vörðrer paradísar) lauk þegar upp fyrir mérparadísar hlið Heilag. II, 819. Somparadís, himinríki og údáinsakr ifølgeovenstaaende synes betegne det samme,nemlig de saliggjortes Hjem, saa maa detogsaa være i denne Betydning, at disseOrd ere brugte til Stedsnavne (ligesomGaliza, Jacobsland): 4 markr bool jordhsom lygger í Nezlands soken í ParadísDN. VII, 4737; í Paradísi 4 œrtoga bólEJb. 3192 (under Rjóðra kirkja i Viken)."},{"a":"paradísi","b":"f","c":"paradísi, f. = paradís; þetta er paradísiok himnesk dýrð, ok við erom í komnir;aldri beiðomst ek héðan fara, ef ek hefislíkt yndi jafnan El. 762 jvf &vl."},{"a":"pardueri","b":"s","c":"pardueri, s. hann hafði bundit við spjót-skapt sítt gullstúku Sibiliu dróttningarok hafði sér þat fyrir merki pardueriKlm. 4061 jvf 40822."},{"a":"pardun","b":"m","c":"pardun, m. Tilgivelse, Forladelse, Aflad (fr. pardon). Ann. 2247; hón skyldiengan pardun taka fyrir sína föstu fyrr,en hón væri leyst af þeim syndom ok- Æf. 303; at þeir megi því heldrhluttakarar verða - - þeirra stórraafgipta ok parduna, sem páfarnir hafagefit öllum þeirra hjalpara DN. VIII,76 (9423); at þeir megi svá leysa sikviðr sínar syndir ok óðlast ok hlutta-karar verða þess mikla afláts ok ágætaparduns, sem þar liggr viðr DN. VIII,76 (9539)."},{"a":"pardunsþórsdagr","b":"m","c":"pardunsþórsdagr, m. Torsdag paa hvilken der gives Aflad; pardunsþórsdagrinn dvs.afgiptuþórsdagrinn, þórsdagrinn í af-giptuviku, þórsdagr í gangdögum ellerKristihimmelfartsdag DN. III, 1483."},{"a":"parísklerkr","b":"m","c":"parísklerkr, m. Person som har studeret i Paris; gerði hann bert um ráðagerðsína, at hann ætlaði út í Jórsalaheim,bað hann biskup þá til ferðar með sér,því at hann var parísklerkr góðr, okvildi jarl, at hann væri tulkr þeirraFlat. II, 47530 (Icel. s. I, 1555)."},{"a":"parlak","b":"n","c":"parlak, n. se silkiparlak, silkisparlak."},{"a":"parlament","b":"n","c":"parlament, n. 1) Sammenkomst til Sam- tale eller Forhandling om noget (mlat. parlamentum Du Cange III, 164 fgg ,mnl. perlement Hoffmann Hor. Belg.IV, 150); þeir höfðu sítt parlamenthalfan mánað, en þat kom á samt meðþeim, at - Partalop. 2815; luktist númeð því þat palliment Partalop. 296. 2) Strid; = turniment Partalop. 364jvf 3515; í einu parlament (Texten: fjölmenni), er kongrinn átti, þá vannB. með sínum hesti 200 marka skært,því at hann var fljótari ok fimari, enhverr annarr hestr í landinu Bev. 244&vl. 13; jvf Folkespr. perlement dvs.Strid, Fortræd, Uleilighed: koma í perle-ment fö noko (Hardanger, Numedal o.fl. St.); gd. parlement og kiv (fra Aar1558) Dansk hist. Tidsskr. 5te Række VI,14618; sv. perlemente Anjou Sv. kyrkanshistoria S. 26135 fg, Rietz 499a15; ligesomder P. Claussøn 1782 fg siges om Tang- brand, at han var meget overdaadig ogurolig og parlementiske."},{"a":"parta","b":"v","c":"parta, v. (að) dele, = partera; síðan erhón drepin - ok tekit ór henni hjartatok partat í þrjú öðrum til viðvörunarÆf. 7789; pörtuðu þeir (nl. matsveinar,er matbjöggu) einn hana til borðs fyrrsögðum hertoga Pr. 42418 (Æf. 81, 37S. 22714)."},{"a":"partalauss","b":"adj","c":"partalauss, adj. udelt; er nú öll eignpartalaus Bolt 89; af Refsætre all eignpartalaus Bolt 4410; er nú jörðin parta-laus Bolt 1286."},{"a":"partera","b":"v","c":"partera, v. (að) 1) dele, = parta, skipta;hann parteraði ok skipti þí sama landimilli sín Loths Stj. 10627; vér fyrir-bjóðum fullkomliga parterat leppa-klæði, alls kyns þýskan klæðaskurð,plötubúnað á kyrtlum eða á hettumRb. 405. 2) meddele, tildele; hinn, semmeiri mentan en annat veraldarlán hefirfengit, þá hafi mikilliga - ástundantil þess at partera hana svá út af sér,at hans náungar verði honum vel vil- jandi Stj. 15126; hann parterar lýð sín-um - þat hveiti -, skipandi hverjumtil handa svá mikit, sem honum sýndistþörf til vera Heilag. II, 10831; biðjandi- hinn heilaga Jón partera sér nökkutaf heilagum dómum sæls Martini Bp.I, 2427."},{"a":"parteran","b":"f","c":"parteran, f. Udstykken i Dele; skiptir Nóiheiminum - með þeirri parteran, semsíðarr greinir í þriðjungaskipti heims-ins SE. I, 81; þann mikli úsiðr semmenn hafa inn dregit í landit umskakkeran, parteran ok leppaklæðaskurð ok peningabúnað á karlmanna-klæðum Rb. 453."},{"a":"partr","b":"m","c":"partr, m. (G. -s, N. Pl. -ar) 1) Del (lat. pars) af en Mængde eller en større Ting, = hlutr; er þat (nl. loptit) í sínumefra part skjært í sér Stj. 1327; fór þámikill partr af Júðum heim í sítt eigiterfðaland Stj. 504; ef hann sendir þangatnökkorn part af liði sínu Alex. 895; núverðum vér at segja nökkurn part frámönnum Magnúss konungs Fm. VIII,94 &vl 10. 2) Del, Lod, som tilfalder, tilhører en af flere Medeiere; sem þeirskiptu sínu herfangi, bar svá til, ateinn af þeim - hlaut Johannem í sínnpart Mar. 111719; svá segja menn, ateigi ætti fleiri menn í eyjunni entuttugu, ok vildi engi sínn part öðrumselja Grett. 1625; hann sagði, at hannhefði - keypt honum þar part í skipiFlat. II, 1055; jvf Hitd. 63; parta hafðihann (nl. herra Laurentius) jafnan íÍslandsförum tveimr eða þrem Bp. I,84824; E. bróðir hans skal eiga mínnpart, só mikit sem ek átti í Kili DN.III, 4237; æin jordmon - som æitherSalmundapart ok ligger undher BudherDN. III, 79010. 3) Taledel, = máls-partr, lat. pars orationis; í málspörtumverðr soloecismus, sem þá er annarrpartr er settr fyrir öðrum (= lat. perpartes orationis fiunt soloecismi, cumalia pro alia ponitur B. M. Olsen 7525)SE. II, 1141 jvf 11817."},{"a":"páskaaptann","b":"m","c":"páskaaptann, m. Paaskeaften, Aftenen ellerDagen før Paaske. Gul. 1810; Flat. I,3752; Eids. 1, 86. 2, 75."},{"a":"páskadagr","b":"m","c":"páskadagr, m. første Paaskedag, = páska-dagr hinn fyrsti. Symb. 2219; Homil.7310; Rímb. 6125 (2613); Gul. 1810. 15;Frost. 2, 2670; Eids. 1, 87. 2, 76; er lýsatók páskadag Heilag. I, 4935; á dróttins-degi skal vera páskadagr Homil. 7426(Frump. CI17 = Anal. 29129); á páska-daginn DN. III, 4054; á enom fyrstapáskadegi Homil. 7219; inn fyrsti páska-dagr Grág. 388 = páskadagr Grg. I, 2922;páskadagr inn fyrsti Rb. 63b4 (2921);Frost. 2, 301; inn fyrste páskadagr Stj.5311."},{"a":"páskafriðr","b":"m","c":"páskafriðr, m. den i Paaskehøitiden be-staaende, gjældende Fred (friðhelgr); ereigi þat dauðasök Skjalgs, er hannbraut páskafrið? OH. 1176 jvf 1165 fg."},{"a":"páskagrið","b":"n pl","c":"páskagrið, n. pl. d. s.; um þau tvau högg,er hann hafði slegit Guðlaug Arasonok - ok allt annat, er hann hafðibrotit í þeim páskagriðom DN. II,3068 fg."},{"a":"páskahald","b":"n","c":"páskahald, n. Helligholdelse af Paaskefest.Rímb. 6130 (2623); Homil. 7414 (Frump.CI5 = Anal. 29116); páskahald Gyðingaá Aegiptalande Homil. 7423 (Frump.CI14 = Anal. 29126); skal eigi páska-hald þoka af sunnodegi á annan dagviko Homil. 7438 (Frump. CII9); þeir,sem til páskahaldsins fóru Heilag. I,52429; helga páskahald dróttni guðisínum Stj. 6516 (2 Kong, 23, 22); jvfhald páskadaga Nj. 106 (1653)."},{"a":"páskahelgivika","b":"f","c":"páskahelgivika, f. Paaskeugen, den Uge sombegynder med første Paaskedag. SKr. 632."},{"a":"páskahelgr","b":"f","c":"páskahelgr, f. Paaskens Hellighed eller Hel-ligdage; páskahelgi eigum vér at halda,þat ero dagar 4 Grág. 3714 (Grg. I, 294)jvf Gul. 1810-13; Frost. 2, 30."},{"a":"páskalamb","b":"n","c":"páskalamb, n. Paaskelam. Hom. 12131."},{"a":"páskamessa","b":"f","c":"páskamessa, f.? svá skal ek virða eiðbiskups sem páskamessu Sturl. I, 5133."},{"a":"páskamorginn","b":"m","c":"páskamorginn, m. første Paaskedags Mor-gen. Flat. III, 23911."},{"a":"páskanótt","b":"f","c":"páskanótt, f. Natten før første Paaskedag. Eids. 1, 86. 2, 76; Flat. I, 3772."},{"a":"páskaöld","b":"f","c":"páskaöld, f. Paaskecyclus hvorefter man beregner og udfinder den rette Paasketid; páskaöld ero 532 ár (nl. efter den vic- torianske Periode, se Ideler Handbuch der Chronologie II, 275-285) Rímb. 50a12(63); öld sú en þriðja, er heitir páskaöld,í þeirri öld ero vetr tveir ens fjórðategar ens setta hundraðs tírœðs o. s. v.Rímb. 6113 fgg (261 fgg); maa være =mikla öld efter Flat. III, 47717, hvor det heder: enn í miklu öld átta tungl-aldir ok 20, sólaraldir 19, verðr þatfim hundrað 30 ok 2 ár."},{"a":"páskar","b":"f pl","c":"páskar, f. pl. d. s. = páskir; níu vikurfyrir páskar SKr. 632; jvf Landsl. I,103; Fm. X, 32323 (Ágr. 3716)."},{"a":"páskar","b":"m pl","c":"páskar, m. pl. Paaske, Paaskehøitid; páskaskal eigi halda fyrr várs, en at liðnojafndœgri Homil. 7416 (Frump. CI6 =Anal. 29117); á enom næsta mánaðieftir jafndœgri skal páska halda Homil.7421 (Frump. CI12 = Anal. 29120); annandag páskanna Flat. III, 23920; annarrdagr páska Grg. I, 296; fjórði dagrpáska Borg. 3, 193 (= Borg. 1, 143&vl 20); DN. III, 42711; þeir kómu atkveldi fimta dag páska útan at KörmtOH. 1165 fg; œfsti dagr páska dvs. fjerdePaaskedag (jvf Grg. I, 3714 under páska-helgr); fjórði dagr páska Borg. I, 143&vl 20. 3, 193) Borg. 1, 143."},{"a":"páskatíð","b":"f","c":"páskatíð, f. Paasketid, Paaske; þá var skamttil páskatíðar Gyðinga Leif. 1716."},{"a":"páskatími","b":"m","c":"páskatími, m. d. s. Leif. 10717 fg; Stj. 14820."},{"a":"páskatungl","b":"n","c":"páskatungl, n. Maane som er synlig i Paaske-tiden; tungl er þat, er þar keomr næst,heitir páskatungl Rímb. 5726 (1819)."},{"a":"páskaveizla","b":"f","c":"páskaveizla, f. Gjæsters Beværtning i Paa-sken; hann (nl. Ólafr konungr) kompáskaaptaninn í Körmt á Augvaldsnes,var þar búin fyrir páskaveizla Flat. I,3753; jvf OH. 1165 fg 20. 1176."},{"a":"páskavika","b":"f","c":"páskavika, f. Ugen som begynder med førstePaaskedag. Stj. 5230. 34; Gul. 1812; Fm.VIII, 3011 (Flat. II, 5447); þórsdaginní páskaviku DN. IV, 1914; jvf DN.VII, 1264; dróttinsdag eptir páskavikuFrump. LXXVI24; mánadaginn ennnærsta eptir páskaviku DN. II, 3064;týsdaginn næsta eftir páskaviku DN.III, 4028; á týsdaginn sem páskavikalaukst DN. III, 4673 fg."},{"a":"páskavist","b":"f","c":"páskavist, f. 1) Ophold, Tilhold som nogen i Paasketiden har paa et Sted; snýr hannnú aptr á Vermaland ok hafði páska-vist með einum presti þeim, er vegligaveizlu gerði í móti honum Fm. VIII, 301(Flat. II, 5441). 2) hvad man skal have, bruge til sin Underholdning i Paasketiden;tók sá maðr ok bjó þeim alla páska-vist ok fœrði þeim til skips Heilag.I, 2748 jvf 10."},{"a":"páskir","b":"f pl","c":"páskir, f. pl. = páskar; laugardaginnfyrir páskir Stj. 5215."},{"a":"páskligr","b":"adj","c":"páskligr, adj. tilhørende Paasken eller Paa- skehøitiden; göfgan pásklig (dvs. den Høi-tid man gjør af Paasken) es endrnýjaðí haldi hvers dróttinsdags Homil. 745."},{"a":"pass","b":"s","c":"pass, s.? nævnes blandt viða heiti SE.II, 56613."},{"a":"past","b":"s","c":"past, s. Spise, Mad, = áta (lat. pasta,pastus Du Cange ed. Henschel V, 126a.132b, span. og ital. pasta, fr. pâte Diez3I, 308 fg); hafði hvítabjörn drepit þá,ok lá þá á pasti, er hann kom atLandn. 3, 20 (Ísl. s. I, 23514)."},{"a":"pataldr","b":"m","c":"pataldr, m. = bardagi (fr. bataille); gisl-inn var kappi mikill ok bauð Þang-brandi á pataldr, en Þ. hafði sigr Bp.I, 915."},{"a":"pati","b":"m","c":"pati, m. = faðir (lat. pater); i Tiltale: pati mínn Thom. 54212 jvf 7 fgg."},{"a":"pati","b":"m","c":"pati, m. = kvittr. Flat. II, 381 (se underkvittr); vér höfum heyrt nökkurn pataaf (&vl ira á, ymt af, tillát), hvárt þúert konungsson eðr eigi Fm. IX, 2782;sögðu vinir Erlings honum pata þann,sem þeir höfðu spurt -, at Þrœndirværi berir í fjándskap við hann ok -Fm. VII, 3102; þá fóru þeir innan ámóti ok sögðu þeim þenna pata (Texten:kurr) Fm. VIII, 216 &vl 6; kom sákurr ok kvittr í bœinn, at - -; ener Kuflungar heyrðu þenna pata, þá -Fm. VIII, 26221 jvf 24; herra Karl hafðifengit nökkurn pata um ferð Bagla(Texten: spraka af Böglum) Fm. VIII,365 &vl"},{"a":"patriarkastóll","b":"m","c":"patriarkastóll, m. Sæde for en Patriark (lat. sedes patriarchalis); vígði Petrpostoli hann til biskups ok sendi hanní Alexandriaborg -, ok er þar síðanpatriarkastóll Post. 1817."},{"a":"patriarki","b":"m","c":"patriarki, m. Patriark (om geistlig Stilling og Værdighed); fór Ólafr konungr útum haf til Jórsala ok fann þar patri-archann Flat. I, 50127."},{"a":"paus","b":"s","c":"paus, s. forekommer som Øgenavn: Þóralfrp. EJb. 47325."},{"a":"pausa","b":"v","c":"pausa, v. (að) ægtevie, = púsa 2; pausaðiek yðr við dróttningina Flat. III, 21528(Fm. X, 11428); var jumfrú pausutMagnúsi konungi Flat. III, 21129 (Fm.IX, 10615); var jungfrú Margret pausutkonunginum Fm. IX, 2933."},{"a":"paustutjald","b":"m","c":"paustutjald, m. se pöstutjald."},{"a":"pax","b":"uten ordklasse","c":"pax, lat. Ord med Betydningen \"Fred\"; þá(er) pax er gefit af guðs alteri (dvs. naarPresten i Messen har sagt Ordene paxvobiscum), þá skal hvárr annan kyssakarlmenn sín í millum en kvennmennsín í millum (dvs. give hinanden friðar-koss i Henhold til Rom. 16, 16 m. m.)Stat. 29925; jvf Kraus Realencyclopædieder chr. Alterthümer I, 543a. II, 602b fg"},{"a":"peðmaðr","b":"m","c":"peðmaðr, m. Fodgjænger (lat. pedes mod-sat eques, gfr. pion Diez3 I, 3114); hannfeldi mik af hestinum ok hjó í sundrhest Oddgeirs með sverðinu ok gerðiokkr báða með kynligum hætti sempeðmenn eða göngumenn Klm. 3148."},{"a":"peðmát","b":"n","c":"peðmát, n. Skakmat som gjøres ved Hjælp af den Brikke, som kaldes peðmaðr (pion):tefldu þeir tafl annat, ok var þat sýnuskemra, ok fékk keisari peðmát Mag. 523."},{"a":"peðsmát","b":"n","c":"peðsmát, n. d. s.; fékk konungr peðsmátMag.* 236. 4413."},{"a":"peingr","b":"m","c":"peingr, m. = peningr. Mar. 112320. 113927."},{"a":"peita","b":"f","c":"peita, f. et Slags Spyd. SE. I, 5704."},{"a":"peitneskr","b":"adj","c":"peitneskr, adj. hjemmehørende i eller kom-men fra Poitiers (i Frankrige). Fsk. 93(7639)."},{"a":"peituborg","b":"f","c":"peituborg, f. = borg sú er Piktavis heitirá Frakklandi dvs. Poitiers. Heilag. I,6039. 30. 35 jvf 5564."},{"a":"pell","b":"n","c":"pell, n. et Slags kostbart Tøi eller Stof (mlat. pallium Du Cange III, 10346 fg;jvf Diez3 I, 30146 under pallio; mnl.pellen Hoffmann Hor. Belg. III, 150a;ags. pællas = purpurum Wright-Wül-cker I, 9637 jvf K. Regel i Germanis- tische Studien I, 192, maaske = slav.pavolok se C. W. Smith Nestors russ.Krønike S. 46. 268 og P. A. Munchd. n. F. Hist. I, 2, 82 fg), medens Ordet synes brugt om flere forskjellige Slags; þar var fest á útan (nl. Væggen afden Mur, hvori Kongens Lig var indsat)pell eitt ok þar hjá merki hans ok -Fm. VIII, 4486; pell gullskotit dvs. medderi indvævet Guld (se Mhd. Wb. II, 1,488b1 fgg); þat (nl. Seilet paa HaraldSigurdssons Langskib) var pell gullskotitok lagt tvefalt fyrir þá sök, at hvárir-tveggja, þeir er aptr væri á skipinuok frammi, skyldi eigi sjá hit úfegraá pellinu Fsk. 1479; öll hans segl vórusett pellum, bæði þat er aptr vissi okfram Fm. VII, 946; af pellunum, er yfirvóru dregin hœgindin Fm. VII, 19815jvf 19725; hann - seldi hana fyrir 20marka gulls ok - ok 20 pell ok 10skingr af góðu eximi Flor. 5 (S. 1612);klæddist hón lítlum möttli hins baztapells El. 7313; þrir stólar með pell -,item tvau handlín af pelli - - tvauantependia með pell - -; hökullok kantarakápa af nýju pelli Kalfsk.83a10 fg 15. 31; hann hafði ok út (nl. tilÍslands) pell þat, er hökull sá er órgörr, er skarbendingr heitir Bp. I, 7722;klæddr með pelli ok purpura (Vulg.purpura et bysso) Barl. 3525 (Luc. 16, 19)."},{"a":"pella","b":"f","c":"pella, f.? fannst meðr þessom penningumhvárki bréf né nökkurs annars konarpella DN. II, 9622; ek - tók þettapróf orð eptir orði sem þetta bréfvátter, er þesser pællæ er viðr fest;til sannynda setti ek mítt insigli firirþessi pellu DN. V, 10936 fg."},{"a":"pellsbúnaðr","b":"m","c":"pellsbúnaðr, m. Besætning (búnaðr 3) af pell fæstet paa andet Tøi eller Klæde for at tjene til dettes Prydelse. Kalfsk.83a3-7. 13."},{"a":"pellshús","b":"n","c":"pellshús, n. Foderal, Hylster af pell; 2corporalia með pellshúsum Kalfsk.83b25 fg."},{"a":"pellsklæði","b":"n","c":"pellsklæði, n. Klæde, Klædningsstykke af pell; klæðast pellsklæðum OH. 3116(Flat. II, 3433); pellsklæði hefir þú núOH. 7328 (Flat. II, 8828); hann vildiengi klæði bera nema skarlatsklæðiok pellsklæði Laxd. 77 (22110)."},{"a":"pellsskikkja","b":"f","c":"pellsskikkja, f. Kappe (skikkja) gjort af pell. Flat. I, 44831 (Frs. 10420)."},{"a":"pengaprestr","b":"m","c":"pengaprestr, m. Præst som er begjærlig efter Penge; pengaprestar ero þeir, ersakar offrs ok féfanga syngja eigi ateins eina messo um dag, nema jamveltvær eða þrjár o. s. v. Thom. 3320."},{"a":"pengr","b":"m","c":"pengr, m. = peningr, peingr. Mar. 29523.3248."},{"a":"peningabúnaðr","b":"m","c":"peningabúnaðr, m. Prydelse, Smykke som er gjort af Mynter (jvf plötubúnaðr);gefr ek Arnbjörgu - peningabúnaðgyltan, er stendr sex aura DN. II, 255(2138); jvf Rb. 453 se under parteran."},{"a":"peningadráttr","b":"m","c":"peningadráttr, m. Indsamling, Sammen- skraben hvorved man tilvender sig Penge. Heilag. II, 10233."},{"a":"peningahrúga","b":"f","c":"peningahrúga, f. Hob Penge. Mar. 6534."},{"a":"peningalauss","b":"adj","c":"peningalauss, adj. pengeløs, uden Penge; var hann orðinn peningalauss svá, athann mátti ekki halda fylgðarmennsína Bp. I, 63531; hann er nú peninga-lauss ok lítils virðr Mar. 108316."},{"a":"peningaleysi","b":"n","c":"peningaleysi, n. Pengemangel. Rb. 25(7824)."},{"a":"peningaríkr","b":"adj","c":"peningaríkr, adj. rig paa Penge; hannvildi heldr vera í náðum (nl. en fá sérkonungsnafn), því at hann var mjökpeningaríkr; hún (nl. hans Hustru) -mælti til hans: farist peningar þínirþeir, er þú elskar meirr en sœmd þínaPost. 6929 fg; Sturl. II, 11021."},{"a":"peningasterkr","b":"adj","c":"peningasterkr, adj. d. s. Æf. 881."},{"a":"peningr","b":"m","c":"peningr eller penningr, m. (Gen. -s, N. Pl.-ar; af lat. pecunia, jvf ght. pending &c.Graff III, 342 fg, mht. phenninc Mhd.Wb. II, 1, 491a17 fg, ags. pening, slav. pienaz, ofte forkortet til pengr, peingr). 1) Eiendom, Eiendel: þá hefir hann firigört hverjum peningi fjár síns Gul. 76;Øysteinn skal lúka Páli - 7 mánaðamatileigu í Lynggerði ok sér í lagi 13 merkrok 20 í klæðum ok öðrum peningumDN. I, 1797; skal hón þessa peninga(nl. de førnævnte Eiendele, se L. 5-13)eiga frjálsa ok liðuga héðan í frá -til æverligare eignar DN. I, 53714;mátom mér þá fyrr nefndom hjúnomJ. ok M. sex marker gildar í fégóðompeningom DN. IV, 67013; Vígfúss -skipar upp gózit, var þar hverr pen-ingr valinn í Fm. XI, 43030; vér höfumlítinn varninginn, herra! en oss ero þóaðrir kaupunautar hentugri ok munuþér láta oss sjalfráða vera at seljaþeim góz várt ok peninga, sem osslíkar Flat. I, 20913 (Íslenzkar fornsögur III S. 1185); mátom upp fyrr nefndartíu merkr - - í þessom ánefndompeningom, fyrst 3 kýr fyrir 3 merkr,2 yxn fyrir 3 merkr o. s. v. DN. IX,15126 fg; the hofdæ opborith af G. 4punds koppar kattlæ ok 2 mark íadhræ pening DN. III, 83617; skiptheþeir þá í sundar peningonom - badhesmaat ok stoort heilan pening ok halfanDN. IV, 9306; hafði þá Olfur heilanpeng ok halfan firir áðrnefnda jörðDN. XI, 239; hann hafði upp borit afOrmi fyrsta pening ok œfsta (dvs. hvadder skulde betales at fyrsta sali ok œfsta,se OH. 8616; Gul. 3215 fg 18; Frost. 5,463. 7; Landsl. 1, 83 fg 8; = fyrsta salok œfsta DN. XII, 2139) ok alla þar ímillum DN. IX, 15132 jvf XI, 248; hannhirðir með engu móti, hvar hans mann-dómr ferr, ef penningar liggja í skautiHeilag. II, 1031; hann tekr inn fallvaltanpening með fésínki Heilag. II, 10230;hann kaupir með penningum, at ná-ungrinn hafi íllt Heilag. II, 10212; lausspeningr, = lausapeningr, lauss eyrir,lausagóz, laust góz DN. V, 48811. 2) Penge, Mynt, mods. Varer (varningr);vér fyrirbjóðum yðr -, at nökkorrpeningr gangi annarr (nl. en vár myntse L. 2) í landinu Rb. 308; mörk pen-inga dvs. Mark i rede Penge DN. III,11815. 1606. 11 fg; eyrir peninga DN. III,16017; fyrirbjóðom vér, at nökkorir metivarning eða annat sítt góz til annarsen til pennings at fornu Rb. 30; fyrir-bjóðom vér ok þann prett ok svik, ersumir menn gera, at þeir meta sínn varn-ing dýrra þann, er hann skal penningamóti taka, en þá ódýrra, er hann skalvarning móti taka, svá segjandi: tekrek penninga, þá tekr ek halfa mörk, enef ek tekr smjör, þá tekr ek laup Rb.3018 fg jvf 21 fg; norrœnir peningar DN.II, 8231; allt annat kram gjaldi eptirþví, sem at fornu hefir verit, ok þvíminna, sem nú er penningrinn betri enfyrr Rb. 2, 10 (169); penningr at fornuRb. 3015 jvf 5. 10; forngildr peningr d. s.(Penge efter gammel, gammeldags Kurs eller Beregning Rb. 8412. 15 fg 20; jvf forn-gilt auralag Rb. 8418); enskir peningarDN. II, 9615. 17. 8225. 30. III, 3414. 2163;peningr forn d. s.? skógarspjallit varmetit 15 peningom fornom fyrir hvernköst, verðr þá skógarspjallit 9 aurar ok5 ok 2 ertogar (da der nemlig var 39kestir, se L. 8) DN. IV, 15711 fg; svænskir,gotneskir ok samfengnir peningar DN.II, 9618. 21; om Sølv, som skulde betales iSkat af Færøerne: Leifr tók við sjóðnumok bar enn fyrir Karl; sá þeir þat fé;mælti Leifr: ekki þarf lengi at sjá áþetta fé, hér er hverr penningr öðrumbetri OH. 15736 jvf 15724 fgg (Flat. II,24863 jvf hverr (nl. peningr) hygg ek,at íllr sé, sem hér er í (nl. sjóðnum)af þeim peningum, sem hér er umat velja í Norðreyjum Flat. II, 24723.3) Gjenstand som har Form eller Ud-seende af en Mynt eller Penge; einnmorgin ríss Gísli upp ok gengr tilsmiðju -, hann gjörði pening þann,er ekki stóð minna en eyri, ok hnitarsaman peninginn, ok eru tuttugu naddará, tíu á hvárum lutnum, ok þikkir semheill sé, ef saman er lagðr, ok má þótaka í sundr í tvá hluti, en frá því ersagt, at hann tekr í sundr peninginnok selr annan hlut í hendr Vésteini okbiðr þá þetta hafa til jarteigna, \"okskulu við þetta því at eins sendast ámilli, at líf annars hvárs liggi við\" Gísl.145 fgg jvf 198. 202 fg. 4) den mindstePengeenhed, i Lighed med lat. denarius,som norsk Myntenhed = 1/10 eyrir (jvfeng. penny; Mnd. Wb. II, 491a35 fgg);penning skal hann gefa goða þeim, erhann leiðir í lög; þat skal inn tíundilutr eyris vera Grág. 1907 (Grg. I,19213); 10 peningar gera eyri Grg. I,2045; af saadanne peningar nævnes for-skjellige Slags saasom a) peningr veginn(mods. peningr talinn): i Taxter for Ber-gen af 16de Sept. 1282 nævnes peningarvegnir (ved Siden af aurar vegnir L. 27 fgog i Modsætning til peningr talinn L.25) Rb. 2, 1020-24. 33. 38. 43. 46 fgg; jvf peningveginn (nl. í legkaup) fyrir man mannaok pening fyrir börn öll þau, er eigiero til gerðar komin Borg. 1, 129 jvf206; Eids. 1, 484 jvf 6; skulu þeir eilífliga,meðan sá staðr stendr, vára ártíð halda- með allum fullum sálotíðum meðvaxi ok silfri; skal vax vera eigi minnaen halft pund, en 3 penninga vegna ísilfri hverjom presti DN. I, 816; 7 merkrvegna peninga DN. I, 1586; jvf NorgesMynter i Middelalderen af Schive og L. A. Holmboe S. XII og XIX; b) pen-ingr talinn se Rb. 210 ovenfor under a;nú hefi ek eigi svá mikit af mínu öllufé, at vegi einn talinn pening Klm.2864; 3 penningar taldir eru við einnveginn, 2 peningar vegnir í örtug, 3örtugar í eyri, 8 aurar í mörk AnO.1847 S. 2039 jvf 20; c) hvítr peningr (= fr.denier blanc Norges Mynter &c. XIII,4/421; Contes de la reine de Navarre nouv. 54, mlat. albus Du Cange I, 127;nt. wittenpfennig) dvs. peningr som ermyntet af rent Sølv uden Tilsætningaf Kobber (jvf hvítr í skor; mnt. witMnd. Wb. V, 747a15 fg, modsat swart (jvflat. nigrum argentum) Mnd. Wb. V,747a15 fgg): firir fim tigi marka hvítrapeninga DN. II, 727; gaf ek honumannan kranz með gull, sem vegr fimaura ok fim hvíta peninga DN. I, 53710;kjænist jek ok S. hafa up boret fjóramerker ok fjóra tighiu j ræidehvitepeningom DN. II, 63711 jvf 5; d) svartrpeningr dvs. Penning som er myntet afSølv, der er blandet med Kobber, mods. hvítr peningr (mlat. denarius niger Du Cange II, 64334; swart Mnd. Wb. V,747a15 fg; jvf fr. monnaies noires, mnl.zwarte peningen, eng. black moneySchive og Holmboe Norges Mynter iMiddelalderen XII12 &fgg. . IV19); bollimungáts skal gjalda fimtan peningasvarta Rb. 2, 10 (167 jvf &vl). 5) Som Vægtenhed forekommer peningr, hvítrpeningr, peningr talinn og veginn; varþat járn svá mikit, sem vegr 7 peningaMar. 28; nú hefi ek eigi svá mikit afmínu öllu fé, at vegi einn talinn peningKlm. 2864; gaf ek henni annan kranzmeð gull, sem vegr fim aura ok fim hvítapeninga DN. I, 53710; eitt fingrgull, erstendr fim peninga vegna DN. I, 32131. 6) Uden at der er Tale om at værdsættenoget med Nøiagtighed, bruges einn pen-ingr ofte i foragtelig Betydning om noget,som har lidet eller intet Værd; nú hafiþér mik af sagt vandliga öllu, svá atek á eigi til eins penings (dvs. saa meget som kan være værd en Penning) El. 710;aldri kemr þú í þat land né fylki, erþú getr sótt þér til sœmdar þat, ervert er eins pennings El. 153; hann munaldri nýta sína ena vinstri hönd þat,er vert er eins penings Flov. 13816;gef ek einn pening falsaðan fyrir yðrþrjá (mere anser jeg eder ikke værd) El.637; jvf þeir féngu skjótt þau vandræði,at fárra peninga var vert líf þeirraFlov. 14810."},{"a":"penni","b":"m","c":"penni, m. 1) Pen, Skrivepen (jvf lat. penna);þótt verða mætti, at öll höfin ok renn-andi vötn í heiminum snerist í blekkok allr skógr veraldarinnar í penna, enöll jörðin í bókfell, yrði aldri fyrirblekkskorti, penna ok bókfellis fullu-liga skrifat, hversu - Mar. 5601 fg;penna digran hefir hann (nl. fjándinní apa mynd) í klónni hœgri ok skrifarí fasta fari Mar. 1767; sama kynfylgjasýndist beggja þeirra verk dikt eðapenni Post. 49835; eigi fær ek þat af-sannat -, at þessi penni er samlíkrmínni hendi Post. 5008; þó at vérkomimst hvárki só viðr (nl. at skrifaL. 6), né megim með blekki ok pennatala sem vér skyldim DN. VIII, 1317. 2) Pennepose; þjónostumenn hafa sértil samit svá digra penna, sem þeimborum til heyra, er á þróarendunumhafa vorðit -, at þá útleiðist fyrrsagðir liquores - fyrir framdrátt penn-anna Post. 14630. 33."},{"a":"penningr","b":"m","c":"peningr eller penningr, m. (Gen. -s, N. Pl.-ar; af lat. pecunia, jvf ght. pending &c.Graff III, 342 fg, mht. phenninc Mhd.Wb. II, 1, 491a17 fg, ags. pening, slav. pienaz, ofte forkortet til pengr, peingr). 1) Eiendom, Eiendel: þá hefir hann firigört hverjum peningi fjár síns Gul. 76;Øysteinn skal lúka Páli - 7 mánaðamatileigu í Lynggerði ok sér í lagi 13 merkrok 20 í klæðum ok öðrum peningumDN. I, 1797; skal hón þessa peninga(nl. de førnævnte Eiendele, se L. 5-13)eiga frjálsa ok liðuga héðan í frá -til æverligare eignar DN. I, 53714;mátom mér þá fyrr nefndom hjúnomJ. ok M. sex marker gildar í fégóðompeningom DN. IV, 67013; Vígfúss -skipar upp gózit, var þar hverr pen-ingr valinn í Fm. XI, 43030; vér höfumlítinn varninginn, herra! en oss ero þóaðrir kaupunautar hentugri ok munuþér láta oss sjalfráða vera at seljaþeim góz várt ok peninga, sem osslíkar Flat. I, 20913 (Íslenzkar fornsögur III S. 1185); mátom upp fyrr nefndartíu merkr - - í þessom ánefndompeningom, fyrst 3 kýr fyrir 3 merkr,2 yxn fyrir 3 merkr o. s. v. DN. IX,15126 fg; the hofdæ opborith af G. 4punds koppar kattlæ ok 2 mark íadhræ pening DN. III, 83617; skiptheþeir þá í sundar peningonom - badhesmaat ok stoort heilan pening ok halfanDN. IV, 9306; hafði þá Olfur heilanpeng ok halfan firir áðrnefnda jörðDN. XI, 239; hann hafði upp borit afOrmi fyrsta pening ok œfsta (dvs. hvadder skulde betales at fyrsta sali ok œfsta,se OH. 8616; Gul. 3215 fg 18; Frost. 5,463. 7; Landsl. 1, 83 fg 8; = fyrsta salok œfsta DN. XII, 2139) ok alla þar ímillum DN. IX, 15132 jvf XI, 248; hannhirðir með engu móti, hvar hans mann-dómr ferr, ef penningar liggja í skautiHeilag. II, 1031; hann tekr inn fallvaltanpening með fésínki Heilag. II, 10230;hann kaupir með penningum, at ná-ungrinn hafi íllt Heilag. II, 10212; lausspeningr, = lausapeningr, lauss eyrir,lausagóz, laust góz DN. V, 48811. 2) Penge, Mynt, mods. Varer (varningr);vér fyrirbjóðum yðr -, at nökkorrpeningr gangi annarr (nl. en vár myntse L. 2) í landinu Rb. 308; mörk pen-inga dvs. Mark i rede Penge DN. III,11815. 1606. 11 fg; eyrir peninga DN. III,16017; fyrirbjóðom vér, at nökkorir metivarning eða annat sítt góz til annarsen til pennings at fornu Rb. 30; fyrir-bjóðom vér ok þann prett ok svik, ersumir menn gera, at þeir meta sínn varn-ing dýrra þann, er hann skal penningamóti taka, en þá ódýrra, er hann skalvarning móti taka, svá segjandi: tekrek penninga, þá tekr ek halfa mörk, enef ek tekr smjör, þá tekr ek laup Rb.3018 fg jvf 21 fg; norrœnir peningar DN.II, 8231; allt annat kram gjaldi eptirþví, sem at fornu hefir verit, ok þvíminna, sem nú er penningrinn betri enfyrr Rb. 2, 10 (169); penningr at fornuRb. 3015 jvf 5. 10; forngildr peningr d. s.(Penge efter gammel, gammeldags Kurs eller Beregning Rb. 8412. 15 fg 20; jvf forn-gilt auralag Rb. 8418); enskir peningarDN. II, 9615. 17. 8225. 30. III, 3414. 2163;peningr forn d. s.? skógarspjallit varmetit 15 peningom fornom fyrir hvernköst, verðr þá skógarspjallit 9 aurar ok5 ok 2 ertogar (da der nemlig var 39kestir, se L. 8) DN. IV, 15711 fg; svænskir,gotneskir ok samfengnir peningar DN.II, 9618. 21; om Sølv, som skulde betales iSkat af Færøerne: Leifr tók við sjóðnumok bar enn fyrir Karl; sá þeir þat fé;mælti Leifr: ekki þarf lengi at sjá áþetta fé, hér er hverr penningr öðrumbetri OH. 15736 jvf 15724 fgg (Flat. II,24863 jvf hverr (nl. peningr) hygg ek,at íllr sé, sem hér er í (nl. sjóðnum)af þeim peningum, sem hér er umat velja í Norðreyjum Flat. II, 24723.3) Gjenstand som har Form eller Ud-seende af en Mynt eller Penge; einnmorgin ríss Gísli upp ok gengr tilsmiðju -, hann gjörði pening þann,er ekki stóð minna en eyri, ok hnitarsaman peninginn, ok eru tuttugu naddará, tíu á hvárum lutnum, ok þikkir semheill sé, ef saman er lagðr, ok má þótaka í sundr í tvá hluti, en frá því ersagt, at hann tekr í sundr peninginnok selr annan hlut í hendr Vésteini okbiðr þá þetta hafa til jarteigna, \"okskulu við þetta því at eins sendast ámilli, at líf annars hvárs liggi við\" Gísl.145 fgg jvf 198. 202 fg. 4) den mindstePengeenhed, i Lighed med lat. denarius,som norsk Myntenhed = 1/10 eyrir (jvfeng. penny; Mnd. Wb. II, 491a35 fgg);penning skal hann gefa goða þeim, erhann leiðir í lög; þat skal inn tíundilutr eyris vera Grág. 1907 (Grg. I,19213); 10 peningar gera eyri Grg. I,2045; af saadanne peningar nævnes for-skjellige Slags saasom a) peningr veginn(mods. peningr talinn): i Taxter for Ber-gen af 16de Sept. 1282 nævnes peningarvegnir (ved Siden af aurar vegnir L. 27 fgog i Modsætning til peningr talinn L.25) Rb. 2, 1020-24. 33. 38. 43. 46 fgg; jvf peningveginn (nl. í legkaup) fyrir man mannaok pening fyrir börn öll þau, er eigiero til gerðar komin Borg. 1, 129 jvf206; Eids. 1, 484 jvf 6; skulu þeir eilífliga,meðan sá staðr stendr, vára ártíð halda- með allum fullum sálotíðum meðvaxi ok silfri; skal vax vera eigi minnaen halft pund, en 3 penninga vegna ísilfri hverjom presti DN. I, 816; 7 merkrvegna peninga DN. I, 1586; jvf NorgesMynter i Middelalderen af Schive og L. A. Holmboe S. XII og XIX; b) pen-ingr talinn se Rb. 210 ovenfor under a;nú hefi ek eigi svá mikit af mínu öllufé, at vegi einn talinn pening Klm.2864; 3 penningar taldir eru við einnveginn, 2 peningar vegnir í örtug, 3örtugar í eyri, 8 aurar í mörk AnO.1847 S. 2039 jvf 20; c) hvítr peningr (= fr.denier blanc Norges Mynter &c. XIII,4/421; Contes de la reine de Navarre nouv. 54, mlat. albus Du Cange I, 127;nt. wittenpfennig) dvs. peningr som ermyntet af rent Sølv uden Tilsætningaf Kobber (jvf hvítr í skor; mnt. witMnd. Wb. V, 747a15 fg, modsat swart (jvflat. nigrum argentum) Mnd. Wb. V,747a15 fgg): firir fim tigi marka hvítrapeninga DN. II, 727; gaf ek honumannan kranz með gull, sem vegr fimaura ok fim hvíta peninga DN. I, 53710;kjænist jek ok S. hafa up boret fjóramerker ok fjóra tighiu j ræidehvitepeningom DN. II, 63711 jvf 5; d) svartrpeningr dvs. Penning som er myntet afSølv, der er blandet med Kobber, mods. hvítr peningr (mlat. denarius niger Du Cange II, 64334; swart Mnd. Wb. V,747a15 fg; jvf fr. monnaies noires, mnl.zwarte peningen, eng. black moneySchive og Holmboe Norges Mynter iMiddelalderen XII12 &fgg. . IV19); bollimungáts skal gjalda fimtan peningasvarta Rb. 2, 10 (167 jvf &vl). 5) Som Vægtenhed forekommer peningr, hvítrpeningr, peningr talinn og veginn; varþat járn svá mikit, sem vegr 7 peningaMar. 28; nú hefi ek eigi svá mikit afmínu öllu fé, at vegi einn talinn peningKlm. 2864; gaf ek henni annan kranzmeð gull, sem vegr fim aura ok fim hvítapeninga DN. I, 53710; eitt fingrgull, erstendr fim peninga vegna DN. I, 32131. 6) Uden at der er Tale om at værdsættenoget med Nøiagtighed, bruges einn pen-ingr ofte i foragtelig Betydning om noget,som har lidet eller intet Værd; nú hafiþér mik af sagt vandliga öllu, svá atek á eigi til eins penings (dvs. saa meget som kan være værd en Penning) El. 710;aldri kemr þú í þat land né fylki, erþú getr sótt þér til sœmdar þat, ervert er eins pennings El. 153; hann munaldri nýta sína ena vinstri hönd þat,er vert er eins penings Flov. 13816;gef ek einn pening falsaðan fyrir yðrþrjá (mere anser jeg eder ikke værd) El.637; jvf þeir féngu skjótt þau vandræði,at fárra peninga var vert líf þeirraFlov. 14810."},{"a":"penta","b":"v","c":"penta, v. (að) 1) afbilde, aftegne, male, =marka 5, skrifa 1; lát þú penta (nl.líkneskju heilagrar guðs móður MarieL. 16) eptir þeim hætti, sem - Mar.25718; vilda ek fœra dúk einn einumskrifara, at hann pentaði þar á dróttinsmíns ásjónu Post. 15627; stundum gjörðihann sundrlausar líkneskjur engla okmanna, pentaði hann á sléttum tabuliseptir sið Girkja Mar. 5564. 2) over- male med Billeder, udsmykke med Figurer;Þórarinn, er nökkut só kann penta okskrifa DN. VII, 15524; hann lét Atlaprest skrifara penta allt ræfr innan ístöplinum Bp. I, 13217; hann lét okpenta húfuna ok fœra innarr húfuna áháaltarit Bp. I, 83013; þat (nl. ræfrit)var allt steint ok pentat (&vl punkterat)Fm. V, 3394 (Flat. II, 29633); á þeimtíma hefir greindr pictor þá iðn fyrirhöndum at penta hvolf í guðs móðurkirkju Mar. 55719; Jacob lét gera Jo-seph einn hælsíðan kyrtil - undarligameð höndum vel pentaðan ok saumaðanStj. 19218 (Hist. schol. 902 fg; 1 Mos.37, 3); pentuð málsgrein dvs. blomstret,med figurlige Udtryk smykket Talemaade eller Sætning, SE. II, 1581."},{"a":"pentan","b":"f","c":"pentan, f. Tegnen, Malen, Skildren. Mar.5563."},{"a":"pentari","b":"m","c":"pentari, m. Tegner, Maler, Skildrer, =piktorr. Mar. 25915; Byl. 6, 1817 &vl 3."},{"a":"penturr","b":"m","c":"penturr, m. d. s. (fr. peintre). Mar. 55534.98721. 117321; Flor. i AnO. 1850 S. 835."},{"a":"penturskapr","b":"m","c":"penturskapr, m. Malerarbeide, Malerkunst.El. 240."},{"a":"pera","b":"f","c":"pera, f. Pæretræ, = perutré. SE. II, 4834."},{"a":"perl","b":"f","c":"perl, f. Perle (fr. perle se Diez3 I, 312 fg).DN. I, 5376."},{"a":"perlalista","b":"f","c":"perlalista, f. Kanting, Bræm (lista) af Perler; rauðr möttul af langenlaki meðrperlalistum (dvs. kantet med Perler) DN.I, 45730."},{"a":"persóna","b":"f","c":"persóna, f. 1) Person som nyder godt afgeistligt Beneficium (mlat. persona Du Cange III, 24015); skal hverr biskup ísínu yfirboði láta reiknast skilvísligaeignir klaustranna ok setja mátér á,hversu margar persónur skulu inn takastí hvert þeirra Stat. 24528; þá kallaðistformenn heilagrar kirkju, prestar okpersónur þat lén af leikmönnum haldasvá sem af sínum yfirmönnum Stat. 23723;þann articulum í statue Jörundar erki-biskups, sem hann býðr, at persónurskyli sendast af sérhverjum klaustrumad studium til kjörnir af biskupi -,eyðum vér Stat. 28311; um tíundargerðaf kirkna fjám skipaði hann svá til, atþar sem menn tœki einnar persónuverð á tolf mánaðum -, skyldi greiðastaf hinn tíundi hlutr til frelsis helguJórsalalandi Bp. I, 69912; ágætir bi-skupir með öðrum kirkjunnar persónumHeilag. II, 1267; hjá kastalanum stóðeinn predikaralifnaðr, vóru par innisœmiligar persónur Æf. 42B20; sá vareinn riddari með konunginum, er Miloner nefndr ok bókin segir, at guðsbannsetning hafi fengit af prestum okpersónum ok öllum þeim, er krúnurbera Klm. 512; Rútr Ellingsson per-sóna at Maríu stúku, Ívarr at Jónsstúku ok Saxi at Ólafs stúku persóneí kirkjunni í Stafangri DN. IV, 2892 fg;Björn Anfinsson persóna at Kross stúkuí Stafangri DN. IV, 3312; HallsteinnSiugurðarson persóna at Marío stúku íAgvaldsness kirkju DN. XI, 282. 2) Per- son, Menneske; sem þeir sjá svá göfugligapersónu (= konu S. 11103) svá harðligastadda Mar. 111433. 3) Person i Gud- dommen; sögðu guðs persónur, faðir,sonr ok heilagr andi -: görum vérmanninn Stj. 1926. 4) Person i gramma-tikalsk Betydning. SE. II, 9013. 11415.11813. 15."},{"a":"persónalauss","b":"adj","c":"persónalauss, adj. = persónulauss. NL.I, 4559; se under persónulauss."},{"a":"persónaligr","b":"adj","c":"persónaligr, adj. eiendommelig, særegen for enkelt Person; aðrir af þeim (nl. englun-um) eru personaligir fyrir þá sök, atþeir eru sérhverjum sálum settir tilverndar ok varðveizlu Stj. 829."},{"a":"persónaskipti","b":"n","c":"persónaskipti, n. Overgang i Talen fra den ene grammatikalske Person til den anden.SE. II, 1187 fgg."},{"a":"persóni","b":"m","c":"persóni, m. = persóna 3. Klm. 27911. 14."},{"a":"persónulauss","b":"adj","c":"persónulauss, adj. ledig, som ikke besiddes eller indehaves af nogen persóna 1; sváok ef nokor kirkja verðr persónulauseðr prestlaus (= persónalaus eða prest-laus NL. I, 4559) DI. I, 5613."},{"a":"perutré","b":"n","c":"perutré, n. Pæretræ, = pera. Klm. 141."},{"a":"petallum","b":"n","c":"petallum, n.? (jvf mlat. petalum dvs. 1) la-mina aurea in capite summi pontificis, 2) virga pontificalis Du Cange III, 25641 fg.25652) biskupligt petallum Post. 49628.66612."},{"a":"petrsmessa ok páls","b":"f","c":"petrsmessa ok páls, f. 29de Juni (jvfpíningardagr og Post. 31239-31719).Borg. 1, 145 (= Petrs vaka ok Páls3, 195); Eids. 1, 94 (2, 84); Grág. 3911."},{"a":"petrsmessa","b":"f","c":"petrsmessa, f. 29de Juni, (= Petrsmessaok Páls). Gul. 173; Frost. 2, 244. 268;Skr. 423; JKr. 234. 267. 307; Grág. 387."},{"a":"petrsmessumorginn","b":"m","c":"petrsmessumorginn, m. Morgen den 29deJuni. Sturl. II, 634."},{"a":"petrsvaka","b":"f","c":"petrsvaka, f. = petrsvökudagr, petrs-messa. DN. III, 4604; JKr. 267."},{"a":"petrsvökuaptann","b":"m","c":"petrsvökuaptann, m. 28de Juni. DN. IV,11312."},{"a":"petrsvökudagr","b":"m","c":"petrsvökudagr, m. = petrsmessa, Petrs-messa ok Páls, 29de Juni. DN. II,349. 14319. V, 1395."},{"a":"pía","b":"f","c":"pía, f. Skade, Skjære, = skjór (fr. pie,lat. pica); svá at hvárki fljúgi þar íkráka né pía ok eigi aðrir úhreinirfuglar Klm. 43731."},{"a":"pík","b":"f","c":"pík, f. = broddr, broddstafr (fr. piqueDiez3 I, 31818 fgg); tekr hann pík sínaok skreppu, leggr land undir fót Æf.241; Þorkell broddr son Vermundarpíkar Sturl. I, 33521."},{"a":"píka","b":"f","c":"píka, f. Pige, = mær, stulka (sv. piga Rietz449b21); hann hafnaði hennar ekkjudómok vildi heldr fá einnar píku Æf. 8918;sveinninn nefndist Herrauðr en píkanHerríðr Fld. II, 4473; vil ek þæt sverjaá bók, at þæn píkan lifði, er Margarethahæth DN. III, 42021 jvf 24 (Aar 1378);þen þiidh som hon war piika oc gette(dvs. gætti) fe þer i skoghen DN. V,80612 (Romerike Aar 1457), jvf Skald- helga rímur 5, 38."},{"a":"pikilor","b":"s","c":"pikilor, s.? som Øgenavn: bauð sítt vitniaf þeirra halfu Þoraldi pikilor DN. II,1109 (Aar 1311)."},{"a":"pikisdagr","b":"m","c":"pikisdagr eller pikkisdagr, m. Pintsedag(gsv. pingisdagher, pikizdagher Schlyter495 fg, gd. pingizdagh se G. F. V. LundsOrdbog S. 11019 fgg , pingissyndag Aars- beretn. fra det danske Geheimearkiv V,2614; jvf lat. pentecoste). Str. 4712. 669;Erex 147; laugardaginn fyrir pikkisdagaMött. 421; um várit andaðist Jón páfiinnan pykkisdaga Bp. I, 70614; í þeirrihátíð, er heilög kirkja kallar penthe-costen en Norðmenn kalla pikkisdagaMött. 215 (3617); á pikisdögum, er vérköllum hvítasunnu Ridd. 758."},{"a":"pikka","b":"f","c":"pikka, f. Hakke; i steinpikka."},{"a":"pikka","b":"v","c":"pikka, v. (að) stikke, hakke med et skarpt og spidst Redskab, = pjakka; eitt bragðhafði hverr þeirra við sínn jafnoka, tókannarri hendi í höfuðit en pikkaði meðannarri hendi sínu sverði á síðunniþeim, er í móti stóð (Vulg. defixitgladium in latus contrarii) Stj. 49715(2 Sam. 2, 16); náði hún þá lítlumknífi ór skeiðunum ok pikkaði halsinná graðunginum, en hann féll niðr okrétti fœtr frá sér, sem dauðr væri Bp.I, 31914."},{"a":"pikkisdagr","b":"m","c":"pikisdagr eller pikkisdagr, m. Pintsedag(gsv. pingisdagher, pikizdagher Schlyter495 fg, gd. pingizdagh se G. F. V. LundsOrdbog S. 11019 fgg , pingissyndag Aars- beretn. fra det danske Geheimearkiv V,2614; jvf lat. pentecoste). Str. 4712. 669;Erex 147; laugardaginn fyrir pikkisdagaMött. 421; um várit andaðist Jón páfiinnan pykkisdaga Bp. I, 70614; í þeirrihátíð, er heilög kirkja kallar penthe-costen en Norðmenn kalla pikkisdagaMött. 215 (3617); á pikisdögum, er vérköllum hvítasunnu Ridd. 758."},{"a":"pikturr","b":"m","c":"pikturr, m. = penturr (lat. pictor); hannslær kaupi við einn piktur ágætan, atí verð þessarra peninga skal hann pentalíkneskju várrar frú Mar. 25713 jvf 26; jvf55610. 18. 21."},{"a":"píla","b":"f","c":"píla, f. 1) Spids, Odd, = pík, pinni, broddr1; þar (nl. í þeirri prísund L. 32) erupílur (&vl pinnar) af stáli svá þykktstandandi, at þínn líkami skal þar meið-ast Bev. 22435. 2) Pil, = broddr 2;M. skaut E. konung með pílu gegnumhandlegginn Fld. III, 32925 jvf 33722."},{"a":"pílagrimr","b":"m","c":"pílagrimr, m. (G. -s, N. Pl. -ar) Pilegrim, Vandringsmand som er paa reise fraeller til et af de hellige Valfartssteder,fr. pelerin, lat. peregrinus (jvf lat.clericus vel peregrinus i Slesvigs gamle Stadsret § 75 = papen unde pelagrimeni Das neuere Stadtrecht Schleswigs §87; pílagrímr Post. 38430. 39 = pere-grinus Post. 38432. 3852. 4). Rb. 86 fg 13. 15. 19(DN. I, 877 fg 15. 18); Fm. V, 22223; Klm.717 fg 11. 13; várs lausnara miskunn, hverspílagrímr hann má réttliga kallast fyrirþat, er hann heimsótti hans helgustugröf o. s. v. Bp. I, 63832."},{"a":"pílagrímsbúningr","b":"m","c":"pílagrímsbúningr, m. Pilegrimsdragt, =pílagrímsklæði. Post. 38431."},{"a":"pílagrímsferð","b":"f","c":"pílagrímsferð, f. Pilegrimsreise; pílagríms-ferð í Franz í virðing við hinn heilagaDionisium Thom. 19514 fg (41516); píla-grímsferð til hins helga Juliens Bev.24736; Þ. svaraði, at E. hefði svá gefit,ef hann andaðist í þeirri pílagrímsferð,þá skyldi fyrrnefndr Þorgyls eiga áðr-nefnda jörð Höfðann, ef hann kœmieigi aftr af fyrrnefndri píllagrímsferð,sem hann hafði játtat; en ef hannkœmi heim, þá skyldi hann eiga sjalfrjörð sína DN. III, 27510. 12; pílagríms-ferð til páfagarðs DN. VII, 14624; efguð kann hona fram kalla af þesso lífií pílagrímsferð þeirri, sem hón hugsarnú til Róm at fara DN. IV, 5977; píla-grímsferð - í Norðnes við Bergvin tilkono þeirrar, er þar var brend firirmörgom vetrom DN. VIII, 676; píla-grímsferð til staðar þess, er Mekkaheitir Æf. 728."},{"a":"pílagrímsklæði","b":"n pl","c":"pílagrímsklæði, n. pl. = pílagrímsbúningr;tók hann sér pílagrímsklæði Bev. 24738;Æf. 2473."},{"a":"pílagrímsreisa","b":"f","c":"pílagrímsreisa, f. = pílagrímsferð; dœmd-om mér þá Þorere A. ok Sigrido G.allan Jonsgarð - - í swa matæ atÞorer A. skal ganga til varæ frú íTakn einæ pelagrimsreiso ok adhræ tilsanctæ Olafs í Niðaros firir sál IvarsLodhviksons innan árs dag DN. XI,9227 fg jvf 32. 34. 37; pílagrímsreisa til staðarþess, er Mecca heitir Æf. 728 &vl"},{"a":"pílagrímsvegr","b":"m","c":"pílagrímsvegr, m. = pílagrímsferð, píla-grímsreisa; predikari nökkurr - gékkaf Franz pílagrímsveg til Róms Æf. 2270."},{"a":"pílárr","b":"m","c":"pílárr, m. (G. -s) Søile, Stolpe, = stolpi,lat. columna Stj. 28436. 2852 (2 Mos.13, 21); þetta skurðgoð var niðr settá fjórum pílárum Bev. 26416; standafjórir pílárar -, ok á einum pílárnumer líkneskja guðs móður Marie Mar.103220 fg; hann lét ok gera háaltaritmeð grjót - - ok pílára í kórnumBp. I, 83013; brann (nl. í Niðarósskristkirkju) eigi at eins trévirkit allt,útan ok innan, nema só steinstolparok klokkor -, pílárar ok steinbogarDN. VII, 1269; einn gluggr fagr okljóss, þó svá at eigi mætti út komasakir hagleiks pílára (dvs. paa Grund af det kunstige Gitterværk) Æf. 6815. Jvf.marmarapílárr, sængrpílárr."},{"a":"piliza","b":"f","c":"piliza, f. Korkaabe (mlat. pellicium choraleDu Cange III, 23028 jvf superpelliciumDu Cange III, 1016 fg); guðs maðr (=ábóti Flat. I, 12133) vissi af spádómiþangatkvámo þeirra ok biðr alla munkaskrýðast pilizum ok kápum dýrligumok ganga ofan til strandar o. s. v. OT.1224."},{"a":"píll","b":"m","c":"píll, m. Piletræ (lat. salix fragilis, se H.J. Willes Beskr. over Sillejords Præste-gjeld S. 1018) SE. II, 4831; norðar bein(t)í vattagarð, sem nú er örguviðar garðr-inn festar (dvs. festr) í pílin ok væstarat Petarskirkjugarði ok suðar allt atalmenninginum (i Túnsberg) DN. XI,305; en at lokinni bœn, þá gékk hannút ok sásk um, en skamt frá húsi hansstóð píll (= lat. salix Giraldi Cam-brensis topographia Hibernica et ex-pugnatio Hib. dist. 2, cap. 28; ed.Dimock London 1867 S. 11315. 19) einnmikill at vexti o. s. v. Kgs. 2520; i For-tegnelse over Jordeiendomme i Viken ellerBohuslen forekommer Pílabrekka EJb.3586; Pílaldrinn EJb. 31126. 31216; íRistarjóðri syðra í Pílastofonni EJb.35122; í Sandum undir Pílum í Klaufa-dals sókn EJb. 3294; et Vandfald kaldet Pilæfoss nævnes i DN. V, 51212."},{"a":"piltr","b":"m","c":"piltr, m. (G. -s, N. Pl. -ar) Drengbarn,liden Dreng (jvf sveinn). Flat. I, 7329.252 fg; Vatsd. 42 (695 fg), Flóam. 24(14527 fg); Bp. I, 27819; Grett. 9318. 30;Heilag. II, 659; Mar. 112617; = Vulg.parvulus Stj. 1592 (1 Mos. 25, 22)."},{"a":"piltungr","b":"m","c":"piltungr, m. d. s.; hón hélt smalamannþann, sem sekr var orðinn um áverka-mál; hann var frumvaxta piltungr Grett.15626."},{"a":"pilz","b":"n","c":"pilz, n. = stakkr (ligesom Ordet endnubaade i Folkesproget og paa Islandbruges i Betydningen af et Skjørt); Ánnvar með karli ok húsar upp bœ hansum sumarit. Ánn var svá búinn hvers-dagliga, at hann var í hvítu pilzi; þatvar svá sítt, at þat nam hæl; þá varhann í grám pilzungi, hann tók ofaná miðjan kalfan; þá var hann í rauð-um kyrtli, hann tók ofan á kné; ýztvar hann í vöruváðar stakki, hann tókofan í mitt lær Fld. II, 342 fg, jvf hvadder meddeles om de sætersdalske KvindersDragt i R. Gjellebøls Beskr. over Sæ-tersdalen i Topogr. Journ. for Norge XXVI, 7310 fgg."},{"a":"pilzungr","b":"m","c":"pilzungr, m. kort, liden pilz, se under pilz."},{"a":"píment","b":"n","c":"píment, n. et Slags Drik som bestod afVin, tilsat med Honning og forskjelligeKrydderier (mlat. pimentum, pigmentumDu Cange III, 27422 fgg; se W. Wacker-nagel i Zeitschr. f. d. Alterthum VI, 26922.274. kl. Schriften I, 94. 100). Bev. 22241;píment ok clare ok hit bezta vín skortiþar eigi Klm. 6015; eigi vantaði þarhinn dýrasta drykk, al ok enskan mjöðmeð vildasta víni, píment ok klaretFld. III, 3597; þar skorti eigi ágætarsendingar, allskonar drykk, píment,isope ok clare Flov. 12428; þar var atdrekka mjöðr ok vín ok píment, klare,buzar ok alls kyns góðr drykkr Klm.47224."},{"a":"pína","b":"f","c":"pína, f. 1) Straf (lat. pœna); falla í pínuStat. 29022; DN. III, 3645. 19827; þér,herra! senduð oss bréf ok kalleð ossí hafa fallit pínu 1000 marka DN. III,3638; gera ok eigi höfuðprestar at þessusvá, at þessar pínur haldast af þeirraundirprestum, þá skulu þeir liggja undirsömu pínu, sem hinir, ok pínist framarr,ef biskupi sýnist Stat. 2477 fg; aðrarlögligar pínur, sem á hann eigu atleggjast Stat. 24715; banns pínur eðaþær pínur aðrar, sem ógrligar eru Stat.2467; fyrirbjóðum vér öllum prestumundir pínu afsetnings embættis okkirkju, at þeir púsi eigi - Stat. 2882;undir pínu embættis (= pínu afsetn-ings) DN. IV, 6618; undir pínu tolfaura gjalds Bp. I, 7331; undir, viðhalsins pínu se 1ste Bind S. 711a28 &fgg..vf. fépína, fjárpína, messusöngspína,útsetningspína. 2) Pinsel, Lidelse, Pine, = kvöl, písl; nú muntu heldr ráða, enek sitja hér í fjötrum ok pínu Fm. II,1214; þeir líkamir, sem þetta drep komá, brunnu með óþolanligri pínu Mar.65513; jafnan girnast þeir veslu menn,er þessa pínu þola, at deyja Mar. 65520;pína holdsins dvs. Lidelser hvormed manplager sit Kjød: í bindandis dygð okeinni saman pínu holdsins gerist maðrpíslarváttr í guðs augliti án allri of-sókn Post. 6111; guðs pína dvs. KristiLidelse, Thom. 44615; staðir pínunnar(= píslarstaðir) Heilag. II, 5624."},{"a":"pína","b":"v","c":"pína, v. (nd og að) 1) straffe nogen for hans Misgjerning, naar han har for-brudt sig; mest ok einkannligast píndihann ofreflismennina, ef -; mjúkr varhann í áeggjanarorðum en harðr í hirt-ingarorðum, því at hvárt er hann píndieða líknaði, vissi hann - Heilag. II,821. 4; þar í mót, sem hann (nl. ormr-inn) laug at manninum, var hann okí munninum pínaðr Stj. 3724; sé þóframarr píndr, ef biskupi sýnist Stat.28210. 2) straffe Gjerning, hvorved nogenhar forbrudt sig; þenna umlestr ok útrúlætr guð dróttinn - eigi lengi úpíndanvera Mar. 62416; hann pínir með sérþat, sem hann hafði misgert, meðr föst-um, vökum, bœnum ok öðrum dygðar-verkum Mar. 109416; sköpin, er þeirvildu eigi hepta frá ferligu saurlífi, erunú ormar ok pína þat, er þau misgerðuHeilag. I, 34532. 3) pine, plage, = kvelja;þeir píndu syndugar sálur Heilag. I,3424; hann brást aldri við, er þeir pínduhann Fm. VII, 22717 (jvf Mork. 2214);var Vegglagr píndr til sagnar, gékkhann þá við, at hann hafði öllu þvístolit Fbr. 6911; jvf Alex. 12922 og Gul.2623 fg; þá er þeir höfðu lengi pínthann -, sagði hann um síðir, hversuhann hafði setit um líf konungs Alex.1307; fyllir hann (nl. þessi eldr) þáveslu menn, sem hann pínir, með svámiklum kulda, sem - Mar. 65526 jvf65620; son guðs föður af meyju fœddrok á krossi píndr Klm. 2792; mátti okheyra - kveinan ok ýlan þess insmikla fjölda, er píndist Heilag. I, 33721;sem kona pínast í barnburði Stat. 2903."},{"a":"pínaðr","b":"m","c":"pínaðr, m. Lidelse; á þessum pínaðar okkvalar tíma Stj. 5625."},{"a":"pínari","b":"m","c":"pínari, m. Piner, Plager, = kveljari. Fm.II, 32 &vl 3."},{"a":"píndarlogi","b":"m","c":"píndarlogi, m. Lue hvori man pines; alltskal þat upp brenna í hinum heimiannars heims píndarlogi Leif. 19120(jvf Luc. 16, 24)."},{"a":"píniligr","b":"adj","c":"píniligr, adj. 1) plagende, pinende, smerte-lig; pínilig angist Stj. 211; píniligterfiði Heilag. II, 5089. 2) saadan som kan være undergiven Lidelse, føle den;hann var áðr dauðligr ok píniligr Hom.1198; jvf Elucid. 6815. 18."},{"a":"píning","b":"f","c":"píning, f. 1) Pinsel, haard Lidelse, = pínsl,písl, kvöl. Heilag. II, 36215 (se underplága v.); þeir, er sínna harma áttomest at reka, réðo mest píningo (=píslum Fm. VII, 22623) hans Mork. 22032;þat mætti vera of góðan dreng -, atsvá mætti standast píningar Mork. 22130(Fm. VII, 22721); reis hann upp á þriðjadegi eptir píning sína Klm. 2793 jvf 2;jvf Stj. 7612; Heilag. II, 28720; Post.10913; svá er sagt, at Stephanus væripíndr á þeim mánaði, er Augustus heitir,en heilagr dómrinn fyndist í Decembremánaði þann dag, er vér höldum pín-ingina Heilag. II, 29732. 2) Lidenskab,Passion, Affekt; = lat. passio Heilag.II, 57210. 17 (jvf 57228. 34); yfirkoma sínsholds píningar Heilag. II, 57910. 25; þarmun batna þessarar píningar (= forsi-tan requiescet a me hæc passio, nl.Vreden), er ek hefi öngvan þann, er ekmegi þræta við Heilag. II, 5852 (58418). 3) Passiv i grammatikalsk Betydning; þarnæst er orð, er skrýðir ok formerarnafnit -, því at þat skýrir tilfelli nafns,gjörð eða píning SE. II, 9011."},{"a":"píningardagr","b":"m","c":"píningardagr, m. Lidelsesdag, Martyrdag, =píslardagr, píningardagr Petrs postuladvs. 29de Juni (= petrsmessa, Petrsmessaok Páls, jvf Post. 31239-31719) Bp. I,3923. 1015 jvf &vl"},{"a":"píningarharmr","b":"m","c":"píningarharmr, m. Sorg som man føler i eller over Lidelser? smertelig Sorg? (jvfpíslargrátr); at hans píningarharmrskyldi þeim eigi ofnær ganga Post.55327."},{"a":"píningarsaga","b":"f","c":"píningarsaga, f. Lidelseshistorie (= &vlpíslarsaga). Heilag. II, 28721."},{"a":"píningarsár","b":"n","c":"píningarsár, n. smertende Saar, som volderen (e-s) Lidelse. Æf. 48134."},{"a":"píningarsigr","b":"m","c":"píningarsigr, m. Seier hvormed man gaarud fra sin Lidelse. Post. 8839."},{"a":"píningarstaðr","b":"m","c":"píningarstaðr, m. Lidelsessted, Sted hvor man pines, = píslarstaðr; í helvíti varþá góðra manna staðr langt í brott okfjárlægr íllra manna píningarstöðumStj. 19512 fg."},{"a":"píningartákn","b":"n","c":"píningartákn, n. Tegn som minder, bærer Vidnesbyrd om ens Lidelser; velr kon-ungr þá þat, sem honum sómdi bezt,at honum veittist heilagr dómr nökkurraf píningartáknum dróttins Æf. 11161."},{"a":"píningartíð","b":"f","c":"píningartíð, f. Lidelsestid, = píslartíð;p. Jesu Æf. 48138."},{"a":"píningartími","b":"m","c":"píningartími, m. d. s. Stj. 1474."},{"a":"píningarváttr","b":"m","c":"píningarváttr, m. Martyr, = píslarváttr;þat var á degi Vitus píningarvátts Bp.I, 8227; vér væntum þess, at guð muniþat veita fyrir verðleik síns píningar-vátts Knúts konungs, at - Fm. XI,30829; hér með skyldumst vér virðuligaat tigna heilaga píningarvátta KristsLeif. 17333."},{"a":"pinni","b":"m","c":"pinni, m. Pind, Pig, = broddr; þar eruí pinnar (Texten: pílur) af stáli sváþykkt standandi, at þínn líkami skalþar meiðast Bev. 224 &vl 11; somØgenavn i Eiríkr pinni DN. XI, 1083."},{"a":"pinnungr","b":"m","c":"pinnungr, m.? som Øgenavn i Einarr pinn-ungr DN. I, 986. 995."},{"a":"pínsl","b":"f","c":"pínsl, f. Lidelse, = písl, píning. OH.1137. 22 &c.; pínsl dróttins várs J. Kr.Hom. 1115; jvf Barl. 857 fg; Post.55920. 29; þat sama skal oss frá pínslumleiða ok leysa Barl. 857; N. Pl. pínslarforekommer som Stedsnavn i Sande- herred DN. VIII, 2358 (jvf Pintlar EJb.2725), i Fiskeims sókn á Eikjum EJb.914; i Surkudal EJb. 3017."},{"a":"pínslaháttr","b":"m","c":"pínslaháttr, m. Slags Lidelse; marghátt-aðir pínslaháttir Thom. 18211."},{"a":"pínslahús","b":"n","c":"pínslahús, n. Hus hvori man lider ondt, straffes; P. - lofaði henni at gangaór því pínslahúsi Barl. 9234 jvf 8."},{"a":"pínslardrykkr","b":"m","c":"pínslardrykkr, m. Lidelsesdrik; ef þat máverða, þá tak þú af mér þenna pínslar-drykk Hom. 11115 (Matth. 26, 39); dauð-ans pínslardrykkr Thom. 15310; orðsannleiksins skulu vel fyllast í pínslar-drykk Johannes Post. 61017."},{"a":"pínslareldr","b":"m","c":"pínslareldr, m. Ild hvori nogen pines (jvfLuc. 16, 24). Barl. 8934."},{"a":"pínslarker","b":"n","c":"pínslarker, n. Lidelsens Kar? hann gerðikarlmannliga sína rás fram í pínslarker(jvf Esai. 63, 3?) undir konungsins sverðPost. 61019 jvf 53632 fgg."},{"a":"pínslarkyn","b":"n","c":"pínslarkyn, n. Slags Pine eller Lidelse, =píslakyn. Mar. 20510. 22."},{"a":"pínslarlykill","b":"m","c":"pínslarlykill, m. Nøgel som haves i ens (e-s) Lidelser, = píslarlykill; þessi er sástaðr, er öllum var bannaðr ok sterk-liga byrgðr eptir fall fyrsta manns envar upp lokinn með pínslarlykli drótt-ins várs Heilag. II, 5529."},{"a":"pínslarmark","b":"n","c":"pínslarmark, n. Tegn som minder om ens Lidelse; vér hafðum með allu enganmátt eða styrk móti Krists krapti okallra sízt á móti pínslarmarki hans,er þeir kalla kross (jvf krossmark L.30. 32) Barl. 16327."},{"a":"pínslarpalmr","b":"m","c":"pínslarpalmr, m.? fyrr en - er greinandipínslarpalmr hins bletsaða Jacobi, sakirþess, at hann óðlaðist fyrstr af postola-sveitinni at ganga roðinn ok krúnaðrí himinríki Post. 57010."},{"a":"pínslartré","b":"n","c":"pínslartré, n. Lidelsens Træ, = píslartré.Post. 10840 jvf 36; bœtti hann þat ápínslartré, er hinn fyrsti maðr mis-gerði á girndartré Hom. 14013; jvfPost. 5599 fg."},{"a":"pínslarvætti","b":"n","c":"pínslarvætti, n. = pínslarváttorð, píslar-vætti. Post. 5872; Thom. 19722."},{"a":"pínslarváttorð","b":"n","c":"pínslarváttorð, n. Martyrium, Vidnesbyrd som nogen i sine Lidelser aflægger omsin kristne Tro, = pínslarvætti, píslar-vætti. Hom. 51 jvf 22."},{"a":"pínslarváttr","b":"m","c":"pínslarváttr, m. Martyr, = píningarváttr,píslarváttr. Hom. 824; Barl. 298; Bp.II, 104."},{"a":"pínulauss","b":"adj","c":"pínulauss, adj. ustraffet (jvf pína f. 1);eigi skaltu pínulauss fyrir þetta veraMar. 118711."},{"a":"pínuliga","b":"adj","c":"pínuliga, adj. paa saadan Maade, at man er underkastet Lidelse; sé hér dótturvára, er sjau ár í samt hefir pínuligahaldin verit ok kvalizt í öllum limumHeilag. II, 11732 jvf 26 fg."},{"a":"pínuligr","b":"adj","c":"pínuligr, adj. smertelig, som foraarsagereller er forbunden med Lidelse. Heilag.II, 11831 jvf 23 fg; pínuligr dauði Post.58117."},{"a":"pínustaðr","b":"m","c":"pínustaðr, m. Sted hvor nogen pines, =píslarstaðr. Æf. 48152."},{"a":"pípa","b":"f","c":"pípa, f. 1) Pibe, Rør, Kanal, hvorigjennem noget kan ledes, passere; hann - hefirlítinn munn ok svá sem mjófar pípureðr spírur, meðr hverjum er hann dregrandann Stj. 9533; þær (nl. flugur) hafaeina vesla pípu í munninum sem mjórteinn, meðr hverri er þær súga þartil, er líkaminn dreyrir þar undir, okdrekka svá blóðit Stj. 27023; sumir (nl.menn) ero munnvana ok drekka órpípu Hb. 296. 2) Rør indrettet til deri at blæse for saaledes at frembringe Toner.SE. II, 6422; lét hann renna um borginameð trumbum ok pípum Kgs. 16232;þar vóru bumbur barðar (ok trumbur)ok pípur blásnar Fld. III, 35911; sumar(nl. konur L. 16) slógu hörpur ok gígjur,sumar sungu í pípur eða með eiginligriraust Stj. 46617; þá fór ein mær ebreskok kom fyrir hvern mann ok söng fagrtí pípu ok skemti Post. 71321 jvf 7141. 6;leikarinn kastaði þegar pípunum, erhann hélt á, ok fylgdi - (= lat. illestatim fistulas, quas manu gerebat, ab-jiciens secutus est) Heilag. II, 4444. 25. -Jvf. mnt. pipe Mnd. Wb. III, 330a8 fgg. "},{"a":"pípari","b":"m","c":"pípari, m. Person som blæser i pípa (som det synes = blásari jvf mnt. piperMnd. Wb. III, 319a36 fgg); forekommersom Øgenavn: Páll pípari Bolt 16."},{"a":"piparkorn","b":"n","c":"piparkorn, n. Peberkorn. Pr. 47426."},{"a":"piparr","b":"m","c":"piparr, m. Peber, = lat. piper (gr. ,mht. pheffer Mhd. Wb. II, 1, 486b11;mnt. piper Mnd. Wb. III, 319a8 fgg; seDu Cange III, 282 fg). Pr. 4708. 47513;Rb. 7821; Elucid. 1413; Str. 4517. 28. 30;El. 6038; stappa pipar Str. 4514."},{"a":"piparsbrýni","b":"n","c":"piparsbrýni, n. skarpt Kryderi af Peber.El. 611 (se under brýni 2)."},{"a":"pípnahljómr","b":"m","c":"pípnahljómr, m. Lyd, Klang som høres,naar man blæser i pípa. Klm. 20335."},{"a":"pipr","b":"adj","c":"pipr, adj. bævende, skjælvende; við þessiundr öll verðr konungr mjök pipr okhræddr Post. 5919; svá em ek hræddok pipr, at - Heilag. I, 3484; eiginökkut veykt hugskot skelfdi hann eðapiprt(!) gerði Heilag. II, 8219; meðrþessum orðum urðu fjándr svá piprir,sem nýfundnar pínslir væri feldar yfirþá alla Post. 5061."},{"a":"pipra","b":"v","c":"pipra, v. (að) bæve, skjælve (jvf lat. vibrare);þótt kvistir trésins bifist eðr brotni afstórum stormi eðr -, stendr þó sjalfrviðrinn fastr ok úskelfdr -, ok þvísvá, at berg er undir ok piprar hvergi,hvat sem á gnýr Thom. 34135; heyraþeir gnýreiðir miklar, þvílíkt sem piprifjallit allt Heilag. I, 69622; jörðin skalföll ok pipraði af ótta Bp. I, 14520;kom sótt á hest hans svá œsilig, athann skalf allr ok pipraði Bp. I, 31828;sem hann heyrir frúinnar orð þvílík,bliknar hann ok piprar allr af hræzluHeilag. I, 7016 (Mar. 45425)."},{"a":"pipra","b":"v","c":"pipra, v. (að) krydre med Peber (piparr),krydre i Alm.; þá var í brottu þat eittstykki, er hún hafði vandligast pipratMar. 15410; páfuglar pipraðir (jvf pipe-ratus pavo i Reinardus, se ReinhardFuchs von Jacob Grimm S. XCVII6 fg)El. 6029; Klm. 47222; Fld. III, 3595;hafanði matbúnað skemtiligan ok velpipraðan með dýrasta kosti Post. 64925.Jvf. Forns. Suðrl. 19834. 36."},{"a":"písl","b":"f","c":"písl, f. (N. Pl. -ir) = pínsl, píning. Post.10910 jvf 23. 13; Heilag. I, 344-346. 34722;Elucid. 16113 fg; Homil. 6627 fg 30. 33."},{"a":"píslakyn","b":"n","c":"píslakyn, n. = pínslarkyn. Mar. 20510."},{"a":"píslardagr","b":"m","c":"píslardagr, m. Lidelsesdag, = píningar-dagr; píslardagr hans (nl. várs herra).Bp. I, 73320."},{"a":"píslardrykkr","b":"m","c":"píslardrykkr, m. Lidelsens Drik, Skaal;faðir! tak þú af mér píslardrykk þenna,ef þat má verða Homil. 6631 (Matth.26, 31)."},{"a":"píslarfœri","b":"n","c":"píslarfœri, n. Pineredskab. Heilag. I, 37411;Alex. 1303."},{"a":"píslargerð","b":"f","c":"píslargerð, f.? hann (nl. Johannes) erpostoli fyrir píslargjörð (for pistla-gjörð?), evangelista fyrir evangelium,spámaðr nýja testamenti fyrir bókapocalipsin Post. 49134."},{"a":"píslargrátr","b":"m","c":"píslargrátr, m. smertelig Graad (jvf pín-ingarharmr?); fyrir þann píslargrát, erhún (nl. Jødernes þjóð L. 1) vann uppá saklaust líf guðs sonar sjalfs Post.4701 (jvf Luc. 19, 41?)."},{"a":"píslarlykill","b":"m","c":"píslarlykill, m. = píslarlykill; hallirheilagrar paradísar eru guðs ástvinumupp loknar með píslarlykli grœðaravárs J. Kr. Heilag. II, 6820."},{"a":"píslarmark","b":"n","c":"píslarmark, n. Lidelsestegn, Billede af ens (e-s) Lidelse; tvau vóru þau líkneski, atfrá teknu píslarmarki dróttins várs, athann (nl. penturinn) hafði lagit í vanasínn at vanda sem mest með öllumhagleik, þat var líkneskja sællar guðsmóður Marie ok annat þvers í mótsjalfs óvinarins Mar. 5567; om Korset:Homil. 376 fgg; bauð hann (nl. Jón bi-skup) mönnum at - ok ganga svásíðan vápnaðr allan daginn með markihins helga kross, en taka aldri svámat, drykk eðr svefn, at maðr hlífðisér eigi áðr með guðs píslarmarki Bp.I, 2379; hann sagði, at almáttigr guð- sendi þeim mark reiði sínnar, erdirfðust at hafa með höndum hanspíslarmark, er eigi trúðu á skaparasínn Fm. VII, 19512."},{"a":"píslarofn","b":"m","c":"píslarofn, m. Lidelsens, Pinselens Ovn; svásem brauð bakast við eld, steiktist lík-hamr Krists í píslarofni Elucid. 12713."},{"a":"píslarsaga","b":"f","c":"píslarsaga, f. Lidelseshistorie, Fortælling om ens Lidelse, = píningarsaga; lét hannhalshöggva Jacobum fyrir þær sakir,sem hans píslarsaga váttar Post. 7213."},{"a":"píslarsigr","b":"m","c":"píslarsigr, m. = píningarsigr, sigr píslar-vættis; hann (nl. Døberen Johannes) er- fyrirrennari dómarans, því at hannrann fyrir honum með predikan hér íheimi ok eptir píslarsigr með fagnaðar-tíðindi til helvítis Post. 92734; langt erat tína jarteinir þeirra, af því munumvér skynda máli til píslarsigrs þeirraHeilag. I, 28514; á því sama ári, semheilagr dómr - Sunnifu var ór Seljufluttr -, fór til guðs með fögrum píslar-sigri hinn sæli Thomas erkibiskup Flat.I, 24534."},{"a":"píslarstaðr","b":"m","c":"píslarstaðr, m. = píningarstaðr; þessi innógurligi staðr er píslarstaðr metnaðar-manna Heilag. I, 33636; er mér svásagt, at í Dialogo hafi hinn helgiGregorius svá mælt, at píslarstaðir séí Sikiley í þeim eldi, er þar er (se Heilag. I, 2493 fg), en menn draga þómeiri líkindi til þess, í þessum eldi,er á Íslandi er, at þar sé víst píslar-staðir Kgs. 3321 fg jvf 3517 fgg 26 fgg og Flat. III, 55926 fgg."},{"a":"píslartíð","b":"f","c":"píslartíð, f. Lidelsestid, = píningartíð; núnálgast píslartíð dróttins várs Homil.6623."},{"a":"píslartré","b":"n","c":"píslartré, n. = pínslartré; bœtti hann þatá píslartré, er enn fyrsti misgörði ágirndartré (= es misgert var á girndar-tré Post. 33823; Heilag. I, 28328) Homil.3712; jvf hann bœtti þat á píslartré(= krosstré L. 23), er hendr Adamstóku sœta fœzlu á bönnuðu tré Post.3385; Petrus kom fagnandi til krossins,bundu kveljarar hann með reipum ápíslartré (&vl pínslartré) Post. 10836."},{"a":"píslarvætti","b":"n","c":"píslarvætti, n. = pínslarvætti. Heilag.I, 8240 fg; Leif. 17414; Flat. I, 51326;Thom. 5458."},{"a":"píslarvættiskóróna","b":"f","c":"píslarvættiskóróna, f. Martyrkrone. Hei-lag. I, 8226 fg."},{"a":"píslarváttr","b":"m","c":"píslarváttr, m. Martyr, = pínslarváttr, pín-ingarváttr. Post. 801; Thom. 2708. 22. 37."},{"a":"píslaþjónn","b":"m","c":"píslaþjónn, m. Bøddel, = pínari, kveljari.Heilag. I, 34120."},{"a":"pistill","b":"m","c":"pistill, m. 1) Brev (lat. epistola). Æf.5613; þenna pistil allan Post. 7034 =þetta bréf allt Post. 707; om de apo-stoliske Breve Stj. 8431; Bp. I, 10027.2717. 27822. 2) det Afsnit, Stykke af deapostoliske Breve som læses i Messen; páfinn söng messuna, en pistilinn lasB. erkibiskup, sjalfr páfinn las guð-spjall Klm. 3338; um pistil (medensEpistelen læstes) í hámessu Thom. 42521;bar svá at, er Ambrosius söng messu,at eptir collecto um pistil sofnar biskupHeilag. I, 4611."},{"a":"pistoli","b":"m","c":"pistoli (eller pistuli), m. = pistill 1; omde apostoliske Breve Post. 42034. 47031;Bp. I, 1042. 39215."},{"a":"pitenz","b":"f","c":"pitenz, f. Madportion, især saadan, som ifølge en afdøds Testamente gaves enhver,som paa hans eller andres ártíðardagrskulde nyde Beværtning i et Kloster eller en Kommune (lat. pitancia DN. IV, 29621;pictantia Du Cange III, 272 og ed. Hen-schel V, 246a fg; fr. pitance Godefroy VI, 179a; Littré II, 1134 fg; m.eng pittance Skeat 447a27 fg; ital. pietanzaDiez3 I, 31923 fgg; mnt. pitancie Mnd.Wb. III, 333b12 fg). DN. II, 11524. 1949.III, 14619. IV, 16719. 24. 3299. VI, 16325;se under máldrykkja."},{"a":"pjakka","b":"v","c":"pjakka, v. (að) = pikka; gengr síðan aptrtil hússins, er móðir hans sat í, ræðrþegar til ok pjakkar (med det Redskab, som han dertil havde gjort sig), sem hanngetr fastast, vegginn þar til, er hannkemr ór einum steini ok síðan hverjumeptir annan þar til, er hann gat sétmóður sína Klm. 6913; þeir stanga okpjakka oblatuna sumir með knífum,sumir með sverðum Mar. 10598; ef þúpjakkar broddinum á hallinn þar, semhann er hvítr Fm. III, 18016 jvf 19. 21."},{"a":"pladar","b":"s","c":"pladar, s.? ein lítinn bolla með pladarok ifuir lok med sylfur DN. III, 34422(Aar 1365)."},{"a":"plága","b":"f","c":"plága, f. Plage, Lidelse, = bardagi 2 (lat.plaga, gr. ). Heilag. II, 4337; þvíværi makligt, at þeir gæfi honum þessaplágu (nl. á bert bak sítt vandarhögghverr L. 14) Bp. I, 91216; Philippus erdreginn undir opinbera húðstroku þíöllu framarr, ar konungr skyldi þvíheldr sefast ok láta sér nœgjast svámikla plágu Thom. 33133."},{"a":"plaga","b":"v","c":"plaga, v. (að) 1) pleie eller bære Omsorg for noget saa at det kan trives, haveFremgang (lat. colere); guð plagaði(Texten: plantaði) í honom (nl. paradiso)alls konar ynniligan ávöxt Barl. 23 &vl11; hárit hafði hún plagat til þess, athún sýndist fríðari sínum elskurumHeilag. I, 5166; sú bannsetta ok bitranaðra (nl. Dalila) - plagar sik nú allavega viðr skraut ok skart Stj. 41729;sátu þeir sunnudaginn vel plagaðir ímat ok drykk Bp. I, 8602. 2) vænne, øve en saa, at han kan blive duelig ieller til noget; hefi ek þar ok alla stundá lagit at plaga mik upp á þess konariðn (= fuit mihi non mediocris studii,ut vitam meam in hujus modi exco-lerem disciplinis). Heilag. II, 44321.44421; þann tíma, sem þeir verða meðrguðligum boðorðum þar til samdir okplagaðir Stj. 25539. 3) elske, ynde; ríkrum tíma með þeim auðœfum, er plagastí þeim halfum Heilag. II, 13327; plagarhann (nl. náttrafn) af þí ok elskarnáttina en flýr daginn Stj. 8619; þesserindis at kaupa sér kvennbúnað, semþar plagaðist Stj. 18526; vel - af þessuöllu folki - þá, sem sannleik prísi okplagi, en hati ok fyrirsmái yfirgirnd okágirni Stj. 29822. Jvf. plega."},{"a":"plága","b":"v","c":"plága, v. (að) plage, tilføie Lidelser, = pína3; fundu hann útrúanligum píningumplágaðan (= lat. poenis incredibilibusaffectum) Heilag. II, 36216 jvf 36138;hví sýndist blezaðri miskunn þínni atgefa orlof þeim, er mik pláguðu fyrirmínar syndir Post. 50029; til blóðsinspláguð gengr hón út af húsinu Post.50724."},{"a":"plagg","b":"n","c":"plagg, n. det hvormed man er forsynet eller udrustet, hvad man har at bærepaa eller fare med; L. tók í móti þeim,sem úfrœknari vóru, ok bar vápn þeirraok önnur plögg Pr. 14830; hvert þatplagg, sem hann hafði með farit, skyldiheilög Niðaróss kirkja eiga Bp. I, 82024;þat er eyrindi mítt at vita, ef þú viltaf leggja nökkut plagg af því, sem þúferr með (dvs. som du fører med dig) Grett.12329 jvf 20 fgg; Gretti þykkist munu þurfaat fá sér eitt hvert plagg af þessum(dvs. af denne som kom ridende) (L. 7 fg. 18)Grett. 13510."},{"a":"plaggamargr","b":"adj","c":"plaggamargr, adj. vel forsynet saa at man har meget at fare med, har meget mellemHænderne eller i sin Besiddelse; ekki erek plaggamargr til, Oddr! at lúka þérgjald þetta; muntu ok ekki mikilþægrat við mik, því at ek er úríkr Flat.I, 25438."},{"a":"plána","b":"v","c":"plána, v. (að) udjevne, udslette (jvf sv. utplåna); svá má ek af má ok sléttaHierusalem, sem rit er plánat af vax-spjaldi Stj. 64717."},{"a":"planeta","b":"f","c":"planeta, f. Planet. Rimb. 51a (824)."},{"a":"planka","b":"f","c":"planka, f. Planke, Fjæl, Bræt (mlat. plancaDu Cange III, 30049; fr. planche o. s. v.Diez3 I, 31627; mht. planke Mhd. Wb. II,1, 522b47 fgg); hverr sem stígr plönkur(nl. Gjærde, Indhegning) eða krýpr ein-um hverjum stað út, þó at opit séundir, missi halsins Rb. 6127 (K. HakonMagnussens Borgret)."},{"a":"planta","b":"v","c":"planta, v. (að) 1) plante (lat. plantare);guð plantaði í honum (nl. Paradiso)alls konar ynniligan ávöxt Barl. 2314;fig. grœð ok þenna teinung, er plantaðrer með helgum anda sjalfs þíns Barl.1001. 2) beplante; hann kendi þar fyrstrmanna at plœgja ok planta víngarðaSE. I, 1821; hverr maðr, er meira átti,plantaði garð til ymisligra grasa í sínuþorpi Æf. 955; man ek planta (= Vulg.plantabo) ok gróðrsetja (&vl rótsetja)þann stað, sem lýðr mínn Ísrael skalbyggja Stj. 50620 (1 Sam. 7, 10). 3) grunde, stifte, grundlægge; sá blessaðiherra Calixtus - - plantaði fyrstr þannlifnað, er ordo Cisterniensis heitir Post.70311."},{"a":"plantan","b":"f","c":"plantan, f. Plantning; eigi leiddi jörðinþá ok svá seint ok á löngum tíma framsínar plantanir sem nú Stj. 1426."},{"a":"plástr","b":"m","c":"plástr, m. Plaster, lat. emplastrum (jvfMhd. Wb. II, 1, 496a40 fgg); plástr görraf mintu ok salti -, þat er gótt viðóðs hunds bit Pr. 47325."},{"a":"plástr","b":"n","c":"plástr, n. d. s.; salt ok linfræ - gört afþví plástr - þat hreinsar enn flugdýrabit Pr. 47410; hann (nl. Asclepius) gerðiöðrum smyrsl ok plástr ok grasaðadrykki Barl. 13625."},{"a":"plata","b":"f","c":"plata, f. 1) Flade, flad Strækning, = slétta;á þessarri hinni myklu platu (Texten:sléttu) Barl. 209 &vl 1. 2) Pladeharnisk(se Höf. Leb. II, 38 fg; A. Blom AnO.1867 S. 76 fg; Schlyter 496; jvf mlat.plata Du Cange III, 30424 fgg). Hirð- skrá 3514; DN. I, 32120. III, 160 (1492).IV, 1978. 32828. XI, 5310; eigi hafði hannplatu (&vl plaatu) né muzu, né brynjuBev. 21547 (jvf gsv. huar hamna skalhaua muzo eller panzara eller ok platoSuderm. l. Addit. 2 S. 1909); hannklauf búk hans at söðli ekki síðr, þóhann hefði 2 brynjur ok hina sterkustuplatu Trist. 12 (6628); einn járnhatt,einn kraka, eina plato ok einn panzaraDN. IV, 43218. 3) tyndt udhamret Me-tal? Sølv? (mlat. plata Du Cange III,30362. 3041. 12) i plötubúnaðr."},{"a":"platari","b":"m","c":"platari, m. Person som gjør, forarbeider Pladeharnisker (plötur, se plata 2), =plötumeistari. Byl. 6, 8 &vl"},{"a":"plattoslagari","b":"m","c":"plattoslagari, m. = plötumeistari? fore- kommer som Øgenavn; brodær Johanplattoslagari gharddian j Malstrandaklauster DN. III, 6662."},{"a":"plaukkyrtill","b":"m","c":"plaukkyrtill. m.? bróður Ólafi á Eljasætregefr ek spánnýjan plaukkyrtil, annanfornan gefr ek bróðor Ólafi DN. II,468 (36635)."},{"a":"plaxa","b":"f","c":"plaxa, f. Flade, Plads, Sted, = plata 1(mlat. plagia Du Cange III, 299; fr.place Diez3 I, 3188 fg); bíðr (nl. fjándinn),at öll hirð hans skyli saman koma íþeim stað, er svá er háttaðr, at þarer plaxa nökkur hörðnuð af eilífu frostiAlex. 15511."},{"a":"plaz","b":"n","c":"plaz, n. d. s.; E. bauð ok at gefa honumþat plaz eðr eng, sem hellirinn var íStj. 13334 jvf 29 (1 Mos. 23, 13 fgg); klæð-ist hann skjótt sínum klæðum - renn-andi með skjótri rás til þess plaz, erA. apostoli predikaði Post. 3297; framá eitt plaz er sett fyrir hann svá mikilþessa heims dýrð -, sem - Klm. 5453;fellir hann mörkina - ok gerir semein sléttan sand -; nær í miðju plazinustendr inn klettr Heilag. I, 70414; erþetta eitt plaz af borginni (jvf í þess-arri borg er sá staðr, er - S. 3619)er 371; plaz þat, sem ek Bárðr áttifyrir sunnan vatnit í Stafangri DN. III,13210; kómu þeir fram á einn vænstavöll -; þar í miðju plazinu stendr einhöll eðr hús Bp. II, 1033; sú höll -stendr á eitt fagrt plaz yfir stolpa 4nærri Petrskirkju Bp. II, 12231; nóg ergrimd í neðra plazi (= i neðra helvíti?),sem fyrr var skrifat Heilag. I, 6908 jvf68738. 2) = garðrúm (DN. III, 13113);í œfsta placenu dvs. i den øverste Del af Gaardsrummet, Gaardspladsen, DN.II, 22330. 33 jvf í miðplacenu DN. II,22330. 33. - Jvf. gsv. platz, se Söder- wall 613."},{"a":"plega","b":"v","c":"plega, v. give sig af med noget, gjøre noget til Gjenstand for sin Omhu eller Virk- somhed (ght. plegan, phlegan Graff III,356; mht. phlegen Mhd. Wb. II, 1, 497a43.499a50 fg; Mnd. Wb. III, 34240 fgg); alliraðrir þeir, er járnvinnu vilja plega íalmenningum várum DN. VI, 23817.Jvf. plaga."},{"a":"plœgja","b":"v","c":"plœgja, v. (gð) pløie (af plógr); hannkendi þar fyrstr manna at plœgja okplanta víngarða SE. I, 1821; sumar (nl.þjóðir) plœgja akra sér til viðrlífisStj. 7836."},{"a":"plógari","b":"m","c":"plógari, m. = plógkarl, akrkarl? Stj.3952."},{"a":"plóggangr","b":"m","c":"plóggangr, m. = plógjárn, plógsgangr 1;S. hadhe betaladh - for thet halpthmarka bol i sydre Rudhe badhe forjakvede ok jordeverdh, som var enspans ploghgang oc en fjerdong salthffor jakvedet DN. III, 97419 (fra Askims Sogn Aar 1490); bittalade Salmundhsa dana peninga - - en punds kopar-ketil ny en spans plogan oc et seng-klede oc - DN. III, 103115 (fra Eds- berg Sogn Aar 1504)."},{"a":"plógjárn","b":"n","c":"plógjárn, n. Plovjern. Kgs. 9027; bjóHaraldr sik til skírslu -; þar vórugjör glóandi 7 plógjárn ok lögð niðr,ok gékk Haraldr þar eptir berum fót-um, ok leiddu hann tveir biskupar Fm.VII, 16416 (Fris. 3063; Mork. 19527)."},{"a":"plógkarl","b":"m","c":"plógkarl, m. Plovmand, Mand hvis Gjer- ning det er at pløie Jorden, = plógari,akrkarl; far þú nú til eigna þínna oklif þar sem einn plógkarl Stj. 55617(Kgs. 16732); býð ek plógkörlum frjóv-anda korn Kgs. 13819."},{"a":"plógpeningr","b":"m","c":"plógpeningr, m.? forekommer som Øgenavn:Nicholaus plógpeningr DN. I, 3004."},{"a":"plógr","b":"m","c":"plógr, m. (G. -s, N. Pl. -ar) Plov (i Be- tydning forskjellig fra arðr og sandsyn- ligvis af fremmed Oprindelse; se Hehn2482 fg jvf Diez3 I, 293 fgg; gd. ploghJydske Lov 2, 113. 3, 15. 22; gsv. plogerSchlyter 496a; eng. plough Skeat 451a;mnt. ploch Mnd. Wb. III, 350a31 fg); núef maðr höggr œyk fyrir plógi eðaarðri eða herfi eða í œykreiði á várs-degi - -, en ef maðr stel járni afarðri eða af plógi Landsl. 7, 171. 5; keyraplóg Rig. 19 (22); hón (nl. Gefjon) tók4 öxn - ok setti þá fyrir plóg, enplógrinn gékk svá hart ok djúpt, at -SE. I, 3014; Aðalsteinn vill fá honum atvingjöf skilling silfrs af plógi hverjumum allt ríki sítt ok vill, at þeir leggimeð sér vináttu Eg. 52 (10618); nu hafvervaar foguter sua længe þær mæderfarit, at hann vill pæt (nl. hæstalop L.3; jvf hestalaup) nu hafa firir vissanskath, en føørre bifallum meer ydrenaad bædhe harf oc ploogh ok gifuaifuir bædhe fadhærne oc mœderne oc- DN. I, 6969 (Brevet fra TunsbergsLens Almue Aar 1424; jvf L. DaaeNorske Bygdesagn 1ste Samling2 L. 35);bera út plóg sínn dvs. sætte sig i Be-vægelse eller Virksomhed for at opnaa, vinde noget (jvf Mhd. Wb. II, 1, 51215 fgg);þegar fœðast taka grunir ok kvittir,þá þykkir úsiðarmönnum árvænt (dvs. atder for dem er noget at høste, vinde), okbera þeir þá út plóga sína Kgs. 7616."},{"a":"plógsgangr","b":"m","c":"plógsgangr, m. 1) = plóggangr; 4 kyrlagí messig ok 1 plógsgang fore kyrlagDN. VIII, 31817 (Aar 1443). 2) = plógs-land; i Øysteinsruði 4 plógsganga EJb.45620."},{"a":"plógsland","b":"n","c":"plógsland, n. Pløieland (g.eng. plough-land; lat. aratrum Du Cange I, 290b;gd. plogsæriæ Jydske Lov 3, 15); hann(nl. Gylfi) gaf einni farandi konu atlaunum skemtunar sínnar eitt plógs-land í ríki sínu, þat er 4 öxn drœgiupp dag ok nótt SE. I, 3011; gjaldaskyldi jarli mörk af hverju plógslandium allar eyjar (nl. Orkneyjar) Flat.II, 46335 (Icel. sag. I, 13226)."},{"a":"plokka","b":"v","c":"plokka eller plukka, v. (að) = ags. pluc-cian; 1) rive i noget, rykke; Agulandusstóð þá grátandi fullr af harmi okplukkaði skegg sítt Klm. 3228. 2) løs- rive, afrive; konungr lét taka einn hauk,er Ástríðr átti, ok lét plokka af fjaðr-irnar Flat. I, 2942; jvf SE. I, 3686; fig.með því, at ek hefi komit höndum áhrossin Þorleiks, þá muntu þau hvártkiplokka af mér mútugjöfum né heitumLaxd. 37 (9814). 3) røve, plyndre en ved at fratage ham hvad han har; hinnhvíti (nl. haukr) hafði flogit langt íeyðimörk, þar kómu at honum krákurmargar ok plokkaðu hann svá, at allarfjaðrar vóru af honum reyttar Jómsv.5816 jvf Æf. 8959; víða plokkaði hannmenn með ráni Pr. 1005; þó at þiklysti til nökkurrar konu, þá tak ekkimeira af henni nauðigri en einn koss,en ef þú plukkar nökkura konu, þáheit ömbun ok halt vel Ridd. 431."},{"a":"plóma","b":"f","c":"plóma, f. Blommetræ (jvf pera). SE. II,48232."},{"a":"plötubúnaðr","b":"m","c":"plötubúnaðr, m. Besætning af tynde Metal- plader, Sølvplader, som ere fæstede paa Klæderne (jvf R. Gjellebøls Beskrivelseover Sætersdalen i Topogr. Journal forNorge XXVI, 6821 fg); vér fyrirbjóðumfullkomliga - alls kyns þýskan klæða-skurð, plötubúnað á kyrtlum eða áhettum, nema konur ok meyjar viljumvér, at hafi eptir því, sem siðvandihefir á verit Rb. 406."},{"a":"plötumeistari","b":"m","c":"plötumeistari, m. Mand som gjør plötur(plata 2). Byl. 6, 820."},{"a":"plukka","b":"v","c":"plokka eller plukka, v. (að) = ags. pluc-cian; 1) rive i noget, rykke; Agulandusstóð þá grátandi fullr af harmi okplukkaði skegg sítt Klm. 3228. 2) løs- rive, afrive; konungr lét taka einn hauk,er Ástríðr átti, ok lét plokka af fjaðr-irnar Flat. I, 2942; jvf SE. I, 3686; fig.með því, at ek hefi komit höndum áhrossin Þorleiks, þá muntu þau hvártkiplokka af mér mútugjöfum né heitumLaxd. 37 (9814). 3) røve, plyndre en ved at fratage ham hvad han har; hinnhvíti (nl. haukr) hafði flogit langt íeyðimörk, þar kómu at honum krákurmargar ok plokkaðu hann svá, at allarfjaðrar vóru af honum reyttar Jómsv.5816 jvf Æf. 8959; víða plokkaði hannmenn með ráni Pr. 1005; þó at þiklysti til nökkurrar konu, þá tak ekkimeira af henni nauðigri en einn koss,en ef þú plukkar nökkura konu, þáheit ömbun ok halt vel Ridd. 431."},{"a":"poki","b":"m","c":"poki, m. Pose. Laxd. 46 (13413) jvf guð-vefjarpoki; hann - hristi einn poka,en þar úr fýkr ein dumba svört Fld.III, 33827."},{"a":"pollr","b":"m","c":"pollr, m. (G. -s) liden rundagtig Vig eller Bugt, Fjord med snævert Indløb; pollr-inn var svá djúpr þar, er skipit flaut,at eigi kendi niðr Laxd. 21 (504 jvf 4914)."},{"a":"polota","b":"f","c":"polota, f. = palata, poluta. Fm. VI,17123."},{"a":"polotosvarf","b":"n","c":"polotosvarf eller polutusvarf, n. Vandring gjennem de keiserlige Skatkammere i Kon-stantinopel, hvorunder Væringerne efteren Keisers Død vare berettigede til atgribe og beholde hvad hver kunde naa(P. A. Munch d. n. F. Hist. II, 56).Fm. VI, 17123."},{"a":"polut","b":"f","c":"polut, f. = polota, palata; þeir skulu þáganga um allar polutir konungs, þarsem féhirzlur hans eru, ok skal hverrþat eignast at frjálsu, er höndum kemrá Hkr. 55826 jvf RA. II, 41620."},{"a":"polutosvarf","b":"uten ordklasse","c":"polutosvarf = polotosvarf. Hkr. 55823. 25."},{"a":"polutusvarf","b":"n","c":"polotosvarf eller polutusvarf, n. Vandring gjennem de keiserlige Skatkammere i Kon-stantinopel, hvorunder Væringerne efteren Keisers Død vare berettigede til atgribe og beholde hvad hver kunde naa(P. A. Munch d. n. F. Hist. II, 56).Fm. VI, 17123."},{"a":"pondverskr","b":"adj","c":"pondverskr, adj. = lat. pontius; píndrundir pondverskum pilato = lat. passussub pontio Pilato Homil. 14832 fg."},{"a":"pönnuskapt","b":"n","c":"pönnuskapt, n. Skaft, Haandtag som hører til panna? Heilag. II, 804 jvf 1."},{"a":"ponta","b":"v","c":"ponta, v. (að) forsyne med Punkt (Accent),= punkta; sem e, ef hann er pontaðrSE. II, 7212 jvf &vl."},{"a":"pors","b":"m","c":"pors, m. (G. -ar) Pors, Post, en stærktlugtende Buskvæxt (nl. Myricum gale L.jvf H. J. Wille Beskr. over Sillejords Prestegjeld S. 11915; Aasen 571 a-b;Schübeler Norges Væxtrige I, 456),hvilken brugtes til Ølbrygning istedetforHumle, ligesom den vel endnu tildels paaLandsbygden er i Brug ved Siden afHumle; nævnes som norrœnn varningrRb. 114 (20510); pors grœnn stappaðrvel ok blandaðr við súrt vín er góttat þvá höfuð við Pr. 47213; half Ær-fjöll (i Id Tinglag ved Fredrikshald)váro bygt í fyrndinni firir fjugur sáldpossær ok nú fæst ekki af DN. IV,27817; i Rimalanda sokn af thi vestraboleno triar aurar sylffuers oc sex saldpaorss; aff œystre boleno triar aurarsylfuers oc tolff sald paorss DN. II, 326(2684). Jvf. \"førnæfnte Gaard Røer (vedFredrikshald) som skylder aarlig medBygsel siuf Bismerpund Smør och enDahler Landgildspenger istedenfor enTønde Pors och for en Vadkalf dersammesteds\" (i Kgl. Skjøde af 30/4 1628)Topogr. Journal for Norge VI, 401 ogderhos A. Berntsen Danm. oc NorgisFructbar Herlighed II, 2093. I Upp-landslagen Kirk. 7 § 5 (Side 31 med Anm. 45) nævnes tiundæ af humblæ,pors; og i Haderslev Stadsret § 6 siges der, at der for hver Pors Mees (dvs. saa meget Pors, som rummedes i en Meis, semeiss S. 676a), som indførtes i Staden,skulde betales tre Pening i Told (dvs. Accise)."},{"a":"porsbrot","b":"n","c":"porsbrot, n. Handlingen at bryde og ind- samle Pors, Adgang eller Ret dertil (jvfgsv. porsbrut; hvar sem pors bryterSuderm. l. Bygn. 26 § 3, Overskrift S.1184. 19; flær maþer bast -, bryter porsæller -, böte þrenni sæxtan örthugerVestg. l. II Fornæmi 49 S. 21110);Steinreidh och Steinreidhsstrend bædifiske ok porsbrot þær kring um DN.XI, 13716."},{"a":"porsmungát","b":"n","c":"porsmungát, n. Øl ved hvis Brygning er brugt Pors; ölkonur seli bolla mun-gats af porsmungate heima meltho fyrhalff ærthog, enn af Thydersku malthefir ærthog bolla mungatz Rb. 59 (1438)."},{"a":"porsmýrr","b":"f","c":"porsmýrr, f. Myr hvori der haves Ad- gang, Ret til porsbrot (= gsv. porskærSuderm. l. Bygn. 26 § 3, S. 1193); Hoforsporsmýrr DN. XI, 13721. Ordet fore- kommer som Stedsnavn brugt om denøverste særskilte Jordeiendom i Tyridalen(Drangedals Prestegjeld, Bratsberg Amt)."},{"a":"porsmýrskógr","b":"m","c":"porsmýrskógr, m. d. s.; sødre gordenGlesnæ som ligger i Olberg sogn iKrødisheritt ok fjorde parten i Pors-myreskog DN. V, 10895."},{"a":"porsskógr","b":"m","c":"porsskógr, m. d. s.; Engen ok porsskoghhjá nævnes som tilhørende 5te Præbende i Bergens Kristkirke Kalfsk. 30a21."},{"a":"port","b":"n","c":"port, n. Port, Døraabning, Gjennemgang som fører ind i eller ud af et Rum, =portr (lat. porta); þann tíma sem Lothsat við borgarinnar port (Vulg. in fori-bus civitatis) bíðandi þar góðra gesta, efat bæri Stj. 12037 (1 Mos. 19, 1); byrgðuþeir öll port þá, er - Alexander kon-ungr nálgast þessa borg með lið síttAlex. 496; sem hann kemr til ýzta ports(jvf garðinn S. 11021), er aptr portitok fær eigi út komast, þí at hvárkifinnast luklarnir né nokkorr portinhérr(= lat. venienti igitur ad ulterioremportam clausa est janua, nec potuitexire, nullo ibi invento custode) Thom.11113 fg 32 fg; hann lét gera steinmúr umTúnsberg ok kastala yfir portunum Fm.X, 15317 (Flat. III, 2338); við portit (=garðshliðit Fm. X, 15 &vl 12) í kon-ungsgarði Flat. III, 16922 (Fm. X, 1517);vil ek útferð hafa af kirkjunni, só semskynsamligt er, fyrir áðr nefnda ferju,item gefr ek í portit (= fyrir móti-göngu?) fjórtán spanna leigu í Æspi íGauladali til almosu DN. II, 3059; íloptinu œfra firir ofan portit í Simunar-garði í Stafangri DN. IV, 2954; í presta-garðinum í Osló í jarðstofonni næstportino DN. IV, 3956; herbergi, semstanda næst norðan at portino DN.IV, 5648; skulo þeir, er fyri ero skip-aðir tafernishúsin, hafa mörk (dvs. Skilt)fyrir porteno hússins til hverjar handardrykkjar, er þeir hafa, ok einkanligamungáts Rb. 55 (1372)."},{"a":"portari","b":"m","c":"portari, m. Portner, Dørvogter (fr. portier),= portinhérr. Bev. 2133. 6. 22656; Æf.10414 fg; Sigurðr portari biskups DN.IV, 1810. 454."},{"a":"porthús","b":"n","c":"porthús, n. Horehus, = portkvennahús,pútnahús (eng. og fr. bordel); biskupsagði svá, at Birkibeinar höfðu saurgatkirkjur allar ok bannsettir menn veritinni, svá at eigi væri þær helgari enporthús önnur Fm. VIII, 3609."},{"a":"portinhérr","b":"m","c":"portinhérr, m. Portner, = portari (mht.portenære Mhd. Wb. II, 1, 525b32 fgg).Thom. 11114, se under port."},{"a":"portkona","b":"f","c":"portkona, f. offentlig Skjøge, = púta (ags.portcwên Bosw.2 777a29 fg; jvf porthús).Klm. 3206; Hirðskrá 2822; Mar. 45933;Heilag. I, 43427. 48634 fgg; Stj. 33828; hannvar einnar portkonu sonr (Vulg. filiusmulieris meretricis) Stj. 1051 (Domm.11, 1); pútnahús, þat er þess kynsherbergi, er portkonur byggja í Pr.38210 jvf 7; hann kveðr Freyju portkonuverit hafa Post. 14635."},{"a":"portkvennahús","b":"n","c":"portkvennahús, n. = pútnahús, porthús.Kgs. 9227; Heilag. I, 4354."},{"a":"portlífi","b":"n","c":"portlífi, n. Samliv med portkonur; þú af-rœktist rekkju konu þínnar ok þýddistportlífi Post. 32310."},{"a":"portlífismaðr","b":"m","c":"portlífismaðr, m. Mand som þýðist portlífi(= gsv. portkunumaþer Schlyter 496b);ladrúnar ok portlífismenn (= ribbaldarok saurlífismenn L. 24) Post. 5041; hversufagrt man sýnast, at pútan (&vl port-konan) ok portlífismaðrinn skal hafafrjálsa inngöngu kirkjunnar Mar. 45917."},{"a":"portr","b":"m","c":"portr, m. = port; hús þau, sem Viðarrhefir bygt norðan at portinum sínumí Spakanum DN. IV, 7519 fg."},{"a":"posi","b":"m","c":"posi, m. = poki (= fr. poche Diez3 II,40138 fgg; ags. poha, pohha = lat. pera,eng. poke Skeat. 453b64 fgg); i guðvefjar-posi (= guðvefjarpoki). Flat. I, 45332."},{"a":"postoladœmi","b":"n","c":"postoladœmi, n. d. s.; Post. 2738."},{"a":"postoladómr","b":"m","c":"postoladómr, m. Apostolat, Apostelembede.Post. 2715. 76820; postoladómr umsniðinsfolks Post. 47136."},{"a":"postolakírkja","b":"f","c":"postolakírkja, f. Kirke som er indviet til dehellige Apostle; i Rom: Heilag. I, 4431.511; i Bergen: Fm. VII, 10111; DN. II,2430. 968. 1373. 1653. 45313 o. m. fl. St.;i Nidaros: DN. VIII, 3908."},{"a":"postolaklokkur","b":"f pl","c":"postolaklokkur, f. pl. Klokker som ere ind- viede til de hellige Apostler; postula-klokkur vóru norðr fluttar (nl. til Möð-ruvalla Kloster) frá Hólum (ok) enn söng-meyjar Bp. I, 85812."},{"a":"postolamessa","b":"f","c":"postolamessa, f. Dag som er helliget en Apostel, høitideligholdes som messudagrtil hans Ihukommelse, Paakaldelse, =postolamessudagr. Bp. I, 83024; Stat.29325."},{"a":"postolamessuaptann","b":"m","c":"postolamessuaptann, m. Aftenen (Dagen)før en postolamessa. Hom. 1232."},{"a":"postolamessudagr","b":"m","c":"postolamessudagr, m. = postolamessa.Stat. 2675."},{"a":"postolasæti","b":"n","c":"postolasæti, n. Sted hvor en Apostel har sit Hjem (lat. sedes apostolica); fór hann(nl. Evangelisten Marcus) til guðs sannrpíslarváttr ok dictator heilags guð-spjalls í sínu postulasæti Alexandria(hvor han nemlig hélt sínn stól L. 7933)Post. 802."},{"a":"postolasveit","b":"f","c":"postolasveit, f. Apostelskare; hann (nl. Ja-cobus postoli) óðlaðist fyrstr af postola-sveitinni at ganga roðinn ok krúnaðrí himinríki Post. 57011."},{"a":"postolatala","b":"f","c":"postolatala, f. Apostlernes Antal, Apostel- tal; féll hlutr yfir Matthiam, ok fyldihann síðan postolatölu ok allt þeirraembætti; postolatalan mátti (eigi) svástanda, at væri ellifo Post. 76823. 25."},{"a":"postoli","b":"m","c":"postoli, m. Apostel, som er udsendt for at prædike Evangelium og ved dets For-kyndelse vinde Menneskene derfor, om-vende dem til den kristne Tro; guðspostoli Post. 7673. 19. 78712. 29; Barl.4917. 27; guð bauð Petri postola sínumat ransaka þann fyrsta fisk, er hannupp drœgi Kgs. 1054; várs dróttinspostolar Post. 48130; hann (nl. Þorlákrbiskup) má at sönnu kallast postoliÍslands svá sem hinn heilagi Patrekrkallaðist postoli Írlands, því at þeirfrömdu verk postula sjalfra í sínumkenningum ok þolinmœði bæði viðóhlýðna menn ok rangláta Bp. I, 8613 fg;tveggja postola messa dvs. Dag som høi-tideligholdes ved messa til Minde omto Apostle: tveggja postola messa umhaustit (= þeirra heilagra Symonis etJude, dvs. den 28de Oktober, Borg. 1, 147&vl jvf 3, 196; Post. 78913) Borg. 1, 147;JKr. 245; tveggja postula messa umvárit (= postola messa Philippi etJacobi dvs. den 1ste Mai; jvf hátíð þeirraok líflátsdagr postolanna Philippi etJacobi Post. 73511 fg) JKr. 246; DN.XI, 254 fg."},{"a":"postoligr","b":"adj","c":"postoligr, adj. apostolisk; hélt (nl. Mar- cus) þar sínn stól snúandi útalligum lýðtil guðs með predikan ok postoligumtáknum Post. 7934; postolig kristni dvs.den apostoliske, af Apostlerne grundede kristne Menighed, Heilag. I, 3312; Hom.716; Marcilla ok S. ok E. hinir skír-lífustu ok hinir postoligustu menn fóruí Slavoniam ok predikuðu þar guðserendi Heilag. I, 5459; postoligt sætidvs. Pavestolen, lat. sedes apostolica Fm.I, 2341; Æf. 121. 19; postuligr herra kal-des Paven i Rom Heilag. I, 69725 jvf 22."},{"a":"pottr","b":"m","c":"pottr, m. (G. -s, N. Pl. -ar) Lerkar som bruges til deri at koge noget (fr. potDiez3 I, 33023 jvf Ahlqvist vestfinskaspråkens kulturord S. 12327 fgg); hannberr diska eðr potta út af steikarahúsiÆf. 8727; 2 munlaugar ok 2 vazkalarfirir kyrlogh item 2 pottar DN. I, 32128;gefr ek capitulo - einn pott, sem tekrsjau kannur DN. II, 46830; ok allt annatþat, sem þar (nl. í garðinum) er í kúmok í klæðom ok í katlum ok pottumok öllum andboðum DN. III, 457; gafþá ok - Kolbeinn - syni sínum 4kýr, tvá yxn, eitt sauðakýrlag, einasæng, einn galt ok einn pott DN. III,17414; hann hafði upp borit - einpott fyrir 2 kýr DN. V, 54318; einnstórr pottr ok tveir smáir meðr höddumok panna ok einn ketill DN. IV, 45746."},{"a":"pottsteik","b":"f","c":"pottsteik, f. noget som er kogt i en pottr(fr. potage); gakk þú út ok freista, atþú fáir fengit nökkut af veiðiskap, okgör mér af þílíka pottsteik eðr velling,sem - Stj. 16511."},{"a":"prámr","b":"m","c":"prámr, m. fladbundet Færge eller Farkostsom er uden Kjøl (tydsk prahm DWb.VII, 2061a, jvf Lexer II, 290, Brem. nieders. Wörterbuch III, 358; Doornkaat Koolman Wb. der ostfries. Sprache II,754a4); skolu þeir gera vegu fœra, erjarðir eigu tveim megin (nl. ár), ok gerabrú yfir, ef þeir hafa afl til, eða flotaok tog í á bæði lönd, eða prám í eðaeikjur Landsl. 7, 456."},{"a":"prámtog","b":"n","c":"prámtog, n. Landsl. 7, 51 &vl 9 er feil- agtigt for barmtog."},{"a":"predika","b":"v","c":"predika, v. (að) 1) forkynde noget (e-t), ud- tale sig derom (lat. prædicare); predikaguðs erendi Heilag. I, 54510; Bp. I,8085; predika kross (= predika fyrirfolki ok eggja menn at láta krossasttil Jórsalaferðar Bp. I, 69828) Bp. I,69929; predikuðu Petrum með guðs lofiPost. 924. 2) prædike, lære (intr.). Bp.I, 69828 se under Nr. 1; eru ok allirþeir bundnir í eilífu banni, sem öðru-vís skilja ok læra, en heilög Rómverjakristni predikar ok varðveitir Stat. 2377;predikaði hann þá ok gjörði sermonem,hversu þeim byrjaði fram at fara áhverri hátíð Bp. I, 84627 jvf 31; predikaðihann (nl. Eiríkr erkibiskup) á kór Fm.VIII, 26915; þar var predikat ok gerðarlangar tölur um skriptir manna oknauðsynjar Fm. IX, 50025."},{"a":"predikan","b":"f","c":"predikan, f. Forkyndelse, Prædiken; guð-spjallsins predikan fyrir lausnara várnJ. Kr. Stj. 2725; predikan þín Heilag.II, 8923; þetta sannaði hann með pre-dikan í heilagri kirkju Bp. I, 7669."},{"a":"predikanarfœri","b":"n","c":"predikanarfœri, n. hvad der prædikes (jvforðfœri)? Post. 87018 fg."},{"a":"predikanarorð","b":"n","c":"predikanarorð, n. Ord hvormed der præ- dikes; kenning hans stóð saman með (dvs.bestod af) predikanarorði ok hirtingarframburði Heilag. II, 8130 fg; hvass-eggjat sverð þínna predikanarorða Hei-lag. II, 8922."},{"a":"predikarabróðir","b":"m","c":"predikarabróðir, m. Dominikanermunk. Mar. 10548. 10551; Bp. I, 8099 fg."},{"a":"predikarabúnaðr","b":"m","c":"predikarabúnaðr, m. Dragt, Klædning som er eiendommelig for Dominikanermun-kene; segist, - at herra Páll hefir tekitpredikarabúnað í Osló, en kona hanssé í þeim sama stað nunna DN. VIII,11612."},{"a":"predikaragarðr","b":"m","c":"predikaragarðr, m. Dominikanernes Gaard (= predikarahús 2). Fm. IX, 52018."},{"a":"predikarahús","b":"n","c":"predikarahús, n. 1) Dominikanerordenen, dens Hjem eller Samfund; hann varfyrstr páfi af predikarahúsi Bp. I, 70034. 2) i Plur. Dominikanerklosters Rum ellerVærelser í predikaragarði; milli kon-ungsgarðs ok predikarahúsa NL. II,24144."},{"a":"predikarakirkja","b":"f","c":"predikarakirkja, f. Dominikanerkirke; iNidaros: Konung. 39332 (Fm. X, 53013)."},{"a":"predikaraklaustr","b":"n","c":"predikaraklaustr, n. Dominikanerkloster.Fm. X, 7625; Æf. 23103. 249."},{"a":"predikaralífi","b":"n","c":"predikaralífi, n. = predikaralifnaðr, pre-dikaraklaustr; prior Loðinn af pre-dikaralífi DN. III, 3025."},{"a":"predikaralifnaðr","b":"m","c":"predikaralifnaðr, m. d. s.; Dominikaner- orden, Dominikanerkloster; bróðir Björnaf predikaralifnaði Bp. I, 8091; bróðirnökkurr af predikaralifnaði Æf. 381;hjá kastalanum stóð einn predikara-lifnaðr Æf. 42B19."},{"a":"predikari","b":"m","c":"predikari, m. 1) Prædikant, Evangeliets eller Guds Ords Forkynder; predikarivar hann (nl. Nikolaus erkibiskup) svágóðr, sem guði einum var fylliligakunnigt, því at - Heilag. II, 8126;sira Gamli á Höskuldsstöðum ágætrpredikari Bp. I, 82215; hann (nl. Greg-orius hinn mikli) sendi predikara Augu-stinum at bera erendi almáttigs guðsyfir landit (nl. England) Æf. 1610. 2) =predikarabróðir. DN. I, 595. 7. 23. II,972. 54. 30518. III, 3627; Fm. IX, 500 &vl7. 53015. X, 7624; Æf. 2269."},{"a":"prefatia","b":"f","c":"prefatia, f. Fortale, lat. præfatio, en vis Del af Messen saa kaldet fordi den præ-cinitur ante sacramentum corporis etsangvinis Christi Du Cange III, 3831;Pelagius páfi - bauð þat, at níu skyldiprefatior hafa ok eigi fleiri af þeim,er þá vóro hafðar, ein um jól: quiao. s. v. Hom. 21010; gengr út lágasöngrok byrjar prefatiu - ok sem prefatiaer úti, en sjalf lága messan byrjast uppÆf. 85145. 150."},{"a":"presenta","b":"f","c":"presenta, f. Gave, = gjöf (mlat. præsentia,fr. present Du Cange III, 39166 fgg). Hei-lag. II, 1072 jvf 6; herra biskup þakkaðihonum (nl. konunginum) vinsamlig orðok presentur, er konungr hafði senthonum: eina tunnu (víns) til messu-söngs oc halft pund flúrs Bp. I, 7074;jvf Fm. X, 45024; Stj. 50311 fg."},{"a":"presenta","b":"v","c":"presenta, v. (að) 1) fremstille, forestille (nogen), = presentera (lat. præsentare).Heilag. II, 44812. 4561; Mar. 83713; sær- ligen om Forestillingen af den til geistligVærdighed udkaarede, hvis Valg man be- gjærede stadfæstet NL. II, 47115. 2) give, forære, skjænke (e-m e-t); gjörum þangathina frömustu sendiboða, ok hafi þeirmeð sér fágætar gersimar at presentakonunginum Pr. 40530; stórliga mikinnríkdóm -, er konungar ok aðrir höfð-ingjar presentaðu (&vl presenteraðu)hans völduligri kórónu Post. 6716."},{"a":"presentan","b":"f","c":"presentan, f. Handlingen at presenta 1.NL. II, 4718."},{"a":"presentera","b":"v","c":"presentera, v. (að) 1) = presenta 1; þennabrottrekstr várra fyrstu feðgina af fyrrsagðri paradís presenterar ok endr-minnist heilög kirkja á öskuóðinsdagStj. 401; á þann tíma varð á hvern þórs-dag sœmilig processio lærðra mannaat merkja ok presentera þá proces-sionem o. s. v. Stj. 492. 2) = pre-senta 2; þær gjafir, sem hann hafðitil nefnt, at Egiptalands herranumskyldi presenterast Stj. 2164; jvf Post.6716 under presenta 2."},{"a":"presenteran","b":"f","c":"presenteran, f. Handlingen at presentera 2.Stj. 60910 jvf 5."},{"a":"prestabók","b":"f","c":"prestabók, f. Bog som indeholder de med Hensyn til Prestens Embedsgjerning gjæl-dende Forskrifter; ef barn styrkist við(nl. efter at være hjemmedøbt), þá fœriþat barn til prests sem skjótast, okleggi hann krismu á - ok veiti alltþat embætti, sem til skill í prestabókJKr. 114."},{"a":"prestadómr","b":"m","c":"prestadómr, m. Domstol af 12 dertil op- nævnte Prester, for hvilken Biskoppen paaIslands Alting havde at gaa i rette meddem af sine Prester, mod hvilke han maatte have nogen Sag. Grg. I, 2123 jvf Grág.2518."},{"a":"prestafár","b":"adj","c":"prestafár, adj. fattig paa, knapt forsynet med Prester; at eigi væri prestafátt íhans sýslu Bp. I, 13626."},{"a":"prestagarðr","b":"m","c":"prestagarðr, m. Gaard hvori Prester har sin Bolig, sit Bosted; vér várum hjá íkommunstofu í prestagarði í Osló DN.IV, 2693; jvf 3956 under port; fór hanná biskupsgarð ok hafði herbergi fyrirnorðan kristkirkju (nl. i Bergen), þar ernú er prestagarðr (Texten: eru presta-hús) Sturl. I, 299 &vl 4; profasten íprestagarðenom (i Tunsberg) DN. XI,1173. Jvf. prestgarðr."},{"a":"prestahús","b":"n pl","c":"prestahús, n. pl. Prestebolig. Sturl. I, 299se under prestagarðr."},{"a":"prestaligr","b":"adj","c":"prestaligr, adj. saadan som tilhører Prest, er eiendommelig for ham; prestaligt em-bætti DN. IX, 186 (1898)."},{"a":"prestalutr","b":"m","c":"prestalutr, m.? DN. II, 69916 se underprestatíund."},{"a":"prestamót","b":"n","c":"prestamót, n. Møde af dertil samlede Pre-ster, = prestastefna. NL. III, 30711. 18. 22.3086. 26; DN. IV, 5467."},{"a":"prestareiða","b":"f","c":"prestareiða, f. = prestreiða; fjórðungtíundar þat skal til prestareiðu leggjaDI. I, 16117."},{"a":"prestarjóðr","b":"n","c":"prestajóðr, n. forekommer som Stedsnavn EJb. 36526; jvf prestruð, presthús."},{"a":"prestasilfr","b":"n","c":"prestasilfr, n. Udredsel som de Prester, hvilke deltoge i prestamót, vare pligtige at be-tale; ero ok allir skyldir eptir fornrivenju at lúka prestasilfr á prestastefnu,kórsbróðir hverr eyri ok slíkt fylkis-prestr hverr, fjórðungsprestr hverrhalfan eyri, en kapelluprestr œrtugNL. III, 30924."},{"a":"prestaspital","b":"n","c":"prestaspital, n. Hospital til Underholdningaf gamle udtjente Præster (se Bp. I, 85320).Bp. I, 85323. 34."},{"a":"prestaspitali","b":"m","c":"prestaspitali, m. d. s. Bp. I, 85331."},{"a":"prestastefna","b":"f","c":"prestastefna, f. = prestamót. NL. III,30713. 30929; Bp. I, 7730. 85319; Post.50910."},{"a":"prestatíund","b":"f","c":"prestatíund, f. Tiende som Presterne vare skyldige til at betale af sin Avling; höfumvér nú - skipat með fullo ráði ok sam-þykt várs - kapituli þessa prestatíundí váro biskupsdœmi, sem er biskups-lutr ok prestalutr, sem allir prestarero at guðs lögum skyldoger út at lúkaaf sínu sáði DN. II, 69915 jvf 25. 30 fg. Jvf.skulo ok allir prestar innan Agðanessgera penitentiaro í Niðarósi tíund aföllu sínu sáði bæði útan garðs ok innanok af öllum sínum réttum föngum, semþeir taka af sínum mönnum NL. III,3104 fgg."},{"a":"prestaþáttr","b":"m","c":"prestaþáttr, m. Stykke, Afsnit, hvori derer Tale om Prester. Grg. I, 2017."},{"a":"prestbœr","b":"m","c":"prestbýr og prestbœr, m. forekommer somStedsnavn EJb. 32823. 1797 fg."},{"a":"prestból","b":"n","c":"prestból, n. Jordeiendom som tilhører Pre- stens Embede, skal være hans Bosted ogbruges af ham, = ábœli; þá er húsiná prestbólinu brunnu upp DN. I, 39219;Þjóðalyngs kirkja á Vestfold er í stórriúmegð ok fátœkt, svá at hón orkareigi með sínu gózi prestbólit þar uppbyggja eðr aptr húsa; - fyrr nefntprestból var lítit ok svá sendit, at þarvóx sjaldan korn á DN. I, 3964. 6 jvf 9. 11;prestbólit allt EJb. 365; prestbólit 2marka ból EJb. 810. 1426; prestbólitallt 5 punda sáð, 2 marka ból EJb.113. 215 jvf 2314. 37417 o. s. v.; í prest-bólinu 3 marka ból EJb. 421 jvf 64.135. 1625. 1810; í Uppsölum syðrum 6aura ból, lauk frú Kristin, sem brefitváttar (se DN. IV, 539), ok vér gjörð-um til prestaból(s), ok tókum aptr tilbiskupsstólsens með prestens samþyktaðra jörð EJb. 3774."},{"a":"prestborð","b":"n","c":"prestborð, n. hvad Presten har til sin Un- derholdning; afhendo - 15 mataból ífyrr nefndri jörð Á. til prestbordhetpreste eptir preste til vidherlifis DN.IV, 83913 jvf 18; liggja nú þrjár kýr tilprestborðs Kalfsk. 10b6; annat gózþat, sem til prestborðs hefir at fornulegit eðr (af) nýju undir komit Stat.2622; jvf DN. XI, 18613. 18."},{"a":"prestbróðir","b":"m","c":"prestbróðir, m.? priorinn sýslar honumeinn lítinn bát til sjóferðar ok tvá röskuprestbrœðr til fylgis Thom. 35833."},{"a":"prestbýr","b":"m","c":"prestbýr og prestbœr, m. forekommer somStedsnavn EJb. 32823. 1797 fg."},{"a":"prestdœmi","b":"n","c":"prestdœmi, n. Prestegjeld (DN. V, 63423 jvf 9);Hereyja pr. DN. V, 6318. 23; Halkelsvíkpr. DN. V, 6328; Borgund pr. DN. V,6337; /OE/yreskógs pr. DN. V, 6349."},{"a":"prestdómr","b":"m","c":"prestdómr, m. prestelig Værdighed, Stilling, hvoraf nogen er i Besiddelse, = prestorð,prestskapr; sira Jón í Brunney sagðiá sínn prestdóm, at þar fylgdi skurnmeðr loki stéttarlaus DN. II, 20821."},{"a":"prestfundr","b":"m","c":"prestfundr, m. = prestsfundr; Ögmundrmælti: þú skalt deyja -; prestfundvilda ek hafa, segir Sæmundr o. s. v.Sturl. II, 9619 fgg."},{"a":"prestgarðr","b":"m","c":"prestgarðr, m. 1) Prestegaard, Gaard hvori eller i hvis Huse Prest har sin Bolig (jvfprestagarðr, presttún); vér várom áBrænne prestgarðinom í samri sókn(nl. Hofs sókn í Reyrdali á Vestfoldse L. 2) DN. I, 3194; várum mér áLautini prestgarðinum viðr Hofvinikirkju í Jæssæimi á Raumaríki DN.IV, 5436; várom vit hjá í prestgarðiá Vangi á Voss DN. V, 1443; waromwi j prestgardenum j Borgund DN.V, 6346; þat er boð várt ok sannrvili til yðar, at þér skoðir, prófir okmetir -, hvat en áfátt er um kirkjuyðra hér, jarðir hennar, prestgarðinnok prestrentornar ok aðrar hennar inn-tekjur DN. X, 426; báro þeir menn,er -, at fyrr nefndir garðer ok grinderhafði verit uppi haldit af prestgarðinumá Hólom (paa Ringerike) ámagalaust,hvárr prestr eptir annan DN. XI, 1521;mit várom í Sarpsborg í stofonni áprestgarðinum - ságom ok - DN.I, 3933; í setstofonni í nœrðra lutanumí prestgarðinum í Petrs kirkjusókn íTúnsberg DN. V, 974; lauk þá fyrrnefndr sira Hallbjörn þær fim tigiomarker peninga, sem Nikulos var hon-um skyldugr í garðsverðit í prestgarð-inum í Petrs kirkjusókn (i Túnsbergi)DN. XI, 11212 jvf Niculos í prestgarð-inum DN. XI, 12610. 2) = prestból;í Holmeimom í prestgarðinum 3 markaból EJb. 920."},{"a":"prestgerði","b":"n","c":"prestgerði, n. Gjorde, indhegnet Jordstykke som en Prest har ryddet og taget i Brugtil Dyrkning (jvf mikla gerði, presta-rjóðr, prestruð, presthús). EJb. 3771."},{"a":"prestgipt","b":"f","c":"prestgipt, f. aarlig Afgift som Bonden havde at betale til sin Prest, = gipt 3(jvf reiða, prestreiða); um prestgipt:þat er forn lög, at prestr skal takagift sína tolf mánaðrmati hvárs, smœrsok mjöls, af bóndom ok halft sáldkorns af hverjum fullum bónda en 3settonga af einvirkja Borg. 2, 20 jvf1, 124 fg."},{"a":"presthús","b":"n pl","c":"presthús, n. pl. Prestebolig, Huse som tjene til Prestens Bolig og findes i prestgarð-inum; mit várom í Túnsbergi á prest-húsum DN. VIII, 2913; jvf XI, 935;mit várom í stofonne á presthúsum (i Gausdal) DN. IV, 4303. Naar det heder prestr tekr við sik í Víkœyjum in primisat presthúsum tolf mánaða matabólKalfsk. 81b16, maa derved menes Preste- gaarden (prestgarðr 1), saa at der ved atpresthúsum betegnes det samme som omde havde staaet í prestbólinu, í ábœlinu.Derimod synes presthús at have sammeBetydning som prestgarðr 2, prestból,ábœli, naar det heder í presthúsum sjaumánaða mataból Kalfsk. 49a25, af prest-húsum Kalfsk. 82a13 jvf Kalfsk. 42a18.Naar presthús forekommer som Steds-navn synes det derimod ligesom prest-gerði, prestruð at have sin Oprindelsederaf, at en Prest har indhegnet og ryddettil sin Privateiendom et Jordstykke, somderefter fik bære dette Navn (jvf nú gerirhann sér hús ok vinni, þá skal biskupeigi taka hann frá setu sínni firir þvíat vér viljum eigi kirkjur várar at fé-kaupi gera Gul. 157), f. Ex. DN. VII,800."},{"a":"prestjörð","b":"f","c":"prestjörð, f. Præstebolets Jord; EiríkrKolbeinsson prestr á Söndum lögfestií kirkjudurunum prestjörðina á Söndumo. s. v. DN. V, 4016."},{"a":"prestkaup","b":"n","c":"prestkaup, n. Presteløn, Betaling (kaup 1)som Prest skal have for sin Gjerning,for Udførelsen af de ham paahvilendeForretninger (jvf prestgift, prestreiða);Högni hafði farit til Noregs eptir viðar-farmi ok látit gera kirkju á Bœ (se S.28420 fg); þar hafði ei meira prestkaupgoldizt áðr en 12 aurar Bp. I, 28512."},{"a":"prestkona","b":"f","c":"prestkona eller prestskona, f. Kvinde der lever sammen med en Prest som hans Hustru eller er det (jvf Frost. 7, 17under prestr); prestrinn (Erlendr atkrosskirkju i Bergen) átti konu unga okfagra, þá konu glapti Philippus jarl -.Um haustit kom norðan frilla jarlsinsprestskonan (= prestkonan Fm. VIII,39124; Flat. II, 67931) Konung. 17425;þar var fylgt húsa á milli sveini ein-om ungom - ok fylgðo honum mjökmargir menn af bœ þeim, es heitir íArnarbœli, til þess manns hýbýla, esþat var margra manna mál, at faðirværi sveinsins, en prestkona var móðirsveinsins ok hafði prestrinn fœrt framsveininn þangat til Bp. I, 34836 fg; þeirhafðu stefnt Joronne prestkono 4 náttastefnu á fyrr nefndan Vang - - atlýða þeim gögnum ok vitnum, er þeirhafðu til um sættargerð þá, er gerðisira Auðunn ok Joron kona hans viðrfyrr nefnda mága DN. VI, 1307. 11;Kolbeinn ok A. Eivindssynir kvadde okkrafde Botilde præstkone á Hollene okGertrudh leighe konen a Hollene DN.III, 7135 (Aar 1432). Jvf. Gul. 2983;Frost. 7, 17; og Sturl. II, 2204 under prestmaðr; Bp. I, 590 under preststétt."},{"a":"prestlauss","b":"adj","c":"prestlauss, adj. uden Prest (jvf persóna-lauss); ef nökkur kirkja verðr persóna-laus eða prestlaus NL. I, 4559."},{"a":"prestligr","b":"adj","c":"prestligr, adj. = prestaligr; prestligtembætti. Stat. 24226."},{"a":"prestlingr","b":"m","c":"prestlingr, m. Person som skal blive Prest (jvf gsv. pepling af papa Fornsv. Le-gend. I, 5971); sú var öll iðja hans (nl.Klængs biskups) senn at kenna prest-lingum, ok ritaði ok söng psaltara Bp.I, 8315; til þess at stýra skólanum okkenna þeim mönnum, er þar settust í,þá valdi hann einn enn bezta klerk -;hann reiddi honum mikit kaup til hvárstveggja at kenna prestlingum ok at -Bp. I, 16328 jvf 19; þat er rétt at látalæra prestling til kirkjo sínnar; hannskal gera máldaga við sveininn sjalfan,ef - Grág. 2023 (jvf Grg. I, 1720); efmaðr þarf oleanar ok má eigi fylkis-prestr viðr koma, þá oli sá hann, erkirkjusóknina á, með prestlings hjálp- Frost. 2, 172. Jvf. djákn."},{"a":"prestlopt","b":"n","c":"prestlopt, n. = lopt í prestgarðinum; íprestloptinu á Ullinsvangi DN. III,42820. VI, 5195; í prestloptinu á Vangi(Vos) DN. V, 618."},{"a":"prestluti","b":"m","c":"prestluti, m. Prestens Tilkommende (nl. af Tienden); hafi hann (nl. er kirkjuna á,hœgindisprestrinn) þriðjung af prest-luta, en fylkisprestr 2 luta Frost. 2, 175;prestrinn tekr á Gronvin í prestlutafjóra laupa smjörs Kalfsk. 77a4."},{"a":"prestmaðr","b":"m","c":"prestmaðr, m. Person som er presteviet;hann var prestmaðr ok góðr búþegn;kona sú var með honum, er Jóreiðrhét Sturl. II, 2204."},{"a":"prestmágr","b":"m","c":"prestmágr, m. Mand som er besvogret meden Prest; Eyvindr prestmágr (&vl prests-mágr) Fm. VIII, 38511 (Flat. II, 67717;Konung. 17124)."},{"a":"prestorð","b":"n","c":"prestorð, n. = prestdómr (jvf goðorð);bárom vér allir áðrnefndir menn, ekArni prestr á prestorð mítt, en við A.ok O. með svornom bókareiði DN. I,27622."},{"a":"prestr","b":"m","c":"prestr, m. (G. -s, N. Pl. -ar) Prest (lat. pres-byter); = kennimaðr Gul. 153 fg 6 jvf 16;191. 12. 2110. 23; prestr sá, er at fylkis-kirkju sitr, hann skal eigi gera leið-angr fyrir sik ok konu sína ok djáknsínn eða prest, ef hann hefir með sérFrost. 7, 17; jvf Gul. 2983; biskup várrskal nú presta til kirkna allra setja þá,er hann veit, at réttar tíðir kunni atveita mönnum, en vér skolom prestomfœzlo slíka fá, sem Ólafr hinn helgi okGrimkell biskup lagði til á Monstrarþingi; en heraðrskirkjur svá sem bœndrverða á sáttir við prest þann, er biskopsetr til, at þeir skolo nú sitja 12 mán-aðr, sem biskop hefir þá til setta, okveita mönnum réttar tíðir; - - vérhafum þat af numit, at þeim skyli meðhöggum ráða, því at vér mægjumk viðþá eða látom þá læra sunu vára Gul.15; ef menn vilja hafa tíðir löghelgadaga ok taka þeir þar prest í þingGrág. 589 (Grág. 2173); prestar skolosér hafa grið at 8 vikum sumars oksegja til heimilis síns búom 5 eða atkirkjosóknom, ef þeir hafa þing Grág.2698 fgg; ef lík er fœrt ór þingom prestsGrág. 1122 (Grg. I, 107 jvf 13); ef prestr ersvá farinn ór þingum sínum, at - Grg.I, 1013 fg. - Forskjellige Slags Prestervare fylkisprestr, fjórðungsprestr, hirð-prestr, hœgindisprestr höfuðprestr, ka-pelluprestr, messuprestr, sóknarprestr;jvf NL. III, 309."},{"a":"prestreiða","b":"f","c":"prestreiða, f. Udredsel som Sognefolket, Bønderne havde at yde sin Prest, =reiða 6; hverr maðr, er sitr svá vetr 3,at hann reiðir eigi biskupi reiðu eðaprestreiðu (&vl presti reiðu) Gul. 2226."},{"a":"prestrenta","b":"f","c":"prestrenta, f. prestelig Indtægt (renta), =presttaka, presttekja; er þat várr sannrvili ok boð, at þér sér fyrrnefndomsira Petri lýðnir ok eftirlátir, greiðirok goðviljugir í allri skyldu, sem þéreroð yðrum réttum sóknarpresti -skyldugir, hvárt þat ero tíundir, land-skyldir, eðr annarr réttr ok skylda, erprestrentonne hœyrir hér til DN. IX,11910; þat er boð várt ok sanner vilitil yðar, at þér skoðir, prófir ok metir- -, hvat en áfátt er um kirkju yðrahér, jarðir hennar, prestgarðinn okprestrentonnar ok aðrar hennar inn-tekjur DN. X, 426; þat sem þér þykkirbresta í inntekju prestrentonnar DN.X, 398; prestrentor allar firirsagðar tilÞornbergs kirkju DN. IV, 5811 jvf 5."},{"a":"prestruð","b":"n","c":"prestruð, n. = prestgerði; som Steds- navn: átti Sauða kirkja - til prest-tekjunnar í prestbóleno 5 marka b. -item í Prestruðino merka ból EJb. 64. 20;átti kirkjan á Hollynæ til presttekjunnar- í prestbóleno 4 mærka b., í Prest-ruðino 4 laupa land EJb. 135 fg; áttihón (nl. Rumanes kirkja) sér til um-bóta - í Prestruðinu laups land EJb.1612 (medens der intet prestból nævnes);átti Garða k. - til presttekjunnar -í Prestruði 6 aura ból EJb. 1271 (me- dens der intet prestból nævnes); áttiSána k. - til presttekjunnar - í Prest-ruði 6 aura ból EJb. 1271 (medens der intet prestból nævnes); á Viflastaða k. (iSkiptvets Prestegjeld) til presttekjunnar- Prestruð markar ból EJb. 1764; áttiØnyndadals k. - til presttekjunnarprestbólit 2 m. ból - item til upp-heldis kirkjunni ok lýsing í Prestruðihalf m. ból EJb. 39617. 39718; átti Arna-dals k. - til presttekjunnar Prestruð,er heitir Tunga, 12 aura ból EJb. 615(jvf Matrikulens Jersø med Presteteigen og Prestteigrinn EJb. 50132)."},{"a":"prestsetr","b":"n","c":"prestsetr, n. Prestebolig, = prestgarðr 1,presthús; várom vér í prestsetrinoAskeims kirkju DN. V, 1185; útarligaí firðinum stendr ein ey, þar er prest-setr ok bœir nökkurir Bp. II, 4732 jvf1168."},{"a":"prestsfundr","b":"m","c":"prestsfundr, m. = prestfundr; prestsfundvildak Sturl. II, 19227; beiðast, beiðaprestsfundar Sturl. II, 3624. 17333. 1793."},{"a":"prestshús","b":"n pl","c":"prestshús, n. pl. Prestebolig, = presthús,prestgarðr 1; sneri konungr upp tilbœjarins ok skipti þá herinum upp ígarða, en hann sjalfr var í prestshúsumFm. IX, 3794."},{"a":"prestskapr","b":"m","c":"prestskapr, m. = prestdómr, prestorðþá er Brictius gerði marga hluti mótiMartino, þá tók hann eigi fyrir þærsakir prestskap af honum Heilag. I,60111; þeir prýddu báðir mjök heilagarkirkjur, er þeir höfðu at varðveita, -ok þjónuðu þeim lítillátliga í sínumprestskap Bp. I, 15712."},{"a":"prestskaup","b":"n","c":"prestskaup, n. = prestkaup. AKr. 102&vl. (NL. V, 365)."},{"a":"prestskona","b":"f","c":"prestkona eller prestskona, f. Kvinde der lever sammen med en Prest som hans Hustru eller er det (jvf Frost. 7, 17under prestr); prestrinn (Erlendr atkrosskirkju i Bergen) átti konu unga okfagra, þá konu glapti Philippus jarl -.Um haustit kom norðan frilla jarlsinsprestskonan (= prestkonan Fm. VIII,39124; Flat. II, 67931) Konung. 17425;þar var fylgt húsa á milli sveini ein-om ungom - ok fylgðo honum mjökmargir menn af bœ þeim, es heitir íArnarbœli, til þess manns hýbýla, esþat var margra manna mál, at faðirværi sveinsins, en prestkona var móðirsveinsins ok hafði prestrinn fœrt framsveininn þangat til Bp. I, 34836 fg; þeirhafðu stefnt Joronne prestkono 4 náttastefnu á fyrr nefndan Vang - - atlýða þeim gögnum ok vitnum, er þeirhafðu til um sættargerð þá, er gerðisira Auðunn ok Joron kona hans viðrfyrr nefnda mága DN. VI, 1307. 11;Kolbeinn ok A. Eivindssynir kvadde okkrafde Botilde præstkone á Hollene okGertrudh leighe konen a Hollene DN.III, 7135 (Aar 1432). Jvf. Gul. 2983;Frost. 7, 17; og Sturl. II, 2204 under prestmaðr; Bp. I, 590 under preststétt."},{"a":"prestsmágr","b":"m","c":"prestsmágr, m. = prestmágr; se dette Ord."},{"a":"prestsmessa","b":"f","c":"prestsmessa, f. Messe som synges af prestr;prestsmessa nývígð (= messa nývígðsprests) Bp. I, 13111 jvf 13."},{"a":"prestsoffr","b":"n","c":"prestsoffr, n. = prestskaup. AKr. 1027(NL. I, 36 &vl. 11)."},{"a":"prestsonr","b":"m","c":"prestsonr, m. Prestesøn, Søn af en Prest;Þorkell pr. DN. I, 814; Þorleifr pr.DN. I, 10216; Guðmunðr pr. DN. V,953; Þórir pr. DN. VIII, 23810; Amundipr. Kalfsk. 81b9; Þorbjörn pr. EJb.32011."},{"a":"prestsstétt","b":"f","c":"prestsstétt, f. = prestskapr; hann héltmessusöng sínum ok vígslum ok eigin-konu sínni ok öllum nafnbótum þeim,sem þessu áttu at fylgja, bæði prests-stétt ok bóndaskap ok öll börn hansskilgetin Bp. I, 5909."},{"a":"preststíund","b":"f","c":"preststíund, f. Tiende som tilkommer Pre-sten (jvf prestluti). AKr. 9815."},{"a":"preststofa","b":"f","c":"preststofa, f. Stue i Prestegaarden; í prest-stofunni á Ónareimi DN. IV, 2034; í pr.á Vangi (Voss) DN. II, 1413. V, 2813;í pr. á Dali í Lustr í Sogni DN. II,1463; í pr. á Jerungu DN. VIII, 36918;á Kjós í pr. á Válom DN. IV, 4983 (jvfEJb. 48122); í pr. Ámlíð - í Ro-byggja löghum DN. IV, 5073."},{"a":"prestsvígsla","b":"f","c":"prestsvígsla, f. Prestevielse, Indvielse tilPrest. Heilag. II, 5206 jvf 3."},{"a":"presttaka","b":"f","c":"presttaka, f. Indtægt som tilkommer Pre-sten, = presttekja. Stat. 2621. 2648."},{"a":"presttekja","b":"f","c":"presttekja, f. d. s. Kalfsk. 8a2. 26. 9a3. 17o. s. v.; EJb. 112. 214 o. s. v."},{"a":"presttún","b":"n","c":"presttún, n. = prestgarðr. Kalfsk. 25a22,hvor presttúnum maa være feilagtigt for presttúninu."},{"a":"prestvist","b":"f","c":"prestvist, f. = prestborð; þar lét ek okkirkju reisa, ok lagði ek fé til prest-vistar Fm. VII, 12129."},{"a":"pretituleran","b":"f","c":"pretituleran, f. Overskrift som gives et Brev. Post. 5507."},{"a":"pretta","b":"v","c":"pretta, v. (tt) 1) bedrage, besnære; heyrirþú, - hversu hann vildi pretta mik okslœgja með sínum fagrgala Barl. 9529;at því síðr megi prettast fákunnigirmenn Landsl. 8, 293; ekki skal ekpretta yðr í þessu kaupi Fm. VI, 1106;leyfa mun ek, ef þér prettit hann íöngu Nj. 58 (903). 2) forfalske; bréfeigi rasurat né prettat DN. III, 4626."},{"a":"prettafullr","b":"adj","c":"prettafullr, adj. svigefuld; falsarar okprettafullir úvinir Barl. 14937; orrinner einn fúll ok prettafullr fugl Stj. 7735."},{"a":"prettalauss","b":"adj","c":"prettalauss, adj. uden Svig, ærlig, redelig,uforfalsket; þessi sáttafundr var eigiætlaðr prettalauss af bóndum -, okætluðu þeir konungi atgöngu at veitaá þinginu Fm. VIII, 447; ekki ætlarhann, at þetta skuli prettalaust veraFld. I, 3228; vil ek, at þér sættizkheilum sáttum ok sé þetta prettalaustaf hvárumtveggjum Háv. 5021."},{"a":"prettligr","b":"adj","c":"prettligr, adj. svigagtig; prettig list Post.57628."},{"a":"prettóttr","b":"adj","c":"prettóttr, adj. tilbøielig til at bedrage, be-snære, = prettugr; mantu verða fleirumprettóttr en mér Nj. 83 (12826); erþessi konungr prettóttr ok kann íllagótt at launa Flat. I, 3619; hann (nl.orrinn) er ok svá prettóttr ok flærða-fullr, at hann rifsar ok grápar eggundan öðrum fuglum o. s. v. Stj. 782."},{"a":"prettr","b":"m","c":"prettr, m. Kneb, Svig, hvorved man søgerat bedrage eller overliste nogen. Flat.I, 6631; Fm. VII, 3226; Vatsd. 44 (736);Laxd. 46 (13529); allt er þetta þínirprettar Barl. 19712; Þórir svarar, athann hirði ekki um prettu (= prettaFlat. II, 22920) Erlings OH. 11513; hafaframmi sína sviksamliga prettu Stj.14426; fann hann sér með flærð okprettom slíka vél Barl. 241."},{"a":"prettugr","b":"adj","c":"prettugr, adj. = prettóttr. Anal.2 20318."},{"a":"prettvísi","b":"f","c":"prettvísi, f. Underfundighed, Rænkefuldhed. Barl. 1529; Stat. 2963; Háv. 514."},{"a":"prettvísliga","b":"adv","c":"prettvísliga, adv. = með prettvísi. Mar.56217."},{"a":"prettvísligr","b":"adj","c":"prettvísligr, adj. saadan som røber, bærerPræg af prettvísi; prettvíslig fortalaMar. 21317; prettvísligt bragð Mar.50531."},{"a":"prettvíss","b":"adj","c":"prettvíss, adj. underfundig, rænkefuld. Barl.242. 15028; Bær. 11351; Fld. I, 772;prettvís tunga Mar. 42518."},{"a":"prika","b":"v","c":"prika, v. (að) tilføie nogen Slag med enkort Stok (prik, se Oxf. 479a21); (Páll)prikaði Einar kaupsvein ok blakaðiKetil ribb Flat. III, 58310."},{"a":"prím","b":"n","c":"prím, n. 1) Nymaane; eptir frettandi,hvílíkt er tunglit var skapat í fyrst-unni, hvárt heldr þílíkt sem þá, erprím er -, eðr fullt ok 14 nátta Stj.1631 jvf 36. 2) = prími; stefnom vér yðr- at þér sér komnir eptir prím í vártconsistorium DN. I, 1928; um morgun-inn sem allir brœðr vóru komnir ákapitula eptir prím Mar. 118313."},{"a":"prímamál","b":"n","c":"prímamál, n. Tiden ved Kl. 6 om Mor-genen (jvf prími), = prímatíð. Flat.III, 3127; en er þeir vöknuðu ok komitmundi prímamál (= lat. cum autem fac-tum fuisset mane hora prima) beiddustbrœðr á brott Heilag. II, 49414. 33; þaðanfrá til dags lá hann sem dauðr væri,en at prímamáli réttist hann upp íhvílunni o. s. v. Bær. 8631; skal hanndrepa áðr en prímamál sé á myrginFlov. 1523; um morguninn at príma-málum þá stóð hann upp ok klæddistStr. 5214."},{"a":"prímatíð","b":"f","c":"prímatíð, f. d. s.; snæða þegar prímatíðdags (= lat. statim hora diei prima)Heilag. II, 4923. 13. 23."},{"a":"prími","b":"m","c":"prími, m. den af de kanoniske Tider somblev sungen Kl. sex om Morgenen, lat. hora prima; um daginn eptir prímaFm. IX, 2835; næsta morgin eptir, semprími er útsagðr ok áboti með brœðr-um kemr á kapitula Mar. 2463."},{"a":"prímsign","b":"f","c":"prímsign (dvs. prímsignd), f. Handlingen at prímsigna, Primsignelse; taka prímsigndvs. lade sig primsigne; hann fór til kirkjuok tók prímsingh (= lat. ad ecclesiamconfugit seque cathecumenum fieripostulavit) Heilag. I, 57511; jvf 55410.6084."},{"a":"prímsigna","b":"v","c":"prímsigna, v. (að og nd) ved Exorcismenog Betegnelse med Korsets Tegn optagenogen i Katekumenernes Tal (jvf \"nuhaffue the (Lutherske) - loent af thenhellige Kirke den cristelig Exorcismum,thet er thet wy plege at kalde Prim-sinelsen\" Danske Magazin V, 26817;Entidh sancte Marie oeignes när war-andhes kom eth spät barn för kyrkio-dörena, huilket som skulle cristnas,oc nar presten brömsignadhe thet, saahon diäffullen meth store blygdh gaawt aff barnet, oc nar barnet döptes, saahon then hälga anda nidher komma affhymelen i barnzsens siäl Fornsv. Le-gend. III, 42916; C. - wardh cate-cuminus, thz thydher brynsignader okey døpter Fornsv. Legend. I, 5647 fg(jvf Heilag. I, 57511 under prímsign));fór hann til kirkju ok beiddi kenni-menn at prímsigna sik Heilag. I, 6084jvf 55410; þá prímsigndi LaurenciusLucillum ok vígði vatn ok skírði hannsíðan Heilag. I, 42536; Nachor baðhermitann, at hann skyldi gefa honumhelga skírn; en sá hinn helgi maðr -fann þegar, at þetta var guðs gjöf okprímsignaði hann fyrst, ok síðan nökk-ora daga eptir sýndi hann honum helgatrú, skírði hann síðan eptir siðvenjuBarl. 1379; þar (nl. í Grikklandi) fannhann marga ágæta kennimenn, at hon-um gjörði kunnigt nafn dróttins, oksegist, at þá væri Ólafr prímsignaðrFlat. I, 11730; ek var ok (með) Lödvikonungi á Saxlandi, ok þar var ekprímsigndr, því at ek mátti eigi þarvera elligar, því at þar var kristni velhaldin Flat. I, 35731; konungr (nl. Aðal-steinn) bað Þórolf ok þá brœðr, atþeir skyldi láta prímsignast, því atþat var þá mikill siðr bæði með kaup-mönnum ok þeim, er á mála géngu meðkristnum mönnum, því at þeir menn,er primsigndir váru, höfðu allt sam-neyti með kristna menn ok svá heiðnaen höfðu þat at átrúnaði, er þeimvar skapfeldast Eg. 50 (10213 fgg jvf 19);í þenna tíma var kristni komin í Dan-mörk, ok létu þeir Gísli félagar prím-signast, því at þat var í þann tímamikill siðvani þeirra manna, er í kaup-ferðum vóru; ok vóru þeir þá í öllusamneyti með kristnum mönnum Gísl.9613; Tóki svarar: ek em prímsigndren eigi skírðr, sakar þess, at ek hefiverit ymist með heiðnum mönnum eðrkristnum, en þó trúi ek á Hvítakrist;er ek ok nú þess eyrendis kominn áyðvarn fund, at ek vil skírast Flat. II,13721 jvf Flat. I, 34627 (Nornag. 4817);at Mænd paa Island lode sig prímsigna,omtales Bp. I, 56. 64; Vallalj. 211; sámaðr (nl. det Barn som er født saa van-skabt) má sér eigi matar afla, þó atvaxinn verði, þat (nl. barn) skal ok tilkirkju bera, láta prímsigna, leggja fyrirkirkjudyr, gæti hinn nánasti niðr tilþess, er önd er ór; þat skal grafa íkirkjugarði ok biðja fyrir sál þess sembezt kann, láta verða at þeirri vón, erguð vill Borg. 1, 110; ef svá líða allarlagastefnur, at maðr lætr eigi skírabarn sítt, þá verðr hann heiðinn afbarni sínu; hann hefir firirgört fé okfriði í landi ok lausum eyri, fari áland heiðit; þó vill hann eigi kristinnvera, nema því at eins, at maðr biðrkonongs, jarls eða biskups til guðsifja,þá skal láta prímsigna barnit ok bíðasvá 12 mánaði Borg. 2, 17 jvf 3, 110;ef barn andast prímsignt ok hefir eigiverit skírt (hefir eigi meiri skírn Grág.615), ok skal þat grafa við kirkjugarðút, þar er mœtist vígð mold ok óvígð,ok syngja eigi líksöng yfir Grg. I, 710;hingat til heitir prímsigndra messa,því at þeir skolo hingat til inni veraí kirkjo Homil. 1245; missa þýðist út-sending fyr því, at meðan messa ersungin, hœfir at rjóða út prímsingdummönnum ok bannsettom ok öllum þeim,er eigi eigo kirkjogengt Hom. 20524; vérskolom biðja fyr prímsigndom mönn-om órom, at guð ok várr dominus lúkeupp durom miskunnar sínnar fyrir hug-skotom þeirra svá, at þeir verþe honummakleger fyrir skírnena at tekinni lausnallra synþa Homil. 7031."},{"a":"prímsignan","b":"f","c":"prímsignan, f. Primsignelse, = prímsign-ing; ef barn (som er hjemmedøbt) lifirsíðan, þá komi þeir, er skírðu, til prestssem fyrst með því, ok ef prestr profarþat eptir heilagrar kirkju skipan rétt-liga skírt vera, þá leiði prestr þat þegarí kirkju útan prímsignan ok leggi oleumsanctum á brjóst ok sine interrogationeo. s. v. Stat. 2519; guðsifjar 3: sá erheldr manni undir prímsignan (prím-signing Grg. I, 15813) eða undir skírneða undir biskups hönd Grág. 31822;guðsifjar 3 eigu ór dómi at rísa, efannartveggi hefir haldit öðrum undirprímsignan eða undir vatn eða undirbiskups hönd Grg. I, 4722 jvf 628."},{"a":"prímsigning","b":"f","c":"prímsigning, f. d. s. Grg. I, 15813 (se un- der prímsignan); tók Flosi prímsigningNj. 102; guðsifjar skolo ok eigi verameð þeim, þær er annat hvárt hefirhaldit öðru undir skírn né undir prím-signing (prímsignan Grág. 13820) néundir biskups hönd Grg. II, 3112; heilögkristni gerir þat andliga hvern dag, erþá gerðo postolar líkamliga, þá eskennimenn veita prímsigning ok skírntrúöndom ok banna óhreinum öndomat byggja í hjörtom þeirra Leif. 2423;er þeir Titus ok Lukas heyrðu þetta,þá námu þeir staðar með andligumfagnaði ok gáfu þeim þá þegar prím-signing - -; en at aptni vóru þeirskírðir Post. 31812."},{"a":"prímstafr","b":"m","c":"prímstafr, m.? fimti heitir Januarius; hannkeomr átta dag jóla, honum fylgja 9nætr, þá er upphaf messodaga ríms,ok þá skiptast prímstafir Rimb. 51 b25(912). Jvf. Rymbegla (Havniæ 1780) 814,hvor Ordene skiptast prímstafir over-sættes med characteres primarum luna-rum mutantur (variantur) og bemærkes,at characteres primarum lunarum suntnumeri aurei in vetere calendario ro-mano."},{"a":"prinz","b":"m","c":"prinz, m. Prins (lat. princeps); hann (nl. Karl) sigraði Manfredum prinz; meðprincinum féllu 3700 manna Flat. II,536; jvf Ann. 6737 fg. 13312. 13612.19123."},{"a":"prísa","b":"v","c":"prísa, v. (að) ophøie, holde i Ære, rose,hædre (gfr. prise Saint Palaye VIII,447; eng. praise, price, prize dvs. rose, prise, vurdere; t. preisen DWb. VII,209338 fg; jvf lat. pretium); varð hónstórum fræg af þeim tveim lutum auðok ætterni, er þessi heimr prísar mestHeilag. I, 5141; langt er at telja sérhver dáindi þeirra góðra luta, er hinnhæsti veitari himneskrar ambunar hefirhann með prísat Heilag. II, 22413; velvölduga menn ok val guðhrædda þá,sem sannleik prísi ok plagi Stj. 29828;sa hefir ok háttr verit um hríð, at höfð-ingjar þessa lands hverr eptir annanhafa hann hölzti mjök prísat Flat. I,4084."},{"a":"prísa","b":"v","c":"prísa, v. (að) pine, plage (perse, presse, klemme? nht. og mht. breisen, preisenDWb. II, 35570 &fgg. . II, 20968 fgg; Mhd.Wb. I, 255 fg; mht. brisen, prisen LexerI, 355); ef hón nauðgast til at prísahann eða pína Mar. 42317; var þó heillhugr hans, ok í traustum trúnaði tilsíns herra ok því öllu styrkari, semhann var meirr píndr ok prísaðr Barl.54 &vl 4; oflítt er hann enn prísaðrtil þess, mun hann allt fleira segja, efhann ferr aptr í Gulskitni (nl. myrkva-stofu S. 81810 fg) Bp. I, 82017."},{"a":"prisand","b":"f","c":"prisand, f. = prisund; verðr D. hand-tekinn ok settr í prisand Gyð. 5413jvf 645; hans píslarvætti hafði lengraverit með prisand ok meinlæti Thom.4458."},{"a":"príss","b":"m","c":"príss, m. Ophøielse, Berømmelse og hvad som tjener dertil, Pragt (jvf prísa I);reið Sigurðr konungr ok - með þvílíkanprís (se S. 9423) í Miklagarð Fm. VII,953; géngu þá upp (dvs. i Land) meðprís miklum ok fararblóma Flat. II,48625; þeir vönduðu þá mjök siglinginaok sigldu þá við prís miklum, svá semþeir vissu gert hafa Sigurð jórsalafaraFlat. II, 48817; jvf Fm. XI, 3155; léthann vanda mjök róðr á skipunum okslegit við öllum búnaði ok farit meðhinum mesta prís Fm. X, 3620; sátuþeir þar nú of vetrinn með mikinnprís Fld. II, 52328 (Örv. 597 jvf 588);þat er andarinnar príss ok prýði Stj.14210; því at höfðingi heimsins héltönd þessarrar konu sem hertekna ísínu valdi, hugðist hann ok eigi síðrskolu vinna prís á hennar líkam (=fá sameiginligan sigr bæði yfir öndok líkama Mar. 16112 jvf 15. 4485 fgg jvf113530 fgg) Mar. 112835."},{"a":"prísuliga","b":"adv","c":"prísuliga, adv. prægtigen, med Pragt; áfjórða degi prýddi guð ok prísuligaskreytti himininn ok þá luti meðrhimneskum ljósum, sem áðr hafði hanngört Stj. 159 &vl"},{"a":"prisund","b":"f","c":"prisund, f. Fængsel; = prisand (mlat. pri-sona DN. III, 489; Du Cange III, 42770;fr. prison Diez3 I, 33228; mht. prisun Mhd.Wb. II, 1, 535b11 fg); þú skalt - leysabróður mínn ór prisund (jvf myrkvastofaFlat. III, 3048; Mork. 1238; dyfliza Mork.1234. 1331 fg) Fm. VI, 1677; flytja menní prisund eða fangelsi um stór höfBp. I, 82228; þá man ek senda til atrefsa þér - þá, er þik skolo i prisundsetja Alex. 1814; hins ríka manns pris-und ok pína Stj. 1573."},{"a":"próba","b":"v","c":"próba, v. (að) 1) = prófa 1; sekra mannamál skaltu próba sannliga, dœma reyndaluti lögliga, refsa þeim, er sekir ero,réttliga Alex. 627; til þess, at hverrþeirra megi sannliga próba þá sveit,er hann er yfir skipaðr, ok skynja þat,at slíkt taki hverr upp, sem hann þjónartil Alex. 887. 2) slutte, = prófa 3; próbaslíkir af sjalfum sér, at lítil mildi mynibúa í annars brjósti Alex. 9610."},{"a":"processia","b":"f","c":"processia, f. Procession, høitideligt Optog,mlat. processio (Du Cange III, 431 fg;Fm. IX, 2869. VIII, 41 &vl 16). Fm.VIII, 4117. 2047 fg; Post. 92310."},{"a":"próf","b":"n","c":"próf, n. 1) Prøve, Undersøgelse hvorved man søger at komme til Erfaring ellerVished om noget; geng ek til þessaprófs með þeim skildaga, at hvárigumokkrum Þórs skal hjalpa, hvers sem viðþarf Flat. I, 2981; hafi fram hverr sínaheimildartöku þar til, er til prófs kemr,ok svari sá firir fals, er svara á atlögum Landsl. 8, 1018. 2) Vidnesbyrdi en Retssag. DN. I, 2395. 9. 19. 2455. 10;hann vill, at ek taki próf þat, er siraØysteinn hefir at leiða (dvs. føre) umtestamentum Ingiriðu Askelsdóttur;leiddo þá sira Ø. fram tvá skilríkavátta -, er þat svóro -, at þeirheyrðu - DN. VIII, 19410 fg; tókummit próf Jóns Sigurðarsonar, er af tókBorgar Vetrliðason úfyrirsynju DN. I,2395; tók ek próf Auðunar Jónssunar,er af tók Helga G. úfyrirsynju, ok Þóris-, er atvistarmenn vóru at drápi fyrrnefnds Helga DN. I, 2455; tók ek prófsira Guðthorms Þorlaugs sonar, er aftók Þórer Roofsson úfyrirsynju DN.I, 3597; jvf 3416. 4206. II, 3316; tókumpróf um aftak Ólafs A., sem Anundr O.varð at skaða DN. I, 3496; tók ekþetta próf um aftak Einars auga, semArne Alfinzsson tók af ófirirsynju DN.II, 2955; báro þau þetta vitni meðsvornum eiði, er svá heita N. ok H.- -; kunni ek eigi fá sannare prófá þesso máli DN. I, 21523. 34122; jvfDN. I, 35937. II, 12323. 15426. 15620. 33136.38022. 3) Bevis som nogen vil føre forsin Paastands Rigtighed, for sin Ret;sýndi hón - þann sama möttul, semhón hafði eptir haldit, til prófs okjarteigna, at hann trýði þí gjarnaraþí, sem hón sagði Stj. 19932; Jón ábotikrafði fyr nefndan Þormóð alls prófsfyrir jörðina, ok hafði ekki annat prófútan þat, at - Mk. 11830 fg (DN. XII,11716 fg); um þat, sem -, settum vértil prófs hennar umboðsmanni síðar-meirr DN. V, 182 (14130); er þat svá,at Þ. finnr þat próf innan tolfmánaðarat - Mk. 1194 (DN. XII, 11720 jvf 24);hverr þeirra, sem féllist at sínu prófií fyrrnefndom degi forfallalaust, skuldialdri eiga uppreist á því máli síðanDN. V, 18224; lagde þesser menn undeross til ein endalegin dóm med öllo þvíprofue ok skilríki, sem hvar hafde firirsér um fyrnemt Inlag DN. XI, 14510;með allo síno prófe ok skilríki, semhann hafðe firir jarðina StraumslandMk. 11816 jvf 28 (DN. XII, 1174. 7)."},{"a":"prófa","b":"v","c":"prófa, v. (að) 1) undersøge noget for at komme til Kundskab derom, hvorledes dethar sig dermed, af hvilken Beskaffenheddet er, prøve, (= examinera, rannsakaDN. III, 30); sem þeir koma ok prófasteinana, ero svá léttir ok veltiligir -,sem eigi hefði þeir grjótligan þungaHeilag. I, 70727; Glœðir hafði þrjú sár,er hann var prófaðr DN. XI, 5114;bréf - þau -, er segja, at þeirra máler prófat ok dœmt DN. II, 1038; bjóð-um vér sýslumanninum ok þeim, semaleigumál vár hefir, at prófa þeirramál, öll aatvík, upphav o. s. v. DN.II, 2698; ek prófaði mál þessa manns,er bréf mítt hefir DN. I, 2153; biskupskal lög segja - yfir öllum sökumþeim, sem heyra til heilagrar kirkju,prófa þær ok dœma Bp. I, 7559; kominú af því hér sjá kona ok sé hér prófutMar. 113011; bréf yðart -, hvert erbauð oss at prófa, rannsaka ok dœmaþeirra millum DN. II, 1015; áðr enprófat væri af konungi ok erkibiskupi,hverir stöðum skyldi ráða Bp. I, 7559;sendi þá konungr til Írlands Sigurð -ok prófa (&vl skynja), með hverju Írarvildi honum þangat bjóða Fm. X, 13115;vildu prófa, hvárt vörn borgarmannaværi jafnsnörp sem orð þeirra ok háð-ulig eggjan Fm. VI, 15614; kómu þarkórsbrœðr - at sjá ok prófa full-komliga um fiskina á Faxstöðum DN.IV, 6310; skoða ok eftir prófa um allaþá luti, sem honum varðaði DN. II,2656; prófist fyrir biskupi -; þá skalprófa, at (&vl ef) nokot svari þat því,er barnit var fœtt, at réttri tiltölu JKr.4, 610. 2) forsøge; prófa má ek þetta(nl. at biðja þér Guðríðar til handa, om dette vil lykkes) Harð. 5 (1216); ferr síðanfram á sandinn ok prófar, hvárt hannsæi nökkut til graðungsins upp í bergitHeilag. I, 70523; kom freistarinn -prófandi, ef hann fengi hann feldanStj. 14535; er þat forsending at fara,en fyrir þína áskorum viljum vér prófa(dvs. freista) Vatsd. 12 (2217). 3) erfare, komme til Kundskab om noget; kann vera,at þá prófast, hverir drjúgastir verðaKlm. 25129; var þetta ekki útan prettrþeirra brœðra -, sem síðarr prófaðistFlat. I, 6632; sem så tími kom, semhón skyldi fœða, þá prófaðist svá til(dvs. da fik man se), at þar kómu 2 piltarfram Stj. 1607; kunni hann fyrir þannskyld öngva grein á íllu, at hann hafðiþat eigi áðr þrófat Stj. 3129; prófuðharðfengi Eb. 15 (1722); höfuðfeðr okspámenn guðs vóru í jörð grafnir, semprófa mátti af þeirra gröfum Heilag.I, 11718; prófa með líkindum dvs. sluttesig frem, til: þessa luti markaði hannmest ok meðr líkindum réð eðr prófaðiaf þeim raunum ok æfintýrum, sem -Stj. 1059. 4) bevise, især ved Vidneførsel, Vidnesbyrd; hvat er þeir þóttust sváprófa satt vera, at þeir - Stj. 25233;hvat visso hann gerir oss firir þegnok bótom, ef hann prófast at bóta-manni (dvs. at være bótamaðr) DN. X,8812; ek gat þat prófat, at fleiri unnu(at) manninum, en þeir tveir brœðrDN. II, 12343; lögrettumenn dœmduBótildi 6 aura ból í Gerstöðum, útanþat gæti prófat með skilríkum vitnum,at Þorgerðr átti minna í jörðinni DN.I, 9317; ef þetta er prófat á þingi Nj.64 (994); vit várum þí nær, er þettavar skilríkliga próvat DN. III, 30 (3110);ei prófaðist fyrir mér, útan þeir brœðrværi - DN. II, 325; er þat boð vártok vili, at þit kallit þá menn til ykkar,er hér vitu skil á, bæði þá, er frænd-semi kunni at telja þeirra í millimÞóro ok Steinvarar, ok svá þá, ersamvist þeirra segja sik vita Þórirsok Steinvarar, ok - -, ok ef þarprófast á frændsemi á fjórða mannifrá syzskinum at telja -, þá - DN.IV, 6214; eftir viðrgöngu Bjarnar sumten sumt prófat með lögligum vitnumá Björn DN. IV, 1579; ef þessi glœprverðr prófaðr á hana Mar. 113012; þatfleira, sem þar prófast gört DN. III,3012. 5) forhøre en, kræve hans Vidnes-byrd i en Retssag; vitni þau, er þittakir hér um, látit þeim sverja bókar-eið, at þau segi ykkr sannindi þau,sem þau vita um þetta mál, ok prófitsíðan hvert þeirra singillatim svá, atekki heyri annars orð DN. IV, 6222;bárom vér allir - sérliga hverr prófaðrá stefno í biskupsgarði DN. I, 27623."},{"a":"prófan","b":"f","c":"prófan, f. 1) Undersøgelse, Granskning, Ran- sagelse, hvorved man søger at faa Lys ien Sag, komme til sikker Kundskab om noget; ef hann fellst at prófan JKr.46 jvf 13; í þísa var hann svá snarpr okharðr prófanarmaðr (= lat. indagatoracerbus) -, at varla vildi hann nökk-urum nema sér sjölfum til þessarrarprófanar trúa eða treysta (= lat. utvix absque se ipso hanc indagationemcrederet) Thom. 4322. 36. 441. 2) Bevis, Bevisførelse, Stadfæstelse; þessi réttprófan ok áeggjan sleit upp fastsettavillu af margra brjóstum Heilag. I,11727; sýnandi halsjárnin til prófanarsínum framburði (&vl til vitnisburðar)Post. 69224. 3) Forsøg, Prøve; bað hannvaða yfir fyrir prófanar sakir (= lat.volens tentare eum - dixit ei descendein fluvium et transi Heilag. II, 61217. 34.4) Erfaring; með nökkurri raun eðrprófan Stj. 3133."},{"a":"prófanarmaðr","b":"m","c":"prófanarmaðr, m. Gransker, Ransager. Post.9039; = lat. indagator Thom. 4323. 32."},{"a":"prófanartími","b":"m","c":"prófanartími, m. Prøvelsestid. Heilag. II,3877."},{"a":"prófanligr","b":"adj","c":"prófanligr, adj. tjenlig til Bevis (jvf prófa4, prófan 2); síðan þat er bert meðprófanligum skynsemdum, at - DI.II, 5901 (jvf HE. II, 7413. 30)."},{"a":"prófastadœmi","b":"n","c":"prófastadœmi, n. 1) Stilling, Tjeneste, Gjer- ning som tilhører, er eiendommelig for prófasti i Biskoppens Tjeneste; höfumvér ok fengit honum ármanns starf várhér meðr yðr (sem byggja ok boo íEiðafjarðar kirkjusókn L. 2) ok pró-fastadœmi, só at hann skal öll þaumálefni, sem hér kunnu falla eðr fallithafa ok heilagrar kirkju umdœmi byryfir at taka o. s. v. DN. IV, 803 (Aar1417). 2) Distrikt som er tildelt en pró-fasti for at han inden samme som Bi-skoppens Fuldmægtig skal udføre hvadder paahviler eller overdrages ham; vérJ. biskop í Osló heilsum várum kærumsunum prestum öllum, sem byggja íTúnsbergs ok Gerpini prófastadœmi,í Raumaríkis prófastadœmi DN. VI,448a3. 448b3; í Raumaríki, Solœyja okEiðsbergs prófastadœmum DN. IV,8293; Túnsbergs pr. EJb. 1817; Oslópr. EJb. 1924; Gerpini pr. EJb. 23019;Ránríkes pr. EJb. 22619. 3) Stilling som indehavdes af prófasti 4; vér (nl. Hákonm. g. n. Noregs konungr) viljum, atþér vitir, at vér hafum fengit herraPetri Eiríkssyni prófasta at Maríu-kirkju kapellu várri í Osló fullt valdok makt - at skipta bort jarðir fyrrsagðrar kapellu várrar - -, hværtsem þær jarðir liggja til uppbygningarkirkjunnar, til prófastadœmissins, eðraðrar próventur í kirkjunni DN. II,3589."},{"a":"prófastagarðr","b":"m","c":"prófastagarðr, m. Gaard hvori prófastihar sin Bolig; prófastagarðrinn í Túns-bergi DN. XI, 1556 (jvf DN. XI, 1558under prófasti 4); í Brynjulfshúsum semkallast prófastagarden (i Tunsberg) DN.XI, 1124."},{"a":"prófastastefna","b":"f","c":"prófastastefna, f. Møde som holdes der, hvor prófasti kommer tilstede i sit Ærinde; sumir menn œsa bóndum ok fyrirbjóðaat sœkja nökkura prófastastefnu eðakirkjunnar manna DN. I, 1978."},{"a":"prófastaumboð","b":"n","c":"prófastaumboð, n. = prófastadœmi 1;mátom mit 28 kiörlag domkirkjonnií Stafangre ok biskupenum -, somMognus hinner husbonde skylduger varatter í reknin(g)skap firir prófastæ-umboðit DN. V1II, 38513."},{"a":"prófastaveizlu","b":"f","c":"prófastaveizlu, f. Gjestebud som holdes i Anledning af at prófasti er nærværende, visiterer (jvf DN. I, 1978. II, 44918); varthet upphoff -, at the sáto ok drwkkoj enne profasthaveslo, Torger, sem pro-fasthenom folde (dvs. fylgði) ok skadangiorde, ok swa Bjørn, som fel, var oktith bodhen til profastaveslona DN.I, 86213 fg."},{"a":"prófastdœmi","b":"n","c":"prófastdœmi, n. = prófastadœmi 1; vér(nl. G. biskup í Bergvin) hafum skipatKalf Bardarsyni prófastdœmi hér mederyder (nl. í Vinjar ok Uppheims kirkju-sóknum se L. 2) at sœkja öll kirkjunnarmalæ firi þau, sem smærre er, en osssjalfum bær ifir at taka ok sœkja þeimtil lagha ok réttenda, þó meder væghðok miskun þæim, sem þæt bæiðist, skalhann þesso váro umbode fylghia þærtil, er oss sýnist annat ráð firi at geraDN. II, 3663; gefr ek minum herraerkibiskupinum alla(n) þen réttarstaðsem hann er mik (dvs. mér) skyldugrUlfr Tæiste firir ræikningskap þen, semer um prófastdœmi, er hann hafde afmik (dvs. mér) DN. II, 468 (36715); sásetti grið á Thomasmessodag á mótií Niðarósi, sem heilagrar kirkju starfhafði ok erkibiskups í Niðarósi -, okþví var ek hjá ok heyrða ek á, þá ermenn mœtto erkibiskups umboðsmanniá stræti, sögðu þeir til hans -: látþú heyra þik í dag, hversu snjallr þúert (nl. at setja grið) -; sira Vegarðrhafði ok prófastdœmi um 2 vetr oksetti sjalfr annan tíma grið; item Petrí K. setti þá, er hann hafði starf o. s. v.- um daga erkibiskups Einars varlénsmaðr sá E. erkibiskups í bœnum,er Loðinn skræper hét, ok heyrða eká -, er L. setti grið á Thomasmesso-dag á móti af erkibiskups halfu - -;eftir hann vissa ek ok heyrða ek Thor-stein í Túneimi setja stundum á mótigrið af kirkjunnar halfu þá, er hannhafði erkibiskups ármenning DN. III,2811-39, hvor starf, prófastdœmi, lén og ármenning synes falde sammen i en ogsamme Betydning; þeir sem hennar (nl.kirkjunnar í Niðarósi) góz hafi haft eðrmeðr farit, hvárt sem heldr ero tíundir,offr, prófastdœmi o. s. v., at þeir gerikórsbrœðrum þar fulla grein ok reikn-ing fyrir DN. III, 8133; þeir prestarhafi prófastdœmi, er eigi hafa sóknar-kirkjur ok leynilig skriptamál Rb. I, 1;ef hirðmenn eðr handgengnir menntaka prófastdœmi af lærðum mönnumok stefna konungs þegnum þar fyrirtil byskups um veraldligar fésektir, þáero þeir sjalfsagðir af konungs þjónustuok sé skildir við prófastdœmi o. s. v.NL. II, 45024 fgg. 2) = prófastadœmi 3;prófastdœmit át Maríu kirkju í Áslókapellu várri DN. II, 13218; jvf IV,1949. 3784."},{"a":"prófastgarðr","b":"m","c":"prófastgarðr, m. = prófastagarðr; í pró-fastgarðinum aat Mariukirkju (= íkancellers gardenom DN. IV, 1966)DN. IV, 1947. 1957. 3789."},{"a":"prófastgjöf","b":"f","c":"prófastgjöf, f. Provsteløn, hvad der gives en i Betaling, Løn for at være prófastr?Bærljóti á Moom gefer ek só myklaprófastgjöf, sæm hann hefir inn fengiteðr kann at fá af þessom árgangenomDN. II, 468 (36711 fg)."},{"a":"prófasti","b":"m","c":"prófasti, m. 1) = prófastr 2; prófasti áRaumariki DN. VIII, 1949; geri síðanreikning fýrir þeim peningum firir pró-fasta várum þá hann þær visiterar DN.II, 44918; prófastar skyldu engir veraDN. III, 3054. 2) = prófastr 4; PetrEriksson prófasti at Mari kirkju kapelluvárri í Osló DN. II, 3583; jvf IX, 18516.X, 8817; kórsbróðir í Osló ok prófastiat Lafranz kirkju í Túnsbergi DN.XI, 912; vér höfum gefit - guði tilheiðrs ok hinum heilaga Michiáli, erkapella vár á Túnsbergshúsi er vígð,til kommunsklerka várra í þeim samastað, prófastanum, fjórum kórsbrœðrumo. s. v. DN. III, 1106."},{"a":"prófastr","b":"m","c":"prófastr, m. Person som er sat over noget, som er ham betroet (lat. præpositus,hvoraf fr. prevôt Diez3 I, 35225; ags.práfost Bosw.2 777b; fris. progost,provæst Richthof. 981b) 1) Øvrigheds- person som Kongens Sysselmand; ekem sonr prófasts eins þessa fylkis;hann er hinn ríkasti maðr stórra eignaok mikilla fjárluta El. 2313 jvf 28. 40; núaf því, at engi hafði víglýsing á komitok at hann var sáttr við prófastinn, ersokana (dvs. sökina) gaf at upphafi, okat hann hafði boðit lög firir sik, þádœmdom vér - DN. X, 5014 (fra Jamt- land Aar 1345) jvf 43? 2) Ombuds-mand som stod i lignende Forhold tilBiskoppen som Sysselmanden til Kongen; um prófasta ok biskupsmenn Rb. 26Overskrift; umboðsmenn ok útheimtu-menn prófastanna skulu enga ákveðnafépínu mega lina án vitorði sóknar-prests Stat. 2814; skal því lögmaðreða sýslumaðr segja prófasti eða hansumboðsmanni (jvf L. 31. 41. 56), at þeirmuni eigi réttindi gera þeim, uttan þeirsé réttvísir við aðra Rb. 2651 jvf 20. 30. 36;ef nökkorr kastar þar í móti frændsemi,sifskap eða aðra meinbugi, þá skal pró-fastr erkibiskups eðr sóknaprestr fyrir-bjóða þeim framarr at gera fyrr en -Stat. 29612; þá er ek var í Vágom okBjarni hafði mót á Brúðarbergi, heyrðaek á, at hann fyrirbauð -, ok at kristinnréttr sá forni einn skyldi ganga, er -,ok at prófastar skyldu engi vera DN.III, 3054; prestr at Lafranz kirkju íTúnsbergi ok prófastr á VestfoldinniDN. III, 4093; Halvarðr Arnaldssonerkiprestr í Osló ok pr. á RaumaríkiDN. IV, 4442; Jón Nicolásson prestrok pr. í Mannadali DN. IV, 83620;Nicolos Helghesson prestr ok prófastrá Øyastaðum DN. IV, 8373; sira EinarrJónsson prófastr á Vannesyn á ListaMk. 3721 jvf 13 fg (DN. XII, 959 jvf 2); ábótiok brœðr tóko Lang-Orm (til Voldgifts-mand), var hann prófastr um Vestfjörðuok átti Holts stað í Önundarfirði Bp.I, 84126; Ögmundr prestr á Skygþveitleiddi 2 manna vitni firir sira HalvarðiGuðleifssyni prófastinom í œfra lutan-um Borgarsýslu -; dœmdi þá siraHalvarðr þat œyrisbólit kirkjunni halften halft prestenom til borðsins DN.V, 2895 fg 10 fg. 3) Forstander i et Kloster (jvf Du Cange III, 38634 fgg); prófastrmunklífisins Heilag. I, 38327 jvf 38416. 4) Forstander for en Collegiatkirke (jvfDN. II, 43911), hvis Myndighed dennesKanniker vare undergivne (Du Cange III,38615-27; jvf R. Keyser d. n. Kirkes Hi- storie I, 4505-9. II, 121), = prófasti 2;vér staðfestom enn af nýju Maríukirkjucapello várri í Osló, prófastenom, kórs-brœðrum ok klerkum várum öll þauprivilegia DN. II, 2894; herra Ívar can-celer ok hans eftirkomandi cancelererok prófaster i Mari kirkju DN. II,13313 jvf III, 1237; prófastr at M. k. íOsló DN. III, 4358 jvf DN. III, 46629.4773 fg, hvor han kaldes várr eller ríkisinscanceller; Páll Bárðarson prófastr atMariu kirkju í Ásló DN. III, 1492;þenna vetr í jólum setti Magnus kon-ungr prófast at postulakirkju ok kórs-brœðr i Björgvin með ráði Askatinbiskups ok lagði þar til próvendur okmikit fé Fm. X, 15914 jvf Pavebrevet DN. I, 1320 fgg; Finnr Haldórsson, semþik (dvs. sik) kallar nú prófast át postola-kirkju í Bergvin ok prestar ok vicariií þeirri samu kapellu DN. IV, 1415, jvfFinnr pr. at postolakirkju í BjörgvinDN. III, 6413; Vinaldr Henreksson pró-faster at postolakirkju í Bergvin DN.III, 4353; Hallbjörn kórsbróðir í Oslóok prófastr at Lafranz kirkju í Túns-bergi DN. V, 4012. VI, 3612. XI, 922;E. S. kannik í Osló ok prófastr atsancti Laurentii kirkju í TúnsbergiDN. IX, 3362; L. M. canick y Obslogoch provist udi Tonsberg DN. III, 7617;T. S. canik i Oslo ok provist udi Tuns-berg DN. IX, 7617. XI, 2622; H. B. pró-fastr at Lafranz kirkju í Túnsbergi DN.III, 5972; jvf 7342; Jófreyr prófastr íTúnsbergi Fm. IX, 28419 jvf 24; Henrickprófastr at Laurens kirkju (i Tunsberg)DN. XI, 1558."},{"a":"prófastsdœmi","b":"n","c":"prófastsdœmi, n. 1) = prófastadœmi 1.Bp. I, 7538. 11. 84924. 2) = prófasta-dœmi 2. Bp. I, 74721. 3) hvad en prófastr 2 oppebærer i Indtægt vedUdførelsen af sit Embede; allt prófasts-dœmi þat, sem féll í sakeyri ok öðrumsektum gaf hann fàtœkum þeim, semmest vóru þurfandi Bp. I, 84928 (jvf84324)."},{"a":"prófastssonr","b":"m","c":"prófastssonr, m. Søn af en prófastr; Jónprófastssonr Fm. IX, 452 (Flat. III,11832; Konung. 35015)."},{"a":"prófbréf","b":"n","c":"prófbréf, n. Brev, Dokument, hvori tekitpróf er beskrevet og som derfor inde-holder Beviser i eller om en Retssag, =prófsbréf. DN. VII, 12821."},{"a":"próflauss","b":"adj","c":"próflauss, adj. ubevist, hvorom der ikke haves Bevis, = úprófaðr; kirkjan dœmir ekkium próflaust mál Stat. 2966."},{"a":"prófsbréf","b":"n","c":"prófsbréf, n. = prófbréf. DN. VII, 23922."},{"a":"prófsstefna","b":"f","c":"prófstefna eller prófsstefna, f. Møde hvori man ved Vidneførsel vil søge tilveiebragtOplysninger, Beviser (taka próf) , som kanlægges til Grund for Afgjørelsen af enTvist, Dommen i en Sag; á prófstefnu,sem A. R. sett hafði skuldgefnom mannium atvista(r)sök DN. IX, 2674; til þessadags, sem nú er prófsstefnu(dagr) hit tilIgna(r)bakka DN. VIII, 19418 jvf 10."},{"a":"prófstefna","b":"f","c":"prófstefna eller prófsstefna, f. Møde hvori man ved Vidneførsel vil søge tilveiebragtOplysninger, Beviser (taka próf) , som kanlægges til Grund for Afgjørelsen af enTvist, Dommen i en Sag; á prófstefnu,sem A. R. sett hafði skuldgefnom mannium atvista(r)sök DN. IX, 2674; til þessadags, sem nú er prófsstefnu(dagr) hit tilIgna(r)bakka DN. VIII, 19418 jvf 10."},{"a":"prokurera","b":"v","c":"prokurera, v. (að) tilveiebringe, skaffe;freistit, at þér fáit nökkura þá fátœkamenn yðr prokurerat, sem yðr megiá síðarsta dómsdegi - fyrir sjalfumguði tulkar ok tœnaðarmenn vera Stj.1575."},{"a":"prolaga","b":"v","c":"prolaga, v. (að) d. s.; hverr sá klerkr,ok hverrar vígslu eðr tignar sem hverrer, sá er prolagar sér af konungi eðrveraldligu valdi firir sik -; eðr meðhverjum hætti sem hann kemst at því-, at hann verndist móti réttindumsvá at kirkjunnar dómari fái eigi tyktathann af sínum lýtum, fellr slíkt hitsama í bann af sjalfu verkinu Stat.28011."},{"a":"próstagarðr","b":"m","c":"próstagarðr, m. = prófastagarðr, prófast-garðr. DN. IV, 7734."},{"a":"próvenda","b":"f","c":"próvenda eller próventa, f. (= lat. præ-benda Du Cange III, 373) 1) hvad der overdrages, gives nogen til Eiendom medForpligtelse til som Vederlag for det mod-tagne at overtage ens (e-s) Forsørgelseeller lade det tjene dertil, den Forsør-gelse som ydes, skal ydes til Opfyldelsenaf saadan Forpligtelse (jvf forlag 1,forlaga (dvs. Folkesprogets follaug Aasen180a20 fgg)); Magnús, er blindaðr hafðiverit -, gaf sik í klaustr í Holmi októk við munkaklæðum, þá var skeyttþangat Hernes mikla á Frostu í pró-vendu hans Fm. VII, 1967; hverr, semhirðmaðr gerist, skal lúka eyri silfrstil hirðmanna próventu, at upp haldistsálamessa firir sál framfarinna lögu-nauta sínna ok sjalfs hans Hirðskrá53 (4499); ef einn hverr verðr firir svámikilli fátœkt, at hann gerist hjalplaussfirir elli sakir eða vanheilsu, þá skalkonungr ok hans lögunautar hjalpaþeim manni til klaustrs, gefi halfa pró-vendu konungr en halfa lögunautarHirðskrá 5317; gaf ek (nl. Erlendr -) ípróventu mína til Munkalífis í Björgvinellifo mánaðarmataból í jörðu þeirri,er heitir Eik -, með því skilorði, atek skal hafa presta máldrykkju í hvartmál hvern dag ok þílíka úttaku hafasem aðrir próventumenn Mk. 5731 (DN.XII, 824); á því fyrsta ári, er Þóra komtil próventu sínnar til Munklífis Mk.807 (DN. XII, 4219); Petr áðr nefndrgaf firir sik í próvento sína í félag 15spanna leigu jarðar í Rekonesi ok -;skal Petr hafa hér í mót æfinligt borðí félagi með öllum þvílíkum kost okstettningi sem kórsbræðr hafa í matok máldrykkju, svá í úttöku, ef hannkann krankr at vera eða öðruvís skyn-samliga heftr vera, at hann megi eitil borðs at ganga sem inn settr íkommuni, ok þar með hús þau hafa,sem hann megi liggja í ok nauðsynligþarfindi sín í hafa; skal ok Petr lið-ugr til vera at gera kommunsins erendiþau, sem honum stendr ok hann mável gera uttan sínn skaða, sem er umjarða skoðan, formannsskapr um tíundasamtöku ok annat viðrlíkt. - Kallarok guð allsvöldugr Petr áðr nefndanbráðliga til sín, þá skal namfn hansskrást inn í ártíðabók í Kristkirkju okhann luttakari verða alls þess góðsbœnahalds ok brœðralags, sem geristí kirkju ok kommuni, en capitulumeiga frjálsliga fyrr nefndar jarðer, hvárter Petr sitr próventu sína lengr eðaskemmr DN. II, 26316-39; gaf OgmundrOgmundarson próventu firir BergljótuBárðardóttur húsprøju sína - -;tókom vér (nl. ábóti at Munkalífi íBjörgvin ok allir conventubrœðr þesssama staðar, se L. 12 fg) fyrr nefndaBergljótu í várt brœðralag ok játtoð-om henni mat ok máldrykkju slíka,sem hafa prestbrœðr, könnu mun-gáts til hverrar máltíðar, pitenz athátíðom, en þess meiri mungát en (dvs.ef) pitenz er eigi til; skal hón úttaka til tolfmánaða halft annat stykkimjöls ok þrjá laupa smørs; meðr þessoskal hón hafa só mörg hús: loft meðklefom sínom, 1 kellara þar undir okhøgsæti í stufo, só at henni sé valsætt at sitja; skal hón með leigofœromtaka ok með leigofœr skiljast; meðþesso skal hón luttakari vera alls þessgóða bœnahalds, sem gerist í fyrrnefnduklaustri, hvárt sem þat er í messom, eðaí bœnahaldi, í vökum, föstum, almosa-gerðum ok öðrum miskunnarverkum,sem þar gerast árla ok síðla; hér í mótijáttaði hón oss sínni hollostu í orðiok í verki, hvar sem hón er stadd;skal ok klaustrit eiga eina sæng eftirhona eftir fornom rétt staðarins Mk.5815 fgg (DN. XII, 115); Ívarr lauk ca-pitulo þar firir kost sínn þann, semhann hafði keypt af þeim um sína daga- -; en firir þær tutughu merkr, semhonum brustu þá í próvento sína, battsik oftnemfdr Ívarr undir at lúka ca-pitulo - DN. IV, 30811 fg 25; hón gafsik til communs þeirra ok átján spannaleigu jarðar í próvendo sína þar innmeð sér, í Talgylum -; þar meðrdýnu ok pallklæði skal hón sér fá okkommunit eftir hana eiga; svefnstofueða loft skulu kórsbrœðr fá henni, enhón sjalf þjónostukonu sér, er geymiherbyrgis hennar; en á hverjum 12mánaðom skal communit gefa þeirrikono spann byggmjöls ok 2 pundsmœrs; útferð sína skal hón sjölf geraok þær sálogiftir, er henni líkar DN.II, 686. 13 fgg; gerði Endriði á Gyrfiæfinligt kaup firir sér viðr kórsbrœðrí Niðarósi á þenna hátt, at hann gafsik til communs þeirra ok eign þá, erLein heitir - í próvendo sína þar innmeð sér; svá gaf hann ok - -; enkórsbrœðr jáðo, at hann skal hafa meðsér í kommuni þeirra einn þjónustu-svein með slíkan kost, sem þeirrasveinar hafa, útferð sína skal hannsjalfr gera ok aðrar sálogiftir þær, semhonom sýnast; vill hann ok nökkorgildi sitja, þá skal hann sjalfr svarakost allum þar, firir sik DN. IV,896. 12 fgg 17 fgg; gaf Gunvor Olafsdóttirþessa eign sína - í próvendo firir sikok ævenligs heimilishúss í biskupsgarðií Stafangri -; skildi hón sér firirþessa sína gjöf hús í biskupsgarði,stofu ok undirbúð ok þvílíkt borðhald,sem þeir hafa, en um þvert sitja meðrbiskupi, bolla mungáts á hvern dagsér til máldrykkju, slíka pitenz, semum þvert gefst, útan - - DN. II,1157. 15-27; gaf Gyríð - þessar eignirsínar - í próvendo firir sik ok æfiligsheimilis húss í biskupsgarði í Stafangri- - skildi hón sér firir þessa sínagjöf hús í biskupsgarði o. s. v. DN. IV,1678. 16-24; Baugeið - gaf í próventosína til fyrr sagðra kórsbrœðra -;skildi hón sér þar móti slíkan kost okborðhald um sína daga, sem kórsbrœðrhafa, en þjónostokona hennar skal sitjasveina borð ok hafa þar kost o. s. v.DN. III, 1377. 13-20. 2) Præbende, hvadder er henlagt til Underholdning af hverenkelt Canonicus eller Kannik ved en Kolle-giatkirke, hver kórsbróðir som har at læseMesse ved et af dens Altere eller i ensamme tilhørende stúka (jvf præbendaest jus percipiendi proventus in ecclesiacollegiata ex actione proveniens, com-petens alicui tamquam uni ex collegioDu Cange III, 3743 fgg; provenda propræbenda dvs. beneficium ecclesiasticumDu Cange ed. Henschel V, 39051 fg; fr.provende dvs. provision de vivre Littré II,1368a; proviande (dvs. Proviant) se under viande (fr. viande, ital. vivanda, pro-vianda Diez3 II, 4534 fgg, = mlat. præ-benda, prebenda DN. I, 584. 8. 615. 7297. 14.III, 1177. 9. 1187. IV, 3 (433. 36). V, 710. 89.193 (1512. 15211). VI, 1105 fg 9 fg. 18213.2124. 2274. 2877)); hafa þeir (nl. kórs-brœðr) átt ok tekit rentu hverjar pró-vendo, er hefir laus vorðit í KristkirkjuDN. III, 3536 jvf 3841 fg jvf 3427. 29. 32; varþá rannsakat eftir um allar eignir, erlágu til próvendanna, at hver próvendahefði sínar eignir DN. II, 4311 jvf 16. 20;gefr ek hús mín þau, sem ek lét uppgera í félagi hinum helga Ólafi okkirkjunni, þeim góðom manni til nyt-semdar ok ívero, sem próvendona færeftir mik; item próvendo mínni gefrek psalteri með sálatíðum DN. II, 255(2135 fg); í communs ok próvendna görð-um DN. I, 8813. Et tilføiet Genitiv an- giver a) Personen som for Tiden nyderdets Indtægter: sira Eysteins prófentaDN. V, 30314 jvf IV, 46423; b) det som udgjør hans særegne Embede, den For-retning som tilligger hans Canonicat:klukkara próventa (= prebenda cam-panarii DN. II, 7524, campanistra EJb.273) DN. V, 1453 fg 8; EJb. 2552; skulapróventa EJb. 2738; c) den stúka, hvori dets Indehaver skulde læse Messe: Halv-arðs stúku próvenda DN. II, 4329; d)den betydeligste af de Jordeiendomme,som tilhørte eller udgjorde Præbendet, f. Ex. EJb. 2202 fg. 2487. 250. 252. 254.25613. 2571-259-270; Schulanda pró-venta DN. V, 2543 fg; Hægs próventaDN. IV, 2543. 40311. 4638. Ligesom man finder prebenda og próventa brugt isamme Betydning = lat. præbenda omhvad der er henlagt til en Kanniks Un-derholdning f. Ex. Imishaugs prebendaEJb. 2589 = Imishaugs próventa EJb.2645. 24 (jvf prebenda EJb. 23715. 250.252-258. 266 = próventa EJb. 259 fg.262 fg. 267-270. 273), synes det at liggenær at anse ogsaa próventa som ud- sprunget fra m.lat. præbenda, jvf DuCange III, 373 fg; provenda pro præ-benda dvs. beneficium ecclestasticum Du Cange ed. Henschel V, 39051 fgg; fr. pro-vende dvs. provision de vivre Littré II,1368a72 fgg. 2473 fg og provianda under viande Littré II, 698a, medens det dog kan tænkes muligt, at próvenda eller próventasvarer til lat. proventus, især naar manser hen til dette Ords Anvendelse i Sæt-ningen redditus et proventus communisvestræ nimis erant tenues ac exiles DN.I, 627; præbenda vero est jus spiritualerecipiendi certos proventus pro meritisin ecclesia, competens percipienti exdivino officio, cui insistit, et nascitur excanonia (jvf canonia dvs. canonicatus,præbenda canonici, præbenda vel redi-tus canonici Du Cange I, 7599. 12) tan-quam filia a matre; præbenda est juspercipiendi proventus in ecclesia colle-giata, ex actione proveniens, competensalicui tanquam uni de collegio, quod jusex canonica (dvs. canonici dignitate DuCange I, 75928) descendit Du Cange III,3741-6."},{"a":"próventa","b":"f","c":"próvenda eller próventa, f. (= lat. præ-benda Du Cange III, 373) 1) hvad der overdrages, gives nogen til Eiendom medForpligtelse til som Vederlag for det mod-tagne at overtage ens (e-s) Forsørgelseeller lade det tjene dertil, den Forsør-gelse som ydes, skal ydes til Opfyldelsenaf saadan Forpligtelse (jvf forlag 1,forlaga (dvs. Folkesprogets follaug Aasen180a20 fgg)); Magnús, er blindaðr hafðiverit -, gaf sik í klaustr í Holmi októk við munkaklæðum, þá var skeyttþangat Hernes mikla á Frostu í pró-vendu hans Fm. VII, 1967; hverr, semhirðmaðr gerist, skal lúka eyri silfrstil hirðmanna próventu, at upp haldistsálamessa firir sál framfarinna lögu-nauta sínna ok sjalfs hans Hirðskrá53 (4499); ef einn hverr verðr firir svámikilli fátœkt, at hann gerist hjalplaussfirir elli sakir eða vanheilsu, þá skalkonungr ok hans lögunautar hjalpaþeim manni til klaustrs, gefi halfa pró-vendu konungr en halfa lögunautarHirðskrá 5317; gaf ek (nl. Erlendr -) ípróventu mína til Munkalífis í Björgvinellifo mánaðarmataból í jörðu þeirri,er heitir Eik -, með því skilorði, atek skal hafa presta máldrykkju í hvartmál hvern dag ok þílíka úttaku hafasem aðrir próventumenn Mk. 5731 (DN.XII, 824); á því fyrsta ári, er Þóra komtil próventu sínnar til Munklífis Mk.807 (DN. XII, 4219); Petr áðr nefndrgaf firir sik í próvento sína í félag 15spanna leigu jarðar í Rekonesi ok -;skal Petr hafa hér í mót æfinligt borðí félagi með öllum þvílíkum kost okstettningi sem kórsbræðr hafa í matok máldrykkju, svá í úttöku, ef hannkann krankr at vera eða öðruvís skyn-samliga heftr vera, at hann megi eitil borðs at ganga sem inn settr íkommuni, ok þar með hús þau hafa,sem hann megi liggja í ok nauðsynligþarfindi sín í hafa; skal ok Petr lið-ugr til vera at gera kommunsins erendiþau, sem honum stendr ok hann mável gera uttan sínn skaða, sem er umjarða skoðan, formannsskapr um tíundasamtöku ok annat viðrlíkt. - Kallarok guð allsvöldugr Petr áðr nefndanbráðliga til sín, þá skal namfn hansskrást inn í ártíðabók í Kristkirkju okhann luttakari verða alls þess góðsbœnahalds ok brœðralags, sem geristí kirkju ok kommuni, en capitulumeiga frjálsliga fyrr nefndar jarðer, hvárter Petr sitr próventu sína lengr eðaskemmr DN. II, 26316-39; gaf OgmundrOgmundarson próventu firir BergljótuBárðardóttur húsprøju sína - -;tókom vér (nl. ábóti at Munkalífi íBjörgvin ok allir conventubrœðr þesssama staðar, se L. 12 fg) fyrr nefndaBergljótu í várt brœðralag ok játtoð-om henni mat ok máldrykkju slíka,sem hafa prestbrœðr, könnu mun-gáts til hverrar máltíðar, pitenz athátíðom, en þess meiri mungát en (dvs.ef) pitenz er eigi til; skal hón úttaka til tolfmánaða halft annat stykkimjöls ok þrjá laupa smørs; meðr þessoskal hón hafa só mörg hús: loft meðklefom sínom, 1 kellara þar undir okhøgsæti í stufo, só at henni sé valsætt at sitja; skal hón með leigofœromtaka ok með leigofœr skiljast; meðþesso skal hón luttakari vera alls þessgóða bœnahalds, sem gerist í fyrrnefnduklaustri, hvárt sem þat er í messom, eðaí bœnahaldi, í vökum, föstum, almosa-gerðum ok öðrum miskunnarverkum,sem þar gerast árla ok síðla; hér í mótijáttaði hón oss sínni hollostu í orðiok í verki, hvar sem hón er stadd;skal ok klaustrit eiga eina sæng eftirhona eftir fornom rétt staðarins Mk.5815 fgg (DN. XII, 115); Ívarr lauk ca-pitulo þar firir kost sínn þann, semhann hafði keypt af þeim um sína daga- -; en firir þær tutughu merkr, semhonum brustu þá í próvento sína, battsik oftnemfdr Ívarr undir at lúka ca-pitulo - DN. IV, 30811 fg 25; hón gafsik til communs þeirra ok átján spannaleigu jarðar í próvendo sína þar innmeð sér, í Talgylum -; þar meðrdýnu ok pallklæði skal hón sér fá okkommunit eftir hana eiga; svefnstofueða loft skulu kórsbrœðr fá henni, enhón sjalf þjónostukonu sér, er geymiherbyrgis hennar; en á hverjum 12mánaðom skal communit gefa þeirrikono spann byggmjöls ok 2 pundsmœrs; útferð sína skal hón sjölf geraok þær sálogiftir, er henni líkar DN.II, 686. 13 fgg; gerði Endriði á Gyrfiæfinligt kaup firir sér viðr kórsbrœðrí Niðarósi á þenna hátt, at hann gafsik til communs þeirra ok eign þá, erLein heitir - í próvendo sína þar innmeð sér; svá gaf hann ok - -; enkórsbrœðr jáðo, at hann skal hafa meðsér í kommuni þeirra einn þjónustu-svein með slíkan kost, sem þeirrasveinar hafa, útferð sína skal hannsjalfr gera ok aðrar sálogiftir þær, semhonom sýnast; vill hann ok nökkorgildi sitja, þá skal hann sjalfr svarakost allum þar, firir sik DN. IV,896. 12 fgg 17 fgg; gaf Gunvor Olafsdóttirþessa eign sína - í próvendo firir sikok ævenligs heimilishúss í biskupsgarðií Stafangri -; skildi hón sér firirþessa sína gjöf hús í biskupsgarði,stofu ok undirbúð ok þvílíkt borðhald,sem þeir hafa, en um þvert sitja meðrbiskupi, bolla mungáts á hvern dagsér til máldrykkju, slíka pitenz, semum þvert gefst, útan - - DN. II,1157. 15-27; gaf Gyríð - þessar eignirsínar - í próvendo firir sik ok æfiligsheimilis húss í biskupsgarði í Stafangri- - skildi hón sér firir þessa sínagjöf hús í biskupsgarði o. s. v. DN. IV,1678. 16-24; Baugeið - gaf í próventosína til fyrr sagðra kórsbrœðra -;skildi hón sér þar móti slíkan kost okborðhald um sína daga, sem kórsbrœðrhafa, en þjónostokona hennar skal sitjasveina borð ok hafa þar kost o. s. v.DN. III, 1377. 13-20. 2) Præbende, hvadder er henlagt til Underholdning af hverenkelt Canonicus eller Kannik ved en Kolle-giatkirke, hver kórsbróðir som har at læseMesse ved et af dens Altere eller i ensamme tilhørende stúka (jvf præbendaest jus percipiendi proventus in ecclesiacollegiata ex actione proveniens, com-petens alicui tamquam uni ex collegioDu Cange III, 3743 fgg; provenda propræbenda dvs. beneficium ecclesiasticumDu Cange ed. Henschel V, 39051 fg; fr.provende dvs. provision de vivre Littré II,1368a; proviande (dvs. Proviant) se under viande (fr. viande, ital. vivanda, pro-vianda Diez3 II, 4534 fgg, = mlat. præ-benda, prebenda DN. I, 584. 8. 615. 7297. 14.III, 1177. 9. 1187. IV, 3 (433. 36). V, 710. 89.193 (1512. 15211). VI, 1105 fg 9 fg. 18213.2124. 2274. 2877)); hafa þeir (nl. kórs-brœðr) átt ok tekit rentu hverjar pró-vendo, er hefir laus vorðit í KristkirkjuDN. III, 3536 jvf 3841 fg jvf 3427. 29. 32; varþá rannsakat eftir um allar eignir, erlágu til próvendanna, at hver próvendahefði sínar eignir DN. II, 4311 jvf 16. 20;gefr ek hús mín þau, sem ek lét uppgera í félagi hinum helga Ólafi okkirkjunni, þeim góðom manni til nyt-semdar ok ívero, sem próvendona færeftir mik; item próvendo mínni gefrek psalteri með sálatíðum DN. II, 255(2135 fg); í communs ok próvendna görð-um DN. I, 8813. Et tilføiet Genitiv an- giver a) Personen som for Tiden nyderdets Indtægter: sira Eysteins prófentaDN. V, 30314 jvf IV, 46423; b) det som udgjør hans særegne Embede, den For-retning som tilligger hans Canonicat:klukkara próventa (= prebenda cam-panarii DN. II, 7524, campanistra EJb.273) DN. V, 1453 fg 8; EJb. 2552; skulapróventa EJb. 2738; c) den stúka, hvori dets Indehaver skulde læse Messe: Halv-arðs stúku próvenda DN. II, 4329; d)den betydeligste af de Jordeiendomme,som tilhørte eller udgjorde Præbendet, f. Ex. EJb. 2202 fg. 2487. 250. 252. 254.25613. 2571-259-270; Schulanda pró-venta DN. V, 2543 fg; Hægs próventaDN. IV, 2543. 40311. 4638. Ligesom man finder prebenda og próventa brugt isamme Betydning = lat. præbenda omhvad der er henlagt til en Kanniks Un-derholdning f. Ex. Imishaugs prebendaEJb. 2589 = Imishaugs próventa EJb.2645. 24 (jvf prebenda EJb. 23715. 250.252-258. 266 = próventa EJb. 259 fg.262 fg. 267-270. 273), synes det at liggenær at anse ogsaa próventa som ud- sprunget fra m.lat. præbenda, jvf DuCange III, 373 fg; provenda pro præ-benda dvs. beneficium ecclestasticum Du Cange ed. Henschel V, 39051 fgg; fr. pro-vende dvs. provision de vivre Littré II,1368a72 fgg. 2473 fg og provianda under viande Littré II, 698a, medens det dog kan tænkes muligt, at próvenda eller próventasvarer til lat. proventus, især naar manser hen til dette Ords Anvendelse i Sæt-ningen redditus et proventus communisvestræ nimis erant tenues ac exiles DN.I, 627; præbenda vero est jus spiritualerecipiendi certos proventus pro meritisin ecclesia, competens percipienti exdivino officio, cui insistit, et nascitur excanonia (jvf canonia dvs. canonicatus,præbenda canonici, præbenda vel redi-tus canonici Du Cange I, 7599. 12) tan-quam filia a matre; præbenda est juspercipiendi proventus in ecclesia colle-giata, ex actione proveniens, competensalicui tanquam uni de collegio, quod jusex canonica (dvs. canonici dignitate DuCange I, 75928) descendit Du Cange III,3741-6."},{"a":"próventubréf","b":"n","c":"próventubréf, n. Brev, Dokument hvori findes nedskrevet hvad der er givet i ens próventu og hvilke Goder eller Rettig-heder en próventumaðr eller próventu-kona derved har erhvervet. DN. III,13723. IV, 49432. VI, 1591."},{"a":"próventuhús","b":"n pl","c":"próventuhús, n. pl. Værelser, Husbygning,som tilhører et Præbende. DN. III, 3539;jvf próvendna garðar DN. I, 8813."},{"a":"próventukona","b":"f","c":"próventukona, f. kvindelig próventumaðr;vér (B. - biskup í Stavangri) höfumtekit Guðrúnu Hallsteinsdóttur, semþetta várt bréf hefir, til próventukonuí biskupsgarði í Stafangri með sam-þykt capituli ok kórsbrœðra várra áþann hátt, at vér gáfum í próventuhennar bœkr várar - - -; skal áðrnefnd Guðrún hafa mat ok drykk oksæti um sína daga á bríkinni með slík-um rétti sem aðrar próventukonur, semþar sitja o. s. v. DN. IV, 49410. 22."},{"a":"próventumaðr","b":"m","c":"próventumaðr, m. Person som mod pró-venta eller forlaga har faaet Ret til at forsørges af en. DN. VI, 1599. 14; Mk. 585 (DN. XII, 829). 1012 (DN. XII, 9322);hann var próventumaðr í Þingeyrumok unni mikit staðnum Bp. I, 83132."},{"a":"prúðbúinn","b":"adj","c":"prúðbúinn, adj. iført prægtige, stadseligeKlæder. Heilag. I, 28713 fg."},{"a":"prúðklæddr","b":"adj","c":"prúðklæddr, adj. d. s. Post. 6488 jvfval klædda L. 12."},{"a":"prúðleikr","b":"m","c":"prúðleikr, m. saadan Adfærd, Optræden, som egner sig til at give et MenneskeAnseelse, tilvende det fordelagtig Op-mærksomhed; hón lagði allan hug á atklæðask vel ok búast snyrtiliga, lazaklæði sín ok búa höfuð sítt með hverskonar höfuðbúnaði, er hón fann, tilfegrðar var ok kvenna prúðleiks Str.8133."},{"a":"prúðlífi","b":"n","c":"prúðlífi, n. Liv, Levnet hvoraf man har Ære, som giver Anseelse; látom ossórœktina alla ok ómennskona leiðavera, en rakklætit ok prúðlífit tökumí venjo athæfisins Homil. 227."},{"a":"prúðlífishlutr","b":"m","c":"prúðlífishlutr, m. Ting som henfører, ud- kræves til prúðlífi; kostgæfom vér atvera lastvarir ok fremjom prúðlífis-hluti Homil. 4927."},{"a":"prúðliga","b":"adj","c":"prúðliga, adj. paa saadan Maade, at man vinder Anseelse derved, har Ære deraf,= prýðiliga; Erlingr varðist svá pr.,at engi maðr vissi dœmi til, at einnmaðr hefði staðit svá lengi fyr jafn-margra manna atsókn OH. 18324; hannþótti vel ok pr. hafa fylgt sínom lánar-drottni Mork. 21832; urðu þau þá fyrirhinum stœrstum fjársköðum ok báruþau hann vel ok pr. Bp. I, 1281."},{"a":"prúðligr","b":"adj","c":"prúðligr, adj. anseelig, saadan at man har Ære deraf, = prýðiligr; var þar hinprúðligsta veizla Eg. 8 (1415) jvf 11 (2015)."},{"a":"prúðr","b":"adj","c":"prúðr, adj. 1) nidkjær, ivrig for at vinde et fordelagtigt Omdømme, en stor An-seelse blandt sine Omgivelser; Ólafr kon-ungr var svá prúðr, at alla hina beztumenn í landinu gerði hann sína hirð-menn ok sér handgengna Fm. IV, 1229;hann var hverjum manni kurteisari, afþví var hann kallaðr Ásbjörn prúðiFlat. I, 52435; Steinn var - afburðar-mikill maðr at vápnum ok klæðum, okvar hann þá kallaðr Steinn enn prúðiFm. V, 1812; hann fékk sér konu ríkrarættar dýrliga ok prúða - hón lagðiallan hug á þat at klæðast vel Str.8130; jvf Vigl. 538-11. 2) = prúðligr;prúðr búnaðr Mött. 46."},{"a":"prýða","b":"v","c":"prýða, v. (dd) gjøre anselig; hann fékkHerðísar K. vænnar konu ok vel atsér at hvívetna því, er kvennmennmátti prýða Bp. I, 12714; veizlan varprýdd góðum tilföngum Vatsd. 6 (1129);hér með lætr dróttningin prýða ok fagr-liga fyrir búa hallir ok herbergi Mar.4255; vegr ríki maðr honum í hendrsvá mikit gull, leggjandi þar með gim-steina ágæta, er kerit skal með prýðaHeilag. II, 13016; - tárom synda flekkaaf önd várri ok prýða hana góðomverkom Frump. XVIII3 fg (Anal. 2845);þeir fýstust mjök at prýðast af hansendalykt Heilag. I, 1171."},{"a":"prýði","b":"f","c":"prýði, f. Pryd, Prydelse, hvad der tjener til at give Anseelse, Ære, Hæder; þéreigit undir handarmagni sigrinn okauðœfin, veginn ok prýðina (lat. divi-tias, decus, gloriam) Pr. 3511 (Sallust.Catil. c. 58); Kato vandist at hafa hinamesta iðn stillingarinnar ok prýðinnar(= lat. modestiæ, decoris) Pr. 3479(Sallust. Catil. c. 54); festa ek eyrna-gullin upp á hana ok baugana á hennarhendr henni til skrauts ok prýði Stj.13722 (1 Mos. 24, 47); Ismaelite vóruvanir at hafa til prýði ok tignarmarksgulligan vangabúnað Stj. 39633; féllhann (nl. Toste jarl) þar með mikilliprýði ok orðstír Fm. VI, 4214; þámyndir þú leggja niðr prýði þína (=prýðiföt þín L. 19) ok skrýðast þræls-klæðum Heilag. II, 2316."},{"a":"prýðidrengr","b":"m","c":"prýðidrengr, m. anselig Person. Heilag.II, 23237, hvor Texten L. 8 har prúðrdrengr; hvilke Udtryk svarer til lat. virnobilis Surius Jan. 31132."},{"a":"prýðiföt","b":"n pl","c":"prýðiföt, n. pl. prægtige Klæder. Heilag.II, 23119."},{"a":"prýðiliga","b":"adv","c":"prýðiliga, adv. = prúðliga; Erlingr varðistsvá pr., at - Flat. II, 30934; hann þóttivel ok pr. hafa fylgt sínum lánardróttniFm. VII, 2236; þat mæltu allir menn,at öngan mann hefði sét, prýðiligarrbera allar kvalar Pr. 3296."},{"a":"psalmr","b":"m","c":"psalmr, m. Salme, en af Davids Salmer; hvaðan af er David segir í psalminum:várs herra er jörðin ok öll hennarfylling Stj. 113."},{"a":"psaltari","b":"m, n","c":"psaltari (ogsaa saltari, se dette Ord) m. ellern. Salmernes Bog i det gamle Testa- mente; svá segist í psalterinu: meðsamþykki géngum (&vl göngum) vérí guðs húsi Stj. 121; hafði ok svá Davidfyrir sagt í psaltara, at einn myndieyðast með öllu í sínni eign ok mundiannarr taka hans biskupsdóm Post. 7682(Ap. Gj. 1, 20 jvf Ps. 6925. 1097); vil ekhafa 40 klerka þá, sem psalteri lesayfir líki mínu DN. III, 160 (1499); tolfpsaltera vil ek, at lesist ifir líki mínoþá þet náttsett verðr DN. IV, 564(4235); þá var heitit á allsvaldandaguð ok inn heilaga Þorlák biskup,at allir þeir menn, sem heilir kœmistþaðan, skyldi fasta dag ok nótt fyrirÞorláksmessu annat sumar ok syngjapsaltara Sturl. II, 21430; jvf Bp. I,18315 under prestlingr. Medens detvel tør antages, at psaltari i alle deher anførte Exempler er brugt om Sal-mernes Bog, tør det heller ikke ladesubemærket, at Ordet sandsynligvis ogsaahar været brugt om \"den hellige Jomfru Maries Rosenkrans\" (Rosarium, se DuCange ed. Henschel V, 800b64; mlat.psalterium beatæ Mariæ virginis, se C.Molbech i Herr Michaels tre danske Rimværker S. VI og Binterim Denk-würdigkeiten der christ-katholischenKirche VII, 1, 98-136; gd. psalter-band, se Nye Kirkehistoriske Samlinger VI, 13714). Der skjelnes mellem Davids psaltari og várrar frú psaltari Bp. I,89023, hvor der siges om Biskop Lauren-tius, at bœnahaldsmaðr var hann mikill,hann las þriðjung Davids psaltara hverndag ok þriðjung várrar frú psaltara;jvf bœnahaldsmaðr var hann mikill,því at hann söng þriðjung af várrarfrú psaltara, er hinn helgi Anselmuserkibiskup hefir diktat Bp. I, 83029."},{"a":"púki","b":"m","c":"púki, m. Djævel, = fjándi, djöfull (sv. pukeRietz 511b54; gd. puge eller ond aandDGl. II, 6212; pugæ Lucidarius 39 jvf 5. 7;lodnæ pugæ (i Babylons Taarn) Luci-darius 5020; eng. puck Skeat. 475a;Brand pop. antiq. II, 513; mt. Luciferog Puk Germania XV, 37830. 35); hann(nl. guð) setti honum (nl. manninum)- geymsluengilinn móti púkanum (=góðan gæzluengil móti fjándanum S.93) Stj. 832; eigi man ek hann (nl.manninn) æfinliga pína svá sem púk-ann Stj. 5519; púkinn freistaði guðssonar Stj. 14115; púkinn (= fjándinnL. 31) tók þá at hlæja at honum Mar.8651 jvf 86416. 28; sér hann púkannsitja á þeim bita, er -, í líki einnarapynju, hugsar hann, at þat mundifjándinn vera Mar. 11631 jvf 3; allir mennheita í skírn at hafna púkanum (=fjándanum JKr. 382) NL. II, 36627; ermunkrinn gékk inn, rann í mót hon-um in djöfulóða ok sló hann pustr, enmunkrinn sneri at henni öðrum kinnar-kjalkanum; en púkinn tók at kalla atsénu svá miklu lítillæti Heilag. II, 6602.Ofte bruges púki ligesom fjándi, dolgr,skelmir om en draugr, som stiger op af helvíti og gaar igjen paa Jorden: erhann hefir setit nökkura stund á ýztusetu (nl. heimilishússins), sér hann, atpúki kemr upp á innztu setu ok satþar; Þ. mælti þá: hverr er þar kom-inn? dolgrinn svarar: hér er kominnÞorkell hinn þunni -, hann sagðistnú nýkominn at ór helvíti - -; engi(þolir) betr (píslir í helvíti), kvað púki,en S. Fafnisbani - -; hverr þolirþar verst píslir? draugrinn svarar:Starkaðr hinn gamli þolir verst, þvíat hann œpir svá at oss fjándunum-, at vér megum firir hans ópi aldrináðir hafa o. s. v. Flat. I, 416 fg jvffjándinn 4174, skelmirinn 41732."},{"a":"pulina","b":"f","c":"pulina, f. Polen. Hb. 1115."},{"a":"pulinaland","b":"n","c":"pulinaland, n. d. s. Hb. 1114."},{"a":"puliza","b":"v","c":"puliza, v. (að) polere, gjøre glat og skin- nende; gör þér eina örk af telgdumviðum ok pulizaðum (Vulg. fac tibiarcam de lignis lævigatis) Stj. 569 (1Mos. 6, 4)."},{"a":"pulkrokirkja","b":"f","c":"pulkrokirkja, f. den hellige Gravs (lat. sacrisepulcri) Kirke i Jerusalem. Symb. 2922;AR. II, 418a6. 11. 418b1. 426a5. 8. 14. 17."},{"a":"púll","b":"m","c":"púll, m. Apulien i det sydlige Italien. Symb.2521; Apulia, er Norðmenn kalla PúlStj. 9120."},{"a":"pund","b":"n","c":"pund, n. (lat. pondo, pondus Du CangeIII, 343; got. pund = gr. Joh.12, 3; gfris. pund, pond Richthof. 982a;ght. og mht. phunt Graff III, 342; Mhd.Wb. II, 1, 516b21) 1) Skippund hvoraf 10 udgjøre 1 lest DN. IV, 65115. 19. 21(jvf 10 skippund í lest AnO. 1847 S.20312, se og fjórðungr 7; mht. pfunt,talentum ut maximum pondus pensans120 libras Voc. 1482 efter Lexer II,2685 fgg; DWb. VII, 181212); í kornifimm lestir ok halft fjórða pund kornsDN. II, 9311; K. biskup keypti mán-aðarmatarból it stinna í Lofra af frúR. firir lest korns ok tvær kýr, þá galthvert pund korns þrjá laupa smœrsDN. II, 1078; samme Betydning maa Ordet ogsaa have overalt hvor der erTale om Korn, Mel, Malt, Salt (lige-som i gammelt Dansk: tria pund farineSlesv. g. Stadsret § 32; af salt pundwæghær half thrithi lispund minnæFlensb. Stadsret § 42): ef maðr selr -malt eða korn í pundum Landsl. 8, 109;pund korns DN. II, 326 (26610 fg). XI,406 fg; EJb. 25413; pund malts (jvf 15lispund ok pund malts NS. VI, 1377.14110-14) DN. II, 326 (26610 fg. 2685). IV,62312. XI, 11214; EJb. 2466. 13. 35414;pund byggmjöls Landsl. 3, 912; pundrugmjöls, byggmjöls DN. IV, 62310 fg;pund salts (jvf linspund salts EJb. 24612)DN. VI, 2695; EJb. 22322 fg. 22414. 17 fg 22.24326. 24613. 15. 24 fg. 2541 fg 6 fg 25. 2) = pundkorns; um punds lykt í kirkju-Hœy-landi í Gönd, sem biskupinn sagði, atstaðrinn átti - -; þeir váro í hjá íbiskupsskipinu ok sá á, en pund kornsvar lokit staðinum af fyrr sögðu Hœy-landi í Gönd, ok þeir sögðu svá, atsvá mykit átti staðinn af þeirri samrijörð; höfðu þeir ok þat í eiði sínum-, at þat er meira en fjóra tigi vetra,en þat sama pund hefir lokit veritundir staðinn DN. IV, 5059-13; i Lig- hed hermed = Skippund Korn, SkippundTunge maa pund forstaaes hvor det fore- kommer NL. VI, 135 fg uden Angivelse af hvad Slags Pund der menes (jvffjugur(ra) punda land dvs. saa meget Landat deraf betales i Afgift 4 Skippund Korn EJb. 728, saafremt ikke punds landskal betyde Udsæd af et Pund, SkippundKorn, jvf punds sáð); maaske ogsaa iOrdene: S. konungr lagði á bœndr umvetrinn leiðangr, at ór hverjum liða(&vl hverju heraði) skyldi gera mannok um fram pund ok naut. 3) Bismer-pund, som utgjør 24 merkr, = smœr-pund (Landsl. 8, 2910 jvf &vl. 26); pundsmœrs DN. II, 326 (2665. 18); tveggjapunda laupr smœrs DN. II, 326 (2684jvf 26623); þriggja punda laupr smœrsDN. II, 326 (2685 jvf 26616. 26732). 4) Skaalpund (= 2 merkr); pund vax DN.III, 1606. 12. 14 fg; 3 pund gulls SE. I,39421; pund enskra peninga Mar. 6477;pund enskt(?): Eiríkr H. lauk frú Ragn-hildu J. tvau pund ensk firir þriggjaaura ból í Lundum DN. III, 1298; eker skyldugr at lúka Jóni Berard 10pund ensk sex peningum minna DN.III, 2163; hann hafði fyrir þá jörð tveimskildingum minna en 7 pund ensk ok3 kýr gangandi DN. XI, 2613; Þor-steinn lauk Jarðþruði í góðum enskumpeningum tolf pund ensk í fyrr nefndajarðaraura (jvf nitján skillinga enskaL. 13 fg) DN. IV, 33628. 5) = lat.talentum (Vulg. Matth. 25, 15 fgg. 23).Stj. 15028. 32; ein er sú féhirzla -, atí mun vera 40 punda Gyð. 236. 6) hvad der er nogen betroet eller givet for athan skal anvende det paa den retteMaade, saa at han ikke skal vorde be-skjæmmet, naar han kræves til Regnskab (jvf pundtekja, lán, lén, nht. pfund 2 aDWb. VII, 181071 fgg). Stj. 15023 jvf 25.1515. 8. 10 fg 15. 18. 20."},{"a":"pundaraskapt","b":"n","c":"pundaraskapt, n. Punderstang; Áslákr -ok Steinulfr deildu um akrdeili nokot,kom þá til Amundi - ok sagði: íllter at létta upp pundaraskaptinu -,því at mér þikkir, sem þú stelr jörð-unni DN. II, 12310."},{"a":"pundari","b":"m","c":"pundari, m. Punder, Vægt med enarmet Vægtstang, nht. schnellwage (gsv. pun-dari, pyndari Schlyter 498a10 fgg; mnt.punder Mnd. Wb. III, 386a45; jvf bism-ari). Landsl. 8, 291 fgg , hvor der skjelnes mellem tre Slags pundari, nemlig skip-pundari, handpundari (&vl halfpundari)og smœrpundari; skal lögmaðr hafapundara þessa, allar vætt(i)r ok metok mælikeröld ok stikur á lögþingiLandsl. 8, 2917 fgg; skal hverr húsfastrmaðr eiga mæli ok pundara ok bismaraLandsl. 8, 2925; þat er lögpundari, er8 fjórðungar ero í vætt, en 20 merkrskolo í fjórðungi vera; ef maðr á pund-ara meira eða minna, en mælt er, okvarðar þat 3 marka sekt Grág. 28917 fg(Grg. II, 16911 fg); skothval skolo búarvirða við bók á pundara veginn okvirða til vaðmála Grág. 5225 (Grg. II,12716); þrir pundarar DN. IV, 32828;í pundarum mörk forngild DN. IV,457 (35235)."},{"a":"pundssáð","b":"n","c":"pundssáð, n. Udsæd af et Skippund Korn;kýrlag í minnsta lagi skal hafa á punds-sáði hverju Landsl. 7, 96 fg."},{"a":"pundtekja","b":"f","c":"pundtekja, f. hvad en har faaet som sit Pund, hvad Gud har ladet falde i hansLod, hvad der er ham givet eller betroet (jvf pund 6). Stj. 15130."},{"a":"pungr","b":"m","c":"pungr, m. (got. puggs Luc. 10, 4, n.gr., ags. pung, ght. phung) Pung (jvf púss); om Pengepunge: DN. IV,9613-20; þótti mörgum hann aumligr-; en er margir báðu fyrir hann,tekr hón til pungs síns, ok váru þar ímargir gullpeningar; hón hristir niðrpeningana Grett. 20314; S. gékk þá tilkirkju ok tók rollu ór pungi sínum (=Textens ór pússi) ok söng af bœnirsínar Sturl. I, 373 &vl. 11; tók hannþá jaxl ór pungi (Texten: pússi) sínum,er hann hafði höggvit ór Þráni Nj.131 (2032) &vl.; tók hann þá í pung(&vl púss) sínn ok fann þar eitt lítitfingrgull Fm. VI, 2359; Þorgils -svarflaði taflinu ok lét í punginn Sturl.II, 10515; konungr hafði þá borit taflití punginn - ok slær með punginumframan á nasir Röngvaldi -. A. mælti:- ætla ek, at hann hafi reizt við pungs-höggit fyrir þína hönd Mag.* 4414. 29. 458;hann má vefja (skipit Skíðblaðni) samansem dúk ok hafa í pungi sínum SE. I,1407 jvf 3441; hefir hann líkneski Þórsaf tönn gert í pungi sínum Flat. I,32914 jvf 17. 19 (Frs. 9713. 18); silfrbelti hafðivafizt um fœtr henni, er hón kom órhvílunni fram, þar var á pungr ok ígull mörg - -. Gizurr gékk at henniGró ok tók fingrgull tvau út ór bróka-beltispússi sínum ok fékk henni í höndSturl. II, 1651. 7; figurl. nú hefi ek ein-örð allra lendra manna Magnúss kongsí pung (= pússi Flat. II, 57911) mér -;þessi bréf (nl. deres leyndarbréf hvoride leituðu til hans griða ok vináttuL. 13) hafði konungr í pung sér Fm.VIII, 12810. 15; vér þú varr um þat (dvs.se dig vel for, tag dig i Agt), at konungssakir komi eigi í pung þér Kgs. 734;eigi finnr hann fyr, en hann er staf-karl í pungi Mar. 2833."},{"a":"pungshögg","b":"n","c":"pungshögg, n. Slag med en Pung. Mag.*458 (se under pungr)."},{"a":"punkta","b":"v","c":"punkta, v. (að) mærke, forsyne med noget, som skal tiltrække sig Opmærksomhed(mark, merki; jvf marka, merkja, mlat.punctare Du Cange III, 472), = punk-tera. SE. II, 1041. 4018."},{"a":"punktera","b":"v","c":"punktera, v. (að) d. s.; þar var af upphvelft ráfit, ok var þat pentat alltok punkterat (= allt steint ok pentatFm. V, 3394) Flat. II, 29633; heilagantextum fjögurra guðspjalla skrifaðangullstöfum láta þeir í hans hœgri hönd,en vinstri hönd leggja þeir til letrsinsí þá mynd, sem hann punkteri lög-bókina Klm. 5552."},{"a":"punktr","b":"m","c":"punktr, m. (G. -s) 1) Sted, Punkt, fr. point; miðr punktr dvs. Centrum: i mið-jan heimsins punct Stj. 1335. 2) Tids- punkt; þat fær ek þér eigi skýrt, hversusá punktr var fljótr, at blezaðr komaptr Post. 50538; í þann punkt komþagat - - Abimelech Stj. 16335; íþann punkt, sem burðrinn byrjaðist Stj.17813 jvf Stj. 25126. 3) Stilling, Til- stand; at haldast mætti (nl. myntin) íþeim punkt ok stöðugleik, sem hóngékk at fornu Rb. 304 jvf &vl; hannkallaði ok ráð at nýta þann punkt,sem þá stóð yfir, ok ganga undir þáeina nýjung, sem hann gerði ráð fyrirBp. I, 70215; þannig hefir lengi framfarit, at optliga kemr í harðan punktsagðra ónáða Mar. 42321; Ögmundr- leggr sik allan til at draga samanmeð þeim, þykkist hann kominn ívandan punkt Bp. II, 686 (Hb. 439). 4) Del; bað hann - leggja ráð á,hversu hann skyldi breyta í þessumpunkt (= hlut se L. 5) Bp. I, 73011;líkaði sá punktr þjónustunnar frúnniharðla vel Mar. 104831."},{"a":"purk","b":"s","c":"purk, s.? fjándr fýsa svik ok saurlífi, ofátok ofdrykkjur, umgang ok fordz, kallsok ákefð, reiði ok ranga eiða, purk okágirni penga Heilag. I, 68325."},{"a":"purka","b":"f","c":"purka, f. So, = sýr (lat. porca, Folkespr.purka, sugga); forekommer som Øgenavn i Þorsteinn purka Flat. III, 5791."},{"a":"purpura","b":"f","c":"purpura, f. Purpurklæde, = purpuri; hitœfra ábreizl (nl. í rekkjonne L. 2) varpurpura ór Alexandrialandi Str. 54."},{"a":"purpuradúkr","b":"m","c":"purpuradúkr, m. d. s.; þar (nl. í Mikla-garði) er Maríu líkneski -, þat erskrifat eptir hætti Grikkja, sem dróttn-ing hafi son sínn í knjóm sér; þar erbreiddr yfir purpuradúkr dýrligr, sváat hvergi má bert sjá líkneskit Mar.1372 jvf 4."},{"a":"purpuragull","b":"n","c":"purpuragull, n. = rautt gull (jvf purpur-ligr); et dýrsta purpuragull Mork. 16334jvf Fm. VII, 961. 26. 30."},{"a":"purpurahökull","b":"m","c":"purpurahökull, m. = hökull görr af pur-pura; Gizurr biskup gaf til kirkju íSkálaholti purpurahökul hvítan Bp. I,6730."},{"a":"purpuraligr","b":"adj","c":"purpuraligr, adj. = purpurligr. Post.592 &vl 16, se under purpurligr."},{"a":"purpuralitr","b":"m","c":"purpuralitr, m. Purpurfarve (jvf purpura-gull); þessi líkneski var af marmara,- ok á klæðafallinu er purpuralitrMar. 11322; gyrðr sverði með hjölt okmeðalkafla svá vænan, sem þat bæripurpuralit Klm. 54231."},{"a":"purpurapell","b":"n","c":"purpurapell, n. = purpura, purpuri? vík-ingar báru kistuna hátt ok var tjaldatyfir purpurapelli (purpura Fm. VI, 11724)Fsk. 12820 jvf Mork. 1018; var tjaldyfir með purpurapell Flat. III, 30137."},{"a":"purpuri","b":"m","c":"purpuri, m. et Slags kostbart Tøi eller Klæde, som dog ikke altid var purpur-farvet (se purpurahökull, jvf purpuraalba, rufa Du Cange III, 475 fg; Höf.Leb. I, 262 fg; Mhd. Wb. II, 1, 545a5 fgg),= purpura; leit hann - mœy einamjök friða ok klædda með brúnaðo(m)purpura Str. 403; sá lutr, sem þeirkalla conchium eðr ostrum, í hverjumer purpurinn er litaðr, fæst þar betri ení flestum stöðum öðrum Stj. 885 jvf 10;af þeirri særingu fellir hann tár þau,sem purpurans lit hafa Stj. 8810; pur-puri = Vulg. vestis purpurea Stj. 3971(Domm. 8, 26); grösin hvít sem pur-puri Flat. I, 3328; nú síðan langafastakom, hefir ek linlak en eigi silki-skyrtu, skarlatskyrtil en eigi guðvefeðr purpura Flat. II, 2420."},{"a":"purpurligr","b":"adj","c":"purpurligr, adj. purpurfarvet, purpurrød, = purpuraligr; heyrðum vér með sann-indum sagt af purpurligu (&vl pur-puraligu) píslarvætti - heilags JacobiPost. 59232 (jvf roðinn Post. 57011); umútan (nl. sólina) sá hann purpurliganhring Pr. 25115 jvf 24."},{"a":"purtrea","b":"v","c":"purtrea, v. (að) udsmykke med Billeder, =putrea (fr. portraire); allt hans (nl.stellionis) bak er sem purtreat sé okskrifat með skínandum dropum þílíktsem stjörnum Stj. 97 &vl 1; öll var hón(nl. höllin) pentat ok purtreat innanmeð stjörnugang ok alls kyns marg-frœði Clar. 623."},{"a":"púsa","b":"f","c":"púsa, f. Ægtehustru (fr. épouse); hann(nl. Hákon konungr Magnússon) gafkommuni váro brœðronom til viðrlífishundrað marka fornra, en sér ok várrifrú dróttninginni Eufemie sínni kær-asta púsu til ævinligs artíðahalds DN.II, 878 jvf 904; vér - hafum þessiskipan á gört um morgingáfo vára (dvs.várrar) kæro púsu Blancie DN. II,3195; jvf 36521; átti hann með sínnieiginni púsu tvau börn Str. 32."},{"a":"púsa","b":"v","c":"púsa, v. (að) 1) tage til Ægte, indtræde iÆgteskab med nogen (e-a), = spúsa (Str.5331), fr. épouser; nú hefir unnastihennar púsat systur hennar; sem hónfrá, at unnasti hennar hafði aðra púsatStr. 214 fg; þessi púsaði eina fríða konuStr. 313; son þínn skal ek láta hengjaok konu þína skal ek púsa Bev. 21116;hann púsaði Josvenam með yfirvaldi,ok um kveldit, er þau skyldu til hvílufara, lét hann aptr strengja dyrnarBev. 23960; var nú stöfnuð fögr veizlaok púsaði Terri jungfrúna - -, okvar þetta brúðlaup veitt með öllumprís ok fagnaði Bev. 2531; ogsaa púsasér konu: hann skal hafa dóttur hansok púsa sér Bev. 21659; ek skal núheim fara ok púsa mér Josvenam Bev.23937; játti hann því, er þeir réðu, atpúsa sér eigna konu eptir forsjó þeirraStr. 2029; ogsaa om Kvinde púsa e-n:ek voldi því, er mín frú vildi púsaþik (= &vl púsast þér) Ridd. 1195. 2) bortgifte; Josvena var púsut einumjarli útan hennar vilja Bev. 13955; guðveit, at Romaborgar dróttning sé velpúsuð svá virðuligum manni Ridd. 1025;mín frú vildi púsast þér Ridd. 11927;mikjálsmessudag var jumfrú Margretpúsat konunginum ok var veitt í hall-inni sœmiliga Flat. III, 367(jvf Fm.IX, 29 &vl 2). 3) ægtevie, = pausa;má prestr alrek (dvs. aldregi) þau samanpúsa sem fœr (dvs. fyrr) eru púsað Stat.27617; þá púsaði erkibiskup þau Beversok Josvenam Bev. 24415; jvf Partalop.451 fgg; fyrir brúðlaup skulu þau tilkirkju fara ok láta púsa sik JKr. 4110;gipti hana konungr ok lét hana púsaskat kristnum lögum í heilagri kirkju;sem þau váru púsat, þá - Str. 4811;vil ek þenna dag láta saman púsa mínadóttur ok þínn son Bev. 22626 jvf 28."},{"a":"púsaðargull","b":"n","c":"púsaðargull, n. Guld, Guldsmykke som Brud faar, naar hun bliver gift, ægte-viet; kendist ok optnefndr G., at hannhafði gefit Margreto eitt stéttarker -í bekkjargjöf ok eina gullsylgju, einnstóran gullpening, eitt fingrgull í festar-gjöf ok annat púsaða(r) gull, en í erein safir DN. XI, 4520."},{"a":"púsaðarmessa","b":"f","c":"púsaðarmessa, f. = púsanarmessa; syngjapúsaðarmessor DN. IV, 14123; hafaverit í kirkjunni hjá púsaðarmessoþeirra DN. IV, 166b7 fg; jvf Stat. 363&vl 47."},{"a":"púsaðarveizla","b":"f","c":"púsaðarveizla, f. Gjestebud som holdes i Anledning af et Pars Ægtevielse (jvfbrúðlaupsveizla); mego þó engi púsaðeveizlu(r) gerast optare en einn tímaStat. 29618; fyrir ljós ok offr í púsaða(r)messo tvær álnar leref(t)s DN. V, 4312."},{"a":"púsan","b":"f","c":"púsan, f. Ægtevielse; skulu þau bryllaupsítt gera eptir lögum - ok fari ábryllaupsdag til kirkju þeirra(r), sembryllaup gerist í sókninni, ok taki þaraf presti heilaga blezzan ok púsan, okfullkomi síðan hjúnskap Stat. 29617 jvf 20."},{"a":"púsanarmessa","b":"f","c":"púsanarmessa, f. Messe som synges ved eller i Anledning af et Pars Ægtevielse, =púsaðarmessa; fyrirboðit er ok prestum- at syngja púsanarmesso (&vl pús-aðarmesso) ekkjum, er þær giptast, okengum útan jungfrúm einum Stat. 26316."},{"a":"púsi","b":"m","c":"púsi, m. Ægtemand, = spúsi (fr. époux);púsi hennar ok herra var óhófsamligaábrúðigr Str. 525; som Øgenavn i Bergrpúsi Bolt. 1118 fg."},{"a":"púss","b":"m","c":"púss, m. Pung, = pungr. Nj. 131 (se un-der pungr); Fm. VI, 235 (se under pungr);Flat. II, 579 (se under pungr); Sturl. I,373 (se under pungr); Önundr biskups-frændi skar púss af Sturlu ok fékkGizuri Sturl. I, 37733; hann tók þálínhúfu ór pússi sínum alblóðga allaNj. 125 (19322); sá var annarr draumrmínn -, at ek sá tungl tvau -, okþóttumsk ek taka þat (nl. det ene somvar í fjalli at húsbaki L. 23 fg) ok eta,ok þóttumsk ek leifa af lítinn mánaok hirða í pússi mínum Pr. 5025 (Anal.1775). Jvf. brókabeltispúss. - Ordet púss svarer til lat. bursa dvs. Pung, Pose (Du Cange I, 65411) hvilket Ord netop,ligesom pungr Nj. 1318, i H. Oesterleys Udgave af \"die Narrationes des Odode Ciringtonia\" i Jahrbuch für roman.Lit. XII, 1418 ved Siden af \"saccus\"L. 9. 12 findes brugt om den Pung, hvoriman pleiede at gjemme og bære hos sigsine Skakbrikker."},{"a":"pústr","b":"m","c":"pústr, m. (G. -s, N. Pl. -rar) Ørefigen, =kinnhestr, kinnpústr (gsv. pust, pusterSchlyter 498; Fornsv. Legend. 12429;Själens Tröst 17013. 17129. 2516; mht.bûz, puz, mit puzzen slahen Mhd. Wb. I,190b20); konungr reiddist orðum hennarok sló hana pust Fm. VI, 410; ætla ekat láta bera kisturnar til lögbergs -;síðan ætla ek at sá silfrinu, ok þykkimér undarligt, ef allir skipta vel síní milli; ætla ek, at þar muni verahrundningar eðr pústrar Eg. 89 (22721);hón hefir þá upp sína hœgri hönd oksetr þann pústr undir hans vanga (&vlkinnbein), at hann hugði sín bæði auguút mundu springa Klm. 658 jvf 12; = lat.alapa: sem ek sá hann sleginn meðhnefum, svívirðan með pústrum Mar.100534 (Joh. Evang. 18, 22) jvf þeirhræktu í hans helgu ásjónu ok gáfuhonum stóra pústra Mar. 109917; buðuþér báðum þeim fram fyrir yðart knéok gáfut hinn gildasta pústr hvárumþeirra, sem þér orkuðut Æf. 8773."},{"a":"pústra","b":"v","c":"pústra, v. (að) slaa nogen (e-n) en Kind- hest, give ham et Ørefigen; kærir sá, erfyrr kom, at hann hefir pústraðr verit,hinn þrætir ok segir hann ljúga Æf.8765."},{"a":"pústrplága","b":"f","c":"pústrplága, f. Slag, hvorved man givernogen en Kindhest. Æf. 2551."},{"a":"púsusystursonr","b":"m","c":"púsusystursonr, m. Hustrus Søstersøn.Trist.* 2085."},{"a":"púta","b":"f","c":"púta, f. 1) Skjøge, = portkona, skœkja(gfr. pute Diez3 I, 33531); skyldu þeirnökkut systur vára hafa ok halda semeina pútu (= Vulg. numquid ut scortoabuti debuere sorore nostra Stj. 18817(1 Mos. 34, 30); tvær pútur eða port-konur (= Vulg. duæ mulieres mere-trices) Stj. 55825 (1 Kong. 3, 16) pútanRaab (jvf Vulg. mulier meretrix nomineRahab Josva 2, 1) Mar. 109722; ekkier hón hvers dags púta (= lausungar-kona Jómsv. 613), þó at hón sé snauð,heldr er hón góð kona Flat. I, 15815;vík allri ást þínni til eins unnasta,púta er sú, er öllum er heimil Heilag.I, 45517; þrisvar skal bœta rétti, efkona fyrirliggr sér ok ekki optarr, okþrisvar er hón sek við konung en ekkioptarr, púta er hón síðarr Bjark. 1263;héðan af skolu eigi almenniligar pútur- vitni bera; en þat ero pútur, er þatverðr vitnisfast, at þær meta sik oktaka með því nafni á sér, hvárt semþat er meira eða minna, eða taka 2menn á einu dœgri Rb. 364 jvf &vl 26;vei verði þínum legg, er bæði er blárok digr, ok muntu vera púta ein -,ekki vil ek hafa hana Mork. 19430 (Fm.VII, 16211); ekki munu mega orð þín,því at þú ert annathvárt hornkerlingeða púta Nj. 92 (14028 jvf 26); með því,- at einskis kyns stríð er eiganda viðpútuna, þá takit portkonu þessa ok -Mar. 4277; hin versta púta (jvf létt-lætiskona L. 9) - leitaði mér at komaí hórdómsglœp með sér, er hún varmeð mörgum vön at fremja, því at,síðan þér fóruð brott, var enginn sá,er eigi væri til reiðu hennar pútuligafaðmlag Mar. 11062; þú hin ílla púta!fyrir hverja sök lézt þú drepa mínnföður? íllum tíma vartu svá fögr sköpuð,vond skœkja Bev. 21214 fg."},{"a":"pútligr","b":"adj","c":"pútligr, adj. eiendommelig for púta, =pútuligr; ek vilda eigi liggja á hennarfaðmi pútligum Mar. 4268."},{"a":"putling","b":"f","c":"putling, f. Paafund? þar til, er hannknosar þik ok glatar skjótt firir hinarvestu putlingar (= Vulg. adinventiones,Septuag. ) þínar Stj. 3447(5 Mos. 28, 20)."},{"a":"pútnahús","b":"n","c":"pútnahús, n. = porthús, portkvennahús.Kgs. 8037; segist þat af henni, at hónværi fullkomin portkona; af því kölluðunágrannar hennar hana lupam, þat erá norrœnu vargynja; af hennar nafni ersíðan kallat á latínu laupanaria pútna-hús, þat er þess kyns herbergi, er port-konur byggja í Pr.. 3829."},{"a":"pútnamaðr","b":"m","c":"pútnamaðr, m. Person som søger Skjøger,omgaaes med dem, = portlífismaðr. El.1058. 23 jvf saurlífismaðr El. 10538."},{"a":"putrea","b":"v","c":"putrea, v. (að) = putrea. Stj. 972."},{"a":"putt","b":"Interjection","c":"putt, Interjection som udtrykker Spot,\"pyt!\"; putt! putt! skömm hunda,skitu refar í brunn karls Fm. VII,216 fg (Mork. 13834)."},{"a":"pútubarn","b":"n","c":"pútubarn, n. Horebarn; ekki mun stoðapútubörnum undan at flýja Flov. 13230."},{"a":"pútuefni","b":"n","c":"pútuefni, n. letfærdig Kvinde (léttlætis-kona) som er tilbøielig, villig til at látapýtast. Klm. 10019."},{"a":"pútuligr","b":"adj","c":"pútuligr, adj. 1) = pútligr; var engi sá,er eigi væri til reiðu hennar pútuligafaðmlag Mar. 11066. 2) tilbøielig, vant til at láta pýtast; pútulig padda (om kona) Gyð. 617."},{"a":"pútusonr","b":"m","c":"pútusonr, m. Horesøn, = skœkjusonr (t.hurensohn DWb. II, 2, 196424; fr. filsde putain); er þat ok mála sannast, atmér þœtti eiga at leiða drengjum okherjanssonum þat, at hverr pútusonkallaði mik föður at sér Flat. I, 25632;kastaði Björn inn tveim steinum okbað þeim (dvs. þá) út at ganga, ef þeirværi heldr góðrar konu synir en pútu-synir DN. II, 12320; som Skjældsord; þúvándr pútusonr (= Vulg. fili mulierisvirum ultro rapientis) Stj. 4737 (1 Sam.20, 30); þú fúll pútuson! Bev. 2184; þúhinn ílli pútuson ok þrælborinn fantrEl. 1079. 37."},{"a":"pykkisdagr","b":"m","c":"pykkisdagr, m. = pikisdagr. Bp. I, 70614."},{"a":"pynda","b":"v","c":"pynda, v. (nd) undertrykke, tvinge; at mótiflutningi þeirra, sem fyrir honum sönn-uðu, at biskupar pyndi um rétt framok móti fornum vanda, ritaði hann svá,at hann fyrirbauð neinum leikmönnumat ganga undir neina pynding ok eigitil einnar vaðmáls alnar Bp. I, 7024 jvf 6;af íllum grimmleik með miklu misk-unnarleysi pyndir þú ok pínir, drepr okdeyðir guðs þjónustumenn Barl. 10628;ef - þú vilt pína mik eða pynda,þröngva eða þrýsta með afarkostumBarl. 1164; pynda e-n til e-s dvs. tvinge en til noget: þeir, er um vetrinn höfðumest gengit at konunginum at pynda(= neyða Flat. I, 585; þröngva Hkr.95) hann til blóta Hkr. 9713; skal eigipynda yðr til kristni at sinni Laxd.40 (1142); konungr vildi eigi, at bœndrværi pyndir til mikilla fégjalda Fm.X, 1135."},{"a":"pynding","b":"f","c":"pynding, f. Tvang, Undertrykkelse. OH.9810; Bp. I, 702 (se under pynda); efhann vill nú fyrmuna hverjum várumþess ens lítla ríkis, er vér höfum áðrhaft, ok veita oss pyndingar ok kúganOH. 6116; er þat mítt ráð, at vér bið-im bœndrnir atkvæða Magnúsar kon-ungs um álögur ok pyndingar Haraldskonungs Fm. VI, 19218; bœndr hafamér þat veitt at auka auralag um sak-eyri mínn, hafa þeir þat gert at sjalf-ræði sínu en með engum pyndingumFm. VII, 30424."},{"a":"pýta","b":"v","c":"pýta, v. (tt) gjøre (en Kvinde) til púta, give hende til Pris for en Mands utugtige Be-gjæring; láta þeir, er veita vínit, bæðifalar við féno konor sínar ok dœtr, okef drykkrinn gerir þeim úsparan pen-inginn, er sér vill konu kaupa, þá pýtirhann hana nauðga, er fala lætr, ef hónvil eigi lostig Alex. 8722; eggjaði C.föður sínn, at hann skyldi pína Rosa-mundu dóttur sína mörgum píslum,sagði, at hón léti pýtast (&vl hónpýttist) fyrir Elis El. 12116; gerðistmetnaðr milli þeirra Marianne konuHerodis ok Salome systur hans; sagðiSalome, at hón (nl. Marianne) pýttist,en M. brá Salome kynsmæð Gyð. 7627."},{"a":"pýtlingr","b":"m","c":"pýtlingr, m. = púta; skipa svá, at þúmegir festarmær heita ok vera en eigipýtlingr, sem þá ertu, ef þú virðir meiragjafirnar en ást gefanda Heilag. I, 4568;baki hefir þú við honum (nl. festar-manni, unnasta þínum se Heilag. I,45535. 38) snúit ok lagzt undir hans and-skota, saurgazt með úvinum, gerzt pýt-lingr öllum heimöl, svá leikin ok hönd-lut í þínu saurlífi, at - Heilag. I, 4622."},{"a":"pytta","b":"v","c":"pytta, v. (tt) stoppe, standse (Vandet saa at det ikke faar strømme afsted, men derafdannes en pyttr), = demma, stemma;Vaþjolfr (dvs. Valþjófr) á Rogne hefiraftr pytt vatnit firir sira Jóni á Tvildis-landi svá, at hans kvernar mego eiginýtast - -. Nú af því, at vér viljum,at hverr maðr verði síns réttar ok laganjótandi -, því bjóðom vér þér Va-þjolfr, at þú hafir upp rifit þá pytt-ing vatzins, sem þú hefir aftrdytt firirþessom kvernom, innan þeirra fim daga,sem þú hefir sét eðr heyrt þetta várt,bréf DN. VI, 2664."},{"a":"pytting","b":"f","c":"pytting, f. Opdæmning, = demming; pytt-ing vatzins DN. VI, 266 se under pytta."},{"a":"pyttistaðr","b":"m","c":"pyttistaðr, m.? sagde hon at skoleparth(af søndre Kolnes i Thjore Sogn paa Jæ- deren) haffde høgsedh med lange bencki stwen ok forstwbwdh ok en bwdhe-topth nest vesthen til then stora bwdok loffwen nesth nordhen til stwenok fehwss topth vesthen i gardhen okfwllen tridingh i stegerhwss ok hielm-gard. Sagde ok forne Syridh at the2 mantz werck haffde tha inghenwdagsther hwerken offwer pytthestedeller hielmegard med myndhre hannsloff som skoledeel haffdhe DN. IV,1082 (Aar 1522)."},{"a":"pyttr","b":"m","c":"pyttr, m. Fordybning i Jorden eller Grun- den hvori Vand eller anden Vædske samlersig og bliver staaende (af lat. puteus, fr.puits; jvf sv. putt Rietz 514b; ags.pyt, pytte Wright-Wülcker I, 809. 3261.33331; mnt. putte Mnd. Wb. III, 392b7;ght. puzze, puzzo Graff III, 355; mht.putte Mhd. Wb. II, 1, 545b18 fg; nht.pfütze DWb. VII, 1817 fg jvf Mhd. Wb.III, 514a51; Lexer II, 2692); pytr paludisGloss. V, 42 fg (437 fg); dreymir riddar-ann eina nótt, at hann þikkist falla ísvá djúpan pytt, at 3 daga í samt varhann í niðrfallinu fyrr en hann fyndibotninn Mar. 48717; fig. féll hann ípytt saurlífis Mar. 109627; eptir þatváru þeir kastaðir í hinn saurgastapytt, ok feldu þá portkonur á þáhland ok annan saur líkama sínnaKlm. 3206; pyttar váru um sandanavíða ok váru fullir með vatni, þó atfjaran væri Flóam. 32 (15729); inn þriðistaðr (nl. helvítis) heitir puceus inferni,þat þýðist pyttr helvítis, ok fara þangatþeirra manna sálur, er í höfuðsyndumlátast ok rekningar eru frá guði, okleysist engi ór þeim stað, sá er þangatkemr Post. 2836; hinn neðzti helvítispyttr Mar. 54011; þá fara þessir vein-andi ok válandi með fjánda til helvítisok hins djúpasta pytts ok kveljast þarsíðan æ ok æ endalaust Hom. 21216.Til pyttr helvítis svarer mnl. dat helscebijt, og sv. putt 3 i Betydning af Hel- vede Rietz 51443; at mnl. bijt bruges isamme Betydning, se Verwys en Verdammiddelned. Woordenboek I, 1252, hvor dog den rette Betydning af Ordet bijt (dvs. lat.puteus jvf gn. brunnr i nautabrunnrHkr. 488) er miskjendt. - Jvf. flœðar-pyttr, leirpyttr, saurpyttr og Steds-navnet Lortæpytten (dvs. saurpyttrinn)EJb. 38322."},{"a":"rá","b":"f","c":"rá, f. (G. rár) Stang (Folkespr. raa, raje;sv. rá Rietz 546b, Ihre II, 400); fore- kommer om den Stang, som ligger paaen til Fiskens Tørring opført Hjel (hjallr),og hvorpaa Fisken ophænges, i Ordet ráskerðing; men betegner almindeligvisden Stang, hvortil et Skibs eller Far-tøis Seil er fæstet, hvorefter det dragesop og hænger ved Masten, = seglrá,skiprá (Flat. II, 2055; Fbr. 8127); íeinum myklum stormi gengr í sundrseglrá þeirra - -. Skufr mælti þávið Gest: vill þú gera saman rá vára(= skeyta rá vára saman Fbr. 8132)Flat. II, 2059; skammar ero skips rárHm. 73 (74); rár langar Hund. I, 484(494); rá er eitt tré ór seglviðum SE.II, 1812 fg; 3 aura firir tré (dvs. Mast) oksvá firir rá (nl. er missir) Gul. 3069;ef rá brestr í aktaumum eða firir úttaneða innan, gjaldi 2 aura silfrs, en efrá brestr í dragreipum, gjaldi halfamörk silfrs Byl. 9, 1810 fg; látit núkoma féit (nl. finnféit) í seglit ok festitupp um rána Fm. VI, 38114; skip þettavil ek gefa þér með rá ok reiði Heið.36 (3878); jvf Finb. 21 (435); Sturl. I,902; gefr ek ok (nl. i Testament) Hodhu-sæghls (dvs. Höfdasegls) kirkju skip mittþet stœrsta med raa ok ræida öllumDN. II, 46858 (36526); item Helgo Páls-dottor karfan med raa ok ræidha DN.II, 46871 (3667); gefuer ek Aslæ frendeminum ok Alfue sveine minum skipmit, er Dragsmorken æitir medr raaok allu reidi DN. III, 160 (14916);gefer ek Ogmunde - baath þen sæmhan gaf meer med raa ok ræida DN.II, 468 (36526)."},{"a":"rá","b":"f","c":"rá, f. Raadyr af Hunkjøn (jvf rár, rá-bukkr); kemr B. at ríðandi ok hafðiveitt eina rá (&vl hind) Bev. 23429."},{"a":"rá","b":"f","c":"rá, f. Vraa, Krog, Hjørne (Folkespr. ró,gsv. vrá Schlyter 725a8); r/,o/ er hyrninghúss SE. II, 1813; hræddr var hver-gætir, - kleif í rá hverja Am. 584 (62);hvarf ek þá með kirkjunni annan veghjá vegginum fyrir útan í rá einaHeilag. I, 50136; G. ok fylgðarmannasveit hans skulu verja forskálann okhúsin; stóð þar fremstr við rána Jóntoddi Sturl. I, 39932; veitit mér heldrþat -, at ek megi heldr hér dveljastí einni hverri rá eða holo þessarrar -borgar Barl. 1623; þá gengr Velent -ok setr þat mannlíkan í rá eina þar,er konungr gékk til kamars Didr. 778;Antons altari, er biskup Helgi lét geraok biskup Eystein lét flytja út í ránæí kórenom o. s. v. EJb. 28425; leyni-ligar rár (&vl róar jvf Kgs. Brenn.13816) helvítis fylskna Kgs. 11429."},{"a":"rabba","b":"v","c":"rabba, v. (að) pludre, fremføre med skjødes-løs og uklar Tale, sluddre (jvf Aasen577a57); Ulien tekr reiðast við þat spott,er hann þikkist mœta, ok svarar meðmikilli reiði: vei verði yðr svá martsem þér rabbit Klm. 2314."},{"a":"rabband","b":"n","c":"rabband, n. Perlebaand hvis Perler (tölur)ere af Rav, = rafband, talnaband meðraf; eit rabbandh firir 4 kýr DN. XII,19612."},{"a":"rabbi","b":"m","c":"rabbi, m. langstrakt Banke bestaaende af Grus og Sand (jvf Aasen 575a43 fgg).DN. VIII, 51322."},{"a":"rábenda","b":"v","c":"rábenda, v. (nd)? Egill tók hellusteinmikinn ok lagði fyrir brjóst sér okkviðinn; síðan rábendi hann þar attauginni ok vafði henni sívafi ok bjósvá allt upp um herðarnar Eg. 78(18730)."},{"a":"rabita","b":"f","c":"rabita, f. Arabien, = rabitaland. Pr. 1948."},{"a":"rabitaland","b":"f","c":"rabitaland, f. Arabien; þar fyrir útan ána(nl. Jordan) er Rabitaland, en fyrirhéðan Jórsalaland Symb. 318 jvf 5333(Anm. 175); Pr. 1809; AR. II, 44715 fg;Fm. XI, 41524. Jvf. gfr. Arrabiz, Arrabiti Chanson de Roland v. 1513. 3081. 3518."},{"a":"rabitr","b":"m","c":"rabitr, m. Stridshest (= mht. ravit Mhd.Wb. II, 1, 584b18 fgg; jvf rabbine l. c.II, 1, 546a42 fgg); þá tók hann hest einnmikinn rabit Klm. 1925."},{"a":"rábukkr","b":"m","c":"rábukkr, m. Raadyr af Hankjøn, = rár (m.)(jvf rá II). Barl. 8131."},{"a":"ráð","b":"n","c":"ráð, n. 1) hvad der i et vist Tilfælde er eller synes raadeligt, tilraadeligt (ráð-ligt, ráðuligt), bør gjøres; líkaði þatráð öllum vel Fm. VII, 25910; sýndistþeim öllum samt at láta ráð mœtaráði dvs. sætte List imod List, Flat. I, 4626;kallaði annarr þat ráð, er annarr kallaðiúráð Flat. II, 28436; ef guð vili, at hannvíki frá úráði til ráðs DN. III, 19834(Kalfsk. 10833); þat er nú ráð, segirkonungr, at þú kveðir - Flat. III,2429; jvf Heilag. I, 3046; þat er beztráð at vér sættimst Flat. II, 1332; hittmun fyrst ráð (= hitt mun fyrst tilOH. 13513; Flat. II, 26310) Fm. IV,31620; er þat ráð at ætla sér hóf ensnúast þá til mótstöðu, er - Fld. II,46914; er eigi ráð at hafa færri en 30manna Nj. 60 (941); mun eigi ráð, atek fari þessa ferð Fm. XI, 26315; eptirkoma úsvinnum ráð í hug Heilag. II,4623; þat sýnist mér ráð, at þér ríðitofan í árós OH. 8817 (Flat. II, 1727)jvf Flat. II, 1676; Ölk. 171; Mar. 162;þat þykki mér ráð, at - Nj. 5 (89);jvf Fm. VI, 12824; Fris. 38221; Flat.II, 51113; hversu muntu svara? hvatþikki þér ráð Nj. 13 (2316); ekki þikkimér þat ráð Fm. IX, 4998; konungiþótti eigi þat ráð (= þótti eigi ráð-ligt Fm. IX, 51230), at þeir géngi sváfámennir Flat. III, 15037; lízt mér núhitt ráð, at ek fara með yðr Nj. 53(8228); géngu til hans lendir menn okráðgjafar ok sögðu ráð, at hann sætiþar um páscha Flat. III, 14335 (Icel.sag. I, 207); ek ætla þat ráð, at þúfarir leiðar þínnar Flat. III, 4125;Þorsteinn lét þat ráð at snúa uppeptir völlum -, konungr kvað þatekki ráð Flat. III, 15026; aðrir ráð-menn - kölluðu þat eitt ráð at siglaundan Flat. II, 49539; þat er bezt ráð,at - Flat. II, 1332; jvf er þú tekrbetra ráð OH. 14637; ef þú vilt enntil leita, þá mætti verða, at þat gerðistenn at góðu ráði Mag. 412; kalt ráðse under kaldr 2; höfum vér legit ííllum ráðum Fm. VI, 189; hann kvaðþat meira ráð (dvs. ráðligra) at vægjasttil hans Fld. II, 46912; ráð e-s dvs. hvad en finder tilraadeligt, vil: heimilt áGlúmr at lofa þat, en ekki er þat míttráð Nj. 13 (2332); þat er mítt ráð, at- Flat. I, 12425 jvf OH. 616; er þettaekki at mínu ráði Fm. VI, 12119; skuluvér þá skipan á gera, sem vér sjámmeð bestu manna ráði, at - NL. IV,3538; þín ráð munu þó mest höfð Flat.II, 1335 jvf 14; ef þú fylgir mínu ráði at(nl. því) Band. 1324; nú vildu þeir síttráð hafa (nl. istedetfor at lade mig raade L. 26) Mag. 2027; bera ráð sín saman dvs.raadføre sig med hinanden: Alex. 10125;bœndr báro ráð sín saman, ok kom þatá samt með þeim, at - OH. 4434 (Flat.II, 4917); austmenn báro ráð sín samanLjósv. 2836; með beztu manna ráði dvs.med de bedste Mænds Samtykke, NL. IV,3538; sjá, vita ráð sítt dvs. vide, være enigmed sig selv om, hvad man vil gjøre: þúsér ok ráð þitt, en miklu mun hér skiptamínn þótta, hvárt þú gerir Vígagl. 1129;sjám vér eigi ráð til þau, er víst sé,at dúga muni OH. 883 (Flat. II, 17733);hann er svá angraðr nú ok harmsfullr,at hann veit eigi ráð sítt, hvat hannskal gera eða hvert hann skal sik vendaeða - Mar. 75131 fg; af hennar birtiverðum vér allir - svá óttandi, at vérvitum eigi várt ráð Mar. 118418; hannþikkist eigi vita sítt ráð -, ef hannskal nú Æf. 4296 fg; þá tekr hverr síttráð - en hirðir þá ekki um, hvathverigum hentir eðr til ráðs liggr, oker þat heldr mítt ráð, at - Fm. IV,1472; jvf OH. 616; þá væri hann vitr,ef hann hefði yður ráð (dvs. fulgte eders Raad) Völs. 1243 jvf 12320; Josef taldiþat sítt ráð -; konungi féll vel ískap ráð hans Pr. 756. 12; þat var þáhygginna manna ráð í þann tímaFlat. I, 1061; með beztra manna ráði- NL. VI, 3538; með herra Erlingsok Gunnars ráði ok þeirra beztramanna, er vér mættim ná DN. VIII,1283; nú ferr leysingi ór fylki fyrirútan ráð dróttins síns (= Overskriftens útan leyfi skapdróttins) Gul. 671; efkarlmaðr kvænist útan frænda ráð Bp.I, 71819; hann segir, at honum lýstrþví í skap at mæla til ráðahags viðhana; hún kvað þat mundu gjört atfrænda ráði ok mjök nær hennar hug-þokka, en engi latti Fld. II, 3475; erþetta ekki at mínu ráði Fm. VI, 12119;fékk Loðinn hennar at frænda ráðiFlat. I, 20725; giptast útan frændaráðs, útan ráðs föður síns Landsl. 5, 21jvf Gul. 5115 fg (Nj. 25 (3823)); þar erekkja er föstnuð manni, þá skal hennarráð fylgja, nema faðir fastni, þá skalhann ráða Grág. 1562 jvf 6 (Grg. II,2916 jvf 19); engi má konu svá taka ískuld, nema hafi frænda ráð við Gul.713; nú með yðru ráði vil ek kvángastKlm. 4315; víst er þetta ekki at mínuráði Fm. VI, 12129; Ólafr konungr tókhana í sítt vald án þínu ráði OT. 4616;goðar þeir 6 skyldu hittast á þingi okvera allir at einu ráði dvs. enige, Ölk.1612 - eiga ráð við e-n dvs. raadføre sig med en, = ráðast um við e-n Nj.8 (1516): átti konungr þá ráð við mennsína Nj. 87 (12716); Þorgeirr svararþeim málum vel ok átti ráð við vinisína Sturl. I, 433; eiga e-t ráð undire-n dvs. i en vis Sag søge Raad hos en,lade sig raade af en: þú ert sá hinnþriði maðr -, at ek mundi þau ráðundir eiga, er mér þykki allmiklu máliskipta Laxd. 68 (196); gefa ráð dvs. med- dele hvad man finder tilraadeligt, tjen-ligt i et vist Øiemed, Tilfælde: gefit núráð til - at ek fái haldit konung-dóminum OH. 8814 (Flat. II, 1725);gefa munda ek yðr ráð til, ef þér vilit-, at Þjóstolfr fari ekki suðr meðhenni þótt ráðit takist Nj. 13 (2328);jvf Flat. I, 22438 fg; vil ek gera ráð tilmed yðr Fm. VIII, 2017; hann gaf þatráð til, at konor skyldi - Nj. 49 (7529);jvf Flat. I, 10524; nú man ek gefaráðit til -: þér skulut - Nj. 41 (632);nú gefit ráð til, hverjar framferðir vérskulum hafa Flat. I, 11110; gera ráðdvs. udfinde, foreslaa, beslutte noget somdet, man i et foreliggende Tilfælde børgjøre, har at gjøre: þat ráð gjörðiHallr, at þeir skyldi ráða einn hvernfóstbróður hans Þorskf. 596; gera þeirþat ráð (= þeir taka þat ráðs Flat.II, 4720) OH. 433; gera ráð með e-mdvs. gjøre en Aftale med nogen: gjörðumenn þat ráð með Haraldi, at hannskyldi eigi fara suðr um Stað á haust-degi Eg. 4 (527); gjörðu þeir þá ekkiannat ráð, en (= var þat ráðs tekit,at þeir Flat. III, 1504) stefndu upp áMörtustokka Icel. s. II, 21624; gera ráðsín 1) forhandle med hinanden (jvf ráða-gerð): gerðu þeir E. ráð sín Flat. II,49510; gerum ráð vár þá, er ljóss dagrer Laxd. 21 (4828); nú munum vér hafagert ráð várt Nj. 3 (518); 2) gjøre hvad man har aftalt, foresat sig? er þettavar gert, þá heimtu þeir endana okstytta svá strenginn ok gera ráð sínFlat. II, 14914; gera ráð fyrir e-u dvs.søge Udvei, Middel, hvorved man kanopnaa, faa noget: mun þá þurfa nökkutráð annat fyrir at gjöra, ef hlýða skalFm. XI, 2635; þat er líkara, at fyriröðru þurfi ráð at gera, en þat beri tilskilnaðar okkars Nj. 151 (2619); viljuvér bíða þess, er H. konungr ok ÞórðrSighvatsson göra ráð fyrir Sturl. II,22112; er þat bœnastaðr várr, at þérgerit oss ráð fyrir einum þeim (nl. leg-steini), sem góðum manni væri sœmi-ligt undir at liggja DN. X, 405; hafaráð með e-m dvs. være i Ledtog med en: nú muntu sjá, með hverjom þú hefirhaft ráð ok trúnað, úvini alls mannskynsPost. 53122; hafa ráð e-t með höndumdvs. være sysselsat med et Foretagende, OH. 8822 (Flat. II, 17212); hitta ráð tile-s dvs. udfinde hvad der kan tjene, hjælpetil noget: hitti hann ráð til (nl. þess)at smiðrinn væri af kaupinu SE. I,1366; kunna ráð til e-s dvs. vide Udvei til noget: kann ek þar ráð til Fm. VI,12828; jvf Flat. I, 12415; nú kann ekhér betra ráð til (dvs. her ved jeg bedreat gjøre), en hvárr okkar kenni öðrumbrigðmæli Fris. 37327; kenna ráð tile-s dvs. give Anvisning paa noget somdet, en har at gjøre: Óttarr gerði semSighvatr kendi ráð til (= S. mæltiFlat. II, 2424) Fm. V, 1744; eigi kunn-um vér yðr ráð at kenna Flat. II, 51027jvf Fm. VII, 15732; Flat. I, 10530; komaráði (eller ráðum) við e-n dvs. komme tilrette med en, raade med eller vinde Bugtmed en: var hann svá sterkr, at þeir,sem hann geymdu, máttu varla komaráði við hann Mar. 67132; á ek mérdóttur þá, er -; er nú svá komit atek kem trautt ráði við hana Fld. I,24335; jók hann (nl. Eiríkr konungr ennsigrsæli) ríki Svía en varði harðhendi-liga; var oss gótt við hann ráðum atkoma OH. 6833 (Flat. II, 847); leggjaráð á e-t dvs. give Raad angaaende elleri Anledning af noget: Rútr sagði Merðiallt efni sítt ok bað hann ráð á leggjaNj. 2 (420); mun ek leggja ráð ámeð þér þat, er þér mun duga Nj. 7(1326); leggja ráð til e-s d. s.: kunnihann til alls góð ráð at leggja Eg. 1(125); legg til þau ráð, er þú kanntbezt til at ormrinn kann verða unninno. s. v. Flat. I, 48927 fg; nú er til þessat taka, at þér leggit ráðin til meðoss Flat. II, 1326; jvf Nj. 21 (317);viltu nökkut ráð leggja til með mérFlat. II, 7710; eigi mun ek þat gertgeta, segir Mörðr; ek skal ráðin tilleggja, segir Valgarðr Nj. 108 (16622);tók hann þá ok gerði sér orð eptirsem annarr maðr legði ráð til Mar.9013; hann vildi þau ráð únýta, erGregorius lagði til Fm. VII, 25826;leita sér ráðs Flat. I, 10518; leita ráðaSE. I, 13427; l. ráða til e-s Flat. II,4710; leita ráða í e-t dvs. søge Raad, Hjælpfor noget: ef engra ráða væri í leitat,má ek eigi lengr þar við haldast Eb.63 (11429); leita ráðs indir e-n dvs. raad-spørge en: mærin rennr þá til móðursínnar ok leitar ráðs undir hana, hversbiðja skyldi Homil. 1330; leita ráða,ráðs við e-n dvs. raadføre sig med en,søge Raad hos ham: leitar jarl ráðavið lenda menn Flat. II, 4528; jvf Nj.49 (7522); leitar Vermundr ráðs viðArnkel, hversu - Eb. 25 (4024) (jvfSlutningsbemærkningen under No. 9);eigi þurftu várir feðr at þiggja ráð atVestrgautum um sína landsstjórn OH.896; hafa hlýtt þeim ráðum aðrir lands-menn OH. 895; Sveinn jarl fór fyrsttil Svíþjóðar ok leitar þá ráða við Svía-konungi (= af Svíakonungi OH. 4232),hvat hann skyldi upp taka Flat. II,4713; þá settust guðin á dómstóla okleituðu ráða, ok spurði hverr annan SE.I, 13427; ráða e-m ráð dvs. give en Raad:ek vil ráða þér annat ráð OH. 4532;hann réð syni sínum ráð með þessomorðom Æf. 494. 501; svá görði hann ok- sótti þau mál í dóm, at hann hefðiráðit þau ráð Þorvarði, at hann skyldi- Sturl. I, 4930; jvf Nj. 41 (6122); ráðaráð með e-m dvs. overlægge, aftale nogetmed en: hófst af nýju sá orðrómr, atS. ok J. hefði þessi ráð ráðit með Þor-varði Sturl. I, 4935; segja ráð dvs. have den afgjørende Stemme i en Sag: sagði þáhinn ríkri ráð Fm. VIII, 108 &vl (Flat.II, 57213) jvf jafnan segir hinn ríkriráð Málsh. 231 og Side 3826; setja ráðvið e-u dvs. anbefale noget som Middelmod noget: þau setti hann ráð við ófátiat hafa þat eitt til fœzlu sér, er -Homil. 1227; sjá e-t ráð dvs. finde noget tilraadeligt, saa at man bør gjøre det:þat ráð sá konungr at láta hann faraí friði Flat. II, 412 (jvf sá þat at ráðiFm. VI, 3017); sjá ráð fyrir e-u dvs.have Omsorg for noget (jvf gera ráðfyrir e-u): ek vil berjast við þik, sagðiGrettir; sjá mun ek fyrst ráð fyrir matmínum, sagði Auðunn Grett. 6624; sjáráð til e-s dvs. indse, skjønne hvad der ien Sag eller Anledning, i et Øiemed er at gjøre: sjá mun ek ráð til þess Nj.99 (1508); ráðgjafar konungs spyrja,hvert ráð hann sæi til Flat. I, 12425;sjám vér vinir yðrir engi ráð til þau,er víst sé at duga myndi OH. 883(Flat. II, 17133); skjóta ráði til e-s,undir e-n dvs. henskyde en Sag til nogenfor at faa høre hans Mening derom ellerlade ham afgjøre den: var þá þegarráðum skotit mjök til þeirra, undir þáOH. 8835; Flat. II, 17227; jvf ráðaskot;staðfesta ráð dvs. fatte en afgjørende Be-slutning, gjøre en Beslutning urokkelig:vil ek, ef þetta ráð skal staðfestastmeð oss, at -; en er konungar höfðuþetta ráð staðfest sín í milli, þá -OH. 6127. 38 fg (Flat. II, 6527. 37); takaráð dvs. tage en vis Bestemmelse, fatte enBeslutning: tóku þeir þat ráð, at hanngerir þar jarðhús Völs. 935; konungrtók þat ráð, at hann fór upp um Heið-mörk OH. 6015 (Flat. II, 6418); hvertráð muntu taka nú Sturl. I, 1529 jvfFlat. II, 12923; þeir H. sögðu, at þeirmundu eigi taka ráð þessi fyrir hendrbóndum Sturl. II, 2216; þá tekr hverrsítt ráð, er í kreppingar kemr Fm. IV,14712; skal ek eigi skiljast við þikenn, ef þú tekr betra ráð Flat. II, 2671(OH. 14637); taka upp ráð = taka ráð:vil ek, at við takim þat ráð upp, at þúvakir í alla nótt ok - Eg. 22 (14513);er nú fyr því bezt, at vér ráðim umallir samt, hvert ráð upp skal takaOH. 6032 (Flat. II, 6413); þiggja ráðat e-m dvs. lade sig foreskrive noget afen: eigi þurftu várir feðr at þiggjaráð at Vestrgautum um sína lands-stjórn OH. 896; gefa e-t til ráðs dvs.tilraade noget: fór Haukr - ok sagði,hvat móðir hans hafði til ráðs gefitFlat. I, 10528; hefir hér svá jafnanverit, at þat er Uppsvía höfðingjarhafa staðfest sín í milli, þá hafa hlýtt(hlítt Flat. II, 17235) þeim ráðum aðrirlandsmenn; eigi þurftu várir feðr atþiggja ráð at Vestrgautum um sínalandsstjórn OH. 895 fg; gera e-t at ráðidvs. beslutte noget: var þetta at ráði gert(nl. at han skulde faa den til Hustru, som han begjærede) Mag. 1522; jvf Eg.80 (19331); Laxd. 20 (4516); Bp. I, 6434;var þat þá brátt at ráðum gert, atÓlafr fékk Geiru Flat. I, 9236; gerastat góðu ráði dvs. faa et godt Udfald: efþú vilt enn til leita, þá mætti verða,at þat gerðist enn at góðu ráði Mag.412; hafa e-t í ráði dvs. have noget iSinde, til Hensigt: hann hefir í ráði atláta klaustrit ok fara aptr til veraldarMar. 4843; hefir keisarinn í ráði undanat flýja Bær. 996; liggja til ráðs dvs.være tilraadelig, = vera til ráða: þátekr hverr sítt ráð - en hirðir þá ekkium, hvat hverigum hentir eðr til ráðsliggr Fm. IV, 1472; leggja e-t til ráðsmeð e-m dvs. tilraade en noget: hannskal fara á fund Sveins konungs okvita, hvat er hann leggi til ráðs meðhonum Flat. II, 7337; sjá e-t at ráðidvs. anse noget for tilraadeligt: sá hónþat at ráði at heitast Þórolfi Eg. 9(173); várir hinir mestir óvinir sá þatat ráði (= sá þat ráð Flat. III, 41231)at láta hann fara í friði . VI, 301;Fm7lítit er hér til ráða at sjá, er ek er. II, 36;Flat33 snúa at einu hverju ráðidvs. : eptir eggjanfatte en Beslutningþessa snúa þeir allir at því ráði .OH61 (. II, 65);22Flat22 taka undir ráð dvs.: flestirtage et Raad til Efterrettelsemenn beiddu hann heldr leita á skógaok forða sér; Þorbjörn tók ekki undirþat ráð . II, 511 (. I, 216);Flat16Icel. s3taka e-t til ráðs til ráða dvs. : œptu flestir á Svein ok spurðu,ellergribeefter, til noget som en Udvei i sin For-legenhedhvat til ráðs skal taka . II, 495;Flat34rœddu þá um, hvat til ráðs (= hvatráðs . III, 150) skyldi taka (= hvatFlat4til ráðs væri . II, 216) . IX,Icel. s26Fm510;23 skulu vér ganga heim - ok sjáhvat þeir taka til ráðs (= hvat þeirtaka ráðs ) . 129 (197);L. 24Nj21 hvatskulu vér nú til ráða taka . 129Nj(201);3 hvat skal nú til ráða taka .Nj5 (8);9 skjótt skal til ráða taka .BpI, 229;5 taka e-t ráðs (dvs. til ráðs)ogsaa. II, 47. III, 150;Flat204 . II, 288;Heilag1. 90 fg;Mar5 . II, 49. 28;Sturl226 veratil ráðs til ráða dvs. : rœddu þá um, hvat til ráðsellervære tjenligt,tilraadeligtværi . II, 216;Icel. s26 hvat er nú tilráða . I, 229;Bp4 hvat skal nú til ráða?bróðir! - þikki mér nú vandast málit. 2 (4);Nj13 eigi vita menn, hvat bezter til ráða um slíka hluti . I, 258;Bp6verða at ráði dvs. lykkes, komme til Nytte: varð allt at ráði þat, er hann réðmönnum . 20 (30);Nj20 er þat varð atengu ráði, sjá þeir sik fjarlæga öllufulltingi . II, 395 fg;Heilag10. 30 verða,vera at einu ráði dvs. :blive, være enigeer oss þat eigi ofrefli, ef vér verðum(erum . II, 65) allir at einu ráðiFlat5. 61;OH4 þeir vóru at einu ráði okEyjolfr . II, 155;Sturl28 goðar þeir 6skyldu hittast á þingi ok vera allir ateinu ráði . 16 fg;Ölk11 :særlig om Listsýndist þeim öllum samt at láta ráðráði mœta dvs. (jvfsætte List imod Listláta prett í móti prett . II, 77)Flat25. I, 46. Flat26 ();2)Overveielse med Hen- syn til hvad man har i Sinde og gjernevil have udført, Forberedelse deraf vedat lægge Plan dertili Modsætning tilGjerning hvorved det bliver iværksatslíkum rétti svarar maðr fyrir ráð athervirki sem fyrir verk . II, 523;NL29var S. at ráðum ok vígi ens göfgamanns, er Þorkell fóstri hét .Mork202;14 menn höfðu á höndum Einari,at hann væri í ráðum um víg Bjarnar. I, 47;Sturl35 þau ero ráð svá, at maðrræðr um annan, ef hann mælir þatfyrir mönnum nökkut, at hann sé þábana at nærr en heilendi at firr, efþat kvæmi fram, er hann mælti .Grág370;8 ráða ráðum dvs. : bað þeim heillgjøre Forberedelser,lægge Planer til nogetduga, er fyrstr réði ráðum til skammaÞóri . 59 jvf ef maðr ræðr umÞorskfmann drepráðum . 369 fgg;Grág16 efeigi koma fram ráð (dvs. ráðdersom)ikke komme til Udførelse, blive iværksatte. 369;Grág19 ek skal setja ráð til þess. 13;Band20 Þorgils segir, at hannvildi, at þeir riði norðr á þá Brandsem hvatast ok vefðist eigi lengi íþessu ráði . II, 52;Sturl14 sendit mennyðra - til fundar við þá menn, erþetta ráð hafa með höndum . 88;OH22þessi reikar aptr ok fram sem meðlítlu ráði . 2;Æf48 köld eru jafnankvenna ráð . 30 jvf 248a kaldr 2. -Partalop212det Binds Sideunder áljótsráð, banaráð, drepráð, fjör-Jvf.ráð, sárráð. 3)Collegium af Raadgivereeller Personer som forhandle med hin-anden om foreliggende Emner eller Sager (jvf ráðuneyti; rat . III,mnt.Mnd. Wb426a);32 þessa hjalpsamliga hugrenningbar hann upp fyrir frúnni en síðanfyrir ráði sínu ok stórmenni .Mar422;5 vér (Magnús konungr) ok ráðvárt sám ok yfirlásum útskrift - .DNI, 166;2 var þetta bréf gört - ok in-siglat hjá verandi mœðr várri - okdagligo ráði váro . I, 166;DN18 génguþau syskin ok sira B. - firir ráðitok heyrðu þeir af ráðinu jáyrði oksamþykt herra Eysteins - þessommönnom af ráðeno hjá verandom okráðandom þemma kaupmála . II,DN82;43. 45 upphaf sundrþykkis milli Jónserkibiskups ok konungs ráðs . I,Bp758;24 Loðinn svarar - at þeir áttufyrst at já bókinni ok biðja síðanmiskunnar um þá hluti, sem -, kon-unginn ok hans ráð . I, 719;Bp33 Jónhöfvuðprestr á Vanginum á Voss komok kærði fyrir ráði váru, at - .DNVI, 266;4 Marmoria mælti: ráð míttveldr því, en eigi ek . 31;Partalop1þat köllum vér ráð, er lögmaðr okráðsmenn sitja á málum manna okskipa . 6, 6. Byl3 , = ráðs-4)Raadgivermaðr (jvf ráðanautr; rat . III, 426a);mnt.Mnd. Wb44 sagði Dixin ok öllhenner ráð, at þat mundi verða hennitil hins mesta styrk, ef - . I, 92;Flat34Banaiam gjörði Davið konungr sítt hitbesta ráð eða trúnaðarmann um leyndaluti . 510. Stj15 ;5)Afgjørelsen i et givet Tilfælde, Indflydelse derpaa hafi biskupráð yfir, hverir skipta skulu . I, 718;Bp22Þorvarðr lézt eigi ráð eiga meirr eneins manns . II, 221;Sturl4 þér munuðnú þykkjast hafa half ráð við mik (dvs.) eðalige meget at sige i Sagen som jegmeirr . 146, jvf ráða halfri stönguOH14. 17;Klm3 bera e-n ráðum dvs. : nú munberøve en hans Indflydelse, Myndighedsem optarr, at þér munu bera mikráðum synir mínir ok virða mik engis. 129 (198);Nj13 er herra electus sváborinn ráðum, at eigi fékk borð ástaðnum einn bróðurson hans . II,Bp44;7 fara fram e-s ráðum dvs. : mínumi sin Ad-færd rette sig efter ens Viljeráðum vil ek fram fara -; þakkaðiBjörn honom vel ok kvað hans ráðomvilja fram fara . 54;OH21. 27 ef Rútrferr mínum ráðum fram, þá skal ek -. 3 (5);Nj12 nú viljum vér þínum ráðumfram fara, hvern veg hátta skal at-lögunni . VII, 258;Fm29 jvf . I,Sturl15;32 . II, 8;Flat21 . 80 (119);Nj3 veraat ráðum dvs. : var húnhave noget at sige, haveMyndighed eller Indflydelsemest at ráðum, því at hún var þeirravitrust . II, 469;Fld10 hón var at ráðummeð syni sínum Friðgeiri . 67 (157).Eg23 (jvf6)Raadighed, Myndighed, Styrelse búráð, landráð); þat skyldar mik tilat ríta - um þeirra manna ráð, erhann ( biskupsstólinn) hafa varð-nl.veittan . I, 59;Bp21 tók hann þá ráðok ríkisstjórn með henni . I, 92;Flat37sýnist mér, sem hón muni þá íllskudrýgt hafa, at hvergi eigi hón ráð néríki, heldr hafi hón - . I, 228;Flat12ef hón veit -, at bóndi hennar mundieigi ljá vilja, þá á hón eigi ráð ( tilnl.at ljá) . 207;Grág17 Þ. - lézk eigi ráðeiga meirr en eins manns . II,Sturl221;4 á hón hér eigi síðr ráð fyrir, enek - . II, 120;Sturl8 hefir konungreigi þat rétt spurt, at ek eigi meiraráð en aðrir, því at þat er nú almenn-ingr . II, 240 (. 126);Flat13OH16 númunu vér eigi meta við þik ráðin dvs. . II, 131;lade dig raadeFlat14 engi ráðskaltu taka af mér ok fara hvergi fyrren ek vil . 4 (205);Gunl5 erkibiskupinnlá í sínum harmkvælum ok vóru öll ráðaf honum tekin . I, 819;Bp21 þeirrarkonu ætla ek at fá, at sú ræni þikhvárki fé né ráðum . 7 (8);Laxd13 Þórðrtók við fé öllu ok ráðum eptir föðursínn . 8 (126);Flóam21 Rútr fékk henniöll ráð í hendr fyrir innan stokk .Nj7 (11);4 Björgolfr var þá gamall - okhafði hann selt í hendr öll ráð synisínum . 7 (10);Eg16 Þorgils var for-stjóri fyrir búi í Torgum þá, er Þor-olfr var eigi heima, ok hafði öll ráðfyrir búi . 13 (24);Eg12 þá skal hannstefna honum til fjörbaugsgarðs eðatelja hann af ráðunum fjárins ella oktelja sér ráðin ok kveðja til 9 búa áþingi, hvárt hann hafi arfskot í þeimráðum ráðit . 84 fgg (. I,Grág13Grg247 fg);5 þú skalt fara, því at þín á ekráð (dvs. ) . II, 165 (. 10. 11);over dig har jeg at byde og raadeFldÖrv1216þér eigit þessa ráð dvs. , . II, 132;hermed kan I gjøre som I selv vilFlat5koma ráði við e-n dvs. : þeir, sem hann geymdu,faa gjort sinMagt eller Myndighed, sin Vilje gjæl-dende lige over for en, saa at han bøiersig derundermáttu varla koma ráði við hann .Mar671;32 ek kem trautt ráði við hann. I, 243;Fld25 þá monda ek snúa öllumtil kristins síðar þeim, es ek mættiráði við koma . II, 43 jvf 40.Heilag386 ;7)Vilje, Samtykke þá er ekkja erföstnuð manna, þá skal hennar ráðfylgja (dvs. ), nema faðir fastni, þá skalda skal det være med hendesSamtykkehann ráða . 156;Grág1 ekkja á atfastnast sjalf manni þeim, er hann áttifyrr . 156 fgg (. II, 30 fg);Grág14Grg1 efkona giptist útan ráði föður síns eðamóður eða þess, er giptingarmaðr erfyrir ráði hennar . 5, 2. Landsl2 (8)Tid og Leilighed til at gjøre nogetF olkespr.raad 4 585b);Aasen kvað þá vera ráðum daginn eptir . 55 (. 182).Pr29Anal1 ;9)Forehavende, Foretagende senditmenn yðra til fundar við þá menn erþetta ráð hafa með höndum . 88OH22(. II, 172);Flat12 með því at þér hafitslíkt ráð uppi við mik . 88;El15 grun-aði hann, hvárt þetta ráð mundi fram-gengt verða . 89 (. II, 173);OH12Flatbiðjandi hans himneska spekt - þatráð at blása sér í brjóst, sem honumgegnir bezt at hafa . II, 69;Heilag16mikit ráð einum bónda at kalla til sínsvá marga stóreflismenn . 20;Vígagl31Þ. var þá ókvæntr, fylgði hann þáóheimiligu ráði takandi sér til lagsGuðrúnu -; fóru þau svá opinberligameð sínu ráði, at hann lagði hana ísæng sér sem sína eiginkonu . I,Bp852;16 ef þú vilt enn til leita, þá mættiverða at þat gerðist at góðu ráði .Mag4;12 var þat at ráði gert . 80 (193);Eg31jvf . I, 643;Bp9 sendit menn yðra -til fundar við þá menn, er þetta ráðhafa með höndum . 88 (. II,OH22Flat172);12 spurði O. þá frændr, hvat þeirvildu ráða sínna; þú skalt hafa ráðfyrir oss, sögðu þeir . II, 187 fg;Fld2hvat skal, er nú ráða þínna dvs. . 13;hvad skal du nu foretage dig?Vígagl12. 13;Krók1 hvat skal nú til ráða dvs. . 2 (4);hvad er der nu at gjøre?Nj13hvat skal nú til ráða taka? .d. s.Nj5 (8);9 jvf 49 (75);26 tóku þat (til) ráðsat ríða í brott . 99 (153). leita ráða, taka til ráðs, ráða;Nj1Denne Betydning falder ofte sammen med denunder Nr. 1 anførte, saa at det i mangeTilfælde kan synes tvivlsomt, om et Ex-empel bør henføres under denne eller hin,f. Ex. i 3b fgg. 5a fgg. se S.5711 , =10)Levemaadelíf 2, lifnaðr 1; Sveinn harðnaði æ þvímeirr í sínni íllsku, sem biskup hannoftarr á minnti at betra ráð sítt (=at betra líf sítt . 49) . I, 288;Barl13Bp18ek mun verða þér ásjámaðr, ef þú varð-veitir vel ráð þítt . I, 370;Bp7 þáiðraðist húsfreyja mjök ótrú sínnar -,en G. huggaði hana - ok bað, at hónskyldi vera gætin um ráð sítt þaðan ífrá . I, 395;Heilag4 er allir lofuðu hann( Ambrosium), þá snýst hann viðnl.prestr ( Donatus) ok leitar á hansnl.ráð . I, 51;Heilag17 þeir segja, at engikostr mundi griða vera, báðu hannrannsaka ráð sítt ok tala við prest. II, 34;Sturl13 í Kolni í munklífi -var bróðir einn sá, er frásögn er veittsú, er hann hafði sik at mörgum lutum(öðruvís), en þeim mönnum sómdi, erþvílíkt ráð taka . 83. Mar2 (= hagr 111)Stilling hvori et Menneske er stedt eller befindersig, Forhold hvori en lever) ;og 2eller kan komme þær hinar miklukonur þröngðu þeirra manna ráði, erbygðu landit . I, 397;Flat29 þetta er -sá maðr, at þat vill, at þú - fleiprireigi um mítt ráð; þenna sprota munek fœra á nasir þér, ef þú spáir nökkruum mínn hag . II, 167 (. 13.Fld8. 11Örv2414. 15);33 leggst svá mikil virðing áráð Örvarodds (á Odd . 69; .Örv8FldII, 195 fg), at engi maðr þykkir kon-25ungi honum líkr fyrir afls sakir .Örv68;3 Loðinn gékk til Ástríðar ok spurði,hvert ráð hennar væri . I, 207Flat15(jvf . 132; . 171);Hkr26Fris13 þat erauðsýnt, at konungr má gera af ráðiÓttars þat, er hann vill (dvs. = eigi vald at drepagjøre medOttar som han vil,Óttar þegar hann vill . III, 242)Flat17. V, 174;Fm29 þar kemr ráði hans, athann verðr svá staddr á mörkum úti, at- . II, 230;Fld18 eigi sýnist mér vártráð líkligt til mikillar framkvæmdarok stórræða . VIII, 20;Fm6 fór yðartráð þá betr fram . 129 (198);Nj14 heimskaltu fara ok una vel við ráð þítt .Nj6 (11);30 undi hann þá vel ráði sínu. 62;Brandkr22 mundi hann þá þangatvenda fyst, sem hann hafði áðr lengstverit ok sínu ráði bezt unat . I,Flat116;6 Vali sagði gótt af hans ráði. 12;Band22 hefi ek sét yfir ráð þítt,ok sé ek þat, at miklu meiri hefir þúföng, en líkligt sé, at vel muni fengit. 43;Band14 guð fylgði ( fylgja 5) hansseráði nú sem fyrr . 74;Pr23 nú má maðrbœta ráð sonar síns ok leiða hann íætt, ef - . 58;Gul1 ek mun verða þérásjámaðr, ef þú varðveitir vel þítt ráð. I, 370;Bp7 þóttist hón sjá hinn sælaÞorlák biskup ok spurði, hvílíkt þessmanns ráð væri (dvs. ), er Þórðr hét, er andazthvorledes den Mandhavde dethafði í Fljótum; sælt er ráð hans (dvs.), kvað hann . I,han har det godtBp370 fg;10 ferr hann nú heim ok þikkistnú hafa í hendi ráð Ásmundar sona. 25;Mag15 þóttist þeir nu fullkomligahafa ráð hans í hendi . 415 jvfStj5. 63 (97);Nj3 . VII, 258;Fm22 . I,Sturl15;35 trúit á guð várt, er allt hefir ráðyðart í hendi . 109 (. II, 191);OH15Flat16vil ek nú fela allt mítt ráð þér á hendi. 211 (. II, 348);OH32Flat4 eigi at síðrgrunuðu menn ok gjörðu mörg orð áum ráð þeirra Þorvarðs ok Yngvildar. I, 49 jvf 48;Sturl934 kona hét Þórdís,er léttari skyldi verða, ok horfði ráðhennar heldr seinliga ok til mikilsháska; prestr sá kom at finna hana,er Jón hét, ok er honum þótti ráðhennar mjök seinkast til greiða, þá -. I, 195. Bp10. 12 (jvf bú);12)huslige eller hjem- lige Forhold, Husholdning þáer Jón var barn at aldri, þá breyttuþau faðir hans ok móðir ráði sínu okfóru útan . I, 152;Bp15 hélt Ásgautrvið þat ráði sínu ok búi . I, 194;Bp9hann var góðr bóndi ok hafði rausnarráð (&vl bú) . 3 (96);Karlsefn10 sýnistmér ráð, at þessir menn halda uppráði (= búi ) þínu . 7 fg;L. 31Vígagl37þar bjó kona sú, er Svala hét -; hónvar væn kona ok ung, hón talar tilÚspaks ok biðr hann sjá um ráð sítt;hefi ek þat frétt, at þú ert búmaðrmikill . 9;Band13 þítt ráð spyrst mérá margan hátt sómasamligt, en þóskortir þik einn hlut, at þú er kván-lauss, en þó hefir ek hugast þér ráða-kost - -; hón ( Vígdís) er kvennanl.fríðust ok með miklu fé, því ráði munek þér í hendr koma. I. - kvazt fússvera þessa ráðahags . 12 (21);Vatsd19-24þat vilda ek, bróðir, at þú bœttir ráðþítt ok bæðir þér konu . 2 (2);Nj26var Áki þá stórauðigr maðr, snýr núá svinn ráðinu (= bœtir ráð sítt; jvfhann brá þá ráðinu dvs. vilde da for-andre sig, som det heder i Folkesproget,. 52) ok biðr sér konu einnarMag17. 15;Mag10 staðfesta ráð sítt dvs. (jvf staðfesta sik . I, 159;sætteBoHeilag13 ráð ):hvis ikkei denne Forbindelse skalopfattes i den næstfølgende Betydningþat hefir mér komit í hug, at þúmunir staðfesta ráð þítt ok kvænast. 7 (8);Laxd4 er þér sá til at staðfestaráð þítt ok kvángast . 5;Grett18 þathefir ek helzt staðfest með mér atleggja af kaupferðir ok staðfesta ráðmítt .* 100 fgg. Þ.hræð28 ( coitus) (jvf13)Kjønsdrif- tens Tilfredsstillelse ved legemlig Om-gjængelselat.mellem Personer,levende Væsener af forskjelligt Kjønráða 24, ráði; samræði við konu .Stj318. 338; . II, 642 = sam-2617Heilag24búð . 21 jvf . 54. 56);Stj17151126 þat er íMoyses bók Deuteronomio, at þá skyldidœma meyjar til grýtingar, ef at yrðium ráð þeirra áðr þær væri giptar,sem manna konur, ef þær tóku óheimilamenn undir bœndr sína . 17 (jvfMar135 22. 23);Mos. 20 fg. Erlendr andaðisten Álöf bjó þar eptir -. Sturla Þórð-arson tók þar til ráðs ok hafði hanaheim ok áttu þau fimm börn . I,Sturl41 jvf . 11 (13);24Eb9 snýr bóndinn þátil lagavegar sínu ráði ok vill nú heldrfá eina jungfrú til eiginorðs ()end fort-sætte det forbudne Samliv med Enken. 89;Æf9 : konungr mælti:ogsaa i Plur.hjá henni vil ek rekkja í kveld -; erþar gjör rekkja ok var henni þangatfylgt -; gékk þar inn maðr virðuligabúinn -, hann gékk at hvílunni - okmælti: hyggr þú íllt til ráða við kon-unginn . VI, 121 (. 34);Fm28Mork20 komeinn konungr ok reið mínn vafrloga okkvazt kominn til ráða við mik .Völs146;18 : eigi skal faðir neyða dóttur sínamen dette dog især om det ægte-skabelige Samliv mellem Mand og Hu-strutil ráða, ef hón vil vígjast til nonnu. 156;Grág4 standa fyrir ráðum dvs.: ef sakirhindre Ægteskab, være til Hinder ellerlægge Hindringer i Veien derforkoma á hendr honum eða henni þær,er -, þá skal þetta fyrir ráðum standa. 159 (. II, 32);Grág7Grg16 ef aðrir mennstanda fyrir ráðum en fastnandinn .Grág160 jvf 161 (. II, 34);223Grg2. 5 ráða ráð-um dvs. : ef at fimtaindtræde i Ægteskabmanni er hvárttveggja at frændsemi,þá skolo þau ráða ráðum, ef þau vilja. 157;Grág4 skal biskup sá, er yfirþeim fjórðungi er, ráða, hvárt þauskolu ráðum sínum ráða (dvs. ) eða eigi . II, 40 (.indgaa nyt ÆgteskabGrg12Grág168);24 þau ( hjú, sem skiljast umnl.þær sakir, er nú vóro taldar) skolo þvíat eins ráða ráði síno, ef biskup sábannar þeim eigi, er -; en hvar þesser þeim ráðum er ráðit svá at eigi erum ráðit við biskup -, þá verða börnþá eigi arfgeng, er svá ero getin .Grág173;4-6 antu Guðrúno góðra ráða . 1,Sig45; fyr man hón Guðrúno góðra ráðaen síðan þér sín at njóta . 3;Brynh6lézt Sigvaldi nú kominn til ráða (=ráðahags ) . 69 (. XI,se 6818Jómsv15Fm104);25 ef sá ifast ráða, er sér hefirkono festa . 159 (. II, 32)Grág15Grg25jvf 160 (. II, 33);2Grg8 ráðin takastdvs. det ægteskabelige Samliv begynder: ef kona verðr sjúk, þá skal sá geraorð, er fastnat hefir konona, at hóner sjúk, en hinn skal ráða, hvárt hannvill ganga í sama sæng konuna eðaeigi, en ef þá takast eigi ráðin, þáskal hann ráða, er inni skal hafa brúð-laupit, hvárt takast skolo fyrir jafnlengd eða eigi . 159 (. II,Grág1-3Grg32 fg);10 er at þeim málum var setit,þá var þat af ráðit, at þau ráð tókust,ok fékk Þórðr Ísríðar . 129 (.OH8FlatII, 251);15 honum lýstr því í skap atmæla til ráðahags við hana; hún kvaðþat mundu gjört at frænda ráði okmjök nær hennar hugþokka, en engilatti, ok tókust ráðin . II, 347;Fld7Bárði var heitit meyjunni, þau ráðskyldu takast at öðru sumri, skyldi þáB. sœkja norðr þangat ráðit . 7 (12);Eg5gefa munda ek yðr til ráð, ef þér viliteigi þetta láta fyrir ráðum standa, eráðr hefir orðit um hagi Hallgerðar, atÞjóstolfr fari eigi suðr með henni, þóttráðin takist . 13 (23);Nj30 vekja þeirþá til við Gizur um bónorðit; lýkr svámeð þeim, at ráðin skyldu takast okskyldi boð vera - at Mosfelli . 65Nj(99);26 Þorsteinn vildi fara útan fyrst,en ráð skyldu takast, þegar hann kœmiaptr . 38;Þ.hvít25 skyldu því at einsráð takast með þeim Arnori ok Þórdísi,nema - . 11;Vígagl81 tókust ráð þessimeð þeim máldögum, at - . I,Sturl77;12 ráð skyldu takast með þeim Halliok Ingibjörgu á vetrnátta helgi á Flugu-mýri . II, 144 fg;Sturl24 hinn næsta dagrúmhelgan því, er ráð skyldo takast. 159 (. II, 33);Grág22Grg6 brúðlaupskyldi vera at vetrnáttum, ef G. kvæmieigi út á því sumri -; frestaðist til-kváma Gunlaugs en Helga hugði íllttil ráða . 9 (241);Gunl7 engi ráð vilek við hann eiga . X, 285;Fm1 þávóru skilið ráð þeirra Sigríðar . X,Fm219;31 Þorlákr biskup rauf þau ráðöll, -, sem hann vissi at ólögum ráðinvera . I, 107. Bp6 14)Parti, Gifermaal, = ráðafar, ráðahagr 2,som nogen gjør, opnaar ved at faa enKvinde til Ægteráðakostr; hón er kvenna fríðust okmeð miklu fé, því ráði (jvf ráðakostr,ráðahagr ) mun ek þér í hendrL. 21. 24koma . 12 (21);Vatsd23 ráð hefi ek hugatfyrir þér (= ráð ætla ek at gera fyrirþér . I, 304) . 88;Flat6Frs7 Bárði varheitit meyjunni, ráð þau skyldu takastat öðru sumri, skyldi þá B. sœkja norðrþangat ráðit . 7 (12);Eg5. 7 spurði jarl-inn Sighvat, hvat hann ætlaði, hvártÓlafr konungr myndi fá vilja Astríðar,ok ef hann vill þat, þá vætti ek, atum þetta ráð spyrjum vér ekki Svíakonung eptir . 81 (. II, 115);OH38Flat16hennar hafði beðit Norðbrikt ok fengiteigi ráðit . III, 304;Flat5 er konungrhafði fengit þat hit göfugliga ráð,dróttningina Þyri, þá - . X, 342;Fm12þú hefir gert sakar við Ingolf, en númáttu bœta þat með þeim hætti at giptahonum dóttur þína, er hann þess ráðsmakligr . 15;Vígagl19 þar til vilda ekhafa fullting þítt, at ek næða því ráði. 56 (120);Eg5 dóttir Þóris jarls -heitir Vígdís -; því ráði mun ek þérí hendr koma; I. þakkaði konungi okkvaðst fúss vera þessa ráðahags .Vatsd12 (21 fg);23 þetta allt saman bar tilþess, at konungr unni ráðs þessa Katli. 129 (. II, 251);OH1Flat7 unn frændaþínum góðs ráðs; þótti oss ráðligast,at þú kvángaðist eptir því, sem þúmæltir í fyrra sumar, þótt þat sé eigiþér með öllu jafnræði sem Hrefna er -;Ásgeirr faðir hennar er göfugr maðrok stórættaðr; hann skortir ok eigi fétil at fríða þetta ráð . 45 (131);Laxd12keyptu þeir svá, at brúðlaup skyldi veraat vetrnáttum -, ef G. kœmi eigi útá því sumri, en Þ. () laussHelgas Faderallra mála við Hrafn, ef Gunnlaugrkvæmi til ok vitjaði ráðsins . 9Gunl(241 jvf 217);58 : ek réð ráði hennar fyrr .med Tilføiende af enGenitiv, der betegner Kvinden som bort-giftes, som nogen begjærer eller faar til HustruNj13 (23);24 ef kona giptist uttan ráðsþess, er giptingarmaðr er fyrir ráðihennar . 5, 2;Landsl2 er María var áenn fjórtanda vetr, þá vildi biskupleita fyrir ráði hennar ok gipta hana. 15 jvf fg;Mar57 ek vil þá eiga vald áráði þínu . VI, 122;Fm3 greifans konakveðr Bæring eintals ok segir honumsvá: - sœmd ok önnur auðæfi skaltueignast, ef þú þekkist mítt ráð .Bær115;15 :ogsaa om det Parti, en Kvindekan gjøre ved at faa sig en Ægtemandef þeir vilja dvelja ráð fyrir henni (nl.ekkjunni) ok synja þeir tveim mönnumþeim, er jafnræði þótti, þá - .Grág156 (. II, 29);9Grg19 rœddu allir eittum, at henni væri þetta hit bezta ráð. I, 92;Flat33 Guðrún svarar: eigi vissaek yður ummæli, ok vel mætti faðirmínn sjá ráð fyrir mér, þótt þú (nl.Brynhildr) værir ekki at hitt . 148;Völs17hón mælti -: enda þikki mér ráð þettaekki svá mikils háttar, sem þér hétuðmér . 10 (17);Nj4 renna ráði dvs. : ef frændsemi kemr upp meðfor- styrre et ved Fæstemaal sluttet Parti,sa at deraf ikke bliver noget Gifter-maalþeim, er kono hafir fastnat sér, okkononni sú, er eigi er byggjandi, þáskal sá þeirra fara, er ráði vill renna . 156 (. II, 30). 161.o. s. v.Grág18Grg611(. II, 34).Grg14"},{"a":"ráða","b":"v","c":"ráða, v. (ræð, réð, ráðinn) 1) overveie, betænke sig, raadføre sig med nogen (sigselv eller andre) angaaende en Sag (ume-t), for at man kan blive enig med sigselv derom; konungr - gaf jarli stundok órlof at ráða um þetta við vini sínaFlat. II, 17936 (OH. 9733); er nú - bazt,at vér ráðim um allir samt, hvert ráðskal upp taka OH. 6031; þar liggr Reg-inn, ræðr um við sik, vill tæla mögþann, er trúir honum SE. I, 35824;upers. eigi ræðr um þat dvs. man be-høver ikke at betænke sig desangaaende eller tvivle derom, det er vist: Konr. 4546.5427; Konr.* 1416; Krók. 442; Örv. 8026. 2) tyde, udfinde Betydningen af noget (e-t): ráða e-t at líkindum se underlíkindi 2, Side 523a; þat er mjökmikil synd at ráða til ens verra þat,er vera má vel Leif. 631; ráða draumNj. 82 (12110); Vatsd. 42 (681); Laxd.33 (8132); Flat. II, 28931; Fm. X, 27026;Sturl. I, 7612; Vígagl. 96; Stj. 20019.2017. 14. 17. 20212; Pr. 549 fgg 22 fg (Anal.18016 fg 29 fg). 7423. 26. 28. 30; Bær. 8634; Gunl.2 (19411. 1977 fg); Gísl. 2417; dreymdimik - -, ráð þú, hvat þat væri Am.14. 22; hón réð betr drauma, en aðrirmenn Jómsv. 5611 (Flat. I, 994) jvf Pr.4930 (Anal. 17611 fg); ráða gátu: er mennfreistaðu at bera upp gátur fyrir hon-um, þá varð engi sú upp borin, at hannréði eigi (= kunni eigi ór leysa L. 3 fg)Herv. 2345; hón (nl. dróttning sú, erSibilla hét) - fór at reyna vitrleikSalomons ok bar upp firir hann gátur;hann réð allar gátur hennar ok öllhennar vandmæli Heilag. I, 30040; ráðavísu: Gísli kvað vísu - -. Þórdísnam þegar vísuna, gengr heim ok hefirráðit vísuna Gísl. 3311. 3) læse (Skrift, f. Ex. rúnar, stafi, rit), skjønne, forstaadet skrevne saa at man har Rede derpaa,kan gjøre Rede derfor (forskjelligt fra ráða upp, lesa); veiztu, hve ráða skal(nl. rúnar) Hm. 1452 (1442); þær (nl.hugrúnar) of réð - Hroptr Völs. 1292;réð ek þær rúnar, er reist þín systirAm. 12 (11); fundu þeir rúnar klapp-aðar á steini -; síðan réð Jóan epi-scopus rúnar Homil. 2049. 14; váro íhorni hvers kyns stafir -, ráða ek némáttak Guðr. 2, 22; lét hann laustritit, ok tóko þeir þat ok mælto, atráða skyldi ritit, en er ritit var ráðit,þá - Heilag. I, 2621 fg; ráða þat, er ánorrœnu er ritit Bp. I, 5912; er ritþetta kom til handa Helenu -, þá réðhón þat rit, ok þá er dróttningin hafðiritit ráðit - Heilag. II, 2584 fg jvf Post.45534; Heilag. I, 2622 (Pr. 44422); Klm.163; hann skal láta ráða skrá ok lýsaþann máldaga (som sá maðr, er kirkjovarðveitir, havde látit gera allan á skráL. 13) Grg. I, 1517; menn skolu fast-andi til þings ganga ok sœkja þingþá, er sól er í austri -; en prestr sá,er bók skal ráða, hann skal ringjamyklo klokko, þá er hann vill með bóktil þings ganga Frost. 1, 33. 4) finde noget raadeligt, tilraadeligt saa at manbør gjøre det (jvf ráð 1, ráðligr, ráð-uligr); af þeim (nl. löstum) höfum vérráðit (= lat. ratum duximus) at segjanökkura luti Hom. 482. 24; ræð ek þat,at vér vindum segl várt ok stefnum útí haf OH. 14037. 5) raade, tilraade en noget (e-m e-t), som man finder at hanbør gjøre; hann réð syni sínum ráðmeð þessum orðum Æf. 494. 501; þatræð ek þér hit fyrsta, at þú - Sigrdrif.22-24; jvf Fafn. 20 fg; ráð mun ekþér nú ráða Hárb. 53; Þórdís spákonaréð ráð til, at Þorkell skyldi - Frs.19433; hann taldi fyrir þeim árla oksíðla - réð þeim ástráð Hom. 14730;hón réð honom þat ráð, at hann skyldi- Fm. XI, 167; hann hafði ráðit þauráð Þorvarði, at hann skyldi Sturl. I,4930; ek vil ráða þér annat ráð OH.4532; varð allt at ráði þat, er hannréð mönnum Nj. 20 (3020); vér höfumhonum ráðit þat hollasta ok heilasta,sem kunnum honom ráða eptir þvíviti ok kunnustu, sem - DN. IV, 141(13319); réðu þeir henni at giptast þeimmanni, er - Partalop. 19; vilda ekráða yðr ráð -, at þér hlypit eigiupp við frameggjan Hallgerðar Nj. 41(6122); G. mælti til Njáls: heilræði emek kominn at sœkja at þér -; makligrert þú þeirra, segir Njáll, ok réð honomráðin Nj. 45 (7122); leitar jarl ráða viðlenda menn, E. réð þat, at þeir skyldisigla norðr í land Flat. II, 1528; réðuvinir hans honum þat, at hann berðisteigi við þik Nj. 22 (3312); jvf Eg. 3(423); ráð þú mér heilræði nökkur Nj.55 (8518); ogsaa ráða e-m e-u: þessumun ráðit hafa sá, er flestu ílla ræðrSE. I, 1364 jvf 1; mun ykkr því vera velráðit, ef þér segit mér it sanna Mork.67. 6) planlægge, forberede et Fore-tagende og saaledes være Ophavsmandentil noget; þá menn, er kono hafa numiteða þat hafa ráðit Grág. 1881 (Grg. II,5719); þeir finnast jafnan ok ráða at-för við Gunnar Nj. 72 (10710); réð hónþeim bana Nj. 13 (234); jvf 12 (2126);ek réð, er þeir (nl. hestar) hurfu Heið.30 (3338); þeir er á öðrum vinna en (á)þeim, er gera eða ráða vandræði NL.II, 1759 (= NL. IV, 13112); sá er eigiminnr sekr fyrir guði, er ræðr, en sá ergjörir manndrápit, allra helzt, ef sá erhöfðinginn, er ræðr, en hinir (nl. ero)hans undirmenn Post. 2386 fg; hvárkiráðandi né valdandi Byl. 10 (NL. II,28715); tók ek undanfœslo Ononda Ólafs-sonar, at hann var hvárki ráðandi eðrvaldandi um at hengja Gunnar œra DN.I, 3396 (fra Nissedal Aar 1354); Vifill varhvatki ráðandi, valdandi eðr gerandi eiheldr þet barn, er úfœtt er DN. VII,29721 jvf 18; var þet œggen radenda edævaldendæ uttan ek DN. I, 42014 (fra Nissedal Aar 1372). 7) lægge Raad op iden Hensigt at volde ens Drab eller Død(ráða e-n = ráða atför við e-n, ráða e-mbana); ef kona drepr búanda sínn eðaræðr hann Frost. 4, 351 jvf 4 (Hák. 223 jvf 6);hann réð Plóg svarta föðurbana sínn enYngvarr kveisa drap hann Fm. XI, 3537;mundir þú þat úglöggt, er þit blönd-uduð blóði saman Sigurðr ok þú, er þúrétt hann Völs. 15921; þeir ætluðu, atkonungr mundi hafa ráðit hann Fm. IV,31219; hann var tældr af ráðum kenni-manna þeirra, ok (dvs. er) rœgðan höfðu okráðinn þann mann, er Priscellianus hét,þann er þeir töldu villumann Heilag.I, 57220; jvf ráð i Modsætning til verkFrost. 4, 356 ligesom ráðandi modsættes valdandi se DN. I, 339. 420 aldeles somi Gotlandslagen. 8) aftale; réðu þeirþat þá með sér Nj. 60 (9314); hófst -sá orðrómr - -, at Sturla ok Ingi-björg hefði þessi ráð ráðit með Þor-varði Sturl. I, 4930. 9) beslutte, be- stemme, afgjøre: a) med Dativ: Kjartansagði henni, at hann ætlaði útan; hónkvað hann þessu skjótt hafa ráðit Flat.I, 30931 (Laxd. 40, S. 10729. 1081. 19); þeirÞ. réðu þessu, at þeir fóru í skóginnEg. 76 (1845); úmagi má engu kaupikaupa né ráða Gul. 561; nú með yðruráði vil ek kvángast ok -; en þeirsvöruðu allir, at þeim þótti því velráðit Klm. 4317; man ykkr því (= þatFlat. VI, 1326) vera vel ráðit, ef þérsegit mér it sanna Mork. 67; b) med Akk.: er þeir höfðu ráðit sambandÞorskf. 592; þikki mér nú vandastmálit, er ek hefi áðr ráðit brúðlaupmítt Nj. 2 (414); réðu þeir þat at faraofan til Rangár Nj. 72 (10715); réðuþeir prestr þat, at Þ. gékk í vígsgjalditSturl. I, 33425; ráða e-t til staðar =staðráða: vil ek finna konung áðr, enek ráða þetta til staðar Laxd. 41 (11714);ráða e-t með sér dvs. blive enig med sigselv om noget: Þ. mælti: hvárt viltu,at við vekim þá? K. svarar: eigi spyrþú þessa af því, at eigi hefir þú þettaáðr ráðit með þér at vega eigi áliggjandi mönnum Nj. 147 (2536); ráðae-t við sik d. s.: spurði jarl Þráin, hvárthann vildi þar vera eða fara til Íslands,en konu kvazt eigi þat hafa ráðit viðsik Nj. 83 (12323); ráða e-t fyrir sérd. s.: er Ólafr hafði ráðit fyrir sér, athann mundi snúast til heimferðar Flat.II, 32326 jvf 33; c) med Infin.: af þeim (nl.löstum) höfum vér ráðit at segja nökk-ura hluti (= lat. pauca dicere ratumduximus) Hom. 482; d) i Passiv: þatvar ráðit, at herja skyldi til ÍslandsSturl. I, 24319; þetta mál er miklumeira, en þat megi skjótt ráðast Fm.VI, 1820; jvf Gunl. 5 (2135); eigi munþetta ráðast at sinni Jómsv. 5522; baðHallr G. Ingibjargar dóttur Sturlu, okréðst þat á þingi um sumarit, hón varþá þrettán vetra Sturl. II, 14422; varengi órskurðr ráðinn OH. 618; þá varráðin sættin dvs. da var det besluttet, at der skulde blive Forlig, Laxd. 71 (20632);var ráðin sættarstefnan Svarfd. 2543;þrjá vetr var ráðit umboðit (dvs. det varfastsat, at Fuldmagten skulde gjælde fortre Vintre), ef Karl kœmi eigi til fyrrSvarfd. 28108; þótti hón ráðin til ör-kumla (dvs. det syntes vist, at hun vilde blive örkumlamaðr), ef hón rétti viðBp. I, 3439. 10) ráðast (v. r.) raadføre sig, beraade sig med en (við e-n): ersendimenn - báru honum þessa orð-sending, þá réðst hann um við vinisína, ok réðu honum þat allir, at -Eg. 3 (423); G. gerði gerðina ok réðstvið öngan mann um Nj. 61 (8024);öngum þótti ráð ráðit, nema hverrréðist við annan um Nj. 98 (15124) jvf109 (16710). 11) sætte i Bevægelse, føreeller flytte noget fra eller til et Sted, sætte ind i eller ud af en vis Stilling,Virksomhed o. desl. a) med Dat.: Egilllét ráða skipi sínu til hlunns, en há-setar vistuðust Eg. 70 (16727); jvf Nj.6 (1026); Grg. I, 9030; sigla þeir á skerupp ok brutu ekki (nl. skipit) at; Þor-steinn bað fella seglit sem skjótast,bað menn taka forka ok ráða af skipinuLaxd. 18 (3612); b) med Akk.: af hefirþú mik ráðit brekvísi við þik Laxd.34 (8726); hverr sem tekr víss vitandiannars skipara, sekr halfri mörk viðkonung, ok skal þó skipari vera þar,er hann réð sik fyrri (dvs. hvor han før havde fæstet sig) NL. IV, 35230; bóndisagði húsfreyju sínni, at hann hafðiHrapp ráðit með sér Nj. 88 (1313);réð hun þá til ferðar með sér 18 hinubeztu drengi Hák. Iv. 2458; jvf ráðaá, ráða af, ráða frá, ráða í, ráða til,ráða undan, ráða undir, ráða úr; især ráðast dvs. sætte sig i Bevægelse (= gerastunder gera 11 1ste Bind S. 579a5):Adrianus ræðst á ferðina (= til ferðar-innar L. 39) Heilag. II, 2884; þat vildaek, at þú réðist austr í fjörðu Nj. 38(578); réðst S. í Tungu ok bjó þarLaxd. 56 (14435); austmaðrinn réðst íflokk með þeim Nj. 60 (9422) jvf OH.8834 (Flat. II, 17226; Óttar skal seljajarðir sínar ok ráðast í burt ór þessisveit Flat. I, 30330; jvf Eg. 80 (19219);Pr. 6014; sagði Þorgils Ároni, at hannmundi ráðast í garð hans Sturl. II, 1112;síðan réðst hann í hernað Flóam. 8(12624); Leifr réðst til skips ok félagarhans Flat. I, 53831; jvf Mork. 4816;Svarfd. 293; réðst hón til bús meðhonum til Helgafells Eb. 12 (1321); Þ.- leitaði eptir við Haldór ok húsfreyjuhans, at þau réðist til Staðar ok væriþar fyrir búi Sturl. II, 14435; vóru þarmargir, er réðust til liðs með EiríkiHkr. 8532 (Flat. I, 511); H. spyrr Gunnar,ef hann vildi ráðast til Hákonar jarlsNj. 29 (4116); jvf Mork. 5036; mun ekráðast þangat til vistar Svarfd. 2530;réðst hann þá þangat at fardögum Bp.I, 45511. 12) sætte sig i Bevægelse, =ráðast (under Nr. 11), gera 14; eggjarHákon nú liðit ok ræðr í dalinn Mork.9022; Gunnarr sœkir þá at í ákafa, enþeir ráða í mót Þorskf. 6513; ráða áe-n dvs. angribe en: Þórolfr þorði eigiá hann at ráða Harð. 38 (1141); þeirspruttu upp með íllyrðum ok svá kom,at þeir ráðast á Nj. 83 (12822); réðuþeir á hendr honum, er hann trúðibezt Völs. 855. 13) gjøre, istandbringe,= gera 4; er þeir höfðu ráðit sam-band Þorskf. 592; kunnu þeir ílla okvildu ráða dauða hans Heilag. I, 1617;Sturla fór til Saurbœjar ok réð búlagvið Sverting Sturl. I, 3352; skal ek þérfullkomna vináttu fyrir gjalda, ef ekget ráðit Karlsefn. 3 (999); ráðast =gerast (under gera 4, se 1ste Bind S. 578a6): af þeim orðsendingum ræðstþat, at Páll biskup bjó ferð sína órlandi Fm. IX, 43324; ræðsk (= tekstFlat. III, 39517) seint mannfallit Mork.11812; varð nú þessi orrosta hörð okeigi löng, ok réðsk nú (= ok ræðrbrátt Flat. III, 39625) mannfallit Mork.11926; (jvf gerðist mannfall mikit Fm. VI, 40627 ; Eg. 54 (1144. 10); verðr mann- fall mikit Nj. 30 S. 4425). 14) gjøre, foraarsage, at en faar noget (ráða e-me-t); vildu (nl. faðir mínn ok móðirmín) ráða mér kvánfang Heilag. I,43727; hefi ek nú tekit við Höskuldiok ráðit honum kvánfang Nj. 98 (15110);spurði konungr, hversu mjök hann hefðiráðit sér skipverja; hann svarar: allirkaupsveinar hafa sér ráðit áðr skipanFm. VI, 23821 fg; hann ræðr ró þeim(dvs. gjør at den forholder sig rolig), errœgir hér goð öll ok guma Lok. 55;eigi réð ek honum banaráð Nj. 12(2120); hann vildi eigi lifa eptir Ingi-mund ok réð sér sjalfr bana Flat. I,4101; einkanliga grætr mest þessi kona,er honum réð dauða Mar. 12032; þámæltu allir, at hann hafi sér dauðaráðit Fld. II, 34912; eru þér grið ráðinSturl. II, 26931; ef þér vitit mér ráðinsvikræði Flat. II, 26629 (OH. 14625);þikkir þeim sér ráðinn sigrinn (dvs. detforekommer dem, at Seieren er deres)El. 12720; ræðr hann sér á hendrómaga þá Grág. 16711 (Grg. II, 3822). 15) skille en af med noget, berøve ennoget (e-n e-u), = ags. berædan (hinefeore beræddon Elene v. 498, jvf GreinSprachschatz der ags. Dichter I, 929 fgg);ef maðr ræðr kono sína eigna lyklumeða lásum Borg. 2, 81 (se 2det Bind S. 577a under lykill; jvf ráða svefniSigrdrif. 28; nema e-n e-u, stela e-ne-u). 16) tilveiebringe; ræð ek eigisiðr hjón en hann Nj. 36 (5428); þarftusmalamann at ráða í fyrra lagi Sturl.I, 355; helzti marga háseta hefi eknú ráðit Fm. VI, 23918; keyptu þeirsér skip gótt ok réðu þar menn tilFrs. 855; tók hann þat ráð, at hannfékk sér hafskip, réð þar menn til Eg.30 (6020); Egill bjó þá skip sítt ok réðháseta til Eg. 70 (16713). 17) handle, bære sig ad, forholde eller opføre sig paaen vis Maade, = gera 2; segir gyð-ingrinn nú sína sögu sanna, ok hvevel hann hafði í móti ráðit við ennkristna mann . II, 48 (jvf geritHeilag24vel til mín . II, 140. 18) gera 15 ;Heilag34fore- tage sig noget, give sig i Færd med noget,da det ligesombruges til Om-skrivning af det i Infinitiv tilføiede Ver-bums Tempus finitum ef ek ræð á vágat vaða . 47;Hárb Rigr - réð at sofna. 17;Rig hverr er segja ræðr . 125Hm(124); þegars hón réð vakna . 10;Amallir skyldu ein lög hafa þau, er hannréð upp at segja (= hann upp segði). 7 (12);Ísl24 þat skolo lög vera, semhann réð upp at kveða (= sem hannkvað upp) . 65;OH8 annan réð hónhöggva (= hjó hón ) . 51 (jvfL. 3Am150);3 efndi ítrborinn allt þatz réð heita. 102 (104);Am44 ekki réttu (dvs. réðt þú)leifa . 80 (83). Am66 ráða,19)gjøre en til noget, med to Akkusativer, af hvilke denene udgjør det egentlige Objekt formen det andet er Præt. Part. af et Ver-bum, som betegner hvad der gjøres vedTingen eller hvortil den gjøres, saa at ráða fá,ved dette Partic. udtrykker det sam-me, som kunde have været udtrykt vedTempus finitum af det Verbum som staari Præt. Part., og saaledes har en An-vendelse af samme Beskaffenhed somgera, geta (a fg.se 1ste Bind S. 36251578b fg. 591a fgg);5717 svá skjótt réð(hann) um brotit helvíti . II, 6Heilag7(jvf á eino augabragði braut dróttinnJesus allt helvíti . II, 11).Heilag30 ;20)have Raadighed over noget, være iBesiddelse af Afgjørelsen i eller med Hen- syn til noget veðr ræðr akri . 87Hm(88); nú má vera, at þú ræðr þessu (dvs.);at du faar din Vilje frem deri at ekheita konungsmönnum at fylgja þeim. II, 59;Flat29 ef prestr verðr sjúkr,ok skal sá maðr ráða, er kirkju heldr,hve lengi hann vill varðveita hann. 21 (. I, 18);Grág25Grg26 faðir okmóðir skolo ráða giptingum dœtrasínna . 5, 1;Landsl1 ek réð ráði (se ráð) hennar fyrri . 13 (23);Nj24 hafasvá gört allir Svíakonungar at látabœndr ráða öllu með sér, er þeir vildu. II, 84 (. 69) jvf . VII,Flat15OH12Fm175;17 ek því ræð, er þú ríða sér-atsíðan Baldr at sölum . 28;Lok þú þvírétt, er ek ríða skyldak heilög fjöllhinnig; fé ok fjörvi réði sá inn frániormr, nema - . 26;Fafn orðheill þínskal engu ráða . 47 (50);Hyndl lát miksjalfa ráða mér . 85;Bær32 er hannréð sér sjalfr . 382;Fris1 sem móðirmín hafði fœtt mik, þá tóku mik íbrott um nóttina þrjár alfkonur -, okvildu ein af þeim ráða mér ok hafameð sér . 65;El7 ef maðr hefir vit síttok má búi sínu ráða ok kaupum, oker hann herfœrr ok ölfœrr, þá skalhann sjalfr fé sínu ráða . 5, 19;Landsl10var Guðrun föstnuð Þorvaldi ok réðÚsvifr einn máldaga . 34 (87);Laxd1ef þat berr kviðr í hag honum, at hannkunni ráða fé sínu til fulls eyris .Grág67 (. I, 223);10Grg2 þat vil ek at þeirráði, sem hyggnari eru -; réð Örn leið-sögu þaðan í frá . 21 (48);Laxd17 skalvárr lögligr Noregs konungr - ráðaboði ok banni ok útförum várum okráði at lögum . 3, 1;Landsl4 Þórðrsegir, at hann hyggr Egil vera sváfrjálsan mann, at hann mundi ráðaeiga taki heimamanna sínna . II,Sturl120 jvf ;1112 Hafslœkr réð þar landa-merkjum at fornu fari . 84 (211);Eg7ætlar þú eigi, at þú munir ráða, hversuþér skal bregða við banann? þat munnú sýnast, hvárt ek má nökkuru um þatráða . VII, 13;Fm21 ræðr hann mestuvið búendr . 65;OH7 mun auðsær várrkostr, ef hann skal ráða . 140OH33(. II, 244);Flat28 hón skal sjölf ráða. 55;Jómsv22 svá mundu þit gjöra báðir,ef ek skylda ráða . 6 (9). Eg4 (e-u), ;21)udøve, udføre nogetsom man har at gjøre ráða búráðum . 173 (. II, 44);Grág21Grg21ráða landráðum . I, 63 fg (.Flat8Hkr113);3 . 52;OH5 . VI, 431);Fm21 búráð, landráð. se un- der (= stýra .22)have noget, være i Besiddelse derafHm17; . I, 538; . 10; .4Flat26Hrafnk7FmII, 152. IV, 114);107 rauðu gulli - hyggek mik ráða munu svá lengi, sem eklifi . 2, 9;Sig hvítum ræðr þú enn hjöltu-num, S.! - en eigi veit ek, hvárt þúræðr enn deigum brandinum sem áhausti í Alptafirði . 45 (85 fg);Eb29 várumargir sækonungar, er réðu liði mikluok áttu eigi lönd . 28 (. 32);Hkr19Ynglef þú vil enn hvárngan þenna kost, þáman svá þykkja þeim, er löndum ræðr,sem úfriðar muni af þér ván vera .OH97 jvf (. II, 179 fgg);2221Flat31 fyrir þeimheröðum - réð ríki dóttir konungs, erGeira hét . 79 (. X, 233) jvfOT46Fm16. I, 92;Flat20 þá var orðit höfðingja-skipti í Noregi -, réð þá ríki Hákonjarl enn ílli . 29 (41);Nj13 Gormr hétkonungr, er réð fyrir Danmörku -,hann hafði þá lengi ráðit ríkinu, er -. 54;Jómsv13 jvf . 8 (229);Gunl1 er hanneyddi ok undir sik braut marga kon-unga Noregs veldis ok réð því einntil elli . I, 63;Flat19 þá er Sveinn okHákon réðu Noregi . 29. OH29 (e-m);23)tugte, revse, straffe vér höfum þat afnumit, at þeim ( prestum) skyli meðnl.höggum ráða, því at vér mægjumk viðþá eða látum ( þá) læra sunu váranl.. 15;Gul15 hann skal fá honum fóstrok kennslu ok svá láta ráða honumsveininum, at -, ok svá við gera, semhans barn væri; nú vill sveinn eiginema ok leiðist bók, þá skal hann fœratil annarra verka ok ráða honum til . 21 fgg (. I, 18 fg);o. s. v.Grág2Grg1 fyrirþat var fóstri honum harðr ok réðhonum mjök . I, 416 jvf barðr tilBp33bókar 416;S.29 guð sér óstyrkt óra okvarðveitir oss á miðli bardaga ok ræðross til batnaðar sem sonum . I,Heilag239 (. 133);39Leif28 Sturla - tók þar( í Rómaborg) stórar skriptir (=nl.ráðningar); hann var leiddr á millikirknanna allra í Rómaborg ok ráðit( honum) fyrir flestum höfuðkirkjumnl.. I, 318;Sturl20 kono sínni skal engi maðrmeð höggum ráða at öldr né at áti. 54;Gul5 ef maðr ræðr kono sínni meðhorni eða hnefa á ölbekk . 2, 8.Borg3 coitus (jvf rå dvs. belägra en24)beligge, vedomgaaes saaledesmed en Kvinde eller et levende Væsen afHunkjøn, at Kjønsdriften derved søgestilfredsstilletsv.mö, virginem gravidam facere Rietz547a);7 mér er ekki mikill hugr á atfreista þessa máls ( kvánfangs, ráðsnl.. 145) optarr, með því at ekS. 144362lið nú á efra aldr ok vant at ráða ungakonu . 145;Ridd5 jvf ráð, ráði. - Med Præp.á: ráða á e-t dvs. ;1)give sig iFærd med noget, tage fat derpaa, for atgive sig af dermed er þeir réðu á ís-höggit . VI, 336 (jvf . 92;Fm26Mork25. III, 376);Flat27 ef Judas ræðr á ána. 20 jvf fg. Gyð1816 ráða á e-n dvs. : svá harðr ok djarfr, at hann2)an- gribe enréð á herklædda menn . 66;El9 þorðualdri óvinir hans á hann at ráða . 76Nj(113) jvf . 147 (253). 23 (34);26Nj811 .Flov153;4 . 411;Stj15 svá kom, at þeir ráð-ast á . 83 (128);Nj22 síðan réðust þeirá ok glimdu heldr sterkliga . 66;Grett30ek býð þér þó, at synir mínir ríði meðþér, ok mun eigi þá á þik ráðit .Nj60 (93). 14 ráða e-t á e-u dvs. ;3)tilveie-bringe noget saa at det kommer en Tingtilgode þóttust menn eigi kunna bœtrá þessu ráða . I, 194;Bp34 ráða bót, bœtr á (jvf ráða bótisær i For- bindelsensyndum sínum (= bœta yfir syndumsínum . 159) . 199;Homil32. 35Hom29 ráðae-m e-s bœtr . 16): aðrir hlutirBarl15þeir, sem menn mætti bœtr á ráða .FmVII, 162 fg;23 þú munt bœtr á ráða, ef þúvilt . 46 (137);Laxd25 seg mér -, hvater þik hryggir, ok skal ek gjarnsamligabót á ráða (&vl vinna) . 14. -Barl5 af: ráða e-n af e-u dvs. : af hefir þú mik1)foraarsage,gjøre at nogen kommer bort fra, ud afnoget saa at han ikke længere har no-get dermed at gjøreráðit brekvísi við þik . 34 (87).Laxd26 ráða e-u (e-t) af e-u dvs. : Þ. bað menn taka2)flytte noget bortaf eller fra nogetforka ok ráða af ( skerinu) skipinunl.. 18 (36);Laxd12 báðu hann af ráða her-aðinu þessa meinvætti (= oranteslat.eum ut de regionibus suis perimeretbestiam) . II, 409;Heilag17. 38 þessir vóruallir eiðsvarar - til þess at ráða (=taka . 199) Ólaf konung af lífi .OH29FlatII, 326 fg;17 þótti Þóri jarli ekki ofrefliat ráða Ólaf af dögum . I, 230.Flat7 ráða e-n af dvs. (= ráða e-n af lífi,3)rydde en af Veien,skille ham ved Livetaf dögum): þótti Þ. jarli ekki ofrefli- at ráða Ólaf af . I, 204;Fm1 hannkvazt mundu af ráða íllmenni þessi. 46 (77);Vatsd1 vóru menn vanir atfara á skóginn - at leita íllvirkjannaok ráða þá af . 109;Draum16 þat ráðgjörði H., at þeir skyldu ráða af einnhvern fóstbróður hans . 59;Þorskf7 ekmátta ráða Cebalinum af - at eigi -. 128;Alex21 þeir - rœða um, at mjökvel hefði at borizt, er Steingrímr varaf ráðinn . 16 jvf ;Vem7971 nú eru synirEiríks ok Gunhildar flestir af ráðnir. I, 228;Flat10 þat væri gótt, ef þeirværi af ráðnir . II, 130 jvf 131.Flat296 ráða e-t af e-m dvs. ;4)befri en fra nogetsom hviler paa ham, saa at han ikkelængere besværes, forulempes deraf tilþess, at þeir ræði af þeim ágang Grikkjaok úfrelsi þat, er - . 104 (jvfGyð13ráða skipi af skeri . 18 Laxdunderráða 11 a). ráða e-t af dvs. : ótti sá - er nú af ráðinn5)afskaffe noget, saa at det ophører, ikke længerefinder Stedok endaðr . 4 (9);Vatsd1 þú verðr núþetta vandræði af at ráða . 88Frs20(. I, 304);Flat24 ek hygg, at Þóroddrætli nú at af ráða hingatkvámur þínar. 29 (50). Eb24 ráða e-t af dvs. : er nú ok af ráðinn6)gjøre noget fra sig saa at intet staar tilbageeller er ugjorthvárttveggi hlutrinn sá, er þér þóttitorsóttligastr, ef þú skyldir fá Guðrúnar,at Bolla er hefnt, enda er Þorgils fráráðinn . 68 (195) jvf 60 (175.Laxd1627-32190 fg. 191). 252 ráða e-t af dvs. : ráða þeir þat af,7)beslutte,bestemme noget, saa at Sagen dermeder endeligen afgjortat Egill skipar skútu . 56 (122);Eg13réð hann þat af at sigla suðr til Dan-merkr . II, 275 (. 159);Flat25OH15 verðrnú þat af ráðit, at þeir Finnr ok Árnifóru fyrst til fundar við konung .OH146;7 jvf . 68 (197);Laxd2 réðst þataf, at ráðahagr skyldi takast með þeimGuðrúnu ok Þorkeli . 68 (196);Laxd23var þat af ráðit (þat ráðit . 129),OH8at þau ráð tókust . II, 251. -Flat15 at: ráða at e-m dvs. , =1)angribe enráða á e-m ( ráða á 1): njósnarmennsehlupu upp ok réðu at þeim en þeir ímót . 76 (184);Eg18 segir þá húsbóndifrú sínni, er aðrir menn eru í svefni,at þau skulu upp standa ok ráða atkaupmönnum (= vinna at þeim )L. 35. II, 110. Heilag29 ráðast at e-u dvs.2): réðst hann þá þar at hjóni .gjøre sig til noget, give sig til at være nogetNj38 (57). - 14eptir: ráða eptir e-u1)dvs. : ræðr sendiboðinn eftir kert-strække sig efter noget for at naa oggribe detinu í hendr húsfrú . 210. Mar22 ráða2)eptir e-m dvs. : ferr Oddr ok þeir A.sætte efter en for at for- følge og naa hammeð byrlaranum, en Bjarmar treystasteigi út at ráða eptir honum . 28Örv19(. II, 175). - Fld25frá: ráða e-n1)frá e-u dvs. : erudelukke en fra noget, skilleham af dermed, gjøre at han ikke faardet, at han mister eller undgaar dethann var frá landi ráðinn (= tekinn. 34) . II, 37;OH21Flat36 lítils mundiHaraldi konungi - vert þikkja at ráðaeinn jarl frá ríki, er hann eyddi okundir sik braut marga konunga Noregsveldis ok réð því einn til elli . I,Flat63;18 ertu Eyvindr frá ráðinn þessumráðahag . II, 472;Fld4 hlýð þú mikok ráð þik frá bana, ella mun ek látaþik krossfesta . 340;Post17 er Þorgilsfrá ráðinn . 68 (195) jvf 67Laxd16(194). 65 (190. 191). 8262 ráðast frá2)e-u: a) dvs. : Jobafholde sig fra nogetvar - maðr einfaldr ok réttlátr okhræddist guð ok réðsk frá íllu á allavega . I, 257;Heilag9 réðu sik frá al-þýðu skjali, at þeir mætti tœmast ávalttil bœna . 186;Hom23 b) : allir skulu frjálsir fyrir mér okopgive, forlade nogetsjalfráðir at halda sínu fórstrlandi, þóttek ráðumst frá . I, 243. - Flat31fyrir: ráða fyrir e-u dvs. , = ráða e-u ( ráða 20);1)være Herre overnogetse þá réðfyrir Danmörk Haraldr G. . I, 123;Flat23fyrir Heiðmörk réðu tveir brœðr .OH33 (. II, 37);28Flat4 S. jarl ræðr fyrirÞrœndalögum (ræðr öllum Þrœnda-lögum . I, 52) . I, 63;Flat22Flat13 jvf. 3 (4). 70 (167). 85 (213);Eg201128 .Nj3 (5);3 meðan jarlar réðu hér fyrirlandi . 45 (. II, 41);OH17Flat20 jvf 38;8vér höfum allir nökkut land ok ríkifyrir at ráða (= ríki til forráða .OH34) . II, 38;36Flat11 réð þar fyrir liðieinn ágætr maðr . I, 92;Flat11 svá varí hverju fylki, sem lendir menn réðu fyrbúandamúgnum (= fyrir bóndaliðinu. II, 41) . 38;Flat21OH9 kómu austanór Sviþjóð sendimenn Ólafs konungs okréðu brœðr tveir fyrir . 44;OH31 þeirspyrja, hverir fyrir ráði skipi þessu. 21 (49);Laxd24 gengr P. nú í kastalann- ok spyrr, hverr fyrir skipinu réði. 65;Jómsv11 koma þeir þar, er silda-ferja ein var ok spurðu, hverr fyrir réði. I, 300;Flat17 hann var hofsgoði okréð fyrir hofi því, er - . 88 (225);Eg18Þ. gékk at dyrum ok spyrr, hverr fyrireldinum réði . I, 299;Flat29 bóndi spyrr,hverr fyrir eldinum réði .o. s. v.Eg46 (93);14 þar réð konungr fyrir, erGeirþjófr hét . 26 (. 32);Hkr22Yngl eigier mér kunnugt, hvar hann ræðr fyrir. 211 (. II, 348);OH30Flat3 jvf . 2;Bárð11vil ek þess biðja yðr, at þér látit mikráða fyrir arfi mínum . 9 (16);Eg4 svávar skilt, at Guðrún skyldi ein ráðafyrir fé þeirra, þegar er þau koma íeina rekkju, ok eiga alls helming .Laxd34 (87);2 þar er samfarar hjóna ero,ok skal hann ráða fyrir fé þeirra okkaupum . 173 (. II, 44);Grág17Grg18kona á at ráða fyrir halfs eyris kaupi . 173 (. II, 44);o. s. v.Grág21Grg22 þeirskulu réttir vera at ráða fyrir lögum,er sitja á miðjum pöllum . 98 (150).Nj33 ráða e-t fyrir e-m dvs. : ólu þau sér um mik2)gjøre noget foren, til ens Gavnmikla sorg, hvat þess skyldi fyrir mérráðast, at helzt væri nökkurr langfrámiá ok staðfesta . I, 437. - Heilag26í: ráða í e-t dvs. : þarf ek eigi at leggja orð í1)skjønne noget, faa ellerfinde Rede paa, hvorledes det dermed for-holder sigmunn móður mínni, því at marga vegamá hón þá á þat draga, svá at þeirráði ekki í þat . II, 400;Flat7 þótti mérþat vera merkiligt erendi, ok vættirmik, at eigi mundi í ráðit . 20Heið(333) jvf 16 (324);82 Gormr konungrréð ekki í þetta . XI, 16 (. I,Fm24Flat105);34 ríðum í flokkinn ok aldri meirren einn í senn, ok munu þeir ekki íráða, er myrkt er -, þeir Bárði ríðahjá flokkinum ok ráða menn ekki í þat. 33 (378). Heið9. 15 ráða e-t í e-t dvs.2): ráðum okkr síðanbringe, føre noget hen til et Sted, forat det skal blive derí skip þat, sem nú er hér . I, 814.Bp33 ráðast í e-t dvs. : aðrir réðust3)kaste, blande sig indi noget for at give sig af dermed, del-tage deri, slutte sig dertilí kaupferðar til ymissra landa .Draum109;7 segja þeir, at þeir vilja ráðast íflokkinn . 88 (. II, 172);OH34Flat26 aust-maðrinn réðst í flokk með þeim .Nj60 (94). 22 ráða í e-t dvs. : í4)sætte sig iBevægelse for at komme til et Stedsólar upprás ráðit í borgina (= .Vulgoriente sole irrue super civitatem) .Stj400 ();36Domm. 9, 33 ráða í veg dvs. : taka sendiboðargivesig afsted paa Veienórlof ok ráða í veg . I, 697;Heilag26taka sendimenn þessar mætastu gjafirglaðari en gull - en gefa biskupiSepontino - góðan dag - ráðandisíðan í veg . I, 709. - Heilag32með: ráða e-t með sér dvs. :1)afgjøre nogetmed en, komme overens med ham deromSturla ok I. hefði þessi ráð ráðit meðÞorvarði . I, 49;Sturl30 réðu þeir þatþá með sér . 60 (93);Nj14 eigi spyrrþú þessa af því, at eigi hefir þú þettaáðr ráðit með þér . 147 (253). Nj6 ráða2)e-n með sér dvs. : bóndi sagði húsfreyju sínni, attage en med sig i sitFølgehann hafði Hrapp ráðit með sér .Nj88 (131). - ráða í3móti, í móti:móti e-m dvs. : í mótiangribe, anfalde enKára réð Mörðr -; hann hljóp at bakiKára ok lagði til hans spjóti . 147Nj(253);15 jvf . 76 ráða at; ráða í mót við e-n . 48EgunderogomseHeilag24 ráða 17. - undertil: ráða til e-s1)dvs. : til þess mun ek ráðatilraade noget(hætta . II, 266) at láta ÓlafFlat37konung einn ráða . 146. OH34 ráða2)til e-s dvs. , = gera tilangribe nogene-s 584 fg;S.48 tók hann þá til hennar( öxarinnar) ok reiddi upp, ok réðnl.til Þorvarðs . I, 228;Sturl3 lítlu síðarrkom ormrinn fram öðru sínni - enþó ekki svá, at til hans væri ráðanda-; hit þriðja sinn kom hann út svá,at -; réð hann þá til ok hjó sundrorminn . VI, 352. (. 71;Fm21. 24Mork10. 29. III, 356);Flat3. 19. 22 hvat er unicornishefir til ráðit, lemr þat eðr leggr ígegnum með öllu . 69. Stj36 ráða,3)ráðast til e-s dvs. ;fare hen til et Stedfor saaledes at søge sig Udvei eller Til-flugt sá er kostr annarr, at -; sá erkostr annarr at ráða til árinnar (=leita til árinnar ) - -; eptirS. 2915þat ganga þeir ofan fyrir höfuðísinnok leggjast til sunds - þá komastþeir yfir ána . 15 (29 jvf ), jvfLaxd1925. 30. I, 455. Bp11 ráða ráðast til4)ellere-s dvs. (), = gerast til e-sgive i Færd med, tage fat paanogetForetagende 584a fgg;S.60 réð til hefnda hergjarn ísal . 3, 23 (22);Sig varla dugir þér tilhauggöngu at ráða, nema - . II,Flat8 jvf ;195 snemma réðu þér til saka viðhann . 160;Völs5 fyr en þú ráðir tilþessar ferðar (&vl farir í þessa ferð). 602;Stj18 stefna þeir í móti víkingumok ráða til orrostu við þá . 72 (172);Eg15þeir réðu þar til uppgöngu . 46 (89)Eg31jvf 47 (94);12 Egill réðst til farar meðhonum . 72 (171);Eg9 Adrianus ræðst tilferðarinnar (= ræðst á ferðina)Textens. II, 288 &vl;Heilag jvf . 20 (45).Laxd346 (136);17 . 94 (. II, 177);OH31Flat2Gunnlaugr réðst til skips með Hall-freði . 12 (264) jvf . 20 (44);Gunl3Laxd26. I, 538;Flat31 þat er erendi várt, at viðvildim ráðast til liðs við yðr .Jómsv65;12 jvf . I, 51. 168;Flat117 eggjaðihann marga at fyrláta alla veraldligaluti ok ráðast til munkligs siðferðis. I, 61;Heilag28 réðst hann til bús meðhonum til Helgafells . 12 (13);Eb21 þáræðst til búlags með honum Yngvildr. I, 48;Sturl25 jvf II, 144;38 ráðaogsaatil : allhart hefirmed følgende Infinitivþú nú til ráðit ok til sótt at hneykjaoss . II, 6;Heilag10 viljum vér þakkayðr, at þér hafit mannliga til ráðit atgera yðr steinkirkju í stað fyrir tré-kirkju eptir ráði - . IV, 2;DN3 réðmaðr til at höggva hann, ok kom höggití höfuð honum . II, 317;Flat21 bar sínasteinpikku hvár þeirra ok réðu til atbrjóta húsit . 153;Flov23 : er nú tilogsaa uden nogen følgende Infinitiv, naar dette kansuppleres af Sammenhængenat ráða, ef þér vilit . 99 (154);Nj12þótti þeim sér ekki fœri til at ráða. 76 (184);Eg9 ráða, ráðastfremdelestil ráða (jvf gerast tilmed et følgende Verbum i sammeBøiningsform somb fgg): réð Egill þegar til okS. 5849hljóp yfir díkit . 72 (172 fg);Eg23 ræðrhann til ok drepr bóandans son .Hom159 (. 113; . II, 384) jvf9OHm15Flat6. I, 33;Fm19 . VI, 352 ();Fmse underNr. 2 . 69;Klm3 . 107;Gyð22 . 42;OH39ráðst þú til ok far í hauginn . IV,Fm28;5 ráðast til með e-rri dvs. : réðsttræde i For-bindelse, slutte sig sammen med ensá maðr til ( bús) með henni, ernl.Hávarðr hét, þau áttu son, er Már hét. 11 (13). Eb = ráða 13 (ráðast til =5)gerast til gera til b fgg):underS. 58412lét konungr setja fram skipit af bakka-stokkum, ok réðst til (&vl ok tókst þat)allgiptusamliga . X, 53. Fm4 ráða e-n6)til e-s dvs. : faðir hennarsætte en til noget som han skalgjøre eller være, lade nogen komme tilet Sted eller i en Stillingvar drepinn, en brœðr hennar höndumteknir ok til bana ráðnir . 91;Völs23réð guð þik til þess, at þú skyldirvera höfðingi heilagrar kirkju .HeilagI, 392;39 síðarr er maðrinnn hafði týntöllum fagnaðinum fyrir sér en ráðit siktil alsvesaldar af misgerðinni .Homil169;20 réð hún þá til ferðar með sér18 hina beztu drengi . 245;Hák. Iv8jvf þá réð biskup annan prest þangat(dvs. til þeirrar kirkju) . I, 109;Sturl27ráða e-n til : þatmed følgende Infinitivvar kent Margretu dróttningu, at húnhefði ráðit mann til at svíkja konung-inn í drykk . IX, 5;Fm1 ef maðr -særir sik sjalfr eða ræðr annan manntil at særa sik . I, 148 fg. Grg9 ráða7)e-t til dvs. : Egill bjó þá skiptilveiebringesítt ok réð háseta til; Önundr sjóniréðst þar til . 70 (167);Eg3 vilda ek,at við réðum menn til með okkr .Nj29 (41);19 váru ráðin til skip ok menn,er fyrir skyldu vera . I, 243.Sturl20 ráða e-m til e-s dvs. 8)skaffe en noget (= gera e-m til e-s . 137 Hom7. 27under gera til 7 a): réð Magnús kon-S. 585ungr sér til skipa . VI, 74 (.Fm16Hkr536). 173 (. 559);1319Hkr27 . 38 (.OH2FlatII, 41);14 þá svara þeir - ok sögðu,at vér hefðim oss ráðit til eilífra kvala. 100;Mar27 tóku þá margir ok réðusér til eigna í aðra staði . I, 48;Sturl22láti mér eigi svá verða at skömm, semek hefi mér til ráðit í óbindandi mínni. 123;Mar28 allir hinir ríkustu mennréðu sér til vináttu við Thomas, þvíat engi þóttist í þann tíð hafa megaóvináttu við Thomas . II, 316. -Heilag22 um: ráða um e-t dvs. : megum1)have nogenRaadighed eller Myndighed, have nogetat sige i eller angaaende en Sagvér eigi ráða um hennar gjaforð .FmIV, 194;23 þat mun nú sýnast -, hvártek má nökkuru um þat ráða . VII,Fm13. 21 ráða um e-t dvs. : þar liggr Regin, ræðr um2)overveie, be-tænke nogetvið sik . 33 (. I, 358);FafnSE munu véreigi allir verr kunna um ráða þettamál . 71 (204);Laxd27 konungr gaf jarlistund ok órlof at ráða um þetta viðmenn sína . 97;OH32 jvf eigi ræðr umþat ráða 1. under : þar lágu skip nökkur við akkeri,3)være i Færd mednogetok sveif honum þar at, ok tók umstrenginn ok réð um at (&vl ok vildi)fara upp í skipit . IX, 24;Fm16 réðhann um at hlaupa í burt . 72 (jvfJvk8. XI, 127) = vill í brutt .Fm13Jómsv72. 25 ráða um við e-n dvs. : var Alfr þá kominn ok ætlaði4)gjøre detaf eller forbi med en, skille ham vedLivetskótt um at ráða við Finnboga (&vlráða hann af lífi) . 29 (. 13).Finb18c ráðast um við e-n dvs. : hón kveðst mundu ráðast um5)raadføre sigmed envið vini sína ok sonu . II, 399;Flat35Palnatoki réðsk um við félaga sína. 65;Jómsv10 þá réðst hann um við vinisína, ok réðu honum þat allir, at -. 3 (4). - ráða e-t Eg23undan:eller e-u undan e-m dvs. (ráð) : hverir gerast höfuðs-ved sine Planer,Efterstræbelsersøge udvirket, at enmister noget, som han har, at noget gaartabt for hammenn at því at ráða land undan mér. 88 (. II, 171) jvf landráð;OH4Flat34hón vildi eigi giptast, því at hón vildieigi ráða fé undan dóttur sínni .SturlI, 271;22 veit ek eigi, hverr skylda yðrberr til þess at láta jarl einn ráða svámiklu ríki undan yðr . I, 52 (.Fm24Hkr113; . 87). - ráða e-t11Fris36undir:undir e-n dvs. : þá réðu þeir - goð-undergive noget ens Raa-dighed eller Myndighed, lade en kommei Besiddelse deraforð sítt undir Rafn . I, 643;Bp10 Þor-lákr biskup réð ok staðfestu undir Ormsysturson sínn á Breiðabólstað - þástaðfestu, er honum þótti bezt þeirra,er hann ætti forráð . I, 108. -Sturl23 ráða upp dvs. (upp:oplæsese underráða 3); K. ok L. - rito þenna þáttniðrstigningar Krists - ok léto bókinakoma í hendr Nicodemo ok Josep, enþeir réðo upp (= hafa upp lesit síðan) . II, 8 jvf ;S. 1714. 17Heilag3134 lét Pállbiskup ráða upp (&vl lesa) - jarteinirens sæla Þorláks biskups þær, er héreru skrifaðar á þessi bók . I, 352;Bp23þessi sömu bréf lét erkibiskup upp ráða(= upp lesa) . VIII, 293TextensFm&vl 4; komst at bók þeirri T. keisari- ok hafði með sér í Miklagarð oklét þar upp ráða, ok varð mönnumþá dátt um . II, 14 jvf . -Heilag1815 úr (ór): ráða e-n úr e-u dvs. : þeir hertogar - -1)søge at føre en ud af noget, af Sted eller Stil-ling hvori han erbera fé undir ríkismenn ok heita miklumfríðindum ok ráða þik ór landi .HeilagII, 32;15 Haraldr - bar henni til orð,at hún fengi þat ráð nakkvat tilgefit, er hann gæti ráðit ór þessumvanda . XI, 16. Fm4 ráða úr e-u dvs.2): menn - sögðufinde Udvei af en Forlegenhed, kommeud af sine Overveielser eller sin Uvishedtil et bestemt Resultathonum til þeirra vandræða, er Hrapprgerir mönnum ok biðja hann nökkutór ráða . 17 (34);Laxd32 er nú vantúr ( vandanum, jvf . XI, 16 ) at ráða . 117 (177);nl.Fmun-der Nr. 1Nj14Gizurr ok Hjalti með honum taka Noregok fara þegar á fund Ólafs konungs;konungr tók þeim vel ok kvað þá hafavel ór ráðit . 41 (119) jvf .Laxd7FlatI, 427;16 Bárðr hittir Halldór ok lætr,at konungr vili enskis kostar missahans þjónostu, ok þat ræðsk ór, atHalldórr ferr; ok halda þeir konungrsuðr með landi . 47. Mork39 ráðast2)ór e-u dvs. : er þeir réðust ór hernaði, fórtrække sig ud af, tilbage franoget, saa at man ikke har mere dermedat gjøreKári til bús síns í Berðlu . 1 (1 fg).Eg12- við: ráða við e-n ;1)raade meden, have saadan Magt eller Myndighed,at en maa rette sig efter hans Vilje núeru mínir frændr allir dauðir ok muntunú einn við mik ráða . 179;Völs10 vildihann einn ráða við þá, er norðr þarvóru . 1. Bárð11 ráða við e-n (e-n2)veg) dvs. , . II, 48 ráða 17. handle, opføre sig mod nogen paa en vis MaadeHeilag24se under ráða e-t við e-n dvs.3), = ráðaraadføre sig med en om nogetum e-t við e-n ( ráða um 2):se underhann kvaðst eigi þat hafa ráðit viðsik . 83 (123). Nj32 ráðast við e-n4)dvs. : þá réðst hannraadføre sig med enum ( þat) við vini sína, ok réðunl.honum þat allir at samna liði o. s. v.. 3 (4);Eg23 skal við þá ráðast (= viðþá leita ráðs . III, 260) . VI,Flat27Fm18;25 öngum þótti ráð ráðit, nema hverrréðist við annan um . 98 (151) jvfNj24109 (167);10 ef hann hefði nökkut viðmik um ráðizt . 71 (205);Laxd15 hónkveðst mundu ráðast um við vini sínaok sonu . II, 309;Flat35 Gunnarr gerðigerðina ok réðst við öngum mann um. 51 (80);Nj24 jvf ráða um 2."},{"a":"ráðaætlan","b":"f","c":"ráðaætlan, f. hvad en har i Sinde, =ráðastofnan, ráðagerð 2; Ólafr kon-ungr leiddi mjök at spurningum, hvatmenn kynni honum til at segja umferð Svía konungs eða ráðaætlan OH.771 (Flat. II, 1098); ertu mjök hugsjúkrum ráðaætlan (= ráðagerð Flat. II,3226) OH. 1961 (Fm. III, 4821)."},{"a":"ráðabið","b":"n","c":"ráðabið, n. Forventning, Oppebien af anden Udvei; Ása tók við Þórði fyrst á ráða-bið (= um skamma vist Mork. 1713)en hét honum ekki langvistum Fm.VII, 1126."},{"a":"ráðabót","b":"f","c":"ráðabót, f. Forbedring af ens Stilling; S. kveðst þat mundu til leggja meðPalni, at hann mundi biðja honumkonu þeirrar, er þér sé ráðabót atFlat. I, 15515; jvf bœta ráð sítt Nj.2 (2)."},{"a":"ráðabreytni","b":"f","c":"ráðabreytni, f. Paafund, Beslutning som har til Hensigt eller Følge nogen For-andring i ens Stilling eller Vilkaar (jvf breyta sínum ráðahag Vallalj. 240;Vatsd. 14 under ráðahagr); mönnumþótti mikil þessi ráðabreytni (nl. at han agtede at fara til Grœnlands) Karlsefn.3 (10216); hann kom heim ok sagðiföður sínum þessa ráðabreytni (nl. athan havde kjøbt Halvparten i et Fartøifor dermed at reise bort fra Island til Sommeren) Fm. II, 254 (Laxd. 40 S.10728); þat stendr mér í hug, er finnanhefir mér spáð um ráðabreytni (nl.þú munt byggja land er Ísland heitirVatsd. 10 (2123)) Vatsd. 12 (2133); þessiráðabreytni Þorgils (at han vilde reisetil Grønland S. 1717 fgg) spurðist núvíða um sveitir Flóam. 20 (17115 fg);eptir þat beiddist Þorlaug at fara íbrott af landi ok kvezk hafa heititrómferð í vanmætti sínum, en Þórir -kvezk ófúss vera ráðabreytni Sturl. I,7721."},{"a":"ráðabrot","b":"n pl","c":"ráðabrot, n. pl. d. s.; þá er hann (nl.Snorri) var í þessum ráðabrotum (nl. athann skyldi taka við staðnum í Reykja-holti S. 21110 fgg), dreymdi Egil, at -Sturl. I, 21121."},{"a":"ráðafár","b":"adj","c":"ráðafár, adj. fattig paa gode Raad, = ráð-fár; þeim varð ekki ráðafátt Mork. 931."},{"a":"ráðafar","b":"n","c":"ráðafar, n. Giftermaal, = ráð 14, ráðahagr,ráðakostr; hversu ráðafars skal leitasér Frost. 3, 22 Overskrift; ef maðrbiðr sér meyjar, þá skal hann sœkjaþann at ráðafari, er erfingi hennar er- -. Nú ef sá vil sœkja ráðafara-menn (&vl veðfarar hennar), er konohefir festa, þá skal hann fara til húsaföður hennar eða forræðismanna hennar- ok gera honum til mánaða(r)stefnu,at hann sé búinn at selja ráðafé(&vl ráðafar) í hendr honum ok - -,ef hinn er búinn at selja ráðafar íhendr honum, þá - NBKr. 251-11; núfestir maðr sér kono ok grefst uppskylda með þeim, þá skal biskups ár-maðr fá til talumenn 2, aðra 2 skalhinn fá, er þat ráðafar hefir fest; telstsaman frændsemi þeirra, þat ráðafarskal skilja sektalaust Borg. 1, 1516;bœti hann firir ráðafar slíkt, sem talter í lögum; nú ef maðr vil eigi missaráðafars síns, ok hafa o. s. v. Borg.2, 71 fg; um ráðafar þér (dvs. þar?) semábyrgðir manna ero saman komnar okvill maðr pet rjúfa, þá - - er þá ísjalf sagt í sundr ráðafari Borg. 3, 41. 6."},{"a":"ráðafaramaðr","b":"m","c":"ráðafaramaðr, m. = giptingarmaðr, for-ræðismaðr; nú ef sá vil sœkja ráðafara-menn - NBKr. 25 (se under ráðafar)."},{"a":"ráðafé","b":"n","c":"ráðafé, n.? NBKr. 25 se under ráðafar."},{"a":"ráðagerð","b":"f","c":"ráðagerð, f. 1) Raadslagning, Underhand- ling, Overveielse, Overlægning (jvf geraráð sín S. 3a44 fgg); gefit mér stund tilráðagerðar Fm. VII, 25814 (Hkr. 76021);ek hefi yðr saman kallat - til ráða-gerðar um ríki þetta Flat. I, 24223;stöðvaði konungr ferð sína þann dag,sat þá í ráðagerð ok höfðingjar hansmeð honum Eg. 52 (10622); konungrkallaði Finn til tals við sik ok ennfleiri menn þá, er hann var vanr athafa við ráðagerðir sínar OH. 14712(Flat. II, 26716); lítit á hitt -, hversumargir höfðingjar yðrir sitja hér yfirráðagerðum með yðr OH. 887 (Flat.II, 17136); ráðagjörðir Svía við konungFlat. II, 17223; áttu höfðingjar ráða-gerð sína Yngl. 18 (Hkr. 152); er þeirsáu hann, áttu þeir ráðagerð um, hversuþeir skyldu taka hann Grett. 11816; tókumenn þá ráðagerðir, mæltu flestir, at-, en sumum þótti þat ófœrt -; varþat þá ráð vitra manna at heita nökkuruSturl. II, 5312; síðan töluðu þeir leyniligaráðagerð sína ok rœddi Özurr við RútNj. 3 (517 fg); Kveldulfr ok Skallagrímrrœddu opt um ráðagjörð sína, ok komþat allt á samt með þeim Eg. 25 (5024). 2) Beslutning, Forehavende, Foretagendesom er eller skal være Frugten, Resul-tatet af ráðagerð 1; heyr nú gjörsamligaá mína ráðagerð ok firir útan if stað-fasta: aldri skal ek brigða sáttmáliJesus Krists ok mínu Barl. 11432; allirvér brœðr höfum verit til beðnir at eigalut í ráðagerð þessi OH. 8811 (Flat. II,1722); forvitnuðumst ek um ráðagjörðirhans Fm. XI, 26712; þessi ráðagerðvarð framgeng, at - OH. 8828 (Flat.II, 17218); sú ráðagjörð staðfestist ískapi mér OH. 14713 (Flat. II, 26717);Brynjolfr lét ílla yfir þessi ráðagerðEg. 7 (1113); síðan gékk Þórðis til talsvið Grím ok sagði honum ráðagerðEgils; þat skal aldri verða, at hannkomi þessu fram -, sagði Grímr Eg.89 (22724). 3) Mening som man har omhvad der er forhaanden, bør gjøres; efþér vilit forvitnast, hvat mín ráðagerðmun vera, þá skal ek yðr þat láta heyraFm. VII, 2582; lát fram þá þína ráða-gjörð Flat. I, 12415; þá mælti Þorsteinn:hver er nú ráðagerð þín? Jökull svarar:þetta veit ek þik eigi fyrr gert hafaat leita ráða undir mik Vatsd. 34 (557);vitja þá hingat, er mér þœtti vænst,at nökkut yrði af framkvæmd um mínaráðagerð Vatsd. 24 (3918). 4) Omsorg for, Styrelse af, Raadighed over noget; Reginn hafði mjök ráðagerð fyrir liðinu(jvf gera ráð fyrir e-u S. 3a53 fgg) Flat.I, 3516 (Nornag. 592)."},{"a":"ráðagerðamaðr","b":"m","c":"ráðagerðamaðr, m. Person som under sin Overveielse kan finde gode Raad, udfindehvad der bør gjøres; eru þessir ráða-gerðamenn myklir Norðmennirnir Flat.II, 12513; ek er lítill ráðagerðamaðrFlat. I, 11136."},{"a":"ráðagerðarmaðr","b":"m","c":"ráðagerðarmaðr, m. d. s. Fm. VII, 32610;Clar. 828."},{"a":"ráðagerr","b":"adj","c":"ráðagerr, adj. kløgtig til at finde Udveie, dygtig til at udfinde hvad der bør gjøres;hann var vitr maðr vel hagr ok ráða-gerstr (= vitr til ráðagerða Flat. III,315 fg) Fm. IX, 282 &vl 4."},{"a":"ráðagjörð","b":"f","c":"ráðagjörð, f. se ráðagerð."},{"a":"ráðahagr","b":"m","c":"ráðahagr, m. 1) Livsstilling, Livsvilkaar;til þess gerðist hervíkingr nökkurrat herja þangat ok þröngva hennarráðahag (= ráði OT. 262, kosti Flat.I, 24219) ok gerði henni 2 kosti, annat-hvart at hón berðist við hann eðr gengimeð honum elligar Fm. X, 28218; Hö-skuldr veik meirr af sér umsjá umráðahag Melkorku, en verit hafði Laxd.20 (448); stóð nú ráðahagr Höskuldsmeð miklum blóma ok virðingu Laxd.9 (1428); eyðist fé fyrir þeim A. okgerist ráðahagrinn úhœgr Vígagl. 538;Þ. kemr at máli við Þorstein ok spyrr,hvern hann ætlaði sínn ráðahag atsumri, Þorsteinn kvazt útan ætla Þ.hvít.3813; þat hefir mér í hug komit atbreyta mínum ráðahag ok fœra þangatbygð mína (dvs. flytte derhen) Vallalj. 240;hins vilda ek beiða yðr, at þér breytitráðahag yðrum ok fœrit útan Laxd.38 (1042); þar sem ek hefir breyttráðahag mínum til þessar ferðar (nl.Íslands ferðar), þá mun ek þangat áleita, sem mér var á vísat til landnámaVatsd. 14 (2423). 2) Giftermaal, Ægte- skab, = ráðafar, ráðakostr; segir hónsvá: eigi man þetta ráðast at sinni -,en ef þér er um ráðahag við mik, þáskaltu - Jómsv. 5523; hann segir, athonum lýstr í skap at mæla til ráða-hags við hana Fld. II, 3474; þér munkostr ráðahags við Sigríði systur mína,ef þú vill sættast Flat. II, 19616 jvf 21;hann er fúss til ráðahags við ÁstríðiJómsv. 6827 jvf 24; þat mun því at eins,at ek nái ráðahag við Melkorku Laxd.20 (4513 jvf 9); muntu koma at ráðahagvið hana, ef þú vill Frs. 871 (Flat. I,3035); vita skaltu þat, Gríss! at þú skaltfjándskap mínn hafa, ef þú ætlar þérþenna ráðahag Pr. 1224 (Frs. 8834);mér þótti mikit at missa slíks ráða-hags, enda þóttumst ek hafa yðvart loftil þessa kvánfangs Fm. VI, 7229; Ingi-mundr kvaðst fúss vera þessa ráðahags(= ráðakosts se L. 21) Vatsd. 12 (2124);ek mun láta þik vinna til ráðahagsþessa (nl. at ek gipta þér Ásdísi dótturmína S. 4524 fg) þrautir nökkurar Eb.28 (4629); konungr hittir nú Ástríðidóttur sína ok spyrr, hversu henni væriat skapi sá ráðahagr, at hón sé giptSigvalda Jómsv. 6824 (Flat. I, 17536);veikst hón eigi undan þessum ráðahag,ok giptist Þorgerðr Herjolfi Laxd. 7(1129); er dróttning allkát, ok finnr eigiannat á henni, en hón hyggi allgótttil ráðahagsins Fld. I, 189; réðst þataf, at ráðahagr skal takast með þeimLaxd. 68 (19623); þá er þessi veizla okráðahagr skal takast Völs. 8718; eptirþenna ráðahag bjuggu þau þar í Tungusjau vetr eða átta Sturl. I, 7710; þarer menn skolo gera tíund ena meiri(dvs. höfuðtíund) af fé sínu fyrir ráða-hags sakir Grág. 2058 (Grg. II, 3018);um ráðahaginn þeirra (nl. om ellernaar skilte Ægtefolk kunne indtræde inyt Ægteskab) skal um þessar sakirsvá fara, sem biskup lofar Grág. 17221(Grg. II, 4415)."},{"a":"ráðakenzl","b":"n","c":"ráðakenzl, n. Beskyldning for at have stræbt en efter Livet með ráðum (mods. meðáverka L. 16). Frost. 5, 918."},{"a":"ráðakona","b":"f","c":"ráðakona, f. Husbestyrerinde, Husholderske,= ráðskona; keypti Kári land at Dyr-holmum - ok gerði þar bú; þau (nl.K. og hans Hustru) féngu þar fyrirráðamann ok ráðakonu, en þau (nl. K. med Hustru) vóru með Njáli jafnan Nj.91; margs þarf búit við, - ráðamannþyrftir þú ok ráðakonu, þessir mennskyldi vel birgir ok kunna góða fjár-hagi Sturl. I, 35532."},{"a":"ráðakostr","b":"m","c":"ráðakostr, m. = ráðahagr 2; þat ráðspyrst mér á margan hátt sómasamligt,en þó skortir þik einn hlut, at þúert kvánlauss; en þó hefi ek hugsatþér ráðakost -; hón (nl. Vigdís) erkvenna fríðust ok með miklu fé, þvíráði mun ek þér í hendr koma; Ingi-mundr þakkaði konungi ok kvaðst fússvera þessa ráðahags Vatsd. 12 (2121);víst ætla ek, at þat mundi vænst tilumbóta mínna harma, ef ek gæta þennaráðakost (jvf ef ek fénga þessa konuJómsv. 5930) Fm. XI, 4724; hann (nl.Grímr) bað Þórðísar -; en fyrir þvíat Egill vissi, at Grímr var maðr göfugrok sá ráðakostr góðr, þá var þat atráði gört Eg. 80 (19330); jvf Vígagl.1015; Laxd. 4 (48)."},{"a":"ráðalauss","b":"adj","c":"ráðalauss, adj. hjælpeløs, ulykkelig; ráða-laus sála! íllu heilli vartu skapað Hom.19315."},{"a":"ráðaleitan","b":"f","c":"ráðaleitan, f. Frien, Beilen, Hvorved mansøger at faa sig en Hustru. Heilag. I,4088 jvf 4. 15."},{"a":"ráðamaðr","b":"m","c":"ráðamaðr, m. Person som er i Besiddelse af en vis Myndighed, saa at han har nogetat raade over a) i en offentlig Stillingeller en Høvdings Tjeneste: Birgir varhinn þriði mestr ráðamaðr í landinuFm. X, 2716 (jvf landráðamaðr L. 11);höfum vér ok mörg sannlig tilköll ríkisí Orkneyjum en erum sjalf nökkurirráðamenn ok kölluð nökkut djúpvitrFlat. II, 44734 (Icel. s. I, 10629); er Aðal-steinn spurði þetta allt, þá átti hannstefnu við höfðingja sína ok ráðamennEg. 52 (1049); þá mælti konungr tilErlings: nú viljum vér þínum ráðumfram fara, hvern veg hátta skal atlög-unni, en fyrir því, at þess eru fleiri ráða-menn fúsari, þá skulu vér nú at þeimleggja í dag Fm. VII, 2592; hann varfóstrfaðir hans ok ráðamaðr fyrir liðihans, því at konungr var þá á barnsaldri fyrst, er hann kom til ríkis Eg.26 (5122); því þóttust þeir vita, at hannmundi vera ráðamaðr nökkurr í stað-num (nl. Konungahella) Fm. VII, 1949;b) i et Hus eller en Husholdning: hannvar húskarl Þoris ok ráðamaðr fyrirbúi hans Eg. 43 (834) jvf Nj. 91 og Sturl. I, 35532 under ráðakona; Ólafrsendi Orm Starkaðarson ráðamann sínn- á njósn Sturl. I, 3312; Hafr ráðamaðr(saa kaldet fordi han var at ráðum meðþeim Sturl. I, 25318) Sturl. I, 2546; þessikurr fór af ráðamönnum (nl. biskups),at mikill kostnaðr þótti standa af þar-vist Þorgils Sturl. II, 14230; Skeggi hétmaðr, hann var messudjákn at vígslu,hann var ráðamaðr at Hólum Sturl. II,22837."},{"a":"ráðandi","b":"m","c":"ráðandi, m. eg. Præs. Part. af Verbet ráða,bruges som Substantiv med deraf afhæn-gig Genitiv i Betydning af 1) Personsom har Raadighed, Myndighed, Herre-dømme over noget: ráðandi kringlu allsheims ok máttugr herra hinn miklikonungr Alexander sendir Aristoteli -kveðjo - Alex. 1643; ráðandi postolaok heilagra manna (dvs. Kristr) SE. I,44615 jvf 11; hann var auðigr at fé okmikils ráðandi um allt Hálogaland Fld.II, 16113 (Örv. 5045); ertu nökkurs ráð-andi hér dvs. har du her nogen Myndig-hed, noget at sige, noget at byde og raade over? Nj. 36 (5427); þess verð ek ráð-andi við menn mína, at þeir þykkjastskyldir til fylgðar við mik at verja míttland ok ríki Fm. XI, 307. 2) Ophavs- mand til noget: fyrir þetta skal ekráðandi þíns dauða Völs. 15024 jvfráða 7."},{"a":"ráðari","b":"m","c":"ráðari, m. = ráðamaðr? Andres ráðariMk. 13125 (DN. XII, 228)."},{"a":"ráðarúm","b":"n","c":"ráðarúm, n. Raaderum, Handlefrihed, fri Adgang til at gjøre noget, = ráðrúm;skyndi hverr sem einn at snúask tilguðs, meðan hann hefir ráðarúm atþví, því at engi veit, nær sú stundkemr, er eigi er kostr at leiðréttask,þó at vili Homil. 1219."},{"a":"ráðaskortr","b":"m","c":"ráðaskortr, m. Mangel paa Evne til at finde Udvei, til at skjønne hvad der erat gjøre, Forlegenhed som bestaar deri: mun honum sízt ráðaskortr Fld. II, 44619 fg jvf 16 fg."},{"a":"ráðaskot","b":"m","c":"ráðaskot, m. Henskyden af en Sag til no- gen, som man vænter skal kunne give godtRaad i samme, skal kunne udrede den,finde god Udvei til at komme vel fra deteller afgjøre den; eru nú hér komnirsvá margir ríkir menn ok stórir höfð-ingjar, at til vár mun nú þykkja lítitráðaskot Fm. XI, 26330; ekki skaltuþess hins digra manns geta fyr mér,eðr kalla hann konung í mínni hirð,eru til hans ok miklu minni ráðaskot(= skot OH. 5719; Flat. II, 6134 jvfGul. 3516. 19) Fm. IV, 1402."},{"a":"ráðasmaðr","b":"m","c":"ráðasmaðr, m. for ráðsmaðr 4. AnnfinnrSigurðason lögmaðr í Björgvin, EinarrHalvardsson - Annfinnr á Dali radasz-menn í Björgvin DN. V, 1423."},{"a":"ráðasök","b":"f","c":"ráðasök, f. Sag hvori nogen sigtes, an- klages for at have stræbt en efter Livet,søgt at faa ryddet ham af Veien, Beskyld-ning derfor (jvf ráða e-n af lífi, ráða-kenzl); gáfu þeir herra ábóta ráðasökDN. IV, 9010; um ráðasök þá, sem E.hefir gefit Borgari ok Aulviri syni hansum dauða Halvarðar sonar síns DN.II, 22624; jvf Æf. 6117."},{"a":"ráðaspell","b":"n","c":"ráðaspell, n. = ráðspell. Landsl. 5, 5&vl 12."},{"a":"ráðastoð","b":"f","c":"ráðastoð, f. Hjælp med Raad; hér er lítttil ráðastoða (ráða Flat. II, 3633) at sjá,er ek em OH. 3318; honum var Tristramhin mesta ráðastoð, því at hann varhinn vitrasti maðr Trist. 7 (389)."},{"a":"ráðastofnan","b":"f","c":"ráðastofnan, f. Forehavende, Foretagende, Plan, = ráðaætlan; bar Sigurðr uppfyr konunga ráðastofnon (= ráðagerðFlat. II, 379) Ólafs mágs síns OH. 3332;réðst þat af, at þar fóru festar framok kveðit á brúðlaupsstefnu um vetr-nátta skeið; síðan ríðr Bolli heim íHjarðarholt ok segir Ólafi þessa ráða-stofnun Laxd. 43 (12321); var - ákveðinbrúðlaupsstefna at vetrnóttum -; lítluáðr en brúðlaupit skyldi vera, komGlœðir austan - ok frétti nú þessitíðindi ok ráðastofnan Vatsd. 44 (7121);var ákveðin brúðlaupsstefnan -; gékkfram þessi ráðastofnan ok var veizlangóð Fld. II, 1247 jvf 3."},{"a":"ráðasýsla","b":"f","c":"ráðasýsla, f. Myndighed? mun ek geraþik yfir þess konar ráðasýslu hertogaok höfðingja (= lat. ego te hujus mi-litiæ ducem atque principem faciam)Heilag. II, 41210. 33."},{"a":"ráðbanamaðr","b":"m","c":"ráðbanamaðr, m. Person som ved sine Efterstræbelser har søgt at faa ryddeten af Veien, eller skilt ham ved Livet (som ræðr e-n af lífi, til dauða; jvfráðakenzl, ráðasök), = ráðbani; hyggek þat vini Ragnvalds jarls fyrir satthafa, at þú munir fyrir löngu verithafa ráðbanamaðr jarls Flat. II, 51033."},{"a":"ráðbani","b":"m","c":"ráðbani, m. d. s. (gsv. raþbani Schlyter509a11; Suderm. l. Manh. 24; ags. r/'æ/ð-bana; jvf RA. 62621); sá þeirra - erræðr um við ráðbana annars Grág. 4061;Finnr - kallaði, at konungr væri ráð-bani hans (nl. Kalfs) Fm. VI, 2952 (=hefði ráðit honum bana &vl)."},{"a":"ráðbót","b":"f","c":"ráðbót, f. Bøder som den har at betale, der har voldet ens Død, eller paaførthans Legeme nogen Skade uden selv at have lagt Haand paa ham. Gul. 1803.1814."},{"a":"raddaðr","b":"adj","c":"raddaðr, adj. begavet, udrustet med saadan Røst eller Stemme (rödd), hvis Beskaffen-hed angives ved et tilføiet Adverbium; með því at klerkrinn er allvel raddaðr,syngr hann hátt versit Mar. 20429 fg;sá lutr er ok einkum sagt -, at hannhafi verit raddaðr hverjum manni betrBp. I, 15425; gjörir hann hljóðaskiptitalandi rámr ok ílla raddaðr, svásegjandi - Heilag. II, 9410."},{"a":"raddargrein","b":"f","c":"raddargrein, f. Slags Røst; pica - heyristtala með sínni raddargrein sem maðrStj. 8020 jvf 811."},{"a":"raddarstafr","b":"m","c":"raddarstafr, m. Vokalbogstav, = hljóðstafr.SE. II, 7015. 722. 8. 21. 10612. 1084. Jvf.B. M. Olsen Runerne i den oldislandske Literatur S. 731."},{"a":"raddartól","b":"n","c":"raddartól, n. Taleredskab, Taleorgan; settuþeir (Vokalen) á fyrst, því at þat er næsthinu neðsta raddartóli, er vér köllumlungu, ok þat má fyrst skilja í berns-ligri raust SE. II, 7216."},{"a":"raddlið","b":"n","c":"raddlið, n. Folk, Mennesker, som har en Stemme, Røst (rödd, jvf raddaðr), hvisBeskaffenhed angives ved et tilføiet Ad-jektiv; hón hafði með sér 30 manna,15 sveina ok 15 meyjar, þat var radd-lið mikit, því at þar skyldi vera kveð-andi mikil, sem hón var Örv. 1116 (Fld.II, 50621)."},{"a":"raddmaðr","b":"m","c":"raddmaðr, m. Person som er begavet, ud- rustet med saadan Stemme, Røst (rödd,jvf raddaðr), hvis Beskaffenhed angivesved et tilføiet Adjektiv; mikill raddmaðrdvs. Person som har en høi eller stærkStemme, Røst: hann var ok svá mikillraddmaðr ok söngmaðr, at af bar söngrhans ok rödd af öðrum mönnum þeimer þá vóru honum samtíða Bp. I, 12722;raddmaðr mikill Grett. 2116. 19520; Sturl.I, 38223."},{"a":"ráðdrjúgr","b":"adj","c":"ráðdrjúgr, adj. rig paa gode Raad, dyg- tig til at hjælpe sig selv dermed ellerandre som deres Raadgiver (mods. ráð-fár); Sigurðr - sagðist þat ætla, athann mundi verða ráðdrjúgr, ef hannvildi mönnum gagn gera Flat. I, 35133(Nornag. 613)."},{"a":"ráðfár","b":"adj","c":"ráðfár, adj. fattig paa gode Raad eller Evne til dermed at hjælpe sig selv ellerandre, = ráðafár (mods. ráðdrjúgr); efoss verðr eigi ráðfátt Fm. VIII, 28613;verðr mér eigi til þessa ráðfátt Vatsd.34 (5510); með svá mikinn her, sem þérhafit, ok þann höfðingja, er til engisverðr ráðfátt Fm. VI, 15528 fg."},{"a":"raðfara","b":"adj","c":"raðfara, adj. hurtig, rask til at sætte sig i Bevægelse, komme afsted; verðr konungrvel raðfara at friða land sítt, ok hanndvelst lengi í Norðmandi Thom. 3118."},{"a":"ráðfréttast","b":"v r","c":"ráðfréttast, v. r. (tt) raadføre sig med en (af e-m, við e-n); í þeirri tjaldbúð -,í hverri er þeir ráðfréttust í sínumvandamálum við guð dróttin Stj. 29420;fór hón at ráðfréttast af guði eptir því(dvs. om det), hversu verða mundi Stj.1596."},{"a":"ráðfýsi","b":"f","c":"ráðfýsi, f.? borgarmenn segja, at staðrþeirra mun ekki veslast í, at jafngóðrhöfðingi kœmi í (nl. staðinn) -; okat ráðfýsi sjalfra borgarmanna ríðrFriðrek inn í staðinn Didr. 4137."},{"a":"ráðgast","b":"v r","c":"ráðgast, v. r. (að) raadføre sig med en (viðe-n); fyrir hverja skyld bindr þú svik-ræði í mót mér við son Ysai - okráðgaðist við dróttin fyrir hans hönd,hversu - Stj. 47616; ráðgaðist hannum við vini sína, hversu nú væri framfaranda Bp. I, 8156; þessi ungi maðrráðgaðist við vini sína, hversu hannskyldi síns föður hefna Æf. 335."},{"a":"ráðgirni","b":"f","c":"ráðgirni, f. Herskesyge, Paastaaelighed, Egen-sindighed (jvf ráðgjarn). OH. 4131 (Flat.II, 4615)."},{"a":"ráðgjafi","b":"m","c":"ráðgjafi, m. Raadgiver; sá maðr, er hannfann í mörkinni, er svá tók til orðs,at hann kvaðst vera heill ráðgjævi íorðom sínum Barl. 1031 fg; især om de Mænd, som hørte til Kongens nærmesteOmgivelse, og hvis Raad han søgte, indenhan fattede sin Beslutning: Arinbjörnhersir var með Haraldi Eiríkssyni okgjörðist ráðgjafi hans ok hafði af honummiklar veizlur Eg. 81 (20114); þar var gjörmikil hirðstofa, ok hásæti konungs varí miðri stofunni (höllinni Flat. II, 4813),ok innarr frá sat Grímkell hirðbiskuphans - en útarr frá ráðgjafar hansOH. 4331; annat öndvegi var á hinnúœðra pall gegnt konungi, skyldi þarsitja inn œzti ráðgjafi konungs fyrirhans ádrykkju Fm. VI, 45917; hinnnæsta dag eftir átti konungr (nl. Har-aldr Gormsson) þing ok talaði svá: -;ráðgjafar konungs spyrja, hvert ráðhann sæi til Flat. I, 12424; ek ætlahitt, satt at segja, at vér sém hér sex,er þér kallit ráðgjafa yðra, en alliraðrir (nl. höfðingjar) hygg ek, at brautsé farnir ok riðnir í herað ok eigu þarþing við landsfolkit OH. 888 (Flat. II,17138); jvf Fm. VII, 10611."},{"a":"ráðgjarn","b":"adj","c":"ráðgjarn, adj. herskesyg, egensindig, = ráð-samr (jvf ráðgirni); margir kallaðu hannríklyndan ok ráðgjarnan, harðráðan okheiftugan o. s. v. OHm. 3016; hón varstórrað ok þó ráðgjörn, en konungrvildi eigi hafa ofsa hennar Fm. X,2202; var biskup minni leiðingarmaðrok allt ráðgjarnari, en Kolbeinn ætlaðiSturl. I, 21316."},{"a":"ráðhagr","b":"m","c":"ráðhagr, m. = ráðahagr 2; hann léztfúss til ráðhagsins við konungs dótturFlat. I, 1767 jvf 3."},{"a":"ráðhollr","b":"adj","c":"ráðhollr, adj. hjælpsom med gode Raad; núvilda ek, at þú værir mér ráðhollr, svámikla stund sem vér leggjum á yðrasœmd Heið. 23 (34118); jvf heimskr maðrertu ok úráðhollr Nj. 49 (685)."},{"a":"ráðhús","b":"n","c":"ráðhús, n. Raadhus, Raadstue i Kjøbstad, = ráðstofa (jvf ráðsmannahús); mitvárom á ráðhúsinu í Osló DN. II, 5333.IV, 5954."},{"a":"ráði","b":"m","c":"ráði, m. Handyr (jvf ráða 24); ræða gengraf ráða runa systir ólystug (dvs. runasystir ræða gengr ólystug af runa) SE.II, 21614 fg."},{"a":"ráðigr","b":"adj","c":"ráðigr, adj. klog, kløgtig, forstandig, fore-tagsom, = ráðugr. Hítd. 3530; Fld. 47320."},{"a":"ráðinn","b":"adj","c":"ráðinn, adj. 1) klog, forstandig; hann varríkr maðr ok ráðinn til fjárhalds Grett.2210; þá er til (nl. til konungs at taka)Hringr faðir mínn - vitr maðr ok ráð-inn Flat. II, 35734; jvf úráðinn Flat.I, 30936. 2) fast bestemt til at gjørenoget (til e-s, í e-u); ek em ráðinn tilþess at fylgja þér, Þorbergr bróðir!þótt þú vilir berjast við konung OH.14638 (jvf Flat. II, 26638); ertu eigirádinn til útanferðar? ok lætr þó, semþú skylir kvángast; er þat ekki jafn-ræði með ykkr Helgu, meðan þú ert sváúráðinn Gunl. 5 (2146 jvf 8 jvf 2161 fg);ef hann var ráðinn til at láta drepa,þá Fm. VII, 3197 fg; af ráðnum viljaHomil. 857; er faðir mínn sá mik íþessu ráðinn (nl. at ek munda hanneigi upp gefa o. s. v. L. 27 fg) Konr.5530; er ek ok ráðinn í, at aldri skalhann af mér grið hafa, ef - Flat. II,51038; nú segi ek yðr, at ek em ráðinní at fara Mork. 322 (jvf fastráðinn 2);ráðinn í skapsmunum dvs. fast af Ka-rakter: eigi skolo þeir menn optarr sjásten um sinn, er ráðum skal með ráða,áðr en þeirra brúðlaup er gert; þikkirþat hætt vera, ef menn eru eigi ráðnir ískapsmunum, at hann (&vl annat hvárt)finni nökkut þat, er honum þikki (&vler þikki) at Konr. 6043; med Inf.: ráð-inn at kasta þrimr sálum sínna dœtra íhóranar forað sakir stundligs viðværisdauðligs líkams Heilag. II, 7216 (jvf6935 fgg). 3) vis, sikker, utvivlsom: erbiskup vaknar af vitran þessi, syngrhann lof hinum sæla Mikaeli birtandilýðnum þá feginsögu, at ráðinn er sigr íorrostu Heilag. I, 69616; þat hygg ek,at ráðinn sé ófriðrinn Fris. 38220; þikkirþér þat ráðit -, at þú munir hér þikkjahœgr viðskiptis, er menn megu trauttheima um þik tœla Flat. I, 17238; erþat eigi ráðit, at oss fari svá Nj. 58(8926); eigi er þat ráðit, at honum þœttiallt sem hann talaði Band. 3417; eigihöfum vér enn þann fundit, er ráðit sé,at af henni beri um vitru ok vísdóm,Konr. 5135; er engi ráðnari hlutr, atfyrir hjölp várri mon standa heldr enheiptrækin Homil. 1081; at ráðnu dvs.til visse, sikkert, utvilsomt: dróttinn várrsjalfr mon at ráðnu vera með oss, efhann sér góðfýsi vára Homil. 1017."},{"a":"ráðkœnn","b":"adj","c":"ráðkœnn, adj. klog til at finde Udvei afForlegenhed eller Fare. Vallalj. 641."},{"a":"ráðkrókr","b":"m","c":"ráðkrókr, m. listig Udvei, List; sá maðrværi ráðleitinn, at kliðr þessi þagnaðiaf hans ráðkrókum Fm. VI, 374 &vl 1;við því gat ek ekki gert, at þú fœrirmeð prettum ok ráðkrókum eða lygiSvarfd. 2035."},{"a":"ráðlausliga","b":"adv","c":"ráðlausliga, adv. 1) i eller med Raadvild- hed; nú sem þessi klerkr er svá af-settr sínum stett ok hinni fyrri sœmd-, reikar hann nú hér ok hvar mjökr. forðandist mannanna brigzli Mar.114633. 2) med Ubesindighed, Letsindig-hed, Sorgløshed; hón mun aldri karl-manns kenna ok eigi mun hón reikaum daga r. með alþýðu manna Mar. 54;með leik ok hlátri, sukki ok hégómar. reikandi Mar. 26110."},{"a":"ráðlauss","b":"adj","c":"ráðlauss, adj. raadløs, raadvild, forlegen med Hensyn til hvad man skal gjøre. Stj. 5311; Þrándr - mælti svá: héreru menn mjök ráðlausir; þeir spyrjahann: kanntu hér ráð til Flat. I, 12414;hér eru menn heldr ráðlausir mjök,segir hann; ráðgjafar konungsins spyrja,hvert ráð hann sæi til Flat. I, 12424;er þú eigi ráðlauss, ok halt þú þessufram Ljósv. 3060; þá gerði liðit ráð-laust ok lítt samhuga, hvat upp skylditaka Alex. 10121."},{"a":"ráðleggja","b":"v","c":"ráðleggja, v. (-lagði) tilraade (e-m e-t);Áskell - kvað þau ekki vilja hafa afþví, er þeim var ráðlagt Vem. 157;Ingjaldr gerði sem Gísli ráðlagði Gísl.495; ráðlögðu þeir honum - at taka atsér öll völd Bp. I, 8159; jvf Æf. 6810."},{"a":"ráðleitinn","b":"adj","c":"ráðleitinn, adj. omhyggelig for og dygtig til at udfinde, hvad der i et forhaandenværende Tilfælde er at gjøre (leita ráða);er menn mæltu þar málum sínum, þávarð kliðr mikill ok háreysti; þá mæltihöfðinginn: sá maðr væri ráðleitinn, ersvá gæti gert, at lýðr þessi allr þagnaðiFm. VI, 3741 (Flat. III, 4259); Grímrvar maðr ráðleitinn ok vitr ok kom ásættum með þeim Sturl. I, 13134."},{"a":"ráðleitni","b":"f","c":"ráðleitni, f. Iver og Dygtighed i at leitaráða, Egenskaben at være ráðleitinn; hannhafði með sínni líst ok ráðleitni unnitLundunaborg Flat. III, 23710 (Fm. V,22612 fg); sýnist mér þat ráð, at sá, erráðleitni hefir til eptir at leita (= leitaum föðurhefnd L. 6), at sá skal kjósa einnkostgrip af várri eigu Vatsd. 24 (407)."},{"a":"ráðleysi","b":"n","c":"ráðleysi, n. Uforstand, Ubesindighed, Liden-skab (jvf ráðlausliga). Alex. 10110 fg;Sturl. II, 26320; sú kona (som Ridderen elskaði miklu kærligarr end sin egenHustru með fullri gerð í alla staði S.27414) svaraði vel (da samme Hustrutalede til hende derom) en gerir semáðr, þó meirr af riddarans ráðleysien sínum íllvilja Mar. 2753; hann (nl.orrann) kann þat henda, at karlfuglinnkemr ok blandast við annan karlfuglok gleymir svá sínnar tegundar oknátturuligs eðlis af rasandi girnd okfúlu ráðleysi Stj. 782."},{"a":"ráðliga","b":"adv","c":"ráðliga, adv. med Klogskab og Besindighed; konungr fór djarfliga ok þó varligaok ráðliga at koma því fram, er hannvildi Fm. X, 2929."},{"a":"ráðligr","b":"adj","c":"ráðligr, adj. tilraadelig, tjenlig. Flat. I,17534 (1686 fg); Laxd. 19 (4214). 40 (11320);Fm. XI, 2639; Nj. 98 (1504). 28 (4027)."},{"a":"ráðmaðr","b":"m","c":"ráðmaðr, m. 1) Person med hvilken man raadfører sig, som deltager i en Raad-slagning; œptu flestir á Svein ok spyrja,hvat til ráðs skal taka -; hann kvað þatvera sítt ráð, at -; en aðrir ráðmenn(ráðsmenn Icel. sag. I, 19024) mæltu ímóti ok kölluðu þat eitt ráð at siglaundan Flat. II, 49539. 2) Raadmand iKjøbstad (mnt. ratman Mnd. Wb. III,727a30), = ráðsmaðr 4; thennæ æidhskulu radhmennen sværia o. s. v. NL.IV, 42842; i Bergen: Arnfinnr Brattzsonraadhmann DN. II, 4583 (Aar 1379);waar wmbodzmann, laghmannen ocradhmennene DN. VIII, 324 (S. 35110)(Aar 1444); i Oslo: radhmenn DN. VIII,3254 (Aar 1445); radmenn vppa rad-stugen DN. VII, 5183 jvf 24 (Aar 1499); iTunsberg: raadmenn DN. III, 619 (Aar1414); radmenn i Tunsbergi DN. VII,3293 (Aar 1398); Jon Karlson logmaðri Tunsbergi, Asgautr N., Anunder S.oc Ywar radmenn þer sama stadharrDN. VII, 34314 (Aar 1405); GunleikThordesson, Thord Thorbjörnæson ocBærent Lyneborg radmen i TunsbergeDN. VIII, 2937 (Aar 1434); SveinungAsmundzson radhman i Tunsbærgh DN.VIII, 3392 (Aar 1449). Jvf. ráðsmaðr."},{"a":"ráðning","b":"f","c":"ráðning, f. 1) Udtydning, Forklaring, For- tolkning (jvf ráða 2); nú skaltu ráðadrauminn, sagði hann; þat ætla ek,sagði S., at hann þurfi lítla ráðning(dvs. at den er let, snart udtydet), því atþar er - Fld. II, 17224 (jvf Örv. 2216 fgmed Variant). 2) legemlig Tugtelse, Rev-selse (jvf ráða 23), = bardagi 1; erhann kemr á þann aldr, er mann tekrundan ráðningu Alex. 78; sjalfr guðsýnir þá einkanliga sína elsku við sínamenn, er hann leggr á þá sprota sínnarráðningar Bp. I, 7007; taka ráðningföstudag hvern um langa föstu, fimhögg et fæsta af vendi eða ólo svá,at sárt verði við DI. I, 2414, jvf 24235;men ogsaa i mere udstrakt Betydning omRevselse i Almindelighed: eigi at einslagðist í þessum hlut guðs ráðning áhann, heldr lagðist á hann tvennr bar-dagi, annarr líkamligr en annarr and-ligr Mar. 88421; þeir, er hér vildu ekkiráðningar bardaga með mönnum, þáer makligt, at þeir taka eilífan bardagameð djöflum Elucid. 16322; ek hefir nútekit þá ráðning, sem mér er maklig;en þó at þú fáir eigi slíka ráðning,segir mér svá hugr um, at þú munireigi at heldr missa mikillar ráðningar,þótt sú sé annan veg lagið Bp. I, 7622-4;sú lagðist ok önnur ráðning ok hegn-ing upp á konungsins hús Abimelechfyrir skyld Sare, at - Stj. 1266; eronökkorir þeir, er lærast af helgum anda,ok hafa þeir ráðning ens iðra læriföður,því at þeir hafa eigi ena ýtri læringaf mönnum Heilag. I, 18127; = skript:Hrani beiddist prests fundar; kom þátil hans H. prestr út á skipit; lagði(H.) af sér vápnin meðan ok tók ráð-ning af prestinum; allir menn sá, erhan stóð upp, at hann hafði mjök viðkomizt Sturl. II, 17910."},{"a":"ráðningarsvipa","b":"f","c":"ráðningarsvipa, f. Tugtens Svøbe; ráð-ningarsvipa, er aldri þínom hœfir Alex.186."},{"a":"ráðningarvöndr","b":"m","c":"ráðningarvöndr, m. Kjæp som bruges til dermed at slaa den, som man vil tugte eller straffe; sproti ráðningar Bp. 707under ráðning 2; svarer til Vulg. virga,plaga (2 Sam. 7, 14) Stj. 50633; til Vulg.plaga (2 Sam. 4, 25) Stj. 54729."},{"a":"ráðrúm","b":"n","c":"ráðrúm, n. = ráðarúm; við gnýinn okvápnabrak vaknaði Þorkell, ok varð eigiráðrúm til at fara í brynju Ljósv. 194;Grettir gefr honum tóm til at kastaþví, sem hanum líkr, ok í hvert sinn,er Gísli sér ráðrúm til, kastar hanneinhverju klæði Grett. 13611."},{"a":"ráðsamr","b":"adj","c":"ráðsamr, adj. herskesyg, selvraadig, = ráð-gjarn; stórmennit kunni ílla því, atkonungr var ráðsamr ok óáhlýðinnOHm. 4814."},{"a":"ráðsandi","b":"m","c":"ráðsandi, m.? i ráðsandagjöf Rímb. 48a30 (27)."},{"a":"ráðsemi","b":"f","c":"ráðsemi, f. Klogskab; so stilti hann tilglögt um uppgönguna af ráðsemi sínniok viti, at - Flat. III, 2972."},{"a":"ráðskona","b":"f","c":"ráðskona, f. Husholderske, Husbestyrerinde; var Martha kölluð til þjónustu af allrahendi, því at hón ætlaði svá kost semhin vísasta húsfrú ok hin röksamastaráðskona ok hin mildasta móðir Heilag.I, 51418; eigi er nú auðvelt um ölmusu-gerðir, segir ráðskona, því at nú erumargir gestir til garðs komnir; far þútil biskups -, ok man hann ráða þérnökkut hjalpræði Bp. I, 24723; ek vilsenda þik til klaustrans systranna, okef þú finnr ráðskonu, seg henni -Mar. 3102 jvf 4. Jvf. ráðsmaðr 2."},{"a":"ráðsmaðr","b":"m","c":"ráðsmaðr, m. 1) Person som af nogen har faaet et Ærinde at udføre i hans Stedog paa hans Vegne; ábóti nökkurrskipaði, sem hann var at kominn dauða,at einn sér trúlyndr maðr skyldi gefafyrir hans sál nökkura skillinga skærrapeninga. - En sem þessi trúlyndi okvitri ráðsmaðr hafði alla þessa hluta -veitt ok sundrskipt með fátœkum mönn-um, tók hann krankleika Mar. 89318 fg;ráðsmenn ok rœktar skal hann (nl. Bi-skoppen naar nogen Kirke verðr prest-laus) fyr setja þann, er gæti ok geymitrúliga (skyldir hennar eðr tíundir),þeim til handa, er til kann at koma,eða sjalfri kirkjunni til handa DI. I,5614. 2) Bestyrer, Forstander sat til atvære Mellemmand mellem selve Husbon-den og dem, som ere i hans Tjeneste,hvor han har bú; Þorleifr skal farameð þeim, Kolr ok -, Snækollr okÖzurr þrælar hans ok 10 aðrir þrælarok ráðsmaðr hans Þórarinn, því atÞorgils ætlaði bú at reisa þá, er hannkœmi til Grœnlands Flóam. 20 (14125);reið hann (nl. Þorgils Böðvarsson skarði)vestr til Staðar til bús síns ok skipaðiþar fyrir ráðsmenn þá, er vera skyldiframleiðis Sturl. II, 23434; Sveinn Ei-ríksson ráðsmann (dvs. ráðsmaðr) í Gizka,Alfr Eiríksson prestr í þann sama staðDN. II, 3772; i en Bispegaard eller ved en Bispestol: var sira Arni Vaði þáráðsmaðr á erbibiskupsgarði Bp. I,9008; Jón biskup gékk til með ráðs-manni sínum at ætla naut til lífs þau,er heima þar skyldu vera á staðnumBp. I, 24431; sem hann (nl. Auðunnbiskup) kom heim úr visitatione, rakhann burt Skúla, er var ráðsmaðr, októk af honum allt sítt góz - -; tókherra electus Skúla aptr til ráðsmannsá Hólum, Sölva skipaði hann bryta okGuðrúnu húsfreyju hans ráðskonu Bp.I, 82831 fg. 83934 fgg; jólaveizlu lét hann(nl. Laurentius biskup) jafnan sœmiligahalda prestum ok öllum klerkum, pró-ventumönnum, bryta ok ráðskonu oköllum heimamönnum Bp. I, 84820; i Klo- ster eller anden geistlig Stiftelse: Kristínabbadís á Bakka ok Siugurðr ráðsmaðrí þeim sama stað DN. II, 3542; ráðs-maðr (ræðsmaðr L. 42, ræðismaðr L. 52)= lat. yconomus sive procurator (S.1641. 50. 172) DN. II, 16a27. 3) Person som er i Besiddelse af stor Indflydelse,har meget at raade over; drifu þá tilhans höfðingjar ok ráðsmenn þess ríkisok tóku hann til konungs Stj. 49614(2 Sam. 2, 4); stefndi þing Þórðr viðbœndr ok boðar þar til öllum sínummönnum, sem helzt vóru þar ráðs-menn ok nökkurs virðir Fm. XI, 25217;forekommer oftere saaledes, at det synesat betegne det samme som en Fyrstes höfðingi, ráðgjafi: Reiðarr sendimaðrvar þá einn enn mesti höfðingi viðBöglum ok ráðsmaðr fyrir flokkinum,hann mælti fyrir ráðsmenn Bagla (=&vl hann kallaði til tals við sik nökkurasveitarhöfðingja af ráðgjöfum Bagla okmælti f. r. B.) Fm. IX, 23912 jvf 2048;tók þá Sigurðr konungr ok flutti framsókn síns máls - með áliti ráðsmannasínna, er um hugðu með honum Fm.VII, 13917; skipreiða ok annan varnaðfá þeir til varðveizlu Dixin ráðsmanni(= ræðismanni L. 4. 8) Flat. I, 9227;jvf hón hafði með sér einn forstjóradyggvan ok trúan, er gætti hennarsœmdar ok virðingar, þessi maðr hétDixin -; höfðingi Dixin talaði við þauOT. 7949 fg. 8048 (Fm. X, 23322 fg. 23611). 4) Raadmand i Kjøbstad (mnt. ratmannMnd. Wb. III, 727a30); Magnús meðrg. n. Noregs konungr, - sendir Aska-tini biskupi, ábótum ok sýslomönnumok ráðsmönnum ok öllum öðrum guðsvinum ok sínum kveðju guðs ok sínaByl. Prolog.2; ráðsmenn allir ero sjalf-nefndir til lögþingis í Björgvin Byl. 1,21 jvf 9; þat köllum vér ráð, er lögmaðrok ráðsmenn sitja á málum manna okskipa; skal lögmaðr ok gjalkyri okráðsmenn til ganga ok sjá, þá skal -Byl. 6, 63 fg jvf gjalkyri ok ráðsmennByl. 6, 94. 6. 102; ráðsmenn skulu metanauðsynjar Byl. 6, 107; formenn eðaráðsmenn Byl. 1, 43; staðarmenn okráðsmenn í Björgvin DN. VII, 913 (Aar1321); bjóðum vér ok ráðsmönnum (nl.i Björgvin), at þeir leggi meiri rœktá mál manna ok staðarins rétt, en þeirhafa fyrr giört - -, ok at þeir fariengan stað ór bœ várum, útan gjalkyrilofi þeim, meðan þeir ero ráðsmenn.Gefom vér þeim, sem ráðsmenn ero,þessar réttarbœtr, fyrst, at - Rb. 6,71. 9; síðan felli hverr smíðis verð eðaauki eptir þeirri grein, sem áðr erritað ok skipað, ok geri þó eigi um-skipti fyrr, en með gjalkyra ráði okráðsmanna Rb. 2, 720; hjáverandom oksamþykkjandi þenna mínn (nl. Lagman-dens) dóm Keitli Vígleikssyni sýslu-manni á Vestfold, Ormi - -, Þor-geiri dan radesmönnum í TunsbergiDN. VII, 29727."},{"a":"ráðsmannahús","b":"n pl","c":"ráðsmannahús, n. pl. Hus, Bygning hvori Stadens ráðsmenn holde sine Møder,forsamles (jvf ráðstofa, ráðhús); ekSigurðr Hafþórsson lögmaðr í Osló -gerir yðr kunnikt, at á frjádaginn -kómo á stefno fyrir mik í ráðsmanna-húsum í Bjarnagarði í Osló o. s. v. DN.IV, 3415; jvf DN. IV, 3543."},{"a":"ráðsmannsdœmi","b":"n","c":"ráðsmannsdœmi, n. Stilling, Bestilling som indehaves af ráðsmaðr; ved Bispestolen i Skaalholt HE. I, 56117."},{"a":"ráðsmannsstóll","b":"m","c":"ráðsmannsstóll, m. Stol, Bænk paa hvil- ken ráðsmaðr har sit Sæde, sin Plads; tók herra erkibiskupinn því öllu vel(da sira Egill fór á fund erkibiskups okafhendi honum bréf, boðskap ok pre-sentur herra Laurentii biskups), bjóð-andi honum at vera á hans garði okkosti um vetrinn með einum sveini;þá sira E. þat ok sat á ráðsmannsstólum vetrinn í bezta yfirlæti Bp. I, 86514jvf 90012."},{"a":"ráðsnild","b":"f","c":"ráðsnild, f. Egenskaben at være ráðsnjallr;þat er allra manna mál, at H. konungrhafi verit um fram alla Noregs kon-unga at speki ok ráðsnild, hvárt semhann skyldi skjótt til taka eðr gjöralöng ráð fyrir sér eða öðrum Fm. VI,4296."},{"a":"ráðsnjallr","b":"adj","c":"ráðsnjallr, adj. rask og klog til at finde, hvad der i et foreliggende Tilfælde er atgjøre. Fm. VII, 1022; þat er alþýðumál, at engi höfðingi í Norðrlöndumhafi verit jafndjúpvitr ok ráðsnjallr semHaraldr Fm. VI, 20513 fg."},{"a":"ráðsnótr","b":"adj","c":"ráðsnótr, adj. forstandig til at se eller finde, hvad der er tilraadeligt; sjaldanætla ek þó, at þess kyns háskar komimeð upphafi af alþýðu -, ef þeir væriráðsnotrir, er gæta skyldu (nl. landsins)Kgs. 7432."},{"a":"ráðspakr","b":"adj","c":"ráðspakr, adj. d. s.: hann valdi þá 3 mennaf sérhverjum kynsþáttum þá, er vitrirvóru ok ráðspakir at skipta landinu(= lat. assumsit de singulis tribubustres industrios viros ad considerandamterram Hist. schol. 2616) Stj. 36042;Rögnvaldr hinn ríki ok enn ráðspaki(&vl ráðsvinni) Fm. I, 19229."},{"a":"ráðspeki","b":"f","c":"ráðspeki, f. Egenskaben at være ráðspakr;þótti mikils vert um áhuga hans okráðspeki Fm. VI, 15120; bæði fyrirvizku sakir ok ráðspeki Fm. XI, 9812."},{"a":"ráðspell","b":"n","c":"ráðspell, n. Forringelse af det Partis, Ægteskabs Værdi (jvf ráð 14, spell,spella), som en Mand gjør ved at faaen Kvinde til Ægte, Erstatning derfor, = ráðaspell; nú kemr legorðssök áþá konu, er maðr hefir sér festa eðahandselda, þat legorð er fyrr gerðist,ok fær hann (dvs. en hann fær; jvf &vlen hann fengi þá konu, en hann fengihennar), þá á hann ráðspell en gipt-ingarmaðr rétt (&vl þá á hann rétt,er giptingarmaðr er, en sá ráðaspell,er fær) Landsl. 5, 522 jvf 24; allar þærmeyjar, er menn leggja rœkt á okverða þær legnar, þá skolu þar dœma12 menn lögliga til nefndir bæði réttok ráðspell eptir því, sem þeir sjá, atsá er vel sœmdr af, er réttinn á attaka Landsl. 4, 2912 jvf Hák. 4810."},{"a":"ráðspella","b":"v","c":"ráðspella, v. (að) krænke, beligge (en Kvinde);einn klerkr ráðspellaði konu nökkuraí vernd ok garði brœðra sínna Bp.II, 651."},{"a":"ráðstafalauss","b":"adj","c":"ráðstafalauss, adj. uden fast Opholdssted, husvild; þat er nú höfðingligt bragðat sjá nökkut gótt ráð fyrir þeimmönnum öllum, sem hér eru nú ráð-stafalausir Karlsefn. 4 (12212)."},{"a":"ráðstafi","b":"m","c":"ráðstafi, m. Tilholdssted, Opholdssted; berþú Þorgilsi frænda mínum orð til þess,at hann taki mér nökkurn ráðstafavestr þar hjá sér Fbr. 1210; Ketill hafðikomit vestan um haf af Írlandi -;lönd vóru öll bygð á Rosmhvalanesi íþann tíma; réðst K. því þaðan á brottok inn á nes - ok fékk þar enganráðstafa Eg. 80 (19220); vilda ek, atþú tœkir við honum ok við móðurhans ok fáir þeim þar ráðstafa hjáþér Vatsd. 20 (3410); síðan kom hannaptr ok kvazt sét hafa ráðstafa fyrirhanum Ljósv. 2834."},{"a":"ráðstofa","b":"f","c":"ráðstofa, f. = ráðhús; í ráðstofunni íOsló DN. IV, 7033 (Aar 1400)."},{"a":"ráðsvinnr","b":"adj","c":"ráðsvinnr, adj. = ráðsnjallr. Flat. I,22112."},{"a":"ráðugr","b":"adj","c":"ráðugr, adj. = ráðigr. Fm. VI, 15517;hann var vitr maðr ok ráðugr ok íll-gjarn Jómsv. 598; ríkr ok ráðugr Barl.11315; Stj. 6169."},{"a":"ráðuligr","b":"adj","c":"ráðuligr, adj. tilraadelig, = ráðligr. Fm.VIII, 18619. 23. Jvf. Kgs. 104 &vl. 5."},{"a":"ráðunautr","b":"m","c":"ráðunautr, m. = Person som hører til ensráðuneyti 2, en af dem som en tagerpaa Raad med sig; í þessom dómi féllumeð hanum (nl. Lucifer) allir hans fé-lagar ok ráðunautar Kgs. 11032 (Brenn.13318."},{"a":"ráðuneyti","b":"n","c":"ráðuneyti, n. 1) en Raadgivers Stilling og Gjerning (jvf ráðunautr); hann varkosinn ok valdr af greifanum Probo tilráðuneytis um öll vandamál Heilag. I,2918. 2) = ráðunautar (som Collectiv);þar var ok kona jarlsins ok ráðuneytiþeirra Fm. VI, 39427; hann setti eptirSigurð son sínn til höfðingja yfireyjunum ok fékk honum ráðuneytiHkr. 64621 (Fm. VII, 4019); sagði hannþat, at heima var ráðuneyti hans OH.9735 (Fm. IV, 22527)."},{"a":"ráðvandr","b":"adj","c":"ráðvandr, adj. retskaffen, samvittighedsfuld.OHm. 3010. 21; Kgs. 6732; konungrinnsá, er ríkinu stýrir, þarf bæði at veraharðr ok ráðvandr Fm. VIII, 31321."},{"a":"ráðvendi","b":"f","c":"ráðvendi, f. Retskaffenhed, Samvittigheds-fuldhed. Kgs. 238. 808; svá þikkir hon-um (nl. Darius), sem dróttningin monefyrir því látizt hafa, at hón mundi eigiþola vilja við ráðvendi sína skömm ásjalfri sér af Alexandro Alex. 582 fgg."},{"a":"ráðvendni","b":"f","c":"ráðvendni, f. d. s.; reynd er ráðvendnidróttins þar um, at eigi vill hann þatþiggja, sem eigi er lögliga aflat Fm.XI, 4464."},{"a":"ráðþægr","b":"adj","c":"ráðþægr, adj. villig til at høre andres Raad og rette sig derefter (þiggja ráð)uden at være einráðr; konungar várubáðir ungir ok ráðþægir sínum ráð-gjöfum Fm. VI, 2732; Haraldr gilli var- - ráðþægr svá, at hann lét vinisína ráða með sér öllu því, er þeirvildu Fm. VII, 17516."},{"a":"ræða","b":"adj","c":"ræða, adj. parrelysten, begjærlig efter at befrugtes af Handyr (jvf ráð 13, ráðav. 24, ráði m.; Folkespr. ræða v., rædaf. II Aasen 624a42. 58; gd. vrad Sk. L.9, 3. 11, 9; om So eller Sugge: ræðagengr af ráða runa systir ólystug SE.II, 21615; ef maðr leiðir - sú røða (dvs.ræða) til galtar Grág. 23617."},{"a":"ræði","b":"n","c":"ræði, n. Raadighed, Myndighed, Styrelse;er þeir fundust, þá kvaddi biskup hannblíðliga - ok fékk honum öll ræðiþau, er hann hafði haft með fyrrabiskupi Mar. 6721; frú abbadís skiparhenni öll heyrilig völd ok ræði stað-arins Mar. 51530; skal hann hafa ræðiþeirra ok lykla þegar þeir vilja honumþar um bjóða DN. III, 8816. Jvf. fá-ræði, fullræði, jafnræði, mikilræði, til-ræði, úrræði m. m."},{"a":"ræðingr","b":"m","c":"ræðingr, m. Text som oplæses, skal oplæses (ags. ræding); betra er þér - at faraút til kirkju ok sjá yfir ræðing þínn,er þú átt at lesa í nótt, því at þú lastallt rangt í fyrri nótt Bp. II, 18635;sú er afvinna þessa fjár, at þar skalvera prestr ok djákn ok syngja allarheimilistíðir ok messu ofvalt, er níuræðingar eru DI. I, 41314 jvf 4129 fgg."},{"a":"ræðiskona","b":"f","c":"ræðiskona, f. = ráðskona; ek vil sendaþik til klaustrs systranna, ok er þú finnrræðiskonu, seg henni at - Mar. 59035."},{"a":"ræðismaðr","b":"m","c":"ræðismaðr, m. 1) = ráðsmaðr; þeir skoluok þjóna í konungsgarði allt þat erræðismaðr krefr þá til Kgs. 583; kon-ungr leit ástaraugum til hennar; hannkallaði til sín ræðismann sínn ok sagði,at hann skal svá um búa, at þessi konasé í hvílu hjá konunginum um nóttinaFm. XI, 22725; Þórolfr fór hvert sumarí hernað ok setti Rögnvald heima ræðis-mann fyrir bú sítt Flat. I, 28924; hús-freyja var at ölgerð ok með henni B.Sigurðarson ræðismaðr Sturl. II, 12719;sira Siugurðr ræðismaðr á erkibiskups-garði DN. II, 2356; Helgi Ramsson (dvs.Hrafnsson) ræðesman (dvs. ræðismaðr) íTeigum (nl. biskupsgarði) DN. III, 5062;í þenna tíma var Loptr - ræðismaðrá staðnum í Skálaholti Bp. I, 71634;várom vér í hjá í kommunsstofu kórs-brœðra at Maríukirkju í Ásló ok sámhandsal Gunnildar móðor sira JónsArnasonar, sira Ögmundar Haldors-sonar ok sira Erlings Þorsteinssonar,er þá váro ræðismenn í firirsagðukommuni; gaf Gunnildr ok afhendisér jörð þá, er Garðar heitir - meðrþeim hætti, at hón skal hafa kost íkommuninu um sína lífdaga slíkan,sem sjalfir brœðr hafa; þar með skuluræðismenninir, hverir sem þá ero, fáhenni hvart ár eina mörk forngilda sértil tæripeninga DN. III, 1499. 16 jvf 18 fg;Geira réð þar fyrir landi með dróttn-ingar nafni eftir bónda sínn - hennarræðismaðr hét Dixin Flat. I, 924. 2) =lat. consul, imperator; kölluðu þeirþá menn consules en vér þýðum þatræðismenn Pr. 38627; fékk hón (nl.borg vár) varla upp haldit alþýðu-réttinum af löstum ræðismanna okmeistaradómanna (= lat. rursus res-publica magnitudine sua imperatorumatque magistratuum vitia sustentabat)Pr. 34624 (Sallust. Catilina c. 25)."},{"a":"ræðismannsstofa","b":"f","c":"ræðismannsstofa, f. Stue som tilhørerræðismaðr; várom mér í ræðismanns-stofonni á biskupsgarði í Hamri DN.IV, 3996."},{"a":"ræfr","b":"n","c":"ræfr, n. = rjáfr, ráfr, ráf; ræfr kirkjomerkir þá menn, er - hlífa svá kristn-inni í bœnum við freistni, sem ræfr hlífirkirkju við regni Hom. 13318; ræfr yfirveggjum merkir ván ok áhuga þann,er vér skulum hafa upp til guðs yfiröllum góðum verkum Hom. 13433; hannlét Atla penta allt ræfr innan í stöpl-inum ok svá bjórinn Bp. I, 13217; þeirtóku stiga ok settu við kirkjuna okhjuggu ræfrit yfir honum Fm. IX, 399&vl. 11; Þorgerðr spyrr, hví hann (nl.Helgi som var kommen op á þilit) lætrsvá, at klífa í ræfr upp ok vera ekkikyrr Gísl. 481; Egill - skaut þeimendanum, er logaði, upp undir upsinaok svá upp í næfrina ok festi þareldinn í skjótt -; eldrinn las skjótttróðviðinn, en þeir, er við drykkjunasátu, fundu eigi fyrr, en loginn stóðinn um ræfrit Eg. 46 (9310); töku vérstrengina ok berum um ásendana enfestum aðra endana um steina oksnúum í vindása ok vindum af ræfritaf skálanum Nj. 78 (11521). N. Plur.ræfrar i Ordene þat segja menn, at F.hafi undit eldskíðu í ræfrarnar, svá atsalrinn logaði allr Fld. II, 8715 synesvære feilagtigt istedetfor næfrar, jvf Eg.22. 46 under næfr S. 846b1 fgg."},{"a":"ræfrviðr","b":"m","c":"ræfrviðr, m. Sparre, en af de to Stokke som i mœnir støde sammen og danneen Vinkel; ásar, er styðja ræfrviðo,merkja biðlund þá, er styðr ván váraHom. 1352."},{"a":"ræingi","b":"m","c":"ræingi, m. Pusling, Person som ikke duer til noget (jvf halfræingi); þar kemr JónHunröðarson með mikla ræinga sveitok gems mikit Sturl. I, 10119 (Bp. I,42728); söfnuðust þeir saman ok fóruat þeim ok tóku af þeim fé allt, endrápu af þeim menn alla þá, er dug-andi vóru, en sendu aptr ræingja nökk-ura (dvs. \"de som vare intet aktendis\")Icel. sag. I, 425 jvf 42b36 tilligemedXIX36. XXII8."},{"a":"rækibræka","b":"f","c":"rækibræka, f.? þá (nl. á því leikmóti, ervera skal næsta morgin L. 3) skal beratil sýnir þat klókasta smáþing, semhvers hjákona hefir sprangat; eptirbœn gjörva líðr nóttin ok kemr mál-stefna; berr hann ok þá hverr framá rækibræku þat glys, sem hann hefirsýslat o. s. v. Thom. 3019. Den i Lon- don 1875 udkomne Udgave har S. 243ræsibrekka (dvs. hrœsibrekka?)."},{"a":"rækiligr","b":"adj","c":"rækiligr, adj. forkastelig, afskyelig (jvfrækja), = lat. nefandus, nefarius Pr.3325. 34529 (Sallust. Catilina c. 15. 52);þótti þat rækiligt at hafa þat (nl.þrælafolkit) í einu sambandi ok í ein-um lögum ok Rómaborgar lýð sjalfanPr. 3492; angrar mína veslu önd númest um þat rækiliga bréf mínnar neit-ingar, þat bölvaða rit, sem ek insiglaðimínu fingrgulli Mar. 11018; E. segir:hverja kallar þú ílla? konungr segir:heiðingja ok rækiliga kristna mennFld. III, 6642 jvf heiðnir menn allirok guðníðingar Flat. I, 3035."},{"a":"rækindi","b":"n","c":"rækindi, n. hvad som er urent eller gjør noget saa urent, at det ikke maa spises (jvf Stj. 31726 under rækja); hann kvaztaldri etit hafa rækindi ok kveðst þáeigi eta mundu Fm. VIII, 10712; efrækindi falla í grýtu af leiri gjörvaStj. 3177. 10 (3 Mos. 11, 32 fg)."},{"a":"rækja","b":"v","c":"rækja, v. (kt) forkaste, udelukke, afsky, af- skaffe; ef mislíkar (ambátt) augum drótt-ins síns þess, er hana hefir keypta, þáláti hann hana á brott fara, eigi skalhann selja hana útlendum lýð, þó athann ræki (Vulg. si spreverit eam) Stj.3029 (2 Mos. 21, 8); allr múgr Svíahljóp upp með einu samþykki at rækjaætt Ingjalds konungs ok alla hans viniFris. 291 (Hkr. 3627; Yngl. 46); kvaðöngva sök til þess vera, at rœkja (dvs.rækja) þyrfti Ithacium byskup né lags-menn hans Heilag. I, 59839; hann hafðiblandazk í samlagi þeirra, er honumþótti rœkjandi (dvs. rækjandi) vera Hei-lag. I, 57332; þá kom Ólafr Haraldsson íland ok kristnaði Upplönd en rækti öllblót OT. 3933; hórdóm ok allan líkams-losta - skolom vér rækja Homil. 21120;ek ræki (&vl vér órækjum) ofmetnaðok dramb Heilag. I, 29228; þá stigumvér yfir oss sjalfa, er vér byrgjum útiíllan vilja ok rækjum þat ráð vísliga,ef vér fýsumst óvísliga Heilag. II, 25023;hafi villa sjá enda - ok rækjum mérþann vanda, er óvitra bar en heimskafœddi Heilag. II, 25438; at þér vititgrein hreinna kvikvenda ok óhreinna,at þér vitit, hvat þér skulit eta eðahvat þér skulut rækja Stj. 31726."},{"a":"rækr","b":"adj","c":"rækr, adj. 1) forkastelig, afskyelig, som man ikke tør have eller bruge, men skal reka;hirð eigi þú at fyrirlíta œsku mína svá,at þú hyggir mik rækja -, því at guðvirðir menn meirr at hugskoti ok trúen at aldri Heilag. I, 1710; ugðu þeirþat -, at hann mundi rækja geratíðagerð þeirra Heilag. I, 57231; at súfúl synd verði þeim mun rækari Stat.28032 jvf 27615; bið ek þik - at -eigi gerir þú ræka eða fyrirlitna mínabœn, þó at ek sé syndugr o. s. v. Mar.109932; ero vér gjörvir rækir ok reknirsem skœðiligir vargar með hræðiliguópi ok styrjöld Bp. I, 4710; sá er grið-níðingr, er griðum spillir, rækr ok rek-inn frá guði ok góðum mönnum öllumGrág. 40516; brennuvargar eru rækastirgervir í guðs lögum ok manna Sturl.II, 2282; rækt er hvert kvikendi þat,er skríðr á jörðu, ok skal þat eigi tilfœzlu hafa Stj. 31715; ræk eru hræþeirra Stj. 31627. Jvf. heraðrækr, lið-rækr. 2) med transitiv Betydning afVerbet reka i heiptrækr, langrækr."},{"a":"ræla","b":"v","c":"ræla, v. forekommer kun (med uvis Betyd- ning) i Ordene: svá mælir heilagr andifyrir munn Davids konungs: hégómligarælist margr maðrinn; ok enn mælirhann lengra fram: sá er saman dregrfjárlut ok veit eigi, hverjum til handahann safnar saman Post. 42429 = lat.dicente sancto spiritu per prophetam:vane conturbatur omnis homo, quiathesaurizat et ignorat, cui congregatea; se Mellitus de passione s. Johannisapostoli i J. A. Fabricii cod. apocr.N. T. pars tertia (Hamb. 1719) S. 61222."},{"a":"ræma","b":"f","c":"ræma, f. = reim, reima. Hitd. 1917."},{"a":"ræna","b":"v","c":"ræna, v. (nt) ved Ran (rán) frarøve, be- røve en (e-n) noget, ulovligen eller medUret skille en af med noget: a) ræna e-ne-u: H. - ferr síðan í Borgundarholmok rænir þar Veseta 3 búum þeim, er- Jómsv. 6531; hefir þú mjök svá brotttekit sýnina frá mér ok mæsta ræntlíkam mínn öllu afli sínu Barl. 11111;eigi munut þér vilja ræna mik lögum(dvs. min lovlige Ret), at ek - Laxd.26 (6713); sumum stökti hann - á burtþeim, er með valdi ok víkingskap hefðisezt í skattlönd V. konungs ok rænthann rammliga ríki sínu Flat. I, 9020;nú skaltu - segja Þorbrandssonumat þeir fari til Ulfarfells ok láta núeigi ræna sik leysingjaarfinum Eb. 32(5811); b) ræna e-n e-s: aldregi varmær né ekkja né hjalplausir ómagarræntir sinna sœmda, eigna né erfðané fjárluta af hans ráðum né rang-indum El. 110; c) ræna e-n af e-u:ræn mik eigi fyrir sakir synda mínnaaf þínni góðu miskunn Barl. 19829; þeirhöfðu dœmt þeim kirkjuna á Mærinniok allt góz hennar, svá sem þeim vargefin, ok þeir váro síðan ræntir af henniok góz hennar DN. II, 6335 (565); d)ræna e-n: Þórolfr hafði rænt konungok svá þegna hans ok farit með hernaðiþar innan lands Eg. 21 (3822); þeir láguá mörkum, stundum hljópu þeir í heraðok ræntu menn ok drápu Fris. 194(Hkr. 246; Yngl. 30); Guðbrandr heimtilandskyld af Simuni mági sínum af fyrrnefndri jörð ok kærði, at hann hafðirænt hann (nl. landskyldinni) DN. I,9311; e) ræna e-u: ef ek skylda ráða,þá mundu vér herskildi fara um allarbygðir, ræna fé öllu en brenna o. s. v.OH. 20514 (Flat. II, 33837); G. - kvaðá, þar skyldi öngu ræna ok öngu spillaNj. 78 (11715); f) ræna uden Personens eller Tingens Objekt: þar sem þeir kómuvið England, tóko þeir at herja ok atræna Flat. II, 41219; þar sem þeirkómu við land, ræntu þeir Eg. 19 (3630);g) rænast dvs. ræna til sín, ræna sér:rænast til meðr röngu ok grípa ann-arra eigu Klm. 19212."},{"a":"ræningi","b":"m","c":"ræningi, m. Person som bliver udplyndret, frarøvet sin Eiendom af nogen (e-s); vareigi þat, Steinarr! at þú - lagðirundir þik eigu hans ok ætlaðir, athann mundi vera svá mikill ættleri, athann mundi vilja vera ræningi þínnEg. 86 (21931); skal ek til ráða allt ateinu, er þú munt líkjast föður þínumok vilja vera ræningi Ljóts sem margiraðrir Háv. 379; ekki varði mik þess,at þú mundir vilja vera ræningi brœðramínna Svarfd. 2235; hví vili þér flettamik sem einn ræningja Bær. 9252."},{"a":"ræsa","b":"v","c":"ræsa, v. (st) sætte noget i Bevægelse (rás)for at det kan have Fremgang: sá flýtr,er ræsir, en sá heldr upp, er stöðvarSE. I, 62416; ræsa e-t á hendr e-m dvs.lade noget gaa ud over en: eigi varmér þess ván, at þú mundir þetta ræsaá hendr (mér, jvf Fm. XI, 5423; flytjaþetta mér á hendr Flat. I, 15818)Jómsv. 614; ræsir draum (upers.) dvs.Drøm gaar i Opfyldelse: þótti skjótthafa ræst draum þann, er hann dreymdiáðr um nóttina Sturl. I, 983; vænti ek,at hann (nl. drauminn) mun nú ræsaTrój. c. 15 (3618); ek em draumamaðrmikill ok ei úlíkligt, at brátt ræsi suma,en allir muno eiga nökkurn stað Pr.544 (Anal. 18011); þar dreymdi Guð-mund prest um nóttina, at -; en þatræstist svá, at - Bp. I, 47128."},{"a":"ræsimaðr","b":"m","c":"ræsimaðr, m.? hann fór út síðan ok þóttiræsimaðr, hvar sem hann var Ljósv.3131 fg."},{"a":"ræsir","b":"m","c":"ræsir, m. Fyrste (ags. ræswa). Hjörv. 18;Sig. 2, 14."},{"a":"ræsta","b":"v","c":"ræsta, v. (st) rense noget ved Bortrydning fra Stedet af de Ting, som ere til Hindereller Ulempe; þá mælti griðkona viðIngjald: svá er lœkr várr saurugr, atvarla er drekkanda ór; því sætir þat,at hann var stifldr, segir hann, en ekfór til at ræsta hann Dpl. 3410; konurskulu ræsta húsin ok tjalda ok búaFlosa öndugi Nj. 117 (175); nú lætrjarl ræsta höllina, ok eru hinir dauðuút bornir Flat. I, 21234; Antenor varþar eftir - í borginni Tróju þá, erGirkir fóru í brott, ok ræstu þeir síðanok ruddu borgina Trój. 36 (1007)."},{"a":"ræxn","b":"m","c":"ræxn, m. Knude (ags. wrasan Wright-Wülcker I, 3424; jvf invitvrasne An-dreas Vers 64 med S. 9714 i J. Grimms Udgave; ght. reisan Graff II, 543); efA. helzk enn í ótrú sínni, þá skolumvér leysa rexna tortrygðar hans okláta eigi af, áðr hann kennir skaparasínn Post. 4645; tók hann língarn okreið á ræxna (&vl möskva), sem neter síðan SE. I, 1827; gyðingr nekkverrtaldi þat fyrir henni, at hón byndi íhárþræði sínum fingrgull þat, es steinnsá var í folginn, es -; en er hón fórleiðar sínnar -, þá sá hón fyrir fótumsér liggja á götu fingrgullit, es hónhafði knýtt í hárþræðinum, þá undrað-ist hón ok leitaði til hárþráðarins okfann hón heilan með öllom ræxnomsínom Homil. 20636; einn hvern daggengr maðr af landi ofan ok leiðireptir sér konu svá nökta, at aldri beiðá henni riðanda ræxn Svarfd. 3119."},{"a":"raf","b":"n","c":"raf, n. Rav, Bernsten, lat. electrum; tölurmeð raf dvs. Ravperler: Eindriði gafhenni skallast möttul - - ok tölurmeð raf (jvf rafband) DN. III, 26013."},{"a":"ráf","b":"n","c":"ráf, n. Vinkeltag som fra Tagryggen (mœnir)skraaner ned til begge Sider og saaledesdanner et Skjul over det som dækkesderaf, = ráfr, rjáfr, ræfr, hróf; teknirvóru kirkjustigar í bœnum ok bundnirhverr við annan ok settir sunnan viðstöpulinn í Lafranzkirkju; fór maðrþar upp eptir ok allt upp á ráfit (&vlráfrit) þat, er frá vissi berginu -, enráfit hlífði honum við fleirum skotumFm. VIII, 42812. 18; hann (nl. Guðolfr)gætti sín í kirkju nær bœnum, þat vargótt vígi; - - þeir féngu sér sveitmanna ok fóru at Guðolfi, þeir tókustiga ok settu við kirkjuna ok hjugguráfrit (&vl ræfrit, ráfit) yfir honum okhljópu þar inn ok drápu hann Fm. IX,39923 fg; Sverrir konungr hafði látitsetja upp Maríusúðina út í Holmi -ok lét gera yfir hróf (&vl ráf) Fm.VIII, 2472; ogsaa om lignende Skjuleller Tagdække, som er dannet af Na-turen: uppi yfir pöllunum (= grád-unum, se L. 15) lýkr bjargit sínu ráfiá þann hátt, sem eitt forhús Heilag.I, 69517."},{"a":"rafband","b":"n","c":"rafband, n. Perlebaand hvis Perler ere afRav (jvf tölur með raf under raf) DN.I, 74311. III, 41725. Om saadanne \"Ra-band\" og deres Brug i Sverige somRosarier, Rosenkrandse, Psalterier eller Paternosterbaand se Bälter HistoriskaAnmärkningar om KyrkoceremonierneS. 435 fg jvf hvad der om deslige afRavperler bestaaende Paternosterbaand er bemærket i C. W. Pauli LübeckischeZustände II, 5221 fg; og det under Ar- tiklerne korell, kurell anførte."},{"a":"rafr","b":"m","c":"rafr, m. tørret Strimmel af Kveitens el- ler Helleflyndrens (pleuronectes hippo- glossus) yderste og fedeste Dele nærmestFinnerne, tildels ogsaa tilligemed disse;viljum vér, at allir útlenzkir kaupmennlúki af hvarju merkrlagi smœrs, skreiðareða lýsis, rafa, reklinga, hvals o. s. v.Rb. 4716; hann hafði komit við hval-reka um sumarit ok hafði gótt tilföstumatar, riklinga ok rafi ok sváfiska Sturl. I, 33136; Arnaldr Jónssonkeypti (i Osló) 3 aura ból jarðar fyrir-, item mörk vegna peninga ok 6 rafiok - DN. I, 18311; lofade ok the (nl.Almuen i Raudey prestdœmi) at thevilia her epter hvart aar ut gifva einagilda sperro fisk eller ein gildan rafi erkibiskopsgiof som gamalt hefuervorit DN. V, 61617; raff oc reglingDN. IX, S. 73521. 73915."},{"a":"ráfr","b":"n","c":"ráfr, n. = ráf, rjáfr, ræfr, hróf. Fm.VIII, 428 (se under ráf). IX, 399 (se un- der ráf); yfir uppi var (vætt OH. 23524)vaxit sem ráfr (ræfr OH. 23524) Flat.II, 37834; er honum veittr einn kofi -samtengðr kirkjuvegginum; þar eruöngvar dyrr á, því at þann tíma, semkofinn var gjörr, fór hann inn fyrr, enráfrit var yfir sett Mar. 51134."},{"a":"raftr","b":"m","c":"raftr, m. = raptr; se dette Ord."},{"a":"raggaðarklæði","b":"n pl","c":"raggaðarklæði, n. pl. lodne Klæder (jvfrögg). Fld. I, 3466."},{"a":"ragmæli","b":"n","c":"ragmæli, n. Tiltale eller Omtale, hvori nogen beskyldes for ragmennska; tók H.til orða ok mælti: af sér rak Þ. rag-mælit í dag; djarfliga barðist hann Eb.18 (2320); Þórðr fangari bauð Klaufatil glímu með ragmæli (dvs. idet hansagde, at K. var ragr, dersom han ikkevilde efterkomme Opfordringen) - -.Klaufi segir: þó at ek sé ungr at aldri,þá er mér þó leitt at liggja undir rag-mæli þræls þess Svarfd. 1516. 25."},{"a":"ragmennska","b":"f","c":"ragmennska, f. Frygtagtighed, Modløshed, = ragskapr 1; þessir tveir konungar- hafa svikit son mínn ok flýit brottundan hans höfuðmerki sakir bleyðuok ragmennsku Klm. 20625."},{"a":"ragna","b":"v","c":"ragna, v. (að) 1) = magna 1; ek hygg,at þú hefir ragnat at mér svá vándarvættir, at ek varð at falla, því at þatvarð aldri, at ek félli fyrir einum Flat.II, 3825. 2) forhexe, ved Troldom ellerpaa overnaturlig Maade skade (e-m); sáskal konungr vera at Noregi, er skil-getinn er Noregs konungs sunr, nemaþeim ragni íllska eða úvizka Gul. 22."},{"a":"ragnarökkr","b":"n","c":"ragnarökkr, n. det Mørke, hvori de gud- dommelige Kræfter eller Væsener finde sin Undergang. SE. I, 9821. 11223 fg. 1862.4361."},{"a":"ragr","b":"adj","c":"ragr, adj. 1) frygtsom, frygtagtig, mod- løs, ræd, = argr 1, blauðr 1; hugðiGuitalin, at þú værir konungr ok harðrhöfðingi, en þú reyndist ragr sem geit(&vl en þú ert regimaðr Klm. 3989) jvfFld. II, 29116 under argr 1; bið þúþá, ef þú ert eigi ragr Nj. 131 (20523)= bið þú nú, ef þú ert eigi blauðrNj. 131 (20532); rennr þú nú Ulfr hinnragi OH. 16724 jvf 26 (Flat. II, 28330 jvf 32);þat skal Borgfirðingrinn vita, áðr sólgengr undir, at Sunlendingrinn er eigiragr Sturl. I, 3752; Ásbjörn eggjaði,at þeir skyldi á (nl. ána) ríða ok kallarþá (dvs. dem som ikke vovede dette) raga,ok segir ekki áræði með þeim Sturl.II, 396; hinnig værir þú undir brún atlíta, sem þú mundir eigi vera ragr Nj.37 (5527); þik óttumst ek eigi ragankonung ok dáðlausan, er eigi þorir atverja þína borg Flov. 16717; vissa ekeigi (sagde Olaf Tryggveson til sin stafn-búi og merkismaðr Ulfr hinn rauði), atek munda eiga stafnbúann bæði rauðanok ragan Flat. I, 48025; vesöl erum vérkonungs, er bæði er haltr ok ragr Fm.VI, 3223; betri er hraustr skjaldsveinnen ragr riddari Stj. 591. 2) kvindagtig, tilbøielig eller villig til at lade sig mis-bruge til Sodomiteri (lat. muliebriapati), lat. mollis, þathicus, = argr 2,blauðr 2 (jvf rassragr); var hann konahina níundu hverja nótt ok þurfti þákarlmanns, ok var hann því kallaðrRefr hinn ragi Krók. 1617; ef maðrkallar mann ragan eða stroðinn eðasorðinn Grág. 39210; ef maðr heyrir ískaldskap orð þat, er maðr á vígt um,at hann sé ragr eða stroðinn Grg. II,1841; Þorvaldr svarar: ek þolda eigi,at þeir kölluðu okkr raga (nl. ved atsige: hefir börn borit biskup níu, þeirraer allra Þorvaldr faðir L. 7 fgg jvf 21)Bp. I, 4520 (Flat. I, 27035); þegi þúrög vættr (jvf átta vetr vartu fyrirjörð neðan kýr molkandi, hefir þú þarborit, ok hugða ek þat args aðal Lok.23) Lok. 57. 59. 61. 63. 3) ond, = íllr2 og 3; þú brytjaðir blámenn fyrir ennraga karl (= fyrir fjándann Fm. VII,1234) ok hrapaðir þeim svá í helvítiMork. 18723; A. svarar: ef þú vill geraþat, er ek bið þik, dróttning! þá munek fœra þér hestinn ok svá þann, ertók, en þér er lítit fyrir því, þat erást þín ok vili góðr; en dróttningsvarar: verða ek kona in ragasta, efek banna þér at gera þat, er þú beiðist,ef þú fœrir mér höfuð þess, er tókKlm. 40512; mínn faðir verði nú mannaragastr, ef hann lætr þik nökkuru viðkoma, nema hengja þik sem hinn verstaþjóf Flov. 1512 (jvf 19558 fg)."},{"a":"ragskapr","b":"m","c":"ragskapr, m. 1) Kujoneri, Mangel paa Mandemod, = ragmennska, greyskapr;mundu Frankismenn þann dag hafasigr, ef eigi yldi ragskapr Alora (omhvem der L. 21 siges, at engi er meiriregimaðr í allri landeign konungs) Klm.8030; þeir ganga við mikilli íllsku okragskap, þeir hafa hafnat sínum herraaf hugleysi Klm. 3182; nú bliknar þúþegar af hugleysi, ok er æ þínn rag-skapr hinn sami El. 835; þá hleyptirþú fyrir þeim manni sakir bleyði okragskapar El. 8343. 2) = ergi 1, regi;af þesso tóku margir úvitrir menn tildœma at lifa eptir guðum sínum okfylgja svá fúllífi, íllsku ok ergi, hór-dóm ok ragskap Barl. 1389 fg."},{"a":"ragspeki","b":"f","c":"ragspeki, f. ængstelig Varsomhed eller For- sigtighed? þér mun meirr gefit ragspekien risna Mag.* 6528."},{"a":"rák","b":"n","c":"rák, n. 1) Vei hvorpaa Kvæget drives,gaar, som det følger (Aasen 587b1); iklaufrák. 2) Sted hvortil man driverKvæget for at det der kan søge sin Føde af Græsset, Havnegang. Bolt. S. 12433.1253. 8. 13. 15. 17. 20. 22 fg 24. 27."},{"a":"rak","b":"n","c":"rak, n. hvad der ligger løst tilbage efterat Høet er samlet i Bundter og som nu maa sammenrages, samles (sv. rak Rietz521b52; jvf raka 1); ætlaði hann þat(nl. hey) heim at binda ok sveinninnmeð honum, en kona tók rökin Grett.1098."},{"a":"rak","b":"n","c":"rak, n. Rak, Væge i et Lys (Aasen 577b16);hún offraði þar þat kerti, er hón létleggja um sik rakit þann tíma, semhón var sjúk Mar. 67327. Jvf. kertirak."},{"a":"raka","b":"v","c":"raka, v. (að) 1) rage, skrabe noget for saa- ledes at flytte eller samle det; einn dagsvaf hann úti í sólskini ok settist mýmargt á skalla honum, en Guðmundrrakaði á brott með hendi sínni Ljósv.165; raka fé saman dvs. skrabe sammen,samle sig Gods, Formue: G. rakaði bráttfé saman, vóru tvau höfuð á hvívetnaþví, er hann átti Harð. 5 (143); hannrakaði fé saman refjusamr í fjárreiðumVígagl. 178; um várit eptir tekr Refrvið búi ok rakaði skjótt fé saman Krók.155; raka hey, ljá, töðu: Þoroddr baðmenn raka upp heyit, en Þorgunnarifjaði þá sítt hey, tók hón eigi atraka upp, þótt þat væri mælt Eb. 51(9418 fgg); hann sló en kona hans rakaðiljá eptir honum Bp. I, 66634; Ormr -slær þann dag allan til kvelds; Stór-ulfr sendi griðkonu at raka ljána eptirOrmi Flat. I, 52218; þeir brœðr váruaf klæðunum ok rökuðu upp töðunaHáv. 2424; raka (dvs. bortrage) skegg,lokka: nú tók ek erfiði af mönnumþínum, at eigi þurfu þeir raka skeggþítt inum vinstra megin (nl. efterat hele dit venstre Kind er borthugget) umalla daga lífs þíns Klm. 955; fær hannhenni enn hvassasta hárkníf, ok rakarhón af Samson 7 hans lokka Stj. 4183;raka sér (nl. skegg): þeir höfðu látitskafa krúnur ok raka sér (= raka sikunder raka 2) Sturl. I, 3236. 2) skrabe, rage en Gjenstand ved at borttage hvadderpaa findes, hvad som dækker den; sær-lig om Ragning, Barberen: þá lét hanngera sér kerbað ok fór í ok lét rakasik Fm. X, 1476; hirti hann þá -, erhalsinn raka (= lat. ferrum in collocircumferunt) Heilag. II, 4057. 24. 3) ved Skrabning, Ragning frembringe, gjørenoget; um skegg var þat siðr þá atgjöra stutt skegg ok snöggvan kamp,ok var síðan rakat jaðarskegg á þýð-versku Kgs. 6620."},{"a":"ráka","b":"v","c":"ráka, v. (að) ramme, træffe (sv. råka jvfAasen 587b16); svaradhe tha førnæmdhBiørn - ok tók til kniffven ok stak tilTorgere ok rakadhe hann i axlen DN.I, 86222 (Skien Aar 1463); OmundhNiclisson høg samstundis eit hog tilOmund Þorkielson ok rakade j hand-fangen j swerdene DN. I, 94421."},{"a":"rakhlaup","b":"n","c":"rakhlaup, n. uafbrudt Løb i lige Retning; þegar er bœndr taka undan með rak-hlaupinu, þá - Flat. III, 6874 (Fm.VIII, 41023)."},{"a":"rakkavíg","b":"n","c":"rakkavíg, n. Hundekamp, Slagsmaal mel- lem Hunde; þeir Kolbeinn bóndi okprestr hans settu rakkavíg uppi í garð-inum, ok varð sá munr harðfengi, atrakki Kolbeins braut fremstu tönn órþeim, er prestr átti Bp. II, 14821."},{"a":"rakki","b":"m","c":"rakki, m. 1) Hund (jvf Aasen 578a38; DGl.II, 6821; Molbech Dansk Dial. LexiconS. 43819; Rietz 522a54); fékk konungr tilhinn bezta lækni at grœða hundinn, okvarð hann heill, en sumir menn segja,at hann sendi rakkann til Finns þess,er heitit hafði at lækna hann, sem fyrrer ritat Flat. I, 39416; þat hygg ek, athundr yðvarr Vigi stýrir alllítlu verren ek; freista má slíks, sagði konungr-; konungr tók þá fœtr rakkans oklagði at stýrinu en hélt þó sjalfr ástýrinu jafnfram Flat. I, 40516. 19; lárakkinn á húsum uppi, ok teygir hannrakkann á brott með sér -; í því sérhundrinn, at þar eru menn fyrir Nj.77 (11414); rakkar þar renna, ráðaskmjök geyja, opt verðr glaumr hundafyr geira flugum Am. 24 (25); þat erok vani Indialands kvendis at bindahunda í skógum á náttar tíma fyrirþeim dýrum, sem tigrides heita, okgefa þeim rakkana upp til áhlaupaok sambúðar, ok af þess háttar burðok sambúð fœðast svá grimmir ok stórirrakkar, at - Stj. 7137. 722; þegar erþeir höfðu bundit hann (nl. sauðinn),fylgdi hann þeim sem rakki Heilag.I, 27335; Helgi - gengr til kirkju; þákom Egill at ok fékk tekit í kápuna(som H. var iført); H. lét lausa kápunaok hljóp í kirkjuna; þá mælti E.:þar sá refr rakka, en rakki hafði allsekki Sturl. II, 996; jvf Þ.Jón. 416 un- der refr. Jvf. kofarnrakki, melrakki,skikkjurakki, smárakki. 2) Baand somholder Seilraaen saaledes til Masten, atdet løber op og ned med selve Raaeneftersom denne drages op eller sænkes (jvf Aasen 578a44; DGl. II, 6824; Rietz522a39). SE. II, 5849; rakka hirtir poet.om Skibe Hund. I, 48 (49)."},{"a":"rakklæti","b":"n","c":"rakklæti, n. uforfærdet Optræden, modig Adfærd; rakklætit ok prúðlífit tökumí venju athæfisins Homil. 227."},{"a":"rakklátr","b":"adj","c":"rakklátr, adj. uforfærdet (rakkr 2) i sin Adfærd, Optræden; þá var kostr engirekkum rakklátum ráð enn lengr dveljaAm. 61 (65)."},{"a":"rakkr","b":"adj","c":"rakkr, adj. rank, lige opretstaaende, som hverken helder i nogen Retning eller harnogen Bøining, Skjævhed (jvf brattr);sé ek, at þú heldr nökkuru rakkarahalanum en fyrir stundu áðan Ölk. 1833;jvf hugrakkr."},{"a":"rakleið","b":"f","c":"rakleið, f. den lige Vei, som er kortest og fører snarest til Maalet; fóru þeir viðstórskipunum rakleið (= hit beinstaKonung. 14619) norðr til BjörgynjarFm. VIII, 33110 jvf &vl"},{"a":"rakleiðr","b":"adj","c":"rakleiðr, adj. gaaende i lige Retning; rak-leitt (som Adv.) = rakleið: þeir sigldurakleitt (= hit beinsta L. 9) norðr tilbœjarins Fm. IX, 4843 (Flat. III, 13526;Konung. 36731); er þeir sá, at þeirmáttu eigi sigla suðr rakleitt Fm. IX,47323. (Flat. III, 1306; Konung. 3022);mœttu þeir mönnum, er rakleitt höfðufarit ór bœnum Flat. III, 3225 (Fm.IX, 2853)."},{"a":"rakna","b":"v","c":"rakna, v. (að) 1) blive udstrakt i sin hele Længde (om hvad der er sammen rullet,bundet, bøiet, skrumpet; jvf rakr, rekja);var þráðr bundinn við sporð orminum,ok var hann lauss látinn, en þráðrinnraknaði af hörhnoða Fm. VI, 29630;klæði þeirra freri, ok urðu sem steinn,máttu þeir ekki í þau komast; -þikki mér ráð, segir Þ., at við sting-um klæðum okkrum niðr í móðuna,því at í kuldavatni raknar skjótt Fld.II, 4279-15; þat er ok hœveska, at kunnavita, nær er hann þarf hendr sínar niðrfyrir sik at rakna láta ok kyrrar hafa,eða nær er hann má sínar hendr hrœratil einnar hverrar þjónostu annat hvártsjalfum sér eða öðrum at veita Kgs.926; láta rakna hendr sínar af e-u dvs.slippe noget som man holder fast paa,i eller med sine Hænder: Sigurðr héltum skalpinn (nl. sverðsins) -, þreifKolbeinn um handlegg Sigurði fyrirofan ulflið, lét Sigurðr þá rakna hendraf skalpinum Sturl. II, 1423; tók Loð-inn til Sigríðar ok hélt henni, en hóntogaðist ór höndum honum; ok er Þor-móðr sér þat, þá tekr hann í höndSigríði ok vill kippa ór höndum Loðni- -; sér Þorkell þá þeirra þœfu,hann mælti þá við Loðin: lát þú Sigríðifara leiðar sínnar; nú við þessi orðÞorkels þá lætr Loðinn rakna hendraf Sigríði, ok ferr hón leiðar sínnarFlat. II, 2078. 2) slippe ud, udgaa af dens Besiddelse som har Tingen mellemHænderne, sidder inde dermed; nú berrþat kviðr, at sá dó fyrr, er hér var,þá raknar (nl. arfrinn) undan þeim, eráðr höfðu Grág. 768 (Grg. II, 1991);nú vill hann heimta mund - -; eratheimting til mundar, nema sœkjandinnfái kvið þann 5 heimilisbúa konunnar,at eigi sé þeir annmarkar at henni, okraknar þá mundrinn (dvs. da skal den betales af Fæstemanden) Grág. 16312;ef maðr tekr barnit á brott frá fóstri,sá er á, þá skolo eptir auðæfin öll þau,er þangat fylgdu, nema búar beri þat,at barni væri eigi vært at fóstrinu, þáskal allt rakna féit þat, er með varfundit Grg. II, 2215; nú taka várirlandar fyrst arf eptir útlenda mennhér, en frændr hans koma til síðanok heimta féit, þá skolo þeir hafa inn-stöðuna eina, ef rétt var at fjártekjofarit, ella verða at rakna leigurnarallar fyrst; - en ef eigi er rétt atvirðingu farit, þá verða at rakna leig-urnar Grág. 758. 19 (Grg. II, 19816); látae-t rakna dvs. opgive, afstaa, slippe frasig: skal þér leyfa at taka frá honumfjárhlutina fyrst ok vita, hversu hannverðr við, hvárt hann láti rakna nakkvateða réna trú eða vinfengi við mik Homil.9520; verðit þér at láta eigi sannindirakna fyrir orða þeirra sakir DI. I,28614 (HE. I, 2452); hann fór með Kollat finna Þangbrand, ok báðu hann látarakna ránit (nl. Maden, som man med Vold havde frataget ham L. 158) Bp. I,1510; jvf Sturl. II, 14511 jvf 6. 18126 jvf 22 fg;játti hann því - en skildi þat til, atþeir mundu láta rakna vápn ok hesta,er menn höfðu tekit á ÞveráreyrumSturl. II, 2306. 3) komme til Besindelse, Erkjendelse med Hensyn til noget (viðe-t); kemr á fyrir þeim veðr íllt okkafafjúk, ok skilst lið þeirra þar til, erGuðmundr prestr raknar við, at þeirmundi eigi fara rétt Bp. I, 47221; verakann, at hann (nl. Herodes) mundi viðsik rakna (dvs. komme til sig selv) okhlýða ráðum Johannis Post. 9152."},{"a":"rakna","b":"v","c":"rakna, v. (að) = reikna; svá mikit semraknast Norðmanna skaði sá, er þeirkæra á Dani DN. V, 1420."},{"a":"raknan","b":"f","c":"raknan, f. Regning, Beregning, = reiknan1; með réttri raknan Hirðskrá 36 (42920&vl 44)."},{"a":"rakningr","b":"m","c":"rakningr, m. = vindingr (jvf rekja); vafðihann sína arma allt á hendr fram meðfornum ok óvenðiligum rakningum (&vlræmum (dvs. reimum)) Mag.* 634."},{"a":"rakr","b":"adj","c":"rakr, adj. lige, ret, ben (Aasen 577b25;jvf rakhlaup, rakleið, rakleiðr); tókJohannes við þeim ok bauð þeim sjaudaga föstu í röku (dvs. i uafbrudt Række- følge) Post. 46430."},{"a":"rakstr","b":"m","c":"rakstr, m. for rekstr; um rakstr NL. I,41038 jvf hvervetna er við eða skiprekr á eign manns SKr. 491."},{"a":"rakstrmaðr","b":"m","c":"rakstrmaðr, m. Person hvis Gjerning er at raka; hón kallar til sín einn rakstr-mann (Vulg. tonsorem), ok at hennarbeiðni fær hann henni enn hvassastahárkníf, ok rakar hón af Samson 7hans lokka Stj. 4183 (Domm. 16, 19)."},{"a":"rámerki","b":"n","c":"rámerki, n. Grændseskjel (gsv. ramerkiSchlyter 505a); landamæri ok rámerkimillim Noregs konungs ríkis ok Svíakonungs í Sveigi í Herjárdali - -;kvaðst Loðinn bóndi muna þá, er hannfótfór þetta rámerki, at þá kunni engipaternoster í Straumi NL. II, 48912. 16(jvf AnO. 1844-1845 S. 147-192)."},{"a":"rammaukinn","b":"adj","c":"rammaukinn, adj. udrustet med overvættesstore Kræfter. Hyndl. 34; Landsl. 2, 14.4, 5."},{"a":"rammbygðr","b":"adj","c":"rammbygðr, adj. fast eller stærkt bygget, saa at megen Kraft og store Anstrengelsermaatte anvendes, for at den opførte Byg-ning kan faaes nedbrudt eller gjennem-brudt; þó at ek sé í myrkvastofu settr,þá má ek í brautu komast, aldri erhón svá rammbygð (nl. at det ikke skulde være muligt) Post. 17440."},{"a":"rammbyggiliga","b":"adv","c":"rammbyggiliga, adv. med Anvendelse af en stærk Bygningsmaade; húsit var r.smíðat Fld. I, 8833."},{"a":"rammbyggiligr","b":"adj","c":"rammbyggiligr, adj. saadan at Beboelsen er forbunden med megen Vanskelighed,haarde Vilkaar, kræver megen Styrke,store Kræfter; riðu þeir - þangat, semmaðr hafði farit sér sjalfr, ok var þarrammbyggiligt, því at sá gékk aptrBp. I, 46719."},{"a":"rammgerr","b":"adj","c":"rammgerr, adj. stærkt bygget (jvf ramm-bygðr); Þ. sér skála standa mjök stóranok rammgervan Flat. I, 2588; var þatskip kallat Járnbarði, hann var allraskipa rammgervastr Flat. I, 4821; þat(nl. smíði, virki L. 11. 14) var mikitok rammgjört Krók. 2211."},{"a":"rammhugaðr","b":"adj","c":"rammhugaðr, adj. begavet med et kraftigtMod (rammr hugr). Sig. 3, 253."},{"a":"rammliga","b":"adv","c":"rammliga, adv. 1) med Kraft eller Styrke; snerisk rammliga Rán ór hendi gjalfr-dýr konungs at Gnípalundi Hund. 1, 30;fló til Guthorms grams rammliga kyn-birt járn ór konungs hendi Sig. 3, 22. 2) i høi Grad, særdeles meget; rammliganýtr, es svá nýtr, at öll heilög verkok mannkostir ero hans kostir ok hansverk Homil. 12021. 3) paa saadan Maade, at hvad man gjør kan blive bestaaendeeller varigt; forsvarligen, betryggende, =traustliga, vel; breiðöxar eru gildar okhalfþynnur, er rammliga (&vl vel) eruskeptar, ok spjót þau, er rammliga (&vltraustliga) eru skept Landsl. 3, 1112;skjöldr hverr -, er þrjár járnspengrliggja um þveran ok þrír mundriðarinnan við ok traustliga (&vl rammliga)negldir Landsl. 3, 1115; hann batt r.menit á hals sér Fris. 1332 (Yngl. 24);drepi þá í morgin en bindi þá r. ínótt Nj. 90 (13620); svá lízt mér -,sem vér munum þurfa rammliga atgera samband várt (= þurfa at gerarammligt samband Fm. IV, 1489), atengi skjöplist í einurðinni við annanOH. 6123; þenna umbúnað þarf hannum hest sínn at búa: hann þarf atvera vel skúaðr ok rammliga, svá þarfhann ok um söðul sínn at búa r., athann sé sterkr o. s. v. Kgs. 877 fg; munsá þess þurfa, er nú gengr undir þennavanda, at setja rammliga skorður við,at eigi - Fm. VII, 28022; dysjuðu þeirÞórolf þar rammliga (dvs. paa en saabetryggende Maade, at han der skuldevære vel forvaret og ikke vel kunne gaa igjen) Eb. 33 (6029)."},{"a":"rammligr","b":"adj","c":"rammligr, adj. af saadan Beskaffenhed, som synes betryggende eller stærk nok; sá fjöturr es svá rammligr, ef hann ereigi brotinn með lítillæti, at eigi mátil þess ætla at stíga í himininn meðhann Homil. 2127; náliga ór hvers mannshirzlum hvarf nökkut, hversu rammligrláss sem fyrir var Fbr. 4515; Karlsefnilætr gera skíðgarð rammligan um bœsínn Flat. I, 54522 (Aa. 608); mér ersagt, at Helgi sé allra manna varastrum sik ok hvíli í rammligri lokrekkjuLaxd. 62 (17913); rammligt sambandFm. IV, 1489 (se under rammliga 3)."},{"a":"rammr","b":"adj","c":"rammr, adj. 1) stærk; ár kváðu ganga -ramman ok röskvan Ríg stíganda Ríg.1; rammr er sterkr maðr SE. II, 2021;þótt svá hafi verit, at nökkvorr lutrhafi svá verit rammr eða sterkr, atÞórr hafi eigi sigr fengit á unnit SE.I, 14015; hvárt hefir Þórr hvergi sváfarit, at hann hafi hitt fyrir sér sváríkt eða rammt, at honum hefir ofreflií verit fyrir afls sakir eða fjölkyngiSE. I, 14011; féngu þeir enn meiri villu-dóm ok blótaðu menn þá, er ríkir okrammir vóru í þessum heimi, síðan erþeir vóru dauðir Hb. 1518; einn er guðalmáttigr sá, er Daniel trúir á; mikillertu ok góðr ok ríkr ok rammr, er þúorkar því, er þú vilt Hb. 233; munrammar skorður þurfa við at reisa, efduga (hlýða OH. 3312) skal Flat. II,3620; er þar við ramman reip at draga,er Þrándr í Götu á í hlut Fm. IV, 10722jvf Vatsd. 44 (754); Nj. 6 (107); innsterksti vígmaðr reiddi sverðit at hon-um, sem hann var rammr til Heilag.I, 23225 (Leif. 12110); ár kváðu gangagrœnar brautir - ramman ok röskvanRíg stíganda Rig. 1; kvað-at mannramman, þótt róa kynni kröpturligan,nema kalk bryti Hým. 28; ramt erþat tré, er ríða skal öllum at upplokiHm. 137. 2) skarp, streng, stram, bitteri Smag (jvf Aasen 579a37 fgg; Rietz523a58); vatn er þar, er trysvar er ramt(jvf lat. amarus mods. dulcis L. 24) átveim dœgrum, en gótt þess á millijafnan Hb. 45; líkjast þeir þeim, erbergja á pipar eða öðru römmu grasiElucid. 1414; akrsúrur ero rammar ímunni Hom. 11922; hæddo ok at hon-um riþerar ok báro ramman drykkat munni honum (Matth. 27, 29; Joh.19, 29) Homil. 17430. 3) = íllr; hinnrammasti guðníðingr ok blótmaðr Flat.I, 23916; ek hygg, at þú hafir ragnatat mér svá rammar (= vondar Flat.I, 3825) vættir, at ek varð falla fyrirFm. II, 1501; gætit ykkr vel við gjörn-ingum, fátt er rammara, en forneskjanGrett. 15913; hón gékk andsœlis umtréit ok hafði þar yfir mörg römm um-mæli Grett. 17723; hygg ek mik faramunu til Íslands meirr af forlögum okatkvæði ramra hluta en fýsi Vatsd. 12(2311); þau blót verða römmust (mestFlat. I, 33912), er menn eru blótaðirFm. II, 773; rammt gól Oddrún bitragaldra at Borgnýju Oddr. 8 (7); römmeru róg af risin Sigrdrif. 37; ragnarök römm sigtíva Vsp. 44."},{"a":"rammskipaðr","b":"adj","c":"rammskipaðr, adj. vel, stærkt bemandet;Ormrinn langi var allrammskipaðrhraustum drengjum Fm. III, 134."},{"a":"rammyrkr","b":"adj","c":"rammyrkr, adj. tilbøielig til onde Gjer- ninger (jvf rammr 3); þar hefir þúrammyrkjan ok újafngjarnan lagsmannKlm. 49520."},{"a":"rámr","b":"adj","c":"rámr, adj. hæs, tyk i Mælet (jvf Aasen588a20; Rietz 548a49); ramr er sterkrmaðr, er rámr enn hási SE. II, 2022;hann varð svá háss ok rámr, at engimaðr heyrði, hvat er hann sagði Flat.I, 2835; hann varð svá rámr ok kvaraðisvá, at ekki nam, hvat hann mæltiFm. X, 27911 jvf OT. 2424; er fjándinnskilr, at -, gjörir hann hljóðaskiptitalandi rámr ok ílla raddaðr, svá seg-jandi: - Heilag. II, 9410."},{"a":"ramr","b":"m","c":"ramr, m. Loft som strækker sig over den ene Ende af en Husbygnings første Stok- værk (se Aasen 579a22; E. Sundt i Folke-vennen 1861 S. 6 fgg. 37 fgg. 42 fgg. 224);hann ok hans arfar gefi fyrir þá helfdí landskyld tvá laupa ok byggja þerá eina stofuo nýghiu alnæ langa octíghiu alnæ bræiða ok fim alna for-stofuo firir ok ram ifuir DN. V, 34012(Aar 1389)."},{"a":"rán","b":"f","c":"rán, f. Havets Gudinde; rán er nefndkona Ægis, en níu dœtr þeirra svá semfyrr er ritat SE. I, 338 jvf 5004; þáhöfðu menn þat fyrir satt, at þá værimönnum vel fagnat at Ránar, ef sjó-dauðir menn vitjuðu erfis síns Eb. 54(1006)."},{"a":"rán","b":"n","c":"rán, n. 1) Handling hvorved nogen for- holder anden Mand hvad der med Rettetilhører eller tilkommer denne; nú villhann (nl. den som sitr í arfi ok leggrdóm fyrir) eigi ór fara, þá skal hann (nl.som kallast til kominn) stefna honumþing firir rán ok ísetu Landsl. 5, 173;nú vill faðir eigi gipta dóttur sínamanni þeim, er fest hafði hana, þáskal hann honum heim stefna ok gerahonum eindaga til, at hann vill festar-konu sína hafa; nú ef hinn vill eigiláta hann hafa, þá skal hann krefjaút festarkonu sínnar ok stefna honumþing firi rán Gul. 5110; hann sjalfr(nl. biskups ármaðr) skal fara til hússhanum ok krefja reiðu biskup -; þáer vel, ef hann geldr, en ef hann villeigi, þá skal hann stefna honum tilþings firir rán Gul. 914; vill sá eigireiða, er reiða skal, þá skal stefnahonum heim til kröfu ok vátta söguok bjóða -; en ef þá vill hann eigireiða, þá skal stefna honum til þingsfiri rán ok firi lögleysu Gul. 347; núskal hann (nl. Kjøberen) hitta þann, erhonum seldi (uden at eie Tingen ellerhave Eierens Samtykke dertil), ok heimta(fé) sítt af honum; en ef hann vil honumeigi í hönd selja, þá skal hann honumheim stefna - - ok krefja hann fjársíns ok leggja honum rán við Landsl.8, 1311; ef hann (nl. som har búfé tilLeie hos en anden Mand) heldr á fénoþá, er hinn kemr eptir, er á, ok náirhann ekki, ok (dvs. da) er þat rán Grág.2375. 2) voldsom, retsstridig Tilegnelse,og Borttagelse af anden Mands Eien-dom, som derved bliver ham frarøvet;um rán: þat er handrán, ef sá tekrór hendi honum eða af honum, ef maðrheldr eigi á ok kveðst hann þó eiga,en hann tekr þann grip á brott, oker þat rauða rán Grg. II, 16415; hanntók af rán öll þar í landi ok lagði sváríkt við, at hann lét öngu öðru viðkoma, en þeir léto líf eða limar Flat.II, 31614 jvf OH. 1904; ek má aldrivera vinr þess manns, er ríki mítt hefirtekit at herfangi ok gert mér marganskaða í ráni ok manndrápum OH. 7828(Flat. II, 11029); þú leggst í hernaðsem heiðnir víkingar ok fœðir þik okaðra á rifsi ok ránum Flat. I, 36319;jafnskjótt sem við vilim eigi fara tilhennar, man hón reka okkr ór landien taka fé okkart allt með ráni Nj.3 (520); þar fyrir elskaðu hann jafnvelþeir, er fyrir ránum vurðu af Sveinsmönnum Bp. I, 3715; sá, er fyrir ránieða hernaði verðr Jb. 65 (NL. IV,2092). 3) Rov, hvad nogen har tilranetsig, med Vold eller paa ulovlig Maadehar frataget andre, berøvet dem; hannfór með Kol at finna Þangbrand okbáðu hann láta rakna ránit Bp. I,1510; Halldórr - beiddi, at Þorgils(som havde látit reka kýr hans ok ærtil Staðar, L. 6), léti rakna rán þetta,en setti hann af kirkju ok alla þá, eraf neyttu ráninu Sturl. II, 14510 fg jvf 30. 32;Oddr lét reka þaðan sauðfé mart -.H. biskup spurði þetta ok sendi menntil Odds ok biðr hann láta rakna ránitSturl. II, 18126. Jvf. grasrán, handrán,lögrán, rauðarán. - Ordet synes ogsaaforekomme i Ordene þat er satt at segja,at sjá maðr hefir allmjök dregit bustór nefi oss enda mælir rán ok reginvið oss á sogurt ofan Ölk. 203, hvor Forstaaelsen af disse Ord falder vanske-lig, og det derhos er muligt, at rán skalopfattes som identisk med det her føl- gende rán, f."},{"a":"ránbaugr","b":"m","c":"ránbaugr, m. Bod (baugr) som skulde be- tales til Kongen af den, som havde gjortsig skyldig i rán 2; innan garðs á hverr(landnám), sem nú hefi ek talt, hölfuminna eigu menn útan garðs; eykstlandnám at hölfu, ef fyrirboðit er, okránbaug konungi Gul. 915."},{"a":"randlan","b":"f","c":"randlan, f. se hrandlan."},{"a":"ránfengi","b":"n","c":"ránfengi, n. hvad nogen har faaet tilrane sig, erhverve sig ved Uretfærdighed, =rán 3 (jvf fengi); sýndi úvinr allsmannkyns (dvs. fjándinn) berliga í slík-um hlutum, hversu nauðigr hann létlaust sítt ránfengi, þat er at skiljaallan þann lýð, er hann hafði hertekinní villuböndum sínna bölvaðra skurgoðaFlat. I, 4218; sumir hrósa sér af rán-fenginu sem af sínum sigri Pr. 1262."},{"a":"ránfengr","b":"m","c":"ránfengr, m. d. s. (jvf fengr 1, = ráns-fengr); hón er ok ránfengr Þjaza jötuns,svá sem fyrr er sagt, at hann tók hanabraut fra Ásum SE. I, 30416."},{"a":"rang-","b":"uten ordklasse","c":"rang- (mods. rétt-) sat foran Præt. Part.af et Verbum betegner, at Handlingener udført paa en Maade, som er urigtig,stridende mod hvad der er sandt eller retog retfærdigt; gerit eigi ranga dóma,þá skolu þér eigi verða rangdœmdirBarl. 4417; hafum vér eigi at hræðast,at vér verðim af guði rangdœmdirAnecd. 2424 (3234); ef hann fær eigivitni á hendr honum, er fé rangfengithefir keypt Landsl. 3, 174 fg; um rang-flutt bann ok stórmæli Anecd. 2421 (3230);ef búar eru þar allir rangkvaddir Grg.I, 6231 jvf 636; bítr engan né ofga gefrrangsett bann Anecd. 437 (516); aptrskaltu bœta rangtekit góz hverjummanni Post. 5774; sendimaðr spurði,hvárt hann vildi á holm ganga - umþat at konungrinn væri rangvígðr (&vlrangtekinn) eðr þjófr Klm. 2737; ef féverðr óvirt eða rangvirt, þá - Grág.8237. Kun sjelden forekommer derimod rang- saaledes forbundet med Verbum iandre Former, f. Ex. Martinus svaraðiok kvað enn gamla mann rangvirða(dvs. sagde at den gamle Mand tog Feili sit Omdømme, sin Mening, = kvað inngamla mann eigi virða rétt Heilag. I,5617) Heilag. I, 6146 jvf 58321 fgg; þvífirr stœði þér at rangdœma prestinntil dauðligrar sektar, at þér ættit hanneigi rétt at dœma Bp. II, 6017."},{"a":"rangbyrði","b":"n","c":"rangbyrði, n. den Del af Fartøiets, Skibets Side, borð (jvf byrði, miðbyrði) som ernærmest Stevnen (röng); Án skaut ein-um fork, er járni var búinn, undirrangbyrðit á skútunni, ok gjörðist þatskipti á, at sjór kolblár kom í stað-inn (&vl hljóp inn) Fld. II, 35520."},{"a":"rangdœmi","b":"n","c":"rangdœmi, n. uretfærdig Dom, Dømmen (mods. réttdœmi); fégirndinni verðr þérþó mest af kent rangdœminu, því athón blindar optliga réttsýnis augo Alex.421; hann til galga leiddr örvænti afþeim alls réttdœmis, sem við vóru, hétþá á hinn helga Ólaf konung, at sábyrgi honum ok ryfi þeirra rangdœmi,er fyrir réttdœminu lét þessa heimslíf Heilag. II, 18118."},{"a":"rangeygr","b":"adj","c":"rangeygr, adj. skeløiet, vindøiet; hæddihann þau (nl. goðin) í hverju orði okkallaði þau rangeyg ok rjúka dust afFlat. I, 38731."},{"a":"ranghverfr","b":"adj","c":"ranghverfr, adj. bagvendt, vendt i en Ret- ning, som afviger fra den rette eller til-børlige; hversu hart eða óþarft ok allavega ranghverft er af þílíkum fram-ferðum kunni lærðum ok úlærðum síðanat höndum koma, þá má fylgjandi frá-sögn birta Thom. 11722."},{"a":"rangindi","b":"n pl","c":"rangindi, n. pl. Uretfærdighed, uretfærdigAdfærd. Anecd. 77. 9 (87. 9); Frost. Ind-ledn. 212. 12; mods. réttindi Anecd. 33(32 fg); með rangindum dvs. med Uret-færdighed, uretfærdigen, med Tilsidesæt-telse eller Krænkelse af Retfærdighed:Anecd. 627 (728); réttvísi á at varast, ateigi verði með rangindum (&vl meðröngum dómi) hallat réttum dómi (&vlréttdœmi) Landsl. 4, 1724; hann stökktihonom ór landi en lagði undir sikríki hans með rangindum Fm. VI, 2712;skal ek þat eigi þola -, at hann takim. r. fé af Önundi Eg. 57 (1565); tölduFlosa ok hans menn fara með lögvillureinar ok rangindi Nj. 143 (23728); dœmarangindi dvs. fælde en Dom, hvorefterhvad som er uretfærdigt skal gjælde somRet: lát eigi dœma rangindi þessiEg. 57 (1267); gera e-m rangindi dvs.gjøre en Uret: öllum mönnum er þatkunnigt, hvárt konungr hafi nökkurrangindi gört heilagri kirkju eða lærð-um mönnum Anecd. 48 (46); þola rang-indi dvs. lide Uret, finde sig deri: núviljom vér þessor rangindi með engumóti lengr þola Frost. Indledn. 2112 jvf 2;látit yðr nú í hug koma, hversu mörgrangindi eða - Grikkir hafa þolathöfðingjum ór Asia Alex. 3423."},{"a":"ranglæti","b":"n","c":"ranglæti, n. 1) Uretfærdighed i Sind ogGjerning (mods. réttlæti 1). Anecd. 216(222); eigi vil ek veðsetja virðing mínatil móts við íllgirni þína ok ranglætiEb. 31 (5615); hann virði meira vilja sínnok ranglæti, en hvat skilit var Vatsd.22 (3522). 2) uretfærdig Gjerning (mods.réttlæti 2); harðla mjök hefi ek mis-gert -, því bið ek, dróttinn mínn! atþú takir brottu ranglæti (Vulg. iniqvi-tatem) mítt Stj. 54617 (jvf 5473 (2 Sam.24, 10); hann er mjök flekkaðr af syndasauri ok unnit ranglæti en eigi réttlætiMar. 8323."},{"a":"ranglætisdómr","b":"m","c":"ranglætisdómr, m. uretfærdig Dom. Anecd.522 (66 fg)."},{"a":"ranglætisflekkr","b":"m","c":"ranglætisflekkr, m. Plet som et Menneske paafører sig ved Uretfærdighed; at eigilýti hana (nl. kristins manns sál L. 1)nökkurr ranglætisflekkr Stj. 1423."},{"a":"ranglætishirzla","b":"f","c":"ranglætishirzla, f. Gjemme, hvori er hen- lagt uretfærdigt Gods; styrkliga veiktþú vagninum, at ranglætishirzlan oksvikaforkrinn skyldi sundr brotna okflærð upp flotna Heilag. II, 13820."},{"a":"ranglætiskonungr","b":"m","c":"ranglætiskonungr, m. uretfærdig, uretmæs- sig Konge. Heilag. II, 1404."},{"a":"ranglætisverk","b":"n","c":"ranglætisverk, n. uretfærdig Gjerning. Stj.2394."},{"a":"ranglátligr","b":"adj","c":"ranglátligr, adj. af urigtig, uretfærdig Be-skaffenhed; ranglátlig girnd Kgs. 4 &vl10; þess háttar ranglátlig áeggjan vísaross eigi þann veg, er til himinríkisliggr Heilag. I, 6829."},{"a":"ranglátr","b":"adj","c":"ranglátr, adj. uretfærdig i Tænkemaade og Adfærd (mods. réttlátr); auðigr maðr okranglátr, kapps fullr ok úeirðar Fm.VII, 35718 (jvf Ágr. 9422 = Fm. X, 42018);sá, er sól lætr skína yfir góða ok ílla,ok svá regnir yfir rangláta sem yfirréttláta (= Vulg. justos et injustos)Hom. 112. 22 (Matth. 5, 45); Bergönundrer harðr ok údæll, ranglátr ok fégjarnEg. 56 (1227); þér erut ágjarnir heimaí heraði ok ranglátir Nj. 129 (23319);sá, er í dómi er bæði harðr ok djarfrok ranglátr Anecd. 522 (67); gjörit réttargötur yðrar; þat er þá, er öndin erréttlát, en þá er at sönnu svá, er hennarupphafligt hreinlífi spillist af engumflekk lastanna; ef hún skiptir natúr-unni, þá kallast hún ranglát Heilag.I, 6517."},{"a":"rangleikr","b":"m","c":"rangleikr, m. Uretfærdighed; stuldir okallir rangleikar Hom. 6423."},{"a":"rangliga","b":"adv","c":"rangliga, adv. med Uretfærdighed; r. dœmdrAnecd. 521 (66); menn verða aflaga okr. sóttir ok til laga stefndir Landsl.1, 610; skal hann - - bœta konungi3 aura silfrs fyrir þat, er hann tók r.Landsl. 8, 14; birtit nú, hvers þér eigitat hefna eðr hversu r. á oss er gengitFm. IX, 5093."},{"a":"rangligr","b":"adj","c":"rangligr, adj. uretfærdig; rangligt ágirnd-arkapp Anecd. 314 (315)."},{"a":"rangmælgi","b":"f","c":"rangmælgi, f. utilbørlig, usandfærdig Tale; hann þykkist með rógi ok rangmælgimóti sannindum ok lögum úfrægðrvera, rœgðr ok ofrógi borinn vera afKolbeini DN. X, 314."},{"a":"rangr","b":"adj","c":"rangr, adj. 1) skjæv (mods. réttr 1; ogsaaruangr dvs. vrangr DN. V, 4017; þá tókGusi fleininn, ok sýndist houm hallr,ok steig hann á (nl. fleininn, for at denderved kunde gjøres réttr, blive ben, ret);Ketill mælti: feigr er nú Finnr hinnragi, er hann fóttreðr flein sínn ranganFld. II, 1227; skósmiðr þú værir néskeptissmiðr, nema þú sjalfum þér sér,skór er skapaðr ílla eða skapt sé rangt,þá er þér böls beðit Hm. 127 (126);hón stundi ok veinaði sik ílla, sáo þeirþá ok, at fótrinn var rangr, ok hnútusetti á síðan, ok eigi víst, at heill verði,sem þeim þikkir líkt, svá at hón nýti,ok þat vissu þeir, at fótrinn var heilláðr DN. IV, 90 (8821). 2) urigtig, af- vigende fra hvad der er det rette ellerfra hvorledes det skulde være; má á slíkumarka, at þeir hafa villuboðorð í munni,því at þeir bjóða þat rangt, er rétter, ok þat rétt, er rangt er Anecd. 173(2115); eigi skammast þeir at - teljaþat rangt, er rétt er, at þat rétt errangt er Anecd. 314 (316); konungr dœmirjafnan eptir því, sem þeir flytja brœðr,hvárt sem þat er rétt eðr rangt Flat.II, 7638; rangt mál: ylfdi hann til rangsmáls Landsl. 1, 66. 8, 820; rangr búi:búar ero í kvöð rangir þeir, er ero næstabrœðra sakar aðilja Grg. I, 15810 jvf 12. 18;rangr dómr: Kgs. 2614; Landsl. 4, 1727;Anecd. 6 (710. 16. 22); Barl. 4417; rangreiðr Landsl. 9, 161; röng fýst Flat. II,39137; röng girnd Homil. 1411; rangrhlutr Homil. 14211; röng sök Anecd.65 (623); röng vætt Grg. II, 12914; rangtmælikerald Landsl. 8, 2926; hafa rangaradvs. have mere Uret (nl. end Modparten):verði sá dœmdr til dauða, er rangarahefir Hom. 19317; mæla rangara dvs. tale saaledes, at ens Ord stemme mindreoverens med hvad der er ret og sandt,end Modpartens: síðan er sakir koma ídóm, ok verðr sá fésekr, er dómendomþikkir rangara mæla Grág. 2158 (Grg.II, 14125); rangt (som Adv.) dvs. paa enurigtig Maade (mods. rétt): ef aðrir hafafarit rétt at véfangi, en aðrir rangt,þá - Grg. I, 8312; hann mælti eptir okstefndi rangt -, H. stefndi þá í annatsinn ok stefndi rétt Nj. 23 (3510 jvf 12);ef hann hefir rangt (mods. rétt L. 17)skorit Gul. 31418; at röngu dvs. uret- færdigen, = rangliga: girnask á annarseigin at röngu Homil. 1428; fé þat allt,er hann tók upp at röngu hér í landiEg. 52 (10731); með röngu d. s.: bannbiskups þat, sem hann gerir, þá máþat hræðast, hvárt sem þat er görtmeð rango eðr rétto (= lat. sententiapastoris, sive justa sive injusta, sempertimenda est) Anecd. 422 jvf 20 (433 jvf 21)."},{"a":"rangsáttr","b":"adj","c":"rangsáttr, adj. uenig, uforligt, = úsáttr,missáttr; þeir vóru rangsáttir viðMagnús konung Fm. VIII, 304; mérþikkir við váða búit, ef vér verðumrangsáttir Flat. I, 55915 (Icel. sag. I,1724)."},{"a":"rangsemi","b":"f","c":"rangsemi, f. Uretfærdighed, = ranglæti;var jarlinn fluttr til Rómaborgar okþar til dráps dœmdr fyrir rangsemisína Flat. I, 43615."},{"a":"rangsettr","b":"adj","c":"rangsettr, adj. urigtig, utilbørlig; rang-sett bann Anal. 59 (516)."},{"a":"rangsmál","b":"n","c":"rangsmál, n. = rangt mál; skal okh fordæTorkell geffuæ adernepdom Nicles firekiorlæg i kosthald thy han yldæ honomrangsmale DN. VI, 61625 jvf Landsl.1, 6. 8, 820 under rangr."},{"a":"rangsnúa","b":"v","c":"rangsnúa, v. (-sneri) 1) forvende, forvanske noget (e-u), saa at det faar en andenStilling, bliver af en anden Beskaffenhedend den rette; augun hennar vóru okrangsnúin í gegn manns nattúru (jvfrangeygr) Heilag. I, 919; hryssa þessi- var fyrr meirr ein mær -, en for-dæður hafa henni rangsnúit í þat efni,sem nú sér þú Heilag. II, 4672; bölvaðrsé sá maðr, er rangsnýr (= Vulg. per-vertit) útlends manns dóm eða ungsmanns eða ekkju Stj. 3431 (5 Mos. 27,19). 2) mistyde, give noget (e-t) et Ud-seende, en Betydning, som ikke svarer tilVirkeligheden: svá gera þær systr, faratil ok rangsnúa allar hennar fyrri gerðirMar. 32110; þann hirtingarsprota, sembiskupinn nauðbeygðist til kviðjanar áat leggja fyrir þeirra löstu, rangsneruþeir svá, at hann ryfi sættir allar okengi maðr mætti frið fá fyrir hans únáð-um Bp. II, 6411. 3) forlede, forføre; þessir menn rangsneru alla Judæamtil þess, at engi maðr trýði mér Post.932; lát eigi rangsnúna (lat. perversam)reiði ok rangsýna sigra þik Heilag. I,40428."},{"a":"rangsnúning","b":"f","c":"rangsnúning, f. 1) Forvendthed i Sind ogTænkemaade, lat. perversitas. Heilag.I, 667. 6829. 2) Mistydning; flókafullarrangsnúningar yðarra spakligra orða(= lat. nodosæ sophismatum versutiæ)Heilag. I, 10631. 39."},{"a":"rangsœlis","b":"adj","c":"rangsœlis, adj. i en Retning som er mod- sat Solens Gang, = andsœlis; nú gengrÞrándr r. um bœinn ok blistrar Flat.I, 5538; Möndull gengr tysvar r. kringum valinn Fld. III, 3377."},{"a":"rangsœri","b":"n","c":"rangsœri, n. falsk Ed; sverja rangsœriHomil. 14218; með rangindum eðarangsœri Heilag. I, 5458."},{"a":"rangsýni","b":"f","c":"rangsýni, f. skjævt Syn, feilagtig Anskuelse eller Bedømmelse; má (vera), at mérhafi rangsýni gefit um þetta Bret. 13(1646); þat er úvizka flutti með fólskuok rangsýni þessa manns ok rœddimeð ráðleysi Alex. 10110."},{"a":"rangsýnn","b":"adj","c":"rangsýnn, adj. tilbøielig, vant til at se Tingene i en anden Skikkelse end dennaturlige, til at bedømme dem urigtigen; lát eigi rangsnúna reiði ok rangsýnasigra þik ok speki þína Heilag. I, 40429."},{"a":"rangtrúaðr","b":"adj","c":"rangtrúaðr, adj. kjættersk, som har en anden Tro end den rette; margir rangtrúaðirurðu fyrir hann rétttrúaðir Post. 85433."},{"a":"rangturna","b":"v","c":"rangturna, v. (að) = rangsnúa 1 (jvf fr. tourner); hversu galdramaðr ok villu-meistari rangturnar lögin ok alla setn-ing með sínni fordæðu Post. 47524; áþeirri sömu nótt rangturnar fjándinnsvá ílla húsbóndans hjarta, at - Mar.5028. 2) = rangsnúa 2; kollverpabiskupsins úvinir ok svá rangturnaþessu máli, at þeir kalla hann (nl.Kollbeinn) meirr en saklausan Bp. II,7110 (Hb. 4630); jvf Æf. 22180; þeir,sem með rógi fara, rangturna allargerðir, orð ok vilja erkibiskups; þater hann talar, þýða þeir til vinstrihandar, ok þat, er hann talar eigi, ljúgaþeir með ljótum umlestri Thom. 34021."},{"a":"rangvirða","b":"v","c":"rangvirða, v. (rð) dømme, bedømme urig-tigen. Heilag. I, 61416."},{"a":"rangvirðing","b":"f","c":"rangvirðing, f. urigtig Bedømmelse af hvad der er forhaanden eller foregaar; lékuopt at honum dœtr heimskunnar, þærdul ok rangvirðing, svá at hann vissieigi gjörla, hverr hann var Flat. II,20836."},{"a":"rani","b":"m","c":"rani, m. 1) Snude, Tryne a) paa Svin:galti gœddi þá ferðina ok lagði uppranann ok tennrnar á söðultreyju kon-ungs, þá bregðr konungr sverði sínuok höggr ranann af galta Flat. II, 2717;b) paa naðra: ein naðra mikil ok ílliligskreið til hans ok gróf inn sínum ranaþar til, er hón hjó hans jarta Völs.17812 (c. 37). 2) Spidsen, den fremste Del af svínfylking; eigi kemr mér þatá úvart, þó at raninn verðr harðsóttrá fylking hans áðr, en sól gengr í ægií kveld Flat. II, 434; E. konungr fylktisvá sínu liði, at rani var á, framan áfylkingunni Fm. XI, 30413; Hringr hafðisvínfylkt öllu liði sínu, þá þótti þó sváþykk fylkingin yfir at sjá, at hrani(dvs. rani) var í brjósti Fld. I, 38027."},{"a":"rann","b":"n","c":"rann, n. større Hus (got. razn, fris. ransaRichthof. 984, ags. ræsn = lat. laquear(dvs. lacunar) Wright-Wülcker I, 2807.43510, ags. ærn dvs. a place, secret place,an habitation, a house, cottage Bosw.2286, g.eng. ern, ags. ern, ærn Stratmann18420); rann heitir langt hús Krók.364 fg; margt er þat í húsi karls, er eier í konungs ranni Mag.* 738; margter þat í karls húsi, er eigi er í kon-ungs ranni Fld. III, 15525. 29; þá gjörðistgnýr mikill í höllinni, sem hér segir:rymr var í ranni o. s. v. Herv. 2683 fgg(Fld. I, 49224); hvat er þat hlym hlymja,er ek heyri nú til ossum rönnum íSkírn. 14; fram reið Óðinn, foldvegrdundi, hann kom at háfu Heljar ranniVegt. 3."},{"a":"rannsak","b":"n","c":"rannsak, n. (jvf gsv. ransak Schlyter 504a,gd. ransak Er. sj. L. 3, 19; J. L. 2,97; g.eng. ransaken Stratmann 452a) 1) Husundersøgelse som foretages i denHensigt at opsøge noget, undersøge, omdet findes i Huset, = rannsókn; umrannsak: ef maðr er stolinn fé sínu -,þá skolu þeir sitja útan garðs ok geraeinn til húss ok segja til erindis, æstatil rannsaks - -; nú ef hann synjarrannsaks Gul. 2554. 6; jvf Frost. 15, 82;nú kemr sá (nl. húsbúandinn) út, enhinn (nl. den bestjaalne) berr upp síttmál ok segir í frá, at honum er nauthorfit ok svá litt sem ek segi; nú hefiek spurt ok heyrt, at þú hafir því nautistolit, ok vil ek hafa rannsókn af þér,hann er þjófr, ef hann synjar rannsaksFrost. 15, 75; nú ef maðr er stolinnfé sínu, þá skal hann beiða rannsaksþann mann, er hann vill, er honum ermestr grunr á, at fé hans hafi stolit;en hinn skal uppi láta vera rannsak,en ef hann synjar, þá er hann sannrat sök, en sá, er rannsaks beiðir, skalhafa með sér 2 húsfasta menn, en eigifleiri; þeir skulu ganga inn lindalausirok láta rannsaka sik áðr en þeir gangiinn Byl. 8, 81-5; men ogsaa om Under- søgelse af Person hos hvilken, eller afGjemme i hvilket man mener, at noget erskjult; þótt þér hafit allir rannsakaðirverit, þá mun ek þó ekki lúka upp mínakistu til rannsaks (jvf rannsókn Fbr.4520) Fbr. 462 jvf Flat. II, 15827. 2) Un- dersøgelse i eller af en Retssag, hvorvedman søger at komme til den Oplysningeller Kundskab, som er fornøden til deri atkunne fælde Dom; ef maðr drepr þannmann, sem hefir bréf konungs várs tillandsvistar eða rannsaks Landsl. 4, 415. 3) Resultatet af de i en Retssag fore-tagne Undersøgelser; rita skolo þeir tilkonungs - slíkt rannsak, sem þeir hafaframast at (nl. máli) prófat Landsl. 1,1112."},{"a":"rannsaka","b":"v","c":"rannsaka, v. (að) 1) undersøge noget (f. Ex.Sted, Hus, Gjemme, Person) for atkomme til Kundskab, om en savnet Tingder skulde være at finde (jvf gsv. ran-saka 1 Schlyter 505b4; gd. ransakæJ. L. 2, 97; Er. sj. L. 3, 19); skal -nefna skynsama menn til at rannsakabygð alla Landsl. 7, 143; nú kann ekþökk ok öfusu, at þér gangit inn íhús vár ok rannsakit vár herbergi -;gengr Bessi inn - gengr fram eptirþat ok rannsakar bœinn ok finnr eigiKolbak Flat. II, 15110; Birkibeinarhöfðu eigi rannsakat bœinn fyrir því, atþeir vildu út í konungsgarðinn skundasem mest Fm. VIII, 19111; í morgun- skolu vér rannsaka alla eyna okdrepa manninn Eg. 44 (872); rannsakaherbergi, bœ Fbr. 9830 fg jvf 994; sámaðr, er missir fjár síns, hamm á atrannsaka, ef hann vill Grg. II, 1662 jvf 8;rannsakaði hann rúmit, er hún hafðihvílt, ok þar fann hann tálkn, ok váruþar á rúnar Eg. 75 (18230); rannsakahirzlur, menn Fbr. 4520-24 (Flat. II,15817 fgg); rannsökum vit Simonar Post.13414. 19; skal nú í stað rannsaka pungmínn -, var þá rannsakat ok fannstengi hlutr sá í vitum hans, at - Flat.I, 32919. 22; er allar vánir (dvs. Steder hvorman kunde vente at finde noget) vórurannsakaðar Flat. II, 3919; menn skoluláta rannsakast áðr gangi inn, at eigiberi þeir fola á hendr mönnum Grg.II, 16715; gangi þér eigi inn fyrr enþér séð rannsakaðir -, en ef þérgangit úrannsakaðir, þá er borafoliFrost. 15, 83 fg; rannsaka þú, ef þú vill,ok tak í brott, ef þú finnr nökkut vættaþat í mínu valdi ok varðveizlu, sem þítter Stj. 18115 jvf 18118. 22. 28; Ubbi mælti:sel þú fram úhappamennina sonu þína- eða ella muntu vera rannsakaðr; A.svaraði: aldri hefi ek enn rannsakaðrverit sem þjófr Mag. 1431 fg jvf Flat. II,15823; guð bauð Petri postola rannsakaþann fyrsta fisk, er hann upp drœgiKgs. 1055 (Matth. 17, 27); optliga skalturannsaka ritningar, ef þú vilt margvitrvera Alex. 624; þá er vér leitum viðat rannsaka, hvaðan þessar sakir rísaeða hverir - Bp. I, 57227; skal af þvíþat rannsaka, hvat hón (nl. ástin) séeða hvern veg hón sé haldandi Homil.11314; med Præp. at, eptir dvs. søge efternoget for om muligt at finde det: ef silfrer horfit manni, ok ferr sá eptir, erstolinn er, ok rannsakar at (nl. silfrinu)Frost. 15, 92; hversu maðr skal rann-saka eptir Byl. 8, 8 Overskrift; þí næstrannsaka þeir eptir, hvar Darius kon-ungr muni vera Alex. 11210. Jvf. RA.639-643. 2) finde noget efter foregaaendeUndersøgelse; ef þat má rannsakat verða,at hann hafi gætt með skynsemd Kgs.17237. 3) undersøge noget for at kommetil Kundskab om dets Beskaffenhed; varrannsakat liðit ok hafði hann ekkimeirr en tvau hundruð útan sveinaFm. IX, 3674; nú skýtr maðr máli sínuundan lögmanni ok til lögþings, þárannsaki lögréttumenn innvirðuliga þatmál Landsl. 1, 119; þeir segja, at engikostr mundi griða vera, báðu hannrannsaka ráð sítt ok tala við prestSturl. II, 3413."},{"a":"rannsakan","b":"f","c":"rannsakan, f. Undersøgelse (gsv. ransakanSchlyter 505b15; gd. ransakæn J. L. 2,97; Er. sj. L. 3, 19); Jacob mislíkaðirannsakan Labans Stj. 18126 jvf 15. 18. 22;hann kvað þá mart talat hafa en þatsamit, at uppi skyldi vera rannsökun(rannsókn i Kaalunds Udgave S. 394)en þau ór málinu, ef Þórolfr hittisteigi þar Laxd. 15 (284)."},{"a":"rannsakshús","b":"n","c":"rannsakshús, n. Hus hvori en Person hen- sættes for der at holdes i Forvaringindtil hans Sag kan blive undersøgt (jvfrannsak 2); ef maðr verðr taksettr ígarði manns, fœri húsbóndi hans takmeð honum eptir lögum þangat, semstefnt var; en ef hann vil eigi varða,fœri þann mann til gjalkyra, þá setigjalkyri hann í rannsakshús til ráðsum morguninn Byl. 6, 78 jvf 7, 139. 15;er hann (nl. gjalkyri) ok skyldr at látablása til skipdráttar ok kasta þeim ímyrkvastofu, er þat heyrir, eða í rann-sakshús Byl. 9, 246 (S. 28618)."},{"a":"rannsókn","b":"n","c":"rannsókn, n. = rannsak 1. Grg. II, 1659;sá maðr, er missir fjár síns, hann á atrannsaka, ef hann vill, hann skal biðjamenn til rannsóknar með sér - til þess,er hann hefir 30 manna Grg. II, 1663 fg;hér hafa verit í vetr stuldir myklir,hefir hér mart ór lokum horfit, viljumvér nú hafa uppi rannsókn Flat. II,15817 (Fbr. 4520); fór Eysteinn í rann-sókn ok með honum Þorgeirr frá Ljósa-vatni, ok þeir koma til Hals ok beidduþar rannsóknar, hann rannsakaði okfann geldinga sína fimtán í húsi HalsVem. 230 fg; koma nú til Glúms ok beiðahann rannsóknar ok þeir feðgar látauppi rannsóknina Vem. 1877 jvf 73; jvfFrost. 15, 75 under rannsak."},{"a":"rannsóknaþáttr","b":"m","c":"rannsóknaþáttr, m. Del af Lovbogen, somhandler om rannsóknir. Grg. II, 1661."},{"a":"ránsfé","b":"n","c":"ránsfé, n. røvet Gods. NL. IV, 9913; =Vulg. præda Stj. 49034 (1 Sam. 30, 24);ef vér föllum í orrostu, þá er því velráðit at fara eigi þangat með ránsféOH. 2065 jvf 9 (Flat. II, 33928)."},{"a":"ránsfengr","b":"m","c":"ránsfengr, m. hvad der ved Ran (rán) er kommet i ens Besiddelse, = ránfengr;er þrælarnir sá eptirför, þá stefnduþeir undan en létu lausan ránsfengsínn Eg. 80 (1937 jvf 1)."},{"a":"ránsflokkr","b":"m","c":"ránsflokkr, m. Flok, Skare af ránsmenn,som fare omkring for at røve og plyndre. OH. 21238 (jvf Flat. II, 34920); Fm. VIII, 26522 (Flat. III, 53121)."},{"a":"ránshönd","b":"f","c":"ránshönd, f. Røverhaand; þá er þat velráðit at fara þangat eigi með ránshendiFm. V, 5527; stálu með ránshendi Æf.159; jvf ránsfé."},{"a":"ránskapr","b":"m","c":"ránskapr, m. Udøvelse af rán. Æf. 22185."},{"a":"ránsmaðr","b":"m","c":"ránsmaðr, m. Røver, Ransmand. OHm.3013; NL. IV, 9915; þjófar eða ráns-menn Barl. 4421 (Matth. 6, 19 fg); núero ránsmenn úbótamenn, hvar semþeir eru ok þeir verða teknir Landsl.3, 161; gerðist M. konungr þaðan afríklundaðr, hegndi mjök íllþýði ok ráns-menn ok friðaði svá fyrir kaupmönnumok öðru siðgóðu folki Fm. VII, 161; núferr hann með útlendan her, ok er þatflest markamenn ok stigamenn eðaaðrir ránsmenn OH. 2133 (Flat. II,34923 jvf 20)."},{"a":"rántaka","b":"v","c":"rántaka, v. (-tók) tage med Vold, røve; þú hefir rántekit (systur) boanda mínsok drepit bróður mínn Bær. 8527."},{"a":"raptabulungr","b":"m","c":"raptabulungr, m. Stabel af sammenlagte raptar (se raptr); Skeggi prestr lausttil Ívars S. ok hljóp síðan upp á rapta-bulung ok varðist þaðan Sturl. I, 2379;jvf Þ.hræð. 1923."},{"a":"raptr","b":"m","c":"raptr, m. (G. -s, N. Pl. -ar) 1) Stok (jvfgd. reb ok raft DGl. II, 704); viðar-bulungr stóð fyrir dyrum úti, ok tókhann þar af birkirapt mikinn ok reiddium öxl svá, at hann hélt um skalmirnárok hljóp - at graðunginum -; hófÞóroddr upp raptinn ok laust millihorna honum svá mikit högg, at raptr-inn gékk í sundr í skalmunum Eb. 63(11821-26); Þórir þreif einn rapt ór eld-inum ok skaut logbrandinum á lærgaltanum Þorskf. 6021; víggyrðluðuþeir kirkjugarðinn með röptum Sturl.I, 17235; þat er ok fyrirboðit, at nökk-urir útlenzkir menn kaupi sperrur,borðvið eða rapta af öðrum mönnumen af konungsgarði eða ráðsmönnumok húsbóndum í bœnum Rb. 5316. 2) en af de i Vinkel mod hinanden reisteSpærrer, hvorpaa Husets Tag (ræfr) hvi-ler, = ræfrviðr (jvf rafte 2, raftekrokAasen 576b; sv. rafft Rietz 520a67 fg;eng. rafter; ags. ræfter = lat. tignumWright-Wülcker I, 12613); langviðir íkirkju, þat ero ásar ok staflægjur, erstyðja ok saman halda bæði r/ao/ftumok veggþiljum kirkjunnar Hom. 13320;menn skyldu ganga at ásendunum oktreysta svá fast, at ássinn brotnaði eðrraptarnir gengi af ásinum (at brotnaðieða ella gengi af innraptarnir Laxd.64) Laxd. R. 5313; varð hann þess varr,at stóllinn fór undir honum upp at ræfri,hann stakk Griðarveli upp í raptana oklét sígast fast á stólinn SE. I, 2887;raptar sundr brustu Am. 62 (66); þatvar 3 vetr, er hann lá úti á herskipumsvá, at hann kom eigi undir sótkanrapt Flat. II, 5174 (jvf mht. unterruszigem raffen se Osenbrüggen Ale-mannisches Strafrecht S. 5025 fgg)."},{"a":"raptviðarhögg","b":"n","c":"raptviðarhögg, n. Hugst af raptviðr eller raptar DI. I, 52229; af Adgangen til saa- dan Hugst, som der fandtes, have vistnok Raftsund i Vesteraalen (Bolt. 14618) og Raftesiden paa den søndre Side af Var-angerfjord faaet sine Navne; jvf Rafta-hlíð Bp. I, 8306. 8906."},{"a":"rás","b":"f","c":"rás, f. (jvf Aasen 588b17; sv. rås Rietz549b21) 1) Løb. Stj. 2929; ek setta hest-inn á rás Pr. 41418; skjóta má maðrskapti eða skíði eða fœti sínum fyrirþann, er eptir rennr, um sinn, ef hannvill, ok hepta honum svá rás -; enef hann (nl. den flygtende) verðr höndumtekinn í þeirri rás, þá - Gul. 1895. 7;þegar er festarnar taka at hepta ráshans (nl. vagnsins) Kgs. 908 (jvf rás-hallr); hann (nl. Finnr lítli) var mannaminnstr ok allra manna fóthvatastr,svá at engi hestr tók hann á rás OH.714 (Flat. II, 8620); hafa á rás dvs. give sig til at løbe: einn varðhaldsmaðr sá, erfékk sét herinn - hefir þegar á rás tilborgarinnar Alex. 3115; jvf Krók. 3315;Trist. 9 (4619); sá hefir látit hest sínnok hefir á rás upp í fjallshlíðina Alex.3915; Egill setr niðr mjöðdrekkuna, síðanhefr hann á rás ok rann til bœjarinsEg. 46 (9229); taka rás dvs. give sig tilat løbe: tóku þeir nú rás af nýju Eb.18 (2418); taka á rás d. s., = hafa árás, hefja á rás: hann tók þegar á rásmikilli Vallalj. 3113; tók Egill þegar árás frá bœnum Eg. 44 (8620); þá hljópupp allt búanda lið, en enir gautskutóko rás (tóko á rás Flat. II, 5317) undanOH. 4833; Björn bregðr þá sverði okhöggr dyrvörðinn banahögg, en annarrtekr á rás undan Flat. II, 28933; hanntók þat eitt fangaráðit, at hann tók árás undan Nj. 147 (25325); tekr hann ámikilli rás ofan eptir götunum Hrafnk.726; tré hvert, er liggr yfir þveran vegok bregðr hestr rás (&vl á rás) fyrirdvs. saa at Hesten ikke kan fortsætte sitLøb i samme Retning, men maa bøie af derfor (jvf Paus Kong Magni Gule-tings Lov S. 15510; Kristian den fjer-des norske Lovbog udg. af F. Hallager og Fr. Brandt S. 14026) Landsl. 7, 4513;ogsaa om Løb i figurlig Betydning: stóralœki stemdi upp af valfalli svá, at eigináðu rás sínni dvs. fik strømme ud, fort- sætte sit Løb, Fm. VI, 679; svá berrrás hennar (nl. sólarinnar) til, at hónfirrist þá staði stundum, er hón nálgaststundum Kgs. 1019; stýrir tunga mannsallri rós lífs hans Homil. 21025 (jvf Jac. 3, 5). 2) Vei, Aabning hvorigjennemnoget saasom Vand og deslige tager sitLøb; bruðr (dvs. brunnr) lætr eigi framór enni s/ao/mo rós (Vulg. de eodemforamine) bæþi søtt vaþa ok beisktsenn Homil. 21031 (Jac. 3, 1); dreifandiveraldarinnar vötn um leyniligar jarð-arinnar rásir ok umferðir Stj. 1332; eyru- þau skal svá kenna at kalla - munneða rás eða sjón eða augu heyrnar-innar SE. I, 53817. 3) Flok, Skare (jvfskreið 1); þá bað Petrus helga englaok postola ok píslarvotta ok guðs játaraok allar raasir heilagra manna, at þeirsé munkinum miskunnar biðjandi Mar.10634."},{"a":"ras","b":"n","c":"ras, n. Hurtighed, Hast, Skynding, Ilfær-dighed (sv. ras Rietz 525a); vér liggjumhér lengi -, áðr vér vinnum hér jafn-mikinn sigr, sem vér létum í þessubráðræði, ok fylgir sjaldan ráð rasiFm. XI, 37720; svá mun þér lítast,þegar eigi er ofmikit ras á þér, at sásé hlutrinn virðuligri at gipta Oddi synimínum dóttur þína Band. 3026; gangaþeir næsta af vitinu af sínu rasi okráðleysi Thom. 24913; mundi vár ferðat öllu verri, ef vér hefðim farit atrasi þínu ok ákafa Fld. III, 9115."},{"a":"rása","b":"v","c":"rása, v. (að) fare frem med voldsom Fart (jvf rás, f.); þú fórt rásandi mjök Nj.100 (15517); fór nú lýðrinn mjök rásandiPr. 21927; hefir folk þetta farit æstok rásanda Fm. XI, 2759; er ráðligraat rása eigi fyrir ráð fram Laxd. 55(16116); þat eru guðs lög at hegna ósiðuen rása eigi eptir reiði sínni Flat. II,30334; rásandi reiði Mar. 51221; út skýfdundir regn ok rásanda veðr Heilag. II,5812; eptir þessa hluti alla kemr rás-andi dauði ok tekr þat brott Heilag.I, 28120. Jvf. hrasa med samme Betyd- ning Hrafnk. 157. 17; Bp. I, 36822."},{"a":"rasa","b":"v","c":"rasa, v. (að) snuble; með því at sólinnvar stökkr (dvs. glat?) en brúkit (hvor-paa han stod) var hátt, ok fast var tillagit (nl. saxinu), þá rasar Sturla okfellr Bp. I, 52718; riðu þeir nú yfirána, hestarnir vóðu sterkliga, hestrGoðmundar rasaði Fm. III, 18410; hjóeinn af Halls mönnum til Ásmundar,ok kom á hjalminn; hann rasaði viðhöggit ok lagði sverðinu til þess, erhjó Þorskf. 7510; þá féll maðr fyrirfœtr konungi, ok rasaði hann (nl. kon-ungr) um þann nær til falls, ok viðþat stakk konungr sverðinu við Þóri,er þá bar saman í rasinu Fld. III, 13615;i fig. Betydn.: allir munu þér rasa fráréttri trú sakir þeirra luta, er um mikgerast á þessi nótt (Vulg. omnes vosscandalum patiemini in me in istanocte) Post. 129 (Matth. 26, 31); eigigildi hann (nl. guð) oss svá ena leyndrisynd, at vér rasim í ena ljósari ok enatorbœttri Homil. 3133."},{"a":"rasan","b":"f","c":"rasan, f. Snublen, Falden; hann kallaðiþá með sér Petrum ok sonu Zebedæiok gerðist hryggr um rasan postulannaPost. 133 jvf 129 under rasa."},{"a":"rásan","b":"f","c":"rásan, f. stærk og voldsom Bevægelse fremad (jvf rás, f., rása, v.); rásan fyrir ráðfram Alex. 14629 (jvf rása fyrir ráðfram Laxd. 55 under rása); sjúkleikrúleyfðrar lostagirndar framlútr í saur-lífis rásan skyldi af takast með sœmiligosambandi heilags hjúnskaps JKr. 406;jvf ratan."},{"a":"rásari","b":"m","c":"rásari, m. Løber som farer frem med hurtig Fart (jvf fyrirrásari); om Hest: \"Traver\": einn rásara þann, sem bestr er af vár-um hestum ok hann vill sjalfr kjósaDN. V, 212 (1675); item (gefr ek) Þor-geiri Mathios syni ræbbæ rasaren DN.III, 160 (14918)."},{"a":"rásarskeið","b":"n","c":"rásarskeið, n. Løbebane? Kgs. 13812."},{"a":"rásfimr","b":"adj","c":"rásfimr, adj. rask, hurtig til at løbe; þessihestr - er rásfimr ok hinn skjótastiEl. 344; hest hafði hann góðan, erArað hét rásfimr mjök Suðrl. 20228."},{"a":"ráshallr","b":"adj","c":"ráshallr, adj. stærkt heldende; skal leggjaút yfir vegskörð ráshöll borð ok skuluþessi hjól þar á hlaupa (nl. út af kastal-anum) ok svá út á folkit Kgs. 8936 jvf908 under rás."},{"a":"raska","b":"v","c":"raska, v. (að) 1) forstyrre noget (e-u) saa dets Dele komme i Uorden, ud af Lave; verði engi svá djarfr, at hann raskiþví leiði, sem hann liggr Stj. 65035;ef maðr hrindr manni á kaf eða raskar,ef hann sitr at þurftum sínum Frost.4 Indholdsang. 16 (jvf Frost. 4, 17)= NL. 1, 15631 jvf 1642 fgg; heldrkirkja vígslu sínni meðan steinunumer úraskat í altarino ok þat stendrsjalft óbrugðit Frost. 2, 9; þóttihenni heldr raskat um hýbýli sínGrett. 15123. 2) berøve noget (e-u) sin Ret eller Gyldighed; þó at kirkju rófbrenni -, þá skal eigi vígja endr-bœtta kirkju - -; þó at altari sé niðrfallit -, þá skal þat vígja, en eigiraskar þat kirkjuvígslunni JKr. 119; afþessum jartegnum raskar engi föstutíðdróttinsdags haldi, hvegi skyldog hón(nl. fastan) væri, ef hana bæri á annandag Homil. 748. 3) krænke noget (e-u),forgribe sig derpaa; hann refsti ráns-mönnum hart, þeir er guðs rétti raskaðiOHm. 3013; gaf hann þá sök SigurðiHranasyni, at hann hefði - dregitundir sik finnskattinn með ágirnd -,lét þar mikla refsing eiga fyrir atkoma, er konunga eign var raskatFm. VII, 1293; eigi treystust menn atraska kosti þeirra fyrir Þorleiki Laxd.36 (9524."},{"a":"ráskerð","b":"s","c":"ráskerð, s. = ráskerðing; 2 wager ra-skerd Bolt 9714; 1 tunne raskerd Bolt14912-15."},{"a":"ráskerðing","b":"s","c":"ráskerðing, s. et Slags Tørfisk (Raaskjær Aasen 58847); waag raskerding Bolt S.12921; jvf rotskering, roskering, rod-skiere DN. VII, 64418. 22. 64518. 22. 24;rosker Huitfeldt-Kaas RegnskabsbøgerI, 465 fgg - Ordet synes sammensat af rá (dvs. den paa Fiskehjellen hvilende Raaeller Stang, hvorpaa Fisken har været op-hængt) og et af skarð, skerða dannet Ord."},{"a":"raskóttr","b":"adj","c":"raskóttr, adj. rusket, ruskig, ublid, ube- hagelig; þaðan sigldi hann austr fyrirStað, ok féngu hvasst veðr ok höfðuraaskott (rauskótt dvs. röskótt Fm. VIII,1993) fyrir staalinu (dvs. stálinu? se Strøms Beskrivelse over Søndmøre II,4757) Flat. II, 60619; jvf Konung. 857."},{"a":"raskr","b":"adj","c":"raskr, adj. rask, hurtig, = karskr (se dette Ord); bjóðom vér, (at þér) farir suðrtil landsendann til ríkisins verju þetrasksta sem þér kunnor DN. II, 46117."},{"a":"rass","b":"m","c":"rass, m. = ars (jvf gd. \"ars kaldes detSted hvor Endetarmen gaar ud\" Kalkar I, 76b50); er svá frá sagt, at örin flygibeint í rass konunginum ok svá út ummunninn Flat. I 1622; tók Bosi spjótok rak í rass þrælnum ok neðan eptirhonum endilöngum, svá at oddrinn tókút um við herðarnar Fld. III, 21126;höggit úr rofurnar nær föllum við rassupp Fld. I, 8021; þú hafðir bratta leiðok erfiða, ok trautt kann ek at ætla,hversu rassinn mundi sveitast ok erfitthafa orðit í þessi ferð Ljósv. 1913."},{"a":"rassaklof","b":"n","c":"rassaklof, n. Kløften mellem begge Ars-ballerne; hans rassaklof gandi Fbr. 956jvf 945 (Flat. II, 21533 jvf 5); liggja viðaurar 12, ef (maðr) höggvinn er umrassaklof Gul. 2423."},{"a":"rassgörn","b":"f","c":"rassgörn, f. Endetarmen (jvf gd. arstarmKalkar I, 76a32); er þér ok nærr atstanga ór tönnum þér rassgarnar-endann merarinnar, er þú átzt áðr þúreitt til þings Nj. 121 (1859)."},{"a":"rasshverfingr","b":"m","c":"rasshverfingr, m. Dyr som er beheftet med den Feil eller Lyde, at den ydreDel af Endetarmen falder, vrænger sigud; gjalda hesta en eigi marar, graðanhest ok eigi geldan þann hvern, ereigi er rasshverfingr, né skauðhvítr,né skauðmígr, né valdœgr (dvs. vald-eygðr?), eða aðrir kauplestir á Gul.2236."},{"a":"rassragr","b":"adj","c":"rassragr, adj. tilbøielig til at lade sit Le- geme misbruge til Sodomiteri; heyr þartil, þú rassragr maðr mundir bregðaföður mínum rangindum! Sturl. I, 24520."},{"a":"rastafullr","b":"adj","c":"rastafullr, adj. fuld af stærke Strømmeeller Strømhvirvler (jvf röst). Kgs. 5121."},{"a":"rasura","b":"v","c":"rasura, v. (að) skave, skrabe, radere (dannet af det lat. Subst. rasura); mér sáumok - yfirlásom bréf undir góðra mannainsiglum - eigi rasurat né prettat sváváttandi DN. III, 4626."},{"a":"rásveinn","b":"m","c":"rásveinn, m.? som Øgenavn i Gunnar rá-sveinn. Kalfsk. 33b18."},{"a":"rata","b":"v","c":"rata, v. (að) 1) fare afsted eller omkring (jvf hitta 1, got. wraton DGr. II, 5120);vits er þörf þeim, er víða ratar, dælter heima hvat Hm. 5; sá einn veit, ervíða ratar Hm. 18; Vingþórr ek heiti,ek hefi víða ratat Alv. 6; þat varðstundum, at menn \"hrötuðu\" þá tilþeirra heimkynna, þótt menn vildu þargjarna aldri komit hafa Fld. III, 48;ráta í e-t dvs. komme i en vis Stilling,vederfares noget, = hitta í e-t (1ste BindS. 824): undromk ek þik svá vitranmann \"hrata\" í svá mikla heimsko Post.4082; þessir stórhlutir, er vér höfum í\"hratat\" (í hjarta Flat. I, 29214) Fm. I,29517; konungr sagði vera skaða mik-inn, ef hann rataði í nökkura ólykkuFlat. II, 7433; undarligt þykki mér umþik mann svá vitran -, er þú skalthafa ratat í svá mikla úhamingju OH.14518; vér vitum ok, at enir fyrri feðr,forellrar várir, hafa ratat í jamstóráfelli Alex. 8330; ek hefi ratat í vand-ræði mikit ok drepit marga menn Nj.64 (9820). 2) træffe, finde, støde paanoget; laxa skolu vér veiða - ef vérrötum eigi sauðina Nj. 44 (6922 jvf 2);allvel hefir til borit, er ek hefi þik hérratat Laxd. 63 (18521). 3) falde ned; grjótbjörg gnata en gifr rata Vsp. 51(52. 45) jvf NFkv. 9 Anm. til 522."},{"a":"ratan","b":"f","c":"ratan, f. Fald; i Synd: eptir syndina varþat skipat útan paradísar, at sjúkleikrúleyfðrar lostagirndar framlútr í saur-lífis ratan skyldi af takast með sœmi-liga sambandi heilags hjúskapar AKr.1049 (NL. V, 3613); jvf JKr. 406 under rásan."},{"a":"rati","b":"m","c":"rati, m. forekommer som Navn paa et Bor, en Naver; dregr Bölverkr fram nafarþann, er Rati heitir, ok mælti, at Baugiskal bora bjargit (bergit), ef nafarrinnbítr SE. I, 22223 jvf Hm. 106."},{"a":"rauða","b":"f","c":"rauða, f. 1) rød Farve, hvad der er rødt; þó at hann (nl. regnboginn) sýnist athafa 6 litu í sér, þá hefir hann allt ateins 2 skýrasta af þeim öllum; þater dökkgrœnn litr næst hinum ýztakompásinum til marks um þann dóm-inn - ok rauðan (= lat. rubeum) er -,til marks um þann dóminn, sem at síð-ustunni kemr um eldinn á jarðríki Stj.6229 (Hist. schol. 4136). 2) Blod (russ. rudá se Ahlqvist Vestfinska språkenskulturord S. 6218); þann baug skyldihverr goði - rjóða þar í rauðu blót-nauts þess, er hann blótaði Ísl. s. I, 3353,hvor rauðu dog ogsaa kan opfattes somDat. Sing. Neutr. af Adj. rauðr. 3) Blommen i Ægget (= hit rauða Pr.4626); svó sem ett hvíta eggs er næstalbum, svó eru vötn næst lopti, ok svósem rauða er í eggi, svó - Arkiv III,24819."},{"a":"rauðablástr","b":"m","c":"rauðablástr, m. Smeltning af Myrmalm, Jernmalm (rauði); S. var járnsmiðrmikill ok hafði rauðablástr mikinn ávetrum Eg. 30 (617)."},{"a":"rauðablóð","b":"n","c":"rauðablóð, n. en af de fire Bestanddele, hvori æðablóð skiller sig, ef þat stendrum stund í keraldi Anal.2 20234; jvf20312. 23. 28. 30."},{"a":"rauðafjall","b":"n","c":"rauðafjall, n. forekommer i følgende For- bindelser: fór konungr þaðan (nl. órBjörgvin upp á Vors ok svá til Rauða-fjalls -, kómu ofan í Sogn ok dvöldustí Aurlandsfirði (nl. efter at være komnedertil gjennem Rundalen over Fjeldet vedKaardal til Flaamsdalen), ok þá annatsinni gékk konungr yfir Rauðafjall okenn með miklu erfiði (jvf S. 50 fg) Fm.VIII, 36420 fg; fór jarl upp um Borgar-skarð ok ofan í Ostrarfjörð ok svánorðr um Rauðafjall ok létti eigi, fyrren hann kom norðr (&vl Óstrarfjörð,svá upp á Vors, þá um Rauðafjall okofan í Lærdal í Sogni, þá upp áValdres ok þaðan upp í Guðbrandsdaliok svá norðr um fjall Fm. IX, 22626-29)til Þrándheims Fm. IX, 3234 (22627).Paa begge disse Steder synes Rauða-fjall være brugt som Egennavn, menoprindeligen betegner det et nøgent Fjeld,som forgyldes af Solens Straaler veddens Opgang (jvf \"naar Sol forgylderBjergetop\"; um myrgininn sem sól rýðrfjöll Fm. XI, 43829; á þeim vikum 7,er sól rennr á fjöll páschadag Grg. I,3219; rann þá sól upp á fjöll OHm.3812) længe førend de kunne falde ned iBygden eller de lavere Egne. Benævnel-sen rauðafjall er saaledes beslægtet med hafit rauða, rauða salt, ligesom den min-der om glóðafeykir, se dette Ord."},{"a":"rauðagalinn","b":"adj","c":"rauðagalinn, adj. aldeles forvirret eller for- styrret i Hovedet saa at man har tabtSands og Samling (jvf gd. rödegalenDgF. I, 363b21. 365b18. IV, 763b37); hann- hleypr svá rauðagalinn, at hann biðrhana hvárki heila né sæla (dvs. at hanaldeles forglemmer at sige hende Farvel eller tage Afsked med hende) Clar. 1838."},{"a":"rauðagull","b":"n","c":"rauðagull, n. = rautt gull. Flor. (AnO.1850 S. 784)."},{"a":"rauðahaf","b":"n","c":"rauðahaf, n. se 1ste Bind S. 675."},{"a":"rauðalfr","b":"m","c":"rauðalfr, m. rød alfr; Sigmundr var ílitklæðum (dvs. iført røde Klæder, se lit-klæði); Skarpheðinn mælti: hvárt sjáitþér nú rauðalfinn? sveinar! þeir litutil ok kváðust sjá hann Nj. 45 (701);jvf den i Norge forekommende Mening,at \"Nissen\" kjendes paa sin røde Hue."},{"a":"rauðarán","b":"n","c":"rauðarán, n. et Slags rán hvorom der siges: ef maðr heldr eigi á ok kveðsthann þó eiga, en hinn tekr þann gripá brott, ok er þat rauða rán, varðarþat skóggang Grg. II, 16415; noget som ikke stemmer overens med Ordene: gravesadhuc immanesque rapinas Röthorancognominare solemus Saxo Grammat.ed. P. E. Müller I, 35323 fg."},{"a":"rauðasótt","b":"f","c":"rauðasótt, f. Blodpis hos Kjør. Landsl.8, 143."},{"a":"rauðaundr","b":"n","c":"rauðaundr, n. se under rauði. Kgs. 3731-35."},{"a":"rauðavíkingr","b":"m","c":"rauðavíkingr, m.? hann hafði verit rauða-víkingr í œsku sínni, hann var eigidældarmaðr, þótt hann væri gamallÞ.stang. 483; jvf rauðr víkingr Fm.XI, 1218."},{"a":"rauðbleikr","b":"adj","c":"rauðbleikr, adj. lysrød; rauðbleikt skeggit,ok liðaðist nökkut Didr. 17631; rauð-bleikr á hár Eb. 12 (146); = Vulg.rufus Stj. 46011 (1 Sam. 16, 12)."},{"a":"rauðbrúnaðr","b":"adj","c":"rauðbrúnaðr, adj. rødbrunfarvet. Laxd. R.595 (= rauðbrúnn Laxd. 65 (18927);S. jarl hafði rauðbrúnaðan kyrtil okrauða skikkju Fm. VIII, 29712; tókuþeir sextán alnar klæðis rauðbrúnat,er hann átti Sturl. I, 10532; rauðbrúnatbliaz El. 5310; biskup gaf honum væntstóð, þar með nattúraðan kristallum okrauðbrúnaðan kyrtil hlaðbúinn Bp. II,5517."},{"a":"rauðbrúnn","b":"adj","c":"rauðbrúnn, adj. rødbrun; Þorgils var írauðbrúnum kyrtli Laxd. 65 (18927);rauðbrúnt blóð (mods. rauðablóð, svarta-blóð) Anal.2 2031."},{"a":"rauðdropóttr","b":"adj","c":"rauðdropóttr, adj. rødspettet (Folkespr. raud-droplott; jvf Aasen 115a26); sumir (nl.ormar) vóro grœnir, sumir hvítir eðafreknóttir ok rauðdropóttir eða svartireða brúnir Konr. 7414."},{"a":"rauðdýri","b":"n","c":"rauðdýri, n. Hjort (nht. roththier, roth-wild); eitt sinni fann þat (nl. dýr, ervér köllum rábukk) mikinn flokk rauð-dýra ok fylgði þeim víða Barl. 8134;hón - fór - með veiðihundum at veiðasér rauðdýri ok rá Barl. 13723; sá eklítinn flokk rauðdýra fara yfir Rín Klm.39024; eitt rauðdýri, er sveinar várirveiddu í dag Ridd. 183; þat var siðrjarla nær hvert sumar at fara yfir áKatanes ok þar upp á merkr at veiðarauðdýri eða hreina Flat. II, 50828(Icel. s. I, 21118 fg jvf Anm.). I Ordene:björn eigo menn at nýta, hvárt semer viðbjörn eða hvítabjörn, ok rauðdýri,hjört eða hrein synes rauðdýri brugtsom en Fællesbenævnelse, der omfattede hjört og hrein Grág. 435 (Grg. I, 347)."},{"a":"rauðegg","b":"f","c":"rauðegg, f. se under egg (f.) 1ste Bind S. 293a14."},{"a":"rauðeygðr","b":"adj","c":"rauðeygðr, adj. rødøiet, = rauðeygr;hón gerðist mjök rauðeygð af elli, enþó sá hún, er nökkut fór at garði, hvatsem at fór Fld. III, 59419."},{"a":"rauðeygr","b":"adj","c":"rauðeygr, adj. d. s.; er jarl var kominní þetta klæði, var hann allókenniligr-; eptir þat tekr hann tvá stafi íhendr sér; karl var heldr rauðeygr tilat sjá Mag. 6320."},{"a":"rauðfeldr","b":"m","c":"rauðfeldr, m. Feld (feldr) som er farvet rød eller overtrukket med rødt Tøi; som Øgenavn i Ásgeirr rauðfeldr Flat. I,20811; Svarfd. 1416."},{"a":"rauðflekkóttr","b":"adj","c":"rauðflekkóttr, adj. rødflekket, rødspettet;uxi rauðflekkóttr Vápnf. 218. 11. 17; mátoþeir tvær kýr, (aðra) rauðflekkótta okaðra svartsöðlótta DN. II, 22532."},{"a":"rauðfreknóttr","b":"adj","c":"rauðfreknóttr, adj. besat med røde Fregner;hans andlit er ljóst ok rauðfreknóttDidr. 18118 jvf &vl 14."},{"a":"rauðgrœnn","b":"adj","c":"rauðgrœnn, adj. rødgrøn. Flov. 14233."},{"a":"rauðgulr","b":"adj","c":"rauðgulr, adj. rødgul; rauðgulr á hárSturl. II, 9531; hár hafði hann rauð-gult, ok líðaðist allt í lokka Klm. 11319."},{"a":"rauðhærðr","b":"adj","c":"rauðhærðr, adj. = rauðhárr; fríðr maðrsýnum, breiðleitr ok skammleitr, rauð-hærðr ok næsta freknóttr Grett. 2224."},{"a":"rauðhárr","b":"adj","c":"rauðhárr, adj. rødhaaret. Sturl. II, 957."},{"a":"rauðhella","b":"f","c":"rauðhella, f. rød Bjergflade som støder tilSøen; í Harmi (Hálogaland) Bolt 13512;i Slagn Sogn (Vestfold) EJb. 1323."},{"a":"rauði","b":"m","c":"rauði, m. 1) Myrmalm hvoraf smeltes Jern (jvf russ. rudá, kv. rauta, lapp.ruovdde, lith. rúda se Ahlqvist de vest-finska språkens kulturord S. 62; se og Olafsens Reise S. 407 fg. 663; KaalundI, 379); á því landi (nl. Island) ermalmr sá mikill, er járn skal af gera,ok kalla menn þann malm rauða eptirmállýzku sínni, ok svá kalla menn hérmeð oss (nl. i Norge, jvf járnvinna;se og A. C. Smith Beskrivelse over Try-sild Pgld. i Topogr. Journal XIX, 32 fgog J. Krafts Beskr. over Norge I, 583 fg),en sá malmr hefir verit œrinn einndag fundinn -, ok blása þar ok gerajárn af; þá hefir sá rauði horfit svá íbrott, at engi maðr veit, hvar hannkom niðr, ok er þat kallat á því landirauðaundr Kgs. 3731-35. 2) Malm (eller Sand) i Alm.; hann fann ok rauða þanní jörðu, er hann blés af gull SE. I, 149."},{"a":"rauðkápumaðr","b":"m","c":"rauðkápumaðr, m. Person som er iført rødKaabe eller Kappe. Fm. VI, 1317 (jvf13018)."},{"a":"rauðkembingr","b":"m","c":"rauðkembingr, m. et vist Slags Hval, omhvilken Torfæus Grönlandia antiqua S. 944. 11. 9510 siger: nec tamen - raud-kembingus 40 ulnas excedit, aspecturidiculus, rubra juba ut equus. Grág.4518 (Grg. I, 3616); Kgs. 3028. 3112."},{"a":"rauðkinni","b":"m","c":"rauðkinni, m. et vist Slags Hvidbjørn; mikdreymdi, at hingat runnu 30 vargar okvóru sjau bjarndýr ok hinn áttandirauðkinni Fld. II, 4138; Eiríkr hétveiðimaðr Grœnlendinga, hann hafðiveitt bjarndýr eitt ákafa fagrt ok rauð-kinna Flat. III, 41117."},{"a":"rauðkinnr","b":"m","c":"rauðkinnr, m. d. s.; ek sá (nl. i Drømme)þaðan renna vargaflokk mikinn - enfyrir vörgunum fór hit óarga dýr -,þar fór eptir hvítabjörn, þat var rauð-kinnr Fld. III, 7724. Jvf. sá maðr, -,er Arnórr hét ok var kallaðr rauðkinnrVígagl. 112."},{"a":"rauðklæddr","b":"adj","c":"rauðklæddr, adj. iført røde Klæder. Flat.I, 2546 fg 16."},{"a":"rauðleitr","b":"adj","c":"rauðleitr, adj. rødmusset, rødlig i Ansigtet eller Kinderne; er konungr sá hann, þáætlaði hann, at hann væri af því rauð-leitr, at hann hefði í mjöðdrykkju veritHeilag. I, 22224 fg; hann var svartr áhárslit, breiðleitr ok rauðleitr Mag. 759;sá var svartjarpr á hár, þykkleitr okrauðleitr ok mikill í brúnum Laxd.63 (18418). Jvf. Stj. 370 under rauð-litaðr."},{"a":"rauðlitaðr","b":"adj","c":"rauðlitaðr, (adj.) farvet rød; sé hér sverðmítt -, þat skal rauðlitat verða í blóðiFrankismanna Klm. 50525; var hannþar af kallaðr Edom eða af því, semIsidorus segir, at hans líkami var mjökrauðlitaðr Stj. 1617; þá gékk kona ítúnit mikil ok þrystilig, daprlig okrauðlituð (hvor den ældre Udgave har rauðleit), hón var í dökkblám kyrtliSturl. I, 37023; Sverrir konungr var -breiðleitr ok vel farit andlitinu, optastskapat skegg, rauðlituð augu Fm. VIII,4472; þá kallaði maðr (nl. Þórr) áskipit, sá var ekki hár ok (var) rauð-litaðr (jvf rauðskeggjaðr Flat. I, 3979 fg)OT. 4420."},{"a":"rauðlitr","b":"adj","c":"rauðlitr, adj. d. s.; hringr rauðlitr semregnbogi Fm. V, 34227."},{"a":"rauðmenginn","b":"adj","c":"rauðmenginn, adj. isprængt med rødt, =rauðmengjaðr; om Klæder, Tøi: rauð-menginn kyrtill DN. II, 16526; jvf meng-inn (1ste Bind S. 677b) og myrkmeng-inn, blármenginn, grœnmenginn DN.II, 16519."},{"a":"rauðmengjaðr","b":"adj","c":"rauðmengjaðr, adj. d. s.; einn rauðr kyrt-ill ok annarr rauðmengjaðr DN. IV,21721 fg; einn rauðmengjaðr möttullDN. IV, 21727; jvf einn mengjaðrmöttull DN. IV, 21730; einn kyrtill blá-mengjaðr DN. IV, 21732."},{"a":"rauðnefr","b":"adj","c":"rauðnefr, adj. rødnæset, som har en rødNæse; Eindriði rauðnefr DN. VII, 1805."},{"a":"rauðr","b":"adj","c":"rauðr, adj. rød (jvf rjóða); dropi svárauðr sem rósa Mar. 88435; eigi þorumvið nú þat -, segir hann, var hannþá rauðr sem blóð Sturl. I, 979; jarlsetti þá rauðan sem blóð (da han hørte Gunlaugs Ord) Gunl. 6 (22012); Gizuri,segir hón, þótti hver herkerling lík-ligri til at hefna föður míns en þú -;Eyjolfr svarar öngu at (dvs. ok) varð rauðrsem dreyri (jvf dreyrrauðr) Sturl. II,1564; jvf bera rauða kinn, se 1ste BindS. 282b41; þat er drep annat, sem áverkheitir, ef maðr lýstr mann svá, at blátteða rautt verði eptir Grág. 3029 (Grg.I, 14713); þat varð úrræði manna, atþeir hétu á þetta hit rauða skegg (sagde Þórr), ok þat gafst þeim OT. 4429; Ólafrkonungr var vænn maðr -, hárit ljós-jarpt ok liðaðist vel, en nökkuru rauð-ara skeggit Flat. III, 24617; þat sá ek,at fram undan erminni kom eitt gull-lað ok rautt klæði Nj. 23 (3522); hónvar í rauðu kyltli (&vl rauðum kyrtli)ok hafði yfir sér skallatsskikkju Nj.33 (4814); hann þóttist ríða ofan -hesti rauðum, ok þótti honum trauttvið jörðina koma, ok vil ek svá ráða,at rautt mun fyrir brenna ok til virð-ingar snúa Vatsd. 42 (6734. 681); baðkonungr menn vel við herðast -, taldienn myndu nökkott rautt fyrir brenna,ef þeir kœmi til kristinna manna um-síðir Fm. VIII, 347; gull er kallat íkenningum eldr handar, því at þat errautt SE. I, 40220; þat er úlíkast rauttgull ok leir, en meira skil konung okþræl OH. 8712 fg (Flat. II, 1711); svá semþér þótti höfuðit vera gert af rauðugulli - -; svá sem rautt gull er dýrrahverjum malmi Flat. II, 29826. 28 jvf 21,se 1ste Bind S. 661a29 fgg; þar varsú siðvenja, at munkar höfðu rautt víntil messusöngs Mar. 12820; suðr frástaðnum í Raftahlíð fann hann rauttberg, þat lét hann upp brjóta ok heimfœra ok telgja Bp. I, 8307, jvf rauða-berg, rauðabjörg som Stedsnavn; vartaflit (nl. hnettaflit) allt steypt af silfrien gyllt allt it rauða Þorskf. 6321; hinrauða taflan Fld. I, 6727. 6815; þat erhneftafl: töflur drepast vápnalausar umhnefann ok fylgja honum enar rauðuHerv. 24921; rauða hafit se under haf1ste Bind S. 675a28-676a10, jvf rauða-fjall; hit rauða dvs. Blommen i Ægget (jvfrauða f. 3), Pr. 4726; snýta rauðu dvs. faa en blodig Næse, forbløde sig? (= snýtablóði Fld. II, 3208 jvf russ. rudá dvs.Blod se Ahlqvist vestf. språkens kultur-ord S. 6218): þat ætlum vér, at nökkurireigi rauðu at snýta, áðr vér sém viðvelli lagðir Flat. I, 41229; margir yðrirmenn skolu rauðu eiga snýta áðr þessimaðr sé drepinn Klm. 14910; segir mérhugr um, at rautt mun sjá í skörina(dvs. at du vil faa en blodig Pande) fyrirhinar þriðju vetrnætr Vallalj. 362; rauðrvíkingr (= rauðavíkingr) Fm. XI, 1218;rauða salt (= rauða haf) Fm. IV, 19320 men i dets Sted har OH. 837 og Flat.II, 11617: grœna salt. Ordet forekommer som Øgenavn: Eiríkr hinn rauði Flat.I, 4298 jvf 55821; Grímr hinn rauðiNj. 142 (2314); Hrafn hinn rauði Nj.158 (27425)."},{"a":"rauðsíðóttr","b":"adj","c":"rauðsíðóttr, adj. rød over Siderne eller Rib- benene mellem Boven og Laaret; mátoþeir þá - eina kú rauðsíðótta firirfjórða mánamatabolit DN. II, 22536."},{"a":"rauðskeggjaðr","b":"adj","c":"rauðskeggjaðr, adj. rødskjegget. Flat. I,34234; Flóam. 21 (1424); Eb. 15 (1715);þat er mítt ráð, at þú trúir aldrilágum manni ok rauðskeggjaðum Fm.XI, 42824."},{"a":"rauðskeggr","b":"adj","c":"rauðskeggr, adj. d. s. Grett. 12811."},{"a":"rauf","b":"f","c":"rauf, f. Hul, Aabning (jvf rjúfa); rauf vará belginum (som man havde dregit áhöfuð honum L. 25) ok getr S. sétöðrum megin í hlíðina Laxd. 38 (10228);kona fór fyrir liðinu - ok hafði dúkí hendi ok á rauf -; kona þessi brádúkinum yfir höfuð þeim, ok er raufinkom á halsinn, þá kipti hón höfðinuaf hverjum þeirra Sturl. I, 35218; efsvá mikit bein leysir, at sex raufarmá á bora Frost. 4, 494 (Bjark. 402);gangit þér þangat í nótt, sem skipbúanda eru, ok borit (höggvit OHm.3622) raufar á öllum Flat. II, 1911 (OH. 10834); báru þar í (dvs. í skipin) grjótok brutu þar á raufar ok söktu niðrEg. 27 (5430); tóku þeir 3 hellur oksettu í egg ok lustu rauf á hellunnihverri SE. I, 1849; tók dvergrinn þvengok kníf ok vill stinga rauf á vörrumLoka ok vil rifa saman munninn SE.I, 3461; honum svalaði mjök, fór hannþá ór brókunum ok skar rauf á set-geiranum ok smeygði á sik ok tók úthöndunum, hjalpaði hann svá lífi sínuat sinni Fm. VII, 20217; griðungr -stangaði svein einn - svá at rauf varðá lifæði þeirri, er - Bp. I, 36815; þater heilund, er rauf er á hausi til heilaGrág. 2992 jvf Grg. I, 14519; hugði athandklæðinu, ok var þat raufar einarNj. 117 (1768); þú guð krafta, er sitryfir cherubin ok seraphin ok lýkr uppraufar himins (dvs. Himmelens Sluser) okgefr regn á jörð Heilag. I, 27038. Jvf.nasrauf."},{"a":"raufa","b":"v","c":"raufa, v. (að) 1) gjennembore en Ting,bryde Hul (rauf) derpaa, = reyfa 1 (Stj.33722); þá staurast þat (nl. dýrit) sválengi við í óviti, at þat raufar á sérkviðinn, en forað þat fellr út Pr. 47228;þá er brœðr þínum brjóst raufaðirHund. I, 40 (41); sé hann grjóti barðreða skeytum raufaðr (Vulg. lapidibusopprimetur aut confodietur jaculis) Stj.30021 (2 Mos. 19, 13); þú skalt þá eigimeð örum raufa né sverði slá Stj. 62015;skjöldr hans var nú skúfaðr allr afskotum ok raufaðr víða Alex. 14714. 2) opbryde noget for at kunne ransage,undersøge det, skaffe sig Adgang dertil, = rjúfa; rannsaka þeir eptir, hvarDarius konungr muni vera, ok raufaalla vagna þá, er Serkir hafa átt Alex.11211; Þ. hleypr upp á húsit ok rýfr,ok þar sem húsit raufast, leggr S. útspjótinu -; raufast nú húsit víða Flat.II, 15614; Vindar - lögðust á valinnok raufuðu ok flettu menn bæði vápn-um ok klæðum Fm. XI, 38029 jvf varþá enn rofinn valrinn OH. 2257 (Flat.II, 3683); er þeir hyggja, at soðit munvera, raufa þeir seyðinn, ok var ekkisoðit; ok í annat sinn, er þeir raufaseyðinn, þá er stund var liðin, ok varekki soðit SE. I, 20818. 20; þann seyðiraufar þú þar -, at betr væri, at eigiryki Laxd. 46 (13730); raufa til e-s dvs.ved Opbrydning skaffe sig Adgang tilnoget, = rjúfa til e-s: því næst kemrupp enn þriði bagginn, ok er hannfékk þar til raufat, þá var ekki í, nematötrar einir Mork. 10632 (Fm. VI, 3691)."},{"a":"raufari","b":"m","c":"raufari, m. Røver, = reyfari. Alex. 6223;friðaði hann veginn - ok drap þarraufara (reyfara Fm. VI, 1622) ok annathernaðarfolk Mork. 1134; legsk íllþýðiá þá Elfargrímana ok raufarar (ráns-menn Fm. VII, 279) - ok gera búöndumrán ok skaða Mork. 14137."},{"a":"raufarsteinn","b":"m","c":"raufarsteinn, m. Sten hvori er boret Hul; Helgi hét son Ingjalds ok var afglapisem mestr mátti vera ok fífl; honumvar sú umbúð veitt, at raufarsteinn varbundinn við halsinn, ok beit hann grasúti sem fénaðr Gísl. 4630."},{"a":"rauflauss","b":"adj","c":"rauflauss, adj. hel, uden Huller; sem sólar-geisli skínn í gegnum rauflaust glerMar. 2817 (36722)."},{"a":"raufóttr","b":"adj","c":"raufóttr, adj. hullet; hón tók þá línhúfu- allblóðga alla ok raufótta Nj. 125(19332); verit get ek nökkura þá hafaí Jómsvíkinga bardaga, er raufóttarabelg muni þaðan haft hafa (Jómsv. 7733(Flat. I, 20231; Fm. XI, 1577)."},{"a":"raumr","b":"m","c":"raumr, m. stor og hæslig Person; er þatkallat, at þeir menn sé miklir raumar,sem ljótir eru ok stórir Fld. II, 38410;hann var líkari jötni en mennskummanni -, þessi raumr gékk at hallar-dyrum Fld. II, 3866; sefr þessi jafnanraumrinn, kuflmaðrinn Örv. 15716 (Fld.II, 54617); jvf raumi SE. I, 53321."},{"a":"raumska","b":"v","c":"raumska, v. (að) bevæge sig i Opvaagnen (jvf romsa Aasen 611b29 fg); er G.vaknaði eða raumskaði af svefni, varphann hendinni frá sér Fld. III, 113."},{"a":"raun","b":"f","c":"raun, f. 1) Prøve, Undersøgelse, hvorvedman søger at komme til Kundskab omnoget, hvorledes det har sig eller vilgaa, hvad man kan opnaa eller udrette; koma í raun um e-t dvs. komme i saa-dant Tilfælde, at der kan blive Spørgs-maal om noget Svarfd. 2931; margarok ymsar vélar hefir hann frammiok freistar með sjónhverfingum okhégómligri raun at hræða ok skjalfaþá, er í móti honum brjótast Barl.1971; Sigurðr konungr sagði, at hannvildi at vísu, at málit fari til raunarMork. 18026 (Fm. VII, 1367); skal hannstefna honum til skila ok til raunaGrág. 6911 (Grg. I, 22512). 42722; núkennir maðr þræli manns hérlenzkum,at hann hafi stolit, þá skal bóandibjóða hann til raunar -, en hinn skalhalda hann halfan mánað til raunarok selja hann aptr limheilan ok legg-heilan ok pína hann hvárki við eld névið járn né við vatn Gul. 262; reynaskal krapt þessar trúarinnar - -;eptir messona þá gengr hann (nl. bi-skup) til þessar raunar (nl. at gangayfir glóanda járn L. 13) Fm. XI, 3822;gera raun til e-s dvs. gjøre et Forsøg paanoget, lade det vise sig ved en Prøve; þóat ek gera enn annat sinni raun til umreyfi þetta (lat. si adhuc semel tenta-vero signum quærens in vellere) Stj.39217 (Domm. 6, 39); nú hefi ek þrysvarraun til gert, hvern trúnað þú vildirundir mér eiga Stj. 4178. 2) Prøvelse,Ængstelse, Bekymring, Lidelse, hvad dergaar en nær til Hjerte; ef þér hefðit viðmik um ráðit í fyrstu, þá myndi aldriorði á hafa verit komit, ok myndi yðrþá engi svívirða í vera, en nú hafit þéraf hina mestu raun Nj. 92 (13917);sveinninn kvaðst eigi hafa þrótt til atvera þar lengr, ok mundir þú eigibiðja þessa, ef þú vissir hversu miklaraun ek hefi af þessu Laxd. 52 (15425);standit þér eigi svá, því at œrin er þóraun konunnar, at hún sjái eigi mann-inn högginn eðr heyri til Vatsd. 45(766); ek skal aldri lengr bera raunirok áhyggjur fyrir þessu hinu vesalaríki -, er öngu er nýtt hjá eilífumfagnaði Flat. I, 24226. 3) vanskelig Stil-ling, hvori en har Anledning til at visehvad Mand han er, hvortil han duer,hvad han har Evne og Mod til at gjøre, = mannraun; jarl sœkir at ok hansmenn, en þeir verjast vel, ok vóru þeirNjálssynir þar jafnan, sem mest varraun Nj. 90 (13612); koflmaðr - hirtieigi, þótt bóndi kœmi í nökkura raunIcel. sag. I, 1527; ef vér komum í nökkura raun, sjáim þá, ef ek stendat baki öðrum Flóam. 2 (12019); kunnihana mjök raunar of áleitni þá, es hónhafði haft Bp. I, 34010; eru þeir jafnansniðhvassir í fyrstunni, en verða æúdrjúgir í allar þrautir, en þér erutþví traustari ok snarpari, sem rauniner meiri ok lengri Fm. VIII, 13414; eiværi raun í at fara á skíðum, ef allavega væri sem bezt þat Flat. III, 40825. 4) Erfaring, som viser, hvorledes detvirkeligen forholder sig; at mínni raunBp. I, 5818; nú veit ek at sannri raun,at þessi hestr mínn er hinn skjótastiEl. 243; raun er sögu ríkari Heilag.II, 12513; raun skal vin prófa Heilag.I, 45914; þú gefr sjalf raun, hver þú ertGrett. 19818; raun verðr á e-u dvs. man faar Erfaring om noget: hann var hinnmesti fullhugi, sem opt höfðu raunir áorðit Hítd. 6618; hafa þeir rétt ætlat,er svá hefir sýnst, sem nú verða margarraunir á OHm. 3023; jvf Grett. 19823;er raun dvs. man erfarer: var þá, semopt ero raunir -, at - OH. 18418;raun fylgir dvs. dertil kommer Erfaring:með falsi er vinar nafn, nema raunfylgi með sannri vingan Heilág. I, 45917;raun ferr eptir d. s.: tók Þ. hans erind-um vel, en kvað raun mundu eptir faraum efndir Sturl. II, 14731; raun berrvitni dvs. af Erfaring lærer, ved man: eibar svá raun vitni, at hann hefði undanskotizt Heið. 21 (3351); hafa raun dvs.erfare: látum þá hafa ena sömu raunsem fyrr at várum fundum, at þeirverða enn á hæl at hopa Fm. VIII,13410; berr raun á dvs. man gjør Er-faring om noget: lagði hvárt þeirragóðan þokka til annars -, sem raunirbar á síðan Gunl. 4 (2061); sagði þeimsvá hugr um, sem síðarr bar raun áFbr. 528 (Flat. II, 934); hón var allrakvenna vöndust - sem opt bar rauná Bp. I, 22912; ek vilnumst, at svá skalraun á bera Barl. 228; koma, komastat raunum um e-t dvs. komme til Erfaringom noget: nú em ek at raunum kom-inn um þat, er mik hefir lengi grunat,at - Nj. 10 (1710); Affrikamenn váruþá at raun komnir, at - Klm. 2973;þú munt at raun um komast, hversueptir gengr (dvs. hvorledes Drømmen gaar i Opfyldelse) Gunl. 2 (1979); mátti þarok þá mikit at raun komast um þat dvs.gjøre den Erfaring) Bp. I, 836. 5) Bevis som godtgjør noget; hefi ek nú skiptskaplyndi til þín ok mun ek gera atþví nökkura raun Mork. 17131 (Fm. VII,11316); þú mant sjalfr gefa þér raun,hverr þú ert Grett. 1297; vösk raun =raun vaskleiks: fyrir raun þína vaskavil ek gefa þér öxi þessa Sturl. II, 14717;svarer til lat. argumentum i Ordene:trúa es raun allra þeirra hluta, esmenn mego eigi sjá eða kenna (Vulg.argumentum non apparentium) Homil.20918 (Hebr. 11, 1). 6) Virkeligheden iModsætning til Udseende, som en Tinghar, den Mening man derom gjør sig; at raun dvs. i Sandhed, virkeligen: hanner eigi svá dýrr, sem hann er at raungóðr Heilag. I, 4672; Genitiv raunarbruges som Adverbium i samme Betyd-ning som at raun: þat var raunar, atþeir höldrinn höfðu sætzt á laun Flat.II, 4671; B. - fór til ok vildi gjörasætt við Knút konung, en þar bjugguraunar svik undir Fm. XI, 4003; hón- skildi þá raunar, hvat hann mæltitil hjalpar manninum Vatsd. 45 (761);hafði hann vitat raunar, at þar var tóundir, er hann fór ofan Vem. 2686; þeimþykkir þú þar raunar mjök (&vl raun-mjök) sitja yfir sínum lut Laxd. 19(4213); vóro þá margir raunar mjök(raunmjök Jómsv. 756) þrekaðir Fm.XI, 14316."},{"a":"raunarefni","b":"n","c":"raunarefni, n. Anledning til at reynasteller vise hvad man duer til, hvor dygtigman er; nær gefr ok guð meira raunar-efni vinum sínum, en þá er fjándr viljafyrirkoma sœmdum hans? Heilag. I,45913."},{"a":"raunarlaust","b":"adv","c":"raunarlaust, adv. uden Prøvelse eller Er- faring; þótti þeim - efanlig sjá saga,ok kölluðust þeir eigi mundu trúnaðá leggja raunarlaust Laxd. 18 (3719)."},{"a":"raunarmaðr","b":"m","c":"raunarmaðr, m. Person som skal undersøge en Sag eller et Forhold, Speider; hannsendi Þorkel raunarmann suðr á Blá-skógaheiði Sturl. II, 13315."},{"a":"raunarstafir","b":"m pl","c":"raunarstafir, m. pl. Erfaringer; sá lýðr -,sem hans vitni tekr, þat er hlyddir (dvs.hlýðir?), ok heldr hans kenning, hefirmerkt, þat er at skilja ritat í sínuhjarta með fullum raunarstöfum ok tilraunar trúar ok jartegna þeirra, sem-, at guð er sannsögull Post. 8995;ein kona af kyni Gothorum prófaðiskýrum raunarstöfum, hversu mild okmáttug er móðir miskunnar Mar. 2798(6253)."},{"a":"raunarstefna","b":"f","c":"raunarstefna, f. Møde som afholdes for der- under at undersøge en Sag; fór Órækjavestr - ok fann Einar - frænda sínnok stefndi honum raunarstefnu um þat,hvárt hann - Sturl. I, 3884."},{"a":"raunarstund","b":"f","c":"raunarstund, f. Prøvelsestid. Gyð. 1023."},{"a":"raunartími","b":"m","c":"raunartími, m. d. s. Æf. 9943."},{"a":"raunarvöllr","b":"m","c":"raunarvöllr, m. Vold, Sted, Plads, hvor en Prøve skal staa, gjøres; hinn þriðiflóttinn (se Post. 2426 fgg) er flestumkunnigr, er þeir koma á raunarvöllinn,hvat hræzlan vinnr at Post. 24224."},{"a":"raund","b":"f","c":"raund, f. = raun, reynd; deraf at raundum= at raun, raunar, raunum, raundardvs. i Virkeligheden, som Erfaringen viser:þat setr ok seðr fyrst mannsins náttúrunökkura stund, en at raundum verðaíllar erfiðis launir Barl. 12327."},{"a":"raundagi","b":"m","c":"raundagi, m. 1) = raun 1; haldi sá arfþann 12 mánaði, er jörðu á, til raun-daga, hvárt arfi er nökkurr eða engiFrost. 9, 513. 2) = raun 4; sjá ást ergirndar verð í fýstum, munlig í raun-daga, eilíf til vegsemdar, full fagnaðarHeilag. I, 45938."},{"a":"raundagr","b":"m","c":"raundagr, m. Prøvelsesdag; því lofligriprófast hann þá, er raundagrinn kemrHeilag. II, 66433."},{"a":"raundar","b":"adv","c":"raundar, adv. (eg. Genitiv af raund) i Virkeligheden, = raunar (under raun 6);frá þesso lífi, er margfaldliga sýnistskemtiligt, þó at hégómligt sé raundarBarl. 6231."},{"a":"raundigr","b":"adj","c":"raundigr, adj. meget tyk; hann var rétt-vaxinn ok raundigr Flat. III, 24619(Fm. V, 23820)."},{"a":"raundrjúgr","b":"adj","c":"raundrjúgr, adj. = raundigr? eller dyg- tig, paalidelig i Prøvelsens Stund? Ólafrkonungr - - var hugaðlátr ok raun-drjúgr OHm. 305."},{"a":"raunhár","b":"adj","c":"raunhár, adj. meget høi; mon eigi megavið dyljask, at ábyrgðin mon raun-hátt ganga (dvs. strække sig meget langt?)Homil. 7734."},{"a":"rauníllr","b":"adj","c":"rauníllr, adj. meget ond, slem; mér virðist,sem rauníllar hafi verit svefnfararnar(dvs. draumarnir) í nótt Hitd. 6214."},{"a":"raunlítt","b":"adv","c":"raunlítt, adv. 1) meget ilde (= raunílla);barst hann þá raunlítt af Flat. I, 56436(Fm. X, 17219); Gísli lét raunlítt í svefniGísl. 656 fg. 2) meget lidt; mun þá okraunlítit tjóa at vanda um tal okkartÁsdísar Eb. 28 (464)."},{"a":"raunmjök","b":"adv","c":"raunmjök, adv. særdeles meget. Jómsv.756 se under raun S. 44b28."},{"a":"raunœfr","b":"adj","c":"raunœfr, adj. meget hidsig, heftig; raunœfrviðreignar Fm. XI, 7828 jvf Jómsv. 651;Flat. I, 16735."},{"a":"raunöruggr","b":"adj","c":"raunöruggr, adj. meget paalidelig; raun-öruggr (öruggr Flat. I, 29722) verðrhann mér í allri þraut (í allar þrautirFlat. I, 29722) Fm. I, 3051 fg."},{"a":"rauntregr","b":"adj","c":"rauntregr, adj. = mjök tregr; varð hannrauntregr til úfriðarins Alex. 1721."},{"a":"raunvel","b":"adv","c":"raunvel, adv. meget vel; gerir Þorkell viðhann raunvel Flat. I, 25325."},{"a":"raup","b":"n","c":"raup, n. Skryd; mörgum þótti þettamakliga gert við Gísla fyrir umfangsítt ok raup Grett. 1378 jvf 133 fgg"},{"a":"raus","b":"n","c":"raus, n. Prat, Snak; mikit raus er áheiðingja þessum (= Textens: helztier heiðingi sjá fjölmálugr) Klm. 439&vl 18."},{"a":"rausa","b":"v","c":"rausa, v. (að) prate, snakke; mun ek núfleira rausa (Texten: tala) verða Konr.55 &vl 6; mart hefir þú nú rausat (&vlmælt) Klm. 39724; nú munda ek eigijafnmart hafa rausat, ef ek hefða vitatþat áðan, er nú veit ek, at ek hefitalat við sjalfan Ólaf konung Flat. I,4717; jafnan rausum vér (nl. konur)þat þá, er vér erom einar, er lítillsannleikr fylgir, er ok þetta svá Gísl.9919."},{"a":"rausn","b":"f","c":"rausn, f. 1) Anseelse, hvad der giver An- seelse, gjør en Person eller Ting til Gjen-stand for en fordelagtig Opmærksomhedeller Omtale; nú má oss sýnast, semeigi hafi slíkr skörungr verit á Íslandi,sem Klængr biskup var; viljum vérok þat ætla, at hans rausn muni uppivera meðan Ísland er bygt Bp. I, 863;allmikla rausn (= tign OH. 573; Flat.II, 6119) má hér sjá margs konar Fm.IV, 1394; þér eruð engum konungi líkirat rausn ok örleik ok allri stórmennskuFm. IV, 1381; Höskuldi Dalakollssyniþótti þat á vant um rausn sína, athonum þótti bœr sínn húsaðr verr enhann vildi Laxd. 11 (Kaalunds Udg. S. 2517); svá segja menn, at Hrútrværi svá á þingi eitt sumar, at fjórtánsynir væri með honum, því er þessagetit, at þat þótti vera rausn mikil okafli Laxd. 19 (Kaalunds Udg. S. 5817);mikil rausn er í at láta gera þvílíkagripi OT. 5221; tók Þórolfr skip þau,er hann átti, ok bar þar á lausafé alltþat, er hann -; fór síðan norðr áSandnes til bús síns, hafði Þ. þar eigiminna fjölmenni ok eigi minni rausnEg. 16 (3016); Hákon konungr hafðimikla rausn um jólin Fm. IX, 34715;hann (nl. Brandr) var vinsæll maðr okhafði þar mart manna með sér ok héltsér vel upp ok hafði mikla rausn í búiSturl. II, 6724. 2) den fremste Del af et Krigsskib (dreki) mellem stafn og austr-rúm; aptr frá stafninum til austrrúmsvar kallat á rausn, þat var skipat ber-serkjum Hkr. 5328 (Fris. 421); at lykt-um varð Haraldr konungr svá óðr okreiðr, at hann gékk fram á rausn áskipi sínu ok barðist þá svá - Hkr.5524 (Fris. 4332); þessir vóru á rausní söxum Fm. II, 2521 (Hkr. 20313; Fris.15619)."},{"a":"rausnarbú","b":"n","c":"rausnarbú, n. stor Husholdning, hvori derforbruges meget. Landn. 2, 11; hón varat ráðum með syni sínum Friðgeiri,höfðu þau þar rausnarbú mikit Eg. 67(15724); Snorri - gjörði bú at Helga-felli -. Már Hallvarðsson föðurbróðirSnorra réðst þangat með mart búfé októk forráð fyrir búi Snorra, hafði hannþar it mesta rausnarbú ok fjölmenntEb. 15 (1713); hann (nl. Sæmundr) hafðií Odda rausnarbú mikit en átti mörgbú önnur Sturl. I, 21210."},{"a":"rausnarkona","b":"f","c":"rausnarkona, f. Kvinde, som er rausnar-maðr; menn vissu, hver rausnarkonaAuðr (nl. hin djúpauðga) var Grett. 1518."},{"a":"rausnarmaðr","b":"m","c":"rausnarmaðr, m. Person som ikke sparer paa noget, hvor det gjælder om at vindeAnseelse blandt sine Omgivelser; Þórolfrgjörðist rausnarmaðr mikill í búi okhafði fjölmennt með sér, því at þávar gótt matar at afla af eyjum oköðru sjófangi Eb. 4 (78); hann var okhinn mesti rausnarmaðr í búi, ok velmátti bœr hans jafnast við ríkra mannaherbergi Pr. 4421 (Anal. 17112); Þórirsetti þar saman mikit bú, var hannhinn mesti rausnarmaðr Þorskf. 576;var Þórir fyrir þeim at virðingu, þvíat hann var lendr maðr konungs, enheima í búnaði var Sigurðr í enganstað minni rausnarmaðr (risnarmaðrFlat. II, 2271); hann var því vanr,meðan heiðni var, at hafa þrenn blóthvern vetr -; en síðan er Sigurðr tókvið kristni, þá hélt hann teknum hættium veizlurnar o. s. v. OH. 11233."},{"a":"rausnarsamliga","b":"adv","c":"rausnarsamliga, adv. paa saadan Maade som er eiendommelig for rausnarmaðr;var þar gleði mikil um vetrinn, ok bjóÞórsteinn r., því at nóg váru föng tilEg. 65 (1553)."},{"a":"rausnarsamligr","b":"adj","c":"rausnarsamligr, adj. egnet til at give, vinde Anseelse; ekki mun þetta Ormrinnlangi, meiri ok rausnarsamligri (hraust-samligri Flat. I, 47620) mun ormrinnreynast Fm. II, 30011; bú átti hannrausnarsamligt, því at fé skorti eigiEg. 81 (2015), jvf rausnarbú."},{"a":"rausnarverk","b":"n","c":"rausnarverk, n. Gjerning hvoraf man har Ære, hvorved man vinder Anseelse, kom-mer til at staa høit i andres Omdømme; hann er svá kappsamr, at hann villvinna nökkut rausnarverk (&vl nökkurskonar frægðarverk) Didr. 35320."},{"a":"rausnsamr","b":"adj","c":"rausnsamr, adj. anselig. Suðrl. 1628."},{"a":"raust","b":"f","c":"raust, f. (N. Pl. -ir) 1) Røst, Stemme, hvormed man hører en tale eller synge,raabe; hvar er sá maðr, er mest rendiraustum (dvs. lod sig høre) áðan? get ekat þér þykki hann fagrhljóðari en ekGrett. 19819 jvf 5. 8; skír raust dvs. klar Stemme: til skírrar raustar (dvs. for atfaa en klar, tydelig Stemme) tak piparok tygg ok haf í munni þér lengi oksvelg síðan hrákann niðr ok spýt út Pr.47513; fögr raust: þeir heyrðu klukknahljóð ok fagrar raustir syngjandi mannaFlat. I, 4237; jvf II, 2612; mikil raustdvs. høi Røst: kann kvað vísu þessa meðmikilli raust Nj. 126 (1951); kveða viðraust = kveða við mikilli raust: þákvað Egill við raust: títt erumk - Eg.74 (18011); þá hrökti Þórðr hestinnundir sér ok kvað danz þenna við raust:mínar eru sorgir þungar sem blý Sturl.II, 26425; í upphafi messo er antiphonasungin við raust (mods. lágt sunginnS. 12516) Homil. 12126; beina raustinadvs. hæve Stemmen: hón (nl. margýgrin)kveðr við svá hátt ok öskurliga, at -;hón slöngvir sér þá þvert á bak aptrok slær í sundr kjöftunum ok beinirsvá raustina Flat. II, 2633; Gísli lá írekkju sínni, ok var þar jarðhús undirniðri, ok beindi hón raust þegar, efhann þurfti at varast Gísl. 5720. 2) Stemme som i en Forsamling afgivesaf de voterende, naar en Sag skal af-gjøres, hvorom der kan være forskjelligeMeninger; fá fyrstu raustir ok mestar(= lat. voces præcipuas NL. II, 46225)NL. II, 46830; jvf gsv. röst Schlyter526b9. 3) Tone, = tónn; quartus heitirvox adulationis eptir melos tón -.Qvintus heitir mansöngs raust -.Sextus heitir gráts tónn o. s. v. Homil.110 fgg; sú raust, er þeir hafa, stendrá eno níunda hljóði allrar raustarHomil. 125 fg jvf 23. 16."},{"a":"raust","b":"n","c":"raust, n. den øverste Del af Husets Ende- væg (gaflveggr), som optømret af hori-sontalt liggende Tømmerstokke danner etligebenet Triangel, hvis Toppunkt falder i Husets mœnir (jvf Aasen 584b17 =røyste Aasen 629a41 fg, sv. röste 2 Rietz554a); í stofunni þeire (er) nest stendrsteinhusinu vider raustit nedaste DN.I, 5255."},{"a":"rausta","b":"v","c":"rausta, v. (að) forsyne (Hus) med raust;laduna skildi þeir upp taka ok geraá tvaug umhverfi eder þriu ok sidanrausta, sperra, trœda, þekkja ok altsva um vœla, at vel veri ok logliktDN. I, 47710."},{"a":"raustarhald","b":"n","c":"raustarhald, n.? þeir ero með eino raust-arhaldi: primus Adam o. s. v. Homil.120; septimus tonus hefir hæst raustar-hald Homil. 213."},{"a":"raustarlag","b":"n","c":"raustarlag, n.? Noe tonus hefir lægstraustarlag Homil. 27."},{"a":"rauta","b":"v","c":"rauta, v. (að) brøle (jvf Aasen 548b); meðmiklum íllum lætum því líkast, semleones rautaði eða ulfar þyti ok grað-ungar geldi Klm. 14018; þeystu þeirinn ótaluligr fjöldi fjánda ok fyltu althúsit með ymisligri líkneskju leonaógurliga rautandi Barl. 5330."},{"a":"rautan","b":"f","c":"rautan, f. Brølen; við rödd ok við rautanok grimmlig læti dýrsins (er heitirunicornius L. 6) Barl. 567; í hverjuhúsi mátti heyra beljan ok rautan (afde 20 yxn ok hundrað sauða ok mikillfjöldi annarra kvikenda, sem konungr-inn offraði guðum sínum se L. 5) Barl.1517; tók hann á sik líkam ógurligradýra, er alla vega þustu at honum -með hinni ógurligastu rautan Barl.1975; segist, at karldýrit (nl. Løven)þat, sem faðirinn er, reisi þá (nl. hvelp-ana L. 20) upp með sínni rautan okrýtingu Stj. 7122."},{"a":"rávörðr","b":"m","c":"rávörðr, m. Vagt som har sin Post, sit Tilholdssted paa Seglraaen (rá) ombordi Fartøi; rávörðr á at hefjast við sigluá bakborða ok fara fram eptir skipiByl. 236."},{"a":"rebbi","b":"m","c":"rebbi, m. (kv. repo, f. rievvan; jvf kobbiog kopr, stabbi, stafr) = refr. Adonius- saga 2a13."},{"a":"reðr","b":"n","c":"reðr, n. det mandlige, masculine Avlelem (red Aasen 588a40), = hreðr; þú ertmakligast miklu flenna upp at ennialt leðr Haralds reðri (= liggja hjákonungi ok vera dróttning S. 4283 fg)Flat. III, 42739; sá ek ei forðum flentreðr fyrri fara með bekkjum Flat. III,5359."},{"a":"refaurð","b":"f","c":"refaurð, f. Stenurd, hvori Ræve have sineTilholdssteder (ból, gren). Stj. 41236."},{"a":"refði","b":"n","c":"refði, n. et Slags Øxe, hvis Skaft var for- synet med en broddr (Pig), som gjordeden til en brugbar Stav for Eieren, naarhan gik ud af Huset og færdedes ude,medens Bladet gjorde den til et brug- bart Vaaben? hann gengr at sveininumLandres ok sló með sínu refði á brúnhonum, svá at hón sprakk í sundrKlm. 6123; Ólafr konungr hafði refðieitt gullbúit í hendi sér - -; er kon-ungr hafði þessa hluti talat, reiddihann refðit ok rak við eyra Þór, sváat hann fauk ór kerrunni Flat. I, 3201.32134; þeir sá mann ganga hjá sér, okhafði refði í hendi, hött síðan á höfði-, hann setti niðr refðit í völlinn okgengr frá ok mælti: sé við, Mœrakarl!at þér verði eigi mein at refði mínuFlat. II, 24812-14 jvf 10 (OH. 1581. 3 fg jvf 11);stóð upp maðr í flokki þeirra Elfar-grímanna -, ok hafði refði um öxl Fm.VII, 1911 (Mork. 13738); Andreas prestrgaf Rettibur konungi refði silfrbúit okgylt Fm. VII, 1947; birtist blezaðrJacobus Stephano biskupi - -, refði2 hefir hann í hendi Post. 70028 jvf 34;þat var búningr hans hversdagliga, athann hafði svartan kyrtil ok refði (=bryntröll rekit Vallalj. 287) í hendiLaxd. 87 (24025); kom konungr at oksló hann með gullbúnu refði í höfuðitFm. III, 19616; Sighvatr hafði öxi íhendi ok lýstr til Þorsteins, en hrossitvar í milli þeirra, er hann Þorsteinnhélt á, ok lagðist hann niðr hjá hross-inu öðrum megin, ok kom öxarskaptit áherðatoppinn, ok brotnaði þat í sundr,en refðismunnrinn kom á herðarblaðÞorsteini Sturl. I, 14631."},{"a":"refgarðr","b":"m","c":"refgarðr, m. Indhegning (jvf dýragarðr),som er indrettet til Rævefangst. Landsl.7, 635 jvf 1."},{"a":"refhvarfabróðir","b":"m","c":"refhvarfabróðir, m. kaldes det Versemaal (den háttr), som har i anden og fjerdeVerslinje tvende som refhvörf hinandenmodsatte Ord, som staa adskilte fra hin- anden ved en mellem dem staaende Sta- velse. SE. I, 63212 (Hátt. II, 1222)."},{"a":"refhvarfaháttr","b":"m","c":"refhvarfaháttr, m. = refhvörf. SE. I, 632(Hátt. II, 1126)."},{"a":"refhvörf","b":"n pl","c":"refhvörf, n. pl. det Versemaal (háttr), hvis Kjendetegn er, at man stiller ved Sidenaf hinanden to Ord, som ere af indbyrdesmodsat Betydning, men derhos beggehave einnar tíðar fall (dvs. ere \"isochrona\"S. 6239) SE. I, 6627 (Hátt. II, 925 fg)."},{"a":"refill","b":"m","c":"refill, m. (jvf revle dvs. Strimmel, Stykkeaf en Væv eller Vævbred Aasen 600a57;dansk riffel dvs. et langt smalt Stykke Tøi,en Strimmel, ligeledes: en smal Strim- mel Jord Molbech d. Dialektlexikon S.44723; revel dvs. en Strimmel, et smaltStykke, f. Ex. af et Fiskegarn, en Jord- strimmel mellem Torvmyrene l. c. S. 4463;jvf kv. sarka som ifølge Ahlqvist de vest-finska språkens kulturord S. 23 i sig forener Betydningerne Agerteig og Vad-mel; se og refla 1 dvs. kante), langt StykkeTøi i samme Skikkelse, som da det kom fra Vævstolen (jvf vefr Flat. I, 10537), og hvori det særligen brugtes til dermedindvendig at behænge Vægge eller paaanden Maade pryde et Hus (jvf refil-tjald); refill = peripetasma (dvs. Om- hæng, Forhæng) Gloss. A. I17 (4125 fg);hann tók þar úr refil sextogan at lengdGísl. 2121 (se under höfuðdúkr); þá erþeir Þ. bjuggust um ok skyldu tjaldahúsin, en boðsmanna var þangat vánum kveldit, þá mælti Þ. við Þorkel:vel kœmi oss nú reflarnir þeir hinirgóðir, er V. vildi gefa þér Gísl. 2712jvf 2118-22; Þyri lét ofan taka allanhallarbúning en síðan lét hón tjaldaí staðinn blám reflum (grám vaðmálumJómsv. 5813; svörtum tjöldum ok grámvefjum Flat. I, 10537) Fm. XI, 171;refla þessa viljum vér gefa þér -, erþú mátt vel prýða stofuna þína meðBp. I, 8779; stóð þá kerlingin upp okklæddist ok fal sik á bak reflunum okleyndist svá at verða vís þess, er þargerðisk Str. 7727; blandt Inventariet paa Erkebiskopsgaarden i Sundnes (SaxhaugSogn paa Nordsiden af Trondhjemsfjor-den) nævnes 3 refla item 2 dúka tilundirtjöld Bolt. 16818; fær ek honomhœgindi mítt mesta o. s. v., en húsprœyhans Jerðruði refla forna með undir-tjöldum ok hœgindi - DN. II, 455 fg;til stofona (tilhørende Velo Præbende iOslo) gefuer ek kistasengen -, einræfuil, sem ek fekk eftir Hakon Þores-son med undirtjollom DN. II, 62726 fg;ein reiuill þrjatighi alnæ langr okfjorskeptu nitian alnæ mæder undir-tiauldhum ok sottdrupth firir fimmerker DN. IV, 32816 fg; blandt In- ventaret ved Ylmheims Kirke i Sognnævnes tveir lutir af korinum tjaldaðirmeð reflom fornom með undirtjöldum;item útar í kirkju fjórir reflar fornirmeð undirtjöldum Kalfsk. 8323. 25. Med Hensyn til Anvendelsen af reflar paa Is-land til dermed at pryde Kirkerne kan her kun henvises til Oxf. 488b1 fgg, da Adgang til at benytte Fortegnelserne over dissesInventarium desværre endnu ikke er ble- ven tilgængelig i DI. Jvf. rekkjurefill."},{"a":"refill","b":"m","c":"refill, m. i blóðrefill, tannrefill synes at være et andet Ord eller have en andenBetydning end det foregaaende Ord."},{"a":"refilstigr","b":"m","c":"refilstigr, m. Vei paa hvilken man færdes useet, ubemærket ligesom naar man skjuler sig bag et Væggetæppe (se Str. 7727 un- der refill; jvf hin neðri leið, hit neðra,under neðri); Gylfi sá mann í hallar-durum -; sá spurði hann fyrr at nafni,hann nefndist gangleri ok kominn afrefilstigum SE. I, 3413 fg (jvf fór meðlaun S. 3217). Samme Betydning synes Ordet at have Flat. I, 21415. Den Fm.XII, 701 fgg og Lex. poet. 649a under refill givne Forklaring synes derimod lidet acceptabel og Henvisningen til Lex.mythol. S. 781 synes feilagtig."},{"a":"refiltjald","b":"n","c":"refiltjald, n. Væv (vefr, refill) som bruges til dermed at dække, pryde Væggene i et Hus; refiltjald = mlat. cortina (se DuCange I, 123934 fgg; Diez I, 14031; fr.courtine). Gloss. I, 1523."},{"a":"refjur","b":"f pl","c":"refjur, f. pl. Fortræd, Forurettelser; ermér þess ván -, þegar várast, at þeirmunu stefna hingat í fjörðinn; munuþeir gera yðr íllar refjur (allar únáðirFlat. II, 6724; mikinn úfagnað Fm.VIII, 3715); marga hindrvitni hafi þérþá, er ek sé til einskis koma -; þóttimér þá betri siðr, er menn vóru heiðnirkallaðir, ok vil ek hafa mat mínn enengar refjur (under Paaskud af, at deter Juledag imorgen og derfor skylt atfasta í dag L. 7 fg) Grett. 7711."},{"a":"refjusamr","b":"adj","c":"refjusamr, adj. tilbøielig til Uredelighed, til ved Udflugter at unddrage sig forOpfyldelsen af sine Forpligtelser; refju-samr í fjárreiðum Vígagl. 178; Þ. varmaðr úrefjusamr ok réttlátr ok úáleit-inn við menn Eg. 88 (22514)."},{"a":"refkeila","b":"f","c":"refkeila, f. Hunræv (se under keila 1).Háv. 4618; Fld. II, 4139. 16. 23."},{"a":"refla","b":"v","c":"refla, v. (að) kante, forsyne Klædningsstykke med en Strimmel som Kantning, Bord,Bræm; guðvefjarskikkju fóðraða hvít-um skinnum en reflaða svörtum safalaEr. c. 5 (S. 137)."},{"a":"refla","b":"v","c":"refla, v. (að) undersøge, ransage, efterforske; var at reflat í hljóði, hverr þar mundivera guðs vinr Heilag. I, 2540 (Pr. 44324);ef hón játtar því (nl. ráði), þá sé nefndirváttar við, ok þess í millum sé reflat,(&vl skal prófa; jvf rannsaka L. 21),at engi finnist meinbugir á JKr. 4014;hverr prestr skal kross skera, er heldrkirkjusókn, ok láta fara fyrir helgumdegi hverjum ok föstudegi - -, enef hann gerir eigi, sem mælt er, eðamisskerr hann krossa eða reflar eigi,þá - Frost. 2, 224; jvf JKr. 204; efþingsboð ferr eða hvertki goð sem ferr,þá skal ármaðr refla (&vl refsa) áfyrsta þingi ok hafa sótt fyrir þriðjaþing Frost. 2, 235."},{"a":"reflan","b":"f","c":"reflan, f. Undersøgelse, = próf, rannsak,raun; ef bygðarfleyt er, at maðr hefirfrændkonu sína -, þá gefi biskups um-boðsmaðr honum sök á því ok stefnihonum þing til reflanar (&vl undan-fœrslu, jvf til raunar Gul. 2622 fg) Grág.69 (Grg. I, 22512). 427."},{"a":"refligr","b":"adj","c":"refligr, adj. eiendommelig for, henhørende til Ræv (refr); lymska refligrar slœgðarThom. 947; reflig krúna (dvs. krúna sam-sett refalhölum) Thom. 9433 jvf 39."},{"a":"reformasótt","b":"f","c":"reformasótt, f. Ringormsygdom. Hkr. 62813(Fris. 25429)."},{"a":"reformr","b":"m","c":"reformr, m. Ringorm; ogsaa = reforma-sótt; vanheilindi þat, er menn kallareform Fm. VI, 4382 fg."},{"a":"refr","b":"m","c":"refr, m. (G. -s, N. Pl. -ar) Ræv, lat. vulpes.Stj. 41236. 4132; slíkt er ok mælt umulf ok ref, ef þeir ero farðir út hingatGrág. 37313 (jvf Grg. II, 18912); sá ek,at refr nökkurr skauzt ór urðum Anal.18015 (Pr. 548 fgg); lærðir menn hræðaoss við helvíti, sem kona hræðir barnsítt; þegi þú, barn! segir hón, ek lætrefinn at þér, ef þú þegir eigi Hom.21217; kom Egill at (nl. Helga) ok fékktekit í kápuna: Helgi lét lausa kápunaok hljóp í kirkjunna; þá mælti Egill:þar sá refr rakka, en rakki hafði allsekki Sturl. II, 996; var þat allt jafn-snimma, at landsfolkit sté á bryggju-sporðinn ok hinir kipptu at sér; oksá þá refr rakka, en rakki hafði allsekki Þel. J. 416; putt! putt! skömmhunda! skitu refar í brunn karls Fm.VII, 217; þú ert mestr í málinu semrefarnir í hölunum Háv. 922; jvf Fm.VIII, 35010; refsins slœgð liggr í hal-anum Thom. 35635 jvf 31; slœgr sem refrFlat. II, 33019; Bp. I, 75035."},{"a":"refsa","b":"v","c":"refsa, v. (st og að) straffe, revse; þeir erovíst refsingar verðir, er flærðsamlig bréfero til send, ef þeir vilja eigi refsalygiliga flærð -; þeir höfðingjar, ereigi gá at refsa flærðsamliga beiðsla-menn, þá - Anecd. 2021. 24 (2522. 263);refsa e-m e-t dvs. straffe en for noget: konungr bannaði mönnum hernað innanlands ok rán öll, útan hann sjalfr létirefsa mönnum rangyndi sín Flat. I,36313; lof sé várum dróttni, er hannpínir sína vini ok refsar þeim ókynniHeilag. I, 4451; skal ek refsa honum,sem vert er, þenna glœp Flov. 12523;refsa e-m dvs. straffe en (= refsa e-nAnecd. 20, jvf refsa e-m e-t): guði hefirekki jafnleitt verit sem ofmetnaðar-menn, hefir hann ok þeim harðastrefsat Fm. VIII, 2409; ofsíðla hefi ekrefst þeim Klm. 2935; jvf 31626."},{"a":"refsan","b":"f","c":"refsan, f. Revselse. SE. I, 4562."},{"a":"refsing","b":"f","c":"refsing, f. d. s.; rétt refsing Kgs. 14619;stríð refsing Kgs. 1482; konunglig refs-ing Kgs. 14625. 1474; konungs refsingKgs. 14818 jvf 14; laga refsing Landsl.Indledn. (NL. II, 912); gera refsingarmeð manndrápum Kgs. 14615; veita e-mrefsing dvs. straffe en: hann veitti stórarrefsingar þeim, er eigi vildu hlýða hansorðum OH. 6011 jvf 20534; hafa refsingdvs. lide Straf: hann lét líka refsinghafa ríkan ok úríkan OH. 19021; hinirskyldu haft hafa refsing, er til höfðugert Nj. 90 (13712); verða fyrir refs-ingum dvs. rammes af Straf, Kgs. 14825;sæta refsingum d. s.: Eg. 22 (4015); Fm.XI, 2426."},{"a":"refsingafullr","b":"adj","c":"refsingafullr, adj. = refsingasamr. Fsk.26622."},{"a":"refsingardómr","b":"m","c":"refsingardómr, m. Straffedom. Kgs. 14818;Barl. 9334."},{"a":"refsingarlaust","b":"adv","c":"refsingarlaust, adv. ustraffet, uden at vorde straffet; er þér þess ekki biðjanda, atEgill fari r. héðan -, slíkt sem hannhefir til saka gert Eg. 63 (14720 fg);engi man sá vera, er þessum orðummælir fyrir Svía konungi, at r. komistá braut OH. 5335 (Flat. II, 5910)."},{"a":"refsingarleysi","b":"n","c":"refsingarleysi, n. Efterladenhed, Slaphed i at straffe; at refsing hans væri eigiofstríð fyrir líknarleysis sakir eða of-veik fyrir refsingarleysis sakir Kgs.109 &vl 3."},{"a":"refsingarmaðr","b":"m","c":"refsingarmaðr, m. Person hvis Pligt det er at faa dem straffede, som have for-tjent Straf; á hann at liggja undirharðum dómi refsingarmanns (= lat.severitati subjaceat judicantis) Anecd.2032 jvf 28 (2614 jvf 9)."},{"a":"refsingarsverð","b":"n","c":"refsingarsverð, n. Straffens Sværd; hanum(nl. konungi) hefir guð ok í hendr seltrefsingarsverð þat, er hann skal höggvameð, er þarf -; hann (nl. Salomon)lagði Joab undir refsingarsverð Kgs.17118. 20."},{"a":"refsingarvöndr","b":"m","c":"refsingarvöndr, m. Kjep som bruges til dermed at straffe, revse (jvf ráðningar-vöndr). Kgs. 1537. 10 fg; Stj. 65114 fg."},{"a":"refsingarþing","b":"n","c":"refsingarþing, n. Ting som holdes i det Øiemed paa samme at faa idømt For- brydere Straf, = refsiþing (OH. 8810);svarer til gsv. ræfsingaþing (Schlyter519a) Flat. II, 1721, hvor der er Tale om svenske Forhold."},{"a":"refsingasamr","b":"adj","c":"refsingasamr, adj. nidkjær, streng til atstraffe. Stj. 55230; mönnum þótti hannharðr ok refsingasamr OH. 19028 (Flat.II, 31637); hann (nl. Sigurðr konungrJórsalafari) var stjórnsamr, ok refsinga-samr, hélt vel lögin, ok var ekki mikilllagamaðr Mork. 16837."},{"a":"refsiþing","b":"n","c":"refsiþing, n. = refsingarþing. OH. 8810."},{"a":"refst","b":"f","c":"refst, f. (N. Pl. -ir) = refsing (= gsv. ræfst Schlyter 519a). DN. VII, 100(11834); laga refst (= laga refsing i Texten) Landsl. Indledn. (NL. II, 9&vl 20); líkamlig refst eptir lagadómiNL. IV, 3521."},{"a":"regi","b":"f","c":"regi, f. = ergi, ragskapr (jvf argr, ragr);bera þeir upp þetta íllmæli - -, atRefr hafi fyrir regi sakir gjörr veritaf Íslandi Krók. 1622 (jvf Refr hinnragi Krók. 162. 9); var hann (nl. Refr)ekki í œði sem aðrir karlar, heldr varhann kona hina níundu hverja nótt okþurfti þá karlmanns, var hann þvíkallaðr Refr hinn ragi Krók. 1617."},{"a":"regiligr","b":"adj","c":"regiligr, adj. utugtig, vellystig, lat. mollis;leikr sá var kærr mönnum -, at kveðaskyldi karlmaðr til konu í dans blautligkvæði ok regilig ok kona til karlmannsmansöngsvísur Bp. I, 23736."},{"a":"regimaðr","b":"m","c":"regimaðr, m. Kujon, = ragr maðr; þúert regimaðr (Texten: þú reyndist ragrsem geit) Klm. 398 &vl 9; er því íllaráðit fyrir því, at engi er meiri regi-maðr í allri landeign konungs Klm.8021; hann var hreystimaðr mikill athug ok fullr gerninga, sá hefir mæltat drengmanns lögum, at fyrir alltveraldar gull vill hann eigi vera kallaðrregimaðr Klm. 50319."},{"a":"regin","b":"n pl","c":"regin, n. pl. (Gen. ragna) høiere Væsen som raader over Menneskenes Skjæbne (jvf got. ragin, ght. ragin, regin GraffII, 383; se og DM.3 23 fg; J. GrimmReinhart Fuchs CCXL fg); þá génguregin öll á rökstóla, ginnheilög goð,ok um þat gættust o. s. v. Vsp. 6. 9;fjöld ek fór, fjöld ek freistaða, fjöldek reynda regin Vafþr. 3. 44 o. s. v.;holl regin Lok. 4; blíð regin Lok. 32;nýt regin Vafþr. 25; regin heita goðheiðin, bönd ok rögn SE. II, 430 (514);mæla rán ok regin se under rán. Jvf.ragnarökkr."},{"a":"regindómr","b":"m","c":"regindómr, m. stor Dom? kemr hinn ríkiat regindómi öflugr ofan, sá er ölluræðr Vsp. 63 (58. 65)."},{"a":"regingrjót","b":"n","c":"regingrjót, n. store Stene? mun-at þúhalda Hleiðrar stóli, rauðum hringumné regingrjóti Grott. 19 (20) = SE. I,38814."},{"a":"reginkunnigr","b":"adj","c":"reginkunnigr, adj. meget klog? þá hrautvið inn reginkunngi baldr í brynju sembjörn hryti Hamd. 26."},{"a":"reginkunnr","b":"adj","c":"reginkunnr, adj. af guddommelig Slægt, Herkomst? þat er þá reynt, er þú atrúnum spyrr enum reginkunnum þeim,er görðu ginnregin ok fáði fimbulþulr,þá hefir hann bazt, ef hann þegir Hm.79 (80)."},{"a":"reginnagli","b":"m","c":"reginnagli, m.? þar (nl. á Hofstöðum) léthann reisa hof, ok var þat mikit hús;vóru dyrr á hliðvegginum ok nær öðrumendanum, þar fyrir innan stóðu önd-vegissúlurnar, ok vóru þar í naglar;þeir hétu reginnaglar Eb. 4 (1613); Th. Möbius (Altnord. Gloss. S. 3412) jevn- fører lat. clavi sacri med Henvisning til Preller röm. Myth. S. 231."},{"a":"regla","b":"f","c":"regla, f. 1) Stang, hvis Sider følge eller danne en ret Linie, lat. regula; sá ek -ok gulliga reglu eðr réttiskíð (= t.rechtscheit) vagandi 50 skillinga (=Vulg. regulamque auream quinquagintasiclorum) Stj. 36319 (Josva 7, 21); jvfDu Cange III, 56622. 64. 67. 2) Regel, som skal følges, hvorefter man skal rette sig;lat. regula; gæta reglu heilagra laga -,varðveita rétta reglu heilagrar messuok allra tíða Kgs. 1364 fg. 3) Ordens- regel, Tugt og Regler, som de ere under-givne, der tilhøre en vis Munke- ellerNonneorden, = regula; ef munkrinner úhlýðinn ábóta sínum -, þá skalhann þegar vera út rekinn frá heilagrireglu ok ór klaustra sínum ok haldinnsem einn leikmaðr Kgs. 1524."},{"a":"reglubróðir","b":"m","c":"reglubróðir, m. Ordensbroder, mandligt Medlem af en geistlig Corporation, somer forpligtet til at leve efter de for sammegjældende Regler (canonice, regularitervivere Du Cange I, 75371 fg); hann (sá)gjörla, at þat var í móti guðs lögum,at reglubrœðr væri úti í veröldu semaðrir veraldarprestar Bp. I, 84020."},{"a":"reglufaðir","b":"m","c":"reglufaðir, m. Stifter af en Munkeorden, af reglulíf eller reglulifnaðr; Dominicusreglufaðir predikabrœðra Flat. III,52526."},{"a":"regluhald","b":"n","c":"regluhald, n. 1) Iagttagelse af reglulög;ganga undir regluhald dvs. underkaste sig reglulög, gaa i Kloster, Flat. II, 32127. 2) regelbundet, regelmæssigt, ordentligtLevnet i Alm.; hjónskapr er rétt reglu-hald, ef þat er rétt haldit NBKr. 151."},{"a":"regluhús","b":"n","c":"regluhús, n. Kloster, = reglulifnaðr; þatmundi sýnast - vel fallit -, at einnhverr af reglulifnaði væri kjörinn tilsætis í Cancia, því at Augustinus fyrstierchibiskup var af regluhúsi kominnThom. 3152."},{"a":"reglukanunkr","b":"m","c":"reglukanunkr, m. Kannik som er under- given Klosterlivets Regler, mlat. canon-icus regularis (modsat c. secularis Du Cange I, 753) Thom. 286. 26."},{"a":"reglulifnaðr","b":"m","c":"reglulifnaðr, m. = regluhús; se under dette Ord."},{"a":"regluligr","b":"adj","c":"regluligr, adj. 1) ved Regler ordnet, dertil knyttet, deri bestaaende; fornra feðraregluligr réttr = lat. antiquorum pa-trum canonica institutio Thom. 6011. 30;upp skulu vera lesnar opinberliga fyriralþýðu sinn á hverju ári at öllum bi-skupsstólum regluligar skipanar heil-agra feðra þær, sem - Stat. 23323. 2) ? þóttist hón standa í nökkurriregluligri liniu (= lat. in quadam linea(&vl regula) lignea) Heilag. I, 1248. 33 fg."},{"a":"reglulög","b":"n pl","c":"reglulög, n. pl. Lov som indeholder For- skrifter, Regler for deres Liv, som tilhøreen geistlig Stiftelse, ere Medlemmer afen geistlig Orden; var þar (nl. í munk-lífinu L. 38) mikill munkasafnaðr fagr-liga þjónandi undir reglulögum Heilag.II, 8540."},{"a":"reglumaðr","b":"m","c":"reglumaðr, m. Person som skal indrette sit Levnet, føre sit Liv i Overensstemmelsemed reglulög, mods. veraldarmaðr; fyrir-boðit er öllum klaustranna formönnumat taka nökkurn reglumann meðr kaupieða skildaga, svá at taka próventumennútan biskups samþykki Stat. 27935 fg jvf28019."},{"a":"reglustaðr","b":"m","c":"reglustaðr, m. kirkelig Stiftelse, hvis Lem- mer ved reglulög ere bundne, forpligtedetil regluhald, = regulustaðr; menn fórutil kanokasetrs Þorláks ábóta ór öðrummunklífum eða reglustöðum Bp. I, 9717."},{"a":"reglusystir","b":"f","c":"reglusystir, f. Kvinde som ved reglulög erforpligtet til regluhald. Stat. 2803 fg."},{"a":"regn","b":"n","c":"regn, n. Regn; regn hafði verit mikit umdaginn Nj. 8 (1523); jvf Fld. II, 372;lát hann nú svá gera, at veðr sé skýjatá morgon en regn ekki OH. 10810 (Flat.II, 19014); þar váru vellir blautir, því atregn höfðu verit mikil Eg. 72 (17131);landit er blautt, ok þegar regn koma,þá er úvært at búa þar, sem lágt liggrFlat. VI, 1361; nú er sá tími, er -sízt er regna ván Stj. 4494."},{"a":"regna","b":"v","c":"regna, v. (nd) regne (lat. pluere), = rigna;sá, er svá regnir (lat. pluit) yfir rang-láta sem yfir réttláta Hom. 1112 jvfFm. X, 32330 (Matth. 5, 45); guð hafðiþá eigi regna látit (= non pluerat)yfir jörðina Stj. 309 (1 Mos. 2, 5)."},{"a":"regnbogi","b":"m","c":"regnbogi, m. Regnbue. Stj. 6221; Pr. 7017;Elucid. 6611; SE. I, 6017."},{"a":"regnél","b":"n","c":"regnél, n. Regniling, Regnbyge. Kgs. 8213."},{"a":"regnligr","b":"adj","c":"regnligr, adj. af Beskaffenhed som Regn;regnlig dögg Kgs. 13230; S. hlóð heyi -,en honum þótti heldr regnligt gerastFlat. I, 52131."},{"a":"regnsamr","b":"adj","c":"regnsamr, adj. regnfuld; ek hygg, at hón(nl. vikan) mun verða regnsöm Eb. 30(5226)."},{"a":"regnskúr","b":"f","c":"regnskúr, f. Regnbyge. Kgs. 5214."},{"a":"regnvatn","b":"n","c":"regnvatn, n. Regnvand, Vand, som falderned i Regnveir. Pr. 30621."},{"a":"regula","b":"f","c":"regula, f. de for Klosterlivet gjældende Regler, = regla 3; ganga undir re-gulu (= ganga undir regluhald Flat.II, 32127) OH. 19517."},{"a":"regulubók","b":"f","c":"regulubók, f. Bog som indeholder regula.Heilag. I, 6617."},{"a":"reguluhald","b":"n","c":"reguluhald, n. = regluhald. Bp. I, 9630."},{"a":"regululíf","b":"n","c":"regululíf, n. Liv som føres i Overensstem-melse med regula. Bp. I, 9620."},{"a":"regulustaðr","b":"m","c":"regulustaðr, m. geistlig Stiftelse, hvis Lem- mer skulle føre sit Liv i Overensstemmelsemed regula; hann setti regulustað íÞykkvabœ Landn. 4, 10 jvf &vl (seBp. I, 961 fg)."},{"a":"reið","b":"f","c":"reið, f. (N. Pl. -ar) 1) Riden, Ridning; sendi faðir mínn til mín einn dag, atek skyldi búa 2 hesta til reiðar Fm.VI, 13016; var honum þá fenginn hestrtil reiðar, en með því at hann varúvanr reiðum, þá - Fm. VI, 21026 fg jvfLaxd. 21 (536); tóku þeir nú á reiðmikilli (dvs. de gave sig nu til at ridehurtigt afsted), ok var allgótt at ríðaofan eptir heraðinu Sturl. II, 16025 jvf 14;nú er séð reið manna fjögurra dvs. nu ser man fire Mænd ride, Heið. 31 (3697);var ok nú sén reið þeirra FinbogaVatsd. 35 (5629); Rafn var riðinn út íEinarshöfn til skips ok var einn í reið(dvs. og red alene) Flóam. 9 (12631); hestrgóðr at reið dvs. god Ridehest: þeir vórubeztir hestar at reið í heraðinu Nj. 52.Med Hensyn til det Veistykkes Længde,som en rider den Hest, han har taget iBrug, skjelnes der mellem hin meiri reiðog in minni reið Grág. 20715 fg. 2) Vogn, Kjøreredskab (jvf lat. rheda); Þórr áreið þá, er hann ekr, en hafrarnir dragareiðna SE. I, 901 fg; Brynhildr var síðanbrend, ok var hón í reið þeirri, er guð-vefjum var tjölduð; svá er sagt, atBrynhildr ók með reiðinni á helvegHelr. Brynh. Indledning; jvf henni varekit í reið einni o. s. v. Flat. I, 35513. 3) Tordenveir; gaf guð þegar á þeimadegi reiðir ok regn (Vulg. voces etpluvias) Stj. 4497 (1 Sam. 12, 17); þvínæst flugu eldingar ok reiðar Jómsv.741; þar fylgdu reiðar ok eldingar -,heyrði þó gný mikinn af reiðunum okaf íllviðrinu Fld. I, 3721. 5; ef reið lýstr(nl. fénað), þá skal únýta Borg. I, 1524;sú reið hin sama, er yxnina hafði slegit,slær undan honum annan fótinn Mar.50825."},{"a":"reiða","b":"f","c":"reiða, f. 1) hvad der udkræves til Hjælp ved en Gjerning, tjener til at afhjælpeen Fornødenhed; at þeirri veizlu vannstallt sjalft, bæði vist ok öl ok öll reiða,er til veizlunnar þurfti SE. I, 3385; einkona hafði vanheilso mikla -, hón reisupp ór rekkjo lotom ok vann at nökk-verjum hlut til reiðo sér Bp. I, 3535;síðan tók sá hinn ungi maðr við hon-um í herbergi síno ok fékk honum allareiðo gnógliga Post. 13135; freyja mínes vanheil ok líkþrá, ok vinn ek til reiðookkr báðum Post. 13522; lét Clemensbúa farskost góðan til handa Barnabepostola ok fékk alla reiðo á skip þatþá, er hann þurfti at hafa Post. 13215;ef prestr syngr messo svá, at hannhefir eigi þessa reiðo til, alla amettook messoserk - - ok bœkr svá, athann bjargist við, ok ljós ok 2 mennfastandi aðra en hann sjalfr DI. I, 24333;prestr skal eigi svá fara heiman -, athann hafi eigi þá reiðu alla með sér, erhann megi barn skíra Grág. 35. 10 (Grg.I, 425 jvf 52); ef sá bóndi er kvaddrvættis, er eigi á þingfararkaupi atgegna, eðr griðmaðr þess vættis, erhann mætti eigi ór segjast, þá er réttat kveðja í gegn hvárom tveggja þeirraallrar þeirrar reiðo, er til þingfararþarf at hafa Grág. 3287 jvf 17. 22 (Grg. II,20111. 26) jvf Grg. I, 11916; ármaðr hverrí fylki leggi mat ok fé í hömlur 3 yfirþvert skip ok alla reiðu Frost. 7, 143;hásetar skulo slíkt reiða búöndum aptrbæði matar ok fjár, sem tala rennr tilok þeir hafa úlaunat, en ef þeir erolengr, en þeim var reiða til fengin okfé, þá skulo bœndr til bœta Frost. 7,212; Erlendr af Húsabœ ór Heggni gafFilippo konungsnafn ok dœmdi honumleiðangr, róð ok reiðu Fm. IX, 3616 jvf&vl 8; hann (nl. Pharao) bað þá faraeptir feðr sínum ok flytja þangat alltlið sítt -, ok lézt hann þá mundu fáþeim alla reiðu (= alla þá bezta luti,sem í bíðr allri Egipto Stj. 2216 =Vulg. omnia bona Ægypti 1 Mos. 45,18) Pr. 766. 2) Gjerning, Forretning, som paaligger en som Pligt, som hanhar at udføre; i skyldarreiða: þetta áum nætr at vera hans skyldar reiðaeða sýsla Kgs. 10525; især om saadan Forretning, som Prest har at udføre: fylkisprestr eða annarr í stað hansskal heima vera ok gera mönnum reiðusína þeim, er þurfa Frost. 2, 172; sær- lig a) om Daab: ef barn lifnar (efteren Nøddaab), þá skal prestr veita þvíalla reiðu þá, er upp er þaðan frá, erþví er í vatn drepit; eigi skal skíra íannat sinn, ef rétt var at skírn faritGrág. 67 (Grg. I, 71); b) om Medde- lelse af Herrens Nadvere til en døende,\"Berettelse\" (embætti, þjónasta; jvfmlat. viaticum dvs. sacra eucharistia,quæ ægris et morituris datur Du CangeIII, 1306 fg); i Forbindelserne gera e-mreiðu, vinna e-m reiðu, fá reiðu: thasem sira Ásgaut giordhæ Ronnogo sineredho DN. I, 83018 (Aar 1454); aahörandes sere Pædher kappelaan uppaHoff, som hans reðhæ giordhæ i hansydherstæ tiidh DN. I, 89214 (Aar 1470);herre Kolbiörn Marteins son prestr áFágaberge giorde Hans Henriksyne allasína røøde, gud hans saal náde DN.I, 9256; er sú tíð kom, dróttinnvildi taka önd hans, þá mælti Alexisvið þann, er reiðo vann honom Heilag.I, 2521 (Pr. 4433); Hrafn lá þrjár nætrí sárum ok fékk alla reiðu ok andaðistsíðan Sturl. I, 13614. 3) Formuesan- liggende, = fjárreiða; varðar honumbrauthöfn hennar ok fjár hennar síðansem þau (nl. han og Hustruen) hafiengar fjárreiðor saman áttar, ok atengo er honom sú kona heimilli síðan,er skilnaðr þeirra var görr, heldr, ensú önnor, er hann hefir engar reiðorvið áttar Grág. 17218 (Grg. II, 4412). 4) Stilling med Hensyn til Tilfredsstil-lelsen af Livets Fornødenheder; á þeimskógi var svá hörð reiðan þeirra, at ekkivar at eta, nema börk af viði ok safi,ok þau ber, er undir snjó höfðu legitum vetrinn Fm. VIII, 323; gerðist núsvá hörð vistin ok reiðan á bjarginu, atlítit var til matarins annat en - Flat.II, 6984 jvf Fm. VIII, 440 &vl 13. 5) Beredskab, Stilling, hvori noget er til-gjængeligt, som giver Adgang til noget;i Forbindelserne vera til reiðu dvs. væreforhaanden, tilstede, tilgjængelig, saa atman har Raadighed derover: ek baðhann vetrarvistar, en hann kvað mérþat til reiðu at sitja þar svá lengi, semek vilda verit hafa Flat. II, 13714; þóat þeir hlutir sé eigi til reiðu at sendaAgulando Klm. 2299; nú er til reiðuskattrinn Klm. 229 &vl 3; til reiðu er(yðr) hér vetrvist Svarfd. 711; eldrinnok tréit eru hér til reiðu (= Vulg.ecce ignis et ligna) Stj. 13124 (1 Mos.22, 7); allt var til reiðu með þeim, semhón þurfti at hafa Fm. X, 1037; ogsaavera reiðu (for vera til reiðu; jvf reiðu-búinn): bjóðom vér ok handgengnummönnum ok öllum -, at þeir sé ok(dvs. okkr?) reiðu í fyrr sagðan dagDN. II, 53530 (Aar 1393); láta e-t tilreiðu dvs. oplade, overlade, indrømme (=láta e-t vera til reiðu): bað hann kon-ung V. fá sér herskip ok liðsmenn;konungr lét þat til reiðu Flat. I, 905;tók hann við þeim forkunnar vel oklét þegar til reiðu þat, sem þeir beidduHeilag. I, 67226. 6) Rede som man tager eller faar paa noget (á e-u), Besked, Kund-skab om noget; jarl spurði, hvert hannfœri þaðan; þeir kváðust eigi reiðurhafa á hent Nj. 89 (13316); konungrspurði, hvat Grímr hafði talat við hana,en hún kveðst eigi hafa hent reiðurá því Fld. III, 53019. 7) Udredsel, Be- taling som tilkom a) Biskoppen, b) Pre-sten; a) ef biskup kœmr í fylki eða ífjórðung, þá skal hann eða hans erend-reki þing kenna ok leggja eindaga tilþess, at hann vil reiðu sína hafa; þáer vel, ef menn reiða honum Gul. 96jvf 98-12; hverr maðr, er sitr svá, athann reiðir eigi biskupi reiðu eðaprestreiðu (&vl presti reiðu) Gul.2220 fg; Grjótgarðr N. lofaði - -herra Eysteini m. g. n. biskop í Osló- tighiu merker forngildar firir þet,at hann hafði ekki loket biskopsskatum tof ár - - ok ei reidhu giortmóti biskopenum sem aðir bœndro. s. v. DN. IV, 5349. 11; sakar þess, atbiskup hefir sjaldan farit hér með yðrvisiterandi, efar ymisa um, hvar honomreiðu gera skal: því sé yðr kunnigt,at þar sem tíundar gerast, taka prestarmóti biskupi sínum svá, at kirkjan afsínu uppheldisgózi hielper þeim allsekki þar til; svá berr ok bóndomþar, sem ei gerist tíund, reiða biskupikost ok hestafóðr úsköddu kirkjunnaruppheldisgózi; ok af því, at hér áÞelamörkinni hafa bœndr sik skilt (dvs.skylt?) at gera biskupi skatt á hverjuári ok reiðu þá, (er) hann ferr at fermabörn, ok presti reiðu fyrir tvá lutitíundar ok þriðja halda uppi kirkjumsínum, því bjóðum vér yðr bóndumöllum, at þér gerir svá saman reiðuna,sem á er lagt, þeim í hendr sem oss.- Skipum vér svá sem ok geymistvíðara hvar á Þelamörku, at þá erbiskup býðr reiðu sína út at gera -geri hverr með laups vyrði í smœri okaðrum þeim lutum, sem EJb. 57431-57511 (DN. IX, 187 S. 18725-1884).b) = gift, lagagift, prestgift, prest-reiða, reiðugift: ef hann (nl. prestr)vil eigi fara (nl. til erfðaölda eða sólo-ölda), þá skal hann þarnast tíundar(O. reiðu) sínnar þeirrar, er hann skaltaka 12 mánaðr ór þeirri manngerð,er ölgerð var í; en þá M. tíund (O.reiðu) skal sá maðr taka, er erfingier hins, er öl er eptir gört Gul. 23(152 fgg); ef hann (nl. fylkisprestr eðrannarr í stað hans) ferr frá nauðsynja-laust ok kœmr maðr með náunga sínndauðan eða á hann aðrar nauðsynjarok missir hann prest heima, þá hefirprestr fyrirfarit reiðu (= gift 1 Borg.1215. 15; 2 Borg. 2011; se under gift)sínni í þeim áttungi, er sá maðr erór, þá 12 mánaði Frost. 2, 144; efnökkorr er þen, er - heldr prestireiðo sína, þá - EJb. 57617 (DN. IX,S. 1891); hafa bœndr skilt sik at gera- presti reiðu fyrir tvá luti tíundarok (fyrir) þriðja halda uppi kirkju sínaEJb. 574 ned. L. (DN. IX, 18633). Lige- som reiða her betegner det samme som gift, lagagift, prestgift, reiðugift saa-ledes er skattr i flere Tilfælde vistnokintet andet end hvad der ellers kaldes reiða, noget som kan sluttes deraf at iTelemarken skjelnes mellem Tiendetagetog Skatlandet i Overensstemmelse medModsætningen mellem reiða og tíundGul. 23 (152 fg); der (nl. ved Telebrekke1/4 Fjerding sydost for Aaen Örvella)slipper Telemarken og Skatlandet, somhör til Hammers Stigt; och Tindtagetbegyndis der, som hör til Oslo StigtJ. Nielsens Visitatsbog S. 39823 jvf167. 9 fg. Jvf. H. J. Wille Beskrivelseover Sillejords Prestegjeld S. 2827-28318; P. A. Munch d. n. F. HistorieUnionsperioden II, 356."},{"a":"reiða","b":"v","c":"reiða, v. (dd) 1) sætte noget i en halv- cirkelformig Bevægelse, hvorunder det erfæstet til et vist Punkt som Bevægelsens Centrum, saa at det ríðr (se ríða 1); semtil skipaðir menn reiddu (&vl hrœrðu)fœtr bjarnarins með fyrr sögðum hætti(se L. 18 fgg), sýndist, sem björninnþrammaði fyrir tjaldinu ok flutti þatClar. 927; Þórolfr reiddi ketilinn afeldinum, en feldi á ullarhlaðann oklagði út remmuna, svá at þeir Þ. máttueigi vera allnær dyrunum Vatsd. 28(4510), jvf ríða Hm. 137; dag ok nótthafa gengit valslöngur þær, er eigi hafafærri menn reitt en 3 hundröð Didr.27414 (jvf reið galgatréit under ríða 1). 2) hæve, løfte det Vaaben, hvormed manvil hugge eller som man vil kaste, forderved at give det en stærkere Fart, saa at det kan ramme haardere (jvf Aasen590b2 fgg) = reiða upp; hann sá engil-inn standa með reiddu sverði ok svásem búinn at höggva Kgs. 15930; hljóphann þá fram með reidda öxina (jvfreiddi upp öxina Fm. I, 18024) Fm. I,18110; jvf Sturl. I, 31131; Sn. tók þáupp stein ok reiddi, hann mælti: sénú við, Hallr! en hann sendi Rögnvaldistein þann Sturl. I, 3091. 3) lægge, bære noget saaledes i Ligevægt paa etvist Understøttelsespunkt, at det hvilerderpaa; sá ek, at fjándinn hafði rifitupp galgann ok reiddi um öxl, ok tóká ferð œsiligri eptir mér Pr. 41420;Bursti hafði þá akrkvísl í hendi okhann reiddi um öxl kvíslina OT. 825;ekki hafði hann höggvápn annat, enhann reiddi mykireku sína um öxlFinb. 6011; hein hafði hann fyrir vápnok reiddi of öxl SE. I, 27419; hann errjóðr í ásjónu mjök, hefir hann ok annatmisþyktarmark, þat er stór palmastikareidd um öxl Post. 50621. 4) bringe noget ud af Ligevægten, saa at det hæl-der mod sit Fald; Björn hinn bretskireiddi sik til falls - ok féll fyrir fœtrÞorkeli leiru flatr, Þorkell féll umhann Fm. I, 18111; kastat var klæðiyfir höfuð honum ok tekinn upp afjörðu -, síðan var farit með hann okreiddr til falls, en þar var undir sjór,ok var keyrðr á kaf OH. 13926 (Flat.II, 24321); Hemingr gengr upp á fjallit,stígr á skíð sín ok rennir ofan fyrirfjallit -; honum kastaði aldri svá, atei yrði undir honum skíðin, ok þvínæst kemr hann þar niðr, sem þeirvóru, ok styðr niðr skíðageislanum, erhann kemr á fram á bjargit, ok hleyprí lopt upp; skíðin hlaupa fram undanhonum, hann kemr fótum undir siká framanverðu bjarginu, hann reiðir(upersonl.) mjök, hann þrífr í skikkjunakonungs Flat. III, 40921; reiðit hanaaf baki (nl. Hesteryggen), svá at hónfalli Heið. 22 (33921). 5) veie, udveie, betale, levere noget (til en, som har Kravderpaa, skal have det) (jvf reizla 1); varþat at kaupi með þeim, at Ólafr skyldireiða þrjár merkr silfrs fyrir löndinLaxd. 24 (6212); K. Ormsson fékk S.brœðr sínum - sítt umboð at sœkja I.stjúkmóður sína ok fyrirsögn at veitafyrir því tolf m. bóli í Hyllini, er faðirþeirra átti, aura at reiða ok alla lögligasókn ok svör firir at hafa DN. II, 23216;nú leigir maðr gull eða silfr at manni-, þá skal hann leigu af reiða, sem ávar lögð Gul. 422; hann bað Sigurðláta vega féit, ok reiddist þat vel (=vóru vel vegnar Fm. VII, 14620) 5 merkrMork. 18518; settust þá niðr ok reiddu(= vógu Flat. II, 24810) þá silfrit OH.15739; reiða nú silfrit, ok váru þat þrjármerkr vegnar Laxd. 12 (1912 jvf reizlaL. 10); síðan vóru teknar skálir ok met(= reiðlor Mork. 214), var þá reitt ísundr féit ok skipt öllu með vágumFm. VI, 18317; leysti Ísleifr þá alla afhendi ok gékk í hvalgrafir ok reiddihverjum þrjár vættir Sturl. I, 13215;reiðir hann rangar vættir eða mælirrangar alnar Grág. 2901 (Grg. II, 16914);skulo konungs þrælar taka við korniþvísa, ok (vér) reiða allt vættum okmælum Heilag. II, 2937; ek heit yðrþví, at eigi munit einskis mælis missaþá, er þér reiðit kornit af hendi Heilag.II, 2939 fg; Æsirnir reiddu Hreiðmariféit Völs. 1148 (c. 14); á bóndinn atsínu heimili at stefna þar um kaup (dvs.den griðmaðr lovede Løn), ef hann hefirreitt (dvs. betalt den) Grg. I, 13322; vaktiS. til við bóndann, ef hann vildi seljasveininn við verði, man ek nú þegarreiða verð firir Fm. X, 2274; þá mæltiHöskuldr: hversu dýr skal sjá kona,ef ek vil kaupa? Gilli segir: þú skaltreiða (= gjalda L. 29) fyrir hana þrjármerkr silfrs Laxd. 12 (1823); jvf Grg.II, 10610; þessa skikkju kaupir Haukrok reiðir fyrir festarpening ok gengrí brott ok eptir fénu Flat. I, 57723;hvar er nú þat gull, er þú reiðir (=leiðir Fris. 2075; leggr Fm. VI, 18327)nú hér í gegn (= í móti Flat. III,31014; Hkr. 56425) þessom knapphöfðaMork. 2111; ef biskup kemr í fylki eðaí fjórðung, þá skal hann - þing kennaok leggja eindaga til þess, at hannvill reiðu sína hafa; þá er vel, ef mennreiða honum Gul. 96; hverr maðr er sitrsvá vetr 3, at hann reiðir eigi biskupireiðu eða presti reiðu Gul. 2220 jvf&vl. 6) bevæge paa saadan Maade som naar de Ting sættes i Bevægelse,der flyde paa Havets Overflade; nú reiðamik stórar bylgjur mikils sjófar okmargar hríðir á hugar skipi Heilag.I, 14929; upersonl. sem hann reiðir íbylgjum þessarrar áhyggju sem í stóruhafi, ok hann má eigi finna sér nyt-samliga höfn Mar. 8409 jvf 11287. 119426;lögðu þeir þá í rétt ok létu reiða fyrirnökkurar nætr Eg. 60 (13312). 7) selv ridende føre noget med sig paa Heste- ryggen (jvf Aasen 590b6); Egill baðÞórð at fara með honum til leiks; þávar hann á sjaunda vetri; Þórðr lét þateptir honum ok reiddi hann at bakisér Eg. 40 (7717); af því varð myrkritok svá vindrinn, er henni feykti ofantil naustanna; þeir V. höfðu þar verití naustinu, ok tóku þeir við Þóru okreiddu brott Vem. 1469 (jvf L. 25 fgg);riðu þeir þá austr yfir Markarfljót okfundu þar konur snauðar, ok báðu (nl.þær), ar þær skyldi reiða yfir fljótitvestr Nj. 113 (1426) jvf 113 (14219. 21);reið hann þá heiman -; hann reiddií knjám sér kistu vel mikla Eg. 61(13917); ef maðr fiðr (nl. dróttinsdag)sauð einn um haust í rétt, ok (dvs. da)er honum rétt at fara heim með, hvártzhann vill reiða eða annan veg með faraGrág. 2928 (Grg. I, 254); ef fé mannsverðr sjúkt í haga úti, ok er honumrétt at reiða heim, ef þat hefir þá heldrlíf sítt Grág. 2817 (Grg. I, 234); ef maðrfœrir bú sítt dróttinsdag í fardögum,þá er honum rétt at reka málnyto sínatil þess bœjar, er hann skal búa þaumisseri, eigi skal þá reiða yfir vötneða ferja Grág. 2926 jvf 303 (Grg. I,254 jvf 7); hann sá þar tvá menn á hest-um þá, er reiddu millum sín eina langatróðu, ok vildu þessir ríða inn jafnframum port musterisins, en þeir máttu þateigi fyrir trénu, er þeir höfðu á herð-unum Heilag. II, 54811; þau sá einndag, at 10 menn áðu í enginu -, þeirvóru allir í litklæðum, vesl hafði einnyfir sér ok slœður af góðu klæði -;hann brá sverði ok sneið af neðan þat,er saurugt hafði vorðit í reiðinni - -;hann kvaðst eigi vilja reiða eptir sérsaur Vatsd. 31 (5120). 8) sætte i Be- vægelse ved Tryk eller Stød; þeir reidduhann aptr ok fram eptir vellinum okrifu af honum klæðin Ljósv. 23126; þeirváru komnir þar í þröng mikla, reiðir(upers.) ymist aptr eða fram þröngina -;rýmir nú heldr nökkut um þröngina-, lætr hann reiðast þangat at, erfáir menn vóru í millum þeirra Sturl.I, 2524. 29; om Vind, som fører afsted det,som flyder paa Vandet: skip þat -reiddi vindr til Rómaborgar Heilag. I,253 (Pr. 4427); bátinn undir honumreiddi vindr ok straumar norðr meðlandi, ok kom um síðir at eyju einni(= bátinn rak undir honum fyrir vindiok straumi norðr með landi ok reiddi(upers.) um síðir at eyju einni Flat. I,29122) Fm. I, 2942; ogs. upers. örkinareiddi um haf - fyr vindi Pr. 704;tók þá at reiða saman skipin Nj. 157(2739). 9) transportere, føre frem ellerafsted ved Hjælp af et Middel, Redskab,Værktøi, Slæde o. desl.; myki skal reiðaundan nautum (nl. ved Hjælp af myki-kvísl; jvf myki undan fœra Frost. 2,303 fg) til miðdags (5te, 6te og 7de Dag i Julen) Frost. 2, 342; mánadag (i Paa- sken) þá lofar biskup mönnum at skafafyrir naut sín ok heim reiða, ef áðrvar höggvit af stufni -; leysa skalhalm (&vl hjalm) firir naut sín okmyki undan fœra ok eigi ifir miðjandag, ok reiða skal hœy heim Frost.2, 302. 4; ef maðr reiðir fararhlass itfyrsta í garð (hvortil han flytter), þá -;en ef hann leggr eigi fimtarstefnu, þáhafi sá jörð, er til reiddi Frost. 13, 13. 6;vetrarmyki skal reiða alla í tröð þar,sem úmykjat, nema þá nótt eina, erhann ferr í brott myrgininn eptir Frost.13, 117; maðr var á sýslo ok reiddi taðá akrland Bp. I, 34822; skal prestrreiða timbr á tuft til jamgóðrar kirkjuFrost. 2, 122; þessa biðjom vér yðr -,at þér - - reiðit grjót ok viðu tilkirkjugerðarinnar, sem mannlig gataliggr DN. IV, 210; hvergi má skyldaannan til garðlags þar, er eigi of tekrí hjá torf eða grjót, ok bera verðr tilmeð eyk eða reiða Grág. 45113; jvfreiða boð = bera, fœra boð NL. II,48519-24; ogsaa reiða boði NL. II, 48518. 10) føre, sprede noget ud iblandt Folkved at nævne, omtale, fortælle det; efmaðr reiðir auknefni til háðungar hon-um Grág. 3921 (Grg. II, 18220); jvfGrág. 3931; líkaði honum afar ílla, erjarl skyldi svá hafa brugðizt honum,en þó lét hann ekki þat á sér finna,svá at nökkurr maðr mætti þat reiðaHák. Iv. 25912; nú kann vera, at þeirreiða orð mín fyr aðra menn Mork.3919 (jvf Fm. VI, 2085); kallast Gellirhafa lostit Ref 2 högg mikil, ok reiðirþetta víða (jvf ek heyrða þat víðastborit Krók. 1222) ok sagði Ref eigimundu hefna Krók. 1129. 11) sætte iStand (jvf Aasen 590b13); hann skuldiaftar gera ok reiða sumarhallina í Teig-um - - þá sem hallen verðr reidd svável - sem nú er sagt DN. III, 4099-18. 12) upers. reiðir e-n veg dvs. det tager envis Vending, faar et vist Udfald; várumargir hræddir um, hvern veg reiðamundi Hkr. 68720; hann gjörðist mjökfúss at vita fyrir, hversu reiða mundi(jvf hvern enda hafi várir bardagar L.16) Pr. 3731. - Med Præp. og Adv.: á:reiða e-t á e-t dvs. svinge, slaa med noget (reiða 1) saaledes, at det rammer, træfferen Ting: reidda ek sverðit á virgulinnPr. 41416. - af: 1) reiða e-t af e-u dvs.sætte noget i en Bevægelse, der skal med-føre, have til Følge, at det falder nedaf det, hvorpaa det hvilede: reiðit hanaaf baki (nl. hestsins), svá at hón falliHeið. 22 (33921); man sá tími koma -,at þú mant hans ánauðarok af reiðaþínum halsi Stj. 1688 (1 Mos. 27, 40). 2) reiða e-n af e-u dvs. udelukke en afnoget: at vér brott reknir ok af reiddirsamkundu engilligrar skemtanar okgleði - sitjum í Babilon Stj. 534. 3) reiða e-t af dvs. afgjøre noget, en Sag:skulu þeir - bíða þar til, er fyrirkirkjunnar dómara er þetta mál meðöllu af reitt á annan hvárn hátt Stat.24312; upers. reiðir e-n veg af dvs. detfaar et vist Udfald, en vis Ende: kannþá enn vel vera, at vel reiði af, þónökkurr vandi liggi á Fm. VI, 108;vóru þá margir hræddir um, hversuaf mundi reiða Fm. VII, 15611 = vórumenn hræddir um, hvernig af mundireiða Fris. 30028. 4) reiða leigu afe-u se Gul. 42 under reiða 5. - aptr: 1) reiða aptr dvs. tilbagebetale, tilbage-levere: hásetar skolo slíkt reiða aptrbæði matar ok fjár, sem tala rennr til,ok þeir hafa úlaunat (dvs. ikke have optjent)Frost. 7, 213. 2) reiða aptr dvs. reparere, = reiða 11, gera aptr DN. III, 40913, se reiða (v.) 11. - at: reiða e-t at e-m dvs.svinge, slaa noget efter en i den Hensigt,at det skal ramme ham: hljóp hann þáupp ok brá sverði ok reiddi at honumgrimmliga báðum höndum Fm. VII,15724 jvf Mork. 19035; inn sterksti víg-maðr reiddi sverðit at honum, sem hannvar ramr til Heilag. I, 23224; Þorkellreiðir at sverðit (= höggr með sverðinuJómsv. 7621) ok ætlar at veita honumþat (þat tilræði Fm. XI, 1511), er hannbað, at höggva hann hart ok skjóttFlat. I, 19928. - fram: 1) reiða frame-t dvs. svinge noget (Vaaben) fremover iden Hensigt dermed at ramme, træffe: greip hann til hamarsins ok bregðr álopt, en er hann skal fram reiða, þásér hann þar hvergi Útgarðaloka SE. I,16422; þá er frumlaup lögmælt, ef maðrreiðir fram vígvöl, er hann vil öðrummein með göra Grág. 2966; jvf þater hlaup, er maðr reiðir fram, ok berrþat kviðr, at hann vildi á mann látakoma Grg. I, 1447. 2) udbetale: erhann hafði fram reitt gullit Völs. 1445(c. 14). - fyrir: reiða e-t fyrir e-t dvs.betale noget for en Ting: Grg. II, 10610;Fm. X, 22710; Laxd. 12 (1823. 29). 24 (6212);Flat. I, 57733; se under reiða (v.) 5. -til: reiða e-n til falls Fm. I, 18111;Flat. II, 24321 se under reiða 4. -reiða e-t um e-t dvs. lægge en Tingeller have den liggende i Ligevægt overnoget som Understøttelsespunkt, se under reiða 3. - upp: reiða e-t upp dvs. svinge,løfte noget i Veiret (= reiða 2) for der-paa at kunne bruge det til Slag (se reiðafram) med saameget større Tyngde ogKraft: í því, er hón reiddi upp sverðitTrist. 9 (4811); tók hann þá til hennar(nl. öxarinnar) ok reiddi (nl. hana) uppSturl. I, 22831; Örn nam staðar ok reiddiupp öxi mikla, er hann hafði í hendiÞorskf. 624; Þ. reiddi upp öxina háttFm. I, 18024; jvf reiða 2."},{"a":"reiða","b":"v","c":"reiða, v. (dd) gjøre vred (reiðr); þó at kon-unginum mislíkaði rœða hans, þá vildihann þó eigi reiða hann ok svaraði svá:sunr mínn! ek skal gera, sem þér líkarBarl. 1415; især reiðast dvs. vredes, blive vred: ef þeir reiðast, þá springr jörðinFlat. I, 4310; reiðast e-u dvs. blive vred over, for, paa Grund af noget: hannreiddist því mjök, er hón mælti þat optFris. 155 (Yngl. 24); konungr reiddistorðum hennar Fm. VI, 47; slíkum ávit-um reiddist Brictius Heilag. I, 57433;reiðast e-m dvs. blive vred paa en: kon-ungr reiddist henni ok mælti Flat. III,25123 fg; reiddist Þórr jötninum svá at- SE. I, 1684; reiddist hann hennioptsamliga Str. 8136; reiðast við e-t =reiðast e-u: konungr reiddist mjök viðrœður þessar Eg. 12 (2316); skal-atmaðr reiðast við fjórðungi vísu, nemalastmæli sé í Grág. 39218 (Grg. II, 1835);ef maðr gefr manni nafn annat, enhann eigi, ok varðar þat fjörbaugsgarð,ef hinn (hann Grg. II, 18220) vill reiðastvið Grág. 39125."},{"a":"reiðabúinn","b":"adj","c":"reiðabúinn, adj. = reiðubúinn. DN. II,53516."},{"a":"reiðagift","b":"f","c":"reiðagift, f. = reiðugift; reidægifht afØyre DN. I, 6258."},{"a":"reiðalauss","b":"adj","c":"reiðalauss, adj. saadan som er uden reiði(m.) a, som ikke er forsynet dermed; hann(nl. Eiríkr konungr) veitti Haraldi atveizlum ok yfirferð Halland ok gafhonum 8 langskip reiðalaus Fm. VII,1802; var þat mikit skip ok mjök reiða-laust Fm. VIII, 1465."},{"a":"reiðarbúnaðr","b":"m","c":"reiðarbúnaðr, m. Ridetøi, hvad der lægges paa en Hest, som en skal ride (jvf reið 1,ríða 4); var þá fram leiddr hinn góðihestr hans með öllum reiðarbúnaði Str.3925."},{"a":"reiðarduna","b":"f","c":"reiðarduna, f. Tordenskrald, = reiðiduna(jvf reið 3); hvern tíma er hann heyrðireiðardunur (&vl reiðarþrumur) máttihann varla þola ok óttaðist svá, at nærskildist hans önd við hann Mar. 88423;þar gékk reiðarduna (= reiðiduna Flat.III, 17523, reið Konung. 41227) með eld-ingu ok laust í þekju þess lopts, er -;var þat mikil guðs miskunn, at eld-ingin laust eigi inn Fm. X, 3019."},{"a":"reiðarþruma","b":"f","c":"reiðarþruma, f. d. s. Flat. I, 7330 fg; þegarí hríðinni lét guð verða ógurligar eld-ingar meðr hagldropum ok hræðiligumreiðarþrumum (Vulg. dominus dedittonitrua et grandinem ac discurrentiafulgura super terram) Stj. 27411 (2 Mos.9, 23); þá sýndist þeim, sem bæði fylgðieldingar ok reiðarþrumur (= eldingarok reiðar Jómsv. 741) Flat. I, 19210;þá heyrist mönnum, sem dynr komilíkr reiðarþrumu Kgs. 22 &vl. 18."},{"a":"reiðfara","b":"adj","c":"reiðfari eller reiðfara, adj. kun i Forbin- delsen verða vel reiðfara dvs. faa gjorten lykkelig Reise over Havet (um hafit,hvilke Ord i Almindelighed udelades);þeir urðu vel reiðfara um hafit, komavið Noreg Flat. II, 14226; siglir Þor-gerðr á haf, ok verðr skip þat vel reið-fara ok kemr við Noreg Laxd. 7 (1113 fg)jvf 38 (10430); þeir urðu reiðfari okkómu til Noregs um haustit Eb. 13(1423); urðu þeir v. r. ok tóku Þránd-heim Fm. VI, 20122; fóru þeir aptr tilNoregs ok urðu v. r. Fm. VI, 29812;er ekki sagt frá ferð þeirra fyrr, enþeir kvámu í Danmörk ok urðu v. r.Bp. I, 1601; fór hann út hingat (nl. tilÍslands) ok varð v. r. Bp. I, 41130; fórV. til Íslands - ok varð v. r. ok komheim í Bjarnarhöfn til bús síns Eb. 25(4011); lætr hón í haf ok verðr v. r. okkemr skipi sínu fyrir sunnan land áVikrarskeið, þar brjóta þau skipit íspán, menn allir héldust ok svá féLaxd. 5 (523)."},{"a":"reiðfari","b":"adj","c":"reiðfari eller reiðfara, adj. kun i Forbin- delsen verða vel reiðfara dvs. faa gjorten lykkelig Reise over Havet (um hafit,hvilke Ord i Almindelighed udelades);þeir urðu vel reiðfara um hafit, komavið Noreg Flat. II, 14226; siglir Þor-gerðr á haf, ok verðr skip þat vel reið-fara ok kemr við Noreg Laxd. 7 (1113 fg)jvf 38 (10430); þeir urðu reiðfari okkómu til Noregs um haustit Eb. 13(1423); urðu þeir v. r. ok tóku Þránd-heim Fm. VI, 20122; fóru þeir aptr tilNoregs ok urðu v. r. Fm. VI, 29812;er ekki sagt frá ferð þeirra fyrr, enþeir kvámu í Danmörk ok urðu v. r.Bp. I, 1601; fór hann út hingat (nl. tilÍslands) ok varð v. r. Bp. I, 41130; fórV. til Íslands - ok varð v. r. ok komheim í Bjarnarhöfn til bús síns Eb. 25(4011); lætr hón í haf ok verðr v. r. okkemr skipi sínu fyrir sunnan land áVikrarskeið, þar brjóta þau skipit íspán, menn allir héldust ok svá féLaxd. 5 (523)."},{"a":"reiðgata","b":"f","c":"reiðgata, f. Ridevei, Vei paa hvilken mankan eller pleier ride. Eg. 87 (22210); Sturl.I, 5025; DI. I, 57715."},{"a":"reiðgóðr","b":"adj","c":"reiðgóðr, adj. god, tjenlig til at ride paa;Þ. hefir rauðan hest, vænan ok reið-góðan ok mikinn vexti Fbr. 2521."},{"a":"reiðhestr","b":"m","c":"reiðhestr, m. Ridehest; þeir vóru beztirreiðhestar (Texten: hestar at reið) íheraðinu Nj. 82 &vl; þá týndist reið-hestr Herdísar Bp. I, 13832; hann varð-veitti reiðhesta Bjarna, því at hannvar kallaðr hrossamaðr Þ.stang. 4813;engi siti eptir -, stigi sá á reiðhest,er eigi hefði vápnhest Klm. 29536."},{"a":"reiði","b":"f","c":"reiði, f. Vrede (jvf reiðr dvs. vred); reið-innar píning = lat. passio iræ Heilag. II,57217. 34; hitna til reiði = lat. exardescerein iracundia Heilag. II, 54417 fg 33; reiðiheitir þat, er maðr er í íllum hug(Folkespr. \"er vond\" Aasen 944a); reiðinlítr eigi hit sanna Fbr. 8519; reiðihleypr á e-n dvs. en bliver vred: Haraldrkonungr reiddist, en þó minntist hannþess, er háttr hans var í hvert sinn,er fljót reiði (= er skjót œði eða reiðiHkr. 795) hljóp á hann, at hann stiltisik í fyrstu ok lét svá renna sér reiðiFlat. I, 4624; reiði rennr á e-n d. s.:þegar er Saul heyrði þessa hluti, þárann á hann þegar reiði ok öfund viðDavid Kgs. 15416; reiði rennr af e-mdvs. Vreden forlader en, saa at hans Vrede ophører, at han ikke længere er vred, Fm. III, 7319; reiði rennr e-m d. s.: rann núkonunginum reiði við mág sínn (= gafkonungr honum upp reiði sína Jómsv.5727 fg) Fm. XI, 1315 fg; konungi rannreiði við Absalon (= lat. rex cessavitvelle persequi Absalon Hist. schol. 33828)Stj. 52224; láta renna sér reiði dvs. op-give sin Vrede, lade den ophøre, Flat.I, 4624 (se ovenfor); láta renna af sérreiðina d. s. Hkr. 766 fg; fá reiði e-sdvs. paadrage sig ens Vrede: þikkir Eglinú mikils um vert, fengit reiði konungsFlat. II, 14430 jvf 14638; hafa reiði e-sdvs. have paadraget sig ens Vrede: efnökkurr maðr hermir þessi orð eðavísur, þá skal sá í brottu ok hafa þóreiði mína Nj. 44 (688); biðja af sérreiði dvs. bede om Forladelse, Tilgivelse, OH. 1693 (Flat. II, 14529); hafa reiðiá e-m dvs. være vred paa en: gaf hannhonum upp reiði sína, er hann hafðiá honum fyrir þat, er hann fór út íbanni hans Icel. sag. II, 23727 (Fm. X, 324;Flat. III, 1645); taka af e-m reiði sínadvs. opphøre med at være vred paa en =gefa e-m upp reiði sína (Icel. sag. II, 237;se ovenfor under hafa reiði á e-m): takitaf mér reiði yðra Fm. VI, 21530 (Mork.432); gefa ró reiði dvs. ikke lade sig over-ile af sin Vrede (jvf Rom. 12, 19; Eph.4, 26; Jac. 1, 19): vil ek nú biðja þik,Flosi! at þú gefr ró reiði ok takir þatupp, er minnst vandræði standi af Nj.116 (17514); lát standa nótt fyrir bræðiok gef ró reiði þínni Klm. 9924; F.dróttning bað hana grœða Tristram,ok við bœnir hennar, þá gaf hón róreiði Trist. 4815; jvf skömm mun róreiði, ef þú reynir gerva bráða barn-œsku Am. 75. - Naar der Borg. I, 184forekommer ruæiði for reiði, ligesomandensteds ruangr for rangr, maa dette ruæiði opfattes som en Afændring af vreiði, der svarer til ags. wrað, vræd,medens selve den oprindelige Form vreiðiforekommer i Ordene: vára konunglighehemd ok - ok vára godra mannavblidhu oc vreidhe DN. II, 46914 (Aar 1381)."},{"a":"reiði","b":"m","c":"reiði, m. Redskab, Tilbehør, hvad der maa være tilstede eller forhaanden for at manved Hjælp deraf kan bruge en Ting ogdermed udrette det, hvortil den efter sinBestemmelse skal tjene (jvf reiðskapr),saasom hvad man behøver til Brugetaf a) Ridehest, Lastdyr, Slæde o. desl. b) Fartøi, Skib, c) Mølle: reiði heitirfargervi skips eða hross SE. I, 54415;a) þeir fögnuðu vel jarlinum ok tókuvið hestum þeirra ok reiða OH. 6629;fékk Jarisleifr konungr öllum þeimeyki ok þar reiða með svá, sem þurftiOH. 19735 (Flat. II, 3244); Abrahamklæddi meðr reiða einn (sínn) asna(Vulg. stravit asinum suum) Stj. 13110(1 Mos. 22, 3); hestr Baldrs var leiddrá bálit með öllum reiða (Texten: öllureiði) SE. I, 178 &vl 2; höfðu þeirhesta ok sleða - ok óku upp á land-, tóku húskarlar Armóðar við hestumþeirra ok reiða Eg. 74 (1789 jvf 1774. 6);þat er siðr manna, er aka langar leiðir,at hafa með sér lausataugir, ef atreiða þarf at gera Eg. 78 (18728); b) gafÓlafr konungr honum langskip mikit okgótt með öllum reiða OH. 9431 (Flat.II, 1772); konungr gaf Þórolfi langskipgótt með reiða öllum Eg. 9 (1623);þriðjungr leggist skipi ok reiða til um-bóta JKr. 19 (NL. 354 &vl 11); síðanfékk hann Þorgilsi róðrarskútu eina okþar með reiða allan, svá tjöld ok vistirok allt þat, er þeir þurftu til ferðarsínnar Eg. 18 (3419); Þórolfr átti skipmikit, þat var lagt til hafs -; þarfylgði segl stafat með vendi blám okrauðum; allr var reiði vandaðr mjökmeð skipinu Eg. 17 (317); setto fráskipit, var þar í naustinu allr reiðinnOH. 6214; eptir páskana lét konungrsetja fram skip sín ok bera til reiðaok árar, lét þilja skipin ok tjalda oklét fljóta svá búin við bryggjur OH.10338 (Flat. II, 18531); komi þeir (nl.bœndr) til með eykjum sínum, er þvíkoma við; skolu þeir hafa 6 aura firirlest hverja, er þeir ná upp (&vl vinnaupp), þeir skolu þar með bjarga skipiok reiða Landsl. 7, 237; menn skuluryðja skipin ok bera reiðann í kirkjuok öll önnur föng Sturl. II, 6035; hannsetr menn til at setja upp skip þeirraeðr búa um reiða þeirra ok annast-varnað þann, er þeir (nl. Ólafr Höskuldsson og hans Følge, da de havde lidt Skibbrud paa Island) áttu Laxd. 21(537); rennr skip þeirra (Bárðar) framhjá skipi Refs -; Steinn höggr allarhöfuðbendur þeirra, fór þá seglit út-byrðis með öllum sínum reiða -; skip-verjar Bárðar gátu borgit reiða sínumKrók. 3019. 23; hefir þú ok þann varningflutt í land várt (nl. Noregs konungs)-, sem er svörðr til reiða á skipumvárum Krók. 3720; bátr, skip, karfi meðrá ok reiða DN. II, 468 (36526. 39. 3667);gaf jarl honum knörr með rá ok reiðaSturl. I, 902; jarl gaf Finnboga skipmeð rá ok reiða Finb. 435; jvf svarð-reiði; c) ek E. prestr á Øystusyn gengrvið -, at ek hefir tekit af sira Jóni -,en áðr fyrir mér söng á Øystusyn, íupplykt kúa þeirra, er liggja til prest-rentu á Ø. -, item kvernhús með slokiok reiða - Kalfsk. 81b1; jvf reið-skapr EJb. 2495; jarnreiði (n.) under reiði (n.) c."},{"a":"reiði","b":"n","c":"reiði, n. = reiði, m. I.: a) hestr Baldrsvar leiddr á bálit með öllu reiði SE.I, 1783; í móti nótt vóru þar búnirtveir góðir hestar með enu beztu reiðiFm. XI, 1934; jvf söðulreiði OH. 1522;b) þriðjungr leggist skipi ok reiða tilumbóta með þeim hætti, at síðan erskip ok segl er fullkomit ok allt reiðitil fengit, þá - JKr. 19 (NL. II, 354&vl 11); skip þetta vil ek gefa yðrmeð rá ok reiði (&vl reiða) Heið. 36(3878); allir menn skolo gjalda hafnar-toll, nema -; landeigandi skal þat féhafa, enda skal hann fá húsrum til reiðisþeirra Grg. II, 717 jvf 13. 15; hón (nl. eld-ingin) fór síðan á váginn út ok laustsiglutré á kjöl einum, er flaut fyrirbœnum, ok tók reiði sundr í smárflísir; einn lutr af trénu varð at skaðamanni Flat. III, 17527; skip mítt, erDragsmörkin heitir, meðr rá ok öllureiði DN. III, 160 (14916); c) i jarn-reiði (jvf jarngreiði DN. II, 42510):mylnukvern með öllu jarnreiði DN.V, 73612."},{"a":"reiðiandi","b":"m","c":"reiðiandi, m. Vredagtighed, = lat. spiritusiracundiæ Heilag. II, 5858. 26."},{"a":"reiðibola","b":"f","c":"reiðibola, f. Anfald, Udbrud af Vrede; erhann hafði fyllt it þriðja sinn ok vatz-kerit valt, gripr hann þat ok keyrirniðr í reiðibolu, svá at þegar brotnaði(= lat. arrepto vase fregit illud iratus)Heilag. II, 5857. 25; þótt hinn gamli maðrræki hann út stundum í reiðibolu, þábeið hann úti jafnan Heilag. II, 66825;þá mælti Sigurðr konungr í reiðibolom(= með reiði mikilli Fm. VII, 14221)Mork. 18327; þá vinnr hann af honumriddara í reiðibolu (men reiðiboli L. 8)Ridd. 18728."},{"a":"reiðiduna","b":"f","c":"reiðiduna, f. = reiðarduna. Flat. III,17523 (se under reiðarduna); aðrir dóok af guðs hefnd, af reiðidunum okeldingum Barl. 2530; varð hann sváóttafullr, sem stórar reiðidunur (&vlreiðiþrumur, reiðarþrumur) ok eldingarhefði lostit hann Barl. 17221."},{"a":"reiðihestr","b":"m","c":"reiðihestr, m. Ridehest, = reiðhestr; hafðaek hingat 10 vápnhesta ok 10 múla,hina hœgjasto reiðihesta (&vl reið-skjóta), er bróðir yðarr sendi yðr El.9313."},{"a":"reiðihugr","b":"m","c":"reiðihugr, m. vredt Sindelag, Vrede; atvér mýkim nökkut reiðihug goðanna,er lengi hefir harðnat ok aukizt oss ígegn Flat. I, 31810."},{"a":"reiðiliga","b":"adv","c":"reiðiliga, adv. paa en Maade som synes røbe Vrede; þar kómo fram ormar reiði-liga hvæsandi; birnur birtust þar okremjandi reiðuliga Barl. 5332."},{"a":"reiðiligr","b":"adj","c":"reiðiligr, adj. vred af Udseende; reiðilig íyfirbragði Mar. 1949."},{"a":"reiðilöstr","b":"m","c":"reiðilöstr, m. Vredagtighed, Tilbøielighed til at vredes; hann lézt fjórtán ár athafa beðit guð í mörkinni -, at hanngæfi honum dygð at sigra reiðilöstinnHeilag. II, 65016."},{"a":"reiðimæli","b":"n","c":"reiðimæli, n. = reiðimál. Fris. 19813, se under reiðimál."},{"a":"reiðimál","b":"n","c":"reiðimál, n. hvad der siges, er sagt i Vrede; var þat meirr reiðimál (= reiðimæliFris. 19813) en sannyrði Hkr. 55317;